Aleksander Åsnes

Anniken C. Mohr

#fff

KrFU vil kurse alle unge i krig

Ungdomspartiet til KrF har teke tydelege skritt i konservativ retning dei siste åra, og no vil programkomiteen stramme skrustikka fleire hakk.

Det nye utkastet til KrFU-program varslar ein tydeleg kurssving mot høgre. Her er nokre av hovudpoenga i det nye programmet:

Statleg sløsing: Handlingsregelen skal ned til 2 prosent frå dagens 4 prosent. Legge ned Innovasjon Noreg og kutte budsjetta i offentleg sektor.

Skattekutt: Formues­skatten og exit-skatten skal vekk.

Krigskurs: Alle 19-åringar skal bli pålagt eit beredskapskurs, og rolla deira i ein eventuell krig skal bli kartlagt.

Kulturell opprustnad: KrF vil innføre ein norsk kulturkanon, krevje at innvandrarar teiknar «verdikontrakt» og leggje større vekt på den kristne fellesskapen kring nasjonen.

– Me er ikkje så opptekne av om folk kallar det høgre eller venstre. Det viktigaste er at dette er dei ­løysingane som Noreg treng. Det er ­verda som har endra seg. Då må ­politikken endre seg òg, seier Torkel Bjuland, leiar for programnemnda i KrFU.

KrFU-leiar Ingrid Olina Hovland fekk i haust merksemd etter at ho sa at ein ikkje bør ta abort, sjølv om graviditeten skuldast valdtekt. Hovland har seinare presisert at ho snakka om kva ho sjølv ville ha gjort.

Alle kan ha nytte av å lære å beskytte seg sjølv.

Vil kurse alle unge i krig

Etter at krigen i Iran braut ut, og trafikken i det viktige Hormuzsundet er kraftig redusert, har oljeprisen auka med kring tretti prosent.

Om det varer lenge, kan Noreg tene fleire hundre milliardar kroner ekstra.

Likevel varsla finansminister Jens Stoltenberg i går at neste års statsbudsjett kjem til å bli trongt, og at regjeringa no byrjar arbeidet med å finne stader dei kan kutte.

– Det er fordi det er viktig at me fører ein økonomisk politikk som gjer at me tryggjer arbeidsplassane og kan leggje til rette for at folk framleis får betre råd.

– Det er fleire område der me uansett får auka utgifter. Det følgjer av utviklinga i ­befolkninga, det gjeld ­Folketrygda, fordi me har behov for meir pleie og omsorg når me vert fleire eldre. Og ikkje minst gjeld det forsvarsløftet. At me har oljepengar, ­betyr ikkje at me har ­uavgrensa med pengar. Brukar ein for mykje pengar for raskt, kan ein setje økonomien over styr, seier Stoltenberg, og legg til:

– Og då kan me igjen oppleve at folk får dårlegare råd. Difor må me vere ansvarlege. Det finst knapt noko meir usosialt enn å føre ein økonomisk politikk som bidreg til auka arbeidsløyse, eller at me mistar kontrollen over kostnadene.

Stoltenberg er oppteken av at finansinntekter frå oljefondet no er viktigare for Noreg enn inntektene frå oljesektoren.

Noreg er altså ein investornasjon meir enn me er ein oljenasjon.

Dette seier dei kvart år. Det er ikkje overraskande, og det er også Jens Stoltenbergs jobb å seie det.

Varslar kutt, tronge tider – og trygg økonomisk styring

Frp vil ha atomvåpen: – Det er ein av dei viktigaste garantiane for fred

Utanrikspolitisk talsperson i Frp Himanshu Gulati meiner at det er bra at Frankrike vil byggje fleire atomvåpen og at franskmennene ynskjer å plassere dei rundt om i Europa.

– Me har generelt meint at Europa og Noreg må ta større ansvar for eigen tryggleik, også når det gjeld atomvåpenparaplyen. Det vil vere naturleg å tenkje dette innanfor ramma av dei europeiske Nato-landa, seier han.

Det seier Gulati etter at Omar Svendsen-Yagci, leiaren i Unge Venstre, førre veke gjekk ut i Klassekampen og tok til orde for at me treng kjernevåpen i Noreg.

Den franske presidenten Emmanuel Macron varsla førre veke at Frankrike no skal utvide og styrkje kjernevåpenarsenalet sitt for fyrste gong på fleire tiår.

