Jonas Henmo

#fff

Arbeiderpartiet varsler en rekke innstramminger i innvandringspolitikken. Regjeringspartiet vil blant annet skjerpe muligheten for familiegjenforening, holde antallet kvoteflyktninger svært lavt, og åpne for at asylsøkere i Norge sendes til mottak i andre land.

Da statsminister Jonas Gahr Støre la fram innstrammingene for VG forrige uke, argumenterte han for at vi er nødt til å «ta grep for å sikre at vi ikke tar imot flere enn vi som land har kapasitet til å integrere på en god måte».

Den fortellingen mener SV-nestleder Marian Hussein at ikke har rot i virkeligheten. Ifølge henne fører Arbeiderpartiet allerede en altfor streng innvandringspolitikk, som de nå vil stramme til ytterligere – uten noen god grunn.

– Asylankomstene til Norge har aldri vært lavere enn de siste tre årene, hvis ukrainere holdes utenfor. Samtidig har det aldri vært flere med flyktningbakgrunn som har bidratt som skattebetalere til dette landet enn i dag. Så hvilke utfordringer er det egentlig man prøver å løse? spør Hussein.

Hussein er selv født i Somalia og kom til Norge da hun var ti år gammel. Hun opplever at innvandringsdebatten den siste tida har gått inn i et spor der man lytter til ytterpunktene, og ikke på folk som henne – flyktninger som er godt integrert og viser at de hører hjemme i Norge.

– Jeg synes det er en farlig dreining, og at Ap dilter etter Frp. Man trekker fram enkeltsaker for å si at noe ikke fungerer, sier hun.

Innvandringspolitikken strammes til i land etter land rundt i Europa, og høyrepopulistiske partier som AfD i Tyskland, Sverigedemokraterna i Sverige og Reform UK i Storbritannia har vokst seg store.

– Du tror ikke det er et resultat av høy innvandring og dårlig integrering over tid? Og at det å stramme inn her hjemme nå er et viktig for å hindre at det samme skal skje i Norge?

Vi har jo kontrollert innvandring. Jeg forstår ikke at noen sier den er ukontrollert.

Uroes av innstramming

Pål Hellesnes

Aleksander Åsnes

I stedet for en klassisk regjeringsplattform har Støre-regjeringen valgt å legge fram en «Plan for Norge», med sine viktigste prioriteringer. Tanken er at planen skal oppdateres jevnlig i stortingsperioden.

Kjerneverdien for regjeringen er «trygghet»: De vil jobbe for trygghet i økonomien, i arbeids- og næringslivet, for barn og unge, for helsa og for landet. Men hos regjeringens ­nærmeste samarbeidspartier er mottakelsen relativt lunken.

– Politikk er å ville. Dette er ingen forpliktelser i dette dokumentet. Hadde du spurt Chat GPT om å lage noen ­sider med målformuleringer for ­administreringspartiet i Norge, hadde du fått dette, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

MDG-leder Arild Hermstad mener planen ikke inneholder et nytt tiltak eller nye ideer.

– Ni sider med politiske plattheter er først og fremst et signal om at Støre-regjeringen har gått tom for ideer, sier han.

Rødt-leder Marie Sneve ­M­artinussen er litt mildere stemt og sier hun deler noen av regjeringens mål: små forskjeller, sterkere fellesskap og å motarbeide sosial dumping.

– Men det mangler konkrete tiltak. Skal man få ned forskjellene, må man øke inntektene til de som har minst og få ned regningsbunken. Dette blir en fyll-inn-­oppgave, og det blir Rødt gjerne med på. Det mener jeg vi er i gang med gjennom budsjettforliket, sier hun.

Samtidig er det konkrete politiske felt der det kan bli betent mellom Ap og budsjettkameratene. Martinussen trekker fram innvandrings- og asylpolitikken, der Ap signaliserer en strengere linje, og EU-politikken.

Etterlyst: Ambisjoner

#000

Det går en kule varmt mellom EU og Norge på fiskeri­feltet. Konflikten har pågått over lengre tid, men har tilspisset seg det siste året. Sentralt står tilgang på fiskekvoter og forvaltning av makrellbestanden.

Nå tar en rekke EU-land til orde for at Norge må sanksjoneres dersom vi ikke etterkommer EUs krav. Det kan i verste fall føre til at Norge pålegges importrestriksjoner, begrenset havneadgang og andre tiltak som vil ramme norske fiskerier.

Norge oppfattes som «uvennlig og lite samarbeidsvillig», advarer EU-kommissæren for fiskeri, Costas Kadis, i et brev sendt til fiskeri­minister Marianne Sivertsen Næss (Ap) 11. november. Brevet er unntatt offentlighet, men Klassekampen har fått tilgang til det.

EU-kommissæren uttrykker i brevet sterk bekymring for Norges forvaltning av makrellbestanden i Nordsjøen. Kadis understreker hvor viktig marked EU er for Norge og varsler at de nå vurderer ulike tiltak.

