Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Konspirer bedre
Document-redaktør Hans Rustad har fått mye kjeft etter at Filter Nyheter gjorde det ingen andre journalister har orket å gjøre – høre podkasten hans. Der har han i årevis servert konspirasjoner om dypstat, den store utskiftningen, og at Arbeiderpartiet snikinnfører sharia. Nå er folk sure, men de er sure for feil ting. Jeg kan tilgi rasisme. Jeg kan tilgi muslimhat, politikerhets, egentlig alle former for sjikane, så lenge den ikke retter seg mot hvite menn på 40 pluss med lett hørselshemming og tungt hårtap. Det jeg ikke kan tilgi, er uoriginalitet.
Klabbal
Om jeg husker alle ministrene? Det er Jonas, Jens og … han blide med guttefjeset … og hun fra Stavanger, hu flinke … Nissa Nyberget! Hm, etter litt research viser det seg at regjeringen har flere enn fire statsråder. Og alle er visst nettopp byttet ut. Her er noen av dem: Pisa-minister: Problemene tårner seg opp etter at Norge igjen har kommet skeivt ut i Pisa-testen. Heldigvis har Jonas ansatt den personen som har svaret på alle problemer i Norge: Sanna Sarromaa. Svaret er for øvrig mer kjeft til alle, spesielt barn. KI-minister: Etter å ha prøvd tiltaket «rope-hurra-høyere-og-høyere», gikk regjeringen tom for ideer for regulering av vår tids største trusler, kunstig intelligens og pervobriller. Men endelig får vi en statsråd som kan KI ut og inn: Cecilie Langum-Becker. Israel-minister: Å reagere mildt på folkemord flere år for seint tar så mye tid at vi trenger en egen minister.
Hva må gjøres?
Denne uka kom Pisa-tallene som viser at etter mer enn åtte års skolegang er nær halvparten av 15 år gamle gutter i Norge i praksis analfabeter. De kan lese korte tekster, som gateskilt og titlene på Pornhub-videoer, men må gi tapt i møte med krevende litterære tekster som Ole Brumm-bøker. Statsminister Jonas Gahr Støre er som vanlig våken, på jobb og følger situasjonen nøye. Kanskje setter han ned en tverrpolitisk komité for å utrede utfordringen. Det holder ikke! Reformistisk småpirk fra politikerne som skapte problemet, vil ikke redde barna våre fra å bli umælende, ulesende dyr dopet ned på skjermavhengighet og kunstig intelligens. Lesende i hele landet – foren dere! Lesekrisa krever revolusjonære tiltak. Og i all beskjedenhet er jeg mannen til å lede oss. Her er tiltakene jeg vil sette inn så fort dere, det lesende folket, gir meg diktatorisk makt, som jeg garantert kommer til å gi tilbake når krisa er over (det er jeg som bestemmer når den er over): Digitaliseringsdepartementet legges ned med øyeblikkelig virkning. Digitaliseringsminister Karianne Tung så skrifta på veggen og har allerede rømt.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. I hvilken roman fra 1847 må hovedpersonen gå mye av sin tornefylte vei på godset Thornfield Hall? 2. Hvilken norsk forfatter, filosof, jurist og fjellklatrer skrev – og illustrerte – boka «Hvordan jeg blev så flink» (1986)? Det stemmer; «blev». 3. Hva for en skuespiller spilte i spillefilmene «Basic Instinct», «Total Recall», «The Quick and The Dead» og «Casino»? 4. Hvilket land grenser til Mexico og Guatemala, har hovedstaden Belmopan og er det eneste landet i Mellom-Amerika med engelsk som offisielt språk? 5. Apropos engelsk: Hvilken engelsk datasmarting fant opp World Wide Web, HTML, URL-systemet og HTTP? 6.
