Knut Gjerseth-Olsen

Gustav Gillund

#fff

#000

Etterforskere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Warszawa, fredag 17. oktober 2025. Volodymyr Zhuravlyov reiser seg fra tiltalebenken. Den 46 år gamle ukrainske hobbydykkeren, iført hettegenser og svart jakke, folder nevene og fester blikket på dommer Dariusz Łubowski, som kikker opp over PC-skjermen sin.

«For det første, Herr Zhuravlyov, er du … » sier dommeren og lar spenningen henge i lufta i et par sekunder:

Zhuravlyov nikker til dommeren og mumler et «takk». Forsvareren, som sitter foran ham, snur seg raskt og sier at han kan sette seg nå.

Så begynner dommeren å forklare hvorfor Zhuravlyov, som er mistenkt for å ha dykket til havets bunn og sprengt i filler en gassledning verdt milliarder, 

Ordene som faller inne i tingretten i den polske hovedstaden, skal snart ryste et helt kontinent. Stemningen blir ikke bedre av at Polens statsminister Donald Tusk like etter at kjennelsen er avsagt, rykker ut og forsvarer beslutningen til dommer Łubowski:

«Det er absolutt ikke i Polens interesse å utlevere denne borgeren til et fremmed land», sier Tusk.

Etter tre års etterforskning av en industrisabotasje av monumentale proporsjoner, stopper alt opp. Polen nekter å gi dem mannen de mener står bak det hele. Tyskland er blitt «et fremmed land».

Det er absolutt ikke i Polens ­interesse å utlevere denne ­borgeren til et fremmed land.

Spreng­ladningen som splittet Europa

Eirik Grasaas-Stavenes

Den høyreradikale jødehateren og munnrappe Chicago-gutten Nick Fuentes er plutselig overalt

Nick Fuentes ble lenge sett som et nettroll det var best å ignorere. I flere år har 27-åringen langet ut mot jøder, kvinner og svarte, og snakket om kamp for et Amerika styrt av hvite, kristne menn. Hans reaksjonære videomonologer var lenge begrenset til plattformer som Rumble, mens Fuentes ble utestengt fra Youtube. Også på USAs høyreside og i MAGA-verden ble Fuentes lenge skydd som pesten. Han var for drøy.

Men nå har noe skjedd. Nylig slapp nemlig Tucker Carlson til Fuentes på The Tucker Carlson Show. Den vennlige samtalen har nå 5,6 millioner visninger på Youtube og er en av Carlsons mest sette videoer noensinne. Fuentes har også gjestet populære podkaster som Red Scare og podkasten til komiker Dave Smith. Nylig ble han også profilert i den liberale storavisa The New York Times.

Hva skyldes gjennombruddet? Den korte forklaringen er at det i dag finnes få andre med større politisk innflytelse på USAs unge enn Fuentes. Selv hevder han å ha makt til å påvirke både Republikanernes og hele Amerikas framtid.

Det er dessverre ikke umulig at han har rett.

Da jeg denne uka gikk inn på min egen Tiktok-bruker (noe jeg ellers gjør svært sjelden), dukket det først opp videoer av rappere og David Beckhams frisparkmål. Men så søkte jeg på «Fuentes» og så en video fra intervjuet med Carlson. Der snakket Fuentes om at man ikke kan skille jøder og Israel fra hverandre. Mer skulle ikke til: Etterpå ble feeden min nesten utelukkende fylt av Fuentes-videoer, en blanding av fan-produserte hyllester og Fuentes egen propaganda. Også på X, der Fuentes ble sluppet inn igjen av Elon Musk, har han enormt gjennomslag. Få andre høster «likes» i samme tempo.

Så hvem er Fuentes? Under Trumps første presidentperiode slo den munnrappe Chicago-gutten gjennom som politisk «streamer». I programmet «America First» flyter kødd og alvor, med overlegg, over i hverandre. Men Fuentes virker oppriktig når han sier at «jøder styrer samfunnet, kvinner er nødt til å holde kjeft, og svarte må for det meste kastes i fengsel». Han har også hyllet Hitler, benektet holocaust, sagt at «alt jeg ønsker meg er total arisk seier» og at USAs kristne er i «en hellig krig» med jøder «som kontrollerer våre banker og lager filmene barna våre ser».

