Yngvild Gotaas Torvik

#fff

#000

–  Totalt kontraproduktivt for europeiske interesser, sier tidligere EU-diplomat Eldar Mamedov.

Da Israel natt til fredag gikk til angrep mot over 100 mål i Iran, bare to døgn før nye atomsamtaler var planlagt, var responsen fra europeiske toppledere unison.

Israels angrep mot anlegg, forskere, militærledere og sivile, ble ikke fordømt. Ursula von der Leyen, Emmanuel Macron, Kier Starmer og Friedrich Merz fordømte istedenfor Irans atomprogram – og vektla Israels «rett til å forsvare seg» mot dette.

– Når EU fordømmer Iran for et angrep mot iransk territorium, er det bare grotesk og orwelliansk, sier den latviske eks-diplomaten Eldar Mamedov på telefon fra Brussel.

Mandag kveld gjentok de europeiske lederne, etter G7-møtet med Donald Trump i Canada, sin «støtte til Israels sikkerhet» og Israels «rett til å forsvare seg selv» – mens de nøyde seg med å referere til Iran som «den viktigste kilden til regional ustabilitet og terror» i Midtøsten.

I tillegg til å ha jobbet som latvisk diplomat i Washington D.C. og Spania, har Mamedov lang fartstid fra EUs «hovedstad». Fra 2009 til 2024 var han politisk rådgiver i Europaparlamentets utenrikskomité, der han ledet delegasjonen for interparlamentariske relasjoner med Iran, Irak og den arabiske halvøy.

– Jeg var full av idealisme og tro på at EU var et fyrtårn for menneskerettigheter, sier Mamedov om da han først begynte å jobbe i EU.

I dag er denne forestillingen for lengst død og begravet.

– Når jeg i dag ser hvordan Ursula von der Leyen ikke klarer å fordømme Israels angrep på Iran og gang på gang ikke står opp mot ICC-ettersøkte Netanyahu, viser det hvor hyklerske EU er blitt, sier Mamedov og viser til den åpenbare kontrasten til det han kaller EUs «fullstendig korrekte fordømmelse» av Putins folkerettsstridige krig mot Ukraina.

Den iranske folkeopinionen ­beveger seg nå mot at Iran faktisk burde ­skaffe seg atomvåpen.

– Posisjonen til de moderate kreftene i Iran er kraftig svekket

Eirik Grasaas-Stavenes

De siste dagene har Donald Trump bedt Teherans ti millioner mennesker om å evakuere den iranske hovedstaden. Samtidig gjentar USAs president at «Iran kan ikke ha noen atombombe», mens Israels regjering sier USA er «forpliktet» til å delta i krigen mot Iran.

Ifølge New York Times vurderer Trump nå å «hjelpe Israel», ved å bombe Irans underjordiske atomanlegg ved Fordo. Dette anlegget kan ifølge avisa «bare nås» av amerikanske bomber som slippes av amerikanske B-2-bombefly.

Nå er den amerikanske venstreprofilen og senatoren Bernie Sanders blant politikerne i Kongressen som vil hindre at Trump trekker USA inn i en ny krig.

«Nok en krig i Midtøsten vil koste talløse liv, kaste bort tusenvis av milliarder flere dollar, og føre til enda mer død, mer konflikt og fordriving», sa Sanders mandag.

Senatoren fra Vermont la da fram et lovforslag som heter «No War Against Iran Act». I går hadde Elizabeth Warren og fem andre demokrat-senatorer signert forslaget.

Samtidig har det de siste dagene blitt lagt fram to andre antikrigsresolusjoner.

I Senatet har demokraten Tim Kaine lagt fram en såkalt «War Powers Resolution». Der heter det at Trump ikke kan bruke amerikansk militærmakt mot Iran uten en autorisasjon i Kongressen.

«USA bør ikke bli med på en krig mot Iran, og jeg vil be Senatet stanse en slik skjødesløs idé. Har vi ikke lært noe fra over tjue år med krig i Midtøsten?», sa Kaine i en pressemelding.

Alle demokrater som ikke signerer, vil bli husket på samme måte som alle demokrater som stemte for Irak-krigen.

Vil hindre Trump i å gå til krig mot Iran

Milliardærer vil ha Trump med i Iran-krigen, men Maga-alliansen er imot

Dersom Israel skal unngå en langvarig, ødeleggende krig, er Benjamin Netanyahu helt avhengig av at Donald Trump og USA blir med på bombingen av Iran. Det er den militære vurderingen israelske medier nå skal ha «fått lov» av myndighetene til å dele med offentligheten.

Nå øker krigspresset på Trump, både fra Israel, men også fra amerikanske krigshauker og Israel-lojalister.

Samtidig vokser sinnet blant Maga-allierte figurer som Marjorie Taylor Green og Tucker Carlson, som nå mener at Trump bryter løfter om å gjøre slutt på «dumme» kriger i Midtøsten.

