Brage Arctander Dingsøyr

Christopher Olssøn

#fff

Torsdag denne uka brøt Senterpartiet med den rødgrønne budsjettavtalen, da de gikk sammen med de borgerlige partiene for å kutte i drivstoffavgiftene. Prislappen? 6,7 milliarder kroner, ifølge VG. Hvordan dette skal finansieres, er fortsatt uklart.

Dagen derpå møter Klassekampen imidlertid en smilende Senterpartileder. Trygve Slagsvold Vedum har invitert avisa på besøk for å redegjøre for drivstoffdramaet på Stortinget.

Høyres forslag om å midlertidig fjerne veibruksavgifta fram til september var nødvendig med de høye pumpeprisene. Arbeiderpartiet forstår ikke hva som er god sosialdemokratisk politikk, mener han.

– Dette er god sosialdemokratisk politikk, sier Vedum og legger til at det også stemmer godt overens med Sps egen politikk.

Flere forslag til tiltak mot dyrtida og de høye pumpeprisene som følge av USA og Israels krig i Midtøsten ble løftet fram på Stortinget denne uka. Engangsutbetalinger var et av dem.

Vedum kommer ikke tomhendt til intervjuet. Han har tatt med Aps over hundre år gamle partiprogram. Den gang gikk de inn for «afskaffelse af alle indirekte skatter», altså avgifter.

– Avgifter rammer hardest dem med dårligst råd, og høye drivstoffpriser slår ut på geografisk urettferdig vis. Ideen om at staten skal ta inn avgifter og dele ut med kontantutbetalinger blir en slags fattigkasse-tenkning. Det er vi rett og slett imot, sier Vedum.

Onsdag stemte Senterpartiet for å hastebehandle Høyres forslag om kutt i veibruksavgifta. Det utløste flere krisemøter blant de rødgrønne budsjettkameratene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt og Senterpartiet. Det lyktes imidlertid ikke partiene å finne en løsning alle fem kunne være enige om.

Jubler etter drivstoffdrama

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

Det er ikke Mark Rutte som bestemmer hva Nato mener, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap)

Mot en bakgrunn dekket av blå Nato-logoer, stilte generalsekretær Mark Rutte opp i en rekke intervjuer med amerikanske medier søndag 22. mars.

Han skulle svare på gjentakende, besk kritikk fra USAs president Donald Trump mot Nato og europeiske allierte.

I intervjuet med Trumps favorittkanal Fox News mer enn antydet Rutte at presidenten har europeiske Nato-allierte i ryggen når det gjelder angrepskrigen mot Iran og situasjonen i Hormuzstredet.

Rutte gikk i rette med europeiske ledere som har stilt kritiske spørsmål om Iran-angrepet var nødvendig. «La meg fortelle dere: Det er det. Det er helt avgjørende at president Donald Trump og USA gjør dette», sa han.

Nå tar utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) avstand fra Ruttes uttalelser.

Klassekampen har stilt utenriksministeren en rekke spørsmål om Nato-sjefens budskap. Blant annet om Norges oppfatning er at Rutte uttalte seg på vegne av alliansen, og hvor stort handlingsrom generalsekretæren har når han uttaler seg.

I et skriftlig svar påpeker Eida at Rutte er generalsekretær i en organisasjon med 32 medlemsland, og at «beslutninger om hva Nato mener, tas i møter mellom medlemslandene».

Så gjør Eide det klart: «Det er ikke generalsekretæren som definerer hva organisasjonen mener».

Nato som forsvars­allianse har ingen rolle i denne krigen.

Går i rette med Rutte

#000

Han har vært Senterpartiets fremste forsvarer av det rødgrønne samarbeidet, men nå mener Per Olaf Lundteigen at de måtte bryte med de rødgrønne. Partiet kan ikke leve med en pumpepris på 30 kroner.

Tidligere denne uka tok Høyre til orde for å kutte veibruksavgifta fram til 1. september, men de manglet flertall på Stortinget for å få det gjennom. Høyres drivstoffgrep har en prislapp på fire milliarder kroner.

I går signaliserte imidlertid Senterpartiet at de ville stemme for forslaget og med det sikre Høyre flertallet. Forslaget ble votert over på Stortinget etter avisa gikk i trykken.

Senterpartiet har skrevet under på en budsjettavtale sammen med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Ifølge budsjettavtalen skal ikke partiene gjøre opp «vesentlige budsjettmessige konsekvenser i 2026» med andre partier.

Ap har på sin side foreslått å se på tiltak mot økte levekostnader i forbindelse med forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. Men dette blir først lagt fram 12. mai.

– Det er en ny situasjon, og en er nødt til å takle det som kommer av uventede hendelser. Det må også de rødgrønne partiene gjøre, sier han.

