Sofie Grønntun Nissen

Pernille Solheim

#fff

I ukevis har Donald Trump kommet med trussel på trussel mot Iran dersom landet ikke åpner Hormuzstredet for skipstrafikk. Tirsdag denne uka gikk han så langt som å si at «en hel sivilisasjon vil dø» dersom stredet ikke åpnes.

Etter våpenhvilen som ble inngått mellom USA og Iran natt til onsdag, har han gjentatt kravet – og truet med nye militære tiltak dersom han ikke får viljen sin. Presidenten har også reagert kraftig på rapporter om at Iran vil kreve avgifter fra skip som passerer Hormuzstredet under den to uker lange våpenhvilen.

«Det bør de ikke gjøre, og hvis de gjør det, bør de stoppe umiddelbart», skrev Trump på Truth Social torsdag.

Trump framstår dermed som om han legger stor prestisje i Hormuzstredet før helgas forhandlinger med Iran i Pakistans hovedstad Islamabad. Enkelte eksperter mener imidlertid interessen er oppskrytt.

Iran-analytiker Trita Parsi ved den amerikanske tankesmia Quincy Institute tror faktisk at USA vil akseptere permanent iransk kontroll over Hormuzstredet – og «la det bli hodepinen til asiatiske og europeiske land».

– Hormuzstredet er viktig for asiatiske og europeiske land, men ikke lenger avgjørende for USA. Hele Midtøsten er ikke lenger viktig for USA, sa han i Steve Bannons podkast War Room onsdag.

Parsis poeng er nemlig at USA ikke trenger olja fra Persiabukta. Det gjør imidlertid resten av det globale markedet, inkludert landene som avviste Trumps bønn om militær støtte til å gjenåpne Hormuzstredet.

Parsi sier han forstår hvorfor verken Sør-Korea, Japan, Kina eller Nato-landene lot seg trekke inn i en krig som var dømt til å tapes. Han mener likevel disse landene nå må være forberedt på at Trump vil si at Hormuz ikke lenger er USAs problem.

Trump ønsker til syvende og sist å trekke seg tilbake.

Kan bli Europa og Asias hodepine

Yngvild Gotaas Torvik

Krisa i Nato raser videre, til tross for at generalsekretær Mark Rutte besøkte Donald Trump denne uka. Den amerikanske presidenten fortsetter å true med å trekke USA ut av Nato.

Mange kommentatorer mener likevel sjansene for at Trump gjør alvor av truslene er liten – blant annet fordi det krever to tredjedels flertall i Senatet. Den franske generalen Michel Yakovleff påpeker imidlertid overfor Klassekampen at Trump, om han vil, kan hoppe bukk over hele Kongressen og egenhendig trekke USA ut av Natos integrerte kommandostruktur.

– Jeg mistenker at Trump kan komme til å gjøre det. Han trenger ikke noen godkjennelse for å gjøre det, sier Yakovleff, som har hatt flere toppstillinger i alliansen og blant annet vært visesjef for staben ved Natos hovedkvarter for militæroperasjoner.

Amerikanerne fyller Natos fleste kommandoposisjoner, og en slik exit vil derfor være krevende. Det er like fullt «teknisk mulig», påpeker den franske generalen. Det har nemlig blitt gjort før. I 1966 trakk president og general Charles de Gaulle Frankrike ut av Natos kommandostruktur. Det rystet alliansen, som den gang besto av 12 medlemmer, mot dagens 32.

– Han sa til dem: «Dere får ett år, så er dere ute. Jeg vil ikke ha utenlandske baser på mitt territorium», sier Yakovleff om de Gaulle.

27.000 ansatte i det amerikanske militæret ble bedt om å forlate Frankrike. Hovedkvarteret, som lå i Paris, ble flyttet til Brussel i Belgia.

– Det var et hardt slag for alliansen. Det ble sett som forræderi, sier Yakovleff.

Bakteppet for de Gaulles manøver var sammensatt. I det store bildet ønsket presidenten å sikre fransk uavhengighet og demme opp for USAs dominans. Han ville også hindre at en overnasjonal, amerikanskstyrt kommando fikk kontroll over franske atomvåpen.

Han trenger ikke noen godkjennelse for å gjøre det.

