Kviss og krydder

Ukas kviss

Kileformet: Arkitekt ­Daniel Burnham tegnet denne høyblokka, som sto ferdig i 1902. I hvilken by står den?

Hvilket luftskip eksplo­derer her?

Fuglenes favoritt: Bærene til rogne­bær­treet er røde, men hvilken farge har blomstene til rogne­bær­treet?

Grovt sagt

Bombe-dilla life

Strålende nyheter. Oljefondet skal endelig få bruke sparepengene våre på utvikling og masseproduksjon av atomvåpen. En utbredt feiloppfatning i delen av befolkningen med woke-aversjon mot radioaktive brannsår hos barn har lenge stått i veien for slike investeringer. De tror milliardinvesteringer i kjernefysiske våpen vil bidra til atomvåpenkappløp, øke faren for atomkrig og potensiell utryddelse av menneskeheten. Jeg sier som Gjedrem-utvalget: «LOL.» Nei-gjengen har åpenbart ikke fått med seg at våre atomvåpeninvesteringer er svanemerket som helt «våpenkappløp-fri». Det stemmer. Finansminister Jens Stoltenberg garanterer i Nettavisen at våre nye etiske atombomber ikke vil bidra til global opprustning av dommedagsvåpen: «Ja, det kan jeg garantere.

Pikenes Jens

Finansminister Jens Stoltenberg vil kutte støtta til Kilden kjønnsforskning. Det kvinnene trenger, er nemlig ikke likestilling, men Pikenes Jens. Som kvinne motsetter jeg meg ikke dette, tvert imot. En mann med en sånn CV, han er den vi trenger til å tale vår sak. For en mann! For en ridder på rød hest! Selvutnevnt feminist siden 2002, like før han tok over stafettpinnen som partileder fra Thorbjørn Jagland. Det å elske kvinner hører til jobben. Som en sann feminist, så Jens tidlig potensialet i Hadia Tajik. Han var også hennes største fan når det kom til bokomslaget av «Frihet».

Slipp løs det tørre

Gaute Skjervø, leder i AUF, du har opplevd mye hets og trusler i kommentarfelt. Kan du fortelle hvordan det føles?» Spørsmålet kommer ikke fra Fredrik Skavlan, for han er i Sverige. Det kommer heller ikke fra Anne Lindmo, for hun er i skogen. Kommer det fra Ole Torp? Nei. Thomas og Harald? Nei. Det kommer fra Steinar Suvatne, som fronter NRKs «Debatten». Med svær dress, stram hockeysveis (et paradoks) og hardt grep om manuskortene vil han at paneldeltakerne skal si hvordan noe føles, og de skal si det NÅ. På tirsdag var for eksempel Marie Sneve Martinussen kvalm. Sanna Sarromaa var sint over Pisa-resultatene, men hun gikk for show, don’t tell, og blir garantert invitert tilbake til sending, i likhet med Document-redaktør Hans Rustad – som en måned inn i Suvatne-æraen allerede har fått delta to ganger.

Knuts kviss

Knuts kviss

1. Hva heter sykdommen som skyldes mangel på tiamin, og som har navn etter det singalesiske ordet for svakhet? 2. Hvem skrev bøkene som på norsk heter «Kunsten å redde livet» og «Fanny», men er mest kjent for en annen bok, som kom på norsk i 1976? 3. Hva heter Alf Prøysens samling lørdagsstubber (kortnoveller fra Arbeiderbladet) med barn som tema, utgitt 1973? Dette er også tittelen på et album hvor Maj Britt Andersen synger Prøysens barneviser. 4. Hvem spiller den frittalende restauranteieren Mrs. Murphy og synger «Think» i filmen «The Blues Brothers»? 5.

Knuts kviss

1. Hvilket band hadde slagerne ‘En slant til trikken hjem’, ‘Severin Streak’ og ‘Bislet Special’ (en gladlåt om doping, den med «Men så ga vi’n en kopp med no’ godt i / Nå kommer’n snart rundt på fjorten blank»)? 2. Hvem skrev boka som på norsk heter «Redderen i rugen», og i sin første oversettelse «Hver tar sin – så får vi andre ingen»? 3. Hvilken by ligger lengst mot nord – Finlands hovedstad Helsingfors eller delstaten Alaskas hovedstad Juneau? 4. Hva for en avis kommer ut på papir tre dager i uka, og har hovedkontor i Brumunddal? 5. I hvilket tidlig Ibsen-stykke forekommer riksråden Nils Lykke – dansk ridder – og Herr Jens Bjelke – svensk befalingsmann? 6.

Knuts kviss

1. Hva for en spenningsforfatter slo gjennom med et brak i 2019, og har seinere gitt ut bøkene «Enken», «Elskeren» og «Nærmeste nabo»? 2. Hvilken arkitekt tegna Høyblokka i regjeringskvartalet? 3. Hvilken av de åtte ungene fra Anne-Cath. Vestly-bøkene mangler her? Maren, Martin, Marte, Mads, Mona, Mina, Morten Minstemann. Hvis du er i tvil, er det lov å spørre en mormor. 4.

Akkurat nå

Hva er den lengste elva?

Da jeg et øyeblikk ble usikker på hva som er verdens lengste elv, ble jeg både trist og vonbroten. Hvis jeg hadde fått spørsmålet som niåring, ville jeg ha himla med øynene. Nå innser jeg derimot at helt grunnleggende allmennkunnskaper er i ferd med å sildre ut av hjernen min i små bekker. Samtidig sitter totalt meningsløse ting klistra fast. For eksempel klapperegler fra barneskolen. Klappeleker var min ­yndlingsgeskjeft i storefri, hvis jeg ikke var opptatt med å leke Politi og tyv. Det gikk ut på å klappe hender i takt med en regle sammen med en utvalgt klassekamerat ­(fortrinnsvis en annen jente med musefletter eller en håpløst forelska gutt). Jeg kan fortsatt samtlige regler utenat. Den morsomste begynte med: «Bob bob, skirotten totten, a, a, a, a, bom, bom, bom», og endte, naturlig nok, sånn: «My name is Charlie Chaplin, Chaplin Charlie, I love you!» Det er altså dette Nilen må vike for. I tillegg til flere andre varianter som var mye kjipere, for eksempel: «En meter lang makaroni, makaroni en meter lang.

Skohorn

Noko lumskt er i emning. Skohornet mitt har knokke tvers av! Og skohorn er – trass alt – noko alle må eige. Det er – om mogleg – like viktig som dopapir og Zalo. No skal eg ikkje gå for mykje i detalj, men det må vere i solid metall og ha ein liten bøyg i enden og sjølvsagt ei fint forma skei nedst. «Har du skohorn?» spurde eg. Kvinna bak disken såg forskrekka på meg. «Skohorn», seier du? «Nei, det er utseld.» «Utseld», tenkte eg. Kven går tomme for skohorn? Dagen etter gjekk eg innom ein annan butikk, kjend for både jernvarer og andre ting. «Har du skohorn?» spurde eg.

Siste reis

Folk døyr ikkje ofte nok. Kyrkja på haugen var ekstra kvit denne dagen i desember. Snøen låg som eit kvitt laken over dei halvstelte gravsteinane. Rundt sto store og små og gret. Eit familiemedlem hadde gått bort, og dei næraste slektningane sto samla rundt det nærmast rykande ferdiggrove holet. Mykje rart surrar rundt i ­hovudet på ein slik dag. Ein tenkjer klart, men likevel er det litt som å vere rusa. Etter ei stund kunne eg skimte presten i det fjerne.

Kebbelife