Pernille Solheim

Ingrid Fadnes

#fff

#000

Donald Trump har fått hard motbør i USA for krigen mot Iran. Eksperter, politikere – ja, til og med folk i hans egen regjering – har vurdert det som umulig å oppnå iransk regimeskifte gjennom krig, og mange har anklaget presidenten for å la seg styre av Israel. Nå raser flere også over våpenhvilen som Trump har inngått.

På X beskriver den amerikanske sikkerhetsanalytikeren Ben Rhodes det hele som «et dypt skammelig kapittel i amerikansk historie». Tusenvis av liv har gått tapt, hundrevis av milliarder dollar er brukt, og verdensøkonomien skjelver, påpeker han, uten at Trump har oppnådd mer enn å få gjenåpnet et sund som var åpent før krigen.

På få timer gikk Trump fra å true med å utslette den persiske sivilisasjonen til å kunngjøre en to uker lang våpenhvile, der Iran skal åpne Hormuzstredet mens forhandlinger pågår med utgangspunkt i Irans såkalte tipunktsplan.

Trump beskriver utfallet som en seier. Det gjør ikke den iransk-amerikanske forfatteren Hooman Majd.

«Når du ser på hva USA har oppnådd, kan de definitivt ikke erklære seier», skriver han i en melding.

«De har ikke endret regimet, bare gjort det enda hardere. De har ikke fjernet uranlageret Iran fortsatt besitter.»

Avtalen ligner ifølge Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage en amerikansk kapitulasjon etter «iransk diktat».

Tipunktsplanen innebærer nemlig alt fra fortsatt iransk kontroll over Hormuzstredet, sanksjonslettelse og videreføring av det iranske atomprogrammet, til krigserstatning og amerikansk tilbaketrekking fra baser i Midtøsten.

Milliarder av dollar har blitt brukt på krig mens mange ­sliter med å få endene til å møtes.

Trump får refs for en kostbar krig uten seire

Sofie Grønntun Nissen

Amal A. Wahab

Det tok ikke lang tid fra Donald Trump kunngjorde at USA og Iran hadde inngått en avtale om våpenhvile, til Israels statsminister Benjamin Netanyahu avviste at den også omfattet Libanon – slik Pakistans statsminister tidligere hadde antydet og som Iran har krevd i sitt forslag.

Tidlig i går morges ble en ambulanse i kystbyen Tyre i Sør-Libanon truffet av et israelsk angrep, ifølge libanesiske medier. Kort tid etter utstedte det israelske militæret (IDF) en evakueringsordre til byens innbyggere. Også hovedstaden Beirut og byen Nabatieh ble truffet av israelske angrep.

Hussein Rahaal, professor i politisk sosiologi ved Det libanesiske universitetet i Beirut, beskriver overfor ­Klassekampen angrepene som «et klart brudd på våpenhvilen».

Ifølge ham har Israel mislyktes med å oppnå målene for krigen og forsøker derfor å sabotere våpenhvilen gjennom angrepene mot Libanon. I det får han støtte fra flere analytikere:

«Israel vil fortsette sin dumme og meningsløse krig i Libanon, i håp om å ødelegge våpenhvilen med Iran», skriver den israelske geopolitiske analytikeren Shaiel Ben-Ephraim på X.

Den palestinske politikeren Mustafa Barghouti stiller seg også bak analysen:

«Benjamin Netanyahu er den største taperen etter våpenhvilen og forsøker å sabotere den ved å eskalere militære angrep på Libanon, etter å ha vært den viktigste pådriveren for krigen i regionen», skriver han på X.

Det er ingen hemmelighet at Israel ønsker å fortsette krigen mot Iran, og misnøyen med våpenhvilen USA har inngått, ser ut til å være stor.

Netanyahu ønsker å torpedere våpenhvileavtalen.

Kan Israel sabotere våpenhvilen med Iran?

Gustav Gillund

Iran nekter å oppgi kontrollen over Hormuzstredet, som er blitt et av landets viktigste forsvarsvåpen i møte med USA og Israels aggresjon.

Verdensøkonomien er i store vansker fordi skipstrafikken gjennom den viktige sjøveien i stor grad har stoppet opp. Til tross for USA og Israels omfattende forsøk på å svekke det iranske militæret har Irans kontroll over stredet bare styrket seg etter angrepet.

USAs president Donald Trump framstår desperat etter å åpne stredet. Han uttalte i går at «en hel sivilisasjon vil dø i natt», med mindre Iran gikk med på amerikanske og israelske krav.

