Gustav Gillund

#fff

Amerikanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp. 

Var Tiktok friere når appen var eid av et kinesisk selskap? Det mener tusenvis av amerikanske brukere.

Kontrollen over Tiktoks operasjoner i USA ble i forrige uke overlatt til amerikanske investorer. Nå rapporterer brukerne om at politisk innhold blir fjernet fra feeden deres, og at de ikke får til å sende ord som «sionisme» og «Epstein» i direktemeldinger til andre brukere.

En gammel dame, som sier hun er på venstresida og pleide å få matoppskrifter, søte kattevideoer og videoer om venstreideologi, sier at hun nå «nesten utelukkende får KI-genererte videoer om Gud og Jesus». Hun ville heller sett at Kinas kommunistparti spionerte på dataen hennes, skriver hun i et innlegg på Reddit.

I en presseuttalelse skylder Tiktoks nye amerikanske sjefer på et strømbrudd, og at de jobber med å ordne opp i saken.

Mange tror derimot at det er et forsøk på å innføre sensur på plattformen.

I flere år har en tverrpolitisk konsensus i Washington forsøkt å tvinge fram en overtakelse av den vilt populære kinesiske appen. Ifølge seniorrådgiver for Washington-tenkesmia Quincy Institute, Kelley Beaucar Vlahos, har grunnen vært todelt.

Den ene grunnen er frykt for at den kinesiske regjeringen bruker Tiktok som en bakdør inn til sensitiv persondata for amerikanske borgere. Men noen politikere anklager også Tiktok for å ha endret unge amerikanere sitt syn på Israel.

Mens andre medieplattformer i USA har vært tilbøyelig til å sensurere innhold fra Gaza, har Tiktok stort sett vært et åpent vindu inn til lidelsene.

Tiktok anklages for Israel-sensur

Ole Øyvind Sand Holth

#000

Det kan være farlig å være USAs fiende, men å være USAs venn er dødelig. Dette sitatet, som ofte tilskrives Henry Kissinger, har sjelden føltes mer treffende enn akkurat nå.

Dette kunne for så vidt handlet om Ukraina, som avviste alle kompromisser med Russland etter løfter om at de skulle få støtte «så lenge det trengtes» – eller om Danmark, som sendte soldater til USAs kriger både i Irak og Afghanistan og som tidligere denne måneden sendte dem til Grønland for å avverge amerikansk aggresjon. Det kunne handlet om de iranske demonstrantene som tok Trumps oppfordring på alvor da han ba dem reise seg mot prestestyret, med løfter om at «hjelpa er på vei».

Akkurat denne gangen tenker jeg imidlertid på kurderne i Syria, som med støtte fra en USA-ledet koalisjon nedkjempet Den islamske staten, den verste terrororganisasjonen verden noen gang har sett. Nå blir de samme kurderne nemlig slaktet av syriske regjeringsstyrker og allierte islamistiske militser, som med full støtte fra USA er i ferd med å gjenerobre den selvstyrte enklaven i Nordøst-Syria kjent som Rojava.

 da et spredt opprør mot Assad-regimet i Syria ble til en full borgerkrig. For å forsvare storbyene Damaskus og Aleppo trakk diktatoren Bashar al-Assad sine styrker fullstendig ut av Nord-Øst-Syria. Han overlot kontrollen til kurdiske selv­forsvarsstyrker som politisk var forbundet med PKK-geriljaen, som i fire tiår har kjempet en geriljakrig mot myndighetene i nabolandet Tyrkia.

Disse styrkene fikk våpen fra Damaskus og kjempet etter hvert mot islamistiske opprørere og terrorgrupper som Jabhat al-Nusra og IS, samtidig som de bygget opp et politisk selvstyre basert på ideologien til PKK-grunnlegger Abdullah Öcalan.

Høsten 2014 var IS i ferd med å ta over den kurdiske byen Kobane (Ain al-Arab), som ligger på grensa til Tyrkia. Tyrkiske styrker så på fra andre siden av grensa mens de kurdiske krigerne var omringet inne i byen og kjempet for sine liv. Da skjedde det utrolige: USA grep inn. Ved hjelp av amerikanske bombefly klarte kurderne å drive IS tilbake.

Det ble starten på et samarbeid som skulle gjøre de kurdiske krigerne til fotsoldatene i den USA-ledede krigen mot IS. Mange av dem hadde bånd til PKK, som også av USA var stemplet som en terrororganisasjon. For å omgå dette, og for å berolige både Tyrkia og den ikke-kurdiske befolkningen i området, ble de kurdiske selvforsvarsstyrkene innlemmet i Syrias demokratiske styrker (SDF), en USA-ledet struktur som også omfattet militante grupper fra andre etniske og religiøse grupper.

