Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Catch 52
Jeg liker å tenke at jeg virker yngre enn jeg er. Men i juli skjedde det noe, eller jeg kjente noe. Jeg gikk i oppløsning, så nå bruker jeg teip. To stramme remser på panna når jeg legger meg, og det holder meg sammen. Men glem det. August handler om å se framover. Så når jeg denne uka fikk fri til å gå på kino, ville jeg ikke drukne i «Odysseen» sitt antikke farvann.
Slutt på Vy og Why
Jeg unner alle som har brukt den siste uka på å danse salongberuset rundt demokratiets dansegulv i Arendal alt godt. Det slår meg likevel at hvis Arendal plutselig ble sugd inn i et veldig lokalt sort hull midt i Arendalsuka, ville det oppstått et interessant naturlig eksperiment. Siden 99,8 prosent av kommunikasjonsbransjen er samlet der, ville Norge bli det eneste industrialiserte landet i verden uten kommunikasjonsrådgivere, lobbyister eller PR-byråer. Ingen kommunikasjonsavdelinger. Ikke noe McKinsey, Kruse Larsen, eller First House. Fullstendig «PRebensraum».
Er du en baby?
I en brennende verden fins det kanskje en mulighet til å løfte klima opp på dagsordenen igjen. Men hvordan? Som redaktør i Klima og Energi Ine Schwebs påpekte nylig, har klimakrisa et kommunikasjonsproblem. Selv om krisa er lettere å se – kullsvart jord, uttørka vann, en røykfylt himmel – er det likevel vanskelig å forsvare at vi må kutte utslipp for å hindre at det blir enda verre. I en verden der kjøp av en femfingret massasjeenhet på Temu kan skape flimrende stunder med livsmening, har «herfra går det bare nedover, og du må betale for at bakken skal bli litt slakere» vist seg å være vanskelig å selge. Generasjon Thunberg er død, og det var vi som drepte henne – med dårlig markedsføring. Så vi må tenke helt nytt. Her er noen forslag. Pitch én: Se for deg en Mr. Havremelk stå i en kornåker med en åpen busserull, et glass løftet til munnen og et lurt smil.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. En roman er ikke nødvendigvis den beste hevn på forlagsbransjen. Jeg ville ha vurdert å heller skrive en ekstremt populær strømmeserie. «Ta den, bøker!» Men hva heter Knut Gørvells såkalte hevnroman (2026) fra forlagsmiljø? 2. Hva slags dyr er tegneserieanda Arne Ands kompis Krille? 3. Hva for en islandsk krimforfatter kom ut på norsk første gang i 2004, med romanen «Myren»? 4. Hva kalles en kommune som er blitt til ved at to eller flere tidligere kommuner ble slått sammen (enten alle ville eller ikke)? 5.
Knuts kviss
1. Hva heter forfatteren, svensk sådan, av «Helioskatastrofen» og «Oktoberbarn»? 2. Hva er det norske navnet på den tversoversløyfepynta grisen som sier «Th-th-that’s all, folks!» på slutten av Looney Tunes-tegnefilmene? 3. Hvilken norsk forfatter (1951–2022) skrev bøkene «Gutten som kunne fly» og «Gamle menns elskov», og skuespillet «Edel har fest»? 4. Dette ungdomsbladet hadde i 2010 et gjennomsnittlig opplag på 55.000, ga ut skoledagbok hvert år, men skifta navn i 2014. Hva het bladet fra begynnelsen i 1984? 5.
Knuts kviss
1. Et brettspill, en effekt, en slags kappe som katolske geistlige tidligere gikk med om vinteren, og nesten navnet på en restaurantkjede. Hvilket ord? 2. Hva heter bokserien av forfatter Bjørn F. Rørvik og tegner Per Dybvig hvor man finner titler som «Vaffelfisken», «Griseposten» og «Tutomaten»? 3. I denne italienske byen ble Mussolinis fascistparti FIC grunnlagt i 1919.
Akkurat nå
Patent
Det leses gamle barnebøker for tida, nærmere bestemt mine gamle, nederlandske barnebøker. Det viser seg som vanlig at hukommelsen min ikke duger til noe. Formative opplevelser viser seg å være en bisetning, mens jeg har glemt hele plottlinjer eller, som i tilfellet med «Tante Patent», en hel kulturkritikk. «Tante Patent» er en liten bok av Annie M.G. Schmidt, Nederlands ubestridte barnebokdronning. Forsida viser en tegning av en vill figur i lendeklede og med hornet hjelm, og en pen, lilla dame. Dette er tante Patent.
Spørsmål
Kvisslaget står i et alvorlig moralsk dilemma: Puben hvor vi kvisser har blitt fratatt skjenkebevilling og serveringsbevilling av kommunen fordi de ikke betaler skatt og moms, bryter skjenkevilkår og generelt har veldig dårlig orden på ting. Likevel holder de åpent. Jeg er litt i stuss på hvordan dette foregår. På grunn av ferieavvikling i laget fikk vi ikke stilt på kviss denne uka og sjekket opplegget. Men det skal ha vært kviss. Er det da ingen som griper inn? Er strenge beskjeder formidlet i brevs form som sendes via Altinn den eneste reaksjonsformen man har på regelbrudd? Har ikke næringsmiddeletaten en slags ICE-lignende stormtropp som kan rykke inn med militær-taktikker og stenge hele sjappa hvis de ikke følger reglene? Hvor rangerer brudd på skjenkeloven i den store sammenheng? På onsdag fikk 40 syklister 1950 kroner hver i bot for å kjøre på rødt, men pubeiere kan bare drite i reglene uten at det straffer seg? Nå har politiet mast seg til det beredskapssenteret på Sofiemyr, og de har helikopter.
Vinglepetter
Eg finn ikkje artikkelen igjen, men eg meiner å hugse at eg så ein eller annan meine noko om at det å vere ein vinglepetter har blitt eit samfunnsproblem. Noko i den duren. Eg kjende meg uansett treft. Eg er ein vinglepetter, og det har eg vel alltid vore. Når det kjem til små ting, som kva eg skal velje av snacks i butikken, kan eg bruke overmåteleg lang tid, noko som kan bli eit temmeleg stort tidssluk og at det endelege valet får altfor stor meining. Dersom eg, etter endeleg å ha betalt for noko, kjenner at nei, dette var ikkje rett val, kan kjensla av nederlag vere tyngande. Når det kjem til store ting, som kva eg skal gjere med livet mitt, utartar det seg noko annleis, men også litt (faretruande) likt. Her sjanglar eg mellom det eine og det andre i ein evig dirrande tilstand, som om eg faktisk var ein bøye på havet.