Kommentar
Leder
Vi betalte for tilgang
Hvor mange norske bistandskroner har gått til amerikanske tenketanker? Epstein-dokumentene har rettet søkelyset mot Norges store økonomiske bidrag til det Terje Rød-Larsen-ledede International Peace Institute (IPI), som var tett knyttet til den amerikanske milliardæren. Men IPI var langt fra aleine om å motta norsk støtte. Panorama nyheter, tidligere Bistandsaktuelt, skriver i en artikkel at mer enn 100 amerikanske forskningsinstitusjoner, tenketanker, konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner er blitt støttet av norske bistandsmidler de siste 15 årene. I retur fikk vi tilgang til mektige personer. En rapport bestilt av UD fra 2012, gjengitt i samme artikkel, skriver at Norges betydelige økonomiske bidrag ga «statsråder, parlamentarikere og andre myndighetspersoner adgang til utenrikspolitiske eksperter, spesielt i Washington». I 2014 rapporterte avisa The New York Times at de største bidragsyterne til amerikanske tankesmier var Qatar, De forente arabiske emirater – og Norge. Det er altså ikke særegne, norske egenskaper som gjør at vi spiller en større rolle internasjonalt enn vår størrelse skulle tilsi.
Historieløse løgner
USAs utenriksminister Marco Rubio fikk stående applaus for sin tale til sikkerhetskonferansen i München lørdag. De europeiske lederne som var samlet i salen, var åpenbart lettet over at han vektla fellesskapet mellom USA og Europa og uttrykte at det fantes en felles vei framover for det transatlantiske samarbeidet. I fjor sjokkerte visepresident J.D. Vance konferansen med en oppsiktsvekkende konfronterende tale, full av anklager mot Europa. I år oppførte konferansedeltakerne seg snarere som forslåtte unger, som reiste seg og klappet i rein lettelse over tegn til vennlighet fra en brutal farsfigur. Men sannheten er at det i talen til Rubio var lite å glede seg over.
Jubelrop fra NHO
På Høyres landsmøte i helga vedtok partiet å «invitere partiene på Stortinget til et forlik om sykelønnsordningen for å redusere sykefraværet betydelig». Allerede i januar åpna nestleder Henrik Asheim og arbeidspolitisk talsperson Anna Molberg for å kutte i sykelønna. Det representerer et skifte. Før jul i 2024 lova Erna Solberg at partiet ikke skulle fremme kuttforslag i den påfølgende stortingsperioden. Nå er imidlertid tonen en annen fra Høyres hus. I sin første tale som nyvalgt partileder sa Ine Eriksen Søreide at «Det handler ikke om å kutte i folks inntekt.
Fokus
Kommentar
Det skulle vere mot naturlovene å arrangere kulturfestival midtvinters i ein liten by på Helgeland, og samtidig med vinter-OL. Men Vinterlysfestivalen held fram med stort program og fulle hus.
Kritikerens valg står mellom å slipe sverdet eller å skjerpe blikket.
Høyre kan stå i fare for å bli permanent lillebror på høyresida, slik det allerede har skjedd i mange europeiske land.
Dagboka
Brontë
To bunker med gamle dokumenter er løftet fram i lyset. Fortellinger om vold, sex, undertrykkelse og maktspill. I den ene bunken, e-poster som kan felle hele UD og halve kongeriket. I den andre, en gammel britisk roman som spilles ut på lerretet. Er det trivielt å trekke linje mellom Epstein-dokumentene og den nye adapsjonen av «Wuthering Heights»? Kanskje. Men det er noe som forsvinner, både i Epstein-dekningen og når Brontës univers løftes til lerretet. Spoiler alert! I den to hundre år gamle Brontë-romanen er et av mange ofre for Heathcliffs vold og undertrykkelse, kona Isabella.
Konspirasjon
Epstein-dokumentene har rystet hele verden og er stort sett hva alle i min omgangskrets snakker om for tida. Men nylig kom det en kommentar fra en venninne som overrasket meg. Hun gikk mye lenger i sine udokumenterte teorier om makteliten. Epstein-dokumentene har avslørt hvordan noen av Norges mektigste mennesker har pleid et tett bånd til overgrepsdømte Jeffrey Epstein, til tross for at de var klar over hvem han var. Flere er nå under etterforskning for korrupsjon. Hele saken har fått meg til å tenke at konspirasjonsteoretikere har et momentum nå. Noen av de mest kjente konspirasjonsteoriene, som Pizzagate og Qanon, handler nettopp om elitistiske nettverk som forgriper seg på mindreårige. Det er urovekkende likt det som har kommet fram, og det er ikke rart at venninna mi har mistet tilliten til den politiske eliten, også her i Norge. Jeg frykter at denne saken har gjort det lettere for flere å tenke i samme baner, noe som er skadelig for demokratiet.
Hyttejubel
Denne veka er det vinterferie fleire stadar i landet, og mange drar på hytta. Det er kos, og alle er unnt ein hyttetur med kortstokk, kakao og klister i bagasjen. Den massive hyttebygginga som har gått føre seg dei siste åra er derimot ikkje koseleg, og heller ikkje berekraftig, meiner Naturvernforbundet. Det finst i dag nær ein halv million hytter, og stort meir trengst ikkje, meiner dei. Trenden dei siste tjuefem åra har vore utbygging av svære hyttelandsbyar nær skoggrensa, som har ført til ei massiv nedbygging av naturen. Hyttebygginga har vore ein av dei største trugslane mot naturen, seier Truls Gulowsen, leiar i Naturvernforbundet til NRK. At hyttebygginga har bremsa kraftig opp, jublar han derfor for, og ber kommunanepolitikarar og andre no ta ein fot i bakken. Hyttene på 2000-talet er generelt mykje større og luksuriøse enn i tidlegare tider. Det er ein illusjon at det ikkje framover også skal byggast hytter, så la oss gripa til håpet om at hyttene i framtida kan bli mindre og enklare. Det er i alle fall eit ønske hytteprodusentane ser blant folk. Storleiken på hyttene har gått ned, og oftare blir det brukt pilarar for å fundamentera hytter, slik at ein slepp å grava opp tomta eller sprenga vekk fjell, fortel ein hytteprodusent NRK har snakka med. Men hyttelykka kan også ligga i DNTs mange hytter, hytteleige, eller å bli med ein god venn på hytta. Må me alle eiga vår eiga hytte?.