Jo Røed Skårderud

#fff

Jonas Gahr Støres budsjettpartner SV finner seg ikke i at en stor del av Norges fattigste husholdninger holdes utenfor Norgespris på strøm.

– Dette er urettferdig. Det må fikses, sier stortingsrepresentant Anne Lise Fredlund i SV.

Norgesprisen kom på plass i 2025 for å sikre at husholdningene skjermes mot høye strømpriser. Onsdag kunne Klassekampen melde at mange av landets fattigste husholdninger er utestengt fra ordningen fordi de bor i kommunal bolig.

Norsk Kommunalteknisk forening anslår at det gjelder 30.000 husholdninger, omtrent en firedel av alle de kommunale boligene.

De kommunale boligene som rammes, er leiligheter som deler strøm- eller fjernvarmemåler. Borettslag og andre privateide felles boformer får Norgespris. Men fordi kommunale boliger er eid av kommunen, faller de utenfor lovens definisjon av boligselskap.

SV og Fredlund har nå fremmet forslag i Stortinget om å endre reglene. SV ber regjeringen sikre at de kommunale boligene som faller utenfor dagens regelverk, får Norgespris på strøm- og fjernvarme på linje med andre husholdninger. Eventuelt vil SV få på plass en ny ordning som gir tilsvarende støtte.

– Norgespris ble innført for å trygge alle husholdningene. Da er det uakseptabelt at mange av husholdningene til de med minst, holdes utenfor, sier Fredlund.

Dette er rett og slett å nekte strømstøtte til de svakeste.

Ap-Aasland får SV på nakken

Pål Hellesnes

Mener pensjonsreformen innebærer en «snikinnføring av pensjonskutt»

I mange år har det vært et mål for politikere fra flere ulike partier å gjøre noe for minstepensjonistene. De har svært lave pensjoner. Sist i rekka for å løfte, var Rødt, som fikk gjennomslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for å gi alle minstepensjonister 8000 kroner mer årlig.

Samtidig er minstepensjon en ytelse som er på vei til å fases ut. I det nye pensjonssystemet, som følger av pensjonsreformen, er det garantipensjon som er det nye minstenivået. Og den har ikke blitt løftet i takt med minstepensjonen.

Etter ti år med løfting av minstepensjonen for enslige ligger den nå hele 47.275 kroner over garantipensjonen for enslige. De som i framtida skal leve på garantipensjon, må klare seg på 253.787 kroner årlig.

Det finnes ulike måter å måle fattigdom på. Den vanligste, som også Statistisk sentralbyrå bruker, er at de som har en inntekt på under 60 prosent av medianinntekt, er fattige. I 2024 var den grensa på 305.400 kroner. Siden har inntekten økt, så både minstepensjonistene og de som får garantipensjon vil være solid under grensa.

Mímir Kristjánsson i Rødt var hovedarkitekt bak det siste løftet i minstepensjon. Han mener hele endringen fra minstepensjon til garantipensjon innebærer en «snikinnføring av pensjonskutt».

– Man tar bort gulvet i pensjonssystemet. Det er veldig uheldig og usosialt. Og beløpet for garantipensjon er selvsagt altfor lavt, sier han til Klassekampen.

«Min frykt er at vi får en ny generasjon eldre som vil leve i fattigdom», skriver han i en e-post.

Varsler en ny pensjonsfelle

Pernille Ekornrud Grøndal

Ida Søraunet Wangberg

#000

Kristenkonservative kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk 

Unge kristenkonservative står denne helga i spissen når Ja til livet-aksjonen mot selvbestemt abort gjenopplives, 40 år etter aksjonens storhetstid.

Skoleelevene Sofie Pedersen (18) og Eli Anzhelika Stamnesfet (19) ser på retten til selvbestemt abort som noe helt selvsagt, og de er skeptiske til aksjonen.

– Jeg er kristen, men jeg er for selvbestemt abort. Jeg respekterer at andre kan ha en annen mening, men jeg synes ikke at religion rettferdiggjør å innskrenke andres rettigheter over egen kropp, sier Stamnesfet.

Tall fra valgundersøkelsene viser at de ikke er aleine. Rundt 80 prosent av befolkningen er for selvbestemt abort, og støtta har økt de siste årene.

Sofie Pedersen sier hun tidlig ble bevisst på at kvinner bør ha rett til å bestemme over egen kropp.

– Jeg synes det er ulogisk at andre, for eksempel menn eller personer i maktposisjoner, skal kontrollere kvinners kropp ved å innskrenke retten til selvbestemt abort, sier hun.

Begge har fulgt med på abortdebatten de siste årene, og særlig utviklingen i USA.

– Når flere stater i USA har valgt å avskaffe retten til selvbestemt abort eller innskrenke den, setter det folk i veldig farlige posisjoner, sier Stamnesfet.

Ingen tegn til at folk vil ha ny abortkamp

Frida Holsten Gullestad

– Det har vært en situasjon med så mye usikkerhet, så denne redningspakka er fantastisk, sier Sarah Gaulin, daglig leder av organisasjonen Likestilling, integrering og mangfold (Lim).

Flere jubler etter at SV som en av sine seire i forhandlingene om revidert statsbudsjett sikret tilskudd til solidaritets-, miljø- og antirasismeorganisasjoner.

Flere av dem var strøket fra statsbudsjettet i fjor. De fikk beskjed om å søke på nye støtteordninger, for eksempel fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi), der flere i løpet av våren har fått avslag. Nå er de trygge ut året.

– Demokratiene blir angrepet verden over. Da er det er viktig for ytringsfriheten at vi har et sivilsamfunn som kan rope ut når urett skjer, sier Marthe Hammer, forhandlingsansvarlig for SV.

Hun er glad for at partiet dermed greide å sikre fortsatt drift for organisasjoner som Lim, Minotenk, Antirasistisk Senter, Naturvernforbundet, Natur og ungdom og Attac.

– Dette er en innrømmelse fra regjeringen av at omleggingen av søknadsordningen var litt for voldsom. Den fikk mange uheldige konsekvenser bare på ett år. Nå er jobben å sikre en mer stabil finansiering, sier Hammer.

Som følge av avtalen mellom partiene skal den omdiskuterte nye støtteordningen på integreringsfeltet også evalueres.

– Her må vi bare følge opp. Nå inviterer vi Ap med på å finne en varig løsning slik at antirasistiske organisasjoner og solidaritetsorganisasjoner støttes også utover 2026, sier Hammer.

Det er fortsatt en ­usikker situasjon, og vi føler oss ikke trygge.

Reddet fra nedleggelse

Jo Skårderud

Rødts fremste seier i årets reviderte nasjonalbudsjett er at inntekten til minstepensjonistene øker med 8000 kroner i året. Løftet kommer i tillegg til det ordinære trygdeoppgjøret.

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen kaller budsjettenigheten for et viktig gjennomslag.

– En mer sosial profil på trygdeoppgjørene er en hjertesak for oss. Når Rødt nå har vist at det å løfte minstepensjonistene er noe man kan gjøre, mener vi Stortinget kan gjøre dette videre også, sier han til Klassekampen.

Pensjonene reguleres årlig under det såkalte trygdeoppgjøret. Regelen der er at de skal reguleres med et snitt av pris- og lønnsveksten. I år betød det at pensjoner under utbetaling ble regulert opp med 4,69 prosent. For minstepensjonistene utgjorde det rundt 13.000 kroner. De 8000 kronene som kom i budsjettenigheten, kommer på toppen av det.

For enslige minstepensjonister blir årets økning da på over 7,5 prosent. Davidsen synes det er bra at pensjonene ikke bare regnes ut matematisk, men er et politisk spørsmål.

– Politikk handler om levekår. Det er veldig mange som nå sliter på grunn av prisene og renta. Da er det veldig bra at man har fått til denne økningen, men vi må bygge videre, sier han.

Rødts finanspolitiker Mímir Kristjánsson sier det er en hovedprioritet for partiet å løfte de laveste ytelsene i velferdsstaten.

Pensjonsløft gir mersmak

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

– Jeg mener at sjømatnæringen nå er der oljenæringen var på slutten av 70-tallet.

Det sier Trond Giske, som er Aps fiskeripolitiske talsperson og har sete i næringskomiteen på Stortinget.

Det han mener, er dette: På samme måte som oljenæringen kjempet mot reguleringer og skatter på 1970-tallet, er også oppdrettsnæringen gjenstridig. På Stortinget er det nå et knapt flertall som ber regjeringen avvikle Prisråd for havbruk. Det vil hule ut grunnrenteskatten som næringen ble ilagt i 2023.

Flertallet har kommet etter en seiglivet kampanje fra næringsaktører og 

– Dette er en næring som har sine motstandere og sine utfordringer, så den trenger alle venner den kan få. Dette er ikke måten å få det på, sier Giske.

Allerede i april i fjor, før prisrådet hadde fastsatt sin første normpris, 

 om å avvikle rådet. Det var i tråd med Sjømat Norges ønsker, men fikk ikke flertall.

Under et år seinere, i mars i år, kom et nytt forslag fra Høyre om det samme – samtidig som Sjømat Norge kjørte en koordinert PR-kampanje i lokalaviser. Denne gangen fikk den borgerlige leiren, Høyre, Frp, KrF og Venstre, med seg Sp, og 

– Det er utrolig uklokt å tenke at knappe flertall og dokument 8-forslag i Stortinget skal danne grunnlaget for en sånn næring, sier Giske.

