Pål Hellesnes

#fff

#000

8. januar samles næringslivstopper og politikere til NHOs tradisjonsrike årskonferanse i Oslo Spektrum. I år vil deltakerne bli møtt med et stort oppbud av fagforeningsfaner. LO i Oslo har invitert fagorganiserte over hele landet til å komme for å demonstrere for sykelønnsordningen.

– Vi vil gjerne melde fra om den breie interessen og engasjementet det er i fagbevegelsen i alle bransjer og yrker, inkludert utafor LO, for å slå ring om sykelønna, sier leder i LO i Oslo Ingunn Gjerstad til Klassekampen.

Hun viser til havariet i forhandlingene om avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA).

– NHO har stilt et ultimatum om at sykelønna må endres eller svekkes for å få en avtale om inkluderende arbeidsliv. Det synes vi er helt feil. Sykelønna er et gode vi har fått i dette landet i lovs form som vi skal fortsette å ha, så det er likt for alle, både rik og fattig, sier hun.

IA-avtalen har siden den første gang kom på plass i 2001, inneholdt en klausul om at sykelønnsordningen ikke skal endres i avtaleperioden. Den fredningen ønsket ikke NHO å videreføre under årets forhandlinger. For LO var det uaktuelt å godta noen IA-avtale som ikke fredet sykelønna. Dermed gikk det skeis.

– NHO sier de ikke har konkludert med at de ønsker kutt i sykelønna, men bare vil utrede og ha mulighet for endringer?

– De får si hva de vil, men vi mener det er viktig med en manifestasjon av denne saken. Vi står veldig last og brast rundt dette. Vi trenger konsolidering i arbeiderbevegelsen. Den er blant de sterkeste i verden, men trues av urimelige krav fra NHO.

Aktivister reiser fanen mot NHO

Anne Kari Hinna

Anna Krokene

Ekstra betalt til dei som held seg friske? Kommunesektorens organisasjon KS synest tanken er spennande. 

Nestleiar i Framstegspartiet Terje Søviknes vil gjera forsøk med ei bonusordning for å få ned sjukefråværet blant kommunalt tilsette i heimkommunen Bjørnafjorden. Tanken er å la dei som held seg friske få litt ekstra betalt.

Søviknes er ordførar i Bjørnafjorden sør for Bergen. Planane omtalar han som nybrotsarbeid for offentleg sektor i Bergens Tidende. Han er inspirert av tilsvarande forsøk i bedrifter i privat sektor.

Sjukelønnsordninga har i haust skapt stor debatt. For tida er det brot i samarbeidet mellom LO og NHO etter at forhandlingane om ein ny avtale om inkluderande arbeidsliv (IA) braut saman etter steile frontar om sjukelønna.

«Vi ønskjer å lønne dei som står i jobben og som ofte må ta ekstrabelastninga», seier Søviknes til Bergens Tidende.

Styreleiar i KS Gunn Marit Helgesen (H) støttar nye grep som kan få ned sjukefråværet.

– Alle nye tankar er spennande. Eg er open for nær sagt alle nye forslag for å få ned sjukefråværet, seier Helgesen, men tar atterhald om at ho må sjå innretninga i ordninga før ho gir planane full støtte.

– Det er alltid fordelar og ulemper med ting. Men i utgangspunktet er eg positiv til forsøk som kan gi oss ny kunnskap, seier ho og legg til:

– Men det er viktig kva kriterium og premiss som blir lagt til grunn.

Eg pleier å lytta til Terje og kva dei held på med i Os.

KS open for bonusordning

Siden begynnelsen av 2022 har leieprisene økt med over 20 prosent, ifølge Eiendom Norge.

– I den krevende tida vi står i, er det viktig at vi har et ekstra fokus på dem som har det vanskelig i utgangspunktet, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

Derfor har regjeringspartiene, sammen med budsjettpartner SV, gjort en rekke grep for å bedre bostøtteordningen.

Alle som får bostøtte, vil få ekstra støtte til oppvarming når det ikke er inkludert i husleia.

Folk som mottar uføretrygd og andre ytelser som følger grunnbeløpet i folketrygda, skal ikke lenger få trekk i bostøtta når de mottar etterbetalinger fra trygdeoppgjøret.

Inntekten til 18- og 19-åringer som bor hjemme, skal ikke lenger telle med i beregningen av familiens bostøtte.

