Frida Holsten Gullestad

#fff

#000

I forrige uke ble det kjent at staten går til søksmål mot en mann som vant mot Nav i Trygderetten i fjor. Trygderetten slo fast at Nav i årevis har tolket regelverket for uføre og pensjonister som har jobbet i utlandet feil. Mange kan dermed ha fått for lite i stønad. Avgjørelser fra Trygderetten kan ankes til lagmannsretten gjennom søksmål, og det er det staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå har gjort.

Sp-nestoren Per Olaf Lundteigen er svært kritisk til at staten har gått til sak mot mannen. Lundteigen er nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og var saksordfører for Stortingets gjennomgang av den såkalte Nav-skandalen fra 2019, der flere trygdede urettmessig var blitt dømt for trygdesvindel.

– Jeg synes det er veldig oppsiktsvekkende at staten anker trygderettens beslutning. Spesielt fordi dette temaet har vært grundig behandlet i Stortinget i forbindelse med EØS- og trygdeskandalen, sier Lundteigen.

Den nå 58 år gamle mannen som vant mot staten i Trygderetten, hadde jobbet i Irland i noen år, kommet hjem og blitt ufør. Nav mente han ikke hadde nok trygdetid i Norge til å få utbetalt en minsteytelse. Trygderetten slo fast at retten til minstepensjon gjelder, også for personer som har opptjeningstid i andre EØS-land. Mannen hadde en uføregrad på 80 prosent og fikk 163.940 kroner året fra Nav. Han mente han burde få 198.118 kroner, som var minste ytelse på det daværende tidspunktet, justert for 80 prosent uføregrad.

Nå har staten stevnet mannen inn for Gulating lagmannsrett. Lundteigen ser samme mønster som i sakene trygdeskandalen fra 2019, hvor minst 80 personer ble uriktig dømt for trygdesvindel, og minst 2400 trygdemottakere urettmessig hadde fått krav om tilbakebetaling.

– Det vi lærte i forbindelse med trygdeskandalen, var at staten utsatte og forlenget saksbehandlingen, kanskje i håp om at de som reiste saker, skulle gi seg i møte med den overmektige staten, sier Lundteigen og fortsetter.

– Jeg trodde dette var et tilbakelagt kapittel.

Når man reiser en sak for lagmannsretten, så trekker man den ut i tid.

Mener regjeringen trenerer Nav-sak

Bjørn S. Kristiansen

Nå går den norske regjeringen ut mot USA-president Donald Trumps lefling om å ta kontroll over Grønland.

Lørdag ble det avslørt at det nye regimet i Washington forberedte et «uoffisielt besøk» på Grønland med blant andre visepresidentkone Usha Vance og president Trumps sikkerhetsrådgiver Mike Waltz.

Framstøtet kommer etter at den amerikanske presidenten flere ganger har åpnet for å bruke økonomisk eller militær makt for å tilegne seg Grønland. Han har også snakket om å annektere øya som er en del av Danmark.

Grønlands fungerende regjeringssjef Múte B. Egede ba søndag allierte om klar og tydelig støtte. «Hvis de ikke høylytt sier ifra om hvordan USA behandler Grønland, vil situasjonen eskalere dag for dag, og den amerikanske aggresjonen vil øke», sa Egede.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen gikk deretter hardt ut mot de amerikanske planene.

I en e-post til Klassekampen skriver Eide: «Vi stiller oss bak statsminister Mette Frederiksens uttalelse om at reisa representerer et uakseptabelt press både på Grønland og Danmark i denne situasjonen.»

Klassekampen kontaktet Utenriksdepartementet tirsdag med spørsmål om hvordan regjeringen ville respondere på Egedes oppfordringer til allierte i det internasjonale samfunnet om å tydelig protestere mot den amerikanske aggresjonen overfor Grønland.

I de skriftlige svarene fra Eide legger han seg tett opp til det som har vært den danske statsministerens respons.

Reisa kan ikke ses uavhengig av Trumps uttalelser om at han ønsker å overta Grønland.

Eide ut mot Trump-press

Jonas Henmo

MDG-profil tar nestleder-kampen: – Bør kunne velge et grepa kvinnfolk

Det er duket for kampvotering på MDGs landsmøte i mai om hvem som skal bli partiets nye nestleder. Valgkomiteen har tidligere pekt ut fem aktuelle navn til vervet.

Nå varsler Sigrid Zurbuchen Heiberg, nylig avgått leder av partiets største fylkeslag, Oslo MDG, at hun tar kampen.

– Valgkomiteen vurderer fem mannlige kandidater. De er bra folk alle sammen, men jeg synes partiet bør kunne velge et grepa kvinnfolk og. Jeg har en erfaring og en plan for partiet som jeg tror vil være til det beste, sier Heiberg.

