Amal A. Wahab

#fff

«Den som har en mobiltelefon, holder en bit av Israel i hånda.»

Det sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu i en tale til en delegasjon av amerikanske kongressmedlemmer tidligere i år. Det kunne høres ut som en overdrivelse, fra en statsleder som ville skryte av hva landet bidrar med i internasjonale handels­kjeder. Men i en verden der israelske selskaper dominerer markedene for cybersikkerhet og overvåking, kan det være nærmere sannheten enn man tror.

Sentralt i denne suksesshistorien står den militære etterretningsenheten Unit 8200. Enheten spiller en viktig rolle i Israels kriger i regionen og har ifølge Le Monde evnen til å avlytte telefonsamtaler, e-poster og annen kommunikasjon fra hele verden.

Men Unit 8200 er også blitt en inkubator for Israels tek-industri. Veteraner fra enheten står bak mange av selskapene som selger tek-tjenester til stater og firmaer verden over.

Når disse selskapene sprer sine produkter, reiser det et spørsmål som minner om det man ofte hører stilt til kinesiske selskaper: Overføres teknologien uten kontrollmekanismer, eller beholder den israelske staten innflytelse over produktene?

Unit 8200 består av flere tusen soldater – hovedsakelig utvalgte vernepliktige. De skal identifisere teknologiske sårbarheter og finne kreative løsninger på hvordan disse kan utnyttes militært av Israel.

Yair Cohen, tidligere sjef for enheten, uttalte i 2016 til Forbes at Unit 8200 står for 90 prosent av Israels etterretning og er involvert «i alle større operasjoner».

Ifølge Times of Israel var Unit 8200 for eksempel involvert i de såkalte personsøkerangrepene mot Libanon i september i fjor, der Israel hadde rigget tusenvis av personsøkere og walkie-talkies tilhørende erkerivalen Hizbollah med sprengstoff.

Du aner ikke hvor mye utstyr vi har rigget med sprengstoff og manipulert i alle land du kan forestille deg.

Israels spionasjeteknologi er i dag global salgsvare

Eirik Grasaas-Stavenes

#000

Da USAs utenriksminister Marco Rubio reiste til Europa forrige helg, hadde USA nettopp lagt fram en ny og omstridt plan for å få slutt på krigen mellom Russland og Ukraina.

Mens noen beskrev planen som en ukrainsk kapitulasjon utformet i Moskva, mente andre den var den beste løsningen Ukraina realistisk kunne håpe på og en nødvendig realitetsorientering som kunne få Vladimir Putin på glid.

Men så reiste Rubio til Genève for å møte europeiske ledere. Der ble det gjort endringer i planen. Blant annet ble et av de mest omstridte punktene fjernet: Nemlig løftet om at Ukraina ikke skal bli en del av Nato. De fleste eksperter og analytikere tror dette gjør det helt uaktuelt for Russland å gå med på en avtale.

Fra USAs høyreside beskyldes Rubio nå for å sabotere avtalen med vilje.

Rubio spiller ifølge flere amerikanske medier nå en sentral rolle i det som har blitt en betent intern konflikt i Trump-administrasjonen om hvordan man skal få slutt på krigen i Ukraina.

Det skal her finnes to ulike fraksjoner: Den ene frontes av Rubio som i mange år har vært kjent som en såkalt nykonservativ hauk med tette bånd til USAs våpenindustri. Han har sagt at Russland må straffes så hardt som mulig for angrepet på Ukraina.

Den andre leiren domineres av visepresident J.D. Vance og Trumps spesialutsending Steve Witkoff. Begge ønsker ifølge rapportene å presse Ukraina til å inngå store kompromisser for å få slutt på krigen så fort som mulig.

Det var Witkoff som sammen med Trumps svigersønn Jared Kushner forhandlet fram den opprinnelige fredsplanen, i hemmelige møter Kreml-utsendingen Kirill Dmitrijev.

Alle seinere avtaler for Ukraina vil bare bli verre, fordi vi taper.

Prøver han å sabotere USAs egen fredsplan?

Pernille Solheim

Denne uka kunngjorde det israelske militæret (IDF) og sikkerhetstjenesten Shin Bet at en ny storskala militæroperasjon er igangsatt nord på den okkuperte Vestbredden – i et område som inkluderer byene Nablus og Tubas.

Israelske panservogner rykket tidlig i går morges inn i Tubas, der soldater skal ha omgjort palestinske hjem til militærposter.

På veien dit, i landsbyen Tammun, åpnet israelske kamphelikoptre ild, opplyser ordfører Sameer Bisharat til Haaretz.

