Sofie Grønntun Nissen

#fff

#000

«Free, free Palestine!» roper en kvinne før sikkerhetsvakter griper henne i hodet, presser henne i bakken og drar henne bortover gulvet. Kameraet vender deretter mot en smilende Itamar Ben-Gvir, Israels høyreekstreme sikkerhetsminister, som vifter med det israelske flagget.

Videoen veksler mellom scener av aktivister som kneler på bakken med hendene bakbundet og aktivister som dras gjennom mottaksområdet. I bakgrunnen spilles den israelske nasjonalsangen.

Videoen viser de over 400 internasjonale aktivistene som mandag ble tatt til fange av Israel i internasjonalt farvann og brakt til havnebyen Ashdod i Israel. Ben-Gvir har selv publisert den.

Scenene har utløst sterke reaksjoner, og flere europeiske land har kalt inn israelske ambassadører på teppet. Men også i Israel har Ben-Gvir blitt møtt med fordømmelse – både fra statsminister Benjamin Netanyahu og utenriksminister Gideon Saar.

«Du har bevisst påført staten vår skade gjennom dette skammelige stuntet – og det er ikke første gang», skriver Saar på X.

«Nei, du er ikke Israels ansikt», skriver han videre.

Men det er nettopp det Ben-Gvir er, ifølge International Committee to Break the Siege (ICBSG), som jobber for å bryte Gaza-blokaden. På X advarer de mot å falle for narrativet om at Ben-Gvirs handlinger er personlige og løsrevet fra israelsk politikk.

Ben-Gvir og hans allierte «representerer fullt ut Israels brutalitet», slår de fast.

Dette har jo vært slik Israel har behandlet ­palestinere i årevis.

«Ben-Gvir representerer fullt ut Israels brutalitet»

Katarina Poensgen

Nylig ba Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj EU om å velge ut en representant som kan snakke med Russland, etter at USAs forsøk på mekling mellom Ukraina og Russland er lagt på is.

Nå sier personer tett på EU til Financial Times at det pågår diskusjoner om tidligere president i Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, eller Tysklands tidligere forbundskansler Angela Merkel kan representere unionen i mulige forhandlinger med Russlands president Vladimir Putin.

Ifølge Financial Times skal EUs utenriksministre diskutere mulige kandidater på et møte på Kypros neste uke. Da skal ministrene også diskutere hvilke krav EU skal stille Russland i eventuelle samtaler.

– Jeg tenker dette er bra. Det er på tide at EU kommer inn og spiller en rolle i å få en slutt på krigshandlingene, sier seniorforsker Jørn Holm-Hansen ved Oslomet, og legger til at han tror Merkel som forhandler er en god idé.

Holm-Hansen viser til at både Emiratene, USA og Tyrkia har forsøkt å mekle, men ikke EU.

– Slik jeg ser det, lot EU seg rive med av emosjonene vi alle hadde i 2022. Da var det store ord om demokrati mot diktatur, frykt for russisk invasjon i Europa og liknende. Mye av dette var reelt, men man ble så høy og mørk at det gjorde at EU mistet muligheten til å spille rolla som tilrettelegger, sier han.

Flere peker samtidig på at direkte samtaler med Kreml vil bli svært krevende. Ukraina ønsker blant annet at Europa skal presse Putin til å godta en umiddelbar våpenhvile som fryser dagens frontlinjer, sier en høytstående europeisk tjenestemann til Financial Times.

Dette har Russland avvist kontant – også da det kom et lignende initiativ fra franske myndigheter i februar. Et lignende initiativ fra Emmanuel Macron tidligere i år ble avvist av Kreml.

EU leter etter «Putin-hvisker»

Ingrid Fadnes

«Forsiktig! Vi er under ombygging». Provisoriske vegger satt opp på flyplassen i Caracas omdirigerer nyankomne på vei mot migrasjonskøen. Skiltingen kan også leses som en varsel om noe mer.

En samtale mellom to menn ved bagasjebåndet gir en pekepinn.

– Jeg er på vei til Tigre. Jeg vet ikke helt hvor, men det er tre timer i en eller annen retning, sier den eldre til den litt yngre olje-kollegaen.

De er begge fra Argentina, men de har pass fra Frankrike og Italia, forteller de til hverandre.

– Jeg har to dager på å finne det ut. Det er en olje med sand i seg, så vi kan ikke bruke en normal pumpe.

