Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Foreldre
Jeg har vært på foreldremøte, og det gikk bra. Klapp på skulderen til meg. Ingenting å skryte av, tenker du kanskje, men jeg har faktisk flere alvorlige lidelser som gjør det vanskelig, og farlig, å delta på foreldremøte. Et alvorlig problem er min UFS: «ufrivillig frivillig syndrom». Med en gang en lærer sier «så trenger vi en foreldrekontakt» eller «hvem kan sitte i dugnadskomité for klasseturen på 10. trinn?», begynner det å rykke i armen. Ikke av pliktfølelse eller ønske om å bidra. Kun fordi den klamme stillheten som senker seg når alle vi foreldrene kollektivt later som vi er usynlige, oppleves som så ubehagelig at å ta på seg ansvar for å organisere dorullsalgdugnader de neste tre årene, virker å foretrekke. For å unngå uønskede tillitsverv prepper jeg nå før alle møter med å synge slageren «Vi sier nei, nei, nei» fra EU-kampen i 94, og sitter på høyrehånda under hele møtet. Jeg sliter også med ISS: «ikke subtilt surtryne». De fleste foreldre sier kloke og fornuftige ting på foreldremøter. Men for noen er det en arena for å vise fram sin moralske og oppdragermessige fortreffelighet. Det takler jeg dårlig, og det synes. Når en forelder tar ordet for å fortelle at ingen av hennes barn får smarttelefon før de er 15, og at vi alle bør følge hennes eksempel hvis vi bryr oss om barna våre, blir ansiktet mitt en geip av utilslørt agg og forakt, og jeg kan bryte ut i ukontrollerte, oppgitte stønn.
Løp for livet!
Treningssenteret mitt er blitt annektert av USAs utenriksdepartement. Gruppetimen jeg pleier å gå på, er blitt erstattet med et nytt opplegg som heter «HIT WAR FEAR». Konseptet er enkelt: Vi er krigsofre fanget i bomberegn. Her møter eksplosiv intensitetstrening et melkesyremonster av en kondisjonstrening. Mens jeg spurter for livet på mølla, kaster instruktøren dødstunge medisinballer min vei. Fort må jeg hoppe unna. Like raskt må jeg dukke.
Påskeferien er booket
Jeg er mildt sagt sliten av krig og elendighet. Hjernen har allerede tatt ferie, og derfor har jeg denne påsken booket en pakketur. Jeg vet ikke om det var jeg som fant annonsen, eller annonsen som fant meg: «Europeere søkes til Black Gold Luxury Dream Holiday». Det hørtes lux ut, tenkte jeg. All inclusive også? Solgt! Annonsen har jeg egentlig ikke lest så nøye, før jeg booket, men for et kupp dette var!«Billigere enn en full tank bensin», leser jeg. Videre står det at jeg til og med kan tjene penger på turen.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. For to poeng: I hvilken bok- (og film-) serie opptrer Paul Atreides og baron Vladimir Harkonnen, og hvem skrev bøkene? 2. Gjengangeren: Hvilken bergart ble kåret til Norges nasjonalbergart i 2008? 3. Hva heter Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaugs ungdomsbok fra i fjor? Hint: Dette er også navnet på et nedlagt jenteblad og en Toyota-modell. 4. Hva er den eksplosive norske tittelen på filmen med Terence Hill og Bud Spencer fra 1974, som på italiensk heter «... altrimenti ci arrabbiamo!» og på engelsk «Watch Out, We’re Mad!»? En rød dune buggy med gul kalesje er involvert. 5.
Knuts kviss
1. Hvilken gift mangler i tittelen «(…) og gamle kniplinger», et mye spilt teaterstykke fra 1941 av Joseph Kesselring, filmet i 1944 med Cary Grant? 2. I hvilken av USAs delstater fins byene Nashville, Knoxville og Chattanooga? 3. Fullfør denne bildeboktittelen av Gro Dahle og Svein Nyhus: «Bak Mumme (…)». 4. Gresk mytologi, folkens: Hva kalles med en fellesbetegnelse den gruppa av guder hvor Hyperion, Kronos og Mnemosyne inngikk? Senere også Selene, Atlas og Prometevs. 5. En for gamlinger: Hva for en svensk spradebasse ledet klassiskspørringsen Kontrapunkt på TV 1964–1980? Kjent for sitt skjegg, sine egendesignede dresser og sine sprakende skånske r-er. 6.
Knuts kviss
1. Hva heter Stanley Jacobsens vise som blant annet inneholder linjene «Eit hat i hjarta, eit klasseskille / Ein sjalusi, ein uvisshet, ein krig»? 2. Hvilken geriljaleders innsats førte til at kongeriket Italia ble grunnlaget? 3. Hvilket land grenser til Romania, Serbia, Nord-Makedonia, Hellas og Tyrkia? Hint: Landet som ga oss – for å nevne bare noen få ting – kyrillisk skrift, airbagen og yoghurtbakterien. 4. Denne forfatteren er mer kjent for andre titler, men har skrevet bøker som på norsk heter «Den spiselige kvinnen», «Dronning Orakel» og «Tidenes morgen». Hvem er hun? 5.
Akkurat nå
Agora
På avgangstavla på flyplassen i Tblisi stod det destinasjoner du ikke kan reise til fra et EU-land: Minsk, Moskva, Sotsji og flyselskaper som Belavia og Red Wings. Selv skulle jeg vestover, meg morgenflyet til Athen, med en billett jeg hadde bestilt fire timer tidligere. Jeg vet ikke helt hva det var som ikke appelerte til meg med Tblisi og Georgia, byen og landet som så mange har snakket så varmt om. Kanskje var jeg ikke helt klar for det, der og da, men snarere enn å begrave hodet over ekstrakostnadene den spontane endringen av reiseplaner, omfavnet jeg eventyret det var å slumre litt småbrisen på fly-vin og mangel på søvn over hele Anatolia. Over byer med navn som Batman og Kars – steder jeg kanskje bare får se som løvetanner på et mørk lerret fra flere tusen fots høyde. Vi fløy tilbake i tid, og klokka var rundt seks da jeg så ned på de grønne fjellene i Attika som omkranser byen hvor det hele startet for vår del av verden. Jeg tok banen inn til sentrum, la fra meg bagasjen på et oppbevaringssted og hentet med meg en spinatpai fra et bakeri.
Trioving
Eg sleit med å få dagane til å gå. No går det betre. For ei stund sidan kjøpte eg meg ein ny hengelås. Nokre nabogutar hadde brote seg inn i vedskjulet. Dei var på jakt etter heimebrent, men dei som kjenner meg, burde vite betre og skjøne at eg aldri ville ha oppbevart 96-en så tilgjengeleg. Uansett, med den nye hengelåsen følgde det ganske naturleg ein ny nøkkel. Å fjerne gamle nøklar frå knippet har eg slutta med.
Australia
Sydney er kjent for å ha et tøft leiemarked. Da søstera mi flyttet dit for å studere, endte hun i et stort kollektiv styrt av en humørsyk usbeker som av og til kastet ut folk midt på natta. Hun flyttet ut frivillig – og inn i et lite rekkehus sammen med tre venner. Så det var her vi fikk lov å bo da vi kom på besøk. Det luktet rart i huset, det kom skumle lyder fra veggene, og det lå en død rotte i en bøtte i bakgården. Men vi bodde gratis og sentralt. Dermed kunne vi gå tur til parken like ved og spille bordtennis i kveldsmørket.