Jens Malling

#fff

 at du bare spurte om kunst som en dekkmanøver. Det er akkurat det jeg ville ha gjort selv. Man må nærme seg offeret langsomt, sier Jörg Meyer.

Stemmen er rolig, synes nesten å vibrere av en slags avklaring. Skjegget har grånet noe siden morgenavisene portretterte ham på slutten av 1970-tallet.

Vi møter ham hjemme i den lille byen i Bayern der han bor sammen med sin kone, legen Gerlinde Meyer. Det treetasjes huset ved bredden av Donau er fylt med malerier og bøker. Vi har snakket om Edvard Munch, Herbjørg Wassmo og Jon Fosse.

Nå har samtalen beveget seg videre – til hans arbeid som spion for den beryktede østtyske etterretningstjenesten Stasi. I flere år var Meyer tilknyttet 

Hauptverwaltung Aufklärung, Abteilung XI

 – den hemmeligste avdelingen av Stasis utenlandsspionasje, som jobbet med å samle informasjon om hovedfienden under den kalde krigen, CIA.

Det var et arbeid som også brakte ham flere ganger til Norge. Han hadde dekkhistorie som student i skandinavistikk, og på en av norgesreisene dro han sammen med sine danske medstudenter til Lysebu konferansesenter for å ta et kurs i nordisk kvinnelitteratur – mens han observerte på vegne av den østtyske etterretningstjenesten.

– For mitt vedkommende handlet det om å finne ut hva amerikansk etterretning drev med, forklarer han rolig.

Psykoterapeut, hypnotisør, journalist, sjømann, marxist, poet, fange på isolat, museumsdirektør, aktivist – og ikke minst hemmelig agent i Skandinavia.

Mannen som sitter foran oss har hatt mange roller, og noen snakker han mer åpent om enn andre. I årenes løp er det publisert hundrevis av artikler om den østtyske spionen. Avsløringen av ham vakte stor oppsikt. Men etter en rekke uheldige opplevelser med mediene er det først nå, etter mer enn 15 års taushet, at han har gått med på å dele mer av sine erfaringer som spion i DDRs etterretningstjeneste.

Jeg fikk ikke lov til å lese aviser. Ikke noe musikk, ikke noe radio, ikke noe tv.

Åpner opp om tida som Stasi-agent i Skandinavia

Knut Gjerseth Olsen

Julaften la Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj fram et forslag til en ny 20-punkts fredsplan. Det skjedde under den årlige talen til nasjonen fra presidentens kontor i Kyiv.

Den nye planen, framforhandlet av USA og Ukraina, skiller seg fra det forrige 28-punkts lange forslaget: Ukraina skal ikke lenger grunnlovsfeste at landet aldri skal bli Nato-medlem.

«Det er Nato-medlemmenes valg om de vil ha Ukraina eller ikke», sa Zelenskyj under presentasjonen.

Det nye forslaget gir Ukraina sikkerhetsgarantier hovedsakelig fra USA og flere europeiske Nato-land, samt EU-land. Nato er imidlertid ikke forpliktet.

USA og Ukraina er heller ikke blitt enige om hva som skal skje med Donetsk-regionen, ei heller med atomkraftverket i Zaporizjzja. Zelenskyj sier han er klar for å møte amerikanerne for å ta opp disse sentrale spørsmålene.

«Vi er blitt enige om et møte på høyeste nivå – med president Trump i nær ­framtid. Mye kan bli avgjort før nyttår», meldte han før helga.

I går formiddag meldte nettavisen Axios at møtet med Trump vil finne sted på Trumps eiendom Mar-a-Lago søndag. Dette var ikke offisielt bekreftet da Klassekampen gikk i trykken i går.

Russlands reaksjon på det nye forslaget lar vente på seg. Zelenskyj meldte julaften at han forventet et svar fra Moskva innen kommende onsdag, altså nyttårsaften.

Venter fredssamtaler i romjula

Pernille Solheim

#000

Tida er i ferd med å renne ut for implementering av avtalen mellom syriske myndigheter og de kurdiskledede styrkene (SDF) i Nordøst-Syria.

Partene strides fortsatt om vesentlige deler av avtalen som ble inngått i mars, bare måneder etter Assad-regimets fall. Den la opp til at SDF skulle integreres i den syriske hæren innen utgangen av året.

