Lara Rashid

#fff

Kritiserer Stoltenberg for atom-utsagn

Under LO Stats kartellkonferanse forrige uke pekte finansminister Jens Stoltenberg på et paradoks ved den posisjonen Norge inntar overfor selskaper som produserer atomvåpen:

På den ene sida boikotter Oljefondet selskaper som investerer i atomvåpen. Samtidig handler staten med de samme selskapene. Stoltenberg viste til at Norge har kjøpt fem fregatter fra BAE Systems, samtidig som Oljefondet har utelukket investeringer i selskapet etter anbefaling fra etikkrådet.

Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, reagerer på uttalelsene. Han mener det kan tolkes som at Stoltenberg åpner opp for en diskusjon om Oljefondet skal investere i atomvåpenindustrien.

– Det Stoltenberg peker på, er alltid utfordrende, men det betyr ikke at vi ikke skal ha prinsipper likevel. Det er fullt mulig å kjøpe fregatter fra et selskap som Oljefondet ikke skal investere i, sier han.

Johansen viser til at Graver-utvalget allerede i 2003 slo fast at det er fullt mulig å nedsette egne etiske retningslinjer for Oljefondet selv om den norske stat ikke anvendte den samme etikken konsekvent.

– Oljefondets etiske retningslinjer handler kun om eierskap, men for handel følger det et annet rammeverk fordi det å handle med et selskap er ikke det samme som å være eier. Som forbruker har du mindre valgfrihet. Noen ganger er man nødt til å kjøpe varer fra selskaper som du ikke deler etiske verdier med. Og så mener jeg at det å kjøpe ukontroversielt materiell fra et selskap som også produserer atomvåpen, ikke er det samme som å gå inn som eier i det samme selskapet. Da påtar du deg medansvar for alt selskapet driver på med, sier Johansen.

– Et av dilemmaene Stoltenberg tar opp, er at det er vanskelig å sette en grense. Er du enig i det?

– Jeg mener grensene er tydelige. Vi investerer ikke i virksomheter som produserer tobakk, kjemiske og biologiske våpen og atomvåpen samt en rekke selskaper med høy klimarisiko. Dette er regler vi har levd godt med.

Som part i Ikkespredningsavtalen er vi forpliktet til å jobbe for kjernefysisk nedrustning.

Reagerer på atom-utsagn

Jonas Henmo

Lars Vegstein

#000

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert departement som de skal styre etter. 

Helt siden 2001 har Norge blitt styrt etter regjeringsplattformer.

Disse er blitt til etter at partiene i ulike koalisjonsregjeringer har forhandlet seg fram til et felles styringsgrunnlag, sist da Senterpartiet og Arbeiderpartiet utarbeidet Hurdalsplattformen på Hurdalsjøen Hotell i Hurdal i 2021.

Dagens Ap-regjering har derimot ikke noen tilsvarende regjeringsplattform. De sitter aleine i regjering, og statsminister Jonas Gahr Støre har vist til at Aps partiprogram er grunnlaget for politikken regjeringen skal føre.

Men nå kan Klassekampen fortelle at regjeringen om et par uker vil legge fram en helt ny styringsplan. Det bekrefter kilder i flere ulike departementer og sentralt i partiorganisasjonen.

Helt siden Ap vant valget i høst, har ledelsen i de 16 departementene jobbet med det nye styringsverktøyet. Det ser helt annerledes ut enn tidligere regjeringsplattformer. Klassekampen får opplyst at:

Styringsplanen skal oppdateres årlig og bestå av definerte prosjekter som regjeringen skal gjennomføre det året.

Hver statsråd har fått i oppgave å spille inn fem punkter hver fra sitt departement. Det er i stor grad statsrådene selv, med hjelp fra politisk ledelse, som vil utarbeide disse punktene.

Planen skal være forankret i Arbeiderpartiets partiprogram.

Skal lansere ny plan

Christopher Olssøn

Høyreprofil og nestlederkandidat Sandra Bruflot sniker til seg en kaffe på Sundvolden hotell i hjemkommunen Hole. De ansatte kjenner henne godt, og hun hilser på flere kjente mens hun prater.

Trebarnsmora er den eneste kvinnelige kandidaten til ett av to nestlederverv når Høyre skal velge ny ledelse på landsmøtet i februar.

– Det er fortsatt vanskelig å få kvinner til å rekke opp hånda og ta på seg toppverv. Jeg skal innrømme at jeg synes det er litt ubehagelig selv, men nå er det litt «enten eller» for min del, sier Bruflot.

Også Unge Høyre-leder Ola Svenneby, stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Peter Frølich, Mahmoud Farahmand og Erlend Svardal Bøe samt Bodø-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen har sagt at de vil bli nestledere i partiet.

Etter at det ble klart at Erna Solberg ikke skal fortsette som Høyre-leder, har tillitsvalgte i partiet tatt til orde for å legge en helt ny lederkabal. De peker blant annet på politisk nytenkning og strengere innvandringspolitikk som viktige saker for å gjenreise partiet.

