Anne Kari Hinna

Tom Henning Bratlie

#fff

Nestleiar Henrik Asheim og påtroppande partileiar Ine Eriksen Sørheim i Høgre opnar for kutt i sjukelønnsordninga, og ønsker eit forlik på Stortinget i 2027. Forslaget har til no fått lite støtte, men laurdag kom det fram at det også internt i Senterpartiet er krefter som opnar for kutt. I tillegg vil Venstre kutta.

Kreftforeininga snakkar for mange som er prisgitt sjukelønnsordninga. Dei tar gjerne ein debatt om endringar.

– Me meiner det er rom for at sjukelønnsordninga kan bli betre, seier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeininga.

Kreftforeininga meiner dagens sjukelønnsordning er for rigid og ønsker ein debatt om korleis ordninga kan bli meir fleksibel.

Ross fortel at mange alvorleg sjuke kreftpasientar ikkje er ferdige med behandlinga etter eitt år. Dei mistar tilknyting til jobben og får store kutt i inntekta når dei må over på arbeidsavklaringspengar.

– Sjukelønnsordninga er ikkje dimensjonert for lange behandlingsløp eller for ei framtid der fleire av oss kjem til å leva med kronisk kreft, seier Ross.

Det viktigaste innspelet frå Kreftforeininga er at sjukelønnsordninga må endrast slik at det er rom for gradert uttak over to år. Då vil kraftpasientar som er i behandling kunne jobba i periodar.

– Kreftbehandling er slik at ein kan vera sjuk rett etter ein cellekur, så kan ein ha gode dagar og veker etterpå. Viss ein kan jobba i gode periodar, vil fleire kunne stå i arbeid.

Ønsker sjukelønn i to år

Jonas Henmo

Aleksander Åsnes

#000

Høyre-profilene Henrik Asheim og Anna Molberg har startet en omkamp om sykelønnsordningen. Forrige uke argumenterte de i DN for at man må vurdere å kutte i ordningen som i dag gir rett på 100 prosent lønn det første året du er syk.

Asheim og Molberg ønsker å få med Høyres landsmøte på at partiet skal søke et forlik i Stortinget om saken. Påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreide har tatt til orde for en «sykelønnskommisjon».

Forslaget har møtt en kald skulder fra partiene på rødgrønn side i politikken. De er alle enige om at de ikke vil kutte i sykelønna. Nå ber lederen i Senterpartiets ungdomsparti, Nils Forren, moderpartiet om å tenke seg om.

– Senterungdommen ønsker å se på sykelønnsordningen. Sykefraværet er for høyt, og vi må jobbe for å få det ned, sier han.

Forren understreker at han ikke ønsker å «rasere sykelønnsordningen», men vurdere om den bør gi 80 prosent lønn i stedet for 100 prosent etter at man har vært sykemeldt i en lengre periode.

– De siste to årene har utgiftene knyttet til sykelønn og arbeidsavklaringspenger økt med 11 milliarder kroner. Det er kjempeviktig å se på hvordan vi kan få flere til å være i arbeid, sier Forren og fortsetter:

– Siden ordningen er så dyr, må vi tørre å gå inn og se på om vi kan gjøre det billigere. Men det virker som vi har så mye oljepenger at vi ikke har noen motivasjon til å gjøre noe. En hvilken som helst annen nasjon med disse tallene ville ha gjort noe.

Sykefraværet i Norge er i dag på 6,48 prosent. Norge har hatt høyere sykefravær enn nabolandene våre over flere år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Samtidig er sysselsettingsgraden i Norge høy.

En hvilken som helst annen nasjon med disse tallene, ville ha gjort noe.

Åpner for sykelønnskutt

Lara Rashid

– Vi har åpenbart ikke klart å gi folk god nok grunn til å stemme akkurat SV, sier Bergstø 

Forrige uke la SV fram sin rapport om hvordan valgkampen gikk. I sin første tale til landsstyret siden havarikommisjonens rapport la ikke partileder Kirsti Bergstø skjul på at konklusjonen er brutal. Nå inviterer hun hele SV til strategidebatt om veien videre.

– Jeg tror det har vært uklart for mange hva SV prioriterer høyest. Vi har åpenbart ikke klart å gi folk god nok grunn til å stemme akkurat SV ved dette valget som var, og det er en tilbakemelding vi må ta til oss og gjøre noe med, sier hun til Klassekampen.

– Nå har vi invitert hele partiet inn i en strategidebatt for å være med å ta den diskusjonen videre. Vi skal finne ut av hva det viktigste for SV skal være framover – og vil komme tilbake med det endelige svaret i mars.

– Er du enig i kritikken i rapporten om hva som gikk galt?

– Rapporten peker på mange viktige lærdommer og områder vi allerede hadde diskutert før den kom, og som vi nå er i ferd med å følge opp. En ny strategi er en måte å vise at vi tar dette på alvor. Nå inviterer vi alle inn for å peke ut retningen sammen, og det er helt nødvendig.