Brevet kommer etter et møte i EUs råd for landbruk og fiskeri i oktober, der land etter land – fra Irland til Polen til Tyskland til Sverige – tok til orde for at EU må bruke «alle tiltak tilgjengelige» mot Norge.

– Dette er et alvorlig problem, sier Arne Melchior, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Han sier det har vært signaler fra EU om dette over tid, men at de nå har «kvesset knivene».

I høst reviderte EU sitt sanksjonsregime på fiskeri. EU-kommisjonen har nå hjemmel til å innføre tiltak mot tredjeland som de mener driver «ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse». I denne sammenhengen er Norge et tredjeland. Tiltakene kan fattes dersom et tredjeland «unnlater å samarbeide» – og definisjonen av manglende samarbeid er blitt utvidet.

EU og Norge i fiskestrid

Lara Rashid

AUF-leder Nimrah Ramzan går hardt ut mot moderpartiets nye innvandringslinje.

– Jeg reagerer kraftig på at regjeringen setter Arbeiderpartiets partiprogram til side og gir Frp fullt gjennomslag i innvandringspolitikken.

Slik reagerer fungerende AUF-leder Nimrah Ramzan på Ap nye innvandringslinje.

Denne uka gikk statsminister Jonas Gahr Støre ut i VG og varslet at regjeringen vil stramme inn på innvandrings- og integreringsfeltet. Han vil:

Vurdere å etablere asylmottak i utlandet, slik EU også har varslet.

Gjøre det enklere å utvise kriminelle innvandrere fra Norge, uten at det må gå igjennom en domstol.

Begrense retten til familiegjenforening, både for mindreårige og for ektefeller.

– Dette er vanskelig for meg å forstå, og det virker som om Aps nye linje kommer fra Frps landsmøte. Det er synd med tanke på at det var Ap som vant valget, ikke Frp. Og så skal vi kopiere et parti som tapte valget? spør hun.

Ifølge Ramzan er forslagene i strid med partiprogrammet som ble vedtatt på landsmøtet i april.

Det virker som om Aps nye linje kommer fra Frps landsmøte.

Går i klinsj med Støre

Frida Holsten Gullestad

Anne Kari Hinna

I høst tok SAS Ground Handling Gardermoen et nytt grep for å få ned sykefraværet. Ansatte som bikker 8 prosent sykefravær i løpet av seks måneder, får ikke bytte vakter eller ta overtidsvakter.

Elise Waagen, arbeidspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, reagerer på grepet.

– Det er skuffende at SAS finner fram en pisk mot ansatte som er syke, sier hun.

I fjor var sykefraværet i selskapet på 9,7 prosent. Tidligere har det ligget på rundt 6–7 prosent. Waagen er kritisk til at SAS ikke involverte fagforeningene i forsøket på å få sykefraværet ned. Tidligere i år ble fagforeningene orientert om de nye reglene i et møte.

– For meg ser det ut som de skal straffe arbeidstakere i etterkant av at de har vært syke, og det er ganske oppsiktsvekkende, sier Waagen.

De siste årene har antall arbeidsulykker, som har resultert i sykefravær, gått opp, 

– Det er en alvorlig situasjon, og jeg forventer at partene lokalt finner gode løsninger, sier hun.

SAS finner fram pisk mot ansatte som er syke.

Langer ut mot SAS

Tom Henning Bratlie

I budsjettforliket ble Ap, Sp, SV, Rødt og MDG enige om å få fart på tannhelsereformen. Allerede i 2027 kan den være på plass.

Siden 2021 har SV fått flere gjennomslag på tannhelse i tidligere budsjettforhandlinger. De har blant annet sikret at folk til og med 28 år får billigere tannhelsetjenester.

Den nye tannhelsereformen som budsjettflertallet nå står bak, gjelder alle, uavhengig av alder og diagnose.

– Dette er startskuddet for en tannhelsereform som gjelder alle i Norge. Reformen gjør at vi endelig kan si at tennene er en del av kroppen, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Minst tre forskjellig modeller for tannhelsereform skal utredes. De skal skissere hvordan tannhelsetjenesten kan likestilles med andre helsetjenester.

Minst én av modellene skal legge opp til at private tannleger og tannpleiere må ha avtale med det offentlige for å kunne gi pasienter refusjon innenfor et fast takstsystem, der tannhelsetjenester inngår i egenandelsordningen. Videre skal minst én modell inneholde en ordning med egenandelstak og frikort for tannhelse.

Klassekampen møter Martinussen på Stortinget sammen med helsepolitisk talsperson for Rødt, Seher Aydar, leder for Tannlegeforeningen Heming Olsen-Bergen, leder for Tannhelseutvalget Evy-Anni Evensen og leder for Pensjonistforbundet Jan Davidsen.

– Det er hull i hele tannhelsetjenesten, og litt av problemet er at man har prøvd å gjøre «litt her» og «litt der». Nå har vi tatt det helhetlige grepet som trengs, sier Aydar.

For oss er dette en av de viktigste velferds­sakene nå.