Ifølge avisa deler soldater nå ut løpesedler i området. Der hevder IDF at den nordlige Vestbredden har blitt et «frihavn for terrorisme».

«Israelske sikkerhetsstyrker vil ikke akseptere dette og vil handle med makt og besluttsomhet», lyder beskjeden i løpesedlene.

«Hvis dere ikke endrer dette, vil vi handle slik vi gjorde i Jenin og Tulkarem», heter det videre.

Palestinske krigere i Tubas varsler at de vil slå tilbake.

IDFs trussel gir grunn til ­bekymring for inn­byggerne i Nablus og omegn. IDF og Shin Bet slo nemlig knallhardt til mot flyktningleiren Jenin i januar, både fra lufta og på bakken. Invasjonen, som fikk navnet Operation Iron Wall, ble raskt utvidet til andre flyktningleirer og landsbyer.

En ­eksplosjon på den ­okkuperte ­Vest­bredden er nært ­forestående.

Truer med å gjenta massefordrivelsen

Husker du Doge? Tidligere i år var det knapt mulig å høre eller se nyheter fra USA uten at det såkalte Department of Government Efficiency dukket opp.

Doge var et av Donald Trumps store prestisjeprosjekt. Prosjektet oppsto etter en idé fra tek-oligarken Elon Musk og hadde som mål å identifisere og kutte overflødig pengebruk i USAs statsapparat. Dette ble framstilt som del av et større amerikansk opprør mot offentlig sløsing, byråkrati og korrupsjon.

Forventningene var enorme. Musk lovet å kutte to tusen milliarder dollar fra statsbudsjettet innen sommeren 2026. Trump sa kuttet ville bety at alle amerikanere skulle få hver sin sjekk på 5000 dollar.

Bare noen måneder seinere er det kuttbyrået som selv har blitt kutta ut. Hva skjedde?

Det nyopprettede departementet gikk hardt ut fra start. Musk fikk til og med sitt eget kontor inne i Det hvite hus. Han poserte med en motorsag på den konservative politiske konferansen CPAC og rekrutterte en hær av unge, radikale tek-nerder med tilnavn som «BigBallz» som installerte seg med senger i departementene som skulle utsettes for hestekuren.

Arbeidet skulle sluttføres innen 4. juli 2026, fordi et mer effektiv og mindre byråkratisk statsapparat ifølge Donald Trump ville være den perfekte gaven til USA på 250-årsdagen for Uavhengighetserklæringen.

Doge sto i noen dramatiske uker bak offentlige masseoppsigelser, kapring av sensitive data og ble beskyldt for å gjennomføre et kupp. De møtte raskt stor motstand, både i media og i form av folkelige protester og vandalisering av Tesla-butikker.

Hvem drepte Doge?

Katarina Poensgen

Nok en ny russisk angrepsbølge rammet Kyiv natt til tirsdag. Minst seks personer ble drept og sju såret, ifølge AFP. Samtidig fortsatte de USA-ledede forhandlingene om en fredsavtale.

Etter at Ukraina og deres allierte i Europa leverte et motforslag til USAs opprinnelige 28-punkts plan, skal USA og Ukraina nå være enige om et rammeverk for en avtale.

Innholdet i den reviderte planen var ikke kjent da Klassekampen gikk i trykken tirsdag, men består ifølge flere internasjonale medier av 19 punkter. Flere av de vanskeligste temaene er imidlertid uavklart og skal diskuteres direkte mellom Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og USAs president Donald Trump.

Russlands utenriksminister Sereij Lavrov har allerede sagt at de kommer til å avvise den nye planen dersom den beveger seg for langt bort fra Russlands krav. Tirsdag pågikk også USA-ledede samtaler mellom Russland og Ukraina i Abu Dhabi, oppga anonyme kilder til Financial Times.

Nupi-forsker Matthew Blackburn har imidlertid liten tro på at det intense diplomatiet vil føre til noen løsning på konflikten.

– Fredsutsiktene virker ganske dårlige, fordi alle de grunnleggende russiske kravene ser ut til å bli tatt bort i den nye versjonen, blant annet om ukrainsk Nato-medlemskap og nøytralitet, sier han til Klassekampen.

Den opprinnelige 28-punktsplanen, som var utarbeidet i hemmelighet av representanter fra USA og Russland, la opp til at Ukraina måtte gi fra seg territorium, begrense størrelsen på sin hær og grunnlovsfeste at landet aldri vil bli medlem av Nato.

