Stine Gudmundsen Bergo

#fff

Om ti år skal Norge kutte klimagassutslippene med 70–75 prosent, sammenliknet med 1990-nivåer. Kuttene skal gjøres i samarbeid med EU. Om ikke planlagte tiltak gir ønsket effekt, kan Norge også kjøpe kvoter utenfor EU for å nå målet.

Dette vedtok Stortinget på mandag. Ap sikret flertall med Høyre og Venstre for det såkalte klimaforliket.

Nå roper miljøbevegelsen at dette er langt fra bra nok.

– Det virker som en del politikere på Stortinget har glemt at vi må kutte klimautslipp så fort vi kan for å unngå katastrofale klimaendringer, sier leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen.

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen har kalt det nye klimamålet for ambisiøst og realistisk.

– Klimamålet er realistisk, som betyr at det er altfor lett å nå. Derfor er det ikke ambisiøst. Det klimaministeren ikke forstår, er at fysikken bak verdens klimasystem ikke lar seg lure av politisk retorikk, sier Gulowsen.

Han er kritisk til at det nye klimamålet ikke har et eget mål om nasjonale utslippskutt. Det er ikke bestemt hvor mye som faktisk skal kuttes i Norge, og hvor mye som kan tas gjennom klimakvoter i EU. Om tiltakene vi har planlagt her hjemme, ikke gir god nok effekt, kan Norge i tillegg kjøpe klimakvoter fra FN-land utenfor EU.

– Norge har aldri klart å nå målene vi har satt oss, uten å jukse gjennom internasjonale kvotekjøp eller andre kreative løsninger. Et nasjonalt mål er helt nødvendig for å omstille Norge og sette kurs i klimapolitikken, sier Gulowsen.

Klimamålet er realistisk, som betyr at det er ­altfor lett å nå. ­Derfor er det ikke ­ambisiøst.

Refser klimaforlik

Aleksander Åsnes

Lara Rashid

#000

I går vedtok Stortinget at folk kan teikne ein fastpris på straum frå 1. oktober i år, som vil koste 40 øre pluss moms.

Det skjedde etter at både SV og Senterpartiet fyrst hadde sådd tvil om dei kom til å støtte ordninga.

– Me sikrar fleirtal for Norgespris i Stortinget. Det handlar om å gje folk tryggleik for at straumrekninga dei neste månadene ikkje skal løpe løpsk. Men det er ikkje nok. Me treng strukturelle endringar i eit system som i dag er kaputt, seier Lars Haltbrekken, energipolitisk talsperson i SV.

– Dette grepet gir oss ikkje kontroll over straummarknaden. Difor har vi lagt fram eit forslag om eit statleg straumselskap, og at ein stor del av den norske krafta skal takast ut av børsen.

– Er det motvillig at de støttar denne ordninga, sidan de eigentleg ynskjer meir drastiske grep?

Nei, det er viktig å gje folk tryggleik for at straumrekninga ikkje blir skyhøg, seier Haltbrekken.

Energipolitisk talsperson i Senterpartiet Gro-Anita Mykjåland fortel at også dei støttar Norgespris i mangel på andre straumtiltak som det er mogleg å få fleirtal for på Stortinget.

– Dette er ikkje eit primærmål for Senterpartiet, det er berre eit plaster på eit sår som har store og djuptgåande konsekvensar. Me ynskjer strukturelle grep, men det er ikkje noko fleirtal i Stortinget for det no.

Dette gir oss ikkje kontroll på straummarknaden.

Norgespris fekk fleirtal på Tinget

Jo Røed Skårderud

Det var et alvorlig nederlag for landets lærere da den største lærerstreiken i moderne tid ble stanset ved tvungen lønnsnemnd høsten 2022.

Over 8000 lærere måtte skuffet tilbake i klasserommene etter flere måneder i streik. De ble tvunget tilbake på jobb uten å ha oppnådd sine krav og med en gnagende mistanke om at streiken ble stoppet på ulovlig grunnlag.

I helga konkluderte den internasjonale arbeidsgiverorganisasjonen ILO sin organisasjonsfrihetskomité med at regjeringen har krenket lærernes streikerett.

Regjeringens begrunnelse for å stanse streiken var bekymring for at streiken «kunne gi langsiktige negative virkninger for elevene» og uro rundt mulig negativ påvirkning for psykisk helse fra Folkehelseinstituttet. Som først omtalt av NTB, mener ILO at regjeringens begrunnelse ikke holdt.

– Denne avgjørelsen bør få konsekvenser. Vi forventer fullt trøkk i arbeidet mot tvungen lønnsnemnd fra regjeringen framover, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet.

Røsvoll forteller at avgjørelsen møtes med stor lettelse i Utdanningsforbundet.

Går i rette med tvungen lønnsnemnd

Kriminalitet blant unge har lenge vært høyt oppe på den politiske dagsordenen. Også for justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) er det en topprioritet.

