Leder

Maga-leirens dype rasisme

Trump-administrasjonen har stanset behandling av søknader om opphold og statsborgerskap fra personer fra 19 land. En talsperson for administrasjonen uttaler at det er for «å sikre at personer som blir borgere, er de beste av de beste». Det fins nemlig en rangering, og mennesker fra tredje verden-land er uønsket i dagens USA. Det gjelder folk fra blant annet Sudan, Eritrea, Haiti, Sierra Leone, Burundi, Afghanistan og Tsjad. Og ikke minst fra Somalia, som presidenten selv denne uka pekte ut som et land fylt av avfall: «Vi går feil vei hvis vi fortsetter å ta inn søppel til landet vårt», sa Donald Trump under et regjeringsmøte denne uka. Det handlet blant annet om en større aksjon innvandringsmyndighetene skal gjennomføre i Minnesota, som har en stor somalisk innvandringsbefolkning. Trump benyttet også anledningen til å lange ut mot kongresskvinnen Ilhan Omar, en venstreorientert demokrat som er født i Somalia og representerer Minnesota.

«Rasismen i Trumps tirade ­deles av flere.»

Rasismen i Trumps tirade deles av flere i hans politiske krets. Sikkerhetsminister Kristi Noem tvitret for eksempel denne uka at hun har beordret innreiseforbud for folk fra «ethvert fordømt land som har oversvømt landet vårt med drapsmenn, snyltere og rettighetsjunkier». Hun legger til at «våre forfedre bygde denne nasjonen med blod, svette og en ubøyelig kjærlighet til frihet – ikke for at utenlandske inntrengere skal slakte våre helter, bruke opp våre hardt opptjente skattepenger og stjele goder tiltenkt AMERIKANERE.» Ideen om at hvite settlere utgjør en berettiget grunnstamme i USA deles også av visepresident J.D. Vance, som hevder disse bygde landet fra ingenting. De eneste utlendingene USAs sittende administrasjon utviser noen form for omsorg for, er hvite, sørafrikanske landeiere.

En dyp rasisme gjennomsyrer Trumps hjemlige politiske prosjekt. Den er også godt synlig i hans valg av politiske allierte i utlandet. I land etter land støtter Trumps leir opp om partier og politikere som nærer dyp skepsis til innvandring. Under ligger en hierarkisk oppdeling i folk etter visse karakteristikker, fra somalisk «søppel» til egen, hvit ­overlegenhet. Det er det vi kaller rasisme.

Leder

365 dager med Trump

I dag er det ett år siden Donald Trump ble innsatt som president i USA. Allerede under innsettelsesseremonien ble det klart at denne presidentperioden ville skille seg fra hans første. Han avla eden omkranset av USAs rikeste, sin nære familie og et knippe ideologisk allierte utenlandske gjester fra ytre høyre. Allerede innsettelsesdagen signerer han 26 presidentordrer og trekker blant annet USA ut av Verdens helseorganisasjon og Paris-avtalen. Etterpå har det gått slag i slag. Tesla-eier Elon Musk får ansvar for å slanke staten.

EN FORSINKET ERKJEN­NELSE

Donald Trumps varslede straffetoll mot Norge og sju andre land som har sendt militært personell til Grønland, har ryddet all tvil til side: Den amerikanske presidenten mener alvor med sitt krav om kontroll over øya. Trumps foretrukne plan er fortsatt å kjøpe Grønland fra Danmark, og han ønsker nå å bruke USAs økonomiske makt til å presse fram en slik avtale. Samtidig viser retorikken han legger kravet fram med, at appeller til alliansefellesskapet i Nato og behovet for å stå sammen mot felles fiender har falt på steingrunn. Denne gangen står Europa aleine. Trump argumenterer for USA må ha kontroll over øya for å holde rivaler som Kina og Russland på avstand. Som flere forskere har påpekt, står USA imidlertid fritt under den nåværende avtalen med Danmark til å utvide sin militære tilstedeværelse på og rundt Grønland så mye de bare orker. USA er også blitt tilbudt fri tilgang til alt øya måtte romme av mineraler og sjeldne jordarter, slik Ukraina også gjorde i et forsøk på å holde seg inne med amerikanerne.

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».