Aleksander Åsnes

#fff

#000

Høgres distriktsordførarar seier nei til samanslåing

Éin månad før det ekstraordinære Høgre-landsmøtet seier ei rekkje av partiets ordførarar i distriktet nei til kommunesamanslåing for sin eigen vesle kommune.

Ei gruppe Høgre-profilar på Stortinget vil at Høgre skal få ned talet på kommunar, og finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup fortel at dei vil setje ned ein kommisjon som skal leggje grunnlaget for ein ny kommunereform.

Det blir ei heit potet på landsmøtet: Ei rekkje av Høgres ordførarar i mindre distriktskommunar er skeptiske til meir samanslåing.

– Kommunesamanslåing er ei sak som ikkje er samlande. Eg vil minne på at førre runde ikkje var konstruktiv, seier Ole André Klausen, ordførar i Askvoll.

Ringerunden Klassekampen har gjort denne veka, syner at både Høgre-ordførarane i Askvoll, Gildeskål, Ibestad, Råde, Vestnes, Fedje, Bø, Masfjorden, Stranda og Øksnes er lunkne til meir samanslåing og negative til bruk av tvang.

Forslaget om ein kommisjon som skal redusere kommunetalet kraftig, kjem frå Nikolai Astrup, Anna Molberg, Tina Bru og Odd Emil Ingebrigtsen.

Askvoll har 2929 innbyggjarar, men Klausen ser ikkje behovet for fleire.

– Lokaldemokratiet vil ikkje vere like levande i ein storkommune. Nokre meiner at ei kommunesamanslåing skal vere bra for demokratiet. Det tykkjer eg er rart. Eg synest ikkje fordelen med ei samanslåing er større enn den fordelen som ligg i at du har lokalfolk som har kjennskap til grendene og deira utfordringar.

Om vi skal ha samanslåing, må det skje frivillig.

Distrikts-Høgre seier nei til kommunetvang

Lokalsamfunnsforeningen er ein organisasjon som kjempar for lokaldemokrati, og som engasjerer seg mot tvangssamanslåing av kommunar.

Denne veka arrangerer dei konferanse på Gardermoen, og der er Høgres planar om ei ny kommunereform det store temaet.

Samfunnsøkonom, universitetslektor ved Universitetet i Innlandet og rådgjevar for Fagforbundet Alexander Berg Erichsen innleia med eit føredrag der han presenterte det som er gjort av forsking på samanslåtte kommunar i Noreg.

– Forskinga tyder på at dei kommunane som ikkje er slått saman, har eit betre økonomisk resultat frå 2021 til 2024 samanlikna med dei samanslåtte kommunane, seier Erichsen til Klassekampen.

 Eg trur det er fordi det vart gjort store investeringar like før samanslåinga, fordi dei tidlegare kommunane var usikre på kva slags investeringar dei ville få gjennomslag for etter samanslåinga.

Erichsen understrekar at det er dei samanslåtte kommunane med mellom 10 og 20.000 innbyggjarar som har vorte undersøkt mest nøye, fordi det er dei det finst flest av.

Han meiner og at forskinga tyder på at kommunereforma har vore sentraliserande.

– Vi ser gjennomgåande at kommunesamanslåing fører til ei sentralisering av kommunale tenester og arbeidsplassar. Og så skjer det ein vekst i både tenester og arbeidsplassar i sentrum av dei nye kommunane. Det same ser ein i andre land so har gjennomført liknande reformer, som i Finland.

Kommunesamanslåing fører til sentralisering.

Førebur seg på ny kamp

Anne Kari Hinna

Frida Holsten Gullestad

Wisting-feltet: Equinor må vurdera konsekvensar som issmelting, ekstremvêr og temperaturauking, ifølge advokat

Globale klimagassutslepp som kjem av å bruka olja frå Wisting-feltet, må opp og fram før feltet kan godkjennast. Det stadfestar Energidepartementet.

– Wisting kan ikkje reduserast til eit spørsmål om arbeidsplassar. Borgarane skal få det fulle bildet før ein avgjer om miljøskadane er noko ein skal påføra yngre generasjonar. Ein må visa kor store CO₂-utslepp det blir og bruka den beste kunnskapen som er tilgjengeleg for å visa konsekvensar av det for liv, helse og miljø, seier Jenny Sandvig, advokat og partnar i advokatfirmaet Simonsen Wogt Wiig.

Ho har ført fleire klimasaker for miljøorganisasjonane Greenpeace og Natur og Ungdom i rettsapparatet dei siste åra. Heilt konkret, seier Sandvig, må det eksempelvis leggast fram tal på kor mykje issmelting forbrenninga av olja frå Wisting fører til.

– Equinor skal visa det forskinga gjer det mogleg å visa, og forskinga gjer det mogleg å visa heilt spesifikke verknadar i Norge og globalt. Til dømes tap av strender, snø og isbrear, seier ho.

– Så Equinor må visa kor mykje mindre norske isbrear blir som følgje av Wisting?

– Ja. I motsett fall fører dei folk bak lyset, seier ho.

