Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Bjeff!
Kampen innad i Arbeiderpartiets øverste rekker har tatt seg opp! Top dog Jonas Gahr Støre har for lengst plassert sine to favoritter i ringen: Tonje Brenna og Jan Christian Vestre. Her kjemper de så blodet spruter – i hvert fall kan man trygt si det om en av dem. Eksemplariske Brenna, allerede elsket av folket for ikke å ha jukset på masteren – ikke noe problem, når du ikke har utdannelse. Men med toppkarakter fra politikerskolen er hun Støres kjæledegge; en gordonsetter, så flink og snill hun er, og ikke minst: lettrent. Lenge har det sett ut til at hun har labben på strupen til Vestre, etter hun fikk prestisjejobben som Aps parlamentariske leder. Her «groomes» hun med stortingserfaringen som en framtidig partileder trenger. Groomingen skjer ikke bare på løvebakken, for Brenna er for lengst blitt sendt til salongen. For selv om «blondes have more fun» på Ap-festene, så må du slankes ti kilo og farge håret brunt for å bli ansett som kvinnelig ledermateriale. Med sin Dyson Air Wrap gir hun Vestre et daglig slag på snuta. Med pikelys rogalandsdialekt og store øyne, virket Vestre i begynnelsen som en underdog.
Til tyven
Til deg som snek deg inn i hagen min midt på natta og stjal sykkelen min: Jeg tilgir deg. Etter omfattende omsorgssvikt fra min side var sykkelen i dårlig stand, så du lusket neppe inn i hagen for å drive vinningskriminalitet. Du er antakelig en ung mann på en snurr, som ville komme deg raskt hjem fra fest. Jeg holder deg ikke ansvarlig for forbrytelsene dine. Vi voksne må ta skylda for å ha ødelagt dere unge. Da jeg var ung, var det andre boller. Hvis vi hadde lang vei hjem fra fest, tømte vi innpå ekstra før vi dro og håpet promillen ble så solid at man ikke husket noe av den lange marsjen hjem dagen etter. Funket det? Husker ikke. Det er for mye å forvente at din generasjon klarer å følge i våre vinglete fotspor.
Arme riddere
Flyene kan bli tomme for bensin, og det spås full dieselkrise i Norge. Selv er jeg mer opptatt av drivstoffmangelen i heimen – for den er akutt. Samboeren min har nemlig brukket begge armene (på skateboard). Toåringen vår vil løftes ute og inne, og hyler «bære jeg», «bære jeg», men hun vil ikke bæres av meg. Dessuten har jeg brått blitt allergisk mot pollen. Men når en bankende, gipset arm må holdes høyt i været, er det visst ingen som bryr seg om mine slimhinner, og at jeg er veldig, veldig trøtt om morran. Det skulle være en mai full av futt.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Hvilket dyr mangler i tittelen «Et (…)liv», Erik Fosnes Hansens roman fra 2016? 2. Dette ordet er navnet på en plante, et brettspill, et klokkemerke, et Christina Aguilera-album, et Santana-album og en yogastilling. Hva for et ord? 3. Hvem var Sex Pistols’ beryktede manager, som var gift med designeren Vivienne Westwood og hadde egne hits med ‘Buffalo Gals’ og ‘Double Dutch’? 4. Hvilken tittel tok Franco seg etter seieren i den spanske borgerkrigen? Ett ord er nok, og det begynner på C. 5.
Knuts kviss
1. Hvilket enstavelsesord kan settes foran -hode, -ten og -k, og dermed være med på å danne andre ord? 2. En figur med dette navnet forekommer både hos Asbjørnsen og Moe, Disney, Egner, Prøysen og Roald Dahl. Hva er navnet? 3. Denne operaen av Antonín Dvořák hadde premiere i 1901, og har den ganske kjente arien «Sang til månen». Hva heter operaen? 4.
Knuts kviss
1. Hva ble det kalt, det folkelige opprøret i Ukraina i 2004, med utgangspunkt i beskyldninger om valgfusk? 2. De to første bøkene i Dag Solstads krigstrilogi heter «Svik. Førkrigsår» og «Krig. 1940». Hva heter den siste? Hjelp: Tre ord, «og» er det midterste. 3.
