Pernille Solheim

#fff

For første gang siden Tyrkia begynte å stikke kjepper i hjulene for Sveriges Nato-søknad, ga svensk høyesterett i forrige uke grønt lys for utlevering av en person som åpent støtter geriljaen Kurdistans arbeiderparti (PKK).

Tyrkiske myndigheter har lovet å ikke straffeforfølge mannen for terrorvirksomhet, men har bedt om å få ham utlevert for å sone ferdig en narkotikadom. Den 35 år gamle mannen ble prøveløslatt i 2014 hvorpå han flyttet til Sverige. Selv hevder han at Tyrkia vil ha ham utlevert siden han har vært aktiv i det prokurdiske partiet HDP og vist støtte til PKK, som er terrorlistet i Tyrkia, USA og EU.

Den svenske forskeren og Tyrkia-kjenneren Paul Levin, som var ekspertvitne i saken, påpeker at ingen kan vite om mannen er blant de som president Erdogan krever utlevert i forbindelse med Nato-prosessen.

– Uansett er han en person som Tyrkia har begjært utlevert, sier Levin.

– Nå gjenstår det å se hvordan Tyrkia reagerer på dette.

Ifølge Aftonbladet er det denne uka også ventet at en mann med mistenkt PKK-tilknytning skal tiltales etter Sveriges nye terrorlov som trådte i kraft 1. juni.

Innstramming i loven har vært planlagt i flere år, men endringene knyttes til Sveriges Nato-prosess ettersom et av Tyrkias krav er at Sverige slår hardere ned på terror.

I slutten av mai ba Tyrkia om at terrorloven skulle brukes på «riktig måte», ved å hindre en demonstrasjon mot Nato i Stockholm 4. juni. Svenske myndigheter konkluderte imidlertid med at demonstrasjonen var beskyttet av grunnloven, selv om folk skulle uttrykke sympati for PKK.

Sverige får vind i Nato-seilene

Peter M. Johansen

To toppmøter gled nylig forbi uten særlig oppmerksomhet i den vestlige verdenen. I Brasils hovedstad Brasília var president Lula da Silva 30. mai vert for tolv søramerikanske land. Samtidig sleit USA med å heve gjeldstaket, noe som nok en gang satte et brennende søkelys på dollaren som verdensvaluta.

I Cape Town tok Sør-Afrikas utenriksminister Naledi Pandor 1. juni imot kolleger fra en rekke land som banker på døra til Brics-alliansen (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika). Det var forberedelser til toppmøtet i Brics i august. Blant Brics’ venner, som de nå blir omtalt som, er Saudi-Arabia, Iran, Emiratene, Kasakhstan og Venezuela. Med andre ord verdens ledende energiprodusenter sammen med Russland.

To møter på forskjellige plattformer, om temaer som ubønnhørlig henger sammen – og som kan samles på et nivå på Brics-toppmøtet i august som USA og EU kommer til å vie langt større oppmerksomhet. De springer ut fra samme geopolitiske tendenser som overskygger krigen i Ukraina.

Erklæringen fra Brasília-toppmøtet la ikke opp til mange konkrete vedtak, men er krydret med honnørord. Den samlet seg rundt å målet om regional integrasjon som «bør være en del av løsningen på felles utfordringer med å bygge en fredelig verden», øke handelen og investeringer blant landene i regionen, samarbeide om klimakrisa og sikre internasjonal sikkerhet.

«Det som samler oss i Brasília, er følelsen av at det haster med at vi sammen ser på vår region igjen», sa Lula ved åpningen.

I den politiske vaskeseddelen fra møtet framgår det at landene vil forsøke å gjenreise Unionen for søramerikanske nasjoner (Unasur), med en ny politisk plattform som skal gripe den geopolitiske utviklingen.

Unasur ble stablet på beina av Venezuelas president Hugo Chávez og Argentinas Cristina Fernández i 2008, under 

 (den rosa bølgen) og den Kina-drevne råvareboomen i Sør-Amerika – og rett før finanskrakket og den påfølgende globale økonomiske krisa.

Unasur ble vraket i 2015, av høyreorienterte og USA-vennlige presidenter, som Colombias Iván Duque og Chiles Sebastián Piñera, og etter at Brasils Dilma Rousseff ble avsatt ved riksrett av sin CIA-allierte visepresident Michel Temer i 2016 – et konstitusjonelt kupp, ifølge venstresida.

Søker nye allianser

Sofie Grønntun Nissen

Tirsdag morgen fosset vannet ut av Kakhovka-demningen i en russiskokkupert del av Ukrainas Kherson-region.

