Knut Gjerseth Olsen

#fff

Det hele likner valgresultatet hjemme i Norge forrige mandag: Partiet ytterst på høyre fløy vokser kraftig – og ender opp uten makt. I alle fall på kort sikt.

Helgas delstatsvalg i Tysklands mest folkerike delstat, Nordrhein-Westfalen, ble en suksess for det omstridte ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AFD), som med 14,5 prosent ble nesten tre ganger så store som før.

Ved første øyekast ser ikke det ut til å spille så stor rolle: AFD ble bare delstatens tredje største parti, og de er også utestengt fra maktas korridorer gjennom 

, med andre ord. Men ikke helt. Den eksplosive veksten til AFD får det politiske sentrum til å skjelve. Grunnen er at den kommer nettopp her.

Nordrhein-Westfalen er Tysklands vestligste delstat, med grense til Nederland og Belgia. Her er det industritunge Ruhr-området og store byer som Dortmund, Köln og Düsseldorf. Over hver femte tysker bor i delstaten som utgjør Tysklands største økonomi.

Geografien er viktig: Inntil nylig var AFD først og fremst et østtysk fenomen. Ved tidligere valg i tynt befolka østlige delstater som Sachsen-Anhalt, Sachsen og Thüringen, har partiet fått opp mot 30 prosent av stemmene. Samtidig har AFD nærmest vært for miniparti å regne i de mer folkerike vestlige delstatene.

Ved forrige lokalvalg i Nordrhein-Westfalen, i 2020, fikk de eksempelvis bare 5,1 prosent av stemmene.

Når de nå er triplet i størrelse i en vestlig delstat, blinker derfor varsellampene hos de andre partiene. Ifølge nyhetsprogrammet Tagesschau følger de store partienes lokallag i de vestlige delstatene Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz nervøst med. Det samme gjør de i hovedstaden Berlin.

Veksten til AFD får det politiske sentrum til å skjelve. Grunnen er at den kommer nettopp her.

Det vestlige gjennombruddet

Gustav Gillund

Yngvild Gotaas Torvik

#000

Hva vet vi om Tyler Robinson som er mistenkt for drapet på Charlie Kirk?

Egentlig ganske lite, fordi 22-åringen fra Utah hittil ikke har villet samarbeide med politiet eller innrømt at det er han som sto bak skuddet, som ble avfyrt 10. september og tok livet av den populære konservative influenseren.

I dag ventes det imidlertid at mer informasjon kommer fram, fordi myndighetene formelt skal ta ut tiltale mot Robinson og han etter planen skal møte i retten.

I bakgrunnen foregår en polariserende diskusjon om Robinsons motiv.

Umiddelbart etter drapet, før en mistenkt var tatt, la Donald Trump skylda på «den radikale venstresida».

Presidenten fastslo at «vi har å gjøre med en venstreradikal gruppe galninger», og sa «problemet ligger på venstresida, ikke høyresida». Så kalte han venstresida «agitator og avskummet som snakker så stygt om landet vårt».

I helga ble det også kjent at Robinson er i et forhold med en transperson som er i ferd med å skifte kjønn. Etter dette har flere kjente høyreprofiler, deriblant Elon Musk, gått til harde angrep på «transaktivister». På X har Musk blant annet gjengitt en post der høyreinfluenser Matt Walsh kaller «transkjønnethet (...) den største, mest velfinansierte og forstyrrede dødskulten dette landet noensinne har sett».

Charlie Kirk var sterkt kritisk til den skeive bevegelsen. Nettstedet Axios har snakket med seks kilder tett på Robinson, som sier han mente Kirk var «hatefull» i dette spørsmålet. Ifølge Axios mener etterforskerne at dette «kan være en nøkkel til å etablere et motiv».

Logg av, kom deg ut, gå ut og gjør noe godt for lokalsamfunnet.

Strides om motivet til mistenkte

Oppgjøret med Kina har vært USAs høyeste prioritet for samtlige regjeringer siden Barack Obama gikk inn for en «dreining mot Asia» i 2009. Men skal vi tro et lekket dokument fra det amerikanske forsvarsdepartementet, kan store endringer nå være underveis i USAs utenrikspolitikk.

Politico fikk nylig se et utkast til Pentagons strategidokument for 2026. Der heter det at USA kommer til å nedprioritere rivaliseringen med Kina i Asia, for å kunne konsentrere seg mer om sitt eget amerikanske nabolag.

Dokumentet er det siste i en rekke amerikanske signaler som har fått mange til lure på om Donald Trump er mer en «Kina-due» enn en «Kina-hauk».