Mens mennene småprater videre om boreteknikker, rør og strender de har besøkt i Thailand og Indonesia, annonseres det over høyttaleranlegget at flyet til Miami er klart for ombordstigning.

Hadde det vært Chávez som ble kidnappa, ville det ha vært fullstendig kaos her nå.

– Jeg knytter nevene i raseri for ikke å eksplodere

At USAs president truer med å bombe Iran, men ombestemmer seg i siste liten, er ikke lenger noen nyhet. Tirsdag skal Donald Trump ha planlagt nok et angrep, men bestemte seg for å vente – angivelig på forespørsel fra Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.

Trump er nå villig til å gi forhandlinger en ny sjanse, skrev han på Truth Social på mandag – etter å ha fått forsikringer fra de arabiske lederne om at en avtale vil bli inngått som vil være «svært tilfredsstillende» for USA.

Presidenten skrev samtidig at han har bedt militæret være klare til å angripe Iran på «et øyeblikks varsel» dersom partene ikke blir enige.

I USA er det imidlertid liten appetitt for at Trump skal gjenoppta militære operasjoner mot Iran. Et flertall av velgerne, 52 prosent, mener han ikke bør gjøre det – selv dersom forhandlingene om Irans atomprogram bryter sammen. 64 prosent mener det var galt å gå til krig mot Iran.

Tallene kommer fram i en fersk meningsmåling fra New York Times og Siena Poll, publisert mandag. Bare 37 prosent mener at Donald Trump gjør en god jobb som president – det laveste nivået siden Trump returnerte til Det hvite hus i januar 2025.

Den amerikanske kommentatoren David Rothkopf mener Trump nå står overfor en politisk katastrofe.

– Ordet for dette i politikken er fritt fall, sier David Rothkopf i podkasten til The Daily Beast.

– Denne fyren befinner seg i ukjent terreng, og … han har ingenting.

Ordet for dette i ­politikken er fritt fall.

Trumps oppslutning har nådd et bunnivå

Det kom ikke som noe stort sjokk da Wes Streeting trakk seg som helseminister og erklærte at han ikke lenger hadde tillit til statsminister og Labour-partileder Keir Starmer.

Etter det svake lokal- og regionsvalget i mai har presset mot Starmer økt. Rundt 100 Labour-parlamentarikere skal ha bedt ham gå av, og Streeting har gjort det klart at han vil stille dersom det åpnes en lederkamp.

Streeting, som regnes som en av Labours mest høyreorienterte profiler, er likevel langt fra noen favoritt i partiet. Særlig på venstrefløya setter mange isteden sin lit til Andy Burnham, som per i dag er ordfører i Greater Manchester.

Den utfordringen vil imidlertid bli ryddet av veien dersom Burnham ikke blir valgt inn i parlamentet i et kommende suppleringsvalg. Da har nemlig Burnham ingen mulighet til å ta del i lederkampen.

Nå anklager flere Burnham-støttespillere Streeting for skittent spill. De mener han forsøker å sabotere for venstrefløy-ordføreren i det kommende valget ved å vekke til live den bitre brexit-striden.

Samme helg som Streeting kunngjorde leder-ambisjonene sine, sa han at han ville reversere brexit – altså at Storbritannia skal melde seg inn i EU igjen – dersom han kommer til makta.

– Å forlate EU var en katastrofal feil, sa han på et møte i den høyreorienterte Labour-gruppa Progress.

Uttalelsen kan skape problemer for Labour, og dermed for Burnham, i et viktig suppleringsvalg i Makerfield i juni. Dette valget er nemlig venstresidekandidatens sjanse til å få en plass i parlamentet og kunne utfordre Starmer om lederrollen.

Wes’ eneste håp om å bli partileder, er at Andy taper suppleringsvalget.

Wes Streeting vil bli ny Labour-sjef. Taktikken hans får venstresida til å rase.

Nordmann pågrepet av Israel

Fra båten norske Richard Andersen er om bord i utenfor kysten av Kypros, kan han se israelske styrker nærme seg.

Direkteopptak delt av arrangørene i Global Sumud Flotilla viser mandag formiddag tungt bevæpnede israelske styrker nærme seg og gå om bord i båtene, én etter én. Aktivistene om bord løfter hendene i været. Strategien deres er å være fullstendig ikkevoldelige, forteller Andersen.

