Kommentar
Leder
Historisk
Stortingets jamstillingsvedtak for jordbruket i 1975 var historisk. Bøndenes inntekter skulle løftes opp på nivå med andre yrkesgrupper, et mål som ble regnet som oppnådd i 1982. Siden har gapet økt, før bondeopprøret i 2021 satte spørsmålet på dagsordenen igjen med full kraft. Stortinget vedtok at inntektene skulle jevnstilles, noe regjeringen fulgte opp med bevilgninger som reddet jordbruket fra økonomisk krise. Årets avtale, som både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har underskrevet, betyr at målet nås i 2027. Det ligger mange og omstridte anslag til grunn for slike forhandlinger, men ifølge avtalen er inntektsveksten neste år beregnet til 91.341 kroner. Det tetter inntektsgapet på 63.000 kroner og tar høyde for inntektsveksten som andre grupper får i 2027.
Friheten fins allerede
Etter at Ingrid Olina Hovland tok over som leder for Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon, har det nærmest gått sport i å trekke fram hennes konservative verdier. Det hele startet med et intervju i en podkast kalt «Brutalt ærlig», hvor hun fortalte at hun personlig var mot abort selv når graviditeten var et resultat av voldtekt. I et land hvor nesten alle er tilhengere av selvbestemt abort, stikker slike holdninger seg naturlig nok ut. Ifølge velgerundersøkelsen fra 2021, gjengitt i abortutvalgets offentlige utredning, framgår det at bare 2 prosent av Norges befolkning mener at «abort bør aldri tillates». Hovland representerer altså en svært engere krets i sitt syn på abort. Ikke uventet har hun også et konservativt syn på familiepolitikk, og i et intervju med VG i går forsøker Hovland å få samme gode spinn på en uttalelse om barnehagestart. Til VG sier KrFU-lederen: «Jeg mener det er en syk kultur når vi topper statistikken for å ha de minste i barnehage.» Selv mener hun barn ikke bør i barnehage før de er nærmere tre år.
Streik på menyen
Det var med et godt grep om to handleposer fulle av mat at investor Jan Petter Sissener ankom Grand Hotel i Oslo sentrum i går. Hvert år inviterer milliardær Christian Ringnes medlemmer fra samfunnseliten til å feire nasjonaldagen på hotellet som eies av familien. I år var intet unntak. Men der gjestene tidligere har kunnet nyte av hotellets servering, måtte de nå sørge for sjampanjefrokosten selv. Ansatte ved Grand Hotel, som driftes av hotellkjeden Scandic, er del av den pågående streiken i hotell- og restaurantbransjen. Fagforeningen Parat har tidligere anklaget Grand Hotel for streikebryteri.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Fylla
I hine harde dager hadde denne avisa en egen humorside en dag i uka kalt Tidens Fylde. Hvert år hadde de utpå vårparten slagordet «Aldri mer 18. mai» – en slags satirisk vri på «Aldri mer 9. april». Da jeg var liten, skjønte jeg ikke helt hva det handlet om, men i voksen alder har jeg skjønt det – kombinasjonen av tømmermenn etter overstadig feiring av nasjonaldagen og vanlig arbeidsdag kan være brutal. Årets nyhetsoppslag i mediene kan tyde på at ikke alt med måten vi feirer 17. mai på er lutter idyll: I Bergen reiste barnefamilier hjem fra sentrum på grunn av en overflod av veldig fulle folk, og legevakta måtte ha ekstra bemanning for å ta seg av skadde.
Død
Medieoppslaga har vore ganske mange etter at tre menneske som var på cruise, døydde av det for dei fleste ukjente hantaviruset. Det blir overført til menneske frå rotter eller andre gnagarar. Dei tre døde er eit eldre nederlandsk ektepar og ein 69 år gammal brite. Så langt er elleve personar råka av hantavirusutbruddet. Men inkubasjonstida er lang, og fleire kan ha blitt smitta, og truleg vil fleire døy, har me høyrt. Mange sit no i isolasjon og må bli i isolasjon lenge.
17. mai
Nasjonalstaten er ein av dei beste oppfinningane vi menneske har gjort, og det er særleg folk på venstresida som har grunn til å vere glad i han. Det er nemleg gjennom ein demokratisk nasjonalstat at venstresida og arbeidarrørsla har klart å forandre samfunnet og gjere det betre. Historikaren Kåre Lunden meinte at folk på venstresida som delar dette synet også burde kalle seg for nasjonalistar, akkurat av denne grunnen. Han skjønte at mange folk då ville misforstå, og leggje noko anna i omgrepet enn det han sjølv gjorde. Det tykte han var heit greitt, for «alt ordskifte går ut på å undervise sine med-debattantar», som han skreiv i ein kommentar i Klassekampen for 21 år sidan. Ut frå dette perspektivet er det jo kanskje litt synd at omgrepet nasjonalsosialisme er oppteke. Uansett har sosialistar god grunn til å feire nasjonaldagen 17. mai. Både fordi nasjonalstaten bør feirast, og fordi dei framstega som skjedde 17.