Line Madsen Simenstad

#fff

#000

– Her er det veldig viktig at regjeringen inviterer til en breiere samtale, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

Frankrike har spurt Norge om å bli med i sin såkalte «atomparaply». Tidligere denne uka fortalte statssekretær Eivind Vad Pettersson (Ap) til Klassekampen at regjeringen vurderer den franske invitasjonen, og at det ikke ligger an til at dette spørsmålet skal bestemmes i Stortinget.

«Utenrikspolitikken og sikkerhetspolitikken er regjeringens ansvar», sa Petersson.

Det reagerer Bergstø på. I går sendte derfor Bergstø et skriftlig spørsmål til utenriksminister Espen Barth Eide for å få greie på hva den franske invitasjonen innebærer og hvordan Stortinget skal involveres i beslutningen.

Bergstø peker på at regjeringen har sett på det som en fordel å få til felles forlik i Stortinget om forsvar og sikkerhet, blant annet har støtte til Ukraina og forsvarsinvesteringer fått støtte fra et bredt flertall.

– De kan ikke på den ene sida si at det er en fordel med forankring blant mange partier og på den andre sida si at atomvåpen er noe som Stortinget ikke skal ha noe med å gjøre, sier hun.

Frankrikes plan er at franske atomvåpen skal brukes til å avskrekke andre fra å angripe europeiske allierte. Blant landene som har meldt interesse, er Sverige og Danmark. Norge har enda ikke tatt stilling til spørsmålet. Kirsti Bergstø mener bestemt at vi burde si nei.

– Den viktigste grunnen til det er at Norge bør jobbe for en verden uten atomvåpen. Dess mer atomvåpen som finnes, dess mer utrygg blir verden, sier hun.

Vil ta franske atomvåpen til Stortinget

Aleksander Åsnes

I går lanserte Raudt sin nye plan for å kutte sløsing i offentleg sektor.

Tidlegare finanspolitisk talsperson i SV Kari Elisabeth Kaski seier at det er lett å trå feil når venstresida melder seg på i ein sløseridebatt som fram til no har vore prega av aktørar på høgresida.

– Venstresida må forsvare eit høgt kostnadsnivå i offentleg sektor. Det følgjer av at me er eit rikt land, og kostnadsnivået kjem til å vere høgare enn i mange andre land, seier ho.

Det pregar sjølvsagt også offentleg sektor, ifølgje Kaski.

Sløseplanen til Raudt legg opp til å kutte offentlege utgifter med 22 milliardar kroner. Kaski meiner det er lurt å etterstrebe å bruke pengar på ein fornuftig måte, men understrekar at ein må ikkje akseptere alle premissa i sløseridebatten.

– Det eg er redd for når ein går inn i sløsediskusjonen, er at det blir mykje snakk om at det kostar så mykje. Det er sjølvsagt heilt avgjerande å diskutere kva me brukar pengar på, men me må forsvare at me brukar mykje pengar på offentleg sektor i Noreg, seier ho.

Kaski er oppteken av at folk må forstå at sidan Noreg er eit rikt land med ein sterk velferdsstat, så kjem også den offentlege sektoren vår til å vere blant dei største og dyraste i verda.

Det er fordi kostnadsnivået i offentleg sektor følgjer det høge kostnadsnivået i resten av økonomien vår.

– Venstresida må forsvare eit høgt kostnadsnivå

Brage Arctander Dingsøyr

Rødt-topp åpner for å kaste ut Rød Ungdom 

Sentralstyremedlem i Rødt Joachim Espe mener det er åpenbart at partiet må ta en ærlig og åpen diskusjon om hvorvidt båndene til Rød Ungdom skal kuttes.

Et halvt år etter at daværende Rød Ungdom-leder Amrit Kaur ble tvunget til å gå av, er det skapt uro på ny. I forrige uke kåret RU de tre brødrene som er siktet for terror i forbindelse med eksplosjonen utenfor USAs ambassade til «ukas helter». To av RUs sentralstyremedlemmer har også vitset med bombingen på ungdomspartiets Tiktok-side.

Når Rødts sentralstyre samles tirsdag til uka, skal Rød Ungdoms siste utspill opp til diskusjon.

– Jeg mener Rød Ungdom må ta en vurdering av hva deres politiske prosjekt er og om det er kompatibelt med å være ungdomspartiet til Rødt. Hvis ikke må de ta konsekvensen av det. Så skal vi ta den diskusjonen internt, sier Espe, som også er forbundssekretær i Fellesforbundet.

– Må ikke Rødt ta en vurdering om dere skal kvitte dere med Rød Ungdom?

– Jeg vil ikke forskuttere det. Men at akkurat det må være en diskusjon vi må ha i partiet, er helt åpenbart.