Utbygginga av Wisting-feltet, langt nord i Barentshavet, gir håp om nye oppdrag til norsk leverandørindustri, men miljørørsla vil stoppa planane.

Sidan prosjektet blei utsett i 2022, har dei fått fleire dommar å visa til som gir dei medhald i at konsekvensane av å bruka olja må på bordet før det feltet kan godkjennast.

Wisting kan ikkje reduserast til eit spørsmål om arbeidsplassar.

Klimaskadar må på bordet

Jonas Henmo

Fredsprisen: Matlary mener Nobelkomiteen har rene hender

Uker etter at den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Machado mottok Nobels fredspris i Oslo, angrep USA Venezuela og tok president Nicolás Maduro til fange.

Machado har gitt sin fulle støtte til angrepet og har lenge støttet militær intervensjon i Venezuela. Denne uka sa hun til Fox News at hun «ville elsket» å gi hele fredsprisen videre til USAs president Donald Trump.

Til tross for alt dette står prisutdelingen seg fortsatt godt, mener Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk på Universitetet i Oslo.

– Prisen står seg fortsatt helt fint. Begrunnelsen er 

(i god tro, red. anm.). Det å premiere demokrati og menneskerettigheter mot et sånt regime som var i Venezuela, er ikke et problem.

Samtidig påpeker hun at prisutdelingen medførte en betydelig risiko. I og med at det var et såpass sterkt press fra USA mot Venezuela da den ble utdelt, tok Nobelkomiteen en sjanse.

– Hvis Machado hadde blitt satt inn til å styre Venezuela nå, og prisen hadde blitt en brikke i et politisk spill, så hadde det vært problematisk. Sånn sett er det en risikabel fredspris. Nobelkomiteen har vært heldige, kan du si.

På en pressekonferanse etter USAs angrep sa Donald Trump at Machado ikke er aktuell til å bli innsatt som Venezuelas leder, fordi hun «ikke har støtte eller respekt innad i landet».

Når Machado ikke er implisert i det som skjer, og heller ikke skal styre landet nå, har Nobelkomiteen reine hender, mener Matlary.

– Nobelkomiteen har vært heldige

Åse Brandvold

Anniken C. Mohr

Slik skal Frp få kastet ut flere innvandrere

I dag legger Frp fram forslag om en utvisningsreform i Stortinget. Frp-leder Sylvi Listhaug forklarer at reformen skal sørge for at alle utlendinger skal utvises om de begår grov kriminalitet.

– Dersom Ap stemmer for, er det flertall for at kriminelle som voldtar, begår alvorlig vold og kriminelle handlinger skal ut av Norge, sier Listhaug.

I forslaget skriver Frp at partiet vil «sikre at innvandrere som begår alvorlig kriminalitet i Norge, skal utvises, uavhengig av tilknytning til landet, herunder også asylsøkere og flyktninger. Dersom personer ikke kan returneres til sitt hjemland, skal de likevel uttransporteres til et trygt tredjeland som Norge inngår avtale med.»

Frp ber regjeringen foreslå lovendringer allerede i vår, slik at reformen kan vedtas før sommeren. Ideen til reformen kommer ikke fra høyrepopulistiske partier i Europa – men fra Aps eget søsterparti i Danmark.

Et hovedbudskap i nyttårstalen til danskenes sosialdemokratiske statsminister Mette Frederiksen var at hun vil innføre en utvisningsreform. Alle utlendinger som har sonet en dom på minst et år, skal utvises. Hva slags tilknytning de har til Danmark, betyr ingenting, så lenge de ikke har statsborgerskap.

– Vi fulgte talen med interesse, sier innvandringspolitisk talsperson i Frp Erlend Wiborg.

Han legger ikke skjul på at Frps forslag er tungt inspirert av danskene. Frp vil også at regjeringen tar initiativ til å samarbeide med Danmark i utvisningsarbeidet.

Klassekampen har spurt Aps Tonje Brenna om en kommentar til Frps forslag. Hun svarte ikke innen fristen.

Slik vil Frp få flere ut

Pål Hellesnes

Tom Henning Bratlie

Blant NHOs viktigste budskap under sin årskonferanse er at de vil ha slutt på snakk om å reforhandle EØS-avtalen. I stedet bør Norge knytte seg nærmere til EU. NHOs styreleder Svein Tore Holsether viste i sin åpningstale til at striden med EU om toll på ferrolegeringsindustrien har vekket uro i næringslivet.

– Her hjemme er det flere som skaper usikkerhet om EØS. Den usikkerheten kan ikke næringslivet leve med i lengden, sa han.

LO-leder Kine Asper Vistnes har en annen tilnærming enn NHO.

– Vår tilnærming er ikke å banke gjennom flest mulig direktiver for å please EU. Som medlem av EØS-avtalen må vi alltid klare å ivareta våre interesser samtidig som vi har en god dialog med Europa, sier hun til Klassekampen.

Vistnes deler NHOs ønske om å sikre EØS-avtalen og understreker at LO-kongressens vedtak om å forsvare EØS står ved lag. Hun mener det løses best ved å være i forkant.

– Vi må bruke krefter på å være mer i forkant av beslutninger som tas i Brussel, så vi kan ivareta norske interesser, sier hun.

Samtidig retter hun en advarende pekefinger til NHO.

– Vi vet at det som skaper debatt i LO-familien er knyttet til arbeidsliv og næringspolitikk, og der er det viktig å ivareta våre interesser. Jeg vil peke på NHO, at de må være ansvarlige og ikke bidra til å skape EØS-motstand ute i bedriftene, ved å drive og fly til Esa, sier hun.

Lover ikke LO-støtte

Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland seier at dei har stengd ned all aktivitet sidan etter det amerikanske angrepet mot Venezuela.

– Vi fraus all aktivitet frå då USA angreip. No har både vi og store delar av det økonomiske livet vore stengd i tre døgn. Vi håpar å kunne ta opp att arbeidet vårt frå og med i dag. Det har vore bombing mange stader i Venezuela, i fleire provinsar. Det har skapt ekstrem uvisse og frykt.
Dette har ikkje hjelpt ein økonomi som allereie er hardt prøvd og ligg i ruinar, seier Egeland.

Det var berre nokre timar natt til laurdag at amerikanarane var inne i den venezuelanske hovudstaden for å få tak i president Nicolás Maduro.

Kring 150 amerikanske fly var involvert i angrepet, og dei klarte å kople ut straumen i store delar av hovudstaden Caracas.

Sjølv om det ikkje varte så lenge, fortel Egeland at situasjonen i landet har vore prega av unnatakstilstand helt sidan angrepet.

Flyktninghjelpen er den største norske bistandsaktøren i Venezuela og har meir enn 90 hjelpearbeidarar som til vanleg er der.

– Internasjonal luftfart har vore stengt, og våre internasjonale hjelpearbeidarar har ikkje hatt moglegheit til å kome inn i landet. Det har òg bidrege til at aktiviteten vår har lege nede, seier Egeland.

Egeland fortel at han har oppfatta at situasjonen i Venezuela har vore krevjande for vanlege folk i fleire år.

Vi fraus all aktivitet frå då USA angreip.

Stengd ned etter angrep

Lara Rashid

Det er på tide med en ny rusdebatt internt i Høyre, mener nestleder i Agder, Erik Johan Lindøe. Han ønsker å ta til orde for en omkamp på Høyres landsmøte.

– Jeg tror Høyre har godt av å ta opp denne diskusjonen på nytt. Det er mulig å snu, og ruspolitikken er ikke fredet.

Lindøe understreker at tunge rusavhengige ikke skal straffes, men mener den nye ruspolitikken har slått ut feil, spesielt med tanke på unge.

– Jeg tror det er mulig å få til en rusreform som hjelper tungt rusavhengige, men at det fortsatt skal være straffbart for unge og uerfarne, sier han.

– Var det feil av partiet å fronte en ny rusreform?

– Det gjenstår å se. Vi vet ikke fullt ut hvilke konsekvenser reformen får, blant annet fordi den ikke er gjennomført ordentlig, sier han.

I juni gikk Høyre sammen med Arbeiderpartiet, SV og Venstre om en ny ruspolitikk, hvor straffen for mindre narkotikasaker skulle være forenklet forelegg. Det vil si at besittelse av mindre narkotikadoser straffes ved en bot som betales på stedet, uten at lovbruddet registreres.

I Politiforum i romjula tok Høyres justispolitiske talsperson, stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand, til orde for at forenklede forelegg likevel skal registreres på rullebladet, og dermed også framkomme på politiattester. Uttalelsen kom etter et forslag fra Senterpartiet i Stortinget.

Det er mulig å snu, og ruspolitikken er ikke fredet.

Får om­kamp om ruspolitikken

Leiar i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum meiner at venstresida lenge har teke feil i innvandringsdebatten, fordi dei ikkje har skjønt at ein stram innvandringspolitikk heng tett saman med kor egalitært og raust samfunnet er på andre område.

– Dersom du er ein liberalist og ikkje ønskjer nokon velferdsstat, kan du vere for fri innvandring. Men dersom du ønskjer ein velferdsstat og små forskjellar, må du òg vere oppteken av innvandring, seier han. Vedum er sjølv inspirert av den venstreradikale professoren og stortingsrepresentanten for Sosialistisk Folkeparti Ottar Brox i innvandringsdebatten.

– Ottar Brox skjønte at det er vi som ynskjer eit samfunn med små forskjellar som må ta innvandring mest på alvor. Høg innvandring fører til meir fattigdom og forskjellar i samfunnet, og rause velferdsordningar fører til at mange har lyst til å kome til Noreg for å få eit betre liv, seier han.

– Det er ikkje rart at dei tenkjer det, men dersom velferdssamfunnet skal vere berekraftig, må vi regulere innvandring.

Tidlegare i desember kom regjeringa med ei rekkje forslag til ny og stram innvandringspolitikk. Ute i Europa har fleire sosialdemokratiske parti endra kurs i innvandringsdebatten den siste tida.

