Kommentar
Leder
Vi må si nei til atomvåpen!
«Ja til atomvåpen» var tittelen på onsdagens lederartikkel i Norges største avis, VG. Dit har vi altså kommet, bare litt over ett år etter at den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo fikk Fredsprisen for sitt arbeid for å forby atomvåpen. For før Norge tildelte Nobels fredspris til en kandidat som ivret for regimeendringskrig, så var det ikke så sjelden at den ble gitt til mennesker og organisasjoner som arbeidet for fred og nedrusting. Mange av dem jobbet for nedbygging, kontroll med og forbud mot nettopp atomvåpen, som Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (Ican), Pugwash-bevegelsen, Leger mot atomkrig og Det internasjonale atomenergibyrået. Årsaken til at folk over hele kloden arbeider for å hindre atomopprustning og forby atomvåpen, er at disse våpnene utsletter hele befolkninger og legger jorda øde. Vi har skapt et våpen som kan bidra til vår egen utslettelse. De to amerikanske atombombene mot de japanske byene Hiroshima og Nagasaki drepte 120.000 mennesker.
Forbilledlig konsekvent
Koalisjonen av villige kalte daværende president i USA George W. Bush landene som støttet invasjonen i Irak i 2003. Nå forsøker hans arvtaker Donald Trump å true verdens nasjoner med på amerikanernes side i krigen mot Iran. Da Spania sa nei til at USA kan bruke spanske baser til angrep på iranske mål, svarte Trump med si at han da vil stoppe all handel med landet. I går svarte Spanias statsminister Pedro Sánchez på truslene. Det er en tale det er verdt å lese i sin helhet og som i en brennbar tid framstår viktigere enn den bejublede, men pragmatiske talen til Canadas statsminister Mark Carney tidligere i år.
Episk raseri
«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse mandag. Det var begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Iran, som av alle ting har fått navnet «Episk raseri». USA forsøker nå i raskt tempo å omsette landets militære overlegenhet i geopolitisk dominans og kontroll over den oljedrevne økonomiens viktigste region, som Ali Esbati skriver i Dagens Nyheter. Fra før av har Washington sikret seg kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser på det amerikanske kontinentet.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Iran
Det finst mange bilete av kvinner i Teheran med korte skjørt og udekka hår før den islamske revolusjonen i 1979. Det treng ikkje å bety at alle iranarar var veldig liberale og frigjorte før revolusjonen. Mitt inntrykk etter å ha reist rundt i Iran og prata med folk, er at folk der er ganske konservative. Kanskje kvinnene på dei gamle bileta tilhøyrde ein liten, urban elite. Ein gong i den iranske byen Isfahan trefte eg ein 16 år gamal gut som hadde lært seg å prate engelsk med amerikansk aksent, ved å stå på taket til huset han vaks opp i og prate til seg sjølv. Han var veldig oppteken av den amerikanske sjølvhjelpsguruen Tim Ferriss. Guten drøymde om å bli gründer og ville vite kva eg meinte om boka «The 4-Hour Workweek».
Spioner
Forsvaret og Politiets sikkerhetstjeneste advarer om økt uønsket oppmerksomhet rundt Cold Response. Her skal 25.000 soldater fra 14 land delta, og USA stiller sterkt. Politiets sikkerhetstjeneste ber sivile i øvingsområdet om å varsle om de ser noe unormalt. De som husker den kalde krigens dager, husker også historiene om de mange østeuropeiske trailerne som plutselig fikk motorstopp midt i øvelsen. Østeuropeiske popband var plutselig på jakt etter spillejobber på Skjold, Bardufoss, Bjerkvik og Setermoen. Russiske trålere fikk motorfeil og samlet seg midt i Harstad sentrum få meter fra Forsvarets hovedkvarter. Forsvarets spesialister hadde mye glede av å studere disse skipene og se om de hadde fått noen nye antenner siden sist. Nå har spionasjens kunst utviklet seg noe.
Bybrua
I lokalavisa Nidaros har politisk reporter Håvard Finnseth skrevet artikler om trondheimspolitikken i en årrekke. Nå flytter han sørover til Romerike. Sine siste dager på jobb benytter han til å «brenne bruene til Trondheim» i spaltene. Finnseth hevder at Høyres politikere ikke fungerer godt sammen, og spør: Hvor ble det av opposisjonen? Finnseth skriver at to av opposisjonens fremste politikere – kun betegnet som en tidligere kommunedirektør og årets petimeter i 2024 – ikke akkurat har minnet om «en slags krysning mellom Simen Velle og en rottweiler». Altså den ideelle opposisjonspolitiker, ifølge Finnseth. De har rett og slett ikke oppfattet at de er havnet i opposisjonen etter 20 år med makt, mener han. Om det blågrønne-prosjektet er han ikke nådigere.