– Jeg håper vi får inn noen som er ideologisk anlagt og kan stå for en politisk vitamininnsprøytning. To personer som jeg mener målbærer dette, er Ola og Peter, sa stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim til Klassekampen i starten av november.

I samme sak tok Ola Svenneby til orde for at Høyre har en unik posisjon til å svare på tidsånden vi er i nå. Han ønsker seg et annet parti enn det han har vokst opp med.

Bruflot representerer en mer moderat fløy i partiet. Hun er uenig i at majoriteten i Høyre ønsker en ny retning.

Jeg kan bidra med perspektiver utenfra Oslo.

Vil breie ut Høyre

Aleksander Åsnes

Med erfaring fra helse og likestilling bør Sandra Bruflot bli Høyre-nestleder, mener Buskerud Høyre

Det er unison støtte til Ine Eriksen Søreide som ny ­Høyre-leder etter Erna Solberg. Men kampen om nestledervervet lever.

– Jeg mener Sandra er meget godt kvalifisert til å gå inn i ledelsen. Hun har jobbet spesielt med helsepolitikk, psykisk helse, rusreform, utenforskap og ikke minst er hun vår kvinnepolitiske talsperson, og hun leder Høyres kvinneforum. Hun har en profil som er riktig og viktig for Høyre nå, sier fylkesleder i Buskerud, Kristin Ørmen Johnsen.

I tillegg til Bruflot har også Unge Høyre-leder Ola Svenneby, stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Peter Frølich, Mahmoud Farahmand og Erlend Svardal Bøe samt Bodø-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen kastet seg inn i kampen.

Ifølge Johnsen har Bruflot en fagkompetanse som en ny Høyre-ledelse bør ha.

– Sandra har en bakgrunn og har profilert seg på helsepolitikk og likestilling. Det er områder som er viktige for Norge og for Høyre, et parti som mener at likestilling og inkludering er viktig områder for å skape et fungerende samfunn som ikke er splittende.

Johnsen utdyper at inkludering ikke bare er talepunkter i en festtale, men viktig politikk.

– Vi må ha bedre inkludering fordi alle må være med i arbeidslivet, i dugnad og kunne delta i det offentlige ordskiftet. Alle må bidra med å bygge landet.

Fylkeslederen peker også på at Bruflot har en breiere politisk tyngde enn kun helsepolitikken.

Ønsket som ny nestleder

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

– Det er flere funn her som det er all grunn til å se svært alvorlig på, sier leder av kontrollkomiteen på Stortinget, Per-Willy Amundsen (Frp).

Han snakker om rapporten som ble offentliggjort sist tirsdag der Riksrevisjonen refser Skatteetaten for manglende kontroll med statens momsinntekter. Riksrevisjonen fant blant annet at etaten har utbetalt 

Rapporten, og situasjonen i Skatteetaten, havner nå på kontrollkomiteens bord.

– Rapporten fra Riksrevisjonen tegner et breiere bilde av systemsvikt på flere områder. Så kan man mene hva man vil om ulike skatteregler, men de reglene man har, skal fungere. Og det er svært alvorlig at man ikke henter inn inntektspotensialet, og at det ligger åpent for økonomisk kriminalitet, sier Amundsen, før han understreker:

– Jeg skal ikke foregripe komiteens behandling, men jeg kan si at vi tar dette på høyeste alvor, og at vi kommer til å jobbe godt og grundig med det i komiteen.

Amundsens kritikk får tilslutning fra stortingskollegaer i flere komiteer.

Det siste tiåret har politiet stadig advart om økende skattekriminalitet. I trusselvurderingen for 2025 advarer de om at økonomisk kriminalitet veves stadig tettere sammen med voldelig narkotika- og gjengkriminalitet.

Riksrevisjonen har avdekket at antall såkalte meldingskontroller stupte i årene 2013–2024. I tillegg har etaten latt være å kreve inn såkalt tilleggsskatt når folk ble tatt i juks.

Det fremstår som om noen ikke har gjort jobben sin.

Stortinget skal gå Skatte­etaten etter i sømmene

Ida Søraunet Wangberg

Ole Magnus Rapp

Frida Holsten Gullestad

EU vedtok i går å innføre beskyttelsestiltak som toll og minstepris på såkalte ferrolegeringer, som blant annet brukes i stål. Tiltakene, som også gjelder for Norge, innføres i dag og skal gjelde i tre år framover.

Avgjørelsen skaper bekymring ved Finnfjord AS i Troms, der de har produsert ferrosilisium siden 1960-tallet.

– Når EU nå begynner med handelshindringer mot Norge, vet vi ikke hva som kommer bak neste sving, sier administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll.

Wintervoll sier at EU-tollen vil gjøre framtida mer uforutsigbar for Finnfjord AS og selskapets 150 ansatte. Til sammen kan over 2000 norske industriarbeidsplasser bli rammet.

