Jonas Henmo

Synne Folstad Moen

#fff

#000

Tar oppgjør med Peter Frølichs (H) utspill om «tullestudier»: – Skremmende autoritært

– Jeg synes det er skremmende autoritært å snakke om kunnskap på den måten. Og jeg synes det er påfallende hvor tett opp mot Frp Høyre nå klistrer seg i kunnskaps­politikken, sier Sigrun Aasland (Ap).

Ordene fra forsknings- og høyere utdanningsministeren er rettet mot Høyre-politiker Peter Frølich, som har skapt debatt denne uka med sitt utspill om unyttige universitetsfag – «tullestudier», som han kaller det.

Frølich mener det er et enormt behov for å utdanne flere folk innen blant annet helse-, IT- og ingeniørfag, og er kritisk til at det brukes penger på studier som «sosial bærekraft», «kjønn, seksualitet og mangfold» og «interkulturelle relasjoner». Det må være greit for politikere å mene noe om hvordan vi prioriterer midlene til høyere utdanning, 

sa Frølich til Klassekampen på tirsdag.

Utdanningsminister Aasland vet nesten ikke hvor hun skal begynne.

– For det første så skal ikke politikere gå inn og peke på tema og fag som de ikke liker eller mener er unyttige, sier hun, og fortsetter:

– For det andre så skal vi selvsagt prioritere innenfor høyere utdanning, og det gjør vi også. Arbeiderpartiet er svært tydelige i våre prioriteringer av fag vi vet framtida har stor bruk for. Tildelingsbrevene til studiestedene er tydelige på at vi trenger flere sykepleiere, ingeniører og leger. Vi ruster opp fagskolene, vi hadde rekordhøyt opptak på sykepleierstudiet i år, og vi har sikret flere plasser på medisinstudiet, flere steder i landet. Men det er en veldig stor forskjell på prioritering og ensretting.

– Du mener Frølich peker på et problem som ikke eksisterer?

– Ja, i tillegg til at han skaper utrygghet om den akademiske friheten og forståelsen for bredden som er nødvendig i kunnskapspolitikken. Noen fagområder trenger vi mer av, de prioriterer vi opp, men vi må ha en bredde av fag. Vi må ha langsiktige fag, og vi må ha noen fag som verken jeg eller Peter Frølich er helt sikre på hva skal brukes til.

Frølich skaper utrygghet om den ­akademiske friheten.

– Skremmende autoritært

Daniel Hesby Hansen

Vilma Taubo

Vigdis er fri fra israelsk fengsel

Vigdis Bjorvand ble møtt av et stort oppbud av medaktivister, venner, familie og støttespillere da hun ankom Oslo Lufthavn torsdag ettermiddag.

«Free Palestine» er det første de oppmøtte får høre fra den nylige løslatte 70-åringen, for anledningen kledd i en joggedress hun fikk i fengselet og nye sko hun kjøpte under mellomlandingen i Paris. Sine egne sko ble hun fratatt i fengselet.

– Det jeg har opplevd i fengsel, er ingenting mot det palestinerne opplever hver dag, sier hun.

Bjorvands engasjement for palestinerne strekker seg langt tilbake. I 1976 utdannet hun seg til hjelpepleier og dro til Libanon for å hjelpe de palestinske flyktningene der. Siden har hun vært engasjert i palestinernes sak, og hun har deltatt på flere solidaritetsturer til området.

Bjorvand var én av aktivistene på solidaritetsskipet Handala, som forsøkte å komme igjennom den israelske blokaden av Gazastripa for å levere nødhjelp.

Bjorvand forteller om hvordan maskerte soldater fra det israelske militæret tok seg ombord i båten seint søndag kveld. De tok kontroll over skipet, og passasjerer og mannskap ble fengslet.

– Fengselet var helt grusomt. Jeg ble ikke mishandlet fysisk, men det var psykisk tortur. Jeg fikk ikke ha aircondition, jeg fikk ikke slippe ut i luftegården, og jeg måtte sitte på isolat, sier Bjorvand om tida hun tilbrakte i israelsk fengsel.

Sammenliknet med enkelte av medaktivistene hennes kan man kanskje kalle Bjorvand heldig.

Lara Rashid

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Tom Henning Bratlie

Flere går ut og anerkjenner Palestina som stat. Espen Barth Eide (Ap) etterlyser Høyres stemme i debatten. 

– Det er åpenbart ingen prioritering av dette som spesielt viktig, sier utenriksminister Espen Barth Eide, som retter krass kritikk mot Høyres Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide for deres taushet om lidelsene på Gaza.

