Brage Arctander Dingsøyr

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

Ytterst på Helgelandskysten i Nordland ligger Lurøy kommune, som består av 1375 store og små øyer. Kommunen teller bare noen få hundre flere innbyggere enn øyer.

Her har kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran sittet 28 år i kommunestyret for Arbeiderpartiet. Og i fire år, fram til 2015, var han ordfører i kommunen.

– Bjørnar er en likandes og grei kar, og en dyktig politisk håndverker. Arbeidsom har han bestandig vært, sier nåværende ordfører i Lurøy, Håkon Lund, fra Høyre.

Fra 2019 til 2023 var Skjæran nestleder i Arbeiderpartiet, før han ga seg for å gjøre plass til Jan Christian Vestre.

Med det fikk han mer tid til å fokusere på jobben som fiskeri- og havminister. Men bare noen måneder etterpå endret Jonas Gahr Støre regjeringen, og da var det ikke lenger plass til Skjæran.

Det virket det som nordlendingen tok med knusende ro. Kanskje lønte det seg, for i fjor fikk han det sentrale vervet som parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet på Stortinget, før han på høsten gjorde 

 i regjeringen, denne gang som kommunal- og distriktsminister.

– Jeg opplever at han er godt likt i fylkeslaget til Ap her i Nordland, og at han står ganske sterkt i partiet sitt, sier Lund.

Politisk redaktør i Kommunal Rapport Agnar Kaarbø befinner seg i nabokommunen Rødøy idet Klassekampen ringer.

Skjæran har en gylden mulighet til å satse på kommunene.

Distriktsordføreren

Mener britenes nye statsminister kan inspirere mange sosialdemokrater

Etter kun to år i stolen gikk Labours Keir Starmer av som statsminister i Storbritannia forrige mandag. Partikollega Andy Burnham ble først valgt til ny Labour-leder, før han tok over den mektige posisjonen som statsminister.

Med løfter om en ny kurs for britisk politikk vil Burnham senke levekostnadene for befolkningen i et hardt prøvet Storbritannia.

Trond Giske, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, er begeistra for Burnham.

– Burnham representerer ikke bare et skifte til venstre for Keir Starmer, det mest interessante er at han skiller seg ut i skepsisen til globalisme og elitestyring, sier han.

Burnham har en tydelig appell hos «nærvelgere» som sosialdemokratiske partier i hele Europa sliter med, mener han.

Begrepet nærvelger stammer fra den britiske forfatteren David Goodhart. En nærvelger har gjerne lavere utdanning, mindre lønn og er nært knyttet til sine lokalsamfunn. De er ofte skeptisk til globalisering og arbeidsinnvandring, samt opptatt av sosial orden og nasjonalstaten. Motsatsen er «globalvelgerne», som bor i større byer og er mer liberale i verdispørsmål. I 2023 skrev Giske en bok som tar utgangspunkt i Goodharts teori.

I Makerfield, valgdistriktet til Burnham, stemte over to tredjedeler for at Storbritannia skulle melde seg ut av EU i 2016. På tross av at Labour gjør det dårlig på nasjonale målinger, slo nylig Burnham ytre høyre-partiet Reform i suppleringsvalget i Makerfield og økte oppslutningen til Labour med ti prosent. Det endte med et resultat på 54,8 prosentpoeng i distriktet.

I opptakten til statsministerovertakelsen lovet Burnham å desentralisere makt og ta større politisk styring på en rekke sektorer, som helse, energi og vann.

Britisk politikk har lagt føringer for europeiske sosial­demokrati tidligere.

Ser til britiske Burnham

Eivin Kristensen Vangsnes

I møte med en stadig mer urolig verden ruster Norge opp til krig. Regjeringen har satt av milliarder til forsvarsindustrien. Derfor ønsker en samlet forsvarskomité på Stortinget at det stilles krav til produsentene.

Komiteen ber regjeringen stille vilkår til våpenprodusentene som mottar støtte. Det er for å sikre at økt våpenproduksjon kommer forsvaret av Norge, Ukraina og nærstående land til gode.

– Produsentene kan ikke få frislipp til å følge markedskreftene, særlig ikke om de skal motta skattepenger i støtte, sier stortingsrepresentant Hanne Beate Stenvaag fra Rødt.

Regjeringen har satt av over åtte milliarder kroner til en strategisk satsing på forsvarsindustrien. I perioden fra 2025 til 2027 skal det blant annet bevilges 450 millioner kroner i statsstøtte til ­produksjon av artilleriammunisjon, missiler og eksplosiver.

I dag går størstedelen av norsk våpeneksport til USA.

– Det er et stort paradoks at Norge eksporterer mer våpen til Trumps USA enn til Ukrainas forsvarskamp, sier Stenvaag.

