Gustav Gillund

#fff

Iron Maiden-fan, nasjonalist og Shinzo Abe-venn. Dette er noen av stikkordene som dukker opp i japanske medier for å beskrive det som mest sannsynlig vil bli landets første kvinnelige statsminister.

64 år gamle Sanae Takaichi fikk på lørdag nok støtte til å bli regjeringspartiet Liberal Democratic Party (LDP) sin nye partileder, etter at sittende statsminister Shigeru Ishiba valgte å tre av.

«Jeg kommer til å få dere til å arbeide utrettelig», fortalte hun sine partifeller under seierstalen lørdag kveld. Takaichi representerer en konservativ og nasjonalistisk fraksjon av LDP. Hun omtaler Margaret Thatcher som hennes største politiske idol.

Observatører frykter at nasjonalismen kan komme til å spolere forsoningsprosessen med Sør-Korea og Kina.

Takaichi vil ta over Ishiba sin statsministerperiode, som varer fram til 2027. Under Ishiba har LDP blitt sterkt svekket, og partiet leder nå en mindretallsregjering sammen med koalisjonspartiet Komeito.

Opposisjonspartiene kommer derimot ikke til å greie å enes om en konkurrerende kandidat når parlamentet skal stemme over den nye statsministeren i løpet av de neste to ukene. Takaichi kommer derfor med meget høy sannsynlighet til å bli Japans neste statsminister.

Valgkampen har avslørt store politiske motsetninger innad i LDP. Takaichis erkekonservative politiske ideologi skiller seg sterkt fra den mer sentrumsorienterte linja til den andre kandidaten hun kjempet mot.

Hun har uttalt at høye levekostnader for arbeidende japanere er hennes største bekymring. Hennes hovedløsninger er store skatteletter og massiv statlig vekststimulus.

«Jernkvinnen» griper makta

Knut Gjerseth Olsen

og Stanislav Krupař

Frykter Russlands retur

Det sies at alle ansikt forteller en historie. Midt i Vratislav Brabenec sitt, altså midt i ansiktet hans – og kanskje også midt i hans historie, er en knekt nese som ikke har helet særlig pent.

Vratislav er tidligere dissident. Han var saksofonist i det berømte bandet Plastic People of the Universe, som med noter og unoter var med på å jage Sovjetunionen ut av Tsjekkia.

Brabenec var lyden av Václav Havel. Historien forteller at det var han og Havel som vant. Men ansiktet hans likner ikke det til en seierherre. Det er slitent og preget og ustelt. Nesa er knekt to steder, av en knyttneve.

I helga var det valg i Tsjekkia, og «Tsjekkias Trump» står igjen som vinneren. Andrej Babiš kan også få støtte av to høyreekstreme partier som anklages for å spre prorussisk propaganda.

Valgresultatet var en smell for Vratislav Brabenec. Og det var altså ikke første gang han fikk en på trynet.

Men vi må begynne denne historien et annet sted. I en leilighet i den gamle arbeiderbydelen Karlin møter vi 79 år gamle John Bok. Den langhårede rebellen har invitert oss for å fortelle om et bemerkelsesverdig liv preget av KGB-agenter, kommunister og et opprør som til slutt felte et regime.

I likhet med Brabenec er Bok tidligere dissident. Han var en sentral skikkelse i den tsjekkiske frigjøringskampen. Han fungerte som sikkerhetssjef for Václav Havel under «fløyelsrevolusjonen», da det kommunistiske partiet brøt sammen mot slutten av 1989.

I dag er han redd for at han mister landet sitt igjen, til den samme fienden som han har kjempet mot hele livet.

De tok stats­borgerskapet fra min kone, mine barn og meg.

Den gamle mannen og Havel

Stanislav Krupař

#000

«Tsjekkias Trump» kan vinne valget denne helgen. Det får Brussel til å skjelve. 

Andrej Babiš vinker mot publikum som har samlet seg i en park i forstaden Opatov, en mil sør for sentrum av Praha. Det er den tsjekkiske valgkampens siste dag, og mange av tilhørerne har iført seg en rød kaps.

«Et sterkt Tsjekkia», står det på kapsene – et dårlig skjult nikk til en av Babiš sine inspirasjonskilder.