Eide kom nettopp hjem fra New York, hvor han deltok på en FN-konferanse om en tostatsløsning. Mens møtet pågikk, ble det kjent at Frankrike i september vil anerkjenne Palestina som stat. Storbritannia vil etter alt å dømme gjøre det samme.

Norge anerkjente Palestina i mai 2024, sammen med Irland, Spania og Slovenia.

– Da sa Høyre at anerkjennelsen skjedde på feil tidspunkt, og at vi har fått en mindre relevant rolle. Jeg opplever at verden er omtrent helt motsatt, sier Eide.

Han mener Norge er mer relevante enn noen gang siden 1993.

– Nå er vi igjen i kjernen av det som skjer fordi vi har endret paradigmet. Og den aller viktigste endringen er overgangen fra: «Dette må forhandles og partene må bli enige», til å si: «Vet dere hva, Israel? Det er fint om dere forhandler, men dere er ikke unntatt ved å ikke forhandle – vi vil ha en tostatsløsning på plass».

Eide mener Norge hadde et særlig ansvar for å anerkjenne Palestina siden Oslo-avtalen lot Israel stanse opprettelsen av en palestinsk stat gjennom å ikke delta i prosessen mot en tostatsløsning – i praksis en slags vetorett.

Utenriksministeren uttrykker håp etter varslene om anerkjennelse fra andre land.

Jeg er veldig bekymret for det manglende engasjementet.

Kritiserer Høyres stillhet

– Det er nytt for meg at en del av disse menneskene har blitt overbeviste KrF-velgere. Hvis det er sant, vil jeg gjerne høre dem si hvorfor, sier Jonas Gahr Støre.

Forrige uke ble det kjent at en rekke næringslivstopper har donert to millioner kroner til Kristelig Folkepartis valgkamp, etter inspirasjon fra Øystein Stray Spetalens tidligere pengegave på 500.000 kroner.

Statsminister Støre har registrert milliardærene som plutselig har fått øynene opp for KrF.

– Folk får tenke selv om dette er milliardærer som plutselig har blitt overbevist av KrFs verdigrunnlag og politiske løsninger, eller om pengedonasjonen gis av andre årsaker, sier Støre.

I en pressemelding skriver gruppa med rike KrF-donorer at de har satt seg grundig inn i KrFs politikk, og har blitt overbevist om at KrF fortjener en sentral rolle på Stortinget.

Klassekampen har vært i kontakt med en rekke av KrFs nye sponsorer og spurt om de faktisk skal stemme på KrF. Ingen av dem ønsket å svare på spørsmålet og viser i stedet til pressemeldingen.

KrF har lovet å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital, altså aksjer og driftsmidler, dersom de kommer til makta etter valget. Høyre og Venstre går til valg på det samme, mens Fremskrittspartiet vil fjerne formuesskatten i sin helhet.

Ifølge beregninger fra Finansdepartementet, tidligere omtalt i Klassekampen, vil de borgerlige partienes kutt i formuesskatten først og fremst gagne landets én prosent rikeste mennesker.

Det er nære bånd mellom sosialdemokratiets tradisjon for soldiaritet og kristen­dommens nestekjærlighet.

Støre frir til KrF-velgere

Pål Hellesnes

Siden oppstarten for over ti år siden har Fair Play Bygg blitt anerkjent for sitt arbeid mot arbeidslivskriminalitet i byggebransjen, og har vokst til åtte ulike avdelinger i ulike deler av landet. De har blitt rosende omtalt i offentlige strategier mot arbeidslivskriminalitet, og fått støtte over statsbudsjettet.

Men nå sliter de økonomisk, og kan bli nødt til å kutte i aktiviteten.

– Det er ikke bærekraftig slik det er nå, så klarer vi ikke øke inntektene, må vi redusere kostnadene. Det gir lavere aktivitet, og det vil bli lettere å være kriminell, sier styreleder i Fair Play Bygg Norge Kjetil Staalesen.

I verste fall må de begynne å si opp medarbeidere.

FPB Norge er et koordinerende nasjonalt ledd, og har ikke egne ansatte, de jobber i de ulike lokale avdelingene. Flere av dem sliter økonomisk. Den største avdelingen, FPB Oslo, har gått til sammen over én million kroner i underskudd i 2023 og 2024. Også i år ligger det an til underskudd, ifølge daglig leder Lars Mamen.

– Vi risikerer å måtte ta ned aktiviteten om vi ikke får mer finansiering. Det vil være synd, for det er ikke mangel på saker – folk melder inn arbeidslivskriminalitet i alle kategorier til oss, sier han.

