Jo Røed Skårderud

#fff

#000

– Jeg skal ikke gi meg før «Generasjon Gutta» er død, sier Snorre Rein.

24-åringen kombinerer vervet som nasjonal studentsekretær i LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL) med å være en stigende stjerne på videotjenesten Tiktok.

Etter at høyresida i flere år har dominert sosiale medier totalt, representerer Rein en ny trend: Venstresida tar opp kampen. Det siste året har radikale politikere, tillitsvalgte og aktivister blitt stadig synligere på sosiale medieplattformer som Tiktok, Instagram og Youtube.

Det er ikke til å stikke under stol at valgkampen på sosiale medier er hard. Denne uka publiserte det høyreorienterte influenserkollektivet «Gutta» et to timer langt intervju med investor Øystein Stray Spetalen. Milliardæren kritiserer blant annet Jens Stoltenberg for ikke å skatte da han var Nato-sjef og kritiserer Støre-regjeringen for å beholde formuesskatten.

Spetalen får ikke mange kritiske spørsmål fra intervjuerne. Det nye i år er at seansen har ført til kraftige mot­reaksjoner fra venstre.

«Unnskyld meg, hva faen slags runkering er dette?» ­raser Rein i en Tiktok-video om Spetalen-intervjuet.

– Altså, Gutta klarer knapt å snakke fordi de har kølla til så Spetalen langt nedi … du vet

fortsetter Rein inn i skjermen, før han punkt for punkt dissekerer Spetalens påstander.

Slikt blir det seere av. På to dager har videoen hans fått over 35.000 likes og blitt sett over 350.000 ganger på Instagram og Tiktok.

LO-influenser høster likes

Aleksander Åsnes

Rikke Løe Hovdal

SV vil innføre ny arveskatt. Pengene vil de bruke på bolig til unge.

I det som har vorte kåra til både den styggaste og den mest harry byen i Noreg, har SV-leiar Kirsti Bergstø valt å bruke ein heil dag midt i valkampinnspurten for å leggje fram ny SV-politikk.

– Drammen har vorte ein mykje finare by enn før, men det er framleis ein stad med utfordringar og store sosiale skilnadar. Det er ein by som vil kunne nyte godt av den omfordelande effekten av det vi no legg fram, seier Bergstø idet ho hastar mellom høghusa i landets femte største by.

Ein av valkampens store debattar handlar om formuesskatten, som høgresida vil kutte kraftig. Bergstø vil ikkje frede formuesskatten – i neste stortingsperiode vil ho i staden få på plass ein ekstraskatt på arv.

Akkurat som med formuesskatten er det først og fremst dei med romsleg økonomi som vil bli ramma av arveskatten. SV ser føre seg ein skatt med tre trinn:

Arv under 10 millionar kroner skal vere skattefritt.

Ved arv på over 10 millionar kroner slår ein arveskatt på 30 prosent inn.

På all arv over 100 millionar kroner aukar skattesatsen til 70 prosent.

Og pengane dei får inn, vil dei nytte på å gjere det enklare og billegare for folk med dårleg råd å kome seg inn på bustadmarknaden.

– På den måten får me full utteljing for den omfordelande effekten som ein arveskatt vil ha. Ved å bruke pengane på dette formålet sikrar me at me tek inn frå dei som har mest og fordeler det ut til dei som treng det mest, seier Bergstø.

I dag er arv den sikraste måten å bli rik på.

Bergstø vil ta frå dei rike og gje til bustad

Jonas Henmo

Pål Hellesnes

Jonas Bals, Støres tidligere rådgiver, oppfordrer venstresida til å vurdere MDG. 

«MDGs budskap om at sperregrensa fort blir avgjørende for om det blir en Ap- eller Frp-regjering er helt reell.»

Det skriver Harald Jacobsen på Facebook. Han er tidligere rådgiver for Marianne Marthinsen, som var Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson på Stortinget i tre år.

– Hvis Jonas Gahr Støre skal få fire nye år som statsminister, må venstresida være like flinke som høyresida til å tenke taktisk, utdyper den tidligere Ap-rådgiveren til Klassekampen.

Han påpeker at valget i 2017 kan ha blitt avgjort ved at Høyre-velgere stemte taktisk på Venstre, og at KrF i denne valgkampen har fått millioner av kroner av rike Høyre-onkler.

Innlegget er blitt delt av fagforeningsmann og forfatter Jonas Bals, en annen tidligere sentral skikkelse i Ap. Bals var i flere år en av Jonas Gahr Støres nærmeste rådgivere, og de to ga blant annet ut samtaleboka «I bevegelse» sammen i 2015.