– Utenlandske journalister spør meg alltid om det samme. Jeg svarer hver gang: Jeg er ikke prorussisk. Jeg er ikke mot Nato. Jeg vil ikke ha Tsjekkia ut av EU, sier Babiš fra scenen.

– Jeg har ikke engang telefonnummeret til Putin!

Publikum bryter ut i latter og applaus. I Brussel er stemningen langt dårligere.

Babiš sitt parti ANO flyr høyt på målingene før dagens valg. Han har rundt 30 prosent av velgerne i ryggen, mens sentrum-høyreregjeringen ledet av statsminister Petr Fiala er historisk upopulær og ligger ti prosentpoeng bak.

Babiš omtales både som populist og som «Tsjekkias Trump». Partinavnet betyr «Ja», men er også en forkortelse for «Handling for misfornøyde borgere». Han har tette bånd til Ungarns statsminister Viktor Orbán.

Ikke tro på ­journalistene. De lyver fra morgen til kveld.

En hestesko åpner døra for «Tsjekkias Trump»

Ewa Sapieżyńska

Qatar, Egypt og Tyrkia presser Hamas til å vise fleksibilitet og begrense sine innvendinger mot Donald Trumps plan for våpenhvile i Gaza. Dette forteller arabiske diplomatiske kilder til den israelske avisa Haaretz.

Diplomatene opplyser at meklere jobber for å hindre at Hamas avviser initiativet helt. Planen, som har innlemmet mange av Israels viktigste krav, ble utarbeidet uten at Hamas fikk komme med innspill.

Trumps 20-punkts plan krever at Hamas avvæpnes og ikke får noen framtidig rolle i styringen av Gaza.

Deretter skal en gruppe palestinske og internasjonale eksperter overta styringen av Gaza, under oppsyn av et fredsråd ledet av Trump. Rådet er tenkt å bestå av internasjonale ledere, blant dem Tony Blair.

Men de arabiske statene, som var klare til å støtte planen i sin opprinnelige form, advarer nå mot israelske endringer som kan «tømme avtalen for innhold».

Hamas-ledere sier planen de fikk, er endret siden Trump la den fram for lederne av arabiske og muslimske stater i New York forrige uke. De anklager Benjamin Netanyahu for å ha fått fjernet referanser til palestinske myndigheter og for å sikre israelsk deltakelse i styringen av Gaza.

Tirsdag ga Trump Hamas «tre-fire dager» på å svare. AFP meldte i går ettermiddag at Hamas trolig vil trenge mer tid til å vurdere planen.

Hamas må nå velge mellom det dårlige og det verste.

Hamas under press for å gå med på planen

Handler Trumps intervensjon i Venezuela virkelig om kampen mot narkotika? 

I 2017, under sitt første presidentmandat, foreslo Donald Trump en militær intervensjon i Venezuela overfor sine rådgivere. Det kom fram i boka til Andrew McCabe, som på den tida ledet FBI.

Men avsløringen fra boka, publisert i 2019, fikk knapt noen oppmerksomhet. «En overraskende oversett passasje i boka», skrev Fox News, som var blant de få mediene som omtalte den. I 2019 sa Trump at en militær intervensjon i Venezuela var «en opsjon».

Nå, under Trumps andre mandat, ligger planene igjen på bordet. De siste to månedene har vi sett en stadig sterkere eskalering fra USAs president. Og mens Trumps rådgivere i 2017 frarådet intervensjon, er han i dag omringet av lojale støttespillere – med Venezuela-hauk Marco Rubio i førersetet.

Ifølge NBC News utarbeider USAs militære nå ulike scenarioer for angrep.

Men hvorfor? Handler dette virkelig om «krigen mot narkotika», slik Trump-administrasjonen hevder?

USA har de siste ukene ­avfyrt missiler mot minst tre båter i Karibia og drept 17 mennesker. Myndighetene påstår at båtene kom fra ­Venezuela og fraktet narkotika.

Likevel har de ikke opplyst om mannskapene fikk mulighet til å overgi seg eller hvilken type narkotika – om noe – som ble funnet. En rekke jurister, også innenfor det amerikanske militæret, mener det kan dreie seg om ulovlige henrettelser av sivile.

