Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Her er den nye olja
Den billige olja er fanget i krigen, og den dyre får motstand på hjemmebane. Det er på tide å tenke nytt om hvordan vi kan holde liv i bilene våre og oss sjøl (i den rekkefølgen) i framtida. Heldigvis er det ikke bare utsuging av sårbar natur som er Norges stolthet – vi har mye annet som gjør oss varme om hjertet i et ellers iskaldt samfunn. Her er noen forslag: Sinte menn kan endelig komme til nytte. Hvis vi for eksempel får resirkulert energien kongelige nepo-babyer bruker på å få utløp for mindreverdighetskomplekser, kan det redde oss i mange år framover. Friksjonsvarmen som oppstår på fingertuppene til landets kommentatorer når de hamrer på tastaturet for å vise at de er de eneste som eier moral i Presse-Norge, kan også gjøre susen. Og ingen har vel mer kontroll på detaljene i Høiby-rettssaken som dem, så her får vi ekstra energi fra alle gangene de klikker «refresh» på live-oppdateringene. Vi kan i tillegg sette en vakuumpumpe på tomrommet norske myndigheter roper ut om brudd på folkeretten i. Venstresidas glødende glede over endelig å ha rett om verdens undergang, kan også benyttes. Dette kan få en kumulativ effekt for aggresjonen som oppstår hver gang høyresida hører «hva var det vi sa» og «velkommen etter». Få opp noe solcellepanel under glansen norsk filmbransje sprer i Hollywood, så sparer vi inn cirka 0,6 prosent av statens festbudsjett på reisa.
Team Marius
Marius Borg Høiby er etter eget utsagn Norges mest hata mann. Rart med det. Folk flest er visst ikke så glad i bortskjemte, kokainsniffende, narkosmuglende, snikfilmende, mammasponsa (angivelig) sinnatagger fra overklassen. Når store medier nå gir minutt for minutt-oppdatering om alt fra hvilken porno han ser på, til hvordan han griner som en unge i retten, får jeg likevel litt sympati med ham. Han fikk tross alt aldri velge å bli en offentlig person. Det valget ble tatt for ham da han var to år gammel. Uten det kan det fortsatt hende han hadde endt opp som kriminell.
Utfor
Curling for kvinner ruller på tv-en, og det går rundt for meg. Det er lørdag morgen, åtte-et-eller-annet, og jeg er tørr i munnen. Men det går bra, for i dag kan jeg sove lenge. Og jeg har en blå gatorade i kjøleskapet. Jeg drar dyna over hodet, men hører plutselig tramping i trappa og dører som slår. – Julie, du må stå opp. Iver er borte! – Borte? – Ute eller inne, du må lete! Jeg får en naken toåring i fanget før jeg ser samboeren min sprinte ut i snøen, på jakt etter små fotspor. Iver er fire år. – IVER! Hvis du ikke kommer fram nå, blir det ikke lørdagsgodt i kveld.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Hvem skrev «Rikka Gan» (1904)? Hjelp, kanskje: Jens Bjørneboe skrev den biografiske romanen «Drømmen og hjulet» om henne. 2. Ett og samme ord mangler i tittelen på disse helt ekte bøkene, hvilket? «(…) flukt», «(…) himmel», «(…) jord», «(…) olje», «(…) sand», «(…) sommer». 3. Hva er et annet ord, fra latin, for netthinne? 4. Hva er dette? En rotvekst i skjermplantefamilien, vokser vilt i grøftekanter i Sør-Norge, ligner gulrot og persillerot, og høres litt ut som forfatteren av «Doktor Zhivago». 5. Hva heter gruppa som har over en milliard Spotify-strømminger av låta ‘Sucker’, og fornavnet til en framtredende norsk politiker i navnet sitt? 6.
Knuts kviss
1. Både Richard Wagner og Henrik Ibsen var innom denne byen, som ligger på Amalfikysten, og som har et navn som begynner med en fransk komponist. Hva heter byen? 2. Hva for en Astrid Lindgren-figur er sønn av Alma og Anton? 3. Hvilken ost, som ikke lenger er så lett å oppdrive i norske butikker, har navn etter byen i Øst-Preussen der nederlandske innvandrere utvikla den på 1800-tallet? Ostehint: Osten regnes i vår tid som sveitsisk. 4. Diakritisk tegn-nøtt: Du vet den krøllete streken over første n i mañana? Hva heter den? Hint: Jenter kan hete det. 5.
Knuts kviss
1. Hva er neste linje etter «Æ e nordlending æ» i Unit Five-klassikeren som heter nettopp det? 2. Hannen har hvitt hode, svart isse og to store grønne felt på nakken. Hunnen er ensfarget brun med svart tverrvatring. Jepp, tverrvatring. Og Ibsen har skrevet dikt om denne fuglen.
Akkurat nå
Boligfiskens skrik
(Advarsel: Følgende tekst er inneholder spor av norsk privilegium.) Jeg flørter med høyresida. Så er det sagt. Med mine få enkeltaksjer og (håpefulle) drømmer om å flippe en mikroleilighet på et knapt år, og enda fjernere drømmer om å en dag bli en del av FIRE-bevegelsen. Jeg skammer meg ikke over dette, for jeg er oppvokst kummerlig, og det gir meg retten til drømmen om rikdom (ref. Pip i Dickens’ Great Expectations). Samtidig stemmer jeg Rødt. Jeg er totalt klar over at dette er et utspring av en dyp indre konflikt.
Kaviar
Kaviar er for meg den nye luksusen. Ikke beluga eller løyrom! Å nei, her er det klassisk tubekaviar som gjelder. Salt og mykt, en smak av havet sånn som det føltes i barndommen. Men til tross for hvor mye jeg elsket havet som barn, likte jeg ikke kaviar. Smaken av tubekaviar er noe paletten har funnet med stor iver først i voksen alder. De som ikke liker å bli eldre, liker åpenbart ikke mat. For jo eldre jeg blir, desto lekrere saker finner vei inn på menyen. Ansjos er en annen ny vinner, både i gryta og på bordet.
Vestlandslefse
Det viser seg at pappa har diabetes. Eller, vi visste jo på en måte det, ettersom han er i utredning og har fått medisiner mot det (som han velger å ikke ta). Men mannen må få et hjerteinfarkt utløst av diabetisk ketoacidose for å forstå alvoret. Det fikk han denne helga. Før du bekymrer deg: Han har det bra. Men det er to ting han sier i forbindelse med dette, som har festet seg et sted mellom hjerne og hjerte: Det første kommer etter at stemora mi ringer legevakta fordi hun er bekymret over at han har så store smerter i brystet. Pappa er ikke typen til å ringe selv. Legevakta sender en ambulanse.