Aleksander Åsnes

Jonas Henmo

#fff

Raudt vil gi store skattekutt 

Finansminister Jens Stoltenberg presenterte i vår sin plan om å gje skattelette til 100.000 tilfeldige nordmenn i alderen 20–35 år. Tanken bak skattelotteriet er å undersøke om folk jobbar meir viss dei sit att med meir av inntekta si.

Prosjektet vil koste rundt ein halv milliard kroner.

I morgon legg Raudt fram sitt alternative statsbudsjett. Der kjem det fram at partiet seier nei til Stoltenberg-eksperimentet.

– Me fattar ikkje kvifor staten skal investere i eit lotteri. Det er eit heilt tilfeldig val for å sjå om det stemmer, men det er rart å bruke ein halv milliard av dei avgrensa ressursane til staten på dette, seier Raudts Mímir Kristjánsson, som dei neste vekene skal forhandle fram eit budsjettkompromiss med dei andre raudgrøne partia.

Klassekampen har spurt SV, MDG og Sp om dei òg vil kutte Stoltenberg sitt skatteeksperiment. SV vil droppe prosjektet, MDG vil halde på det, medan Sp ikkje vil svare før dei legg fram sitt alternative budsjett i dag.

Finansminister Jens Stoltenberg har allereie fått ein krevjande inngang til forhandlingane om statsbudsjettet. Arbeidarpartiet måtte gå vekk frå forslaga sine om å fjerne ordninga med gratis ferje og nedbetaling av studielån i distrikta.

No kan altså eit anna Stoltenberg-forslag få motbør.

Kristjánsson seier at Raudt er negative fordi skattelotteriet til Stoltenberg vil gjere at ein del unge arbeidstakarar plutseleg betalar mindre i skattesats enn til dømes pensjonistar og uføretrygda.

Me er opptekne av at folk skal sitje att med meir pengar.

Vil kutte skattane og skrote Stoltenberg-plan

Pål Hellesnes

CO₂-avgifta har som formål å få både folk og næringsliv til å redusere bruken av fossile brensler og dermed kutte klimagassutslipp. I sitt forslag til statsbudsjett økes CO₂-avgifta for de fleste sektorer, men ikke for oljesektoren, der holdes den uendret.

Det vil MDG gjøre noe med. De skal forhandle om statsbudsjettet med regjeringen, sammen med Rødt, SV og Sp. Et av deres sentrale krav i år vil være en saftig avgiftsøkning for oljesektoren.

– Dette er Norges rikeste, mektigste og soleklart mest forurensende næring. De har muskler til å bære kostnader for grønn omstilling og egen forurensing. Det er åpenbart at de må kutte utslipp, og fra et rettferdighetshensyn må denne avgifta opp, sier finanspolitisk talsperson Ingrid Liland.

Ap-regjeringen foreslår å øke den generelle CO₂-avgifta til 1639 kroner per tonn CO₂, mens oljesektoren har en sats på 965 kroner. MDG vil ha satsen for oljesektoren opp til samme nivå som resten, nesten en dobling.

– Jeg tror det er uforståelig for folk at CO₂-avgifta skal trappes opp for næringsliv og folk flest, mens den rikeste næringen, som i tillegg eksporterer ti ganger mer utslipp enn resten av Norge, skjermes, sier Liland.

Også under tidligere statsbudsjettforhandlinger har avgifta vært omstridt. SV fikk i forrige budsjettrunde gjennom at avgifta for oljesektoren skulle økes like mye som for resten. I tillegg fikk de gjennomslag i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i vår for at CO₂-avgifta skal økes fram mot 2030, blant annet for å kunne finansiere satsing på flytende havvind.

Oljesektoren står for rundt en firedel av alle norske klimagassutslipp. Like fullt ønsker regjeringen å utrede avgiftsnivået, med utgangspunkt i at høye klimaavgifter kan «føre til at felt og innretninger blir stengt ned tidligere enn de ellers ville blitt». Det tolker MDG og mange i miljøbevegelsen som at man kan få kutt i avgifta, snarere enn skjerping.

Det er åpenbart at de må kutte utslipp, og fra et rettferdighetshensyn må denne avgifta opp.

MDG vil ha økt CO2-avgift

Brage Arctander Dinsgøyr

Etter 22 år som partileder i Høyre, åtte av dem som statsminister, melder spørsmålet seg: Hva står igjen etter Erna Solberg?

Mindre enn man skulle tro, lyder konklusjonen fra Karl Erik Haug, professor i moderne historie ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, styreleder for Norsk utenrikspolitisk institutt og bystyrerepresentant for Høyre i Trondheim.

– Man kan tenke at Solbergs regjeringstid var en tapt mulighet til å endre en del ting. Det var noen reformer, men de reduserte ikke den offentlige pengebruken. Nå skal vi inn i en tid der vi må prioritere mer og bruke mindre oljepenger. Da kan vi se tilbake og konstatere at staten også ble større under Solberg, sier Haug.

