Pål Hellesnes

#fff

#000

Krigshandlingene og folkerettsbruddene på Gaza de siste årene har ført til omfattende debatt om det norske oljefondets rolle. Et sentralt krav fra partier og organisasjoner i solidaritet med palestinerne har vært at fondet må ut av israelske selskaper og selskaper som har bidratt til krigføringen. I dag vil Stortinget ta stilling til dette kravet.

I forbindelse med at finansminister Jens Stoltenberg (Ap) 23. oktober redegjorde for Stortinget om oljefondets investeringer, kom Rødt, SV, MDG og Venstre med et forslag om at:

Fondet skal ut av «selskaper som bidrar til å opprettholde den ulovlige israelske okkupasjonen av palestinske områder».

«Statens pensjonsfond utlands investeringsunivers ikke skal omfatte Israel inntil okkupasjonen av Palestina opphører.»

Regjeringen må sikre at fondets investeringer «ikke skal være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser».

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener det bør være mulig å få flertall for forslagene.

– Det er en nødvendig opprydding i oljefondets investeringer, sier hun til Klassekampen.

Hun peker på at det også ligger inne forslag om en helhetlig gjennomgang av rammeverket for forsvarlig forvaltning av fondet.

Avgjør oljefondets framtid i Israel

Jonas Henmo

Begge vil bli Høyre-leder. Men bare én av dem vil prioritere å kutte i formuesskatten.

Henrik Asheim og Nikolai Astrup er enige om mye. Men nå har det oppstått en ting som skiller de to lederkandidatene i Høyre: synet på formuesskatten.

I et intervju med TV 2 sier Asheim at det var en feil av Høyre å fokusere så mye på formuesskatten før årets stortingsvalg. Han mener partiet må endre kurs og ikke lenger gå inn for å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital.

– Jeg mener vi skal prioritere skattelettelser til det breie laget av befolkningen istedenfor, sier Asheim til TV 2 og trekker fram inntektsskatten.

Nikolai Astrup, som selv har en formue som nå har bikket en milliard kroner, er av en annen oppfatning.

– Det må være en viktig sak for Høyre at gründere og næringslivet har gode konkurransevilkår. Det skal ikke være bedre å starte bedrift i våre naboland enn det er i Norge. Det er en stor utfordring at så mange flinke folk har valgt å flytte ut av landet, sier Astrup til Klassekampen.

Astrup understreker at han er enig i at det er viktig med skattelette til det breie lag av befolkningen. Han er også enig i at Høyre brukte for mye tid på å snakke om formuesskatt i valgkampen, og sier dette gikk på bekostning av andre områder som skole og helse.

– Men det at vi skal ha konkurransedyktige vilkår for norsk næringsliv mener jeg er en viktig sak framover. Det handler om at vi skal skape morgendagens bedrifter, og om tryggheten og velferden vår.

Astrup viser til at en rekke rike nordmenn har flyttet ut av Norge de siste årene, og at flere velger å etablere bedriftene sine i andre land. Han sier det skyldes Støre-regjeringens skattepolitikk.

Så mange flinke folk har valgt å flytte.

Uenige om formuesskatt

Høyre må finne seg selv på nytt etter et svakt resultat i årets stortingsvalg. Erna Solberg er på vei ut etter 22 år som leder, og diskusjonen om hvem som skal ta over etter henne, er i full gang.

Nå kommer nestlederen i Venstre, Sveinung Rotevatn, med en advarsel til partistrategene i Høyre: Dersom løsningen på Høyres krise blir mindre progressiv klimapolitikk, truer det samarbeidet på borgerlig side.

– Det betyr noe for Venstre hvordan de andre partiene på borgerlig side utvikler seg. Derfor bekymrer det meg at flere i Høyres omland mener Høyre har gått for langt i klimakampen, sier Rotevatn.

Etter årtusenskiftet har Venstre både sittet i regjering med Høyre og vært budsjettpartner i Stortinget. Rotevatn var klimaminister fra 2020 til 2021 og sier at en viktig grunn til at samarbeidet med Høyre har føltes naturlig for Venstre, har vært at Høyre har vært ganske framoverlente i klimapolitikken.

– Det har vært rom for, mener vi, å utvikle mer offensiv klimapolitikk på borgerlig side enn med Arbeiderpartiet. Jeg mener det vil være feil av Høyre å gå bort fra det, og konsekvensene ville vært uheldige for samarbeidsmulighetene på borgerlig side.

– Bare så det er tydelig: Du sier at det finnes et tålepunkt for Venstre, og at dere vil forlate borgerlig side dersom det nye Høyre blir for, i deres øyne, bakstreverske i klimapolitikken?

– Nei, det jeg egentlig sier, er at jeg tror ikke du klarer å vinne valg i Norge ved å gå ut i den grøfta det er å reversere klimapolitikk. Jeg tror det er viktig for borgerlig side i bredt at man tar det innover seg. Og det at Høyre har vært mer framoverlent enn Ap i klimapolitikken, er noe av det som har gjort det bra for oss å samarbeide med dem.