– Kriminaliteten vi ser blant unge i dag, skaper mye smerte og utrygghet for andre barn, unge og i nærmiljøet. De som begår kriminaliteten, blir også utsatt for å bli rekruttert inn i andre kriminelle nettverk, sier hun.

Justisministeren vil få på plass flere tiltak for å styrke innsatsen mot kriminalitet blant de yngste.

– Det er spesielt rekrutteringen av unge til å begå straffbare handlinger som vi må få en slutt på. Politiet har god kunnskap på dette feltet og ligger langt framme. Det å få på plass et lovforbud som gjør det straffbart å rekruttere unge, mener jeg vil ha stor betydning i dette arbeidet, sier hun.

I dag kan en voksen som rekrutterer et barn til å begå et lovbrudd, straffes. Endringen justisministeren vil få på plass, handler om at den voksne skal kunne straffes før selve lovbruddet har skjedd.

– Vi må gjøre selve rekrutteringen forbudt, sånn at vi kan stoppe dette før dette barnet begår en straffbar handling og før skaden har skjedd, sier hun.

Aas-Hansen kan ikke si når et slik lovforslag kan bli lagt fram, men forsikrer om at det jobbes med.

Rekrutt­eringen av unge må vi få slutt på.

Ap vil ta rotta på bakmennene

Tom Henning Bratlie

Etter å ha tilbrakt de siste par ukene i harde budsjettforhandlinger med Arbeiderpartiet, tar SVs Andreas Unneland en pust i bakken inne på kontorene til Redd Barna i Oslo.

Her møter SVs sjefforhandler langt større forståelse enn i budsjettdragkampen. Utsendinger fra Aleneforeldreforeningen, Unicef og Redd Barna har møtt opp for å erklære at de støtter SVs hovedkrav om å gjøre barnehager gratis.

– SV har invitert oss i Klassekampen på dette møtet. Hvorfor, Unneland?

– Dette handler om hvem det er vi tenker på når vi forhandler budsjettet i Norge. Støre og Ap gjentar gang på gang at det går bra i norsk økonomi, men bra for hvem?

Senterpartiets hovedkrav i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett er at matmomsen kuttes fra 15 til 10 prosent. SV ønsker på sin side å innføre gratis barnehage – og at dét trer i kraft allerede før valget. SVs krav vil koste anslagsvis 6 milliarder kroner på årsbasis.

Unneland legger ikke skjul på at utflukten til Redd Barna-kontoret handler om å få fram logikken bak SVs budsjettkrav.

– Vi har møtt organisasjoner som forteller om tusenvis av barnefamilier i Norge som ikke får endene til å møtes, som står i matkø og som lurer på hvor de skal sove i natt fordi de er bostedsløse. Å fjerne en ekstra regning for barnefamilien kan bidra til at økonomien ikke faller sammen.

– Har du tatt pause fra forhandlingene for å være her?

– Nå hadde jeg litt tid i en ganske hektisk hverdag, og da var det ingenting bedre å bruke denne tida på enn å besøke organisasjonene som jobber med mange av de barnefamiliene som sliter aller mest med økonomien.

Familier ­betaler barnehage­regningen med kredittkort og havner i inkasso.

Heier på SV i budsjettstrid

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

Rikke Løe Hovdal

Et Gaza-opprør er i ferd med å bre seg i Arbeiderpartiet.

Klassekampen har fått tilgang til en uttalelse fra en rekke Ap-lag i Oslo. Den er en kraftig protest mot regjeringens politikk for Oljefondets investeringer i selskaper som har aktivitet på okkupert, palestinsk område.

– Det er mange som kjenner på et behov for å si fra, sier leder av Ap-laget i Søndre Nordstrand, Maria Qureshi, som også sitter i styret i Oslo Ap.

– Det er ingen tvil om at Norge har vært blant de tydeligste vestlige landene i fordømmelsen av Israels krigføring. Det synes jeg vi skal være stolte av, og regjeringen har gjort mye. Men det er viktig å si fra at det bør gjøres enda mer. Det er viktig at vi handler før Israel har tømt Gaza, sier Qureshi.

FNs spesialrapportør for de palestinske områdene, Francesca Albanese, har uttrykt bekymringer for Oljefondets investeringer i israelske selskaper. Finansminister Jens Stoltenberg har på sin side frifunnet fondet.

«Norske myndigheter er trygge på at Norge gjennom pensjonsfondet ikke bidrar til Israels folkerettsbrudd», var budskapet i Stoltenbergs svarbrev til Albanese i mai.

Det overbeviser ikke Stoltenbergs egne partifeller. Mandag skal uttalelsen behandles i Internasjonalt forum i Oslo Arbeiderparti, som ledes av stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes.

