Ole Magnus Rapp

#fff

4. februar i år forlot Senterpartiet (Sp) regjeringen etter strid med Arbeiderpartiet om EUs strømdirektiver. Nå avslører leder i Sp Trygve Slagsvold Vedum at bruddet kunne kommet langt tidligere.

Like før kommunevalget i 2023 la Vedum og statsministeren fram det Sp-lederen mener ble starten på slutten for Sp i regjering: Beslutningen om å elektrifisere gasskraftverket på Melkøya.

– Hadde jeg ikke stilt opp for å støtte elektrifiseringen da, måtte vi allerede høsten 2023 gått ut av regjering. Melkøya var en forløper til den kommende regjeringskrisa, sier Vedum.

Klassekampen møter Sp-­sjefen i Alta i Finnmark. I 2021 fikk partiet hans 18,4 prosent i landets nordligste fylke. Målingene tyder på at Sp vil gå kraftig tilbake her i høstens stortingsvalg, men Vedum har ikke tenkt å gi seg uten kamp.

Sp-lederen er tydelig på at han aldri burde støttet Aps krav om elektrifisering av Melkøya. Lokalt har det vært stor motstand mot elektrifiseringsprosjektet – som nå er i full gang.

– EU og strømsystemet var to saker der vi og Ap var helt uenige. Straks vi hadde gått ut av regjering, foreslo vi å stanse elektrifiseringen, sier Vedum.

I dag behandler Stortinget et forslag fra Venstre om å si nei til elektrifisering. Ap og Høyre kommer til å stemme nei, men mangler ett mandat for å ha flertall.

Trolig vil tidligere Frp-representant Christian Tybring-Gjedde sikre forslaget flertall, men Vedum har tro på at elektrifiseringsmotstanderne kan vinne.

– Melkøya var en forløper til den kommende ­regjeringskrisa

Jonas Henmo

#000

Ved starten av året hadde Miljøpartiet de Grønne (MDG) 9903 medlemmer. Det er 753 færre enn året før.

På bare ett år har altså nesten åtte prosent av MDGs medlemmer valgt å melde seg ut. Utviklingen kommer fram i årsmeldingen til partiet for 2024.

– Vi jobber alltid med å få flere medlemmer, så dette er ikke det vi ønsker, sier Kristin Antun, partisekretær i MDG.

Dette blir tredje året på rad med negativ medlemsutvikling.

Ved utgangen av 2021 hadde partiet 12.370 betalende medlemmer. Det året var det stortingsvalg, og klima sto høyt på den politiske agendaen. MDG klarte likevel akkurat ikke å komme over sperregrensa på fire prosent. Siden da har oppslutningen på meningsmålingene stort sett gått nedover.

Det samme har skjedd for medlemsutviklingen:

MDG mistet 871 medlemmer ved utgangen av 2022.

Når de nå mister ytterligere 753, står partiet med 2467 færre medlemmer enn de gjorde i klimaåret 2021. Det tilsvarer en tilbakegang på 20 prosent.

Folk går mer mot det de tenker er trygt og velkjent.

Har mistet én av fem medlemmer

Frida Holsten Gullestad

Norges Sykepleierforbund trekker alle sine investeringer ut av Israel. Totalt er det snakk om 52.000 kroner.

Beslutningen kommer etter at forbundsstyret i en kvartalsvis kontroll oppdaget at de hadde penger plassert i fond med eierandeler i israelske selskap. Investeringene bryter med fagforeningens etiske retningslinjer. ­Sykepleierforbundet har fond og streikekasse til en samlet verdi av rundt én milliard kroner.

Selv om summen er liten, er NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen tydelig i sin kritikk av Israels regjering.

– Dette er prinsipielt og et signal om at vi ikke aksepterer de folkerettslige bruddene og angrepene på sivile og helsepersonell som Israels regjering nå utfører, gjennom sin krigføring, sier Larsen.

Larsen er i kontakt med sykepleierorganisasjoner både i Palestina og i Israel. NSF har også medlemmer som har reist til området.

– Historiefortellingen vil alltid være ulik, men vi får høre om en særdeles krevende situasjon der man trenger en våpenhvile for å kunne komme til langvarige løsninger, sier Larsen.

I forrige uke omtalte statssekretær i UD Andreas Kravik (Ap) situasjonen på Gaza som «et levende mareritt». I et innlegg til FN-domstolen ICJ framhevet han at Gaza de siste 60 dagene har hatt en blokade av nødhjelp og kommersielle forsyninger.

NSF-lederen vil gjerne være med på å øke trykket mot Israel. Hun oppfordrer flere fagforbund til å følge etter når fagbevegelsen samles på LO-kongressen neste uke. Hun har også en tydelig beskjed til Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet.

Vi aksepterer ikke de ­folkerettslige bruddene og ­angrepene på sivile og helse­personell som Israels regjering nå utfører.

Trekker pengene ut av Israel

Bjørn S. Kristiansen

Anne Kari Hinna

Pernille Ekornrud Grøndal

Hvilken vei?

