Jonas Henmo

Tom Henning Bratlie

#fff

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindretallet i SV som vil følge etter. 

Inntil nylig har Fremskrittspartiet vært det eneste partiet som vil tillate aktiv dødshjelp i Norge. Det endret seg da Venstres landsmøte forrige helg vedtok å utrede aktiv dødshjelp, også kalt selvbestemt assistert livsavslutning.

Nå kan SV følge etter. Et betydelig mindretall i partiets landsstyre vil ha inn i SVs program at det skal «nedsettes en kommisjon for å vurdere assistert selvbestemt livsavslutning». Et flertall i programkomiteen har avvist forslaget, mens et mindretall støtter det.

– Jeg mener at det bør være opp til den enkelte å kunne definere hva som er en verdig avslutning på livet. Det skal verken helsepersonell ­eller andre kunne definere for deg, sier Heming Olaussen.

Han er leder i Vestfold SV, leder i SVs EU/EØS-utvalg og tidligere mangeårig leder i Nei til EU.

Olaussen er blant dem som vil at SV skal snu i saken. På SVs landsmøte i 2021 holdt det på å skje. Den gangen sa et knapt flertall – 73 mot 69 stemmer – nei til å utrede aktiv ­dødshjelp i Norge. Det ligger an til å bli jevnt også denne gangen.

– I den norske debatten er det mange som ikke setter seg inn i de ulike alternativene som nå er i forskjellige land. Mitt poeng er: La oss få en kommisjon som går ordentlig gjennom dette, sier Olaussen.

Partisekretær Audun Herning er også blant dem som vil utrede ordningen:

– Jeg synes det er gode argumenter for hvorfor man bør utrede dette. Debatten er preget av mye følelser og litt for lite fakta, sier han.

Det bør være opp til den enkelte å kunne definere hva som er en verdig avslutning på livet.

Ny dødshjelpdebatt i SV

Bjørn S. Kristiansen

Sikkerhetspolitisk uro i Europa har ført til rystelser i atomvåpenpolitikken.

Frankrikes president Emmanuel Macron har tatt til orde for å slå opp en fransk atomparaply over europeiske allierte. Tysklands påtroppende kansler Friedrich Merz etterlyser sterkere atomvåpenavskrekking i Europa.

Bakteppet er at Trump-regimet i Washington har skapt usikkerhet blant europeiske allierte om den amerikanske sikkerhetsgarantien – der atomvåpen er ryggraden.

Overfor Klassekampen tviholder utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) på den amerikanske atomparaplyen over Europa.

– Vi har en tydelig posisjon: Norge ønsker å ta vare på det som er og synliggjøre, på begge sider av Atlanterhavet, hvorfor det er verdt å ta vare på.

Diskusjonen bør minne om at antakelsene om at verden ville få større spredning av atomvåpen, ikke har slått til, mener Eide.

– En av grunnene til det er den amerikanske garantien. Så å opprettholde Nato, det transatlantiske samarbeidet og sørge for at den amerikanske atomgarantien forblir troverdig, er faktisk også et ikke-spredningstiltak.

– Vårt syn i Norge er som kjent at vi er opptatt av på lang sikt å jobbe for atomnedrustning, legger Eide til.

Eide tviholder på USAs atomparaply

Aleksander Åsnes

Ap vil innføre nok eit kontroversielt fornybardirektiv.

Regjeringa som bestod av Arbeidarpartiet og Senterpartiet, rauk på grunn av tre EU-direktiv. Det mest kontroversielle av dei var det som heiter fornybardirektivet av 2018.

Fram til no har Arbeidarpartiet vore uklare på kva som skal skje vidare, men energiminister Terje Aasland røper at planen også er å innføre det endå meir kontroversielle fornybardirektivet av 2023.

«Ja, hensikten er jo det. Vi ønsker å implementere det regelverket som ligger i EU», sa Aasland i Europautvalet førre veke. Det er Stortingets organ for konsultasjon med regjeringa om EU og EØS.

Til Klassekampen stadfestar Aasland dette.

– Ja, det er riktig. No dreier det seg om at vi skal innføre 2018-direktivet, og så må vi ha ein skikkeleg prosess på 2023-direktivet.

– Er du samd med kritikarane i at 2023-direktivet inneber å gje frå seg endå meir suverenitet over straummarknaden?

– Nei, fornybardirektivet handlar om å sameine norsk lov med Europa, men ikkje om å gje frå seg kontroll.

Parlamentarisk leiar i Senterpartiet Marit Arnstad seier at dette er akkurat det dei har frykta.

Stadfestar ny verkebyll

Natos atomvåpenstrategi er ryggraden i alliansens evne til avskrekking, og det er USA – med sine drøyt 5000 atomstridshoder – som sitter med fingeren på knappen.

