Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Er du en baby?
I en brennende verden fins det kanskje en mulighet til å løfte klima opp på dagsordenen igjen. Men hvordan? Som redaktør i Klima og Energi Ine Schwebs påpekte nylig, har klimakrisa et kommunikasjonsproblem. Selv om krisa er lettere å se – kullsvart jord, uttørka vann, en røykfylt himmel – er det likevel vanskelig å forsvare at vi må kutte utslipp for å hindre at det blir enda verre. I en verden der kjøp av en femfingret massasjeenhet på Temu kan skape flimrende stunder med livsmening, har «herfra går det bare nedover, og du må betale for at bakken skal bli litt slakere» vist seg å være vanskelig å selge. Generasjon Thunberg er død, og det var vi som drepte henne – med dårligmarkedsføring. Så vi må tenke helt nytt. Her er noen forslag. Pitch én: Se for deg en Mr. Havremelk stå i en kornåker med en åpen busserull, et glass løftet til munnen og et lurt smil.
Hybridkrig
Da Finland, Polen og de baltiske landene mellom 2021 og 2023 fikk flyktninger over grensene, var Europas respons klar: Russland og Belarus utnytter migrasjon for å lede en hybridkrig mot de europeiske statene, lød det. De kanaliserer store mengder flyktninger fra Afrika, Asia og Midtøsten til Nato-grensa – en straff for at landene fører en politikk Russland ikke liker. Både Finland og Polen druknet i sympati og støtte. Da jeg nylig var i Finland, fortalte en grensevakt i Lappland at det på det meste var 200 migranter hver dag. Ikke et veldig høyt tall, men greit nok. I dagens migrasjonsfiendtlige klima er vel en håndfull arabiske barnefamilier på sykkeltur nok til å vippe en europeisk stat av pinnen. Men hva med når det spanske territoriet Ceuta i løpet av 24 timer blir overfalt av 49.000 migranter fra Marokko? Hva kaller vi det? Ikke en hybridkrig i alle fall, skal vi tro statsledere fra Italia til Spania. Et vell av europeiske politikere har med den globale mykfascismen vært travelt opptatt med å skape en historie om spanske sosialister som svikter i forsvaret av et hvitt Europa – og slikt skapt et underlig hylekor. «Den sosialdemokratiske regjeringen i Spania må ikke gjøre den samme feilen som den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige i 2015», skriver den svenske statsministeren Ulf Kristersson på X, der han truer med en felles nordisk respons.
Botox og ball
Det kjedeligste med årets VM er at det var over akkurat idet bestejentene lærte seg offsideregelen. Ikke lenger var fotball forbeholdt menn med høy selvtillit. Allerede er jeg nostalgisk til da hele bokklubben tegnet VAR-firkanten i lufta fordi et medlem sa noe upassende om hovedpersonen i boka vi leste. Sukk, tenk å være meg for to uker siden, da gjesping på jobb ble møtt med energiske blikk og et «ja, så du Nyland eller?», heller enn et stille nikk mot kaffetrakteren fra arbeidsomme kollegaer. Eventyret er over nå. Hadde de kanskje rett, de som sa «nyt det nå, for under neste VM er du 30»? Grøss og gru, det er klart jeg så meg selv i speilet med et helt nytt blikk. Verken ung eller lovende, bare en nyfrelst fotballentusiast med blå ringer under øynene og, ja, et par rynker også kanskje? Oppgjøret mot skjønnhetstyranniet og den semifascistiske trangen til å se ut som du er 13 når du fyller 30, får komme seinere. For jeg har funnet en annen løsning: Det stemmer nemlig ikke det de sier.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Et brettspill, en effekt, en slags kappe som katolske geistlige tidligere gikk med om vinteren, og nesten navnet på en restaurantkjede. Hvilket ord? 2. Hva heter bokserien av forfatter Bjørn F. Rørvik og tegner Per Dybvig hvor man finner titler som «Vaffelfisken», «Griseposten» og «Tutomaten»? 3. I denne italienske byen ble Mussolinis fascistparti FIC grunnlagt i 1919.