Tor Arne Berntsen, rådgiver innen sikkerhet og beredskap i Norges Rederiforbund, beskriver Hormuzstredet som «Irans store maktmiddel». Han forklarer at bare den psykologiske effekten av at området kan være minelagt, er nok til at de færreste skip tar sjansen på å passere gjennom stredet.

– Det er et område som fra Irans side er relativt lett å kontrollere. De har en del militære kapasiteter langs kysten, og det gjør at de har relativt god kontroll på hvem som seiler gjennom, sier Berntsen til Klassekampen.

All trafikk gjennom stredet har imidlertid ikke stanset opp. Noen skip får fortsatt passere – mot betaling. Heller enn å gi etter for press, ser Iran nå ut til å ville gjøre kontrollen over stredet til en permanent løsning, som skal sikre at USA og Israel ikke våger å angripe dem igjen.

Iran har de siste ukene utviklet en ordning med to regulerte korridorer, som stadig flere skip har fått lov å passere trygt gjennom.

Den ene korridoren går på nordsida av sjøveien, langs Irans kyst. Her har Iran opprettet en «bomstasjon» som skip kan komme gjennom ved enten å betale en bom­avgift i kinesiske yuan eller gjennom en diplomatisk ordning.

Iran fester grepet om Hormuzstredet

Kan det bli ampert når Natos generalsekretær Mark Rutte i dag møter USAs president Donald Trump i Det hvite hus?

Møtet kommer bare en uke etter at Trump gikk hardt ut mot alliansen i den britiske avisa The Telegraph

Trump sa at «jeg har alltid visst at de var en papirtiger» – altså at Nato virker som at de har styrke og makt, men egentlig er ufarlige. Han sa også at USA må ut av Nato og at den avgjørelsen er «uten mulighet for revurdering».

Norges tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener Rutte like gjerne kunne holdt seg hjemme, fordi det ikke er noe å vinne på å pleie forholdet til den amerikanske presidenten.

– Så lenge denne administrasjonen sitter, så er den amerikanske sikkerhetsgarantien uten troverdighet og Nato er som følge av det ikke noen realitet.

På en pressekonferanse mandag gjentok Trump at Nato er en papirtiger. Han skrøt samtidig av Rutte og antydet av bruddet mellom USA og Nato skyldtes uenigheten om Grønland.

«Om du vil vite sannheten, så begynte det hele med Grønland. De vil ikke gi det til oss, og jeg sa ‘Ok, bye, bye’» sa Trump.

Mener Rutte ser feil vei

«Tirsdag blir både kraftverksdagen og brudagen i Iran – alt i ett. Det blir helt hinsides!!! Åpne det forbaska sundet, dere gale jævler, ellers kommer dere til å leve i helvete», skrev Trump på Truth Social søndag, før han avsluttet med «All ære til Allah». Fem timer seinere la han ut en ny melding med den svært tydelige beskjeden: «Tirsdag, 8:00 P.M. EST!».

Altså, klokka to natt til onsdag norsk tid, eller halv fire på natta om man følger tidssonen i Teheran, Irans hovedstat – dit trusselen fra Trump er rettet.

Meldingen fra den amerikanske presidenten blir tolket i svært ulike retninger. Er dette en president som har panikk? Er dette en del av et mønster som søker å forvirre eller er vi nå bare timer unna katastrofale angrep i Midtøsten?

«Hvis det finnes noen konsekventhet i Trumps politikk, er det en rekke hektiske forsøk på å rettferdiggjøre hans opprinnelige tabbe og unnslippe dens alvorlige konsekvenser», skrev The Guardian-kommentator Sidney Blumenthal i forrige uke. Han understreket det med at Trump «har erklært ‘seier’ mer enn åtte ganger», sagt at han «har vunnet» mer enn ti ganger, og hevdet at iranske styrker har blitt «utslettet» eller har lidd «utslettelse» mer enn seks ganger, siden krigen startet for nå litt over fem uker siden.

Allison Gill, militærveteran og podkastvert for programmet 

skrev på X at Trumps gjentatte tidsfrister til Iran ikke tilfeldig. «Kaoset er bevisst», mener hun og la til at hvor påfallende det er at tidsfristene ofte virker knyttet til aksjemarkedets rytmer.

Om det er bevisst kaos eller en president med panikk er sekundært nå, mener den demokratiske senatoren Chris Murphy. Truslene fra Trump må tas alvorlig og senatoren ber det republikanske partiet umiddelbart om å ta affære.

