Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Hybridkrig
Da Finland, Polen og de baltiske landene mellom 2021 og 2023 fikk flyktninger over grensene, var Europas respons klar: Russland og Belarus utnytter migrasjon for å lede en hybridkrig mot de europeiske statene, lød det. De kanaliserer store mengder flyktninger fra Afrika, Asia og Midtøsten til Nato-grensa – en straff for at landene fører en politikk Russland ikke liker. Både Finland og Polen druknet i sympati og støtte. Da jeg nylig var i Finland, fortalte en grensevakt i Lappland at det på det meste var 200 migranter hver dag. Ikke et veldig høyt tall, men greit nok. I dagens migrasjonsfiendtlige klima er vel en håndfull arabiske barnefamilier på sykkeltur nok til å vippe en europeisk stat av pinnen. Men hva med når det spanske territoriet Ceuta i løpet av 24 timer blir overfalt av 49.000 migranter fra Marokko? Hva kaller vi det? Ikke en hybridkrig i alle fall, skal vi tro statsledere fra Italia til Spania. Et vell av europeiske politikere har med den globale mykfascismen vært travelt opptatt med å skape en historie om spanske sosialister som svikter i forsvaret av et hvitt Europa – og slikt skapt et underlig hylekor. «Den sosialdemokratiske regjeringen i Spania må ikke gjøre den samme feilen som den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige i 2015», skriver den svenske statsministeren Ulf Kristersson på X, der han truer med en felles nordisk respons.
Botox og ball
Det kjedeligste med årets VM er at det var over akkurat idet bestejentene lærte seg offsideregelen. Ikke lenger var fotball forbeholdt menn med høy selvtillit. Allerede er jeg nostalgisk til da hele bokklubben tegnet VAR-firkanten i lufta fordi et medlem sa noe upassende om hovedpersonen i boka vi leste. Sukk, tenk å være meg for to uker siden, da gjesping på jobb ble møtt med energiske blikk og et «ja, så du Nyland eller?», heller enn et stille nikk mot kaffetrakteren fra arbeidsomme kollegaer. Eventyret er over nå. Hadde de kanskje rett, de som sa «nyt det nå, for under neste VM er du 30»? Grøss og gru, det er klart jeg så meg selv i speilet med et helt nytt blikk. Verken ung eller lovende, bare en nyfrelst fotballentusiast med blå ringer under øynene og, ja, et par rynker også kanskje? Oppgjøret mot skjønnhetstyranniet og den semifascistiske trangen til å se ut som du er 13 når du fyller 30, får komme seinere. For jeg har funnet en annen løsning: Det stemmer nemlig ikke det de sier.
P-gelé og sædpropp
Da Norge spilte mot Frankrike (rip VM), så jeg kampen på venterommet på Ullevål sykehus. Jeg var gravid. Nyheten hadde kommet tidligere på dagen, og var sjokkerende, for jeg hadde en hormonspiral i livmora. Det hender tydeligvis at en blir gravid med hormonspiral. Da er det som oftest utenfor livmora, vanligvis i egglederen, som var tilfellet hos meg. En operasjon (som også var spennende, takk og pris for norsk helsevesen og serier som «Grey’s Anatomy») etterpåstår jeg her, etter å ha prøvd alle hormonpreparater som finnes, og kjenner meg sint. All prevensjon er jo noe dritt! Så jeg har tenkt på alternativene. Jeg har rettet blikket hit og dit, og nå er det rettet mot menn.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Denne uka er det ikke noe utspekulert mønster i denne quizen, bare spørsmål og forhåpentlig svar. Aller først et 50-50-spørsmål: Hva er størst i areal – fyrstedømmet Andorra eller Grimstad kommune? 2. Hvem skrev skuespillet «R.U.R.», hvor ordet «robot» første gang ble brukt, og reiseskildringa «En reise til Norden» (1936)? 3. Hva har disse ordene felles: Talk, The, Can, Wet, Yeah (utover at de er ord på engelsk og inneholder en del av de samme bokstavene)? 4. Dette er både Helene Floods oppfølger til «Terapeuten» og tittelen på en kontroversiell roman av Marguerite Duras.
Knuts kviss
1. Hva er det norske navnet på stjernebildet som på engelsk heter The Big Dipper? 2. «The Mystery of Edwin Drood» er en posthumt utgitt roman. Hvem var den døde forfatteren? 3. Ukas spenningsnøtt: Hvem skriver krimserien om Jakob Weber og står bak de arktiske thrillerne «Rød stjerne», «Blå storm» og «Hvit armada?» 4. Hvem skrev romanen «Jane Eyre» og fikk den utgitt under psevdonymet Currer Bell i 1847? 5.
Knuts kviss
1. Hva for en rimelig kjent sanger, låtskriver og produsent heter Aksnes til etternavn, men bruker det ikke som artist? 2. Sylvia Plath ga ut én diktsamling – «The Colossus» – før hun døde i 1963. Hva heter den første posthume diktsamlingen? Tittelen er på ett ord; et navn. 3. Vincent van Gogh malte en slags blomst oftere enn andre. Hvilken? 4.
Akkurat nå
Mord
Nå skal jeg lære meg de hersens kommareglene så jeg virkelig kan det, tenkte jeg da jeg studerte. Inspirasjonen var en professor på nordisk. Hennes oppgave i denne verden var å få alle studenter til å bruke komma riktig. Hun holdt en engasjert tordentale om det og delte ut en masse ark i et fag der komma bare var sånn passe relevant. Dette er reglene! sa hun. Hun hadde selv laget arkene med de definitive kommareglene, og jeg burde ha skjønt at det var ugler i mosen allerede der.
Kaptein Terra Bomba
Når man er på reisefot kan det være lurt å gjøre sin research. Det fikk jeg smertelig erfare på tur i Colombia. I god tro hadde jeg bestilt en dagstur med båt i Cartagena i Det karibiske hav, der jeg ferierte fra et billig hostell. Tropevarme og turkist vann. Paradis ventet på meg! Jeg liker å se på meg selv som reisevant. Etter noen år med ryggsekken på ryggen har jeg saumfart flere kontinenter og verdenshav. Men nettopp derfor kan det også hende at jeg har blitt litt for komfortabel etter hvert.
Nyhetssalat
Jeg har spart ferien min igjen, og når man jobber i en nyhetsredaksjon, pleide det å bety agurktid: Ingenting skjer, og vi må lage saker av hvem som har greid å dyrke de største agurkene. Sånn har jeg alltid tolket det uttrykket, i hvert fall. Det hender sånne uttrykk har en seksuell undertone, og da går jeg konsekvent glipp av den. Agurk er jo et avlangt objekt, og nyheter om hvem som har det største avlange objektet er vel egentlig nødt til å ha en fallosforbindelse? Akkurat som arkitektur, filosoferte jeg da jeg tok turen ned til Bjørvika og så på de konkurrerende høybyggene og det forhatte, knekte Munchmuseet som ødelegger hele utsikten. Men det er agurksesongen jeg savner, ikke de surmaga kulturdebattene. Dager der man desperat leter gjennom nyhetstipsene og finner en potet som har grodd i stand et perfekt helgenportrett. I de gode, gamle dager var det faktisk en internasjonal agurkklassiker. Eller hva med en vårløk som ligner enda mer på Haaland enn den som har gått viralt? I stedet vrir og vender jeg på alle verdenskrisene vi ikke skriver nok om for å finne en vri på elendigheten som noen gidder å lese.