Brage Arctander Dingsøyr

Tom Henning Bratlie

#fff

På Høyres landsmøte i dag skal Ine Eriksen Søreide etter alle solemerker krones som ny partileder. Like trolig blir 28 år gamle Ola Svenneby enstemmig valgt som andre nestleder, partiets yngste noensinne.

Søreide fikk sin politiske oppvåkning under EU valget i 1994, og har lang fartstid i Europabevegelsen. Det har ikke Svenneby, som overfor Klassekampen feller en hard dom over de folkevalgte i unionen:

– Politikerne i Brussel har generelt sett for lav kvalitet, spesielt i Europaparlamentet, sier Svenneby.

Svenneby sier han er kritisk til EU på en rekke punkter. Han nevner blant annet EUs evne til å skape økonomisk vekst, peker på hvordan de har håndtert energipolitikken og beskylder EU for å mangle handlekraft.

– Men da er man likevel tilbake til spørsmålet: Er det utenfor eller innenfor at Norge får gjort mest med dette? spør han, og sikter til EU.

– Du beskriver ikke EU særlig positivt. Hvorfor skal vi melde Norge inn i noe sånt?

Svenneby refser Brussel

Anne Kari Hinna

#000

– Budsjettet er så dårleg at ein må finna ut kor ein skal nedbemanna. Det kan bli 30 stillingar, åtvarar Per Anders Røsjorde, lokallagsleiar for Politiets Fellesforbund Sør-Vest.

Fagforeininga sit no i drøftingar med leiinga i politidistriktet og drøftar kutta. Sør-Vest politidistrikt strekk seg frå Stord, Fitjar og Bømlo i nord til Moi i Lund kommune i sør og Sirdal og Suldal i aust. Distriktet har 16 politistasjonar.

– Me prøver å bli einige med arbeidsgivar. Det har vore lufta operative stillingar. Det er me sterkt kritiske til. Men det er ikkje avgjort. Om det blir politistillingar, overraskar meg ikkje, seier han.

Budsjettsituasjonen har alt ført til at politiet i Sør-Vest må legga vekk fleire saker dei burde ha granska på grunn av kapasitetsomsyn.

– Alvorleg kriminalitet som me tidlegare hadde etterforska, blir no henlagt på grunn av kapasitetsomsyn, seier han.

Blant endringane som kan komma, er å gå over til reserveteneste om nettene i Etne, Sauda, Vindafjord.

– Då treng du mindre folk. Men du svekker beredskapen. Det meiner eg er eit stort skritt tilbake, seier Per Anders Røsjorde.

Leigeavtalen for lokala til Sola politistasjon er nyleg sagt opp, og politikontakten som jobba der, har slutta.

Politifolk kan mista jobben i Rogaland

Lara Rashid

Brage Arctander Dingsøyr (tekst)

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité samles i dag til et ekstraordinært møte for å diskutere oppfølgingen av Epstein-dokumentene. Et sentralt tema blir hvilke personer som skal kalles inn til høring.

– Vi fokuserer på personer som har hatt, eller fortsatt har, politiske verv, sier leder for komiteen, Per-Willy Amundsen (Frp).

En som bør kalles inn, mener han, er nåværende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som var utenriksminister fra 2005 til 2012.

– Det er åpenbart at vi må snakke med alle tidligere utenriksministere, sier Amundsen og forklarer at høringene vil pågå parallelt med den uavhengige granskingskommisjonen, som også Stortinget skal nedsette.

– Komiteen må gjennomgå hvilke spørsmål som er relevante, særlig overfor statsråder og statsministeren, som vil danne grunnlaget for en høring, sier Amundsen.

Det er ti personer som har vært utenriksministre i Norge som fortsatt lever i dag. Amundsen vil ikke gi noe endelig svar på hvor langt tilbake de skal gå, men understreker at Frp i hvert fall er villige til å gå helt tilbake til Oslo-prosessen på 1990-tallet.

– Samtidig er det viktig for meg at vi har brei enighet i komiteen om prosessen videre, så langt det lar seg gjøre, sier han.

Statssekretær Kristoffer Thoner svarer på vegne av Støre:

«Støre vil så klart stille opp, og han vil svare på de spørsmål som Stortinget har dersom kontrollkomiteen bestemmer seg for å åpne kontrollsak», skriver han i en tekstmelding.

Vi må gå ­lenger enn vanlige habilitets­regler.

Vil ha Støre på høring

Martine de Pierro

Line Ørnes Søndergaard

Totalt 17 organisasjoner har i år fått avslag på søknaden om støtte fra Norad, det statlige organet for utviklingsarbeid som er underlagt Utenriksdepartementet.