Vedum meiner at det også går føre seg endringar på den radikale venstresida, sjølv om det ikkje er like mange som pratar høgt om det der.

– Eg trur det går føre seg prosessar i alle parti no. Eg trur det handlar om kunnskap. Dei har nok fått meir kunnskap dei òg.

Han peikar mellom anna på at årets budsjettforhandlingar var ei av dei fyrste på lenge der SV ikkje kravde fleire kvoteflyktningar.

Det var ikkje noko ­diskusjon om kvote­flyktningar i budsjett­forhandlingane no.

Meiner innvandring trugar velferdsstaten

Etter at Agenda-sjef Trygve Svensson varsla sin avgang etter åtte år ved roret, skal styret i Agenda bruka anledninga til å staka ut kursen vidare.

Christopher Beckham meiner det beste ville

 vore om dei to tankesmiene på venstresida Agenda og Manifest slo seg saman.

«Det kunne vært en spennende tanke med sammenslåing», sa Beckham til Klassekampen.

Og om ikkje ei faktisk samanslåing lar seg gjera, så ber han om eit tettare samarbeid.

Styreleiar i Manifest Analyse Hilde Nylén legg forslaget om ei samanslåing dødt. Ho meiner det er plass til fleire tankesmier på venstresida. Sjølv om det kan vera noko overlapp, er styrken at Agenda, Manifest og For Velferdsstaten er ulike og har funne kvar sine roller, meiner Nylén.

– Eg trur det er ei styrke. Det er ikkje gitt at ei samanslåing vil føra til meir politikkutvikling. Eg trur det kan vera bra at me har dei rollene me har, seier ho.

Mens det er LO som eig og finansierer den sosialdemokratiske tankesmia Agenda, har Manifest eit langt breiare finansieringsgrunnlag i fagrørsla, der klubbar og avdelingar over heile landet, både i og utanfor LO bidrar. Manifest har også eit faglegpolitisk råd som består av tillitsvalde og klubbleiarar frå ulike delar av fagrørsla.

Politisk står Manifest til venstre for Agenda.

Manifest vil gå sin eigen veg

«Vi trenger Grønland for nasjonal sikkerhet.»

Det sa president Donald Trump natt til lille julaften, norsk tid, da han nok en gang tok til orde for at Grønland skal bli en del av USA.

– Det er ingen tvil i folkeretten eller FN-pakta om at Grønland tilhører Kongeriket Danmark. USA har ingenting med Grønland å gjøre. Disse uttalelsene er helt uakseptable, og her står vi sammen med Danmark, Europa og flere andre land i å gjøre dette klart overfor USA, sier Andreas Motzfeldt Kravik (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet.

– Hva slags situasjon setter dette Norge i, når to nære allierte er i konflikt?

– Jeg er ganske trygg på at dette kan løses uten at det utvikler seg til en konflikt. Det viktige er å gjøre det helt klart overfor USA at denne typen retorikk er uakseptabel. Det finnes ikke grunnlag i folkeretten for slike uttalelser.

Uttalelsene har skapt sterke reaksjoner i Europa og aktualiserer spørsmålet om hvor Norge og Europa plasserer seg i en tid der USA i økende grad utfordrer folkeretten og egne allierte.

I mange år har Europa lent seg tungt på amerikanerne, særlig i sikkerhetspolitikken. Ifølge Kravik vil USA ha mindre oppmerksomhet rettet mot Europa i framtida. Det har lenge vært et amerikansk mål. Framover vil Europa bare være en av mange regioner USA er opptatt av, sier han.

– Det har fått en del politiske konsekvensene for Europa. Men nå ser vi massive omveltninger i statsbudsjettene i flere europeiske land. Det er en respons på den geopolitiske sårbarheten vi står i, i lys av at USA orienterer seg annerledes, sier han.

Står side­ om side med Danmark

Det har vært en periode med mye kjekling blant de rødgrønne partiene og krevende forhandlinger om statsbudsjettet. Så da Arbeiderpartiet spurte om Klassekampen ville intervjue nestleder Tonje Brenna om «veien videre for venstresida», kunne man kanskje tenke at hun nå ville ut med et samlende budskap i jula.

Brenna vil i stedet ta et oppgjør med en venstreside som hun bekymrer seg for at ikke lenger er på bølgelengde med folk flest.

– Venstresida må skjerpe seg litt. Tiden for de svevende, moralske og luftige debattene er over. Oppgaven framover er å bli mer praktisk orienterte, sier Brenna.

I debattene om særlig innvandring, kriminalitet og klima, er venstresida i for stor grad preget av diskusjoner om hvem som er snill og slem, synes hun.

– Venstresida må sette to bein på jorda og diskutere praktisk politikk som faktisk er relevant for folk. Arbeiderpartiet er et materialistisk parti. Vi finnes først og fremst for at folk skal få bedre råd og gode løsninger i hverdagen.

