Leder

NRKs blemme

Det er vanskelig å være prinsipiell. Eller rettere sagt: Det er vanskelig å være uprinsipiell. Det opplever ikke minst NRK i disse dager. Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 krevde daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at russerne måtte utestenges fra Melodi Grand Prix. «NRK har gitt et tydelig råd til EBU om at Russland ikke kan delta i årets Eurovision Song Contest som følge av invasjonen av Ukraina», uttalte han. EBU er organisasjonen for europeiske – og et knippe ikke-europeiske – allmennkringkastere. I 2022 utestengte EBU Russland ganske umiddelbart. Begrunnelsen var at deltakelse i lys av «den unike situasjonen i Ukraina» kunne bringe konkurransen i vanry. Året før hadde EBU også utestengt Belarus. Blant kringkasterne som presset på for utestengelse da, var svenske SVT, med henvisning til at «situasjonen for frie medier er svært alvorlig i landet» etter at presidenten i Belarus slo hardt ned på politiske protester. EBUs endelige begrunnelse for utestengelse var at Belarus sitt bidrag brøt med konkurransereglene fordi det kunne tolkes som politisk støtte til landets styresmakter.

«Det er ­vanskelig å være ­u­prinsipiell.»

Det er altså ikke helt uvanlig å stenge land ute fra deltakelse i Melodi Grand Prix, og det trengs heller ingen angrepskrig for at det skal skje. Det EBU var blinde for den gang, var at utestengelsene åpnet for nye strider om hvem som skal få delta og ikke. Torsdag justerte EBU reglene så organisasjonen slipper å utestenge Israel, til tross for massive og dokumenterte overgrep på Gaza og Vestbredden. Israels øverste ledelse er internasjonalt etterlyst for krigsforbrytelser, og Den internasjonale domstolen har gått videre med en folkemordsak mot landet. Om ikke det var nok, så har Israel under Gaza-offensiven også målrettet drept palestinske journalister i antall vi knapt har sett tidligere. Ingen internasjonale journalister får slippe inn i krigssonen, ei heller fra nasjonale kringkastere som er med i EBU. Om ikke det strider mot EBUs verdier om å «ivareta demokratiske verdier og styrke viktigheten av troverdig journalistikk», er det vanskelig å se hva som gjør det. NRK mener i dag at å inkludere Israel sikrer konkurransens upartiskhet. Den er allerede død, blant annet på grunn av beslutninger NRK selv har drevet fram.

Leder

365 dager med Trump

I dag er det ett år siden Donald Trump ble innsatt som president i USA. Allerede under innsettelsesseremonien ble det klart at denne presidentperioden ville skille seg fra hans første. Han avla eden omkranset av USAs rikeste, sin nære familie og et knippe ideologisk allierte utenlandske gjester fra ytre høyre. Allerede innsettelsesdagen signerer han 26 presidentordrer og trekker blant annet USA ut av Verdens helseorganisasjon og Paris-avtalen. Etterpå har det gått slag i slag. Tesla-eier Elon Musk får ansvar for å slanke staten.

EN FORSINKET ERKJEN­NELSE

Donald Trumps varslede straffetoll mot Norge og sju andre land som har sendt militært personell til Grønland, har ryddet all tvil til side: Den amerikanske presidenten mener alvor med sitt krav om kontroll over øya. Trumps foretrukne plan er fortsatt å kjøpe Grønland fra Danmark, og han ønsker nå å bruke USAs økonomiske makt til å presse fram en slik avtale. Samtidig viser retorikken han legger kravet fram med, at appeller til alliansefellesskapet i Nato og behovet for å stå sammen mot felles fiender har falt på steingrunn. Denne gangen står Europa aleine. Trump argumenterer for USA må ha kontroll over øya for å holde rivaler som Kina og Russland på avstand. Som flere forskere har påpekt, står USA imidlertid fritt under den nåværende avtalen med Danmark til å utvide sin militære tilstedeværelse på og rundt Grønland så mye de bare orker. USA er også blitt tilbudt fri tilgang til alt øya måtte romme av mineraler og sjeldne jordarter, slik Ukraina også gjorde i et forsøk på å holde seg inne med amerikanerne.

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».