Jonas Henmo

#fff

#000

Det norske forsvaret er for lite og har flere mangler som må anskaffes raskt, ifølge forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

I går presenterte han en rapport med sine anbefalinger til regjeringen om hvilken retning forsvaret bør ta framover. På pressekonferansen sa Kristoffersen at sikkerheten er under press og at sannsynligheten for en konflikt som involverer Norge, har økt.

– Russland er den største trusselen mot Norge og norske interesser, slo han fast.

Rapporten skal brukes som grunnlag når Ap/Sp-regjeringen utformer en ny Langtidsplan for forsvarssektoren som skal legges fram neste år.

Forsvarssjefen understreket at det er mye som virker godt i forsvaret i dag. Likevel mener han det er behov for i underkant av 80 milliarder kroner ekstra fram mot 2028 – i tillegg til bevilgningene satt av i forsvarsbudsjettet.

– Jeg mener det er penger som Norge, i situasjonen som er i verden nå, må bruke, sier Kristoffersen til Klassekampen.

Ifølge ham har forsvaret i dag ikke tilstrekkelig evne til å beskytte militære og sivile mål mot angrep fra lufta.

– I dag kan vi kun beskytte to flyplasser og deler av hæren. Det er det vi har, sier Kristoffersen.

Sier Forsvaret må styrkes

Aleksander Åsnes

Regjeringspartia saman med SV gir 105 millionar kroner til Aust-Finnmark, i ein tiltakspakke som rommar mykje forskjellig.

– Dette er ein del av landet der det er store ressursar og moglegheiter, men der fråflytting har vore ei utfordring. Vi ønskjer å sikre at bedrifter investerer, og at folk bur der og får trygg utdanning og velferd, seier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Klassekampen, etter å ha lagt fram tiltaka i Stortinget.

Tiltakspakka inneheld mellom anna desse tiltaka:

Sikre intensivberedskapen ved Finnmarkssjukehuset.

20 millionar kroner til kommunale næringsfond.

11 millionar kroner til nytt symjebasseng ved Pasvik folkehøgskule.

10 millionar kroner til å rydde opp i forureining ved fiskeværet Bugøynes.

Finansminister og Senterparti-leiar Trygve Slagsvold Vedum er klar på at ambisjonen er å snu flyttestraumen og skape vekst i Finnmark.

– Målet er at vi skal klare å snu den utviklinga i folketalsutviklinga som har vore i Finnmark, og dette skjer jo samstundes som vi innfører gratis barnehage i Finnmark, og vi gjer slik at folk kan få meir av studielånet nedbetalt, seier Vedum.

Slik skal regjeringa stogge avfolkinga

Christopher Olssøn

Bak glassmonteren på den tradisjonsrike slakteren Strøm-Larsen på Torshov i Oslo ligger alt fra klassiske wienerpølser til luksuriøse wagyu-biffer.

Inne i butikken står Roar Thomassen og ser seg rundt. Han har bursdag og skal feire med marinerte lammelår og cevapi på grillen.

– Når det er jeg som lager mat på kullgrillen, er det kjøtt som står på menyen. Sommeren er høytid for kjøtt hjemme hos meg, så jeg ligger nok litt over de anbefalte 500 grammene i uka på sommeren, sier han.

Thomassen er ikke aleine om å spise mer kjøtt enn de nasjonale kostholdsanbefalingene. Men mindre kjøttforbruk er et effektivt og kanskje helt nødvendig klimatiltak, ble det på nytt slått fast forrige uke, da Miljødirektoratet presenterte 85 forslag til hvordan Norge kan nå klimamålene i 2030.

Nummer tre på lista over tiltakene med størst potensial for kutt – kun slått av karbonfangst- og lagring og elektrifisering av oljeplattformer på sokkelen – er at nordmenn spiser mindre kjøtt.

Ifølge Miljødirektoratet vil det kutte 4,5 millioner tonn CO₂ fra nå til 2030 dersom nordmenn følger de nasjonale kostholdsrådene: mer grønnsaker, fisk og frukt, og mindre rødt og bearbeidet kjøtt (maks 500 gram i uka).

Tiltaket vil ha en rekke positive effekter, men også negative, og det vil også være svært krevende å innføre, skriver Miljødirektoratet i rapporten. I Senterpartiet får det en lunken mottakelse:

– Det bakenforliggende i disse anbefalingene er å legge om hele norsk landbrukspolitikk. Det er en stor og alvorlig debatt, sier Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet.