Blant disse finner vi Natur og Ungdom, Changemaker, Miljøagentene, Spire, Naturvernforbundet og Attac. Panorama nyheter omtalte kuttet først.

For flere av organisasjonene utgjør den såkalte informasjonsstøtten fra Norad en vesentlig del av deres årlige budsjetter, og bortfallet av den vil få store konsekvenser.

Attac søkte i fjor om 3,4 millioner kroner, men har de siste fem årene mottatt 1,6 millioner kroner årlig. Changemaker mister 2 millioner, mens Spire mister 1,4 millioner.

For Attac betyr dette slutten for hele organisasjonen slik den fungerer i dag.

Attac Norge er en partipolitisk uavhengig organisasjon som ifølge seg selv «jobber for en demokratisk forankret økonomi».

Leder Diego Rios sier at de nå har mistet en stabil inntektskilde de har hatt over 16 år. Støtta fra Norad har stått for to tredjedeler av deres inntekter.

– Vi fikk fullstendig avslag, så for oss betyr det at vi må legge ned, sier Rios.

Attac blir vingeklippet

SV-veteran feller en hard dom over Kirsti Bergstø

Kirsti Bergstø har ikke klart å holde de ulike fløyene i SV sammen.

Det er dommen SV-veteran Petter Eide feller over ledelsen i sitt gamle parti.

– Både Audun Lysbakken og Kristin Halvorsen var veldig flinke til å samle laget. De forankret den balansen mellom fløyene bra og var veldig opptatt av det. Lysbakken var veldig bevisst på dette under min tid på Stortinget, sier Eide.

Han satt på Stortinget for SV fra 2017 til 2021 og har lang fartstid i partiet.

– Du mener Bergstø ikke har klart å holde fløyene sammen?

– Det er mulig hun prøver, men det kommer godt fram i mediene at de ikke holder sammen, slår han fast.

Det har kokt internt i SV de siste dagene, etter at partiet snudde i saken om elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya i Hammerfest.

SV støttet opprinnelig forslaget til Rødt om å frigi krafta holdt av til Melkøya-prosjektet, men snudde i siste liten, så flertallet røyk.

Eide er ikke den jeg ­ville ha spurt først om ­analyser av SVs indre liv.

– Det er en dypere konflikt i partiet

UD burde blitt gransket for flere år siden, mener tidligere riksrevisor Per-Kristian Foss. 

I dag skal Stortinget diskutere en gransking av Utenriksdepartementet (UD), som følge av avsløringene i Epstein-filene.

Allerede i 2021 fikk UD sterk kritikk av Riksrevisjonen for sine bevilgninger til International Peace Institute (IPI), tankesmia som Terje Rød-Larsen ledet gjennom en årrekke. Det var Per-Kristian Foss, tidligere nestleder i Høyre, som var riksrevisor den gang. Riksrevisjonen ga UD det hardeste nivået av kritikk, for blant annet å ikke ha kontrollert pengebruk, brutt regler for saksbehandling og ikke tatt habilitetsspørsmål på alvor.

Nå sier Foss til Klassekampen at rapporten allerede den gangen burde ha utløst en større gransking av UD.

– Mangelen på oppfølging av bevilgningene til IPI var i seg selv nok til å være utgangspunktet for en granskingskommisjon, sier Foss.

Den tidligere riksrevisoren er glad for at det nå ser ut til å være flertall på Stortinget for en ny, uavhengig gransking av UD.

Han forteller det flere ganger kom kritikk mot saksbehandlingen i Utenriksdepartementet til Riksrevisjonen, under hans åtte år som riksrevisor.

– Utenriksdepartementet er slett ikke fritatt for hard kritikk.

– Så det er en etterlengtet gransking?

– Ja. Det er absolutt på sin plass, for å si det sånn. De forvalter ganske store beløp gjennom bistand og på andre måter.

Utenriks­departementet er slett ikke fritatt for hard kritikk.

Foss mener UD må ses i kortene

Pernille Ekornrud Grøndal

I dag møtes Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for å diskutere en gransking av det norske utenriksdepartementet (UD), i kjølvannet av Epstein-filene.

Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (Rødt) sier til Klassekampen at flere sider ved det norske toppdiplomatiet, og utenrikstjenesten, nå bør settes under lupen:

Utenriksdepartementets bevilgninger i til International Peace Institute (IPI) i perioden 2013–2018.

Terje Rød-Larsens private arkiv over dokumenter fra Oslo-prosessen, fredsforhandlingene som foranlediget Oslo-avtalen mellom Israel og De palestinske selvstyremyndighetene (PLO) i 1993.

