Aleksander Åsnes

#fff

Seinare denne månaden skal EU-kommissæren for energi leggje fram ein plan for korleis den europeiske energipolitikken skal utvikle seg i åra framover.

Heilt sentralt i planen er tettare integrasjon av europeiske land gjennom bygging av fleire kraftkablar, og EU-kommissæren ser heilt konkret for seg fleire nye kablar over Nordsjøen til dei nordiske landa. Også Noreg.

Det var nettstaden Energi og Klima som først omtalte saka.

Energipolitisk talsperson i Senterpartiet Marit Arnstad er ikkje overraska over at EU planlegg både tettare integrasjon og fleire kablar over Nordsjøen.

– Det er veldig føreseieleg. Det er slik EU tenkjer, og det er difor det er så farleg med hybridkablar, for hybridkablar er berre eit anna ord for utanlandskablar. Og det er difor det er lurt å ikkje fornye kablane til Danmark, seier ho.

– Det er all grunn til å tru at Høgre og Frp vil innføre hybridkablar, og då mistar vi den nasjonale styringa.

– Når EU er så tydelege på at dei ønskjer tettare integrasjon, vil det vere mogleg for Noreg å stå imot dette presset i framtida?

– Ja, det er fullt mogleg å stå imot. Noreg må få lov til å vurdere spørsmålet om ein felles kraftmarknad sjølv, og eg meiner at det ikkje er i vår interesse å bli tettare integrert i den europeiske kraftmarknaden, for det betyr mykje høgare kraftprisar.

Noreg må få lov til å vurdere spørsmålet om ein felles kraftmarknad sjølv.

EU vil ha fleire kablar

Jonas Henmo

8. mai samles Miljøpartiet De Grønne til landsmøte. Der skal det velges ny nestleder til partiets ledertrio, som i dag består av Arild Hermstad, Ingrid Liland og Lan Marie Berg.

Etter to intervjurunder har valgkomiteen nå kokt lista med nestlederkandidater ned til fem navn: Tore Dyrendahl, Kristoffer Robin Haug, Rauand Ismail, Jonas Nilsen og Jonas Ali Ghanizadeh.

– Vi ønsker en nestleder som medlemmene føler seg representert av. Det handler om mange ting: Ledelsen skal passe sammen, og alder, geografi og bakgrunn spiller inn, sier Trude Elisabeth Try, leder for valgkomiteen.

Komiteens endelige innstilling skal være klar 28. mars. Da skal de innstille på én av disse fem kandidatene:

33 prosent av MDGs velgere nasjonalt bor i hovedstaden og partiets desidert største fylkeslag er Oslo MDG. Likevel er fylkesleder for Oslo MDG Sigrid Heiberg, tidligere Oslo-byråd Sirin Stav og bystyrepolitiker Eivind Trædal alle vraket av valgkomiteen.

Partileder Arild Hermstad er fra Bergen og nestleder Ingrid Liland fra Rørvik i Nord-Trøndelag, men begge står på stortingslista til Oslo MDG.

– Jeg har forståelse for at valgkomiteen vil finne noen fra utenfor hovedstaden, men jeg mener det er feil å tenke sånn, og at vi må gå for den beste kandidaten. Jeg vurderer fortsatt å stille, sier Sigrid Heiberg til Klassekampen.

De kan bli nestleder i MDG

Bjørn S. Kristiansen

Jon Helgheim mener talen til J.D. Vance var «knakende god», men full av «paradokser».

I USA går Trump-administrasjonen løs på demokrati og ytringsfrihet, blant annet gjennom å øke presidentens makt på bekostning av Kongressen, angripe dommere, erstatte embetsfolk med lojalister, fjerne kontrollfunksjoner fra føderale instanser, true politiske motstandere og medier og fjerne uønsket litteratur fra biblioteker.

I talen under Sikkerhetskonferansen i München sist uke hevdet imidlertid den amerikanske visepresidenten J.D. Vance at det er i Europa at demokrati og ytringsfrihet er truet. Denne «trusselen innenfra» er farligere for Europa enn både Russland og Kina, mener Vance.

München-talen har aktivert høyresida. Frps Jon Helgheim, tidligere stortingsrepresentant og kommunikasjonssjef i partiet, nå listetopp i Buskerud, beskrev talen som «knakende god» i en Facebook-post, og utdypet: «Hovedpoenget hans var dog å respektere innbyggerne sine, respektere valg, og verne om demokrati og ytringsfrihet.»

Han gjorde det samtidig helt klart at Vance kunne adressert deler av talen til sin egen sjef, med henvisning til at Donald Trump undergravde demokratiet ved å ikke respektere valgresultatet i 2020. «Men budskapet var likevel bra», skriver han.

Overfor Klassekampen gjør han det i tillegg klart at han er dypt uenig i at truslene Vance tok opp, er mer alvorlige enn trusselen fra Russland.

– Hva tror du formålet med talen til J.D. Vance var?