Det fikk europeiske ledere til å kaste seg rundt. De mente planen i altfor stor grad ga etter for russiske krav og kom sammen med Ukraina derfor opp med et motforslag.

Etterlyser realisme fra Europa

Ole Øyvind Sand Holth

Etter intens møtevirksomhet gjennom helga sa EU-ledere i går at de har gjort stor framgang i forhandlingene med USA om en ny fredsplan for Ukraina.

Utgangspunktet for samtalene var Donald Trumps 28-punktsplan for fred, som ble lekket forrige uke. Planen skal ha blitt utarbeidet av Trumps spesialutsending Steve Witkoff i samarbeid med hans russiske motpart Kirill Dmitrijev. Forslaget innebar blant annet at Ukraina avsto 20 prosent av sitt landområde til Russland, oppga ambisjonen om Nato-medlemskap og begrenset sin hær til totalt 600.000 soldater.

Europeiske statsledere avviste dette som uakseptabelt. I tillegg var de sterkt kritiske til at planen var utarbeidet uten at verken ukrainere eller europeere var informert. Nå ser det ut til at europeerne har fått gehør fra USA for sine innvendinger.

Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sa i går at samtalene i Genève endte med «suksess» for europeerne. Det hvite hus skrøt også av framgangen og slo fast at enhver endelig avtale vil «fullt ut ivareta» Ukrainas suverenitet.

I går omtalte flere medier et nytt dokument som inneholder vesentlige endringer. Spørsmålet flere analytikere nå stiller, er om Russland vil gå med på dette.

Det nye «motforslaget» åpner igjen for ukrainsk medlemskap i Nato, dersom det er konsensus for dette blant medlemslandene. Det heter også at Ukraina skal få sikkerhetsgarantier som tilsvarer Nato-paktas artikkel 5, uten å være medlem i alliansen.

Forslaget skiller seg også fra den opprinnelige Trump-planen på flere andre punkter. Det står blant annet at Ukraina «ikke skal tvinges til nøytralitet». Det står også at det ikke skal innføres restriksjoner på det ukrainske militæret eller landets forsvarsindustri.

I tillegg legger forslaget opp til at diskusjoner med Russland om eventuelle territoriale overgivelser bare kan finne sted ved en våpenhvile der dagens frontlinjer fryses.

I de pågående forhandlingene gis det innrømmelser til Ukraina, som vi ikke vet om Kreml vil akseptere.

Frykter at motforslag vil strande

USA har varslet at de offisielt vil stemple Venezuelas president Nicolás Maduro og flere i hans krets som terrorister. Stempelet skjer gjennom Foreign Terrorist Organization-loven (FTO), som sist ble brukt mot Taliban-regimet i Afghanistan i 2001, før den USA-ledede invasjonen – da med FN-mandat.

Terrorlistingen av Maduro og hans krets skulle etter planen tre i kraft natt til i dag. Den vil gi USAs president utvidede fullmakter til å angripe organisasjonens infrastruktur, finanser og medlemmer – også i utlandet – uten å måtte erklære krig. Det betyr at Donald Trump ikke trenger ­Kongressens godkjenning for militære handlinger mot Venezuela.

USA begrunner stemplingen med en påstand om at Maduro leder narkotikakartellet 

Forrige uke sa USAs utenriksminister Marco Rubio at kartellet «ledes av Maduro og hans krets», og at de «har korrumpert Venezuelas militære, etterretning, lovgivning og domstoler». Ifølge Rubio er ikke Maduro lenger Venezuelas legitime regjering,

Eric Farnsworth ved Center for Strategic and ­International Studies sier til CNN at opptrappingen overfor Venezuela er uten sidestykke.

«Det er den mest betydningsfulle opptrappingen dette århundret. Faktisk må du tilbake til 1989, den amerikanske invasjonen av Panama, for å finne noe som ligner», sa Farnsworth til CNN.

Den militære opptrappingen har utviklet seg trinnvis. USA har i flere måneder bombet småbåter de hevder brukes til narkotikasmugling fra Venezuela.

Minst 83 mennesker skal være drept i slike angrep. FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, har tidligere uttalt at angrepene kan være folkerettsstridige og utgjøre utenomrettslige henrettelser.

USA har også bygget opp store militære styrker i regionen. Torsdag og fredag forrige uke gjennomførte styrkene det Pentagon beskriver som «den største angrepsøvelsen noen gang» utenfor Venezuelas kyst. Amerikanske jagerfly, inkludert to B-52 bombefly – som kan bære mer enn 30 tonn våpen og holde seg i lufta i over 30 timer – fløy i flere timer nær venezuelansk luftrom.