Heiberg er første vararepresentant på Stortinget for Oslo MDG denne perioden. Hun møter for tida fast for avtroppende nestleder Lan Marie Berg, som er sykemeldt og skal gi seg i politikken etter MDGs landsmøte.

De fem navnene valgkomiteen har pekt ut som mulige erstattere for Berg, er Tore Dyrendahl, Kristoffer Robin Haug, Rauand Ismail, Jonas Nilsen og Jonas Ali Ghanizadeh. 28. mars skal komiteen innstille på én av dem.

Heiberg mener partiet heller bør velge henne. I tillegg til å gjøre seg kjent som leder av MDGs Oslo-lag har hun tidligere sittet i arbeidsutvalget til Nei til EU og vært leder for Ungdom mot EU. I 2023 fortalte hun til Klassekampen at hun har endret standpunkt og blitt for norsk EU-medlemskap.

Hun sier det er kampen mot høyrepopulisme og for klimahandling som motiverer henne til å ville bli nestleder.

– Vi er inne i det varmeste tiåret noensinne. Hver eneste måned settes ny rekord. Samtidig har vi en høyreside som går til angrep på klima- og naturpolitikken. Nå seinest da Høyres landsmøte gikk inn for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, og Frp vil legge ned all klimapolitikk. Dette må vi kjempe mot.

Jeg tror veldig mange har et feilaktig bilde av MDG.

Tar kampen om å bli MDG-nestleder

Aleksander Åsnes

Våpen i politiet: Ett parti kan stå i veien

For at politiet i Noreg skal få lov til å bere våpen i det daglege, er dei avhengige av at Senterpartiet snur i saka på landsmøtet deira til helga og går inn for slik væpning.

Det skal tidlegare barne- og familieminister Kjersti Toppe forsøkje å hindre.

Ho er innstilt som ny nestleiar i Senterpartiet og er ein sterk motstandar av at politiet skal gå med våpen.

– Det vil bli eit heilt anna politi viss dei alltid skal bere våpen. Vi har hatt eit politi i Noreg som har stor tillit. Dei er ute på skular og i samfunnet og pratar med nærmiljøet. Viss dei alltid har våpen på seg, så blir den kontakten annleis. Ei generell væpning vil skade tilliten til politiet, seier Toppe, og legg til:

– Eg ønskjer ikkje at vi skal ha eit politi med militærpreg, slik det er i andre land, seier ho.

NRK skreiv tidlegare denne veka at det går mot at Senterpartiet ønskjer væpning, men allmennkringkastaren ser ut til å basere det på at det er fleirtal for det i sentralstyret.

Sentralstyret i Senterpartiet er berre tolv av dei 340 delegatane som skal på landsmøtet, og ingen av folka Klassekampen har prata med, trur saka er avgjort.

Nestleiar Anne Beathe Tvinnereim er samd med Toppe. Ho leiar programnemnda i Senterpartiet, og der er det fleirtal mot at politiet skal bli væpna.

Vi burde ikkje ta avgjerda i ei stemningsbølgje.

Vil ikkje ha pistolpoliti

Tom Henning Bratlie

Forfatter og medieviter Maja Lunde har vært en sterk stemme i foreldreopprøret mot skjermbruk i skolen. Rødt har latt seg inspirere og legger denne uka fram et forslag i Stortinget om å stramme opp bruken av digitale midler i skolen.

– Vi synes det er vanskelig å se om det er pedagogikk eller profitt som har styrt digitaliseringen. Vi har sett en del eksempler på at store amerikanske tek-selskaper har fått lov til å sette rammene, sier Hege Bae Nyholt, utdanningspolitisk talsperson i Rødt.

En oversikt over kostnader i grunnskolen til innkjøp av digitale enheter og lisenser til læringsprogram.

En veileder fra Utdanningsdirektoratet som anbefaler skjermfrie spisepauser og at den digitale enheten ikke skal bli med hjem.

En gransking av digitaliseringen av skolen, inspirert av den svenske riksrevisjonens gjennomgang.

Maja Lunde har skrevet boka «Skjerm barna». Hun er glad for at Rødt nå ønsker å se nærmere på digitaliseringen av skolen.

– Digitalisering har ført til en rekke lovbrudd i norsk skole, som skal være reklamefri og gratis og hegne om elevenes personvern, sier Lunde.

Vi vil finne ut hvilke prinsipper som har vært førende: pedagogikk eller profitt.

Rødt vil ta skjermen ut av sekken

Høgre-leiar Erna Solberg meiner Sp bør bryte med venstresida.

For tida er dei to blokkene i norsk politikk nesten jamstore på meiningsmålingane.

Hadde dei borgarlege partia klart å lokke Senterpartiet over på si side, ville ting ha sett veldig annleis ut. Venstresida utan Sp har nemleg ikkje hatt fleirtal på Stortinget sidan 1970-talet.

No strekkjer Høgre-leiar Erna Solberg ut ei hand og seier at det finst krefter i Senterpartiet som står for mykje av det same som hennar parti.

