Pernille Solheim

#fff

«Etter en grundig gjennomgang av bevisene som er lagt fram for medlemslandene, vurderer Norge at vilkårene for å avsette Khan er oppfylt.»

Det skrev statssekretær i Utenriksdepartementet Andreas Motzfeldt Kravik til Klassekampen i går – bare timer før medlemslandene skulle stemme over skjebnen til sjefaktor Karim Khan i Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Britiske Khan – som søkte om arrestordre på Benjamin Netanyahu i 2024 – er anklaget for grove seksuelle krenkelser mot en kvinnelig ansatt. Saken ble over flere måneder etterforsket av FNs Office of Internal Oversight Services (OIOS), som utarbeidet en rapport på oppdrag fra ICCs styringskomité.

Et utnevnt dommerpanel fant at Khans skyld ikke var bevist – basert på OIOS’ bevismateriale.

ICCs styringskomité besluttet så å overprøve dommernes konklusjon og ta saken videre til medlemsavstemning.

Mange har siden vært kritiske til de prosedyremessige uregelmessighetene i Khan-saken. Også Kravik selv sa i juni til Klassekampen at det «bør være høy terskel for et politisk organ å overprøve en enstemmig konklusjon».

Da hadde han imidlertid ikke sett bevisene. Det opplyser han nå at han har – uten å bekrefte om det dreier seg om OIOS’ konfidensielle rapport.

«Vi mener det er bevist utover rimelig tvil at hans handlinger utgjør seksuell trakassering og maktmisbruk. Da er han uegnet til å ha vervet som sjefanklager. Derfor vil Norge stemme for å avsette ham», skrev Kravik.

Vi mener det er bevist utover rimelig tvil.

Norge snudde om Karim Khan

Ewa Sapieżyńska

Norge bør etterforske israelere på norsk jord, mener FN-leder

Srinivasan Muralidhar har vært
dommer i India i over 17 år. På den tida har han sett og hørt mye, men få ting har rystet ham i like stor grad som arbeidet i FNs granskingskommisjon for Israel og de okkuperte palestinske områdene og dens siste rapport «Barndommens kjerne er ødelagt».

Muralidhar har ledet FN-kommisjonen siden i fjor. Rapporten, som ble publisert 23. juni, konkluderer med at Israel begår folkemord i Gaza ved å bevisst ramme palestinske barn.

Den dokumenterer at israelske sikkerhetsstyrker ved flere anledninger har angrepet barn med fullt overlegg. Som da en tenåring ble skutt da han forlot huset sitt, og deretter lå blødende på bakken mens israelske soldater sto i nærheten og pratet.

Et annet barn ble skutt mens vedkommende viftet med et hvitt flagg, i tillegg ble en ti dager gammel gutt truffet av en israelsk kule i hodet – mens han ble ammet av mora si.

Israel har drept om lag 20.000 palestinske barn og skadet ytterligere 44.000 siden 7. oktober 2023, ifølge FN-tall.

Palestinske barn har dessuten blitt utsatt for tortur i israelske fengsler, ifølge Muralidhars kommisjon, som også dokumenterer at israelske sikkerhetsstyrker har brukt seksuell vold mot barn som et middel til kollektiv ydmykelse.

Rapporten har fått brei medieomtale i verden, inkludert av 

. Israel har imidlertid avvist den som «propaganda».

I samtalen med Klassekampen over en hakkete telefonlinje fra Delhi, understreker kommisjonsleder Muralidhar at etterforskningen som ledet fram til rapporten, var «svært solid». De har brukt grundige innsamlingsmetoder, anerkjente etterforskningsteknikker, vitenskapelige kilder og triangulering av ulike metoder, forteller han.

Vi snakker om forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og folkemord.

Ber Norge etterforske israelere på norsk jord

Sofie Grønntun Nissen

I juli fikk Demokratenes senatssatsing i Maine en kraftig knekk da stjernekandidaten Graham Platner måtte trekke seg etter en anklage om seksuelle overgrep – knappe fire måneder før det avgjørende mellomvalget.

Demokratene har imidlertid vært usedvanlig raske med å finne en erstatter, og i dag skal den tidligere republikaneren, tømmerhoggeren og fagforeningsaktivisten Troy Jackson formelt utpekes som partiets senatskandidat.