Det har ikke manglet på reaksjoner etter at Rød Ungdom tullet med bombingen mot den amerikanske ambassaden. Kåringen av de terrorsiktede kom som et sentralstyrevedtak i Rød Ungdom, får Klassekampen opplyst.

I Rød-Ungdoms Tiktok-video sto det «Når han ‘lowkey’ er stygg, men han prøvde å eksplodere den amerikanske ambassaden, so it’s okay».

Har fått nok av Rød Ungdom

Charlotte Førde Skomsøy

I dag lanserer Raudt sin store plan for å kutte sløsing i det offentlege.

Det gjer dei med ein detaljert plan på 40 sider som legg opp til å omprioritere kostnadar på minst 22 milliardar kroner.

– Me har sett oss leie på at høgresida skal ta eigarskap til kritikk av sløsing i offentleg sektor, seier finanspolitisk talsperson Mímir Kristjánsson.

Blant konsulentar og finansfolk i Bjørvika i Oslo kjenner ikkje Kristjánsson seg heime, men det er her han meiner at me kan sjå eit tydeleg paradoks. Konsulentane tener seg rike på pengar frå skattebetalarane, medan det vert kutta i budsjetta til skular, barnehagar og sjukeheimar.

– Den norske staten er både ufatteleg rik og utruleg fattig samstundes. Det er ikkje rett at det manglar ­pengar i statskassa i Noreg. Men så opplever jo folk der ute at det er veldig mykje ­fattigdom. Difor er det idiotisk at høgresida skal få eige sjølve sløseriomgrepet, seier han.

Den omstridde dokumentarfilmen «Hvor blir det av penga?» vart laga av skitrenaren Sindre Wiig Nordby og lansert like før valet i fjor haust. Ifølgje Nordby har filmen over tre millionar visningar på ulike plattformer. Bestseljarboka «Landet som ble for rikt» av Martin Bech Holte har òg dytta sløsing oppover på den politiske dagsorden.

Kristjánsson meiner det er feil å sjå på dette som berre ein høgresidesak. I planen han legg fram i dag, går Raudt inn for fleire konkrete grep mot sløsing.

Kutte konsulentbruken med fire milliardar kroner.

Det er idiotisk at høgresida skal få eige sjølve sløseriomgrepet.

Raudt-Kristjánsson lanserer sløseplan

Senterpartiets dårlige oppslutning skaper uro på grasrota i partiet. Nå mener flere av partiets ordførere i Trøndelag at det er naturlig å tenke nytt om samarbeid.

Sp-veteran Hallgeir Grøntvedt har sittet i Ørlandet kommunestyre siden 1988 og vært ordfører i tre omganger. Han sier det er naturlig at Sp sonderer terrenget om et regjeringsflertall med Høyre, KrF og Frp.

– Det er ikke så mye som skiller Ap og Høyre. Begge er for mer kommunesammenslåing og EU, så jeg tenker ikke det er svært annerledes.

– Dere har flertall sammen med Høyre, KrF og Frp. Vil du sondere muligheten for et regjeringssamarbeid med dem?

– Ja, spesielt hvis det blir sånn at vi blir nødt til å kaste kortene med Arbeiderpartiet, så syns jeg det er naturlig, sier han.

Også Senterpartiets ordførere i Snåsa og Høylandet mener tida er inne for å se mot høyre. Siden 2005 har Senterpartiet vært del av den rødgrønne alliansen i norsk politikk. Partileder Trygve Slagsvold Vedum har gjort det klart at enhver form for regjeringssamarbeid med borgerlig side, er uaktuelt.

Men deler av partiet ser ut til å være i utakt med Vedum. Nationen meldte i går at 11 av 17 Sp-ordførere avisa har snakket med, åpner for å samarbeide med høyresida ved neste korsvei.

Grøntvedt i Ørlandet mener at det er de dårlige meningsmålingene som gjør spørsmålet aktuelt. På målingene i mars har Sp et snitt på 5,1 prosent.

Hovedmotstanderen i ­kommunepolitikken er ­Arbeiderpartiet.

Sp-trøndere ser til høyre

Canadas statsminister er på besøk for fyrste gong sida 80-talet: – Noreg kan få ei særstilling

I går landa den kanadiske statsministeren Mark Carney i Bardufoss. Der tek han følgje med statsminister Jonas Gahr Støre og den tyske kanslaren Friedrich Merz for å sjå på soldatane frå 14 land som no deltek på den omfattande militærøvinga Cold Response.

Resten av helga skal dei mellom anna til Andøya og til skirennet i Holmenkollen, før dei skal treffe statsministrane i alle dei nordiske landa for eit møte.

Forskar Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) meiner at Canada ynskjer å nærme seg dei nordiske landa.

