Aleksander Åsnes

Pernille Ekornrud Grøndal

Anne Kari Hinna

#fff

Maga-rikingar dreg på cruise til Noreg 

11. juni legg luksusskipet Silver Dawn frå kai i København med eit utselt cruise til Noreg. På ti dagar skal passasjerane innom Bergen, Ålesund, Trondheim, Åndalsnes, Olden, Vik og Skagen, før turen endar i København 21. juni. Hillsdale marknadsfører reisa som eit «All-Inclusive Ultra-Luxury Cruise» med butlarteneste, restaurantar, utflukter og seminar til sjøs.

Bak cruiset står Hillsdale College, eit lite kristenkonservativt college i Michigan med tette band til den amerikanske høgresida og Trump-rørsla. Rektor Larry P. Arnn støtta Donald Trump i 2016, var seinare knytt til Trumps 1776-kommisjon, og Hillsdale har vore ein del av det konservative nettverket kring Project 2025, ifølge det danske researchkollektivet Redox.

Anita Apeltun Sæle er politisk redaktør i Norge Idag, landets største kristne vekeavis. Ho meiner besøket er av interesse for lesarane av Norge Idag, men vedgår at Klassekampen kom den kristne avisa i forkjøpet.

– Dette visste eg ikkje. Det må me dekka, seier Sæle, som har tette band til konservative og kristne miljø i USA og særleg Florida, der ho har sitt «second home».

– Maga-rørsla er enorm og Amerika endå større. Det er ikkje ei stemme. Maga er ei folkeleg rørsle som har mykje i seg. Eg er konservativ og glad for Maga-rørsla, men eg er ikkje einig i alt, seier Sæle, som har tolv år bak seg på Stortinget for KrF frå 1993–2005.

Ho viser til at det har komme element av antisemittisme inn i Maga-rørsla, som ho er sterkt ueinig i.

– At folk er på cruise til Norge, er ein trend overalt. Det må me forventa, seier ho.

Hillsdale College er sentral i forsøket på å bygge et intellektuelt stillas rundt trumpismen.

Trump-cruise kjem til Noreg

#000

Fleire forlet FOR i protest: – Vi har mista tillit til leiinga

To nestleiarar og to sentralstyremedlemmer har trekt seg frå verva sine i partiet Fred og Rettferdighet (FOR), etter det som vert omtalt som ein «disputt».

Klassekampen har prata med ei rekkje kjelder i partiet, men ikkje fått klarleik i kva disputten eigentleg dreier seg om.

– Det går ut på at vi har mista tillit til leiinga. Vi stolar framleis på partiprogrammet, og vi jobbar framleis med partiet, men det er rett og slett leiinga vi meiner har svikta, seier tidlegare nestleiar i partiet Peter Eisenstein.

– Det er ei intern sak som eg ikkje vil gå inn i detalj på. Vi meiner at ting burde vore gjort annleis, og at det er så alvorleg at det ikkje var mogleg å halde fram i styret.

– Nei, om andre ting, seier Eisenstein.

FOR vekte mykje merksemd i fjor, då dei tapetserte t-banevognene i Oslo med reklameplakatar i 17. mai-helga. Bodskapen på plakatane var at dei heller ville bruke offentlege pengar på velferd enn på krigen i Ukraina.

Det er så alvorleg at det ikkje var mogleg å halde fram i styret.

Fire har forlatt leiinga i partiet Fred og rettferdighet (FOR)

Brage Arctander Dingsøyr

Under Audun Lysbakkens lederskap har SV profilert seg på fordeling og miljø. I møte med konkurranse fra både MDG og Rødt har partiet sett seg nødt til å spisse profilen.

Nå lanserer SV skole og oppvekst som en av tre hovedsaker.

– Vi er i en tid der de store pengene i samfunnet skal brukes på forsvar og eldre. Nå trenger barna noen som kjemper deres sak. Det skal være SV, sier stortingsrepresentant Sunniva Holmås Eidsvoll.

Hun har bakgrunn som skolebyråd i Oslo og har jobbet med partiets nye skolepolitiske plattform. Den blir lagt fram for partiet på landsmøtet i dag fredag.

I strategiprosessen har SV slått fast at de må endre på måten de kommuniserer med velgerne. Partiet må «klare å skille oss ut på rød-grønn side» og prioriterer klarere, står det i SVs strategidokument. Det skal hjelpe å løfte partiet fram mot lokalvalget i 2027.

– Skole og oppvekst blir viktig for SV å satse på framover. Så begynner vi med tiltak på skole nå, sier Eidsvoll.

