Leder

Komplett høl i huet

Bare sju av ti norske kommuner tar inn eiendomsskatt, til tross for at Kommune-Norge sliter med regninger og renter og kutter over lav sko. Hovedstaden og flere omkringliggende kommuner styres av borgerlige konstellasjoner, som har som ideologisk prinsipp å ikke skattlegge eiendom. I Oslo beskriver Høyres byrådsleder Eirik Lae Solbergs kutt i eiendomsskatten nærmest som omfordelingspolitikk. «Mange opplever at det er trangere tider. Vi reduserer eiendomsskatten på bolig, slik at flere får beholde mer av egen inntekt», sa Solberg da forslaget til budsjett ble lagt fram tidligere i høst. Årets kutt i eiendomsskatten er på 161 millioner kroner. Slik sparer byens boligeiere noen kroner, mens kuttlista i kommunen blir stadig lenger.

«Samtidig ropes det varsku om svenske tilstander.»

Et av de mest idiotiske kuttene er også særdeles lite. Deichman bibliotek kuttes med skarve 7,2 millioner kroner neste år, men dermed ryker også det mye brukte meråpent-tilbudet, som gjør at Oslos befolkning kan bruke bibliotekene etter normal åpningstid. Her kan de samles, låne grupperom, lese, studere og jobbe. Det er et av få steder å være som ikke koster noe, og som vår reportasje for noen uker tilbake viste, blir tilbudet brukt hele tida. De første får kutt, er bibliotekene på Stovner og Romsås. Dette er områder som trenger drahjelp for å holde barn og unge på rett kjøl. Å ta fra dem et sted å være er komplett høl i huet.

Det er ikke bare bibliotekene som må stenge tidlig i høyrestyrte kommuner i tida framover. I Lørenskog foreslår bystyret ifølge Aftenposten å stenge både fritidsklubbene og Utekontakten, og i tillegg risikerer Lørenskog idrettslag, en av de største fotballklubbene i landet, å miste hele sin kommunale støtte. Dessuten foreslår kommunen å slutte å preppe skiløyper og sprøyte skøytebanen. Alt dette skjer samtidig som det ropes varsko om svenske tilstander og barn som rekrutteres til gjengkriminalitet. De to fortellingene finner hverandre ikke, men det bør de. Vi kan ikke bare ha harde tiltak mot ungdomskriminalitet, men må også gi barn og unge steder å være og ting å gjøre. Nå risikerer vi at kutt i eiendomsskatt dytter hele generasjoner ut på gatehjørnene.

Leder

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.

Mini­mumskrav

Vänsterpartiet i Sverige måtte fjerne over 90 kandidater på valglistene etter avsløringer om at de hadde spredd antisemittiske, pro-putinistiske og konspiratoriske innlegg på sosiale medier. Det kan tyde på at partiet ikke i tilstrekkelig grad har hatt oversikt over kandidatene, eller hvis de har hatt det, har de sett litt stort på det for husfredens skyld. Det etterforskes også påstander om valgfusk i Borlänge i Dalarna, der det skal ha blitt delt ut forhåndsavkryssede lister for en kandidat som ble valgt til Riksdagen. Fra enkelte hold i Vänsterpartiet har det blitt hevdet at medier og politiske motstandere driver en kampanje mot partiet med rasistiske overtoner etter at den somaliske kandidaten ble valgt. Det kan de ha all verdens rett i. Vänsterpartiet har mange fiender, som vil benytte enhver anledning til å sverte partiet. Det er på en måte et venstreradikalt partis «arbeidsbetingelser».

Faneflukt

I valgkampen før forrige stortingsvalg gikk Ap ut mot høyresidas ønsker om å kutte kraftig i skattenivået. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag argumenterte blant annet for at kraftige skattekutt var uansvarlig i en situasjon der utgiftene til velferdsstaten kom til å øke, blant annet på grunn av flere eldre. Nå har pipa fått en annen lyd. Aps mål er nå å få i stand et skatteforlik med høyresida, og premisset er klart: Det vil bety lavere samlet skattenivå. Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye de skal kuttes. Moflag har uttalt til NRK at Ap særlig ønsker å kutte i inntektsskatten, og hun får lovord fra Høyre, mens Frp har gjort det klart at de også krever skattekutt for næringslivet. Også til venstre øker iveren for skattekutt.