Leder

Hva kommer etter USA?

I begynnelsen av Donald Trumps andre presidentperiode ble et sitat fra Leonard Cohens siste diktsamling hyppig sitert. «Du vil ikke like det som kommer etter Amerika», skrev den kanadiske poeten og sangeren. Verselinja har blitt forstått som en advarsel om at andre og skumlere regimer vil ta over USAs dominerende posisjon. Kommentatorer så for seg at vi med Trump ville få et USA som trakk seg tilbake fra verdensscenen – økonomisk, militært og diplomatisk. I stedet blir det stadig klarere at det som kommer etter USA, er USA. Riktignok med en ny politikk for handel, bistand og så videre, men like fullt med en betydelig vilje til å være den dominerende maktfaktoren på den internasjonale arenaen.

«Diplomati er supplert med åpenlys korrupsjon.»

Metodene er forandret. Tradisjonelt diplomati er supplert med åpenlys korrupsjon. Statsledere besøker Det hvite hus med gullbarrer, klokker, ja til og med et fly har presidenten fått i personlig gave. I bytte får de lavere tollsatser og presidentens øre. Trumps nærmeste familie gjør innbringende forretningsavtaler med de samme personene som framforhandler våpenhviler og militære og økonomiske avtaler med USA. Penger har i enda større grad tatt plassen til verdifellesskap som lim i USAs internasjonale relasjoner. Én etter én kommer statsledere, kjendiser og rikfolk logrende på besøk til Det hvite hus. Selv FN retter seg etter Trump. Mandag ga sikkerhetsrådet ham mandat til å styre Gaza nærmest som han vil. Også i fredsplanen USA nå prøver å presse på Ukraina, får Trump en helt sentral rolle. I likhet med Gaza-planen har USA også i denne lagt seg tett opp til den sterkeste parts interesser: Russlands.

De egenskapene som gjorde USA til verdens suverene stormakt, er de samme som gjør det mulig for landet å dominere verdensscenen i dag: økonomisk og militær overlegenhet. Dagens USA er ikke noe reint brudd med gårsdagens, men en forlengelse. Skal vi ha en klode hvor rettferdighet og anstendighet råder, kan ikke én nasjon få dominere alle andre. Ja, Trump tar USA til groteske ytterligheter. Men maktkonsentrasjonen som gjør det mulig, har vi gitt til USA helt frivillig i tiår etter tiår.

Leder

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt i et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker sikkerheten. I bidrag til Ukrainas forsvarskamp er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbartat forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvarspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en visjon i «Det kommunistiske manifest» ligger det et endelig mål der framme, den skinnende, perfekte superstaten.

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.