Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Catch 52
Jeg liker å tenke at jeg virker yngre enn jeg er. Men i juli skjedde det noe, eller jeg kjente noe. Jeg gikk i oppløsning, så nå bruker jeg teip. To stramme remser på panna når jeg legger meg, og det holder meg sammen. Men glem det. August handler om å se framover. Så når jeg denne uka fikk fri til å gå på kino, ville jeg ikke drukne i «Odysseen» sitt antikke farvann.
Slutt på Vy og Why
Jeg unner alle som har brukt den siste uka på å danse salongberuset rundt demokratiets dansegulv i Arendal alt godt. Det slår meg likevel at hvis Arendal plutselig ble sugd inn i et veldig lokalt sort hull midt i Arendalsuka, ville det oppstått et interessant naturlig eksperiment. Siden 99,8 prosent av kommunikasjonsbransjen er samlet der, ville Norge bli det eneste industrialiserte landet i verden uten kommunikasjonsrådgivere, lobbyister eller PR-byråer. Ingen kommunikasjonsavdelinger. Ikke noe McKinsey, Kruse Larsen, eller First House. Fullstendig «PRebensraum».
Er du en baby?
I en brennende verden fins det kanskje en mulighet til å løfte klima opp på dagsordenen igjen. Men hvordan? Som redaktør i Klima og Energi Ine Schwebs påpekte nylig, har klimakrisa et kommunikasjonsproblem. Selv om krisa er lettere å se – kullsvart jord, uttørka vann, en røykfylt himmel – er det likevel vanskelig å forsvare at vi må kutte utslipp for å hindre at det blir enda verre. I en verden der kjøp av en femfingret massasjeenhet på Temu kan skape flimrende stunder med livsmening, har «herfra går det bare nedover, og du må betale for at bakken skal bli litt slakere» vist seg å være vanskelig å selge. Generasjon Thunberg er død, og det var vi som drepte henne – med dårlig markedsføring. Så vi må tenke helt nytt. Her er noen forslag. Pitch én: Se for deg en Mr. Havremelk stå i en kornåker med en åpen busserull, et glass løftet til munnen og et lurt smil.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. En roman er ikke nødvendigvis den beste hevn på forlagsbransjen. Jeg ville ha vurdert å heller skrive en ekstremt populær strømmeserie. «Ta den, bøker!» Men hva heter Knut Gørvells såkalte hevnroman (2026) fra forlagsmiljø? 2. Hva slags dyr er tegneserieanda Arne Ands kompis Krille? 3. Hva for en islandsk krimforfatter kom ut på norsk første gang i 2004, med romanen «Myren»? 4. Hva kalles en kommune som er blitt til ved at to eller flere tidligere kommuner ble slått sammen (enten alle ville eller ikke)? 5.
Knuts kviss
1. Hva heter forfatteren, svensk sådan, av «Helioskatastrofen» og «Oktoberbarn»? 2. Hva er det norske navnet på den tversoversløyfepynta grisen som sier «Th-th-that’s all, folks!» på slutten av Looney Tunes-tegnefilmene? 3. Hvilken norsk forfatter (1951–2022) skrev bøkene «Gutten som kunne fly» og «Gamle menns elskov», og skuespillet «Edel har fest»? 4. Dette ungdomsbladet hadde i 2010 et gjennomsnittlig opplag på 55.000, ga ut skoledagbok hvert år, men skifta navn i 2014. Hva het bladet fra begynnelsen i 1984? 5.
Knuts kviss
1. Et brettspill, en effekt, en slags kappe som katolske geistlige tidligere gikk med om vinteren, og nesten navnet på en restaurantkjede. Hvilket ord? 2. Hva heter bokserien av forfatter Bjørn F. Rørvik og tegner Per Dybvig hvor man finner titler som «Vaffelfisken», «Griseposten» og «Tutomaten»? 3. I denne italienske byen ble Mussolinis fascistparti FIC grunnlagt i 1919.
Akkurat nå
De forente arabiske emirater
Jeg blir aldri typen som stikker på langhelg til Dubai hver gang jeg vil ha en pause fra hverdagslivet her hjemme. Til det er det litt for mye jeg ikke liker ved denne største byen i De forente arabiske emirater: For eksempel at det er dyrt, at alle kjører bil overalt, strenge regler for hva som sømmer seg, og at det er mye som ikke føles autentisk. Men på et par dagers mellomlanding på vei til mer spennende reisemål går det jo an å omfavne galskapen. Dermed ble det en tur på Dubai Mall, der vi så på fiskene i det store innendørs akvariumet og besøkte kafeen som dyrket «Breaking Bad»-konseptet og med kjemisk presisjon serverte fancy iskaffe. Rett utenfor gikk vi en runde langs kunstige kanaler og fikk med oss både spektakulære fontener og usikten mot Burj Khalifa – verdens høyeste bygning med sine 828 meter. Her fant vi oss også litt libanesisk meze, som en slags nesten-lokal mat. Og hjelpe meg så mette vi ble. Litt lettere var maten på The Surf Cafe, der vi koste oss med sushi og poke bowls og god kaffe.
Irland
Jeg har tidligere skrevet om hva det vil si å ha vært i et land. Og jeg holder fast på at man må ha opplevd noe i landet for å ha vært der. Ikke bare svippet over grensa og tilbake rett etterpå. Derfor ville jeg ikke skryte på meg å ha vært i Irland i fjor, selv om jeg strengt tatt hadde vært innenfor landegrensene. Jeg hadde nemlig bare tatt buss fra Belfast til flyplassen i Dublin og flydd hjem derfra. Så kan man jo alltids hevde at Belfast også er irsk, men jeg har valgt å forholde meg til FNs landegrenser enn så lenge. Uansett: Nå har jeg ryddet opp i dette og virkelig vært i Irland.
Julius
Jeg vet nok når jeg ser gliset hennes og blir bedt om å gjette hva hun har fått på skolen …?! Et kort øyeblikk spinner hjernen ut av kontroll og tenker at det kanskje er armbåndet som tragisk ble borte, eller den blå T-skjorta eller kanskje, bare kanskje, den helt nye drikkeflaska som forsvant før sommeren, men hvem er det jeg prøver å lure. Han er her igjen. Klassebamsen Julius. Han egler seg inn som en innpåsliten nachspielgjest og skal være med på alle aktiviteter, og hvis det ikke er planlagt noen aktiviteter, sørger Julius for at det blir det. Julius skal nemlig avfotograferes og danderes på ulike steder som på henslengt, men humørfylt vis viser at vi er en aktiv og morsom familie, og ikke f.eks. en gjeng som bruker en solfylt lørdag til å råtne under et pledd. Ikke at vi er følsomme for sosialt press (og vi skulle på blåbærtur uansett)! Det er bare veldig slitsomt å ikke ha noe å loggføre i Julius-boka, som foreløpig ligger i sekken og er glemt, noe den vil være til litt over leggetid på søndag. Selve Julius er imidlertid ikke lett å glemme. Han liker å være festens midtpunkt og skal ha mye oppmerksomhet, noe han viser ved å gni den vagt klissete pelsen sin i trynet til folk og lage høye apelyder inne på bussen. Julius skaper kaos i kosedyrgjengen, der telenovela-verdige mikrodramaer utspiller seg. Siden sist har han også utviklet en høy, skjærende stemme og en tendens til å synge egenkomponerte sanger på repeat.