Krigen, som ble utløst da Israel angrep Iran forrige uke, raste i går videre for fjerde dag på rad. I Israel har flere byer blitt rammet av iranske rakettangrep, med både menneskelige og materielle skader til følge. I Iran skal 224 mennesker ha blitt drept, mens Israel på mandag meldte om 24 døde.

Israel hevder de har skaffet seg full kontroll over Teherans luftrom. Samtidig erkjenner myndighetene at de ikke kan realisere sitt uttalte mål om å ødelegge Irans atomprogram uten amerikansk støtte. Det skriver Yoav Zitun, korrespondent for det israelske nyhetsnettstedet Ynet, som hevder han nå har fått lov til å innrømme at det bare er USA som har store nok bomber – såkalte «bunker buster»-bomber – til å ramme Irans atomprogram. Zitun hevder Israel ser for seg to ulike scenarioer videre: Enten bestemmer Trump seg for å angripe Iran, eller så må Israel innstille seg på en langvarig solo-krigføring.

«Dette vil medføre en lang gjengjeldelseskrig der Israel rammes av raketter og droner, der Ben Gurion-flyplassen stadig må stenges. Det vil medføre store negative konsekvenser for Israels økonomi», skriver Zitun.

Et slikt scenario har ført til uttalte ønsker om at Trump må gripe inn og bombe Iran, også i USA. Der ber politikere som Ted Cruz og Lindsay Graham Trump om å gå «all inn» for å sørge for et iransk regimeskifte.

Samtidig forsøker blant annet den Trump-allierte milliardæren Bill Ackman å framstille en krig med Iran som ønskelig for USA.

Alle som ivrer etter at USA skal bli fullt involvert i krigen mellom Israel og Iran, er ikke America First eller Maga.

Hun vil ha Trump med på Iran-krig

Gustav Gillund

Etter Vestens og Israels forsøk på å isolere Iran har Kina blitt en viktig livbøye for landets økonomi. Kina har dessuten gitt Iran diplomatisk tyngde i FN og regionalt i Midtøsten.

Til tross for det nære forholdet mellom de to landene har Kina stadig forsøkt å posisjonere seg som et nøytralt mekler-alternativ i Midtøsten. Men det har de nå lagt fra seg. Beijing sier at de vil gi Iran sin «fulle støtte». Sett i lys av Kinas voksende interesser i Midtøsten er det all grunn til å ta Beijing seriøst.

Ikke lenge etter at de første israelske bombene regnet over Iran, ringte Kinas utenriksminister sin iranske kollega Seyed Abbas Araghchi og uttrykte sin sympati.

«Kina fordømmer eksplisitt Israels brudd på folkeretten og støtter fullt Irans beskyttelse av sin nasjonale suverenitet og legitime interesser og rettigheter», sa han, ifølge en kinesisk opplesning av samtalen.

Mange har fundert på om denne støtta bare er symbolsk, eller om Kina også vil støtte Iran materielt.

I går kunne flysporere på internett vise at minst to store, kinesiske fraktfly hadde landet i Iran – dette til tross for at landets luftrom er stengt for all flytrafikk.

Det ene flyet tok av fra byen Zhengzhou i Henan-provinsen, mens det andre flyet kom fra Guangzhou i Guangdong-provinsen.

Guangzhou-flyet var egentlig på vei til Luxembourg, men ombestemte seg og landet i Iran.

Kina fordømmer eksplisitt Israels brudd på folkeretten.

Kina kommer ikke til å sitte stille hvis Israel eskalerer

Pernille Solheim

Den iranske oppfatningen er at USA koordinerte angrepet med Israel, sier Iran-kjenner

Hvor involvert er USA i det israelske angrepet mot Iran? Det har vært tusenkronersspørsmålet siden det smalt i Midtøsten natt til fredag.

Analytikere verden rundt mente i forrige uke at USAs valg om å hente hjem amerikansk ambassadepersonell fra Midtøsten var diplomatisk spill for å legge press på iranerne før neste runde i atomsamtalene. Den skulle finne sted i Oman på søndag.

I helga skrev Financial Times at det ikke var hjemhentingen som var et spill fra amerikanernes side – men signalene om at Trump-administrasjonen var innstilt på ytterligere atomsamtaler.

Bare timer før de israelske rakettene nådde Iran fredag, uttalte nemlig Trump at han var fullt forpliktet til en diplomatisk løsning. Det fikk iranske myndigheter til å senke skuldrene, ifølge tidligere rådgiver og forhandler for USA i Midtøsten, Aaron David Miller.

«Washington visste at dette kom, og de bidro til å opprettholde fortellingen om at det ville bli et møte», sier Miller til Financial Times.

«Så på den måten samarbeidet de med israelerne om den fella, og det fungerte åpenbart», legger han til.

Før helga skrev også The Times of Israel at USA og Israel samarbeidet om en «massiv kampanje for å lure Iran til å tro at et angrep ikke kom til å skje umiddelbart».

