Aleksander Åsnes

#fff

Canadas statsminister er på besøk for fyrste gong sida 80-talet: – Noreg kan få ei særstilling

I går landa den kanadiske statsministeren Mark Carney i Bardufoss. Der tek han følgje med statsminister Jonas Gahr Støre og den tyske kanslaren Friedrich Merz for å sjå på soldatane frå 14 land som no deltek på den omfattande militærøvinga Cold Response.

Resten av helga skal dei mellom anna til Andøya og til skirennet i Holmenkollen, før dei skal treffe statsministrane i alle dei nordiske landa for eit møte.

Forskar Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) meiner at Canada ynskjer å nærme seg dei nordiske landa.

– At Canada er interessert i å knyte band til Europa, er openbert. Og då er dei arktiske landa ein naturleg komponent, seier han.

Meiningsmålingar syner at kanadiarar no ser USA som ein større trussel enn Kina.

– Canada er eit arktisk land, og dei kjenner det same presset frå amerikanarane som danskane føler etter Grønland. Dei må vere meir til stades i eigne område. Då er det naturleg at dei pleier banda til Noreg, seier Friis.

Forskar Pernille Rieker meiner at ein må tolke vitjinga frå Carney som ein del av Canadas ønske om å byggje opp eit samarbeid som etter kvart kan bli eit alternativ til USA.

– Det er nærliggjande å tenkje at dette besøket føyer seg inn som eit ledd i den utviklinga der Canada ynskjer å knyte tettare band til andre enn USA, seier ho.

Det er ikkje urealistisk at Europa kan klare seg meir på eiga hand.

Byggjer ny blokk i Nato

Åse Brandvold

#000

– Nå har vi hatt et skifte i innvandringsdebatten, så jeg håper partiene ser på dette forslaget med et annet blikk enn sist.

Det sier innvandringspolitisk talsperson i Frp Erlend Wiborg.

Sammen med Simen Velle, som representerer Frp i utdanningskomiteen, vil han i neste uke fremme et forslag om forbud mot barnehijab.

Hensikten med forbudet er å beskytte barns rettigheter, fremme likestilling og hindre at negativ sosial kontroll får fotfeste i tidlig alder, skriver de to stortingsrepresentantene. De viser også til iranske kvinners kamp mot hijab og at andre europeiske land har gått inn for forbud.

– Her må partiene ta side med undertrykte kvinner og Frp, og bestemme seg for hvilken side av historien de ønsker å stå på, sier Wiborg.

Frp har tidligere fremmet forslag om å forby hijab i barnehage og grunnskole to ganger – i 2022 og 2010. Begge ganger var de aleine om å støtte forslaget.

Denne gangen tror Wiborg det er annerledes.

– Før Høyres landsmøte var det flere lokallag som tok til orde for et forbud mot barnehijab uten at det ble vedtatt. Jeg registrerer også blandede signaler fra KrF, sier han.

Det er naivt å tro at en treåring selv bestemmer hva de skal ha på seg.

Frp vil ha hijab ut av skole og barnehage

Brage Arctander Dingsøyr

Martine de Pierro

Trygve Slagsvold Vedum ser med uro på at bensinprisene tikker oppover i takt med at Iran-krigen fortsetter.

I forrige stortingsperiode var striden om utenlandskabler og økte strømpriser den dominerende politiske saken i Norge. Nå ruster Vedum seg til kamp for å holde drivstoffprisene lave. Han spår at kampen mot økte bensin- og dieselpriser blir enda vanskeligere enn strømstriden.

– Dette rammer mye skeivere. Strømprisen rammer alle. Det gjør ikke en høy bensinpris, sier han.

Denne uka har regjeringen vært samlet til budsjettkonferanse. Fram til i fjor var Vedum selv finansminister og hovedpersonen på budsjettkonferansen.

Nå frykter han at beslutningstakere i hovedstaden ikke forstår hvordan de økte drivstoffprisene slår ut i hverdagen i Distrikts-Norge. Årsak: Folk i Oslo er ikke like plaget av høy bensinpris som folk ellers i landet.

– I Oslo er virkeligheten en annen enn i distriktet, der man ikke har elbil og kollektivtrafikk, sier Senterpartiet-­lederen.

Økonomiprofessor Kjetil Storesletten advarte i Klassekampen i går om at bensinpriser på 35 kroner literen kan bli realiteten om oljeprisen blir liggende på høye nivåer over lang tid.

