Leder

En viktig enighet

Så kom de til enighet til slutt, de fem partiene som ønsker at tyngdepunktet i norsk politikk skal ligge til venstre. I morgen vil stortingsflertallet stemme for statsbudsjettet 2026. I sterk kontrast til den politiske utviklingen i mange land prioriterer budsjettet hverdagsvelferd, naturvern og kollektivtransport samt gjør det noe mer økonomisk romslig for uføre med barn eller små stillinger. Forhandlingene ga Aps budsjettforslag en mer sosial profil. Barnetrygda går opp, og tannhelse blir billigere. Barnehagene får penger til økt bemanning, kommunene får tilført tre milliarder i frie inntekter, og studentene skal framover få prisjustert studiestøtta. Til tross for noen turbulente døgn med uenighet etter at Rødt, Sp og Ap la fram det første budsjettforslaget uten SV og MDG før helga, foreligger nå et budsjett alle partiene kan stille seg bak.

«Det er en aldri så ­liten bragd.»

Noen betraktninger er det mulig å gjøre seg etter en knapp uke med budsjettuenighet. Det ene er det politisk kommentator i Morgenbladet Snorre Valen kaller «et historisk rollebytte» i norsk politikk. Han viser til at SV på sin hjemmeside skriver om Rødt at «det [er] ikke nok å stå utenfor og rope. SV har vist at vi kan kombinere radikale standpunkt med helt konkrete forbedringer for folk». Den siste uka var rollene byttet, og det framsto som bevisste valg hos begge partier. Rødt har tatt rolla som parlamentarisk samarbeidsparti med entusiasme – og knapt uten interne protester. Det er en aldri så liten bragd. SV gikk mer mismodig til forhandlingsbordet, brent av tidligere erfaringer med samarbeid med Ap og kraftig provosert over partiets oljefondsmanøver.

MDG og Senterpartiet står for diametralt ulike posisjoner i norsk politikk. Det at de likevel har klart å stille seg bak et felles budsjett, viser at der det er vilje, er det vei. Budsjettet har i dag både mer skogvern og billigere bensin enn Aps første forslag la opp til. Kommisjonen som skal utarbeide en strategi for norsk omstillingsevne når oljeinntektene avtar, later alle til å slutte opp om – selv Offshore Norge. Alt i alt går det an å gå videre fra disse forhandlingene med hevet hode for alle fem partier. Budsjettet stenger den iskalde blå vinden som blåser over verden ute enda en stund til.

Leder

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.