Pål Hellesnes

#fff

Fredag skal finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) legge fram Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. Det skjer samtidig som det daglig kommer nyheter om hvordan dyrtida rammer ulike grupper. E24 kunne i helga melde at Nav er bekymret fordi stadig flere er nødt til å søke nødbolig. Grunner er at et økende antall mister boligen på grunn av prisveksten.

Fra venstreopposisjonen på Stortinget får Vedum klare råd: Regjeringen må være villige til å ta skattegrep for å bedre økonomien for de som sliter. Rødt og SV ønsker kraftfull øking av ytelsene fra velferdsstaten. Inndekningen må komme gjennom økt skatt på de rike og på bedrifter som tjener rekordmye.

– En grunn til at venstresida gjorde det dårlig i valget, er at vi ikke har snakket om den økonomiske krisa folk opplever hver dag de går i butikken, på en god nok måte. Vi har ikke tid til et nytt år der det ikke leveres kriseløsninger for folk, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Rødt ønsker seg en pakke med tiltak mot økte forskjeller: økte minsteytelser for uføre, minstepensjonister, sosialhjelpsmottakere og de på AAP. Kutt i leiepriser og strømpriser er også blant tiltakene. Det kan finansieres, mener Martinussen.

– Det er jo folk som har tjent på priskrisa også. Spesifikt bankene har hatt ekstraordinære overskudd i år som burde hentes inn gjennom mer skatt.

SV-leder Kirsti Bergstø sa til NRK at de kommer til å gå inn i forhandlingene med regjeringen om budsjettet med forventninger om omfordelende skatter for å finansiere tiltak for de som sliter. Skattene må til for ikke å bruke for mye oljepenger, påpeker SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

– Budsjettet bør ikke bli for oljedopa. Det handler om fordeling og omstilling. Man må ikke gå seg vill med å ha for mye penger man kan bruke, men drive nødvendig omfordeling via skattesystemet, sier hun.

Det er synd om regjeringen abdiserer i omfordelingspolitikken.

Venstresida ønsker seg skattegrep

Aleksander Åsnes

#000

SV meiner at norsk politikk står i ei tillitskrise etter alle skandalane dei siste månadane, og no kjem dei med fire konkrete forslag for å bøte på den dalande tilliten.

– Fellesnemnaren for forslaga våre er at det er meir firkanta reglar. Vi treng at reglane blir strengare og tydelegare, seier stortingsrepresentant og medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget Audun Lysbakken.

Nestleiar i SV Torgeir Knag Fylkesnes seier at det er viktig med klare reglar, fordi erfaringane frå denne sommaren og hausten har synt at det ikkje alltid er nok å basere seg på tilliten til at politikarar gjer det som er riktig.

– Eg trur at når det ikkje finst reglar mot noko, så vil nokon føle at det er lov å gjere det. Dersom det er uklart, så må vi ha reglar mot det, seier Fylkesnes.

SV vil no fremje fire ulike forslag, og dei føler at dei alle heng saman med korleis folk har byrja å miste tilliten til dei folkevalde og dei demokratiske institusjonane våre etter ei rekkje saker der statsrådar har måtte gå av grunna ulike tillitsbrot.

Eit forbod mot at statsrådar, politiske rådgjevarar og statssekretærar i regjering handlar aksjar i andre finansielle instrument så lenge personen har dette vervet.

Eit lobbyregister der alle som vitjar Stortinget eller representantane i Stortinget for å påverke i saker som er til handsaming, vert registrert.

Vi treng at reglane blir strengare og ­tydelegare.

Foreslår aksjeforbod

Martin Årseth

Trondheim byter styreform til «byregjering». Det bør dei ikkje, åtvarar bergenspolitikar. 

Trondheim gjer som Bergen og Oslo og går over til å ha ei «byregjering», eit byråd, i staden for eit formannskap der begge sidene av politikken er representert. Etter 20 år med arbeidarpartistyre, meiner mange at lokalpolitikken har vorte for keisam.

– Det viktigaste rådet mitt til politikarane i Trondheim, er: Belit dykk! Hald på formannskapsmodellen, seier Anna Elisa Tryti (Ap).

