Aleksander Åsnes

Charlotte Førde Skomsøy

#fff

#000

For Tungt engasje­ment, mener ekspertene

I ein mørk kjellar i den gamle amerikanske ambassaden i Oslo sentrum stod eit lydhøyrt publikum med wraps i hendene då digitaliseringsminister Karianne Tung opna Tek Norge sin fyrste KI-konferanse.

Dressane i salen var stort sett teknologioptimistar, entusiastiske tilhengjarar av at offentleg sektor må satse tungt på kunstig intelligens.

«Eg er veldig glad for den jobben Karianne gjer», sa direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i Tek Norge Jarle Roheim Håkonsen frå scena. Han er ikkje den einaste tek-toppen i Noreg som er på fornamn med statsråden.

Då Jonas Gahr Støre hausten 2023 oppretta eit eige digitaliserings- og forvaltningsdepartement, henta han Tung frå leiarjobben i Trondheim Tech Port. Trønderen fekk ansvaret for KI, digital infrastruktur og heile forvaltningspolitikken. Noreg skal bli «verdas mest digitaliserte land», slo ho fast: Innan 2023 skal hundre prosent av offentleg sektor ta i bruk kunstig intelligens.

At Tung er ivrig og handlekraftig, er både kritikarar og tilhengjarar samde om.

– Karianne har ei drivkraft og eit perspektiv om at her er det mykje vi må få til, og det er veldig bra, seier Torgeir Waterhouse, rådgjevar i konsulentselskapet Otte og tidlegare lobbyist for tekbransjen.

– Det eg meiner er det viktigaste ho gjer på det feltet, er å leggje press på at vi må gjere noko, seier han.

Men mange tykkjer at entusiasmen til Tung er det store problemet hennar. Ho går rett og slett for fort fram i møte med amerikanske teknologigigantar og krevjande samfunnsendringar.

Meir av alt, raskare

Sol Simona Nag

Maria Høgetveit Jølle

Ap-ordførene ser mye av det samme som Høyre, mener Amalie Gunnufsen (H) 

Flertallet av de Ap-ordførerne Klassekampen har intervjuet, stiller seg positive til kutt i formuesskatten i tråd med de forslagene skattekommisjonen presenterte i slutten av juni.

– Flere av ordførerne bruker høyresidas argumenter. Det er jo bra at Ap-ordførere, som er tett på næringslivet, ser mye av det samme som oss i Høyre, sier stortingsrepresentant for Høyre Amalie Gunnufsen.

Dette til tross for at det i Arbeiderpartiets offisielle linje er at de vil omfordele mer ved å beholde i formuesskatten slik den er i dag, og at partiet i fjor gikk til valg på å beholde skatten.

Gunnufsen tror grunnen til at flere Ap-ordførere er åpne for å kutte i formuesskatten, slik skattekommisjonen har foreslått, er at de har bedre innsikt i næringslivets utfordringer enn det Arbeiderpartiet sentralt har.

Samtidig er hun kritisk til at statsminister Jonas Gahr Støre ikke har gitt noen signaler om hva partiet mener om forslagene framlagt av kommisjonen.

– Slik jeg ser det, er rapporten fra skattekommisjonen egentlig en totalslakt av Arbeiderpartiets skattepolitikk. Da er det kanskje ikke rart at verken Arbeiderpartiet sentralt eller Støre spesifikt har gitt noen som helst signaler for hva de mener om rapporten. Der har det vært helt tyst, sier Gunnufsen.

– Arbeiderpartiet gikk til valg på å beholde formuesskatten og sa ingen ting om kutt. På et eller annet tidspunkt blir partiet nødt til å se seg selv i speilet og innse realiteten: både fagmiljøer og nå flere ordførere er positive til kutt.

Gunnufsen er spent på om dette vil bety at Arbeiderpartiet kommer til å akseptere å kutte i en skatt de selv har gått inn for å øke.

Slik jeg ser det, er rapporten fra skattekommisjonen egentlig en totalslakt av Arbeider­partiets skatte­politikk.

Gjenkjenner sin egen politikk

Brage Arctander Dingsøyr

Ap-ordførere støtter skattekutt – med forbehold

Over 60 prosent av Ap-ordførerne som Klassekampen har snakket med, støtter kutt i formuesskatten i tråd med skattekommisjonens forslag. Samtidig mener nesten 80 prosent at utjevning av sosiale ulikheter er Arbeiderpartiets viktigste mål.

Da skattekommisjonens rapport ble lagt fram for snart én måned siden, blåste den nytt liv i debatten om formuesskatt, da det ble anbefalt store kutt i skatten.

