Mari Skurdal

Ansvarlig redaktørmari.skurdal@klassekampen.no 21 09 30 32

Artikler

Leder28. mars

Gode innspill

I går leverte Sykehusutvalget sin utredning til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap). Utvalget ble nedsatt etter at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i Hurdalsplattformen ble enige om å utrede endringer i styringen av sykehusene. Saken var viktig for Sp, som har en medlemsmasse som over tid har vært frustrert over manglende demokratisk kontroll over helsesektoren. På partiets landsmøte forrige helg vedtok Sp at folkevalgte skulle inn i helseforetakenes styrer og å dele opp budsjettene for investeringer og drift. Flere av konklusjonene til utvalget vil bli godt mottatt i Senterpartiet. Blant annet påpeker utvalget at systemet for å skaffe penger til investeringer og ordningen med såkalt innsatsstyrt finansiering fører til for stort økonomifokus på sykehusene. I dag må helseforetakene kutte i drift for å ha råd til å bygge nytt.

Leder25. mars

Nødvendig

Høyre klarte ikke å fjerne formuesskatten i sine åtte år i regjering mellom 2013 og 2021. Årsaken var at Solberg-regjeringen ikke fant noen løsning som hindret at en del veldig rike mennesker da ville blitt nullskattytere. I stedet nøyde partiet seg med å redusere skattesatsen fra 1 til 0,85 prosent og heve bunnfradraget fra én million til 1,2 millioner kroner. Etter at Støre-regjeringen tok over, har satsen blitt økt til 1 prosent for formuer under 20 millioner og 1,1 prosent for de over. Samtidig ble bunnfradraget økt til 1,7 millioner kroner. Flere enn før slipper å betale formuesskatt, men de som må betale, får en litt større regning.

Leder24. mars

Merkelapper

I ukene etter at Russland invaderte Ukraina, satt merkelappene løst hos norske kommentatorer og rikssynsere. De ble delt ut til enhver som hadde ytret seg kritisk til amerikansk involvering i Ukraina i årene etter Sovjetunionens fall, eller som advarte om konsekvensene av Natos halvkvedede løfter om ukrainsk medlemskap. Også Klassekampen ble karakterisert som Putins etterplaprer umiddelbart etter invasjonen. Det har ikke blitt slutt på merkelappbruken, men i dag kommer den også fra deler av venstresida. Fordi vi har vektlagt at invasjonen er en folkerettsstridig krig som krenker Ukrainas nasjonale suverenitet, framfor å mer ensidig vektlegge USA og Natos rolle, blir avisa i dag omtalt som krigshissere. Særlig i sosiale medier blir vi, og også personer på venstresida som støtter våpenstøtte for eksempel, beskrevet som Nato-klakører. For oss har det vært viktig å slå fast at vi støtter Ukrainas frigjøringskamp mot en invaderende regional stormakt.

Leder23. mars

Brutt tillit

Lørdag skrev utenrikspolitisk kommentator og forsker Asle Toje i Aftenposten om USAs manglende suksess i å få verdens land med seg mot Russland. Over 100 av FNs medlemsland støtter ikke opp om sanksjonene, og det gjelder ikke bare røverstater, men også land som er regnet som Vestens venner, som Brasil, India, Israel, Tyrkia og flere Gulfstater. Ifølge Toje er det ikke økonomiske årsaker til den manglende tilslutningen til USAs politikk. I stedet handler det om at Vesten har forspilt tillit, prestisje og troverdighet på krigene i Kosovo, Irak, Afghanistan og Libya. «Krumspringene vi fant på for å legitimere våre egne brudd på FN-pakten, hjemsøker oss nå», skriver Toje. Det er gode poenger. USA har i flere tiår servert verdens land ferdigfordøyde utenrikspolitiske doktriner med beskjeden: Enten er dere med oss, eller mot oss.

Fokus22. mars

Den egentlige venstresida?

I både Ny Tid og Vardøger blir det hevdet at det er best om Ukraina taper krigen.

Leder21. mars

FN-beskjed: Det haster!

Kloden har allerede blitt 1,15 grader varmere enn førindustriell tid, ifølge siste rapport fra FNs klimapanel. Med gårsdagens lansering er FN i havn med hele sin sjette klimarapport, som beskriver klimaendringene, konsekvensene av dem og lanserer mulige tiltak. Rapporten er sluppet i fire deler siden 2021, og budskapet fra panelet blir mer alvorlig for hver pressekonferanse: Endringene i klimaet er skapt av mennesker, og mennesker kan gjøre noe med dem. Men det haster. Gårsdagens rapport anslår at den globale oppvarmingen trolig vil nå 1,5 grader mellom 2030 og 2035. Skal vi klare å holde den der, må utslippene av klimagasser bli halvert de neste sju årene.