Ho kjenner begge styreformene godt etter å ha vore politisk leiar for byutvikling i Bergen – først som kommunalråd i formannskap og seinare som byråd. I tillegg har ho vore rådmann i Naustdal og fylkesdirektør for kultur og idrett i Hordaland.

Tryti ramsar opp ulemper ved byrådsmodellen: auka polarisering, ein står ikkje like samla mot staten, skiljet mellom politikk og fag vert viska ut, det er dyrt å løne mange politikarar og rådgjevarar, og små parti får for store gjennomslag.

– Auka polarisering i lokalpolitikken fører til meir krangel og fleire omkampar. Det svekkjer fort tillita befolkninga har til politikarar og politikk, seier ho.

Tryti meiner dei to siste lokalvala viser at parlamentarismen, altså ordninga med eit byråd, ikkje er vellukka i Bergen, og at spelet om makta gjer at små parti får meir makt enn det veljargrunnlaget tilseier.

– Dei nye småpartia som dukkar opp ved kvart val, tyder på manglande tillit til dei tradisjonelle styringspartia, seier ho.

Thor Haakon Bakke (MDG) tok over byrådsposten for byutvikling etter Tryti, sjølv om partilaget hans ønskjer å byte tilbake til formannskap. Bakke meiner nettopp gjennomslaga for småpartia er det viktigaste argumentet for å ha byråd.

Belit dykk! Hald på formannskapsmodellen.

Ber trønderane snu

Frida Holsten Gullestad

Etter 20 år med rødgrønt styre er blå maktovertakelse i Trondheim et faktum. 

Det var en gjeng kledd i blått og grønt som stile seg opp på rekke innerst i kantina på Powerhouse i Trondheim torsdag morgen. Etter tre uker med forhandlinger presenterte seks blågrønne partier en felles politisk plattform for de neste fire årene.

– Nå vil det være Trondheim som er ledestjerna for grønn byutvikling i Norge, sier Line Fjørstad, førstekandidaten til MDG i Trondheim.

På rekka sto Høyre, Venstre, Pensjonistpartiet, KrF, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

Både Sp og MDG har tidligere styrt med de rødgrønne i Trondheim. I går ble det klart at de to har skiftet side etter et svært jevnt valgresultat. MDG ble tunga på vektskåla for blått styre.

Kent Ranum blir byens første Høyre-ordfører etter tjue år med Rita Ottervik (Ap) på ordførerkontoret. Han var tydelig på at han er glad for å ha fått MDG med på laget og var klar for å ta byen i en ny og grønnere retning.

– Dagen er historisk, fordi MDG for første gang har inngått et samarbeid med sentrum- høyre i Trondheim, sier Fjørstad.

MDG-profilen har allerede funnet seg til rette i rolla som det blå byrådets grønne alibi.

Hun trakk fram flere MDG-seiere, som bevaring av Tillermarka, billigere bussbilletter og etablering av bynaturpark på Lade. Hun var også fornøyd med at de blågrønne skal jobbe for mindre gjennomgangstrafikk i sentrum, for flere bilfrie gater rundt torget og at de skal opprettet et naturregnskap.

Nå er ­Trondheim lede­stjerna for grønn ­byutvikling i Norge.

MDG sikrer høyremakt

Jonas Henmo

– Det blir for enkelt å grine litt på ein pressekonferanse, seier Solbergs tidlegare justisminister.

Per-Willy Amundsen (Frp) leiar i dag justiskomiteen på Stortinget og var tidlegare justisminister i regjeringa til Erna Solberg (H).

Han følgjer med på aksjeskandalen som har råka hans tidlegare sjef og tykkjer saka passar inn det han meiner har blitt eit mønster i norsk politikk dei siste åra: Politikarar hamnar i skandalar, men det får ikkje konsekvensar.

– Eg har stor respekt for Erna, men det blir for enkelt om dette ikkje får noko konsekvensar for henne i det heile teke, seier Amundsen og legg til:

– Det blir for enkelt å grine litt på ein pressekonferanse, og så skal det ikkje få noko konsekvensar. Eg trur folk flest etterlyser at slike saker får konsekvensar.

– Det skal ikkje eg meine noko om, men det må vere tydeleg for folk at du ikkje slepp unna noko som dette. Dersom du svindlar Nav, så hamnar du i fengsel.

