Kommentar
Leder
En farlig vending
«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».
Forutsigbar katastrofe
Donald Trump har gitt myndighetene i Iran 48 timer til å gjenåpne Hormuzstredet. Hvis ikke truer han med å bombe alle landets kraftstasjoner. Foruten å utgjøre en åpenbar krigsforbrytelse – som burde tilintetgjøre enhver forestilling om at denne krigen er i det iranske folkets interesser – vil en slik manøver sannsynligvis også føre til en dramatisk eskalering av konflikten, med ringvirkninger langt utover Midtøsten. De færreste analytikere ser det nemlig som sannsynlig at Iran vil oppgi det som har vist seg å være et svært effektivt pressmiddel, og som ser ut til å ha skaffet dem overtaket i konflikten. Irans blokadeav Hormuzstredet var en helt forutsigbar respons på USA og Israels angrep. Nicolas Mulder, assisterende professor i historie ved Cornell-universitetet, skriver i Financial Times at Iran egentlig bare kopierer den taktikken de selv har blitt utsatt for gjennom USAs sanksjoner, ved å «forvandle en viktig flaskehals i verdensøkonomien til et våpen for å presse fienden til å deeskalere». Som Cecilie Hellestveit uttaler i dagens avis, vil konsekvensene av dette bli enorme, og millioner av mennesker kan i verste fall dø som følge av matmangel.
Lov med litt anstendighet
Ifølge Grunnloven har monarkens ektefelle ingen konstitusjonell rolle i Norge. Kronprinsesse Mette-Marit kan aldri lede statsråd eller holde trontalen. Hennes bidrag til monarkiet er å føre det videre, ettersom «Berre barn av dronning eller konge, eller av nokon som sjølv har arverett, kan arve». Kriteriet for å bli dronning av Norge er verken plettfri vandel eller god dømmekraft i enhver situasjon, slik deler av pressen for tida gir inntrykk av. Dronning blir du om du er gift med kongen, og ettersom det etter fredagens NRK-intervju later til at kronprinsparet har alle intensjoner om å stå sammen i medgang og motgang i livet, blir Mette-Marit dronning av Norge om helsa holder. Omdømmeeksperter og politiske kommentatorer får øse seg opp over ubesvarte spørsmål så mye de vil, men så lenge vi er organisert som et monarki, blir kronprins Haakons kone dronning i riket. Fenomenet monarki kan man si mye om, men så lenge vi har det, er det en fordel om vi behandler menneskene som befolker institusjonen anstendig.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Ironi
Det er fortsatt klimakrise, men det drukner i alt mulig annet. For hva fant egentlig Mette-Marit da hun googlet Epstein, smilefjes? Hva mener mannosfæren, ifølge Louis Theroux? Og hva sier Trump og hans entourage om ting han kan ta, våpenhvile eller armageddon? Også i politikken er klima noe fraværende, som da Ola Svenneby, nestleder i Høyre, var på en slags signingsferd i Trondheim i forrige uke. Han begynte dagen på BI, som introduserte ham som en framtidig statsministerkandidat. Svenneby tegnet et pessimistisk utsyn for seg selv og studentene: De kommer ikke til å tjene like mye som sine foreldre, og både eldrebølgen og kunstig intelligens truer. Han snakket om høy rente og formuesskatt og siterte Napoleon. I løpet av timen på BI ble klima kun nevnt indirekte, i forbifarten: Han mener EU er håpløse på klima, men er likevel for.
VM-drakt
Har du fått med deg at Norge skal til fotball-VM? Det har riksantikvaren. I BT kan en lese at riksantikvar Hanna Geiran skryter av hjemmedrakta som skal pryde herrelandslaget under mesterskapet i Amerika. For mønsteret på drakta er inspirert av utsmykkingen på Urnes stavkirke i Luster. Så har draktdesign også vekt litt kritikk. En kan først notere seg at den blå stripa ikke er dobbelt så stor som den hvite. Dette er mindre kritikkverdig, kan en si. Det som kanskje ser rart ut, er at bortedrakta virker å være inspirert av et av rikets største eksportprodukt, nemlig olja.
-2,7 øre
I disse dager er det ingen i Nord-Norge som klager på strømprisen, med unntak av kraftverkene og de som eier dem. I går var gjennomsnittsprisen i landsdelen minus 2 øre per kilowattime. Jo da, du leste riktig, det står minus foran. Her i min lille bygd innerst i en lang fjord helt vest i Finnmark var prisen i går minus 2,7 øre. Det betyr selvsagt ikke gratis strøm, siden nettavgift, moms og leverandørens påslag kommer i tillegg. Men billig strøm er det.