– At Canada er interessert i å knyte band til Europa, er openbert. Og då er dei arktiske landa ein naturleg komponent, seier han.

Meiningsmålingar syner at kanadiarar no ser USA som ein større trussel enn Kina.

– Canada er eit arktisk land, og dei kjenner det same presset frå amerikanarane som danskane føler etter Grønland. Dei må vere meir til stades i eigne område. Då er det naturleg at dei pleier banda til Noreg, seier Friis.

Forskar Pernille Rieker meiner at ein må tolke vitjinga frå Carney som ein del av Canadas ønske om å byggje opp eit samarbeid som etter kvart kan bli eit alternativ til USA.

– Det er nærliggjande å tenkje at dette besøket føyer seg inn som eit ledd i den utviklinga der Canada ynskjer å knyte tettare band til andre enn USA, seier ho.

Det er ikkje urealistisk at Europa kan klare seg meir på eiga hand.

Byggjer ny blokk i Nato

Åse Brandvold

– Nå har vi hatt et skifte i innvandringsdebatten, så jeg håper partiene ser på dette forslaget med et annet blikk enn sist.

Det sier innvandringspolitisk talsperson i Frp Erlend Wiborg.

Sammen med Simen Velle, som representerer Frp i utdanningskomiteen, vil han i neste uke fremme et forslag om forbud mot barnehijab.

Hensikten med forbudet er å beskytte barns rettigheter, fremme likestilling og hindre at negativ sosial kontroll får fotfeste i tidlig alder, skriver de to stortingsrepresentantene. De viser også til iranske kvinners kamp mot hijab og at andre europeiske land har gått inn for forbud.

– Her må partiene ta side med undertrykte kvinner og Frp, og bestemme seg for hvilken side av historien de ønsker å stå på, sier Wiborg.

Frp har tidligere fremmet forslag om å forby hijab i barnehage og grunnskole to ganger – i 2022 og 2010. Begge ganger var de aleine om å støtte forslaget.

Denne gangen tror Wiborg det er annerledes.

– Før Høyres landsmøte var det flere lokallag som tok til orde for et forbud mot barnehijab uten at det ble vedtatt. Jeg registrerer også blandede signaler fra KrF, sier han.

Det er naivt å tro at en treåring selv bestemmer hva de skal ha på seg.

Frp vil ha hijab ut av skole og barnehage

Martine de Pierro

Trygve Slagsvold Vedum ser med uro på at bensinprisene tikker oppover i takt med at Iran-krigen fortsetter.

I forrige stortingsperiode var striden om utenlandskabler og økte strømpriser den dominerende politiske saken i Norge. Nå ruster Vedum seg til kamp for å holde drivstoffprisene lave. Han spår at kampen mot økte bensin- og dieselpriser blir enda vanskeligere enn strømstriden.

– Dette rammer mye skeivere. Strømprisen rammer alle. Det gjør ikke en høy bensinpris, sier han.

Denne uka har regjeringen vært samlet til budsjettkonferanse. Fram til i fjor var Vedum selv finansminister og hovedpersonen på budsjettkonferansen.

Nå frykter han at beslutningstakere i hovedstaden ikke forstår hvordan de økte drivstoffprisene slår ut i hverdagen i Distrikts-Norge. Årsak: Folk i Oslo er ikke like plaget av høy bensinpris som folk ellers i landet.

– I Oslo er virkeligheten en annen enn i distriktet, der man ikke har elbil og kollektivtrafikk, sier Senterpartiet-­lederen.

Økonomiprofessor Kjetil Storesletten advarte i Klassekampen i går om at bensinpriser på 35 kroner literen kan bli realiteten om oljeprisen blir liggende på høye nivåer over lang tid.

Da Klassekampen ringer, slår Vedum fast at en varig literpris på 35 kroner er uakseptabel.

Å få ned bensinprisene er en hardere kamp enn strømkampen.

Maner til diesel­opprør

Jo Røed Skårderud

– Jeg mener at ingen norske politikere skal bidra til å gjøre verden til et mer utrygt og ustabilt sted, sier Abdullah Alsabeehg (Ap).

Alsabeehg er nestleder i Oslo Arbeiderparti og var varaordfører i hovedstaden fra oktober 2021 til oktober 2024. For tida er Ap-toppen i pappaperm, men han tar seg likevel tid til å komme med hard kritikk av stortingspresident Masud Gharahkhanis uttalelser om krigen i Iran.

I VG i forrige gikk stortingspresidenten, som har bakgrunn fra Iran, langt i å støtte USAs krig. Han antydet også at Reza Pahlavi, sønnen til den styrtede sjaen av Iran, har størst støtte i folket og bør få makta hvis prestestyret faller.