«Trump ringer journalister i dag for å fortelle dem at han kommer til å begå massekrigsforbrytelser neste uke. Republikanske ledere må stoppe ham», skrev Murphy på X etter et intervju Trump ga til ABC søndag. Der sa Trump at konflikten burde være over om noen dager, men lovet «å sprenge hele landet» dersom ingen avtale ble inngått.

ABC-journalisten spurte Trump om han har noen restriksjoner på mål i Iran.

Det at Trump nå åpent truer med angrep som er krigsforbrytelser, burde skremme oss alle.

Nok en tidsfrist for Iran

Mens bombene faller over Iran, Israel og Gulfen, vokser frustrasjonen i Europa over skyhøye priser på olje, gass og drivstoff – og frykten for en ny inflasjonsbølge.

Flere europeiske land har iverksatt krisetiltak for å dempe presset. Blant annet har Italias statsminister Giorgia Meloni reist til Algerie i håp om å sikre mer gass fra det nordafrikanske landet. Spania diskuterer samme mulighet.

Problemet lar seg derimot ikke løse med brannslukking aleine, mener Wolfgang Münchau. Den tyske økonomen og kommentatoren regnes som en av de mest markante stemmene i debatten om Europas økonomi, kjent for sine skarpe, ofte kontroversielle analyser.

Nå mener han krigen i Midtøsten nok en gang har avkledd hvor avhengig Europa er av andre land – og hvor sårbare det gjør oss i møte med kriser.

– Krigen er en amerikansk krig og et europeisk problem, sier Münchau til Klassekampen.

Münchau har fulgt den politiske og økonomiske utviklingen i Europa i flere tiår, tidligere som kommentator og assisterende redaktør i Financial Times og nå som direktør for analysenettstedet Eurointelligence.

Opp gjennom årene har han blitt stadig mer krass i kritikken av Europas mangel på teknologisk innovasjon og konkurransedyktig industri. Nå mener han kontinentet står overfor en historisk nedgangstid – og er mer sårbart enn noen gang.

USA og Israels krig mot Iran blottlegger situasjonen totalt, ifølge Münchau: Europa har gjort seg stadig mer avhengig av globale forsyningskjeder. Når Iran nå delvis blokkerer Hormuzstredet – et viktig knutepunkt for handel med grunnleggende varer som olje, gass, gjødsel og helium – rammes Europa særlig hardt.

Hvis vi brukte og investerte­ like mye som USA, ville vi ikke hatt penger til velferds­staten.

– USAs krig er et europeisk problem

De siste årene har ytterliggående israelske politikere iherdig forsøkt å innføre dødsstraff. De svært omstridte forslagene har imidlertid ikke fått flertall – fram til nå.

Mandag vedtok den israelske nasjonalforsamlingen loven mange har fryktet. Den gjør dødsstraff til hovedregel for palestinere dømt for dødelige angrep i israelske militærdomstoler – uten mulighet for anke eller benådning.

Henrettelser skal gjennomføres ved henging innen 90 dager etter dom.

Yair Dvir, talsperson for den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem, beskriver den nye loven som nok et verktøy for Israel til å drepe palestinere – bare på en lovlig og formell måte.

– Loven er enda et uttrykk for et apartheidregime som avhumaniserer palestinere og fratar dem deres menneskelige verdighet, sier han.

Ifølge Amnesty International etablerer den nye loven to ulike rammeverk for dødsstraff.

Først får militærdomstoler på den okkuperte Vestbredden myndighet til å ilegge dødsstraff mot palestinere dømt for overlagte drap i handlinger som defineres som terror etter israelsk terrorlovgivning – kritisert for å være svært bredt formulert. Yair Dvir i B’Tselem påpeker dessuten at 96 prosent av palestinerne som står tiltalt i militære domstoler, blir dømt.

– Dommene baserer seg i stor grad på tilståelser, også de som er framtvunget gjennom press og vold, sier Dvir.

– Nok et bevis på apartheid

Dramatiske ting har begynt å skje i verdensøkonomien.

I Sør-Korea har de største matprodusentene advart om mangel på emballasjematerialer for å pakke inn mat. Risbønder i Indonesia strever med å finne poser for å frakte ris. I Australia advarer gruveindustrien om mangel på sprengstoff, som kan ramme produksjonen. Og fra Latin-Amerika til Sør-Asia, hvor plantesesongen er fullt igang, sier bønder at de vurderer å plante mindre grønnsaker og korn fordi de ikke har tilgang på nok gjødsel.