I dag har franskmennene kring 290 operative kjernevåpen, noko som er monaleg færre enn dei 5500 russiske, 5200 amerikanske og 500 kinesiske kjernevåpena.

No vil dei altså ruste opp, og dei vil gjerne at nokre av kjernevåpenarsenalet deira skal lagrast i ulike europeiske land.

– Det er positivt at Frankrike tek initiativ, men me treng eit samarbeid mellom fleire land, inkludert Storbritannia og Frankrike. Dette er svært kostbare prosjekt, og det krev grundige diskusjonar og samarbeid, seier Gulati.

Frp meiner at kjernevåpen er viktig for norsk og europeisk tryggleik.

Atomvåpenparaplyen har levert fred og stabilitet.

Frp vil ha meir atomvåpen

Brage Arctander Dingsøyr

Josefine Gjerde

#000

Ap faller på meningsmålingene – skylder på Epstein

Et halvt år etter stortingsvalget har Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet byttet plass. Nå er Frp størst blant norske partier med 28,8 prosent.

Arbeiderpartiet havner på 22,3 prosent, med en nedgang på 5,7 prosentpoeng siden ­valget. Det viser ­Norfaktas nye meningsmåling for ­Klassekampen og Nationen.

– Nedgangen er ikke uventet etter Epstein-saken, sier Torgeir Næss, fylkesleder i Vestland.

Han mener Aps kraftige fall henger sammen med offentliggjøringen av deler av Epstein-dokumentene.

Arbeiderpartiet har falt jevnt på Klassekampens målinger siden valget i september, med unntak av en liten opptur i desember. Nå når partiet sitt foreløpige bunnpunkt siden Senterpartiet gikk ut av regjering i februar 2025.

Aller lavest måles Arbeiderpartiet på Vestlandet. Samlet sett får Ap en oppslutning på 17 prosent i fylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal.

Epstein-dokumentene avslører tette forbindelser mellom Epstein og de tidligere Ap-toppene Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen.

– Så du tror ikke nedgangen handler om misnøye med regjeringens politikk?

Vi er ­veldig glad for ­damene som stemmer SV.

Ap-smell etter Epstein-slipp

Pernille Ekornrud Grøndal

Lara Rashid

Europeiske ledere har reagert svært forsiktig etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran på lørdag.

Tysklands kansler Friedrich Merz har støttet angrepene og advart mot å belære USA om folkerett. Heller ikke myndighetene i Frankrike eller Storbritannia har kritisert bombingen. Tvert imot vil de la amerikanerne bruke basene de har i Midtøsten, til å gjennomføre defensive militære operasjoner.

EU-landet Spania har lagt seg på en annen linje. Statsminister Pedro Sánchez har gått hardt ut mot USA og Israels angrep, og onsdag fordømte han det ettertrykkelig.

USAs president Donald Trump har i etterkant truet med å stanse all handel, men i en tale onsdag sa Sánchez at han ikke vil la seg presse til å endre standpunkt.

Også Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har gjentatte ganger understreket at angrepene bryter med folkeretten.

Analytiker José Enrique de Ayala i den spanske tenketanken Fundación Alternativas sier det er viktig at land som Spania og Norge står opp for folkeretten, også når det er USA som bryter den.

– Å fordømme angrepene på Iran er den eneste riktige reaksjonen fra europeiske ledere. Vilkårene for preventivt selvforsvar forelå ikke, og manglet resolusjon i FNs sikkerhetsråd, sier Ayala, som tidligere var brigadegeneral i den spanske hæren.

Analytikeren minner om hva som skjedde da president George W. Bush lanserte sin «krig mot terror» med den amerikanske invasjonen av Irak i 2003. Spania støttet invasjonen og sendte tropper til landet. Som yrkesmilitær var Ayala utplassert fram til 2004.

Norge og Spania går imot resten av Europa

For fyrste gong på mange år sit ikkje leiaren i Fellesforbundet i sentralstyret til Ap. Forbundsleiar Christian Justnes seier han gjerne vil inn i det mektige Ap-organet.

– Eg har ikkje fritidsproblem, men for forbundet hadde det vore rett og rimeleg, ja. Det hadde vore bra for partiet òg, seier han.

