Pernille Solheim

#fff

Analytikere tror sluttspillet nærmer seg

Etter måneder med intense forhandlinger begynner partene å nærme seg en løsning i Ukraina-krigen. Det mener flere analytikere etter at en ny fredsplan – eller riktigere sagt flere planer – kom til overflata denne uka.

«Krigen beveger seg nå mot et tydeligere utfall», skriver den slovakiske analytikeren Balazs Jarabik ved tankesmia R. Politik på X.

Han påpeker at amerikanernes forslag blir stadig mer detaljerte, samtidig som Ukrainas militære utholdenhet og Europas økonomiske kapasitet er under press.

«Konklusjon: Sluttfasen nærmer seg, drevet mer av press enn av preferanser», skriver Jarabik videre.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som motsatte seg Trumps mye omtalte 28-punktsplan, sier nå at USAs nye fredsforslag er «bedre enn det forrige».

Ifølge den ukrainske nettavisa Dzerkalo Tyzhnia er den nye versjonen imidlertid svært lik den opprinnelige planen. Forskjellen er at punktene nå er «fordelt på fire dokumenter, hvert med sin egen liste underskrivere», skriver de.

En avtale mellom Ukraina, Russland, USA og Europa

Krigen beveger seg nå mot et tydeligere utfall.

– Sluttspillet nærmer seg

Katarina Poensgen

Høyresida i Chile kan juble over prognosene: Før helgas andre og siste runde i presidentvalget søndag viser de fleste meningsmålingene at Jose Antonio Kast fra Det republikanske partiet vil komme seirende ut i møte med Jeannette Jara fra Kommunistpartiet.

Kast vil i så fall bli landets «mest høyreorienterte leder siden militærdiktaturet», ifølge Reuters. Det vil bety et betydelig skifte fra dagens venstresideregjering, advarer den chilenske økonomen og venstresidepolitikeren Gloria Andrea Maira Vargas.

– Vi befinner oss ved et veiskille. Det er skremmende hvordan høyresida vil sette avtalene om sameksistens, velferd og demokrati i fare, avtaler som har blitt etablert i dette landet siden diktaturets slutt, sier hun i en lydmelding fra El Quisco i Chile.

Det var de store studentprotestene i 2019 som ble startskuddet for dagens venstreregjering. Det som startet med en økning i prisen på T-banebillettene fra den konservative regjeringen, endte med voldelige masseprotester mot elitene i landet. De krevde større likhet og bedre velferdsordninger i et ekstremt klassedelt land.

Det la grunnlaget for utfallet av presidentvalget i 2021, der venstrekandidaten og studentlederen Gabriel Boric vant overlegent over Kast. 35-åringen ble den yngste presidenten i landets historie og lovet store endringer.

Over 80 prosent i Chile støttet da en endring i grunnloven, som ble vedtatt i 1981 under Pinochet-diktaturet. Utkastet fra venstresida inkluderte sosiale tjenester, miljørettigheter, likestilling og urfolks rettigheter. Det ville gitt Chile en av de mest progressive grunnlovene i verden. Vargas var blant dem som hadde et håp om at landet var på en bedre kurs.

Men en folkeavstemning sa nei til grunnlovsutkastet, som flere eksperter mente virket for voldsomme for folk flest. Siden ble det gjort flere forsøk, men Chile har ikke fått noen ny grunnlov. Høyresidas Kast sier han ikke vil foreslå ytterligere endringer.

Det har befolkningen tilsynelatende slått seg til ro med, forteller professor Robert L. Funk ved Universitetet i Chile, en av landets ledende statsvitere.

Landet er på et helt annet stadium i dag enn det var for fire år siden.

– Den mest høyreorienterte siden diktaturet

Donald Trumps fredsplan for Gazastripa fikk brei internasjonal støtte. Men den internasjonale stabiliseringsstyrken (ISF) som står helt sentralt i planen, er det få land – hvis noen – som vil bidra til.

I en tale til FNs sikkerhetsråd i november, sa USAs FN-ambassadør Mike Waltz at Indonesia og Aserbajdsjan var blant landene som da skulle ha meldt interesse. Siden har det imidlertid blitt stille fra dem.

Til The Times of Israel sier en høytstående aserbajdsjansk diplomat at avgjørelsen om hvorvidt landet vil bidra eller ikke, fortsatt ikke er tatt.

Problemet, ifølge diplomaten, er at de mangler en avklaring rundt styrkens oppdrag. Med mindre ISF skal fremme en tostatsløsning, er det uaktuelt for landet å bidra.