«Vi har ikke noe valg», sa Trump til FNs generalforsamling forrige uke. «Hver båt vi senker frakter narkotika som ville drept mer enn 25.000 amerikanere.»

En rapport fra USAs utenriks­departement i 2020 viser at bare 10–13 prosent av verdens kokain går gjennom Venezuela.

­Handler dette virkelig om «krigen mot narkotika»?

Yngvild Gotaas Torvik

«Uansett hva som skjer i natt, den siste natta om bord sannsynligvis, så føler vi alle at vi har tatt en riktig beslutning med å reise hit.»

Det sa 50-åringen Vegard Svendsen, som til vanlig jobber som fisker i Honningsvåg, da han onsdag postet sin hittil siste video fra seilbåten «Mikeno» på den norske Instagram-kontoen til Global Sumud Flotilla (GSF).

I bakgrunnen var det bølgeskvulp og solnedgang. Få timer seinere begynte israelske styrker (IDF) å borde mange av de over 40 båtene i konvoien, som er den største sivile maritime konvoien i historien.

Da Klassekampen torsdag ettermiddag snakker med norskpalestinske Susan Hassan Abdallah, som er leder for den norske konvoidelegasjonen og styremedlem i GSF, vet hun ikke hva situasjonen til aktivistene om bord på «Mikeno» er. Den siste meldingen hun fikk fra Svendsen, ble sendt onsdag klokka 23.51. «Mikeno got sprayed with water cannon. Still going», skrev han.

– Israel sprayet båtene med vann. De andre båtene ble stoppet, mens Mikeno seilte videre, sier Abdallah.

Hun er selv fra Gaza, bosatt på Stord og koordinerer de seks nordmennene som har deltatt i konvoien. Fire av dem var bekreftet arrestert av IDF da Klassekampen gikk i trykken. Disse var sammen med 443 andre konvoiaktivister som ble fraktet til havnebyen Ashdod i Israel.

Siden har ikke Abdallah hørt noe mer fra «Mikeno». Hun sier imidlertid at seilbåten ifølge GSFs båt-tracker lyktes i å bryte sjøblokaden – som var et av konvoiens hovedmål – og entret israelskkontrollert palestinsk farvann.

Dette meldte også GSF på X tidlig torsdag, og det ble gjengitt i flere medier. I tillegg viste nettstedet Marinetraffic at «Mikeno» lå like utenfor Gazas kyst.

Vi har tatt en riktig beslutning med å reise hit.

Aktivister sier de brøyt sjøblokaden

Katarina Poensgen

Det lurte USAs president Donald Trump på i juli. Da Financial Times skrev om utspillet, avfeide Det hvite hus imidlertid at det var en oppfordring og sa at Trump kun stilte et enkelt spørsmål.

Nå ser han likevel ut til å ha tatt tanken ett skritt videre: Trump har nemlig godkjent at USA kan hjelpe Ukraina med å utføre missilangrep mot oljemål langt inne i Russland, skriver avisa Wall Street Journal (WSJ).

«USA vil gi Ukraina etterretning til å utføre langtrekkende missilangrep mot Russlands energiinfrastruktur», opplyser amerikanske tjenestepersoner til avisa. Det samme bekrefter to tjenestemenn til nyhetsbyrået Reuters.

Russlands oljeproduksjon er en viktig komponent i deres krigsøkonomi, og Ukraina har i lengre tid angrepet russisk oljeinfrastruktur med droner. Hvor stor skade disse angrepene har utgjort samlet sett, er ikke kjent, men drivstoffmarkedet i Russland har hatt store problemer siden i sommer.

Som følge av dette har det blant annet blitt innført eksportforbud for diesel og marint drivstoff.

Nå vil USA altså hjelpe ukrainerne å trappe opp angrepene. Ifølge WSJ vil mer etterretningsinformasjon fra USA gjøre at Ukraina vil være i enda bedre stand til å angripe raffinerier, rørledninger, kraftverk og annen infrastruktur også dypere inn i Russland.

Det tror flere analytikerne vill smerte for Kreml.

USA har ­bestemt seg for at de vil treffe ­Russland der det virkelig gjør vondt.

