Gustav Gillund

#fff

#000

«Invester i folk». Det er mantraet for den nyeste vendingen i kinesisk økonomisk politikk, som fremmes av landets president Xi Jinping.

Nytenkningen er et forsøk på å løse overproduksjonen av enkelte industrivarer, som både har skapt økonomisk trøbbel hjemme i Kina, og som har ført til gnisninger med andre land som ser på Kinas eksportindustri som en trussel mot deres egen industri.

Nå vil Xi at landet skal skifte mot en økonomisk modell som er basert på internt forbruk. Han mener dette er blitt et «strategisk imperativ» som er nødt til å lykkes for å sikre landets økonomiske stabilitet og sikkerhet, skriver han i et ferskt essay i kommunistpartiets intellektuelle magasin Qiushi.

Forrige måned overskred Kinas handelsoverskudd for første gang tusen milliarder dollar. Det har utløst en slags panikk i Vesten.

«Kina har gjort handel umulig», skrev Financial Times’ økonomiredaktør. Han mente kinesisk industri kom til å spise opp andre lands industrier, spesielt i Europa.

Det som ofte blir oversett i slike analyser, er imidlertid det faktum at Kina fortsatt er et land i utvikling.

Den eneste måten utviklingsland tidligere har gått fra å være fattige til å bli rike, er ved nettopp å eksportere industriprodukter til internasjonale markeder.

Som historikeren Adam Tooze nylig nevnte i podkasten Heterodox Economists, gjenspeiler Kinas vekstbane bare den til andre land som har lykkes med det samme.

Det hele ­fungerer som en hemningsmekanisme for Kinas ­økonomi.

Xi Jinping vil gi kinesere mer å rutte med. Kan tiltaket lykkes?

Eirik Grasaas-Stavenes

Den amerikanske senatoren Chris Murphy har vært på mange hemmeligstemplede brifinger i Kongressen. Men ingen av dem har vært like heseblesende som da USA utenriksminister Marco Rubio og forsvarsminister Pete Hegseth tirsdag skulle forklare hva Trump-administrasjonen egentlig holder på med i oljerike Venezuela.

– De hastet ut derfra før noen kunne stille dem noen vanskelige spørsmål, sa demokraten Murphy etterpå, i en video på sosiale medier.

USA har siden september angrepet båter de hevder frakter narkotika utafor Venezuela, plassert sin marine i Karibia, stengt luftrommet over Venezuela og beslaglagt et skip fullt av venezuelansk olje. Trump har samtidig ­truet med å gå til militært angrep på Venezuela. Etter møtet ble to ting blitt klart for Murphy om eskaleringen.

– Administrasjonen har ingen juridisk rettferdiggjøring for disse angrepene. Og de har ingen rettferdiggjøring når det gjelder nasjonal sikkerhet, sa han i videoen.

Samme dag trappet Trump ytterligere opp og erklærte «en total og komplett ­blokade» av alle sanksjonsrammede oljetankere til Venezuela.

– Venezuela er fullstendig omringet av den største armadaen som noen gang er samlet i Sør-Amerikas historie. Den vil bare bli enda større, skrev Trump i sosiale medier.

Den siste eskaleringen kom ifølge Trump som en reaksjon på at Venezuela har stjålet «olje og land» fra USA, noe både analytikere og historikere avviser.

– USAs president har til hensikt å innføre, på et særdeles irrasjonelt vis, en påstått sjøblokade der hensikten er å stjele rikdommen som tilhører landet vårt, het det i en uttalelse fra Venezuelas regjering noen timer seinere.

Målet er regime­endring for å ta ­Venezuelas olje.

Vil knuse Venezuela med ulovlig blokade

Katarina Poensgen

Tonen var god mellom de ukrainske, europeiske og amerikanske forhandlingsdelegasjonene som mandag møttes i den tyske hovedstaden Berlin.

De hadde der blitt enige om flere punkter i et revidert forslag til en fredsavtale for Ukraina. Den nye planen innebærer at Ukraina avstår sine ambisjoner om Nato-medlemskap. Til gjengjeld får de robuste sikkerhetsgarantier fra USA og fortsatt støtte fra Europa.

«Vi har nå muligheten for en reell fredsprosess», sa Tysklands kansler Friedrich Merz til pressen i etterkant.

Flere prominente Russland-analytikere er imidlertid skeptiske. De peker på at dette bare er en enighet mellom allierte, som Russland fortsatt kan avvise.

«Dette virker som en beskjed fra Mars. Det er urealistisk å forvente at Russland vil gå med på det meste (om noe?) av dette», skriver den amerikanske analytikeren Samuel Charap fra tanke­smia Rand på X om innholdet i den reviderte planen.

«Akkurat som det ikke ga mening å forhandle uten ukrainere, gir det heller ikke mening å gjøre det uten russere», skriver han videre.

Hovedpunktene Europa, Ukraina og USA er blitt enige om i Berlin, er ifølge en felles uttalelse:

Å støtte Ukraina med å gjenoppbygge militær kapasitet, inkludert en styrke på 800.000 soldater.

Det er urealistisk å forvente at Russland vil gå med på det meste (om noe?) av dette.

Tviler på at Russland vil akseptere planen

I California har myndighetene arrestert fire personer de hevder var del av en venstreradikal gruppe som planla et «massivt og fryktelig» terrorangrep på nyttårsaften.

Alle de arresterte tilhører ifølge FBI «en radikal fraksjon» av gruppa «Turtle Island Liberation Front», en «ekstremistisk gruppe motivert av en propalestinsk, anti-politi og anti-myndighets-ideologi». «Turtle Island», skilpaddeøya, er det før-koloniale urfolksnavnet deler av USAs aktivistmiljø bruker om Nord-Amerika.