Ni måneder inn i Trumps presidentperiode er det i dag ikke en eneste høylytt Kina-hauk igjen i Det hvite hus, Pentagon, eller utenriksdepartementet. Og Kina-haukene som fortsatt finnes rundt Trump, som forsvarspolitisk underminister Elbridge Colby og utenriksminister Marco Rubio, går ikke lenger ut i offentligheten og kritiserer Kina.

Trump fortsetter også å gi Kina spesialbehandling i tollpolitikken. Mens han angriper nære allierte, har han behandlet Kina med mye større forsiktighet. Flere observatører tror nå at en potensiell Kina-retrett fra Trump handler om at presidenten har innsett at Kina rett og slett er mektigere enn mange i USA lenge har trodd.

Sam Roggeveen er direktør for programmet for internasjonal sikkerhet for den konservative tankesmia Lowy-instituttet. Han tror Trumps dreining skjer fordi stadig flere amerikanere begynner å innse at kinesisk militærmakt er sterkt undervurdert i Vesten.

Han peker på at modeller av en potensiell krig mellom Kina og USA i Asia viser at resultatet ville ført til katastrofale tap for det amerikanske forsvaret. Bare i løpet av 30 dagene under en slik konflikt – til og med dersom alle forholdene er i USAs favør – så ville USA tapt 45 prosent av styrkene sine i Asia bare gjennom angrep fra Kinas kort -og mellomdistansemissiler.

Og dersom man erkjenner denne kinesiske overmakta, så gir det mening å endre strategi, mener Roggeveen.

Har Donald Trump innsett at Kina er for mektig til å stanses?

Amal A. Wahab

Israel har i tillegg til Gaza-krigen angrepet Libanon, Iran, Syria og Iran før de forrige uke bombet Qatars hovedstad Doha.

Målet var å likvidere Hamas’ forhandlingsdelegasjon – en delegasjon som Israel indirekte har forhandlet med et ukjent antall ganger. Hamas-lederne overlevde angrepet.

Qatar kalte utenriksministre fra arabiske og muslimske land inn til et hastemøte i håp om å samle troppene. Utenriksministrene ankom Doha søndag, og toppmøtet starter i dag. Ifølge Al Jazeera skal toppmøtet komme med en felles resolusjon, denne gangen med konkrete tiltak mot Israel.

– Israels maktgalskap og arroganse har nådd et toppunkt med angrepet mot Qatar – en arabisk stat som har spilt en sentral meklerrolle, og som huser USAs største militærbase utenlands. Toppmøtet i Doha er et veiskille og må resultere i konkrete handlinger, sier Hassan Nafaa, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo.

I går ankom USAs utenriksminister Marco Rubio Israel. På vei dit skrev han på X at han skulle fokusere på «å sikre at gislene kommer hjem, finne måter å få bistand til sivile inn og diskutere trusselen Hamas utgjør».

Selv sier Israel at angrepet mot Doha var nødvendig for å utradere Hamas-ledelsen og for å kunne utslette Hamas på Gaza-stripa. De lyktes ikke i å likvidere dem, men Israels USA-ambassadør var raskt ute med å si at Israel vil «treffe neste gang». Uttalelsen kom samme dag som USAs president Donald Trump hadde forsikret Qatar om at Israel ikke ville angripe igjen.

– Israels angrep på Qatar – et arabisk land som har en viktig meklerrolle i Gaza-krigen – har vist en gang for alle at dette handler om så mye mer enn Hamas, sier Hassan Nafaa.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har nemlig «en klar strategisk og geopolitisk visjon for regionen», ifølge Nafaa.

For Netnayhau er Gaza en del av visjonen om et Stor-Israel.

Vil møte Israel med felles mur

Ewa Sapieżyńska

«På vei til fengsel». Tittelen prydet i går forsida til den brasilianske nyhetsportalen ICL Notícias, sammen med et bilde av Brasils tidligere president Jair Bolsonaro.

Noen timer tidligere hadde Bolsonaro blitt dømt til 27 år og tre måneder i fengsel for forsøk på statskupp etter valgnederlaget i 2022.

Også sju andre personer, inkludert høytstående militære, ble funnet skyldige på alle tiltalepunktene.

Ifølge dommen hadde kuppmakerne planlagt å likvidere valgvinner Luiz Inácio Lula da Silva, oppløse Brasils demokratiske institusjoner og la hæren ta makta.

«Bolsonaro dømmes, og demokratiet får puste», skrev Intercept Brasil.

