Jo Røed Skårderud

#fff

Lover å skrote tannhelseløftet

Smilene var breie blant regjeringen og budsjettpartnerne SV, Sp, Rødt og MDG, da 

helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) presenterte utkastet til en tannhelsereform mandag

Med den skal det offentlige ta regningen for alle nordmenn med rett til nødvendig tannhelsehjelp på sikt. Ifølge anslagene vil dette koste ni milliarder kroner i året.

Stortingsvalget i 2029 henger imidlertid som en mørk sky over reformen. Blir det borgerlig flertall, blir det nemlig ingen tannhelsereform. Det slår Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fast overfor Klassekampen.

– Vi har helt andre prioriteringer i helsepolitikken, som bedre psykisk helse, demensomsorg og sykehusøkonomi. Vi mener det er feil å bruke ni milliarder kroner på dette i et land der 80 prosent har god tannhelse. Da må innsatsen settes inn der behovene er størst, sier Erlend Svardal Bøe, helsepolitisk talsperson i Høyre.

Venstresida ønsker en trinnvis utrulling av tannhelsereformen. I dag får alle mellom 19 og 28 år dekket 75 prosent av utgiftene til nødvendig tannhelsehjelp av det offentlige. Selv om venstresida er enige om at de vil utvikle reformen, gjenstår spørsmålet om hvilke grupper som skal prioriteres framover.

Dersom tannhelsereformen skal videreutvikles, må eldre, rusavhengige og andre sårbare grupper prioriteres, mener Høyre.

Heller ikke Kristelig Folkeparti er fornøyd med regjeringens løsning.

«Vi ønsker ikke reformen slik den foreligger fra regjeringen», skriver nestleder Ida Lindtveit Røse i en tekstmelding til Klassekampen.

2029 blir et skjebnevalg for tennene: – Vi har helt andre prioriteringer

Brage Arctander Dingsøyr

Tom Henning Bratlie

I fjerde etasje i Høyres hus i Oslo er det glissent etter nedbemanning i kjølvannet av fjorårets valgresultat. På veggene til samtlige kontorer henger det et eller flere bilder av mangeåring partileder Kåre Willoch.

Her er også professor i økonomisk historie og kommentator Einar Lie, som omsider har blitt ferdig med biografien om Kåre Willoch han tok på seg i 2021.

I dag går det trått for Willochs gamle parti. På Klassekampens siste måling var Høyre nede på 12,8 prosent. Det er langt fra de 31,7 prosentene partiet fikk under Willoch i 1981, og som fortsatt er partiets beste valg noensinne.

Høsten har Høyre brukt på å krangle om drivstoffavgifter med Fremskrittspartiet og Senterpartiet, men aller mest internt. Etter at partiet før påske fikk gjennomslag for et midlertidig kutt i avgiftene, snudde ledelsen i høst og nektet å stemme for en videreføring. Det resulterte i høylytt klaging fra flere stemmer i partiet.

For Willoch ville nok nåværende partileder Ine Eriksen Søreides håndtering stå til stryk, tror Lie.

– Jeg har store problemer med å se at Willoch kunne gått inn for å midlertidige lettelser, sier han og fortsetter:

– Hvis vi ser på hans oppbygging av Høyre på 70-tallet og framover, var Willoch veldig mot taktikkeri eller å hente gevinster ved å posisjonere seg hit eller dit, som velgerne egentlig ikke vil forstå.

Willoch mente taktiske posisjoner ikke ville bygge tillit hos en base av kjernevelgere, og at en heller måtte reindyrke partiets profil, understreker Lie.

– Han advarte om at regjeringslysten hos noen kunne bli altfor stor, og at disse få utålmodige politikerne kunne gjøre så uhorvelig mye skade på et parti. Det var det han mente skjedde i perioden der Høyre lå på 14 prosent på 1990-tallet.

Det var da man begynte avviklingen av og nedbyggingen av det som ble kalt den sosialdemokratiske orden.

Willoch var ingen dieselpopulist

Mylena Kifle

#000

Fylkeslederen i Vestland Ap går ut mot regjeringens Posten-kutt

Regjeringens forslag om kutt i postombæringen får dramatiske konsekvenser: 2000 postbud kan miste ­jobben, og Fagforbundet roper varsko om den største masseoppsigelsen i moderne tid.

Regjeringens budsjettpartnere er også bekymret og har varslet kamp i forhandlingene.

Nå kan Klassekampen fortelle at det også internt i Arbeiderpartiet er uenighet om kuttene.

Vestland Arbeiderparti vedtok på årsmøtet i vår å «utvikle dørterskeltenesta raskt» og «hindre avvikling av det landsdekkande postnettverket».

I regjeringens forslag til statsbudsjett ligger det ikke inne én øre til utvikling av dørterskeltjeneste. Tvert imot vil regjeringen bygge ned Postens tilbud kraftig, først og fremst gjennom å redusere postombæringen til én dag i uka. I tillegg vil regjeringen avvikle anbudsordningen for ombæring av aviser i distriktene som ikke er dekket av de kommersielle ombæringsordningene.

