Aleksander Åsnes

Brage Arctander Dingsøyr

Lara Rashid

Josefine Gjerde

#fff

#000

SV-uro: Dette meiner 84 lokallagsleiarar om Kirsti Bergstøs SV. 

På snittet av meiningsmålingane har SV no ein oppslutnad på 4,6 prosent.

Det er det dårlegaste dei har hatt sidan 2017, og det har gått gradvis nedover sidan dei i sommar hadde 8,2 prosent.

Samstundes har partiet vore prega av uro. Partiets eigen evaluering av valkampen kom med ein knusande dom over et skuffande valresultat, og på fylkesårsmøtet til Troms SV forrige helj vart det fremja eit forslag om å uttrykkje mistillit mot partileiar Kirsti Bergstø.

Klassekampen har teke kontakt med alle dei 276 lokallagsleiarane i SV, for å stille dei desse tre spørsmåla:

Har du tillit til partileiar Kirsti Bergstø?

Tykkjer du at ho har gjort ein god jobb som partileiar?

Kvifor går det så dårleg med SV på meiningsmålingane?

Svara frå lokallagsleiarane syner at det er veldig få som ynskjer å kaste Bergstø som partileiar no, men at mange er kritiske til jobben ho har gjort som partileiar.

Johnny Kristiansen er leiar i Harstad SV. På fylkesårsmøtet til Troms SV røysta han og et stort fleirtal nei til forslaget om å uttrykkje mistillit mot Bergstø. Det betyr ikkje at han er fornøgd:

Om dei ikkje klarer å ta til seg kritikken, så må me skifte heile leiinga ved neste landsmøte.

Berre halvparten synest Bergstø gjer ein god jobb

Frida Holsten Gullestad

Anne Kari Hinna

271 politikere har forlatt Stortinget med «gullkort»

Tidligere stortingspolitikere kan søke om å beholde et «gullkort» som gir adgang til Stortinget. Med dette kan de gå inn og ut av Stortinget uten at noen registrerer at de har vært der.

Ordningen har tidligere fått mye kritikk. Etter flere saker i VG ble reglene strammet inn i 2023. Fra da av måtte eks-representantene skrive under på en erklæring om at de ikke skulle bruke kortet til lobbyvirksomhet. Skal de inn på Stortinget for å påvirke, må de registrere seg i Stortingets besøkslogg, som alle andre besøkende.

Klassekampen har spurt Stortingets administrasjon hvor mange tidligere stortingspolitikere som i dag går rundt med et slikt gullkort.

271 personer har dette adgangskortet, som formelt kalles «adgangskort type D». Dette er en økning fra 2023, da det var 250 gullkort i omløp.

Klassekampen har spurt om å få innsyn i Stortingets besøkslogg de siste ukene for å se om tidligere stortingsrepresentanter har registrert seg for å drive påvirkningsarbeid. Svaret er nei:

«Det gis ikke innsyn i besøksloggen. Det er ansett å være et organinternt dokument», opplyser Gunnar Syverød i kommunikasjonsstaben til Stortingets administrasjon og presidentskap i en e-post.

Etter 14 dager blir loggen uansett slettet, ifølge Stortinget.

– Hvor mange tidligere stortingsrepresentanter med adgangskort har de siste to ukene sagt ifra om at de skal inn og påvirke?

Det er den skjulte påvirkningen vil til livs.

271 har fått «gullkort»

Line Ørnes Søndergaard

I dag kjem Raudt med eit forslag i Stortinget om å byrje arbeidet med ei ny maktutgreiing.

Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen seier at det er inspirert av dei to norske maktutgreiingane som vart publisert i 1982 og 2003.

Dei to statlege forskingsprosjekta forsøkte å finne ut kven som hadde makt i det norske samfunnet, og korleis den fungerte.

– Det er behov for ei ny maktutgreiing fordi makt finst i samfunnet, og ho er svært ulikt fordelt. Føremålet med dei to førre har vore å forbetre vilkåra for det norske folkestyret. Ein føresetnad for at demokratiet skal fungere, er at me kjenner maktstrukturane og har verkemiddel for å motverke skeivfordeling, seier Martinussen.

Ho meiner ein ny utgreiing er meir naudsynt enn nokon gong.

– Då den andre kom, hadde Noreg vore medlem av EØS i ti år. Ein av konklusjonane var at den suverene retten til Noreg var svekt. Sidan den gong har Noreg teke inn om lag fjorten tusen rettsakter gjennom EØS-avtalen.

