Ole Øyvind Sand Holth

#fff

Vi er i skogen, og det er folk vi ikke vet hvor er».

Det sa en alawittisk mann til Klassekampen på telefon fra et sted på landsbygda Lattakia-regionen i Syria tidligere denne uka.

Forrige helg rykket sikkerhetsstyrker fra den nye regjeringen i Damaskus inn i området for å slå ned et opprør ledet av tidligere Assad-lojalister, som hadde drept en rekke av deres soldater. De regjeringstro militsene, som i all hovedsak består av tidligere islamistiske opprørskrigere, begynte isteden å gå fra landsby til landsby og slakte ned sivile alawitter. Over tusen personer skal ha blitt drept i massakrene, ifølge eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights.

Militæroperasjonen ble offisielt avsluttet mandag, men mannen vi snakket med, gjemte seg fortsatt i skogen. Han ville være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet og sa at de var hundrevis som befant seg der sammen med ham, mange av dem kvinner og barn. De visste ikke hva de nå skulle gjøre og følte seg ikke trygge nok til å vende hjem.

«Det er umulig. Den eneste grunnen til at det føles rolig nå, er at det er en FN-delegasjon som reiser rundt i regionen», sa han.

 helgbekreftet langt på vei det mange alawitter fryktet, da en koalisjon av radikale islamistgrupper styrtet Assad-regimet i desember i fjor: Nemlig at de ville bli stemplet som Assad-lojalister og utsettes for hevnangrep fra de nye myndighetene i det øyeblikket verden sluttet å følge med.

Alawittene er en religiøs sekt som primært holder til fjellene i kystområdene i Syria og Libanon. De har tradisjonelt vært svært fattige men fikk under styret til Assad-familien, som selv er alawitter, rikelig med muligheter til å gjøre karriere i statsapparatet, militæret og de fryktede sikkerhetstjenestene.

Da borgerkrigen brøt ut i 2011, sto Assad-lojale alawitter bak en rekke brutale massakrer mot sunnimuslimer. Det utløste en voldsspiral som gjorde at mange alawitter sluttet rekkene bak Assad, av frykt for de radikale islamistene som tok til orde for å utrydde dem. Frykten ble forsterket da den radikale islamistgruppa Nusrafronten henrettet en rekke sivile alawitter under en offensiv i Lattakia-regionen i 2013.

ledet Nusrafronten den gang, Ahmad al-Sharaa, er i dag fungerende president i Syria. Han har gjentatte ganger lovet at han skal beskytte alle Syrias minoriteter, men mange har slitt med å stole på ham.

Nå som vi har sett den andre siden av dette regimet, har det vært stille

Hvorfor er det så stille om massakrene i Lattakia?

Pernille Solheim

Eiendomsmoguler har inntatt Det hvite hus, og Donald Trump og hans Midtøsten-utsending Steve Witkoff har grandiose planer for Gazastripa. Det skal bli en ny riviera i regionen: en hypermoderne, amerikanskeid landstripe med badehoteller, yachter og nattklubber.

Den spinnville planen sjokkerte en hel verden og fikk Egypt til å levere en alternativ gjenoppbyggingsplan for Gaza som nå blir omfavnet av arabiske land og EU.

Planen får imidlertid stryk av den israelsk-britiske arkitekten og etterforskeren Eyal Weizman. Ifølge ham stemmer planene til både Trump og Egypt overens med Israels taktikk om «ødeleggelsens redesign» på Gazastripa – eller 

– Dessverre, hvis du ser på den med et arkitektonisk blikk, ser du at det er tilsvarende eller lignende elementer, sier Weizman om den egyptiske planen over videolink fra London.

Problemet er Egypts forslag om en buffersone, sikkerhetskorridorer og såkalte raidruter. Disse er basert på de samme som Israel har opprettet på Gazastripa etter å ha lagt bygninger og hele nabolag i grus. I Egypts plan skal raidrutene utvides slik at de strekker fra den israelske grensa og hele veien til Middelhavet.

Det vil gjøre det lettere for Israel å angripe og overvåke befolkningen på Gazastripa, ifølge Weizmans organisasjon, Forensic Architecture.

De fleste drap i krig skjer ikke nødvendigvis med gevær eller bomber, men gjennom ødeleggelse av jordbruksland, sykehus, infrastruktur og hjem, forklarer Weizman mens han går rundt og rundt i et rom på Forensic Architectures London-kontorer.

