Katarina Poensgen

#fff

#000

Situasjonen på Cuba er kritisk. På mandag sa regimet at landet er i ferd med å gå tomt for drivstoff som følge av USAs oljeblokade. I tillegg plages innbyggerne på øya av nærmest konstante strømbrudd, samt mat- og medisinmangel.

President Donald Trump ønsker en avtale med Cuba – ikke ulik den han har med den gjenværende regjeringen i Venezuela – og sier det for tida pågår samtaler mellom landene. Flere eksperter mener USA legger maksimalt press på Cuba nettopp for å få til en gunstig avtale.

Men i realiteten pågår det ingen samtaler mellom USA og Cuba, sier fem anonyme amerikanske og kubanske tjenestemenn til det undersøkende nyhetsnettstedet Drop Site News. De hevder at Trump føres bak lyset av sin egen utenriksminister, Marco Rubio.

Cubas president Miguel Díaz-Canel sa på en pressekonferanse forrige uke at han er villig til å gå i dialog med USA om enhver sak, så lenge samtalene finner sted uten press og forhåndsbestemte betingelser.

– Vi er et fredelig land. Vi utgjør ingen trussel mot USA, sa Díaz-Canel.

Uka før bekreftet Cubas viseutenriksminister Carlos Fernandez de Cossio overfor CNN at kubanske myndigheter har utvekslet meldinger med USA. Han avviste imidlertid at meldingsutvekslingen kunne omtales som starten på reelle forhandlinger.

«Dette er en stor sak for oss, og det tas ingen beslutninger og gjennomføres ingen tiltak uten at det involverer Cubas øverste politiske ledelse», la han til.

En høytstående kilde i Trump-administrasjonen sier til Drop Site News at USAs president tror at forhandlinger pågår fordi det er det Marco Rubio forteller ham. Kilden hevder med andre ord at Trump blir løyet til av sin egen utenriksminister.

Vi ­skulle ­gjerne sett et regime­skifte der.

Lyver Marco Rubio til Donald Trump om Cuba?

Eirik Grasaas-Stavenes

Kampen om innsyn i Epstein-filene er langt fra vunnet

Den amerikanske kongressrepresentanten Ro Khanna var mandag én av flere folkevalgte som troppet opp hos USAs justisdepartement. Der skulle han få to timer til å lese usladdede dokumenter fra Epstein-etterforskningen. På forhånd hadde andre folkevalgte bedt sine følgere på sosiale medier tipse dem om hvilke dokumenter de burde prioritere når de først hadde tilgang.

Epstein-filene som til nå har blitt offentliggjort, er nemlig preget av utstrakt sladding. Mange av de største spørsmålene forblir ubesvart: Hvilke andre mektige mennesker var involvert i avdøde Epsteins misbruk av unge jenter? Og hvilke bånd hadde han egentlig til utenlandske etterretningstjenester? Kanskje finnes svarene bak sladden?

Men skal vi tro Khanna, ble besøket en skuffelse. Det viste seg nemlig at også «70 til 80 prosent» av filene justisdepartementet satt på, allerede var blitt helt eller delvis «sladdet». Dette hadde ifølge Khanna blitt gjort av FBI allerede i mars i fjor, på direkte ordre fra president Donald Trump.

– De må fjerne sladdene fra FBI-filene, så vi vet hvem de rike og mektige mennene som voldtok mindreårige jenter er, sa han.

Sammen med republikanske Thomas Massie har Khanna mye av æren for at deler av Epstein-filene har blitt offentliggjort. De to presset i fjor fram den såkalte Epstein Transparency Act, en lov som slår fast full offentliggjøring av Epstein-filene.

Dette har gitt dem stjernestatus på grasrota både til høyre og venstre. Khanna og Massie mener Epstein-saken kaster lys over ikke bare noen rike råtne epler, men over en hel internasjonal «Epstein-klasse» av korrupte eliter på tvers av grenser og nasjonalitet.

Besøket hos justisdepartementet slo imidlertid fast at kampen om innsyn og gjennomsiktighet i Epstein-saken langt fra er vunnet.

– Dette er et brudd på The Epstein Transparency Act, sa Khanna om sladdingen av dokumentene.

­Kampen om innsyn i Epstein-saken er ikke over.

Jakter ennå på hele den syke sannheten om Epstein-klassen

Gustav Gillund

I Japan gjorde den sittende regjeringskoalisjonen et brakvalg denne helga. Dermed fortsetter konservative Sanae Takaichi som landets statsminister, samtidig som koalisjonen styrket sitt grep om parlamentet, med godt over to tredjedeler av setene i underhuset.