Da Klassekampen ringer, slår Vedum fast at en varig literpris på 35 kroner er uakseptabel.

Å få ned bensinprisene er en hardere kamp enn strømkampen.

Maner til diesel­opprør

Jo Røed Skårderud

– Jeg mener at ingen norske politikere skal bidra til å gjøre verden til et mer utrygt og ustabilt sted, sier Abdullah Alsabeehg (Ap).

Alsabeehg er nestleder i Oslo Arbeiderparti og var varaordfører i hovedstaden fra oktober 2021 til oktober 2024. For tida er Ap-toppen i pappaperm, men han tar seg likevel tid til å komme med hard kritikk av stortingspresident Masud Gharahkhanis uttalelser om krigen i Iran.

I VG i forrige gikk stortingspresidenten, som har bakgrunn fra Iran, langt i å støtte USAs krig. Han antydet også at Reza Pahlavi, sønnen til den styrtede sjaen av Iran, har størst støtte i folket og bør få makta hvis prestestyret faller.

Uttalelsene har møtt kritikk fra blant annet kurdiske og antimonarkistiske eksiliranske grupper samt MDG og Rødt. Alsabeehg mener likevel at det er viktig at noen fra stortings­presidentens eget parti, Arbeiderpartiet, taler krigsstøtten imot.

– Jeg har fått mange meldinger fra folk som reagerer på at han støtter en krig som allerede har ført til enorme lidelser. Det finnes mange i Arbeiderpartiet som er uenige med Gharahkhani og som mener norske politikere skal være tydelig imot krigen, sier Alsabeehg.

I et lengre innlegg på Facebook kritiserer han Gharahkhani for å være en politiker «som ikke tar et tydelig oppgjør med Trumps og Israels krig, men i praksis legitimerer den». Alsabeehg har selv bakgrunn fra og familie i Bahrain, et av landene som er rammet av krigen. Han frykter krigen vil gi enorme menneskelige lidelser i hele regionen.

– Masud har selvfølgelig rett til å mene det han vil, som alle andre. Men i intervjuet han ga til VG, som jeg har lest flere ganger, argumenterer han for at krig er nødvendig. Jeg støtter regjeringens linje om at krigen strider mot folkeretten, sier han.

Når man snakker om ­eksiliranere som én gruppe, er det misvisende.

Får refs for å støtte krigen

Lara Rashid

I haust trua splid om statsbudsjettet med å sende landet ut i regjeringskrise fordi småpartia ikkje var samde.

Er det på tide å rydde i det raudgrøne bedet? Det meiner ein som har sete i leiinga av Miljøpartiet Dei Grøne over fleire år, Lars Viko Gaupset.

Som partisekretær på MDG-kontoret i Oslo (2014–2019) og byråd i Trondheim (2024–2026) har han hatt panoramautsikt til samarbeidsforholda i norsk politikk.

Han meiner at dei raude og grøne kreftene i norsk politikk vil styrke seg om MDG, SV og Raudt slår seg saman til eitt valforbund som stiller felles liste ved val. Eventuelt at to av partia slår seg saman til eitt, seier han.

Gaupset trur ein samanslåing vil gje partia meir makt og påverknad når høgrepopulistiske rørsler har sterk framgang i verda.

– Det er mange parti på venstresida, og me har sett i fleire stortingsval at kampen om sperregrensa har blitt det store dramaet. Me risikerer at fleire parti på den raudgrøne sida kjem under, og konsekvensen kan vere at me ikkje får gjennomført ein kraftig miljø- og omfordelingspolitikk, seier han.

Erkjenninga har kome til han av å sjå korleis dei tre partia har oppført seg etter stortingsvalet i fjor haust.

– Situasjonen me ser på Stortinget no, er at Ap kan setje dei mindre partia opp mot kvarandre, og me får mindre gjennomslag fordi me ikkje er samkøyrde nok.

Me er mindre kraftfulle enn me kunne ha vore.

Vil slå saman små­­­­partia

Anniken C. Mohr

KrFU vil kurse alle unge i krig

Ungdomspartiet til KrF har teke tydelege skritt i konservativ retning dei siste åra, og no vil programkomiteen stramme skrustikka fleire hakk.

Det nye utkastet til KrFU-program varslar ein tydeleg kurssving mot høgre. Her er nokre av hovudpoenga i det nye programmet:

Statleg sløsing: Handlingsregelen skal ned til 2 prosent frå dagens 4 prosent. Legge ned Innovasjon Noreg og kutte budsjetta i offentleg sektor.