I et folkemord står det å skape levevilkår som ødelegger og dreper folk, sentralt – eller «å gjøre folk til muslinger uten skjell», som Weizman formulerer det.

Den egyptiske planen søker å fullstendig viske ut Jabalia og Shejaiya fra kartet.

– Gjenoppbyggingen er en fortsettelse av krigen med andre midler

Katarina Poensgen

Spenningen var høy da Russlands president Vladimir Putin under en pressekonferanse torsdag fikk spørsmål om forslaget han var blitt forelagt fra USA – om en betingelsesløs 30 dagers våpenhvile. Ukraina hadde allerede godtatt forslaget, og USA hadde sagt at ballen nå var på Russlands banehalvdel.

– Ideen er god, men det er ting vi må diskutere, sa Putin.

Han antydet deretter at Kreml krever at Ukraina trekker seg helt ut av det russiske Kursk-fylket, at det trengs avklaringer på hvordan en våpen­hvile skal overvåkes og at Ukraina ikke må gis Ukraina flere våpen under våpenhvilen.

I tillegg måtte det Russland mener er de grunnleggende årsakene til krigen, tas hensyn til. Samme kveld ­hadde Putin møter med USAs utsending Steve Witkoff, der de skulle diskutere noen av de russiske kravene.

Den norske toppdiplomaten Kai Eide mener denne typen amerikansk «skytteldiplomati» risikerer å spille rett i hendene på Putin.

– At en med null diplomatisk erfaring skal snakke med russerne, som er eksperter på å vri mer ut av enhver situasjon og som alltid er forberedt til forhandlinger, er helt uforsvarlig. Det utgjør en fare for Ukrainas framtid, sier Eide.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier ifølge The New York Times at Putin nå legger fram så mange krav at «ingenting vil la seg løse i det hele tatt».

Hva gjør Europa hvis Trump-planen feiler? Helt ­siden Trump innledet forhandlinger med Russland, har europeiske statsledere forsøkt å finne måter å få en større rolle i prosessen på, både for seg selv og Ukraina.

Europa er ikke troverdig i Putins øyne uten USAs støtte.

Ser lite håp for europeisk rolle

Ewa Sapieżyńska

, Sigrid Nagoda

foto) og Jorge Calle (foto

#000

I Drammen er Carlos elektriker. I hjemlandet Colombia bygger han fred.

Dagen jeg pensjonerte meg som elektriker, fikk jeg en telefon fra Colombia med et forslag som kom som et sjokk, sier Carlos Erazo.

Det var 31. januar 2024. Erazo hadde bodd i Norge i 24 år, 20 av dem i Drammen. Han kom til Norge som politisk flyktning fra Colombia i 2000, sammen med hele familien sin.

Etter å ha tilbrakt ungdomstida si i den urbane geriljaen M-19, la Erazo ned våpnene og ble folkevalgt. Men den politiske volden i Colombia fortsatte, og flere av Erazos venner og kamerater ble drept. Derfor insisterte Erazos familie på å forlate hjemlandet. I Norge utdannet han seg til elektriker.

– Jeg gikk på elektrikerskole med gutter som var på alder med mine egne barn, ler Erazo og stryker seg over det skallede hodet.

Vi møter ham i Bogotá i Colombia. Han har på seg en blomstrete kortermet skjorte, øynene kunne tilhørt en tenåring. Men i fjor fylte Erazo 70 år og fikk beskjed om at han burde pensjonere seg på grunn av alderen. Uten å nøle ba han om noen ekstra måneder på elektrikerjobben.

Samme kveld ringte Otty Patiño, også han med en fortid i geriljaen. Patiño er i dag selve fredssjefen i regjeringen i Colombia. Jobben fikk han fra sin tidligere våpenbror, president Gustavo Petro, som også kjempet i M-19 i sin ungdom.

Patiño gikk rett på sak. Han ba Erazo om å vende tilbake til Colombia for å lede fredsforhandlinger med gruppa Comuneros del Sur, som består av avhoppere fra ELN-geriljaen.

President Petro har gjort prosjektet Paz Total («Total Fred») til selve kjernesaken for sin regjering. Det er den første venstreregjeringen i Colombias historie. Prosjektet innebærer forhandlinger med alle de væpnede gruppene i Colombia.

