Leder

Hodeløs vekst i datasenter

Nesten halvparten av alle prosjekter som har meldt inn behov for strøm til Statnett, er datasentre. Til sammen ønsker de en kapasitet på 7392 megawatt, som tilsvarer 64,75 terawatt-timer om anleggene går for fullt. Det går fram av en artikkel i Aftenposten i går, hvor SV-nestleder Lars Haltbrekken er med på et besøk hos et datasenter i Oslo som sender overskuddsvarme fra drifta som fjernvarme til hovedstadens befolkning. SV ønsker at det skal stilles krav til datasentre som søker konsesjon: De må bruke overskuddsvarmen til noe fornuftig. Det kan være fjernvarme, oppvarming av lokale svømmehaller eller annet. Det er vel og bra å planlegge for at energi som kan brukes to ganger, blir anvendt til samfunnets beste. Men det er også all grunn til å spørre om en enorm utbygging av datasentre er riktig bruk av norsk kraft.

«KI må være et middel, ikke et mål.»

Norske husstander brukte til sammen 39,8 terawatt-timer i fjor. Planlagte datasentre kan ende med å bruke 1,54 ganger mer strøm enn samtlige norske strømkunder. Tallet bør få politikerne til å stoppe opp og tenke seg godt om. I dag er det et førstemann-til-mølla-prinsipp for tildeling av kraft. Vi kan derfor ende opp med å kanalisere store deler av norsk strøm til unyttig og uvettig databruk. Riktignok har regjeringen innført et midlertidig forbud mot datasentre som utvinner kryptovaluta. I 2023 gikk en tredel av all strøm til datasentre til å produsere kryptovaluta. Det forbudet må åpenbart gjøres permanent. Samtidig er det ingenting som tilsier at det samfunnsmessige behovet for datasentre er så stort som det søkes om i dag. Kunstig intelligens kan brukes til samfunnets beste, men det brukes også til en hel masse tull og tøys.

Regjeringen har satt seg fore at 80 prosent av offentlig sektor skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen utgangen av 2025. Det er et merkelig mål, all den tid det ikke følges av en klar idé om hva som er nyttig bruk og ikke. KI må være et middel, ikke et mål i seg selv. Norge må kunne prioritere samfunnets behov ved tildeling av strøm. Og så må vi møte datasenter­iveren med voksen og sunn kritisk sans. Går store deler av norsk kraft til datasentre, er det svært mye annet vi ikke kan gjøre.

Leder

Prioriter grunnmuren!

I går møtte Arbeiderpartiet representanter for regjeringens fire støttepartier til det første forhandlingsmøtet om neste års statsbudsjett. Bakteppet for forhandlingene er en svært krevende kommuneøkonomi, hvor prisvekst, høye renteutgifter og en aldrende befolkning fører til kutt i nordmenns hverdagsvelferd. Over hele landet blir det nedlagt skoler, kuttet i barnevern og bibliotek, mens eldre må vente uforsvarlig lenge før de får plass på sykehjem. Situasjonen i Kommune-Norge er også den saken som bekymrer nordmenn aller mest, viser en undersøkelse Opinion har gjort for LO. Over 4000 personer har fått spørsmål om hva som bekymrer dem mest de neste tolv månedene, og det aller flest uroer seg for, er kutt i skole, helsevesen, barnehage og eldreomsorg. Hele 72 prosent er bekymret eller svært bekymret for dette, og det er ikke så rart.

Den nye jernfir­kanten

Begrepet Jerntriangelet brukes om koplingen mellom tre sentrale institusjoner for norsk samfunnsplanlegging: Økonomisk institutt på Blindern, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Den økonomiske styringen i etterkrigstida sprang ut av miljøer som dominerte disse institusjonene, men nå ser det ut som triangelet må utfylles med enda et hjørne. På denne ukas pressekonferanse ble det klart at Riksrevisjonen har gitt seg selv et nytt mandat: utforming av økonomiske analyser. Det nye mandater har ikke utspring i nye paragrafer i riksrevisjonsloven og oppdrag fra Stortinget. Riksrevisjonen forteller selv at nyskapningen henter sin legitimitet fra den internasjonale organisasjonen for riksrevisjoner, INTOSAI, som sier at riksrevisjoner «kan vurdere å utarbeide produkter som ser fremover ved å sammenstille resultater fra ulike kilder, ikke bare revisjon. Dette omfatter blant annet økonomiske analyser». Interessant nok skjer endringen med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i rollen som riksrevisor.

Piketty ser lyst på det

«Jeg er, som vanlig, en veldig idealistisk optimist», sier stjerneøkonomen Thomas Piketty i et intervju med Financial Times. Det er forfriskende å lese noen som titter ut på verden og ser kimer til håp, og håpet, det finner Piketty i bevegelsen mot likhet – en mer enn 200 år lang tradisjon som til tross for sine opp- og nedturer vil fortsette. Hva som er galt akkurat nå, har Piketty skrevet utførlig om tidligere: stigende økonomisk og politisk ulikhet. Når konsentrasjonen av rikdom blir for ekstrem, blir demokratisk styring vanskelig. Men det kan altså snu, mener den franske økonomen. Han mener omfordeling presser seg fram, og at det må begynne med en skattlegging av de aller rikeste. I Pikettys univers er sentrumsposisjonen allerede på vei inn i forglemmelsen.