Leder

NRKs blemme

Det er vanskelig å være prinsipiell. Eller rettere sagt: Det er vanskelig å være uprinsipiell. Det opplever ikke minst NRK i disse dager. Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 krevde daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at russerne måtte utestenges fra Melodi Grand Prix. «NRK har gitt et tydelig råd til EBU om at Russland ikke kan delta i årets Eurovision Song Contest som følge av invasjonen av Ukraina», uttalte han. EBU er organisasjonen for europeiske – og et knippe ikke-europeiske – allmennkringkastere. I 2022 utestengte EBU Russland ganske umiddelbart. Begrunnelsen var at deltakelse i lys av «den unike situasjonen i Ukraina» kunne bringe konkurransen i vanry. Året før hadde EBU også utestengt Belarus. Blant kringkasterne som presset på for utestengelse da, var svenske SVT, med henvisning til at «situasjonen for frie medier er svært alvorlig i landet» etter at presidenten i Belarus slo hardt ned på politiske protester. EBUs endelige begrunnelse for utestengelse var at Belarus sitt bidrag brøt med konkurransereglene fordi det kunne tolkes som politisk støtte til landets styresmakter.

«Det er ­vanskelig å være ­u­prinsipiell.»

Det er altså ikke helt uvanlig å stenge land ute fra deltakelse i Melodi Grand Prix, og det trengs heller ingen angrepskrig for at det skal skje. Det EBU var blinde for den gang, var at utestengelsene åpnet for nye strider om hvem som skal få delta og ikke. Torsdag justerte EBU reglene så organisasjonen slipper å utestenge Israel, til tross for massive og dokumenterte overgrep på Gaza og Vestbredden. Israels øverste ledelse er internasjonalt etterlyst for krigsforbrytelser, og Den internasjonale domstolen har gått videre med en folkemordsak mot landet. Om ikke det var nok, så har Israel under Gaza-offensiven også målrettet drept palestinske journalister i antall vi knapt har sett tidligere. Ingen internasjonale journalister får slippe inn i krigssonen, ei heller fra nasjonale kringkastere som er med i EBU. Om ikke det strider mot EBUs verdier om å «ivareta demokratiske verdier og styrke viktigheten av troverdig journalistikk», er det vanskelig å se hva som gjør det. NRK mener i dag at å inkludere Israel sikrer konkurransens upartiskhet. Den er allerede død, blant annet på grunn av beslutninger NRK selv har drevet fram.

Leder

Hjerte­var­me

I den nye boka «For rikt for hvem?» gjengir SSB-forsker Erling Holmøy og sjeføkonom i Alm Olav Slettebø en uttalelse fra Bjarne Håkon Hanssen da han i 2009 gikk av som Aps helseminister for å bli PR-rådgiver i First House: Som heltidspolitiker hadde han vært med på å bruke opp store verdier i mange år – nå skulle han være med å skape dem. En av de mest seiglivede mytene er at verdier skapes i det private, mens offentlig sektor bare bruker. Det er en absurd påstand, skriver økonomene, ettersom verdiskaping betyr å produsere noe folk er villig til å betale for, noe amerikanernes store utbetalinger til helse, omsorg og utdanning er eksempler på. Holmøy og Slettebø viser også at offentlig sektor ikke «eser ut», slik det ofte hevdes. De offentlige utgiftenes andel av nasjonalinntekten (BNI), fratrukket grunnrente fra olje og gass, har ligget nokså flatt de siste 30 årene. Det har faktisk vært et «massivt underforbruk» av avkastningen av oljepengene i forhold til ­handlingsregelen, til tross for en rekke kriser de siste årene: finanskrisa, oljepris­fallet, flyktningkrisa, korona­epidemien og Ukraina-krigen. Å snakke om at staten «tar» pengene våre, er lite dekkende, fordi 70 prosent av de offentlige utgiftene går direkte tilbake til enkeltindivider, i form av pensjoner, ytelser og tjenester. Det meste av denne «tilbakebetalingen» skjer i livs­faser vi ikke kan forsørge oss selv gjennom arbeid.

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.