Pernille Solheim

#fff

#000

Etter gjentatte trusler fra Donald Trump så det på onsdag ut til at et amerikansk angrep på Iran var nært forestående. Amerikanske soldater ble evakuert fra basen i Qatar, norske myndigheter oppfordret nordmenn til å forlate Iran, og Storbritannia stengte sin ambassade i Teheran.

Så kom en kryptisk kontrabeskjed fra USAs president. Han hadde fått forsikringer fra iranske myndigheter om at drapene på sivile hadde tatt slutt og at planlagte henrettelser var avblåst. Dermed tok han livet av sin egen begrunnelse for å gå til angrep: å beskytte den iranske befolkningen.

Det skjedde trolig til Benjamin Netanyahus store skuffelse. Israelske myndigheter ønsker seg nemlig sårt et angrep på Iran, ifølge den israelske Iran-analytikeren Ori Goldberg.

Han påpeker at Israel alltids kan angripe først, akkurat som de gjorde i sommer.

– Men det de vil mer enn noe annet, er at noen andre skal gjøre drittjobben for dem, sier Goldberg.

Det er han usikker på om USA vil gjøre. Støtta til Israel i Trump-administrasjonen er lavere enn den var i sommer. Det er dessuten høyst uklart hva amerikanerne skulle oppnå med et slikt angrep, mener Goldberg. Særlig hvis det dreier seg om massiv bombing som først og fremst vil ramme sivile iranere som nå gjør opprør.

– Det er for mye å tape, sier Goldberg.

– Derfor virker det svært usannsynlig at Trump akkurat nå skulle gå til krig og oppfylle Israels største drøm: å se Den islamske republikken falle.

Det Israel vil mer enn noe annet, er at noen andre skal gjøre drittjobben for dem.

Blir han snytt for et Iran-­angrep?

Eirik Grasaas-Stavenes

Seth Harp avslørte mørke hemmeligheter om USAs elitestyrker. Nå vil hun ha ham fengslet. 

Da USA kidnappet Venezuelas president Nicolás Maduro, ble operasjonen gjennomført av spesialsoldater fra den myteomspunne elitestyrken Delta Force. Hvem det var som ledet denne operasjonen, var imidlertid ikke offentlig kjent – før den amerikanske journalisten Seth Harp delte navnet og bildet hans på X.

Det har skaffet Harp enda mektigere og farlige fiender enn han allerede hadde.

Det er nemlig få som vet mer om USAs mest hemmelighetsfulle og livsfarlige spesialstyrker enn Harp, som også er tidligere soldat og bestselgende forfatter. Nå krever Republikanere i Kongressen at Harp etterforskes og straffeforfølges fordi han delte det de hevder er klassifisert informasjon om Operation Absolute Resolve i Venezuela.

«De vil kaste meg i fengsel», skrev Harp på X denne uka.

Mange ser nå angrepet på Harp som en opptrapping av et pågående forsøk på å stilne journalister, varslere og kritikk av USAs myndigheter, og sørge for at Amerikas mørkeste hemmeligheter forblir gjemt og glemt.

Harp var allerede før denne uka upopulær blant noen av USAs farligste folk. Mens Trump-administrasjonen etter kidnappingen av Maduro hyllet spesialstyrkene som helter, tegner nemlig Harp et helt annet, og langt mørkere, bilde.

I fjor ga han ut boka «The Fort Bragg Cartel – Drug Trafficking and Murder in the Special Forces». Det er en sjokkerende, veldokumentert og detaljert beretning om årevis med systematisk narkotikasmugling, bestialske drap, voldtekter og straffrihet ved Fort Bragg, militærbasen i North-Carolina som huser Delta Force, blant annet.

Harp knytter en slik dyptgående lovløshet til USAs egen rettsløse krigføring i utlandet. Der har nettopp spesialstyrker som Delta Force fungert som en blodig spydspiss, særlig i Afghanistan og Irak. Begge steder gjennomførte de utallige raid der også sivile ble drept. Og i Afghanistan samarbeidet amerikanerne med afghanske krigsherrer som gledet seg over at USA, i motsetning til Taliban, lot dem dyrke opium igjen.

