Leder

Gratulerer med dagen!

På dagens forside står nylig avgått LO-leder Peggy Hessen Følsvik foran graven til LO-toppene Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, som ble henrettet av nazistene under krigen. Da krigen var over, ble levningene deres flyttet til Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo sentrum. Ideen om samle gravene til Norges betydeligste kvinner og menn dukket opp i 1903, og maleren Hans Gude var den første som ble gravlagt i Æreslunden. Siden ble også dramatikeren Henrik Ibsen stedt til hvile her, i en storslått familiegrav. I 1925 ble kista til Rikard Nordraak, som komponerte melodien til Norges nasjonalsang «Ja, vi elsker dette landet», hentet hjem fra Berlin og plassert like ved graven til forfatteren bak teksten, dikterhøvdingen og politikeren Bjørnstjerne Bjørnson. Rundt en liten kolle finner du gravene til kunstnerne Christian og Oda Krohg, Erik Werenskiold og Edvard Munch og skuespillerinnen Johanne Dybwad, som har gitt navn til plassen foran Nationaltheatret.

Klima­til­tak: skatt de rike

Ulikheten i verden har gått amok. Det samme kan vi si om klimaet. Menneskeskapte utslipp er i ferd med å forandre forholdene på jorda så dramatisk at deler av planeten er i ferd med å bli ulevelig for dyr, planter og mennesker. Menneskeskapt sier vi, men realiteten er at noen mennesker slipper ut mer enn andre. Ulikhetskrisa og klimakrisa henger nemlig tett sammen, og nylig utkom en forskningsrapport som viser omfanget. Forskere tilknyttet sveitsiske ETH Zürich har tallfestet hvordan konsentrert privat rikdom medvirker til ekstreme klimahendelser, og NTB gjengir de viktigste funnene.

Helse­fore­tak, tredje forsøk

Det har lenge vært flertall i Stortinget mot helseforetaksmodellen som ble vedtatt med ekspressfart i 2001. Men de som ønsker seg en annen modell, har ikke vært i stand til å samle seg om et alternativ. To ganger tidligere er modellen utredet, sist på bestilling av Ingvild Kjerkol (Ap), men med en uttrykkelig presisering om at utrederne ikke skulle vurdere alternativer. Nå gjør Senterpartiet, som i går hadde seminar på Stortinget om saken, et tredje forsøk. Et grunnleggende problem med styringen av landets sykehus er at de er forpliktet til å drive etter regnskapsloven på linje med private selskaper. Det betyr at alle investeringer i nybygg og vedlikehold må tas fra drifta. Først må det bygges opp egenkapital, som må finansieres gjennom redusert pasientomsorg.

Fokus

Utvand­ringen til Amerika er ikke bare et tema for histo­ri­kere. Den hører også hjemme i årets 17. mai-feiring.

I iveren etter å ruste opp, settes andre samfunns­opp­gaver til side. Blir Norge tryggere av det?

Grensen mellom daglig­vare­handel og lande­veis­rø­veri begynner å bli hårfin.

Kommentar

Den kulturelle relevansen til gutta-russe­mu­sikk er forbau­sende stabil.

Lyden av fellesskap

Hva er det de er så redde for?

Dagboka

Bunad

Det går føre seg ein diskusjon om bunaden for tida, slik det ofte gjer i desse tider. Skal Sandra Lyng få lov til å selje bunadsskjorter i mange ulike fargar, og skal folk som ikkje er frå Telemark få lov til å gå med telemarksbunad? Nokre av dei strengaste og sterkaste meiningane så langt kjem frå Vestkanten i Oslo og frå representantar for Unge Høgre og Frp. Bunaden har sitt utspring i den radikale norskdomsrørsla på byrjinga av nittenhundretalet, og Hulda Garborg var den fremste einskildpersonen. Dette var ei venstrevridd rørsle som såg det nasjonale som eit frigjeringsprosjekt. Gjennom eigarskap til sin nasjonale kultur kunne folk fri seg frå undertrykkjande overmakter, og gjennom det nasjonale prosjektet kunne vi skape ein nasjonalstat, som var føresetnaden for demokratiet. Difor finst det ein positiv, inkluderande og venstrevridd nasjonalisme i Noreg, slik det også gjer i Irland, Palestina, Kurdistan og Catalonia. I dag tykkjer vel berre folk at bunad er fint, og det har vorte ein innarbeida tradisjon. Det som vert kalla for bunadspolitiet, er visst veldig opptekne av at folk ikkje skal nytte solbriller medan dei har på seg bunad.

Toget

Det morsomme med den norske nasjonaldagen er at den er barnas dag. For å stave det ut: Barna er representanter for framtida og freden og er sammen med flagg og korps symbol på folkestyre og frihet. Målet med dagen er nettopp de mer eller mindre gode talene på skoleplassen og en rørt klump i halsen, før utskeielser i form av is, brus og pølse, tre kakestykker for mye og sju tombolabilletter til. De siste årene kan det virke som om dagen har fått en annen valør, i tillegg til barnetog og hurrarop. Nå er den også de eldre barna og voksnes dag, som heller enn skrapelodd vil ha alkohol. Folkevalgte har gjennom våren hatt debatter om skjenketider og stemt fram servering fra tidlig om morgenen, slik at alle rekker å få i seg øl og sprit før barna har gått hjem. Og det konsumeres.

Tu­rist­skatt

Den største kommunen i turistmagneten Lofoten vurderer å måtte si nei til turister. Årsak: manglende turistskatt. Før sommeferien skal Stortinget ta stilling til om det skal innføres en 3 prosent skatt på overnatting på hoteller, Airbnb, privatutleie og liknende. Cruiseskip og campingvogner/biler er visstnok foreløpig utelatt. Mange kommuner er for en slik skatt, mens næringslivet er i stor grad mot. Meningen er at kommunene skal få denne inntekten for å legge til rette for turisme. Det dreier seg om turstier, toaletter, skilting, parkeringsplasser og annet vertskapet mener er nødvendig. Nå frykter Vågan-ordførerVidar Thom Benjaminsen (H) at det ikke blir flertall i Stortinget for denne ekstra skatten.