Det skapte en aldri så liten storm da det tidligere i høst ble kjent at Kim Hannisdal fikk 1,85 millioner kroner i lønn for stillingen som kommunikasjonsdirektør for Helse Nord. Ettersom Hannisdal er bosatt i Oslo sentrum, fikk han i tillegg gratis pendlerleilighet i Bodø. Etter medieoppslagene ba Hannisdal om å få en lønnsreduksjon på 110.000 kroner. I dag tjener han derfor bare 1,74 millioner kroner i lønn, altså marginalt mer enn det helseministeren tjener hvert år. Heldig er den som frivillig kan frasi seg lønn og likevel tjene mer enn landets øverste sjef på sitt område! På spørsmål fra Senterpartiet har regjeringen hentet inn lønnsstatistikk på øvrige kommunikasjonsdirektører ved norske helseforetak, og oversikten viser at Hannisdal på langt nær er aleine om å tjene godt. Ikke en eneste med stillingstittelen kommunikasjonsdirektør tjente under 1,2 millioner kroner i lønn og godtgjørelser i 2024. Snittet var på 1,6 millioner kroner, ifølge NRK.
«Snittet var på 1,6 millioner kroner.»
Stillingstitlene kommunikasjonssjef og -direktør er knapt brukt i Norge før på 2000-tallet, viser tall fra mediedatabasen Retriever. Etter 2007 eksploderer omtalen i norske aviser. Samtidig som mediene går gjennom store nedskjæringer og antall journalistårsverk kuttes, øker antall kommunikasjonsledere i norske bedrifter og offentlige etater. I dag sitter en kommunikasjonsdirektør gjerne i toppledelsen, som del av teamet rundt en etats eller bedrifts øverste leder. Men ulikt toppsjefen må kommunikasjonsdirektøren sjelden gå om noe går galt. Snarere er det tvert om: Jo større krise en organisasjon opplever, jo tryggere sitter kommunikasjonssjefen!
Det er grunn til å spørre om det er behov for kommunikasjonsdirektører i toppledelsen av offentlige virksomheter, og hvorfor de lønnes så vanvittig høyt. Direktorater, høgskoler, helseforetak og dets like skal sørge for at kommunikasjon internt og til allmennheten er korrekt og forståelig. I stillingsutlysninger etter kommunikasjonsdirektører vektlegges i stedet ansvaret for å fremme offentlige virksomheters posisjon og renommé. Slik omdømmetenkning driver direktørlønningene i været, men setter samtidig den langsiktige tilliten til offentligheten i fare.