I hvert område der SDF nedkjempet IS, tok de militært og politisk kontroll. Slik ble selvstyreområdet utvidet mer og mer, helt til det strakte seg over nesten en tredel av Syria og inkluderte byger som Raqqa og Tabqa. Området omfattet også all Syrias olje og gass, samt landets viktigste jordbruksland. Amerikanske styrker forble på bakken fordi det tjente deres interesser: De skulle passe på at IS ikke blomstret opp igjen og kunne samtidig bruke Rojava som et instrument for å svekke Assad-regimet og demme opp for Irans innflytelse i regionen.

var det mange som advarte om at kurderne ville bli sviktet. Da jeg besøkte Rojava første gang, midt under det blodige slaget om Raqqa, snakket jeg med en rådgiver for SDF om dette. Han anerkjente at det var en risiko, men sa at de på ingen måte var naive, og at de hadde sørget for å ha flere bein å stå på. Andre jeg møtte virket imidlertid overbevist om at alt var annerledes denne gangen.

Det virket bare som et spørsmål om tid før Rojava ville bli ofret

Slutten på drømmen om Rojava

Kulene flyr utenfor et hotell i Beijing. Inne sitter Kinas president Xi Jinping i dekning, mens livvaktene hans skyter mot påståtte kuppmakere fra Folkets frigjøringshær.

Generalene Zhang Youxia og Liu Zhenli blir arrestert, anklaget for å ha ledet opprøret. Slik lyder forklaringen på det nylige fallet til to av Kinas mektigste menn.

Ikke overbevist? Det har du god grunn til. Historien stammer nemlig fra Xi-kritiske miljøer i den kinesiske diasporaen i USA, som siden 2012 jevnlig har spredt udokumenterte rykter om alt fra kuppforsøk til attentater. Men fallet til Zhang og Liu er høyst reelt – og svært oppsiktsvekkende.

Kuppteorien avvises av de fleste eksperter, men det finnes tre andre forklaringer som regnes som langt mer plausible.

Etter at Beijing lørdag annonserte at generalene Zhang Youxia og Liu Zhenli er under etterforskning for disiplinbrudd, er det nå bare to personer igjen i Den sentrale militærkommisjonen, som styrer Folkets frigjøringshær. Før helga var allerede fire hærledere blitt kastet ut i en massiv antikorrupsjonskampanje.

Zhangs fall er særlig oppsiktsvekkende. Han er sønn av en revolusjonær helt som kjempet i borgerkrigen da kommunistene tok makta. Selv gikk han inn i Folkets frigjøringshær i 1968 og var inntil nylig en av de mest dekorerte offiserene i Folkerepublikkens historie.

Før lørdag var han blant annet sjef for våpenavdelingen i hæren, medlem av politbyrået og nest høyest rangert i militærkommisjonen – med bare Xi over seg. Fallet hans regnes som en historisk begivenhet.

Kommunikasjonen til ­personer som Zhang er ­under konstant overvåking.

Har det skjedd et kuppforsøk i Kina?

Eirik Grasaas-Stavenes

Hun tror Trump bruker Minnesota i et forsøk på å rigge neste valg

Samme dag som føderale agenter drepte sykepleier Alex Pretti (37) i Minneapolis, fikk Minnesotas ledere et brev fra USAs justisminister Pam Bondi. Der kom hun med tre krav som den liberale delstaten må oppfylle, om Trump-administrasjonen skal avslutte den føderale Operation Metro Surge.

Først krevde Bondi at Minnesota innfører strengere innvandringspolitikk, og at de gir henne fullt innsyn i et trygdesystem høyresida hevder herjes av svindel fra somaliske innvandrere. Deretter krevde hun tilgang til delstatens lister over hvem som kan stemme ved valg.

«Jeg er overbevist om at disse enkle tiltakene vil bidra til å gjeninnføre lov og orden i Minnesota», skrev justisministeren.

I Minnesota oppleves operasjonen fra innvandringspolitiet Ice og USAs føderale grensepoliti som en militær okkupasjon utenfra. Der kaller Demokratene nå Bondis krav for en «utpressing» som avslører at Trump og hans lakeier også har helt andre motiver enn ulovlig innvandring og trygdesvindel.

Donald Trump tapte valgene i Minnesota i både 2016, 2020 og 2024. Men da presidenten nylig ble spurt om situasjonen delstaten sa han «jeg føler at jeg vant i Minnesota, jeg vant der alle tre gangene». Han kalte også Minnesota en «korrupt valgstat».

Minnesota er en liberal og progressiv delstat som er hjem til flere av Maga-bevegelsens hovedfiender: ­Somaliske innvandrere, Demokrat-guvernør Tim Walz, som var Kamala Harris’ visepresidentkandidat, og kongressrepresentant Ilhan Omar, som kom til USA som flyktning fra Somalia.

På høyresida som stormet Kongressen etter valgtapet i 2020, finnes det samtidig en konspirasjonsteori om at Minnesota er en av flere delstater som Demokratene bare vinner ved hjelp av papirløse innvandrere. Nå ser Demokrater og folk på USAs venstreside på operasjonen i Minneapolis, og Bondis valglistekrav, som del av et forsøk på å gjenopplive fortellingen om valgjuks før Kongressvalget i 2026 og presidentvalget i 2028.