Fra Norge har den brasilianske aktivisten Larissa Avelar, som er med i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), fulgt rettssaken tett. Hun beskriver følelsen hun sitter med etter dommen, som «bedre enn å vinne VM» i fotball.

– Og jeg så Brasil vinne VM to ganger, så jeg vet hva jeg snakker om, sier hun.

Avelar understreker, slik også blant annet The New York Times gjør det, at dommen er et veiskille for Brasil.

Historisk dom mot Bolsonaro

«Brudd», lovet Sébastien Lecornu på den røde løperen foran Hotel Matignon i Paris på mandag. «Brudd» – i flertall – og «ikke bare i form eller metode, men også i innhold», sa den nyslåtte statsministeren under overtakelsesseremonien utenfor statsministerresidensen.

Det er tredje gang på et år at seremonien avholdes. Ved siden av ham sto François Bayrou, statsminister fram til han på mandag ble felt i nasjonalforsamlingen. Før Bayrou var det Brexit-forhandler Michel Barnier som så vidt rakk å bekle embetet.

Lecornu kalles Macrons tredje og siste sjanse til å stable sammen en regjering som tolereres av de folkevalgte. Etter at presidenten utløste et nyvalg i fjor, er nasjonalforsamlingen delt i tre blokker. Til tross for at venstresidealliansen Ny Folkefront fikk flest seter, og Marine Le Pens Nasjonal Samling ble største parti, har Macron konsekvent nektet å utnevne noen statsminister fra opposisjonen.

Hvem er så denne Lecornu, som bedyrer at franskmennene nå skal få se virkelige endringer? Først og fremst Macrons lojale fotsoldat og del av regjeringsapparatet siden den første presidentseieren i 2017. Fram til da var Lecornu en karrierepolitiker på den tradisjonelle høyresida, men hoppet over til Macrons vinnerlag i valginnspurten.

Siden den gang har han bare blitt viktigere. Lecornu var helt sentral for Macrons gjenvalg i 2022 og står nå så nær presidenten at han av flere denne uka har blitt kalt «Macrons klon». Det har fått opposisjonen til å si at Macron nå, i bunn og grunn har utnevnt 

I fransk presse sies det at Lecornu har vært Macron foretrukne statsministerkandidat hele veien. Men han har også vært «ytre høyres favoritt», slår Le Monde fast. Marine Le Pen og hennes Nasjonal Samling, med partileder Jordan Bardella, har ifølge avisa ved hvert statsministerskifte sett Lecornu som «det minst dårlige alternativet». Dette fordi han har «gitt dem respekt, invitert dem inn» – en særs viktig valuta for høyrepopulistene – og som forsvarsminister «lyttet til dem, ved innføre lover de har skissert». Avisa Libération har tidligere avslørt hvordan Lecornu inviterte Le Pen og Bardella til hemmelige middager. Britiske The Telegraph har døpt ham til «Le Pen-hviskeren».

Betyr det at han sitter trygt? Enn så lenge, ja, men på Nasjonal samlings nåde. Ifølge Bardella vil ikke partiet felle ham per automatikk, men Le Pen er tydelig på at det vanker mistillit om han ikke overholder løftet om «brudd». I et intervju onsdag sa hun dessuten at etter «et uunngåelig parlamentsvalg i framtida», «vil statsministeren hete Jordan Bardella».

Frankrikes nye statsminister er også blitt kalt Le Pen-hviskeren.

Har Emmanuel Macron egentlig bare utnevnt seg selv til statsminister?

To angrep på to dager rammet Gaza-flotiljens båter mens de lå til kai i Tunisia denne uka. Det melder aktivistene, som kunne vise til flere videoopptak.

Blant deltakerne er Franciszek Sterczewski. Han er medlem av den polske nasjonalforsamlingen for den liberale Borgerkoalisjonen, ledet av statsminister Donald Tusk.

Dette er første gang Polen deltar i flotiljen, og det vekker ekstra oppsikt at Sterczewski er med – hans parti har historisk sett vært svært Israel-vennlig.

Klassekampen har tatt kontakt med nettopp ham for å høre om en stemningsskifte er på gang. Sterczewski har knapt sovet når han snakker på telefon fra Tunis.

– På grunn av angrepet på en av båtene måtte alle søke dekning på land, forteller han med sliten stemme.

Det oppsto brann på båten, men ingen ble skadet.

– Vi er stresset. Vi har sovet lite. Men dette er også en del av den psykologiske krig­føringen … så vi prøver å ikke gi etter for utpressingen, sier Sterczewski.

