Kommentar
Leder
Ruttes fallitt
Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.
En farlig vending
«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».
Forutsigbar katastrofe
Donald Trump har gitt myndighetene i Iran 48 timer til å gjenåpne Hormuzstredet. Hvis ikke truer han med å bombe alle landets kraftstasjoner. Foruten å utgjøre en åpenbar krigsforbrytelse – som burde tilintetgjøre enhver forestilling om at denne krigen er i det iranske folkets interesser – vil en slik manøver sannsynligvis også føre til en dramatisk eskalering av konflikten, med ringvirkninger langt utover Midtøsten. De færreste analytikere ser det nemlig som sannsynlig at Iran vil oppgi det som har vist seg å være et svært effektivt pressmiddel, og som ser ut til å ha skaffet dem overtaket i konflikten. Irans blokadeav Hormuzstredet var en helt forutsigbar respons på USA og Israels angrep. Nicolas Mulder, assisterende professor i historie ved Cornell-universitetet, skriver i Financial Times at Iran egentlig bare kopierer den taktikken de selv har blitt utsatt for gjennom USAs sanksjoner, ved å «forvandle en viktig flaskehals i verdensøkonomien til et våpen for å presse fienden til å deeskalere». Som Cecilie Hellestveit uttaler i dagens avis, vil konsekvensene av dette bli enorme, og millioner av mennesker kan i verste fall dø som følge av matmangel.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Nytt liv
Sommeren 2023 forlot det siste Orion-overvåkingsflyet Andenes flystasjon. Den store roa senket seg over Luftforsvarers base, som hadde vært aktiv i 54 år. Andøy kommune, lengst nord i Nordland, så mørkt på en framtid uten Forsvarets nære tilstedeværelse. Stor militær bygningsmasse ble nærmest gitt bort. Men nå har alt snudd, og Ap-ordfører Kjell-Are Johansen smiler bredt. Aktiviteten øker som aldri før. Først oppdaget det amerikanske forsvaret den strategisk viktige flybasen som lå uvirksom, og de planlegger diverse aktivitet.
Ironi
Det er fortsatt klimakrise, men det drukner i alt mulig annet. For hva fant egentlig Mette-Marit da hun googlet Epstein, smilefjes? Hva mener mannosfæren, ifølge Louis Theroux? Og hva sier Trump og hans entourage om ting han kan ta, våpenhvile eller armageddon? Også i politikken er klima noe fraværende, som da Ola Svenneby, nestleder i Høyre, var på en slags signingsferd i Trondheim i forrige uke. Han begynte dagen på BI, som introduserte ham som en framtidig statsministerkandidat. Svenneby tegnet et pessimistisk utsyn for seg selv og studentene: De kommer ikke til å tjene like mye som sine foreldre, og både eldrebølgen og kunstig intelligens truer. Han snakket om høy rente og formuesskatt og siterte Napoleon. I løpet av timen på BI ble klima kun nevnt indirekte, i forbifarten: Han mener EU er håpløse på klima, men er likevel for.
VM-drakt
Har du fått med deg at Norge skal til fotball-VM? Det har riksantikvaren. I BT kan en lese at riksantikvar Hanna Geiran skryter av hjemmedrakta som skal pryde herrelandslaget under mesterskapet i Amerika. For mønsteret på drakta er inspirert av utsmykkingen på Urnes stavkirke i Luster. Så har draktdesign også vekt litt kritikk. En kan først notere seg at den blå stripa ikke er dobbelt så stor som den hvite. Dette er mindre kritikkverdig, kan en si. Det som kanskje ser rart ut, er at bortedrakta virker å være inspirert av et av rikets største eksportprodukt, nemlig olja.