Amal A. Wahab

#fff

#000

Snart setter vinteren inn på Gazastripa. Videoer som har gått viralt i sosiale medier, viser palestinere som sitter i oversvømte telt og gråtende forteller at de ikke engang har tørre klær eller madrasser.

På egyptisk side av ­grenseovergangen ved Rafah venter tusenvis av lastebiler. FN sa i helga at bare en brøkdel av nødhjelpa slipper inn – på tross av våpenhvilen som ble inngått forrige måned.

Israel er hovedansvarlig for blokaden av Gaza. Både i norske og andre internasjonale medier hevdes det imidlertid at også Egypt er delaktige i blokaden og hindrer nødhjelp og journalister i å slippe inn gjennom Rafah.

Tidligere i år aksjonerte aktivister mot egyptiske ambassader verden rundt ved å låse portene. «Slipp inn hjelpa», krevde aktivistene.

En novemberdag i 2023 sto jeg foran den store porten med påskriften «Den egyptiske landovergangen Rafah». Porten var voktet av væpnede soldater og pansrede kjøretøyer. Området på den egyptiske siden av grensa ble i 2013 erklært som et militært område etter kamper med IS-tilknyttede grupper, og vi trengte derfor tillatelse for å kunne reise dit fra Kairo.

Da krigen begynte måneden før, hadde Israels forsvarsminister Yoav Gallant sagt at Israel var i krig med «menneskelige dyr» og erklært at «ingen strøm, ingen mat, intet vann, intet drivstoff slipper inn» til Gaza.

På den egyptiske siden kunne vi høre bombene. En buss med kanadisk-palestinere hadde akkurat kommet over grensa fra Gaza. De beskrev situasjonen der inne på den andre siden som «et inferno».

Påstanden om at Egypt har innført en blokade av Gaza sammen med Israel, er svært utbredt.

Hvem sitter med inngangsnøklene til Gaza?

Eirik Grasaas-Stavenes

I USA feiret republikanere og demokrater tirsdag en sjelden tverrpolitisk seier. Den kom i saken som rir Donald Trump som en mare: skandalen om overgrepsmannen og krigsprofitøren Jeffrey Epstein.

Politikere fra begge partier kunne nemlig juble da de endelig fikk flertall i Kongressen for «Epstein Files Transparency Act». Det er en resolusjon som beordrer USAs justisdepartement til å offentliggjøre dokumentene fra FBIs omfattende etterforskning av Epstein og hans mektige nettverk.

Kampen for å få frigitt dokumentene har vært ledet av republikanske Thomas Massie og Demokraten Ro Khanna. Donald Trump har kalt Epstein-saken en svertekampanje og kommet med flere angrep mot Massie.

Massie hevder Trump ikke har ønsket dokumentene offentliggjort fordi han vil beskytte seg selv, mektige venner og USAs nærmeste allierte i Midtøsten: Israel.

– Epstein hadde tette bånd til våre egne etterretningsbyrå og Israels etterretningsbyrå. Det er derfor de er så ivrige etter å stoppe dette, sa Massie tirsdag.

Betyr avgjørelsen i Kongressen tirsdag at vi nå får fullt innsyn i Epstein lysskye univers og alle hans koplinger? Neppe. Eksperter tror nemlig Trump fortsatt kan holde viktige Epstein-dokumenter i mørke, ved å gjemme seg bak hensynet til USAs «nasjonale sikkerhet».

Epstein-avstemningen i Kongressen skjedde etter at avsløringer den siste tida har kastet nytt lys over Epsteins bånd til en rekke av verdens mektigste menn: ikke minst Donald Trump, men også tek-oligark Peter Thiel, høyrepopulist Steve Bannon, Demokratenes tidligere president Bill Clinton, Saudi-Arabias kronprins Mohammad bin-Salman og Israels tidligere statsminister Ehud Barak.

Et overveldende flertall av amerikanere, hele 89 prosent, støtter nå full offentliggjøring av Epstein-dokumentene. Saken har også skapt full splid i Maga-land, etter at flere opprørere i Trumps eget parti stilte seg bak Massies forslag.

En forræder er en amerikaner som tjener andre land og seg selv.

Risikerer brutal Epstein-nedtur

Ingrid Fadnes

Diego Tovar var bare 19 år gammel da han bestemte seg for å bli med i den colombianske geriljagruppa Farc. Der ble han i 14 år, og der fikk han dekknavnet Federico Montes. Det er navnet han foretrekker i dag.