Arbeiderpartiet varslet nylig flere innstramminger i innvandringspolitikken. De vil blant annet skjerpe mulighetene for familiegjenforening og utrede mulighetene for at asylsøkere i Norge sendes til mottak i andre land. I forkant sa Brenna til Nettavisen at hun var lei av at innvandring «gjøres til et spørsmål om god moral».

Reaksjonene som har kommet fra for eksempel SV og MDG, mener Brenna at illustrerer poenget hennes tydelig.

Tiden for de svevende, moralske og luftige debattene er over.

– Venstresida må skjerpe seg

Det kan vere naudsynt å endre menneskerettane for å gjere det lettare å kaste ut kriminelle innvandrarar frå Noreg. Det sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Klassekampen torsdag.

Statsministerens forslag skremmer Eivind Trædal.

– Når menneskerettane blir framstilt som eit hinder for politikken, så er det fare på ferde. Her opnar Støre ei farleg dør på gløtt. Poenget med ein uavhengig domstol er å halde styresmaktene i øyra, også når det er politisk krevjande, seier MDG-politikaren og forfattaren.

Trædal tykkjer utspelet føyer seg inn i ei rekkje der Arbeidarpartiet går med på ytre høgres premiss i innvandringsdebatten.

– Dommedagsprofetiane om at «snart raknar alt», har kome i årevis. Dei har ikkje slått til. Noreg kan skape nye nordmenn – både ved å føde dei og ved å integrere dei, seier han og legg til:

– Familiegjenforeining er til dømes allereie stramt regulert. Det er ikkje lett i dag å få ektefelle eller andre familiemedlemer hit. Når ein strammar inn endå meir, kan det fort framstå som posisjonering: at Arbeidarpartiet langt på veg aksepterer premissen til dei som ropar høgast om ei strengare line. Dette vil svekkje integreringa.

Dei siste vekene har Arbeidarpartiregjeringa varsla ei rekkje innstrammande tiltak i innvandringspolitikken.

Det heile vart innleia ved at nestleiar i Arbeidarpartiet Tonje Brenna gav eit intervju til Nettavisen der ho sa at ho var lei av at innvandringsdebatten vart gjort om til eit spørsmål om «god moral».

Når menneskerettane blir eit hinder for politikken, så er det fare på ferde.

Ynskjer moralen tilbake

Den sosialdemokratiske tankesmia Agenda er på leting etter ny leder, etter at Trygve Svensson varslet at han går av. Det er en ypperlig anledning til å tenke nytt, mener leder i LO-forbundet Handel og Kontor, Christopher Beckham.

– Agenda skal være en samlende kraft på venstresida. Nå når Trygve går av, hadde jeg håpet at Audun (Lysbakken, styreleder i tankesmia Manifest) og Raymond (Johansen, styreleder i Agenda) kunne samsnakket seg. Jeg mener vi hadde hatt synergier med tettere samarbeid, om ikke faktisk sammenslåing mellom Manifest og Agenda, sier han.

Manifest har sitt opphav til venstre for Ap og har finansiering fra mange klubber og fagforeninger lokalt. Agenda er heleid av LO og har vært mer sosialdemokratisk i profilen. Beckham mener de utfyller hverandre.

– Manifest lager pamfletter som er veldig populære ute på arbeidsplassene. Agenda skaper store diskusjoner og debatter. Det kunne vært en spennende tanke med sammenslåing, sier han.

Styret i Agenda skal finne Svenssons etterfølger. Der er LOs største forbund, Fagforbundet og Fellesforbundet, representert. Christian Justnes, leder av Fellesforbundet, sier han ikke har vurdert ideen om sammenslåing.

– Ganske spenstig tanke som vil kreve en del justeringer hos begge parter, men det vil åpenbart gi et skikkelig kraftsenter på rødgrønn side om man lykkes, sier han.

Han ønsker seg en Agenda-leder som har kjennskap til og forankring i fagbevegelsen.

– Det er jo tross alt LO-­finansiert dette, så det bør prege arbeidet og profilen i framtida.

Foreslår å slå sammen Manifest og Agenda

Ole Magnus Rapp

Sametinget vurderer egen skatt fra samer

Sametinget driftes på penger de får over statsbudsjettet. I år var den statlige overføringen på 788 millioner kroner.

Men det samiske parlamentet er urolige for egen økonomi hvis Fremskritts­partiet skulle komme til ­makta. Partiet vil nemlig ­legge dem ned. Nå vil Same­tinget sikre seg egne inntekter.

Derfor fikk en ekspertgruppe i oppdrag å utrede ulike modeller. De presenterte tre alternativer:

Sikre seg en fast andel av statsbudsjettet

Enda har ikke Sametingsrådet konkludert, men en aktuell løsning er altså å innføre en ny skatt. Med den vil 1 prosent av skatten til alle som står i det samiske valgmanntallet, gå til Sametinget. Det vil gi en årlig inntekt på cirka 80 millioner kroner.

Et flertall på Sametinget bestående av Norske Samers Riksforbund, Flyttsamelista og Samefolkets parti stiller seg positive til forslaget.