«Aserbajdsjan kan ikke delta i en operasjon for å framtvinge fred. Det bør være en fredsbevarende operasjon», sier diplomaten.

Sikkerhetsrådet vedtok i november en resolusjon som ga FN-mandat til ISF – en styrke som etter planen skal utplasseres allerede i starten av januar.

Resolusjonen krever imidlertid også at Hamas skal avvæpnes, uten at det foreligger noen forhandlet nedrustingsavtale. Dermed må avvæpningen trolig skje gjennom militærmakt.

Men det er ingen land i verden som er villige til å gå ned i Hamas’ tunneler og ta kampen mot den palestinske militsen på Israels vegne, ifølge den britiske Midtøsten-analytikeren H.A. Hellyer.

Ingen land ­ønsker å arve en kamp der de sentrale­ politiske spørsmålene forblir uløste.

FN-land nekter ­ å føre Israels krig

Knut Gjerseth Olsen

Tysklands ytre høyre får ny drahjelp fra Donald Trump

Donald Trumps nye sikkerhetsstrategi slo ned som en bombe i Europa. Til og med ytre høyre-partier som deler den amerikanske presidentens verdenssyn, har klart å styre sin begeistring for et dokument mange mener reduserer Europa til en vasallstat.

På tysk ytre høyre-side står imidlertid jubelen i taket.

Matthias Moosdorf, forbundsdagsmedlem fra Alternative für Deutschland (AFD), ser en rekke likheter mellom sikkerhetsstrategien og partiets egen linje.

«Alt AFD alltid har sagt, er nå USAs strategi. For det første er migrasjon selvmord for et samfunn. For det andre hører ikke islam hjemme i Europa», sa Moosdorf, som var partiets utenrikspolitiske talsperson fram til i sommer.

I går satte 20 AFD-representanter seg på et fly til USA, der de skal møte prominente medlemmer av Maga-bevegelsen.

USAs nye sikkerhetsstrategi hevder at Europa står på randen av «sivilisatorisk utslettelse». Samtidig peker den på den «voksende innflytelsen fra patriotiske partier» i Europa som grunn til optimisme og slår fast at USA vil «dyrke motstand mot Europas nåværende kurs».

Det blir av mange tolket som at USA skal jobbe enda mer aktivt for å styrke ytre høyre-partiene i Europa. Disse partiene selv har imidlertid reagert avmålt. Jordan Bardella, leder for Nasjonal Samling i Frankrike, har sagt seg enig i store deler av sikkerhetsstrategien, men samtidig understreket at Europa ikke skal underlegges noen stormakt.

«Jeg er fransk, så jeg er ikke fornøyd med å være vasallstat, og jeg trenger ikke en storebror som Trump til å styre mitt lands skjebne», sier han til Daily Telegraph.

Flyr høyt over Atlanteren

USAs president Donald Trump holdt ikke tilbake kritikken mot Ukraina i et intervju med Politico på tirsdag.

– Du vet, de bruker krig til ikke å holde valg. De snakker om et demokrati, men det kommer til et punkt der det ikke lenger er et demokrati, sa Trump.

Svaret fra Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kom kjapt: Vi kan avholde valg innen 90 dager, så lenge Ukraina få sikkerhetsgarantier fra både USA og Europa.

– Jeg ber nå, og sier dette åpent, om at USA må hjelpe meg. Sammen med våre europeiske partnere kan vi sikre den nødvendige sikkerheten for å avholde valg, la Zelenskyj til.

Ifølge Ukrainas grunnlov er det ikke mulig å holde valg mens det er krig. Zelenskyj sier han derfor vil be det ukrainske parlamentet Verkhovna Rada om å utarbeide et juridisk rammeverk som tillater valg under unntakstilstand.

Men det er også andre utfordringer ved å holde valg under krigstid. Den ukrainske venstreaktivisten Oleksandr Kyselov peker blant annet på at det vil kreve at man sikrer reell stemmefrihet også for alle de internt fordrevne, flyktninger som befinner seg utenfor landet og soldatene som tjenestegjør ved fronten.

«For det andre, og viktigste, så må man også muliggjøre ekte demokratisk valgkamp, inkludert kritiske stemmer og opposisjon, midt i vedvarende russiske angrep og så godt som garantert russisk innblanding», skriver Kyselov i en melding til Klassekampen.

Zelenskyj: Klar for å holde valg

Bedrageri, tillitsbrudd og bestikkelser. Rettsprosessen mot Benjamin Netanyahu har fulgt Israel gjennom år med massive demokratiprotester og krig på flere fronter. Det vil den israelske statsministeren nå ha en slutt på.