– Hva tenker du er sjansen for at Venstre bytter side i politikken?

Fraråder Høyre å forlate klimakampen

Bjørn S. Kristiansen

I en melding i sosiale medier 30. oktober varslet USAs president Donald Trump at han har instruert det amerikanske krigsdepartementet til umiddelbart å starte testing av atomvåpen.

Meldingen inneholdt en rekke faktafeil, blant annet at USA har flest atomvåpen i verden, og at Kina innen fem år vil ha like mange som Russland og USA.

Ifølge tall fra Federation of American Scientists har Russland flest atomvåpen, med 5449 mot USAs 5277. En rapport fra det amerikanske forsvarsdepartement (nå omdøpt krigsdepartementet) fra desember 2024 viser til at Kina har 600 atomvåpen og anslår en økning til 1000 i 2030.

Det er også uklart om Trump siktet til faktisk prøvesprenging eller testing av våpensystemer som kan bære kjernefysiske stridshoder.

Grethe Østern fra Norsk Folkehjelp mener Trumps budskap var rettet mot Russland og Kina, men sier det er vanskelig å vite med sikkerhet hva presidenten faktisk mener.

– Dersom han bare mente testing av selve leveringsplattformene som kan bære atomstridshoder, så gjennomfører jo USA allerede regelmessig slike tester, sier hun.

Østern er også redaktør for forskningsprosjektet Ban Monitor, som måler og rapporterer framgangen til FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Hun er tydelig på at utspillet fra Trump ikke kan avfeies.

– Det en svært standhaftig minoritet med hauker i kretsen rundt Trump, som har vært motstandere av USAs moratorium på atomvåpentesting siden det ble innført i 1992.

Konsekvensene for både helse og miljø er svært store.

Advarer Trump mot atomvåpentesting

Jakta på sjeldne mineraler som brukes i moderne teknologi, er storpolitikk både internasjonalt og i Norge. En av SVs store miljøseire i forrige periode var at de satte bom stans for åpning for utvinning av mineraler gjennom gruvedrift på havbunnen.

Men Ap-regjeringen er fortsatt veldig interessert i spørsmålet og har satt av 165 millioner kroner til kartlegging av mineralressurser på havbunnen. Samtidig har Norge enorme forekomster av sjeldne mineraler på land, på Fensfeltet i Telemark. Nå varsler MDG at de vil løfte saken inn i statsbudsjettforhandlingene.

– Hvor vi skal jakte mineraler og ikke, blir tema i forhandlingene. Alle pengene går nå til et uforsvarlig miljøeksperiment i dyphavet, mens det er langt mer målrettet å støtte kartlegging og miljøvennlig utvinning på land, utnytte sidestrømmer i industri og gjenbruke elektronisk avfall, sier Une Aina Bastholm, medlem av næringskomiteen på Stortinget for MDG.

Fensfeltet ligger i Nome kommune i Telemark, og mineralforekomstene stammer fra vulkansk aktivitet for 540 millioner år siden. Feltet er anslått å ha Europas største forekomst av sjeldne jordarter og kan potensielt forsyne 10 prosent av hele Europas behov.

Men kommunen sliter med arbeidet med å legge til rette for at forekomstene utvinnes på en miljøvennlig måte. Martin Sveinssønn Melvær, teamleder for materialer og industri i miljøstiftelsen Bellona, mener det er tegn på et underliggende problem:

«Å utvikle Europas største forekomst av sjeldne jordarter er en oppgave som er for stor for en liten norsk kommune. F.eks. en hurtigarbeidende arbeidsgruppe, nedsatt av departementet, og med nøkkelkompetanse på relevante områder kunne avhjulpet dette», skriver han i en e-post.

Bellona mener man burde flytte noen av midlene fra satsing på havbunnsmineraler til utvikling av Fensfeltet.

Gruver blir budsjettsak

Aleksander Åsnes

Om Henrik Asheim blir Høyre-leder, er han åpen for å skrote hele helseforetaksmodellen

Henrik Asheim kastar ei politisk bombe inn i leiarkampen i Høgre: Han meiner at Høgre må vere klare for å skrote helseføretaksmodellen.

Føretaksmodellen går ut på at dei offentlege sjukehusa er organisert som om dei var aksjeselskap. Staten eig føretaka og styrer dei gjennom årlege oppdragsbrev, men mykje av styringa er overlatt til ikkje-valde direktørar og føretaksstyre.

Både SV, Raudt, Senterpartiet og Frp vil forkaste føretaksmodellen og sikre folkevalde meir direkte makt over Sjukehus-Noreg. No opnar Asheim for å slutte seg til denne banden.