Eidsvoll plukker ut fire nye grep fra plattformen:

Gjøre førstetrinn til et «førskoleår», der minst halvparten av tida skal brukes på lek.

Vi er mye ­tydeligere på lek enn de ­andre rød­grønne partiene.

Går til valg på skolelek

Frida Holsten Gullestad

KrF reagerer på Frps alkohol-utspill: – Helt uansvarlig

– Frps alkoholpolitikk er helt uansvarlig.

Det sier KrF-nestleder Ida Lindtveit Røse.

Debatt om norsk alkoholpolitikk har blusset opp igjen etter at regjeringen midlertidig har åpnet for skjenking døgnet rundt under VM i fotball for herrer i sommer.

Fremskrittspartiet lover VM-skjenk året rundt, om de får sitte i førersetet. Kristelig Folkeparti vil derimot bremse kraftig opp.

Stortingsrepresentant Kristian Eilertsen sa til Klassekampen at Frp vil oppheve dagens skjenke- og utsalgsregler og at dagligvarebutikker, bensinstasjoner og kiosker skal kunne selge sprit, vin og øl. Dessuten sa han at partiet vil avvikle Vinmonopolet.

Eilertsen mener individets frihet skal være avgjørende. Røse minner han om at det er lang tradisjon i Norge for å sette folkehelsa før næringspolitikk.

Frp burde tatt en kikk på forskningen, mener Røse, som også er KrFs helsepolitisk talsperson.

– All tilgjengelig forskning viser at økt tilgjengelighet fører til økt bruk, sier Røse, som peker på høye tall for helseskader knyttet til alkoholbruk og vold.

Det blir ikke mindre alkohol i hjemmet selv om det blir mer drikking ute.

Kamp om å korke flaska

Gustav Gillund

(tekst og foto

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) vitja Kina førre veke. Med det vart ho den tredje norske statsråden som har reist til Kina så langt i år og den femte så langt i denne stortingsperioden.

Jaffery var der for å knyte tettare band med den kinesiske kulturministeren.

Ho er den femte i rekkja av statsrådar som har vitja Kina i år og i fjor. Dei andre er statsminister Jonas Gahr Støre, utanriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Åsmund Aukrust, fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss.

– Me er her for å signere det som vert kalla eit omforeint memorandum med Kina. Det betyr at me inngår eit samarbeid på kulturfeltet. Den kinesiske kulturministeren er veldig oppteken av Henrik Ibsen og Jon Fosse, seier Jaffery.

Norske kulturaktørar har dei siste åra hatt stor aktivitet i Kina, frå arkitektur og design til litteratur, scenekunst, musikk og film. Snøhetta står bak fleire store kulturbygg, medan norske forfattarar som Jon Fosse, Karl Ove Knausgård, Maria Parr og Jo Nesbø er omsette og publiserte.

Norsk film har òg fått gjennomslag, mellom anna med «Elskling» under Beijing International Film Festival i 2025. Samstundes har artistar som Aurora, Kygo, Alan Walker, Sigrid og KEiiNO spelt i Kina, og samisk kultur har fått merksemd gjennom både musikk, film og barnebøker.

– Det finst ei lang liste over nordmenn på kulturfeltet som gjer det bra i Kina. Det er ein stor marknad. Maria Arredondo er den største norske artisten her, og eg skal snart vere med på eit arrangement med forfattaren Simon Stranger, seier statsråden.

Så skal ikkje eg fortelje kinesarane korleis dei skal gjere ting.

Regjeringa valfartar til Beijing

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

Stortinget vil sløyfe rådet for lakseskatt: – En kampanje fra Sjømat Norge

Prisrådet for havbruk har i oppgave å fastsette prisene som lakseskatten blir beregnet ut fra. I forrige uke stemte et flertall på Stortinget, bestående av de borgerlige partiene og Senterpartiet, for å legge det ned.

– Jeg forstår at å si ja eller nei til grunnrenteskatt, er politikk. Men at prising av fisk har blitt politikk i Norge, det skjønner jeg ikke, sier leder Ola Oldernes.

Prisrådet har vært utskjelt av deler av næringen og lobbyorganisasjonen Sjømat Norge siden opprettelsen i desember 2023, med påstander om stor rapporteringsbyrde og feil priser, som fører til feil skatt. Det er argumenter stortingsflertallet nå gjentar.

Argumentene mangler forankring i virkeligheten, ifølge Oldernes.

– Jeg opplever at det har vært en kampanje fra Sjømat Norge lenge før vi ble utnevnt, sier han.

– Ser du dette som et skritt på veien mot å avvikle grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen?

– Ja, definitivt. Vi er gjort til skyteskive, og i forslaget ser jeg ikke at noen har vurdert konsekvensene av det.

