Leder

Blind enighet

Senterpartiet bomma litt på avsatsen i sin kritikk av Faktisk.no forrige uke. Det er ikke ofte partier ber om at medier legges ned, og godt er det. Det er likevel all grunn til å diskutere sider ved faktasjekknettstedet, ikke minst om det, som det hevder, gjør befolkningen mer motstandsdyktig mot desinformasjon. Den påstanden gjentas jevnlig, uten noe form for belegg, og blir aldri ettergått kritisk. Det er ikke så rart, for nettstedet drives av omtrent samtlige store medieaktører i Norge: Schibsted, Aller Media, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia. De er skjønt enige om at prosjektet er storartet og får støtte av presseorganisasjonene. I stedet for å pirke i denne problematiske enigheten, foreslo Sp å legge ned Faktisk fordi det ikke hadde faktasjekket Aps valgløfter om gratis ferje og kutt i studielån.

«De er enige om at prosjektet er storartet.»

Problemet med Faktisk er ikke sakene de skriver eller ikke skriver, men rolla nettstedet inntar som en siste skanse mot diktaturet. Ikke minst er det verdt å diskutere når nettsida nå får 20 millioner kroner over statsbudsjettet til opprettelsen av et nytt Senter for kildebevissthet. Det var Faktisk selv som foreslo å opprette et slikt senter, som en forlengelse av Tenk – Faktisk-avdelingen som lager undervisningsopplegg for skoler. I et år har toppledere fra VG, NRK og Faktisk konkretisert planen, med støtte fra Deloitte, Gjensidigestiftelsen og Google. De har også fått med seg Den norske Forleggerforening, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk Presseforbund, og i tillegg ønsker NTNU å gå inn som medstifter.

Det skorter altså ikke på prominente aktører bak Faktisk og det nye senteret, ei heller på store vyer. Leder i Forleggerforeningen, Trine Skei Grande, sier for eksempel om senteret at «her går viktige samfunnsaktører sammen for å kunne jobbe på tvers av sektorer for å møte en av de største utfordringer vårt demokrati står overfor». Spørsmålet er om senteret kan leve opp til slike ambisjoner. Norske lærere underviser allerede i kildekritikk, og det er vanskelig å se hvordan pdf-er fra Tenk bidrar til annet enn faglig latskap. Det vi trenger, er frie medier, mindre pompøs enighet og lærere som tenker selv og orienterer seg i samfunnet, framfor å laste ned ferdigproduserte undervisningsopplegg.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».