Alle disse manglene er knyttet til hendelser i den viktige sjøveien Hormuzstredet, utenfor Irans kyst. Sjøveien et sentralt knutepunkt i verdenshandelen. Siden USA og Israel startet krig mot Iran 28. februar, har skipstrafikken gjennom Hormuz nesten stanset opp, da Iran har forsøkt å regulere trafikken.

– Det er ikke bare priser som går opp. Det er nå en fysisk mangel på sentrale byggeklosser i den globale økonomien, forklarer Gregor Semieniuk.

Han er førsteamanuensis på University of Massachusetts Amherst, der han forsker på store strukturelle endringer i den globale økonomien, med særlig vekt på klimaendringer og ulikhet.

Semieniuk sier at konsekvensene av Hormuz-blokaden er farlige, dyptgående og svært uforutsigbare.

Diplomatiske forsøk på å løse krigen som utløste blokaden, har hatt begrenset framgang. Mange ser nå signaler på at USA forbereder seg på en bakkeinvasjon av Iran.

Ifølge Semieniuk er det lite som tyder på at blokaden kommer til å åpne seg snart. Det er veldig dårlig nytt for en sårbar, globalisert verden.

– Jo lenger dette varer, jo verre blir det

Nye israelsk-amerikanske angrep fortsatte mandag morgen etter flere angrep i helga. Energianlegg ble rammet, og deler av Teheran ble mørklagt.

Samtidig sa Donald Trump at han trodde en avtale med Iran snart var i havn. Utenriksministre fra Egypt, Tyrkia og Saudi-Arabia ankom søndag kveld Pakistan og jobber iherdig for å mekle fram en avtale om en slutt på krigen.

Rett før avisa gikk i trykken truet imidlertid Trump med å utslette både kraftverk, oljebrønner, avsaltingsanlegg og øya Kharg om ikke Iran inngår en avtale.

Det vil få enorme humanitære konsekvenser for iranere, som er avhengige av avsaltingsanleggene for deler av vannbehovet. Også sykehus vil rammes direkte av mangel på strøm og energi.

Iran har tidligere gjort det klart at om deres infrastruktur blir angrepet, vil de svare med å bombe de samme målene i Golfen og i Israel. Golfstatene får over 90 prosent av sitt vannbehov dekket av avsaltingsanlegg. Bombes disse, vil konsekvensene bli enorme.

«Det iranske parlamentet vurderer nå muligheten for å trekke landet ut fra ikkespredningsavtalen (NPT).» Det sa Esmail Baghaei, talsmann for Irans utenriksdepartement under en pressekonferanse i går.

Avtalen, som Iran har vært medlem i siden 1970, skal forhindre spredning av atomvåpen, men sikrer samtidig retten til fredelige atomprogram.

«Hva er fordelen med å være del av en traktat der mobbende parter på internasjonalt nivå ikke bare nekter oss å nyte godt av rettighetene, men også angriper våre kjernefysiske anlegg», spurte han.

Iran vurderer å trekke landet ut fra ikkespredningsavtalen.

Trump truer med å utslette Irans infrastruktur

En rekke amerikanske soldater som er utplassert på ulike steder i verden blir i disse dager omdirigert til Midtøsten. Om bord på et av skipene lastet med militært personell og utstyr, sitter én av mange som nå ber om hjelp for å komme seg ut av et mulig forestående oppdrag i Iran.

– Han er en sonar operatør på et marinefartøy og hans jobb er å identifisere mål som skal bombes. Da han så USAs angrep på det iranske fartøyet som ble senket utenfor Sri Lanka, ble han sjokkert. Det oppdraget kunne ha vært hans, forteller Mike Prysner.

Han leder den Washington-baserte organisasjonen Center on Conscience and War, som bistår soldater som ikke vil stå til tjeneste for USAs kriger.

– Situasjonen hans er fortvilet fordi Destroyeren han seiler på ble omdirigert fra et annet oppdrag. Vi kommuniserer med ham via kona og forsøker å hjelpe, sier Prysner til Klassekampen på telefon fra USA.

De siste ukene har vært travle for Prysner og kollegaene hans. Organisasjonen opplevde en brå økning i henvendelser fra soldater samme dag som USA og Israel slapp de første bombene over Iran.

Forrige uke skrev nyhetstjenesten Reuters at Pentagon planlegger å sende flere tusen av USAs elitesoldater til Midtøsten. Donald Trump har verken bekreftet eller avkreftet at USA vil sette inn bakkestyrker i den pågående krigen, men frykten blant soldatene er der, forteller Pryser.

