Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Slutt på Vy og Why
Jeg unner alle som har brukt den siste uka på å danse salongberuset rundt demokratiets dansegulv i Arendal alt godt. Det slår meg likevel at hvis Arendal plutselig ble sugd inn i et veldig lokalt sort hull midt i Arendalsuka, ville det oppstått et interessant naturlig eksperiment. Siden 99,8 prosent av kommunikasjonsbransjen er samlet der, ville Norge bli det eneste industrialiserte landet i verden uten kommunikasjonsrådgivere, lobbyister eller PR-byråer. Ingen kommunikasjonsavdelinger. Ikke noe McKinsey, Kruse Larsen, eller First House. Fullstendig «PRebensraum».
Er du en baby?
I en brennende verden fins det kanskje en mulighet til å løfte klima opp på dagsordenen igjen. Men hvordan? Som redaktør i Klima og Energi Ine Schwebs påpekte nylig, har klimakrisa et kommunikasjonsproblem. Selv om krisa er lettere å se – kullsvart jord, uttørka vann, en røykfylt himmel – er det likevel vanskelig å forsvare at vi må kutte utslipp for å hindre at det blir enda verre. I en verden der kjøp av en femfingret massasjeenhet på Temu kan skape flimrende stunder med livsmening, har «herfra går det bare nedover, og du må betale for at bakken skal bli litt slakere» vist seg å være vanskelig å selge. Generasjon Thunberg er død, og det var vi som drepte henne – med dårlig markedsføring. Så vi må tenke helt nytt. Her er noen forslag. Pitch én: Se for deg en Mr. Havremelk stå i en kornåker med en åpen busserull, et glass løftet til munnen og et lurt smil.
Hybridkrig
Da Finland, Polen og de baltiske landene mellom 2021 og 2023 fikk flyktninger over grensene, var Europas respons klar: Russland og Belarus utnytter migrasjon for å lede en hybridkrig mot de europeiske statene, lød det. De kanaliserer store mengder flyktninger fra Afrika, Asia og Midtøsten til Nato-grensa – en straff for at landene fører en politikk Russland ikke liker. Både Finland og Polen druknet i sympati og støtte. Da jeg nylig var i Finland, fortalte en grensevakt i Lappland at det på det meste var 200 migranter hver dag. Ikke et veldig høyt tall, men greit nok. I dagens migrasjonsfiendtlige klima er vel en håndfull arabiske barnefamilier på sykkeltur nok til å vippe en europeisk stat av pinnen. Men hva med når det spanske territoriet Ceuta i løpet av 24 timer blir overfalt av 49.000 migranter fra Marokko? Hva kaller vi det? Ikke en hybridkrig i alle fall, skal vi tro statsledere fra Italia til Spania. Et vell av europeiske politikere har med den globale mykfascismen vært travelt opptatt med å skape en historie om spanske sosialister som svikter i forsvaret av et hvitt Europa – og slikt skapt et underlig hylekor. «Den sosialdemokratiske regjeringen i Spania må ikke gjøre den samme feilen som den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige i 2015», skriver den svenske statsministeren Ulf Kristersson på X, der han truer med en felles nordisk respons.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Hva heter forfatteren, svensk sådan, av «Helioskatastrofen» og «Oktoberbarn»? 2. Hva er det norske navnet på den tversoversløyfepynta grisen som sier «Th-th-that’s all, folks!» på slutten av Looney Tunes-tegnefilmene? 3. Hvilken norsk forfatter (1951–2022) skrev bøkene «Gutten som kunne fly» og «Gamle menns elskov», og skuespillet «Edel har fest»? 4. Dette ungdomsbladet hadde i 2010 et gjennomsnittlig opplag på 55.000, ga ut skoledagbok hvert år, men skifta navn i 2014. Hva het bladet fra begynnelsen i 1984? 5.
Knuts kviss
1. Et brettspill, en effekt, en slags kappe som katolske geistlige tidligere gikk med om vinteren, og nesten navnet på en restaurantkjede. Hvilket ord? 2. Hva heter bokserien av forfatter Bjørn F. Rørvik og tegner Per Dybvig hvor man finner titler som «Vaffelfisken», «Griseposten» og «Tutomaten»? 3. I denne italienske byen ble Mussolinis fascistparti FIC grunnlagt i 1919.
Knuts kviss
1. Denne uka er det ikke noe utspekulert mønster i denne quizen, bare spørsmål og forhåpentlig svar. Aller først et 50-50-spørsmål: Hva er størst i areal – fyrstedømmet Andorra eller Grimstad kommune? 2. Hvem skrev skuespillet «R.U.R.», hvor ordet «robot» første gang ble brukt, og reiseskildringa «En reise til Norden» (1936)? 3. Hva har disse ordene felles: Talk, The, Can, Wet, Yeah (utover at de er ord på engelsk og inneholder en del av de samme bokstavene)? 4. Dette er både Helene Floods oppfølger til «Terapeuten» og tittelen på en kontroversiell roman av Marguerite Duras.
