Mari Brenna Vollan

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

Hva har legemidler, solcellepaneler og brannkonstablers arbeidstøy til felles?

Alle kan inneholde miljøgifta Pfas. Mange bransjer er fortsatt avhengige av å bruke fluorstoffene i ulike produkter, ifølge organisasjonen Norsk Industri. Derfor er de kritiske til forslaget om et totalforbud, som denne høsten diskuteres for fullt i EU.

– Pfas-er er veldig holdbare, tåler høy temperatur, trykk, stråling og etsende kjemikalier. De er veldig egnet på veldig mange områder, og vi trenger tid til å finne alternativer, sier Cecilie R-F Skarning, toksikolog og fagsjef for kjemikaliepolitikk i organisasjonen.

Norsk Industri er 1 av 4400 aktører som har sendt inn kommentarer til EU om lovforslaget. Flere av disse argumenterer med at et totalforbud kan bremse det grønne skiftet. Blant annet brukes Pfas i batterier, varmepumper, vindturbiner og isolasjonsmaterialer.

Jelena og familien spiste bær fra hagen til frokost hver dag. Så fikk de høre om gifta i jorda.

Lovforslaget til EU legger opp til en generell overgangsperiode på 18 måneder fra forbudet trer i kraft. Det er også foreslått unntak for enkelte produkter, der bransjene får lengre tid til å omstille seg. Slike tidsbegrensede unntak trengs det langt flere av, mener Norsk Industri.

For mange produkter vil det ta flere år å finne alternative stoffer eller teknologier, ifølge Skarning.

– I medisinsk utstyr kan man ikke bare bytte ut et stoff uten videre. Det stilles høye krav til godkjenning, sier hun.

Går imot giftforbud

Aleksander Åsnes

MDG fremjar i dag et forslag i Stortinget om å be regjeringa om å sende EUs ­fornybardirektiv til Stortinget i løpet av det neste året.

Fornybardirektivet er lover og reglar frå EU som skal samordne bygging av fornybar energi i heile Europa, og inkluderer også støtteordningar til slik utbygging. Senterpartiet har sagt at dei ikkje kan sitje i ei regjering som godtek nokre delar av EUs fjerde energimarknadspakke, der fornybardirektivet inngår.

Partia Høgre, Venstre og MDG vil gjerne at Noreg skal innføre EUs fornybardirektiv så raskt som mogleg, medan det er litt uklart kva Arbeidarpartiet meiner.

Forslaget frå MDG vil truleg bli røysta ned av eit stort fleirtal i Stortinget, sjølv om det kanskje eigentleg er fleirtal for fornybardirektivet.

Det tykkjer energipolitisk talsperson og ­stortingsrepresentant frå Venstre Ola Elvestuen er dårleg politisk handverk av MDG, og øydeleggjande for dei partia som ønskjer at ­fornybardirektivet skal gå igjennom.

– Det er utaktisk og skadeleg å fremje eit slik forslag no, som blir røysta ned. Då er det avgjort at det ikkje er fleirtal for fornybardirektivet i Stortinget, og prosessen er avslutta. Det hadde vore betre å drive eit press opp mot Arbeidarpartiet rundt ­statsbudsjettet, seier Elvestuen.

Elvestuen og Venstre seier at dei kjem til å røyste for forslaget frå forslaget frå MDG i dag, men sidan Arbeidarpartiet ikkje kjem til å gjere det, meiner Elvestuen at MDG burde ha venta.

Det er ikkje lurt når vi veit at Arbeidarpartiet røystar nei.

Elvestuen skuldar MDG for å øydeleggje

Tom Henning Bratile

Måndag møtte nestleiar i Arbeidarpartiet Tonje Brenna norske journalistar på den gamle barneskulen sin på Holmlia i Oslo.

Der la ho fram utkastet til nytt partiprogram for Arbeidarpartiet, som er skrive av programkomitéen ho har leia dei siste månadane.

I det programmet legg Arbeidarpartiet opp til mykje meir utbygging av kraft enn det som er tilfellet i dag. Brenna meiner at fleire i Noreg må byrje å seie ja til vindkraft.