Riksrevisjonen har allerede gransket Utenriksdepartementets (UD) bevilgninger til Terje Rød-Larsens tenketank IPI, som han ledet fra 2005 til 2020.

I 2021 kom Riksrevisjonen med sterk kritikk av UD for svak saksbehandling, kontroll og oppfølging av IPI, samt manglende habilitetsvurderinger. Mellom 2007 og 2012 overførte UD drøyt 58 ­millioner kroner til tenketanken.

Undersøkelsen begrenset seg imidlertid til denne tidsperioden. Bjørnar Moxnes mener det var en stor feil å ikke også undersøke bevilgningene fra årene etter. Det må en ny gransking gjøre, sier han.

– Høyre styrte Utenriksdepartementet ifra 2013–2017. Det første fire årene het utenriksministeren Børge Brende, før Ine Marie Eriksen overtok i 2017. Så vidt jeg vet var toppåret for UDs pengestøtte 2014 og 2015, sier Moxnes.

Historien om Oslo-­avtalen framstilles, feilaktig, som et glansbilde.

Krever UD-gransking

Åse Brandvold

Stortingsrepresentanten vil at Epstein-filene granskes – uten Stortingets innblanding 

Samtlige partier på Stortinget er enige om at det må gjøres en gransking av avsløringene som har kommet fram i Epstein-filene. Men det er uenighet om hva slags utforming, mandat og sammensetning granskingen skal ha.

Grunde Almeland, stortingsrepresentant for Venstre, sier til Klassekampen at politikerne på Stortinget og i regjering må holdes helt unna granskingen.

– I denne typen ekstraordinære situasjoner har vi en tradisjon for at en uavhengig gruppe ser på det. At politikere ikke skal se på politikere, sier Almeland.

Epstein-filene avslørte at flere høytstående nordmenn var i omfattende kontakt med den dømte sexforbryteren Jeffrey Epstein, blant annet ambassadør til Jordan og Irak, Mona Juul, og hennes ektemann, tidligere toppdiplomat og statsråd, Terje Rød-Larsen.

Også tidligere statsminister Thorbjørn Jagland og tidligere utenriksminister Børge Brende er rammet av avsløringene.

Almeland sier det er nødvendig å gjenopprette tilliten til politikere etter avsløringene, og at de derfor bør holdes unna granskingen av saken.

– Juul, Rød-Larsen og Jagland har bakgrunn fra Arbeiderpartiet. Har Ap et spesielt ansvar?

– Arbeiderpartiet har et spesielt ansvar fordi de styrer landet, i tillegg til at enkeltpersoner har tilknytning til partiet. Men det fraskriver ikke ansvaret til de andre partiene, som har vært med på å styre. De siste 20–30 årene er det både Høyre og Arbeiderpartiet som har styrt Utenriksdepartementet.

Ber politikerne holde fingrene unna Epstein-­gransking

Aleksander Åsnes

Etter dramaet i Stortinget denne veka er det klart at den storstilte elektrifiseringa av gasskraftverket på Melkøya går sin gang.

I 2030 vil den krevje minst 3 terawattimar (tw/h) eller like mykje straum som 160.000 norske husstandar. Det er kring det same som det totale kraftforbruket i Finnmark i dag.

Arbeidarpartiet har heile vegen sagt at det skal skje samtidig med at det vert bygd ut mykje ny kraft i Finnmark, men no slår to leiande kraftanalytikarar fast til Klassekampen at det ikkje kjem til å skje.

– Akkurat no er det ingen konsesjonar som er godkjente, så ny kraft i Finnmark innan 2030 vil ikkje skje, seier Tor Reier Lilleholt, kraftanalytikar i Volue Insight.

Marius Holm Rennesund i Thema Consulting er samd.

– Det kjem nok ikkje til å skje innan 2030, nei.

Då Arbeidarpartiet og Senterpartiet sommaren 2023 fortalde at dei skulle elektrifisere gasskraftverket på Melkøya, var løftet at det innan 2030 skulle kome like mykje ny kraft i fylket som elektrifiseringa vil koste.

Då statsminister Jonas Gahr Støre i august 2023 hadde ein pressekonferanse på Melkøya i Finnmark saman med energiminister Terje Aasland og dåverande finansminister og Senterparti-leiar Trygve Slagsvold Vedum, var beskjeden klar.

«Vi lanserer eit kraftløft for Finnmark som legg grunnlag for ny fornybar kraftproduksjon, kraft til nye verksemder, små og store, og for folk i regionen», sa Støre i talen sin.