Den fyrste maktutgreiinga på 1970- og 80-talet undersøkte særleg korleis det norske folkestyret verka i praksis. Prosjektet såg på forholdet mellom Stortinget, regjeringa, partia, organisasjonar og økonomiske interesser.

Den andre tok opp mange av dei same spørsmåla, men la meir vekt på korleis endringar som internasjonalisering, EU/EØS, marknadsstyring, nye medium og meir profesjonell politikk påverkar demokratiet.

Raudt vil greie ut makta

Ida Søraunet Wangberg

AUF-leder Gaute Skjervø mener det er på høy tid å innføre et lobbyregister for Stortinget. Han sier at han jevnlig blir kontaktet av ulike PR-byråer som ønsker å påvirke han.

De siste ti årene har pengemakta styrka seg veldig i norsk politikk, og vi har fått et farlig samrøre mellom spesielt PR-bransjen og norsk politikk. Jeg tror det er viktig at Stortinget og regjeringen jobber for å gjenvinne tilliten, sier han.

– Hvordan kan et lobbyregister bøte på det?

Jeg tror ikke det løser problemet med samrøre i politikken, men det tvinger politikerne til å rapportere i større grad. Mektige rikfolk vil fortsatt få møte dem med politisk makt i skjul, og det er jeg bekymra for. Men det tvinger i hvert fall fram en større bevissthet blant politikere og kanskje en kultur­endring, sier Skjervø, som sitter i Aps sentralstyre.

Samtidig som Epstein-filene viser norske diplomater og tidligere topp-politikeres skjulte bindinger, skal Stortinget denne våren ta stilling til et forslag om å utrede et lobbyregister.

Ap, Høyre, Frp og Sp har flere ganger stemt ned liknende forslag. Men denne gangen kan det bli annerledes.

Lise Selnes, som sitter i Stortingets presidentskap for Ap har tidligere sagt til Klassekampen at det vil være 

umusikalsk å ikke vurdere dette på nytt

, på grunn av Epstein-skandalen og fordi det er en ny stortingsgruppe.

Etter det har også Senterpartiet snudd, og har fremmet to egne forslag om å utrede et lobbyregister.

Vi må gjøre alt vi kan for å gjenreise tilliten til Stortinget.

– Jeg frykter ikke et sånt register

Positive teikn frå Kina gjer at Espen Barth Eide har tru på frihandelsavtale

Etter at USA truga med å ta Grønland, har vestlege land som Canada vendt seg meir mot Kina, og den britiske statsministeren Keir Starmer har varsla meir samarbeid kinesarane.

No slår den norske utanriksministeren Espen Barth Eide (Ap) fast at det på sikt er aktuelt for Noreg å signere ein frihandelsavtale med Kina.

– På sikt kan det bli aktuelt. Me har eit veldig godt forhold til Kina. Eg hadde nyleg eit bilateralt møte med utanriksminister Wang Yi, som eg sist møtte i november i Beijing. Han er klar over at det ikkje blir noko frihandelsavtale akkurat no, men me ser at handelen med Kina aukar, seier Eide.

Ein frihandelsavtale er i internasjonal rett ein avtale som sikrar at toll og kvoter i handelen mellom land vert fjerna.

Arbeidet med ein slik avtale mellom Noreg og Kina byrja i 2008, men sidan 2021 har det ikkje skjedd noko meir med arbeidet. I 2024 stadfesta statsminister Støre at arbeidet var lagt vekk.

Det er særleg Kinas støtte til Russland i krigen i Ukraina som gjorde at Noreg la det vekk.

– Me anerkjenner at dei ikkje gir våpen til Russland. Dei gjer ikkje som Iran og Nord-Korea og leverer våpen, men dei kjøper olje og gir ein del fleirbruksteknologi og liknande som går inn i den russiske militærmaskinen. Då eg trefte den kinesiske utanriksministeren, sa eg til han at dersom dei gjorde mindre av det, kunne me samarbeide endå meir, seier Eide.

– Den gode nyheita er at den ukrainske utviklingsministeren skal reise til Beijing, invitert av Wang Yi. Det meiner eg er eit signal om at Kina forstår at dei må kalibrere dette betre.

Den gode nyheita er at Kina har lova Ukraina energi­støtte.

Opnar for avtale med Kina

Frp og Raudt gir Støre refs

Jonas Gahr Støre både burde og kunne gjort meir for å sikre at alle dokumenta frå Oslo-prosessen hamna i arkiva til Utanriksdepartementet.