Folk som mottar arbeidsavklaringspenger eller dagpenger, skal ikke lenger miste bostøtte de gangene de får tre meldekortperioder på én kalendermåned.

Bostøtteordningen er behovsprøvd. I oktober 2021 fikk omtrent 77.300 husstander bostøtte for til sammen 220 millioner kroner. I oktober i år var summen 330 millioner kroner fordelt på rundt 96.400 husstander. Det opplyser Kommunal- og distriktsdepartementet i en e-post til Klassekampen.

Dette er ordninger som lindrer symptomene, men ikke sykdommen.

De rødgrønne tar grep om bostøtta

Aleksander Åsnes

Jonas Henmo

Med straumprisar opp mot 13 kroner for ein kilowattime har kraftpolitikken hamna på agendaen på nytt.

På borgarleg side har det lenge vore usemje om korleis ein bør handtere det, men uroa har blitt dempa av at Høgre som største parti har pleid å få vilja si.

No har situasjonen endra seg drastisk. Frp er det største partiet i landet på målingane, og i Klassekampen denne veka varsla dei at ei heilt ny linje i kraftpolitikken blir ei av dei største kampsakene for dei fram mot valet.

Nei til å knyte seg tettare til det dei ser på som ein dysfunksjonell europeisk straummarknad.

Denne politikken står i sterk kontrast til det partia Høgre og Venstre meiner om kraftpolitikk.

Energipolitisk talsperson i Høgre Bård Ludvig Thorheim har tidlegare uttrykt sterk uro rundt at Noreg framleis ikkje har vedteke den store pakka med energipolitikk frå EU.

– Vi må verkeleg ikkje la dette ligge som ein verkebyll. Forholdet vi har til EU, blir stadig dårlegare. Sånn som det er no, bidreg dette til ei forverring av forholdet til EU, og det tener ikkje norske interesser, sa han i sommar.

Det Frp ­markerer, er ikkje i ­Norges ­interesser.

Kraftkrøllet splittar den borgarlege sida

Frp varslar at dei går til val på å avvise EUs fjerde energimarknadspakke.

Så langt i desember er Frp større enn Høgre på eit gjennomsnitt av meiningsmålingane, for første gong på mange år.

I sommar var Høgre ti prosentpoeng større, no er Frp plutseleg størst med ein margin på fire prosentpoeng.

Energipolitisk talsperson i Frp Marius Aron Nilsen seier at dette maktskiftet på borgarleg side kjem til å få store konsekvensar for energipolitikken som vil bli ført ved eit blått maktskifte til hausten.

– Vi går til val på å ikkje implementere EUs fjerde energimarknadspakke. Vi ser ingen grunn til å knyte oss tettare til den dysfunksjonelle europeiske kraftmarknaden.

– Det er fordi vi meiner at EU er på feil kurs. Vi meiner at det å avstå meir suverenitet og leggje under oss endå fleire overnasjonale organ og direktiv ikkje er i norske interesser. Det er i EUs interesser, men ikkje i våre. EU er mykje meir avhengig av vår energi enn vi er av det europeiske samarbeidet.

Og det er ikkje berre den store samlepakka av lover som heiter EUs fjerde energimarknadspakke Frp vil til livs. No som dei plutseleg er det største partiet, varslar dei at ei ny borgarleg regjering kjem til å bli mykje tøffare mot EU enn det som har vore tilfelle før.

– EU er på ein veg som er fullstendig på villspor, og dei ønskjer at vi skal ta inn alt dei kjem med. Vi meiner generelt at vi må bruke reservasjonsretten meir, for EU er ein organisasjon som går inn i solnedgangen. Det er nesten ikkje vekst, energiprisane er ekstremt høge, og det er ikkje noko vi ønskjer å knyte oss til.

Folk bør ­sende straum­rekninga si til Frp.

Vil knuse Høgres EU-draumar

Geografi seiler opp som et hensyn når Arbeiderpartiet skal finne sin neste partisekretær.

Søndag fortalte Kjersti Stenseng, som har vært Arbeiderpartiets partisekretær siden 2015, at hun ikke tar gjenvalg.

– For partiet er det bra å få inn nye krefter, ny energi og nye ideer inn i partisekretærrollen, sa Stenseng til NRK, som omtalte saken først.

Det betyr at Ap skal velge en ny person til å bekle et av partiets aller mektigste toppverv på landsmøtet til våren.