Iranske diplomater og politiske ledere har lenge antatt at USA ville hindre et israelsk angrep så lenge atomsamtalene fortsatte. Det bekreftet en rekke iranske kilder tett på den politiske ledelsen overfor The New York Times i helga.

Den ­iranske oppfatningen er helt klart at USA ikke bare hjalp Israel med å lure Iran.

Mener USA ga Iran falsk trygghet

Amal A. Wahab

Sofie Grønntun Nissen

Den økende spenningen mellom Iran og Israel de siste dagene kulminerte natt til fredag i et israelsk angrep mot over 100 mål i Iran.

Irans øverste militære ledere – Revolusjonsgardens leder Hossein Salami og sjefen for Irans væpnede styrker Mohammad Bagheri – er drept, i tillegg til seks atomforskere. Da Klassekampen gikk i trykken fredag ettermiddag, var også 78 personer drept og 329 såret i israelske angrep mot boligområder i Teheran, ifølge iranske myndigheter. Atomanlegget i Natanz er også skadet.

«Vi har gjennomført et svært vellykket åpnings­angrep, og med Guds hjelp skal vi oppnå mye mer», sa ­Israels statsminister Benjamin ­Netanyahu fredag morgen.

Iran har varslet at de vil ­svare «rettmessig og kraftfullt» på de israelske angrepene, og fredag morgen var over 100 droner sendt mot Israel. I en tale til nasjonen sa Irans ­president Masoud Pezeshkian at «Israel kommer til å angre på sine dumme handlinger».

Ifølge Israel er angrepet ment å fjerne den iranske trusselen mot Israels ­eksistens. Den forklaringen kjøper ikke den israelske ­aktivisten Ofer Neiman.

– Jeg tror ikke et sekund på at Iran er en reell trussel mot Israel, eller at de ønsker å utslette landet. Det er Israel som har atomvåpen, og som faktisk er en trussel mot Iran, sier han over telefon fra Jerusalem.

I stedet mener han ­angrepet «er et desperat maktgrep fra Netanyahu» for å avlede oppmerksomheten vekk fra «fiaskoen» i Gaza-krigen.

– Det eneste han har oppnådd der er å drepe og sulte sivile, sier Neiman.

Israel har gått tom for alternativer i Gaza.

Sier angrepet er et desperat maktgrep

Ewa Sapieżyńska

– En epoke i argentinsk historie er over, sier journalisten Eduardo de Miguel på telefon fra Buenos Aires.

Tirsdag ble den tidligere presidenten Cristina Fernández de Kirchner dømt til seks år fengsel for korrupsjon, etter at høyesterett avviste alle forsvarets anker og stadfestet korrupsjonsdommene fra to lavere rettsinstanser. Kirchner, som er over 70 år, har rett til å velge å sone straffen hjemme.

Fengselsstraffen er muligens like relevant som den andre delen av kjennelsen, mener flere analytikere: For Kirchner er fradømt retten til å stille til valg på livstid.

«Argentina er på vei inn i en ukjent politisk dimensjon», skriver Federico Rivas Molina og Mar Centenera, korrespondentene til den spanske avisa El País i landet.

I 2007 ble Kirchner Argentinas andre kvinnelige president (etter Isabel Perón), og den første som ble valgt direkte til embetet. Hun satt i to perioder, fram til 2015. Som president tok hun peronismen – en populistisk bevegelse med fokus på arbeidstakerrettigheter og nasjonal suverenitet – kraftig til venstre, og utvidet statens rolle betydelig.

De Miguel peker på at det finnes to svært ulike former for populisme:

– Peronismen med Kirchner er en populisme som slår oppover, mot eliten. Det står i motsetning til populismen til Milei og Trump, som slår nedover – mot dem som står svakest: 

I dag, under den nyliberale regjeringen til høyrepopulist Javier Milei, er Kirchner leder for den politiske opposisjonen.

For mange er det dette som er korrupsjon.

Mener dommen kan svekke Milei

Bare få timer før det smalt, hadde Donald Trump nok en gang sagt han var fullt «forplikta til en diplomatisk løsning» med Iran. Men så sendte Benjamin Netanyahu Israels raketter østover, og nå peker Iran på USA som medskyldig for angrepet som tok livet av minst 78 iranere, blant annet Irans sjefforhandler Ali Shamkhani.

Og istedenfor mer diplomati forventer nå amerikanske myndigheter at Iran vil gjengjelde Israels angrep. Deretter tror de Israel vil be USA om å forsvare dem. Det hele kan trekke USA inn i en ny katastrofal krig av den typen Trump lovet velgerne sine han skulle stanse. Så hva var det som egentlig skjedde?

Det vet vi ikke ennå, men etter angrepet finnes det ulike fortellinger om hvilken rolle USA og Trump faktisk spilte. USAs utenriksminister ­Marco Rubio hevdet raskt at Israel handlet aleine og at «vi er ikke involvert i angrepene». Det sa også Trump selv natt til fredag. Han sa imidlertid at han hadde vært klar over at Israels angrep var på vei.