Da Farc signerte fredsavtalen med staten i 2016, var Montes en av mange Farc-soldater som skrev under. Han er en av flere tusen såkalte 

som er det man kaller Farc-medlemmene som godtok avtalen og avvæpning, og i bytte fikk vende tilbake til sivilsamfunnet.

Han valgte å vende tilbake til Aguasbonitas i Caquetá, sørvest i Colombia. Men ni år etter signeringen er det ikke lenger trygt for Montes der. I dette området, i likhet med store deler av landet, herjer ulike væpnede grupper.

Montes mener implementeringen av fredsavtalen både går for sakte og befinner seg på feil spor. Klassekampen møter ham i lokalene til senteret for politisk dialog i Bogotá.

– Da vi signerte fredsavtalen, var et av de første punktene en avvæpning av Farc. Det regjeringen måtte gjøre, var å fylle det tomrommet – ikke bare med militær makt, men med sosial politikk. Det gjorde ikke staten, sier Montes.

– Når staten ikke fylte det tomrommet, rykket andre væpnede grupper inn.

Store forventninger var knyttet til venstresidas president Gustavo Petro da han ble valgt i 2022. Og Petro har både innfridd og skuffet. For i tillegg til fredsavtalen fra 2016 har Petros regjering satt i gang fredsplanen kjent som «Paz Total», som kan oversettes som total fred eller helhetlig fred.

Petros fredsplan er svært ambisiøs og innebærer forhandlinger med en rekke væpnede grupper i landet. Den er også veldig kontroversiell. Kritikere mener planen har banet vei for at kriminelle grupper har kunnet vokse og ta over stadig større områder.

Denne ­regjeringen har gjort noen fatale feil når det kommer til fredsavtalen.

– De ser på freden, og vi som forsvarer avtalen, som en trussel

Yngvild Gotaas Torvik

Pernille Solheim

FN godkjente Donald Trumps fredplan. Det gir USA full kontroll i Gaza, sier kritikere.

«Tenk over det: USA, medskyldige i det pågående folkemordet mot det palestinske folket, og hovedsponsoren til det israelske regimet, har, av FNs sikkerhetsråd, nettopp fått kontroll over de overlevende i Gaza.»

Tidligere visedirektør for New York-kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter, Craig Mokhiber, var nådeløs i sin dom etter at Sikkerhetsrådet godkjente USAs resolusjon om Gazas framtid mandag kveld.

17. november 2025 vil gå inn i historien som en skammens dag, skrev advokaten og den tidligere FN-toppen på X.

Med 13 av 15 stemmer for, og avholdende stemmer fra Kina og Russland, fikk Trumps såkalte 20-punktsplan for Gaza et FN-mandat og ble internasjonal lov.

«Ikke et eneste medlem av rådet hadde motet, prinsippfastheten eller respekten for folkeretten til å stemme mot dette amerikansk-israelske koloniale overgrepet», tordnet Mokhiber på X etterpå.

USAs FN-ambassadør Mike Waltz ga dem heller ikke så mye valg. Under møtet i Sikkerhetsrådet gjorde han det krystallklart at alternativet var «å returnere til krig» i Gaza.

Ved å gi grønt lys til Trumps plan gir Sikkerhetsrådet FN-mandat til etableringen en internasjonal stabiliseringsstyrke og et overgangsstyre for Gaza – det såkalte «fredsrådet», som skal ledes av Trump.

Den amerikanske presidenten beskrev selv vedtaket som «et øyeblikk av sanne historiske proporsjoner». Han støttes langt på vei av det internasjonale samfunnet, inkludert Den palestinske selvstyremyndigheten (PA).

Får frie tøyler av FN i Gaza

2. oktober 2021 sto tyrkiske Hatice Cengiz utenfor det saudiske konsulatet i Istanbul og ventet på sin forlovede, Washington Post-spaltisten Jamal Khashoggi.

Men den regimekritiske skribenten kom aldri ut igjen. Inne i konsulatet ble han ikke bare drept, men partert av en saudisk dødsskvadron. Det skjedde ifølge amerikansk etterretning på ordre fra Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman.

Sju år seinere kommer bin Salman i dag til Det hvite hus for første gang siden 2018. Der skal han be om en forsvarspakt med Trumps USA.

Forholdet mellom de to landene ser ut til å blomstre under Donald Trump og Mohammed bin Salman. Det hjemsøkes imidlertid av ett, tilsynelatende uløselig spørsmål: Israel.

