Leder

Tida maner til samling

Israels utenriksdepartement publiserte på søndag et karakterdrap på statsminister Jonas Gahr Støre på meldingsplattformen X. Årsaken var at han talte på den årlige minnemarkeringen for Krystallnatta, arrangert av LO, Norsk Folkehjelp og Antirasistisk Senter. Hvert år mobiliserer de til fakkeltog for å minnes Novemberpogromen i 1938, da 7000 jødiske hjem, synagoger og forretninger i Tyskland ble angrepet av Adolf Hitlers voldelige tilhengere. Etter 7. oktober har de jødiske menighetene ikke deltatt i markeringen, men heller holdt sin egen. Flere av arrangørene er svært aktive i propalestinsk arbeid, og det har ført til splittelse med deler av det norske jødiske miljøet. Dette har israelske myndigheter plukket opp. Ifølge Israels utenriksdepartement satte Støre under markeringen «nye rekorder for moralsk fordervelse, antiisraelsk fiendtlighet og antisemittisme». Israel mener statsministeren sender «et farlig budskap om at selv minnet om holocaust-ofre kan brukes til politisk vinning».

Rabbiner i Det mosaiske trossamfunn Joav Melchior kritiserer i et Facebook-innlegg Israels stempling av Støre: «Den typen ordbruk skaper ikke beskyttelse, den ødelegger kampen mot antisemittisme.» Samtidig skulle han ønske Støre ikke delte scene med «organisasjoner og miljøer som de siste to årene i liten grad har tatt våre erfaringer og bekymringer på alvor». Han nevner spesifikt det å plassere «alle som har en sionistisk identitet i kategorier som ‘barnemordere’ eller moralsk forkastelige». Det er det verdt å lytte til også for venstresidemiljøer som støtter palestineres rett til liv og selvbestemmelse. Langt fra alle norske jøder kaller seg sionistiske. Men flere av dem som gjør det, har bakgrunn fra fredsarbeid i Israel og støtter ikke krigsforbrytelser og etnisk rensing.

I dag dukker rasistiske konspirasjonsteorier fram fra nettets mørke kroker. Muslimer skal masseutsendes fra vestlige land. Antisemittiske propagandister får utgyte sine skremmebilder om jøder i beste sendetid i USA. Tida maner til samling, ikke splittelser. I sin tale tok Støre opp hvordan konspirasjoner førte til masseutryddelsen av Europas jøder. Men han sa også at han mente det var «et faresignal at mange norske jøder tydelig sier at de ikke ønsker å være her i dag». Israels reaksjon er diplomatisk fallitt. Melchiors uttalelse er det derimot grunn til å lytte til. Fins det en felles vei framover, til tross for storpolitiske uenigheter?

Leder

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.

Nei til biltoll

Forholdet til EU skaper stadig nye utfordringer for Norge. Brussel har nå utformet en ny proteksjonistisk strategi for å beskytte egen bilindustri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt problematisk er billige – og gode – kinesiske elbiler, som truer den tradisjonsrike europeiske bilindustrien, med kjente merker som Audi, Volkswagen, Mercedes, BMW, Peugeot, Citroën og Fiat. Industrial Accelerator Act (IAA) som nå er på trappene, går gjerne under navnet «Made in Europe» fordi den stiller krav om at europeiske varer og produsenter skal prioriteres ved offentlige anskaffelser. Norske produsenter står i fare for å bli utdefinert som «ikke-europeiske» fordi vi ikke er med i EUs tollunion. Tyskland og Frankrike har stilt som betingelse for ikke å utestenge Norge at vi innfører EUs straffetoll på kinesiske elbiler. EU har innført en generell importtoll på 10 prosent, i tillegg til en variabel straffetoll på opptil 35,3 prosent på kinesiskproduserte elbiler.

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.