Maine regnes som Demokratenes kanskje beste mulighet til å ta et republikansk senatssete – og dermed styrke sjansene for flertall i Senatet. Og en meningsmåling fra University of New Hampshire Survey Center gir allerede Jackson et knapt forsprang på den republikanske veteranen Susan Collins, som har representert delstaten i Senatet i 30 år.

Oppgaven blir likevel ikke enkel. Jackson må ikke bare overbevise velgerne om at han kan videreføre entusiasmen Platner skapte.

Han må også håndtere spørsmål om eget temperament, lederstil og karisma – i en valgkamp der Demokratene har knapp tid til å vinne velgernes tillit.

For progressive demokrater ble Graham Platner et symbol på at en mer populistisk og arbeiderklasseorientert fløy av partiet fortsatt kunne vinne fram. Den tidligere marinesoldaten, Irak- og Afghanistan-veteranen og østersbonden skilte seg ut fra den typiske demokratiske kandidaten: Han var ingen karrierepolitiker, men en arbeiderklasseoutsider med et budskap om at partiet måtte tilbake til vanlige folk.

Platner bygget kampanjen på økonomisk populisme og lovet høyere lønninger, sterkere fagforeninger og lavere levekostnader, samtidig som han gikk til angrep på milliardærer og den politiske eliten – med mål om å forene progressive velgere med rurale arbeiderklassevelgere.

I juni vant Platner partiets primærvalg overlegent.

Flere demokrater tviler på om Jackson har den samme karismaen som gjorde Platner til et nasjonalt fenomen.

Kan han bli Demokratenes nye stjernekandidat?

Johanne Oleah Hovland

#000

USAs nye avtale med Saudi-Arabia kan føre til atomkappløp i Midtøsten

– Den nye avtalen har relativt få restriksjoner.

Det sier Midtøsten-forsker Charlotte Lysa fra Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) om atomavtalen USA og Saudi-Arabia inngikk onsdag. Den skal dekke Saudi-Arabias energibehov og er i utgangspunktet en kommersiell avtale – der amerikanske selskaper etter planen skal bygge anleggene som skal anrike uran.

Avtalen, inngått for en periode på 30 år, krever imidlertid få eksterne kontroller. Den åpner også for at Saudi-Arabia kan anrike uran på eget territorium.

Lysa viser til at vilkårene er mindre strenge enn avtalen USA inngikk med De
forente arabiske emirater i 2009.

Også CNNs kilder med kjennskap til avtaleteksten sier at avtalen ikke forholder seg til «gullstandarden» for internasjonal kontroll.

Till tross for dette påsto USAs energiminister Chris Wright onsdag at avtalen «opprettholder de høyeste standardene for atomsikkerhet og ikke-spredning av atomvåpen».

Det hvite hus har imidlertid ikke offentliggjort avtaleteksten – eller de to
hemmelige brevene som fulgte med.

Charlotte Lysa påpeker at selv om avtalen formelt gjelder sivil atomkraft, handler den ikke bare om energi.

Trump åpner atomdøra for Saudi-Arabia

Jens Bryhn Erlandsen

Mens Libanons president Joseph Aoun møtte Donald Trump i Washington tidligere denne uka, trådte rammeverksavtalen mellom Libanon, Israel og USA i kraft.

Tirsdag gikk libanesiske styrker inn i byen Zawtar al-Gharbiyah, i tråd med avtalen om at Libanon gradvis skal ta over israelskokkuperte områder sør i landet.

Flere av landsbyene hæren gikk inn i tirsdag, var imidlertid aldri okkupert av Israel, påpeker Sam Heller, Libanon-analytiker og forsker ved Century International.

Avtalen innebærer ikke bare at hæren skal gjennomsøke områdene, men potensielt rive deler av dem, forkarer Heller. Disse områdene, som består av sivile landsbyer, kan også huse Hizbollah-infrastruktur.

Altså kan Libanon ha forpliktet seg til å destruere på Israels vegne, ifølge Heller.

Tror du de ville ha møtt slike krav fra Israel?

– Det gjenstår å se. Men slik avtalen framstår, er dette i hovedsak det Libanon har forpliktet seg til.

Heller mener Israels ambisjoner i Libanon går lenger enn å svekke Hizbollah.

