Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
VM er en KI-hoax
KI styrer verden. Det har jeg blitt sikker på. Det hele startet med en tanke, nei, en åpenbaring, om at kunstig intelligens har tatt full styring over verden. Åpenbaringen inntraff dagen etter en VM-kamp, i en litt ekstra skjør tilstand, og den ble til en altoppslukende engstelse. Så, som når tanken oppstår om at smerten i foten er kreft, tø jeg til Google: «Has AI already taken control over the world?» Spørsmålet ledet meg inn i Reddits irrganger. «KI (spesielt KGI & KSI) kommer bokstavelig talt til å erstatte alle aspekter ved virkeligheten med noe annet, noe hittil utenkelig», skrev en. «Ganske fascinerende at alle bryr seg om så trivielle ting når den største trusselen tilforlatelig stirrer oss i fjeset», skrev en annen. I dagene etterpå har tankene spunnet, og jeg kjenner nå på meg at KI i det stille har erstattet vår virkelighet med sin egen. Jeg ser tegn overalt.
Slett Tiktok
Hva får du hvis du fyller en sprøyte med halvparten rein woke, halvparten amerikansk kulturkrig henta fra Tiktok og injiserer det rett i øyeeplet? Omtrent det som foregår på Blitzhuset i Oslo i disse dager. Her er det viktig å understreke at det som følger, ikke er tull eller parodi. Dette skjer på ekte. Mens ytre høyre stormer fram på alle fronter, har unge aktivister på Blitz funnet en ny fiende å bekjempe. Nei, det er ikke Maga-bevegelsen, ikke Fremskrittspartiet eller Norgesdemokratene. Vi snakker om «hvite folk med dreadlocks». For å bekjempe det rasistiske uvesenet, har de hengt opp informasjonsplakater om hvorfor det er «kulturell appropriasjon» og rasisme mot svarte når hvite folk har håret i dreadlocks. Plakatene oppfordrer hvite å klippe av seg dreadsene og slutte å strutte det privilegerte håret sitt i ansiktet på svarte og påføre dem «ubehag». Personlig er jeg fargeblind når det kommer til dreads. Jeg synes det ser like teit ut på alle, uavhengig av hudfarge, men kampen mot hvite i dreads står åpenbart høyt på agendaen i anarkistenes antirasistiske høyborg.
Ball in the USA
Fotball-VM er i gang. Mange land som sliter med konseptet grunnleggende menneskerettigheter og frynsete internasjonalt renommé, bruker store idrettsarrangement til «sportsvasking». Spennende sport er den perfekte anledning til å få folk til å glemme kjedelig kvinneundertrykkelse, partering av opposisjonelle i ambassader, lett etnisk rensing og total mangel på demokrati – og heller vise fram et glansbilde av nasjonen. USA har en annen, ærligere innfallsvinkel: «Sportssøling». De bruker VM til å vise hele verden hvor bedritent USA har blitt. Komplett med: Griskhet: Alle vet at Fifa er så korrupte og grådige at det får en gjennomsnittlig mafiaboss til å rødme. Men når Fifa-grådighet kombineres med rovkapitalisme à la USA, blir det ordentlig sving på sakene.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Denne uka er det ikke noe utspekulert mønster i denne quizen, bare spørsmål og forhåpentlig svar. Aller først et 50-50-spørsmål: Hva er størst i areal – fyrstedømmet Andorra eller Grimstad kommune? 2. Hvem skrev skuespillet «R.U.R.», hvor ordet «robot» første gang ble brukt, og reiseskildringa «En reise til Norden» (1936)? 3. Hva har disse ordene felles: Talk, The, Can, Wet, Yeah (utover at de er ord på engelsk og inneholder en del av de samme bokstavene)? 4. Dette er både Helene Floods oppfølger til «Terapeuten» og tittelen på en kontroversiell roman av Marguerite Duras.
