Mari Skurdal

Ansvarlig redaktørmari.skurdal@klassekampen.no 21 09 30 32

Artikler

Fokus24. apr.

Det fins ikke én fasit for alle kjønnsspørrende barn

Det fins ikke én fasit for alle kjønnsspørrende barn.

Mari Skurdal

Leder23. apr.

Hvis Israel ikke beviser anklagene mot UNRWA, er det vanskelig å se dem som noe annet enn en avledningsmanøver.

Samme dag som FNs internasjonale domstol ICJ beordret Israel om å ta umiddelbare grep for å unngå et folkemord på Gazastripa, kom Israel med alvorlige beskyldninger mot flere ansatte i FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, Unrwa. Israelske myndigheter hevdet at tolv av Unrwas 13.000 ansatte på Gazastripa var involvert i Hamas-angrepet 7. oktober. Rundt 1140 mennesker ble drept i angrepet, mens over 200 andre ble tatt som gisler. Som følge av anklagene stanset en rekke land pengestøtta til Unrwa, til tross for enorme behov for nødhjelp på Gazastripa. FN satte raskt ned en gruppe for å sikre at Unrwas ansatte jobber i tråd med organisasjonens prinsipp om nøytralitet.

Mari Skurdal

Leder20. apr.

Hvorfor gjør ingen noe for å beskytte Gazas befolkning?

USA, Jordan, Storbritannia og Frankrike deltok i nedskytingen av de vel 300 rakettene og dronene Iran for en uke siden skjøt mot Israel. Vi skal alle være glade for at angrepet gjorde begrenset skade. Et mer ødeleggende angrep ville ført til sterkere gjengjeldelse fra atommakta Israel enn det vi så natt til i går. Likevel må spørsmålet stilles: Hvis det er så lett for disse landene å skyte ned raketter i området, hvorfor gjør ingen noe for å beskytte Gazas befolkning fra Israels bomber? I går passerte dødstallet på Gazastripa 34.000. I tillegg kommer utallige skadde og ødeleggelser på bygninger og infrastruktur vi knapt har sett i bombekriger tidligere. Krigen har fått det utenkelige til å skje: FNs sikkerhetsråd fattet vedtak om våpenhvile uten at USA la ned veto. Likevel fortsetter krigen, og Israel planlegger en bakkeinvasjon i Rafah til tross for massive advarsler fra internasjonale støttespillere.

Mari Skurdal

Leder19. apr.

Konsolidering mot Iran

Da Israel andre påskedag bombet det iranske konsulatet i Damaskus i Syria, var målet en ledende skikkelse i den iranske revolusjonsgarden. Mohammad Reza Zahedi har ledet både hæren og luftvåpenet i Iran, men på det tidspunktet han ble drept, skal han ha styrt militser i Syria og Libanon. Flere andre ble drept sammen med ham, deriblant Irans ambassadør til Syria. Det er både uvanlig og i strid med folkeretten å angripe ambassader og konsulater, som har et særskilt vern. Israels angrep skiller seg derfor fra annen bombing av militser og militære med iransk støtte i Syria. Iran svarte med å gjøre noe landet aldri har gjort før: Det sendte 300 missiler mot mål i Israel.

Mari Skurdal

Leder18. apr.

Hva vil næringsminister Jan Christian Vestre gjøre med statseide selskapers lønnstilpasninger?

«Det er de som glir rundt på parketten med de nypussede skoene som har fått de høyeste lønnsøkningene.» Det sier tillitsvalgt i Equinor Bjørn Asle Teige til Dagens Næringsliv. Han var blant dem som applauderte da regjeringen i Eierskapsmeldingen gikk inn for å bremse veksten i topplederlønninger i selskaper staten er eier i. Blant annet begrenset regjeringen hvor mye av lønna som kunne være bonus. Regjeringen ba også selskapene se lønnsutviklingen for ansatte og ledere i sammenheng, og krevde at selskaper måtte komme med en særlig begrunnelse dersom ledere fikk høyere lønnsutvikling enn ansatte. I begynnelsen av april kom fasiten, og den viste at flere statlige selskaper i stedet for å føye seg har omgått Eierskapsmeldingen. I Equinor har styret tilpasset seg kravet om moderasjon i bonus med å gi topplederen høyere fastlønn.

Mari Skurdal

Leder16. apr.