Fellesforbundet-leder Jørn Eggum trakk sitt kandidatur til LO-ledervervet onsdag – åtte dager før fagbevegelsens nye leder skal klappes inn på LO-kongressen neste uke.

Fra ulikt hold ble det raskt pekt ut alternative kandidater: Frode Alfheim, leder i forbundet Styrke, LO-sekretær Are Tomasgard – og nestleder i Fellesforbundet Kine Asper Vistnes.

I timene som fulgte, rapporterte flere medier at Vistnes har gitt beskjed internt om at hun ikke er aktuell som ny LO-leder.

Men Vistnes har ikke selv kommentert saken.

Etter det Klassekampen erfarer, jobbes det nå målrettet inn mot helga for at Vistnes likevel skal bli Fellesforbundets kandidat som ny LO-leder.

– Hun har ikke sagt ja, men vi tror det kan ende med det. Foreløpig er dét det mest aktuelle, sier en sentralt plassert kilde.

Kilden, som er tett på prosessen, påpeker at både Fellesforbundet og Fagforbundet, forbundene som er henholdsvis nest størst og størst i LO-familien, jobber for en løsning som vil gjøre Vistnes til ny leder.

Vistnes lå an til opprykk i Fellesforbundet for å ta over etter Jørn Eggum, som lenge virket selvskreven som ny LO-leder.

Jeg tror hun kan gjøre en veldig god jobb som LO-leder.

Forsøker å få henne til å snu

Aleksander Åsnes

Åse Brandvold

Pernille Ekornrud Grønvold

Ho avgjer Eggums framtid

Det ligg hos det eldste medlemmet av LO-sekretariatet å leia valkomiteen når ny LO-leiar skal veljast. I år er det Mette Nord, leiar for Fagforbundet, det største forbundet i LO.

Den mektige leiaren av LO-giganten Fagforbundet har no fått ein endå vanskelegare jobb i valkomiteen, etter at TV 2 måndag kveld sende sjokkbølger inn i LO med ei sak der det kjem grove skuldingar mot Eggum, han som har lege an til å bli leiar for LO når Peggy Hessen Følsvik gir seg neste veke.

Måndag kveld stadfesta Eggum han hadde hatt ein hemmeleg seksuell relasjon til ein tillitsvald i forbundet over fleire år. Ho blei tidlegare i år avsett som leiar for ei avdeling der det har vore konfliktar, og ho fekk då tilbod om ein sluttavtale.

Mens forbundsstyret i Fellesforbundet etter eit møte tysdag føremiddag gjekk ut og uttrykte tillit til Eggum, er det tyst frå andre LO-forbund. Mette Nord, som leiar av valkomiteen, styrer no prosessen fram mot LO-kongressen. Korleis ho ser på saka, vil vega svært tungt for om Jørn Eggum kan bli LO-leiar.

Sjølv sender Fagforbundet eit sitat frå nestleiar Odd-Haldgeir Larsen. Dei peiker på sine to eigne kandidatar, men dei er ikkje spelt inn til konkrete posisjonar i LO-leiinga.

«Fagforbundet har spilt inn to kandidater til LOs ledelse, Henriette Jevnaker og Kristin Sæther. Ut over dette har vi ingen kommentar til det arbeidet valgkomiteen nå er i gang med», skriv dei.

Valkomiteen hadde eit planlagt møte tysdag føremiddag. Mette Nord stadfesta overfor VG at Eggum-saka kom på bordet. Utover det sa ho ingenting.

Eggums framtid ligg hos Nord

Sentrale personar i Fellesforbundet slår ring rundt forbundsleiar Jørn Eggum etter saka om at han har vore involvert i handsaminga av ei konfliktsak med ein avdelingsleiar i forbundet som han tidlegare har hatt eit seksuelt forhold til.

Stian Sagvold, klubbleiar på skipsverftet Aker Verdal, seier han er kjent med forholda som låg til grunn for at Avdeling 10 blei sett under administrasjon av forbundsstyret og at Merethe Solberg blei avsett som leiar.

– Eg er kjent med uroa som har vore i avdelinga. Eg meiner at ho ikkje er ei svak dame, ho er ein sterk tillitsvald. Ho burde brukt varslingssystemet, som ho kjenner godt, seier klubbleiar på det store skipsverftet Aker Verdal Stian Sagvold.

– Så det har ikkje vore ein skeiv maktrelasjon?

– Ho er ikkje ei svak dame, ho er kjent for å vera tydeleg. Derfor tør eg seia det eg seier. Eg kjenner forholda. Så ser det sjølvsagt ikkje bra ut frå utsida, seier Sagvold, og slår fast at saka ikkje rokker ved hans støtte til forbundsleiaren.

– Jørn har min tillit. No må kontrollkomiteen og forbundsstyret få gjera jobben sin, og få lagt fram feil og ta lærdom.

– Burde han ha forhandla den sluttavtalen med Solberg når han hadde hatt ein relasjon med henne tidlegare?

