Leder

En historisk valgseier

Den radikale, unge sosialisten Zohran Mamdani ble natt til i går valgt til ordfører i New York, og det attpåtil med et av de mest solide mandatene på lang tid. Han blir borgermesteren som har fått flest stemmer bak seg siden 1965, og nesten like langt tilbake må vi gå for å finne like høy valgdeltakelse. New York, USAs største by og kapitalismens høyborg over noen, skal i årene som kommer, styres av en selverklært sosialist. I sin seierstale valgnatta tegnet Mamdani ut en ny politisk vei for det demokratiske partiet, som ligger godt til venstre for den sittende, næringsvennlige partieliten. Han sa at for mange arbeidsfolk ikke lenger kjenner seg igjen i partiet, og at altfor mange har gått til høyre for å finne svar. Mamdani peker ut en annen retning: «Vi skal ikke lenger måtte åpne en historiebok for finne bevis for at demokrater kan våge å være storslagne.»

«Sakene han har lovet å kjempe fram, er håndfaste.»

Talen gir en pekepinn på hvilke deler av historien det er Mamdani har lest seg opp på. Den starter med et sitat av Eugene Debs (1855–1926), den amerikanske fagforeningspioneren som stiftet og stilte som presidentkandidat for det amerikanske sosialistpartiet fem ganger, siste gang fra en fengselscelle. Han nevner også Fiorello La Guardia (1882–1947), New Yorks republikanske ordfører, som gjennomførte viktige tiltak for å få ned kostnadene for vanlige folk under New Deal-æraen. Mamdani våger seg også ut av USA ved å sitere Jawaharlal Nehru (1889–1964), anti-kolonialisten som ble Indias første statsminister, på at vi noen ganger i historien beveger oss fra det gamle til det nye, «når en tid ender, og nasjonens sjel, lenge undertrykket, finner sitt uttrykk».

Ja visst er det svulstig. Sakene Mamdani har lovet arbeidende newyorkere å kjempe fram, er derimot håndfaste: husleiefrys, gratis busser og universelt barnepass. Han har lært av førkrigsdemokratene å kjempe for konkrete resultater som påvirker livene til arbeidsfolk. Og han tør å ta opp kampen, helt åpenlyst, mot USAs grådige og korrupte pengeelite. Det viktigste å ta med seg fra Zohran Mamdanis valgkamp er likevel innsikten om at hvis det store arbeidende folk finner sammen, så utgjør de politiske flertall som kan velte fyrster.

Leder

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.

Lite lur skroting

Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.