Leder

Hva kommer etter USA?

I begynnelsen av Donald Trumps andre presidentperiode ble et sitat fra Leonard Cohens siste diktsamling hyppig sitert. «Du vil ikke like det som kommer etter Amerika», skrev den kanadiske poeten og sangeren. Verselinja har blitt forstått som en advarsel om at andre og skumlere regimer vil ta over USAs dominerende posisjon. Kommentatorer så for seg at vi med Trump ville få et USA som trakk seg tilbake fra verdensscenen – økonomisk, militært og diplomatisk. I stedet blir det stadig klarere at det som kommer etter USA, er USA. Riktignok med en ny politikk for handel, bistand og så videre, men like fullt med en betydelig vilje til å være den dominerende maktfaktoren på den internasjonale arenaen.

«Diplomati er supplert med åpenlys korrupsjon.»

Metodene er forandret. Tradisjonelt diplomati er supplert med åpenlys korrupsjon. Statsledere besøker Det hvite hus med gullbarrer, klokker, ja til og med et fly har presidenten fått i personlig gave. I bytte får de lavere tollsatser og presidentens øre. Trumps nærmeste familie gjør innbringende forretningsavtaler med de samme personene som framforhandler våpenhviler og militære og økonomiske avtaler med USA. Penger har i enda større grad tatt plassen til verdifellesskap som lim i USAs internasjonale relasjoner. Én etter én kommer statsledere, kjendiser og rikfolk logrende på besøk til Det hvite hus. Selv FN retter seg etter Trump. Mandag ga sikkerhetsrådet ham mandat til å styre Gaza nærmest som han vil. Også i fredsplanen USA nå prøver å presse på Ukraina, får Trump en helt sentral rolle. I likhet med Gaza-planen har USA også i denne lagt seg tett opp til den sterkeste parts interesser: Russlands.

De egenskapene som gjorde USA til verdens suverene stormakt, er de samme som gjør det mulig for landet å dominere verdensscenen i dag: økonomisk og militær overlegenhet. Dagens USA er ikke noe reint brudd med gårsdagens, men en forlengelse. Skal vi ha en klode hvor rettferdighet og anstendighet råder, kan ikke én nasjon få dominere alle andre. Ja, Trump tar USA til groteske ytterligheter. Men maktkonsentrasjonen som gjør det mulig, har vi gitt til USA helt frivillig i tiår etter tiår.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».