Tar grep om tenna

SV slår ring rundt Bergstø

I går tok varaordførar i Arendal Inger Brokka de ­Ruiter (SV) til orde for kalle inn til ekstraordinært ­lands­møte for å diskutere om ­leiar Kirsti Bergstø og resten av partileiinga bør bli sitjande.

Men utspelet samlar enn så lenge lite støtte i SV.

– Partiet har mykje å lære av feil den siste tida, men det gjer vi gjennom å byggje vidare på det vi har, seier Kvænangen-ordførar Kai Petter Johansen.

Han er éin av totalt fem SV-ordførarar i Noreg. Han kritisk til mykje av det partileiinga har gjort det siste året, men seier nei til å skifte ut dei på toppen no.

– Vi har nokre læringspunkt når det gjeld kommunikasjonen utad og korleis ein sikrar at dei ulike utspela er forankra i partiet. Eg har tidlegare sagt at valkampen ikkje var særleg god, og eg oppfattar at leiinga har teke det til seg, seier han.

Korleis kan ein sikre at utspela er forankra i partiet?

– Som folkevald ordførar må eg kjenne til dei ulike strategiske vurderingane og kva som ligg bak dei. Det har eg ikkje alltid gjort.

Fredag gjekk SV-profil Sunniva Holmås Eidsvoll ut i Klassekampen og etterlyste ein ny strategi for partiet.

Slår ring rundt Bergstø

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) var kalt inn på teppet på Stortinget torsdag. Da la Rødts Sofie Marhaug fram en interpellasjon for statsråden, fordi hun ville ha svar på spørsmål om utbyggingen av datasentre.

– Jeg mener det er en himmelropende naivitet fra norske myndigheters side overfor internasjonale teknologiselskaper som vil ha krafta vår til billig penge, sier Marhaug til Klassekampen.

Rødt vil stanse utbygging av datasentre inntil et konsesjonssystem er på plass.

– Datasentrene presser naturen og strømprisene, og gjør det vanskeligere for annen industri å konkurrere når de skal kutte klimagassutslipp, sier hun.

Hun mener myndighetene har lagt seg på rygg for næringen.

– Før innførte vi konsesjonslover og grunnrenteskatt på vannkraft, olje og gass. Nå gir vi i praksis bort strømmen på billigsalg til internasjonale teknologigiganter, sier hun.

Tung kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen og mener Norge har kommet langt i reguleringen.

– Jeg opplever at debatten inneholder en del myter, politiske meninger og prinsipielle spørsmål. Vi kan diskutere justeringer innenfor dagens virkemidler, men jeg er imot en egen konsesjonsordning. De er allerede underlagt konsesjoner gjennom krafttilgangen. Nå må vi sikre stabile rammevilkår, slik at milliardinvesteringer ikke settes i fare, sier Tung.

Rødt vil sikre rammevilkår

Ole Magnus Rapp

Av et samlet budsjett på 788 millioner kroner, fordeler Sametinget 225,8 av dem til administrasjon av seg selv.

I sitt alternative budsjett foreslo Nordkalottfolket å kutte en tredel av administrasjonsstøtta.

De påpekte at flertallet i Sametinget bevilger seg selv 20 prosent økning i støtta, mens opposisjonen får tre prosent. Opposisjonen minnet om at de skal favne samer over hele landet, også langs kysten, og at samiske næringer er mer enn reindrift.

– Vi vil utvikle samisk språk, kultur og næring, også der fornorskingen har svekket det samiske, sa John Arne Markussen fra Nordkalottfolket under budsjettdebatten på Sametinget torsdag.

Nordkalottfolket vil flytte penger fra administrasjon og heller bruke dem blant folk.

– Vi vil forandre, forenkle og prioritere. Vi vil løfte hele det samiske mangfoldet, sa Markussen.

Anne Henriette Nilut er parlamentarisk leder i Norske Samers Riksforbund og saksordfører for budsjettet. Hun reagerte på kuttforslaget i administrasjonsmidler.

– Nordkalottfolket har flertall i Finnmark fylkesting. Vil de bygge ned der, eller er det bare det samiske samfunnet de vil bygge ned? spurte hun.

Vi vil for­andre, forenkle og prioritere.

Vant ikke fram med kuttforslag

SV-topp Sunniva Holmås Eidsvoll mener partiet må omstille seg. 

SV gikk tilbake i stortingsvalget, og nedgangen har vart over en lengre periode. I mars 2023 tok partileder Kirsti Bergstø over et parti med 9 prosents oppslutning. I dag ligger SV så vidt over 5 prosent på et snitt av målingene.

At partiet denne uka var med på å sikre flertall for Ap-regjeringens statsbudsjett, ser foreløpig ikke ut til å ha snudd trenden.

Rett over nyttår skal SVs landsstyre evaluere hva som gikk galt i valget og begynne arbeidet med å legge en ny strategi for partiet.

Klassekampen har snakket med flere i landsstyret som har klare tanker om hva som må skje.