Maduro kan stanse denne prosessen nå, hvis han forstår at hans tid er over.

I dag kan alt endres i Venezuela

Ingrid Fadnes

Det er høyspent stemning i kretsen rundt årets fredsprisvinner Maria Corina Machado. Noe skal skje veldig snart, sier de. Men hva? Kilder tett på den venezuelanske opposisjonspolitikeren forteller Klassekampen om et nærstående «frihetens øyeblikk». De sier at Machado snart skal slippe ut fra der hun sitter skjult, et eller annet sted i Venezuela. Kanskje til uka.

Machado ga selv liv til ryktene da hun kommuniserte til Nobelkomiteen at hun vil være i Oslo når fredsprisen deles ut 10. desember.

Om Maria Corina Machado denne dagen vinker fra balkongen på Grand Hotel, betyr det at Venezuelas sittende president Nicolás Maduros har falt?

Spør man Machado-opposisjonen i Venezuela og i eksil, er svaret ja. De lover å fylle Oslo med titusenvis av venezuelanere som lever utenfor sitt eget hjemland, og som vil vende tilbake dersom Maduro tvinges til å gå av.

Håpet deres knytter seg til en militær opptrapping av historiske dimensjoner utenfor Venezuelas kyst. Det amerikanske krigsskipet USS Gerald R. Ford, som Oslos befolkning benket seg med klappstoler, kikkert og kaffe for å se våren 2023, ankom søndag for en uke siden kysten utenfor Venezuela.

Samtidig har USAs utenriksminister Marco Rubio kommet med en uttalelse som folk i kretsen rundt Machado tolker som et ultimatum til Maduro. Rubio sier at narkokartellet «Cártel de los Soles» mandag 24. oktober havner på FTO-lista, en liste over utenlandske terrororganisasjoner som også inkluderer IS og al-Qa’ida.

Ifølge Trump-administrasjonen ledes dette kartellet av nettopp Nicolás Maduro. Settes de på FTO-lista, er det derfor nærliggende å tro at det vil legitimere angrep mot mål inne i Venezuela.

Investeringer, investeringer, investeringer, sier Machado på innpust og utpust.

Kan det virkelig skje et regimeskifte i Venezuela den kommende uka?

Gustav Gillund

EU gir etter for press fra tek-industrien. En ny lovpakke fra unionen legger opp til å fjerne mye av den eksisterende reguleringen av tek-selskapers virksomhet i Europa. Dette er reguleringer som fram til nå har satt en global standard for beskyttelse av folks privatliv og digitale rettigheter.

Endringene kommer etter flere måneder med intenst press fra industrien om å fjerne restriksjoner på digitale tjenester og brukerdata.

Lobbygruppa CCIA Europe, som blant annet representerer Alphabet, Meta og Apple, mener forslaget er positivt og forventer flere «modige handlinger».

Den østerrikske juristen og internettaktivisten Max Schrems advarer derimot i en presseuttalelse om at den foreslåtte lovpakka gir disse selskapene fri tilgang til sensitiv persondata og til og med lar dem få søke og hente ut data lagret lokalt på folks mobiltelefoner og datamaskiner.

«Disse endringene skjedde uten skikkelige prosedyrer og er ikke basert på bevis, men snarere på frykt og påstander fra industrien», skriver Schrems.

EU-kommisjonen hevder at den nye lovpakka vil gjøre EU mer konkurransedyktig, og at det vil bli mindre papirarbeid for europeiske selskaper.

Den blir ansett som en del av et forsøk fra EU på å dyrke fram sine egne tek-giganter for å kunne ta opp kampen med Kina og USA.

«Europa har så langt ikke høstet det fulle utbyttet av den digitale revolusjonen», sa EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis.

EU har kapitulert for tek-gigantene

Denne uka tok Gaza-krigen en vending som få inntil nylig kunne ha forestilt seg. FNs sikkerhetsråd vedtok at styringen av Gaza i to år skal overlates til Donald Trump, hans «fredsråd» og en udefinert internasjonal styrke.

Sikkerhetsrådets resolusjon vekker sterke reaksjoner. Fra Gazastripa skriver den palestinske skribenten Ahmed Abu Artema til Klassekampen at den er «en belønning til de israelske morderne». Han mener den overser problemets kjerne: den israelske okkupasjonen og volden palestinere utsettes for.