Norges holdning er todelt. Samtidig som USA, og amerikanske atomvåpen, er Norges viktigste sikkerhetsgarantist, har Norge tatt en rolle med å jobbe for rustningskontroll og nedrustning.

Norge vil bli berørt av det som skjer i Europa nå, mener Adelina Trolle Andersen, doktorgradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

– Den amerikanske ­atompolitikken er på mange måter også den norske. ­Garantien dekker Norge og skal avskrekke andre fra å ­angripe. Mister vi den, mister vi den ultimate amerikanske sikkerhetsgarantien, sier hun.

På kort tid har Nato-alliansens sikkerhetsgarantist USA gjort seg til en garantist for europeisk usikkerhet. I Europa snakkes det åpent om hvorvidt USA er til å stole på.

Europeiske ledere har den siste uka sendt signaler om en europeisk atomvåpenpolitikk i utvikling. Atomvåpenmaktene i Europa er Frankrike og Storbritannia.

5. mars sa Frankrikes president Emmanuel Macron at han ville åpne «en strategisk debatt» med europeiske partnere om en utvidelse av den franske atomvåpen­avskrekkingen til andre europeiske allierte. «Jeg ønsker å tro på at USA vil forbli ved vår side. Men vi må være klare om det ikke er tilfelle», sa han.

Polen, Latvia og Litauen har gitt positive signaler etter Macron-utspillet. «Alt må være på bordet nå», sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen.

Det kan godt være det er nok franske atomvåpen til å avskrekke Russland.

Norge kan ende opp i atom­skvis

I forkant av forrige stortingsvalg, gjorde SV et historisk vedtak: De lot det være opp til de rundt 16.000 medlemmene i partiet å bestemme om SV skulle gå i regjering eller ikke.

Nå foreslår SVs ungdomsorganisasjon at det samme prinsippet skal gjelde i årets valg.

– Det er en god kontrollmekanisme at når Kirsti Bergstø sitter i forhandlinger, vet hun at hun må oppnå et best mulig resultat å legge fram for medlemmene etterpå, sier Jack Schønberg, sentralstyremedlem og internasjonal leder i Sosialistisk Ungdom (SU).

Forslaget om uravstemning om SVs regjeringsdeltakelse har SU sendt inn til behandling på SVs landsmøte til helga. De tror det er gode sjanser for gjennomslag. Schønberg understreker at han og SU har full tillit til partiledelsen.

– Men jeg mener at vi, som et sosialistisk parti, hele tida må jobbe for mer demokratisk styring.

SVs vedtak om uravstemning før valget i 2021, som ble gjort i SVs landsstyre, fikk kritikk av særlig Senterpartiet den gangen. Det ble imidlertid aldri aktuelt: SV trakk seg fra regjeringsforhandlingene med Arbeiderpartiet og Senterpartiet på Hurdal før det ble aktuelt med noen uravstemning blant medlemmene.

Per dags dato er mye uklart på rødgrønn side i politikken, og det er langt fra sikkert at det blir rødgrønt flertall i årets valg.

Men om det skjer, kan et mulig utfall av SVs uravstemning se slik ut: Det blir rødgrønt flertall i stortingsvalget. SV deltar i regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet, kanskje også Senterpartiet. Partiledelsen tar så resultatet fra forhandlingene ut til medlemsmassen. Men den deler ikke partiledelsens begeistring og vender dem tommelen ned.

Som et sosialistisk parti må vi hele tida jobbe for mer demokratisk styring.

Gir medlemmene makta

Det bryggar til full straumstrid i SV på landsmøtet i helga.

På SVs landsmøte til helga vil det bli mange diskusjonar om energi- og klimapolitikk.

Miljøpolitisk leiar i SV Gunnell Erika Sandanger og Sunniva Holmås Eidsvoll vil skrive om på store delar av programmet for å understreke at det er viktig med internasjonalt energisamarbeid og utbygging av fornybar energi.

– Som del av mindretalet ønskjer eg å vere meir open for utbygging av ulike former for fornybar energi, og ikkje like avvisande til internasjonalt energisamarbeid og kraftutveksling, seier Sandanger.

Sunniva Holmås Eidsvoll er stortingskandidat og leiar i Oslo SV. Saman med fleire andre medlemmar av landsstyret i SV har ho teke ut ei rekkje dissensar i arbeidet med nytt partiprogram.

I forslaget frå programkomiteen i SV til nytt partiprogram står det mellom anna at partiet skal seie nei til EUs fjerde energimarknadspakke, nei til fornybardirektivet og nei til nye utanlandskablar som overfører straum mellom Noreg og Europa.