Det er bare på verdiskapingen som skjer mens fisken står i sjøen, at oppdretterne skal betale grunnrenteskatt. Fisken omsettes sjelden rett etter at den er tatt opp av merden, og hvis den gjør det, selges den gjerne til et selskap i samme konsern. Det skjer etter såkalt internprising, som er sårbar for manipulasjon. Prisrådet ble opprettet for å bøte på dette.

Prisrådets leder går ut mot lakse­lobbyen

Maria Høy Hansen

VM er bare starten – Frp lover øl til folket til alle døgnets tider

Når dommeren blåser i gang VM i fotball i USA, kan Norges utesteder skjenke øl nærmest hele døgnet. Arbeiderparti-regjeringen har gjennom flere små oppmykninger satt alkohollovgivningen i spill. Blant annet har den midlertidige endringen av alkoholloven under VM skapt reaksjoner. En nesten samlet opposisjon, rusorganisasjonene og politiet har reagert.

Men hadde det vært opp til Fremskrittspartiet, hadde unntaket vært normaltilstanden. Med en øl i neven vil Frps helsepolitiske talsperson Kristian Eilertsen benytte muligheten til å signalisere en enda mer liberal politikk:

– Der andre ønsker museskritt i alkoholpolitikken, vil vi ta noen ordentlige byks.

Han har stukket over gata fra Stortinget, til fotballpuben Scotsman. Han skal tilbake på jobb, så ølen er mest for syns skyld. Men i politikken er det få hemninger.

Frp vil oppheve monopol på alkoholutsalg og fjerne reguleringen av åpnings-, salgs- og skjenketider. I praksis betyr dette at får Frp bestemme, kan det skjenkes og selges alkohol hvor som helst og når som helst:

• Øl, vin og sprit skal kunne selges i dagligvarebutikken, kiosken eller bensinstasjonen.

• Alkohol skal bli billigere, ved at avgiftene settes ned på samme nivå som i Sverige og Danmark.

• Aldersgrensen for å kjøpe sprit settes ned til 18 år.

Vi mener prinsipielt at folk tåler og fortjener mer frihet.

Lover VM- skjenketider året rundt

Christopher Olssøn

– Vi må ha en åpen og ærlig diskusjon om atomvåpnenes plass i forsvaret av Norge og Europa, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Sett med europeiske øyne kan Russland framstå stadig mer offensivt, og USA som stadig mer defensivt. Norge står i fare for å bli stående aleine, mener han.

– Alle land rundt oss har sagt ja til å delta i dette, og det er en medvirkende årsak til at vi også sier ja, sier han om det franske atomvåpensamarbeidet «fremskutt avskrekking», som Norge sluttet seg til onsdag.

Etter den kalde krigen senket en dyp fred seg over Europa. Den sikkerhetspolitiske oppmerksomheten ble rettet mot kriger på Balkan og den såkalte krigen mot terror.

Siden har mye endret seg, sier Eide. I 2023 deltok Norge for første gang i Natos årlige atomøvelse Steadfast Noon, og de norske bidragene økte de påfølgende årene. Onsdag inngikk Norge en forsvarsavtale med Frankrike, og sluttet seg samtidig til et fransk atomvåpeninitiativ.

– Ingenting av dette ville skjedd hvis det ikke var krig i Europa og verden var blitt et helt annet sted. Vi har ikke sittet i Oslo og plutselig kommet på dette. Det er fordi vi skjønner at den klassiske sikkerhetspolitikken, med stat-til-stat-trusler og Russland som en aggressiv, imperialistisk nabo, igjen er et fenomen.

Norges tilslutning er møtt med sterke reaksjoner, ikke minst i regjeringspartiets egne rekker.

Vi har ikke sittet i Oslo og plutselig kommet på dette.

Skal skremme Russland

Ap gikk mot Rødts forslag om en ny maktutredning, til stor skuffelse fra ungdomspartiets leder Gaute Skjervø.

– Det er en grov feilvurdering, sier AUF-lederen.

For tross støtte fra Sp, SV og MDG har ikke Rødts forslag om en ny maktutredning fått flertall. Det burde Arbeiderpartiet sikre, mener Skjervø.

Det var Ap som tok initiativ til den første maktutredningen, som ble ferdig i 1982.

– I en tid hvor tilliten til Stortinget og politikerne har blitt svekket av metoo-skandaler, pendlerboligsaker og maktmenneskene våre sine forbindelser til Epstein, bør man tørre å si at vi skal belyse offentligheten med hvor makta i Norge ligger hen, sier Skjervø.