De blir for nærsynte, og de mister venner i resten av samfunnet.

Ap-profilen retter skarp advarsel til lakselobbyen

Aleksander Åsnes

Anne Kari Hinna

Maga-rikingar dreg på cruise til Noreg 

11. juni legg luksusskipet Silver Dawn frå kai i København med eit utselt cruise til Noreg. På ti dagar skal passasjerane innom Bergen, Ålesund, Trondheim, Åndalsnes, Olden, Vik og Skagen, før turen endar i København 21. juni. Hillsdale marknadsfører reisa som eit «All-Inclusive Ultra-Luxury Cruise» med butlarteneste, restaurantar, utflukter og seminar til sjøs.

Bak cruiset står Hillsdale College, eit lite kristenkonservativt college i Michigan med tette band til den amerikanske høgresida og Trump-rørsla. Rektor Larry P. Arnn støtta Donald Trump i 2016, var seinare knytt til Trumps 1776-kommisjon, og Hillsdale har vore ein del av det konservative nettverket kring Project 2025, ifølge det danske researchkollektivet Redox.

Anita Apeltun Sæle er politisk redaktør i Norge Idag, landets største kristne vekeavis. Ho meiner besøket er av interesse for lesarane av Norge Idag, men vedgår at Klassekampen kom den kristne avisa i forkjøpet.

– Dette visste eg ikkje. Det må me dekka, seier Sæle, som har tette band til konservative og kristne miljø i USA og særleg Florida, der ho har sitt «second home».

– Maga-rørsla er enorm og Amerika endå større. Det er ikkje ei stemme. Maga er ei folkeleg rørsle som har mykje i seg. Eg er konservativ og glad for Maga-rørsla, men eg er ikkje einig i alt, seier Sæle, som har tolv år bak seg på Stortinget for KrF frå 1993–2005.

Ho viser til at det har komme element av antisemittisme inn i Maga-rørsla, som ho er sterkt ueinig i.

– At folk er på cruise til Norge, er ein trend overalt. Det må me forventa, seier ho.

Hillsdale College er sentral i forsøket på å bygge et intellektuelt stillas rundt trumpismen.

Trump-cruise kjem til Noreg

Fleire forlet FOR i protest: – Vi har mista tillit til leiinga

To nestleiarar og to sentralstyremedlemmer har trekt seg frå verva sine i partiet Fred og Rettferdighet (FOR), etter det som vert omtalt som ein «disputt».

Klassekampen har prata med ei rekkje kjelder i partiet, men ikkje fått klarleik i kva disputten eigentleg dreier seg om.

– Det går ut på at vi har mista tillit til leiinga. Vi stolar framleis på partiprogrammet, og vi jobbar framleis med partiet, men det er rett og slett leiinga vi meiner har svikta, seier tidlegare nestleiar i partiet Peter Eisenstein.

– Det er ei intern sak som eg ikkje vil gå inn i detalj på. Vi meiner at ting burde vore gjort annleis, og at det er så alvorleg at det ikkje var mogleg å halde fram i styret.

– Nei, om andre ting, seier Eisenstein.

FOR vekte mykje merksemd i fjor, då dei tapetserte t-banevognene i Oslo med reklameplakatar i 17. mai-helga. Bodskapen på plakatane var at dei heller ville bruke offentlege pengar på velferd enn på krigen i Ukraina.

Det er så alvorleg at det ikkje var mogleg å halde fram i styret.

Fire har forlatt leiinga i partiet Fred og rettferdighet (FOR)

Brage Arctander Dingsøyr

Under Audun Lysbakkens lederskap har SV profilert seg på fordeling og miljø. I møte med konkurranse fra både MDG og Rødt har partiet sett seg nødt til å spisse profilen.

Nå lanserer SV skole og oppvekst som en av tre hovedsaker.

– Vi er i en tid der de store pengene i samfunnet skal brukes på forsvar og eldre. Nå trenger barna noen som kjemper deres sak. Det skal være SV, sier stortingsrepresentant Sunniva Holmås Eidsvoll.

Hun har bakgrunn som skolebyråd i Oslo og har jobbet med partiets nye skolepolitiske plattform. Den blir lagt fram for partiet på landsmøtet i dag fredag.

I strategiprosessen har SV slått fast at de må endre på måten de kommuniserer med velgerne. Partiet må «klare å skille oss ut på rød-grønn side» og prioriterer klarere, står det i SVs strategidokument. Det skal hjelpe å løfte partiet fram mot lokalvalget i 2027.

– Skole og oppvekst blir viktig for SV å satse på framover. Så begynner vi med tiltak på skole nå, sier Eidsvoll.

Eidsvoll plukker ut fire nye grep fra plattformen:

Gjøre førstetrinn til et «førskoleår», der minst halvparten av tida skal brukes på lek.

Vi er mye ­tydeligere på lek enn de ­andre rød­grønne partiene.

Går til valg på skolelek

KrF reagerer på Frps alkohol-utspill: – Helt uansvarlig

– Frps alkoholpolitikk er helt uansvarlig.

Det sier KrF-nestleder Ida Lindtveit Røse.

Debatt om norsk alkoholpolitikk har blusset opp igjen etter at regjeringen midlertidig har åpnet for skjenking døgnet rundt under VM i fotball for herrer i sommer.

Fremskrittspartiet lover VM-skjenk året rundt, om de får sitte i førersetet. Kristelig Folkeparti vil derimot bremse kraftig opp.

Stortingsrepresentant Kristian Eilertsen sa til Klassekampen at Frp vil oppheve dagens skjenke- og utsalgsregler og at dagligvarebutikker, bensinstasjoner og kiosker skal kunne selge sprit, vin og øl. Dessuten sa han at partiet vil avvikle Vinmonopolet.

Eilertsen mener individets frihet skal være avgjørende. Røse minner han om at det er lang tradisjon i Norge for å sette folkehelsa før næringspolitikk.

Frp burde tatt en kikk på forskningen, mener Røse, som også er KrFs helsepolitisk talsperson.

– All tilgjengelig forskning viser at økt tilgjengelighet fører til økt bruk, sier Røse, som peker på høye tall for helseskader knyttet til alkoholbruk og vold.

Det blir ikke mindre alkohol i hjemmet selv om det blir mer drikking ute.

Kamp om å korke flaska

Gustav Gillund

(tekst og foto

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) vitja Kina førre veke. Med det vart ho den tredje norske statsråden som har reist til Kina så langt i år og den femte så langt i denne stortingsperioden.

Jaffery var der for å knyte tettare band med den kinesiske kulturministeren.

Ho er den femte i rekkja av statsrådar som har vitja Kina i år og i fjor. Dei andre er statsminister Jonas Gahr Støre, utanriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Åsmund Aukrust, fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss.

– Me er her for å signere det som vert kalla eit omforeint memorandum med Kina. Det betyr at me inngår eit samarbeid på kulturfeltet. Den kinesiske kulturministeren er veldig oppteken av Henrik Ibsen og Jon Fosse, seier Jaffery.

Norske kulturaktørar har dei siste åra hatt stor aktivitet i Kina, frå arkitektur og design til litteratur, scenekunst, musikk og film. Snøhetta står bak fleire store kulturbygg, medan norske forfattarar som Jon Fosse, Karl Ove Knausgård, Maria Parr og Jo Nesbø er omsette og publiserte.

Norsk film har òg fått gjennomslag, mellom anna med «Elskling» under Beijing International Film Festival i 2025. Samstundes har artistar som Aurora, Kygo, Alan Walker, Sigrid og KEiiNO spelt i Kina, og samisk kultur har fått merksemd gjennom både musikk, film og barnebøker.

– Det finst ei lang liste over nordmenn på kulturfeltet som gjer det bra i Kina. Det er ein stor marknad. Maria Arredondo er den største norske artisten her, og eg skal snart vere med på eit arrangement med forfattaren Simon Stranger, seier statsråden.

Så skal ikkje eg fortelje kinesarane korleis dei skal gjere ting.

Regjeringa valfartar til Beijing

Stortinget vil sløyfe rådet for lakseskatt: – En kampanje fra Sjømat Norge

Prisrådet for havbruk har i oppgave å fastsette prisene som lakseskatten blir beregnet ut fra. I forrige uke stemte et flertall på Stortinget, bestående av de borgerlige partiene og Senterpartiet, for å legge det ned.

– Jeg forstår at å si ja eller nei til grunnrenteskatt, er politikk. Men at prising av fisk har blitt politikk i Norge, det skjønner jeg ikke, sier leder Ola Oldernes.

Prisrådet har vært utskjelt av deler av næringen og lobbyorganisasjonen Sjømat Norge siden opprettelsen i desember 2023, med påstander om stor rapporteringsbyrde og feil priser, som fører til feil skatt. Det er argumenter stortingsflertallet nå gjentar.

Argumentene mangler forankring i virkeligheten, ifølge Oldernes.

– Jeg opplever at det har vært en kampanje fra Sjømat Norge lenge før vi ble utnevnt, sier han.

– Ser du dette som et skritt på veien mot å avvikle grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen?

– Ja, definitivt. Vi er gjort til skyteskive, og i forslaget ser jeg ikke at noen har vurdert konsekvensene av det.