Nettopp Takaichi, som leder Det liberaldemokratiske parti (LDP), får nå mye av æren for suksessen. Ryuki Shibata, en ung politisk analytiker som tilhører Takaichis parti, skriver i en tekstmelding til Klassekampen at statsministeren nå «har blitt tildelt en historisk tillit til å lede landet i turbulente tider».

Andre er mindre begeistret. Takaichi tilhører nemlig en av de mer ytterliggående høyrefløyene i LDP og beskrives ofte som en hardbarka nasjonalist.

Blant hennes største politiske kampsaker finner man kontroversielle skattekutt og opprustning av Japans militære styrker. Slike planer gjør ikke minst Takaichi til en meget kontroversiell figur i nabolandet Kina.

Takaichi tok over fra forgjenger Shigeru Ishiba i september i fjor og utlyste deretter nyvalg. I motsetning til Ishiba har Takaichi opplevd høy oppslutning blant befolkningen etter overtakelsen, en popularitet hun nå har kapitalisert på.

Etter valget har LDP nå 316 av de 465 setene i parlamentets underhus, mens den libertarianske koalisjonspartneren Japan Innovation Party vant 36 seter.

– Dette valget innebærer store politiske skifter, spesielt i budsjettpolitikken og styrkingen av sikkerhetspolitikken, sa Takaichi i et TV-intervju etter seieren var klar.

Også ytterliggående høyrepartier gjorde et godt valg. Det raskt voksende og Maga-inspirerte partiet Sanseito gikk fra to til 15 seter.

Sikret seier med «personlighetskult» og Kina-rivalisering

I Storbritannia står statsminister Keir Starmer overfor en regjeringskrise etter publiseringen av Epstein-filene.

Søndag gikk Starmers stabssjef og den mektige Labour-strategen Morgan McSweeney av etter at han påtok seg skylda for at Labour-veteran og Epstein-venn Peter Mandelson ble utnevnt til ambassadør i USA i fjor.

I går gikk en annen fra Starmers indre krets av, kommunikasjonssjef Tim Allan, etter å ha hatt jobben i knappe fem måneder. Flere britiske kommentatorer og politikere mener nå at Starmer står på tynn is.

«Å miste to sentrale medarbeidere på under tjuefire timer vil forsterke inntrykket av at Starmers apparat i Downing Street er i fritt fall», skriver avisa The Guardian.

Epstein-filene viser at Peter Mandelson hadde et nært forhold til den overgrepsdømte milliardæren og at den britiske ambassadøren skal ha delt hemmelig regjeringsinformasjon med ham. McSweeney, som har stått i spissen for Starmers vei til makta, sa i sitt avskjedsbrev at det var en stor feil å råde Starmer til å ansette Mandelson i 2025.

Starmer innrømmet forrige uke at han var klar over Mandelsons kontakt med Epstein, til tross for overgrepsdommen Epstein fikk i 2008, men sa at Mandelson hadde løyet om omfanget. Det er i hovedsak McSweeney som har fått skylda for ansettelsen. Han skal nemlig ha vært en sterk pådriver for gi ambassadørjobben til Mandelson.

Ifølge britiske medier håpet Statsministerens kontor at fjerningen av McSweeney ville legge en demper på kritikken. I stedet rettes sinnet nå i økende grad mot Starmer. En person tett på Downing Street sier til avisa Financial Times at McSweeneys avgang gjør Starmer «svært eksponert».

«Morgan sier i praksis at han rådet Keir til å ta en dårlig avgjørelse, og han tok den», sier kilden.

McSweeneys avgang markerer trolig slutten for Starmer.

Epsteins nye e-poster skaper Starmer-krasj

Over hele landet kjøper USAs departement for innlandssikkerhet (DHS) nå tomme varehus som skal bli føderale fengsler for innvandringspolitiet Ice.

Tre bygg er allerede kjøpt, mens ytterligere 20 skal være under vurdering. Det største av disse nye anleggene skal ifølge Bloomberg kunne holde over 9000 mennesker, dobbelt så mange som kapasiteten til USAs største føderale fengsel i dag.

Den amerikanske analytikeren og journalisten Pablo Manriquez følger amerikansk innvandringspolitikk tett. Han mener Donald Trump og sikkerhetsminister Kristi Noem nå er i ferd med å skape det han kaller et «spøkelses­nettverk av konsentrasjonsleirer».

«Dette gjør USA til en region for internering i militær stil (..) og signaliserer en massiv og langvarig eskalering av myndighetens kapasitet til å betale for fengsling og deportasjonslogistikk», skriver Manriquez i nyhetsbrevet Migrant Insider.

Ifølge myndighetene holder Ice i dag over 70.000 mennesker ved 224 ulike fengsler over hele USA. De fleste av disse fengslene er private og delstatsdrevne anlegg, men som en del av sitt uttalte mål om å deportere millioner av innvandrere, har Trump og Noem trappet opp investeringer i større føderale fengsler.