Trump kan «ta en de Gaulle»

Ingrid Fadnes

#000

Stemningen mellom Donald Trump og Natos generalsekretær Mark Rutte var heller lunken etter møtet onsdag. Det ble ingen felles pressekonferanse. Rutte oppsummerte møtet i et intervju på CNN, og Trump nøyde seg med en melding på plattformen Truth Social. Lite tyder på at de to har løst «Nato-­floka».

sa tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Klassekampen

 at Ruttes tur var fånyttes. «Alt er tapt», sa han.

Arena- og Nupi-forsker Marianne Riddervold mener det er for tidlig å forskuttere tapet.

– Litt av problemet her er at Trump er uforutsigbar. Alle hans uttalelser om at Nato og Europa har sviktet USA i krigen mot Iran, vitner enten om at Trump ikke forstår hvordan Nato fungerer, eller så vet han det, men sier det likevel, mener Riddervold.

I intervjuet med CNN etter møtet i Det hvite hus ble Mark Rutte konfrontert med Donald Trumps skuffelse over Nato, og Rutte svarte at han har forståelse for det.

– Har USA noen grunn til å være skuffet, Riddervold?

– Nei, men Rutte sier det slik for å stryke Trump etter hårene. USA fikk støtte fra Nato i Afghanistan, og flere allierte deltok i Irak-krigen, sier forskeren.

Krigen mot Iran ble derimot startet USA uten å involvere de allierte.

Trump kan nekte de ­andre ­allierte å bruke Natos ­kommandostruktur.

Etterlyser en plan B for Europa

– Det er en tung morgen i dag. Himmelen er klar igjen etter at den var helt svart i går, forteller Jean Kassir på telefon fra Beirut.

Han er direktør for medie­plattformen Megaphone og var like i nærheten da Israel gjennomførte en rekke angrep mot Libanon onsdag.

– Angrepet kom helt plutselig og etter ti minutter var det over, sier han.

Etter at USA og Iran natt til onsdag kunngjorde en to ukers våpenhvile, gikk Israel inn for en massiv eskalering i Libanon – fra Tyr i sør til Hermel i nord. Da det hele var over, var over 200 mennesker drept. Bygninger var blitt jevnet med jorda og over 1000 mennesker skadet.

Folk sitter rystet igjen, forteller Kassir.

– Vi visste onsdag at det er timene før en våpenhvileavtale inngås, som er de mest voldelige. Det så vi i Gaza, men det som traff oss onsdag, var noe annet. Det var sabotasje av en våpenhvileavtale og en helt ny vending i Israels krig mot Libanon, sier han.

– Vi har aldri før sett et slikt angrep.

– Tidligere har Israel gitt forvarsel og inntrykk av hvilke soner som er trygge og ikke. Angrepet onsdag brøt med alt vi har sett tidligere.

Vi får ikke puste, vi bare ­over­lever.

– Vi har aldri sett et slikt angrep

Donald Trump har fått hard motbør i USA for krigen mot Iran. Eksperter, politikere – ja, til og med folk i hans egen regjering – har vurdert det som umulig å oppnå iransk regimeskifte gjennom krig, og mange har anklaget presidenten for å la seg styre av Israel. Nå raser flere også over våpenhvilen som Trump har inngått.

På X beskriver den amerikanske sikkerhetsanalytikeren Ben Rhodes det hele som «et dypt skammelig kapittel i amerikansk historie». Tusenvis av liv har gått tapt, hundrevis av milliarder dollar er brukt, og verdensøkonomien skjelver, påpeker han, uten at Trump har oppnådd mer enn å få gjenåpnet et sund som var åpent før krigen.

På få timer gikk Trump fra å true med å utslette den persiske sivilisasjonen til å kunngjøre en to uker lang våpenhvile, der Iran skal åpne Hormuzstredet mens forhandlinger pågår med utgangspunkt i Irans såkalte tipunktsplan.

Trump beskriver utfallet som en seier. Det gjør ikke den iransk-amerikanske forfatteren Hooman Majd.

«Når du ser på hva USA har oppnådd, kan de definitivt ikke erklære seier», skriver han i en melding.

«De har ikke endret regimet, bare gjort det enda hardere. De har ikke fjernet uranlageret Iran fortsatt besitter.»

Avtalen ligner ifølge Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage en amerikansk kapitulasjon etter «iransk diktat».

Tipunktsplanen innebærer nemlig alt fra fortsatt iransk kontroll over Hormuzstredet, sanksjonslettelse og videreføring av det iranske atomprogrammet, til krigserstatning og amerikansk tilbaketrekking fra baser i Midtøsten.

