Leder

Kulturkutt?

Mari Skurdal

Over sju sider i Morgenbladet legger avisas kulturredaktør Bernhard Ellefsen fram visjoner for en «prinsipiell nyorientering og en radikal omvurdering av kulturens midler og mål». Ellefsen har fått med seg at store amerikanske tekselskaper løper ærend til de mest autoritære kreftene i Vesten. De er «fascismen på forhånd», siterer Ellefsen. Hans mål er å angi en annen retning: «Alle som jobber for kultur på fellesskapets midler må jobbe som om det brenner under føttene deres. For det gjør det. Det brenner under føttene våre. Nyorienteringen må stikke dypt å ha et mål for øye: Mest mulig antifascistisk bolverk for 26 milliarder kroner», skriver kulturredaktøren. Han ønsker nå politikk «på høyde med vår samtids utfordringer».

«Ellefsen vil ha prosjektstøtte framfor ansettelser.»

Det er altså et stort lerret Morgenbladet spenner opp, men dessverre er det bortimot umulig å se hvordan forslagene Ellefsen lanserer, imøtekommer utfordringene han peker på. Snarere framstår de sju sidene som et søknadsbrev til stillingen som kulturminister for partiet Venstre, ispedd noen doser sløserikommisjon. Ellefsen vil at effekten skal styre bruken av kulturkronene, ikke kunstneres eller institusjoners økonomiske interesser. Han mener det som gagner publikum, er god ressursanvendelse. Konkret fører dette til forslag som å legge ned regionteatre til fordel for prosjekter som Oslos Tigerstadsteater, som jobber «bakkenært og målgruppeorientert» i en rullende buss.

Det viktigste for Ellefsen ser ut til å være å kvitte seg med faste stillinger. NRKs 3249 årsverk «er et antall som i seg selv representerer et åpenbart problem». Likeledes har Nasjonalbiblioteket, Nasjonalmuseet og Operaen altfor mange fast ansatte. Ellefsen vil heller bruke penger på prosjektstøtte og gi mer til frivillige kor og korps. Morgenbladets oppskrift er et nådestøt mot sentrale, norske kulturinstitusjoner. Det er også høyst uklart hvordan færre NRK-ansatte er noe bolverk mot fascismen. Størrelsen på kulturbudsjettet skal selvfølgelig debatteres, og kulturpenger bør gå til et rikt medie- og kulturtilbud snarere enn administreringen av det. Likevel framstår Morgenbladets kulturvisjoner som ugjennomtenkt kuttiver ikledd overdrevent pompøse gevanter.

Leder

Blind enighet

Senterpartiet bomma litt på avsatsen i sin kritikk av Faktisk.no forrige uke. Det er ikke ofte partier ber om at medier legges ned, og godt er det. Det er likevel all grunn til å diskutere sider ved faktasjekknettstedet, ikke minst om det, som det hevder, gjør befolkningen mer motstandsdyktig mot desinformasjon. Den påstanden gjentas jevnlig, uten noe form for belegg, og blir aldri ettergått kritisk. Det er ikke så rart, for nettstedet drives av omtrent samtlige store medieaktører i Norge: Schibsted, Aller Media, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia. De er skjønt enige om at prosjektet er storartet og får støtte av presseorganisasjonene.

Mari Skurdal

God stemning

Landets største arbeidstakerorganisasjon, Fagforbundet – selve grunnstammen i den norske velferdsstaten – har landsmøte i disse dager. Den nye lederen, Helene Harsvik Skeibrok, som overtar for Mette Nord, som har ledet forbundet siden 2013, la i et intervju med Klassekampen denne uka vekt på at fagbevegelsen skal ha kontakt med alle på rødgrønn side: «Vi snakker ikke bare med ett parti. Vi har samtaler med alle partier, spesielt de fem på venstresida.» Fagforbundet kvitterte ut forbrødringsstrategien med å invitere Tonje Brenna (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Marie Sneve Martinussen (R), Kirsti Bergstø (SV) og Arild Hermstad (MDG) til en lengre samtale på landsmøtet i går. Det ble en svært så jovial seanse. Partiene var skjønt enige om at kommuneøkonomien måtte styrkes i statsbudsjettet for å sikre tjenestetilbud til innbyggerne over hele landet. Budskapet fra Vedum, Brenna og Martinussen – kanskje noe mer forbeholdent fra Bergstø og Hermstad – var at partiene i budsjettforhandlingene måtte konsentrere seg om det de sto sammen om.

Bjørgulv Braanen

Maga­fi­se­ring?

Kommunikasjonsrådgiver Sigurd Grytten, tidligere Ap-politiker og leder i Europabevegelsen, skriver i et innlegg på Altinget at Senterpartiet er «et klassisk høyrepopulistisk parti» – et parti som likner mest på Maga-bevegelsen av alle partier i Norge. Han frykter en gradvis overgang til autokrati hvis partiet får gjennomslag. Det sentrale illiberale premisset som Sp fremmer, er ifølge Grytten inndelingen i et oss og et dem. Han medgir at Sp ikke utpeker innvandrere som fienden, men partiet er desto farligere fordi «Oslo-eliten» og «Brussel-eliten» inngår i «fiendebildet». Dette er en overspent analyse, uten forståelse for arbeiderbevegelsens historie. Da arbeiderbevegelsen vokste fram, mobiliserte den breie grupper i det norske samfunnet i en felles kamp mot makthaverne, den politiske eliten og «ekspertene», som Tranmæl og Gerhardsen mente fremmet interessene til de privilegerte. Konstitueringen av et oss og et dem var et uttrykk for en samfunnsklasses konstituering som et subjekt i striden mot overklassen for større frihet og sosialt framskritt. Det er selvfølgelig tåpelig når Geir Pollestad lager karikaturer basert på hvor folk bor – av Oslo-folk som livsfjerne, kaffelattedrikkede hipstere.

Bjørgulv Braanen