– Vi må rett og slett få til eit stemningsskifte der kommunar, kommunepolitikarar og innbyggjarar tenkjer at det er greitt med meir utbygging i kommunen sin. Vi treng meir kraft i Noreg, og det må skje både med energieffektivisering og fornying av eksisterande vasskraft, men også med meir utbygging av vind, seier Brenna.

I utkastet til partiprogram står det at vi treng meir vindkraft på land for å sikre kraftoverskot i Noreg i framtida, og at slik vindkraft skal vere eit konkurransefortrinn som gjev oss meir industri og vekst.

I perioden frå 2015 til 2019 vart det bygd mykje vindkraft i Noreg, og talet på vindkraftverk auka frå under 20 til meir enn 60 på få år.

Etter det har det vore nesten full stopp. Dei forsøka som har vore sett i gang på å byggje ny vindkraft, har møtt så mykje lokal motstand at kommunestyra har sagt nei.

For to år sidan innført regjeringa nye ordningar som til saman sikra at kommunane som har vindkraft, sit att med meir enn dobbelt så mykje pengar som før.

Ap vil snu nei-vinden

Anniken C. Mohr

Alle tok feil om EU i 1994, meiner bokaktuelle Kjetil Alstadheim. Også han sjølv. 

I 1994 flytta journalist Kjetil Alstadheim til Brussel for å jobbe som korrespondent for Klassekampen. Her kom han tettare på EU enn dei fleste nordmenn medan debatten rasa før folkerøystinga heime.

Han hadde sete i styret i Nei til EF og var no journalist i det han sjølv omtalar som ei rein kampanjeavis for nei-­sida. Samstundes byrja tvilen å melde seg. Trudde han verkeleg på argumenta til nei-sida?

Desse kjetterske tankane tora han berre å lufte med dei aller næraste, men dei pressa seg på. Når han flytta heim att etter folkerøystinga, var det ikkje berre med kofferten full av belgisk ost og øl, men med ein aukande skepsis til den norske nei-sida.

– Det å kome så tett innpå dei prosessane som skjer der og sjå kva slags arena EU var for interessekamp og politiske løysingar, skapte ein tvil hjå meg. Det monsteret som Brussel var i den norske EU-debatten, passa ikkje med det eg såg då eg budde der, seier Alstadheim.

Medan andre nei-folk feira sigeren i 1994 i gledesrus, kjente Alstadheim at han var ferdig med både Klassekampen og nei-sida. Han tok på seg sin einaste dress og søkte på eit vikariat i den borgarlege avisa Aftenposten, der han i dag er politisk redaktør.

I åra før 1994 reiste Alstadheim rundt i Europa for Klassekampen og skreiv om den stadig større og tettare samanvevde europeiske unionen.

I Sveits trefte han geitebønder i landet han skildra som «tobleronelandet som er en hump i autostradaen til det indre marked». I København lodda han stemninga kvelden før den viktige folkerøystinga om Maastricht-traktaten i 1992, og i Hardanger forsøkte han å forstå kvifor EU-motstanden her i landet såg ut til å bli kraftigare enn i våre naboland.

Når han 30 år seinare set seg ned for å sjå den to og ein halv time lange EU-debatten på NRK frå kvelden før folkerøystinga i 1994, blir han likevel forfjamsa. Han burde jo kjenne argumentasjonen til partileiarane betre enn dei fleste, men er overraska over kor lite han hugsar.

Fann ikkje monsteret i Brussel

SV skuldar regjeringa for løftebrot: – Tida renn ut for å få ei samtykkelov

I Hurdalsplattforma som den sitjande regjeringa la fram i 2021, står det at dei skal kome med «ei endring i straffelova slik at ordlyden speglar at seksuell omgang utan samtykke er forbydd og definert som valdtekt», eller det som ofte vert kalla for ei samtykkelov.

Sjølv om det har gått tre år sidan regjeringa la fram den politiske plattforma si, har det framleis ikkje kome noko samtykkelov.