– Israel ønsker å etablere politiske forbindelser med en underordnet libanesisk regjering som de kan gi i oppdrag å motarbeide Hizbollah, men som også kan gi Israel Libanons formelle godkjennelse til ensidige israelske operasjoner inne i landet, sier han.

Majoriteten av Libanons sjiamuslimer oppfatter denne avtalen som rettet mot dem.

Libanon kan ødelegge for Hizbollah på Israels vegne

Idag avgjøres skjebnen til sjefaktor Karim Khan

I kveld møtes de 125 medlemslandene Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til et ekstraordinært møte i New York. Der skal de stemme over om sjefaktor Karim Khan får beholde jobben eller ei, etter anklager om grove seksuelle krenkelser mot en kvinnelig kollega.

Jussprofessor og ICJ Norge-leder Terje Einarsen mener imidlertid at dagens møte handler om mer enn Khans skjebne. Ifølge ham kan det hele bli «den største institusjonelle og politiske skandalen i de folkerettslige straffedomstolenes historie».

I et brev til ICCs medlemsland blant andre, skriver ICJ Norge at Khan-saken er håndtert på en høyst problematisk måte. De peker på et sviktende regelverk, manglende rettssikkerhetsgarantier for sjefaktoren og endringer av regelverket underveis.

Men først og fremst problematiserer de at ICCs styringskomité besluttet å overkjøre konklusjonen til et panel av tre spesialutnevnte dommere, som enstemmig fant at det ikke forelå bevis for at Khan er skyldig.

– Det er det som er det veldig betenkelige her: at diplomatene og politikerne overprøver det, sier Einarsen på telefon til Klassekampen.

Nyss om den interne varslingssaken begynte for alvor å lekke ut høsten 2024 – kort tid etter at Khan søkte om arrestordre på Benjamin Netanyahu og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant. Amerikanske og israelske politikere har siden hevdet at Khan søkte om arrestordrene for å avlede oppmerksomheten fra anklagene han selv sto overfor.

Verken Israel eller USA er ICC-medlemmer, men har over tid lagt hardt press på domstolen gjennom sanksjoner og spionasje. Seinest i forrige uke kunngjorde USAs utenriksminister Marco Rubio «en omfattende kampanje for å avvikle trusselen» som ICC ifølge ham utgjør mot amerikansk suverenitet.

Et kontrollorgan i FN etterforsket over flere måneder anklagene framlagt av Khans kvinnelige kollega. Hun fortalte historien sin til CNN i forrige uke – i sitt første åpne intervju. Der beskrev hun gjentatte tilfeller av trakassering og seksuelle overgrep som hun hevder pågikk i et år etter at hun begynte å jobbe som Khans assistent.

De trenger ikke å ødelegge domstolen utenfra hvis dens egne medlemsland kan uthule den innenfra.

– Dreper ideen om en uavhengig domstol

Johanne Oleah Hovland og Ewa Sapieżyńska

Tusenvis av mennesker har demonstrert i Kyiv og andre ukrainske byer etter at forsvarsminister Mykhajlo Fedorov ble avsatt av president Volodymyr Zelenskyj. Det har utviklet seg til det The Guardian omtaler som «en av de største politiske krisene siden Russlands fullskalainvasjon i 2022».

Demonstrantene krever at Zelenskyj omgjør beslutningen, samtidig som de har bedt om avgangen til hærens øverstkommanderende, general Oleksandr Syrskyj, som var i konflikt med forsvarsministeren.

Tirsdag denne uka kunngjorde Zelenskyj at general Syrskyj blir erstattet av Mykhailo Drapatyi. Samtidig kunngjorde han at den sparkede forsvarsministeren Fedorov har fått tilbud om «en framtredende posisjon i regjeringen».

Selv sier Fedorov imidlertid at han kun vil returnere som forsvarsminister, ifølge The Kyiv Independent, som melder at protestene fortsetter.

Fedorov har høstet ros for å modernisere det ukrainske forsvaret. Han kom fra rolla som digitaliseringsminister, og har særlig blitt kjent for satsingen på droneteknologi.

I løpet av sine seks måneder som forsvarsminister sto han bak flere teknologiske gjennombrudd. Blant annet overtalte han Elon Musk til å begrense Russlands tilgang til Starlink-terminaler levert av SpaceX.