I samarbeid med Floridas republikanske myndigheter åpnet Ice i fjor det berykta «Alligator Alcatraz». Samtidig åpnet Ice i august i fjor sitt eget føderale fengselsanlegg i Texas, såkalte Camp East Montana, ved militærbasen Fort Bliss. Fengselet, som har en kapasitet på rundt 5000 mennesker, kalles «Alligator Alcatraz i Texas».

Nå har Ice ifølge NBC allerede sikret seg tre nye tomter. En av dem ligger utenfor Phoenix i Arizona, der Ice har kjøpt en bygning på størrelse med sju fotballbaner. Innvandringspolitiet har også kjøpt tomter og varehus i Philadelphia i Pennsylvania og i San Antonio i Texas.

Ifølge The Washington Office on Latin America (WOLA) kan lagerplanen doble Ice sin fengselskapasitet til nesten 150.000 plasser totalt.

Skal bygge nye Ice-leirer

Martin Gøttske

Information

Et plutselig brak slo inn i ørene med enorm kraft, veggene ristet, og vinduene ble pulverisert.

Det var et brått sceneskifte. Bare noen timer tidligere hadde varmen endelig begynt å sive ut av radiatorene i Oleksandr Hrytsenkos leilighet i sjette etasje, etter uker uten oppvarming – og mesteparten av tida uten strøm og vann. Gjentatte russiske rakettangrep hadde utslettet store deler av energiforsyningen i den ukrainske hovedstaden Kyiv.

Og den iskalde vinteren hadde trengt inn i leiligheten. Man kunne se sin egen pust inne, og det var is på vinduene. Men radiatorenes velsignede klukking varslet at varmen var på vei tilbake.

Oleksandr hadde frikveld fra jobben på restauranten og tilbrakte i stedet kvelden på sofaen med kjæresten og en Hollywood-film på skjermen.

– Vi hadde ikke vært så avslappet på lenge, sier han.

Etter midnatt hørte de luftvernsirenen utenfor, men de ga blaffen. Krigen skulle fortrenges så lenge som mulig. Så dundret en russisk drone inn i naboleiligheten akkurat da de satt og så filmens siste scene.

«Det var en enorm eksplosjon, og så ble det helt stille. Vi var som i transe, dekket av glasskår», sier Oleksandr. «Jeg kan fortsatt ikke fatte hva som skjedde.»

Et drøyt halvt døgn etter det eksplosive smellet er Oleksandrs leilighet et virvar av mennesker. Folk feier opp glass og setter opp sponplater for å erstatte vinduer og vinduskarmer som er blåst inn. Varme, strøm og vann er selvfølgelig borte igjen.

Dronen har etterlatt seg et stort hull akkurat der naboleilighetens stue lå. Heldigvis hadde naboene søkt dekning i kjelleren da de hørte alarmen.

Om vi har strøm eller ikke, avhenger av naboen vår.

– Putin prøver å drepe oss med kulde

Dersom statsminister Keir Starmer trodde han bare måtte forholde seg til sin ekskollega Peter Mandelsons ansettelsesprosess som ambassadør i Washington, tok han feil.

Ansettelsesprosessen er kontroversiell fordi Mandelson lenge hadde hatt nære forbindelser til Jeffrey Epstein. Da millioner av Epstein-dokumenter ble publisert i USA forrige helg, kom det også fram at Mandelson tilbake i 2009 delte hemmelig regjeringsinformasjon med sin overgrepsdømte venn.

Nå krever den britiske opposisjonen at regjeringen også legger alle kortene på bordet rundt en annen prosess der Mandelsons navn dukker opp.

Mandelsons konsulentfirma Global Counsel drev nemlig lobbyvirksomhet for å sikre store kontrakter innen den britiske helsesektoren og forsvarssektoren for den omstridte amerikanske tek-giganten Palantir.

– At et amerikansk forsvarsselskap setter sitt preg på store deler av helsesystemet vårt, sammen med Peter Mandelson, reiser en rekke spørsmål som må besvares raskt, sa Zack Polanski, leder for partiet De Grønne, på BBC Newsnight torsdag.

Global Counsel har vært hyret av Palantir – hvis grunnlegger, Peter Thiel, også var venn med Epstein – siden 2018. De siste årene har konsulentselskapet vært en stor pådriver for at Palantir skulle sikre seg viktige kontrakter med den britiske regjeringen.

Det største og nyeste eksempelet er at Mandelson arrangerte et besøk for Starmer i Palantirs utstillingslokale i Washington DC i februar 2025 – rett før Mandelson ble Storbritannias ambassadør til USA. Mandelson hadde trukket seg fra konsulentfirmaet før møtet, men var fortsatt aktiv i firmaet og beholdt aksjene sine der, ifølge Politico.

