Leder

Prioriter grunnmuren!

I går møtte Arbeiderpartiet representanter for regjeringens fire støttepartier til det første forhandlingsmøtet om neste års statsbudsjett. Bakteppet for forhandlingene er en svært krevende kommuneøkonomi, hvor prisvekst, høye renteutgifter og en aldrende befolkning fører til kutt i nordmenns hverdagsvelferd. Over hele landet blir det nedlagt skoler, kuttet i barnevern og bibliotek, mens eldre må vente uforsvarlig lenge før de får plass på sykehjem. Situasjonen i Kommune-Norge er også den saken som bekymrer nordmenn aller mest, viser en undersøkelse Opinion har gjort for LO. Over 4000 personer har fått spørsmål om hva som bekymrer dem mest de neste tolv månedene, og det aller flest uroer seg for, er kutt i skole, helsevesen, barnehage og eldreomsorg. Hele 72 prosent er bekymret eller svært bekymret for dette, og det er ikke så rart. De fleste ser allerede i dag hvordan kuttene påvirker tjenestene vi er så avhengige av i hverdagen. Ja, visst er vi også bekymret for kriminalitet, stigende priser og eskalerende ulikhet, men aller mest uro skaper velferdskuttene.

«Aller flest uroer seg for kutt.»

Regjeringens støttepartier ønsker å få gjennom sine prioriterte saker, som de også kan profilere seg på i etterkant. Budsjettforhandlingene er da også det stedet hvor mindre partier kan påvirke politikken ganske direkte. Flere har i år krav som handler om utvidelser av vår felles velferd, som billigere kollektivtransport og tannhelse. Spørsmålet er om det nå er viktigere å sikre at tjenestene vi allerede har, opprettholdes på et anstendig nivå. Slikt blir det ikke lett kommuniserbare seire av, men historien har uansett vist hvor vanskelig det er å profittere politisk på slike gjennomslag. Valg handler om å se framover, ikke bakover, selv om det nok oppleves urettferdig for dem som har vunnet fram med viktige saker. Regjeringens fire støttepartier ønsker alle romsligere overføringer til kommunene. Vi mener det kravet må løftes helt til topps i forhandlingene. Vi har sett hva som skjer i Europa når skoler legges ned og bussen slutter å gå. Derfor bør det også være i Aps interesse å sikre grunnmuren i velferdsstaten. Får vi ikke til dette med et stortingsflertall til venstre, får vi sammenslåinger og privatisering i neste runde.

Leder

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.

Lite lur skroting

Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.