Pål Hellesnes

Tom Henning Bratlie

#fff

Stadig flere norske arbeidstakere er organisert i en fagforening.

Norsk fagbevegelse blir gjerne omtalt som blant verdens sterkeste. I løpet av fjoråret ble bevegelsen enda sterkere. På ett år ble nesten 43.000 flere fagorganiserte, og tallet på organiserte vokste raskere enn tallet på sysselsatte.

LO fikk flest nye medlemmer, med 19.914 flere. Det tilsvarer en vekst på to prosent.

Akademikerne vokser raskest i prosent, med fem prosents vekst. De fikk 13.244 flere medlemmer.

Forbundene som hovedsakelig organiserer i privat sektor, står for brorparten av veksten.

Haakon Christopher Sandven er leder for Econa i storbanken DNB. Econa er et medlemsforbund i Akademikerne, og organiserer økonomer. Sandven er utdanna siviløkonom med videreutdanning i ledelse og informatikk, og kom til jobben i DNB etter mange år i Posten.

Etter å ha begynt i DNB tok han initiativ til å opprette en egen Econa-gruppe. Siden da har Econa mer enn doblet medlemstallet i bedriften, og Sandven er nå hovedtillitsvalgt for over 500 medlemmer.

– Vi er i en tid med mye omstilling, da vil flere se verdien av fagforeninger. Det er jo som å kjøpe en forsikring. Kanskje trenger du den ikke, men de fleste kan trenge den i løpet av karrieren, sier han.

For å nå ut til nye medlemmer er det viktig at fagforeningen oppleves nyttig, både faglig og som sikkerhetsnett, forteller Sandven.

Stadig flere er ­organisert

Aleksander Åsnes

Senterpartiet gjekk ut av regjeringa fordi dei ikkje ville vere med på å innføre delar av EUs fjerde energimarknadspakke. No er spørsmålet kva som skjer med dei resterande delane av pakka, og om dei kjem til å bli innført i neste stortingsperiode eller ikkje.

På nokre meiningsmålingar har partia som vil stoppe pakka – Raudt, SV, Senterpartiet og Framstegspartiet – hatt fleirtal i Stortinget. Difor har dei jobba for å koordinere politikken og samle seg om nokre vedtak.

I førre veke fremja Raudt eit forslag om at regjeringa skal leggje ned veto mot EUs fjerde energimarknadspakke. Ein slik reservasjonsrett har Noreg ifølgje EØS-avtala.

Forslaget fekk støtte av Senterpartiet og SV, men ikkje av Frp.

Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Raudt, er kritisk til at Frp ikkje vart med.

– Det overraskar meg ikkje så veldig. Frp er tilbakehaldne i nokre av desse spørsmåla. Dei har heller ikkje gitt oss ein garanti om at dei ikkje vil sitje i ei regjering som innfører EUs fjerde energimarknadspakke, seier ho.

EUs fjerde energimarknadspakke er ei samling lover og forordningar frå EU som har til hensikt å samordne energipolitikken i Europa og bidra til raskare utbygging av fornybar energi.

Motstandarane av lovpakka meiner at ho inneber å avstå suverenitet til EU, og at det gjev oss mindre påverknad på vår eigen energipolitikk.

Eg trur ikkje dette er så høgt prioritert hjå Frp.

Skuldar Frp for vingling

Ingrid Fadnes

– Hele menneskehandel-bestemmelsen er moden for revisjon. Den kom i 2003 og er i dag lite effektiv for å ramme de nye formene for rekruttering og utnyttelse vi ser innen menneskehandel, sier Rudolf Christoffersen på telefon fra Haag.

Der er han Norges spesialutsendte til Eurojust – samarbeidsenheten for påtalemyndigheten i Europa.

Veldig mye har endret seg de siste 20 årene, sier Christoffersen, som spesielt trekker fram internett.

– Da man lagde loven, var ikke seksuell utnyttelse av barn på internett og livestreaming av seksuelle overgrep framtredende på samme måte som det er i dag. Jeg mener det er en klar form for menneskehandel, men slik bestemmelsen er i dag, fanger den ikke opp dette.

EU har skjerpet reglene i kampen mot menneskehandel de siste årene og innlemmet tvangsekteskap, surrogati og ulovlige adopsjoner.

Christoffersen mener norske lover må følge etter.

Klassekampen skrev lørdag for en uke siden om 

et av de aller største halliknettverkene i Norge

. Selv om de smuglet prostituerte fra Øst-­Europa til Norge og til sammen organiserte sexsalget til over 150 prostituerte, ble de ikke dømt for menneskehandel, men hallikvirksomhet.

Flere Klassekampen har snakket med innenfor feltet, mener at et av problemene er at beviskravene for menneskehandel er for høye. Hva tenker du om det?

