Leder

Komplett høl i huet

Bare sju av ti norske kommuner tar inn eiendomsskatt, til tross for at Kommune-Norge sliter med regninger og renter og kutter over lav sko. Hovedstaden og flere omkringliggende kommuner styres av borgerlige konstellasjoner, som har som ideologisk prinsipp å ikke skattlegge eiendom. I Oslo beskriver Høyres byrådsleder Eirik Lae Solbergs kutt i eiendomsskatten nærmest som omfordelingspolitikk. «Mange opplever at det er trangere tider. Vi reduserer eiendomsskatten på bolig, slik at flere får beholde mer av egen inntekt», sa Solberg da forslaget til budsjett ble lagt fram tidligere i høst. Årets kutt i eiendomsskatten er på 161 millioner kroner. Slik sparer byens boligeiere noen kroner, mens kuttlista i kommunen blir stadig lenger.

«Samtidig ropes det varsku om svenske tilstander.»

Et av de mest idiotiske kuttene er også særdeles lite. Deichman bibliotek kuttes med skarve 7,2 millioner kroner neste år, men dermed ryker også det mye brukte meråpent-tilbudet, som gjør at Oslos befolkning kan bruke bibliotekene etter normal åpningstid. Her kan de samles, låne grupperom, lese, studere og jobbe. Det er et av få steder å være som ikke koster noe, og som vår reportasje for noen uker tilbake viste, blir tilbudet brukt hele tida. De første får kutt, er bibliotekene på Stovner og Romsås. Dette er områder som trenger drahjelp for å holde barn og unge på rett kjøl. Å ta fra dem et sted å være er komplett høl i huet.

Det er ikke bare bibliotekene som må stenge tidlig i høyrestyrte kommuner i tida framover. I Lørenskog foreslår bystyret ifølge Aftenposten å stenge både fritidsklubbene og Utekontakten, og i tillegg risikerer Lørenskog idrettslag, en av de største fotballklubbene i landet, å miste hele sin kommunale støtte. Dessuten foreslår kommunen å slutte å preppe skiløyper og sprøyte skøytebanen. Alt dette skjer samtidig som det ropes varsko om svenske tilstander og barn som rekrutteres til gjengkriminalitet. De to fortellingene finner hverandre ikke, men det bør de. Vi kan ikke bare ha harde tiltak mot ungdomskriminalitet, men må også gi barn og unge steder å være og ting å gjøre. Nå risikerer vi at kutt i eiendomsskatt dytter hele generasjoner ut på gatehjørnene.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».