Det er bare på verdiskapingen som skjer mens fisken står i sjøen, at oppdretterne skal betale grunnrenteskatt. Fisken omsettes sjelden rett etter at den er tatt opp av merden, og hvis den gjør det, selges den gjerne til et selskap i samme konsern. Det skjer etter såkalt internprising, som er sårbar for manipulasjon. Prisrådet ble opprettet for å bøte på dette.

Prisrådets leder går ut mot lakse­lobbyen

Maria Høy Hansen

VM er bare starten – Frp lover øl til folket til alle døgnets tider

Når dommeren blåser i gang VM i fotball i USA, kan Norges utesteder skjenke øl nærmest hele døgnet. Arbeiderparti-regjeringen har gjennom flere små oppmykninger satt alkohollovgivningen i spill. Blant annet har den midlertidige endringen av alkoholloven under VM skapt reaksjoner. En nesten samlet opposisjon, rusorganisasjonene og politiet har reagert.

Men hadde det vært opp til Fremskrittspartiet, hadde unntaket vært normaltilstanden. Med en øl i neven vil Frps helsepolitiske talsperson Kristian Eilertsen benytte muligheten til å signalisere en enda mer liberal politikk:

– Der andre ønsker museskritt i alkoholpolitikken, vil vi ta noen ordentlige byks.

Han har stukket over gata fra Stortinget, til fotballpuben Scotsman. Han skal tilbake på jobb, så ølen er mest for syns skyld. Men i politikken er det få hemninger.

Frp vil oppheve monopol på alkoholutsalg og fjerne reguleringen av åpnings-, salgs- og skjenketider. I praksis betyr dette at får Frp bestemme, kan det skjenkes og selges alkohol hvor som helst og når som helst:

• Øl, vin og sprit skal kunne selges i dagligvarebutikken, kiosken eller bensinstasjonen.

• Alkohol skal bli billigere, ved at avgiftene settes ned på samme nivå som i Sverige og Danmark.

• Aldersgrensen for å kjøpe sprit settes ned til 18 år.

Vi mener prinsipielt at folk tåler og fortjener mer frihet.

Lover VM- skjenketider året rundt

Christopher Olssøn

– Vi må ha en åpen og ærlig diskusjon om atomvåpnenes plass i forsvaret av Norge og Europa, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Sett med europeiske øyne kan Russland framstå stadig mer offensivt, og USA som stadig mer defensivt. Norge står i fare for å bli stående aleine, mener han.

– Alle land rundt oss har sagt ja til å delta i dette, og det er en medvirkende årsak til at vi også sier ja, sier han om det franske atomvåpensamarbeidet «fremskutt avskrekking», som Norge sluttet seg til onsdag.

Etter den kalde krigen senket en dyp fred seg over Europa. Den sikkerhetspolitiske oppmerksomheten ble rettet mot kriger på Balkan og den såkalte krigen mot terror.

Siden har mye endret seg, sier Eide. I 2023 deltok Norge for første gang i Natos årlige atomøvelse Steadfast Noon, og de norske bidragene økte de påfølgende årene. Onsdag inngikk Norge en forsvarsavtale med Frankrike, og sluttet seg samtidig til et fransk atomvåpeninitiativ.

– Ingenting av dette ville skjedd hvis det ikke var krig i Europa og verden var blitt et helt annet sted. Vi har ikke sittet i Oslo og plutselig kommet på dette. Det er fordi vi skjønner at den klassiske sikkerhetspolitikken, med stat-til-stat-trusler og Russland som en aggressiv, imperialistisk nabo, igjen er et fenomen.

Norges tilslutning er møtt med sterke reaksjoner, ikke minst i regjeringspartiets egne rekker.

Vi har ikke sittet i Oslo og plutselig kommet på dette.

Skal skremme Russland

Ap gikk mot Rødts forslag om en ny maktutredning, til stor skuffelse fra ungdomspartiets leder Gaute Skjervø.

– Det er en grov feilvurdering, sier AUF-lederen.

For tross støtte fra Sp, SV og MDG har ikke Rødts forslag om en ny maktutredning fått flertall. Det burde Arbeiderpartiet sikre, mener Skjervø.

Det var Ap som tok initiativ til den første maktutredningen, som ble ferdig i 1982.

– I en tid hvor tilliten til Stortinget og politikerne har blitt svekket av metoo-skandaler, pendlerboligsaker og maktmenneskene våre sine forbindelser til Epstein, bør man tørre å si at vi skal belyse offentligheten med hvor makta i Norge ligger hen, sier Skjervø.

Han mener flere maktforsykvinger som en hadde hatt godt av å gå nærmere etter i sømmene siden forrige maktutredning i 2003.

– Vi ser en framvekst av en pengemakt, 

og en stadig større pengemakt, som utfordrer makta i de breie folkeorganisasjonene, og utvanner folkemakta. Det hadde vært bra for venstresida å få belyst.

