Leder

Maga-leirens dype rasisme

Trump-administrasjonen har stanset behandling av søknader om opphold og statsborgerskap fra personer fra 19 land. En talsperson for administrasjonen uttaler at det er for «å sikre at personer som blir borgere, er de beste av de beste». Det fins nemlig en rangering, og mennesker fra tredje verden-land er uønsket i dagens USA. Det gjelder folk fra blant annet Sudan, Eritrea, Haiti, Sierra Leone, Burundi, Afghanistan og Tsjad. Og ikke minst fra Somalia, som presidenten selv denne uka pekte ut som et land fylt av avfall: «Vi går feil vei hvis vi fortsetter å ta inn søppel til landet vårt», sa Donald Trump under et regjeringsmøte denne uka. Det handlet blant annet om en større aksjon innvandringsmyndighetene skal gjennomføre i Minnesota, som har en stor somalisk innvandringsbefolkning. Trump benyttet også anledningen til å lange ut mot kongresskvinnen Ilhan Omar, en venstreorientert demokrat som er født i Somalia og representerer Minnesota.

«Rasismen i Trumps tirade ­deles av flere.»

Rasismen i Trumps tirade deles av flere i hans politiske krets. Sikkerhetsminister Kristi Noem tvitret for eksempel denne uka at hun har beordret innreiseforbud for folk fra «ethvert fordømt land som har oversvømt landet vårt med drapsmenn, snyltere og rettighetsjunkier». Hun legger til at «våre forfedre bygde denne nasjonen med blod, svette og en ubøyelig kjærlighet til frihet – ikke for at utenlandske inntrengere skal slakte våre helter, bruke opp våre hardt opptjente skattepenger og stjele goder tiltenkt AMERIKANERE.» Ideen om at hvite settlere utgjør en berettiget grunnstamme i USA deles også av visepresident J.D. Vance, som hevder disse bygde landet fra ingenting. De eneste utlendingene USAs sittende administrasjon utviser noen form for omsorg for, er hvite, sørafrikanske landeiere.

En dyp rasisme gjennomsyrer Trumps hjemlige politiske prosjekt. Den er også godt synlig i hans valg av politiske allierte i utlandet. I land etter land støtter Trumps leir opp om partier og politikere som nærer dyp skepsis til innvandring. Under ligger en hierarkisk oppdeling i folk etter visse karakteristikker, fra somalisk «søppel» til egen, hvit ­overlegenhet. Det er det vi kaller rasisme.

Leder

Endeløse kriger

I juni i fjor, etter å ha bombet Iran i tolv dager, erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en «historisk seier, som vil stå seg i generasjoner». Med støtte fra USA bombet Israel på noen korte sommeruker en serie militære mål og atomanlegg. I tillegg drepte landet høytstående militære og politiske skikkelser i Iran, samt forskere tilknyttet atomprogrammet. Angrepene ble kalt Stigende løve, men til tross for at en total seier ble erklært, hadde ikke kattedyret lagt seg til ro for særlig lang tid. Under ett år etter at Netanyahu erklærte at den eksistensielle trusselen fra Iran var bekjempet, ga han ordre om nye og langt mer omfattende angrep mot Iran i helgas operasjon Brølende løve. Den israelske kommentatoren Gideon Levy skriver i Haaretz at alle Israels kriger selges inn slik: som den endelige krigen som vil løse alt.

Røverkrig

Sløret har falt. Israel og USA gidder nå knapt å legitimere angrepet på Iran folkerettslig. I stedet sies det åpent at det er en krig for regimeendring, som er i strid med internasjonal lov. Begrunnelsene for øvrig savner enhver rimelighet. Trump har lenge sagt at Iran ikke må få anledning til å utvikle kjernevåpen – og etter angrepet i juni i fjor erklærte han at de kjernefysiske installasjonene var destruert. Så var det i gang igjen, og nye samtaler fulgte.

Ri­siko­sport

På midten av 2000-tallet begynner kronprins Haakon å dukke opp på deltakerlistene til Verdens økonomiske forum i Davos. Muligens var det et forsøk på å gi monarkiet en oppdatert rolle i en ny tid, som bindeledd mellom næringslivstopper, politikere og velgjørere i det sveitsiske alpelandskapet. Forumet er en privateid stiftelse og fungerer som en tenketank for verdens eliter. Både hoffet og Norges skiftende regjeringer må ha syntes at det var en god idé at kronprinsparet brukte tid i Davos, for ganske raskt var de engasjert i arbeidet i Young Global Leaders, et eliteakademi for kommende verdensledere, og kronprinsen var med å stifte Global Dignity Day, som springer ut av Davos-miljøet. Den såkalte Verdighetsdagen ble rullet ut på norske skoler, før den i 2016 la seg selv ned på grunn av manglende finansiering. I mellomtida hadde foreldre og lærere protestert fordi markeringen var lagt så tett opp til grunnlagsdatoen for FN at den i Osloskolen ble prioritert foran FN-dagen. Til tross for den norske kollapsen sitter kronprins Haakon fortsatt i det internasjonale styret til Global Dignity Day.