– Der bør vi opne for å endre meining. Når du ser at direktørlønningane er kjempehøge og folk er frustrerte over at strukturen i sjukehusa endrar seg, går det ikkje an at politikarane ikkje har noko med dette å gjere. Det er politikarane som skal bestemme over helsesektoren, og eg trur ikkje at folk opplever at det er slik no, seier han.

– Vi bør diskutere om det er andre måtar å gjere dette på. Det er fleire parti som er mot helseføretaksmodellen, men ingen er samde om kva alternativet er. Der kan Høgre spele ei rolle, seier han.

– Eg meiner at vi har forsvart eit system som eigentleg handlar om å flytte makt frå folkevalde organ og folk flest, til byråkratar. Det har ført til at folk opplever at politikarane ikkje kan svare på kvifor avgjerder blir fatta, fordi vi har sett vekk avgjerdene til andre. Det kan du sjå innanfor helse, straum og kraft. «Slik er det berre», er svaret folk får. Det går ikkje lenger, seier Asheim.

Asheim meiner at det har kome for mange innvandrarar til Noreg, og han er særleg kritisk til at folk med ikkje-vestleg bakgrunn samlar seg i dei same områda i dei store byane.

Vi har forsvart eit system som handlar om å flytte­ makt frå folke­valde.

Vil snu om på sjukehusa

SV-leiinga har fått ein stor politisk oppvaskjobb etter valet. SV sa i valkampen at partiet ikkje ville gå i budsjettforhandlingar med Ap før Oljefondet selde aksjane i 16 selskap med band til Gaza-krigen.

Då Israel og Hamas vart einige om våpenkvile i haust, la SV vekk ultimatumet. Det har fått fleire i partiet til å skulde partileiinga for løftebrot.

Men internasjonal leiar Gjermund Skaar i SV meiner det er Raudt og MDG som fortener kritikk i saka. Han er både kritisk til at Raudt og MDG ikkje støtta SV-ultimatumet før valet og seier at dei to partia òg har nedprioritert Palestina-saka etter valet.

Det gjer at trykket på saka blir mindre, og at gjennomslaget difor også blir dårlegare enn det ville ha vore om alle tre parti stod samla.

– Dette er ein skuffande situasjon for palestinarørsla. SV vart ståande åleine med store krav – vi burde fått breiare støtte.

– Du meiner Raudt og MDG burde ha blitt med på ultimatumet?

– Ja, dei burde vore med allereie i valkampen, og dei burde i det minste kome med nokre Palestina-krav no. Igjen blir SV ståande åleine, og då er det mykje vanskelegare å få gjennomslag. Dette ville hatt ei heilt anna tyngd om Raudt og MDG var med, seier Skaar.

SV hadde ekstraordinært landsstyremøte denne veka, der kontroversane og misnøya med strategien i partiet vart drøfta.

Skuffa over MDG og Raudt

Lara Rashid

I går sat landsstyret i SV i møte for å diskutere 

 – at dei ikkje ville inngå i budsjettforhandlingar med Støre-regjeringa før Oljefondet er ute av alle selskap SV meiner er knytt til israelsk krigføring.

Sentralstyremedlem i SV Ådne Naper seier til Klassekampen at ultimatumet har gjort mange av SVs veljarar og medlemmar både forvirra og skuffa.

– Vi har kome heilt feil ut frå hoppkanten med det ultimatumet. «Ultimatum» er eit ord vi må bruke varsamt – det skaper stor fallhøgd. Det er naturleg at folk reagerer når vi endrar strategi, seier han.

SV sitt tydelege ultimatum førte til at både Islamsk Råd Norge og den salafistiske organisasjonen Islam Net tilrådde norske muslimar å røyste på SV, som gjorde eit

 brakval i delar av Groruddalen og Søndre Nordstrand i Oslo

Seinare har SV endra synet sitt på ultimatumet, til sterke protestar frå mellom andre Palestinakomiteen.

Ådne Naper, som også er gruppeleiar for SV i Telemark, seier at ultimatumet har ført til at partiet har fått prate lite om satsingane sine i forhandlingane om statsbudsjettet.

– Vi har brukt veldig mykje tid på å diskutere dette ultimatumet og kva det betyr å endre strategi. Veljarar og medlemmar har stilt mange spørsmål om det, men vi burde heller brukt tid på å definere våre hovudkrav til statsbudsjettet. No går det meir tid og krefter til indre ting i partiet, og ikkje til politikken.

Me har kome heilt feil ut frå hoppkanten.

Landsstyret i krisemøte

Tidligere Høyre-leder advarer mot intern strid 

Lederkampen i Høyre har begynt på alvor. Nå har også høyrelegende og tidligere partileder Jan Petersen kastet seg inn i debatten.

Han har to helt konkrete råd til partiet på veien i dette arbeidet. Først og fremst advarer han mot at lederkampen blir for sentrert rundt hva som gikk galt i valgkampen.