Ifølge Stenvaag er nettopp norsk forsvarsevne og støtte til Ukraina viktige premisser for at Rødt har gått med på subsidier til økt produksjonskapasitet.

– Vi lever i en verden der konfliktnivået er økende. Da er det et paradoks at Norge tjener stadig mer penger på våpeneksport. Samtidig tenker vi at det er viktig å ha evne til å forsvare Norge, sier hun.

Produsentene kan ikke få frislipp til å ­følge markeds­­­­­kreft­ene, ­særlig ikke om de skal motta skattepenger i støtte.

Forventer våpenkrav

Anne Kari Hinna

«Veit de kva som er finare enn i ei kraftlinje i naturen? Jo, det er to kraftlinjer i naturen.»

Det sa ein sjølvsikker Terje Aasland då energiministeren talte på årskonferansen til Statnett.

Det har butta imot for energiministeren: Det blir knapt sett i gang ny produksjon av fornybar kraft, kraftnettet er dårleg, havvindambisjonane tar ikkje av. Det siste store oljefeltet, Wisting, har enno ikkje gitt store ordrar til industrien langs kysten. Energiminister Terje Aasland er både historisk og svært populær på sitt felt.

Aasland kjem frå Telemark, er utdanna elektromontør og noko så sjeldan som ein Ap-topp med fortid som LO-tillitsvald.

Leif Johan Sevland er sjef for den største møtestaden for olje- og gassbransjen ONS i Stavanger, det som tidlegare heitte oljemessa. Sevland, sjølv mangeårig ordførar frå Høgre i byen, seier summen av mykje Aasland har gjort, gjer at han trer fram som ein svært solid statsråd.

– Han rangerer høgt, veldig høgt. At han er den lengstsittande, seier sitt. Han kan ta sommarferie og vera fornøgd med seg sjølv, seier han.

Framfor alt klarar han å samhandla godt med oljenæringa, sjølv om dei ikkje alltid er einige, meiner han.

Som energiminister har Aasland stor innflytelse på ein bransje som framleis held fleire hundre tusen nordmenn i arbeid og som sikrar milliardar i statskassa. Etter invasjonen av Ukraina er norsk gass blitt endå meir innbringande, og Norge har fått ei større rolle i den europeiske energiforsyninga. Aasland har begynt å snakka om at olja er viktig for norsk tryggleik.

Han rangerer høgt, veldig høgt. At han er den lengstsittande, seier sitt.

Historisk og populær

Aleksander Åsnes

Charlotte Førde Skomsøy

For Tungt engasje­ment, mener ekspertene

I ein mørk kjellar i den gamle amerikanske ambassaden i Oslo sentrum stod eit lydhøyrt publikum med wraps i hendene då digitaliseringsminister Karianne Tung opna Tek Norge sin fyrste KI-konferanse.

Dressane i salen var stort sett teknologioptimistar, entusiastiske tilhengjarar av at offentleg sektor må satse tungt på kunstig intelligens.

«Eg er veldig glad for den jobben Karianne gjer», sa direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i Tek Norge Jarle Roheim Håkonsen frå scena. Han er ikkje den einaste tek-toppen i Noreg som er på fornamn med statsråden.

Då Jonas Gahr Støre hausten 2023 oppretta eit eige digitaliserings- og forvaltningsdepartement, henta han Tung frå leiarjobben i Trondheim Tech Port. Trønderen fekk ansvaret for KI, digital infrastruktur og heile forvaltningspolitikken. Noreg skal bli «verdas mest digitaliserte land», slo ho fast: Innan 2023 skal hundre prosent av offentleg sektor ta i bruk kunstig intelligens.

At Tung er ivrig og handlekraftig, er både kritikarar og tilhengjarar samde om.

– Karianne har ei drivkraft og eit perspektiv om at her er det mykje vi må få til, og det er veldig bra, seier Torgeir Waterhouse, rådgjevar i konsulentselskapet Otte og tidlegare lobbyist for tekbransjen.

– Det eg meiner er det viktigaste ho gjer på det feltet, er å leggje press på at vi må gjere noko, seier han.

Men mange tykkjer at entusiasmen til Tung er det store problemet hennar. Ho går rett og slett for fort fram i møte med amerikanske teknologigigantar og krevjande samfunnsendringar.

Meir av alt, raskare

Sol Simona Nag

Maria Høgetveit Jølle

Ap-ordførene ser mye av det samme som Høyre, mener Amalie Gunnufsen (H) 

Flertallet av de Ap-ordførerne Klassekampen har intervjuet, stiller seg positive til kutt i formuesskatten i tråd med de forslagene skattekommisjonen presenterte i slutten av juni.

