Leder

En viktig enighet

Så kom de til enighet til slutt, de fem partiene som ønsker at tyngdepunktet i norsk politikk skal ligge til venstre. I morgen vil stortingsflertallet stemme for statsbudsjettet 2026. I sterk kontrast til den politiske utviklingen i mange land prioriterer budsjettet hverdagsvelferd, naturvern og kollektivtransport samt gjør det noe mer økonomisk romslig for uføre med barn eller små stillinger. Forhandlingene ga Aps budsjettforslag en mer sosial profil. Barnetrygda går opp, og tannhelse blir billigere. Barnehagene får penger til økt bemanning, kommunene får tilført tre milliarder i frie inntekter, og studentene skal framover få prisjustert studiestøtta. Til tross for noen turbulente døgn med uenighet etter at Rødt, Sp og Ap la fram det første budsjettforslaget uten SV og MDG før helga, foreligger nå et budsjett alle partiene kan stille seg bak.

«Det er en aldri så ­liten bragd.»

Noen betraktninger er det mulig å gjøre seg etter en knapp uke med budsjettuenighet. Det ene er det politisk kommentator i Morgenbladet Snorre Valen kaller «et historisk rollebytte» i norsk politikk. Han viser til at SV på sin hjemmeside skriver om Rødt at «det [er] ikke nok å stå utenfor og rope. SV har vist at vi kan kombinere radikale standpunkt med helt konkrete forbedringer for folk». Den siste uka var rollene byttet, og det framsto som bevisste valg hos begge partier. Rødt har tatt rolla som parlamentarisk samarbeidsparti med entusiasme – og knapt uten interne protester. Det er en aldri så liten bragd. SV gikk mer mismodig til forhandlingsbordet, brent av tidligere erfaringer med samarbeid med Ap og kraftig provosert over partiets oljefondsmanøver.

MDG og Senterpartiet står for diametralt ulike posisjoner i norsk politikk. Det at de likevel har klart å stille seg bak et felles budsjett, viser at der det er vilje, er det vei. Budsjettet har i dag både mer skogvern og billigere bensin enn Aps første forslag la opp til. Kommisjonen som skal utarbeide en strategi for norsk omstillingsevne når oljeinntektene avtar, later alle til å slutte opp om – selv Offshore Norge. Alt i alt går det an å gå videre fra disse forhandlingene med hevet hode for alle fem partier. Budsjettet stenger den iskalde blå vinden som blåser over verden ute enda en stund til.

Leder

Barnas julesong

Det er ein gammal song vi nesten gløymde, som seier at det skal bli fred på jord. Det er ein draum som alle slekter drøymde, som er blitt gjenfortalt med vakre ord. For fredens fyrste var ein liten unge, som kom til verda i ein gissen stall, foreldra hadde ingen stad å vera, og vinternatta var så mørk og kald. Og brått var himmelkvelven full av englar.

En alvorlig opp­trap­ping

Det er ikke alle land USA utnevner en spesialutsending til. Derfor vekker det ikke så reint lite oppsikt når landet i går ga Louisianas guvernør Jeff Landry jobben som spesialutsending til Grønland. Landry har ikke bakgrunn fra diplomatiet eller utenrikstjenesten. Før han gikk inn i politikken, jobbet han i forsvaret. I hjemstaten Louisiana har han markert seg som en konservativ republikaner, mot abort og for øvrig opptatt av å pålegge skoler å henge opp de ti bud i alle klasserom. Hvorfor i alle dager skal han nå håndtere Grønland-spørsmålet? Svaret er at han støtter president Donald Trumps intensjon om å innlemme Grønland i USA.

Varm vinter

Natt til mandag forrige uke ble det satt rekord på Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Så lenge det har blitt målt, har hovedstaden aldri før opplevd en like mild desembernatt med hele åtte plussgrader. Det varme vinterværet hindrer de omkringliggende skianleggene fra å erklære sesongen for å være i gang for fullt. Blant skianleggene til Skimore er det bare én av 20 løyper som er åpnet i Oslo, ifølge nettavisa E24. Dette er bare en smakebit av hva vi har i vente. I slutten av oktober kom Norsk klimaservicesenter med tredje utgave av rapporten «Klima i Norge». I den tar flere titalls forskere fra en rekke institusjoner for seg hvordan klimaendringene påvirker landet, og hvordan samfunnet kan tilpasses deretter.