– Det har brutt ut panikk blant soldater, som på kort varsel fikk beskjed om at de skal sendes til Midtøsten. Vi opplevde en økning i antall henvendelser allerede på krigens første dag, da rapportene om jenteskolen som ble bombet, kom ut.

Siden har trykket vært jevnt høyt. Der de før fikk én til to henvendelser i uka, blir Center on Conscience and War nå kontaktet av én til to soldater om dagen. Det kunne vært langt flere, mener Prysner, men få soldater kjenner til at de har rett til å be om å fratre sitt oppdrag kun med den begrunnelsen at de ikke har samvittighet til å bli med.

Det har brutt ut panikk blant soldater som på kort varsel fikk beskjed om at de skal sendes til Midtøsten.

Vil ikke kjempe en krig de ikke forstår

USA trapper opp sin militære tilstedeværelse i Midtøsten, med planer om å sende flere elitesoldater og marinesoldater til regionen. Ifølge flere analytikere kan det være et forvarsel om amerikanske bakkeoperasjoner i Iran.

President Donald Trump har siden 1988 snakket om å ta den vitale iranske Kharg-øya, Irans viktigste havn der 90 prosent av landets eksport passerer. Det er denne øya de fleste analytikere tror Trump har i sikte.

Samtidig viser utviklingen på bakken at krigen langt fra utvikler seg slik Washington og Tel Aviv hadde håpet etter de første angrepene.

– USA og Israel var overbevist om at det massive førsteslaget, der USA og Israel likviderte landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei og minst førti av landets mektige leder, skulle føre til en kollaps av staten. Det skjedde ikke, sier Hassan Nafaa, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo og en anerkjent analytiker i regionen.

Nafaa peker på at Irans evner til å slå tilbake heller ikke ble rammet. Tvert om gjorde Iran alvor av advarslene sine og angrep både Israel og Golfstatene, der USA har store amerikanske baser.

– Iran har brukt sine evner smart. De kontroller Hormuzstredet og slipper ikke inn skip fra USA og Israel og land som støtter dem, mens andre får seile gjennom. De iranske missilene treffer stadig vekk mål, og Iran satser nå på en langvarig utmattende krig, sier han over telefon fra Kairo.

Iran har også sagt nei til Trumps 15 punkts forslag til våpenhvileavtale. Ifølge Nafaa begrenser dette Trumps handlingsmuligheter. Forhandlinger krever kompromisser av alle parter.

Trump har ikke råd til å inngå kompromisser av to grunner, hevder han: Israels statsminister Benjamin Netanyahu kommer neppe til å gå med å inngå kompromisser og vil fortsette krigen.

Amerikanske bakkeoperasjoner vil ikke sikre Trump seier.

Houthiene på banen i Iran-krigen

USAs president Donald Trump sparer ikke på godordene når han først liker noen. Siden 3. januar har han hatt Venezuelas fungerende president Delcy Rodríguez i kikkerten.

«Hun gjør en god jobb», skrev Trump på Truth Social 5. mars, og la til: «Olja begynner nå også å renne».

Kort tid etter at USA på spektakulært vis intervenerte militært og kidnappet landets president Nicolás Maduro, tok USA full kontroll over olja i landet – og gullet. Men hvor blir det av pengene? Det er det flere venezuelanere som nå spør seg.

– Trump sier at alt er bedre i Venezuela nå. Han er en løgner. Her er det likt som før, eller verre, sier Nelvi, en kvinne som bor i nabolaget Catia i Caracas, til Klassekampen.

Hun mener alt går til USA, og viser blant annet til en uttalelse fra USAs innenriksminister Doug Burgum, som denne uka sa at USA nylig har hentet tilbake 100 millioner dollar i gull fra Venezuela. Nelvi er derfor ikke i tvil.

– Vi subsidierer USAs krig mot Iran, sier hun.

Mye har endret seg i Venezuela på svært kort tid. Det har vært store utskiftninger i den politiske ledelsen, og en amnestilov har ført til frigjøringen av flere politiske fanger. Men den viktigste endringen for folk flest – å få bedre råd – lar fortsatt vente på seg.

– Alt har blitt dyrere. Under Maduro hadde vi råd til mer, sier Nelvi, som bare ønsker å ha fornavnet sitt på trykk.

Trump sier at alt er bedre i Venezuela nå. Han er en løgner.

