«Jeg er, som vanlig, en veldig idealistisk optimist», sier stjerneøkonomen Thomas Piketty i et intervju med Financial Times. Det er forfriskende å lese noen som titter ut på verden og ser kimer til håp, og håpet, det finner Piketty i bevegelsen mot likhet – en mer enn 200 år lang tradisjon som til tross for sine opp- og nedturer vil fortsette. Hva som er galt akkurat nå, har Piketty skrevet utførlig om tidligere: stigende økonomisk og politisk ulikhet. Når konsentrasjonen av rikdom blir for ekstrem, blir demokratisk styring vanskelig. Men det kan altså snu, mener den franske økonomen. Han mener omfordeling presser seg fram, og at det må begynne med en skattlegging av de aller rikeste.
«Pikettys optimisme er et befriende lyspunkt.»
I Pikettys univers er sentrumsposisjonen allerede på vei inn i forglemmelsen. Han mener de politiske alternativene framover, blir en venstreside med et omfordelende program og en nasjonalistisk høyreside, à la Donald Trump, Nigel Farage og Marine Le Pen. Piketty hevder at den nasjonalistiske høyresidas løsninger – kutt i offentlige utgifter og stans i innvandring – ikke monner for å løse framtidas utfordringer. I tillegg til å være moralsk problematiske flytter de ikke på nok penger. En venstreside som begynner å skattlegge de aller rikeste, kan i stedet få med seg dem lenger nedover i inntektssystemet på å bygge et velferdssamfunn som er bra for de fleste. Han nevner Bernie Sanders og Elizabeth Warrens forslag om 6 prosent skatt på de største formuene som et godt eksempel. I Frankrike er det nå 90 prosent oppslutning om skattlegging av de rikeste. Dette presser seg fram, ifølge Piketty. Offentlig sektor trenger nemlig mer, ikke mindre penger.
Om det vil lykkes, kommer an på partiene i ulike land. Fortsetter for eksempel demokratene i USA samarbeidet med rike næringsinteresser, vil Maga beholde makta, spår Piketty. Til slutt vil det likevel presse seg fram sosiale krav om mer demokrati og for rettferdige løsninger på konkrete problemer. Pikettys optimisme er et befriende lyspunkt i en ellers dyster samtid. Forhåpentligvis kan pågangsmotet hans mobilisere til en nødvendig kamp for økonomisk omfordeling og rettferdig medbestemmelse.