Amerikanske kommentatorer som konservative Saagar Enjeti ser nå Israels angrep som «bevisst sabotasje» av USAs atomforhandlinger med Iran, og et forsøk fra Israel «på å tvinge oss inn i krig». Flere demokrater deler oppfatningen. Senator Chris Murphy mener angrepet var «designet for å ødelegge Trump-administrasjonens forhandlinger med Iran».

I slike framstillinger ses Trump, på samme måte som Joe Biden, som overkjørt av en uregjerlig Netanyahu, som handler stikk i strid med USAs interesser. Men ikke alle kjøper dette. Kongressrepresentant for Demokratene, Rashida Tlaib, tror tvert imot at «alt dette var planlagt». Hun er en av flere, ikke minst på den amerikanske venstresida, som tror Trump til slutt må ha gitt Netanyahu grønt lys.

Et slikt inntrykk forsterkes av rapporter fra Israel. Der sier nemlig kilder i regjeringen, ifølge Jerusalem Post, at angrepet på Iran skjedde etter «full og komplett koordinering med amerikanerne». Det skal også ha skjedd etter at «vi presenterte den amerikanske administrasjonen med bevis for Irans gjennombrudd på vei mot å lage en atombombe».

Samtidig skriver Times of Israel at USA, sammen med Israel, deltok i en «massiv kampanje for å lure Iran til å tro at et angrep ikke kom til å skje umiddelbart», en desinformasjonskampanje som skal ha omfattet diplomati.

Etter angrepet skrev Iran-hauk og republikansk senator Lindsay Graham game on.

Med Trump kan Israel og USAs hauker få sin gamle krigsdrøm oppfylt

Ewa Sapiezynska

Donald Trump har ikke lenger tro på at USA og Iran vil komme til enighet om en atomavtale. Samtidig melder en rekke internasjonale medier at et israelsk angrep mot Iran er nært forestående.

Nå har USA begynt å hente hjem amerikansk ambassadepersonell fra Irak og andre land i Midtøsten.

«Det kan bli et farlig sted, vi får se hva som skjer», sa Trump til journalister i Washington D.C. på onsdag.

Midt oppi alt dette ble utkastet til en Iran-erklæring fra FNs atomenergibyrå (IAEA) i går lekket til pressen. Der kom det fram at IAEA mener Iran bryter internasjonale forpliktelser til å hindre utvikling av atomvåpen.

I forkant har Iran truet med å trappe opp atomprogrammet som gjengjeldelse mot IAEA. Landet iverksatte i går flere mottiltak og bekreftet opprettelsen av et nytt anlegg for anriking av uran – det radioaktive grunnstoffet som er stridspunktet i forhandlingene mellom USA og Iran.

Donald Trump trakk USA fra atomavtalen med Iran i 2018, men har de siste månedene gått inn for en ny avtale. Han har gjentatte ganger avvist israelske Benjamin Netanyahus oppfordring til et militært angrep på Iran.

Nå har tonen fra Det hvite hus imidlertid endret seg.

Iranske myndigheter har svart at de fortsatt foretrekker diplomati for å løse atomspørsmålet, men advarer om at landets «væpnede styrker er fullt klare til å reagere på ethvert militært angrep», ifølge Reuters.

Undervurder aldri Netanyahus risikokapasitet.

Presser Iran mot stupet

USAs president Donald Trump ser ut til å gjøre alvor av løftet om å gjennomføre den største deportasjonsoperasjonen i landets historie. Målet: å fjerne millioner av papirløse innvandrere.

Forrige ukes razziaer i Los Angeles, der minst 121 personer ble pågrepet, utløste massive protester. Føderale myndigheter reagerte med å sette inn nasjonalgarden mot demonstrantene – og trappe opp aksjonene mot papirløse ytterligere.

Ifølge The New York Times har immigrasjonsmyndighetene (Ice) innført skiftordninger slik at agenter er tilgjengelige sju dager i uka for å oppfylle Trumps krav om å arrestere 3000 mennesker daglig. Kriminaletterforskere skal i tillegg bidra med å identifisere mål. Samtidig oppfordrer Ice publikum til å tipse om «ulovlig innvandring».

Onsdag meldte også Politico at Trump-administrasjonen planlegger å øke antallet papirløse som sendes til Guantánamo Bay. Minst 9000 personer blir nå vurdert for overføring.

Frykten for razziaer og deportasjoner sprer seg nå langt utover de papirløses rekker. Det forteller Leo Chávez, antropologiprofessor ved Universitetet i California i Irvine, til Klassekampen over videosamtale. Han har i en årrekke forsket på situasjonen for udokumenterte innvandrere og befinner seg selv Los Angeles – fylket med det høyeste antallet papirløse i USA.