Et av de mest omstridte punktene i SVs valgkampevaluering er det mye omtalte oljefondultimatet.

I valgkampen sa partileder Bergstø at «en forutsetning for at SV skal forhandle om en eventuell regjeringsplattform eller statsbudsjett med Arbeiderpartiet i høst, er at Oljefondet trekker alle investeringer som støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord».

Kravet vårt hadde som mål å presse fram handling.

Bergstø vil skifte kurs for å reise SV

 – No handlar det om å skremme konkrete truslar frå USA, seier Bjørnar Moxnes

Denne veka varsla Forsvarsdepartementet at Noreg har sendt to personar til Grønland.

Utanrikspolitisk talsperson i Raudt Bjørnar Moxnes tykkjer ikkje det er nok. Regjeringa bør sende fleire.

– Ja, sjølvsagt bør regjeringa sende fleire styrkar til Grønland. No handlar det om å avskrekke konkrete truslar frå USA og hindre ei vidare eskalering. Då må Noreg stille opp med det som trengst.

Moxnes meiner at det mellom anna bør vere aktuelt å sende norske fregattar til Grønland.

– I fjor sende regjeringa éin fregatt, seks kampfly og vårt største forsyningsskip til Stillehavet. Me stilte med store bidrag til okkupasjonen av Afghanistan og bombinga av Libya. No må vilja til å støtte våre nabolands sjølvforsvar vere endå større enn vilja til å delta i amerikanske angrep på hi sida av kloden.

– Det me har kapasitet til ut frå ei forsvarsfagleg vurdering og ei vurdering av kva som kan få Trumps støttespelarar til å revurdere.

Moxnes og Raudt meiner at ei opptrapping frå norsk side kan føre til ei deeskalering av situasjonen rundt Grønland.

– Dersom me er ettergjevne overfor Trump, går han lenger

Pernille Ekornrud Grøndal (tekst)

Mens det iranske regimet har stengt ned internett i landet, sitter Masoud Alireza i Bergen og holder pusten. Hvilke grusomme nyheter vil han lese når nettet etter hvert kommer tilbake?

– Jeg forbereder meg på et stort, svart hull, sier Alireza, som kom til Bergen som student og nå jobber som kunstner.

Han sier han fikk oppdateringer gjennom vennene fram til strømbruddet, deretter ble det stille. Det er bare en liten andel av nyhetene som når de store mediene, forteller han, og sier at iranere sprer nyheter gjennom andre plattformer.

– Det er så brutale angrep. Jeg har sett videoer fra nabolaget mitt. Det er veldig emosjonelt å se opprøret og de brutale reaksjonene. Demonstrantene blir ikke behandlet som mennesker lenger.

I desember tok iranere til gatene i protest mot skyhøy inflasjon og store økninger i matvarepriser.

De siste ukene har protestene eskalert til de største opptøyene i landet på mange år i byer som Teheran, Ahvaz, Shiraz, Kermanshah og Izeh.

Millioner av iranere har demonstrert mot det autoritære og voldelige islamistiske regimet som styres av landets åndelige leder, ayatolla Ali Hosseini Khamenei.

Det er veldig emosjonelt å se opprøret og de brutale reaksjonene.

Tror på endring

Frp vil ikkje slå saman kommunar

Kommunalpolitisk talsperson Helge André Njåstad i Framstegspartiet gjer det heilt klart: Det største opposisjonspartiet i Noreg vil ikkje satse på noko ny kommunereform.

Krefter i Høgre jobbar for å gjere kommunesamanslåing til ei viktig sak for partiet i tida fram mot neste val.

– Eg trur ikkje det er klokt av Høgre, seier Njåstad.

Framlegget om ei ny kommunereform kjem frå Høgre-kvartetten Nikolai Astrup, Anna Molberg, Tina Bru og Odd Emil Ingebrigtsen. Høgre skal ha landsmøte om ein månad, og då skal dei diskutere eit forslag til fråsegn frå dei fire.

– Med alle dei utfordringane me har no, veit me at med ein gong nokon dreg kommunereformkortet, sporar alle debattar av, seier Njåstad.

Frp-toppen har sjølv vore ein ivrig forkjempar for å slå saman kommunar. Men no meiner han andre ting er viktigare.

– Eg vil heller diskutere korleis vi kan gjere kommunane sterkare og meir sjølvstendige. Det verkar som at dette er eit klassisk Astrup-utspel, som eg kjenner til. Vi har mange andre viktige ting å diskutere enn å setje i gang ein reform, seier Njåstad.

Under Erna Solberg si regjering gjekk talet på norske kommunar ned frå 428 til 356. Solbergs kommunereform vart sett i verk i 2017, då Høgre var det suverent største partiet på borgarleg side. Men no er styrkeforholdet snudd på hovudet. I fjorårets val fekk Frp 23,9 prosent av røystene, medan Høgre fekk 14,6 prosent.