– Eg trur at Senterpartiets haldning til samarbeid med borgarleg side kan kome til å endre seg. På veldig mange område opplever eg at Senterpartiet ute i landet er nærare oss enn det leiinga i partiet er, seier Solberg.

Ho meiner det å bryte banda med venstresida ville vore positivt for Sp.

– Det ville ha gitt Senterpartiet meir påverknad, for då ville dei ha hamna på vippen i mange saker. Då eg kom inn på Stortinget, sat Senterpartiet i ei borgarleg regjering, minner Solberg om.

Solberg seier at Senterpartiet under leiar Trygve Slagsvold Vedum har vorte veldig knytt til venstresida i norsk politikk og deira måte å tenkje på. Slik har det ikkje alltid vore, meiner ho.

– I mange år snakka Senterpartiet om å fjerne formuesskatten på arbeidande kapital. No har dei sete i regjering med venstresida og blitt knytt til den måten å tenkje på. Det er likevel ei sterk borgarleg røyst i Senterpartiet. Sjølv Liv Signe Navarsete reiste rundt i Sogn og Fjordane og sa til bedriftseigarane at Senterpartiet ville redusere formuesskatten deira, seier Solberg.

Det er ei sterk ­borgarleg røyst i Senterpartiet.

Solberg trur Sp kan byte side

Vedum varslar ny EU-kamp

I helga vedtok landsmøtet til Høgre at partiet skal jobbe aktivt for at Noreg skal verte medlem av EU.

Då er det naudsynt å gjere EU til hovudsaka i den politiske diskusjonen framover, seier Senterparti-leiar Trygve Slagsvold Vedum.

– No er det alvor. Med dette vedtaket i Høgre blir EU den største saka i valkampen. Solberg har heile tida vore uklår med vilje. No har Oslo Høgre fått gjennomslag for at dei skal jobbe aktivt for medlemskap, og no blir det ein ny EU-kamp, seier Vedum.

Sp-leiaren trur Høgre kjem til å argumentere for å sende ein søknad om medlemskap før ei folkerøysting, og at dei kjem til å ville setje ned ein kommisjon for å greie ut EU-medlemskap.

– Det er slike grep dei vil ta for å gjere det mindre skummelt. Viss vi kjem på vippen i Stortinget, vil vi blokkere alt slikt, seier han.

Vedum meiner at USA er eit godt døme på kva som skjer med eit samfunn der makta ligg for langt vekke frå folk.

– EU er sentralisering av makt. Mykje av det vi ser i USA no, skjer på basis av sentralisering av makt. I Noreg har vi mykje meir fellesskapskjensle, og vi har klart å bruke nasjonalstaten til å løfte folk. Når du fjernar makt frå den, skaper det avmaktskjensle hjå folk.

– Kva er ditt beste argument mot norsk EU-medlemskap?

Vi kjem til å forsøkje å overtyde folk om at medlemskap er det rette.

Vedum: Sp har ikke hastverk med å komme tilbake i regjering

– Det er ikke et mål i seg selv å komme tilbake i regjering. Det er i så fall et middel for å få gjennomslag. Det viktige for oss er sakene, og da kan vi også bruke Stortinget som en plattform, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Han holder på med forberedelser til Sps landsmøte neste helg. Det er gått to måneder siden partiet gikk ut av regjeringen på grunn av uenighet med Ap om energipolitikken.

Vedum minner om at diskusjonen om hvor tett integrert Norge skal samarbeide med EU på energifeltet, er langt fra over.

– I bunn og grunn handler dette om hvem i samfunnet som skal ha makt. Ideen om at norsk energipolitikk blir bedre og bedre hvis vi flytter beslutninger til Brussel, er jeg grunnleggende uenig i. For oss er det utrolig viktig å stoppe at vi blir gradvis mer og mer med i EUs energiunion, sier han.

– Her har Ap en annen historiefortelling. Finnes det en måte dere kan finne sammen med dem og gå i regjering på nytt, hvis det blir rødgrønt flertall til høsten?

– Hvis spørsmålet er om vi kan komme tilbake i regjering med Ap på et eller annet tidspunkt, så er svaret ja. Men vi har det ikke travelt med det. Det viktigste for oss er gjennomslag for sakene, og da kan vi også bruke Stortinget.

En måte Sp kan bruke Stortinget på, er å danne flertall med de andre partiene som er mot EUs fjerde energimarkedspakke. Her er Vedum klar for å finne sammen med partier til både høyre og venstre for seg.

Vi kommer til å være krystallklare på styring av energi­politikken.

Gir ingen garanti til Støre

Høyre går imot lærerne – vil ha flere nasjonale prøver

I går opna Høgre sitt landsmøte, der skal dei vedta eit nytt politisk program. I forslaget som ligg føre, går dei inn for endå meir testing i skulen.