– Det er fort gjort å utkjempe en gammel krig, sier Petersen.

Den tidligere Høyre-lederen erkjenner at det er et poeng i å evaluere, men advarer mot å gå for dypt inn i det.

– Det er feilbruk av krefter fordi situasjonen endrer seg raskt og kommer til å se annerledes ut om noen år, sier han og siterer Bamsefar i Thorbjørn Egners fortelling om Hakkebakkeskogen:

Flere i Høyre har etterlyst en ny retning nå som partiet skal velge en ny ledelse. En av de tydeligste stemmene er blant annet Unge Høyre-leder Ola Svenneby, som også er aktuell for å sitte i arbeidsutvalget til Høyre.

I et intervju med TV 2 sa Svenneby at en ny Høyre-leder må blant annet «ha appell til den nye høyresida».

Dette er ikke tidspunktet for å drive med programbehandling.

Advarer mot politisk splid

Jo Røed Skårderud

«Ved å tildele den offentlige tjenestekontrakten direkte uten tilstrekkelig begrunnelse, mener Esa at Norge har brutt sine forpliktelser etter EØS-avtalen», skriver Esa, overvåkingsorganet for EØS-avtalen, i et brev sendt til regjeringen mandag.

Vedtaket gjelder regjeringens direktetildeling av drift for toglinjer til Vy og er et første skritt i å ta Norge til Efta-domstolen for brudd på EØS-avtalen.

– Vi er uenige i Esas tolkning. Dette er ikke ting Norge skal være bundet av, sier Rolf Ringdal, leder i Norsk Lokomotivførerforbund.

Han er bekymret, men ikke overrasket over vedtaket.

Konflikten startet da regjeringen i oktober 2024 bestemte at Vy skal overta togtrafikken på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen fra 2027, uten å holde ny anbudskonkurranse.

I 2025 ble det formalisert gjennom en toårig kontrakt til Vy, med mulighet for forlengelse. Britiske Go-Ahead, som vant kontrakten i 2018, mister dermed drifta.

Samferdselsdepartementet begrunnet beslutningen med behovet for å sikre kontinuitet mens myndighetene vurderer hvordan framtidas togtilbud skal organiseres.

EU vil ha mer tog på anbud

KrFU vil ha meir olje – og mindre innvandring

Det er på tide med ein strengare innvandringspolitikk, og Noreg må forsyne Europa med olje og gass.

Det er bodskapen etter at KrFU i helga hadde landsmøte i Asker.

– Me har vedteke at Noreg skal ha ein meir ansvarleg olje- og energipolitikk. Etterspurnaden etter olje og gass i Europa kjem ikkje til å gå ned med det fyrste. I den tryggingspolitiske situasjonen som me er i no, må Noreg vere ein trygg leverandør av olje og gass, seier den nyvalde ungdomspartileiaren Ingrid Olina Hovland.

Ho seier at det vedtaket deira betyr i praksis, er at Noreg må leite etter meir olje og gass. I vaksenpartiet KrF sitt politiske program heiter det at Noreg berre skal leite etter olje i eksisterande felt, og at «målene for Parisavtalen må komme foran norsk olje og gass».

Ungdomspartiet meiner at ein ansvarleg oljepolitikk betyr å forsyne Europa med det dei treng.

– Me vil leite meir etter olje og gass. Viss Russland ikkje skal vere den største eksportøren av gass til Europa, må Noreg vere ein stabil leverandør.

– Har ungdommen slutta å vere oppteken av klima?

– Nei, me har også vedteke at me ynskjer eit billeg månadskort for kollektivtransport, som skal få fleire unge til å reise kollektivt.

Noreg må vere ein stabil leverandør av olje og gass.

KrFU vil ha meir olje og mindre innvandring

Håvard Yttredal

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) ønsker å få til et bredt skatteforlik for å sikre «trygghet og forutsigbarhet for næringslivet». For å få til det, har han foreslått å sette ned en skattekommisjon. Dersom kommisjonen blir en realitet, forventer LO en plass rundt bordet.

– Hvis vi snakker om en kommisjon, og med tanke på at vi var utelukket fra skatteutvalget som vil utgjøre kunnskapsgrunnlaget, så forventer vi å bli en del av den, sier sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad, med henvisning til Torvik-utvalget som leverte sin rapport i 2022.

Han understreker samtidig at det fortsatt er uklart hva slags kommisjon det blir – dersom den i det hele tatt blir en realitet – eller om arbeidet med å overhale skattesystemet i stedet vil få en annen form. Uansett ønsker LO å være «tungt og tett involvert», sier Bjørnstad.

Det er lite sannsynlig at LO vil få plass i en skattekommisjon med mindre NHO også er representert. Der er stemningen for å delta mer lunken.

NHO-sjef Ole Erik Almlid svarer ikke klart på om organisasjonen vil sitte i en skattekommisjon, eller hva som eventuelt må til for at de skal ha lyst til å være representert.

