Brage Arctander Dingsøyr

Pernille Ekornrud Grøndal

#fff

#000

– Min kone og jeg vil gjerne beholde den pensjonen vi har. Det tror jeg de fleste andre vil, også.

Det sier pensjonist Viggo Andresen når Klassekampen møter ham i Bergen sentrum.

Et stort mindretall i skattekommisjonen ønsker å skatte mer av folks oppsparte pensjon ved la det være en del av skattegrunnlaget til formuesskatten.

Representantene til Høyre, Venstre og MDG gikk alle inn for forslaget, med støtte fra skatteadvokatene Joachim Meidell Bjerke og Hilde Thorstad.

Andresen sier han har fått med seg skattekommisjonens anbefaling om å øke aldersgrensa på skattefradraget til pensjonister.

Han og kona har regnet på at de ikke kommer til å rammes nevneverdig med forslaget som kommisjonen har gått inn for.

Mindretallets forslag om også å innlemme pensjonsformuen i formuesskattgrunnlaget var han imidlertid ikke kjent med.

Hoved­poenget til oss som støtter ­dette, er breie skatte­grunnlag og lav sats.

Kan koste pensjonister 13.000 kroner i året

Flertallet i Jens Stoltenbergs skattekommisjon foreslo store skattekutt. Forslagene var opp til 20 milliarder kroner i kutt til formuesskatt og 18 milliarder kroner på inntektsskatt, mot økninger i en rekke avgifter.

Det førte til at Rødts medlem i kommisjonen trakk seg. SV-leder Kirsti Bergstø har sagt at hun har lite tro på et skatteforlik.

Men Ingrid Liland, som er fungerende leder i MDG, er ikke like avvisende.

– Vi kommer til å jobbe i forhandlingene om skatteforlik, for en skatte- og avgiftspolitikk som tar klima- og naturkrisa på alvor og som omfordeler godt, sier hun.

Liland syns det er synd ikke kommisjonen har fokusert på å gjøre miljøvennlige valg billigere, men finner også lyspunkter:

– Det blir dyrere å forurense gjennom flyreiser og bilkjøring med flertallsinnstillingen. Så er det en god del gode mindretallsforslag når det gjelder plast, natur og tekstiler, på avgiftssida, sier hun og legger til:

– Men totalt sett så er jo flertallsinnstillingen altfor dårlig på miljø.

– Hva tenker du om at Rødt forlot skattekommisjonen og at SV er skeptiske til et forlik?

Forutsigbarhet er viktig, men forutsigbar og dårlig politikk vil vi ikke ha.

MDG går for skatteforlik

Sol Simona Nag

– Dette kan bety en økonomisk ruin for arbeidstakere som får sin sykemelding bestridt og blir gående kanskje i månedsvis uten inntekt, sier Kathy Lie (SV), som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Hun mener arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) ikke har lært noe som helst av debatten om de lange saksbehandlingstidene hos Nav.

Arbeidsgiver kan bestride sykemeldingen du har fått fra legen. Antallet bestridte sykemeldinger Nav har registrert, er doblet på få år, fra under tusen i året i 2020 til 2052 i fjor. Da stopper utbetalingen av sykepenger fram til Nav har behandlet saken, og ventetida er lang.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng sa til Klassekampen mandag

 at det er viktig at arbeidsgivere har mulighet til å bestride sykemeldinger, som en sikkerhetsventil.

Lie er svært kritisk til hvilke signaler som sendes når sjefen bestrider sykemeldingen til en ansatt.

– Man har ikke plikt til å fortelle om hvilke sykdommer man lider av. Likevel skal arbeidsgiver kunne overkjøre en medisinsk vurdering av fastlege og bestride sykemeldingen. Det bidrar til å mistenkeliggjøre syke folk og viser manglende tillit til legenes kompetanse og integritet.

Fra og med i dag vil nye takster innføres for fastleger som skriver sykemeldinger. Ordningen er et økonomisk insentiv fra regjeringen som de mener skal bidra til at færre sykemeldes fullt, ved at fastlegene får mer betalt for å ikke skrive ut sykemelding eller for å skrive gradert sykemelding heller enn full sykemelding.

– Verken vi politikere eller arbeidsgiver har kompetanse til å overprøve legenes vurdering. Det må være en samtale mellom lege og pasient som avgjør hvilken sykemelding man får, sier Lie.

Mener arbeidsministeren mistenkeliggjør de syke

Disse brillene vil SV forby

SV-lederen møter Klassekampen til utprøving på en av Oslos brilleforretninger, hvor KI-briller har vært i salg i flere måneder allerede. Først når man kommer tett på, kan man skimte de små kameralinsene, strategisk plassert der små skruer normalt sitter.

