Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Mann
Vi har håndverker i huset. Det gjør meg litt stressa. For hvis vi skal forholde oss til gammeldagse og giftige stereotyper, kunne man sagt at kona er mannen i huset. Her krever manndommen min at jeg understreker at jeg er god på flere klassisk mandige ting. Jeg liker ikke å snakke om følelsene mine. Jeg er glad i å skyte store dyr, sprette dem opp med kniv og tømme dem for innvoller. Jeg liker å kjøre langt med bil, aleine.
58° nord
Mitt favorittprogram er «71 grader nord», og etter å ha sett 15 sesonger, har jeg lyst til å dra på tur og oppleve ville Norge. På tv. Problemet er bare at jeg ikke er kjendis. Men jeg er heller ikke vanlig nok til å være med i den originale «71 grader nord». Derfor pitcher jeg nå en 71-spin off, hvor spaltister og andre uslepne diamanter kan melde seg på. Jeg tror jeg har det som trengs for å gå hele veien.
Ingen spøk
Halloween-helga er over oss, og mange er på desperat jakt etter kostyme til kveldens fest. Ingenting gir mer kred enn utkledning som kombinerer skremmende morbiditet og brennende aktualitet, så her er noen av den siste tidas overskrifter du kan la deg inspirere av: Mannen har rast i Oslo: Noen småsteiner datt ned en skrent i hovedstaden, og mediene sørget for kontinuerlig teppedekning av dramaet. Sånn kler du deg ut: Skjær ut et kampesteinskostyme, finn mørke, høytliggende kroker i festlokalet og deis plutselig ned på uforvarende festdeltakere. PS! Velg dine ofre med omhu. Litt steinras skremmer kun vannet av østlendinger. Mannen har rast i Oslo: Magnus Marsdals rasende oppgjør med den Charlie Kirk-hyllende Danby Choi fikk mye skryt, men debatten sklei ut raskere enn en ustabil fjellvegg og endte i personangrep før man kunne si «polarisering». Sånn kler du deg ut for å skremme Magnus Marsdal: Ta på deg klærne til en syttenåring, men tenk som en tolvåring mens du danser som en homofil innvandrer som ikke kan skrive. Mannen har rast til Avisa Oslo: Stortingets rikeste mann Nikolai Astrups misforsto konseptet «sindig Høyre-mann» og var i stedet sinna Høyre-mann overfor en politisk redaktør i Avisa Oslo. Det hele endte med sorry på Lorry og et haltende lederkandidatur. Sånn kler du deg ut: Sleng på en Patek Philippe, ditt beste ovenfraogned-smil og putt en sølvskei i munnen. Skrem andre på festen med hevet knyttneve. Mannen har sittet stille mens abortdebatten har rast: Nei da, selvfølgelig har ikke mannen det.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Siden boka er blitt film i år, spør jeg igjen: Hvem har skrevet «Stargate. En julefortelling»? 2. Hva for et norsk band (2001–) har blitt produsert av Little Steven, deltatt i en Melodi Grand Prix-delfinale og tatt sitt navn – på engelsk – etter en type fottøy? 3. Hvilket dyr kalles trebjønn i Fyresdal? 4. I hvilken roman fra 1963, av Finn Alnæs, heter den bælsterke hovedpersonen Brage Bragesson? Hint: Tittelen er det samme som den bælsterke tegneseriefiguren Hulk het da han fikk sitt eget blad på norsk i 1968. 5.
Knuts kviss
1. Nordmenn bruker i snitt fire timer på nettet per døgn; i bunn og grunn for mye. Vi googler heftig, men hvilken søkemotor var i fjor den nest største i Norge? 2. Samme ord kan bety følte, innsats og dessuten være et navn på hovedpersonen i en tv-serie fra 1970-tallet. Hvilket ord? 3. En norsk bokserie kom ut i åra 1966–1985 og gikk virkelig unna.