– Det var nok flere ting – kanskje å starte en debatt litt brått og brutalt om hvor EU og landene i Europa er på vei. Så mener jeg at dette tidvis var overdrevet. For en utenforstående som ikke kjenner Europa, kunne man få inntrykk av at om man i Europa tenker eller mener noe som er feil, så blir man nærmest arrestert. Det er overdrevet, sier han, før han fortsetter:

– Men han sier noe om viktige utfordringer som har blitt neglisjert lenge, som masseinnvandringen. Det er viktig, selv om han sa det på en utradisjonell måte. Men dette vil bli diskutert og påvirke Europas retning – det er jeg sikker på.

Vance har også sagt ting om presidentvalget i 2020 som under­graver demokratiet.

– Vance sitter i glasshus

Pål Hellesnes

På representantskapsmøtet i Oslo i morgen vedtar LO sin lønnspolitikk for det kommende lønnsoppgjøret. Men det er allerede kjent at LO kommer til å sikte mot at norske arbeidere skal få økt kjøpekraft etter årets oppgjør – altså reallønnsvekst.

Det er også den viktigste motparten, NHO, forberedt på.

– Anslaget for prisvekst i år er på 2,5 prosent. Det er lavt og avspeiler at Norges Bank har fått kontroll over prisveksten. Med et så lavt anslag er det vanskelig å se for seg at det ikke kan bli reallønnsvekst også i år, sier sjeføkonom i NHO Øystein Dørum.

– Men fjorårets reallønnsvekst var veldig høy og høyere enn langsiktig produktivitetsvekst tilsier.

Etter flere år med reallønns­nedgang snudde det i fjor. Samtidig har LO slått fast at siden medlemmene over flere år har blitt rammet av dyrtid, trengs det god lønnsvekst i år, for å kompensere.

For NHOs del er det like klart at det vil være et mål at mer av lønna fastsettes lokalt.

– De siste årene har LO relativt sett hentet ut mer av lønnsveksten sentralt. Det begrenser noe av fleksibiliteten frontfagsmodellen bør ha for å ivareta at ulike bedrifter står i ulike situasjoner konkurransemessig, sier Dørum.

Han viser til at frontfagsmodellen krever kontinuerlig effektivisering.

NHO vil helst dele ut mer lønn lokalt

#000

Sandra Borch gjekk av som forskings- og utdanningsminister fordi ein person på Twitter avslørte at ho hadde drive med plagiat i master­oppgåva si. Det endte med at Borch mista mastergraden sin i juss.

Men no varslar det store og mektige fylkeslaget Vestland Senterparti at dei gjerne vil ha Borch som ny nestleiar i Senterpartiet.

Vestland Sp har tidlegare ivra for Erling Sande som ny nestleiar, men sidan Sande har varsla at han ikkje stiller, vil dei no ha Sandra Borch i staden.

– Eg har alltid hatt sansen for Sandra. Ho leverte utruleg bra som statsråd og har ein stor styrke i seg. Ho har fleire sterke sider. Sjølv då ho måtte gå av, framstod ho ærleg, vedgjekk at ho hadde gjort ein feil, tok konsekvensane og gjekk, seier fylkesordførar i Vestland Jon Askeland, og legg til:

– Vi såg rett etterpå at Trygve Slagsvold Vedum støtta henne, så ho er ein kjemperessurs for partiet.

Fylkesordføraren i Vestland meiner at Senterpartiet no har eit behov for å få større truverd i næringspolitikken, og at Sandra Borch kan bidra til det ved å tre inn i partileiinga.

Senterpartiet har gjennom finansminister Trygve Slagsvold Vedum vorte skyteskive for dei bedriftseigarane som er sinte på formuesskatten og lakseskatten.

Askeland seier at partiet no må jobbe med å framstå næringsvenlege.

Eg er uroleg for at for mykje makt blir liggjande hjå dei innlandske skogane.

Peikar på Borch

Anne Kari Hinna

Pernille Ekornrud Grøndal

Frida Holsten Gullestad

Anna Krokene

Hva bør være Aps viktigste sak? Vi spurte 40 av partiets politikere om veien videre.

1. Hva er din drømmeregjering etter valget?

Ap drømmer om å styre uten SV og Sp etter valget

– Ei kvar renteheving er svært alvorleg for veldig mange familiar i Noreg, seier Marie Sneve Martinussen, som sit i finanskomiteen på Stortinget for Raudt.

– Derfor må me kunna ha ein debatt og ei evaluering av pengepolitikken. Det kan ikkje berre skje i rentemøta bak lukka dører, seier ho.

Tidlegare sentralbanksjef Svein Gjedrem var leiar for Sentralbanklovutvalet som i 2017 kom med råd om jamlege evalueringar av Noregs Banks mandat og forvaltninga av det. Sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad meiner tida no er inne for å setta ned eit eksternt utval for å gjere dette, og har fått støtte frå fleire økonomar i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Raudt-leiaren støttar kravet frå LOs sjeføkonom og har stilt Stoltenberg skriftleg spørsmål om han vil til ta initiativ til ei evaluering av Noregs Banks mandat, i tråd med tilrådinga i Gjedrem-utvalet. Også SV og Høgre meiner tida er inne for ei evaluering av Noregs Banks mandat og vektlegging av ulike mål sentralbanken har.