I et 111 sider langt dokument levert til Israels president 30. november, redegjør Netanyahus advokater for hvorfor han bør benådes, selv om han fortsatt ikke er dømt for noe som helst. En av hovedbegrunnelsene er nasjonens ve og vel. Ifølge advokatene er det nemlig til Israels beste om statsministeren slipper å bruke tid på å forsvare seg i retten.

I en videouttalelse hevder Netanyahu selv at rettsprosessen river landet fra hverandre, og at en slutt på den vil bidra til å «fremme den breie forsoningen som landet vårt så desperat trenger».

Det er renspikket løgn, mener Raluca Ganea, medgrunnlegger og direktør for den israelske bevegelsen Zazim. Ifølge henne er det Netanyahu selv som skal ha skylda for splittelsen.

– Å splitte og herske er Netanyahus spesialitet – det har han drevet med i 30 år, sier hun til Klassekampen.

Zazim er en folkebevegelse med 400.000 medlemmer, både jøder og arabere, som jobber for demokrati, likestilling og menneskerettigheter i Israel. Nå er det kampen mot Netanyahu-benådning de går i bresjen for.

Bevegelsen har levert en underskriftskampanje til presidenten der de krever at han avviser Netanyahus søknad. De advarer om at statsministeren nå kan bevise at han er hevet over loven og så fortsette å demontere Israels demokratiske institusjoner.

Ifølge Ganea er israelske dommere allerede så kuet at det er vanskelig å forestille seg at rettsprosessen ville bli rettferdig selv om den skulle fortsette.

– Hvis han blir benådet uten å forlate politikken, er det virkelig spikeren i kista for det israelske demokratiet

Eirik Grasaas-Stavenes

#000

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

«En krigserklæring.» «En gigantisk langfinger til Europa.»

Det er noen av reaksjonene som har kommet etter at USA før helga la fram sin nye nasjonale sikkerhetsstrategi.

Planen markerer en dramatisk omlegging av USAs tradisjonelle utenrikspolitiske prioriteringer. Mest oppsikt vekket kanskje formuleringen om at Europa som sivilisasjon er i ferd med å «viskes ut» som følge av «masseinnvandring».

En slik utvikling undergraver ifølge strategene bak dokumentet USAs sikkerhet og må derfor reverseres gjennom å «kultivere motstand mot Europas nåværende kurs».

I går kastet president Donald Trump ytterligere bensin på bålet da han uttalte at «Europa forfaller og ledes av svake mennesker».

Den norske diplomaten og politikeren Erik Solheim mener den nye sikkerhetsstrategien viser «en total forakt for Europa» og legger opp til at USA skal støtte radikale krefter som vil «undergrave europeiske verdier slik de forstås av europeere flest».

Samtidig tror han svaret må være å motbevise Trumps ord med handling.

– Europa må identifisere hvor vi har makt, ikke bare hvor vi kan spyttslikke, slik ledere som EUs utenriksminister Kaja Kallas har gjort, sier Solheim til Klassekampen.

Dette kan bare forklares med at dette er viktig for sentrale folk i Maga-bevegelsen.

Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

Gustav Gillund

I møte med et vanskelig arbeidsmarked og økte sosiale forskjeller har Kinas generasjon Z utviklet en historisk besettelse for en epoke de eldre generasjonene for lengst har fortrengt: kulturrevolusjonen.

På internett har de nemlig gjenoppdaget Feng Xiaogangs «Youth» – en kontroversiell film fra 2017, som følger en militær kunstgruppe bestående for det meste av attraktive og idealistiske unge menn og kvinner, og dramaet de opplever seg imellom.

Handlingen utspiller seg på 1970-tallet. I bakgrunnen raser Mao Zedongs katastrofale kulturrevolusjon, som brakte politisk uro og vold til Kina og resulterte i at flere hundre tusen mistet livet. Denne virkeligheten er den «røde eliten» i Fengs film godt skjermet fra.

Fengs «Youth» var svært kontroversiell i Kina. Myndighetene ønsket først ikke at den skulle vises på kino, men filmskaperen klarte å diskutere seg fram til en generell distribusjon av filmen, og i 2017 ble den en av årets mest sette.

Nå har diskusjonen blusset opp igjen, etter at filmbloggeren «La oss snakke film» forrige uke publiserte en nesten to timer lang videoanalyse av filmen, fordelt i tre videoessays. Der påstår bloggeren at «Youth» egentlig er et slags kjærlighetsbrev til Wang Hongwen, det yngste medlemmet i den såkalte «Firerbanden».