Det blir ikkje meir liv av å leggje to lik i same kista.

Avlyser kommunereform

Høgres distriktsordførarar seier nei til samanslåing

Éin månad før det ekstraordinære Høgre-landsmøtet seier ei rekkje av partiets ordførarar i distriktet nei til kommunesamanslåing for sin eigen vesle kommune.

Ei gruppe Høgre-profilar på Stortinget vil at Høgre skal få ned talet på kommunar, og finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup fortel at dei vil setje ned ein kommisjon som skal leggje grunnlaget for ein ny kommunereform.

Det blir ei heit potet på landsmøtet: Ei rekkje av Høgres ordførarar i mindre distriktskommunar er skeptiske til meir samanslåing.

– Kommunesamanslåing er ei sak som ikkje er samlande. Eg vil minne på at førre runde ikkje var konstruktiv, seier Ole André Klausen, ordførar i Askvoll.

Ringerunden Klassekampen har gjort denne veka, syner at både Høgre-ordførarane i Askvoll, Gildeskål, Ibestad, Råde, Vestnes, Fedje, Bø, Masfjorden, Stranda og Øksnes er lunkne til meir samanslåing og negative til bruk av tvang.

Forslaget om ein kommisjon som skal redusere kommunetalet kraftig, kjem frå Nikolai Astrup, Anna Molberg, Tina Bru og Odd Emil Ingebrigtsen.

Askvoll har 2929 innbyggjarar, men Klausen ser ikkje behovet for fleire.

– Lokaldemokratiet vil ikkje vere like levande i ein storkommune. Nokre meiner at ei kommunesamanslåing skal vere bra for demokratiet. Det tykkjer eg er rart. Eg synest ikkje fordelen med ei samanslåing er større enn den fordelen som ligg i at du har lokalfolk som har kjennskap til grendene og deira utfordringar.

Om vi skal ha samanslåing, må det skje frivillig.

Distrikts-Høgre seier nei til kommunetvang

Lokalsamfunnsforeningen er ein organisasjon som kjempar for lokaldemokrati, og som engasjerer seg mot tvangssamanslåing av kommunar.

Denne veka arrangerer dei konferanse på Gardermoen, og der er Høgres planar om ei ny kommunereform det store temaet.

Samfunnsøkonom, universitetslektor ved Universitetet i Innlandet og rådgjevar for Fagforbundet Alexander Berg Erichsen innleia med eit føredrag der han presenterte det som er gjort av forsking på samanslåtte kommunar i Noreg.

– Forskinga tyder på at dei kommunane som ikkje er slått saman, har eit betre økonomisk resultat frå 2021 til 2024 samanlikna med dei samanslåtte kommunane, seier Erichsen til Klassekampen.

 Eg trur det er fordi det vart gjort store investeringar like før samanslåinga, fordi dei tidlegare kommunane var usikre på kva slags investeringar dei ville få gjennomslag for etter samanslåinga.

Erichsen understrekar at det er dei samanslåtte kommunane med mellom 10 og 20.000 innbyggjarar som har vorte undersøkt mest nøye, fordi det er dei det finst flest av.

Han meiner og at forskinga tyder på at kommunereforma har vore sentraliserande.

– Vi ser gjennomgåande at kommunesamanslåing fører til ei sentralisering av kommunale tenester og arbeidsplassar. Og så skjer det ein vekst i både tenester og arbeidsplassar i sentrum av dei nye kommunane. Det same ser ein i andre land so har gjennomført liknande reformer, som i Finland.

Kommunesamanslåing fører til sentralisering.

Førebur seg på ny kamp

Frida Holsten Gullestad

Wisting-feltet: Equinor må vurdera konsekvensar som issmelting, ekstremvêr og temperaturauking, ifølge advokat

Globale klimagassutslepp som kjem av å bruka olja frå Wisting-feltet, må opp og fram før feltet kan godkjennast. Det stadfestar Energidepartementet.

– Wisting kan ikkje reduserast til eit spørsmål om arbeidsplassar. Borgarane skal få det fulle bildet før ein avgjer om miljøskadane er noko ein skal påføra yngre generasjonar. Ein må visa kor store CO₂-utslepp det blir og bruka den beste kunnskapen som er tilgjengeleg for å visa konsekvensar av det for liv, helse og miljø, seier Jenny Sandvig, advokat og partnar i advokatfirmaet Simonsen Wogt Wiig.

Ho har ført fleire klimasaker for miljøorganisasjonane Greenpeace og Natur og Ungdom i rettsapparatet dei siste åra. Heilt konkret, seier Sandvig, må det eksempelvis leggast fram tal på kor mykje issmelting forbrenninga av olja frå Wisting fører til.

– Equinor skal visa det forskinga gjer det mogleg å visa, og forskinga gjer det mogleg å visa heilt spesifikke verknadar i Norge og globalt. Til dømes tap av strender, snø og isbrear, seier ho.

