Høyre-leder Erna Solberg sier til VG at hun har sagt nei til flere internasjonale toppjobber hun kunne tenke seg å ta. Men hun prioriterer å bli gamlelandet for å vinne tilbake regjeringsmakta ved neste stortingsvalg. Hun er allerede på god vei, med fantastiske meningsmålingstall som Høyre ikke har sett maken til siden 1920-tallet, før Arbeiderpartiet for alvor slo gjennom som et valgparti. Og til høsten ligger partiet an til å overta makta i mange kommuner, ikke minst i de mest folkerike delene av landet.
Høyre har spilt kortene mesterlig siden Erna Solberg tapte stortingsvalget i 2021, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet inntok regjeringskontorene. Partiets politikere har i liten grad levert håndfaste alternativer til regjeringens politikk, men har i stedet fungert som et slags kommentatorkorps som har pustet til enhver misnøye mot regjeringspartiene. I striden om grunnrenteskatt på havbruk valgte partiet å trekke seg fra forhandlingene, uten selv å presentere et alternativt forslag til hvordan skatten skulle utformes. Og i forrige uke trakk Høyre seg fra forliket om Sørlige Nordsjø II. Et område der partiet er svært tydelig og konsistente er viljen til å slippe private inn i helse- og velferdssektoren. I Oslo skal sykehjem umiddelbart privatiseres hvis Høyre får byrådsmakt.
Ap og Sp har til nå hatt store problemer med å møte Høyres tilbakeholdenhet med å syne kortene. Men nå kan det se ut som spillet i er ferd med å snu. I flere saker har regjeringen fått støtte fra partier i opposisjonen, som seriøst har gått inn i sakene i stedet for bare å stille seg på utsida. I havvindsaken bidro KrF og MDG til flertallet, mens Venstre, Rødt og Pasientfokus stilte opp for lakseskatten. Slike saklig baserte koalisjoner gjør spillet vanskeligere for Høyre – og kan tvinge partiet til enten å bli mer konstruktive eller mer konfronterende. Uansett vil både regjeringspartiene – og velgerne – tjene på å få det politiske spillet ut i åpent terreng, med klart formulerte alternativer på begge sider.