– Me forventar at Stoltenberg leverer. Me må få eit friskt blikk på eit så avgjerande tema, seier Torgeir Knag Fylkesnes, som sit i finanskomiteen for SV.

Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen er redd for at enkelte meiner at tidspunktet «aldri blir rett».

– Mandatet til Noregs Bank blei laga på ei tid då utsiktene for tollkrig var veldig fjernt. Derfor er det eit veldig riktig tidspunkt å evaluera mandatet på no. Me kan ikkje pusta letta ut og tenka at prissjokket me fekk for nokre år sidan, høyrer fortida til, seier ho.

– Finsiktinga i pengepolitikken må skje løpande. Dagens løysing er sjeldan like relevant om fem år, seier Fylkesnes i SV.

Me må få eit friskt blikk på eit så avgjerande tema.

Støttar krav om Noregs Bank-utval

Ein ting er Erna Solberg og Jonas Gahr Støre samde om: Det blir ingen EU-debatt no.

Må Noreg no søkje EU-medlemskap for å sikre seg i ei farlegare og meir uføreseieleg verd?

Tvert imot, er den bastante konklusjonen frå statsminister Jonas Gahr Støre: Ein opprivande EU-kamp er ifølge han det siste Noreg treng nett no.

– Akkurat i desse dagar, når det kjem tollbarrierar mellom USA og Europa, så må vi bruke kreftene på den avtalen vi har med Europa, og ikkje på noko anna.

– Men du er jo for EU, kvifor tenkjer du ikkje at det hadde vore bra med ein EU-debatt og med eit norsk medlemskap i EU?

– Fordi eg er veldig oppteken av at vårt forhold til Europa skal vere trygt. Dette er ikkje ei tid for ei skarp polarisering i samfunnet vårt, som EU-debatten tidlegare har vore. Eg trur at EØS gir oss tryggleik, og vi har mange kontaktar med Europa for å avklare andre ting. Tida no er for å ta vare på det vi har, og det er EØS-avtala.

– Fleire i både Høgre og Arbeidarpartiet ivrar for ein ny EU-debatt, men du avviser altså å melde deg på i ein slik debatt viss den kjem?

– Ja, eg melder meg på i kvardagen her og no, og då handlar det om å ta vare på det vi har, nemleg EØS-avtala. Det er utruleg viktig, og det var så viktig for meg å stå fast på den avtala at det førte til ei endring i kven som sit i regjering.

Støre seier at han og regjeringa følgjer nøye med på det som skjer i USA om dagen, og at noko av det som Trump no gjer, overraskar han.

Ønskjer ikkje ny EU-kamp

Ole Magnus Rapp

Statkraft skal hente ut mer energi fra norske vannkraftverk.

Før 2030 skal Statkraft ha påbegynt effektivisert fem av sine vannkraftverk. Årlig økt effekt kan bli inntil 2500 MW, dagens forbruk i Oslo by krever 2000 MW.

Statkraft skal investere i teknologi som utnytter vannmengden bedre.

Noen steder blir det endringer i selve kraftstasjonen, der mye av dagens teknologi er fra 1950- og 60-tallet. Målet er å få dette til med minimale naturinngrep.

– Vi vurderer først og fremst såkalte effektprosjekter, altså at vi produserer mer kraft på kortere tid, sier pressekontakt Knut Fjerdingstad i Statkraft.

– Det handler først og fremst om å hente ut mer effekt av de vannkraftreguleringene vi allerede har. De prosjektene vi vurderer, vil kunne gi mellom 1500 og 2500 MW økt effekt. Dette er over 20 prosent økning av Statkrafts installerte effekt i vannkraft i Norge, forklarer han.

– Med etablering av mer vind- og solkraft i kraftsystemene er det behov for mye mer regulerbar vannkraft som kan produsere når det ikke blåser og ikke er sol, sier Fjerdingstad.

Statkraft har vurdert en rekke av sine kraftverk og kommet fram til fem det i første omgang skal satses på: Aura, Nore, Mauranger, Alta og Svean.

Seinere kan flere bli aktuelle for effektivisering.

Henter ut mer fra vannkraftverkene

Støre opnar for å samarbeide med Raudt, men inn i regjering med dei vil han ikkje.

I strålande sol stod ein statsminister full av liv og energi og delte ut løpesetlar i Bergen sentrum tysdag morgon.

Jonas Gahr Støre trivst med å regjere åleine, og opnar for å gjere det også etter stortingsvalet. No gjer han det klart at ei rein Ap-regjering opnar nye moglegheiter for eit anna parti, nemleg Raudt.

– Vår side kan vinne valet og få fleirtal, og viss det skjer, skal vi få ei Ap-leia regjering. Ei slik regjering må samarbeide med dei andre raudgrøne partia, anten ved at parti er med i regjering eller at vi samarbeider utanfor regjering, seier Støre.

Sidan 2005 har Ap inngått i ein allianse med SV og Senterpartiet. Først samarbeida dei tre partia i regjering, og dei siste tre åra har Sp og Ap regjert med SV som budsjettpartnar.