For å inngå en forsvarspakt har USA lenge krevd at Saudi-Arabia slutter seg til de såkalte Abraham-avtalene og oppretter normale diplomatiske forbindelser med Israel.

Saudi-Arabia, derimot, har hittil nektet å inngå en slik avtale før Israel forplikter seg til opprettelsen av en palestinsk stat.

Landet var på gli i prosessen mot en normaliseringsavtale med Israel før 7. oktober 2023 – til tross for fraværet av en palestinsk stat. Det endret seg umiddelbart da Gaza-krigen brøyt ut.

Nå antyder Trump at dagens møte vil bringe Saudi-Arabia nærmere en normalisering med Israel. Han har uttalt at det vil skje «ganske snart» ettersom det er inngått våpenhvile i Gazakrigen.

Saudi-Arabia har nok ikke tro på at det Israel som er nå, kan være en konstruktiv kraft i regionen.

Israel-splid kan forsure toppmøte

Gustav Gillund

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

«Hvis noe skjer med Taiwan, så kan det innebære en eksistensiell trussel for Japan».

Det sa den ferske japanske statsministeren Sanae Takaichi til landets parlament fredag 7. november.

Uttalelsen har skapt et enormt sinne i Kina – og kraftige reaksjoner fra myndighetene i Beijing. Det kinesiske utenriksdepartementet har utstedt reiseadvarsler til Japan, og kystvakta har begynt å patruljere langs Diaoyu/Senkaku-øyene, som Kina og Japan har en territoriell disputt over.

Noen flyselskap gjorde det til og med gratis å returnere flybilletter til Japan, og i helga ble over 490.000 billetter fra Kina til Japan returnert.

«Den som våger å utfordre Kinas røde linje, vil møte et resolutt slag og bli knust av en stålmur smidd av over 1,4 milliarder kinesere», skrev det kinesisk UD i sosiale medier.

Den diplomatiske krisa er mest sannsynlig bare starten på det som vil bli noen turbulente år for Kina og Japan.

Taiwan, som har det offisielle navnet Republikken Kina, er en selvstyrt øy som ble splittet fra fastlands-Kina etter at kommunistene seiret i den kinesiske borgerkrigen i 1949.

Beijing har alltid hatt som mål at Taiwan skal forenes med fastlandet.

Japanske høyrekrefter er midt i et forsøk på å rive løs lenkene fra den pasifistiske grunnloven for å bli en stor militærmakt.

Hva har Japans nye statsminister gjort for å egge på seg hele Kina?

I helga herjet vinterens første regnstorm på Gazastripa.

– Hundrevis av telt og provisorisk husly ble oversvømt, sa Stéphane Dujarric, talsperson for FNs generalsekretær, fredag.

Flomforebyggende utstyr finnes ikke i Gaza, understreket han, og dreneringen i ruinene er dårlig. Vannmasser strømmet inn flyktningleirer i Khan Younis i sør og i Gaza by i nord, der folk desperat forsøkte å fjerne vann ved å grave provisoriske grøfter, ifølge Times of Israel.

Til CNN fortalte palestinere at utslitte telt kollapset av regnet. Men Israel blokkerer nye telt fra å bli sendt inn i Gaza.

Samtidig pågikk det et iherdig diplomati i New York, der USA prøvde å samle støtte til sitt resolusjonsforslag som i dag skal behandles i FNs sikkerhetsråd.

Som Klassekampen meldte lørdag, har land som er tiltenkt en rolle i en stabiliseringsstyrke for Gaza, krevd at den får FN-mandat. USA har derfor raskt utarbeidet et forslag som de prøver å få gjennom i dag. Dersom sikkerhetsrådet vedtar resolusjonen, stiller det seg bak Trumps kontroversielle plan for Gazas framtid.

I forslaget, som ifølge New York Times kom i sin tredje og endelige versjon fredag kveld, søker USA sikkerhetsrådets støtte til å «realisere president Trumps ­historiske 20-punktsplan», der et Trump-ledet «fredsråd» vil fungere som en ekstern administrasjon for Gaza og «veilede» en internasjonal stabiliseringsstyrke fram til 2027.

Stor usikkerhet før dagens «­fredsplan»-votering i FN

Katarina Poensgen

Kriminalitet og innvandring. Det er de to sakene chilenere er mest opptatt av når de denne helga går til urnene i første runde av presidentvalget.

Det passer godt for ytre høyres kandidat José Antonio Kast fra det republikanske partiet, som leder på meningsmålingene.