Uten bevisførsel brennemerker tyske myndigheter enkeltpersoner

Fredag stanset tyske myndigheter en propalestinsk konferanse i Berlin. Den var arrangert av venstreorienterte organisasjoner, propalestinske studentforeninger og den tidligere greske finansministeren Yanis Varoufakis sitt radikale prosjekt Diem25. Tyske føderale myndigheter sjekket flere talere på forhånd, med tanke på å nekte dem visum. De strenge tiltakene ble begrunnet med at offentlig sikkerhet og orden var i fare. Til avisa Tagesspiegel sa Berlin-politiker Iris Spranger fra sosialdemokratene at «grupper som prøver å forgifte vår sosiale sameksistens med antisemittisme og fiendtlighet mot Israel, må forvente konsekvenser». Tre talere fikk innreiseforbud før konferansen.

Mari Skurdal

Leder11. apr.

Kvinner skal lede Rødt

Når partiet Rødt samles til ekstraordinært landsmøte 24. mai, står egentlig bare ett punkt på dagsordenen: å velge ny ledelse. For å gi langreisende delegater valuta for billetten, arrangerer partiet derfor i tillegg konferansen Rødt-dagene, hvor det legges opp til samtaler, diskusjoner, skolering og konserter. Selve valget ligger an til å bli raskt unnagjort. Populære Marie Sneve Martinussen vil fortsette som leder. Det var en jobb hun ble kastet inn i på kort varsel, men som hun har mestret på tillitvekkende vis.

Mari Skurdal

Leder9. apr.

Klare skillelinjer i USA

Unge så de ikke ut, senator og tidligere venstrekandidat i det demokratiske partiet Bernie Sanders og USAs president Joe Biden, og kanskje var det greit, for budskapet de to framførte i tospann i helga, var rettet mot eldre amerikanere. President Biden holdt rundt Sanders og sa at med hans hjelp er USA på vei til å gjøre helsehjelp til en rettighet, ikke et privilegium. En reform setter nå en årlig maksgrense på 2000 dollar for reseptbelagte medisiner til eldre. Legemiddelfirmaene får heller ikke øke prisene mer enn alminnelig prisstigning, og priser de medisiner finansiert av offentlige midler for høyt, vil andre selskaper få produsere dem billigere. Sanders og Biden presenterte enigheten som et første skritt på vei til et rimeligere helsetilbud for amerikanere. «Vi må innrømme at dette ikke er en ny idé.

Mari Skurdal

Leder6. apr.

Noe må gjøres når barn får det stadig dårligere med seg selv.

De siste ti årene har barn og unges psykiske helse blitt alvorlig forverret. Tallene på angst og depresjon har mer enn doblet seg i flere land, og Norge er intet unntak. Torsdag skrev vi om den nye boka «The Anxious Generation», skrevet av den amerikanske professoren Jonathan Haidt. Han peker på en mobilbasert barndom som årsaken. Bokas konklusjoner får støtte av den norske samfunnsmedisineren Steinar Krokstad. Gjennom sitt arbeid med Helseundersøkelsen i Trøndelag, Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning, har han sett at angst og depresjon rammer stadig flere unge.

Mari Skurdal

Leder4. apr.

Israels mål er ikke å knuse Hamas, men å gjøre Gaza ubeboelig.

FNs internasjonale domstol (ICJ) gransker Israel for folkemord på Gazastripa. I påska beordret i tillegg domstolen Israel om å innføre hastetiltak for å forhindre en sultkatastrofe samme sted. Dommernes beslutning var enstemmig. Hva gjør så Israel? Landet angriper hjelpearbeidere fra organisasjonen World Central Kitchen, som fraktet mat til sultrammede palestinere i tydelig merkede biler. Seks utenlandske hjelpearbeidere ble drept, og alt nødhjelpsarbeid ble umiddelbart stanset. Samtidig avsluttet Israel sin to uker lange militæraksjon på al-Shifa-sykehuset i Gaza by med å sprenge store deler av bygningsmassen.

Mari Skurdal

Leder23. mars

Stemningsskifte

USAs utenriksminister Antony Blinken møtte i går Israels statsminister Benjamin Netanyahu og hans krigskabinett i Tel Aviv. USA er storleverandør av våpen og penger til Netanyahus krig, men ødeleggelsene på Gazastripa begynner nå å tære på tålmodigheten til Israels sterkeste støttespiller. I USA vokser sympatien for palestinerne, og stadig flere amerikanere krever våpenhvile. Frustrerende er også Netanyahus avvisninger av amerikanske henstillinger om å trå mer varsomt og slippe humanitær hjelp inn i Gaza. President Joe Biden har dessuten omtalt en invasjon i det flyktningtette Rafah i Sør-Gaza som «en rød linje». Etter gårsdagens møte viste Netanyahu nok en gang at han ikke tar hensyn til hva USA måtte mene.