Viss den reine Ap-regjeringa held fram med å styre landet etter 2025, kan den samarbeide med både SV, Sp – og Raudt, seier Støre. Ap-sjefen vil ikkje gå inn på korleis eit slikt Raudt-samarbeid eventuelt vil sjå ut.

– Vi har samarbeida med Raudt i ein del saker som har vore bra. Vi ser det ikkje som naturleg å sitje i regjering saman med Raudt, men eg skal ikkje forskottere kva slags forhold vi får til dei ulike partia viss det blir eit raudgrønt fleirtal ved valet. Eg ønskjer å ha samarbeid og god dialog med Raudt, seier han.

– Kan det vere aktuelt med ei samarbeidsavtale med Raudt etter valet, slik Raudt sjølv ønskjer?

– Eg vil ikkje forskottere det, men eg merkar meg at Raudt har det utspelet. Ein form for samarbeid skal vi alltid få til. Så seier Raudt sjølv at dei ikkje ser det som naturleg å sitje i regjering saman med oss, og det handlar ikkje minst om store politiske skilnadar i utanrikspolitikken, seier Støre.

Ap-sjefen har tidlegare avvist at det finst eit politisk slektskap mellom Ap og Raudt. I 2018 sa Støre mellom anna at han har meir til felles med Erna Solberg og Høgre enn med Raudt. Til NRK sa Støre då at Raudt ikkje hadde eit demokratisk sinnelag.

Arbeidarpartiet er opne, søkjande og lyttande.

– Ei form for sam­­arbeid skal vi alltid få til

Tonje Brenna får både ein ministerkollega og AUF mot seg i ruspolitikken. 

Fleire i Arbeidarpartiet har i mange år jobba for at partiet skal gå inn for ei avkriminalisering av mindre mengder narkotika. Arbeidarpartiet var delt på midten under førre landsmøte, men enda med å seia nei.

Det same kjem til å skje i 2025 også, dersom det andre utkastet til nytt partiprogram blir vedtatt.

Ap vil derimot gå til val på fleire tiltak for å gi rusmisbrukarar hjelp, men bruk av narkotika skal framleis vera straffbart. AUF står derimot fast på at partiet skal gå inn for å avkriminalisera bruk av rusmiddel til eige forbruk, og varslar no kamp på landsmøtet i mai.

– Det blir kamp på landsmøtet. Men me skal ta den på ein smart måte, seier Gaute Børstad Skjervø, leiar i AUF, etter at AUFs representant i programkomiteen ikkje la ned nokon dissens på dette punktet i programforslaget.

– Me kjem til å kjempa for avkriminalisering til me vinn, seier AUF-leiaren.

– Men er dette ei sak de vil prioritera på landsmøtet?

– Ja, me vil prioritera det. Det er ei av dei aller viktigaste sakene til AUF.

Skjervø er også kritisk til at tidlegare justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) ville gi politiet fleire maktmiddel i møte med narkotika.

Me kjem til å kjempa for avkriminalisering til me vinn.

Duka for ny ruskamp i Ap

I mai samles LO til kongress. Delegatene vil få på bordet et forslag fra LOs aller største forbund, Fagforbundet, om en kraftig skjerping av politikken i Israel/Palestina-konflikten:

«LO vil tydeliggjøre sin motstand mot israelsk okkupasjon ved å jobbe for at Norge avslutter all handel med Israel fram til okkupasjonen opphører», lyder forslaget til LOs handlingsprogram.

– Vi har hatt politikk om dette lenge, og vårt engasjement for palestinerne har bare blitt mer aktuell. Når Trump og ledende israelske politikere snakker om å fordrive palestinerne fra Gaza, må verden sette foten ned. Vi kan ikke godta etnisk rensing og soleklare brudd på folkeretten, sier AU-medlem i Fagforbundet Svend Morten Voldsrud.

På forrige LO-kongress var det kamp om LOs linje i palestinaspørsmålet. LO-ledelsen ønsket ikke å vedta støtte til boikottinitiativer, men etter at blant annet Fagforbundet tok dissens, endte kongressen med å vedta å gå for våpenembargo mot Israel, og boikott av handel med selskaper som bidrar til folkerettsbrudd på okkuperte områder.

Skulle Fagforbundet vinne flertall for sitt forslag, vil det bety en ytterligere skjerping, sammenliknet med vedtaket fra 2022. Voldsrud sier det er et mål at flere land kan bli med på en eventuell boikott.

– Boikott har vist seg som et effektivt virkemiddel tidligere, blant annet mot apartheid i Sør-Afrika, og Norge bør ta i bruk sterkere virkemidler, sier han.

Fagforbundet organiserer i hovedsak ansatte i offentlig sektor, særlig kommunene. LOs nest største forbund er Fellesforbundet, som organiserer tunge bransjer i privat sektor, ikke minst de såkalte frontfagene – den konkurranseutsatte industrien. Om de to blir enige, har de solid flertall på kongressen.

