Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Slipp løs det tørre
Gaute Skjervø, leder i AUF, du har opplevd mye hets og trusler i kommentarfelt. Kan du fortelle hvordan det føles?» Spørsmålet kommer ikke fra Fredrik Skavlan, for han er i Sverige. Det kommer heller ikke fra Anne Lindmo, for hun er i skogen. Kommer det fra Ole Torp? Nei. Thomas og Harald? Nei. Det kommer fra Steinar Suvatne, som fronter NRKs «Debatten». Med svær dress, stram hockeysveis (et paradoks) og hardt grep om manuskortene vil han at paneldeltakerne skal si hvordan noe føles, og de skal si det NÅ. På tirsdag var for eksempel Marie Sneve Martinussen kvalm. Sanna Sarromaa var sint over Pisa-resultatene, men hun gikk for show, don’t tell, og blir garantert invitert tilbake til sending, i likhet med Document-redaktør Hans Rustad – som en måned inn i Suvatne-æraen allerede har fått delta to ganger.
Konspirer bedre
Document-redaktør Hans Rustad har fått mye kjeft etter at Filter Nyheter gjorde det ingen andre journalister har orket å gjøre – høre podkasten hans. Der har han i årevis servert konspirasjoner om dypstat, den store utskiftningen, og at Arbeiderpartiet snikinnfører sharia. Nå er folk sure, men de er sure for feil ting. Jeg kan tilgi rasisme. Jeg kan tilgi muslimhat, politikerhets, egentlig alle former for sjikane, så lenge den ikke retter seg mot hvite menn på 40 pluss med lett hørselshemming og tungt hårtap. Det jeg ikke kan tilgi, er uoriginalitet.
Klabbal
Om jeg husker alle ministrene? Det er Jonas, Jens og … han blide med guttefjeset … og hun fra Stavanger, hu flinke … Nissa Nyberget! Hm, etter litt research viser det seg at regjeringen har flere enn fire statsråder. Og alle er visst nettopp byttet ut. Her er noen av dem: Pisa-minister: Problemene tårner seg opp etter at Norge igjen har kommet skeivt ut i Pisa-testen. Heldigvis har Jonas ansatt den personen som har svaret på alle problemer i Norge: Sanna Sarromaa. Svaret er for øvrig mer kjeft til alle, spesielt barn. KI-minister: Etter å ha prøvd tiltaket «rope-hurra-høyere-og-høyere», gikk regjeringen tom for ideer for regulering av vår tids største trusler, kunstig intelligens og pervobriller. Men endelig får vi en statsråd som kan KI ut og inn: Cecilie Langum-Becker. Israel-minister: Å reagere mildt på folkemord flere år for seint tar så mye tid at vi trenger en egen minister.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Hva for en spenningsforfatter slo gjennom med et brak i 2019, og har seinere gitt ut bøkene «Enken», «Elskeren» og «Nærmeste nabo»? 2. Hvilken arkitekt tegna Høyblokka i regjeringskvartalet? 3. Hvilken av de åtte ungene fra Anne-Cath. Vestly-bøkene mangler her? Maren, Martin, Marte, Mads, Mona, Mina, Morten Minstemann. Hvis du er i tvil, er det lov å spørre en mormor. 4.
Knuts kviss
1. I hvilken roman fra 1847 må hovedpersonen gå mye av sin tornefylte vei på godset Thornfield Hall? 2. Hvilken norsk forfatter, filosof, jurist og fjellklatrer skrev – og illustrerte – boka «Hvordan jeg blev så flink» (1986)? Det stemmer; «blev». 3. Hva for en skuespiller spilte i spillefilmene «Basic Instinct», «Total Recall», «The Quick and The Dead» og «Casino»? 4. Hvilket land grenser til Mexico og Guatemala, har hovedstaden Belmopan og er det eneste landet i Mellom-Amerika med engelsk som offisielt språk? 5. Apropos engelsk: Hvilken engelsk datasmarting fant opp World Wide Web, HTML, URL-systemet og HTTP? 6.
Knuts kviss
1. Hvem skrev «Hver fredag foran porten» (1984)? 2. I en norsk middelalderballade, hvem er det som spiller på harpa si og dermed redder Magnhild fra nøkken (vesenet, ikke bandet)? I én versjon av teksten heter han Gaute, men det er ikke det navnet jeg skal ha. 3. Margreth Olin har gitt ut roman i år, omtalt av forlaget som «Høstens store kjærlighetsroman». Hva heter den? 4. En science fiction-novelle av Philip K.
Akkurat nå
Sjå meg, då
Denne veka var eg ein tur til frisøren, sat i ein time, blei klipt og frisert og følte meg fresj og fin då eg gjekk ut i den varme septemberlufta. Lokkane låg strødd utover golvet då eg reiste meg frå frisørstolen og gjekk for å betala for min nye frisyre. Eg syntest sjølv ho hadde klypt ganske mykje, og at eg såg ny og fin ut. Men heime var det ingen som såg den nye klippen, som hadde kosta meg over tusen kroner. Verken mann eller barn eller venner reagerte då eg for første gang på fleire veker følte meg velstelt på håret. No har eg tenkt å sjå kor lenge eg kan gå rundt og vifta med min nye klipp før mine nære ser meg. Skal eg gi dei helga før eg spør om dei har sett ei forandring? Eller kanskje ei veke.
Utfordring
Ei sak som irriterer meg grøn å lesa, er folk som sprett opp av senga for å springa eit par mil før jobb, og så skryta av det i avisene. Det er gjerne advokatar, legar eller andre i tidsoppslukande funksjonar, med ein drøss av ungar, som avisene får tak i og avbilda i treningstøyet til desse reportasjane. Kanskje er tanken at sakene skal fungera som ein inspirasjon for oss alle som ikkje kjem oss opp av sofaen og inn i den gamle treningsbuksa før sola har stått opp, men slik har dei dessverre aldri fungert for meg. Sakene har nok pirka i noko i meg, for eigen treningsinnsats står ikkje i stil til kva eg tenker kroppen fortener av jamleg stell. Stort sett består mitt kroppslege vedlikehald i å springa opp og ned alle dei mange trappene hos oss, fleire gongar om dagen, gjerne for å henta saker og ting. Og ein skal ikkje undervurdera trappetrimmen, det blir mange steg og høge kneløft kvar dag. Men no er ambisjonane jekka opp. Og no skal eg hiva meg på og fortelja om mine eigne treningsmål, som er sirleg skrive opp på ein lapp.
Hvile
En gang var jeg hos psykolog. Eller, en gang jeg var hos psykolog, om du vil, spurte han meg hvordan jeg hvilte. At jeg sover var ikke et godt nok svar. Ikke at jeg lå på senga og så på tv heller. Nei, jeg skulle kjenne at skuldrene var langt unna ørene, at pusten gikk langt ned i magen (ikke lungene?), at jeg virkelig lå godt og at tærne var varme. Uansett. Her om dagen og hvilken som helst dag kjente jeg meg en smule stresset. Rastløs og inautentisk, kanskje. En lett tilgjengelig løsning, som jeg også gikk for, er å sette på tv, skrolle på mobilen OG spise snacks. Stimuli, også kjent som distraksjon, ville kanskje den samme psykologen oppsummert metoden.