Vedtaket innebærer at inntil 75 prosent av historisk import vil være tollfri, mens det legges toll på de siste 25 prosentene. Hvis prisen er lavere enn prisgulvet EU har fastsatt, må differansen betales som toll.

For Finnfjord AS, som leverer nærmere 90 prosent av sin produksjon til stålindustrien i EU, kan det få store konsekvenser.

– Vi må regne med dårligere inntjening, og det er selvsagt negativt for oss, sier Wintervoll.

Han sier at de nå kommer til å henvende seg mer til stålmarkedet i USA, der de har en viss kontakt fra før.

EU skyver Norge fra seg med toll

Norge har kjempet, men ikke lyktes i å havne på utsida av EUs varslede beskyttelsestoll på såkalte ferrolegeringer, som blant annet brukes i stål.

Det betyr at over 2000 norske industriarbeidsplasser nå kan bli rammet av den nye EU-tollen, som medlemslandene voterer over i dag.

EUs komité for beskyttelsestiltak skulle egentlig bli enige om en avgjørelse sist fredag, men voteringen ble utsatt til i går. Så ble den utsatt enda en gang, til i dag – som er aller siste frist for å innføre tollen. Det er fordi EU har 11 måneder fra første gang de varslet mulige beskyttelsestiltak til å innføre dem, og det første varselet kom i desember i fjor.

De gjentatte utsettelsene gir et lite håp om at tollen kanskje ikke kommer likevel, forteller Joachim Andersen, hovedtillitsvalgt ved Eramet sitt smelteverk i Sauda.

– Jeg tenker det betyr at de ikke har flertall for å innføre den, eller i hvert fall at det ikke er enighet. Det anser jeg som veldig positivt, sier Andersen.

EU-kommisjonen ­begrunner tollen med at de vil ­beskytte egen industri mot over­produksjon og lave priser ­globalt.

Norge er en av verdens største produsenter av ferrosilisium, og Norge står for nesten halvparten av EUs import av ferrolegeringer.

Jeg tror ikke de har tenkt helt gjennom ­konsekvensene.

De klamrer seg til håpet

Industrien åtvarar mot å straffe EU for metalltoll

Det slo ned som ei bombe då EU denne veka varsla at dei innfører beskyttelsestiltak på ferrolegeringar for å unngå overproduksjon globalt.

Senterpartiet meiner at det er eit brot på EØS-avtala og krev at Noreg svarer med å fryse pengeoverføringane som Noreg sender til EU.

Det trur Harald Solberg, administrerande direktør i Norsk Industri, er ein dårleg idé.

– Det vil ikkje løne seg. Og det vil ikkje kunne gjere noko større gjennomslag for å sikre at Noreg er på innsida, seier han til Klassekampen.

Han er oppteken av at det Noreg no må gjere, er å trå varsamt fram, samstundes som me finn ut korleis me kan knyte oss tettare til EU på ein måte som folk og det politiske fleirtalet vil godta.

– Viss du leiger ei leilegheit, så vil det ikkje akkurat betre forholdet til huseigar om du sluttar å betale husleige.

– Noreg er den største leverandøren av gass til Europa. Gir ikkje det oss ganske mykje makt bak krava våre?

– Gassen vår går i gassrøyr til Europa, så me er jo avhengige av å selje han til Europa. Eg trur ikkje det er lurt å kome med trugslar no. Det vil ikkje vere noko sjakktrekk, seier Solberg.

Det vil ikkje akkurat betre forholdet til huseigar om du sluttar å betale husleige.

Vanlege folk bør sitje att med meir av pengane dei tener sjølv. Det meiner sjeføkonom i Eika Jan Ludvig Andreassen.

– Det er veldig mykje i offentleg sektor som vanlege folk eigentleg ikkje er villige til å betale for. Det bør venstresida ta innover seg, og det bør føre til at dei får lågare terskel for å kutte i skattane, seier Andreassen.

Sjeføkonomen røystar sjølv på dei raudgrøne partia og er ein sterk tilhengjar av offentleg sektor. Likevel meiner han at ein bør ha eit kritisk blikk på den.

– Akkurat som store selskap utviklar sin eigen logikk der dei rettferdiggjer kva dei skal bruke pengar på, så gjer også offentleg sektor det. Når offentleg sektor blir stor, så får dei sin eigen agenda, og den er ikkje alltid til samfunnets beste, seier han.

Han peikar på at det er mykje i samfunnet som det vert brukt pengar på utan at det vert så mykje diskutert.

Alle dei raudgrøne partia kuttar i inntektsskatten til vanlege lønsmottakarar i sine forslag til statsbudsjett. 

Sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad gjekk ut i Klassekampen i går

– Eg håpar at tuttifruttiprosjektet prioriterer å gjere liva til folk betre, og då er det å kutte i skattane til vanlege arbeidsfolk det enklaste du kan gjere, seier Andreassen.

– LO meiner at staten treng pengane til å finansiere velferdsstaten?