Før stortingsvalget i 2013 klarte Erna Solberg å samle alle de fire borgerlige partiene om et felles regjeringsprosjekt. Gjennom åtte år forhandlet de fram budsjetter seg imellom, og en kort periode satt alle partiene til og med i regjering.

Under Solbergs ledelse ble Høyre reetablert som et moderne styringsparti. Nøkkelen var nettopp den borgerlige alliansebyggingen. Haug påpeker at ingen annen Høyre-leder før Solberg klarte å samle hele borgerlig fløy som et lag.

– Å samle borgerlig side etter flere år med store samarbeidsutfordringer er virkelig godt politisk håndverk. Her var Ernas personlige egenskaper avgjørende. Nå er det en forventning om at et borgerlig flertall betyr borgerlig regjering, og ikke borgerlig kaos. Det er Solbergs verk, sier Haug.

– Har politikken båret preg av at borgerlig samarbeid var det øverste målet?

– Jeg tror hennes store prosjekt var å samle de fire borgerlige partiene. Før det var Høyre i en ørkenvandring der de ikke klarte å styre, selv med et borgerlig flertall.

Heller malurt i Ernas beger

Marius Helge Larsen

#000

– Situasjonen i kommunene kan ikke løses med penger aleine. Befolkningen er i endring, med færre barn og stadig flere eldre. Kommunesektoren står derfor overfor store omstillinger framover, og mange kommuner står allerede midt i denne omstillingen, sier Stoltenberg i en e-post til NTB. De siste dagene har finansministeren blitt beskyldt for å nedtone de økonomiske problemene i norske kommuner av blant annet SV, Fagforbundet og kommuneorganisasjonen KS.

 onsdag, der finansministeren avviste en analyse fra KS i 2024, om at kommuneøkonomien var på sitt verste på 40 år.

KS har seinere sagt at prognosene ikke slo helt til, men mener fortsatt at kommunene har vært igjennom sin verste tid på mange år.

– Jeg deler vurderingen til KS om at mange kommuner opplever en krevende økonomisk situasjon. 2024 ble et særlig krevende år, spesielt grunnet midlertidig skattesvikt på 8,5 milliarder kroner, svarer Stoltenberg nå.

Han understreker at regjeringen nettopp derfor bidro med et ekstraordinært løft til kommunene på 5 milliarder kroner i fjor.

– 2025 ligger an til å bli et vesentlig bedre år for kommuneøkonomien. Skatteinntektene anslås høyere enn i fjor, og den ekstraordinære økningen på 5 milliarder kroner i fjor ble videreført for i år, på toppen av et betydelig løft i rammetilskuddet, sier finansministeren.

Regjeringen anslår at kommunene totalt vil få en vekst i sine såkalte frie inntekter på om lag 15 milliarder i år.

– Neste år foreslår regjeringen å styrke kommuneøkonomien ytterligere, sier Stoltenberg.

– Kan ikke løses med penger aleine

Pernille Ekornrud Grøndal

Regjeringens lovforslag om å innføre 15 års aldersgrense på sosiale medier får motbør fra en rekke høringsinstanser.

Én av de kritiske røstene er Attac Norge, en partipolitisk uavhengig organisasjon som jobber for en demokratisk forankret økonomi.

– Dette er et lite gjennomtenkt prestisjeforslag, sier kampanjesekretær Audun Myhra Bergwitz til Klassekampen.

I sommer sendte regjeringen ut på høring et lovforslag om 15 års aldersgrense for bruk av sosiale medier. Forslaget fikk over 8000 høringssvar.

Grensa skal gjelde sosiale medier som Instagram, Tiktok, Facebook og X. Målet er å beskytte barn og unge fra plattformenes potensielle skadevirkninger. For å gjøre det, foreslås aldersverifisering, men hva slags type verifisering det skal være, er ikke bestemt.

Særnorske løsninger som Bank-ID er ikke aktuelle. Derimot er verifisering via en europeisk digital lommebok, som en foreslått teknologi under utvikling i EU, en mulig løsning, heter det i høringsnotatet.

I sitt høringssvar påpeker Attac at forslaget om aldersverifisering forutsetter en form for statlig styrt identitetskontroll, både for brukere over og under 15 år.

Dette er et lite gjennom­tenkt prestisjeforslag.

Frykter misbruk av aldersgrense

Jo Røed Skårderud

Arbeiderpartiet raser på målingene. Trond Giske gir statsbudsjettet skylda

Arbeiderpartiet har fått en knalltøff start på sin nye regjeringsperiode. I Klassekampen og Nationens nye måling mister de 4,7 prosentpoeng og ender på 24,3 prosents oppslutning.

Målingens store vinner er Fremskrittspartiet, som fosser fram til 27,3 prosent. Det er den beste Frp-oppslutningen siden målingene startet i 2009.

– Det er ikke overraskende at vi faller nå. Etter budsjettprosessen med bråket om ferjer og studiefinansiering, er det naturlig at vi får en smell, sier Trond Giske (Ap), nyvalgt stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag.

Målingen bekrefter tendensen man har sett i andre målinger etter at Ap la fram et statsbudsjett som droppet støtta til gratis ferjebilletter og billigere studielån i flere distriktskommuner. Samtidig som Ap faller bratt, vokser Frp videre fra et allerede sterkt valgresultat.