Onsdag kveld møttes de rødgrønne partiene for å bli enige om tiltak mot de høye pumpeprisene. Det lyktes ikke. Helst skulle Lundteigen sett at Sp fikk en løsning med de rødgrønne, men understreker at de ikke kunne vente på det.

Å rokke ved budsjett­avtalen rokker ved hele det rødgrønne samarbeidet.

Forsvarer rødgrønt brudd

Distrikt-Ap krever hastetiltak

De rødgrønne partiene gikk rett i forhandlinger om kutt i drivstoffprisene da det ble klart at Sp presset fram straksbehandling av saken på Stortinget.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har advart kraftig mot å hastebehandle saken før de ordinære budsjettforhandlingene i vår. Men en rekke av Aps ordførere slutter seg nå til kravet om å løse saken kjapt.

– Hvis jeg hadde vært finansminister, hadde jeg satt ned drivstoffavgiftene nå, sier ordfører i Aure Hanne-Berit Brekken (Ap).

Også Aps ordførere i Andøy, Kåfjord og Lærdal slutter seg til kravet om å åpne den statlige pengesekken for å bøte på de galopperende pumpeprisene.

Krigen i Midtøsten har ført til skyhøye drivstoffpriser opp i 30 kroner literen, og den siste uka har de borgerlige partiene samlet seg om et krav om krisetiltak mot prisene.

Stoltenberg har svart at saken eventuelt må løses i forbindelse med forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 12. mai.

Men i går snudde altså Sp og sikret flertall for å hastebehandle et forslag fra Høyre om å kutte veiavgifta midlertidig. I debatten i stortingssalen advarte Ap mot å forte seg.

Ordfører Brekken i Aure sier situasjonen er «uhold­­bar».

Vi tåler det ikke som næringsliv, privat­personer eller regjering hvis dette fortsetter.

Ber Støre få gassen i bånn

Pål Hellesnes

Charlotte Førde Skomsøy

Iran-krigen kan gi nordmenn lønnsløft 

Krigen i Iran kan få konsekvenser for årets lønnsopgjør – men effekten trenger ikke å bli negativ for arbeidstakerne. Det sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen.

– I det overordna bildet får norsk økonomi netto økte inntekter av krig og konflikt, sier Andreassen.

I går overleverte Fellesforbundet-leder Christian Justnes forbundets krav til sin motpart i lønnsforhandlingene, Norsk Industri-leder Harald Solberg. Ved overrekkelsen fastslo Solberg at den internasjonale situasjonen gjorde at økonomien i ­oppgjøret blir mye mer krevende.

Krigen har allerede ført til at anslaget for prisvekst har blitt oppjustert. Men det er ikke bare mørkt, understreker Andreassen.

– Den langsiktige effekten er at olje- og gassindustriens langsiktige helse styrkes. Gjennomsnittsfortjenesten i industrien går opp, men spriket øker også, sier Andreassen.

Internasjonalt har krigen hatt en dempende effekt på økonomien, og New York-børsen har falt kraftig siden krigen startet 28. februar. Oslo Børs, derimot, går den andre veien og har steget over 3 prosent siden krigsutbruddet.

Det henger særlig sammen med utviklingen i alle deler av næringslivet som er knyttet til olje- og gassektoren. Andreassen peker på at kraftig økt oljepris vil bety økt investeringslyst i oljesektoren, noe som igjen særlig påvirker leverandørindustrien langs kysten.

– Det fallet vi skulle ha i oljebransjen, solnedgangen eller avviklingen som det kalles, blir skjøvet på i ti nye år.

Eksempelvis mener han sjansen for en utbygging på Wisting-feltet på grensa til Barentshavet øker kraftig.

Krig kan gi lønnsløft

Rød Ungdom freser mot Rødt:  «Stueren, heller enn revolusjonær»

Seks måneder etter at Amrit Kaur ble presset til å trekke seg som leder i Rød Ungdom, stormer det igjen i toppen av Rødts ungdomsparti.

Når RU-medlemmene samles til landsmøte i påska, kjemper fire kandidater om ledervervet:

Halvor Bergkvist, som i dag er RU-leder. Han overtok da Kaur trakk seg i høst og ønsker å fortsette.

Jaime Manuel Fuentes, tidligere Oslo RU-leder

Bayan Darvishi, fylkesleder i Møre og Romsdal.

Lederkandidatene har blitt enige om ikke å uttale seg til mediene i forkant av landsmøtet og har derfor avvist Klassekampens forespørsler om å stille til intervju. Det opplyser RU-generalsekretær Syver Kolstad.