– Med det alvoret og den situasjonen vi ser på Gaza og på Vestbredden i dag, det er altså en råskap i det som nå skjer på Gaza som knapt har noe sidestykke, så kan vi ikke ha noen tvil om hvorvidt investeringene er i tråd med folkeretten eller ikke, sier Sundnes.

Det er mange som kjenner på et behov for å si fra.

Oslo Ap gjør Gaza-opprør

Åse Brandvold

 Skal ta Ipaden fra de yngste

Noe av det første Kari Nessa Nordtun gjorde da hun var ordfører i Stavanger, var å innføre mobilforbud på skolene. 

Hun fjernet også de digitale enhetene Chromebook fra 1.–4. klasse

I stedet for en personlig digital enhet til hver elev, ble skolene utstyrt med klassesett som kunne brukes etter behov. Nå vil hun gjøre noe liknende for alle landets skoler. Det kom fram under pressekonferansen i marmorhallen i går, der barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) la fram stortingsmeldingen «Trygg oppvekst i et digitalt samfunn», sammen med digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Å holde skolen mobilfri og sikre en bedre balanse mellom skjerm og bok i undervisningen, var et av tiltakene.

Nordtun kom med en nyhet: Regjeringen vil endre læreplanen og presisere at digitale enheter skal brukes med særskilt omhu for de yngste elevene.

– Elevene skal fortsatt ha tilgang til digitale enheter på skolen. De skal lære kritisk tenkning og digital kildekritikk. De skal lære seg å lagre filer og programmere, skrive og regne digitalt, og forstå faren og mulighetene som ligger i teknologien. Men det behøver ikke å gjøres gjennom en én-til-én-enhet for de yngste, sa kunnskapsministeren under pressekonferansen.

Utdanningsdirektoratet vurderte nylig en bestilling fra Nordtun om helt å fjerne digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet fra 1.–4. klasse. 

. Mange aktører vil inn i skolen med sine produkter, sa Nordtun fra talerstolen.

I dag har 85 prosent av skoleelever fra 1.–4. klasse hver sin digitale enhet som de bruker til skolearbeid, ifølge Skjermbruksutvalget. De fleste har en Ipad.

Digitalisering av skolen er blitt big business.

Vil ta Ipaden fra de yngste

For tida sit Arbeiderparti-regjeringa saman med SV og Senterpartiet og freistar å verte samde om revidert nasjonalbudsjett før sommaren. Men avstanden mellom partane er stor, seier fleire kjelder tett på forhandlingane til Klassekampen.

I pinsehelga tok forhandlingslaga fri og avlyste planlagde møte. Og det sjølv om det eigentleg er knapt med tid før fristen for å leggje fram eit ferdig budsjett går ut 20. juni.

Avlysingane skal ha skjedd fordi både Senterpartiet og SV opplevde at det ikkje gjekk framover.

– Det er rett at det har vore ei pause i forhandlingane i løpet av pinsa, seier forhandlingsleiar for Senterpartiet Geir Pollestad.

– Det ynskjer eg ikkje å gå nærare inn på, seier Pollestad.

Revidert nasjonalbudsjett vart lagt fram av finansminister Jens Stoltenberg 15. mai. Då understreka han at dette ikkje vart eit budsjett med stort rom for dyre tiltak og satsingar.

Stoltenberg har også vore oppteken av å senke forventningane til kor store justeringar det er naturleg å gjere i høve det opphavlege nasjonalbudsjettet, og har påpeika at det berre er tale om ei revidering.

Budsjett

Ingrid Fadnes

Foran Forandringshuset på Grønland i Oslo står to menn og venter. Aleksej Kuroptev og Anton Kremlev skal snart inn og lage pride-flåte sammen med Skeiv Verden, hvor de to er frivillige.

– Vi er helt nye i byen, og det å være frivillig i Skeiv ­Verden er en fantastisk mulighet til å bli kjent med andre mennesker, sier Aleksej Kuroptev.

Han og Kremlev flyttet til Oslo rundt påsketider, fra Kirkenes, hvor de to har bodd to og et halvt år på mottakssenter.

Klassekampen skrev om Kuroptev og Kremlev i 2023

, og møtte dem da de giftet seg på Kirkenes rådhus. Giftermålet var en milepæl – i Russland måtte de to skjule at de var kjærester.

Det var likevel ikke retten til å fritt leve ut sin kjærlighet som gjorde at de to søkte politisk asyl i Norge. Både Kuroptev og Kremlev hadde arbeidet for opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj i hjembyen Arkhangelsk. Kuroptev som en del av forsvarergruppa og Kremlev som frivillig.

I april 2022 fikk Kuroptev beskjed fra en kollega om at sikkerhetsmyndighetene hadde ham under oppsyn. Derfra tok det ikke lang tid før han og Kremlev bestemte seg, som mange av Navalnyjs støttespillere, om å flykte. I august 2022 ankom de Kirkenes og søkte politisk asyl.