Han mener flere maktforsykvinger som en hadde hatt godt av å gå nærmere etter i sømmene siden forrige maktutredning i 2003.

– Vi ser en framvekst av en pengemakt, 

og en stadig større pengemakt, som utfordrer makta i de breie folkeorganisasjonene, og utvanner folkemakta. Det hadde vært bra for venstresida å få belyst.

Det endrede medielandskapet burde også bekymre, sier Skjervø.

– Det er ikke kun Dagsrevyen som har råderett over dagsordenen i Norge lengre, og det er det mye bra med. Men vi ser også hvordan miliardærklubben i sveits fikk satt formuesskatten på dagsorden i valgkampen i fjor. Framveksten av alternative medier påvirker norsk offentlighet og flytte makt i landet vårt.

Det å få belyst hvor makta i Norge ligger hen er verdt min vekt i gull.

Sier Ap bommer totalt

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kunngjorde onsdag at Noreg og Frankrike har inngått eit historisk atomvåpensamarbeid. Det skapar sterke reaksjonar hos fleire Ap-profilar.

– Dette bidreg til å gjere avskrekkingsspiralen endå meir spent, og til å auke rolla atomvåpen spelar i tryggingspolitikken. Det vil også drive fram meir opprusting, seier Raymond Johansen.

Johansen er i dag generalsekretær i arbeidarrørslas humanitære organisasjon Norsk Folkehjelp. Tidlegare har han vore både partisekretær i Ap, byrådsleiar i Oslo og statssekretær i Utanriksdepartementet.

Han meiner at atomsamarbeidet med Paris svekkjer ikkjespreiingsavtalen, som er ratifisert av 191 land. Han er òg kritisk til at avtalen aldri blei diskutert ope i offentlegheita før den blei kunngjort.

– Det burde ha vore meir offentleg debatt, høyringar, helst ei utgreiing. Det franske initiativet kan bidra til betre avskrekking av Russland, men det vil også innebere auka risiko og større fare for eskalering og mistydingar. Utfallet kan bli katastrofalt.

Gaute Skjervø, som er leiar i Støres ungdomsparti AUF, er også skuffa og overraska over avtalen.

– Vi i AUF er for atomvåpennedrusting, også i desse ulvetider, seier han.

Han fryktar at kontrollen over franske atomvåpen kan hamne i hendene på ytre høgre-politikar Marine Le Pen etter det neste presidentvalet.

Splid i Ap om franske atomvåpen

Josefine Gjerde

Tre år etter at Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum selv la fram forslaget om ny lakseskatt, har partiet gjort helomvending. Sammen med de borgerlige partiene vedtok Sp denne uka å avskaffe rådet som beregner grunnlaget skatten.

Det kan bli nådeskuddet for oppdrettsskatten, sier professor i økonomi Finn Kinserdal ved Norges Handelshøyskole.

– Dette er antakelig begynnelsen på slutten for lakseskatten slik vi kjenner den, sier Kinserdal.

Kinserdal er instituttleder for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved NHH og har fulgt lakseskattsaken tett.

Siden lakseskatten ble innført, har normprisrådet hatt jobben med å beregne grunnlaget for skatten. Enkelt forklart skal rådet fastsette en markedspris på laksen i det den blir tatt opp av havet. Slik sikrer en at kun bruk av havet blir skattlagt, og ikke det andre arbeidet til selskapet.

Ved å fastsette en «normalpris» hindrer den at overskuddet forsvinner inn i andre deler av selskapet, som ikke er pliktig til å betale grunnrenteskatt.

– Før normprissystemet klarte selskapene å tilpasse seg lakseskatten, og man fikk inn mye mindre i skatt fra selskapene enn Finansdepartementet hadde regnet med. Hvordan man prissetter, har svært mye å si. Vi gjorde en test hvor vi så at det å justere prisen med bare én krone på laks, utgjorde 300 millioner i lavere lakseskatt til staten, det vil si mesteparten av de cirka 450 millioner kronene staten fikk inn i 2024.

Nå vil selskapene få så mange tilpasningsmuligheter at de store konsernene vil kunne unngå lakseskatten, mener Kinserdal.

– Den vil trolig hovedsakelig ramme de mellomstore som ikke kan tilpasse seg skatten. Det her er veldig trist og sannsynligvis et resultat av aktivt lobbyarbeid fra en sterk laksenæring, sier Kinserdal.

Professor tror skatten glipper

Den planlagte gruveoppstarten i Sør-Varanger neste år trues av pengetrøbbel.