Det er ikkje ønskeleg med mykje ny vindkraft i Finnmark.

Avlyser Støres kraftløfte

Rødt mener SV gir etter for oljepress

I dag skal Stortinget stemme over et forslag fra Rødt om å frigi strømmen som er reservert til elektrifisering av gassanlegget på Melkøya i Finnmark. Lenge så det ut som regjeringen gikk mot et nederlag i det prestisjetunge Melkøya-prosjektet.

Men i går bestemte SVs stortingsgruppe seg for å snu. Dermed ryker flertallet.

Lars Haltbrekken, som sitter i energi- og miljøkomiteen for SV, begrunner snuoperasjonen med at forslaget ikke vil være juridisk mulig.

– Å be regjeringen om å legge til rette for at Statnett kan frigi krafta er litt som å be statsråden bryte fartsgrensa. Vi kan vedta det, men han kan ikke gjøre det, sier Haltbrekken.

– Så sier noen at vi kan endre loven, men det er det neppe flertall for, og en lovendring vil ikke ha tilbakevirkende endring. Da kjører vi dette inn på et blindspor.

For SV er prioriteringen å beskytte finnmarksnaturen mot vindmøller, samt å kutte utslippene.

– Vedtaket som er foreslått, løser ikke disse problemene, sier han.

Nestleder i Rødt og energipolitisk talsperson Sofie Marhaug mener SV har gitt opp for presset.

Forslaget er litt som å be statsråden bryte fartsgrensa.

SV snur om Melkøya

Tom Henning Brattlie

Stortingsrepresentant Mani Hussaini (Ap) jobber til daglig med energipolitikk og leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Men den siste tida har hodet hans vært i Kurdistan.

– Det er der jeg er født og oppvokst, og det preger meg veldig å vite at familien min igjen frykter for sitt eget liv. Meldingene jeg har fått fra Rojava de siste ukene har ­virkelig gjort inntrykk på meg.

Rojava er den autonome administrasjonen i Nordøst-Syria, som siden 2013 har vært styrt av kurderne. De siste ukene har syriske regjeringsstyrker stormet fram, og de kurdiskledede styrkene har mistet kontrollen over stadig større områder.

Nå legger Hussaini press på sin egen regjering for å sørge for at verdenssamfunnet ikke snur ryggen til kurderne.

– Det jeg har vært opptatt av – og som jeg har formidlet videre til Utenriksdepartementet – er at det er viktig at overgangen til det nye Syria er inkluderende, og at kurderne får ivaretatt sine rettigheter, sier Hussaini.

Da regimet til Bashar al-Assad falt for ett år sida, var det mange som håpet på en positiv utvikling i Syria – inkludert Hussaini.

– Jeg håpet at Syria, med alle sine folkeslag og minoriteter, skulle få tryggheten tilbake og bli et nytt og demokratisk Syria med plass til alle, også kurderne, sier han.

De siste ukene har tvert imot vært et stort tilbakeslag for kurderne, hvor flere kurdiske byer har blitt angrepet og overtatt av den syriske regjeringshæren. For Hussaini og kurdere over hele verden minner voldshandlingene om metodene IS brukte da de herjet i Syria og Irak.

Vi har sett bilder som kan minne om IS sin brutalitet.

Ber Norge beskytte kurderne

Marius Dalin (MDG) har støttet monarkiet. I dag vurderer han å stemme for skrote det.

Samtidig som det norske kongehuset står i sin største krise noensinne, skal Stortinget stemme over om de vil beholde monarkiet.

I 2024 foreslo åtte stortingsrepresentanter fra Frp, SV, Venstre, MDG, Rødt, Høyre og Ap å fjerne monarkiet til fordel for republikk.

Forslaget skal stemmes over i dag, samme dag som rettssaken mot Marius Borg Høiby starter. Høiby er tiltalt for 38 ulike lovbrudd. Han nekter straffskyld for flere av dem. I helga kom også en rekke nye detaljer om kontakten kronprinsesse Mette-Marit har hatt med den avdøde amerikanske milliardæren og seksualforbryteren Jeffrey Epstein.

Marius Dalin er stortingsrepresentant for MDG. Han var tidligere bestemt på å beholde kongehuset og stemme nei til forslaget om å gjøre Norge til republikk. Nå er han blitt usikker.

– Jeg kommer til å tvile helt fram til voteringen. Jeg er prinsipielt republikaner, men mener kongehuset så langt har fungert ganske godt. Nå er jeg mer i tvil enn noensinne, sier Dalin til Klassekampen.

Forslaget kommer imidlertid neppe til å få flertall, og det norske kongehuset sitter dermed fortsatt trygt.

