Leder

Bukkene og havresekken

Ifølge finansminister Jens Stoltenberg har Norge et akutt behov for å mykne opp Oljefondets etiske rammeverk. På under en uke har han satt Etikkrådet på pause og nedsatt et utvalg for å vurdere fondets etiske retningslinjer. Utvalgets sammensetning tilsier en oppmykning. Utvalgsleder Svein Gjedrem har selv vært sentralbanksjef og finansråd, og i 2017 ledet han et utvalg som foreslo å skrote det stortingsoppnevnte tilsynsorganet til Norges Bank, representantskapet. Han ønsket en bank og et oljefond som var et hakk lenger unna Stortingets kontroll og innsyn. Den skandaløse ansettelsen av oljefondsjef Nicolai Tangen viste viktigheten av representantskapet. Offentligheten hadde hatt langt mindre innsyn i prosessen uten det.

«Ulf Sverdrup er Tangens gamle venn.»

Forbausende mange av utvalgsmedlemmene har også koblinger til dagens sjef for Oljefondet. Tidligere Nupi-sjef Ulf Sverdrup er Tangens gamle venn og var referanse for ham ved ansettelsen. Han deltok også på Tangens luksusseminar i Boston. Utvalgsmedlem og professor Gunhild Hoogensen Gjørv satt i Nupi-styret som tilbakebetalte Sverdrups reiseutgifter for å dekke over normbruddet. Et annet utvalgsmedlem, professor Karen Helene Ulltveit-Moe, satt i Tangens ansettelseskomité. I utvalget sitter også professor Marius Emberland, som i årevis har arbeidet svært tett med en av Tangens aller beste venner, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Det etiske rammeverket for Oljefondet så dagens lys for 20 år siden. Det første selskapet som ble utestengt, var et amerikansk oljeselskap. Den gang var ikke norske myndigheter like redde for å skape misnøye over Atlanteren som i dag. Fondet ble kanskje aldri den finansielle motoren for etisk handel enkelte så for seg, men har balansert målet om avkastning med visse etiske avveielser. Manøveren fra Stoltenberg vil forrykke balansen i etikkens disfavør. Utvalget han har satt ned, peker mot at Oljefondet vil få større handlingsrom og færre etiske begrensninger. Sivilsamfunn og folk med politisk erfaring er totalt fraværende, mens utvalget består av en bemerkelsesverdig opphoping av personer med bånd til lederen av fondet de er satt til å vurdere retningslinjene for.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».