Aleksander Åsnes

#fff

I dag kan Jonas Gahr Støre risikere å opne ein regjeringskonferanse for aller siste gong.

På konferansen skal regjeringa handsame delar av EUs fjerde energimarknadspakke – sjølv om Senterpartiet ikkje vil sitje i ei regjering som vedtek pakka.

No går både Sp, SV og Raudt hardt ut mot Støre. Dei skuldar statsministeren for å skape ei krise som lett kunne ha vore unngått.

– Arbeidarpartiet har ikkje teke oss på alvor. Vi har vore tydelege på at vi ikkje kan sitje i ei regjering som vedtek EUs fjerde energimarknadspakke, seier Aleksander Øren Heen, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

VG skreiv tysdag at tre direktiv i EUs fjerde energimarknadspakke kjem opp i dagens regjeringskonferanse: fornybardirektivet, bygningsdirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Også regjeringas budsjettpartnar SV er sterkt kritisk til at Ap vil ha gjennom EU-reglane.

– Senterpartiet er villig til å gå ut av regjering, og då må Støre prioritere det raudgrøne samarbeidet framfor lojaliteten til EU. Vi vil åtvare Støre mot å setje det framtidige raudgrøne samarbeidet på spel, seier SV-leiar Kirsti Bergstø, som legg til:

– Støre og Ap må bremse opp og setje seg ned med både Sp og oss for å finne løysingar som sikrar både folk og næringsliv fornybar energi.

Også Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen fryktar at straumkonflikten kan få store konsekvensar for framtida til den raudgrøne koalisjonen, som i dag har 100 representantar på Stortinget.

Arbeidarpartiet har ikkje teke oss på alvor.

Støre får skulda for krise

#000

Mani Hussaini (Ap) meiner partiet hans må gjere meir for å skjerme folk frå «sinnssjuke» straumprisar.

Denne veka lanserte statsminister Jonas Gahr Støre fire grep som skal gjere at Ap skal kome på offensiven i straumpolitikken.

Grepa har allereie fått kritikk for å vere for puslete av Senterparti-leiar Trygve Slagsvold Vedum, og no møter Støre motstand også i eigne rekker.

Mani Hussaini sit i energikomiteen på Stortinget for Arbeidarpartiet, og han trur at kraftpolitikken har hatt mykje å seie for at Arbeidarpartiet gjer det så dårleg på meiningsmålingane om dagen.

– Viss vi skal få truverdet tilbake i kraftpolitikken, må den norske befolkninga bli skjerma frå dei sinnssjuke prisane som dukkar opp. Vanlege folk, hytteeigarar og næringsliv – alle saman må bli skjerma, seier Hussaini.

– Eg meiner at det norske folk ikkje skal betale prisen for mislukka tysk energipolitikk. Vi er mange som føler at det er det vi gjer, når straumen kostar fleire kroner, medan det er fullt i vassmagasina våre.

Det har storma rundt partileiar Jonas Gahr Støre dei siste månadane, og det har verka som eit ope spørsmål kor lenge han skal leie Arbeidarpartiet.

Dei siste vekene har Ap likevel gått litt opp på meiningsmålingane, og med det siste straumutspelet håpar Støre å halde fram med å kare seg oppover på målingane.

Støre lovar å vidareføre dagens straumstøtteordning, redusere momsen på nettleiga, regulere kraftselskapa strengare og tilby fastprisavtalar på straum for hushaldningar.

Eg meiner at det norske folk ikkje skal betale prisen for mislukka tysk energi­politikk.

Gir Støre straumstryk

Jo Røed Skårderud

SVs Marian Hussein har fått nok av at ledere i helsebyråkratiet tjener mer enn helse­ministeren selv.

Ferske tall over lønnsutviklingen i 2024 viser at det er mer lukrativt enn noen gang å være helsebyråkrat. Alle direktørene i de regionale helseforetakene tjener nå godt over to millioner kroner, ifølge en gjennomgang gjort av bransjebladet Dagens Medisin.

Terje Rotweelt, direktør i Helse Sør-Øst tjente 2.840.400.

Inger Cathrine Bryne, direktør i Helse Vest: 2.472.400.

Marit Lind, direktør i Helse Nord: 2.450.000.

Til sammenligning tjente statsminister Jonas Gahr Støre to millioner kroner i fjor. Helseminister Jan Christian Vestre, helsedirektørenes sjef, måtte klare seg med 1,67 millioner i lønn og godtgjørelse.

