Kommentar

Leder

Godt budsjett

Det er vanskelige å hevde at budsjettforslaget, som Ap, Sp og Rødt er enige om og som SV og MDG har vært med på å forhandle fram, ikke representerer viktige gjennomslag for hele den rødgrønne koalisjonen. Kommune- og fylkesøkonomien er styrket med over 4 milliarder kroner, 14 passkontor opprettholdes, vi får en forpliktende tannhelsereform, fribeløpet for uføre økes, barnefamilier får ikke mindre sosialhjelp, økt CO₂-avgift på sokkelen, ingen gruvedrift på havbunnen, mindre bruk av innleie for å avvikle unntaket i helse og omsorg, folkehøyskolene beholder stipendandelen, og barnetrygda øker i takt med prisstigningen. MDG hadde åpenbart ambisjoner om å endre Norges olje- og gasspolitikk i partiets første budsjettforhandling. Det var ganske så urealistisk, gitt dagens flertall på Stortinget. Men MDG gikk så visst ikke tomhendt fra forhandlingene. Det var kanskje det partiet som oppnådde mest, som økt CO₂-avgift på sokkelen, nei til gruvedrift på havbunnen og milliardpakke for å styrke kollektivtilbudet og utrede nasjonalt månedskort. SV har også fått viktige seiere og har sagt seg fornøyd med gjennomslagene i velferdspolitikken.

Dette er ikke en våpenhvile

10. oktober trådte våpenhvilen i Gaza i kraft. Siden har 342 mennesker blitt drept, blant dem 67 barn, skriver Aftenposten. Israel kontrollerer fortsatt mer enn halvparten av arealet, og bombingen fortsetter om enn ikke like intenst som i de to foregående årene, så jevnlig. Våpenhvileavtalen tilsier at 600 lastebiler nødhjelp daglig skal komme til Gazas hardt prøvede befolkning, men tallet er likevel bare 150. Samtidig bomber Israel Libanon og Syria, og denne uka innledet landet også en ny militær offensiv på Vestbredden.

Nytt politisk uten­for­skap

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser til dels store forskjeller mellom hvem som blir sittende hjemme på valgdagen og hvem som går til urnene. Det bekrefter en utvikling over flere tiår, der sosial situasjon, lønnsnivå, utdanning og geografi har en stadig større betydning for i hvilken grad du stemmer. SSBs tall viser at 25 prosent av menn under 45 år med utdanning på grunnskolenivå ikke brukte stemmeretten ved noen av de seks siste valgene. Blant dem med universitets- og høyskoleutdanning er det kun 2–3 prosent som ikke har stemt i noen av de siste seks valgene. I en SSB-artikkel som ble publisert i går, framgår det at blant dem med lang universitetsutdanning, er det 65 prosent som har stemt i alle de seks siste valgene, mot bare 27 prosent for folk med grunnskoleutdanning. Det er en tydelig tendens at utdanningsnivå, inntekt og bosted får stadig mer å si for om folk bruker stemmeretten eller ikke. I Oslo stemmer for eksempel folk i de østlige bydelene i betydelig mindre grad enn i de vestlige.

Kommentar

90 minutter i Repub­likkens tjeneste.

Agora vier et nummer til Thomas Manns store etter­krigs­verk.

Donald Trumps fredsplan var uholdbar. Det finnes ingen plan B.

Fokus

Martin Bech Holte gjør stor suksess med å fortelle veike rikinger at de er tøffe vikinger.

Skal Stortinget løyve pengar til privat­skular i storbyar, men ikkje til skular i Bygde-Norge?

Det er forstem­mende for oss politikere at influenser Fetisha Williams forstår mer av det norske daglig­vare­mar­kedet enn det stortings­fler­tallet gjør

Dagboka

Generert

Ordet fotografi stammer fra gresk og betyr å tegne med lys. Opprinnelig lot man lys skinne inn på metall- eller glassplater som var dekket med lyssensitive krystaller som seinere ble fiksert. Negativet hadde dermed en slags fysisk forbindelse med det som ble avfotografert. Seinere ble platene erstattet av filmruller, men prinsippet besto. I et øyeblikk der og da i tid ble lys reflektert fra personer eller objekter og festet til den fotografiske flata. Også tidligere kunne fotografiet jukses med. I pressen er det historiske eksempler på bilder fra fotballkamper, eller fra politikken, hvor fotballer eller personer ble montert seinere, i mørkerommets framkalling.

Svarteper

Den svarte fredagen er overstått, og vi våkner opp til det som forhåpentligvis ikke er en blå lørdag preget av anger og økonomisk smekk på fingrene. For statistikken for Black Friday er ikke helt god. Tilbudene er blinkete, og nordmenn var på forhånd innstilt på å handle mer i år enn i fjor. Det kom fram i en undersøkelse gjort av Opinion på vegne av Prisjakt. De fant at hele 37 prosent av alle over 18 år skulle handle noe, at de i gjennomsnitt kom til å bruke 4051 kroner hver, og at 46 prosent av handelen skulle skje på kreditt. Forbrukerrådet har vært bekymret. Mange av kredittløsningene varsler ikke om at «kjøp nå, betal seinere» er å ta opp kredittlån med høye renter hos ymse aktører.

Påtatt

I dagens some-landskap finnes det mange trender, ikke bare på sminke- og treningsfronten, men også et bredt spekter av kommenterende reels som tar for seg ulike psykososiale og sosiologiske fenomener, ofte spissformulerte og humoristiske. Mange av disse trendene er døgnfluer som forsvinner etter noen uker, men enkelte består, kanskje fordi de treffer en nerve. Et av de virale fenomenene jeg må innrømme at jeg koser meg litt med om dagen, er skildringen av arketypen Den performative mannen («performative male», på engelsk). Det betegner menn som ikler seg ulike kulturuttrykk og politiske holdninger som identitetsmarkører for å tiltrekke seg (seksuell og romantisk) oppmerksomhet fra kvinner. Eksempler er å bære feministisk litteratur, som bell hooks eller Simone de Beauvoir, lett synlig, eller å snakke høyt om at man bare hører på kvinnelige musikere, samtidig som man forter seg å presisere at betegnelsen kvinnelig musiker er et udatert og sexistisk. Det finnes sågar egne konkurranser for performative menn. Det synes jeg er festlig. Ingen stereotypi uten sannhet, sies det ofte, og jeg har selv møtt på menn som gjerne vil imponere meg ved overflatisk feministsnakk, men som i handling avslører at engasjementet ikke stikker så dypt. Likevel: Vi kvinner ønsker oss jo allierte i kampen mot patriarkatet, så jeg anbefaler å heie på slike framstøt, tross mistanker om at det er påtatt.