Ikke sulten på kjøttkutt

Pål Hellesnes

Bruk av ulike private tilbydere til å utføre velferdstjenester seiler opp som en sentral kampsak fram mot kommunevalget. I flere byer der venstresida i dag har flertall går høyresida til valg på å bruke konkurranseutsetting. Blant annet kan sykehjem igjen bli privatisert. Det kan føre til at store ressurser går til spille, advarer organisasjonen For velferdsstaten i en ny rapport.

– Internasjonale erfaringer, men også erfaringer fra Norge, viser at det å slippe til kommersielle velferdsselskaper på sikt setter prinsippet om offentlig finansiering av velferden i fare, sier nestleder Cathrine Strindin Amundsen.

Rapporten har fått navnet «Den internasjonale velferdsprofitten og bendelormøkonomien», og gjennomgår erfaringer med privatisert velferd i land som Frankrike, Sverige, USA, Storbritannia, og Norge.

Begrepet «bendelorm­økonomi» er inspirert av den internasjonale fagforeningsalliansen Public Service International. Ideen er at kommersielle velferdstilbydere over tid fungerer som en bendelorm:

«Uttrykket brukes om at velferdsselskapene spiser av penger som skulle gått til velferd. Jo større bevilgninger, jo mer spiser bendelormen. Bevilger det offentlige mer av fellesskapets penger til velferd, forsvinner betydelige deler rett i bendelormen. I privatiserte tjenester er det derfor ikke lenger sikkert at økte offentlige bevilgninger vil gi mer penger til drift, bedre tjenester og økt kvalitet», står det i rapporten.

– Om politikerne ikke kan forutsette at midlene går til bedre kvalitet i omsorgen for de eldre blir det vanskeligere å forsvare økte offentlige bevilgninger, sier Amundsen.

Hun viser til svenske erfaringer med hjemmetjenester for eldre, der det har blitt avslørt mange tilfeller av at ulike selskaper har stukket offentlige midler i egen lomme, i stedet for å bruke dem til tjenester for de eldre.

– Er det et unødig polariserende begrep å sammenlikne med bendelorm?

Advarer mot «bendelorm»

Anna Krokene

Før helga startet Stortingets behandling av trygdeoppgjøret.

Til tross for at de trygdede får mer å rutte med, kan det for noen ha motsatt effekt. I likhet med en rekke andre økonomiske støtteordninger er bostøtta behovsprøvd. Støtta beregnes ut fra husstandens inntekter og boutgifter. 1900 husstander som nå har bostøtte, risikerer å miste den som følge av trygdeoppgjøret, ifølge Kommunal- og distriktsdepartementet.

Det kaller Freddy André Øvstegård (SV), stortingsrepresentant og leder i arbeids- og sosialkomiteen, for «grådig urettferdig».

– Dette problemet har vi sett gjentatte ganger. Når det betales ut ekstraordinær støtte til strøm, så har folk mistet viktig inntekt. Dette rammer de med aller dårligst økonomi. Derfor har vi flere ganger tatt til orde for at bostøtteforskriften er nødt til å endres, sier Øvstegård og utdyper:

– En måte å gjøre det på er å unnta etterbetalinger fra de årlige trygdeoppgjørene, strømstøtte og andre ordninger.

Den øvre inntektsgrensa for å motta bostøtte varierer ut fra hvor mange personer som bor i husstanden, og hvor i landet man bor.

Som følge av høye strømpriser har regjeringen økt inntektsgrensa midlertidig til og med juni 2023. Dermed kan flere få bostøtte.

I revidert statsbudsjett for 2023 har regjeringen foreslått å videreføre de midlertidig økte satsene for bostøtte ut året. I tillegg vil de gi ekstra utbetalinger til strømutgifter i oktober, november og desember.

SV vil ha endring i bostøtta

Adrian Øhrn Johansen

Norge har som mål å kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. På 33 år har ulike regjeringer så langt kuttet cirka fem prosent.

Er det i det hele tatt mulig å kutte resten på bare sju år?

Teknisk sett ja, ifølge Miljødirektoratet. I går presenterte de og klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) en rapport med 85 tiltak som, hvis innføres, gjør at Norge når målet.