Alt dette vil Eidsvoll og mindretalet ta vekk.

– Usemja handlar om korleis vi skal stoppe klimaendringane, og korleis vi skal sikre grøne arbeidsplassar i Noreg. Då treng vi fornybar energi, og vi er usamde om kor mykje ny fornybar energi vi treng, seier Eidsvoll.

Eit av stridstemaa på landsmøtet er om straumkablane som går mellom Noreg og Danmark, skal bli fornya eller ikkje.

Kraftut­veksling med våre naboland er viktig.

Oslo-benk vil ha energikamp i SV

Skattekutt, skattekutt, skattekutt: Venstre stakar ut blå kurs

Venstre påstår framleis at dei er eit sentrumsparti, men etter landsmøtet på Lillestrøm i helga har dei spissa profilen som eit borgarleg parti med desse vedtaka:

Venstre er det einaste partiet som er klare på at dei ville kutte i sjukeløna.

Dei vil fjerne formuesskatten på store formuar.

Dei avviste partileiinga sitt forslag om å innføre arve­avgift for å kompensere for bortfallet av formuesskatten.

Dei lover store skattelettar til vanlege lønsmottakarar.

Den harde skatteprofilen vart innført til protestar frå eit samla Unge Venstre.

– Formuesskatten er ikkje så skadeleg som mange i partiet vårt skal ha det til. Nesten alle samfunnsøkonomar er samde om at formuesskatten ikkje er til stort hinder for norske bedrifter eller for norsk økonomi, seier leiar i Unge Venstre Omar Svendsen-Yagci.

Saman med kring 70 andre delegatar røysta ungdoms­partiet for å halde på formuesskatten, men dei tapte mot eit stort fleirtal som ville kutte den.

Formues­skatten er ikkje så ­skadeleg som mange skal ha det til.

Vil ha mykje mindre skatt

Jo Røed Skårderud

#000

Erik Selle mener Trump er et håp for mange. Nå puster han KrF i nakken. 

Seks måneder før stortingsvalget lever KrF meget farlig, viser Klassekampens måling som ble tatt opp 4. og 5. mars. Bare 2,6 prosent av velgerne ville stemt KrF om det var valg i dag.

Avstanden opp til sperregrensa på 4 prosent er illevarslende for partileder Dag Inge Ulstein. Ifølge målingen ligger han an til å få inn ett mandat på Stortinget.

Men de dårlige nyhetene stopper ikke der. Målingen viser at KrF bare ligger 1,2 prosentpoeng foran utfordreren Konservativt. Det lille, kristne partiet er del av kategorien «andre» på valggrafikken, men Konservativt får 1,4 prosent.

Det er den høyeste noteringen noensinne på Klassekampens målinger.

Sjefredaktør Vebjørn Selbekk i Dagen har fulgt Konservativt tett gjennom flere år og deler inntrykket av at partiet er i støtet.

– Det er veldig interessant, og det er en trend, sier Selbekk.

Konservativt ble etablert i 2011 under navnet Partiet De Kristne og fikk dagens navn i 2021. Foruten kristendom og tradisjonelle familieverdier profilerer partiet seg på motstand mot LHBTQ-politikk og andre uttrykk for «woke», EØS og abort. Partiet er tilhengere av Israel og Donald Trump.

Selbekk gikk i vinter ut i VG og advarte konservative, Trump-vennlige kristne i Norge om å vende om. Han er urolig over det han opplever som en potent trumpistisk strømning i en flere kristne miljøer.

Trump-tilhenger truer KrF

Har regjeringen i Norge for lite makt? Ja, mener Høyre og Arbeiderpartiet, som nå foreslår å gjøre store endringer i budsjettprosessene på Stortinget.

Ifølge Høyres Jan Tore Sanner har det foregått en maktforskyvning fra regjering til storting i seinere år. Budsjettforhandlingene trekker ut i tid, og det brukes for mye penger, mener han.

Han vil derfor gi partiet eller partiene som sitter i en mindretallsregjering, bedre kort på hånda.

Konkret er forslaget at dersom en mindretallsregjerings forslag til statsbudsjett ikke får flertall på Stortinget, kan det settes opp mot budsjettforslaget som har nest flest stemmer. Deretter tvinges Stortinget til å stemme på ett av forslagene.

Altså: Dersom Ap i regjering ikke hadde klart å få flertall for sitt budsjett, kunne de tvunget partiene på Stortinget til å stemme for enten deres eller Høyres budsjett.

Ap og stortingsrepresentant Eigil Knutsen støtter Høyre i saken.

– Det er jo åpenbart at et verktøy som dette vil styrke makta i budsjettprosessene til partiene som sitter med regjeringsansvar, vedgår han.

