Leder

Malurt i VM-begeret

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over. Til det har det internasjonale fotballforbundet (Fifa) klistret seg altfor tett opp til sterke pengeinteresser og USAs president Donald Trumps politiske prosjekt.

«Hvor? I Trump ­Tower.»

Fifa-sjef Gianni Infantino omtaler Trump som «en veldig god venn» og dukker stadig opp på den politiske verdensscenen sammen med den amerikanske presidenten. Da Trump ble innsatt som president i januar i år, var Infantino blant de spesielt inviterte personene som flankerte ham. I oktober var et par håndfuller ­verdensledere stuet sammen på et podium i Sharm el-Sheik i Egypt for å feire Trumps Gaza-avtale. Én mann skilte seg ut ved å verken lede en stat eller være del av apparatet som hadde framforhandlet avtalen: Gianni Infantino. Infantino fløy til Egypt på et Qatar-eid privatfly han hyppig bruker. Han var også i Washington i Trumps forrige periode i 2020, da Emiratene, Bahrain og Israel signerte Abraham-­avtalene. I år åpnet Fifa endatil et kontor i New York. Hvor? I Trump Tower.

5. desember skal Fifa trekke gruppespillet til VM. Det skjer i Kennedy-senteret, en kulturinstitusjon i Washington hvor Trump i februar innsatte seg selv som sjef for å få bukt med institusjonens påståtte woke-ideologi. Trump og Infantino vil så annonsere VM-gruppene direkte fra Det hvite hus. Samtidig skal Infantino dele ut Fifas nyopprettede fredspris for første gang. Hvem får den? Det vil ikke Fifa-sjefen ut med, men han har tidligere sagt at ingen var mer verdig til å få Nobels fredspris i år enn hans gode venn Trump. Vi skal glede oss over herrelandslagets prestasjoner, men må samtidig arbeide for å få slutt på den åpenlyse korrupsjonen i Fifa.

Leder

EN NØDVENDIG HELOM­VENDING

Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.

I revers

«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-­regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.

Nor­weng­lish

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag.