Aleksander Åsnes

#fff

#000

Partileiar i KrF Dag-Inge Ulstein tykkjer at det er bra at Arbeidarpartiet den siste tida har markert seg med ein streng innvandringspolitikk, men han meiner at partiet ikkje er truverdige fordi dei ikkje forstår kor stor trusselen mot den norske kristne kulturen er.

I helga hadde KrF konferanse på Gardermoen, og til Klassekampen fortalde partileiaren han at han gjerne skulle ha sett endå meir tøff innvandringspolitikk frå regjeringa.

– Det er bra at Ap endeleg strammar inn på fleire punkt når det gjeld innvandring, men dei ser berre ein liten del av biletet. Dei pratar om sosialhjelp, men dei torer ikkje å løfte den kulturelle delen av innvandringsdebatten.

Ja, det er den absolutt. Og det må me snakke sant om utan at me gjer det på ein populistisk måte. Innvandringa kjem til å påverke kulturen og verdiane våre dersom me ikkje løftar opp det som er våre verdiar.

– Å løfte opp den kristne kulturarven, og å løfte opp dei verdiane som har bygd landet vårt. Og å vere tøff i møte med parallellsamfunn som oppstår. Eg hadde ein imam på kontoret mitt som sa at me nordmenn er veldig naive i møte med muslimske parallellsamfunn, seier ­Ulstein.

Dei siste vekene har Arbeidarpartiregjeringa kome med fleire skjerpande tiltak i innvandringspolitikken.

Eg trur at noko av grunnen til at Sp vender seg mot oss, er at ytre venstre har fått så stort gjennomslag på politikken til Ap.

Utfordrar Ap på kultur

Ida Søraunet Wangberg

«Høyre vil oppheve bemanningsnormer», står det i forslaget til en ny såkalt storresolusjon om omstilling av offentlig sektor som skal vedtas av Høyres landsmøte i februar.

Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup har ledet arbeidet med storresolusjonen. Overfor Klassekampen gjør han det klart at forslaget om å oppheve bemanningsnormer i utgangspunktet gjelder alle bemanningsnormer vi har.

De sentrale bemanningsnormene i oppvekstsektoren er:

Bemanningsnormen i barnehage (maks tre småbarn og seks storbarn per ansatt)

Pedagognormen i barnehage (maks sju småbarn og 14 storbarn per pedagog)

Lærernormen (maks 15 elever per lærer 1.–4. trinn og 20 elever 5.–10. trinn)

Astrup forteller at bakgrunnen for forslaget, er at de mener kommunene må få større frihet til å bestemme over hvordan oppgavene skal løses.

– Kommunene er forskjellige og har ulike utgangspunkt. De bør derfor ha frihet til å utforme tjenestetilbudet i tråd med behovene lokalt, sier han.

Noen kan klare seg med færre ansatte, mens noen trenger flere.

Astrup vil tillate færre ansatte i barnehagene

Dei verdspolitiske kontinentalplatene flytter på seg kvar dag. No vil Trond Giske (Ap) at Noreg skal ta opp att arbeidet med ein frihandelsavtale med Kina.

– Eg er tilhengjar av ein handelsavtale med Kina. Eg er for at me har føreseielege rammer rundt handel. Det lyt vere nokre avgrensingar for å til dømes sikre sosiale rettar, men å ha regelstyrt handel har eit land som Noreg veldig stor fordel av, seier stortingsrepresentanten.

Giske var ein aktiv pådrivar for ein slik frihandelsavtale då han var næringsminister i den raudgrøne regjeringa mellom 2009 og 2013.

– Frihandelsavtale er eigentleg eit misvisande ord. Det er ein handelsavtale, som godt kan ha barrierar for å sikre sjølvforsyning eller sårbare næringar.

Canada har gått frå å vere i ei djup konflikt med Kina, til å kutte toll og opne for meir handel med landet på kort tid.

Det skjer fordi statsminister Mark Carney meiner at landet har lurt seg sjølv ved å vere så avhengig av USA, og at kanadiarane er nøydde til å finne nye alliansar.

Noreg jobba i fleire år med å forhandle fram ein frihandelsavtale med Kina, men UD la vekk arbeidet i 2024. Mellom anna fordi Kina hadde uttrykt støtte til Russland i krigen i Ukraina.

Ein frihandelsavtale er i internasjonal rett ein avtale som sikrar at toll og kvoter i handelen mellom land vert fjerna.

Det er ikkje lurt å inngå ein frihandelsavtale med Kina no.

Giske vil opne mot Kina

Jonas Henmo

Da denne saken gikk i trykken i går, hadde USA-president Donald Trump nettopp landet i Davos i Sveits.

Det stormer i Europa etter at Trump den siste tida gjentatte ganger har sagt at USA «trenger» Grønland, og planlegger å ta kontroll over øya fra kongeriket Danmark. Samtidig har han truet landene som han oppfatter at står i veien, inkludert Norge, med straffetoll.

Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, tror Trump kommer til å gjøre alvor av truslene.

– Grunnen til det er at det er han selv som har drevet denne kampanjen. Det har ikke vært noen provokasjoner han har måttet respondere på – han har kjørt et eget løp og valgt å eskalere. Det er den veien dette går. Dessverre, sier Neumann.

Et viktig argument mot, er at Trump ikke vil bruke våpenmakt mot allierte, påpeker han.

– Men det synes jeg er et svakt argument, all den tid han bruker våpenmakt mot egne borgere.

– Synes du at vi bør prøve å stoppe han?

– Motmakta her er EU, og vi må koordinere oss med dem. Å utplassere styrker er en god idé – noe amerikanerne må forholde seg til, som gjør det vanskeligere for dem. Samtidig må vi gjøre dette på en måte som ikke ender med at det løsnes skudd. Å havne i en het konflikt med USA nå, samtidig som vi har et aggressivt Russland på dørstokken, er en ekstremt dårlig idé.

Vi kommer til å bli veldig eksponert i en ­fem-, seksårs ­periode.

Tror at Trump tar Grønland

Akkurat då forholdet mellom USA og Europa nådde eit nytt botnpunkt, landa store delar av den norske politiske eliten i San Francisco.

Denne veka skal utanrikskomiteen vitje fleire av maktsentera i Silicon Valley:

Open AI, selskapet som står bak Chat GPT.

Nvidia, som produserer databrikker og er verdas mest verdifulle selskap.

Palantir, overvakingsselskapet til Trump-støttespelar Peter Thiel.

Planet Labs, som overvaker jordas overflate.

Erna Solberg, Ine Eriksen Søreide, Peter Frølich, Tonje Brenna, Kirsti Bergstø, Abid Raja og resten av utanrikskomiteen på Stortinget er med, og målet er «få innsikt i drivkreftene som pregar satsingane i teknologibransjen i USA».

Komiteen skal òg på besøk i hovudstaden Washington, D.C.

Om du reiser til USA for å berre prate med folk du er samde med, kan du heller bli heime.

Vitjar tekoligarkane

Norge sier nei til å være med på Trumps foreslåtte fredsråd.

USAs president Donald Trump har invitert 60 verdensledere til å være med i hans såkalte fredsråd.

Fredsrådet er en del av Trumps plan for Gaza og skal ledes av ham selv på livstid. Blant de inviterte til å delta, er Norge.

Andreas Motzfeldt Kravik (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet, sier til Klassekampen at Norge ikke kommer til å si ja til Trumps invitasjon slik den foreligger nå.

– På nåværende tidspunkt er det ikke aktuelt å være med på det «board of peace» som Trump har foreslått, sier han.

– Det viktige for oss er at vi ikke etablerer strukturer som kan nulle ut den eksisterende, multilaterale verdensordenen med FN i spissen. Vi må studere dette nærmere, men det som er foreslått, er et rettslig bindende instrument og en ny organisasjon som på mange måter overlapper med FN. Det er neppe noe vi kan gå inn i.

Kravik understreker at de mottok utkastet til fredsrådet for bare noen dager siden og at en rekke detaljer fortsatt er uklare. Han understreker også at Norge kommer til å «fortsette å ha god dialog med amerikanerne om dette».

Ifølge Donald Trump skal charteret til fredsrådet signeres i Davos torsdag denne uka.

Avviser Trumps fredsråd

USA trugar Noreg med straffetoll etter at me sende to stabsoffiserar til Grønland, og EU trugar med å svare med ein sokalla «handelsbazooka» for å råke USA.

Norsk Industri slo denne veka fast at Noreg bør vurdere å gå inn i EUs tollunion for å ikkje bli dobbelt ramma av handelskrigen.

Senterparti-leiar Trygve Slagsvold Vedum seier blankt nei til det og meiner at norske politikarar bør puste med magen.

– No gjeld det å halde hovudet kaldt og ikkje ­plutseleg skifte standpunkt. Den norske fastlands­eksporten til USA er ganske liten, så her er det viktigare å tenkje på det som er viktig for den norske fastlandsindustrien. Den viktigaste norske fastlandsindustrien er næringsmiddelindustri som fiskeri, og den vil bli råka om me går inn i tollunionen, seier Vedum.

– Det ville ha vore galskap for næringsmiddelindustrien å gå inn i tollunionen. Og den industrien sysselset 50.000 menneske i Noreg. Den industrien er heilt avhengig av at me styrer vår eigen handelspolitikk.

Jussprofessor ved Universitetet i Bergen Halvard Haukeland Fredriksen seier at det er fullt mogleg for Noreg å gå inn i EUs tollunion utan å bli medlem av EU.

Då vil me få den same handelspolitikken som EU, og me vil bli diktert av dei handelsavtalen som EU har inngått med andre land.

Er ikkje stressa av Trumps tolltrugslar

Pernille Ekornrud Grøndal

Anniken C. Mohr

Stortingspresidenten styrker autoritære krefter i Iran, mener Siavash Mobasheri (R)

Den alvorlige situasjonen i Iran splitter eksiliranere i Norge. Forrige uke møtte stortingspresident og norskiraner Masud Gharahkhani (Ap) andre norskiranere på Stortinget.

Det reagerer Rødt-politiker Siavash Mobasheri kraftig på. Gharahkhani møter «en smal krets av aktører som lenge har jobbet målrettet for å erstatte dagens brutale prestestyre med et nytt autoritært prosjekt: å gjeninnsette et monarkistisk diktatur der makt igjen samles på toppen», skriver Mobasheri på Facebook.

Mobasheri, som flyktet fra Iran til Norge med foreldre og søsken tidlig på 2000-tallet, utdyper til Klassekampen:

– Det er feil at en av Stortingets mest høytstående tillitspersoner legitimerer denne typen miljøer. Det er dypt problematisk, rett og slett, sier han og presiserer at han uttaler seg som privatperson.

Det går en rød tråd gjennom møtene stortingspresidenten har hatt med eksiliranere de siste årene, mener Mobasheri.

Han har stilt opp på bilder med Pahlavi-familien, kongefamilien som styrte Iran fram til den presteskapet tok makta under revolusjonen i 1979, og har møtt pro-monarkistiske miljøer.

– Hvordan er det å møte pro-monarkistiske eksiliranere som er positivt innstilt til et nytt styre, det samme som å legitimere antiautoritære krefter?

– Det har en betydning at han gir dem en plattform og deler bilder av dem på Facebook. Noe av problemet er at han omtaler disse som representanter for det eksiliranske miljøet i Norge.

Det er feil at en stortingspresident legitimerer denne typen miljøer.

Mobasheri går hardt ut mot stortingspresidenten

Anne Kari Hinna

Tom Henning Bratlie

Nestleiar Henrik Asheim og påtroppande partileiar Ine Eriksen Sørheim i Høgre opnar for kutt i sjukelønnsordninga, og ønsker eit forlik på Stortinget i 2027. Forslaget har til no fått lite støtte, men laurdag kom det fram at det også internt i Senterpartiet er krefter som opnar for kutt. I tillegg vil Venstre kutta.

Kreftforeininga snakkar for mange som er prisgitt sjukelønnsordninga. Dei tar gjerne ein debatt om endringar.

– Me meiner det er rom for at sjukelønnsordninga kan bli betre, seier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeininga.

Kreftforeininga meiner dagens sjukelønnsordning er for rigid og ønsker ein debatt om korleis ordninga kan bli meir fleksibel.

Ross fortel at mange alvorleg sjuke kreftpasientar ikkje er ferdige med behandlinga etter eitt år. Dei mistar tilknyting til jobben og får store kutt i inntekta når dei må over på arbeidsavklaringspengar.

– Sjukelønnsordninga er ikkje dimensjonert for lange behandlingsløp eller for ei framtid der fleire av oss kjem til å leva med kronisk kreft, seier Ross.

Det viktigaste innspelet frå Kreftforeininga er at sjukelønnsordninga må endrast slik at det er rom for gradert uttak over to år. Då vil kraftpasientar som er i behandling kunne jobba i periodar.

– Kreftbehandling er slik at ein kan vera sjuk rett etter ein cellekur, så kan ein ha gode dagar og veker etterpå. Viss ein kan jobba i gode periodar, vil fleire kunne stå i arbeid.

Ønsker sjukelønn i to år

Høyre-profilene Henrik Asheim og Anna Molberg har startet en omkamp om sykelønnsordningen. Forrige uke argumenterte de i DN for at man må vurdere å kutte i ordningen som i dag gir rett på 100 prosent lønn det første året du er syk.

Asheim og Molberg ønsker å få med Høyres landsmøte på at partiet skal søke et forlik i Stortinget om saken. Påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreide har tatt til orde for en «sykelønnskommisjon».

Forslaget har møtt en kald skulder fra partiene på rødgrønn side i politikken. De er alle enige om at de ikke vil kutte i sykelønna. Nå ber lederen i Senterpartiets ungdomsparti, Nils Forren, moderpartiet om å tenke seg om.

– Senterungdommen ønsker å se på sykelønnsordningen. Sykefraværet er for høyt, og vi må jobbe for å få det ned, sier han.

Forren understreker at han ikke ønsker å «rasere sykelønnsordningen», men vurdere om den bør gi 80 prosent lønn i stedet for 100 prosent etter at man har vært sykemeldt i en lengre periode.

– De siste to årene har utgiftene knyttet til sykelønn og arbeidsavklaringspenger økt med 11 milliarder kroner. Det er kjempeviktig å se på hvordan vi kan få flere til å være i arbeid, sier Forren og fortsetter:

– Siden ordningen er så dyr, må vi tørre å gå inn og se på om vi kan gjøre det billigere. Men det virker som vi har så mye oljepenger at vi ikke har noen motivasjon til å gjøre noe. En hvilken som helst annen nasjon med disse tallene ville ha gjort noe.

Sykefraværet i Norge er i dag på 6,48 prosent. Norge har hatt høyere sykefravær enn nabolandene våre over flere år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Samtidig er sysselsettingsgraden i Norge høy.

En hvilken som helst annen nasjon med disse tallene, ville ha gjort noe.

Åpner for sykelønnskutt

Lara Rashid

– Vi har åpenbart ikke klart å gi folk god nok grunn til å stemme akkurat SV, sier Bergstø 

Forrige uke la SV fram sin rapport om hvordan valgkampen gikk. I sin første tale til landsstyret siden havarikommisjonens rapport la ikke partileder Kirsti Bergstø skjul på at konklusjonen er brutal. Nå inviterer hun hele SV til strategidebatt om veien videre.

– Jeg tror det har vært uklart for mange hva SV prioriterer høyest. Vi har åpenbart ikke klart å gi folk god nok grunn til å stemme akkurat SV ved dette valget som var, og det er en tilbakemelding vi må ta til oss og gjøre noe med, sier hun til Klassekampen.

– Nå har vi invitert hele partiet inn i en strategidebatt for å være med å ta den diskusjonen videre. Vi skal finne ut av hva det viktigste for SV skal være framover – og vil komme tilbake med det endelige svaret i mars.

– Er du enig i kritikken i rapporten om hva som gikk galt?

– Rapporten peker på mange viktige lærdommer og områder vi allerede hadde diskutert før den kom, og som vi nå er i ferd med å følge opp. En ny strategi er en måte å vise at vi tar dette på alvor. Nå inviterer vi alle inn for å peke ut retningen sammen, og det er helt nødvendig.

Et av de mest omstridte punktene i SVs valgkampevaluering er det mye omtalte oljefondultimatet.

I valgkampen sa partileder Bergstø at «en forutsetning for at SV skal forhandle om en eventuell regjeringsplattform eller statsbudsjett med Arbeiderpartiet i høst, er at Oljefondet trekker alle investeringer som støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord».

Kravet vårt hadde som mål å presse fram handling.

Bergstø vil skifte kurs for å reise SV

 – No handlar det om å skremme konkrete truslar frå USA, seier Bjørnar Moxnes

Denne veka varsla Forsvarsdepartementet at Noreg har sendt to personar til Grønland.

Utanrikspolitisk talsperson i Raudt Bjørnar Moxnes tykkjer ikkje det er nok. Regjeringa bør sende fleire.

– Ja, sjølvsagt bør regjeringa sende fleire styrkar til Grønland. No handlar det om å avskrekke konkrete truslar frå USA og hindre ei vidare eskalering. Då må Noreg stille opp med det som trengst.

Moxnes meiner at det mellom anna bør vere aktuelt å sende norske fregattar til Grønland.

– I fjor sende regjeringa éin fregatt, seks kampfly og vårt største forsyningsskip til Stillehavet. Me stilte med store bidrag til okkupasjonen av Afghanistan og bombinga av Libya. No må vilja til å støtte våre nabolands sjølvforsvar vere endå større enn vilja til å delta i amerikanske angrep på hi sida av kloden.

– Det me har kapasitet til ut frå ei forsvarsfagleg vurdering og ei vurdering av kva som kan få Trumps støttespelarar til å revurdere.

Moxnes og Raudt meiner at ei opptrapping frå norsk side kan føre til ei deeskalering av situasjonen rundt Grønland.

– Dersom me er ettergjevne overfor Trump, går han lenger

Pernille Ekornrud Grøndal (tekst)

Mens det iranske regimet har stengt ned internett i landet, sitter Masoud Alireza i Bergen og holder pusten. Hvilke grusomme nyheter vil han lese når nettet etter hvert kommer tilbake?