Sju måneder seinere signerte Palantir et strategisk partnerskap med Storbritannias forsvarsdepartementet. De inngikk en treårig kontrakt på 240,6 millioner pund, tilsvarende 3,19 milliarder kroner, for å «styrke militær KI og innovasjon».

Krever oppgjør med tek-gigant

Pernille Solheim

Midtøsten har stått på randen av krig i flere uker. Først skulle Donald Trump gå til angrep på Iran dersom det iranske regimet drepte flere demonstranter. Siden truet han med krig med mindre Iran godtok atomsamtaler på USAs betingelser.

Men Trumps «armada» ble stående, og partene endte til slutt ved forhandlingsbordet – og det på Irans betingelser. Samtalene i Oman skulle ikke gå inn på Irans missiler eller støtte til regionale militser, men dreie seg om mulige sanksjonslettelser og begrensninger på et allerede haltende atomprogram.

Det får iranske monarkister til å rase. Den tidligere kronprinsen, Reza Pahlavi, og hans tilhengere vil helst ta den korteste veien til regimekollaps, via et amerikansk angrep.

«Den eneste akseptable avtalen er en der Den islamske republikken overgir seg til det iranske folket», skrev Pahlavi på X på torsdag.

Andre ser monarkistenes intervensjonskrav som problematisk. Analytikere jeg har snakket med, peker særlig på to årsaker til dette. For det første står regimet fortsatt sterkt. Det har ikke oppstått betydelige sprekker i staten, selv etter massedrapet på iranske demonstranter i januar.

Den andre, og kanskje viktigste årsaken, er fraværet av et styringsdyktig alternativ. Opposisjonen er fragmentert, uorganisert og ute av stand til å lede landet trygt gjennom et regimeskifte.

Og hvorfor er det egentlig sånn, har jeg spurt. Jo, dels på grunn av de internasjonale sanksjonene som det iranske regimet nå jobber på spreng for å avskaffe gjennom en avtale med USA.

Kollektiv straff er strengt forbudt under folkeretten. Likevel er det en dårlig bevart hemmelighet at de breie amerikanske sanksjonene mot Iran har som mål å presse befolkningen til randen for å trigge et opprør.

En større og mer selvsikker middelklasse hadde styrket sivilsamfunnet og muliggjort vedvarende press på staten.

Vil prestestyret signere sin egen dødsdom ved å inngå en ny atomavtale?

USA tar opp kampen om Kinas mineralvelde, men Beijing har lite å frykte

Kina dominerer i dag forsyningen av kritiske mineraler – råvarer som er blitt uunnværlige i alt fra forsvarsteknologi og mobiltelefoner til fornybar energi. For USA har dette utviklet seg til et strategisk mareritt.

Store deler av amerikansk militærutstyr er nemlig avhengig av Kina-dominerte forsyningskjeder. I teorien kan Beijing med et pennestrøk påføre USAs forsvarsindustri enorme kostnader, noe de truet med under handelskrigen i fjor.

Det ble en vekker for Trump-administrasjonen, som nå har lagt fram en plan for å svekke Kinas grep: å etablere en ny, eksklusiv handelsblokk av allierte land som skal subsidiere byggingen av en Kina-uavhengig forsyningskjede.

Da initiativet ble lansert i Washington denne uka, hadde over 55 land sendt sine representanter. Men det spørs om det hjelper: Få land viste nemlig vilje til å forplikte seg til samarbeid med USA, og diplomater har beskrevet møtet som preget av dyp mistillit til Trump-administrasjonen – også blant nære allierte.

Flere analytikere mener splittelsen i Vesten er blitt så alvorlig at Kina har lite å frykte i kampen om de avgjørende mineralene.

Ideen til USA er enkel: Kinas forsprang i utvinning er så stort at landet kan tilby avgjørende mineraler til priser så lave at amerikanske produsenter blir slått ut før de rekker å komme på beina.

USA vil derfor at flere land går sammen om å etablere et beskyttende prisgulv – høyere enn Kina-prisen – slik at deres egne mineralselskaper får tid og rom til å bygge opp kapasitet. Land som slutter seg til blokka, forplikter seg til å kjøpe mineraler fra hverandre til priser over dette gulvet.

– Handelsblokka skal garantere amerikansk tilgang til amerikansk industriell makt (…) vi kommer aldri til å være avhengig av noen utenom hverandre for kritiske mineraler, sa USAs visepresident JD Vance da han åpnet det første møtet for den nye handelsblokka i Washington på onsdag.

Det er Trumps illusjon at USA skal greie å opparbeide seg en liknende kapasitet som Kina på kort tid.