Men også i Israel har resolusjonen vakt sjokk og vantro. Den erfarne israelske eksdiplomaten Eran Etzion sier han aldri har opplevd maken. På telefon til Klassekampen påpeker han at resolusjonen er løsrevet fra all politisk og historisk kontekst, og han sammenligner ordningen med Trumps drøm om Grønland og Panamakanalen. Fredsrådet minner om et stråselskap på Caymanøyene, mener han.

Ikke minst serverer resolusjonen en løgn allerede i første klausul, bemerker Etzion. Der fastslås det nemlig at begge parter – både Israel og Hamas – har akseptert Trumps 20-punktsplan for Gaza, som får FN-mandat i resolusjonen.

– Det er simpelthen usant. Ingen av partene har akseptert den, sier han.

Etzion, som er tidligere nestleder for Israels nasjonale sikkerhetsråd og leder for politikkplanlegging i det israelske utenriksdepartementet, påpeker at det som derimot ble signert, var fase én av planen, om fangeutveksling og en midlertidig våpenhvile.

– Alt den israelske regjeringen formelt har akseptert, er utvekslingen av fanger mot gisler – ikke en slutt på krigen. Og det sier de høyt, sier han og legger til:

– Fra deres perspektiv er krigen ikke avsluttet.

Alt den ­israelske regjeringen formelt har akseptert, er utvekslingen av fanger mot gisler.

Taler med to tunger om Gaza

Yngvild Gotaas Torvik

Ny «fredsplan» øker presset på Zeleskyj

Da Volodymyr Zelenskyj reiste til Tyrkia på onsdag, var det med håp om å gjenopplive fredsforhandlingene med Russland. Men bakteppet var alt annet enn lyst for den ukrainske presidenten.

I Vest-Ukraina ble minst 26 mennesker drept da russiske droner og raketter samme natt rammet to boligblokker i byen Ternopil. I Øst-Ukraina rykker russerne stadig lenger inn i den strategisk viktige byen Pokrovsk.

Og i hovedstaden er Zelenskyjs regjering i full oppløsning – både energiministeren og justisministeren fikk onsdag sparken av nasjonalforsamlingen som følge av en massiv korrupsjonsskandale.

På toppen av det hele har USA og Russland i hemmelighet meislet ut en ny plan for å avslutte krigen, over hodet på ukrainerne. Planen er langt dårligere for Ukraina enn de som er diskutert tidligere og innebærer ifølge flere internasjonale medier at ukrainerne må oppgi hele Donbass til Russland – inkludert territorium som Ukraina fortsatt har kontroll over.

Den russiske journalisten Leonid Ragozin, som har skrevet en bok om Ukraina-krigen, tror ikke timingen er tilfeldig.

– Det virker som om fredsplanen kommer akkurat i det øyeblikket da Zelenskyj er virkelig svekket. Eller jeg ville heller si: når Zelenskyj ser ut som en «lame duck» som kommer til å gjøre det han får beskjed om, sier Ragozin til Klassekampen.

Det dreier seg ifølge Axios om en 28-punkts plan som skal være direkte inspirert av Donald Trumps Gaza-plan, som tidligere denne uka ble internasjonal lov gjennom et vedtak i FNs sikkerhetsråd.

Bak Ukraina-planen står Trumps spesialutsending Steve Witkoff, som også var en av arkitektene bak Gaza-planen. I slutten av oktober skal han ha tilbrakt tre dager sammen med Russlands spesialutsending Kirill Dmitrijev i Miami, der de utformet skissa til en plan USA og Russland kan enes om.

Nå er Zelenskyj en veldig tydelig syndebukk.

Ny «fredsplan» øker presset på Zelenskyj

Søndag ankom verdens største hangarskip, USS «Gerald R. Ford», kysten utenfor Venezuela. Det slutter seg til minst sju andre krigsskip som USAs president Donald Trump tidligere i år beordret til området.

Denne militære tilstedeværelsen er den største på flere tiår. Mange spekulerer i om USA har planer om å styrte regimet til Nicolás Maduro i Venezuela.

En som følger situasjonen tett, er Daniel García-Peña, som er Colombias ambassadør til USA.

Colombias president Gustavo Petro har vært en av de krasseste kritikerne av USAs militære opptrapping. Stemningen mellom de to landene er så spent at ambassadøren på et tidspunkt ble kalt hjem til Bogotá, etter at USA innførte personlige sanksjoner mot Petro og hans nærmeste familie.

Nå er Daniel García-Peña tilbake i Washington, D.C. Derfra sier han på telefon til Klassekampen at USAs strategi kan fungere mot sin hensikt.

