Artikler
Et varsko til oss alle
Forklaringene til nå framstår mer som løgn enn dårlig husk
Vi må styrke fellesskapet
Formuer må beskattes
I årene framover vil Norge bruke stadig mer penger på forsvar og beredskap. Samtidig fører eldrebølgen til at vi må bruke mer penger på helse og omsorg i flere tiår framover. Likevel preges den politiske debatten i stor grad av krav om å kutte i statens skatteinntekter. Utfordringen syns snarere å være hvordan vi skal klare å finansiere velferd, forsvar og ikke minst utvikling av nye næringer etter oljealderen. LO har dessuten over tid spurt befolkningen om hvilke saker de mener det er viktigst at politikerne prioriterer. På topp, hver gang, kommer å bekjempe fattigdom og økonomisk ulikhet.
Bør tjene som en advarsel
Gaza-planen er grotesk. Men alle ser er annen vei.
For krigslystne liberalere er det lett å applaudere Carneys oppgjør med USAs sittende president
Pendelen har snudd
Etter innføringen av utdanningsreformen Kunnskapsløftet i 2005 har to parallelle trender preget norsk skole: For det første gikk man bort fra konkrete kunnskapsmål, og for det andre hasteinnførte norske skoler digitale enheter til hver elev på bekostning av den tradisjonelle skoleboka. I de 20 årene som har gått siden, har elevenes ferdigheter omtrent bare gått nedover. Politikk styres som regel av en blanding av ideologi og tidsånd, og på begynnelsen av 2000-tallet var det standardisert testing av ferdigheter som var i vinden, da gjerne ferdigheter som kunne sammenliknes over landegrensene. Det nasjonale dannelsesidealet ble nedprioritert. Det passet fint i hop med høyresidas vektlegging av valgfrihet og nyttetenkning i utdanningspolitikken. Det var da også kunnskapsminister Kristin Clemet fra Høyre som sto bak Kunnskapsløftet. Nå har pendelen skiftet retning.
365 dager med Trump
Nobel i vanry
Teknologisk frigjøring
Lite lur skroting
Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.
Verden er i endring. Men jammen er det også mye som er ved det gamle.
Påstandene i «Landet som ble for rikt» har fått et hardt møte med virkeligheten
Høyreekstrem propaganda
Ingen fred i Midtøsten
Etter at den første delen av Donald Trumps fredsplan for Midtøsten ble signert i midten av oktober i fjor, rettet verdens øyne seg mot andre områder og konflikter. Dem er det dessverre nok av, og nå dominerer USAs kidnapping av Venezuelas statsleder og trusler om å annektere Grønland de fleste internasjonale medier. Det betyr på ingen måte at situasjonen på Gazastripa er i ferd med å bedres. Tvert imot lever enklavens to millioner mennesker under forferdelige kår, i falleferdige telt som ikke holder vinterregnet og kulden ute. Israelske styrker okkuperer omtrent halve Gazastripa, og de neste skrittene mot en varig fred i Trumps famøse 20-punktsplan uteblir. Israel bomber fortsatt, og flere hundre palestinere er drept siden våpenhvilen ble inngått. I tillegg startet Israel det nye året med å utestenge 37 organisasjoner fra å drive hjelpearbeid i Gaza.
Dempet retorikk
Kontraster i New York
Norge må protestere høylytt mot USAs militære intervensjon og overtakelse av Venezuela
Formidable kvinnfolk
Frigjører og furie.
Dansk etterretning hadde rett da de nylig pekte på USA som en trussel
Oslo-tett på toppene
En dyr og merkelig idé
En farlig kopling
Da nyheten om et angrep på hanukka-feirende mennesker i Sydney i Australia tikket inn søndag, utløste det sikkerhetsrutiner hos Det jødiske samfunn i Trondheim. Politiet var også raskt på pletten, fortalte lederen av den trønderske menigheten i et intervju her i avisa tirsdag. Selv om massakren skjedde på den andre siden av jorda, får den konsekvenser her hjemme. Nordmenn med jødisk bakgrunn føler seg utrygge, og det er ikke ubegrunnet. Både nazister og islamister har angrepet jødiske mål i en rekke land. Den pågående trusselen mot jødiske samlinger og institusjoner kommer sjelden fra internasjonale Palestina-aktivister, selv om det har forekommet.
Striden om fredspristildelingen peker mot noen reelle dilemmaer for en internasjonalt orientert venstreside.
Toppstyrt dokument