Det provoserende budskapet slår særlig an blant unge menn. Fuentes’ popularitet eksploderte under pandemien, og i 2021 sa Fuentes at hans store mål er å gjøre det republikanske partiet til «et virkelig reaksjonært parti». I 2022 spiste han middag med Donald Trump. Da hadde Fuentes tilhengere, som kaller seg «groypers», allerede gjort seg særlig bemerket etter å ha gått til «krig» mot det som den gang var USAs mest populære høyreaktivist Charlie Kirk, som Fuentes hevdet ikke var radikal nok. Da Kirk ble skutt og drept tidligere i år, spekulerte mange i om det var en groyper som sto bak, noe som viste seg å ikke stemme.

Fuentes treffer en dyp nerve, en sannhet man møter overalt i USA.

Kan en høyre­radikal jødehater være USAs ­politiske framtid?

Amal A. Wahab

Det har kommet rapporter om fryktelige overgrep og massakrer etter at den paramilitære gruppa ­Rapid Support Forces (RSF) tok kontroll over El Fasher, hoved­staden i Nord-Darfur, forrige uke.

Byen var den siste i Darfur under den sudanske regjeringshærens kontroll.

De siste dagene har RSF også tatt byen Bara i Nord-Kordofan og trappet opp angrepene mot nabo­byen El Obeid. Mandag ble 40 mennesker drept i drone­angrep mot byen. ­Amnesty International mener RSF står bak angrepet.

Da Agnès Callamard, generalsekretær i Amnesty, onsdag advarte mot en gjentakelse av blodbadet i El Fasher, rettet hun også pekefingeren mot den viktigste internasjonale støttespilleren til RSF.

– Alle stater som bidrar til å drive konflikten i Sudan, må umiddelbart stanse dette. Emiratene må særlig avslutte sin militære støtte, inkludert leveranser av våpen, til RSF, sa Callamard.

Myndighetene i Sudan har lenge anklaget De forente arabiske emirater for å støtte RSF med penger og avanserte våpen. Emiratene, som også har bånd til regjeringshæren, har kalt anklagene for «fabrikkerte» og en del av en svertekampanje.

– Emiratene har stått med det sudanske folket i flere tiår og vil fortsette å gjøre det, sa Emiratenes FN-delegasjon i en uttalelse forrige uke og lovet «ytterligere 100 millioner dollar til humanitære operasjoner i El Fasher».

To ferske rapporter bekrefter imidlertid Emiratenes støtte til RSF og gir også noen svar på hva som er deres interesser i konflikten.

Gull­handel er den viktigste inntekts­kilden for de krigførende partene.

Hvilken rolle spiller De forente arabiske emirater i borgerkrigen i Sudan?

Katarina Poensgen

Torsdag blokkerte republikanerne i Senatet en resolusjon som ville krevd at Donald Trump måtte be Kongressen om godkjenning for å iverksette en større militæraksjon mot Venezuela.

Det gjør det i teorien lettere for Trumps å gjennomføre et angrep inne i landet. Trump-administrasjonen hadde på forhånd forsøkt å berolige Senatet ved å si at de for øyeblikket ikke forbereder seg på målrettede angrep på land fordi de ikke har et godt nok juridisk grunnlag, sier kilder til CNN og Washington Post.

Orlando J. Pérez, professor i statsvitenskap ved University of North Texas, tror dette stemmer. Han mener USA trenger både «juridisk legitimitet, alliert støtte og en plan for dagen etter» dersom de skal tvinge fram regimeendring i Venezuela.

At nettopp regimeendring er målet med de siste ukenes opptrapping, tviler han ikke på.

«Administrasjonens strategi ser ut til å være rettet mot å presse det venezuelanske militæret til å fjerne Nicolás Maduro fra makta. Så langt har strategien åpenbart mislyktes», skriver han i en e-post til Klassekampen.

USA har siden september angrepet båter de hevder frakter narkotika i Karibia og Stillehavet. Nesten 70 mennesker drept i angrepene, ifølge NPR news.

Samtidig har de bygget opp store militære styrker i regionen og gitt CIA grønt lys til å utføre hemmelige operasjoner inne i landet. Pérez, som har forsket på Latin-Amerika og amerikanske militære forhold, beskriver taktikken som en «kontrollert eskaleringsprosess».

Enkelte medier har også meldt at Trump planlegger et større angrep. New York Times har snakket med kilder som sier Trump ikke har tatt en avgjørelse om dette, men at han er motvillig til å godkjenne operasjoner som kan sette amerikanske tropper i fare eller som kan bli en pinlig fiasko.

USA har ­drevet med en kontrollert eskaleringsprosess.

– Trumps strategi har mislyktes

Palestina-venn, økopopulist, venstresidas Nigel Farage.