SV har lenge vore ein sterk pådrivar for ei slik lov, og no fortel Andreas Sjalg Unneland, justispolitisk talsperson for partiet på Stortinget, at dei har mista tolmodet.

– Eg er bekymra. Tida held på å renne ut for å få ei samtykkelov. Dette står i Hurdalsplattforma, og det er ein siger kvinnerørsla har ­jobba lenge for å få inn i ei ­regjeringserklæring. No har det gått tre år, og det har framleis ikkje kome noko forslag.

Å innføre ei samtykkelov har vore eit krav frå ulike hald lenge, og både Sverige og Danmark har allereie innført lover som minner om det som vert skissert i Hurdalsplattforma.

Unneland og SV tykkjer det er uforståeleg at det framleis ikkje har kome noko frå regjeringa.

– Viss dette ikkje kjem snart frå regjeringa, risikerer vi å miste eit historisk høve til å sikre vernet mot valdtekt. Det vi veit, er at høgresida ikkje vil ha dette, så dersom venstresida skulle tape valet neste haust, kan vi gå glipp av denne moglegheita, seier han.

Tida held på å renne ut for ei samtykkelov.

SV vil tvinge fram ny lov

Jonas Henmo

Erna er ikke den eneste stjerna i Høyre Hordaland. 31 prosent vil nemlig ikke ha partilederen som listetopp.

«Erna er stjerna» er blitt et forslitt begrep i norsk politikk. Erna Solberg har ledet Høyre siden 2004 og sittet på Stortinget for Hordaland siden 1989. Meningsmålingene peker mot at hun igjen vil få nøklene til statsministerboligen etter neste valg, og de fleste opplever det som at hun har tilnærmet unison støtte i eget parti.

Men på grasrota i Solbergs egen valgkrets i Hordaland har kun 68,9 prosent stemt for at hun skal stå på førsteplass på stortingslista til valget neste år.

Det viser resultatene fra uravstemningen Vestland Høyre gjennomførte tidligere i september. Uravstemningen er en del av nominasjonsprosessen i Vestland Høyre og resultatet fungerer som rådgivende til nominasjonskomiteen.

31 prosent av Høyres medlemmer i Hordaland setter altså andre enn partilederen og statsministerkandidaten Solberg på førsteplass. Nest mest populær er stortings­representant Peter Frølich. 86 stykker har satt Frølich på topp, mens 436 har satt Solberg på topp.

Det er i alt 632 Høyre-medlemmer i Hordaland som har sendt inn sine ønsker om de ti øverste kandidatene på stortingslista.

49 av dem har valgt å ikke sette Erna Solberg på topp ti-lista overhodet.

Til tross for at nesten én av tre i Solbergs hjemfylke har et annet førstevalg, kan Høyre-lederen trøste seg med at tallene bare var litt bedre før forrige stortingsvalg. Da Hordaland Høyre gjennomførte uravstemning om stortingslista i 2020, foreslo 27 prosent en annen kandidat enn Solberg på førsteplass.

Også da var Frølich den som nest flest satte på topp. Men oppslutningen rundt Frølich som toppkandidat har økt betraktelig – med så mye som 100 prosent – i år. I 2020 plasserte 43 stykker Frølich på førsteplass, mot 86 stykker i år.

Jeg tror mange skjønner at det er Erna som er førstekandidaten.

Én av tre vil ha andre enn Erna

Åse Brandvold

Seher Aydar (Rødt) krever politisk handling for å hjelpe Hamda og barna hjem til Norge.

– Dette dreier seg om en modig mor som har gjort det hun kan for å redde dattera sin fra å bli kjønnslemlestet.

Det sier stortingsrepresentant for Rødt Seher Aydar.

Gjennom flere artikler har Klassekampen satt søkelyset på norsk-somaliske Hamda, som etter råd fra Utenriksdepartementet (UD) hentet dattera og sønnen sin ut fra Somalia og til nærmeste ambassade i Etiopia for å få nødpass slik at de kunne reise hjem til Norge.