Forslaget er behandlet av Stortingets reglementskomité og sendt videre til presidentskapet. Det skal stemmes over på Stortinget en gang før sommeren.

I beste fall er dette dårlig gjennomtenkt.

Mindre makt i denne sal

Pål Hellesnes

SVs kraftpolitikk tjener de rike, mener LO-topp og SV-er Geir Ove Kulseth. 

Debatten om kraftpolitikk har skapt bølger i flere politiske partier de siste årene. Neste helg skal SV ha landsmøte.

Nå rykker LO-topp Geir Ove Kulseth, leder av El og IT Forbundet og selv SV-medlem, ut mot eget partis kraftpolitikk.

Han mener dagens SV-politikk enten vil føre til at Norge svikter klimamålene eller til omfattende industridød.

– SV må forstå at vi trenger mer fornybar energi for å nå klimamålene og for å bevare industri i Norge. I dag sier SV at man er for det, men det er ikke slik i praksis.

El og IT Forbundet organiserer blant annet de som jobber i kraftsektoren, og de har i mange saker plassert seg i den «grønne fløyen» innad i LO.

Kulseth har formulert et kraftpolitisk notat som er sendt til partiledelsen og fylkeslagene. Hans kritikk av SVs politikk har to hovedelementer:

Han mener partiet ikke har en politikk for å sikre nok fornybar kraft. I praksis kommer naturvernhensyn i veien for økt kraftproduksjon.

Han mener partiets politikk for å regulere strømprisene vil bety «en massiv omfordeling av verdier fra fellesskapet til investorer og kapitaleiere».

Omfordeling til de som har mest, bør ikke være SV-politikk.

Beskylder SV for strømsvikt

Håvard Yttredal

Utsiktene til handelskrig mellom EU og USA uroer norske bedrifter.

– Vi er vant til å omstille oss, men dette er ekstremt, sier Emma Østerbø, som leder næringsklyngen NCE Manufacturing.

Klyngen jobber med rammevilkår og kompetanseutvikling for 60 vareproduserende bedrifter i Gjøvik-regionen. Tyngdepunktet ligger i Raufoss, hvor medlemmer som Nammo og bildelprodusenten Benteler holder til.

Onsdag forrige uke varslet USAs president Donald Trump at 25 prosent toll på EU-varer skulle kunngjøres «ganske snart». Dersom EU svarer med en tollmur som holder Norge på utsida, kan nettopp bildeler bli hardt rammet.

– Vi har få medlemmer som eksporterer til USA, så det er en toll fra EU vi er mest bekymret for, sier Østerbø.

– Hvor mange arbeidsplasser er det snakk om?

– Tusen arbeidsplasser vil forsvinne over natta, men det er mye aktivitet rundt disse bedriftene også. Vi anslår at Gjøvik-regionen totalt kan miste mellom 6000 og 8000 arbeidsplasser, sier Østerbø.

Hun forteller at bedriftene venter spent, men at det er lite de kan gjøre for å forberede seg på en eventuell tollmur. Verken satser, hvilke varer som vil rammes, eller om Norge vil havne på innsida, er kjent.

Tusenvis kan miste jobben

Motstand mot EØS-avtala har vore ei viktig sak for SV lenge, og i forslaget til nytt partiprogram er det framleis det. Fleire fylkeslag vil likevel gjere noko med det, og foreslår å fjerne motstanden mot EØS.

Førstekandidat for SV i Nordland Christian Torset seier at det er fordi situasjonen i verda no er så kaotisk.

– No er det klokt med borgfred. No må vi berre stå samla med dei landa som har demokrati. Vi må kjempe for fridom og demokrati, og ikkje køyre ut i ukjent terreng, seier han.

Torset er ein svoren nei-mann, men no vil han likevel ikkje at partiet hans skal jobbe for å melde Noreg ut av EØS.

– Eg har alltid vore nei-mann. Både nei til EU og nei til EØS. Eg har sete i sentralstyret til Nei til EU i seks år. Eg har ofte ytra meg sterkt imot EØS, men no har verdssituasjonen endra seg, seier han.

– Situasjonen er også den at ytre høgre er på framvekst, mange stader i Europa, og det er ein del av bildet. Vi kan i den her situasjonen etter mi meining ikkje prioritere den kampen som gjeld EØS-kamp.

Også Oslo SV foreslår å stryke punktet om EØS-utmelding frå partiprogrammet, og Steinar Heldal fortel at det er fordi det passar dårleg å jopbbe for det no.