Å selge en ­kvinne til ­prostitusjon er svært lukrativt.

Ber om ny lov om menneskehandel

Anne Kari Hinna

Kommunestyret i Bremanger opna nyleg for ein ny ammoniakk­fabrikk i kommunen.

På smelteverket til Elkem, som sidan 1920-talet har vore hjørnesteinen i kommunen, fryktar dei at ein ny storforbrukar av kraft vil fyra opp straumprisane og gi selskapet ei større straumrekning.

Øyvind Grindheim er hovudtillitsvald på smelteverket, som er eit av Elkem sine åtte smelteverk i Norge. Han håpte kommunen skulle stoppa planane om den kraftkrevjande fabrikken.

– Det er viktig å få ein kraftpris som Elkem-bedriftene kan leva med. Dersom me ikkje har det fortrinnet, er det fare for at det ikkje er lønnsamt å driva smelteverksindustrien her, seier Grindheim, som saman med dei 230 andre tilsette ved smelteverket til Elkem i Bremanger produserer ulike silisiumprodukt.

– Kvifor er du bekymra for den nye fabrikken?

– Sjølv om Elkem har gode kraftkontraktar, varer ikkje desse evig. Difor burde ein fyrst fått på plass ein ny kraftproduksjon før etablering av ein slik fabrikk, som treng tre gongar så mykje kraft som Elkem Bremanger. Det kan gå ut over straumprisane i området vårt.

Sjef for kraftpolitikken i Elkem Terje Omland er også bekymra for kraftsituasjonen i Bremanger, etter at kommunen har gitt grønt lys til den nye kraftkrevjande fabrikken.

For framtida vil Elkem at kommunar ikkje får godkjenna ny næring som krev så mykje kraft, med mindre dei også får opp kraftproduksjonen.

Foreslår skjerpa tilgang på krafta i kommunen

Torsdag denne veka la justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) fram eit nytt forslag til samtykkelov, som vil seie at lovverket rundt valdtekt skal vere basert på at ein må gje eit aktivt samtykke til seksuell omgang.

Forslaget har allereie fått støtte frå Raudt og SV. No seier også Senterpartiet at dei er positive, og at dei skal klare å sikre fleirtal for ei slik lov i Stortinget. Viss Sp bestemmer seg for å støtte forslaget, har det fleirtal.

Justispolitisk talsperson i Senterpartiet Else Marie Rødby synest det er bra at det kjem ei samtykkelov.

– I Senterpartiet har vi eit ferskt landsmøtevedtak om at vi skal ha ei slik lov. Det var vi som sette i gang arbeidet, og det er viktig at vi no får ei lov som tydeleggjer at det er forbode å ha sex med nokon som ikkje har samtykt, seier ho til Klassekampen.

– No som de har fått lese forslaget, er det noko der som ser problematisk ut?

– Nei, ikkje direkte – men vi må få ein heilskapleg oversikt før vi konkluderer. Derfor vil eg setje meg grundig inn i det.

Men ikkje alle er like positive. Leiar for forsvarargruppa i Advokatforeningen Mette Yvonne Larsen er sterkt kritisk til forslaget til ny lov.

– Når politikarar står fram og seier at vi skal ha fleire domfellingar, så blir eg uroleg. Ingen politikarar skal seie at vi skal ha fleire domfellingar. Vi skal ha dei rette domfellingane. Det går ikkje an å seie at vi skal lage ei lov for å få fleire dømde, seier ho.

Det går mot stortingsfleirtal for samtykkelov

Pernille Ekornrud Grøndal

#000

På skole-pc-ene til Lilia ­Elora Cohen (13) og Emil ­Alfheim (13) ved Rothaugen ungdomsskole i Bergen er det ikke bare skolerelevant innhold å oppdrive.

– Jeg kan noen ganger få opp reklame for sexleketøy når jeg er inne på vanlige spillsider, sier Cohen.

– Da må jeg bare late som at de ikke er der.

Tirsdag skrev Klassekampen om distraksjoner og skadelig innhold som ikke fanges opp av 

Reklame er det også mye av på nettbrett og pc-er norske elever får utdelt på skolen. Selv om en del fanges opp av skolens filter på pc-ene til de to åttendeklassingene i Bergen, får de opp annonser for blant annet klær og sko, forteller de.

Fagdirektør i Forbrukerrådet Finn Myrstad har lenge vært kritisk til at digitaliseringen i skolen har fått utvikle seg raskt, uten at arbeidet med personvern og regulering av digitale tjenester og innhold har hengt med. Spesielt kritisk er han til at skolene, hvor det er reklameforbud, ikke alltid klarer å fjerne annonsering på elevenes enheter.

– Vi har sluppet selgere rett inn i klasserommet via disse digitale enhetene. Den digitale beskyttelsen som barna har krav på, har ikke blitt tatt på alvor, sier Myrstad.