Vil hjelpe Ukraina å velge ut oljemål

Gaza-konvoien: – Jeg tror de kommer og kidnapper oss

Natta i forveien har droner hengt over dem, og uidentifiserte fartøy har kommet ubehagelig nært. Når Klassekampen snakker med Rima Hassan onsdag morgen, forventer den franske EU-parlamentarikeren og de andre aktivistene i Gaza-konvoien Global Sumud Flotilla at israelske soldater hvert øyeblikk kan gå til aksjon mot dem.

– Vi har ennå ikke blitt stoppet. Men det blir vi sannsynligvis i natt eller i løpet av dagen, sier Hassan på telefon fra båten «Captain Nikos».

Når Klassekampen snakker med henne, befinner de seg kun ett døgn fra Gazas kyst. Håpet at konvoien torsdag morgen når sitt mål om å bryte Israels blokade og levere nødhjelp til Gaza. Men helt dit tror neppe Hassan de kommer. Israel har varslet at de vil gripe inn.

– Jeg tror de vil komme for å «kidnappe» oss, slik de gjorde med Madleen, sier hun.

I juni var nemlig Hassan om bord i seilskuta Madleen, der hun sammen med blant andre Greta Thunberg også prøvde å bryte blokaden. Båten ble i stedet bordet av israelske styrker (IDF) i internasjonalt farvann, og Hassan ble fengslet i tre døgn.

Det som den gang var tolv aktivister, har nå blitt til flere hundre. Sumud-seilasen har dertil vært mer dramatisk. Flere båter har blitt angrepet av droner, og Spania, Italia, Tyrkia og Hellas har stilt opp med militærfartøy som en slags beskyttelse.

Israel har hele veien anklaget Sumud-konvoien for å seile i «Hamas’ tjeneste», men de siste dagene har presset økt. Israels utenriksdepartement hevdet på X onsdag at «offisielle Hamas-dokumenter funnet på Gazastripa beviser Hamas’ direkte involvering» fordi folk fra Popular Conference for Palestinians Abroad (PCPA) – en organisasjon som Israel er aleine om å terrorstemple og hevde er en grein til Hamas – er om bord.

Det som betyr noe, er det som skjer i Gaza. Ikke oss.

– Jeg karikeres som islamist og Hamas-tilhenger

Uenigheten om hva som skal skje med de fryste russiske utenlandsreservene i Europa har i lengre tid skapt gnisninger i EU. Men når lederne fra blokka nå samler seg i København, kan unionen være nærmere en løsning enn tidligere.

Det ligger allerede et forslag på bordet. Forrige uke oppfordret Tysklands kansler Friedrich Merz nemlig EU til å bruke midlene på Ukraina – og det snart. I et innlegg til Financial Times foreslår han et rentefritt lån på 140 milliarder euro til Ukraina, som de må bruke til å kjøpe europeiske våpen.

«Vi må ikke holde tilbake, men vurdere hvordan vi kan gjøre disse midlene tilgjengelige for ukrainerne», skrev han i FT.

Tyskland har tidligere vært blant de EU-landene som har vært skeptiske til å bruke de fryste russiske midlene, men nå er tonen en annen. Det skal den også være blant flere land, ifølge diplomater Politico har snakket med.

Det var tidligere snakk om å bruke pengene på å gjenoppbygge Ukraina 

krigen – noe Russland-ekspert Mark Galeotti i april skrev i The Sunday Times at vil koste ­anslagsvis 400 milliarder pund.

Forslaget til Merz er å heller bruke pengene på våpen framfor gjenoppbygging, noe han ser ut til å få brei støtte for i unionen, ifølge EU-diplomater.

«Hvis Ukraina taper krigen, vil det ikke være noe å gjenoppbygge», sier en ­anonym EU-diplomat til Politico.

USA har den siste tida sagt at de godt kan fortsette sine våpenleveranser til Ukraina, men at Europa må ta regningen. I tillegg har Donald Trump krevd at Nato-landene øker sine forsvarsbudsjetter. Dermed blir den samlede prislappen dyrere for EU-landene framover.

Hvis Ukraina taper krigen, vil det ikke være noe å gjenoppbygge.