Mandag, mens en tyrkisk delegasjon besøkte landet, oppsto sammenstøt mellom regjeringsstyrker og SDF i to kurdiskkontrollerte nabolag i Aleppo. Minst to personer ble drept i kampene.

Den Erbil-baserte journalisten og analytikeren Wladimir van Wilgenburg sier i en talemelding til Klassekampen at uenigheten i stor grad dreier seg om sentralisering, som de nye syriske myndighetene ønsker seg, versus desentralisering, som SDF jobber for.

SDF krever konstitusjonelle garantier og vil bare la seg integrere som en enhet. ­Syriske myndigheter insisterer derimot på at SDF skal oppløses og krigerne individuelt absorberes i den nye hæren.

– Det har derfor vært langvarige forhandlinger uten særlig framgang bortsett fra våpenhvile. Det har vært sporadiske sammenstøt, slik vi så på mandag, sier Wilgenburg.

Han påpeker at SDF også krever at land som USA og Frankrike stiller som garantister for avtalen.

– De stoler ikke fullt på den nye regjeringen, sier Wilgenburg og minner om at flere av dagens ledere førte hard kamp mot de kurdiskledede styrkene gjennom den syriske borgerkrigen.

Jeg er ikke sikker på om Tyrkia er villig til å risikere fredsprosessen.

Står mellom avtale og krig

Espen Eichhöfer

Under en jernbaneviadukt i Berlin, bor Wiktor (58) og kjæresten Gabriela gjennom vinteren.

Wiktor tenner en batteridrevet lampe som gir litt lunk inne i tomannsteltet han har satt opp under jernbaneviadukten ved Hackescher Markt, en av Berlins mest kjente markedsplasser. Han bor her denne vinteren, sammen med kjæresten Gabriela.

Wiktor smiler og beklager rotet som kommer til syne i lyset fra den håndholdte lampa. Gabriela har pakket seg inn i sovepose og lue.

– Jeg har ikke ryddet, så dere får ikke ta bilder her inne, sier Wiktor.

Ansiktene til paret forsvinner bak tobakksrøyken fra hennes munn og frostrøyken som damper ut av hans. Det er to minusgrader denne tidlige ettermiddagen, og passasjen under jernbanen fungerer som en vindtunnel i det flate Berlin-landskapet.

Vi står utenfor i vinden og lurer på hvordan de skal klare å overleve vinteren.

– Jeg har dekket teltet med et teppe, og så har vi dette, sier Wiktor og løfter på en sovepose, et liggeunderlag og noen pledd.

Wiktor har ikke så mye. Han sier at det er vanskelig for en polsk mann i hans alder å finne ny jobb, selv om helsa er grei, og han har sluttet å drikke.

– Det er få jobber å kjempe om. Det er harde tider, sier han.

Vi må håndtere ting på en eller annen måte. For meg var det rett og slett for mye å hanskes med.

– Politikerne lever i en annen verden. De vet ikke hvordan dette livet er

Amal A. Wahab

– De fleste kristne bor fortsatt i Den hellige families kirke. Som andre palestinere har de ingen hjem å vende tilbake til. Israel har lagt alt i ruiner. De fleste har ikke råd til å leie seg et sted eller dekke levekostnadene sine. I kirka får de bo og spise gratis, sier Elias Aljelda Ady (53).

Han er en av rundt 900 kristne som er igjen på Gazastripa. Klassekampen har fulgt ham siden krigen begynte, men har omtalt ham som «Daniel» av sikkerhetsmessige grunner.

I dag tør han å stå fram med fullt navn.

– Etter to år med intenst psykisk og fysisk press og et liv i konstant frykt er det fint å kunne puste litt. Her forbereder vi oss på å feire jul for første gang siden krigen begynte. Vi håper at denne krigen snart tar helt slutt, og at julefeiringen i år kan spre glede blant kristne og alle andre palestinske familier.

Inne i den katolske kirka er juletreet pyntet og lysene tent. Selv er Ady ortodoks kristen og medlem i det ortodokse kirkerådet i Gaza. Ortodokse kristne feirer jul den 7. januar, men i år feirer de også sammen med sine katolske trosfeller.

Ady forteller om brutale levevilkår på Gazastripa, der store deler er jevnet med jorda. All infrastruktur er ødelagt. De aller fleste palestinerne bor i telt av plast og løse materialer, og det finnes ikke noe kloakksystem som kan absorbere selv små mengder regn.