– Mye må skje parallelt, og det må skje raskt, sa Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet på pressekonferansen.

Rapporten tar for seg mulige klimatiltak i alle samfunnssektorer – i både såkalt kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, og utslipp og opptak av skog og arealbruk.

De tiltakene som vil kutte mest utslipp (målt i tonn CO₂) i 2030 er, ifølge Miljødirektoratet:

Karbonfangst- og lagring på industrianlegg.

Mindre kjøtt, like mye olje

I Kinn kommune ligg den vestlegaste byen i landet, Florø. Her er oppdrettsnæringa den viktigaste enkeltnæringa.

Ordførar Ola Teigen speidar utover ei enorm grustomt. Berg og knausar er sprengde vekk, og ei stor flate er planert. Like utanfor byen skal lokale oppdrettarar investere nærare 700 millionar kroner i eit nytt lakseslakteri.

Det siste året har det likevel skjedd lite. Investorane har kvidd seg for å spytte inn nok pengar. Dei seier at regjeringa har skapt uro og fortviling i heile næringa med lakseskatten sin.

– Det er heilt klart at slik som stemninga har vore, så har eg tenkt at det ville bli litt krevjande å drive valkamp for Arbeidarpartiet her, seier Teigen.

Grunnrenteskatten på havbruk, eller lakseskatten, har vorte møtt med protestar og fakkeltog i mange kystsamfunn.

Nokre stader har lokale Ap-folk bedt om at partileiar Støre held seg unna i valkampen, og ikkje kome på besøk.

Denne veka gjorde Stortinget sitt endelege vedtak, men det har skjedd store endringar sidan regjeringa først foreslo ein ny skatt.

Skatten er redusert frå 40 prosent til 25 prosent, og eit stort botnfrådrag gjer at fleire av dei familieeigde oppdrettarane kring Florø slepp heilt unna skatten,

Stemninga snur på kysten

Anne Kari Hinna

Lars Unar Larsen Vegstein

Det skortar ikkje på sikringstiltak når Nato-toppane denne veka er samla i Oslo sentrum.

Folk som vanlegvis held til i Vaterlandsparken er bortvist, der politifolk med maskinpistolar held vakt. Utanfor Oslo Plaza og Continental, hotella som i desse dagar har ekstra distingverte gjester, har politiet plassert væpna vaktpostar.

Størst er kaoset kring Oslo Rådhus, der meir enn eit mål er gjerda inn for å husa sjølve utanriksministermøtet. Her syter sikkerheitsvaktar, bombehundar og fleire hundre politifolk for at alt går trygt føre seg på innsida.

Mens det landet rundt må strammast inn i politiet, er det elleville dagar når utanriksministrane i Nato-landa kjem på eit todagars uformelt møte.

Det er sett av om lag 98 millionar kroner i Utenriksdepartementets budsjett til møtet. I tillegg er det i revidert nasjonalbudsjett foreslått å setta av ekstra pengar på tre postar: 90,1 millionar kroner til politiet, 7 millionar kroner til Politiets tryggingsteneste (PST) og 1 million kroner ekstra til Nasjonal sikkerheitsmyndigheit (NSM).

I tillegg kjem kostnadar knytt til leige av konferansefasilitetar, etablering av eit stort mediesenter, transport og ulike støttefunksjonar. Sjølve møtet skal haldast i Oslo Rådhus, mens det skal etablerast eit stort pressesenter på Rådhusplassen. Pressekonferansane skal føregå på Nasjonalmuseet.

Utanriksdepartementet, som er vertsskap for møtet, opplyser at den endelege prislappen ikkje er klar før etter møtet er ferdig.

Svir av 196 millionar på Nato-møte

I Stavanger har kommunen gjort det gratis å reise med buss i heile kommunen. No har nestleiar i Raudt Marie Sneve Martinussen late seg inspirere, og ho lanserer ei storsatsing frå partiet i valkampen: billeg eller gratis kollektivtransport i heile landet.

– Nokre stader kan vi byrje med å gjere det billegare å reise kollektivt, andre stader kan det hende det går an å gjere slik som Stavanger med ein gong. Poenget er at det er i den retninga vi må bevege oss, seier Martinussen.

