NyheterMeningerKultur Fordypning Bok og musikk

Kommentar

Leder

Ro ned nå, Rotevatn!

Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn er hittil sistemann ut i rekka til å kritisere LO-leder Peggy Hessen Følsvik og byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (Ap). Begge har stilt spørsmål ved hvorfor informasjonen om Erna Solbergs aksjeskandale kom ut først etter valget. Og begge har beklaget, sagt at uttalelsene var uttrykk for frustrasjon og ikke ment for å skape mistillit til medienes arbeid. Det arbeidet er tross alt det som har brakt saken fram i offentligheten i utgangspunktet. Likevel forsøker Rotevatn å skvise ennå litt mer saft ut av sitronen. I VG krever han at statsminister Jonas Gahr Støre må på banen for å «få slutt på disse spekulasjonene». Rotevatn overser glatt alle beklagelser og oppklaringer.

Lars Vegstein25. sep.

Nyter Solberg for stor autoritet i Høyre?

I et foredrag til Oslo Studentersamfunn i 1963 forsøkte professor Jens Arup Seip å sammenfatte det som særmerket Einar Gerhardsen. Seip mente at naturen hadde utstyrt Ap-formannen med en spesiell intuisjon. Den fortalte landsfaderen når han kunne være myk – og når han måtte være hard. Fra utsida virket Ap-staten idyllisk. «Det føles naturlig å tenke seg dette land under hans regime styrt av gode venner rundt en rolig flammende peis inne på skogen», sa Seip. Sannheten var en ganske annen, skyndte professoren seg å legge til: «Gerhardsen er en mann som kan skyte når noen må dø».

Mari Skurdal23. sep.

Solberg vet at selv de verste stormer kan blåse over, bare en holder ut

Torsdag lot Høyre-leder Erna Solberg seg intervjue av landets medier fra tidlig morgen til sein kveld. Journalistene hadde ulike vinklinger, fra spørsmål om utvidelser av aksjeporteføljen til forholdet til ektemannen Sindre Finnes og hvordan hun har hatt det den siste uka. Intervjumaratonet viser at Solberg er sterkt motivert for å fortsette som leder av Høyre. Og så lenge hun ønsker det og klarer å stå i presset, later ikke partiet til å ville kaste henne. Erna Solberg er ingen politisk novise og vet at selv de verste stormer kan blåse over, bare en holder ut. Det er i hvert fall strategien per nå.

Fokus

26. sep.

Jonas Gahr Støre gleder seg til å høre hva medlemmene har å si, skriver Bjørgulv Braanen.

22. sep.

Bør ikkje alle bu i by og slutta å køyra bil, liksom? spør Ingrid Fiskaa.

21. sep.

Erna Solberg visste nok om Hydro-aksjene, skriver Ida Søraunet Wangberg.

Kommentar

Igor Bondar25. sep.

Kvinnene lar ikke noe gå tapt, verken sin sunne fornuft, omsorgen for barna eller tanken på framtida

Bjørgulv Braanen23. sep.

Også misvisende utblåsninger om hva mediene visste og ikke om Solberg-saken, har en plass i offentligheten

Karin Haugen21. sep.

Reaksjonene på LO-lederens uttalelser viser styrken i redaktørstyrte medier

Dagboka

Aleksander Åsnes26. sep.

Saus

På Cuba har dei nesten ikkje saus. Sjølv om dei fleste er medvite at saus er ein veldig viktig del av mange rettar, så er det først når du går vekevis utan saus at du verkeleg merkar at dei er heilt håplaust å ikkje ha det. Kubanarane skulle nok gjerne ha hatt saus om dei fekk bestemme heilt sjølv. Rett nok er dei flinke til å blande ulike typar grønsaker og fersk frukt når dei lager kylling med ris, eller når dei serverer nyfiska sjømat som dei har fiska sjølv. Tilgangen på saus blir likevel eit stort sakn når du går mange nok dagar der du et kylling og ris utan noko form for væte. Berre litt tomatsaus hadde vore nok til å blitt kvitt kjensla av tørr ris og tørr kylling. Handelsblokaden av Cuba er komplisert, og eg kjenner ikkje detaljane i kvifor akkurat saus er ein så stor mangelvare på den karibiske øya. Det er for så vidt andre ting som manglar også, som skikkeleg såpe og dei vanlege typane av øl. Dei første åra etter den kubanske revolusjonen i 1959 valfarta venstreintellektuelle, forfattarar, journalistar og kunstnarar til Havana og til Cuba.

Aleksander Åsnes25. sep.

Det gamle 25

Då den legendariske engelske fjellklatraren William Cecil Slingsby kom til Bergen for første gong i 1872, tykte han det var synd og trist at alle dei flotte gamle trehusa i byen var i ferd med å bli erstatta av «prosaiske pussete bygg». Det er nok klassiske bygardar han refererer til, og på den tida erstatta dei gavla og umåla trehus som kunne vere hundrevis av år gamle. Dei nye bygningane gav husrom til den raskt veksande bybefolkninga. I dag vil vel mange bergensarar seie at dei flotte bygardane frå attenhundretalet er noko av det som gjer Bergen til ein vakker by, men for Slingsby representerte dei notida, dei var kjedelege og dei minna om han om England. Vi lengtar ofte tilbake til slik vi har oppfatta at ting har vore i nær fortid. Frå middelalderen av vart det drive stadig meir brutal skogdrift i heile Europa, og utover syttenhundretalet var heile kontinentet nesten heilt avskoga. Også i Noreg var det nesten ikkje skog att.

Aleksander Åsnes23. sep.

Fredrik

Etter fleire dagar vekke frå offentlegheita fekk Fredrik Solvang endeleg eit intervju med Erna Solberg torsdag kveld. Dette var noko av det han lurte på: – Hva har gjort deg mest lei deg de siste dagene? – Har du vært sint på han? – Er det en urimelig høy pris å betale? – Hvordan blir det å finne et fundament for et videre samliv? – Hva har du gjort de dagene her? – Hvordan klarer du å stå i stormen? – Har du tilgitt Sindre? – Var det deilig? (å få kjørt høytrykkspyleren litt).

Bli abonnent

Dagens avis Ta kontakt Kundeservice Min side Personvernerklæring Åpenhetsloven

Sentralbord21 09 30 00
Kundeservice21 09 30 01
E-postklassekampen@klassekampen.no
AdresseGrønland 4, Oslo
PostadresseBoks 9257 Grønland, 0134 Oslo
Organisasjonsnummer925 350 605

Redaktør

Klassekampen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.