Artikler
Fremskrittspartiet er ikke partiet for vanlige folk
Faktisk helt feil
Det er bra at regjeringen nå slår fast at barn skal beskyttes mot sosiale mediers ødeleggende sider
Palantirs verdensbilde
Det hele skal ha startet med betalingssystemet Paypal, bygd opp av blant andre de politisk ytterliggående Trump-tilhengerne Peter Thiel og Elon Musk. Thiels idé var at en algoritme designet for å avdekke svindel, kunne utvikles til et kraftfullt etterretningsverktøy. Han satte sin eksentriske, gamle studiekamerat Alex Karp i sjefsstolen, og gjennom årene har selskapet, Palantir, vokst seg stort og rikt. Karp beskriver Palantirs virksomhet som å finne skjulte mønster i store datamaterialer. Kundene er våpenselskaper, statlige etterretningsvirksomheter og etater som bekjemper kriminalitet. I Norge har både tollvesenet og politiet inngått kontrakter med Palantir, mens de i USA står bak teknologien brukt av innvandringsmyndigheten Ice og diverse sikkerhetsorganer.
En farlig heksejakt
Det er forfriskende å lese et dokument som så klart formulerer et anstendig og radikalt politisk program
Milano mot Barcelona
En de facto aksept
«Dette var rett og slett en feil», sier Oljefondet etter at Morgenbladet denne uka avslørte at Nicolai Tangen har stilt opp i reklame for KI-selskapet Anthropic. På forespørsel fra selskapet om han kunne signere et ferdigskrevet skrytesitat for tjenesten «Claude for Finance», svarte Tangen «Great hearing from you and very happy to provide a quote». Sitatet fra Tangen hevder at Oljefondet har spart 213.000 arbeidstimer ved å ta i bruk KI-verktøyet Claude. Men som jussprofessorer og forskere påpeker i Morgenbladets artikkel, er det langt fra uproblematisk at en offentlig leder fremmer kommersielle interesser. Ikke minst klinger det dårlig at selskapet som får gratis reklame fra Oljefond-sjefen, arbeider sammen med Palantir om å utvikle kunstig intelligens for militær bruk. Konfrontert med kritikken slutter Oljefondet seg til: «Vi skulle ha sagt nei.
Orbáns tid er over
Enorm risiko
Vanskelige samtaler
Kamp mellom fraksjoner
I gårsdagens avis kritiserer gruppeleder i Rødt Oslo Siavash Mobasheri egen partiledelse. Han mener Rødt-ledelsen behandler Mímir Kristjánsson mildere enn Rød Ungdom, som har fått sterk offentlig kritikk for å spøke med politiske drap og terror. Medieomtale av ungdomspartiets landsmøte blir også sett negativt på. I et opprop før landsmøtet ber Mobasheri og en rekke andre Rødt-tillitsvalgte Rødt-ledelsen slutte å kritisere ungdomspartiet offentlig: «Hvorfor kaster folk i partiet stadig sine egne ungdommer til ulvene i mediene og kommentarfeltene», spør oppropet. Det er harde ord, og de dekker delvis over at konflikten i moder- og ungdomspartiet ikke egentlig går mellom voksne og ungdommer, men handler om ulike politiske fraksjoner med avvikende syn på hva Rødt skal være. Skal partiet være en maktfaktor i dagens Norge, med mål om å flytte posisjonene fram for samfunnsgruppene partiet kjemper for? Eller skal det være et parti som prioriterer grasrot og aktivisme, men skyr posisjoner, makt og samarbeid innenfor det parlamentariske systemet? I moderpartiet er den første forståelsen i dag godt etablert. Fløyen som i dag styrer Rød Ungdom, står for det motsatte synet.
Iran-krigen kan sparke i gang et nytt atomkappløp.
Må vanlige folk miste jobben og få skyhøye boutgifter for å dempe prisveksten?
Gledelig utvikling
Påskekrim fra virkeligheten
Kan vi ikke også se krimsjangeren som et uttrykk for sivilisasjon?
En farlig vending
Lov med litt anstendighet
At det er vanskelig for kronprinsesse Mette-Marit å komme med en redegjørelse akkurat nå, skjønner de fleste utenfor presselauget
Tiltakende krigskritikk
Til nå er det bare Spanias statsminister Pedro Sánchez som direkte og åpent har utfordret USA etter angrepet på Iran. Sánchez har kalt krigen ulovlig og krevd at kamphandlingene stanser og konflikten kommer inn på et diplomatisk spor. Etter hvert som det blir tydeligere for flere at USA har gått inn i krigen uten noen klar plan, uttrykker stadig flere europeiske statsledere seg kritisk. Det gjør også Italias statsminister Giorgia Meloni, som i en tale til parlamentet i Roma sa at den amerikanske intervensjonen ikke var i tråd med internasjonal rett. Hun fordømte også angrepet på en jenteskole sør i Iran, som hun omtalte som en massakre. Meloni avviste også at italienske baser kan brukes til angrep mot Iran. At dette kommer fra Meloni, vekker oppsikt, ettersom hun regnes som en politisk alliert av president Donald Trump.
I Norge har vi diskutert hvor politikerne kommer fra. Vi bør i større grad rette kritisk søkelys mot hvor de går etter politikken
Äntligen!
En villet krig
Selv Adam Smith ville steilet over dagens rike
Ulikhet er selve kjernen i kapitalistisk økonomi, ikke en lei bieffekt.
Nå deles kaka
Kvinnebevegelsen hadde rett: Et elendig kvinnesyn henger sammen med utnyttelse