Skattekutt: Formues­skatten og exit-skatten skal vekk.

Krigskurs: Alle 19-åringar skal bli pålagt eit beredskapskurs, og rolla deira i ein eventuell krig skal bli kartlagt.

Kulturell opprustnad: KrF vil innføre ein norsk kulturkanon, krevje at innvandrarar teiknar «verdikontrakt» og leggje større vekt på den kristne fellesskapen kring nasjonen.

– Me er ikkje så opptekne av om folk kallar det høgre eller venstre. Det viktigaste er at dette er dei ­løysingane som Noreg treng. Det er ­verda som har endra seg. Då må ­politikken endre seg òg, seier Torkel Bjuland, leiar for programnemnda i KrFU.

KrFU-leiar Ingrid Olina Hovland fekk i haust merksemd etter at ho sa at ein ikkje bør ta abort, sjølv om graviditeten skuldast valdtekt. Hovland har seinare presisert at ho snakka om kva ho sjølv ville ha gjort.

Alle kan ha nytte av å lære å beskytte seg sjølv.

Vil kurse alle unge i krig

Etter at krigen i Iran braut ut, og trafikken i det viktige Hormuzsundet er kraftig redusert, har oljeprisen auka med kring tretti prosent.

Om det varer lenge, kan Noreg tene fleire hundre milliardar kroner ekstra.

Likevel varsla finansminister Jens Stoltenberg i går at neste års statsbudsjett kjem til å bli trongt, og at regjeringa no byrjar arbeidet med å finne stader dei kan kutte.

– Det er fordi det er viktig at me fører ein økonomisk politikk som gjer at me tryggjer arbeidsplassane og kan leggje til rette for at folk framleis får betre råd.

– Det er fleire område der me uansett får auka utgifter. Det følgjer av utviklinga i ­befolkninga, det gjeld ­Folketrygda, fordi me har behov for meir pleie og omsorg når me vert fleire eldre. Og ikkje minst gjeld det forsvarsløftet. At me har oljepengar, ­betyr ikkje at me har ­uavgrensa med pengar. Brukar ein for mykje pengar for raskt, kan ein setje økonomien over styr, seier Stoltenberg, og legg til:

– Og då kan me igjen oppleve at folk får dårlegare råd. Difor må me vere ansvarlege. Det finst knapt noko meir usosialt enn å føre ein økonomisk politikk som bidreg til auka arbeidsløyse, eller at me mistar kontrollen over kostnadene.

Stoltenberg er oppteken av at finansinntekter frå oljefondet no er viktigare for Noreg enn inntektene frå oljesektoren.

Noreg er altså ein investornasjon meir enn me er ein oljenasjon.

Dette seier dei kvart år. Det er ikkje overraskande, og det er også Jens Stoltenbergs jobb å seie det.

Varslar kutt, tronge tider – og trygg økonomisk styring

Frp vil ha atomvåpen: – Det er ein av dei viktigaste garantiane for fred

Utanrikspolitisk talsperson i Frp Himanshu Gulati meiner at det er bra at Frankrike vil byggje fleire atomvåpen og at franskmennene ynskjer å plassere dei rundt om i Europa.

– Me har generelt meint at Europa og Noreg må ta større ansvar for eigen tryggleik, også når det gjeld atomvåpenparaplyen. Det vil vere naturleg å tenkje dette innanfor ramma av dei europeiske Nato-landa, seier han.

Det seier Gulati etter at Omar Svendsen-Yagci, leiaren i Unge Venstre, førre veke gjekk ut i Klassekampen og tok til orde for at me treng kjernevåpen i Noreg.

Den franske presidenten Emmanuel Macron varsla førre veke at Frankrike no skal utvide og styrkje kjernevåpenarsenalet sitt for fyrste gong på fleire tiår.

I dag har franskmennene kring 290 operative kjernevåpen, noko som er monaleg færre enn dei 5500 russiske, 5200 amerikanske og 500 kinesiske kjernevåpena.

No vil dei altså ruste opp, og dei vil gjerne at nokre av kjernevåpenarsenalet deira skal lagrast i ulike europeiske land.

– Det er positivt at Frankrike tek initiativ, men me treng eit samarbeid mellom fleire land, inkludert Storbritannia og Frankrike. Dette er svært kostbare prosjekt, og det krev grundige diskusjonar og samarbeid, seier Gulati.

