Leder

NRKs blemme

Mari Skurdal

Det er vanskelig å være prinsipiell. Eller rettere sagt: Det er vanskelig å være uprinsipiell. Det opplever ikke minst NRK i disse dager. Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 krevde daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at russerne måtte utestenges fra Melodi Grand Prix. «NRK har gitt et tydelig råd til EBU om at Russland ikke kan delta i årets Eurovision Song Contest som følge av invasjonen av Ukraina», uttalte han. EBU er organisasjonen for europeiske – og et knippe ikke-europeiske – allmennkringkastere. I 2022 utestengte EBU Russland ganske umiddelbart. Begrunnelsen var at deltakelse i lys av «den unike situasjonen i Ukraina» kunne bringe konkurransen i vanry. Året før hadde EBU også utestengt Belarus. Blant kringkasterne som presset på for utestengelse da, var svenske SVT, med henvisning til at «situasjonen for frie medier er svært alvorlig i landet» etter at presidenten i Belarus slo hardt ned på politiske protester. EBUs endelige begrunnelse for utestengelse var at Belarus sitt bidrag brøt med konkurransereglene fordi det kunne tolkes som politisk støtte til landets styresmakter.

«Det er ­vanskelig å være ­u­prinsipiell.»

Det er altså ikke helt uvanlig å stenge land ute fra deltakelse i Melodi Grand Prix, og det trengs heller ingen angrepskrig for at det skal skje. Det EBU var blinde for den gang, var at utestengelsene åpnet for nye strider om hvem som skal få delta og ikke. Torsdag justerte EBU reglene så organisasjonen slipper å utestenge Israel, til tross for massive og dokumenterte overgrep på Gaza og Vestbredden. Israels øverste ledelse er internasjonalt etterlyst for krigsforbrytelser, og Den internasjonale domstolen har gått videre med en folkemordsak mot landet. Om ikke det var nok, så har Israel under Gaza-offensiven også målrettet drept palestinske journalister i antall vi knapt har sett tidligere. Ingen internasjonale journalister får slippe inn i krigssonen, ei heller fra nasjonale kringkastere som er med i EBU. Om ikke det strider mot EBUs verdier om å «ivareta demokratiske verdier og styrke viktigheten av troverdig journalistikk», er det vanskelig å se hva som gjør det. NRK mener i dag at å inkludere Israel sikrer konkurransens upartiskhet. Den er allerede død, blant annet på grunn av beslutninger NRK selv har drevet fram.

Leder

Maga-leirens dype rasisme

Trump-administrasjonen har stanset behandling av søknader om opphold og statsborgerskap fra personer fra 19 land. En talsperson for administrasjonen uttaler at det er for «å sikre at personer som blir borgere, er de beste av de beste». Det fins nemlig en rangering, og mennesker fra tredje verden-land er uønsket i dagens USA. Det gjelder folk fra blant annet Sudan, Eritrea, Haiti, Sierra Leone, Burundi, Afghanistan og Tsjad. Og ikke minst fra Somalia, som presidenten selv denne uka pekte ut som et land fylt av avfall: «Vi går feil vei hvis vi fortsetter å ta inn søppel til landet vårt», sa Donald Trump under et regjeringsmøte denne uka. Det handlet blant annet om en større aksjon innvandringsmyndighetene skal gjennomføre i Minnesota, som har en stor somalisk innvandringsbefolkning.

Mari Skurdal

En viktig enighet

Så kom de til enighet til slutt, de fem partiene som ønsker at tyngdepunktet i norsk politikk skal ligge til venstre. I morgen vil stortingsflertallet stemme for statsbudsjettet 2026. I sterk kontrast til den politiske utviklingen i mange land prioriterer budsjettet hverdagsvelferd, naturvern og kollektivtransport samt gjør det noe mer økonomisk romslig for uføre med barn eller små stillinger. Forhandlingene ga Aps budsjettforslag en mer sosial profil. Barnetrygda går opp, og tannhelse blir billigere. Barnehagene får penger til økt bemanning, kommunene får tilført tre milliarder i frie inntekter, og studentene skal framover få prisjustert studiestøtta.

Mari Skurdal

Mangfold

I Vårt Land og Khrono har det i lengre tid gått en debatt om statstilskuddet til NLA Høgskolen etter at SV i sitt alternative budsjett for tredje år på rad har gått inn å for kutte den offentlige bevilgningen til skolen. NLA eies av kristne misjonsorganisasjoner og har over 3000 studenter og 300 ansatte fordelt på fem studiesteder: Bergen, Kristiansand, Trondheim, Stavanger og Oslo. Private høyskoler i Norge, som Handelshøyskolen BI, VID, MF, Lovisenberg diakonale høgskole, Høyskolen Kristiania og altså NLA, er akkreditert etter de samme kvalitetskravene fra Nokut som statlige universiteter. I et innlegg i Khrono påpeker rektorene ved VID, MF og Høyskolen Kristiania at en betydelig andel av norsk forskning innen profesjonsfag, humaniora, teologi, helse og utdanning og samfunnsvitenskap skjer ved disse institusjonene, som blant annet utdanner lærere og sykepleiere. Bakgrunnen for SVs kuttforslag – som ikke gikk igjennom i budsjettforhandlingene – er at NLA bygger på et verdidokument der det står at «ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken». Kritikerne av skolen mener dette er diskriminering av skeive, mens leder ved Studentparlamentet ved NLA, Maren Arntsen, i et innlegg i Khrono hevder at kutt i statstilskuddet er et angrep på ytringsfriheten, religionsfriheten og den akademiske friheten. KrFs Joel Ystebø går enda lenger og kaller i Vårt Land forslaget «forakt for kristen utdanning».

Bjørgulv Braanen