Slik er USAs plan for å knuse Kinas mineralvelde

NTB_gl9992t2fak (1).jpg

Bøyer Iran seg for Trumps press? 

27. juni 1981, i Teherans Abuzar-moské, hadde Ali Khamenei akkurat holdt en tale da en bombe plantet på båndopptakeren foran ham, gikk av.

Livet til Irans kommende øverste leder kunne gått tapt der og da, men ayatolla Ali Khamenei har en bemerkelsesverdig overlevelsesevne – også politisk sett.

I dag er det iranske folkets tålmodighet likevel i ferd med å renne ut. Selv iranere som aldri før har opplevd økonomiske problemer, mangler penger til å sette mat på bordet. Og da de tok til gatene i protest tidligere i vinter, ble tusenvis drept.

Regimet innser nå at reelle endringer må til for å forhindre at nye, enda større protester bryter ut, sier den iransk-amerikanske journalisten og forfatteren Hooman Majd til Klassekampen. Derfor har Khamenei nå gitt en sjelden godkjenning for direkte samtaler med USA.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi møter i dag både Trumps spesialutsending Steve Witkoff i Oman.

– Den beslutningen kom åpenbart fra den øverste lederen, sier Majd på telefon fra New York.

Irans mål er ikke bare å unngå krig, men å få opphevet noen av sanksjonene som kveler befolkningen. For i det øyeblikket én eller to av de mest lammende sanksjonene blir fjernet, vil valutaverdien stige, påpeker Majd.

– Og det kommer folk til å merke, sier han.

Jeg tror de forstår at de rett og slett må snakke med Trump.

Sender sin mann til skjebnemøte med USA

En svært presset Keir Starmer ble onsdag grillet i det britiske parlamentet. Bakgrunnen var den omfattende kontakten mellom Storbritannias tidligere USA-ambassadør Peter Mandelson og overgrepsdømte Jeffrey Epstein.

De mange dokumentene fra Epstein-etterforskningen som ble offentliggjort av det amerikanske justisdepartementet denne uka, viser at kontakten mellom ­Labour-medlemmet Mandelson og Epstein var langt mer omfattende enn tidligere antatt.

Starmer ble spurt hva han selv visste om disse båndene før han ansatte Mandelsons til den diplomatiske toppjobben. Han innrømmet da at han visste om Epstein og Mandelsons vennskap, men ikke hvor omfattende det var og kun det som allerede var offentlig kjent.

Svaret utløste raseri i Underhuset. Starmer lover nå, etter massivt press også fra eget parti, å offentliggjøre dokumentene fra prosessen rundt Mandelsons utnevnelse. Spørsmålet er om det er nok. Britiske kommentatorer mener det brygger opp til krise innad i Labour.

«Dette har kastet Labour ut i en ny krise de ikke har råd til», skriver politisk redaktør i New Statesman, Ailbhe Rea, i en lederartikkel.

Starmer utnevnte Mandelson til ambassadør i Washington i februar 2025. Den ferske ambassadøren måtte imidlertid gå av i september samme år, etter at kontakten mellom ham og Epstein først ble kjent. Det som ble kjent da, var likevel ingenting mot det som kom fram i dokumentene og e-postutvekslingene som ble offentliggjort forrige helg.

Her ser Mandelson ut til å ha mottatt store pengeoverføringer fra Epstein. I tillegg skal han i e-poster til Epstein ha lekket konfidensiell regjeringsinformasjon.

Britiske medier gjengir at Mandelson i 2009, som minister i Gordon Browns regjering,​ informerte Epstein om at Brown ville trekke seg som statsminister, før dette ble offentlig kjent. Mandelson skal også ha videresendt en intern e-post til Epstein om regjeringens respons på finanskrisa i 2009. Mandelson er nå under politietterforskning for misbruk av sitt verv.

Full Epstein-krise for Keir Starmer

Amal A. Wahab

«Vi visste at fortellingen om en internasjonal regelbasert verdensorden delvis var falsk: at de sterkeste gjorde unntak for seg selv når det passet dem, at handelsregler ble håndhevet asymmetrisk. Og vi visste at folkeretten ble anvendt med varierende strenghet, avhengig av hvem som var anklaget – eller hvem som var offer».

Det sa Canadas statsminister Mark Carney i sin mye omtalte tale på Verdens økonomiske forum i Davos i januar. Det var en oppsiktsvekkende erkjennelse, utløst av Donald Trump trusler om å ta kontroll over Grønland. Det er imidlertid uklart hva dette betyr i praksis.

Mange har etterlyst at Carneys ord blir fulgt opp av handling – spesielt overfor palestinerne på Gazastripa. Ingen steder har den selektive håndhevingen av folkeretten vært tydeligere enn der, og fortsatt drepes det palestinere daglig, til tross for våpenhvile.