– Det er problematisk fordi det er helt vanlige briller som kan brukes på ganske uvanlige måter. Her er det helt åpenbart behov for et forbud, sier Bergstø.

I samarbeid med Ray-Ban og Oakley har Meta, morselskapet til Facebook og Instagram, lansert smartbriller med innebygd KI-assistent. Med unntak av den diskrete kameralisten – og en prislapp på minst 5000 kroner – likner de på vanlige briller. Men de kan gjøre alt fra å spille musikk, ta opp lyd og video, gi restauranttips, lese tekstmeldinger, simultanoversette og telle hvor mange kalorier lunsjen din inneholder.

Ved hjelp av stemmestyring kan brillene ta bilder og video og laste dem direkte opp på Internett og sosiale medier.

– Det viser nødvendigheten av å regulere bruken av denne typen teknologi. Vi risikerer en masseovervåking i situasjoner der vi virkelig ikke ønsker å bli filmet, tatt bilde av eller overhørt, sier SV-lederen, og legger til «i en sånn situasjon vil ingen være trygge».

Bergstø er overbevist om at brillene, populært omtalt som «pervobriller», nettopp vil brukes til perverse formål.

– Alle ville reagert dersom en fremmed med kamera kom opp til ungene dine på en strand, men det er ingen som reagerer hvis en person med briller går rundt i strandkanten. Brillene vil gjøre oss mye mer utsatt fordi formen for overvåking, filming og opptak vil skje langt mer diskret og i det skjulte.

Meta-brillene skal være utstyrt med et lys som skrus på når opptak starter. På den måten skal det være synlig når opptak pågår. Men det betrygger ikke SV-lederen.

Jeg vil ikke ha et samfunn der folk blir redd for å kle av seg foran folk med briller.

SV vil forby Meta-briller

– Høyre har ikke vært ­tydelige nok på hvordan vi skal løse folks hverdagsproblemer, verken lokalt eller nasjonalt, sier Chris Jørgen Rødland.

For snaue to uker siden ble Rødland valgt som arvtaker til posisjonen som byrådsleder, etter at sittende byrådsleder Christine Meyer varslet sin avgang til høsten.

Da Klassekampen møter Rødland, er det med to relativt nye meningsmålinger friskt i minnet. Frp, Høyres samarbeidspartner i byrådskoalisjonen, ligger faretruende høyt på målingene, bare et drøyt år før kommune- og fylkestingsvalget.

Den siste målingen 12. juni viste at Høyre enn så lenge var største parti i Bergen med 23,8 prosent oppslutning foran Arbeiderpartiet på 20,8 prosent og Fremskrittspartiet på 19,2 prosent. Det var også samme dag som det ble kjent at Rødland skulle ta over roret.

Men bare snaue to uker tidligere lå Frp på 22,5 prosent oppslutning og Høyre på 22,2. Siden Frp ved forrige kommunevalg lå på 10,5 ­prosent, er det ikke til å ­stikke under stol at konkurransen om de borgerlige velgerne har strammet seg til flere hakk.

Selv forklarer Rødland, som enn så lenge er gruppeleder for Høyre i bystyret, velgerlekkasjen slik: Høyre har måttet bruke mye tid på økonomisk omstilling i kommunene på bekostning av annen politikk. Slik blir man ikke nødvendigvis blir folkets favoritt av, bemerker han:

– Det har vært krevende økonomiske tak. Men vi har gått fra å ha 750 millioner i minus, til å gå 100 millioner i pluss fra i år av.

Likevel vedgår Rødland at Frp de siste årene har tatt eierskap til saker på det som er viktige politikkområder for Høyre: konkurranseutsetting av to sykehjem, samt en kampanje for å kutte i eiendomsskatten.

Å ikke tappe bedrifter for kapital er også en investering for kommunene.

Skal reise kjerringa i Høyre

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

Om Jens Stoltenbergs skattekommisjon får viljen si, blir formuesskatten kuttet til et sted mellom 0,25 og 0,75 prosent.

Om det går gjennom i skatteforhandlingene på Stortinget, er det meget gode nyheter for investorene som støttet borgerlig side før valget i fjor. Den borgerlige giveren som har mest å tjene på et kutt i formuesskatten, heter Christen Sveaas. Han puttet 3 millioner kroner i de borgerliges valgkampkasse i fjor – og kan i ytterste konsekvens tidoble den investeringen nå.

Om formuesskatten kuttes til 0,25 prosent, vil Sveaas sin formueskatteregning reduseres med 29 millioner kroner. Regnestykket tar ikke hensyn til eventuelle endringer i skatterabatter. 

Næringslivstopp Knut Flakk, som også gikk inn med penger i valgkampen, sier det er på høy tid at eierbeskatningen i Norge kuttes.

– Situasjonen som den er i dag, er helt uholdbar, sier Flakk.

Han er eier i ullprodusenten Devold, flere hoteller og drivstoffselskapet Hexagon Composites, samt initiativtaker for Aksjon for norsk eierskap sammen med Roger Hofseth. Aksjonen er en av flere som de siste årene har oppstått med formål å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital.

Ifølge Klassekampens beregninger vil Flakk få kuttet sin formuesskatt fra 2,7 millioner til 630.000 kroner dersom formuesskatten kuttes til 0,25 prosent. Regnestykket er basert på at han i 2024 hadde en liknet formue på rundt 250 millioner kroner.

Flakk påpeker at regnestykket er en forenkling, ettersom skattegrunnlaget nå vil øke grunn av kutt i verdsettelsesrabatter. Flakk mener formuesskatten ikke belaster ham personlig, men er en indirekte skatt på bedriftene han eier.

– Det er på tide at man innser den grunnleggende forskjellen mellom privat formue og formue som er investert i bedriftene for å skape vekst og nye arbeidsplasser.

Så mye sparer de rike

Raser mot Stolten­bergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på

Jens Stoltenbergs skattekommisjon foreslår store kutt i formuesskatten på inntil 20 milliarder kroner. Foreslåtte lettelser i inntektsskatt vil koste staten 18,5 milliarder kroner i skatteinntekter.

– Dette er store kutt til dem som har mest fra før. Hele Aps eksistensberettigelse er å flytte penger og makt fra prosenten på toppen til resten av oss. Jeg ser ikke den visjonen i skattekommisjonen i det hele tatt, sier AUF-leder Gaute Skjervø.

Skjervø hamrer løs mot skattekommisjonen, der også Aps representant har gått inn for store kutt i formuesskatten sammen med høyresida.

– Valget i 2025 var en folkeavstemning om formuesskatten. Der det norsk folk var enig med Arbeiderpartiet og venstresida om at det ikke er de rike det er synd på, sier han.

Frp var ikke er med i kommisjonen, og da er den «ikke verdt papiret det er skrevet på», sier AUF-lederen.

– De er ideologisk imot å beskatte formue, for de tror på en gammel løgn fra Ronald Reagan om

. Og når realiteten er at Fremskrittspartiet er dobbelt så stort som Høyre, er det ikke et sjakktrekk å inngå et kompromiss hvor Frp kan gå til valg som partiet som er imot resten.

Skjervø mener skattepolitikken burde gjøres opp internt på rødgrønn side.

– Vi får åtte år med Arbeiderpartiet ved makta i Norge nå. Skal man da ikke ta kraftfulle grep for å stramme inn på den rikeste milliardærklassen, som prøver å kjøpe seg politisk innflytelse i valgkamp for å kutte sin egen skatt?

Dette er en omfordeling til de som er rikest.

AUF raser mot skatteforslag

Maria Høy Hansen

Unge Høyre advarer mot skatte­deal

Allerede før Skattekommisjonen legger fram sin rapport klokka 10.00 i dag, er det klart at den tverrpolitiske kommisjonen går inn for å kutte kraftig i formuesskatten, mot at det innføres et øvre og et nedre skattetak på henholdsvis 0,75 og 0,25 prosent.

Unge Høyre-leder Nicolai Østeby advarer likevel sitt eget moderparti om å gå med på et slikt kompromiss.

– Et skatteforlik kan ikke sette begrensninger for en framtidig borgerlig regjerings spillerom til å senke skatter og avgifter, sier Østeby.

Samtidig som man på vårens landsmøte valgte Ine Eriksen Søreide som partileder, gikk Høyre inn for å fjerne formuesskatten helt. Under Erna Solberg ville partiet kun fjerne deler av skatten.

– Både Unge Høyre og Høyres standpunkt er at vi vil fjerne formuesskatten helt, fordi det er en skatt som hemmer verdiskapning og norsk eierskap, sier han.

Østeby ble valg som ny leder av ungdomsorganisasjonen til Høyre i helgen etter kampvotering. Dermed er han sikret fast plass i partiets mektige sentralstyre. Etter alle solemerker er det her det blir avgjort om partiet går med på et skattekompromiss.

Østeby er klar på at Høyre må gå til valg i 2029 på å kutte i skatter. Dermed kan ikke partiet love å frede formuesskatten i et forlik med Arbeiderpartiet, mener han.

– Forutsigbarhet er ikke verdt nok til at Høyre skal gi noen konsesjoner på formuesskatt?

Unge Høyre går mot skatteforlik

Frykter at vanlige folk rammes hvis formues­skatten kuttes

I dag får norske kommuner over ti milliarder kroner i inntekter fra formuesskatten. Om Jens Stoltenbergs skattekommisjon får det som den vil, blir det kraftige kutt i kommuneøkonomien. Kommisjonen er enig om kutt fra dagens formuesskatt på 1,1 prosent til 0,25 prosent maksimalt, ifølge flere lekkasjer.