For å få gruva i drift igjen trengs det investeringer på rundt fem milliarder kroner. Ifølge NRK har det svenske eierselskapet Grangex bedt om et statlig bidrag på 400 millioner. Det avviste næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) overfor statskanalen fredag. Ifølge Myrseth er det aktørene i det statlige virkemiddelapparatet som må vurdere om staten skal inn i prosjektet, og hun ba selskapet kontakte Innovasjon Norge.

Det skaper reaksjoner hos Ap-statsrådens egne i kommunen.

– Jeg tenker at Cecilie Myrseth burde vite at Innovasjon Norge ikke har noe virkemiddelapparat for dette prosjektet, for det har hun fått beskjed om. Det begynner å bli litt tafatt, sier Henning Bråten, som er LO-leder i Sør-Varanger.

– Er du skuffa over hvordan regjeringen forholder seg til dette?

– Skuffa, ja. Jeg skal ikke si «jævlig skuffa», men jeg er veldig skuffa, sier han, før han legger til:

– Bortimot jævlig skuffa, kan man nok si.

Bråten fungerer nå som regionnestleder i fagforeningen Handel og kontor, men har bakgrunn fra gruva – både fra gulvet og som tillitsvalgt. Sist det var drift, mellom 2009 og 2015, jobbet han i gruva og var samtidig leder for Gruveklubben Nordens Klippe.

Det er litt uforståelig at norske myndigheter ikke ser sine egne ­interesser i dette.

Ber Ap grave fram støtte

Etter at Høyre snudde og ønsket kutt i drivstoffavgifta, gikk Senterpartiet før påske sammen med borgerlig side for å sikre en rekke drivstoffkutt. Det har funket optimalt både for pumpeprisene og presset i økonomien, mener Sp-topp Bjørn Arild Gram.

Han mener at drivstoffkuttet minsker sannsynligheten for økt rente.

– SSBs tall viser at kuttet har senket prisstigningen generelt i samfunnet. Så én ting er at man sparer penger på pumpeprisen, men avgiftskutt på energiprisene er i tillegg med på å dempe prisveksten i samfunnet. Med alt annet likt hjelper det selvsagt på å dempe presset på renta, sier Gram.

Høyre har varslet at de ikke vil videreføre kuttene når de utgår i september.

– Både Høyre og Arbeiderpartiet burde forstå at det er ansvarlig å gjøre noe med hva de høye pumpeprisene fører til av opphetingen i økonomien.

Gram, som er finanspolitisk talsperson i Sp, har med seg tre «bevis» for at drivstoffkuttet har funket.

 sier deres tall for april viser at avgiftskuttet var en av grunnene til at energi og drivstoff dempet prisveksten.

 viser at «det er husholdningene midt i inntektsfordelingen som i gjennomsnitt er mest eksponert for høye drivstoffpriser».

Dette har kommet arbeiderklassen og de i distriktene til gode.

Sp åpner for nytt dieselkutt

Pål Hellesnes

I reinholds- og i hotell- og restaurantbransjen sitter fagorganiserte og arbeidsgivere fast i en bitter streik. Blant streikernes krav er at virksomhetene skal forskuttere sykepenger for sine ansatte. En rekke NHO-foreninger oppfordrer stortingspolitikerne om å engasjere seg for å få Nav til å få ned saksbehandlingstida for de som blir syke.

I Klassekampen 15. mai rykket både Rødt og SV ut mot dette. De sa at de som politikere ikke ønsker å gripe inn så lenge arbeidslivspartene er i konflikt. Nå får de svar på tiltale fra egen leir: Per Olaf Lundteigen, Sp-veteranen som satt 13 år i arbeids- og sosialkomiteen fram til stortingsvalget i høst, mener staten åpenbart har et ansvar.

– Det er en urimelig kritikk fra SV og Rødt mot NHO. NHOs holdning er helt logisk. Sykepenger er et ansvar for Nav, og det fungerer ikke slik det skal, sier han til Klassekampen.

Han mener også at det finnes en konkret løsning:

– De statlige, lokalt ansatte på Nav-kontorene må få myndighet til å behandle sakene, sier han.

– De må få ansvar og myndighet, presiserer Lundteigen.

Lundteigen viser til at ansatte ved lokalkontorene til den statlige delen av Nav ikke arbeider som saksbehandlere, kun som veiledere. Disse kontorene behandler blant annet søknader om syke- og arbeidsavklaringspenger (AAP).

– Det er ikke de som møter personen som har myndighet, de sitter langt vekke, og søknadene kan bli behandlet av folk over hele landet, sier han.

Vi kan ikke sitte og se på at streiker utvikler seg fordi staten ikke gjør jobben sin.

Foreslår Nav-grep

Når SV i dag klokka 14.00 overleverer sine budsjettkrav til Aps forhandlingssjef Tonje Brenna, er et av kravene at en rekke frivillige organisasjonene får tilbake statsstøtta de har mistet.