– Jeg forbereder meg på et stort, svart hull, sier Alireza, som kom til Bergen som student og nå jobber som kunstner.

Han sier han fikk oppdateringer gjennom vennene fram til strømbruddet, deretter ble det stille. Det er bare en liten andel av nyhetene som når de store mediene, forteller han, og sier at iranere sprer nyheter gjennom andre plattformer.

– Det er så brutale angrep. Jeg har sett videoer fra nabolaget mitt. Det er veldig emosjonelt å se opprøret og de brutale reaksjonene. Demonstrantene blir ikke behandlet som mennesker lenger.

I desember tok iranere til gatene i protest mot skyhøy inflasjon og store økninger i matvarepriser.

De siste ukene har protestene eskalert til de største opptøyene i landet på mange år i byer som Teheran, Ahvaz, Shiraz, Kermanshah og Izeh.

Millioner av iranere har demonstrert mot det autoritære og voldelige islamistiske regimet som styres av landets åndelige leder, ayatolla Ali Hosseini Khamenei.

Det er veldig emosjonelt å se opprøret og de brutale reaksjonene.

Tror på endring

Frp vil ikkje slå saman kommunar

Kommunalpolitisk talsperson Helge André Njåstad i Framstegspartiet gjer det heilt klart: Det største opposisjonspartiet i Noreg vil ikkje satse på noko ny kommunereform.

Krefter i Høgre jobbar for å gjere kommunesamanslåing til ei viktig sak for partiet i tida fram mot neste val.

– Eg trur ikkje det er klokt av Høgre, seier Njåstad.

Framlegget om ei ny kommunereform kjem frå Høgre-kvartetten Nikolai Astrup, Anna Molberg, Tina Bru og Odd Emil Ingebrigtsen. Høgre skal ha landsmøte om ein månad, og då skal dei diskutere eit forslag til fråsegn frå dei fire.

– Med alle dei utfordringane me har no, veit me at med ein gong nokon dreg kommunereformkortet, sporar alle debattar av, seier Njåstad.

Frp-toppen har sjølv vore ein ivrig forkjempar for å slå saman kommunar. Men no meiner han andre ting er viktigare.

– Eg vil heller diskutere korleis vi kan gjere kommunane sterkare og meir sjølvstendige. Det verkar som at dette er eit klassisk Astrup-utspel, som eg kjenner til. Vi har mange andre viktige ting å diskutere enn å setje i gang ein reform, seier Njåstad.

Under Erna Solberg si regjering gjekk talet på norske kommunar ned frå 428 til 356. Solbergs kommunereform vart sett i verk i 2017, då Høgre var det suverent største partiet på borgarleg side. Men no er styrkeforholdet snudd på hovudet. I fjorårets val fekk Frp 23,9 prosent av røystene, medan Høgre fekk 14,6 prosent.

Det blir ikkje meir liv av å leggje to lik i same kista.

Avlyser kommunereform

Høgres distriktsordførarar seier nei til samanslåing

Éin månad før det ekstraordinære Høgre-landsmøtet seier ei rekkje av partiets ordførarar i distriktet nei til kommunesamanslåing for sin eigen vesle kommune.

Ei gruppe Høgre-profilar på Stortinget vil at Høgre skal få ned talet på kommunar, og finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup fortel at dei vil setje ned ein kommisjon som skal leggje grunnlaget for ein ny kommunereform.

Det blir ei heit potet på landsmøtet: Ei rekkje av Høgres ordførarar i mindre distriktskommunar er skeptiske til meir samanslåing.

– Kommunesamanslåing er ei sak som ikkje er samlande. Eg vil minne på at førre runde ikkje var konstruktiv, seier Ole André Klausen, ordførar i Askvoll.

Ringerunden Klassekampen har gjort denne veka, syner at både Høgre-ordførarane i Askvoll, Gildeskål, Ibestad, Råde, Vestnes, Fedje, Bø, Masfjorden, Stranda og Øksnes er lunkne til meir samanslåing og negative til bruk av tvang.

Forslaget om ein kommisjon som skal redusere kommunetalet kraftig, kjem frå Nikolai Astrup, Anna Molberg, Tina Bru og Odd Emil Ingebrigtsen.

Askvoll har 2929 innbyggjarar, men Klausen ser ikkje behovet for fleire.

– Lokaldemokratiet vil ikkje vere like levande i ein storkommune. Nokre meiner at ei kommunesamanslåing skal vere bra for demokratiet. Det tykkjer eg er rart. Eg synest ikkje fordelen med ei samanslåing er større enn den fordelen som ligg i at du har lokalfolk som har kjennskap til grendene og deira utfordringar.