Seth Harp avslørte narkotika­smugling, bestialske drap, voldtekter og straffrihet

Vil fengsle forfatter som avslørte USAs blodigste hemmeligheter

Gustav Gillund

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Hvis man en vanlig formiddag går forbi Xiaobei-området i byen Guangzhou, sør i Kina, vil man mest sannsynlig ikke merke noe spesielt. Det kan på overflata se ut som en hvilken som helst annen søvnig gate i den ellers sprudlende handelsbyen.

Men når klokka slår tre på ettermiddagen, så skjer det noe.

– De liker ikke å stå opp tidlig, sier en lattermild puteforhandler om afrikanerne som plutselig begynner å strømme til fra gatene rundt.

På under en time forvandles nemlig Xiaobei-området til et hotspot for en type global handel som har opplevd enorm vekst de siste årene, nemlig handel mellom Afrika og Kina.

Hver ettermiddag samles tusenvis av handelsmenn fra land over hele Afrika her for å handle produkter i bulk, som de deretter fyller i konteinere og sender tilbake til Afrika for profitt.

Den globaliseringen som kanskje er mest synlig for europeere, er den som går mellom nord og sør: vestlige kapitalister som utnytter billig arbeidskraft i fattige land.

Den man i mindre grad ser, er globaliseringen som foregår fra «sør til sør» – fra utviklingsland til utviklingsland.

Mens antiglobaliseringen får fotfeste i vesten, vokser disse internasjonale båndene raskt. Faktisk langt raskere enn handelen mellom rike og fattige land.

Vi kan øke prisen med mye, og fortsatt er det ingen som kan konkurrere.

– Handel er lett. Mellom Kina og Afrika er det så lett

Katarina Poensgen

Mens fungerende president Delcy Rodríguez er i full gang med å legge til rette for et oljesamarbeid med USA, forbereder Donald Trump seg på å ta imot opposisjonspolitiker og fredsprisvinner Maria Corina Machado i Det hvite hus.

Det er ventet at han torsdag kveld vil ønske Machado velkommen – og muligens få overrakt Nobelprisen av henne, som hun sier hun vil dele med den amerikanske presidenten.

Samme dag som Machado skal møte Trump, sender også Rodríguez sin egen utsending, diplomaten Felix Plasencia, til Washington, ifølge kilder til Bloomberg.

Flere analytikere tror både regimet og opposisjonen nå prøver å vise at de er den beste samarbeidspartneren for Trump. Den venezuelanske forskeren Ronald Mayora Synnes ved Universitetet i Agder mener imidlertid Machado har dårlige kort.

– USA ser at det de har gjort så langt i Venezuela, fungerer, sier han.

I helga sa Trump til reportere om bord på presidentflyet Air Force One at «det går virkelig bra med Venezuela» og at USA «samarbeider riktig godt med ledelsen».

Etter kidnappingen av president Nicolás Maduro har USA akseptert at det regimet han ledet i Venezuela, består, mot at de føyer seg etter en rekke amerikanske krav.

Synnes påpeker at det viktigste for den amerikanske presidenten er en stabil situasjon i Venezuela, slik at han får kontroll over landet og dets oljeressurser.

Folk er så klart redde, men det har vært veldig rolig der de siste dagene.

Venezuelanere tror på en bedre framtid

New Yorks nye borgermester starter godt

Zohran Mamdani har fått en god start som New Yorks nye borgermester. Mandag ble sosialisten tatt imot som en rockestjerne av streikende sykepleiere utafor et sykehus på Manhattan.

Med fagforeningens røde skjerf rundt halsen sa Mamdani at byens helsearbeidere alltid har stilt opp under New Yorks største kriser, som terrorangrepet 11. september og under pandemien. Nå fortjener de ikke bare applaus, men «rettferdig lønn», sa Mamdani og møtte euforisk jubel fra de streikende.

Samtidig jubler nå velgere som sendte sosialisten til rådhuset for at Mamdani allerede er i gang med å innfri sine valgkampløfter om å gjøre USAs dyreste by billigere for folk flest.

Mamdani (34) suste til en historisk valgseier i november. Han lovet å fryse byens leiepriser, gjøre busser «raske og gratis» og innføre gratis barnehage for alle newyorkere. Og etter bare en uke som borgermester overrasket Mamdani mange ved å presentere en barnehageplan verdt 1,2 milliarder dollar.

– Noen sa disse målene var umulige. Urealistiske. Naive, sa Mamdani.

– Men på dag åtte erklærte vi begynnelsen på gratis barnehage for alle newyorkere.

