Kommentar
Leder
Kamp mellom fraksjoner
I gårsdagens avis kritiserer gruppeleder i Rødt Oslo Siavash Mobasheri egen partiledelse. Han mener Rødt-ledelsen behandler Mímir Kristjánsson mildere enn Rød Ungdom, som har fått sterk offentlig kritikk for å spøke med politiske drap og terror. Medieomtale av ungdomspartiets landsmøte blir også sett negativt på. I et opprop før landsmøtet ber Mobasheri og en rekke andre Rødt-tillitsvalgte Rødt-ledelsen slutte å kritisere ungdomspartiet offentlig: «Hvorfor kaster folk i partiet stadig sine egne ungdommer til ulvene i mediene og kommentarfeltene», spør oppropet. Det er harde ord, og de dekker delvis over at konflikten i moder- og ungdomspartiet ikke egentlig går mellom voksne og ungdommer, men handler om ulike politiske fraksjoner med avvikende syn på hva Rødt skal være. Skal partiet være en maktfaktor i dagens Norge, med mål om å flytte posisjonene fram for samfunnsgruppene partiet kjemper for? Eller skal det være et parti som prioriterer grasrot og aktivisme, men skyr posisjoner, makt og samarbeid innenfor det parlamentariske systemet? I moderpartiet er den første forståelsen i dag godt etablert. Fløyen som i dag styrer Rød Ungdom, står for det motsatte synet.
Dyrtidsjokket
Det er økende bekymring for det rødgrønne samarbeidet etter at Senterpartiet sikret flertall for midlertidige avgiftskutt på bensin og diesel rett før påske. Det var et brudd på budsjettavtalen som forplikter partiene til ikke å danne flertall for forslag som har «vesentlige budsjettmessige konsekvenser». Einar Lie skriver i Aftenposten at det mest underlige i saken var regjeringens passivitet og statsminister Jonas Gahr Støres fravær. I stedet ble det Jens Stoltenberg som på sedvanlig vis doserte sosialøkonomi og frykt for rentehevinger hvis Stortinget brukte for mye penger. Maktmiddelet en regjering har, er å stille kabinettsspørsmål for å tvinge uregjerlige partier – les Sp – til å gi etter. Men Trygve Slagsvold Vedum ville ikke ha bøyd seg, selv om trusselen var Støres avgang. Det er en dårlig skjult hemmelighet at Vedum er villig til å slippe til Sylvi Listhaug som statsminister noen måneder, for å få en mer lydhør Støre-regjering tilbake etter kort tid.
Etterkrigstida er over
Uten noen holdbar begrunnelse har Israel og USA gått til en brutal angrepskrig mot Iran. President Donald Trump slår stadig nye rekorder i krigsforbryterske, stormannsgale og mafiøse trusler, som til sammenlikning gjør politiske ledere i Russland, Kina og endog Iran, til nærmest siviliserte, ansvarlige og forutsigbare aktører – ledere som det både går an å forhandle og inngå avtaler med. Trump nådde et nytt bunnpunkt i påskeuka da han skrev: «Åpne det jævla stredet, dere gale jævler, ellers kommer dere til å leve i helvete – BARE VENT! Priset være Allah. President DONALD J. TRUMP». Tidligere har han truet med å bombe Iran tilbake til steinalderen.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Mot nord
Interessen for Arktis øker, og mange ønsker å delta i mulighetene som åpner seg i nord når isen rundt Nordpolen smelter. Også oppslutningen rundt Svalbardtraktaten øker. Siste nye medlem er De forente arabiske emirater som denne uka har undertegnet traktaten og blitt traktatland nummer 49. Landene som er enige i traktaten, utgjør nå nær en firedel av alle verdens land, blant dem både Nord-Korea, Venezuela, Østerrike, Sør-Afrika, Russland, Kina og India. Emiratenes assisterende minister for energi og bærekraft, Abdulla Balalaa, fortalte i går til flere internasjonale medier at de ønsker å bidra i forskningsprosjekter i Arktis. Svalbardtraktaten kom i 1920, som et resultat av fredskonferansen etter første verdenskrig. Svalbard var til da ingenmannsland.
Mononoke
Mang en seer har latt seg begeistre av animasjonsfilmen «Princess Mononoke», som snart har 30-årsjubileum. Filmen er signert det japanske animasjonsfilmstudioet Studio Ghibli og sjefstegner Hayao Miyazaki. Handlingen er satt til den Muromachi-perioden i japansk historie (1336–1573), og følger den unge prinsen Ashitaka på en reise for å lege en forbannelse kastet over den ene armen hans. På reisa blir han innviklet i en konflikt mellom en guddommelig skog og en nærliggende landsby, og møter også en jente som er oppdratt av ulver. Den visuelt medrivende fortellingen har alt – menneskets forhold til det okkulte, kapitalismekritikk og kjærlighet. Og svært grafiske voldsskildringer. Den visuelt storslagne og medrivende fortellingen var inspirert av Jugoslaviakrigenes (1991–1999) brutaliteter, blant annet Srebrenica-massakren. Selv om Myazaki hadde kvaler med å lage en så voldelig barnefilm, skal han ha sagt at han følte på et ansvar for å vise barn hvor grusomme og grådige voksne kan være – og at det bare barn virkelig kan forstå hvor galt det kan være fatt i verden.
Livsfarlig
Ekstremværet «Dave» traff Agder og Rogaland nå i påska. Statsforvalteren og andre myndigheter advarer folk mot å gå ut. De ber folk holde seg inne, siden faren for å skade seg utendørs er stor. Været har uante og lumske krefter. Dette burde folk i Norge vite, spesielt i disse tider hvor media stadig minner oss på hvor farlig storm, stor bølger og sterkt nedbør kan være. Likevel oppsøker folk problemene. Man vil utfordre naturkreftene, uten å skjønne hva de utsetter seg og andre for. At enkeltpersoner har lyst å leke med livet, er egentlig opp til dem selv. Men deres handling medfører at redningsmannskaper må ut, og disse, som ofte er familiefolk, risikerer sitt eget liv for å redde andre som har utøvd uvettig opptreden. Vi har redningshelikopter, redningsskøyter, dyktige folk i hjelpekorps, yrkesdykkere og mange andre i beredskap nettopp for å redde folk. Disse bør få slippe å risikere sine liv, siden noen bevisst oppsøker og utfordrer naturkreftene. Å bli sugd på havet av en ekstra stor surfebølge er ikke kult. Sjansen for å overleve er liten.