– Fedorov var i ferd med å bli for populær for Zelenskyj. Han måtte kvitte seg med ministeren for å unngå å bli politisk overskygget, sier Oleksandr Kraiev, analytiker i den Kyiv-baserte tenketanken Ukrainian Prism, på telefon til Klassekampen.

– Spørsmålet er hva slags stat Ukraina er i ferd med å bli

Amal A. Wahab

Under en høring i Kongressen tirsdag opplyste USAs krigsminister Pete Hegseth at Iran-krigen hittil har kostet USA 37,5 milliarder dollar, inkludert beregnede utgifter ut september.

Samtidig kunngjorde Pentagon at amerikanske styrker for ellevte dag på rad har gjennomført nye angrep mot mål i Iran.

Hegseth ber nå Pentagon om en hastebevilgning på ytterligere 87,6 milliarder dollar – i underkant av 900 milliarder kroner. Om lag 67 milliarder dollar skal øremerkes den pågående krigen mot Iran og gjenoppbygging av amerikanske våpenlagre.

Dersom Kongressen godkjenner hastepakka, kommer den i tillegg til Trump-administrasjonens forslag om et rekordstort forsvarsbudsjett for 2027 på 1500 milliarder dollar.

Forsvarssjef Dan Caine advarer om at Pentagon vil få problemer med å opprettholde operasjonene og fylle opp våpenlagrene dersom Kongressen avviser bevilgningene.

Tirsdagens høring utviklet seg til en av Hegseths mest krevende siden krigen startet. Demokratiske senatorer anklaget administrasjonen for å mangle en troverdig Iran-strategi. Senator Patty Murray advarte om «nok en evig krig»:

«Denne krigen er i ferd med å komme ut av kontroll igjen.»

«Du har ingen plan for hvordan denne krigen skal vinnes. Men du ber det amerikanske folket om en blanko-sjekk», sa senator Gary Peters, også han demokrat. Peters kalte dessuten Hegseth «en fiasko».

Du har ingen plan for hvordan denne krigen skal vinnes.

Ber Kongressen om mer penger til krig

Hanna Mortensdatter Vandeskog

Ledende opposisjonspolitiker arrestert etter demonstrasjoner mot regjeringen

Tirsdag arresterte indisk politi opposisjonspolitiker Rahul Gandhi etter at han deltok i en 

aksjon utenfor statsminister Narendra Modis residens.

Gandhi krevde statsministerens avgang i solidaritet med det nye «Kakerlakkpartiet» (CJP), som 

Bevegelsen har blitt drevet fram av millioner av unge i India som har uttrykt frustrasjon over både eksamensskandaler og levekår under Modis regjering. Den har i løpet av kort tid vokst til en massiv folkebevegelse og mobilisert på tvers av ulike bakgrunner og klasseskiller.

Mandag mobiliserte Kakkerlakkpartiet mer enn 50.000 unge i Delhi i den største protesten i Indias hovedstad de siste fem årene. Demonstrantene ble møtt med internettnedstengninger, veisperringer og politivold.

Til tross for brei mobilisering forteller antropolog og India-forsker Kenneth Bo Nielsen at myndighetene har viet partiet lite oppmerksomhet:

– Modi-regjeringen har gjort alt de kan for å ignorere at dette i det hele tatt skjer. Man har ikke ville ha noe særlig dialog med demonstrantene og har nok forventet at de før eller siden vil gå hjem igjen, sier Nielsen, som til daglig jobber på Universitetet i Oslo, på telefon til Klassekampen.

Spørsmålet mange nå stiller seg, er om arrestasjonen av Rahul Gandhi vil endre dette.

Gandhi er leder for Kongresspartiet, Indias ledende opposisjonsparti, som historisk har vært nært knyttet til Nehru-Gandhi-familien. Gandhi er også sønn av Indias tidligere statsminister Rajiv Gandhi og demonstrerte tirsdag sammen med sin søster Priyanka Gandhi. Også hun ble anholdt.

Gandhi har ambisjoner om å bli statsminister.