Om vi skal ha samanslåing, må det skje frivillig.

Distrikts-Høgre seier nei til kommunetvang

Lokalsamfunnsforeningen er ein organisasjon som kjempar for lokaldemokrati, og som engasjerer seg mot tvangssamanslåing av kommunar.

Denne veka arrangerer dei konferanse på Gardermoen, og der er Høgres planar om ei ny kommunereform det store temaet.

Samfunnsøkonom, universitetslektor ved Universitetet i Innlandet og rådgjevar for Fagforbundet Alexander Berg Erichsen innleia med eit føredrag der han presenterte det som er gjort av forsking på samanslåtte kommunar i Noreg.

– Forskinga tyder på at dei kommunane som ikkje er slått saman, har eit betre økonomisk resultat frå 2021 til 2024 samanlikna med dei samanslåtte kommunane, seier Erichsen til Klassekampen.

 Eg trur det er fordi det vart gjort store investeringar like før samanslåinga, fordi dei tidlegare kommunane var usikre på kva slags investeringar dei ville få gjennomslag for etter samanslåinga.

Erichsen understrekar at det er dei samanslåtte kommunane med mellom 10 og 20.000 innbyggjarar som har vorte undersøkt mest nøye, fordi det er dei det finst flest av.

Han meiner og at forskinga tyder på at kommunereforma har vore sentraliserande.

– Vi ser gjennomgåande at kommunesamanslåing fører til ei sentralisering av kommunale tenester og arbeidsplassar. Og så skjer det ein vekst i både tenester og arbeidsplassar i sentrum av dei nye kommunane. Det same ser ein i andre land so har gjennomført liknande reformer, som i Finland.

Kommunesamanslåing fører til sentralisering.

Førebur seg på ny kamp

Frida Holsten Gullestad

Wisting-feltet: Equinor må vurdera konsekvensar som issmelting, ekstremvêr og temperaturauking, ifølge advokat

Globale klimagassutslepp som kjem av å bruka olja frå Wisting-feltet, må opp og fram før feltet kan godkjennast. Det stadfestar Energidepartementet.

– Wisting kan ikkje reduserast til eit spørsmål om arbeidsplassar. Borgarane skal få det fulle bildet før ein avgjer om miljøskadane er noko ein skal påføra yngre generasjonar. Ein må visa kor store CO₂-utslepp det blir og bruka den beste kunnskapen som er tilgjengeleg for å visa konsekvensar av det for liv, helse og miljø, seier Jenny Sandvig, advokat og partnar i advokatfirmaet Simonsen Wogt Wiig.

Ho har ført fleire klimasaker for miljøorganisasjonane Greenpeace og Natur og Ungdom i rettsapparatet dei siste åra. Heilt konkret, seier Sandvig, må det eksempelvis leggast fram tal på kor mykje issmelting forbrenninga av olja frå Wisting fører til.

– Equinor skal visa det forskinga gjer det mogleg å visa, og forskinga gjer det mogleg å visa heilt spesifikke verknadar i Norge og globalt. Til dømes tap av strender, snø og isbrear, seier ho.

– Så Equinor må visa kor mykje mindre norske isbrear blir som følgje av Wisting?

– Ja. I motsett fall fører dei folk bak lyset, seier ho.

Utbygginga av Wisting-feltet, langt nord i Barentshavet, gir håp om nye oppdrag til norsk leverandørindustri, men miljørørsla vil stoppa planane.

Sidan prosjektet blei utsett i 2022, har dei fått fleire dommar å visa til som gir dei medhald i at konsekvensane av å bruka olja må på bordet før det feltet kan godkjennast.

Wisting kan ikkje reduserast til eit spørsmål om arbeidsplassar.

Klimaskadar må på bordet

Fredsprisen: Matlary mener Nobelkomiteen har rene hender

Uker etter at den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Machado mottok Nobels fredspris i Oslo, angrep USA Venezuela og tok president Nicolás Maduro til fange.

Machado har gitt sin fulle støtte til angrepet og har lenge støttet militær intervensjon i Venezuela. Denne uka sa hun til Fox News at hun «ville elsket» å gi hele fredsprisen videre til USAs president Donald Trump.

Til tross for alt dette står prisutdelingen seg fortsatt godt, mener Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk på Universitetet i Oslo.

– Prisen står seg fortsatt helt fint. Begrunnelsen er 

(i god tro, red. anm.). Det å premiere demokrati og menneskerettigheter mot et sånt regime som var i Venezuela, er ikke et problem.

Samtidig påpeker hun at prisutdelingen medførte en betydelig risiko. I og med at det var et såpass sterkt press fra USA mot Venezuela da den ble utdelt, tok Nobelkomiteen en sjanse.