– Alle kjenner noen som er redde og berørte. Mange vil ikke jobbe, sende barna sine på skolen eller dra på sykehuset, forteller Chávez.

– Og jeg snakker ikke om kriminelle. Jeg snakker om vanlige folk som jobber, sliter og prøver å skape et bedre liv for familiene sine.

Trump gikk til valg på å arrestere og deportere det han mente var millioner av kriminelle innvandrere i USA. Han har imidlertid støtt på et problem: Det finnes ikke så mange. Ifølge Axios handlet under 0,5 prosent av innvandringssakene i amerikanske domstoler i fjor om utvisning for andre lovbrudd enn ulovlig innreise. Gjentatte studier har også vist at innvandrere er mindre tilbøyelige til å begå kriminalitet enn de som er født i USA.

Dette er vanlige folk som jobber, sliter og prøver å skape et bedre liv for familiene sine.

– De går etter nesten alle de kan finne

Palestina-aktivister fra rundt 50 land skulle i går samles i Egypts hovedstad Kairo. Derfra skulle den såkalte «March to Gaza» reise videre til Rafah, den egyptiske grenseovergangen til Gaza.

Aktivistenes uttalte mål var å bryte Israels blokade av det krigsherja palestinske området. Men før aktivistene hadde kommet seg av gårde, ble mange av dem stanset av politiet, og deportert fra Egypt. Blant de anholdne var to nordmenn, opplyste det norske Utenriksdepartementet i går.

«March for Gaza» er ifølge Al Jazeera koordinert av blant annet tunisiske organisasjoner, deriblant Den tunisiske UGTT, som tilsvarer LO i Tunisia, i samarbeid med aktivister fra internasjonale organisasjoner som Palestinian Youth Movement, amerikanske Code Pink Women for Peace og britiske Jews Voice for Labour.

Nordafrikanske aktivister hadde de siste dagene reist fra Tunisia med buss til Egypt, der de skulle reise videre til Rafah med utenlandske aktivister, blant annet de norske.

Men i går uttalte Egypts utenriksdepartement at reiser til Rafah kun kan skje i tråd med egyptisk lovgivning, som krever forhåndstillatelse. Og ifølge egyptiske medier hadde «March to Gaza» verken søkt om eller fått de nødvendige reisetillatelsene.

Egypts stans av marsjen har imidlertid også et politisk bakteppe. Aksjonen kaster nå lys over hvor dypt splittet den arabiske verden er – ikke i synet på Israels brutale krig i Gaza, men på hvordan politiske splittelser mellom islamister og ikke-islamister hindrer en etablering av en samlet partipolitisk front. Og hvordan dette fører til handlingslammelse selv om alle parter er enige i synet på at Israels brutale krig mot Gaza må ende umiddelbart.

I Egypt hevder nemlig mange at «March to Gaza» har blitt utnytta av islamister til å destabilisere Egypt og kritisere regimet til president Abdel Fattah el-Sisi. General Sisi avsatte i 2013 den folkevalgte presidenten Mohamed Mursi fra Det muslimske brorskapet etter et folkeopprør mot ham. Siden den gang har brorskapet blitt forbudt og titusener av både islamister og ikke-islamistiske aktivister blitt fengslet.

Egypt må frigjøres før vi kan reise til Rafah.

Gaza-marsjen viser arabernes avmakt

Den liberale, amerikanske vestkystens byer blir invadert og okkupert av voldelige utenlandske opprørere som bare Donald Trump kan stanse. Dette er fortellingen i Maga-verdenens ekkokammer etter flere dager med protester i Los Angeles. Det hele har blitt visualisert med bilder av maskerte demonstranter som veiver med meksikanske flagg foran brennende biler.

Skal denne invasjonen stoppes, ja, da trenger Trump mer makt, heter det. Han trenger flere soldater i gatene. Og forresten, sier innvandrings-general Stephen Miller, så trenger visst Trump også støtte til det enorme og omstridte budsjettforslaget presidenten vil ha gjennom Kongressen: Den såkalte «One Big Beautiful Bill», også kjent som bare «BBB».

Etter måneder med krangling og uro om BBB satser Trump nå på at et California-kaos han selv har framprovosert, skal fungere som et samlende prosjekt for en splittet Maga-allianse. Ikke minst framstiller Miller nå BBB som en avgjørende del av ikke bare kampen mot ulovlig innvandring, men han knytter pakka til et forsvar av hele den «vestlige sivilisasjon».

Og kanskje kommer til og med en angrende Elon Musk nå krypende tilbake til en stadig mektigere kong Trump?

Bildene fra Los Angeles den siste uka har vært dramatiske. Det har også vært en rekke tilfeller av vandalisme som gir liv til skrekkfortellingen som liksom skal rettferdiggjøre at Trump har sendt USAs nasjonalgarde til byen. Men Trumps historie er mest et eventyr. I virkeligheten foregår det som i hovedsak har vært fredelige protester i et lite område i sentrum av Los Angeles.

