Leder

En viktig enighet

Så kom de til enighet til slutt, de fem partiene som ønsker at tyngdepunktet i norsk politikk skal ligge til venstre. I morgen vil stortingsflertallet stemme for statsbudsjettet 2026. I sterk kontrast til den politiske utviklingen i mange land prioriterer budsjettet hverdagsvelferd, naturvern og kollektivtransport samt gjør det noe mer økonomisk romslig for uføre med barn eller små stillinger. Forhandlingene ga Aps budsjettforslag en mer sosial profil. Barnetrygda går opp, og tannhelse blir billigere. Barnehagene får penger til økt bemanning, kommunene får tilført tre milliarder i frie inntekter, og studentene skal framover få prisjustert studiestøtta. Til tross for noen turbulente døgn med uenighet etter at Rødt, Sp og Ap la fram det første budsjettforslaget uten SV og MDG før helga, foreligger nå et budsjett alle partiene kan stille seg bak.

«Det er en aldri så ­liten bragd.»

Noen betraktninger er det mulig å gjøre seg etter en knapp uke med budsjettuenighet. Det ene er det politisk kommentator i Morgenbladet Snorre Valen kaller «et historisk rollebytte» i norsk politikk. Han viser til at SV på sin hjemmeside skriver om Rødt at «det [er] ikke nok å stå utenfor og rope. SV har vist at vi kan kombinere radikale standpunkt med helt konkrete forbedringer for folk». Den siste uka var rollene byttet, og det framsto som bevisste valg hos begge partier. Rødt har tatt rolla som parlamentarisk samarbeidsparti med entusiasme – og knapt uten interne protester. Det er en aldri så liten bragd. SV gikk mer mismodig til forhandlingsbordet, brent av tidligere erfaringer med samarbeid med Ap og kraftig provosert over partiets oljefondsmanøver.

MDG og Senterpartiet står for diametralt ulike posisjoner i norsk politikk. Det at de likevel har klart å stille seg bak et felles budsjett, viser at der det er vilje, er det vei. Budsjettet har i dag både mer skogvern og billigere bensin enn Aps første forslag la opp til. Kommisjonen som skal utarbeide en strategi for norsk omstillingsevne når oljeinntektene avtar, later alle til å slutte opp om – selv Offshore Norge. Alt i alt går det an å gå videre fra disse forhandlingene med hevet hode for alle fem partier. Budsjettet stenger den iskalde blå vinden som blåser over verden ute enda en stund til.

Leder

Endeløse kriger

I juni i fjor, etter å ha bombet Iran i tolv dager, erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en «historisk seier, som vil stå seg i generasjoner». Med støtte fra USA bombet Israel på noen korte sommeruker en serie militære mål og atomanlegg. I tillegg drepte landet høytstående militære og politiske skikkelser i Iran, samt forskere tilknyttet atomprogrammet. Angrepene ble kalt Stigende løve, men til tross for at en total seier ble erklært, hadde ikke kattedyret lagt seg til ro for særlig lang tid. Under ett år etter at Netanyahu erklærte at den eksistensielle trusselen fra Iran var bekjempet, ga han ordre om nye og langt mer omfattende angrep mot Iran i helgas operasjon Brølende løve. Den israelske kommentatoren Gideon Levy skriver i Haaretz at alle Israels kriger selges inn slik: som den endelige krigen som vil løse alt.

Røverkrig

Sløret har falt. Israel og USA gidder nå knapt å legitimere angrepet på Iran folkerettslig. I stedet sies det åpent at det er en krig for regimeendring, som er i strid med internasjonal lov. Begrunnelsene for øvrig savner enhver rimelighet. Trump har lenge sagt at Iran ikke må få anledning til å utvikle kjernevåpen – og etter angrepet i juni i fjor erklærte han at de kjernefysiske installasjonene var destruert. Så var det i gang igjen, og nye samtaler fulgte.

Ri­siko­sport

På midten av 2000-tallet begynner kronprins Haakon å dukke opp på deltakerlistene til Verdens økonomiske forum i Davos. Muligens var det et forsøk på å gi monarkiet en oppdatert rolle i en ny tid, som bindeledd mellom næringslivstopper, politikere og velgjørere i det sveitsiske alpelandskapet. Forumet er en privateid stiftelse og fungerer som en tenketank for verdens eliter. Både hoffet og Norges skiftende regjeringer må ha syntes at det var en god idé at kronprinsparet brukte tid i Davos, for ganske raskt var de engasjert i arbeidet i Young Global Leaders, et eliteakademi for kommende verdensledere, og kronprinsen var med å stifte Global Dignity Day, som springer ut av Davos-miljøet. Den såkalte Verdighetsdagen ble rullet ut på norske skoler, før den i 2016 la seg selv ned på grunn av manglende finansiering. I mellomtida hadde foreldre og lærere protestert fordi markeringen var lagt så tett opp til grunnlagsdatoen for FN at den i Osloskolen ble prioritert foran FN-dagen. Til tross for den norske kollapsen sitter kronprins Haakon fortsatt i det internasjonale styret til Global Dignity Day.