Leder

Malurt i VM-begeret

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over. Til det har det internasjonale fotballforbundet (Fifa) klistret seg altfor tett opp til sterke pengeinteresser og USAs president Donald Trumps politiske prosjekt.

«Hvor? I Trump ­Tower.»

Fifa-sjef Gianni Infantino omtaler Trump som «en veldig god venn» og dukker stadig opp på den politiske verdensscenen sammen med den amerikanske presidenten. Da Trump ble innsatt som president i januar i år, var Infantino blant de spesielt inviterte personene som flankerte ham. I oktober var et par håndfuller ­verdensledere stuet sammen på et podium i Sharm el-Sheik i Egypt for å feire Trumps Gaza-avtale. Én mann skilte seg ut ved å verken lede en stat eller være del av apparatet som hadde framforhandlet avtalen: Gianni Infantino. Infantino fløy til Egypt på et Qatar-eid privatfly han hyppig bruker. Han var også i Washington i Trumps forrige periode i 2020, da Emiratene, Bahrain og Israel signerte Abraham-­avtalene. I år åpnet Fifa endatil et kontor i New York. Hvor? I Trump Tower.

5. desember skal Fifa trekke gruppespillet til VM. Det skjer i Kennedy-senteret, en kulturinstitusjon i Washington hvor Trump i februar innsatte seg selv som sjef for å få bukt med institusjonens påståtte woke-ideologi. Trump og Infantino vil så annonsere VM-gruppene direkte fra Det hvite hus. Samtidig skal Infantino dele ut Fifas nyopprettede fredspris for første gang. Hvem får den? Det vil ikke Fifa-sjefen ut med, men han har tidligere sagt at ingen var mer verdig til å få Nobels fredspris i år enn hans gode venn Trump. Vi skal glede oss over herrelandslagets prestasjoner, men må samtidig arbeide for å få slutt på den åpenlyse korrupsjonen i Fifa.

Leder

Äntligen!

I flere år møtte den svenske journalisten Gert Fylking opp når Nobelprisen i litteratur ble annonsert og ropte et høylytt, men ironisk «Äntligen!». Poenget han ønsket å få fram, var at knapt et vanlig menneske hadde hørt om disse vinnerne. Når vi i dag tillater oss å låne Fylkings utrop, er det uten snev av ironi. For i går presenterte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun noen riktig gode innholdslister over tekster, sanger og hendelser som skal supplere læreplanene i norsk grunnskole. Listene skal være veiledende, så det er opp til lærerne selv å vurdere hvor tungt de vil lene seg på dem. Det er likevel godt at det nå foreligger gode, håndgripelige oversikter over tekster, sanger og historiske hendelser egnet til å få landet vårt til å henge bedre sammen.

En villet krig

Frykten for at stigende oljepris skal kaste verden ut i full økonomisk krise setter en støkk i verdenssamfunnet. Det internasjonale energibyrået varslet i går at medlemslandene vil slippe 400 millioner fat olje fra reservelagre inn i oljemarkedet for å hindre en galopperende prisutvikling. Det er dobbelt så mye som tidligere har vært tappet fra lagre i krisetid, men så er også Iran-krigen den største forstyrrelsen i verdens oljeforsyning noensinne, ifølge Arctic Securities. Situasjonen viser hvor oljeavhengig verden fortsatt er. Og en høy pris på olje påvirker også alle andre priser. Dessuten sender høye oljepriser også sjokkbølger inn i de internasjonale finanssystemene. Krigen mot Iran er en villet krig.

Naivitet

«Det er forferdelig. Vi flytter våre offentlige IT-systemer til Microsoft samtidig som USA prøver å ta Grønland», sier den nederlandske dataeks­perten Bert Huber til Dagsavisen. Europa er fullstendig og totalt avhengig av amerikanske skytjenester som Microsoft Azure, Google Cloud og Amazon Web Service. USA kan utnytte dette hegemoniet til å ramme Norge i tilfelle konflikt. Og Washington er villig til å bruke tekherredømmet, som da sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khans e-postkonto ble stengt ned av Microsoft som «straff» for at han hadde utstedt arrestordre på Netanyahu. Nye datasentre på norsk jord vil heller ikke styrke suvereniteten.