Ber venstresida kutte meir skatt

Pål Hellesnes

Klart krav til Støre

Idet Ap, Sp, Rødt, SV og MDG skal ta fatt på sin første runde med budsjettforhandlinger siden valget, legger Fagforbundet-leder Helene Harsvik Skeibrok press på de fem partiene:

– Det er et klart krav fra våre medlemmer å styrke kommune- og sykehusøkonomien. Det er det gjennomgående budskapet fra da vi var ute på arbeidsplassene i sommer og høst, sier hun.

Med 415.000 medlemmer i ryggen leder Skeibrok det som er Norges desidert største forbund. Forbundet var en ivrig støttespiller for å sikre sentrum-venstreflertall i høstens valg. Medlemmene er i all hovedsak ansatt i offentlig sektor, svært mange av dem i Kommune-Norge.

Skeibrok ble valgt som forbundsleder på Fagforbundet-landsmøtet i oktober. Hun har tro på at den mangslungne rødgrønne partigruppa kan finne sammen og lande et budsjett som henger sammen.

– Grunnverdiene deres er tydelige. De ønsker et godt velferdstilbud og gode offentlige tjenester. De er også mer opptatt av velferd enn skattekutt, sier hun.

De rødgrønne samarbeidspartiene har hver for seg kommet med lange kravlister og høye forventninger til hva de vil ha gjennom i møte med Ap. Selv om Skeibrok er sikker på at de rødgrønne klarer å bli enige, understreker hun at Kommune-Norge er i en svært presset situasjon økonomisk.

I 2024 gikk 58 prosent av kommunene i underskudd, og den kommunale gjelda øker kraftig. Fra 2021 til nå har kommunenes gjeld vokst med 220 milliarder kroner. Det har gjort at stadig flere kommuner er på den såkalte Robek-lista, der kommunen er satt under statlig administrasjon.

Skeibrok viser til at mange medlemmer jobber i kommuner eller helseforetak hvor det knipes på pengene.

Våre tillits­valgte opplever kutt i mange ­tjenester.

Fagforbundet krever penger til flere hender

Det blir harde dragkampar når dei raudgrøne partia skal forhandle fram eit budsjett før jul, men på eitt område er det brei semje mellom venstresidepartia. Både Raudt, Senterpartiet, SV og Arbeidarpartiet går i sine forslag til statsbudsjett inn for å gje store skattekutt til vanlege folk.

LO er derimot heilt usamd. Sjeføkonom Roger Bjørnstad seier rett ut at LO meiner at prioriteringa er feil.

– Me støttar ikkje store skattekutt no. Me er uroa over at det set finansieringa av velferdsstaten under press, seier Bjørnstad.

 om at Raudt vil bruke 17 milliardar kroner på å gje 75 prosent av innbyggjarane skattelette i sitt alternative statsbudsjett. I regjeringa sitt forslag til statsbudsjett foreslår Ap å kutte skattane med 4,3 milliardar kroner for alle som tener opp til 1,16 millionar kroner.

Også Senterpartiet og SV går i sine alternative budsjett inn for at folk skal sitje att med meir av pengane sine.

– Me har merka oss at dette er ein trend på venstresida no, og eg skjønar det ikkje heilt, seier Bjørnstad.

Sjølv om dei raudgrøne partia kuttar i skattane til dei med vanleg lønsinntekt i sine forslag, så vil dei ikkje at det totale skattetrykket skal gå ned.

Raudt vil til dømes auke skattane for dei rikaste med 36 milliardar kroner. Samstundes går partiet inn for å senke skattane for vanlege folk med 17 milliardar. Bjørnstad tykkjer likevel at det er problematisk.

Dette er ein trend på venstresida no, og eg skjønar det ikkje heilt.

LO refsar raudgrøne skattekutt

Raudt vil gi store skattekutt 

Finansminister Jens Stoltenberg presenterte i vår sin plan om å gje skattelette til 100.000 tilfeldige nordmenn i alderen 20–35 år. Tanken bak skattelotteriet er å undersøke om folk jobbar meir viss dei sit att med meir av inntekta si.

Prosjektet vil koste rundt ein halv milliard kroner.

I morgon legg Raudt fram sitt alternative statsbudsjett. Der kjem det fram at partiet seier nei til Stoltenberg-eksperimentet.

– Me fattar ikkje kvifor staten skal investere i eit lotteri. Det er eit heilt tilfeldig val for å sjå om det stemmer, men det er rart å bruke ein halv milliard av dei avgrensa ressursane til staten på dette, seier Raudts Mímir Kristjánsson, som dei neste vekene skal forhandle fram eit budsjettkompromiss med dei andre raudgrøne partia.

Klassekampen har spurt SV, MDG og Sp om dei òg vil kutte Stoltenberg sitt skatteeksperiment. SV vil droppe prosjektet, MDG vil halde på det, medan Sp ikkje vil svare før dei legg fram sitt alternative budsjett i dag.

Finansminister Jens Stoltenberg har allereie fått ein krevjande inngang til forhandlingane om statsbudsjettet. Arbeidarpartiet måtte gå vekk frå forslaga sine om å fjerne ordninga med gratis ferje og nedbetaling av studielån i distrikta.

