Bjørn S. Kristiansen

#fff

#000

– Det er behov for en grundig gjennomgang av partifinansieringssystemet fordi det gjeldende regelverket er utformet i en annen tid der både finansiering og annonsering hadde andre former.

Det sier Tor Dølvik, spesialrådgiver i Transparency International Norge. Organisasjonen som jobber mot korrupsjon og for åpenhet, har også tidligere påpekt behovet for å vurdere et tak på pengestrømmen inn i norsk politikk.

I gårsdagens Klassekampen argumenterte tidligere leder i Partilovnemnda, professor Eivind Smith, for det samme. Som Smith, kopler også Dølvik sammen to fenomener som har preget årets valgkamp: Den store økningen i pengebruk av aktører utenfor det politiske systemet, og formen kampanjene fikk.

– I denne valgkampen har vi sett både at volumet på støtta har økt veldig, og at den kanaliseres til helt andre plattformer og flater enn det som har vært vanlig. Det gjør det mer uoversiktlig hvor pengene kommer fra, og hvordan kampanjene regisseres.

Han viser til en rekke andre land har beløpsgrenser. Samtidig er det en rekke spørsmål som må tas hensyn til, mener Dølvik, som særlig peker på omgåelsesmuligheter.

– Blir regelverket for strikt, så kan det føre til at det utvikles metoder for å omgå det. Det er en del lovtekniske spørsmål som et utvalg kan utrede og klargjøre. Hvor langt en kan gå med tanke på utforming og grenser, er derfor vanskelig å si på forhånd.

Om lag 280 millioner kroner er sluset inn i partienes valgkamper gjennom 2024 og 2025, ifølge SSB og partifinansiering.no.

Men store politiske påvirkningskampanjer rettet mot velgerne har også foregått i regi av eksterne aktører. Aksjonsgrupper utenfor partiene har finansiert omfattende kampanjer, og gitt direkte til partiene. En god del av millionene kommer fra ukjente bakmenn.

Det er en demokrati­utfordring hvis ressursene er ujevnt fordelt.

Organisasjon vil sette pengetak

Aleksander Åsnes

Dei borgarlege tapte valet etter ein lang valkamp der mykje handla om formuesskatten. No ventar næringslivet spent på neste steg: Finansminister Jens Stoltenberg har varsla at han vil ta initiativ til eit skatteforlik som skal sikre at skattepolitikken ligg fast over tid.

I Klassekampen førre veke kom det fram at næringsdrivande har håp om at det betyr at dei raudgrøne partia kan gå med på å fjerne formuesskatten på aksjar, mot at til dømes selskapsskatten vert auka.

Stortingsrepresentant og forhandlingsleiar for statsbudsjettet i Senterpartiet Geir Pollestad seier at dei ikkje har noko grunn til å håpe på det.

– Formuesskatten kjem til å bestå dei neste fire åra, slik han har gjort det dei siste tjue åra. Dette valet var ei folkerøysting om formuesskatt. Dei som er motstandarar av skatten, tapte.

Senterpartiet kan gå med på å justere på formuesskatten, men ikkje fjerne den, seier Pollestad.

– Med formuesskatten ser vi for oss to ting: å auke botnfrådraget og sjå på regelverket for verdifastsetjing. Det å kalle aksjar for arbeidande kapital, slik Høgre gjer, går vi ikkje med på.

– Knut Flakk, som er talsperson for Aksjon for norsk eigarskap, sa til Klassekampen laurdag at han har trua på at eit skatteforlik i Stortinget vil ende med at formuesskatten vert fjerna. Har han grunn til å vere så optimistisk?

– Knut Flakk er ein politisk aktør som har brukt store pengar på å støtte Erna og Sylvi. Og så var ikkje veljarane samde i den retninga som han ville ta samfunnet. Den sida tapte valet, seier Pollestad.

Valet var ei folkerøysting om formuesskatt. Dei som er motstandarar av skatten, tapte.

Sp vernar formuesskatten

Ida Søraunet Wangberg

Pål Hellesnes

LOs største forbund Fagforbundet og Fellesforbundet har klare forventninger til det nye stortingsflertallet som består av Ap, Sp, SV, Rødt og MDG.

For Fagforbundets leder Mette Nord haster det aller mest å styrke kommuneøkonomien i neste års statsbudsjett.

– Kommunene må styrkes økonomisk, så vi får sikret forsvarlig bemanning i helse og oppvekst, sier hun.

Fagforbundet forventer også at Støre-regjeringen prioriterer en tannhelsereform, en sak både SV og Rødt har løftet i valgkampen.

