Kommentar
Leder
Gledelig utvikling
Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).
Ruttes fallitt
Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.
En farlig vending
«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».
Fokus
Kommentar
Dagboka
Skrike
Luftforsvarets nybygg på garnison Værnes i Trøndelag får kontorplasser, auditorium og hangar, men ikke tilfluktsrom. Grunnsteinen ble lagt ned av forsvarsministeren i august, og dermed kan lite gjøres med det nå, skriver Aftenposten. Avisa har den siste tida pekt på at det mangler tilfluktsrom også i det nye regjeringskvartalet til 22,5 milliarder kroner. Det kom til etter en bombe. Like fullt har ikke staten tatt seg råd til å bygge tilfluktsrom for dem som skal jobbe der. Vi lever i usikre tider, og krigen er ikke langt unna. Vårt naboland Russland sender fortsatt bomber over til naboen Ukraina, som har hatt og har god bruk for sine bomberom.
Nytt liv
Sommeren 2023 forlot det siste Orion-overvåkingsflyet Andenes flystasjon. Den store roa senket seg over Luftforsvarers base, som hadde vært aktiv i 54 år. Andøy kommune, lengst nord i Nordland, så mørkt på en framtid uten Forsvarets nære tilstedeværelse. Stor militær bygningsmasse ble nærmest gitt bort. Men nå har alt snudd, og Ap-ordfører Kjell-Are Johansen smiler bredt. Aktiviteten øker som aldri før. Først oppdaget det amerikanske forsvaret den strategisk viktige flybasen som lå uvirksom, og de planlegger diverse aktivitet.
Ironi
Det er fortsatt klimakrise, men det drukner i alt mulig annet. For hva fant egentlig Mette-Marit da hun googlet Epstein, smilefjes? Hva mener mannosfæren, ifølge Louis Theroux? Og hva sier Trump og hans entourage om ting han kan ta, våpenhvile eller armageddon? Også i politikken er klima noe fraværende, som da Ola Svenneby, nestleder i Høyre, var på en slags signingsferd i Trondheim i forrige uke. Han begynte dagen på BI, som introduserte ham som en framtidig statsministerkandidat. Svenneby tegnet et pessimistisk utsyn for seg selv og studentene: De kommer ikke til å tjene like mye som sine foreldre, og både eldrebølgen og kunstig intelligens truer. Han snakket om høy rente og formuesskatt og siterte Napoleon. I løpet av timen på BI ble klima kun nevnt indirekte, i forbifarten: Han mener EU er håpløse på klima, men er likevel for.