Men han er bekymra for hva Israel kan finne på.

«De er kjent for å provosere slik at de kan eskalere volden», skriver han i en melding til Klassekampen mens det hele pågår.

De israelske soldatene har allerede bordet flere båter i Gaza-flotiljen nordmannen er en del av – over 400 kilometer fra Gaza og i internasjonalt farvann.

Nå har de israelske styrkene også begynt å jamme signalene på båten Andersen selv er om bord i, forteller nordmannen.

Klokka 10.40 mister Klassekampen kontakt med ham. Kort tid etterpå bekrefter Global Sumud Flotilla at båten ved navn Ajjur er blitt kapret av israelske styrker.

Da Klassekampen gikk i trykken mandag, var minst 17 båter i flotiljen stanset og bordet av det israelske militæret. Totalt 156 aktivister var blitt arrestert, ifølge Global Sumud Flotilla. I tillegg til Andersen deltok ytterligere én norsk borger: Camilla Ness.

Vi holder fast ved våre ikkevoldelige prinsipper.

Israel med nytt angrep mot Gaza-flotiljen

Tre dager inn i det nye året kidnappet amerikanske styrker den sittende presidenten i Venezuela, Nicolás Maduro. USAs president Donald Trump hevder Maduro leder et narkotikakartell, som eksperter avviser at i det hele tatt finnes.

Fire dager seinere blir Renée Nicole Good skutt og drept av Ice-agenter i Minneapolis, mens hun observerer og protesterer mot immigrasjonspolitiets razzia i hjembyen.

To dager etter det igjen sier Trump at han ikke trenger folkeretten for å ta Grønland – og truer med å gjøre det «på den harde måten» dersom Danmark nekter å gi opp territoriet.

Ved første øyekast kan det virke som om hendelsene ikke har en sammenheng. Men ifølge den amerikanske historikeren og professoren ved New York University Nikhil Pal Singh er de uttrykk for ett og samme prosjekt:

Det Singh kaller «Homeland Empire» – et rammeverk for å forstå Trumps nye maktpolitikk, som Singh skisserte i magasinet Equator i januar.

– Det Trump-administrasjonen gjør, er å viske ut grensene mellom utland og innland, og skape en idé om amerikansk makt som kan operere hvor som helst innenfor en generell sone av straffrihet, sier han over videosamtale fra New York.

Krigen mot Iran er ifølge Singh nok et uttrykk for denne logikken. Han peker på hvordan amerikanske presidenter historisk har brukt utenrikspolitikken når de har kjørt seg fast på hjemme. Og nå sliter Trump åpenbart på hjemmebane.

– Men presidenten kan starte en krig når han vil, slår Singh fast.

På et vis tror jeg Israel i USA nærmest blir oppfattet som en del av USA.

– Presidenten kan starte en krig når han vil

Gustav Gillund

Iran skal annonsere en ny mekanisme for å kontrollere Hormuzstredet permanent.

Det skrev Ebrahim Azizi, leder for det iranske parlamentet sin nasjonale sikkerhetskommisjon på X på lørdag.

Med det fortsetter Iran å trosse USAs krav om umiddelbar åpning av den viktige sjøveien. Teheran krever permanent kontroll over stredet, som en del av en fredsavtale med USA. Rundt 20 prosent av verdens olje og store deler av verdens kunstgjødsel fraktes gjennom stredet, som har vært nesten helt blokkert siden starten på krigen.

Verden er nå på vei inn i en av historiens største energikriser, og FN advarer om «rekordhøy» sult i løpet av året.

«Iran, innenfor rammeverket av dets nasjonale sikkerhet og garanteringen av internasjonal handelssikkerhet, har forberedt en profesjonell mekanisme for å håndtere trafikken gjennom Hormuzstredet langs en bestemt rute, som vil bli opplyst om snart», skrev Azizi på X lørdag.

Det er fire dager etter at USAs president Donald Trump avslo Irans siste fredsforslag, der landet krever permanent kontroll over stredet. I tillegg krever Iran en umiddelbar slutt på krigen, forsikringer om at USA og Israel ikke angriper igjen, og løftingen av amerikanske sanksjoner mot landet.

I sosiale medier kalte Trump forslaget «TOTALT UAKSEPTABELT!»

Azizi nevnte ikke toll direkte, men sa at Iran kom til å kreve avgifter for de «spesialiserte tjenestene tilbudt i denne mekanismen». Han sa også at parter som samarbeider med Teheran, vil kunne «tjene på mekanismen».

Teheran har de siste månedene forsøkt å institusjonalisere kontrollen over stredet, slik at den blir permanent.

Omfanget av den nåværende globale sult- og ernæringskrisa er enorm.

Iran fester grepet om Hormuz

Yngvild Gotaas Torvik

Den verdensledende Holocaust-forskeren Omer Bartov vil kaste Israels sionisme på historiens skraphaug

Da den første palestinske intifadaen brøyt ut i desember 1987, var Omer Bartov en ung universitetslektor i Tel Aviv, nylig tilbake fra studier ved Oxford i England.

Der hadde han forsket på indoktrineringen av Wehrmacht, Hitlers hær. Nå, i Israel, jobbet han med sin andre bok om de tyske soldatene på Østfronten.

Men etter hvert som det palestinske opprøret spredte seg, innså Bartov at han, som tidligere IDF-soldat, kom til å bli innkalt som reservist. Lite fristet mindre, særlig med forsvarsminister Yitzhak Rabins «kraft, makt og slag»-politikk i førersetet.

– Rabin sa israelske, tungt bevæpnede soldater skulle knekke armer og bein på palestinske tenåringer som kastet stein. Jeg var naturligvis opprørt over det, sier Bartov, som den gang var engasjert i fredsorganisasjonen Peace Now.

De israelske fredsaktivistene drev en kampanje der postkort ble sendt 

 til Rabin. Kortene var ferdigskrevne og skulle bare signeres, men Bartov var så rasende på forsvarsministeren at han klarte å klemme inn noen egne ord på brevet sitt.

– Jeg skrev at jeg nettopp hadde fullført doktorgraden min om brutaliseringsprosessen i den tyske hæren – og at under hans ledelse var IDF på vei ned samme skråplan.

To uker seinere fant Bartov, til sin store overraskelse, en konvolutt fra det israelske forsvarsdepartementet i postkassa. Brevet inni, som var signert Rabin selv, inneholdt bare én linje: «Hvordan våger du å sammenlikne IDF med Die Wehrmacht?»

Sjokkert over å ha fått svar, skrev Bartov et nytt, langt brev om hvordan hjernevaskede tyske soldater så på fienden som undermennesker, og hvorfor det samme kunne skje med israelske soldater. Han trodde knapt sine egne øyne da han nok en gang fikk svar. Men det var det samme som sist:

«Hvordan våger du å sammenlikne IDF med Die Wehrmacht?»

Israel har brukt Holocaust til å rettferdig­gjøre folkemord på Gaza. Det er for­ferdelig.

– Den typen sionisme i dagens Israel har gått så langt og blitt så ekstrem at den nå er en ideologi for jødisk overherredømme, total undertrykkelse og rettferdiggjør folkemord

Pernille Solheim

«I dag ga jeg mine juridiske rådgivere instruksjoner om å vurdere de strengeste juridiske tiltak mot The New York Times og Nicholas Kristof.»

Det skrev Israels statsminister Benjamin Netanyahu på X på torsdag. Mannen han navngir i innlegget, er en Pulitzer-vinnende spaltist i den amerikanske avisa, som nylig publiserte en artikkel fra den okkuperte Vestbredden. Der har han møtt ofre, pårørende og andre som skildrer grufulle historier om voldtekt og andre former for seksuell vold, utført av israelske soldater, bosettere, avhørere og fengselsvakter.

Nå vil den israelske statsministeren, som selv er ettersøkt av Den internasjonale straffedomstolen (ICC), saksøke både Nicholas Kristof og avisa for ærekrenkelser. Ifølge Netanyahus kontor er Kristofs artikkel nemlig «en av de mest grusomme og forvrengte løgnene som noen gang er publisert mot staten Israel».

Ifølge Haaretz er det imidlertid lettere sagt enn gjort. David Rudenstine, som er professor i konstitusjonsrett, sier til avisa at ærekrenkelsessøksmål er for personer – ikke stater – som har fått sitt omdømme skadet.

«Ideen med ærekrenkelse er at man skader en persons omdømme i en grad som forårsaker dem reell økonomisk skade», sier han og legger til at søksmålet også må reises av en enkeltperson.

