NHH-forsker Tellef S. Raabe skriver i Dagens Næringsliv at norske tilsynsorganer i for stor grad er opptatt av de store mediehusene, mens «utfordringer» med andre mindre aktører underkjennes. Forstår vi ham rett, mener han at eierkonsentrasjonen i store mediekonsern ikke er noe problem, mens mindre, uavhengige medier er det. Han skriver at «de mest kuriøse og potensielt problematiske eierformene i Norge finner vi blant uavhengige aviser. Rødt er for eksempel største eier (20 prosent) av ‘venstresidas dagsavis’, mens Finansavisen eies av sjefredaktøren og barna hans.» Som kontrast til dette «problematiske» eierskapet viser Raabe til forskning som tilsier at «aviser som er del av store konsern, har høyere grad av politisk meningsmangfold».
Her synes å råde en total forvirring. Selvfølgelig har et konsern som består av mange publikasjoner større politisk mangfold enn en enkeltstående avis. Men det er liten tvil om at aviser som Dagen, Vårt Land, Klassekampen, Finansavisen, Nationen og Dagens Næringsliv er avgjørende for den politisk bredden i det norske mediefeltet. Andre utenfor de store konsernene, som Subjekt og Minerva, kunne vært nevnt. Hovedeier i Dagens Næringsliv er skipsreder Fred. Olsen, Finansavisen kontrolleres av Trygve Hegnar, Klassekampen eies av Rødt, Fellesforbundet, Fagforbundet, Industri Energi og en venneforening, mens Norsk Luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet og Pinsebevegelsen er blant eierne i Dagen. Det hadde selvfølgelig vært et problem hvis Fred. Olsen, Trygve Hegnar, Rødt eller Indremisjonsforbundet hadde eid alle norske aviser, men som eiere av uavhengige mediehus er de en avgjørende forutsetning for ytringsfriheten og bredden i det norske medielandskapet.
Å hindre for sterk eierkonsentrasjon har vært et sentralt mål for demokratiske bevegelser i over hundre år. Det har ikke blitt mindre viktig med dagens enorme eierkonsentrasjon, i Norge, men spesielt internasjonalt, med aktører som Apple, Alphabet og Meta. Det er som juristen Louis Brandeis sa på 1930-tallet: «Vi kan ha demokrati eller vi kan ha rikdom og makt samlet i hendene på noen få. Vi kan ikke ha begge deler».