Disse protestene ble utløst etter at USAs beryktede immigrasjonspoliti ICE, på ordre fra nettopp Stephen Miller, har trappet opp massearrestasjoner av papirløse innvandrere. ICE dukker opp der folk på jakt etter jobb samles, som Home Depot og 7 Eleven. Og folk blir arrestert når de dukker opp til høringer i asylretten, eller fanget av maskerte agenter som ikke identifiserer seg selv.

Også demokrater som Barack Obama og Joe Biden førte en hard deportasjonspolitikk. Men en rekke eksperter sier ifølge Wall Street Journal at det som nå skjer, er et aggressivt brudd med all tidligere praksis.

Et av stedene det har gått hardest for seg, er i Los Angeles. Det er ikke tilfeldig. Byen har flere mennesker med bakgrunn fra Latin-Amerika enn noen annen i USA. Mange av dem er papirløse. Samtidig er byen den største i det som i Maga-land er syndens liberale pøl, California, og styrt av en av demokratene som Trump har kranglet mest med, Gavin Newsom.

Kanskje kommer til og med en angrende Musk nå krypende tilbake til kong Trump?

Hvorfor trenger Donald Trump kaos i USAs storbygater?

Aktuelt

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

Den kenyanske forfatteren, dramatikeren og avkoloniseringsteoretikeren Ngũgĩ wa Thiong’o døde 28. mai, 86 år gammel. Gjennom sitt over seksti år lange virke ble han en av Afrikas mest innflytelsesrike litterære og politiske stemmer. Han mente at den formelle avskaffelsen av kolonistyret ikke markerte slutten på det koloniale prosjektet.

Ngũgĩ etterlater seg en arv med alt fra banebrytende romaner om nasjonalistiske skifter til radikale essay om språk og kultur. Han utviklet en frigjøringsvisjon basert på å ta tilbake urfolksspråkene og det kollektive minnet. Med hans død reaktualiseres også mange uløste spørsmål.

koloniale Kenyai 1938 og vokste opp under landets voldelige uavhengighetskamp. Skolegangen fikk han på misjonærskoler, der han ble introdusert for engelsk litteratur og kristne doktriner. Samtidig gjennomgikk hans eget samfunn radikale omveltninger.

Erfaringene fra Mau Mau-opprøret – hvordan det ble slått ned og stillheten rundt opprøret i den offentlige samtalen – skulle sette varige spor. Ngũgĩs første roman «Ikke gråt, barnet mitt» (1964), etterfulgt av «Elven som skiller» (1965) og «Hvetekornet» (1967) – som ble skrevet på engelsk – søkte å forstå dette revolusjonære øyeblikket med sine svik og kompromisser, og den ambivalente tida etterpå.

Dette var ennå ikke tekstene til en språklig radikaler, men de var drevet av en dyp mistro mot staten og en voksende bekymring for forholdet mellom narrativ og makt.

kom i 1977, da han var med på å skrive- og sette opp «Ngaahika Ndeenda» («Jeg gifter meg når jeg selv vil»), et teaterstykke på kikuyu-språket, framført av- og for bønder og arbeidere i hans hjemregion Limuru. Stykkets kritikk av klassehierarki og statsvold etter uavhengigheten førte til at han ble arrestert av de kenyanske myndighetene, som holdt ham fengslet uten lov og dom i over ett år.

Da han ble løslatt, nektet Ngũgĩ å skrive noe mer på engelsk, og valgte kikuyu, ikke bare for å uttrykke seg litterært, men også i sitt politiske engasjement. Essaysamlingen «Decolonising the Mind», som kom ut i 1986, var et sterkt forsvar for dette valget. Her hevdet han hardnakket at kolonialismen levde videre gjennom språket: at de koloniserte forsto seg selv ved bruk av fremmede kategorier heller enn sine egne.

Men selv om boka ble en prøvestein for debatter om kulturell avkolonisering, skapte den også strid. Noen kritikere, blant annet afrikanske forfattere som Chinua Achebe og Wole Soyinka, betvilte om språket i seg selv kunne tåle en så omfattende politisk ladning. Andre mente at selv om Ngũgĩs språklige dreining var prinsippfast, risikerte han å isolere seg i en tid da globale lesere og forlagsverdenens infrastruktur fortsatt var dominert av engelsk og fransk.

Ngũgĩ sto likevel på sitt: Avkolonisering som ikke tok hensyn til språket, var en ufullstendig avkolonisering.

For å ta Ngũgĩ på alvor, må man unngå både å helgen­erklære og å forkaste ham

En omstridt arv

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist og journalist

Den 6. mai kunngjorde Tsjetsjenias mangeårige hersker Ramzan Kadyrov at han har bedt Putin om å få gå av og uttrykte «håp om at hans anmodning ville bli støttet».