Kast vil stramme inn på innvandringen, kutte i offentlige utgifter og å slå hardt ned på kriminelle gjenger. Han er også en uttalt beundrer av ytre høyre-ledere som Donald Trump, Javier Milei, Jair Bolsonaro og Nayib Bukele.

En seier til Kast vil dermed bringe Chile inn i den voksende alliansen av ytre høyre-ledere som er på frammarsj i Amerika.

Chile anses som et av de tryggeste landene i Latin-Amerika. Men antallet væpnede ran, kidnappinger og vold har økt det siste tiåret.

Det har også vært en økning i innvandring, spesielt fra Venezuela og Haiti. At disse sakene er viktige for chilenere, tjener både Kast og Johannes Kaiser fra Det nasjonale libertarianske partiet, et annet ytre høyre-parti.

Slik det ser ut på meningsmålingene nå, vil det bli en andre valgrunde i desember. Der ligger Kast an til å møte Jeanette Jara fra Kommunistpartiet.

Ved siden av være en kamp om Chiles framtid, er det også en kamp om Chiles historie. Venstresida har de siste årene nemlig forsøkt – uten hell – å endre en grunnlov som ble innført under diktatoren Augusto Pinochet.

Diktatur-­forsvarer kan vinne valget

Det er ikke lenge siden styrtrike Tom Barrack (78) byttet USA ut med Levanten. Likevel har han muligens rukket å slå diplomatisk rekord i antall fornærmelser.

USAs ambassadør til Tyrkia og utsending til Syria og Libanon har ikke bare advart libanesiske journalister mot «dyrisk» oppførsel og bedt dem opptre mer «sivilisert». Han har beskrevet Libanon som en «mislykket stat» styrt av «dinosaurer» og fastslått at fred i Midtøsten er «en illusjon».

Ifølge Financial Times har Barrack til og med hevdet at det «ikke finnes noe Midtøsten», men bare et mylder av etniske grupper og klaner. Det kommer fra en mann som selv har røtter i Libanon – noe han ofte framhever selv.

Men ingenting av dette har svekket Barracks innflytelse i regionen. Han har sluppet inn i varmen hos statsledere som ellers har lite til overs for hverandre – Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia, Benjamin Netanyahu i Israel, Joseph Aoun i Libanon og ikke minst Ahmed al-Sharaa i Syria.

Nå bruker han posisjonen sin til å endre Midtøsten for alltid. Og en av få som vet nøyaktig hva planen er, er Barrack selv.

Gjennom årene har Tom Barrack vært å finne røde løpere og gallaer i USAs metropoler, iblant med sin nære venn gjennom 45 år, Donald Trump. De to har holdt sammen selv om Barrack på 80-tallet klarte å selge Plaza-hotellet i New York til Trump for en sum som etter sigende overgikk all fornuft.

Ambassadøren dukker også opp i e-postene til overgriperen Jeffrey Epstein, som ble frigitt denne uka. Der ber Epstein blant annet om bilder av Barrack og et barn. «Få meg til å smile», skriver den nå avdøde milliardæren som i økende grad knyttes til israelsk etterretning.

Selv har Barrack også forbindelser i Gulfen som strekker seg tilbake til 70-tallet. Han har fungert som en slags forretningsrådgiver for medlemmer av den saudiske kongefamilien og får æren for Trump-familiens lukrative relasjon til Gulfens prinser. At Barracks foretrukne presidentkandidat hadde ført valgkamp mot muslimer i 2016, bekymret nemlig de arabiske samarbeidspartnerne hans.

Barrack vil gi Libanon og Syria et tilbud de ikke kan avslå.

Tom Barrack vil endevende Midtøsten med dollar og kjeft

Kina og Russland kan legge ned veto når FNs sikkerhetsråd skal stemme over et resolusjonsforslag fra USA om en internasjonal stabiliseringsstyrke i Gaza.

USA vil ikke selv sende ­soldater til Gaza og ønsker at styrken skal fylles av arabiske land. Disse krever imidlertid at den får FN-mandat.

Nå har USA lagt fram et resolusjonsforslag for Sikkerhetsrådet. Forslaget innebærer også opprettelsen av et såkalt «Fredsråd» – en midlertidig regjering som skal ha overoppsyn med stabiliseringsstyrken.

Rådet skal ifølge Trumps plan ledes av ham selv og britenes tidligere statsminister Tony Blair.