Høgre vil «gjeninnføre obligatorisk kartleggingsprøve i lesing og regning i 1. og 2. klasse, og vurdere behovet for flere nasjonale prøver», står det skrive i forslaget frå programkomiteen.

Skulepolitisk talsperson for Høgre på Stortinget Margret Hagerup seier at det er for å gje både lærarar og styresmakter ei betre forståing av elevane og kva elevane treng.

– Nasjonale prøver er eit viktig styringsverktøy, slik at både lærarar og styresmakter veit kva som går føre seg i skulen. Det er viktig for å få innsikt i skulen, og fungerer som eit læringsstøttande verktøy, slik at elevane kan få den hjelpa dei treng.

Er ikkje ein risiko ved nasjonale prøver at det blir veldig mykje terping inn mot akkurat det som kjem på prøvene, og ikkje på heilskapen i faget?

– Nasjonale prøver skal gje informasjon til skuleeigar og lærar. For å sikre at elevane får eit godt tilpassa opplæringstilbod, er det viktig at lærarane har informasjon om kvar elevane står fagleg, seier ho.

Men lærarane sjølv ønskjer ikkje fleire tester. Geir Røsvoll, leiar i Utdanningsforbundet, som organiserer nesten 200.000 lærarar, seier det ikkje er mange av dei som støttar Høgres syn på nasjonale prøver.

– Eg blir litt hissig av dette, for det er ei viktig sak. Høgre går baklengs inn i framtida med desse forslaga. Eg håpar verkeleg at dei kan stille seg spørsmålet: Kva er det som gir best læring? For vi veit gjennom evalueringar at det ikkje er fleire standardiserte testar. Meir autonomi til lærarane og meir tid til lærarane, det er det Høgre burde hatt høgt oppe i partiprogrammet sitt.

Høgre vil teste meir

Pernille Ekornrud Grøndal

Førre veke lanserte Raudt ein ny tannhelseplan, og SVs Marian Hussein er samd i at Noreg treng ein tannhelsereform. Ho saknar likevel ein konkret plan for korleis Raudt skal lykkast med eit så omfattande løft på fire år, utan samstundes å byggje ut det offentlege tilbodet.

– Kapasiteten i det offentlege har vorte nedbygd over tid. Raudt må syne korleis dei skal få kapasiteten opp.

Hussein seier SVs tannhelsereform alt er i gang.

– Vi har sikra at 500.000 nordmenn i alderen 21–28 har fått rett til billig tannhelse og styrkt rettane til folk med traume, psykiske helseplager, ruspasientar og innsette. Innan 2030 skal vi ha rett til naudsynt tannhelsehjelp for alle, seier ho.

I februar bad SV Stortinget om å følgje opp Tannhelseutvalets rapport frå i haust. Det var SV som tok initiativ til utvalet, som gjekk inn for universell rett til naudsynt tannbehandling i det offentlege.

Eit av framlegga var frikort for tannhelsetenester. Prislapp: Mellom 4 og 13 milliardar kroner, avhengig kva modell for eigendel og pristak ein vel.

– Korleis har SV råd til ein så dyr reform?

– Vi kjøper ikkje høgresidas premiss om å byggje ned velferda og samtidig ha råd til milliardar i skattelette. SV aukar exit-skatten og formuesskatten, men det viktigaste er at vi driv fornuftig omfordelande politikk.

Hussein seier SV har sikra 1,6 milliardar ekstra til tannhelse gjennom forhandlingar med regjeringa sidan 2021.

Om Raudt pøser ut pengar no, havner dei lett i lomma på private aktørar.

SV refsar Raudt for å gå i profittfella

Ole Magnus Rapp

Det er tverrpolitisk enighet om å styrke forsvaret, og en del av planen er at dagens reservist-styrke skal økes med 13.700 kvinner og menn.

De som har gjennomført verneplikta, blir automatisk plassert i reserviststyrken, som dermed kan bli kalt inn til Forsvaret ved krise eller krig.

Til nå må du ha gjennomført førstegangstjenesten eller vært ansatt i Forsvaret for å bli reservist. Men etter en lovendring som trådte i kraft i fjor, kan også de mellom 19 og 55 år som aldri har vært i militær uniform, få viktige roller i Forsvaret.

– Vi trenger flere med sivil kompetanse. Mange har et fag som Forsvaret har bruk for i våre styrkeoppsetninger, forklarer oberst John Olav Fuglem, som er fagleder for kompetansestyring i Forsvarsstaben.

Han forteller at de nå forbereder regelverk, kontrakter, lønnsplassering og liknende for å kunne ta inn sivile uten militær bakgrunn som reservister.

Fuglem sier at det er spesifikke fag og flere typer kunnskap Forsvaret trenger.

– Mange har høy datakompetanse og lang erfaring med ulik elektronikk. Kunnskap om siste nytt innen droner, kunstig intelligens, space og cyber er ettertraktet, sier Fuglem.

