Innbyggerne i El Mozote holdt seg innendørs. Det var desember 1981, og folk i den lille landsbyen i El Salvador var advart om at en styrke fra militærregimet i landet var på vei, på jakt etter venstregeriljaen. Da regimesoldatene fra den USA-trente Atlacatl-bataljonen kom, hadde også folk fra nabobygdene søkt tilflukt i El Mozote. Da soldatene hadde dratt, lå mer enn 800 lik igjen etter dem. Hoder hadde blitt hogget av, jenter var voldtatt og spedbarn spiddet.
Massakren ble kjent i USA først året etter, og president Ronald Reagans konservative administrasjon prøvde å dysse ned hendelsen. Elliott Abrams, som var menneskerettsansvarlig i utenriksdepartementet, sa i en høring at rapportene fra El Mozote «ikke var troverdige». Abrams var da bare i starten av en lang karriere som var basert på å skjule massedrap utført av USAs allierte og forsvare fascistdiktaturer i Latin-Amerika.
De siste ukene har Klassekampen hatt en artikkelserie om Latin-Amerika, som herjes av både koronakrise og politisk turbulens. Det er noen år siden høyresida i vestlige land, også Norge, viste sin store omsorg for befolkningen i Latin-Amerika under venstrebølgen i regionen. Nå som den reaksjonære resesjonen er en realitet, har interessen avtatt.
Forrige uke fortalte den bolivianske psykologen Emma Bolshia Bravo Klassekampen hva som skjedde i byen El Alto i hjemlandet i november i fjor, etter at militæret skviste ut sosialisten Evo Morales, landets første president med urfolksbakgrunn. Sikkerhetsstyrkene rykket inn i bydelen Senkata, mot Morales-tilhengere som protesterte mot kuppet. En rapport fra Institutt for terapi og forskning, som Bravo leder, har slått fast at 35 mennesker ble drept i det hun beskriver som en rasistisk motivert massakre.
Som hun forklarte har «villfolk» og «terrorister» vært vanlige skjellsord fra den lyshudete eliten mot urfolk i Bolivia. Presidenten som har tatt over etter Morales, Jeanine Áñez, markerte maktovertakelsen ved å holde en bibel som nesten var større enn henne selv over hodet under innsettelsen. Áñez har tidligere uttalt at hun «drømmer om et Bolivia fritt for sataniske urfolksritualer» og at «indianere» bør komme seg til høylandet.
Rasismen på høyresida i Latin-Amerika har aldri vært skjult. Da Hugo Chávez ble president i Venezuela, ble han kalt «apen» av folk i opposisjonen og i mediene. Hans mørkhudete, fattige tilhengere fikk samme behandling. Under opprøret mot etterfølgeren Nicolás Maduro i 2017 omringet demonstranter fra opposisjonen en ung svart mann i det velstående Caracas-strøket Altamira, mishandlet ham, helte bensin over mannen og tente på ham. Før lynsjingen hadde mobben, ifølge offerets far, spurt: «Negro, er du chavist?» I et intervju fordømte moren de skyldige, som «helte bensin på sønnen min, som om han var et dyr». Mannen, som het Orlando Figuera, døde av brannskadene.