– Flere av ordførerne bruker høyresidas argumenter. Det er jo bra at Ap-ordførere, som er tett på næringslivet, ser mye av det samme som oss i Høyre, sier stortingsrepresentant for Høyre Amalie Gunnufsen.

Dette til tross for at det i Arbeiderpartiets offisielle linje er at de vil omfordele mer ved å beholde i formuesskatten slik den er i dag, og at partiet i fjor gikk til valg på å beholde skatten.

Gunnufsen tror grunnen til at flere Ap-ordførere er åpne for å kutte i formuesskatten, slik skattekommisjonen har foreslått, er at de har bedre innsikt i næringslivets utfordringer enn det Arbeiderpartiet sentralt har.

Samtidig er hun kritisk til at statsminister Jonas Gahr Støre ikke har gitt noen signaler om hva partiet mener om forslagene framlagt av kommisjonen.

– Slik jeg ser det, er rapporten fra skattekommisjonen egentlig en totalslakt av Arbeiderpartiets skattepolitikk. Da er det kanskje ikke rart at verken Arbeiderpartiet sentralt eller Støre spesifikt har gitt noen som helst signaler for hva de mener om rapporten. Der har det vært helt tyst, sier Gunnufsen.

– Arbeiderpartiet gikk til valg på å beholde formuesskatten og sa ingen ting om kutt. På et eller annet tidspunkt blir partiet nødt til å se seg selv i speilet og innse realiteten: både fagmiljøer og nå flere ordførere er positive til kutt.

Gunnufsen er spent på om dette vil bety at Arbeiderpartiet kommer til å akseptere å kutte i en skatt de selv har gått inn for å øke.

Slik jeg ser det, er rapporten fra skattekommisjonen egentlig en totalslakt av Arbeider­partiets skatte­politikk.

Gjenkjenner sin egen politikk

Ap-ordførere støtter skattekutt – med forbehold

Over 60 prosent av Ap-ordførerne som Klassekampen har snakket med, støtter kutt i formuesskatten i tråd med skattekommisjonens forslag. Samtidig mener nesten 80 prosent at utjevning av sosiale ulikheter er Arbeiderpartiets viktigste mål.

Da skattekommisjonens rapport ble lagt fram for snart én måned siden, blåste den nytt liv i debatten om formuesskatt, da det ble anbefalt store kutt i skatten.

Klassekampen har kontaktet landets 112 Ap-ordførere for å høre hva de synes om kommisjonens anbefaling. 22 av de 36 ordførerne som har svart, sier de støtter forslaget.

Samtlige Ap-ordførere har blitt stilt de samme tre spørsmålene. 36 har svart, 18 har takket nei, og resten har ikke svart på henvendelsene. Dette er de tre spørsmålene:

Arbeiderpartiet forsvarte formuesskatten gjennom valgkampen i fjor. Var det en viktig grunn til at venstresida vant?

Aps skattekommisjon åpner for store kutt i formuesskatten. Støtter du kuttene?

Mener du Aps viktigste mål er å utjevne sosial ulikhet?

Jeg ønsker ikke å svekke formuesskatten på en måte som øker de økonomiske forskjellene

Kommune-Ap støtter skattekutt

Ada Louise Andreassen

Krever mer: – Jeg tror ikke staten kan drive og spekulere i å underbetale arbeidsfolk

Tunge bedrifter med tariffavtale taper i konkurransen om å få bygge offentlige bygg, viser Klassekampens gjennomgang av anbudsrunder i sykehusbyggingen i Oslo. Fellesforbundet mener staten må kreve at selskapene har tariffavtale.

Det har ikke regjeringen noe plan om å innføre, ifølge statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Kjetil Vevle (Ap). I 

 uttalte han at et slikt krav må ligge innenfor grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsipper, noe som må avgjøres etter en konkret vurdering av den enkelte kontrakt.

Statssekretæren skriver at de følger utviklingen i EU tett, men at regjeringen ikke har noen konkrete planer om å innføre et krav.

Det er absurd å lese, mener nestleder i SV Marian Hussein.

I fjor kom Europaparlamentet med en resolusjon om en mer strategisk bruk av offentlige anskaffelser, der de blant annet peker på at anskaffelser må brukes til å fremme sosiale hensyn.

– Derfor bør vi kunne forvente at Ap kan stille slike krav om tariffavtale for å styrke det organiserte arbeidslivet, sier Hussein og legger til:

– Europaparlamentet har vært veldig tydelig på at de ønsker endring. Da kan ikke vi la tida renne ut fordi EU-kommisjonen er for treig.

Også Mímir Kristjánsson fra Rødt mener krav om tariffavtale burde være mulig å få til, men at det også finnes andre løsninger.

– Hovedmålet er jo at det hvis du skal bygge et stort byggeprosjekt i Norge, så skal du ha tariffavtale, sier Rødt-politikeren.

