Leder

Bukkene og havresekken

Ifølge finansminister Jens Stoltenberg har Norge et akutt behov for å mykne opp Oljefondets etiske rammeverk. På under en uke har han satt Etikkrådet på pause og nedsatt et utvalg for å vurdere fondets etiske retningslinjer. Utvalgets sammensetning tilsier en oppmykning. Utvalgsleder Svein Gjedrem har selv vært sentralbanksjef og finansråd, og i 2017 ledet han et utvalg som foreslo å skrote det stortingsoppnevnte tilsynsorganet til Norges Bank, representantskapet. Han ønsket en bank og et oljefond som var et hakk lenger unna Stortingets kontroll og innsyn. Den skandaløse ansettelsen av oljefondsjef Nicolai Tangen viste viktigheten av representantskapet. Offentligheten hadde hatt langt mindre innsyn i prosessen uten det.

«Ulf Sverdrup er Tangens gamle venn.»

Forbausende mange av utvalgsmedlemmene har også koblinger til dagens sjef for Oljefondet. Tidligere Nupi-sjef Ulf Sverdrup er Tangens gamle venn og var referanse for ham ved ansettelsen. Han deltok også på Tangens luksusseminar i Boston. Utvalgsmedlem og professor Gunhild Hoogensen Gjørv satt i Nupi-styret som tilbakebetalte Sverdrups reiseutgifter for å dekke over normbruddet. Et annet utvalgsmedlem, professor Karen Helene Ulltveit-Moe, satt i Tangens ansettelseskomité. I utvalget sitter også professor Marius Emberland, som i årevis har arbeidet svært tett med en av Tangens aller beste venner, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Det etiske rammeverket for Oljefondet så dagens lys for 20 år siden. Det første selskapet som ble utestengt, var et amerikansk oljeselskap. Den gang var ikke norske myndigheter like redde for å skape misnøye over Atlanteren som i dag. Fondet ble kanskje aldri den finansielle motoren for etisk handel enkelte så for seg, men har balansert målet om avkastning med visse etiske avveielser. Manøveren fra Stoltenberg vil forrykke balansen i etikkens disfavør. Utvalget han har satt ned, peker mot at Oljefondet vil få større handlingsrom og færre etiske begrensninger. Sivilsamfunn og folk med politisk erfaring er totalt fraværende, mens utvalget består av en bemerkelsesverdig opphoping av personer med bånd til lederen av fondet de er satt til å vurdere retningslinjene for.

Leder

A Lord on the board?

I en e-post til Jeffrey Epstein i 2011 stiller den britiske politikeren Peter Mandelson spørsmålet: «Need a Lord on the board?» (Trenger du en lord til styret?) Labour hadde tapt valget, og Mandelson var på jakt etter nye posisjoner. Gjennom en lang politisk karriere i det sosialdemokratiske partiet hadde han opparbeidet seg et stort nettverk, i tillegg til lord-tittelen han nå spøkefullt viftet med. Han ville veksle inn politisk kapital i styreverv som holdt ham inne i de øvre samfunnskretser – og med tida blir det mange, i tillegg til at han bygger opp konsulentfirmaet Global Councel. Slik opprettholder han kontakten med mektige mennesker, sikrer seg en stabil, høy inntekt og får med tida også nye politiske posisjoner. Da omfanget av kontakten med Epstein ble avdekket i år, måtte han fratre som USA-ambassadør – og kan dra statsminister Keir Starmer med seg i dragsuget. Hva skal politikere gjøre etter å ha tapt et valg? De demokratiske spillereglene er klare nok: Faller du ut av storting eller regjering, må du finne deg noe annet å gjøre – på lik linje med alle andre. Men de siste tiårene har det dukket opp en underskog av PR-­byråer som gjør det mulig for eks­politikere å fortsette å leve av kunnskap opparbeidet i offentlig tjeneste.

Äntligen!

I flere år møtte den svenske journalisten Gert Fylking opp når Nobelprisen i litteratur ble annonsert og ropte et høylytt, men ironisk «Äntligen!». Poenget han ønsket å få fram, var at knapt et vanlig menneske hadde hørt om disse vinnerne. Når vi i dag tillater oss å låne Fylkings utrop, er det uten snev av ironi. For i går presenterte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun noen riktig gode innholdslister over tekster, sanger og hendelser som skal supplere læreplanene i norsk grunnskole. Listene skal være veiledende, så det er opp til lærerne selv å vurdere hvor tungt de vil lene seg på dem. Det er likevel godt at det nå foreligger gode, håndgripelige oversikter over tekster, sanger og historiske hendelser egnet til å få landet vårt til å henge bedre sammen.

En villet krig

Frykten for at stigende oljepris skal kaste verden ut i full økonomisk krise setter en støkk i verdenssamfunnet. Det internasjonale energibyrået varslet i går at medlemslandene vil slippe 400 millioner fat olje fra reservelagre inn i oljemarkedet for å hindre en galopperende prisutvikling. Det er dobbelt så mye som tidligere har vært tappet fra lagre i krisetid, men så er også Iran-krigen den største forstyrrelsen i verdens oljeforsyning noensinne, ifølge Arctic Securities. Situasjonen viser hvor oljeavhengig verden fortsatt er. Og en høy pris på olje påvirker også alle andre priser. Dessuten sender høye oljepriser også sjokkbølger inn i de internasjonale finanssystemene. Krigen mot Iran er en villet krig.