Politikaren bur i Moss. Der har det lokalt vorte innført gratis kollektivtransport på enkelte strekningar, og Martinussen meiner at det har fungert veldig bra.

– Det har løyst dei trafikkproblema som var i Moss. Ein må alltid finne lokale løysingar og tilpassingar, men når vanlege folk no merkar priskrisa, er det eit veldig godt og omfordelande tiltak å gjere kollektivtransporten billegare eller gratis, seier ho.

I Oslo har Raudt som valkampsak å halvere prisen på kollektivreisene. Gruppeleiar for Raudt i Oslo bystyre Siavash Mobasheri seier at det berre er første steget på vegen mot gratis kollektivtransport.

– I første omgang vil vi halvere prisen på månadskortet etter valet, og i tillegg auke varigheiten på enkeltbillettar frå ein til tre timar. Då kan dei som ikkje har råd til månadskort, klare seg på ein billett når dei skal til sentrum.

Han fortel at Raudt i Oslo har fått gjennomslag for at born reiser gratis fram til dei er 6 år, og at grensa for ungdomsbillett er utvida til 18 år.

– Heilt klart er vår ambisjon å gjere kollektivtransporten heilt gratis, seier han.

Raudt går for gratis buss

– Er vi i ferd med å redusere et lands muligheter til å føre en type politikk vi gjerne ville ført i vårt eget land?

Spørsmålet kommer fra fagforeningstoppen Jan Olav Andersen, som har ledet det store EL og IT-forbundet i LO, med 41.000 medlemmer, i en årrekke. I mars gikk han av som forbundsleder.

EL og IT-forbundet jobber med flere organisasjoner i Honduras og Andersen har besøkt landet tre ganger, sist i mars. Da møtte han Erick Tejada, energiminister i Honduras, som 19. mai sa til Klassekampen at de anser søksmålet fra det norske, statlige investeringsfondet Norfund som «en fiendtlig handling og et angrep på vår regjering».

– Når statsråden går ut på den måten, bør vi skjønne at vi er på feil vei. Da tenker jeg: Stopp det tullet der, dropp det søksmålet, og gå tilbake til forhandlinger, sier Andersen.

Klassekampen har skrevet flere saker om at Norfund har gått til søksmål mot styresmaktene i Honduras.

Norfund, som er heleid av Utenriksdepartementet og finansiert over bistandsbudsjettet, har investert 280 millioner kroner i to solcelleparker i Honduras sammen med det norske selskapet Scatec.

I april gikk Norfund og Scatec til sak mot Honduras i Verdensbankens internasjonale voldgiftsdomstol fordi de mener myndighetene ikke betaler dem det de har rett på etter avtaler om kjøp av strøm.

Det skjer etter at Honduras har fått en ny, demokratisk valgt regjering som ønsker mer politisk kontroll, etter en lang periode preget av korrupsjon og storstilt privatisering av energisektoren i landet.

Ber Norfund trekke seg

I fleire av dei største byane her i landet kan ei av dei største valkampsakene bli om sjukeheimar og barnehagar skal vere drive av kommersielle, private aktørar eller ikkje.

No gjer SV-leiar Kirsti Bergstø det til ei av sine viktigaste saker å åtvare mot kommersiell velferd.

– Eg trur ikkje folk vil ha kommersielle aktørar i velferda, og det syner også undersøkingar. Det som er problemet, er at Høgre pakkar bodskapen inn på ein måte som kan gjere det krevjande å forstå kva dei eigentleg vil, seier ho.

SV har samla saman utspel som har kome så langt i lokalvalkampen frå Høgre og meiner at biletet er klart: Fleire kommersielle aktørar i velferda er ei av kampsakene for Høgre.

Ei oversikt dei har utarbeida syner at både i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Kristiansand, så har Høgre markert seg med utspel som syner at planen er å privatisere delar av velferdstilbodet.

I Oslo vil Høgre privatisere sjukeheimar som det raudgrøne byrådet har kommunalisert, i Trondheim opnar partiet for at kommersielle kan kome inn ved nyetableringar, og i Bergen har byrådsleiarkandidat Christine Meyer sagt at Høgre ønskjer fleire private barnehagar.