Det betyr at alle toppsjefene i helseforetakene tjener langt mer enn makslønna regulert under statens lederlønnssystem. Det setter et lønnstak for ledere i staten på maksimalt to millioner kroner.

– Lønningene til direktøradelen i helseforetakene har gått helt amok. Det er uakseptabelt når disse direktørene forslår å legge ned sykehus og kutte i helsepersonell på grunn av økonomi, sier Marian Hussein, helsepolitisk talsperson i SV.

Lønningene til direktør­adelen i helse­foretakene har gått helt amok.

Krever stans i lønnsfesten

Anne Kari Hinna

Kven får napp?

Torgeir Knag Fylkesnes valde kjærleiken. I jakta på ny nestleiar skil eitt namn seg ut.

I går varsla nestleiar i SV Torgeir Knag Fylkesnes at han valde kjærleiken – og at han gir seg i politikken. Han vil ikkje halde fram korkje på Stortinget eller som nestleiar i partiet.

Allereie i dag har fylkeslaga i SV fått frist til å kome med innspel til kven som bør erstatte han.

Fleire fylkeslag i SV som Klassekampen har prata med, er tydelege på at det bør bli stortingsrepresentant frå Sør-Trøndelag Lars Haltbrekken.

– Eg kan ikkje sjå at me har nokon andre, seier fylkesleiar i Telemark SV Øyvind Olsen og får støtte frå fylkesleiar i Innlandet Anne Lise Fredlund.

– Eg ser gjerne at Lars Haltbrekken kan bli ny nestleiar. Han er knalldyktig på klima og miljø og kombinerer det godt med den fordelingsprofilen me skal ha. Lars er ein rivande dyktig nestleiarkandidat, seier ho.

Haltbrekken stilte også til nestleiar i SV på landsmøtet i 2023. Då tapte han ei kampvotering mot Marian Hussein frå Oslo, som i dag òg er nestleiar.

No kan han bli nestleiar saman med Hussein, og Haltbrekken stadfestar til Klassekampen at han skal prate med valnemnda i partiet.

– Eg har ikkje noko kommentar til det no, men eg skal prate med valnemnda i løpet av helga og så får vi sjå korleis det går, seier Haltbrekken.

Gamal flamme frå Nederland tenner håp for Haltbrekken

Pernille Grøndal

Stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) har slite med muskel- og skjelettplager i ei årrekkje. No har ho sett seg lei på det ho oppfattar som mistenkeleggjering av sjuke og uføre i debatten om sjukefråvær.

– Me må slutte med å mistenkeleggjere folk som er sjuke, eller er på uføretrygd, og det tvert.

Ho syner til fråsegn frå Minerva-journalist Sanna Sarromaa på «Dagsnytt atten» og på Facebook om at ikkje alle som er sjuke og uføre, ønskjer å jobbe.

Klinge ønskjer seg meir konstruktive innspel om korleis denne gruppa kan vere ein ressurs i arbeidslivet.

– Henger vi ut folk som er sjukemelde, vert terskelen for å delta i arbeidslivet høgare.

I eit innlegg i Nettavisen fortel Klinge at ho sidan romjula har hatt hyppig diaré – så ille at ho har måtte bruke bleier på jobb i tilfelle uhell. Sjølv om dette har vore flautt og plagsamt, har ho tenkt at ho ytt godt på jobben og ikkje trunge å sjukemelde seg. Ho meiner vi må snakke meir om korleis folk som er sjuke eller uføre, i større grad kan meistre å vere på jobb, trass plager.

– Eg meiner både arbeids­takarar og arbeidsgjevarar må ha ei offensiv haldning til kva vi kan klare å stå i og korleis ein kan leggje til rette for å få fleire tilbake på jobb.

Klinge trur mange arbeidsplassar har eit større handlingsrom for å tilpasse arbeidskvardagen til situasjonen til den enkelte enn det som no blir brukt.

Meiner sjuke blir hengt ut

Bjørn S. Kristiansen

Det må tas grep om finansieringen av norske partiers valgkamp, mener Rødt-leder Marie Sneve Martinussen og SVs Andreas Unneland.

Bakgrunnen er at det på få år er etablert grupper som samler inn millionbeløp til høyrepartienes valgkamp: Aksjon borgerlig valgseier, Aksjon for norsk eierskap og Fellesaksjonen.