– Reformen er påbegynt, og nå blir det viktig å videreutvikle den, sier Nord.

Leder i Fellesforbundet Christian Justnes er lettet og glad over at det ble nytt rødgrønt flertall i valget. Men han mener det må gjøres en jobb om det skal stå seg.

– Vi må gjennom god venstresidepolitikk sørge for at folk opplever å ha det bedre. Om forskjellene fortsetter å øke og de som har minst opplever å ha mindre, blir det uhyre vanskelig for venstresida. Vi må vise i praktisk politikk at vi er noe annet, og at det har betydning, sier han.

Han viser til senkningen av barnehageprisene som et godt eksempel.

Vi må ­gjennom god venstresidepolitikk sørge for at folk opplever å ha det bedre.

Ber nytt flertall levere

Lara Rashid

Christopher Olssøn

Neste år kan du møte en sykepleier når du skal på fastlegekontoret. Dette er en del av planen til helseminister Jan Christian Vestre (Ap) for å styrke allmennlegetjenestene.

– Dette er en del av regjeringens program for å fornye, forsterke og forbedre dagens fastlegeordning. Vi ønsker å ha mer tverrfaglige fastlegekontorer hvor flere yrkesgrupper jobber, sier Vestre.

I dag er flere sykepleiere ansatt ved forskjellige fastlegekontorer, uten å kunne utføre enkle pasientkonsultasjoner. Vestre vil gjøre det mulig for fastleger å bruke sykepleiere til flere pasient­konsultasjoner uten at fastlegen skal gå med økonomisk tap.

– Fra 1. januar kan sykepleiere gjennomføre konsultasjoner på delegasjon fra legen, uten at legen taper økonomisk på det. Det kan være oppgaver som konsultasjoner, enkelte kliniske undersøkelser eller årskontroller av pasienter som har kroniske sykdommer som diabetes eller kols, sier han.

Vestre tror staten kan spare mye på en slik ordning. Fastlegekontorene må bli tverrfaglige, ellers har vi ikke nok fastleger i framtida, frykter Vestre.

– Vi kan frigjøre så mye som opptil 500.000 konsultasjoner hvert år innen 2030 med dette grepet, sier han og viser til tall fra Helsedirektoratet.

– Enkelte leger har kritisert ordningen og ment at sykepleiere ikke har den samme kompetansen?

– Kritikken er basert på sviktende grunnlag. Det er fastlegen selv som vurderer om dette er oppgaver som kan delegeres til sykepleier som kan gi like god kvalitet. Dette er ikke et pålegg til fastlegene, men en mulighet.

Dette er ikke et pålegg, men en ­mulighet.

Vestre lanserer nytt grep for fastlegene

Jonas Henmo

Høgre-folk slaktar partikulturen: – Vi har vore for redde for å utfordre leiinga

Høgre gjorde eit dårleg val på måndag, og denne veka har ei rekkje høgrefolk teke til orde for at partiet må skifte politikk, visjon og folk.

Hårek Elvenes var fram til nyleg forsvarspolitisk tals­person og stortingsrepresentant for Høgre, men kom ikkje inn att grunna det dårlege valet.

Han seier at det har vore for mange kommunikasjonsfolk i stortingsgruppa.

– Det er for mange kommunikasjonsmedarbeidarar. Dei har vorte eit filter mellom dei som er valde av folket, og folket sjølv og pressa. Det er ikkje bra, og det gjer den politiske kommunikasjonen meir strigla, seier Elvenes.

Og han får støtte frå ordføraren for Høgre i Strand, Irene Lauvsnes. Ho har fram til nyleg vore fyrste vara til Stortinget frå Rogaland, og ho har til saman møtt i nesten eitt år på tinget.

– Eg meiner at det er fornuftig å skifte ut heile partileiinga. Vi har stått på den same staden, med dei same folka og den same politikken veldig lenge. Eg trur vi fornyar oss best med å skifte ut heile leiartrioen.

Leiartrioen i Høgre består av Erna Solberg og nestleiarane Tina Bru og Henrik Asheim. Bru har varsla at ho kjem til å gå av som nestleiar.

Asheim er så langt den einaste i partiet som har sagt at det kan vere aktuelt for han å ta over som partileiar etter Solberg.

Det er mange i Høgre som tenkjer at leiar­trioen på gå av.

Ut mot Høgre-­leiinga

Rødt skjøt fart i Finnmark under årets stortingsvalg. Partiet gjorde det spesielt godt i Karasjok og Kautokeino. I førstnevnte fikk de hele 32,2 prosent av stemmene – en økning fra 8,4 prosent i 2021.