Frp meiner at kjernevåpen er viktig for norsk og europeisk tryggleik.

Atomvåpenparaplyen har levert fred og stabilitet.

Frp vil ha meir atomvåpen

Josefine Gjerde

Ap faller på meningsmålingene – skylder på Epstein

Et halvt år etter stortingsvalget har Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet byttet plass. Nå er Frp størst blant norske partier med 28,8 prosent.

Arbeiderpartiet havner på 22,3 prosent, med en nedgang på 5,7 prosentpoeng siden ­valget. Det viser ­Norfaktas nye meningsmåling for ­Klassekampen og Nationen.

– Nedgangen er ikke uventet etter Epstein-saken, sier Torgeir Næss, fylkesleder i Vestland.

Han mener Aps kraftige fall henger sammen med offentliggjøringen av deler av Epstein-dokumentene.

Arbeiderpartiet har falt jevnt på Klassekampens målinger siden valget i september, med unntak av en liten opptur i desember. Nå når partiet sitt foreløpige bunnpunkt siden Senterpartiet gikk ut av regjering i februar 2025.

Aller lavest måles Arbeiderpartiet på Vestlandet. Samlet sett får Ap en oppslutning på 17 prosent i fylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal.

Epstein-dokumentene avslører tette forbindelser mellom Epstein og de tidligere Ap-toppene Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen.

– Så du tror ikke nedgangen handler om misnøye med regjeringens politikk?

Vi er ­veldig glad for ­damene som stemmer SV.

Ap-smell etter Epstein-slipp

Pernille Ekornrud Grøndal

Europeiske ledere har reagert svært forsiktig etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran på lørdag.

Tysklands kansler Friedrich Merz har støttet angrepene og advart mot å belære USA om folkerett. Heller ikke myndighetene i Frankrike eller Storbritannia har kritisert bombingen. Tvert imot vil de la amerikanerne bruke basene de har i Midtøsten, til å gjennomføre defensive militære operasjoner.

EU-landet Spania har lagt seg på en annen linje. Statsminister Pedro Sánchez har gått hardt ut mot USA og Israels angrep, og onsdag fordømte han det ettertrykkelig.

USAs president Donald Trump har i etterkant truet med å stanse all handel, men i en tale onsdag sa Sánchez at han ikke vil la seg presse til å endre standpunkt.

Også Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har gjentatte ganger understreket at angrepene bryter med folkeretten.

Analytiker José Enrique de Ayala i den spanske tenketanken Fundación Alternativas sier det er viktig at land som Spania og Norge står opp for folkeretten, også når det er USA som bryter den.

– Å fordømme angrepene på Iran er den eneste riktige reaksjonen fra europeiske ledere. Vilkårene for preventivt selvforsvar forelå ikke, og manglet resolusjon i FNs sikkerhetsråd, sier Ayala, som tidligere var brigadegeneral i den spanske hæren.

Analytikeren minner om hva som skjedde da president George W. Bush lanserte sin «krig mot terror» med den amerikanske invasjonen av Irak i 2003. Spania støttet invasjonen og sendte tropper til landet. Som yrkesmilitær var Ayala utplassert fram til 2004.

Norge og Spania går imot resten av Europa

For fyrste gong på mange år sit ikkje leiaren i Fellesforbundet i sentralstyret til Ap. Forbundsleiar Christian Justnes seier han gjerne vil inn i det mektige Ap-organet.

– Eg har ikkje fritidsproblem, men for forbundet hadde det vore rett og rimeleg, ja. Det hadde vore bra for partiet òg, seier han.

Han er leiar for det største LO-forbundet i privat sektor, men har ikkje plass der dei viktigaste avgjerdene i regjeringspartiet Ap vert tekne – slik forgjengarane hans har hatt.

Det er fordi det skjedde omrokeringar like før Arbeidarpartiets landsmøte i fjor, i samband med at dåverande Fellesforbund-leiar Jørn Eggum måtte trekkje seg frå alle verv etter mellom anna å ha innleia eit forhold til ein tillitsvald i forbundet.

Klassekampen har prata med to sentrale kjelder i Arbeidarpartiet, som begge stadfestar at det ikkje er fleirtal i sentralstyret for å gje Justnes ein plass før landsmøtet neste vår.

Justnes vil ikkje vente til landsmøtet i 2027 med å kome seg inn, han vil gjerne ha ein observatørstatus utan røysterett fram til den tid.

