Magnus Vold Rygge

#fff

#000

I en ny rapport etterlyser Det internasjonale pengefondet (IMF) en styrking av den norske arbeidslinja for å få flere av trygd, og i arbeid.

Høyre-nestleder Henrik Asheim ønsker rådene til IMF velkommen og mener det er sunt med perspektiver fra noen «som ser landets økonomi som en helhet».

– De avdekker også det vi egentlig ikke trenger IMF til å fortelle oss – at vi har en altfor stor andel av arbeidsstyrken som går på helserelaterte ytelser, sier Asheim.

Mímir Kristjánsson i Rødt mener derimot at poenget fra rapporten er blåst ut av proporsjoner av høyresida og i mediene, og vektlegger i stedet hovedkonklusjonen i IMFs rapport: at det faktisk går bra i norsk økonomi.

Derfor understreker han at han og Rødt vil hegne om de norske velferdsordningene.

– Det er mange som ønsker å skape et bilde av at vi har et særnorsk problem med mange uføretrygdede som står utenfor arbeidslivet, men det er en myte, sier han og utdyper:

– Vi er et rikt land med høy produktivitet og lav arbeidsledighet. I andre land hvor det ikke finnes gode velferdsordninger, blir folk tatt vare på av familien og forsørges privat. Derfor inkluderes ikke de i tallene som viser andelen på trygd i andre land.

Arbeiderparti-regjeringen er langt på vei enige i at flere nordmenn bør i arbeid. Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en pressemelding at IMFs råd er i tråd med regjeringens ambisjoner, og trekker fram Arbeiderpartiets forslag om arbeidsfradrag på lavere og middels inntekter som et eksempel.

Det er ikke noe nytt at IMF mener det norske velferdssystemet ikke er bærekraftig.

Advarer mot uføremyte

Oskar H. Tveitdal

Tom Henning Bratlie

Null formuesskatt. Et styrket norsk næringsliv. Og en borgerlig regjering til å sikre det.

Det er det Aksjon for borgerlig valgseier håper å få igjen for de 10 millionene de donerte til Fremskrittspartiet i valgkampfinansiering tidligere i år.

Aksjonen mener formuesskatten rammer små og mellomstore bedrifter hardt – særlig i distriktene.

– Den straffer norske eiere og familiebedrifter. Folk tvinges til å ta ut midler fra bedriften for å betale formuesskatt – penger som kunne gått til investeringer og nye arbeidsplasser. Det rammer til syvende og sist velferdsstaten usosialt, sier talsperson for aksjonen Ole Gunnar Hauso.

Klassekampen møter ham og styreleder Finn Helge Tolpinrud på Hotel Bristol i Oslo sentrum, hvor de ofte treffes for å diskutere strategi. Begge er pensjonister etter lange yrkesliv i næringslivet, men ligger ikke på latsida i arbeidet for det de mener er et avgjørende veivalg i norsk politikk.

Før sommeren lanserte Høyre skattekutt de vil innføre om de kommer i regjering. Blant annet vil de kutte inntektsskatten med 36,5 milliarder kroner og kutte formuesskatten på såkalt arbeidende kapital med 21 milliarder.

Aksjon for borgerlig valgseier har ikke tatt stilling til hvem de ønsker som statsminister, men de følger valgkampen tett. Og én ting har de merket seg:

Fremskrittspartiet gjør det sterkt på målingene, og det er ikke tilfeldig.

Uenige om skattegrep

Lara Rashid

Jonas Henmo

SV seiler opp på venstresiden 

Nå går det oppover for SV. Klassekampen og Nationens meningsmåling viser at ­partiet er større enn både Rødt og Senterpartiet, og dermed det nest største partiet på venstresida etter Arbeiderpartiet.

– Folk vil ha et parti på venstresida som både har vilje og evne til å gjennomføre politikk, sier partisekretær i SV Audun Herning når Klassekampen ringer.

Han tror Stoltenberg-feberen har begynt å avta, og at folk nå ser hvilken rolle SV har spilt på Stortinget.

– Det er viktig at venstresida vinner valget, men hva slags venstreside skal vi ha? Mange ser at vi i SV får til å kombinere det å ønske forandring og å få det til, sier han.

– Folk ser at vi er et alternativ til Ap når det kommer til fordelingspolitikk, palestinasaken og miljøsaker.

Dette er saker han tror er avgjørende for velgere på venstresida.

Også Rødt fortsetter å vokse og får 6,6 prosent. Men SV ser ikke på Rødts vekst som et problem.

– Det er bare fint at Rødt vokser. Men jeg tror mange vil ha et radikalt parti som ikke bare er radikalt, men som også får gjennomslag. Det får velgerne med SV, sier Herning.

Jeg tror mange vil ha et radikalt parti som ikke bare er radikalt, men som også får gjennomslag

Vinden har snudd for SV

Håvard Yttredal

Francesca Albanese, FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske territoriene, anklager Norge for å 

Det konkluderer hun med i sin rapport, som FNs menneskerettighetsråd behandlet i går. Israel møtte ikke opp da rapporten ble behandlet.

