Leder

Malurt i VM-begeret

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over. Til det har det internasjonale fotballforbundet (Fifa) klistret seg altfor tett opp til sterke pengeinteresser og USAs president Donald Trumps politiske prosjekt.

«Hvor? I Trump ­Tower.»

Fifa-sjef Gianni Infantino omtaler Trump som «en veldig god venn» og dukker stadig opp på den politiske verdensscenen sammen med den amerikanske presidenten. Da Trump ble innsatt som president i januar i år, var Infantino blant de spesielt inviterte personene som flankerte ham. I oktober var et par håndfuller ­verdensledere stuet sammen på et podium i Sharm el-Sheik i Egypt for å feire Trumps Gaza-avtale. Én mann skilte seg ut ved å verken lede en stat eller være del av apparatet som hadde framforhandlet avtalen: Gianni Infantino. Infantino fløy til Egypt på et Qatar-eid privatfly han hyppig bruker. Han var også i Washington i Trumps forrige periode i 2020, da Emiratene, Bahrain og Israel signerte Abraham-­avtalene. I år åpnet Fifa endatil et kontor i New York. Hvor? I Trump Tower.

5. desember skal Fifa trekke gruppespillet til VM. Det skjer i Kennedy-senteret, en kulturinstitusjon i Washington hvor Trump i februar innsatte seg selv som sjef for å få bukt med institusjonens påståtte woke-ideologi. Trump og Infantino vil så annonsere VM-gruppene direkte fra Det hvite hus. Samtidig skal Infantino dele ut Fifas nyopprettede fredspris for første gang. Hvem får den? Det vil ikke Fifa-sjefen ut med, men han har tidligere sagt at ingen var mer verdig til å få Nobels fredspris i år enn hans gode venn Trump. Vi skal glede oss over herrelandslagets prestasjoner, men må samtidig arbeide for å få slutt på den åpenlyse korrupsjonen i Fifa.

Leder

EN FORSINKET ERKJEN­NELSE

Donald Trumps varslede straffetoll mot Norge og sju andre land som har sendt militært personell til Grønland, har ryddet all tvil til side: Den amerikanske presidenten mener alvor med sitt krav om kontroll over øya. Trumps foretrukne plan er fortsatt å kjøpe Grønland fra Danmark, og han ønsker nå å bruke USAs økonomiske makt til å presse fram en slik avtale. Samtidig viser retorikken han legger kravet fram med, at appeller til alliansefellesskapet i Nato og behovet for å stå sammen mot felles fiender har falt på steingrunn. Denne gangen står Europa aleine. Trump argumenterer for USA må ha kontroll over øya for å holde rivaler som Kina og Russland på avstand. Som flere forskere har påpekt, står USA imidlertid fritt under den nåværende avtalen med Danmark til å utvide sin militære tilstedeværelse på og rundt Grønland så mye de bare orker. USA er også blitt tilbudt fri tilgang til alt øya måtte romme av mineraler og sjeldne jordarter, slik Ukraina også gjorde i et forsøk på å holde seg inne med amerikanerne.

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.