Noen dager tidligere signerte Mamdani tillatelsen for nye offentlige toaletter i et arbeiderklassenabolag i Harlem. Da forpliktet han seg også til å bruke ytterligere millioner av dollar på nye toaletter over hele New York, så folk kan ferdes med «verdighet».

– Vår administrasjon beviser at myndighetene kan levere for arbeidsfolk, sa Mamdani.

Vår administrasjon beviser at myndighetene kan levere for arbeidsfolk.

Zohran Mamdani gir folket noe å juble for

I skyggen av Iran-protestene raste kamper gjennom forrige uke i Aleppo i Nord-Syria. Der har syriske regjeringsstyrker presset den kurdiskledede styrken SDF ut av nabolagene Sheikh Maksoud og Ashrafieh. Titusenvis av sivile er fordrevet.

Nå hevder syriske myndigheter at SDF ruster opp i Maskana og Deir Hafir lenger øst. Det benekter imidlertid SDF. De anklager tvert imot regjeringsstyrkene for troppeoppbygging i området og sier at falske påstander fra myndighetene øker faren for eskalering.

Samtidig publiserte den syriske hæren på tirsdag et kart over Deir Hafir der de oppfordrer sivile til å holde seg unna området. Det er nå erklært som en «lukket militærsone».

I går ettermiddag kom meldinger om artilleriangrep mot området.

Det er inngått en våpenhvile i Aleppo, men den Erbil-baserte analytikeren og journalisten Wladimir van Wilgenburg mener at kampene høyst sannsynlig vil blusse opp igjen lenger øst.

Han forklarer til Klassekampen at myndighetene anklager SDF for å bruke Deir Hafir som et utskytningspunkt for droneangrep.

– Det er også et strategisk område, sier han.

Partene har i månedsvis vært i forhandlinger om implementering av en avtale fra mars i fjor, bare måneder etter Assad-dynastiets fall.

Mener slaget ikke er over

Den unge youtuberen og Maga-influenseren Nick Shirley delte i helgen bilder av protestene som brøt ut i USA etter at den liberale aktivisten Renee Nicole Good ble drept av innvandringspolitiet Ice i Minneapolis forrige uke.

Nå tar Shirley æren for at USAs kulturkrig har tatt fyr nettopp i delstaten Minnesota. Dit sendte nemlig Donald Trump tusenvis av Ice-agenter etter at Shirley lagde en viral video om somalisk velferdssvindel.

«Hvem skulle trodd at Quality Learing Center startet alt dette», skrev Shirley på X. Han referer til en somalisk barnehage som influenseren anklager for svindel.

Shirley har slått seg opp som en Maga-influenser som drar fra slagmark til slagmark i den amerikanske kulturkrigen. I fjor ble han invitert til Det hvite hus, og han fikk ved en utdeling på Trumps Mar-a-Lago en pris for «borgerjournalistikk».

I romjula la Shirley ut sin til nå mest sette video. Der besøker han byen med den største somaliske befolkningen i USA: Minneapolis. Under pandemien ble det avslørt at deler av byens somaliske diaspora var involvert i omfattende velferdssvindel. 59 personer ble dømt i saken.

I sin video hevder Shirley at svindelen fortsatt pågår, og at somaliske barnehager som Quality Learning Center er del av den. Lokale myndigheter sier, ifølge CNN, at de etterforsket barnehagene Shirley nevner, men at de ikke har funnet svindel.

Det har siden kommet fram at videoen ble laget med hjelp fra Republikanere. The Intercept har også avslørt at en «varsler» i videoen i virkeligheten er en politisk høyreaktivist som har ytret seg rasistisk mot somaliere og muslimer.

Han tar æren for Ice-kaos

Presteregimet i Iran presses mot et valg. Et frieri til Donald Trump kan bli eneste utvei. 

Protestene i Iran vil ingen ende ta, og for hver hardhendte reaksjon fra myndighetene øker sjansen for at selv de som hittil har støttet regimet, vender seg mot det.

Den iranske økonomien er samtidig i dyp krise, drevet av sanksjoner, inflasjon og ­valutakollaps. Å tilfredsstille den illsinte befolkningens krav er umulig – selv om myndighetene skulle ha viljen til det.

I tillegg hjemsøkes Irans regime av Donald Trumps trusler om militær inngripen.

Regimet ser ut til å ha få muligheter nå, kanskje bortsett fra én: å inngå en avtale med USAs president.

