Kviss og krydder
Ukas kviss
Grovt sagt
Årets store happening
Kong Harald er død, og det betyr begravelse. Selvsagt innebærer det sorg og alvor, men også ville spekulasjoner og enda villere muligheter. Vi står nemlig overfor tidenes gjesteliste. Og i en tid – forresten, les gjerne dette avsnittet i en kong Harald-parodi – i en tid hvor ingenting er vanlig lenger, hvor framtidsdystopien egentlig kan erklæres som inntruffet, farer også et nervepirrende, skjelvende gys over ryktene om hvem som kanskje kommer til Oslo Domkirke 9. september. Marius kommer med fotlenka si. Sånn er det bare. Så har vi kongelige og diplomater.
Kongen er død
Jeg hadde tenkt til å si noe grovt om oljelobbyen denne uka, men så døde kong Harald. Jeg var 18 år da min kjæreste gamle tante fikk beskjed om at kreften hun hadde kjempet mot i nesten to år, var uhelbredelig. Det var ikke overraskende, men likevel føltes det som et sjokk. Siden moren min døde, hadde grandtante tatt meg under vingen. Hun hadde bedt meg om å ta på meg skjerf når det var kaldt, hun hadde gitt meg en nøkkel når jeg trengte et sted å bo, hun hadde sagt at «middag får du lage deg med det du finner i kjøleskapet», for hun var ikke noen huskone. Hun var også en som lyttet når jeg hadde gjort feil og ba meg løfte haka og gå videre. Vi satt ved kjøkkenbordet da hun fortalte meg at hun kom til å dø. Hun var så skjør, med hud som hvitt silkepapir over de knoklete håndleddene. Jeg husker rillene i furubordet, den indigoblå kjøkkenstolen, og den ene veggen var slått ut og erstattet med et tynt, sort slør. Vi ble sittende i stillhet, og uansett hvor mye jeg prøvde å presse verden vekk, trengte den seg på, helt inn under huden, trengte blytungt inn i muskelfibrene, fulgte videre inn i blodstrømmen, før den kveilet seg hardt rundt hjertet og magen. «Jeg er ikke klar», sa jeg.
Catch 52
Jeg liker å tenke at jeg virker yngre enn jeg er. Men i juli skjedde det noe, eller jeg kjente noe. Jeg gikk i oppløsning, så nå bruker jeg teip. To stramme remser på panna når jeg legger meg, og det holder meg sammen. Men glem det. August handler om å se framover. Så når jeg denne uka fikk fri til å gå på kino, ville jeg ikke drukne i «Odysseen» sitt antikke farvann.
Knuts kviss
Knuts kviss
1. Vi åpner enkelt. Hva heter bandet som har backa Åge Aleksandersen siden 1977? 2. Zadie Smith har gitt ut seks romaner. Hva heter den som kom i 2016, om en navnløs forteller og hennes bestevenn Tracey? Oversatt av Hilde Stubhaug, men samme tittel i Norge. 3. Vært på kino i sommer? I Christopher Nolans film «Odysseen», hva heter nymfen – spilt av Charlize Theron – som vil at hovedpersonen skal bli på øya Ogygia? 4.
Knuts kviss
1. Hvem var redaktør for tidsskriftet Vinduet (akk ja) 1980–1985, redaktør i Bokklubben Dagens Bok (akk ja) 1984–1996, og har gitt ut to bøker om Cora Sandel? Etternavnet deler vedkommende med en kjent skrivende nordmann. 2. Hvem har vært etterforsker i Karin Fossums seks siste kriminalromaner? 3. Hvilken rapper står bak den sommerlige «Sommerhus» og albumet «Frihet i lenker»? 4. I actionfilmen «Under Siege» hamler kokken Casey Ryback, spilt av Putins tjommi Steven Seagal, opp med terrorister på et amerikansk marineskip. Hva er filmens norske tittel? 5.
Knuts kviss
1. En roman er ikke nødvendigvis den beste hevn på forlagsbransjen. Jeg ville ha vurdert å heller skrive en ekstremt populær strømmeserie. «Ta den, bøker!» Men hva heter Knut Gørvells såkalte hevnroman (2026) fra forlagsmiljø? 2. Hva slags dyr er tegneserieanda Arne Ands kompis Krille? 3. Hva for en islandsk krimforfatter kom ut på norsk første gang i 2004, med romanen «Myren»? 4. Hva kalles en kommune som er blitt til ved at to eller flere tidligere kommuner ble slått sammen (enten alle ville eller ikke)? 5.
Akkurat nå
Slim
Jeg har en kollega som er syk. Det er kanskje ikke så eksepsjonelt, tenker du. Og det har du for så vidt rett i. Men denne kollegaen har et legendarisk immunsystem, og har nesten aldri vært borte fra jobb på grunn av sykdom. De lærde strides, men det er etter sigende snakk om under fem totale sykefraværsdager i løpet av noen og tjue år i arbeidslivet. Som en person med immunsystem på linje med en karakter i en viktoriansk roman er dette svært fremmed for meg.
Kjedsomhet
Det er mange måter å leve på, som det er vanskelig å leve seg inn i. Jeg synes for eksempel det er vanskelig å se for meg hvordan livet er blant Yanomami-folket i Amazonas. Du vet, de kong Harald dro på en hemmelig reise til i 2013. Men om jeg virkelig, virkelig ville vite hvordan det er å leve som en Yanomami kunne jeg jo teoretisk sett dra dit og finne ut. Det samme gjelder ikke det å være munk i middelalderens Europa. Det må ha vært et ganske spesielt liv. Som munk er man underlagt et strengt hierarki og svært strenge leveregler.
Rimini
«R.i.m.i.n.i, come stai!?» Mørket har lagt seg over den italienske badebyen, og gatene er fulle av liv. Fra en scene langs havnepromedaden dunker det ut generiske EDM-låter, hvor to radioverter står og hoier og oppmuntrer publikum. Jeg skulle egentlig bare kjøpe en takeaway-pinsa (ikke pizza) på en restaurant i nærheten, men ble overrumplet av lysene, musikken og folkemengden. Tidligere på dagen hadde reisekameraten min og jeg vært i San Marino og dermed krysset av et nytt land på lista over land man har besøkt, en liste som egentlig bare er av verdi for en selv. I San Marino hadde vi utforsket de to ikoniske borgene på toppen av Monte Titano, sett på gamle våpen, fått høydeskrekk, spist et begredelig måltid på en turistkafé nedenfor klippene, kjøpt suvenirer og sittet på en uteservering på plassen foran byens eventyraktige rådhus og drukket brus. Fra høytalerere runget italo disco-klassikere ut mot det frodige italienske landskapet i horisonten. Utsikten var upåklagelig, men jeg hadde dessverre heller inntrykk av å befinne meg i en slags Disney-fornøyelsespark enn på historisk grunn.