Aktivistene frykter samtidig at flere angrep vil komme og mistenker Israel for å stå bak. Det gjør også flere i FN.

Vi må gjøre som ­Spania – innføre sanksjoner mot Israel.

– Vi er vitne til et politisk vendepunkt

Stemples som «jødehatere»

«15.000 jødehatere marsjerer i Berlin», lød tittelen da Tysklands største avis Bild dekket en propalestinsk demonstrasjon tidligere i sommer.

Etter en annen demonstrasjon skrev samme avis: «50 pågrepet etter enorm demonstrasjon fra Israel-hatere». Artikkelen var utstyrt med et bilde av tusener av demonstranter.

Mediedekningen av både krigen på Gaza og den folkelige mobiliseringen i Berlin får i det glatte lag av professor Kai Hafez ved universitetet i Erfurt. Han langer ut mot de store avisene, som han mener nører opp under islamofobi og er ute av stand til å dekke krigen kritisk.

– Det er helt ufattelig hvordan avisa Bild dekker dette. Men det er ikke bare de som er ensidige pro-Israel, sier ­nestoren.

Hafez har forsket på tyske mediers dekning av Midtøsten i rundt 30 år. Han understreker at den tabloide avisa Bild tilhører den høyrekonservative sida, og sånn sett er et ytterpunkt. Men han sier at også de store liberale medienes dekning gjør ham betenkt.

– Også de har stått last og brast med Israel gjennom krigen, sier han.

Han sier det er forståelig at man står på ofrenes side i tida rett etter terrorangrepet fra Hamas – særlig med Tysklands historie.

– Men det har blitt mer og mer mystisk, med stigende dødstall og en humanitær katastrofe, at de store mediene har fortsatt å ukritisk løpe den israelske regjeringens ærend, sier han.

Eirik Grasaas-Stavenes

Drapet på Charlie Kirk: Sterke stemmer på USAs høyreside roper på «krig» mot venstresida

Selv om gjerningsmannen fortsatt var ukjent, knyttet Donald Trump raskt USAs «radikale venstreside» til drapet på den populære politiske influenseren Charlie Kirk.

I en video delt av Det hvite hus etter drapet onsdag sa Trump at «politisk vold fra den radikale venstresida har skadet for mange uskyldige mennesker og tatt for mange liv».

Han kalte Kirk en «martyr for sannhet» og lovet å finne «hver og en av dem som bidro til denne grusomheten, inkludert organisasjonene som finansierer og støtter den».

Etter drapet hagler det med krigserklæringer mot venstresida fra USAs ytterliggående høyreside. Der krever mange at presidenten trapper opp politisk forfølgelse av personer og organisasjoner til venstre, ikke minst Demokratene.

En av USA mest populære venstreinfluensere, Hasan Piker, som egentlig skulle treffe Kirk til en debatt om to uker, mener Trump nå vil utnytte drapet til et politisk angrep på venstresida.

«Trump signaliserer at han vil bruke Charlie Kirks død til å lansere en krig mot venstresida og liberal organisering», skriver Piker på X.

Kirk ble onsdag skutt i halsen mens han snakket til en forsamling studenter i Utah. Flere medier rapporterte om en person på et tak omtrent 130 meter unna. Kirk ble erklært død noen timer seinere. Da Klassekampen gikk i trykken, jaktet myndighetene fortsatt på gjerningspersonen, mens konspirasjonsteoriene florerte.

Kirk har vært blant USAs aller mest kjente og omstridte politiske influensere de siste ti årene og er kjent som en tett alliert av Trump. Han var sentral i å gi høyresida dominans på internett, noe mange ser som en viktig forklaring på en vestlig høyrebølge blant unge menn.

Hvis de ikke vil la oss være i fred, er valget vårt å slåss eller dø.

Ber om hevn på venstresida i USA

Israelske Yifah Sahar (50) trodde aldri at Gazakrigen ville utvikle seg slik den har gjort.

– Det tok tid å se det, men dette er et folkemord, sier hun på telefon fra den israelske landsbyen Eilon nær grensa til Libanon.

Hun kaller også det som skjer, for et «angrep på områder og på et folk vi okkuperer». Selv ønsker hun ikke å være en del av dette «vi-et».

– Men som israeler er jeg likevel ufrivillig delaktig, sier hun.

Allerede i november 2023 hjalp Sahar til med å opprette gruppa Mother’s Cry

 Den består av israelske mødre som protesterer mot krigen Israel fører i Gaza.

Men når Klassekampen snakker med flere av gruppas medlemmer, viser det seg at de er splitta – både om krigens årsaker og hva som er løsningen på den.