– Me har 180.000 medlemmar i Fellesforbundet over heile landet. Politikken vår skal treffe arbeidsfolk, og då er det viktig å få eit tilstrekkeleg tal røyster som kan vere med på å forme politikken. Og det kan me bidra med, seier han.

– Kvifor kan du ikkje vente til landsmøtet i 2027?

Det har skapt sterke reaksjonar hjå våre folk.

Stengd ute frå Ap-leiinga

Jonas Henmo

Å tro på regimeskifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Vi har ingen historiske eksempler på at det fører til noe godt når en stormakt angriper et land utenfra med bomber og militære styrker, slår Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage fast.

– Tvert imot har vi en haug med erfaringer på at alt blir mye verre. Afghanistan, Irak, Syria, Gaza, Libya – alt blir verre, og det blir verre i mange tiår framover.

På lørdag startet Israel og USA et storstilt angrep på Iran med jagerfly og krigsskip. De bombet blant annet presidentpalasset til ayatollah Ali Khamenei, Irans øverste leder, og drepte både han og flere andre høytstående iranske ledere. Iran har svart med angrep mot Israel og militære baser i flere golfstater.

Ifølge USAs president Donald Trump er målet med angrepet å «beskytte amerikanske liv» og forhindre en «umiddelbar trussel» fra Iran. I en tale lørdag kom han med en klar oppfordring til det iranske folket om å ta makta i landet. «Dette blir, sannsynligvis, den eneste sjansen dere får på flere generasjoner», sa Trump.

Men Hilde Henriksen Waage har ikke tro på at dette vil føre til det regimeskiftet mange iranere håper på.

– Å tro at en opposisjon kan overta, er som å tro på julenissen. Eller, det er så dumt og kunnskapsløst at det faktisk er verre enn å tro på julenissen, sier hun.

Det iranske prestestyret har drept tusenvis av egen befolkning de siste månedene, som respons på demonstrasjoner mot regimet. Den tydeligste opposisjonsfiguren er Reza Pahlavi. Han befinner seg i USA og er sønn av sjahen som ble styrtet i revolusjonen i 1979. Waage sier det er fullstendig urealistisk at Pahlavi skal kunne ta over makta nå.

– Han vil ha støtte i en gruppe av perserne. Vi vet ikke hvor mange. Men Iran er et sammensatt land, og veldig mange minoriteter husker altfor godt den grusomme politikken som faren til Pahlavi førte mot dem, sier Waage.

USA, Israel og Russland opptrer som verdens­diktatorer.

Har null tro på regimeskifte

Ida Søraunet Wangberg

Oslo har i mange år hatt flere skoletimer i grunnskolen enn det nasjonale minstekravet. I 2024 forskriftsfestet bystyret 238 ekstra skoletimer i året i norsk, matte og naturfag, de fleste på 1.–4. trinn.

Nå åpner Høyres skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) for å gjøre endringer i de ekstra timene.

– Jeg er absolutt åpen for å se på hvilke fag de ekstra timene bør brukes til, og på hvilke skoletrinn de bør legges på, sier hun.

Diskusjonen om hva de ekstra timene skal brukes til startet etter at 

, slik Klassekampen tidligere har omtalt.

Dermed kan det bli flertall for endringer, ettersom KrF, SV, MDG og Rødt også ønsker å fjerne dem, mens Ap vil bruke timene til lek, uteaktivitet og praktisk-estetiske fag.

Skolebyråden advarer bystyret mot å forhaste seg.

– Jeg er bekymret for å bare kutte timene uten å vite hva slags negative konsekvenser det kan få, så jeg håper bystyret venter på at vi får litt mer informasjon om hvordan timene fungerer i dag og hva som kan være alternativet, sier hun.

Utdanningsforbundet i Oslo ønsker også å fjerne de ekstra timene. De vil heller bruke de rundt 100 millionene som de ekstra timene koster, på flere lærere og mindre elevgrupper. Midtgarden advarer mot å tro at effekten av det vil være veldig stor.

Jeg er også opptatt av at lek og læring går hånd i hånd.

Åpner for mer lek i Osloskolen

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-granskingen 

Hvordan kunne overgrepsdømte Jeffrey Epstein knytte seg så tett til norsk utenrikstjeneste og andre maktpersoner?

Den uavhengige granskingskomiteen som skal komme til bunns i dette, får en krevende jobb, sier Alexandra Bech Gjørv, som ledet 22. juli-kommisjonen.