Knuts kviss
1. Hva er det norske navnet på stjernebildet som på engelsk heter The Big Dipper? 2. «The Mystery of Edwin Drood» er en posthumt utgitt roman. Hvem var den døde forfatteren? 3. Ukas spenningsnøtt: Hvem skriver krimserien om Jakob Weber og står bak de arktiske thrillerne «Rød stjerne», «Blå storm» og «Hvit armada?» 4. Hvem skrev romanen «Jane Eyre» og fikk den utgitt under psevdonymet Currer Bell i 1847? 5.
Knuts kviss
1. Hva for en rimelig kjent sanger, låtskriver og produsent heter Aksnes til etternavn, men bruker det ikke som artist? 2. Sylvia Plath ga ut én diktsamling – «The Colossus» – før hun døde i 1963. Hva heter den første posthume diktsamlingen? Tittelen er på ett ord; et navn. 3. Vincent van Gogh malte en slags blomst oftere enn andre. Hvilken? 4.
Akkurat nå
Ruse
Morgentoget fra București hadde avgang da sola skiftet fra en stekende til trykkende tilstand. Inne i kupeen var det svalt nok til at svetten stoppet opp, men det tok ikke lang tid før de salte dråpene trakk inn i tøyet og blandet seg med de allerede latente kroppsluktene og parfymeduftene som lå der. Kanskje hadde varmen på utsida likevel vært å foretrekke, ikke minst når de slitte forstedene som var utsikten de første kilometerne ble erstattet av solstikker som nå og da dunket mot vinduet. Vi var ikke mange i kupeen, men i togene øst for karpatene er du sjelden aleine. Det viste seg at kvinnen som satt ved siden av meg også skulle av i grensebyen Ruse, på den bulgarske siden av Donau. Hun hadde planer om å ta med seg den digitale språkskolen sin til et nytt land, hvor skattebetingelsene for selvstendig næringsdrivende var gunstigere. Jeg skulle bare overnatte i byen en natt før turen gikk videre mot kysten.
Flaggtyven
De siste ukene har det knapt vært mulig å stikke hodet ut av døra uten å se det norske flagget på alt fra skjortebryst og hjemmesnekrede bøttehatter til melkekartonger og pakker med gulrøtter. Årsaken er selvsagt VM-feberen som herjer i landet vårt. Jeg tviler på at stortingsrepresentant Frederik Meltzer, som lanserte det norske flagget i 1821, i sin villeste fantasi hadde forutsett at flagget skulle bli gjenbrukt slik drøye 200 år fram i tid. Jeg vil også tro at respekten for flagget var så stor at vi må et godt stykke inn på 1900-tallet før det ble frigjort fra flaggstanga og brukt som identitetsmarkør på internasjonale idrettsarrangementer. All denne flaggingen har fått meg til å gruble over hvem som egentlig eier det norske flagget. Eller i mer juridiske termer: Hvem har rettighetene til det? Ja, jeg vet, svaret er nok bare et kjapt Google-søk unna. Men jeg vil ikke frata fantasien min gleden av å tygge litt på problemstillingen.
Tadsjikistan
I Tadsjikistans hovedstad Dusjanbe finnes et veldig godt eksempel på hvordan land med litt tvilsomt forhold til demokrati bygger statussymboler. Vi hadde planer om å besøke et nytt tehus i byen, men de planene gikk i vasken. For som det sto i en brosjyre: Dette nybygget var planlagt som et tehus, men endte med å bli et palass. Fort gjort, tydeligvis. Dermed gikk vi i stedet videre til luksushotellet like ved, der vi på ingen måte hadde råd til å bo, men kunne betale en mindre sum for å låne bassengområdet en dag. Det gjorde godt, for det var fryktelig varmt i den tadsjikiske hovedstaden. Et av mine første minner fra byen er at taxisjåføren som kjørte oss fra flyplassen, stoppet for å fylle bensin på en bensinstasjon som var en rusten tankbil med påmontert bensinpumpe.