Giske mener det er verdt å merke seg at det er Frp som vokser på Aps misere.

– Det er interessant at det er Frp og ikke Senterpartiet som vokser etter bråket. Det forteller oss at dette ikke handler om distriktspolitikk, men om den generelle skepsisen mange føler mot det etablerte politiske systemet, sier Giske.

Han mener utviklingen bekrefter at Ap må se Frp som sin hovedkonkurrent.

– Det er der kampen står. Ikke mellom oss og Høyre, men mellom oss og Frp. Skal vi bli et 35-prosentparti igjen, må vi være partiet for nærvelgerne, vanlige arbeidstakere i arbeiderklassen og middelklassen, sier han.

Ap stuper på ny måling

Christopher Olssøn

Svenneby er sterkt ønsket i Høyre-ledelsen

Når Ine Eriksen Søreide nå stiller som kandidat til å bli ny leder i Høyre, ligger alt til rette for at hun vil ta over etter Erna Solberg.

I Høyres stortingsgruppe får Søreide full støtte. Samtidig tar nå flere i Høyre-gruppa til orde for at partiet må gjøre langt mer enn kun å bytte partileder. Det trengs for å komme tilbake til nye høyder, mener Bård Ludvig Thorheim.

– Vi trenger fornyelse av både politikken og partiet, sier Høyre-profilen.

Thorheim er innvalgt fra Nordland, og er næringspolitisk talsperson. Han har tidligere vært rådgiver for Søreide i Utenriksdepartementet, og mener hun har «en helt unik autoritet». Samtidig mener han det så langt har vært mangel på en høyst nødvendig politisk debatt i Høyre.

– Vi trenger en ideologisk oppvåkning. Det går nye politiske strømninger gjennom Europa som jeg mener vi ikke forstår godt nok. Vi må tørre, fordomsfritt, å spørre oss selv om hva de strømningene er og hvordan vi kan tilpasse oss dem.

Denne uka fortalte avtroppende Unge Høyre-leder Ola Svenneby til VG at han ønsker å bli nestleder i Høyre. Thorheim tror Svenneby står for noe av det Høyre trenger for å fornye seg. Han trekker også fram Peter Frølich.

– Jeg håper vi får inn noen som er ideologisk anlagt og kan stå for en politisk vitamininnsprøytning. To personer som jeg mener målbærer dette, er Ola og Peter.

Også Anna Molberg, Høyre-representant fra Hedmark, og Mahmoud Farahmand fra Telemark sier til Klassekampen at Svenneby bør inn i Høyres nye ledelse.

Jeg har alltid vært for streng innvandrings­politikk. Jeg var for det før det ble kult.

Vil ha Ola Svenneby i ledelsen

«Vi har ingenting å frykte.» Det skreiv daværende samferdselsminister for Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, i Dagbladet i 2018. Bakteppet var diskusjonen om innføringen av EUs fjerde jernbanepakke.

Dale forsøkte å berolige de som var redde for at EU var i ferd med å ta førersetet i norsk jernbanepolitikk. «Vi skal fremdeles ha kontroll på jernbanen», skrev han. EUs fjerde jernbanepakke endte med å bli innført av Solberg-regjeringen i 2021.

I 2025 er det helt i det blå hvem som bestemmer over norsk jernbane, etter at Esa, overvåkingsorganet for EØS-avtalen, nylig åpnet sak mot Norge.

Esa mener regjeringen brøt EØS-avtalens konkurranseregler da de ga Vy midlertidig direktetildeling på å kjøre togene på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen uten anbud.

Før Jernbanepakka ble innført, garanterte Solberg-­regjeringen at det fortsatt ville være mulig å direktetildele kontrakter, uten innblanding fra EU.

«I de tilfellene man ønsker å direkte tildele en kontrakt om offentlig kjøp av persontogtransport fordi det kan gi bedre kvalitet på tjenesten, er det ikke noe ‘EU-organ’ som skal prøve avgjørelsen. Det skal være et uavhengig organ som skal vurdere disse vilkårene», forsikret Dale kritikerne i innlegget i Dagbladet.

Han henviste til Statens jernbanetilsyn som aktuelt organ.

I dag er Dale ikke lenger politiker, men direktør i PR-byrået First House. Han vil ikke svare på om Solberg-regjeringen villedet velgerne om Jernbanepakkas betydning.

Svarer ikke om togløfte

Åse Brandvold

– Det er ingen grunn til å frykte at penger blir borte med ei søknadsbasert ordning.

Det sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) til Klassekampen. Hun er ansvarlig statsråd for integreringsfeltet.

 gikk ledere for fire organisasjoner som jobber med integrering, ut og slo alarm: I en årrekke har de stått på statsbudsjettet. Nå er de fjernet.

Mira ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) og Antirasistisk senter (ARS) har gjennom til sammen 150 år opparbeidet seg kompetanse basert på grasrotnært arbeid innen antirasisme, rettighetsarbeid og innsats mot negativ sosialkontroll.