Rødt og SV vil utfordre reglene

Pernille Ekornrud Grøndal

Astri Aas-Hansen: Rett person til feil tid, dømmer juryen

Det sies om justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen at hun er politikeren som også kunne vært departementsråd.

Den prestisjetunge stillingen leder det faglige arbeidet i departementet. I en tid der mange politikere aldri har vært yrkesaktive før de går inn i politikken, er det ikke den karakteristikken mange forunt.

Det er rett nok mange av Norges tidligere justisministre som har juristbakgrunn. Men i motsetning til flere av forgjengerne hadde Aas-Hansen erfaring fra både advokat- og dommerrollen da hun overtok nøklene til departementet.

I en årrekke jobbet hun som forsvarsadvokat for Elden. På klientlista sto blant annet tidligere kickbokser Erling Havnå, som deltok i Nokas-ranet.

Seinere ble hun tingrettsdommer i Oslo tingrett. Før det ledet hun Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene.

Da Jonas Gahr Støre presenterte Arbeiderparti-regjeringen i 2025, sa han at Astri Aas-Hansen var det første navnet han hadde på blokka.

Lillesanderen Aas-Hansen har sosialdemokratisk blod i årene. Hun slekter på en rekke med jernbanearbeidere på Sørlandsbanen, og de hadde tette bånd til Ap og fagbevegelsen. Faren hennes, Kai Aas-Hansen, var varaordfører i Lillesand for Ap, og er fortsatt aktiv.

Første gang Aas-Hansen fikk jobb i stortingsgruppa, var hun bare 22 år. Daværende leder i partisekretariatet, Martin Kolberg, så potensial i jenta, som hadde startet AUF-lokallag i Lillesand.

Astri kan faget og er en relasjonsbygger.

Støres førstevalg

EU må finne fram strengere lut mot den digitale svindelen på plattformer som Snapchat, Facebook og Tiktok, mener digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).

Sammen med sine nordiske kollegaer fra Danmark, Sverige og Finland har hun sendt et brev til EU-kommisjonen. Der ber de kommisjonen styrke innsatsen mot svindel på de største digitale plattformene.

– Digital svindel har blitt et kjempestort samfunnsproblem, og har i dag større omsetning på verdensmarkedet enn narkotikavirksomheten. Så de store sosiale medieplattformene tjener enorme summer på denne svindelen. Da må de ta mer ansvar, sier Tung.

Meta, som eier Facebook, tjener aleine over 160 milliarder kroner på svindelannonser i året, ifølge henne.

– Plattformselskapene har ikke gjort nok for å beskytte innbyggere, så her er må det grep til, sier Tung.

Digitaliseringsministeren vil at EU-kommisjonen skal være mer aktiv på to ting:

EU-kommisjonens må føre flere tilsyn med de største plattformene, og kreve at de reduserer risikoen for svindel på sine plattformer.

Bruke muligheten til å ilegge plattformene bøter.

I dag sikrer EUs forordning om digitale tjenester (DSA) at EU-kommisjonen har mulighet til å føre tilsyn, og – som ris bak speilet – til å ilegge de bøter på hele seks prosent av sosiale medier plattformenes globale omsetning.

Med KI så har jo svindlerne fått et nytt superverktøy i lomma, de også.

Tung krever mer pisk

Pål Hellesnes (tekst)

og Ketil Blom Haugstulen

Staten velger flest bygg­mestere uten tariff­avtale: – Ensidig fokus på pris

Høsten 2025 så egentlig bra ut for den 31-årige afghaneren Mohammad Juma Rahimi. Etter å ha vært lærling i rørleggerfirmaet Assemblin i flere år, var tida endelig kommet for å ta fagprøven og bli rørlegger med fagbrev. Fagprøven gikk bra, og Rahimi var klar for å ta fatt på karrieren. Slik skulle det ikke gå.

– Samme dag som jeg skrev kontrakt som rørlegger, kom permitteringsvarselet, sier han.

Som andre store selskaper i byggebransjen har Assemblin merket nedgangen i bransjen. Etter å ha tapt kampen om store anbud i byggingen av sykehus i hovedstadsområdet, måtte de kutte. Rahimi ble en av dem som til slutt mistet jobben.

– Arbeidsplassen min er organisert, og jeg er medlem i fagforeningen. Da går alt ut fra ansiennitet, og jeg hadde ikke lang ansiennitet. Så det var kjipt, sier han.

Noen av de største byggeprosjektene i Norge er drevet av det offentlige. For tida foregår det utstrakt sykehusbygging i hovedstadsområdet, både på Nye Aker og på Rikshospitalet. Blant tillitsvalgte i byggebransjen har det bredt seg en uro for at de organiserte byggeselskapene med tariffavtale taper terreng for uorganiserte.