Det siste er en merkelapp Zack Polanski, den ferske partilederen i De Grønne, nylig har fått av flere medier. Han vil være en slags motpol til ytre høyre-lederen og partiet hans Reform UK, som for øyeblikket er størst på meningsmålingene i Storbritannia. Og han vil ta fra dem arbeiderklassevelgerne.

Flere har sammenliknet ham med venstresidesensasjonen Zohran Mamdani i USA: Begge støtter Palestina, vil bekjempe ulikheter i samfunnet, senke husleie og viser solidaritet med minoriteter, migranter og transpersoner.

Den frustrasjonen som har gitt Mamdani vind i seilene, finnes også i Storbritannia, som er blant landene i Europa med størst klasseforskjeller.

Polanski går gjerne med på sammenlikningen med Mamdani: «Han er bare litt kulere enn meg», spøkte han nylig med i et intervju med iPaper.

Polanski har samtidig på mange måter gjort De Grønne kulere. Partiet er godt i gang med å bli størst på den britiske venstresida. De stjelere velgere både fra Labour, som har skuffet mange med sin høyredreining, og fra nystartede Your Party med venstreveteran Jeremy Corbyn og Zarah Sultana i spissen, som herjes av konstante skandaler og intern krangling.

Nå setter flere og flere sin lit til De Grønne. Avisa The Observer skriver at medlemstallene til partiet har doblet seg, og de var nylig nest størst i landet på en måling utført av Find Out Now, med 17 prosent oppslutning.

«De Grønne er nå det politiske lederskapet på venstresida», skrev økonomen James Meadway i venstresidemediet Novara Media tidligere i høst.

Vi sier det høyt: Migranter og flyktninger er velkomne her.

Økopopulisten Zack Polanski er den nye stjerna på britisk venstreside

Pernille Solheim

Rikke Løe Hovdal

Israels angrep på olivenbønder er et skjult folkemord, hevder Fuad Abu Saif.

Da palestinerne på Vestbredden gikk løs på årets olivenhøsting i oktober, hadde våpenhvilen blitt inngått på Gazastripa. Men sankingen ble ingen fredelig affære av den grunn.

– Fra første øyeblikk begynte bosetterne å angripe, forteller Fuad Abu Saif.

Klassekampen møter den palestinske bonden og aktivistlederen i Oslo. Han beskriver en desperat situasjon, der familier som er avhengige av olivenene, risikerer livet i møte med hettekledde bosettere, utrustet med køller og skytevåpen.

– Bosetterne vet når sesongen starter og organiserer seg i grupper som angriper på 30–40 ulike steder samtidig, sier han.

Våpenhvilen i Gaza har bare styrket bosetterne, mener aktivistlederen, siden israelske soldater er omplassert til Vestbredden. Bevæpnet av staten og beskyttet av soldater har bosetterne den siste måneden banket opp palestinske bønder, røsket opp hele olivenlunder og gått til angrep på internasjonale frivillige.

I forrige uke varslet FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa) at oktober 2025 så ut til å bli den mest voldelige måneden på Vestbredden siden organisasjonen begynte å registrere bosettervold i 2013.

– Alle palestinske olivenbønder på Vestbredden er under angrep nå, sier Abu Saif.

Rundt 100.000 palestinske familier livnærer seg på oliven. De venter hele året på å kunne høste avlingen i oktober og november.

– Alle bønder er under angrep nå

Johanne Hovland

Forrige uke kom meldingen om nye, grusomme massakrer og etnisk motiverte drap i Sudan, etter at den paramilitære gruppa Rapid Support Forces (RSF) tok over byen El Fasher i Darfur-regionen.

Ifølge organisasjonen Sudan Doctors Network har minst 1500 mennesker ble drept.

I Nairobi i Kenya sitter den 26 år gamle fredsaktivisten Mohammed Mirkaz og følger nyhetene fra hjemlandet.

– Det gjør forferdelig vondt å få disse nyhetene. Mine landsmenn lider, og kampen føles uutholdelig og uendelig, sier han.

Klassekampen møter ham på kontorene til Norsk Folkehjelp i Nairobi. Det er to år siden han flyktet hit fra Sudan. I hjembyen Khartoum hadde han vært med på å opprette organisasjonen Emergency Response Room (ERR), som arbeidet for å hjelpe i det som kalles verdens verste humanitære krise.

Nå er organisasjonen tildelt Raftoprisen, som deles ut i Bergen førstkommende søndag.

– Jeg husker fortsatt den konstante følelsen av uro og usikkerhet. Hvordan kunne vi sørge for å gi nødhjelp til alle som trengte det? Var det trygt å bevege seg nå? Kunne jeg lete etter mat og frakte det trygt uten å bli skutt av militære? Vi ble satt i en umulig situasjon, men jeg ville ikke være hjelpeløs eller motløs. Landet mitt trengte meg, sier han.

