I begynnelsen av november reiste Sveriges nyinnsatte statsminister Ulf Kristersson til Ankara for å møte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Målet for turen var å drøfte Sveriges Nato-søknad, som Erdogan trenerer. Ettersom alle land i Nato må godkjenne nye medlemmer, sitter Tyrkias president på et trumfkort. Han bruker sin vetomakt til å fremme egne interesser på den globale scenen, og det gjør han til gagns. Under en felles pressekonferanse med Kristersson under Ankara-besøket trakk Erdogan fram ett navn som Tyrkia ønsker å få utlevert fra Sverige. Mannen han pekte ut, mens Sveriges statsminister sto ved siden av ham og ikke hevet et øyenbryn, var journalisten Bulent Kenes. Han fikk politisk asyl i Sverige i 2017.
Etter å ha avverget et militærkupp fra grupper tilknyttet Gülen-bevegelsen i 2016, slo Recep Erdogan hardt ned på bevegelsens støttespillere, journalister og opposisjonelle medier. Ifølge Amnesty mistet mer enn 2500 tyrkiske journalister jobben i året som fulgte, og mer enn hundre ble fengslet. Bulent Kenes flyktet til Sverige, hvor han har drevet opposisjonsarbeid i eksil. Da vi intervjuet Kenes denne uka, fortalte han at «etter Sveriges Nato-søknad, har jeg blitt en spillebrikke som Tyrkia kan bruke til utpressing. Det er en ganske fortvilet situasjon for meg». Kenes er ikke aleine. Tyrkia krever også å få utlevert kurdiske aktivister fra Sverige. I begynnelsen snakket Tyrkia om rundt 40 personer de ville ha utlevert, men under seansen med Sveriges statsminister høynet Erdogan til over hundre.
Tyrkia har verdens største militærorganisasjon i skruestikka. Nato gikk tidlig ut og lovet hurtigbehandling av den svenske og finske Nato-søknaden, men lar seg nå i stedet bli ydmyket av en autoritær og uregjerlig tyrkisk president. Uvilligheten til å innordne seg Vesten passer en Erdogan på vei inn i et valgår godt. For Sveriges selvbilde er situasjonen et mareritt, og endatil et med uklart sluttpunkt. Kanskje når Ulf Kristersson sitt mål og får Sverige inn i Nato. Prisen er offentlig ydmykelse og fravikelse av viktige prinsipper. Men det er menneskene på Erdogans utleveringslister som betaler den dyreste prisen.