– Det er veldig lenge for et menneske å vente i to og et halvt år på mottakssenter. Du lever i limbo, sier Kremlev.

Det er vanskelig å lese om Russland, for jeg kan ikke beskytte noen der.

Får bli i Norge

Det fyrste Arbeidarpartiet gjorde då Senterpartiet gjekk ut av regjering i vinter, var å leggje fram det dei kallar for Norgespris: ei ordning som skal gje folk høve til å teikne ei fastprisavtale på straum på 40 øre per kilowattime pluss moms.

No sit Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet og forhandlar for å verte samde om revidert nasjonalbudsjett, og innimellom forhandlingane har både Senterpartiet og SV vore ute og sått tvil om dei kjem til å støtte Norgespris når ordninga skal opp i Stortinget seinare i juni.

Det tek energiminister Terje Aasland (Ap) heilt med ro.

– Mi oppleving er at både Senterpartiet og SV ser positivt på Norgespris og kjem til å vere med på å støtte det i Stortinget. Senterpartiet har jamvel føreslege Norgespris til fleire enn berre hushaldningane, og det lyt vel vere eit uttrykk for at dei støttar ordninga, seier Asland.

Energiministeren avfeiar dei som meiner at Norgespris er for dårleg greidd ut.

– Ordninga er godt greidd ut. Det me veit no, det er at straumbruken til hushaldningane endrar seg lite, av di folk nyttar straum når dei treng det. Dersom det er kaldt, så treng folk å varme husa sine. Dei siste åra har folk slite med høge straumprisar. Det har ikkje gjort at dei har slutta å varme husa sine, men at dei har fått høge og uføreseielege straumrekningar. Det vil me gjere noko med, og det gjer me med Norgespris, seier Aasland.

Energipolitisk talsperson i Senterpartiet Marit Arnstad står på sitt og slår fast at Arbeidarpartiet ikkje kan vere heilt trygg på deira støtte i Stortinget.

– Det er ikkje gjeve at me vil støtte lovproposisjonen, fordi han må sjåast i lag med dei økonomiske løyvingane som vert gjort i revidert nasjonalbudsjett. Me ynskjer mellom anna at Norgespris skal omfatte organisasjonar og næringsliv, men regjeringa vil heller redusere elavgifta deira. Dette er diskusjonar som det vert forhandla om nett no, og som me ikkje kjenner utfallet av, seier Arnstad.

Det er nærings­livet som er det ­avgjerande for oss.

Han reknar med støtte

Anna Krokene

Ny krisemåling for Høyre: Ber Erna skifte til utestemme

Det var krisetall for Høyre på Altinget og ABC Nyheters partimåling denne uka: 13,9 prosent.

I en fersk meningsmåling Norfakta har gjennomført for Klassekampen og Nationen, lander Høyre på 18,2 prosent.

Til tross for at Erna Solbergs parti gjør det bedre på Klassekampens måling, er det en nedgang 2,5 prosentpoeng fra forrige måned, og oppslutningen har ikke vært lavere siden september 2009. Partiet nådde toppen i februar 2023 med 34,6 prosent.

Ordfører Sture Pedersen (H) er kjent for å ha lansert Bø i Vesterålen som «Norges Monaco», da han senket formuesskatten i kommunen. Han forklarer fallet på meningsmålingene med verdenssituasjonen, samtidig som han maner partifellene til å heve stemmen i den politiske debatten.

– Vi er i en skvis. Det er en urolig verden, og da får styringspartiene noe ekstra. Høyre har også tatt en del ansvar for vedtak i Stortinget som skal bære seg over tid. Vi må spisse budskapet, sier han.

Framover må fokuset være på å løfte fram deres politiske løsninger, særlig innenfor økonomi, tror Pedersen.

Leder av Unge Høyre, Ola Svenneby, mener det er positivt når Høyre deltar i breie forlik på Stortinget.

– Jeg mener at det er Høyres oppdrag å dra politikken til høyre. Da får vi mer borgerlig politikk. Samtidig er jeg enig i at vi må være tydelig på politikken vi ønsker, at vi ønsker lavere næringsbeskatning og lavere personskatt.

Erna Solberg har vært undervurdert før, også av meg.

Ber Erna skifte til ute­­stemme

Det råder uenighet om Oljefondets praksis i dag er i strid med retningslinjene

En merknad fra stortingsbehandlingen av den årlige meldingen om Oljefondet kan få konsekvenser.

Onsdag slo nemlig et flertall fast at Etikkrådet skal basere sitt arbeid på «internasjonalt anerkjente prinsipper og standarder som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper».

Oljefondet har blitt hardt kritisert for å være investert både i selskaper som har aktivitet på den okkuperte Vestbredden, og selskaper som leverer våpen og utstyr til Israels krigsmaskineri.

Beskjeden fra folkerettsekspert og Redd Barna-advokat Mads Harlem er klar: Dette er en marsjordre til Oljefondet og Etikkrådet, som følger opp om fondet opptrer i tråd med etiske retningslinjer.