Sahar har tre barn og har prøvd å holde dem unna hæren. Likevel sa den eldste sønnen hennes at han «ville endre systemet innenfra». Det har vært tungt for henne. I dag er han soldat, men har ikke vært i Gaza.

– Så jeg har det litt lettere enn andre mødre, sier hun.

Ingen kan tro at et folk kan leve okkupert og fornedret i så mange år uten at de på et tidspunkt gjør noe forferdelig.

Israelske mødre samles mot krig

Katarina Poensgen

Reform UKs partileder Nigel Farage og den Trump-allierte høyreaktivisten Charlie Kirk, side om side, i svart-hvitt. Dette bildet fra et tidligere USA-besøk publiserte Farage på sin X-konto i morgentimene i går etter drapet på Kirk.

Farage, som leder det britiske ytre høyre-partiet Reform UK, er god venn med USAs president Donald Trump og en rekke Maga-profiler. Kort tid etter drapet gikk Trump langt i å legge skylda på «den radikale venstresida som sammenliknet Charlie med nazister».

I et intervju med den konservative TV-kanalen GB News var det tydelig at Farage hadde fått med seg uttalelsen.

– Jeg vet hva som vil komme etter dette. Mange vil peke på og skrike at de på høyresida er nynazister og foraktelige og alt det der, sa han og uttrykte videre støtte til Trump.

Reform UK har spilt på nettopp slike anklager fra både venstre- og høyresida de siste årene. Farages retorikk har vært mildere enn den forbildet Trump står for, selv om budskapet mer eller mindre er det samme.

Og mens Trump har inntatt Det hvite hus for andre gang, tror britiske eksperter og kommentatorer at Farage nå øyner statsministerboligen i Downing Street.

Selvtilliten til Farage er på topp for tida – og det med god grunn. Først og fremst viser meningsmålingene bare de siste ukene en stor økning for Reform, opp til rundt 30 prosent. Målingene viser også en nedgang for både De konservative og Labour.

Det syntes ikke minst under partikonferansen til partiet forrige uke, som hadde langt flere deltakere og profilerte talere enn partiet hadde for bare et par år siden. Lokalet i Birmingham var smykket med turkise caps med engelske flagg og påskriften «Make Britain Great Again».

Budskapet Farage ga i sin tale, var klart: Reform bør forberede seg på et tidligere valg.

Han kommer stadig nærmere Downing Street

Amal Wahab

Pernille Solheim

Jemen, Libanon, Syria, Iran og nå Qatar. Tirsdag gikk Israel til angrep på det femte landet – det sjette hvis man regner med tunisisk farvann – siden 7. oktober 2023.

Målet var en bygning i et velstående nabolag i Qatars hovedstad Doha, der flere Hamas-forhandlere skal ha vært samlet for å diskutere et amerikansk forslag til våpenhvile i Gaza-krigen.

Forskanset mellom ambassader og skoler skulle man tro at bygget var utenfor Israels rekkevidde. Likevel slo et israelsk luftangrep ned i Qatar for første gang noensinne – midt på lyse dagen. Seks personer ble drept, men ingen av lederne i Hamas’ forhandlingsdelegasjon, ifølge Hamas selv.

Journalist David Patrikarakos skriver på nettstedet 

at Israel sender to budskap med angrepet: «at Israels krig mot Hamas nå er global» og at meklingsstrukturen som opprettholder fredsprosessen, er blitt et mål i seg selv.

Hvis Hamas-lederne «ikke er trygge i Qatar, hvor er de da trygge?» spør Patrikarakos.

Overfor Fox News bekreftet Israels ambassadør til USA, Yechiel Leiter, i går at Israel vil fortsette å angripe Hamas «uansett hvor de er». Dersom de bommet på noen mål under denne ukas angrep, vil de «treffe dem neste gang», sa han, ifølge CNN.

– Netanyahu gjorde en gigantisk strategisk feil ved å angripe Qatar og forsøke å likvidere Hamas’ forhandlingsdelegasjon.

Det sier Hassan Nafaa, professor emeritus i statsvitenskap og tidligere dekan for Fakultetet for økonomi og statsvitenskap ved Universitetet i Kairo. Han er også en av regionens mest anerkjente Midtøsten-eksperter.

Vil angripe Hamas «uansett hvor de er»

Aktuelt

Grace Blakeley

britisk økonom og forfatter

Rike nasjoner, med sine århundrer med vekst drevet av fossile brensler, har bidratt til brorparten av de globale utslippene. Det kom nylig fram i Columbia Climate Schools sårbarhetsindeks for klimaøkonomi (Clif – Climate Finance Vulnerability Index).