«Dette har aldri handlet om innvandring eller svindel. Dette handlet alltid om å rigge valg», skriver Omar selv i en uttalelse på sosiale medier, og får støtte av flere av Demokrat-senatorer.

– Dette handlet alltid om å rigge valg

Canadas statsminister Mark Carney har iverksatt et drastisk forsøk på å forsvare landet fra dypere avhengighet av et ustabilt og fiendtlig USA. Forsøket innebærer blant annet et «strategisk partnerskap» med USAs geopolitiske rival – Kina.

Nå settes det mange har omtalt som Carney-­doktrinen, på prøve.

USAs president Donald Trump truet over helga med å ødelegge Canadas økonomi med en toll på hele 100 prosent mot all kanadisk eksport til USA, hvis avtalene med Kina trer i kraft.

– Den siste tingen verden trenger, er at Kina tar over Canada. Det kommer IKKE til å skje, eller komme i nærheten av å skje heller!, skrev Trump i en melding på Truth Social.

Truslene vil helle kaldt vann i blodet på andre vestlige ledere som ønsker å følge i Carneys fotspor. Både Tyskland og Storbritannia har planlagt statsbesøk til Beijing de neste ukene, med mål om å utvide Kina-handelen.

Trumps trusler ble annonsert gjennom en serie med innlegg i sosiale medier der han også omtalte Canadas statsminister som en «guvernør» – en referanse til hans tidligere trusler om å annektere Canada og gjøre det til en amerikansk delstat.

– Kina kommer til å spise hele Canada levende, inkludert ødeleggelsen av forretningene deres, den sosiale veven, og den generelle levemåten, skrev Trump videre.

Avtalen Trump frykter, er en begrenset handelsavtale der Canada vil slippe 49.000 kinesiske elbiler inn i det kanadiske markedet til en toll på bare 6,1 prosent. Det er en betydelig nedgang på den tidligere tollen som lå på 100 prosent.

Kina ­kommer til å ­spise hele ­Canada ­levende.

Carney-doktrinen settes på sin første prøve

Greg Bovinos firkanta ansikt har på kort tid blitt et av USAs mest forhatte. Den amerikanske grensekontroll-sjefen er øverste kommandant for Trump-administrasjonens jakt på papirløse innvandrere og har de siste dagene patruljert gjennom gatene i Minneapolis med kortklipt hår og en lang, litt for stor grønn frakk, som mange mener minner om plaggene nazistiske soldater bar under andre verdenskrig.

Minneapolis er også byen der småbarnsmora Renee Nicole Good ble drept av en agent fra deportasjonsstyrken Ice tidligere i januar. Det var også her Bovino ble filmet da han torsdag kastet en gassgranat mot demonstranter. De protesterte mot Bovinos og Ice sin trakassering av byens befolkning, ikke minst svarte og brune mennesker.

På nettet koker det nå av sammenligninger mellom Bovino og Hitlers menn. Parallellen har også blitt plukket opp av mannen som er blant favorittene til å bli Demokratenes neste presidentkandidat: Gavin Newsom. Da California-guvernøren gjestet Davos denne uka, sa han det ser ut som Bovino «har gått på eBay og kjøpt seg en SS-uniform».

Trump og hans mektige rådgiver Stephen Miller har sendt Bovino og tusenvis av Ice-agenter og grensevakter til Minneapolis for å fange det presidenten kaller «somaliske banditter». Som Klassekampen 

, begrunnes denne kampanjen med anklager om utstrakt trygdesvindel blant byens 80.000 somaliske innvandrere.

Også i delstaten Maine erklærte Trump-administrasjonen denne uka at de nå har startet en aksjon rettet spesifikt mot somaliske innvandrere.

Den amerikanske forfatteren John Ganz er blant mange som mener myndighetene «peker ut en enkelt etnisk gruppe» og gjør «rasistisk forfølging» til myndighetenes erklærte politikk.

Mens Ice stort sett opererer maskerte, har Bovino nå blitt «posterboy» for Trumps deportasjonsstyrke. Og grensesjefen skyr ikke oppmerksomhet. Han har for eksempel tidligere fått et kamerateam for å filme seg selv mens han svømte over en stri elv.

En tidligere kollega sier til Chicago Sun Times at Bovino både er en «liten Napoleon som vil du skal tro han er helten» og «grensepatruljenes Liberace», en referanse til en flamboyant amerikansk entertainer.

Ice har blitt Trumps kanskje fremste våpen i den amerikanske kulturkrigen.

Greg Bovino har blitt symbolet på alt som er galt i Trumps USA

Kjør kamera! Det amerikanske flagget må være mer tydelig. Stille på sett!

Det er en travel morgen for Jack. Den kinesiske regissøren står i en høyblokk i byen Sanya, et lite tropisk paradis i øyprovinsen Hainan i Sør-Kina-havet. På settet må han holde kontroll på et mylder av folk og utstyr: lydmenn, kamera, sminke og kostymer.

– Fokuser nå, Mark, så prøver vi en gang til, sier han til newzealandske Mark, som sitter i en stol og strammer musklene, mens han gjør sitt beste for å skape et fokusert og intelligent, men samtidig hevngjerrig blikk.