– Truslene om bruk av militær makt har helt klart en destabiliserende effekt i regionen, men det har også en styrkende effekt på Maduros regime. Om det de søker er å fjerne Maduro med makt, tror jeg utfallet blir motsatt, sier han.

Trump hevder troppeoppbyggingen skal bekjempe «narkoterrorister» i regionen. Med samme begrunnelse har USA siden september gså bombet til sammen 22 båter utenfor kysten av både Venezuela og Colombia. Over 80 personer har mistet livet i angrepene, uten at USA har lagt fram noe bevis for at båtene fraktet narkotika. USA påstår også at Nicolás Maduro selv er en «narkoterrorist» og leder for et narkotikakartell.

Er det regimeskifte, eller er det bekjempelse av den illegale narkotrafikken USA vil til livs nå?

Jeg kan ikke si annet enn at det er anspent mellom våre to land nå.

Tror USAs trusler styrker Maduro

Aktuelt

Francesca Borri

italiensk journalist

Hver kveld fra rundt klokka sju får jeg den daglige oppdateringen om brudd på våpenhvilen i Gaza. Først fra Hamas, så fra Israel. Noen har krysset den gule linja, feil levninger er overlevert for et gissel, et luftangrep, færre lastebiler med hjelpeforsyninger enn avtalt antall. Men er dette virkelige overtredelser? Eller er det slik våpenhvile egentlig ser ut?

Jeg mener: Fungerer det slik det er ment å fungere?

Hva om dette var selve målet? Denne hybriden som verken er krig eller fred?

 berømte plan: Det er ingen plan. Han bestemte seg bare plutselig for å skifte merkelapper og si at det han nylig kalte «nei», nå skal kalles «ja».

Og teppet gikk ned. Israel og Hamas, eller rettere sagt Netanyahu og Hamas, er akkurat der de var før. Ingenting har endret seg. Netanyahu vil ikke slutte før han ikke bare har styrtet Hamas, men også ayatolla-regimet i Iran og har skapt et nytt og annerledes Midtøsten.

Mens Hamas ikke vil stanse i det hele tatt. De ser 7. oktober som en suksess, som et angrep som satte Palestina-spørsmålet i sentrum igjen og ødela Israels renommé, trakk dem for retten for folkemord. Dermed mener de at de har en ledende rolle igjen, mer eller mindre direkte, mer eller mindre synlig.

Våpenhvilen er en optisk illusjon som skal avlede den internasjonale oppmerksomheten.

 er faktisk ikke for Israel og Hamas: Den er for resten av verden. Den er for de virkelige slagmarkene: gatene, tankene, ideene. For det er de som til slutt utgjør forskjellen. De som blir historie.

Alle snakker om Palestina, men jeg har vært her i 18 år, og det jeg ser rundt meg, har aldri vært så fjernt fra det som blir sagt

Trumps Gaza-plan er ingen plan

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

Den 29. oktober avholdt Tanzania president-, parlaments- og lokalvalg. Da resultatet ble offentliggjort to dager seinere, var det få som ble overrasket.

President Samia Suluhu Hassan fra regjeringspartiet Chama Cha Mapinduzi (CCM) ble erklært som vinner, med 97,6 prosent av stemmene. Oppmøtet ble sagt å ligge på nesten 87 prosent – et lite troverdig tall i et land der opposisjonspartiene i realiteten ble hindret i å delta.

Kandidater fra Chadema og ACT Wazalendo ble diskvalifisert eller fengslet i månedene før valget, aktivister ble anholdt, journalister trakassert og lokale kontrollører nektet akkreditering.

den verste uroa i Fastlands-Tanzania siden uavhengigheten. I Dar-es-Salaam, Arusha og Mwanza strømmet folk ut i gatene for å fordømme det de kalte et stjålet valg. Sikkerhetsstyrkene åpnet ild mot demonstrantene, og minst ti personer ble bekreftet døde, selv om opposisjonsgruppene hevder at antallet er langt over hundre.

Hundrevis flere har blitt arrestert. Regjeringen innførte portforbud, stengte mobilnettverk og blokkerte sosiale medier over hele landet. I seierstalen sin kalte Hassan valget for «fritt og demokratisk».

Hun fordømte protestene som «upatriotiske» og lovet å gjenopprette ro og orden. Men triumfen var hul og sikret ikke samtykke, men føyelighet. Den er noe som framstår som fred, men som er framtvunget gjennom frykt. For et parti som har hersket uavbrutt siden 1960-tallet, var budskapet ikke til å ta feil av: Enhet betyr nå konformitet, og fred betyr taushet.

dette bare som enda et tilfelle av styrket autoritarisme, går vi glipp av den dypere betydningen. Tanzanias styrte demokrati har blitt til et bilde på den postkoloniale politikken: hvordan drømmen om frigjøring av massene ble forherdet og voktere, lærere og frelsere tok over kontrollen.