Så store kutt i formuesskatten er noe helt nytt, mener partileder i Rødt Marie Sneve Martinussen.

– Når Høyre-regjeringen kuttet i formuesskatten sist, så kuttet man aldri så mye at man begynte å røre den kommunale delen, sier hun.

I dag går rundt 70 prosent av formuesskatten til staten og 30 prosent til kommunene. Dersom formuesskatten reduseres til det nivået kommisjonen legger opp til, vil Kommune-Norge miste over tre milliarder kroner i inntekter.

Det viser Klassekampens regnestykke, som er basert på SSBs tall for kommunenes inntekt fra formuesskatten i 2024. Regnestykket forutsetter at staten allerede har redusert hele sin inntekt fra formuesskatten.

For det offentlige samlet sett kan kuttet summere seg til 22 milliarder kroner i året. Det bekymrer Martinussen.

– Jeg frykter at man veier opp for kutt i formuesskatten med å øke avgifter, kutt i velferden eller kommer med skatteøkninger for vanlige folk. Og det vil jo være helt fullstendig galskap hvis kommisjonen legger fram noe sånt, sier Rødt-lederen.

I Norges største kommune vil dette bety et kutt på over 800 millioner kroner på kommunebudsjettet. Til sammenligning har helseetaten i Oslo et budsjett på 1,6 milliarder kroner, og drifter både legevakta og det kommunale tannhelse tilbudet.

Går mot megakutt i Kommune-Norge

Ida Søraunet Wangberg

Stjerneøkonomen Thomas Piketty advarer Støre mot «historisk feilgrep».

Statsminister Jonas Gahr Støre hyllet den franske økonomen Thomas Piketty da han satte ulikhet på dagsordenen internasjonalt med bestselgeren «Kapitalen i det 21. århundre».

Støre besøkte Piketty i Paris og deltok i samtale med stjerneøkonomen under lanseringen av den norske oversettelsen av boka i Universitets aula i 2014, i regi av Tankesmien Agenda.

Nå har Piketty et tydelig budskap til Støre, som forbereder seg på å inngå et bredt skatteforlik på Stortinget.

Det ligger an til at skatteforliket vil innebære store kutt i formuesskatten, som ikke vil dekkes inn gjennom annen beskatning av landets rikeste. Det kommer fram av lekkasjer fra skattekommisjonen, som skal utforme forslaget som skal ligge til grunn forliket.

«Det vil være et stort historisk feilgrep», skriver Piketty i en e-post til Klassekampen.

Piketty mener kutt i formuesskatten er helt feil vei å gå for å møte utfordringene verden står overfor.

«Vi må be dem med de største formuene om å bidra mer, ikke mindre», skriver den franske stjerneøkonomen, og avslutter setningen med et utropstegn.

Piketty er i dag direktør ved forskningsnettverket World Inequality Lab, og viser til nettverkets nye «Global Justice Report», som viser hvordan man kan få til klimaomstilling og velferd for alle fram mot 2100. For å få til det er vi helt avhengig av en drastisk reduksjon i ulikhet, viser rapporten.

 Vi må be de med de største formuene om å bidra mer, ikke ­mindre.

Piketty om kutt i norsk formuesskatt: – Et historisk feilgrep

Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlie

I går varsla regjeringa at dei vil forby all handel med israelske busetnadar i Palestina. Desse busetnadane er ulovlege etter folkeretten, men det bur likevel meir enn 600.000 israelarar der.

For SV-leiar Kirsti Bergstø er denne avgjerda noko å feire.

– Dette er eit historisk gjennomslag for palestinasolidaritet og folkeretten. No slår vi hòl på den straffridomen som Israel har hatt frå angrepa sine på palestinarane, seier ho.

Bergstø meiner lova er naudsynt for at det ikkje skal løne seg for Israel å halde fram okkupasjonen.

– Dette er eit viktig grep for å strupe økonomien i dei ulovlege busetnadene. Desse busetnadene tek meir og meir palestinsk land, bit for bit, og det er ein viktig del av israelsk politikk. Dette er ein tydeleg beskjed om at dei må stoppe, seier ho, og legg til at ho vonar resten av Europa lèt seg inspirere.

Lovforslaget stammar frå budsjettforhandlingane mellom dei fire raudgrøne partia i fjor, men det er fyrst no at det faktisk ligg føre. Også Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen meiner at det sender eit viktig signal til Israel.

– Det er fyrste gongen Stortinget skal vedta ein målretta sanksjon mot Israel. Dette har vi kjempa for lenge, seier ho.