MDG-politiker Dalin mener likevel det som har kommet fram de siste dagene rundt kronprinsessas kontakt med Epstein, viser at det er vanskelig å forsvare kongehuset på et prinsipielt grunnlag.

– Så må jeg understreke at jeg mener kongen og kongefamilien i sin helhet har gjort en fantastisk jobb og vært en samlende kraft.

Jeg kommer til å tvile helt fram til ­voteringen.

I dag stemmer Stortinget over om monarkiet skal avskaffes

Senterpartiet vil ha frileik i skulen 

Senterpartiet meiner at norsk skule har vorte for teoritung og kjem no med fleire forslag for å gjere skulekvardagen for dei minste elevane meir fysisk og mindre teoretisk:

Eit av teorifaga skal vekk frå fyrste klasse.

Fyrsteklassingane skal ha frileik éin time kvar dag.

Elevane i heile grunnskulen skal ha fysisk aktivitet éin time kvar dag.

Forslaga kjem etter at regjeringa og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har foreslått ei kursendring i norsk skule i retning av meir leik.

Stortingsrepresentant for Senterpartiet Erling Sande seier at dei meiner at det som har kome frå regjeringa så langt, ikkje er konkret nok.

– Det har kome positive signal frå regjeringa, og det er bra. Det har likevel ikkje kome konkrete endringar som pålegg meir frileik og meir fysisk aktivitet i skulen. Difor kjem me no med desse forslaga og håpar at dei blir teke godt imot, seier Sande.

– Eg opplever ikkje noko sterke røyster mot dette. Det er meir at det skjer i for liten grad.

Me har tapt noko på den teoritunge skulestarten.

Foreslår meir leik i skulen

Utanrikskomiteen på Stortinget var førre veke på reise i USA. Då vitja dei mellom anna det omstridde teknologiselskapet Palantir i California.

SV-leiar Kirsti Bergstø var med på turen, og forsvarte møtet med Palantir til Klassekampen. Heime i Noreg att vil Bergstø ta grep for å avslutte samarbeidet som delar av norske styresmakter har med Palantir.

– Dette handlar om at amerikanske teknologigigantar har fått stadig større makt over demokratiet. Palantir er eit av dei verste døma. Selskapet samarbeider tett med Israel og har vore med på å mogleggjere eit folkemord. Palantir leverer òg verktøy som blir brukte i angrep på det amerikanske folket, mellom anna gjennom Ice, via massiv overvaking, seier ho.

Før utanrikskomiteen vitja Palantir, sa MDG-leiar Arild Hermstad til Klassekampen at dei burde avlyse møtet.

Utanrikspolitikarane var også innom mellom anna KI-giganten Open AI og databrikkeprodusenten Nvidia under USA-reisa.

I fjor vart det varsla at Toll­etaten utvida samarbeidet med selskapet Palantir, medan Politiet avslutta det.

Tolletaten nyttar mellom anna programvare frå Palantir for å overvake varer som går inn og ut av Noreg.

Denne veka demonstrerte ei gruppe med Palestina-aktivistar utanfor Tolletaten sine kontor på Helsfyr i Oslo, fordi dei meiner at Palantir bidreg til krigsbrotsverk gjennom overvakingstenestene dei tilbyr Israel.

Amerikanske teknologigigantar har fått stadig større makt over ­demokratiet.

– Palantir er eit av dei verste

Ei omlegging av korleis ein fastset verdien på bustad, har plutseleg ført til at staten får ein halv milliard kroner meir inn i formuesskatt enn ein hadde rekna med.

No seier finanspolitisk talsperson i Senterpartiet Bjørn Arild Gram at Senterpartiet ikkje kan leve med det.

– Det viktige for Senterpartiet er at utgiftene knytt til det å ha bustad ikkje går opp for folk. Finansminister Stoltenberg må finne ei løysing for å sikre det, seier han.

Då dei fem raudgrøne partia forhandla om statsbudsjett, var dei samde om å leggje om modellen for å fastsetje verdien på bustad, for å få meir presise verdiar når ein skal krevje inn formuesskatt.

Dei rekna med at det ville auke inntektene til staten med 400 millionar kroner, og difor auka dei botnfrådraget i formuesskatten for å ta inn tilsvarande mindre.

No syner nye anslag at staten tek inn kring ein milliard kroner på endringa. Då kompenserer ikkje lenger auken i botnfrådraget for veksten i bustadverdi.

– Sp støttar at modellen vert meir treffsikker og rettferdig, men ikkje at den samla bustadsskatten aukar. Den auka skattebyrda på bustadeigarar som me no ser, er ikkje i tråd med budsjettavtalen, seier Gram.