Uttalelsene har møtt kritikk fra blant annet kurdiske og antimonarkistiske eksiliranske grupper samt MDG og Rødt. Alsabeehg mener likevel at det er viktig at noen fra stortings­presidentens eget parti, Arbeiderpartiet, taler krigsstøtten imot.

– Jeg har fått mange meldinger fra folk som reagerer på at han støtter en krig som allerede har ført til enorme lidelser. Det finnes mange i Arbeiderpartiet som er uenige med Gharahkhani og som mener norske politikere skal være tydelig imot krigen, sier Alsabeehg.

I et lengre innlegg på Facebook kritiserer han Gharahkhani for å være en politiker «som ikke tar et tydelig oppgjør med Trumps og Israels krig, men i praksis legitimerer den». Alsabeehg har selv bakgrunn fra og familie i Bahrain, et av landene som er rammet av krigen. Han frykter krigen vil gi enorme menneskelige lidelser i hele regionen.

– Masud har selvfølgelig rett til å mene det han vil, som alle andre. Men i intervjuet han ga til VG, som jeg har lest flere ganger, argumenterer han for at krig er nødvendig. Jeg støtter regjeringens linje om at krigen strider mot folkeretten, sier han.

Når man snakker om ­eksiliranere som én gruppe, er det misvisende.

Får refs for å støtte krigen

Lara Rashid

I haust trua splid om statsbudsjettet med å sende landet ut i regjeringskrise fordi småpartia ikkje var samde.

Er det på tide å rydde i det raudgrøne bedet? Det meiner ein som har sete i leiinga av Miljøpartiet Dei Grøne over fleire år, Lars Viko Gaupset.

Som partisekretær på MDG-kontoret i Oslo (2014–2019) og byråd i Trondheim (2024–2026) har han hatt panoramautsikt til samarbeidsforholda i norsk politikk.

Han meiner at dei raude og grøne kreftene i norsk politikk vil styrke seg om MDG, SV og Raudt slår seg saman til eitt valforbund som stiller felles liste ved val. Eventuelt at to av partia slår seg saman til eitt, seier han.

Gaupset trur ein samanslåing vil gje partia meir makt og påverknad når høgrepopulistiske rørsler har sterk framgang i verda.

– Det er mange parti på venstresida, og me har sett i fleire stortingsval at kampen om sperregrensa har blitt det store dramaet. Me risikerer at fleire parti på den raudgrøne sida kjem under, og konsekvensen kan vere at me ikkje får gjennomført ein kraftig miljø- og omfordelingspolitikk, seier han.

Erkjenninga har kome til han av å sjå korleis dei tre partia har oppført seg etter stortingsvalet i fjor haust.

– Situasjonen me ser på Stortinget no, er at Ap kan setje dei mindre partia opp mot kvarandre, og me får mindre gjennomslag fordi me ikkje er samkøyrde nok.

Me er mindre kraftfulle enn me kunne ha vore.

Vil slå saman små­­­­partia

Anniken C. Mohr

KrFU vil kurse alle unge i krig

Ungdomspartiet til KrF har teke tydelege skritt i konservativ retning dei siste åra, og no vil programkomiteen stramme skrustikka fleire hakk.

Det nye utkastet til KrFU-program varslar ein tydeleg kurssving mot høgre. Her er nokre av hovudpoenga i det nye programmet:

Statleg sløsing: Handlingsregelen skal ned til 2 prosent frå dagens 4 prosent. Legge ned Innovasjon Noreg og kutte budsjetta i offentleg sektor.

Skattekutt: Formues­skatten og exit-skatten skal vekk.

Krigskurs: Alle 19-åringar skal bli pålagt eit beredskapskurs, og rolla deira i ein eventuell krig skal bli kartlagt.

Kulturell opprustnad: KrF vil innføre ein norsk kulturkanon, krevje at innvandrarar teiknar «verdikontrakt» og leggje større vekt på den kristne fellesskapen kring nasjonen.

– Me er ikkje så opptekne av om folk kallar det høgre eller venstre. Det viktigaste er at dette er dei ­løysingane som Noreg treng. Det er ­verda som har endra seg. Då må ­politikken endre seg òg, seier Torkel Bjuland, leiar for programnemnda i KrFU.

KrFU-leiar Ingrid Olina Hovland fekk i haust merksemd etter at ho sa at ein ikkje bør ta abort, sjølv om graviditeten skuldast valdtekt. Hovland har seinare presisert at ho snakka om kva ho sjølv ville ha gjort.

Alle kan ha nytte av å lære å beskytte seg sjølv.

Vil kurse alle unge i krig

Etter at krigen i Iran braut ut, og trafikken i det viktige Hormuzsundet er kraftig redusert, har oljeprisen auka med kring tretti prosent.