I en sms til Klassekampen skriver Bals at det aller viktigste i dette valget er å holde Frp borte fra regjeringskontorene – enten det er snakk om «faglige rettigheter, menneskerettigheter, klimakamp eller å stanse folkemordet på palestinerne».

«Jeg er normalt enig med dem som sier man bør stemme på dem man er mest enig med, men i dette valget tror jeg mange har skjønt at vi må tenke sånn som klassebevisste Høyre-velgere har gjort med stort hell. Det er et sperregrensevalg, og alle klassebevisste arbeidere, Palestina-venner og klimaaktivister bør derfor vurdere å stemme MDG. Det gjør i alle fall jeg.» skriver Bals.

I fjor meldte både Bals og Jacobsen seg ut av Ap. Det gjorde også Marianne Marthinsen og Maria Schumacher Walberg. Walberg var også rådgiver for Marthinsen på Stortinget, og er gift med Jonas Bals. Bals begrunnet utmeldelsen med «mangel på politisk og organisatorisk lederskap».

Tidligere Støre-rådgiver går for MDG

Pernille Ekornrud Grøndal

Intern uro og personkonflikt. Det kjennetegnet Fremskrittspartiets lokallag i Bergen for få år siden.

I desember 2019 var det nok. Det ble lokallaget lagt ned.

Snart seks år seinere har pipa fått en annen lyd. Nå ligger lokallaget i Bergen an til en oppslutning på 19 prosent, ifølge nedbrutte tall for Bergen på Bergens Tidendes siste Hordaland-måling.

– Dette har vi fått til ved fronte en klar og tydelig politikk og vise at vi evner å få gjennomslag for den, kommer det kontant fra Marte Monstad.

Hun er helse- og sosialbyråd i mindretallsbyrådet bestående av Høyre, Frp og Senterpartiet.

Hun og makkeren, stortingskandidat Martin Jonsterhaug, har jobbet målrettet og systematisk i mange år for å mobilisere velgere i Bergen – og gjenreise lokallaget.

Stemmene på Frp i Bergen var rundt halvparten av partiets totale oppslutning i Hordaland valgkrets, som nå teller eventyrlige 25 prosent. Blir det valgresultatet, vil det bli det beste Hordaland-resultatet partiet har gjort på 15 år, og det beste bergensresultatet siden 2009.

Men at lokallaget skulle gjenreise seg på den måten, var på ingen måte gitt.

Vi har valgt oss ut noen få saker og fokusert knallhardt på dem.

Frp får mirakeltall i Bergen

Fagforeningene i byggebransjen har jublet over forbudet mot bruk av bemanningsselskaper i byggebransjen i Oslo-området. Mandag slapp kunnskapssenteret De Facto en rapport som viste at forbudet blir overholdt, og at de som før jobbet via bemanningsselskaper, nå i stor grad har fått fast jobb i byggefirma.

Men på høyresida er de ikke fornøyde med utfallet.

– Før regjeringens innstramminger kom 40 prosent av de ansatte i bemanningsbransjen fra arbeidsledighet. Nå er andelen nede i 23 prosent, og tusenvis av kontrakter har forsvunnet. Regjeringens innstramminger har dermed skadet en av de viktigste inngangsportene til arbeidslivet, særlig for unge og ledige som trenger en sjanse, sier arbeidspolitisk talsperson i Frp, Dagfinn Henrik Olsen, til Klassekampen.

Både Høyre, Frp og Venstre har programfestet at de ønsker å fjerne forbudet og reversere innstrammingene i regelverket.

Olsen i Frp mener det gir nødvendig fleksibilitet å jobbe gjennom bemanningsselskaper.

– Når regjeringen fjerner denne muligheten, rammer det både arbeidstakere og arbeidsgivere unødvendig hardt, sier han.

Christian Justnes, leder av Fellesforbundet, synes erfaringene med innstrammingene og forbudet er gledelige.

Innstrammingene har skadet en av de viktigste inngangsportene til arbeidslivet.

Sier innleieforbud rammer de ansatte

Reidar Strisland i Rødt advarer mot å stemme taktisk 

Stortingsvalget kan fort avgjøres av hvilke partier som kommer over og under sperregrensa på fire prosent.

De siste ukene har Miljøpartiet De Grønne (MDG) snakket på inn- og utpust i alle kanaler om at velgere på rødgrønn side bør stemme taktisk på MDG for å vippe dem over grensa – og på den måten sikre rødgrønt flertall.