– Så Equinor må visa kor mykje mindre norske isbrear blir som følgje av Wisting?

– Ja. I motsett fall fører dei folk bak lyset, seier ho.

Utbygginga av Wisting-feltet, langt nord i Barentshavet, gir håp om nye oppdrag til norsk leverandørindustri, men miljørørsla vil stoppa planane.

Sidan prosjektet blei utsett i 2022, har dei fått fleire dommar å visa til som gir dei medhald i at konsekvensane av å bruka olja må på bordet før det feltet kan godkjennast.

Wisting kan ikkje reduserast til eit spørsmål om arbeidsplassar.

Klimaskadar må på bordet

Fredsprisen: Matlary mener Nobelkomiteen har rene hender

Uker etter at den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Machado mottok Nobels fredspris i Oslo, angrep USA Venezuela og tok president Nicolás Maduro til fange.

Machado har gitt sin fulle støtte til angrepet og har lenge støttet militær intervensjon i Venezuela. Denne uka sa hun til Fox News at hun «ville elsket» å gi hele fredsprisen videre til USAs president Donald Trump.

Til tross for alt dette står prisutdelingen seg fortsatt godt, mener Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk på Universitetet i Oslo.

– Prisen står seg fortsatt helt fint. Begrunnelsen er 

(i god tro, red. anm.). Det å premiere demokrati og menneskerettigheter mot et sånt regime som var i Venezuela, er ikke et problem.

Samtidig påpeker hun at prisutdelingen medførte en betydelig risiko. I og med at det var et såpass sterkt press fra USA mot Venezuela da den ble utdelt, tok Nobelkomiteen en sjanse.

– Hvis Machado hadde blitt satt inn til å styre Venezuela nå, og prisen hadde blitt en brikke i et politisk spill, så hadde det vært problematisk. Sånn sett er det en risikabel fredspris. Nobelkomiteen har vært heldige, kan du si.

På en pressekonferanse etter USAs angrep sa Donald Trump at Machado ikke er aktuell til å bli innsatt som Venezuelas leder, fordi hun «ikke har støtte eller respekt innad i landet».

Når Machado ikke er implisert i det som skjer, og heller ikke skal styre landet nå, har Nobelkomiteen reine hender, mener Matlary.

– Nobelkomiteen har vært heldige

Åse Brandvold

Anniken C. Mohr

Slik skal Frp få kastet ut flere innvandrere

I dag legger Frp fram forslag om en utvisningsreform i Stortinget. Frp-leder Sylvi Listhaug forklarer at reformen skal sørge for at alle utlendinger skal utvises om de begår grov kriminalitet.

– Dersom Ap stemmer for, er det flertall for at kriminelle som voldtar, begår alvorlig vold og kriminelle handlinger skal ut av Norge, sier Listhaug.

I forslaget skriver Frp at partiet vil «sikre at innvandrere som begår alvorlig kriminalitet i Norge, skal utvises, uavhengig av tilknytning til landet, herunder også asylsøkere og flyktninger. Dersom personer ikke kan returneres til sitt hjemland, skal de likevel uttransporteres til et trygt tredjeland som Norge inngår avtale med.»

Frp ber regjeringen foreslå lovendringer allerede i vår, slik at reformen kan vedtas før sommeren. Ideen til reformen kommer ikke fra høyrepopulistiske partier i Europa – men fra Aps eget søsterparti i Danmark.

Et hovedbudskap i nyttårstalen til danskenes sosialdemokratiske statsminister Mette Frederiksen var at hun vil innføre en utvisningsreform. Alle utlendinger som har sonet en dom på minst et år, skal utvises. Hva slags tilknytning de har til Danmark, betyr ingenting, så lenge de ikke har statsborgerskap.

– Vi fulgte talen med interesse, sier innvandringspolitisk talsperson i Frp Erlend Wiborg.

Han legger ikke skjul på at Frps forslag er tungt inspirert av danskene. Frp vil også at regjeringen tar initiativ til å samarbeide med Danmark i utvisningsarbeidet.

Klassekampen har spurt Aps Tonje Brenna om en kommentar til Frps forslag. Hun svarte ikke innen fristen.

Slik vil Frp få flere ut

Pål Hellesnes

Blant NHOs viktigste budskap under sin årskonferanse er at de vil ha slutt på snakk om å reforhandle EØS-avtalen. I stedet bør Norge knytte seg nærmere til EU. NHOs styreleder Svein Tore Holsether viste i sin åpningstale til at striden med EU om toll på ferrolegeringsindustrien har vekket uro i næringslivet.

– Her hjemme er det flere som skaper usikkerhet om EØS. Den usikkerheten kan ikke næringslivet leve med i lengden, sa han.

LO-leder Kine Asper Vistnes har en annen tilnærming enn NHO.