Han legger til at Forsvaret også har bruk for eksempelvis båtførere, sjåfører, mekanikere, telemontører og ingeniører i sine styrkeoppsettinger. Det trengs også helsepersonell, kjøkkenpersonale, vaktstyrker og vedlikeholdere.

Forsvaret vil ruste opp med sivile

Erna håvar inn millionar til valkampen. Her kjem pengane frå.

Høgre slit med å finne att toppforma på målingane når partiet i dag opnar landsmøtet på Gardermoen.

Men sjølv om gallupen er lågare enn valresultatet i 2023, når partiet stadig nye høgder økonomisk.

«Høyres Hovedorganisasjon har aldri hatt en bedre inngang på et valgår enn det vi har i dag – både i antall privatpersoner eller bedrifter som støtter oss og i kroner», heiter det i årsberetninga frå partiet.

Klassekampen har spurt Høgre kva dei har tenkt å bruke alle pengane på og kva partiet meiner om at det kjem meir pengar inn i norsk politikk. Det vil Høgre ikkje svare på.

Generalsekretær Tom Erlend Skaug vil heller ikkje fortelje nøyaktig kor mykje partiet fekk inn i 2024. Skaug seier at Høgre skal rapportere inn opplysningane i samband med rekneskapen sin, i tråd med partilova.

– Vi har aldri hatt ein betre inngang til eit valår. Så vi har eit godt utgangspunkt, seier Skaug.

– Kor tid kan vi få vite kor mykje pengar det er tale om?

– Vi opplyser om det i samband med rekneskapen for 2024, slik rutinen er for alle partia. Det blir rapportert inn når sentralstyret har behandla det, truleg i mai, seier han.

Går til valkamp med kassa full

Unge krefter i Høyre klar for motkamp om oljeboring i Lofoten

Den årelange diskusjonen om oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er ikke over.

På Høyres landsmøte i ­helga skal partiet diskutere om havområdene skal utredes og eventuelt åpnes for ­olje- og gassvirksomhet, eller ikke.

De som kjemper imot, er Høyres ungdomsorganisasjon og fylkeslag i Akershus. Det er også mulig de får følge av politikere i Nordland, som er bekymret for fiskebestanden i områdene.

– Det virker som den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden har gjort Høyre stressa, og man kaster seg etter alt av olje og gass man kan få tak i. Men disse områdene er helt unike. Vi må klare å ta rasjonelle valg og lytte til faglige råd, selv om verden er usikker, sier Mikkel Lindøe, leder i Bærum Unge Høyre.

Høyre har vært for å konsekvensutrede områdene lenge. Dette har imidlertid ikke skjedd, både fordi ulike stortingsflertall har vært imot, og fordi KrF og Venstre har stilt vern av områdene som krav i borgerlige regjeringssamarbeid. Sist dette skjedde var i 2020.

Men programkomiteen i Høyre ønsker ikke varig vern. I utkastet til partiets nye partiprogram står det at olje- og gassfeltet Nordland VI utenfor Lofoten skal konsekvensutredes «med sikte på gjenåpning».

Videre går programkomiteen inn for å konsekvensutrede to andre felt ved navn Nordland VII utenfor Vesterålen og Troms II utenfor Senja. Her understrekes det at man skal «særlig vurdere konsekvensene for biologisk mangfold og sårbare økosystemer».

Høyre-nestleder Henrik Asheim har ledet programkomiteen. Han mener tida vi lever i, gjør at det er riktig å se på områdene på nytt.

Lovese er helt unikt i ­verdenssammenheng.

Intern oljekamp i Høyre

Jo Røed Skåderud

Stortingets regelverk slår fast at regjeringen skal konsultere Stortingets europautvalg før viktige EØS-vedtak fattes. Det kravet følges ikke, mener Stortingets reglements­komité.

– Det store demokratiske underskuddet i EØS-avtalen gjøres enda større ved at regjeringen meisler ut Norges posisjoner i lukkede rom i Brussel, heller enn å tidlig involvere Stortinget, sier Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant for Rødt og medlem av reglementkomiteen.

Ifølge Eldring-utvalget, som har gransket norsk EU-tilknytning, kommer informasjonen til Europautvalget ofte først etter at forhandlingene med EU i praksis er avsluttet. Utvalget er i liten grad involvert i diskusjoner. Informasjon fra regjeringen kommer skriftlig heller enn muntlig.

I praksis er Europautvalget mer et orienteringsorgan heller enn et forum hvor regjeringen konsulterer Stortinget, mener utvalget.

Nå stiller en enstemmig reglementskomité seg bak et initiativ fra Rødt om at Europautvalget må involveres mer.

Komiteen foreslår at Stortinget setter ned en arbeidsgruppe for å gjøre nødvendige endringer i Europautvalget og sikre større involvering enn tidligere. Komiteen består av én representant fra hvert parti. Det betyr at også regjeringspartiet Ap mener dagens ordning ikke fungerer etter hensikten.

