Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Slett Tiktok
Hva får du hvis du fyller en sprøyte med halvparten rein woke, halvparten amerikansk kulturkrig henta fra Tiktok og injiserer det rett i øyeeplet? Omtrent det som foregår på Blitzhuset i Oslo i disse dager. Her er det viktig å understreke at det som følger, ikke er tull eller parodi. Dette skjer på ekte. Mens ytre høyre stormer fram på alle fronter, har unge aktivister på Blitz funnet en ny fiende å bekjempe. Nei, det er ikke Maga-bevegelsen, ikke Fremskrittspartiet eller Norgesdemokratene. Vi snakker om «hvite folk med dreadlocks». For å bekjempe det rasistiske uvesenet, har de hengt opp informasjonsplakater om hvorfor det er «kulturell appropriasjon» og rasisme mot svarte når hvite folk har håret i dreadlocks. Plakatene oppfordrer hvite å klippe av seg dreadsene og slutte å strutte det privilegerte håret sitt i ansiktet på svarte og påføre dem «ubehag». Personlig er jeg fargeblind når det kommer til dreads. Jeg synes det ser like teit ut på alle, uavhengig av hudfarge, men kampen mot hvite i dreads står åpenbart høyt på agendaen i anarkistenes antirasistiske høyborg.
Ball in the USA
Fotball-VM er i gang. Mange land som sliter med konseptet grunnleggende menneskerettigheter og frynsete internasjonalt renommé, bruker store idrettsarrangement til «sportsvasking». Spennende sport er den perfekte anledning til å få folk til å glemme kjedelig kvinneundertrykkelse, partering av opposisjonelle i ambassader, lett etnisk rensing og total mangel på demokrati – og heller vise fram et glansbilde av nasjonen. USA har en annen, ærligere innfallsvinkel: «Sportssøling». De bruker VM til å vise hele verden hvor bedritent USA har blitt. Komplett med: Griskhet: Alle vet at Fifa er så korrupte og grådige at det får en gjennomsnittlig mafiaboss til å rødme. Men når Fifa-grådighet kombineres med rovkapitalisme à la USA, blir det ordentlig sving på sakene.
Legg ned enda mer
Det er endelig sommer, og gravide har innspurt på å grue seg til å føde i fellesferien. Ikke så rart, siden det er høysesong for føding og lavsesong for å få hjelp til det. De ansvarlige argumenterer med at jordmødre må ha ferie de også. Det skal de selvfølgelig ha, men det hadde jo vært ålreit om det var så mange av dem at de kunne bytta litt på. Egentlig er ikke den modellen så dum. Alt trenger vel ikke være så himla tilgjengelig hele tida? Så nå blir det ikke utvidet skjenking under fotball-VM likevel. Faktisk blir det innskrenket skjenking fordi bartendere må ha ferie, de også. Nei, vi kan ikke ansette flere, for da kunne vi ikke beholdt barsjefen, som får veldig mange penger for å bestemme at ting skal være dårlig.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Hva er det norske navnet på stjernebildet som på engelsk heter The Big Dipper? 2. «The Mystery of Edwin Drood» er en posthumt utgitt roman. Hvem var den døde forfatteren? 3. Ukas spenningsnøtt: Hvem skriver krimserien om Jakob Weber og står bak de arktiske thrillerne «Rød stjerne», «Blå storm» og «Hvit armada?» 4. Hvem skrev romanen «Jane Eyre» og fikk den utgitt under psevdonymet Currer Bell i 1847? 5.
Knuts kviss
1. Hva for en rimelig kjent sanger, låtskriver og produsent heter Aksnes til etternavn, men bruker det ikke som artist? 2. Sylvia Plath ga ut én diktsamling – «The Colossus» – før hun døde i 1963. Hva heter den første posthume diktsamlingen? Tittelen er på ett ord; et navn. 3. Vincent van Gogh malte en slags blomst oftere enn andre. Hvilken? 4.
Knuts kviss
1. Denne franske byen er hovedstad i regionen Hauts-de-France, ligger nær grensa mot Belgia, har et fotballag i Ligue 1 og heter Rijsel på nederlandsk. Hva er det franske navnet? 2. Hva for en roman (1985) av Anne Karin Elstad ble til en film (1991) med Anne Krigsvoll og Pål Skjønberg? 3. De fleste vet hvem som hadde en hit med ‘U Can’t Touch This’ i 1990, men hva het albumet låta er henta fra? 4. En bok av Eric Carle, utgitt 1969, har solgt mer enn 50 millioner eksemplarer.
Akkurat nå
Drøying
Fotball-VM går sin gang, og et evig tema er spillere som drøyer tid når laget deres har et resultat de er tilfredse med. Det fakes skader, somles med innkast og byttes sakte. Det må faktisk være noe de trener på. Men det er noen som er mye bedre enn fotballspillerne på å drøye tid, og her må jeg låne et poeng fra TV 2-kommentator Mina Finstad Berg: De kan trene så mye de vil, men fotballspillerne blir aldri bedre enn små barn på å hale ut tid. Jeg har et par sånne hjemme. Og de er selvsagt gode på klassikere som å spise kveldsmat sakte for å få legge seg seinere. Eller «skal bare» før yttertøyet tas på om morgenen. Og det er nok sånt man må lære seg å leve med.
Detektiv
Noe er i ferd med å endre seg i kampen mellom folket og de store språkmodellene. Plutselig myldrer det av KI-detektiver overalt. Å snuse seg fram til KI-språk er en katt-og-mus-lek, der modellene hele tida ligger et steg foran (den lange tankestreken?Sååå februar 2026). Å være en god KI-detektiv handler derfor ikke bare om å kjenne til de viktigste knepene, men også om å granske tekst som ser helt vanlig ut. Ta denne setningen her oppe, «ikke bare», «men også». Den er veldig typisk for en språkmodell, opplyser KI-detektivene. Ikke at de vil antyde ureint trav, men. Det er ikke bare-bare å holde tritt med automatspråket, som kan vise seg både i tekstens struktur, i setningsoppbygningen og i ordvalg.
Lieke
Når noen du ikke kjenner, dør, hender det at det gjør vondt på en måte som føles personlig. Det britiske folk gråt i ukevis, hysterisk, over Lady Di; som fjorten år og nyslått grungefan var Kurt Cobains selvmord, fire år tidligere, en sorg jeg bar på som om det var min egen. De siste ukene har jeg gått rundt med en dump smerte et sted i kroppen, som skyldes bortgangen av en nederlandsk poet. Jeg kjente henne ikke, jeg eier ikke engang bøkene hennes, men det føles som om Lieke Marsman (1990–2026) var en del av livet mitt likevel. En liten del, i bakgrunnen. Marsman debuterte i 2010 og ble omtalt som en av dem som kom til å sette spor etter seg. Det gjorde hun, men med en bitter bismak; etter at hun ble diagnostisert med en sjelden form for beinkreft i 2018, var hun alltid «den uhelbredelig syke poeten». Hun mislikte den merkelappen, men skrev også selv om kreften, om døden, og om politikken som kom til syne for henne som pasient – en politikk av innsparing, kalkyler, umenneskeliggjøring. I noen år var hun nasjonalpoet, en usannsynlig ting de har i det ellers ikke utpreget poetiske Nederland.