«Det er ikke avklart hvordan mandatet og formatet blir, derfor er det for tidlig å si akkurat hvordan partene skal bidra. Norsk næringsliv trenger et lavere og mer forutsigbart skattenivå, noe NHO er klar til å bidra konstruktivt for å oppnå», skriver han i en e-post.

Stoltenberg var sentral i opprettelsen av Oljefondet, innføringen av handlingsregelen og den siste pensjonsreformen. Disse utgjør en vesentlig del av rammene for norsk finanspolitikk, uavhengig av regjering og stortingssammensetning. Et bredt skatteforlik vil føye seg inn i rekka dersom finansministeren lykkes.

Det er imidlertid skjær i sjøen. Mens regjeringen mener en kommisjon er den beste veien til en varig og brei enighet, har de fire borgerlige partilederne avslått Stoltenbergs invitasjon. De ønsker i stedet et hurtigarbeidende utvalg med stortingsrepresentanter.

Det er for tidlig å si akkurat hvordan partene skal bidra.

Lunken til å sitte i Stoltenberg-utvalg

Vil legge ned Faktisk.no etter at dei ikkje skreiv om ferjerotet 

Den siste veka har nyhendebiletet vore prega av at Arbeidarpartiet i valkampen kom med fleire påstandar som seinare har synt seg å vere feilaktig. Avisene har grave for å dokumentere kvifor dei er nettopp det.

Faktasjekknettstaden Faktisk.no har derimot ikkje skrive eit ord om denne saka. Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum meiner at det er endå eit døme på kor irrelevante Faktisk er, og no vil han leggje ned heile tenesta.

– Faktisk er ei fullstendig avsporing. Dei er irrelevante. Denne veka syner kor sterke og vitale dei redaktørstyrte media er. Kva bidreg Faktisk med? Ingenting! Det er NRK, VG og Klassekampen som driv fram sakene, og som får fakta på bordet, seier Vedum.

Vedum meiner at den siste veka hadde vore ein god sjanse for Faktisk å syne fram kvifor det er bruk for dei.

– For fyrste gong på lenge er desinformasjon ein del av debatten. Vanlegvis er ikkje norsk offentleg debatt prega av desinformasjon. Når det plutseleg er det ei stund, så gjer ikkje Faktisk noko som helst, seier han.

Vedum meiner at Faktisk er sløsing med pengar. Nettstaden får pengar frå eigarane, som er mediehusa Amedia, Schibsted, NRK, Polaris og TV 2. I tillegg driv dei eit undervisningsopplegg som får opp mot åtte millionar kroner i offentleg støtte.

Vedum meiner at både media og det offentlege bør skru att pengekrana med ein gong.

– Det er sløsing. Dei bidreg ikkje med noko som helst. Me har eit mediemangfald i Noreg som bidreg med breidde. DN og Klassekampen har eit ganske ulikt fokus, og dei utfyller kvarandre. At det skal stå eit overorgan over dei, er heilt på sida av kva me treng, seier han.

Denne veka syner kor ­sterke og vitale dei ­redaktørstyrte media er. Kva bidreg Faktisk med? Ingenting!

Vil skrote Faktisk.no

Frida Holsten Gullestad

Hva har Trøndelag Teaters teaterdirektør og eiendomssjefen i Helse Midt-Norge RHF til felles? De ble begge presentert som nye byråder i går, etter at en politisk skandale har rystet trondheimspolitikken. Berit Tiller er innvalgt i bystyret for Høyre og blir byråd for sosiale tjenester. Lars Magnussen gjør comeback som finansbyråd, etter å ha vært ute av politikken i 22 år.

– Jeg har satset på politisk erfaring og gjennomføringsevne. Vi er i en situasjon hvor samarbeidsevner blir helt avgjørende, og jeg synes jeg har landet solide navn på kort tid, sier Kjetil Reinskou (H) til Klassekampen.

Også han bytter jobb, fra finansbyråd til byrådsleder. Nå skal han få seks partier på borgerlig side til å jobbe sammen.

– Opposisjonen karakteriserer trondheimspolitikken som kaotisk?

– Det er klart, dette blir ikke noen «walk in the park», men jeg tror ikke man skal være så redd for politisk uenighet, sier Reinskou.

Bakgrunnen for omskiftningene er at tidligere byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge (H) brått gikk av i begynnelsen av oktober, etter å ha hatt en ikke-profesjonell relasjon til en av de andre byrådene. Begge gikk av.

– Hva tenker du om at ikke begge de nye byrådene er folkevalgte?

– Jeg mener den som er byrådslederkandidat for Høyre i 2027, må stå på valg, sier Reinskou.

Jeg synes jeg har landet solide navn på kort tid.