Det er særleg folk som eig dyre hus i Oslo, som no ligg an til å betale meir i skatt enn det tidlegare anslag la opp til.

Sp seier nei til meir skatt

Oslo, Bergen og Trondheim har, i motsetning til alle andre kommunar i landet, byråd som styrer byen. I det ligg det også moglegheit til å stilla dei ansvarlege byrådsleiarane til ansvar.

I dag skal bystyret i Bergen ta stilling til om dei har tillit til ­byrådsleiar Christine Meyer (H). Bakgrunnen er ei alvorleg varslingssak i kommunen, der Meyer blir skulda for å ikkje ha tatt i vare varslarar i kommunen.

Mistillitssaka i Bergen er ei av fleire mistillitssaker dei siste åra, men dei mange mistillitssakene i bergenspolitikken skremmer ikkje det politiske miljøet i Stavanger. Ordførar Tormod Losnedal (H) har nyleg bestilt ei sak av kommunedirektøren om å byta frå såkalla formannskapsmodell til byparlamentarisme i Stavanger.

Ifølge Stavanger Aftenblad er det også politikarar i Sandnes som ønsker å gå over til byparlamentarisme.

I Arbeidarpartiet i Stavanger ligg det an til ein intern omkamp. Partiet har tidlegare avvist eit skifte til byregjering, men fleire er no positive.

– Eg tapte debatten internt sist. Eg er for, og eg opplever at det er ein del som tenker at me må støtta det no, seier Dag Mossige, gruppeleiar for Arbeidarpartiet i Stavanger.

Han viser til at Stavanger det siste året har hatt ein ordførar som gjekk av, og at byen i dag blir styrt på eit Ap-budsjett med ein Høgre-ordførar.

– Du blir ikkje skremt av situasjonen i Bergen?

Byparlamentarisme fremjar maktmisbruk og roten politikk.

Fleire kan få byregjering

– I ønsket om å vera stram i klypa trur me regjeringa drar til for hardt, og gjer det endå vanskelegare å få folk i arbeid, seier Mads H. Almaas, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkarar (Noas).

Dei meiner regjeringa først av alt må få opp kapasiteten hos UDI, som handsamar asylsøkarar.

– Me har klientar som ikkje har fått asylintervju på to år. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid auka i fjor. Det er snakk om fleire hundre dagar i gjennomsnitt. Då sit dei på mottak og er passivisert, seier han.

Tal Klassekampen har fått frå UDI, stadfestar bilde Noas gir: Mens den gjennomsnittlege ventetida på asylintervju i 2021 var 115 dagar, var ventetida i fjor 486 dagar.

I 2022 og 2023 var ventetida på 135 og 184 dagar, mens det i 2024 kom eit hopp til 315 dagar.

«Ukrainere som får kollektiv beskyttelse, den klart største flyktninggruppen siden 2022, er ikke del av denne statistikken. De gjennomgår en forenklet søknadsprosess og er ikke på asylintervju», skriv UDI.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) varsla før helga den største omlegginga i integreringspolitikken på tjue år.

Forslaget inneber ei ny integreringsstøtte, som skal erstatta dagens introduksjonsstønad, sosialhjelp og bustøtte. Det skal også bli stilt krav om arbeidsplikt for å motta støtta.

Sit månadsvis på mottak

Partileiar i KrF Dag-Inge Ulstein tykkjer at det er bra at Arbeidarpartiet den siste tida har markert seg med ein streng innvandringspolitikk, men han meiner at partiet ikkje er truverdige fordi dei ikkje forstår kor stor trusselen mot den norske kristne kulturen er.

I helga hadde KrF konferanse på Gardermoen, og til Klassekampen fortalde partileiaren han at han gjerne skulle ha sett endå meir tøff innvandringspolitikk frå regjeringa.

– Det er bra at Ap endeleg strammar inn på fleire punkt når det gjeld innvandring, men dei ser berre ein liten del av biletet. Dei pratar om sosialhjelp, men dei torer ikkje å løfte den kulturelle delen av innvandringsdebatten.

Ja, det er den absolutt. Og det må me snakke sant om utan at me gjer det på ein populistisk måte. Innvandringa kjem til å påverke kulturen og verdiane våre dersom me ikkje løftar opp det som er våre verdiar.

– Å løfte opp den kristne kulturarven, og å løfte opp dei verdiane som har bygd landet vårt. Og å vere tøff i møte med parallellsamfunn som oppstår. Eg hadde ein imam på kontoret mitt som sa at me nordmenn er veldig naive i møte med muslimske parallellsamfunn, seier ­Ulstein.