Han er leiar for det største LO-forbundet i privat sektor, men har ikkje plass der dei viktigaste avgjerdene i regjeringspartiet Ap vert tekne – slik forgjengarane hans har hatt.

Det er fordi det skjedde omrokeringar like før Arbeidarpartiets landsmøte i fjor, i samband med at dåverande Fellesforbund-leiar Jørn Eggum måtte trekkje seg frå alle verv etter mellom anna å ha innleia eit forhold til ein tillitsvald i forbundet.

Klassekampen har prata med to sentrale kjelder i Arbeidarpartiet, som begge stadfestar at det ikkje er fleirtal i sentralstyret for å gje Justnes ein plass før landsmøtet neste vår.

Justnes vil ikkje vente til landsmøtet i 2027 med å kome seg inn, han vil gjerne ha ein observatørstatus utan røysterett fram til den tid.

– Me har 180.000 medlemmar i Fellesforbundet over heile landet. Politikken vår skal treffe arbeidsfolk, og då er det viktig å få eit tilstrekkeleg tal røyster som kan vere med på å forme politikken. Og det kan me bidra med, seier han.

– Kvifor kan du ikkje vente til landsmøtet i 2027?

Det har skapt sterke reaksjonar hjå våre folk.

Stengd ute frå Ap-leiinga

Jonas Henmo

Å tro på regimeskifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Vi har ingen historiske eksempler på at det fører til noe godt når en stormakt angriper et land utenfra med bomber og militære styrker, slår Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage fast.

– Tvert imot har vi en haug med erfaringer på at alt blir mye verre. Afghanistan, Irak, Syria, Gaza, Libya – alt blir verre, og det blir verre i mange tiår framover.

På lørdag startet Israel og USA et storstilt angrep på Iran med jagerfly og krigsskip. De bombet blant annet presidentpalasset til ayatollah Ali Khamenei, Irans øverste leder, og drepte både han og flere andre høytstående iranske ledere. Iran har svart med angrep mot Israel og militære baser i flere golfstater.

Ifølge USAs president Donald Trump er målet med angrepet å «beskytte amerikanske liv» og forhindre en «umiddelbar trussel» fra Iran. I en tale lørdag kom han med en klar oppfordring til det iranske folket om å ta makta i landet. «Dette blir, sannsynligvis, den eneste sjansen dere får på flere generasjoner», sa Trump.

Men Hilde Henriksen Waage har ikke tro på at dette vil føre til det regimeskiftet mange iranere håper på.

– Å tro at en opposisjon kan overta, er som å tro på julenissen. Eller, det er så dumt og kunnskapsløst at det faktisk er verre enn å tro på julenissen, sier hun.

Det iranske prestestyret har drept tusenvis av egen befolkning de siste månedene, som respons på demonstrasjoner mot regimet. Den tydeligste opposisjonsfiguren er Reza Pahlavi. Han befinner seg i USA og er sønn av sjahen som ble styrtet i revolusjonen i 1979. Waage sier det er fullstendig urealistisk at Pahlavi skal kunne ta over makta nå.

– Han vil ha støtte i en gruppe av perserne. Vi vet ikke hvor mange. Men Iran er et sammensatt land, og veldig mange minoriteter husker altfor godt den grusomme politikken som faren til Pahlavi førte mot dem, sier Waage.

USA, Israel og Russland opptrer som verdens­diktatorer.

Har null tro på regimeskifte

Ida Søraunet Wangberg

Oslo har i mange år hatt flere skoletimer i grunnskolen enn det nasjonale minstekravet. I 2024 forskriftsfestet bystyret 238 ekstra skoletimer i året i norsk, matte og naturfag, de fleste på 1.–4. trinn.

Nå åpner Høyres skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) for å gjøre endringer i de ekstra timene.

– Jeg er absolutt åpen for å se på hvilke fag de ekstra timene bør brukes til, og på hvilke skoletrinn de bør legges på, sier hun.

Diskusjonen om hva de ekstra timene skal brukes til startet etter at 

, slik Klassekampen tidligere har omtalt.

Dermed kan det bli flertall for endringer, ettersom KrF, SV, MDG og Rødt også ønsker å fjerne dem, mens Ap vil bruke timene til lek, uteaktivitet og praktisk-estetiske fag.

Skolebyråden advarer bystyret mot å forhaste seg.

