Kommentar
Leder
Overklasse over skyene
Å fly fra Oslo til Kristiansand med SAS tar omtrent 50 minutter. De med dårlig tid kan imidlertid spare inn ti minutter ved å leie en «midsize jet» gjennom reiseselskapet Access Oslo. Stadig flere distanser tilbakelegges med privatfly på verdensbasis. Fra 2019 til 2023 økte utslippene av CO₂ fra privatfly med 46 prosent, ifølge tidsskriftet Nature. Det er ikke overraskende at de fleste privatflyene finnes i USA, men også i Norge foretrekker flere av landets rikeste å fly privat. Det vil MDG ha en slutt på. Flere land har gått inn for å skattlegge privatfly og luksusflyginger hardere.
Europavyer
Mandag kunne reisende fra Oslo S for første gang på 20 år ta toget til Malmö uten togbytte. Direkteruta på seks timer løper i en prøveperiode fram til 8. august. Men allerede til neste år planlegger Vy for flere avganger til Malmö i helgene og en videreføring av sommertoget, skriver Dagsavisen. For alle som har etterspurt bedre togforbindelser fra Norge til kontinentet, er ruta et viktig første steg. Og snart kan togene Europa bli både raskere og flere. Lav lønnsomhet, for lite kapasitet, gamle togspor på Østfoldbanen og ulikt strømsystem mellom Danmark og det togene kjører på i Norge og Sverige, har vært sentrale argumenter mot å opprettholde et direkte togtilbud mellom Oslo og storbyer som København og Hamburg.
Et bolverk mot ulikhet
Det skulle ikke mer til enn en kaffekopp før Norges nyeste politiske allianse ble født for bare noen uker siden. Hos Venstres stortingsrepresentant Abid Raja fant næringslivstopp Arild Spandow støtte for sin motstand mot Arbeiderparti-regjeringens næringslivspolitikk. Siden den gang har duoen samlet inn over tusen underskrifter til et eget opprop. I oppropet legges det fram krav om å oppheve innleieforbudet, endre rammene for boligutleie og «slutte å diskriminere norsk privat eierskap gjennom formuesskatten og exitskatten». I opptrappingen til høstens stortingsvalg pågår skattedebatten for fullt. Mens Fremskrittspartiet vil fjerne formuesskatten helt, vil Høyre fjerne skatten på såkalt arbeidende kapital, også kjent som aksjer. Partiene, nå sist med Venstres Raja, kniver om å framstå mest «næringsvennlig», og maskineriet til lobbyorganisasjonene går sin vante gang.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Unormalt
Dette kan da ikkje være vanleg?!» spør en journalist i NRK. «Det blir unormalt», lyder en VG-tittel. Norske journalister (og alle andre) kan ikke få sagt det nok: Det utrolig varme været i det ganske land er slettes ikke vanlig for en norsk sommer. Eller? De siste tretti årene har antall hetebølger økt betydelig i Norge, ifølge en klimaforsker ved Meteorologisk institutt. På grunn av menneskeskapte klimaendringer er sannsynligheten for å få hetebølger i Norge nå mye høyere enn før – slik som i resten av verden. Hvor mange ganger skal vi poengtere at været er unormalt før vi innser at det unormale har blitt normalt? Jeg har selv lenge brukt setningen «dette er ikke normalt» for å få folk til å forstå at vi befinner oss i en klimakrise. Problemet er vel bare at det ikke akkurat fører til noen ting.
Etter olja
Norge er et land med små forskjeller. Hvis man ser bort fra barnefamilier som må stå i matkø eller ikke har råd til å dra på ferie, er det vanlig å tenke at det stemmer ganske godt. Så leser jeg på NRK om at milliardær(-frue) Kristin G. Andresen bruker flere millioner kroner på lage fem kloner av hesten sin, Donkey Boy. I samme sak leser jeg at hun tjener 2 millioner kroner i året på å selge sæden til nevnte hest. Det betyr vel at når alle klonene er på plass i stallen, så kommer hun til å tjene 12 millioner kroner i året på å selge sæd. Det tilsvarer over 16 gjennomsnittlige årslønninger. Det er ikke slik at familien Andresen først og fremst er en sædfamilie.
Kaffe
Det hender jeg tar meg sjøl i å tenke, eller si, at jeg setter pris på en «ærlig kopp med kaffe». Hva i all verden skal det bety? At jeg digger kruttsterk kaffe i en robust kopp med svær hank, laga på en sliten, men trofast Moccamaster på f.eks. et kommunalt sykehjem? Ja, det er det det betyr. Hvem er det jeg prøver å lure? Kaffekoppen jeg har lært meg å sette aller mest pris på, er gjerne uten hank og fylt med fruktig kaffe fra en spesifikk region, og man skal helst vente til den er litt lunka for å smake den på riktigst mulig måte. Attpåtil har en eller annen jævel klart å overbevise meg om at denne kaffekoppen er mer etisk, at bonden får bedre betalt, at den produseres med mindre utslipp, og at jeg, med mine 20–50 kroner, derfor kan utgjøre en slags forskjell i den så enorme og håpløse globale kapitalismen – ved å kjøpe meg en uærlig kopp fruktig kaffe, gjerne uten hank. Fatter’n sier jeg har blitt en kaffesnobb. Og det er jo sant. Når jeg sitter der og dagdriver på min faste hippe, litt minimalistiske kafé er jeg en karikatur av den litt bortskjemte kulturmiddelklassen i storbyen.