Leder

NRKs blemme

Det er vanskelig å være prinsipiell. Eller rettere sagt: Det er vanskelig å være uprinsipiell. Det opplever ikke minst NRK i disse dager. Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 krevde daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at russerne måtte utestenges fra Melodi Grand Prix. «NRK har gitt et tydelig råd til EBU om at Russland ikke kan delta i årets Eurovision Song Contest som følge av invasjonen av Ukraina», uttalte han. EBU er organisasjonen for europeiske – og et knippe ikke-europeiske – allmennkringkastere. I 2022 utestengte EBU Russland ganske umiddelbart. Begrunnelsen var at deltakelse i lys av «den unike situasjonen i Ukraina» kunne bringe konkurransen i vanry. Året før hadde EBU også utestengt Belarus. Blant kringkasterne som presset på for utestengelse da, var svenske SVT, med henvisning til at «situasjonen for frie medier er svært alvorlig i landet» etter at presidenten i Belarus slo hardt ned på politiske protester. EBUs endelige begrunnelse for utestengelse var at Belarus sitt bidrag brøt med konkurransereglene fordi det kunne tolkes som politisk støtte til landets styresmakter.

«Det er ­vanskelig å være ­u­prinsipiell.»

Det er altså ikke helt uvanlig å stenge land ute fra deltakelse i Melodi Grand Prix, og det trengs heller ingen angrepskrig for at det skal skje. Det EBU var blinde for den gang, var at utestengelsene åpnet for nye strider om hvem som skal få delta og ikke. Torsdag justerte EBU reglene så organisasjonen slipper å utestenge Israel, til tross for massive og dokumenterte overgrep på Gaza og Vestbredden. Israels øverste ledelse er internasjonalt etterlyst for krigsforbrytelser, og Den internasjonale domstolen har gått videre med en folkemordsak mot landet. Om ikke det var nok, så har Israel under Gaza-offensiven også målrettet drept palestinske journalister i antall vi knapt har sett tidligere. Ingen internasjonale journalister får slippe inn i krigssonen, ei heller fra nasjonale kringkastere som er med i EBU. Om ikke det strider mot EBUs verdier om å «ivareta demokratiske verdier og styrke viktigheten av troverdig journalistikk», er det vanskelig å se hva som gjør det. NRK mener i dag at å inkludere Israel sikrer konkurransens upartiskhet. Den er allerede død, blant annet på grunn av beslutninger NRK selv har drevet fram.

Leder

Lite lur skroting

Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.

Et blindspor

Kommunesammenslåinger er satt på dagsordenen igjen. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) har foreslått å gi større gulrøtter til dem som vil slå seg sammen, og Høyre, som har glemt at de tapte regjeringsmakta i 2021 på sentraliseringspolitikken, har begynt å kvesse knivene igjen. Partiet er også for å legge ned fylkeskommunen. Anna Molberg (H) fra Innlandet vil legge eget fylke på slaktebenken først. Det er noe uærlig over debatten om sammenslåinger når det gis inntrykk av enorme stordriftsfordeler ved å legge ned kommuner, noe som ofte viser seg ikke å stemme. Det eneste innsparingspotensialet ligger i å fjerne skoler, tjenester og helsetilbud i utkantene. Men heller ikke det gir nødvendigvis den ønskede effekt.

Holder fast på Holte

Forfatter og tidligere McKinsey-topp Martin Bech Holte selger bøker i bøtter og spann, men påstandene i «Landet som ble for rikt» og «Alternativt statsbudsjett» har fått et hardt møte med virkeligheten. Økonomer har tilbakevist tallgrunnlaget som bygger opp hovedtesen i bøkene, og finanskommentator Terje Erikstad i Dagens Næringsliv skriver at den siste utgivelsen bør trekkes i sin helhet. «Uansett hvordan Holte vrir og vrenger på tallene, er fasiten til Statistisk sentralbyrå at vi er mer produktive i dag, enn det vi var både i 2007 og 2013», skriver han. Holte er likevel ikke uten forsvarere i norsk offentlighet. Sist ute er Civita-leder Kristin Clemet, som i sin faste mandagskommentar i Aftenposten i går siterer Holte og videreformidler hovedpåstanden om at norsk økonomi og produktivitet sliter – eller i det minste vil gjøre det snart. Hvorfor gjør hun det? Clemets politiske prosjekt hviler på at mange slutter seg til de dystre spådommene om norsk økonomi. Hun sier det best selv i en tidligere kommentar, publisert bare dager før Sp gikk ut av regjering og den politiske medvinden til Civitas foretrukne regjeringsalternativ løyet.