I en video verifisert av The New York Times kan man se store mengder vann strømme fritt gjennom den helt ødelagte vannkraftdemningen.

Ukraina anklager Russland – som kontrollerer området der demningen ligger – for å ha sprengt den «i panikk» for den ukrainske offensiven.

President Volodymyr Zelenskyj innkalte tirsdag til et hastemøte i FNs sikkerhetsråd. Der ga han «russiske terrorister» skylda for eksplosjonen.

Russland hevder på sin side at det er Ukraina som har ødelagt demningen for å ramme vannforsyningen til Krym, i tillegg til å avlede oppmerksomheten fra det Russland omtaler som en mislykket motoffensiv.

Konsekvensene er enorme – vannet flommer nedover mot bebygde områder, og ukrainske myndigheter har bedt alle som bor i nærheten av dammen om å evakuere. Ifølge guvernøren i Kherson, Oleksandr Prokudin, er 16.000 mennesker i faresonen.

I tillegg skal 150 tonn maskinolje ha lekket ut i elva Dnipro etter angrepet, ifølge president Zelenskyjs kontor. Ødeleggelsen truer også atomkraftverket Zaporizjzja, som bruker vann fra Kakhovka-reservoaret til å kjøle ned atomreaktorer.

Ukrainske myndigheter mener konsekvensene kan bli «katastrofale».

Kherson under vann

Vilde Gjerde Lied

#000

I går lanserte Brasil ein omfattande plan med mål om å stoppe all avskoging av Amazonas innan 2030. Her går president Lula da Silva og miljøvernminister Marina Silva hardt ut for å stoppe ulovleg landran og kriminelle nettverk. I tillegg vil dei legge til rette for at ein kan tene på regnskogen, utan at eit einaste tre må ofrast.

– Dette er den viktigaste planen for å kjempe mot avskoging no. Der er ein rekke tiltak som vil hjelpe, seier Fernando Mathias, policy-rådgjevar i Brasil-programmet til Regnskogfondet.

Tiltaka handlar mellom anna om å ta tilbake offentleg land som private aktørar har lagt beslag på, og å auke overvakinga, med meir politi og militære i regionen.

Men tiltaka som stoppar ulovleg landran og gruvedrift, kan også føre til meir vald og press på både urfolk og skogfolk som bur i Amazonas.

«Det brasilianske landbruket har eit enormt rom for halde fram med å bidra til vekst i økonomien, utan at vi treng å fjerne enda eit tre. Vi har millionar av hektar med utarma og ubrukt land, som vi igjen kan produsere på, og produsere mykje, om vi berre tar vare på det», sa president Lula då han la fram forslaget.

 , den rurale lobbyen, som er ein av dei sterkaste i kongressen, med stort fleirtal i forhold til regjeringa.

– Vi kallar dei berre for avskogingssektoren, men dei reagerer forskjellig, seier Mathias i Regnskogfondet.

– Du har dei store konserna som alltid vil seie at dei støttar kampen mot kriminalitet. Men så har du medlemmar og senatorar som har tette band til nettverk som driv med landran.

Lula skal redde skogane

Eirik Grasaas-Stavenes

Russland påstår at den lenge venta ukrainske våroffensiven er i gang.

Ifølgje fleire russiske militærbloggarar lanserte ukrainske styrkar nye offensive manøvrar langs fronten i går.

Eit angrep skal ha skjedd i går morgon ved Soledar, nord i Donetsk-regionen. Ifølgje militærbloggarane var dette angrepet meir «alvorleg» enn eit angrep som ifølge det russiske forsvarsdepartementet, blei slått ned natt til søndag.

«Lykke til, gutane ved fronten, i dag blir tydelegvis ikkje ein enkel dag», skreiv den russiske militærbloggen Wargonzo på Telegram i går morgon.

Ifølgje russiske militærbloggarar skal ukrainske styrkar ha gjort fleire forsøk på å bryte gjennom den russiske fronten i både Donetsk og Zaporizjzja, søraust i Ukraina.

Wargonzo hevda tøffe kampar fann stad ved landsbyen Novodonetskoye og at dei væpna styrkane til Ukraina «i motsetning til i går opererer mykje meir harmonisk og organisert».

«Faktisk klarte fienden å trenge minst to kilometer djupt inn i terrenget vi tidlegare kontrollerte», skriv militærbloggen.

Ein annan av dei største militærbloggane, Rybar, skriv også om ukrainsk framgang i området rundt Novodonetskye. «Fienden klarte å setje oss i ein vanskeleg situasjon», skriv Rybar på Telegram.