Dei siste to åra har mange skandalar råka norsk politikk.

Kjell Ingolf Ropstad har gått av som KrF-leiar etter rot med pendlarbustaden og Hadia Tajik (Ap) gjekk av som arbeidsminister.

– Det blir for enkelt å grine litt

– Man kan lure på om Solberg visste at hun var inhabil, sier Seher Aydar (Rødt) om Hydro-vedtak. 

Denne uka sendte stortingets kontrollkomité et brev til Erna Solberg og ba Høyre-lederen og den tidligere statsministeren om all relevant informasjon i aksjesaken.

Samtidig sendte Stortinget en rekke spørsmål til Statsministerens kontor (SMK) om regjeringsapparatets håndtering av habilitet.

Et av dem omhandler den kontroversielle avgjørelsen Erna Solbergs regjering tok i 2020, da den lot Hydro og kraftselskapet Lyse overta det store kraftverket Røldal-Suldal på Vestlandet.

På samme tid som vedtaket ble fattet, eide Solberg og ektemannen Sindre Finnes aksjer for om lag 200.000 kroner i Hydro. Solberg fikk likevel ikke utredet sin habilitet, men sa forrige lørdag til Klassekampen at det er noe hun kanskje burde gjort.

Hun har selv trukket fram Hydro som et selskap hun kan ha vært inhabil overfor.

Nå ber Stortinget Statsministerens kontor (SMK) avklare både Solbergs eventuelle inhabilitet i saken og hvorvidt dette påvirker gyldigheten av vedtaket.

«Ble Statsministerens kontor involvert i å vurdere tidligere statsminister Solbergs habilitet i saker av betydning for Hydro, og påvirker Statsministerens eventuelle inhabilitet gyldigheten av regjeringens beslutninger av betydning for Hydro, eksempelvis tillatelser gitt i forbindelse med opprettelsen av Lyse Kraft DA?» heter det i brevet kontrollkomiteen sendte på tirsdag.

Lyse Kraft DA er navnet på kraftselskapet som ble opprettet da Hydro og Lyse slo seg sammen og tok over anlegget.

Det ­minste vi kan ­gjøre, er å finne ut om ­vedtaket er ugyldig.

Tar Hydro-sak til SMK

Sindre Finnes kjøpte våpen­aksjar to dagar før Solberg-regjeringa ga selskapet eit viktig oppdrag. – God timing, seier inves­te­rings­di­rektør.

I byrjinga av november 2020 kjøper Sindre Finnes, ektemannen til dåverande statsminister Erna Solberg, aksjar i den norske våpenprodusenten Kongsberg for om lag 180.000 kroner.

9. november avslører Kongsberg eit samarbeid med den amerikanske flymotorprodusenten Pratt & Whitney, og at det har skjedd etter tett samarbeid med forsvarsdepartementet. Dei to selskapa skal ruste opp dei norske F35-jagarflya på Rygge.

Aksjekursen til Kongsberg stig, og frå 11 til 13. november sel Finnes sine aksjar i Kongsberg for kring 190.000 kroner. Han står igjen med ei forteneste på rundt fem prosent.

– Han har ei pen forteneste og ein god timing, seier investeringsdirektør i Nordea Robert Næss, som har sett på investeringane i lag med Klassekampen.

Finnes gjorde over 3600 aksjehandlar i dei åtte åra Erna Solberg var statsminister. Det at han tente pengar på avgjerder som låg på bordet til kona si regjering, er ikkje noko prov på at han har drive med innsidehandel.

Klassekampen har forsøkt å kontakte Finnes for å høyre om han har ein kommentar til saka. Han har ikkje svart.

Tidlegare har Finnes via sin advokat sagt til Klassekampen at han berre har drive med lovleg aksjehandel, og at han ikkje fekk tilgang til innsideinformasjon då kona hans var statsminister.

Forsvaret skildrar F35-jagarflyet som eit fly med «heilt unike eigenskapar som gjer det til eit av verdas beste kampfly».

Han har hatt ei pen ­forteneste og ein god ­timing.