Fylkesleder Torgeir Næss sier at de er enige i at postombæringen bør reduseres.

– Postombæringen har et formål om å få brev ut til brukerne. Når dette går ned, så skjønner både ­fagforeningene våre og Posten at postombæringen også må ned.

Kuttet får imidlertid konsekvenser for deler av befolkningen og for de ansatte i Posten. Næss mener derfor en utvikling av dørterskeltjenesten vil være en god løsning.

Med dørterskeltjenesten vil man nå ut til grupper man ellers ikke når ut til. Det er god beredskap.

Ap-fylkeslag går mot kutt i eget budsjett

Endelig kan tann­legen juble: – Har jobbet for dette i 25 år

– Jeg har jobbet for tannhelsereform i over 25 år. Endelig begynner den å bli virkelighet, sier pensjonert tannlege Terje Mikkelsen.

På en pressekonferanse i går presenterte helseminister Jan Christian Vestre (Ap), flankert av budsjettpartnerne Sp, SV, Rødt og MDG, et historisk forslag til ny tannhelsereform.

Lovforslaget som sendes på høring i form av ny tannhelselov, inneholder «et rammeverk for å gjøre tannhelsetjenesten til en integrert del av vår felles helsetjeneste».

Forslaget fra regjeringen innebærer i korte trekk:

Alle innbyggere skal på sikt få rett til nødvendig tannhelsehjelp som del av den offentlige helsetjenesten. Tilbudet skal utvides over tid, og fylkeskommunen skal ha overordnet ansvar.

Utgiftene for den enkelte skal maksimalt være maks 25 prosent av fylkeskommunens utgifter til behandlingen. Unge og alle som har gratis tilbud i dag, beholder rettighetene de har.

Tannregulering skal inkluderes i ordningen.

For Mikkelsen er det en stor personlig seier. I flere tiår jobbet han som tannlege i Bergen hvor han engasjerte seg for å utvide tannhelsetilbudet for befolkningen.

Det er et signal til våre tillitsvalgte om at det nytter å engasjere seg.

Etikkrådets etiske vurderinger av selskaper skal kunne hemmeligholdes av Norges Bank, mener utvalget som har sett på Oljefondets etiske rammeverk.

Etikk-sjef i pensjonsselskapet KLP Kiran Aziz frykter at hemmelighold kan svekke den etiske standarden hos andre forvaltere.

– Etikkrådet og deres vurderinger har satt en standard i bransjen, mye fordi vurderingene deres har vært åpne. Rådet har hatt klare kriterier, og har vist til et godt og grundig faktagrunnlag som har vært offentlig tilgjengelig. Det har gjort at andre forvaltere, som oss, kan legge det til grunn og handle ut ifra det, sier Aziz.

Hun er leder for ansvarlige investeringer i KLP kaptalforvaltnig, som er et av Norges største selskap innen kapitalforvaltning med over tusen milliarder kroner å forvalte.

– Åpenhet, uavhengighet og tydelige råd har vært avgjørende for tilliten til det etiske rammeverket og for Oljefondets påvirkning langt utover fondet selv. Det håper vi at Stortinget tar vare på når de skal se på regelverket til våren, sier hun.

At Oljefondets etiske vurderinger av selskaper veier tungt i finansbransjen, er det ingen tvil om, forteller Aziz.

– Vi er i dialog med selskaper som er utelukket av Oljefondet nå. Der er det åpenbart for oss at de jobber hardt med å forstå hvordan de kan endre seg for å bli tatt inn igjen. Det bidrar også til at andre investorer får innsikt i de vurderingene som er gjort.

Etikkrådets kapasitet til å kunne gjøre de risikoanalysene, er det få andre som har, ifølge henne.

Vi må spørre oss om hva vi er best tjent med: økt global stabilitet eller litt mer avkastning.

KLP frykter ­standarden vil svekkes blant alle

Det brygget opp til EU-kamp før helgas landsmøte i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF). I forarbeidet med nytt internasjonalt program tok fem av 14 medlemmer i sentralstyre dissens på AUFs nei til EU-medlemskap. De fremmet et alternativt forslag om at AUF skulle forlate nei-siden og «Stille seg positiv til norsk EU medlemskap.» AUF har vært en aktiv del av nei-siden ved begge folkeavstemningene om norsk EU-medlemskap.

Dissensen om EU ble fremmet som forslag for landsmøtet, med tillegg om at forhandlinger skulle legge til grunn at Norge fikk beholde kontroll over egen valuta, sentralbank og tilstrekkelig nasjonal kontroll over energipolitikk og fiskeriressurser.

Da forslaget, drevet fram av mindretallet i sentralstyret, nådde de 350 landsmøtedelegatene på Folkets Hus i Oslo, ble det blankt avvist.