– Det er ingen tvil om at vi trenger en ny strategi. Budsjettforhandlingene har vist at vi trenger et parti som klarer å samarbeide med alle på rødgrønn side og som samtidig prioriterer både miljø og fordeling. Men nå må vi ha en ny historie om oss selv og om hvilke saker som skal være de viktigste for oss, sier Sunniva Holmås Eidsvoll.

Hun er stortingsrepresentant og leder for Oslo SV. Eidsvoll mener at ultimatumet SV stilte i valgkampen på å trekke Oljefondet ut av Israel, var en svært dårlig idé.

– Det er ikke noe i veien for at SV skal ha tydelige krav og radikal politikk. Men ultimatum synes jeg er en veldig dårlig strategi. Jeg tror det er vanskelig å komme utenom at ultimatumet og oppfølgingen av det kom uheldig ut for oss, sier hun.

SVs ultimatum sto i sterk kontrast til Rødts mer pragmatiske forhandlingsstrategi.

– Bør SV bli mindre harde og mer kompromissvillige framover?

Det har skjedd et rollebytte mellom oss og Rødt.

Vil legge om kursen i SV

På MDGs kontor på Stortinget var det kake og full feststemning då Klassekampen kom dit onsdag ettermiddag.

Miljørørsla hadde kome på besøk for å feire mellom anna at MDG har fått gjennomslag for å setje ned ein omstillingskommisjon som skal drøfte konsekvensane av søkkande aktivitet i olje- og gassnæringa.

– Eg trur denne kommisjonen vil kome fram til at «drill baby, drill»-politikken som vi har i dag står i vegen for framtidig norsk velferd og verdiskaping. Og no trur eg vi har stukke hol på den bobla som seier at norsk oljepolitikk ikkje er ein relevant politisk debatt, seier nestleiar og forhandlingsleiar i MDG Ingrid Liland.

– Trur du at kommisjonen vil føre til at vi fasar ut olje og gass raskare?

Ja, det trur eg absolutt. Og det trengst, seier Liland.

Statsbudsjettet vart klart klokka to natt til onsdag, og Klassekampen får opplyst at fleire av detaljane i mandatet til kommisjonen ikkje var klare før seint tysdag kveld.

Sjølv om stemninga var lystig på MDG-kontoret, så er ikkje Arbeidarpartiet samde i at den kjem til å føre til ei snarleg ende på norsk oljehistorie.

Nestleiar i Arbeidarpartiet Tonje Brenna meiner at det ikkje er noko i denne kommisjonen som vil framskunde slutten på oljealderen i Noreg.

Oljenæringa jublar for MDG-siger

Tidlegare LO-leiar Roar Flåthen åtvarar mot å gje MDG og SV gjennomslag

Mens dei raudgrøne partia framleis jobbar for å sikra eit fleirtal bak statsbudsjettet for 2026, ber tidlegare LO-leiar Roar Flåthen Arbeidarpartiet om å ikkje setta olje- og gasspolitikken i spel i tolvte time. Særleg MDG vil ha eit statsbudsjett som viser ein veg ut av oljealderen.

Den tidlegare LO-leiaren, med bakgrunn frå Fellesforbundet og industrien, har med bekymring sett på budsjettkaoset som har utspelt seg dei siste dagane.

– Det er eit stort fleirtal for noverande politikk i Stortinget. Det er viktig å ikkje skapa uvisse på norsk sokkel, både med tanke på den viktige heimemarknaden og ikkje minst for Europa som treng stabilitet av norsk gass, seier Flåthen.

Han er overraska over at SV og MDG har gått inn i forhandlingane med ambisjonar om store endringar i olje- og gasspolitikken. Krava har blitt endra undervegs, men utgangspunktet for MDG var ein sluttdato på norsk sokkel.

Det gav dei opp under vegs, men eit anna tema, som Flåthen er kritisk til, har vore ei produksjonsavgift – ei miljøavgift – for oljenæringa, for å finansiera klimatiltak. SV ville i utgangspunktet ha igjennom endringar knytt til Oljefondets investeringar.

– SV og MDG har hatt eit veldig behov for å setta opp avgifter, slik at me får særnorske høge avgifter, som gjer konkurransesituasjonen for norske bedrifter dårleg. Det er dårleg næringspolitikk. Eg er overraska over at desse to partia har så store ambisjonar om å styra politikken, seier han.

LO-leiar Kine Asper Vistnes har vore forsiktig med å kommentera prosessen på Stortinget, men har gitt uttrykk for at ho håpar dei fem raudgrøne partia blir einige.

Ber Ap stå på krava

Det rår raudgrønt budsjettkaos i Stortinget. Fredag blir budsjettavtalen mellom Ap, Raudt og Sp lagt fram, og det er enno ikkje klart om SV og MDG vil seie ja til eit budsjett.

No kan Klassekampen fortelje at SV kunne ha sagt ja til budsjettavtalen viss fleire i partiets landsstyre hadde fått vilja si.

På fredag var landsstyret i SV samla for å ta stilling til om dei var nøgd med dei politiske resultata frå forhandlingane med Ap, Raudt, Sp og MDG.