Barna skal angivelig ha blitt holdt mot sin vilje av eksmannens familie i Somalia. Hamda var bekymret for at dattera ville bli kjønnslemlestet og søkte råd fra UD før hun reiste. Etter snart ett år i Etiopia får de tre norske statsborgerne fortsatt ikke reise ut.

Årsaken er at Etiopia krever dem for en bot for ulovlig grensepassering og oppholdstid, som de ikke er i stand til å betale. Boten er på om lag 75.000 norske kroner.

UD vil ikke betale boten, fordi det å betale bøter for norske borgere i utlandet faller utenfor rammene for konsulær bistand.

Forsker Anja Bredal er uenig i det. Hun viste i Klassekampen lørdag til at rundskrivet om utgifter til hjemreise for ofre for kjønnslemlestelse ikke presiserer at de skal være innenfor disse rammene.

Rundskrivet regulerer en refusjonsordning som ambassader kan søke for å dekke hjemreise og nødvendige utgifter til en hjemreise er på plass.

– Hent dem hjem

Håvard Yttredal

Christopher Olssøn

Siv Johanne Seglem

Stordalen tar storeslem hvis Høyre-byrådet i Oslo fjerner eiendomsskatten.

På Tjuvholmen i Oslo ligger en takleilighet på 1187 kvadratmeter eid av Color Line-eier og milliardær Olav Nils Sunde. Det var Norges dyreste leilighet da Sunde kjøpte den i 2013 og bladde opp 236 millioner kroner.

«Noen personer velger å investere store summer i Picasso eller Munch. Jeg har valgt å investere i en enestående og unik boligenhet på Tjuvholmen», uttalte Sunde til DN etter kjøpet.

Han la til at han hadde forståelse for at mange vil synes det er umusikalsk å bruke så mye penger på bolig, men: «sett i sammenheng med mine øvrige investeringer i fabrikkbygninger, maskiner, skip og andre driftsmidler på nærmere 14 milliarder, så utgjør investeringen på Tjuvholmen mindre enn to prosent».

I dag er Sundes megaleilighet en av de privatboligene som gir aller mest eiendomsskatteinntekter til Oslo kommune. Snart kan det ta slutt.

Byrådet i Oslo, bestående av Høyre og Venstre, gikk til valg på å fjerne eiendomsskatten på folks hjem i løpet av denne fireårsperioden. I dag legger byrådet fram et forslag til budsjett for neste år og en økonomiplan for årene framover, som det allerede er kjent at vil inneholde store kutt.

Byrådet skal kutte 2,3 milliarder kroner på fire år, skrev E24 denne uka. Grunnen er at kommunen står i «en svært alvorlig økonomisk situasjon», ifølge byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).

Det er varslet kutt i budsjettene til flere av de fattigste bydelene og til kulturinstitusjoner som Oslo Nye Teater.

Sparer mest på skattekutt

Mímir Kristjánsson vil bli strengast av alle: – Det har gått fullstendig over styr

Denne veka legg programkomiteen i Raudt fram eit forslag til nytt partiprogram. Leiaren av komiteen Mímir Kristjánsson seier at programmet gjer partiet til det mest skjermkritiske av alle partia.

– Eg trur for mykje skjermbruk er veldig skadeleg for born på mange ulike måtar. Det er avhengigheitsskapande, dei blir utsett for ting dei ikkje bør sjå, det er dårleg for hjernen, og det er dårleg for det sosiale, seier han.

Kristjánsson meiner at nettbrett, datamaskiner og smarttelefonar har fått for stor plass i skulen, og han foreslår ei rekkje tiltak for å snu den utviklinga.

Ingen skal få lov til å bruke mobiltelefon i skuletida.

Ingen elevar skal få delt ut digitale einingar før tidlegast fjerde klasse.

Alle skal ha rett til å få fysiske bøker av papir.

Born under 13 skal ikkje bruke smarttelefonar.

Matpausar i skulen skal vere fri for datamaskin, nettbrett og mobil.

Raudt vil ha skjermbrems

Bjørn S. Kristiansen

Dag-Inge Ulstein trer fram som den som kan lede KrF framover.