– Mer involvering før vedtak er fattet, vil gjøre det enklere å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. Det vil senke terskelen for at Norge bruker reservasjonsretten, ved at Stortinget kan etablere røde linjer for Norge, sier Nyholt.

Hun forteller at initiativet er en del av arbeidet med oppfølging av Rødts handlingsplan for å gjenreise nasjonal demokratisk kontroll, som ble utarbeidet i fjor.

Stortinget krever hånd på EU-rattet

Gruppe bryt ut av Raudt i protest – vil byggje revolusjonært alternativ

Gruppa Internasjonale sosialister (IS) har bestemt seg for å kollektivt melde seg ut av partiet Raudt.

Mariette Lobo er talsperson for gruppa og var fram til for to veker sidan sentralstyremedlem i Raudt.

No seier ho at det ikkje lenger er mogleg å halde fram i partiet.

Det er særleg det at Raudt har støtta forsvarsforliket på Stortinget som er utløysande, seier ho.

– Rommet for usemje har vorte for lite i Raudt, særleg dei siste to åra. Støtta til forsvarsforliket og den store opprustinga var dropen som fekk det til å renne over. Opprusting er livsfarleg, og vi tenkjer at eit sosialistisk parti skal kjempe mot opprusting, og ikkje for, seier Lobo.

– Kor mange er de som no melder dykk ut no?

– Det kan eg ikkje seie nøyaktig, men eg kan seie at det er mange folk som kjem på arrangementa våre. Dette er ikkje ein utmeldingskampanje, men eit forsøk på å byggje eit revolusjonært alternativ. På 80- og 90-talet var IS ein organisasjon med stor påverknad på venstresida, men sidan 2007 har vi brukt kreftene på å byggje partiet Raudt. Vi håpar framleis å vere ei støtte for kameratar som blir verande i partiet.

Lobo har vore ein del av leiinga i Raudt i ti år som sentralstyremedlem. Også Linda Forsvik, som fram til nyleg var fylkesleiar i Nordland Raudt, er blant dei som er open om at ho går ut av partiet. IS var ein av aktørane som stifta Raudt i 2007, dei andre var Arbeidernes kommunistparti, Raud valallianse og Raud ungdom.

Melder seg ut av Raudt

Den forsvarspolitiske motstanden uteble på SVs landsmøte.

De store diskusjonene på SVs landsmøte i helga var blant annet EØS-avtalen og kraftpolitikk.

Langt mindre debatt var det rundt at partiet, som ble stiftet «for fred og nedrustning» og motstand mot Nato, har stilt seg bak en plan for kraftig opprustning av det norske forsvaret det neste tiåret.

– Jeg er forferdelig lei meg, sier Gro Standnes.

Klassekampen møter henne utenfor landsmøtesalen, der hun sitter og deler ut flygeblader for fredsarbeid. Standnes er en 80 år gammel fredsaktivist som meldte seg inn i SF, SVs forløper, i 1962. Hun har på en blå refleksvest med trykk av en stor, hvit fredsdue. Rundt halsen har hun et kjede med fredssymbolet.

Hun var blant mindretallet som stemte imot da SV i 2023 skrotet sitt 50 år gamle standpunkt om å ville melde Norge ut av Nato. Nå mener hun både Nato-­kritikken og atomvåpen-motstanden har blitt ytterligere utvannet i partiet.

At SV også nå har stilt seg bak forsvarsforliket i Stortinget, som innebærer at det skal brukes 611 milliarder kroner mer på Forsvaret de neste tolv årene, mener hun er en gedigen tabbe.

– Jeg følte jeg var med i et parti som ivaretok fredsbevegelsens saker. Nå ser jeg at det dessverre ikke er sånn lenger. Ikke uforbeholdent, sånn som det var før, sier Standnes.

Russlands angrepskrig i Ukraina og Donald Trumps uttalelser om Nato har satt full fart på opprustningen i hele Europa, inkludert Norge. Det er brei enighet om dette på Stortinget – fra Rødt til Frp.

Folk erkjenner at det har vært et linjeskifte.

Stilnet fredsfløyen i SV

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindretallet i SV som vil følge etter. 

Inntil nylig har Fremskrittspartiet vært det eneste partiet som vil tillate aktiv dødshjelp i Norge. Det endret seg da Venstres landsmøte forrige helg vedtok å utrede aktiv dødshjelp, også kalt selvbestemt assistert livsavslutning.

Nå kan SV følge etter. Et betydelig mindretall i partiets landsstyre vil ha inn i SVs program at det skal «nedsettes en kommisjon for å vurdere assistert selvbestemt livsavslutning». Et flertall i programkomiteen har avvist forslaget, mens et mindretall støtter det.