Førstnevnte tar imot penger fra anonyme givere og overførte 12 millioner kroner til Frp i 2023. Sistnevnte ga 19 millioner til de borgerlige partiene før jul, men er på sin side åpne om giverne.

Martinussen oppsummerer sin uro for utviklingen.

– Jeg er redd både for utenlandske penger, hemmelige penger, og at selskapspenger får mer makt i norsk politikk. Vi kan ikke være naive i møte med pengesterke aktører.

Hun viser til donasjoner fra selskaper med base i utlandet, som Stein Erik Hagens Canica. Tidligere i januar annonserte Hagen et bidrag på i sum 14 millioner til Frp, Høyre, KrF og Venstre. Hun peker også på Aksjon borgerlig valgseiers overføringer til Frp, som stammer fra anonyme givere.

– Dette viser at vi trenger en kraftvask, sier Rødt-­lederen.

Partiet vil endre partiloven slik at det blir helt klart at penger fra hemmelige givere, ikke har noe i norsk politikk å gjøre.

Ber om pengegrep

Frida Holsten Gullestad

I løpet av året skal innbyggerne i Trondheim kunne velge mellom hjemmetjenester levert av private eller av kommunen. Høyresida innfører det som siden valget har vært en prestisjesak for dem: fritt brukervalg.

– Dette er viktig for å gi innbyggerne mulighet til å velge noe aktivt og velge bort noe annet. Det blir valgfrihet og verdighet for den enkelte, sier helsebyråd Merethe Baustad Ranum (H).

I oppstarten skal to tilbydere slippes til, men det er ennå ikke bestemt hvem de blir og hvor store disse tjenestene blir.

– De private skal ikke erstatte dagens kommunale tjenester, men være et supplement, ifølge helsebyråden.

Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til hva det vil koste. I saksdokumentene er anslaget fire millioner kroner for de tre siste månedene i 2025, altså en sannsynlig ekstra kostnad på tolv millioner kroner for ett år.

– Dette er i en overgangsfase, lover Ranum, som også vil effektivisere ved å benytte muligheten til å gå igjennom og kontrollere alle vedtak om hjemmetjenester.

Noen kan dermed få vedtak om mindre tjenester enn de har i dag, noen mer, ifølge Ranum.

– At vi setter i gang, gir mulighet til en avsjekk på om alle har riktige vedtak, sier Ranum.

Det blir valgfrihet og verdighet for den enkelte.

Åpner døra for private

Milliardær varsler fortsatt skatteaksjon etter høstens valg.

– Noen ganger er det best å gjøre ting sjøl.

Det sier sjømatmilliardær Roger Hofseth til Klassekampen. Han bekrefter samtidig at Aksjon for norsk eierskap, som ble stiftet i 2023 med mål om å få fjernet formuesskatten på såkalt arbeidende kapital, akter å fortsette selv om det skulle bli en borgerlig regjering etter høstens valg.

Den samme planen har Aksjon borgerlig valgseier lagt. Det bekrefter Ole Gunnar Hauso, som er talsperson for organisasjonen som i fjor ga Frp 12 millioner kroner.

– Det er interesse nå for å debattere formuesskatten, som er på om lag 30 milliarder, men det er 2000 milliarder igjen på budsjettet, sier han, og slår fast:

– Vi kommer til å fortsette med vårt informasjonsarbeid. Vi ser at det er behov for å korrigere informasjonen om hvordan den norske velferden skal finansieres på lang sikt.

– Betyr det at dere vil påvirke og holde også en borgerlig regjering i øra?

– Ikke holde i øra, men vi er interessert i å nå fram med informasjon som gjør at vi får bedre beslutninger. Jeg har snakket om formuesskatten som svulsten i norsk økonomi. Ser du på formuesskatten som et alvorlig problem, så bruker du ikke fire år på å fjerne den, sier Hauso med et stikk til Høyres plan for formuesskatten.

Fenomenet med anstrøk av amerikansk politikk kommer til å slå ut i full blomst under den norske valgkampen foran høstens stortingsvalg.

Noen ­ganger er det best å gjøre ting sjøl.

De har kommet for å bli

Årets nykommarar håpar på fullt kaos ved stortingsvalet i haust.

For å lage eit nytt politisk parti i Noreg må du gå gatelangs og samle underskrifter frå minst fem tusen menneske.