RU forbereder seg til landsmøte etter et halvår preget av uro. Etter at den amerikanske Maga-aktivisten Charlie Kirk ble myrdet i fjor, publiserte daværende RU-leder Amrit Kaur en video der hun harselerte med drapet. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen svarte med å be om at Kaur trakk seg som leder.

De siste ukene har det på ny stormet rundt RU. Sentralstyret utpekte de tre brødrene som er siktet for angrepet på den amerikanske ambassaden i Oslo til «ukas helt». Ungdomspartiet har også spøkt med terrorangrepet i en video på Tiktok.

Opposisjon i Rødt har blitt møtt med ­udemokratiske midler.

RU-sjefen sitter ikke trygt i salen

Jo Røed Skårderud

Det er ikke ofte politikere underselger sine egne gjennomslag, men det er akkurat det Mímir Kristjánsson i Rødt har gjort.

– Vi og regjeringen trodde økningen i fribeløpet for uføre først ville gjelde fra 1. oktober 2026, men nå er det klart at det vil gjelde hele 2026. Det er en veldig god nyhet, sier Kristjánsson.

Da regjeringen og Rødt la fram sitt første budsjettforlik i november, var et av de største gjennomslagene for Rødt økning i fribeløpet for uføre. Altså beløpet en person med 100 prosent uføretrygd kan jobbe ved siden av trygda uten å få kutt i trygd. Fribeløpet ble hevet fra 0,4 G i året (52.065 kroner) til 1 G (130.161 kroner).

Da vedtaket ble annonsert, var beskjeden at endringen i fribeløpet, grunnet behov for omlegging i Navs systemer, først ville gjelde fra 1. oktober 2026.

Nå har Nav sendt ut brev som gir kontrabeskjed. Lovendringen trer i kraft 1. oktober 2026, men har virkning fra 1. januar 2026. Det betyr at uføre kan tjene fulle 1 G i 2026 ved siden av trygda uten å få redusert ytelsene sine.

Det er kanskje ikke så rart både Kristjánsson og regjeringen bommet, for dette er krøkkete.

Gladnyhet for uføre

Frida Holsten Gullestad

– Min reise beviser at Tommy Olsen er sannhetens arkiv. Han er de druknedes stemme og ekkoet av ropene fra de hjelpeløse ute på åpent hav, sier Karim Tahir.

I dag er han bystyrerepresentant for Ap i Trondheim og jobber som kulturguide i kommunen. Men i 2015 satt Tahir på en punktert båt i Egeerhavet, i samme situasjon som de båtflyktningene Tommy Olsen rapporterer om i dag.

Gjennom nettsida Aegean Boat Report har barnehagelærer Tommy Olsen publisert rapporter om menneskerettsbrudd siden 2017. Fra hjemmet i Tromsø har han systematisert dokumentasjon på den greske kystvaktas håndtering av båtflyktninger i Egeerhavet.

Greske myndigheter har siktet Olsen for medvirkning til menneskesmugling, tilrettelegging for ulovlig opphold og deltakelse i en kriminell organisasjon. Grunnet utleveringsavtalen med Hellas, står Olsen i fare for å bli utlevert.

Nå krever Karim Tahir at regjeringen ikke utleverer Olsen.

– Jeg har aldri vært i kontakt med ham, men jeg har fulgt arbeidet helt siden jeg kom til Norge. Jeg kan ikke sitte stille og se på at mannen som dokumenterte vår lidelse, blir fengslet for «menneskesmugling».

Tahir deler sin egen historie med møtet med den greske kystvakta for 11 år siden.

– De brukte metallkroker for å slå og punktere gummibåten vår, sier han.

Den greske kystvakta slepte oss ut til åpent hav og etterlot oss i en punktert og overfylt båt.

Krever at Norge nekter utlevering

Line Madsen Simenstad

– Her er det veldig viktig at regjeringen inviterer til en breiere samtale, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

Frankrike har spurt Norge om å bli med i sin såkalte «atomparaply». Tidligere denne uka fortalte statssekretær Eivind Vad Pettersson (Ap) til Klassekampen at regjeringen vurderer den franske invitasjonen, og at det ikke ligger an til at dette spørsmålet skal bestemmes i Stortinget.

«Utenrikspolitikken og sikkerhetspolitikken er regjeringens ansvar», sa Petersson.

Det reagerer Bergstø på. I går sendte derfor Bergstø et skriftlig spørsmål til utenriksminister Espen Barth Eide for å få greie på hva den franske invitasjonen innebærer og hvordan Stortinget skal involveres i beslutningen.

Bergstø peker på at regjeringen har sett på det som en fordel å få til felles forlik i Stortinget om forsvar og sikkerhet, blant annet har støtte til Ukraina og forsvarsinvesteringer fått støtte fra et bredt flertall.