Samtidig har Canada – sammen med en rekke andre land, inkludert Egypt og Israel – takket ja til å delta i Trumps såkalte Fredsråd, som ble signert i Davos samme uke som Carney holdt sin tale. Rådet ble opprettet for å skape fred i Gaza, men for mange framstår det som et kartellaktig maktorgan ledet av USAs president.

Spørsmålet er ikke hvorfor den internasjonale ordenen bryter sammen, men hvorfor så mange velger å forankre dette bruddet – enten ved å legge seg flat for Trump, eller ved å slutte seg til hans private maktorgan?

En forklaring finner vi i spillteorien omtalt som Fangens dilemma. Kort sagt beskriver det situasjoner der aktører vet at de ville tjent på å stå sammen, men likevel velger å handle hver for seg – av frykt for å bli stående aleine og betale prisen. Resultatet blir at alle ender med et mye dårligere utfall – kanskje til og med det verst tenkelige.

Thomas Schelling, en av etterkrigstidas viktigste strategiske tenkere innen krig og internasjonal politikk, brukte spillteori til å forklare hvorfor stater underordner seg en overmakt, selv når de ser at kollektiv motstand er mest rasjonelt.

Denne teorien kan brukes til å forklare hvorfor europeiske stater ikke sanksjonerte Israel, hvorfor Norge ikke trakk oljefondet ut av selskaper som kan knyttes til Israels folkerettsbrudd, og hvorfor Egypt inngikk en historisk gassavtale med Israel etter at en våpenhvile, som konstant ble brutt, ble undertegnet. Alle tenkte det samme: Hvis vi sanksjonerer, taper vi penger og andre tar profitten. Hvis vi lar være, taper vi ingenting – annet enn Gaza.

Makt handler ikke bare om hva du kan vinne, men om hva du kan tvinge mot­parten til å risikere å tape.

Hvorfor er ikke vestlige land villige til å stå opp for Gaza – og folkeretten?

Aktuelt

Kajsa Ekis Ekman

svensk forfatter og journalist

USA har 800 militærbaser rundt om i verden og kan nå hvem som helst i løpet av sekunder. Deres moral er en arv fra den ville vesten: «skyt først og spør etterpå» – og en arv fra den europeiske nybyggerkolonialismen.

Dette lovløse amerikanske monsteret klorer nå på Europas dører. Og omsider innser Europa at USA ikke er noen venn av rettferdighet, demokrati og folkerett. Isteden tar USA det de vil ha, fordi de kan.

trodde Donald Trump var annerledes. At han ville forlate USAs intervensjonisme. At han ville fokusere på «America First».

Trump nøyer seg ikke med å herske innenfor USAs grenser. Han er en klassisk imperialist, uten demokrati som påskudd. Å skylde på demokratiet er for pyser og demokrater, resonnerer Trump. Han går isteden rett etter olja, som i Venezuela.

Noen har også drømt seg tilbake til tida med Demokrat-presidentene Barack Obama og Bill Clinton. De har håpet at Trump er en anomali, en ensom galning som ikke er helt tilregnelig.

Også disse må nå innse at de tar feil. Bak Trump står Marco Rubio, med Miami-mafiaen på slep, sammen med Det republikanske partiet, USAs rikeste menn, oljeindustrien og ikke minst militære interesser.

sette hardt mot hardt? Kanskje skal Europa sende en spesialstyrke for å kidnappe Trump og hans kone, slik han gjorde med Venezuelas president Nicolás Maduro?

Det er på tide at Europa endelig retter ryggen og setter en stopper for USAs imperialisme

Nå må Europa forsvare Cuba

Vijay Prashad

indisk historiker

At den kanadiske statsministeren Mark Carney var den som skulle si fra om at deres konspirasjon for å herske over verden har brutt sammen, var ikke noe vi hadde sett for oss.

Det globale nord, det kollektive Vesten – hva du nå enn måtte kalle det – har gått sammen i en dominerende militær og politisk blokk etter andre verdenskrig.

Så ble det slutt på krigene innenfor Europa, og den vestlige siden av kontinentet pluss Japan ble praktisk talt gjort til kolonier av USA (de amerikanske basene i de okkuperte landområdene i Tyskland, Italia og Japan er der fremdeles, og det finnes amerikanske baser i de fleste vesteuropeiske land.) De vesteuropeiske statene sluttet seg raskt til den amerikanske militærblokka Nato i 1949.

mellom disse statene ble styrket under de interkapitalistiske konfliktene i 1960- og 1970-årene, da stagnasjon og inflasjon ødela økonomien deres, og ettersom de beseirede statene (særlig Tyskland og Japan) begynte å gjøre det bedre enn USA når det gjaldt teknologiproduksjon.