LO kan gå for full boikott av Israel

No er Støre størst på målingane, og Erna Solbergs Høgre kollapsar. Kva kan det kome av?

Både politiske motstandarar og medier har i lang tid teke for gitt at dei blå partia vinn valet i haust.

Så kom vinteren 2025. No er plutseleg alt snudd på hovudet. Arbeidarpartiet og Støre går til himmels på Klassekampens ferske måling. Frå førre måling aukar oppslutninga med går dei 6,3 prosentpoeng. Frp er jamstore prosentvis, men Ap får likevel to fleire stortingsmandat.

– Det er motiverande å sjå at det vi har gjort dei siste to vekene, har skapt engasjement og motivasjon hjå våre veljarar. Eg merkar det òg blant våre partifellar og våre folkevalde når eg pratar med dei. Folk rettar seg i ryggen no, og det er kjekt, seier Jonas Gahr Støre.

– Det er mange som peikar på ein kjent person som har kome inn i regjeringa, men eg trur at det handlar om meir enn det. Det handlar om at vi stod opp for EØS-avtala og for forholdet Noreg har til Europa. Det betyr noko for norske arbeidsplassar og norske lokalsamfunn, og eg trur mange sette pris på det ansvaret vi tok, seier Støre.

Meiningsmålinga Klassekampen presenterer i dag, er gjennomført 4. og 5. februar. Det vil seie at dei fyrste respondentane blei spurt omtrent samstundes med at Støres nye regjering traska fram på Slottsplassen.

– Eg trur at det at vi tok ansvar og danna regjering på kort varsel, betyr noko. Folk ser at Arbeidarpartiet tyder trygg styring og det å ta ansvar. Og så trur eg at folk ser at det kom inn flinke folk i regjering som tek ansvar, og blant dei ein kjent person. Eg trur at nokre tenkjer at det er tryggande at nokon med den erfaringa kjem inn.

Senterpartiet går litt attende på målinga, og ender opp med ein oppslutnad på 6,1 prosent. Det er ein nedgang samanlikna med den førre målinga i Klassekampen, og ville ha vore meir enn ei halvering samanlikna med stortingsvalet i 2021.

Eg trur at det at vi tok ansvar, betyr noko.

No er Støre størst i landet

Med den nylige vedtatte Naturmeldingen har kraftbransjen fått et ess i ermet i spørsmål om kraftutbygging og naturvern. Det mener Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt og medlem av energi- og miljøkomiteen.

Ifølge Naturmeldingen skal formål som fornybar kraftproduksjon og samfunnskritisk digital infrastruktur veie tungt når politikere bestemmer hva areal skal brukes til.

Marhaug er redd vindkraft- og datasenterutbygging vil anses som viktigere enn naturvern.

– Meldingen vedtar et prinsipp som gir en blankofullmakt til kraftutbygging. Med det kommer ikke Norge ikke til å nå målene i Naturavtalen, sier hun med henvisning til FNs naturavtale som Norge er del av.

Kraftutbygging, særlig av vind-, vannkraft og kraftledninger, står for mellom 55–60 prosent av all naturnedbygging de siste fem årene, ifølge Miljødirektoratet. Marhaug frykter kraftbransjen nå vil presse igjennom utbyggingsprosjekter ved å argumentere for samfunnsnytten.

– Dette kan få dramatiske konsekvenser for hvordan man politikere og byråkrater manøvrerer ulike utbyggingsprosjekter, sier Marhaug.

Meldingen definerer ikke klart hva som er samfunnskritisk infrastruktur. Med det risikerer man at også utbygging av kommersielle datasentre trumfer naturvern, frykter Marhaug.

– Jeg har møtt Green Mountain, som har Tiktok-datasenteret på Hamar. De mener i fullt alvor at dette er «samfunnskritisk».

Meldingen gir blanko­fullmakt til store naturinngrep.

Marhaug er redd naturen bygges ned

Vedum varsler klimaoppgjør med Ap

I sin første uke tilbake på Stortinget letter Trygve Slagsvold Vedum på sløret om det han beskriver som harde klimadebatter i regjeringen.

– Det har kanskje vært de aller tøffeste rundene mellom meg og statsministeren. Jeg mener Arbeiderpartiet har vært altfor villige til å gjennomføre veldig dyre klimatiltak som ikke har noen effekt, sier Vedum.

Senterpartilederen har sett seg lei av en klimapolitikk som fokuserer på å kutte utslipp ulike steder i Norge, ofte til en høy pris, når det er fullt mulig å heller betale for klimakvoter i utlandet. Han lister opp flere eksempler:

– Hvor harde skal vi egentlig være på elektrifisering av ferjer i Nord-Norge, som skaper så mye trøbbel og er kjempedyrt? Eller på at vi skal måke snø med el-traktorer?

Flere av disse tingene måtte han være med på i regjering, men han forteller at han som finansminister måtte stå imot «massevis» av ulike klimaavgifter som Ap ville innføre.

– Både jeg og statsministeren er enige om at vi må gjøre grep på klima. Men jeg mener at vi ikke kan gjøre det sånn at folk med lave og vanlige inntekter tar den største børa. Hvis det er å kutte utslipp som er målet, må vi bruke kvotesystemet, slår Vedum fast.