– Vår tilnærming er ikke å banke gjennom flest mulig direktiver for å please EU. Som medlem av EØS-avtalen må vi alltid klare å ivareta våre interesser samtidig som vi har en god dialog med Europa, sier hun til Klassekampen.

Vistnes deler NHOs ønske om å sikre EØS-avtalen og understreker at LO-kongressens vedtak om å forsvare EØS står ved lag. Hun mener det løses best ved å være i forkant.

– Vi må bruke krefter på å være mer i forkant av beslutninger som tas i Brussel, så vi kan ivareta norske interesser, sier hun.

Samtidig retter hun en advarende pekefinger til NHO.

– Vi vet at det som skaper debatt i LO-familien er knyttet til arbeidsliv og næringspolitikk, og der er det viktig å ivareta våre interesser. Jeg vil peke på NHO, at de må være ansvarlige og ikke bidra til å skape EØS-motstand ute i bedriftene, ved å drive og fly til Esa, sier hun.

Lover ikke LO-støtte

Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland seier at dei har stengd ned all aktivitet sidan etter det amerikanske angrepet mot Venezuela.

– Vi fraus all aktivitet frå då USA angreip. No har både vi og store delar av det økonomiske livet vore stengd i tre døgn. Vi håpar å kunne ta opp att arbeidet vårt frå og med i dag. Det har vore bombing mange stader i Venezuela, i fleire provinsar. Det har skapt ekstrem uvisse og frykt.
Dette har ikkje hjelpt ein økonomi som allereie er hardt prøvd og ligg i ruinar, seier Egeland.

Det var berre nokre timar natt til laurdag at amerikanarane var inne i den venezuelanske hovudstaden for å få tak i president Nicolás Maduro.

Kring 150 amerikanske fly var involvert i angrepet, og dei klarte å kople ut straumen i store delar av hovudstaden Caracas.

Sjølv om det ikkje varte så lenge, fortel Egeland at situasjonen i landet har vore prega av unnatakstilstand helt sidan angrepet.

Flyktninghjelpen er den største norske bistandsaktøren i Venezuela og har meir enn 90 hjelpearbeidarar som til vanleg er der.

– Internasjonal luftfart har vore stengt, og våre internasjonale hjelpearbeidarar har ikkje hatt moglegheit til å kome inn i landet. Det har òg bidrege til at aktiviteten vår har lege nede, seier Egeland.

Egeland fortel at han har oppfatta at situasjonen i Venezuela har vore krevjande for vanlege folk i fleire år.

Vi fraus all aktivitet frå då USA angreip.

Stengd ned etter angrep

Det er på tide med en ny rusdebatt internt i Høyre, mener nestleder i Agder, Erik Johan Lindøe. Han ønsker å ta til orde for en omkamp på Høyres landsmøte.

– Jeg tror Høyre har godt av å ta opp denne diskusjonen på nytt. Det er mulig å snu, og ruspolitikken er ikke fredet.

Lindøe understreker at tunge rusavhengige ikke skal straffes, men mener den nye ruspolitikken har slått ut feil, spesielt med tanke på unge.

– Jeg tror det er mulig å få til en rusreform som hjelper tungt rusavhengige, men at det fortsatt skal være straffbart for unge og uerfarne, sier han.

– Var det feil av partiet å fronte en ny rusreform?

– Det gjenstår å se. Vi vet ikke fullt ut hvilke konsekvenser reformen får, blant annet fordi den ikke er gjennomført ordentlig, sier han.

I juni gikk Høyre sammen med Arbeiderpartiet, SV og Venstre om en ny ruspolitikk, hvor straffen for mindre narkotikasaker skulle være forenklet forelegg. Det vil si at besittelse av mindre narkotikadoser straffes ved en bot som betales på stedet, uten at lovbruddet registreres.

I Politiforum i romjula tok Høyres justispolitiske talsperson, stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand, til orde for at forenklede forelegg likevel skal registreres på rullebladet, og dermed også framkomme på politiattester. Uttalelsen kom etter et forslag fra Senterpartiet i Stortinget.

Det er mulig å snu, og ruspolitikken er ikke fredet.

Får om­kamp om ruspolitikken

Leiar i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum meiner at venstresida lenge har teke feil i innvandringsdebatten, fordi dei ikkje har skjønt at ein stram innvandringspolitikk heng tett saman med kor egalitært og raust samfunnet er på andre område.

– Dersom du er ein liberalist og ikkje ønskjer nokon velferdsstat, kan du vere for fri innvandring. Men dersom du ønskjer ein velferdsstat og små forskjellar, må du òg vere oppteken av innvandring, seier han. Vedum er sjølv inspirert av den venstreradikale professoren og stortingsrepresentanten for Sosialistisk Folkeparti Ottar Brox i innvandringsdebatten.

– Ottar Brox skjønte at det er vi som ynskjer eit samfunn med små forskjellar som må ta innvandring mest på alvor. Høg innvandring fører til meir fattigdom og forskjellar i samfunnet, og rause velferdsordningar fører til at mange har lyst til å kome til Noreg for å få eit betre liv, seier han.