Men diplomater involvert i forhandlingene sier til nyhetsbyrået AP at Russland og Kina, som begge har vetorett i Sikkerhetsrådet, krever at USA stryker punktene om «Fredsrådet» før de gir sin velsignelse til resolusjonen.

Både Kina og Russland støtter ideen om en stabiliseringsstyrke. De vil bare ikke at den skal styres av Trumps «Fredsråd» – men i stedet rapporterer direkte til Sikkerhetsrådet.

Flere arabiske og kinesiske diplomater har ifølge AP også uttrykt at det er for lite informasjon om hvordan «Fredsrådet» skal operere og hvem som skal lede det. De er også bekymret over at resolusjonsforslaget er utydelig når det kommer til etableringen av en palestinsk stat.

I det siste forslaget, som sirkulerte i går, står det at Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) på sikt kan få en rolle i styringen av Gaza. Dette krever imidlertid at de først har gjennomført et «reformprogram», og at «gjenoppbyggingen av Gaza har hatt framgang».

Forsøk på å spre misnøye skaper alvorlige konsekvenser for palestinere i Gaza.

Trumps Gaza-plan møter motbør i FN

Epstein-saken gir Donald Trump Maga-trøbbel

Den avdøde overgrepsmannen Jeffrey Epstein er tilbake i rampelyset etter at det onsdag ble offentliggjort nye e-poster som bekrefter bånd mellom Epstein og USAs president Donald Trump.

Og mer skal det bli: Kongressen tar nå nye skritt mot å offentliggjøre de såkalte «Epstein-filene»: 11.000 sider med materiale fra etterforskningen av den skandaliserte milliardæren med det mektige nettverket.

I valgkampen var det Trump selv som lovet å offentliggjøre disse dokumentene. Men etter at han kom til makta, avskrev han plutselig hele saken som en svertekampanje fra Demokratene.

Og det er Demokratene som leder an i forsøket på å få filene offentliggjort. Men helomvendingen har også skapt sinne i Trumps egen velgerbase. Flere Maga-stjerner anklager Trump for løftebrudd og svik overfor både Epsteins ofre og «America First».

En av dem er Marjorie Taylor Greene, som lenge var kjent som en av de mest Trump-lojale i hele Kongressen. Denne uka sa hun at «Epstein-filene MÅ frigjøres, hvert navn, hver side, hver forbindelse».

«Dette bør ikke handle om politisk sverting, men om rettferdighet og full åpenhet for Epsteins ofre», sa hun.

Taylor Greene var lenge kjent som en av Trump lojale tilhengere i Kongressen. Hun er nå en av flere i Maga-bevegelsen som har kritisert presidenten for det hun mener er en for liberal visumpolitikk, støtta til Israel og ikke minst – for Epstein-saken.

Taylor Greene er også en av tre republikanere i Representantenes hus som støtter en tverrpolitisk kampanje for offentliggjøring av Epstein-filene.

Trump har distansert seg selv fra Maga-­basen.

Epstein-opprøret vokser

Ole Øyvind Sand Holth

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles? 

Klokka ett om natta 9. mai 2013 sendte Ehud Barak, tidligere statsminister i Israel, en hastemelding til den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein.

«Er du våken? Hvis ja, ring meg», skrev Barak i e-posten.

De hadde deretter en samtale, som Barak i en oppfølgings-e-post ba Epstein om å holde privat. Det skal ha dreid seg om en planlagt tur til Moskva, der Barak håpet å ordne et møte med president Vladimir Putin.

«Jeg synes du bør la Putin vite at du vil være i Moskva. Se om han ønsker privat tid», skrev Epstein i en av e-postene til Barak.

Målet med møtet skal ha vært å overbevise den russiske presidenten om å fjerne den syriske diktatoren Bashar al-Assad fra makta.

Dette kommer fram i en avsløring fra nettstedet Drop Site News, som har gått gjennom tusenvis av e-postene til Barak. Barak dukker også opp i flere av de 20.000 e-postene knyttet Epstein som onsdag ble frigjort av den amerikanske kongressen. Han er der i celebert selskap av folk som Donald Trump, Elon Musk, Peter Thiel og Mohamad bin-Salman – samt norske toppolitikere og diplomater som Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen.

Mye av mediedekningen har dreid seg om at Epstein var en dømt seksualforbryter. Den har også stilt spørsmål ved at hans nettverk ikke distanserte seg tydeligere fra den kontroversielle playboyen. Men de nye dokumentene viser at Epstein også var en globalpolitisk aktør med stor innflytelse verden over.