– Hvis Machado hadde blitt satt inn til å styre Venezuela nå, og prisen hadde blitt en brikke i et politisk spill, så hadde det vært problematisk. Sånn sett er det en risikabel fredspris. Nobelkomiteen har vært heldige, kan du si.

På en pressekonferanse etter USAs angrep sa Donald Trump at Machado ikke er aktuell til å bli innsatt som Venezuelas leder, fordi hun «ikke har støtte eller respekt innad i landet».

Når Machado ikke er implisert i det som skjer, og heller ikke skal styre landet nå, har Nobelkomiteen reine hender, mener Matlary.

– Nobelkomiteen har vært heldige

Åse Brandvold

Slik skal Frp få kastet ut flere innvandrere

I dag legger Frp fram forslag om en utvisningsreform i Stortinget. Frp-leder Sylvi Listhaug forklarer at reformen skal sørge for at alle utlendinger skal utvises om de begår grov kriminalitet.

– Dersom Ap stemmer for, er det flertall for at kriminelle som voldtar, begår alvorlig vold og kriminelle handlinger skal ut av Norge, sier Listhaug.

I forslaget skriver Frp at partiet vil «sikre at innvandrere som begår alvorlig kriminalitet i Norge, skal utvises, uavhengig av tilknytning til landet, herunder også asylsøkere og flyktninger. Dersom personer ikke kan returneres til sitt hjemland, skal de likevel uttransporteres til et trygt tredjeland som Norge inngår avtale med.»

Frp ber regjeringen foreslå lovendringer allerede i vår, slik at reformen kan vedtas før sommeren. Ideen til reformen kommer ikke fra høyrepopulistiske partier i Europa – men fra Aps eget søsterparti i Danmark.

Et hovedbudskap i nyttårstalen til danskenes sosialdemokratiske statsminister Mette Frederiksen var at hun vil innføre en utvisningsreform. Alle utlendinger som har sonet en dom på minst et år, skal utvises. Hva slags tilknytning de har til Danmark, betyr ingenting, så lenge de ikke har statsborgerskap.

– Vi fulgte talen med interesse, sier innvandringspolitisk talsperson i Frp Erlend Wiborg.

Han legger ikke skjul på at Frps forslag er tungt inspirert av danskene. Frp vil også at regjeringen tar initiativ til å samarbeide med Danmark i utvisningsarbeidet.

Klassekampen har spurt Aps Tonje Brenna om en kommentar til Frps forslag. Hun svarte ikke innen fristen.

Politikk

Dag-Inge Ulstein tykkjer ikkje Arbeidarpartiet tek dei kulturelle utfordringane ved innvandring på alvor.

I barnehagene kan det ikke være mer enn seks treåringer per ansatt. Alle slike regler ryker dersom Høyres Nikolai Astrup får det som han vil.

Trond Giske (Ap) vil ta opp att arbeidet med frihandelsavtale med Kina.

Tror at Trump tar Grønland

Utanrikskomiteen på Stortinget er på tur i USA. Første stopp er Palantir, Open AI og andre teknologigigantar med nære band til Donald Trump.

Norge sier nei til å være med på Trumps foreslåtte fredsråd.

Trygve Slagsvold Vedum åtvarar Noreg mot å ta drastiske val berre fordi den vesle eksporten til USA er truga.

Mobasheri går hardt ut mot stortingspresidenten

Dagens sjukelønnsordning er ikkje dimensjonert for lange behandlingsløp, seier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeininga.

Senterungdommens Nils Forren ber moderpartiet vurdere kutt i sykelønna. – Fraværet er for høyt, sier han.

– Vi har åpenbart ikke klart å gi folk god nok grunn til å stemme akkurat SV, sier Bergstø

– Dersom me er ettergjevne overfor Trump, går han lenger

Kunstner Masoud Alireza setter sin lit til den oppvoksende generasjonen i Iran. Han tror store samfunnsomveltninger er mulig.

Frp vil ikkje slå saman kommunar

Høgres distriktsordførarar seier nei til samanslåing

Førebur seg på ny kamp

Wisting-feltet: Equinor må vurdera konsekvensar som issmelting, ekstremvêr og temperaturauking, ifølge advokat

Fredsprisen: Matlary mener Nobelkomiteen har rene hender

Slik skal Frp få kastet ut flere innvandrere

Lover ikke LO-støtte

Flyktninghjelpen har måtte avbryte all sin aktivitet i Venezuela etter at USA angreip landet.

Erik Johan Lindøe i Agder Høyre mener den nye ruspolitikken har slått feil ut. Nå tar han til orde for en ny debatt i partiet.

