Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Pikenes Jens
Finansminister Jens Stoltenberg vil kutte støtta til Kilden kjønnsforskning. Det kvinnene trenger, er nemlig ikke likestilling, men Pikenes Jens. Som kvinne motsetter jeg meg ikke dette, tvert imot. En mann med en sånn CV, han er den vi trenger til å tale vår sak. For en mann! For en ridder på rød hest! Selvutnevnt feminist siden 2002, like før han tok over stafettpinnen som partileder fra Thorbjørn Jagland. Det å elske kvinner hører til jobben. Som en sann feminist, så Jens tidlig potensialet i Hadia Tajik. Han var også hennes største fan når det kom til bokomslaget av «Frihet».
Slipp løs det tørre
Gaute Skjervø, leder i AUF, du har opplevd mye hets og trusler i kommentarfelt. Kan du fortelle hvordan det føles?» Spørsmålet kommer ikke fra Fredrik Skavlan, for han er i Sverige. Det kommer heller ikke fra Anne Lindmo, for hun er i skogen. Kommer det fra Ole Torp? Nei. Thomas og Harald? Nei. Det kommer fra Steinar Suvatne, som fronter NRKs «Debatten». Med svær dress, stram hockeysveis (et paradoks) og hardt grep om manuskortene vil han at paneldeltakerne skal si hvordan noe føles, og de skal si det NÅ. På tirsdag var for eksempel Marie Sneve Martinussen kvalm. Sanna Sarromaa var sint over Pisa-resultatene, men hun gikk for show, don’t tell, og blir garantert invitert tilbake til sending, i likhet med Document-redaktør Hans Rustad – som en måned inn i Suvatne-æraen allerede har fått delta to ganger.
Konspirer bedre
Document-redaktør Hans Rustad har fått mye kjeft etter at Filter Nyheter gjorde det ingen andre journalister har orket å gjøre – høre podkasten hans. Der har han i årevis servert konspirasjoner om dypstat, den store utskiftningen, og at Arbeiderpartiet snikinnfører sharia. Nå er folk sure, men de er sure for feil ting. Jeg kan tilgi rasisme. Jeg kan tilgi muslimhat, politikerhets, egentlig alle former for sjikane, så lenge den ikke retter seg mot hvite menn på 40 pluss med lett hørselshemming og tungt hårtap. Det jeg ikke kan tilgi, er uoriginalitet.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Hvilket band hadde slagerne ‘En slant til trikken hjem’, ‘Severin Streak’ og ‘Bislet Special’ (en gladlåt om doping, den med «Men så ga vi’n en kopp med no’ godt i / Nå kommer’n snart rundt på fjorten blank»)? 2. Hvem skrev boka som på norsk heter «Redderen i rugen», og i sin første oversettelse «Hver tar sin – så får vi andre ingen»? 3. Hvilken by ligger lengst mot nord – Finlands hovedstad Helsingfors eller delstaten Alaskas hovedstad Juneau? 4. Hva for en avis kommer ut på papir tre dager i uka, og har hovedkontor i Brumunddal? 5. I hvilket tidlig Ibsen-stykke forekommer riksråden Nils Lykke – dansk ridder – og Herr Jens Bjelke – svensk befalingsmann? 6.
Knuts kviss
1. Hva for en spenningsforfatter slo gjennom med et brak i 2019, og har seinere gitt ut bøkene «Enken», «Elskeren» og «Nærmeste nabo»? 2. Hvilken arkitekt tegna Høyblokka i regjeringskvartalet? 3. Hvilken av de åtte ungene fra Anne-Cath. Vestly-bøkene mangler her? Maren, Martin, Marte, Mads, Mona, Mina, Morten Minstemann. Hvis du er i tvil, er det lov å spørre en mormor. 4.
Knuts kviss
1. I hvilken roman fra 1847 må hovedpersonen gå mye av sin tornefylte vei på godset Thornfield Hall? 2. Hvilken norsk forfatter, filosof, jurist og fjellklatrer skrev – og illustrerte – boka «Hvordan jeg blev så flink» (1986)? Det stemmer; «blev». 3. Hva for en skuespiller spilte i spillefilmene «Basic Instinct», «Total Recall», «The Quick and The Dead» og «Casino»? 4. Hvilket land grenser til Mexico og Guatemala, har hovedstaden Belmopan og er det eneste landet i Mellom-Amerika med engelsk som offisielt språk? 5. Apropos engelsk: Hvilken engelsk datasmarting fant opp World Wide Web, HTML, URL-systemet og HTTP? 6.
Akkurat nå
Formannen
Hvor var du da Kong Harald ble begravet, 9. september 2026? Jeg ser for meg at spørsmålet kan kunne dukke opp rundt et middagsbord om kanskje ti/tjue år. For mange var det en spesiell og emosjonell dag. Men der tusenvis av nordmenn samlet seg for å se prosesjonen foran Det kongelige slott, sto jeg i en ganske annen prosesjon – nærmere bestemt kø – foran Maos mausoleum i den kinesiske hovedstaden. Da vår konge ble begravet, var det nemlig også 50 år siden kinesernes konge døde. På Den himmelske freds plass i Beijing sto tusenvis av ydmyke og forventningsfulle mennesker – mange av dem svært unge (Mao har visst fått en liten renessanse blant Kinas Gen Z) – for å minnes formannen som for nesten 80 år siden revolusjonerte Kina. Disclaimer: Jeg er ingen maoist, desto mindre en Mao-forherliger. Denne dagen var likevel for spesiell til å gå glipp av.
Syvende far
De som kjenner meg godt, vil vite at jeg har en forkjærlighet for keramikk. Så da jeg nylig var i silkeveibyen Samarkand og leste at det bodde en kjent keramikerfamilie i historiske Urgut, en liten kjøretur unna, var det bare å ta taxien fatt. Oppdraget viste seg å være vanskeligere enn forutsett. Ettersom familien Ablakulov drev virksomheten hjemmefra, fantes det angivelig ingen Google Maps-adresse å navigere etter. Men fortvil ikke, fortalte storebror meg – det er bare å «spørre lokalbefolkningen i Urgut, alle vet hvem denne familien er, de vil vise vei». Derfor spurte vi første og beste taxisjåfør om å kjøre oss til «Ablakulov-familien», «de som driver med keramikk». Sjåføren så ut som et stort spørsmålstegn. Etter fem minutter med Google Translate-forsøk på å forklare hvem pottemakeren var, måtte vi til slutt hoppe ut av bilen til ingen lykke.
Gravøl
Det har vært valg i Bosnia-Hercegovina, og jeg var der. Ikke at det var så stort ståhei i Sarajevo. Hadde jeg ikke vist at det var valg, kunne jeg kommet i fare for å tro at handlegatene alltid var utstyrt med store plakater av morske politikere. Fredagen i forveien hadde Edin Džeko spilt sin siste landslagskamp. Da tok folket til gatene. Men valget forløp uten videre oppmerksomhet, som en helt vanlig kaffeslabberasete søndag: Kun 42 prosent av befolkningen stemte.