Han mener mange elever utsettes for et massivt kommersielt press gjennom nettbrett og pc-er de får fra skolen, og at det varierer veldig hvor godt de ulike filtrene skolene bruker, fungerer.

Vi har sluppet selgere rett inn i klasserommet.

Kritisk til digital reklame i skolen

Ole Magnus Rapp

Forsvaret har fått kritikk for å handle potet fra Frankrike, ullsokker fra Mongolia og at soldatene i Finnmark får brød fra Drammen.

NHO-advokat og ekspert på offentlige anskaffelser Arnhild Dordi Gjønnes mener Forsvaret må legge mer vekt på beredskap og sikkerhet når de gjør innkjøp.

– Slik verden endrer seg, må vi tenke nytt. Vi må kanskje bli mer selvforsynt, og mindre avhengig av leveranser langt bortefra, sier Gjønnes til Klassekampen.

NHO-advokaten deltar på samlinger rundt om i landet med temaet «Å kjøpe for Norge», der små og mellomstore bedrifter får råd om hva de må gjøre for å konkurrere om offentlige innkjøp.

– «Lys i husan» og levende lokalsamfunn må være et mål, blant annet for Forsvaret. Det er bare å benytte det handlingsrommet de har ved innkjøp, sier NHO-advokaten.

Hun etterlyser en sterkere kultur i å tenke smått og kortreist.

– Ved offentlige innkjøp er det både mulighetsrom og handlingsrom. Det dreier seg ofte om viljen til innkjøperen, ikke bare regelverket, sier Gjønnes.

Hun oppfordrer Forsvaret om å blant annet splitte opp store kontrakter, slik at også mindre lokale selskap kan delta i konkurransen om å levere.

Lys i husan og levende lokalsamfunn må være et mål.

NHO ber Forsvaret om å handle lokalt

Aina Ebube Helgheim

Anniken C. Mohr

De som sjekker pensjonskontoene sine i disse dager, kan komme til å få litt høyere puls. Den pensjonen arbeidsgiver sparer, er gjerne investert på børsen, og USAs tollkrig har ført til nedadgående piler.

– Det som skjer nå, er bare en ny påminning om pensjonssystemet vi har hatt her til lands de siste tjue åra. Vi, hver og en av oss, står overfor mer risiko og usikkerhet enn før, sier Morten Søberg.

Det er nemlig ingen selvfølge at pensjonene våre er knyttet så tett til børsen. Det er i stor grad som følge av pensjonsreformen, som ble initiert av Stoltenbergs første regjering i 2001 og satt ut i livet av regjeringer siden. Det har ført til at vi i større grad er avhengige av pensjonen arbeidsgiver investerer for oss.

Tidligere sto folketrygda for en større andel av folks pensjon. Men i dag er også pensjonen gjennom folketrygda på et vis investert på børs.

– Folketrygda ble vedtatt i 1967, og to år seinere fant vi olje så vi kunne finansiere den, sier Søberg, slik de pleier å spøke i Finansdepartementet.

Statens Pensjonsfond Utlandet – Oljefondet – skal blant annet finansiere Norges pensjonsutgifter gjennom folketrygda. Det er Søberg og resten av Representantskapet i Norges Bank som skal følge med på at det forvaltes riktig.

– Det som er klokkeklart, er at rundt halvparten av fondskapitalen er plassert i USA. Det har vært svært gode grunner til det, men det er tankevekkende å se den politiske risikoen og økonomiske usikkerheten som kjennetegner våre investeringer i USA, sier Søberg.

Han minner om at Oljefondet først og fremst er et gode og en trygghet for Norge. Dessuten har det gitt god avkastning. Men det er ingen selvfølge at det går bra i framtida, mener han.

Fortviler for de lavtlønte

Jonas Henmo

Regjeringens nye mål for norske klimagassutslipp er at de skal kuttes med hele 70–75 prosent innen 2030, målt mot 1990.

Det skal skje ved en kombinasjon av nasjonale utslippskutt og at Norge kjøper kvoter i utlandet, ifølge regjeringens klimamelding, som ble lagt fram i går.

Regjeringen setter ikke noe mål for hvor mye av kuttene som skal tas nasjonalt og hvor mye som skal dekkes inn ved å kjøpe kvoter.

Det har fått klimaorganisasjonene og partier som SV, Venstre, Rødt og MDG til å steile. Men Marit Arnstad i Sp synes dette er en høyst ønsket utvikling.

– For Ap har det vært en merkesak å sette nasjonale mål. Det er bra at de nå har fått forståelse for våre argumenter og gått bort fra det, sier Arnstad, som er Sps energipolitiske talsperson og parlamentariske leder.