EU åpner for å bruke fryste russiske midler

Eirik Grasaas-Stavenes

«The shutdown»: Er det nok kampvilje i Demokratene til å stagge Trumps kutt?

Donald Trumps angrep på velferdstjenester, og nye skattekutt til amerikanske oligarker, sørget for at USAs statsapparat stengte dørene natt til onsdag.

Opposisjonspartiet Demokratene ville ikke gå med på en budsjettavtale som skal finansiere Trump og Republikanernes økonomiske høyreplan.

«The shutdown», som amerikanerne kaller det politiske dramaet, betyr i praksis at de fleste føderale tjenester stenges midlertidig, og at rundt 750.000 offentlig ansatte blir permittert på ubestemt tid. Slik vil det fortsette til en avtale kommer på plass.

Nå er det store spørsmålet hvem som blunker først. Og mens visepresident J.D. Vance mener Demokratene holder USAs befolkning som «gisler», frykter mange i opposisjonens leir at veike partiledere som Chuck Schumer skal gi seg for lett, i det som ifølge venstreprofiler som Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez er et avgjørende slag om USAs framtid.

Tidligere i år fikk presidenten sitt økonomiske prestisjeprosjekt «The Big Beautiful Bill» gjennom i Kongressen, der Republikanerne har flertall. Det har nesten forsvunnet i USAs støtte til Israels folkemord, angrepet på Iran, Epstein-skandalen, Jimmy Kimmel-ståket, militarisering av amerikanske byer og administrasjonens angrep på «the Left» etter drapet på Charlie Kirk.

Den grandiose planen legger opp til enorme skattekutt for USAs milliardærer og Trump-allierte tek-oligarker som Elon Musk, Jeff Bezos og Mark Zuckerberg. Det er det vanlige folk som skal betale for. Planen legger opp til kutt på over 1000 milliarder dollar i helseprogrammet Medicaid, noe som vil frata millioner av amerikanere tilgang på helsetjenester.

Nå forsøker Demokratene å bruke makta de faktisk fortsatthar, til å stanse disse kuttene. For å sikre seg videre finansiering av «The Big Beautiful Bill» trenger Trump og Republikanerne nemlig 60 av 100 stemmer i Senatet. Der har Republikanerne bare 54 stemmer og trenger dermed støtte fra minst seks Demokrater.

Men for å stemme for budsjettavtalen krever Demokratene nå at Trump dropper Medicaid-kuttene og forlenger et skattefradrag knytta til helseprogrammet Obamacare, som kommer millioner av amerikanere til gode.

Det er ikke gitt at Sanders’ harde linje vinner fram blant Demokratene i Senatet.

Er det nok kampvilje i Demokratene til å stagge Trumps kuttrevolusjon?

Pernille Solheim

Christopher Olssøn

Ismail Abu Rabah går gjennom olivenlunden i det vesle palestinske nabolaget al-Khalayleh, som verken tilhører Vestbredden eller Jerusalem. I hvert fall ifølge Israel.

Lufta er frisk og himmelen dus rosa. Abu Rabah plukker fiken fra trærne og renser dem i springen før han spalter en og en i to. Så trasker han videre mot den lille butikken sin.

 i al-Khalayleh. På norsk kan man kalle ham et landsbyoverhode, men direkte oversatt betyr det «utvalgt». Han har blitt valgt av de rundt 500 øvrige innbyggerne her til å lede dem.

Problemet er bare at han skjønner like lite av dette forvirrende stedet som alle de andre.

– Jeg er i Jerusalem, men kan ikke dra til Jerusalem. Ingen kan forstå det, sier han.

– Det er ingen fasiliteter her, ingen skoler, ingen klinikker. Ingen tar vare på oss, verken palestinere eller israelere. Vi er aleine her.

De vil ikke ha folkene her. Men de vil ha jorda.

Ismail står i førstelinja mot Israels byråkratiske angrep

Amal A. Wahab

Eksperter tror ikke Trumps plan for våpenhvile i Gaza vil føre til fred

Mandag kveld sto USAs president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu sammen i Det hvite hus og skrøt av Trumps plan for en våpenhvile i Gaza, som Netanyahu sa han hadde akseptert.