Jeg opplevde et déjà vu. Dette har jeg vært med på før, bare på den andre sida av bordet.

Elektrikeren fra Drammen forhandler fred i Colombia

Putin vil komme med nye krav før en våpenhvile, tror analytikere.

Mens USA ventet på svar fra Russland på forslaget om en 30 dagers våpenhvile i Ukraina, besøkte president Vladimir Putin russiske ­styrker i Kursk.

De russiske styrkene har nylig gjenerobret Sudzja, en stor by i den russiske provinsen, som hadde vært okkupert av ukrainske styrker siden august.

Målene med den ukrainske offensiven i fjor sommer var å binde opp russiske styrker på hjemmebane samt å styrke sin egen posisjon i framtidige fredsforhandlinger.

Nå er Ukraina i ferd med å miste dette forhandlingskortet, etter at russiske styrker har tatt tilbake mye territorium de siste dagene.

«Bekjemp fienden på kortest mulig tid», var beskjeden Putin ga til de russiske styrkene under besøket på onsdag, ifølge avisa Kyiv Independent.

Russland-ekspert Mark Galeotti tror Putin ønsker å ta tilbake hele Kursk før han vurderer å gå med på noen våpenhvileavtale.

«Hvis det er noen sjanse for at våpenhvilens frontlinje ender opp som en de facto grense, føler han at han ikke kan overlate noe russisk territorium i ukrainske hender», skriver Galeotti på X.

Da våpenhvileforslaget fra USA ble godtatt av Ukraina på onsdag, sa den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio at «ballen nå er på Russlands banehalvdel».

Kreml er sannsynligvis veldig klare på at dette er deres mulighet til å kjøre på med sine krav.

Venter på svar fra Russland

Gustav Gillund

, Eirik Grasaas-Stavenes

Christopher Olssøn

(foto)

Det er en grå og stille formiddag i Taipei. På en stor plass noen steinkast unna det taiwanske presidentpalasset markeres den nasjonale minnedagen for en massakre begått da kinesiske nasjonalister slo ned et opprør på øya i 1947.

Noen unge taiwanere går rundt og venter på konsertene som skal begynne på en stor scene seinere på kvelden. I et av de små teltene som er satt opp for anledningen, står Hsinyi Lin og selger selvlagde smykker, postkort og klistremerker. Hun representerer Human Rights Network for Tibet and Taiwan, en gruppe som vil løsrive Taiwan og Tibet fra Kina. Men salget handler denne dagen ikke bare om å promotere denne uavhengighetskampen.

Nei, de fargerike smykkene, som skal være inspirert av Dalai Lama, skal også kompensere for penger som nå kan forsvinne for godt: Penger fra USA.

Lins organisasjon er en av mange som kan rammes etter at Donald Trump og Elon Musk gikk løs på det amerikanske bistandsorganet USAID.

– Nå er pengene fra USAID fryst. Det skaper usikkerhet for oss og Taiwan, sier Lin til Klassekampen.

USAID ble første offer i Trump og Musks revolusjon mot USAs føderale statsapparat. I Washington D.C. dundret tek-oligarkens unge DOGE-agenter raskt inn på organisasjonens kontorer og tok kvelertak på organet som i flere år har finansiert over en tredel av verdens bistandsarbeid.

Denne uka sa USAs utenriksminister Marco Rubio at 83 prosent av all USAIDs pengebruk, til sammen 5200 kontrakter, nå offisielt er kuttet for godt.

Når denne dollarstrømmen stanses, får det ringvirkninger over hele verden. USAID-stansen kan koste liv i mange av verdens fattigste land, om nødhjelp og vaksiner uteblir. Men den merkes også her på Taiwan, øya som de siste årene har spilt en helt sentral rolle i USAs ønske om innflytelse i Stillehavsregionen.

– Hele sivilsamfunnet er i kaos på grunn av USA

Han er ikke offisielt kansler ennå, og den nye tyske nasjonalforsamlingen er ikke på plass. Men det har ikke hindret Friedrich Merz fra det kristenkonservative CDU fra å gå løs på en av sine største arbeidsoppgaver.

Han har kommet med et forslag om å tilsidesette den tyske gjeldsbremsen for å ruste opp forsvaret og opprette et infrastrukturfond på 500 milliarder euro. Forslaget skal i dag legges fram i den tyske nasjonalforsamlingen og stemmes over neste uke.