– Summen av alt dette er at konsekvensen av dette kommunevalet kan bli at velferdstenestene ute i kommunane i mykje større grad enn i dag vert dominert av dei kommersielle aktørane. Då veit vi av erfaring at det tyder at lønsvilkåra for dei tilsette vert dårlegare, og meir av dei offentlege midlane går til profitten til eigarane.

– I Oslo peikar jo Høgre på at det er mogleg å privatisere utan å svekkje lønsvilkåra, dersom kommunen har tariffløn som ein del av anbodsrunden?

Fryktar fri­slepp frå Høgre

Torsdag denne uka ble et usedvanlig flertall til på Stortinget: Venstre og Pasientfokus fant sammen med regjeringspartiene Ap og Sp om en ny grunnrenteskatt på havbruk.

Det skjer etter en lang periode med stor motstand mot regjeringens forslag til lakseskatt i oppdrettsnæringen og i mange av landets kystkommuner. Flere kystordførere fra både Sp og Ap har gått hardt ut mot forslaget til deres egen regjering.

Nå ser imidlertid oppropet ut til å stilne.

– Nå har man forhandlet fram en lavere prosentsats, og da tolker jeg signalene jeg får, som at dette er til å leve med, sier Sammy Olsen, Sp-ordfører i Bømlo i Vestland.

Bømlo er en av mange kystkommuner der laksenæringen er stor og Sammy Olsen har tidligere uttalt seg kritisk til forslaget om grunnrenteskatt.

At skattesatsen nå reduseres fra 35 til 25 prosent, og at mer av inntektene skal gå til vertskommunene, er Sp-ordføreren veldig glad for.

– Ingen synes det er kjekt å betale skatt. Ikke jeg og ikke du. Men nå er det jo slik at denne næringen bruker veldig mye av sjøarealet i flere kommuner, og da synes jeg dette virker rimelig. At dette skal dryppe mer på vertskommunene er jeg som ordfører selvsagt svært glad for, sier Olsen.

Han er ikke aleine. Svein Roksvåg, ordfører for Senterpartiet i Smøla i Møre og Romsdal, sier regjeringen har lyttet til kystordførerne.

Støtter ny lakseskatt

Lars Vegstein

Etter måneder med intens politisk dragkamp om ny lakseskatt, ble det i går satt punktum: Regjeringspartiene, Venstre og Pasientfokus er enige om utformingen av den nye grunnrenteskatten.

Det er gode nyheter, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum.

– Jeg er veldig glad. Disse partiene har evnet å finne flertall som setter strek for et politisk spill som har fått pågå altfor lenge. Næringen har ligget i stabilt sideleie i måneder og de ansatte har opplevd stor usikkerhet, sier Eggum.

Det var i september at regjeringen presenterte planene om å innføre en grunnrenteskatt for oppdrett. Laksenæringen, den borgerlige opposisjonen og en rekke ordførere i Ap og Sp har protestert kraftig mot planene.

I forhandlingene i Stortinget har Venstre og Pasientfokus fått gjennomslag for å redusere skattesatsen fra 35 til 25 prosent. Eggum er glad for at laksestriden omsider er avsluttet.

Han retter en særlig takk til Venstre og Pasientfokus, som sikrer flertall i Stortinget for skatten.

– Venstre og Pasientfokus har tatt ansvar og sørget for ro og forutsigbarhet for de ansatte. De lyttet til næringen og sikret en innretning som gjør at man kan satse på havbruk også i framtida, sier Eggum på telefon fra Berlin, der han deltar på Den europeiske faglige samorganisasjonens kongress.

I tillegg presenterte Ap, Sp, Venstre og Pasientfokus i går følgende endringer fra regjeringens opprinnelige forslag:

Hyller «voksne» Venstre

Jo Skårderud

Måndag vart det kjent at Equinor legg prosjektet Trollvind i skuffen fordi det har blitt så dyrt.

Eigentleg skulle det vere klart til 2027, og produsere meir enn 4 TWh med straum. No er i staden alt i det blå for prestisjeprosjektet.

– Det er veldig, veldig trist. Veldig skuffande, seier stortingsrepresentant for Høgre og energipolitisk talsperson Ove Trellevik.

Både regjeringa og opposisjonen har store planar om at flytande havvind skal bli ei av dei store energikjeldene i Noreg.

Regjeringa har i sin plan for eit grønt industriløft talfesta det til ein ambisjon om at havvind i 2040 skal produsere om lag like mykje straum som vi brukar i Noreg i dag.