«Også du som foretrekker andre partier på venstresida bør faktisk stemme MDG i år – for en taktisk stemme på MDG kan avgjøre hele valget», skriver partiet på sin nettside.

Det har allerede fått SV til å reagere. Nå ber også Rødt de grønne om å tenke seg om.

– For vår del handler det mest om at vi vil snakke om politikk, og nå har plutselig taktikk blitt en stor valgkampsak. Det tror vi er et blindspor når vi prøver å mobilisere nok velgere til å stemme, sier Reidar Strisland, partisekretær i Rødt.

Han påpeker at valget kan avgjøres av hvor mange som blir sittende hjemme på valgdagen – og hvor mange som går ut og stemmer.

– Da vet vi at det er kampen mot økonomiske forskjeller og at Oljefondet må ut av Israel som virker mobiliserende og som vi må snakke om – ikke hypotetiske spekulasjoner om hvilke partier på venstresida det matematisk kan være lurest å stemme på.

MDG var kun litt over 1700 stemmer unna å komme over sperregrensa i forrige stortingsvalg. Partiene som kommer over sperregrensa er med å konkurrere om 19 utjevningsmandater, som de kan få i tillegg til direktemandater. Forskjellen kan bety at et parti som MDG får seks, sju eller åtte representanter på Stortinget i stedet for én, to eller tre.

Vårt råd til velgerne er å stemme på partiet som de er mest enig med.

Advarer mot taktisk valg

Ida Søraunet Wangberg

Christopher Olssøn

Tuva Telstad og Pauline Løver Knive passerer valbodane ved Spikersuppa i Oslo. Dei har enno ikkje bestemt seg for kva dei skal røyste i stortingsvalet.

på Ap, men så har eg begynt å tenke at det er litt kjedeleg, så no vurderer eg det litt meir «raddis» SV, seier Telstad.

Forsking frå Universitetet i Oslo syner at mange veljarar har fleire parti som dei vurderer å røyste på, og kvar tiande veljar røystar på eit anna parti enn det som er «favorittpartiet».

Det er dette vi kallar for taktisk røysting, og det har Telstad fått med seg.

– Så langt har eg ikkje komme enno. No går det mykje i googling, seier ho.

For venninna Pauline Løver Knive er det uansett ikkje aktuelt å røyste taktisk.

– Det er viktigast å røyste på det partiet ein er mest einig med, seier ho.

Dei borgar­lege får to ekstra mandat med KrF over sperregrensa.

Går mot eit taktikkval

Ber om stopp i pengekappløp

Det renner penger som aldri før inn til partiene i årets valgkamp. På kort tid har KrF fått lommeboka fylt opp med nesten ti millioner i pengegaver fra rike donorer.

Nå mener stadig flere partier at noe må gjøres for å stanse utviklingen.

– Milliongavene er et problem. Vi skal ikke ha en amerikanisering av norsk politikk, sier stortingsrepresentant for Rødt Tobias Drevland Lund.

Stortinget har bedt regjeringen om en helhetlig gjennomgang av partiloven og reglene for finansiering.

– Det er naturlig og fornuftig at den gjennomgangen også vurderer å sette et tak på maksimalt beløp den enkelte giver kan gi til et politisk parti, sier Lund.

Rødt slenger seg dermed på Senterpartiet, som har vært ute i flere medier den siste tida og tatt til orde for en maksgrense på pengegaver til partiene. De foreslår en grense på 100.000 kroner for privatpersoner og én million kroner for organisasjoner.

– Valgkampen flommer over av penger. Vi har aldri sett noe liknende i Norge, sier Marit Arnstad i Senterpartiet.

Arnstad ber alle partiene bli med på å sette seg ned etter valget for å bli enige om noen nye prinsipper for valgkampfinansiering og begrensninger på pengegaver.

Hvis vi finner en god måte å gjøre det på, så er vi for det.

Flere partier legger pengepress på Ap

Bjørn S. Kristiansen

«Vi har hatt et flott forhold til Norge. Dere kan ikke gjøre det bedre.»

Det var blant lovordene USAs president Donald Trump overøste statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) med under pressekonferansen i Det hvite hus i slutten av april. Seansen kom i etterkant av et 90 minutter langt møte, lengre enn planlagt, som ble beskrevet som vellykket både fra norsk og amerikansk side.

Statssekretær Andreas Kravik i Utenriksdepartementet mener det er helt i det blå hvordan Sylvi Listhaug (Frp) ville håndtert utenrikspolitikken som statsminister.