Føler seg brukt i USAs nye krig

Aktuelt

Vijay Prashad

indisk historiker

I juli i fjor angrep USA og Israel Irans atomanlegg gjennom tolv dager. Et par dager ut i angrepet ville de to krigførende maktene – som ikke hadde autorisasjon fra FN til militær maktbruk – åpne for å snakke om en våpenhvile.

I den tro at dette kunne bli grunnlaget for fulle forhandlinger, godtok den iranske regjeringen, under øverste leder Ali Hosseini Khamenei, de foreslåtte vilkårene: umiddelbar slutt på angrepene og ingen opptrapping.

Missilene stilnet, men avtalen var skjør. Det fantes ingen langsiktig fredsavtale, ingen bindende mekanismer for håndheving eller overvåking, ingen atomavtaler og ingen enighet om å avslutte USA og Israels sabotasje og angrep mot Iran.

Dette var ikke slutten på en krig påført Iran av USA og Israel, bare en avtale om å stanse én av kampene. Khamenei beskrev aggresjonen som nytteløs, sa at de «ikke oppnådde noe». Samtidig sa han at det var Iran som framtvang våpenhvilen, og at de «aldri ville overgi seg».

 fungert som nøytral mellommann mellom Iran og USA. Det fantes en egen sikker kommunikasjonsforbindelse mellom Teheran og Washington via Muscat, og denne forbindelsen ble aktivt brukt til reelle forhandlinger etter juli 2015 for å klargjøre grenser og redusere risikoen for feilberegninger.

Samtalene ble faktisk utvidet, og Iran var på vei til å godta at urananrikingen deres måtte begrenses, at lagrene deres med høyanriket uran måtte reduseres, og at Det internasjonale atomenergibyrået skulle få rett til utvidet overvåking og inspeksjon.

Dette var ikke en endelig avtale, men en forhandlingsramme med vilkår om atombegrensning og kontinuerlig nedtrapping. Både høyeste leder Khamenei og president Masoud Pezeshkian hadde den politiske viljen som skulle til for å nå fram til en avtale, og enighet ble antatt å være nært forestående.

i den andre retningen, en aggresjonskrig i strid med FN-pakta. 28. februar myrdet USA og Israel øverste leder Khamenei og drepte 180 barn på jenteskolen Shajareh Tayyebeh i Minab. USA og Israel trodde at dette stormangrepet mot politiske ledere, viktig infrastruktur og sivile umiddelbart ville føre til et folkeopprør som skulle gjøre slutt på den islamske republikken.

Etterretningen til USA og Israel overvurderte demonstrasjonene som begynte i desember 2025 i forbindelse med nedsettingen av rialen og den voksende inflasjonen. Men det er stor forskjell mellom en rekke demonstrasjoner mot den økonomiske politikken og lysten til å reise seg og velte et helt system.

Det finnes ingen gode alternativer for USA og Israel

En stor feil

Francesca Borri

Italiensk forfatter og journalist

Se! Alle er rundt 18 eller 19 år, ikke noe mer enn det. I går var de på skolen, og i dag er de i Gaza. IDFs talsmann er bare 24 år», sa en pressemedarbeider i den israelske hæren til meg.

«Alle mener at det er vår feil. Men ­sannheten er at denne krigen føres av 60- og 70-åringer som har lesset alt over på oss.»

Jeg så meg rundt. Og det så faktisk mer ut som et universitet enn en militærbase.

togstasjonen i Tel Aviv på vei tilbake til Ramallah, satt en fyr og spilte Avicii på et piano som var fullt av klistremerker til minne om de falne. Hele Tel Aviv er slik. Hele Israel. Disse klistremerkene er overalt. Akkurat som i Nablus, der veggene er klistret fulle av plakater med bilde av martyrene. Det er så mange av dem at de er satt opp i flere lag, den ene over den andre. Det er ikke familiene som trykker dem opp, men Fatah og Hamas, avhengig av hvilken tilknytning faren har, eller kanskje en onkel eller fetter.

Ved hjelp av Photoshop plasserer de bildet av Arafat eller Nasrallah ved siden av den døde – en 15-åring som kanskje ble drept bare fordi han var ute på gata under et angrep. På soverommet sitt hadde han bare et bilde av Lionel Messi.

lenge blant Gaza-veteranene i India. For etter tre års militærtjeneste, og etter Gaza, har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på ryggsekktur i månedsvis – på leting etter seg selv. I dag er de også på leting etter Israel, etter Israels sjel.