Partisekretæren har det øverste organisatoriske ansvaret i partiet. Klassekampen har vært i kontakt med en lang rekke folk i og rundt Arbeiderpartiet for å høre hvem som kan være aktuelle personer til å ta over etter Stenseng.

Et navn som går igjen, er Halvard Ingebrigtsen. Ingebrigtsen ble tidligere i år stabssjef for Jonas Gahr Støre på Statsministerens kontor. Han har tidligere vært statssekretær i flere departementer, samt fylkesråd i Viken fylkeskommune og generalsekretær i AUF.

Ingebrigtsen selv har ikke besvart Klassekampens henvendelser, men kilder beskriver ham som en strålende kandidat, plassert midt i partiet, med få uvenner.

Likevel er det flere ting som kan stå i veien for hans kandidatur. Det må være kjønnsbalanse i ledelsen til Arbeiderpartiet.

Det betyr at dersom Jonas Gahr Støre fortsetter som partileder, og Tonje Brenna og Jan Christian Vestre som nestledere, må partisekretæren være en kvinne.

Det har vært veldig Oslo-­tungt. Vi må ta hele landet i bruk.

Ber Arbeiderpartiet ta hele landet i bruk

I framtida kan det være slutt på at du får posten levert i postkassa.

I går leverte det regjeringsoppnevnte «Utvalget for fremtidens posttjenester» sin rapport til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. Flertallet i utvalget foreslår i praksis at Posten skal slutte med å levere post til folk:

«Utvalgets flertall foreslår at brev som hovedregel skal utleveres til betjente postpunkt.»

Postpunkt betyr enten post i butikk eller postkontor. Melding om at du har brev som ligger og venter på deg på et postpunkt, skal du få digitalt.

Gerd Øiahals, leder for Fagforbundet Post og finans, mener forslaget er svært problematisk.

– Om man gjør dette så drastisk, er posten slik vi kjenner den i dag, borte. Det kan ramme sårbare grupper, som kan miste viktig informasjon, sier hun.

På slutten av 1990-tallet var det svimlende 1700 millioner brev som ble sendt i Norge per år. Det betyr at hver innbygger i snitt fikk mer enn ett brev per dag. Siden har det falt, og i år er tallet nærmere 200 millioner brev. Dette er grunnlaget for at regjeringen satte ned utvalget.

Postbudene har med andre ord mindre å utlevere, men reiser fortsatt stadig rundt til alles postkasser. Inntektene fra brevsending har stupt, og mellomlegget betales av staten. I 2023 kostet det 1,2 milliarder kroner.

Øiahals, som selv satt i utvalget og tok dissens mot hovedanbefalingen, mener det er riktig å redusere postombæringen, men ikke å fjerne den.

Jeg tror dette kan bli veldig sårbart for en del grupper.

Posten skal ikke fram

Bjørn S. Kristiansen

Den politiske strømdebatten fikk et væromslag denne uka.

LOs Are Tomasgard og Aps energipolitiker Ingvild Kjerkol rykket ut på vegne av Aps programkomité og varslet nei til å fornye to av kraftkablene mellom Norge og Danmark. Det regnes som nye toner fra Arbeiderpartiet.

 i Stortinget. En sentral del av begrunnelsen, som også Senterpartiet har framført, er at saken må avvises nå, ellers kan den arves av en ny Erna Solberg-regjering som fornyer dem.

Frps energipolitiske talsperson, Marius Arion Nilsen, går langt i å si at de to eldste kablene fra Norge til Danmark, Skagerak 1 og 2, vil begraves på Frps vakt i regjeringskontorene.

– Vi ser ingen grunn til å fornye danmarkskablene. Frp ønsker å redusere eksponeringen mot det dysfunksjonelle, europeiske energimarkedet, sier han.

Frp har tatt et oppgjør med egen kraftpolitikk, blant annet støtta til EUs tredje energimarkedspakke, og kraftkabler til England og Tyskland.

Det har ført til at avstanden mellom Frp og Høyre, naturlige samarbeidspartnere i en borgerlig regjering etter valget neste høst, har økt i kraftpolitikken.

Overfor Klassekampen ga Nilsen i august 2022 uttrykk for at han mener

 Høyre «er et haleheng til dagens regjering»

 i kraftpolitikken. En viktig ting har endret seg siden den gang: Frp ligger an til å bli største parti på borgerlig side, og på enkelte målinger har Frp og Høyre flertall.

Vi har ingen planer om å legge oss på rygg for Høyre.