Den 20-punkts planen har allerede fått brei støtte fra en rekke europeiske og arabiske statsledere. Egypts tidligere viseutenriksminister Rakha Ahmed Hassan er imidlertid dypt kritisk. Han mener planen er en videreføring av Trumps tidligere plan om å gjøre Gazastripa til «Midtøstens riviera».

– Trumps plan er ikke en fredsplan. Planens hovedmål er å sikre Trumps kontroll over Gazastripa og gjøre området til en riviera, sier Hassan til Klassekampen.

Den 20-punkts planen skal være utformet av Trumps svigersønn Jared Kushner og Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair.

Da Klassekampen gikk i trykken, hadde det ennå ikke kommet noe svar fra Hamas. Dersom de ikke aksepterer planen, og dermed frasier seg all styring av Gaza, har Netanyahu grønt lys til å «fullføre jobben» militært, ifølge Trump.

Når begge parter har akseptert, tar krigen slutt. I løpet av 72 timer skal alle gislene i Gaza løslates. Deretter skal Israel løslate 1950 palestinske fanger, hvorav 250 er dømt til livsvarig fengsel.

Hamas skal legge ned sine våpen, og Gaza bli en «avradikalisert terrorfri sone».

Tony Blairs kolonialistiske ambisjoner fortsetter i Gaza.

Tror ikke på Trumps fredsplan

Aktuelt

Francesca Borri

italiensk journalist og forfatter

Da jeg leste om angrepet på Hamas i Qatar, tenkte jeg et øyeblikk det alle andre tenkte. I Qatar? Er det sant?

For som alle andre trodde jeg at Qatar, som USAs største allierte i Midtøsten, ikke kunne røres. En slags rød linje. Men jeg trodde jo også det samme etter angrepet på Iran, og etter drapet på Nasrallah, og etter arrestordren på Netanyahu. Og så mange andre ganger.

Nei. Det finnes ingen rød linje. Alt er tillatt i denne krigen. Alt får skje ustraffet.

For alle snakker om Gaza – bortsett fra araberne.

, er dette det eneste som teller. For Netanyahu er det endelige målet å velte ayatollaregimet i Iran. Han vil ikke bli stående i historiebøkene som en del av 7. oktober, men som hjernen bak et nytt Midtøsten.

Og det kommer han til å få til. Uten tvil. For den normaliseringen mellom Israel og araberlandene som begynte med Abrahamavtalene, eller kanskje med fredsavtalen med Egypt i 1979, er ikke oppe til diskusjon.

«I 1948 var onklene mine igjen i det som ble Israel, og i dag er søskenbarna mine leger, ingeniører og forretningsfolk. Sannheten er at det gikk mye bedre med de som endte opp i Israel, enn de som befant seg blant araberne», sa en palestiner fra Yarmouk-distriktet i Damaskus til meg en gang, fra det som tidligere var diasporaens hjerte, og som nå ikke lenger finnes.

Yarmouk ligger i ruiner. Fullstendig ødelagt. Og som så mange andre tenker han på alt annet enn Gaza.

Han har allerede altfor mange problemer. Men tenkte Gaza på Yarmouk den gangen?

Alle vil ha et nytt Midtøsten. Ikke bare Netanyahu

Alle snakker om Gaza, unntatt araberne

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist og journalist

Donald Trump har ikke klart å skape fred i Ukraina verken på 24 timer eller på 240 dager. Det offisielle Moskva har i årevis klaget over at Ukraina-krisen er et resultat av Vestens ideologiserte politikk som nekter å erkjenne «realitetene på bakken».

Men så viste det seg at den «pragmatiske» realpolitikken til den nye administrasjonen i Washington slett ikke var bedre. Trump tilbød en svært sjenerøs 

. Men Vladimir Putin ønsket ikke eller kunne ikke akseptere den: «Gevinsten» var altfor liten, og prisen som måtte betales var for høy.

I stedet for å ta hensyn til det som var oppnådd på slagmarka, forsøker Moskva å oppnå det utopiske målet å underlegge seg hele Ukraina, selv om den russiske hæren ikke har klart å erobre landet.

skal gjøre det hæren ikke har klart. Ukraina er mer utmattet enn Russland. Landet mangler soldater, og befolkningen er utslitt av den endeløse krigen. Vestlige regjeringer er splittet. Det gjelder bare å vente litt, så vil det etterlengtede byttet falle i hendene på Russland av seg selv.

