Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
VMs ofre
I kveld er kvelden. Den største idrettshendelsen i norsk historie. Uansett hva som skjer i kveld, kommer navnene til landslagsheltene, Solbakken, Nyland, Bobb, Berg, Haaland og resten av laget, til å runge ned gjennom norsk historie i århundrer. Men midt i festen er det noen som har blitt glemt. Det er på tide at vi løfter fram ofrene for VM-eventyret. Nei, jeg tenker ikke på elitistiske VG-kommentatorer og akademikere som sliter med akutte assosiasjoner til giftig maskulinitet og nazisme hver gang de ser runefonten på landslagsdraktene. Ei heller gruppa «selverklært fotball-uinteresserte politiske redaktører i Aftenposten som må rømme til skogs for å unngå ‘mykpornografisk’ feiring av Haalands heite hår».
Sviræv
Vi er live fra sluttspillet i VM i dominans, og nasjonene trår på kunstgresset, klare for en real omgang sviræv – spillet der den beste spilleren får utdele den såre straffen til taperne ved å måke ballen så hardt han kan i ræv etter ræv. Toppspilleren denne sesongen er også den mest skitne: Vi snakker selvfølgelig om Benjamin Netanyahu. Det har vært en sesongspekket av hevntaklinger og stygge stemplinger, riving i trøyehalser og suárezsk biting. Mange har spurt seg om dette er en klar taktikk av Israels MVP og kaptein Netanyahu, som mot alle odds har klart å holde posisjon til tross for flere blodrøde kort. Han smiler selvsikkert nå og trikser lekende lett med ballen før han velger hvilken ræv han skal svi først. Sviræv er like mye et psykologisk spill som det er et fysisk et. Foran seg har israeleren en lang rekke framoverbøyde nasjoner med skjelvende rumpeballer – det er disse som har turt å utfordre Israel på hjemme- eller bortebane. Hvordan har Israel kommet idenne posisjonen? Fotballeksperter peker på teknologisk innovasjon som nøkkelen til dominans. Og det er klart man kommer langt i mesterskapet når man er nasjonen bak VAR. Andre peker på gode støttespillere, og USA har denne sesongen utmerket seg. De er ikke å se på banen i dag, ettersom det er de som eier arenaen, og fordi de denne sesongen har kjøpt opp de fleste nasjonene. Nok om det, nå ser det ut til at Netanyahu er klar for å skyte.
VM er en KI-hoax
KI styrer verden. Det har jeg blitt sikker på. Det hele startet med en tanke, nei, en åpenbaring, om at kunstig intelligens har tatt full styring over verden. Åpenbaringen inntraff dagen etter en VM-kamp, i en litt ekstra skjør tilstand, og den ble til en altoppslukende engstelse. Så, som når tanken oppstår om at smerten i foten er kreft, tø jeg til Google: «Has AI already taken control over the world?» Spørsmålet ledet meg inn i Reddits irrganger. «KI (spesielt KGI & KSI) kommer bokstavelig talt til å erstatte alle aspekter ved virkeligheten med noe annet, noe hittil utenkelig», skrev en. «Ganske fascinerende at alle bryr seg om så trivielle ting når den største trusselen tilforlatelig stirrer oss i fjeset», skrev en annen. I dagene etterpå har tankene spunnet, og jeg kjenner nå på meg at KI i det stille har erstattet vår virkelighet med sin egen. Jeg ser tegn overalt.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Denne uka er det ikke noe utspekulert mønster i denne quizen, bare spørsmål og forhåpentlig svar. Aller først et 50-50-spørsmål: Hva er størst i areal – fyrstedømmet Andorra eller Grimstad kommune? 2. Hvem skrev skuespillet «R.U.R.», hvor ordet «robot» første gang ble brukt, og reiseskildringa «En reise til Norden» (1936)? 3. Hva har disse ordene felles: Talk, The, Can, Wet, Yeah (utover at de er ord på engelsk og inneholder en del av de samme bokstavene)? 4. Dette er både Helene Floods oppfølger til «Terapeuten» og tittelen på en kontroversiell roman av Marguerite Duras.
