Leder

Hva kommer etter USA?

I begynnelsen av Donald Trumps andre presidentperiode ble et sitat fra Leonard Cohens siste diktsamling hyppig sitert. «Du vil ikke like det som kommer etter Amerika», skrev den kanadiske poeten og sangeren. Verselinja har blitt forstått som en advarsel om at andre og skumlere regimer vil ta over USAs dominerende posisjon. Kommentatorer så for seg at vi med Trump ville få et USA som trakk seg tilbake fra verdensscenen – økonomisk, militært og diplomatisk. I stedet blir det stadig klarere at det som kommer etter USA, er USA. Riktignok med en ny politikk for handel, bistand og så videre, men like fullt med en betydelig vilje til å være den dominerende maktfaktoren på den internasjonale arenaen.

«Diplomati er supplert med åpenlys korrupsjon.»

Metodene er forandret. Tradisjonelt diplomati er supplert med åpenlys korrupsjon. Statsledere besøker Det hvite hus med gullbarrer, klokker, ja til og med et fly har presidenten fått i personlig gave. I bytte får de lavere tollsatser og presidentens øre. Trumps nærmeste familie gjør innbringende forretningsavtaler med de samme personene som framforhandler våpenhviler og militære og økonomiske avtaler med USA. Penger har i enda større grad tatt plassen til verdifellesskap som lim i USAs internasjonale relasjoner. Én etter én kommer statsledere, kjendiser og rikfolk logrende på besøk til Det hvite hus. Selv FN retter seg etter Trump. Mandag ga sikkerhetsrådet ham mandat til å styre Gaza nærmest som han vil. Også i fredsplanen USA nå prøver å presse på Ukraina, får Trump en helt sentral rolle. I likhet med Gaza-planen har USA også i denne lagt seg tett opp til den sterkeste parts interesser: Russlands.

De egenskapene som gjorde USA til verdens suverene stormakt, er de samme som gjør det mulig for landet å dominere verdensscenen i dag: økonomisk og militær overlegenhet. Dagens USA er ikke noe reint brudd med gårsdagens, men en forlengelse. Skal vi ha en klode hvor rettferdighet og anstendighet råder, kan ikke én nasjon få dominere alle andre. Ja, Trump tar USA til groteske ytterligheter. Men maktkonsentrasjonen som gjør det mulig, har vi gitt til USA helt frivillig i tiår etter tiår.

Leder

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Kunsten å si ja

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.