Leder18. mars

I endring

Mandag er det 20 år siden USA invaderte Irak, i det som var en folkerettsstridig og aggressiv krig basert på løgner om at landet hadde masseødeleggelsesvåpen. Det irakiske Baath-regimet ble styrtet og landets president Saddam Hussein drept. Ifølge USAs president George W. Bush var invasjonen del av en større krig mot terror, men den endte likevel med i bidra til framveksten av IS. Krigen var formende for den politiske oppfatningen til mange unge venstreaktivister den gang, også i Norge. De erfarte at for verdens største militærmakt er folkeretten tøyelig og krigens grusomheter til å leve med.

Leder17. mars

Finansuro

Det amerikanske finansmagasinet Forbes kåret i midten av februar Silicon Valley Bank til en av USAs beste banker. Under én måned seinere måtte magasinet plukke banken ut av lista igjen og legge til en redaksjonell anmerkning som fortalte at banken hadde kollapset og var satt under offentlig administrasjon. Veien fra topp til bunn var raskt for Silicon Valley Bank, som ikke tålte at en kø av kunder mistet troa på bankens overlevelsesevne og tok ut pengene sine. Det amerikanske myndighetsorganet Federal Deposit Indurance Corporation, opprettet av Franklin D. Roosevelt i 1933 og finansiert av bankene selv som en slags forsikringsordning, rykket inn og sikret folks innskudd. De som trodde saken med dét var over for denne gang, må likevel tro om igjen. Børsuroa fikk svakheter ved andre banker fram i lyset.

Leder14. mars

Mer av kaka

Mandag om to uker møtes LO og NHO for å forhandle om lønn. Frontfaget, som det kalles, legger rammene for de øvrige lønnsoppgjørene. Hvert år snakker partene om krevende forhandlinger, og det er ingen overdrivelse i år. Dyrtid og økonomisk uro danner bakteppet, og i går oppjusterte Teknisk beregningsutvalg anslagene for prisvekst i år til 4,9 prosent. LO har vedtatt å kreve økt kjøpekraft for sine medlemmer, mens NHO peker på at selv om det går godt for mange medlemsbedrifter, så er det ikke situasjonen for alle. En av grunnene til at LO krever økt kjøpekraft, er frustrasjon over at stadig mindre av verdiskapningen i bedriftene går til ansatte.

Leder13. mars

Eierskap

I 1906 eide utlendinger tre av fire utbygde fosser i Norge, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat. Lokalt var det liten kunnskap om de teknologiske framskrittene som gjorde at fallende vann kunne omdannes til energi. Derfor var det relativt fritt fram for fossespekulanter å reise rundt og sikre seg fallrettigheter. I det politiske Norge begynte en hard kamp om regulering av eierskapet, med blant andre Venstres Gunnar Knudsen og Arbeiderdemokratenes Johan Castberg som prominente forkjempere for de nye konsesjonslovene. De krevde at utenlandske eiere måtte få innvilget konsesjon av myndighetene, og hjemfallsretten slo fast at eierskap etter konsesjonsperiodens utløp skulle overføres vederlagsfritt fra privat til statlig eie. Høyresida var motstandere av lovene og mente de utgjorde et grunnlovsstridig inngrep i den private eiendomsretten, men tapte. Ideen om å slippe inn privat kapital, men regulere og kontrollere den, var også sterkt virksom da Norge utformet lover og skattesystemet for oljeutvinning i Nordsjøen.

Leder11. mars

Spekulanter

Forrige uka la Statkraft fram tall for fjoråret, som viste at inntektene ble mer enn doblet fra rekordåret 2021. Det norske, statseide energiselskapet har de siste årene blitt Europas største produsent av fornybar energi, og fjorårets inntekter var svimlende 166 milliarder kroner. Den viktigste årsaken var selvfølgelig de skyhøye strømprisene i Europa, men også andre deler av drifta har gått godt. Dagens Næringsliv har finlest regnskapet, og i det avisa omtaler som en bitte liten note i en rapport på nesten 300 sider, står det at prestasjons-relaterte honorarer har økt. Til sammen skal det dreie seg om nesten 2,3 milliarder kroner, som utbetales til ansatte i divisjonen for markedsoperasjoner, også kalt tradere. Hvor mange tradere Statkraft har, oppgir selskapet ikke, men Dagens Næringsliv mener det er snakk om litt over 100 mennesker, hovedsakelig i Tyskland og Norge. De selger ikke kraft, men vedder på framtidas kraftpris, slik at svingninger i prisen kan gi store gevinster – eller tap.