– Situasjonen er ekstremt vanskelig. Kristne og muslimske palestinere lever under de samme brutale forholdene, men i kirka har vi det tross alt bedre enn dem som bor i telt og ruiner, sier han og legger til:

– I år er vi fast bestemt på å feire jul og spre julegleden i Gazas mørke. Vi ber for at jula blir starten på et nytt liv for Gaza og for palestinerne: at stripa gjenbygges, at den israelske okkupasjonen tar slutt, og at palestinerne får sin frihet. Gaza har ingen skoler, sykehusene er amputerte og mesteparten av stripa ligger i ruiner. Vi håper neste år blir bedre – og at arbeidet med gjenoppbyggingen kan begynne.

Vi ber for at jula blir starten på et nytt liv for Gaza og for palestinerne.

– I år skal vi spre juleglede i Gazas mørke

Ada Louise Andreassen

USAs nye sikkerhetsstrategi skaper uro i Danmark. Strategien, som ble lagt fram i starten av desember, tar til orde for å gjenopprette den såkalte Monroe-doktrinen.

Det innebærer at USA skal «gjenopprette amerikansk forrang» på den vestlige halvkule og hjelpe private virksomheter med å utvinne viktige mineraler og naturressurser der.

Seniorforsker ved Dansk institutt for internasjonale studier, Rasmus Sinding Søndergaard, påpeker at amerikanerne ser på Grønland som en del av Nord-Amerika.

Han mener det er åpenbart at USA ønsker seg bedre adgang til de mange mineralene
som finnes på øya, som er en selvstyrt del av Danmark.

– De har en økonomisk og sikkerhetspolitisk interesse der, som også er en trussel, fordi disse mineralene er avgjørende for våpen­industrien og dermed USAs nasjonale sikkerhet, sier han.

Marlene Wind, professor i statsvitenskap og direktør for Senter for europeisk forskning ved Københavns universitet, mener Danmark står i en knipe.

Hun peker på at landets regjering nettopp har signert en avtale som gir USA fri tilgang til militærbaser i landet.

– Dette kan ende med å bli en fullstendig grotesk situasjon, hvor vi har amerikanske tropper i Danmark samtidig som de angriper Grønland, sier hun.

Jeg tror aldri at Danmark noensinne har vært i en slik situasjon.

– Dette kan ende med å bli en fullstendig grotesk situasjon

Tidligere i år lå ark med alternative israelske angrepsplaner spredt utover salongbordet i det ovale kontor.

De israelske utsendingene som var på besøk i Det hvite hus, skal ha foreslått Donald Trump fire mulige scenarioer for en krig mot Iran: uten eller med begrenset amerikansk støtte, at Israel og USA kunne angripe sammen, eller at USA kunne handle aleine.

Presidenten gikk til slutt for samarbeidsløsningen.

Et halvt år etter at den israelsk-amerikanske juni-krigen mot Iran tok slutt, reiser Benjamin Netanyahu 29. desember til Mar-a-Lago for å selge inn en ny krig mot landet. Det opplyser flere kilder med kjennskap til de israelske planene til NBC.

Nå er det ikke først og fremst Irans atomprogram som bekymrer israelske myndigheter, ifølge kildene, men landets ballistiske missiler. Netanyahus hovedargument skal være at missilprogrammet utgjør en trussel som krever rask handling, ikke bare for Israel, men for USAs interesser i Midtøsten.

At Israel ønsker seg en ny Iran-krig, kommer ikke som noen overraskelse på verdens Midtøsten-analytikere. Selv om USA og Israel erklærte total seier etter 12-dagerskrigen, står det nemlig klart at Israel ikke nådde sine mål.

Til sjuende og sist var krigen verken en seier for Israel eller for Iran, skriver Quincy Institutes Iran-analytiker Trita Parsi i sitt nyhetsbrev.

«Juni-krigen resulterte i gjensidig avskrekking, en situasjon Iran kan akseptere, men som er uholdbar for Netanyahu», skriver han videre.

Dette vil pågå uendelig inntil Trump setter en stopper for det.

Netanyahu har ikke kriget ferdig i Iran

Katarina Poensgen

Etter lange og vanskelige Ukraina-diskusjoner ble Europas ledere enige natt til fredag: De neste to årene vil EU finansiere Ukrainas forsvars­kamp med et lån på rundt 90 milliarder euro.

Det tilsvarer 1071 milliarder norske kroner, og pengene skal komme fra unionens eget fellesbudsjett. Alle EUs medlemslandene vil fungere som garantister, bortsett fra Ungarn, Slovakia og Tsjekkia.

