Leder

Hodeløs vekst i datasenter

Nesten halvparten av alle prosjekter som har meldt inn behov for strøm til Statnett, er datasentre. Til sammen ønsker de en kapasitet på 7392 megawatt, som tilsvarer 64,75 terawatt-timer om anleggene går for fullt. Det går fram av en artikkel i Aftenposten i går, hvor SV-nestleder Lars Haltbrekken er med på et besøk hos et datasenter i Oslo som sender overskuddsvarme fra drifta som fjernvarme til hovedstadens befolkning. SV ønsker at det skal stilles krav til datasentre som søker konsesjon: De må bruke overskuddsvarmen til noe fornuftig. Det kan være fjernvarme, oppvarming av lokale svømmehaller eller annet. Det er vel og bra å planlegge for at energi som kan brukes to ganger, blir anvendt til samfunnets beste. Men det er også all grunn til å spørre om en enorm utbygging av datasentre er riktig bruk av norsk kraft.

«KI må være et middel, ikke et mål.»

Norske husstander brukte til sammen 39,8 terawatt-timer i fjor. Planlagte datasentre kan ende med å bruke 1,54 ganger mer strøm enn samtlige norske strømkunder. Tallet bør få politikerne til å stoppe opp og tenke seg godt om. I dag er det et førstemann-til-mølla-prinsipp for tildeling av kraft. Vi kan derfor ende opp med å kanalisere store deler av norsk strøm til unyttig og uvettig databruk. Riktignok har regjeringen innført et midlertidig forbud mot datasentre som utvinner kryptovaluta. I 2023 gikk en tredel av all strøm til datasentre til å produsere kryptovaluta. Det forbudet må åpenbart gjøres permanent. Samtidig er det ingenting som tilsier at det samfunnsmessige behovet for datasentre er så stort som det søkes om i dag. Kunstig intelligens kan brukes til samfunnets beste, men det brukes også til en hel masse tull og tøys.

Regjeringen har satt seg fore at 80 prosent av offentlig sektor skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen utgangen av 2025. Det er et merkelig mål, all den tid det ikke følges av en klar idé om hva som er nyttig bruk og ikke. KI må være et middel, ikke et mål i seg selv. Norge må kunne prioritere samfunnets behov ved tildeling av strøm. Og så må vi møte datasenter­iveren med voksen og sunn kritisk sans. Går store deler av norsk kraft til datasentre, er det svært mye annet vi ikke kan gjøre.

Leder

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.