Klassekampen siterte i går Ali Alfoneh ved Arab Gulf States Institute, som mener regimet nå kan gå inn for en ­«venezuelansk overlevelsesstrategi».

Det vil si å bli kvitt Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, «kontakte Trump, søke sanksjonslette, invitere amerikanske oljeselskaper tilbake til Iran, stabilisere økonomien og bevare systemet».

Samme dag sa Trump at «Irans ledere» har bedt om nye forhandlinger. «Vi kan møte dem. Et møte blir satt opp, men vi må kanskje handle på grunn av det som skjer, før møtet», sa Trump, ifølge Axios.

Da hadde Irans utenriksminister Abbas Araghchi allerede avbrutt en reise til Libanon for å møte Omans utenriksminister Sayyid Badr bin Hamad al-Busaidi.

Mangel på en slik avtale vil føre til politiske avhopp, ­erosjon av samholdet i de væpnede styrkene og kollaps.

Er Trump regimets eneste vei ut?

Er denne mannen egentlig Venezuelas mektigste?

Rett før helga kom det nye signaler fra myndighetene i Venezuela. Under en uke etter at USA kidnappet president Nicolás Maduro har det gjenværende regimet løslatt flere politiske fanger og sagt unnskyld til opposisjonen. Samtidig begynte de statseide mediene i landet plutselig å omtalte USA i positive ordelag. Fred og forsoning var stikkordene.

Dette er tegn på at Washingtons trusler mot fungerende president Delcy Rodríguez og resten av Maduro-regimet har hatt effekt.

En som ikke virker fornøyd med utviklingen, er innenriksminister Diosdado Cabello. 62-åringen har de siste dagene lagt ut bilder av seg selv mens han kommanderer maskerte menn på motorsykler i hovedstaden Caracas og roper: «Alltid lojale, aldri forrædere!». Han skal også ha ropt at «den bolivarianske revolusjonen vil fortsette» og advart om at en «antiamerikansk bevegelse er i ferd med å reise seg» i landet.

Dette skal også USA ha bitt seg merke i. Torsdag meldte Reuters at USA skal ha ­kommet med en kraftig ­advarsel om at Cabello kan lide samme skjebne som Maduro, dersom han ikke samarbeider.

Hvorfor er det så viktig for dem å få Cabello til å holde seg i skinnet?

Cabello har lenge vært blant de mest høylytte kritikerne av USA i Maduros regime. Han er tidligere offiser og har i dag stor kontroll over landets militære, politi og etterretningstjenester. Ikke minst kontrollerer han flere av de beryktete paramilitære gruppene kjent som 

. Etter USAs angrep på landet skal Cabello ha beordret disse gruppene til å stanse folk på gata for å sjekke mobilene deres for tegn på illojalitet.

«Han er en svært farlig fyr – han er kanskje en av de mest ekstreme i Chavista-regimet når det gjelder å tro på en revolusjon og Venezuelas motstand mot USA i den globale orden», sier professor i internasjonale studier Oscar Julian Palma Morales ved Universidad Nacional de Rosario i Bogota til The Telegraph.

Mens noen tror Cabellos retorikk er en bløff, med mål å opprettholde støtta fra væpnede antiimperialistiske grupper, tror andre han mener alvor.

Kan USA kue denne mannen?

Siden slutten av desember har iranere strømmet til gatene i opprør mot regimet. Det beskrives av mange som den største trusselen mot det islamske regimet noensinne.

Noen av verdens fremste Iran-analytikere heller imidlertid kaldt vann i blodet på de som nå håper på et raskt regimefall i Iran. Det gjør selv den tidligere lederen for den israelske militæretterretningens Iran-avdeling, Danny Citrinowicz. Han advarer om omfattende desinformasjon, hovedsakelig fra krefter som vil etablere fortellingen om at regimet står for fall.

Det gjør det neppe, ifølge Citrinowicz. Han understreker at regimet fortsatt har sterk støtte blant iranerne, og at mange, selv de kritiske, frykter konsekvensene av et plutselig sammenbrudd.

I tillegg finnes ingen reell opposisjon i Iran, påpeker Citrinowicz, mens eksilopposisjonen er splittet og svak.

«Regimet står overfor protester uten sidestykke, kanskje de mest alvorlige siden revolusjonen i 1979. Men de som forventer en gjentakelse av Syria-scenarioet, kan bli skuffet», skriver han.

Protestene ser ut til å tilta i omfang for hver dag som går, til tross for myndighetenes stadige forsøk på å undertrykke dem. Denne utviklingen får analytikere til å advare om en kraftig økning i antallet døde og sårede i de kommende dagene. Det kan i så fall føre til at tidligere lojale sikkerhetsstyrker vender seg bort fra regimet.

Iran-analytiker Sina Toossi mener at to faktorer blir avgjørende framover: Hvorvidt den breie befolkningen slutter seg til protestene, og om det oppstår «sprekker i selve staten».

For nå satser myndighetene ifølge ham på at undertrykkelse og propaganda er nok til å sikre at de virkelig store massene holder seg unna. Regimet framstiller protestene som styrt fra USA og Israel – et narrativ som får støtte av at monarkistiske aktører som den tidligere kronprinsen, Reza Pahlavi, oppfordrer til amerikansk militær inngripen.

De som forventer en gjentakelse av Syria-scenarioet, kan bli skuffet.

Mener regimets fall feires før tida

Yngvild Gotaas Torvik

Fjodor Lukjanov intervjuer Putin én gang i året: – Den verdensordenen som Putin etter sigende ville være en del av, er død

En gang i året er Fjodor Lukjanov veldig nær Vladimir Putin.

Knappe to meter skiller de to når Lukjanov under den årlige Valdai-konferansen intervjuer Russlands president på scenen og deretter modererer en flere timers lang diskusjon med innspill fra salen. Siden tradisjonen ble etablert i 2017, har den russiske utenriksanalytikeren møtt Putin i mange forskjellige utgaver.

– En gang var han – jeg vet ikke hvorfor – i veldig, 

 dårlig humør, sier professoren og redaktøren i en videosamtale med Klassekampen fra Moskva.

Han legger ikke skjul på at det var en ubehagelig opplevelse.

– Han er en utrolig sterk personlighet. Og når denne sterke personligheten utstråler dårlig energi, da kjenner du det umiddelbart.

Under fjorårets arrangement var det annerledes. Putin var «i ekstremt godt humør», forteller Lukjanov. Pratsom og ivrig. Siden den gang har imidlertid mye skjedd. Ukraina-diplomatiet har tilsynelatende skutt fart, mens Putins allierte i Caracas, Nicolás Maduro, sitter på en fengselscelle i New York. USA har også trappet opp sine trusler mot Grønland.

Vi har kontaktet Lukjanov blant annet for å høre hvordan dette ser ut fra Moskva. Har Putin fortsatt grunn til å smile?

58-åringen er selv pratsom og ivrig og tar seg god tid til å utbrodere overfor Klassekampen. Det til tross for at han har «minst fem jobber»; blant annet som forskningsprofessor i økonomi og internasjonal politikk og som forskningsdirektør for 

Russland har mange problemer i denne nye verden, men EUs situasjon er mye mer problematisk.

– Den såkalte liberale verdensordenen er forbi

«Prinsen» står klar til å ta makta

Matkuponger hjalp ikke: Etter nesten to uker eksploderte de iranske protestene i omfang torsdag kveld.

Demonstrantenes krav, som i utgangspunktet var økonomiske, blir stadig mer politiske. Det hele begynner ifølge analytikere å likne et fullverdig opprør, der det islamske regimet blir presset hardere enn noen gang.

Samtidig ropes angivelig slagord til støtte for det gamle, provestlige og undertrykkende Pahlavi-monarkiet i Irans gater. Og det gleder særlig én mann: den tidligere kronprinsen Reza Pahlavi.

Siden revolusjonen som styrtet Irans siste sjah i 1979, har Pahlavi fra USA pleid tette bånd til Israel og etterlyst et regimeskifte i hjemlandet. Han hevder å jobbe for et sekulært demokrati i Iran, men har samtidig erklært seg selv som konge i eksil. Det gjør mange iranere mistenksomme, ifølge Midtøsten-historiker Eirik Kvindesland.

– De kjøper ikke hans visjon om et konstitusjonelt, grunnlovsbasert demokrati og frykter at om han blir leder for det nye Iran, så får man en retur av et autokratisk kongedømme, sier Kvindesland, som er postdoktor ved Institutt for Iran-studier ved Det østerrikske vitenskapsakademi.

I fagmiljøer har den gjengse oppfattelsen vært at Pahlavi har svært lite støtte innad i Iran, og at han eksisterer mest som «et spillkort for USA og Israel», sier han.