I dag veit vi resultatet: Då budsjettavtalen blei presentert laurdag, var det berre Ap, Sp og Raudt som skreiv under – SV var ikkje med på avtalen.

Men då landsstyret i SV debatterte saka, var det fleire i landsstyret som stemte for å seie ja til budsjettavtalen. Sentrale kjelder i SV stadfestar at ein representant for kvar side – både dei som ville seie ja til avtalen og dei som ville seie nei – presenterte sine respektive syn for landsstyret. Utfallet blei at nei-sida vann fram, og at SV derfor ikkje skreiv under på avtalen.

Landsstyret er SVs høgste organ mellom landsmøta. Ein landsstyrerepresentant som Klassekampen har prata med, fortel at møtet var prega av stor frustrasjon over kor lite Arbeidarpartiet hadde gitt SV i forhandlingane. Mellom anna skal landsstyret ha vore overraska over at det ikkje var mogleg å rikke Ap i spørsmålet om Oljefondet sine aksjar i israelske selskap.

SV-leiar Kirsti Bergstø vil ikkje svare på kva som har vorte diskutert på interne SV-møte.

– Eg kommenterer ikkje kva som skjer på interne SV-møte. Vårt mål er å sikre eit fleirtal for statsbudsjettet, for det er berre eit fleirtal i Stortinget som kan sikre budsjettet. Å sikre eit fleirtal er einaste måten å trygge at budsjettet faktisk vert vedteke i Stortinget.

Vårt mål er å sikre eit fleirtal for statsbudsjettet.

SV-toppar ville seie ja til statsbudsjettet

Bjørn S. Kristiansen

Søndag klokka 13 gikk den formelle budsjettfristen i Stortinget ut. Støre-regjeringen har Sp og Rødt med seg, mens SV og MDG står på utsida av budsjettavtalen.

Dermed mangler statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) det ene enhver regjering må ha – flertall for neste års statsbudsjett.

I ytterste konsekvens kan Støre true med å gå av gjennom å stille såkalt kabinettsspørsmål, i et forsøk på å presse fram et flertall.

– Det er helt opp til Støre om han vil gå den veien. Vi har sagt at vi ikke kommer til å stemme for budsjettet som nå foreligger. Det er så tydelig jeg kan være om det, sier MDG-leder Arild Hermstad til Klassekampen.

– Betyr det at MDG uansett ikke vil stemme for dette budsjettet, heller ikke subsidiært?

– Så den eneste måten dette kan løses på, er om Støre kommer dere i møte?

– Det stemmer. Og det er omtrent sånn det har vært i forhandlingene de siste ukene. Vi har vært tydelige på klima – som er grunnen til at vi bryter – og opplever at vi har gitt og gitt. Hver gang vi har sagt hva vi må få igjen, så har det blitt ignorert, sier Hermstad.

– Det er ingen begrensning i oljeleting der, og det vil være økte klimagassutslipp etter denne budsjettenigheten, fortsetter han, med henvisning til Sp-gjennomslaget for å sløyfe økningen i bensin- og dieselavgiftene som Ap-regjeringen opprinnelig la opp til.

Hver gang vi har sagt hva vi må få igjen, så har det blitt ignorert.

Det brenner i den rødgrønne leiren

Lørdag ble det kjent at regjeringspartiet Ap har undertegnet en budsjettavtale med Rødt og Sp, mens MDG og SV begge mener resultatet er langt fra bra nok. Mímir Kristjánsson, som har forhandlet for Rødt, hadde gledet seg i flere dager til å presentere resultatene.

– Politikken er det viktige for Rødt, ikke spillet. Det er ikke hver dag det innføres nye velferdsreformer i Norge, som vi gjør med tannhelsereformen, sier han til Klassekampen.

I henhold til budsjettet skal det utredes tre ulike modeller for en tannhelsereform der tannhelse «likestilles med andre helsetjenester». Deretter skal det fremmes en lovproposisjon om tannhelsereform for Stortinget, som skal kunne startes opp fra 2027.

I tillegg til tannhelse er Kristjánsson svært fornøyd med at fribeløpet som uføre kan tjene uten kutt i trygda, nå økes til 1 G (130.000 kroner) fra oktober, noe Rødt har jobbet med lenge.

– Så er det mye vi ikke får til, men det handler også om hvor du legger forventningene og hvordan du benytter seirene du får, sier han.

MDG valgte å bryte forhandlingene, mens SV ikke formelt har brutt, selv om de ikke ble med på avtalen med Ap, Sp og Rødt. Sentralt i de to partienes kritikk er at statsbudsjettet med avtalen er for svake på miljøfeltet og når det gjelder Gazakrigen.

Kristjánsson har forståelse for skuffelsen i Palestina-spørsmålet.

– Resultatet der er i realiteten en følge av at Ap utmanøvrerte budsjettpartene i en drittsekkmanøver en måned før budsjettet. Det har SV all mulig rett til å være sure for. Men på miljø mener jeg man burde være ekstremt fornøyd, sier han.