– Det handlar berre om kva vi skal prioritere i den komande stortingsperioden. Vårt prinsipielle standpunkt rundt EU og EØS ligg framleis fast i prinsipprogrammet. Det store fleirtalet i Oslo SV tenkjer nok at hendingane den siste tida gjer at det likevel ikkje er rett å prioritere å jobbe mot EØS no, seier Heldal.

Det er naivt å late som at handelspolitikk ikkje har noko med tryggingspolitikk å gjere.

Krefter i SV snur om EØS

Regjeringen har satt seg ambisiøse mål på både solkraft og energieffektivisering. Innen 2030 skal solkraftproduksjonen i Norge mangedobles til 8 terawattimer (TWh). Energieffektivisering skal kutte 10 TWh kraftforbruk sammenliknet i dag. For å lykkes er man avhengig av at nordmenn omfavner solceller med batterilagring og grønne strømsparingsteknologier i stor skala.

Nå advarer både NHO Elektro og bedrifter i solcellebransjen om at regjeringens forslag om «Norgespris» spenner bein på ambisjonene. Norgespris innebærer muligheten til å få en flat fastpris på strøm på 50 øre i alle private hjem og hytter, uavhengig av prissvingningene i det ustabile europeiske strømmarkedet.

– Det foregår en batterirevolusjon i Europa. Med Norgespris er vi redd ingen får økonomiske motiver til å ta teknologien i bruk i Norge, sier Andreas Strømsheim-Aamodt, fagsjef for næringspolitikk i NHO Elektro.

De siste tre årene har markedet for batterier i Europa doblet seg årlig, og veksten forventes å fortsette med 30–40 prosent årlig i de neste årene. I 2023 fikk 1,7 millioner europeiske hjem batterilagring sammen med solcelleanlegg. Batteriene bidrar til å spare strømmen fra solcellene, slik at den kan brukes når det er mest behov, og ikke bare når sola skinner. I Tyskland selges nå 90 prosent av solcelleanlegg med batteriløsninger.

I Norge går utviklingen motsatt vei. Etter en periode med sterk vekst falt det private markedet for solkraft med 75 prosent i fjor. Bare rundt 10 prosent av anleggene blir solgt med batteriløsning. Solcellebransjen har gitt Norges relativt rause strømstøtteordning mye av skylda for nedgangen. Nå frykter de at en Norgespris vil bety full stopp for nye teknologier i norske hjem.

– Vi i bransjen ser to alvorlige konsekvenser, sier Andreas Thorsheim i Otovo. Selskapet er Norges største leverandør av solceller og batteriløsninger til private hjem.

– Nordmenn vil over tid bli sittende med gammeldagse hus og ikke kjøpe de smarte teknologiene som brer om seg i andre land. Den andre konsekvensen er at Norge vil sløse bort masse energi, og nettkapasitet, helt unødvendig, sier Thorsheim.

Han ber regjeringen endre Norgesprisen, slik at forbrukerne belønnes for å investere i strømsparing og grønne teknologier i langt større grad enn i dag.

NHO ber Støre snu om fastpris på strøm

Rødt-lederen vant kampen om forsvarsforliket. Nå blir det omkamp. 

Det er ikke bare i resten av verden forsvarspolitikk diskuteres: Det ble også, som ventet, den store stridssaken på Rødts landsmøte i helgen.

Sentralt sto et forslag om at Rødt skal trekke seg fra det såkalte forsvarsforliket på Stortinget. Det ble i går nedstemt med 96 mot 63 stemmer.

Det betyr at partiet fortsatt står sammen med de andre partiene på Stortinget i å bruke mange milliarder kroner på å styrke Norges nasjonale forsvar de neste tolv årene.

– Jeg er fornøyd med å få tydelig støtte av landsmøte på at Rødt er for et nasjonalt forsvar og har tilsluttet seg forsvarsforliket basert på det, sier partileder Marie Sneve Martinussen.

Det betyr ikke nødvendigvis enden på visa. Stortingsrepresentant Geir Jørgensen, som er den eneste i Rødts stortingsgruppe som er mot forsvarsforliket, varsler allerede nå at det kommer en omkamp.

– Forsvarsforliket skal opp i Stortinget hvert år og rapporteres på. Så det er klart at dette ikke er noen endelig seier for at dette skal se sånn ut i tolv år for Rødt sin del.

– Vil det ikke være hemmende for partiet å skulle ta stadige omkamper på dette?

Vil ta forsvars-omkamp

Anna Krokene

Når Rødts landsmøte i dag diskuterer «imperialisme og krig» står to fronter steilt mot hverandre. 

Når Rødts landsmøte lør­dag diskuterer partiprogrammets punkt om «Imperialisme og krig» står to fronter steilt mot hverandre.