Nå må de konkurrere med innvandrerorganisasjoner over hele landet om en søkbar pott etter nye kriterier.

– Da blir det statens prioriteringer som legger føringene. Når vi må innrette våre prosjektsøknader etter den, mister vi vår uavhengighet, sa Khansa Ali, daglig leder av Mira-senteret til Klassekampen i går.

– Vi utvikler ikke politikk for å behage myndighetene. Vi utvikler politikk på bakgrunn av kontakten vi har med våre brukere, sa Umar Ashraf, daglig leder av Antirasistisk Senter.

Nå får de svar av inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Hun forsvarer grepet med å fjerne dem fra statsbudsjettet og i stedet opprette en pott flere kan søke på. Stenseng er uenig i at det vil føre til mindre uavhengighet. Hun argumenterer for at det er tvert om.

– Dersom du ikke skal utvikle politikk for å behage myndighetene, så er en søknadsbasert ordning med objektive kriterier bedre enn en ordning som hvert år blir gjenstand for politiske vurderinger, sier Stenseng.

Forsvarer stryking på budsjettet

Etter en rekke avsløringer av oljefondets investeringer i selskaper som har bidratt til Israels krigføring, reagerte rødgrønn side på Stortinget med optimisme da finansminister Jens Stoltenberg (Ap) nylig åpnet for å gjennomgå investeringspraksisen.

SV, Rødt, MDG og Venstre håpet at det skulle bli lettere å trekke fondet ut av israelske selskaper.

Men da oljefondets regler var oppe til debatt i Stortinget i går, skjedde det motsatte:

Ap foreslo å midlertidig stoppe Etikkrådets anbefalinger om å utelukke selskaper fra Oljefondet mens det etiske rammeverket gjennomgås. Forslaget fikk flertall med støtte fra Sp, KrF, Høyre og Frp. De rødgrønnes forslag om å trekke oljefondet ut av Israel, ble stemt ned.

SV, MDG og Rødt kaller Aps forslag et svik. Også i egne rekker møter regjeringen motstand.

– Jeg reagerer på at man vil sette etikkrådet på pause under utredningen, kanskje flere år. Nå er det flere kriger og flere brudd på folkeretten. Da må vi ha et uavhengig utvalg som sikrer at Norge ikke bidrar til konfliktene. Da er det både trist og feil å sette rådet på pause, sier fungerende AUF-leder Nimrah Ramzan til Klassekampen.

I sin redegjørelse for Stortinget understreket finansministeren viktigheten av at fondet fortsatt skal sikre inntekter til Norge og ikke endrer karakter ved å utelukke store selskaper. Ap fikk også flertall i Stortinget for at fondets formål skal være høy avkastning.

Frp-representant Tom Staahle er glad for Aps veivalg.

Det er både trist og feil å sette rådet på pause.

Setter Etikkrådet på vent

Krigshandlingene og folkerettsbruddene på Gaza de siste årene har ført til omfattende debatt om det norske oljefondets rolle. Et sentralt krav fra partier og organisasjoner i solidaritet med palestinerne har vært at fondet må ut av israelske selskaper og selskaper som har bidratt til krigføringen. I dag vil Stortinget ta stilling til dette kravet.

I forbindelse med at finansminister Jens Stoltenberg (Ap) 23. oktober redegjorde for Stortinget om oljefondets investeringer, kom Rødt, SV, MDG og Venstre med et forslag om at:

Fondet skal ut av «selskaper som bidrar til å opprettholde den ulovlige israelske okkupasjonen av palestinske områder».

«Statens pensjonsfond utlands investeringsunivers ikke skal omfatte Israel inntil okkupasjonen av Palestina opphører.»

Regjeringen må sikre at fondets investeringer «ikke skal være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser».

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener det bør være mulig å få flertall for forslagene.

– Det er en nødvendig opprydding i oljefondets investeringer, sier hun til Klassekampen.

Hun peker på at det også ligger inne forslag om en helhetlig gjennomgang av rammeverket for forsvarlig forvaltning av fondet.

Avgjør oljefondets framtid i Israel

Begge vil bli Høyre-leder. Men bare én av dem vil prioritere å kutte i formuesskatten.

Henrik Asheim og Nikolai Astrup er enige om mye. Men nå har det oppstått en ting som skiller de to lederkandidatene i Høyre: synet på formuesskatten.

I et intervju med TV 2 sier Asheim at det var en feil av Høyre å fokusere så mye på formuesskatten før årets stortingsvalg. Han mener partiet må endre kurs og ikke lenger gå inn for å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital.

– Jeg mener vi skal prioritere skattelettelser til det breie laget av befolkningen istedenfor, sier Asheim til TV 2 og trekker fram inntektsskatten.

Nikolai Astrup, som selv har en formue som nå har bikket en milliard kroner, er av en annen oppfatning.

– Det må være en viktig sak for Høyre at gründere og næringslivet har gode konkurransevilkår. Det skal ikke være bedre å starte bedrift i våre naboland enn det er i Norge. Det er en stor utfordring at så mange flinke folk har valgt å flytte ut av landet, sier Astrup til Klassekampen.