Milliarder av dollar har blitt brukt på krig mens mange ­sliter med å få endene til å møtes.

Trump får refs for en kostbar krig uten seire

Amal A. Wahab

Det tok ikke lang tid fra Donald Trump kunngjorde at USA og Iran hadde inngått en avtale om våpenhvile, til Israels statsminister Benjamin Netanyahu avviste at den også omfattet Libanon – slik Pakistans statsminister tidligere hadde antydet og som Iran har krevd i sitt forslag.

Tidlig i går morges ble en ambulanse i kystbyen Tyre i Sør-Libanon truffet av et israelsk angrep, ifølge libanesiske medier. Kort tid etter utstedte det israelske militæret (IDF) en evakueringsordre til byens innbyggere. Også hovedstaden Beirut og byen Nabatieh ble truffet av israelske angrep.

Hussein Rahaal, professor i politisk sosiologi ved Det libanesiske universitetet i Beirut, beskriver overfor ­Klassekampen angrepene som «et klart brudd på våpenhvilen».

Ifølge ham har Israel mislyktes med å oppnå målene for krigen og forsøker derfor å sabotere våpenhvilen gjennom angrepene mot Libanon. I det får han støtte fra flere analytikere:

«Israel vil fortsette sin dumme og meningsløse krig i Libanon, i håp om å ødelegge våpenhvilen med Iran», skriver den israelske geopolitiske analytikeren Shaiel Ben-Ephraim på X.

Den palestinske politikeren Mustafa Barghouti stiller seg også bak analysen:

«Benjamin Netanyahu er den største taperen etter våpenhvilen og forsøker å sabotere den ved å eskalere militære angrep på Libanon, etter å ha vært den viktigste pådriveren for krigen i regionen», skriver han på X.

Det er ingen hemmelighet at Israel ønsker å fortsette krigen mot Iran, og misnøyen med våpenhvilen USA har inngått, ser ut til å være stor.

Netanyahu ønsker å torpedere våpenhvileavtalen.

Kan Israel sabotere våpenhvilen med Iran?

Gustav Gillund

Iran nekter å oppgi kontrollen over Hormuzstredet, som er blitt et av landets viktigste forsvarsvåpen i møte med USA og Israels aggresjon.

Verdensøkonomien er i store vansker fordi skipstrafikken gjennom den viktige sjøveien i stor grad har stoppet opp. Til tross for USA og Israels omfattende forsøk på å svekke det iranske militæret har Irans kontroll over stredet bare styrket seg etter angrepet.

USAs president Donald Trump framstår desperat etter å åpne stredet. Han uttalte i går at «en hel sivilisasjon vil dø i natt», med mindre Iran gikk med på amerikanske og israelske krav.

Tor Arne Berntsen, rådgiver innen sikkerhet og beredskap i Norges Rederiforbund, beskriver Hormuzstredet som «Irans store maktmiddel». Han forklarer at bare den psykologiske effekten av at området kan være minelagt, er nok til at de færreste skip tar sjansen på å passere gjennom stredet.

– Det er et område som fra Irans side er relativt lett å kontrollere. De har en del militære kapasiteter langs kysten, og det gjør at de har relativt god kontroll på hvem som seiler gjennom, sier Berntsen til Klassekampen.

All trafikk gjennom stredet har imidlertid ikke stanset opp. Noen skip får fortsatt passere – mot betaling. Heller enn å gi etter for press, ser Iran nå ut til å ville gjøre kontrollen over stredet til en permanent løsning, som skal sikre at USA og Israel ikke våger å angripe dem igjen.

Iran har de siste ukene utviklet en ordning med to regulerte korridorer, som stadig flere skip har fått lov å passere trygt gjennom.

Den ene korridoren går på nordsida av sjøveien, langs Irans kyst. Her har Iran opprettet en «bomstasjon» som skip kan komme gjennom ved enten å betale en bom­avgift i kinesiske yuan eller gjennom en diplomatisk ordning.

Iran fester grepet om Hormuzstredet

Kan det bli ampert når Natos generalsekretær Mark Rutte i dag møter USAs president Donald Trump i Det hvite hus?