I Kautokeino fikk partiet 20,2 prosent og gikk med det opp fra 4,2 prosent i forrige stortingsvalg.

Rødts fylkesleder i Finnmark, Kim Daniel Svendsen, forklarer den enorme veksten med partiets politikk på tre områder: natur, fiskeri og kampen for å få ned forskjellene.

Kampen mot elektri­fiseringen av Melkøya har vært en spesielt viktig sak for ­partiet i nord, ifølge Svendsen.

– Jeg tror det er hovedgrunnen. Det handler om å beholde sjarmen ved ­Finnmark ved å bevare naturen. Det er jo derfor veldig mange velger å bo her, sier han.

Først i juni i år fikk Rødt et eget lokallag i Karasjok, forteller Svendsen.

– Det har i flere år vært en sterk venstreside i Karasjok, men nå fikk vi endelig noen lokale ansikter også. Det har hjulpet på oppslutningen. Og så setter Rødt samiske interesser mye høyere enn andre partier.

– Frp ble det nest største partiet i Finnmark og er ikke et parti som setter samiske interesser særlig høyt. Hva er årsaken til det?

Rødt rir grønn bølge i Karasjok

Frida Holsten Gullestad

Partileder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum 

 Mandag ble Maren Grøthe fra Sør-Trøndelag valgt inn på Stortinget for første gang.

Grøthe inviterte Klassekampen hjem til Kvål i Trøndelag for en prat om veien videre etter valget.

Hennes samfylking, Ivar Vigdenes, mangeårig Sp-ordfører i Stjørdal, nå konsulent i First House, tok i Klassekampen tirsdag 

til orde for at Senterpartiet bør skifte blokktilhørighet.

Han mener Sp bør gå til høyre i politikken.

Grøthe avviser ideen om å støtte en blå regjering, uansett hvor stor uenigheten mellom småpartiene på rødgrønn side skulle bli.

– Det er ikke aktuelt. Vi har gått til valg på Jonas Gahr Støre som statsminister. Det har vi tenkt å holde, sier hun.

Valgnatta var Sp-leder Vedum tydelig i sin tale: Ingen vil få Sps støtte gratis i Stortinget. Også Grøthe er åpen for slalåm mellom høyre- og venstresida i enkeltsaker, selv om Sp har lovet å støtte en rødgrønn regjering.

– Dét er ikke en lovnad om at vi da skal bli enige med dem om alt. Fordi politiske skillelinjer er det, og det er tydelige forskjeller på Senterpartiet og MDG, for eksempel. Det er ikke noen tvil om at det er et handlingsrom her, sier Grøthe.

Det er ikke noen tvil om at det er et handlings­rom her.

Avviser blokkbytte

Håvard Yttredal

Slik er eliten som skal styre Norge

Mandag ble det avgjort hvem som skal sitte i salen med «all makt» i de kommende fire årene. Klassekampen har undersøkt hva slags utdanning, inntekt, formue og yrkesbakgrunn de 71 kvinnene og 98 mennene har.

De er et langt stykke unna å være et tverrsnitt av befolkningen:

32 prosent av dem tjener en million kroner eller mer i skattbar inntekt. Bare fem prosent av folket tjener så mye.

84,6 prosent av stortingsrepresentantene har høyere utdanning, mot 37,9 prosent av folket.

Det mener Magne Flemmen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, er talende.

– Dette er tegn på at representantene i stor grad lever andre liv og har andre standarder å måle ting opp mot når de ser på verden rundt dem, enn befolkningen for øvrig, sier han.

I sammenligningen med folket har vi tatt utgangspunkt i alle over 18 år, men Stortinget er også skeivt sammensatt aldersmessig, med en sterk overvekt rundt 40–50 år og ingen i gruppa 69 og opp. Flemmen påpeker at det må tas hensyn til når man vurderer utdanningsnivå, siden utdanningsnivået har gått opp over tid. Like fullt er forskjellene svært tydelige, sier han.

– Det er en massiv underrepresentasjon av de med lav utdanning og veldig mange med høy utdanning. Det gjør at representantene er veldig annerledes enn befolkningen på noen viktige måter, sier han.

Man burde gjøre noe konkret for å holde kontakt med de som lever helt andre liv enn dem selv.

Jo Røed Skårderud

EU og EØS-avtalen ble ikke et stort tema i valgkampen. Valgresultatet kan likevel få konsekvenser for EU-debatten de neste fire årene.