Den ene sida mener at Rødt må gå ut av forsvarsforliket. Den andre at de må bli.

Utenrikspolitisk talsperson Bjørnar Moxnes mener tilslutningen er i tråd med partiets syn på Nato.

Tidligere sentralstyremedlem og medlem av Forsvarskommisjonen Synne Høyforsslett Bjørbæk mener langtidsplanen for Forsvaret, som forliket bygger på, tar partiet i retning av å støtte amerikanske interesser og styrke Nato-strukturer.

Begge anklager motparten for å skape forvirring om hva Rødt har sluttet seg til.

– Jeg synes det er litt rart. Vi har ingen grunn til å skape forvirring om Rødts standpunkt. Det jeg får kjeft for fra andre partier, er at Rødt er mot Nato, sier Moxnes.

Denne uka møtte Mímir Kristjánsson motbør etter at han sa til Klassekampen:

«Hvis jeg skal koke det ned, er det et flertall i Rødt som vil styrke det norske forsvaret, mens det fins et mindretall som mener at enhver styrking av forsvaret, er en styrking av Nato-hæren.»

Nato-slag på landsmøtet

Et venstresideflertall trenger et sterkt Rødt, sier Marie Sneve Martinussen. Hun foreslår fire saker venstresida kan samles om. 

Arbeiderpartiet har gjort et byks på målingene etter at Senterpartiet gikk ut av regjeringen. Mens borgerlig side har hatt soleklart flertall på målingene i lang tid, er det nå mer jevnt.

– De siste månedene har det blitt mer sannsynlig med flertall til venstre for midten etter valget, men det er helt avhengig av et sterkt Rødt, sier Marie Sneve Martinussen.

Når Rødts landsmøte sparkes i gang i dag, benytter Rødt-lederen anledningen til å strekke ut en hånd til statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Støre har lenge utelukket å sitte i regjering med Rødt. Men tidligere i februar sa Støre til Klassekampen at han ikke vil forskuttere hva slags forhold Ap skal ha til partiene på rødgrønn side etter valget. Han sa også at han «ønsker å ha samarbeid og god dialog med Rødt».

Martinussen har derfor identifisert fire saker der hun tror hun kan få med seg Ap på mer progressiv politikk:

Trekke Oljefondet ut av selskaper som støtter Israels krigføring og okkupasjon i Palestina.

Ap aleine i regjering har betydelig mer press på seg.

Strekker ut en hånd til Støre

Pernille Ekornrud Grøndal

Marthe Hammer, stortingskandidat for SV i Hordaland, er ikke fremmed for å legge seg ut med lakseopp­drettsnæringen. Nå foreslår hun å skattlegge laksemilliardærene enda hardere.

– Jeg mener vi må kjøre en mye tøffere linje for å hindre at selskapene på toppen stikker ifra.

Før jul meldte bransjeavisa Intrafish at lakseskatten hadde gitt markant mindre inntekt til statskassa enn hva regjeringen anslo.

I budsjettforslaget fra oktober 2023, samme år som skatten ble innført, regnet regjeringen med å med å få inn rundt fem milliarder kroner. Skatteetatens tall fra 2023 viste imidlertid en inntekt på i underkant av 868 millioner kroner.

Samtidig var 2023 et godt år for oppdrettsnæringen og et rekordår for eksport av norsk sjømat.

Ifølge Hammer er det et grelt eksempel på at skatten ikke har hatt tilsiktet effekt. Hun peker særlig på én faktor: bunnfradraget.

Bunnfradraget fastsettes årlig, og i 2023 og 2024 var det 70 millioner kroner per konsern. Justert for selskapsskatten var den reelle grensa rundt 56,4 millioner kroner i 2024.

Selskapene betaler dermed kun skatt på inntekt som overstiger det beløpet.

Lakse­milliardærene driver skatte­akrobatikk.

Vil skru til lakseskatten

Ole Magnus Rapp

Det pågår nå et godt torskefiske utenfor Sørøya i Vest-Finnmark. Båter fra hele landet deltar i det som kalles «Lille-Lofoten».

Industrien konkurrerer om råstoffet, og i går ble det betalt over 80 kroner kiloet for stor torsk.

– Jeg har aldri i mine over 60 år som fisker opplevd lignende pris, sier fisker Tor Magne Reiersen (79) fra Nordreisa i Troms.

Hvert år på denne tida kommer han og sjarken hans til Sørvær, og fiskerveteranen trives.

– Kvoten ble kuttet med 25 prosent, men prisen vi får for tosk, har gått rett til værs. Nå behøver jeg ikke dra på jobb hver dag, sier Reiersen.

Han mener likevel det er grunn til en viss uro.