– Jeg er bekymret for å bare kutte timene uten å vite hva slags negative konsekvenser det kan få, så jeg håper bystyret venter på at vi får litt mer informasjon om hvordan timene fungerer i dag og hva som kan være alternativet, sier hun.

Utdanningsforbundet i Oslo ønsker også å fjerne de ekstra timene. De vil heller bruke de rundt 100 millionene som de ekstra timene koster, på flere lærere og mindre elevgrupper. Midtgarden advarer mot å tro at effekten av det vil være veldig stor.

Jeg er også opptatt av at lek og læring går hånd i hånd.

Åpner for mer lek i Osloskolen

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-granskingen 

Hvordan kunne overgrepsdømte Jeffrey Epstein knytte seg så tett til norsk utenrikstjeneste og andre maktpersoner?

Den uavhengige granskingskomiteen som skal komme til bunns i dette, får en krevende jobb, sier Alexandra Bech Gjørv, som ledet 22. juli-kommisjonen.

– Det er et kjempevanskelig oppdrag kommisjonen blir gitt. I et slikt arbeid trenger man både saksekspertise og en breiere evne til å sette denne ekspertisen inn i et større norsk samfunnsperspektiv. Man trenger også en leder som har erfaring med å lede gjennom kompliserte prosesser, sier hun.

Nå går spekulasjonene om hvem som skal få ansvaret med å granske Epstein-bindingene. Klassekampen har snakket med en rekke personer i de politiske partiene som forteller hvem de mener bør sitte i kommisjonen.

Blant kandidatene som nevnes, er tidligere Ap-politiker Sigbjørn Johnsen, jurist Cecilie Hellestveit, historiker Hilde Henriksen Waage, tidligere Sp-politiker Per Olaf Lundteigen og tidligere høyesterettsdommer Carsten Smith.

Et annet navn som trekkes fram, er LO-rådgiver Jonas Bals. Bals’ partipolitiske kompetanse og systemforståelse blir trukket fram, samt at han blir beskrevet som en mann med integritet. Bals har vært medlem av Arbeiderpartiet og rådgiver for Jonas Gahr Støre, men er ikke partipolitisk i dag.

En av kildene Klassekampen snakker med, trekker fram et overraskende navn: Are Søberg, også kjent som Sløseriombudsmannen.

Ifølge kilden er Søberg en mann som personlig har vist enorm evne til å granske staten og offentlig bruk av penger tidligere. Kilden trekker også fram at Søberg har tillit i andre miljøer, særlig på sosiale medier, og vil være en annerledes kandidat.

Hvem skal lede granskingen?

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Tom Henning Bratlie

Trygdeskandalen: Her løper statsråden fra spørsmålene 

Uten å stanse haster arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) forbi da Klassekampen introduserer seg for henne i Vandrehallen, der politikerne vanligvis lar seg intervjue når de har vært i stortingssalen.

– Jeg tror du vet at jeg ikke svarer på det nå, sier Stenseng.

– Jeg har ikke noen kommentar til deg om det akkurat nå.

Vi må bidra til at staten gjør det staten sier at den skal gjøre.

Her løper Stenseng fra spørsmålene

Leiar i YS Hans-Erik Skjæggerud seier at dei tykkjer at det er på tide med ei ny statleg maktutgreiing for å ­kartleggje kven som har makt i det norske samfunnet og ­korleis dei utøver den makta.

– Me meinte at det var naudsynt etter valet i haust. Det var prega av skjult påverknad og pengegåver. Etter avsløringane som har kome fram i Epstein-dokumenta, har behovet for ei slik maktutgreiing vorte endå større, seier Skjæggerud.

Klassekampen skreiv ­tidlegare denne veka at Raudt 

skal fremje eit forslag i ­Stortinget om å setje i gang arbeidet med ei ny maktutgreiing.

Dei to maktutgreiingane i høvesvis 1982 og 2003 har vorte mykje omdiskuterte. No ynskjer Raudt å få med seg dei andre partia på ei ny.

– Samfunnet har endra seg kraftig dei siste tjue åra. Påverknad av valkampar og den langt større rolla sosiale ­medium spelar, har endra premissane, seier Skjæggerud.

– Kva er formålet med ei maktutgreiing?

– Det er å styrkje ­demokratiet og gje folk ei betre oversikt over korleis ­samfunnet og demokratiet fungerer.

