Kommentar
Leder
EN FORSINKET ERKJENNELSE
Donald Trumps varslede straffetoll mot Norge og sju andre land som har sendt militært personell til Grønland, har ryddet all tvil til side: Den amerikanske presidenten mener alvor med sitt krav om kontroll over øya. Trumps foretrukne plan er fortsatt å kjøpe Grønland fra Danmark, og han ønsker nå å bruke USAs økonomiske makt til å presse fram en slik avtale. Samtidig viser retorikken han legger kravet fram med, at appeller til alliansefellesskapet i Nato og behovet for å stå sammen mot felles fiender har falt på steingrunn. Denne gangen står Europa aleine. Trump argumenterer for USA må ha kontroll over øya for å holde rivaler som Kina og Russland på avstand. Som flere forskere har påpekt, står USA imidlertid fritt under den nåværende avtalen med Danmark til å utvide sin militære tilstedeværelse på og rundt Grønland så mye de bare orker. USA er også blitt tilbudt fri tilgang til alt øya måtte romme av mineraler og sjeldne jordarter, slik Ukraina også gjorde i et forsøk på å holde seg inne med amerikanerne.
Nobel i vanry
Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».
Teknologisk frigjøring
Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.
Kommentar
Fokus
Dagboka
Kriminelt uspiselig
Uber Eats kommer straks til Norge. Gerry Zhan fra moderselskapet Uber sier de er «begeistret for å utvide til Norge og ser et enormt potensial for å gjøre hverdagen enklere». NRK melder fredag om at fire Wolt-bud har blitt utvist fra landet. Dette er fordi de er nordafrikanere med oppholdstillatelse i Romania, men uten arbeidstillatelse her til lands. Politiet mistenker at rumenske kriminelle nettverk rekrutterer matbud og utelukker ikke at menneskehandel kan finne sted. Det er også tidligere meldt om franske matbud som bryter seg inn og okkuperer tomtstående kommunalboliger i Oslo. Flere restauranter har, helt siden leveringstjenestenes oppblomstring under pandemien, meldt om økonomiske tap som følge av avtalene de inngår med tjenestene. Restaurantene har dermed måtte øke prisene sine for å holde hodet over vann. Appøkonomien har over tid vist sin strategi: Gå i underskudd for å gi et fristende tilbud. Kostnadene kan lempes over på leverandører.
Vi i villa
Finn.no gir eit unikt bilde inn i dei geografiske skiljene på bustadmarknaden. For tida ligg det ute ein praktfull villa på Snarøya til 135 millionar kroner. Her er det fem soverom, heis, basseng og vinrom. På Frogner er det ledig ein storslått villa til 89 millionar kroner. Eigedommen framstår med ein gjennomgåande herskapleg atmosfære. På Nesøya ligg det ute ein praktfull, majestetisk eigedom med djupvassbrygge, basseng og eiga strandlinje med sandstrand og god avstand til naboar til 78 millionar kroner. Dei ekstremt luksuriøse eigedommane med utsikt til Oslofjorden er i ein klasse for seg.
Sparer
I årets helsetale, holdt på det nybygde Drammen sykehus på tirsdag, skrøt helseminister Jan Christian Vestre (Ap) av at vi behandler stadig flere sykdommer og psykiske lidelser. Noen av forbedringspunktene han trakk fram i talen, er at vi må få flere i arbeid, øke behandlingskapasiteten innen psykisk helsevern betydelig og bli verdensledende på helseforskning. Det framstår derfor som et paradoks at måten sykehusene er organisert på i dag, fører til svekking av tilbud innen psykisk helsevern, også fagmiljøer som er ledende på forskningsfronten. For å spare penger, som blant annet skal brukes på nye sykehusbygg, er personlighetspoliklinikken ved Oslo universitetssykehus splittet opp og flyttet. Fagmiljøet har siden 1990-tallet forsket på og behandlet en av landets mest sårbare og misforståtte pasientgrupper, som er overrepresentert i både selvmord-, rus-, kriminal- og uførestatistikk. De er mennesker som ofte har traumelidelser og andre lidelser på toppen av personlighetsproblematikken – mennesker som i det forrige århundre ble ansett som uhelbredbare. Forskningen fra personlighetspoliklinikken har vist at dette ikke stemmer. Sannsynligvis hadde vi spart mer penger på sikt ved å bruke mer på å hjelpe denne pasientgruppa å mestre livets utfordringer.