Det meiner leiar av kontrollkomiteen på Stortinget og stortingsrepresentant for Frp, Per-Willy Amundsen.

– Dette er dokument som er viktige for historieskrivinga. Det er også viktig for den jobben som ein kommisjon no skal gjere for å kartleggje og rydde opp etter Epstein-filene, seier Amundsen.

Amundsen meiner at det er for dårleg at Støre fekk spørsmål om dokumenta i tjue år, men fyrst no seier at dei bør kome på offentlege hender.

Ifølge Støre har han «alltid meint» dette, men som 

, har han ved ei rekkje høve anten sagt at det ikkje manglar noko dokument eller avstått frå å kommentere saka.

– Det er mykje som tyder på Støre burde ha gjort meir, og det hadde vore ein stor fordel om Støre hadde sagt det same frå gong til gong. Som utanriksminister burde han ha sikra at desse dokumenta kom på offentlege hender, seier Amundsen.

Amundsen får støtte frå Ove Trellevik, stortingsrepresentant og medlem i kontrollkomiteen for Høgre.

– Støre burde absolutt ha gjort mykje meir. Om han meiner at desse dokumenta burde vere offentlege, kvifor sa han ikkje det før? spør Trellevik.

Dette er dokument som er viktige for historieskrivinga.

– Støre burde absolutt ha gjort mykje meir

Hilde Henriksen Waage meiner statsministeren har loge om hemmeleg Midtausten-arkiv for å beskytte diplomatparet.

Statsminister Jonas Gahr Støre vert skulda for å ha stogga arbeidet med å finne dei historiske dokumenta knytt Oslo-prosessen på 1990-talet.

Desse dokumenta skal vere i det private arkivet til den Epstein-knytta toppdiplomaten Terje Rød-Larsen, i staden for i arkivet til Utanriksdepartementet.

Det var ei uttale frå Støre som stogga Riksarkivet si jakt på dokumenta i 2006. No seier Støre til Aftenposten at han ikkje hugsar kvifor han via ein kommunikasjonsrådgjevar sa at det ikkje mangla noko dokument i UD-arkivet. Til VG torsdag seier han: «Jeg kan ikke huske at jeg skal ha vært involvert i denne uttalelsen fra kommunikasjonssjefen.»

Men det var ikkje berre i 2006 Støre kommenterte dei manglande dokumenta. Det gjorde han også i 2012 og 2025. Det syner artiklar i avisa Dag og Tid, som har følgt saka tett.

Og aldri før har Støre sagt at dokumenta bør kome på offentlege hender, som han no hevdar alltid har vore hans haldning.

I 2006 uttalte Utanriksdepartementet på vegner av Støre via ein talsperson til Bergens Tidende at «Vår konklusjon er at det ikke finnes dokumenter han (Rød-Larsen, red.merk.) har fra Oslo-prosessen som er savnet i UDs arkiver. Vi anser saken som avsluttet.»

I august 2012 sa pressetalsperson Frode Overland Andersen på vegner av utanriksminister Jonas Gahr Støre til Dag og Tid at UD ikkje mangla noko dokument frå Oslo-prosessen.

I januar 2025 sa Støre direkte til Dag og Tid at han ikkje hadde noko kommentar til ei sak om at det framleis mangla dokument ifrå Oslo-prosessen.

Støre avviste dokumentmangel

Tom Henning Bratlie

På Høyres landsmøte i dag skal Ine Eriksen Søreide etter alle solemerker krones som ny partileder. Like trolig blir 28 år gamle Ola Svenneby enstemmig valgt som andre nestleder, partiets yngste noensinne.

Søreide fikk sin politiske oppvåkning under EU valget i 1994, og har lang fartstid i Europabevegelsen. Det har ikke Svenneby, som overfor Klassekampen feller en hard dom over de folkevalgte i unionen:

– Politikerne i Brussel har generelt sett for lav kvalitet, spesielt i Europaparlamentet, sier Svenneby.

Svenneby sier han er kritisk til EU på en rekke punkter. Han nevner blant annet EUs evne til å skape økonomisk vekst, peker på hvordan de har håndtert energipolitikken og beskylder EU for å mangle handlekraft.

– Men da er man likevel tilbake til spørsmålet: Er det utenfor eller innenfor at Norge får gjort mest med dette? spør han, og sikter til EU.