– De kan ikke på den ene sida si at det er en fordel med forankring blant mange partier og på den andre sida si at atomvåpen er noe som Stortinget ikke skal ha noe med å gjøre, sier hun.

Frankrikes plan er at franske atomvåpen skal brukes til å avskrekke andre fra å angripe europeiske allierte. Blant landene som har meldt interesse, er Sverige og Danmark. Norge har enda ikke tatt stilling til spørsmålet. Kirsti Bergstø mener bestemt at vi burde si nei.

– Den viktigste grunnen til det er at Norge bør jobbe for en verden uten atomvåpen. Dess mer atomvåpen som finnes, dess mer utrygg blir verden, sier hun.

Vil ta franske atomvåpen til Stortinget

Aleksander Åsnes

I går lanserte Raudt sin nye plan for å kutte sløsing i offentleg sektor.

Tidlegare finanspolitisk talsperson i SV Kari Elisabeth Kaski seier at det er lett å trå feil når venstresida melder seg på i ein sløseridebatt som fram til no har vore prega av aktørar på høgresida.

– Venstresida må forsvare eit høgt kostnadsnivå i offentleg sektor. Det følgjer av at me er eit rikt land, og kostnadsnivået kjem til å vere høgare enn i mange andre land, seier ho.

Det pregar sjølvsagt også offentleg sektor, ifølgje Kaski.

Sløseplanen til Raudt legg opp til å kutte offentlege utgifter med 22 milliardar kroner. Kaski meiner det er lurt å etterstrebe å bruke pengar på ein fornuftig måte, men understrekar at ein må ikkje akseptere alle premissa i sløseridebatten.

– Det eg er redd for når ein går inn i sløsediskusjonen, er at det blir mykje snakk om at det kostar så mykje. Det er sjølvsagt heilt avgjerande å diskutere kva me brukar pengar på, men me må forsvare at me brukar mykje pengar på offentleg sektor i Noreg, seier ho.

Kaski er oppteken av at folk må forstå at sidan Noreg er eit rikt land med ein sterk velferdsstat, så kjem også den offentlege sektoren vår til å vere blant dei største og dyraste i verda.

Det er fordi kostnadsnivået i offentleg sektor følgjer det høge kostnadsnivået i resten av økonomien vår.

– Venstresida må forsvare eit høgt kostnadsnivå

Rødt-topp åpner for å kaste ut Rød Ungdom 

Sentralstyremedlem i Rødt Joachim Espe mener det er åpenbart at partiet må ta en ærlig og åpen diskusjon om hvorvidt båndene til Rød Ungdom skal kuttes.

Et halvt år etter at daværende Rød Ungdom-leder Amrit Kaur ble tvunget til å gå av, er det skapt uro på ny. I forrige uke kåret RU de tre brødrene som er siktet for terror i forbindelse med eksplosjonen utenfor USAs ambassade til «ukas helter». To av RUs sentralstyremedlemmer har også vitset med bombingen på ungdomspartiets Tiktok-side.

Når Rødts sentralstyre samles tirsdag til uka, skal Rød Ungdoms siste utspill opp til diskusjon.

– Jeg mener Rød Ungdom må ta en vurdering av hva deres politiske prosjekt er og om det er kompatibelt med å være ungdomspartiet til Rødt. Hvis ikke må de ta konsekvensen av det. Så skal vi ta den diskusjonen internt, sier Espe, som også er forbundssekretær i Fellesforbundet.

– Må ikke Rødt ta en vurdering om dere skal kvitte dere med Rød Ungdom?

– Jeg vil ikke forskuttere det. Men at akkurat det må være en diskusjon vi må ha i partiet, er helt åpenbart.

Det har ikke manglet på reaksjoner etter at Rød Ungdom tullet med bombingen mot den amerikanske ambassaden. Kåringen av de terrorsiktede kom som et sentralstyrevedtak i Rød Ungdom, får Klassekampen opplyst.

I Rød-Ungdoms Tiktok-video sto det «Når han ‘lowkey’ er stygg, men han prøvde å eksplodere den amerikanske ambassaden, so it’s okay».

Har fått nok av Rød Ungdom

I dag lanserer Raudt sin store plan for å kutte sløsing i det offentlege.

Det gjer dei med ein detaljert plan på 40 sider som legg opp til å omprioritere kostnadar på minst 22 milliardar kroner.

– Me har sett oss leie på at høgresida skal ta eigarskap til kritikk av sløsing i offentleg sektor, seier finanspolitisk talsperson Mímir Kristjánsson.

Blant konsulentar og finansfolk i Bjørvika i Oslo kjenner ikkje Kristjánsson seg heime, men det er her han meiner at me kan sjå eit tydeleg paradoks. Konsulentane tener seg rike på pengar frå skattebetalarane, medan det vert kutta i budsjetta til skular, barnehagar og sjukeheimar.