– Det må kontrollkomiteen sjå på. Eg kjenner ikkje detaljane. Men med det eg veit allereie, så har ikkje Jørn mista noko tillit frå meg.

Slår ring om Jørn Eggum

– Det er nettopp i krisetider at man kan få en utglidning i autoritær retning. Derfor er det viktig å sikre kontrollmekanismer i landets kriselover, sier Audun Lysbakken, SVs representant i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Han understreker at det ikke handler om dem som har regjeringsmakta i Norge i dag eller i nær framtid. Men 20 eller 50 år fram i tid – hvem styrer da? Vil de bruke krisefullmaktene i beredskapsloven eller smittevernloven for å tilrive seg makt og tilsidesette Stortinget? Eller sivilbeskyttelsesloven, der endelig lovvedtak ble stanset med et nødskrik sist uke?

– En rekke vestlige demokratier er utsatt for folk som ønsker autoritære omveltninger. Den politiske situasjonen i Norge tyder ikke på at sånt vil skje her, men det er likevel klokt å sørge for et lovverk som gjør det så umulig som mulig å misbruke makt, sier Lysbakken.

En av Stortingets viktigste oppgaver er kontroll av regjeringen. Den folkevalgte, lovgivende forsamlingen må passe på at den utøvende makta – regjeringen – ikke misbruker den makta.

Det er ikke lenge siden Stortinget var i ferd med å vedta en oppdatering av sivilbeskyttelsesloven som vil gi regjeringen fullmakt i en krisesituasjon til å beordre sivilbefolkningen i arbeid. Kritikerne mener loven gir regjeringen altfor vide fullmakter, i tillegg til at Stortingets mulighet til parlamentarisk kontroll var altfor svak.

Hans Petter Graver, jussprofessor ved Universitetet i Oslo, er én av dem.

– Jeg synes forslaget som ble lagt fram ikke var tilfredsstillende fordi det faktisk svekker Stortingets kontroll når det kommer til det som ellers gjelder for beredskaps- og nødhjemler, sier han.

Bare timer før loven skulle vedtas, snudde parti etter parti, og den endelige lovbehandlingen er nå utsatt.

Det er nettopp i krisetider at man kan få en utglidning i autoritær retning.

Vil sikre kontroll med kriselovene

Som eit svar på krigen i Ukraina, og at Raudt gjekk inn for å sende våpen til Ukraina, vart partiet Fred og rettferd (FOR) stifta i 2023. Partiet, som er ei utbrytargruppe frå Raudt, er leia av Marielle Leraand, tidlegare nestleiar i Raudt.

No er Glenn Diesen, professor i statsvitskap ved Universitetet i Sørøst-Noreg, nominert som fyrstekandidat for Fred og Rettferd i Akershus ved stortingsvalet til hausten.

– Eg har engasjert meg i FOR ettersom dette er det einaste partiet som arbeider for å gjenreise Noreg som ein fredsnasjon. Tidlegare erkjende vi at det var naudsynt å balansere avskrekking med avspenning. Vi deltok ikkje i krigar via mellomledd, vi tok tydeleg avstand frå jihadistiske terroristar, og vi sette ikkje militære alliansar som Nato over folkeretten, seier Diesen.

Over fleire år har Diesen vorte kritisert for sitt syn på Russland. Aage Borchgrevink, leiar av Den Norske Helsingforskomité, er blant dei som har skulda han for å drive med russisk propaganda.

– Han er ein av dei vestlege akademikarane som er mest innbaka i russisk propaganda. Han er ikkje noko viktig person i Noreg, men han blir brukt mykje i russiske medium og i det russiske informasjonssystemet, seier Borchgrevink og fortset:

– Han har ein klår funksjon i denne røynda som Kreml forsøkjer å teikne opp. Han skal sjå ut som ein gild ekspert, men han gjengjev russiske talepunkt til kvar og ein tid. Det er påfallande å sjå kor mange av utspela hans som liknar på ting som kjem annanstad frå. Det er høg grad av samanfall.

Førre veke vekte det merksemd at den amerikanske presidenten Donald Trump uttala at Ukraina var nøydde til å gje frå seg områda som Russland har okkupert i landet deira.

Eg har ikkje sett noko prov for at Russland ynskjer å invadere andre land.

Diesen vil på Tinget

Dei siste vekene har det kome fram at meir enn 70 personar i Statkraft tener meir enn to millionar kroner i løn, og at selskapet har planar om å flytte inn i splitter nye lokale i Bjørvika.

Senterparti-leiar Trygve Slagsvold Vedum meiner at pengebruken i det statlege kraftselskapet er ute av kontroll, og at regjeringa må ta styring.

– I eit privat selskap vil eigaren heile tida stille kritiske spørsmål til pengebruken. Det same må vi gjere, elles risikerer vi dårleg bruk av offentlege midlar og mindre tiltru til at det offentlege kan drive godt. Det er vi som er opptekne av offentleg eigarskap som lyt vere mest kritisk, seier Vedum.

– Alle millionane som blir brukte i Statkraft og andre offentlege selskap, kunne vore nytta til noko anna – til dømes barnevern.