Og selv om Netanyahu skulle klare å gå til sak, vil han neppe vinne i retten. Der må han nemlig kunne bevise at avisa «publiserte informasjonen enten vel vitende om at den var falsk eller i hensynsløs ignorering av sannheten».

Dagen etter at Kristofs artikkel ble publisert, kom en rapport fra israelske Civil Commission som fastslo at voldtekt og seksuell vold var en «kalkulert strategi» fra Hamas’ side under angrepet 7. oktober 2023.

Seksuell vold er en del av et breiere system som nekte­r palestiner­e rettigheter og verdighet.

Vil gå til sak mot storavis

Mange mener Trump er blitt lurt, skriver Kina-korrespondent Gustav Gillund

Hundrevis av beijingere trosset torsdag hetebølgen som denne uka har slått inn over Kinas hovedstad, for å få et glimt av den amerikanske presidenten Donald Trump.

På østlige ringvei nummer to var det smil og spente blikk å se hos både vanlige folk og de store troppene av sivilkledd og uniformert politi som hadde møtt opp.

Til og med en rakrygget soldat fra Den kinesiske frigjøringshæren trakk på smilebåndet da jeg spurte om han gledet seg til å se Trump passere.

Beijing har hatt et mylder av statsbesøk de siste månedene, men aldri før har jeg sett byen så preget av storpolitikken som denne uka. På gata har folk knapt snakket om annet.

Det er heller ikke overraskende. Massive gullfargede gjerder og dårlig skjulte sikkerhetsagenter har dominert sentrumsgatene hele uka – en konstant påminnelse om at noe stort er på vei.

Xi og Trump skuffet ikke. Inne i Folkets store hall ble de enige om et nytt paradigme for det viktigste internasjonale forholdet i verden.

Trump har nemlig gjennomført en snuoperasjon i Kina-politikken.

I sin første presidentperiode, fra 2017 til 2021, omga han seg med Kina-hauker. I 2018 startet han en aggressiv handelskrig mot Kina. Under koronapandemien gjorde Trump Kina til syndebukk – ofte med en god dose rasisme – for å dekke over sin egen feilslåtte pandemihåndtering.

Trump har gjennomført en snuoperasjon i Kina-­politikken.

Et sjeldent glimt av fungerende diplomati

– Der kommer han! Litt av et opplegg. Jeg har ikke sett makan!

Det sa den 34 år gamle restaurantarbeideren Liu Jun i det USAs president Donald Trumps massive kortesje i går formiddag suste forbi Chang’an-avenyen i Kinas hovedstad Beijing, på vei til Folkets store hall, der Kinas president Xi Jinping sto og ventet.

Spenningen er for tida stor i Beijing, hvor Trump er på statsbesøk.

Det siste tiåret har Kina og USA vært fastlåst i et destruktivt geopolitisk rivaleri, som toppet seg da Trump startet enda en handelskrig mot Kina i april i fjor.

Liu og de andre Beijing-beboerne, som i går hadde tatt tidlig lunsj for å få et bilde av kortesjen, er ikke i tvil om at det er en mer ydmyk Trump som nå har tatt turen til byen deres.

– Jeg tror han har blitt mer pragmatisk og kommer hit for å tjene penger, sier den 22 år gamle studenten Zhang Yahan.

Ut fra stemningen under gårsdagens møter, kan det se ut til at Zhang har rett.

Mens Xi ytret store ønsker om en ny stabilitet i stormaktsforholdet, og advarte om Kinas geopolitiske røde linjer, var Trump fokusert på lukrative kommersielle avtaler som han kan vise fram til velgerbasen hjemme i USA.


Jeg tror Trump kommer hit for å tjene penger.

Xi øyner åpning hos krigstrett Trump

Aktuelt

Vijad Prashad

indisk historiker

USA og Israels illegale krig mot Iran har gått inn i en ny og farlig fase. Det som begynte som en koordinert militærkampanje fra USA og Israel for å lamme Irans atomenergi- og missilinfrastruktur, har utviklet seg til en langvarig regional konflikt med store geopolitiske følger.