– Den norske staten er både ufatteleg rik og utruleg fattig samstundes. Det er ikkje rett at det manglar ­pengar i statskassa i Noreg. Men så opplever jo folk der ute at det er veldig mykje ­fattigdom. Difor er det idiotisk at høgresida skal få eige sjølve sløseriomgrepet, seier han.

Den omstridde dokumentarfilmen «Hvor blir det av penga?» vart laga av skitrenaren Sindre Wiig Nordby og lansert like før valet i fjor haust. Ifølgje Nordby har filmen over tre millionar visningar på ulike plattformer. Bestseljarboka «Landet som ble for rikt» av Martin Bech Holte har òg dytta sløsing oppover på den politiske dagsorden.

Kristjánsson meiner det er feil å sjå på dette som berre ein høgresidesak. I planen han legg fram i dag, går Raudt inn for fleire konkrete grep mot sløsing.

Kutte konsulentbruken med fire milliardar kroner.

Det er idiotisk at høgresida skal få eige sjølve sløseriomgrepet.

Raudt-Kristjánsson lanserer sløseplan

Senterpartiets dårlige oppslutning skaper uro på grasrota i partiet. Nå mener flere av partiets ordførere i Trøndelag at det er naturlig å tenke nytt om samarbeid.

Sp-veteran Hallgeir Grøntvedt har sittet i Ørlandet kommunestyre siden 1988 og vært ordfører i tre omganger. Han sier det er naturlig at Sp sonderer terrenget om et regjeringsflertall med Høyre, KrF og Frp.

– Det er ikke så mye som skiller Ap og Høyre. Begge er for mer kommunesammenslåing og EU, så jeg tenker ikke det er svært annerledes.

– Dere har flertall sammen med Høyre, KrF og Frp. Vil du sondere muligheten for et regjeringssamarbeid med dem?

– Ja, spesielt hvis det blir sånn at vi blir nødt til å kaste kortene med Arbeiderpartiet, så syns jeg det er naturlig, sier han.

Også Senterpartiets ordførere i Snåsa og Høylandet mener tida er inne for å se mot høyre. Siden 2005 har Senterpartiet vært del av den rødgrønne alliansen i norsk politikk. Partileder Trygve Slagsvold Vedum har gjort det klart at enhver form for regjeringssamarbeid med borgerlig side, er uaktuelt.

Men deler av partiet ser ut til å være i utakt med Vedum. Nationen meldte i går at 11 av 17 Sp-ordførere avisa har snakket med, åpner for å samarbeide med høyresida ved neste korsvei.

Grøntvedt i Ørlandet mener at det er de dårlige meningsmålingene som gjør spørsmålet aktuelt. På målingene i mars har Sp et snitt på 5,1 prosent.

Hovedmotstanderen i ­kommunepolitikken er ­Arbeiderpartiet.

Sp-trøndere ser til høyre

Canadas statsminister er på besøk for fyrste gong sida 80-talet: – Noreg kan få ei særstilling

I går landa den kanadiske statsministeren Mark Carney i Bardufoss. Der tek han følgje med statsminister Jonas Gahr Støre og den tyske kanslaren Friedrich Merz for å sjå på soldatane frå 14 land som no deltek på den omfattande militærøvinga Cold Response.

Resten av helga skal dei mellom anna til Andøya og til skirennet i Holmenkollen, før dei skal treffe statsministrane i alle dei nordiske landa for eit møte.

Forskar Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) meiner at Canada ynskjer å nærme seg dei nordiske landa.

– At Canada er interessert i å knyte band til Europa, er openbert. Og då er dei arktiske landa ein naturleg komponent, seier han.

Meiningsmålingar syner at kanadiarar no ser USA som ein større trussel enn Kina.

– Canada er eit arktisk land, og dei kjenner det same presset frå amerikanarane som danskane føler etter Grønland. Dei må vere meir til stades i eigne område. Då er det naturleg at dei pleier banda til Noreg, seier Friis.

Forskar Pernille Rieker meiner at ein må tolke vitjinga frå Carney som ein del av Canadas ønske om å byggje opp eit samarbeid som etter kvart kan bli eit alternativ til USA.

– Det er nærliggjande å tenkje at dette besøket føyer seg inn som eit ledd i den utviklinga der Canada ynskjer å knyte tettare band til andre enn USA, seier ho.

Det er ikkje urealistisk at Europa kan klare seg meir på eiga hand.

Byggjer ny blokk i Nato

Åse Brandvold

– Nå har vi hatt et skifte i innvandringsdebatten, så jeg håper partiene ser på dette forslaget med et annet blikk enn sist.

Det sier innvandringspolitisk talsperson i Frp Erlend Wiborg.