Og mest påfallende er hans samspill med mektige politikere og etterretningsoffiserer fra ett land, nemlig Israel.

Dette er kanskje nyheter, men det er absolutt ingenting overraskende eller sjokkerende ved det.

Avslørt: Epstein jobbet for Israel

Aktuelt

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

Den 29. oktober avholdt Tanzania president-, parlaments- og lokalvalg. Da resultatet ble offentliggjort to dager seinere, var det få som ble overrasket.

President Samia Suluhu Hassan fra regjeringspartiet Chama Cha Mapinduzi (CCM) ble erklært som vinner, med 97,6 prosent av stemmene. Oppmøtet ble sagt å ligge på nesten 87 prosent – et lite troverdig tall i et land der opposisjonspartiene i realiteten ble hindret i å delta.

Kandidater fra Chadema og ACT Wazalendo ble diskvalifisert eller fengslet i månedene før valget, aktivister ble anholdt, journalister trakassert og lokale kontrollører nektet akkreditering.

den verste uroa i Fastlands-Tanzania siden uavhengigheten. I Dar-es-Salaam, Arusha og Mwanza strømmet folk ut i gatene for å fordømme det de kalte et stjålet valg. Sikkerhetsstyrkene åpnet ild mot demonstrantene, og minst ti personer ble bekreftet døde, selv om opposisjonsgruppene hevder at antallet er langt over hundre.

Hundrevis flere har blitt arrestert. Regjeringen innførte portforbud, stengte mobilnettverk og blokkerte sosiale medier over hele landet. I seierstalen sin kalte Hassan valget for «fritt og demokratisk».

Hun fordømte protestene som «upatriotiske» og lovet å gjenopprette ro og orden. Men triumfen var hul og sikret ikke samtykke, men føyelighet. Den er noe som framstår som fred, men som er framtvunget gjennom frykt. For et parti som har hersket uavbrutt siden 1960-tallet, var budskapet ikke til å ta feil av: Enhet betyr nå konformitet, og fred betyr taushet.

dette bare som enda et tilfelle av styrket autoritarisme, går vi glipp av den dypere betydningen. Tanzanias styrte demokrati har blitt til et bilde på den postkoloniale politikken: hvordan drømmen om frigjøring av massene ble forherdet og voktere, lærere og frelsere tok over kontrollen.

Fra Julius Nyereres moralske sosialisme til John Magufulis straffepopulisme og nå Hassans byråkratiske despotisme, har landet reprodusert en enkelt arketyp – filosofkongen – oppdatert for hver nye epoke.

Overbevisningen om at frihet kan tildeles ovenfra av en rettskaffen hersker som kjenner folkets behov bedre enn de gjør selv, har overlevd alle ideologiske dreininger.

Tanzanias styrte demokrati har blitt til et bilde på den ­post­koloniale politikken

Demonstrasjonene er et tegn på at håpet har vendt tilbake

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist  og journalist

Omfanget av den politiske volden i Putins Russland er for lengst større enn i alle andre tidsrom siden Stalin. Men i dag er ofrene for undertrykkelsen også mennesker med rikdom og makt som maktapparatet egentlig skulle beskytte: De som tilhører landets styrende klasse.

Før krigen var arrestasjoner av oligarker eller høytstående embetsmenn svært sjeldne og skjedde bare når noen brøt regimets uskrevne tabuer (som ved å kritisere presidenten offentlig). Så langt i 2025 er minst 155 embetsmenn på nivå med minister, guvernør, viseguvernør eller borgermester i et regionsenter blitt arrestert – altså blant de to–tre tusen mest innflytelsesrike menneskene i staten.

ble den uformelle immuniteten til den styrende eliten styrket. I 2022 ble det nesten ikke reist nye straffesaker mot høytstående rangspersoner, og fengslinger i gamle saker fra før krigen falt til et minimum. Invasjonen av Ukraina og eskaleringen i forholdet til Vesten kom som et sjokk for de fleste i den styrende klassen.

Noen oligarker forlot landet, og lekkede lydopptak til sosiale nettverk av samtaler mellom tilsynelatende lojale tjenestemenn avslørte hvor dyp misnøyen med Kremls nye krigskapittel var hos eliten. Kanskje forsto Putin og hans nærmeste dette og fryktet å provosere eliten for mye – for å unngå at misnøyen skulle slå ut i et kupp.

 brått våren 2024, umiddelbart etter presidentvalget. Da kom det en bølge av oppsiktsvekkende avskjedigelser, arrestasjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.