Møtet kommer bare en uke etter at Trump gikk hardt ut mot alliansen i den britiske avisa The Telegraph

Trump sa at «jeg har alltid visst at de var en papirtiger» – altså at Nato virker som at de har styrke og makt, men egentlig er ufarlige. Han sa også at USA må ut av Nato og at den avgjørelsen er «uten mulighet for revurdering».

Norges tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener Rutte like gjerne kunne holdt seg hjemme, fordi det ikke er noe å vinne på å pleie forholdet til den amerikanske presidenten.

– Så lenge denne administrasjonen sitter, så er den amerikanske sikkerhetsgarantien uten troverdighet og Nato er som følge av det ikke noen realitet.

På en pressekonferanse mandag gjentok Trump at Nato er en papirtiger. Han skrøt samtidig av Rutte og antydet av bruddet mellom USA og Nato skyldtes uenigheten om Grønland.

«Om du vil vite sannheten, så begynte det hele med Grønland. De vil ikke gi det til oss, og jeg sa ‘Ok, bye, bye’» sa Trump.

Mener Rutte ser feil vei

«Tirsdag blir både kraftverksdagen og brudagen i Iran – alt i ett. Det blir helt hinsides!!! Åpne det forbaska sundet, dere gale jævler, ellers kommer dere til å leve i helvete», skrev Trump på Truth Social søndag, før han avsluttet med «All ære til Allah». Fem timer seinere la han ut en ny melding med den svært tydelige beskjeden: «Tirsdag, 8:00 P.M. EST!».

Altså, klokka to natt til onsdag norsk tid, eller halv fire på natta om man følger tidssonen i Teheran, Irans hovedstat – dit trusselen fra Trump er rettet.

Meldingen fra den amerikanske presidenten blir tolket i svært ulike retninger. Er dette en president som har panikk? Er dette en del av et mønster som søker å forvirre eller er vi nå bare timer unna katastrofale angrep i Midtøsten?

«Hvis det finnes noen konsekventhet i Trumps politikk, er det en rekke hektiske forsøk på å rettferdiggjøre hans opprinnelige tabbe og unnslippe dens alvorlige konsekvenser», skrev The Guardian-kommentator Sidney Blumenthal i forrige uke. Han understreket det med at Trump «har erklært ‘seier’ mer enn åtte ganger», sagt at han «har vunnet» mer enn ti ganger, og hevdet at iranske styrker har blitt «utslettet» eller har lidd «utslettelse» mer enn seks ganger, siden krigen startet for nå litt over fem uker siden.

Allison Gill, militærveteran og podkastvert for programmet 

skrev på X at Trumps gjentatte tidsfrister til Iran ikke tilfeldig. «Kaoset er bevisst», mener hun og la til at hvor påfallende det er at tidsfristene ofte virker knyttet til aksjemarkedets rytmer.

Om det er bevisst kaos eller en president med panikk er sekundært nå, mener den demokratiske senatoren Chris Murphy. Truslene fra Trump må tas alvorlig og senatoren ber det republikanske partiet umiddelbart om å ta affære.

«Trump ringer journalister i dag for å fortelle dem at han kommer til å begå massekrigsforbrytelser neste uke. Republikanske ledere må stoppe ham», skrev Murphy på X etter et intervju Trump ga til ABC søndag. Der sa Trump at konflikten burde være over om noen dager, men lovet «å sprenge hele landet» dersom ingen avtale ble inngått.

ABC-journalisten spurte Trump om han har noen restriksjoner på mål i Iran.

Det at Trump nå åpent truer med angrep som er krigsforbrytelser, burde skremme oss alle.

Nok en tidsfrist for Iran

Mens bombene faller over Iran, Israel og Gulfen, vokser frustrasjonen i Europa over skyhøye priser på olje, gass og drivstoff – og frykten for en ny inflasjonsbølge.

Flere europeiske land har iverksatt krisetiltak for å dempe presset. Blant annet har Italias statsminister Giorgia Meloni reist til Algerie i håp om å sikre mer gass fra det nordafrikanske landet. Spania diskuterer samme mulighet.

Problemet lar seg derimot ikke løse med brannslukking aleine, mener Wolfgang Münchau. Den tyske økonomen og kommentatoren regnes som en av de mest markante stemmene i debatten om Europas økonomi, kjent for sine skarpe, ofte kontroversielle analyser.

Nå mener han krigen i Midtøsten nok en gang har avkledd hvor avhengig Europa er av andre land – og hvor sårbare det gjør oss i møte med kriser.