I Stortinget førre veke stilte Vedum fleire spørsmål til næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) for å høyre kva ho hadde tenkt å gjere med dei høge løningane i Statkraft.

I Hurdalsplattforma som Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart samde om i 2021, står det nemleg at regjeringa kjem til å drive ein aktiv politikk for å avgrense leiarløningane.

I Stortinget var Myrseth oppteken av å understreke at Ap-regjeringa vil halde «ein armlengds» avstand til selskap der staten er den største eigaren.

Vedum tykkjer at det syner at det var Senterpartiet som dreiv fram den aktive og pågåande eigarskapspolitikken som råda ei stund då dei to partia sat saman i regjering.

Vedum meiner Ap har svikta i Statkraft-saka

– Den norske kirke har vært gjennom et tøft år økonomisk.

Det sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap), som også har tros- og livssyn som sitt ansvarsfelt, i sin tale til Kirkemøtet i Trondheim i går.

I går åpnet det årlige Kirkemøtet, ofte kalt Den norske kirkes «storting» i Trondheim. Vanligvis varer møtet fra torsdag til mandag. At det i år er en dag kortere, er uttrykk for at kirka strammer inn pengebruken. I året som har gått, har 65 årsverk blitt kuttet i den kirkelige administrasjonen. Det skjer som en direkte konsekvens av en pensjonsordning som er blitt dyrere enn budsjettert.

Pensjonsordningen står på agendaen når Kirkemøtet skal behandle en sak om utfordringsbildet for Den norske kirke. Da skal også kirkas innspill til ny finansieringsordning bli tema.

– Nå er det kanskje flere av dere som lurer på om jeg ikke skal si noe mer om finansieringsordningen og ekspertutvalget som regjeringen satte ned før jul, sa Vågslid til møtet og la til at hun selv ikke er medlem av Den norske kirke eller noe annet tros- og livssynssamfunn.

Et utvalg ledet av professor Eivind Smith skal levere en rapport 20. august der de skal vurdere ulike tilskuddsordninger for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Det er nemlig brei politisk enighet om at dagens ordning er for dyr. De samlede utgiftene til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke økte fra om lag 790 millioner i 2019 til 1 milliard kroner i 2023.

Staten betaler i dag 1496 kroner per medlem i et tros- og livssynssamfunn.

Ap vil sikre trosstøtte

Finansdepartementet rosar Noregs Bank for styringa med renta dei siste åra. Sentralbanken får skryt både for å ha fått prisveksten ned og bidratt til høg sysselsetting. Det kjem fram i finansmarknadsmeldinga, som blei sendt ut mens finansminister Jens Stoltenberg (Ap) var på flyet heim frå USA.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad er blant dei som har vore kritiske til Noregs Bank sine mange rentehevingar dei siste åra. Han meiner Noregs Bank har hatt eit for einsidig blikk på inflasjonsmålet, men at ein stor del av inflasjonen har vore importert, og dermed har det ikkje vore grunn til å setta opp renta i så stor grad som Noregs Bank har gjort. Rekninga er det folk flest som har fått, både i form av eit høgare prisnivå på varer og tenester og høgare rentekostnadar.

Bjørnstad har fleire gongar bedt om at mandatet til Noregs Bank må evaluerast. No blir han høyrt. I finansmarknadsmeldinga blir rammene for ei evaluering av pengepolitikken skissert. Målet er å vera ferdig, og annonsera eventuelle endringar, hausten 2026.

– Eg er fornøgd med at det etter langvarige og gjentatte førespurnadar frå LO kjem ei evaluering, seier Bjørnstad.

For LO sin del er det viktig at det blir ei uavhengig evaluering, som ikkje Noregs Bank sjølv har regien på.

– Det står at dei vil gjera det som sist, og då reknar eg med det er Gjedrem-utvalet dei siktar til. Eg legg til grunn at LO får ei sentral stemme, og at det som no står fram som det store konflikttemaet, altså korleis handtera kostnadssjokk som kjem utanfrå og som Noregs Bank ikkje kan gjera noko med, blir tatt på alvor og analysert grundig ut frå ein norsk kontekst, seier Bjørnstad.

– Me må hugsa at LO har ansvar for lønnsdanninga i den norske modellen, me legg vekt på konkurranseevna og me stoppar lønns- og prisspiralar. Dersom desse tinga blir for svakt analysert, så bidrar ikkje det til ei demokratisk forankring. Dette er ikkje reflektert i Noregs Bank sitt viktigaste analyseverktøy, seier han.

Fleire land har regelmessige gjennomgangar av mandatet for pengepolitikken. Det tok også sentralbanksjef Ida Wolden Bache opp i sin årstale tidlegare i år. For å ikkje så tvil om sjølvstendet til sentralbanken si rolle i rentesettinga, kan det vera føremålstenleg med faste tidspunkt for når slike gjennomgangar skal gjennomførast.

Departementet er einig med Norges Bank i at inflasjon trumfar alt.