Trygve Slagsvold Vedum meiner at alle som er for små forskjellar og ein raus velferdsstat, bør vere for ein streng innvandringspolitikk.

Manifest vil gå sin eigen veg

Dag-Inge Ulstein tykkjer ikkje Arbei­dar­par­tiet tek dei kulturelle utford­rin­gane ved inn­vand­ring på alvor.

I barne­ha­gene kan det ikke være mer enn seks treåringer per ansatt. Alle slike regler ryker dersom Høyres Nikolai Astrup får det som han vil.

Trond Giske (Ap) vil ta opp att arbeidet med frihan­dels­av­tale med Kina.

Tror at Trump tar Grønland

Utanriks­ko­mi­teen på Stortinget er på tur i USA. Første stopp er Palantir, Open AI og andre tekno­logi­gi­gantar med nære band til Donald Trump.

Norge sier nei til å være med på Trumps foreslåtte fredsråd.

Trygve Slagsvold Vedum åtvarar Noreg mot å ta drastiske val berre fordi den vesle eksporten til USA er truga.

Mobasheri går hardt ut mot stortings­pre­si­denten

Dagens sjuke­lønns­ordning er ikkje dimen­sjonert for lange behandlings­­løp, seier gene­ral­sek­retær Ingrid Sten­stad­vold Ross i Kreft­for­ei­ninga.

Senter­ung­dommens Nils Forren ber moder­par­tiet vurdere kutt i sykelønna. – Fraværet er for høyt, sier han.

– Vi har åpenbart ikke klart å gi folk god nok grunn til å stemme akkurat SV, sier Bergstø

– Dersom me er etter­gjev­ne overfor Trump, går han lenger

Kunstner Masoud Alireza setter sin lit til den oppvok­s­ende gene­ra­sjonen i Iran. Han tror store samfunns­om­velt­ninger er mulig.

Frp vil ikkje slå saman kommunar

Høgres distrikts­ord­førarar seier nei til saman­slåing

Førebur seg på ny kamp

Wisting-feltet: Equinor må vurdera konse­kvensar som issmelting, ekstremvêr og tempe­ra­tur­au­king, ifølge advokat

Freds­pri­sen: Matlary mener Nobel­ko­mi­teen har rene hender

Slik skal Frp få kastet ut flere innvand­rere

Lover ikke LO-støtte

Flykt­ning­hjelpen har måtte avbryte all sin aktivitet i Venezuela etter at USA angreip landet.

Erik Johan Lindøe i Agder Høyre mener den nye ruspo­li­tikken har slått feil ut. Nå tar han til orde for en ny debatt i partiet.

Trygve Slagsvold Vedum meiner at alle som er for små for­skjel­lar og ein raus vel­ferds­stat, bør vere for ein streng innvand­rings­po­li­tikk.

Manifest vil gå sin eigen veg

Dag-Inge Ulstein tykkjer ikkje Arbeidarpartiet tek dei kulturelle utfordringane ved innvandring på alvor.

I barnehagene kan det ikke være mer enn seks treåringer per ansatt. Alle slike regler ryker dersom Høyres Nikolai Astrup får det som han vil.

Trond Giske (Ap) vil ta opp att arbeidet med frihandelsavtale med Kina.

Utanrikskomiteen på Stortinget er på tur i USA. Første stopp er Palantir, Open AI og andre teknologigigantar med nære band til Donald Trump.

Mobasheri går hardt ut mot stortingspresidenten

Dagens sjukelønnsordning er ikkje dimensjonert for lange behandlingsløp, seier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeininga.

Senterungdommens Nils Forren ber moderpartiet vurdere kutt i sykelønna. – Fraværet er for høyt, sier han.

– Dersom me er ettergjevne overfor Trump, går han lenger

Kunstner Masoud Alireza setter sin lit til den oppvoksende generasjonen i Iran. Han tror store samfunnsomveltninger er mulig.

Høgres distriktsordførarar seier nei til samanslåing

Wisting-feltet: Equinor må vurdera konsekvensar som issmelting, ekstremvêr og temperaturauking, ifølge advokat

Fredsprisen: Matlary mener Nobelkomiteen har rene hender

Slik skal Frp få kastet ut flere innvandrere

Flyktninghjelpen har måtte avbryte all sin aktivitet i Venezuela etter at USA angreip landet.

Erik Johan Lindøe i Agder Høyre mener den nye ruspolitikken har slått feil ut. Nå tar han til orde for en ny debatt i partiet.

Trygve Slagsvold Vedum meiner at alle som er for små forskjellar og ein raus velferdsstat, bør vere for ein streng innvandringspolitikk.