Ove Trellevik og Høgre har vore samde med regjeringa i at havvind er løysinga for Noreg. Både for å sikre nok kraft til industrien, elektrifisere sokkelen og skape ein eksportindustri som kan erstatte nokre av arbeidsplassane i oljeindustrien.

Etter å ha fått den skuffande beskjeden frå Equinor om Trollvind, seier Trellevik at han er uroa for korleis det skal gå.

– Viss dette er fasiten, så fryktar eg for kva rolle og betydning havvind kan spele i Noreg. Dette skal jo gje oss låge straumprisar, og då kan ikkje prosjekta vere for dyre, seier Trellevik og legg til:

Skuffa over havvind­flopp

Håvard Yttredal

Konsulentfirmaet PwC har evaluert Navs gigantsatsing P3. De har funnet store svakheter i IT-satsingen.

Klassekampen har belyst P3 over flere artikler. Satsingen skulle bidra til en storstilt effektivisering av blant annet sykepengesaker.

De nye løsningene blir langt dyrere enn antatt. Forsinkelser og premature nedbemanninger har bidratt til køer med klagesaker om sykepenger – saker som har vært oppe i et år. Den lange behandlingstida har utløst kritikk fra Sivilombudet.

Løsningen for sykepenger er ennå ikke ferdig. Mange av dem PWC har snakket med, er usikre på om sykepengeløsningen noen gang blir ferdig.

Ifølge PwC burde Nav allerede tidlig i 2019 ha forstått at risikoen for at ting kunne gå galt, var svært høy. En av årsakene var at Nav valgte å lage den nye sykepengeløsningen fra grunnen av, framfor å gjenbruke programvare fra tidligere prosjekter.

Konsulentene beskriver måten prosjektet har vært styrt på som «kompleks og utydelig». De mener uklare roller har gjort det vanskelig å ta tak i problemene tidlig nok. Folk med forskjellig fagbakgrunn sleit med samarbeidet.

Sykepengeløsningen skulle gi gevinster i form av at man skulle trenge færre folk til å behandle søknader. Ifølge rapporten begynte Nav å hente ut disse gevinstene for tidlig.

«NAVs gevinstrealisering og planlagte nedbemanning var basert på en urealistisk framdriftsplan på sykepengeområdet. Omstillingen startet for tidlig og dette gikk utover NAVs brukere og ansatte», heter det rapporten.

Slaktes for IT-trøbbel

Martin Årseth

Staten og bøndene har vorte samde om årets jordbruksoppgjer. Vanleg prosedyre er då at stortingsfleirtalet set sitt stempel på det, utan å gjere endringar. Nestleiar og landbrukspolitisk talsperson i SV Torgeir Knag Fylkesnes vil ikkje seie at det skjer i år.

– Dette oppgjeret er for lågt. Vi går igjennom forslaget i detalj akkurat no og har ikkje konkludert heilt endå. Det eg kan seie med sikkerheit, er at det er for lågt, for lite, seier Fylkesnes.

– Også i fjor truga de med å ikkje godkjenne oppgjeret, men de gjorde det til slutt?

– Vi har ein avtale med regjeringa om at vi skal bruke jordbruksoppgjeret til å styrkje sjølvforsyninga og tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i arbeidslivet. No er eg veldig redd for at det ikkje skjer. Vi får ikkje meir sjølvforsyning, og dei tettar ikkje gapet, seier Fylkesnes.

For første gong i historia var ikkje Småbrukarlaget med å forhandle i årets jordbruksoppgjer. Dei braut fordi dei var usamde kva som skulle vere kravet til bøndene i forhandlingane. Dermed vart det berre Bondelaget som forhandla med staten.

Tidlegare denne veka vart dei samde om ei ramme på 4,1 milliardar kroner.

– No kjem oppgjeret til Stortinget og skal verte handsama der. Stortinget har ei plikt til å følgje opp både ei styrking av sjølvforsyninga og å tette inntektsgapet, så det kan ikkje vere gitt at dette oppgjeret vert banka igjennom, seier Fylkesnes.

– Regjeringa seier sjølve at det no vert lagt opp til at 60.000 kroner per årsverk skal gå til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper?

