Kommentar
Leder
Propaganda Grand Prix
Eurovision er ikke en politisk arena, men en musikkfest og et stevne for paneuropeisk forbrødring. Slik lyder omkvedet når Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) forsvarer Israels deltakelse i sangkonkurransen. Med de nye avsløringene fra The New York Times faller dette argumentet dødt til jorda. Siden 2018 har Israel brukt minst 10 millioner kroner på å påvirke utfallet av publikumsvoteringen, rapporterte den amerikanske storavisa mandag. Noen av pengene kan spores direkte til Benjamin Netanyahus «hasbara»-kontor, som i praksis fungerer som et propagandabyrå. Israel har flere ganger vunnet seeravstemningen i nasjoner der folk generelt er Israel-kritiske. Mange har mistenkt at landet påvirker konkurransen ved hjelp av KI-boter, men det er ikke tilfelle, ifølge The New York Times.
Kritisk infrastruktur
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la i går fram revidert budsjett med de sedvanlige formaningene om forsiktig pengebruk, selv om inntektene til staten øker betydelig. Regjeringen har hentet ekstra utbytte fra selskaper som DNB, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, Posten Bring og Statkraft. Inndekningen for kuttet i drivstoffavgifter på 5,5 milliarder blir derfor ikke noe problem. For å komme «markedet» i møte er også oljepengebruken redusert med 4,9 milliarder sammenliknet med vedtatt budsjett. Det vil uansett ikke påvirke Norges Banks rentesetting. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sier til Dagens Næringsliv at han er overrasket over at regjeringen tar ned pengebruken. Det vil verken dra renta den ene eller andre veien.
Ta avstand!
I et leserinnlegg her i avisa lørdag fremmer styret i organisasjonen Jødiske stemmer for en rettferdig fred en kritikk den organiserte Palestina-bevegelsen gjør lurt i å ta på alvor. Bakteppet for innlegget er en uttalelse fra NTNU-professor Bassam Hussein under et arrangement i Trondheim. Sammen med Pål Steigan innledet han i slutten av april for Sosialistisk Forum, som opererer i det samme ideologiske landskapet som partiet FOR og nettstedet Steigan.no. Under foredraget omtalte Hussein terrorangrepet 7. oktober som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre». Han har etterpå skrevet at valget av adjektiv var uheldig, og at det han mente å si, var at angrepet stakk hull på myten om Israel som uangripelig.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Nye briller
De siste årene har debatten om den norske sykelønnsordningen handlet om at den er for god. Det er for lett å bli sykmeldt, og det koster for lite å være borte fra jobb, har kritikerne av ordningen hevdet. Men streikende i hotell- og restaurantbransjen og blant reinholderne har presentert en helt annen fortelling. For 25 prosent av landets arbeidstakere er veien til å få utbetalt sykepenger langt mer kronglete. De må selv søke Nav om sykepenger, og de må gå uten penger mens de venter på at arbeidsgiver sender inn riktige opplysninger og Nav behandler søknaden. Det skaper store utfordringer for folk i yrker der lønna er så lav at det er vanskelig å spare opp store buffere. Derfor har forskuttering av sykepenger vært et av de viktigste kravene i årets lønnsoppgjør i mange bransjer. De mange historiene fra hotellansatte, reinholdere og andre har avslørt en forskjellsbehandling mange nok ikke var klar over tidligere.
Kongens
Kent Ranum, Høyre-ordfører og snorklipper i Trondheim, har vært i kloakkrangel, etter at naboens kjeller ble oversvømt av dritt. Konflikten står om hvorvidt de to eiendommene deler rør. Prøver med farget vann viser at kloakk fra Ranum går over tomta til naboen, hvor det koples på hennes rør, før det renner samlet ut i nettet. Nabo Trude Skylstad, nå pensjonert steinerskolelærer, har vært fortvilet. Regningen for reparasjon og opprydning etter at rørene sprang lekk i 2022 måtte hun ta selv. Ranum nektet for at rørene overhodet var sammenkoplet, og ville ikke ut med sin andel på 61.615 kroner. I 2025 møtte han i forliksrådet, og betalte 75.000 kroner.
Jordbruk
Om du køyrer rundt på bygda i Noreg, er det mange av fjøsane du ser som vart bygde i andre halvdel av 70-talet og på byrjinga av 80-talet. Det var ein av dei store byggjeperiodane i norsk jordbruk. Det skjedde i kjølvatnet av Hitra-aksjonen i 1975, som var eit bondeopprør som vart følgt opp med ein opptrappingsplan og mange gode jordbruksoppgjer. No er vi inne i ein ny opptrappingsplan og også i ein ny periode med store investeringar i gardsbruk og driftsbygningar. Mange stader er det nettopp den gamle Hitra-fjøsen som vert skifta ut med ein ny storfjøs. Noko ein sjeldan høyrer om, er at jordbruket heng nøye saman med distriktsutviklinga elles. Det kan vi sjå ved å studere jordbruksarealet som kan vere ute av drift i kommunar i Sogn og Fjordane. Kommunar som Stryn, Sunnfjord og Sogndal har i mange år hatt folketalsvekst, av heilt andre grunnar enn at mange der er bønder.