Mari Skurdal

Leder22. mars

Velle-effekt i hele Europa

Aftenposten spår at leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Simen Velle, er i ferd med å bli et av Frps sterkeste kort. Velle er talefør og populær på ungdommens foretrukne sosiale medium, Tiktok. Etter at han tok over som Fpu-leder, har moderpartiets oppslutning økt fra 5 prosent i gruppa under 25 år i 2021 til 18 prosent forrige uke. I Norge har vi knyttet mye av Velles appell til hans person, men utenfor våre grenser fins det etter hvert mange ytre høyre-topper med sterk oppslutning blant unge velgere. De er med på å forandre det politiske landskapet i mange europeiske land, og i juni ligger de an til å gjøre brakvalg til Europaparlamentet. Trenden gjør seg gjeldende i Østerrike, Tyskland, Sverige, Danmark og Nederland, hvor Geert Wilders’ Partiet for frihet ble størst blant velgere under 35 år. Sverigedemokraterna har tidligere appellert til eldre velgere, men målinger viser at oppslutningen blant svensker mellom 15 og 24 økte med ti prosentpoeng til 22 prosent mellom 2018 og 2022.

Mari Skurdal

Leder21. mars

Et tøft og gledelig grep

Flere enn 70 personer har de siste årene begrunnet sin flytting til Sveits med at norske skatter er for høye. Det er et problem at norske kapitaleiere forlater hjemlandet. Det gir mindre skatteinntekter, og dessuten er det en fordel å ha norsk eierskap av norske bedrifter. Det er med på å sikre at reinvesteringer i selskaper og industri skjer i Norge, hvor kapitaleierne har kontaktnett og kunnskap om samfunnet. Både politikken og økonomien er delt på midten i synet på hva som skal til for å hindre slik skatteflukt. Finansfolk, Høyre, Frp og en del økonomer mener måten å gå fram på er å senke skattesatsen på formuer og selskaper.

Mari Skurdal

Leder19. mars

Et pliktår for samfunnet vil bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver

Ideen om et pliktår etter fullført grunnopplæring er ikke ny, viser en gjennomgang fra Faktisk.no. Arbeiderpartiets tenketank Internasjonale forum foreslo å innføre en bred, obligatorisk samfunnstjeneste for begge kjønn allerede i 2011. Senterpartiets Kjersti Toppe foreslo bare to år etter at året skulle brukes i helse- og omsorgssektoren, som trenger ledige hender. Også helsepersonellkommisjonen, som leverte sin utredning i fjor, skriver at å innføre «plikt til allment samfunnsbidrag for norsk ungdom» er et alternativ til «omfattende og systematisk import av helsepersonell fra utlandet». Helse- og omsorgssektoren vil i framtida mangle arbeidskraft i møte med en aldrende befolkning. Derfor er det ikke underlig at helseminister Ingvild Kjerkol i går omfavnet Stavanger Aps forslag om å innføre et pliktår for alle ungdommer. Antakelig vil flere i framtida bli innkalt til ordinær militærtjeneste i takt med den varslede opptrappingen i Forsvaret.

Mari Skurdal

Leder16. mars

I ekspertgruppa som anbefaler såkalt veiledet lek, satt ingen med erfaring fra barnehage eller skole

Siste trend i Utdannings-Norge er såkalt veiledet lek. Dreier det seg ikke om vanlig lek, som kjennetegnes med at den styres av barna selv og ikke har noe formål utover den fantasifulle gleden lek innebærer. Veiledet lek, derimot, er styrt av ansatte i en barnehage eller på et lavt klassetrinn, som gjennom bruk av materialer eller rekvisitter aktiviserer barn for å fremme læring. I fjor satte regjeringen ned en ekspertgruppe for å se på hvordan barnehager, skoler og SFO kan utjevne forskjeller. Tydeligvis var ingen som har jobbet i barnehage, SFO eller skole å regne som eksperter, for ingen med erfaring fra sektoren var representert i utvalget. Nei, ekte eksperter er forskere. Og blant forskerne i utvalget har én veiledet lek som spesialområde, som Solveig G.