Klassekampens gjennomgang viser at partiene som sier klart nei til EU-medlemskap, har økt antallet mandater. Partiene som aktivt jobber for medlemskap, går samlet sett tilbake.

Nei-partiene Rødt, SV, Sp, KrF og Frp fikk til sammen 73 mandater på Stortinget etter valget 2021. Etter valget har de økt antallet mandater til 81. Ja-partiene Høyre, Venstre og MDG hadde samlet 47 representanter i forrige periode. Etter valget er det redusert til 35.

Ap er ikke med i beregningen fordi de ikke har et tydelig standpunkt i EU-spørsmålet. De hadde tidligere programfestet at de var for EU, men det er ute av programmet. Skulle medlemskap bli aktuelt, skal landsmøtet ta stilling til spørsmålet, slår partiet fast.

– Med dette valgresultatet burde planer om EU-søknad de neste fire årene være døde. For oss blir det viktig å holde beredskapen oppe, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Han mener en eventuell ny regjeringsplattform må slå fast at det ikke blir noe EU-søknad.

– Nei-partiene har ikke de 85 mandatene som trengs for reint flertall?

– Nei, men et betydelig antall av Arbeiderpartiets representanter er imot EU-medlemskap, sier Frogner.

Med dette valg­resultatet burde planer om EU-søknad de neste fire årene være døde.

Nei til EU-partiene ble styrket i valget

– Den solbergske perioden er over

Fram til mandag var Hårek Elvenes forsvarspolitisk talsperson i Høyre. Nå er han mot sin vilje ute av Stortinget for første gang på tolv år.

– Den solbergske perioden er over. Det kommer nok et skifte, sier Elvenes til Klassekampen.

Så langt er første nestleder Henrik Asheim den eneste som har sagt at han er aktuell som ny leder i Høyre etter Erna Solberg.

For første gang siden valget peker nå en Høyre-topp på en annen foretrukken kandidat. Elvenes har nemlig en klar favoritt til hvem han mener bør lede partiet framover: tidligere utenriks- og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

– Hun er en opplagt kandidat som nyter stor respekt og er politisk kompetent på veldig mange forskjellige områder, sier Elvenes og fortsetter:

– Ikke minst har hun regjeringserfaring og et stort internasjonalt nettverk, noe som er viktig med alle de utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske forhold Norge skal håndtere. Det mener jeg må vektlegges.

Erna Solberg har selv sagt at hun ikke kommer til å være Høyres statsministerkandidat i neste stortingsvalg, men har ikke varslet når hun vil gå av.

I morgen møtes Høyres sentralstyre på Gardermoen for å evaluere valget. Elvenes sitter ikke i sentralstyret, men har gjort seg opp flere tanker om hva som har gått galt i Høyre og hvorfor partiet endte opp med sitt dårligste valgresultat på 20 år.

Hun er en opplagt kandidat som nyter stor respekt.

Høyre-topp peker på Søreide

Skuldar nederlaget på anonyme rike onklar

Nestleiar i Venstre Sveinung Rotevatn er ute av Stortinget etter at dei borgarlege partia tapte valet måndag kveld.

No rettar han peikefingeren mot Aksjon for borgelig valgseier og Aksjon for norsk eierskap, som har drive kampanje mot dei raudgrøne partia.

– Det har heilt klart vore skadeleg for borgarleg side at vi har hatt anonyme aksjonsgrupper som har brukt ­mykje pengar i valkampen. Det har gitt inntrykk av at det står hemmelege krefter bak, seier Rotevatn.

Aksjon for borgelig valgseier har samla inn valkampstøtte frå anonyme donorar. Aksjon for norsk eierskap består av anonyme og namngjevne personar som har drive kampanje mot formuesskatt. Problemet med gruppene, seier Rotevatn, er at det er heilt eller delvis hemmeleg kven som står bak.

Venstre har nekta å motta pengar frå anonyme gjevarar.

– Tvert imot har vi sagt til dei at dei bør la vere å halde på slik. Men dei har valt å ikkje lytte til oss, seier Rotevatn.

Aksjon for borgelig valgseier gav ti millionar kroner til Framstegspartiet i valkampen. Aksjon for norsk eierskap har laga ein stor lobbykampanje mot formuesskatten.

Rotevatn meiner at diskusjonen om formuesskatten har teke for stor plass i valkampen.

Vi sagt til dei at dei bør la vere å halde på slik. Men dei har valt å ikkje lytte til oss.

