Artikler
En borgerlig regjering med tyngdepunkt i Fremskrittspartiet kan endre alt det beste ved annerledeslandet Norge
Temperaturen sier mye om hvor radikalisert deler av den norske finans- og næringslivseliten har blitt
Hvis sikkerhet har noen som helst betydning, så er erfarne krigsreportere uomtvistelig mer egnet til å sendes inn i en krigssone enn en tiktoker med selfiestang
Hukommelse og glemsel
«Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden», skrev den britiske forfatteren George Orwell i romanen «1984». Orwells dystopiske framtidsvisjon er ikke akkurat skrevet som noen manual for verdensledere, men likevel ser vi stadig at nye tolkninger av fortidas narrativer brukes for å oppnå politiske mål i samtida. I morgen arrangerer for eksempel Folkerepublikken Kinas øverste leder Xi Jinping en militærparade i Beijing til minne om 80-årsdagen for seieren over Japan i andre verdenskrig. Ettersom jubileet sammenfaller med møtet i Shanghaigruppen, vil Xi stå på tribunen sammen med blant andre Russlands president Vladimir Putin mens kinesiske soldater og våpen blir vist fram. Landene nedtoner nå USAs rolle i avslutningen av andre verdenskrig og framhever egne bidrag. Ifølge Financial Times skrev Xi i forkant av et besøk i Moskva i mai i år at «Kina og Sovjetunionen var de viktigste krigsskueplassene i henholdsvis Asia og Europa». For Kinas del kan det handle om å sammenføye fortellingene til Fastlands-Kina og Taiwan.
Et skjebnefellesskap
Avmaktas aktivisme?
Ved å åpne for politisk reklame på sosiale medier har vi gitt pengesterke aktører stor innflytelse på norsk politikk.
Et vondt ekko
I forbindelse med Norgesdemokratenes konferanse om såkalt remigrasjon forrige helg intervjuet vi Ayusha Umme Awan, talsperson for Islamic Cultural Center på Grønland. Norgesdemokratene skulle vise en representant for det tyske, ytterliggående partiet Alternativ for Tyskland rundt i den flerkulturelle Oslo-bydelen, og Awan sa de bare fikk komme, så skulle moskeen stille med vafler og samtale. Samtidig åpnet hun opp om hvordan miljøet rundt moskeen opplever trusler og angrep mot muslimer. Slikt gjør at folk blir redde for å utøve religionen sin, og Awan forteller om bekymrede telefoner, særlig fra småbarnsforeldre. Så langt er det mye vi ikke vet om mordet på 34 år gamle Tamima Nibras Juhar, som ble drept på Kampen i Oslo natt til søndag. Ut fra terrorsiktelsen og opplysninger fra politiet tyder mye likevel på at drapet var politisk motivert. Drapsmannen var så vidt myndig og bodde på en hybel der Juhar arbeidet som del av barnevernets ettervern.
Vern om papiravisa!
Alle gode krefter
Taktikkeri
Valgkamp med få saker
Så langt i valgkampen har det vært vanskelig å få øye på andre politiske temaer enn beskatning av personer med store formuer. Hvor er alle sakene som har vært så viktige i tidligere valgkamper? Det virker som det er vanskelig for partiene å få noe særlig trøkk på viktige saksfelt som utdanning, helse, velferd og arbeidsliv, og det til tross for at et regjeringsskifte vil påvirke disse områdene i stor grad. Får vi en borgerlig regjering etter valget, står vi foran en storstilt privatisering av skole og helsetjenester og en liberalisering av arbeidslovgivingen. Likevel er det liten oppmerksomhet rundt disse temaene i valgkampen til nå. Det er merkelig, for det er lite populært å kutte i velferdstjenester. Høyrepartiene har likevel fått sving på fortellingen om at staten er for rik. De får det til å høres ut som offentlig finansiert velferd struper Norge, og da er den nærliggende løsningen enkel nok: Vi må kutte.
Bryt blokaden!
Det er urovekkende at Norgesdemokratene nå knytter kontakter med fascistiske og etnonasjonalistiske bevegelser internasjonalt
Et års samfunnstjeneste for ungdom har mange fordeler
Annerledeslandet
Undergangshistoriene om Norge lever i beste velgående. Vi må ikke glemme alt vi har å forsvare.
Drapet på Anas Al-Sharif viser at Israel ikke skyr noen midler i sine angrep på sannhet og etterrettelighet på Gaza
Står vi foran undergangen?
Der noen ser menneskelig tragedie, ser andre forretningsmuligheter
Visste ikke?
«Jeg lurer på om Etikkrådet bruker internett i det hele tatt», sa historieprofessor ved Universitetet i Oslo, Toufoul Abou-Hodeib, til Klassekampen tidligere i sommer. Hun er én av akademikerne i gruppa Historikere for Palestina som har brukt fritida si på å undersøke de israelske selskapene det norske Oljefondet har investert i. Til sammen dreier det seg om 65 selskaper, så arbeidet har vært overkommelig. De fleste selskapene har dessuten åpne hjemmesider hvor de skriver at de har tjent gode penger på Gaza-krigen og eiendomsutvikling i okkuperte områder. Historikerne samlet sine funn i en rapport de sendte til Finansdepartementet, Norges bank og Oljefondet. Så ble det stille, helt til Aftenposten denne uka slo opp et av funnene i rapporten.
Dagens blokade er en forlengelse av en etablert politikk for å hindre verdens innsyn
Et inhumant vendepunkt
I realiteten tillater europeiske Nato-land nå at USA dikterer deres budsjetter. Det er selvfølgelig fullstendig uholdbart
Et tydelig retningsvalg
To og en halv måned før stortingsvalget står de politiske motsetningene i Norge i skarpt relieff. Regjeringsalternativene er klart tegnet opp, og selv innen utenrikspolitikken er det forskjeller. Israels krigføring i Gaza og Israels og USAs angrep på Iran har slått sprekker i den utenrikspolitiske konsensusen som har vært rådende hele mellomkrigstida. Mens Ap-regjeringen har anerkjent en palestinsk stat og uttrykte at angrepene på Iran var i strid med folkeretten, har Høyre inntatt motsatt standpunkt. Partiet kritiserte anerkjennelsen av Palestina, og utenrikspolitisk talsperson Hårek Elvenes ga denne uka full støtte til Israels og USAs bombing av mål i Iran. Får Høyre med seg Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i regjering, vil politikken legges enda flere hakk i proisraelsk retning.
For et bredt fredsinitiativ
Ikke noen lakmustest