Tente godt på jagarfly

Knut Gjerseth Olsen og Mari B. Vollan

– Svært alvorlig, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik (Venstre) om det som kommer fram i filleristing-sakene. 

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) i justiskomiteen er jurist og har jobbet som forsvarer før hun ble valgt inn på Stortinget i 2021. Hun sier filleristingssakene i Klassekampen tyder på at det er behov for å ta politisk grep.

– Dette er svært alvorlig. De omhandler rettssikkerheten for barn, som skal være i høysetet. Men dette er også straffesaker der eksempelvis foreldre kan dømmes for mishandling av barn. Det er ekstremt mye på spill, sier hun.

Thorsvik har ingen formening om det medisinske eller om domstolenes vurderinger, men spør seg om forholdet mellom domstol og de sakkyndige er godt nok avklart, og mener det er sentralt at retten og den sakkyndige har forståelse av «sannsynlighet» og «rimelig tvil».

– Det som kommer fram, gir grunn til å se på domstolenes forhold til sakkyndige. I Sverige har man innført en sannsynlighetsskala for å sikre seg at sakkyndige og dommere snakker samme språk. Det kan være interessant å se på i Norge, sier hun.

Klassekampen har de siste ukene skrevet om 25 saker der totalt 19 personer er dømt for å ha ristet barn så kraftig at barnet har fått skader i hodet.

Erklæringer fra sakkyndige har vært sentrale. Tre sakkyndige har vært inne i samtlige domfellelser.

En av dem, barnelege Jens Grøgaard, uttalte tirsdag at han savnet ydmykhet, at de hadde vært for dårlige til å vurdere andre årsaker enn filleristing og at krangling mellom medisinere kunne føre til en konkurranse om å vinne diskusjonen i retten.

«Legene skal konsentrere seg om området de er satt til å vurdere, og ikke forsøke å være noen meddommer», sa Grøgaard, som fryktet at de kan ha tatt feil.

Svært alvorlig

Aleskander Åsnes

Solberg kan ha vært inhabil då ho ga Hydro kraftverk: Lokalbefolkninga krev omkamp

Det var stor lokal motstand då Erna Solberg bestemte at Hydro og kraftselskapet Lyse skulle ta over det store kraftverket Røldal-Suldal på Vestlandet i 2020.

No har saka blussa opp att i kjølvatnet av aksjeskandalen med Solberg og ektemannen Sindre Finnes.

Solberg og Finnes eigde nemleg kring 200.000 kroner i aksjar i Hydro då vedtaket vart gjort i 2020.

– Det er sørgjeleg, og det gjer oss forbanna. Vi meiner at vedtaket er ugyldig, og at det bør bli oppheva, seier leiar i grunneigarlaget i Røldal Olav Rabbe.

– Det er ikkje bra, seier ordførarkandidat for Høgre i Ullensvang Nils-Petter Freim.

No vil eit innbyggjarinitiativ i Ullensvang at heile vedtaket vert gjort om på.

Klassekampen har prata med fleire som er aktive i Høgre i Ullensvang, og som ikkje ønskjer å uttale seg offentleg. Dei gjev uttrykk for at folk i lokallaget til Høgre er rasande på Erna Solberg og på måten ho har handtert dette.

Ordførarkandidat Freim har ein litt meir diplomatisk tone.

Det er sørgjeleg, og det gjer oss ­forbanna.

Kraftkrøll vekkjer harme

Frp og Venstre stiller seg saman med Raudt og SV og krev at Solberg lar SMK frigje hemmelege dokument. 

Fleire viktige dokument knytt til Solberg-saka ligg skjult for offentlegheita hjå Statsministerens kontor (SMK), og det er opp til Erna Solberg sjølv å gje sitt samtykke til at dei vart offentleggjorte.

Dokumenta det er tale om er habilitetsvurderingar som vart gjort medan Solberg var statsminister frå 2013 til 2021. Der står det kva selskap som kan gjere ho inhabil, og kva vurderingar SMK har gjort når dei har vurdert aksjane til Solberg og Finnes.

Frå før er det kjent at Raudt og SV ber Solberg om å gje grønt lys for ei offentleggjering, og tidlegare denne veka skreiv Klassekampen at jussprofessor Christoffer C. Eriksen meiner at det er skadeleg for det politiske styringssystemet viss ho ikkje gjer det.