Ikkje nøgd med oppgjer

Bjørn S. Kristiansen

Det norske, statlige investeringsfondet Norfund har gått til søksmål mot styresmaktene i Honduras, slik Klassekampen har belyst i flere saker.

Norfund har investert i solenergi i det mellomamerikanske landet sammen med det norske selskapet Scatec. De hevder at de ikke får betalt det de har krav på fra den nye, sosialdemokratiske regjeringen til president Xiomara Castro, og har gått til sak i Verdensbankens internasjonale voldgiftsdomstol.

Nå forteller regjeringen i Honduras hvordan den ser på saken. Erick Tejada, energiminister i president Castros regjering, tordner mot de norske selskapene.

«Vi anser dette søksmålet som en fiendtlig handling og et angrep på vår regjering», skriver Tejada til Klassekampen.

Bak konflikten ligger en ny energilov. Etter mange år preget av korrupsjon og storstilt privatisering av energimarkedet i Honduras, forsøker regjeringen å ta tilbake statlig kontroll. Energiministeren skriver at de anser søksmålet til Norfund og Scatec som fiendtlig fordi de er i midt i å reforhandle kontrakter med energiselskapene. Han hevder det statlige strømselskapet ENEE er «nær konkurs».

«Vi har klart å sette oss ved forhandlingsbordet og gjøre fremskritt på flere punkter, men gitt stagnasjonen i reforhandlingene har Scatec iverksatt fiendtlige handlinger som vi håper vil opphøre», skriver Tejada via Whatsapp.

Norfund har forklart Klassekampen at de og Scatec ikke får betalt etter kontrakter med ENEE. Det har vært både manglende og forsinkede betalinger, ifølge utviklingsfondet.

– Et angrep på vår regjering

– Den udemokratiske holdningen Une Bastholm har her, skremmer meg litt, sier Trygve Slagsvold Vedum, Sp-leder og finansminister.

Han reagerer på uttalelsene MDGs Une Bastholm kom med i gårsdagens Klassekampen. Bastholm sa at dersom Norge hadde vært medlem av EU, hadde unionen trolig ikke tillatt dagens bestandsmål på ulv.

Grunnen er at ulven har streng beskyttelse under EUs habitatdirektiv. Bastholm vedgikk at Norge helt fint kunne vernet mer ulv uten hjelp fra EU, men viste til at dette ikke skjer.

«Naturen taper mot andre interesser. Både habitatdirektivet og den nye EU-loven om naturrestaurering ville skjerpet norsk naturforvaltning», sa Bastholm.

– Det er en ærlig sak å være uenige i rovdyrpolitikken. Det er en stor debatt i både norske fylker og nasjonalt. Så blir det en demokratisk vilje hvem som får gjennomslag til slutt. Men det Une sier, er at hvis ikke hun og hennes meningsfeller får gjennomslag, så skal man flytte politikken bort fra folk og la et stort EU-byråkrati presse det gjennom.

Vedum sier diskusjonen berører enn eldgammel kamp i Norge, som har pågått siden 1800-tallet, om hvorvidt det er embetsmannen eller folkestyret som skal ha makta.

– Det har alltid vært det etablertes svar at det er embetsmannen som vet best. Unge, radikale Bastholm tar nå til orde for det samme. Det å tro at noen som sitter i Brussel, skjønner konsekvensene av norsk rovdyrpolitikk bedre enn noen som sitter i Østerdalen, er det noe grunnleggende udemokratisk ved, sier Sp-lederen.

Kaller MDG udemokratiske

På MDGs landsmøte i helgen vedtok partiet at det vil forhandle med EU om norsk medlemskap. Et soleklart flertall på 174 delegater stemte for, mens bare 32 stemte imot.

På ja-sida var blant annet Une Bastholm, stortingsrepresentant og tidligere partileder. Hun sier det er hevet over enhver tvil at EU ligger foran Norge i klimapolitikken og tror også et medlemskap ville hjulpet en annen hjertesak for MDG: bevare mer ulv.

– Jeg tror at hvis vi hadde vært med i EU, hadde ikke Norge fått lov til å ha dagens bestandsmål på ulv, sier Bastholm.

Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på fire til seks årlige ulvekull. Nylig kom tall fra Rovdata om at det ble registrert færre enn 100 ulv i Norge i vinter. Det er første gang på sju år at bestanden har vært så lav.