Radbrekk rike ­støttespelarar

Mens de store partiene har løpt mellom TV-debatter, partilederutspørringer og riksdekkende valgkampdekning, føler de mindre partiene at de har blitt holdt ute i kulda. Flere mener at særlig NRKs valgdekning har sviktet.

– Vi har et underskudd på demokrati, sier Gyda Oddekalv, leder i Generasjonspartiet. Hun reagerer på at partiene i kategorien «Andre» i veldig liten grad har fått plass i NRKs valgsendinger.

Oddekalv mener særlig at nye partier i vekst, som hennes eget parti, burde få en sjanse hos NRK.

– NRK burde vært en plattform hvor partiene ble behandlet mer på lik linje. Jeg skulle virkelig ønske de hadde hatt noen egne sendinger med utspørringer av de små partiene eller tatt oss med i noen av debattene, sier hun.

Hun håper statskanalen endrer opplegg til neste valg.

– Du har fått mye medieoppmerksomhet i valget?

– Vi har fått mye eksponering, men det andeler om en kombinasjon av at budskapet om mer folkestyre er noe mange kan stille seg bak, utradisjonelle metoder for formidling og min engasjerte personlighet, sier Oddekalv.

Hun mener det at man stiller til valg bør være nok for å få plass hos NRK.

Journalistene har rett og slett valgt å overse oss.

Føler seg utestengt

– Senterpartiet er på ingen måte bundet til rødgrønn side sammenliknet med andre partier på venstresida i norsk politikk. Sp kan vurdere andre retninger også, sier Ivar Vigdenes.

Han var ordfører for Senterpartiet i Stjørdal fra 2013 til 2022 og rådgiver for Ola Borten Moe i Olje- og energidepartementet i 2010. Høsten 2022 ble Vigdenes partner i PR- og kommunikasjonsselskapet First House.

Han sier det vil bli spennende å følge med på hvordan Sp vil håndtere et samarbeid med Rødt og MDG.

– Sp er et pragmatisk og resultatorientert parti. Hvilken side Sp havner på, vil avhenge av hvor ekstreme MDG og Rødt vil være i sine krav for å få gjennomslag i forhandlingene. Jeg utelukker ikke at Sp kan finne på å søke flertall andre steder i løpet av denne perioden.

Vigdenes viser til en podkast med Sp-veteran Marit Arnstad, hvor hun slår fast at Sp er et vippeparti.

Vigdenes beskriver MDG som rake motsetningen til Sp og peker på EU-politikken og olje- og gasspolitikken som de største forskjellene på partiene.

– Jeg tror historien vil vise hvordan dette skal gå, men det blir utrolig spennende å følge med på hvor grensa går for Senterpartiet.

– Hvor ellers ser du for deg at Sp skal samarbeide?

Sp kan finne på å søke flertall andre steder.

Mener Sp kan se seg til høyre

Raudt åtvarar mot MDG

I innspurten til valet er det partiet MDG som er den store overraskinga. Partiet har no meir enn seks prosent av røystene på snittet av meiningsmålingar og ligg med det an til å kome over sperregrensa for fyrste gong.

Bakgrunnstala fra målingane syner MDG dei hentar mange veljarar frå dei andre partia på venstresida, og særleg SV.

Leiar i Raudt Marie Sneve Martinussen seier at ho vil be desse veljarane om å tenkje seg godt om før dei røystar på MDG i dag.

– Eg ser MDG som ein del av den konstellasjonen som vi ynskjer å samle den neste stortingsperioden. Samstundes trur eg mange av dei som sit og vurderer å røyste på MDG, burde tenkje seg om. Ynskjer dei seg eit EU-positivt fleirtal på Stortinget? Det burde folk i både fagrørsla og miljørørsla tenkje over før dei røystar MDG, seier ho og legg til:

– I kraftpolitikken og i synet på EU kan vi risikere at MDG er med på fleirtal saman med Høgre og Venstre.

MDG skil seg kraftig frå partia Raudt og SV i synet på EU. Medan motstanden mot EU er ein raud tråd i politikken til Raudt og SV, ynskjer MDG eit norsk medlemskap.

Og medan SV og Raudt meiner at eit av dei viktigaste politiske utfordringane dei neste åra er å stogge vidare norsk integrasjon i den europeiske kraftmarknaden, så meiner MDG at det hastar å innføre den sokalla fjerde energimarknadspakka til EU.

– Det er eit spørsmål om MDG eigentleg er ein del av venstresida. For eit halvt år sidan hadde dei ikkje bestemt seg for kva side dei er på, seier Martinussen.

