Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Løp for livet!
Treningssenteret mitt er blitt annektert av USAs utenriksdepartement. Gruppetimen jeg pleier å gå på, er blitt erstattet med et nytt opplegg som heter «HIT WAR FEAR». Konseptet er enkelt: Vi er krigsofre fanget i bomberegn. Her møter eksplosiv intensitetstrening et melkesyremonster av en kondisjonstrening. Mens jeg spurter for livet på mølla, kaster instruktøren dødstunge medisinballer min vei. Fort må jeg hoppe unna. Like raskt må jeg dukke.
Påskeferien er booket
Jeg er mildt sagt sliten av krig og elendighet. Hjernen har allerede tatt ferie, og derfor har jeg denne påsken booket en pakketur. Jeg vet ikke om det var jeg som fant annonsen, eller annonsen som fant meg: «Europeere søkes til Black Gold Luxury Dream Holiday». Det hørtes lux ut, tenkte jeg. All inclusive også? Solgt! Annonsen har jeg egentlig ikke lest så nøye, før jeg booket, men for et kupp dette var!«Billigere enn en full tank bensin», leser jeg. Videre står det at jeg til og med kan tjene penger på turen.
Idiotkrati
I 2023 dreit regjeringen seg ut ved å ta makt fra seg selv og gi den til folk. Kommunestyrene fikk rett og slett makta til å selv bestemme om de vil ha nye vindkraftanlegg i sin egen kommune. Tabbe. Gir du folk makt, har de en lei tendens til å bruke den. I dette tilfellet til å si nei til hvert eneste vindkraftanlegg som foreslås og kjeppjage profittkåte utbyggere tilbake over kommunegrensa før de har rukket å starte Powerpoint-foredraget sitt. Det var jo ikke meningen. Nå klør regjeringen og et samlet fornybarindustrielt kompleks seg i huet for å finne ut hvordan de kan få en slutt på at folk bruker demokrati til å ta feil valg. Demokrati er som tannkrem.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Hvilken gift mangler i tittelen «(…) og gamle kniplinger», et mye spilt teaterstykke fra 1941 av Joseph Kesselring, filmet i 1944 med Cary Grant? 2. I hvilken av USAs delstater fins byene Nashville, Knoxville og Chattanooga? 3. Fullfør denne bildeboktittelen av Gro Dahle og Svein Nyhus: «Bak Mumme (…)». 4. Gresk mytologi, folkens: Hva kalles med en fellesbetegnelse den gruppa av guder hvor Hyperion, Kronos og Mnemosyne inngikk? Senere også Selene, Atlas og Prometevs. 5. En for gamlinger: Hva for en svensk spradebasse ledet klassiskspørringsen Kontrapunkt på TV 1964–1980? Kjent for sitt skjegg, sine egendesignede dresser og sine sprakende skånske r-er. 6.
Knuts kviss
1. Hva heter Stanley Jacobsens vise som blant annet inneholder linjene «Eit hat i hjarta, eit klasseskille / Ein sjalusi, ein uvisshet, ein krig»? 2. Hvilken geriljaleders innsats førte til at kongeriket Italia ble grunnlaget? 3. Hvilket land grenser til Romania, Serbia, Nord-Makedonia, Hellas og Tyrkia? Hint: Landet som ga oss – for å nevne bare noen få ting – kyrillisk skrift, airbagen og yoghurtbakterien. 4. Denne forfatteren er mer kjent for andre titler, men har skrevet bøker som på norsk heter «Den spiselige kvinnen», «Dronning Orakel» og «Tidenes morgen». Hvem er hun? 5.
Knuts kviss
1. «Det nytter» er en sakprosautgivelse fra 2007, skrevet av en person som blant annet har vært generalsekretær i Norges Røde Kors. Hvem? 2. Den beste internasjonale filmen! Jaggu blei det «Affeksjonsverdi»! Vi er best i verden! Men hvilken brasiliansk film vant denne prisen i fjor? 3. Kan du svaret her, er du god: Hvilket land, utenom Nepal, har kun grense mot India og Kina? Hint: Det høres ut som et hydrokarbon med fire atomer. 4. Hvem skrev «Barskinger på Brånåsen»? Dette er ei barnebok fra 1960.
Akkurat nå
Vårkos
VAFFEL! VAFFEL! VAFFEL! Fireåringen står på huk i kaféområdet på loppemarkedet og skriker av full hals. I hånda holder hun en grillpølse, pakket inn i overdelen av et hamburgerbrød, mens hennes mor spiser en hamburger med lompe på toppen. Vi opplever virkelig at vi har forsøkt å etterkomme mange av hennes stadig skiftende ønsker, men det må også være greit å si at man spiser opp pølsa før det er aktuelt å diskutere temaet vaffel videre. Dette blir ikke akseptert av motparten. Skriking er hennes Hormuzstred – for selv med relativt begrensede ressurser makter hun å lamme hele familien og våre ønsker om å hygge oss. Så vi setter kurs mot bilen. Vaffel-kravet framføres rytmisk, høyt og konsekvent helt til vi kommer hjem og enda litt til. I lasten har vi følgende: Et par svømmeføtter og to våtdrakter som kanskje eller kanskje ikke passer. Det finner vi vel ut av til sommeren. To par sko. Det ene har borrelåslukking som det virker som har sett bedre dager.
Kjenn på det
Her er min upopulære mening, min hemmelige oppskrift om jeg noen gang får lyst til å slå meg opp som kontrær selvhjelpsguru: Ikke kjenn på det. Målgruppa er kvinner, gjerne gravide, tidsklemte eller generelt slitne, og budskapet mitt vil være at siden jeg personlig bare får det verre av å sitte stille og kjenne etter om kroppen og sinnet egentlig har det hundre prosent bra, så gjelder det alle. Jeg tenker kronikk, jeg tenker samlivsspalte og ærestittelenriksrefser. Uansett. Hvordan kom jeg på dette? Jo, her om dagen gikk mobilskjermen i tusen knas helt umotivert da jeg la den pent og rolig ned. (Glasset hadde sikkert kjent etter, og funnet ut at det ikke orket mer). Som den konstruktive typen jeg later som jeg er, tenkte jeg at jeg nå skulle kvitte meg med avhengigheten.
1+1=2
I vår husholdning finnes både påskeharen og tannfeen, men julenissen stiller både hun på fire og han på seks seg ganske tvilende til. Med gode grunner. Det var jo det ene året da min bror var julenissen og i et svakt øyeblikk plukket opp sine egne lesebriller fra stuebordet for å lese en gavelapp. Selv om ungene ikke har et så godt grep om brillestyrke, skjønte de at noe var galt. Deres farfar har også agert nissen. Han la på seg en svært karikert gammelmannsstil. Det var som om nissens neste og siste stopp var palliativ avdeling. Ungene forsto igjen at noe var galt. Det er ikke ment som en særskilt kritikk, min nissegestalting har på ingen som helst måte kvalifisert til Amandaprisen. Poenget er vel heller at ungene kommer for tett på julenissen og dermed avslører ham – mens både påskeharen og tannfeen holder en avstand som gjør at det er lettere å opprettholde illusjonen. Den eneste logiske konklusjonen er dermed at Jesus var Guds enbårne sønn, født for å frelse oss fra våre synder.