Det endrede medielandskapet burde også bekymre, sier Skjervø.

– Det er ikke kun Dagsrevyen som har råderett over dagsordenen i Norge lengre, og det er det mye bra med. Men vi ser også hvordan miliardærklubben i sveits fikk satt formuesskatten på dagsorden i valgkampen i fjor. Framveksten av alternative medier påvirker norsk offentlighet og flytte makt i landet vårt.

Det å få belyst hvor makta i Norge ligger hen er verdt min vekt i gull.

Sier Ap bommer totalt

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kunngjorde onsdag at Noreg og Frankrike har inngått eit historisk atomvåpensamarbeid. Det skapar sterke reaksjonar hos fleire Ap-profilar.

– Dette bidreg til å gjere avskrekkingsspiralen endå meir spent, og til å auke rolla atomvåpen spelar i tryggingspolitikken. Det vil også drive fram meir opprusting, seier Raymond Johansen.

Johansen er i dag generalsekretær i arbeidarrørslas humanitære organisasjon Norsk Folkehjelp. Tidlegare har han vore både partisekretær i Ap, byrådsleiar i Oslo og statssekretær i Utanriksdepartementet.

Han meiner at atomsamarbeidet med Paris svekkjer ikkjespreiingsavtalen, som er ratifisert av 191 land. Han er òg kritisk til at avtalen aldri blei diskutert ope i offentlegheita før den blei kunngjort.

– Det burde ha vore meir offentleg debatt, høyringar, helst ei utgreiing. Det franske initiativet kan bidra til betre avskrekking av Russland, men det vil også innebere auka risiko og større fare for eskalering og mistydingar. Utfallet kan bli katastrofalt.

Gaute Skjervø, som er leiar i Støres ungdomsparti AUF, er også skuffa og overraska over avtalen.

– Vi i AUF er for atomvåpennedrusting, også i desse ulvetider, seier han.

Han fryktar at kontrollen over franske atomvåpen kan hamne i hendene på ytre høgre-politikar Marine Le Pen etter det neste presidentvalet.

Splid i Ap om franske atomvåpen

Josefine Gjerde

Tre år etter at Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum selv la fram forslaget om ny lakseskatt, har partiet gjort helomvending. Sammen med de borgerlige partiene vedtok Sp denne uka å avskaffe rådet som beregner grunnlaget skatten.

Det kan bli nådeskuddet for oppdrettsskatten, sier professor i økonomi Finn Kinserdal ved Norges Handelshøyskole.

– Dette er antakelig begynnelsen på slutten for lakseskatten slik vi kjenner den, sier Kinserdal.

Kinserdal er instituttleder for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved NHH og har fulgt lakseskattsaken tett.

Siden lakseskatten ble innført, har normprisrådet hatt jobben med å beregne grunnlaget for skatten. Enkelt forklart skal rådet fastsette en markedspris på laksen i det den blir tatt opp av havet. Slik sikrer en at kun bruk av havet blir skattlagt, og ikke det andre arbeidet til selskapet.

Ved å fastsette en «normalpris» hindrer den at overskuddet forsvinner inn i andre deler av selskapet, som ikke er pliktig til å betale grunnrenteskatt.

– Før normprissystemet klarte selskapene å tilpasse seg lakseskatten, og man fikk inn mye mindre i skatt fra selskapene enn Finansdepartementet hadde regnet med. Hvordan man prissetter, har svært mye å si. Vi gjorde en test hvor vi så at det å justere prisen med bare én krone på laks, utgjorde 300 millioner i lavere lakseskatt til staten, det vil si mesteparten av de cirka 450 millioner kronene staten fikk inn i 2024.

Nå vil selskapene få så mange tilpasningsmuligheter at de store konsernene vil kunne unngå lakseskatten, mener Kinserdal.

– Den vil trolig hovedsakelig ramme de mellomstore som ikke kan tilpasse seg skatten. Det her er veldig trist og sannsynligvis et resultat av aktivt lobbyarbeid fra en sterk laksenæring, sier Kinserdal.

Professor tror skatten glipper

Den planlagte gruveoppstarten i Sør-Varanger neste år trues av pengetrøbbel.

For å få gruva i drift igjen trengs det investeringer på rundt fem milliarder kroner. Ifølge NRK har det svenske eierselskapet Grangex bedt om et statlig bidrag på 400 millioner. Det avviste næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) overfor statskanalen fredag. Ifølge Myrseth er det aktørene i det statlige virkemiddelapparatet som må vurdere om staten skal inn i prosjektet, og hun ba selskapet kontakte Innovasjon Norge.

Det skaper reaksjoner hos Ap-statsrådens egne i kommunen.