Om det varer lenge, kan Noreg tene fleire hundre milliardar kroner ekstra.

Likevel varsla finansminister Jens Stoltenberg i går at neste års statsbudsjett kjem til å bli trongt, og at regjeringa no byrjar arbeidet med å finne stader dei kan kutte.

– Det er fordi det er viktig at me fører ein økonomisk politikk som gjer at me tryggjer arbeidsplassane og kan leggje til rette for at folk framleis får betre råd.

– Det er fleire område der me uansett får auka utgifter. Det følgjer av utviklinga i ­befolkninga, det gjeld ­Folketrygda, fordi me har behov for meir pleie og omsorg når me vert fleire eldre. Og ikkje minst gjeld det forsvarsløftet. At me har oljepengar, ­betyr ikkje at me har ­uavgrensa med pengar. Brukar ein for mykje pengar for raskt, kan ein setje økonomien over styr, seier Stoltenberg, og legg til:

– Og då kan me igjen oppleve at folk får dårlegare råd. Difor må me vere ansvarlege. Det finst knapt noko meir usosialt enn å føre ein økonomisk politikk som bidreg til auka arbeidsløyse, eller at me mistar kontrollen over kostnadene.

Stoltenberg er oppteken av at finansinntekter frå oljefondet no er viktigare for Noreg enn inntektene frå oljesektoren.

Noreg er altså ein investornasjon meir enn me er ein oljenasjon.

Dette seier dei kvart år. Det er ikkje overraskande, og det er også Jens Stoltenbergs jobb å seie det.

Varslar kutt, tronge tider – og trygg økonomisk styring

Frp vil ha atomvåpen: – Det er ein av dei viktigaste garantiane for fred

Utanrikspolitisk talsperson i Frp Himanshu Gulati meiner at det er bra at Frankrike vil byggje fleire atomvåpen og at franskmennene ynskjer å plassere dei rundt om i Europa.

– Me har generelt meint at Europa og Noreg må ta større ansvar for eigen tryggleik, også når det gjeld atomvåpenparaplyen. Det vil vere naturleg å tenkje dette innanfor ramma av dei europeiske Nato-landa, seier han.

Det seier Gulati etter at Omar Svendsen-Yagci, leiaren i Unge Venstre, førre veke gjekk ut i Klassekampen og tok til orde for at me treng kjernevåpen i Noreg.

Den franske presidenten Emmanuel Macron varsla førre veke at Frankrike no skal utvide og styrkje kjernevåpenarsenalet sitt for fyrste gong på fleire tiår.

I dag har franskmennene kring 290 operative kjernevåpen, noko som er monaleg færre enn dei 5500 russiske, 5200 amerikanske og 500 kinesiske kjernevåpena.

No vil dei altså ruste opp, og dei vil gjerne at nokre av kjernevåpenarsenalet deira skal lagrast i ulike europeiske land.

– Det er positivt at Frankrike tek initiativ, men me treng eit samarbeid mellom fleire land, inkludert Storbritannia og Frankrike. Dette er svært kostbare prosjekt, og det krev grundige diskusjonar og samarbeid, seier Gulati.

Frp meiner at kjernevåpen er viktig for norsk og europeisk tryggleik.

Atomvåpenparaplyen har levert fred og stabilitet.

Frp vil ha meir atomvåpen

Josefine Gjerde

Ap faller på meningsmålingene – skylder på Epstein

Et halvt år etter stortingsvalget har Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet byttet plass. Nå er Frp størst blant norske partier med 28,8 prosent.

Arbeiderpartiet havner på 22,3 prosent, med en nedgang på 5,7 prosentpoeng siden ­valget. Det viser ­Norfaktas nye meningsmåling for ­Klassekampen og Nationen.

– Nedgangen er ikke uventet etter Epstein-saken, sier Torgeir Næss, fylkesleder i Vestland.

Han mener Aps kraftige fall henger sammen med offentliggjøringen av deler av Epstein-dokumentene.

Arbeiderpartiet har falt jevnt på Klassekampens målinger siden valget i september, med unntak av en liten opptur i desember. Nå når partiet sitt foreløpige bunnpunkt siden Senterpartiet gikk ut av regjering i februar 2025.

Aller lavest måles Arbeiderpartiet på Vestlandet. Samlet sett får Ap en oppslutning på 17 prosent i fylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal.

Epstein-dokumentene avslører tette forbindelser mellom Epstein og de tidligere Ap-toppene Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen.

– Så du tror ikke nedgangen handler om misnøye med regjeringens politikk?

Vi er ­veldig glad for ­damene som stemmer SV.