– Det er jo ikkje så mange varer vi importerer frå desse busetnadene?

Innfører historisk forbod

USA og Iran er samde om 14 punkt for fred, etter å ha vore i krig sidan februar.

Den norske utanriksministeren Espen Barth Eide (Ap) meiner USA kunne ha fått meir att ved å drive med diplomati i staden.

– Dette har vist grensene for militærmakt. Vi lever i ei tid der det er grenser for kor mykje ein klarer å få til berre med luftangrep. Det ser ut til å vere ein fordel for forsvararen. Det ser vi i Iran, og vi ser det same i Ukraina, seier han.

Eide meiner at det gjer diplomati og forhandlingar viktigare enn før.

– Eg tenkjer at dette opnar rommet for diplomati igjen. Dersom ein trudde at dei store no berre kunne ta seg til rette, viser dette at også rå makt har grenser. Kanskje får både normer, institusjonar og diplomati større rom igjen.

– Mange antydar at diplomati og folkerett får mindre å seie. Du tenkjer eigentleg motsett?

– Ja. Dette er ei særleg farleg tid. Stormakter viser fleire stader mindre respekt for grunnleggjande normer enn det vi er vane med. Det utfordrar FN, FN-pakta og viktige internasjonale institusjonar.

Tidlegare ambassadør Mona Juul, tidlegare statsminister og utanriksminister Thorbjørn Jagland (Ap) og tidlegare diplomat Terje Rød-Larsen er alle sikta av Økokrim etter avsløringane i Epstein-dokumenta.

Kanskje får normer og diplomati no større rom.

Har framleis trua på fredsnasjonen

Onsdag kom nyheten om at Rødts medlem i skattekommisjonen trakk seg fra arbeidet i protest. Grunnen var at det var enighet om kraftige kutt i formuesskatt, uten at det ble erstattet av skatt på rikdom, sa medlem Astrid Hauge Rambøl.

Både Rødt og SV har sagt at de er skeptiske til kraftige kutt i formuesskatten.

Opplysningene om kuttene blir imidlertid tatt godt imot av Kristelig Folkeparti, som er svært innstilt på å finne sammen om et forlik.

– Jeg vil i hvert fall anbefale KrF å strekke seg langt for å få på plass et forlik der formuesskatten blir kuttet, forteller finanspolitisk talsperson Jørgen H. Kristiansen.

Men primærstandpunktet til KrF på formuesskatten ser det mindre lyst ut for.

– Vi gikk til valg på å kutte skatten på arbeidende kapital helt, men det får vi neppe flertall for. Dermed er vårt fokus å få til kuttet i formuesskatten, sier han.

Kutt i formuesskatt på arbeidende kapital er i all hovedsak aksjer i selskaper.

Kristiansen håper at KrF sammen med Høyre og Arbeiderpartiet kan finne løsninger som står seg over tid. Sammen mangler de tre partiene kun ett mandat for flertall i Stortinget.

Vårt fokus er å få til kuttet i formues­skatten.

Ønsker Aps skatteforlik velkommen

Rødt trakk seg i protest mot kutt i formuesskatten. Det gjør ikke SV.

Etter måneder med arbeid i skattekommisjonen til Jens Stoltenberg (Ap) ligger det an til enighet om kutt i formuesskatten, forteller Astrid Hauge Rambøl.

Hun er Rødts representant i kommisjonen. Rett før det siste møtet deres onsdag, valgte imidlertid Rambøl å trekke seg fra arbeidet.

– Dersom lekkasjene ­stemmer, og kommisjonen går inn for massive skattekutt, så er ikke det noe vi kan akseptere, sier finanspolitisk ­talsperson for SV Marthe Hammer.

Likevel har SV ingen planer om å trekke seg sammen med Rødt.

– SVs representant er innstilt på å fullføre jobben, sier hun.

Camilla Bakken Øvald er SVs representant i kommisjonen. Hun bekrefter at hun ikke noen planer om å trekke seg, men vil ikke ­kommentere noe før arbeidet er ferdig.

– Dette er en kommisjon som er satt ned som et ­fagarbeid, og det er først til ­høsten og våren at den ­politiske behandlingen skjer. Da vil vi som parti gå inn i det.

Kommisjonen legger fram rapporten 24. juni neste uke, og først da vil forhandlingene om et forlik i Stortinget starte.

Det eneste grepet som flertallet er interessert i å se på, er å redusere formuesskatten.

SV trekker seg ikke fra skattekommisjonen

Jo Røed Skårderud

Jonas Gahr Støres budsjettpartner SV finner seg ikke i at en stor del av Norges fattigste husholdninger holdes utenfor Norgespris på strøm.

– Dette er urettferdig. Det må fikses, sier stortingsrepresentant Anne Lise Fredlund i SV.

