Brage Arctander Dingsøyr

Sol Simona Nag

(tekst

Maria Høy Hansen

#fff

#000

Unge Høyre advarer mot skatte­deal

Allerede før Skattekommisjonen legger fram sin rapport klokka 10.00 i dag, er det klart at den tverrpolitiske kommisjonen går inn for å kutte kraftig i formuesskatten, mot at det innføres et øvre og et nedre skattetak på henholdsvis 0,75 og 0,25 prosent.

Unge Høyre-leder Nicolai Østeby advarer likevel sitt eget moderparti om å gå med på et slikt kompromiss.

– Et skatteforlik kan ikke sette begrensninger for en framtidig borgerlig regjerings spillerom til å senke skatter og avgifter, sier Østeby.

Samtidig som man på vårens landsmøte valgte Ine Eriksen Søreide som partileder, gikk Høyre inn for å fjerne formuesskatten helt. Under Erna Solberg ville partiet kun fjerne deler av skatten.

– Både Unge Høyre og Høyres standpunkt er at vi vil fjerne formuesskatten helt, fordi det er en skatt som hemmer verdiskapning og norsk eierskap, sier han.

Østeby ble valg som ny leder av ungdomsorganisasjonen til Høyre i helgen etter kampvotering. Dermed er han sikret fast plass i partiets mektige sentralstyre. Etter alle solemerker er det her det blir avgjort om partiet går med på et skattekompromiss.

Østeby er klar på at Høyre må gå til valg i 2029 på å kutte i skatter. Dermed kan ikke partiet love å frede formuesskatten i et forlik med Arbeiderpartiet, mener han.

– Forutsigbarhet er ikke verdt nok til at Høyre skal gi noen konsesjoner på formuesskatt?

Unge Høyre går mot skatteforlik

Frykter at vanlige folk rammes hvis formues­skatten kuttes

I dag får norske kommuner over ti milliarder kroner i inntekter fra formuesskatten. Om Jens Stoltenbergs skattekommisjon får det som den vil, blir det kraftige kutt i kommuneøkonomien. Kommisjonen er enig om kutt fra dagens formuesskatt på 1,1 prosent til 0,25 prosent maksimalt, ifølge flere lekkasjer.

Så store kutt i formuesskatten er noe helt nytt, mener partileder i Rødt Marie Sneve Martinussen.

– Når Høyre-regjeringen kuttet i formuesskatten sist, så kuttet man aldri så mye at man begynte å røre den kommunale delen, sier hun.

I dag går rundt 70 prosent av formuesskatten til staten og 30 prosent til kommunene. Dersom formuesskatten reduseres til det nivået kommisjonen legger opp til, vil Kommune-Norge miste over tre milliarder kroner i inntekter.

Det viser Klassekampens regnestykke, som er basert på SSBs tall for kommunenes inntekt fra formuesskatten i 2024. Regnestykket forutsetter at staten allerede har redusert hele sin inntekt fra formuesskatten.

For det offentlige samlet sett kan kuttet summere seg til 22 milliarder kroner i året. Det bekymrer Martinussen.

– Jeg frykter at man veier opp for kutt i formuesskatten med å øke avgifter, kutt i velferden eller kommer med skatteøkninger for vanlige folk. Og det vil jo være helt fullstendig galskap hvis kommisjonen legger fram noe sånt, sier Rødt-lederen.

I Norges største kommune vil dette bety et kutt på over 800 millioner kroner på kommunebudsjettet. Til sammenligning har helseetaten i Oslo et budsjett på 1,6 milliarder kroner, og drifter både legevakta og det kommunale tannhelse tilbudet.

Går mot megakutt i Kommune-Norge

Ida Søraunet Wangberg

Stjerneøkonomen Thomas Piketty advarer Støre mot «historisk feilgrep».

Statsminister Jonas Gahr Støre hyllet den franske økonomen Thomas Piketty da han satte ulikhet på dagsordenen internasjonalt med bestselgeren «Kapitalen i det 21. århundre».

Støre besøkte Piketty i Paris og deltok i samtale med stjerneøkonomen under lanseringen av den norske oversettelsen av boka i Universitets aula i 2014, i regi av Tankesmien Agenda.

Nå har Piketty et tydelig budskap til Støre, som forbereder seg på å inngå et bredt skatteforlik på Stortinget.