– Jeg tenker at Cecilie Myrseth burde vite at Innovasjon Norge ikke har noe virkemiddelapparat for dette prosjektet, for det har hun fått beskjed om. Det begynner å bli litt tafatt, sier Henning Bråten, som er LO-leder i Sør-Varanger.

– Er du skuffa over hvordan regjeringen forholder seg til dette?

– Skuffa, ja. Jeg skal ikke si «jævlig skuffa», men jeg er veldig skuffa, sier han, før han legger til:

– Bortimot jævlig skuffa, kan man nok si.

Bråten fungerer nå som regionnestleder i fagforeningen Handel og kontor, men har bakgrunn fra gruva – både fra gulvet og som tillitsvalgt. Sist det var drift, mellom 2009 og 2015, jobbet han i gruva og var samtidig leder for Gruveklubben Nordens Klippe.

Det er litt uforståelig at norske myndigheter ikke ser sine egne ­interesser i dette.

Ber Ap grave fram støtte

Etter at Høyre snudde og ønsket kutt i drivstoffavgifta, gikk Senterpartiet før påske sammen med borgerlig side for å sikre en rekke drivstoffkutt. Det har funket optimalt både for pumpeprisene og presset i økonomien, mener Sp-topp Bjørn Arild Gram.

Han mener at drivstoffkuttet minsker sannsynligheten for økt rente.

– SSBs tall viser at kuttet har senket prisstigningen generelt i samfunnet. Så én ting er at man sparer penger på pumpeprisen, men avgiftskutt på energiprisene er i tillegg med på å dempe prisveksten i samfunnet. Med alt annet likt hjelper det selvsagt på å dempe presset på renta, sier Gram.

Høyre har varslet at de ikke vil videreføre kuttene når de utgår i september.

– Både Høyre og Arbeiderpartiet burde forstå at det er ansvarlig å gjøre noe med hva de høye pumpeprisene fører til av opphetingen i økonomien.

Gram, som er finanspolitisk talsperson i Sp, har med seg tre «bevis» for at drivstoffkuttet har funket.

Politikk

Titusenvis av Norges fattigste holdes utenfor den lukrative ordningen med Norgespris på strøm. Nå vil SV endre reglene.

Mener pensjonsreformen innebærer en «snikinnføring av pensjonskutt»

Kristenkonservative kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk

Reddet fra nedleggelse

Pensjonistgeneral Jan Davisen er knallfornøyd med at minstepensjonene løftes. Han forventer likevel at den rødgrønne budsjettavtalen bare er begynnelsen.

Et knapt stortingsflertall gjør som oppdrettsnæringa vil. Angrepene på lakseskatten er en oppskrift på omkamp, mener Trond Giske (Ap).

Maga-rikingar dreg på cruise til Noreg

Fire har forlatt leiinga i partiet Fred og rettferdighet (FOR)

SV vil skille seg mer ut blant de rødgrønne, og satser på skolepolitikk. Nå vil de at førsteklassingene bruker halvparten av tida på lek.

KrF reagerer på Frps alkohol-utspill: – Helt uansvarlig

Berre sidan stortingsvalet har fem norske ministrar vitja Kina. Sist ute er kulturminister Lubna Jaffery.

Prisrådets leder går ut mot lakselobbyen

VM er bare starten – Frp lover øl til folket til alle døgnets tider

Et aggressivt og imperialistisk Russland tvinger Norge til å følge andre europeiske land inn i fransk atomvåpensamarbeid, ifølge utenriksministeren.

Ap sier nei til en ny maktutredning. – En grov feilvurdering, sier AUF-lederen.

Splid i Ap om franske atomvåpen

Sp og høyresida går sammen om å avskaffe prisrådet for lakseskatten. – Begynnelsen på slutten for lakseskatten, sier professor Finn Kinserdal.

Regjeringen vil ikke bidra til finansiering av gruveoppstart i Kirkenes. Det får lokale Ap-profiler til å reagere.

Avgiftskuttet på drivstoff senker faren nye rentehopp, mener Sp-topp Bjørn Arild Gram. Han sier det kan bli nødvendig å videreføre avgiftskuttet i høst.

Foreslår Nav-grep

En rekke organisasjoner fra Changemaker og Attac til Minotenk og Lim ligger an til å miste statsstøtte. Det vil SV gjøre noe med.

Industrikonsernet Mantena er ikke attraktivt for private aktører, mener stortingsrepresentant Rune Støstad (Ap). Han kan likevel ikke garantere for at det ikke privatiseres.

Eirik Faret Sakariassen (SV) vil sjå til KrFs familieverdiar for eige partis nye slagord.

SV skal få nytt slagord

Titusenvis av Norges fattigste holdes utenfor den lukrative ordningen med Norgespris på strøm. Nå vil SV endre reglene.