– For min del kunne jeg gjerne fått 100 kroner kiloet. Men vi må tenke langsiktig. Allerede sier folk hjemme i Nordreisa at de ikke har råd til å kjøpe fisk til middag. Når de lokale reagerer, gjør vel også resten av markedet det, sier 79-åringen.

Audun Reiertsen er rådgiver i Norges Råfisklag og bekrefter at prisen fiskerne får for torsk, er rekordhøy.

Det ­pågår en steinhard konkurranse om råstoffet.

Fisker mindre – tjener mer

Jobben med å motvirke fascisme kan ikke bare falle på venstresida, sier Audun Lysbakken (SV). 

Høyreautoritære krefter er på frammarsj i USA og i flere europeiske land.

Da den amerikanske visepresidenten J.D. Vance gikk ned fra talerstolen på sikkerhetskonferansen i München tidligere i februar, hadde han gjort to ting: signalisert USAs tilbaketrekning fra alliansefellesskapet med europeiske land og lagt tyngden til Det hvite hus bak en fortelling om at styrende eliter i Europa undertrykker demokrati, ytringsfrihet og egen befolkning.

Selv bygger regimet i Washington ned hindre i statsapparatet, samler mest mulig makt i presidentens hender, går etter politiske motstandere og motarbeider fri presse.

Blant det aller viktigste er å unngå normalisering, mener stortingsrepresentant og tidligere SV-leder Audun Lysbakken.

– Det er en oppgave som faller særlig på politikerne. I den store sikkerhetspolitiske bekymringen som er nå, så må en ikke gå på akkord med det en vet er sant.

Lysbakken sier at det er legitimt for regjeringen å prøve å ha et fungerende forhold makthaverne i USA.

– Men det er ekstremt viktig å fortsette å stå tydelig opp for det som er sant og for noen tydelige posisjoner i møte med USA. Hvis ikke, så bidrar en også fra Norge og andre europeiske land til å normalisere og ufarliggjøre det Trump står for.

– For hindre den normaliseringen du snakker om – hvor tydelig mener du norske folkevalgte, både på Stortinget og i regjeringen, bør være?

En høyre­radikal bevegelse og en autoritær stat kommer i nye former i en tid som vår.

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindretallet i SV som vil følge etter.

En eventuell europeisk atomparaply bør ikke føre til nye atomvåpenstater, sier utenriksministeren.

Ap vil innføre nok eit kontroversielt fornybardirektiv.

Norge kan ende opp i atomskvis

Sosialistisk Ungdom mener at det også i år skal være opp til partimedlemmene, ikke ledelsen, om SV skal gå i regjering etter valget. Forslaget støttes av ledelsen.

Det bryggar til full straumstrid i SV på landsmøtet i helga.

Skattekutt, skattekutt, skattekutt: Venstre stakar ut blå kurs

Trump-tilhenger truer KrF

Høyre og Ap foreslår et kontroversielt grep som gir regjeringen mer makt i forhandlinger om statsbudsjettet.

SVs kraftpolitikk tjener de rike, mener LO-topp og SV-er Geir Ove Kulseth.

Beskyttelsestoll fra EU kan ramme Gjøvik-regionen hardt. Mellom 6000 og 8000 arbeidsplasser kan gå tapt, ifølge anslag.

Krefter i SV snur om EØS

«Norgespris» setter både batterirevolusjon og ambisjonene om mer ny solkraft i fare, mener NHO. De ber regjeringen endre planene sine før det er for sent.

Rødt-lederen vant kampen om forsvarsforliket. Nå blir det omkamp.

Når Rødts landsmøte i dag diskuterer «imperialisme og krig» står to fronter steilt mot hverandre.

Strekker ut en hånd til Støre

SVs Marthe Hammer vil stanse laksenæringens «skatteakrobatikk». Hun får tommel opp fra lakseskattens mor Karen Helene Ulltveit-Moe.

Straks kvotene gikk ned med 25 prosent, økte prisen på torsk med 40 prosent. Fiskerne smiler, men frykter at markedet sier nei.

Jobben med å motvirke fascisme kan ikke bare falle på venstresida, sier Audun Lysbakken (SV).

Oslos lærere ber om å bli skjermet fra politisk støy

Trumps tek-allierte har for mye makt over Norge, mener SV-leder Kirsti Bergstø. Nå vil hun tøyle dem.

Fram til 2017 var hun nestleder i Rødt. Nå vil Marielle Leraand stille tidligere partifeller for riksrett på grunn av Ukraina-krigen.

Norge fortsetter å trene opp ukrainske soldater. – At Ukraina ikke taper denne kampen, er vår billigste vei til norsk sikkerhet, sier Marianne Eidem i Heimevernet.