Det ligger an til at skatteforliket vil innebære store kutt i formuesskatten, som ikke vil dekkes inn gjennom annen beskatning av landets rikeste. Det kommer fram av lekkasjer fra skattekommisjonen, som skal utforme forslaget som skal ligge til grunn forliket.

«Det vil være et stort historisk feilgrep», skriver Piketty i en e-post til Klassekampen.

Piketty mener kutt i formuesskatten er helt feil vei å gå for å møte utfordringene verden står overfor.

«Vi må be dem med de største formuene om å bidra mer, ikke mindre», skriver den franske stjerneøkonomen, og avslutter setningen med et utropstegn.

Piketty er i dag direktør ved forskningsnettverket World Inequality Lab, og viser til nettverkets nye «Global Justice Report», som viser hvordan man kan få til klimaomstilling og velferd for alle fram mot 2100. For å få til det er vi helt avhengig av en drastisk reduksjon i ulikhet, viser rapporten.

 Vi må be de med de største formuene om å bidra mer, ikke ­mindre.

Piketty om kutt i norsk formuesskatt: – Et historisk feilgrep

Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlie

I går varsla regjeringa at dei vil forby all handel med israelske busetnadar i Palestina. Desse busetnadane er ulovlege etter folkeretten, men det bur likevel meir enn 600.000 israelarar der.

For SV-leiar Kirsti Bergstø er denne avgjerda noko å feire.

– Dette er eit historisk gjennomslag for palestinasolidaritet og folkeretten. No slår vi hòl på den straffridomen som Israel har hatt frå angrepa sine på palestinarane, seier ho.

Bergstø meiner lova er naudsynt for at det ikkje skal løne seg for Israel å halde fram okkupasjonen.

– Dette er eit viktig grep for å strupe økonomien i dei ulovlege busetnadene. Desse busetnadene tek meir og meir palestinsk land, bit for bit, og det er ein viktig del av israelsk politikk. Dette er ein tydeleg beskjed om at dei må stoppe, seier ho, og legg til at ho vonar resten av Europa lèt seg inspirere.

Lovforslaget stammar frå budsjettforhandlingane mellom dei fire raudgrøne partia i fjor, men det er fyrst no at det faktisk ligg føre. Også Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen meiner at det sender eit viktig signal til Israel.

– Det er fyrste gongen Stortinget skal vedta ein målretta sanksjon mot Israel. Dette har vi kjempa for lenge, seier ho.

– Det er jo ikkje så mange varer vi importerer frå desse busetnadene?

Innfører historisk forbod

USA og Iran er samde om 14 punkt for fred, etter å ha vore i krig sidan februar.

Den norske utanriksministeren Espen Barth Eide (Ap) meiner USA kunne ha fått meir att ved å drive med diplomati i staden.

– Dette har vist grensene for militærmakt. Vi lever i ei tid der det er grenser for kor mykje ein klarer å få til berre med luftangrep. Det ser ut til å vere ein fordel for forsvararen. Det ser vi i Iran, og vi ser det same i Ukraina, seier han.

Eide meiner at det gjer diplomati og forhandlingar viktigare enn før.

– Eg tenkjer at dette opnar rommet for diplomati igjen. Dersom ein trudde at dei store no berre kunne ta seg til rette, viser dette at også rå makt har grenser. Kanskje får både normer, institusjonar og diplomati større rom igjen.

– Mange antydar at diplomati og folkerett får mindre å seie. Du tenkjer eigentleg motsett?

– Ja. Dette er ei særleg farleg tid. Stormakter viser fleire stader mindre respekt for grunnleggjande normer enn det vi er vane med. Det utfordrar FN, FN-pakta og viktige internasjonale institusjonar.

Tidlegare ambassadør Mona Juul, tidlegare statsminister og utanriksminister Thorbjørn Jagland (Ap) og tidlegare diplomat Terje Rød-Larsen er alle sikta av Økokrim etter avsløringane i Epstein-dokumenta.

Kanskje får normer og diplomati no større rom.

Har framleis trua på fredsnasjonen

Onsdag kom nyheten om at Rødts medlem i skattekommisjonen trakk seg fra arbeidet i protest. Grunnen var at det var enighet om kraftige kutt i formuesskatt, uten at det ble erstattet av skatt på rikdom, sa medlem Astrid Hauge Rambøl.

Både Rødt og SV har sagt at de er skeptiske til kraftige kutt i formuesskatten.

Opplysningene om kuttene blir imidlertid tatt godt imot av Kristelig Folkeparti, som er svært innstilt på å finne sammen om et forlik.

