Kommentar
Leder
Ingen quick fix
Kravet om 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier har vært et av regjeringens prestisjeprosjekter. Nå er det i ferd med å bli til nesten ingenting. Nettavisa Rett24 skriver at lovforslaget som krever at some-selskaper innfører aldersverifisering for norske brukere, har blitt kraftig utvannet. I den første versjonen av lovforslaget ble selskapene ilagt gebyr om de ikke etablerte en mekanisme for å sikre at brukerne var over 16 år. Nå har regjeringen kommet til at det er i strid med EØS-retten og har endret kravet til en anbefaling – uten sanksjonsmuligheter. Det kan se ut som et tilfelle av fjellet som fødte en mus.
Dette holder ikke, Støre!
Uten offentlig debatt, og uten en eneste utgreiing eller høring, har statsminister Jonas Gahr Støre gjort Norge til del av det franske kjernevåpeninitiativet. Selv Sveriges regjering klarte å lire av seg et 42 siders grunnlagsdokument før Riksdagen bestemte seg for å forlate 200 års alliansefrihet og hastesøkte om Nato-medlemskap i 2022. Støres regjering har ikke lagt fram så mye som ett argument til diskusjon før Norge legges under Frankrikes atomvåpenparaply. Det eneste Støre har gjort, er å avklare saken med et knippe utvalgte partier på Stortinget. En historisk og svært alvorlig beslutning om norsk sikkerhetspolitikk er truffet uten at verken folket eller et samlet storting er informert. Det er dypt urovekkende, særlig fordi den norske innordningen under franske atomvåpen skjer samtidig som vi inngår en avtale om gjensidig forsvar med franskmennene etter modell av Natos artikkel 5. Den sier at et angrep på én anses som et angrep på alle.
En stor utfordring
Nordmenn har den siste tida blitt mer kritiske til innvandring, viser Integreringsbarometeret, som siden 2005 har undersøkt nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Mer enn halvparten mener Norge bør ta imot færre innvandrere. Sett over tid har det vært sterkest økning i andelen som svarer at Norge bør ta imot «betydelig færre» innvandrere enn i dag, fra 19 prosent i 2017 til 30 prosent i den siste målingen fra 2025. Nær halvparten av oss (48 prosent) mener også at det går «ganske dårlig» eller «meget dårlig» med integreringen. Fram til 2023 har et flertall i Norge også kunnet defineres som «framtidsoptimister» med tanke på integreringen. Også dette bildet har gradvis endret seg, skriver forskerne fra Institutt for samfunnsforskning, som står bak undersøkelsen: Andelen optimister har vært synkende siden 2019, og i fjor kjente flertallet seg ikke igjen i noen positiv framtidsvisjon for forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen. Mange årsaker kan forklare holdningsendringene, ifølge rapporten.
Kommentar
Fokus
Dagboka
Fakta
I år fyller Statistisk sentralbyrå (SSB) 150 år. Den viktige institusjonen som held til i Oslo og Kongsvinger, sprang ut av Tabellkontoret i Indredepartementet i 1876. Byrået har samla og systematisert fakta om samfunnet sidan den tid, og har sidan starten utvikla nye metodar for arbeidet sitt. Det norske byrået var for eksempel tidleg ute og møtte internasjonal motstand då den første direktøren tok til orde for bruk representative utval i det statistiske arbeidet. Fakta om lønn, formue og levekår har SSB levert i tiår. I 1910 kom første alkoholstatistikk, året etter begynte byrået å samla inn prisar på forbruksartiklar. Eit par tiår seinare hadde dei utvikla konsumprisindeksen. I 1950 blei den viktige forskingsavdelinga i SSB oppretta, der arbeidet med nasjonalrekneskapen og konjunkturar stod sentralt i åra som kom. I 1958 fekk byrået, som det første i Europa, si eiga datamaskin.
Bunad
Grace Bullen har bodd i Fredrikstad siden hun var fire år. Bryteren har innkassert fem EM-gull for Norge, en OL-bronse, og både sølv og bronse i VM. Men da hun la ut en video av seg selv i Østfold-bunad på Instagram på 17. mai, ble kommentarfeltet fylt med helt andre kommentarer enn heia-rop. «Gud hjelpe Europa». «Vår kultur er ikke ditt kostyme». «Du er afrikansk og hører til i Afrika».
Urnes
Førre gong Noreg var i fotball-VM, var heile fire av spelarane frå indre Nordfjord. Stryn og Hornindal kommune hadde berre 0,1 prosent av folketalet i Noreg, men heile 18 prosent av landslaget. Denne gongen er det ikkje ein einaste frå Sogn og Fjordane i det heile. Det er synd. Derimot er landslagsdraktene pryda med eit mønster frå Urnes stavkyrkje i Sogn. Det er den eldste kyrkja i Noreg, og tømmeret til kyrkjebygget vart hogd allereie på 1070-talet. Det var berre 40 år etter slaget på Stiklestad.