Leder

Bukkene og havresekken

Mari Skurdal

Ifølge finansminister Jens Stoltenberg har Norge et akutt behov for å mykne opp Oljefondets etiske rammeverk. På under en uke har han satt Etikkrådet på pause og nedsatt et utvalg for å vurdere fondets etiske retningslinjer. Utvalgets sammensetning tilsier en oppmykning. Utvalgsleder Svein Gjedrem har selv vært sentralbanksjef og finansråd, og i 2017 ledet han et utvalg som foreslo å skrote det stortingsoppnevnte tilsynsorganet til Norges Bank, representantskapet. Han ønsket en bank og et oljefond som var et hakk lenger unna Stortingets kontroll og innsyn. Den skandaløse ansettelsen av oljefondsjef Nicolai Tangen viste viktigheten av representantskapet. Offentligheten hadde hatt langt mindre innsyn i prosessen uten det.

«Ulf Sverdrup er Tangens gamle venn.»

Forbausende mange av utvalgsmedlemmene har også koblinger til dagens sjef for Oljefondet. Tidligere Nupi-sjef Ulf Sverdrup er Tangens gamle venn og var referanse for ham ved ansettelsen. Han deltok også på Tangens luksusseminar i Boston. Utvalgsmedlem og professor Gunhild Hoogensen Gjørv satt i Nupi-styret som tilbakebetalte Sverdrups reiseutgifter for å dekke over normbruddet. Et annet utvalgsmedlem, professor Karen Helene Ulltveit-Moe, satt i Tangens ansettelseskomité. I utvalget sitter også professor Marius Emberland, som i årevis har arbeidet svært tett med en av Tangens aller beste venner, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Det etiske rammeverket for Oljefondet så dagens lys for 20 år siden. Det første selskapet som ble utestengt, var et amerikansk oljeselskap. Den gang var ikke norske myndigheter like redde for å skape misnøye over Atlanteren som i dag. Fondet ble kanskje aldri den finansielle motoren for etisk handel enkelte så for seg, men har balansert målet om avkastning med visse etiske avveielser. Manøveren fra Stoltenberg vil forrykke balansen i etikkens disfavør. Utvalget han har satt ned, peker mot at Oljefondet vil få større handlingsrom og færre etiske begrensninger. Sivilsamfunn og folk med politisk erfaring er totalt fraværende, mens utvalget består av en bemerkelsesverdig opphoping av personer med bånd til lederen av fondet de er satt til å vurdere retningslinjene for.

Leder

Nytt politisk uten­for­skap

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser til dels store forskjeller mellom hvem som blir sittende hjemme på valgdagen og hvem som går til urnene. Det bekrefter en utvikling over flere tiår, der sosial situasjon, lønnsnivå, utdanning og geografi har en stadig større betydning for i hvilken grad du stemmer. SSBs tall viser at 25 prosent av menn under 45 år med utdanning på grunnskolenivå ikke brukte stemmeretten ved noen av de seks siste valgene. Blant dem med universitets- og høyskoleutdanning er det kun 2–3 prosent som ikke har stemt i noen av de siste seks valgene. I en SSB-artikkel som ble publisert i går, framgår det at blant dem med lang universitetsutdanning, er det 65 prosent som har stemt i alle de seks siste valgene, mot bare 27 prosent for folk med grunnskoleutdanning. Det er en tydelig tendens at utdanningsnivå, inntekt og bosted får stadig mer å si for om folk bruker stemmeretten eller ikke. I Oslo stemmer for eksempel folk i de østlige bydelene i betydelig mindre grad enn i de vestlige.

Bjørgulv Braanen

Det handler om politikk

I NRKs Debatten-sending forrige uke var representanter for de høyreorienterte nettavisene iNyheter og Document stilt opp vis-à-vis redaktører fra NRK, Aftenposten, VG og Faktisk. Scenografien sa sitt: De etablerte sto mot utfordrerne, som hamret løs på saker med tilslørende vinklinger. Ifølge Civita-historiker Bård Larsen er kritikken av mediene del av en bevisst strategi for å bryte ned folks tillit til felles fakta og kilder. Han mener det vi ser ikke er legitim mediekritikk, men politisk demagogi – ikke et ønske om å forbedre, men om å erstatte en påstått slagside med en annen. Larsen har et poeng: Undergraving av toneangivende medier er en politisk strategi ytre høyre anvender i land etter land. Likevel stiller mange medier seg lagelig til for hogg med sin insistering på at det er deres metoder som skiller dem fra høyreorienterte nykommere. Det skillet mellom såkalt redaktørstyrte medier og de høyreorienterte nettavisene enkelte forsøker å etablere, er også porøst.

Mari Skurdal

Intet lært?

Afghanistanutvalget, som var ledet av Bjørn Tore Godal, presenterte nylig sin rapport om Norges innsats i Afghanistan i perioden 2015–2021. Det viktigste målet med den militære operasjonen, som pågikk i 20 år, kostet over 30 milliarder kroner og krevde mange norske liv, var å være en god alliert for USA. Utvalget peker på at ønsket om å være en lojal alliert «førte til at kritiske vurderinger av innsatsen i stor grad uteble». Det var få evalueringer og lite «grunnleggende refleksjon». Og i den grad det var drøftinger, hadde det «begrenset påvirkning på amerikanske beslutninger og utviklingen av engasjementet». Det er en sørgelig historie om misforstått lojalitet til USA. Underdanigheten kortsluttet ethvert tilløp til intellektuell tenkning.

Bjørgulv Braanen