FPB er et spleiselag, og finansieres gjennom bidrag fra selskaper i byggebransjen, fagforeninger og offentlig støtte fra fylker, kommuner og staten. Den viktigste grunnen til underskuddet de siste årene er kutt i støtte fra det offentlige, oppgir Mamen.

– Dette har sammenheng med reduserte tilskudd fra kommunesektoren, særlig fra Østfold. Fair Play Bygg Oslo og omegn har en avdeling i Østfold. Her opplevde vi at støtta fra kommunene blei drastisk redusert i 2024, og i 2025 er tid ingen tilskudd fra Østfold-kommunene. Heller ikke fra fylket, sier han.

Vi risikerer å måtte ta ned aktiviteten.

Vurderer å si opp ansatte

– Når statsministeren nå er så tydelig i sine ordvalg og antyder at han mener det pågår et folkemord på Gaza, da må ordene hans også føre til handling, sier SV-nestleder Lars Haltbrekken.

«Nå vurderer Den internasjonale domstolen om vi nå er vitne til et nytt folkemord mot palestinere. Jeg tror veien til den erkjennelsen kommer til å være veldig klar. Men det skal forankres i en domstol, og da får det den krafta det trenger»,

 sa Jonas Gahr Støre (Ap) da han talte under 22. juli-markeringen på Utøya tirsdag.

Haltbrekken nevner flere tiltak han mener bør innføres snarest etter Støres erkjennelse.

– Vi mener Norge bør si opp frihandelsavtalen med Israel. Gjør vi ikke det, så risikerer vi å være medskyldig i det som statsministeren selv tror er et folkemord. Nå må ordene hans føre til handling, sier han.

Haltbrekken er ikke overrasket over uttalelsene til Støre under markeringen av 22. juli.

– Vi er vitne til et folkemord, så jeg mener det er bra at statsministeren er så tydelig. Men jeg savner de konkrete konsekvensene det får for norsk politikk, sier han.

Haltbrekken mener Norge må trekke Oljefondet ut av krig og okkupasjon, og at regjeringen må følge opp kravet fra budsjettforhandlingene.

– Der står det at regjeringen må utrede og innføre forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder. Jeg forventer at regjeringen kommer med forslag om hvordan dette skal gjøres.

Ber Støre følge opp

Tror Israel blir dømt for folkemord

«Nå vurderer Den ­internasjonale domstolen om vi nå er vitne til et nytt folkemord mot palestinere. Jeg tror veien til den erkjennelsen kommer til å være veldig klar», sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han talte under 22. juli-markeringen på Utøya tirsdag.

Statsministeren la til: «Men det skal forankres i en domstol, og da får det den krafta det trenger.»

Dette er første gang statsministeren har vært så tydelig i å antyde at krigen i Gaza er et folkemord.

Statssekretær Andreas Kravik uttalte i mai at «at dette i beste fall ligger i randsonen av et folkemord».

AUF-leder Gaute Skjervø synes det er positivt at partilederen er så tydelig.

– Jeg synes det er bra at statsministeren er så ­tydelig som han er, selv om han ­legger inn et forbehold om at det må avgjøres av en domstol, sier han.

– Hvordan vurderer du Støres uttalelse?

– Jeg tenker at det er et uttrykk for at stadig flere er enige i det som AUF og mange andre har sagt i lang tid, at dette ser ut som et folkemord, sier Skjervø, og legger til:

Jeg har i hvert fall ikke hørt ham så tydelig før.

Støre antyder folkemord i Gaza

Sommeren har vært preget av høye temperaturer, tørt klima og økt skogbrannfare over hele landet. Det er bare et tidsspørsmål før vi får en skogbrann som brannvesenet ikke har kapasitet til å håndtere.

Det var den illevarslende beskjeden fra brannsjef Torbjørn Mæhlumsveen i 

. Brannsjefen etterlyser både flere folk og et formalisert samarbeid på tvers av regioner.

I dag finnes nemlig ingen formell struktur som knytter de 197 kommunale brann- og redningsvestene i Norge sammen på regionalt eller nasjonalt nivå. Dersom det oppstår flere store branner på én gang, er det norske brannvesenet rett og slett ikke skodd for å håndtere dem.

Det vil Sandra Borch i Senterpartiet presse på for å endre.

– Det er behov for et regionalt beslutningsnivå. Det er noe et bredt flertall på Stortinget mener. Brann- og redningssjefer må kunne fatte beslutninger på tvers av regioner, sier Borch.

– Hvorfor fikk ikke Sp dette på plass mens dere hadde justisministeren?

– Vi er det første partiet som har løftet dette i en egen stortingsmelding, og så må vi følge opp de tiltakene som ligger der. Det blir opp til den nye justisministeren å gjøre, og det er noe av det første jeg vil stille spørsmål om når Stortinget åpner igjen, sier Borch.