Frp-nei til kabler

Slår tilbake mot rykta: Vestland Ap vil ikkje felle partileiaren.

Er Jonas Gahr Støre ferdig som Ap-leiar?

Det spørsmålet har vore utgangspunkt for ei rekkje saker mediesaker med anonyme kjelder dei siste vekene. Fleire medium melder at Vestland Ap er blant dei store fylkeslaga som no vil kaste Støre som leiar.

Men eit fleirtal av styret i Vestland Ap avviser kontant at dei vil hive Støre. Klassekampen har prata med åtte av dei elleve styremedlemmane i Vestland Ap. Alle svarer at dei støttar Støre som partileiar. Dei kjenner ikkje seg att i sakene der det blir skrive at Vestland Ap jobbar for leiarskifte.

Ifølgje Dagbladet er Vestland «klar for å melde at Jonas Gahr Støre ikkje har tillit som leder». Aftenposten har skrive at «dominerande krefter i Vestland jobbar for et lederskifte». Då Aftenposten skulle rekne seg fram til kor mange landsmøtedelegatar som vil kaste Støre, telte avisa med Vestland Ap.

Det er likevel ikkje det bildet som teiknar seg når Klassekampen pratar med styremedlemmar og folkevalde i Vestland Ap.

– Eg er nøgd med Jonas som partileiar og som ein svært stødig statsminister, så for meg har han full støtte. Eg har snakka med mange medlemmar frå ulike stader i Vestland, og alle dei er også tydelege på si støtte til Støre, seier nestleiar i Vestland Ap, Siri Sandvik.

Dei andre styremedlemmane Klassekampen pratar med, stemmer i.

– Eg støttar Jonas fullt ut, og det har eg absolutt inntrykk av at andre i Vestland Arbeidarparti gjer også, seier styremedlem i Vestland Ap og ordførar i Bremanger, Ann Kristin Førde.

Eg støttar Jonas fullt ut, og det har eg absolutt inntrykk av at andre i Vestland Ap gjer også.

Vestland Ap vil ha Støre

Rødt har lagt fram et forslag som partiet ber om at Stortinget får hastebehandle.

Går det som Rødts fremste energipolitiker Sofie Marhaug vil, er det Stortinget som får stemme nei til å fornye de to eldste kraftkablene mellom Norge og Danmark, Skagerak 1 og Skagerak 2, når de utløper i 2026. Det i stedet for at beslutningen tas av Energidepartementet aleine.

– Vi trenger handling, ikke handlingslammelse. En regjering som handler, vil få støtte fra Rødt til å si nei til disse kablene, sier Marhaug.

Forslaget kommer etter at sentrale aktører i Arbeiderpartiet denne uka reagerte sterkt på nyheten om at Sør-Norge torsdag ville nå en strømpristopp på 13 kroner. Energiminister Terje Aasland omtalte den høye strømprisen som «hinsides» og «helt jævlig».

Deretter rykket Are Tomasgard og Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiets programkomité ut og varslet at komiteen vil si nei til danmarkskablene under Aps landsmøte i april.

Til Klassekampen viser Kjerkol til at disse kablene utgjør 10 prosent av norsk eksportkapasitet. Å ikke fornye dem derfor vil bidra til mindre prissmitte, påpeker hun.

Marhaug roser den nye tonen i kraft- og strømpolitikken fra Arbeiderpartiet og omtaler det som gode takter fra Ap. Hun kommer like fullt med en klar advarsel:

– De må handle mens de har makt og ikke skyve dette fram i tid slik at det blir gitt på et sølvfat til Erna Solberg. Det er det siste norsk politikk trenger nå.

– Ap må handle mens de har makt

Justisministeren kappest med Frp om å sleppe færrest somaliarar inn i landet.

I Stortinget i går enda Justisminister Emilie Enger Mehl frå Senterpartiet og Helge André Njåstad frå Frp i ein krangel om kven som har ansvaret for at det er så mange med somalisk bakgrunn i Noreg.

Framstegspartiet meiner at fersk statistikk frå SSB syner at innvandrarar med bakgrunn frå Somalia er den gruppa med dei største kriminalitetsutfordringane i Noreg.

– Somaliarar er ei gruppe som er dårleg integrert, og som kjem dårleg ut på kriminalitetsstatistikken, seier stortingsrepresentant Helge André Njåstad.

