Leder

Tida maner til samling

Mari Skurdal

Israels utenriksdepartement publiserte på søndag et karakterdrap på statsminister Jonas Gahr Støre på meldingsplattformen X. Årsaken var at han talte på den årlige minnemarkeringen for Krystallnatta, arrangert av LO, Norsk Folkehjelp og Antirasistisk Senter. Hvert år mobiliserer de til fakkeltog for å minnes Novemberpogromen i 1938, da 7000 jødiske hjem, synagoger og forretninger i Tyskland ble angrepet av Adolf Hitlers voldelige tilhengere. Etter 7. oktober har de jødiske menighetene ikke deltatt i markeringen, men heller holdt sin egen. Flere av arrangørene er svært aktive i propalestinsk arbeid, og det har ført til splittelse med deler av det norske jødiske miljøet. Dette har israelske myndigheter plukket opp. Ifølge Israels utenriksdepartement satte Støre under markeringen «nye rekorder for moralsk fordervelse, antiisraelsk fiendtlighet og antisemittisme». Israel mener statsministeren sender «et farlig budskap om at selv minnet om holocaust-ofre kan brukes til politisk vinning».

Rabbiner i Det mosaiske trossamfunn Joav Melchior kritiserer i et Facebook-innlegg Israels stempling av Støre: «Den typen ordbruk skaper ikke beskyttelse, den ødelegger kampen mot antisemittisme.» Samtidig skulle han ønske Støre ikke delte scene med «organisasjoner og miljøer som de siste to årene i liten grad har tatt våre erfaringer og bekymringer på alvor». Han nevner spesifikt det å plassere «alle som har en sionistisk identitet i kategorier som ‘barnemordere’ eller moralsk forkastelige». Det er det verdt å lytte til også for venstresidemiljøer som støtter palestineres rett til liv og selvbestemmelse. Langt fra alle norske jøder kaller seg sionistiske. Men flere av dem som gjør det, har bakgrunn fra fredsarbeid i Israel og støtter ikke krigsforbrytelser og etnisk rensing.

I dag dukker rasistiske konspirasjonsteorier fram fra nettets mørke kroker. Muslimer skal masseutsendes fra vestlige land. Antisemittiske propagandister får utgyte sine skremmebilder om jøder i beste sendetid i USA. Tida maner til samling, ikke splittelser. I sin tale tok Støre opp hvordan konspirasjoner førte til masseutryddelsen av Europas jøder. Men han sa også at han mente det var «et faresignal at mange norske jøder tydelig sier at de ikke ønsker å være her i dag». Israels reaksjon er diplomatisk fallitt. Melchiors uttalelse er det derimot grunn til å lytte til. Fins det en felles vei framover, til tross for storpolitiske uenigheter?

Leder

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Bjørgulv Braanen

Historisk gjenklang

Alternative für Deutschland (AFD) fikk støtte av nesten 44 prosent av velgerne i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt søndag. At valget er et aldri så lite politisk jordskjelv i Tyskland, er ingen underdrivelse. Landets kristenkonservative forbundskansler, den stadig mindre populære Friedrich Merz, kaller det en «tektonisk omveltning». Det kan bli representanter fra Merz’ eget parti som sikrer AFD det parlamentariske grunnlaget for å danne delstatsregjering, men også venstreorienterte Sarah Wagenknecht har åpnet for å slippe AFD fram til makt i delstaten – med flere profilerte utmeldinger som direkte konsekvens. Uansett ser det ut som AFD, under ledelse av den unge og karismatiske Ulrich Siegmund, vil ta makten i den østtyske delstaten. AFDs lokale program er omfattende og offensivt. Det plasserer partiet i tydelig opposisjon til resten av den tyske partifloraen, som bare omtales som «gammelpartiene».

Mari Skurdal

Politisk spill

Det ene dataspillet er en variant av «Snake»: En liten dresskledd fyr, som skal forestille «grense-tsar» Tom Homan, jakter på ulovlige immigranter langs Rio Grande. Stakkarene som blir fanget, får på seg håndjern og oransje overaller og må paradere i en lang rekke bak ham. Når «slangen» til slutt krasjer med seg selv eller med en vegg, kommer poengsummen opp: «28 deported!» I et annet spill, basert på klassikeren «Tetris», dreier det seg om å «beskytte grensa mot den kommende horden». I dette tilfellet består «horden» av zombier og romvesener, men selv ikke barn kan gå glipp av poenget: «Fremmede» som vil inn i USA, fortjener ikke bedre enn å få en murblokk i hodet. Arkadespillene, som nå ligger ute på nettsida til Det hvite hus, er et forsøk på å «fortelle historien om presidentens mange bragder på en måte som treffer hver enkelt amerikaner», ifølge Trump-administrasjonen. Det er slett ikke første gang presidenten sprer propaganda via dataspill: Et par dager etter at USA og Israel angrep Iran, la Trumps folk ut en video på X der autentiske bilder fra krigen ble blandet med elementer fra skytespillet «Call of Duty». I fjor høst postet Det hvite hus en video av et raid mot papirløse innvandrere, akkompagnert av kjenningsmelodien og slagordet til «Pokémon» – «Gotta catch ‘em all».

Bendik Wold