Ap-smell etter Epstein-slipp

Pernille Ekornrud Grøndal

Europeiske ledere har reagert svært forsiktig etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran på lørdag.

Tysklands kansler Friedrich Merz har støttet angrepene og advart mot å belære USA om folkerett. Heller ikke myndighetene i Frankrike eller Storbritannia har kritisert bombingen. Tvert imot vil de la amerikanerne bruke basene de har i Midtøsten, til å gjennomføre defensive militære operasjoner.

EU-landet Spania har lagt seg på en annen linje. Statsminister Pedro Sánchez har gått hardt ut mot USA og Israels angrep, og onsdag fordømte han det ettertrykkelig.

USAs president Donald Trump har i etterkant truet med å stanse all handel, men i en tale onsdag sa Sánchez at han ikke vil la seg presse til å endre standpunkt.

Også Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har gjentatte ganger understreket at angrepene bryter med folkeretten.

Analytiker José Enrique de Ayala i den spanske tenketanken Fundación Alternativas sier det er viktig at land som Spania og Norge står opp for folkeretten, også når det er USA som bryter den.

– Å fordømme angrepene på Iran er den eneste riktige reaksjonen fra europeiske ledere. Vilkårene for preventivt selvforsvar forelå ikke, og manglet resolusjon i FNs sikkerhetsråd, sier Ayala, som tidligere var brigadegeneral i den spanske hæren.

Analytikeren minner om hva som skjedde da president George W. Bush lanserte sin «krig mot terror» med den amerikanske invasjonen av Irak i 2003. Spania støttet invasjonen og sendte tropper til landet. Som yrkesmilitær var Ayala utplassert fram til 2004.

Norge og Spania går imot resten av Europa

For fyrste gong på mange år sit ikkje leiaren i Fellesforbundet i sentralstyret til Ap. Forbundsleiar Christian Justnes seier han gjerne vil inn i det mektige Ap-organet.

– Eg har ikkje fritidsproblem, men for forbundet hadde det vore rett og rimeleg, ja. Det hadde vore bra for partiet òg, seier han.

Han er leiar for det største LO-forbundet i privat sektor, men har ikkje plass der dei viktigaste avgjerdene i regjeringspartiet Ap vert tekne – slik forgjengarane hans har hatt.

Det er fordi det skjedde omrokeringar like før Arbeidarpartiets landsmøte i fjor, i samband med at dåverande Fellesforbund-leiar Jørn Eggum måtte trekkje seg frå alle verv etter mellom anna å ha innleia eit forhold til ein tillitsvald i forbundet.

Klassekampen har prata med to sentrale kjelder i Arbeidarpartiet, som begge stadfestar at det ikkje er fleirtal i sentralstyret for å gje Justnes ein plass før landsmøtet neste vår.

Justnes vil ikkje vente til landsmøtet i 2027 med å kome seg inn, han vil gjerne ha ein observatørstatus utan røysterett fram til den tid.

– Me har 180.000 medlemmar i Fellesforbundet over heile landet. Politikken vår skal treffe arbeidsfolk, og då er det viktig å få eit tilstrekkeleg tal røyster som kan vere med på å forme politikken. Og det kan me bidra med, seier han.

– Kvifor kan du ikkje vente til landsmøtet i 2027?

Det har skapt sterke reaksjonar hjå våre folk.

Stengd ute frå Ap-leiinga

Jonas Henmo

Å tro på regimeskifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Vi har ingen historiske eksempler på at det fører til noe godt når en stormakt angriper et land utenfra med bomber og militære styrker, slår Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage fast.

– Tvert imot har vi en haug med erfaringer på at alt blir mye verre. Afghanistan, Irak, Syria, Gaza, Libya – alt blir verre, og det blir verre i mange tiår framover.

På lørdag startet Israel og USA et storstilt angrep på Iran med jagerfly og krigsskip. De bombet blant annet presidentpalasset til ayatollah Ali Khamenei, Irans øverste leder, og drepte både han og flere andre høytstående iranske ledere. Iran har svart med angrep mot Israel og militære baser i flere golfstater.

Ifølge USAs president Donald Trump er målet med angrepet å «beskytte amerikanske liv» og forhindre en «umiddelbar trussel» fra Iran. I en tale lørdag kom han med en klar oppfordring til det iranske folket om å ta makta i landet. «Dette blir, sannsynligvis, den eneste sjansen dere får på flere generasjoner», sa Trump.

Men Hilde Henriksen Waage har ikke tro på at dette vil føre til det regimeskiftet mange iranere håper på.

– Å tro at en opposisjon kan overta, er som å tro på julenissen. Eller, det er så dumt og kunnskapsløst at det faktisk er verre enn å tro på julenissen, sier hun.