– Det er et kjempevanskelig oppdrag kommisjonen blir gitt. I et slikt arbeid trenger man både saksekspertise og en breiere evne til å sette denne ekspertisen inn i et større norsk samfunnsperspektiv. Man trenger også en leder som har erfaring med å lede gjennom kompliserte prosesser, sier hun.

Nå går spekulasjonene om hvem som skal få ansvaret med å granske Epstein-bindingene. Klassekampen har snakket med en rekke personer i de politiske partiene som forteller hvem de mener bør sitte i kommisjonen.

Blant kandidatene som nevnes, er tidligere Ap-politiker Sigbjørn Johnsen, jurist Cecilie Hellestveit, historiker Hilde Henriksen Waage, tidligere Sp-politiker Per Olaf Lundteigen og tidligere høyesterettsdommer Carsten Smith.

Et annet navn som trekkes fram, er LO-rådgiver Jonas Bals. Bals’ partipolitiske kompetanse og systemforståelse blir trukket fram, samt at han blir beskrevet som en mann med integritet. Bals har vært medlem av Arbeiderpartiet og rådgiver for Jonas Gahr Støre, men er ikke partipolitisk i dag.

En av kildene Klassekampen snakker med, trekker fram et overraskende navn: Are Søberg, også kjent som Sløseriombudsmannen.

Ifølge kilden er Søberg en mann som personlig har vist enorm evne til å granske staten og offentlig bruk av penger tidligere. Kilden trekker også fram at Søberg har tillit i andre miljøer, særlig på sosiale medier, og vil være en annerledes kandidat.

Hvem skal lede granskingen?

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Tom Henning Bratlie

Trygdeskandalen: Her løper statsråden fra spørsmålene 

Uten å stanse haster arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) forbi da Klassekampen introduserer seg for henne i Vandrehallen, der politikerne vanligvis lar seg intervjue når de har vært i stortingssalen.

– Jeg tror du vet at jeg ikke svarer på det nå, sier Stenseng.

– Jeg har ikke noen kommentar til deg om det akkurat nå.

Vi må bidra til at staten gjør det staten sier at den skal gjøre.

Her løper Stenseng fra spørsmålene

Leiar i YS Hans-Erik Skjæggerud seier at dei tykkjer at det er på tide med ei ny statleg maktutgreiing for å ­kartleggje kven som har makt i det norske samfunnet og ­korleis dei utøver den makta.

– Me meinte at det var naudsynt etter valet i haust. Det var prega av skjult påverknad og pengegåver. Etter avsløringane som har kome fram i Epstein-dokumenta, har behovet for ei slik maktutgreiing vorte endå større, seier Skjæggerud.

Klassekampen skreiv ­tidlegare denne veka at Raudt 

skal fremje eit forslag i ­Stortinget om å setje i gang arbeidet med ei ny maktutgreiing.

Dei to maktutgreiingane i høvesvis 1982 og 2003 har vorte mykje omdiskuterte. No ynskjer Raudt å få med seg dei andre partia på ei ny.

– Samfunnet har endra seg kraftig dei siste tjue åra. Påverknad av valkampar og den langt større rolla sosiale ­medium spelar, har endra premissane, seier Skjæggerud.

– Kva er formålet med ei maktutgreiing?

– Det er å styrkje ­demokratiet og gje folk ei betre oversikt over korleis ­samfunnet og demokratiet fungerer.

YS og LO vil ha maktutgreiing

Ole Magnus Rapp

Svein Jonny Albrigtsen (Ap) har 41 år bak seg i kullgruvene på Svalbard. Nå arbeider 60-åringen med å avslutte Gruve 7, den siste gruva.

Albrigtsen er skuffet og overrasket over at Norge stanser kulldrifta, og at det ikke lenger satses på industri på Svalbard. Han beklager også at kartlegging av interessante mineraler ble avsluttet i 2014.

– Industri er den billigste forsikringen for Norge. Det vil føre til en solid norsk bosetting, aktiv tilstedeværelse og at vi bryr oss om ressursene her nord, sier han.

Solide industriarbeidere med kompetanse innen maskiner og mye annet er godt for beredskapen, påpeker han.

Tvers over dalen for Gruve 7 ligger Operafjellet, og her er det påvist en stor kullforekomst.

– I Pallen er det beregnet å være 15,4 millioner tonn kull, nok til mange års drift. Det er viktig at vi kommer i gang raskt, før gruvekompetansen forsvinner, sier han.