Den Kreml-lojale statsviteren Jevgenij Mintsjenko oppsummerer undertrykkelsesspiralen slik: «Elitene er i en nærmest hysterisk tilstand. Stabiliteten er borte, det finnes ingen klare spilleregler for hva man må gjøre for ikke å bli satt i fengsel eller fratatt alt.»

Delvis henger Kremls politikk med «ildgivning mot hovedkvarterene» sammen med omfordelingen av eiendom som krigen har utløst. Som svar på vestlige sanksjoner nasjonaliserte russiske myndigheter eiendelene til multinasjonale selskaper som IKEA og McDonald’s da disse forlot landet.

Deretter fulgte eiendelene til forretningsfolk som åpent fordømte krigen og hadde flyktet til Vesten. Disse eiendelene ble snart solgt billig til oligarker og selskaper med nære bånd til Kreml.

 krig i Ukraina, utgjør nå kjernen i det uformelle «krigspartiet». De innså snart at omfordelingen av eiendeler kunne komme til å fortsette. Det ville være mulig å sluke stadig nye bedrifter, med krigen som påskudd og statens undertrykkelsesapparat som verktøy.

De som har beriket seg på Putins krig i Ukraina, utgjør nå kjernen i det uformelle ‘krigspartiet’

Nå lever hvert medlem av eliten i frykt for arrestasjon

Vijay Prashad

indisk historiker

Sakte trer det fulle bildet av Israels ødeleggelser i Gaza fram. Israels bombing av Gaza førte til total ødeleggelse av 190.115 bygninger og nesten total ødeleggelse av ytterligere 330.500 boligenheter, ifølge det palestinske statistikkbyrået Palestinian Central Bureau of ­Statistics (PCBS).

Den konstante artilleriilden og bombingen i folkemordets 734 dager førte til at 85 prosent av Gazas vann- og kloakksystemer er rasert. Bare ett helsesenter var fortsatt åpent i Gaza da våpenhvilen trådte i kraft, og 94 prosent av alle sykehus og klinikker er fullstendig ødelagt eller sterkt skadet. Ifølge PCBS er Gaza i dag ubeboelig.

 det fulle omfanget av den fysiske og psykiske skaden som er påført Gazas folk.

Det er også vanskelig å få forstå fullt ut hvordan livet til de overlevende etter folkemordet skal kunne bygges opp igjen. I februar 2025 publiserte FN, EU og Verdensbanken en foreløpig vurdering som anslår at gjenoppretting og gjenoppbygging vil kreve 53,2 milliarder dollar brukt gjennom ti år, og at 20 milliarder er nødvendig i løpet av de neste tre årene for å bygge opp igjen infrastruktur, gjenopprette nødvendige tjenester og få i gang en ødelagt økonomi.

En egyptisk plan kom fram til samme overslag på 53 milliarder dollar, men over fem år. Alle øyne vendes mot golfstatene når det blir snakk om hvem som skal ta regningen, men det er ikke noe palestinerne kan regne med. Og i diskusjonene har ingen ytret noe om at Israel må betale for gjenoppbyggingen.

 til at det ikke finnes noen tydelig stemme som krever krigsskadeerstatning fra Israel, er at den palestinske politikken i seg selv har lidd skade etter den langvarige okkupasjonen og Israels politikk med målrettede attentater mot og fengsling av populære palestinske ledere.

Lederne for de fem største fraksjonene har for eksempel sittet i fengsel i over tjue år: Marwan Barghouti, den klart mest populære palestinske lederen og sentral aktør i Fatah og PLO (Palestinas frigjøringsorganisasjon), har vært politisk fange i over 23 år, mens lederen for PFLP (Folkefronten for Palestinas frigjøring), Ahmad Sa’adat, har vært politisk fange i snart 24 år. Lederne for Hamas og Islamsk jihad har enten reist i eksil eller blitt drept i Gaza.

og bomberhar nesten hele lederstrukturen i de største politiske partiene i Palestina blitt desimert. De 14 palestinske lederne som kom til Beijing i 2024 for å undertegne en felles avtale, representerte definitivt sine organisasjoner, men de var ikke blant de mest kjente eller mest populære representantene.

Samtalene mellom de 14 partene ville hatt større tyngde om Marwan Barghouti og Ahmad Sa’adat hadde fått delta. Men Israel vil ikke la dem slippe ut av fengsel, selv om palestinerne fortsetter å prioritere dem høyt på sine fangeutvekslingslister. Israel vet at hvis de kan fortsette å kvitte seg med den palestinske politiske ledelsen, vil de gjøre Palestina mer avhengig av Mahmoud Abbas’ kompromisser, av golfstatene og av de ryggradsløse arabiske nabostatene (som Egypt og Jordan). Ingen vil uttale seg direkte for palestinerne eller fremme nødvendigheten av å få en slutt på okkupasjonen.