Når Klassekampen spør Finansdepartementet om de er enige i at Norge er investert i «folkemordøkonomien», svarer statssekretær Torgeir Micaelsen (Ap) i en e-post: Oljefondet «er ikke og skal ikke være investert i selskaper som medvirker til at stater bryter folkeretten».

Ifølge Albanese har Norge investert 121,5 milliarder dollar, 6,9 prosent av fondet, i slike selskaper.

Micaelsen vedgår at Oljefondet er investert i «selskaper som på ulikt vis har tilknytning til den okkuperte Vestbredden». Det er ikke det samme som at selskapene medvirker til folkerettsbrudd, framholder han.

Det er Etikkrådet som har som oppgave å vurdere selskaper opp mot politisk bestemte retningslinjer. Dersom rådet anbefaler å utelukke et selskap, er det Norges Banks hovedstyre som enten avviser eller godkjenner anbefalingen.

Dersom et selskap blir utelukket, blir avgjørelsen offentliggjort først etter at Oljefondet har solgt seg ut.

Micaelsen trekker fram Airbnb, som formidler losji på okkupert land, og Carlsberg, som selger drikkevarer på okkupert land. I disse sakene mener Etikkrådet at virksomheten har for liten betydning for okkupasjonen til at de etiske retningslinjene krever utelukkelse.

Nekter ansvar for folkemord

Aleksander Åsnes

Tronar høgt på toppen av meinings­målingane

Juli månad har starta dårleg for Høgre og Erna Solberg. Trass i at partiet har lagt fram nye valløfte, vil ikkje oppslutnaden stige.

Tvert om: På begge dei to meiningsmålingane som er publisert så langt i juli, er Frp større enn Høgre, Venstre og KrF til saman.

Om det styrkeforholdet held seg til valet – og dei borgarlege får fleirtal – er det openbert at Sylvi Listhaug blir ny statsminister. Det krev i alle fall Frp-stortingsrepresentant frå Møre og Romsdal Frank Sve.

– Dersom valet går slik, blir det sjølvsagt Sylvi som statsminister. Det er det inga tvil om. Det er kjøtvekta som rår. Her handlar det om at folket skal seie sitt – og det må vi lytte til, seier Sve.

For berre eit år sidan var situasjonen totalt annleis på borgarleg side. I juli 2024 hadde Høgre, KrF og Venstre til saman 34,4 prosent på målingane. Frp hadde berre 16,5 prosent, under halvparten av den samla oppslutnaden til dei tre andre.

Sidan den gong har Høgre stupt på målingane, og Frp har auka kraftig. I februar 2025 heldt Frp på å gå forbi. Då hadde Høgre, KrF og Venstre samla sett 25,6 prosent på målingane, ifølge snittberekninga til Pollofpolls. Frp hadde 24,6 prosent – eitt fattig prosentpoeng bak dei tre andre.

Om ein legg til grunn dei to målingane som er gjort hittil i juli, ligg Frp an til å få 43 mandat på Stortinget. Høgre, Venstre og KrF ville fått 36 mandat om målingane var valresultatet.

Frp-Sve meiner at Høgre sjølv har skulda for fallet på målingane.

Dersom ein bryr seg om demokrati, skal Venstre og KrF ha bortimot null påverknad.

No er Listhaug større enn størst

Oskar H.Tveitdal

Høyres forslag om å utvide skoledagen for de minste med én time møtte sterk kritikk fra forskere i gårsdagens utgave av Klassekampen.

Klassekampen har spurt Høyre hva som er kunnskapsgrunnlaget for at de likevel velger å tale forskerne midt imot og gå inn for enda en utvidelse av skoledagen.

– Effekten av en ekstra skoletime er helt avhengig av hva den fylles med og hva som er alternativet. I dag er alternativet at nærmere 100 prosent av alle førsteklassinger er på SFO i flere timer med varierende kvalitet, ­færre ansatte og der mange ikke har barnefaglig kompetanse, svarer Tina Bru.

På spørsmål om det betyr at det faktisk ikke er noen forskning som støtter forslaget, viser hun til en undersøkelse fra Utdanningsforbundet som viser at lærere ikke opplever å ha tid til å følge opp barna på en god måte.

– Vi vil gi elever og lærere mer tid sammen i løpet av dagen til å jobbe mer praktisk og mer med lesing, skriving og regning. Alternativet er at elevene er på SFO med ­varierende kvalitet, færre ­ansatte og mange ikke har barnefaglig kompetanse, sier Bru.

Forskere Klassekampen har snakket med, er samstemte i at det vil virke mot sin hensikt å utvide skoledagen med flere timer, og begrunner det med at man for barn i større grad må prioritere lek for å finne mening med skolen.

– Tankeløst, sier professor i pedagogikk ved NTNU Maria Øksnes om at elevene skal sitte enda mer stille.

