Kommentar
Leder
Politisk spill
Det ene dataspillet er en variant av «Snake»: En liten dresskledd fyr, som skal forestille «grense-tsar» Tom Homan, jakter på ulovlige immigranter langs Rio Grande. Stakkarene som blir fanget, får på seg håndjern og oransje overaller og må paradere i en lang rekke bak ham. Når «slangen» til slutt krasjer med seg selv eller med en vegg, kommer poengsummen opp: «28 deported!» I et annet spill, basert på klassikeren «Tetris», dreier det seg om å «beskytte grensa mot den kommende horden». I dette tilfellet består «horden» av zombier og romvesener, men selv ikke barn kan gå glipp av poenget: «Fremmede» som vil inn i USA, fortjener ikke bedre enn å få en murblokk i hodet. Arkadespillene, som nå ligger ute på nettsida til Det hvite hus, er et forsøk på å «fortelle historien om presidentens mange bragder på en måte som treffer hver enkelt amerikaner», ifølge Trump-administrasjonen. Det er slett ikke første gang presidenten sprer propaganda via dataspill: Et par dager etter at USA og Israel angrep Iran, la Trumps folk ut en video på X der autentiske bilder fra krigen ble blandet med elementer fra skytespillet «Call of Duty». I fjor høst postet Det hvite hus en video av et raid mot papirløse innvandrere, akkompagnert av kjenningsmelodien og slagordet til «Pokémon» – «Gotta catch ‘em all».
Felles beste
De siste ti årene har det vært 50 prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.
Råvareimperialist
At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.
Kommentar
Fokus
Dagboka
Borgfred
Borgfred fekk si moderne politiske tyding i Tyskland i 1914, då dei marxistiske sosialdemokratane valde å leggje klassekampen til side for å støtte keisar Wilhelm i krigen. Seinare skildra Lenin det som eit stort svik at dei tyske sosialdemokratane gjekk med på borgfreden. Eigentleg var burgfrieden eit omgrep dei nytta i Tyskland i mellomalderen for å skildre eit forbod mot feidar inne i ei borg. Ei typisk mellomalderborg kunne ha 50 fastbuande på eit ganske lite område. Då er det ikkje så rart at det oppstår intrigar og drama. Kanskje smeden hadde hatt eit forhold til kona til bakaren, til dømes. Flott å vite at dei la det frå seg under angrep. Noreg er eit av få europeiske land der det eigentleg ikkje har vore så mange borger, men me var ikkje heilt borglause.
Kjære Gud?
Har du hørt om fastlegen som anbefalte pasienten sin om å be til Gud for å bli frisk? Det høres ut som starten på en vits, men for en pasient ved et legesenter på Jæren er det alvor. Stavanger Aftenblad skriver at Statens helsetilsyn i sommer fikk «et varsel om en alvorlig hendelse». I klaga heter det at pasienten «skal ha blitt anmodet av fastlegen om å be til Gud for å helbrede sykdom». Fastlegen svarer at han ikke husker hvordan de kom inn på temaet om bønn. «Men jeg spurte han om han hadde noen form for tro, hvor han svarte at han var kristen. På bakgrunn av dette, sa jeg noe om at jeg hadde tro på kraft i bønn», skriver fastlegen i et tilsvar. Dette virker da ikke så ille, vel? Uansett hvor man henter krafta til å tenke positive tanker – fra oven eller andre steder – kan dét ha mye for seg i en tøff situasjon. Men vent litt, handlet det bare om å tro på «kraft i bønn»? Ifølge pasienten skal fastlegen ha fortalt «at han hadde opplevd at flere alvorlige sykdommer hadde blitt helbredet ved hjelp av bønn».
Menn
Det bygges mye i Oslo sentrum for tida. Også rundt Grønland, der avisa har kontorer. Det betyr at jeg, fra mitt kontorvindu i sjette etasje, har orkesterplass til store byggeplasser med gigantiske heisekraner, som er i full sving med å oppføre Veldig Høye Bygg. Da gjør man seg jo tanker. Eller burde jeg si mann gjør seg tanker? Det har seg slik at jeg deler kontor med en annen skjeggete mann som pusher femti. Og av og til snakker man jo sammen, til og med sånne som oss.