I fjor var hun med å behandle en stortingsmelding om brann- og redningsvesenet som påpekte nettopp behovet for å opprette et beslutningsnivå over kommunene, slik at beredskapen mot store branner og andre naturkatastrofer kunne koordineres bedre.

Brann- og rednings­sjefer må kunne fatte beslutninger på tvers av regioner.

Etterlyser branngrep

Magnus Vold Rygge

Norske politikere har vært glade i å skryte av at valgkampene i Norge er drevet nedenfra, gjennom dugnadsånd fra vanlige medlemmer. Det er nok fortsatt sant i stor grad, men samtidig blir pengene stadig viktigere også i norske valg:

I stortingsvalgåret 2021 mottok de norske partiene til sammen 95 millioner kroner i pengestøtte fra selskaper, organisasjoner og privatpersoner, ifølge den offentlige nettsida partifinansiering.no.

Så langt i år har partiene på Stortinget mottatt i overkant av 116 millioner kroner. Det kan fortsatt bli mer.

Partifinansiering.no er drevet av Kommunal- og distriktsdepartementet, og registrerer alle økonomiske bidrag til partiene på over 10.000 kroner. Partiet som mottar mest støtte i år, er Ap, med 39,1 millioner kroner. Deretter følger Frp, med 20,9 millioner, og Høyre, med 17 millioner.

Tallene inkluderer bidrag gitt til fylkeslag og ungdomspartier, men er unntatt støtta til ungdomspartier bevilget gjennom Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

De største giverne i år er LO, Fagforbundet, Fellesforbundet, Aksjon for borgerlig valgseier og en rekke selskaper eid av store kapitaleiere, som Wilhelmsen-familien (Watrium), Stein Erik Hagen (Canica) og Christian Ringnes (Eiendomsspar).

Samlet får rødgrønn side (medregnet MDG) mer enn høyresida, med 63,8 millioner mot 52,2. Nytt av året er det at Frp er partiet på høyresida som mottar klart mest penger. Det skyldes blant annet at de er eneste parti som har sagt ja til å motta støtte fra Aksjon for borgerlig valgseier, som har anonyme givere. I alt har de fått 10 millioner fra aksjonen.

LO kjøper makt og politisk innflytelse av Ap.

Pengegalopp i valget

Stine Gudmundsen Bergo

Krever at regjeringen tar grep om Airbnb

Det haster å få bukt med veksten i korttidsutleie.

Det er den klare beskjeden fra tre politikere som har møtt opp på Sørenga i Oslo denne julidagen: Tobias Drevland Lund fra Rødt, Grete Wold fra SV og Margit Martinsen Bye fra MDG.

Ferske tall fra analysebyrået Capia viser at det har det vært en kraftig økning i antall utleieboliger på Airbnb i Norge de siste tre årene.

I juni 2022 fantes det 58.737 Airbnb-leiligheter i Norge. I juni 2025 hadde antallet mer enn doblet seg, til 122.628. NRK skrev om tallene først.

På Sørenga, dette lille bolig- og restaurantområdet som stikker ut i Oslofjorden, er mange av blokkene fylt med Airbnb-utleieboliger.

– Det er med på å ødelegge boligmarkedet, sier Lund.

I Klassekampen har lokalbefolkningen fortalt

 at de er lei av å bo midt i en turiststrøm. Lokale næringer og kommunene taper penger, mens profesjonelle eller semiprofesjonelle private aktører håver inn på korttidsutleie av hele boliger.

Det er ikke et problem at folk leier ut et rom her og der, ifølge politikerne. Men mange leier ut gjennom korttidsutleie på Airbnb eller Booking.com istedenfor å leie ut gjennom langvarige leiekontrakter.

Boliger skal vi bo i, og det holder med en til hver.

Maner til Airbnb-oppgjør

Oskar H. Tveitdal

KrFU-lederen vil slutte å «holde hender» med Venstre

«Det er ikke noen grunn til at Venstre må være med.»

Det sa KrF-leder Dag Inge Ulstein til den kristne avisa Dagen tirsdag, og åpna for å holde Venstre ute av regjeringskontorene dersom det blir borgerlig valgseier til høsten.

Han får full støtte fra KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland.

– Det har nesten vært en naturlov at Venstre og KrF skal gjøre alt sammen. At vi skal holde hverandre i hendene både på vei inn og ut av regjering. Det må vi få en slutt på, sier han til Klassekampen.

Han mener det viktigste for KrF er å komme inn i regjering.

