Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Sjelesøken
Samtidig som den liberale verdensordenen krakelerer, går nordmenns identitet i tusen knas. Den ydmyke superhelten. Fredsnasjonen. Humanitær stormakt. Total kollaps. Det begynte for alvor da vi oppdaget at verdens mest åpne og ansvarlige pensjonsfond bidro til å holde morderiske kampfly i toppform. Ups.
Gull i Epstein
At Norge stiller med celebert stjernelag i Epstein-filene, har blitt møtt med ensidig negativ dekning i norske medier. Vanlige folk er som vanlig ikke det spor bedre. På sosiale medier er språkbruken mot politisk og rojal elite direkte ufin. Akkurat den nisseluende jantelovmentaliteten man kan forvente fra folk som aldri har fått låne privatfly og ikke har en eneste kompis med egen øy. Typisk norsk å være sur. I all sytingen fra kritikerne av at en betydelig andel norsk elite er smurt, og kjørt, av en pedomilliardær, er det lett å glemme alle de positive sidene.
Trump-hviskeren
Inne i Den hvite stall steiler en shetlandsponni og tramper med hovene så tollen flyr. «EU er loosers!» vrinsker han. Den blonde manen står stritt til alle kanter, og spyttet fråder fra munnviken. Med en kraftsalve av et bakspark sender han Ursula von der Leyen med et knas gjennom vinduet av den ovale bås. Canadas enhjørning, Mark Carney, styrter til med bandasje, som han tilbyr alle de blødende Nato-landene. Tilstanden i stallapparatet i Washington er panisk: «Ring Mark! Hent ham hit nå!» Mark Rutte – en vaskeekte, hviskende Robert Redford – er Pentagons eneste håp om å temme villstyringen, for å hindre at Europa forsvinner dypere inn i Kinas favn.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Hva for en musiker har i år gitt ut protestlåta ‘Streets of Minneapolis’? 2. Hva for ei bok av Antoine de Saint-Exupéry ble filmet som musikal i 1974, med Gene Wilder som rev og Bob Fosse som dansende, moonwalkende slange? 3. Tid for sjokolade! Hvilken er dette: Lansert av Freia i 1969, består av røstet ris og toffee omgitt av melkesjokolade. Navnet sluttet opprinnelig på «-rull», men denne stavelsen ble seinere strøket. 4. På hvilken øy fikk den svenske legen Axel Munthe bygget Villa San Michele? Her holdt jeg på å spørre hvem som bygget, men doktoren sto neppe for murarbeidene sjøl. 5.
Knuts kviss
1. Annette Lønno har (med Torkil Færø) skrevet en bestselger om hovednerven i den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet (fju!). Hva heter denne nerven – og boka? 2. Hvor bor det flest mennesker – i Hongkong eller Finland? 3. Hvem skrev «Niels Klims reise til den underjordiske verden»? Kanskje ikke til hjelp i det hele tatt: Boka ble forfattet på latin, og først utgitt i Leipzig i 1741. 4. Hva mener svenskene når de sier påbrå? 5. Og nå et spørsmål om ei bok som kommer i mars: Hvem har skrevet «Hvem brente John Savio?» 6. Hvem er Bergens skytshelgen? Hint: Det er ikke Trude Drevland. 7. Hvem var siste norske forfatter som vant Nordisk råds litteraturpris, i 2024? Ta et ekstra poeng hvis du kan boktittelen. 8. Koble tegneseriehelten med riktig tørst og skjeggete ledsager! Heltene: Bernard Prince, kaptein Miki, løytnant Blueberry, Tintin. Ledsagerne: Barney Jordan, kaptein Haddock, Jimmy McClure, Windy. 9. Hva heter administrerende direktør i Google (og eierselskapet Alphabet)?.
Knuts kviss
1. Hva heter Grønlands hovedstad? 2. Vi holder oss i havet: Hallgrímur Helgason har nettopp kommet på norsk med den første boka i en trilogi. Hvilket ord mangler her i tittelen «Seksti kilo […]»? 3. Hvilket år hadde vulkanen Vesuv sitt store utbrudd, det som begravde Pompeii og Herculaneum? Du får 15 år å gå på hver vei. 4. Hvor mange norske kommuner begynner og slutter med en vokal? Under 5, 6–10 eller flere enn 10? Ta den tida du trenger. 5.
Akkurat nå
Poteter fra mors grav
Er det innafor å plukke einebær fra gravlunden? Sånn lyder et spørsmål fra radioprogrammet Abels tårn. Innsenderen av spørsmålet hadde servert en lekker middag til noen gjester, med selvplukkede einebær. Da hun fortalte hvor einebærene var plukket hen, reagerte gjestene med en viss avsmak. At maten de spiste var gjødslet på menneskelig nedbrutt materiale, var visst for mye. Selv blir jeg jo litt … perpleks (?) av tanken, men det får meg også til å tenke … Det har da dødd mennesker i skoger gjennom tidene, der vi aktivt plukker sopp og bær? Og gjødsel er langt fra kannibalisme. Når jeg tenker meg om: hvor mange kornåkere er ikke pløyet oppå slagmarker der likene har ligget tettere i massegraver, enn de gjør på kirkegården. Så det blir brått vanskelig å unngå å spise mat som ikke på et eller annet vis er gjødslet på kompostert menneskekjøtt (det er lettere med tanken). Og når man først klarer å svelge tanken, vokser det en ny en fram: Lar vi godt gjødslet jord gå til spille? Kanskje skal jeg ta med noen ripsbusker og noe blåbærris til kirkegården, bare for å sikre til desserten til neste år.
Kretsløp
Jeg har solgt sofaen min på Finn, og om ikke lenge kommer den nye eieren for å hente den. Det er litt vemodig. Sofaen og jeg har hatt mange fine stunder sammen. Ja, du har i grunn vært mer enn en sitteplass. Du har vært en venn! Det er trist å ta farvel, men møblenes kretsløp er en vakker ting. Jeg liker tanken på at noens gamle, glemte lenestol kan bli mitt nye praktmøbel.
Besøk
Nylig leste jeg en artikkel om at folk helt har sluttet å gå på uanmeldt besøk og i stedet sender SMS først for å sjekke om det er greit at de kommer. Nå tror jeg jo at det med uanmeldt besøk eller ei også har et visst geografisk skille over seg. Det endrer seg nok nordpå også, men fortsatt er det sånn i feriebygda mi at folk stikker innom uanmeldt. Da jeg vokste opp, var det en absolutt selvfølge. Men som ungjente støtte jeg på det motsatte i Oslobyen. Far min hadde en gammel onkel her, og da jeg begynte å reise på raddismøter i hovedstaden, spurte Pappa stadig om jeg hadde besøkt onkelen hans. Jeg var nå ikke så veldig ivrig på akkurat det, men en gang jeg var her og hadde ei luke mellom seriøse raddismøter og munter øldrikking, fikk jeg rydda plass til en tur til Manglerud, der gammelonkel Anfinn bodde. Dette var før mobiltelefonenes tid, og skulle jeg ringt, måtte jeg funnet en telefonkiosk. Dessuten visste jeg ikke før like før jeg dro dit, at jeg fikk klemt inn tid til et besøk. Jeg ble godt tatt imot. De hadde allerede besøk av konas tantebarn, som var på min alder og veldig hyggelige.