– Krigen er en amerikansk krig og et europeisk problem, sier Münchau til Klassekampen.

Münchau har fulgt den politiske og økonomiske utviklingen i Europa i flere tiår, tidligere som kommentator og assisterende redaktør i Financial Times og nå som direktør for analysenettstedet Eurointelligence.

Opp gjennom årene har han blitt stadig mer krass i kritikken av Europas mangel på teknologisk innovasjon og konkurransedyktig industri. Nå mener han kontinentet står overfor en historisk nedgangstid – og er mer sårbart enn noen gang.

USA og Israels krig mot Iran blottlegger situasjonen totalt, ifølge Münchau: Europa har gjort seg stadig mer avhengig av globale forsyningskjeder. Når Iran nå delvis blokkerer Hormuzstredet – et viktig knutepunkt for handel med grunnleggende varer som olje, gass, gjødsel og helium – rammes Europa særlig hardt.

Hvis vi brukte og investerte­ like mye som USA, ville vi ikke hatt penger til velferds­staten.

– USAs krig er et europeisk problem

De siste årene har ytterliggående israelske politikere iherdig forsøkt å innføre dødsstraff. De svært omstridte forslagene har imidlertid ikke fått flertall – fram til nå.

Mandag vedtok den israelske nasjonalforsamlingen loven mange har fryktet. Den gjør dødsstraff til hovedregel for palestinere dømt for dødelige angrep i israelske militærdomstoler – uten mulighet for anke eller benådning.

Henrettelser skal gjennomføres ved henging innen 90 dager etter dom.

Yair Dvir, talsperson for den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem, beskriver den nye loven som nok et verktøy for Israel til å drepe palestinere – bare på en lovlig og formell måte.

– Loven er enda et uttrykk for et apartheidregime som avhumaniserer palestinere og fratar dem deres menneskelige verdighet, sier han.

Ifølge Amnesty International etablerer den nye loven to ulike rammeverk for dødsstraff.

Først får militærdomstoler på den okkuperte Vestbredden myndighet til å ilegge dødsstraff mot palestinere dømt for overlagte drap i handlinger som defineres som terror etter israelsk terrorlovgivning – kritisert for å være svært bredt formulert. Yair Dvir i B’Tselem påpeker dessuten at 96 prosent av palestinerne som står tiltalt i militære domstoler, blir dømt.

– Dommene baserer seg i stor grad på tilståelser, også de som er framtvunget gjennom press og vold, sier Dvir.

– Nok et bevis på apartheid

Dramatiske ting har begynt å skje i verdensøkonomien.

I Sør-Korea har de største matprodusentene advart om mangel på emballasjematerialer for å pakke inn mat. Risbønder i Indonesia strever med å finne poser for å frakte ris. I Australia advarer gruveindustrien om mangel på sprengstoff, som kan ramme produksjonen. Og fra Latin-Amerika til Sør-Asia, hvor plantesesongen er fullt igang, sier bønder at de vurderer å plante mindre grønnsaker og korn fordi de ikke har tilgang på nok gjødsel.

Alle disse manglene er knyttet til hendelser i den viktige sjøveien Hormuzstredet, utenfor Irans kyst. Sjøveien et sentralt knutepunkt i verdenshandelen. Siden USA og Israel startet krig mot Iran 28. februar, har skipstrafikken gjennom Hormuz nesten stanset opp, da Iran har forsøkt å regulere trafikken.

– Det er ikke bare priser som går opp. Det er nå en fysisk mangel på sentrale byggeklosser i den globale økonomien, forklarer Gregor Semieniuk.

Han er førsteamanuensis på University of Massachusetts Amherst, der han forsker på store strukturelle endringer i den globale økonomien, med særlig vekt på klimaendringer og ulikhet.

Semieniuk sier at konsekvensene av Hormuz-blokaden er farlige, dyptgående og svært uforutsigbare.

Diplomatiske forsøk på å løse krigen som utløste blokaden, har hatt begrenset framgang. Mange ser nå signaler på at USA forbereder seg på en bakkeinvasjon av Iran.

Ifølge Semieniuk er det lite som tyder på at blokaden kommer til å åpne seg snart. Det er veldig dårlig nytt for en sårbar, globalisert verden.