Mange av dei som prøver på det, får det ikkje til, men no har det offentlege partiregisteret offentleggjort at fire nye parti klarte underskriftsmålet i tide til å bli registrert til stortingsvalet neste haust: Ensomhetspartiet, Generasjonspartiet, Fred og rettferdighet og Partiet DNI.

– Det er sjeldan at nye politiske parti klarer å etablere seg på Stortinget. MDG og Raudt har klart det, men det har tatt tid. Sjølv om dei nye partia kanskje ikkje kjem inn, så kan dei likevel påverke politikken ved å ta røyster frå dei store partia, seier statsvitar Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforsking.

Partileiar Gyda Oddekalv er dottera til miljøaktivisten Kurt Oddekalv. Ho fortel at ho byrja å grine då ho las den ferske boka «Landet som ble for rikt» av tidlegare McKinsey-sjef Martin Bech Holte. Det er beint fram rørande, meiner Oddekalv, at Holte torer å avsløre all sløsinga i offentleg sektor.

Generasjonspartiet vil kutte i offentleg sektor og innføre direkte demokrati gjennom ein app.

Dei håpar på fullt kaos i ­stortingsvalet

Jonas Henmo

Ola Borten Moe gir danskene ansvaret for den diplomatiske krisa på Grønland.

Påtroppende USA-president Donald Trump sier at han ikke kan utelukke bruk av militær makt for å få kontroll over Grønland.

Trump har i en lengre periode ment at USA trenger kontroll over Grønland for nasjonal sikkerhet og uttrykt ønske om å kjøpe øya. Denne uka besøkte sønnen hans, Donald Trump Jr., øya i privatfly. Det har skapt kraftige reaksjoner verden over.

Ola Borten Moe, som sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité for Senterpartiet, mener at danskene selv har skylda for den diplomatiske krisa, fordi de har latt Grønland få selvstyre.

– Danskene har stilt seg i en kinkig situasjon, for de har vært så opptatt av at det er Grønland selv som bestemmer dette. Det stiller danskene i en svakere posisjon, gitt at målet deres er å beholde Grønland. De har undergravd riksfellesskapet, sier Moe.

Grønland er en del av Danmark, men har selvstyre. Grønlands regjeringssjef Múte B. Egede har nylig signalisert at landet framover vil jobbe for full selvstendighet.

Moe tror ikke Trump vil invadere Grønland, men sier at han ikke vil trenge å gjøre det heller.

– Trump trenger ikke invadere Grønland. Han kan for eksempel bare tilby én million kroner til hver av de rundt 60.000 menneskene som bor der. 60 milliarder kroner – det er småpenger for USA. De kunne til og med tidoblet det. 10 millioner til hver! Hva er oddsen for at Grønland vil si nei? spør Moe.

Grønland var juridisk en koloni fram til 1953, da øya ble en del av det danske kongeriket. Til tross for det, slås det fast i den danske Selvstyreloven at det grønlandske folket har rett til selvstendighet, og de har hatt selvstyre siden 1979. Grønlands selvstyre bestemmer øyas politikk, mens det er Danmark som har ansvar for utenriks- og forsvarspolitikken.

Danmark har politisk korrektifisert seg selv inn i dette.

Legger ansvar på Danmark

Åse Brandvold

Skolesjefen snur – ber Apple trekke omstridt reklamefilm om Ipad i Osloskolen

Direktør i Utdanningsetaten Marte Gerhardsen snur 180 grader. Onsdag forsvarte hun den Apple-filmen der tre skoler i Oslo deltar.

«Vi er opptatt av å dele den gode praksisen som foregår i våre klasserom, med andre», sa hun til Klassekampen.

Nå sier Gerhardsen at det de har vært med på, er problematisk.

«Vi ser at filmen kan oppleves som reklame, og at det er problematisk at vi som skole­eier er med på den», skriver hun i en e-post til Klassekampen.

 at Apple kunne komme inn på tre skoler i Oslo etter en henvendelse fra teknologiselskapet. Nå lover Gerhardsen en gjennomgang av hvordan de vurderer slike henvendelser framover, og hvor grensene går for «å unngå at vi bidrar til å markedsføre produkter».

Oslos skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) sier til Aftenposten at det var en riktig avgjørelse av Utdanningsetaten å be Apple trekke filmen.

 Er det Midtgarden som har fått deg til å snu, Gerhardsen?

«Vi har bedt Apple om å trekke filmen, etter en totalvurdering.»