Ukraina trenger ikke å betale EU-lånet tilbake før Russland eventuelt har gitt dem kompensasjon for krigen.

– Vi forpliktet oss. Vi leverte, sa presidenten for Det europeiske råd António Costa etter møtet i Brussel.

Løsningen betyr at det ikke ble noe av EU-kommisjonens foretrukne Ukraina-plan: Å bruke russiske penger som har blitt «frosset» i europeiske finansinstitusjoner som garanti for et såkalt reparasjonslån.

Spesielt EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og den tyske kansleren Friedrich Merz var sterke pådrivere for et slikt lån. Men medlemslandene ble ikke enige.

Politisk redaktør i Bloomberg Alex Wickham mener avtalen «er en historisk demonstrasjon av svakhet fra Europa fordi det de omtalte som det ‘eneste alternativet’ – å beslaglegge russiske eiendeler – feilet».

Den amerikanske diplomaten og analytiker ved tenketanken Brookings Institution Phil Gordon mener også avgjørelsen er «et stort nederlag fra EUs side når det gjelder å støtte Ukraina, sanksjonere russisk aggresjon, sikre seg en plass ved (forhandlings)bordet og skape innflytelse for fred».

Nå som det er EUs egne penger som står på spill, begynner diplomatiet allerede å endre seg.

Gir Ukraina-lån fra egen lomme

Eirik Grasaas-Stavenes

Kirks enke er blitt en viktig spiller i en bitter Maga-strid

Kledd i gullpaljetter og kors rundt halsen inntok Erika Kirk scenen på «America Fest 2025». Rundt den platinablonde 37-åringen sprutet fyrverkeri og konfetti.

En fullstappet arena med titusenvis av mennesker tok imot den nye lederen av organisasjonen Turning Point USA (TPUSA) med en blanding av tårer og ekstase. Alle ventet spent på hvilket budskap deres nye stjerne, kveldens hovedattraksjon, ville dele med sine følgere.

Noen måneder tidligere var Erika Kirk til stede da mannen hennes Charlie Kirk ble skutt og drept for åpen scene i Utah. Mange sørgende enker ville kanskje søke stillhet etter et slikt sjokk. Men ikke Erika Kirk.

«Her er jeg Herre. Bruk meg», sa Kirk da hun torsdag åpnet Turning Point USAs første nasjonale konferanse etter drapet på mannen hennes.

Nå har Erika Kirk plassert seg midt på USAs nasjonale politiske scene og blitt en viktig spiller i en bitter strid om sjela og framtida til Donald Trumps Maga-bevegelse.

Mens Trump i Washington D.C. herjes av Epstein-saken og svake målinger – og lefler med krig i Venezuela, utspiller Maga-kampen seg denne uka på «America Fest 2025» i Phoenix i Arizona.

Festen varer til søndag, og verten er den største organisasjonen på USA høyreside, TPUSA, som har stor støtte fra en ung og konservativ kristenbevegelse med store økonomiske muskler.

Da Erika Kirk åpnet festen, sa hun at mannen hennes pleide å kalle konferansen for «sitt Super Bowl», det største som finnes, noe «alle» følger med på.

Charlie Kirks enke fyrer løs i bitter Maga-strid

USA trapper opp angrepet på Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Ytterligere to ICC-dommere ble denne uka ilagt sanksjoner fra USA, etter at ICC avviste et israelsk forsøk på å blokkere domstolens Gaza-etterforskning. Dermed lever nå til sammen elleve ICC-tilknyttede personer, inkludert dommere og aktorer, under det amerikanske sanksjonsregimet.

Det betyr i praksis at de ICC-ansatte får eiendeler beslaglagt, bankkontoer frosset og bevegelsesfriheten sin innskrenket. Internasjonale selskaper som Visa, Mastercard og Microsoft kan heller ikke samhandle med dem.

Som om ikke dette var nok: Nå truer USA også med å sanksjonere hele domstolen. Den eneste måten ICC kan unngå det på, er ved å forplikte seg til tre krav fra administrasjonen til Donald Trump:

ICC skal love ikke å etterforske Trump og hans «høytstående embetsmenn».

Domstolen må innstille etterforskningen av israelske ledere i forbindelse med Gaza-­krigen.

Den må formelt avslutte en tidligere etterforskning av amerikanske styrkers handlinger i Afghanistan.