– Jeg vil i hvert fall anbefale KrF å strekke seg langt for å få på plass et forlik der formuesskatten blir kuttet, forteller finanspolitisk talsperson Jørgen H. Kristiansen.

Men primærstandpunktet til KrF på formuesskatten ser det mindre lyst ut for.

– Vi gikk til valg på å kutte skatten på arbeidende kapital helt, men det får vi neppe flertall for. Dermed er vårt fokus å få til kuttet i formuesskatten, sier han.

Kutt i formuesskatt på arbeidende kapital er i all hovedsak aksjer i selskaper.

Kristiansen håper at KrF sammen med Høyre og Arbeiderpartiet kan finne løsninger som står seg over tid. Sammen mangler de tre partiene kun ett mandat for flertall i Stortinget.

Vårt fokus er å få til kuttet i formues­skatten.

Ønsker Aps skatteforlik velkommen

Rødt trakk seg i protest mot kutt i formuesskatten. Det gjør ikke SV.

Etter måneder med arbeid i skattekommisjonen til Jens Stoltenberg (Ap) ligger det an til enighet om kutt i formuesskatten, forteller Astrid Hauge Rambøl.

Hun er Rødts representant i kommisjonen. Rett før det siste møtet deres onsdag, valgte imidlertid Rambøl å trekke seg fra arbeidet.

– Dersom lekkasjene ­stemmer, og kommisjonen går inn for massive skattekutt, så er ikke det noe vi kan akseptere, sier finanspolitisk ­talsperson for SV Marthe Hammer.

Likevel har SV ingen planer om å trekke seg sammen med Rødt.

– SVs representant er innstilt på å fullføre jobben, sier hun.

Camilla Bakken Øvald er SVs representant i kommisjonen. Hun bekrefter at hun ikke noen planer om å trekke seg, men vil ikke ­kommentere noe før arbeidet er ferdig.

– Dette er en kommisjon som er satt ned som et ­fagarbeid, og det er først til ­høsten og våren at den ­politiske behandlingen skjer. Da vil vi som parti gå inn i det.

Kommisjonen legger fram rapporten 24. juni neste uke, og først da vil forhandlingene om et forlik i Stortinget starte.

Det eneste grepet som flertallet er interessert i å se på, er å redusere formuesskatten.

SV trekker seg ikke fra skattekommisjonen

Jo Røed Skårderud

Jonas Gahr Støres budsjettpartner SV finner seg ikke i at en stor del av Norges fattigste husholdninger holdes utenfor Norgespris på strøm.

– Dette er urettferdig. Det må fikses, sier stortingsrepresentant Anne Lise Fredlund i SV.

Norgesprisen kom på plass i 2025 for å sikre at husholdningene skjermes mot høye strømpriser. Onsdag kunne Klassekampen melde at mange av landets fattigste husholdninger er utestengt fra ordningen fordi de bor i kommunal bolig.

Norsk Kommunalteknisk forening anslår at det gjelder 30.000 husholdninger, omtrent en firedel av alle de kommunale boligene.

De kommunale boligene som rammes, er leiligheter som deler strøm- eller fjernvarmemåler. Borettslag og andre privateide felles boformer får Norgespris. Men fordi kommunale boliger er eid av kommunen, faller de utenfor lovens definisjon av boligselskap.

SV og Fredlund har nå fremmet forslag i Stortinget om å endre reglene. SV ber regjeringen sikre at de kommunale boligene som faller utenfor dagens regelverk, får Norgespris på strøm- og fjernvarme på linje med andre husholdninger. Eventuelt vil SV få på plass en ny ordning som gir tilsvarende støtte.

– Norgespris ble innført for å trygge alle husholdningene. Da er det uakseptabelt at mange av husholdningene til de med minst, holdes utenfor, sier Fredlund.

Dette er rett og slett å nekte strømstøtte til de svakeste.

Ap-Aasland får SV på nakken

Pål Hellesnes

Mener pensjonsreformen innebærer en «snikinnføring av pensjonskutt»

I mange år har det vært et mål for politikere fra flere ulike partier å gjøre noe for minstepensjonistene. De har svært lave pensjoner. Sist i rekka for å løfte, var Rødt, som fikk gjennomslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for å gi alle minstepensjonister 8000 kroner mer årlig.

Samtidig er minstepensjon en ytelse som er på vei til å fases ut. I det nye pensjonssystemet, som følger av pensjonsreformen, er det garantipensjon som er det nye minstenivået. Og den har ikke blitt løftet i takt med minstepensjonen.