Indisk politiker arrestert etter demonstrasjon

Andy Burnhams nye regjering skal endre Storbritannia

Det var håp i lufta da Andy Burnham, også kalt «King of the North», mandag ettermiddag troppet opp foran Downing Street 10 for å holde sin innsettelsestale. Den tidligere Manchester-ordføreren ble fredag forrige uke valgt til Labour-leder, og mandag var det tid for å overta statsministerposten etter Keir Starmer.

– Jeg er smertelig klar over at jeg er den sjette personen på ti år som går opp denne gata – og Storbritannias sjuende statsminister siden 2016.

At folk for lengst er gått lei britisk politikk, var han klar over. Nå lovet han endring.

– Vi skal gjøre dette til et vendepunkt for Storbritannia og gjennomføre de største endringene på førti år.

Med det varslet Burnham et oppgjør med den økonomiske kursen som har preget landet siden 1980-tallet: sentralisert politisk makt, privatisert økonomisk makt og avindustrialisering.

Hva betyr det for
Storbritannia fram mot parlamentsvalget i 2029? Regjeringen han presenterte etter innsettelsestalen, gir en pekepinn.

Valget av John Healey, forsvarsminister under Keir Starmer, til den mektige finansministerposten kom for mange som en overraskelse. Det var nemlig Shabana Mahmood, Starmers innenriksminister, som på forhånd var pekt ut som favoritt.

At valget likevel falt på Healey handler ifølge Aaron Bastani, politisk kommentator og grunnlegger av venstresidemediet Novara Media, først og fremst om én ting:

Disse skal styre Storbritannia

Det omtales som en av de største suksesshistoriene innen global helsebistand de siste 25 årene. Amerikanske USAID og Pepfar-programmet – presidentens nødplan for å bekjempe hiv og aids – bidro til en drastisk nedgang i hivsmitte, sykdom og død over hele verden.

Siden 2003 har USAID reddet anslagsvis 26 millioner liv gjennom medisiner og behandling i 55 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Men etter at Trump-­administrasjonen stengte ned USAID i fjor tok finansieringen slutt.

– Jeg var veldig redd da jeg fikk nyhetene. Barna var min første tanke. Jeg begynte å selge ved i en desperat situasjon for å overleve, sa Elizabeth da Klassekampen møtte henne i Tanzania tidligere i sommer.

Hun er en hivpositiv seksbarnsmor som i flere år fikk støtte av USAID.

Elizabeth og hennes to hivsmittede barn er tre av rundt 20 millioner mennesker i verden som i fjor mistet sin livsviktige behandling.

Redningen for familien ble Kirkens Nødhjelp, som bidro med støtte etter en ­ekstraordinær avgjørelse fra kontoret i Oslo. De hadde ikke annet valg, forteller Berte Marie Ulveseter, direktør for Kirkens Nødhjelps kontor i Tanzania.

– Når Elon Musk, den rikeste mannen i verden, stengte verdens største utviklingsetat og trakk milliarder i støtte, satte det sårbare mennesker i en farlig situasjon. Vi måtte gjøre noe, sier hun.

Tanzania er et av flere land i Afrika som de siste to tiårene har vært sterkt avhengig av støtte fra USAID for å bekjempe hiv.

Marginaliserte grupper og LGBTQ-miljøer blir kastet under bussen.

Kampen mot hiv står i fare for å reverseres

USA gjennomførte natt til mandag nye luftangrep mot iranske mål for niende dag på rad. De første angrepene startet da Iran angrep tre skip som forsøkte å ta seg ut av Hormuzstredet uten å koordinere med myndighetene i landet.

Den første fasen av den nyeste amerikanske offensiven var i stor grad konsentrert om marinebaser, havner og kystmål langs Hormuzstredet og Omanbukta – blant annet Bandar Abbas, Konarak og Chabahar.

De siste dagene er angrepene gradvis utvidet til å omfatte militære og strategiske mål lenger inne i Iran, blant annet i Tabriz, nordvest i landet, og mot transport- og energiinfrastruktur andre steder. Flere analytikere mener angrepene nå er en kampanje mot logistikk- og forsyningslinjer – ikke bare havneanlegg.

Nå skal USA sende titalls nye lufttankingsfly til Israel, sier israelske og amerikanske tjenestepersoner til Axios.

Generaldirektør for Israels luftfartsmyndigheter Sharon Kedmi opplyste forrige måned at 98 amerikanske militærfly var stasjonert i Israel.