– Det er ikkje rart at dei tenkjer det, men dersom velferdssamfunnet skal vere berekraftig, må vi regulere innvandring.

Tidlegare i desember kom regjeringa med ei rekkje forslag til ny og stram innvandringspolitikk. Ute i Europa har fleire sosialdemokratiske parti endra kurs i innvandringsdebatten den siste tida.

Vedum meiner at det også går føre seg endringar på den radikale venstresida, sjølv om det ikkje er like mange som pratar høgt om det der.

– Eg trur det går føre seg prosessar i alle parti no. Eg trur det handlar om kunnskap. Dei har nok fått meir kunnskap dei òg.

Han peikar mellom anna på at årets budsjettforhandlingar var ei av dei fyrste på lenge der SV ikkje kravde fleire kvoteflyktningar.

Det var ikkje noko ­diskusjon om kvote­flyktningar i budsjett­forhandlingane no.

Meiner innvandring trugar velferdsstaten

Etter at Agenda-sjef Trygve Svensson varsla sin avgang etter åtte år ved roret, skal styret i Agenda bruka anledninga til å staka ut kursen vidare.

Christopher Beckham meiner det beste ville

 vore om dei to tankesmiene på venstresida Agenda og Manifest slo seg saman.

«Det kunne vært en spennende tanke med sammenslåing», sa Beckham til Klassekampen.

Og om ikkje ei faktisk samanslåing lar seg gjera, så ber han om eit tettare samarbeid.

Styreleiar i Manifest Analyse Hilde Nylén legg forslaget om ei samanslåing dødt. Ho meiner det er plass til fleire tankesmier på venstresida. Sjølv om det kan vera noko overlapp, er styrken at Agenda, Manifest og For Velferdsstaten er ulike og har funne kvar sine roller, meiner Nylén.

– Eg trur det er ei styrke. Det er ikkje gitt at ei samanslåing vil føra til meir politikkutvikling. Eg trur det kan vera bra at me har dei rollene me har, seier ho.

Mens det er LO som eig og finansierer den sosialdemokratiske tankesmia Agenda, har Manifest eit langt breiare finansieringsgrunnlag i fagrørsla, der klubbar og avdelingar over heile landet, både i og utanfor LO bidrar. Manifest har også eit faglegpolitisk råd som består av tillitsvalde og klubbleiarar frå ulike delar av fagrørsla.

Politisk står Manifest til venstre for Agenda.

Manifest vil gå sin eigen veg

«Vi trenger Grønland for nasjonal sikkerhet.»

Det sa president Donald Trump natt til lille julaften, norsk tid, da han nok en gang tok til orde for at Grønland skal bli en del av USA.

– Det er ingen tvil i folkeretten eller FN-pakta om at Grønland tilhører Kongeriket Danmark. USA har ingenting med Grønland å gjøre. Disse uttalelsene er helt uakseptable, og her står vi sammen med Danmark, Europa og flere andre land i å gjøre dette klart overfor USA, sier Andreas Motzfeldt Kravik (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet.

– Hva slags situasjon setter dette Norge i, når to nære allierte er i konflikt?

– Jeg er ganske trygg på at dette kan løses uten at det utvikler seg til en konflikt. Det viktige er å gjøre det helt klart overfor USA at denne typen retorikk er uakseptabel. Det finnes ikke grunnlag i folkeretten for slike uttalelser.

Uttalelsene har skapt sterke reaksjoner i Europa og aktualiserer spørsmålet om hvor Norge og Europa plasserer seg i en tid der USA i økende grad utfordrer folkeretten og egne allierte.

I mange år har Europa lent seg tungt på amerikanerne, særlig i sikkerhetspolitikken. Ifølge Kravik vil USA ha mindre oppmerksomhet rettet mot Europa i framtida. Det har lenge vært et amerikansk mål. Framover vil Europa bare være en av mange regioner USA er opptatt av, sier han.

– Det har fått en del politiske konsekvensene for Europa. Men nå ser vi massive omveltninger i statsbudsjettene i flere europeiske land. Det er en respons på den geopolitiske sårbarheten vi står i, i lys av at USA orienterer seg annerledes, sier han.

Står side­ om side med Danmark

Det har vært en periode med mye kjekling blant de rødgrønne partiene og krevende forhandlinger om statsbudsjettet. Så da Arbeiderpartiet spurte om Klassekampen ville intervjue nestleder Tonje Brenna om «veien videre for venstresida», kunne man kanskje tenke at hun nå ville ut med et samlende budskap i jula.

Brenna vil i stedet ta et oppgjør med en venstreside som hun bekymrer seg for at ikke lenger er på bølgelengde med folk flest.

– Venstresida må skjerpe seg litt. Tiden for de svevende, moralske og luftige debattene er over. Oppgaven framover er å bli mer praktisk orienterte, sier Brenna.

