Dagbladets litteraturkritiker Jon Rognlien har lest Klassekampens sak om kvaliteten på robotoversettelser av tv-serier og tillater seg på Facebook et hjertesukk over samtida: «Tenk at menneskeheten, med så mye talent og kunnskap, beveger seg på stadig flere områder i retning av dårligere og dårligere kvalitet på produkter. Hvor skal vi hen? Hvorfor har ikke all vår kløkt og kunnskap ført til bedre varer og tjenester, solide møbler, robuste klær, glidelåser som holder, kjøkkenmaskiner der vitale deler ikke er laget av tynn plast slik at ellers fullt brukbare apparater blir hivd på søplehaugene?» Vår tids siste nyvinning er ChatGPT, tekstroboten som kan skrive alt fra kjærlighetsbrev til eksamensbesvarelser for oss. Den kan produsere store mengder ganske flat prosa full av faktafeil, som gjør at vi slipper unna det tankearbeidet skriving faktisk er.
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) mener skolen skal «omfavne» ChatGPT og plasserer seg dermed i en lang tradisjon av teknologioptimistiske politikere. Spørsmålet er om vi ikke er litt for optimistiske selv, alle sammen, i møte med ny teknologi. For ofte tenker vi for eksempel at den nye, spennende dingsen kommer til å bare bli bedre og bedre og til slutt ta over for mennesker, uten at det skjer. I mellomtida kan det være lurt å ha et øye for hva vi mister når vi kaster oss over alt nytt. Lektor Maria Alnæs skrev fint i Dagsavisen om ChatGPT forleden, da hun minte om at «Språktrening og språkansvar er blant demokratiets minste byggesteiner og vi kan ikke overskue farene ved å la dem smuldre opp».
I Sverige har skoleministeren satt på full revers av digitaliseringen. Hun lover milliarder av kroner til skolebøker for å hindre «analfabetisering» av svenske elever. Det er altså mulig å gjøre noe med utviklingen. Å få en holdbar kjøkkenmaskin krever et større skifte i vår kapitalistiske økonomi, men det er like fullt nødvendig. Vi får bruke vår kløkt, vårt talent og vår kunnskap på saken før det er for seint. For hjernen er viselig innrettet: Den bruker ikke energi på å lagre informasjon som er tilgjengelig andre steder. Det vi setter bort, blir vi dårlige på. Litt sunn skepsis hadde derfor vært helt på sin plass fra kunnskapsministeren.