– Jeg mener at det bør være opp til den enkelte å kunne definere hva som er en verdig avslutning på livet. Det skal verken helsepersonell ­eller andre kunne definere for deg, sier Heming Olaussen.

Han er leder i Vestfold SV, leder i SVs EU/EØS-utvalg og tidligere mangeårig leder i Nei til EU.

Olaussen er blant dem som vil at SV skal snu i saken. På SVs landsmøte i 2021 holdt det på å skje. Den gangen sa et knapt flertall – 73 mot 69 stemmer – nei til å utrede aktiv ­dødshjelp i Norge. Det ligger an til å bli jevnt også denne gangen.

– I den norske debatten er det mange som ikke setter seg inn i de ulike alternativene som nå er i forskjellige land. Mitt poeng er: La oss få en kommisjon som går ordentlig gjennom dette, sier Olaussen.

Partisekretær Audun Herning er også blant dem som vil utrede ordningen:

– Jeg synes det er gode argumenter for hvorfor man bør utrede dette. Debatten er preget av mye følelser og litt for lite fakta, sier han.

Det bør være opp til den enkelte å kunne definere hva som er en verdig avslutning på livet.

Ny dødshjelpdebatt i SV

Sikkerhetspolitisk uro i Europa har ført til rystelser i atomvåpenpolitikken.

Frankrikes president Emmanuel Macron har tatt til orde for å slå opp en fransk atomparaply over europeiske allierte. Tysklands påtroppende kansler Friedrich Merz etterlyser sterkere atomvåpenavskrekking i Europa.

Bakteppet er at Trump-regimet i Washington har skapt usikkerhet blant europeiske allierte om den amerikanske sikkerhetsgarantien – der atomvåpen er ryggraden.

Overfor Klassekampen tviholder utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) på den amerikanske atomparaplyen over Europa.

– Vi har en tydelig posisjon: Norge ønsker å ta vare på det som er og synliggjøre, på begge sider av Atlanterhavet, hvorfor det er verdt å ta vare på.

Diskusjonen bør minne om at antakelsene om at verden ville få større spredning av atomvåpen, ikke har slått til, mener Eide.

– En av grunnene til det er den amerikanske garantien. Så å opprettholde Nato, det transatlantiske samarbeidet og sørge for at den amerikanske atomgarantien forblir troverdig, er faktisk også et ikke-spredningstiltak.

– Vårt syn i Norge er som kjent at vi er opptatt av på lang sikt å jobbe for atomnedrustning, legger Eide til.

Eide tviholder på USAs atomparaply

Ap vil innføre nok eit kontroversielt fornybardirektiv.

Regjeringa som bestod av Arbeidarpartiet og Senterpartiet, rauk på grunn av tre EU-direktiv. Det mest kontroversielle av dei var det som heiter fornybardirektivet av 2018.

Fram til no har Arbeidarpartiet vore uklare på kva som skal skje vidare, men energiminister Terje Aasland røper at planen også er å innføre det endå meir kontroversielle fornybardirektivet av 2023.

«Ja, hensikten er jo det. Vi ønsker å implementere det regelverket som ligger i EU», sa Aasland i Europautvalet førre veke. Det er Stortingets organ for konsultasjon med regjeringa om EU og EØS.

Til Klassekampen stadfestar Aasland dette.

– Ja, det er riktig. No dreier det seg om at vi skal innføre 2018-direktivet, og så må vi ha ein skikkeleg prosess på 2023-direktivet.

– Er du samd med kritikarane i at 2023-direktivet inneber å gje frå seg endå meir suverenitet over straummarknaden?

– Nei, fornybardirektivet handlar om å sameine norsk lov med Europa, men ikkje om å gje frå seg kontroll.

Parlamentarisk leiar i Senterpartiet Marit Arnstad seier at dette er akkurat det dei har frykta.

Per Olaf Lundteigen (Sp) synes det er oppsiktsvekkende at staten går til sak mot mann som vant over Nav i Trygderetten.

Utenriksminister Espen Barth Eide mener USAs president Donald Trump utsetter Danmark og Grønland for «et uakseptabelt press».

MDG-profil tar nestleder-kampen: – Bør kunne velge et grepa kvinnfolk

Vil ikkje ha pistolpoliti

Rødt ønsker skjermfri lunsj og at Ipad og pc skal bli igjen på skolen. De ber også om en gransking av digitaliseringen.

Høgre-leiar Erna Solberg meiner Sp bør bryte med venstresida.

Vedum varslar ny EU-kamp

Gir ingen garanti til Støre

Høyre går imot lærerne – vil ha flere nasjonale prøver

Raudts tannhelseplan vil auke privat profitt, meiner Marian Hussein (SV). – Har ho eigentleg lese han, spør Seher Aydar (R).

Nå kan også de som ikke har gjennomført førstegangstjenesten, bli en del av Forsvarets nye reservist-hær.