Det iranske prestestyret har drept tusenvis av egen befolkning de siste månedene, som respons på demonstrasjoner mot regimet. Den tydeligste opposisjonsfiguren er Reza Pahlavi. Han befinner seg i USA og er sønn av sjahen som ble styrtet i revolusjonen i 1979. Waage sier det er fullstendig urealistisk at Pahlavi skal kunne ta over makta nå.

– Han vil ha støtte i en gruppe av perserne. Vi vet ikke hvor mange. Men Iran er et sammensatt land, og veldig mange minoriteter husker altfor godt den grusomme politikken som faren til Pahlavi førte mot dem, sier Waage.

USA, Israel og Russland opptrer som verdens­diktatorer.

Har null tro på regimeskifte

Ida Søraunet Wangberg

Oslo har i mange år hatt flere skoletimer i grunnskolen enn det nasjonale minstekravet. I 2024 forskriftsfestet bystyret 238 ekstra skoletimer i året i norsk, matte og naturfag, de fleste på 1.–4. trinn.

Nå åpner Høyres skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) for å gjøre endringer i de ekstra timene.

– Jeg er absolutt åpen for å se på hvilke fag de ekstra timene bør brukes til, og på hvilke skoletrinn de bør legges på, sier hun.

Diskusjonen om hva de ekstra timene skal brukes til startet etter at 

, slik Klassekampen tidligere har omtalt.

Dermed kan det bli flertall for endringer, ettersom KrF, SV, MDG og Rødt også ønsker å fjerne dem, mens Ap vil bruke timene til lek, uteaktivitet og praktisk-estetiske fag.

Skolebyråden advarer bystyret mot å forhaste seg.

– Jeg er bekymret for å bare kutte timene uten å vite hva slags negative konsekvenser det kan få, så jeg håper bystyret venter på at vi får litt mer informasjon om hvordan timene fungerer i dag og hva som kan være alternativet, sier hun.

Utdanningsforbundet i Oslo ønsker også å fjerne de ekstra timene. De vil heller bruke de rundt 100 millionene som de ekstra timene koster, på flere lærere og mindre elevgrupper. Midtgarden advarer mot å tro at effekten av det vil være veldig stor.

Jeg er også opptatt av at lek og læring går hånd i hånd.

Åpner for mer lek i Osloskolen

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-granskingen 

Hvordan kunne overgrepsdømte Jeffrey Epstein knytte seg så tett til norsk utenrikstjeneste og andre maktpersoner?

Den uavhengige granskingskomiteen som skal komme til bunns i dette, får en krevende jobb, sier Alexandra Bech Gjørv, som ledet 22. juli-kommisjonen.

– Det er et kjempevanskelig oppdrag kommisjonen blir gitt. I et slikt arbeid trenger man både saksekspertise og en breiere evne til å sette denne ekspertisen inn i et større norsk samfunnsperspektiv. Man trenger også en leder som har erfaring med å lede gjennom kompliserte prosesser, sier hun.

Politikk

SV krever at de folkevalgte får bestemme om Norge sier ja til Frankrikes atomparaply.

Kari Elisabeth Kaski meiner venstresida ikkje kan akseptere høgresidas premiss i sløseridebatten.

Rødt-topp åpner for å kaste ut Rød Ungdom

Raudt-Kristjánsson lanserer sløseplan

Tre Senterparti-ordførere i Trøndelag er positive til et samarbeid med borgerlig side. – Det er ikke så mye som skiller Ap og Høyre, sier Ørlandet-ordfører Hallgeir Grøntvedt.

Canadas statsminister er på besøk for fyrste gong sida 80-talet: – Noreg kan få ei særstilling

Barnehijab bidrar til fremmedgjøring, sier Erlend Wiborg. For tredje gang fremmer Frp forbud mot bruken.

Maner til dieselopprør

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer partikamerat og stortingspresident Masud Gharahkhani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Tidlegare MDG-partisekretær Lars Gaupset meiner det er på tide at Raudt, SV og MDG stiller felles liste, og kanskje også slår seg saman.

KrFU vil kurse alle unge i krig

Varslar kutt, tronge tider – og trygg økonomisk styring

Frp vil ha atomvåpen: – Det er ein av dei viktigaste garantiane for fred

Ap faller på meningsmålingene – skylder på Epstein

Mens andre EU-ledere støtter krigen mot Iran, fronter Spania motstanden. – Vi har trukket samme konklusjon, sier Utenriksdepartementet.

Stengd ute frå Ap-leiinga

Å tro på regimeskifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Oslo-elevene har 238 ekstra timer i norsk, matte og naturfag. Nå åpner Høyres skolebyråd for at timene kan brukes på noe annet.

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-granskingen

Her løper Stenseng fra spørsmålene

Ein ny maktutgreiing er naudsynt, meiner arbeidstakarorganisasjonane YS og LO.