I diskusjonene har ingen ytret noe om at Israel må betale for gjenoppbyggingen

Utenriks

Aktuelt

Skal presset mot blokaden føre fram, må ansvaret plasseres der det hører hjemme.

Det populære Epstein-opprøret seiret i Kongressen. Men Donald Trump har fortsatt måter han kan beskytte den døde milliardærens mektige nettverk på.

Tidligere Farc-medlem Federico Montes sier væpnede grupper vokser i ly av Gustavo Petros fredsplan for Colombia.

Får frie tøyler av FN i Gaza

USA overlater gamle strider til historien når Donald Trump i dag ønsker Saudi-Arabias kronprins velkommen til Det hvite hus. Men uenigheter om Israel kan forsure tonen.

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

Gazas flyktningleirer oversvømmes, og Israel blokkerer nødhjelp. I dag håper USA å få FNs sikkerhetsråds støtte for Trumps «fredsplan».

Diktatur-forsvarer kan vinne valget

Trumps grå eminense i Levanten har forbindelser til både saudiske kongelige og Jeffrey Epstein.

USA ber om FN-mandat til stabiliseringsstyrken i Gaza. Kina og Russland er ikke overbevist.

Epstein-saken gir Donald Trump Maga-trøbbel

Avslørt: Epstein jobbet for Israel

Horisont

Fastlands-Tanzania har den siste tida sett den verste uroa siden uavhengigheten.

Umiddelbart etter fjorårets presidentvalg i Russland kom en bølge av oppsiktsvekkende avskjedigelser, arrestasjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.

Folkemordet tar ikke slutt før Palestinas politiske ledere blir fri.

Skal presset mot blokaden føre fram, må ansvaret plasseres der det hører hjemme.

Det populære Epstein-opprøret seiret i Kongressen. Men Donald Trump har fortsatt måter han kan beskytte den døde milli­ar­dærens mektige nettverk på.

Tidligere Farc-medlem Federico Montes sier væpnede grupper vokser i ly av Gustavo Petros fredsplan for Colombia.

Får frie tøyler av FN i Gaza

USA overlater gamle strider til historien når Donald Trump i dag ønsker Saudi-Arabias kronprins velkommen til Det hvite hus. Men uenigheter om Israel kan forsure tonen.

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

Gazas flykt­ning­leirer over­svøm­mes, og Israel blokkerer nødhjelp. I dag håper USA å få FNs sikker­hetsråds støtte for Trumps «freds­plan».

Diktatur-­forsvarer kan vinne valget

Trumps grå eminense i Levanten har forbin­delser til både saudiske kongelige og Jeffrey Epstein.

USA ber om FN-mandat til stabi­li­se­rings­styrken i Gaza. Kina og Russland er ikke overbevist.

Epstein-saken gir Donald Trump Maga-trøbbel

Avslørt: Epstein jobbet for Israel

Fastlands-Tanzania har den siste tida sett den verste uroa siden uavhen­gig­heten.

Umid­del­bart etter fjorårets presi­dentvalg i Russland kom en bølge av oppsikts­vek­kende av­skje­di­gelser, arresta­sjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.

Folke­mor­det tar ikke slutt før Pa­le­stinas politiske ledere blir fri.

Det populære Epstein-opprøret seiret i Kongressen. Men Donald Trump har fortsatt måter han kan beskytte den døde milliardærens mektige nettverk på.

Gazas flyktningleirer oversvømmes, og Israel blokkerer nødhjelp. I dag håper USA å få FNs sikkerhetsråds støtte for Trumps «fredsplan».

Diktatur-forsvarer kan vinne valget

Trumps grå eminense i Levanten har forbindelser til både saudiske kongelige og Jeffrey Epstein.

USA ber om FN-mandat til stabiliseringsstyrken i Gaza. Kina og Russland er ikke overbevist.

Fastlands-Tanzania har den siste tida sett den verste uroa siden uavhengigheten.

Umiddelbart etter fjorårets presidentvalg i Russland kom en bølge av oppsiktsvekkende avskjedigelser, arrestasjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.

Folkemordet tar ikke slutt før Palestinas politiske ledere blir fri.