– Du beskriver ikke EU særlig positivt. Hvorfor skal vi melde Norge inn i noe sånt?

Svenneby refser Brussel

– Budsjettet er så dårleg at ein må finna ut kor ein skal nedbemanna. Det kan bli 30 stillingar, åtvarar Per Anders Røsjorde, lokallagsleiar for Politiets Fellesforbund Sør-Vest.

Fagforeininga sit no i drøftingar med leiinga i politidistriktet og drøftar kutta. Sør-Vest politidistrikt strekk seg frå Stord, Fitjar og Bømlo i nord til Moi i Lund kommune i sør og Sirdal og Suldal i aust. Distriktet har 16 politistasjonar.

– Me prøver å bli einige med arbeidsgivar. Det har vore lufta operative stillingar. Det er me sterkt kritiske til. Men det er ikkje avgjort. Om det blir politistillingar, overraskar meg ikkje, seier han.

Budsjettsituasjonen har alt ført til at politiet i Sør-Vest må legga vekk fleire saker dei burde ha granska på grunn av kapasitetsomsyn.

– Alvorleg kriminalitet som me tidlegare hadde etterforska, blir no henlagt på grunn av kapasitetsomsyn, seier han.

Blant endringane som kan komma, er å gå over til reserveteneste om nettene i Etne, Sauda, Vindafjord.

– Då treng du mindre folk. Men du svekker beredskapen. Det meiner eg er eit stort skritt tilbake, seier Per Anders Røsjorde.

Leigeavtalen for lokala til Sola politistasjon er nyleg sagt opp, og politikontakten som jobba der, har slutta.

Politifolk kan mista jobben i Rogaland

Brage Arctander Dingsøyr (tekst)

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité samles i dag til et ekstraordinært møte for å diskutere oppfølgingen av Epstein-dokumentene. Et sentralt tema blir hvilke personer som skal kalles inn til høring.

– Vi fokuserer på personer som har hatt, eller fortsatt har, politiske verv, sier leder for komiteen, Per-Willy Amundsen (Frp).

En som bør kalles inn, mener han, er nåværende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som var utenriksminister fra 2005 til 2012.

– Det er åpenbart at vi må snakke med alle tidligere utenriksministere, sier Amundsen og forklarer at høringene vil pågå parallelt med den uavhengige granskingskommisjonen, som også Stortinget skal nedsette.

– Komiteen må gjennomgå hvilke spørsmål som er relevante, særlig overfor statsråder og statsministeren, som vil danne grunnlaget for en høring, sier Amundsen.

Det er ti personer som har vært utenriksministre i Norge som fortsatt lever i dag. Amundsen vil ikke gi noe endelig svar på hvor langt tilbake de skal gå, men understreker at Frp i hvert fall er villige til å gå helt tilbake til Oslo-prosessen på 1990-tallet.

– Samtidig er det viktig for meg at vi har brei enighet i komiteen om prosessen videre, så langt det lar seg gjøre, sier han.

Statssekretær Kristoffer Thoner svarer på vegne av Støre:

«Støre vil så klart stille opp, og han vil svare på de spørsmål som Stortinget har dersom kontrollkomiteen bestemmer seg for å åpne kontrollsak», skriver han i en tekstmelding.

Vi må gå ­lenger enn vanlige habilitets­regler.

Vil ha Støre på høring

Martine de Pierro

Totalt 17 organisasjoner har i år fått avslag på søknaden om støtte fra Norad, det statlige organet for utviklingsarbeid som er underlagt Utenriksdepartementet.

Blant disse finner vi Natur og Ungdom, Changemaker, Miljøagentene, Spire, Naturvernforbundet og Attac. Panorama nyheter omtalte kuttet først.

For flere av organisasjonene utgjør den såkalte informasjonsstøtten fra Norad en vesentlig del av deres årlige budsjetter, og bortfallet av den vil få store konsekvenser.

Attac søkte i fjor om 3,4 millioner kroner, men har de siste fem årene mottatt 1,6 millioner kroner årlig. Changemaker mister 2 millioner, mens Spire mister 1,4 millioner.

For Attac betyr dette slutten for hele organisasjonen slik den fungerer i dag.

Attac Norge er en partipolitisk uavhengig organisasjon som ifølge seg selv «jobber for en demokratisk forankret økonomi».

Leder Diego Rios sier at de nå har mistet en stabil inntektskilde de har hatt over 16 år. Støtta fra Norad har stått for to tredjedeler av deres inntekter.