Dei siste vekene har Arbeidarpartiregjeringa kome med fleire skjerpande tiltak i innvandringspolitikken.

Eg trur at noko av grunnen til at Sp vender seg mot oss, er at ytre venstre har fått så stort gjennomslag på politikken til Ap.

Utfordrar Ap på kultur

Ida Søraunet Wangberg

«Høyre vil oppheve bemanningsnormer», står det i forslaget til en ny såkalt storresolusjon om omstilling av offentlig sektor som skal vedtas av Høyres landsmøte i februar.

Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup har ledet arbeidet med storresolusjonen. Overfor Klassekampen gjør han det klart at forslaget om å oppheve bemanningsnormer i utgangspunktet gjelder alle bemanningsnormer vi har.

De sentrale bemanningsnormene i oppvekstsektoren er:

Bemanningsnormen i barnehage (maks tre småbarn og seks storbarn per ansatt)

Pedagognormen i barnehage (maks sju småbarn og 14 storbarn per pedagog)

Lærernormen (maks 15 elever per lærer 1.–4. trinn og 20 elever 5.–10. trinn)

Astrup forteller at bakgrunnen for forslaget, er at de mener kommunene må få større frihet til å bestemme over hvordan oppgavene skal løses.

– Kommunene er forskjellige og har ulike utgangspunkt. De bør derfor ha frihet til å utforme tjenestetilbudet i tråd med behovene lokalt, sier han.

Politikk

Påtroppende Høyre-nestleder Ola Svenneby slakter politikerne i Europaparlamentet og kritiserer EU. Likevel vil han ta Norge inn i unionen.

30 stillingar kan ryka i Sør-Vest politidistrikt, fryktar fagforeiningsleiar Per Anders Røsjorde, som peikar på raude tal i budsjettet.

Lederen for Stortingets kontrollkomité vil kalle inn Jonas Gahr Støre og alle andre tidligere utenriksministere til å svare om Epstein-avsløringene.

Attac blir vingeklippet

SV-veteran feller en hard dom over Kirsti Bergstø

UD burde blitt gransket for flere år siden, mener tidligere riksrevisor Per-Kristian Foss.

Både prosessen rundt Oslo-avtalen på 90-tallet og alle bevilgninger til Terje Rød-Larsens fredsorganisasjon må granskes, mener Bjørnar Moxnes (R).

Ber politikerne holde fingrene unna Epstein-gransking

Regjeringa lova å nær doble kraftproduksjonen i Finnmark innan 2030. Det er heilt urealistisk, seier kraftanalytikarar.

Rødt mener SV gir etter for oljepress

Mani Hussaini (Ap) er fortvilet over situasjonen i Syria. Han ber Norge gjør alt de kan for å trygge kurderne.

I dag stemmer Stortinget over om monarkiet skal avskaffes

Senterpartiet vil ha frileik i skulen

Førre veke vitja SV-leiar Kirsti Bergstø overvakingsselskapet Palantir i California. No vil ho avslutte kontraktar den norske staten har med dei.

SV er nøgd med at meir skatt på dyre hus aukar inntektene til staten, men det vil ikkje Sp akseptere.

Fleire kan få byregjering

Ventetida for asylintervju har meir enn firedobla seg på fire år. Noas ber regjeringa få opp tempoet hos UDI, før dei hentar fram piska.

Dag-Inge Ulstein tykkjer ikkje Arbeidarpartiet tek dei kulturelle utfordringane ved innvandring på alvor.

I barnehagene kan det ikke være mer enn seks treåringer per ansatt. Alle slike regler ryker dersom Høyres Nikolai Astrup får det som han vil.

Giske vil opne mot Kina

Statsviter Iver B. Neumann mener vi må sette hardt mot hardt mot USA. Han ber nordmenn forberede seg på mange tøffe år framover.

Utanrikskomiteen på Stortinget er på tur i USA. Første stopp er Palantir, Open AI og andre teknologigigantar med nære band til Donald Trump.

Norge sier nei til å være med på Trumps foreslåtte fredsråd.

Er ikkje stressa av Trumps tolltrugslar

Påtrop­pende Høyre-nestleder Ola Svenneby slakter poli­ti­kerne i Europa­par­la­mentet og kritiserer EU. Likevel vil han ta Norge inn i unionen.

30 stillingar kan ryka i Sør-Vest politi­dis­trikt, fryktar fagfor­ei­nings­leiar Per Anders Røsjorde, som peikar på raude tal i budsjettet.