Du kan undervise mye uten at det skjer læring.

Viser ikke til forskning

Rødt og SV varsler Oljefondet-krav

Hvis regjeringen ikke trekker Oljefondet ut av Israel før valget om 68 dager, vil de møte harde krav i forhandlingsrommet hvis venstresida får flertall.

– Dersom regjeringen insisterer på fortsatte investeringer i folkemordøkonomien og ikke vil høre på FN-rapporter, så blir det opp til velgerne, og et Rødt på vippen etter valget vil kreve at Norge gjør mer for Palestina. Da står kravet om å trekke ut Oljefondet helt sentralt, sier partileder Marie Sneve Martinussen.

Den ferskeste FN-rapporten er skrevet av Francesca Albanese, FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene, og den behandles av Menneskerettighetsrådet torsdag. Klassekampen skrev onsdag at Albanese konkluderer med at Oljefondet siden krigsutbruddet 

Også SV er klare for å legge press på Arbeiderpartiet dersom en regjering skal dannes på venstresida.

– For oss er det helt selvsagt at Oljefondet må trekke seg ut av selskaper som bidrar til brudd på folkeretten. Det er ingen hemmelighet at vi vil gjøre vårt for å presse Ap i denne saken, sier Andreas Unneland (SV), andre nestleder i Stortingets finanskomité.

Som Klassekampen skrev tirsdag, har en dugnadsgruppe av historikere gått igjennom Oljefondets investeringer i israelske selskaper og kommet til at 30 av 64 

– Historikere har brukt Etikkrådets retningslinjer og fritida sin til å finne en rekke selskaper som burde vært ute av porteføljen, og FNs spesialrapportør Albanese retter kritikk mot Oljefondets investeringer, sier Unneland.

Han bemerker at Fagforbundet og Norsk Folkehjelp krever at Stoltenberg instruerer fondet om å trekke seg ut.

Hva mer ­trenger finans­ministeren for å gi denne instruksen?

Forbereder fondsfeide

Et hovedgrep i Høyres skolepolitikk for de fire neste årene, er at de aller yngste elevene skal tilbringe én time ekstra på skolen – hver dag.

Ideen får strykkarakter av Torunn Vagland Stav, som er barneskolelærer på Ila i Trondheim.

– Det er et kjempedårlig forslag. Skoledagen har allerede blitt utvidet med til sammen ett skoleår, sier hun.

Det var i går at Høyre-trioen Ola Svenneby, Erna Solberg og Tina Bru presenterte nye skolepolitiske grep for kommende stortingsperiode. Blant annet vil Høyre fjerne en time med skolefritidsordning (SFO) og legge den inn i timeplanen i første klasse. Grepet skal gradvis innføres oppover i trinnene.

Omleggingen vil gjøre at elevene lærer mer, tror Høyre. Men elever lærer også på SFO, sier Stav.

– SFO har et klart formål som er viktig, og som vi trenger. Særlig nå som fritida til ungene er så organisert. Det å ha en plass med frilek er viktig. I den organiserte fritida møter ungene bare noen utvalgte, på SFO møter elevene alle.

På gårsdagens pressekonferanse framholdt Høyre-leder Erna Solberg at Norge har alle forutsetninger for å skape verdens beste skole. Realiteten er at norske elever underpresterer, mener Høyre.

– Skoleresultatene går nedover. Vi er her for å gi et løfte om læring til de yngste, løfte ambisjonene i realfagene og slå ned trenden med mer uro og bråk i klasserommene, sier Solberg.

Høyre vil gi de minste én time mer på skolen

Aina Ebube Helgheim

Én måned før valget i 2021 lanserte Arbeiderpartiet 40 løfter som skulle innfris i løpet av 100 dager ved valgseier. Ett av løftene var å reversere Solberg-regjeringens taxireform.

Det møtte jubel blant fagfolk og fagbevegelsen, som med skrekk og gru hadde bivånet konsekvensene av Høyre-regjeringens deregulering av drosjebransjen. Det var dobbelt så mange taxier på veiene, få krav til sjåførene og nesten hvem som helst kunne kjøre taxi.

Arbeiderpartiet vant 2021-valget – nå skulle alt bli som før. Eller? Nesten fire år seinere er reformen fortsatt ikke reversert. Det er ­fremdeles over 7000 flere løyver enn før reformen, og 

sjåfører forteller Klassekampen om ­elendige arbeidsvilkår.

 Arbeiderpartiet er for treige, mener SV-leder Kirsti Bergstø.

– Man kan ikke ha en hundredagersplan om å rydde opp og så, når slaget står, ikke ta de grepene vi fremmer og som fagbevegelsen og næringen vil ha, sier hun.

Bergstø mener at viljen har vært for liten.

– Venstresida kan aldri akseptere at høyresida sine endringer i arbeidslivet og velferd skal forbli varig, sier hun.

