Leder

Vi må satse på framtida

Når regjeringen møter sine støttepartier i morgen, kommer kommuneøkonomi til å være et sentralt tema. Årsaken er at det meste av velferden nordmenn møter i hverdagen, skjer i kommunen de bor i, og akkurat nå står det dårlig til. I fjor gikk 58 prosent av norske kommuner i underskudd, og den kommunale gjelda øker. Da har ikke landets lokalpolitikere andre valg enn å kutte i tjenestetilbudet. I NRKs «Debatten»-sending tirsdag fortalte flere om vanskelige prioriteringer og brutte løfter. Varaordfører i Arendal, Inger Brokka de Ruiter fra SV, sa at hun i strid med egne valgløfter hadde stemt for skolenedleggelser. Hennes beskjed til rikspolitikerne er å bevilge mer penger fordi velferden i Norge i dag «råtner på rot». Hun mente Norge trenger et kommuneopprør.

«Her må åpenbart staten på banen.»

I programmet lot NRK Håvard Mo fra KS sitt datterselskap KS Konsulent få kommentere enkeltkommuner og gi råd. Hans budskap var entydig: Kommunene må flytte penger fra barn og oppvekst til eldre. Over hele Norge vil antallet innbyggere over 80 år skyte i været i tida framover, mens barnekullene minsker. Legg til massiv sentralisering, og særlig distriktskommuner vil bli nødt til å flytte penger til eldreomsorgen. Men hvem vil bo og arbeide i en kommune hvor tilbudet til barn og unge er salderingspost? Hvordan kan Kommune-Norge skape lokalsamfunn med framtidstro og vekstmuligheter om eldreomsorgen får størsteparten av midlene?

En av årsakene til at kommunenes økonomi er presset, er høye renteutgifter. Ordføreren i Vågan kommune fortalte at renteutgiftene på seks år har økt med 100 millioner kroner. Det er ekte penger, som går rett til private banker. Her må åpenbart staten på banen, så ikke hverdagsvelferden spises opp og sentraliseringen tiltar. Skal det bo folk over hele landet, kan ikke alle pengene kommunene har gå til de eldste. Kommunene må også ha rom for å skape gode oppvekstvilkår og trivelige og trygge lokalsamfunn. Da må staten spille på lag og ikke formane kommuner om at «situasjonen kan ikke løses med penger aleine», slik finansministeren sa forrige uke. Sånne uttalelser fortjener at lokalpolitikere samler seg til opprør.

Leder

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.

Det finnes alter­na­tiver

Onsdag holdt EU-president Ursula von der Leyen den årlige State of the European Union-talen i Strasbourg. Hun brukte Charles Dickens åpningslinjer fra «To byer» for å sette stemningen: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Der Dickens beskrev tida rundt den franske revolusjonen med disse ordene, brukte von der Leyen dem for å beskrive nåtida, hvor vi har enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Utfordringene hun pekte på, var blant annet handelsubalansen med Kina, russiske hybridangrep og Ceuta-krisa, hvor tusenvis av mennesker kom seg forbi gjerdene til den spanske eksklaven helt nord på det afrikanske kontinentet. Kunstig intelligens og skjerm­avhengighet var andre temaer. Talens kanskje mest overraskende moment kom til slutt. Vendt mot den kanadiske statsministeren Mark Carney – «Dear Mark» – sa hun at hun vil arbeide for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem. EU-presidenten mener det haster for EU å tenke nytt om partnerskapene sine.