Etter ti år med løfting av minstepensjonen for enslige ligger den nå hele 47.275 kroner over garantipensjonen for enslige. De som i framtida skal leve på garantipensjon, må klare seg på 253.787 kroner årlig.

Det finnes ulike måter å måle fattigdom på. Den vanligste, som også Statistisk sentralbyrå bruker, er at de som har en inntekt på under 60 prosent av medianinntekt, er fattige. I 2024 var den grensa på 305.400 kroner. Siden har inntekten økt, så både minstepensjonistene og de som får garantipensjon vil være solid under grensa.

Mímir Kristjánsson i Rødt var hovedarkitekt bak det siste løftet i minstepensjon. Han mener hele endringen fra minstepensjon til garantipensjon innebærer en «snikinnføring av pensjonskutt».

– Man tar bort gulvet i pensjonssystemet. Det er veldig uheldig og usosialt. Og beløpet for garantipensjon er selvsagt altfor lavt, sier han til Klassekampen.

«Min frykt er at vi får en ny generasjon eldre som vil leve i fattigdom», skriver han i en e-post.

Varsler en ny pensjonsfelle

Pernille Ekornrud Grøndal

Kristenkonservative kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk 

Unge kristenkonservative står denne helga i spissen når Ja til livet-aksjonen mot selvbestemt abort gjenopplives, 40 år etter aksjonens storhetstid.

Skoleelevene Sofie Pedersen (18) og Eli Anzhelika Stamnesfet (19) ser på retten til selvbestemt abort som noe helt selvsagt, og de er skeptiske til aksjonen.

– Jeg er kristen, men jeg er for selvbestemt abort. Jeg respekterer at andre kan ha en annen mening, men jeg synes ikke at religion rettferdiggjør å innskrenke andres rettigheter over egen kropp, sier Stamnesfet.

Tall fra valgundersøkelsene viser at de ikke er aleine. Rundt 80 prosent av befolkningen er for selvbestemt abort, og støtta har økt de siste årene.

Sofie Pedersen sier hun tidlig ble bevisst på at kvinner bør ha rett til å bestemme over egen kropp.

– Jeg synes det er ulogisk at andre, for eksempel menn eller personer i maktposisjoner, skal kontrollere kvinners kropp ved å innskrenke retten til selvbestemt abort, sier hun.

Begge har fulgt med på abortdebatten de siste årene, og særlig utviklingen i USA.

– Når flere stater i USA har valgt å avskaffe retten til selvbestemt abort eller innskrenke den, setter det folk i veldig farlige posisjoner, sier Stamnesfet.

Ingen tegn til at folk vil ha ny abortkamp

Frida Holsten Gullestad

– Det har vært en situasjon med så mye usikkerhet, så denne redningspakka er fantastisk, sier Sarah Gaulin, daglig leder av organisasjonen Likestilling, integrering og mangfold (Lim).

Flere jubler etter at SV som en av sine seire i forhandlingene om revidert statsbudsjett sikret tilskudd til solidaritets-, miljø- og antirasismeorganisasjoner.

Flere av dem var strøket fra statsbudsjettet i fjor. De fikk beskjed om å søke på nye støtteordninger, for eksempel fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi), der flere i løpet av våren har fått avslag. Nå er de trygge ut året.

– Demokratiene blir angrepet verden over. Da er det er viktig for ytringsfriheten at vi har et sivilsamfunn som kan rope ut når urett skjer, sier Marthe Hammer, forhandlingsansvarlig for SV.

Hun er glad for at partiet dermed greide å sikre fortsatt drift for organisasjoner som Lim, Minotenk, Antirasistisk Senter, Naturvernforbundet, Natur og ungdom og Attac.

– Dette er en innrømmelse fra regjeringen av at omleggingen av søknadsordningen var litt for voldsom. Den fikk mange uheldige konsekvenser bare på ett år. Nå er jobben å sikre en mer stabil finansiering, sier Hammer.

Som følge av avtalen mellom partiene skal den omdiskuterte nye støtteordningen på integreringsfeltet også evalueres.

– Her må vi bare følge opp. Nå inviterer vi Ap med på å finne en varig løsning slik at antirasistiske organisasjoner og solidaritetsorganisasjoner støttes også utover 2026, sier Hammer.

Det er fortsatt en ­usikker situasjon, og vi føler oss ikke trygge.