Albrigtsen viser også til tidligere kartlegging som forteller om mange rike mineralforekomster på øygruppa. Det er påvist drivverdige mengder gull og kobber, samt jernmalm, sink, barytt, blyglans, marmor, gips og asbest.

– I tillegg vet vi ikke hva mer som finnes. Verden etterspør nå sjeldne jordartmetaller, REE, som Kina har monopol på. Jeg er sikker på at slikt også er her, sier han.

Frp var med på å vedta gruvenedleggelse, men nå har de snudd.

Krever ny kullgruve

Frida Holsten Gullestad

Anne Kari Hinna

271 tidligere stortingsrepresentanter har fremdeles adgangskort til Stortinget, i motsetning til folk flest, som må avtale besøk og vente i resepsjonen.

Representanter kan søke om å ha fortsatt adgang til Stortinget etter at de ikke lenger er valgt inn. Flere politikere som i nyere tid har byttet beite til PR-bransjen, har gjort dette, viser en gjennomgang Klassekampen har gjort:

Det gjelder blant annet Tina Bru (H/First House), Ingvild Kjerkol (Ap/First House), Grete Faremo (Ap/Try) og Marte Mjøs Persen (Ap/Rud Pedersen).

Også flere som har vært ute av politikken lenge har slike «gullkort». Det gjelder blant andre Kristin Krohn Devold (H), i dag sjef for NHO Reiseliv, Finans Norges Jan Erik Fåne (Frp), Kjell Magne Bondevik (KrF), Jan Petersen (H) og Kjellbjørg Lunde (SV).

I 2023 strammet Stortinget inn reglene. Eks-politikerne som vil påvirke dagens representanter, må registrere seg som andre gjester. Men som Klassekampen skrev onsdag, 

Besøksloggen er ikke åpen for offentligheten, og den blir slettet etter fjorten dager.

Rødt, SV og MDG mener hele ordningen må skrotes.

– Ideen om ubegrenset tilgang til folkevalgte fordi man en gang har vært folkevalgt selv, er en feilslutning. Når vi vet at politikerne selger sine nettverk til politisk påvirkning etter endt periode, blir det desto mer problematisk, sier Sofie Marhaug i Rødt.

Politikk

Canadas statsminister er på besøk for fyrste gong sida 80-talet: – Noreg kan få ei særstilling

Barnehijab bidrar til fremmedgjøring, sier Erlend Wiborg. For tredje gang fremmer Frp forbud mot bruken.

Sps Trygve Slagsvold Vedum anklager beslutningstakere i Oslo for ikke å skjønne hvor hardt bensinsjokket treffer distriktene.

Får refs for å støtte krigen

Tidlegare MDG-partisekretær Lars Gaupset meiner det er på tide at Raudt, SV og MDG stiller felles liste, og kanskje også slår seg saman.

KrFU vil kurse alle unge i krig

Noreg tenar mykje pengar på høg oljepris. Finansministeren åtvarar likevel Ap, MDG, SV og Sp om kutt i neste års budsjett.

Frp vil ha meir atomvåpen

Ap faller på meningsmålingene – skylder på Epstein

Mens andre EU-ledere støtter krigen mot Iran, fronter Spania motstanden. – Vi har trukket samme konklusjon, sier Utenriksdepartementet.

Leiaren i LO-forbundet Fellesforbundet vil inn i Aps mektige sentralstyre. Men han slepp ikkje inn.

Har null tro på regimeskifte

Oslo-elevene har 238 ekstra timer i norsk, matte og naturfag. Nå åpner Høyres skolebyråd for at timene kan brukes på noe annet.

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-granskingen

Trygdeskandalen: Her løper statsråden fra spørsmålene

YS og LO vil ha maktutgreiing

Å satse på en ny kullgruve på Svalbard er den billigste sikkerhetspolitiske forsikringen for Norge, sier gruveveteran og lokal Ap-topp Svein Jonny Albrigtsen.

SV, Rødt og MDG vil inndra tidligere stortingsrepresentanters spesialtilgang til Stortinget. Venstre mener flere bør få slike adgangskort.

Utenriksdepartementet struper støtta til internasjonal eliteklubb

Ap holdt KrF-krisemøte

SV-uro: Dette meiner 84 lokallagsleiarar om Kirsti Bergstøs SV.

271 politikere har forlatt Stortinget med «gullkort»

Raudt føreslår ei ny maktutgreiing og får støtte frå leiaren av den fyrste.

