Leder

Piketty ser lyst på det

«Jeg er, som vanlig, en veldig idealistisk optimist», sier stjerneøkonomen Thomas Piketty i et intervju med Financial Times. Det er forfriskende å lese noen som titter ut på verden og ser kimer til håp, og håpet, det finner Piketty i bevegelsen mot likhet – en mer enn 200 år lang tradisjon som til tross for sine opp- og nedturer vil fortsette. Hva som er galt akkurat nå, har Piketty skrevet utførlig om tidligere: stigende økonomisk og politisk ulikhet. Når konsentrasjonen av rikdom blir for ekstrem, blir demokratisk styring vanskelig. Men det kan altså snu, mener den franske økonomen. Han mener omfordeling presser seg fram, og at det må begynne med en skattlegging av de aller rikeste.

«Pikettys optimisme er et befriende lyspunkt.»

I Pikettys univers er sentrumsposisjonen allerede på vei inn i forglemmelsen. Han mener de politiske alternativene framover, blir en venstreside med et omfordelende program og en nasjonalistisk høyreside, à la Donald Trump, Nigel Farage og Marine Le Pen. Piketty hevder at den nasjonalistiske høyresidas løsninger – kutt i offentlige utgifter og stans i innvandring – ikke monner for å løse framtidas utfordringer. I tillegg til å være moralsk problematiske flytter de ikke på nok penger. En venstreside som begynner å skattlegge de aller rikeste, kan i stedet få med seg dem lenger nedover i inntektssystemet på å bygge et velferdssamfunn som er bra for de fleste. Han nevner Bernie Sanders og Elizabeth Warrens forslag om 6 prosent skatt på de største formuene som et godt eksempel. I Frankrike er det nå 90 prosent oppslutning om skattlegging av de rikeste. Dette presser seg fram, ifølge Piketty. Offentlig sektor trenger nemlig mer, ikke mindre penger.

Om det vil lykkes, kommer an på partiene i ulike land. Fortsetter for eksempel demokratene i USA samarbeidet med rike næringsinteresser, vil Maga beholde makta, spår Piketty. Til slutt vil det likevel presse seg fram sosiale krav om mer demokrati og for rettferdige løsninger på konkrete problemer. Pikettys optimisme er et befriende lyspunkt i en ellers dyster samtid. Forhåpentligvis kan pågangsmotet hans mobilisere til en nødvendig kamp for økonomisk omfordeling og rettferdig medbestemmelse.

Leder

Endeløse kriger

I juni i fjor, etter å ha bombet Iran i tolv dager, erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en «historisk seier, som vil stå seg i generasjoner». Med støtte fra USA bombet Israel på noen korte sommeruker en serie militære mål og atomanlegg. I tillegg drepte landet høytstående militære og politiske skikkelser i Iran, samt forskere tilknyttet atomprogrammet. Angrepene ble kalt Stigende løve, men til tross for at en total seier ble erklært, hadde ikke kattedyret lagt seg til ro for særlig lang tid. Under ett år etter at Netanyahu erklærte at den eksistensielle trusselen fra Iran var bekjempet, ga han ordre om nye og langt mer omfattende angrep mot Iran i helgas operasjon Brølende løve. Den israelske kommentatoren Gideon Levy skriver i Haaretz at alle Israels kriger selges inn slik: som den endelige krigen som vil løse alt.

Røverkrig

Sløret har falt. Israel og USA gidder nå knapt å legitimere angrepet på Iran folkerettslig. I stedet sies det åpent at det er en krig for regimeendring, som er i strid med internasjonal lov. Begrunnelsene for øvrig savner enhver rimelighet. Trump har lenge sagt at Iran ikke må få anledning til å utvikle kjernevåpen – og etter angrepet i juni i fjor erklærte han at de kjernefysiske installasjonene var destruert. Så var det i gang igjen, og nye samtaler fulgte.

Ri­siko­sport

På midten av 2000-tallet begynner kronprins Haakon å dukke opp på deltakerlistene til Verdens økonomiske forum i Davos. Muligens var det et forsøk på å gi monarkiet en oppdatert rolle i en ny tid, som bindeledd mellom næringslivstopper, politikere og velgjørere i det sveitsiske alpelandskapet. Forumet er en privateid stiftelse og fungerer som en tenketank for verdens eliter. Både hoffet og Norges skiftende regjeringer må ha syntes at det var en god idé at kronprinsparet brukte tid i Davos, for ganske raskt var de engasjert i arbeidet i Young Global Leaders, et eliteakademi for kommende verdensledere, og kronprinsen var med å stifte Global Dignity Day, som springer ut av Davos-miljøet. Den såkalte Verdighetsdagen ble rullet ut på norske skoler, før den i 2016 la seg selv ned på grunn av manglende finansiering. I mellomtida hadde foreldre og lærere protestert fordi markeringen var lagt så tett opp til grunnlagsdatoen for FN at den i Osloskolen ble prioritert foran FN-dagen. Til tross for den norske kollapsen sitter kronprins Haakon fortsatt i det internasjonale styret til Global Dignity Day.