Klassekampen har gått gjennom de store anbudene tildelt i byggesektoren på de to prosjektene Nye Aker og Rikshospitalet, registrert i anbudsregisteret Doffin.

Samlet er det tildelt bygg- og anleggskontrakter på hele 9,4 milliarder kroner på prosjektene de siste to årene. Kontraktene omfatter mange ulike fagfelt, som tømring, elektro og rør.

Av disse har flertallet, 5,13 milliarder kroner, gått til bedrifter uten tariffavtale.

Pris, pris pris. Det er et ensidig fokus på pris.

Staten går for bedrifter uten tariff

Ketil Blom Haugstulen

På en brilleforretning i Oslo får digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung endelig prøvd brillene som har skapt stor debatt, nemlig Metas KI-briller. Hun gransker brillas kamera, høyttalere og knapper med stor nysgjerrighet.

– Jeg kommer nok ikke til å kjøpe dem selv, men alle som vurderer å kjøpe smartbriller bør vurdere det nøye og være kritisk til bruk. Her ligger det mange muligheter, men også risikoer med kamera, personvern og deling av data.

 om at SV-leder Kirsti Bergstø vil forby smartbrillene fordi hun frykter de kan skape et overvåkingssamfunn. Bergstø oppfordret digitaliseringsministeren til å se på konsekvensene av smartbrillene og vurdere regulering.

Men et forbud mener Tung blir altfor lettvint.

– Vi kan ikke forby alt vi ikke liker. På samme måte som en kniv eller telefon kan misbrukes, så kan selvfølgelig disse brillene også misbrukes. Derfor er et forbud mot KI-brillene helt uaktuelt så lenge jeg sitter som minister, sier hun.

Skepsisen til smartbrillene har dreid seg om to ting. For det første frykter skeptikerne at brillene vil bidra til en overvåking- og snikfilmingskultur. For det andre kommer tekgigantens brille med personvernbekymringer knyttet til databehandling og potensialet for ansiktsgjenkjenning.

– Svaret ikke er et forbud, men heller et godt, teknologinøytralt regelverk, sier Tung.

Vi har regler i straffeloven og åndsverk­loven som jeg mener beskytter oss godt.

Tung sier nei til brilleforbud

5,3 milliarder kroner. Det er prisen Oslo kommune betaler årlig for innkjøp av privat velferd innen barnevern, hjemmetjenester, sykehjem og støtte til personer med funksjonsnedsettelse.

Den store prislappen til tross: Kommunen har ikke oversikt over hva det ville kostet å gjøre disse tjenestene i offentlig regi. Det kommer fram i et svar byrådet har gitt Rødts Siavash Mobasheri.

– Det er galimatias når vi snakker om såpass store summer og så viktige tjenester. Kommunen har ikke peiling på om dette er riktig måte å gjøre det på, sier Mobasheri.

Rødt-profilen mener det burde vært en selvfølge at kommunen undersøkte om tjenestene kunne kostet skattebetalerne mindre hvis de ble gjennomført i egen regi.

– Når vi blir flere eldre og flere trenger hjelp, skal vi bruke mer penger på eldreomsorg, barnevern og tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelser. Men da må vi også være sikre på at pengene brukes smartest mulig, sier han.

Tidligere i år skrev Klassekampen at Bydel Østensjø sparte ti millioner kroner på å kutte ned på innkjøp av private barnevernstiltak, for i stedet å utføre tjenestene selv.

Ellers i byen går det motsatt vei. I fjor tok Smartlegen AS over drifta av sykehjemmene Uranienborghjemmet og Kantarellenhjemmet. Nå skal to nye sykehjem, Langerudhjemmet og Ellingsrudhjemmet, konkurranseutsettes. Oslo kommune mener det vil gi mer innovasjon og bedre kvalitet, men det tror ikke Mobasheri på.

– De klarer jo ikke å dokumentere at private tjenester gir bedre kvalitet. Det er ingen analyser, ingen forskning som tilsier dette, sier Mobasheri.

Vi må være sikre på at ­pengene ­brukes ­smartest ­mulig.

Vet ikke hva som er billigst

– Vi er veldig skuffet. Det er ubegripelig at regjeringen kutter i støtta til utdanning, når særlig likestilling og det å bekjempe ulikhet er to hovedprioriteringer for regjeringen i utviklingspolitikken, sier Nina Langslet, fungerende direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.

I Klassekampen i går annonserte bistandsminister Åsmund Aukrust (Ap) at Norge trekker all støtte til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE). Siden 2021 har fondet, som finansierer utdanning i over 90 land, mottatt 1,85 milliarder kroner fra Norge.

