Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Skolert
Mens alles øyne er rettet mot stortingsvalget, ser jeg lengtende mot en gymsal. Det er klart for sensommerens høydepunkt: skolevalget. Hundrevis av tenåringer legger seg motvillig ned på en klappstol. Det sitrer av spenning: «Er Unge Høyre-fyren sinnssykt rik?» og «Hvem faaaen er han gamle mannen fra Kistepartiet? ... Nei, Kystpartiet står det.» Om du skal ut i ilden i høst, har jeg tipsene du trenger. Glem AUFs debattcamp: Jeg er den kule storesøsteren som etter mye erfaring – og enda mer ettertanke – vet hvordan du knuser høyresida. Her er fem ting du bør droppe i årets skoledebatter: Ikke ... ..
Den beste
Om en liten måned skal jeg feire bursdag. Vi satser på finvær, for vi vil ha én siste sommerfest før høsten kommer. Jeg skal lage rollerburger fra bunnen av og har kjøpt inn luftgevær for å holde måkene i sjakk. Det store spørsmålet er hvem som skal lage potetsalat. De siste fire årene har Jon laget potetsalat, men mange har vært middels fornøyd. Flere av oss tror Stian kunne gjort det bedre, og selv er han tydelig på at han er flinkere enn Jon. Han sier at Jons potetsalat er det verste som har skjedd bursdagen min.
Snakk norsk!
Vi ferierer i Danmark. Ved første møte er det akkurat som reklamen. Et land hvor det er deilig å være norsk. Et land fritt for motbakker hvor du sorgløst kan gasse deg på bøf, frikadeller og uanstendige mengder øl, og skylle hele gildet ned med solide doser Ozempik. Men så fort vi møtte vår første danske under 40 år, ble det klart at noe er råttent i Danmark. Vårt «heihei, hvordan er kartoflene?» ble møtt med et totalt uforstående blikk etterfulgt av «what do you want?» Fadesen gjentok seg på restauranter, butikk og iskremutsalg. En Gen Z-servitør prøvde til og med å prakke på oss engelskspråklige menyer.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Hva er den norske tittelen på filmatiseringa av den trebinds sjølbiografien til Janet Frame? 2. Hva heter grønnsakplanten som har friséesalat og eskaroll som sine mest kjente varianter? Det fins forresten et mønster i quizen denne uka også. Hvis du ser hvilket, blir det lettere å svare. 3. Hvem reiser jorda rundt på 80 dager i Jules Vernes bok, med sin franske butler som selskap? 4. Klotblixt, sier svenskene.
Knuts kviss
1. Hva for en tysk kunstner (1887–1948) lagde såkalt merz-kunst av trikkebilletter, emballasje og ting han fant her og der? Litt hjelp: Lars Fiske har laga ei bok om ham. 2. Hvilken by er Usbekistans nest største, lå på Silkeveien og er kjent fra en sang med Lill Lindfors? 3. Hva sier reven «så grant og fint» når den skal lokke i folkeeventyret «Reven som gjeter»? 4. Hvem skrev «Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust» (2014)? 5.
Knuts kviss
1. Et rom, men også å anbringe. Hvilket ord? 2. «Det man ikke kan snakke om; om det må man tie.» Hva for en østerriksk filosof og norgesvenn skrev det, da riktignok på tysk? 3. Hvilket navn mangler i denne boka, fra i fjor, av Maria Kjos Fonn: «(…), er du i sorg?» 4. Hvor i Norge stranda den venetianske adelsmannen Pietro Querini i 1432, og skal angivelig – med sitt mannskap – ha bidratt til at folk der fortsatt er mørkere i håret enn norskinger flest? 5.
Akkurat nå
Buret inne
En dame mater duer og ender ved Akerselva. Ved siden av henne står det er kattebur. Jeg stirrer med lange øyne idet jeg går forbi og skanner elvebredden etter en katter (eventuelt ildere) som er på luftetur. Buret er for øvrig er dekket til med kamuflasjeteppe. Burdøren står også vid åpen, og inni ser det tomt ut. Dama i slutten av 30-årene, sminket og tilsynelatende ordentlig kledd, med pannebånd, tettsittende jeans, freshe sko og stor svart jakke (selv om det er 25 grader og sol), har teppelagt plenen med smuler. Duer og stokkender flokker seg rundt henne.
UFO
I sommer ble jeg invitert til Toscana av en dansk venninne. Jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente. Det eneste hun hadde fortalt, var at foreldrene hennes eier en andel av et gods på en olivenlund, sammen med andre danske familier. Venninna mi og jeg trekker koffertene våre rett inn i en italiensk drøm. Tomta på minst ti mål er fylt av frodige lunder, rikt dyreliv og pittoreske steinhus. For noen år tilbake ble eiendommen – tidligere eid av en søkkrik italiensk familie gjennom generasjoner – kjøpt av et dansk-italiensk ektepar. De gjorde det om til et moderne tilfluktssted for sollystne, vinglade, sykkelentusiastiske dansker. Basseng.
Lydene
«De spiser av skogene mine», det tenker jeg stadig vekk, mest fordi utsikta fra terrassen for tida er et slags landskap med gravemaskiner, det vil si, de bygger ny sykkelvei utafor hos meg, arbeidene vekker meg klokka sju selv når jeg har fri, brrrrrkkk!, svinger med kjeftene og bråker mens jeg lager middag og magen min rumler sammen med dem, brrrrom og ikke minst rrrrRRRRRR, nekter meg å sove selv om hele dagen skulle være min, tygger hestehovene om til rød asfalt og stenger for utsikta jeg egentlig har til elva, heldigvis kan jeg fortsatt høre den når anleggsmaskinene har tatt kvelden, surkl-surkl flyter den stille bak der et sted, på vindstille netter kan jeg sovne til lydene fra elva, det er deilig, men jeg får bare sove til fuglene våkner, de våkner før gravemaskinene igjen, hele sommeren har fuglene vekka meg i fire-fem-tida om morgenen, med sine pip og krrroo, hva er er det egentlig de vil si meg?, da går jeg alltid ut på terrassen og gir solsikkene en nattlig runde vanning, fem liter, mens jeg står der med kanna prøve jeg å plystre tilbake til fuglene og late som om jeg snakker deres språk, piiiiip-ip-ip kra-kra-kra piiiiip, jeg tror ikke de enser det engang, jeg høres i hvert fall ikke ut som noen fugl de kjenner, ingen klok pelikan eller vadefugl i alle fall, antakelig bare enda en dum ape, så jeg gir opp, går og legger meg igjen og prøver å sove til anleggsarbeidene starter klokka sju, fånyttes, jeg ender ofte med å lese, spiller høy musikk med øreklokker og prøver å følge med på boka samtidig, ofte klassisk, i hvert fall noe uten tekst, Bach, Beethoven, Rakhmaninov, Sjostakovitsj, men ikke Schumann, aldri Schumann når jeg ligger i senga, uansett går det ikke an å lese sånn, jeg bare følger ordene med et halvt øye som om de var skrevet på enda et språk jeg ikke forstår.