Akkurat nå
Kleskrise
Folkebevegelsen Arkitekturopprøret, som kjemper mot stygge, mørke og sjelløse nybygg, har satt vakre ting på agendaen. Hvorfor kan ikke vi som samfunn enes om at svarte og grå bokser som sender tankene til diktaturer og dommedag, må vike til fordel for arkitektur inspirert av tradisjonelle og klassiske byggeskikker? Det fremstår som en gåte. Dessuten spiser det mørke og stygge trendveldet seg inn på nye områder. Jeg har nemlig samme følelse av «hvorfor gjør ingen noe med dette?!» på hjemmebane, i form av en ettåring som springer rundt og må bytte klær omtrent fem ganger om dagen. Det skal sies at vi arver store deler av garderoben hans, men når jeg en sjelden gang titter i butikkene, er ikke inntrykket stort bedre. Med mindre vi vil feilkjønne guttungen med rysjer, blonder og kjolesnitt – alt så klart i rosa- og lillatoner – står valget sjeldent mellom noe annet enn beigetoner ispedd lyseblått på den ene sida og svarte, brune, mørkeblå farger med i beste fall innslag av en form for grønn på den andre. Jeg må faktisk jobbe ganske hardt med dagens outfit for at guttungen ikke skal bli finansfyr på rivieraen eller en vandrende fargemessig assosiasjon til avføring, bålrester og skitt. Fargerike klær, eller bare klær som bruker rene, ekte farger, har blitt en luksusvare: Jeg må gå betraktelig opp i pris for å finne for eksempel en himmelblå genser med ei gul and på, en rød- og hvitstripete genser, gressgrønne bodyer med oransje dinosaurer påtrykt. Heldigvis fins det håp. Etter flere år med svarte kjøkken, beige sofaer og millenniumsgrønne vegger, er farger tilbake i interiørbildet.
Tor Arnes gjenferd
Min bedre halvdel og jeg har sett på NRK-programmet «Nytt liv i gamle hus» i sommer. Den glade bergenseren Einar Nilsson, kjent fra «Tid for hjem» på TV2, følger opp mennesker som av ulike grunner (?) vil … ja, gi nytt liv til gamle hus. Det går sjokkerende sakte. En ting er at Tuva og Ronny aldri kjøpte det hotellet i Hellas (en slags forrett til sommerens tv-kosthold), men kan man virkelig vekke et råttent hus til live? Etter to sesonger vet jeg enda ikke riktig. Hus må laftes, bærebjelker slipes, vindusrammer dynkes i linolje og babyer fødes (flertallet av de med husprosjektene får langt flere barn enn snittet). Jeg kverner og kverner, på Oslo-måten, det vil si at hendene ikke er involvert, på appellen med disse prosjektene. Hva det koster!!! Det er hederlig, er det ikke? Og/eller konservativt? Utholdende, i hvert fall. For mange skal huset tilbakeføres til sin fordums glans for å kunne stå i 200 år til.
‘Tis the season
Ah, kva er det med denne tida på året som er så utruleg deilig? Jo visst var det trist når ein forsto at sommaren snart var over, at han som vanleg hadde flydd forbi. Men så, når lufta brått er klar som eit nyvaska vindauge og akkurat så varm at du kan gå i skjørt utan strømpebukse og ein passe tjukk genser (som varmar, men ikkje gjer ein sveitt), og ikkje berre det: Lufta kviskrar, som ho har gjort så mange gonger før, at no kan liksom alt skje, berre du følgjer med, men ikkje på ein masete måte, som sommaren kan gjere, men på ein stille, delvis nostalgisk og delvis håpefull, måte. Du får lyst til å sette på låtar om endring, du får lyst på endring generelt. Men, igjen, ikkje på ein masete måte, ikkje som når det er januar og marknadsføring om å bli eit betre menneske er overalt og trenger inn i hovudet så mykje at du til sist kjøper det treningsabonnementet eller byrjar på ein tåpeleg, sjelutsugande periodisk faste. Nei, no skal ikkje noko abonnement kjøpast. For du innser at du heller vil gjere som Andreas Viestad sa i nyheitene: gå i skogen istadenfor inn i eit lokale utan vindauge og med lyd så høg at du fryktar han endeleg vil utløyse tinnitus. I skogen skal du plukke så mykje bær at du kan bli sjølvforsynt på syltetøy i eit år, og tyttebæra skal du bruke til dei norske husmannskost rettane du skal lage, som Viestad også gjekk i bresjen for. Du skal lese meir og du skal sove meir og du skal gjere yoga. Du skal verte eit betre menneske utan å prøve for hardt. Kanskje innser du at også denne endringa kan bli tvungen og kjip, viss du ikkje passar på.