– Jeg tror veldig mange nordmenn, inkludert meg selv, følte en betydelig grad av trygghet ved at det var Jonas som var i Det hvite hus og diskuterte viktige problemstillinger med Trump.

Det utenrikspolitiske feltet krever innsikt, kunnskap og erfaring, sier Kravik. Han mener det er en alvorlig svakhet at Listhaug ikke har utenrikspolitisk erfaring.

– Få i Norge er bedre skikket til å håndtere et sånt møte enn statsminister Støre. Hvordan Listhaug ville gjort det, er vanskelig å si nå, men hun har ikke noe utenrikspolitisk erfaring i det hele tatt sammenliknet med Støre.

Kravik advarer mot en Frp-styrt utenrikspolitikk, og mener den både vil svekke Norges posisjon internasjonalt og utgjøre en risiko for norske interesser på sikt. Ap-regjeringen reindyrker det som har vært viktige og lange linjer i norsk utenrikspolitikk, mener Kravik.

– Det er at folkeretten ligger til grunn for omtrent alle avgjørelser vi tar, at vi sørger for at vi selv etterlever folkeretten, og at vi er kritiske når andre land – også venner og allierte – ikke forholder seg til den.

Utenrikstopp frykter for Norges rolle under Frp

Ringnes foreslår et tak på partistøtte

Aldri før har det blitt sprøytet så mange millioner inn til partiene på Stortinget som i denne valgkampen. I 2024 og 2025 har partiene mottatt over 200 millioner kroner fra private givere og organisasjoner, viser en gjennomgang Dagens Næringsliv presenterte denne uka.

De borgerlige partiene har fått over 20 millioner mer enn de rødgrønne. Det beste hadde vært å bremse pengegaloppen, mener investor Christian Ringnes, som selv har sponset Høyre, Frp og Venstre.

– Ideelt sett burde vi kanskje ikke gitt noe, sier Ringnes da Klassekampen treffer ham under et arrangement på Arendalsuka.

Forretningsmannen har gitt én million kroner hver til Høyre, Frp og Venstre gjennom selskapet Eiendomsspar. Han mener det er nødvendig så lenge LO og LOs forbund gir så mye valgkampstøtte til venstresida som de gjør. LO har vedtatt å støtte Arbeiderpartiet med 20 millioner kroner i år.

– Når LO gir så mye til Arbeiderpartiet, og sitter i valgkomiteen deres og alt mulig rart, så må noe demme opp. Det blir liksom å prøve å skape en «level playing field», for å bruke et amerikansk uttrykk, altså lik spillebane for alle, sier Ringnes.

– Men egentlig synes du det bør settes et tak på hvor mye penger det er lov å gi?

– Ja. Dersom LO også må forholde seg til det.

Ringnes understreker at han ikke tror at LO er interessert i å avslutte sponsingen av den rødgrønne valgkampen.

– Jeg kjenner mine pappenheimere, som det heter. Det ville nok blitt en særregel for LO her, sier han.

Ideelt sett burde vi kanskje ikke gitt noe.

Foreslår et tak på partistøtte

Rike onklar har bestemt seg for å spytte inn pengar for å gje Kristeleg folkeparti drahjelp i valkampen.

Den nye bølgja med donasjonar byrja med at investor Øystein Stray-Spetalen gjekk ut og sa at han ville gje partiet fem hundre tusen kroner. Sidan har det balla på seg med ei rekkje andre rikingar, og no er totalsummen som partiet har fått 9,6 millionar kroner.

– Det er heilt andre summar enn det vi pleier å operere med i valkampen, og det er ingen tvil om at det gir oss nokre moglegheiter som vi ikkje tidlegare har hatt, seier partisekretær i KrF Ingunn Ulfsten.

Til Klassekampen lettar ho for fyrste gong på sløret rundt valkampstøtta, og slik ser planen for pengane ut:

tilsette i alle fylka som skal ha som jobb å organisere og drive valkampen

produksjon av videoar som formidlar den politiske bodskapen

Pungar ut til nye tilsette

Jens Stoltenberg skulle aldri ha latt Oljefondet investere i selskapet Bet Shemesh Engines, som jobbar for det israelske forsvaret.

Det meiner Høgre og Framstegspartiet. Med det er heile opposisjonen på Stortinget kritiske til Stoltenbergs handtering av saka.

– Finansministeren har ansvar for å følgje med når det vert gjort så kontroversielle investeringar. Her er det tale om ein krig der det skjer brot på folkeretten, og då skal ikkje Oljefondet vere investert der, seier forsvarspolitisk talsperson i Høgre Hårek Elvenes.