I vår skal regjeringen legge fram en klimamelding med nye og forsterkede klimamål for Norge.

Jonas Gahr Støre sa i Stortinget denne uka at han håper på brei tilslutning til klimameldingen. Det er ikke noe den tidligere regjeringspartneren hans kan garantere.

Det blir noen tøffe runder mellom Ap og Sp her.

Vedum tar klimaoppgjør

Klar tale frå LO: Meiner Stoltenberg må gjere noko med renta

Etter fjorten hopp stoppa renta på 4,5 prosent, og der har ho blitt liggande sidan desember 2023. Truleg vil sentralbanksjef Ida Wolden Bache gjera det fyrste kuttet i renta i mars.

Men enkelte økonomar meiner ein handelskrig kan få Bache til å halde renta på same nivå som i dag.

LO-økonom Roger Bjørnstad er blant dei som meiner at renta har vore for høg for lenge. Han er uroa for at Noregs Bank skal gjenta feilen i møte med ein handelskrig.

Sjeføkonomen i LO har tidlegare bedt regjeringa «ta ein prat» med Noregs Bank for å få klargjort korleis Noregs Bank tolkar mandatet sitt, men om tidlegare finansminister Trygve Slagsvold Vedum nokosinne følgde opp, veit ikkje Bjørnstad. No ber han finansminister Jens Stoltenberg (Ap) setta i gang ei større evaluering av korleis mandatet til Noregs Bank er blitt følgt opp i praksis, med utgangspunkt i erfaringane frå hausten 2021 og framover.

Sjølv meiner Bjørnstad at sentralbanken heva renta for mykje for å hanska med ein inflasjon som i stor grad var importert, og at det gjekk unødvendig hardt ut over lommeboka til folk flest.

– Ja, eg meiner det. Å vektlegga inflasjon her heime når sjokket kjem utanfrå, er å gi folk auka stein til byrda, seier han.

– Dette vil også skje med tollsjokket. Norske hushaldningar vil oppleva auka prisar. Om me prøver å motverka det med ei høgare rente, vil ikkje det trygga folk i ei uroleg tid.

LO krev at Stoltenberg tar rentegrep

Tidligere Frp-er Christian Tybring-Gjedde kan hindre at elektrifiseringen av Melkøya stanses.

I går kom en rekke forslag i Stortinget fra ulike partier om å stanse elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya med strøm fra land.

Disse skal nå behandles i energi- og miljøkomiteen. Hvis Senterpartiet, SV, Frp, MDG, Rødt, Venstre, KrF og Pasientfokus klarer å finne sammen, har de flertall i Stortinget for å stoppe elektrifiseringen.

Partiene er nemlig også avhengige av støtte fra Christian Tybring-Gjedde, som er utmeldt fra Frp og møter på Stortinget som uavhengig representant.

Tybring-Gjedde sier til Klassekampen at han vil stanse elektrifiseringen, men at det er uaktuelt å støtte noen forslag som innebærer at det bygges karbonfangst- og lagring (CCS) på anlegget. Det er ikke lønnsomt, påpeker han.

– Det er skummelt når selskaper som Equinor går med store overskudd på kjernevirksomheten sin, men så blir de presset av staten til å gjøre noe de selv mener ikke er lønnsomt eller fornuftig. Det gjør at overskuddet blir sløst bort på eksperimentelle prosjekter, sier Tybring-Gjedde.

– Er det aktuelt for deg å støtte et Melkøya-forslag som innebærer CCS?

Overskuddet blir sløst bort på eksperimentelle prosjekter.

Avlyser klimagrep

Christopher Olssøn

Finansminister Jens Stoltenberg blir hylla av både venstresida og Sveits-milliardærar.

Med Munch-måleriet «Arbeidere vender hjem» hengande på veggen, sa Jens Stoltenberg at det aldri har vore planen å returnere til norsk toppolitikk.

Om returen gjer at arbeidarveljarane verkeleg vender heim til Ap, er framleis uklart. Det òg usikkert kva den nye finansministeren synest om nivået på den omdiskuterte formuesskatten.

– Eg meiner at formuesskatten bidreg til rettferdig fordeling. Arbeidarpartiet og regjeringa har alltid sagt at vi skal ta med nye ­vurderingar og nye erfaringar når vi tek stilling til dei enkelte ­satsane, seier Stoltenberg.

– Kva synest du om dagens nivå på formuesskatten?

– Eg kjem ikkje til å svare på kvar enkelt ting i dag, for budsjettet er allereie vedteke.

Stoltenberg-comebacket utløyser uansett entusiasme frå både radikale politikarar i Raudt, avskilta statsrådar i Ap og skattetrøytte milliardærar i Sveits.

Finanspolitisk talsperson Torgeir Knag Fylkesnes i SV tykkjer heile venstresida verkar oppstemt av nyheitene som kom i går.