Det opplyste en kilde i Trump-administrasjonen til Reuters tidligere denne måneden. Kilden bekreftet at kravene var lagt fram for ICC og begrunnet dette med «en økende bekymring … for at ICC i 2029 vil rette oppmerksomheten mot presidenten, visepresidenten, krigs­ministeren og andre». Kilden la til at det ville være «uakseptabelt».

Det har stormet rundt ICC de siste par årene. Domstolen, som lenge ble kritisert for å overse folkerettsbrudd begått av vestlige aktører, tok i fjor ut arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant.

ICC kan ikke stå imot det massive amerikanske presset aleine.

Kan Donald Trump sikre seg retten til å gjøre hva som helst, hvor som helst?

Moneeb Saada

Vinter i det blokkerte Gaza: Abu Jazars datter frøs ihjel i armene hennes

En natt i forrige uke sov Hejar Abu Jazar (35) og familien tett sammen for å holde varmen i det improviserte teltet de hadde snekret seg i Al-Mawasi, sør på Gazastripa.

Abu Jazar er egentlig fra Rafah, ved grensa til Egypt. Israel har jevnet hjembyen hennes med jorda, og familien er de siste to årene fordrevet gang på gang før de til slutt endte her, i et telt satt sammen av plast og løse gjenstander.

Denne natta regnet det kraftig, og kulda bet. Familien våknet da vannet plutselig fosset inn og teltet ble oversvømt. Abu Jazar ba alle skynde seg ut og vekk fra vannmassene. Selv plukket hun opp sin åtte måneder gamle datter Rahaf og løp etter resten av familien.

– Det tok flere minutter før jeg oppdaget at Rahaf ikke bare var ­iskald, men også død. Min jente­baby hadde fryst i hjel i løpet av natta, sier hun på telefon til Klassekampen.

Stemmen i den andre enden av røret er sliten og utmattet. Men det er også noe mer der – kanskje frustrasjon, desperasjon og hjelpeløshet på én gang.

– Slik er det for Gazas barn. Alle her omringes av død og fordervelse. Vi lever i konstant frykt og mister daglig noen av våre kjære, sier Abu Jazar.

Da Israel og Hamas i oktober ble ­enige om en våpenhvile som første fase at Donald Trumps «fredsplan», ­innebar den også at det skulle slippes inn nødhjelp til Gaza. Men ifølge FN og internasjonale hjelpe­organisasjoner, inkludert Norsk Folkehjelp, har Israel kun sluppet inn en brøkdel av det avtalen la opp til. ­Byggematerialer og telt slippes nesten ikke inn.

– Trump-planen har ikke ført til våpenhvile, bare at Israels bombing er blitt mindre intens og vi drepes langsommere, sier Abu Jazar.

Kan du skrive at verden må sende oss husvogner i stedet for telt?

– Døden har bitt seg fast i sjela vår

Ole Øyvind Sand Holth

Yngvild Gotaas Torvik

Analytiker blir straffet av EU for «feil» analyse av krigen

«Oppsiktsvekkende og farlig». «En trussel mot rettsstatsprinsippene». «En veldig bekymringsverdig presedens».

Det er noen av reaksjonene fra prominente Russland-eksperter på EUs beslutning om å innføre sanksjoner mot Jacques Baud, en tidligere sveitsisk oberst og etterretningsanalytiker som har skrevet flere bøker om Russland og Ukraina-krigen.

Sanksjonene innebærer at Baud ikke lenger kan reise inn og ut av EU. Han får også alle sine eiendeler i unionen frosset. I den offisielle begrunnelsen til Rådet for Den europeiske union, anklages Baud for å fremme prorussisk propaganda og konspirasjonsteorier.

Ekspertene Klassekampen har vært i kontakt med, som alle kjenner arbeidet til Baud, mener årsaken er at han fremmer meninger som bryter med den rådende fortellingen.

– Jeg har jo lest en del av hans analyser. Og han er en person som åpenbart står helt utenfor det som har blitt meningsfellesskapet i Europa. Men han er en veldig skarp analytiker, som er nøye på å referere faktiske politiske uttalelser for å begrunne sine konklusjoner, sier Nupi-forsker Julie Wilhelmsen.

Hun mener sanksjonene er en trussel mot både ytringsfriheten og rettsstatsprinsippene i Europa. Den samme bekymringen deler den britiske Russland-analytikeren Mark Galeotti.

