Kommentar
Leder
Dette holder ikke, Støre!
Uten offentlig debatt, og uten en eneste utgreiing eller høring, har statsminister Jonas Gahr Støre gjort Norge til del av det franske kjernevåpeninitiativet. Selv Sveriges regjering klarte å lire av seg et 42 siders grunnlagsdokument før Riksdagen bestemte seg for å forlate 200 års alliansefrihet og hastesøkte om Nato-medlemskap i 2022. Støres regjering har ikke lagt fram så mye som ett argument til diskusjon før Norge legges under Frankrikes atomvåpenparaply. Det eneste Støre har gjort, er å avklare saken med et knippe utvalgte partier på Stortinget. En historisk og svært alvorlig beslutning om norsk sikkerhetspolitikk er truffet uten at verken folket eller et samlet storting er informert. Det er dypt urovekkende, særlig fordi den norske innordningen under franske atomvåpen skjer samtidig som vi inngår en avtale om gjensidig forsvar med franskmennene etter modell av Natos artikkel 5. Den sier at et angrep på én anses som et angrep på alle.
En stor utfordring
Nordmenn har den siste tida blitt mer kritiske til innvandring, viser Integreringsbarometeret, som siden 2005 har undersøkt nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Mer enn halvparten mener Norge bør ta imot færre innvandrere. Sett over tid har det vært sterkest økning i andelen som svarer at Norge bør ta imot «betydelig færre» innvandrere enn i dag, fra 19 prosent i 2017 til 30 prosent i den siste målingen fra 2025. Nær halvparten av oss (48 prosent) mener også at det går «ganske dårlig» eller «meget dårlig» med integreringen. Fram til 2023 har et flertall i Norge også kunnet defineres som «framtidsoptimister» med tanke på integreringen. Også dette bildet har gradvis endret seg, skriver forskerne fra Institutt for samfunnsforskning, som står bak undersøkelsen: Andelen optimister har vært synkende siden 2019, og i fjor kjente flertallet seg ikke igjen i noen positiv framtidsvisjon for forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen. Mange årsaker kan forklare holdningsendringene, ifølge rapporten.
Fire nye år for Frederiksen
Tautrekkingen om ny regjeringsdannelse i Danmark etter folketingsvalget 24. mars har trukket ut i tid, men etter over 60 dagers seigpining er det nå duket for en ny regjering med Mette Frederiksen som statsminister. Hun kan slå Poul Schlüter, som satt i litt over ti år, på målstreken og bli Danmarks lengst sittende statsminister i etterkrigstida. Veien fram har vært lang fordi det ikke ble noe entydig blått eller rødt flertall i Folketinget etter valget. Lars Løkke Rasmussen og hans Moderaterne havnet på vippen. Hans kongstanke har vært en midtenregjering, som ikke er basert på støtte fra fløypartier som venstreradikale Enhedslisten og høyreradikale Dansk Folkeparti. Den mest åpenbare løsningen har hele tida vært en sentrumvenstre-regjering av Socialdemokratiet, SF, De radikale og Moderaterne, med parlamentarisk støtte fra Enhedslisten, men etter en tids sonderinger fra Mette Frederiksen om en slik regjering, presset Løkke Rasmussen fram at stafettpinnen skulle gis videre til de borgerlige.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Bunad
Grace Bullen har bodd i Fredrikstad siden hun var fire år. Bryteren har innkassert fem EM-gull for Norge, en OL-bronse, og både sølv og bronse i VM. Men da hun la ut en video av seg selv i Østfold-bunad på Instagram på 17. mai, ble kommentarfeltet fylt med helt andre kommentarer enn heia-rop. «Gud hjelpe Europa». «Vår kultur er ikke ditt kostyme». «Du er afrikansk og hører til i Afrika».
Urnes
Førre gong Noreg var i fotball-VM, var heile fire av spelarane frå indre Nordfjord. Stryn og Hornindal kommune hadde berre 0,1 prosent av folketalet i Noreg, men heile 18 prosent av landslaget. Denne gongen er det ikkje ein einaste frå Sogn og Fjordane i det heile. Det er synd. Derimot er landslagsdraktene pryda med eit mønster frå Urnes stavkyrkje i Sogn. Det er den eldste kyrkja i Noreg, og tømmeret til kyrkjebygget vart hogd allereie på 1070-talet. Det var berre 40 år etter slaget på Stiklestad.
One ring
Som korrupsjonsjeger Eva Joly har sagt til NRK: «De innførte et system som var verdenskjent for å ikke fungere.» Helseplattformen skulle være den ene digitale helsejournalen, på tvers av tre helsenivå i Helse-Midt. Men fastlegene har for lengst sagt at de ikke vil være med. Og i går var det igjen skrotedebatt på Stortinget. Frps Bård Hoksrud påpekte at flere, oss inkludert, har forsøkt å få innsyn i kontrakten Helse Midt har inngått med den amerikanske leverandøren Epic. «Det er bare sladd på sladd», sa Hoksrud, om den store bunken med papir man får «innsyn» i. Journalister som spør, får ikke svar på hva dette har kostet til nå, eller hva prislappen blir videre. Riksrevisjonens estimat var 6,6 milliarder kroner til 2024, og 800 millioner kroner i året etter det.