– Vi fikk fullstendig avslag, så for oss betyr det at vi må legge ned, sier Rios.

Attac blir vingeklippet

SV-veteran feller en hard dom over Kirsti Bergstø

Kirsti Bergstø har ikke klart å holde de ulike fløyene i SV sammen.

Det er dommen SV-veteran Petter Eide feller over ledelsen i sitt gamle parti.

– Både Audun Lysbakken og Kristin Halvorsen var veldig flinke til å samle laget. De forankret den balansen mellom fløyene bra og var veldig opptatt av det. Lysbakken var veldig bevisst på dette under min tid på Stortinget, sier Eide.

Han satt på Stortinget for SV fra 2017 til 2021 og har lang fartstid i partiet.

– Du mener Bergstø ikke har klart å holde fløyene sammen?

– Det er mulig hun prøver, men det kommer godt fram i mediene at de ikke holder sammen, slår han fast.

Det har kokt internt i SV de siste dagene, etter at partiet snudde i saken om elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya i Hammerfest.

SV støttet opprinnelig forslaget til Rødt om å frigi krafta holdt av til Melkøya-prosjektet, men snudde i siste liten, så flertallet røyk.

Eide er ikke den jeg ­ville ha spurt først om ­analyser av SVs indre liv.

– Det er en dypere konflikt i partiet

UD burde blitt gransket for flere år siden, mener tidligere riksrevisor Per-Kristian Foss. 

I dag skal Stortinget diskutere en gransking av Utenriksdepartementet (UD), som følge av avsløringene i Epstein-filene.

Allerede i 2021 fikk UD sterk kritikk av Riksrevisjonen for sine bevilgninger til International Peace Institute (IPI), tankesmia som Terje Rød-Larsen ledet gjennom en årrekke. Det var Per-Kristian Foss, tidligere nestleder i Høyre, som var riksrevisor den gang. Riksrevisjonen ga UD det hardeste nivået av kritikk, for blant annet å ikke ha kontrollert pengebruk, brutt regler for saksbehandling og ikke tatt habilitetsspørsmål på alvor.

Nå sier Foss til Klassekampen at rapporten allerede den gangen burde ha utløst en større gransking av UD.

– Mangelen på oppfølging av bevilgningene til IPI var i seg selv nok til å være utgangspunktet for en granskingskommisjon, sier Foss.

Den tidligere riksrevisoren er glad for at det nå ser ut til å være flertall på Stortinget for en ny, uavhengig gransking av UD.

Han forteller det flere ganger kom kritikk mot saksbehandlingen i Utenriksdepartementet til Riksrevisjonen, under hans åtte år som riksrevisor.

– Utenriksdepartementet er slett ikke fritatt for hard kritikk.

– Så det er en etterlengtet gransking?

– Ja. Det er absolutt på sin plass, for å si det sånn. De forvalter ganske store beløp gjennom bistand og på andre måter.

Utenriks­departementet er slett ikke fritatt for hard kritikk.

Foss mener UD må ses i kortene

Pernille Ekornrud Grøndal

I dag møtes Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for å diskutere en gransking av det norske utenriksdepartementet (UD), i kjølvannet av Epstein-filene.

Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (Rødt) sier til Klassekampen at flere sider ved det norske toppdiplomatiet, og utenrikstjenesten, nå bør settes under lupen:

Utenriksdepartementets bevilgninger i til International Peace Institute (IPI) i perioden 2013–2018.

Terje Rød-Larsens private arkiv over dokumenter fra Oslo-prosessen, fredsforhandlingene som foranlediget Oslo-avtalen mellom Israel og De palestinske selvstyremyndighetene (PLO) i 1993.

Riksrevisjonen har allerede gransket Utenriksdepartementets (UD) bevilgninger til Terje Rød-Larsens tenketank IPI, som han ledet fra 2005 til 2020.

I 2021 kom Riksrevisjonen med sterk kritikk av UD for svak saksbehandling, kontroll og oppfølging av IPI, samt manglende habilitetsvurderinger. Mellom 2007 og 2012 overførte UD drøyt 58 ­millioner kroner til tenketanken.

Undersøkelsen begrenset seg imidlertid til denne tidsperioden. Bjørnar Moxnes mener det var en stor feil å ikke også undersøke bevilgningene fra årene etter. Det må en ny gransking gjøre, sier han.