Å satse på en ny kullgruve på Svalbard er den billigste sikkerhetspolitiske forsikringen for Norge, sier gruveveteran og lokal Ap-topp Svein Jonny Albrigtsen.

SV, Rødt og MDG vil inndra tidligere stortingsrepresentanters spesialtilgang til Stortinget. Venstre mener flere bør få slike adgangskort.

Stenger døra for eliteklubb

SV krever at de folke­valg­te får bestemme om Norge sier ja til Frankrikes atompa­raply.

Kari Elisabeth Kaski meiner venstre­sida ikkje kan akseptere høgresidas premiss i sløseri­de­batten.

Rødt-topp åpner for å kaste ut Rød Ungdom

Raudt-Kristjáns­son lanserer sløseplan

Tre Senter­par­ti-ordførere i Trøndelag er positive til et samarbeid med borgerlig side. – Det er ikke så mye som skiller Ap og Høyre, sier Ørlandet-­ordfører Hallgeir Grøntvedt.

Canadas stats­mi­nister er på besøk for fyrste gong sida 80-talet: – Noreg kan få ei sær­stil­ling

Barnehijab bidrar til fremmed­gjø­ring, sier Erlend Wiborg. For tredje gang fremmer Frp forbud mot bruken.

Maner til diesel­opprør

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer parti­ka­merat og stortings­president Masud Ghara­hk­hani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Tidlegare MDG-parti­sek­retær Lars Gaupset meiner det er på tide at Raudt, SV og MDG stiller felles liste, og kanskje også slår seg saman.

KrFU vil kurse alle unge i krig

Varslar kutt, tronge tider – og trygg økonomisk styring

Frp vil ha atomvåpen: – Det er ein av dei viktigaste garantiane for fred

Ap faller på menings­må­lin­gene – skylder på Epstein

Mens andre EU-ledere støtter krigen mot Iran, fronter Spania motstanden. – Vi har trukket samme konklusjon, sier Utenriks­departementet.

Stengd ute frå Ap-leiinga

Å tro på regime­skifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Oslo-elevene har 238 ekstra timer i norsk, matte og naturfag. Nå åpner Høyres skolebyråd for at timene kan brukes på noe annet.

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-grans­kin­gen

Her løper Stenseng fra spørs­må­lene

Ein ny makt­utgreiing er naudsynt, meiner arbeidstakar­organisasjonane YS og LO.

Å satse på en ny kullgruve på Svalbard er den billigste sikker­hets­po­li­tiske forsik­ringen for Norge, sier gruve­ve­teran og lokal Ap-topp Svein Jonny Albrigtsen.

SV, Rødt og MDG vil inndra tidligere stortings­re­pre­sen­tanters spesial­tilgang til Stortinget. Venstre mener flere bør få slike ad­gangs­kort.

Stenger døra for eliteklubb

SV krever at de folkevalgte får bestemme om Norge sier ja til Frankrikes atomparaply.

Kari Elisabeth Kaski meiner venstresida ikkje kan akseptere høgresidas premiss i sløseridebatten.

Raudt-Kristjánsson lanserer sløseplan

Tre Senterparti-ordførere i Trøndelag er positive til et samarbeid med borgerlig side. – Det er ikke så mye som skiller Ap og Høyre, sier Ørlandet-ordfører Hallgeir Grøntvedt.

Canadas statsminister er på besøk for fyrste gong sida 80-talet: – Noreg kan få ei særstilling

Barnehijab bidrar til fremmedgjøring, sier Erlend Wiborg. For tredje gang fremmer Frp forbud mot bruken.

Maner til dieselopprør

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer partikamerat og stortingspresident Masud Gharahkhani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Tidlegare MDG-partisekretær Lars Gaupset meiner det er på tide at Raudt, SV og MDG stiller felles liste, og kanskje også slår seg saman.

Ap faller på meningsmålingene – skylder på Epstein

Mens andre EU-ledere støtter krigen mot Iran, fronter Spania motstanden. – Vi har trukket samme konklusjon, sier Utenriksdepartementet.

Å tro på regimeskifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Nå begynner kampen om hvem som skal lede Epstein-granskingen

Her løper Stenseng fra spørsmålene

Ein ny maktutgreiing er naudsynt, meiner arbeidstakarorganisasjonane YS og LO.

Å satse på en ny kullgruve på Svalbard er den billigste sikkerhetspolitiske forsikringen for Norge, sier gruveveteran og lokal Ap-topp Svein Jonny Albrigtsen.

SV, Rødt og MDG vil inndra tidligere stortingsrepresentanters spesialtilgang til Stortinget. Venstre mener flere bør få slike adgangskort.