Reddet fra nedleggelse

Jo Skårderud

Rødts fremste seier i årets reviderte nasjonalbudsjett er at inntekten til minstepensjonistene øker med 8000 kroner i året. Løftet kommer i tillegg til det ordinære trygdeoppgjøret.

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen kaller budsjettenigheten for et viktig gjennomslag.

– En mer sosial profil på trygdeoppgjørene er en hjertesak for oss. Når Rødt nå har vist at det å løfte minstepensjonistene er noe man kan gjøre, mener vi Stortinget kan gjøre dette videre også, sier han til Klassekampen.

Pensjonene reguleres årlig under det såkalte trygdeoppgjøret. Regelen der er at de skal reguleres med et snitt av pris- og lønnsveksten. I år betød det at pensjoner under utbetaling ble regulert opp med 4,69 prosent. For minstepensjonistene utgjorde det rundt 13.000 kroner. De 8000 kronene som kom i budsjettenigheten, kommer på toppen av det.

For enslige minstepensjonister blir årets økning da på over 7,5 prosent. Davidsen synes det er bra at pensjonene ikke bare regnes ut matematisk, men er et politisk spørsmål.

– Politikk handler om levekår. Det er veldig mange som nå sliter på grunn av prisene og renta. Da er det veldig bra at man har fått til denne økningen, men vi må bygge videre, sier han.

Rødts finanspolitiker Mímir Kristjánsson sier det er en hovedprioritet for partiet å løfte de laveste ytelsene i velferdsstaten.

Pensjonsløft gir mersmak

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

– Jeg mener at sjømatnæringen nå er der oljenæringen var på slutten av 70-tallet.

Det sier Trond Giske, som er Aps fiskeripolitiske talsperson og har sete i næringskomiteen på Stortinget.

Det han mener, er dette: På samme måte som oljenæringen kjempet mot reguleringer og skatter på 1970-tallet, er også oppdrettsnæringen gjenstridig. På Stortinget er det nå et knapt flertall som ber regjeringen avvikle Prisråd for havbruk. Det vil hule ut grunnrenteskatten som næringen ble ilagt i 2023.

Flertallet har kommet etter en seiglivet kampanje fra næringsaktører og 

– Dette er en næring som har sine motstandere og sine utfordringer, så den trenger alle venner den kan få. Dette er ikke måten å få det på, sier Giske.

Allerede i april i fjor, før prisrådet hadde fastsatt sin første normpris, 

 om å avvikle rådet. Det var i tråd med Sjømat Norges ønsker, men fikk ikke flertall.

Under et år seinere, i mars i år, kom et nytt forslag fra Høyre om det samme – samtidig som Sjømat Norge kjørte en koordinert PR-kampanje i lokalaviser. Denne gangen fikk den borgerlige leiren, Høyre, Frp, KrF og Venstre, med seg Sp, og 

– Det er utrolig uklokt å tenke at knappe flertall og dokument 8-forslag i Stortinget skal danne grunnlaget for en sånn næring, sier Giske.

De blir for nærsynte, og de mister venner i resten av samfunnet.

Ap-profilen retter skarp advarsel til lakselobbyen

Anne Kari Hinna

Maga-rikingar dreg på cruise til Noreg 

11. juni legg luksusskipet Silver Dawn frå kai i København med eit utselt cruise til Noreg. På ti dagar skal passasjerane innom Bergen, Ålesund, Trondheim, Åndalsnes, Olden, Vik og Skagen, før turen endar i København 21. juni. Hillsdale marknadsfører reisa som eit «All-Inclusive Ultra-Luxury Cruise» med butlarteneste, restaurantar, utflukter og seminar til sjøs.

Bak cruiset står Hillsdale College, eit lite kristenkonservativt college i Michigan med tette band til den amerikanske høgresida og Trump-rørsla. Rektor Larry P. Arnn støtta Donald Trump i 2016, var seinare knytt til Trumps 1776-kommisjon, og Hillsdale har vore ein del av det konservative nettverket kring Project 2025, ifølge det danske researchkollektivet Redox.

Anita Apeltun Sæle er politisk redaktør i Norge Idag, landets største kristne vekeavis. Ho meiner besøket er av interesse for lesarane av Norge Idag, men vedgår at Klassekampen kom den kristne avisa i forkjøpet.

– Dette visste eg ikkje. Det må me dekka, seier Sæle, som har tette band til konservative og kristne miljø i USA og særleg Florida, der ho har sitt «second home».