Fra Julius Nyereres moralske sosialisme til John Magufulis straffepopulisme og nå Hassans byråkratiske despotisme, har landet reprodusert en enkelt arketyp – filosofkongen – oppdatert for hver nye epoke.

Overbevisningen om at frihet kan tildeles ovenfra av en rettskaffen hersker som kjenner folkets behov bedre enn de gjør selv, har overlevd alle ideologiske dreininger.

Tanzanias styrte demokrati har blitt til et bilde på den ­post­koloniale politikken

Demonstrasjonene er et tegn på at håpet har vendt tilbake

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist  og journalist

Omfanget av den politiske volden i Putins Russland er for lengst større enn i alle andre tidsrom siden Stalin. Men i dag er ofrene for undertrykkelsen også mennesker med rikdom og makt som maktapparatet egentlig skulle beskytte: De som tilhører landets styrende klasse.

Før krigen var arrestasjoner av oligarker eller høytstående embetsmenn svært sjeldne og skjedde bare når noen brøt regimets uskrevne tabuer (som ved å kritisere presidenten offentlig). Så langt i 2025 er minst 155 embetsmenn på nivå med minister, guvernør, viseguvernør eller borgermester i et regionsenter blitt arrestert – altså blant de to–tre tusen mest innflytelsesrike menneskene i staten.

ble den uformelle immuniteten til den styrende eliten styrket. I 2022 ble det nesten ikke reist nye straffesaker mot høytstående rangspersoner, og fengslinger i gamle saker fra før krigen falt til et minimum. Invasjonen av Ukraina og eskaleringen i forholdet til Vesten kom som et sjokk for de fleste i den styrende klassen.

Noen oligarker forlot landet, og lekkede lydopptak til sosiale nettverk av samtaler mellom tilsynelatende lojale tjenestemenn avslørte hvor dyp misnøyen med Kremls nye krigskapittel var hos eliten. Kanskje forsto Putin og hans nærmeste dette og fryktet å provosere eliten for mye – for å unngå at misnøyen skulle slå ut i et kupp.

 brått våren 2024, umiddelbart etter presidentvalget. Da kom det en bølge av oppsiktsvekkende avskjedigelser, arrestasjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.

Den Kreml-lojale statsviteren Jevgenij Mintsjenko oppsummerer undertrykkelsesspiralen slik: «Elitene er i en nærmest hysterisk tilstand. Stabiliteten er borte, det finnes ingen klare spilleregler for hva man må gjøre for ikke å bli satt i fengsel eller fratatt alt.»

Delvis henger Kremls politikk med «ildgivning mot hovedkvarterene» sammen med omfordelingen av eiendom som krigen har utløst. Som svar på vestlige sanksjoner nasjonaliserte russiske myndigheter eiendelene til multinasjonale selskaper som IKEA og McDonald’s da disse forlot landet.

Deretter fulgte eiendelene til forretningsfolk som åpent fordømte krigen og hadde flyktet til Vesten. Disse eiendelene ble snart solgt billig til oligarker og selskaper med nære bånd til Kreml.

 krig i Ukraina, utgjør nå kjernen i det uformelle «krigspartiet». De innså snart at omfordelingen av eiendeler kunne komme til å fortsette. Det ville være mulig å sluke stadig nye bedrifter, med krigen som påskudd og statens undertrykkelsesapparat som verktøy.

De som har beriket seg på Putins krig i Ukraina, utgjør nå kjernen i det uformelle ‘krigspartiet’

Utenriks

Aktuelt

Israelske veteraner har etablert hundrevis av tek-selskaper. Er de private suksesshistorier eller statlige cybervåpen?

Ukraina-krigen splitter Trump-administrasjonen. Utenriksminister Marco Rubio beskyldes for å holde krigen i gang.

40.000 mennesker ble fordrevet under Israels operasjoner mot palestinske flyktningleirer på Vestbredden tidligere i år. Nå kan Nablus-området stå for tur.

Hvem drepte Doge?

USA og Ukrainas nye rammeverk for en fredsavtale blir avvist av Kreml. Nå må Europa bli mer pragmatisk, mener Russland-eksperter.

Europa har fått gjennom store endringer i USAs forslag til fredsavtale i Ukraina. Men eksperter advarer om at Russland kan avvise den nye planen.