– Ja, jeg opplever at Ap har lyttet til oss – særlig når det gjelder kvotekjøp. Vi åpnet for det allerede i statsbudsjettet i fjor høst, og det er den linja de nå viderefører.

Arnstad forteller at dette er noe Sp og Ap diskuterte mye da de satt i regjering sammen. Sp gikk ut av regjeringen i januar.

– Jeg tror at også Ap nå forstår at vi må ha en ærlig debatt om klimapolitikken og hva den faktisk koster for folk og bedrifter. Det taler for at målene må være realistiske – ikke overambisiøse, sier Arnstad.

Gir klimaros til eksen

1. mai brukes ofte til å markere viktige kampsaker i norsk politikk. I år vil et stort internasjonalt tema også sette sitt preg på dagen. Hovedparole for 1. mai i Oslo 2025 er «Styrk demokratiet – knus fascismen».

– I tida vi står i, blir demokratiet angrepet på mange områder. En aktiv fagbevegelse er kanskje det viktigste redskapet mot at fascismen skal komme tilbake, sier Ingunn Gjerstad, leder av LO i Oslo.

Særlig utviklingen i USA uroer de faglige aktivistene, men også høyrekreftenes framvekst i mange andre land bekymrer. Gjerstad sier det er viktig for fagbevegelsen å stå solidarisk sammen med de som rammes, enten det er minoritetsgrupper, skeive eller arbeidsfolk.

– I stedet for å legge oss under en stein og håpe at det går over, går vi til gatene med faner og flagg for å ta et oppgjør med den utviklingen. Vi vil ha folkemakt mot pengemakt. Vi vil gi beskjed om at denne motsetningen finnes, og vi vil kalle inn folk til forsvar, sier hun.

LO i Trondheim har en mangeårig tradisjon der de alltid har samme hovedparole: «For frihet, likhet og et folkestyrt sosialistisk Norge», men etter den kommer også i trønderhovedstaden «Styrk demokratiet – knus fascismen».

I tillegg til trusselen fra ytre høyre er solidaritet med palestinerne viktig mange steder. Både Oslo, Trondheim og Stavanger har paroler for boikott av Israel. I Bergen er til og med hovedparole for dagen «Boikott Israel – fritt Palestina». Også paroler mot Russlands krig mot Ukraina er framtredende i flere byer. I Stavanger er hovedparole «Russland ut av Ukraina NÅ».

Blant gruppene som har blitt hardt angrepet av ytre høyre-grupper både i USA og i flere Europeiske land, er transpersoner. I Oslo har det gjort at de for første gang har tatt med en egen parole til støtte for den utsatte minoriteten: «Arbeidsliv for alle – transrettigheter er menneskerettigheter!». Gjerstad tror det er en mobiliserende parole.

En aktiv fag­bevegelse er kanskje det viktigste redskapet mot fascismen.

Skal marsjere mot fascisme

Pernille Ekornud Grøndal

Line Ørnes Søndergaard

Lørdag skildret Klassekampen hvordan ekteparet Mike og Eva 

i løpet av få år bygget opp et av Norges største halliknettverk.

Terskelen for at noe regnes som menneskehandel, er så høy at mange alvorlige tilfeller går ustraffet, 

 Fordi Norge mangler en straffebestemmelse som rammer grov utnyttelse, vil mange tilfeller som ligger tett opp til menneskehandel, i stedet etterforskes som hallikvirksomhet. Her har ofrene få eller ingen rettssikkerhetskrav.

– Rettstilstanden på området er svært alvorlig, sier Torgeir Knag Fylkesnes. Han sitter i justiskomiteen på Stortinget for SV.

Sakene avtegner konturene av et system som legger forholdene til rette for grov utnyttelse av sårbare mennesker, mener Fylkesnes.

Han etterlyser tiltak både for raskere domstolsbehandling og et mer treffende lovverk.

– Vi kan ikke være bekjent av å ha et system som overser såpass alvorlige forhold.

På tirsdag stilte Fylkesnes skriftlig spørsmål til justisminister Astri Aas-Hansen, og ba henne svare om forholdene Klassekampen har omtalt.

Også medlem av justiskomiteen Hadia Tajik (Ap) er bevisst problemstillingen.

Vi kan ikke ha et system som overser såpass alvorlige forhold.

Ber om bedre vern for hallikenes ofre

Regjeringa rekk ikkje å få på plass aldersgrense for sosiale medium før valet.

I dag er siste dag regjeringa kan levera saker til Stortinget, dersom dei ønsker ei behandling i inneverande stortingsperiode.

Blant saker det har vore stor merksemd om, men som regjeringa ikkje kjem til Stortinget med, er eit konkret forslag om å heva aldersgrensa i sosiale medium og ei løysing som inneber aldersverifisering.