– Høyre styrte Utenriksdepartementet ifra 2013–2017. Det første fire årene het utenriksministeren Børge Brende, før Ine Marie Eriksen overtok i 2017. Så vidt jeg vet var toppåret for UDs pengestøtte 2014 og 2015, sier Moxnes.

Historien om Oslo-­avtalen framstilles, feilaktig, som et glansbilde.

Krever UD-gransking

Åse Brandvold

Stortingsrepresentanten vil at Epstein-filene granskes – uten Stortingets innblanding 

Samtlige partier på Stortinget er enige om at det må gjøres en gransking av avsløringene som har kommet fram i Epstein-filene. Men det er uenighet om hva slags utforming, mandat og sammensetning granskingen skal ha.

Grunde Almeland, stortingsrepresentant for Venstre, sier til Klassekampen at politikerne på Stortinget og i regjering må holdes helt unna granskingen.

– I denne typen ekstraordinære situasjoner har vi en tradisjon for at en uavhengig gruppe ser på det. At politikere ikke skal se på politikere, sier Almeland.

Epstein-filene avslørte at flere høytstående nordmenn var i omfattende kontakt med den dømte sexforbryteren Jeffrey Epstein, blant annet ambassadør til Jordan og Irak, Mona Juul, og hennes ektemann, tidligere toppdiplomat og statsråd, Terje Rød-Larsen.

Også tidligere statsminister Thorbjørn Jagland og tidligere utenriksminister Børge Brende er rammet av avsløringene.

Almeland sier det er nødvendig å gjenopprette tilliten til politikere etter avsløringene, og at de derfor bør holdes unna granskingen av saken.

– Juul, Rød-Larsen og Jagland har bakgrunn fra Arbeiderpartiet. Har Ap et spesielt ansvar?

– Arbeiderpartiet har et spesielt ansvar fordi de styrer landet, i tillegg til at enkeltpersoner har tilknytning til partiet. Men det fraskriver ikke ansvaret til de andre partiene, som har vært med på å styre. De siste 20–30 årene er det både Høyre og Arbeiderpartiet som har styrt Utenriksdepartementet.

Ber politikerne holde fingrene unna Epstein-­gransking

Etter dramaet i Stortinget denne veka er det klart at den storstilte elektrifiseringa av gasskraftverket på Melkøya går sin gang.

I 2030 vil den krevje minst 3 terawattimar (tw/h) eller like mykje straum som 160.000 norske husstandar. Det er kring det same som det totale kraftforbruket i Finnmark i dag.

Arbeidarpartiet har heile vegen sagt at det skal skje samtidig med at det vert bygd ut mykje ny kraft i Finnmark, men no slår to leiande kraftanalytikarar fast til Klassekampen at det ikkje kjem til å skje.

– Akkurat no er det ingen konsesjonar som er godkjente, så ny kraft i Finnmark innan 2030 vil ikkje skje, seier Tor Reier Lilleholt, kraftanalytikar i Volue Insight.

Marius Holm Rennesund i Thema Consulting er samd.

– Det kjem nok ikkje til å skje innan 2030, nei.

Då Arbeidarpartiet og Senterpartiet sommaren 2023 fortalde at dei skulle elektrifisere gasskraftverket på Melkøya, var løftet at det innan 2030 skulle kome like mykje ny kraft i fylket som elektrifiseringa vil koste.

Då statsminister Jonas Gahr Støre i august 2023 hadde ein pressekonferanse på Melkøya i Finnmark saman med energiminister Terje Aasland og dåverande finansminister og Senterparti-leiar Trygve Slagsvold Vedum, var beskjeden klar.

«Vi lanserer eit kraftløft for Finnmark som legg grunnlag for ny fornybar kraftproduksjon, kraft til nye verksemder, små og store, og for folk i regionen», sa Støre i talen sin.

Det er ikkje ønskeleg med mykje ny vindkraft i Finnmark.

Avlyser Støres kraftløfte

Rødt mener SV gir etter for oljepress

I dag skal Stortinget stemme over et forslag fra Rødt om å frigi strømmen som er reservert til elektrifisering av gassanlegget på Melkøya i Finnmark. Lenge så det ut som regjeringen gikk mot et nederlag i det prestisjetunge Melkøya-prosjektet.

Men i går bestemte SVs stortingsgruppe seg for å snu. Dermed ryker flertallet.

Lars Haltbrekken, som sitter i energi- og miljøkomiteen for SV, begrunner snuoperasjonen med at forslaget ikke vil være juridisk mulig.

