Leder

Tida maner til samling

Israels utenriksdepartement publiserte på søndag et karakterdrap på statsminister Jonas Gahr Støre på meldingsplattformen X. Årsaken var at han talte på den årlige minnemarkeringen for Krystallnatta, arrangert av LO, Norsk Folkehjelp og Antirasistisk Senter. Hvert år mobiliserer de til fakkeltog for å minnes Novemberpogromen i 1938, da 7000 jødiske hjem, synagoger og forretninger i Tyskland ble angrepet av Adolf Hitlers voldelige tilhengere. Etter 7. oktober har de jødiske menighetene ikke deltatt i markeringen, men heller holdt sin egen. Flere av arrangørene er svært aktive i propalestinsk arbeid, og det har ført til splittelse med deler av det norske jødiske miljøet. Dette har israelske myndigheter plukket opp. Ifølge Israels utenriksdepartement satte Støre under markeringen «nye rekorder for moralsk fordervelse, antiisraelsk fiendtlighet og antisemittisme». Israel mener statsministeren sender «et farlig budskap om at selv minnet om holocaust-ofre kan brukes til politisk vinning».

Rabbiner i Det mosaiske trossamfunn Joav Melchior kritiserer i et Facebook-innlegg Israels stempling av Støre: «Den typen ordbruk skaper ikke beskyttelse, den ødelegger kampen mot antisemittisme.» Samtidig skulle han ønske Støre ikke delte scene med «organisasjoner og miljøer som de siste to årene i liten grad har tatt våre erfaringer og bekymringer på alvor». Han nevner spesifikt det å plassere «alle som har en sionistisk identitet i kategorier som ‘barnemordere’ eller moralsk forkastelige». Det er det verdt å lytte til også for venstresidemiljøer som støtter palestineres rett til liv og selvbestemmelse. Langt fra alle norske jøder kaller seg sionistiske. Men flere av dem som gjør det, har bakgrunn fra fredsarbeid i Israel og støtter ikke krigsforbrytelser og etnisk rensing.

I dag dukker rasistiske konspirasjonsteorier fram fra nettets mørke kroker. Muslimer skal masseutsendes fra vestlige land. Antisemittiske propagandister får utgyte sine skremmebilder om jøder i beste sendetid i USA. Tida maner til samling, ikke splittelser. I sin tale tok Støre opp hvordan konspirasjoner førte til masseutryddelsen av Europas jøder. Men han sa også at han mente det var «et faresignal at mange norske jøder tydelig sier at de ikke ønsker å være her i dag». Israels reaksjon er diplomatisk fallitt. Melchiors uttalelse er det derimot grunn til å lytte til. Fins det en felles vei framover, til tross for storpolitiske uenigheter?

Leder

All makt til X og Grok?

Tre ganger om dagen: Så ofte legger Elon Musk ut mediekritiske kommentarer på plattformen X. Det viser en fersk rapport fra Reportere uten grenser, som har analysert mer enn tusen innlegg på Tesla-sjefens X-konto mellom september 2024 og september 2025. Høyest var aktiviteten like før presidentvalget i fjor, da Musk hadde flyttet inn i ei hytte på Trumps Mar-a-Lago. På én uke postet eller re-postet Musk 58 mediefiendtlige innlegg, hvorav flere anklaget «legacy media» for valginnblanding og spredning av «venstreekstrem propaganda». Samtidig som han med enkle slogans bakvasker redaktørstyrte medier – «AP stands for Associated Propaganda», lyder et typisk Musk-slagord – løfter han fram det han kaller «borgerjournalistikk» fra X-kontoer som «End Wokeness» og «Libs of Tiktok». Begge er ifølge faktasjekktjenesten Newsguard notoriske spredere av falske nyheter. Det siste året har Musk begynt å sirkle inn en ny hovedfiende: Wikipedia.

Bukkene og havre­sek­ken

Ifølge finansminister Jens Stoltenberg har Norge et akutt behov for å mykne opp Oljefondets etiske rammeverk. På under en uke har han satt Etikkrådet på pause og nedsatt et utvalg for å vurdere fondets etiske retningslinjer. Utvalgets sammensetning tilsier en oppmykning. Utvalgsleder Svein Gjedrem har selv vært sentralbanksjef og finansråd, og i 2017 ledet han et utvalg som foreslo å skrote det stortingsoppnevnte tilsynsorganet til Norges Bank, representantskapet. Han ønsket en bank og et oljefond som var et hakk lenger unna Stortingets kontroll og innsyn. Den skandaløse ansettelsen av oljefondsjef Nicolai Tangen viste viktigheten av representantskapet.

I ekstase

Euforien i deler av den norske hovedstadspressa har vært til å ta og føle på etter at Jens Stoltenberg vendte tilbake til norsk politikk. Denne uka nådde den nye, ekstatiske høyder. VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv har kappes om ordbokas superlativer i omtalen av Oljefond-vedtaket i Stortinget, som setter Etikkrådet på pause. Arbeiderpartiet har, på oppdrag fra finansministeren, sikret flertall med Høyre, Frp, KrF og Senterpartiet for å sette til side Etikkrådet mens dagens etiske regelverk gjennomgås. Målet er en oppmykning. Stoltenberg har nemlig fått for seg at investeringene i de største amerikanske teknologiselskapene kan rammes av dagens etiske regningslinjer. Slikt får den borgerlige Oslo-pressa til å sprette sjampanjekorkene.