– Det finnes ikke noe budsjett som er nærmere SV og MDGs politikk

SVs nestleder Lars Haltbrekken forteller om et «iskaldt og steinhardt Ap» i budsjettforhandlingene.

Etter to veker med budsjettforhandlingar blei samtalane mellom dei fem raudgrøne partia sette på pause fredag, etter initiativ frå SV.

Partiet har forhandla fram budsjett med regjeringa i heile perioden frå 2021 til 2025. Men forhandlingsrunden i haust skil seg ut, seier SV-nestleiar Lars Haltbrekken til Klassekampen.

Dragkampen dei siste vekene har rett og slett vore mykje meir krevjande enn det SV opplevde i førre stortingsperiode, seier han.

– Ap er mykje verre. Det er eit iskaldt og steinhardt Ap vi møter i forhandlingane no, seier Haltbrekken.

– Det har overraska oss kor vanskeleg det er å få Ap med på sosiale ytingar og på å reversere usosiale kutt. Arbeidslinja, skatteløftet og ein merkeleg innvandringsmotstand legg ramma heile vegen, seier Haltbrekken.

Klassekampen har forsøkt å få ein kommentar frå forhandlingsleiar for Arbeidarpartiet Tuva Moflag, men har ikkje lukkast med det.

Det var kommunikasjonssjef Espen Løkeland-Stai som fredag ettermiddag varsla at partiet tek pause frå budsjettsamtalene.

Arbeidslinja, skatteløftet og innvandringsmotstand legg ramma heile vegen.

–Ap er mykje verre enn før

Trur «fredsplanen» kan føre til ei ny innvandringsbølgje i Europa

Dei siste vekene har Trump-administrasjonen sette i verk ein intens diplomatisk offensiv for å presse fram ein fredsplan i Ukraina-krigen.

Eit av kjernepunkta i det amerikanske forslaget er at Ukraina skal vere førehandskvalifisert til EU-medlemskap. Om ukrainarane går med på det amerikanske framlegget, skal dei allereie no få tilgang til den europeiske marknaden før sjølve medlemskapen er godkjend.

Forskar Jon Erik Dølvik i Fafo trur det kan få store konsekvensar for Noreg og andre EU-land. Han forventar at ein stor del av den ukrainske befolkninga vil søkje seg vestover om dei får fritt leide inn i EU.

– Det er klart at Ukraina er ein stor stat med ei stor befolkning. Vi såg kva som skjedde då Polen, som òg er stort, kom med i EU, seier Dølvik.

På 2000-talet fekk EU tolv nye medlemsland, i all hovudsak frå Aust-Europa. Mellom anna kom Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Baltikum-statane med i 2004, og Bulgaria og Romania følgde etter i 2007. Dølvik peikar på at utvidinga hadde store konsekvensar.

– To millionar migrantar kom raskt i 2004, og det var ei viktig årsak til brexit. Ukraina som ein del av EUs indre marknad vil vere ei betydeleg utfordring for dei andre statane, seier Dølvik.

Sidan den russiske fullskalainvasjonen i 2022 har om lag 90.000 ukrainarar flykta til Noreg. Ukrainarar kan få mellombels kollektiv beskyttelse, som tyder at dei kan jobbe i Noreg. Den siste tida har ordninga blitt stramma inn, og både Sp og Frp har foreslått fleire innskjerpingar.

Men om Ukraina blir EU-medlem, vil ukrainarar på flyttefot ikkje lenger møte nokon hindringar. Når eit land blir med i EU, kan innbyggjarane flytte til og arbeide i andre EU-land. For ukrainarar vil det vere spesielt attraktivt å flytte vestover, påpeiker Dølvik. Landet er fattig og sterkt prega av korrupsjon. Noreg og andre vesteuropeiske land har på si side rause velferdsordningar og høg levestandard.

Avtale kan gi fluktbølgje

Ny måling: Flere nordmenn sier nei til EU

Både Venstre og MDG mener det er på høy tid med en ny EU-debatt her til lands, etter at EU denne måneden innførte toll på jernlegeringer og plasserte Norge på utsida av tollmuren.

Hos den norske befolkningen er imidlertid svaret allerede klart: De vil ikke inn i unionen.

I Klassekampens ferske EU-måling svarer 47 prosent at de ville stemt nei til medlemskap dersom det var folkeavstemning i dag. 28 prosent svarer at de ville stemt ja, mens 25 prosent ikke vet.

Målingen er tatt opp i perioden rett etter at regjeringen varslet at Norge ikke får unntak fra tollen.

Nordmenns holdning til EU-medlemskap har ligget forholdsvis stabilt i lang tid. Selv om det har vært ja-flertall på enkelte målinger, har nei-sida stort sett hatt flertall helt siden Norge sa nei i folkeavstemningen i 1994.

Det er med andre ord en stor oppgave som ligger foran Venstre og partileder Guri Melby, som ønsker å ta Norge inn i EU.