Lenge sto Ulstein fast på at han ville gi seg på Stortinget og heller ikke fortsette i partiledelsen. Nå har han snudd om det siste og åpner for å bli leder selv om han ikke vil ha stortingsplass.

I skyggen av dramaet som har utspilt seg den siste måneden mellom avgått partileder Olaug Bollestad, nestleder Ida Lindtveit Røse, sentralstyret i partiet og nevnte Ulstein, finnes det imidlertid kandidater som har åpnet for å ta på seg lederverv i partiet, inkludert ledervervet.

I Agder kjemper Jørgen Kristiansen og Jorunn Lossius om å bli toppkandidat på stortingslista. Begge har i tillegg åpnet for verv i partiledelsen. Kristiansen bekrefter overfor Klassekampen at ambisjonen står ved lag. I tillegg mener han at det optimale hadde vært om KrFs partileder hadde sete på Stortinget.

– Du har åpnet for å ta på deg verv i partiledelsen. Vurderer du det annerledes nå som Ulstein går for ledervervet?

– Jeg synes det er en stor ære at mitt navn er blitt nevnt i denne sammenhengen. Skulle nominasjonskomiteen ringe meg, skal jeg svare dem – ikke mediene.

– Den som får førsteplassen i Agder, må være innstilt på å ta del i å lede partiet. Dersom vi kommer under sperregrensa, er det uansett de som blir stortingsrepresentanter som må ta ansvar for å lede partiet.

Optimalt bør en partileder sitte på Stortinget, men jeg tenker at vi lever greit som parti med at lederen en periode ikke gjør det.

Kjemper om verv i skyggen av Ulstein

Ingrid Fadnes

«Jeg blir ikke å ta ned russiske skilt»

Ordføreren i Sør-Varanger Magnus Mæland har tatt en helomvending i saken om gateskilt skrevet med kyrilliske bokstaver i Kirkenes.

Til Klassekampen onsdag sa Mæland at han ville ta ned skiltene for å markere avstand til Putins regime. Etter massiv motbør, spesielt fra LO i Sør-Varanger, har han ombestemt seg: Skiltene skal få stå.

– Jeg trekker det ikke, men jeg legger ballen død. Jeg vil ikke gå videre med det.

Helomvendingen kommer etter press, men også fordi det er gode argumenter imot, sier Mæland.

– Jeg kan lytte og endre standpunkt. Det jeg ikke liker, er at debatten blir så polariserende.

I et innlegg på Facebook skrev LO i Sør-Varanger at Mæland skaper splid i lokalsamfunnet og at «Mælands metode minner om Trump».

Skiltene får bli

– Før sparket de mot Ronny og Jonny, nå er det Ali og Abdi, sier SV-nestleder, aleinemor og Stovner-beboer Marian Hussein. 

– Jeg fikk en sånn Marie Antoinette-assosiasjon, sier Marian Hussein.

Denne uka ga Hadia Tajik (Ap) et intervju til VG. Hun var i Groruddalen sammen med bydelsleder i Stovner Rashid Nawaz (Ap) og politisjefen for Enhet Øst, John Roger Lund. Tajiks budskap var at innvandrerforeldre må stille opp mer og ikke være «frakoplet».

Hun serverte en anekdote om en mor som ble så opptatt av å skaffe inntekt til familien at hun omtrent ikke var hjemme. Tajik sa at mora ble gjort bevisst på at barnet trengte noen som var hjemme da det kom fra skolen og kunne si ting som: «Hva har du fått i lekser? Her er en vaffel.»

– Som nestleder i SV ville jeg ikke valgt de ordene, sier Hussein.

Hva er det med utspillet som provoserer deg?

– Vi kan ikke si til folk som strever med å få dekket husleia si, som strever med å få endene til å møtes, at de må være mer hjemme, sier Hussein.

Vi blir med historiens første stortingsrepresentant med afrikansk bakgrunn på hennes daglige klassereise. Hun er innstilt som Oslo SVs førstekandidat til neste stortingsvalg.

Før sparket de mot Ronny og Jonny, nå er det Ali og Abdi.