Lederen for Stor­tin­gets kontroll­ko­mité vil kalle inn Jonas Gahr Støre og alle andre tidligere utenriks­mi­nis­tere til å svare om Epstein-av­slø­rin­gene.

Attac blir vinge­klip­pet

SV-veteran feller en hard dom over Kirsti Bergstø

UD burde blitt gransket for flere år siden, mener tidligere riksre­visor Per-Kristian Foss.

Både prosessen rundt Oslo-­avtalen på 90-tallet og alle bevilg­ninger til Terje Rød-Larsens freds­or­ga­ni­sasjon må granskes, mener Bjørnar Moxnes (R).

Ber poli­ti­kerne holde fingrene unna Epstein-­gransking

Regjeringa lova å nær doble kraft­pro­duk­sjonen i Finnmark innan 2030. Det er heilt urea­lis­tisk, seier kraft­ana­ly­ti­karar.

Rødt mener SV gir etter for oljepress

Mani Hussaini (Ap) er fortvilet over situa­sjonen i Syria. Han ber Norge gjør alt de kan for å trygge kurderne.

I dag stemmer Stortinget over om monarkiet skal avskaffes

Senter­par­tiet vil ha frileik i skulen

Førre veke vitja SV-leiar Kirsti Bergstø overva­kings­sel­skapet Palantir i California. No vil ho avslutte kontraktar den norske staten har med dei.

SV er nøgd med at meir skatt på dyre hus aukar inntektene til staten, men det vil ikkje Sp akseptere.

Fleire kan få byre­gjering

Ventetida for asylin­ter­vju har meir enn firedobla seg på fire år. Noas ber regjeringa få opp tempoet hos UDI, før dei hentar fram piska.

Dag-Inge Ulstein tykkjer ikkje Arbei­dar­par­tiet tek dei kulturelle utford­rin­gane ved inn­vand­ring på alvor.

I barne­ha­gene kan det ikke være mer enn seks treåringer per ansatt. Alle slike regler ryker dersom Høyres Nikolai Astrup får det som han vil.

Giske vil opne mot Kina

Statsviter Iver B. Neumann mener vi må sette hardt mot hardt mot USA. Han ber nordmenn forberede seg på mange tøffe år framover.

Utanriks­ko­mi­teen på Stortinget er på tur i USA. Første stopp er Palantir, Open AI og andre tekno­logi­gi­gantar med nære band til Donald Trump.

Norge sier nei til å være med på Trumps foreslåtte fredsråd.

Er ikkje stressa av Trumps toll­trugs­lar

Påtroppende Høyre-nestleder Ola Svenneby slakter politikerne i Europaparlamentet og kritiserer EU. Likevel vil han ta Norge inn i unionen.

30 stillingar kan ryka i Sør-Vest politidistrikt, fryktar fagforeiningsleiar Per Anders Røsjorde, som peikar på raude tal i budsjettet.

Lederen for Stortingets kontrollkomité vil kalle inn Jonas Gahr Støre og alle andre tidligere utenriksministere til å svare om Epstein-avsløringene.

Attac blir vingeklippet

UD burde blitt gransket for flere år siden, mener tidligere riksrevisor Per-Kristian Foss.

Både prosessen rundt Oslo-avtalen på 90-tallet og alle bevilgninger til Terje Rød-Larsens fredsorganisasjon må granskes, mener Bjørnar Moxnes (R).

Ber politikerne holde fingrene unna Epstein-gransking

Regjeringa lova å nær doble kraftproduksjonen i Finnmark innan 2030. Det er heilt urealistisk, seier kraftanalytikarar.

Mani Hussaini (Ap) er fortvilet over situasjonen i Syria. Han ber Norge gjør alt de kan for å trygge kurderne.

Senterpartiet vil ha frileik i skulen

Førre veke vitja SV-leiar Kirsti Bergstø overvakingsselskapet Palantir i California. No vil ho avslutte kontraktar den norske staten har med dei.

Fleire kan få byregjering

Ventetida for asylintervju har meir enn firedobla seg på fire år. Noas ber regjeringa få opp tempoet hos UDI, før dei hentar fram piska.

Dag-Inge Ulstein tykkjer ikkje Arbeidarpartiet tek dei kulturelle utfordringane ved innvandring på alvor.

I barnehagene kan det ikke være mer enn seks treåringer per ansatt. Alle slike regler ryker dersom Høyres Nikolai Astrup får det som han vil.

Utanrikskomiteen på Stortinget er på tur i USA. Første stopp er Palantir, Open AI og andre teknologigigantar med nære band til Donald Trump.

Er ikkje stressa av Trumps tolltrugslar