– Det er helt klart at Oljefondets praksis i dag er i strid med retningslinjene fra OECD og UNGP, sier Harlem.

Det avviser Finansdepartementet. Statssekretær Ellen Reitan (Ap) leser merknaden fra Ap, SV, MDG og Sp som en stadfesting av allerede eksisterende praksis.

«Stortingets innstilling legger til grunn at de nåværende retningslinjene skal følges, og det innebærer at dagens praksis videreføres», skriver statssekretæren i en e-post.

Jeg forventer at Etikkrådet følger opp dette.

Avviser etikk-­kritikk

SV vil auke potten til bøndene. Sp seier nei til å gripe inn i forhandlingane.

Neste veke skal Stortinget ta stilling til jordbruksoppgjeret som er forhandla fram mellom Noregs Bondelag og staten.

For at Ap skal få fleirtal, må Senterpartiet og SV stemme for. Men Ap kan ikkje ta støtta frå SV for gitt, åtvarar Kari Elisabeth Kaski i SV.

– Det oppgjeret er ikkje tilstrekkeleg for å stogge nedlegginga av bruk som skjer i norsk landbruk i dag. Vi er innstilt på å vere konstruktive her i Stortinget, men eg meiner at det er viktig at vi jobbar på for å få ei avklaring rundt kva som vil vere bondens inntekt i 2027.

Staten og Bondelaget forhandla seg fram til eit jordbruksoppgjer som aukar bøndenes inntekter med 1,1 milliardar kroner. Bøndenes krav var på 2 milliardar kroner. Kaski understrekar at ho ikkje berre er oppteken av den økonomiske ramma.

– I tillegg vil vi jobbe for andre prioriteringar som mellom anna å leggje til rette for meir frukt og grønt, meir økologisk produksjon og for å betre sjølvforsyninga i Noreg.

Kjem de til å røyste for oppgjeret viss de ikkje får gjennomslag?

– Vi meiner at det framleis er behov for å auke bondens inntekt, og så kan eg ikkje forskottere dei forhandlingane som skal skje i Stortinget. Vi skal vere konstruktive, men vi skal forhandle og utøve politikk. Det er ei viktig rolle for Stortingets næringskomite å gjere det. Vi går inn i forhandlingane med ei von om å få gjennomslag for vår politikk, seier Kaski.

Dei siste fire åra har jordbruksoppgjera vorte skildra som svært gode frå mange hald, men Kaski og SV meiner at utbetalingane til bøndene eigentleg ikkje har vore så høge som dei burde ha vore.

Stortinget har ikkje kompetanse til å endre på jordbruksoppgjeret.

SV og Sp i bondestrid

– For de svakeste i samfunnet vil dette gjøre vondt verre

Et viktig element i den nye rusreformen til Ap, Høyre, SV og Venstre er at besittelse av mindre narkotikadoser skal kunne straffes ved en bot som betales på stedet, et såkalt forenklet forelegg. Dette er den mildeste formen for straff i Norge og innebærer at lovbruddet ikke blir registrert.

Strafferettsadvokat i Elden Anne-Marie Gulichsen sier at det er grunn til å reise noen røde flagg når forenklet forelegg foreslås som straffe­reaksjon.

– For personer som har penger, så kan dette være en grei løsning. Men for de svakeste i samfunnet vil dette gjøre vondt verre, og det er min bekymring, sier hun.

Gulichsen har spesialkompetanse innen menneskerettigheter og strafferett, og jobber i det daglige med å representere rusbrukere.

Hun understreker at hun ikke har lest innstillingen fra justiskomiteen og uttaler seg på generelt grunnlag om bekymringer knyttet til forelegg som straffreaksjon.

Gulichsen viser til Grunnloven og forklarer at ingen kan straffes uten lov eller fengsles uten dom i Norge.

– Men forelegg kan omgjøres til soning dersom du ikke klarer å betale bøtene. I disse sakene har man ofte ikke krav på en forsvarer, og dermed blir bøtesoning av vedtatte bøter en form for omgåelse av grunnlovsprinsippet om at det kun er en domstol som kan utstede straff, sier hun og legger til:

– Derfor frykter jeg hva en slik straffereaksjon kan bety i praksis for de som ikke har råd til å betale bøtene.

Forenklet forelegg kan omgjøres til soning dersom du ikke klarer å betale bøtene.

Er bekymret for de svake

I går la Arbeidarpartiet, Høgre, Venstre og SV fram ein heilt ny ruspolitikk. Denne politikken kjem no til å bli vedteke.

Arbeidarpartiet har i fleire år varsla at dei ville følgje opp den mislukka rusreforma til dei borgarlege partia i 2021 med sin eigen reform, men den har late venta på seg.

No kan det sjå ut til at ting har skote fart etter at Senterpartiet gjekk ut av regjering.

