Leder

Hodeløs vekst i datasenter

Nesten halvparten av alle prosjekter som har meldt inn behov for strøm til Statnett, er datasentre. Til sammen ønsker de en kapasitet på 7392 megawatt, som tilsvarer 64,75 terawatt-timer om anleggene går for fullt. Det går fram av en artikkel i Aftenposten i går, hvor SV-nestleder Lars Haltbrekken er med på et besøk hos et datasenter i Oslo som sender overskuddsvarme fra drifta som fjernvarme til hovedstadens befolkning. SV ønsker at det skal stilles krav til datasentre som søker konsesjon: De må bruke overskuddsvarmen til noe fornuftig. Det kan være fjernvarme, oppvarming av lokale svømmehaller eller annet. Det er vel og bra å planlegge for at energi som kan brukes to ganger, blir anvendt til samfunnets beste. Men det er også all grunn til å spørre om en enorm utbygging av datasentre er riktig bruk av norsk kraft.

«KI må være et middel, ikke et mål.»

Norske husstander brukte til sammen 39,8 terawatt-timer i fjor. Planlagte datasentre kan ende med å bruke 1,54 ganger mer strøm enn samtlige norske strømkunder. Tallet bør få politikerne til å stoppe opp og tenke seg godt om. I dag er det et førstemann-til-mølla-prinsipp for tildeling av kraft. Vi kan derfor ende opp med å kanalisere store deler av norsk strøm til unyttig og uvettig databruk. Riktignok har regjeringen innført et midlertidig forbud mot datasentre som utvinner kryptovaluta. I 2023 gikk en tredel av all strøm til datasentre til å produsere kryptovaluta. Det forbudet må åpenbart gjøres permanent. Samtidig er det ingenting som tilsier at det samfunnsmessige behovet for datasentre er så stort som det søkes om i dag. Kunstig intelligens kan brukes til samfunnets beste, men det brukes også til en hel masse tull og tøys.

Regjeringen har satt seg fore at 80 prosent av offentlig sektor skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen utgangen av 2025. Det er et merkelig mål, all den tid det ikke følges av en klar idé om hva som er nyttig bruk og ikke. KI må være et middel, ikke et mål i seg selv. Norge må kunne prioritere samfunnets behov ved tildeling av strøm. Og så må vi møte datasenter­iveren med voksen og sunn kritisk sans. Går store deler av norsk kraft til datasentre, er det svært mye annet vi ikke kan gjøre.

Leder

NRKs blemme

Det er vanskelig å være prinsipiell. Eller rettere sagt: Det er vanskelig å være uprinsipiell. Det opplever ikke minst NRK i disse dager. Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 krevde daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at russerne måtte utestenges fra Melodi Grand Prix. «NRK har gitt et tydelig råd til EBU om at Russland ikke kan delta i årets Eurovision Song Contest som følge av invasjonen av Ukraina», uttalte han. EBU er organisasjonen for europeiske – og et knippe ikke-europeiske – allmennkringkastere.

Maga-leirens dype rasisme

Trump-administrasjonen har stanset behandling av søknader om opphold og statsborgerskap fra personer fra 19 land. En talsperson for administrasjonen uttaler at det er for «å sikre at personer som blir borgere, er de beste av de beste». Det fins nemlig en rangering, og mennesker fra tredje verden-land er uønsket i dagens USA. Det gjelder folk fra blant annet Sudan, Eritrea, Haiti, Sierra Leone, Burundi, Afghanistan og Tsjad. Og ikke minst fra Somalia, som presidenten selv denne uka pekte ut som et land fylt av avfall: «Vi går feil vei hvis vi fortsetter å ta inn søppel til landet vårt», sa Donald Trump under et regjeringsmøte denne uka. Det handlet blant annet om en større aksjon innvandringsmyndighetene skal gjennomføre i Minnesota, som har en stor somalisk innvandringsbefolkning.

En viktig enighet

Så kom de til enighet til slutt, de fem partiene som ønsker at tyngdepunktet i norsk politikk skal ligge til venstre. I morgen vil stortingsflertallet stemme for statsbudsjettet 2026. I sterk kontrast til den politiske utviklingen i mange land prioriterer budsjettet hverdagsvelferd, naturvern og kollektivtransport samt gjør det noe mer økonomisk romslig for uføre med barn eller små stillinger. Forhandlingene ga Aps budsjettforslag en mer sosial profil. Barnetrygda går opp, og tannhelse blir billigere. Barnehagene får penger til økt bemanning, kommunene får tilført tre milliarder i frie inntekter, og studentene skal framover få prisjustert studiestøtta.