Når de nye amerikanske militærflyene ankommer, skal noen av dem stå på Ben Gurion, mens andre skal lande på en israelsk base i Negev-ørkenen sør i Israel. Tankflyene gjør det mulig for amerikanske og israelske kampfly å holde seg lenger i lufta og gjennomføre angrep langt inne på iransk territorium.

Avgjørelsen skal ha
kommet etter Donald Trumps møte i Situasjonsrommet i Det hvite hus tirsdag. Ifølge Axios diskuterte han med sitt nasjonale sikkerhetsteam planer for en massiv utvidelse av luftkrigen, langt utover de pågående angrepene mot mål knyttet til Hormuz.

Blant annet ble det diskutert omfattende angrep mot iransk infrastruktur, nye
angrep mot atomanlegg og angrep mot Pickaxe Mountain – Irans underjordiske anlegg.

Hormuzstredet kan ikke åpnes med militære midler.

USA trapper opp luftkrigen mot Iran

Aktuelt

Fransesca Borri

italiensk journalist og forfatter

For å forstå EU ringer du en statsviter. For å forstå Trump ringer du en psykolog

Vi snakker bare om iranerne. Slik vi i går snakket om russerne og afghanerne. Når skal de bli kvitt ayatollaene? Putin? Taliban? Vi snakker bare om de andre. Men hva med amerikanerne?

han var president, i 2025, tjente han over to milliarder dollar: tre ganger så mye som året før. Og det skyldes definitivt ikke hans nyskapende evner, men at transaksjoner i aksjemarkedet sammenfaller med hans beslutninger om tolltariffer, om Hormuz, om Venezuela, om høyteknologisektoren.

Dette er innsidehandel. Tidligere presidenter har forfulgt USAs interesser. Nå har de en president som forfølger sine egne – bokstavelig talt sine egne selskapers interesser.

Og ingen har visst noe å si om det. Selv om det denne gangen er vi som betaler prisen. Det påvirker økonomien vår, livet vårt.

 reiser du. Du forsøker å forstå et land, en hendelse – ikke gjennom bøker, men gjennom møter med folk. Det har også noe å si hvem du ikke møter. Hvem som mangler. Og det er lenge siden jeg møtte på en europeer. Hvor er det vi har endt opp?

Jeg mener ikke at det ikke finnes europeere rundt meg. I Midtøsten, som er det området jeg oftest befinner meg i, er det ingen mangel på noen som helst. Men europeerne er vanligvis stedfortredere, ministre, forskere og NGO-arbeidere som er her på det de kaller faktasøkende oppdrag. De kommer for å finne ut av det som alle allerede vet: bosetterne i Palestina, smuglerne i Libya. Og for å ta selfies. Overalt tas det selfies.

Eller de kommer for å diskutere EU-finansiering, anbud, prosjekter, tekniske initiativer – innenfor fastsatte grenser. Et sykehus her, en sanksjon der. Men uten noen underliggende forståelse av det som er i ferd med å skje.

På den ene siden ser vi oppsmuldringen av det internasjonale systemet som ble bygget etter 1945. FNs sikkerhetsråd gjenspeiler ikke lenger den faktiske maktbalansen. Derfor forholder det seg enten taust, lar være å gripe inn eller begrenser seg til å ratifisere valg som er foretatt andre steder.

Når Europa er fienden

Lily Lynch

amerikansk analytiker

Nato-toppmøtet i Ankara var en oppvisning i tyrkisk makt. Sikkerhetsoppbudet var enormt: 70.000 personer, blant dem var 50.000 politifolk og paramilitære utstasjonert for å trygge arrangementet. (Til sammenligning var 27.000 politifolk og 10.000 militære på vakt under fjorårets Nato-toppmøte i Haag.)

I tillegg til vanlige overvåkingskameraer, ble det installert høyteknologiske «observatørkameraer» på 100 posisjoner rundt arrangementsstedet. Tyrkisk politi arresterte hundrevis av aktivister og akademikere i ukene før toppmøtet, og det gjaldt demonstrasjonsforbud.