– Det viktigste for oss er å få hånda på rattet og være med på å styre. Det må vi også kunne gjøre uten Venstre i regjering.

Ifølge Bjuland er det flere likheter mellom Frp og KrF som de ikke har med Venstre.

– Det handler om alt fra kristendommens betydning i skolen til abort og energipolitikk. Venstre, på sin side, ønsker å tøye strikken så innmari og stadig utvide abortloven, sier han.

Det har nesten vært en naturlov at Venstre og KrF skal gjøre alt sammen.

Vil ikke ha med Venstre

Da møtet i sentralkomiteen i Kirkenes Verdensråd ble avsluttet 24. juni i Sør-Afrika, lå en uttalelse om Palestina og Israel på bordet.

En drøy måned tidligere hadde norske biskoper kommet med en egen uttalelse som ble oppfattet som skarp, blant annet ved å advare mot et mulig folkemord.

Uttalelsen fra sentralkomiteen i rådet, der også Den norske kirke er medlem, går imidlertid lenger.

Den slår fast at Israel har innført et apartheidsystem overfor palestinerne, begår grove brudd på Genèvekonvensjonen som kan innebære folkemord, og lister opp konkrete tiltak som sanksjoner, divestering og våpenembargo.

Vel vitende om at verdensrådets uttalelse går lenger enn den fra de norske biskopene, går likevel biskop i Borg Kari Alvsvåg langt i å støtte den.

– Jeg er positiv til uttalelsen fra Kirkenes Verdensråd, jeg er glad for den, sier hun og poengterer at rådet er sammensatt av de aller fleste kirkene i verden.

– Det er en viktig stemme, og derfor en stemme som er høyt verdsatt når den uttaler seg som den gjør.

Alvsvåg er medlem i Mellomkirkelig råd, som blant annet driver menneskerettighetsarbeid, og president i European Council of Religious Leaders, som har hovedkvarter i Oslo og samler religiøse ledere fra hele Europa. Som en av Norges tolv biskoper var hun med på å utforme uttalelsen fra Bispemøtet i mai.

Den går ­lenger enn vi som ­religiøse ­ledere ­pleier.

Går langt i ­Israel-kritikken

Fem navn er aktuelle når Trygve Slagsvold Vedum (Sp) synser om sin egen arvtaker. 

Våren 2026 kan Trygve Slagsvold Vedums navn skrives inn i Senterpartiets historie med gullskrift: Da passerer han den magiske grensa som gjør ham til partiets lengstsittende leder noen gang, over både Johan J. Jakobsen (1979–1991) og Per Borten (1955–1967).

Spørsmålet er om han sitter så lenge. Når Klassekampen møter Vedum på speiderleir på Gjøvik, åpner han opp om det han vet vil komme en dag: dagen han går av som partileder.

– Jeg er supermotivert og brenner så enormt mye for dette. Men så vet jeg at partilederjobben er et tillitsverv og at man blir valgt for to år om gangen, sier Vedum.

Én ting Sp-sjefen er tydelig på, er at partiet har flust med gode lederkandidater. Under intervjuet trekker han fram fem ulike navn – og de har noe til felles: Ingen av dem sitter i dagens toppledelse.

– Vi har veldig mange flinke folk, som blant annet Sandra Borch, Emilie Enger Mehl, Geir Pollestad, Erling Sande, for å ta noen.

Vedum understreker at han kunne nevnt flere navn, blant annet skryter han av begge nestlederne, og han poengterer at etterveksten i Sp er bedre enn før.

– Vi har mange flere dyktige og erfarne politikere nå enn for ti år siden.

– Hvordan ser du på din framtid i Senterpartiet?

– Jeg kommer til å være i Senterpartiet hele livet, så lenge det er fornuftig, sier han og ler.

Vi har mange flere dyktige politikere nå enn for ti år siden.

Peker på fem arvtakere

I en ny rapport etterlyser Det internasjonale pengefondet (IMF) en styrking av den norske arbeidslinja for å få flere av trygd, og i arbeid.

Høyre-nestleder Henrik Asheim ønsker rådene til IMF velkommen og mener det er sunt med perspektiver fra noen «som ser landets økonomi som en helhet».

– De avdekker også det vi egentlig ikke trenger IMF til å fortelle oss – at vi har en altfor stor andel av arbeidsstyrken som går på helserelaterte ytelser, sier Asheim.

Mímir Kristjánsson i Rødt mener derimot at poenget fra rapporten er blåst ut av proporsjoner av høyresida og i mediene, og vektlegger i stedet hovedkonklusjonen i IMFs rapport: at det faktisk går bra i norsk økonomi.