Langslet er enig i at bistandssektoren trenger en opprydding, men at GPE er helt feil sted å starte.

– GPE har vært fondet som bidrar mest til langsiktig utdanning og mest til å både bygge system og koordinering mellom myndigheter og andre aktører for å sikre kvalitetsutdanning. Deres arbeid har siden 2022 nådd mange hundre millioner barn.

– Noe må prioriteres over annet i bistandssektoren. Er det noe du heller syns burde ryke?

I dag er det ting som ikke hører hjemme på bistandsbudsjettet, som utgifter til flyktninger i Norge og klimafinansiering. Så er det sikkert andre ting det kan kuttes i, men vi ser ikke på det som vår rolle å finne de kuttene, sier Langslet.

Bistandsminister Åsmund Aukrust har varslet at kuttet bare er starten på en omveltning av hele bistandssektoren i Norge.

Erik Lunde er generalsekretær i Strømmestiftelsen, som jobber med å bekjempe fattigdom gjennom utdanning. Han mener dette kommer som en del av en rekke kutt til utdanningsbistand fra Støre-regjeringen.

Vi burde ­finne tilbake til hovedformålene med bistand.

Aukrust får refs for bistandskutt

Norge har vært en av de største bidragsyterne til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) helt siden oppstarten i 2002. De siste fem årene har Norge gitt 1,85 milliarder kroner til fondet.

Men nå er det slutt. Norge skal kutte all støtte til partnerskapet, forteller utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) til Klassekampen.

– I dag bevilger vi penger til veldig mange forskjellige aktører, former og formål. Vi vil ha færre partnere og konsentrere oss mer om andre oppgaver, sier Aukrust.

Ifølge GPE selv har organisasjonen siden 2021 finansiert utdanning for 372 millioner barn i ulike utviklingsland. Aukrust sier han forstår at enkelte vil reagere på at Norge struper pengekrana.

– Jeg opplever at alle i bistandssektoren er enige i analysen, men kanskje ikke klar på konsekvensene, sier Aukrust.

Aukrust har invitert Klassekampen inn på det flunkende nye kontoret i regjeringskvartalet. Her vil han snakke om prestisjeprosjektet «Vendepunkt», som skal stramme opp Norges bistandspolitikk kraftig. Han er klar på at kuttet til GPE bare er starten på en brei omdreining av bistandssektoren.

– Framover vil det bli mindre fragmentering og tydeligere prioriteringer. Vi som er enige i den analysen, må også tørre å ta de valgene, sier han.

Aukrust understreker at kuttet til GPE ikke kommer fordi regjeringen vil satse mindre på utdanning, men at de vil omprioritere utdanningspotten. Han vil konsentrere mer støtte mot konfliktsoner.

Nå er vi inne i en av de største endringene i bistandsbransjen. Da må vi tørre å spisse ­bistanden.

Vraker støtte til utdanning

Tom Hennig Bratlie

Intet mindre 60 prosent av befolkningen jobber i privat sektor, men hvor stor makt har egentlig en næringsminister?

Svært lite, forteller tidligere næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Rammevilkårene for næringslivet, altså samferdsel, utdanning og skattepolitikk, blir bestemt i andre departementer, sier Isaksen.

Den tidligere Høyre-mannen er i dag samfunnsredaktør i næringslivsavisa E24.

Det er forvaltningen av de statlige eide selskapene og handelsavtalene som har vært næringsministerens tyngste ansvar.

Myrseth har imidlertid mistet ansvaret for handelsavtaler etter en dragkamp mot utenriksminister Espen Barth Eide innad i regjeringen. Der endte Eide opp med ansvaret for Efta-forhandlinger og bilaterale handelsavtaler. Det ble klart bare fire måneder etter Myrseth varslet en «Europa-turné» for å komme tettere på handelspartnerne i EU.

Kampen for å beholde ansvaret skal Myrseth lagt mye innsats i, forteller kilder med kjennskap til striden.

Etter Trumps tollkriger har handelsavtalene fått økt betydning. Men da regjeringen sendte sine folk til USA for å forhandle, uteble næringsminister Myrseth. Det var Støre og Stoltenberg som dro til Det hvite hus, mens Nettavisen meldte at Myrseth var på ferie i Sør-Frankrike.

Myrseth har likevel vært «på jobb for Norge». Da EU innførte toll på ferrolegeringer, jobbet hun intenst for å hindre at norsk industri skulle bli rammet. Det lyktes ikke, men hun får likevel ros fra NHO for innsatsen.

Hun er ikke villig til å være et hår i suppa for ledelsen.

En general uten hær

Pål Hellesnes

Uka før Åsmund Grøver Aukrust ble innsatt som ny bistandsminister i Norge, kunngjorde verdens rikeste mann, daværende Trump-rådgiver Elon Musk at han hadde brukt helga på å «mate USAID gjennom en flisemaskin».