Den nye indeksen knytter vurderinger av landenes fareeksponering – fra tørke til flom til konflikter – sammen med hvor økonomisk robuste de er – noe som omfatter eksisterende gjeldsnivå og tilgang til alternative former for klimafinansiering.

som ble vurdert, ender 65 direkte i «rød sone». To av disse landene er i Europa, seks i Asia-Stillehavsregionen, åtte i Latin-Amerika og hele 43 i Afrika. Indeksen viser nemlig også at de landene som har størst risiko for klimasammenbrudd, er de som er dårligst utrustet til å takle utfordringene.

Så mye som 92 prosent av de totale utslippene har opphav i det globale nord, som bare huser 19 prosent av verdens befolkning. Det globale sør står for kun 8 prosent av utslippene, men må bære byrden av klimakaoset.

– Kypros og Ukraina – kan hjelpe oss å belyse de problemene risikolandene står overfor, samt å avsløre den rike verdens ansvar for skjebnen deres. Som flere europeiske land står Kypros i fare for jordskjelv, men risikoprofilen deres er høyere på grunn av et skjørt økonomisk system. Landet måtte få økonomisk hjelp under eurosonekrisa fordi eiendomsbobla deres sprakk, og på grunn av bankenes utsatthet for det vaklende finanssystemet i Hellas.

I dag eies en betydelig andel av landets gjeld av utlendinger, noe som gjør gjeldsbyrden mye mindre bærekraftig. Når et land skylder penger til utlandet, må det skaffe seg utenlandsk valuta for å betale denne gjelda – mens nasjonale lån kan betjenes med den nasjonale valutaen, utstedt av sentralbanken.

Under en krise blir det fort tomt for utenlandsk valuta, slik at landets skjebne overlates i hendene på de utenlandske kreditorene.

 for ekstremværhendelser som flom, men krigen med Russland er landets største risikofaktor. Russlands invasjon har tvunget Ukraina til å sette sine ressurser i krigsøkonomi og øke gjeldsnivået. Disse faktorene vil gjøre det vanskeligere for Ukraina å skaffe de midlene som må til for å rydde opp etter en eventuell ekstremværhendelse.

Men Ukrainas gjeldsproblem er ikke nytt – de har vært langtidspraktikanter hos Det internasjonale pengefondet (IMF). I 1990-årene hjalp IMF landet å takle overgangen til kapitalismen og tvang dem til raskt å innføre nyliberale økonomiske reformer.

Det globale sør står for kun 8 prosent av utslippene, men må bære byrden av klimakaoset

Klima­­kolonialisme

Vijay Prashad

Indisk historiker

Plutselig, helt ut av det blå, har representanter fra diverse amerikanske etater begynt å gjenta navnet Tren de Aragua, som om de var det nye al-Qa’ida.

I januar 2025 definerte Det hvite hus Tren de Aragua som en «utenlandsk terroristorganisasjon», og i mars henviste Trumps administrasjon til loven Alien Enemies Act (fra 1789) da de advarte mot Tren de Araguas «invasjon av USA».

I februar i år erklærte det amerikanske utenriksdepartementet at Tren de Aragua var et internasjonal narkokartell på linje med andre allerede kjente karteller, som det meksikanske Las Zetas (nå Cártel del Noreste), Sinaloa og Jalisco samt Mara Salvatrucha (MS-13), som ble dannet i Los Angeles og nå har fått rotfeste i El Salvador på grunn av USAs ti år lange deportasjonspolitikk.

I motsetning til Tren de Aragua er disse andre kartellene velkjente, og virksomheten deres har vært hyppig dokumentert av den amerikanske narkoetaten Drug Enforcement Agency (DEA).

flere fakta om narkokartellene som transporterer store mengder narkotika (fra kokain til fentanyl) til USA. Her finnes det som forventet lange avsnitt om gjengene fra Mexico og El Salvador, som har dype røtter i narkohandelen.

Siden 2019 har DEA og andre etater fulgt transportrutene for stoffene som transporteres via Karibia og over land i Sentral-Amerika til stillehavsruta. Narkoen sendes ut fra havnene Guayaquil (Ecuador), Esmeraldas (Ecuador) og Buenaventura (Colombia), via havner som Puerto Escondido (Mexico), før de transporteres videre inn på det amerikanske markedet.