Derfor har jeg vært sammen med disse 20- og 30-åringene som ikke er fra 7. oktober-generasjonen. De må heller sies å være fra Oslo-generasjonen, fredsprosessens generasjon. Da det for å skape to stater ble trukket opp en grense og bygd en mur. Mange av dem har aldri sett en palestiner, bortsett fra i siktet på en M16.

De var vant til å knuse ­problemene, ikke løse dem

På leting etter Israels sjel

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist og journalist

Forbindelsen mellom Donald Trumps krig mot Iran og konflikten i Ukraina diskuteres vanligvis i tre sammenhenger: ­militært, økonomisk og ideologisk.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har erkjent at landet hans kanskje ikke vil motta nok kritisk nødvendige våpen. Oljeprisene har steget til sitt høyeste nivå på lenge, noe som fyller Russlands statskasse. I tillegg gir Washingtons brudd på folkeretten Moskva et beleilig ­propagandaargument: Hvis USA kan bombe et annet land og endre dets regime, hvorfor kan ikke Russland gjøre det samme?

Men forbindelsen mellom den iranske krisa og krigen i Ukraina stikker mye dypere. Kreml så på Iran som en viktig ressurs som kunne brukes til å kjøpslå med amerikanerne for å oppnå innrømmelser i Ukraina-spørsmålet.

valgseier har Moskva brukt mer enn ett år på forhandlinger med den nye amerikanske administrasjonen. Fra utsida ser disse forhandlingene ut til å ha gitt Kreml en rekke store innrømmelser. Imidlertid har det ikke materialisert seg i en «big deal».

Tvert imot har situasjonen forverret seg. En av Russlands allierte ble tatt til fange, en annen ble drept. Kreml valgte å svelge bortføringen av Nicolás Maduro. For Moskva drømmer om et «nytt Jalta» og en deling av innflytelsessfærer med USA, og Venezuela ligger på den «amerikanske halvkula».

Men Iran er Russlands nabo og formelle allierte som har hjulpet Kreml i krigen mot Ukraina. Derfor uttrykte Putin personlig sin kondolanse til den iranske ledelsen og kalte drapet på Ali Khamenei «et kynisk brudd på alle normer for menneskelig moral og folkeretten».

 Iran som et trumfkort i forhandlingene med USA. Dynamikken i de russisk-amerikanske forbindelsene og forhandlingene om Ukraina har sammenfalt bemerkelsesverdig med Kremls politiske bevegelser i retning av Iran – en sammenheng som sjelden diskuteres åpent.

I januar 2025 undertegnet Moskva og Teheran en avtale om strategisk samarbeid. Men i løpet av de påfølgende månedene sendte ikke Russland de våpnene til Iran som dets allierte hadde bedt om. Selv under den israelske og amerikanske bombingen begrenset Kreml seg til diplomatiske uttalelser. Iranske myndigheter uttrykte åpent sin irritasjon og kalte samarbeidet med Moskva «ubrukelig».

Samtidig vek Trump tilbake for europeiske krav om å øke presset på Russland og kritiserte den ukrainske ledelsen offentlig.

Kreml har bare noen få alternativer igjen – og nesten alle fører til eskalering

Utenriks

Aktuelt

Amerikanere som raste mot Iran-krigen, raser nå mot våpenhvileavtalen. Men det får neppe politiske konsekvenser for Donald Trump, ifølge Hilmar Mjelde.

Til tross for våpenhvilen mellom USA og Iran fortsetter Israel krigen mot Libanon. Det er et forsøk på å spolere forhandlingene, mener analytikere.

Iran vil gjøre kontrollen over Hormuzstredet permanent. Nå spår analytikere at USA og Israels krig kan forvandle erkefienden til en ny stormakt.

Mener Rutte ser feil vei

Donald Trump truer igjen med å bombe kraftverk og broer hvis ikke Iran åpner Hormuzstredet. Samtidig meldes det om forhandlinger.

Krigen i Iran avkler Europas sårbarhet, mener den tyske økonomen Wolfgang Münchau. Ifølge ham krever løsningen et oppgjør med velferdsstaten.

Israels lov om dødsstraff for palestinere er et uttrykk for et apartheidregime, sier menneskerettighetsaktivister.

– Jo lenger dette varer, jo verre blir det

Mens utenriksministre i Midtøsten jobber for å få slutt på krigen, truer Donald Trump med å fullstendig utslette alt fra Irans kraftverk til øya Kharg.