Firerbanden var en fraksjon innad i kommunistpartiet som kom til makta under kulturrevolusjonen, og som seinere ble arrestert og fengslet på grunn av ansvaret de hadde for mange av de politiske feilene begått under kulturrevolusjonen.

Bloggeren hevder at Feng, en av Kinas mest berømte filmregissører, imidlertid ønsker å utfordre den offisielle versjonen av historien om kulturrevolusjonen som Kinas unge er blitt fortalt og vise at denne ikke alltid stemmer.

Youth er toppunktet av det jeg kaller «kulturrevolusjons-core».

Kinas generasjon Z stiller spørsmål ved etablerte sannheter

Før helga publiserte Trump-administrasjonen i USA en ny nasjonal sikkerhetsstrategi. Blant tiltakene de foreslår, er økt militært nærvær i Latin-Amerika og Karibia.

I den nye sikkerhetsstrategien står det spesifikt at USA ønsker å gjeninnføre Monroe-doktrinen fra 1823. Doktrinen slår fast «USAs prinsipp om at ingen eksterne stormakter skal få innflytelse i Amerika».

1800-tallets Monroe-doktrine gikk ut på å kaste ut europeerne. Nå er det derimot kinesernes innflytelse i regionen som USA ønsker fjerne.

Men kan de klare det? Ikke om vi skal tro Latin-Amerika-forsker Vegard Bye. Han har nylig tilbrakt tre uker i Kina og arbeider for tida med en bok om kampen mellom Kina og USA om tilgang på mineralene og teknologien som skal brukes i det grønne skiftet.

– Det er for seint, slår han fast på telefon til Klassekampen.

Kina er allerede Latin-Amerikas nest største handelspartner, og handelen vokser: I 2024 beløp den seg til 518 milliarder dollar. Latin-Amerika leverer viktige landbruksvarer, kritiske mineraler og energiråvarer som dekker Kinas industrielle behov, mens Kina forsyner Latin-Amerika med elektronikk, industrimaskiner og forbruksvarer.

For å illustrere hvor avhengige Latin-Amerika er av handelen med Kina, peker Bye på Bolivia, som sitter på de største forekomstene i verden av litium, som blant annet brukes til å lage batterier. Målet til Bolivia er å komme seg oppover i verdikjeden og produsere disse batteriene selv. Da er de ifølge Bye helt avhengige av Kina.

– Det er bare Kina som har teknologien til det, sier Bye.

Dette er det mest dramatiske og radikale USA har holdt på med i Latin-Amerika siden president Reagan.

USA vil presse Kina ut av Latin-Amerika

Kunstig intelligens er på kort tid blitt en del av mange sin hverdag. Måten den brukes på, er stort sett ved at man gir den en ordre, også kjent som en 

. Den kunstige intelligensen baserer seg på informasjonen du legger inn, enten det et utklipp av en e-post du vil at den skal finpusse, eller et bilde av deg selv som du gjerne vil gjøre litt vakrere. Kommandolinja er klar – du styrer hvilke data den får og hva den skal gjøre med dem.

Men hva skjer om det hele snus på hodet? Hva om det ikke lengre bare er du som 

den kunstige intelligensen, men den som prompter deg? Og hva skjer om du ikke lenger bestemmer hvilken informasjon den får se på, og hva den gjør med informasjonen?

Det føles kanskje ut som en dystopisk framtidsprofeti, men ifølge Udbhav Tiwari er denne virkeligheten i ferd med å bli en realitet – om tekgigantene får viljen sin.

Tiwari er visepresident i Signalstiftelsen, som står bak den populære krypterte meldingstjenesten Signal. I et videointervju med Klassekampen advarer han om de såkalte «KI-agentene» som utvikles av de store tek-selskapene.

– De lanserer nå systemer som både analyserer informasjon for oss, og tar beslutninger for oss. Brukeren vil få en 

, og alt den trenger å gjøre er å akseptere eller avslå, forklarer Tiwari.

Utviklingen er ifølge Tiwari ikke bare eksistensiell trussel for private meldingstjenester som Signal: De eroderer også menneskelig handlekraft og autonomi.

Bakteppet for utviklingen er at de store KI-selskapene strever med å gjøre selskapene sine lønnsomme. Derfor forsøker de stadig å lansere nye tjenester, som de håper skal bringe ekstra inntekt. En av disse tjenestene er såkalte «KI-agenter», en slags digital sekretær som skal hjelpe deg med å administrere livet ditt.