I sum krever partiet 30 millioner kroner til ideelle organisasjoner som har eller ligger an til å miste støtta de er avhengig av.

– Vi må sikre den kompetansen som er i organisasjonene. Mange av dem står i akutt fare for å legge ned eller kutte aktiviteten massivt. Noen har allerede måttet gjøre det, sier Marthe Hammer, forhandlingssjef i SV.

Med på kravlista inn i forhandlingene med Ap, MDG, Sp og Rødt har hun med seg de 30 millioner kronene, som fordeler seg på to poster:

SV vil øke informasjonsstøtten til Utenriksdepartementet med 20 millioner. Det skal sikre blant annet Changemaker, Spire, Attac Norge og Støttekomiteen for Vest-Sahara.

SV vil øke driftstilskuddet til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) med ti millioner kroner. Det skal sikre videre støtte til organisasjoner som Minotenk, Likestilling, integrering og mangfold (Lim) og avisa Utrop.

På informasjonsstøtten fra Utenriksdepartementet har hele 17 organisasjoner fått avslag. For selv om den totale summen innvilget har stått på stedet hvil, har ordningen endret seg. Det har gjort at en rekke organisasjoner har falt utenfor, forteller Hammer.

Blant dem var Natur og Ungdom, Changemaker, Miljøagentene, Spire, Naturvernforbundet og Attac Norge.

Å miste driftsstøtte betyr at vi må legge ned.

SV krever omkamp om aktivistene

Anniken C. Mohr

Over 200 personer samlet seg til Norsk jernbaneforbunds politiske streik utenfor Stortinget tirsdag. Budskapet til de frammøtte var at de ønsker å beholde tungt vedlikehold av understellene på togene i Norge.

Det kommer etter regjeringen i sitt forslag til reviderte nasjonalbudsjett ønsket en fullmakt til å selge Mantena, som har det eneste verkstedet for togunderstell i Norge.

Forslaget har skapt frustrasjon hos de rødgrønne budsjettpartnerne og blant de ansatte. Flere peker på at det strider mot Arbeiderpartiets partiprogram der det står «nei til privatisering av persontrafikk, drift og vedlikehold på jernbanen».

Ap-fraksjonen i næringskomiteen på Stortinget ved Rune Støstad var også til stede under streiken.

– Jernbanesektoren i Norge er statlig eid, og det mener jeg vi er best tjent med også i framtida, sa Støstad, som anerkjente at forslaget har skapt uro blant de ansatte.

Etter appellen spør Klassekampen Støstad om Ap nå har åpnet opp for privatisering.

– Nei. Vi mener jernbanen er en kritisk samfunnsfunksjon der staten skal ha kontroll. Det viktigste for oss er trygg togdrift, beredskap og å beholde kompetansen i Norge. Derfor mener vi løsninger innenfor det statlige eierskapet er de mest naturlige å vurdere, sier han.

Tross det kan ikke Støstad gi noen garanti. Han mener det «ligger i kortene» at det er Norske Tog og Vy – begge eid av Samferdselsdepartementet – som er aktuelle for å ta over Mantena.

Staten kan ikke bare flytte ­verdier mellom selskaper.

Begrunner salg med EU

– Me må ha eit slagord som lager ei forteljing om kva retning me vil, seier Eirik Faret Sakariassen, gruppeleiar for SV i Stavanger.

Han medgir at han delvis har lånt eit gammalt KrF-slagord når han foreslår «Tid for det viktigaste i livet».

KrF hadde for nokre år sidan slagordet «Tid til det viktigaste», men har bytta det ut med «Bygge på verdiar – skape verdiar».

– Eg har kjent sjølv på kroppen at me lever i meir og meir stress og press, barnefamiliar har store utfordringar med å få kvardagen til å henga saman på ein god måte, seier han.

– Me må ta eit oppgjer med den hastige samfunnsutviklinga, seier han.

Sakariassen trur mange vil byta ut auka kjøpekraft med meir tid.

– Mange går ned i stilling når dei får ungar. Det er eit uttrykk for noko, seier han.

Også SV-ordførar i Kvænangen Kai Petter Johansen har tenkt i liknande banar. Han foreslår slagordet «Mindre stress, meir liv».

SV, ikkje berre for ­tanta di – den liker eg.

Lar seg inspirera av KrF

SV skal få nytt slagord 

Det er ni år siden, under daværende partileder Audun Lysbakken, at SV lot seg inspirere av Jeremy Corbyn og venstresida i britiske Labour sitt slagord «For de mange – ikke for de få», og gjorde det til sitt eget. Fortsatt er disse ordene det første som møter deg om du går inn på partiets nettside. Men det er det snart slutt på.

