Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Catch 52
Jeg liker å tenke at jeg virker yngre enn jeg er. Men i juli skjedde det noe, eller jeg kjente noe. Jeg gikk i oppløsning, så nå bruker jeg teip. To stramme remser på panna når jeg legger meg, og det holder meg sammen. Men glem det. August handler om å se framover. Så når jeg denne uka fikk fri til å gå på kino, ville jeg ikke drukne i «Odysseen» sitt antikke farvann.
Slutt på Vy og Why
Jeg unner alle som har brukt den siste uka på å danse salongberuset rundt demokratiets dansegulv i Arendal alt godt. Det slår meg likevel at hvis Arendal plutselig ble sugd inn i et veldig lokalt sort hull midt i Arendalsuka, ville det oppstått et interessant naturlig eksperiment. Siden 99,8 prosent av kommunikasjonsbransjen er samlet der, ville Norge bli det eneste industrialiserte landet i verden uten kommunikasjonsrådgivere, lobbyister eller PR-byråer. Ingen kommunikasjonsavdelinger. Ikke noe McKinsey, Kruse Larsen, eller First House. Fullstendig «PRebensraum».
Er du en baby?
I en brennende verden fins det kanskje en mulighet til å løfte klima opp på dagsordenen igjen. Men hvordan? Som redaktør i Klima og Energi Ine Schwebs påpekte nylig, har klimakrisa et kommunikasjonsproblem. Selv om krisa er lettere å se – kullsvart jord, uttørka vann, en røykfylt himmel – er det likevel vanskelig å forsvare at vi må kutte utslipp for å hindre at det blir enda verre. I en verden der kjøp av en femfingret massasjeenhet på Temu kan skape flimrende stunder med livsmening, har «herfra går det bare nedover, og du må betale for at bakken skal bli litt slakere» vist seg å være vanskelig å selge. Generasjon Thunberg er død, og det var vi som drepte henne – med dårlig markedsføring. Så vi må tenke helt nytt. Her er noen forslag. Pitch én: Se for deg en Mr. Havremelk stå i en kornåker med en åpen busserull, et glass løftet til munnen og et lurt smil.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. En roman er ikke nødvendigvis den beste hevn på forlagsbransjen. Jeg ville ha vurdert å heller skrive en ekstremt populær strømmeserie. «Ta den, bøker!» Men hva heter Knut Gørvells såkalte hevnroman (2026) fra forlagsmiljø? 2. Hva slags dyr er tegneserieanda Arne Ands kompis Krille? 3. Hva for en islandsk krimforfatter kom ut på norsk første gang i 2004, med romanen «Myren»? 4. Hva kalles en kommune som er blitt til ved at to eller flere tidligere kommuner ble slått sammen (enten alle ville eller ikke)? 5.
Knuts kviss
1. Hva heter forfatteren, svensk sådan, av «Helioskatastrofen» og «Oktoberbarn»? 2. Hva er det norske navnet på den tversoversløyfepynta grisen som sier «Th-th-that’s all, folks!» på slutten av Looney Tunes-tegnefilmene? 3. Hvilken norsk forfatter (1951–2022) skrev bøkene «Gutten som kunne fly» og «Gamle menns elskov», og skuespillet «Edel har fest»? 4. Dette ungdomsbladet hadde i 2010 et gjennomsnittlig opplag på 55.000, ga ut skoledagbok hvert år, men skifta navn i 2014. Hva het bladet fra begynnelsen i 1984? 5.
Knuts kviss
1. Et brettspill, en effekt, en slags kappe som katolske geistlige tidligere gikk med om vinteren, og nesten navnet på en restaurantkjede. Hvilket ord? 2. Hva heter bokserien av forfatter Bjørn F. Rørvik og tegner Per Dybvig hvor man finner titler som «Vaffelfisken», «Griseposten» og «Tutomaten»? 3. I denne italienske byen ble Mussolinis fascistparti FIC grunnlagt i 1919.
Akkurat nå
Julius
Jeg vet nok når jeg ser gliset hennes og blir bedt om å gjette hva hun har fått på skolen …?! Et kort øyeblikk spinner hjernen ut av kontroll og tenker at det kanskje er armbåndet som tragisk ble borte, eller den blå T-skjorta eller kanskje, bare kanskje, den helt nye drikkeflaska som forsvant før sommeren, men hvem er det jeg prøver å lure. Han er her igjen. Klassebamsen Julius. Han egler seg inn som en innpåsliten nachspielgjest og skal være med på alle aktiviteter, og hvis det ikke er planlagt noen aktiviteter, sørger Julius for at det blir det. Julius skal nemlig avfotograferes og danderes på ulike steder som på henslengt, men humørfylt vis viser at vi er en aktiv og morsom familie, og ikke f.eks. en gjeng som bruker en solfylt lørdag til å råtne under et pledd. Ikke at vi er følsomme for sosialt press (og vi skulle på blåbærtur uansett)! Det er bare veldig slitsomt å ikke ha noe å loggføre i Julius-boka, som foreløpig ligger i sekken og er glemt, noe den vil være til litt over leggetid på søndag. Selve Julius er imidlertid ikke lett å glemme. Han liker å være festens midtpunkt og skal ha mye oppmerksomhet, noe han viser ved å gni den vagt klissete pelsen sin i trynet til folk og lage høye apelyder inne på bussen. Julius skaper kaos i kosedyrgjengen, der telenovela-verdige mikrodramaer utspiller seg. Siden sist har han også utviklet en høy, skjærende stemme og en tendens til å synge egenkomponerte sanger på repeat.
TV
Fra uteserveringen til en kafé som serverte en lunsj av friterte ansjos og fritert aubergine, så vi en ulykke skje i sakte film. En eldre mann subbet fredelig forbi og glemte å løfte foten høyt nok opp på en fortauskant. Balansen sviktet. Uendelig sakte tippet den store kroppen over. Det så ut som om det skulle gå bra likevel – det var fortsatt mye tid å ta seg for – men nei, der datt han, rett ned i bakken, uten en lyd. Umiddelbart var det folk rundt, heldigvis – kvinner i udefinerbar alder og noen eldre menn. De flokket seg rundt den falne, som så ut til å være ved bevissthet, herregud.
Patent
Det leses gamle barnebøker for tida, nærmere bestemt mine gamle, nederlandske barnebøker. Det viser seg som vanlig at hukommelsen min ikke duger til noe. Formative opplevelser viser seg å være en bisetning, mens jeg har glemt hele plottlinjer eller, som i tilfellet med «Tante Patent», en hel kulturkritikk. «Tante Patent» er en liten bok av Annie M.G. Schmidt, Nederlands ubestridte barnebokdronning. Forsida viser en tegning av en vill figur i lendeklede og med hornet hjelm, og en pen, lilla dame. Dette er tante Patent.