Se for eksempel for deg at du planlegger en middag med en venn.

Disse systemene er en eksistensiell trussel

Advarer mot «KI-agenter»

– Det er farlig. Kanskje blir det krig, og jeg vil ikke til fronten, sier 16 år gamle Lias Hackenberger.

Han er én av flere tusen ungdommer som har tatt turen til den gamle byporten Hallesches Tor sentralt i Berlin fredag formiddag.

Mens politikerne inne i Forbundsdagen vedtar en omstridt lov om verneplikt, står tusenvis av skoleelever ute i duskregnet og demonstrerer.

Den nye loven, som åpner for å tvinge ungdommer inn i hæren, har utløst en massiv nasjonal skolestreik. Tusenvis av elever i 90 forskjellige tyske byer droppet fredag klasserommet for i stedet å hamre inn et budskap de mener er langt viktigere.

«Sønnene mine gir jeg aldri fra meg», heter det på plakaten til Lias sin mor Anna Hackenberger. Hun har to tenåringssønner med seg hit i dag.

– Lias fyller 17 år om noen dager, og jeg er veldig bekymret. Den nye loven skremmer oss. Den kan ramme Lias direkte, sier hun og holder rundt sønnen.

Mens Europa er satt på sidelinja i forhandlingene om fred i Ukraina, jobber den tyske regjeringen iherdig for å styrke egen forsvarsevne. Målet: Europas største hær.

I fjor sommer uttalte forsvarsminister Boris Pistoreus at Tyskland må være klare for krig i 2029, og at han ikke stoler på at Putin vil stoppe ved Ukrainas grenser. Under Bundeswehr-konferansen 7. november sa han at «våre liv og vår livsstil er i fare».

– Vi vil ikke drepe, vi vil ikke dø

Ingrid Fadnes

Venezuelas befolkning har uttømt alle fredelige og demokratiske midler for å oppnå endring.» Det sier årets fredsprisvinner Maria Corina Machado i et e-postintervju med Klassekampen.

Om fire dager skal den venezuelanske opposisjonspolitikeren motta Nobels fredspris i Oslo rådhus. Samtidig har USA bygget opp store militære styrker utenfor landets kyst. Donald Trump skal i en telefonsamtale med Venezuelas president Nicolás Maduro også ha kommet med et ultimatum om å forlate landet eller ta konsekvensene.

Machado har ikke tatt avstand fra dette, men heller ønsket det velkommen. Det har gjort henne til en svært kontroversiell fredsprisvinner. I et e-postintervju sendt via en av hennes medarbeidere framhever hun Trumps støtte som «svært viktig» for Venezuela.

«Vi står overfor brutal vold fra kriminelle aktører som ignorerer folkets vilje og bruker nasjonens våpen mot sine egne borgere. Denne narkoterroristiske volden må stoppes så raskt som mulig. Vi er ubevæpnet. Når USAs interesser nå sammenfaller med det venezuelanske folkets, ser mange muligheten til endelig å få satt en stopper for regimets vold. Bare da kan folkets vilje – tydelig uttrykt ved valgurnene i fjor – bli respektert», skriver Machado.

Da Nobelkomiteen annonserte prisvinneren den 10. oktober i år, la de vekt på hennes demokratiske og standhaftige kamp mot et autoritært regime.

Machado ble forhindret fra å stille til fjorårets presidentvalg i Venezuela. Hun stilte seg da bak kandidaten Edmundo Gonzalez. Carter-senteret, den eneste internasjonale valgobservatøren som var til stede under valget, kunne ikke verifisere valgresultatet, men alt tyder på at det var Gonzales som vant valget. Maduro-regimet hevdet derimot at de vant valget og strammet grepet om opposisjonen. Flere dro i eksil, men Machado hevder hun fortsatt oppholder seg i skjul i Venezuela, i frykt for å bli arrestert av Nicolás Maduros regime.

Machado hevder at 2200 personer ble arrestert etter valget. Hun viser også til FNs Fact-Finding Mission som har dokumentert at 158 barn er blitt vilkårlig fengslet.

«Samtidig bor 30 prosent av befolkningen vår utenfor landet. Dette er dramaet vi lever med», skriver hun i e-posten.

Donald Trump forstår ­Venezuelas problem svært godt.

