Kommentar
Leder
USAs nikkedokker
Canadas statsminister Mark Carney har fått mye ros for sin tale til Verdens økonomiske forum i Davos denne uka. Carney sa at Vesten står midt i et brudd med det som har vært den regelbaserte verdensordenen siden 1945, en orden som delvis har vært en fiksjon. Nå ba han om ærlighet, for alle vet egentlig at vestlige land har tilpasset folkerett og handelsregler etter USAs interesser, i den tro at ettergivenhet kjøper trygghet. Blant dem som hyllet talen, var den britiske politiske strategen Alistair Campbell. «Taler betyr fortsatt noe. Og det var et privilegium å være i rommet og høre @markjcarney holde en av de beste og mest betydningsfulle talene på lang tid», skrev han på sosiale medier.
Såret som ikke vil gro
Europeiske ledere puster lettet ut etter at Donald Trump har sagt at han ikke vil invadere Grønland og har lagt bort tolltruslene. Den dype avgrunnen mellom europeiske land og USA består likevel etter Trumps tale på World Economic Forum i Davos. Her viste han hvilket dyp forakt han nærer for europeiske politikere og hvilke midler han er villig til å bruke for å ydmyke og trakassere dem. For åpen mikrofon forsøkte han å latterliggjøre Emmanuel Macron som en hjelpeløs franskmann, som Trump kunne tvinne rundt lillefingeren, til tross for noen spede franske «no, no, no». Da Sveits’ «statsminister», sannsynligvis tidligere president Karin Keller-Sutter, ringte for å protestere mot den varslede tollen på 30 prosent, kunne Trump fortelle at hun i samtalen «rubbed me the wrong way», altså ikke strøk ham riktig med hårene – så han satte like godt opp tollen til 39 prosent. «Uten USA ville dere ikke ha hatt et land», slo han fast.
Pendelen har snudd
Etter innføringen av utdanningsreformen Kunnskapsløftet i 2005 har to parallelle trender preget norsk skole: For det første gikk man bort fra konkrete kunnskapsmål, og for det andre hasteinnførte norske skoler digitale enheter til hver elev på bekostning av den tradisjonelle skoleboka. I de 20 årene som har gått siden, har elevenes ferdigheter omtrent bare gått nedover. Politikk styres som regel av en blanding av ideologi og tidsånd, og på begynnelsen av 2000-tallet var det standardisert testing av ferdigheter som var i vinden, da gjerne ferdigheter som kunne sammenliknes over landegrensene. Det nasjonale dannelsesidealet ble nedprioritert. Det passet fint i hop med høyresidas vektlegging av valgfrihet og nyttetenkning i utdanningspolitikken. Det var da også kunnskapsminister Kristin Clemet fra Høyre som sto bak Kunnskapsløftet. Nå har pendelen skiftet retning.
Kommentar
Fokus
Dagboka
Døydde
33 år gamle Daniel Dzik døydde onsdag kveld, melde Bergens Tidende i går. Avisa har tidlegare fortalt historia om den polske arbeidaren som fekk kroppen og livet knust på jobb i Norge. Daniel var ein erfaren stillasarbeidar. Han var tilsett i Beerenberg, som jobba for Equinor, på landes største oljeraffineri på Mongstad, då den fatale ulykka skjedde i januar i 2023. Daniel hadde på sikringsutstyr som skulle halda han om han mista balansen og fall, men det slitna. Dermed stupte han 23,5 meter ned i betongen. Sjølv om Daniels historie er unik, skriv BT, har det vore mange arbeidsulykker hos Equinor på Mongstad dei siste åra.
Hermetikk
Den legendariske fjellklatraren og filosofen Arne Næss var så glad i blodpudding på boks at han bestilte 185 hermetikkboksar med blodpudding frå Trondhjems då dei skulle slutte å produsere den på slutten av 40-talet. Boksane lagra han på hytta si Tvergastein, ved foten av Hallingskarvet. Eg har vore der, og det er ei enkel og vakker hytte på 40 kvadratmeter som ligg 1505 over havet og langt til fjells. Utan straum og vatn. Likevel skal Næss ha vore på hytta i til saman meir enn ti år i løpet av livet, og han skreiv ti bøker der. Familien hans har framleis nokre av boksane med blodpudding. Hermetikk var eit verkeleg revolusjonerande produkt då det kom på byrjinga av attenhundretalet.
Kjenn fienden
I onsdagens avis kan vi lese at utenrikskomiteen på Stortinget er på tur i USA og blant annet har besøkt Palantir, Open AI, Nvidia og andre teknologigiganter. SV-leder Kirsti Bergstø sier til Klassekampen at det er nyttig å høre andres perspektiv, både de man er enige med og de man er uenige med. Om vi kan spore en slags hold dine venner nære, men dine fiender nærmere-tankegang, fra partilederen som gikk til valg på å trekke Oljefondet ut av alle investeringer i selskaper som medvirker til folkemord, vites ikke. La oss ta en nærmere kikk på Palantir, selskapet hvis grunnlegger er ultralibertarianeren, demokratimotstanderen og kryogenikkentusiasten Peter Thiel. Palantir er ikke bare aktuell som komponent i den norske tolletatens etterforskningssystemer, via den KI-baserte programvaren Gotham. Selskapet er også i hardt vær for ikke å ta på alvor at softwaren deres fasiliterer potensielle menneskerettighetsbrudd i kontraktene de har med den amerikanske utlendingsmyndigheten Ice, samt beskyldninger om at teknologien brukes i Israels krigføring på Gaza. Det er mildt sagt ikke den eneste etiske kontroversen selskapet har stått i de siste årene. Men ja, det er kjempebra at komiteen avlegger Palantir et besøk sånn at sjefene kan bli litt bedre kjent med Norges linje.