Justispolitisk talsperson i Senterpartiet Else Marie Rødby er skuffa over den tidlegare regjeringspartnaren Ap og det dei legg fram.

– Vi meiner at dette er ei helt annan retning enn det vi har samarbeida om i regjering, og eg er veldig overraska over at dei går til Venstre, SV og Høgre. Dei har ikkje tatt kontakt med oss i det heile teke, sjølv om vi eigentleg har signalisert ein invitasjon til samtale, seier Rødby.

Semja som dei fire partia har funne fram til, går ut på at narkotika framleis skal vere ulovleg, men at ein skal få forenkla førelegg i staden for bøter. Det skal også vere mogleg å unngå straff dersom ein oppgir at ein er rusavhengig.

– Venstre presenterer jo dette som ei stor liberalisering, medan Arbeidarpartiet er opptekne av at overskrifta er at narkotika er ulovleg. Vi meiner det er tydeleg at dette er ein heilt annan politikk enn det Arbeidarpartiet har samarbeida med oss om fram til no, seier Rødby.

Dette er endringane Ap, Høgre, SV og Venstre er samde om:

Eg er sjokkert over at Ap går med på dette.

Sp kritisk til russemje

Leiaren i FORs ungdomsparti hyllar Nord-Korea og kallar det eit av verdas mest demokratiske land.

Då partiet Fred og rettferd (FOR) hadde landsmøte i helga, skipa dei eit eige ungdomsparti: Ung anti-imperialisme.

Den nyvalde leiaren heiter Mulonda Rashidi. Han står bak Tiktok-profilen «blorodt». Rashidi delar korte videoar med politisk innhald med sine 3600 følgjarar på videotenesta.

Der fortel han verda kvifor han er feminist, kvifor arbeidarklassen er slavar under kapitalismen, men òg eit enda meir radikalt standpunkt: Nord-Korea er eit av dei friaste og mest demokratiske landa i verda.

– Mi personlege støtte til Nord-Korea handlar om antiimperialisme. Korea vart delt opp av USA. Dei drap 20 prosent av folket der, og dei held Nord-Korea nede med økonomisk undertrykking. Mitt utgangspunkt er at land skal få lov til å vere suverene.

– Nord-Korea er eit ekstremt undertrykkjande diktatur, utan noko form for ytringsfridom eller demokrati.

– Eg meiner at det du pratar om der, er liberale verdiar som USA forsøkjer å påføre andre land. Nord-Korea har andre verdiar. Det er ikkje i kontakt med røynda å seie at dei ikkje er demokratiske. Nord-Koreas grunnlov er veldig demokratisk. Alle har rett til å jobbe, og alle har rett til helsetenester og skule, seier Rashidi.

Han er fullstendig klar over at bodskapen hans er provoserande for mange i Noreg.

– Ein vestleg person vil ikkje sjå på Nord-Korea som demokrati, men du må sjå på det som eit land med ei heilt anna historie og annan kultur enn i Vesten, seier han.

Ifølgje forskarar ved Universitetet i Wien lever meir enn 60 prosent av folket i Nord-Korea under absolutt fattigdom. Det vil seie at dei ikkje har ressursar til å dekkje grunnleggande behov som mat, klede og bustad. Til samanlikning lever kring 0,5 prosent av folk i nabolandet Sør-Korea under slike tilhøve.

Ein vestleg person vil ikkje sjå på Nord-Korea som eit ­demokrati.

FOR-ungdomsparti hyllar Nord-Korea

«Et historisk gjennomslag for likestilling.» Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund, holder ikke tilbake når hun snakker om endringene i yrkesskaderegelverket som står på trappene.

Tirsdag ble det klart at det er politisk flertall på Stortinget for flere av SVs forslag om å endre regelverket, med ønske om at flere skal få økonomisk kompensasjon, hvis de blir sjuke eller skadet på jobb.

– Vi er kjempefornøyde. Vi oppfatter det som en full seier for de tingene som vi har påpekt over flere år, sier Larsen.

Forbundslederen har tidligere kritisert regelverket

 for å være tilpasset et mannsdominert og utdatert arbeidsliv. Yrkessjukdomslista har ikke blitt vesentlig revidert på over 60 år.

Larsen påpeker at endringen også vil legge press på arbeidsgivere for å styrke arbeidet med helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

SVs Freddy André Øvstegård er storfornøyd med gjennomslaget.

Han trekker fram at regjeringen nå må komme med et forslag som skal sikre at bevisbyrden snus i favør av den som er sjuk. Det vil si at det er Nav og forsikringsselskapet som må bevise at en arbeidstaker har blitt sjuk som følge av noe annet enn arbeidsforholdene deres, hvis det er mer sannsynlig.

– Det kommer til å ha massiv betydning for mange, mange mennesker, sier han.

Det kommer til å ha massiv betydning for mange, mange mennesker.