Sammen med Simen Velle, som representerer Frp i utdanningskomiteen, vil han i neste uke fremme et forslag om forbud mot barnehijab.

Hensikten med forbudet er å beskytte barns rettigheter, fremme likestilling og hindre at negativ sosial kontroll får fotfeste i tidlig alder, skriver de to stortingsrepresentantene. De viser også til iranske kvinners kamp mot hijab og at andre europeiske land har gått inn for forbud.

– Her må partiene ta side med undertrykte kvinner og Frp, og bestemme seg for hvilken side av historien de ønsker å stå på, sier Wiborg.

Frp har tidligere fremmet forslag om å forby hijab i barnehage og grunnskole to ganger – i 2022 og 2010. Begge ganger var de aleine om å støtte forslaget.

Denne gangen tror Wiborg det er annerledes.

– Før Høyres landsmøte var det flere lokallag som tok til orde for et forbud mot barnehijab uten at det ble vedtatt. Jeg registrerer også blandede signaler fra KrF, sier han.

Det er naivt å tro at en treåring selv bestemmer hva de skal ha på seg.

Frp vil ha hijab ut av skole og barnehage

Martine de Pierro

Trygve Slagsvold Vedum ser med uro på at bensinprisene tikker oppover i takt med at Iran-krigen fortsetter.

I forrige stortingsperiode var striden om utenlandskabler og økte strømpriser den dominerende politiske saken i Norge. Nå ruster Vedum seg til kamp for å holde drivstoffprisene lave. Han spår at kampen mot økte bensin- og dieselpriser blir enda vanskeligere enn strømstriden.

– Dette rammer mye skeivere. Strømprisen rammer alle. Det gjør ikke en høy bensinpris, sier han.

Denne uka har regjeringen vært samlet til budsjettkonferanse. Fram til i fjor var Vedum selv finansminister og hovedpersonen på budsjettkonferansen.

Nå frykter han at beslutningstakere i hovedstaden ikke forstår hvordan de økte drivstoffprisene slår ut i hverdagen i Distrikts-Norge. Årsak: Folk i Oslo er ikke like plaget av høy bensinpris som folk ellers i landet.

– I Oslo er virkeligheten en annen enn i distriktet, der man ikke har elbil og kollektivtrafikk, sier Senterpartiet-­lederen.

Økonomiprofessor Kjetil Storesletten advarte i Klassekampen i går om at bensinpriser på 35 kroner literen kan bli realiteten om oljeprisen blir liggende på høye nivåer over lang tid.

Da Klassekampen ringer, slår Vedum fast at en varig literpris på 35 kroner er uakseptabel.

Å få ned bensinprisene er en hardere kamp enn strømkampen.

Maner til diesel­opprør

– Jeg mener at ingen norske politikere skal bidra til å gjøre verden til et mer utrygt og ustabilt sted, sier Abdullah Alsabeehg (Ap).

Alsabeehg er nestleder i Oslo Arbeiderparti og var varaordfører i hovedstaden fra oktober 2021 til oktober 2024. For tida er Ap-toppen i pappaperm, men han tar seg likevel tid til å komme med hard kritikk av stortingspresident Masud Gharahkhanis uttalelser om krigen i Iran.

I VG i forrige gikk stortingspresidenten, som har bakgrunn fra Iran, langt i å støtte USAs krig. Han antydet også at Reza Pahlavi, sønnen til den styrtede sjaen av Iran, har størst støtte i folket og bør få makta hvis prestestyret faller.

Uttalelsene har møtt kritikk fra blant annet kurdiske og antimonarkistiske eksiliranske grupper samt MDG og Rødt. Alsabeehg mener likevel at det er viktig at noen fra stortings­presidentens eget parti, Arbeiderpartiet, taler krigsstøtten imot.

– Jeg har fått mange meldinger fra folk som reagerer på at han støtter en krig som allerede har ført til enorme lidelser. Det finnes mange i Arbeiderpartiet som er uenige med Gharahkhani og som mener norske politikere skal være tydelig imot krigen, sier Alsabeehg.

I et lengre innlegg på Facebook kritiserer han Gharahkhani for å være en politiker «som ikke tar et tydelig oppgjør med Trumps og Israels krig, men i praksis legitimerer den». Alsabeehg har selv bakgrunn fra og familie i Bahrain, et av landene som er rammet av krigen. Han frykter krigen vil gi enorme menneskelige lidelser i hele regionen.

– Masud har selvfølgelig rett til å mene det han vil, som alle andre. Men i intervjuet han ga til VG, som jeg har lest flere ganger, argumenterer han for at krig er nødvendig. Jeg støtter regjeringens linje om at krigen strider mot folkeretten, sier han.

