Leder

Maga-leirens dype rasisme

Trump-administrasjonen har stanset behandling av søknader om opphold og statsborgerskap fra personer fra 19 land. En talsperson for administrasjonen uttaler at det er for «å sikre at personer som blir borgere, er de beste av de beste». Det fins nemlig en rangering, og mennesker fra tredje verden-land er uønsket i dagens USA. Det gjelder folk fra blant annet Sudan, Eritrea, Haiti, Sierra Leone, Burundi, Afghanistan og Tsjad. Og ikke minst fra Somalia, som presidenten selv denne uka pekte ut som et land fylt av avfall: «Vi går feil vei hvis vi fortsetter å ta inn søppel til landet vårt», sa Donald Trump under et regjeringsmøte denne uka. Det handlet blant annet om en større aksjon innvandringsmyndighetene skal gjennomføre i Minnesota, som har en stor somalisk innvandringsbefolkning. Trump benyttet også anledningen til å lange ut mot kongresskvinnen Ilhan Omar, en venstreorientert demokrat som er født i Somalia og representerer Minnesota.

«Rasismen i Trumps tirade ­deles av flere.»

Rasismen i Trumps tirade deles av flere i hans politiske krets. Sikkerhetsminister Kristi Noem tvitret for eksempel denne uka at hun har beordret innreiseforbud for folk fra «ethvert fordømt land som har oversvømt landet vårt med drapsmenn, snyltere og rettighetsjunkier». Hun legger til at «våre forfedre bygde denne nasjonen med blod, svette og en ubøyelig kjærlighet til frihet – ikke for at utenlandske inntrengere skal slakte våre helter, bruke opp våre hardt opptjente skattepenger og stjele goder tiltenkt AMERIKANERE.» Ideen om at hvite settlere utgjør en berettiget grunnstamme i USA deles også av visepresident J.D. Vance, som hevder disse bygde landet fra ingenting. De eneste utlendingene USAs sittende administrasjon utviser noen form for omsorg for, er hvite, sørafrikanske landeiere.

En dyp rasisme gjennomsyrer Trumps hjemlige politiske prosjekt. Den er også godt synlig i hans valg av politiske allierte i utlandet. I land etter land støtter Trumps leir opp om partier og politikere som nærer dyp skepsis til innvandring. Under ligger en hierarkisk oppdeling i folk etter visse karakteristikker, fra somalisk «søppel» til egen, hvit ­overlegenhet. Det er det vi kaller rasisme.

Leder

Uten skam

Mandag bordet israelske soldater en konvoi på 50 båter i Middelhavet. Om bord hadde konvoien nødhjelp til Gazas befolkning og 428 aktivister, deriblant fire nordmenn. De ble arrestert og brakt til havnebyen Ashdod i Israel, akkurat som tusenvis av aktivister før dem. Igjen og igjen de siste årene har Israel stoppet nødhjelp til Gazas sivilbefolkning – ofte uten at noen reagerer. Men denne gangen våknet verden. Bakgrunnen er en video som viser hvordan aktivistene blir behandlet i fangenskap.

Feilslått reform

Da Høyres Linda Hofstad Helleland lanserte Solberg-regjeringens jernbanereform på Twitter i 2015, stilte hun smilende på et bilde foran et NSB-tog med et norsk flagg i hånda. «Jernbanen trenger endring», var budskapet, og endringene var som tatt ut av læreboka for New Public Management: Mer anbud og konkurranse, flere aktører og mer oppsplitting. Regjeringen ville skape et marked der det egentlig var et naturlig monopol. Da reformen ble vedtatt, var norske tog blant de mest punktlige i Europa – bare slått av Sveits. I fjor, ti år etter vedtaket, slo Jernbanedirektoratet i en rapport fast at jernbanen er på et «kritisk svakt nivå». Togene går ikke i tide.

Historisk

Stortingets jamstillingsvedtak for jordbruket i 1975 var historisk. Bøndenes inntekter skulle løftes opp på nivå med andre yrkesgrupper, et mål som ble regnet som oppnådd i 1982. Siden har gapet økt, før bondeopprøret i 2021 satte spørsmålet på dagsordenen igjen med full kraft. Stortinget vedtok at inntektene skulle jevnstilles, noe regjeringen fulgte opp med bevilgninger som reddet jordbruket fra økonomisk krise. Årets avtale, som både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har underskrevet, betyr at målet nås i 2027. Det ligger mange og omstridte anslag til grunn for slike forhandlinger, men ifølge avtalen er inntektsveksten neste år beregnet til 91.341 kroner. Det tetter inntektsgapet på 63.000 kroner og tar høyde for inntektsveksten som andre grupper får i 2027.