Kommunen ber nå Apple trekke filmen

– Me ber om at Støre kjem med tydeleg tale. Det har han ikkje gjort. Det er vårt naboland som blir truga med militær makt, seier Bjørnar Moxnes, som sit i utanrikskomiteen på Stortinget for Raudt.

Det var før jul USAs påtroppande president Donald Trump sa at USA bør få kontroll over Grønland og Panama, av omsyn til amerikansk nasjonal tryggleik. Denne veka gjentok Trump bodskapen under ein pressekonferanse, samstundes som sonen reiste på besøk til Grønland.

– Dette minner om Putins trusselsdiplomati mot Ukraina før krigen. Støre må fordømma Trumps trugslar, seier Moxnes.

Den danske regjeringa uttalte i går at dei ser fram til å samarbeida med den nye amerikanske administrasjonen, og at dei forstår Trumps interesse for Arktis, ifølge Danmarks Radio.

Landsstyreformann på Grønland Múte B. Egede har gjort det klart at Grønland ikkje kan kjøpast.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kommenterte Trumps trugslar under NHOs årskonferanse i går som eit «spesielt utspel». Han sa at slike spørsmål ikkje bør «komme opp på skalaen av trusler mellom allierte», ifølge NTB.

Moxnes ber Støre ta langt hardare i og fordømma truslane Trump har kome med. Han viser til at det blant FN-landa er forbod mot å komma med militære trugslar mot andres territoriale integritet.

– Er det ikkje eit poeng å ikkje eskalera situasjonen no?

Ber Støre fordømma Trump-utspel

Flere dropper skolen etter mobbing på sosiale medier, viser ny rapport.

Én av ti elever på videregående skole har vært borte fra skolen etter å ha opplevd noe kjipt eller vanskelig på sosiale medier, viser en ny rapport fra NTNU Samfunnsforskning.

På direkte spørsmål om de har opplevd noe kjipt eller vanskelig på sosiale apper som gjorde dem sint, trist eller lei seg, svarte 34 prosent av elevene ja i undersøkelsen. De som svarte ja, fikk oppfølgingsspørsmål om hvilke konsekvenser den vonde opplevelsen på sosiale medier fikk for skolehverdagen deres.

• Fravær: 43 prosent av jentene og 31 prosent av guttene svarer at det har ført til at de ikke har gått på skolen.

• Mistrivsel: 60 prosent av jentene og 46 prosent av guttene sier de har mistrivdes på skolen som følge av hendelsen. Omtrent samme antall har gruet seg til å gå på skolen som følge av ting som har skjedd på sosiale medier.

• Motivasjon og konsentrasjon: Det har også gått ut over oppmerksomheten på skolen. Omtrent 77 prosent av jentene og 67 prosent av guttene svarer dette.

– Dette er påfallende tall, sier Beate Hygen, en av forskerne bak rapporten, som betegner sammenhengen mellom sosiale medier og fravær som alvorlig og bekymringsfull.

– Jeg er bekymret, fordi det sier noe om alvorlighetsgraden i det som oppleves. Ekskludering, trakassering og mobbing er problematisk i det virkelige livet, men på sosiale medier er det så ukontrollerbart. Rykter og uthengelser spres fort og når langt, sier Hygen.

Hygen har forsket på sosiale medier og gaming i en årrekke. Hun har sett mange eksempler på hvordan sosiale medier brukes til å henge ut og latterliggjøre enkeltindivider, i påsyn av «alle» på skolen, i apper som Snapchat, Tiktok, Instagram og Jodel.

Rykter og uthengelser spres fort og når langt.

Flere dropper skolen etter mobbing på sosiale medier

Frp har ingen planer om å oppfylle målet i Parisavtalen.

Norge har mål om å kutte utslippene av klimagasser med 55 prosent innen 2030.

Målet er meldt inn til FN under Parisavtalen, vedtatt av Stortinget, og nedfelt i den norske klimaloven. Det skal oppnås i samarbeid med EU.

Men landets største parti på meningsmålingene om dagen, Frp, slår nå fast at dette målet ikke vil være det de styrer etter om de får regjeringsmakt til høsten.

– 55 prosent er et helt urealistisk mål som vi har stemt mot flere ganger. Det er kostbar symbolpolitikk, sier Marius Arion Nilsen, Frps klimapolitiske talsperson på Stortinget.

– Det målet var altfor optimistisk i utgangspunktet, og nå er det mange geopolitiske hensyn og mer presserende saker enn å nå et innenlands klimamål for enhver pris.