«Det var et tydelig flertall (imot. journ anm.), så vi benyttet ikke tellekorpset», skriver Oda Medhus, pressekontakt for AUF på sms.

Det betyr at flertallet som stemte nei til EU var så stort at man ikke så behov for å telle stemmer.

Et stort flertall støttet heller uttalelsen «Nei til EU – Ja til EØS» inn i internasjonalt program. Der står det blant annet: «EU lider av demokratisk underskudd, og er en driver for sentralisering av makt.» Uttalelsen slår også fast at Norge må utarbeide klare retningslinjer for å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, og bruke reservasjonsretten mot direktiver som strider mot norske interesser.

– Jeg er selvfølgelig skuffet over at AUF viderefører sitt nei til EU. Samtidig mener jeg at det internasjonale programmet og EU-kapitlene tar et historisk stort steg i en mer europavennlig retning, sier Hannah Rødsten, avtroppende sentralstyremedlem i AUF, som forsvarte dissensforslaget fra talerstolen. Hun viser til at AUF går inn for tettere europeisk samarbeid innenfor kritiske områder som teknologi, forsvar og beredskap.

AUF har i lang tid vært en viktig kraft på nei-siden i Norge, og det vil vi fortsette å være.

AUF: Klart nytt nei til EU

Ap-opprop: – Vi kan ikke investere i vår egen utslettelse

Investeringen i atomvåpen. Mindre åpenhet. En slutt på etikkrådets mulighet til å ekskludere selskaper. Dette er bare noen av forslagene til utvalget som skulle se på Oljefondets etikkforvaltning.

Gruppeleder for Arbeiderpartiet i Oslo, Marthe Scharning Lund, er sterkt kritisk til forslagene.

– Dette er forslag om å svekke den etiske forvaltningen av Oljefondet, sier Ap-toppen.

Hun reagerer særlig på at utvalget ønsker at fondet skal kunne brukes til å investere i selskaper som produserer atomvåpen.

– Verden trenger ikke et nytt atomvåpenkappløp, og vi kan ikke investere i vår egen utslettelse, sier Lund.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har ikke ønsket å kommentere på hvorvidt han er for å investere i atomvåpen. Samtidig har han flere ganger sagt at det er et paradoks at Oljefondet ikke kan investere i selskaper som leverer til Natos atomparaply.

«Vår sikkerhet er forankret i denne avskrekkingen, samtidig som vi ikke kan investere i de selskapene som gjør avskrekking troverdig», sa Stoltenberg da utvalgets anbefalinger ble presentert torsdag denne uka.

– Vi kan ikke investere i vår egen utslettelse

Håvard Yttredal

Anne Kari Hinna

Christopher Olssøn

– Jeg vil understreke at funnene i A-krimrapporten er svært alvorlige, sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) da hun torsdag var på Stortinget for å gjøre rede for situasjonen i barnevernet.

I sommer ble det kjent at A-krimsenteret i Tønsberg har funnet koplinger til kriminelle miljøer i 16 selskap som leverer tjenester til barnevernet. Tre av dem har hatt godkjenning som barnevernsinstitusjon.

Det er svært alvorlig av to grunner, ifølge Vågslid: Det ene er risikoen for at barn og unge blir rekruttert til kriminalitet. Det andre er risikoen for at velferdsstaten blir brukt som redskap for kriminelle miljøer.

Statsråden understreket at hun ikke har fått «informasjon om at barna er blitt påvirket eller rekruttert til kriminalitet».

– Men dette kan heller ikke utelukkes ut fra den informasjonen som ligger i rapporten, la hun til.

Et samlet storting vil nå ha saken til komitébehandling for ytterligere spørsmål.

SVs Mirell Høyer-Berntsen mener regjeringens budsjettforslag, som i disse dager er gjenstand for forhandlinger, ikke står i stil med statsrådens budskap om sakens alvor.

Blant tiltakene som er iverksatt, er opprettelsen av en sentral enhet for innkjøp av barnevernstjenester. Mens A-krimsenteret i Tønsberg har undersøkt politidistrikt Sør-Øst, som består av tre fylker, skal nå Økokrim undersøke hele landet.

Får smekk for å satse på private

Marie Kirkedam

Omtrent ett år har gått siden oljefondets etikkråd ble satt på pause etter avsløringer om investeringer i selskaper som bidro til Israels krigføring. Nå mener utvalget som har sett på fondets etiske rammeverk, at oljefondet bør kunne investere i selskaper som produserer atomvåpen.

Det er en svært dårlig idé, mener Beatrice Fihn.

Hun er tidligere leder for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican) og mottok i 2017 Nobels fredspris på vegne av organisasjonen. De ble hedret for sin innsats i å løfte fram de humanitære konsekvenser av atomvåpen og for å jobbe for et forbud.

– Jeg er bekymret for at det norske folks penger nå vil brukes på å finansiere trusselen om å begå massemord på sivile, sier Fihn til Klassekampen på telefon fra Sveits.

