Kommentar
Leder
Sprikende karakterer
Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.
Toppleder-apanasje
Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.
Nordnorsk paradoks
Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.
Fokus
Bruken av KI skaper mange dilemmaer. Moralske pekefingre er det siste debatten trenger.
Av og til kan det være greit med en realitetsorientering om hva et faktaspørsmål egentlig er for noe.
Arbeiderpartiet har lagt seg på en kjip og smålig praksis når det hvert år kommer tilbake med de samme kuttene i budsjettet.
Kommentar
Dagboka
Flyplass
I disse dager er det under ett år til den nye storflyplassen i Mo i Rana i Nordland skal åpne. Flyplassen ble født under strid og er et resultat av politisk håndverk og en batterifabrikk som ble et luftslott. De økonomiske rammene har sprukket fra 2,4 milliarder kroner til nærmere 5 milliarder. Fortsatt gjenstår mye bygging. Verken SAS eller Norwegian har bekreftet at de planlegger ruter til og fra Nye Mo i Rana lufthavn. Widerøe vil nok, men da med statlig støtte. Nordland er et langt fylke.
Vertskap
Samme dag som USAs president æreskjelte Norge og kritiserte sin lille alliert for å «utnytte USA og snylte på landet vårt», klappet et livsfarlig skip til kai i Grøtsund like utenfor Tromsø. Her har Norge velvillig brukt millioner for å skape de fasiliteter USA ønsker for sine ubåter. Denne dagen kom USS «Oregon» til kai, en atomdrevet angrepsubåt som kostet over 18 milliarder kroner. Her er det lagt til rette for at USAs krigsskip, når de selv ønsker, kan skifte mannskap og hente inn proviant og reservedeler. Ellers kan de gjøre hva de vil uten at Norge blander seg opp i det. USA trenger slike havner, på samme måten som de trenger informasjon fra radarene i Vardø og ellers langs grensa, de trenger fakta lyttekablene gir om Russlands ubåter, og de trenger den «situasjonsforståelse» som Norge er dyktig på å samle inn. Dette lille landet oppunder Nordpolen som ikke vil gi fredsprisen til Trump, får den amerikanske presidenten til å rase.
Oversikt
I Trondheim er det vanskelig å ha oversikt over hvem og hvor mange man trenger for å få flertall i bystyret. Etter lokalvalget i 2023, da parlamentarismen ble innført i trønderhovedstaden, ble byen styrt av et byråd utgått av Høyre, MDG og Venstre, som ikke hadde flertall. Med seg har de Sp, KrF og Pensjonistpartiet, som er støttespillere i en samarbeidsavtale. Men heller ikke de har flertall. Dermed må de ha med seg Frp – som ikke samarbeidet med noen – for å få flertall. Men så gikk MDG ut av byrådet, etter at Høyre stemte ned sitt eget forslag. Dermed skulle en tro at byen mistet sitt blågrønne «flertall».