– Å be regjeringen om å legge til rette for at Statnett kan frigi krafta er litt som å be statsråden bryte fartsgrensa. Vi kan vedta det, men han kan ikke gjøre det, sier Haltbrekken.

– Så sier noen at vi kan endre loven, men det er det neppe flertall for, og en lovendring vil ikke ha tilbakevirkende endring. Da kjører vi dette inn på et blindspor.

For SV er prioriteringen å beskytte finnmarksnaturen mot vindmøller, samt å kutte utslippene.

– Vedtaket som er foreslått, løser ikke disse problemene, sier han.

Nestleder i Rødt og energipolitisk talsperson Sofie Marhaug mener SV har gitt opp for presset.

Forslaget er litt som å be statsråden bryte fartsgrensa.

SV snur om Melkøya

Tom Henning Brattlie

Stortingsrepresentant Mani Hussaini (Ap) jobber til daglig med energipolitikk og leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Men den siste tida har hodet hans vært i Kurdistan.

– Det er der jeg er født og oppvokst, og det preger meg veldig å vite at familien min igjen frykter for sitt eget liv. Meldingene jeg har fått fra Rojava de siste ukene har ­virkelig gjort inntrykk på meg.

Rojava er den autonome administrasjonen i Nordøst-Syria, som siden 2013 har vært styrt av kurderne. De siste ukene har syriske regjeringsstyrker stormet fram, og de kurdiskledede styrkene har mistet kontrollen over stadig større områder.

Nå legger Hussaini press på sin egen regjering for å sørge for at verdenssamfunnet ikke snur ryggen til kurderne.

– Det jeg har vært opptatt av – og som jeg har formidlet videre til Utenriksdepartementet – er at det er viktig at overgangen til det nye Syria er inkluderende, og at kurderne får ivaretatt sine rettigheter, sier Hussaini.

Da regimet til Bashar al-Assad falt for ett år sida, var det mange som håpet på en positiv utvikling i Syria – inkludert Hussaini.

– Jeg håpet at Syria, med alle sine folkeslag og minoriteter, skulle få tryggheten tilbake og bli et nytt og demokratisk Syria med plass til alle, også kurderne, sier han.

Politikk

SV-uro: Dette meiner 84 lokallagsleiarar om Kirsti Bergstøs SV.

271 politikere har forlatt Stortinget med «gullkort»

Raudt føreslår ei ny maktutgreiing og får støtte frå leiaren av den fyrste.

– Jeg frykter ikke et sånt register

Positive teikn frå Kina gjer at Espen Barth Eide har tru på frihandelsavtale

Frp og Raudt gir Støre refs

Hilde Henriksen Waage meiner statsministeren har loge om hemmeleg Midtausten-arkiv for å beskytte diplomatparet.

Svenneby refser Brussel

30 stillingar kan ryka i Sør-Vest politidistrikt, fryktar fagforeiningsleiar Per Anders Røsjorde, som peikar på raude tal i budsjettet.

Lederen for Stortingets kontrollkomité vil kalle inn Jonas Gahr Støre og alle andre tidligere utenriksministere til å svare om Epstein-avsløringene.

En rekke små organisasjoner har fått avslag på pengestøtte fra Norad. Attac må legge ned kontoret sitt og si opp alle ansatte unntatt én.

– Det er en dypere konflikt i partiet

UD burde blitt gransket for flere år siden, mener tidligere riksrevisor Per-Kristian Foss.

Både prosessen rundt Oslo-avtalen på 90-tallet og alle bevilgninger til Terje Rød-Larsens fredsorganisasjon må granskes, mener Bjørnar Moxnes (R).

Stortingsrepresentanten vil at Epstein-filene granskes – uten Stortingets innblanding

Avlyser Støres kraftløfte

Rødt mener SV gir etter for oljepress

Mani Hussaini (Ap) er fortvilet over situasjonen i Syria. Han ber Norge gjør alt de kan for å trygge kurderne.

Marius Dalin (MDG) har støttet monarkiet. I dag vurderer han å stemme for skrote det.

Foreslår meir leik i skulen

Førre veke vitja SV-leiar Kirsti Bergstø overvakingsselskapet Palantir i California. No vil ho avslutte kontraktar den norske staten har med dei.

SV er nøgd med at meir skatt på dyre hus aukar inntektene til staten, men det vil ikkje Sp akseptere.