Kadyrov har styrt republikken siden 2007 og er den lengstsittende regionale lederen i Russland. Han arvet makta etter sin far, Tsjetsjenias øverste mufti, som kjempet mot Russland på 1990-tallet, men seinere gikk over på Moskvas side. Alliansen mellom Vladimir Putin og Kadyrov-klanen er blitt en hjørnestein i det russiske regimets fundament.

Det var nettopp denne alliansen som hjalp Moskva med å slå ned separatismen og bygge opp en stram, sentralisert maktvertikal.

Som takk for å ha pasifisert det opprørske Kaukasus fikk Kadyrov-familien enorme summer til «gjenoppbygging av republikken», samt en uoffisiell tillatelse til å bruke vold i ubegrenset omfang. Resultatet ble en enklave i den sørlige utkanten som lever etter sine egne lover, ledet av sitt eget dynasti hvis makt bare begrenses av formelle lojalitetsgester.

gangererklært at han ønsker å trekke seg. Hver gang har han blitt sittende, etter å ha fått støtte fra Vladimir Putin. Sannsynligvis var det nettopp dette taktikken hans gikk ut på: å fornye den uoffisielle «avtalen» med Putin.

Men denne gangen er den tsjetsjenske herskeren etter alt å dømme svært syk. I februar ble han innlagt på sykehus, og helsetilstanden hans har forverret seg, noe som har tvunget familien til å begynne forberedelser til et mulig maktskifte. Som etterfølger er Ramzan Kadyrovs tredje sønn, den 17 år gamle yndlingen Adam Kadyrov, utpekt.

I strid med russisk lovgivning ble tenåringen utnevnt til sjef for farens sikkerhetstjeneste. I april fikk han i tillegg tre andre statlige stillinger: «kurator for Putin-universitetet for spesialstyrker» som utdanner tsjetsjenske væpnede styrker, «kurator for Innenriksministeriet» og til sist nøkkelstillingen som sekretær for Sikkerhetsrådet.

Faktisk ble alle republikkens maktorganer underlagt Kadyrov den yngres kommando. Samtidig ble de økonomiske verdiene familien kontrollerte gjennom stråmenn eller spesialopprettede «veldedighetsfond», formelt overført til hans døtre og to koner som deres eiendom. Også de har fått flere lukrative stillinger.

lederens oppgave er å sikre at familien beholder kontrollen over sikkerhetsapparatet og forretningsverdiene», konkluderer «Novaja Gazeta», en nobelprisvinnende avis som i mange år har fulgt situasjonen i Tsjetsjenia.

Krisa som nærmer seg, gir håp til Kadyrov-klanens mange fiender

Kadyrovs arvinger

Grace Blakeley

britisk økonom og forfatter

USAs president Donald Trump har forsøkt å berettige handelskrigen sin ved å appellere til amerikanske arbeidere. Ikke uten grunn hevder han at globaliseringen har gjort at arbeidsplasser settes ut til andre land der arbeidskrafta er billigere. Han sier at tollsatsene vil rette opp i denne ubalansen.

for deler av argumentet. Men det er ikke årsaken til at Trump har satt i gang handelskrigen. Den egentlige motivasjonen for Trumps eskalerende handelskrig – en handelskrig som Joe Biden fortsatte mens han var president – er ikke å beskytte arbeidsplasser. Det dreier seg om å opprettholde USAs teknologiske overlegenhet.

USAs ledende posisjon i den globale økonomien har aldri utelukkende vært basert på produksjonsevne, naturressurser eller engang militær dominans. I det siste halve århundret har USAs hegemoni vært avhengig av kontroll over den teknologiske utviklingen.

Det er ikke ved å produsere ny teknologi at de opprettholder denne kontrollen, men i stadig større grad ved å sikre makta over teknologien som allerede finnes.

 i den siste tidas handelsforhandlinger har ikke dreid seg om tollsatser, men såkalte immaterielle rettigheter.

Den amerikanske handelspolitikken har vært basert på forsøk på å utvide og håndheve beskyttelsen av disse immaterielle rettighetene – fra USMCA (United States-Mexico-Canada Agreement), som erstattet Nafta (North American Free Trade Agreement) i Trumps første termin, til Trans-Pacific Partnership.

Målet er enkelt: å sikre at amerikanske virksomheter kan hente ut avkastning for innovasjonene lenge etter at de er utviklet.

gjør det mulig for USA å monopolisere avkastningen av den teknologiske utviklingen samtidig som de setter ut grovarbeidet til utlandet.

De skaper en verden der Apple designer en Iphone i California og monterer den i Shenzhen ved bruk av konflikt-mineraler som er hentet ut av Den demokratiske republikken Kongo – og der all fortjeneste suges tilbake til finansmarkedene i New York.

Handelskrigen har ingenting med å beskytte amerikanske arbeidere å gjøre

Aktuelt

– Totalt kontraproduktivt for europeiske interesser, sier tidligere EU-diplomat Eldar Mamedov.