Norgesprisen kom på plass i 2025 for å sikre at husholdningene skjermes mot høye strømpriser. Onsdag kunne Klassekampen melde at mange av landets fattigste husholdninger er utestengt fra ordningen fordi de bor i kommunal bolig.

Norsk Kommunalteknisk forening anslår at det gjelder 30.000 husholdninger, omtrent en firedel av alle de kommunale boligene.

De kommunale boligene som rammes, er leiligheter som deler strøm- eller fjernvarmemåler. Borettslag og andre privateide felles boformer får Norgespris. Men fordi kommunale boliger er eid av kommunen, faller de utenfor lovens definisjon av boligselskap.

SV og Fredlund har nå fremmet forslag i Stortinget om å endre reglene. SV ber regjeringen sikre at de kommunale boligene som faller utenfor dagens regelverk, får Norgespris på strøm- og fjernvarme på linje med andre husholdninger. Eventuelt vil SV få på plass en ny ordning som gir tilsvarende støtte.

– Norgespris ble innført for å trygge alle husholdningene. Da er det uakseptabelt at mange av husholdningene til de med minst, holdes utenfor, sier Fredlund.

Dette er rett og slett å nekte strømstøtte til de svakeste.

Ap-Aasland får SV på nakken

Pål Hellesnes

Mener pensjonsreformen innebærer en «snikinnføring av pensjonskutt»

I mange år har det vært et mål for politikere fra flere ulike partier å gjøre noe for minstepensjonistene. De har svært lave pensjoner. Sist i rekka for å løfte, var Rødt, som fikk gjennomslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for å gi alle minstepensjonister 8000 kroner mer årlig.

Samtidig er minstepensjon en ytelse som er på vei til å fases ut. I det nye pensjonssystemet, som følger av pensjonsreformen, er det garantipensjon som er det nye minstenivået. Og den har ikke blitt løftet i takt med minstepensjonen.

Etter ti år med løfting av minstepensjonen for enslige ligger den nå hele 47.275 kroner over garantipensjonen for enslige. De som i framtida skal leve på garantipensjon, må klare seg på 253.787 kroner årlig.

Det finnes ulike måter å måle fattigdom på. Den vanligste, som også Statistisk sentralbyrå bruker, er at de som har en inntekt på under 60 prosent av medianinntekt, er fattige. I 2024 var den grensa på 305.400 kroner. Siden har inntekten økt, så både minstepensjonistene og de som får garantipensjon vil være solid under grensa.

Mímir Kristjánsson i Rødt var hovedarkitekt bak det siste løftet i minstepensjon. Han mener hele endringen fra minstepensjon til garantipensjon innebærer en «snikinnføring av pensjonskutt».

– Man tar bort gulvet i pensjonssystemet. Det er veldig uheldig og usosialt. Og beløpet for garantipensjon er selvsagt altfor lavt, sier han til Klassekampen.

«Min frykt er at vi får en ny generasjon eldre som vil leve i fattigdom», skriver han i en e-post.

Varsler en ny pensjonsfelle

Kristenkonservative kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk 

Unge kristenkonservative står denne helga i spissen når Ja til livet-aksjonen mot selvbestemt abort gjenopplives, 40 år etter aksjonens storhetstid.

Skoleelevene Sofie Pedersen (18) og Eli Anzhelika Stamnesfet (19) ser på retten til selvbestemt abort som noe helt selvsagt, og de er skeptiske til aksjonen.

– Jeg er kristen, men jeg er for selvbestemt abort. Jeg respekterer at andre kan ha en annen mening, men jeg synes ikke at religion rettferdiggjør å innskrenke andres rettigheter over egen kropp, sier Stamnesfet.

Tall fra valgundersøkelsene viser at de ikke er aleine. Rundt 80 prosent av befolkningen er for selvbestemt abort, og støtta har økt de siste årene.

Sofie Pedersen sier hun tidlig ble bevisst på at kvinner bør ha rett til å bestemme over egen kropp.

– Jeg synes det er ulogisk at andre, for eksempel menn eller personer i maktposisjoner, skal kontrollere kvinners kropp ved å innskrenke retten til selvbestemt abort, sier hun.

Begge har fulgt med på abortdebatten de siste årene, og særlig utviklingen i USA.

– Når flere stater i USA har valgt å avskaffe retten til selvbestemt abort eller innskrenke den, setter det folk i veldig farlige posisjoner, sier Stamnesfet.

Ingen tegn til at folk vil ha ny abortkamp

Frida Holsten Gullestad

– Det har vært en situasjon med så mye usikkerhet, så denne redningspakka er fantastisk, sier Sarah Gaulin, daglig leder av organisasjonen Likestilling, integrering og mangfold (Lim).