Nettsida til verdens suverent største bistandsmaskin, med et budsjett på over 65 milliarder dollar, var tatt ned, og tusenvis av ansatte hadde fått beskjed om at de ikke hadde noen jobb lenger. I Norge satt store norske bistandsaktører som Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp og så prosjekter for til sammen nesten to milliarder kroner gå opp i røyk.

Så hvordan har 41-åringen Aukrust, veteran fra Utøya og tidligere nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, håndtert krisa?

Den dramatiske utviklingen i amerikansk bistand har kommet samtidig som det internasjonalt har vært en endring i hele bistandsfeltet. Stadig flere land har endret fokus. Nå skal bistanden i større grad grunngis også i å ivareta landenes egne interesser.

Den samme vridningen har Aukrust også luftet i Norge, forteller seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) Jon Harald Sande Lie.

– Han forvalter en stor del av UDs budsjett. Han har forsøkt å ordne opp og forankre bistand som egeninteresse, ikke bare altruisme, sier han.

Aukrust sitt prosjekt har fått navnet «Vendepunkt», og skal munne ut i en stortingsmelding om bistandspolitikken.

Da han lanserte arbeidet, la Aukrust lista høyt: Målet er å meisle ut «en ny utviklingspolitikk for en ny tid». Meldingen skal komme i 2027.

Han er en entusiastisk forsvarer av inter­nasjonal solidaritet.

Inn i det brennende huset

Flere vil forby KI-brillene – men blinde Arnt bruker dem daglig

«Hei Meta, er det melk eller saft i denne kartongen?» spør Arnt Beckstrøm Holte til KI-brillene sine. Han ble født blind og bruker tekgiganten Metas smartbriller som hjelpemiddel hver dag.

– Mange av de tingene jeg trengte hjelp til tidligere, kan jeg nå gjøre på egen hånd. De har vært en veldig stor hjelp og har også gitt meg god selvfølelse og selvtillit.

Flere samfunnsaktører ønsker et forbud mot KI-brillene som følge av personvernhensyn og en frykt for økt snikfilming og overvåking. Ønsket om forbud bekymrer Holte.

– Et forbud vil bety et stort tilbakeskritt når det gjelder min egen selvstendighet og mulighet til å fungere i samfunnet. Da blir jeg langt med avhengig av andre.

Holte, som til daglig er seniorrådgiver i Blindeforbundet, var tidlig ute og kjøpte brillene for et halvt år siden. Den gang måtte han henvende seg til KI-assistenten på engelsk, men i dag er den også dansk- og svenskspråklig.

Politikk

Kommunalminister Bjørnar Skjæran har formidable oppgaver foran seg, som å finne ut hvordan kommunene skal møte eldrebølgen.

Mener britenes nye statsminister kan inspirere mange sosialdemokrater

Regjeringen setter av milliarder til våpenproduksjon. Derfor forventer Stortinget at det settes tydelige krav til produsentene. Rødt vil ha forsikringer om at norske våpen ikke benyttes i angrepskrig.

Historisk og populær

For Tungt engasjement, mener ekspertene

Ap-ordførene ser mye av det samme som Høyre, mener Amalie Gunnufsen (H)

Ap-ordførere støtter skattekutt – med forbehold

Rødt og SV vil utfordre reglene

Astri Aas-Hansen: Rett person til feil tid, dømmer juryen

De store tekselskapene slipper for billig unna når svindlere herjer på plattformene deres, mener de nordiske landene. Digitaliseringsminister Karianne Tung vil at EU skal være strengere.

Staten velger flest byggmestere uten tariffavtale: – Ensidig fokus på pris

Tung sier nei til brilleforbud

Oslo kommune bruker flere milliarder kroner i året på private velferdstjenester. Om det ville vært billigere å gjøre det selv, vet de ikke.

Regjeringen kutter milliardstøtta til Det globale partnerskapet for utdanning. Det skremmer bistandstoppene.

Siden 2021 har Norge gitt 1,85 milliarder til Det globale partnerskapet for utdanning. Nå strykes posten fra statsbudsjettet – og utviklingsministeren varsler at det bare er starten.

En general uten hær

Åsmund Aukrust tok over som bistandsminister samtidig som hele bistandsfeltet internasjonalt raknet. Siden har han varslet en «ny utviklingspolitikk for en ny tid».

Flere vil forby KI-brillene – men blinde Arnt bruker dem daglig

«Arbeidshesten» gjer seg høg og mørk

Ny pensjonsskatt kan koste deg snaue 13.000 kroner i året

Høyere avgifter og mindre skatt på arbeid og kapital. Slik vil MDGs Ingrid Liland følge opp skattekommisjonen.