Bergstø sier at hun møter drosjesjåfører som nå tjener mindre enn de gjorde for flere tiår siden. Antallet drosjer har dobla seg, mens antallet kunder er omtrent som før.

– Det viser at frislipp av markedet blir til fangenskap for arbeidsfolk og sjåfører, sier Bergstø.

Frislipp av markedet blir til fangenskap for arbeidsfolk.

Ber Ap få opp farta

Arbeidarpartiet har skinande tal på meiningsmålingane – og statsminister Jonas Gahr Støre ser lyst på at han må samarbeide med Raudt om han skal danne eit fleirtal etter valet.

– Det store spørsmålet før dette valet er kor hovudskiljelinja i norsk politikk går, seier Støre og fortset:

– Då seier eg det so enkelt at alle partia som ikkje vil ha ei framstegspartiregjering som skal kutte i skattane med fleire titals milliardar kroner, vil finne saman.

Statsministeren hadde i går sin oppsummerande sommarpressekonferanse i statsministerbustaden, ved Slottsparken i Oslo.

– Dei einskilde partia kjem til å markere seg fram mot valet. Det er heilt naturleg, men etter valet kjem me til å finne saman. Eg trur me kjem til å finne godt ut av det.

I 2018 sa Støre at han kjente meir slektskap til partiet Høgre enn til Raudt. Det grunngav han med at Høgre hadde eit meir demokratisk sinnelag, og at han framleis var tvilande til kor demokratiske Raudt eigentleg var.

På dei sju åra som har gått sidan den gong, har det tydelegvis skjedd mykje med Raudt – for no ser Støre heilt annleis på saka.

– Me pratar godt med Raudt i Stortinget. Dei har mellom anna støtta oss i saka om Norgespris, og det er bra, seier han.

Eg vert ­inspirert av at ei rein arbeidar­partiregjering no får auka oppslutnad.

Støre ser lysare på Raudt

Ole Magnus Rapp

Denne sommeren ble det skrevet historie i de ærverdige lokalene til Norges Høyesterett. Trolig for aller første gang fikk en tiltalt komme med appell på samisk: Artist, aktivist og tiltalt Ella Marie Hætta Isaksen fortalte om opplevelsen av den opprivende Fosen-saken.

Klassekampen var til stede i retten da domstolen begynte behandlingen av saken, som dypest sett handler om hva som er akseptabelt innen ytrings- og forsamlingsfriheten. I Høyesterett stilte Isaksen i vrengt kofte, en tradisjonell måte å uttrykke misnøye på.

Normalt fører aktor og forsvarer ordet i Høyesterett. Denne gang ble det gjort et unntak. På samisk, hjertespråket, med følelser og uten tolk, takket Isaksen forfedrene som kjempet for at dagens samer i det hele tatt er samer. Hun takket også Fosen-samene for deres kamp, som hun mener er viktig for hele Sápmi.

Så gikk hun over på norsk. «Kjære medmennesker,» sa hun, og gikk i gang med å fortelle om ­skuffelser, avmakt og håpløshet: følelser som mange kjente på 500 døgn etter at Fosen-dommen hadde falt i Høyesterett. Til tross for at landets øverste domstol slo fast at vindkraftverket hadde fått konsesjon på ugyldig grunnlag, var ­ingenting hendt. Lite tydet på at ­regjeringen kom til å ­innrette seg etter den klare dommen.

 vindkraftvedtaket om Fosen er ugyldig, er at utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til å utøve sin kultur.

Da tok ungdommer seg inn i resepsjonen til Energidepartementet. De satte seg ned, sang og joiket. De blokkerte ikke innganger, de limte seg ikke fast og de sølte ikke maling. Men de var synlige, både i bybildet og mediene. Etter noen dager kom vakt­selskapet fram til at nok fikk være nok. De varslet politiet, som troppet mannsterkt opp midt på natta og bar demonstrantene ut.

Politiet kjørte ungdommene til sentralarresten, men mente at de ikke fortjente straff. Det mente imidlertid statsadvokaten, som krevde 6000 kroner i bot fra hver av dem. Siden den gang har et flertall frikjent ungdommene både i tingretten og lagmannsretten. Staten anket til Høyesterett.

Demonstrasjonene har kostet. Foran Høyesterett fortalte Isaksen om drapstrusler, økt samehets, diskusjon om samer egentlig er urfolk og debatt om «juksesamer». Hun sa at flere av aksjonistene fikk og får profesjonell hjelp for å stå i psykisk belastning. Isaksen viste til Sannhets- og forsoningskommisjonens konklusjon om at tilliten mellom samer og majoritetssamfunnet må gjenoppbygges. Hun siterte tidligere sametingspresident Aili Kaskitalo på at «tillit kan ikke tvinges fram med rettssaker og bøter».

 til høyesterett viste Isaksen til Alta-saken, som pågikk fra 1968 til 1982. Her sto samer og miljøvernere sammen mot planene om vannkraftutbygging i Altavassdraget.