En stemme for Stovner

Dei siste vekene har Arbeidarpartiet lagt fram sin nye bustadpolitikk. I forslaget til stortingsprogram set dei seg eit mål om at det skal bli bygd 130.000 nye bustader i Noreg. Dei kjem også med eit forslag om at kommunane skal kunne stille krav til kva type bustader som skal byggjast.

Jørn Eggum leiar Fellesforbundet, som organiserer bygningsarbeidarane som byggjer norske bustader, og sit i sentralstyret i Arbeidarpartiet. Han er ikkje nøgd med det som så langt har kome frå hans eige parti.

No går saman med arbeidsgjevarforbundet NHO byggenæringa for å krevje endringar.

– Vi meiner at det regjeringa har gjort for å sikre at det blir bygd nok bustader, er for dårleg. Det må skje meir for å få fortgang, for no er det nesten full stopp i igangsetjing av bustader, seier Eggum.

– Kva kunne regjeringa ha gjort annleis, då?

– Det er fleire ting. Vi meiner at det viktigaste er å styrkje Husbanken, og å få til ein skikkeleg fortgang i handsaminga av byggjesøknadar. Det går for treigt. Det er heilt ekstremt kor treigt det går no, seier Eggum.

NHO og Fellesforbundet har no gått saman om ei liste med krav til regjeringa, som dei meiner er det som skal til for å få til ein byggje-boom i norske byar.

Det er heilt ekstremt kor treigt det går no.

Bitre fiendar finn saman mot Ap-plan

Senterpartiet lokkar med skattekutt til mødrer som får barn to før dei blir 30 år.

I Grønland kyrkje i sentrum av Oslo er eit tjuetals småbarnsforeldre samla til babysong på golvet.

Utan at de kanskje tenker på det sjølv, inngår dei i ein spesiell statistikk: Gjennomsnittleg alder for førstefødande mødrer i Oslo er 33 år, og for fedrar er det 35 år.

Diskusjonen går livleg for seg når Klassekampen kan fortelje at Senterpartiet no foreslår å gje skattelette til alle mødrer som er under 30 år når dei føder.

– Eg støttar alle forslag som gjev oss foreldre meir pengar å rutte med, men eg veit ikkje om det kjem til å påverke kor mange ungar eg får, seier småbarnsfar Emmanuel Skånseng, og får støtte frå småbarnsmor Kathleen Lillo-Stenberg.

– Eg trur ikkje det er så mange som sit og reknar på det før dei bestemmer kor mange born dei vil ha, men det er ingen tvil om at småbarnslivet påverkar økonomien, seier Lillo-Stenberg.

Det er programkomitéen i Senterpartiet som no varslar at dei i det nye stortingsprogrammet går inn for å gjere det meir lukrativt å få fleire ungar, og at dei gjerne vil at folk skal byrje tidlegare med forplantinga.

Nestleiar i Senterpartiet og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim har leia programkomitéen, og torsdag denne veka skal ho leggje fram heile programmet som partiet skal gå til val på ved stortingsvalet neste haust.

Ho fortel at fleire ungar er ei storsatsing for Senterpartiet.

Skal få fart på foreldra

Senterpartiet tviheld på sitt nei til EU-pakke: – Vi skal rå over kraftressursane våre sjølve.

Dei siste vekene har fleire aviser skrive at det ligg an til at regjeringa skal be Stortinget innlemme deler av EUs fjerde energimarknadspakke, det som heiter fornybardirektivet, til hausten.

Det får eit kontant nei i regjeringspartiet Sp.

– Det er uaktuelt for Sp å innføre EUs fjerde energimarknadspakke. Det har vi vore klare på, og det står vi framleis fast ved, seier energipolitisk talsperson for Sp på Stortinget Aleksander Øren Heen.

EUs fjerde energimarknadspakke er ei samling med lover som er vedteken i EU, og som har som føremål å modernisere og samordne klima- og energipolitikken.

Det er godt kjent at Sp er sterk motstandar av heile pakka, og har gjort det tydeleg ovanfor regjeringspartnar Ap at dei ikkje godtek ei innføring av fornybardirektivet.