Barne- og familiedepartementet opplyser at dei er i gang med å greia ut «korleis ei mogleg absolutt aldersgrense på 15 år kan gjennomførast og handhevast i Noreg».

Dei skriv at det er «politisk, juridisk og teknologisk nybrotsarbeid, og her er det fleire moglege løysingar som blir vurderte».

«Dette er høgt prioritert arbeid for regjeringa, men vi kan ikkje anslå noko tidspunkt for dette per no», opplyser departementet.

Tidlegare barneminister frå KrF Kjell Ingolf Ropstad er svært kritisk til at regjeringa ikkje har komme lengre.

– Eg blir så opprørt av at tida berre går. No renn fristen ut i morgon, og ingenting tyder på at dei kjem med saka. Mi oppfatning er at dette er noko partia ønsker. Dette er det så mange foreldre som er opptatt av, seier Kjell Ingolf Ropstad, som sjølv la fram ei melding om digital oppvekst i 2021 då han var barneminister.

Barne- og familiedepartementet opplyser også at regjeringa vil auka aldersgrensa for når barn kan samtykka til at personopplysningane deira blir handsama av sosiale medium og andre informajonssamfunnstenester frå 13 til 15 år.

«Dette arbeider Justis- og beredskapsdepartementet med, og tek sikte på å sende eit forslag til lovendringar på høyring så snart som mogleg», opplyser Barne- og familiedepartementet.

Regjeringa rekk ikkje å sperre Tiktok

Christian Tybring-Gjedde kan stemma mot elektrifisering av Melkøya. Men då må Listhaug be han om orsaking først.

Equinor er godt i gang med planane om å elektrifisere Melkøya. Planen er å kutta klimagassutslepp frå gassanlegget på Melkøya med kraft frå land.

 kom det likevel ei rekke forslag frå ulike parti på Stortinget om å stoppa elektrifiseringa. Ein viktig grunn til motstanden er at svært mykje av krafta i regionen vil bli brukt opp på elektrifisering av anlegget.

For å få fleirtal er partia avhengig av tidlegare Frp-representant Christian Tybring-Gjedde, som no stiller som uavhengig representant i Stortinget.

Tybring-Gjedde har sagt at han ikkje vil stilla i Stortinget i saker som ligg utanfor komiteen han sjølv er med i, utanriks- og forsvarskomiteen.

No opnar han likevel for å møta og stemma slik Frp gjer, men han har eit krav: Frp-leiar Sylvi Listhaug må be om orsaking for at han blei kasta ut av partiet.

– Eg har sett krav til Frp, at dersom Sylvi Listhaug innrømmer at det var gale å ekskludera meg frå partiet, så vil eg stemma for Frp sitt forslag i Melkøya-saka, seier han.

Han seier at partiet sette han i ein krevjande og sårbar situasjon ved å ekskludera han.

– Ein kan ikkje fyrst kasta meg ut av laget og så forventa at eg skal scora sigersmålet. No er det opp til Sylvi. Ho kan sikra fleirtal om ho vel å beklaga partiets handsaming av meg.

Konflikten har bakgrunn i nominasjonsprosessen i Oslo Frp i fjor. Utvisinga av Tybring-Gjedde kom i kjølvatn av den.

Ein kan ikkje fyrst ­kasta meg ut av laget og så forventa at eg skal ­scora sigersmålet.

Krev at Sylvi ber han om orsaking

Jo Skårderud

Anna Krokene

– Kriminalitetsutviklingen i Norge tilsier ikke at det plutselig er behov for generell bevæpning av politiet, sier Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen.

Inntil nylig var det et bredt flertall på Stortinget for at norsk politi som hovedregel skal være ubevæpnet i offentligheten. Ved behov for væpning har politiet våpen låst inne i bilene, som kan hentes fram på kort tid, såkalt «framskutt lagring».

I løpet av våren har KrF, Høyre, Sp og Ap snudd og gått inn for generell bevæpning. De viser alle til at samfunnsutviklingen gjør at det er behov for å bevæpne politiet. For første gang er det flertall på Stortinget for å væpne politiet.

I en kronikk i Aftenposten, med tittelen «Gi politiet generell bevæpning – det er valgkampår», stiller Smith og Mette Yvonne Larsen, leder i forsvarergruppa i Advokatforeningen, seg kritisk spørrende til partienes begrunnelse for snuoperasjonen. De frykter partiene snur for å ikke la Frp, som lenge har ivret for væpnet politi, stå aleine om en populær sak.

– Det er lett å tenke seg at det er tanken på at det er valg og behovet for å framstå handlekraftig som styrer partienes valg. Det generelle kriminalitetsutviklingen er nedadgående. Det store bildet er at de alvorligste lovbruddene som drap og alvorlig vold går ned over tid, sier Smith.