Knuts kviss
1. I år er det 200 år sida den norske utvandringa til USA begynte. Hva het skipet som Cleng Peerson og kvekerne seilte fra Stavanger i? 2. Og hvor mange nordmenn, regna i hundretusener, dro til USA fram til 1920? 3. Apropos utlandet: Hvilken norsk film ble dubbet til engelsk med et stemme-ensemble som inkluderer Woody Harrelson, Samantha Morton, Kyle MacLachlan, Simon Pegg, David Tennant og Jim Broadbent? 4. Det er et annus horribilis for forfattere, og Liv Køltzow er blant dem som har gått bort.
Akkurat nå
Diskotek
Jeg har, takket være denne spalta, vært på diskotek. Det har seg nemlig slik at jeg ble oppdaget sist jeg skrev her. Mitt epos om reagensrørshots og 90-tallsmusikk i Trondheim ble lagt merke til av en av den norske nostalgiøkonomiens oligarker: DJ Reform94. Herr 94 arrangerer tilrettelagte soareer for de av oss som føler oss litt for gamle til å danse på den alminnelige byen (om du bruker ordet alminnelig tilhører du sannsynligvis også denne demografien. Velkommen skal du være!) under fanen «Skammens diskotek». Stikkord: strobelys, glowsticks og eggende rytmer fra tiåret som ga oss TV2, Lillehammer-OL og Orderud-saken. Dette var en aften for de av oss som forbinder Snap med «Rhythm Is a Dancer» og ikke det masete spøkelset på internett.
Sunn fornuft
Jeg tror ingen vil beskylde meg for å være utpreget tidlig ute med ting. Jeg tviholdt på discman til lenge etter mp3-spilleren hadde gjort sitt inntog, prøvde sushi for første gang lenge etter årtusenskiftet og har relativt nylig oppdaget av han derre Ernest Hemingway var ganske god til å skrive bøker. Den foreløpig siste i rekken av ting jeg har oppdaget minst ti år for sent, er den fantastiske serien «Kampen for tilværelsen». For en gave av en klin kokos dramakomedie. Etter å ha pløyd meg gjennom første sesong på uforsvarlig kort tid, var jeg klar som et egg for sesong to. Det var bare ett problem: da jeg var ferdigrigget i sofaen med ostepop og forakt for øvre middelklasse oppdaget jeg til min store forferdelse at sesong to slettes ikke var å finne hos statskanalen. Der lå det bare beskrivelser av episodene, etterfulgt av teksten «Ikke tilgjengelig lenger». For det første: Hva i alle dager skal jeg med de episodebeskrivelser uten episoder, NRK? Og viktigere: Et eller annet sted MÅ jo sesong 2 finnes. Det viste seg for så vidt å stemme (spoiler!), men hvorfor i alle dager må det være så innmari tungvint? Litt illsint googling senere ble det klart at dette handler om en rettighetskonflikt så komplisert og demonstrativt lineær at ingen av de involverte tilsynelatende skjønner hva den egentlig handler om.
Ordentlig
Da min mor ble alvorlig syk, var det én ting som ble veldig viktig for henne. Ingen klassisk trang til reise, forsoning eller memoarpublisering. Nei, ikke noe sånt. Det som ble viktig for mamma – og det hastet litt – var å sørge for at jeg og brødrene mine hadde ordentlige vinterjakker mens verden raste sammen rundt oss. Jeg lurer på hva de tenkte, de på Regntøyspesialisten tur og fritid, da en mor og hennes tre tålig voksne barn trasket alvorstungt mellom stativene og kanskje til og med felte en tåre da valget var tatt. Vannavstøtende parkaser er jo ikke først og fremst kjent for å være hverken rørende eller opprørende. I dag plukket jeg fram den ordentlige jakka fra bakerst i skapet. Nå er vi, jeg og Fjällräven, offisielt inne i vår fjortende sesong sammen.