Likevel gir enkelte nå et X-innlegg fra Pahlavi æren for den massive mobiliseringen i Iran på torsdag:

«Gå ut i gatene og rop ut deres krav», skrev han.

«Prinsen» står klar til å ta makta i Iran

Aktuelt

Vijay Prashad

indisk historiker

Natt til 3. januar 2026 ble mer enn 150 amerikanske militære luftfartøy brukt i et så intenst angrep mot Venezuela at luftvernet ble slått ut og landet mistet evnen til å forsvare seg. Med forskjellige midler klarte de amerikanske styrkene å mørklegge landet og forstyrre de nasjonale kommunikasjonssystemene.

Midt i dette kaoset ble president Nicolás Maduro og hans kone Cilia Flores kidnappet, tatt med til USA og tiltalt for «narkoterrorisme». I løpet av disse få timene forårsaket den amerikanske regjeringen brudd på FN-pakta, pakta til Organisasjonen av amerikanske stater og folkerettslig sedvane, som sier at statsoverhoder har immunitet med mindre det foreligger en arrest­ordre fra Den internasjonale ­straffedomstolen.

Angrepet på Venezuela og bortføringen av Maduro og Flores har ingenting med narkotika eller demokrati å gjøre, men dreier seg utelukkende om olje og makt. «Vi skal styre Venezuela», sa USAs president Donald Trump nedlatende.

Det regjeringen og næringslivseliten i USA lenge har funnet problematisk, er prosessen som ble igangsatt av den første regjeringen til president Hugo Chávez.

Med Chávez’ bolivarske prosess vedtok landet i 2001 en lov om organiske hydrokarboner, om at staten skulle disponere alle olje- og gassreserver, som forbeholdt landets oppstrømsaktiviteter med leting og utvinning for statskontrollerte selskaper. Men den lot i tillegg private selskaper – også utenlandske – delta i nedstrømsaktiviteter (som raffinering og salg).

Da den nye loven trådte i kraft under Chávez, ga den staten tilbake kontrollen over oljeindustrien (den gang utgjorde oljesalg til andre land 80 prosent av landets utenlandsinntekter). Det forarget de USA-eide oljeselskapene – særlig ExxonMobil og Chevron – som la press på regjeringen til George W. Bush om å gripe inn overfor Chávez.

 verdens største oljereserver, hadde allerede nasjonalisert olja sin ved lov i 1943, med endringer i 1975. Med de nyliberale reformene som Det internasjonale pengefondet (IMF) og de store amerikanskeide oljeselskapene presset gjennom i 1990-årene, ble oljeindustrien likevel i stor grad privatisert.

Da Chávez dukket opp på den politiske arenaen i 1990-årene, fanget han stemningen blant veldig mange av venezuelanerne – særlig arbeiderklasse og bønder. Tiåret var markert av dramatiske svik fra presidenter som lovet å sikre det oljerike landet fra innstrammingstiltakene pålagt av IMF, men som endte med å følge IMFs ønsker.

Etter å ha tatt kontrollen over oljeinntektene brukte Chávez dem til å skape store samfunnsforbedringer. Det hjalp han og den bolivarske prosessen at oljeprisene holdt seg høye fra 1999 (da han ble president) til 2013 (da han døde).

De vestlige mediene bagatelliserte systematisk sanksjonene

En langvarig taktikk mot Venezuela

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

I over ti år har politiske kommentatorer erklært at «sivilisasjonstenkningen» har vendt tilbake til den globale politikken. Hver nye krise – migrasjon, krig, kulturkonflikter – har blitt tatt som bevis på at Samuel Huntingtons teori om kampen mellom sivilisasjonene bare var prematur. Historien har endelig tatt ham igjen, blir vi fortalt.

Men det vi er vitne til i dag, er ikke en kamp mellom sivilisasjoner. Det er snarere en normalisering av sivilisasjonstenkning som et styrende språk. Denne tenkningen har beveget seg fra ytre høyre og langt inn i dagligspråket til liberale, sentrumsorienterte og teknokratiske makthavere.

