Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Sviræv
Vi er live fra sluttspillet i VM i dominans, og nasjonene trår på kunstgresset, klare for en real omgang sviræv – spillet der den beste spilleren får utdele den såre straffen til taperne ved å måke ballen så hardt han kan i ræv etter ræv. Toppspilleren denne sesongen er også den mest skitne: Vi snakker selvfølgelig om Benjamin Netanyahu. Det har vært en sesongspekket av hevntaklinger og stygge stemplinger, riving i trøyehalser og suárezsk biting. Mange har spurt seg om dette er en klar taktikk av Israels MVP og kaptein Netanyahu, som mot alle odds har klart å holde posisjon til tross for flere blodrøde kort. Han smiler selvsikkert nå og trikser lekende lett med ballen før han velger hvilken ræv han skal svi først. Sviræv er like mye et psykologisk spill som det er et fysisk et. Foran seg har israeleren en lang rekke framoverbøyde nasjoner med skjelvende rumpeballer – det er disse som har turt å utfordre Israel på hjemme- eller bortebane. Hvordan har Israel kommet idenne posisjonen? Fotballeksperter peker på teknologisk innovasjon som nøkkelen til dominans. Og det er klart man kommer langt i mesterskapet når man er nasjonen bak VAR. Andre peker på gode støttespillere, og USA har denne sesongen utmerket seg. De er ikke å se på banen i dag, ettersom det er de som eier arenaen, og fordi de denne sesongen har kjøpt opp de fleste nasjonene. Nok om det, nå ser det ut til at Netanyahu er klar for å skyte.
VM er en KI-hoax
KI styrer verden. Det har jeg blitt sikker på. Det hele startet med en tanke, nei, en åpenbaring, om at kunstig intelligens har tatt full styring over verden. Åpenbaringen inntraff dagen etter en VM-kamp, i en litt ekstra skjør tilstand, og den ble til en altoppslukende engstelse. Så, som når tanken oppstår om at smerten i foten er kreft, tø jeg til Google: «Has AI already taken control over the world?» Spørsmålet ledet meg inn i Reddits irrganger. «KI (spesielt KGI & KSI) kommer bokstavelig talt til å erstatte alle aspekter ved virkeligheten med noe annet, noe hittil utenkelig», skrev en. «Ganske fascinerende at alle bryr seg om så trivielle ting når den største trusselen tilforlatelig stirrer oss i fjeset», skrev en annen. I dagene etterpå har tankene spunnet, og jeg kjenner nå på meg at KI i det stille har erstattet vår virkelighet med sin egen. Jeg ser tegn overalt.
Slett Tiktok
Hva får du hvis du fyller en sprøyte med halvparten rein woke, halvparten amerikansk kulturkrig henta fra Tiktok og injiserer det rett i øyeeplet? Omtrent det som foregår på Blitzhuset i Oslo i disse dager. Her er det viktig å understreke at det som følger, ikke er tull eller parodi. Dette skjer på ekte. Mens ytre høyre stormer fram på alle fronter, har unge aktivister på Blitz funnet en ny fiende å bekjempe. Nei, det er ikke Maga-bevegelsen, ikke Fremskrittspartiet eller Norgesdemokratene. Vi snakker om «hvite folk med dreadlocks». For å bekjempe det rasistiske uvesenet, har de hengt opp informasjonsplakater om hvorfor det er «kulturell appropriasjon» og rasisme mot svarte når hvite folk har håret i dreadlocks. Plakatene oppfordrer hvite å klippe av seg dreadsene og slutte å strutte det privilegerte håret sitt i ansiktet på svarte og påføre dem «ubehag». Personlig er jeg fargeblind når det kommer til dreads. Jeg synes det ser like teit ut på alle, uavhengig av hudfarge, men kampen mot hvite i dreads står åpenbart høyt på agendaen i anarkistenes antirasistiske høyborg.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Denne uka er det ikke noe utspekulert mønster i denne quizen, bare spørsmål og forhåpentlig svar. Aller først et 50-50-spørsmål: Hva er størst i areal – fyrstedømmet Andorra eller Grimstad kommune? 2. Hvem skrev skuespillet «R.U.R.», hvor ordet «robot» første gang ble brukt, og reiseskildringa «En reise til Norden» (1936)? 3. Hva har disse ordene felles: Talk, The, Can, Wet, Yeah (utover at de er ord på engelsk og inneholder en del av de samme bokstavene)? 4. Dette er både Helene Floods oppfølger til «Terapeuten» og tittelen på en kontroversiell roman av Marguerite Duras.
Knuts kviss
1. Hva er det norske navnet på stjernebildet som på engelsk heter The Big Dipper? 2. «The Mystery of Edwin Drood» er en posthumt utgitt roman. Hvem var den døde forfatteren? 3. Ukas spenningsnøtt: Hvem skriver krimserien om Jakob Weber og står bak de arktiske thrillerne «Rød stjerne», «Blå storm» og «Hvit armada?» 4. Hvem skrev romanen «Jane Eyre» og fikk den utgitt under psevdonymet Currer Bell i 1847? 5.
Knuts kviss
1. Hva for en rimelig kjent sanger, låtskriver og produsent heter Aksnes til etternavn, men bruker det ikke som artist? 2. Sylvia Plath ga ut én diktsamling – «The Colossus» – før hun døde i 1963. Hva heter den første posthume diktsamlingen? Tittelen er på ett ord; et navn. 3. Vincent van Gogh malte en slags blomst oftere enn andre. Hvilken? 4.
Akkurat nå
Sangbart 2
Når vi nå har dypanalysert hvordan nasjonalsangene til Norge og Brasil reflekterer nasjonal og fotballmessig egenart, kan det passe å utvide analysen til en annen kamp som er nært forestående, nemlig England mot Mexico. Det er en kontrastfylt og spennende motsetning. England har som en del av sin nasjonale karakter en bisarr, intens tilknytning til sin egen kongefamilie. Da dronning Elizabeth døde, sto anslagsvis en kvart million briter i milelange køer for å gå forbi båren der hun lå – en av de mest imponerende kø-eventene i moderne historie. Det er derfor passende at nasjonalsangen er «God save the king». Nasjonalsangen er på sitt vis trans, siden den inntil nylig hette «God save the queen» og nå har byttet til mannlige pronomen. (Ingen bør nevne dette for J.K.
Sangbart
Når nasjonene samles til dyst er det greit å ha musikk å samles rundt. Nei, vi tenker ikke her på sanger som «Alt for Norge» eller «Bønda ifra nord». Vi snakker nasjonalsanger. Undertegnede skal ikke påstå å ha dyp sportsfaglig kompetanse, men scorer kanskje noe over middels på musikkforståelse. På dette svake grunnlaget har en teori blitt utformet: Nasjonalsangene henger sammen med den nasjonale kulturen, eller lynnet, som igjen former sportslig spillestil. La oss ta noen nærliggende eksempler: Den brasilianske nasjonalsangen – «Hino nacional Brasileiro», stammer, som mange andre nasjonalsanger, fra 1800-tallet. Melodien ble komponert av Francisco Manoel da Silva i forbindelse med selvstendigheten fra Portugal i 1822, og resten av 1800-tallet var den rett og slett ordløs.
2–1
Der blåser han! Der blåser han! Norge har slått Elfenbenskysten 2–1 i fotball! Vi er best i verden! Vi er best i verden! Vi har slått Elfenbenskysten 2–1 i fotball! Det er aldeles utrolig! Vi har slått Elfenbenskysten! Elfenbenskysten, kjempers fødeland!.