– Feil kultur, feil haldningar, dårleg integrering og for lite konsekvensar når du gjer noko ulovleg, seier han.

Justisminister Emilie Enger Mehl frå Senterpartiet kontrar med å seie at det er Frp som er grunnen til at det er så mange med somalisk bakgrunn i Noreg.

– Frp slappte inn mange fleire somaliarar enn det Senterpartiet og Arbeidarpartiet har gjort. Med Frp i regjering kom det meir enn 1600 somaliarar til Noreg. Med oss i regjering har det kome 128.

– Kvifor peikar de særleg ut somaliarar som ei gruppe som det er ille å ta i mot?

– Det er Frp som skuldar på denne regjeringa for dårleg integrering av somaliarar, som vi ser er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken. Då påpeikar eg at det er under Frp det har kome mange somaliarar til landet.

Kranglar om somaliarar

Utenlandske investorer selger mer enn de kjøper på den norske børsen. Og sånn har det faktisk vært i hele ni kvartaler på rad.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at investorer i utlandet nettosolgte aksjer på Oslo Børs for 8,5 milliarder kroner i tredje kvartal i år.

Dette er den lengste perioden med nettosalg på børsen fra utlandet siden SSB begynte å føre statistikk over kjøp og salg av noterte aksjer i Norge i 2012. Årsakene til dette skyldes blant annet at utlandet har solgt mer aksjer innenfor olje- og havbruksnæringene enn de har kjøpt, skriver SSB.

Men er det negativt? Det spørs om det er Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet som svarer.

Under finansdebatten i Stortinget forrige uke, viste Frps Roy Steffensen til tallene med bekymring. Norge har de siste årene fått rykte på seg i utlandet «for å være et land der politisk risiko er en faktor man må kalkulere inn» når man skal investere, sa Steffensen.

– Det handler om hvordan verden ser på Norge. Vi er blitt et sted folk synes det er risikabelt å investere, sier Steffensen, som mener det er skatteøkningene til Støre-regjeringen som har skylda.

Nils Kristen Sandtrøen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, påpeker derimot at dette jo betyr at norsk eierskap øker, noe som er positivt.

Utlandet rømmer børsen

Frida Holsten Gullestad

Lo dropper trolig NHOs elitefest i januar.

Like sikkert som at sola snur, er det at NHO samler toppene i næringsliv, politikk og arbeidsliv til sin tradisjonelle årskonferanse i Oslo.

Men i motsetning til alle tidligere år ligger det an til at hele LO-ledelsen boikotter årets konferanse, bekrefter LO-sjef Peggy Hessen Følsvik overfor Klassekampen.

– Hvis forholdene fortsetter som nå, kommer ingen fra LO, sier Følsvik.

LO-lederen har for tida null kontakt med NHO. Selv har hun avlyst alle planlagte møter med NHOs sjef Ole Erik Almlid fram mot jul.

Det kjølige forholdet mellom LO og NHO nådde frysepunktet på mandag, da Følsvik erklærte at LO bryter alt samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene. Bakgrunnen er forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA). LO mener at NHO bevisst har holdt dem utenfor i de avsluttende rundene av forhandlingene.

– Dette er et tillitsbrudd som jeg ikke har sett lignende til i min tid. Det er så alvorlig at vi ikke kan fortsette samarbeidet, sier Følsvik.

I tillegg til at NHOs årskonferanse kan bli rammet av boikott fra en av deltakerorganisasjonene, rammes også flere andre samarbeidsfora mellom LO og NHO. Ett av dem er det såkalte Kraftløftet.

– Vi har lagt store ressurser i å jobbe med Kraftløftet sammen med NHO. Der stopper vi all aktivitet, sier Følsvik.

Hvis det fortsetter som nå, kommer ingen fra LO.

Blir ikke med på fest

Frp ber alle syrarar i Noreg om å reise tilbake. 

Assad-regimet i Syria er historie, og mange i landet er no håpefulle for at framtida kan vere lys.

Sjølv om det berre er dagar etter at dette skjedde, og situasjonen er uoversiktleg og usikker, så går Framstegspartiet allereie ut med ei oppmoding til dei kring 38.000 menneska med syrisk bakgrunn som bur i Noreg: Dei bør vurdere å reise heim att til Syria.

Det bør få konsekvensar for alle dei syrarane som bur i Noreg, meiner Erlend Wiborg i Frp.