Utvalget, ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem, anbefaler at fondet skal investere i selskaper som produserer atomvåpen, så lenge selskapet er hos allierte av Norge.

Det er snart ti år siden Ican mottok fredsprisen for sitt ­arbeid. Fihn mener vi nå ser et skifte i hvordan landene forholder seg til atomvåpen.

– Dobbeltmoralen har alltid vært til stede, men nå er man mer åpne om det. Det er veldig bekymringsfullt at et land som Norge ikke står opp for at de samme internasjonale normene skal gjelde for alle, sier Fihn.

Hun peker blant annet på Genève-konvensjonens bestemmelser om at sivile ikke skal skades i krig og at alle skal være like under internasjonal rett. Når diskusjonen om et nytt etisk rammeverk nå begynner, har den tidligere fredsprisvinneren en klar oppfordring til politikerne:

Et fransk atomvåpen dreper like mange ­sivile som et russisk.

Hun refser nye anbefalinger for oljefondet

Pål Hellesnes

Skal deltidsansatte få overtidsbetalt om de jobber mer enn stillingsprosenten de har, eller først når de jobber mer enn tilsvarende full stilling? Spørsmålet verserer for tida i norske rettssaler. Mange arbeidsgivere har hatt en praksis der ansatte kun får overtidsbetalt når summen av arbeidstid overstiger 100 prosent stilling.

Men i tingretten har ansatte vunnet fram med krav om overtid for arbeid ut over avtalt stillingsprosent. LO vant en sak mot Coop Øst for en deltidsansatt, og Fagforbundet vant en sak mot Sykehuset Innlandet. Arbeidsgiverne har anket sakene.

Men nå har Norsk Sykepleierforbund stevnet kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS for Arbeidsretten, på vegne av alle sine medlemmer i kommunesektoren.

– Dette er vår måte å sikre medlemmene våre på, sier leder i Sykepleierforbundet Lill Sverresdatter Larsen.

Det er KS denne stevningen gjelder, men Larsen gjør det klart at andre arbeidsgivere, som Spekter eller NHO, også kan få søksmål.

– Vi jobber med saken, men har ikke samlet all data vi trenger. Søksmål mot andre kommer absolutt når vi har samlet informasjonen, sier Larsen.

Selv om de har stevnet KS for Arbeidsretten, vil ikke saken bli behandlet før rettstvistene i lagmannsretten, eventuelt i Høyesterett om den ankes dit, er avgjort.

– Vi har en avtale med KS om å stille Arbeidsrettssaken i bero i påvente av de andre sakene, sier Larsen.

Vi forventer at norsk rett retter seg etter EU-­retten.

Sykepleierne går til sak

Fra sin første dag som digitaliseringsminister har Torgeir Micaelsen (Ap) vært under press fra opposisjonen. Høyre, Rødt, SV og Sp krever strengere regulering av datasentre, og at det kommer på plass raskt.

Nå sier Micaelsen at regjeringen jobber med ny datasenterpolitikk

– Jeg mener det er mulig å få til noe som er bra, samtidig som vi får mer kontroll enn vi har i dag, sier Micaelsen.

120 datasentre – i hovedsak eid fra utlandet – står i dag i kraftkø mens de venter på å etablere seg i Norge.

Om alle disse prosjektene skulle bli realisert, ville de beslaglagt 70 terawattimer kraft – mer enn halve Norges samlede kraftforbruk.

Regjeringen kommer neste år med en stortingsmelding som blant annet skal foreslå nye reguleringer for datasentre.

Men innen regjeringens veikart er på plass, kommer terrenget til å endre seg. Klassekampen meldte tidligere i høst at 32 datasentre, med et samlet kraftforbruk på 10 TWh, planlegger å kople seg på strømnettet innen utgangen av 2027. De vil i så fall beslaglegge 60 prosent av Norges samlede kraftoverskudd i et normalår.

Det vil kunne presse strømpriser oppover og slik sett skade kraftkrevende industri.

Varsler innstramming i datasenter-politikken

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) må i dag stå skulerett i Stortinget. Ho skal svara på spørsmål om gjennomførte tiltak og den vidare oppfølginga, etter 

 om kriminelle aktørars koplingar til private barnevernsføretak.

Alt før Vågslid har komme med si orientering, tar fleire av partia på Stortinget til orde for at saka må vidare til ei komitebehandling.

– Saka er såpass alvorleg at det blir ei betre politisk behandling om me får det i komiteen, enn om det berre skal bli ein enkel debatt etter statsrådens orientering, seier Sp-nestleiar Kjersti Toppe, tidlegare barne- og familieminister, som sit i familiekomiteen.

Også Raudt, SV, Frp og Høgre vil stemma for ei komitebehandling, og dermed er det fleirtal. Mats Henriksen i Frp stadfestar at partia har hatt kontakt, og er einige om ei komitebehandling. Men det gjenstår å sjå om det blir familie- eller justiskomiteen som får oppfølginga, ifølge Henriksen.