Nilsen sier at ny styring i klimapolitikken er en viktig sak for Frp.

– Hvis vi havner i regjering, er det med et formål om å få realismen tilbake i klimadebatten. Det vil være en viktig sak for oss. Symbolpolitikkens tid er forbi.

Noen klimaposerende statsledere ville sikkert kritisert oss, men det kan vi leve med.

Frp vil skrote klimamålet

Ole Magnus Rapp

Samtidig som en ny eksportrekord ble presentert, sa fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) det rett ut: Mye av dagens drift i oppdrettsnæringen er ikke bærekraftig.

– Innenfor havbruksnæringen er det store utfordringer som må løses. Særlig knyttet til miljø, fiskehelse og fiskevelferd, sa statsråden.

Hun mener vi må innse at dagens reguleringer ikke gjør det interessant nok å drive bærekraftig.

– Forbrukerne etterspør i stadig større grad miljøvennlig produkter, med lavt klimaavtrykk og høy sporbarhet. Dette krever innovasjon og grønne løsninger. Vi bør derfor ha en felles ambisjon om at vi skal være verdensledende innen klimavennlig produksjon av sjømat, sa hun.

Den nye eksportrekorden for sjømat, 175,4 milliarder, er en økning på drøyt tre milliarder fra 2023. Samtidig har både villfisk. og oppdrettsnæringen utfordringer.

Lakseoppdrett har i løpet av drøyt 50 år blitt en omfattende næring med høy verdiskaping langs hele kysten. Sjømat er nå Norges nest største eksportnæring, etter olje og gass. Hver dag produseres det nok råvarer til 38 millioner måltider.

Oppdrettslaks står nå for 70 prosent av eksporten. Næringen opplever stadig utfordringer og kritiseres for å forurense, betale lite skatt og for å presse fiskerne bort fra fiskefeltene. Oppdrett får også æren for å skape mange helårs arbeidsplasser i distriktene og inntekter gjennom skatt og Havbruksfondet.

Innenfor havbruksnæringen er det store utfordringer som må løses.

Krever skjerpings

Pål Hellesnes

Det ligger an til utskifting i ledelsen under den kommende LO-kongressen i mai. Tre av de åtte medlemmene av LO-ledelsen takker for seg: førstesekretær Julie Lødrup (NTL), Terje Olsson (El og IT) og nestleder Steinar Krogstad (Fellesforbundet).

Det er en omfattende kabal som skal legges, men slik kortene nå ligger, kan det bli et trekløver av kvinner som skal lede den tidligere mannsbastionen LO.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik (Handel og Kontor) nyter brei tillit, og om hun vil, er det ingen som vil utfordre at hun tar en periode til.

Nestleder Sissel Skoghaug (Fagforbundet) har landets desidert største fagforbund i ryggen og er sikret gjenvalg om hun vil.

LOs nest største forbund, Fellesforbundet, vil garantert ønske en nestlederposisjon. Mange stemmer trekker fram deres nåværende nestleder Kine Asper Vistnes som en god kandidat.

Sammensettingen av LOs ledelse har historisk vært noe som har foregått på bakrommet i valgkomiteen som så langt har blitt satt ned først under kongressens første dag. I år endrer det seg: Valgkomiteen vil bli nedsatt på representantskapsmøtet 18. februar. Valgkomiteen ledes vanligvis av den forbundslederen som har sittet lengst i LO-sekretariatet. Det er Fagforbundet-leder Mette Nord.

Under forrige LO-kongress ble LOs vedtekter endret, slik at man kan velges inn i ledelsen fram til man fyller 65 år. LO-leder Peggy Hessen Følsvik fyller 64 år i år, og det er dermed ingenting i veien for at hun kan søke gjenvalg. Via LOs kommunikasjonsavdeling får Klassekampen høre at hun ikke vil uttale seg om det før hun har snakket med valgkomiteen.

LO-nestleder Sissel Skoghaug har bakgrunn som sykepleier og var nestleder i Fagforbundet tidligere. Hun regnes av mange kilder som selvskreven til å fortsette.

LO kan få kvinnetopp

Aina Ebube Helgheim

Foreslår endret finansiering av sosialhjelpa: – Veldig mange får ikke det de har krav på

Hvis man blir arbeidsufør eller pensjonist, er ytelsen en prosentandel av hva man tjente tidligere. Har man jobbet i et lavlønnsyrke eller aldri vært frisk nok til å jobbe, kan man ende med minsteytelse. Den er så lav som 168.761 kroner for de yngste mottakerne av arbeidsavklaringspenger. En enslig minstepensjonist får 264.134 kroner av staten.