Klassekampen har kontaktet landets 112 Ap-ordførere for å høre hva de synes om kommisjonens anbefaling. 22 av de 36 ordførerne som har svart, sier de støtter forslaget.

Samtlige Ap-ordførere har blitt stilt de samme tre spørsmålene. 36 har svart, 18 har takket nei, og resten har ikke svart på henvendelsene. Dette er de tre spørsmålene:

Arbeiderpartiet forsvarte formuesskatten gjennom valgkampen i fjor. Var det en viktig grunn til at venstresida vant?

Aps skattekommisjon åpner for store kutt i formuesskatten. Støtter du kuttene?

Mener du Aps viktigste mål er å utjevne sosial ulikhet?

Jeg ønsker ikke å svekke formuesskatten på en måte som øker de økonomiske forskjellene

Kommune-Ap støtter skattekutt

Ada Louise Andreassen

Krever mer: – Jeg tror ikke staten kan drive og spekulere i å underbetale arbeidsfolk

Tunge bedrifter med tariffavtale taper i konkurransen om å få bygge offentlige bygg, viser Klassekampens gjennomgang av anbudsrunder i sykehusbyggingen i Oslo. Fellesforbundet mener staten må kreve at selskapene har tariffavtale.

Det har ikke regjeringen noe plan om å innføre, ifølge statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Kjetil Vevle (Ap). I 

 uttalte han at et slikt krav må ligge innenfor grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsipper, noe som må avgjøres etter en konkret vurdering av den enkelte kontrakt.

Statssekretæren skriver at de følger utviklingen i EU tett, men at regjeringen ikke har noen konkrete planer om å innføre et krav.

Det er absurd å lese, mener nestleder i SV Marian Hussein.

I fjor kom Europaparlamentet med en resolusjon om en mer strategisk bruk av offentlige anskaffelser, der de blant annet peker på at anskaffelser må brukes til å fremme sosiale hensyn.

– Derfor bør vi kunne forvente at Ap kan stille slike krav om tariffavtale for å styrke det organiserte arbeidslivet, sier Hussein og legger til:

– Europaparlamentet har vært veldig tydelig på at de ønsker endring. Da kan ikke vi la tida renne ut fordi EU-kommisjonen er for treig.

Også Mímir Kristjánsson fra Rødt mener krav om tariffavtale burde være mulig å få til, men at det også finnes andre løsninger.

– Hovedmålet er jo at det hvis du skal bygge et stort byggeprosjekt i Norge, så skal du ha tariffavtale, sier Rødt-politikeren.

Rødt og SV vil utfordre reglene

Pernille Ekornrud Grøndal

Tom Henning Bratlie

Astri Aas-Hansen: Rett person til feil tid, dømmer juryen

Det sies om justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen at hun er politikeren som også kunne vært departementsråd.

Den prestisjetunge stillingen leder det faglige arbeidet i departementet. I en tid der mange politikere aldri har vært yrkesaktive før de går inn i politikken, er det ikke den karakteristikken mange forunt.

Det er rett nok mange av Norges tidligere justisministre som har juristbakgrunn. Men i motsetning til flere av forgjengerne hadde Aas-Hansen erfaring fra både advokat- og dommerrollen da hun overtok nøklene til departementet.

I en årrekke jobbet hun som forsvarsadvokat for Elden. På klientlista sto blant annet tidligere kickbokser Erling Havnå, som deltok i Nokas-ranet.

Seinere ble hun tingrettsdommer i Oslo tingrett. Før det ledet hun Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene.

Da Jonas Gahr Støre presenterte Arbeiderparti-regjeringen i 2025, sa han at Astri Aas-Hansen var det første navnet han hadde på blokka.

Lillesanderen Aas-Hansen har sosialdemokratisk blod i årene. Hun slekter på en rekke med jernbanearbeidere på Sørlandsbanen, og de hadde tette bånd til Ap og fagbevegelsen. Faren hennes, Kai Aas-Hansen, var varaordfører i Lillesand for Ap, og er fortsatt aktiv.

Første gang Aas-Hansen fikk jobb i stortingsgruppa, var hun bare 22 år. Daværende leder i partisekretariatet, Martin Kolberg, så potensial i jenta, som hadde startet AUF-lokallag i Lillesand.

Astri kan faget og er en relasjonsbygger.

Støres førstevalg

EU må finne fram strengere lut mot den digitale svindelen på plattformer som Snapchat, Facebook og Tiktok, mener digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).