No kan altså eit anna Stoltenberg-forslag få motbør.

Kristjánsson seier at Raudt er negative fordi skattelotteriet til Stoltenberg vil gjere at ein del unge arbeidstakarar plutseleg betalar mindre i skattesats enn til dømes pensjonistar og uføretrygda.

Me er opptekne av at folk skal sitje att med meir pengar.

Vil kutte skattane og skrote Stoltenberg-plan

CO₂-avgifta har som formål å få både folk og næringsliv til å redusere bruken av fossile brensler og dermed kutte klimagassutslipp. I sitt forslag til statsbudsjett økes CO₂-avgifta for de fleste sektorer, men ikke for oljesektoren, der holdes den uendret.

Det vil MDG gjøre noe med. De skal forhandle om statsbudsjettet med regjeringen, sammen med Rødt, SV og Sp. Et av deres sentrale krav i år vil være en saftig avgiftsøkning for oljesektoren.

– Dette er Norges rikeste, mektigste og soleklart mest forurensende næring. De har muskler til å bære kostnader for grønn omstilling og egen forurensing. Det er åpenbart at de må kutte utslipp, og fra et rettferdighetshensyn må denne avgifta opp, sier finanspolitisk talsperson Ingrid Liland.

Ap-regjeringen foreslår å øke den generelle CO₂-avgifta til 1639 kroner per tonn CO₂, mens oljesektoren har en sats på 965 kroner. MDG vil ha satsen for oljesektoren opp til samme nivå som resten, nesten en dobling.

– Jeg tror det er uforståelig for folk at CO₂-avgifta skal trappes opp for næringsliv og folk flest, mens den rikeste næringen, som i tillegg eksporterer ti ganger mer utslipp enn resten av Norge, skjermes, sier Liland.

Også under tidligere statsbudsjettforhandlinger har avgifta vært omstridt. SV fikk i forrige budsjettrunde gjennom at avgifta for oljesektoren skulle økes like mye som for resten. I tillegg fikk de gjennomslag i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i vår for at CO₂-avgifta skal økes fram mot 2030, blant annet for å kunne finansiere satsing på flytende havvind.

Oljesektoren står for rundt en firedel av alle norske klimagassutslipp. Like fullt ønsker regjeringen å utrede avgiftsnivået, med utgangspunkt i at høye klimaavgifter kan «føre til at felt og innretninger blir stengt ned tidligere enn de ellers ville blitt». Det tolker MDG og mange i miljøbevegelsen som at man kan få kutt i avgifta, snarere enn skjerping.

Det er åpenbart at de må kutte utslipp, og fra et rettferdighetshensyn må denne avgifta opp.

MDG vil ha økt CO2-avgift

Brage Arctander Dinsgøyr

Etter 22 år som partileder i Høyre, åtte av dem som statsminister, melder spørsmålet seg: Hva står igjen etter Erna Solberg?

Mindre enn man skulle tro, lyder konklusjonen fra Karl Erik Haug, professor i moderne historie ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, styreleder for Norsk utenrikspolitisk institutt og bystyrerepresentant for Høyre i Trondheim.

– Man kan tenke at Solbergs regjeringstid var en tapt mulighet til å endre en del ting. Det var noen reformer, men de reduserte ikke den offentlige pengebruken. Nå skal vi inn i en tid der vi må prioritere mer og bruke mindre oljepenger. Da kan vi se tilbake og konstatere at staten også ble større under Solberg, sier Haug.

Før stortingsvalget i 2013 klarte Erna Solberg å samle alle de fire borgerlige partiene om et felles regjeringsprosjekt. Gjennom åtte år forhandlet de fram budsjetter seg imellom, og en kort periode satt alle partiene til og med i regjering.

Under Solbergs ledelse ble Høyre reetablert som et moderne styringsparti. Nøkkelen var nettopp den borgerlige alliansebyggingen. Haug påpeker at ingen annen Høyre-leder før Solberg klarte å samle hele borgerlig fløy som et lag.

– Å samle borgerlig side etter flere år med store samarbeidsutfordringer er virkelig godt politisk håndverk. Her var Ernas personlige egenskaper avgjørende. Nå er det en forventning om at et borgerlig flertall betyr borgerlig regjering, og ikke borgerlig kaos. Det er Solbergs verk, sier Haug.

– Har politikken båret preg av at borgerlig samarbeid var det øverste målet?

– Jeg tror hennes store prosjekt var å samle de fire borgerlige partiene. Før det var Høyre i en ørkenvandring der de ikke klarte å styre, selv med et borgerlig flertall.