Astrup understreker at han er enig i at det er viktig med skattelette til det breie lag av befolkningen. Han er også enig i at Høyre brukte for mye tid på å snakke om formuesskatt i valgkampen, og sier dette gikk på bekostning av andre områder som skole og helse.

– Men det at vi skal ha konkurransedyktige vilkår for norsk næringsliv mener jeg er en viktig sak framover. Det handler om at vi skal skape morgendagens bedrifter, og om tryggheten og velferden vår.

Astrup viser til at en rekke rike nordmenn har flyttet ut av Norge de siste årene, og at flere velger å etablere bedriftene sine i andre land. Han sier det skyldes Støre-regjeringens skattepolitikk.

Så mange flinke folk har valgt å flytte.

Uenige om formuesskatt

Høyre må finne seg selv på nytt etter et svakt resultat i årets stortingsvalg. Erna Solberg er på vei ut etter 22 år som leder, og diskusjonen om hvem som skal ta over etter henne, er i full gang.

Nå kommer nestlederen i Venstre, Sveinung Rotevatn, med en advarsel til partistrategene i Høyre: Dersom løsningen på Høyres krise blir mindre progressiv klimapolitikk, truer det samarbeidet på borgerlig side.

– Det betyr noe for Venstre hvordan de andre partiene på borgerlig side utvikler seg. Derfor bekymrer det meg at flere i Høyres omland mener Høyre har gått for langt i klimakampen, sier Rotevatn.

Etter årtusenskiftet har Venstre både sittet i regjering med Høyre og vært budsjettpartner i Stortinget. Rotevatn var klimaminister fra 2020 til 2021 og sier at en viktig grunn til at samarbeidet med Høyre har føltes naturlig for Venstre, har vært at Høyre har vært ganske framoverlente i klimapolitikken.

– Det har vært rom for, mener vi, å utvikle mer offensiv klimapolitikk på borgerlig side enn med Arbeiderpartiet. Jeg mener det vil være feil av Høyre å gå bort fra det, og konsekvensene ville vært uheldige for samarbeidsmulighetene på borgerlig side.

– Bare så det er tydelig: Du sier at det finnes et tålepunkt for Venstre, og at dere vil forlate borgerlig side dersom det nye Høyre blir for, i deres øyne, bakstreverske i klimapolitikken?

– Nei, det jeg egentlig sier, er at jeg tror ikke du klarer å vinne valg i Norge ved å gå ut i den grøfta det er å reversere klimapolitikk. Jeg tror det er viktig for borgerlig side i bredt at man tar det innover seg. Og det at Høyre har vært mer framoverlent enn Ap i klimapolitikken, er noe av det som har gjort det bra for oss å samarbeide med dem.

– Hva tenker du er sjansen for at Venstre bytter side i politikken?

Fraråder Høyre å forlate klimakampen

Bjørn S. Kristiansen

I en melding i sosiale medier 30. oktober varslet USAs president Donald Trump at han har instruert det amerikanske krigsdepartementet til umiddelbart å starte testing av atomvåpen.

Meldingen inneholdt en rekke faktafeil, blant annet at USA har flest atomvåpen i verden, og at Kina innen fem år vil ha like mange som Russland og USA.

Ifølge tall fra Federation of American Scientists har Russland flest atomvåpen, med 5449 mot USAs 5277. En rapport fra det amerikanske forsvarsdepartement (nå omdøpt krigsdepartementet) fra desember 2024 viser til at Kina har 600 atomvåpen og anslår en økning til 1000 i 2030.

Det er også uklart om Trump siktet til faktisk prøvesprenging eller testing av våpensystemer som kan bære kjernefysiske stridshoder.

Grethe Østern fra Norsk Folkehjelp mener Trumps budskap var rettet mot Russland og Kina, men sier det er vanskelig å vite med sikkerhet hva presidenten faktisk mener.

– Dersom han bare mente testing av selve leveringsplattformene som kan bære atomstridshoder, så gjennomfører jo USA allerede regelmessig slike tester, sier hun.

Østern er også redaktør for forskningsprosjektet Ban Monitor, som måler og rapporterer framgangen til FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Hun er tydelig på at utspillet fra Trump ikke kan avfeies.

– Det en svært standhaftig minoritet med hauker i kretsen rundt Trump, som har vært motstandere av USAs moratorium på atomvåpentesting siden det ble innført i 1992.

Konsekvensene for både helse og miljø er svært store.

Advarer Trump mot atomvåpentesting

Jakta på sjeldne mineraler som brukes i moderne teknologi, er storpolitikk både internasjonalt og i Norge. En av SVs store miljøseire i forrige periode var at de satte bom stans for åpning for utvinning av mineraler gjennom gruvedrift på havbunnen.

Men Ap-regjeringen er fortsatt veldig interessert i spørsmålet og har satt av 165 millioner kroner til kartlegging av mineralressurser på havbunnen. Samtidig har Norge enorme forekomster av sjeldne mineraler på land, på Fensfeltet i Telemark. Nå varsler MDG at de vil løfte saken inn i statsbudsjettforhandlingene.