Et annet alternativ omfatter imidlertid ikke bare det samiske valgmanntallet, men en større del av befolkningen – enten dem som bor i Nord-Norge eller alle nordmenn.

Forslaget om at skatt fra samer skal gå til Sametinget er vanskelig å ta seriøst.

Vurderer ny skatt til ­Sametinget

Støre opnar for å endre menneskerettane for å kunne kaste ut folk

Tidlegare har Arbeidarpartiet i Noreg vore skeptiske til delar av den stramme innvandringspolitikken til det danske systerpartiet sitt.

Men no er Jonas Gahr Støre inspirert av Danmarks statsminister Mette Frederiksen. Ho argumenterer for at det er blitt for vanskeleg å kaste ut kriminelle innvandrarar – fordi den europeiske menneskerettskonvensjonen stoppar det.

Då Klassekampen intervjua Støre på statsministerens oppsummerande pressekonferanse i går, fortel han at han har landa på same konklusjon som Fredriksen: Det kan bli naudsynt å endre menneskerettskonvensjonen for å løyse problemet med kriminelle innvandrarar.

– I eit samfunn som endrar seg, med utfordringar som endrar seg, må ein vere open for å sjå på dei konvensjonane. Og så får vi gå vidare i høve til konvensjonen og sjå på kva og kor mykje som trengst å justerast. Poenget er at det er heilt urimeleg om vi ikkje kan vise ut nokon som er kriminelle, seier Støre.

Danske Frederiksen har saman med Italias statsminister Giorgia Meloni teke initiativ til å mjuke opp Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Målet er å gjere det enklare å kaste ut kriminelle innvandrarar. Når andre land i Europa går for ein innstramming av politikken, seier Støre, må Noreg også tilpasse seg.

– Politikken er ikkje statisk. No står vi i ein situasjon med migrasjonspress mot Europa. Det å då vere eit land som skil seg ut med meir liberal politikk, er lite klokt.

I førre veke sende fleire EU-land signal til Den europeiske menneskerettsdomstolen om at dei vernar for mange kriminelle utlendingar. Det skjedde i form av ei uttale til Europarådet. Noreg slutta seg til framstøyten.

Men Støre ser ikkje vekk frå at det blir naudsynt å endre sjølve menneskerettskonvensjonen.

Opnar for å endre menneske­rettane for å få ut kriminelle

Arbeiderpartiet varsler en rekke innstramminger i innvandringspolitikken. Regjeringspartiet vil blant annet skjerpe muligheten for familiegjenforening, holde antallet kvoteflyktninger svært lavt, og åpne for at asylsøkere i Norge sendes til mottak i andre land.

Da statsminister Jonas Gahr Støre la fram innstrammingene for VG forrige uke, argumenterte han for at vi er nødt til å «ta grep for å sikre at vi ikke tar imot flere enn vi som land har kapasitet til å integrere på en god måte».

Den fortellingen mener SV-nestleder Marian Hussein at ikke har rot i virkeligheten. Ifølge henne fører Arbeiderpartiet allerede en altfor streng innvandringspolitikk, som de nå vil stramme til ytterligere – uten noen god grunn.

– Asylankomstene til Norge har aldri vært lavere enn de siste tre årene, hvis ukrainere holdes utenfor. Samtidig har det aldri vært flere med flyktningbakgrunn som har bidratt som skattebetalere til dette landet enn i dag. Så hvilke utfordringer er det egentlig man prøver å løse? spør Hussein.

Hussein er selv født i Somalia og kom til Norge da hun var ti år gammel. Hun opplever at innvandringsdebatten den siste tida har gått inn i et spor der man lytter til ytterpunktene, og ikke på folk som henne – flyktninger som er godt integrert og viser at de hører hjemme i Norge.

– Jeg synes det er en farlig dreining, og at Ap dilter etter Frp. Man trekker fram enkeltsaker for å si at noe ikke fungerer, sier hun.

Innvandringspolitikken strammes til i land etter land rundt i Europa, og høyrepopulistiske partier som AfD i Tyskland, Sverigedemokraterna i Sverige og Reform UK i Storbritannia har vokst seg store.

– Du tror ikke det er et resultat av høy innvandring og dårlig integrering over tid? Og at det å stramme inn her hjemme nå er et viktig for å hindre at det samme skal skje i Norge?

Vi har jo kontrollert innvandring. Jeg forstår ikke at noen sier den er ukontrollert.

Uroes av innstramming

I stedet for en klassisk regjeringsplattform har Støre-regjeringen valgt å legge fram en «Plan for Norge», med sine viktigste prioriteringer. Tanken er at planen skal oppdateres jevnlig i stortingsperioden.

Kjerneverdien for regjeringen er «trygghet»: De vil jobbe for trygghet i økonomien, i arbeids- og næringslivet, for barn og unge, for helsa og for landet. Men hos regjeringens ­nærmeste samarbeidspartier er mottakelsen relativt lunken.