Sammen med sine nordiske kollegaer fra Danmark, Sverige og Finland har hun sendt et brev til EU-kommisjonen. Der ber de kommisjonen styrke innsatsen mot svindel på de største digitale plattformene.

– Digital svindel har blitt et kjempestort samfunnsproblem, og har i dag større omsetning på verdensmarkedet enn narkotikavirksomheten. Så de store sosiale medieplattformene tjener enorme summer på denne svindelen. Da må de ta mer ansvar, sier Tung.

Meta, som eier Facebook, tjener aleine over 160 milliarder kroner på svindelannonser i året, ifølge henne.

– Plattformselskapene har ikke gjort nok for å beskytte innbyggere, så her er må det grep til, sier Tung.

Digitaliseringsministeren vil at EU-kommisjonen skal være mer aktiv på to ting:

EU-kommisjonens må føre flere tilsyn med de største plattformene, og kreve at de reduserer risikoen for svindel på sine plattformer.

Bruke muligheten til å ilegge plattformene bøter.

I dag sikrer EUs forordning om digitale tjenester (DSA) at EU-kommisjonen har mulighet til å føre tilsyn, og – som ris bak speilet – til å ilegge de bøter på hele seks prosent av sosiale medier plattformenes globale omsetning.

Med KI så har jo svindlerne fått et nytt superverktøy i lomma, de også.

Tung krever mer pisk

Pål Hellesnes (tekst)

og Ketil Blom Haugstulen

Staten velger flest bygg­mestere uten tariff­avtale: – Ensidig fokus på pris

Høsten 2025 så egentlig bra ut for den 31-årige afghaneren Mohammad Juma Rahimi. Etter å ha vært lærling i rørleggerfirmaet Assemblin i flere år, var tida endelig kommet for å ta fagprøven og bli rørlegger med fagbrev. Fagprøven gikk bra, og Rahimi var klar for å ta fatt på karrieren. Slik skulle det ikke gå.

– Samme dag som jeg skrev kontrakt som rørlegger, kom permitteringsvarselet, sier han.

Som andre store selskaper i byggebransjen har Assemblin merket nedgangen i bransjen. Etter å ha tapt kampen om store anbud i byggingen av sykehus i hovedstadsområdet, måtte de kutte. Rahimi ble en av dem som til slutt mistet jobben.

– Arbeidsplassen min er organisert, og jeg er medlem i fagforeningen. Da går alt ut fra ansiennitet, og jeg hadde ikke lang ansiennitet. Så det var kjipt, sier han.

Noen av de største byggeprosjektene i Norge er drevet av det offentlige. For tida foregår det utstrakt sykehusbygging i hovedstadsområdet, både på Nye Aker og på Rikshospitalet. Blant tillitsvalgte i byggebransjen har det bredt seg en uro for at de organiserte byggeselskapene med tariffavtale taper terreng for uorganiserte.

Klassekampen har gått gjennom de store anbudene tildelt i byggesektoren på de to prosjektene Nye Aker og Rikshospitalet, registrert i anbudsregisteret Doffin.

Samlet er det tildelt bygg- og anleggskontrakter på hele 9,4 milliarder kroner på prosjektene de siste to årene. Kontraktene omfatter mange ulike fagfelt, som tømring, elektro og rør.

Av disse har flertallet, 5,13 milliarder kroner, gått til bedrifter uten tariffavtale.

Pris, pris pris. Det er et ensidig fokus på pris.

Staten går for bedrifter uten tariff

Ketil Blom Haugstulen

På en brilleforretning i Oslo får digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung endelig prøvd brillene som har skapt stor debatt, nemlig Metas KI-briller. Hun gransker brillas kamera, høyttalere og knapper med stor nysgjerrighet.

– Jeg kommer nok ikke til å kjøpe dem selv, men alle som vurderer å kjøpe smartbriller bør vurdere det nøye og være kritisk til bruk. Her ligger det mange muligheter, men også risikoer med kamera, personvern og deling av data.

 om at SV-leder Kirsti Bergstø vil forby smartbrillene fordi hun frykter de kan skape et overvåkingssamfunn. Bergstø oppfordret digitaliseringsministeren til å se på konsekvensene av smartbrillene og vurdere regulering.

Men et forbud mener Tung blir altfor lettvint.

– Vi kan ikke forby alt vi ikke liker. På samme måte som en kniv eller telefon kan misbrukes, så kan selvfølgelig disse brillene også misbrukes. Derfor er et forbud mot KI-brillene helt uaktuelt så lenge jeg sitter som minister, sier hun.