Høgre pleier å vere forsiktige med å kritisere investeringar gjort av Oljefondet, fordi dei er opptekne av at fondet ikkje skal verte nytta som eit politisk verkemiddel. No vel dei likevel å gå saman med Frp, Venstre, SV, Raudt og MDG i å kritisere at regjeringa kunne la desse investeringane skje.

Denne veka vart det kjent at Oljefondet sel seg ut av elleve israelske selskap etter avsløringane i Aftenposten.

Oljefondssjef Nicolai Tangen har teke sjølvkritikk, og sa på ei pressekonferanse i går at det har vore informasjon tilgjengeleg som dei burde ha fanga opp.

Høgre meiner likevel at det er finansministeren som burde ta mest sjølvkritikk.

– Det er han som har det øvste ansvaret her, og då lyt han følgje med, seier Elvenes,

Stoltenberg får blå refs

Jo Skårderud

Tom Henning Bratlie

Elitene flokker til valglokalene

Mandag ble valglokalene åpnet for forhåndsstemning i hele landet. Utenfor valglokalet på Grønland i Oslo har flere allerede gjort unna borgerplikta.

– Om du har lyst på endring eller vil ha det som det er, gå og stem, så teller stemmen din, sier 56 år gamle Reidar Normann.

Normann, som nettopp har avgitt sin forhåndsstemme, jobbet tidligere som kantineleder hos Telenor, men er i dag uføretrygdet. Han mener alle burde benytte stemmeretten.

Sammenliknet med mange land, har Norge høy valgdeltakelse: I 2021 stemte 77,2 prosent av nordmenn i stortingsvalget. Men bak det høye snittet finnes det store forskjeller.

– I middelklassen og oppover stemmer folk klart mer enn gjennomsnittet, sier Magne Flemmen.

Han er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og ga i fjor ut boka «Klasse: en innføring» sammen med Jørn Ljunggren. Tallene i boka viser at graden av valgdeltakelse er preget av klasseforskjeller:

De kunne vært tydeligere på hva de mener.

Elitene kan vinne valget

Dei siste vekene har ein gjeng med rike personar bestemt seg for å gje store pengegåver til Kristeleg Folkeparti for å forsøkje å få partiet over sperregrensa og dermed sikre ein borgarleg valsiger.

No har KrF fått nesten ti millionar kroner så langt i valkampen.

Instituttleiar ved institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania Ketil Raknes seier at det er mykje pengar.

– For eit lite parti er ti millionar kroner veldig mykje, og det gjev dei høve til å drive ein meir aktiv valkamp enn dei elles ville hatt moglegheit til.

– Kva trur du dei kjem til å bruke pengane på?

– Dei kan bruke det på annonsar, på vervekampanjar og på å drive ein meir aktiv valkamp. Samstundes er det generelt ikkje slik at du automatisk gjer ein god valkamp fordi du har masse pengar. Det finst mange døme på gode valkampar som har lite pengar, og dårlege valkampar med mykje pengar, men det er ingen tvil om at det aukar mogelegheita deira til å spreie bodskapen sin, seier Raknes.

Raknes seier at norske valkampar tradisjonelt har vore billege i drift samanlikna med dei fleste andre land, men at det kanskje er i ferd med å forandre seg.

– Ein ny trend som vi ser, er at Noreg, i motsetnad til for 25 år sidan, har veldig mange rike einskildmenneske. Og partilovgjevinga er klår på at einskildpersonar kan gje bidrag. Det opnar opp for at einskildpersonar kan få uforholdsmessig stor påverknad på demokratiet, seier Raknes.

Viss eg hadde vore i KrF, hadde eg hatt ei dårleg kjensle i magen.

Trur rikfolk får meir å seie i val

Stine Gudmundsen Bergo

Ved Nationaltheatret T-banestasjon i Oslo står en gjeng iført gule capser og klær og bygger en valgbod. De er medlemmer av aksjonsgruppa «Redd Ullevål sykehus», som i år stiller med en egen liste til stortingsvalget.

– Det er veldig gode muligheter for at vi kommer inn på Stortinget. Det kan bli et valgskred, sier Lene Sundfær Haug, førstekandidat på lista og leder av folkeaksjonen.

Bakgrunnen er en fersk Oslo-måling fra Sentio, utført på oppdrag fra Redd Ullevål sykehus selv. Her er Arbeiderpartiet størst i Oslo med 22,7 prosent, etterfulgt av Høyre, som har 17,9 prosent.

Oppslutningen om Ap er så å si uendret fra forrige stortingsvalg i 2021. Høyre går kraftig tilbake med 5,6 prosent. Frp går tilsvarende fram, og havner på 11,8 prosent.