Knuts kviss
1. Hva er det norske navnet på stjernebildet som på engelsk heter The Big Dipper? 2. «The Mystery of Edwin Drood» er en posthumt utgitt roman. Hvem var den døde forfatteren? 3. Ukas spenningsnøtt: Hvem skriver krimserien om Jakob Weber og står bak de arktiske thrillerne «Rød stjerne», «Blå storm» og «Hvit armada?» 4. Hvem skrev romanen «Jane Eyre» og fikk den utgitt under psevdonymet Currer Bell i 1847? 5.
Knuts kviss
1. Hva for en rimelig kjent sanger, låtskriver og produsent heter Aksnes til etternavn, men bruker det ikke som artist? 2. Sylvia Plath ga ut én diktsamling – «The Colossus» – før hun døde i 1963. Hva heter den første posthume diktsamlingen? Tittelen er på ett ord; et navn. 3. Vincent van Gogh malte en slags blomst oftere enn andre. Hvilken? 4.
Akkurat nå
Utakstnemlig
Takstmannen har vært innom. For de som leser denne spalta fast, og kjenner igjen psevdonymet mitt, er det selvfølgelig at det er snakk om salget av mine 15 kvm bolig. Som mannen med ljåen kuttet takstmannen håpet mitt om å selge med et lukrativt TG2-bad. Jeg kjøpte med TG2-bad, men selger med TG3-bad. Et hardt slag. Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å krangle på det. «La meg finne fram den takstrapporten jeg kjøpte med», insisterte jeg. «Se her!» Jeg leste høyt om 8 cm fall fra dusjen og ned mot sluket. «Hvem vet hva den andre takstmannen har tenkt, for her er det ikke membran under terskelen. Og fallet ned mot sluket er ikke tilstrekkelig, så hvis det skjer en lekkasje, er det høy risiko for fuktinntrengning.» Jeg har kun en gebrokken forståelse av takstspråk, men heldigvis har jeg appen Bolingo og forsto at han mente at dette ikke var noe å krangle på. «Sånn er det på gamle bad», sa takstmannen. Sånn er det med nye takstmenn, tenkte jeg.
Medynk
For en tid tilbake fant en venninne og jeg en skadet due i Byparken. Mitt første instinkt var medlidenhet. Min venninnes instinkt var å kontakte Fugleadvokatene, en Facebook-gruppe som ligner en legevaktsentral. Gruppen bygger på frivillighet for fugler som har kommet uheldig ut: fugleunger som har falt ut av redet, andunger som beveger seg gjennom bybildet uten foresatt og forslåtte duer. Én ting er fugler. De er tross alt relativt enkle å romantisere. Verre ble det da jeg så et bilde av en byrotte i en pappeske. Rotten fikk være med på kontoret, den ble servert banan og vann mens den ventet på transport til veterinær for eventuell avliving. Man blir fascinert.
App, app, app!
Da jeg gikk av sykkelen og skulle til å låse den ved universitetet, ble jeg møtt med det. En lav stolpe med en løs og bevegelig «arm» med en påklistret QR-kode som ledet meg rett inn i App Store. Som så mye annet har tida nå kommet for den gamle kodelåsen min, og jeg måtte altså laste ned en helt egen app for å låse sykkelen. Joa, det tok ikke noe særlig mer tid, penger eller energi å tilpasse seg til denne nye sykkellåsapp-ordningen, men hvorfor må jeg nå låse med en app? Hva var galt med sykkelstolpene? Sifrene på kodelåsen har blitt nokså nedslitt, men den fungerer i hvert fall selv når telefonen går tom for strøm. Akk, den fungerer også utmerket uten en smarttelefon. Og den gjør det også lettere å parkere andre steder, uten å måtte laste ned flere andre sykkellåsapper når jeg skal parkere sykkelen min på parkeringsplasser som konkurrentene har erobret. Klart er det kjekt med apper som Ruter-appen, Vipps eller lignende som effektiviserer det å reise kollektivt eller betale gjeld. Men apptimismen forsvinner i det man blir tvunget til å gjøre noe så enkelt som å låse en sykkel gjennom en app.