I debattene om særlig innvandring, kriminalitet og klima, er venstresida i for stor grad preget av diskusjoner om hvem som er snill og slem, synes hun.

– Venstresida må sette to bein på jorda og diskutere praktisk politikk som faktisk er relevant for folk. Arbeiderpartiet er et materialistisk parti. Vi finnes først og fremst for at folk skal få bedre råd og gode løsninger i hverdagen.

Arbeiderpartiet varslet nylig flere innstramminger i innvandringspolitikken. De vil blant annet skjerpe mulighetene for familiegjenforening og utrede mulighetene for at asylsøkere i Norge sendes til mottak i andre land. I forkant sa Brenna til Nettavisen at hun var lei av at innvandring «gjøres til et spørsmål om god moral».

Reaksjonene som har kommet fra for eksempel SV og MDG, mener Brenna at illustrerer poenget hennes tydelig.

Tiden for de svevende, moralske og luftige debattene er over.

– Venstresida må skjerpe seg

Det kan vere naudsynt å endre menneskerettane for å gjere det lettare å kaste ut kriminelle innvandrarar frå Noreg. Det sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Klassekampen torsdag.

Statsministerens forslag skremmer Eivind Trædal.

– Når menneskerettane blir framstilt som eit hinder for politikken, så er det fare på ferde. Her opnar Støre ei farleg dør på gløtt. Poenget med ein uavhengig domstol er å halde styresmaktene i øyra, også når det er politisk krevjande, seier MDG-politikaren og forfattaren.

Trædal tykkjer utspelet føyer seg inn i ei rekkje der Arbeidarpartiet går med på ytre høgres premiss i innvandringsdebatten.

– Dommedagsprofetiane om at «snart raknar alt», har kome i årevis. Dei har ikkje slått til. Noreg kan skape nye nordmenn – både ved å føde dei og ved å integrere dei, seier han og legg til:

– Familiegjenforeining er til dømes allereie stramt regulert. Det er ikkje lett i dag å få ektefelle eller andre familiemedlemer hit. Når ein strammar inn endå meir, kan det fort framstå som posisjonering: at Arbeidarpartiet langt på veg aksepterer premissen til dei som ropar høgast om ei strengare line. Dette vil svekkje integreringa.

Dei siste vekene har Arbeidarpartiregjeringa varsla ei rekkje innstrammande tiltak i innvandringspolitikken.

Det heile vart innleia ved at nestleiar i Arbeidarpartiet Tonje Brenna gav eit intervju til Nettavisen der ho sa at ho var lei av at innvandringsdebatten vart gjort om til eit spørsmål om «god moral».

Når menneskerettane blir eit hinder for politikken, så er det fare på ferde.

Ynskjer moralen tilbake

Den sosialdemokratiske tankesmia Agenda er på leting etter ny leder, etter at Trygve Svensson varslet at han går av. Det er en ypperlig anledning til å tenke nytt, mener leder i LO-forbundet Handel og Kontor, Christopher Beckham.

Politikk

Dagens sjukelønnsordning er ikkje dimensjonert for lange behandlingsløp, seier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeininga.

Senterungdommens Nils Forren ber moderpartiet vurdere kutt i sykelønna. – Fraværet er for høyt, sier han.

– Vi har åpenbart ikke klart å gi folk god nok grunn til å stemme akkurat SV, sier Bergstø

– Dersom me er ettergjevne overfor Trump, går han lenger

Kunstner Masoud Alireza setter sin lit til den oppvoksende generasjonen i Iran. Han tror store samfunnsomveltninger er mulig.

Frp vil ikkje slå saman kommunar

Høgres distriktsordførarar seier nei til samanslåing

Førebur seg på ny kamp

Wisting-feltet: Equinor må vurdera konsekvensar som issmelting, ekstremvêr og temperaturauking, ifølge advokat

Fredsprisen: Matlary mener Nobelkomiteen har rene hender

Slik skal Frp få kastet ut flere innvandrere

Lover ikke LO-støtte

Flyktninghjelpen har måtte avbryte all sin aktivitet i Venezuela etter at USA angreip landet.

Erik Johan Lindøe i Agder Høyre mener den nye ruspolitikken har slått feil ut. Nå tar han til orde for en ny debatt i partiet.

Trygve Slagsvold Vedum meiner at alle som er for små forskjellar og ein raus velferdsstat, bør vere for ein streng innvandringspolitikk.

Manifest vil gå sin eigen veg

Det er ingen tvil om at Grønland tilhører Danmark, slår statssekretær Andreas Kravik (Ap) fast. Han kaller Donald Trumps uttalelser «helt uakseptable».

Ap-nestleder Tonje Brenna mener partiene på venstresida er i utakt med folk flest i spørsmål om klima, kriminalitet og innvandring.