– Tenk at du jakter et dyr, hvisker Jack han i øret.

Mark har blitt flydd til kinesiske Sanya fra New Zealand, for å være skuespiller i et såkalt vertikalt mikrodrama.

Det heter vertikalt fordi det faktisk filmes vertikalt, slik at man kan se det på en mobilskjerm uten å legge den på siden. Og det heter mikrodrama fordi hver episode som oftest bare varer rundt ett minutt.

Populariteten til denne helt spesielle sjangeren har eksplodert de siste årene. Blant de mest populære titlene finner vi «I Became My CEO’s Darkest Secret», «Sold to the Possessive Mafia Boss» og «The Shy Beauty and the Billionaire Beast».

Dette er en universell modell som funker for kvinner over hele verden.

Kinesisk husmorporno tar verden med storm

Yngvild Gotaas Torvik

Yohan Shanmugaratnam

Pankaj Mishra og seks andre venstresideprofiler deler sine tanker om skilsmisseoppgjøret i Davos. 

I går ble tidenes mest dramatiske utgave av Verdens økonomiske forum avsluttet i Davos. Den sveitsiske alpebyen kan i framtida stå igjen som gravstedet til den transatlantiske alliansen. Konferansen vil også huskes for talen til Canadas statsminister Mark Carney, som tok et oppsiktsvekkende oppgjør med USAs behandling av sine partnere. Statusen i forholdet, som har bestått i åtte tiår, må nå anses som «et brudd, ikke en overgang», fastslo Carney.

Hva skal venstresida tenke om det som nå utspiller seg? Klassekampen har stilt følgende to spørsmål til en rekke profilerte tenkere.

 Hvilke tanker gjør du deg om bruddet mellom USA og resten av Vesten, som har blitt så åpenbart under årets Davos-møte?

 Hva synes du om den mye omtalte talen til Canadas statsminister Mark Carney, der han sa at «vi visste at historien om den regelbaserte verdensordenen var delvis falsk»?

Indisk essayist og forfatter av «Raseriets tidsalder»

1) Bruddet skulle skjedd for lenge siden. Jeg har snakket om det i mer enn et tiår, mens Europas politiske og mediale klasser higet etter en høyst lønnsom romanse med amerikanske liberalere i maktposisjoner, med ønske om å få en bit av den store amerikanske bonanzaen, sitte i konsernstyrer, motta stipender, sende barna dit for å få høyere utdanning og så videre. Og de klarte ikke å se hva som var i ferd med å skje i innenrikspolitikken i USA.

2) Jeg syns ikke det er noe originalt eller interessant i Carneys tale. Kun folk som er flasket opp med på et svært fattig intellektuelt kosthold, vil mene at dette var velsmakende eller næringsrikt. Vi er mange som i lang tid har sagt det han sa, men vi ble latterliggjort som radikale og ekstreme venstrevridde av de folkene jeg nevnte over, som ikke ville se den ubehagelige virkeligheten i øynene, men heller delegitimere og stilne de som prøvde å peke på den virkeligheten.

Kun folk flasket opp på et svært fattig intellektuelt kosthold, vil mene at Mark Carneys tale var velsmakende eller næringsrik.

Velkommen etter! Hilsen venstresida

Pernille Solheim

Syriske styrker stormer fram i Nordøst-Syria. Samtidig herjer IS-krigere som i kaoset har sluppet fri fra regionens fengsler.

En ny våpenhvileavtale ble inngått mellom den syriske regjeringen og de kurdiskledede styrkene SDF på tirsdag. Den innebar at kurdiske styrker fikk fire dager til å integrere Nord- og Øst-Syrias sivile og militære institusjoner i staten. Firedagersfristen er nå uformelt forlenget, ifølge Al-Monitor.

Men angrepene fortsetter likevel. Filmskaper Shokat Harjo, som flyktet til Norge fra Syria i 2015, ble selv skutt av IS i 2012. I seks dager har broren hans, svigerinna og deres tre barn denne uka vært fanget i krigssonen. De evakuerte forrige helg fra Raqqa, IS-kalifatets tidligere hovedstad, og søkte tilflukt i en fengselskjeller uten mat og vann.

Fengselet ble beskutt av det de mener var IS-krigere, forteller Harjo.

Nå har den USA-ledede internasjonale koalisjonsstyrken i Syria, som Norge er en del av, evakuert familien videre til Kobani, som ligger like ved grensa til Tyrkia. Men heller ikke der er de trygge.

– Kobani er omringet, sa Nesrin Abdullah, kommandør i SDF-militsen Kvinnenes forsvarsstyrker (YPJ) i en pressekonferanse på torsdag.

Den nye syriske regjeringens offensiv mot SDF har pågått i Nord- og Øst-Syria siden 6. januar. Da hadde forhandlingene rundt de kurdiskledede styrkenes oppløsning og integrering i staten kollapset.

