Grovt sagt
LO(L)
Unge unngår nyheter, og de sliter med å lese lengre tekster. Dette tar vi i Klassekampen på største alvor, spesielt når det gjelder nyheter om selve limet i samfunnet vårt – fagbevegelsen. TV 2 er på ballen med avsløringene om Fellesforbundets leder Jørn Eggum, der de forteller historien til elskerinnen hans. I saken får vi lese mange av tekstmeldingene de har sendt hverandre, der vi introduseres for både varme hender, stive nakker og spennende drinker. Dette er en god start for å trekke inn ungdommen. Problemet er bare at saken er altfor lang. Som ledd i å få flere unge engasjert i LO-valget, har jeg derfor noen nye, raske ideer til formidling av sakskomplekset. Barnebok: «Hvor er Jørn?» Det er mange lokasjoner å holde styr på i TV 2-saken. Noen er i avdeling 10 (og hvor er det?), noen er på Ocean bar og noen andre igjen er på Espresso House.
Prideflagg
Krig i øst. Handelskrig fra vest. Bomberom som i tiår har blitt brukt som lager, ryddes klare til å ta imot folk. Autoritære krefter styrker seg. Sjelden har behovet for kloke politikere som viser vei, vært sterkere. Heldigvis har Kristelig Folkeparti landsmøte denne helga. Dag-Inge Ulstein – utpekt av, om ikke Gud, så Herrens jordiske representanter i KrFs landsstyre til å frelse partiet fra evig subbing under sperregrensa – vet hva Norge trenger nå: «Forby regnbueflagg i skolen.» Halleluja! Temu-Jesus har rett! Altfor lenge har den kravstore pronomensalat LHBTQITZ++-gjengen fått wokifisere ungene våre fra toppen av landets flaggstenger. Så er det noen som klager på signaleffekt og timing.
Tåkegåten
Rottene pilte over brosteinene fra den ene lange skyggen til den andre. Lukta av kloakk og knuste drømmer lå kvelende over gata jeg trasket langs. Omgivelsene var mørkere enn en julemiddag hos team Ingebrigtsen og speilet mitt beksvarte sinn. Stjerna krevde svar innen påska var omme, og jeg hadde ingen. Den ene meningsmålingen var mer uforståelig enn den neste, og jeg trengte et gjennombrudd i saken som en skatteflyktning trenger skattelette. Så, fra et smug, dukket hun opp – den mystiske kontakten: dyptrut. «Er det innført generell bevæpning eller er du bare glad for å se meg?» sa hun og omfavnet meg. Tettsittende frakk, nettingstrømper, høye hæler. Var hun en av de sju av ti kvinner som hadde opplevd kvelningssex? Og likte hun det? Var det relevant? Jeg ristet hodet løs fra de skitne tankene. «Nok flørting.
Ukas kviss
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Hva heter krimforfatteren som nylig vant Rivertonprisen for «Fuglekongen», den andre av foreløpig tre bøker om politietterforskeren Vigdis Malmstrøm? 2. Hvilket år var det siste et menneske gikk på månen? Du får ett år å gå på hver vei. 3. Hvem skrev bøkene som på norsk heter «Høk over høk», «La Psmith greie det», «Onkel Dynamitt» og «Penger som gress»? 4. Hvilket hundreår sto Taj Mahal ferdig? Du får et hundreår å gå på hver vei. 5. I 2014 kom den tyske legen Giulia Enders med en sakprosabok som dannet skole, særlig i Norge.
Knuts kviss
1. Hvilken mann kunne, i 1901, pryde seg med tidenes første nobelpris i litteratur? Denne ordlyden inneholder et par hint. 2. Hvilket år ble det mulig å registrere domenenavn med bokstavene æ, ø og å? Du får to år å gå på hver vei. 3. Hvem var Norges første forbrukerombud, og ombuderte 1973–1981? Vedkommende var i sin tid også statsråd i flere departement. 4. Forfatteren Mario Vargas Llosa døde nylig. Hvilket land var han fra? 5.
Knuts kviss
1. Påskerelaterte spørsmål? Ikke her, nei. I en serie på fire romaner om en historisk skikkelse, er de første to kommet ut på norsk. Begge har hovedtittelen M. Hvem handler det om? 2. En historisk skikkelse til: Trond Stavås har nylig gitt ut en tegneseriebok om en nordmann (1791–1849).
Akkurat nå
Dugnadsånd
«Hallo, ja, hei hei. Her er jeg klar til dugnad», sier jeg. Jeg er litt sein. kanskje fire minutter. Alle andre er i gang med noe. Ingen sier hei. «Hei, ja, ha kan jeg gjøre?» spør jeg en. Hun sukker, tar av seg hansken og peker på styrelederen. Så tar hun på seg hansken og banker løs på plenen med bare nevene. «Hei, du, unnskyld du.
Luditt
Opp, alle jordens bundne trelle! Opp I, som altfor mye skjermtid har! I kampen mot skjermtid har vi nå kommet til fasen der vi har begynt med digital sjølproletarisering. Vi, ressurssterke, men viljesvake mennesker, har kjøpt dum-telefon fordi det rett og slett er helt umulig å motstå den fristende gløden fra smarttelefonens skjerm. Prosjektet er selvsagt allerede kassert. Kun de aller beste blant oss kan genuint sjølproletarisere, enten politisk eller digitalt. Det er ganske digg i middelklassen. Og smarttelefonen er egentlig ganske nyttig, er den ikke? Først krøllet alle signaler seg slik at vi ikke lenger kunne sende meldinger til hverandre. Vi begynte å ringe hverandre.
Tyven, tyven
Jeg befant meg nylig på et eksklusivt kjøpesenter midt i Englands hovedstad. Inn kommer en særdeles velkledd eldre herre, typisk britisk antrukket i tweedfrakk (selv om gradestokken viste over tyve pluss, vel og merke), matchende sixpence, bukser i cordfløyel, nypussede sko og stokk i et tilsynelatende edelt treverk. Han så mot meg, og jeg smilte høflig (ja kanskje til og med litt underdanig?) tilbake. Håper jeg blir like stilig på mine eldre dager, tenker jeg, mens jeg ser mannen strene bort mot et bord fylt av svimlende dyr parfyme. Han tar opp en flaske med godlukt ment for hjemmet, en såkalt room spray, et av kapitalismens mange merkelige påfunn. Ah, selvsagt er han en sånn type som bruker pensjonen på luksus til sin ringe bolig. Herremannen gløtter bort på meg igjen, og ser sjenert ned i bakken idet blikkene våre møtes. Like etterpå skjer det som skal sette en ordentlig støkk i meg.