Ifølge FNs globale narkotikarapport for 2025 fraktes over 80 prosent av stoffene langs denne kysten, mens bare litt over 10 prosent går over Det karibiske hav. DEA har lenge foretatt nøyaktige vurderinger som viser at de fleste stoffene som kommer inn i USA, kommer fra Andes, fra Sentral-Amerika og fra Mexico.

 som oppsto i Tocorón-fengselet midt inne i Venezuela (omtrent 150 kilometer fra Caracas). Så hva har de med dette å gjøre?

Gjengen ble etablert i 2012 av Héctor Rushtenford «Niño» Guerrero Flores – en domfelt forbryter som rømte fra fengselet i 2023, og som ikke har vært sett siden. Gjengen til Niño Guerrero, Tren de Aragua, blir beskyldt for å utnytte migrasjonen fra Venezuela til å bygge opp et nettverk i USA og andre steder i Latin-Amerika og for å bygge ut smuglingen via dette migrasjonsnettverket.

Hvordan skal disse krigs­skipene kunne gjøre noe som helst for å arrestere Guerrero, stanse Tren de Aragua eller hindre kartellene i å transportere narkotika til USA?

En dårlig unnskyldning

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

Den 25. juni 2024 brast den politiske konsensusen som har rådet i Kenya siden 2002. Det som begynte som motstand mot et regressivt, IMF-tilpasset finanslovforslag, ble til landsomfattende opptøyer: Demonstranter stormet parlamentet, politiet reagerte med dødelig makt, lovforslaget ble trukket, men innrømmelsen klarte ikke å dekke over en dypere legitimitetskrise.

En lederløs, digitalt koordinert og ungdomsstyrt bevegelse – det mange opplevde som et nettverk organisert av politisk bevisste ungdommer – har avdekket en breiere misnøye med tvangsstaten og hvor skjørt Kenyas liberaldemokrati er. I året som fulgte, holdt minnemarkeringer hendelsen i live helt til stemningen endret seg dramatisk i juni i år.

 læreren og aktivisten Albert Omondi Ojwang i politiets varetekt, og dette har antent nye demonstrasjoner over hele landet. 25. juni – nøyaktig ett år etter de forrige opptøyene – var gatene igjen fulle av folk, men grunnlaget har utviklet seg fra misnøye med beskatning og konstitusjonalisme til et frontalangrep på rettssikkerheten og politiets straffrihet.

Minst 16 personer ble drept. To uker seinere var oppmøtet under Saba Saba-demonstrasjonen massivt, noe som tyder på at konfrontasjonen mellom folket og det politiske etablissementet ikke var et engangstilfelle. Et nytt politisk subjekt hadde oppstått – mindre underdanig og skeptisk til elitenes løfter.

ikke spontant. Etter at Daniel arap Moi gikk av som president i 2002, svant den innledende optimismen. Den nye grunnloven av 2010 utvidet de formelle rettighetene og desentraliserte den politiske makta. Likevel besto de dypere styringsstrukturene – sentralisert, ekstraktiv og til fordel for elitene.

Da Willam Ruto inntok presidentkontoret, fikk mønsteret fastere form. Han profilerte seg som sliternes kandidat og lovet å skjerme alminnelige kenyanere fra innstrammingstiltak pålagt utenfra, men innførte likevel nye og inngripende skatter.

Finansloven signaliserte en uansvarlig, teknokratisk stat og fikk mange til å innse at grunnloven av 2010 var blitt uthulet.

ga utløp for en frustrasjon som hadde samlet seg opp over lang tid – arbeidsledighet blant unge, inflasjon, sviktende offentlige tjenester, politivold – kombinert med oppfatningen om at opposisjonspartiene og talsmenn for sivilsamfunnet hadde blitt nøytralisert eller absorbert i regjeringspartiet.

Dette opprøret markerer seg ikke bare med omfang, men også metoder: desentralisert, lederløs koordinering via krypterte chatter, hjemmelagde plakater, livestrømming og Airdrop-nettverk. Demonstrantene påberopte seg grunnloven, selv om de tvilte på at staten ville ta respektere det. Krisa har derfor dreid seg om mer enn en finanslov.

Dette er ikke isolerte tilfeller av sviktende politikk, men en forutsigbar konsekvens av et utbyttende regime

Utenriks

Aktuelt

Ytre høyre-partiet AFD har fått et nytt og spenstig springbrett: Tysklands mest folkerike delstat.

Teorier om Tyler Robinsons politiske overbevisning og motiv for drapet på Charlie Kirk florerer. Venstresida plasserer ham på ytre høyre – og vice versa.

Et lekket Pentagon-dokument signaliserer mykere Kina-linje fra USA.