Akkurat nå
Fyrir hví
Me har fått vår eigen vesle versjon av dei små skapningane frå Astrid Lindgrens magiske univers om Ronja Røverdotter og Birk, dei som går rundt og spør «Vaffor då då?», om du hugsar dei? Mitt 2 år gamle vesen, med lyst tynt hår og høg og skarp røyst, klatrar opp på kjøkkendisken, opnar skuffer og skap, på jakt etter skattar og spør «hvorfor det?» når ho får beskjed om å gå ned. Skal me veksa og forstå verda, er spørjeordet eit av dei beste orda i ordboka. Kvifor? Eller som på norrønt: «fyrir hví, hvar fyrir?» Eit adverb som i alle fall for oss journalistar er viktig. For tida granskar 2-åringen meg stadig vekk frå topp til tå og vil ha svar på kva dei små prikkane på armen min eller ein annan kroppsdel er (føflekkar eller frekner), eller kva små sår eller blåmerke kan vera. Mange av samtalane våre startar ofte med fyrir hví. Ja, no skal du høyra. Det er lett å svara på kvifor 2-åringen får stå og balansera på den smale kjøkkenbenken. Men på andre spørsmål kjem eg innimellom til kort og kan ikkje gi gode svar på gode spørsmål, og eg må lira av meg den dårlege frasen om at det berre er slik. Det er ikkje eit godt svar. Men det er hakket betre enn å avsløra manglande kunnskap om små og store mysterium vårt vesle nysgjerrige småtroll vil ha svar på. Kvifor er det stjerner på himmelen? Kvifor er smøret gult? Kvifor er det kaldt? Kvifor er katten på besøk? Kvifor må eg ta på skoen? Kvifor er det blomar på plenen? Kvifor er det ein edderkopp der? Kvifor regnar det? Kvifor skal me gå? Kvifor må me ha fiskekaker til middag? Kvifor sit du der? Kvifor har du på deg smykke? Kvifor er det fint? Kvifor er den stor? Kvifor kan eg ikkje få tyggis? Kvifor får eg vondt i magen? Kvifor? Hví fyrir?.
Umeld besøk
Min son syntest det var litt rart då me her ein dag banka på døra hos nokon eg kjente for å få lada telefonen. Men sånn er det blitt. Me måtte ha meir batteri og ringte på hos foreldra til ei barndomsveninne, som slapp oss inn og fann fram ladaren til oss før telefonen slo seg heilt av. Me fekk også slå av ein prat om det eine og det andre, og plutseleg dukka barndomsveninna mi opp, og me fekk ein prat med ho også. Me går på for få umelde besøk til folk i dag. At nokon stoppar opp og ringer på til oss utan at me er varsla fyrst, høyrer til det sjeldne. Nyleg kom forresten ein politikar på ein rundtur. Ho lurte på om det var forbetringspotensial i område ho kunne ta med seg inn til kommunen, og eg fekk helt ut av meg småting rundt i nabolaget som irriterte (som bilane som køyrer for fullt, og eit fotballag som har invadert det offentlege rom med reklameplakatar for eit treningsstudio). Vennane til barna mine kjem derimot utan å gi beskjed fyrst, og kjekt er det. Titt og ofte dukkar det opp nokon utan ein avtale.
Historie
I Nord-Norge er det alltid et pluss å kunne fortelle en god vits i festlig lag. Eller «historie» som gamlingene kaller det. Jeg kunne ikke en eneste slik «historie», og selv om jeg jobba meg gjennom gamle Rorbua-klipp på Youtube, var det ingen som var spesielt morsomme. Heldigvis finnes den begavete svenske komikeren Jonas Gardell. Så for å slå gjennom i selskapslivet, stjal jeg en av vitsene hans og tilpasset den til nordnorske forhold. Her passer det med en liten advarsel. Dette er ikke en utpreget snill vits, og humorpoenget er hentet fra det mørkeste kapitlet i europeisk historie. Vær så god: For noen år siden bestemte Nordland teater i Mo i Rana seg for å sette opp teaterstykket «Anne Franks dagbok». Det var en stor produksjon som inkluderte både profesjonelle skuespillere og lokale revy- og teatertalenter fra helgelandsregionen. Til å spille hovedrollen som Anne Frank, hadde regissøren funnet ei nydelig 19 år gammel jente fra Leirfjord. Hun hadde mørkebrunt bølgende hår, og kastanjebrune øyne, og et sånt fjes som ikke helt blir voksent.