Grovt sagt
Festblest
Rakk du ikke Klassekampens sommerfest i går? Fortvil ikke: Juni har blitt reine russetida for kultur- og samfunnslivet (i hovedstaden). Her er noen av sommerfestene du kan få med deg framover: Sommerfesten på USAs ambassade er i år preget av en ubehagelig stemning. Skjulte agenter går nemlig blant gjestene og kaster ut folk over en lav sko. Invitasjon eller arbeidskontrakt ved ambassaden – det spiller ingen rolle: Hvis du protesterer, serveres det gummikuler og tåregass. Underholdning: Loddtrekning der taperen bures inne i El Salvador. Arbeiderpartiets sommerfest har lenge vært en trist affære: Færre og færre tok turen, og dansegulvet har ikke vært det samme siden Bar Vulkan. Men etter at USAs sommerfest tok en ubehagelig vending, har folk strømmet i retning en fest med trygg partyplanning. Hovedtrekkplasteret er makspris på 40 kroner per halvliter – også kjent som Norgespils. Underholdning: Gjestene roastes med velvalgte nordnorske gloser av Aps nye partisekretær. På politiets sommerfest er det topp stemning etter vedtaket om fullt frislipp på pyro. Underholdning: Skyting fra hofta og quick draw-konkurranse. Oljefondets sommerfest har større budsjett enn noen gang.
Mord i Arvedal
Jeg har gjort to ting denne uka: Sett dansk sommerkrim og tatt valgomaten. Men siden jeg stadig lander på Generasjonspartiet, vender jeg heller tilbake til salte mord og smukke betjenter i «Hvide Sande». Inspirert av både valget og høye siv har jeg nå selv et dansk-ish sommermysterie på lur. Den røde kai Det er august i Arvedal. Den vesle kystbyen gjør seg klar for festivalen «Politiske Bølger». Men natten før blåser det opp til storm: I en gul solstol midt på kaia ligger det et blodig lik. Offeret er den folkekjære lederen i Alenepartiet, Elise Moss Granmoe. I bikinitrusa til Granmoe finner de en krøllete lapp: «Din tid i solen er forbi.» Inn fra Køben kommer etterforsker og eks-marinebiolog Juliane Nordland.
Lykke til
Slagordet «Nå er det vanlige folks tur» slo aldri helt an for Arbeiderpartiet. Muligens fordi det ble lansert samtidig som det var vanlige folks tur til å få rentesjokk, strømprissjokk og matprissjokk. Nå lanserer de ny variant. «Nå er det tilfeldige folks tur.» 100.000 tilfeldige utvalgtei aldersgruppa 20–35 år skal trekkes ut i et av verdenshistoriens største kontrollerte skattepolitiske eksperiment. De utvalgte skal få store skattekutt, men bare hvis de jobber. Målet er at flere unge skal stå opp om morran og komme seg på jobb.
Ukas kviss
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Hvilken by er, målt i folketall, den nest største i Nederland? 2. Hva for en svensk krimforfatter har skrevet Fabian Risk-serien, som inkluderer «Offer uten ansikt» og «Motiv X»? 3. En film fra 2003, i regi av Tommy Wiseau, går for å være en av tidenes dårligste. Ei bok om innspillinga, «The Disaster Artist» (2013) ble i sin tur dramatisert som film. Hva heter den første filmen? 4. I norrøn mytologi, hva heter hunden som vokter inngangen til dødsriket Hel? 5. Hva for et irsk rockeband hadde Van Morrison som vokalist og fikk hits med ‘Here Comes The Night’ og ‘Gloria’? 6. Hva er det motsatte av et synonym? 7. Hvilken TV-serie fikk Peer Gynt-prisen i 2017? 8. Hvem klarte seg uten å vifte med motorsag, og var president i Argentina i 1989–1999? 9. Hva heter NRK-podcasten fra 2024 om den mystiske gutten som begynte på Marienlyst skole og viste seg å være noe annet enn det folk trodde?.