Heen fortel at dei ikkje har fått noko informasjon som tyder på at regjeringa jobbar med å overrumple Sp med ei uventa innføring av energimarknadspakka.

– Eg har ikkje set noko som tyder på at det har endra seg, eller at det kjem noko frå regjeringa som skal endre på det.

Klassekampen er kjent med at både stortingsgruppene til Ap og Sp har diskutert avisskriveriet, og stilt seg undrande til det.

Det er uaktuelt for Sp å innføre EUs fjerde energimarknadspakke.

Sp rikkar seg ikkje om EU

Anne Kari Hinna

Etter ein skikkeleg valthriller var det klart at Høgre og Sissel Knudsen Hegdal feide Kari Nessa Nordtun og Arbeidarpartiet ut av ordførarkontoret i Stavanger i fjor.

Eitt år seinare, mens Nordtun har tatt plass i regjeringa, har Knudsen meld seg ut av Høgre. Ho er uavhengig ordførar, men også meld til politiet for misbruk av partikassa.

Det vesle fleirtalet Høgre har hatt med Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet, Venstre og Pensjonistpartiet i Stavanger, rauk torsdag kveld. Både borgarleg side og venstresida har 33 stemmer i bystyret i dag. Den siste stemma har Hegdal, som er sjukemeld i tre veker.

Hegdal sa onsdag 4. september at ho ville trekka seg som ordførar. Seinare sa ho at ho ikkje ville trekka seg likevel, og søknaden var ikkje sendt. I går sa ho på nytt at ho ville søka fritak frå vervet som ordførar.

Ho gjer det også klart at ho vil sikra det borgarlege fleirtalet i byen: «Jeg kommer lojalt til å følge den avtalen som er signert med H, Frp, KrF, V og Pp», skriv Hegdal i ei pressemelding, sendt ut av Trond Birkedal, dagleg leiar i Worsøe kommunikasjon AS.

Sjølv om Hegdal like før klokka 14 i går gjorde det klart at ho trekker seg som ordførar og at ho kjem til å støtta dei borgarlege partia i bystyret som uavhengig, var situasjonen i dei politiske kulissane i Stavanger i går ikkje avklart.

– Me kjem til å undersøka moglegheita for om det er eit fleirtal på venstresida, seier gruppeleiar for SV Eirik Faret Sakariassen.

Fungerande ordførar Henrik Halleland frå KrF trur Høgre får ordføraren, men gir ingen garantiar for at KrF vil støtta Høgre sin kandidat.

Borgarleg baddel i vest

Ole Magnus Rapp

Grensebyen Kirkenes har i mange år hatt mål av seg til å bli Asias «port til Europa». Kommunen har samtidig basert mye av sitt næringsliv på handel og samarbeid med Russland. Etter 2014, og
spesielt fra krigen i Ukraina startet, har geopolitiske spenninger nærmest lammet byen.

– Kirkenes preges av stor fraflytting og økonomisk nedgang, sier Guro Brandshaug.

Hun var Arbeiderpartiets ordførerkandidat ved siste valg, der Høyres Magnus Mæland vant. Begge er enige i at staten må komme med gode initiativer til omstilling, ikke bare si nei til alle lokale tiltak.

I forrige uke sa justis-
ministeren nei til at Kirkenes skulle åpne for at kinesiske interesser fikk investere blant annet i havna. Tidligere ordfører Rune Rafaelsen (Ap) arbeidet i mange år for å få Kina interessert i Øst-Finnmark.

Han reklamerte for Nordøstpassasjen, den korteste sjøveien Asia-Europa, og så store positive ringvirkninger for Øst-Finnmark og Norge.

Nå er så godt som all kontakt med Russland brutt, noe som rammer både marin industri og handelsvirksomhet. I tillegg har Øst-Finnmark i 20 år gravd en ny kraftlinje som kan gi energi til både gammel og ny virksomhet. Mangelen på strøm er prekær.

– Vi er enige i at Forsvaret må bygges opp, noe vi også merker her. Men Norge og Forsvaret trenger også et robust lokalsamfunn ved grensa for å understøtte
forsvarsevnen. Det er på tide med en sivil opprustning hånd i hånd med den militære, etter en klar statlig strategi, sier Brandshaug.