Skepsisen til smartbrillene har dreid seg om to ting. For det første frykter skeptikerne at brillene vil bidra til en overvåking- og snikfilmingskultur. For det andre kommer tekgigantens brille med personvernbekymringer knyttet til databehandling og potensialet for ansiktsgjenkjenning.

– Svaret ikke er et forbud, men heller et godt, teknologinøytralt regelverk, sier Tung.

Vi har regler i straffeloven og åndsverk­loven som jeg mener beskytter oss godt.

Tung sier nei til brilleforbud

5,3 milliarder kroner. Det er prisen Oslo kommune betaler årlig for innkjøp av privat velferd innen barnevern, hjemmetjenester, sykehjem og støtte til personer med funksjonsnedsettelse.

Den store prislappen til tross: Kommunen har ikke oversikt over hva det ville kostet å gjøre disse tjenestene i offentlig regi. Det kommer fram i et svar byrådet har gitt Rødts Siavash Mobasheri.

– Det er galimatias når vi snakker om såpass store summer og så viktige tjenester. Kommunen har ikke peiling på om dette er riktig måte å gjøre det på, sier Mobasheri.

Rødt-profilen mener det burde vært en selvfølge at kommunen undersøkte om tjenestene kunne kostet skattebetalerne mindre hvis de ble gjennomført i egen regi.

– Når vi blir flere eldre og flere trenger hjelp, skal vi bruke mer penger på eldreomsorg, barnevern og tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelser. Men da må vi også være sikre på at pengene brukes smartest mulig, sier han.

Tidligere i år skrev Klassekampen at Bydel Østensjø sparte ti millioner kroner på å kutte ned på innkjøp av private barnevernstiltak, for i stedet å utføre tjenestene selv.

Ellers i byen går det motsatt vei. I fjor tok Smartlegen AS over drifta av sykehjemmene Uranienborghjemmet og Kantarellenhjemmet. Nå skal to nye sykehjem, Langerudhjemmet og Ellingsrudhjemmet, konkurranseutsettes. Oslo kommune mener det vil gi mer innovasjon og bedre kvalitet, men det tror ikke Mobasheri på.

– De klarer jo ikke å dokumentere at private tjenester gir bedre kvalitet. Det er ingen analyser, ingen forskning som tilsier dette, sier Mobasheri.

Vi må være sikre på at ­pengene ­brukes ­smartest ­mulig.

Vet ikke hva som er billigst

– Vi er veldig skuffet. Det er ubegripelig at regjeringen kutter i støtta til utdanning, når særlig likestilling og det å bekjempe ulikhet er to hovedprioriteringer for regjeringen i utviklingspolitikken, sier Nina Langslet, fungerende direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.

I Klassekampen i går annonserte bistandsminister Åsmund Aukrust (Ap) at Norge trekker all støtte til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE). Siden 2021 har fondet, som finansierer utdanning i over 90 land, mottatt 1,85 milliarder kroner fra Norge.

Langslet er enig i at bistandssektoren trenger en opprydding, men at GPE er helt feil sted å starte.

– GPE har vært fondet som bidrar mest til langsiktig utdanning og mest til å både bygge system og koordinering mellom myndigheter og andre aktører for å sikre kvalitetsutdanning. Deres arbeid har siden 2022 nådd mange hundre millioner barn.

– Noe må prioriteres over annet i bistandssektoren. Er det noe du heller syns burde ryke?

I dag er det ting som ikke hører hjemme på bistandsbudsjettet, som utgifter til flyktninger i Norge og klimafinansiering. Så er det sikkert andre ting det kan kuttes i, men vi ser ikke på det som vår rolle å finne de kuttene, sier Langslet.

Bistandsminister Åsmund Aukrust har varslet at kuttet bare er starten på en omveltning av hele bistandssektoren i Norge.

Erik Lunde er generalsekretær i Strømmestiftelsen, som jobber med å bekjempe fattigdom gjennom utdanning. Han mener dette kommer som en del av en rekke kutt til utdanningsbistand fra Støre-regjeringen.

Vi burde ­finne tilbake til hovedformålene med bistand.

Aukrust får refs for bistandskutt

Norge har vært en av de største bidragsyterne til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) helt siden oppstarten i 2002. De siste fem årene har Norge gitt 1,85 milliarder kroner til fondet.

Men nå er det slutt. Norge skal kutte all støtte til partnerskapet, forteller utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) til Klassekampen.

– I dag bevilger vi penger til veldig mange forskjellige aktører, former og formål. Vi vil ha færre partnere og konsentrere oss mer om andre oppgaver, sier Aukrust.

Ifølge GPE selv har organisasjonen siden 2021 finansiert utdanning for 372 millioner barn i ulike utviklingsland. Aukrust sier han forstår at enkelte vil reagere på at Norge struper pengekrana.