Satser alt på hjelp fra Trump

Aktuelt

Vijay Prashad

indisk historiker

Ytre høyre-folk i Latin-Amerika er sinte. Brasils Jair Bolsonaro og Argentinas Javier Milei snakker høyt og aggressivt. Testosteronet siver fra porene deres, en giftig svette som har spredt seg over hele regionen. Det ville ha vært enkelt å si at dette er en effekt av Donald Trumps form for nyfascisme, men det stemmer ikke.

De høyreekstreme har mye dypere røtter, knyttet til oligarkfamiliene fra kolonitida via los virreinatos (visekongene) fra Ny-Spania til Rio de la Plata. Disse høyreekstreme menneskene er definitivt inspirert av Trumps aggressivitet. Men årsaken til ytre høyres tilbakevending handler om noe annet.

 om ytre høyre har fått seg noen slag. Bolsonaro har fått en lang fengselsdom på grunn av sin rolle i det mislykkede statskuppet 8. januar 2023.

I første runde av presidentvalget i Chile fikk kommunistpartiets kandidat Jeanette Jara flest stemmer og vil lede sentrumsvenstre inn i andre valgrunde. På tross av alle forsøkene på å kaste Venezuelas regjering sitter president Nicolás Maduro fortsatt i førersetet og har mobilisert store deler av befolkningen for å forsvare den bolivarianske revolusjonen mot enhver trussel. Og i oktober 2025 stemte de fleste av verdens land for en resolusjon fra FNs generalforsamling som krevde slutt på blokaden mot Cuba.

Alt dette tyder på at ytre høyre ikke har klart å fremme sin agenda overalt og gjennom enhver kanal. Men under overflata finnes det tegn på at det Latin-Amerika opplever, ikke er det som har blitt kalt den rosa bølgen (etter at Hugo Chávez ble valgt i Venezuela i 1998), men en bølge av sinne som sakte har begynt å spre seg over regionen fra Sentral-Amerika og ned mot Argentina, Chile og Uruguay.

med presidentvalg i Chile ga et bekymringsfullt resultat. Jara vil trolig sikre seg noen sentrumsstemmer, men ikke tilstrekkelig til å stå imot ytre høyre. For presidentposisjonen i Chile ligger i hendene til en mann fra ytre høyre, med en arv fra den tyske nazismen (faren hans var medlem av nazistpartiet og unnslapp så vidt rettergang gjennom Vatikanets inngripen), som mener at diktaturet i Chile fra 1973 til 1990 i det store og hele var en god idé.

I Bolivia vant den nye presidenten Rodrigo Paz Pereira, sønn av en tidligere president, over ytre høyres Jorge Tuto Quiroga (tidligere president) i andre valgrunde, som var uten kandidater fra venstresida.

Paz’ eget parti har en minoritetsposisjon i nasjonalforsamlingen, og derfor må han tilpasse seg Quirogas Libre-koalisjon og antakelig legge seg på en USA-vennlig utenrikspolitikk og en libertariansk økonomisk politikk.

Peru skal ha valg i april, der den tidligere borgermesteren fra Lima, Rafael López Aliaga, forventes å vinne. Han vil ikke kalle seg høyreekstrem, men støtter all den generelle politikken til ytre høyre. Iván Cepeda fra Colombia er venstresidas mest sannsynlige kandidat under deres presidentvalg i mai 2026, siden det ikke er mulig å sitte i en andre periode i landet. Cepeda vil møte sterk motstand fra Colombias oligarki, som ønsker kontroll over landet igjen.

Venstresida har ennå ikke gjort en grundig vurdering av disse partienes framvekst

Det går feil vei i Latin-Amerika

Grace Blakeley

britisk økonom

Jeg holdt nylig et innlegg ved lanseringen av Carnegie Foundation’s Life i UK Index – en årlig rapport som skal måle velferden i Storbritannia. Forskerne har snakket med over 7000 personer over hele landet for å måle velferden innenfor fire kategorier: sosial, økonomisk, miljømessig og demokratisk.

Det er neppe overraskende at velferden ikke har bedret seg i det hele tatt i løpet av de siste årene – og at den er mye høyere for de rike.

 for yngre mennesker, de som har flere barn, folk som bor i byområder og etniske minoriteter. Rapporten inneholdt i tillegg en del interessant statistikk. 44 prosent av respondentene hadde opplevd en eller annen form for diskriminering i løpet av det siste året. 48 prosent sa at det er vanskelig å få avtale hos fastlegen når de trenger det. 26 prosent er tilfreds med jobbmulighetene i lokalområdet sitt og 52 prosent opplever problemer med luftkvaliteten.