– Dette er ei alvorleg sak som Stortinget må behandla grundig

– I det at de vil ha ei komitebehandling, ligg det at de ikkje stoler på at regjeringa handterer dette godt nok aleine?

I mai blei ein direktør i Barne- og familiedepartementet varsla om innhaldet i rapporten frå A-krimsenteret i Tønsberg, 

. 16. juni mottok departementet ein versjon av rapporten, utan namnet på selskapa. I eit møte 22. juni blei statsråden orientert om rapporten frå A-krimsenteret, som omtalar 16 barnevernsføretak med band til kriminelle miljø. Tre av selskapa har hatt godkjenning til å driva barnevernsinstitusjonar for barn og unge.

Stortinget stolar ikkje på regjeringa etter barnevernsskandalen

Et år før kommunevalget er det strid om toppledervervene i Oslo Arbeiderparti.

Nominasjonskomiteen foreslår nemlig både Marthe Scharning Lund og Usman Mushtaq som byrådslederkandidater.

Som ordførerkandidat innstiller de på Abdullah Alsabeehg (Ap). Nå lanseres også et nytt navn: Mari Morken. Hun har brei erfaring fra Oslo-politikken og er i dag nestleder i Oslo Ap og leder av Alna bydelsutvalg.

Det er Kaia Storvik, som har vært kommunikasjonssjef for Raymond Johansen og byrådssekretær i 2023, som foreslår Morken på sin private Facebook-profil.

Storvik ønsker ikke selv å kommentere saken, men Melita Ringvold (Ap) i Grünerløkka bydelsutvalg støtter forslaget om Morken som ordførerkandidat.

– Det er en stor fordel å faktisk kjenne bydelspolitikken slik hun gjør og å ha den erfaringen med å ha jobbet med lokalpolitikken i Oslo. Hun er dyktig og en vi bør løfte fram, sier Ringvold.

Morken satt i bystyret mellom 2015 og 2019. Hun er blant kandidatene nominasjonskomiteen nå har valgt ut som aktuelle for de ti første listeplassene.

Ringvold understreker at hun tror Abdullah Alsabeehg også ville vært en god ordførerkandidat.

Aldri har Oslo Ap hatt en så anonym bystyregruppe som vi har i dag.

Hun løftes fram som Oslo Aps håp

At Fremskrittspartiet er landets suverent største parti på meningsmålingene, er ikke noe nytt. Men i bakgrunnstallene for Klassekampens oktobermåling ligger det en aldri så liten nyhetsbombe:

Blant velgere under 30 år har Sylvi Listhaug & Co. en oppslutning på sensasjonelt høye 53 prosent. Med andre ord: Blant unge velgere er Frp ikke bare størst, men større enn alle andre partier til sammen.

I befolkningen som helhet lander Frps oppslutning på 33,2 prosent på målingen. Det er en framgang på 9,4 prosentpoeng sammenliknet med stortingsvalget i 2025.

– Dette er et utrolig høyt nivå for Fremskrittspartiet. Og vi ser flere målinger som viser samme tendens den siste tida, sier Johannes Bergh, leder ved valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning.

Tallene viser at Frp gjør det særlig bra blant menn: 43 prosent av alle menn i undersøkelsen sier de vil stemme Frp, mot 23 prosent av kvinnene.

– Det er helt klart slik at Frp har lyktes blant de unge. Hadde tallene vært brutt ned på unge menn, hadde de nok vært enda høyere, sier Bergh.

Valgforskeren understreker at tallene for unge må tolkes varsomt fordi feilmarginene øker når målingen brytes ned på grupper. 147 av de i alt 1000 personene som er spurt, er under 30 år.

Selv om utvalget er lite, føyer målingen seg inn i en lang rekke av undersøkelser som viser at Frp har festet grepet om de unge.

Frp får 53 prosent blant nordmenn under 30 år

Kutt i inntektsskatten er vel og bra det, men Ap-regjeringen kutter skatten til helt feil folk, mener Trygve Slagsvold Vedum.

Lederen av Senterpartiet mener at Arbeiderpartiet med sitt forslag til statsbudsjett tar enda et steg til høyre i norsk politikk.

– Vi ønsker å bruke skattepolitikken til å utjevne forskjeller, men dette er det motsatte, sier Vedum.

Med regjeringens forslag vil de med over 1,2 millioner kroner i årslønn få et skattelette på 3200 kroner i snitt i året. De med en lønn på 500.000 kroner får på sin side 1000 kroner mindre å betale i skatt. Vedum ramser opp Ap-toppene i regjeringen:

– Det er i nabolaget til Støre, Vestre, Stoltenberg og Eide, som sikkert er der flest tjener alt fra en og en halv million til fire millioner, som får dette skattelettet. De vet hvem de treffer med kuttet, sier Vedum.