Denne beregningen er godt forstått også i Vesten. «Nå har vi et kappløp mellom hvor lenge den ukrainske hæren holder ut og hvor lenge den russiske økonomien holder ut», har USAs finansminister Scott Bessent sagt.

Etter to år med sterk vekst drevet av statens massive investeringer i krigsindustrien møter den russiske økonomien nå for første gang en strukturell nedgang: 15 av 20 hovedbransjer innen foredlingsindustrien viser fall i produksjonen. Utvinningen av råvarer synker, og bedriftenes gjeld vokser.

Regjeringen er tvunget til å øke skattene og kutte støtteprogrammer for økonomien siden budsjettunderskuddet er blitt sju ganger så stort. En langvarig krig betyr uunngåelig en dypere resesjon. Men ifølge The Wall Street Journal har Putin 18–24 måneder på seg før økonomien ikke lenger kan opprettholde Kremls krigsinnsats.

 bare toppen av isfjellet. Før våpenfabrikkene i Russland stanser, vil Kreml uunngåelig møte andre problemer. Allerede i dag sluker forsvarsindustrien råvarer, penger og arbeidskraft som produsentene av forbruksvarer mangler. Modellen «kanoner i stedet for smør» skaper klassiske problemer både bak fronten og ved fronten.

I begynnelsen av september nådde krigstrettheten et rekordnivå. Selv i en situasjon med sensur og frykt uttrykte to tredjedeler av respondentene i en meningsmåling støtte til fredsforhandlinger. Andelen som ønsket videre krigføring, hadde selv blant dem som våget å svare, falt til det halve, altså 27 prosent. I Moskva, der krigen knapt merkes, var nesten dobbelt så mange villige til å akseptere fortsatt krig som i provinsen.

Det er ikke underlig at stadig flere deserterer

En kamp mot krigsklokka

Grace Blakeley

britisk økonom og forfatter

Rike nasjoner, med sine århundrer med vekst drevet av fossile brensler, har bidratt til brorparten av de globale utslippene. Det kom nylig fram i Columbia Climate Schools sårbarhetsindeks for klimaøkonomi (Clif – Climate Finance Vulnerability Index).

Den nye indeksen knytter vurderinger av landenes fareeksponering – fra tørke til flom til konflikter – sammen med hvor økonomisk robuste de er – noe som omfatter eksisterende gjeldsnivå og tilgang til alternative former for klimafinansiering.

som ble vurdert, ender 65 direkte i «rød sone». To av disse landene er i Europa, seks i Asia-Stillehavsregionen, åtte i Latin-Amerika og hele 43 i Afrika. Indeksen viser nemlig også at de landene som har størst risiko for klimasammenbrudd, er de som er dårligst utrustet til å takle utfordringene.

Så mye som 92 prosent av de totale utslippene har opphav i det globale nord, som bare huser 19 prosent av verdens befolkning. Det globale sør står for kun 8 prosent av utslippene, men må bære byrden av klimakaoset.

– Kypros og Ukraina – kan hjelpe oss å belyse de problemene risikolandene står overfor, samt å avsløre den rike verdens ansvar for skjebnen deres. Som flere europeiske land står Kypros i fare for jordskjelv, men risikoprofilen deres er høyere på grunn av et skjørt økonomisk system. Landet måtte få økonomisk hjelp under eurosonekrisa fordi eiendomsbobla deres sprakk, og på grunn av bankenes utsatthet for det vaklende finanssystemet i Hellas.

I dag eies en betydelig andel av landets gjeld av utlendinger, noe som gjør gjeldsbyrden mye mindre bærekraftig. Når et land skylder penger til utlandet, må det skaffe seg utenlandsk valuta for å betale denne gjelda – mens nasjonale lån kan betjenes med den nasjonale valutaen, utstedt av sentralbanken.