– Jeg opplever at alle i bistandssektoren er enige i analysen, men kanskje ikke klar på konsekvensene, sier Aukrust.

Aukrust har invitert Klassekampen inn på det flunkende nye kontoret i regjeringskvartalet. Her vil han snakke om prestisjeprosjektet «Vendepunkt», som skal stramme opp Norges bistandspolitikk kraftig. Han er klar på at kuttet til GPE bare er starten på en brei omdreining av bistandssektoren.

– Framover vil det bli mindre fragmentering og tydeligere prioriteringer. Vi som er enige i den analysen, må også tørre å ta de valgene, sier han.

Aukrust understreker at kuttet til GPE ikke kommer fordi regjeringen vil satse mindre på utdanning, men at de vil omprioritere utdanningspotten. Han vil konsentrere mer støtte mot konfliktsoner.

Nå er vi inne i en av de største endringene i bistandsbransjen. Da må vi tørre å spisse ­bistanden.

Vraker støtte til utdanning

Tom Hennig Bratlie

Intet mindre 60 prosent av befolkningen jobber i privat sektor, men hvor stor makt har egentlig en næringsminister?

Svært lite, forteller tidligere næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Rammevilkårene for næringslivet, altså samferdsel, utdanning og skattepolitikk, blir bestemt i andre departementer, sier Isaksen.

Den tidligere Høyre-mannen er i dag samfunnsredaktør i næringslivsavisa E24.

Det er forvaltningen av de statlige eide selskapene og handelsavtalene som har vært næringsministerens tyngste ansvar.

Myrseth har imidlertid mistet ansvaret for handelsavtaler etter en dragkamp mot utenriksminister Espen Barth Eide innad i regjeringen. Der endte Eide opp med ansvaret for Efta-forhandlinger og bilaterale handelsavtaler. Det ble klart bare fire måneder etter Myrseth varslet en «Europa-turné» for å komme tettere på handelspartnerne i EU.

Kampen for å beholde ansvaret skal Myrseth lagt mye innsats i, forteller kilder med kjennskap til striden.

Etter Trumps tollkriger har handelsavtalene fått økt betydning. Men da regjeringen sendte sine folk til USA for å forhandle, uteble næringsminister Myrseth. Det var Støre og Stoltenberg som dro til Det hvite hus, mens Nettavisen meldte at Myrseth var på ferie i Sør-Frankrike.

Myrseth har likevel vært «på jobb for Norge». Da EU innførte toll på ferrolegeringer, jobbet hun intenst for å hindre at norsk industri skulle bli rammet. Det lyktes ikke, men hun får likevel ros fra NHO for innsatsen.

Hun er ikke villig til å være et hår i suppa for ledelsen.

En general uten hær

Pål Hellesnes

Uka før Åsmund Grøver Aukrust ble innsatt som ny bistandsminister i Norge, kunngjorde verdens rikeste mann, daværende Trump-rådgiver Elon Musk at han hadde brukt helga på å «mate USAID gjennom en flisemaskin».

Nettsida til verdens suverent største bistandsmaskin, med et budsjett på over 65 milliarder dollar, var tatt ned, og tusenvis av ansatte hadde fått beskjed om at de ikke hadde noen jobb lenger. I Norge satt store norske bistandsaktører som Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp og så prosjekter for til sammen nesten to milliarder kroner gå opp i røyk.

Så hvordan har 41-åringen Aukrust, veteran fra Utøya og tidligere nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, håndtert krisa?

Den dramatiske utviklingen i amerikansk bistand har kommet samtidig som det internasjonalt har vært en endring i hele bistandsfeltet. Stadig flere land har endret fokus. Nå skal bistanden i større grad grunngis også i å ivareta landenes egne interesser.

Den samme vridningen har Aukrust også luftet i Norge, forteller seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) Jon Harald Sande Lie.

– Han forvalter en stor del av UDs budsjett. Han har forsøkt å ordne opp og forankre bistand som egeninteresse, ikke bare altruisme, sier han.

Aukrust sitt prosjekt har fått navnet «Vendepunkt», og skal munne ut i en stortingsmelding om bistandspolitikken.

Da han lanserte arbeidet, la Aukrust lista høyt: Målet er å meisle ut «en ny utviklingspolitikk for en ny tid». Meldingen skal komme i 2027.

Han er en entusiastisk forsvarer av inter­nasjonal solidaritet.