Blant de små partiene som havner innunder boksen «Andre», er Redd Ullevål sykehus størst. De har en oppslutning på 1,4 prosent.

Selv tror de at dersom flere får vite om dem, er potensialet for flere stemmer enormt.

Folk ser at de store partiene har svikta når de har fått politisk makt.

Tror de får stortingsplass

Lara Rashid

Håvard Yttredal

SVs Kirsti Bergstø krever handling etter nye avsløringer: – Det eneste rette er å trekke Oljefondet ut

– Disse avsløringene viser at Støre og Stoltenberg ikke har kontroll. De har forsikret oss om at Oljefondet ikke har investeringer som kan gjøre oss delaktige i folkerettsbrudd. Det viser seg nå å ikke stemme.

Det sier leder i SV Kirsti Bergstø, og viser til mandagens avsløring i Aftenposten om at Oljefondet i 2023 kjøpte seg inn i selskapet Bet Shemesh Engines Holdings.

Selskapet driver vedlikehold av israelske kampfly og helikoptre som brukes i Gaza, og har tjent store penger på krigen. Siden oktober 2023 har aksjekursen økt 670 prosent. Det har også norske skattebetalere i økende grad nytt godt av. Oljefondet har siden 2023 kjøpt nye aksjer og økt sin eierandel i selskapet.

– Det er avgjørende at det ryddes opp. Det eneste rette er å trekke Oljefondet ut av krigsøkonomien, ut av folkemordet, ut av okkupasjon. Bare slik kan vi vite at vi ikke bidrar til brutaliteten og undertrykkelsen som foregår, sier Bergstø.

SV-lederen mener hun har folket i ryggen, og får støtte av en ny meningsmåling tatt opp av Respons analyse på bestilling fra partiet:

De 1215 respondentene ble bedt om å si hvor enige de er i denne påstanden: «Oljefondet bør avvikle investeringer i selskaper som opererer i israelske bosettinger på okkupert palestinsk område». Svarene er fordelt på velgerne til partiene som i dag sitter på Stortinget:

I alt svarte 63 prosent at de var helt eller delvis enig i at Oljefondet bør ut av selskapene.

Av Ap-velgerne oppga hele 76 prosent at de var helt eller delvis enig.

Det har skjedd samtidig som våre krav om å trekke Oljefondet ut av israelske investeringer.

Flertall vil ha Oljefondet ut

Stadig flere nordmenn – faktisk så mange som én million mennesker – leier i dag bolig.

Leietakernes rettigheter har likevel ikke blitt styrket i nevneverdig grad siden husleieloven kom for 25 år siden.

Mandag ettermiddag lanserte de seks tiltak for å styrke husleieloven dersom de vinner valget. Med det skal de sørge for at leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart.

– Vi vet at boligmarkedet er ganske usikkert, slik det er i dag. Vi er mange som har opplevd useriøse huseiere og utleieboliger i dårlig stand, sier Agnes Viljugrein.

Hun er Arbeiderpartiets boligpolitiske talsperson og fjerdekandidat for Oslo Ap. Viljugrein vet hva hun snakker om: Hun er selv leietaker, og er overbevist om at det løpske boligmarkedet må tøyles med regulerende politikk.

Ifølge tiltakene som nå er lansert, vil Arbeiderpartiet:

Innføre minstekrav til boligens kvalitet.

Ryker kjøleskapet eller vaskemaskinen, kan det koste leietakeren dyrt i dag.

Krever minimumsstandard for utleie

Etter måneder med verbal tollkrig fra USAs president Donald Trump, ble EU og USA 27. juli enige om en avtale. I tillegg til 15 prosent toll og store økonomiske innrømmelser, forplikter EU seg til å kjøpe «betydelige mengder» militært materiell fra USA

Norge ble også ilagt 15 prosent USA-toll uten at landene ennå er enige om en avtale. Ifølge TV 2 er imidlertid en tollavtale mer eller mindre ferdig, og kanalen skriver at: «Tekstutkastet legger ifølge TV 2s opplysninger opp til forsvarssamarbeid og økte forsvarsinnkjøp fra norsk side.»

At regjeringen kan komme til å knytte Norge enda tettere til USA på forsvars- og sikkerhetsfeltet, skaper uro på den politiske venstresida i Stortinget.

– Vi må for Guds skyld ikke gjøre som EU og gi innrømmelser som knytter oss enda tettere til USAs militærindustrielle kompleks, sier Bjørnar Moxnes, utenrikspolitisk talsperson i Rødt.