Raudt i strid om våpen

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindre­tal­let i SV som vil følge etter.

En eventuell europeisk atompa­raply bør ikke føre til nye atomvå­pen­stater, sier utenriks­ministeren.

Ap vil innføre nok eit kontro­ver­sielt forny­bar­di­rektiv.

Norge kan ende opp i atom­skvis

Sosia­listisk Ungdom mener at det også i år skal være opp til parti­med­lem­mene, ikke ledelsen, om SV skal gå i regjering etter valget. Forslaget støttes av ledelsen.

Det bryggar til full straum­strid i SV på landsmøtet i helga.

Skattekutt, skattekutt, skattekutt: Venstre stakar ut blå kurs

Trump-tilhenger truer KrF

Høyre og Ap foreslår et kontro­ver­sielt grep som gir regje­ringen mer makt i forhand­linger om stats­bud­sjettet.

SVs kraft­po­litikk tjener de rike, mener LO-topp og SV-er Geir Ove Kulseth.

Beskyt­telsestoll fra EU kan ramme Gjøvik-regionen hardt. Mellom 6000 og 8000 arbeids­plasser kan gå tapt, ifølge anslag.

Krefter i SV snur om EØS

«Nor­ges­pris» setter både batteri­re­vo­lusjon og ambi­sjo­nene om mer ny solkraft i fare, mener NHO. De ber regje­ringen endre planene sine før det er for sent.

Rødt-lederen vant kampen om forsvars­for­liket. Nå blir det omkamp.

Når Rødts landsmøte i dag diskuterer «impe­ria­lisme og krig» står to fronter steilt mot hverandre.

Strekker ut en hånd til Støre

SVs Marthe Hammer vil stanse lakse­næ­ringens «skatteakro­ba­tikk». Hun får tommel opp fra lakse­skat­tens mor Karen Helene Ulltveit-Moe.

Straks kvotene gikk ned med 25 prosent, økte prisen på torsk med 40 prosent. Fiskerne smiler, men frykter at markedet sier nei.

Jobben med å motvirke fascisme kan ikke bare falle på venstre­sida, sier Audun Lysbakken (SV).

Oslos lærere ber om å bli skjermet fra politisk støy

Trumps tek-allierte har for mye makt over Norge, mener SV-leder Kirsti Bergstø. Nå vil hun tøyle dem.

Fram til 2017 var hun nestleder i Rødt. Nå vil Marielle Leraand stille tidligere parti­fel­ler for riksrett på grunn av Ukraina-krigen.

Norge fortsetter å trene opp ukrainske soldater. – At Ukraina ikke taper denne kampen, er vår billigste vei til norsk sikkerhet, sier Marianne Eidem i Heime­ver­net.

Raudt i strid om våpen

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindretallet i SV som vil følge etter.

En eventuell europeisk atomparaply bør ikke føre til nye atomvåpenstater, sier utenriksministeren.

Ap vil innføre nok eit kontroversielt fornybardirektiv.

Norge kan ende opp i atomskvis

Sosialistisk Ungdom mener at det også i år skal være opp til partimedlemmene, ikke ledelsen, om SV skal gå i regjering etter valget. Forslaget støttes av ledelsen.

Det bryggar til full straumstrid i SV på landsmøtet i helga.

Høyre og Ap foreslår et kontroversielt grep som gir regjeringen mer makt i forhandlinger om statsbudsjettet.

SVs kraftpolitikk tjener de rike, mener LO-topp og SV-er Geir Ove Kulseth.

Beskyttelsestoll fra EU kan ramme Gjøvik-regionen hardt. Mellom 6000 og 8000 arbeidsplasser kan gå tapt, ifølge anslag.

«Norgespris» setter både batterirevolusjon og ambisjonene om mer ny solkraft i fare, mener NHO. De ber regjeringen endre planene sine før det er for sent.

Rødt-lederen vant kampen om forsvarsforliket. Nå blir det omkamp.

Når Rødts landsmøte i dag diskuterer «imperialisme og krig» står to fronter steilt mot hverandre.

SVs Marthe Hammer vil stanse laksenæringens «skatteakrobatikk». Hun får tommel opp fra lakseskattens mor Karen Helene Ulltveit-Moe.

Jobben med å motvirke fascisme kan ikke bare falle på venstresida, sier Audun Lysbakken (SV).

Fram til 2017 var hun nestleder i Rødt. Nå vil Marielle Leraand stille tidligere partifeller for riksrett på grunn av Ukraina-krigen.

Norge fortsetter å trene opp ukrainske soldater. – At Ukraina ikke taper denne kampen, er vår billigste vei til norsk sikkerhet, sier Marianne Eidem i Heimevernet.