Stille om offensiven

«Dere er her fordi dere tror vi kan vinne», ropte den polske opposisjonslederen Donald Tusk til de rundt 500.000 som møtte opp til en demonstrasjon i sentrum av Warszawa i Polen på søndag.

Tusk, tidligere statsminister i Polen og tidligere rådspresident i EU, mobiliserer tilsynelatende massiv støtte i forkant av det polske parlamentsvalget til høsten.

Samtidig trues han av en ny lov som i verste fall kan frata regjeringskritiske enkeltpersoner retten til å stille til offentlige verv ti år fram i tid.

I henhold til lovforslaget, som ble signert av Polens president Andrzej Duda i forrige uke, skal det opprettes en komité med fullmakt til å gripe inn og etterforske personer som anses å ha handlet «under russisk innflytelse til skade for republikken Polens interesser» mellom årene 2007 og 2022, ifølge Euronews.

Kritikere frykter at loven medfører manglende rett til å bekjempe utestengelse gjennom rettsapparatet.

Overfor Time Magazine beskriver Mirosław Wyrzykowski, en pensjonert dommer ved Polens konstitusjonelle domstol, komiteens fullmakter som «symbolsk halshogging basert på en absolutt skjønnsmessig vurdering av informasjon og bevis».

Loven får hard kritikk innad i Polen, der mange beskylder regjeringspartiet PIS og den PIS-allierte uavhengige presidenten Andrzej Duda for å ha skreddersydd loven med den hensikt å hindre Donald Tusk fra å stille som kandidat til valget.

PIS anklager Tusk for å ha vært i overkant russiskvennlig som statsminister mellom 2007 og 2014, blant annet med gunstige gassavtaler.

Duda kan miste grepet

Aktuelt

Kajsa Ekis Ekman

Imperier pleier å plassere militærbasene sine i allierte land. USA har rundt 750 baser verden over, Storbritannia har 18, Frankrike har tolv, Russland har elleve, Kina har én. USAs baser ligger spredt over hele verden; Storbritannias baser ligger i tidligere kolonier i for eksempel Canada og Kenya, Frankrikes hovedsakelig i tidligere kolonier i Afrika, Russlands i nærområdet samt Syria, mens Kinas ligger i Djibouti.

 imidlertid ett unntak: Guantánamo-basen på Cuba.

Der er det over 700 amerikanske soldater, samt et fengsel. Cuba er så vidt jeg vet det eneste landet i verden med en militærbase som tilhører et land som det er under økonomisk blokade av. Det finnes trolig ikke noe lignende eksempel i historien. Tross alle løfter om å stenge Guantánamo, sitter det fremdeles 35 fanger der.

Siden revolusjonen har Cubas regjering erklært at basen er ulovlig og oppfordret USAs regjering til å fjerne den, men til ingen nytte. Cuba nekter også å ta imot leia på 5000 dollar i året, som USA tilbyr å betale.

Denne ynkelige summen er det eneste USA tilbyr. Ut over dette er det streng blokade. Ingen i hele verden får handle med Cuba, har USA bestemt. Kubanere kan ikke handle på Amazon, bruke AppStore eller Western Union. Mer alvorlig er det at det blir vanskelig å kjøpe utstyr til helsevesenet – for eksempel farmasøytisk gass – eller olje.

Hvordan kan USA bestemme over hva andre lands bedrifter gjør?

Jo, ifølge Clintons Helms Burton-lov fra 1996 kan en bedrift som handler med Cuba, bli saksøkt i en amerikansk domstol hvis den har en filial i USA. Noe som blant annet har rammet den svenske bedriften Ericsson. Bedriften ble dømt til bøter på 1,75 millioner dollar for å ha solgt IT-produkter til Cuba. Ericsson bad om unnskyldning, og de ansvarlige ble sagt opp. Også en meksikansk bedrift som forsøkte å installere internett på Cuba, fikk bøter. Cuba fikk ikke noe internett, og mediene i den vestlige verden ga «sensuren til det brutale regimet» skylda for dette. Man måtte altså nøye seg med satellittforbindelse fram til 2011, da Venezuelas regjering la en kabel under vann.

 blokader og blokader. Ikke alle blokader er hundre prosent effektive – det finnes land og bedrifter som likevel handler med Cuba, akkurat som med andre land som lever under sanksjoner. Det som skjedde under Trump, var at USA strammet inn blokaden. Hver eneste skrue skulle kontrolleres – kom den fra Cuba eller ble den solgt til Cuba, ble det høye bøter.