Går til valkamp med kassa full

Unge krefter i Høyre klar for motkamp om oljeboring i Lofoten

Stortinget vil konsulteres før viktige EØS-saker vedtas. Rødt, som står bak initativet, mener det vil gi mer bruk av vetoretten.

Gruppe bryt ut av Raudt i protest – vil byggje revolusjonært alternativ

Stilnet fredsfløyen i SV

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindretallet i SV som vil følge etter.

En eventuell europeisk atomparaply bør ikke føre til nye atomvåpenstater, sier utenriksministeren.

Ap vil innføre nok eit kontroversielt fornybardirektiv.

Norge kan ende opp i atomskvis

Sosialistisk Ungdom mener at det også i år skal være opp til partimedlemmene, ikke ledelsen, om SV skal gå i regjering etter valget. Forslaget støttes av ledelsen.

Det bryggar til full straumstrid i SV på landsmøtet i helga.

Skattekutt, skattekutt, skattekutt: Venstre stakar ut blå kurs

Trump-tilhenger truer KrF

Per Olaf Lundteigen (Sp) synes det er oppsikts­vek­kende at staten går til sak mot mann som vant over Nav i Trygde­ret­ten.

Utenriks­mi­nister Espen Barth Eide mener USAs president Donald Trump utsetter Danmark og Grønland for «et uaksep­tabelt press».

MDG-profil tar nestleder-kampen: – Bør kunne velge et grepa kvinnfolk

Vil ikkje ha pistol­po­liti

Rødt ønsker skjermfri lunsj og at Ipad og pc skal bli igjen på skolen. De ber også om en gransking av digi­ta­li­se­ringen.

Høgre-leiar Erna Solberg meiner Sp bør bryte med venstre­sida.

Vedum varslar ny EU-kamp

Gir ingen garanti til Støre

Høyre går imot lærerne – vil ha flere nasjonale prøver

Raudts tann­helse­plan vil auke privat profitt, meiner Marian Hussein (SV). – Har ho eigentleg lese han, spør Seher Aydar (R).

Nå kan også de som ikke har gjen­nom­ført førstegangs­tjenesten, bli en del av Forsvarets nye reservist-hær.

Går til valkamp med kassa full

Unge krefter i Høyre klar for motkamp om oljeboring i Lofoten

Stortinget vil konsul­teres før viktige EØS-saker vedtas. Rødt, som står bak initativet, mener det vil gi mer bruk av vetoretten.

Gruppe bryt ut av Raudt i protest – vil byggje revo­lu­sjonært alternativ

Stilnet freds­fløy­en i SV

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindre­tal­let i SV som vil følge etter.

En eventuell europeisk atompa­raply bør ikke føre til nye atomvå­pen­stater, sier utenriks­ministeren.

Ap vil innføre nok eit kontro­ver­sielt forny­bar­di­rektiv.

Norge kan ende opp i atom­skvis

Sosia­listisk Ungdom mener at det også i år skal være opp til parti­med­lem­mene, ikke ledelsen, om SV skal gå i regjering etter valget. Forslaget støttes av ledelsen.

Det bryggar til full straum­strid i SV på landsmøtet i helga.

Skattekutt, skattekutt, skattekutt: Venstre stakar ut blå kurs

Trump-tilhenger truer KrF

Per Olaf Lundteigen (Sp) synes det er oppsiktsvekkende at staten går til sak mot mann som vant over Nav i Trygderetten.

Utenriksminister Espen Barth Eide mener USAs president Donald Trump utsetter Danmark og Grønland for «et uakseptabelt press».

Vil ikkje ha pistolpoliti

Rødt ønsker skjermfri lunsj og at Ipad og pc skal bli igjen på skolen. De ber også om en gransking av digitaliseringen.

Høgre-leiar Erna Solberg meiner Sp bør bryte med venstresida.

Raudts tannhelseplan vil auke privat profitt, meiner Marian Hussein (SV). – Har ho eigentleg lese han, spør Seher Aydar (R).

Nå kan også de som ikke har gjennomført førstegangstjenesten, bli en del av Forsvarets nye reservist-hær.

Stortinget vil konsulteres før viktige EØS-saker vedtas. Rødt, som står bak initativet, mener det vil gi mer bruk av vetoretten.

Gruppe bryt ut av Raudt i protest – vil byggje revolusjonært alternativ

Stilnet fredsfløyen i SV

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindretallet i SV som vil følge etter.

En eventuell europeisk atomparaply bør ikke føre til nye atomvåpenstater, sier utenriksministeren.

Ap vil innføre nok eit kontroversielt fornybardirektiv.

Norge kan ende opp i atomskvis

Sosialistisk Ungdom mener at det også i år skal være opp til partimedlemmene, ikke ledelsen, om SV skal gå i regjering etter valget. Forslaget støttes av ledelsen.

Det bryggar til full straumstrid i SV på landsmøtet i helga.