SVs Kathy Lie kritiserer arbeidsministeren for å gi grønt lys for bestridelser av sykemeldinger. Ministeren viser manglende tillit til legene, mener hun.

Disse brillene vil SV forby

Skal reise kjerringa i Høyre

Kommu­nal­mi­nister Bjørnar Skjæran har formidable oppgaver foran seg, som å finne ut hvordan kommunene skal møte eldre­bøl­gen.

Mener britenes nye stats­mi­nister kan inspirere mange sosial­de­mo­krater

Regje­ringen setter av milliarder til våpen­pro­duk­sjon. Derfor forventer Stortinget at det settes tydelige krav til produ­sen­tene. Rødt vil ha forsik­ringer om at norske våpen ikke benyttes i an­greps­krig.

Historisk og populær

For Tungt engasje­ment, mener ekspertene

Ap-ordførene ser mye av det samme som Høyre, mener Amalie Gunnufsen (H)

Ap-ordførere støtter skattekutt – med forbehold

Rødt og SV vil utfordre reglene

Astri Aas-Hansen: Rett person til feil tid, dømmer juryen

De store teksel­ska­pene slipper for billig unna når svindlere herjer på platt­for­mene deres, mener de nordiske landene. Digi­ta­li­se­rings­mi­nister Karianne Tung vil at EU skal være strengere.

Staten velger flest bygg­mestere uten tariff­avtale: – Ensidig fokus på pris

Tung sier nei til brille­for­bud

Oslo kommune bruker flere milliarder kroner i året på private velferds­tje­nester. Om det ville vært billigere å gjøre det selv, vet de ikke.

Regje­ringen kutter milliard­støtta til Det globale partner­skapet for utdanning. Det skremmer bistandstop­pene.

Siden 2021 har Norge gitt 1,85 milliarder til Det globale partner­skapet for utdanning. Nå strykes posten fra stats­budsjettet – og utviklings­ministeren varsler at det bare er starten.

En general uten hær

Åsmund Aukrust tok over som bistands­mi­nister samtidig som hele bistands­feltet inter­na­sjonalt raknet. Siden har han varslet en «ny utvik­lings­po­litikk for en ny tid».

Flere vil forby KI-brillene – men blinde Arnt bruker dem daglig

«Arbeids­hesten» gjer seg høg og mørk

Ny pen­sjons­skatt kan koste deg snaue 13.000 kroner i året

Høyere avgifter og mindre skatt på arbeid og kapital. Slik vil MDGs Ingrid Liland følge opp skatte­kom­mi­sjonen.

SVs Kathy Lie kritiserer arbeids­mi­nis­teren for å gi grønt lys for bestri­delser av sykemel­dinger. Ministeren viser manglende tillit til legene, mener hun.

Disse brillene vil SV forby

Skal reise kjerringa i Høyre

Kommunalminister Bjørnar Skjæran har formidable oppgaver foran seg, som å finne ut hvordan kommunene skal møte eldrebølgen.

Mener britenes nye statsminister kan inspirere mange sosialdemokrater

Regjeringen setter av milliarder til våpenproduksjon. Derfor forventer Stortinget at det settes tydelige krav til produsentene. Rødt vil ha forsikringer om at norske våpen ikke benyttes i angrepskrig.

For Tungt engasjement, mener ekspertene

De store tekselskapene slipper for billig unna når svindlere herjer på plattformene deres, mener de nordiske landene. Digitaliseringsminister Karianne Tung vil at EU skal være strengere.

Staten velger flest byggmestere uten tariffavtale: – Ensidig fokus på pris

Tung sier nei til brilleforbud

Oslo kommune bruker flere milliarder kroner i året på private velferdstjenester. Om det ville vært billigere å gjøre det selv, vet de ikke.

Regjeringen kutter milliardstøtta til Det globale partnerskapet for utdanning. Det skremmer bistandstoppene.

Siden 2021 har Norge gitt 1,85 milliarder til Det globale partnerskapet for utdanning. Nå strykes posten fra statsbudsjettet – og utviklingsministeren varsler at det bare er starten.

Åsmund Aukrust tok over som bistandsminister samtidig som hele bistandsfeltet internasjonalt raknet. Siden har han varslet en «ny utviklingspolitikk for en ny tid».

«Arbeidshesten» gjer seg høg og mørk

Ny pensjonsskatt kan koste deg snaue 13.000 kroner i året

Høyere avgifter og mindre skatt på arbeid og kapital. Slik vil MDGs Ingrid Liland følge opp skattekommisjonen.

SVs Kathy Lie kritiserer arbeidsministeren for å gi grønt lys for bestridelser av sykemeldinger. Ministeren viser manglende tillit til legene, mener hun.