Heller malurt i Ernas beger

Marius Helge Larsen

– Situasjonen i kommunene kan ikke løses med penger aleine. Befolkningen er i endring, med færre barn og stadig flere eldre. Kommunesektoren står derfor overfor store omstillinger framover, og mange kommuner står allerede midt i denne omstillingen, sier Stoltenberg i en e-post til NTB. De siste dagene har finansministeren blitt beskyldt for å nedtone de økonomiske problemene i norske kommuner av blant annet SV, Fagforbundet og kommuneorganisasjonen KS.

 onsdag, der finansministeren avviste en analyse fra KS i 2024, om at kommuneøkonomien var på sitt verste på 40 år.

KS har seinere sagt at prognosene ikke slo helt til, men mener fortsatt at kommunene har vært igjennom sin verste tid på mange år.

– Jeg deler vurderingen til KS om at mange kommuner opplever en krevende økonomisk situasjon. 2024 ble et særlig krevende år, spesielt grunnet midlertidig skattesvikt på 8,5 milliarder kroner, svarer Stoltenberg nå.

Han understreker at regjeringen nettopp derfor bidro med et ekstraordinært løft til kommunene på 5 milliarder kroner i fjor.

– 2025 ligger an til å bli et vesentlig bedre år for kommuneøkonomien. Skatteinntektene anslås høyere enn i fjor, og den ekstraordinære økningen på 5 milliarder kroner i fjor ble videreført for i år, på toppen av et betydelig løft i rammetilskuddet, sier finansministeren.

Regjeringen anslår at kommunene totalt vil få en vekst i sine såkalte frie inntekter på om lag 15 milliarder i år.

– Neste år foreslår regjeringen å styrke kommuneøkonomien ytterligere, sier Stoltenberg.

– Kan ikke løses med penger aleine

Pernille Ekornrud Grøndal

Regjeringens lovforslag om å innføre 15 års aldersgrense på sosiale medier får motbør fra en rekke høringsinstanser.

Én av de kritiske røstene er Attac Norge, en partipolitisk uavhengig organisasjon som jobber for en demokratisk forankret økonomi.

– Dette er et lite gjennomtenkt prestisjeforslag, sier kampanjesekretær Audun Myhra Bergwitz til Klassekampen.

I sommer sendte regjeringen ut på høring et lovforslag om 15 års aldersgrense for bruk av sosiale medier. Forslaget fikk over 8000 høringssvar.

Grensa skal gjelde sosiale medier som Instagram, Tiktok, Facebook og X. Målet er å beskytte barn og unge fra plattformenes potensielle skadevirkninger. For å gjøre det, foreslås aldersverifisering, men hva slags type verifisering det skal være, er ikke bestemt.

Særnorske løsninger som Bank-ID er ikke aktuelle. Derimot er verifisering via en europeisk digital lommebok, som en foreslått teknologi under utvikling i EU, en mulig løsning, heter det i høringsnotatet.

I sitt høringssvar påpeker Attac at forslaget om aldersverifisering forutsetter en form for statlig styrt identitetskontroll, både for brukere over og under 15 år.

Dette er et lite gjennom­tenkt prestisjeforslag.

Frykter misbruk av aldersgrense

Jo Røed Skårderud

Arbeiderpartiet raser på målingene. Trond Giske gir statsbudsjettet skylda

Arbeiderpartiet har fått en knalltøff start på sin nye regjeringsperiode. I Klassekampen og Nationens nye måling mister de 4,7 prosentpoeng og ender på 24,3 prosents oppslutning.

Målingens store vinner er Fremskrittspartiet, som fosser fram til 27,3 prosent. Det er den beste Frp-oppslutningen siden målingene startet i 2009.

– Det er ikke overraskende at vi faller nå. Etter budsjettprosessen med bråket om ferjer og studiefinansiering, er det naturlig at vi får en smell, sier Trond Giske (Ap), nyvalgt stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag.

Målingen bekrefter tendensen man har sett i andre målinger etter at Ap la fram et statsbudsjett som droppet støtta til gratis ferjebilletter og billigere studielån i flere distriktskommuner. Samtidig som Ap faller bratt, vokser Frp videre fra et allerede sterkt valgresultat.

Giske mener det er verdt å merke seg at det er Frp som vokser på Aps misere.

– Det er interessant at det er Frp og ikke Senterpartiet som vokser etter bråket. Det forteller oss at dette ikke handler om distriktspolitikk, men om den generelle skepsisen mange føler mot det etablerte politiske systemet, sier Giske.

Han mener utviklingen bekrefter at Ap må se Frp som sin hovedkonkurrent.

– Det er der kampen står. Ikke mellom oss og Høyre, men mellom oss og Frp. Skal vi bli et 35-prosentparti igjen, må vi være partiet for nærvelgerne, vanlige arbeidstakere i arbeiderklassen og middelklassen, sier han.

Ap stuper på ny måling

Svenneby er sterkt ønsket i Høyre-ledelsen

Når Ine Eriksen Søreide nå stiller som kandidat til å bli ny leder i Høyre, ligger alt til rette for at hun vil ta over etter Erna Solberg.

I Høyres stortingsgruppe får Søreide full støtte. Samtidig tar nå flere i Høyre-gruppa til orde for at partiet må gjøre langt mer enn kun å bytte partileder. Det trengs for å komme tilbake til nye høyder, mener Bård Ludvig Thorheim.

