Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Tuttifrutti
Jeg er en pessimist. Og et dårlig menneske. Pessimist fordi jeg helt fram til klokka 20:59 mandag kveld var sikker på at valget kom til å gå i dass. Lav valgdeltakelse blant uføre og fattige arbeidende ville gi tryn på målstreken. Tidligere SV-topp Petter Eides «Stem MDG»/ryggdolkingskampanje ville presse SV under sperregrensa og ødelegge alt. Horder av Simen Velle-kloner ville storme med blafrende man-buns til valglokalene for å stemme mot formuesskatten de aldri kommer til å betale. Dårlig menneske fordi det eneste som er større enn fryden, er skadefryden.
På skinner
Jeg pleide å svinse til jobb i lette kjoler og mokkasiner. Nå tar jeg toget i regnbukse og klatresekk fordi jeg frykter de mørke skyene i enden av tunnelen. Pendelen svinger, og nå er jeg en pendler. Toget er herlig. Det tar bare 13 minutter til Oslo S. Og mens folk klager i mediene over at det går for sakte, så synes jeg det går for fort. Jeg er nemlig redd det korte tidsvinduet har gitt mine medpassasjerer et forskrudd bilde av hvem jeg er. For å oppklare noen avsporinger, har jeg følgende melding til dere i bakerste vogn: Til deg som åpnet døra da jeg la eyeliner på togdoen på mandag: Du skvatt litt da jeg sto der i bare bh-en.
Fellesskap
Denne sommeren har jeg testet ut et nytt yogastudio. Da jeg meldte meg inn, hørtes det forlokkende ut: 295 kroner i måneden for et «innovativt treningsstudio» der «alt er mulig». Et sted der «vi bryter regler» mens vi «bygger fellesskap». Radikale yogaentusiaster? Count me in! Men etter noen svetteog semi-åndelige sommermåneder har jeg begynt å lure litt på hva dette fellesskapet egentlig består i. Eller community, som det gjerne heter nå. Cambridge Dictionary har flere definisjoner på nettopp community: folk som bor i et bestemt område, en gruppe mennesker med felles interesser eller aktiviteter, eller et bånd som knyttes mellom medlemmer av et samfunn. I denne sammenhengen holder jeg meg til de to siste.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Et engelsk ord som både er en underavdeling av et universitet, tittelen på en Buster Keaton-film og del av tittelen på den «problematiske» Kanye Wests første studioalbum (2004). 2. En kombinasjon av to eller flere grunnstoffer, hvor minst ett må være et metall. Hva kalles det? 3. Tre steder i Sverige fins kjernekraftverk i drift. To av dem er Forsmark og Oscarshamn.
Knuts kviss
1. Valgspesial! Hvilket år este Stortinget ut fra 165 til 169 representanter? Jeg kan røpe såpass som at det var i et valgår. 2. HVA for en kjent skuespiller, kjent FOR sitt merkeLIGE tonefall, danser i videoen TIL Fatboy Slims låt ‘Weapon of Choice’? 3. Hvilken forfatter (1749–1832) skrev romanen «Valgslektskapene», som kom på bokmål i 1996, og på nynorsk i 2019, som «Valskyldskapane», i Skalds framifrå klassikerserie? 4. Pest eller kolera, det er et vanskelig valg, men hvilket tiår ble kolerabakterien oppdaget? 5. Hvilken jøde- og kommunisthatende, riksmålsforkjempende kvinnefrigjøringsmotstander skrev den politiske komedien «Det lykkelige valg» (1913)? 6. I hvilket fiktivt univers roper hovedpersonen Ash Ketchum «Pikachu – jeg velger deg!»? 7. Hvem skrev romanen «Sofies valg» som ble til en riktig så vond film med Meryl Streep? 8. Hva heter Arbeiderpartiets partiprogram for kommende periode? Seks ord i tittelen. 9.
Knuts kviss
1. Hva kalles en person fra Bø i Vesterålen? 2. Hva for et band blei starta av Anne Grete Preus og Per Vestaby, var operativt 1983–1987 og hadde hits med ‘Oppenheimer’ og ‘Tango’? 3. De derre svenskene, de har et annet ord for alt. Hva kaller de Svartedauden? 4. Hvilken krimforfatter, født 1949, har skrevet 18 romaner om etterforskerne Lynley og Havers, alle oversatt til norsk? 5.
Akkurat nå
Buongiorno!
I slutten av august skulle jeg bestille et glass vin og en øl til min kjære og meg på en kafé – som eierne nok vil insistere på å kalle en bistro – i nabolaget Haga i Sveriges nest største by Göteborg. Det var en travel lørdag, og vi var heldige som hadde kapret et bord på uteserveringen som vendte ut mot en brosteinsbelagt plass, hvor turister i alle slag og fasonger streifet forbi. Noen av dem i et rasende tempo på vei til neste gjøremål eller attraksjon. Andre slentrende langsomt hånd i hånd gjennom det gamle arbeidsstrøket med treetasjes treboliger i samme fargekode uten et annet mål enn finne et sted å sette seg ned. «Buongiorno!» smalt det fra servitøren idet jeg nærmet meg baren for å bestille. Hilsenen satte meg fullstendig ute av spill. Trodde hun at jeg var italiensk? Eller var det kanskje en annen gjest hun henvendte seg til? Perpleks og satt ut, men med et iboende ønske om å løse situasjonen på en elegant og verdensvant måte, stotret jeg ut et usikkert «eeh buongiorno» før jeg slo over til engelsk i det som må ha vært et instinktivt forsøk på å innta rollen som dum turist.
Min mote
Da jeg var liten og syk, fikk jeg alltid velge meg et blad som trøst. Hvis vi skulle reise på hytta, ble tålmodigheten smurt med et lite besøk til magasinhylla. I søskenflokken fikk vi velge hvert vårt blad, og det var som en relikvie og bare mitt. I tråd med økende centimeter endret preferansen seg, fra Donald Duck & Co til Topp. Fra Topp til Elle. Aldri Penny, så klart. Det står ikke lenger så godt til med magasinene.
Biblioteket
Her forleden tok jeg en tur til mitt lokale bibliotek. Siden endt studietid er biblioteket vanligvis et sted med flyktige og korte besøk. Rett inn, rett ut. Jeg hadde en tanke om at det kunne være hyggelig å bare henge der. Det folkelig-litterære-kompleks liksom. Det å bare kunne synke nedi en stol omringet av det beste litteraturen har å by på.