Alle de fire regjeringstoppene bor på Oslo-vest.

– Det er flinke og hyggelige folk det altså, men jeg syns det er en dårlig prioritering å gi skattelettelser til de. Det strider med det Sp og Ap snakket om da vi sa at de med mest må ta den tyngste byrden, sier han.

meldte både SV og Rødt meldte at de var misfornøyd med den sosiale profilen på skattekuttet.

 Nå er Vedum krystallklar på at det også blir viktig for Senterpartiet å endre hvem kuttet går til.

Det Ap foreslår nå, er det samme som Jan Tore Sanner i Høyre eller Siv Jensen hadde foreslått.

Sp-lederen: Det er naboene til Støre og Stoltenberg som tjener på Aps skattelette

Bjørn S. Kristiansen

Christopher Olsson

Trygg økonomisk styring og de «største lettelsene i inntektsskatten på 20 år», var det finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la vekt på da han la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027.

De to største satsingene i budsjettet er 6,5 milliarder mer til forsvaret, der regjeringen følger opp langtidsplanen, og 6,4 milliarder i kutt i inntektsskatten.

Samtidig tar regjeringen flere grep for å kutte utgifter, ikke minst å øke norgesprisen på strøm med 12,5 prosent. Både fra regjeringens samarbeidspartnere på Stortinget og fra fagbevegelsen møtes fordelingsprofilen på budsjettet med kritikk.

Kuttene i inntektsskatt er ment både for å sikre folk bedre økonomi og for å få flere i arbeid, vektla Stoltenberg under framleggingen.

– Lavere skatt på inntekt bidrar til at folk får bedre hverdagsøkonomi. Det gjør det også mer lønnsomt å jobbe og kan bidra til at flere står lenger i arbeid, sa han.

Skattekuttene regjeringen ønsker, er like store, prosentmessig, for alle inntektsgrunner. Det er ikke Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, veldig fornøyd med.

– Jeg skulle gjerne sett at den sosiale profilen på skattekuttene var bedre. De er smurt utover og gis like mye prosentvis til de rikeste som til de fattige, sier han til Klassekampen.

Han mener regjeringen over tid har gjort flere ting som bidrar til at gjennomsnittsfamiliene får bedre råd og nevner makspris i barnehagene, gratis SFO og billigere kollektivtransport som eksempler. Samtidig trekker norgespris-endringen i motsatt retning.

Regjeringen skriver selv at ulikheten kommer til å øke med dette budsjettet.

Stolten­bergs skatte­kutt får smekk av LO: – Smurt utover

Aleksander Åsnes

Brage Dingsøyr

Clara Lenth-Johannesen

Finansminister Jens Stoltenberg foreslår at posten berre skal kome éin gong i veka. Det vil gjere at staten sparer nesten 500 millionar kroner. Fagforbundet meiner at 2000 tilsette kan miste jobben.

Finanspolitisk talsperson i SV Marthe Hammer slår no fast at det ikkje kjem til å skje.

– Nei, det kan me ikkje leve med. Konsekvensane blir svært store – tap av arbeidsplassar og svekt beredskap.

– Det må endrast for at de skal stemme for det?

– Ja. Det er ikkje slik ein kan behandle ein av dei viktigaste infrastrukturane i landet.

Arbeidarparti-regjeringa er avhengig av støtte frå budsjettpartia SV, MDG, Raudt og Senterpartiet for å få fleirtal for statsbudsjettet.

Hammer er særleg kritisk til konsekvensane post­levering éin gong i veka vil ha å ha seie utanfor dei største byane.

– Dette er kutt som gjer at dei som brukar posten mest, blir ramma hardast. Det handlar om eit grunnleggjande tilbod i distrikta. Me kan ikkje byggje ned samfunnsfunksjonar bit for bit fordi dei ikkje er lønsame nok. Me er nøydde til å ha postombering i heile landet.

– Har ikkje regjeringa eit poeng i at me sender mindre post enn før?

Me sikrar brev i postkassa éin gong i veka.

Lovar kamp mot postkutt: – Det kan me ikkje leve med

Ole Magnus Rapp

Kommunal- og distriktsdepartementet sier at de vil løfte Nord-Norge i statsbudsjettet gjennom satsing på Forsvaret, beredskap og infrastruktur. Kommuner som er vertskap for den økte militære satsingen, skal særlig tilgodeses.

«Regjeringen vil komme med en rekke tiltak som støtter opp under levende lokalsamfunn og gir grunnlag for økt aktivitet i nord», heter det i en pressemelding fra kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Ordfører Toralf Heimstad (Sp) i Bardu, en av landets største forsvarskommuner, er ikke fornøyd.

– Det viktigste Forsvaret kan gjøre nå, er å bygge boliger. Bare her i kommunen er det i dag mangel på minst 350 bosteder for militært ansatte, sier Heimstad.

Han sier det ofte er stor avstand mellom det som sies og det som skjer.