Knuts kviss
1. Denne uka er det ikke noe utspekulert mønster i denne quizen, bare spørsmål og forhåpentlig svar. Aller først et 50-50-spørsmål: Hva er størst i areal – fyrstedømmet Andorra eller Grimstad kommune? 2. Hvem skrev skuespillet «R.U.R.», hvor ordet «robot» første gang ble brukt, og reiseskildringa «En reise til Norden» (1936)? 3. Hva har disse ordene felles: Talk, The, Can, Wet, Yeah (utover at de er ord på engelsk og inneholder en del av de samme bokstavene)? 4. Dette er både Helene Floods oppfølger til «Terapeuten» og tittelen på en kontroversiell roman av Marguerite Duras.
Knuts kviss
1. Hva er det norske navnet på stjernebildet som på engelsk heter The Big Dipper? 2. «The Mystery of Edwin Drood» er en posthumt utgitt roman. Hvem var den døde forfatteren? 3. Ukas spenningsnøtt: Hvem skriver krimserien om Jakob Weber og står bak de arktiske thrillerne «Rød stjerne», «Blå storm» og «Hvit armada?» 4. Hvem skrev romanen «Jane Eyre» og fikk den utgitt under psevdonymet Currer Bell i 1847? 5.
Akkurat nå
Ting eg hatar
Nyheitene er vanskeleg å følgje med på og vanskeleg å ta innover seg. Og viss du får til å ta dei innover deg, er dei stort sett så fæle at du kjenner deg tom, forvirra, apatisk eller livredd. Men det norske nyheitsbildet klarer uansett alltid å vere sitt gamle eg, på eit eller anna vis. Med liksom dei same debattane, folka og vendingane. Og det er noko ved dei som klarer å vekke mykje frustrasjon og sinne, og nesten ei kjensle av, ja, eg veit det er eit hardt ord som ikkje skal brukast for mykje, men hat. No kjenner eg at eg treng å få ut aggresjonen ein eller annan plass, og då er denne spalta fin. Her er ting eg hatar ved nyheitene: Ordet «pumpepris». Særleg når politikarar seier det. (Eg kan legge til ordet «penispumpe». Det er ikkje så ofte i nyheitene, men det er noko vemmeleg med p-ane på rad, ein spyttar dei stygge orda.) Folk som smattar mens dei snakkar på radio.
Virke
Min første jobb var dørsalg av Dagbladets helgeavis sommeren jeg fylte 14. Ruta besto av ti hus i nabolaget og hadde gått i arv i søskenflokken til en venninne før jeg overtok stafettpinnen (rumpetaska med vekslepenger). Arbeidet ga et sjeldent innblikk i mine naboers lørdagsmorgener. Jeg husker særlig en morgen jeg ble møtt med et trøtt tenåringstryne som så meg inn i øynene idet hun overrakte pengene og sa: «Når du blir eldre, må du aldri finne på å bli så bakfull som jeg er i dag.» 11 kroner for avisa kunne jeg putte i egen pengepung og vurdere om jeg skulle utvide ruta neste uke. Forrige helg var jeg på besøk hos mine foreldre og 14 år gamle lillesøster, som assisterer sin jevnaldrende venninne i hennes selvskapte sommerbeskjeftigelse: Tise-flipping. Forkledd som naiv ungdomsskolejente med bursdagspenger som brenner i lomma pruter hun seg til gode deals på brukte Juicy Couture-sett og baggy low-rise jeans. Deretter blokker hun selgeren, setter opp prisen, skriver (eller genererer) et personlig innsalg og selger med fet fortjeneste. Søndag ettermiddag sto et par Isabel Marant høyhelte joggesko i gangen.
Støvsuger i camo
Noen ganger blir fristelsen for stor, og jeg løsner den håndholdte støvsugeren fra skaftet, og retter den mot alt mulig i leiligheten. For eksempel en hengeplante med et knippe visne blader. Kanskje gjorde jeg det før jobb i dag, hvem vet. Jeg var veldig trøtt, så det står ikke helt klart for meg. Jeg er god på støv, men ikke så god på planter, så jeg googler «hengeplante små blader» og får opp eføy. Det var nok en sånn som måtte stå imot undertrykket fra munnskaftet (jeg googlet «støvsuger snl» for å finne ordene, jeg er fortsatt litt trøtt). Det kan hende noen vil si at jeg er dårlig på støv. At dets nærvær går meg på nervene.