Langs den veien konvoien skulle ta fra lufthavna til presidentpalasset i Ankara, ble det satt opp store plakater som reklamerte for Tyrkias amfibiekrigsskip og ballistiske missiler – alt sammen som del av en kalkulert innsats for at deltakerne på toppmøtet skulle la seg imponere av Tyrkias disiplin og styrke, noe de fleste gjestene også var.

 følgende budskap til landets allierte innenfor Nato: at Tyrkia er uunnværlig for den euroatlantiske sikkerheten. Derfor bør de få stor innflytelse når alliansens framtid, «Nato 3.0», skal formes. Dette er en offensiv som kunne ha gjort enkelte liberale atlantister litt skvetne, men den var helt klart i tråd med det Donald Trump ønsker seg.

Når vi ser bort fra den klare selvforherligelsen, er det vanskelig å benekte Tyrkias bidrag til alliansen. Landet har det nest største forsvaret i Nato, etter USA. De har en blomstrende forsvarsindustribase, noe som nylig fikk den amerikanske ambassadøren til Nato, Matthew Whitaker, til å si: «Vi skulle ønske at alle våre allierte var mer som Tyrkia.»

Landet er også strategisk viktig. Som president Recep Tayyip Erdogan sa noen dager før toppmøtet, deler Tyrkia «en landegrense på over 1800 kilometer med kriseregioner», blant annet Syria og Iran.

 de anspente forholdene innad i landet, der det meste av dissens ofte blir kvalt og befolkningen er tynget av økonomiske problemer. Disse forholdene ble stort sett feid under teppet ved toppmøtet, men realitetene er foruroligende: Investeringsbankene spår at inflasjonen vil ende på godt over 30 prosent i år, og husholdningene står overfor brutale prisstigninger.

En nylig fagforeningsrapport forteller at en tyrkisk familie på fire nå trenger mer penger for å klare utgifter til mat og andre nødvendigheter enn det den nåværende minstelønna dekker. I Tyrkia tjener omtrent halvparten av alle arbeidere minstelønn. I takt med at inflasjonen har økt, har også undertrykkelsene gjort det samme.

Ordføreren i Istanbul, Ekrem Imamoglu, ble arrestert i mars i fjor og anklagd for bestikkelser og utpressing, påstander som uavhengige observatører sier er politisk motivert. Imens risikerer de som kritiserer myndighetene å bli arrestert for forbrytelser som å ha kommet med ukloke morsomheter (en populær komiker ble arrestert for «å fornærme presidenten» få dager før toppmøtet). Mange kritikere oppfatter Ankara-toppmøtet som en stor distraksjon.

I Trump-æraen er Tyrkia på mange måter en ideell alliert for Nato.

Nato på tyrkisk

Francesca Borri

Italiensk journalist og forfatter

Men hvorfor skriver du ikke om bosetterne i stedet? Om de nye bosettingene? Om fangene som blir torturert? Hvorfor skriver du ikke om Netanyahu?

Hver gang du sier noe om palestinere, blir du fortalt at du heller burde snakke om Israel.

palestinerne lokalvalg. Men det har stort sett gått upåaktet hen. Internasjonale medier rapporterte bare om valg­oppmøtet, som var på 56 prosent på Vestbredden og 23 prosent i Gaza.

Disse tallene betyr imidlertid ikke så mye, da bare 42 prosent av kommunene avholdt valg. Det vil si 182 av 429. I 197 kommuner, inkludert Ramallah, fantes det bare én liste, og i 49 kommuner var det ingen. Det var ingen kandidater.

Ja da, det var valg i Gaza også. I Deir al-Balah, den eneste byen der det var logistisk mulig å rigge til valglokaler. Her bor det 70.000 innbyggere. Dermed var det altså 16.000 personer som stemte – av 2 millioner palestinere.

 var helt klart en tydelig stemme: en stemme mot den palestinske selvstyremyndigheten. Men for Mahmoud Abbas, som har styrt, eller rettere sagt hersket, aleine i 21 år, har 25. april vært en suksess. Han ønsker å bli sittende, og framfor alt er det dette valg­resultatet gir støtte til.

Selv om lokalvalg faktisk alltid har blitt avholdt, har ordførerne så godt som ingen makt. Det som teller, er valg til lovgivende forsamling – som sist ble avholdt i 2006, og foreløpig er det ikke planlagt nye valg. Men slik slipper Mahmoud Abbas unna for mye press.

Og han får støtte fra EU, som er hoved­finansieringskilden hans. Økonomisk støtte som er betinget av reformer og demokrati.