Fosen-aksjonistenes innsats førte til at regjeringen måtte handle

Kan få straff for å forsvare domstolen

Meiner at fleire europeiske leiarar no gjev etter for Trump

I dag herskar det brei semje om at invasjonen i Irak frå 2003 var ein katastrofe: Minst 100.000 sivile mista livet i krigen, som òg leia til borgarkrig og framveksten av terrorgruppa IS.

Men kor mykje har Vesten lært av feilsteget i 2003? Ikkje nok, seier Kjell Magne ­Bondevik, som var statsminister i Noreg då USA ­invaderte Irak i 2003. Den gongen stod KrF-nestoren hardt på at Noreg ikkje skulle vere med.

– Eg har tenkt ein god del på Irak-krigen dei siste dagane. Skuldingane om at Iran har atomvåpen, minner meg om det USA sa den gongen. Dei sa at Irak hadde masseøydeleggingsvåpen, men det var feil, seier Bondevik.

Krigen mellom Iran og Israel enda med våpenkvile denne veka, men konflikten mellom landa er enno ikkje løyst. Det er usikkert kor hardt Irans atomprogram er råka, og det er heller ikkje klart om det iranske prestestyret sit trygt. Både Donald Trump og Israels stats­minister Benjamin Netanyahu sa tidlegare i juni at det iranske regimet burde verte kasta.

– Kommisjonen som skulle leite etter våpen i Irak, bad om meir tid, men USA gav dei ikkje meir tid. Dei gjekk til angrep i staden. I ettertid synte det seg at dei var ute netter eit regimeskifte, seier Bondevik.

KrF-leiar Dag-Inge Ulstein er blant dei som no har uttalt seg positivt om at USA har bomba Iran. Bondevik vil ikkje kommentere kva einskilde norske politikarar har sagt om Iran. Likevel vil han meir enn gjerne dele frå sine røynsler frå 2003, då han sto imot presset frå USA.

– Når USA seier noko, har det ein veldig sterk kraft. Det er vår viktigaste allierte, og det tyder mykje for oss kva dei seier. Slik var det i 2003, men me klarte å stå i mot det. Presset frå USA om å delta i Irak-invasjonen var stort, særleg frå den amerikanske ambassadøren i Oslo.

Både Israel og USA har fått sterk støtte frå euro­peiske leiarar etter at landa gjekk til angrep på Iran. Nato-sjef Mark Rutte og Storbritan­nias statsminister Keir Starmer er blant dei som har ­hylla Trump for Iran-angrepa.

Eg meiner at fleire europeiske leiarar no har ein for ettergjevande haldning til Trump.

Kritisk til Trump-­logring

Rikke Løe Hovdal

Finanspolitisk talsperson i Frp Hans Andreas Limi håpar at han skal forhandle om statsbudsjett med Høgre-leiar Erna Solberg etter valet. Men då Høgre-leiaren la fram sitt ferskaste politiske grep i går, var ikkje Limi imponert.

– Problemet er at ho ikkje seier noko om korleis Høgre har tenkt å få råd til desse skattelettane. Vår erfaring er at Høgre vil både kutte i skattane og auke dei offentlege utgiftene, og det går ikkje opp, seier Limi.

– Korleis vil de kutte i dei offentlege utgiftene, då?

– Me vil kutte i klimatiltak, grøn energiomstilling, innvandring og bistand. For å nemne noko. Me håpar at me får Høgre med på dette, men røynslene våre er jo at Høgre gjerne vil auke utgiftene, seier han.

Høgre gjer det dårleg på meiningsmålingane og skal forsøkje å skilje seg meir ut frå både Arbeidarpartiet og Framstegspartiet i politikken.

På ein solfylt takterrasse i Stortingsgata i Oslo presenterte difor Høgre-leiar Erna Solberg eit nytt skatteløfte frå partiet. Ho vil gje 57,8 milliardar kroner i skattekutt. Mellom anna lovar dei å gje skattekutt tilsvarande 12.000 kroner i året til folk med jobb.

Solberg fortel at dette kjem fordi det går så dårleg på målingane.

– Det at me konkretiserer det på denne sida av sommarferien, handlar nok litt om meiningsmålingane. Me har eit landsmøtevedtak som seier at me skal gje skattelettar til alle, og så har me heile tida sagt at må lyt kome attende til korleis det konkret skal sjå ut.

Frp trur ikkje Erna har råd

Elias Eilertsen Nielsen (23) tok nylig fagbrev som kobber- og blikkenslager. Nå har han sikret seg fast jobb i firmaet Bjørn Mella i Alta.

– Hadde det vært et utdanningstilbud her, ville jeg nok tatt det. Men jeg gikk i lære og har deltatt i alle deler av bedriften. Så kom en prøvenemnd og godkjente mine teoretiske og praktiske kunnskaper, sier han.

Framover vil det bli lettere for unge som Nielsen, som bor utafor de største byene, å utdanne seg til yrker som blikkenslagere, anleggsgartnere, taktekkere og ventilasjonsteknikere.

I forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett sikra Senterpartiet 15 millioner kroner til de små fagene.

Det er Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen, takknemlig for.

– Dette er godt jobbet av Senterpartiet som presset regjeringen i forhandlinger. Kjersti Bjørnstad i utdanningskomiteen skal ha en stor takk for at hun kjempet for noe hele landet trenger, sier hun.

Solli understreker at det trengs fagfolk både for å møte den voksende etterspørselen og for å sikre kvaliteten. Hun viser til at 15.000 fagfolk har forlatt næringen siden slutten av 2022. Også søkertallene til byggfagene har sunket, og det har blitt vanskeligere å få tak i lærlinger i områder utenfor de store byene.

– For eksempel tilbys det ikke utdanning som anleggsgartner nord for Trondheim. Først i år ble det opprettet én linje for blikkenslagere på Kvaløya i Tromsø, sier Solli.

Vi har lenge etterlyst et utdanningstilbud for ­blikkenslagere her i nord.

Sikret penger til småfagene

Pål Hellesnes

 Stian Pettersen Sagvold seiler opp som nestleder-kandidat

Det er et maktvakuum i toppen av Norges kanskje mektigste fagforbund – Fellesforbundet. Forbundets nestleder Kine Asper Vistnes ble nylig valgt til leder av LO. Nylig gikk også forbundsleder Jørn Eggum av, etter at han brøt de etiske retningslinjene. I august må derfor forbundets representantskap velge ny leder og nestleder, samt supplere ledelsen med to nye personer.

Lederspørsmålet ser ut til å være avklart, da fungerende leder Christian Justnes – fra byggebransjen – framsatte sitt kandidatur.

Nå seiler Stian Pettersen Sagvold, leder i verkstedklubben ved industrigiganten Aker Verdal, opp som en het kandidat som ny nestleder.

– Det har vært et massivt trykk fra tillitsvalgte i industrien, som ønsker at jeg skal stille meg til disposisjon til ledelseskabalen i Fellesforbundet. Jeg legger navnet mitt på blokka, sier Sagvold.

Avisa Innherred omtalte kandidaturet først.

Klubben ved Aker Verdal har vært et politisk kraftsentrum i forbundet i mange år, med flere profilerte ledere.

De har også vært blant initiativtakerne bak Industriaksjonen, som blant annet har engasjert seg tungt i kampen om norsk kraftpolitikk og for grønn omstilling i industrien. Sagvold sitter selv i styret for Industriaksjonen. Han sier at det industripolitiske engasjementet er en viktig drivkraft for å stille.

– Fellesforbundet er spydspissen i norsk fagbevegelse, som frontfaget. Og frontfaget er industrien, det betyr at industrien må ha tunge posisjoner i forbundet. Vi er et tydelig forbund som kan snakke politikken imot og har egne meninger. Så, jeg vil ivareta identiteten til forbundet om jeg blir valgt, sier han.

Sikter mot forbunds­toppen

Pernille Ekrornud Grøndal

Donald Trumps inntreden i krigen mot Iran kan få konsekvenser for USAs Nato-allierte. Det mener professor Geir Ulfstein.

– Det later til at USA ikke lenger mener at folkeretten skal være styrende for utenrikspolitikken. Det svekker Nato-alliansen, der samarbeidet er komplisert nok fra før, sier han.

Ulfstein er blant Norges fremste eksperter på folkerett og har tidligere vært direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Europeiske stormakter som Tyskland og Storbritannia har gått ut med klar støtte til USAs angrep på Iran. Denne støtta til angrepene uroer Ulfstein. Han mener det trengs en felles europeisk front som støtter opp om folkeretten.

– Skal folkeretten være effektiv, er Vesten, og ikke minst Europa, avhengige av troverdighet.

Dersom land i det globale sør mister tiltro til at Europa er konsekvente i å kritisere og håndheve folkerettsbrudd, blir Vesten lett anklaget for å være dobbeltmoralske. Det gjelder ikke minst troverdigheten i Vestens fordømming av Russlands angrepskrig i Ukraina.

– Dobbeltmoral-argumentet allerede vært diskutert i krigen mellom Israel og Palestina, kontra krigen mellom Russland og Ukraina. Nå får vi samme problemstilling i krigen mellom Israel og Iran, sier Ulfstein.

For en småstat som Norge har folkeretten tradisjonelt spilt en særlig viktig rolle, sier Ulfstein.

Vi trenger en felleseuropeisk front som støtter opp om folkeretten.

Jussprofessor sier krigen rammer Nato

Det er stor skilnadar på høgre og venstresida i utanrikspolitikken. Det meiner i alle fall utanriksminister Espen Barth Eide, som reagerer på at fleire borgarlege politikarar har støtta Israel og USAs angrep på Iran.

– Eg vil seie at den viktigaste skilnaden, som òg er høgst aktuell no, er at Arbeidarpartiet er ein kompromisslaus forsvarar av folkeretten og den regelstyrte verdsordenen. Me har vore heilt tydelege på at både USA sine og Israel sine angrep på Iran er i strid med folkeretten, seier Eide.