Hun viser til at det årlige antallet drap i Norge har holdt seg stabilt og til og med gått litt ned siden 90-tallet. Det skjer på tross av at det har blitt omtrent én million flere nordmenn. Andelen nordmenn som rapporterer at de utsettes for vold, har ligget på samme nivå, rundt 3 prosent, de siste 40 årene viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Hun understreker at hun ikke vil tegne et rosenrødt bilde, og at det er økt kriminalitet i grupper, eksempelvis blant unge under 15, men at bildet i stort ikke viser et farligere samfunn.

– Med veldig få unntak har det aldri vært tryggere å leve i Norge enn det er nå.

Mer omtale innebærer ikke at problemet faktisk er blitt større.

Advokater tror ja til bevæpning er politisk spill

Jo Røed Skårderud

På kort tid har Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet snudd i synet på generell bevæpning av politiet. Etter helgas landsmøte i Ap er det for første gang flertall på Stortinget for bevæpning.

Det skaper sterke reaksjoner på rusfeltet.

– Enkelte miljøer i politiet hevder dette vil gi trygghet. Vi mener resultatet kan bli det stikk motsatte. Vi etterlyser kunnskapsgrunnlaget som tilsier at folk blir tryggere, sier Farid Shariati, generalsekretær i Preventio.

Organisasjonen er paraplyorganisasjon for 19 organisasjoner på justis- og rusfeltet. Han advarer særlig på vegne av grupper som har mye kontakt med politiet – unge, rus­avhengige og psykisk syke.

– Vi er bekymret for at utilsiktede konsekvenser av generell bevæpning vil ramme dem mest, sier han.

Shariati frykter at våpen på hofta vil senke terskelen for at politiet bruker dem i en presset situasjon.

På litt over 20 år har antallet døgnplasser i psykisk helsevern blitt mer enn halvert. Ett av argumentene som har gått igjen for å bevæpne politiet, er at det er flere alvorlig psykisk syke i samfunnet enn før. Det var blant annet oppe da Høyre snudde i spørsmålet om bevæpning, ifølge avisa Vårt Land.

– Når det er behov for helsehjelp, må svaret være behandling, ikke å møte dem med dødelige våpen, sier Shariati.

Jeg registrerer at det er noe voldsomt hastverk.

Advarer mot våpen på hofta

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

I dag fatter Stortinget et vedtak som kan få stor betydning for hvor effektivt den såkalte lakseskatten vil fungere.

Høyre, med støtte fra Frp, KrF og Venstre, vil legge ned prisrådet som fastsetter normprisene som lakseskatten beregnes ut fra.

Senterpartiet, etter en fersk marsjordre fra landsmøtet, foreslår også å legge ned rådet, men signaliserer at en annen beregningsmetode må på plass før rådet forsvinner.

Sammen har partiene flertall, men det er usikkert om de finner sammen.

Sps Geir Pollestad sier til Klassekampen at det er uaktuelt for partiet å stemme for Høyres forslag.

– Jeg tror vårt forslag kommer til å få flertall. Det er identisk både med vårt landsmøtevedtak og med tittelen på Høyres forslag. Det er tradisjon i Stortinget for at det det er flertall for, blir det flertall for.

– Gitt et flertall for å avvikle prisrådet, skal rådet da umiddelbart legges ned?

– Nei, vi må ha en alternativ løsning på plass.

Dragkamp om prisen på laks

Marie Sneve Martinussen (R) og Kari Elisabeth Kaski (SV) advarer mot å gi Trump politiske innrømmelser.

USA har startet handelskrig mot resten av verden, og for Norges del har Trump bestemt at det skal være 15 prosent toll. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har sagt at regjeringen ikke ønsker å svare med toll på amerikanske varer, men «jobbe aktivt inn mot USA, bruke alle kanalene inn, for å forsøke å trekke dette over på en bedre vei».

Fra venstre flanke på Stortinget får regjeringen støtte i å prøve å fremme norske standpunkter overfor Washington, men en ting er SV og Rødt samstemte om: Norge må ikke gi politiske innrømmelser.

– Trump vil ha lojalitet og politisk gjennomslag. Tollen er verdens største forhandlingskort. Vi må forstå det og ikke bøye av for presset, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski stemmer i.

– Vi må gjerne forsøke å få ned de urimelige tollsatsene, men vi må ikke gå med på politiske innrømmelser for å få dem ned, sier hun.

Kaski mener handelskrigen først og fremst vil ramme vanlige folk, arbeidere som forbrukere.

– De eneste som kan tjene, er noen oligarker rundt Trump. Framfor at alle land søker enighet med USA, må man heller stå opp mot USA. Det er viktig å ikke svare med økte tollsatser til alle land, vi må unngå fullskala handelskrig, men heller forsøke å isolere USA.

