#fff

#000

Peker på imamene

Datasentre i Sverige kan drive opp strømprisen på norsk side

Ber unge hjelpe gamle

har begynt å spørre seg hva som vil skje om for­fatteren blir danket ut av en språkmodell.

Jan Kjærstad

Stolthet, fordom og alt imellom: Skal man forstå den moderne musikkhistorien, kommer man ikke utenom det skeive.

Noen andre jeg må være

brukte sju år på å følge en tragisk rettssak i Australia.

Helen Garner

Gjennom fem tiår har Iron Maiden fungert som en overgangsrite til voksenlivet, skriver Torkil Torsvik.

Seremonimestere

forteller ­spøkelses­historier for vår tid.

Ali Smith

Cmat får ikke lov å se ut som hun gjør. Hvorfor er kroppene til kvinnelige popstjerner alles anliggende?

Stramme rammer

Samtidspoesien synger ikke, den fester seg ikke i leseren, skriver Fredrik Parelius.

Ny lyrikk nå!

Jeff Buckley var en typisk 90-tallsartist som samtidig ikke passet inn i sin egen samtid.

Meg eier alle

skriv om tankar som om dei var levande ting.

Amina Cain

Livet er et snøskred

Forteljingar for barn

Uferdige kjensler

Roman

Sammenbitte tenner

Roman for barn

Billie og Bo trår vannet

Sakprosa

Vår tid var då

Tv-serie

Halve historien

Film

Superhelt-floke

Serie

Brennpunkt: Forbruk

Apokalyptisk list

Samlealbum

Er det goth nok?

Album

Hipt liv

Mixtape

Hiphops datter

Syng for livet

Ada Louise Andreassen

– Siden jeg selv er skeiv, er dette virkelig noe som sårer meg dypt, sier Seyran Ates om det islamistiske terrorangrepet rettet mot pridemarkeringen 25. juli i år, i Berlin i Tyskland.

Hun er muslimsk feminist, advokat og imam i den tyske hovedstaden, og har arbeidet med kvinners og skeives rettigheter i over 40 år.

Utfordringene i de muslimske miljøene er store, og verken religiøse ledere eller venstresida tar dem på alvor, mener Ates.

I Klassekampen forrige uke sa Faruk Terzic, imam i Det islamske fellesskap Bosnia og Hercegovina i Oslo, at det 

ikke er vanskelig å snakke om homofili i muslimske miljøer

. Det kjenner ikke Ates seg igjen i med sine erfaringer fra Tyskland.

I kjølvannet av angrepet har imamer i Tyskland vært tydelige på at ingen har rett til å ta andre menneskers liv.

– Men de unngår å bruke ordet «skeiv» eller uttrykket «islamistisk angrep», sier hun og legger til:

– I offentligheten snakker de om at man aksepterer og tolererer, mens de i moskeen preker åpent om at «skeivhet» ikke er tillatt i islam.

I 2017 åpnet Ates den liberale moskeen Ibn-Rushd-Goethe i Berlin. Der vier de homofile, kvinner og menn ber i samme rom og det er ikke påbudt med hijab. Målet er ikke å kjempe mot islam, men mot tradisjonene.

Det muslimske samfunnet må stå fram og si at man er imot vold.

Imamen som kjemper mot tradisjonene

Imam mener store deler av venstresida dyrker et offerbilde av muslimer

Josefine Gjerde

Eivin Kristensen Vangsnes

Anne Kari Hinna

Ap-topper sier nei til nye avgiftskutt

Politikk

Ap-topper med tydelig nei til kutt: - Må ikke la oss lure av Frp

Endre Ugelstad Aas

Trumps retorikk har raskt flyttet grensene for hva man kan si offentlig.