Raudt vil jo gjerne samarbeide med høgresida sjølv, nemleg Frp, i kraftpolitikken.

(tekst og foto

Angriper Frp i valginnspurten

– Nå skal vi tyne ut hver siste dråpe. Bruke hver siste time på å få folk til å stemme. Vi i arbeiderbevegelsen blir ikke slitne når det gjelder, klinger det fra LO-leder Kine Asper Vistnes.

Hun står utafor Folkets Hus i Trondheim. LO-lederen og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har tatt turen denne lørdagen for å gi en ekstra dytt i valgkampens innspurt. Bak en diger grill deler duoen ut pølser.

Likevel er det et alvor å spore. Mye står på spill i årets valg, sier Stoltenberg.

– Jeg deltok i min første valgkamp i 1973. Dette er den valgkampen der forskjellene er tydeligst, sier han.

Fremskrittspartiet ligger på målingene an til å bli det største partiet på borgerlig side, noe som kan bety at Sylvi Listhaug (Frp) blir statsminister, påpeker Stoltenberg.

– En Frp-dominert regjering vil ta Norge i en helt annen retning, mer ulikhet og mindre fellesskap, sier han.

Ifølge Stoltenberg og Vistnes går hovedskillet mellom blokkene i spørsmål og økonomi og velferd. De viser til at Frp og Høyre lover skattekutt, i Frps tilfelle opp mot 150 milliarder kroner årlig. Samtidig vil Frp ha økt pengebruk på samferdsel, politi og forsvar. Spørsmålet som enda ikke er besvart, er hvor de skal få pengene fra, mener de to.

– Enten må de kutte massivt i velferden, eller så blir det uansvarlig oljepengebruk som driver opp renter og priser. Begge deler er dårlige alternativer, sier Stoltenberg.

Høyresidas skatteløfter er uansvarlige, usosiale og har ikke inndekning.

Valet blei ein gedigen nedtur for Erna Solberg og Høgre. Etter å ha hatt 22 prosent på meiningsmålingane i januar, fekk partiet ein oppslutnad på 14,6 prosent, om ein legg NRK-prognosen til grunn.

Det som er klart, er at Høgre i løpet av året har mista leiartrøya på borgarleg side av politikken.

Fyrstekandidat for Høgre i Telemark, Mahmoud Farah­mand, meiner at det må resultere i at partiet no set seg ned og grundig evaluerer kva som gjekk gale. Han forventar at både kommunikasjonsstrategien og val av hovudsaker blir tema i valevalueringa.

– Eg tenkjer at vi må ha ein grundig gjennomgang av dette valet og denne valkampen. Og då må vi diskutere bodskapen vår og strategien vår. For det er det dette handlar om, seier Farahmand.

Sjølv har Farahmand klare tankar om kva saker Høgre burde prioritere framover. Spesielt trekk han fram innvandring som ei sak der ein må vere meir tydeleg.

– Eg har personleg vore kritisk til innvandringspolitikken vi har ført. For det første meiner eg at vi må kunne gje folk ei reell moglegheit til å utvikle seg før vi tek dei imot. For det andre handlar det om i kva grad innvandringa endrar Noreg som samfunn i si heilskap, seier Farahmand og legg til:

– Eg meiner Høgre har eit ansvar for å kommunisere tydeleg kva konsekvensar innvandring fører med seg for ulikskap, arbeidsmarknaden, kultur, skuleverket og samansetjinga i samfunnet vårt. Dette er spørsmål vi må diskutere meir i Høgre. Vi må finne ut av desse tinga før vi skal hjelpe heile verda.

Farahmand seier at Høgre må vere tydelege på at for høg innvandring legg eit stort press på institusjonane vi har bygd opp i Noreg.

Erna Solberg har haldt eit lok over usemja mellom desse fløyene.

Krev oppvask i Høgre

Siste måling: Høyre krasjer like før valget. Men de er ikke de eneste. 

Det er kun to dager til stortingsvalget, og det er dundrende rødgrønt flertall på septembermålingen til Klassekampen og Nationen, utført av Norfakta.

De rødgrønne får til sammen 91 mandater, mot de borgerliges 78. Det betyr at det ser lyst ut for Jonas Gahr Støres ambisjoner om fire nye år som statsminister. Høyres oppslutning på 13,5 prosent er den laveste siden 2009.

Samtidig er det ett parti på rødgrønn side som ting ­virkelig ikke vil seg for i denne valgkampen: SV. Partiet som for ikke altfor lenge ­siden så 10-tallet på ­målingene, er nå nest minst av alle stortingspartiene, med en ­oppslutning på 5,3 prosent.

