Leder

Hva kommer etter USA?

I begynnelsen av Donald Trumps andre presidentperiode ble et sitat fra Leonard Cohens siste diktsamling hyppig sitert. «Du vil ikke like det som kommer etter Amerika», skrev den kanadiske poeten og sangeren. Verselinja har blitt forstått som en advarsel om at andre og skumlere regimer vil ta over USAs dominerende posisjon. Kommentatorer så for seg at vi med Trump ville få et USA som trakk seg tilbake fra verdensscenen – økonomisk, militært og diplomatisk. I stedet blir det stadig klarere at det som kommer etter USA, er USA. Riktignok med en ny politikk for handel, bistand og så videre, men like fullt med en betydelig vilje til å være den dominerende maktfaktoren på den internasjonale arenaen.

«Diplomati er supplert med åpenlys korrupsjon.»

Metodene er forandret. Tradisjonelt diplomati er supplert med åpenlys korrupsjon. Statsledere besøker Det hvite hus med gullbarrer, klokker, ja til og med et fly har presidenten fått i personlig gave. I bytte får de lavere tollsatser og presidentens øre. Trumps nærmeste familie gjør innbringende forretningsavtaler med de samme personene som framforhandler våpenhviler og militære og økonomiske avtaler med USA. Penger har i enda større grad tatt plassen til verdifellesskap som lim i USAs internasjonale relasjoner. Én etter én kommer statsledere, kjendiser og rikfolk logrende på besøk til Det hvite hus. Selv FN retter seg etter Trump. Mandag ga sikkerhetsrådet ham mandat til å styre Gaza nærmest som han vil. Også i fredsplanen USA nå prøver å presse på Ukraina, får Trump en helt sentral rolle. I likhet med Gaza-planen har USA også i denne lagt seg tett opp til den sterkeste parts interesser: Russlands.

De egenskapene som gjorde USA til verdens suverene stormakt, er de samme som gjør det mulig for landet å dominere verdensscenen i dag: økonomisk og militær overlegenhet. Dagens USA er ikke noe reint brudd med gårsdagens, men en forlengelse. Skal vi ha en klode hvor rettferdighet og anstendighet råder, kan ikke én nasjon få dominere alle andre. Ja, Trump tar USA til groteske ytterligheter. Men maktkonsentrasjonen som gjør det mulig, har vi gitt til USA helt frivillig i tiår etter tiår.

Leder

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.