Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Til tyven
Til deg som snek deg inn i hagen min midt på natta og stjal sykkelen min: Jeg tilgir deg. Etter omfattende omsorgssvikt fra min side var sykkelen i dårlig stand, så du lusket neppe inn i hagen for å drive vinningskriminalitet. Du er antakelig en ung mann på en snurr, som ville komme deg raskt hjem fra fest. Jeg holder deg ikke ansvarlig for forbrytelsene dine. Vi voksne må ta skylda for å ha ødelagt dere unge. Da jeg var ung, var det andre boller. Hvis vi hadde lang vei hjem fra fest, tømte vi innpå ekstra før vi dro og håpet promillen ble så solid at man ikke husket noe av den lange marsjen hjem dagen etter. Funket det? Husker ikke. Det er for mye å forvente at din generasjon klarer å følge i våre vinglete fotspor.
Arme riddere
Flyene kan bli tomme for bensin, og det spås full dieselkrise i Norge. Selv er jeg mer opptatt av drivstoffmangelen i heimen – for den er akutt. Samboeren min har nemlig brukket begge armene (på skateboard). Toåringen vår vil løftes ute og inne, og hyler «bære jeg», «bære jeg», men hun vil ikke bæres av meg. Dessuten har jeg brått blitt allergisk mot pollen. Men når en bankende, gipset arm må holdes høyt i været, er det visst ingen som bryr seg om mine slimhinner, og at jeg er veldig, veldig trøtt om morran. Det skulle være en mai full av futt.
Kvartalet
Vi hadde «The Office», vi hadde den mindre gode «The Office», og vi hadde «Etaten». Nå kommer «Kvartalet» – en komiserie om en helt alminnelig regjering i et helt ualminnelig bygg. Her er en snikkikk inn i noen av episodene. Episode 1: Den med kaka Første arbeidsuke feires i det største møterommet, som er fullbooket til interne kakemarkeringer ut året. Ingen møter opp fordi de sitter fast bak ulike kodelåsdører hele arbeidsdagen. Episode 2: Den med amerikanerne Espen får besøk av amerikanske myndighetspersoner, men møterommet han har booket, er opptatt av en høysensitiv arkivar som har fått innvilget støyfri lunsj av HR. De må ta den topphemmelige samtalen på Baker Hansen i stedet. Der sitter Jens også, så Espen får ikke sagt noen ting. Episode 3: Den med slipset Jonas fant ikke det røde slipset sitt, så han kom litt seint på jobb. Alle pultene i det åpne kontorlandskapet var allerede tatt.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Hvilket enstavelsesord kan settes foran -hode, -ten og -k, og dermed være med på å danne andre ord? 2. En figur med dette navnet forekommer både hos Asbjørnsen og Moe, Disney, Egner, Prøysen og Roald Dahl. Hva er navnet? 3. Denne operaen av Antonín Dvořák hadde premiere i 1901, og har den ganske kjente arien «Sang til månen». Hva heter operaen? 4.
Knuts kviss
1. Hva ble det kalt, det folkelige opprøret i Ukraina i 2004, med utgangspunkt i beskyldninger om valgfusk? 2. De to første bøkene i Dag Solstads krigstrilogi heter «Svik. Førkrigsår» og «Krig. 1940». Hva heter den siste? Hjelp: Tre ord, «og» er det midterste. 3.
Knuts kviss
1. Hvem skrev «Familien på Gilje»? (Eller, som vi kaller den hjemme hos oss: «Familjen på Gilje». Ratata-bosj!) 2. I hvilken opera av Puccini fins rollefigurene Ping, Pang og Pong? Samme opera hvor man kan høre «Nessun dorma», om du skulle trenge et hint. 3. Hva for ei bok av Douglas Coupland, først utgitt i 1991, ga navn til en aldersgruppe som fortsatt var ung den gang? 4. Hvilket land grenser til Nigeria i vest og nordvest, Tsjad i nord og øst, Den sentralafrikanske republikk i øst, og til Republikken Kongo, Gabon og EkvatorialGuinea i sør? Når du vet det: Ingen sak. 5.
Akkurat nå
Berlin?
Jeg elsker å reise, og når jeg reiser, elsker jeg å bruke kart. Kartet kjøper jeg helst i god tid før turen, slik at jeg kan studere det nøye og glede meg. Jeg lokaliserer bydeler, severdigheter, elver, hovedgater, sentrum og festlige navn. Og når den store dagen er der og jeg endelig er i byen på ordentlig, ser jeg kartet med helt nye øyne. Det blir levende! Med nerdete iver sammenlikner jeg virkelighet og kart, mens jeg tegner sirkler der jeg har vært og der jeg planlegger å dra. Ja, selv når andre tar på seg reiselederrollen og viser vei, er det trygt og godt å kjenne kartet i lommen og vite at jeg selv, så snart vi bare setter oss ned et sted og tar en liten pause, kan skaffe meg full oversikt over hvor vi har gått nå og hvor vi skal, og tegne nye sirkler med penn. På flyturen hjemover kikker jeg fornøyd på kartet og sirklene, konstaterer at jeg har sett mye, og at det er mye spennende igjen å se til neste gang.
Gutta på tur
Det snakkes mye om forskjellene mellom jenter og gutter i skolen. Jeg nøyer jeg meg bare med å konstatere at det er en forskjell. Som far til ei 13 år gammel jente og en elleve år gammel gutt vet jeg litt om dette. Og jeg vil hevde at guttene i denne alderen opererer med en helt annen logikk enn det jentene gjør. La meg illustrere med et nært eksempel. Her om dagen hadde ei gruppe av guttene i klassen til min sønn fått et par timer fri fra skolen for å delta på et arrangement. Avtalen var at de skulle vende tilbake med en gang det var over.
Moteløven 2
Så var han der igjen. Den velkledde kollega. Ung og vital svingte han inn foran meg utenfor inngangsdøra til jobben. Det var rett før arbeidsdagen begynte, og som alltid var jeg ute i siste minutt. Ikke noe nytt for min del, men at moteløven skulle lide av samme moralske brist, var overraskende. Det må være snakk om et unntakstilfelle. Like fullt hadde vi begge hastverk.