Leder9. mars

I stikken

Høyre-leder Erna Solberg lanserer denne uka boka «Veien videre», som peker ut en politisk retning for landet dersom hun blir statsminister igjen. Akkurat nå er ikke det en fjern tanke. Høyre kan notere seg gode tall for tida, toppet med gårsdagens 36,9 prosent i Opinions måling for Frifagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå. I Dagens Næringsliv stiller hun opp med golfkølle i hendene og et budskap fra boka. Det er at Norges befolkning må belage seg på å jobbe lenger. «Folk må velge sine egne liv, men det er ikke bærekraftig, hverken for velferdsstatens finanser eller næringslivets behov for arbeidskraft, at for mange friske bytter ut jobb med golf og venninneturer med en gang vi bikker 60.» På spørsmål om arbeidslivets slitere, de som ofte har jobbet siden de var i tenårene i tunge yrker, svarer Solberg at fagbevegelsen skyver dem foran seg i for stor grad.

Fokus8. mars

Jakten på ungdommen

NRKs jakt på ungdom nærmer seg parodien, men kanalen har mye å lære av egen, nyere historie.

Leder7. mars

Polproblemer

Den norske polfareren Roald Amundsen nådde Sydpolen 14. desember 1911. På veien dit ga han navn til formasjonene i landskapet ekspedisjonen passerte: Dronning Mauds Fjell, Axel Heiberg-breen, Kong Haakon VIIs vidde. Seinere ble havet vest for Det antarktiske kontinent oppkalt etter Amundsen, det første mennesket på polpunktet. Havisen og innlandsisen den norske polfareren tok seg over for over 100 år siden, er i dag i endring. I fire tiår har isens bevegelser og forandringer blitt observert fra satellitt, og i løpet av den tida har det aldri vært observert mindre is rundt kontinentet enn forrige uke.

Leder4. mars

Styrk loven!

Det er lett å glemme hvordan gateprostitusjon fortonet seg, nå som den i mindre grad finner sted. Men før sexkjøploven ble innført i 2009, var prostitusjon en del av bybildet over hele Norge. Den var synlig for familier på bytur. Jenter og kvinner som gikk i sentrumsgater hvor prostitusjon var vanlig, opplevde stadig at biler sakte kjørte forbi, rullet ned vinduet og hørte om de tilbød sex eller andre seksuelle tjenester. Prostitusjon handler ikke bare om forholdet mellom kunde og prostituert. Den påvirker hele samfunnet og har betydning for samfunnssynet på kvinner, seksualitet og forholdet mellom kjønnene.

Leder3. mars

Fosen-floka

Dommerne i vår høyeste rettsinstans har avsagt sin dom om Fosen-saken for lenge siden. De har konkludert med at «vindkraftutbyggingen vil ha en vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet for å dyrke sin kultur på Fosen». Dermed er utbyggingen av vindkraft på Fosenhalvøya i Trøndelag i strid med artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som slår fast at urfolk ikke skal nektes retten til å utøve egen kultur. Reindrift inngår i kulturbegrepet. Dommen falt 11. oktober 2021, 500 dager før samiske aktivister og miljøforkjempere blokkerte inngangen til flere norske departementer i protest mot at regjeringen ikke etterlever dommen.

Leder2. mars

Skatteflukt fortsetter

Datteren til eiendomsutvikler Ivar Tollefsen, Ninja Tollefsen, flyttet like før jul i fjor til Lugano i Sveits. Med seg på reisen fikk hun verdier til 45 milliarder kroner, anslår nettavisa E24. Samtidig som hun flyttet, overførte nemlig Tollefsen senior alle b-aksjene i selskapet Fredensborg 1994 AS til datteren. Det tilsvarer ifølge anslag fra bladet Kapital 90 prosent av farens reelle formue. Tollefsen-familien føyer seg dermed til de mer enn 30 norske familiene som har sendt minst ett familiemedlem til det sentraleuropeiske fjellandet for å unnslippe den norske formuesskatten. E24 har tidligere analysert hvem det er som unndrar formuen norsk beskatning.