Merz møter imidlertid motstand fra partiet De Grønne, som varsler at de ikke kan støtte planen slik den ser ut nå. Han har dermed dårlig tid på å få dem med på laget. 25. mars er den nye nasjonalforsamlingen er på plass, der ytre høyre-partiet AFD og venstrepartiet Die Linke har flere representanter. De støtter ikke forslaget.

Med dagens nasjonalforsamling har Merz derimot en sjanse. Fra før har han fått støtte av sosialdemokratene SPD, som han har startet regjeringsforhandlinger med. Om også De Grønne støtter forslaget, vil Merz få flertallet han trenger for å oppheve gjeldsbremsen.

Foreløpig sier de altså nei. De Grønne mener planen ikke er bærekraftig nok og at Merz nedprioriterer klimapolitikk i altfor stor grad.

«Vi vil ikke la dette skje, og vi vil ikke la Fredrich Merz og Lars Klingeil (SPD) misbruke en vanskelig situasjon for europeisk sikkerhet», uttaler en av partilederne for De Grønne, Franziska Brantner.

De Grønnes uttalelser kan imidlertid være et forhandlingsgrep, skriver Politico, som har snakket med politikere i partiet. Disse er frustrerte over å ikke ha blitt mer inkludert i regjeringssamtaler og budsjettforhandlingene.

Nå krever partiet at Merz investerer mer i klimaprosjekter. De ønsker også en mer detaljert oversikt over bruken av forsvarsutgiftene.

Merz’ planer får motstand

Etter ni timer bak lukkede dører i Saudi-Arabia, der han hadde sittet ansikt til ansikt med Ukrainas utsendinger, annonserte USAs utenriksminister Marco Rubio tirsdag at Ukraina nå er klar til å inngå en våpenhvile med Russland.

Den foreslåtte våpenhvilen skal vare i 30 dager, langs hele fronten.

Tidligere krevde Ukraina sikkerhetsgarantier før de kunne gå med på en våpenhvile, men det ser ut til at de har gitt opp dette kravet etter at USA stanset både våpenstøtte og etterretningsdeling.

Nå vil USA igjen gi våpen og etterretning til Ukraina. Signeringen av den omstridte mineralavtalen ser også ut til å være rett rundt hjørnet.

Rubio sa tirsdag at det nå er opp til Russland «å si ja eller nei» til våpenhvile. De hadde ennå ikke gitt et svar da Klassekampen gikk i trykken i går.

Om en våpenhvile faktisk trer i kraft og USA får det som de vil, kan neste steg i fredsplanen være at Ukraina må avholde valg – noe som også er svært kontroversielt i landet.

Etter samtalene mellom USA og Russland i Saudi-Arabia i februar, skrev Fox News at landene var blitt enige om tre trinn i fredsprosessen i Ukraina: først en våpenhvile, så et nytt valg i Ukraina, og så en endelig avtale.

Hvis det ikke hadde vært for krigen, skulle Ukraina hatt parlamentsvalg i oktober 2023 og presidentvalg i mars 2024. Men Ukrainas lovgivning forbyr å gjennomføre nasjonale valg så lenge det er unntakstilstand.

Zelenskyj kan til slutt bli tvunget til å forlate president­stolen.

Vil Trump kreve valg i Ukraina?

Tirsdag morgen landet helikopteret til Israels forsvarsminister Israel Katz på den syriske siden av Hermonfjellet. Israel gikk inn i den FN-kontrollerte buffersonen her, mellom de israelskokkuperte Golanhøydene og Syria, etter Bashar al-Assads fall i desember i fjor.

Nå skal planer for en tresoners okkupasjon helt opp mot Damaskus-området være godkjent av det israelske militæret (IDF). Israel er forberedt på å bli i Syria på «ubestemt tid», sa Katz til journalister på Hermonfjellet.

Katz sa også at Israel «vil beskytte druserne» i det sørlige Syria, som fra 16. mars vil slippe inn i Israel for å jobbe på Golanhøydene.

Israel insisterer på at Syrias minoriteter trenger IDFs beskyttelse mot landets nye, islamistiske styresmakter. Men ifølge Trita Parsi, medgrunnlegger av den amerikanske utenrikspolitiske tenketanken Quincy Institute, bruker Israel i realiteten minoritetenes sikkerhet som et påskudd for å rive Syria fra hverandre.