– Det er kanskje ikke så lett å isolere USA, gitt landets økonomiske betydning?

Trump er ­ingen objektiv elevrådsleder for de rike i USA.

Advarer mot å gi etter

– Me kan ikkje kriminalisera kvinner som ikkje føder på sjukehus eller utan jordmor, sjølv om eg vil sterkt rå frå det. Den riktige vegen å gå er å styrka fødselsomsorga, seier Seher Aydar, som sit i helsekomiteen på Stortinget for Raudt.

Heller ikkje Kjersti Toppe og Sandra Bruflot, som sit i helsekomiteen for Senterpartiet og Høgre, støttar eit forslag om å forby uassistert fødsel.

Men dei meiner debatten om såkalla frifødsel må takast på alvor. Toppe har bedt helseminister Jan Christian Vestre (Ap) stilla i Stortinget for å svara på kva grep han tar for å hindra ei utvikling der fleire kvinner takkar nei til helsehjelp ved fødsel.

Sjølv om det er svært få som vil føda utan helsehjelp, meiner Toppe det er ei fallitterklæring for helsevesenet at kvinner ikkje vil ha fødselshjelp eller føda på sjukehus. Ho meiner helseministeren må møta problemstillinga meir offensivt enn ho opplever han har gjort.

– Vestre må på banen og trygga kvinner og få på plass ei betre fødselsomsorg, seier Toppe, som meiner det aldri er ei god løysing i helsevesenet å tvangsbehandla.

– Målet må vera at kvinner ønsker å føda med helsepersonell, enten det er på sjukehus eller med jordmor heime, seier Bruflot.

Ho fryktar også at eit forbod kan føra til at kvinner som likevel vel å føda aleine, går under jorda og ikkje oppsøker hjelp om situasjonen krev det.

Lege Kaveh Rashidi tok i ein kronikk i VG tidlegare denne veka til orde for eit forbod mot uassisterte heimefødslar. Han meiner rettsvernet til det ufødte barnet må vega tyngre enn mors rett til å velja ein fødsel utan helsepersonell til stades.

Avviser forbod mot aleinefødsel

Tidlegare denne veka sa nestleiar i Arbeidarpartiet Tonje Brenna at mange i partiet er i tvil om EU, og at det låg an til ein god diskusjon om norsk medlemskap i unionen på landsmøtet i helga.

Stadig flere norske arbeidstakere er organisert i en fagforening.

Frp røysta ikkje for veto mot EUs fjerde energimarknadspakke i Stortinget. Raudt og Sp skuldar dei for å ikkje bry seg nok om saka.

Statsadvokat Rudolf Christoffersen mener loven om menneskehandel er utdatert, blant annet fordi den ikke tar høyde for utnyttelse via internett.

Foreslår skjerpa tilgang på krafta i kommunen

Senterpartiet er positive til regjeringas forslag om å skjerpe lovverket om valdtekt. Dermed går det mot fleirtal i Stortinget.

Forbrukerrådet ber staten ta grep for å sørge for at skolenes nettbrett og pc-er er reklamefri og trygge.

Sikkerhet og beredskap bør veie tungt i offentlige anskaffelser, mener NHO-advokat.

Fortviler for de lavtlønte

Ap skrinlegger ideen om et eget mål for utslippskutt i Norge. – De har lyttet til oss, sier Sps Marit Arnstad.

Kamp mot fascisme vil prege årets 1. mai-markeringer mange steder.

SV mener at ofre for utnyttelse bør få bedre rettssikkerhet.

Regjeringa rekk ikkje å sperre Tiktok

Christian Tybring-Gjedde kan stemma mot elektrifisering av Melkøya. Men då må Listhaug be han om orsaking først.

Advokatforeningen anklager partier for å snu i spørsmålet om bevæpning av politiet av valgstrategiske årsaker.

Flertallet på Stortinget vil la politiet gå med våpen hele tida. Farid Shariati i rusorganisasjonen Preventio tror det kan skape farlige situasjoner på gata.

Dragkamp om prisen på laks

Marie Sneve Martinussen (R) og Kari Elisabeth Kaski (SV) advarer mot å gi Trump politiske innrømmelser.

Verken Sp, Høgre eller Raudt støttar forbod mot uassistert fødsel, men vil styrka fødselsomsorga for å hindra at fleire vil føda utan helsehjelp.

Det var duka for EU-strid, men partileiar Jonas Gahr Støre fekk stilna det.

Støre er klar for å halde fram åleine

Eiendomsmeklere mangler virkemidler for å avdekke mistenkelige eiendomskjøp fra fremmede stater, mener sjefen for Eiendom Norge.

AUF varsler kamp mot ny oljeutvinning i Barentshavet.

