Kommentar
Leder
Utålelig passivitet
USAs angrep på Venezuela og kidnapping av landets de facto leder er åpenbare brudd på folkeretten og krever hard fordømmelse. Likevel er reaksjonene fra vestlige statsledere særdeles avmålt. Vår egen utenriksminister, Espen Barth Eide, uttaler at intervensjonen «ikke er i tråd med folkeretten», men er ellers påfallende tilbakeholden. Det er også statsoverhodene i Europa og EUs øverste sjefer. Forbundskansler i Tyskland Fredrich Merz skriver på X at de juridiske vurderingene er «komplekse og krever nøye vurdering». Ursula von der Leyen skriver på samme plattform at EU «står bak det venezuelanske folk og støtter en fredelig og demokratisk overgang».
Den tredje pol
Donald Trumps maktovertakelse har skapt et tidsskille i internasjonal politikk. Proteksjonisme og toll har avløst global frihandel. I USA piskes det opp en borgerkrigsstemning, der tidligere seire for borgerrettsbevegelsen og urfolk rulles tilbake. Offentlige etater er omgjort til maskerte bander, og vulgære og uforsonlige karakteristikker av politiske motstandere har blitt dagligdags. Nyttårshilsenen fra Det hvite hus gikk til «Strong American Patriots», mens «venstreradikale Demokrater», illojale Republikanere og «marxistiske galninger» ble karakterisert som samfunnsfiender, samtidig som interessene til de rikeste og mektigste hegnes om. Systemskiftet snur opp-ned på alle gamle sannheter, ikke minst europeiske lands tidligere så velvillige underordning under Washington. USAs trusler mot Grønland viser hvor fundamentalt skillet er, ettersom Danmark kan komme i en militær konflikt med USA, der amerikanske styrker kan operere fra baser på dansk jord.
Post festum
Lille nyttårsaften fikk danskene utlevert sine siste brev. Postnord, det dansk-svenske statlige selskapet som hittil har hatt ansvar for brevhåndteringen i landet, skal fra nå av konsentrere seg om å levere pakker. Dermed brytes en 400 år lang tradisjon. 1500 postbud mister jobben, og et like stort antall innleveringskasser forsvinner fra danske gater og torg. Da VG sendte ut en fotograf for å forevige de røde postkassene like oppunder jul, var det allerede for seint – i sentrum av København var de siste eksemplarene for lengst nedmontert. Argumentet for å droppe brevombæring – «den økende digitaliseringen» av det danske samfunnet – kan også høres her i Norge. Siden tusenårsskiftet har antallet fysiske brev falt med mer enn 80 prosent, og i dag mottar norske husstander i snitt bare ett brev i uka.
Kommentar
Fokus
Dagboka
Norsk-ish
Hele min barndom var min største drøm å bli norsk. Vi kom som asylsøkere til Norge, og i min barnehjerne måtte vi bli så norske som mulig for å fortjene det norske statsborgerskapet. Jeg nektet å snakke kurdisk til foreldrene mine, drømte om bunad og hytte, og begynte til og med å gå i kirka på julaften. Denne jula har debatten om innvandring og norsk kultur igjen blomstret opp. For meg er det ikke en ny debatt, men en hyppig diskusjon som med jevne mellomrom kommer opp igjen i mediene. Som voksen har jeg klandret meg selv for at jeg trodde jeg måtte ofre min midtøstlige side for å bli norsk. Min kurdisk er så hakkete at jeg ikke vil være i stand til å lære mine barn mitt eget morsmål, og det er prisen jeg må betale for skammen jeg bar som barn. I dag har jeg det heldigvis godt nok med å ikke måtte overbevis andre om at jeg er norsk nok. Jeg feirer gjerne kurdiske høytider med glede, samtidig som jeg fortsatt går i kirka på julaften.
Komet
I 1996 dukka ein komet opp på himmelen, og der vart han verande godt synleg i 18 månadar. Han fekk namnet Hale-Bopp og var ein del av himmelen i rekordlang tid. I alt frå norske lokalaviser til i internasjonal kultur fekk kometen mykje merksemd. Mange tykte det var både rart og mystisk at det glødande objektet berre var der på himmelen, og fleire mistenkte at det var på ein UFO. For den amerikanske nyreligiøse gruppa Heaven’s gate gjorde kometen så sterkt inntrykk at 39 av medlemmane tok kollektivt sjølvmord. Dei kjente seg trygge på at dei ville gå over til eit høgare nivå av eksistens ved å døy akkurat idet kometen var nærast jorda. Ingen av oss veit om dei lukkast med det. Det synte seg etter kvart at Hale-Bopp-kometen faktisk passerer jorda kvart 4200 år, og då er veldig synleg. Førre gong det skjedde var kring år 2215 før Kristus. Når det gjorde så sterkt inntrykk på folk i 1997, kan vi jo berre førestille oss kva folk i til dømes det akkadiske riket i Mesopotamia må ha tenkt då kometen passerte den gongen. I deira kultur var det nemleg vanleg å tolke det som skjedde på himmelen som teikn frå gudane. For bønder og byfolk i Eufrat–Tigris-området må kometen ha vore eit uroande fenomen som trigga rykte og angst.
Forsetter
Nytt år betyr nye muligheter, og mange setter seg nyttårsforsetter for å bli et bedre menneske på et eller annet vis. Det går ofte i ambisjoner som å trene mer, spise sunnere og få det bedre med seg selv. En viktig nøkkel til å lykkes, ifølge en studie omtalt av NRK, er å bestemme seg for å gjøre mer av noe, ikke mindre. Altså er det høyere sannsynlighet for at du greier å nå målet om å trene mer, enn målet om å spise mindre sukker. Så er det ikke bare lett å holde målet om å trene mer enn noen uker ut i januar heller. Ifølge analyser av data fra treningsappen Strava gir de fleste opp allerede innen den andre fredagen i januar. En annen studie har funnet at mellom 80 og 92 prosent har gitt opp nyttårsforsettene innen februar. Å være snillere med seg selv er sånn sett kanskje et enklere nyttårsforsettå holde, da er det jo ikke så farlig om man ikke får trent så mye som man egentlig tenker at man burde.