Inn i det brennende huset

Flere vil forby KI-brillene – men blinde Arnt bruker dem daglig

«Hei Meta, er det melk eller saft i denne kartongen?» spør Arnt Beckstrøm Holte til KI-brillene sine. Han ble født blind og bruker tekgiganten Metas smartbriller som hjelpemiddel hver dag.

– Mange av de tingene jeg trengte hjelp til tidligere, kan jeg nå gjøre på egen hånd. De har vært en veldig stor hjelp og har også gitt meg god selvfølelse og selvtillit.

Flere samfunnsaktører ønsker et forbud mot KI-brillene som følge av personvernhensyn og en frykt for økt snikfilming og overvåking. Ønsket om forbud bekymrer Holte.

– Et forbud vil bety et stort tilbakeskritt når det gjelder min egen selvstendighet og mulighet til å fungere i samfunnet. Da blir jeg langt med avhengig av andre.

Holte, som til daglig er seniorrådgiver i Blindeforbundet, var tidlig ute og kjøpte brillene for et halvt år siden. Den gang måtte han henvende seg til KI-assistenten på engelsk, men i dag er den også dansk- og svenskspråklig.

Debatten omkring brillene som bistår Holtes hverdag, har preget ham.

– Jeg har sett at brillene omtales som «pedobriller». Det er forferdelig for oss som bruker disse brillene og blir kategorisert som pedofile, som jo egentlig ligger i dette. Det syns jeg er svært stigmatiserende og uheldig.

Han bruker smartbrillene til å lete i fryseren etter matvarer, finne riktig vei og unngå hindringer som elsparkesykler, lese beløp og taste kode på betalingsterminaler og beskrive hva som står på presentasjoner i jobbmøter.

For meg er dette et viktig hjelpemiddel hvor nytten er større enn ulempene.

Blinde Arnt benytter KI-briller til hverdags

Anne Kari Hinna

«Arbeidshesten» gjer seg høg og mørk 

Etter at dei tre Ap-toppane Hadia Tajik, Marte Mjøs Persen og Tonje Brenna hadde hatt storreingjering i Arbeidsdepartementet, var det tidlegare partisekretær Kjersti Stenseng som fekk jobben som arbeids- og inkluderingsminister.

Under dei åtte åra med borgarleg regjering kom det ei rekke liberaliseringar på arbeidslivsfeltet. På bestilling frå ei samla fagrørsle stramma Ap-statsrådane til att. Dermed kom det også fleire saker til Stortinget frå dei tre førre statsrådane.

Men det handlar ikkje om at Stenseng er handlingslamma. Ho er eit arbeidsjern, og mykje er allereie levert.

– Kjersti er tydeleg på problema og meir offensiv på sjukefråvær og utanforskap i arbeidslivet. Men veldig mykje av arbeidslivspolitikken har hamna hos partane, og mindre i Stortinget, seier Anna Molberg, som sit i arbeids- og inkluderingskomiteen på Stortinget for Høgre.

Partileiar i Raudt Marie Sneve Martinussen sit i same komité. Ho har òg ein god relasjon til statsråden.

– Raus, ryddig og stødig. Ho er veldig personleg engasjert i arbeidsmarknadstiltak for folk som på ein eller annan måte har hamna litt utanfor arbeidslivet. Det har ho jobba mykje med, seier Martinussen.

Øvst på agendaen til Stenseng står ei rekke endringar på innvandringsfeltet. Ho har nyleg lagt fram den største omlegginga av integreringspolitikken på 20 år. Det er ei skjerpa linje ho har lagt seg på. I fleire miljø er dette upopulært.

Mens Stenseng sa at flyktningars rett til sosialhjelp, bustøtte og introduksjonsstønad vil bli endra til ei integreringsstøtte, sa LO at endringa bryt med grunnleggande prinsipp i velferdsstaten.

Gjer seg høg og mørk

– Min kone og jeg vil gjerne beholde den pensjonen vi har. Det tror jeg de fleste andre vil, også.

Det sier pensjonist Viggo Andresen når Klassekampen møter ham i Bergen sentrum.

Et stort mindretall i skattekommisjonen ønsker å skatte mer av folks oppsparte pensjon ved la det være en del av skattegrunnlaget til formuesskatten.

Representantene til Høyre, Venstre og MDG gikk alle inn for forslaget, med støtte fra skatteadvokatene Joachim Meidell Bjerke og Hilde Thorstad.

Andresen sier han har fått med seg skattekommisjonens anbefaling om å øke aldersgrensa på skattefradraget til pensjonister.

Han og kona har regnet på at de ikke kommer til å rammes nevneverdig med forslaget som kommisjonen har gått inn for.