YS og LO vil ha maktutgreiing

Ole Magnus Rapp

Svein Jonny Albrigtsen (Ap) har 41 år bak seg i kullgruvene på Svalbard. Nå arbeider 60-åringen med å avslutte Gruve 7, den siste gruva.

Albrigtsen er skuffet og overrasket over at Norge stanser kulldrifta, og at det ikke lenger satses på industri på Svalbard. Han beklager også at kartlegging av interessante mineraler ble avsluttet i 2014.

– Industri er den billigste forsikringen for Norge. Det vil føre til en solid norsk bosetting, aktiv tilstedeværelse og at vi bryr oss om ressursene her nord, sier han.

Solide industriarbeidere med kompetanse innen maskiner og mye annet er godt for beredskapen, påpeker han.

Tvers over dalen for Gruve 7 ligger Operafjellet, og her er det påvist en stor kullforekomst.

– I Pallen er det beregnet å være 15,4 millioner tonn kull, nok til mange års drift. Det er viktig at vi kommer i gang raskt, før gruvekompetansen forsvinner, sier han.

Albrigtsen viser også til tidligere kartlegging som forteller om mange rike mineralforekomster på øygruppa. Det er påvist drivverdige mengder gull og kobber, samt jernmalm, sink, barytt, blyglans, marmor, gips og asbest.

– I tillegg vet vi ikke hva mer som finnes. Verden etterspør nå sjeldne jordartmetaller, REE, som Kina har monopol på. Jeg er sikker på at slikt også er her, sier han.

Frp var med på å vedta gruvenedleggelse, men nå har de snudd.

Krever ny kullgruve

Frida Holsten Gullestad

Anne Kari Hinna

271 tidligere stortingsrepresentanter har fremdeles adgangskort til Stortinget, i motsetning til folk flest, som må avtale besøk og vente i resepsjonen.

Representanter kan søke om å ha fortsatt adgang til Stortinget etter at de ikke lenger er valgt inn. Flere politikere som i nyere tid har byttet beite til PR-bransjen, har gjort dette, viser en gjennomgang Klassekampen har gjort:

Det gjelder blant annet Tina Bru (H/First House), Ingvild Kjerkol (Ap/First House), Grete Faremo (Ap/Try) og Marte Mjøs Persen (Ap/Rud Pedersen).

Også flere som har vært ute av politikken lenge har slike «gullkort». Det gjelder blant andre Kristin Krohn Devold (H), i dag sjef for NHO Reiseliv, Finans Norges Jan Erik Fåne (Frp), Kjell Magne Bondevik (KrF), Jan Petersen (H) og Kjellbjørg Lunde (SV).

I 2023 strammet Stortinget inn reglene. Eks-politikerne som vil påvirke dagens representanter, må registrere seg som andre gjester. Men som Klassekampen skrev onsdag, 

Besøksloggen er ikke åpen for offentligheten, og den blir slettet etter fjorten dager.

Rødt, SV og MDG mener hele ordningen må skrotes.

– Ideen om ubegrenset tilgang til folkevalgte fordi man en gang har vært folkevalgt selv, er en feilslutning. Når vi vet at politikerne selger sine nettverk til politisk påvirkning etter endt periode, blir det desto mer problematisk, sier Sofie Marhaug i Rødt.

Hun får støtte av Ingrid Liland i MDG som etterlyser en «åpenhetsreform».

Vil ta «gullkort» fra eks-politikere

Mari Brenna Vollan

Utenriksdepartementet struper støtta til internasjonal eliteklubb

Henry Kissinger, Jeffrey Epstein – og en rekke norske samfunnstopper.

Alle har sittet i Den trilaterale kommisjon, 

. Gjennom flere år har Utenriksdepartementet (UD) betalt den globale, private eliteklubben for blant annet norske medlemskap. Nå varsler de at betalingene opphører til sommeren:

«Departementet har kommet fram til at man ønsker å bruke tid og ressurser på andre fora for å diskutere saker i skjæringspunktet sikkerhetspolitikk og næringsliv», skriver Helene Sandbu Ryeng, underdirektør i Utenriksdepartementet, i en e-post.

Blant dem som UD tidligere har påspandert et medlemskap i kommisjonen, finner vi investor Jens Ulltveit-Moe, næringslivsleder Harald Norvik og tidligere Ap-statsråd Thorvald Stoltenberg.