Nå bruker regjeringen, med president Ahmed al-Sharaa i spissen, i stedet makt mot SDF, som gjennom flere år var USA og Europas viktigste allierte i kampen mot IS.

Blir ofret igjen

Én etter én ble presidenter, regjeringssjefer, monarker og ministre ropt opp over anlegget under signeringsseremonien for Donald Trumps nye «fredsråd» i Davos Congress Centre i Sveits i går.

På scenen satt Argentinas president Javier Milei og Ungarns Viktor Orbán omgitt av representanter fra de totalt 20 «grunnleggerlandene», som Trump kaller dem.

Foran en storskjerm med påskriften «Board of Peace» og rådets eget symbol – en jordklode der kun den vestlige hemisfære er synlig – takket Trump de oppmøtte representantene og sa at dette er «stort sett svært populære ledere, og i noen tilfeller ikke så populære».

 liker hver eneste en, sa Trump, før han signerte fredsrådets charter, som blant annet sier at han sitter som styreleder på ubestemt tid og selv kan utnevnte og utestenge medlemsland.

Etter at fredsrådets charter ble lekket i forrige uke, har det blitt klart at det har gått fra å være et organ for Trumps plan om å gjenoppbygge Gaza, til å bli det Financial Times kaller et «‘kurer-alt-råd’ for alle verdens konflikter». Dette har skapt stor oppstandelse og oppgis også som hovedgrunnen til at land som Norge, Sverige, Frankrike og Storbritannia ikke ble med.

Frykten er at Trumps nye råd blir en konkurrent til FN. Midtøsten-analytiker og seniorforsker Khalid Elgindy ved Quincy Institute of Responsible Statecraft mener frykten er berettiget.

– Dets blotte eksistens undergraver og utfordrer jo hele FN-systemet. Men ironien er at Sikkerhetsrådet godkjente det, påpeker seniorforskeren overfor Klassekampen.

Etter at Trump trommet sammen verdens ledere i Sharm el-Sheik i Egypt for å lansere sin «fredsplan» for Gaza i september, og våpenhvilen deretter trådte i kraft 11. oktober, vedtok FNs sikkerhetsråd Trumps Gaza-plan i en resolusjon 17. november.

Den internasjonale regelbaserte ordenen døde ikke med Donald Trump.

– Det er ikke Trump som er hykleren

Katarina Poensgen

Snart tre uker etter USAs kidnapping av president Nicolás Maduro, er frykten for kaos og uro i ferd med å dempe seg i Venezuela.

«Folk prøver å komme seg etter sjokket og forstå hva som har skjedd», forteller den venezuelanske forfatteren og historikeren Tomas Straka, som bor i Caracas, til Klassekampen.

En ny normal har lagt seg over det venezuelanske samfunnet. Det gjenværende regimet er på gli med å gi USA lukrative oljeavtaler, og fungerende president Delcy Rodríguez i full gang med å skifte ut opprørske ministre. Snart skal hun også besøke USA, opplyste en høytstående amerikansk tjenesteperson i Det hvite hus til AFP i går.

Trump-administrasjonen virker å ha fått kontroll over regimet i Venezuela. Straka, som er ansatt ved Universidad Católica Andrés Bello, sier landet i praksis fungerer som et amerikansk protektorat.

«Mye har blitt sagt om nykolonialisme og imperialisme tidligere, men selv i de mest ekstreme øyeblikkene har ingenting som ligner den nåværende situasjonen – det totale tapet av kontroll over oljesalg og ressursene de produserer – noen gang skjedd», skriver Straka i en e-post.

Offisielt insisterer det gjenværende regimet på at det fortsatt er de som styrer landet og at de viderefører den bolivarske revolusjonen etter Hugo Chávez.

En rekke hendelser de siste ukene har imidlertid sådd tvil om dette. Flere lovforslag ligger allerede på bordet i det venezuelanske rettssystemet som vil gjøre det lettere for amerikanske firmaer å investere i oljenæringen og vanskeligere for regjeringen å gripe inn.

Flere analytikere mener USA konsoliderer innflytelse over regimet. Landets fungerende president, tidligere visepresident Delcy Rodríguez, skal ifølge Financial Times ha jevnlig kontakt med USAs utenriksminister Marco Rubio. Forrige fredag tok Rodríguez imot sjefen for etterretningstjenesten CIA i Caracas for å diskutere alt fra olje og etterretningssamarbeid, til å sikre at landet ikke skal bli «et tilfluktssted for narkosmuglere».

Ingenting som ligner den nåværende situasjonen – det totale tapet av kontroll over oljesalg og ressursene de produserer – har noen gang skjedd.

Nå danser hun etter USAs pipe

Amal A. Wahab

Donald Trump vil i dag signere opprettelsen av sitt mye omtalte fredsråd på sidelinja av Verdens økonomiske forum i Davos. Han har skrytt av at rådet vil bli noe helt unikt i verdenshistorien, men i all forvirringen som har oppstått rundt utvidelsen av mandatet, er det nesten blitt glemt hvorfor det ble opprettet i første omgang.

