Grovt sagt
Forening
Jeg deltok på årets LO-kongress, og jeg skal si det var mye spennende som gikk for seg her. Her er en kort oppsummering av de viktigste hendelsene jeg var vitne til. Mandag: Jeg plukker opp akkrediteringskortet tidlig og går på Seveneleven for å kjøpe en pølse. Frokost må en sliten arbeider ha. Jeg spør om de har tariff der, og han bak kassa sier «jeg skal sjekke» og åpner snusskapet. «Hvilket nummer?» spør han. Jeg takker nei og går ut. Nå har jeg ingenting å bryte isen med ved kaffestasjonen etterpå.
LO(L)
Unge unngår nyheter, og de sliter med å lese lengre tekster. Dette tar vi i Klassekampen på største alvor, spesielt når det gjelder nyheter om selve limet i samfunnet vårt – fagbevegelsen. TV 2 er på ballen med avsløringene om Fellesforbundets leder Jørn Eggum, der de forteller historien til elskerinnen hans. I saken får vi lese mange av tekstmeldingene de har sendt hverandre, der vi introduseres for både varme hender, stive nakker og spennende drinker. Dette er en god start for å trekke inn ungdommen. Problemet er bare at saken er altfor lang. Som ledd i å få flere unge engasjert i LO-valget, har jeg derfor noen nye, raske ideer til formidling av sakskomplekset. Barnebok: «Hvor er Jørn?» Det er mange lokasjoner å holde styr på i TV 2-saken. Noen er i avdeling 10 (og hvor er det?), noen er på Ocean bar og noen andre igjen er på Espresso House.
Prideflagg
Krig i øst. Handelskrig fra vest. Bomberom som i tiår har blitt brukt som lager, ryddes klare til å ta imot folk. Autoritære krefter styrker seg. Sjelden har behovet for kloke politikere som viser vei, vært sterkere. Heldigvis har Kristelig Folkeparti landsmøte denne helga. Dag-Inge Ulstein – utpekt av, om ikke Gud, så Herrens jordiske representanter i KrFs landsstyre til å frelse partiet fra evig subbing under sperregrensa – vet hva Norge trenger nå: «Forby regnbueflagg i skolen.» Halleluja! Temu-Jesus har rett! Altfor lenge har den kravstore pronomensalat LHBTQITZ++-gjengen fått wokifisere ungene våre fra toppen av landets flaggstenger. Så er det noen som klager på signaleffekt og timing.
Ukas kviss
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Hvilket navn mangler i tittelen på Anne Elvedals Rivertonnominerte krim «Du kan kalle meg (…)»? 2. I hvilket land er Bisjkek hovedstad? Noe hjelp: Dette landet grenser til Kina, Kasakhstan, Tadsjikistan og Usbekistan. 3. En norsk kunstner (1953–) som gjerne bruker forbokstavene i stedet for hele fornavnene sine, stiller nå ut på (og rundt) Nasjonalmuseet. Hvem? 4. Denne fryktløse franske forfatteren mottok Nobelprisen for litteratur i året 2014.
Knuts kviss
1. Hva heter krimforfatteren som nylig vant Rivertonprisen for «Fuglekongen», den andre av foreløpig tre bøker om politietterforskeren Vigdis Malmstrøm? 2. Hvilket år var det siste et menneske gikk på månen? Du får ett år å gå på hver vei. 3. Hvem skrev bøkene som på norsk heter «Høk over høk», «La Psmith greie det», «Onkel Dynamitt» og «Penger som gress»? 4. Hvilket hundreår sto Taj Mahal ferdig? Du får et hundreår å gå på hver vei. 5. I 2014 kom den tyske legen Giulia Enders med en sakprosabok som dannet skole, særlig i Norge.
Knuts kviss
1. Hvilken mann kunne, i 1901, pryde seg med tidenes første nobelpris i litteratur? Denne ordlyden inneholder et par hint. 2. Hvilket år ble det mulig å registrere domenenavn med bokstavene æ, ø og å? Du får to år å gå på hver vei. 3. Hvem var Norges første forbrukerombud, og ombuderte 1973–1981? Vedkommende var i sin tid også statsråd i flere departement. 4. Forfatteren Mario Vargas Llosa døde nylig. Hvilket land var han fra? 5.
Akkurat nå
Jeg reiser aleine 1
Over de neste dagene vil jeg ta dere med på en reise. Nærmere bestemt en reise til alle enslige kvinner på jakt etter seg selv, meningen med livet, sjelefred og alt det drittet der sin drømmedestinasjon: Provence. Det er bare å spenne setebeltene. Denne turen var nemlig turbulent, og du vil ikke tro hvor en rekke dårlig avgjørelser førte meg. Reisen starter som kjent lenge før man setter seg på flybussen. Det gjorde også de dårlige avgjørelsene. Jeg valgte nemlig 06.30-flyet fra Gardermoen til Schiphol – og tenkte at en halvtimes mellomlanding der kom til å gå bra. Ikke book det tidligste flyet. Du kommer til å gråte deg i søvn etter å ha stilt vekkerklokka på 03.45 (og 03.46, 03.47 og 03.53).
Løping
Så har dagen atter en gang kommet til hovedstaden. Norges største idrettsarrangement: den sagnomsuste Holmenkollstafetten. Siden sin oppstart i 1923 har det skjedd mye både i hovedstaden og verden, men at det var mye folk i sentrum også for 100 år siden tviler jeg ikke på. Jeg tipper intensjonen ved opprettelsen av stafetten var å samle folket og bedrifter rundt et felles arrangement, hvor Rita fra regnskap og Kristian fra salg kunne møtes utenfor kontoret og snakke om noe annet enn lønnsslipper og provisjon. En sympatisk idé som dessverre møter en usympatisk verden. For som med alt annet har jeg gjennom årenes løp blitt vitne til at Holmenkollstafetten, sakte, men sikkert, hovedsakelig har blitt til en æressak for mannlige mellomledere i næringslivet. Jeg vet ikke helt om man kan skylde på midtlivskrise eller om de opplever en generell skuffelse over egne livsvalg på andre områder, men det er noe fascinerende med ledere som helt uironisk legger all sin identitet i å slå konkurrenten i Holmenkollstafetten. For når all glede over samhold og lagbygging innad på arbeidsplassen må vike for å kunne slå i bordet med den beste tida, så ryker dessverre deltakelsen til Rita.
Kunnskap
Å oppdra et barn er en førstehåndsoppvisning i at hjernen virkelig starter blank. Man kunne kanskje tro at en del allerede var tatt hånd om av evolusjonen, men det er overraskende lite som følger med i startpakka. Selv den mest selvfølgelige ting må læres, og ingenting kommer av seg selv. Lastebil i fart er farlig, åpen ild gjør vondt, meitemark som er revet i to, kan ikke settes sammen igjen, og skjea må holdes rett for at ikke suppa skal renne av. Når man skal lære alt i hele verden, er det også fort gjort at noe blir glemt. Man får hull i kunnskapen. Tidlig er man kanskje mest som en smultring, mer hull enn fyll.