Derfor understreker han at han og Rødt vil hegne om de norske velferdsordningene.

– Det er mange som ønsker å skape et bilde av at vi har et særnorsk problem med mange uføretrygdede som står utenfor arbeidslivet, men det er en myte, sier han og utdyper:

– Vi er et rikt land med høy produktivitet og lav arbeidsledighet. I andre land hvor det ikke finnes gode velferdsordninger, blir folk tatt vare på av familien og forsørges privat. Derfor inkluderes ikke de i tallene som viser andelen på trygd i andre land.

Arbeiderparti-regjeringen er langt på vei enige i at flere nordmenn bør i arbeid. Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en pressemelding at IMFs råd er i tråd med regjeringens ambisjoner, og trekker fram Arbeiderpartiets forslag om arbeidsfradrag på lavere og middels inntekter som et eksempel.

Det er ikke noe nytt at IMF mener det norske velferdssystemet ikke er bærekraftig.

Advarer mot uføremyte

Null formuesskatt. Et styrket norsk næringsliv. Og en borgerlig regjering til å sikre det.

Det er det Aksjon for borgerlig valgseier håper å få igjen for de 10 millionene de donerte til Fremskrittspartiet i valgkampfinansiering tidligere i år.

Aksjonen mener formuesskatten rammer små og mellomstore bedrifter hardt – særlig i distriktene.

– Den straffer norske eiere og familiebedrifter. Folk tvinges til å ta ut midler fra bedriften for å betale formuesskatt – penger som kunne gått til investeringer og nye arbeidsplasser. Det rammer til syvende og sist velferdsstaten usosialt, sier talsperson for aksjonen Ole Gunnar Hauso.

Klassekampen møter ham og styreleder Finn Helge Tolpinrud på Hotel Bristol i Oslo sentrum, hvor de ofte treffes for å diskutere strategi. Begge er pensjonister etter lange yrkesliv i næringslivet, men ligger ikke på latsida i arbeidet for det de mener er et avgjørende veivalg i norsk politikk.

Før sommeren lanserte Høyre skattekutt de vil innføre om de kommer i regjering. Blant annet vil de kutte inntektsskatten med 36,5 milliarder kroner og kutte formuesskatten på såkalt arbeidende kapital med 21 milliarder.

Aksjon for borgerlig valgseier har ikke tatt stilling til hvem de ønsker som statsminister, men de følger valgkampen tett. Og én ting har de merket seg:

Fremskrittspartiet gjør det sterkt på målingene, og det er ikke tilfeldig.

Uenige om skattegrep

SV seiler opp på venstresiden 

Nå går det oppover for SV. Klassekampen og Nationens meningsmåling viser at ­partiet er større enn både Rødt og Senterpartiet, og dermed det nest største partiet på venstresida etter Arbeiderpartiet.

– Folk vil ha et parti på venstresida som både har vilje og evne til å gjennomføre politikk, sier partisekretær i SV Audun Herning når Klassekampen ringer.

Han tror Stoltenberg-feberen har begynt å avta, og at folk nå ser hvilken rolle SV har spilt på Stortinget.

– Det er viktig at venstresida vinner valget, men hva slags venstreside skal vi ha? Mange ser at vi i SV får til å kombinere det å ønske forandring og å få det til, sier han.

– Folk ser at vi er et alternativ til Ap når det kommer til fordelingspolitikk, palestinasaken og miljøsaker.

Dette er saker han tror er avgjørende for velgere på venstresida.

Også Rødt fortsetter å vokse og får 6,6 prosent. Men SV ser ikke på Rødts vekst som et problem.

– Det er bare fint at Rødt vokser. Men jeg tror mange vil ha et radikalt parti som ikke bare er radikalt, men som også får gjennomslag. Det får velgerne med SV, sier Herning.

Jeg tror mange vil ha et radikalt parti som ikke bare er radikalt, men som også får gjennomslag

Vinden har snudd for SV

Francesca Albanese, FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske territoriene, anklager Norge for å 

Det konkluderer hun med i sin rapport, som FNs menneskerettighetsråd behandlet i går. Israel møtte ikke opp da rapporten ble behandlet.

Når Klassekampen spør Finansdepartementet om de er enige i at Norge er investert i «folkemordøkonomien», svarer statssekretær Torgeir Micaelsen (Ap) i en e-post: Oljefondet «er ikke og skal ikke være investert i selskaper som medvirker til at stater bryter folkeretten».

Ifølge Albanese har Norge investert 121,5 milliarder dollar, 6,9 prosent av fondet, i slike selskaper.