Vil møte Israel med felles mur

Brasils tidligere president Jair Bolsonaro ble dømt til 27 år i fengsel. Det er et veiskille for landet, sier brasilianske Larissa Avelar.

Franskmennene er svært skeptiske til «Macrons klon».

Franciszek Sterczewski er parlamentariker for Polens Israel-vennlige regjeringsparti. Nå er han med på Gaza-flotiljen som vil bryte Israels blokade.

Stemples som «jødehatere»

Drapet på Charlie Kirk: Sterke stemmer på USAs høyreside roper på «krig» mot venstresida

Israelske mødre i Mother’s Cry vil ha en slutt på krigen i Gaza. Mens noen er mest redde for egne soldatsønner, protesterer andre mot folkemord.

Ytre høyre-partileder Nigel Farage vil at Reform skal bevege seg bort fra å være et protestparti til å få reell makt. Migrasjonsdebatten hjelper ham godt på vei.

Vil angripe Hamas «uansett hvor de er»

Horisont

Landene med de laveste samlede utslippene er i frontlinja av klimakatastrofen.

USA bruker fengselsgjengen Tren de Aragua som unnskyldning for å trappe opp krigshissingen mot Venezuela.

Det startet som protester mot en upopulær finanslov – og ble et opprør fra Kenyas unge generasjon.

Ytre høyre-partiet AFD har fått et nytt og spenstig spring­brett: Tysklands mest folkerike delstat.

Teorier om Tyler Robinsons politiske overbe­visning og motiv for drapet på Charlie Kirk florerer. Venstre­sida plasserer ham på ytre høyre – og vice versa.

Et lekket Pentagon-­dokument signa­li­serer mykere Kina-linje fra USA.

Vil møte Israel med felles mur

Brasils tidligere president Jair Bolsonaro ble dømt til 27 år i fengsel. Det er et veiskille for landet, sier brasi­li­anske Larissa Avelar.

Fransk­men­nene er svært skeptiske til «Macrons klon».

Franciszek Ster­czew­ski er parla­men­ta­riker for Polens Israel-vennlige regje­rings­parti. Nå er han med på Gaza-flotiljen som vil bryte Israels blokade.

Stemples som «jøde­ha­tere»

Drapet på Charlie Kirk: Sterke stemmer på USAs høyreside roper på «krig» mot venstre­sida

Israelske mødre i Mother’s Cry vil ha en slutt på krigen i Gaza. Mens noen er mest redde for egne soldat­sønner, prote­sterer andre mot folkemord.

Ytre høyre-partileder Nigel Farage vil at Reform skal bevege seg bort fra å være et protest­parti til å få reell makt. Migra­sjons­de­batten hjelper ham godt på vei.

Vil angripe Hamas «uansett hvor de er»

Landene med de laveste samlede utslippene er i frontlinja av klima­ka­ta­strofen.

USA bruker fengsels­gjengen Tren de Aragua som unn­skyld­ning for å trappe opp krigs­his­singen mot Venezuela.

Det startet som protester mot en upopulær finanslov – og ble et opprør fra Kenyas unge generasjon.

Ytre høyre-partiet AFD har fått et nytt og spenstig springbrett: Tysklands mest folkerike delstat.

Teorier om Tyler Robinsons politiske overbevisning og motiv for drapet på Charlie Kirk florerer. Venstresida plasserer ham på ytre høyre – og vice versa.

Et lekket Pentagon-dokument signaliserer mykere Kina-linje fra USA.

Brasils tidligere president Jair Bolsonaro ble dømt til 27 år i fengsel. Det er et veiskille for landet, sier brasilianske Larissa Avelar.

Franskmennene er svært skeptiske til «Macrons klon».

Franciszek Sterczewski er parlamentariker for Polens Israel-vennlige regjeringsparti. Nå er han med på Gaza-flotiljen som vil bryte Israels blokade.

Stemples som «jødehatere»

Drapet på Charlie Kirk: Sterke stemmer på USAs høyreside roper på «krig» mot venstresida

Israelske mødre i Mother’s Cry vil ha en slutt på krigen i Gaza. Mens noen er mest redde for egne soldatsønner, protesterer andre mot folkemord.

Ytre høyre-partileder Nigel Farage vil at Reform skal bevege seg bort fra å være et protestparti til å få reell makt. Migrasjonsdebatten hjelper ham godt på vei.

Landene med de laveste samlede utslippene er i frontlinja av klimakatastrofen.

USA bruker fengselsgjengen Tren de Aragua som unnskyldning for å trappe opp krigshissingen mot Venezuela.