Quisling-bråk i svensk politikk

Medier

Quisling-beskyldninger skaper høy temperatur i Sverige

Bjørgulv Braanen

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende.

administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter. Det er spesielt graverende at straffereaksjonene retter seg mot utenlandske statsborgere, som USA ikke har noen jurisdiksjon over. Sanksjonene er derfor også et grovt brudd på disse landenes nasjonale suverenitet, i det en utenlandsk makt setter seg til doms over en annen stats innbyggere. De som rammes, har heller ingen mulighet til å anke eller appellere ettersom USA etter eget forgodtbefinnende bannlyser dem.

setter grenser for hvordan enkeltpersoner, organisasjoner og stater kan angripes av amerikanske straffereaksjoner. I prinsippet kan alle rammes. De folkerettsstridige sanksjonene fra Trump-regimet må føre til en gedigen snuoperasjon, der alle tilgjengelige midler tas i bruk for å gjøre oss uavhengig av amerikanske selskapers tjenester, enten det gjelder betalingsløsninger, taxibestillinger, hotellreservasjoner, skytjenester eller e-post. Det handler om nasjonal sikkerhet og suverenitet. Hvis ikke, vil vi være overlatt til et lovløst, globalt gangstervelde, som utviser en total forakt for sivile og politiske rettigheter og ikke setter grenser for vilkårlig maktbruk og vendettaer mot enkeltpersoner, organisasjoner og land.

Digital dødsdom

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

Maria Høy Hansen

Partiet har ikke lokallag, men de fosser fram i kommunen

I slake buer slynger fylkesvei 891 seg over et forblåst fjell der snø fortsatt ligger som små isbreer spredt utover det steinete landskapet selv om det er juni, men så faller veien ned i et dalsøkk, det blir grønnere, og der framme synes hustakene – og Båtsfjord.

Dette er så langt veien går, bortenfor er bare Barentshavet. I hele kommunen bor drøyt to tusen mennesker, så godt som alle i dette tettstedet, og de siste tiårene har de blitt stadig færre. Opp en liten bakke i sentrum ligger en teglsteinsbelagt kirke, og over veien er menighetshuset.

Der inne kravler og stabber smårollinger rundt på myke matter. Sju småbarnsforeldre, alle under tretti år, seks mammaer og én pappa, sitter på gulvet.

Ser de for seg å bli boende i Båtsfjord? Jo da, det gjør de alle sammen. Flere har familie i generasjoner her. Det er relativt enkelt å etablere seg på boligmarkedet, og det er korte avstander: Det meste som trengs i hverdagen, er innen rekkevidde.

– På grunn av at avstandene er så store, var det bare sekunder igjen før jeg døde. Jeg holdt på å blø i hjel, rett og slett, forteller Elida-Marie Utne (25).

Utne står utenfor menighetshuset med vesle Aria (14 måneder) på armen og forteller ganske ubesværet om den dramatiske ankomsten til familiens andre barn for et drøyt år siden.

Tolv dager før termin skjønte 25-åringen at noe var på gang. Nærmeste sykehus er i Kirkenes. Dit er det tre og en halv time i bil. I Båtsfjord finnes ett helsesenter med akuttfunksjoner, men ingen fast jordmor. Én time etter at vannet hadde gått, kom derfor ei jordmor i helikopter fra Vadsø.

I denne kommunen er Sylvi Listhaug en soleklar vinner

Frustrasjonen sitter løst i Listhaug-land: – Det snakkes og det snakkes

Få dagens viktigste saker i innboksen

Våkne til de viktigste sakene fra dagens avis.

Morgenbrevet

Nyhetsbrev

Selma Stormyren Larsen

Tom Henning Bratlie

Hva skiller dem som får penger og ikke? I flere studier finner man at kvalitetsforskjellen er veldig liten.

Hevder friheten trues av pengejag

Akademia

Advarer mot søknads­feber: – Et spørsmål om frihet

Maria Horvei

To amatørar er hyra til å guide folk gjennom Nasjonalmuseet

Mangel på kvalifikasjonar vert sett på som ein kvalifikasjon i seg sjølv

Når skal vi slutte å late som folk er redde for kunst?

Kommentar

«Har ikkje Nasjonalmuseet større sjølvtillit enn dette?»