I 2025 fungerer «sivilisasjon» mindre som en teori om globale konflikter enn som en praktisk måte å håndtere ulikheter på, berettige utestengelse og rangere politiske påstander i en verden der universalistiske løfter har dødd en stille død.

er viktig. Den liberale internasjonale ordenen – som er forankret i folkeretten, multilaterale institusjoner og løftet om lik suverenitet – har ikke tatt slutt med et brak, men gjennom erosjon. Reglene finnes fortsatt, men anvendelsen har blitt selektiv. Språket finnes fortsatt overalt, men troverdigheten er tynnslitt. Vi sitter igjen med et system som taler i universelle ordelag, men fungerer gjennom hierarki.

Sivilisasjonstenkningen skynder seg å fylle dette gapet, på tvers av svært forskjellige kontekster.

I Nigeria verserer påstander om et pågående «kristent folkemord», og det forsterkes av de evangeliske nettverkene i USA og Europa. Komplekse lokale konflikter – om landområder, politi og regional makt – framstilles som en eksistensiell kamp mellom kristendom og islam. Politisk vold forvandles til en sivilisasjonsmessig trussel, mens de materielle forholdene som ligger til grunn for konflikten, skyves i bakgrunnen.

I USA framstiller Donald Trump og hans allierte somaliske amerikanere som samfunnets outsidere. De vurderes ikke som migranter eller statsborgere, men i henhold til hvor «vestlige verdier» de har. Det stilles spørsmål ved lojaliteten deres, kulturelle forskjeller overdrives, og dagligdagse sosiale problemer bakes inn i et narrativ om uforenlighet.

I Europa er muslimene stadig oftere utsatt for trusler, ikke bare som religiøs minoritet, men som representanter for en fremmed sivilisasjon – en som hevdes å være ute av stand til sekularisme, likestilling mellom kjønnene eller demokratiske normer.

Og i Sør-Afrika er historiene om et «hvitt folkemord» forbausende hardnakkede, på tross av overveldende bevis på det motsatte. Kriminalitet, økonomiske nedgangstider og politisk korrupsjon fortolkes som symptomer på et sivilisasjonsmessig angrep på en antatt vestlig utpost i sørspissen av Afrika.

Den liberale internasjonale ordenen har ikke tatt slutt med et brak, men gjennom erosjon

Sivilisasjon og sammenbrudd

Grace Blakeley

britisk økonom

Kapitalismen i Storbritannia har overlevd på grunnlag av en innforstått byttehandel mellom generasjonene gjennom flere tiår. Arbeid hardt, gå stille i dørene, så vil du til slutt belønnes med en rimelig levestandard.

Følger du reglene, får du muligheten til å skape deg et liv som ikke er definert av kontinuerlig bekymring. Dette systemet har nå smuldret opp, og det er unge mennesker klar over.

 ser tydelig at uansett hvor hardt de jobber, vil de aldri kunne få det trygge livet som foreldrene deres tok for gitt. Stigen er trukket opp, og trinnene – en solid velferdsstat, sterke arbeiderrettigheter og et fungerende boligmarked – har knekt.

De fleste i politikerklassen nekter å innse hvor kaotisk økonomien har blitt for unge mennesker. Heller enn å rette opp i problemene de står overfor, velger regjeringspartiet Labour å belære unge mennesker om verdien av å arbeide, mens de gjør alt de kan for å sørge for at det ikke lønner seg.

erklærte Labour-regjeringen at unge nå skal miste trygda hvis de ikke tar imot arbeidet de tilbys etter å ha vært arbeidsledig i 18 måneder. ­Regjeringen vil da betale private ­virksomheter for å ansette arbeidsledige unge – en enorm subsidiering av private selskaper, som vil berike private aksjonærer ved å gjøre det lettere å utnytte unge arbeidere.

Er det rart oppslutningen om de to store partiene har falt dramatisk blant de unge? De grønne er det mest populære partiet blant unge generelt. Statsminister Keir Starmers reaksjon er å kalle partiet for «sprø» fordi de fremmer en utleierfiendtlig politikk som er ekstremt populær blant unge velgere.

Men problemet Starmer ikke ser, er at de unge ikke har noen grunn til å delta i en økonomi som er rigget mot dem. Labour har det for travelt med å lytte til finansfolkene og næringslivets hovedorganisasjon, CBI, til å gjøre noe med det.

hele tida om hvor viktig det er at det skal «lønne seg å jobbe». Det må sies at de har økt minstelønna, men denne endringen hjelper lite for de som jobber på nulltimerskontrakt, noe som gjelder over én million mennesker. Mange bedrifter har allerede sagt at de vil reagere på økningen i minstelønna ved å tilby mindre arbeid, noe som er enkelt når personalet ditt jobber på kontrakter som ikke garanterer et fast antall arbeidstimer.