– Det må vere ein sjølvfølgje for dei med mellombels opphald, og det er også noko syrarar med varig opphald bør vurdere, for no treng Syria at folk er med på oppbygginga av landet, seier han.

– Er det berre ei oppmoding, eller vil de gjere noko for å sende syrarar ut?

– Fyrst må vi sjå situasjonen an, for situasjonen i Syria endrar seg heile tida. Punkt éin er at eg forventar at syrarar i Noreg ser dette sjølv og reiser heim for å byggje opp landet sitt. Men vi vil òg utfordre regjeringa på dette. Vi må saman finne ut korleis vi konkret kan få syrarar med mellombels opphald til å reise ut av Noreg, seier Wiborg, og legg til:

– Denne situasjonen må vi òg lære av, for han syner at mellombels opphald for asylsøkarar er den rette løysinga, i staden for permanent opphaldsløyve.

Wiborg og Frp meiner at det at situasjonen i Syria har utvikla seg så fundamentalt den siste tida, syner at det er betre å gje asylsøkjarar mellombels opphald enn å gje dei permanent opphald.

Ein skal ikkje på livsvarig basis stå i fare for å miste opphaldsløyvet.

Ber syrarar om å reise

Anniken C. Mohr

Raudt opnar for første gong for å sitje i regjering. Men det skal i så fall koste.

For første gong i historia opnar Raudt for at dei kan sitje i ei regjering viss dei raudgrøne partia vinn valet neste haust.

På ein hasteinnkalla pressekonferanse i går la partileiar Marie Sneve Martinussen fram den nye maktstrategien til partiet, og fortalde at den no er samrøystes vedteke i landsstyret til Raudt.

– Det viktigaste for Raudt er å få til faktisk forandring. Raudt er ikkje eit parti som står på sidelinja. Du finn oss der den politiske kampen står, og det er resultata som tel seier Martinussen.

Å opne for å sitje i regjering står fram som ganske sjølvsagt for dei fleste politiske parti, men slik har det ikkje vore i Raudt.

I prinsipprogrammet til partiet står det at «som eit revolusjonært sosialistisk parti er det ikkje Raudt si oppgåve å administrere kapitalismen i regjeringsposisjon», og at «ein reformistisk strategi vil aldri kunne føre til eit sosialistisk samfunn».

Partileiar Martinussen seier at partiet har forandra seg.

– Vilja til å få til forandring står veldig sterkt i Raudt. Det betyr at viss forandringane du kan få til er store nok, så er det dumt å avvise ei regjeringsdeltaking. Då må det vere tale om forandringar som strukturelt flyttar makt til folk frå kapitalinteressene.

– Kva slags gjennomslag kan det vere, då? Har du eit døme på noko som er så bra at det kan vere verdt å sitje i regjering?

– Eit døme vi har brukt når vi har diskutert dette internt i Raudt, er at viss vi var i ein situasjon der det var mogleg å få erstatta EØS-avtala med ein ordinær handelsavtale, så kunne det ha vore eit slikt gjennomslag. Det ville ha vore å flytte makt frå udemokratiske elitar til det norske folkestyret. Viss vi måtte gå i regjering for å få det til, så må vi vere villig til det.

Viss ­forandringane er store nok, er det dumt å avvise regjerings­deltaking.

Kan gå i regjering

Åse Brandvold

Christopher Olssøn

Bydel Søndre Nordstrand må kutte 144 millioner i sine budsjetter for 2025. Det rammer barn, ungdom, eldre og personer som sliter med psykisk helse ekstra hardt.

Bydelen med 40.000 innbyggere, om lag på størrelse med Moss, er av nasjonal interesse på grunn av utfordringer med kriminelle nettverk over tid. To av Oslopolitiets prioriterte områder ligger i bydelen.

– Jeg vil ikke snakke ned bydelen. Jeg elsker å bo her. Men vi har noen utfordringer med kriminalitet, ungdom og utenforskap. De blir ikke mindre hvis disse kuttene blir gjennomført, sier John Harald Falk-Stenseth, talsperson for nabolagsgruppa BSNprotest.

Falk-Stenseth sier han må klype seg litt i armen over hvordan engasjement har eksplodert de siste ukene. Folk har funnet sammen via Facebook-grupper for nærmiljøet og har organisert seg via chatter.

– Vi er helt vanlige innbyggere som synes dette er helt hårreisende, sier han.