Mindretallets forslag om også å innlemme pensjonsformuen i formuesskattgrunnlaget var han imidlertid ikke kjent med.

Hoved­poenget til oss som støtter ­dette, er breie skatte­grunnlag og lav sats.

Ny pensjonsskatt kan koste deg snaue 13.000 kroner i året

Flertallet i Jens Stoltenbergs skattekommisjon foreslo store skattekutt. Forslagene var opp til 20 milliarder kroner i kutt til formuesskatt og 18 milliarder kroner på inntektsskatt, mot økninger i en rekke avgifter.

Det førte til at Rødts medlem i kommisjonen trakk seg. SV-leder Kirsti Bergstø har sagt at hun har lite tro på et skatteforlik.

Men Ingrid Liland, som er fungerende leder i MDG, er ikke like avvisende.

– Vi kommer til å jobbe i forhandlingene om skatteforlik, for en skatte- og avgiftspolitikk som tar klima- og naturkrisa på alvor og som omfordeler godt, sier hun.

Liland syns det er synd ikke kommisjonen har fokusert på å gjøre miljøvennlige valg billigere, men finner også lyspunkter:

– Det blir dyrere å forurense gjennom flyreiser og bilkjøring med flertallsinnstillingen. Så er det en god del gode mindretallsforslag når det gjelder plast, natur og tekstiler, på avgiftssida, sier hun og legger til:

– Men totalt sett så er jo flertallsinnstillingen altfor dårlig på miljø.

– Hva tenker du om at Rødt forlot skattekommisjonen og at SV er skeptiske til et forlik?

Forutsigbarhet er viktig, men forutsigbar og dårlig politikk vil vi ikke ha.

MDG går for skatteforlik

– Dette kan bety en økonomisk ruin for arbeidstakere som får sin sykemelding bestridt og blir gående kanskje i månedsvis uten inntekt, sier Kathy Lie (SV), som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Hun mener arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) ikke har lært noe som helst av debatten om de lange saksbehandlingstidene hos Nav.

Arbeidsgiver kan bestride sykemeldingen du har fått fra legen. Antallet bestridte sykemeldinger Nav har registrert, er doblet på få år, fra under tusen i året i 2020 til 2052 i fjor. Da stopper utbetalingen av sykepenger fram til Nav har behandlet saken, og ventetida er lang.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng sa til Klassekampen mandag

 at det er viktig at arbeidsgivere har mulighet til å bestride sykemeldinger, som en sikkerhetsventil.

Lie er svært kritisk til hvilke signaler som sendes når sjefen bestrider sykemeldingen til en ansatt.

– Man har ikke plikt til å fortelle om hvilke sykdommer man lider av. Likevel skal arbeidsgiver kunne overkjøre en medisinsk vurdering av fastlege og bestride sykemeldingen. Det bidrar til å mistenkeliggjøre syke folk og viser manglende tillit til legenes kompetanse og integritet.

Fra og med i dag vil nye takster innføres for fastleger som skriver sykemeldinger. Ordningen er et økonomisk insentiv fra regjeringen som de mener skal bidra til at færre sykemeldes fullt, ved at fastlegene får mer betalt for å ikke skrive ut sykemelding eller for å skrive gradert sykemelding heller enn full sykemelding.

– Verken vi politikere eller arbeidsgiver har kompetanse til å overprøve legenes vurdering. Det må være en samtale mellom lege og pasient som avgjør hvilken sykemelding man får, sier Lie.

Politikk

For Tungt engasjement, mener ekspertene

Ap-ordførene ser mye av det samme som Høyre, mener Amalie Gunnufsen (H)

Ap-ordførere støtter skattekutt – med forbehold

Rødt og SV vil utfordre reglene

Astri Aas-Hansen: Rett person til feil tid, dømmer juryen

De store tekselskapene slipper for billig unna når svindlere herjer på plattformene deres, mener de nordiske landene. Digitaliseringsminister Karianne Tung vil at EU skal være strengere.

Staten velger flest byggmestere uten tariffavtale: – Ensidig fokus på pris

Tung sier nei til brilleforbud

Oslo kommune bruker flere milliarder kroner i året på private velferdstjenester. Om det ville vært billigere å gjøre det selv, vet de ikke.

Regjeringen kutter milliardstøtta til Det globale partnerskapet for utdanning. Det skremmer bistandstoppene.

Siden 2021 har Norge gitt 1,85 milliarder til Det globale partnerskapet for utdanning. Nå strykes posten fra statsbudsjettet – og utviklingsministeren varsler at det bare er starten.