Micaelsen vedgår at Oljefondet er investert i «selskaper som på ulikt vis har tilknytning til den okkuperte Vestbredden». Det er ikke det samme som at selskapene medvirker til folkerettsbrudd, framholder han.

Det er Etikkrådet som har som oppgave å vurdere selskaper opp mot politisk bestemte retningslinjer. Dersom rådet anbefaler å utelukke et selskap, er det Norges Banks hovedstyre som enten avviser eller godkjenner anbefalingen.

Dersom et selskap blir utelukket, blir avgjørelsen offentliggjort først etter at Oljefondet har solgt seg ut.

Micaelsen trekker fram Airbnb, som formidler losji på okkupert land, og Carlsberg, som selger drikkevarer på okkupert land. I disse sakene mener Etikkrådet at virksomheten har for liten betydning for okkupasjonen til at de etiske retningslinjene krever utelukkelse.

Nekter ansvar for folkemord

Aleksander Åsnes

Tronar høgt på toppen av meinings­målingane

Juli månad har starta dårleg for Høgre og Erna Solberg. Trass i at partiet har lagt fram nye valløfte, vil ikkje oppslutnaden stige.

Tvert om: På begge dei to meiningsmålingane som er publisert så langt i juli, er Frp større enn Høgre, Venstre og KrF til saman.

Om det styrkeforholdet held seg til valet – og dei borgarlege får fleirtal – er det openbert at Sylvi Listhaug blir ny statsminister. Det krev i alle fall Frp-stortingsrepresentant frå Møre og Romsdal Frank Sve.

– Dersom valet går slik, blir det sjølvsagt Sylvi som statsminister. Det er det inga tvil om. Det er kjøtvekta som rår. Her handlar det om at folket skal seie sitt – og det må vi lytte til, seier Sve.

For berre eit år sidan var situasjonen totalt annleis på borgarleg side. I juli 2024 hadde Høgre, KrF og Venstre til saman 34,4 prosent på målingane. Frp hadde berre 16,5 prosent, under halvparten av den samla oppslutnaden til dei tre andre.

Sidan den gong har Høgre stupt på målingane, og Frp har auka kraftig. I februar 2025 heldt Frp på å gå forbi. Då hadde Høgre, KrF og Venstre samla sett 25,6 prosent på målingane, ifølge snittberekninga til Pollofpolls. Frp hadde 24,6 prosent – eitt fattig prosentpoeng bak dei tre andre.

Om ein legg til grunn dei to målingane som er gjort hittil i juli, ligg Frp an til å få 43 mandat på Stortinget. Høgre, Venstre og KrF ville fått 36 mandat om målingane var valresultatet.

Frp-Sve meiner at Høgre sjølv har skulda for fallet på målingane.

Politikk

Tar oppgjør med Peter Frølichs (H) utspill om «tullestudier»: – Skremmende autoritært

Vigdis er fri fra israelsk fengsel

Flere går ut og anerkjenner Palestina som stat. Espen Barth Eide (Ap) etterlyser Høyres stemme i debatten.

Støre frir til KrF-velgere

Fair Play Bygg får tverrpolitisk skryt for arbeid mot arbeidslivskriminalitet, men sliter økonomisk. Om situasjonen ikke blir bedre, må de nedbemanne senere i år.

I sin tale på Utøya 22. juli sa statsministeren at han tror Israel vil bli dømt for folkemord. SV, Rødt og Venstre mener uttalelsene hans bør få konsekvenser.

Tror Israel blir dømt for folkemord

Etterlyser branngrep

Aldri før har ulike aktører sprøytet så mye penger inn i partienes valgkamper. Så langt i år har de fått 116 millioner kroner, og de rødgrønne leder.

Krever at regjeringen tar grep om Airbnb

KrFU-lederen vil slutte å «holde hender» med Venstre

Går langt i Israel-kritikken

Fem navn er aktuelle når Trygve Slagsvold Vedum (Sp) synser om sin egen arvtaker.

IMF mener at for mange nordmenn går på uføretrygd. Det er ikke et særnorsk problem, ifølge Rødts Mímir Kristjánsson.

Fellesaksjonen gir tommel opp til Høyres skatteforslag, mens Aksjon for borgerlig valgseier satser på et stort Frp i regjering.

Vinden har snudd for SV

FN-rapportør ber Norge trekke seg fra Israel-investeringer. Det er ikke er aktuelt, svarer regjeringen.

Tronar høgt på toppen av meiningsmålingane

Høyre har ikke forskning å vise til når de innfører en ekstra skoletime for de yngste. Tankeløst, sier professor.

Forbereder fondsfeide

Høyre mener de aller minste trenger mer skoletid. – Et kjempedårlig forslag, mener lærer Torunn Vagland Stav, som får støtte av skoleforskere.