– Jo lenger dette varer, jo verre blir det

Aktuelt

Vijay Prashad

indisk historiker

I juli i fjor angrep USA og Israel Irans atomanlegg gjennom tolv dager. Et par dager ut i angrepet ville de to krigførende maktene – som ikke hadde autorisasjon fra FN til militær maktbruk – åpne for å snakke om en våpenhvile.

I den tro at dette kunne bli grunnlaget for fulle forhandlinger, godtok den iranske regjeringen, under øverste leder Ali Hosseini Khamenei, de foreslåtte vilkårene: umiddelbar slutt på angrepene og ingen opptrapping.

Missilene stilnet, men avtalen var skjør. Det fantes ingen langsiktig fredsavtale, ingen bindende mekanismer for håndheving eller overvåking, ingen atomavtaler og ingen enighet om å avslutte USA og Israels sabotasje og angrep mot Iran.

Dette var ikke slutten på en krig påført Iran av USA og Israel, bare en avtale om å stanse én av kampene. Khamenei beskrev aggresjonen som nytteløs, sa at de «ikke oppnådde noe». Samtidig sa han at det var Iran som framtvang våpenhvilen, og at de «aldri ville overgi seg».

 fungert som nøytral mellommann mellom Iran og USA. Det fantes en egen sikker kommunikasjonsforbindelse mellom Teheran og Washington via Muscat, og denne forbindelsen ble aktivt brukt til reelle forhandlinger etter juli 2015 for å klargjøre grenser og redusere risikoen for feilberegninger.

Samtalene ble faktisk utvidet, og Iran var på vei til å godta at urananrikingen deres måtte begrenses, at lagrene deres med høyanriket uran måtte reduseres, og at Det internasjonale atomenergibyrået skulle få rett til utvidet overvåking og inspeksjon.

Dette var ikke en endelig avtale, men en forhandlingsramme med vilkår om atombegrensning og kontinuerlig nedtrapping. Både høyeste leder Khamenei og president Masoud Pezeshkian hadde den politiske viljen som skulle til for å nå fram til en avtale, og enighet ble antatt å være nært forestående.

i den andre retningen, en aggresjonskrig i strid med FN-pakta. 28. februar myrdet USA og Israel øverste leder Khamenei og drepte 180 barn på jenteskolen Shajareh Tayyebeh i Minab. USA og Israel trodde at dette stormangrepet mot politiske ledere, viktig infrastruktur og sivile umiddelbart ville føre til et folkeopprør som skulle gjøre slutt på den islamske republikken.

Etterretningen til USA og Israel overvurderte demonstrasjonene som begynte i desember 2025 i forbindelse med nedsettingen av rialen og den voksende inflasjonen. Men det er stor forskjell mellom en rekke demonstrasjoner mot den økonomiske politikken og lysten til å reise seg og velte et helt system.

Det finnes ingen gode alternativer for USA og Israel

En stor feil

Francesca Borri

Italiensk forfatter og journalist

Se! Alle er rundt 18 eller 19 år, ikke noe mer enn det. I går var de på skolen, og i dag er de i Gaza. IDFs talsmann er bare 24 år», sa en pressemedarbeider i den israelske hæren til meg.

«Alle mener at det er vår feil. Men ­sannheten er at denne krigen føres av 60- og 70-åringer som har lesset alt over på oss.»

Jeg så meg rundt. Og det så faktisk mer ut som et universitet enn en militærbase.

togstasjonen i Tel Aviv på vei tilbake til Ramallah, satt en fyr og spilte Avicii på et piano som var fullt av klistremerker til minne om de falne. Hele Tel Aviv er slik. Hele Israel. Disse klistremerkene er overalt. Akkurat som i Nablus, der veggene er klistret fulle av plakater med bilde av martyrene. Det er så mange av dem at de er satt opp i flere lag, den ene over den andre. Det er ikke familiene som trykker dem opp, men Fatah og Hamas, avhengig av hvilken tilknytning faren har, eller kanskje en onkel eller fetter.

Ved hjelp av Photoshop plasserer de bildet av Arafat eller Nasrallah ved siden av den døde – en 15-åring som kanskje ble drept bare fordi han var ute på gata under et angrep. På soverommet sitt hadde han bare et bilde av Lionel Messi.

lenge blant Gaza-veteranene i India. For etter tre års militærtjeneste, og etter Gaza, har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på ryggsekktur i månedsvis – på leting etter seg selv. I dag er de også på leting etter Israel, etter Israels sjel.