I årene 1997 til 2014 betalte UD 2,25 millioner i kontingent for norske medlemmer «og annen støtte» til Den trilaterale kommisjon, opplyser Ryeng.

I 2015 ble støtta redusert fra fem til to faste plasser, før departementet sluttet å betale for norsk deltakelse i 2019.

Støtta ble gjenopptatt da UDs Ukraina-spesialrepresentant Christian Syse deltok fra 2023 til 2025 på arbeidsgiverens regning.

Når han går over i en ny stilling etter sommeren, er det et «naturlig stopp-punkt for å vurdere kost/nytte», skriver Ryeng.

Nøyaktig hva har Norge fått igjen for deltakelsen?

Stenger døra for eliteklubb

– Det er med et alvorlig bakteppe at vi ønsker en samtale med dere, sier stortingsrepresentant Benjamin Jakobsen (Ap).

Foran ham sitter representanter for flere interesseorganisasjoner for skeive personer i Norge.

– Det vi ser, er systematiske angrep på skeives rettigheter i Norge. Primært fra Kristelig Folkeparti, men også med tendenser fra Fremskrittspartiet, sier Jakobsen.

I går inviterte Aps familie- og kulturfraksjon på Stortinget interesseorganisasjoner for skeive til et møte. Temaet for møtet var et annet parti på Stortinget, nemlig KrF.

Ifølge Jakobsen har det han omtaler som KrFs «systematiske angrep» på skeives rettigheter, toppet seg den siste tida.

Jakobsen peker på at KrF ønsket å vrake Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) sin omstridte veileder til offentlige ansatte om kjønnsmangfold.

Veilederen inneholdt blant annet råd om at offentlig ansatte bør bruke kjønnsnøytralt språk. For eksempel ved å si «foresatte» i stedet for «mor» og «far», eller barn og ungdom i stedet for gutt og jente. Den anbefaler også at transpersoner kan få velge garderobe fritt.

Jakobsen peker også på et utspill fra Dag Inge Ulstein, partileder i KrF, i den kristne avisa Dagen. Der tok Ulstein til orde for å skrote loven som forbyr konverteringsterapi for homofili.

Det føyer seg inn i rekka av utspill og angrep mot skeive.

Ap holdt KrF-krisemøte

SV-uro: Dette meiner 84 lokallagsleiarar om Kirsti Bergstøs SV. 

På snittet av meiningsmålingane har SV no ein oppslutnad på 4,6 prosent.

Det er det dårlegaste dei har hatt sidan 2017, og det har gått gradvis nedover sidan dei i sommar hadde 8,2 prosent.

Samstundes har partiet vore prega av uro. Partiets eigen evaluering av valkampen kom med ein knusande dom over et skuffande valresultat, og på fylkesårsmøtet til Troms SV forrige helj vart det fremja eit forslag om å uttrykkje mistillit mot partileiar Kirsti Bergstø.

Klassekampen har teke kontakt med alle dei 276 lokallagsleiarane i SV, for å stille dei desse tre spørsmåla:

Har du tillit til partileiar Kirsti Bergstø?

Tykkjer du at ho har gjort ein god jobb som partileiar?

Kvifor går det så dårleg med SV på meiningsmålingane?

Svara frå lokallagsleiarane syner at det er veldig få som ynskjer å kaste Bergstø som partileiar no, men at mange er kritiske til jobben ho har gjort som partileiar.

Johnny Kristiansen er leiar i Harstad SV. På fylkesårsmøtet til Troms SV røysta han og et stort fleirtal nei til forslaget om å uttrykkje mistillit mot Bergstø. Det betyr ikkje at han er fornøgd:

Om dei ikkje klarer å ta til seg kritikken, så må me skifte heile leiinga ved neste landsmøte.

Berre halvparten synest Bergstø gjer ein god jobb

271 politikere har forlatt Stortinget med «gullkort»

Tidligere stortingspolitikere kan søke om å beholde et «gullkort» som gir adgang til Stortinget. Med dette kan de gå inn og ut av Stortinget uten at noen registrerer at de har vært der.

Ordningen har tidligere fått mye kritikk. Etter flere saker i VG ble reglene strammet inn i 2023. Fra da av måtte eks-representantene skrive under på en erklæring om at de ikke skulle bruke kortet til lobbyvirksomhet. Skal de inn på Stortinget for å påvirke, må de registrere seg i Stortingets besøkslogg, som alle andre besøkende.