LO vil ha plass rundt bordet

Nestor Kjell Magne Bondevik støttar «hard» KrF-leiar

 for å leggje seg på ein konservativ og hard line i ein freistnad på å nå mannlege og konser­vative veljarar.

Når KrF har landsmøte i helga, skal dei mellom anna ta stilling til om det skal bli forbode med regnbogeflagg i skulen, kor mange kjønn som finst, og korleis ein kan få nordmenn til å få fleire born.

Førstekandidat for KrF i Hordaland Joel Ystebø tykkjer at den nye lina som partiet no har lagt seg på, er veldig bra.

– Eg meiner det må vere rom for å løfte fram nokre prinsipielle spørsmål knytt til pride-tematikken og stille kritiske spørsmål til samfunnsutviklinga dei siste åra – samstundes som ein møter dei det gjeld, med respekt og omtanke, seier Ystebø.

Han meiner KrF no syner seg frå ei meir «frimodig og tydeleg» side.

– Det gjer folk nyfikne på politikken og verdiane våre. Det tykkjer eg er svært positivt, og eg er glad for den retninga partiet tek, seier han.

– Partiet Konservativt har fått meir enn eitt prosent på nokre meiningsmålingar. Er det difor KrF no forsøkjer å vere meir tydeleg konservativt?

– Eg tenkjer det viktigaste vi kan gjere inn i valkampen, er å vere endå tydelegare og frimodige på kva som er vår politikk, seier Ystebø.

No syner KrF seg frå ei ­frimodig side.

Slår ring om ny KrF-line

I løpet av året skal Norge bestemme seg for å kjøpe nye fregatter til minst 125 milliarder kroner fra enten Frankrike, Tyskland, Storbritannia – eller USA.

Det kan fort bli et tema når statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg torsdag møter den amerikanske presidenten Donald Trump i Det hvite hus.

– Jeg tror Trump vil forsøke å presse på for at Norge skal kjøpe amerikanske fregatter, sier Tormod Heier, professor ved Forsvarets høyskole.

– Det vil støtte amerikanske industriarbeidsplasser og teknologiutvikling, så det er jo egentlig mandatet hans å presse på for det, legger han til.

Å plassere tidenes største norske forsvarsanskaffelse hos amerikansk forsvarsindustri kan blidgjøre president Trump, som har gått til handelskrig mot nær alle handelspartnere. Heier tror imidlertid ikke at Støre og Stoltenberg ønsker å velge det amerikanske alternativet.

– Jeg tror norske myndigheter vil holde kortene tett til brystet. De vil ikke skape en for sterk avhengighet til USA, sier han.

– Hvordan skal Støre og Stoltenberg håndtere det dersom Trump presser dem på fregattkjøp?

– Ved å synliggjøre alle de andre kanalene USA har inn til Norge. For eksempel etterretningssamarbeid, maritime patruljefly, satellittoppskytninger fra Andøya, ubåter og spesialstyrker for å ha kontroll på den russiske flåten. Og så kan de jo si at det uansett vil være i amerikanske interesser at Norge anskaffer flere marinefartøyer, så vi kan håndtere flere oppgaver på vegne av USA og Nato.

Jeg tror norske myndigheter vil holde kortene tett til brystet.

Tror Trump vil selge skip

Pål Hellesnes

Tom Henning Bratlie

Stadig flere norske arbeidstakere er organisert i en fagforening.

Norsk fagbevegelse blir gjerne omtalt som blant verdens sterkeste. I løpet av fjoråret ble bevegelsen enda sterkere. På ett år ble nesten 43.000 flere fagorganiserte, og tallet på organiserte vokste raskere enn tallet på sysselsatte.

LO fikk flest nye medlemmer, med 19.914 flere. Det tilsvarer en vekst på to prosent.

Akademikerne vokser raskest i prosent, med fem prosents vekst. De fikk 13.244 flere medlemmer.

Forbundene som hovedsakelig organiserer i privat sektor, står for brorparten av veksten.

Haakon Christopher Sandven er leder for Econa i storbanken DNB. Econa er et medlemsforbund i Akademikerne, og organiserer økonomer. Sandven er utdanna siviløkonom med videreutdanning i ledelse og informatikk, og kom til jobben i DNB etter mange år i Posten.

Etter å ha begynt i DNB tok han initiativ til å opprette en egen Econa-gruppe. Siden da har Econa mer enn doblet medlemstallet i bedriften, og Sandven er nå hovedtillitsvalgt for over 500 medlemmer.

– Vi er i en tid med mye omstilling, da vil flere se verdien av fagforeninger. Det er jo som å kjøpe en forsikring. Kanskje trenger du den ikke, men de fleste kan trenge den i løpet av karrieren, sier han.

For å nå ut til nye medlemmer er det viktig at fagforeningen oppleves nyttig, både faglig og som sikkerhetsnett, forteller Sandven.

Stadig flere er ­organisert

Senterpartiet gjekk ut av regjeringa fordi dei ikkje ville vere med på å innføre delar av EUs fjerde energimarknadspakke. No er spørsmålet kva som skjer med dei resterande delane av pakka, og om dei kjem til å bli innført i neste stortingsperiode eller ikkje.