– Jeg skjønner godt at folk ikke er mer positive til EU, for det er veldig få som snakker om det, hevder hun.

Nå sier færre ja til EU

Amrit Kaur ut av Rød Ungdom: «Jeg er revolusjonær kommunist på ordentlig»

Amrit Kaur har meldt seg ut av Raud Ungdom. Det fortel ho i eit innlegg på den lukka Facebook-gruppa «Rød Ungdom intern».

«Jeg er revolusjonær kommunist på ordentlig. Og for oss kommunister er det vår plikt å bygge opp den revolusjonære organiseringa, kommunistpartiet», skriv ho og legg til at ho no har blitt med i den maoistiske organisasjonen Revolusjonært kommunistisk forbund, eller RK.

Amrit Kaur var leiar i Raud Ungdom fram til 11. september. Til Klassekampen seier Kaur at det ikkje gir meining for henne å vere med i eit ungdomsparti som er knytt til Raudt.

– Eg melde meg ut av RU fordi det er ungdomspartiet til Raudt. Mykje av det RU gjer i seg sjølv er bra, og det er mange som er revolusjonære der. Det er framleis ungdomspartiet til Raudt. Og det gjer at dei blir veldig tvinga til å jobbe parlamentarisk. For revolusjonære som meg er det ikkje rett å bruke kreftene på det.

Fram til for to månadar sidan sat Kaur i sentralstyret til Raudt. No sit det partiet i forhandlingar om statsbudsjettet saman med dei andre raudgrøne partia, medan Kaur no er med i ein organisasjon som ser på både val og demokrati som unyttig.

Organisasjonen oppgir berre ei kryptert e-postteneste som kontaktinformasjon, og ingen offentlege talspersonar.

Kaur gjekk av som RU-leiar etter at ho blei oppfordra av Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen til å trekkje seg. Oppmodinga kom etter at Kaur hadde laga ein video der ho lo av at høgresideaktivisten Charlie Kirk vart drepen.

Leiarperioden til Kaur i RU var prega av mykje uro heilt frå byrjinga. Ho vart vald til leiar på landsmøtet i april 2024, etter fyrst å ha blitt suspendert frå organisasjonen. På landsmøtet då ho blei vald, vart den førre leiaren kasta – og ei rekkje folk melde seg ut i protest. I forkant av landsmøtet hadde Kaur og fleire andre vorte skulda for både kuppforsøk og for å infiltrere RU med band til andre organisasjonar.

Noreg er ikkje klare for eit revolusjonært parti.

Amrit Kaur bryt ut av RU

Christopher Olssøn

På Sinsen i Oslo er arbeidet i gang med å reise nye Aker sykehus. Men i morgen vil deler av arbeidet stanse opp. Da går nemlig bygningsarbeiderne i Hent-klubben ut i politisk streik, sammen med mange andre i LO i Oslo. Kravet er at Oljefondet trekkes ut av Israel.

– Velferden vår skal ikke være på bekostning av noen andre, sier Mathis Marien.

Han står sammen med arbeidskameratene Mamadou Ouri Bah og Christopher Tronstad utafor gjerdet til byggeplassen.

Politikk

Det er overhodet ikke behov for strengere innvandringspolitikk i Norge – heller tvert imot, mener Marian Hussein (SV).

Jonas Gahr Støre har presentert Ap-regjeringens «Plan for Norge». Den kunne like gjerne vært laget av kunstig intelligens, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Det er kun uker siden Norge ble rammet av en EU-toll. Nå truer EU med nye sanksjoner – denne gangen mot norske fiskerier.

Går i klinsj med Støre

Bakkeselskapet i SAS sitt forsøk på å få ned sykefraværet møter reaksjoner på Stortinget. – Ser ut som straff, sier Elise Waagen (Ap).

I 2027 kan det bli egenandel og frikort for tannbehandling, akkurat som i helsevesenet ellers.

SV slår ring rundt Bergstø

Rødt vil sikre rammevilkår

Administrasjon er nest største pott i Sametingets budsjett. Opposisjonen foreslo kutt i administrasjonen, men fikk ikke flertall.

SV-topp Sunniva Holmås Eidsvoll mener partiet må omstille seg.

MDG skapte budsjettkrise for å få på plass ein oljekommisjon. Likevel meiner oljenæringa, Sp og Ap at kommisjonen er bra for olja.

Ber Ap stå på krava

Landsstyret i SV var splitta i synet på om dei skulle seie ja eller nei til statsbudsjettet saman med Ap, Sp og Raudt.

Statsministeren forstår ikke godt nok sine rødgrønne samarbeidspartnere, mener partilederne i MDG og SV.

Rødts Mímir Kristjánsson tar avstand fra svartmaling av budsjettavtalen med Ap. – Det er ikke hver dag det innføres nye velferdsreformer i Norge, sier han.

