Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Legg ned enda mer
Det er endelig sommer, og gravide har innspurt på å grue seg til å føde i fellesferien. Ikke så rart, siden det er høysesong for føding og lavsesong for å få hjelp til det. De ansvarlige argumenterer med at jordmødre må ha ferie de også. Det skal de selvfølgelig ha, men det hadde jo vært ålreit om det var så mange av dem at de kunne bytta litt på. Egentlig er ikke den modellen så dum. Alt trenger vel ikke være så himla tilgjengelig hele tida? Så nå blir det ikke utvidet skjenking under fotball-VM likevel. Faktisk blir det innskrenket skjenking fordi bartendere må ha ferie, de også. Nei, vi kan ikke ansette flere, for da kunne vi ikke beholdt barsjefen, som får veldig mange penger for å bestemme at ting skal være dårlig.
Heng dem ut
Jon Helgheim, justispolitisk talsperson i Frp, har fått mye kjeft etter at han la ut usladdet bilde av fire unge melaninrike menn i dress som tilsynelatende feirer nasjonaldagen med å banke blåruss i Bergen. Samfunnsengasjerte folk fra grupper som «Patriot Bergen» og «Bevar Norge» har fulgt opp Helgeims initiativ. Plakater med navn og bilde på de anklagede er spredd over hele byen og hele internett. Det har fått kritikere til å anklage Helgheim for ta loven i egne hender og oppmuntre til borgervern. Snork. Jada, helt legitim kritikk, men også veldig woke, venstreorientert og kjedelig. Selv ser jeg Helgheim som en framoverlent justispolitisk gründer. Vi har allerede en utøvende, lovgivende og dømmende makt i Norge.
Ryddesjau
Jeg tror at Apog jeg er nokså like: I møte med en urolig verden liker vi å rydde. I revidert nasjonalbudsjett får de kvitta seg med mye: støtta til en rekke miljø- og solidaritetsorganisasjoner, drivstoffavgifter, støtte til opprydning av havplast … Kutt, kutt, kutt. Alt skal vekk! Tilsynelatende kjenner budsjettgjengen på samme følelse under arbeidet med revidert nasjonalbudsjett som jeg når under hagearbeidet: Fuck it, jeg tar bare dette, også. Jeg er egentlig tilhenger av å la naturen vokse så fritt som mulig. For ikke så lenge siden sa jeg for eksempel til samboeren min at jeg helst ikke vil ha en plen når vi en gang i framtida forhåpentligvis skal ha hage (til et spakt, forskrekket: «Men hvor skal vi da være?»). Plen er nemlig en idiotisk monokultur, til skade for biologisk mangfold. Men mitt framtidige jeg hånler.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Denne franske byen er hovedstad i regionen Hauts-de-France, ligger nær grensa mot Belgia, har et fotballag i Ligue 1 og heter Rijsel på nederlandsk. Hva er det franske navnet? 2. Hva for en roman (1985) av Anne Karin Elstad ble til en film (1991) med Anne Krigsvoll og Pål Skjønberg? 3. De fleste vet hvem som hadde en hit med ‘U Can’t Touch This’ i 1990, men hva het albumet låta er henta fra? 4. En bok av Eric Carle, utgitt 1969, har solgt mer enn 50 millioner eksemplarer.
Knuts kviss
1. Vi begynner mjukt: Hva er et annet navn for jernvarer, hentet fra middelnedertysk? 2. Hva for en barne- ungdomsbok av Jostein Gaarder har tittelen sin fra Paulus’ første brev til korinterne? Nei, den heter ikke «Hei, korintere! Håper dere har det bra!» 3. Hva er originaltittelen på filmen som på norsk heter «Da han møtte henne», den hvor Meg Ryan feiker en orgasme på restaurant? 4. Omvendt: Hva heter den på norsk, boka av David Szalay, som fikk Booker-prisen i fjor? En tittel som for noen vil være appetittvekkende, for andre et definitivt nei. 5. Hva for en Elvis-låt fra 1962 skildrer både et oppløst kjærlighetsforhold og et velfungerende postvesen? 6.
Knuts kviss
1. Låtene heter ‘Africa’, ‘Hold the Line’ og ‘Rosanna’ – så hva heter bandet? 2. Hva er det norske navnet på hovedpersonen i Anthony Buckeridges bokserie om Jennings? 3. Hva står bokstavene DWT for i skipsfart? 4. Sånn begynner det: «Dig vil jeg ømt i rytmer nagle fast!» Hva heter dette diktet av Olaf Bull? Tittelen er også et arkitekturbegrep. 5. En kansler, en tegneseriefigur og en skuespiller med fornavnet Miranda – hvilket navn har de felles? 6.
Akkurat nå
Thxlo
Det hele startet med at jeg ville skrive en raptekst og dedisere den til landslagsspiller Thelo Aasgaard – eller Thelonius Gerard Aasgaard, som han heter. Ifølge wikipediaartikkelen til Thelo liker han godt å slappe av etter en tung treningsøkt med å lage rapmusikk som han legger ut på nettet under artistnavnet Thxlo. Thelo er halvt norsk, halvt fransk, født i Liverpool, spiller i Skottland og snakker ikke helt flytende norsk. Jeg antar likevel at han kan norsk godt nok til å lese denne teksten, så hvis noen kjenner Thelo, er det bare å hinte om at han har en pseudonymisert venn. Husk i så fall å si at denne teksten egentlig ikke om handler ham i det hele tatt. Den handler om selvfornektelse. For mens jeg skriver forbanna fete hiphopvers om hvordan Thelo spinner Solbakken rundt lillefingeren og har dunket ut mer fotballføre spillere fra VM-troppen, ser jeg at jeg har gått tom for nikotinfri snus. Jeg har brukt nikotinfri snus i godt og vel et år nå. Da jeg sluttet, var jeg redd jeg ville miste en bit av meg selv simpelthen fordi snus føltes viktig for hvem jeg var.
Sjøffelhelt
Den siste, avgjørende steinen. Hvis han sender denne metallpucken over det sandstrødde bordet foran seg og treffer – egentlig omtrent hvor som helst – på den andre siden av bordet, vil han gjøre noe stort. Han vil nemlig vinne ett poeng til shuffleboardlaget sitt i åpningsrunden i en ubeskrivelig betydningsløs kveldsaktivitet på en spillpub med noen tidligere kollegaer. Altså. Jeg kan faktisk ikke understreke nok hvor lite dette betyr. De har hatt en hyggelig kveld. Han har drukket noen øl, og nå spiller de shuffleboard.
KI til besvær
Det har vært mye KI-mas i det siste, og flott er det: Chat GPT forpurrer de enkleste ting. Det fikk jeg selv nylig erfare. Jeg var på besøk hos min bror i Kina, og vi skulle på fjelltur. Da vi etter mye om og men – og kakerlakker i sengene på nattoget – kom fram til destinasjonen, merket vi fort at noe var galt: Det så ikke ut som på bildene. På den ene sida kan det skyldes tåka som lå tett og hindret sikt lenger enn fem meter fram. For det andre fordi landsbytorget var mer travelt enn ventet. Vi begynte likevel på oppstigningen. At vi var de eneste iført fullt turtøy, som min bror sa at vi trengte, var naturligvis bemerkelsesverdig. Ved siden av oss gikk folk flest i stramme dongeribukser, skjønt majoriteten tok banen opp – som vi ikke visste eksisterte. Vi drasset på masse drikke, men det trengte vi ikke.