Leder28. feb.

Dør til havs

Det er ikke så mange år siden en flyktningulykke med over 60 døde hadde vært en verdensnyhet. I stedet ser det ut som vi har vent oss til de gjentakende forlisene i Middelhavet, der flyktninger fra land i Afrika og Asia legger ut på farlige reiser i håp om en bedre framtid. Søndag kom en lite skikket båt nesten fram til Italias sørkyst. Noen greide å svømme den korte avstanden som var igjen inn til land, men mer enn 60 mennesker greide det ikke. De ble skylt i land som kropper i stedet. De omkomne skal være fra blant annet Iran og Afghanistan. Mellom 2014 og 2020 mistet mer enn 20.000 mennesker livet i forsøket på å krysse Middelhavet og få eb ny mulighet i Europa, ifølge The Migrant Project.

Leder24. feb.

Veivalg i Europas skjebnetid

Vladimir Putins problem er at det eurasiske fellesskapet han mener finnes, må tvinges gjennom med vold.

Fokus22. feb.

Vrengebilder

Tidsskriftet Vardøger vil løfte geopolitiske analyser av Ukraina-krigen.

Leder21. feb.

Smaker godt, dattersodd!

«Det var en gang en kjerring som satt og bakte. Hun hadde en liten gutt, han var så tykk og fet og ville så gjerne ha god mat, og derfor kalte hun ham Smørbukk.» Slik åpner eventyret om gutten som er så dum at han gang på gang lar seg lure oppi «det stygge beistet» av en trollkjerring sin sekk med løfter om en sølvskje. Til slutt viser han seg likevel å være snarrådig, og da trollkjerringas datter lurer på hvordan hun skal slakte ham, tilbyr han seg å vise henne. Han kapper av henne hodet, og så blir det dattersodd og ikke smørbukksodd på trollkjerringa. Ingen kan si at folkeeventyrene ikke byr på uhyggelige historier. Folk er både stygge og tjukke, moren spiser gryte kokt på datterens kropp og moralen, hva er egentlig den? Smørbukk kaster en tyrirot i hodet på trollkjerringa, dreper henne og reiser så hjem til mor med alt gull og sølv han finner. Det uhyggelige og tvetydige, som det er vanskelig å utlede en enkel moral ut av, er noe av det som gjør at folkeeventyrene har overlevd i århundrer.

Leder18. feb.

I skvis

Torsdag vedtok Stortinget en rekordstor støttepakke til Ukraina på 75 milliarder kroner. Pakka har fått navnet Nansen-programmet etter den norske polfareren som drev utstrakt humanitært arbeid, blant annet i Ukraina. Støtta skal fordeles over fem år, og det første året er halvparten av støtta militær. Ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var det viktig å få med så mange stortingspartiet som mulig, også Frp, selv om partiet har fått lagt inn i avtalen at det ikke støtter delen om bistand til land i sør. «Jeg mener det er viktig å ha Frp med på Ukraina-programmet, på denne måten har vi sendt et signal om at alle aktuelle regjeringspartier neste regjeringsperiode står bak», sa Støre. Rødt er det eneste partiet på Stortinget som ikke er med, til tross for at det stiller seg bak de økonomiske rammene i støttepakka. De andre partiene åpnet ikke for at Rødt kunne legge inn en dissens i avtalen, slik Frp fikk.

Leder17. feb.

Skremmebilde

Striden om kutt i Sykehus-Norge nådde en ny milepæl i går, da det ble klart at 19 av 24 intensivsykepleierne ved en avdeling ved Oslo universitetssykehus har sagt opp eller er i ferd med å si opp. Avdelingen for thoraxkirurgi opererer hjerter, lunger og kar, og sykepleierne er spesialiserte og svært ettertraktede. Årsaken til de mange oppsigelsene er ifølge TV 2 uenigheter om nedskjæringer ved sykehuset. Oslo universitetssykehus planlegger å kutte rundt 500 årsverk framover, og på den aktuelle avdelingen står striden om sommerstenging og endringer i turnusarbeidet. Ifølge konserntillitsvalgt Rolf-Arne Oxholm har ansatte fram til nå hatt hjemmevakt hver fjerde helg, men får nå tilstedevakt hver tredje helg. Han sier at ansatte over tid har advart ledelsen mot å innføre slike endringer uten god dialog, og at oppsigelsene derfor ikke bør overraske sykehusledelsen. Pandemien viste for alvor at det ikke er bare bare å oppdrive intensivsykepleiere på kort varsel.