Han mener EU-avtalen framstår som rein underkastelse for Trump.

Moxnes tror det kan være i Norges interesse å få en egen avtale med USA, men ikke hvis det innebærer innrømmelser av typen EU har gått med på. Særlig er han redd innkjøpet av nye fregatter ligger på forhandlingsbordet.

– Store forsvarsinnkjøp, som kjøp av fregatter, bør være helt utelukket å ha inn i en eventuell avtale, sier Moxnes.

Han viser til at det i forsvarsforliket på Stortinget er slått fast at landet Norge skal kjøpe nye fregatter av, skal ha «sammenfallende strategiske interesser med Norge».

Trump-tollen­ er først og fremst en utpressings­strategi.

Advarer mot knefall for Trump

KrF-gaver kan gi gevinst

«Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike», sier Jesus i Markus­evangeliet. Der får de rike beskjed om å gi alt de eier, til de fattige. Da skal de få en skatt i himmelen.

KrF-leder Dag-Inge ­Ulstein vil på sin side fjerne en skatt her på jorda, nemlig formuesskatt på «arbeidende kapital». De som ønsker seg skattekuttet, er villige til å overøse KrF med millioner i valgkampstøtte.

De siste par ukene har partiet mottatt 4,7 millioner kroner fra et tjuetall av landets mest formuende. I 2023 betalte disse til sammen 154 millioner kroner i formuesskatt – 32 ganger beløpet de har gitt KrF.

Ulstein har ingen kvaler med å ta imot bidragene.

– «Ingen kan tjene to herrer», står det i Matteusevangeliet. «Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.» Når du gladelig tar imot millioner fra noen av landets rikeste, og de har som mål å bli enda rikere, hvordan harmonerer det med Jesu budskap?

«Jeg står veldig støtt i KrFs politikk, og KrF er en tydelig stemme for å styrke norsk næringsliv og verdiskaping. Det har vi alltid vært. Norsk næringsliv trenger en forutsigbar skattepolitikk som ikke favoriserer utenlandske eiere. Det er en tydelig sammenheng mellom den forutsigbarheten og bosetting og velferdsutvikling i hele landet», skriver Ulstein i en e-post.

Kristelig Folkeparti er det eneste partiet finansmann Øystein Stray Spetalen har gitt penger til i år. Det er ikke bare på børs Spetalen er å regne som en bjellesau. Bidraget på 500.000 kroner ble gitt 14. juli og inspirerte en rekke andre formuende nordmenn. Blant dem er 18 finansfolk som i en felles uttalelse lovet to millioner til partiet.

Både Spetalen og de 18 investorene løftet fram KrFs verdier, men også partiets syn på «hvordan velstanden i Norge skal opprettholdes», som Spetalen formulerte det i en SMS til VG da hans bidrag ble kjent.

Politikk

Med Øystein Stray Spetalen-intervju og makulerte Ap-stemmesedler dekker influensergruppa «Gutta» valgkampen. Fagforeningsinfluenser Snorre Rein slår hardt tilbake.

SV vil innføre ny arveskatt. Pengene vil de bruke på bolig til unge.

Jonas Bals, Støres tidligere rådgiver, oppfordrer venstresida til å vurdere MDG.

Frp får mirakeltall i Bergen

Fagbevegelsen jubler over resultatene av forbud mot vikarbyråer i byggebransjen. Frps Dagfinn Olsen mener det fører til at færre får arbeid.

Reidar Strisland i Rødt advarer mot å stemme taktisk

Lånte veljarar kan redde valet for MDG og KrF i år. Forsking syner at spesielt eldre røyster taktisk ved valet.

Ber om stopp i pengekappløp

En Frp-regjering vil føre en utenrikspolitikk som svekker Norge, mener statssekretær Andreas Kravik (Ap).

Ringnes foreslår et tak på partistøtte

Uventa millionar gir KrF nye musklar. No varslar partiet om nye tilsette i alle valdistrikt og reklamebanner i byane fram mot valdagen.

Stoltenberg får blå refs

Elitene flokker til valglokalene

Valkampforskar Ketil Raknes seier at den store pengestøtta til KrF varslar ei endring i kor stor makt rike folk har til å påverke politikken.

«Redd Ullevål sykehus» stiller med liste til stortingsvalget – og spår et valgskred.

Flertall vil ha Oljefondet ut

Med seks tiltak vil Ap styrke leietakernes rettigheter. Godt, men ikke godt nok, ifølge Leieboerforeningen.

