Artikler
En edgelord i Det hvite hus
Vi har noe å lære av Trumps bevegelse.
Politiske jordskjelv
Ytre høyres fiendebilde
Under tittelen «Ikke et ord i norske medier om Doge-planen» skriver Dagsavisens nye kommentator Cornelia Kristiansen om en artikkel den amerikanske avisa The Washington Post publiserte noen dager i forveien. Artikkelen omtaler strategien til USAs nye effektiviseringsdepartement, som tek-milliardær Elon Musks unge disipler nå følger mens de inntar den ene statsinstitusjonen etter den andre. Artikkelen gir en interessant bakgrunn for hendelsene som dag for dag utspiller seg i USAs føderale institusjoner. Hvorfor nøyer ikke Kristiansen seg med det? Hvorfor legger hun på en underliggende anklage mot norske medier, om at de enten ikke følger med eller endatil bevisst unnlater å rapportere innholdet i artikkelen? På sosiale medier sitter slike anklager svært løst, og de kommer ikke lenger bare fra ytre høyre-profiler som anklager the mainstream media for å underslå presserende temaer. Da forfatter og mangeårig skribent hos oss Jonas Bals i et leserinnlegg i Aftenposten anklaget avisa for å bruke forskjønnende ord om ytterliggående høyreaktører, var overskriften «Medienes beskrivelser av høyrekreftene er basert på en løgn». Ikke reint få personer på norsk venstreside delte også opprørte meldinger på Facebook etter skoleskytingen i Örebro i Sverige, hvor budskapet var at medier og politi ikke forteller folk sannheten – at gjerningsmannen hadde rasistiske motiver.
Bekymret for ulikhet?
Vi skal beskytte landet og borgerne, men også samfunnsmodellen vår og det frie ordskiftet. Tida for underkastelse er over.
Trusselen mot ytringsfriheten i Europa kommer ikke fra en indre fiende, men fra alliansen mellom USAs rikeste og Det hvite hus
Europeisk elektrosjokk
Den franske presidenten Emmanuel Macron kaller Donald Trumps tilbakekomst som president for et elektrosjokk. Det er ingen dårlig diagnose. Europeiske statsledere har vent seg til å tenke at det transatlantiske samarbeidet vil forbli godt nærmest uansett hva, men er nå rystet i sine grunnvoller. Hva er Nato-alliansen verdt, om USA truer med å ta Grønland? Er samarbeid i det hele tatt riktig ord, når Trump forhandler om Ukrainas framtid med okkupanten Russland uten at ukrainere eller europeere blir konsultert? Grunnlaget for etterkrigstidas transatlantiske allianse har vært USAs militære og økonomiske dominans. Amerikanerne har bestemt det meste. Øvrige Nato-land har likevel følt de har noe å si.
Over hodet på ukrainerne
I går var en blytung dag for norsk presse
USAs president begeistrer også her hjemme.
Rentefest for bankene
Forrige uke la storbanken DNB fram resultatet for fjerde kvartal, og nok en gang hadde administrerende direktør Kjerstin Braathen grunn til å smile bredt. Overskuddet var på 12,7 milliarder kroner etter skatt, og det er en bedring på nesten 35 prosent fra året før. Resultatet for 2024 er 45,8 milliarder kroner. Det igjen er en oppgang fra 39,5 milliarder året før. Det er gode tider i banksektoren, og det ser vi ikke minst på de rause lønnspakkene sjefene holder seg med. Selv en delvis statseid bank som DNB lønner toppsjefen med 15,8 millioner kroner.
Donald Trumps bevegelse er revolusjonær, ekstrem og handlekraftig
Er Donald Trumps plan for Gaza seriøs?
Det er lettere å angre fortidas synder mot samefolket enn å gjøre det som kreves for ekte forsoning i dag
Er løsningen EU uansett?
I natt trådte USAs nye tollsatser mot Mexico, Canada og Kina i kraft. President Donald Trump har ilagt import fra Mexico og Canada 25 prosent toll, med et unntak for energi. Strøm og gass fra Canada ilegges toll på 10 prosent. Import fra Kina får en toll på ytterligere 10 prosent. USA har et stort handelsunderskudd mot de tre landene, men Trumps offisielle forklaring er at han vil presse Mexico og Canada til å stanse migrasjon og innføring av narkotiske stoffer. De nye tollene har utløst sterke reaksjoner fra nabolandene, som svarer med samme mynt.
Risikabel aleinegang
Du har rett, Mortvedt!
Noen av Norges største artister viste hvilken kraft som fortsatt ligger i musikalske solidaritetsmarkeringer.
En ny politisk hverdag
Norge får nå en ettpartiregjering for første gang siden Jens Stoltenbergs kortlivede første periode i 2000 – en regjering Jonas Gahr Støre benyttet anledningen under pressekonferansen i går til å skryte av. Senterpartiet begrunnet sin exit fra regjeringen med at EUs strømmarked er dysfunksjonelt, og at det er uaktuelt for partiet å overlate mer makt til EU. Folk i Norge må kunne ta stilling til hvilken strømpolitikk vi skal ha, sa partileder Trygve Slagsvold Vedum. Støre sier Ap også vil kreve tilpasninger av EUs energimarkedspakke – som striden står om – før den innlemmes i norsk lov. Ap mener likevel at de tre direktivene Sp sier nei til, er uproblematiske. Å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen avviste Støre kontant: Det er ikke en metode vi bruker, sa han.
Olje på hjernen
Er Timothy Snyder den beste fortolkeren av samtida vår?
Dragkamp i regjeringen
Venstreside i motvind
Den internasjonale venstresida står ikke på noe godt sted. Det er høyrekrefter, mange svært ytterliggående, som har medvind. Den svenske sosialdemokraten Göran Greider skriver i Dala-Demokraten at «den grund vänstern och arbetarrörelserna stått på är eroderad, förvandlad till sankmark där vi sjunker djupare och djupare». Han mener to hendelser har medvirket til dagens sørgelige situasjon. For det første har stadig mer av makta over våre liv blitt overtatt av et globalt oligarki av storforetak og milliardærer. Det andre han peker på, er at folkebevegelsene er svekket.
Støre står i EU-spagat
Våre nye postbud