– Dette er alvor. Nå må alle som ønsker et sterkt SV våkne. Vi står på kanten av et altfor dårlig resultat, sier Bergstø.

Kun 39 prosent av de som stemte SV i 2021 sier i denne målingen at de vil gjøre det på nytt i år. Ingen andre partier har mindre lojale velgere. Bergstø mener at mange har tatt det for gitt at det går bra med SV.

– MDG er trygge over sperregrensa. Rødt er trygge. Nå handler det ikke om å stemme taktisk, men om å stemme faktisk på SV, for en tydelig rød og grønn politikk. Vi kan ikke la Ap styre alene. Det siste landet trenger er slalåmkjøring fra Støre på Stortinget de neste fire årene.

Velgerflukt fra SV

Anniken C. Mohr

14 menn under 30 år ligg an til å få plass på Stortinget

Sophie Elise er flydd til Førde i samband med ein stor næringslivskonferanse i byen.

Det er likevel to unge og konservative menn som stel showet. 28 år gamle Stig Even Lillestøl frå Frp og 21 år gamle Jonatan Hurthi frå KrF er i full debatt med mykje eldre og meir røynde politikarar frå dei andre partia.

– Folk er lei av politikarar og ynskjer seg meir fridom, seier Lillestøl til næringslivsfolket i salen.

Dei to stortingskandidatane kranglar om mykje, men dei har same lagnad: Om målingane slår til, vil begge bli vald inn til Stortinget frå Sogn og Fjordane.

Dei er del av eit stort skifte som ligg an til å skje i norsk politikk denne hausten. I dag er berre éin einaste av dei 169 representantane på Stortinget ein mann under 30 år. Sjølv om mannfolk i alderen 18–30 år utgjer 7,7 prosent av den norske befolkninga, har gruppa berre 0,6 prosent av seta i parlamentet.

Klassekampen har gått igjennom vallistene til alle parti og sett på kven som ligg an til å kome inn basert på dei lokale meiningsmålingane. Det syner seg at 14 menn under 30 år ligg an til å kunne kome inn på Stortinget.

– Det er bra. Eg trur unge menn er folk som er opptekne av at det skal vere mogleg å skape noko, seier Lillestøl.

Fem spørsmål: Les om dei 14 mennene her. 

Unge menn har oppdaga at ­familien er kjernen i ­samfunnet.

Dei unge mannfolka er tilbake

Svensk snusgigant med stikk til Ap

I går landet en e-post i innboksen til de 45.000 kundene til snusleverandøren Snuslageret.no. Den starter med et stikk til Jonas Gahr Støres regjering.

«Det har kommet fram at Arbeiderparti-regjeringen i all hemmelighet har informert EU om at de vil kunne forby hvit snus i Norge.»

Kai-Helge Nilsen er en av landets snusere som mottok e-posten:

Politikk

Nå er det på tide å vurdere et tak på pengebidrag til partiene, mener antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International Norge.

Senterpartiet heller kaldt vatn i draumane til dei som håpar at eit nytt skatteforlik i Stortinget skal fjerne formuesskatten på aksjar.

Lederne i LOs største forbund ber Støres tuttifrutti-koalisjon finne sammen om saker som betyr noe i livene til vanlige arbeidsfolk.

Vestre lanserer nytt grep for fastlegene

Høgre-folk slaktar partikulturen: – Vi har vore for redde for å utfordre leiinga

De gjorde et brakvalg i Finnmark og ble størst i to kommuner. Rødts fylkesleder peker på kampen mot elektrifisering av Melkøya som hovedårsak.

Maren Grøthe (Sp) er ikke fremmed for å kjøre slalåm mellom venstre- og høyresida i Stortinget, men står støtt bak Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister.

Slik er eliten som skal styre Norge

Partiene som er klart mot EU-medlemskap, står sterkere på Stortinget etter valget. Også EØS-avtalen får flere støttespillere.

– Den solbergske perioden er over

Skuldar nederlaget på anonyme rike onklar

Føler seg utestengt

Mangeårig ordfører Ivar Vigdenes mener Sp bør vurdere å se mot høyre dersom Rødt og MDG får for mye makt.

Raudt åtvarar mot MDG

Angriper Frp i valginnspurten

Krev oppvask i Høgre

Siste måling: Høyre krasjer like før valget. Men de er ikke de eneste.