Arbeiderpartiet lovet å reversere taxireformen innen 100 dager etter 2021-valget. De bruker for lang tid, mener SV-leder Kirsti Bergstø.

Arbeidarpartiet kan være avhengige av Raudt for å vinne valet. Det er ikkje eit problem, seier Jonas Gahr Støre.

Kan få straff for å forsvare domstolen

Tar oppgjør med Peter Frølichs (H) utspill om «tulle­stu­dier»: – Skremmende autoritært

Vigdis er fri fra israelsk fengsel

Flere går ut og aner­kjenner Palestina som stat. Espen Barth Eide (Ap) etterlyser Høyres stemme i debatten.

Støre frir til KrF-velgere

Fair Play Bygg får tverr­po­litisk skryt for arbeid mot arbeidslivs­kriminalitet, men sliter økonomisk. Om situa­sjonen ikke blir bedre, må de nedbemanne senere i år.

I sin tale på Utøya 22. juli sa stats­mi­nis­teren at han tror Israel vil bli dømt for folkemord. SV, Rødt og Venstre mener utta­lel­sene hans bør få konse­kvenser.

Tror Israel blir dømt for folkemord

Etterlyser branngrep

Aldri før har ulike aktører sprøytet så mye penger inn i partienes valgkamper. Så langt i år har de fått 116 millioner kroner, og de rødgrønne leder.

Krever at regje­ringen tar grep om Airbnb

KrFU-lederen vil slutte å «holde hender» med Venstre

Går langt i ­Israel-kritikken

Fem navn er aktuelle når Trygve Slagsvold Vedum (Sp) synser om sin egen arvtaker.

IMF mener at for mange nordmenn går på uføretrygd. Det er ikke et særnorsk problem, ifølge Rødts Mímir Kristjáns­son.

Felles­ak­sjonen gir tommel opp til Høyres skatte­for­slag, mens Aksjon for borgerlig valgseier satser på et stort Frp i regjering.

Vinden har snudd for SV

FN-rapportør ber Norge trekke seg fra Israel-­in­ves­te­ringer. Det er ikke er aktuelt, svarer regje­ringen.

Tronar høgt på toppen av meinings­målingane

Høyre har ikke forskning å vise til når de innfører en ekstra skoletime for de yngste. Tankeløst, sier professor.

Forbereder fondsfeide

Høyre mener de aller minste trenger mer skoletid. – Et kjempe­dår­lig forslag, mener lærer Torunn Vagland Stav, som får støtte av skole­fors­kere.

Arbei­der­par­tiet lovet å reversere taxire­formen innen 100 dager etter 2021-valget. De bruker for lang tid, mener SV-leder Kirsti Bergstø.

Arbei­dar­par­tiet kan være avhengige av Raudt for å vinne valet. Det er ikkje eit problem, seier Jonas Gahr Støre.

Kan få straff for å forsvare domstolen

Tar oppgjør med Peter Frølichs (H) utspill om «tullestudier»: – Skremmende autoritært

Flere går ut og anerkjenner Palestina som stat. Espen Barth Eide (Ap) etterlyser Høyres stemme i debatten.

Fair Play Bygg får tverrpolitisk skryt for arbeid mot arbeidslivskriminalitet, men sliter økonomisk. Om situasjonen ikke blir bedre, må de nedbemanne senere i år.

I sin tale på Utøya 22. juli sa statsministeren at han tror Israel vil bli dømt for folkemord. SV, Rødt og Venstre mener uttalelsene hans bør få konsekvenser.

Krever at regjeringen tar grep om Airbnb

Går langt i Israel-kritikken

IMF mener at for mange nordmenn går på uføretrygd. Det er ikke et særnorsk problem, ifølge Rødts Mímir Kristjánsson.

Fellesaksjonen gir tommel opp til Høyres skatteforslag, mens Aksjon for borgerlig valgseier satser på et stort Frp i regjering.

FN-rapportør ber Norge trekke seg fra Israel-investeringer. Det er ikke er aktuelt, svarer regjeringen.

Tronar høgt på toppen av meiningsmålingane

Høyre mener de aller minste trenger mer skoletid. – Et kjempedårlig forslag, mener lærer Torunn Vagland Stav, som får støtte av skoleforskere.

Arbeiderpartiet lovet å reversere taxireformen innen 100 dager etter 2021-valget. De bruker for lang tid, mener SV-leder Kirsti Bergstø.

Arbeidarpartiet kan være avhengige av Raudt for å vinne valet. Det er ikkje eit problem, seier Jonas Gahr Støre.