Da borgerkrigen mellom RSF og regjeringsstyrkene brøt ut i april 2023, forlot store deler det internasjonale hjelpekorpset umiddelbart Sudan. Dermed måtte andre mennesker fylle deres rolle. Mennesker som Mohamed Mirkaz.

Jeg var livredd. Byen min ble forvandlet til et krigs­inferno over natta.

Han forhandlet med gruppa som står bak massakrene i Darfur

Mamdani-seieren i New York: Traff blink hos unge menn 

Natt til onsdag ble det klart: Sosialisten Zohran Mamdani blir ny ordfører i New York fra 1. januar 2026.

Med over 50 prosent av stemmene ble Mamdani den ordførerkandidaten som har fått aller flest stemmer i USAs største by siden 1965, i et valg med den største valgdeltakelsen i New York siden 1969.

Sensasjonen beskrives nå som den største seieren for USAs venstreside noensinne. Og da Mamdani holdt sin seierstale, startet han med å sitere en av historiens mest kjente amerikanske sosialister.

– Sola har kanskje gått ned over byen vår i kveld, men som Eugene Debs en gang sa, «jeg kan se en soloppgang for en bedre dag for menneskeheten», sa Mamdani – til øredøvende jubel fra folkemengden.

Den unge demokraten Japneet Singh har arbeidet for dette resultatet som leder for valgkampgruppa «Sørasiatere for Zohran». Da Klassekampen får tak i ham onsdag morgen, har han feiret seieren på valgvaker i Queens.

– Nå sitter jeg i bilen min og lar bare dette øyeblikket synke inn. Det føles bare så uvirkelig, sier han.

– Jeg er helt lamslått. Det føles som om et familiemedlem har vunnet og er i ferd med å bli ordfører.

Brakseieren til Mamdani har samtidig satt en støkk i den amerikanske høyresida. Forsida til avisa New York Post var onsdag prydet av et bilde av Mamdani som holder en hammer og sigd – og overskriften «The Red Apple».

Jeg kunne aldri ha forestilt meg at jeg i min levetid skulle få se en brun, sørasiatisk og muslimsk ordfører i New York City.

Dette er hvordan vi stopper Trump

Knut Gjerseth Olsen

og Espen Eichhöfer

Herbert Schirmer reddet DDRs offentlige kunst fra søppeldynga. I dag mener han den er viktigere enn noen gang.

Vi befinner oss på en landevei dypt inne i skogene øst i Brandenburg, i utkanten av småbyen Beeskow i det gamle Øst-Tyskland. Store deler av DDRs kulturarv skal ligge samlet her i nærheten, har vi fått høre. Titusener av kunstverk. Gigantiske bilder. Skulpturer som en gang prydet offentlige bygg. Men vi har ikke sett et eneste skilt. Sannheten er at vi neppe hadde klart å finne stedet i det hele tatt om det ikke var for Herbert Schirmer, som kjører rett foran oss.

Herr Schirmer var DDRs siste kulturminister. Han ble tatt i ed fem måneder etter Berlinmurens fall. Et halvt år seinere var landet hans borte. 35 år etter gjenforeningen har vi lagt ut på en reise for å finne ut hva som forsvant i dragsuget.

Tre mil vest for Polen ser vi ham svinge til høyre, mot en borg som kneiser over elva Spree. Vi tror et øyeblikk at vi skal inn i borgen – det ville vært et standsmessig sted for en nasjonal kulturarv. Men Herr Schirmer fortsetter ned en humpete grusvei.

Han parkerer ved et anonymt lagerbygg og stiger ut av bilen.

– Her inne ligger 17.000 kunstverk fra DDR, sier han og peker på lageret.

Bygget er gjemt, kunsten glemt. I årtier har den ligget her, nesten usett. Den har vært stemplet som verdiløs, elendig. Hvilken nasjon gjemmer bort kulturhistorien sin sånn?

Døra er låst denne mandag formiddagen. Herr Schirmer banker på.

Når folk er økonomisk underlegne og også kulturelt ignorert, vokser systemkritiske partier.

En nasjon på kjølelager

Første fase av Donald Trumps «fredsplan» for Gaza, som sikret våpenhvile og gisselutveksling, innebar at Israel trakk seg tilbake til den såkalte «gule linja». Denne linja deler nå Gaza, slik at Israel fortsatt kontrollerer 53 prosentene av territoriet.