I løpet av den siste uka har den skjøre våpenhvilen som ble framforhandlet i april, blitt svekket, med nye sammenstøt i Hormuzstredet, som truer med å trekke Persiabukta inn i en større krig.

i stor grad knyttet til kontrollen over Hormuzstredet, der nesten en femdel av verdens olje passerer. Iran har strammet inn kontrollen over skipstrafikken, mens USA har svart med sjømilitære operasjoner og en blokade av iransk skipsfart. Ved stredet har amerikanske og iranske styrker utvekslet missiler og droneangrep. Irans utenriksminister Abbas Araghchi sa: «Hver gang en diplomatisk løsning ligger på bordet, velger USA heller et dumdristig militært vågestykke.»

Forsøket på å åpne stredet med tvang truet ethvert håp om en avtale mellom Iran og USA/Israel. 7. og 8. mai ble tankskip som seilte under iransk flagg, angrepet av amerikanske fly etter at USA anklagde dem for å forsøke å bryte blokaden deres av stredet. Washington beskrev merkelig nok angrepene som «forsvar».

Imens fordømte Teheran angrepene som brudd på våpenhvilen og anklagde USA for å angripe sivil infrastruktur. Våpenhvilen finnes i prinsippet bare på papiret. I praksis befinner regionen seg i en tilstand av uerklært krig. Oljemarkedene reagerte kraftig, med råoljepriser som steg til over hundre dollar per fat. Hundrevis av fartøy sitter fast, og energimarkedene er under press.

å beskrive sin strategi som «navigasjonsfrihet» basert på FNs havrettskonvensjon av 1982 (som USA ikke har ratifisert). Likevel viser Washingtons handlinger at de har et større mål: å svekke Irans regionale posisjon, samtidig som de ivaretar USAs militære dominans over transporten av olje og gass i Persiabukta. Kampanjen, som først ble kalt Operation Epic Fury, har beveget seg mot håndheving av sjørett, inkludert eskortering av handelsskip og forbud mot iransk oljeeksport.

Likevel er Iran mer motstandsdyktig enn USA ventet. Satellittbilder som ble publisert denne uka, antyder at iranske missil- og droneangrep har påført omfattende skader på amerikanske militæranlegg over hele regionen, inkludert baser i Irak og golfmonarkiene.

Selv om USA har erklært at de har utslettet Irans missilbeholdning, forteller en rapport fra CIA at Iran fortsatt har 70 prosent av den beholdningen de hadde før krigen.

intensivert det allerede ustabile miljøet i regionen. I Libanon fortsetter kampen mellom Israel og Hizbollah til tross for våpenhvilen. I Persiabukta har De forente arabiske emirater avskåret iranske missiler og droner. Likevel har den kanskje aller viktigste politiske utviklingen den siste uka vært den økte spenningen mellom Saudi-Arabia og USA.

Iran har allerede vist sin vilje til å angripe golfstater som samarbeider med USA

Saudi-Arabia drives bort fra USA

Francesca Borri

Italiensk journalist og forfatter

Det finnes ærlig talt mer motstand i dette enn under hele 7. oktober, sa presseansvarlig ved det nye varemagasinet Icon Mall i Ramallah.

Magasinet åpnet i fjor, midt under krigen, og her finnes blant annet en Armani-butikk. Det ser ut som om det kunne ha ligget i Dubai, og for mange er det symbolet på et Palestina som har solgt sin sjel – Det Palestina som spiser sushi og ser på Tiktok mens Gaza sulter. Bortsett fra at sjefen for varemagasinet er Qassam Barghouti. Sønnen til Marwan Barghouti.

Kan du da si at han ikke aner hva okkupasjonen er? At han aldri har opplevd det selv?

å være et bevis på at til tross for alt som skjer, er palestinerne fullt i stand til å styre seg selv. For hvis de klarer å drive en Armani-butikk midt under alle angrepene, hva vil de da være i stand til uten okkupasjonen?

Poenget er med andre ord å ta et av Israels mektigste våpen fra dem: tanken om at hvis Palestina fikk være i fred, ville palestinerne bygge raketter og tunneler, framfor en stat. Fordi det tross alt ligger i DNA-et deres. I DNA-et til araberne. De egner seg ikke for demokrati. Og uten et fredsråd vil de støtte IS. De vil støtte kalifatet.

Ramallah er faktisk litt av et spesialtilfelle, siden det er byen til den palestinske selvstyremyndigheten – en by som fikk og får mye mer økonomisk støtte enn andre – og ikke alltid støtte som er transparent. Likevel er det en by med intellektuelle, med kunstnere, med aktivister – en sekulær og kosmopolitisk by.