– Det er veldig viktig å forstå at dette ikke drives av noe ønske om å beskytte disse minoritetene. På mange måter er det å utnytte dem, sier Parsi på telefon til Klassekampen.

I går meldte JerIsrealusalem Post at israelske jagerfly i flere dager har fløyet lavt over Syria for å sende et signal om at IDF er klare til å beskytte de syriske druserne militært. Den israelske utenriksministeren, Gideon Saar, har også tatt til orde for å forsvare kurderne i Syria mot «radikale islamister».

Etter at hundrevis av sivile alawitter ble massakrert av regjeringslojale syriske grupper i kystområdene i forrige uke, flommet X over av israelske støtteerklæringer til de utsatte minoritetene. Israels offisielle X-profil delte en video av folketomme europeiske hovedsteder.

«Tomme gater for Syria. Ingen skrik, ingen protester, ingen marsjer. Bare stillhet i møte med jihadistenes nedslakting. Hvor er forargelsen?», lyder innlegget.

Dette drives ikke av noe ønske om å beskytte ­minoritetene.

Forsones mot Israels vilje

Amal A. Wahab

Det var mandag feiring i gatene i syriske byer etter at myndighetene signerte en avtale med Syrias Demokratiske Styrker (SDF). Avtalen innebærer at den kurdiskdominerte styrken inn­lemmes i den syriske hæren.

Avtalen ble signert av Syrias fungerende president Ahmed al-Sharaa og øverstkommanderende for SDF, Mazloum Abdi, i Damaskus.

– Avtalen sikrer kurderne politiske, sosiale, kulturelle og økonomiske rettigheter. Det er første gang siden Syria ble til at kurderne anerkjennes som gruppe, sier Abdulkarim Omar til Klassekampen over telefon fra Brussel.

Han representerer de kurdiske selvstyremyndighetene i nordøst-Syria i Europa og var tidligere deres utenrikspolitiske talsperson.

– Avtalen er en milepæl. Jeg tror en avtale med alawittene og druserne også kommer snart, sier Omar.

Da Klassekampen gikk i trykken i går, kom det flere meldinger om at myndighetene også nærmet seg enighet om en avtale med druserne, en minoritet som særlig holder til i de sørlige delene av Syria.

Avtalene kommer på plass få dager etter at over 1000 sivile ble drept i kystområdene av Syria, der det hadde brutt ut kamper mellom Assad-lojale militser og regjeringslojale krigere.

De fleste drepte er sivile fra alawitt-minoriteten. ­Massakrene har skapt sterke reaksjoner fra arabiske og ­vestlige land og fordømmes av FN.

Tror avtale kan bane vei for et nytt Syria

Eirik Grasaas-Stavenes

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvarsanalytiker Jason Hsu.

Etter en lang dag med simulering av krig med Kina synker Jason Hsu ned på en stol rundt et bord med hvit duk og tar seg en slurk taiwansk øl.

Den dresskledde forsvarseksperten har sittet flere år i Taiwans parlament. I dag er han del av den amerikanske tenketanken Hudson Institute og en sentral skikkelse i Taiwans sikkerhetspolitiske kompleks.

Vi treffer ham i Taipei, på en sosial mingleplass for den taiwanske hæren. Her skal Hsu og andre som har deltatt på dagens krigsspill fordøye et bedre måltid – men også erfaringene fra spillet og en ny og spinnvill sikkerhetspolitisk virkelighet der alt er i bevegelse etter Donald Trumps comeback i Det hvite hus.

– Folk her på Taiwan så hva som skjedde da Ukrainas Volodymyr Zelenskyj var på besøk i Det ovale kontor. Nå tenker folk at Taiwan kan bli behandlet på samme måte av Trump, sier Hsu.

Han mener Taiwan må forstå at «vi kan ikke regne med å bli reddet av USA». Men samtidig må øyas regjering strekke seg langt for å gi Trump det han vil ha.

– Vi må være veldig forsiktige med Trump. Vi må sørge for at han tenker at Taiwan fortsatt er uvurderlig for USA, sier Hsu.

Taiwan kan virke langt unna den siste tidas geopolitiske stormer. Men på samme måte som Ukraina henger også denne øyas skjebne tett sammen med hvilke avgjørelser som framover blir tatt i Det hvite hus.