Eide er uroa for kva slags utanrikspolitikk Noreg vil få i sum dersom dei borgarlege partia kjem til makta til hausten.

– Éin ting er Erna, men utanrikspolitikken Noreg får dersom dei borgarlege partia får makta, vil òg bestå av Dag-Inge Ulstein og Sylvi Listhaug, som er langt meir Israel-venlege.

Eide understrekar at også Ap er motstandarar av at Iran får atomvåpen – men at partiet ikkje støttar at ein nyttar militærmakt for å stoppe iranarane.

Eide opplever at interessa for utanrikspolitikk har auka og trur det blir ei viktig sak i valkampen.

– Utanrikspolitikk er sett høgare på dagsorden, og eg opplever at folk legg merke til vår tydelege og konsistente linje, seier han.

Eide meiner at Høgre har ein problematisk historikk i synet på USAs Midtausten-politikk. Utanriksministeren går langt i seie at Noreg ville ha støtta krigen i Irak i 2003 om ikkje partiet hadde vore i regjering med KrF då krigen starta.

Utanrikspolitikk er sett høgare på dags­orden.

Ap og Høgre i Iran-splid

Søndag morgen møtte utenriksminister Espen Barth Eide pressen for å informere om USAs angrep i Iran, som president Donald Trump kalte for en «spektakulær suksess».

– Vi fra norsk side er dypt bekymret for den eskaleringen vi nå ser av krigen i Midtøsten etter at USA gikk inn og angrep tre iranske atomanlegg, sa han.

Historiker og forfatteren bak boka «Iran og Israel: Gamle venner, nye fiender», Eirik Kvindesland, sier til Klassekampen at dette også kan få konsekvenser for Norge.

– Dersom USA blir dratt inn og holdt opptatt med en storkrig i Midtøsten, vil de ha mindre ressurser til å bidra til sikkerheten i nordområdene og Europa. Det kan også påvirke Nato, sier han.

Utenriksminister Eide er ikke bekymret for nordområdene, men frykter dette vil stjele oppmerksomheten fra Ukraina og Palestina.

– Det er utrolig viktig at vi opprettholder støtta til Ukraina, som fører en svært legitim kamp mot okkupasjonen og invasjonen fra russisk side, sier Eide.

– Jeg er også bekymret for at dette tar oppmerksomheten vekk fra lidelsene i Gaza og det som skjer på Vestbredden. De siste ukene har vi sett en utvikling hvor flere land har vært mer uttalt kritiske til forholdene på Gaza og har krevd handling og umiddelbar våpenhvile. Nå kommer det i skyggen.

Kvindesland er dypt bekymret for etterspillet og forklarer at USAs militærbaser i Midtøsten er utsatt.

Eide frykter at Ukraina og Palestina kan havne i skyggen

Anna Krokene

Synne Folstad Moen

«Et synkende skip». Slik beskriver økonom og politiker Yanis Varoufakis EU.

Marxisten, som har jobbet iherdig for en paneuropeisk bevegelse for venstresida i en årrekke, har fått nok av Brussel. Som finansminister i et konkursrammet Hellas i 2015 så han konsekvensene av EUs reformpolitikk utspille seg, med en arbeidsledighet på over 25 prosent.

Nå advarer han Norge mot å knytte seg tettere til EU gjennom et medlemskap, med en klar beskjed:

Politikk

IMF mener at for mange nordmenn går på uføretrygd. Det er ikke et særnorsk problem, ifølge Rødts Mímir Kristjánsson.

Fellesaksjonen gir tommel opp til Høyres skatteforslag, mens Aksjon for borgerlig valgseier satser på et stort Frp i regjering.

SV seiler opp på venstresiden

Nekter ansvar for folkemord

Tronar høgt på toppen av meiningsmålingane

Høyre har ikke forskning å vise til når de innfører en ekstra skoletime for de yngste. Tankeløst, sier professor.

Rødt og SV varsler Oljefondet-krav

Høyre vil gi de minste én time mer på skolen

Arbeiderpartiet lovet å reversere taxireformen innen 100 dager etter 2021-valget. De bruker for lang tid, mener SV-leder Kirsti Bergstø.

Arbeidarpartiet kan være avhengige av Raudt for å vinne valet. Det er ikkje eit problem, seier Jonas Gahr Støre.

Bør Fosen-aksjonistene straffes for sivil ulydighet?

Kritisk til Trump-logring

Erna Solberg og Høgre lovar å gje vanlege folk kring 12.000 kroner i skattelette i året. Frp trur ikkje at dei kjem til å ha råd til det.

Snart kan flere unge ta fagbrev i nærheten av der de bor. NHOs Nina Solli applauderer budsjettøkningen.