Rådet er en del av fase to av Trumps såkalte «fredsplan» for Gaza. Fasen følger av våpenhvilen som ble innført i oktober og har som mål gjøre å slutt på Israels krig, sikre innførsel av nødhjelp og gjenoppbygging av Gaza. Men vil Trump lykkes?

Sayed Shalaby er forsker ved og tidligere leder av Egyptian Council for Foreign Affairs (ECFA) – en uavhengig egyptisk tenketank. Han er i tillegg tidligere diplomat og var blant annet Egypts ambassadør til Norge da Oslo-avtalen ble inngått.

Shalaby mener nå det beste håpet for Gaza ligger i Trumps forfengelighet.

– Dette er Trumps prestisjeprosjekt. Han tar det personlig og vil se det som en ydmykelse å mislykkes. Ironisk nok ligger håpet i nettopp dette, for det kan føre til at han legger mer press på Israel, sier han.

Fredsrådet (Board of Peace) ledes av Trump og skal fungere som et overordnet styringsorgan. Under fredsrådet ligger to utøvende styrer: det internasjonale utøvende styre, som har ansvaret for strategisk gjennomføring, og Gazas utøvende styre.

FNs tidligere utsending til Midtøsten, bulgarske Nickolay Mladenov, er utpekt til høyrepresentant for Gaza. Samtidig er det også opprettet en palestinsk administrasjonskomité, som skal ha ansvaret for den daglige styringen av Gaza. Ifølge Det hvite hus skal Gazas utøvende styre bistå både Mladenov og komiteen.

Det hvite hus har også opplyst at den amerikanske generalen Jasper Jeffers er utpekt som leder for den planlagte internasjonale stabiliseringsstyrken (ISF). Selve styrken er imidlertid ikke opprettet, og ingen land har heller offentlig forpliktet seg til å delta. Det er uklart både når styrken skal opprettes og utplasseres.

Gaza forblir palestinsk, stikk i strid med Israels ønsker.

– Dette er Trumps prestisjeprosjekt

Aktuelt

Francesca Borri

italiensk journalist og forfatter

Glem det! De kommer bare til å hacke mobilen din», avbrøt redaktøren min meg da jeg sa at jeg hadde blitt invitert på kaffe av Irans ambassadør.

Jeg var vel ikke så dum at jeg ville dra dit? Og så jeg, da, en journalist som også har tekster på trykk i Israel? Hadde jeg kanskje glemt journalisten Jamal Khashoggi?

«Hvis du ikke har kommet ut igjen etter én time, ringer vi politiet», sa de da jeg bekreftet at jeg ville takke ja til invitasjonen.

Nå var det jo tross alt saudiarabere som kvalte Jamal Khashoggi og skar ham i småbiter. Det var det landets kronprins, Mohammad bin Salman, vår hovedallierte mot Iran – han som forresten er i ferd med å kjøpe La Repubblica, avisa jeg skriver for, sammen med en gresk forretningsmann – som gjorde.

 er poenget at Iran ses på som en ondsinnet aktør. En som man ikke snakker med, og som man ikke stoler på – av prinsipp. Fordi målet deres er å endre Midtøsten, å endre systemet.

Men har ikke Israels Benjamin Netanyahu samme mål? Og Donald Trump? Hva slags system står egentlig igjen etter Gaza? Hva mener vi med system?

Derfor stammet jeg framde tre ­hilsenene jeg hadde lært meg på farsi, til en imøtekommende dørvakt som ikke konfiskerte telefonen min, med håp om at Google ikke hadde lurt meg og at jeg ikke sa: «Død over Khomeini!»

 Irans landegrenser for meg selv, samt navn på ministre, statsministre og høye ledere, for å unngå å snakke i en time og så forstå at vi faktisk hadde snakket om Cuba, dukket ambassadøren opp: En mann jeg umiddelbart skjønte at jeg hadde møtt tidligere.

Ikke bare én gang, men mange ganger: i Bagdad, i Kabul og i Ramallah. Nå sto vi her, overfor hverandre enda en gang. Jeg, en vestlig person som aldri har vært i Iran og som ikke kan nevne en eneste musiker, fotballspiller, typisk matrett eller et klesmerke fra landet, som knapt kan plassere Teheran på kartet, som på ingen måte snakker persisk, som bare vet at Iran produserer tepper, tepper og problemer, og som siden hun skriver forsideartikler, har makt – mer makt enn ayatollaene med sine atomvåpen.

Det er ett punkt alle ­iranere i Iran er enige om: De vil ha et iransk Iran

En hard nøtt å knekke

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist og journalist

I tre år – stikk i strid med prognosene fra de fleste økonomer – har krigen gjort det mulig for den russiske økonomien å vokse svært raskt.

Men i 2025 kom det et omslag: Veksten stanset opp, budsjettunderskuddet nådde kritiske nivåer, og risikoene fortsetter å hope seg opp.

fra Tula er et typisk eksempel på dagens Russland. Før krigen tjente hun 300–400 euro på å jobbe med design for små lokalaviser. Tobarnsfamilien fikk så vidt endene til å møtes og var i hovedsak avhengig av lønna til ektemannen, som jobbet som ingeniør på en industribedrift og tjente 800–900 euro. I 2022 åpnet den russiske staten sine reserver og investerte dem i stor skala i økonomien.