– Jeg frykter ikke et sånt register

Canadas stats­mi­nister er på besøk for fyrste gong sida 80-talet: – Noreg kan få ei sær­stil­ling

Barnehijab bidrar til fremmed­gjø­ring, sier Erlend Wiborg. For tredje gang fremmer Frp forbud mot bruken.

Sps Trygve Slagsvold Vedum anklager be­slut­nings­ta­kere i Oslo for ikke å skjønne hvor hardt bensin­sjokket treffer distrik­tene.

Får refs for å støtte krigen

Tidlegare MDG-parti­sek­retær Lars Gaupset meiner det er på tide at Raudt, SV og MDG stiller felles liste, og kanskje også slår seg saman.

KrFU vil kurse alle unge i krig

Noreg tenar mykje pengar på høg oljepris. Finans­mi­nis­teren åtvarar likevel Ap, MDG, SV og Sp om kutt i neste års budsjett.

Frp vil ha meir atomvåpen

Ap faller på menings­må­lin­gene – skylder på Epstein

Mens andre EU-ledere støtter krigen mot Iran, fronter Spania motstanden. – Vi har trukket samme konklusjon, sier Utenriks­departementet.

Leiaren i LO-forbundet Felles­for­bundet vil inn i Aps mektige sentral­styre. Men han slepp ikkje inn.

Har null tro på regime­skifte

Oslo-elevene har 238 ekstra timer i norsk, matte og naturfag. Nå åpner Høyres skolebyråd for at timene kan brukes på noe annet.

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-grans­kin­gen

Trygde­skan­dalen: Her løper statsråden fra spørs­må­lene

YS og LO vil ha maktut­greiing

Å satse på en ny kullgruve på Svalbard er den billigste sikker­hets­po­li­tiske forsik­ringen for Norge, sier gruve­ve­teran og lokal Ap-topp Svein Jonny Albrigtsen.

SV, Rødt og MDG vil inndra tidligere stortings­re­pre­sen­tanters spesial­tilgang til Stortinget. Venstre mener flere bør få slike ad­gangs­kort.

Utenriks­de­par­te­mentet struper støtta til inter­na­sjonal eliteklubb

Ap holdt KrF-krisemøte

SV-uro: Dette meiner 84 lokal­lags­leiarar om Kirsti Bergstøs SV.

271 politikere har forlatt Stortinget med «gullkort»

Raudt føreslår ei ny maktut­greiing og får støtte frå leiaren av den fyrste.

– Jeg frykter ikke et sånt register

Canadas statsminister er på besøk for fyrste gong sida 80-talet: – Noreg kan få ei særstilling

Barnehijab bidrar til fremmedgjøring, sier Erlend Wiborg. For tredje gang fremmer Frp forbud mot bruken.

Sps Trygve Slagsvold Vedum anklager beslutningstakere i Oslo for ikke å skjønne hvor hardt bensinsjokket treffer distriktene.

Tidlegare MDG-partisekretær Lars Gaupset meiner det er på tide at Raudt, SV og MDG stiller felles liste, og kanskje også slår seg saman.

Noreg tenar mykje pengar på høg oljepris. Finansministeren åtvarar likevel Ap, MDG, SV og Sp om kutt i neste års budsjett.

Ap faller på meningsmålingene – skylder på Epstein

Mens andre EU-ledere støtter krigen mot Iran, fronter Spania motstanden. – Vi har trukket samme konklusjon, sier Utenriksdepartementet.

Leiaren i LO-forbundet Fellesforbundet vil inn i Aps mektige sentralstyre. Men han slepp ikkje inn.

Har null tro på regimeskifte

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-granskingen

Trygdeskandalen: Her løper statsråden fra spørsmålene

YS og LO vil ha maktutgreiing

Å satse på en ny kullgruve på Svalbard er den billigste sikkerhetspolitiske forsikringen for Norge, sier gruveveteran og lokal Ap-topp Svein Jonny Albrigtsen.

SV, Rødt og MDG vil inndra tidligere stortingsrepresentanters spesialtilgang til Stortinget. Venstre mener flere bør få slike adgangskort.

Utenriksdepartementet struper støtta til internasjonal eliteklubb

SV-uro: Dette meiner 84 lokallagsleiarar om Kirsti Bergstøs SV.

Raudt føreslår ei ny maktutgreiing og får støtte frå leiaren av den fyrste.