Mari Skurdal

Leder15. mars

Fortelling i motvind

I et innlegg i gårsdagens avis skriver finansminister Trygve Slagsvold Vedum om hva regjeringen har gjort for å komme seg gjennom de siste årenes ruskete økonomiske tider. Geopolitisk uro, krig, sterk tilstrømning av flyktninger og høy prisvekst gjorde at Vedum fryktet Norge ville gå inn i en dyp økonomisk krise. «Historisk har perioder med høy prisvekst ført med seg høy arbeidsledighet», skriver han. Målet til regjeringen var å unngå situasjonen på 1990-tallet, med gjeldsproblemer så store at folk måtte selge hjemmet sitt med tap. Derfor la regjeringen en plan for å ta Norge gjennom en krevende periode samtidig som hverdagsøkonomien var trygg for de fleste. Konkrete tiltak for folk var strømstøtte, penger ble hentet gjennom grunnrenteskatt på oppdrett og vindkraft, og besparelsen tatt ut i utsettelse av flere offentlige byggeprosjekter. Fortellingen fra landets finansminister gir et godt innblikk i regjeringens tenkning og hva de er stolte av.

Mari Skurdal

Leder14. mars

Det bør være plass til norske, jødiske kvinner som protesterer mot voldtekt på kvinnedagen

I årets 8. mars-tog i Oslo ble en gruppe jødiske kvinner bortvist. De hadde med plakater med bilder av kvinner holdt som gisler av islamistiske grupper på Gazastripa, med påskriften «Metoo, UNless you are a Jew». De store forbokstavene viser til FN, som kritiseres for å ha vært seint ute med å undersøke seksuelle overgrep mot kvinner under angrepet 7. oktober. De jødiske aktivistene hadde kontaktet 8.

Mari Skurdal

Fokus13. mars

Når mormor må jobbe lenger

Et ledig bestemorfang er bra for likestillingen.

Mari Skurdal

Leder12. mars

Det går så det griner for norske selskaper

NTB har fått Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) til å regne ut hvor mye mer en gjennomsnitts barnefamilie må ut med hvert år som følge av prisstigning, dyrere strøm og høye renter. Summen Sifo kom fram til for en tobarnsfamilie med et skolebarn, et barnehagebarn og et lån på fire millioner er 177.000 kroner. Når instituttet trekker fra gjennomsnittlig lønnsvekst i perioden, må familien fortsatt ut med over 82.000 kroner i årlige utgifter. Det er mye som er blitt dyrere i Sifos referansebudsjett, men det er likevel boliglånet som står for den største veksten i utgifter. På få år har styringsrenta gått fra 0 til 4,5 prosent. Boliglånet står nå for over 60 prosent av den samlede økningen i utgifter i Sifos eksempel, skriver NTB. Dette er den økonomiske situasjonen for vanlige folk når årets lønnsoppgjør starter.

Mari Skurdal

Leder9. mars

Ikke på lik fot

Weekendavisen-redaktør Martin Krasniks bok om terrorangrepet mot Israel 7. oktober og krigen på Gaza utkommer nå på norsk. Morgenbladet trykket i går forordet til den norske utgaven, hvor han beskylder norsk venstreside og norske myndigheter for å lukke øynene for palestinsk terror. Han skriver at «den norske venstresiden er blitt så godt integrert i den radikale palestinske diasporaen at det må sees som en form for assimilering». Det mest påfallende, mener han, er likevel at «denne integrasjonsprosessen nå preger hele det politiske landskapet i Norge». Krasnik mener det er forklaringen på at Norges stemmegivning i FN og harde ordbruk om Israels krig på Gaza avviker fra de andre nordiske landene.

Mari Skurdal

Dikt8. mars

Åtti kvadratmeter

Og dette liv er eit åtti kvadratmeters liv. Ein stad bryt havet grønkvitt mot moloen og jagar skuter i drift. Men ikkje i dette åtti kvadratmeters liv. Eg veit av olje på sjøen som bind svaners vengeflukt. Elektrisk tråd rundt hingstar på beite – Eg veit av kvite menneske på vakt.

Mari Skurdal

Leder7. mars

Bonusfest

I gode tider vanker det bonuser på både sjefer og ansatte i mange bedrifter. Bonusene skal premiere ekstraordinær innsats, som gir synlige utslag på bunnlinja. Også statlige selskaper har adoptert denne måten å styre på: I gode tider drysses pengene ut over dem som har stått på det siste året. Men ikke all framgang kommer av innsats. Inntekter kan også skyte i været av forhold utenfor et selskaps kontroll, og det er nettopp det som nå er tilfelle med Statkraft. Ifølge selskapets årsrapport er 1,8 milliarder kroner satt av til «andre ytelser», som inkluderer bonuser til ansatte. I et intervju med Dagens Næringsliv raser Arbeiderparti-topp Are Tomasgard over det statlige selskapets bonusfest, slik han også gjorde i fjor.

