Kommentar

Leder

A Lord on the board?

I en e-post til Jeffrey Epstein i 2011 stiller den britiske politikeren Peter Mandelson spørsmålet: «Need a Lord on the board?» (Trenger du en lord til styret?) Labour hadde tapt valget, og Mandelson var på jakt etter nye posisjoner. Gjennom en lang politisk karriere i det sosialdemokratiske partiet hadde han opparbeidet seg et stort nettverk, i tillegg til lord-tittelen han nå spøkefullt viftet med. Han ville veksle inn politisk kapital i styreverv som holdt ham inne i de øvre samfunnskretser – og med tida blir det mange, i tillegg til at han bygger opp konsulentfirmaet Global Councel. Slik opprettholder han kontakten med mektige mennesker, sikrer seg en stabil, høy inntekt og får med tida også nye politiske posisjoner. Da omfanget av kontakten med Epstein ble avdekket i år, måtte han fratre som USA-ambassadør – og kan dra statsminister Keir Starmer med seg i dragsuget. Hva skal politikere gjøre etter å ha tapt et valg? De demokratiske spillereglene er klare nok: Faller du ut av storting eller regjering, må du finne deg noe annet å gjøre – på lik linje med alle andre. Men de siste tiårene har det dukket opp en underskog av PR-­byråer som gjør det mulig for eks­politikere å fortsette å leve av kunnskap opparbeidet i offentlig tjeneste.

Äntligen!

I flere år møtte den svenske journalisten Gert Fylking opp når Nobelprisen i litteratur ble annonsert og ropte et høylytt, men ironisk «Äntligen!». Poenget han ønsket å få fram, var at knapt et vanlig menneske hadde hørt om disse vinnerne. Når vi i dag tillater oss å låne Fylkings utrop, er det uten snev av ironi. For i går presenterte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun noen riktig gode innholdslister over tekster, sanger og hendelser som skal supplere læreplanene i norsk grunnskole. Listene skal være veiledende, så det er opp til lærerne selv å vurdere hvor tungt de vil lene seg på dem. Det er likevel godt at det nå foreligger gode, håndgripelige oversikter over tekster, sanger og historiske hendelser egnet til å få landet vårt til å henge bedre sammen.

En villet krig

Frykten for at stigende oljepris skal kaste verden ut i full økonomisk krise setter en støkk i verdenssamfunnet. Det internasjonale energibyrået varslet i går at medlemslandene vil slippe 400 millioner fat olje fra reservelagre inn i oljemarkedet for å hindre en galopperende prisutvikling. Det er dobbelt så mye som tidligere har vært tappet fra lagre i krisetid, men så er også Iran-krigen den største forstyrrelsen i verdens oljeforsyning noensinne, ifølge Arctic Securities. Situasjonen viser hvor oljeavhengig verden fortsatt er. Og en høy pris på olje påvirker også alle andre priser. Dessuten sender høye oljepriser også sjokkbølger inn i de internasjonale finanssystemene. Krigen mot Iran er en villet krig.

Kommentar

Litte­ra­turen ekspan­derer. Er det en ny vår for science fiction?

Med Gud, golf og utenriks­po­litisk oppgulp har hauken over alle hauker kapret rolla som Donald Trumps uformelle rådgiver.

Oscar kan bli ein amerikansk heimesiger for Trump-motstand.

Fokus

Partiene på høyresida vil fjerne begrens­nin­gene på innleie fra beman­nings­byrå. Det er helt feil vei å gå.

Selv om ungdoms­po­li­tikken skolerer mennesker fra alle sam­funns­lag, tiltrekker den seg de spesielt inter­es­serte

Ulikhet er selve kjernen i kapi­ta­listisk økonomi, ikke en lei bieffekt.

Dagboka

Savio

Isalill Kolpus kan mer enn å være kvikk komiker hver fredag på NRKs «Nytt på nytt». I går debuterte hun som forfatter, etter lang tids etterforskning av en påstand om at hennes bestefar brente tegninger og trykk, skapt av John Andreas Savio (1902–38). John Savio var fra Bugøyfjord i Øst-Finnmark. I samme bygd har også Kolpus sine røtter. Han ble etter sin død respektert som en av de mest betydningsfulle samiske kunstnerne. Kolpus skriver i boka «Hvem brente John Savio» lett og ledig om personligheter i hennes slekt og om sin jakt på den som eventuelt brente det som i dag ville vært uvurderlig kunst. Hva hennes etterforskning konkluderer med, skal vi ikke røpe i denne spalte, men vi kan røpe at boka bringer oss innom mange assosiasjoner.

Ustabilt

Verdenssituasjonen er ustabil. Når jeg leser nyhetene ved frokostbordet, er det fristende å holde seg delvis for øynene. Apropos ustabilitet: Noen som husker, fra naturfags- eller kjemitimen, hvilket grunnstoff som er et av de mest ustabile i periodesystemet? Det er fosfor (forkortet P, etter engelsk phosphorus). Særlig hvitt fosfor er ekstremt reaktivt. Siden det lyser i mørket, kan det brukes til å merke områder eller bygninger. Og fordi hvitt fosfor reagerer spontant med oksygenet i lufta, er stoffet selvantennelig. Brannen som oppstår, er nesten umulig å slukke. Nettopp hvitt fosfor er dessverre aktuelt i nyhetsbildet om dagen.

Ny jobb

Vi vet ikke om han skal benytte eks-politikernes gullkort til Stortinget, men tidligere SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes er nå ansatt som strategisk rådgiver i Norges Kystfiskarlag. Han skal med base i Oslo jobbe for gode rammebetingelser for kystfiskere og kysten. Straks Nordlys slapp nyheten om nyansettelsen, haglet kommentarene inn. Først ute var tidligere kystvaktsjef Torstein Myhre, som også er aktiv i Kystens tankesmie. Myhre mener valget av Fylkesnes var fornuftig. «Han er den beste eks-politikeren på fiskeri», skriver fiskeriveteranen. Andre fyrte løs om en ny lobbyist og hoverte over arbeid fra Oslofjorden, der det er «så sinnssykt mange kystfiskere og fiskebruk». Den tidligere SV-toppen runder 51 år til sommeren og kan se tilbake på tolv år på Stortinget, blant annet i næringskomiteen, og som særlig aktiv innen fiskeripolitikken. Han takket nei til gjenvalg sist høst og sa til lokalavisa at han skulle dyrke kjærligheten og bli pensjonist. Nå får Tromsø-mannen også dyrket sin kjærlighet til kysten og fiskenæringen.