Stian Pettersen Sagvold seiler opp som nestleder-kandidat

Jussprofessor sier krigen rammer Nato

Utanriksminister Espen Barth Eide skuldar høgresida for å ikkje stå opp for folkeretten. Han trur Midtausten blir ein stor sak i valkampen.

Utenriksministeren er bekymret for at USAs angrep på Iran tar oppmerksomheten vekk fra andre kriger.

Den greske økonomen Yanis Varoufakis finner håp i transnasjonale bevegelser, men har mistet troen på EU.

Hardt ut mot Støre

Dei går til val på rein Ap-regjering. Nei, seier Sp og SV.

Framstegspartiet er mot EUs fjerde energimarknadspakke, men røysta ikkje for å utsetje saka til etter valet. Det reagerer Sp på.

Organisasjonen Motvind går mot strømmen: «Stem Frp»

Israel-krav får vind i seilene

IMF mener at for mange nordmenn går på uføretrygd. Det er ikke et særnorsk problem, ifølge Rødts Mímir Kristjáns­son.

Felles­ak­sjonen gir tommel opp til Høyres skatte­for­slag, mens Aksjon for borgerlig valgseier satser på et stort Frp i regjering.

SV seiler opp på venstre­si­den

Nekter ansvar for folkemord

Tronar høgt på toppen av meinings­målingane

Høyre har ikke forskning å vise til når de innfører en ekstra skoletime for de yngste. Tankeløst, sier professor.

Rødt og SV varsler Oljefondet-krav

Høyre vil gi de minste én time mer på skolen

Arbei­der­par­tiet lovet å reversere taxire­formen innen 100 dager etter 2021-valget. De bruker for lang tid, mener SV-leder Kirsti Bergstø.

Arbei­dar­par­tiet kan være avhengige av Raudt for å vinne valet. Det er ikkje eit problem, seier Jonas Gahr Støre.

Bør Fosen-ak­sjo­nis­tene straffes for sivil ulydighet?

Kritisk til Trump-­logring

Erna Solberg og Høgre lovar å gje vanlege folk kring 12.000 kroner i skatte­let­te i året. Frp trur ikkje at dei kjem til å ha råd til det.

Snart kan flere unge ta fagbrev i nærheten av der de bor. NHOs Nina Solli applau­derer budsjett­øk­ningen.

Stian Pettersen Sagvold seiler opp som nestleder-kandidat

Jusspro­fessor sier krigen rammer Nato

Utanriks­mi­nister Espen Barth Eide skuldar høgresida for å ikkje stå opp for folke­ret­ten. Han trur Midtausten blir ein stor sak i valkampen.

Utenriks­mi­nis­teren er bekymret for at USAs angrep på Iran tar oppmerk­som­heten vekk fra andre kriger.

Den greske økonomen Yanis Varoufakis finner håp i trans­na­sjo­nale bevegelser, men har mistet troen på EU.

Hardt ut mot Støre

Dei går til val på rein Ap-regjering. Nei, seier Sp og SV.

Frams­tegs­par­tiet er mot EUs fjerde energi­mark­nads­pakke, men røysta ikkje for å utsetje saka til etter valet. Det reagerer Sp på.

Orga­ni­sa­sjonen Motvind går mot strømmen: «Stem Frp»

Israel-krav får vind i seilene

IMF mener at for mange nordmenn går på uføretrygd. Det er ikke et særnorsk problem, ifølge Rødts Mímir Kristjánsson.

Fellesaksjonen gir tommel opp til Høyres skatteforslag, mens Aksjon for borgerlig valgseier satser på et stort Frp i regjering.

SV seiler opp på venstresiden

Tronar høgt på toppen av meiningsmålingane

Arbeiderpartiet lovet å reversere taxireformen innen 100 dager etter 2021-valget. De bruker for lang tid, mener SV-leder Kirsti Bergstø.

Arbeidarpartiet kan være avhengige av Raudt for å vinne valet. Det er ikkje eit problem, seier Jonas Gahr Støre.

Bør Fosen-aksjonistene straffes for sivil ulydighet?

Kritisk til Trump-logring

Erna Solberg og Høgre lovar å gje vanlege folk kring 12.000 kroner i skattelette i året. Frp trur ikkje at dei kjem til å ha råd til det.

Snart kan flere unge ta fagbrev i nærheten av der de bor. NHOs Nina Solli applauderer budsjettøkningen.

Jussprofessor sier krigen rammer Nato

Utanriksminister Espen Barth Eide skuldar høgresida for å ikkje stå opp for folkeretten. Han trur Midtausten blir ein stor sak i valkampen.

Utenriksministeren er bekymret for at USAs angrep på Iran tar oppmerksomheten vekk fra andre kriger.

Den greske økonomen Yanis Varoufakis finner håp i transnasjonale bevegelser, men har mistet troen på EU.

Framstegspartiet er mot EUs fjerde energimarknadspakke, men røysta ikkje for å utsetje saka til etter valet. Det reagerer Sp på.

Organisasjonen Motvind går mot strømmen: «Stem Frp»