En general uten hær

Åsmund Aukrust tok over som bistandsminister samtidig som hele bistandsfeltet internasjonalt raknet. Siden har han varslet en «ny utviklingspolitikk for en ny tid».

Flere vil forby KI-brillene – men blinde Arnt bruker dem daglig

«Arbeidshesten» gjer seg høg og mørk

Ny pensjonsskatt kan koste deg snaue 13.000 kroner i året

Høyere avgifter og mindre skatt på arbeid og kapital. Slik vil MDGs Ingrid Liland følge opp skattekommisjonen.

SVs Kathy Lie kritiserer arbeidsministeren for å gi grønt lys for bestridelser av sykemeldinger. Ministeren viser manglende tillit til legene, mener hun.

Disse brillene vil SV forby

Skal reise kjerringa i Høyre

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

Raser mot Stoltenbergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på

Unge Høyre advarer mot skattedeal

Går mot megakutt i Kommune-Norge

For Tungt engasje­ment, mener ekspertene

Ap-ordførene ser mye av det samme som Høyre, mener Amalie Gunnufsen (H)

Ap-ordførere støtter skattekutt – med forbehold

Rødt og SV vil utfordre reglene

Astri Aas-Hansen: Rett person til feil tid, dømmer juryen

De store teksel­ska­pene slipper for billig unna når svindlere herjer på platt­for­mene deres, mener de nordiske landene. Digi­ta­li­se­rings­mi­nister Karianne Tung vil at EU skal være strengere.

Staten velger flest bygg­mestere uten tariff­avtale: – Ensidig fokus på pris

Tung sier nei til brille­for­bud

Oslo kommune bruker flere milliarder kroner i året på private velferds­tje­nester. Om det ville vært billigere å gjøre det selv, vet de ikke.

Regje­ringen kutter milliard­støtta til Det globale partner­skapet for utdanning. Det skremmer bistandstop­pene.

Siden 2021 har Norge gitt 1,85 milliarder til Det globale partner­skapet for utdanning. Nå strykes posten fra stats­budsjettet – og utviklings­ministeren varsler at det bare er starten.

En general uten hær

Åsmund Aukrust tok over som bistands­mi­nister samtidig som hele bistands­feltet inter­na­sjonalt raknet. Siden har han varslet en «ny utvik­lings­po­litikk for en ny tid».

Flere vil forby KI-brillene – men blinde Arnt bruker dem daglig

«Arbeids­hesten» gjer seg høg og mørk

Ny pen­sjons­skatt kan koste deg snaue 13.000 kroner i året

Høyere avgifter og mindre skatt på arbeid og kapital. Slik vil MDGs Ingrid Liland følge opp skatte­kom­mi­sjonen.

SVs Kathy Lie kritiserer arbeids­mi­nis­teren for å gi grønt lys for bestri­delser av sykemel­dinger. Ministeren viser manglende tillit til legene, mener hun.

Disse brillene vil SV forby

Skal reise kjerringa i Høyre

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

Raser mot Stolten­bergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på

Unge Høyre advarer mot skatte­deal

Går mot megakutt i Kommune-Norge

For Tungt engasjement, mener ekspertene

De store tekselskapene slipper for billig unna når svindlere herjer på plattformene deres, mener de nordiske landene. Digitaliseringsminister Karianne Tung vil at EU skal være strengere.

Staten velger flest byggmestere uten tariffavtale: – Ensidig fokus på pris

Tung sier nei til brilleforbud

Oslo kommune bruker flere milliarder kroner i året på private velferdstjenester. Om det ville vært billigere å gjøre det selv, vet de ikke.

Regjeringen kutter milliardstøtta til Det globale partnerskapet for utdanning. Det skremmer bistandstoppene.

Siden 2021 har Norge gitt 1,85 milliarder til Det globale partnerskapet for utdanning. Nå strykes posten fra statsbudsjettet – og utviklingsministeren varsler at det bare er starten.

Åsmund Aukrust tok over som bistandsminister samtidig som hele bistandsfeltet internasjonalt raknet. Siden har han varslet en «ny utviklingspolitikk for en ny tid».

«Arbeidshesten» gjer seg høg og mørk

Ny pensjonsskatt kan koste deg snaue 13.000 kroner i året

Høyere avgifter og mindre skatt på arbeid og kapital. Slik vil MDGs Ingrid Liland følge opp skattekommisjonen.

SVs Kathy Lie kritiserer arbeidsministeren for å gi grønt lys for bestridelser av sykemeldinger. Ministeren viser manglende tillit til legene, mener hun.

Raser mot Stoltenbergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på

Unge Høyre advarer mot skattedeal