Gjennom G7 inngikk disse landene (Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA) og deres allierte (de andre vesteuropeiske landene samt Australia og New Zealand) ikke bare en militærallianse (Nato), men nå også en økonomisk, politisk og sikkerhetsmessig allianse (G7 i 1974 og etterretningsnettverket Five Eyes).

Alliansen har holdt stand. Og når det har oppstått handelsproblemer, har USA tvunget Japan og de europeiske landene til å revaluere valutaen sin i forhold til dollaren til fordel for USA.

 av de dominerende klassene skapte ingen «ultraimperialisme», slik sosialisten Karl Kautsky hadde spådd. Men det skapte et sterkere samhold overfor det som ble oppfattet som felles trusler, for eksempel fra Sovjetunionen (fram til 1991), bandittstater (som Cuba, Nord-Korea, Iran og seinere Venezuela) og en rekke ikke-statlige aktører som ikke hadde noe til felles (Hizbollah og kommunistene), men som Washington mente hindret etableringen av det «nye amerikanske århundret».

Det er dette samholdet – en «nyttig fiksjon» – som Canadas Mark Carney mente var ødelagt, og der USA «ikke er underlagt noen grenser eller begrensninger».

er faktisk feil. Canada og de andre bosetterkoloniale landene var i flere tiår villige allierte i en dominans over det globale sør «uten grenser eller begrensninger». Det var da Mark Carney var sjef for Bank of England i 2018 at USA ba den britiske regjeringen, og Carney, om å ­forhindre at den venezuelanske regjeringen fikk tilgang til 31 tonn venezuelansk gull.

Verken Carney, europeerne eller japanerne hadde noen problemer med Gaza eller Venezuela

Bruddet i nord

Francesca Borri

italiensk journalist og forfatter

Glem det! De kommer bare til å hacke mobilen din», avbrøt redaktøren min meg da jeg sa at jeg hadde blitt invitert på kaffe av Irans ambassadør.

Jeg var vel ikke så dum at jeg ville dra dit? Og så jeg, da, en journalist som også har tekster på trykk i Israel? Hadde jeg kanskje glemt journalisten Jamal Khashoggi?

«Hvis du ikke har kommet ut igjen etter én time, ringer vi politiet», sa de da jeg bekreftet at jeg ville takke ja til invitasjonen.

Nå var det jo tross alt saudiarabere som kvalte Jamal Khashoggi og skar ham i småbiter. Det var det landets kronprins, Mohammad bin Salman, vår hovedallierte mot Iran – han som forresten er i ferd med å kjøpe La Repubblica, avisa jeg skriver for, sammen med en gresk forretningsmann – som gjorde.

 er poenget at Iran ses på som en ondsinnet aktør. En som man ikke snakker med, og som man ikke stoler på – av prinsipp. Fordi målet deres er å endre Midtøsten, å endre systemet.

Men har ikke Israels Benjamin Netanyahu samme mål? Og Donald Trump? Hva slags system står egentlig igjen etter Gaza? Hva mener vi med system?

Derfor stammet jeg framde tre ­hilsenene jeg hadde lært meg på farsi, til en imøtekommende dørvakt som ikke konfiskerte telefonen min, med håp om at Google ikke hadde lurt meg og at jeg ikke sa: «Død over Khomeini!»

 Irans landegrenser for meg selv, samt navn på ministre, statsministre og høye ledere, for å unngå å snakke i en time og så forstå at vi faktisk hadde snakket om Cuba, dukket ambassadøren opp: En mann jeg umiddelbart skjønte at jeg hadde møtt tidligere.

Ikke bare én gang, men mange ganger: i Bagdad, i Kabul og i Ramallah. Nå sto vi her, overfor hverandre enda en gang. Jeg, en vestlig person som aldri har vært i Iran og som ikke kan nevne en eneste musiker, fotballspiller, typisk matrett eller et klesmerke fra landet, som knapt kan plassere Teheran på kartet, som på ingen måte snakker persisk, som bare vet at Iran produserer tepper, tepper og problemer, og som siden hun skriver forsideartikler, har makt – mer makt enn ayatollaene med sine atomvåpen.

Det er ett punkt alle ­iranere i Iran er enige om: De vil ha et iransk Iran

Utenriks

Aktuelt

Cuba er på randen av kollaps. At landet er i forhandlinger med USA, er en løgn som skal bane vei for regimeskifte, sier kilder til Drop Site News.

Kampen om innsyn i Epstein-filene er langt fra vunnet

Ved hjelp av landets unge gjorde konservative Sanae Takaichi et brakvalg i Japan. Nå vil hun innføre skattekutt, endre grunnloven og ruste opp mot Kina.