På nokre meiningsmålingar har partia som vil stoppe pakka – Raudt, SV, Senterpartiet og Framstegspartiet – hatt fleirtal i Stortinget. Difor har dei jobba for å koordinere politikken og samle seg om nokre vedtak.

I førre veke fremja Raudt eit forslag om at regjeringa skal leggje ned veto mot EUs fjerde energimarknadspakke. Ein slik reservasjonsrett har Noreg ifølgje EØS-avtala.

Forslaget fekk støtte av Senterpartiet og SV, men ikkje av Frp.

Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Raudt, er kritisk til at Frp ikkje vart med.

– Det overraskar meg ikkje så veldig. Frp er tilbakehaldne i nokre av desse spørsmåla. Dei har heller ikkje gitt oss ein garanti om at dei ikkje vil sitje i ei regjering som innfører EUs fjerde energimarknadspakke, seier ho.

EUs fjerde energimarknadspakke er ei samling lover og forordningar frå EU som har til hensikt å samordne energipolitikken i Europa og bidra til raskare utbygging av fornybar energi.

Motstandarane av lovpakka meiner at ho inneber å avstå suverenitet til EU, og at det gjev oss mindre påverknad på vår eigen energipolitikk.

Eg trur ikkje dette er så høgt prioritert hjå Frp.

Skuldar Frp for vingling

Ingrid Fadnes

– Hele menneskehandel-bestemmelsen er moden for revisjon. Den kom i 2003 og er i dag lite effektiv for å ramme de nye formene for rekruttering og utnyttelse vi ser innen menneskehandel, sier Rudolf Christoffersen på telefon fra Haag.

Der er han Norges spesialutsendte til Eurojust – samarbeidsenheten for påtalemyndigheten i Europa.

Veldig mye har endret seg de siste 20 årene, sier Christoffersen, som spesielt trekker fram internett.

– Da man lagde loven, var ikke seksuell utnyttelse av barn på internett og livestreaming av seksuelle overgrep framtredende på samme måte som det er i dag. Jeg mener det er en klar form for menneskehandel, men slik bestemmelsen er i dag, fanger den ikke opp dette.

EU har skjerpet reglene i kampen mot menneskehandel de siste årene og innlemmet tvangsekteskap, surrogati og ulovlige adopsjoner.

Christoffersen mener norske lover må følge etter.

Klassekampen skrev lørdag for en uke siden om 

et av de aller største halliknettverkene i Norge

. Selv om de smuglet prostituerte fra Øst-­Europa til Norge og til sammen organiserte sexsalget til over 150 prostituerte, ble de ikke dømt for menneskehandel, men hallikvirksomhet.

Flere Klassekampen har snakket med innenfor feltet, mener at et av problemene er at beviskravene for menneskehandel er for høye. Hva tenker du om det?

Å selge en ­kvinne til ­prostitusjon er svært lukrativt.

Ber om ny lov om menneskehandel

Kommunestyret i Bremanger opna nyleg for ein ny ammoniakk­fabrikk i kommunen.

På smelteverket til Elkem, som sidan 1920-talet har vore hjørnesteinen i kommunen, fryktar dei at ein ny storforbrukar av kraft vil fyra opp straumprisane og gi selskapet ei større straumrekning.

Øyvind Grindheim er hovudtillitsvald på smelteverket, som er eit av Elkem sine åtte smelteverk i Norge. Han håpte kommunen skulle stoppa planane om den kraftkrevjande fabrikken.

– Det er viktig å få ein kraftpris som Elkem-bedriftene kan leva med. Dersom me ikkje har det fortrinnet, er det fare for at det ikkje er lønnsamt å driva smelteverksindustrien her, seier Grindheim, som saman med dei 230 andre tilsette ved smelteverket til Elkem i Bremanger produserer ulike silisiumprodukt.

– Kvifor er du bekymra for den nye fabrikken?

– Sjølv om Elkem har gode kraftkontraktar, varer ikkje desse evig. Difor burde ein fyrst fått på plass ein ny kraftproduksjon før etablering av ein slik fabrikk, som treng tre gongar så mykje kraft som Elkem Bremanger. Det kan gå ut over straumprisane i området vårt.

Sjef for kraftpolitikken i Elkem Terje Omland er også bekymra for kraftsituasjonen i Bremanger, etter at kommunen har gitt grønt lys til den nye kraftkrevjande fabrikken.

For framtida vil Elkem at kommunar ikkje får godkjenna ny næring som krev så mykje kraft, med mindre dei også får opp kraftproduksjonen.

Foreslår skjerpa tilgang på krafta i kommunen

Torsdag denne veka la justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) fram eit nytt forslag til samtykkelov, som vil seie at lovverket rundt valdtekt skal vere basert på at ein må gje eit aktivt samtykke til seksuell omgang.

Forslaget har allereie fått støtte frå Raudt og SV. No seier også Senterpartiet at dei er positive, og at dei skal klare å sikre fleirtal for ei slik lov i Stortinget. Viss Sp bestemmer seg for å støtte forslaget, har det fleirtal.