– Hvor vi skal jakte mineraler og ikke, blir tema i forhandlingene. Alle pengene går nå til et uforsvarlig miljøeksperiment i dyphavet, mens det er langt mer målrettet å støtte kartlegging og miljøvennlig utvinning på land, utnytte sidestrømmer i industri og gjenbruke elektronisk avfall, sier Une Aina Bastholm, medlem av næringskomiteen på Stortinget for MDG.

Fensfeltet ligger i Nome kommune i Telemark, og mineralforekomstene stammer fra vulkansk aktivitet for 540 millioner år siden. Feltet er anslått å ha Europas største forekomst av sjeldne jordarter og kan potensielt forsyne 10 prosent av hele Europas behov.

Men kommunen sliter med arbeidet med å legge til rette for at forekomstene utvinnes på en miljøvennlig måte. Martin Sveinssønn Melvær, teamleder for materialer og industri i miljøstiftelsen Bellona, mener det er tegn på et underliggende problem:

«Å utvikle Europas største forekomst av sjeldne jordarter er en oppgave som er for stor for en liten norsk kommune. F.eks. en hurtigarbeidende arbeidsgruppe, nedsatt av departementet, og med nøkkelkompetanse på relevante områder kunne avhjulpet dette», skriver han i en e-post.

Bellona mener man burde flytte noen av midlene fra satsing på havbunnsmineraler til utvikling av Fensfeltet.

Gruver blir budsjettsak

Om Henrik Asheim blir Høyre-leder, er han åpen for å skrote hele helseforetaksmodellen

Henrik Asheim kastar ei politisk bombe inn i leiarkampen i Høgre: Han meiner at Høgre må vere klare for å skrote helseføretaksmodellen.

Føretaksmodellen går ut på at dei offentlege sjukehusa er organisert som om dei var aksjeselskap. Staten eig føretaka og styrer dei gjennom årlege oppdragsbrev, men mykje av styringa er overlatt til ikkje-valde direktørar og føretaksstyre.

Både SV, Raudt, Senterpartiet og Frp vil forkaste føretaksmodellen og sikre folkevalde meir direkte makt over Sjukehus-Noreg. No opnar Asheim for å slutte seg til denne banden.

– Der bør vi opne for å endre meining. Når du ser at direktørlønningane er kjempehøge og folk er frustrerte over at strukturen i sjukehusa endrar seg, går det ikkje an at politikarane ikkje har noko med dette å gjere. Det er politikarane som skal bestemme over helsesektoren, og eg trur ikkje at folk opplever at det er slik no, seier han.

– Vi bør diskutere om det er andre måtar å gjere dette på. Det er fleire parti som er mot helseføretaksmodellen, men ingen er samde om kva alternativet er. Der kan Høgre spele ei rolle, seier han.

– Eg meiner at vi har forsvart eit system som eigentleg handlar om å flytte makt frå folkevalde organ og folk flest, til byråkratar. Det har ført til at folk opplever at politikarane ikkje kan svare på kvifor avgjerder blir fatta, fordi vi har sett vekk avgjerdene til andre. Det kan du sjå innanfor helse, straum og kraft. «Slik er det berre», er svaret folk får. Det går ikkje lenger, seier Asheim.

Asheim meiner at det har kome for mange innvandrarar til Noreg, og han er særleg kritisk til at folk med ikkje-vestleg bakgrunn samlar seg i dei same områda i dei store byane.

Vi har forsvart eit system som handlar om å flytte­ makt frå folke­valde.

Vil snu om på sjukehusa

SV-leiinga har fått ein stor politisk oppvaskjobb etter valet. SV sa i valkampen at partiet ikkje ville gå i budsjettforhandlingar med Ap før Oljefondet selde aksjane i 16 selskap med band til Gaza-krigen.

Då Israel og Hamas vart einige om våpenkvile i haust, la SV vekk ultimatumet. Det har fått fleire i partiet til å skulde partileiinga for løftebrot.

Men internasjonal leiar Gjermund Skaar i SV meiner det er Raudt og MDG som fortener kritikk i saka. Han er både kritisk til at Raudt og MDG ikkje støtta SV-ultimatumet før valet og seier at dei to partia òg har nedprioritert Palestina-saka etter valet.

Det gjer at trykket på saka blir mindre, og at gjennomslaget difor også blir dårlegare enn det ville ha vore om alle tre parti stod samla.

– Dette er ein skuffande situasjon for palestinarørsla. SV vart ståande åleine med store krav – vi burde fått breiare støtte.

– Du meiner Raudt og MDG burde ha blitt med på ultimatumet?

– Ja, dei burde vore med allereie i valkampen, og dei burde i det minste kome med nokre Palestina-krav no. Igjen blir SV ståande åleine, og då er det mykje vanskelegare å få gjennomslag. Dette ville hatt ei heilt anna tyngd om Raudt og MDG var med, seier Skaar.

SV hadde ekstraordinært landsstyremøte denne veka, der kontroversane og misnøya med strategien i partiet vart drøfta.

