Kommentar
Leder
Skattekutt?
Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.
Nytt, norsk Klondyke
Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.
Kunsten å si ja
Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».
Fokus
Kommentar
Dagboka
Vil eie
I går fortsatte kampen om hvem som skal eie og forvalte utmarka i Karasjok, landets nest største kommune. Flere bygdelag har gått sammen i et søksmål mot grunneier Finnmarkseiendommen. De mener at de ikke har lokal råderett, slik Finnmarksloven krever, og ber nå Utmarksdomstolen sørge for at de får det. Domstolen har satt av tre uker til saken. Det folket i Karasjok krever, er samme forvaltning og eierskap som er normalt for utmarka i Sør-Norge. I sør er det lokal styring via fjellstyrer og bygdeallmenninger samt enorme arealer som eies og forvaltes av private. Ofte var privat eierskap knyttet opp mot bruk av utmarka til beite og seterdrift, og dette dannet så grunnlag for eierskap.
Brille
Det går fort for regjeringen nå, veldig fort. Bare spør forhenværende digitaliseringsminister Karianne Tung. «Disse her var jo veldig stilige», sa Tung om et par Meta-briller da hun inviterte med seg Klassekampen til en brillebutikk i juni. Tung ville svare på et SV-utspill om forbud. «Vi kan ikke forby alt vi ikke liker», sa hun, og hamret inn budskapet: «Derfor er et forbud mot KI-briller helt uaktuelt så lenge jeg sitter som minister.» I går, en liten måned etter at Tung ble erstattet av Torgeir Micaelsen, varslet regjeringen forbud mot KI-briller. Det er bare to år siden regjeringens digitaliseringsstrategi. Da slo Tung fast at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land.
Fuks
Bruk av språkmodeller og annen kunstig intelligens til å skrive eksamener har blitt et veletablert problem for utdanningsinstitusjoner. Stadig flere universiteter bytter ut hjemmeeksamen med muntlige forsvar og skoleeksamener for å minimere sjansene for at studentene blir intet mindre enn en avsender av et generert innhold. Men når varuniversitetene sist i stand til å garantere det? For noen år siden skrev The New York Times om en voksende og lukrativ industri i Kenya. Unge arbeidsledige kenyanere skrev universitetsoppgaver på bestilling av velstående studenter ved de beste universitetene i USA, Storbritannia og Australia. Disse betalte skyggeforfatterne skrev avanserte akademiske tekster om emner de aldri på forhånd har hørt om. Arbeidet betalte godt, over fem ganger hva de ville tjent i det lokale arbeidsmarkedet.