Dette er ofte ikke nok til å leve av. Derfor får mange sosialhjelp av kommunen i tillegg. Nå i dyrtida er det så mange at bydelsbudsjettene sprekker i Oslo.

– Når staten holder ytelsene lave, går regningen direkte til kommunen, sier Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt.

Han og partiet vil at staten skal finansiere sosialhjelpa. Det vil hjelpe den enkelte trygdemottaker som slipper å søke om ekstra penger hver måned, og det vil gi kommunene mer forutsigbarhet, mener Kristjánsson.

– Staten har faktisk et økonomisk insentiv til å holde ytelsene lave, fordi kommunene tar resten. Hvis alt var samla på ett budsjett, hadde den feilen vært retta for lenge siden.

Hvis de statlige ytelsene var høyere, ville det spart de kommunale Nav-kontorene for mye saksbehandling, og det ville gjort livet enklere for trygdemottakerne, mener Rødt.

Forrige mandag fortalte Kristine Slyngstad

 om livet som mottaker av minstesats på arbeidsavklaringspenger. Hun får 15.000 kroner i måneden etter skatt. Hver måned søker hun sosialhjelp, og kommunens Nav-ansatte må behandle hver utgift.

– Hvis Slyngstad blir varig ufør, kan hun måtte komme til å søke og ha rett på sosialhjelp hver måned resten av livet. Det er utrolig lite optimalt å gjøre det på den måten, både for henne og for kommunen, sier Kristjánsson.

Staten har et økonomisk insentiv til å holde ytelsene lave.

Synes staten skal betale

Erna Solberg lover å ikke røre sykelønna. Men i Høyre loves hun motstand.

«Høyre vil ikke kutte i sykepengene folk får utbetalt.»

Det slo Erna Solberg nylig fast i et intervju med VG. Det virket dermed som at Høyre-lederen fredet sykelønnsordningen på vegne av eget parti.

Men det betyr ikke enden på visa. Oslo Høyre – partiets største fylkeslag – vedtok nemlig i høst at de «ønsker en moderat innstramming av sykelønnsordningen».

Nå håper de å mobilisere nok krefter i partiet til å få gjennomslag for dette på Høyres landsmøte i mars – altså stikk i strid med partilederens uttalelser.

– Nå skal vi ha et landsmøte. Der har Erna stemmerett, og det har en del andre folk også, blant annet oss i Oslo. Så vi vet ikke hva utfallet av dette blir, sier Øyvind Lind-Fossen.

Han er nestleder i Nordre Aker Høyre, som var de som fremmet forslaget om sykelønn som ble vedtatt av fylkeslaget i hovedstaden i oktober.

Lind-Fossen har tidligere sagt til Klassekampen at Norge har «verdens friskeste befolkning med verdens høyeste sykefravær», og at han tror de fleste i Høyre egentlig er enig i at noe må gjøres.

– Dere gir ikke opp kampen når partilederen nå freder sykelønnsordningen?

Får motstand fra sine egne

Håvard Yttredal

Lærer tvangsflyttes etter å ha varslet: – Ikke hørt om liknende

– Jeg blir veldig bekymra når jeg hører at man skal omplassere en lærer mot sin vilje. Jeg har ikke hørt om noe liknende, sier Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

Hun leder Kultur- og utdanningsutvalget i Oslo bystyre og varsler at hun vil spørre skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) om beslutningen om å omplassere lærer Pål Finstad. På mandag må Finstad møte på jobb på en ny skole, etter at han 

mot sin vilje ble flyttet fra Trosterud skole

Beslutningen om å flytte ham kom etter at han og åtte andre varslet om skolens ledelse og arbeidsmiljø.

 at Finstad mottok en skriftlig advarsel etter at han for en periode valgte vekk Ipad i undervisningen. Han hadde akkurat overtatt en tredjeklasse som sleit med å lese og skrive og mente de ville ha nytte av å bruke penn og papir.

– Jeg tror at det er mange lærere som synes det er svært problematisk å høre om lærere som får innskrenket metodefriheten sin på den måten, sier Eidsvoll.

Metodefrihet innebærer at det er opp til læreren og dennes faglige skjønn å bestemme hvilke undervisningsmetoder som egner seg best.