14 menn under 30 år ligg an til å få plass på Stortinget

Svensk snusgigant med stikk til Ap

Brenna skal sende melding til uføre

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mistenkjer at høgresida går med planar om meir privatisering enn dei innrømmer.

Regjeringens kvote på 100 syke og skadde med pårørende fra Gaza er full. Nå ber alle partiene i den rødgrønne opposisjonen regjeringen om å gjøre mer.

Norges Bank, og kanskje også Nicolai Tangen, kan holdes strafferettslig ansvarlig for Oljefondets Israel-investeringer, ifølge jussprofessor Terje Einarsen.

SV presser Rødt og MDG

Nå er det på tide å vurdere et tak på penge­bi­drag til partiene, mener antikor­rup­sjons­or­ga­ni­sa­sjonen Trans­pa­rency Inter­na­tional Norge.

Senter­par­tiet heller kaldt vatn i draumane til dei som håpar at eit nytt skatte­for­lik i Stortinget skal fjerne formues­skatten på aksjar.

Lederne i LOs største forbund ber Støres tutti­frut­ti-koalisjon finne sammen om saker som betyr noe i livene til vanlige ar­beids­folk.

Vestre lanserer nytt grep for fastlegene

Høgre-folk slaktar parti­kul­turen: – Vi har vore for redde for å utfordre leiinga

De gjorde et brakvalg i Finnmark og ble størst i to kommuner. Rødts fylkes­leder peker på kampen mot elektri­fi­sering av Melkøya som hovedårsak.

Maren Grøthe (Sp) er ikke fremmed for å kjøre slalåm mellom venstre- og høyresida i Stortinget, men står støtt bak Jonas Gahr Støre (Ap) som stats­mi­nister.

Slik er eliten som skal styre Norge

Partiene som er klart mot EU-medlemskap, står sterkere på Stortinget etter valget. Også EØS-avtalen får flere støtte­spil­lere.

– Den solbergske perioden er over

Skuldar nederlaget på anonyme rike onklar

Føler seg utestengt

Mangeårig ordfører Ivar Vigdenes mener Sp bør vurdere å se mot høyre dersom Rødt og MDG får for mye makt.

Raudt åtvarar mot MDG

Angriper Frp i valginn­spurten

Krev oppvask i Høgre

Siste måling: Høyre krasjer like før valget. Men de er ikke de eneste.

14 menn under 30 år ligg an til å få plass på Stortinget

Svensk snusgigant med stikk til Ap

Brenna skal sende melding til uføre

Helse­mi­nister Jan Christian Vestre (Ap) mistenkjer at høgresida går med planar om meir priva­ti­sering enn dei innrømmer.

Regje­ringens kvote på 100 syke og skadde med pårørende fra Gaza er full. Nå ber alle partiene i den rødgrønne oppo­si­sjonen regje­ringen om å gjøre mer.

Norges Bank, og kanskje også Nicolai Tangen, kan holdes straffe­retts­lig ansvarlig for Olje­fon­dets Israel-in­ves­te­ringer, ifølge jusspro­fessor Terje Einarsen.

SV presser Rødt og MDG

Nå er det på tide å vurdere et tak på pengebidrag til partiene, mener antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International Norge.

Senterpartiet heller kaldt vatn i draumane til dei som håpar at eit nytt skatteforlik i Stortinget skal fjerne formuesskatten på aksjar.

Lederne i LOs største forbund ber Støres tuttifrutti-koalisjon finne sammen om saker som betyr noe i livene til vanlige arbeidsfolk.

Høgre-folk slaktar partikulturen: – Vi har vore for redde for å utfordre leiinga

De gjorde et brakvalg i Finnmark og ble størst i to kommuner. Rødts fylkesleder peker på kampen mot elektrifisering av Melkøya som hovedårsak.

Maren Grøthe (Sp) er ikke fremmed for å kjøre slalåm mellom venstre- og høyresida i Stortinget, men står støtt bak Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister.

Partiene som er klart mot EU-medlemskap, står sterkere på Stortinget etter valget. Også EØS-avtalen får flere støttespillere.

Angriper Frp i valginnspurten

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mistenkjer at høgresida går med planar om meir privatisering enn dei innrømmer.

Regjeringens kvote på 100 syke og skadde med pårørende fra Gaza er full. Nå ber alle partiene i den rødgrønne opposisjonen regjeringen om å gjøre mer.

Norges Bank, og kanskje også Nicolai Tangen, kan holdes strafferettslig ansvarlig for Oljefondets Israel-investeringer, ifølge jussprofessor Terje Einarsen.