Leder

I ekstase

Euforien i deler av den norske hovedstadspressa har vært til å ta og føle på etter at Jens Stoltenberg vendte tilbake til norsk politikk. Denne uka nådde den nye, ekstatiske høyder. VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv har kappes om ordbokas superlativer i omtalen av Oljefond-vedtaket i Stortinget, som setter Etikkrådet på pause. Arbeiderpartiet har, på oppdrag fra finansministeren, sikret flertall med Høyre, Frp, KrF og Senterpartiet for å sette til side Etikkrådet mens dagens etiske regelverk gjennomgås. Målet er en oppmykning. Stoltenberg har nemlig fått for seg at investeringene i de største amerikanske teknologiselskapene kan rammes av dagens etiske regningslinjer.

Slikt får den borgerlige Oslo-pressa til å sprette sjampanjekorkene. Dagens Næringsliv skriver for eksempel på lederplass at «da Stortingets sinnelagsetikere i Rødt, SV, MDG og Venstre insisterte på å fortsette den nasjonale selvskadingen, tok styringspartiene ansvar». VG hevder at «vedtakene i Stortinget denne tirsdagen er kanskje like viktige som handlingsregelen var da den i sin tid ble innført». Aftenposten mener at «med dagens retningslinjer kan nordmenns velferd stå i fare».

«Avisene er forelsket i ideen om Stoltenberg som den voksne.»

At disse avisene sjelden er på linje med venstresida i Palestina-saken, er så sin sak. Det er likevel ikke slik at regjeringens støttepartier har krevd uttrekk av de store tekselskapene. Som tidligere sjef for Etikkrådet, jussprofessor Ola Mestad, sier: Stoltenberg overdramatiserer. Han mener det er feil å sidestille Caterpillars pansrede stridsbulldosere med generelle tjenesteytende leveranser fra Microsoft og Apple. Det har da heller ikke Etikkrådet eller andre gjort – med unntak av Stoltenberg.

Hvorfor er avisene da med på en slik overdreven dramatisering? Fordi de er forelsket i ideen om Stoltenberg som den voksne som irettesetter håpløse idealister. Alt som kan nulle ut venstrepartienes makt, er dessuten verdt en fortjenstmedalje i deres redaksjoner. At manøveren vanskeliggjør budsjettforhandlinger med Rødt, SV og MDG, bekymrer dem ikke. Men det bør bekymre den delen av Ap som ønsker et fruktbart rødgrønt samarbeid framover.

Leder

Oslo-tett på toppene

Politisk redaktør i Dagens Næringsliv Frithjof Jacobsen langet forrige lørdag ut mot de «spredte stemmene» i Høyre som kritiserer den foreslåtte leder­trioen for å være for Oslo-sentrert. Ifølge redaktøren er slik kritikk lite annet enn «et behov for medial selvhevdelse, en offentlig søknad om å bli invitert til Dagsnytt 18». Jacobsen ser ingen problemer med at partier med lag over hele landet skal ledes av hovedstadsfolk. Han mener dessuten at Oslo-dominansen er et resultat av «kjernen i det sosial­demokratiske frigjøringsprosjektet etter andre verdenskrig». I dag står vi fritt til å reise fra stedet vi er født på, og kan bevege oss hvor vi vil. «Det er noe ufritt, en eim av klam predestinasjonslære, over den særegne, politiske opphavs­onanien», skriver Jacobsen. Når Høyre får valgt sin nye ledelse, vil de to framtredende etterkrigspartiene i Norge ha en ledelse med tung Oslo-­dominans.

En dyr og merkelig idé

Ingen av regjeringens budsjettpartnere ønsker å bruke penger på Finansdepartements siste, fikse idé – et kostbart skattelotteri, hvor tilfeldig utvalgte, unge personer får skattereduksjon på lønnet arbeid. Likevel var ikke Arbeiderpartiet til å rikke i budsjettforhandlingene, og det er derfor satt av en halv milliard kroner i budsjettet for 2026 til å strø noen tusenlapper over rundt 40.000 heldige utvalgte. Forsøket skal gå over fem år, og forskere skal da undersøke om de som får skattereduksjon på lønnsinntekt, i mindre grad enn andre blir trygdemottakere i prøveperioden. Tusenkronersspørsmålet er om forsøket vil gi sikker kunnskap om akkurat dét. Og ikke minst: Om ikke forsøket også har andre, negative konsekvenser. Denne uka fikk de første heldige beskjed om at de var trukket ut. Norske aviser har intervjuet en rekke av dem, og gjengangeren er at de omtaler uttrekket som en gevinst, omtrent som i en ordinær lotto.

En farlig kopling

Da nyheten om et angrep på hanukka-­feirende mennesker i Sydney i Australia tikket inn søndag, utløste det sikkerhetsrutiner hos Det jødiske samfunn i Trondheim. Politiet var også raskt på pletten, fortalte lederen av den trønderske menigheten i et intervju her i avisa tirsdag. Selv om massakren skjedde på den andre siden av jorda, får den konsekvenser her hjemme. Nordmenn med jødisk bakgrunn føler seg utrygge, og det er ikke ubegrunnet. Både nazister og islamister har angrepet jødiske mål i en rekke land. Den pågående trusselen mot jødiske samlinger og institusjoner kommer sjelden fra internasjonale Palestina-aktivister, selv om det har forekommet.