No seier også dei borgarlege samarbeidspartia Framstegspartiet og Venstre at Solberg bør samtykke til å gje ut dokumenta.

– Vi meiner at det er naudsynt å sjå dei habilitetsvurderingane for å kunne gjere vurderingar av om det finst fleire saker der Erna Solberg har vore inhabil når ho har teke avgjerder i regjering, seier nestleiar og stortingsrepresentant for Frp Hans Andreas Limi.

Og han frå støtte frå stortingsrepresentant og medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen for Venstre Grunde Almeland.

– Vi vil be Erna Solberg vere så open som det er mogleg å vere, og det inkluderer å gje offentlegheita tilgang til habilitetsvurderingar som er gjort, der det er mogleg, seier Almeland.

Det er no klart at Erna Solberg har vore inhabil som statsminister fordi mannen hennar har drive med storstilt handel med aksjar i ei lang rekkje selskap.

Vi vil be Erna Solberg vere så open som det er mogleg å vere.

Legg press på Solberg

Bjørn S. Kristiansen

Erna Solberg har brutt undersøkelsesplikta, sier professor Eivind Smith.

I et intervju i dagens avis erkjenner Høyre-leder Erna Solberg at hun ikke én eneste gang gjennom de åtte årene i statsministerboligen, som hun delte med ektemannen Sindre Finnes, spurte Finnes om hvor mange aksjer han eide.

«Håndbok for politisk ledelse», som lister opp reglene som politikere i regjeringsapparatet må følge, er tydelig på at hver enkelt har en plikt til å holde seg fortløpende oppdatert på forhold som kan påvirke egen habilitet. Det omfatter også ektefellers økonomiske interesser.

Statsrettsprofessor Eivind Smith har tidligere overfor Klassekampen gjort det klart at det er Solbergs ansvar å vite om ektemannens aksjehandling og vurdere sin habilitet fortløpende. Nå som hun har svart på hvordan hun har fulgt opp det ansvaret, svarer Smith slik på spørsmål om Solberg har brutt undersøkelsesplikta:

– Legger vi hennes svar til grunn, og det at hun var statsminister gjennom åtte år, så er den plikta brutt, ja.

– Jeg liker ikke å dele ut karakteristikker. Men plikta til å følge med og undersøke, kommer grunnleggende sett fra habilitetsreglene og ditt ansvar for selv å følge med på om du kan være inhabil i de sakene du behandler, og så eventuelt ta konsekvensen av det ved å trekke deg, sier Smith.

Han påpeker at dersom den enkelte ikke følger med og følger opp den plikta, så har en ikke mulighet til å gjøre den viktige delen av jobben som ligger i plikta til å vurdere sin egen habilitet. Under ellers like forhold blir denne plikta viktigere jo mer sentral posisjon og større makt en har, understreker han.

Det vil være nyttig om avtalen ble offentlig.

– Har brutt sin plikt

SV-leder Kirsti Bergstø krever at Høyre og Solberg «legger fram all informasjon som viser om vi har hatt en inhabil statsminister». 

Erna Solbergs ektemann, Sindre Finnes, handlet aksjer i stort omfang samtidig som Solberg var statsminister.

Solberg har slått fast at det rett og slett er for mange handler til at de kan gjennomgå alle sammen opp mot beslutninger hennes regjering fattet, og på den måten avklare Solbergs habilitet.

– Hun er nødt til å legge fram all informasjon. Med det mener jeg at det må bli klarhet i hvor stort omfanget av saker hun har vært inhabil i er. Dette er helt nødvendig å få fram, sier Kirsti Bergstø, leder i SV.

I går ble det klart at SV vil be Solberg komme med en skriftlig forklaring til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Bergstø vil vente på redegjørelsen før hun vil si om Solberg bør trekke seg som Høyre-leder eller ikke.

– Omfanget av inhabilitet må først tydeliggjøres. Det er viktig å ta et skritt av gangen, sier Bergstø.

– Kan Erna Solberg være statsministerkandidat i 2025, sånn som ting ser ut nå?