– Eg merkar at energien er på veg opp no, og den nye regjeringa verkar kampklar. Det har vore laber energi på både Ap og Ap i regjering, men no tykkjer eg det ser ut til å ha snudd. Viss ­venstre­sida heng med nebbet, så vinn vi ikkje valet, seier Fylkesnes.

Jens vekkjer unison jubel

På fredag overraska statsminister og Ap-leiar Jonas Gahr Støre alle med å leggje fram ei ny straumpakke som skal sikre at alle i Noreg kan få ein fastpris på straum på 40 øre per kilowattime.

Fram til no har både Arbeidarpartiet og Høgre vore skeptiske til ordningar som gjev full kompensasjon til folk over ein viss straumpris fordi dei har frykta at det vil gjere at folk ikkje har gode nok grunnar til å spare på straumen.

Etter at Støre la fram det nye fastprisgrepet, syner det seg at dei fleste partia på Stortinget no er positive til tiltaket.

Også Høgre seier at dei er positive til det som kom frå Støre. Det betyr at grepet kan overleve stortingsvalet til hausten.

– Vi er positive til intensjonen billege fastprisavtalar for hushaldningar. Vi har fleire spørsmål rundt detaljane i dette, så vi må avvente litt før vi blir meir konkrete, men vi er positive, seier energipolitisk talsperson i Høgre Bård Ludvig Thorheim.

Og han får støtte frå det største borgarlege partiet på meiningsmålingane, Frp.

– Dette er eit skritt i riktig retning. Det skal eg gje Ap. Frp er positive til tiltak som har som formål å gje folk meir levelege straumprisar, så vi støttar tanken bak dette. Det kan nesten verke som at Senterpartiet har vore bremseklossen i regjeringa, sidan Ap kan kome med dette dagen etter at dei forlèt regjeringa, seier Nilsen.

Kristeleg folkeparti er eit av dei borgarlege partia som lenge har ønska ein makspris på straum.

– Støre har flytta heile diskusjonen

Sp har all skyld for regjeringsbruddet, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

En hektisk uke i norsk politikk endte med at Senterpartiet trakk seg fra regjeringen. Nå skal Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet regjere aleine fram til valget i høst.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik understreker at LO ønsket et annet utfall.

– Vi skulle gjerne hatt med Sp videre. Det har blitt lagt fram veldig mye god politikk i denne regjeringsperioden. Ap strakte seg langt for å holde regjeringen samlet, men Sp valgte likevel å gå ut. Det synes jeg er synd, sier Følsvik.

Hun legger skylda for bruddet utelukkende på Vedum og Sp og mener Ap ikke kunne gjort stort mer. Både Aps garantier om å ikke innføre resten av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, samt de nye tiltakene på strøm som kom forrige uke, burde vært nok for Sp og ville vært gode saker for dem, mener Følsvik.

– Men så valgte de å gjøre det til et prinsipielt spørsmål om å si klart nei til EU og være mot EØS. Det er deres prioritering, men for LO er EØS-avtalen viktig. Vi har vedtatt på kongressen at vi bygger politikken vår på EØS-avtalen. Å signalisere at vi flytter oss vekk fra det standpunktet, ville vært helt feil.

De tre EU-direktivene som førte til at regjeringspartiene slo opp med hverandre, kan Ap nå finne flertall på Stortinget for å innføre med Høyre, Venstre og MDG.

De neste månedene har Ap mulighet til å svinge både til høyre og venstre i ulike saker for å få gjennomslag for sin politikk. LO-lederen ser ingen grunn til å skulle advare Ap mot å kjøre slalåm på denne måten.

– Det kommer an på hvilke saker det gjelder. Det har vært en mindretallsregjering, som nå blir en enda mindre mindretallsregjering. Det er klart den må manøvrere på Stortinget, sier Følsvik.

I framtidsplanane til EU går det endå fleire kraftkablar til Noreg. Senterpartiet, Framstegspartiet og Raudt sett seg på bakbeina.

Fem unge menn er videre til finalen i kampen om å bli ny nestleder i MDG.

Jon Helgheim mener talen til J.D. Vance var «knakende god», men full av «paradokser».

NHO vil helst dele ut mer lønn lokalt

Vestland Senterparti vil gjerne ha Sandra Borch frå Troms som ny nestleiar i partiet, og bryr seg ikkje om at ho vart tatt for plagiat.

Hva bør være Aps viktigste sak? Vi spurte 40 av partiets politikere om veien videre.

Både Raudt, SV og Høgre støttar forslaget om å la eit ekspertutval gjennomgå pengepolitikken.

Ønskjer ikkje ny EU-kamp

Statkraft skal hente ut mer energi fra norske vannkraftverk.

Støre opnar for å samarbeide med Raudt, men inn i regjering med dei vil han ikkje.

Tonje Brenna får både ein ministerkollega og AUF mot seg i ruspolitikken.

LO kan gå for full boikott av Israel

No er Støre størst på målingane, og Erna Solbergs Høgre kollapsar. Kva kan det kome av?

Med Naturmeldingen risikerer vi at utbygging av vindkraft og datasentre trumfer naturvern, frykter Rødt-politiker.

