Kommentar
Leder
Godt budsjett
Søndag kveld ble Arbeiderparti-regjeringen og deres fire støttepartier enige om revidert nasjonalbudsjett. De fem partiene har loset gjennom et budsjett de fleste later til å være stolte av. Det var viktig etter et halvår med mye uro, ikke minst etter at Senterpartiet dannet stortingsflertall med Frp og Høyre om avgiftskutt på bensin og diesel tidligere i år. Slike sidesprang har åpenbart også vært et tema når partiene har satt seg ned sammen. I tillegg til de reine pengeflyttingene har partiene nemlig også avtalt at eventuelle budsjettmessige oppfølginger seinere i 2026 skal «håndteres i kontakt mellom partiene». De fem skal også «søke å finne løsninger sammen» om uro i energimarkedet viser seg å gi ekstraordinært høye priser framover. At slikt samarbeid er viktig, viser det reviderte budsjettet med all tydelighet.
En blindgate
«Arbeiderparti-regjeringens modigste grep ved makta er å ta kontroll over big techs jernklo over våre barn», skrev AUF-leder Gaute Skjervø her i avisa i slutten av april. Regjeringens forslag om å innføre en aldersgrense for sosiale medier på 16 år har vakt jubel blant landets foreldre. Men nå er hele saken i ferd med å kjøre seg fast i norsk embetsverks frykt for å utfordre EU. Det opprinnelige forslaget er kraftig svekket. Aldersgrensa skal bare gjelde «skadelige» sosiale medier og alt gjøres avhengig av en kommende implementering av EUs «Digital Services Act» (DSA), der EU gis eksklusiv myndighet til å håndheve regelverket – ikke norske myndigheter. I mange sammenhenger har det vært sagt at EU vil være en kraftfull aktør for å stekke tekgigantenes makt, men i denne saken er det motsatt. EU hindrer nå Norge i å innføre en effektiv lov.
Ærlig tale
Da Frankrikes president Emmanuel Macron 2. mars i år kunngjorde at landet skal utvide og styrke sitt atomvåpenarsenal, la han ikke fingrene mellom. «Hvis vi må ta i bruk vårt arsenal, fins det ingen stat, uansett hvor mektig, som kan beskytte seg», sa han fra et podium foran en enorm fransk atomubåt på militærbasen Île Longue. Bare én slik båt har større kraft enn summen av alle bombene som falt under andre verdenskrig og tusen ganger krafta til de første atombombene, fortalte presidenten. Samtidig inviterte han europeiske allierte med på en dialog om videre samarbeid. Ifølge Macron innebærer det deltakelse i avskrekkingsøvelser, koordinering av signalgiving eller også «konvensjonell deltakelse fra allierte styrker i våre kjernefysiske aktiviteter» og «midlertidig utplassering av elementer fra våre strategiske luftstyrker i allierte land». Man kan si mye om talen, men den framstår i det minste ærlig.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Spytech II
Lesere av denne spalta vet at Palantir har inngått en lukrativ avtale med det offentlige britiske helsevesenet NHS og kan få tilgang til identifiserbare pasientipplysninger. Men det er ikke bare tilliten mellom britiske pasienter og myndighetene som trues av Palantirs altseende øyne. Nye utviklinger på businessfronten gjør at også journalister bør se seg over skuldra. Nå har nemlig startupselskapet Objection lansert en ny programvare som skal gjøre det mulig for hvem som helst å kjempe mot pressa – uten å bekymre seg for store advokatkostnader. Enkeltpersoner eller organisasjoner som mener seg urettmessig omtalt av media, skal kunne klage til Objection. Klaga behandles i et «KI-tribunal», en slags jury bestående av store språkmodeller som Chat GPT, Anthropic, Goole AI og XAI. KI-en vil publisere en «uavhengig» dom på om en nyhetsartikkel er sannferdig eller ikke, og vil også lage en liste der journalister rangeres etter hvor etterrettelige de er. Bortsett fra det ironiske ved at store språkmodeller ofte er forutinntatte og gir feil svar, påpeker kritikere også at Objection driver selvjustis og oppfordrer til brudd på kildevernet. Bak Obejction står den australske businessmannen Aron D’Souza.
Sprikende
Den nye danske sentrum-venstreregjeringen har lagt fram en regjeringsplattform som likner «det mest vanvittige sammenstøt mellom ny sosialisme og gammel nyliberalisme», ifølge Rune Lykkeberg, sjefredaktør i den danske avisa Information. For mens regjeringen skal kutte skatt for høytlønte, aksjeeiere og selskaper med den ene hånda, lover den mer velferd og økt skatt for de rikeste med den andre. Regjeringen lover ikke bare økt pensjon for sliterne, gratis tannhelse innen 2035, store kutt i matmoms og gratis kollektivtransport for alle under 22 år. Den øker også arveskatten til 30 prosent for arvebeløp over 10 millioner kroner og innfører et tak på rentefradraget, noe som har virket helt utenkelig å røre i norsk politikk. Det skal også utredes en ny boligbeskatning, som kan ende med at det innføres en ny gevinstbeskatning av bolig. Samtidig skal det satses på massiv boligbygging, der en stor andel skal være i såkalt allmenn boligsektor. Den nye regjeringen, bestående av Socialdemokratiet, Socialistisk Folkeparti, Radikale Venstre og Moderaterne, sikrer flertall gjennom støtte fra Enhedslisten og Alternativet. Det har satt sitt preg på regjeringsplattformen, der alle partier later til å ha fått gjennomslag for sine hjertesaker.
Pride
I dag går årets Pride-parade av stabelen i Bergen. Det gleder meg at over 20.000 deltakere er forventet å gå i toget. Like sikkert som at juni i Bergen byr på 12 grader og regn, byr måneden også på høylytt debatt om hvor mye vi som samfunn tåler at skolebarn lærer om Pride i skolen. Denne uka opprettet Kristent Ressurssenter en spleis for å for å finansiere juridisk bistand til familier som mener Pride i skolen kan være i strid med foreldrerettigheter og elevers rett til fritak. En motspleis til støtte for å beholde Pride-undervisningen kom raskt i stand, og den har i skrivende stund samlet inn utrolige 1.940.560 kroner. Som barn av en skeiv mor, er temaet Pride-undervisning personlig for meg. Da jeg gikk på barneskolen på 1990- og 2000-tallet, var det ikke noe som het skeiv kompetanse i skolen. Det hadde jeg sårt trengt. På den tida var det nemlig ikke så vanlig å ha en skeiv forelder.