Hsu deltok selv på sikkerhetskonferansen i München, der USAs visepresident J.D. Vance holdt en tale som for mange i Europa viste at USA ikke lenger er til å stole på. Også på Taiwan har Trumps comeback skrudd opp frykten for at de kan bli stående aleine, dersom Kina gjør alvor av truslene om å gjenerobre Taiwan, med militær makt om nødvendig.

– Vi er allerede i en førkrigsperiode. Ting kan komme ut av kontroll.

Syrias nye makthavere anklages for å stå bak massehenrettelser av sivile alawitter.

Det startet med et bakholds­angrep, utført av grupper lojale til styrtede president Bashar al-Assad, mot en patrulje fra de nye syriske sikkerhetsstyrkene.

Fire dager seinere var rundt tusen sivile drept i kystområdene i og ved Lattakia-regionen, ifølge eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR). Det meldes om at regjeringslojale sunnimuslimske krigere har gjennomført massehenrettelser på sivile alawitter, minoritetsgruppa som Assad tilhører.

En kvinne i en landsby i Lattakia forteller på telefon til Klassekampen at hus er brent ned og at hele familier er drept.

– De kuttet strupene på dem, sier hun om en familie på fem i landsbyen.

– Selv folk med spesielle behov ble ikke spart.

Krigere brøyt seg inn i kvinnens hus der de stjal gull og telefoner. De fleste i landsbyen har flyktet, men selv er hun strandet der siden myndighetene har blokkert veier inn og ut.

Situasjonen er roligere i dag, og landsbyboerne har begynt å hente ut kropper fra leiligheter for å begrave dem.

Men kvinnen stoler ikke på myndighetene som nå sier at de er der for å beskytte henne.

Stoler ikke på Sharaa etter dette

Aktuelt

Francesca Borri

italiensk journalist og forfatter

Ingenting har forandret seg etter våpenhvilen. Ingenting i det hele tatt.

Det er heller omvendt. Før var målet å vinne: Nå er det å utslette.

Det er ikke det at man ikke snakker med den andre sida. Den andre sida finnes ikke.

 setter israelerne fri palestinske fanger ikledd grå hettegensere med ordene «Vi glemmer ikke. Vi tilgir ikke». Når de kommer fram til Ramallah, setter palestinerne selvfølgelig fyr på genserne. Sverger en evig og blodig hevn.

Og hva med Hamas? De setter opp et show hver gang, med scene og musikk, der de israelske gislene blir overrakt et foto­album med minner og et frigjøringsdiplom.

oss som betaler for denne forestillingen, dette orwellske skuespillet. Bokstavelig talt. Israel har nettopp fått nytt krigsmateriell fra USA, nye bomber.

Siden 7. oktober har de fått 76.000 tonn med militært utstyr, til en verdi av 18 milliarder dollar. Hamas får støtte fra Iran, mens den palestinske selvstyremyndigheten, ledet av 89 år gamle Mahmoud Abbas med et mandat som utløp i 2009, finansieres av EU.

Det er et bunnløst kappløp, der alle hater fienden mer enn de elsker seg selv og barna sine

Her har alle gått fra vettet

Kajsa Ekis Ekman

svensk forfatter og journalist

«Vi står midt i en kjønnskrig mellom en konservativ høyreside og en progressiv woke-liberalisme»

Foran årets kvinnedag befinner kvinnebevegelsen verden over seg i en særdeles vanskelig situasjon. Vi står midt i en kjønnskrig mellom en konservativ høyreside og en progressiv woke-liberalisme.

Ingen av dem står på kvinnenes side. Den ene sida vil frata kvinner retten til abort, seksualitet og bevegelsesfrihet. Den andre sida mener at det ikke finnes kvinner i det hele tatt, vil åpne kvinneidrett og kvinnefengsler for menn, og er i ferd med å fjerne ordet kvinne fra offentlige dokumenter.

kjemper mot hverandre med full kraft, og selv om vi kvinner ser ut til å være hovedpersonene i mange av disse kampene, blir ikke våre interesser representert.

For å hevde oss må vi derfor ta opp kampen og utkjempe en tofrontskrig. Vi kvinner vil ikke kunne forsvare våre tilkjempede rettigheter, enn si avansere, med mindre vi vinner kampen på begge fronter.

 høyresida er klassisk kvinnefiendtlig. Den deler kvinner inn i horer og madonnaer og mener at en god kvinne gifter seg, får barn og varter opp mannen sin.