Sør-Varanger Avis omtalte hennes krav først. Der påpekte hun også et mønster hvor norske myndigheter legger stadig flere hindringer for en positiv utvikling.

Både Norge og Forsvaret trenger også et robust lokal­samfunn.

Krever statlig plan

Frida Holsten Gullestad

Hvordan skape en mer praktisk skole? Nå kommer regjeringens fasit.

Elevene på Flatåsen skole i Trondheim er i ferd med å avslutte storefri. Bordtennisballer flyr veggimellom, og tiende trinn gjør seg klar til matte. I naborommet svetter niende trinn over nasjonale prøver. Kaia Søbstad (15) husker godt følelsen.

– De er stressende. Man gruer seg, og skolen bruker tid på å forberede oss på prøven, som kunne blitt brukt på fag vi strever med, sier Søbstad.

Sammen med klassekameratene Nora Sæther Danielssen (15) og Jonas Sundseth (14) synes hun stillesittende lesing og skriving er kjedelig og umotiverende.

– Det må være aktivt, sier Sundseth, om oppskriften til en god skoledag.

Nasjonalt peker mange piler i feil retning i Skole-Norge: Elevenes motivasjon og resultater faller, mens psykiske problemer øker. Regjeringen har varslet tiltak som skal gi en mer praktisk og variert skole, i en melding som legges fram i dag.

Utdanningsforbundet deler ambisjonen og har store forventninger til regjeringens melding om de unges skolehverdag.

– Et grep vi håper regjeringen tar, som ikke vil koste noe, er rett og slett å avvikle dagens nasjonale prøver. Politikerne må erkjenne at de nasjonale prøvene ikke har gitt de resultatene man vil ha, sier Geir Røsvoll, leder av Utdanningsforbundet.

LO-forbundet som organiserer lærere, Skolenes Landsforbund, er enig i at de nasjonale prøvene må bort fra skolen.

Politikerne må erkjenne at nasjonale prøver ikke har gitt ­resultatene man vil ha.

Ber om å få slippe alle testene

Martin Årseth

Den viktigaste hjelpa til kuttramma kommunar er å stogge rente- og prisveksten, seier kommunalminister Erling Sande.

Tre av fire kommunar seier dei bruker meir pengar enn dei har budsjettert med i år. 96 prosent av dei melder til interesseorganisasjonen for kommunane KS at pleie- og omsorgsbudsjetta er i ferd med å sprekke alt no.

– Vi har visst det ville verte krevjande, og difor auka vi handlingsrommet i revidert budsjett med 2,5 milliardar kroner utover utgifter som går til demografi og pensjon, nettopp for at kommunane skulle kjenne på at dei fekk større armslag, seier kommunalminister Erling Sande (Sp).

Dei høge rentene har gjort at kommunane i 2023 måtte ut med 13,7 milliardar meir enn to år før, berre til å betale renter.

Han viser òg til endringane i inntektssystemet for kommunane, der dei har omfordelt to milliardar kroner i eit nullsumspel – teke frå nokon og gjeve til andre.

– Det kjem til dei som har minst inntekter og treng det mest.

Inntektssystemet er politisk kontroversielt, meir om det seinare. Men Sande skildrar kommuneløftet som kjem i neste budsjett som det nest største på 15 år, der det største òg kom frå denne regjeringa.

– Eg håpar kommunane ser at det er ei politisk vilje til å løfte kommunesektoren. Dei er uroa for rentevekst og kostnadsvekst. Det viktigaste grepet er å få kontroll på rente- og kostnadsvekst. Om ein ikkje får til det, vert det ein vond sirkel der ein heile tida må etterfylle.

KS er mest uroa for at statleg overstyring vil gjere det vanskelegare for kommunane. Det er eit mantra vi har høyrt frå dei regjerande, borgarlege partia i Bergen og Trondheim, som Klassekampen har skrive at står overfor store kutt. Dei har klaga på at det er for lite fleksibilitet for kommunane.