Derfor har jeg vært sammen med disse 20- og 30-åringene som ikke er fra 7. oktober-generasjonen. De må heller sies å være fra Oslo-generasjonen, fredsprosessens generasjon. Da det for å skape to stater ble trukket opp en grense og bygd en mur. Mange av dem har aldri sett en palestiner, bortsett fra i siktet på en M16.

De var vant til å knuse ­problemene, ikke løse dem

På leting etter Israels sjel

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist og journalist

Forbindelsen mellom Donald Trumps krig mot Iran og konflikten i Ukraina diskuteres vanligvis i tre sammenhenger: ­militært, økonomisk og ideologisk.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har erkjent at landet hans kanskje ikke vil motta nok kritisk nødvendige våpen. Oljeprisene har steget til sitt høyeste nivå på lenge, noe som fyller Russlands statskasse. I tillegg gir Washingtons brudd på folkeretten Moskva et beleilig ­propagandaargument: Hvis USA kan bombe et annet land og endre dets regime, hvorfor kan ikke Russland gjøre det samme?

Men forbindelsen mellom den iranske krisa og krigen i Ukraina stikker mye dypere. Kreml så på Iran som en viktig ressurs som kunne brukes til å kjøpslå med amerikanerne for å oppnå innrømmelser i Ukraina-spørsmålet.

valgseier har Moskva brukt mer enn ett år på forhandlinger med den nye amerikanske administrasjonen. Fra utsida ser disse forhandlingene ut til å ha gitt Kreml en rekke store innrømmelser. Imidlertid har det ikke materialisert seg i en «big deal».

Tvert imot har situasjonen forverret seg. En av Russlands allierte ble tatt til fange, en annen ble drept. Kreml valgte å svelge bortføringen av Nicolás Maduro. For Moskva drømmer om et «nytt Jalta» og en deling av innflytelsessfærer med USA, og Venezuela ligger på den «amerikanske halvkula».

Men Iran er Russlands nabo og formelle allierte som har hjulpet Kreml i krigen mot Ukraina. Derfor uttrykte Putin personlig sin kondolanse til den iranske ledelsen og kalte drapet på Ali Khamenei «et kynisk brudd på alle normer for menneskelig moral og folkeretten».

 Iran som et trumfkort i forhandlingene med USA. Dynamikken i de russisk-amerikanske forbindelsene og forhandlingene om Ukraina har sammenfalt bemerkelsesverdig med Kremls politiske bevegelser i retning av Iran – en sammenheng som sjelden diskuteres åpent.

I januar 2025 undertegnet Moskva og Teheran en avtale om strategisk samarbeid. Men i løpet av de påfølgende månedene sendte ikke Russland de våpnene til Iran som dets allierte hadde bedt om. Selv under den israelske og amerikanske bombingen begrenset Kreml seg til diplomatiske uttalelser. Iranske myndigheter uttrykte åpent sin irritasjon og kalte samarbeidet med Moskva «ubrukelig».

Samtidig vek Trump tilbake for europeiske krav om å øke presset på Russland og kritiserte den ukrainske ledelsen offentlig.

Kreml har bare noen få alternativer igjen – og nesten alle fører til eskalering

Utenriks

Aktuelt

USA vil trolig akseptere iransk kontroll over Hormuzstredet og la Europa og Asia betale prisen, mener Trita Parsi og Ori Goldberg.

Tidligere Nato-topp Michel Yakovleff tror Donald Trump vil trekke USA ut av Natos kommandostruktur, slik Charles de Gaulle gjorde med Frankrike.

Møtet mellom Natos generalsekretær og Donald Trump viser at de europeiske landene må planlegge for et Nato uten USA, mener forsker.

– Vi har aldri sett et slikt angrep

Amerikanere som raste mot Iran-krigen, raser nå mot våpenhvileavtalen. Men det får neppe politiske konsekvenser for Donald Trump, ifølge Hilmar Mjelde.

Til tross for våpenhvilen mellom USA og Iran fortsetter Israel krigen mot Libanon. Det er et forsøk på å spolere forhandlingene, mener analytikere.

Iran vil gjøre kontrollen over Hormuzstredet permanent. Nå spår analytikere at USA og Israels krig kan forvandle erkefienden til en ny stormakt.

Mener Rutte ser feil vei

Donald Trump truer igjen med å bombe kraftverk og broer hvis ikke Iran åpner Hormuzstredet. Samtidig meldes det om forhandlinger.

