Leder

NRKs blemme

Det er vanskelig å være prinsipiell. Eller rettere sagt: Det er vanskelig å være uprinsipiell. Det opplever ikke minst NRK i disse dager. Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 krevde daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at russerne måtte utestenges fra Melodi Grand Prix. «NRK har gitt et tydelig råd til EBU om at Russland ikke kan delta i årets Eurovision Song Contest som følge av invasjonen av Ukraina», uttalte han. EBU er organisasjonen for europeiske – og et knippe ikke-europeiske – allmennkringkastere. I 2022 utestengte EBU Russland ganske umiddelbart. Begrunnelsen var at deltakelse i lys av «den unike situasjonen i Ukraina» kunne bringe konkurransen i vanry. Året før hadde EBU også utestengt Belarus. Blant kringkasterne som presset på for utestengelse da, var svenske SVT, med henvisning til at «situasjonen for frie medier er svært alvorlig i landet» etter at presidenten i Belarus slo hardt ned på politiske protester. EBUs endelige begrunnelse for utestengelse var at Belarus sitt bidrag brøt med konkurransereglene fordi det kunne tolkes som politisk støtte til landets styresmakter.

«Det er ­vanskelig å være ­u­prinsipiell.»

Det er altså ikke helt uvanlig å stenge land ute fra deltakelse i Melodi Grand Prix, og det trengs heller ingen angrepskrig for at det skal skje. Det EBU var blinde for den gang, var at utestengelsene åpnet for nye strider om hvem som skal få delta og ikke. Torsdag justerte EBU reglene så organisasjonen slipper å utestenge Israel, til tross for massive og dokumenterte overgrep på Gaza og Vestbredden. Israels øverste ledelse er internasjonalt etterlyst for krigsforbrytelser, og Den internasjonale domstolen har gått videre med en folkemordsak mot landet. Om ikke det var nok, så har Israel under Gaza-offensiven også målrettet drept palestinske journalister i antall vi knapt har sett tidligere. Ingen internasjonale journalister får slippe inn i krigssonen, ei heller fra nasjonale kringkastere som er med i EBU. Om ikke det strider mot EBUs verdier om å «ivareta demokratiske verdier og styrke viktigheten av troverdig journalistikk», er det vanskelig å se hva som gjør det. NRK mener i dag at å inkludere Israel sikrer konkurransens upartiskhet. Den er allerede død, blant annet på grunn av beslutninger NRK selv har drevet fram.

Leder

Endeløse kriger

I juni i fjor, etter å ha bombet Iran i tolv dager, erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en «historisk seier, som vil stå seg i generasjoner». Med støtte fra USA bombet Israel på noen korte sommeruker en serie militære mål og atomanlegg. I tillegg drepte landet høytstående militære og politiske skikkelser i Iran, samt forskere tilknyttet atomprogrammet. Angrepene ble kalt Stigende løve, men til tross for at en total seier ble erklært, hadde ikke kattedyret lagt seg til ro for særlig lang tid. Under ett år etter at Netanyahu erklærte at den eksistensielle trusselen fra Iran var bekjempet, ga han ordre om nye og langt mer omfattende angrep mot Iran i helgas operasjon Brølende løve. Den israelske kommentatoren Gideon Levy skriver i Haaretz at alle Israels kriger selges inn slik: som den endelige krigen som vil løse alt.

Røverkrig

Sløret har falt. Israel og USA gidder nå knapt å legitimere angrepet på Iran folkerettslig. I stedet sies det åpent at det er en krig for regimeendring, som er i strid med internasjonal lov. Begrunnelsene for øvrig savner enhver rimelighet. Trump har lenge sagt at Iran ikke må få anledning til å utvikle kjernevåpen – og etter angrepet i juni i fjor erklærte han at de kjernefysiske installasjonene var destruert. Så var det i gang igjen, og nye samtaler fulgte.

Ri­siko­sport

På midten av 2000-tallet begynner kronprins Haakon å dukke opp på deltakerlistene til Verdens økonomiske forum i Davos. Muligens var det et forsøk på å gi monarkiet en oppdatert rolle i en ny tid, som bindeledd mellom næringslivstopper, politikere og velgjørere i det sveitsiske alpelandskapet. Forumet er en privateid stiftelse og fungerer som en tenketank for verdens eliter. Både hoffet og Norges skiftende regjeringer må ha syntes at det var en god idé at kronprinsparet brukte tid i Davos, for ganske raskt var de engasjert i arbeidet i Young Global Leaders, et eliteakademi for kommende verdensledere, og kronprinsen var med å stifte Global Dignity Day, som springer ut av Davos-miljøet. Den såkalte Verdighetsdagen ble rullet ut på norske skoler, før den i 2016 la seg selv ned på grunn av manglende finansiering. I mellomtida hadde foreldre og lærere protestert fordi markeringen var lagt så tett opp til grunnlagsdatoen for FN at den i Osloskolen ble prioritert foran FN-dagen. Til tross for den norske kollapsen sitter kronprins Haakon fortsatt i det internasjonale styret til Global Dignity Day.