– Vi trenger fornyelse av både politikken og partiet, sier Høyre-profilen.

Thorheim er innvalgt fra Nordland, og er næringspolitisk talsperson. Han har tidligere vært rådgiver for Søreide i Utenriksdepartementet, og mener hun har «en helt unik autoritet». Samtidig mener han det så langt har vært mangel på en høyst nødvendig politisk debatt i Høyre.

– Vi trenger en ideologisk oppvåkning. Det går nye politiske strømninger gjennom Europa som jeg mener vi ikke forstår godt nok. Vi må tørre, fordomsfritt, å spørre oss selv om hva de strømningene er og hvordan vi kan tilpasse oss dem.

Denne uka fortalte avtroppende Unge Høyre-leder Ola Svenneby til VG at han ønsker å bli nestleder i Høyre. Thorheim tror Svenneby står for noe av det Høyre trenger for å fornye seg. Han trekker også fram Peter Frølich.

– Jeg håper vi får inn noen som er ideologisk anlagt og kan stå for en politisk vitamininnsprøytning. To personer som jeg mener målbærer dette, er Ola og Peter.

Også Anna Molberg, Høyre-representant fra Hedmark, og Mahmoud Farahmand fra Telemark sier til Klassekampen at Svenneby bør inn i Høyres nye ledelse.

Jeg har alltid vært for streng innvandrings­politikk. Jeg var for det før det ble kult.

Vil ha Ola Svenneby i ledelsen

«Vi har ingenting å frykte.» Det skreiv daværende samferdselsminister for Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, i Dagbladet i 2018. Bakteppet var diskusjonen om innføringen av EUs fjerde jernbanepakke.

Dale forsøkte å berolige de som var redde for at EU var i ferd med å ta førersetet i norsk jernbanepolitikk. «Vi skal fremdeles ha kontroll på jernbanen», skrev han. EUs fjerde jernbanepakke endte med å bli innført av Solberg-regjeringen i 2021.

I 2025 er det helt i det blå hvem som bestemmer over norsk jernbane, etter at Esa, overvåkingsorganet for EØS-avtalen, nylig åpnet sak mot Norge.

Esa mener regjeringen brøt EØS-avtalens konkurranseregler da de ga Vy midlertidig direktetildeling på å kjøre togene på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen uten anbud.

Før Jernbanepakka ble innført, garanterte Solberg-­regjeringen at det fortsatt ville være mulig å direktetildele kontrakter, uten innblanding fra EU.

«I de tilfellene man ønsker å direkte tildele en kontrakt om offentlig kjøp av persontogtransport fordi det kan gi bedre kvalitet på tjenesten, er det ikke noe ‘EU-organ’ som skal prøve avgjørelsen. Det skal være et uavhengig organ som skal vurdere disse vilkårene», forsikret Dale kritikerne i innlegget i Dagbladet.

Politikk

Kritiserer Stoltenberg for atom-utsagn

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert departement som de skal styre etter.

Nestlederkandidat Sandra Bruflot mener Høyre må bli best på skole- og helsepolitikk, og ikke dilte etter Frp på innvandring.

Ønsket som ny nestleder

På Stortinget rigges det for oppvask etter Riksrevisjonens kritikk av Skatteetaten. – Systemsvikt på flere områder, sier komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp).

Ledere og ansatte ved norske smelteverk frykter for framtida til norsk industri etter EUs toll på ferrolegeringer.

Norske industriarbeidsplasser trues av EU-toll som avgjøres i dag. Hovedtillitsvalgt på smelteverket i Sauda holder fast ved et lite håp.

Industrien åtvarar mot å straffe EU for metalltoll

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen meiner at venstresida vil tape arbeidarklassen om dei ikkje kuttar meir i skattane.

Klart krav til Støre

Ap, Sp, SV og Raudt vil bruke milliardar på skattekutt til vanlege folk. – Me støttar det ikkje, seier økonomisjefen i LO.

Vil kutte skattane og skrote Stoltenberg-plan

MDG kommer til forhandlingsbordet med et krav som svir for oljesektoren: De vil ha samme CO₂-avgift for dem som for alle andre.

Erna Solbergs regjeringstid var en tapt mulighet, sier Høyre-mann og historieprofessor Karl Erik Haug.

Finansminister Jens Stoltenberg ser at den økonomiske situasjonen er krevende i mange kommuner, men tror ikke penger løser alt.

Frykter misbruk av aldersgrense

Arbeiderpartiet raser på målingene. Trond Giske gir statsbudsjettet skylda

Svenneby er sterkt ønsket i Høyre-ledelsen

Daværende samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) lovet at Norge fortsatt ville styre jernbanen. Nå forsøker Esa å få ei hånd på rattet.

Forsvarer stryking på budsjettet

Ap sikrer at Etikkrådet ikke skal foreslå å utelukke nye selskaper fra oljefondet. Nå hylles Jens Stoltenberg av Frp, mens venstresida raser.