Den eneste byen israelere ikke er redd for, men faktisk nysgjerrig på. De sniker seg inn i byen. Men for alle oss, er det forrædernes by.

til dem som er rede til et hvilket som helst kompromiss, for Armani og Iphone. Det er ikke det egentlige Palestina. Som er Jenin, med sine M16-geværer. Med kefirene og intifadaen. En ganske merkelig vurdering. For de eneste ikke-palestinerne er oss.

På den andre siden av muren er det også slik. Siden 7. oktober har israelske pasifister blitt avvist som irrelevante. De eneste egentlige israelerne er bosetterne, eller soldatene som tar selfie blant Gazas ruiner. Alle de andre oppfattes enten som så små minoriteter at det ikke er nødvendig å ta hensyn til dem, eller de beskyldes for ikke stå sterkt nok imot Israels statsminister Benjamin Netanyahu, slik at de i prinsippet aksepterer okkupasjonen.

Icon Mall er ment å være et bevis på at til tross for alt som skjer, er palestinerne fullt i stand til å styre seg selv

Tanker fra et kjøpesenter i Ramallah

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist og journalist

Kremls problem er sabotasje og unnvikelse av ordrer 

I 2024 var Kreml overbevist om uunngåelig triumf for det russiske eventyret i Ukraina. Moskva tålte sanksjonene, hadde overtaket ved fronten og i våpenproduksjonen, hadde de største ressursene og så ut til å ha tida på sin side. Den vestlige koalisjonen virket splittet, Donald Trump søkte Moskvas gunst, mens Ukraina manglet folk, penger og våpen.

Men i vår ble forventningen om seier raskt forvandlet til en følelse av en kommende krise. Siden januar i år har tempoet i den russiske offensiven ved fronten sunket kraftig. I februar frigjorde den ukrainske hæren for første gang siden 2023 mer territorium enn den tapte, og ifølge krigsvennlige bloggere økte samtidig den russiske hærens tap.

 at Elon Musk koplet ut de russiske Starlink-terminalene etter anmodning fra Ukraina. Det viste seg at Russland ikke har noe fullverdig alternativt militærsamband.

Samtidig forbedret Ukraina sin stilling når det gjaldt droner. Russland satset på masseproduksjon av droner i store fabrikker av sovjetisk type, mens Ukraina satset på et fleksibelt nettverk av hundrevis av små bedrifter. Resultatet ble at det ukrainske systemet raskest klarte å ta i bruk innovasjoner.

Den europeiske støtta spilte også en rolle. Alliansepartnerne hjalp til med å øke droneproduksjonen kraftig og med å skape den såkalte «dronemuren». Nå strekker den farlige sonen seg ikke bare 1–2 kilometer langs fronten, men 20–30 kilometer innover i landet. Dette har økt de russiske styrkenes tap.

 forverres av de militære sjefenes systematiske løgner. På alle nivåer rapporterer man til overordnede om suksesser og oppfylte oppgaver for å unngå straff, mens den virkelige situasjonen blir stadig mer fastlåst. Dette skaper økende irritasjon blant offiserer og krigsvennlige aktivister, inkludert innflytelsesrike krigskorrespondenter. For første gang har de begynt å kritisere også Vladimir Putin personlig. Deres oppskrift på å komme ut av dødvannet er total mobilisering av samfunnet og økonomien for å rette et «avgjørende slag» mot Ukraina.

Dette er lettere sagt enn gjort. Den russiske økonomien er i en kriseperiode. Ifølge offisielle tall utgjorde underskuddet i føderalbudsjettet for første kvartal 2026 4,6 trillioner rubler, mot et årlig mål på 3,7 trillioner. Putin har selv innrømmet at økonomien krympet med 1,8 prosent i løpet av de to første månedene av 2026.

 både budsjettunderskudd og økonomisk nedgang. Dette truer finanssystemet og selve grunnlaget for krigsmaskineriet. Å presse ut enda flere ressurser til krigen ved å redusere forbruket vil bety å provosere en sosial eksplosjon. Selv lederen for de Kreml-lojale kommunistene har advart om at et økonomisk sammenbrudd kan utløse en revolusjon som den i 1917.

Den viktigste kilden til offentlig irritasjon har dog vært angrepet på internett. Myndighetene forsøkte å blokkere Telegram. Opptil 50 millioner mennesker lastet ned VPN for å omgå blokkeringene. Deretter ble mobilt internett i praksis slått av over hele Russland i mars, som utløste en eksplosjon av harme.

