Leder

Komplett høl i huet

Bare sju av ti norske kommuner tar inn eiendomsskatt, til tross for at Kommune-Norge sliter med regninger og renter og kutter over lav sko. Hovedstaden og flere omkringliggende kommuner styres av borgerlige konstellasjoner, som har som ideologisk prinsipp å ikke skattlegge eiendom. I Oslo beskriver Høyres byrådsleder Eirik Lae Solbergs kutt i eiendomsskatten nærmest som omfordelingspolitikk. «Mange opplever at det er trangere tider. Vi reduserer eiendomsskatten på bolig, slik at flere får beholde mer av egen inntekt», sa Solberg da forslaget til budsjett ble lagt fram tidligere i høst. Årets kutt i eiendomsskatten er på 161 millioner kroner. Slik sparer byens boligeiere noen kroner, mens kuttlista i kommunen blir stadig lenger.

«Samtidig ropes det varsku om svenske tilstander.»

Et av de mest idiotiske kuttene er også særdeles lite. Deichman bibliotek kuttes med skarve 7,2 millioner kroner neste år, men dermed ryker også det mye brukte meråpent-tilbudet, som gjør at Oslos befolkning kan bruke bibliotekene etter normal åpningstid. Her kan de samles, låne grupperom, lese, studere og jobbe. Det er et av få steder å være som ikke koster noe, og som vår reportasje for noen uker tilbake viste, blir tilbudet brukt hele tida. De første får kutt, er bibliotekene på Stovner og Romsås. Dette er områder som trenger drahjelp for å holde barn og unge på rett kjøl. Å ta fra dem et sted å være er komplett høl i huet.

Det er ikke bare bibliotekene som må stenge tidlig i høyrestyrte kommuner i tida framover. I Lørenskog foreslår bystyret ifølge Aftenposten å stenge både fritidsklubbene og Utekontakten, og i tillegg risikerer Lørenskog idrettslag, en av de største fotballklubbene i landet, å miste hele sin kommunale støtte. Dessuten foreslår kommunen å slutte å preppe skiløyper og sprøyte skøytebanen. Alt dette skjer samtidig som det ropes varsko om svenske tilstander og barn som rekrutteres til gjengkriminalitet. De to fortellingene finner hverandre ikke, men det bør de. Vi kan ikke bare ha harde tiltak mot ungdomskriminalitet, men må også gi barn og unge steder å være og ting å gjøre. Nå risikerer vi at kutt i eiendomsskatt dytter hele generasjoner ut på gatehjørnene.

Leder

Toppstyrt dokument

Arbeiderpartiet har lagt fram en fireårsplan for Norge, som skal gjelde ut hele regjeringsperioden. Det spesielle med den er at den er et toppstyrt styringsverktøy, utformet av partiledelsen etter innspill fra fagstatsrådene. Regjeringen forbeholder seg også retten til å endre planen underveis, og hvert år skal helheten opp til revisjon hos den samme partiledelsen som har utformet den. Planen har en forankring i Arbeiderpartiets partiprogram, men ettersom planen bare er på ti sider mot partiprogrammets 180, er det meste utelatt. Snarere er planen et oppsamlingsdokument over saker regjeringen allerede er i gang med eller planlegger å gå i gang med raskt. Samtidig er punktene såpass overordnede at de virkelige stridstemaene kan være vanskelige å plukke opp.

Livsfarlig hat mot jøder

Det skulle være barnas dag på stranda i Sydney. Den hasidiske menigheten i byen inviterte til familiefeiring av lysfesten hanukka med gratis donuts, lys­tenning, musikk og leker. På invitasjonene skrev menigheten: «Ta med venner, ta med familien, og la oss fylle Bondi med glede og lys!» I stedet var det noe annet som møtte de jødiske familiene som tok med seg barna sine på stranda den ettermiddagen. Minst elleve mennesker ble drept da to menn begynte å skyte mot parken der ­feiringen foregikk. De rystende videobildene av skrekkslagne mennesker som rømmer fra skuddsalvene, gikk i går verden rundt. Massevold av denne typen er uvanlig i Australia, og helgas angrep er landets dødeligste siden 1996. En av terroristene ble selv drept i angrepet.

Platene er i bevegelse

«Nu dukker USA op i Danmarks viktigste trusselvurdering» skrev avisa Berlingske tidligere denne uka. Årsaken var at Danmarks viktigste allierte etter andre verdenskrig plutselig var listet opp som en trussel mot riksfellesskapet i den årlige rapporten fra Forsvarets Efterretningstjeneste. Rapporten skriver at USA nå bruker «sin økonomiske og teknologiske styrke som et maktmiddel, også overfor allierte og partnere». Ikke minst har dette blitt tydelig for danskene i striden om eierskap over Grønland: President Donald Trump vil ha øya, og han har ikke utelukket bruk av militærmakt for å få den. Der Atlanterhavet de siste 80 årene har bundet USA og Europa sammen, kulturelt, militært og økonomisk, danner det i dag en stadig mer uforsonlig kløft mellom kontinentene. Det ble ikke minst tydelig da USA forrige uke la fram sin nye, nasjonale sikkerhetsstrategi. Den får utenrikspolitisk forsker og tidligere toppdiplomat Henrik Thune til å si at forholdet til USA er ødelagt for alltid, slik han gjør i et intervju i dagens avis.