Artikler
Må det en høyreekstrem oppblomstring til for at vi skal prioritere en politikk for folk flest?
Det er på tide å si farvel til det uforståelige skillet mellom tenner og kropp
Slaget står i Ap
Gratulerer, Sissel!
I dag fyller Klassekampens journalist Sissel Henriksen 70 år. I tillegg er dette dagen hvor hun har jobbet 29 år i avisa, etter at daværende redaktør Jon Michelet tok henne inn i en redaksjon som sårt trengte mannskap. Etter en opprivende politisk konflikt som nesten tok knekken på avisa i 1997, hadde nesten alle sagt opp. Sissel kom inn i avisa i en tid preget av knappe ressurser. I løpet av tida hennes i Klassekampen har redaksjonen vokst kraftig, og nye, yngre krefter har kommet til. Sissel tar imot og veileder, snill, kunnskapsrik og full av gode historier både fra gamle dager og nord. Sissel er født og oppvokst i Vesterålen.
Politisering av fondet
Sprikende karakterer
Nordnorsk paradoks
Viktig og riktig pris
Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.
Skrot heller lotteriet!
Lørdagsavisa må reddes!
Hva har vi vunnet om Hans Rustad kastes ut av Redaktørforeningen?
Nytt, norsk Klondyke
Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.
Nytale fra krigshauker
Rentehevingene dytter stadig flere ut i en vanskelig økonomisk situasjon
Usosialt budsjett
Nordavind fra alle kanter
Neste sommer kan lørdagsavisa forsvinne i Distrikts-Norge.
Svartmaling fra Spekter
Truslene rundt oss
Det finnes alternativer
Eksklusjon av Rustad?
Document.no-redaktør Hans Rustad kaller statsminister Jonas Gahr Støre en forræder og en ny quisling og mener han vil bli innhentet av historiens dom. NRKs journalister er «propagandasoldater», mens VG er «spydspissen for den dype staten». Dette framgår av en sak Filter Nyheter har skrevet om Documents «Skogpod», hvor Rustad fra turer i skogen deler sine ideologiske overbevisninger. I går meldte tre redaktører i Morgenbladet seg ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad fortsatt er medlem. De mener han henter legitimitet fra foreningen og bør kastes ut. La det ikke være noen tvil: Rustads ytringer er forkastelige. Det er god grunn til å reagere på dem og til å klage flere av Documents publiseringer inn til PFU.
Redde for sannheten
Appsyken
De 25 årene vi legger bak oss, viser hvor galt det kan gå når man lar seg styre av frykt
Tilbake til hverdagen
Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.
Fortegnet gjengivelse fra Allern
Historisk gjenklang