– Maga-rørsla er enorm og Amerika endå større. Det er ikkje ei stemme. Maga er ei folkeleg rørsle som har mykje i seg. Eg er konservativ og glad for Maga-rørsla, men eg er ikkje einig i alt, seier Sæle, som har tolv år bak seg på Stortinget for KrF frå 1993–2005.

Ho viser til at det har komme element av antisemittisme inn i Maga-rørsla, som ho er sterkt ueinig i.

– At folk er på cruise til Norge, er ein trend overalt. Det må me forventa, seier ho.

Hillsdale College er sentral i forsøket på å bygge et intellektuelt stillas rundt trumpismen.

Trump-cruise kjem til Noreg

Fleire forlet FOR i protest: – Vi har mista tillit til leiinga

To nestleiarar og to sentralstyremedlemmer har trekt seg frå verva sine i partiet Fred og Rettferdighet (FOR), etter det som vert omtalt som ein «disputt».

Klassekampen har prata med ei rekkje kjelder i partiet, men ikkje fått klarleik i kva disputten eigentleg dreier seg om.

– Det går ut på at vi har mista tillit til leiinga. Vi stolar framleis på partiprogrammet, og vi jobbar framleis med partiet, men det er rett og slett leiinga vi meiner har svikta, seier tidlegare nestleiar i partiet Peter Eisenstein.

– Det er ei intern sak som eg ikkje vil gå inn i detalj på. Vi meiner at ting burde vore gjort annleis, og at det er så alvorleg at det ikkje var mogleg å halde fram i styret.

– Nei, om andre ting, seier Eisenstein.

FOR vekte mykje merksemd i fjor, då dei tapetserte t-banevognene i Oslo med reklameplakatar i 17. mai-helga. Bodskapen på plakatane var at dei heller ville bruke offentlege pengar på velferd enn på krigen i Ukraina.

Det er så alvorleg at det ikkje var mogleg å halde fram i styret.

Fire har forlatt leiinga i partiet Fred og rettferdighet (FOR)

Under Audun Lysbakkens lederskap har SV profilert seg på fordeling og miljø. I møte med konkurranse fra både MDG og Rødt har partiet sett seg nødt til å spisse profilen.

Nå lanserer SV skole og oppvekst som en av tre hovedsaker.

– Vi er i en tid der de store pengene i samfunnet skal brukes på forsvar og eldre. Nå trenger barna noen som kjemper deres sak. Det skal være SV, sier stortingsrepresentant Sunniva Holmås Eidsvoll.

Hun har bakgrunn som skolebyråd i Oslo og har jobbet med partiets nye skolepolitiske plattform. Den blir lagt fram for partiet på landsmøtet i dag fredag.

I strategiprosessen har SV slått fast at de må endre på måten de kommuniserer med velgerne. Partiet må «klare å skille oss ut på rød-grønn side» og prioriterer klarere, står det i SVs strategidokument. Det skal hjelpe å løfte partiet fram mot lokalvalget i 2027.

– Skole og oppvekst blir viktig for SV å satse på framover. Så begynner vi med tiltak på skole nå, sier Eidsvoll.

Eidsvoll plukker ut fire nye grep fra plattformen:

Gjøre førstetrinn til et «førskoleår», der minst halvparten av tida skal brukes på lek.

Vi er mye ­tydeligere på lek enn de ­andre rød­grønne partiene.

Går til valg på skolelek

KrF reagerer på Frps alkohol-utspill: – Helt uansvarlig

– Frps alkoholpolitikk er helt uansvarlig.

Det sier KrF-nestleder Ida Lindtveit Røse.

Debatt om norsk alkoholpolitikk har blusset opp igjen etter at regjeringen midlertidig har åpnet for skjenking døgnet rundt under VM i fotball for herrer i sommer.

Fremskrittspartiet lover VM-skjenk året rundt, om de får sitte i førersetet. Kristelig Folkeparti vil derimot bremse kraftig opp.

Stortingsrepresentant Kristian Eilertsen sa til Klassekampen at Frp vil oppheve dagens skjenke- og utsalgsregler og at dagligvarebutikker, bensinstasjoner og kiosker skal kunne selge sprit, vin og øl. Dessuten sa han at partiet vil avvikle Vinmonopolet.

Eilertsen mener individets frihet skal være avgjørende. Røse minner han om at det er lang tradisjon i Norge for å sette folkehelsa før næringspolitikk.

Frp burde tatt en kikk på forskningen, mener Røse, som også er KrFs helsepolitisk talsperson.

