Leder

Hodeløs vekst i datasenter

Nesten halvparten av alle prosjekter som har meldt inn behov for strøm til Statnett, er datasentre. Til sammen ønsker de en kapasitet på 7392 megawatt, som tilsvarer 64,75 terawatt-timer om anleggene går for fullt. Det går fram av en artikkel i Aftenposten i går, hvor SV-nestleder Lars Haltbrekken er med på et besøk hos et datasenter i Oslo som sender overskuddsvarme fra drifta som fjernvarme til hovedstadens befolkning. SV ønsker at det skal stilles krav til datasentre som søker konsesjon: De må bruke overskuddsvarmen til noe fornuftig. Det kan være fjernvarme, oppvarming av lokale svømmehaller eller annet. Det er vel og bra å planlegge for at energi som kan brukes to ganger, blir anvendt til samfunnets beste. Men det er også all grunn til å spørre om en enorm utbygging av datasentre er riktig bruk av norsk kraft.

«KI må være et middel, ikke et mål.»

Norske husstander brukte til sammen 39,8 terawatt-timer i fjor. Planlagte datasentre kan ende med å bruke 1,54 ganger mer strøm enn samtlige norske strømkunder. Tallet bør få politikerne til å stoppe opp og tenke seg godt om. I dag er det et førstemann-til-mølla-prinsipp for tildeling av kraft. Vi kan derfor ende opp med å kanalisere store deler av norsk strøm til unyttig og uvettig databruk. Riktignok har regjeringen innført et midlertidig forbud mot datasentre som utvinner kryptovaluta. I 2023 gikk en tredel av all strøm til datasentre til å produsere kryptovaluta. Det forbudet må åpenbart gjøres permanent. Samtidig er det ingenting som tilsier at det samfunnsmessige behovet for datasentre er så stort som det søkes om i dag. Kunstig intelligens kan brukes til samfunnets beste, men det brukes også til en hel masse tull og tøys.

Regjeringen har satt seg fore at 80 prosent av offentlig sektor skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen utgangen av 2025. Det er et merkelig mål, all den tid det ikke følges av en klar idé om hva som er nyttig bruk og ikke. KI må være et middel, ikke et mål i seg selv. Norge må kunne prioritere samfunnets behov ved tildeling av strøm. Og så må vi møte datasenter­iveren med voksen og sunn kritisk sans. Går store deler av norsk kraft til datasentre, er det svært mye annet vi ikke kan gjøre.

Leder

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.

På tilliten løs

I dag trer de nye fastlegetakstene i kraft. Normaltariffen, som er framforhandlet av staten og legeforeningen, bestemmer stykkprisen på en rekke behandlinger: Om pasienten for eksempel svarer på et spørreskjema om problematisk alkoholbruk, belønnes fastlegen med 70 kroner. Den viktigste endringen i dag dreier seg om sykmelding. En lege som skriver ut 100 prosent sykmelding, får nå 5 kroner (ned fra 26 kroner). Gradert sykmelding gir 25 kroner. Om pasienten blir med på en jobbsamtale med legen og Nav, vokser betalingen til 200 kroner.

Ikke gjem Nav-ansatte

NTL Nav, den største fagforeningen for ansatte i Nav, skal sette ned en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for å anonymisere saksbehandlere som fatter vedtak i Nav, ifølge nettavisa Frifagbevegelse. I dag signeres vedtak som hovedregel med fullt navn og avdeling på saksbehandlere. Arbeidsgruppa skal kartlegge det juridiske handlingsrommet for å endre dagens signaturpraksis. Dersom det er lov, vurderer de å foreslå at saksbehandlers navnetrekk erstattes med et ansattnummer. Årsaken er at flere ansatte rapporterer at de har blitt kontaktet privat av misfornøyde brukere. Andre at de har blitt hengt ut med navn offentlig på sosiale medier. Mange opplever muligheten for å bli kontaktet eller oppsøkt av brukere som en psykisk belastning.