Leder

I ekstase

Euforien i deler av den norske hovedstadspressa har vært til å ta og føle på etter at Jens Stoltenberg vendte tilbake til norsk politikk. Denne uka nådde den nye, ekstatiske høyder. VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv har kappes om ordbokas superlativer i omtalen av Oljefond-vedtaket i Stortinget, som setter Etikkrådet på pause. Arbeiderpartiet har, på oppdrag fra finansministeren, sikret flertall med Høyre, Frp, KrF og Senterpartiet for å sette til side Etikkrådet mens dagens etiske regelverk gjennomgås. Målet er en oppmykning. Stoltenberg har nemlig fått for seg at investeringene i de største amerikanske teknologiselskapene kan rammes av dagens etiske regningslinjer.

Slikt får den borgerlige Oslo-pressa til å sprette sjampanjekorkene. Dagens Næringsliv skriver for eksempel på lederplass at «da Stortingets sinnelagsetikere i Rødt, SV, MDG og Venstre insisterte på å fortsette den nasjonale selvskadingen, tok styringspartiene ansvar». VG hevder at «vedtakene i Stortinget denne tirsdagen er kanskje like viktige som handlingsregelen var da den i sin tid ble innført». Aftenposten mener at «med dagens retningslinjer kan nordmenns velferd stå i fare».

«Avisene er forelsket i ideen om Stoltenberg som den voksne.»

At disse avisene sjelden er på linje med venstresida i Palestina-saken, er så sin sak. Det er likevel ikke slik at regjeringens støttepartier har krevd uttrekk av de store tekselskapene. Som tidligere sjef for Etikkrådet, jussprofessor Ola Mestad, sier: Stoltenberg overdramatiserer. Han mener det er feil å sidestille Caterpillars pansrede stridsbulldosere med generelle tjenesteytende leveranser fra Microsoft og Apple. Det har da heller ikke Etikkrådet eller andre gjort – med unntak av Stoltenberg.

Hvorfor er avisene da med på en slik overdreven dramatisering? Fordi de er forelsket i ideen om Stoltenberg som den voksne som irettesetter håpløse idealister. Alt som kan nulle ut venstrepartienes makt, er dessuten verdt en fortjenstmedalje i deres redaksjoner. At manøveren vanskeliggjør budsjettforhandlinger med Rødt, SV og MDG, bekymrer dem ikke. Men det bør bekymre den delen av Ap som ønsker et fruktbart rødgrønt samarbeid framover.

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.