– Rent konkret står det i forsvarsbudsjettet at det bygges haller for stridsvogner, samt boliger for ansatte på Setermoen. Stridsvognene får nok sine «hus», men den boligbyggingen som er lovet, ser vi ikke noe til, sier ordføreren.

Han er kritisk til det som skjer, siden kommunen taper penger på hver militær ansatt som pendler i stedet for å bosette seg og melde flytting.

Heimdal understreker at det er Forsvarets ansvar å bygge boliger til sine ansatte og er skuffet over at dette ikke prioriteres.

Det ­viktigste Forsvaret kan gjøre nå, er å bygge boliger.

Ikke fornøyd med Forsvaret-satsing

Både partisekretær Audun Herning og nestleder Marian Hussein har kunngjort at de ikke fortsetter i partiledelsen til SV.

Det er ikke gitt at det stopper der. Partileder Kirsti Bergstø har kunngjort at hun tar gjenvalg. Men fire av elleve fylkesledere Klassekampen har snakket med, vil ikke at valgkomiteen i SV freder Bergstø når den arbeider fram mot neste års landsmøte.

Avisa har spurt samtlige fylkesledere i SV tre spørsmål:

Hvem burde fylle de to plassene som nestleder?

Politikk

Lover å skrote tannhelseløftet

Kåre Willoch ville aldri gått god for Ine Eriksen Søreides midlertidige kutt i drivstoffavgifta, mener professor Einar Lie.

Fylkeslederen i Vestland Ap går ut mot regjeringens Posten-kutt

Endelig kan tannlegen juble: – Har jobbet for dette i 25 år

Om utvalget som så på etikken i Oljefondet, får det som de vil, kan det svekke standarden hos andre fond, mener etikksjefen i KLP.

Delegatene på AUF-landsmøtet avviste forslag om at ungdomspartiet skulle gå inn for norsk EU-medlemskap med stort flertall.

Ap-opprop: – Vi kan ikke investere i vår egen utslettelse

Får smekk for å satse på private

Tidligere leder for fredsprisvinner Ican, Beatrice Fihn, advarer mot å la oljefondet investere i atomvåpen.

Sykepleierforbundet stevner KS for Arbeidsretten for å sikre medlemmene betalt for overtid.

Opposisjonen krever harde grep mot datasenterboomen. Nå signaliserer «KI-ministeren» at det kan komme innstramminger allerede om kort tid.

Stortinget stolar ikkje på regjeringa etter barnevernsskandalen

Nestleder i Oslo Ap Mari Morken foreslås som ordførerkandidat. – Hun er en vi bør løfte fram, sier Melita Ringvold (Ap).

Blant unge velgere er Sylvi Listhaug & Co. større enn alle andre partier til sammen.

Ap-regjeringens skattelettelser er det naboene til Jonas Gahr Støre, Jan Christian Vestre, Jens Stoltenberg og Espen Barth Eide som tjener mest på, sier Senterpartiets leder.

Stoltenbergs skattekutt får smekk av LO: – Smurt utover

Regjeringa vil kutte fleire tusen tilsette i Posten, men SV, Raudt og Sp varslar hard kamp om framlegget i forhandlingane fram mot jul.

Nordnorske forsvarskommuner får 15 millioner for å legge til rette for Forsvaret i statsbudsjettet. Ordfører Toralf Heimstad (Sp) i Bardu er langt fra fornøyd.

De fleste fylkeslederne i SV vil beholde Kirsti Bergstø, men et mindretall holder døra åpen for at valgkomiteen kan vrake partilederen.

Rød Ungdom trekker seg fra Hamas-demo

Halve partileiinga til Kirsti Bergstø trekk seg. No melder ei rekke SV-profiler seg på i kampen om makt og posisjonar.

Strømregningen til skoler, barnehager og andre velferdstjenester i Trøndelag gjør et enormt hopp i år, viser nye anslag. Lærere og helsearbeidere frykter velferdskutt.

Norske fagforeninger er med på et storstilt, europeisk opprop med krav om at tek-giganten Palantir kastes ut av offentlig sektor.

Går mot toppstrid i Raudt Nordland

Lover å skrote tannhelse­løftet

Kåre Willoch ville aldri gått god for Ine Eriksen Søreides midler­ti­dige kutt i drivstoff­av­gifta, mener professor Einar Lie.

Fylkes­le­deren i Vestland Ap går ut mot regje­ringens Posten-kutt

Endelig kan tann­legen juble: – Har jobbet for dette i 25 år

Om utvalget som så på etikken i Oljefondet, får det som de vil, kan det svekke standarden hos andre fond, mener etikk­sje­fen i KLP.

Delegatene på AUF-landsmøtet avviste forslag om at ungdoms­partiet skulle gå inn for norsk EU-medlemskap med stort flertall.

Ap-opprop: – Vi kan ikke investere i vår egen utslet­telse

Får smekk for å satse på private

Tidligere leder for freds­pris­vinner Ican, Beatrice Fihn, advarer mot å la oljefondet investere i atomvåpen.

