Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Er du en baby?
I en brennende verden fins det kanskje en mulighet til å løfte klima opp på dagsordenen igjen. Men hvordan? Som redaktør i Klima og Energi Ine Schwebs påpekte nylig, har klimakrisa et kommunikasjonsproblem. Selv om krisa er lettere å se – kullsvart jord, uttørka vann, en røykfylt himmel – er det likevel vanskelig å forsvare at vi må kutte utslipp for å hindre at det blir enda verre. I en verden der kjøp av en femfingret massasjeenhet på Temu kan skape flimrende stunder med livsmening, har «herfra går det bare nedover, og du må betale for at bakken skal bli litt slakere» vist seg å være vanskelig å selge. Generasjon Thunberg er død, og det var vi som drepte henne – med dårlig markedsføring. Så vi må tenke helt nytt. Her er noen forslag. Pitch én: Se for deg en Mr. Havremelk stå i en kornåker med en åpen busserull, et glass løftet til munnen og et lurt smil.
Hybridkrig
Da Finland, Polen og de baltiske landene mellom 2021 og 2023 fikk flyktninger over grensene, var Europas respons klar: Russland og Belarus utnytter migrasjon for å lede en hybridkrig mot de europeiske statene, lød det. De kanaliserer store mengder flyktninger fra Afrika, Asia og Midtøsten til Nato-grensa – en straff for at landene fører en politikk Russland ikke liker. Både Finland og Polen druknet i sympati og støtte. Da jeg nylig var i Finland, fortalte en grensevakt i Lappland at det på det meste var 200 migranter hver dag. Ikke et veldig høyt tall, men greit nok. I dagens migrasjonsfiendtlige klima er vel en håndfull arabiske barnefamilier på sykkeltur nok til å vippe en europeisk stat av pinnen. Men hva med når det spanske territoriet Ceuta i løpet av 24 timer blir overfalt av 49.000 migranter fra Marokko? Hva kaller vi det? Ikke en hybridkrig i alle fall, skal vi tro statsledere fra Italia til Spania. Et vell av europeiske politikere har med den globale mykfascismen vært travelt opptatt med å skape en historie om spanske sosialister som svikter i forsvaret av et hvitt Europa – og slikt skapt et underlig hylekor. «Den sosialdemokratiske regjeringen i Spania må ikke gjøre den samme feilen som den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige i 2015», skriver den svenske statsministeren Ulf Kristersson på X, der han truer med en felles nordisk respons.
Botox og ball
Det kjedeligste med årets VM er at det var over akkurat idet bestejentene lærte seg offsideregelen. Ikke lenger var fotball forbeholdt menn med høy selvtillit. Allerede er jeg nostalgisk til da hele bokklubben tegnet VAR-firkanten i lufta fordi et medlem sa noe upassende om hovedpersonen i boka vi leste. Sukk, tenk å være meg for to uker siden, da gjesping på jobb ble møtt med energiske blikk og et «ja, så du Nyland eller?», heller enn et stille nikk mot kaffetrakteren fra arbeidsomme kollegaer. Eventyret er over nå. Hadde de kanskje rett, de som sa «nyt det nå, for under neste VM er du 30»? Grøss og gru, det er klart jeg så meg selv i speilet med et helt nytt blikk. Verken ung eller lovende, bare en nyfrelst fotballentusiast med blå ringer under øynene og, ja, et par rynker også kanskje? Oppgjøret mot skjønnhetstyranniet og den semifascistiske trangen til å se ut som du er 13 når du fyller 30, får komme seinere. For jeg har funnet en annen løsning: Det stemmer nemlig ikke det de sier.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Et brettspill, en effekt, en slags kappe som katolske geistlige tidligere gikk med om vinteren, og nesten navnet på en restaurantkjede. Hvilket ord? 2. Hva heter bokserien av forfatter Bjørn F. Rørvik og tegner Per Dybvig hvor man finner titler som «Vaffelfisken», «Griseposten» og «Tutomaten»? 3. I denne italienske byen ble Mussolinis fascistparti FIC grunnlagt i 1919.