Nye byråder på plass etter uro i Trondheim

Ferjeturen utløste politisk skandale: Nå gir journalist ny informasjon  

Én uke før valget stilte Finnøy-avisa Øyposten statsminister Jonas Gahr Støre et enkelt spørsmål: Vil ordningen med gratis ferje bestå om han vant valget?

– Gratis ferje skal det fortsette å være, svarte den valgkampturnerende Støre.

Men i regjeringens forslag til statsbudsjett ble ordningen kuttet. Og budsjettet hadde vært ferdig i mange uker da Støre og Stoltenberg var ute på ferja.

Støre har beklaget det han omtaler som en feil, og Arbeiderpartiet har snudd i saken.

Men hvorfor korrigerte ikke finansminister Jens Stoltenberg, som er ansvarlig for kuttene i statsbudsjettet, Støre under intervjuet?

Fordi han ikke var der, forteller nå Øyposten-journalist Silje Talgø Klakegg til Klassekampen.

– Han var kun med på starten av intervjuet, sier hun.

Hun kommer dermed med ny informasjon om kaoset som har utspilt seg i norsk politikk den siste uka.

Jeg oppfattet det ikke i det hele tatt som at han prøvde å lyve.

Jens dro før ferjetabben

Rødt ber om brobygging over ferjekrangel

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen er bekymret for kaoset som utspiller seg på rødgrønn side av norsk politikk.

Nå rykker hun ut med en formaning til alle partiene som skal prøve å finne sammen i forhandlingene om statsbudsjett: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt.

– Vi må ha mer samarbeid og mindre spill. Det er resultatene som teller for folk. Vi må slutte å smelle med dørene, og vi må slutte å nulle ut hverandres seiere. Dette styrker bare ytre høyre, sier hun.

Rødt-lederen sier at alle har et ansvar her, selv om hun understreker at Arbeiderpartiet har hovedansvaret.

– De har lagt fram et budsjett med flere usosiale kutt som beveger velgerne lenger unna venstresida og oss som partier på rødgrønn side lenger unna hverandre. Det er Aps ansvar å rette opp i det, men vi andre må også bidra til å finne sammen. Vi må unngå dørslamring og spill og ha fokus på resultatene. Vi må bygge bru – ikke stanse ferje!

Det er gått én uke siden Arbeiderpartiet la fram sitt forslag til statsbudsjett, der de kutter tilbudet om gratis ferjer og reduserer ordningen for nedskriving av studiegjeld i distriktskommuner. Begge deler er ting Ap selv har brukt aktivt i valgkampen.

Siden da har det vært mye misnøye, både i og utenfor Ap. Senterpartiet nekter å forhandle om statsbudsjettet før kuttene omgjøres. Jonas Gahr Støre nekter for å ha løyet til velgerne, men har beklaget. I går lovet han å «finne en løsning raskt».

Samtidig viklet SV-leder Kirsti Bergstø floka ytterligere til i går, da hun sa til NRK at dersom Sp får viljen sin, og kuttene rettes opp før forhandlinger, «må det gjelde» for SVs krav og.

Rødt maner til samarbeid

Det går mot en krevende budsjetthøst i Oslo kommune, en av landets største arbeidsgivere. Rammene fra staten er trange, og Oslo-byrådet har i tillegg fjernet den kommunale eiendomsskatten. Nå kan en følge av den vanskelige økonomiske situasjonen bli at det skal bli lettere å fjerne ansatte.

I byrådets forslag til budsjett foreslår de å endre «Prosedyre for bemanningsreduksjon», som har ligget fast i mange år: De vil utvide bruken av såkalte sluttavtaler og vil innføre et prinsipp om at nedbemanning kan gjennomføres også ved «risiko for overtallighet».

Rødts gruppeleder i Oslo bystyre Siavash Mobasheri varsler kamp mot regel­endringene.

– Dette er en krigserklæring mot det organiserte arbeidslivet i Oslo kommune, sier han til Klassekampen.

Den gjeldende prosedyren, sist vedtatt i fjor, har som hovedprinsipp at ansatte i kommunen som blir overtallige, skal søkes omplassert – altså at de får en annen jobb i kommunen.

Også i den nye prosedyren omtales omplassering, men det vektlegges mye sterkere at man skal benytte sluttavtaler, og at nedbemanning kan komme etter risiko for overtallighet. Fagforbundet Oslo er ikke fornøyd med byrådets forslag.

«Byrådet viser tydelig at de gjerne vil gjøre alt de kan for å kvitte seg lettere med folk», skriver leder i Fagforbundet Oslo Roger Dehlin i en e-post.

Han understreker at uansett hva bystyret måtte vedta av prosedyrer, vil byrådet måtte forholde seg til gjeldende lovreguleringer og avtaleverk. Dehlin avviser også ideen om økt bruk av sluttavtaler.

Byrådet vil gjøre det lettere å sparke folk

Irritasjonen er stor i de fire rødgrønne samarbeidspartiene til regjeringen etter det de mener er et brutt løfte til landets uføre.