Når man snakker om ­eksiliranere som én gruppe, er det misvisende.

Får refs for å støtte krigen

Lara Rashid

I haust trua splid om statsbudsjettet med å sende landet ut i regjeringskrise fordi småpartia ikkje var samde.

Er det på tide å rydde i det raudgrøne bedet? Det meiner ein som har sete i leiinga av Miljøpartiet Dei Grøne over fleire år, Lars Viko Gaupset.

Som partisekretær på MDG-kontoret i Oslo (2014–2019) og byråd i Trondheim (2024–2026) har han hatt panoramautsikt til samarbeidsforholda i norsk politikk.

Han meiner at dei raude og grøne kreftene i norsk politikk vil styrke seg om MDG, SV og Raudt slår seg saman til eitt valforbund som stiller felles liste ved val. Eventuelt at to av partia slår seg saman til eitt, seier han.

Gaupset trur ein samanslåing vil gje partia meir makt og påverknad når høgrepopulistiske rørsler har sterk framgang i verda.

– Det er mange parti på venstresida, og me har sett i fleire stortingsval at kampen om sperregrensa har blitt det store dramaet. Me risikerer at fleire parti på den raudgrøne sida kjem under, og konsekvensen kan vere at me ikkje får gjennomført ein kraftig miljø- og omfordelingspolitikk, seier han.

Erkjenninga har kome til han av å sjå korleis dei tre partia har oppført seg etter stortingsvalet i fjor haust.

– Situasjonen me ser på Stortinget no, er at Ap kan setje dei mindre partia opp mot kvarandre, og me får mindre gjennomslag fordi me ikkje er samkøyrde nok.

Me er mindre kraftfulle enn me kunne ha vore.

Vil slå saman små­­­­partia

Anniken C. Mohr

KrFU vil kurse alle unge i krig

Ungdomspartiet til KrF har teke tydelege skritt i konservativ retning dei siste åra, og no vil programkomiteen stramme skrustikka fleire hakk.

Det nye utkastet til KrFU-program varslar ein tydeleg kurssving mot høgre. Her er nokre av hovudpoenga i det nye programmet:

Statleg sløsing: Handlingsregelen skal ned til 2 prosent frå dagens 4 prosent. Legge ned Innovasjon Noreg og kutte budsjetta i offentleg sektor.

Skattekutt: Formues­skatten og exit-skatten skal vekk.

Krigskurs: Alle 19-åringar skal bli pålagt eit beredskapskurs, og rolla deira i ein eventuell krig skal bli kartlagt.

Kulturell opprustnad: KrF vil innføre ein norsk kulturkanon, krevje at innvandrarar teiknar «verdikontrakt» og leggje større vekt på den kristne fellesskapen kring nasjonen.

– Me er ikkje så opptekne av om folk kallar det høgre eller venstre. Det viktigaste er at dette er dei ­løysingane som Noreg treng. Det er ­verda som har endra seg. Då må ­politikken endre seg òg, seier Torkel Bjuland, leiar for programnemnda i KrFU.

Politikk

Høyres forslag om å fjerne veibruksavgiften er god sosialdemokratisk politikk, mener Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum.

Det er ikke Mark Rutte som bestemmer hva Nato mener, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap)

Det var nødvendig å bryte budsjettavtalen med de rødgrønne partiene for å kutte i drivstoffavgifta, ifølge Senterparti-veteran Per Olaf Lundteigen.

Ber Støre få gassen i bånn

Iran-krigen kan gi nordmenn lønnsløft

Rød Ungdom freser mot Rødt: «Stueren, heller enn revolusjonær»

Økningen i fribeløpet for uføre trer i kraft tidligere enn først varslet. AAP-aksjonen krever garantier mot skjulte feller.

Krever at Norge nekter utlevering

SV krever at de folkevalgte får bestemme om Norge sier ja til Frankrikes atomparaply.

Kari Elisabeth Kaski meiner venstresida ikkje kan akseptere høgresidas premiss i sløseridebatten.

Rødt-topp åpner for å kaste ut Rød Ungdom

Raudt-Kristjánsson lanserer sløseplan

Tre Senterparti-ordførere i Trøndelag er positive til et samarbeid med borgerlig side. – Det er ikke så mye som skiller Ap og Høyre, sier Ørlandet-ordfører Hallgeir Grøntvedt.

Canadas statsminister er på besøk for fyrste gong sida 80-talet: – Noreg kan få ei særstilling

Barnehijab bidrar til fremmedgjøring, sier Erlend Wiborg. For tredje gang fremmer Frp forbud mot bruken.

Maner til dieselopprør

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer partikamerat og stortingspresident Masud Gharahkhani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Tidlegare MDG-partisekretær Lars Gaupset meiner det er på tide at Raudt, SV og MDG stiller felles liste, og kanskje også slår seg saman.