I dag stemmer Stortinget over om oljefondet skal ut av israelske selskaper.

Begge vil bli Høyre-leder. Men bare én av dem vil prioritere å kutte i formuesskatten.

Fraråder Høyre å forlate klimakampen

Kritiserer Stol­ten­berg for atom-utsagn

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert depar­tement som de skal styre etter.

Nestle­der­kan­didat Sandra Bruflot mener Høyre må bli best på skole- og helse­po­li­tikk, og ikke dilte etter Frp på inn­vand­ring.

Ønsket som ny nestleder

På Stortinget rigges det for oppvask etter Riksre­vi­sjonens kritikk av Skatte­eta­ten. – Sys­tem­svikt på flere områder, sier komité­leder Per-Willy Amundsen (Frp).

Ledere og ansatte ved norske smelteverk frykter for framtida til norsk industri etter EUs toll på ferro­le­ge­ringer.

Norske indu­stri­ar­beids­plasser trues av EU-toll som avgjøres i dag. Hoved­til­lits­valgt på smelte­ver­ket i Sauda holder fast ved et lite håp.

Industrien åtvarar mot å straffe EU for metalltoll

Sjeføkonom Jan Ludvig An­dre­assen meiner at venstre­sida vil tape arbei­dar­klassen om dei ikkje kuttar meir i skattane.

Klart krav til Støre

Ap, Sp, SV og Raudt vil bruke milliardar på skattekutt til vanlege folk. – Me støttar det ikkje, seier økonomi­sjefen i LO.

Vil kutte skattane og skrote Stol­ten­berg-plan

MDG kommer til forhand­lings­bordet med et krav som svir for oljesek­toren: De vil ha samme CO₂-avgift for dem som for alle andre.

Erna Solbergs regje­ringstid var en tapt mulighet, sier Høyre-mann og histo­rie­pro­fessor Karl Erik Haug.

Finans­mi­nister Jens Stol­ten­berg ser at den økonomiske situa­sjonen er krevende i mange kommuner, men tror ikke penger løser alt.

Frykter misbruk av alders­grense

Arbei­der­par­tiet raser på målingene. Trond Giske gir stats­bud­sjettet skylda

Svenneby er sterkt ønsket i Høyre-ledelsen

Daværende samferd­sels­mi­nister Jon Georg Dale (Frp) lovet at Norge fortsatt ville styre jernbanen. Nå forsøker Esa å få ei hånd på rattet.

Forsvarer stryking på budsjettet

Ap sikrer at Etikkrådet ikke skal foreslå å utelukke nye selskaper fra oljefondet. Nå hylles Jens Stol­ten­berg av Frp, mens venstre­sida raser.

I dag stemmer Stortinget over om oljefondet skal ut av israelske selskaper.

Begge vil bli Høyre-leder. Men bare én av dem vil prioritere å kutte i formues­skatten.

Fraråder Høyre å forlate klima­kampen

Kritiserer Stoltenberg for atom-utsagn

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert departement som de skal styre etter.

Nestlederkandidat Sandra Bruflot mener Høyre må bli best på skole- og helsepolitikk, og ikke dilte etter Frp på innvandring.

På Stortinget rigges det for oppvask etter Riksrevisjonens kritikk av Skatteetaten. – Systemsvikt på flere områder, sier komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp).

Ledere og ansatte ved norske smelteverk frykter for framtida til norsk industri etter EUs toll på ferrolegeringer.

Norske industriarbeidsplasser trues av EU-toll som avgjøres i dag. Hovedtillitsvalgt på smelteverket i Sauda holder fast ved et lite håp.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen meiner at venstresida vil tape arbeidarklassen om dei ikkje kuttar meir i skattane.

Ap, Sp, SV og Raudt vil bruke milliardar på skattekutt til vanlege folk. – Me støttar det ikkje, seier økonomisjefen i LO.

Vil kutte skattane og skrote Stoltenberg-plan

MDG kommer til forhandlingsbordet med et krav som svir for oljesektoren: De vil ha samme CO₂-avgift for dem som for alle andre.

Erna Solbergs regjeringstid var en tapt mulighet, sier Høyre-mann og historieprofessor Karl Erik Haug.

Finansminister Jens Stoltenberg ser at den økonomiske situasjonen er krevende i mange kommuner, men tror ikke penger løser alt.

Frykter misbruk av aldersgrense

Arbeiderpartiet raser på målingene. Trond Giske gir statsbudsjettet skylda

Daværende samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) lovet at Norge fortsatt ville styre jernbanen. Nå forsøker Esa å få ei hånd på rattet.

Ap sikrer at Etikkrådet ikke skal foreslå å utelukke nye selskaper fra oljefondet. Nå hylles Jens Stoltenberg av Frp, mens venstresida raser.

Begge vil bli Høyre-leder. Men bare én av dem vil prioritere å kutte i formuesskatten.

Fraråder Høyre å forlate klimakampen