USA begrunnet ikke de nye sanksjonene med «mangel på demokrati» eller noe liknende, som de uinnvidde kanskje kunne tro. I stedet ble landet anklaget for å støtte terrorisme. På den amerikanske regjeringens hjemmeside står det at Cuba dels har nektet å utlevere Black Panther-aktivist Assata Shakur (Joanna Chesimard), som har vært etterlyst siden 1973. Og dels at Cuba ikke ville arrestere og utlevere representantene fra ENL-geriljaen fra Colombia, som var i Havanna for å gjennomføre fredsforhandlinger. Ikke så rart, egentlig – de hadde jo invitert partene til fredssamtaler. For dette skal altså Cubas befolkning straffes – fordi man ikke utleverer amerikanere og kolombianere!

En advarsel til andre land

Aleksej Sakhnin

På krigens første dag henvendte Russlands president Vladimir Putin seg til de ukrainske militære med en appell om å gjennomføre en omveltning i landet: «Det vil være lettere for oss å komme overens med dere enn med denne banden av narkomane og nynazister som har slått seg ned i Kyiv.»

Etter 15 måneder er den russiske diktatoren mer redd for illojalitet i sin egen hær. Minst 17 ganger har han byttet ut nøkkel­generaler med ansvar for forskjellige frontavsnitt. «Putins regelmessige beslutninger om å bytte ut befalskorpset gjør den russiske hæren stadig mer fragmentert og desorganiserer kommandostrukturene, noe som ødelegger hærens evne til å gjennomføre et organisert felttog i Ukraina», skriver American Institute for the Study of War (ISW).

Fram til oktober 2022 var det overhodet ikke kjent hvem som hadde kommandoen over operasjonen. Da general Sergej Surovikin ble utnevnt til denne stillingen, kalte mediene ham «general Armageddon». Men han rakk ikke å bli helt. Etter at han ga ordren om tilbaketrekking fra Kherson, ble han degradert til nestkommanderende.

Russland mangler ikke bare populære generaler, men også vanlige soldater.

Forsvarsministeriets reklamevideo viser frustrerte menn i lavstatusjobber: en drosjesjåfør, en sikkerhetsvakt, en trener i en idrettshall. «Var det dette du drømte om?» lyder det retoriske spørsmålet. Så lukker karakterene i videoen øynene og ser seg selv som mektige krigere i full uniform og masker. De går til angrep med taktfaste skritt. «Vær en mann!» krever videoen.

Men propagandaen klarer ikke å produsere et heroisk narrativ. Hæren har jo ikke noe ansikt. Selv heltene i reklamevideoen er innleide skuespillere, ikke ekte frontlinjesoldater. Når russere ser soldater i rapporter fra fronten, er ansiktene deres nesten alltid dekket av en maske. Og i stedet for navn bruker de militære kallesignaler som ligner barns kallenavn: «Tsjeburasjka», «Franskmann», «Tegneserie» eller til og med «Tsjikatilo» (den mest kjente sovjetiske seriemorderen).

 kalte mediene troppene som okkuperte Krym, ganske enkelt «høflige mennesker». Seerne så bare pupillene gjennom smale spalter i kamuflasjemaskene. Anonymiseringen ble brakt til det ytterste. Besteborgerne kunne sitte stille på sofaen mens det vanskelige militærarbeidet ble utført av ansiktsløse profesjonelle, nesten roboter. Men da myndighetene trengte hundretusener av nye soldater, viste det seg at krigskulten hadde behov for navn på levende «helter». Men de fantes ikke. Propagandaen nevner bare de døde ved navn. Russiske byer er fulle av oppslagstavler med portretter av de døde. På skolene innvies «heltenes pulter» til ære for tidligere elever som er drept i krigen.

Det er ikke overraskende at Russland opplever en konstant mangel på soldater. I 2023 har myndighetene til hensikt å rekruttere mer enn 400.000 til de væpnede styrkene. Men det står ingen mengder av frivillige utenfor krigskommissariatene.

I motsetning til Russland har Ukraina nok av populære militære. Øverstkommanderende Valerij Zaluzjnyj, sjefen for bakkestyrkene Aleksandr Syrskyj, sjefen for den militære etterretningen Kirill Budanov og andre befalingsmenn gir stadig intervjuer, ofte direkte fra frontlinja. Landet kjenner navnene på dusinvis av soldater som bruker sitt eget navn når de uttaler seg og ikke skjuler seg bak masker. Deres autoritet opprettholder en høy moral i landet.