Vedum varsler klimaoppgjør med Ap

LO krev at Stoltenberg tar rentegrep

Tidligere Frp-er Christian Tybring-Gjedde kan hindre at elektrifiseringen av Melkøya stanses.

Finansminister Jens Stoltenberg blir hylla av både venstresida og Sveits-milliardærar.

Etter at Ap lanserte sin nye fastprisavtale for straum, er plutseleg dei fleste partia på Stortinget positive til det.

LO-sjefen roser Støre

Aker-tillitsvalgt Ståle Knoff Johansen savner tiltak for billig og stabil strøm til kraftkrevende industri i Aps nye strømpolitikk.

Trygve Slagsvold Vedum garanterer at Sp ikkje kjem til å samarbeide med Høgre etter stortingsvalet i haust.

Høyre vil samarbeide med Ap om å raskt innføre en rekke kontroversielle EU-direktiver.

Flere ber om EU-debatt

I framtids­pla­nane til EU går det endå fleire kraft­kab­lar til Noreg. Senter­par­tiet, Frams­tegs­par­tiet og Raudt sett seg på bakbeina.

Fem unge menn er videre til finalen i kampen om å bli ny nestleder i MDG.

Jon Helgheim mener talen til J.D. Vance var «knakende god», men full av «para­dok­ser».

NHO vil helst dele ut mer lønn lokalt

Vestland Senter­parti vil gjerne ha Sandra Borch frå Troms som ny nestleiar i partiet, og bryr seg ikkje om at ho vart tatt for plagiat.

Hva bør være Aps viktigste sak? Vi spurte 40 av partiets politikere om veien videre.

Både Raudt, SV og Høgre støttar forslaget om å la eit ekspert­utval gjennomgå penge­po­li­tikken.

Ønskjer ikkje ny EU-kamp

Statkraft skal hente ut mer energi fra norske vann­kraft­verk.

Støre opnar for å samarbeide med Raudt, men inn i regjering med dei vil han ikkje.

Tonje Brenna får både ein minis­ter­kol­lega og AUF mot seg i ruspo­li­tikken.

LO kan gå for full boikott av Israel

No er Støre størst på målingane, og Erna Solbergs Høgre kollapsar. Kva kan det kome av?

Med Natur­mel­dingen risikerer vi at utbygging av vindkraft og datasentre trumfer natur­vern, frykter Rødt-politiker.

Vedum varsler klima­opp­gjør med Ap

LO krev at Stol­ten­berg tar rentegrep

Tidligere Frp-er Christian Tybring-Gjedde kan hindre at elektri­fi­se­ringen av Melkøya stanses.

Finans­mi­nister Jens Stol­ten­berg blir hylla av både venstre­sida og Sveits-mil­li­ar­dærar.

Etter at Ap lanserte sin nye fastpris­av­tale for straum, er plutseleg dei fleste partia på Stortinget positive til det.

LO-sjefen roser Støre

Aker-til­lits­valgt Ståle Knoff Johansen savner tiltak for billig og stabil strøm til kraft­kre­vende industri i Aps nye strøm­po­li­tikk.

Trygve Slagsvold Vedum garanterer at Sp ikkje kjem til å samarbeide med Høgre etter stortings­valet i haust.

Høyre vil samarbeide med Ap om å raskt innføre en rekke kontro­ver­si­elle EU-direktiver.

Flere ber om EU-debatt

I framtidsplanane til EU går det endå fleire kraftkablar til Noreg. Senterpartiet, Framstegspartiet og Raudt sett seg på bakbeina.

Jon Helgheim mener talen til J.D. Vance var «knakende god», men full av «paradokser».

Vestland Senterparti vil gjerne ha Sandra Borch frå Troms som ny nestleiar i partiet, og bryr seg ikkje om at ho vart tatt for plagiat.

Både Raudt, SV og Høgre støttar forslaget om å la eit ekspertutval gjennomgå pengepolitikken.

Statkraft skal hente ut mer energi fra norske vannkraftverk.

Tonje Brenna får både ein ministerkollega og AUF mot seg i ruspolitikken.

Med Naturmeldingen risikerer vi at utbygging av vindkraft og datasentre trumfer naturvern, frykter Rødt-politiker.

Vedum varsler klimaoppgjør med Ap

LO krev at Stoltenberg tar rentegrep

Tidligere Frp-er Christian Tybring-Gjedde kan hindre at elektrifiseringen av Melkøya stanses.

Finansminister Jens Stoltenberg blir hylla av både venstresida og Sveits-milliardærar.

Etter at Ap lanserte sin nye fastprisavtale for straum, er plutseleg dei fleste partia på Stortinget positive til det.

Aker-tillitsvalgt Ståle Knoff Johansen savner tiltak for billig og stabil strøm til kraftkrevende industri i Aps nye strømpolitikk.

Trygve Slagsvold Vedum garanterer at Sp ikkje kjem til å samarbeide med Høgre etter stortingsvalet i haust.

Høyre vil samarbeide med Ap om å raskt innføre en rekke kontroversielle EU-direktiver.