– All tilgjengelig forskning viser at økt tilgjengelighet fører til økt bruk, sier Røse, som peker på høye tall for helseskader knyttet til alkoholbruk og vold.

Det blir ikke mindre alkohol i hjemmet selv om det blir mer drikking ute.

Kamp om å korke flaska

Gustav Gillund

(tekst og foto

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) vitja Kina førre veke. Med det vart ho den tredje norske statsråden som har reist til Kina så langt i år og den femte så langt i denne stortingsperioden.

Jaffery var der for å knyte tettare band med den kinesiske kulturministeren.

Ho er den femte i rekkja av statsrådar som har vitja Kina i år og i fjor. Dei andre er statsminister Jonas Gahr Støre, utanriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Åsmund Aukrust, fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss.

– Me er her for å signere det som vert kalla eit omforeint memorandum med Kina. Det betyr at me inngår eit samarbeid på kulturfeltet. Den kinesiske kulturministeren er veldig oppteken av Henrik Ibsen og Jon Fosse, seier Jaffery.

Norske kulturaktørar har dei siste åra hatt stor aktivitet i Kina, frå arkitektur og design til litteratur, scenekunst, musikk og film. Snøhetta står bak fleire store kulturbygg, medan norske forfattarar som Jon Fosse, Karl Ove Knausgård, Maria Parr og Jo Nesbø er omsette og publiserte.

Norsk film har òg fått gjennomslag, mellom anna med «Elskling» under Beijing International Film Festival i 2025. Samstundes har artistar som Aurora, Kygo, Alan Walker, Sigrid og KEiiNO spelt i Kina, og samisk kultur har fått merksemd gjennom både musikk, film og barnebøker.

– Det finst ei lang liste over nordmenn på kulturfeltet som gjer det bra i Kina. Det er ein stor marknad. Maria Arredondo er den største norske artisten her, og eg skal snart vere med på eit arrangement med forfattaren Simon Stranger, seier statsråden.

Så skal ikkje eg fortelje kinesarane korleis dei skal gjere ting.

Regjeringa valfartar til Beijing

Stortinget vil sløyfe rådet for lakseskatt: – En kampanje fra Sjømat Norge

Prisrådet for havbruk har i oppgave å fastsette prisene som lakseskatten blir beregnet ut fra. I forrige uke stemte et flertall på Stortinget, bestående av de borgerlige partiene og Senterpartiet, for å legge det ned.

– Jeg forstår at å si ja eller nei til grunnrenteskatt, er politikk. Men at prising av fisk har blitt politikk i Norge, det skjønner jeg ikke, sier leder Ola Oldernes.

Prisrådet har vært utskjelt av deler av næringen og lobbyorganisasjonen Sjømat Norge siden opprettelsen i desember 2023, med påstander om stor rapporteringsbyrde og feil priser, som fører til feil skatt. Det er argumenter stortingsflertallet nå gjentar.

Argumentene mangler forankring i virkeligheten, ifølge Oldernes.

Politikk

Unge Høyre advarer mot skattedeal

Frykter at vanlige folk rammes hvis formuesskatten kuttes

Stjerneøkonomen Thomas Piketty advarer Støre mot «historisk feilgrep».

Innfører historisk forbod

Utanriksminister Espen Barth Eide (Ap) meiner at norsk fredsdiplomati har gode år i vente, trass Epstein-avsløringane.

Hvis formuesskatten kuttes noe, er KrF positive til Jens Stoltenbergs skattekommisjon, sier partiets finanspolitiske talsperson.

Rødt trakk seg i protest mot kutt i formuesskatten. Det gjør ikke SV.

Ap-Aasland får SV på nakken

Mener pensjonsreformen innebærer en «snikinnføring av pensjonskutt»

Kristenkonservative kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk

I går kunne Lim-leder Sarah Gaulin feire at hun ikke må legge ned drifta, etter SVs gjennomslag i statsbudsjettet.

Pensjonsløft gir mersmak

Et knapt stortingsflertall gjør som oppdrettsnæringa vil. Angrepene på lakseskatten er en oppskrift på omkamp, mener Trond Giske (Ap).

Maga-rikingar dreg på cruise til Noreg

Fleire forlet FOR i protest: – Vi har mista tillit til leiinga

Går til valg på skolelek

KrF reagerer på Frps alkohol-utspill: – Helt uansvarlig

Berre sidan stortingsvalet har fem norske ministrar vitja Kina. Sist ute er kulturminister Lubna Jaffery.