Det forteller meg at det er et sunt flertall for en progressiv økonomisk og sosial politikk i dette landet. En regjering som kan gi et troverdig løfte om jobbskaping, bedre tilgang til offentlige tjenester, tiltak mot diskriminering og for miljøvern vil kunne få støtte fra de mange millionene som i dag er misfornøyde med politikken på disse områdene.

 er at folk rett og slett ikke stoler på at politikerne vil innfri løftene sine, og de stoler heller ikke på at myndighetene vil iverksette politikken på en kompetent måte. Delen av rapporten som målte demokratisk velferd, var i denne forstand den mest interessante.

Jeg har skrevet en del om hvordan tilliten til demokratiet har falt til et rekordlavt nivå i det siste, og jeg merket meg en overskrift fra Financial Times i fjor, som sa at bare 12 prosent av Storbritannias befolkning stoler på et politisk parti. Hvis 88 prosent ikke stoler på noen av organisasjonene som har i oppgave å representere dem i regjering, kan ikke demokratiet fungere.

Denne statistikken har selvfølgelig sikkert endret seg siden framveksten av både Reform UK og Green Party. Mange folk på venstre- og høyresida som kjenner seg sviktet av både Labour og de konservative, føler nå at de ikke har noe annet alternativ.

Likevel er det grunnleggende tillitsnivået til regjeringen fortsatt ekstremt lavt. Det skal ikke så mye til før folk mister troa på ledere som Zack Polanski, gitt det lave tillitsnivået til demokratiet generelt sett.

lesning på denne fronten. Den demokratiske velferden er lavere enn noen av de andre målte kategoriene og ender på 41 av 100. Igjen er den høyere for de rike enn for de fattige – med en 7-punkts forskjell mellom husholdningene som tjener under 26.000 pund kontra over 100.000 pund.

Fraværet av reell politisk og økonomisk frihet forklarer også hvorfor folk trekkes mot ytre høyre

Ufrihet forkledd i frihetens språk

Francesca Borri

italiensk journalist

Hver kveld fra rundt klokka sju får jeg den daglige oppdateringen om brudd på våpenhvilen i Gaza. Først fra Hamas, så fra Israel. Noen har krysset den gule linja, feil levninger er overlevert for et gissel, et luftangrep, færre lastebiler med hjelpeforsyninger enn avtalt antall. Men er dette virkelige overtredelser? Eller er det slik våpenhvile egentlig ser ut?

Jeg mener: Fungerer det slik det er ment å fungere?

Hva om dette var selve målet? Denne hybriden som verken er krig eller fred?

 berømte plan: Det er ingen plan. Han bestemte seg bare plutselig for å skifte merkelapper og si at det han nylig kalte «nei», nå skal kalles «ja».

Og teppet gikk ned. Israel og Hamas, eller rettere sagt Netanyahu og Hamas, er akkurat der de var før. Ingenting har endret seg. Netanyahu vil ikke slutte før han ikke bare har styrtet Hamas, men også ayatolla-regimet i Iran og har skapt et nytt og annerledes Midtøsten.

Mens Hamas ikke vil stanse i det hele tatt. De ser 7. oktober som en suksess, som et angrep som satte Palestina-spørsmålet i sentrum igjen og ødela Israels renommé, trakk dem for retten for folkemord. Dermed mener de at de har en ledende rolle igjen, mer eller mindre direkte, mer eller mindre synlig.

Våpenhvilen er en optisk illusjon som skal avlede den internasjonale oppmerksomheten.

 er faktisk ikke for Israel og Hamas: Den er for resten av verden. Den er for de virkelige slagmarkene: gatene, tankene, ideene. For det er de som til slutt utgjør forskjellen. De som blir historie.

Alle snakker om Palestina, men jeg har vært her i 18 år, og det jeg ser rundt meg, har aldri vært så fjernt fra det som blir sagt

Utenriks

Aktuelt

Analytikere tror sluttspillet nærmer seg

Mannen som ligger an til å bli Chiles nye president, har forsvart Pinochet-diktaturet. – Chile har egentlig alltid vært konservativt, sier statsviter Robert L. Funk.

Land som var åpne for å bidra til Trumps stabiliseringsstyrke i Gaza, nøler nå. – Kan ikke delta i en operasjon for å framtvinge fred, sier en aserbajdsjansk diplomat til The Times of Israel.

Flyr høyt over Atlanteren

Volodymyr Zelenskyj sier Ukraina kan holde valg selv om det er krig. Det vil by på en rekke utfordringer, ifølge venstreaktivist Oleksandr Kyselov.