Trumps svigersønn og Midtøsten-rådgiver Jared Kushner var sentral i utviklingen av planen, sammen med blant andre Trumps spesialutsending Steve Witkoff. Nå har disse to laget en ny plan for hva som skal skje med Gaza videre.

Den kontroversielle planen, som først ble omtalt av Wall Street Journal, innebærer at gjenoppbyggingen av Gaza begynner i de israelskkontrollerte områdene, som omtales som en «trygg sone». Resten av Gaza, som kontrolleres av palestinerne, omtales som en «farlig sone». Her blir det ingen gjenoppbygging før Hamas har overgitt sine våpen og gitt fra seg makta.

«Så lenge den israelske hæren kan sikre området, kan oppbyggingen av Gazastripa begynne – for å gi palestinerne et sted å leve, jobbe og gjenoppbygge sine liv», sa Kushner til den israelske kanalen i24news.

Egypts tidligere viseutenriksminister Rakha Ahmed Hassan mener Kushners plan i praksis er skreddersydd for Israels interesser.

– Den vil befeste den israelske okkupasjonen av stripa og holde døra åpen for tvangsfordrivelsen av palestinerne – som Israel omtaler som «frivillig utreise», sier Hassan til Klassekampen på telefon fra Kairo.

Wall Street Journal skriver at planen skal være akseptert av både Donald Trump og myndighetene i Israel. Ifølge Hassan har imidlertid både palestinere og flere arabiske land vært tydelige på at de aldri vil akseptere en slik plan.

– Hvordan er det logisk å gjenoppbygge de okkuperte delene og la majoriteten fortsette å leve under uutholdelige forhold? Betyr det at Israel skal beholde områdene de okkuperer i dag? spør Hassan.

Kushners plan er skreddersydd etter Israels ønsker og vil befeste Israels okkupasjon av stripa.

USA vil dele Gaza i to

Vi må utfordre konsensusen om Ukraina-krigen, mener oberstløytnant Amund Osflaten.

Pokrovsk er under hardt press. I flere måneder har russiske styrker forsøkt å ta kontroll over den strategisk viktige byen i Donetsk. Den ukrainske hærledelsen har satt inn spesialstyrker i byen for å slå offensiven tilbake.

Amund Osflaten er oberstløytnant og hovedlærer i landmilitær teori og doktrine ved Krigsskolen. Han følger nøye med på Ukraina-krigen.

– Det ser ut som ukrainske styrker er i ferd med å omringes i Pokrovsk. Vi vet per nå ikke hvor store styrker som er igjen i området øst for byen, men de står i fare for å bli isolert der også, sier han.

Samtidig pågår det også harde kamper lenger nord, i Kupjansk.

– Faller disse byene, blir det lettere for russerne å rykke lenger inn i landet, sier Osflaten.

Han mener den russiske framgangen ikke blir godt nok kommunisert og tror det skyldes at folk kvier seg for å spre dårlig nytt for Ukraina.

– Jeg kjenner selv på dette når jeg sier noe som kan tas til inntekt for Kreml eller noe som ikke er gunstig for Ukraina. Da føler jeg meg litt som en sviker, sier han.

Gjennom hele det siste året har russerne rykket sakte, men sikkert fram øst i Ukraina. Framrykkingen har kostet dem tusenvis av soldater. Tapene på russisk side er større enn på ukrainsk side, men til gjengjeld har Russlands president Vladimir Putin flere å ta av når han fortsetter sin krigføring i nabolandet. Fortsatt er det russere som melder seg frivillig til å krige i Ukraina.

Russland har ressurser, de har ­frivillige, og da holder de på så lenge de kan

På valgdagen onsdag 29. oktober gikk internett i Tanzania i svart. President Samia Suluhu Hassan, også kjent som Mama Samia, ga ordre om å slå av mobilnettet i hele landet av «sikkerhetsmessige årsaker». Hun var den eneste reelle presidentkandidaten etter at opposisjonspolitiker Tundu Lissu ble fengslet tidligere år.

Denne uka ble hun tatt i ed som nyvalgt president i en lukket militærseremoni i Dodoma. Ifølge regjeringspartiet CCM fikk hun 98 prosent av stemmene. EU beskriver valget som ufritt og demokratisk, ettersom det ikke fantes en uavhengig valgkommisjon eller noen reell opposisjon.

I etterkant av valget har det vært store demonstrasjoner og opptøyer rundt i landet. Disse er slått brutalt ned, og opposisjonspartiet Chadema sier at over 1000 er drept. Flere land, blant annet Norge og Storbritannia, har sagt at troverdige rapporter viser til flere hundre drepte.