Line Madsen Simenstad

Øivind Hovland

Står bak bestselger om Iran: – Føler meg litt som en krigs­profitør 

Når begynte egentlig Iran-krigen? Var det da Donald Trump og Benjamin Netanyahu slapp de første bombene over Teheran i morgentimene 28. februar i år? Eller da de gikk til angrep på Irans atomanlegg i fjor sommer? Den iransk-amerikanske historikeren Afshin Matin-Asgari mener vi må gå enda lenger tilbake i tid. Derfor er han heller ikke overrasket over at fredsforhandlingene tar sin tid.

– Denne konflikten har 47 års historie, og jeg tror ikke den vil få en rask løsning, sier han.

Afshin Matin-Asgari er fra Iran, men har bodd i USA i hele sitt voksne liv. Han var selv med på revolusjonen i 1979, som del av en venstreside som raskt ble utradert av Den islamske republikken. Seinere har historikeren spesialisert seg på Irans nyere historie og da særlig på denne undertrykte venstresida. Nå er han aktuell med en bok om forholdet mellom USA og Iran.

Timingen var passende. Få uker etter at «Axis of Empire – A History of Iran–US relations» kom ut, erklærte USA og Israel krig mot Iran. Boka har dukket opp på en rekke lister over «bøker du må lese for å forstå krigen», og salget har gått over alle forventninger.

– Jeg føler meg litt som en krigsprofitør, sier forskeren med et smil.

– Hvordan har Iran og USA kommet ut av krigen?

– Krigen har vært svært ødeleggende for Iran og Irans naboland, for USA og for verdens energiforsyning. På alle måter er det en katastrofal hendelse. Den har vist hvordan internasjonal rett bare kan brytes, at USA og Israel kan gå til angrep på hvilket som helst land og gjøre hva de vil. Men fra Den islamske republikkens ståsted, så har de klart å overleve et angrep fra to atommakter som hadde mål om å velte regimet. På den måten kan man si at det er en seier for Iran, men prisen har vært enorm.

Nå forhandler de to landene om en fredsavtale, men de skal de allerede ha blitt enige om del punkter, blant annet en slutt på de økonomiske sanksjonene mot Iran, at USA bidrar med 300 milliarder dollar til gjenoppbygging, og at Iran får tilgang på frosne midler i utlandet. Til gjengjeld forplikter landet seg til ikke å utvikle atomvåpen.

– Jeg er overrasket over hvor mye Iran har klart å få gjennomslag for i forhandlingene. Avtalen ser ut til å være overveiende i deres favør, sier Matin-Asgari.

USA bærer det største ansvaret for fiendtlighetene, men det var Iran som startet

– USA og Iran har vært i krig i nesten et halvt århundre

Står bak bestselger om Iran: – Føler meg litt som en krigs­profitør

Er du vår nye kultur­journalist?

Ewa Sapieżyńska

– Det er en idé om maskulinitet, styrke og konflikt

Chile

Historiker: Høyre­bølgen i Latin-Amerika surfer på manno­sfæren

Ketil Blom

Madelené krevde tariff av puben The Old Irish, så fikk hun sparken

Jeg har vært i bransjen i mange år og vet hvordan ting burde være.

Vil ta The Old Irish til retten

Arbeidsliv

Madelené vil ta The Old Irish til retten: – Mye tårer, mye mobbing

Christian Anton Smedshaug

Sjeføkonom i Landkreditt

Må alle leiligheter som bygges, være universelt utformet?

Utleiesvikt

«Mye kan gjøres med bolig­markedet, men det krever modige grep»

Ida Søraunet Wangberg

En tirsdagskveld i september 2025 høres et høyt smell da en håndgranat sprenges på Bislett i Oslo. To 13-åringer står bak granatkastingen, som politiet antar har kopling til det svenske kriminelle nettverket Foxtrot.

De mener det er snakk om et bestillingsoppdrag, og at den opprinnelige kontakten ble etablert på Tiktok. Det viser seg også at den ene tenåringen har bodd på en barnevernsinstitusjon dagene før hendelsen.