Klassekampen har spurt Stortingets administrasjon hvor mange tidligere stortingspolitikere som i dag går rundt med et slikt gullkort.

271 personer har dette adgangskortet, som formelt kalles «adgangskort type D». Dette er en økning fra 2023, da det var 250 gullkort i omløp.

Klassekampen har spurt om å få innsyn i Stortingets besøkslogg de siste ukene for å se om tidligere stortingsrepresentanter har registrert seg for å drive påvirkningsarbeid. Svaret er nei:

«Det gis ikke innsyn i besøksloggen. Det er ansett å være et organinternt dokument», opplyser Gunnar Syverød i kommunikasjonsstaben til Stortingets administrasjon og presidentskap i en e-post.

Etter 14 dager blir loggen uansett slettet, ifølge Stortinget.

– Hvor mange tidligere stortingsrepresentanter med adgangskort har de siste to ukene sagt ifra om at de skal inn og påvirke?

Det er den skjulte påvirkningen vil til livs.

271 har fått «gullkort»

Line Ørnes Søndergaard

I dag kjem Raudt med eit forslag i Stortinget om å byrje arbeidet med ei ny maktutgreiing.

Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen seier at det er inspirert av dei to norske maktutgreiingane som vart publisert i 1982 og 2003.

Dei to statlege forskingsprosjekta forsøkte å finne ut kven som hadde makt i det norske samfunnet, og korleis den fungerte.

– Det er behov for ei ny maktutgreiing fordi makt finst i samfunnet, og ho er svært ulikt fordelt. Føremålet med dei to førre har vore å forbetre vilkåra for det norske folkestyret. Ein føresetnad for at demokratiet skal fungere, er at me kjenner maktstrukturane og har verkemiddel for å motverke skeivfordeling, seier Martinussen.

Ho meiner ein ny utgreiing er meir naudsynt enn nokon gong.

– Då den andre kom, hadde Noreg vore medlem av EØS i ti år. Ein av konklusjonane var at den suverene retten til Noreg var svekt. Sidan den gong har Noreg teke inn om lag fjorten tusen rettsakter gjennom EØS-avtalen.

Den fyrste maktutgreiinga på 1970- og 80-talet undersøkte særleg korleis det norske folkestyret verka i praksis. Prosjektet såg på forholdet mellom Stortinget, regjeringa, partia, organisasjonar og økonomiske interesser.

Den andre tok opp mange av dei same spørsmåla, men la meir vekt på korleis endringar som internasjonalisering, EU/EØS, marknadsstyring, nye medium og meir profesjonell politikk påverkar demokratiet.

Politikk

KrFU vil kurse alle unge i krig

Noreg tenar mykje pengar på høg oljepris. Finansministeren åtvarar likevel Ap, MDG, SV og Sp om kutt i neste års budsjett.

Frp vil ha atomvåpen: – Det er ein av dei viktigaste garantiane for fred

Ap-smell etter Epstein-slipp

Mens andre EU-ledere støtter krigen mot Iran, fronter Spania motstanden. – Vi har trukket samme konklusjon, sier Utenriksdepartementet.

Leiaren i LO-forbundet Fellesforbundet vil inn i Aps mektige sentralstyre. Men han slepp ikkje inn.

Å tro på regimeskifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Åpner for mer lek i Osloskolen

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-granskingen

Trygdeskandalen: Her løper statsråden fra spørsmålene

Ein ny maktutgreiing er naudsynt, meiner arbeidstakarorganisasjonane YS og LO.

Krever ny kullgruve

SV, Rødt og MDG vil inndra tidligere stortingsrepresentanters spesialtilgang til Stortinget. Venstre mener flere bør få slike adgangskort.

Utenriksdepartementet struper støtta til internasjonal eliteklubb

Arbeiderpartiet mener KrF begår «systematiske angrep på skeives rettigheter». Legg bort konspirasjonsteoriene, svarer KrF.

Berre halvparten synest Bergstø gjer ein god jobb

271 politikere har forlatt Stortinget med «gullkort»

Raudt føreslår ei ny maktutgreiing og får støtte frå leiaren av den fyrste.

AUF-leder Gaute Skjervø ber partikollegaene i Arbeiderpartiet si ja til lobbyregister på Stortinget.