– Vi er mange som er redde for livene våre nå. Etter at protestene startet, har det utviklet seg til en nærmest lovløs tilstand, der politiet går løs på folk uten grunn, sier journalisten Raymond «Millz» Dickson til Klassekampen.

Han er selv blitt vitne til brutale scener. Tidligere denne uka satt han i en tuk-tuk da sjåføren han kjørte med, ble arrestert og drept av politiet, mistenkt for å ha deltatt i protestene.

– Jeg kjenner ikke igjen mitt eget land. Det er krigslignende tilstander, med døde mennesker som ligger forlatt i gatene, bygninger og biler i flammer og væpnet politi som kontrollerer byen, sier Dickson.

Den demokratiske utviklingen i Tanzania har gått raskt nedover det siste året. Opposisjonspolitikere er fengslet, andre kritiske stemmer er drept eller kidnappet.

Ifølge Kenyan Human Rights Commission har det vært hele 55 forsvinningssaker bare de siste tre ukene før valget.

Det er krigslignende tilstander, med døde mennesker som ligger forlatt i ­gatene.

– Jeg kjenner ikke igjen mitt eget land

Aktuelt

Vijay Prashad

indisk historiker

Sakte trer det fulle bildet av Israels ødeleggelser i Gaza fram. Israels bombing av Gaza førte til total ødeleggelse av 190.115 bygninger og nesten total ødeleggelse av ytterligere 330.500 boligenheter, ifølge det palestinske statistikkbyrået Palestinian Central Bureau of ­Statistics (PCBS).

Den konstante artilleriilden og bombingen i folkemordets 734 dager førte til at 85 prosent av Gazas vann- og kloakksystemer er rasert. Bare ett helsesenter var fortsatt åpent i Gaza da våpenhvilen trådte i kraft, og 94 prosent av alle sykehus og klinikker er fullstendig ødelagt eller sterkt skadet. Ifølge PCBS er Gaza i dag ubeboelig.

 det fulle omfanget av den fysiske og psykiske skaden som er påført Gazas folk.

Det er også vanskelig å få forstå fullt ut hvordan livet til de overlevende etter folkemordet skal kunne bygges opp igjen. I februar 2025 publiserte FN, EU og Verdensbanken en foreløpig vurdering som anslår at gjenoppretting og gjenoppbygging vil kreve 53,2 milliarder dollar brukt gjennom ti år, og at 20 milliarder er nødvendig i løpet av de neste tre årene for å bygge opp igjen infrastruktur, gjenopprette nødvendige tjenester og få i gang en ødelagt økonomi.

En egyptisk plan kom fram til samme overslag på 53 milliarder dollar, men over fem år. Alle øyne vendes mot golfstatene når det blir snakk om hvem som skal ta regningen, men det er ikke noe palestinerne kan regne med. Og i diskusjonene har ingen ytret noe om at Israel må betale for gjenoppbyggingen.

 til at det ikke finnes noen tydelig stemme som krever krigsskadeerstatning fra Israel, er at den palestinske politikken i seg selv har lidd skade etter den langvarige okkupasjonen og Israels politikk med målrettede attentater mot og fengsling av populære palestinske ledere.

Lederne for de fem største fraksjonene har for eksempel sittet i fengsel i over tjue år: Marwan Barghouti, den klart mest populære palestinske lederen og sentral aktør i Fatah og PLO (Palestinas frigjøringsorganisasjon), har vært politisk fange i over 23 år, mens lederen for PFLP (Folkefronten for Palestinas frigjøring), Ahmad Sa’adat, har vært politisk fange i snart 24 år. Lederne for Hamas og Islamsk jihad har enten reist i eksil eller blitt drept i Gaza.

og bomberhar nesten hele lederstrukturen i de største politiske partiene i Palestina blitt desimert. De 14 palestinske lederne som kom til Beijing i 2024 for å undertegne en felles avtale, representerte definitivt sine organisasjoner, men de var ikke blant de mest kjente eller mest populære representantene.

Samtalene mellom de 14 partene ville hatt større tyngde om Marwan Barghouti og Ahmad Sa’adat hadde fått delta. Men Israel vil ikke la dem slippe ut av fengsel, selv om palestinerne fortsetter å prioritere dem høyt på sine fangeutvekslingslister. Israel vet at hvis de kan fortsette å kvitte seg med den palestinske politiske ledelsen, vil de gjøre Palestina mer avhengig av Mahmoud Abbas’ kompromisser, av golfstatene og av de ryggradsløse arabiske nabostatene (som Egypt og Jordan). Ingen vil uttale seg direkte for palestinerne eller fremme nødvendigheten av å få en slutt på okkupasjonen.