– Å innføre sanksjoner, som er et veldig, veldig alvorlig virkemiddel – da begynner vi å nærme oss det territorium der man forbyr «tankeforbrytelser». Og det er ikke noe jeg trodde Den europeiske union sto for, sier Galeotti til Klassekampen.

Sanksjonene som rammer Baud, er del av EUs prosjekt for å kontre det de kaller «Russland-drevne personer og enheter som driver med destabiliserende aktiviteter». I den seineste sanksjonspakka, som ble kunngjort mandag denne uka, er Baud ført opp sammen med kjente russiske politiske analytikere som Fjodor Lukjanov og Ivan Timofejev, som begge opptrer i «Ufred», Åsne Seierstads Brageprisvinnende reportasjebok fra Russland.

På hvilket tidspunkt tenkte EU at det var en god idé å ­begynne å ­speile Putins Russland?

Straffes for «feil» analyse av krigen

Aktuelt

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist og journalist

Dette er en typisk overskrift i de russiske mediene i dag: «FSB i Novorossijsk har pågrepet en tidligere prest som er mistenkt for å ha rekruttert borgere med sikte på å utføre terrorhandlinger».

De dukker opp daglig: «Sikkerhetsstyrkene pågrep en sabotør fra Komi på et tog på vei til Belgorod.» Ofte ledsages ­meldingene av videoer der maskerte menn kaster seg over en ukjent person, slår ham, legger ham med ansiktet ned i bakken eller setter på ham håndjern.

Ingen bevis for skyld presenteres. Avisene bare gjengir pressemeldinger fra det hemmelige politiet, som skryter av at det har «avverget» farlige handlinger planlagt av nok en ukjent låsesmed, kvinnelig lærer eller tidligere prest.

 rettssakene mot kjente opposisjonelle og aktivister tilhører fortida – de ble fengslet i 2022–2023, og de nye arrestasjonene virker utad bare som en etterdønning av politikken som gikk ut på å undertrykke avvikende meninger. Den politiske volden er blitt rutine på bakgrunn av den endeløse krigen.

Men i virkeligheten gjennomgår Putins-statens undertrykkende politikk en radikal transformasjon.

Det er ikke lett å vurdere det reelle omfanget av statens undertrykkende press mot samfunnet. Det offentliggjøres ingen statistikk over politisk undertrykkelse. Man kan bare fastslå den politiske motivasjonen bak en straffesak ved å studere materialet i den konkrete saken. Det er slik menneskerettighetsorganisasjoner og journalister arbeider.

 Memorial finnes det nå 689 politiske fanger. Prosjektet OVD-Info har 6100 registreringer av politisk motiverte dommer siden 2012. Disse listene gjør ikke krav på å være uttømmende.

De omfatter kun et antall mer eller mindre godt undersøkte saker, der ikke bare dommen, men også tiltaledokumenter, sakens omstendigheter og den dømtes biografi er kjent. Hvor mange som er straffet for sine overbevisninger uten å være registrert i slike databaser, vet ingen.

Tankesmia Re: Russia har undersøkt tilgjengelig rettsstatistikk og analyserte domfellelser etter 33 paragrafer i straffeloven, noe som utgjør 89 prosent av domfellelsene i saker verifisert av OVD-Info i 2023–2024. Det er disse paragrafene som oftest brukes i politisk motiverte saker.

Putin-statens undertrykkende politikk gjennomgår en radikal transformasjon 

Kreml ser «folke­fiender» overalt

Francesca Borri

italiensk journalist og forfatter

Onsdag 3. desember fikk jeg en melding fra en journalist. Han hadde forsøkt å få visum til Damaskus og ville at jeg skulle gi ham telefonnummeret til informasjonsdepartementet, siden det 8. desember var ett år siden Assads fall.

Men det er neste mandag, sa jeg, og i dag er det allerede onsdag. Da 8. desember kom, hadde han en forsidesak – om minoriteter, selvfølgelig. Risikoutsatte minoriteter.

historien, ikke sant?Det kan aldri bli feil med risikoutsatte minoriteter. Med kvinner eller sårede barn. Selv om problemet i Syria alltid har vært majoriteten, de som var imot Assad.

Og de som nå prøver å stable et liv på beina igjen etter Assad.