Opnar for avtale med Kina

Frp og Raudt gir Støre refs

Hilde Henriksen Waage meiner statsministeren har loge om hemmeleg Midtausten-arkiv for å beskytte diplomatparet.

Påtroppende Høyre-nestleder Ola Svenneby slakter politikerne i Europaparlamentet og kritiserer EU. Likevel vil han ta Norge inn i unionen.

Politifolk kan mista jobben i Rogaland

KrFU vil kurse alle unge i krig

Noreg tenar mykje pengar på høg oljepris. Finans­mi­nis­teren åtvarar likevel Ap, MDG, SV og Sp om kutt i neste års budsjett.

Frp vil ha atomvåpen: – Det er ein av dei viktigaste garantiane for fred

Ap-smell etter Epstein-slipp

Mens andre EU-ledere støtter krigen mot Iran, fronter Spania motstanden. – Vi har trukket samme konklusjon, sier Utenriks­departementet.

Leiaren i LO-forbundet Felles­for­bundet vil inn i Aps mektige sentral­styre. Men han slepp ikkje inn.

Å tro på regime­skifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Åpner for mer lek i Osloskolen

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-grans­kin­gen

Trygde­skan­dalen: Her løper statsråden fra spørs­må­lene

Ein ny makt­utgreiing er naudsynt, meiner arbeidstakar­organisasjonane YS og LO.

Krever ny kullgruve

SV, Rødt og MDG vil inndra tidligere stortings­re­pre­sen­tanters spesial­tilgang til Stortinget. Venstre mener flere bør få slike ad­gangs­kort.

Utenriks­de­par­te­mentet struper støtta til inter­na­sjonal eliteklubb

Arbei­der­par­tiet mener KrF begår «syste­ma­tiske angrep på skeives rettig­he­ter». Legg bort konspi­ra­sjons­teoriene, svarer KrF.

Berre halvparten synest Bergstø gjer ein god jobb

271 politikere har forlatt Stortinget med «gullkort»

Raudt føreslår ei ny maktut­greiing og får støtte frå leiaren av den fyrste.

AUF-leder Gaute Skjervø ber parti­kol­le­gaene i Arbei­der­par­tiet si ja til lobby­re­gister på Stortinget.

Opnar for avtale med Kina

Frp og Raudt gir Støre refs

Hilde Henriksen Waage meiner stats­mi­nis­teren har loge om hemmeleg Midtausten-arkiv for å beskytte diplo­mat­paret.

Påtrop­pende Høyre-nestleder Ola Svenneby slakter poli­ti­kerne i Europa­par­la­mentet og kritiserer EU. Likevel vil han ta Norge inn i unionen.

Politifolk kan mista jobben i Rogaland

Noreg tenar mykje pengar på høg oljepris. Finansministeren åtvarar likevel Ap, MDG, SV og Sp om kutt i neste års budsjett.

Mens andre EU-ledere støtter krigen mot Iran, fronter Spania motstanden. – Vi har trukket samme konklusjon, sier Utenriksdepartementet.

Leiaren i LO-forbundet Fellesforbundet vil inn i Aps mektige sentralstyre. Men han slepp ikkje inn.

Å tro på regimeskifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-granskingen

Trygdeskandalen: Her løper statsråden fra spørsmålene

Ein ny maktutgreiing er naudsynt, meiner arbeidstakarorganisasjonane YS og LO.

SV, Rødt og MDG vil inndra tidligere stortingsrepresentanters spesialtilgang til Stortinget. Venstre mener flere bør få slike adgangskort.

Utenriksdepartementet struper støtta til internasjonal eliteklubb

Arbeiderpartiet mener KrF begår «systematiske angrep på skeives rettigheter». Legg bort konspirasjonsteoriene, svarer KrF.

Raudt føreslår ei ny maktutgreiing og får støtte frå leiaren av den fyrste.

AUF-leder Gaute Skjervø ber partikollegaene i Arbeiderpartiet si ja til lobbyregister på Stortinget.

Hilde Henriksen Waage meiner statsministeren har loge om hemmeleg Midtausten-arkiv for å beskytte diplomatparet.

Påtroppende Høyre-nestleder Ola Svenneby slakter politikerne i Europaparlamentet og kritiserer EU. Likevel vil han ta Norge inn i unionen.