Leder

Tida maner til samling

Israels utenriksdepartement publiserte på søndag et karakterdrap på statsminister Jonas Gahr Støre på meldingsplattformen X. Årsaken var at han talte på den årlige minnemarkeringen for Krystallnatta, arrangert av LO, Norsk Folkehjelp og Antirasistisk Senter. Hvert år mobiliserer de til fakkeltog for å minnes Novemberpogromen i 1938, da 7000 jødiske hjem, synagoger og forretninger i Tyskland ble angrepet av Adolf Hitlers voldelige tilhengere. Etter 7. oktober har de jødiske menighetene ikke deltatt i markeringen, men heller holdt sin egen. Flere av arrangørene er svært aktive i propalestinsk arbeid, og det har ført til splittelse med deler av det norske jødiske miljøet. Dette har israelske myndigheter plukket opp. Ifølge Israels utenriksdepartement satte Støre under markeringen «nye rekorder for moralsk fordervelse, antiisraelsk fiendtlighet og antisemittisme». Israel mener statsministeren sender «et farlig budskap om at selv minnet om holocaust-ofre kan brukes til politisk vinning».

Rabbiner i Det mosaiske trossamfunn Joav Melchior kritiserer i et Facebook-innlegg Israels stempling av Støre: «Den typen ordbruk skaper ikke beskyttelse, den ødelegger kampen mot antisemittisme.» Samtidig skulle han ønske Støre ikke delte scene med «organisasjoner og miljøer som de siste to årene i liten grad har tatt våre erfaringer og bekymringer på alvor». Han nevner spesifikt det å plassere «alle som har en sionistisk identitet i kategorier som ‘barnemordere’ eller moralsk forkastelige». Det er det verdt å lytte til også for venstresidemiljøer som støtter palestineres rett til liv og selvbestemmelse. Langt fra alle norske jøder kaller seg sionistiske. Men flere av dem som gjør det, har bakgrunn fra fredsarbeid i Israel og støtter ikke krigsforbrytelser og etnisk rensing.

I dag dukker rasistiske konspirasjonsteorier fram fra nettets mørke kroker. Muslimer skal masseutsendes fra vestlige land. Antisemittiske propagandister får utgyte sine skremmebilder om jøder i beste sendetid i USA. Tida maner til samling, ikke splittelser. I sin tale tok Støre opp hvordan konspirasjoner førte til masseutryddelsen av Europas jøder. Men han sa også at han mente det var «et faresignal at mange norske jøder tydelig sier at de ikke ønsker å være her i dag». Israels reaksjon er diplomatisk fallitt. Melchiors uttalelse er det derimot grunn til å lytte til. Fins det en felles vei framover, til tross for storpolitiske uenigheter?

Leder

A Lord on the board?

I en e-post til Jeffrey Epstein i 2011 stiller den britiske politikeren Peter Mandelson spørsmålet: «Need a Lord on the board?» (Trenger du en lord til styret?) Labour hadde tapt valget, og Mandelson var på jakt etter nye posisjoner. Gjennom en lang politisk karriere i det sosialdemokratiske partiet hadde han opparbeidet seg et stort nettverk, i tillegg til lord-tittelen han nå spøkefullt viftet med. Han ville veksle inn politisk kapital i styreverv som holdt ham inne i de øvre samfunnskretser – og med tida blir det mange, i tillegg til at han bygger opp konsulentfirmaet Global Councel. Slik opprettholder han kontakten med mektige mennesker, sikrer seg en stabil, høy inntekt og får med tida også nye politiske posisjoner. Da omfanget av kontakten med Epstein ble avdekket i år, måtte han fratre som USA-ambassadør – og kan dra statsminister Keir Starmer med seg i dragsuget. Hva skal politikere gjøre etter å ha tapt et valg? De demokratiske spillereglene er klare nok: Faller du ut av storting eller regjering, må du finne deg noe annet å gjøre – på lik linje med alle andre. Men de siste tiårene har det dukket opp en underskog av PR-­byråer som gjør det mulig for eks­politikere å fortsette å leve av kunnskap opparbeidet i offentlig tjeneste.

Äntligen!

I flere år møtte den svenske journalisten Gert Fylking opp når Nobelprisen i litteratur ble annonsert og ropte et høylytt, men ironisk «Äntligen!». Poenget han ønsket å få fram, var at knapt et vanlig menneske hadde hørt om disse vinnerne. Når vi i dag tillater oss å låne Fylkings utrop, er det uten snev av ironi. For i går presenterte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun noen riktig gode innholdslister over tekster, sanger og hendelser som skal supplere læreplanene i norsk grunnskole. Listene skal være veiledende, så det er opp til lærerne selv å vurdere hvor tungt de vil lene seg på dem. Det er likevel godt at det nå foreligger gode, håndgripelige oversikter over tekster, sanger og historiske hendelser egnet til å få landet vårt til å henge bedre sammen.

En villet krig

Frykten for at stigende oljepris skal kaste verden ut i full økonomisk krise setter en støkk i verdenssamfunnet. Det internasjonale energibyrået varslet i går at medlemslandene vil slippe 400 millioner fat olje fra reservelagre inn i oljemarkedet for å hindre en galopperende prisutvikling. Det er dobbelt så mye som tidligere har vært tappet fra lagre i krisetid, men så er også Iran-krigen den største forstyrrelsen i verdens oljeforsyning noensinne, ifølge Arctic Securities. Situasjonen viser hvor oljeavhengig verden fortsatt er. Og en høy pris på olje påvirker også alle andre priser. Dessuten sender høye oljepriser også sjokkbølger inn i de internasjonale finanssystemene. Krigen mot Iran er en villet krig.