Flere jubler etter at SV som en av sine seire i forhandlingene om revidert statsbudsjett sikret tilskudd til solidaritets-, miljø- og antirasismeorganisasjoner.

Flere av dem var strøket fra statsbudsjettet i fjor. De fikk beskjed om å søke på nye støtteordninger, for eksempel fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi), der flere i løpet av våren har fått avslag. Nå er de trygge ut året.

– Demokratiene blir angrepet verden over. Da er det er viktig for ytringsfriheten at vi har et sivilsamfunn som kan rope ut når urett skjer, sier Marthe Hammer, forhandlingsansvarlig for SV.

Hun er glad for at partiet dermed greide å sikre fortsatt drift for organisasjoner som Lim, Minotenk, Antirasistisk Senter, Naturvernforbundet, Natur og ungdom og Attac.

– Dette er en innrømmelse fra regjeringen av at omleggingen av søknadsordningen var litt for voldsom. Den fikk mange uheldige konsekvenser bare på ett år. Nå er jobben å sikre en mer stabil finansiering, sier Hammer.

Som følge av avtalen mellom partiene skal den omdiskuterte nye støtteordningen på integreringsfeltet også evalueres.

– Her må vi bare følge opp. Nå inviterer vi Ap med på å finne en varig løsning slik at antirasistiske organisasjoner og solidaritetsorganisasjoner støttes også utover 2026, sier Hammer.

Det er fortsatt en ­usikker situasjon, og vi føler oss ikke trygge.

Reddet fra nedleggelse

Jo Skårderud

Rødts fremste seier i årets reviderte nasjonalbudsjett er at inntekten til minstepensjonistene øker med 8000 kroner i året. Løftet kommer i tillegg til det ordinære trygdeoppgjøret.

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen kaller budsjettenigheten for et viktig gjennomslag.

– En mer sosial profil på trygdeoppgjørene er en hjertesak for oss. Når Rødt nå har vist at det å løfte minstepensjonistene er noe man kan gjøre, mener vi Stortinget kan gjøre dette videre også, sier han til Klassekampen.

Pensjonene reguleres årlig under det såkalte trygdeoppgjøret. Regelen der er at de skal reguleres med et snitt av pris- og lønnsveksten. I år betød det at pensjoner under utbetaling ble regulert opp med 4,69 prosent. For minstepensjonistene utgjorde det rundt 13.000 kroner. De 8000 kronene som kom i budsjettenigheten, kommer på toppen av det.

For enslige minstepensjonister blir årets økning da på over 7,5 prosent. Davidsen synes det er bra at pensjonene ikke bare regnes ut matematisk, men er et politisk spørsmål.

– Politikk handler om levekår. Det er veldig mange som nå sliter på grunn av prisene og renta. Da er det veldig bra at man har fått til denne økningen, men vi må bygge videre, sier han.

Politikk

Et mindretall i skattekommisjonen vil skattlegge oppspart pensjon som formuesskatt. Det kan gi en skatteregning på snaue 13.000 kroner årlig. Det får tommel ned fra Viggo Andresen (80).

Høyere avgifter og mindre skatt på arbeid og kapital. Slik vil MDGs Ingrid Liland følge opp skattekommisjonen.

SVs Kathy Lie kritiserer arbeidsministeren for å gi grønt lys for bestridelser av sykemeldinger. Ministeren viser manglende tillit til legene, mener hun.

Disse brillene vil SV forby

Påtroppende byrådsleder Chris Jørgen Rødland vil få Høyres bergenspolitikk til å skinne. Men i skyggene truer Frp-spøkelset.

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

Raser mot Stoltenbergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på

Unge Høyre går mot skatteforlik

Frykter at vanlige folk rammes hvis formuesskatten kuttes

Stjerneøkonomen Thomas Piketty advarer Støre mot «historisk feilgrep».

Regjeringa vil forby handel med israelske busetnader. Jonas Gahr Støre stadfestar at korkje Israel eller USA er varsla.

Har framleis trua på fredsnasjonen

Hvis formuesskatten kuttes noe, er KrF positive til Jens Stoltenbergs skattekommisjon, sier partiets finanspolitiske talsperson.

Rødt trakk seg i protest mot kutt i formuesskatten. Det gjør ikke SV.

Titusenvis av Norges fattigste holdes utenfor den lukrative ordningen med Norgespris på strøm. Nå vil SV endre reglene.

Varsler en ny pensjonsfelle

Kristenkonservative kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk

I går kunne Lim-leder Sarah Gaulin feire at hun ikke må legge ned drifta, etter SVs gjennomslag i statsbudsjettet.

Pensjonistgeneral Jan Davisen er knallfornøyd med at minstepensjonene løftes. Han forventer likevel at den rødgrønne budsjettavtalen bare er begynnelsen.