Stortinget vil sløyfe rådet for lakseskatt: – En kampanje fra Sjømat Norge

Lover VM- skjenketider året rundt

Et aggressivt og imperialistisk Russland tvinger Norge til å følge andre europeiske land inn i fransk atomvåpensamarbeid, ifølge utenriksministeren.

Ap sier nei til en ny maktutredning. – En grov feilvurdering, sier AUF-lederen.

Den nye atomvåpenavtalen med Frankrike møter motstand i Arbeidarpartiet.

Professor tror skatten glipper

Unge Høyre advarer mot skatte­deal

Frykter at vanlige folk rammes hvis formues­skatten kuttes

Stjerne­øko­nomen Thomas Piketty advarer Støre mot «historisk feilgrep».

Innfører historisk forbod

Utanriks­mi­nister Espen Barth Eide (Ap) meiner at norsk freds­di­plo­mati har gode år i vente, trass Epstein-av­slø­rin­gane.

Hvis formues­skatten kuttes noe, er KrF positive til Jens Stol­ten­bergs skatte­kom­mi­sjon, sier partiets finans­po­li­tiske talsperson.

Rødt trakk seg i protest mot kutt i formues­skatten. Det gjør ikke SV.

Ap-Aasland får SV på nakken

Mener pensjons­re­formen innebærer en «snik­inn­føring av pen­sjons­kutt»

Kristen­kon­ser­va­tive kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk

I går kunne Lim-leder Sarah Gaulin feire at hun ikke må legge ned drifta, etter SVs gjen­nom­slag i stats­bud­sjettet.

Pen­sjons­løft gir mersmak

Et knapt stortings­flertall gjør som oppdretts­næ­ringa vil. Angrepene på lakse­skat­ten er en oppskrift på omkamp, mener Trond Giske (Ap).

Maga-rikingar dreg på cruise til Noreg

Fleire forlet FOR i protest: – Vi har mista tillit til leiinga

Går til valg på skolelek

KrF reagerer på Frps alkohol-utspill: – Helt uansvarlig

Berre sidan stortings­valet har fem norske ministrar vitja Kina. Sist ute er kultur­mi­nister Lubna Jaffery.

Stortinget vil sløyfe rådet for lakseskatt: – En kampanje fra Sjømat Norge

Lover VM- skjen­ke­tider året rundt

Et aggressivt og impe­ria­listisk Russland tvinger Norge til å følge andre europeiske land inn i fransk atomvå­pen­sam­ar­beid, ifølge utenriks­mi­nis­teren.

Ap sier nei til en ny maktut­red­ning. – En grov feilvur­de­ring, sier AUF-lederen.

Den nye atomvå­pen­av­talen med Frankrike møter motstand i Arbei­dar­par­tiet.

Professor tror skatten glipper

Unge Høyre advarer mot skattedeal

Frykter at vanlige folk rammes hvis formuesskatten kuttes

Stjerneøkonomen Thomas Piketty advarer Støre mot «historisk feilgrep».

Utanriksminister Espen Barth Eide (Ap) meiner at norsk fredsdiplomati har gode år i vente, trass Epstein-avsløringane.

Hvis formuesskatten kuttes noe, er KrF positive til Jens Stoltenbergs skattekommisjon, sier partiets finanspolitiske talsperson.

Rødt trakk seg i protest mot kutt i formuesskatten. Det gjør ikke SV.

Mener pensjonsreformen innebærer en «snikinnføring av pensjonskutt»

Kristenkonservative kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk

I går kunne Lim-leder Sarah Gaulin feire at hun ikke må legge ned drifta, etter SVs gjennomslag i statsbudsjettet.

Pensjonsløft gir mersmak

Et knapt stortingsflertall gjør som oppdrettsnæringa vil. Angrepene på lakseskatten er en oppskrift på omkamp, mener Trond Giske (Ap).

Berre sidan stortingsvalet har fem norske ministrar vitja Kina. Sist ute er kulturminister Lubna Jaffery.

Lover VM- skjenketider året rundt

Et aggressivt og imperialistisk Russland tvinger Norge til å følge andre europeiske land inn i fransk atomvåpensamarbeid, ifølge utenriksministeren.

Ap sier nei til en ny maktutredning. – En grov feilvurdering, sier AUF-lederen.

Den nye atomvåpenavtalen med Frankrike møter motstand i Arbeidarpartiet.