SV er i en prosess for å lage ny strategi, og som del av det skal de også ha et nytt slagord.

– Det handler om å ha et slagord som godt oppsummerer hva partiet er, og hva som gjør oss stolte, sier partisekretær Audun Herning til Klassekampen.

Partiveteran og tidligere Nei til EU-leder Heming Olaussen mener valget er enkelt. Han vil ha «Folkemakt mot pengemakt» som SV-slagord.

– Vi har behov for å skjerpe profilen. Vi framstår for snilt, for systembevarende og for lite kritisk til det vi ser. Vi trenger et skarpere slagord, sier Olaussen.

Ketil Raknes, tidligere statssekretær for SV og nå førsteamanuensis i kommunikasjon, kan leve med det meste av slagord, så lenge man ikke gjør det samme som Høyre i forrige valgkamp.

– De prøvde seg med «Ingen slagord, bare …», og ville få fram at det er sakene som betyr noe. Men de endte jo opp med «Ingen slagord, bare tomhet», sier han.

Raknes mener det ikke egentlig er slagordene som avgjør, men sakene.

Politiske partier har gjort det veldig bra med dårlige slagord, og veldig dårlig med gode slagord.

Med slagord skal SV-landet bygges

I sitt forslag til revidert statsbudsjett har regjeringen lagt opp til å kunne selge seg helt eller delvis ut av industrikonsernet Mantena.

Forslaget er håpløst, mener leder i Norsk Lokomotivførerforbund Rolf Ringdal.

– Vi tar sterkt avstand fra å selge ut Mantena. Det er et jernbaneverksted som også produserer komponenter og driver med tyngre vedlikehold. Det skal være i offentlig eie, og vi må sikre produksjon av deler og tunge reparasjoner i Norge, tordner han, og legger til:

– Det handler både om å sikre at vi har kompetansen som gjør at vi kan ­utføre ­reparasjonene i Norge. Det er viktig for våre medlemmer, og det er viktig for å ha en fungerende jernbane i Norge.

Politikk

Maga-rikingar dreg på cruise til Noreg

Fleire forlet FOR i protest: – Vi har mista tillit til leiinga

SV vil skille seg mer ut blant de rødgrønne, og satser på skolepolitikk. Nå vil de at førsteklassingene bruker halvparten av tida på lek.

Kamp om å korke flaska

Berre sidan stortingsvalet har fem norske ministrar vitja Kina. Sist ute er kulturminister Lubna Jaffery.

Stortinget vil sløyfe rådet for lakseskatt: – En kampanje fra Sjømat Norge

VM er bare starten – Frp lover øl til folket til alle døgnets tider

Skal skremme Russland

Ap sier nei til en ny maktutredning. – En grov feilvurdering, sier AUF-lederen.

Den nye atomvåpenavtalen med Frankrike møter motstand i Arbeidarpartiet.

Sp og høyresida går sammen om å avskaffe prisrådet for lakseskatten. – Begynnelsen på slutten for lakseskatten, sier professor Finn Kinserdal.

Ber Ap grave fram støtte

Avgiftskuttet på drivstoff senker faren nye rentehopp, mener Sp-topp Bjørn Arild Gram. Han sier det kan bli nødvendig å videreføre avgiftskuttet i høst.

Sp-veteran Per Olaf Lundteigen mener sykepengefloken kan løses med en omorganisering av Nav.

En rekke organisasjoner fra Changemaker og Attac til Minotenk og Lim ligger an til å miste statsstøtte. Det vil SV gjøre noe med.

Begrunner salg med EU

Eirik Faret Sakariassen (SV) vil sjå til KrFs familieverdiar for eige partis nye slagord.

SV skal få nytt slagord

Leder i lokomotivførerforbundet raser etter regjeringens forslag om å selge staten ut av Mantena. Det hele er en misforståelse, svarer Kamzy Gunaratnam.

Reagerer på fråværsgrep

Partiet er ikke interessert i å gå i regjering om miljøpartiet bryter med Støre, sier Frp-topp Hans Andreas Limi.

Da stortingsgjerningen var over, satt Irene Ojala og Pasientfokus igjen med solid overskudd i kassa. Nå studerer hun politisk korrupsjon og varsler «feltrapport» om sine fire år på Løvebakken.

Sveriges energiminister vil ha Norge med på en ny kraftallianse mot EU. Det vekker begeistring i Rødt og Senterpartiet.