– Før man svarer på det må vi få full oversikt over sakene. Det er det hun og Høyre må konsentrere seg om nå. De har lagt fram en tidslinje som inneholdt lite nytt. Nå forventer jeg at de legger fram all informasjon som viser om vi har hatt en inhabil statsminister.

Hun er nødt til å legge fram all informasjon.

SV krever Solberg-liste

Økokrim har tolv dagar på seg: Gullkanta gruvedeal er snart forelda

Berre dagar før den borgarlege regjeringa la fram regjeringserklæringa si på Sundvollen i oktober 2013, kjøpte Sindre Finnes seg opp i gruveselskapet Nordic Mining.

Då regjeringserklæringa opna for det omstridde gruvedeponiet ved Engebøfjellet i Førdefjorden, skaut Nordic Mining-kursen i vêret. Ifølgje avisa Firda kan Finnes ha tent 126.000 kroner på handelen.

Det er ikkje bevist at Finnes baserte investeringa si på innsideinformasjon. Økokrim vurderer for tida om dei skal etterforske saka. Politiavdelinga har sagt at det kan ta fleire veker før dei veit om dei skal etterforske.

Men før Økokrim rekk å ta ei avgjerd, kan heile gruvehandelen til Finnes vere forelda. Lova slår fast at innsidebrot har ein frist for forelding på ti år.

Det siste aksjekjøpet Finnes gjorde i Nordic Mining, fann stad 3. oktober 2013. Det er ti år sidan om tolv dagar.

– Då har ikkje Økokrim moglegheit til å etterforske det, seier jussprofessor Jon Petter Rui ved Universitet i Bergen.

At eit brotsverk er forelda etter straffelova, betyr at du ikkje kan bli straffa for det. Verdipapirhandellova slår fast at strafferamma for innsidehandel fengsel i inntil seks år. Etter paragraf 86 i straffelova er eit forhold forelda etter ti år om strafferamma for lovbrotet er mindre enn ti år men meir enn tre år. Det betyr at ein ikkje kan bli straffa for innsidehandel som skjedde for meir enn ti år sidan. Og om tolv dagar er det meir enn ti år sidan Sindre Finnes kjøpte 70.000 aksjar i Nordic Mining.

Klassekampen har spurt Økokrim om ei mogleg forelding påverkar deira vurderinga, men vi har ikkje fått svar.

Sindre Finnes har drive med lovleg aksjehandel.

Gruvehandel forelda om tolv dagar

Lars Vegstein

Fleire Høgre-profilar seglar opp som moglege partileiarar om Erna Solberg må gå.

Per no er det ikkje nokon offisiell leiardebatt i Høgre. Men innanfor partiet er diskusjonen om kven som bør overta om Høgre-leiar Erna Solberg vel å trekkje seg, i gong.

Tre personar vert rekna som dei sterkaste kandidatane: nestleiarduoen Henrik Asheim og Tina Bru og tidlegare utanriksminister Ine Eriksen Søreide.

– Per no har eg tillit til Erna, men det er klart at saka ser litt annleis ut no enn for nokre dagar sidan. Ting kan jo forandre seg, seier Høgre-ordførar i Lurøy Håkon Lund.

Lund er ein av fleire lokale Høgre-toppar som meiner partiet har fleire gode kandidatar viss Erna forsvinn ut på grunn av aksjehandelen til ektemannen Sindre Finnes.

– Tykkjer du at dykk har folk som hadde vore eigna til å ta over dersom Erna trekkjer seg?

– Ja, det tykkjer eg. Høgre er betre stilt enn mange andre parti der. Det har vore jobba godt med å få opp flinke folk, og det er fleire som kunne vore godt eigna til å vorte ny leiar i Høgre.

Lund peikar mellom anna på at tidlegare utanriksminister og leiar av utanrikskomiteen på Stortinget Ine Eriksen Søreide er ein flink person som har meistra fleire leiaroppgåver på ein god måte.

Det er gode spørsmål som blir stilt frå ­media no.

Desse kan overta Høgre

Solberg behandla forslag til ny lakseskatt – Finnes handla i laks

Våren 2019 kjøper og sel Sindre Finnes aksjar og aksje­produkt knytt til lakseselskapa Mowi og Lerøy for store summar.