I dag kjempar byrådsleiaren i Bergen for sitt politiske liv. Fleire kommunar vil innføra byregjeringar.

Sit månadsvis på mottak

SV-uro: Dette meiner 84 lokal­lags­leiarar om Kirsti Bergstøs SV.

271 politikere har forlatt Stortinget med «gullkort»

Raudt føreslår ei ny maktut­greiing og får støtte frå leiaren av den fyrste.

– Jeg frykter ikke et sånt register

Positive teikn frå Kina gjer at Espen Barth Eide har tru på frihan­dels­av­tale

Frp og Raudt gir Støre refs

Hilde Henriksen Waage meiner stats­mi­nis­teren har loge om hemmeleg Midtausten-arkiv for å beskytte diplo­mat­paret.

Svenneby refser Brussel

30 stillingar kan ryka i Sør-Vest politi­dis­trikt, fryktar fagfor­ei­nings­leiar Per Anders Røsjorde, som peikar på raude tal i budsjettet.

Lederen for Stor­tin­gets kontroll­ko­mité vil kalle inn Jonas Gahr Støre og alle andre tidligere utenriks­mi­nis­tere til å svare om Epstein-av­slø­rin­gene.

En rekke små orga­ni­sa­sjoner har fått avslag på penge­støt­te fra Norad. Attac må legge ned kontoret sitt og si opp alle ansatte unntatt én.

– Det er en dypere konflikt i partiet

UD burde blitt gransket for flere år siden, mener tidligere riksre­visor Per-Kristian Foss.

Både prosessen rundt Oslo-­avtalen på 90-tallet og alle bevilg­ninger til Terje Rød-Larsens freds­or­ga­ni­sasjon må granskes, mener Bjørnar Moxnes (R).

Stortings­re­pre­sen­tanten vil at Epstein-filene granskes – uten Stor­tin­gets inn­blan­ding

Avlyser Støres kraftløfte

Rødt mener SV gir etter for oljepress

Mani Hussaini (Ap) er fortvilet over situa­sjonen i Syria. Han ber Norge gjør alt de kan for å trygge kurderne.

Marius Dalin (MDG) har støttet monarkiet. I dag vurderer han å stemme for skrote det.

Foreslår meir leik i skulen

Førre veke vitja SV-leiar Kirsti Bergstø overva­kings­sel­skapet Palantir i California. No vil ho avslutte kontraktar den norske staten har med dei.

SV er nøgd med at meir skatt på dyre hus aukar inntektene til staten, men det vil ikkje Sp akseptere.

I dag kjempar byråds­leiaren i Bergen for sitt politiske liv. Fleire kommunar vil innføra byre­gje­ringar.

Sit månadsvis på mottak

SV-uro: Dette meiner 84 lokallagsleiarar om Kirsti Bergstøs SV.

Raudt føreslår ei ny maktutgreiing og får støtte frå leiaren av den fyrste.

Positive teikn frå Kina gjer at Espen Barth Eide har tru på frihandelsavtale

Hilde Henriksen Waage meiner statsministeren har loge om hemmeleg Midtausten-arkiv for å beskytte diplomatparet.

30 stillingar kan ryka i Sør-Vest politidistrikt, fryktar fagforeiningsleiar Per Anders Røsjorde, som peikar på raude tal i budsjettet.

Lederen for Stortingets kontrollkomité vil kalle inn Jonas Gahr Støre og alle andre tidligere utenriksministere til å svare om Epstein-avsløringene.

En rekke små organisasjoner har fått avslag på pengestøtte fra Norad. Attac må legge ned kontoret sitt og si opp alle ansatte unntatt én.

UD burde blitt gransket for flere år siden, mener tidligere riksrevisor Per-Kristian Foss.

Både prosessen rundt Oslo-avtalen på 90-tallet og alle bevilgninger til Terje Rød-Larsens fredsorganisasjon må granskes, mener Bjørnar Moxnes (R).

Stortingsrepresentanten vil at Epstein-filene granskes – uten Stortingets innblanding

Mani Hussaini (Ap) er fortvilet over situasjonen i Syria. Han ber Norge gjør alt de kan for å trygge kurderne.

Førre veke vitja SV-leiar Kirsti Bergstø overvakingsselskapet Palantir i California. No vil ho avslutte kontraktar den norske staten har med dei.

I dag kjempar byrådsleiaren i Bergen for sitt politiske liv. Fleire kommunar vil innføra byregjeringar.