Alle er her. Journalister, diplomater, hjelpearbeidere. Alle de som i de seinere årene da Assad fortsatt hadde makta, fortsatt hadde kontrollen over landet, kunne ha kommet til Syria, men aldri kom.

behovet ikke fantes, siden 90 prosent av syrerne lever under sultgrensa. Den gangen var det ingen som brydde seg. Men nå er alle her, og de er her for alawittene, druserne, kurderne, de kristne, på grunn av trusselen fra islamistene, til tross for at Assad har forårsaket mye mer død enn alle islamister sammenlagt.

Budskapet fra historiebøkene er tydelig: Minoriteter har alltid vært brukt som middel for å splitte og herske innenfor den vestlige imperialismen. Alawittene i Syria, de kristne i Libanon. Alle minoritetene her har funnet en utenlandsk beskytter.

Nå er det utenlandske journalister. Det er utenlandske NGO-er.

Hvordan kan vi forhindre at det skjer igjen, når beveggrunnene ikke er klare?

De risikoutsatte i Syria

Vijay Prashad

indisk historiker

Ytre høyre-folk i Latin-Amerika er sinte. Brasils Jair Bolsonaro og Argentinas Javier Milei snakker høyt og aggressivt. Testosteronet siver fra porene deres, en giftig svette som har spredt seg over hele regionen. Det ville ha vært enkelt å si at dette er en effekt av Donald Trumps form for nyfascisme, men det stemmer ikke.

De høyreekstreme har mye dypere røtter, knyttet til oligarkfamiliene fra kolonitida via los virreinatos (visekongene) fra Ny-Spania til Rio de la Plata. Disse høyreekstreme menneskene er definitivt inspirert av Trumps aggressivitet. Men årsaken til ytre høyres tilbakevending handler om noe annet.

 om ytre høyre har fått seg noen slag. Bolsonaro har fått en lang fengselsdom på grunn av sin rolle i det mislykkede statskuppet 8. januar 2023.

I første runde av presidentvalget i Chile fikk kommunistpartiets kandidat Jeanette Jara flest stemmer og vil lede sentrumsvenstre inn i andre valgrunde. På tross av alle forsøkene på å kaste Venezuelas regjering sitter president Nicolás Maduro fortsatt i førersetet og har mobilisert store deler av befolkningen for å forsvare den bolivarianske revolusjonen mot enhver trussel. Og i oktober 2025 stemte de fleste av verdens land for en resolusjon fra FNs generalforsamling som krevde slutt på blokaden mot Cuba.

Alt dette tyder på at ytre høyre ikke har klart å fremme sin agenda overalt og gjennom enhver kanal. Men under overflata finnes det tegn på at det Latin-Amerika opplever, ikke er det som har blitt kalt den rosa bølgen (etter at Hugo Chávez ble valgt i Venezuela i 1998), men en bølge av sinne som sakte har begynt å spre seg over regionen fra Sentral-Amerika og ned mot Argentina, Chile og Uruguay.

med presidentvalg i Chile ga et bekymringsfullt resultat. Jara vil trolig sikre seg noen sentrumsstemmer, men ikke tilstrekkelig til å stå imot ytre høyre. For presidentposisjonen i Chile ligger i hendene til en mann fra ytre høyre, med en arv fra den tyske nazismen (faren hans var medlem av nazistpartiet og unnslapp så vidt rettergang gjennom Vatikanets inngripen), som mener at diktaturet i Chile fra 1973 til 1990 i det store og hele var en god idé.

I Bolivia vant den nye presidenten Rodrigo Paz Pereira, sønn av en tidligere president, over ytre høyres Jorge Tuto Quiroga (tidligere president) i andre valgrunde, som var uten kandidater fra venstresida.

Paz’ eget parti har en minoritetsposisjon i nasjonalforsamlingen, og derfor må han tilpasse seg Quirogas Libre-koalisjon og antakelig legge seg på en USA-vennlig utenrikspolitikk og en libertariansk økonomisk politikk.

Peru skal ha valg i april, der den tidligere borgermesteren fra Lima, Rafael López Aliaga, forventes å vinne. Han vil ikke kalle seg høyreekstrem, men støtter all den generelle politikken til ytre høyre. Iván Cepeda fra Colombia er venstresidas mest sannsynlige kandidat under deres presidentvalg i mai 2026, siden det ikke er mulig å sitte i en andre periode i landet. Cepeda vil møte sterk motstand fra Colombias oligarki, som ønsker kontroll over landet igjen.

Venstresida har ennå ikke gjort en grundig vurdering av disse partienes framvekst

Utenriks

Aktuelt

Han ble født i Oslo, dømt for spionasje i Danmark. Nesten 50 år senere forteller tyske Jörg Meyer om tilværelsen som hemmelig agent – og kjærligheten til norsk litteratur.