– Politikk er å ville. Dette er ingen forpliktelser i dette dokumentet. Hadde du spurt Chat GPT om å lage noen ­sider med målformuleringer for ­administreringspartiet i Norge, hadde du fått dette, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

MDG-leder Arild Hermstad mener planen ikke inneholder et nytt tiltak eller nye ideer.

– Ni sider med politiske plattheter er først og fremst et signal om at Støre-regjeringen har gått tom for ideer, sier han.

Rødt-leder Marie Sneve ­M­artinussen er litt mildere stemt og sier hun deler noen av regjeringens mål: små forskjeller, sterkere fellesskap og å motarbeide sosial dumping.

– Men det mangler konkrete tiltak. Skal man få ned forskjellene, må man øke inntektene til de som har minst og få ned regningsbunken. Dette blir en fyll-inn-­oppgave, og det blir Rødt gjerne med på. Det mener jeg vi er i gang med gjennom budsjettforliket, sier hun.

Samtidig er det konkrete politiske felt der det kan bli betent mellom Ap og budsjettkameratene. Martinussen trekker fram innvandrings- og asylpolitikken, der Ap signaliserer en strengere linje, og EU-politikken.

Etterlyst: Ambisjoner

Det går en kule varmt mellom EU og Norge på fiskeri­feltet. Konflikten har pågått over lengre tid, men har tilspisset seg det siste året. Sentralt står tilgang på fiskekvoter og forvaltning av makrellbestanden.

Nå tar en rekke EU-land til orde for at Norge må sanksjoneres dersom vi ikke etterkommer EUs krav. Det kan i verste fall føre til at Norge pålegges importrestriksjoner, begrenset havneadgang og andre tiltak som vil ramme norske fiskerier.

Norge oppfattes som «uvennlig og lite samarbeidsvillig», advarer EU-kommissæren for fiskeri, Costas Kadis, i et brev sendt til fiskeri­minister Marianne Sivertsen Næss (Ap) 11. november. Brevet er unntatt offentlighet, men Klassekampen har fått tilgang til det.

EU-kommissæren uttrykker i brevet sterk bekymring for Norges forvaltning av makrellbestanden i Nordsjøen. Kadis understreker hvor viktig marked EU er for Norge og varsler at de nå vurderer ulike tiltak.

Brevet kommer etter et møte i EUs råd for landbruk og fiskeri i oktober, der land etter land – fra Irland til Polen til Tyskland til Sverige – tok til orde for at EU må bruke «alle tiltak tilgjengelige» mot Norge.

– Dette er et alvorlig problem, sier Arne Melchior, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Han sier det har vært signaler fra EU om dette over tid, men at de nå har «kvesset knivene».

I høst reviderte EU sitt sanksjonsregime på fiskeri. EU-kommisjonen har nå hjemmel til å innføre tiltak mot tredjeland som de mener driver «ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse». I denne sammenhengen er Norge et tredjeland. Tiltakene kan fattes dersom et tredjeland «unnlater å samarbeide» – og definisjonen av manglende samarbeid er blitt utvidet.

EU og Norge i fiskestrid

AUF-leder Nimrah Ramzan går hardt ut mot moderpartiets nye innvandringslinje.

– Jeg reagerer kraftig på at regjeringen setter Arbeiderpartiets partiprogram til side og gir Frp fullt gjennomslag i innvandringspolitikken.

Politikk

Høgres distriktsordførarar seier nei til samanslåing

På lokalsamfunnskonferansen er gjennomgangstonen at samanslåtte kommunar er dyre og dårlege.

Wisting-feltet: Equinor må vurdera konsekvensar som issmelting, ekstremvêr og temperaturauking, ifølge advokat

– Nobelkomiteen har vært heldige

Slik skal Frp få kastet ut flere innvandrere

NHO vil frede EØS-avtalen. Men LO-leder Kine Asper Vistnes kan ikke love å si ja til alle EU-direktiver framover.

Flyktninghjelpen har måtte avbryte all sin aktivitet i Venezuela etter at USA angreip landet.

Får omkamp om ruspolitikken

Trygve Slagsvold Vedum meiner at alle som er for små forskjellar og ein raus velferdsstat, bør vere for ein streng innvandringspolitikk.

Manifest samarbeider gjerne med Agenda, men vil ikkje slå seg saman.

Det er ingen tvil om at Grønland tilhører Danmark, slår statssekretær Andreas Kravik (Ap) fast. Han kaller Donald Trumps uttalelser «helt uakseptable».

– Venstresida må skjerpe seg

Det er vanskelegare å snakke høgt om dei positive sidene ved innvandring i dag enn om utfordringane, meiner Eivind Trædal (MDG).

LO-topp Christopher Beckham mener det beste hadde vært om tankesmiene Agenda og Manifest slo seg sammen.

Sametinget vurderer egen skatt fra samer

Opnar for å endre menneskerettane for å få ut kriminelle

Det er overhodet ikke behov for strengere innvandringspolitikk i Norge – heller tvert imot, mener Marian Hussein (SV).

Jonas Gahr Støre har presentert Ap-regjeringens «Plan for Norge». Den kunne like gjerne vært laget av kunstig intelligens, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Det er kun uker siden Norge ble rammet av en EU-toll. Nå truer EU med nye sanksjoner – denne gangen mot norske fiskerier.