Knuts kviss
1. En smykkesten, en sjokolade som forsvant i 1989 (spør en gammel slikkmunn!) og en bil i tittelen på en tidlig Vazelina Bilopphøggers-låt. Hvilket ord? 2. Hva er hovedstaden i Libya? 3. Hvem skrev musikk til operaen «Byen Mahagonnys oppgang og fall», balletten «De syv dødssyndene» og låta ‘September Song’, som har blitt framført av blant andre Frank Sinatra og Lou Reed. Dette er kanskje den eneste låta både Sinatra og Reed har tolket. 4.
Knuts kviss
1. Boka «Kul i brystet. Året vi ble syke» har to forfattere. Hvem? For- og etternavn, takk. Ett poeng for en av dem, to poeng for begge. 2. Hvilken dato er Svenska flaggans dag; svenskenes nasjonaldag? Og for så vidt ikke bare SF-dagen (som ingen kaller det), men også den internasjonalt kjente D-dagen? 3.
Akkurat nå
Vi er alle kapitalister
Av det jeg orka å se av tv-serien «Oljefondet», fikk jeg med meg at Nicolai Tangen skryter av å ha vært en skikkelig drittunge da han var liten. Han forteller entusiastisk om hvordan han fant ut at han kunne kjøpe billige blomster fra en blomsterhandler og gå et annet sted for å selge dem til dobbel pris. Den høye sannsynligheten for at suksessen skyldtes at folk syntes det var søtt at en liten gutt lekte butikk, sier han ingenting om. Det var ingen blomsterselgende superrike romkvinner på søkerlista til å bli oljefondssjef, så vidt jeg veit. Kvælmt! tenkte jeg da jeg så det. Skryte sånn av å være slu kapitalist inntil beinet, a gitt. Så kom jeg på mine egne kapitalistiske synder. Det vil si den gangen jeg kjøpte ei drita støgg jakke på en idealistisk drevet bruktbutikk i full visshet om at jeg ikke kom til å bruke den sjøl, men prøve å selge den videre siden den hadde et visst merke. Jeg var en dårlig rutinert student med dyre, usunne vaner – og så mitt snitt. To hundre kosta den i butikken, og åtte hundre fikk jeg av ei stakkars jente som var blendet av markedskreftenes falske logikk om at stygge ting er bra å ha hvis de har riktig lapp inni seg. Jeg skamma meg helt fra jeg fikk ideen og til dags dato. Så var jeg på utviklingssamtale i barnehagen for å høre skryt om mitt første avkom, og får en søt historie om at hun er «veldig smart».
Litauen
Vilnius er kanskje ikke en sånn by hvor man tenker at kulinariske opplevelser skal være det man sitter igjen med i etterkant. Men nå er det jo engang sånn at man i alle tilfelle trenger mat og drikke når man er på tur. Sånn sett vil det alltid være en del av reiseopplevelsen. Om det rett og slett skjedde lite annet på våre dager i Vilnius, eller om næringspåfyllet var spesielt minneverdig, er jeg jammen ikke sikker på. Men noen gode minner ble det i alle fall. Vi tilbrakte to-tre dager i Vilnius’ fine gamleby. Og her fant vi en restaurant med suppe servert i et brød som suppebolle.
Takke seg til
Folk sier enten for lite eller for mye takk. Det finnes ingen mellomting. Når jeg holder døra oppe for andre stressa foreldre i barnehagen, for eksempel, får jeg en takk tilbake kanskje bare 40 prosent av gangene. Det finnes ingen unnskyldning for slik unnlatenskap. Jeg forventer en anerkjennelse av min nestekjærlighet også hvis du bærer en sparkende, grinende drittunge i armene. Det handler om å være et godt eksempel. Ikke rart folk får slike avskyelige avkom når de sjøl heller ikke bryr seg om folk rundt dem. Andre åpenbare situasjoner der folk bør ta seg sjøl i takkeskinnet, er i kassa på butikken og andre anledninger der man kan vise at man både ser og verdsetter andre menneskers eksistens og innsats i infrastruktur og samfunn. Men på den andre sida er det dem som sier takk hele tida for alt og ingenting. De er virkelig ikke noe bedre.