Knuts kviss
1. Denne uka er det ikke noe utspekulert mønster i denne quizen, bare spørsmål og forhåpentlig svar. Aller først et 50-50-spørsmål: Hva er størst i areal – fyrstedømmet Andorra eller Grimstad kommune? 2. Hvem skrev skuespillet «R.U.R.», hvor ordet «robot» første gang ble brukt, og reiseskildringa «En reise til Norden» (1936)? 3. Hva har disse ordene felles: Talk, The, Can, Wet, Yeah (utover at de er ord på engelsk og inneholder en del av de samme bokstavene)? 4. Dette er både Helene Floods oppfølger til «Terapeuten» og tittelen på en kontroversiell roman av Marguerite Duras.
Knuts kviss
1. Hva er det norske navnet på stjernebildet som på engelsk heter The Big Dipper? 2. «The Mystery of Edwin Drood» er en posthumt utgitt roman. Hvem var den døde forfatteren? 3. Ukas spenningsnøtt: Hvem skriver krimserien om Jakob Weber og står bak de arktiske thrillerne «Rød stjerne», «Blå storm» og «Hvit armada?» 4. Hvem skrev romanen «Jane Eyre» og fikk den utgitt under psevdonymet Currer Bell i 1847? 5.
Akkurat nå
‘Tis the season
Ah, kva er det med denne tida på året som er så utruleg deilig? Jo visst var det trist når ein forsto at sommaren snart var over, at han som vanleg hadde flydd forbi. Men så, når lufta brått er klar som eit nyvaska vindauge og akkurat så varm at du kan gå i skjørt utan strømpebukse og ein passe tjukk genser (som varmar, men ikkje gjer ein sveitt), og ikkje berre det: Lufta kviskrar, som ho har gjort så mange gonger før, at no kan liksom alt skje, berre du følgjer med, men ikkje på ein masete måte, som sommaren kan gjere, men på ein stille, delvis nostalgisk og delvis håpefull, måte. Du får lyst til å sette på låtar om endring, du får lyst på endring generelt. Men, igjen, ikkje på ein masete måte, ikkje som når det er januar og marknadsføring om å bli eit betre menneske er overalt og trenger inn i hovudet så mykje at du til sist kjøper det treningsabonnementet eller byrjar på ein tåpeleg, sjelutsugande periodisk faste. Nei, no skal ikkje noko abonnement kjøpast. For du innser at du heller vil gjere som Andreas Viestad sa i nyheitene: gå i skogen istadenfor inn i eit lokale utan vindauge og med lyd så høg at du fryktar han endeleg vil utløyse tinnitus. I skogen skal du plukke så mykje bær at du kan bli sjølvforsynt på syltetøy i eit år, og tyttebæra skal du bruke til dei norske husmannskost rettane du skal lage, som Viestad også gjekk i bresjen for. Du skal lese meir og du skal sove meir og du skal gjere yoga. Du skal verte eit betre menneske utan å prøve for hardt. Kanskje innser du at også denne endringa kan bli tvungen og kjip, viss du ikkje passar på.
Brødhuset Bastian (II)
Bak brødkvernen ble Bastian fylt av en helt spesiell følelse. Det var som om tusen soler skinte i hans innerste brødhjerte. Han sveivet ekstra hardt på sveiven. Ut av kvernen seilte et vidunderlig, deilig, aldeles fantastisk brød. Brødmaker Bastian hadde aldri sett en så deilig klump med kvernferskt brødsom denne. «Jeg har laget verdens beste brød», tenkte brødmakeren. Han fikk sin assistent ass.
Brødhuet Bastian (I)
Brødmaker Bastian kom fra en liten bygd i Nord-Norge. Bastian var oppkalt etter Thorbjørn Egners rollefigur som patruljerer gatene i det dystopiske tettstedet Kardemomme by. Eller, det var det Bastian tenkte selv om navnet. Helt ærlig visste han ikke helt hvorfor han het Bastian. Foreldrene hadde aldri fortalt det til ham. Det var sikkert mange grunner til dette. Én av dem var at foreldrene til Bastian aldri hadde møtt hverandre før.