Stadig flere amerikanske soldater søker seg ut av militæret, av frykt for å bli sendt til Iran. Det forteller Mike Prysner, som hjelper noen av dem som prøver å hoppe av.

Houthiene sendte lørdag missiler mot Israel og har meldt seg på i Iran-krigen. Samtidig ser USA ut til å forberede seg på å gå inn med bakkestyrker.

Føler seg brukt i USAs nye krig

Horisont

Donald Trumps eventyr i Iran må være århundrets feilberegning.

Etter Gaza har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på ryggsekktur i månedsvis. Jeg snakket med noen av dem i India.

Iran var en viktig ressurs for Kreml i Ukraina-forhandlingene.

Ameri­ka­nere som raste mot Iran-krigen, raser nå mot våpen­hvile­av­talen. Men det får neppe politiske konse­kvenser for Donald Trump, ifølge Hilmar Mjelde.

Til tross for våpen­hvilen mellom USA og Iran fortsetter Israel krigen mot Libanon. Det er et forsøk på å spolere forhand­lin­gene, mener analy­ti­kere.

Iran vil gjøre kontrollen over Hormuz­stredet permanent. Nå spår analy­ti­kere at USA og Israels krig kan forvandle erke­fien­den til en ny stormakt.

Mener Rutte ser feil vei

Donald Trump truer igjen med å bombe kraftverk og broer hvis ikke Iran åpner Hormuz­stredet. Samtidig meldes det om forhand­linger.

Krigen i Iran avkler Europas sårbarhet, mener den tyske økonomen Wolfgang Münchau. Ifølge ham krever løsningen et oppgjør med velferds­staten.

Israels lov om dødsstraff for pale­sti­nere er et uttrykk for et apart­heid­re­gime, sier menneske­rettighetsaktivister.

– Jo lenger dette varer, jo verre blir det

Mens utenriks­mi­nistre i Midtøsten jobber for å få slutt på krigen, truer Donald Trump med å full­sten­dig utslette alt fra Irans kraftverk til øya Kharg.

Stadig flere ameri­kanske soldater søker seg ut av militæret, av frykt for å bli sendt til Iran. Det forteller Mike Prysner, som hjelper noen av dem som prøver å hoppe av.

Houthiene sendte lørdag missiler mot Israel og har meldt seg på i Iran-krigen. Samtidig ser USA ut til å forberede seg på å gå inn med bakke­styr­ker.

Føler seg brukt i USAs nye krig

Donald Trumps eventyr i Iran må være århundrets feilbe­reg­ning.

Etter Gaza har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på rygg­sekk­tur i månedsvis. Jeg snakket med noen av dem i India.

Iran var en viktig ressurs for Kreml i Ukraina-for­hand­lin­gene.

Amerikanere som raste mot Iran-krigen, raser nå mot våpenhvileavtalen. Men det får neppe politiske konsekvenser for Donald Trump, ifølge Hilmar Mjelde.

Til tross for våpenhvilen mellom USA og Iran fortsetter Israel krigen mot Libanon. Det er et forsøk på å spolere forhandlingene, mener analytikere.

Iran vil gjøre kontrollen over Hormuzstredet permanent. Nå spår analytikere at USA og Israels krig kan forvandle erkefienden til en ny stormakt.

Donald Trump truer igjen med å bombe kraftverk og broer hvis ikke Iran åpner Hormuzstredet. Samtidig meldes det om forhandlinger.

Krigen i Iran avkler Europas sårbarhet, mener den tyske økonomen Wolfgang Münchau. Ifølge ham krever løsningen et oppgjør med velferdsstaten.

Israels lov om dødsstraff for palestinere er et uttrykk for et apartheidregime, sier menneskerettighetsaktivister.

Mens utenriksministre i Midtøsten jobber for å få slutt på krigen, truer Donald Trump med å fullstendig utslette alt fra Irans kraftverk til øya Kharg.

Stadig flere amerikanske soldater søker seg ut av militæret, av frykt for å bli sendt til Iran. Det forteller Mike Prysner, som hjelper noen av dem som prøver å hoppe av.

Houthiene sendte lørdag missiler mot Israel og har meldt seg på i Iran-krigen. Samtidig ser USA ut til å forberede seg på å gå inn med bakkestyrker.

Donald Trumps eventyr i Iran må være århundrets feilberegning.

Etter Gaza har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på ryggsekktur i månedsvis. Jeg snakket med noen av dem i India.

Iran var en viktig ressurs for Kreml i Ukraina-forhandlingene.