Benjamin Netanyahu hevder at et splittet Israel vil forenes og trygges dersom han blir benådet. Det er løgn, svarer grunnleggeren av den israelske folkebevegelsen Zazim, Raluca Ganea.

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

Kinas generasjon Z stiller spørsmål ved etablerte sannheter

Donald Trumps nye sikkerhetsstrategi legger opp til å gjenopprette USAs hegemoni i Latin-Amerika. Eksperter tror det blir vanskelig å presse Kina ut.

Dette nye superverktøyet kan snart kontrollere livet ditt. Nå slår Signal-topp Udbhav Tiwari alarm om agentisk KI.

Fredag gikk tusenvis av skoleelever i 90 tyske byer ut i streik mot en ny lov. Det skaper hodebry for regjeringens planer om å bygge Europas største hær.

Satser alt på hjelp fra Trump

Horisont

En rasende bølge fra ytre høyre skyller over stadig flere latinamerikanske land.

Et liv under kapitalismen betyr å leve i en planøkonomi mens du blir fortalt at du er fri.

Det eneste det nye Gaza kommer til å beholde, er navnet.

Analy­ti­kere tror slutt­spil­let nærmer seg

Mannen som ligger an til å bli Chiles nye president, har forsvart Pinochet-diktaturet. – Chile har egentlig alltid vært konser­va­tivt, sier statsviter Robert L. Funk.

Land som var åpne for å bidra til Trumps sta­bi­li­se­rings­styrke i Gaza, nøler nå. – Kan ikke delta i en operasjon for å framtvinge fred, sier en aser­bajd­sjansk diplomat til The Times of Israel.

Flyr høyt over Atlanteren

Volodymyr Zelenskyj sier Ukraina kan holde valg selv om det er krig. Det vil by på en rekke utford­ringer, ifølge venstre­ak­tivist Oleksandr Kyselov.

Benjamin Netanyahu hevder at et splittet Israel vil forenes og trygges dersom han blir benådet. Det er løgn, svarer grunn­leg­geren av den israelske folke­be­ve­gelsen Zazim, Raluca Ganea.

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslik­ker

Kinas generasjon Z stiller spørsmål ved etablerte sannheter

Donald Trumps nye sikker­hets­stra­tegi legger opp til å gjenopp­rette USAs hegemoni i Latin-Amerika. Eksperter tror det blir vanskelig å presse Kina ut.

Dette nye super­verk­tøyet kan snart kontrol­lere livet ditt. Nå slår Signal-topp Udbhav Tiwari alarm om agentisk KI.

Fredag gikk tusenvis av skole­ele­ver i 90 tyske byer ut i streik mot en ny lov. Det skaper hodebry for regje­ringens planer om å bygge Europas største hær.

Satser alt på hjelp fra Trump

En rasende bølge fra ytre høyre skyller over stadig flere latin­ame­ri­kanske land.

Et liv under kapi­ta­lismen betyr å leve i en planøko­nomi mens du blir fortalt at du er fri.

Det eneste det nye Gaza kommer til å beholde, er navnet.

Analytikere tror sluttspillet nærmer seg

Mannen som ligger an til å bli Chiles nye president, har forsvart Pinochet-diktaturet. – Chile har egentlig alltid vært konservativt, sier statsviter Robert L. Funk.

Land som var åpne for å bidra til Trumps stabiliseringsstyrke i Gaza, nøler nå. – Kan ikke delta i en operasjon for å framtvinge fred, sier en aserbajdsjansk diplomat til The Times of Israel.

Volodymyr Zelenskyj sier Ukraina kan holde valg selv om det er krig. Det vil by på en rekke utfordringer, ifølge venstreaktivist Oleksandr Kyselov.

Benjamin Netanyahu hevder at et splittet Israel vil forenes og trygges dersom han blir benådet. Det er løgn, svarer grunnleggeren av den israelske folkebevegelsen Zazim, Raluca Ganea.

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

Donald Trumps nye sikkerhetsstrategi legger opp til å gjenopprette USAs hegemoni i Latin-Amerika. Eksperter tror det blir vanskelig å presse Kina ut.

Dette nye superverktøyet kan snart kontrollere livet ditt. Nå slår Signal-topp Udbhav Tiwari alarm om agentisk KI.

Fredag gikk tusenvis av skoleelever i 90 tyske byer ut i streik mot en ny lov. Det skaper hodebry for regjeringens planer om å bygge Europas største hær.

En rasende bølge fra ytre høyre skyller over stadig flere latinamerikanske land.

Et liv under kapitalismen betyr å leve i en planøkonomi mens du blir fortalt at du er fri.