Krisa i Israel er dyp, men det er også krisa i Palestina.

Vi snakker ikke om palestinerne, faktisk. Vi snakker om Palestina. Palestina er et symbol

Utenriks

Aktuelt

Det er fins ikke bevisgrunnlag for å avskjedige ICCs Karim Khan, ifølge en enstemmig dommertrio. Norge konkluderte annerledes.

Norge bør etterforske israelere på norsk jord, mener FN-leder

Troy Jackson overtar kandidaturet til skandalerammede Graham Platner. Nå må den progressive tømmerhoggeren bevise at han kan samle den samme folkelige støtta.

Trump åpner atomdøra for Saudi-Arabia

I en avtale med USA og Israel kan Libanon ha forpliktet seg til å gå Israels ærend, advarer analytiker.

Idag avgjøres skjebnen til sjefaktor Karim Khan

Volodymyr Zelenskyj har avsatt hærsjefen etter protester mot sparkingen av forsvarsministeren. Venstresida advarer mot å hente ministeren tilbake.

Ber Kongressen om mer penger til krig

Ledende opposisjonspolitiker arrestert etter demonstrasjoner mot regjeringen

Andy Burnhams nye regjering skal endre Storbritannia

20 millioner mennesker mistet livsviktig behandling mot hiv da USAID stengte ned. Nå slår FN alarm om at stadig flere land kutter støtta.

USA trapper opp luftkrigen mot Iran

Horisont

For å forstå EU ringer du en statsviter. For å forstå Trump ringer du en psykolog

Nato-toppmøtet ble en demonstrasjon av Tyrkias voksende selvtillit i alliansen.

Alle vil snakke om Palestina. Nesten ingen vil snakke om palestinerne.

Det er fins ikke bevis­grunnlag for å avskjedige ICCs Karim Khan, ifølge en enstemmig dommertrio. Norge konklu­derte annerledes.

Norge bør etter­fors­ke israelere på norsk jord, mener FN-leder

Troy Jackson overtar kandi­da­turet til skandale­ram­mede Graham Platner. Nå må den progres­sive tømmer­hog­geren bevise at han kan samle den samme folkelige støtta.

Trump åpner atomdøra for Saudi-Arabia

I en avtale med USA og Israel kan Libanon ha forpliktet seg til å gå Israels ærend, advarer analytiker.

Idag avgjøres skjebnen til sjefaktor Karim Khan

Volodymyr Zelenskyj har avsatt hærsjefen etter protester mot sparkingen av forsvars­mi­nis­teren. Venstre­sida advarer mot å hente ministeren tilbake.

Ber Kongressen om mer penger til krig

Ledende oppo­si­sjons­po­li­tiker arrestert etter demon­stra­sjoner mot regje­ringen

Andy Burnhams nye regjering skal endre Storbri­tannia

20 millioner mennesker mistet livsviktig behandling mot hiv da USAID stengte ned. Nå slår FN alarm om at stadig flere land kutter støtta.

USA trapper opp luftkrigen mot Iran

For å forstå EU ringer du en statsviter. For å forstå Trump ringer du en psykolog

Nato-toppmøtet ble en demon­strasjon av Tyrkias voksende selvtillit i alliansen.

Alle vil snakke om Palestina. Nesten ingen vil snakke om pale­sti­nerne.

Det er fins ikke bevisgrunnlag for å avskjedige ICCs Karim Khan, ifølge en enstemmig dommertrio. Norge konkluderte annerledes.

Norge bør etterforske israelere på norsk jord, mener FN-leder

Troy Jackson overtar kandidaturet til skandalerammede Graham Platner. Nå må den progressive tømmerhoggeren bevise at han kan samle den samme folkelige støtta.

Volodymyr Zelenskyj har avsatt hærsjefen etter protester mot sparkingen av forsvarsministeren. Venstresida advarer mot å hente ministeren tilbake.

Ledende opposisjonspolitiker arrestert etter demonstrasjoner mot regjeringen

Andy Burnhams nye regjering skal endre Storbritannia

Nato-toppmøtet ble en demonstrasjon av Tyrkias voksende selvtillit i alliansen.

Alle vil snakke om Palestina. Nesten ingen vil snakke om palestinerne.