Kommentar
Leder
Veien til fred
Donald Trump og Vladimir Putin møtes fredag denne uka i Alaska for å drøfte en mulig fredsløsning for Ukraina-krigen. Det vil være det første møtet mellom en amerikansk og russisk president siden Joe Biden møtte Putin i Genève i juni 2021. Kilder i den amerikanske administrasjonen har opplyst at Det hvite hus vurderer å invitere Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Allerede rett etter den russiske invasjonen 24. februar i 2022 var det forhandlinger mellom Ukraina og Russland om en fredsløsning. Etter flere møter i Tyrkia ble det utarbeidet et utkast, der Ukraina sa seg villig til å legge vekk planer om Nato-medlemskap, men ikke aksepterte landavståelser, heller ikke Krim.
Står vi foran undergangen?
Denne uka lanserte politisk influenser og skiinstruktør Sindre Wiig Nordby dokumentarfilmen «Hvor blir’e av penga?» på Gimle kino i Oslo. Den handler om at staten eser ut, om feilslått energipolitikk og offentlig sløseri. Til Minerva har Nordby fortalt at målet med filmen er å sette agenda foran valget, og det gjør han med en fortelling han langt fra er aleine om. I Norge har det de siste årene vokst fram en rekke politiske påvirkere som får stort gjennomslag med en sterkt ideologisk fortelling om at Norge er på vei inn i forfallet. Årsaken er for stor oljepengebruk, for høyt skattenivå, for stor offentlig sektor og utarming av alle dem som har initiativ og skaperevne. De har stort gjennomslag i sosiale medier og dominerer det norske podkast-universet.
The art of the deal
I sommer avslørte den britiske avisa Financial Times at konsulentselskapet Boston Consulting Group på oppdrag fra en gruppe israelske forretningsmenn har skissert innbydende framtidsscenarioer for Gaza. Opp av dagens utbombede enklave skulle det reise seg høyhus, kunstige øyer, frihandelssoner og datasentre for amerikansk og israelsk tekbransje. Powerpoint-presentasjonen Financial Times trykket faksimiler fra, viste et Dubai-lignende samfunn ikke så langt unna den KI-genererte videoen USAs president Donald Trump la ut i sosiale medier tidligere i år. Framtida for Gaza var løfterik i presentasjonen. Vel, løfterik for alle andre enn de to millionene palestinere som bor der i dag. Boston Consulting Groups visjon var å flytte store deler av dem til nye områder, i bytte mot mat og husly. I går fulgte Financial Times opp sommerens avsløring.
Kommentar
Fokus
I møte med høyresidas nedbygging av velferdsstaten nytter det ikke å gå på defensiven. Det trengs et motangrep, og det nå.
Neste gang Stein Erik Hagen ringer, bør Høyre sende ham til telefonsvareren.
Det er flere helsedirektører enn det er intensivplasser på norske sykehus. Hvor gikk det galt?
Dagboka
Nirvana/Samsara
Debatten rundt Øyafestivalen og moderselskapets Israel-forbindelser nådde sitt toppunkt i helgen. Den norske rapperen Musti stilte med et banner med påskriften «Death, death to the IDF» under sin konsert. «Dere tillater et føkkings folkemord», ropte hun fra scenen. Klassekampen har tidligere omtalt at selskapet som eier Øyas eiere, KKR, er tungt investert i israelske selskap, herunder boligselskaper som averterer eiendommer på okkuperte Vestbredden. I tillegg til etiske diskusjoner rundt boikott, reiser slike eierforhold et annet, mer filosofisk spørsmål: Hva skjer med kunstens potensial for politisk motstand, for systemkritikk, når også kunstens arenaer eies av storkapitalen? Ifølge filosofen og cyberpunk-skribenten Mark Fisher har kapitalismen en oppsiktsvekkende evne til å absorbere selv de mest radikale ideer og gjøre dem til en vare som den så selger til lydige konsumenter – oss. Når gigantiske selskaper inntar kunstens arenaer, risikerer kunsten å miste sitt subversive og potensielt systemomveltende potensial, argumenterer han. En som skjønte dette, var Nirvana-frontfigur Kurt Cobain, mente Fisher, som langt på vei antyder at det var en av grunnene til vokalistens eksistensielle angst. «Nothing runs better on MTV than a protest against MTV».
Ufruktbar
Det er etter hvert ganske allment akseptert at de digitale dingsbomsene som vi har i lomma eller veska hele tida, gjør oss mer ufokuserte og rastløse. Men visste du at de også kan gå ut over fruktbarheten din? I alle fall ifølge svært ukvalifisert metaforskning gjennomført av undertegnede. Følg med – jeg lover at det er en slags logikk i det. Brennfersk forskning gjennomført ved Folkehelseinstituttet konkluderte nemlig med at det er en klar sammenheng mellom psykisk helse og fruktbarhet. Forskerne koplet store datasett fra helsevesenet med datasett om fødselsrater i perioden 2010–18. De fant at kvinner med grei psykisk helse i snitt får 1,6 barn, mens de som sliter med depresjon eller angst, får 1,34. For menn er utslagene enda sterkere.
Dialog
Vi vil ha dialog framfor krangel, fordi det er mer effektivt» heter det i Generasjonspartiets partiprogram. Ironisk nok. Partileder Gyda Oddekalv gikk denne uka til frontalangrep på programleder og motdebattant i «Dagsnytt 18». Debatten omhandlet et valgkampstunt fra Generasjonspartiet hvor de hadde sendt ut 50.000 falske varsler om vindturbinutbygging. Oddekalv følte seg misforstått da hun ble konfrontert med kritikk og kritiske spørsmål. Hun kjeftet og smelte og overdøvet omtrent alt programleder Sigrid Sollund og motdebattanten, MDG-politikeren Frøya Skjold Sjursæther, sa, og anklagde dem begge for å lyve. Etter debatten forklarte Oddekalv seg: «Det vi trenger nå, er noen som tør å rope høyt på vegne av alle dem som ikke lenger orker å stille seg bakerst i køen og vente på innflytelse. Vi må kunne diskutere ærlig, følelsesladet og skarpt uten å bli kastet ut av rommet.» Ifølge Oddekalv (med forbehold om at jeg helt sikkert lyver) er det altså helt innafor at partiledere blir forbanna hver gang de føler seg misforstått og skriker for å overdøve andre, samtidig som deforteller velgerne at partiet deres vil ha dialog, ikke krangel.