I EU har ulven streng beskyttelse under EUs habitatdirektiv. Direktivet er ikke en del av EØS-avtalen og gjelder dermed ikke for Norge.

– Jeg synes norsk naturpolitikk er bekmørk. Å sette et politisk maksimumsmål på en kritisk truet art som ulven er veldig spesielt. Egentlig burde vi hatt et minimumsmål og fulgt opp bøndene med inntektsutjevning, faglig baserte tiltak og støtte som hindrer tap på beite, sier Bastholm.

Hun vedgår at det er noe Norge naturligvis kunne gjort uten å bli medlem av EU.

– Men vi gjør det jo ikke. Naturen taper mot andre interesser. Både habitatdirektivet og den nye EU-loven om naturrestaurering ville skjerpet norsk naturforvaltning.

Tror EU kan redde ulven

Anniken C. Mohr

Hva skjedde med Miljøpartiet de Grønne? På valgdagen i 2021 virket det opplagt at partiet skulle få sitt nasjonale gjennombrudd, etter en valgkamp der miljø og klima sto høyt på dagsorden.

I stedet havnet MDG så vidt under sperregrensa og måtte ta til takke med tre representanter på Stortinget.

Halvannet år seinere vandrer partiet i skyggen av dyrtid og krig, ute av stand til å markere seg i den daglige politiske debatten.

I helga samles MDG til landsmøte på Quality Expo Hotel for å vedta nytt prinsipprogram. Ingrid Liland, nestleder i partiet, har ledet programarbeidet. Hun mener at partiet trenger tid på å finne ut hva det skal være.

– Vi har blitt litt spist opp av det eksisterende politiske systemet. Vi er et ungt parti og har ikke hatt så mye tid til å utvikle en kjennskap til vår egen ideologi, sier Liland.

Klassekampen har over en lengre periode snakket med mange personer i og utenfor MDG om hvorfor partiet sliter. Flere peker på at den politiske debatten det siste året har handlet om ting der MDG ikke har sakseierskap, som krigen i Ukraina, strømpriser, velferd og økonomi.

– Vi har hatt en offentlig debatt den siste tida som tjener de store partiene. Det er klart Høyre og Ap er fornøyd med at klima er lenger ned på dagsorden, sier Liland.

– Så det er andre partiers skyld at dere ligger lavt?

Tror på ­renessanse

Ap/Sp-regjeringens reviderte 2023-budsjett skal gjennom samme prosedyre som sist år: Forhandlinger i Stortinget med SV.

Der SV finner trygghet i at regjeringspartiene trenger SV for budsjettflertall, finner regjeringspartiene trygghet i at budsjettet er SVs suverent beste mulighet til gjennomslag for egen politikk.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tror ikke det vil bli krevende å få SVs støtte.

– Nei, det tror jeg ikke. Men selvfølgelig skal det være forhandlinger, og de skal ha sine markeringer. Men jeg tror nok SV synes at det vi gjør på pensjon er bra, og da bruker de ikke tida i dag til å snakke om det. De vil heller være i opposisjon, sier han.

SVs fremste finanspolitiker, Kari Elisabeth Kaski, legger for dagen en tilsvarende selvtillit når hun sier at SV har «har større ambisjoner på vegne av Norge» enn det Arbeiderpartiet og Senterpartiet har.

– Jeg tror det kjennetegner SV, holdt opp mot Sp og Ap, at vi har større ambisjoner på vegne av Norge, fordi vi vil få ned forskjellene og ulikheten, vi vil få ned klimagassutslippene og øke takta i omstillingen. Det er bra å forhindre velferdskutt, som regjeringen gjør nå, men vi skal liksom noe mer – vi skal styrke og bygge velferden vår for framtida. Vi er både mer ambisiøse og mer utålmodige, og det kommer Ap og Sp til å få merke i forhandlingene, sier Kaski.

Regjeringen øker oljepengebruken med 56 milliarder kroner sammenliknet med det opprinnelige budsjettet. 370 milliarder tilsvarer 3 prosent av Oljefondet, som er maks av det handlingsregelen åpner for.

Pengebruken utløser kritikk fra både Høyre og Venstre, men SV er tilfreds. Kaski antyder at partiet ikke vil kreve at et budsjettforlik smøres med enda flere oljekroner.