KrFU vil kurse alle unge i krig

Varslar kutt, tronge tider – og trygg økonomisk styring

Frp vil ha atomvåpen: – Det er ein av dei viktigaste garantiane for fred

Ap faller på meningsmålingene – skylder på Epstein

Mens andre EU-ledere støtter krigen mot Iran, fronter Spania motstanden. – Vi har trukket samme konklusjon, sier Utenriksdepartementet.

Stengd ute frå Ap-leiinga

Høyres forslag om å fjerne veibruks­avgiften er god sosial­de­mo­kratisk politikk, mener Senter­parti­leder Trygve Slagsvold Vedum.

Det er ikke Mark Rutte som bestemmer hva Nato mener, sier utenriks­mi­nister Espen Barth Eide (Ap)

Det var nødvendig å bryte budsjett­av­talen med de rødgrønne partiene for å kutte i drivstoff­av­gifta, ifølge Senter­par­ti-veteran Per Olaf Lundteigen.

Ber Støre få gassen i bånn

Iran-krigen kan gi nordmenn lønnsløft

Rød Ungdom freser mot Rødt: «Stueren, heller enn revo­lu­sjo­nær»

Økningen i fribeløpet for uføre trer i kraft tidligere enn først varslet. AAP-aksjonen krever garantier mot skjulte feller.

Krever at Norge nekter utlevering

SV krever at de folke­valg­te får bestemme om Norge sier ja til Frankrikes atompa­raply.

Kari Elisabeth Kaski meiner venstre­sida ikkje kan akseptere høgresidas premiss i sløseri­de­batten.

Rødt-topp åpner for å kaste ut Rød Ungdom

Raudt-Kristjáns­son lanserer sløseplan

Tre Senter­par­ti-ordførere i Trøndelag er positive til et samarbeid med borgerlig side. – Det er ikke så mye som skiller Ap og Høyre, sier Ørlandet-­ordfører Hallgeir Grøntvedt.

Canadas stats­mi­nister er på besøk for fyrste gong sida 80-talet: – Noreg kan få ei sær­stil­ling

Barnehijab bidrar til fremmed­gjø­ring, sier Erlend Wiborg. For tredje gang fremmer Frp forbud mot bruken.

Maner til diesel­opprør

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer parti­ka­merat og stortings­president Masud Ghara­hk­hani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Tidlegare MDG-parti­sek­retær Lars Gaupset meiner det er på tide at Raudt, SV og MDG stiller felles liste, og kanskje også slår seg saman.

KrFU vil kurse alle unge i krig

Varslar kutt, tronge tider – og trygg økonomisk styring

Frp vil ha atomvåpen: – Det er ein av dei viktigaste garantiane for fred

Ap faller på menings­må­lin­gene – skylder på Epstein

Mens andre EU-ledere støtter krigen mot Iran, fronter Spania motstanden. – Vi har trukket samme konklusjon, sier Utenriks­departementet.

Stengd ute frå Ap-leiinga

Høyres forslag om å fjerne veibruksavgiften er god sosialdemokratisk politikk, mener Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum.

Det er ikke Mark Rutte som bestemmer hva Nato mener, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap)

Det var nødvendig å bryte budsjettavtalen med de rødgrønne partiene for å kutte i drivstoffavgifta, ifølge Senterparti-veteran Per Olaf Lundteigen.

Rød Ungdom freser mot Rødt: «Stueren, heller enn revolusjonær»

SV krever at de folkevalgte får bestemme om Norge sier ja til Frankrikes atomparaply.

Kari Elisabeth Kaski meiner venstresida ikkje kan akseptere høgresidas premiss i sløseridebatten.

Raudt-Kristjánsson lanserer sløseplan

Tre Senterparti-ordførere i Trøndelag er positive til et samarbeid med borgerlig side. – Det er ikke så mye som skiller Ap og Høyre, sier Ørlandet-ordfører Hallgeir Grøntvedt.

Canadas statsminister er på besøk for fyrste gong sida 80-talet: – Noreg kan få ei særstilling

Barnehijab bidrar til fremmedgjøring, sier Erlend Wiborg. For tredje gang fremmer Frp forbud mot bruken.

Maner til dieselopprør

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer partikamerat og stortingspresident Masud Gharahkhani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Tidlegare MDG-partisekretær Lars Gaupset meiner det er på tide at Raudt, SV og MDG stiller felles liste, og kanskje også slår seg saman.

Ap faller på meningsmålingene – skylder på Epstein

Mens andre EU-ledere støtter krigen mot Iran, fronter Spania motstanden. – Vi har trukket samme konklusjon, sier Utenriksdepartementet.