Leder

I ekstase

Euforien i deler av den norske hovedstadspressa har vært til å ta og føle på etter at Jens Stoltenberg vendte tilbake til norsk politikk. Denne uka nådde den nye, ekstatiske høyder. VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv har kappes om ordbokas superlativer i omtalen av Oljefond-vedtaket i Stortinget, som setter Etikkrådet på pause. Arbeiderpartiet har, på oppdrag fra finansministeren, sikret flertall med Høyre, Frp, KrF og Senterpartiet for å sette til side Etikkrådet mens dagens etiske regelverk gjennomgås. Målet er en oppmykning. Stoltenberg har nemlig fått for seg at investeringene i de største amerikanske teknologiselskapene kan rammes av dagens etiske regningslinjer.

Slikt får den borgerlige Oslo-pressa til å sprette sjampanjekorkene. Dagens Næringsliv skriver for eksempel på lederplass at «da Stortingets sinnelagsetikere i Rødt, SV, MDG og Venstre insisterte på å fortsette den nasjonale selvskadingen, tok styringspartiene ansvar». VG hevder at «vedtakene i Stortinget denne tirsdagen er kanskje like viktige som handlingsregelen var da den i sin tid ble innført». Aftenposten mener at «med dagens retningslinjer kan nordmenns velferd stå i fare».

«Avisene er forelsket i ideen om Stoltenberg som den voksne.»

At disse avisene sjelden er på linje med venstresida i Palestina-saken, er så sin sak. Det er likevel ikke slik at regjeringens støttepartier har krevd uttrekk av de store tekselskapene. Som tidligere sjef for Etikkrådet, jussprofessor Ola Mestad, sier: Stoltenberg overdramatiserer. Han mener det er feil å sidestille Caterpillars pansrede stridsbulldosere med generelle tjenesteytende leveranser fra Microsoft og Apple. Det har da heller ikke Etikkrådet eller andre gjort – med unntak av Stoltenberg.

Hvorfor er avisene da med på en slik overdreven dramatisering? Fordi de er forelsket i ideen om Stoltenberg som den voksne som irettesetter håpløse idealister. Alt som kan nulle ut venstrepartienes makt, er dessuten verdt en fortjenstmedalje i deres redaksjoner. At manøveren vanskeliggjør budsjettforhandlinger med Rødt, SV og MDG, bekymrer dem ikke. Men det bør bekymre den delen av Ap som ønsker et fruktbart rødgrønt samarbeid framover.

Leder

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.