På same tid sit kona Erna Solberg som statsminister, og diskuterer og forhandlar om skattlegginga av oppdrettssektoren.

Ein gjennomgang Klassekampen har gjort av aksjehandelen til Sindre Finnes, syner at han har gjort mykje handel med lakseaksjar i perioden frå april 2019 til august 2020. I denne perioden bestemte statsministeren, til jubel frå laksenæringa, at det ikkje ville kome noko grunnrenteskatt på oppdrett.

I staden kom det ei ny produksjonsavgift.

Klassekampen har spurt instituttleiar Morten Kinander ved institutt for rettsvitskap på BI om han tykkjer at det er problematisk at ektemannen til statsministeren handlar med lakseaksjar medan ho handsamar saker knytt til lakseskatt.

– Det er eit problem, ja. Punktum, seier han.

26. februar 2019 kjøpte Finnes 385 aksjar i oppdretts­selskapet Lerøy for kring 70.000 kroner, og så selde han dei att dagen etter. I mai same året kjøpte han 5000 av eit finansinstrument som vedda på at aksjekursen i Mowi ville gå ned.

I både 2019 og i 2020 jobba regjeringa med å finne ut kor mykje skatt laksenærings skulle betale i framtida. Allereie i september 2018 sette regjeringa til Solberg ned eit havbruksskatteutval leia av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. 4. november i 2019 la dei fram ei tilråding om å innføre ein grunnrenteskatt for oppdrettsnæringa.

Han handla medan ho behandla

Jussprofessor: Solberg sin plikt å skaffe opplysninger om Finnes sin økonomi

Før det fulle omfanget av Sindre Finnes’ aksjehandler ble kjent for pressa, har Erna Solberg og Høyres pressesjef Cato Husabø Fossen gjentatt at Solberg og Statministerens kontor (SMK) har hatt tilstrekkelig informasjon om hvilke selskaper og bransjer Finnes hadde aksjer i til å kunne vurdere egen habilitet.

Det er imidlertid ingenting i veien for at hun kunne sjekket dette selv, påpeker Eivind Smith, jussprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO).

Ifølge ekteskapsloven paragraf 39 har ektefeller «plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling». For dette formålet har en ektefelle rett til å kreve å få en kopi av ektefellens skattemelding og fastsetting av formues- og inntektsskatt. Man kan også kreve å få opplysninger av selskaper og andre institusjoner.

– Adgangen til informasjon var der hele tida. Det er opplagt, sier Smith.

– Hva synes du om at Solberg tilsynelatende ikke har bedt Finnes om denne informasjonen?

Lovaveldingen – regjeringens juridiske ekspertorgan – har allerede slått fast at det er en statsråds plikt å skaffe seg opplysninger om sin ektefelles investeringer som kan være relevante for egen habilitet. Det kom fram da Anniken Huitfeldt (Ap) ba om en vurdering av dette grunnet hennes egne habilitetsproblemer som følge av investeringene til ektemannen Ola Flem.

Fredag forrige uke sa Høyre-leder Solberg at hun ikke var klar over omfanget av aksjehandelen til Finnes i perioden hun var statsminister. Finnes kjøpte og solgte aksjer over 3600 ganger i perioden 2013–2021, noe Solberg selv innrømmer at har gjort henne inhabil i en rekke saker hun behandlet som statsminister.

Adgangen til informasjon var der hele tida. Det er opplagt.

Statsrettsprofessor legger ansvar hos Solberg

– Om eg gjorde dette, hadde eg fort hamna i fengsel, seier investeringsøkonom.

Ektemannen til Erna Solberg har gjort 3600 aksjehandlar medan kona var statsminister, og dermed har han gjort henne ugild i fleire saker ho har handsama.

Det vart klart nokre dagar etter årets kommuneval. Laurdag skreiv VG at fleire aksjeekspertar stussa over kor lang tid Finnes brukte.

Pressesjef Cato Husabø Fossen i Høgre har sagt til VG at grunnen til at Finnes brukte så lang tid på lage ei oversikt, er at han hadde fleire ulike kontoar han handla aksjar med, og at han måtte hente ut informasjon manuelt frå både bank og likninspapirer.

Investeringsøkonom Mads Johannesen i aksjemeklarfirmaet Nordnet synest ikkje det er eit særleg godt svar.