Ap-profilen retter skarp advarsel til lakselobbyen

Maga-rikingar dreg på cruise til Noreg

Fleire forlet FOR i protest: – Vi har mista tillit til leiinga

SV vil skille seg mer ut blant de rødgrønne, og satser på skolepolitikk. Nå vil de at førsteklassingene bruker halvparten av tida på lek.

Kamp om å korke flaska

Et mindretall i skatte­kom­mi­sjonen vil skattlegge oppspart pensjon som for­mues­skatt. Det kan gi en skatte­reg­ning på snaue 13.000 kroner årlig. Det får tommel ned fra Viggo Andresen (80).

Høyere avgifter og mindre skatt på arbeid og kapital. Slik vil MDGs Ingrid Liland følge opp skatte­kom­mi­sjonen.

SVs Kathy Lie kritiserer arbeids­mi­nis­teren for å gi grønt lys for bestri­delser av sykemel­dinger. Ministeren viser manglende tillit til legene, mener hun.

Disse brillene vil SV forby

Påtrop­pende byråds­leder Chris Jørgen Rødland vil få Høyres bergens­po­litikk til å skinne. Men i skyggene truer Frp-spøkelset.

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

Raser mot Stolten­bergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på

Unge Høyre går mot skatte­for­lik

Frykter at vanlige folk rammes hvis formues­skatten kuttes

Stjerne­øko­nomen Thomas Piketty advarer Støre mot «historisk feilgrep».

Regjeringa vil forby handel med israelske busetnader. Jonas Gahr Støre stadfestar at korkje Israel eller USA er varsla.

Har framleis trua på freds­na­sjonen

Hvis formues­skatten kuttes noe, er KrF positive til Jens Stol­ten­bergs skatte­kom­mi­sjon, sier partiets finans­po­li­tiske talsperson.

Rødt trakk seg i protest mot kutt i formues­skatten. Det gjør ikke SV.

Titusenvis av Norges fattigste holdes utenfor den lukrative ordningen med Norgespris på strøm. Nå vil SV endre reglene.

Varsler en ny pensjons­felle

Kristen­kon­ser­va­tive kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk

I går kunne Lim-leder Sarah Gaulin feire at hun ikke må legge ned drifta, etter SVs gjen­nom­slag i stats­bud­sjettet.

Pensjo­nist­ge­neral Jan Davisen er knall­for­nøyd med at minste­pensjonene løftes. Han forventer likevel at den rødgrønne budsjett­avtalen bare er begyn­nelsen.

Ap-profilen retter skarp advarsel til lakse­lob­byen

Maga-rikingar dreg på cruise til Noreg

Fleire forlet FOR i protest: – Vi har mista tillit til leiinga

SV vil skille seg mer ut blant de rødgrønne, og satser på skole­politikk. Nå vil de at første­klassingene bruker halvparten av tida på lek.

Kamp om å korke flaska

Et mindretall i skattekommisjonen vil skattlegge oppspart pensjon som formuesskatt. Det kan gi en skatteregning på snaue 13.000 kroner årlig. Det får tommel ned fra Viggo Andresen (80).

Høyere avgifter og mindre skatt på arbeid og kapital. Slik vil MDGs Ingrid Liland følge opp skattekommisjonen.

SVs Kathy Lie kritiserer arbeidsministeren for å gi grønt lys for bestridelser av sykemeldinger. Ministeren viser manglende tillit til legene, mener hun.

Påtroppende byrådsleder Chris Jørgen Rødland vil få Høyres bergenspolitikk til å skinne. Men i skyggene truer Frp-spøkelset.

Raser mot Stoltenbergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på

Unge Høyre går mot skatteforlik

Frykter at vanlige folk rammes hvis formuesskatten kuttes

Stjerneøkonomen Thomas Piketty advarer Støre mot «historisk feilgrep».

Har framleis trua på fredsnasjonen

Hvis formuesskatten kuttes noe, er KrF positive til Jens Stoltenbergs skattekommisjon, sier partiets finanspolitiske talsperson.

Rødt trakk seg i protest mot kutt i formuesskatten. Det gjør ikke SV.

Varsler en ny pensjonsfelle

Kristenkonservative kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk

I går kunne Lim-leder Sarah Gaulin feire at hun ikke må legge ned drifta, etter SVs gjennomslag i statsbudsjettet.

Pensjonistgeneral Jan Davisen er knallfornøyd med at minstepensjonene løftes. Han forventer likevel at den rødgrønne budsjettavtalen bare er begynnelsen.

Ap-profilen retter skarp advarsel til lakselobbyen

SV vil skille seg mer ut blant de rødgrønne, og satser på skolepolitikk. Nå vil de at førsteklassingene bruker halvparten av tida på lek.