Han forteller at noen vurderer å flytte fordi reduserte tider i barnehagen gjør det vanskelig å få hverdagen til å gå opp. Noen frykter også for dårligere oppvekstmiljø.

Lerdal fritidsklubb på Prinsdal, bedre kjent som «Låven», er et av tilbudene som er foreslått lagt ned. Den har eksistert i 63 år og er en landets eldste fritidsklubber. Søndre Aas gård er et annet fritidstilbud for barn og unge der tilbudet blir kraftig redusert.

Fra disse to klubbene går det i kveld fakkeltog til Holmlia senter der det blir musikk og appeller. Mer enn tusen personer har meldt at de kommer på arrangementssida «BSNprotest mot budsjettkutt i Søndre Nordstrand» på Facebook.

Vi er helt vanlige inn­byggere som synes dette er helt hår­reisende.

Bydel reiser seg mot kutt

Lars Vegstein

Ida Søraunet Wangberg

Er Jonas Gahr Støre rett mann til å leia Ap? LO-familien er ikkje samde.

Etter å ha venta fleire timar gjekk LO-leiar Peggy Hessen Følsvik tysdag ettermiddag ut og støtta Jonas Gahr Støre som Ap-leiar. Offisielt står heile LO-familien bak støtta, men internt er det djup usemje om Støres framtid i LO.

Det stadfestar Torbjørn Bongo, som er forbundsleiar i LO-forbundet Noregs offisers- og spesialistforbund. Han er òg vararepresentant til det mektige LO-sekretariatet.

– Eg oppfattar at det går føre seg ein debatt, og at det er ulike syn internt i LO om kva som er det riktige. Me har heile spennvidda i LO, seier han.

Bongo er sjølv medlem av Ap, men som forbundsleiar har han ikkje ei meining om Støre er rett mann til å leia partiet.

Som forbundsleiar er Bongo mest oppteken av forsvarspolitikken. Der meiner han regjeringa har lytta, inkludert Støre.

– Er det også ulike meiningar i LO-sekretariatet?

– Me har ikkje diskutert sjølve spørsmålet. Eg vil tru at det er litt ulike syn også der, seier han.

Klassekampen har snakka med ei kjelde i toppen av LO som hevdar mange i LO-sekretariatet vil kasta Støre.

Det er ulike syn internt i LO om kva som er det riktige.

Splid i LO om Støre

Jonas Gahr Støre får støtte frå leiinga i LO, men klubbleiarar i industrien vil skifte ut Ap-sjefen.

Det har storma rundt statsminister og arbeidarpartileiar Jonas Gahr Støre dei siste dagane. Både TV 2 og NRK skreiv at ei rekkje anonyme kjelder hadde fortalt dei at det vart jobba med å få han til å trekkje seg.

I går gjekk både nestleiarane Jan Christian Vestre og Tonje Brenna, og dessutan LO-leiar Peggy Hessen Følsvik, ut med støtte til Støre.

Klubbleiar Stian Sagvold ved Aker Solutions sitt verft i Verdal i Trøndelag er framleis ikkje nøgd. Han meiner at Støres avgang er det som verkeleg er naudsynt for å byrje å få Ap-skuta på rett kjøl.

– Jonas er ein anna type. Han er litt for rik og ikkje ein mine medlemmar klarer å identifiserer seg med, seier fagforeiningstoppen.

I går gjekk leiar i Fellesforbundet i Bergen, Richard Storevik, ut og kritiserte dei partimedlemane som pratar anonymt til media om at Støre bør gå av. Sagvold er samd, men han meiner at alle spekulasjonane dei siste dagane er eit teikn på den veike leiarskapen til Støre.

– Den uroa som no er i partiet, syner at den øvste leiinga i partiet ikkje handterer dette godt nok. Eg meiner at Jonas Gahr Støre må gå av. Med dei forferdelege målingane vi har no, så vil det vere det rette å gjere det i god tid før valet, seier Sagvold.

Han organiserer kring 700 medlemmar i verkstadklubben på den tradisjonsrike industribedrifta Aker Verdal i Trøndelag, ei av dei største industriverksemdene i Noreg. Han er også Ap-politikar og sit i formannskapet i Verdal kommune for partiet.

Han vert nedstemt av dei låge meiningsmålingane til Arbeidarpartiet om dagen og tykkjer det verkar umogleg å snu skuta så lenge leiaren i partiet heiter Jonas Gahr Støre.

Eg klarer ikkje å få folk i klubben min til å røyste på Støre.