Artikler
Angriper sykehus
Situasjonen er overmoden for å ta i bruk sterkere virkemidler overfor Israel
Kampen mot rasisme og farlige konspirasjonsteorier er langt fra over
Hauken har landet
Tirsdag ble den amerikanske senatoren Lindsey Graham bisatt i Washington med pomp og prakt. Presidenten og representanter fra både Demokratene og Grahams eget republikanske parti stilte mannsterkt opp. Også Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde fløyet over for å hedre sin trofaste støttespiller gjennom alle år. Graham hadde lovet å støtte Israel til sin dødsdag, og det løftet holdt han. Etter at Hamas og andre militante grupperinger angrep Israel 7. oktober 2023, ga han følgende oppfordring til Israels myndigheter i et intervju med Fox News: «Gjør hva faen dere vil for å forsvare dere selv.
Karikaturen av en venstreside som går islamistenes ærend lever i beste velgående på nettets mørke kroker
Rapporten er pepret med uenighet
Staten er åpenbart ikke fullt ut klar over hva de forplikter oss til
Mer ulikhet er feil medisin
Arbeiderpartiets valgkampanje fra i fjor med budskapet «Rentekutt for alle – eller skattekutt for noen få?» har endt opp som et problem for de to profilene som lånte ansikt til plakatene: statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg. Som Torbjørn Røe Isaksen skriver i en kommentar på E24 ga kampanjen «inntrykk av at hvis de fikk fortsette å styre, ville renta gå ned. Mens hvis Frp kom til makta, ble det skattelette bare for noen få». Nå går renta opp samtidig som Ap ligger an til å forlike med høyresida om å redusere formuesskatten, skal vi tro lekkasjene fra Skattekommisjonen. At det gikk den veien, lå i kortene allerede i mandatet, som åpnet for netto skattelettelser. I går sa statsminister Støre dessuten at Ap «alltid er pragmatisk når det gjelder skatt og innretning». Det går et skille i norsk politikk midt i Arbeiderpartiet.
Sommeridyllen på Sørlandet frister rike feriegjester.
Sandøya-boer Stein Ørnhøi har fortsatt ikke gitt opp håpet om å samle hele venstresida i ett parti.
Trefoldighetskirken i Arendal åpnet kirkeskipet for Klassekampens sommerbåt.
En Grimstad-gutt på landslaget
Norges sammenhengskraft fins i by og bygd.
Knallhard assimileringspolitikk klarte ikke å utslette romanifolkets kultur.
Napoleonskrigene burde ha lært nordmenn å holde seg med kornlagrene.
Klassekampens sommerseilas er i gang.
Sunn fornuft
Da KrF-leder Dag-Inge Ulstein denne uka pekte på Høyre, Frp og Sp som sine foretrukne samarbeidspartier, kalte han konstellasjonen «sunn fornuft-alliansen». Ulstein viste til at partiene i flere saker har funnet sammen om løsninger for folks hverdag, «forbi symbolpolitikken». Det er lett å harselere over et slikt utspill fra en partileder som for tida markerer seg som politisk opportunist i nettopp symbolsaker i kulturkrig-feltet. Likevel er det lurt å møte utspillet med mer enn et skuldertrekk, for den som eier den sunne fornuft, har et stort, politisk fortrinn. Det vet ikke minst det nye ytre høyre. Allerede første dag tilbake som president i fjor deklamerte Donald Trump at sunn fornuft endelig var tilbake i Det hvite hus. Kampen står om det kulturelle hegemoniet.
Spørsmålet er om utvidelsen av abortloven i fjor har svekket den sterke oppslutningen om selvbestemt abort
Godt budsjett
Ærlig tale
Feministene har tatt debatten før
KrFU-lederen kunne funnet en kampfelle i en tidligere leder i AKP (m-l).
Det gjelder å se de israelske framrykkene for det de er: folkerettsstridige voldshandlinger fra et skurkeregime
Ingen quick fix
En historisk og svært alvorlig beslutning om norsk sikkerhetspolitikk er truffet uten at verken folket eller et samlet storting er informert
En stor utfordring
Nordmenn har den siste tida blitt mer kritiske til innvandring, viser Integreringsbarometeret, som siden 2005 har undersøkt nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Mer enn halvparten mener Norge bør ta imot færre innvandrere. Sett over tid har det vært sterkest økning i andelen som svarer at Norge bør ta imot «betydelig færre» innvandrere enn i dag, fra 19 prosent i 2017 til 30 prosent i den siste målingen fra 2025. Nær halvparten av oss (48 prosent) mener også at det går «ganske dårlig» eller «meget dårlig» med integreringen. Fram til 2023 har et flertall i Norge også kunnet defineres som «framtidsoptimister» med tanke på integreringen. Også dette bildet har gradvis endret seg, skriver forskerne fra Institutt for samfunnsforskning, som står bak undersøkelsen: Andelen optimister har vært synkende siden 2019, og i fjor kjente flertallet seg ikke igjen i noen positiv framtidsvisjon for forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen. Mange årsaker kan forklare holdningsendringene, ifølge rapporten.
Fest og fyll trenger rammer, ikke åpne kraner for å score noen popularitetspoeng
Feilslått reform