– Vi forventer ikke at Ap skal være enig med oss i alt, men vi forventer at de i det minste er enig i sin egen vedtatte politikk, sier Marie ­Sneve Martinussen, partileder i Rødt og medlem av arbeids- og sosialkomiteen.

Fribeløpet er summen uføre kan tjene ved siden av trygd uten at trygda blir avkortet. Det har vært brei enighet på Stortinget om at fribeløpet for uføre skal økes.

I mai stemte alle partiene på Stortinget, med unntak av Høyre, for et anmodningsforslag til regjeringen som lød: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve fribeløpet for uføre».

Forslaget ble formulert og fremmet av Arbeiderpartiet.

Det er i tråd med partiprogrammet for 2025 til 2029, som Ap gikk til valg på. Der vil de «gjøre overgang fra trygd til arbeid enklere for dem som kan jobbe, blant annet gjennom å øke beløpsgrensa for avkorting av uføretrygda.»

I statsbudsjettet øker likevel ikke Arbeiderpartiet fribeløpet med en krone. Nå argumenterer de i stedet for at beløpet ikke bør økes.

«Det er et uttrykk for at vi mener dagens fribeløp i utgangspunktet ligger på riktig nivå», sa arbeidsminister Kjersti Stenseng til Klassekampen torsdag.

Dagens grense er et monument over Erna Solbergs usosiale ­politikk mot uføre.

Anklages for løftebrudd

MDG gir støtte til Stoltenberg

Senterpartiet var i harnisk då finansminister Jens Stoltenberg la fram Arbeidarpartiets forslag til statsbudsjett på onsdag.

Partileiar Trygve Slagsvold Vedum seier at dei ikkje ein gong kjem til å forhandle med dei andre raudgrøne partia før Ap gjer nokre endringar i forslaget.

No seier finanspolitisk talsperson i MDG Ingrid Liland at Senterpartiet bør kome til forhandlingsbordet så snart som råd er.

– Det blir heilt tullete å avlyse forhandlingane før dei har kome i gang. Vi må begynne å forhandle på eit tidspunkt.

– Senterpartiet har gått ut av regjering og har fått mykje lågare oppslutnad. Då får du diverre mindre påverknad.

Det er distriktspolitikken i Arbeidarpartiets statsbudsjett som får Senterpartiet til å sjå raudt.

Dei siste fire åra har dei fått gjennomslag for omfattande distriktsgrep som gratis ferje og ei nedbetaling av studielånet til folk som buset seg i distrikta.

I forslaget til nytt statsbudsjett var dei gratis ferjene vekke, og studielånsnedbetalinga var stramma inn slik at den ikkje lenger gjeld kommunar med det som vert kalla sentralitetsgrad 5.

Gir støtte til Stoltenberg

Budsjettforslaget til Ap har gjort at folk melder seg ut av partiet i hopetal, sier Roy Egil Stadheim, ordfører i Vik.

Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram onsdag og møtte usedvanlig hard kritikk fra Senterpartiet. «Et budsjett for sentralisering», var finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Grams karakteristikk, mens partileder Trygve Slagsvold Vedum sa at Arbeiderpartiet nå like gjerne kan forhandle budsjettet sitt med Høyre.

Harmen er utløst av at Ap kutter målrettet i en rekke gjennomslag som Sp fikk i regjering. Blant annet skrotes ordningen for gratis ferje, mens over 100 kommuner ikke lenger får tilby sine innbyggere å slette studiegjelda.

Nå hever også flere i Arbeiderpartiets egen stortingsgruppe stemmen mot eget budsjettforslag.

Politikk

I dag stemmer Stortinget over om oljefondet skal ut av israelske selskaper.

Begge vil bli Høyre-leder. Men bare én av dem vil prioritere å kutte i formuesskatten.

Dersom Høyre blir mindre progressive i klimapolitikken, risikerer de å miste Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

Advarer Trump mot atomvåpentesting

MDG vil flytte midler fra utforsking av havbunnsmineraler til utvinning av mineraler på land.

Om Henrik Asheim blir Høyre-leder, er han åpen for å skrote hele helseforetaksmodellen

SV-profil Gjermund Skaar meiner Raudt og MDG svikta SV og Palestina-saka i valkampen.

Landsstyret i krisemøte

Tidligere Høyre-leder advarer mot intern strid

EUs overvåkingsorgan Esa mener regjeringen ikke hadde mandat til å gi Vy tog-kontrakter uten anbud. Nå åpner de sak mot Norge for å ha brutt EØS-avtalen.

KrFU vil ha meir olje – og mindre innvandring

Lunken til å sitte i Stoltenberg-utvalg

Vil legge ned Faktisk.no etter at dei ikkje skreiv om ferjerotet

Opposisjonen anklager bystyret for kaos. Selv tar påtroppende byrådsleder Kjetil Reinskou (H) det med knusende ro.

