Leder

Komplett høl i huet

Bare sju av ti norske kommuner tar inn eiendomsskatt, til tross for at Kommune-Norge sliter med regninger og renter og kutter over lav sko. Hovedstaden og flere omkringliggende kommuner styres av borgerlige konstellasjoner, som har som ideologisk prinsipp å ikke skattlegge eiendom. I Oslo beskriver Høyres byrådsleder Eirik Lae Solbergs kutt i eiendomsskatten nærmest som omfordelingspolitikk. «Mange opplever at det er trangere tider. Vi reduserer eiendomsskatten på bolig, slik at flere får beholde mer av egen inntekt», sa Solberg da forslaget til budsjett ble lagt fram tidligere i høst. Årets kutt i eiendomsskatten er på 161 millioner kroner. Slik sparer byens boligeiere noen kroner, mens kuttlista i kommunen blir stadig lenger.

«Samtidig ropes det varsku om svenske tilstander.»

Et av de mest idiotiske kuttene er også særdeles lite. Deichman bibliotek kuttes med skarve 7,2 millioner kroner neste år, men dermed ryker også det mye brukte meråpent-tilbudet, som gjør at Oslos befolkning kan bruke bibliotekene etter normal åpningstid. Her kan de samles, låne grupperom, lese, studere og jobbe. Det er et av få steder å være som ikke koster noe, og som vår reportasje for noen uker tilbake viste, blir tilbudet brukt hele tida. De første får kutt, er bibliotekene på Stovner og Romsås. Dette er områder som trenger drahjelp for å holde barn og unge på rett kjøl. Å ta fra dem et sted å være er komplett høl i huet.

Det er ikke bare bibliotekene som må stenge tidlig i høyrestyrte kommuner i tida framover. I Lørenskog foreslår bystyret ifølge Aftenposten å stenge både fritidsklubbene og Utekontakten, og i tillegg risikerer Lørenskog idrettslag, en av de største fotballklubbene i landet, å miste hele sin kommunale støtte. Dessuten foreslår kommunen å slutte å preppe skiløyper og sprøyte skøytebanen. Alt dette skjer samtidig som det ropes varsko om svenske tilstander og barn som rekrutteres til gjengkriminalitet. De to fortellingene finner hverandre ikke, men det bør de. Vi kan ikke bare ha harde tiltak mot ungdomskriminalitet, men må også gi barn og unge steder å være og ting å gjøre. Nå risikerer vi at kutt i eiendomsskatt dytter hele generasjoner ut på gatehjørnene.

Leder

365 dager med Trump

I dag er det ett år siden Donald Trump ble innsatt som president i USA. Allerede under innsettelsesseremonien ble det klart at denne presidentperioden ville skille seg fra hans første. Han avla eden omkranset av USAs rikeste, sin nære familie og et knippe ideologisk allierte utenlandske gjester fra ytre høyre. Allerede innsettelsesdagen signerer han 26 presidentordrer og trekker blant annet USA ut av Verdens helseorganisasjon og Paris-avtalen. Etterpå har det gått slag i slag. Tesla-eier Elon Musk får ansvar for å slanke staten.

EN FORSINKET ERKJEN­NELSE

Donald Trumps varslede straffetoll mot Norge og sju andre land som har sendt militært personell til Grønland, har ryddet all tvil til side: Den amerikanske presidenten mener alvor med sitt krav om kontroll over øya. Trumps foretrukne plan er fortsatt å kjøpe Grønland fra Danmark, og han ønsker nå å bruke USAs økonomiske makt til å presse fram en slik avtale. Samtidig viser retorikken han legger kravet fram med, at appeller til alliansefellesskapet i Nato og behovet for å stå sammen mot felles fiender har falt på steingrunn. Denne gangen står Europa aleine. Trump argumenterer for USA må ha kontroll over øya for å holde rivaler som Kina og Russland på avstand. Som flere forskere har påpekt, står USA imidlertid fritt under den nåværende avtalen med Danmark til å utvide sin militære tilstedeværelse på og rundt Grønland så mye de bare orker. USA er også blitt tilbudt fri tilgang til alt øya måtte romme av mineraler og sjeldne jordarter, slik Ukraina også gjorde i et forsøk på å holde seg inne med amerikanerne.

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».