– Det er framleis tale om ikkje meir enn halvannan time med arbeid. Eg må ta atterhald om at ikkje alt med saka er kjent, og dersom han har hatt kontoar i ulike land, så kan det krevje litt meir tid. Det er likevel ikkje snakk om veldig lang tid. Å hente ut ei oversikt over aksjehandlar er gjort veldig raskt digitalt, seier han.

Johannesen seier at folk i finansmiljøet er sjokkert over kva Sindre Finnes har gjort, og at det står fram som veldig problematisk.

– Dersom det var eg som gjorde dette, hadde eg fort hamna i fengsel. Politikarane har vedteke veldig strenge reglar for finansbransjen, og det er mange roller der du ikkje har lov til å handle aksjar. Det gjeld jo òg for journalistar. Det er veldig enkelt og greitt å forholde seg til, og du kan tene like bra på å berre setje pengane i eit fond. At ektemannen til statsministeren ikkje held seg til dei same reglane, er vanskeleg å skjøne.

Fire dagar før valet gjekk Erna Solberg ut i avisa E24 og bad ektemannen om å offentleggjere ei oversikt over alle kjøp og sal han hadde gjort med aksjar medan ho var statsminister.

Dersom det var eg som gjorde dette, hadde eg fort hamna i fengsel.

Får spørsmål om timinga

Sindre Finnes sin aksjehandel må etterforskes, mener jussprofessor. 

I perioden Erna Solberg (H) var statsminister, gjorde hennes ektemann Sindre Finnes 3640 handler i aksjer og andre verdipapirer.

Det kom fram da Høyre i går – fire dager etter lokalvalget – offentliggjorde lista over Finnes’ aksjehandler og Erna Solberg holdt pressekonferanse om temaet.

Solberg sa at Finnes ikke har vært ærlig med henne. Aksjehandlene har ifølge Solberg vært mer omfattende enn hva Finnes har fortalt henne og Statsministerens kontor, og det gjør at hun har vært inhabil i saker hun har behandlet som statsminister.

I tillegg har Finnes, ifølge Solberg, tatt aktive grep for å skjule aksjehandlene fra henne og omverden.

Jon Petter Rui er jussprofessor ved Universitetet i Bergen. Han tar forbehold om at han ikke kjenner alle detaljene i saken, men mener det er naturlig at den etterforskes.

– Regelverket i disse sakene har som formål å forhindre at politikere og nærstående kan profittere på sin maktposisjon. Der det er rimelig grunn til mistanke om at det har skjedd, må påtalemyndighet og Økokrim undersøke saken, sier Rui.

Det viktige å få svar på, mener jussprofessoren, er om Finnes har handlet på bakgrunn av innsideinformasjon. Innsidehandel er når noen kjøper en aksje fordi de har informasjon ikke resten av markedet har. Dette er straffbart med fengsel.

Solberg sa i går at hun er helt sikker på at hun ikke har gitt Finnes innsideinformasjon direkte, og at hun har vært veldig opptatt av dette. Samtidig kan hun ikke utelukke at han har fått tak i innsideinformasjon på egen hånd.

Et godt tips til de som er aktive i politikken, er å spare i fond.

Sier hun ikke visste

Lokalpolitikere i Senterpartiet legger skylda for et labert valgresultat på Melkøya-saken.

8,2 prosent av nordmenn stemte på Senterpartiet i årets lokalvalg – 6,2 prosentpoeng færre enn ved rekordvalget i 2019.

Det betyr at en lang rekke skuffa Sp-ordførere må overrekke ordførerkjedet til et annet parti de neste dagene. I noen kommuner var kollapsen imidlertid større enn andre.

I Ørsta kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal gikk Sp tilbake hele 30,4 prosentpoeng. Tove Halse Digernes, lokallagsleder og ordførerkandidat, peker på den nasjonale politikken som en av hovedårsakene til nederlaget:

– Selv om dette var et lokal­valg, blir velgerne preget av at det har vært en del utfordringer nasjonalt. Melkøya-saken er åpenbar. Ola Borten Moe-saken og. De to sakene har veldig mange tatt opp med oss når vi har stått på stand, sier Digernes.