Epsteins nye e-poster skaper Starmer-krasj

Donald Trump og Kristi Noems plan om å bygge nye Ice-fengsler over hele USA møter motstand. Men det er ikke sikkert protestene kan stoppe byggingen.

Ukrainerne er utslitt etter å ha blitt bombet inn i mørke og kulde av russerne. Nå lurer de på om de kan lære å leve normalt igjen.

Opposisjonen i Storbritannia krever at regjeringen skroter sine kontrakter med tek-giganten Palantir – som Epstein-vennen Peter Mandelson jobbet for.

Vil prestestyret signere sin egen dødsdom ved å inngå en ny atomavtale?

USA tar opp kampen om Kinas mineralvelde, men Beijing har lite å frykte

Bøyer Iran seg for Trumps press?

Kontakten mellom Storbritannias USA-ambassadør Peter Mandelson og Jeffrey Epstein har ført til full krise i det britiske arbeiderpartiet. Nå øker presset på statsminister Keir Starmer.

Hvorfor er ikke vestlige land villige til å stå opp for Gaza – og folkeretten?

Horisont

Norge bør sende olje til Havanna.

Bruddet som Canadas statsminister Mark Carney roses for å ta opp, betyr ikke at europeerne forlater den hyperimperialistiske agendaen.

Iran utfordrer illusjonene våre, motsigelsene våre, hykleriet, falskheten, dobbelthetene, kynismen, imperialismen.

Cuba er på randen av kollaps. At landet er i forhand­linger med USA, er en løgn som skal bane vei for regime­skifte, sier kilder til Drop Site News.

Kampen om innsyn i Epstein-filene er langt fra vunnet

Ved hjelp av landets unge gjorde konser­va­tive Sanae Takaichi et brakvalg i Japan. Nå vil hun innføre skattekutt, endre grunnloven og ruste opp mot Kina.

Epsteins nye e-poster skaper Starmer-krasj

Donald Trump og Kristi Noems plan om å bygge nye Ice-fengsler over hele USA møter motstand. Men det er ikke sikkert protestene kan stoppe byggingen.

Ukrainerne er utslitt etter å ha blitt bombet inn i mørke og kulde av russerne. Nå lurer de på om de kan lære å leve normalt igjen.

Oppo­si­sjonen i Storbri­tannia krever at regje­ringen skroter sine kontrakter med tek-giganten Palantir – som Epstein-vennen Peter Mandelson jobbet for.

Vil preste­sty­ret signere sin egen dødsdom ved å inngå en ny atomavtale?

USA tar opp kampen om Kinas mine­ralvelde, men Beijing har lite å frykte

Bøyer Iran seg for Trumps press?

Kontakten mellom Storbri­tannias USA-ambassadør Peter Mandelson og Jeffrey Epstein har ført til full krise i det britiske arbei­der­par­tiet. Nå øker presset på stats­mi­nister Keir Starmer.

Hvorfor er ikke vestlige land villige til å stå opp for Gaza – og folke­ret­ten?

Norge bør sende olje til Havanna.

Bruddet som Canadas stats­mi­nister Mark Carney roses for å ta opp, betyr ikke at europeerne forlater den hyper­im­pe­ria­lis­tiske agendaen.

Iran utfordrer illu­sjo­nene våre, motsi­gel­sene våre, hykleriet, falskheten, dobbelt­he­tene, kynismen, impe­ria­lismen.

Cuba er på randen av kollaps. At landet er i forhandlinger med USA, er en løgn som skal bane vei for regimeskifte, sier kilder til Drop Site News.

Ved hjelp av landets unge gjorde konservative Sanae Takaichi et brakvalg i Japan. Nå vil hun innføre skattekutt, endre grunnloven og ruste opp mot Kina.

Opposisjonen i Storbritannia krever at regjeringen skroter sine kontrakter med tek-giganten Palantir – som Epstein-vennen Peter Mandelson jobbet for.

Vil prestestyret signere sin egen dødsdom ved å inngå en ny atomavtale?

USA tar opp kampen om Kinas mineralvelde, men Beijing har lite å frykte

Kontakten mellom Storbritannias USA-ambassadør Peter Mandelson og Jeffrey Epstein har ført til full krise i det britiske arbeiderpartiet. Nå øker presset på statsminister Keir Starmer.

Hvorfor er ikke vestlige land villige til å stå opp for Gaza – og folkeretten?

Bruddet som Canadas statsminister Mark Carney roses for å ta opp, betyr ikke at europeerne forlater den hyperimperialistiske agendaen.

Iran utfordrer illusjonene våre, motsigelsene våre, hykleriet, falskheten, dobbelthetene, kynismen, imperialismen.