Jubler over nye regler for yrkesskade

Christopher Olssøn

Allereie før forhandlingane om revidert nasjonalbudsjett var i gang, gjekk Senterpartiet-leiar Trygve Slagsvold Vedum ut med eit viktig krav: Han ville ikkje forhandle saman med SV – berre direkte med Ap.

 14. mai, og Sp gjentok kravet til Dagens Næringsliv to dagar seinare.

Men då det fyrste ordinære forhandlingsmøtet starta onsdag, måtte Sp konstatere at kravet ikkje blir innfridd. Forhandlingsleiar for SV Andreas Unneland klarte ikkje å skjule eit smil på veg inn til møtet i statsrådssalen i Stortinget med Sp-forhandlingsleiar Geir Pollestad og Tuva Moflag frå Ap.

– Vi har vore vitne til verdas kortaste politiske teater, og vi er veldig glade for at Senterpartiet ikkje trengde meir enn eitt døgn før vi kunne sitje i same rom og diskutere saman, seier han.

Det er ikkje fyrste gong at Sp hakkar på SV. Førre veke var partileiar Vedum ute og varsla at han ikkje vil sitje i regjering saman med SV. Den samme bodskapen gjentok Vedum gjennom heile valkampen i 2021.

Forhandlingsleiar i Senterpartiet Pollestad spelar ned krava om å forhandle med Ap åleine.

– I går la vi fram våre eigne krav heilt uavhengig av SV. Det var poenget vårt. No skal vi gå igjennom deira krav og høyre kva dei har å seie.

– Vi fekk jo eit klart inntrykk av at de ikkje ville sitje i same rom som SV i dei innleiande forhandlingane. Dette er kanskje det fyrste løftebrotet så langt i forhandlingane?

Summen av dette er ­større enn det som det er rom for.

Sp ville prate med SV likevel

Anniken C. Mohr

Lørdag ble det kjent at Arbeiderpartiet foretrekker å danne flertall med Høyre, SV og Venstre om ny rusreform, til tross for at de la fram et lovforslag i april basert på en avtale med Sp da de var i regjering.

Reaksjonene fra brukerorganisasjonene spriker.

– Jeg har inntrykk av at det er stor vilje for å få igjennom et endelig vedtak som er innenfor de rammene som trengs for å gjøre situasjonen for rusmiddelbrukere og mennesker som har rusutfordringer enklere, sier leder i Foreningen for human ruspolitikk, Arild Knutsen.

Stortinget har vedtatt to nye klimalover. Miljøbevegelsen og klimaforsker mener det er altfor dårlig.

Både Senterpartiet og SV støttar Arbeidarpartiets Norgespris – men meiner det ikkje er nok.

Regjeringen krenket lærernes streikerett i 2022, konkluderer den internasjonale arbeidstagerorganisasjonen ILO. I Utdanningsforbundet mottas nyheten med lettelse.

Ap vil ta rotta på bakmennene

SVs strever med å overtale Ap om å innføre gratis barnehage før valget. Men kravet får full støtte fra Redd Barna og Aleneforeldreforeningen.

Oljefondets investeringer i Palestina er i strid med norske verdier, mener flere Ap-lag. Trine Lise Sundnes fronter protesten mot egen regjering.

Skal ta Ipaden fra de yngste

Budsjett

De var støttespillere for Aleksej Navalnyj og flyktet til Norge i 2022. Nå kan Anton Kremlev og Aleksej Kuroptev endelig planlegge en framtid her.

Både SV og Senterpartiet trugar med å ikkje støtte straumordninga Norgespris, men energiministeren trur ikkje på dei.

Ny krisemåling for Høyre: Ber Erna skifte til utestemme

Avviser etikk-kritikk

SV vil auke potten til bøndene. Sp seier nei til å gripe inn i forhandlingane.

– For de svakeste i samfunnet vil dette gjøre vondt verre

Senterpartiet føler seg svikta av Arbeidarpartiet, som har funne saman med Venstre, Høgre og SV om ny ruspolitikk.

FOR-ungdomsparti hyllar Nord-Korea

Fagbevegelsen feirer politisk flertall for nye yrkesskaderegler. Men før dette uttrykkes i klartekst er det ingen endring, mener advokat.

Trygve Slagsvold Vedum flagga at Sp ikkje vil forhandle budsjett saman med SV. Men onsdag satt dei to partia ved same forhandlingsbord.

Ap kan gå for en «rusreform light» i Stortinget. Brukerorganisasjonene er splittet i synet på partiets dreining.

Arbeidstilsynet får mer makt

Senterpartiet blåser seg opp over Arbeiderpartiets ruspolitikk.

Leieboerforeningen ser kraftig økning i folk som blir forsøkt kastet ut hjemmefra

Partiet For møttest til landsmøte etter ei veke med kraftig kritikk – og 800 nye medlemmar.