I diskusjonene har ingen ytret noe om at Israel må betale for gjenoppbyggingen

Hvem snakker for Palestina?

Kajsa Ekis Ekman

svensk forfatter og journalist

Fredsprisen burde legges ned helt og holdent, er min konklusjon etter årets fiasko.

Man kunne jo ha tenkt seg at Nobels fredspris skulle gå til noen som har stoppet en krig. Det er ikke akkurat noen mangel på kriger i verden for tida, eller mennesker som er opptatt av å få slutt på dem.

I stedet går prisen til en politiker i et land som ikke har noen krig i det hele tatt, og som ikke har hatt det på mange år. Den eneste som gjør alt for at det skal bli krig, er faktisk årets fredsprisvinner.

 María Corina Machado er kjent for å være den mest uforsonlige hauken i hele opposisjonen i Venezuela. Hun klarer ikke å komme til makta selv om hun har forsøkt i flere tiår. I 2004 forsøkte hun å avsette Hugo Chávez i en folkeavstemning, i 2012 vant hun ikke engang opposisjonens primærvalg.

Hun har boikottet andre valg, og ved det siste valget ble hun utestengt fra å stille. Opposisjonen har forsøkt å gjennomføre militærkupp i både 2002 og 2019 – men Machado har ikke vært i stand til å få i gang noe betydelig folkelig opprør.

, i klassisk latinamerikansk høyresidetradisjon, bedt USA om å gripe inn. Da USA i 2019 utnevnte Juan Guaidó – som aldri hadde stilt til presidentvalg og som de fleste i landet ikke visste hvem var – til «president» i Venezuela, presset Machado på for at Guaidó skulle aktivere grunnlovens paragraf 187.11 og ønske utenlandske tropper velkommen på venezuelansk jord.

Når dette skjedde, var planen at Guaidó skulle avholde et valg der hun selv skulle stille som presidentkandidat.

Hun har bedt Nato om å aktivere FN-prinsippet «R2P» – Responsibility to Protect, det samme som ble brukt i Libya – i Venezuela. I 2018 sendte hun et brev til Netanyahu og Argentinas daværende president Macri, der hun ba om hjelp til å avsette Maduro. Ellers, skriver hun, «vil den regionale og globale sikkerheten stå i fare».

derfor hun har fått prisen akkurat nå. USA har trappet opp sine utenomrettslige henrettelser og bombeangrep i farvannet utenfor Venezuela i løpet av sommeren, og har så langt drept minst 40 mennesker.

Man kunne jo ha tenkt seg at Nobels fredspris skulle gå til noen som har stoppet en krig

Den perfekte unnskyldning for en invasjon

Grace Blakeley

britisk økonom og forfatter

De fleste sosialister verden over har fulgt skuffet med på dramaet som nylig har utspilt seg på britisk venstreside.

Da Jeremy Corbyn og Zarah Sultana erklærte at de ville danne et nytt parti, og 800.000 personer registrerte seg som medlem i løpet av få dager, var det en reell følelse av at venstresida kunne begynne å snu bevegelsen mot ytre høyre.

tok det ikke lang tid før prosjektet kjørte seg fast i splittende indre kamper. Zarah Sultana lanserte en ny medlemsportal. Mange tilhengere registrerte seg som betalende medlemmer. Seinere kunngjorde Jeremy Corbyn at medlemsportalen var opprettet ved en feil, og at alle som hadde registrert seg, måtte slette autogiroen sin igjen.

Det viste seg snart at Sultana hadde opprettet portalen uten støtte fra Corbyn og hans allierte, og at de så hadde forsøkt å få stanset lanseringen. Sultana reagerte ved å si at hun ble mobbet av en «sexistisk gutteklubb» bestående av Corbyn og de fem uavhengige parlamentsmedlemmene han samarbeider med.

Alt dette utspilte seg foran millioner av mennesker på sosiale medier.

 ser ut til å ha pågått en stund. Det som står på spill, er kontrollen over verdifulle medlemsdata og pengene som medlemmene bidrar med.

Corbyn vil at folk som er lojale mot ham, skal ha kontrollen over pengene – folk han har samarbeidet med i flere tiår.

Sultana er bekymret for å bli spilt ut over sidelinja i et prosjekt som er dominert av personer som er lojale overfor Corbyn, inkludert de fem uavhengige parlamentsmedlemmene som utgjør en ideologisk miks – alle valgt inn på en plattform mot folkemord.