Justispolitisk talsperson i Senterpartiet Else Marie Rødby synest det er bra at det kjem ei samtykkelov.

– I Senterpartiet har vi eit ferskt landsmøtevedtak om at vi skal ha ei slik lov. Det var vi som sette i gang arbeidet, og det er viktig at vi no får ei lov som tydeleggjer at det er forbode å ha sex med nokon som ikkje har samtykt, seier ho til Klassekampen.

– No som de har fått lese forslaget, er det noko der som ser problematisk ut?

– Nei, ikkje direkte – men vi må få ein heilskapleg oversikt før vi konkluderer. Derfor vil eg setje meg grundig inn i det.

Men ikkje alle er like positive. Leiar for forsvarargruppa i Advokatforeningen Mette Yvonne Larsen er sterkt kritisk til forslaget til ny lov.

– Når politikarar står fram og seier at vi skal ha fleire domfellingar, så blir eg uroleg. Ingen politikarar skal seie at vi skal ha fleire domfellingar. Vi skal ha dei rette domfellingane. Det går ikkje an å seie at vi skal lage ei lov for å få fleire dømde, seier ho.

Det går mot stortingsfleirtal for samtykkelov

På skole-pc-ene til Lilia ­Elora Cohen (13) og Emil ­Alfheim (13) ved Rothaugen ungdomsskole i Bergen er det ikke bare skolerelevant innhold å oppdrive.

– Jeg kan noen ganger få opp reklame for sexleketøy når jeg er inne på vanlige spillsider, sier Cohen.

– Da må jeg bare late som at de ikke er der.

Tirsdag skrev Klassekampen om distraksjoner og skadelig innhold som ikke fanges opp av 

Reklame er det også mye av på nettbrett og pc-er norske elever får utdelt på skolen. Selv om en del fanges opp av skolens filter på pc-ene til de to åttendeklassingene i Bergen, får de opp annonser for blant annet klær og sko, forteller de.

Fagdirektør i Forbrukerrådet Finn Myrstad har lenge vært kritisk til at digitaliseringen i skolen har fått utvikle seg raskt, uten at arbeidet med personvern og regulering av digitale tjenester og innhold har hengt med. Spesielt kritisk er han til at skolene, hvor det er reklameforbud, ikke alltid klarer å fjerne annonsering på elevenes enheter.

– Vi har sluppet selgere rett inn i klasserommet via disse digitale enhetene. Den digitale beskyttelsen som barna har krav på, har ikke blitt tatt på alvor, sier Myrstad.

Han mener mange elever utsettes for et massivt kommersielt press gjennom nettbrett og pc-er de får fra skolen, og at det varierer veldig hvor godt de ulike filtrene skolene bruker, fungerer.

Vi har sluppet selgere rett inn i klasserommet.

Kritisk til digital reklame i skolen

Forsvaret har fått kritikk for å handle potet fra Frankrike, ullsokker fra Mongolia og at soldatene i Finnmark får brød fra Drammen.

Trygve Slagsvold Vedum avslører at Sps brudd med regjeringen kunne skjedd allerede i 2023.

MDG har krympet med 2467 medlemmer siden utgangen av 2021. Dårlige målinger har skapt en negativ spiral, sier partisekretæren.

Sykepleierforbundet trekker alle investeringer i Israel og ber Oljefondet gjøre det samme.

Hvilken vei?

Ho avgjer Eggums framtid

Sentrale tillitsvalde i Fellesforbundet meiner Jørn Eggum framleis bør bli ny LO-leiar.

Nå vil Stortinget ha en fast oppskrift for hvordan regjeringen skal holdes i øra i krisetider.

Diesen vil på Tinget

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) meiner at Ap-regjeringa har forlate prinsippa sine når den nektar å gjere noko med pengebruken i Statkraft.

Størrelsen på medlemmenes lommebok skal ikke avgjøre tros- og livssynssamfunnenes virke, mener trosminister Lene Vågslid (Ap). I går åpnet Kirkemøtet.

Regjeringa set i gang evaluering av Noregs Bank sitt mandat. LOs sjeføkonom vil ha ei hand på rattet.

Slår ring om ny KrF-line

Tormod Heier tror Donald Trump vil forsøke å presse Jonas Gahr Støre til å kjøpe amerikanske fregatter.

Stadig flere norske arbeidstakere er organisert i en fagforening.

Frp røysta ikkje for veto mot EUs fjerde energimarknadspakke i Stortinget. Raudt og Sp skuldar dei for å ikkje bry seg nok om saka.

Ber om ny lov om menneskehandel

Elkem foreslår strengare regulering for tildeling av kraft til nye storforbrukarar.

Senterpartiet er positive til regjeringas forslag om å skjerpe lovverket om valdtekt. Dermed går det mot fleirtal i Stortinget.

Forbrukerrådet ber staten ta grep for å sørge for at skolenes nettbrett og pc-er er reklamefri og trygge.

