Leder

Den røde fare

At USAs president Donald Trump vinner fram med sine mafialiknende metoder, begynner de fleste å innse. Han får gjennom avtale etter avtale ved hjelp av trusler om skyhøye tollsatser og militær makt. Det som er mindre belyst, er hvor ideologisk Trump-bevegelsens internasjonale prosjekt er. Fienden er venstresida, ofte beskrevet som marxister eller kommunister. En av hovedorganisatorene bak Maga-bevegelsens store samlingskonferanse, CPAC, sier det slik: «Kampen er klar nok: Vi kjemper mot kommunisme, globalisme og wokeisme.» Dette er også bakteppet for Trump-USAs innblanding i andre lands politikk. Målet er å styrke Magas meningsfeller og svekke venstresida, og Trump bruker den amerikanske statens penger og apparat til det formålet.

«Målet er å knuse alt som likner på sosialisme.»

Mest tydelig er politikken i Latin-Amerika. Da Argentinas president Javier Milei i går kunne konstatere at hans parti fikk komfortabel oppslutning i mellomvalget, tvitret Trump at «han fikk mye hjelp fra oss, veldig mye hjelp». Det er ingen underdrivelse. Før valget uttalte Trump at han ville holde tilbake 20 milliarder dollar til Argentina om Milei ikke gikk seirende ut. Forrige uke innførte USA også økonomiske sanksjoner mot Colombias venstrevridde president Gustavo Petro med begrunnelsen at han leder et narkotikakartell. Påstanden blir lagt fram uten fnugg av bevis, og knapt noen tror heller at den er sann. Snarere er den en direkte trussel mot en demokratisk valgt president som har en for Trump uønsket politisk farge. USAs narkoanklage må snarere ses som en trussel om mulig militær innblanding, slik den også er det overfor Venezuela.

Trump følger en lang og lite ærerik amerikansk tradisjon for innblanding i Latin-Amerika. Og Trumps USA bryr seg fint lite om hvorvidt den de angriper er demokratisk valgt eller ei: Målet er å knuse alt som likner på sosialisme. I god mccarthyistisk tradisjon går Maga-bevegelsen etter røde fiender på hjemmebane. Samtidig lefler den med regimeskifter mot radikale statsledere i utlandet og tilbyr penger og gode vilkår til sine ytterliggående høyreorienterte allierte. Dette gjør Trump med solid backup fra USAs økonomiske superelite, som har alt å tjene på å stanse den røde fares kamp for likhet og utjevning.

Leder

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.

På tilliten løs

I dag trer de nye fastlegetakstene i kraft. Normaltariffen, som er framforhandlet av staten og legeforeningen, bestemmer stykkprisen på en rekke behandlinger: Om pasienten for eksempel svarer på et spørreskjema om problematisk alkoholbruk, belønnes fastlegen med 70 kroner. Den viktigste endringen i dag dreier seg om sykmelding. En lege som skriver ut 100 prosent sykmelding, får nå 5 kroner (ned fra 26 kroner). Gradert sykmelding gir 25 kroner. Om pasienten blir med på en jobbsamtale med legen og Nav, vokser betalingen til 200 kroner.

Ikke gjem Nav-ansatte

NTL Nav, den største fagforeningen for ansatte i Nav, skal sette ned en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for å anonymisere saksbehandlere som fatter vedtak i Nav, ifølge nettavisa Frifagbevegelse. I dag signeres vedtak som hovedregel med fullt navn og avdeling på saksbehandlere. Arbeidsgruppa skal kartlegge det juridiske handlingsrommet for å endre dagens signaturpraksis. Dersom det er lov, vurderer de å foreslå at saksbehandlers navnetrekk erstattes med et ansattnummer. Årsaken er at flere ansatte rapporterer at de har blitt kontaktet privat av misfornøyde brukere. Andre at de har blitt hengt ut med navn offentlig på sosiale medier. Mange opplever muligheten for å bli kontaktet eller oppsøkt av brukere som en psykisk belastning.