Krigen i Iran avkler Europas sårbarhet, mener den tyske økonomen Wolfgang Münchau. Ifølge ham krever løsningen et oppgjør med velferdsstaten.

Israels lov om dødsstraff for palestinere er et uttrykk for et apartheidregime, sier menneskerettighetsaktivister.

– Jo lenger dette varer, jo verre blir det

Horisont

Donald Trumps eventyr i Iran må være århundrets feilberegning.

Etter Gaza har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på ryggsekktur i månedsvis. Jeg snakket med noen av dem i India.

Iran var en viktig ressurs for Kreml i Ukraina-forhandlingene.

USA vil trolig akseptere iransk kontroll over Hormuz­stredet og la Europa og Asia betale prisen, mener Trita Parsi og Ori Goldberg.

Tidligere Nato-topp Michel Yakovleff tror Donald Trump vil trekke USA ut av Natos kommando­struktur, slik Charles de Gaulle gjorde med Frankrike.

Møtet mellom Natos general­sekretær og Donald Trump viser at de europeiske landene må planlegge for et Nato uten USA, mener forsker.

– Vi har aldri sett et slikt angrep

Ameri­ka­nere som raste mot Iran-krigen, raser nå mot våpen­hvile­av­talen. Men det får neppe politiske konse­kvenser for Donald Trump, ifølge Hilmar Mjelde.

Til tross for våpen­hvilen mellom USA og Iran fortsetter Israel krigen mot Libanon. Det er et forsøk på å spolere forhand­lin­gene, mener analy­ti­kere.

Iran vil gjøre kontrollen over Hormuz­stredet permanent. Nå spår analy­ti­kere at USA og Israels krig kan forvandle erke­fien­den til en ny stormakt.

Mener Rutte ser feil vei

Donald Trump truer igjen med å bombe kraftverk og broer hvis ikke Iran åpner Hormuz­stredet. Samtidig meldes det om forhand­linger.

Krigen i Iran avkler Europas sårbarhet, mener den tyske økonomen Wolfgang Münchau. Ifølge ham krever løsningen et oppgjør med velferds­staten.

Israels lov om dødsstraff for pale­sti­nere er et uttrykk for et apart­heid­re­gime, sier menneske­rettighetsaktivister.

– Jo lenger dette varer, jo verre blir det

Donald Trumps eventyr i Iran må være århundrets feilbe­reg­ning.

Etter Gaza har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på rygg­sekk­tur i månedsvis. Jeg snakket med noen av dem i India.

Iran var en viktig ressurs for Kreml i Ukraina-for­hand­lin­gene.

USA vil trolig akseptere iransk kontroll over Hormuzstredet og la Europa og Asia betale prisen, mener Trita Parsi og Ori Goldberg.

Tidligere Nato-topp Michel Yakovleff tror Donald Trump vil trekke USA ut av Natos kommandostruktur, slik Charles de Gaulle gjorde med Frankrike.

Møtet mellom Natos generalsekretær og Donald Trump viser at de europeiske landene må planlegge for et Nato uten USA, mener forsker.

Amerikanere som raste mot Iran-krigen, raser nå mot våpenhvileavtalen. Men det får neppe politiske konsekvenser for Donald Trump, ifølge Hilmar Mjelde.

Til tross for våpenhvilen mellom USA og Iran fortsetter Israel krigen mot Libanon. Det er et forsøk på å spolere forhandlingene, mener analytikere.

Iran vil gjøre kontrollen over Hormuzstredet permanent. Nå spår analytikere at USA og Israels krig kan forvandle erkefienden til en ny stormakt.

Donald Trump truer igjen med å bombe kraftverk og broer hvis ikke Iran åpner Hormuzstredet. Samtidig meldes det om forhandlinger.

Krigen i Iran avkler Europas sårbarhet, mener den tyske økonomen Wolfgang Münchau. Ifølge ham krever løsningen et oppgjør med velferdsstaten.

Israels lov om dødsstraff for palestinere er et uttrykk for et apartheidregime, sier menneskerettighetsaktivister.

Donald Trumps eventyr i Iran må være århundrets feilberegning.

Etter Gaza har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på ryggsekktur i månedsvis. Jeg snakket med noen av dem i India.

Iran var en viktig ressurs for Kreml i Ukraina-forhandlingene.