Myndighetenes svar er å skjerpe tvangstiltakene

Utenriks

Aktuelt

Israels sikkerhetsministers ydmykelse av flotiljeaktivistene har skapt internasjonal furore. Aktivister advarer mot å framstille Itamar Ben-Gvir som et unntak fra israelsk politikk.

EU diskuterer hvem som kan snakke med Kreml, men klarer ikke å samle seg om ett navn.

I Venezuela bobler sinnet under en tykk overflate av uvisshet etter at USA kidnappet landets president Nicolás Maduro.

Trumps oppslutning har nådd et bunnivå

To kandidater posisjonerer seg for å utfordre lederrolla til Keir Starmer.

Nordmann pågrepet av Israel

Militæraksjoner hjemme og politiaksjoner ute: Ifølge historiker Nikhil Pal Singh skaper Donald Trump en amerikansk makt uten grenser og konsekvenser.

Iran fester grepet om Hormuz

Den verdensledende Holocaust-forskeren Omer Bartov vil kaste Israels sionisme på historiens skraphaug

Benjamin Netanyahu vil saksøke The New York Times og spaltist Nicholas Kristof etter en meningsartikkel om seksuell vold mot palestinere.

Mange mener Trump er blitt lurt, skriver Kina-korrespondent Gustav Gillund

Xi øyner åpning hos krigstrett Trump

Horisont

Iran-krigen skaper sprekker i alliansen mellom golfstatene og USA.

Icon Mall har blitt palestinernes symbol på både frihet og en form for forræderi.

Kremls problem er sabotasje og unnvikelse av ordrer

Israels sikker­hets­mi­nisters ydmykelse av flotilje­aktivistene har skapt inter­na­sjonal furore. Aktivister advarer mot å framstille Itamar Ben-Gvir som et unntak fra israelsk politikk.

EU diskuterer hvem som kan snakke med Kreml, men klarer ikke å samle seg om ett navn.

I Venezuela bobler sinnet under en tykk overflate av uvisshet etter at USA kidnappet landets president Nicolás Maduro.

Trumps opp­slut­ning har nådd et bunnivå

To kandidater posi­sjo­nerer seg for å utfordre lederrolla til Keir Starmer.

Nordmann pågrepet av Israel

Mili­tær­ak­sjoner hjemme og politi­ak­sjoner ute: Ifølge historiker Nikhil Pal Singh skaper Donald Trump en amerikansk makt uten grenser og konse­kvenser.

Iran fester grepet om Hormuz

Den verdens­le­dende Holocaust-forskeren Omer Bartov vil kaste Israels sionisme på historiens skraphaug

Benjamin Netanyahu vil saksøke The New York Times og spaltist Nicholas Kristof etter en menings­ar­tikkel om seksuell vold mot pale­sti­nere.

Mange mener Trump er blitt lurt, skriver Kina-kor­re­spondent Gustav Gillund

Xi øyner åpning hos krigstrett Trump

Iran-krigen skaper sprekker i alliansen mellom golfsta­tene og USA.

Icon Mall har blitt pale­sti­nernes symbol på både frihet og en form for forræderi.

Kremls problem er sabotasje og unnvikelse av ordrer

Israels sikkerhetsministers ydmykelse av flotiljeaktivistene har skapt internasjonal furore. Aktivister advarer mot å framstille Itamar Ben-Gvir som et unntak fra israelsk politikk.

Trumps oppslutning har nådd et bunnivå

To kandidater posisjonerer seg for å utfordre lederrolla til Keir Starmer.

Militæraksjoner hjemme og politiaksjoner ute: Ifølge historiker Nikhil Pal Singh skaper Donald Trump en amerikansk makt uten grenser og konsekvenser.

Den verdensledende Holocaust-forskeren Omer Bartov vil kaste Israels sionisme på historiens skraphaug

Benjamin Netanyahu vil saksøke The New York Times og spaltist Nicholas Kristof etter en meningsartikkel om seksuell vold mot palestinere.

Mange mener Trump er blitt lurt, skriver Kina-korrespondent Gustav Gillund

Iran-krigen skaper sprekker i alliansen mellom golfstatene og USA.

Icon Mall har blitt palestinernes symbol på både frihet og en form for forræderi.