«Fleksibiliteten» på arbeidsmarkedet har gått for langt. Nulltimerskontrakter er bakt inn i den økonomiske modellen. Arbeiderne må sitte ved telefonen og vente på skift som kanskje eller kanskje ikke materialiserer seg, ute av stand til å planlegge livet, egen økonomi eller til og med egne måltider. Det er et system som defineres av usikkerhet, et system som Labour lovet å få slutt på.

Utenriks

Aktuelt

Israel vil ha et amerikansk angrep mot Iran. Det får de neppe nå, ifølge den israelske Iran-analytikeren Ori Goldberg.

Seth Harp avslørte mørke hemmeligheter om USAs elitestyrker. Nå vil hun ha ham fengslet.

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Venezuelanere tror på en bedre framtid

New Yorks nye borgermester starter godt

Kampene mellom syriske regjeringsstyrker og kurdiskledede SDF er i ferd med å spre seg forbi Aleppo.

Maga-youtuber Nick Shirley lagde videoen som endte med et drap i Minnesota og protester over hele USA.

Er Trump regimets eneste vei ut?

Er denne mannen egentlig Venezuelas mektigste?

Er det iranske regimets fall et faktum eller ønsketenkning? Dette mener noen av verdens fremste Iran-analytikere.

Fjodor Lukjanov intervjuer Putin én gang i året: – Den verdensordenen som Putin etter sigende ville være en del av, er død

«Prinsen» står klar til å ta makta i Iran

Horisont

USA har hatt øynene på landets oljenæring helt siden 2001.

Når politikk fremstilles som en kamp mellom sivilisasjoner, fremstår ulikhet uunngåelig.

Storbritannia sitter med et arbeidsmarked der usikkerhet er normalen. Det er de unge som betaler prisen.

Israel vil ha et amerikansk angrep mot Iran. Det får de neppe nå, ifølge den israelske Iran-ana­ly­ti­keren Ori Goldberg.

Seth Harp avslørte mørke hemme­lig­heter om USAs elite­styr­ker. Nå vil hun ha ham fengslet.

Mens globa­li­se­ringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Vene­zu­e­la­nere tror på en bedre framtid

New Yorks nye borger­mester starter godt

Kampene mellom syriske regje­rings­styrker og kurdisk­le­dede SDF er i ferd med å spre seg forbi Aleppo.

Maga-youtuber Nick Shirley lagde videoen som endte med et drap i Minnesota og protester over hele USA.

Er Trump regimets eneste vei ut?

Er denne mannen egentlig Venezuelas mektigste?

Er det iranske regimets fall et faktum eller ønske­tenk­ning? Dette mener noen av verdens fremste Iran-ana­ly­ti­kere.

Fjodor Lukjanov intervjuer Putin én gang i året: – Den verdens­or­denen som Putin etter sigende ville være en del av, er død

«Prinsen» står klar til å ta makta i Iran

USA har hatt øynene på landets oljenæring helt siden 2001.

Når politikk frem­stil­les som en kamp mellom si­vi­li­sa­sjoner, fremstår ulikhet uunngåelig.

Storbri­tannia sitter med et arbeids­marked der usikkerhet er normalen. Det er de unge som betaler prisen.

Israel vil ha et amerikansk angrep mot Iran. Det får de neppe nå, ifølge den israelske Iran-analytikeren Ori Goldberg.

Seth Harp avslørte mørke hemmeligheter om USAs elitestyrker. Nå vil hun ha ham fengslet.

Mens globaliseringen er på retrett, blomstrer handelen mellom Kina og Afrika

Venezuelanere tror på en bedre framtid

New Yorks nye borgermester starter godt

Kampene mellom syriske regjeringsstyrker og kurdiskledede SDF er i ferd med å spre seg forbi Aleppo.

Er det iranske regimets fall et faktum eller ønsketenkning? Dette mener noen av verdens fremste Iran-analytikere.

Fjodor Lukjanov intervjuer Putin én gang i året: – Den verdensordenen som Putin etter sigende ville være en del av, er død

Når politikk fremstilles som en kamp mellom sivilisasjoner, fremstår ulikhet uunngåelig.

Storbritannia sitter med et arbeidsmarked der usikkerhet er normalen. Det er de unge som betaler prisen.