Krigsfrykten vokser etter at USA varslet terrorstempling av Venezuelas president og gjennomførte store angrepsøvelser utenfor landets kyst.

Kan det virkelig skje et regimeskifte i Venezuela den kommende uka?

EU-kommisjonen vil gi tek-selskaper fri tilgang til europeiske borgeres persondata. Den foreslåtte reformen er et tegn på panikk, sier jurist Max Schrems.

Benjamin Netanyahu hyller fredsplanen for Gaza. Men han er langt fra ferdig med krig, ifølge den israelske diplomaten Eran Etzion.

Ny «fredsplan» øker presset på Zeleskyj

Tror USAs trusler styrker Maduro

Horisont

Det eneste det nye Gaza kommer til å beholde, er navnet.

Fastlands-Tanzania har den siste tida sett den verste uroa siden uavhengigheten.

Umiddelbart etter fjorårets presidentvalg i Russland kom en bølge av oppsiktsvekkende avskjedigelser, arrestasjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.

Israelske veteraner har etablert hundrevis av tek-selskaper. Er de private suksess­his­to­rier eller statlige cybervåpen?

Ukraina-krigen splitter Trump-ad­mi­ni­stra­sjonen. Utenriks­mi­nister Marco Rubio beskyldes for å holde krigen i gang.

40.000 mennesker ble fordrevet under Israels opera­sjoner mot pale­stinske flykt­ning­leirer på Vest­bred­den tidligere i år. Nå kan Nablus-området stå for tur.

Hvem drepte Doge?

USA og Ukrainas nye rammeverk for en freds­av­tale blir avvist av Kreml. Nå må Europa bli mer pragmatisk, mener Russland-eksperter.

Europa har fått gjennom store endringer i USAs forslag til freds­av­tale i Ukraina. Men eksperter advarer om at Russland kan avvise den nye planen.

Krigs­fryk­ten vokser etter at USA varslet terror­stempling av Venezuelas president og gjennom­førte store angreps­øvelser utenfor landets kyst.

Kan det virkelig skje et regime­skifte i Venezuela den kommende uka?

EU-kom­mi­sjonen vil gi tek-­­selskaper fri tilgang til europeiske borgeres persondata. Den foreslåtte reformen er et tegn på panikk, sier jurist Max Schrems.

Benjamin Netanyahu hyller freds­pla­nen for Gaza. Men han er langt fra ferdig med krig, ifølge den israelske diplomaten Eran Etzion.

Ny «freds­plan» øker presset på Zeleskyj

Tror USAs trusler styrker Maduro

Det eneste det nye Gaza kommer til å beholde, er navnet.

Fastlands-Tanzania har den siste tida sett den verste uroa siden uavhen­gig­heten.

Umid­del­bart etter fjorårets presi­dentvalg i Russland kom en bølge av oppsikts­vek­kende av­skje­di­gelser, arresta­sjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.

Israelske veteraner har etablert hundrevis av tek-selskaper. Er de private suksesshistorier eller statlige cybervåpen?

Ukraina-krigen splitter Trump-administrasjonen. Utenriksminister Marco Rubio beskyldes for å holde krigen i gang.

40.000 mennesker ble fordrevet under Israels operasjoner mot palestinske flyktningleirer på Vestbredden tidligere i år. Nå kan Nablus-området stå for tur.

USA og Ukrainas nye rammeverk for en fredsavtale blir avvist av Kreml. Nå må Europa bli mer pragmatisk, mener Russland-eksperter.

Europa har fått gjennom store endringer i USAs forslag til fredsavtale i Ukraina. Men eksperter advarer om at Russland kan avvise den nye planen.

Krigsfrykten vokser etter at USA varslet terrorstempling av Venezuelas president og gjennomførte store angrepsøvelser utenfor landets kyst.

Kan det virkelig skje et regimeskifte i Venezuela den kommende uka?

EU-kommisjonen vil gi tek-selskaper fri tilgang til europeiske borgeres persondata. Den foreslåtte reformen er et tegn på panikk, sier jurist Max Schrems.

Benjamin Netanyahu hyller fredsplanen for Gaza. Men han er langt fra ferdig med krig, ifølge den israelske diplomaten Eran Etzion.

Ny «fredsplan» øker presset på Zeleskyj

Fastlands-Tanzania har den siste tida sett den verste uroa siden uavhengigheten.

Umiddelbart etter fjorårets presidentvalg i Russland kom en bølge av oppsiktsvekkende avskjedigelser, arrestasjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.