Det er vanskelegare å snakke høgt om dei positive sidene ved innvandring i dag enn om utfordringane, meiner Eivind Trædal (MDG).

Foreslår å slå sammen Manifest og Agenda

Sametinget vurderer egen skatt fra samer

Støre opnar for å endre menneskerettane for å kunne kaste ut folk

Det er overhodet ikke behov for strengere innvandringspolitikk i Norge – heller tvert imot, mener Marian Hussein (SV).

Etterlyst: Ambisjoner

Dagens sjuke­lønns­ordning er ikkje dimen­sjonert for lange behandlings­­løp, seier gene­ral­sek­retær Ingrid Sten­stad­vold Ross i Kreft­for­ei­ninga.

Senter­ung­dommens Nils Forren ber moder­par­tiet vurdere kutt i sykelønna. – Fraværet er for høyt, sier han.

– Vi har åpenbart ikke klart å gi folk god nok grunn til å stemme akkurat SV, sier Bergstø

– Dersom me er etter­gjev­ne overfor Trump, går han lenger

Kunstner Masoud Alireza setter sin lit til den oppvok­s­ende gene­ra­sjonen i Iran. Han tror store samfunns­om­velt­ninger er mulig.

Frp vil ikkje slå saman kommunar

Høgres distrikts­ord­førarar seier nei til saman­slåing

Førebur seg på ny kamp

Wisting-feltet: Equinor må vurdera konse­kvensar som issmelting, ekstremvêr og tempe­ra­tur­au­king, ifølge advokat

Freds­pri­sen: Matlary mener Nobel­ko­mi­teen har rene hender

Slik skal Frp få kastet ut flere innvand­rere

Lover ikke LO-støtte

Flykt­ning­hjelpen har måtte avbryte all sin aktivitet i Venezuela etter at USA angreip landet.

Erik Johan Lindøe i Agder Høyre mener den nye ruspo­li­tikken har slått feil ut. Nå tar han til orde for en ny debatt i partiet.

Trygve Slagsvold Vedum meiner at alle som er for små for­skjel­lar og ein raus vel­ferds­stat, bør vere for ein streng innvand­rings­po­li­tikk.

Manifest vil gå sin eigen veg

Det er ingen tvil om at Grønland tilhører Danmark, slår stats­sek­retær Andreas Kravik (Ap) fast. Han kaller Donald Trumps uttalelser «helt uaksep­table».

Ap-nestleder Tonje Brenna mener partiene på venstre­sida er i utakt med folk flest i spørsmål om klima, krimi­na­litet og inn­vand­ring.

Det er vanske­le­gare å snakke høgt om dei positive sidene ved inn­vand­ring i dag enn om utford­rin­gane, meiner Eivind Trædal (MDG).

Foreslår å slå sammen Manifest og Agenda

Sametinget vurderer egen skatt fra samer

Støre opnar for å endre menneske­ret­tane for å kunne kaste ut folk

Det er overhodet ikke behov for strengere innvand­rings­po­litikk i Norge – heller tvert imot, mener Marian Hussein (SV).

Etterlyst: Ambisjoner

Dagens sjukelønnsordning er ikkje dimensjonert for lange behandlingsløp, seier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeininga.

Senterungdommens Nils Forren ber moderpartiet vurdere kutt i sykelønna. – Fraværet er for høyt, sier han.

– Dersom me er ettergjevne overfor Trump, går han lenger

Kunstner Masoud Alireza setter sin lit til den oppvoksende generasjonen i Iran. Han tror store samfunnsomveltninger er mulig.

Høgres distriktsordførarar seier nei til samanslåing

Wisting-feltet: Equinor må vurdera konsekvensar som issmelting, ekstremvêr og temperaturauking, ifølge advokat

Fredsprisen: Matlary mener Nobelkomiteen har rene hender

Slik skal Frp få kastet ut flere innvandrere

Flyktninghjelpen har måtte avbryte all sin aktivitet i Venezuela etter at USA angreip landet.

Erik Johan Lindøe i Agder Høyre mener den nye ruspolitikken har slått feil ut. Nå tar han til orde for en ny debatt i partiet.

Trygve Slagsvold Vedum meiner at alle som er for små forskjellar og ein raus velferdsstat, bør vere for ein streng innvandringspolitikk.

Det er ingen tvil om at Grønland tilhører Danmark, slår statssekretær Andreas Kravik (Ap) fast. Han kaller Donald Trumps uttalelser «helt uakseptable».

Ap-nestleder Tonje Brenna mener partiene på venstresida er i utakt med folk flest i spørsmål om klima, kriminalitet og innvandring.

Det er vanskelegare å snakke høgt om dei positive sidene ved innvandring i dag enn om utfordringane, meiner Eivind Trædal (MDG).

Støre opnar for å endre menneskerettane for å kunne kaste ut folk

Det er overhodet ikke behov for strengere innvandringspolitikk i Norge – heller tvert imot, mener Marian Hussein (SV).