Skuffa over MDG og Raudt

Lara Rashid

I går sat landsstyret i SV i møte for å diskutere 

 – at dei ikkje ville inngå i budsjettforhandlingar med Støre-regjeringa før Oljefondet er ute av alle selskap SV meiner er knytt til israelsk krigføring.

Sentralstyremedlem i SV Ådne Naper seier til Klassekampen at ultimatumet har gjort mange av SVs veljarar og medlemmar både forvirra og skuffa.

– Vi har kome heilt feil ut frå hoppkanten med det ultimatumet. «Ultimatum» er eit ord vi må bruke varsamt – det skaper stor fallhøgd. Det er naturleg at folk reagerer når vi endrar strategi, seier han.

SV sitt tydelege ultimatum førte til at både Islamsk Råd Norge og den salafistiske organisasjonen Islam Net tilrådde norske muslimar å røyste på SV, som gjorde eit

 brakval i delar av Groruddalen og Søndre Nordstrand i Oslo

Seinare har SV endra synet sitt på ultimatumet, til sterke protestar frå mellom andre Palestinakomiteen.

Ådne Naper, som også er gruppeleiar for SV i Telemark, seier at ultimatumet har ført til at partiet har fått prate lite om satsingane sine i forhandlingane om statsbudsjettet.

– Vi har brukt veldig mykje tid på å diskutere dette ultimatumet og kva det betyr å endre strategi. Veljarar og medlemmar har stilt mange spørsmål om det, men vi burde heller brukt tid på å definere våre hovudkrav til statsbudsjettet. No går det meir tid og krefter til indre ting i partiet, og ikkje til politikken.

Me har kome heilt feil ut frå hoppkanten.

Landsstyret i krisemøte

Tidligere Høyre-leder advarer mot intern strid 

Lederkampen i Høyre har begynt på alvor. Nå har også høyrelegende og tidligere partileder Jan Petersen kastet seg inn i debatten.

Han har to helt konkrete råd til partiet på veien i dette arbeidet. Først og fremst advarer han mot at lederkampen blir for sentrert rundt hva som gikk galt i valgkampen.

– Det er fort gjort å utkjempe en gammel krig, sier Petersen.

Den tidligere Høyre-lederen erkjenner at det er et poeng i å evaluere, men advarer mot å gå for dypt inn i det.

– Det er feilbruk av krefter fordi situasjonen endrer seg raskt og kommer til å se annerledes ut om noen år, sier han og siterer Bamsefar i Thorbjørn Egners fortelling om Hakkebakkeskogen:

Flere i Høyre har etterlyst en ny retning nå som partiet skal velge en ny ledelse. En av de tydeligste stemmene er blant annet Unge Høyre-leder Ola Svenneby, som også er aktuell for å sitte i arbeidsutvalget til Høyre.

I et intervju med TV 2 sa Svenneby at en ny Høyre-leder må blant annet «ha appell til den nye høyresida».

Dette er ikke tidspunktet for å drive med programbehandling.

Advarer mot politisk splid

«Ved å tildele den offentlige tjenestekontrakten direkte uten tilstrekkelig begrunnelse, mener Esa at Norge har brutt sine forpliktelser etter EØS-avtalen», skriver Esa, overvåkingsorganet for EØS-avtalen, i et brev sendt til regjeringen mandag.

Vedtaket gjelder regjeringens direktetildeling av drift for toglinjer til Vy og er et første skritt i å ta Norge til Efta-domstolen for brudd på EØS-avtalen.

– Vi er uenige i Esas tolkning. Dette er ikke ting Norge skal være bundet av, sier Rolf Ringdal, leder i Norsk Lokomotivførerforbund.

Han er bekymret, men ikke overrasket over vedtaket.

Politikk

Raudt vil gi store skattekutt

MDG kommer til forhandlingsbordet med et krav som svir for oljesektoren: De vil ha samme CO₂-avgift for dem som for alle andre.

Erna Solbergs regjeringstid var en tapt mulighet, sier Høyre-mann og historieprofessor Karl Erik Haug.

– Kan ikke løses med penger aleine

Regjeringen vil ha 15 års aldersgrense på sosiale medier. Attac Norge mener forslaget åpner for statlig overvåkning.

Arbeiderpartiet raser på målingene. Trond Giske gir statsbudsjettet skylda

Svenneby er sterkt ønsket i Høyre-ledelsen

Svarer ikke om togløfte

Organisasjonene blir mer uavhengige, ikke mindre. Slik svarer arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) på kritikken fra fire organisasjoner som frykter svekket støtte til integrering.

Ap sikrer at Etikkrådet ikke skal foreslå å utelukke nye selskaper fra oljefondet. Nå hylles Jens Stoltenberg av Frp, mens venstresida raser.

I dag stemmer Stortinget over om oljefondet skal ut av israelske selskaper.

Uenige om formuesskatt

Dersom Høyre blir mindre progressive i klimapolitikken, risikerer de å miste Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

Donald Trump truer med å teste atomvåpen. Grethe Østern fra Norsk Folkehjelp frykter en atomvåpenspiral som spinner ut av kontroll.

