Leder

Piketty ser lyst på det

«Jeg er, som vanlig, en veldig idealistisk optimist», sier stjerneøkonomen Thomas Piketty i et intervju med Financial Times. Det er forfriskende å lese noen som titter ut på verden og ser kimer til håp, og håpet, det finner Piketty i bevegelsen mot likhet – en mer enn 200 år lang tradisjon som til tross for sine opp- og nedturer vil fortsette. Hva som er galt akkurat nå, har Piketty skrevet utførlig om tidligere: stigende økonomisk og politisk ulikhet. Når konsentrasjonen av rikdom blir for ekstrem, blir demokratisk styring vanskelig. Men det kan altså snu, mener den franske økonomen. Han mener omfordeling presser seg fram, og at det må begynne med en skattlegging av de aller rikeste.

«Pikettys optimisme er et befriende lyspunkt.»

I Pikettys univers er sentrumsposisjonen allerede på vei inn i forglemmelsen. Han mener de politiske alternativene framover, blir en venstreside med et omfordelende program og en nasjonalistisk høyreside, à la Donald Trump, Nigel Farage og Marine Le Pen. Piketty hevder at den nasjonalistiske høyresidas løsninger – kutt i offentlige utgifter og stans i innvandring – ikke monner for å løse framtidas utfordringer. I tillegg til å være moralsk problematiske flytter de ikke på nok penger. En venstreside som begynner å skattlegge de aller rikeste, kan i stedet få med seg dem lenger nedover i inntektssystemet på å bygge et velferdssamfunn som er bra for de fleste. Han nevner Bernie Sanders og Elizabeth Warrens forslag om 6 prosent skatt på de største formuene som et godt eksempel. I Frankrike er det nå 90 prosent oppslutning om skattlegging av de rikeste. Dette presser seg fram, ifølge Piketty. Offentlig sektor trenger nemlig mer, ikke mindre penger.

Om det vil lykkes, kommer an på partiene i ulike land. Fortsetter for eksempel demokratene i USA samarbeidet med rike næringsinteresser, vil Maga beholde makta, spår Piketty. Til slutt vil det likevel presse seg fram sosiale krav om mer demokrati og for rettferdige løsninger på konkrete problemer. Pikettys optimisme er et befriende lyspunkt i en ellers dyster samtid. Forhåpentligvis kan pågangsmotet hans mobilisere til en nødvendig kamp for økonomisk omfordeling og rettferdig medbestemmelse.

Leder

Barnas julesong

Det er ein gammal song vi nesten gløymde, som seier at det skal bli fred på jord. Det er ein draum som alle slekter drøymde, som er blitt gjenfortalt med vakre ord. For fredens fyrste var ein liten unge, som kom til verda i ein gissen stall, foreldra hadde ingen stad å vera, og vinternatta var så mørk og kald. Og brått var himmelkvelven full av englar.

En alvorlig opp­trap­ping

Det er ikke alle land USA utnevner en spesialutsending til. Derfor vekker det ikke så reint lite oppsikt når landet i går ga Louisianas guvernør Jeff Landry jobben som spesialutsending til Grønland. Landry har ikke bakgrunn fra diplomatiet eller utenrikstjenesten. Før han gikk inn i politikken, jobbet han i forsvaret. I hjemstaten Louisiana har han markert seg som en konservativ republikaner, mot abort og for øvrig opptatt av å pålegge skoler å henge opp de ti bud i alle klasserom. Hvorfor i alle dager skal han nå håndtere Grønland-spørsmålet? Svaret er at han støtter president Donald Trumps intensjon om å innlemme Grønland i USA.

Varm vinter

Natt til mandag forrige uke ble det satt rekord på Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Så lenge det har blitt målt, har hovedstaden aldri før opplevd en like mild desembernatt med hele åtte plussgrader. Det varme vinterværet hindrer de omkringliggende skianleggene fra å erklære sesongen for å være i gang for fullt. Blant skianleggene til Skimore er det bare én av 20 løyper som er åpnet i Oslo, ifølge nettavisa E24. Dette er bare en smakebit av hva vi har i vente. I slutten av oktober kom Norsk klimaservicesenter med tredje utgave av rapporten «Klima i Norge». I den tar flere titalls forskere fra en rekke institusjoner for seg hvordan klimaendringene påvirker landet, og hvordan samfunnet kan tilpasses deretter.