På grunn av mobiliseringen og masseemigrasjonen av krigsmotstandere oppsto det en akutt mangel på arbeidskraft, og lønningene begynte å stige raskt. Nastja fikk jobb i byadministrasjonen med det hun oppfattet som en fantastisk lønn på 1300 euro i måneden. Mannen hennes fikk også høyere lønn.

Selv om prisene i butikkene steg merkbart, hadde familien aldri hatt det så bra. De støttet ikke krigen, men forsøkte å unngå å diskutere den. I et skjema på arbeidsplassen skrev Nastja at hun «ikke har slektninger i utlandet», og at hun støtter myndighetenes politikk. En liten løgn – prisen for muligheten til å ta barna på ferie ved sjøen om sommeren, sa hun. Men for to måneder siden ble ektemannen oppsagt: Det var blitt vanskelige tider for bedriften hans.

vokste den nasjonale økonomien i et tempo man ikke hadde sett siden 2008: 4,5 prosent i året. Mekanismen var enkel: Regjeringen forlot nyliberale dogmer og begynte å føre en keynesiansk politikk med direkte statlige investeringer. Etter tiår på lavbluss begynte hundrevis av sovjetiske forsvarsbedrifter å arbeide med tre skift.

Ifølge offisielle tall er rundt 4 millioner mennesker sysselsatt i forsvarsindustrien. De fleste av dem mottar relativt høye lønninger etter russiske forhold, og de skaper sammen med militære, embetsmenn, politi og høy etterspørsel i forbrukermarkedet. Dette har også hjulpet sivile bedrifter.

Etter at de globale konsernene forlot landet, har de klart å øke produksjonen. Økt produksjon ble ledsaget av økte lønninger. Ved utgangen av 2024 hadde gjennomsnittlige nominelle inntekter i Russland økt med 36 prosent, sammenliknet med 2021.

mirakelet» har dog kostet dyrt: Budsjettutgiftene ble praktisk talt doblet, og rundt 40 prosent av dem gikk til forsvaret. Dette presset uunngåelig inflasjonen opp. I 2024 var den 9,2 prosent ifølge offisielle tall, og rundt 15 prosent ifølge respondentene i spesialiserte undersøkelser.

Å produsere både kanoner og smør samtidig er ikke lenger mulig

Har Putin råd til å fortsette krigen?

Vijay Prashad

indisk historiker

Natt til 3. januar 2026 ble mer enn 150 amerikanske militære luftfartøy brukt i et så intenst angrep mot Venezuela at luftvernet ble slått ut og landet mistet evnen til å forsvare seg. Med forskjellige midler klarte de amerikanske styrkene å mørklegge landet og forstyrre de nasjonale kommunikasjonssystemene.

Midt i dette kaoset ble president Nicolás Maduro og hans kone Cilia Flores kidnappet, tatt med til USA og tiltalt for «narkoterrorisme». I løpet av disse få timene forårsaket den amerikanske regjeringen brudd på FN-pakta, pakta til Organisasjonen av amerikanske stater og folkerettslig sedvane, som sier at statsoverhoder har immunitet med mindre det foreligger en arrest­ordre fra Den internasjonale ­straffedomstolen.

Angrepet på Venezuela og bortføringen av Maduro og Flores har ingenting med narkotika eller demokrati å gjøre, men dreier seg utelukkende om olje og makt. «Vi skal styre Venezuela», sa USAs president Donald Trump nedlatende.

Det regjeringen og næringslivseliten i USA lenge har funnet problematisk, er prosessen som ble igangsatt av den første regjeringen til president Hugo Chávez.

Med Chávez’ bolivarske prosess vedtok landet i 2001 en lov om organiske hydrokarboner, om at staten skulle disponere alle olje- og gassreserver, som forbeholdt landets oppstrømsaktiviteter med leting og utvinning for statskontrollerte selskaper. Men den lot i tillegg private selskaper – også utenlandske – delta i nedstrømsaktiviteter (som raffinering og salg).

Da den nye loven trådte i kraft under Chávez, ga den staten tilbake kontrollen over oljeindustrien (den gang utgjorde oljesalg til andre land 80 prosent av landets utenlandsinntekter). Det forarget de USA-eide oljeselskapene – særlig ExxonMobil og Chevron – som la press på regjeringen til George W. Bush om å gripe inn overfor Chávez.

 verdens største oljereserver, hadde allerede nasjonalisert olja sin ved lov i 1943, med endringer i 1975. Med de nyliberale reformene som Det internasjonale pengefondet (IMF) og de store amerikanskeide oljeselskapene presset gjennom i 1990-årene, ble oljeindustrien likevel i stor grad privatisert.