Ny LO-seier er godt nytt for lommeboka til servitør Evaldo: – Veldig bra

– Norge har ikke vært singlet ut

Stadig flere norske arbeids­ta­kere er organisert i en fag­for­ening.

Frp røysta ikkje for veto mot EUs fjerde energi­mark­nads­pakke i Stortinget. Raudt og Sp skuldar dei for å ikkje bry seg nok om saka.

Stats­ad­vokat Rudolf Chris­tof­fersen mener loven om menneske­handel er utdatert, blant annet fordi den ikke tar høyde for utnyttelse via internett.

Foreslår skjerpa tilgang på krafta i kommunen

Senter­par­tiet er positive til regje­ringas forslag om å skjerpe lovverket om valdtekt. Dermed går det mot fleirtal i Stortinget.

Forbru­ker­rådet ber staten ta grep for å sørge for at skolenes nettbrett og pc-er er reklamefri og trygge.

Sikkerhet og beredskap bør veie tungt i offentlige anskaf­felser, mener NHO-advokat.

Fortviler for de lavtlønte

Ap skrin­leg­ger ideen om et eget mål for ut­slipps­kutt i Norge. – De har lyttet til oss, sier Sps Marit Arnstad.

Kamp mot fascisme vil prege årets 1. mai-mar­ke­ringer mange steder.

SV mener at ofre for utnyttelse bør få bedre retts­sik­kerhet.

Regjeringa rekk ikkje å sperre Tiktok

Christian Tybring-Gjedde kan stemma mot elektri­fi­sering av Melkøya. Men då må Listhaug be han om orsaking først.

Advo­kat­for­eningen anklager partier for å snu i spørsmålet om bevæpning av politiet av valgstra­te­giske årsaker.

Flertallet på Stortinget vil la politiet gå med våpen hele tida. Farid Shariati i rusor­ga­ni­sa­sjonen Preventio tror det kan skape farlige situa­sjoner på gata.

Dragkamp om prisen på laks

Marie Sneve Marti­nussen (R) og Kari Elisabeth Kaski (SV) advarer mot å gi Trump politiske innrøm­melser.

Verken Sp, Høgre eller Raudt støttar forbod mot uassistert fødsel, men vil styrka fødsels­om­sorga for å hindra at fleire vil føda utan helsehjelp.

Det var duka for EU-strid, men partileiar Jonas Gahr Støre fekk stilna det.

Støre er klar for å halde fram åleine

Eiendoms­meklere mangler virke­mid­ler for å avdekke misten­ke­lige eien­domskjøp fra fremmede stater, mener sjefen for Eiendom Norge.

AUF varsler kamp mot ny oljeut­vinning i Barents­havet.

Ny LO-seier er godt nytt for lommeboka til servitør Evaldo: – Veldig bra

– Norge har ikke vært singlet ut

Stadig flere norske arbeidstakere er organisert i en fagforening.

Frp røysta ikkje for veto mot EUs fjerde energimarknadspakke i Stortinget. Raudt og Sp skuldar dei for å ikkje bry seg nok om saka.

Statsadvokat Rudolf Christoffersen mener loven om menneskehandel er utdatert, blant annet fordi den ikke tar høyde for utnyttelse via internett.

Senterpartiet er positive til regjeringas forslag om å skjerpe lovverket om valdtekt. Dermed går det mot fleirtal i Stortinget.

Forbrukerrådet ber staten ta grep for å sørge for at skolenes nettbrett og pc-er er reklamefri og trygge.

Sikkerhet og beredskap bør veie tungt i offentlige anskaffelser, mener NHO-advokat.

Ap skrinlegger ideen om et eget mål for utslippskutt i Norge. – De har lyttet til oss, sier Sps Marit Arnstad.

Kamp mot fascisme vil prege årets 1. mai-markeringer mange steder.

SV mener at ofre for utnyttelse bør få bedre rettssikkerhet.

Christian Tybring-Gjedde kan stemma mot elektrifisering av Melkøya. Men då må Listhaug be han om orsaking først.

Advokatforeningen anklager partier for å snu i spørsmålet om bevæpning av politiet av valgstrategiske årsaker.

Flertallet på Stortinget vil la politiet gå med våpen hele tida. Farid Shariati i rusorganisasjonen Preventio tror det kan skape farlige situasjoner på gata.

Marie Sneve Martinussen (R) og Kari Elisabeth Kaski (SV) advarer mot å gi Trump politiske innrømmelser.

Verken Sp, Høgre eller Raudt støttar forbod mot uassistert fødsel, men vil styrka fødselsomsorga for å hindra at fleire vil føda utan helsehjelp.

Eiendomsmeklere mangler virkemidler for å avdekke mistenkelige eiendomskjøp fra fremmede stater, mener sjefen for Eiendom Norge.

AUF varsler kamp mot ny oljeutvinning i Barentshavet.