Kommentar

Leder

Oslo-tett på toppene

Politisk redaktør i Dagens Næringsliv Frithjof Jacobsen langet forrige lørdag ut mot de «spredte stemmene» i Høyre som kritiserer den foreslåtte leder­trioen for å være for Oslo-sentrert. Ifølge redaktøren er slik kritikk lite annet enn «et behov for medial selvhevdelse, en offentlig søknad om å bli invitert til Dagsnytt 18». Jacobsen ser ingen problemer med at partier med lag over hele landet skal ledes av hovedstadsfolk. Han mener dessuten at Oslo-dominansen er et resultat av «kjernen i det sosial­demokratiske frigjøringsprosjektet etter andre verdenskrig». I dag står vi fritt til å reise fra stedet vi er født på, og kan bevege oss hvor vi vil. «Det er noe ufritt, en eim av klam predestinasjonslære, over den særegne, politiske opphavs­onanien», skriver Jacobsen. Når Høyre får valgt sin nye ledelse, vil de to framtredende etterkrigspartiene i Norge ha en ledelse med tung Oslo-­dominans.

En dyr og merkelig idé

Ingen av regjeringens budsjettpartnere ønsker å bruke penger på Finansdepartements siste, fikse idé – et kostbart skattelotteri, hvor tilfeldig utvalgte, unge personer får skattereduksjon på lønnet arbeid. Likevel var ikke Arbeiderpartiet til å rikke i budsjettforhandlingene, og det er derfor satt av en halv milliard kroner i budsjettet for 2026 til å strø noen tusenlapper over rundt 40.000 heldige utvalgte. Forsøket skal gå over fem år, og forskere skal da undersøke om de som får skattereduksjon på lønnsinntekt, i mindre grad enn andre blir trygdemottakere i prøveperioden. Tusenkronersspørsmålet er om forsøket vil gi sikker kunnskap om akkurat dét. Og ikke minst: Om ikke forsøket også har andre, negative konsekvenser. Denne uka fikk de første heldige beskjed om at de var trukket ut. Norske aviser har intervjuet en rekke av dem, og gjengangeren er at de omtaler uttrekket som en gevinst, omtrent som i en ordinær lotto.

En farlig kopling

Da nyheten om et angrep på hanukka-­feirende mennesker i Sydney i Australia tikket inn søndag, utløste det sikkerhetsrutiner hos Det jødiske samfunn i Trondheim. Politiet var også raskt på pletten, fortalte lederen av den trønderske menigheten i et intervju her i avisa tirsdag. Selv om massakren skjedde på den andre siden av jorda, får den konsekvenser her hjemme. Nordmenn med jødisk bakgrunn føler seg utrygge, og det er ikke ubegrunnet. Både nazister og islamister har angrepet jødiske mål i en rekke land. Den pågående trusselen mot jødiske samlinger og institusjoner kommer sjelden fra internasjonale Palestina-aktivister, selv om det har forekommet.

Kommentar

Finn deg en opplyst hule.

Norges Oscar-håp tåler å fille­ris­tes

Et besøk på en finere restaurant førte til en ideologisk åpenbaring.

Fokus

I innvand­rings­de­batten må vi fokusere på det som faktisk skiller oss ad.

Når ett ord brukes til alt, betyr det etter hvert ingenting.

Striden om freds­pris­til­de­lingen peker mot noen reelle dilemmaer for en inter­na­sjonalt orientert venstre­side.

Dagboka

Evig liv

Siste forskningsskrik, skal vi tro Aftenposten, er å injisere blodplasma fra unge mennesker og inn i årene til eldre mennesker, i håp om å bremse eller stabilisere aldring og aldersrelaterte sykdommer. Dette sysler forskere ved flere norske universiteter med om dagen, og flere forskermiljøer konkurrerer om mange millioner i forskningsstøtte for å utvikle en livs-«forlengende» eliksir. På en måte henger forskerne etter. Anti-ageing-guruen Bryan Johnson har allerede injisert seg selv med blodplasma tappet fra sin egen sønnen i en årrekke. Selv hevder han å være i sitt livs form, til tross for at han har en eiendommelig, grå-gul hudtone. Ny og banebrytende forskning er spennende, det altså. Men det underliggende bildet er mer uhyggelig. Det evig liv-industrielle kompleks er en raskt voksende økonomisk sektor som ifølge et raskt Google-søk genererte 315 milliarder dollar i 2024.

Plakett

Se for deg at du skulle besøke statsminister Jonas Gahr Støre på Statsministerens kontor. På vei dit går du forbi en vegg, der det henger bilder av mange tidligere statsministre – Solberg, Bondevik, Stoltenberg, Brundtland med flere. Så ser du at det har blitt hengt opp tekstplaketter under hvert portrett. Nysgjerrig leser du under Erna Solbergs velkjente åsyn: «Erna Solberg var, uten tvil, den verste statsministeren i norsk historie. Hun tok makta etter et korrupt valg og styrte landet ut i en serie katastrofer som førte Norge til randen av utslettelse.» Samtidig ser du at på plaketten under bildet av Støre, står det: «Støre har vunnet over motstand og sabotasje til å levere på alle sine valgløfter og starte en ny gullalder i Norge.» Rødmende forstår du at disse plakettene faktisk er hengt opp av Støre eller noen som jobber for ham. Jeg stiller meg tvilende til at Støre hadde overlevd en eneste dag som statsminister om noe slikt hadde skjedd.

Lotteri

Er du trukket ut i skattelotteriet? Du skal ha en solid dose nyhetsvegring dersom du ikke har fått med deg overskrifter med spørsmål à la dette eller ulike varianter av «Mats (22) ble trukket ut i skattelotteriet». Skattekortene har kommet, og på 100.000 av dem står følgende beskjed: «Du er trukket ut og har rett på arbeidsfradrag.» Regjeringen, med finansministerStoltenberg i spissen, skal bruke en halv milliard årlig i fem år på et storstilt skatteeksperiment. De utvalgte mellom 20 og 35 år får et såkalt arbeidsfradrag, altså lavere skatt på arbeid, dersom de tjener mellom 210.000 og 657.000 kroner i året. Hensikten er å undersøke om det fører til at flere vil jobbe mer. Spørsmålet er hvilken verdi resultatene av dette eksperimentet vil ha, når situasjonen forsøkspersonene får arbeidsfradraget i skiller seg såpass fra hvordan det ville vært dersom fradraget hadde blitt innført for alle, uten tidsavgrensing. Å få beskjed om at du er en av få heldige utvalgte, med så mye informasjon i alle kanaler om hvordan det kan lønne seg for deg å jobbe mer de neste årene, kan ikke sammenliknes med en generell skatteendring som vil gjelde for alle. Det er lett å forstå kritikerne, blant dem LO, som mener de 2,5 milliardene kunne blitt brukt på bedre vis.