MDG vil flytte midler fra utforsking av havbunnsmineraler til utvinning av mineraler på land.

Vil snu om på sjukehusa

SV-profil Gjermund Skaar meiner Raudt og MDG svikta SV og Palestina-saka i valkampen.

Leiinga i SV får kritikk frå fleire hald i partiet etter det kontroversielle Palestina-ultimatumet i valkampen.

Tidligere Høyre-leder advarer mot intern strid

EU vil ha mer tog på anbud

KrFU vil ha meir olje – og mindre innvandring

LO vil gjerne sitte i Jens Stoltenbergs mektige skattekommisjon. NHO er skeptisk til å delta – og dermed kan begge de to organisasjonene bli sittende på utsida.

Vil legge ned Faktisk.no etter at dei ikkje skreiv om ferjerotet

Nye byråder på plass etter uro i Trondheim

Raudt vil gi store skattekutt

MDG kommer til forhand­lings­bordet med et krav som svir for oljesek­toren: De vil ha samme CO₂-avgift for dem som for alle andre.

Erna Solbergs regje­ringstid var en tapt mulighet, sier Høyre-mann og histo­rie­pro­fessor Karl Erik Haug.

– Kan ikke løses med penger aleine

Regje­ringen vil ha 15 års alders­grense på sosiale medier. Attac Norge mener forslaget åpner for statlig over­våk­ning.

Arbei­der­par­tiet raser på målingene. Trond Giske gir stats­bud­sjettet skylda

Svenneby er sterkt ønsket i Høyre-ledelsen

Svarer ikke om togløfte

Orga­ni­sa­sjo­nene blir mer uavhengige, ikke mindre. Slik svarer arbeids- og inklu­de­rings­mi­nister Kjersti Stenseng (Ap) på kritikken fra fire orga­ni­sa­sjoner som frykter svekket støtte til inte­gre­ring.

Ap sikrer at Etikkrådet ikke skal foreslå å utelukke nye selskaper fra oljefondet. Nå hylles Jens Stol­ten­berg av Frp, mens venstre­sida raser.

I dag stemmer Stortinget over om oljefondet skal ut av israelske selskaper.

Uenige om for­mues­skatt

Dersom Høyre blir mindre progres­sive i klima­po­li­tikken, risikerer de å miste Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

Donald Trump truer med å teste atomvåpen. Grethe Østern fra Norsk Folkehjelp frykter en atomvå­pen­spiral som spinner ut av kontroll.

MDG vil flytte midler fra utforsking av havbunn­s­mi­ne­raler til utvinning av mineraler på land.

Vil snu om på sjukehusa

SV-profil Gjermund Skaar meiner Raudt og MDG svikta SV og Palestina-saka i valkampen.

Leiinga i SV får kritikk frå fleire hald i partiet etter det kontro­ver­si­elle Palestina-­ul­ti­ma­tumet i valkampen.

Tidligere Høyre-leder advarer mot intern strid

EU vil ha mer tog på anbud

KrFU vil ha meir olje – og mindre inn­vand­ring

LO vil gjerne sitte i Jens Stol­ten­bergs mektige skatte­kom­mi­sjon. NHO er skeptisk til å delta – og dermed kan begge de to orga­ni­sa­sjo­nene bli sittende på utsida.

Vil legge ned Faktisk.no etter at dei ikkje skreiv om ferjerotet

Nye byråder på plass etter uro i Trondheim

MDG kommer til forhandlingsbordet med et krav som svir for oljesektoren: De vil ha samme CO₂-avgift for dem som for alle andre.

Erna Solbergs regjeringstid var en tapt mulighet, sier Høyre-mann og historieprofessor Karl Erik Haug.

Regjeringen vil ha 15 års aldersgrense på sosiale medier. Attac Norge mener forslaget åpner for statlig overvåkning.

Arbeiderpartiet raser på målingene. Trond Giske gir statsbudsjettet skylda

Organisasjonene blir mer uavhengige, ikke mindre. Slik svarer arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) på kritikken fra fire organisasjoner som frykter svekket støtte til integrering.

Ap sikrer at Etikkrådet ikke skal foreslå å utelukke nye selskaper fra oljefondet. Nå hylles Jens Stoltenberg av Frp, mens venstresida raser.

Uenige om formuesskatt

Dersom Høyre blir mindre progressive i klimapolitikken, risikerer de å miste Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

Donald Trump truer med å teste atomvåpen. Grethe Østern fra Norsk Folkehjelp frykter en atomvåpenspiral som spinner ut av kontroll.

MDG vil flytte midler fra utforsking av havbunnsmineraler til utvinning av mineraler på land.

Leiinga i SV får kritikk frå fleire hald i partiet etter det kontroversielle Palestina-ultimatumet i valkampen.

KrFU vil ha meir olje – og mindre innvandring

LO vil gjerne sitte i Jens Stoltenbergs mektige skattekommisjon. NHO er skeptisk til å delta – og dermed kan begge de to organisasjonene bli sittende på utsida.