Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Klabbal
Om jeg husker alle ministrene? Det er Jonas, Jens og … han blide med guttefjeset … og hun fra Stavanger, hu flinke … Nissa Nyberget! Hm, etter litt research viser det seg at regjeringen har flere enn fire statsråder. Og alle er visst nettopp byttet ut. Her er noen av dem: Pisa-minister: Problemene tårner seg opp etter at Norge igjen har kommet skeivt ut i Pisa-testen. Heldigvis har Jonas ansatt den personen som har svaret på alle problemer i Norge: Sanna Sarromaa. Svaret er for øvrig mer kjeft til alle, spesielt barn. KI-minister: Etter å ha prøvd tiltaket «rope-hurra-høyere-og-høyere», gikk regjeringen tom for ideer for regulering av vår tids største trusler, kunstig intelligens og pervobriller. Men endelig får vi en statsråd som kan KI ut og inn: Cecilie Langum-Becker. Israel-minister: Å reagere mildt på folkemord flere år for seint tar så mye tid at vi trenger en egen minister.
Hva må gjøres?
Denne uka kom Pisa-tallene som viser at etter mer enn åtte års skolegang er nær halvparten av 15 år gamle gutter i Norge i praksis analfabeter. De kan lese korte tekster, som gateskilt og titlene på Pornhub-videoer, men må gi tapt i møte med krevende litterære tekster som Ole Brumm-bøker. Statsminister Jonas Gahr Støre er som vanlig våken, på jobb og følger situasjonen nøye. Kanskje setter han ned en tverrpolitisk komité for å utrede utfordringen. Det holder ikke! Reformistisk småpirk fra politikerne som skapte problemet, vil ikke redde barna våre fra å bli umælende, ulesende dyr dopet ned på skjermavhengighet og kunstig intelligens. Lesende i hele landet – foren dere! Lesekrisa krever revolusjonære tiltak. Og i all beskjedenhet er jeg mannen til å lede oss. Her er tiltakene jeg vil sette inn så fort dere, det lesende folket, gir meg diktatorisk makt, som jeg garantert kommer til å gi tilbake når krisa er over (det er jeg som bestemmer når den er over): Digitaliseringsdepartementet legges ned med øyeblikkelig virkning. Digitaliseringsminister Karianne Tung så skrifta på veggen og har allerede rømt.
Årets store happening
Kong Harald er død, og det betyr begravelse. Selvsagt innebærer det sorg og alvor, men også ville spekulasjoner og enda villere muligheter. Vi står nemlig overfor tidenes gjesteliste. Og i en tid – forresten, les gjerne dette avsnittet i en kong Harald-parodi – i en tid hvor ingenting er vanlig lenger, hvor framtidsdystopien egentlig kan erklæres som inntruffet, farer også et nervepirrende, skjelvende gys over ryktene om hvem som kanskje kommer til Oslo Domkirke 9. september. Marius kommer med fotlenka si. Sånn er det bare. Så har vi kongelige og diplomater.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Hvem skrev «Hver fredag foran porten» (1984)? 2. I en norsk middelalderballade, hvem er det som spiller på harpa si og dermed redder Magnhild fra nøkken (vesenet, ikke bandet)? I én versjon av teksten heter han Gaute, men det er ikke det navnet jeg skal ha. 3. Margreth Olin har gitt ut roman i år, omtalt av forlaget som «Høstens store kjærlighetsroman». Hva heter den? 4. En science fiction-novelle av Philip K.
Knuts kviss
1. Hva er den ene tingen du kan være både full og dansk, men kanskje ikke så mange andre tilstander? 2. Dylan-nøtt: Hvilke ord mangler i låttittelen ‘You’re Gonna (…) When You Go’? Her er det lov å spørre en gammel mann med hestehale. 3. Hvilken tysk astronom utviklet i 1605–1619 tre lover, senere kalt opp etter ham selv, om planetenes bevegelser? Litt hjelp: Navnet fins også i et velkjent krimforfatterpsevdonym. 4. Hva heter NRK Supers årlige kampanje for vennskap, inkludering og omsorg, med egen låt og dans? 5. Hva er kallenavnet til Rosenborg Ballklub (med en b, siden de har holdt på siden 1917 uten å gidde å skaffe seg en b til)? 6.
Knuts kviss
1. Vi åpner enkelt. Hva heter bandet som har backa Åge Aleksandersen siden 1977? 2. Zadie Smith har gitt ut seks romaner. Hva heter den som kom i 2016, om en navnløs forteller og hennes bestevenn Tracey? Oversatt av Hilde Stubhaug, men samme tittel i Norge. 3. Vært på kino i sommer? I Christopher Nolans film «Odysseen», hva heter nymfen – spilt av Charlize Theron – som vil at hovedpersonen skal bli på øya Ogygia? 4.
Akkurat nå
På sykehuset
De siste ukene har jeg tilbrakt mange, mange timer på sykehuset. Ikke på Ullevål, ikke på Riksen, ikke på St. Olavs, nei – men på Pittsburgh hospital. Ja, jeg ser på sykehusserien The Pitt. Her har jeg nå tilbrakt godt over 15 timer, cirka like lenge som statistene sitter i «chairs», altså på venteværelset. Benket i en annen verden, en syk verden, der alle problemer har en kur. Gid, om jeg bare var så heldig. Mitt problem er at jeg ikke får solgt leilighet, og verken antibiotika eller intubering kan helbrede meg fra stresset. The Pitt redder meg likevel, for hva er vel bedre enn et seriemaraton når livet er litt ekstra stress. Før jeg leverte bacheloroppgaven så jeg The Office. Da farmor døde, så jeg HBO-versjonen av Scener fra et ekteskap. Og nå er det altså The Pitt som berger meg. Å, onkel Amerika, takk for tv-tåka.
En ny høst
Jeg fikk forleden dag et bilde tilsendt: Et knall oransje Vadsø sett fra lufta. Mosegrodde sletter og lave bjørketrær i larmende gult, oransje og rødt. Et tydelig signal på at høsten er her igjen. Og mens forråtnelsen er i full blomst i nord, brister tredødens knopper i sør. Regn og grå himmel vinker farvel til grønne trekroner, som er i ferd med å bytte drakt. Høsten har tidligere vært min favorittårstid, høstbarn som jeg er. Det er noe med lukta av jord og råtne blader som treffer meg midt i hjertet. Og selv om det er fortsatt er fint, er det også noe som har endret seg: Jeg har fått fast jobb. Jobben i seg selv har ikke så mye med det å gjøre, jeg elsker å jobbe.
I vente på oktober
Oktober er som mai: Det skjer noe hver helg. Jeg både gruer meg og gleder meg. Jeg gruer meg fordi det sosialt er full pupp, og kanskje til og med for mye av det gode. Det er så utrolig deilig å ligge inne og se på sildrende vannstrømmer på ruta. Gult lys inne, blå skumring ute. Madrassen er så myk og lapskausen så bløt. Hvorfor gå ut? Ut må jeg.