Leder16. feb.

I søkelyset

Det er ikke ofte vi på lederplass støtter Civita-leder Kristin Clemet, men i dag gjør vi det. I et innlegg i Aftenposten i går kritiserer hun norsk presses reaksjoner på et SVT-intervju med prinsesse Märtha Louise. Den kritikken er høyst betimelig. Bakgrunnen er Märtha Louises deltakelse i programmet «Min sanning», som i én time går tett på livet til én person. Her forteller Märtha Louise om hvordan det er å leve i medienes ofte negative søkelys. Det er en sår fortelling.

Leder14. feb.

Trusselbildet

I årets oppdaterte nasjonale trusselvurdering er det én statlig aktør som får hoveddelen av oppmerksomheten: Russland. Det er Politiets sikkerhetstjeneste som i samarbeid med Etteretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet står bak vurderingene, som i år i hovedsak handlet om vår nabo i øst. Ettersom det etter den russiske invasjonen i Ukraina har blitt tilnærmet full stans i fredelig samhandling som handel og diplomati, vurderer PST at Russland vil ha større behov for å skaffe seg informasjon gjennom spionasje og rekruttering av agenter i Norge. Særlig opptatt vil Russland være i norsk og vestlig respons på Ukraina-krigen, ikke minst hva Norge og Vesten planlegger av militær støtte til Ukraina og økonomiske sanksjoner mot Russland, mener PST. Økt russisk etterretningsvirksomhet er en trussel vi må ta på alvor. Samtidig må vi sørge for å ha gode, demokratiske prosesser om vesentlige beslutninger, som norske militære bidrag til Ukraina og tiltak mot Russland. Det er uheldig hvis myndighetene unnlater å involvere Stortinget i rimelig tid om slike saker, i frykt for at utenlandske aktører kan fatte interessert for informasjonen.

Leder11. feb.

Behov for håp

Jordskjelvet som rammet Lisboa i 1755 regnes om et av historiens mest ødeleggende, og så mange som 70.000 mennesker kan ha mistet livet. Skjelvet fikk den franske opplysningsfilosofen Voltaire til å lure på om så grusomme hendelser kunne være guds vilje, ja, om det i det hele tatt fantes en gud. Slik fikk skjelvet betydning for opplysningstida i Europa. I gårsdagens avis viet Guri Kulås den amerikanske aktivisten og forfatteren Rebecca Solnits en visitt, fordi hun i en over ti år gammel bok om katastrofer peker på at de også kan anspore til empati og altruisme. Solnit har blant annet skrevet om hva mennesker gjorde etter jordskjelvene i San Francisco og Mexico by. Vi trenger håp i mørke tider. Troa på at det lille vi bidrar med kan gjøre en forskjell, får folk til å samle inn penger, klær og tepper til jordskjelvofre i Tyrkia og Syria.

Leder10. feb.

Parterapi for utvalg

Det regjeringsnedsatte Avkommersialiseringsutvalget skal i parterapi. Organisasjonspsykolog Kari Gystad er hentet inn av Kommunal- og distriktsdepartementet for å få utvalgsmedlemmene til å stille på møter sammen igjen og aller helst klare å bli enige om hva mandatet er. På sist møte uteble fire av utvalgets medlemmer på grunn av striden som har oppstått etter at en ekspedisjonssjef i departementet ringte og lekset opp for et utvalgsmedlem på grunn av vedkommendes oppførsel på et tidligere møte. Slik ville ikke ekspedisjonssjefen ha noe av. To andre utvalgsmedlemmer har varslet om departements innblanding, som de mener ikke passer seg for embetsverket i et departement. Departementet ved departementsråd Petter Skarheim gir dem rett i det: Samtalen burde aldri ha funnet sted. Likevel la departementsråde n overfor Aftenposten til at «Det påstås at tonen var trakasserende.

Dagens avis Ta kontakt Kundeservice Min side Personvernerklæring Åpenhetsloven

Sentralbord21 09 30 00
Kundeservice21 09 30 01
E-postklassekampen@klassekampen.no
AdresseGrønland 4, Oslo
PostadresseBoks 9257 Grønland, 0134 Oslo
Organisasjonsnummer925 350 605

Redaktør

Klassekampen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.