Ferjeturen utløste politisk skandale: Nå gir journalist ny informasjon

Rødt maner til samarbeid

Byrådet i Oslo vil liberalisere reglene for nedbemanning i kommunen på grunn av «krevende økonomisk situasjon og økende overtallighet».

Aps samarbeidspartier er forbanna over at regjeringen ikke hever fribeløpet for uføre. – Et soleklart løftebrudd, sier Marie Sneve Martinussen i Rødt.

MDG gir støtte til Stoltenberg

Distrikt-Ap gjør opprør

I Skaun har kommunen vært tvunget til å legge ned to skoler på to år. Budsjettet gjør ikke håpet større

Regjeringen øker ikke fribeløpet for uføre. – Tillitsbrudd, sier Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen

Senterpartiet tykkjer Aps forslag til statsbudsjett er så dårleg at det ikkje er vits å forhandle.

Sp tror ikke budsjettet vil stanse kutt

I dag stemmer Stortinget over om oljefondet skal ut av israelske selskaper.

Begge vil bli Høyre-leder. Men bare én av dem vil prioritere å kutte i formues­skatten.

Dersom Høyre blir mindre progres­sive i klima­po­li­tikken, risikerer de å miste Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

Advarer Trump mot atomvå­pen­testing

MDG vil flytte midler fra utforsking av havbunn­s­mi­ne­raler til utvinning av mineraler på land.

Om Henrik Asheim blir Høyre-leder, er han åpen for å skrote hele helse­fore­taks­mo­dellen

SV-profil Gjermund Skaar meiner Raudt og MDG svikta SV og Palestina-saka i valkampen.

Lands­sty­ret i krisemøte

Tidligere Høyre-leder advarer mot intern strid

EUs overvåkings­organ Esa mener regje­ringen ikke hadde mandat til å gi Vy tog-kontrakter uten anbud. Nå åpner de sak mot Norge for å ha brutt EØS-avtalen.

KrFU vil ha meir olje – og mindre inn­vand­ring

Lunken til å sitte i Stol­ten­berg-utvalg

Vil legge ned Faktisk.no etter at dei ikkje skreiv om ferjerotet

Oppo­si­sjonen anklager bystyret for kaos. Selv tar påtrop­pende byråds­leder Kjetil Reinskou (H) det med knusende ro.

Ferjeturen utløste politisk skandale: Nå gir journalist ny infor­masjon

Rødt maner til samarbeid

Byrådet i Oslo vil libe­ra­li­sere reglene for nedbe­manning i kommunen på grunn av «krevende økonomisk situasjon og økende overtal­lig­het».

Aps samar­beids­par­tier er forbanna over at regje­ringen ikke hever fribeløpet for uføre. – Et soleklart løftebrudd, sier Marie Sneve Marti­nussen i Rødt.

MDG gir støtte til Stol­ten­berg

Distrikt-Ap gjør opprør

I Skaun har kommunen vært tvunget til å legge ned to skoler på to år. Budsjettet gjør ikke håpet større

Regje­ringen øker ikke fribeløpet for uføre. – Til­lits­brudd, sier Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen

Senter­par­tiet tykkjer Aps forslag til stats­bud­sjett er så dårleg at det ikkje er vits å forhandle.

Sp tror ikke budsjettet vil stanse kutt

Begge vil bli Høyre-leder. Men bare én av dem vil prioritere å kutte i formuesskatten.

Dersom Høyre blir mindre progressive i klimapolitikken, risikerer de å miste Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

Advarer Trump mot atomvåpentesting

MDG vil flytte midler fra utforsking av havbunnsmineraler til utvinning av mineraler på land.

Om Henrik Asheim blir Høyre-leder, er han åpen for å skrote hele helseforetaksmodellen

Landsstyret i krisemøte

EUs overvåkingsorgan Esa mener regjeringen ikke hadde mandat til å gi Vy tog-kontrakter uten anbud. Nå åpner de sak mot Norge for å ha brutt EØS-avtalen.

KrFU vil ha meir olje – og mindre innvandring

Lunken til å sitte i Stoltenberg-utvalg

Opposisjonen anklager bystyret for kaos. Selv tar påtroppende byrådsleder Kjetil Reinskou (H) det med knusende ro.

Ferjeturen utløste politisk skandale: Nå gir journalist ny informasjon

Byrådet i Oslo vil liberalisere reglene for nedbemanning i kommunen på grunn av «krevende økonomisk situasjon og økende overtallighet».

Aps samarbeidspartier er forbanna over at regjeringen ikke hever fribeløpet for uføre. – Et soleklart løftebrudd, sier Marie Sneve Martinussen i Rødt.

MDG gir støtte til Stoltenberg

Regjeringen øker ikke fribeløpet for uføre. – Tillitsbrudd, sier Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen

Senterpartiet tykkjer Aps forslag til statsbudsjett er så dårleg at det ikkje er vits å forhandle.