Blant statsrådene som har fått ansvar for å vise handlekraft både mot ungdoms­kriminalitet og tekselskapene, er barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

Prioriteringen av de store sakene i nyhetsbildet går derimot på bekostning av det seigere, men kanskje desto viktigere arbeidet med å gjennomføre store systemendringer på barnevernsfeltet, mener flere sentrale kilder Klassekampen har snakket med.

Ut fra Vågslids egne innlegg på sosiale medier, er saken som står høyest på prioriteringslista, å stenge alle under 16 år ute fra de samme plattformene.

Det er kanskje kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun som har blitt regjeringens Tante Sofie utad når det gjelder å fri barna fra skjermen. Men det er på Vågslids statsrådspult det ligger.

Nå blir det 16-årsgrense, men det er fortsatt uløst hvordan den skal håndheves. Loven er på EØS-høring, og etter alt å dømme blir løsningen det som EU lander på.

Forfatter Maja Lunde, en av pådriverne bak aldersgrensa, har inntrykk av at statsrådens engasjement er ektefølt, og har forståelse for at det tar tid å få på plass en god løsning. Men hun savner en breiere innsats fra Vågslid og regjeringskollegene.

Nå blir vi sittende og vente på en aldersgrense på sosiale medier.

Some-ministeren: «Tough on crime» og utydelig

Some-ministeren: «Tough on crime», men utydelig som leder

Maria Høgetveit Jølle

Jeg tror folk er lei av at vi bare skal endre arbeidstid og skiftplaner.

– Nå vil de se at lønna prioriteres

Varsler streik i SAS: Dette har tillits­valgt Martinus aldri opplevd før

Nils Rune Langeland

Historiker og forfatter

De kommer ikke av flekken. De hører ikke sangen

Å ro seg i ro

Essay

Når nordmennene ser sin homeriske helt, begynner de å ro

Datasentre står for over halvparten av prosjektene som har reservert eller venter på kraft i Norge. Resten av Norden opplever en lignende utvikling.

De neste tre åra er bransjens strømforbruk ventet å skyte i været. Det har ført til flere politiske forslag om å regulere bransjen.

Selv om Norge skulle stanse nye utbygginger, kan imidlertid datasentre i nabolandene presse opp norske strømpriser, forteller kraftanalytikere til Klassekampen.

Det nordiske kraftsystemet er tett sammensydd gjennom en felles kraftbørs. Landene er i også koplet sammen gjennom en rekke utenlandsforbindelser.

Ifølge Anders Strand Ryssdal i energianalysebyrået Thema fører det til at en datasenter-boom kan påvirke norske strømpriser på tvers av landegrensene.

– Selv om Norge skulle slutte å bygge datasentre, kan særlig svenske utbygginger føre til en betydelig priseffekt her, sier han til Klassekampen.

Han forklarer at dette henger sammen med import og eksport av kraft. Norge har totalt 17 utenlandsforbindelser. Ni av disse går til Sverige. I tillegg er Norge tilkoplet Danmark, Finland, Tyskland, Nederland og Storbritannia.

– Prismessig er det større sammenheng mellom Sør-Sverige og Sør-Norge enn det er mellom Sør- og Nord-Norge. Dersom svenskene forbruker mer strøm, vil de eksportere mindre til Norge. Når det blir mindre kraftoverskudd, går prisene opp.

Imam mener store deler av venstre­sida dyrker et offerbilde av muslimer

Ap-topper med tydelig nei til kutt: - Må ikke la oss lure av Frp

Quisling-be­skyld­ninger skaper høy temperatur i Sverige

USAs metoder for å ramme enkelt­personer via digitale tjenester er ekstreme, skriver Bjørgulv Braanen.

Bla i dagens avis

Frust­ra­sjonen sitter løst i Listhaug-land: – Det snakkes og det snakkes

Morgenbrevet

Advarer mot søknads­feber: – Et spørsmål om frihet

«Har ikkje Nasjo­nal­mu­seet større sjølv­til­lit enn dette?»

Står bak bestselger om Iran: – Føler meg litt som en krigs­profitør

Er du vår nye kultur­journalist?