Under en krise blir det fort tomt for utenlandsk valuta, slik at landets skjebne overlates i hendene på de utenlandske kreditorene.

 for ekstremværhendelser som flom, men krigen med Russland er landets største risikofaktor. Russlands invasjon har tvunget Ukraina til å sette sine ressurser i krigsøkonomi og øke gjeldsnivået. Disse faktorene vil gjøre det vanskeligere for Ukraina å skaffe de midlene som må til for å rydde opp etter en eventuell ekstremværhendelse.

Men Ukrainas gjeldsproblem er ikke nytt – de har vært langtidspraktikanter hos Det internasjonale pengefondet (IMF). I 1990-årene hjalp IMF landet å takle overgangen til kapitalismen og tvang dem til raskt å innføre nyliberale økonomiske reformer.

Det globale sør står for kun 8 prosent av utslippene, men må bære byrden av klimakaoset

Utenriks

Aktuelt

Nasjonalisten Sanae Takaichi blir Japans første kvinnelige statsminister.

Frykter Russlands retur

«Tsjekkias Trump» kan vinne valget denne helgen. Det får Brussel til å skjelve.

Hamas under press for å gå med på planen

Handler Trumps intervensjon i Venezuela virkelig om kampen mot narkotika?

En av båtene i konvoien til Gaza skal ha nådd palestinsk farvann. Om bord var den norske fiskeren Vegard Svendsen.

USA vil dele ny etterretning med Ukraina om russisk energiinfrastruktur, ifølge Wall Street Journal.

– Jeg karikeres som islamist og Hamas-tilhenger

Flere EU-ledere stiller seg nå positive til å bruke fryste russiske midler på våpen til Ukraina, sier diplomater til Politico.

«The shutdown»: Er det nok kampvilje i Demokratene til å stagge Trumps kutt?

Et palestinsk nabolag er fanget i okkupasjonens gråsone.

Tror ikke på Trumps fredsplan

Horisont

Jeg skulle gjerne ha fortalt at alle de jeg møter, sitter oppe hele natta og følger krigen på Al Jazeera. Men det er ikke sant.

Krigsmaskineriet til Putin svekkes for alvor, men han tenker fortsatt at han har tida på sin side.

Landene med de laveste samlede utslippene er i frontlinja av klimakatastrofen.

Nasjo­na­listen Sanae Takaichi blir Japans første kvinnelige stats­mi­nister.

Frykter Russlands retur

«Tsjekkias Trump» kan vinne valget denne helgen. Det får Brussel til å skjelve.

Hamas under press for å gå med på planen

Handler Trumps inter­vensjon i Venezuela virkelig om kampen mot narkotika?

En av båtene i konvoien til Gaza skal ha nådd palestinsk farvann. Om bord var den norske fiskeren Vegard Svendsen.

USA vil dele ny etter­ret­ning med Ukraina om russisk energi­in­fra­struktur, ifølge Wall Street Journal.

– Jeg karikeres som islamist og Hamas-tilhenger

Flere EU-ledere stiller seg nå positive til å bruke fryste russiske midler på våpen til Ukraina, sier diplomater til Politico.

«The shutdown»: Er det nok kampvilje i Demo­kra­tene til å stagge Trumps kutt?

Et palestinsk nabolag er fanget i okku­pa­sjonens gråsone.

Tror ikke på Trumps fredsplan

Jeg skulle gjerne ha fortalt at alle de jeg møter, sitter oppe hele natta og følger krigen på Al Jazeera. Men det er ikke sant.

Krigs­ma­ski­ne­riet til Putin svekkes for alvor, men han tenker fortsatt at han har tida på sin side.

Landene med de laveste samlede utslippene er i frontlinja av klima­ka­ta­strofen.

Nasjonalisten Sanae Takaichi blir Japans første kvinnelige statsminister.

Handler Trumps intervensjon i Venezuela virkelig om kampen mot narkotika?

USA vil dele ny etterretning med Ukraina om russisk energiinfrastruktur, ifølge Wall Street Journal.

«The shutdown»: Er det nok kampvilje i Demokratene til å stagge Trumps kutt?

Et palestinsk nabolag er fanget i okkupasjonens gråsone.

Krigsmaskineriet til Putin svekkes for alvor, men han tenker fortsatt at han har tida på sin side.

Landene med de laveste samlede utslippene er i frontlinja av klimakatastrofen.