NHO ber Forsvaret om å handle lokalt

Samfunnsøkonom Morten Søberg mener dagens pensjonssystem er rigget for å øke forskjellene mellom folk.

Ap skrinlegger ideen om et eget mål for utslippskutt i Norge. – De har lyttet til oss, sier Sps Marit Arnstad.

Kamp mot fascisme vil prege årets 1. mai-markeringer mange steder.

Ber om bedre vern for hallikenes ofre

Trygve Slagsvold Vedum avslører at Sps brudd med regje­ringen kunne skjedd allerede i 2023.

MDG har krympet med 2467 medlemmer siden utgangen av 2021. Dårlige målinger har skapt en negativ spiral, sier parti­sek­re­tæren.

Sykeplei­er­for­bundet trekker alle inves­te­ringer i Israel og ber Oljefondet gjøre det samme.

Hvilken vei?

Ho avgjer Eggums framtid

Sentrale tillits­valde i Felles­for­bundet meiner Jørn Eggum framleis bør bli ny LO-leiar.

Nå vil Stortinget ha en fast oppskrift for hvordan regje­ringen skal holdes i øra i krisetider.

Diesen vil på Tinget

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) meiner at Ap-regjeringa har forlate prinsippa sine når den nektar å gjere noko med penge­bru­ken i Statkraft.

Størrelsen på medlem­menes lommebok skal ikke avgjøre tros- og livssyns­sam­fun­nenes virke, mener trosmi­nister Lene Vågslid (Ap). I går åpnet Kirkemøtet.

Regjeringa set i gang evaluering av Noregs Bank sitt mandat. LOs sjeføkonom vil ha ei hand på rattet.

Slår ring om ny KrF-line

Tormod Heier tror Donald Trump vil forsøke å presse Jonas Gahr Støre til å kjøpe ameri­kanske fregatter.

Stadig flere norske arbeids­ta­kere er organisert i en fag­for­ening.

Frp røysta ikkje for veto mot EUs fjerde energi­mark­nads­pakke i Stortinget. Raudt og Sp skuldar dei for å ikkje bry seg nok om saka.

Ber om ny lov om menneske­handel

Elkem foreslår strengare regulering for tildeling av kraft til nye storfor­bru­karar.

Senter­par­tiet er positive til regje­ringas forslag om å skjerpe lovverket om valdtekt. Dermed går det mot fleirtal i Stortinget.

Forbru­ker­rådet ber staten ta grep for å sørge for at skolenes nettbrett og pc-er er reklamefri og trygge.

NHO ber Forsvaret om å handle lokalt

Samfunns­økonom Morten Søberg mener dagens pensjons­system er rigget for å øke forskjel­lene mellom folk.

Ap skrin­leg­ger ideen om et eget mål for ut­slipps­kutt i Norge. – De har lyttet til oss, sier Sps Marit Arnstad.

Kamp mot fascisme vil prege årets 1. mai-mar­ke­ringer mange steder.

Ber om bedre vern for hallikenes ofre

Trygve Slagsvold Vedum avslører at Sps brudd med regjeringen kunne skjedd allerede i 2023.

MDG har krympet med 2467 medlemmer siden utgangen av 2021. Dårlige målinger har skapt en negativ spiral, sier partisekretæren.

Sykepleierforbundet trekker alle investeringer i Israel og ber Oljefondet gjøre det samme.

Sentrale tillitsvalde i Fellesforbundet meiner Jørn Eggum framleis bør bli ny LO-leiar.

Nå vil Stortinget ha en fast oppskrift for hvordan regjeringen skal holdes i øra i krisetider.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) meiner at Ap-regjeringa har forlate prinsippa sine når den nektar å gjere noko med pengebruken i Statkraft.

Størrelsen på medlemmenes lommebok skal ikke avgjøre tros- og livssynssamfunnenes virke, mener trosminister Lene Vågslid (Ap). I går åpnet Kirkemøtet.

Tormod Heier tror Donald Trump vil forsøke å presse Jonas Gahr Støre til å kjøpe amerikanske fregatter.

Stadig flere norske arbeidstakere er organisert i en fagforening.

Frp røysta ikkje for veto mot EUs fjerde energimarknadspakke i Stortinget. Raudt og Sp skuldar dei for å ikkje bry seg nok om saka.

Ber om ny lov om menneskehandel

Elkem foreslår strengare regulering for tildeling av kraft til nye storforbrukarar.

Senterpartiet er positive til regjeringas forslag om å skjerpe lovverket om valdtekt. Dermed går det mot fleirtal i Stortinget.

Forbrukerrådet ber staten ta grep for å sørge for at skolenes nettbrett og pc-er er reklamefri og trygge.

Samfunnsøkonom Morten Søberg mener dagens pensjonssystem er rigget for å øke forskjellene mellom folk.

Ap skrinlegger ideen om et eget mål for utslippskutt i Norge. – De har lyttet til oss, sier Sps Marit Arnstad.

Kamp mot fascisme vil prege årets 1. mai-markeringer mange steder.