Leder

Den røde fare

Mari Skurdal

At USAs president Donald Trump vinner fram med sine mafialiknende metoder, begynner de fleste å innse. Han får gjennom avtale etter avtale ved hjelp av trusler om skyhøye tollsatser og militær makt. Det som er mindre belyst, er hvor ideologisk Trump-bevegelsens internasjonale prosjekt er. Fienden er venstresida, ofte beskrevet som marxister eller kommunister. En av hovedorganisatorene bak Maga-bevegelsens store samlingskonferanse, CPAC, sier det slik: «Kampen er klar nok: Vi kjemper mot kommunisme, globalisme og wokeisme.» Dette er også bakteppet for Trump-USAs innblanding i andre lands politikk. Målet er å styrke Magas meningsfeller og svekke venstresida, og Trump bruker den amerikanske statens penger og apparat til det formålet.

«Målet er å knuse alt som likner på sosialisme.»

Mest tydelig er politikken i Latin-Amerika. Da Argentinas president Javier Milei i går kunne konstatere at hans parti fikk komfortabel oppslutning i mellomvalget, tvitret Trump at «han fikk mye hjelp fra oss, veldig mye hjelp». Det er ingen underdrivelse. Før valget uttalte Trump at han ville holde tilbake 20 milliarder dollar til Argentina om Milei ikke gikk seirende ut. Forrige uke innførte USA også økonomiske sanksjoner mot Colombias venstrevridde president Gustavo Petro med begrunnelsen at han leder et narkotikakartell. Påstanden blir lagt fram uten fnugg av bevis, og knapt noen tror heller at den er sann. Snarere er den en direkte trussel mot en demokratisk valgt president som har en for Trump uønsket politisk farge. USAs narkoanklage må snarere ses som en trussel om mulig militær innblanding, slik den også er det overfor Venezuela.

Trump følger en lang og lite ærerik amerikansk tradisjon for innblanding i Latin-Amerika. Og Trumps USA bryr seg fint lite om hvorvidt den de angriper er demokratisk valgt eller ei: Målet er å knuse alt som likner på sosialisme. I god mccarthyistisk tradisjon går Maga-bevegelsen etter røde fiender på hjemmebane. Samtidig lefler den med regimeskifter mot radikale statsledere i utlandet og tilbyr penger og gode vilkår til sine ytterliggående høyreorienterte allierte. Dette gjør Trump med solid backup fra USAs økonomiske superelite, som har alt å tjene på å stanse den røde fares kamp for likhet og utjevning.

Leder

Avgjørende år

Så seint som i juni i år fikk Norge en ny folkehøgskolelov, som understreket skoleslagets betydning for allmenndanningen og aktivt medborgerskap. Ikke minst slo loven fast, med støtte fra et samlet storting, at folkehøgskolene skulle være åpne for alle som ønsker det. Bare noen måneder etterpå kom statsbudsjettet, der regjeringen går inn for å redusere stipendandelen fra 40 til 15 prosent for folkehøgskoleungdom. Det er et svært dårlig og usosialt forslag. Folkehøyskolene i Norge oppsto på 1800-tallet etter inspirasjon fra Grundtvig og de danske folkehøgskolene. I motsetning til i Danmark ble den norske folkehøgskoletradisjonen delt i to, den frilynte og den kristne. I Norge er det i dag 80 folkehøgskoler spredt over hele landet, der litt over 30 er kristne, mens de resterende springer ut av den frilynte tradisjonen.

Bjørgulv Braanen

Globale ambisjoner

Avisa Dag og Tid har reist på Mega-konferanse i Kroatia. Mega er den europeiske versjonen av Donald Trumps Maga-bevegelse, bare at a-en for Amerika er byttet ut med Europa. Nettverket bak Make Europe Great Again-samlingen er politikere på ytre høyre fløy fra blant annet Storbritannia, Nederland, Slovenia, Polen, Italia, Hellas og Belgia. Til stede er også representanter for noen av de amerikanske organisasjonene som har bygget lag og arbeidet for at Trump gikk seirende ut av presidentvalget i fjor. Blant dem er The World Congress for Families, en konservativ pressgruppe som jobber for den heterofile kjernefamilien, og Charlie Kirks organisasjon Turning Point, som har et bredt kontaktnettverk internasjonalt. Kirks siste reise før han ble drept, gikk til en sørkoreansk søsterorganisasjon sammen med Maga-strateg Steve Bannons datter Maureen. Kirk er også i høyeste grad til stede på Mega-konferansen i Kroatia, skriver Dag og Tids utsendte reporter.

Mari Skurdal

FNs mange kriser

I dag gratulerer skoleelever og barnehagebarn hverandre med FN-dagen. Det er noe rørende over at ungene lærer om verdien av menneskerettigheter, fredsarbeid og globale fellesregler mens de ennå går i bleie. Men idet FN fyller 80 år, er det bare å konstatere at det er lite å feire. Etter år med krig i Sudan, Ukraina og Gaza er militærmakt blitt en mer akseptert måte å løse internasjonale konflikter på. Verden er langt unna noen troverdig løsning på klimatrusselen, og USA trekker den økonomiske støtta til mange av FNs utviklingsprogrammer. Høstens høynivåmøte var et eneste stort endetidstegn. Mens delegatene flokket ut av hovedforsamlingen i protest, erklærte Benjamin Netanyahu fra talerstolen at «Israel skal fullføre jobben» i Gaza.

Lars Vegstein