En ny fredsplan for Ukraina vurderes nå i Kreml. Tyske soldater under EUs flagg bør inngå i løsningen, mener ledende tysk EU-politiker.

De syriske kurderne står fast mot kravene fra Damaskus og Tyrkia. Nå øker faren for sammenstøt.

– Politikerne lever i en annen verden. De vet ikke hvordan dette livet er

De fleste kristne søker fortsatt tilflukt i den katolske kirken i Gaza. I år feirer de jul for første gang siden krigen begynte, forteller Elias Aljelda Ady (53), som nå tør stå fram med sitt virkelige navn.

USA vil gjenopprette full dominans på den vestlige halvkule, inkludert Grønland. Samtidig har de fri tilgang til baser i Danmark. Situasjonen er pinlig, sier dansk analytiker.

I romjula reiser Israels statsminister til Florida for å be om grønt lys til en ny krig mot Iran.

Gir Ukraina-lån fra egen lomme

Kirks enke er blitt en viktig spiller i en bitter Maga-strid

USA vil tvinge ICC til ikke å etterforske presidenten.

Vinter i det blokkerte Gaza: Abu Jazars datter frøs ihjel i armene hennes

Straffes for «feil» analyse av krigen

Horisont

Undertrykkelsen er blitt mye mer omfattende, men mindre synlig.

Før var det ingen som brydde seg. Nå fokuserer journalistene og NGO-ene bare på deler av problemet etter Assads fall.

En rasende bølge fra ytre høyre skyller over stadig flere latinamerikanske land.

Han ble født i Oslo, dømt for spionasje i Danmark. Nesten 50 år senere forteller tyske Jörg Meyer om tilvæ­relsen som hemmelig agent – og kjærlig­heten til norsk litteratur.

En ny fredsplan for Ukraina vurderes nå i Kreml. Tyske soldater under EUs flagg bør inngå i løsningen, mener ledende tysk EU-politiker.

De syriske kurderne står fast mot kravene fra Damaskus og Tyrkia. Nå øker faren for sammenstøt.

– Poli­ti­kerne lever i en annen verden. De vet ikke hvordan dette livet er

De fleste kristne søker fortsatt tilflukt i den katolske kirken i Gaza. I år feirer de jul for første gang siden krigen begynte, forteller Elias Aljelda Ady (53), som nå tør stå fram med sitt virkelige navn.

USA vil gjenopp­rette full dominans på den vestlige halvkule, inkludert Grønland. Samtidig har de fri tilgang til baser i Danmark. Situa­sjonen er pinlig, sier dansk analytiker.

I romjula reiser Israels stats­mi­nister til Florida for å be om grønt lys til en ny krig mot Iran.

Gir Ukraina-lån fra egen lomme

Kirks enke er blitt en viktig spiller i en bitter Maga-strid

USA vil tvinge ICC til ikke å etter­fors­ke presi­denten.

Vinter i det blokkerte Gaza: Abu Jazars datter frøs ihjel i armene hennes

Straffes for «feil» analyse av krigen

Under­tryk­kelsen er blitt mye mer omfattende, men mindre synlig.

Før var det ingen som brydde seg. Nå fokuserer journa­lis­tene og NGO-ene bare på deler av problemet etter Assads fall.

En rasende bølge fra ytre høyre skyller over stadig flere latin­ame­ri­kanske land.

Han ble født i Oslo, dømt for spionasje i Danmark. Nesten 50 år senere forteller tyske Jörg Meyer om tilværelsen som hemmelig agent – og kjærligheten til norsk litteratur.

– Politikerne lever i en annen verden. De vet ikke hvordan dette livet er

USA vil gjenopprette full dominans på den vestlige halvkule, inkludert Grønland. Samtidig har de fri tilgang til baser i Danmark. Situasjonen er pinlig, sier dansk analytiker.

I romjula reiser Israels statsminister til Florida for å be om grønt lys til en ny krig mot Iran.

USA vil tvinge ICC til ikke å etterforske presidenten.

Undertrykkelsen er blitt mye mer omfattende, men mindre synlig.

Før var det ingen som brydde seg. Nå fokuserer journalistene og NGO-ene bare på deler av problemet etter Assads fall.

En rasende bølge fra ytre høyre skyller over stadig flere latinamerikanske land.