–Ap er mykje verre enn før

Trur «fredsplanen» kan føre til ei ny innvandringsbølgje i Europa

Ny måling: Flere nordmenn sier nei til EU

Amrit Kaur ut av Rød Ungdom: «Jeg er revolusjonær kommunist på ordentlig»

Legger ned maskinene for Gaza

Flere partier mener regjeringen somler med å løse uførefella, som gjør at Lise Berg sliter med å forsørge seg selv.

Trygve Slagsvold Vedum & Co. vil ikkje gå med på å lage ein plan for oljeexit, seier ei sentral kjelde i Senterpartiet til Klassekampen.

Kritiserer Stoltenberg for atom-utsagn

Skal lansere ny plan

Det er overhodet ikke behov for strengere innvand­rings­po­litikk i Norge – heller tvert imot, mener Marian Hussein (SV).

Jonas Gahr Støre har presentert Ap-re­gje­ringens «Plan for Norge». Den kunne like gjerne vært laget av kunstig intel­li­gens, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Det er kun uker siden Norge ble rammet av en EU-toll. Nå truer EU med nye sanksjoner – denne gangen mot norske fiskerier.

Går i klinsj med Støre

Bakke­sel­skapet i SAS sitt forsøk på å få ned sykefra­været møter reaksjoner på Stortinget. – Ser ut som straff, sier Elise Waagen (Ap).

I 2027 kan det bli egenandel og frikort for tannbe­hand­ling, akkurat som i helse­ve­senet ellers.

SV slår ring rundt Bergstø

Rødt vil sikre ramme­vilkår

Admi­ni­strasjon er nest største pott i Same­tin­gets budsjett. Oppo­si­sjonen foreslo kutt i admi­ni­stra­sjonen, men fikk ikke flertall.

SV-topp Sunniva Holmås Eidsvoll mener partiet må omstille seg.

MDG skapte budsjett­krise for å få på plass ein oljekom­mi­sjon. Likevel meiner oljenæ­ringa, Sp og Ap at kommi­sjonen er bra for olja.

Ber Ap stå på krava

Lands­sty­ret i SV var splitta i synet på om dei skulle seie ja eller nei til stats­bud­sjettet saman med Ap, Sp og Raudt.

Stats­mi­nis­teren forstår ikke godt nok sine rødgrønne samar­beids­part­nere, mener parti­le­derne i MDG og SV.

Rødts Mímir Kristjáns­son tar avstand fra svart­ma­ling av budsjett­av­talen med Ap. – Det er ikke hver dag det innføres nye velferds­re­former i Norge, sier han.

–Ap er mykje verre enn før

Trur «freds­pla­nen» kan føre til ei ny innvand­rings­bølgje i Europa

Ny måling: Flere nordmenn sier nei til EU

Amrit Kaur ut av Rød Ungdom: «Jeg er revo­lu­sjonær kommunist på ordentlig»

Legger ned maskinene for Gaza

Flere partier mener regje­ringen somler med å løse uførefella, som gjør at Lise Berg sliter med å forsørge seg selv.

Trygve Slagsvold Vedum & Co. vil ikkje gå med på å lage ein plan for oljeexit, seier ei sentral kjelde i Senter­par­tiet til Klasse­kam­pen.

Kritiserer Stol­ten­berg for atom-utsagn

Skal lansere ny plan

Det er overhodet ikke behov for strengere innvandringspolitikk i Norge – heller tvert imot, mener Marian Hussein (SV).

Jonas Gahr Støre har presentert Ap-regjeringens «Plan for Norge». Den kunne like gjerne vært laget av kunstig intelligens, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Bakkeselskapet i SAS sitt forsøk på å få ned sykefraværet møter reaksjoner på Stortinget. – Ser ut som straff, sier Elise Waagen (Ap).

I 2027 kan det bli egenandel og frikort for tannbehandling, akkurat som i helsevesenet ellers.

Rødt vil sikre rammevilkår

Administrasjon er nest største pott i Sametingets budsjett. Opposisjonen foreslo kutt i administrasjonen, men fikk ikke flertall.

MDG skapte budsjettkrise for å få på plass ein oljekommisjon. Likevel meiner oljenæringa, Sp og Ap at kommisjonen er bra for olja.

Landsstyret i SV var splitta i synet på om dei skulle seie ja eller nei til statsbudsjettet saman med Ap, Sp og Raudt.

Statsministeren forstår ikke godt nok sine rødgrønne samarbeidspartnere, mener partilederne i MDG og SV.

Rødts Mímir Kristjánsson tar avstand fra svartmaling av budsjettavtalen med Ap. – Det er ikke hver dag det innføres nye velferdsreformer i Norge, sier han.

Trur «fredsplanen» kan føre til ei ny innvandringsbølgje i Europa

Amrit Kaur ut av Rød Ungdom: «Jeg er revolusjonær kommunist på ordentlig»

Flere partier mener regjeringen somler med å løse uførefella, som gjør at Lise Berg sliter med å forsørge seg selv.

Trygve Slagsvold Vedum & Co. vil ikkje gå med på å lage ein plan for oljeexit, seier ei sentral kjelde i Senterpartiet til Klassekampen.

Kritiserer Stoltenberg for atom-utsagn