Går i klinsj med Støre

Bakkeselskapet i SAS sitt forsøk på å få ned sykefraværet møter reaksjoner på Stortinget. – Ser ut som straff, sier Elise Waagen (Ap).

I 2027 kan det bli egenandel og frikort for tannbehandling, akkurat som i helsevesenet ellers.

SV slår ring rundt Bergstø

Rødt vil sikre rammevilkår

Høgres distrikts­ord­førarar seier nei til saman­slåing

På lokal­sam­funns­kon­fe­ransen er gjennom­gangs­tonen at saman­slåtte kommunar er dyre og dårlege.

Wisting-feltet: Equinor må vurdera konse­kvensar som issmelting, ekstremvêr og tempe­ra­tur­au­king, ifølge advokat

– Nobel­ko­mi­teen har vært heldige

Slik skal Frp få kastet ut flere innvand­rere

NHO vil frede EØS-avtalen. Men LO-leder Kine Asper Vistnes kan ikke love å si ja til alle EU-direktiver framover.

Flykt­ning­hjelpen har måtte avbryte all sin aktivitet i Venezuela etter at USA angreip landet.

Får om­kamp om ruspo­li­tikken

Trygve Slagsvold Vedum meiner at alle som er for små for­skjel­lar og ein raus vel­ferds­stat, bør vere for ein streng innvand­rings­po­li­tikk.

Manifest sam­arbeider gjerne med Agenda, men vil ikkje slå seg saman.

Det er ingen tvil om at Grønland tilhører Danmark, slår stats­sek­retær Andreas Kravik (Ap) fast. Han kaller Donald Trumps uttalelser «helt uaksep­table».

– Venstre­sida må skjerpe seg

Det er vanske­le­gare å snakke høgt om dei positive sidene ved inn­vand­ring i dag enn om utford­rin­gane, meiner Eivind Trædal (MDG).

LO-topp Chris­to­pher Beckham mener det beste hadde vært om tanke­smie­ne Agenda og Manifest slo seg sammen.

Sametinget vurderer egen skatt fra samer

Opnar for å endre menneske­rettane for å få ut kriminelle

Det er overhodet ikke behov for strengere innvand­rings­po­litikk i Norge – heller tvert imot, mener Marian Hussein (SV).

Jonas Gahr Støre har presentert Ap-re­gje­ringens «Plan for Norge». Den kunne like gjerne vært laget av kunstig intel­li­gens, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Det er kun uker siden Norge ble rammet av en EU-toll. Nå truer EU med nye sanksjoner – denne gangen mot norske fiskerier.

Går i klinsj med Støre

Bakke­sel­skapet i SAS sitt forsøk på å få ned sykefra­været møter reaksjoner på Stortinget. – Ser ut som straff, sier Elise Waagen (Ap).

I 2027 kan det bli egenandel og frikort for tannbe­hand­ling, akkurat som i helse­ve­senet ellers.

SV slår ring rundt Bergstø

Rødt vil sikre ramme­vilkår

Høgres distriktsordførarar seier nei til samanslåing

På lokalsamfunnskonferansen er gjennomgangstonen at samanslåtte kommunar er dyre og dårlege.

Wisting-feltet: Equinor må vurdera konsekvensar som issmelting, ekstremvêr og temperaturauking, ifølge advokat

– Nobelkomiteen har vært heldige

Slik skal Frp få kastet ut flere innvandrere

Flyktninghjelpen har måtte avbryte all sin aktivitet i Venezuela etter at USA angreip landet.

Får omkamp om ruspolitikken

Trygve Slagsvold Vedum meiner at alle som er for små forskjellar og ein raus velferdsstat, bør vere for ein streng innvandringspolitikk.

Manifest samarbeider gjerne med Agenda, men vil ikkje slå seg saman.

Det er ingen tvil om at Grønland tilhører Danmark, slår statssekretær Andreas Kravik (Ap) fast. Han kaller Donald Trumps uttalelser «helt uakseptable».

– Venstresida må skjerpe seg

Det er vanskelegare å snakke høgt om dei positive sidene ved innvandring i dag enn om utfordringane, meiner Eivind Trædal (MDG).

LO-topp Christopher Beckham mener det beste hadde vært om tankesmiene Agenda og Manifest slo seg sammen.

Opnar for å endre menneskerettane for å få ut kriminelle

Det er overhodet ikke behov for strengere innvandringspolitikk i Norge – heller tvert imot, mener Marian Hussein (SV).

Jonas Gahr Støre har presentert Ap-regjeringens «Plan for Norge». Den kunne like gjerne vært laget av kunstig intelligens, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Bakkeselskapet i SAS sitt forsøk på å få ned sykefraværet møter reaksjoner på Stortinget. – Ser ut som straff, sier Elise Waagen (Ap).

I 2027 kan det bli egenandel og frikort for tannbehandling, akkurat som i helsevesenet ellers.

Rødt vil sikre rammevilkår