SV og Rødt advarer regjeringen sterkt mot å gi USA løfter om våpenkjøp i bytte mot en tollavtale.

KrF-gaver kan gi gevinst

– Ingen kunne fått en bedre avtale

Tar oppgjør med Peter Frølichs (H) utspill om «tullestudier»: – Skremmende autoritært

Vigdis er fri fra israelsk fengsel

Flere går ut og anerkjenner Palestina som stat. Espen Barth Eide (Ap) etterlyser Høyres stemme i debatten.

Støre frir til KrF-velgere

Med Øystein Stray Spetalen-­intervju og makulerte Ap-stem­me­sedler dekker influ­en­ser­gruppa «Gutta» valgkampen. Fagforenings­influenser Snorre Rein slår hardt tilbake.

SV vil innføre ny arveskatt. Pengene vil de bruke på bolig til unge.

Jonas Bals, Støres tidligere rådgiver, oppfordrer venstre­sida til å vurdere MDG.

Frp får mira­keltall i Bergen

Fagbe­ve­gelsen jubler over resul­ta­tene av forbud mot vikar­by­råer i bygge­bran­sjen. Frps Dagfinn Olsen mener det fører til at færre får arbeid.

Reidar Strisland i Rødt advarer mot å stemme taktisk

Lånte veljarar kan redde valet for MDG og KrF i år. Forsking syner at spesielt eldre røyster taktisk ved valet.

Ber om stopp i penge­kapp­løp

En Frp-regjering vil føre en utenriks­po­litikk som svekker Norge, mener stats­sek­retær Andreas Kravik (Ap).

Ringnes foreslår et tak på parti­støt­te

Uventa millionar gir KrF nye musklar. No varslar partiet om nye tilsette i alle val­dis­trikt og reklame­banner i byane fram mot valdagen.

Stol­ten­berg får blå refs

Elitene flokker til valglo­ka­lene

Valkamp­forskar Ketil Raknes seier at den store penge­støt­ta til KrF varslar ei endring i kor stor makt rike folk har til å påverke politikken.

«Redd Ullevål sykehus» stiller med liste til stortings­valget – og spår et valgskred.

Flertall vil ha Oljefondet ut

Med seks tiltak vil Ap styrke leie­­takernes rettig­heter. Godt, men ikke godt nok, ifølge Leieboer­for­eningen.

SV og Rødt advarer regje­ringen sterkt mot å gi ­USA løfter om våpenkjøp i bytte mot en tollavtale.

KrF-gaver kan gi gevinst

– Ingen kunne fått en bedre avtale

Tar oppgjør med Peter Frølichs (H) utspill om «tulle­stu­dier»: – Skremmende autoritært

Vigdis er fri fra israelsk fengsel

Flere går ut og aner­kjenner Palestina som stat. Espen Barth Eide (Ap) etterlyser Høyres stemme i debatten.

Støre frir til KrF-velgere

Med Øystein Stray Spetalen-intervju og makulerte Ap-stemmesedler dekker influensergruppa «Gutta» valgkampen. Fagforeningsinfluenser Snorre Rein slår hardt tilbake.

Jonas Bals, Støres tidligere rådgiver, oppfordrer venstresida til å vurdere MDG.

Frp får mirakeltall i Bergen

Fagbevegelsen jubler over resultatene av forbud mot vikarbyråer i byggebransjen. Frps Dagfinn Olsen mener det fører til at færre får arbeid.

Ber om stopp i pengekappløp

En Frp-regjering vil føre en utenrikspolitikk som svekker Norge, mener statssekretær Andreas Kravik (Ap).

Ringnes foreslår et tak på partistøtte

Uventa millionar gir KrF nye musklar. No varslar partiet om nye tilsette i alle valdistrikt og reklamebanner i byane fram mot valdagen.

Stoltenberg får blå refs

Elitene flokker til valglokalene

Valkampforskar Ketil Raknes seier at den store pengestøtta til KrF varslar ei endring i kor stor makt rike folk har til å påverke politikken.

«Redd Ullevål sykehus» stiller med liste til stortingsvalget – og spår et valgskred.

Med seks tiltak vil Ap styrke leietakernes rettigheter. Godt, men ikke godt nok, ifølge Leieboerforeningen.

SV og Rødt advarer regjeringen sterkt mot å gi USA løfter om våpenkjøp i bytte mot en tollavtale.

Tar oppgjør med Peter Frølichs (H) utspill om «tullestudier»: – Skremmende autoritært

Flere går ut og anerkjenner Palestina som stat. Espen Barth Eide (Ap) etterlyser Høyres stemme i debatten.