. Sultana skulle ikke ha lansert medlemsplattformen uten å bli enig med resten av gruppa om prosessen først – og så skulle hun ha ventet med å si fra til de eventuelt ikke klarte å komme fram til en avtale som begge sider var tilfreds med.

Venstresida kan ikke stole på at heroiske politiske ledere skal redde sosial­ismen ovenfra

Utenriks

Aktuelt

Etterforskere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Den høyreradikale jødehateren og munnrappe Chicago-gutten Nick Fuentes er plutselig overalt

Emiratene koples til RSF gjennom våpen, gull og leiesoldater.

– Trumps strategi har mislyktes

Er han britenes Zohran Mamdani?

Israels angrep på olivenbønder er et skjult folkemord, hevder Fuad Abu Saif.

Da det internasjonale hjelpekorpset forlot Sudan, steppet Mohamed Mirkaz (26) inn. Denne helga mottar han Raftoprisen.

Dette er hvordan vi stopper Trump

Herbert Schirmer reddet DDRs offentlige kunst fra søppeldynga. I dag mener han den er viktigere enn noen gang.

En ny, amerikansk plan legger opp til at bare de israelskkontrollerte delene av Gaza skal gjenoppbygges. Det vil golfstatene aldri gå med på, sier egyptisk diplomat.

Vi må utfordre konsensusen om Ukraina-krigen, mener oberstløytnant Amund Osflaten.

– Jeg kjenner ikke igjen mitt eget land

Horisont

Folkemordet tar ikke slutt før Palestinas politiske ledere blir fri.

At den norske Nobelkomiteen lar seg bruke av imperialistiske krigsinteresser, er helt i tråd med Europas nye rolle.

Your Party ble offer for de samme problemene som spolerte Jeremy Corbyns lederposisjon i Labour.

Etter­fors­kere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Den høyre­ra­di­kale jødeha­teren og munnrappe Chicago-gutten Nick Fuentes er plutselig overalt

Emiratene koples til RSF gjennom våpen, gull og leiesol­dater.

– Trumps strategi har mislyktes

Er han britenes Zohran Mamdani?

Israels angrep på oliven­bønder er et skjult folkemord, hevder Fuad Abu Saif.

Da det inter­na­sjo­nale hjelpe­korp­set forlot Sudan, steppet Mohamed Mirkaz (26) inn. Denne helga mottar han Raft­opri­sen.

Dette er hvordan vi stopper Trump

Herbert Schirmer reddet DDRs offentlige kunst fra søppel­dynga. I dag mener han den er viktigere enn noen gang.

En ny, amerikansk plan legger opp til at bare de isra­elsk­kon­trol­lerte delene av Gaza skal gjenopp­bygges. Det vil golfsta­tene aldri gå med på, sier egyptisk diplomat.

Vi må utfordre konsen­susen om Ukraina-krigen, mener oberst­løyt­nant Amund Osflaten.

– Jeg kjenner ikke igjen mitt eget land

Folke­mor­det tar ikke slutt før Pa­le­stinas politiske ledere blir fri.

At den norske Nobel­ko­mi­teen lar seg bruke av impe­ria­lis­tiske krigs­in­ter­esser, er helt i tråd med Europas nye rolle.

Your Party ble offer for de samme problemene som spolerte Jeremy Corbyns leder­po­sisjon i Labour.

Etterforskere mener de nærmer seg en ubehagelig sannhet om Nord Stream-sabotasjen

Den høyreradikale jødehateren og munnrappe Chicago-gutten Nick Fuentes er plutselig overalt

Emiratene koples til RSF gjennom våpen, gull og leiesoldater.

Israels angrep på olivenbønder er et skjult folkemord, hevder Fuad Abu Saif.

Da det internasjonale hjelpekorpset forlot Sudan, steppet Mohamed Mirkaz (26) inn. Denne helga mottar han Raftoprisen.

Herbert Schirmer reddet DDRs offentlige kunst fra søppeldynga. I dag mener han den er viktigere enn noen gang.

En ny, amerikansk plan legger opp til at bare de israelskkontrollerte delene av Gaza skal gjenoppbygges. Det vil golfstatene aldri gå med på, sier egyptisk diplomat.

Vi må utfordre konsensusen om Ukraina-krigen, mener oberstløytnant Amund Osflaten.

Folkemordet tar ikke slutt før Palestinas politiske ledere blir fri.

At den norske Nobelkomiteen lar seg bruke av imperialistiske krigsinteresser, er helt i tråd med Europas nye rolle.

Your Party ble offer for de samme problemene som spolerte Jeremy Corbyns lederposisjon i Labour.