Den har fått enorm gjennomslagskraft over hele verden og vinner terreng i de fleste religioner. Den hyller «tradwives» og har allerede høstet suksess i form av abortforbud i Polen og omgjøringen av Roe vs. Wade i USA.

 hevder å være fienden til alt det høyresida står for. Men også her finner vi kvinnehat, som kanskje er enda verre, i og med at den ønsker å avskaffe både kvinnen og mora.

Kvinnen blir i stedet sett på som en negasjon, en ikke-mann, en livmor-bærer, som kan fragmenteres og settes på markedet i form av surrogater, prostituerte eller Onlyfans. Det finnes ingen maktstrukturer, alt skal selges og kjøpes, til og med identiteter og kroppsdeler, alt er fritt valg, og alt folk velger, er feminisme!

 omringer kvinnen fra begge sider. Uansett hvor hun ser, er veien stengt. Hvis hun vil kjempe for sin rett til abort, og tar opp kampen mot høyresida, blir hun angrepet av wokeismen.

Planned Parenthood, USAs største organisasjon for reproduktive rettigheter, nevner knapt nok kvinner lenger

Kvinnenes tofrontskrig

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist og journalist

I sin streben etter å «gjøre Amerika stort igjen» har USAs president Donald Trump ved å stanse USAIDs finansiering av «demokrati-prosjekter» tatt levebrødet fra et enormt antall profesjonelle motstandere av Vladimir Putins regime.

«Jeg har inntrykk av at denne saken har berørt størstedelen av russiske medier og samfunnsprosjekter. Noen avvikler programmene sine, arrangementer blir avlyst, og det sies at enkelte partnere til og med har sluttet å svare i meldingsapper», skriver opposisjonspolitikeren Andrej Pivovarov.

den liberale opposisjonen, men også det breie sivilsamfunnet, menneskerettighetsorganisasjoner, medier, forskere, bloggere og så videre lever på midler fra det amerikanske utenriks­departementet, har i årevis vært et nøkkel­narrativ for Kreml.

Myndighetene har forfulgt dissidenter, vedtatt diskriminerende lover og begrenset ytringsfriheten nettopp under påskudd av å bekjempe «utenlandsk påvirkning» som truer den nasjonale suvereniteten.

Gjentatt utallige ganger, er denne ­anklagen blitt en klisjé som man har ledd av i opposisjonskretser som nok en absurd konspirasjons­teori.

Selvfølgelig visste alle at det fantes visse vestlige tilskuddsordninger. Men mottakerne holdt som regel finansieringskildene sine strengt hemmelige, og det var vanskelig å vurdere omfanget av tilskudds­ordningene objektivt.

 i 2023 over 62 milliarder dollar på utviklingsprogrammer, hvorav mesteparten gikk nettopp gjennom USAID. Dette utgjorde over 40 prosent av det globale budsjettet innen dette feltet (EU var nummer to med beskjedne 8 prosent).

I Afrika går en betydelig andel av de vestlige pengene til sosiale og humanitære prosjekter som tilgang til drikkevann, hiv-vaksiner, matvarer og medisinsk bistand. I Øst-Europa, derimot, slukes nesten hele budsjettet av «programmer til støtte for frihet og demokrati».

Russlands spesielle situasjon er at tilgangen til disse pengene har vært kriminalisert lenge og grundig, og de aller fleste tilskuddsmottakere allerede i flere år har levd i eksil og drevet sin kamp på avstand.

Den plutselige ­innstillingen av amerikansk finansiering har vist hvor isolerte tilskudds­mottakerne er

Aktuelt

Syrias nye hersker vil slite med å gjenvinne tilliten fra alawittene.

Både Trump og Egypts planer for Gaza løper Israels ærend, mener den israelsk-britiske arkitekten og etterforskeren Eyal Weizman.

Europa følger skrekkslagne med på Donald Trumps Ukraina-diplomati. Men eksperter ser få muligheter for at de kan finne noen alternativ fredsplan.

Elektrikeren fra Drammen forhandler fred i Colombia

Putin vil komme med nye krav før en våpenhvile, tror analytikere.

Demokratiaktivister i Taiwan er i krisemodus etter Donald Trumps angrep på USAID. Men kan den nye virkeligheten også by på muligheter?