Jeg har alltid vært irritert på teite reguleringer

Maga-rikingar dreg på cruise til Noreg

Fleire forlet FOR i protest: – Vi har mista tillit til leiinga

SV vil skille seg mer ut blant de rødgrønne, og satser på skole­politikk. Nå vil de at første­klassingene bruker halvparten av tida på lek.

Kamp om å korke flaska

Berre sidan stortings­valet har fem norske ministrar vitja Kina. Sist ute er kultur­mi­nister Lubna Jaffery.

Stortinget vil sløyfe rådet for lakseskatt: – En kampanje fra Sjømat Norge

VM er bare starten – Frp lover øl til folket til alle døgnets tider

Skal skremme Russland

Ap sier nei til en ny maktut­red­ning. – En grov feilvur­de­ring, sier AUF-lederen.

Den nye atomvå­pen­av­talen med Frankrike møter motstand i Arbei­dar­par­tiet.

Sp og høyresida går sammen om å avskaffe prisrådet for lakse­skat­ten. – Begyn­nelsen på slutten for lakse­skat­ten, sier professor Finn Kinserdal.

Ber Ap grave fram støtte

Avgifts­kuttet på drivstoff senker faren nye rentehopp, mener Sp-topp Bjørn Arild Gram. Han sier det kan bli nødvendig å videreføre avgifts­kuttet i høst.

Sp-veteran Per Olaf Lundteigen mener sykepenge­floken kan løses med en omor­ga­ni­sering av Nav.

En rekke orga­ni­sa­sjoner fra Change­ma­ker og Attac til Minotenk og Lim ligger an til å miste stats­støt­te. Det vil SV gjøre noe med.

Begrunner salg med EU

Eirik Faret Saka­rias­sen (SV) vil sjå til KrFs fami­lie­ver­diar for eige partis nye slagord.

SV skal få nytt slagord

Leder i loko­mo­tiv­fø­rer­for­bundet raser etter regje­ringens forslag om å selge staten ut av Mantena. Det hele er en misfor­stå­else, svarer Kamzy Gunaratnam.

Reagerer på frå­værs­grep

Partiet er ikke inter­essert i å gå i regjering om miljø­par­tiet bryter med Støre, sier Frp-topp Hans Andreas Limi.

Da stortings­gjer­ningen var over, satt Irene Ojala og Pasi­ent­fokus igjen med solid overskudd i kassa. Nå studerer hun politisk korrupsjon og varsler «felt­rap­port» om sine fire år på Løvebakken.

Sveriges energi­mi­nister vil ha Norge med på en ny kraft­al­li­anse mot EU. Det vekker be­geist­ring i Rødt og Senter­par­tiet.

Jeg har alltid vært irritert på teite regu­le­ringer

SV vil skille seg mer ut blant de rødgrønne, og satser på skolepolitikk. Nå vil de at førsteklassingene bruker halvparten av tida på lek.

Berre sidan stortingsvalet har fem norske ministrar vitja Kina. Sist ute er kulturminister Lubna Jaffery.

Ap sier nei til en ny maktutredning. – En grov feilvurdering, sier AUF-lederen.

Den nye atomvåpenavtalen med Frankrike møter motstand i Arbeidarpartiet.

Sp og høyresida går sammen om å avskaffe prisrådet for lakseskatten. – Begynnelsen på slutten for lakseskatten, sier professor Finn Kinserdal.

Avgiftskuttet på drivstoff senker faren nye rentehopp, mener Sp-topp Bjørn Arild Gram. Han sier det kan bli nødvendig å videreføre avgiftskuttet i høst.

Sp-veteran Per Olaf Lundteigen mener sykepengefloken kan løses med en omorganisering av Nav.

En rekke organisasjoner fra Changemaker og Attac til Minotenk og Lim ligger an til å miste statsstøtte. Det vil SV gjøre noe med.

Eirik Faret Sakariassen (SV) vil sjå til KrFs familieverdiar for eige partis nye slagord.

Leder i lokomotivførerforbundet raser etter regjeringens forslag om å selge staten ut av Mantena. Det hele er en misforståelse, svarer Kamzy Gunaratnam.

Reagerer på fråværsgrep

Partiet er ikke interessert i å gå i regjering om miljøpartiet bryter med Støre, sier Frp-topp Hans Andreas Limi.

Da stortingsgjerningen var over, satt Irene Ojala og Pasientfokus igjen med solid overskudd i kassa. Nå studerer hun politisk korrupsjon og varsler «feltrapport» om sine fire år på Løvebakken.

Sveriges energiminister vil ha Norge med på en ny kraftallianse mot EU. Det vekker begeistring i Rødt og Senterpartiet.

Jeg har alltid vært irritert på teite reguleringer