Historiker: Høyre­bølgen i Latin-Amerika surfer på manno­sfæren

Madelené vil ta The Old Irish til retten: – Mye tårer, mye mobbing

«Mye kan gjøres med bolig­markedet, men det krever modige grep»

Some-ministeren: «Tough on crime», men utydelig som leder

Varsler streik i SAS: Dette har tillits­valgt Martinus aldri opplevd før

Når nordmen­nene ser sin homeriske helt, begynner de å ro, skriver Nils Rune Langeland.

Svenske data­sentre kan gi høye strøm­priser i Norge

Applau­derer EU-endring: – Har vært et suppe­råd

Afrikanere blir lurt ut i krig for Russland

Al Jazeera kvitter seg med Gaza-­reportere: – Brutalt

Iver B. Neumann nominerer til beste norske låt: – En tekst som gikk rett i kroppen

Kommuner roper varsko om flykt­nin­ger

«Odysseen»-oversetter Emily Wilson: «Hadde skammet meg hvis jeg var med på å skrive dette»

– Reklame­byråene får antagelig litt panikk

Teoriene florerer: Israel koples til migrant­krisa

Russland har angrepet helse­vesenet i Ukraina over 3000 ganger siden invasjonen, skriver Mari Skurdal.

Arve­oppgjør: Jeg har sendt inn alt Google har bedt om, skriver Magnhild Lindebrekke.

Ingen mennesker jobber lenger her: – Eierne dreit i kvaliteten

Hvordan gikk det med familiene som hadde au pair? spør Anne Kjølstad.

Eldre sit einsame og aleine – her er Sp sin plan

Feires med utstilling: – Et sterkt kunst­ne­risk ego

Trygde­skandalen: Dokumenter holdes fortsatt skjult

Høyre-toppen svarer: – Gidder ikke være grine­biter

Egypt rammet i amerikansk angrep

Kari Nessa Nordtun hyller roga­landsband

Står i kø for KI

Hvem kan stoppe Frankrikes blå dronning?

Oversetter gir den kvinnelige hoved­personen stryk

Imam: Homofili er ikke vanskelig å snakke om

President Daniel Ortega avskaffer valg

Zendayas øredobber: «Er et folks kulturelle identitet en luksusvare?»

Storfilmen lånte svensk vikingskip – returnerte det skadd

Imam mener store deler av venstresida dyrker et offerbilde av muslimer

Quisling-beskyldninger skaper høy temperatur i Sverige

USAs metoder for å ramme enkeltpersoner via digitale tjenester er ekstreme, skriver Bjørgulv Braanen.

Frustrasjonen sitter løst i Listhaug-land: – Det snakkes og det snakkes

Advarer mot søknadsfeber: – Et spørsmål om frihet

«Har ikkje Nasjonalmuseet større sjølvtillit enn dette?»

Står bak bestselger om Iran: – Føler meg litt som en krigsprofitør

Er du vår nye kulturjournalist?

Historiker: Høyrebølgen i Latin-Amerika surfer på mannosfæren

«Mye kan gjøres med boligmarkedet, men det krever modige grep»

Varsler streik i SAS: Dette har tillitsvalgt Martinus aldri opplevd før

Når nordmennene ser sin homeriske helt, begynner de å ro, skriver Nils Rune Langeland.

Svenske datasentre kan gi høye strømpriser i Norge

Applauderer EU-endring: – Har vært et supperåd

Al Jazeera kvitter seg med Gaza-reportere: – Brutalt

Kommuner roper varsko om flyktninger

– Reklamebyråene får antagelig litt panikk

Teoriene florerer: Israel koples til migrantkrisa

Russland har angrepet helsevesenet i Ukraina over 3000 ganger siden invasjonen, skriver Mari Skurdal.

Arveoppgjør: Jeg har sendt inn alt Google har bedt om, skriver Magnhild Lindebrekke.

Feires med utstilling: – Et sterkt kunstnerisk ego

Trygdeskandalen: Dokumenter holdes fortsatt skjult

Høyre-toppen svarer: – Gidder ikke være grinebiter

Kari Nessa Nordtun hyller rogalandsband

Oversetter gir den kvinnelige hovedpersonen stryk