Påtroppende kansler Friedrich Merz har dårlig tid på å overbevise De Grønne om sin milliardsatsing på opprustning og infrastruktur.

Vil Trump kreve valg i Ukraina?

Israel hevder å stå opp for Syrias minoriteter, men sannheten er at de vil rive landet i stykker, ifølge Midtøsten-analytiker Trita Parsi. Det går ikke etter planen.

Kurdiske styrker har gått med på å innlemmes i den syriske hæren. Den kurdiske politikeren Abdulkarim Omar tror avtaler med Syrias andre minoriteter også er på trappene.

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvarsanalytiker Jason Hsu.

Stoler ikke på Sharaa etter dette

Horisont

Det er ikke det at man ikke snakker med den andre sida. Den andre sida finnes ikke.

«Vi står midt i en kjønnskrig mellom en konservativ høyreside og en progressiv woke-liberalisme»

USAID-kutt rammer et stort antall av Putins motstandere. Nå bør de gjenværende russiske aktivistene radikalt endre sin strategi.

Syrias nye hersker vil slite med å gjenvinne tilliten fra alawittene.

Både Trump og Egypts planer for Gaza løper Israels ærend, mener den israelsk-britiske arkitekten og etter­fors­keren Eyal Weizman.

Europa følger skrekk­slag­ne med på Donald Trumps Ukraina-diplomati. Men eksperter ser få muligheter for at de kan finne noen alternativ fredsplan.

Elektri­keren fra Drammen forhandler fred i Colombia

Putin vil komme med nye krav før en våpenhvile, tror analy­ti­kere.

Demo­krati­ak­ti­vister i Taiwan er i krisemodus etter Donald Trumps angrep på USAID. Men kan den nye virke­lig­heten også by på muligheter?

Påtrop­pende kansler Friedrich Merz har dårlig tid på å overbevise De Grønne om sin milli­ard­satsing på opp­rust­ning og infra­struktur.

Vil Trump kreve valg i Ukraina?

Israel hevder å stå opp for Syrias mino­ri­teter, men sannheten er at de vil rive landet i stykker, ifølge Midtøsten-analytiker Trita Parsi. Det går ikke etter planen.

Kurdiske styrker har gått med på å innlemmes i den syriske hæren. Den kurdiske poli­ti­keren Abdulkarim Omar tror avtaler med Syrias andre mino­ri­teter også er på trappene.

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvars­ana­ly­tiker Jason Hsu.

Stoler ikke på Sharaa etter dette

Det er ikke det at man ikke snakker med den andre sida. Den andre sida finnes ikke.

«Vi står midt i en kjønnskrig mellom en konser­vativ høyreside og en progressiv woke-li­be­ra­lisme»

USAID-kutt rammer et stort antall av Putins motstan­dere. Nå bør de gjenvæ­rende russiske akti­vis­tene radikalt endre sin strategi.

Både Trump og Egypts planer for Gaza løper Israels ærend, mener den israelsk-britiske arkitekten og etterforskeren Eyal Weizman.

Europa følger skrekkslagne med på Donald Trumps Ukraina-diplomati. Men eksperter ser få muligheter for at de kan finne noen alternativ fredsplan.

Elektrikeren fra Drammen forhandler fred i Colombia

Putin vil komme med nye krav før en våpenhvile, tror analytikere.

Demokratiaktivister i Taiwan er i krisemodus etter Donald Trumps angrep på USAID. Men kan den nye virkeligheten også by på muligheter?

Påtroppende kansler Friedrich Merz har dårlig tid på å overbevise De Grønne om sin milliardsatsing på opprustning og infrastruktur.

Israel hevder å stå opp for Syrias minoriteter, men sannheten er at de vil rive landet i stykker, ifølge Midtøsten-analytiker Trita Parsi. Det går ikke etter planen.

Kurdiske styrker har gått med på å innlemmes i den syriske hæren. Den kurdiske politikeren Abdulkarim Omar tror avtaler med Syrias andre minoriteter også er på trappene.

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvarsanalytiker Jason Hsu.

«Vi står midt i en kjønnskrig mellom en konservativ høyreside og en progressiv woke-liberalisme»

USAID-kutt rammer et stort antall av Putins motstandere. Nå bør de gjenværende russiske aktivistene radikalt endre sin strategi.