Donald Trump vurderer å bombe Iran. Men den liberale motstanden er begrenset til venstreprofiler som Bernie Sanders og Alexandria-Ocasio-Cortez.

Milliardærer vil ha Trump med i Iran-krigen, men Maga-alliansen er imot

Kina kommer ikke til å sitte stille hvis Israel eskalerer

Den iranske oppfatningen er at USA koordinerte angrepet med Israel, sier Iran-kjenner

Med angrepet på Iran forsøker Israel å avlede verdens oppmerksomhet fra krigen i Gaza, mener israelske stemmer.

Dommen mot Cristina Fernández de Kirchner markerer et dramatisk vendepunkt. Og det er noe president Milei kan tape på, tror journalist Eduardo de Miguel.

Med Trump kan Israel og USAs hauker få sin gamle krigsdrøm oppfylt

FNs atombyrå anklager Iran for brudd, Donald Trump går fra forsoning til trusler, og Israel står klare til å angripe.

Mange papirløse i USA tør ikke gå på jobb eller sende barna på skolen av frykt for utkastelse. Men ikke bare papirløse rammes, sier amerikanske professorer.

Egyptiske myndigheter slipper ikke inn «March to Gaza». Hva er det Egypt egentlig frykter?

Hvorfor trenger Donald Trump kaos i USAs storbygater?

Horisont

Ngũgĩ wa Thiong’o utfordret generasjoner av lesere i spørsmålet om avkolonisering. Men han skapte også strid.

Elitene i Russland og i Tsjetsjenia er koplet tett til Putin. Nå forbereder de seg på maktkamp.

Uansett hva USA gjør, er det ikke lenger mulig å stanse den teknologiske utviklingen i Kina.

– Totalt kontra­pro­duktivt for europeiske interesser, sier tidligere EU-diplomat Eldar Mamedov.

Donald Trump vurderer å bombe Iran. Men den liberale motstanden er begrenset til venstre­pro­filer som Bernie Sanders og Alexandria-Ocasio-Cortez.

Milli­ar­dærer vil ha Trump med i Iran-krigen, men Maga-alliansen er imot

Kina kommer ikke til å sitte stille hvis Israel eskalerer

Den iranske oppfat­ningen er at USA koor­di­nerte angrepet med Israel, sier Iran-kjenner

Med angrepet på Iran forsøker Israel å avlede verdens oppmerk­somhet fra krigen i Gaza, mener israelske stemmer.

Dommen mot Cristina Fernández de Kirchner markerer et dramatisk vendepunkt. Og det er noe president Milei kan tape på, tror journalist Eduardo de Miguel.

Med Trump kan Israel og USAs hauker få sin gamle krigsdrøm oppfylt

FNs atombyrå anklager Iran for brudd, Donald Trump går fra forsoning til trusler, og Israel står klare til å angripe.

Mange papirløse i USA tør ikke gå på jobb eller sende barna på skolen av frykt for utkastelse. Men ikke bare papirløse rammes, sier ameri­kanske profes­sorer.

Egyptiske myndig­heter slipper ikke inn «March to Gaza». Hva er det Egypt egentlig frykter?

Hvorfor trenger Donald Trump kaos i USAs storby­gater?

Ngũgĩ wa Thiong’o utfordret gene­ra­sjoner av lesere i spørsmålet om avko­lo­ni­se­ring. Men han skapte også strid.

Elitene i Russland og i Tsje­tsje­nia er koplet tett til Putin. Nå forbereder de seg på maktkamp.

Uansett hva USA gjør, er det ikke lenger mulig å stanse den tek­no­lo­giske utvik­lingen i Kina.

– Totalt kontraproduktivt for europeiske interesser, sier tidligere EU-diplomat Eldar Mamedov.

Donald Trump vurderer å bombe Iran. Men den liberale motstanden er begrenset til venstreprofiler som Bernie Sanders og Alexandria-Ocasio-Cortez.

Milliardærer vil ha Trump med i Iran-krigen, men Maga-alliansen er imot

Den iranske oppfatningen er at USA koordinerte angrepet med Israel, sier Iran-kjenner

Med angrepet på Iran forsøker Israel å avlede verdens oppmerksomhet fra krigen i Gaza, mener israelske stemmer.

Mange papirløse i USA tør ikke gå på jobb eller sende barna på skolen av frykt for utkastelse. Men ikke bare papirløse rammes, sier amerikanske professorer.

Egyptiske myndigheter slipper ikke inn «March to Gaza». Hva er det Egypt egentlig frykter?

Hvorfor trenger Donald Trump kaos i USAs storbygater?

Ngũgĩ wa Thiong’o utfordret generasjoner av lesere i spørsmålet om avkolonisering. Men han skapte også strid.

Elitene i Russland og i Tsjetsjenia er koplet tett til Putin. Nå forbereder de seg på maktkamp.

Uansett hva USA gjør, er det ikke lenger mulig å stanse den teknologiske utviklingen i Kina.