Da Chávez dukket opp på den politiske arenaen i 1990-årene, fanget han stemningen blant veldig mange av venezuelanerne – særlig arbeiderklasse og bønder. Tiåret var markert av dramatiske svik fra presidenter som lovet å sikre det oljerike landet fra innstrammingstiltakene pålagt av IMF, men som endte med å følge IMFs ønsker.

Etter å ha tatt kontrollen over oljeinntektene brukte Chávez dem til å skape store samfunnsforbedringer. Det hjalp han og den bolivarske prosessen at oljeprisene holdt seg høye fra 1999 (da han ble president) til 2013 (da han døde).

De vestlige mediene bagatelliserte systematisk sanksjonene

Utenriks

Aktuelt

Amerikanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp.

Det lå alltid i kortene at kurderne i Syria ville bli sveket av USA.

Ryktene florerer etter det politiske fallet til to toppgeneraler.

– Dette handlet alltid om å rigge valg

Trump truer Canada med 100 prosent toll hvis landet inngår et økonomisk partnerskap med Kina. Samtidig ønsker flere vestlige ledere å følge i Carneys fotspor.

Han er «posterboy» for deportasjoner.

Korte dramaserier laget for mobiltelefon er blitt Kinas nye kultureksport til Vesten. I hjemlandet kritiseres de for å spre dårlig moral.

Velkommen etter! Hilsen venstresida

Nok en gang er kurderne etterlatt til seg selv. – Kobani dør i stillhet, sier syriskkurdiske Shokat Harjo.

Det skandaliserte «fredsrådet» blottlegger ikke bare Donald Trumps grandiose galskap. Det viser også hykleriet til verdensledere som omfavnet Gaza-planen hans, sier analytiker Khaled Elgindy.

USA konsoliderer kontrollen over Venezuela. Landet er blitt et amerikansk protektorat, sier historikeren Tomas Straka. Snart kan også Cuba stå for tur.

– Dette er Trumps prestisjeprosjekt

Horisont

Iran utfordrer illusjonene våre, motsigelsene våre, hykleriet, falskheten, dobbelthetene, kynismen, imperialismen.

Den russiske økonomien bremser opp.

USA har hatt øynene på landets oljenæring helt siden 2001.

Ameri­kanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp.

Det lå alltid i kortene at kurderne i Syria ville bli sveket av USA.

Ryktene florerer etter det politiske fallet til to toppge­ne­raler.

– Dette handlet alltid om å rigge valg

Trump truer Canada med 100 prosent toll hvis landet inngår et økonomisk part­ner­skap med Kina. Samtidig ønsker flere vestlige ledere å følge i Carneys fotspor.

Han er «pos­ter­boy» for depor­ta­sjoner.

Korte drama­se­rier laget for mobil­te­lefon er blitt Kinas nye kultur­eksport til Vesten. I hjemlandet kritiseres de for å spre dårlig moral.

Velkommen etter! Hilsen venstre­sida

Nok en gang er kurderne etterlatt til seg selv. – Kobani dør i stillhet, sier syrisk­kur­diske Shokat Harjo.

Det skanda­li­serte «freds­rå­det» blott­leg­ger ikke bare Donald Trumps grandiose galskap. Det viser også hykleriet til verdens­le­dere som omfavnet Gaza-planen hans, sier analytiker Khaled Elgindy.

USA konso­li­derer kontrollen over Venezuela. Landet er blitt et amerikansk protek­torat, sier histo­ri­keren Tomas Straka. Snart kan også Cuba stå for tur.

– Dette er Trumps presti­sje­pro­sjekt

Iran utfordrer illu­sjo­nene våre, motsi­gel­sene våre, hykleriet, falskheten, dobbelt­he­tene, kynismen, impe­ria­lismen.

Den russiske økonomien bremser opp.

USA har hatt øynene på landets oljenæring helt siden 2001.

Amerikanske brukere reagerer på sensur etter Tiktok-oppkjøp.

Ryktene florerer etter det politiske fallet til to toppgeneraler.

Trump truer Canada med 100 prosent toll hvis landet inngår et økonomisk partnerskap med Kina. Samtidig ønsker flere vestlige ledere å følge i Carneys fotspor.

Han er «posterboy» for deportasjoner.

Korte dramaserier laget for mobiltelefon er blitt Kinas nye kultureksport til Vesten. I hjemlandet kritiseres de for å spre dårlig moral.

Velkommen etter! Hilsen venstresida

Nok en gang er kurderne etterlatt til seg selv. – Kobani dør i stillhet, sier syriskkurdiske Shokat Harjo.

Det skandaliserte «fredsrådet» blottlegger ikke bare Donald Trumps grandiose galskap. Det viser også hykleriet til verdensledere som omfavnet Gaza-planen hans, sier analytiker Khaled Elgindy.

USA konsoliderer kontrollen over Venezuela. Landet er blitt et amerikansk protektorat, sier historikeren Tomas Straka. Snart kan også Cuba stå for tur.

– Dette er Trumps prestisjeprosjekt

Iran utfordrer illusjonene våre, motsigelsene våre, hykleriet, falskheten, dobbelthetene, kynismen, imperialismen.