Mener pensjons­re­formen innebærer en «snik­inn­føring av pen­sjons­kutt»

Kristen­kon­ser­va­tive kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk

Reddet fra nedleg­gelse

Pensjo­nist­ge­neral Jan Davisen er knall­for­nøyd med at minste­pensjonene løftes. Han forventer likevel at den rødgrønne budsjett­avtalen bare er begyn­nelsen.

Et knapt stortings­flertall gjør som oppdretts­næ­ringa vil. Angrepene på lakse­skat­ten er en oppskrift på omkamp, mener Trond Giske (Ap).

Maga-rikingar dreg på cruise til Noreg

Fire har forlatt leiinga i partiet Fred og rettfer­dighet (FOR)

SV vil skille seg mer ut blant de rødgrønne, og satser på skole­politikk. Nå vil de at første­klassingene bruker halvparten av tida på lek.

KrF reagerer på Frps alkohol-utspill: – Helt uansvarlig

Berre sidan stortings­valet har fem norske ministrar vitja Kina. Sist ute er kultur­mi­nister Lubna Jaffery.

Prisrådets leder går ut mot lakse­lobbyen

VM er bare starten – Frp lover øl til folket til alle døgnets tider

Et aggressivt og impe­ria­listisk Russland tvinger Norge til å følge andre europeiske land inn i fransk atomvå­pen­sam­ar­beid, ifølge utenriks­mi­nis­teren.

Ap sier nei til en ny maktut­red­ning. – En grov feilvur­de­ring, sier AUF-lederen.

Splid i Ap om franske atomvåpen

Sp og høyresida går sammen om å avskaffe prisrådet for lakse­skat­ten. – Begyn­nelsen på slutten for lakse­skat­ten, sier professor Finn Kinserdal.

Regje­ringen vil ikke bidra til finan­siering av gruve­opp­start i Kirkenes. Det får lokale Ap-profiler til å reagere.

Avgifts­kuttet på drivstoff senker faren nye rentehopp, mener Sp-topp Bjørn Arild Gram. Han sier det kan bli nødvendig å videreføre avgifts­kuttet i høst.

Foreslår Nav-grep

En rekke orga­ni­sa­sjoner fra Change­ma­ker og Attac til Minotenk og Lim ligger an til å miste stats­støt­te. Det vil SV gjøre noe med.

Indu­stri­kon­sernet Mantena er ikke attraktivt for private aktører, mener stortings­re­pre­sentant Rune Støstad (Ap). Han kan likevel ikke garantere for at det ikke priva­ti­seres.

Eirik Faret Saka­rias­sen (SV) vil sjå til KrFs fami­lie­ver­diar for eige partis nye slagord.

SV skal få nytt slagord

Mener pensjonsreformen innebærer en «snikinnføring av pensjonskutt»

Kristenkonservative kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk

Reddet fra nedleggelse

Pensjonistgeneral Jan Davisen er knallfornøyd med at minstepensjonene løftes. Han forventer likevel at den rødgrønne budsjettavtalen bare er begynnelsen.

Et knapt stortingsflertall gjør som oppdrettsnæringa vil. Angrepene på lakseskatten er en oppskrift på omkamp, mener Trond Giske (Ap).

Fire har forlatt leiinga i partiet Fred og rettferdighet (FOR)

SV vil skille seg mer ut blant de rødgrønne, og satser på skolepolitikk. Nå vil de at førsteklassingene bruker halvparten av tida på lek.

Berre sidan stortingsvalet har fem norske ministrar vitja Kina. Sist ute er kulturminister Lubna Jaffery.

Prisrådets leder går ut mot lakselobbyen

Et aggressivt og imperialistisk Russland tvinger Norge til å følge andre europeiske land inn i fransk atomvåpensamarbeid, ifølge utenriksministeren.

Ap sier nei til en ny maktutredning. – En grov feilvurdering, sier AUF-lederen.

Sp og høyresida går sammen om å avskaffe prisrådet for lakseskatten. – Begynnelsen på slutten for lakseskatten, sier professor Finn Kinserdal.

Regjeringen vil ikke bidra til finansiering av gruveoppstart i Kirkenes. Det får lokale Ap-profiler til å reagere.

Avgiftskuttet på drivstoff senker faren nye rentehopp, mener Sp-topp Bjørn Arild Gram. Han sier det kan bli nødvendig å videreføre avgiftskuttet i høst.

En rekke organisasjoner fra Changemaker og Attac til Minotenk og Lim ligger an til å miste statsstøtte. Det vil SV gjøre noe med.

Industrikonsernet Mantena er ikke attraktivt for private aktører, mener stortingsrepresentant Rune Støstad (Ap). Han kan likevel ikke garantere for at det ikke privatiseres.

Eirik Faret Sakariassen (SV) vil sjå til KrFs familieverdiar for eige partis nye slagord.