Går ut mot SVs barnehagekrav

Stortinget har vedtatt to nye klimalover. Miljø­bevegelsen og klima­fors­ker mener det er altfor dårlig.

Både Senter­par­tiet og SV støttar Arbei­dar­par­tiets Norgespris – men meiner det ikkje er nok.

Regje­ringen krenket lærernes streike­rett i 2022, konklu­derer den inter­na­sjo­nale arbeids­ta­ger­or­ga­ni­sa­sjonen ILO. I Utdan­nings­for­bundet mottas nyheten med lettelse.

Ap vil ta rotta på bakmennene

SVs strever med å overtale Ap om å innføre gratis barnehage før valget. Men kravet får full støtte fra Redd Barna og Alene­for­eldre­for­eningen.

Olje­fon­dets inves­te­ringer i Palestina er i strid med norske verdier, mener flere Ap-lag. Trine Lise Sundnes fronter protesten mot egen regjering.

Skal ta Ipaden fra de yngste

Budsjett

De var støtte­spil­lere for Aleksej Navalnyj og flyktet til Norge i 2022. Nå kan Anton Kremlev og Aleksej Kuroptev endelig planlegge en framtid her.

Både SV og Senter­par­tiet trugar med å ikkje støtte straum­ord­ninga Norgespris, men energi­mi­nis­teren trur ikkje på dei.

Ny krise­må­ling for Høyre: Ber Erna skifte til utestemme

Avviser etikk-­kritikk

SV vil auke potten til bøndene. Sp seier nei til å gripe inn i forhand­lin­gane.

– For de svakeste i samfunnet vil dette gjøre vondt verre

Senter­par­tiet føler seg svikta av Arbei­dar­par­tiet, som har funne saman med Venstre, Høgre og SV om ny ruspo­li­tikk.

FOR-ung­doms­parti hyllar Nord-Korea

Fagbe­ve­gelsen feirer politisk flertall for nye yrkes­skade­regler. Men før dette uttrykkes i klartekst er det ingen endring, mener advokat.

Trygve Slagsvold Vedum flagga at Sp ikkje vil forhandle budsjett saman med SV. Men onsdag satt dei to partia ved same forhand­lings­bord.

Ap kan gå for en «rusreform light» i Stortinget. Bruker­or­ga­ni­sa­sjo­nene er splittet i synet på partiets dreining.

Arbeids­til­synet får mer makt

Senter­par­tiet blåser seg opp over Arbeider­partiets ruspo­litikk.

Leieboer­for­eningen ser kraftig økning i folk som blir forsøkt kastet ut hjemmefra

Partiet For møttest til landsmøte etter ei veke med kraftig kritikk – og 800 nye medlemmar.

Går ut mot SVs barne­hage­krav

Stortinget har vedtatt to nye klimalover. Miljøbevegelsen og klimaforsker mener det er altfor dårlig.

Både Senterpartiet og SV støttar Arbeidarpartiets Norgespris – men meiner det ikkje er nok.

Regjeringen krenket lærernes streikerett i 2022, konkluderer den internasjonale arbeidstagerorganisasjonen ILO. I Utdanningsforbundet mottas nyheten med lettelse.

SVs strever med å overtale Ap om å innføre gratis barnehage før valget. Men kravet får full støtte fra Redd Barna og Aleneforeldreforeningen.

Oljefondets investeringer i Palestina er i strid med norske verdier, mener flere Ap-lag. Trine Lise Sundnes fronter protesten mot egen regjering.

De var støttespillere for Aleksej Navalnyj og flyktet til Norge i 2022. Nå kan Anton Kremlev og Aleksej Kuroptev endelig planlegge en framtid her.

Både SV og Senterpartiet trugar med å ikkje støtte straumordninga Norgespris, men energiministeren trur ikkje på dei.

Ny krisemåling for Høyre: Ber Erna skifte til utestemme

Avviser etikk-kritikk

SV vil auke potten til bøndene. Sp seier nei til å gripe inn i forhandlingane.

Senterpartiet føler seg svikta av Arbeidarpartiet, som har funne saman med Venstre, Høgre og SV om ny ruspolitikk.

FOR-ungdomsparti hyllar Nord-Korea

Fagbevegelsen feirer politisk flertall for nye yrkesskaderegler. Men før dette uttrykkes i klartekst er det ingen endring, mener advokat.

Trygve Slagsvold Vedum flagga at Sp ikkje vil forhandle budsjett saman med SV. Men onsdag satt dei to partia ved same forhandlingsbord.

Ap kan gå for en «rusreform light» i Stortinget. Brukerorganisasjonene er splittet i synet på partiets dreining.

Arbeidstilsynet får mer makt

Senterpartiet blåser seg opp over Arbeiderpartiets ruspolitikk.

Leieboerforeningen ser kraftig økning i folk som blir forsøkt kastet ut hjemmefra

Går ut mot SVs barnehagekrav