Knuts kviss
1. Hvem skrev «Hver fredag foran porten» (1984)? 2. I en norsk middelalderballade, hvem er det som spiller på harpa si og dermed redder Magnhild fra nøkken (vesenet, ikke bandet)? I én versjon av teksten heter han Gaute, men det er ikke det navnet jeg skal ha. 3. Margreth Olin har gitt ut roman i år, omtalt av forlaget som «Høstens store kjærlighetsroman». Hva heter den? 4. En science fiction-novelle av Philip K.
Knuts kviss
1. Hva er den ene tingen du kan være både full og dansk, men kanskje ikke så mange andre tilstander? 2. Dylan-nøtt: Hvilke ord mangler i låttittelen ‘You’re Gonna (…) When You Go’? Her er det lov å spørre en gammel mann med hestehale. 3. Hvilken tysk astronom utviklet i 1605–1619 tre lover, senere kalt opp etter ham selv, om planetenes bevegelser? Litt hjelp: Navnet fins også i et velkjent krimforfatterpsevdonym. 4. Hva heter NRK Supers årlige kampanje for vennskap, inkludering og omsorg, med egen låt og dans? 5. Hva er kallenavnet til Rosenborg Ballklub (med en b, siden de har holdt på siden 1917 uten å gidde å skaffe seg en b til)? 6.
Akkurat nå
Viral klovn
Jeg har gått viralt i Kina, som en av flere, vel å merke. Eller, det sier hvert fall mine kamerater med de rette appene. Og viralt i hele Kina er vel en overdrivelse, men la gå. Som flere i denne avisa skulle jeg i et bryllup. Jeg har ikke tenkt å skrive om det, selv om brudeparets (ikoniske!) prosesjon gjennom byen på hest – som ga keiserlige assosiasjoner – fortjener en egen tekst. Dette handler om mine opplevelser med kinesisk beatlemania. Det var naturligvis underlig. Skulle jeg fortelle dem at jeg i Norge var et helt alminnelig vesen? Nei da.
Mongolsk togtarm
Jeg har tatt Den transsibirske jernbanen, eller siste rest av sådan, fra Mongolias hovedstad til Kinas. Vi var fire venner som tok fart på den 34 timers lange togreisa, som innebar en fire timers lang grensekontroll, men det er en annen sak. Vi hadde med pils og sprit, chips, nudler og hardkokte egg, og var klare for å utfordre kjedsomheten. Men kjedelig ble det ikke. For det første fordi vi i begynnelsen måtte innhente noen tapte timer på øyet, dernest fordi en runde kortspill utløste konkurranseinstinkt og et veldig leven fra undertegnede. For å si det med DDEs ord: Én runde kasino vekket dyret i meg. Nei, hovedgrunnen til at det for min del ikke rakk å bli kjedelig er at mitt reisefølge hadde spist noe dårlig mat i restaurantvogna mens jeg sov. Det bød på hyppige dorunder og et dalende, til dels panisk, humør. Usympatisk som jeg kan være, syns jeg dessverre det var vanvittig vittig. Der lå vi altså, i hver vår seng i en trang, varm, tåfisluktende kupé uten dekning og kaldt vann, og skuet utover steppelandskapet mens vi hørte på Erlend Loes «Kurtby» – og knasket imodium. Det ble ikke bedre da vi ankom Beijing.
Kaos
Ein kan nytte ein urgamal dikotomi og dele verda inn i to typar folk: Dei som elskar og hatar kaos. Eventuelt dei som toler og ikkje toler kaos. Ein kan også gjere inndelinga meir spesifikk: Dei som er villige til å ofre staden dei bur, til kaos – der premien er godt sosialt samvær – og dei som ikkje gjer det. Eg tilhøyrar siste gruppe. Men eg beundrar, verkeleg beundrar, dei som går inn i den første. Det verker godt og fint å vere ein av dykk. Altså ikkje alltid, nokre gonger er de dumme, de ofrar dykk sjølve for mykje for det sosiale, eksemplifisert av mi jamgamle «venninne» (ikkje eigentleg) som hadde heime aleine-fest då me var 16, noko fleire kjøkkenskåp fekk betale for.