Sykeplei­er­for­bundet stevner KS for Arbeids­retten for å sikre medlemmene betalt for overtid.

Oppo­si­sjonen krever harde grep mot datasen­ter­boomen. Nå signa­li­serer «KI-mi­nis­teren» at det kan komme innstram­minger allerede om kort tid.

Stortinget stolar ikkje på regjeringa etter barne­verns­skan­dalen

Nestleder i Oslo Ap Mari Morken foreslås som ordfø­rer­kan­didat. – Hun er en vi bør løfte fram, sier Melita Ringvold (Ap).

Blant unge velgere er Sylvi Listhaug & Co. større enn alle andre partier til sammen.

Ap-re­gje­ringens skatte­let­telser er det naboene til Jonas Gahr Støre, Jan Christian Vestre, Jens Stol­ten­berg og Espen Barth Eide som tjener mest på, sier Senter­par­tiets leder.

Stolten­bergs skatte­kutt får smekk av LO: – Smurt utover

Regjeringa vil kutte fleire tusen tilsette i Posten, men SV, Raudt og Sp varslar hard kamp om framlegget i forhand­lin­gane fram mot jul.

Nordnorske forsvars­kom­muner får 15 millioner for å legge til rette for Forsvaret i stats­bud­sjettet. Ordfører Toralf Heimstad (Sp) i Bardu er langt fra fornøyd.

De fleste fylkes­le­derne i SV vil beholde Kirsti Bergstø, men et mindretall holder døra åpen for at valgko­mi­teen kan vrake parti­le­deren.

Rød Ungdom trekker seg fra Hamas-demo

Halve parti­lei­inga til Kirsti Bergstø trekk seg. No melder ei rekke SV-profiler seg på i kampen om makt og posisjonar.

Strøm­reg­ningen til skoler, barnehager og andre velferds­tjenester i Trøndelag gjør et enormt hopp i år, viser nye anslag. Lærere og helse­ar­bei­dere frykter vel­ferdskutt.

Norske fagfor­eninger er med på et storstilt, europeisk opprop med krav om at tek-giganten Palantir kastes ut av offentlig sektor.

Går mot toppstrid i Raudt Nordland

Lover å skrote tannhelseløftet

Kåre Willoch ville aldri gått god for Ine Eriksen Søreides midlertidige kutt i drivstoffavgifta, mener professor Einar Lie.

Fylkeslederen i Vestland Ap går ut mot regjeringens Posten-kutt

Endelig kan tannlegen juble: – Har jobbet for dette i 25 år

Om utvalget som så på etikken i Oljefondet, får det som de vil, kan det svekke standarden hos andre fond, mener etikksjefen i KLP.

Delegatene på AUF-landsmøtet avviste forslag om at ungdomspartiet skulle gå inn for norsk EU-medlemskap med stort flertall.

Ap-opprop: – Vi kan ikke investere i vår egen utslettelse

Tidligere leder for fredsprisvinner Ican, Beatrice Fihn, advarer mot å la oljefondet investere i atomvåpen.

Sykepleierforbundet stevner KS for Arbeidsretten for å sikre medlemmene betalt for overtid.

Opposisjonen krever harde grep mot datasenterboomen. Nå signaliserer «KI-ministeren» at det kan komme innstramminger allerede om kort tid.

Stortinget stolar ikkje på regjeringa etter barnevernsskandalen

Nestleder i Oslo Ap Mari Morken foreslås som ordførerkandidat. – Hun er en vi bør løfte fram, sier Melita Ringvold (Ap).

Ap-regjeringens skattelettelser er det naboene til Jonas Gahr Støre, Jan Christian Vestre, Jens Stoltenberg og Espen Barth Eide som tjener mest på, sier Senterpartiets leder.

Stoltenbergs skattekutt får smekk av LO: – Smurt utover

Regjeringa vil kutte fleire tusen tilsette i Posten, men SV, Raudt og Sp varslar hard kamp om framlegget i forhandlingane fram mot jul.

Nordnorske forsvarskommuner får 15 millioner for å legge til rette for Forsvaret i statsbudsjettet. Ordfører Toralf Heimstad (Sp) i Bardu er langt fra fornøyd.

De fleste fylkeslederne i SV vil beholde Kirsti Bergstø, men et mindretall holder døra åpen for at valgkomiteen kan vrake partilederen.

Halve partileiinga til Kirsti Bergstø trekk seg. No melder ei rekke SV-profiler seg på i kampen om makt og posisjonar.

Strømregningen til skoler, barnehager og andre velferdstjenester i Trøndelag gjør et enormt hopp i år, viser nye anslag. Lærere og helsearbeidere frykter velferdskutt.

Norske fagforeninger er med på et storstilt, europeisk opprop med krav om at tek-giganten Palantir kastes ut av offentlig sektor.