Mari Skurdal

Leder6. mars

Storm i et vannglass

«Jeg burde vurdert min habilitet både for styremedlemmene i Utøya AS og for Frode Elgesem mye tidligere. I begge saker er det flere anledninger der jeg kunne og burde ha gjort det.» Dette sa daværende kunnskapsminister Tonje Brenna på en pressekonferanse i juni i fjor. Hun opplyste om at tette bånd til personer i styret til Utøya AS gjør henne inhabil i behandling av selskapet. Kunnskapsdepartementet hadde likevel tildelt Utøya AS penger via støtte til Wergelandsenteret. Altfor seint konkluderte Brenna med at hun ikke skulle ha vært involvert i tildelingen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen innstilte på å gi Brenna kritikk for feilene. Like før komitébehandlingen var ferdig, publiserte Dagens Næringsliv opplysninger om at relevante dokumenter i saken ikke var sendt til Stortinget.

Mari Skurdal

Leder5. mars

Lytt til Baumann!

I mars 2018 ba et enstemmig storting regjeringen utrede bruk av utvisning og utreiseforbud som sanksjon når foreldre bryter utlendingsloven. På slutten av Erna Solbergs tid som statsminister ble det nedsatt et utvalg ledet av lagdommer Elizabeth Baumann. Oppgaven var å se om det var andre reaksjonsmåter som ivaretok barnas beste bedre. For to år siden overleverte Baumann-utvalget sine forslag til vår nåværende regjering. Utvalget anbefalte at foreldre med små barn ikke skal utvises hvis det hindrer utøvelse av familieliv og fører til langvarige splittelser. Siden har ingenting skjedd på lovfronten.

Mari Skurdal

Leder2. mars

En politisk unnamanøver

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kom denne uka med enstemmig sterk kritikk av tidligere statsminister Erna Solberg. På grunn av ektemannens aksjehandel har Solberg vært inhabil en rekke ganger da hun behandlet saker i forrige regjering. Måneder etter at saken ble avslørt, og etter en omfattende høring i Stortinget, er omfanget av inhabilitet fortsatt ikke avklart. Solberg mener det ville vært for tidkrevende å finne ut og har i stedet nøyet seg med å vise saker mediene har avdekket. Under høringen i Stortinget, som er transkribert og publisert sammen med komiteens konklusjoner denne uka, var Solberg også notorisk upresis i sin gjengivelse av hva hun har visst og når. Solberg er en politiker kjent for sin presisjon og detaljkunnskap. Overfor Stortinget er hun i høringen i stedet oppsiktsvekkende uklar om kjennskap til ektemannens aksjehandel.

Mari Skurdal

Leder2. mars

En politisk unnamanøver

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kom denne uka med enstemmig sterk kritikk av tidligere statsminister Erna Solberg. På grunn av ektemannens aksjehandel har Solberg vært inhabil en rekke ganger da hun behandlet saker i forrige regjering. Måneder etter at saken ble avslørt, og etter en omfattende høring i Stortinget, er omfanget av inhabilitet fortsatt ikke avklart. Solberg mener det ville vært for tidkrevende å finne ut, og har i stedet nøyet seg med å vise saker mediene har avdekket. Under høringen i Stortinget, som er transkribert og publisert sammen med komiteens konklusjoner denne uka, var Solberg også notorisk upresis i sin gjengivelse av hva hun har visst og når. Solberg er en politiker kjent for sin presisjon og detaljkunnskap. Overfor Stortinget er hun i høringen i stedet oppsiktsvekkende uklar om kjennskap til ektemannens aksjehandel.

Mari Skurdal

Leder1. mars

Massakre – det er det rette ordet for gårsdagens hendelse på Gazastripa

Matmangelen på Gazastripa er prekær. FNs matvareprogram publiserte en rapport forrige uke som forteller om sult, tørste og stadig flere syke innbyggere i den okkuperte, palestinske enklaven. 90 prosent av alle barn under fem år har én eller flere smittsomme sykdommer, og 70 prosent har hatt diaré i løpet av de siste to ukene, viser analyser fra FNs barnefond. Blokaden av mat og drikke skaper desperate scener på Gaza, for altfor lite slippes inn til de millionene som er sperret inne på området. I går morges kjørte noen få lastebiler med matvarer inn mot Gaza by, nord på Gazastripa. Hundrevis av mennesker stimler rundt for å sikre seg og sin familie forsyninger.

Mari Skurdal

Bli abonnent

Dagens avis Ta kontakt Kundeservice Min side Personvernerklæring Åpenhetsloven

Sentralbord21 09 30 00
Kundeservice21 09 30 01
E-postklassekampen@klassekampen.no
AdresseGrønland 4, Oslo
PostadresseBoks 9257 Grønland, 0134 Oslo
Organisasjonsnummer925 350 605

Redaktør

Klassekampen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.