På en pressekonferanse mandag hevdet justisminister Pam Bondi at den «antikapitalistiske» gruppa hadde planlagt «en serie med bombinger mot flere mål i California», også mot «agenter og kjøretøy» knyttet til USAs deportasjonspoliti Ice.

– Vi vil fortsette å forfølge disse terrorgruppene, sa Bondi.

Klassekampen har lest justisdepartementets eget dokument med anklager. Der heter det at gruppas plan ble beskrevet i et åtte siders, håndskrevet dokument med tittelen «Operation Midnight Sun».

Planen skal ha vært å detonere hjemmelagde bomber på minst fem ulike steder. Dette skulle gjøres ved å plassere ryggsekker med sprengstoff ved målene, som også inkluderte logistikksentre til amerikanske selskaper som Amazon.

Bombene skulle detoneres ved midnatt, med håp om at eksplosjonene skulle bli kamuflert av fyrverkeriet fra nyttårsfeiringen.

Ifølge myndighetene ble plottet avdekket ved hjelp av blant annet en informant og en undercover FBI-agent. Begge skal ha vært til stede da de fire personene ble arrestert i ørkenen utenfor Los Angeles. Der gjennomførte de ifølge FBI forberedelser til det planlagte angrepet.

Vi vil fortsette å forfølge ­disse terrorgruppene.

Hevder aktivister ville bombe Ice-mål

Pernille Solheim

Yngvild Gotaas Torvik

Søndag kveld gikk to menn til angrep mot flere hundre jøder som var samlet til Hanukka-feiring på Bondi Beach i Sydney. Blant de 15 ofrene var folk i alle aldre: fra 10 år til 87. Ytterligere 42 ble skadd.

Massakren har etterlatt jøder i Australia og resten av verden i sorg og frykt.

Statsminister Anthony Albanese oppfordrer nå australiere til å stå samlet mot terroristene som forsøker å splitte dem. Han varsler dessuten at landets våpenlover skal strammes inn.

Men ifølge Benjamin Netanyahu var det helt andre ting enn mangelfulle våpenlover som førte til angrepet. Israels statsminister mener Albanese selv har skylda, fordi hans politikk har oppildnet til jødehat. Dette advarte han Albanese om i et brev i august, påpekte Netanyahu i en tale på søndag.

«Jeg skrev: ‘Din oppfordring til en palestinsk stat heller bensin på det antisemittiske bålet’», sa han.

Netanyahus uttalelse fikk FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og bekjempelse av terrorisme, Ben Saul, som også er professor i folkerett ved University of Sydney, til å reagere kraftig.

«Det gjør meg kvalm at den israelske statsministeren knytter Australias prinsipielle støtte til en palestinsk stat til gårsdagens terrorangrep», skrev han på X på mandag.

Albanese ble i går selv spurt av ABC om han så en kopling mellom antisemittisk terror og anerkjennelse av Palestina.

Din oppfordring til en palestinsk stat heller bensin på det antisemittiske bålet.

Israel legger skylda på Australia og Iran

I månedsvis har EU-landene forsøkt å finne en løsning på hvordan de kan sikre Ukrainas økonomi framover. Debatten har pågått for fullt om EU kan bruke de fryste russiske midlene i europeiske banker som sikkerhet for et stort lån til det krigsherjede landet.

Når medlemslandene skal stemme over et slikt lån på EU-toppmøtet på torsdag, har i alle fall ett hinder blitt flyttet av veien: Denne helga vedtok EU å fryse rundt 210 milliarder euro i russiske midler, tilsvarende rundt 2500 milliarder kroner, på ubestemt tid.

Dermed trenger ikke EU lenger å stemme over disse fryste midlene hver sjette måned, slik de har gjort siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Det betyr også at Ungarn og Slovakia ikke kan legge ned veto over dette i framtida og eventuelt stemme for å gi Russland pengene tilbake.

Men Belgia, som har mesteparten av de russiske midlene i sine banker, har ikke blitt beroliget. Nå jobber EU på spreng for å gi gode nok garantier før torsdag.

Flere eksperter er derimot uenige om EU vil ha jussen på sin side. For å fryse midlene på ubestemt tid denne helga tok EU i bruk nødparagrafen i artikkel 122 i EU-traktaten, som kun krever at et kvalifisert flertall stemmer for. Den har tidligere blitt brukt under eurokrisa og koronapandemien, men aldri på sikkerhetspolitikk.

Økonomiprofessor Cristina Vanberghen kaller EUs avgjørelse i helga for «et juridisk og politisk feiltrinn».

«Artikkel 122 er et økonomisk-politisk verktøy – ikke et utenrikspolitisk sanksjonsinstrument», skriver hun i Modern Diplomacy.

«Å bruke midlene som sikkerhet for lån uten rettslig prosess eller fredsavtale er, etter mange eksperters mening, ensbetydende med ulovlig ekspropriasjon», skriver hun videre.

EU-land er splittet om milliardlån til Ukraina

Analytikere tror sluttspillet nærmer seg

Etter måneder med intense forhandlinger begynner partene å nærme seg en løsning i Ukraina-krigen. Det mener flere analytikere etter at en ny fredsplan – eller riktigere sagt flere planer – kom til overflata denne uka.

«Krigen beveger seg nå mot et tydeligere utfall», skriver den slovakiske analytikeren Balazs Jarabik ved tankesmia R. Politik på X.

Han påpeker at amerikanernes forslag blir stadig mer detaljerte, samtidig som Ukrainas militære utholdenhet og Europas økonomiske kapasitet er under press.

«Konklusjon: Sluttfasen nærmer seg, drevet mer av press enn av preferanser», skriver Jarabik videre.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som motsatte seg Trumps mye omtalte 28-punktsplan, sier nå at USAs nye fredsforslag er «bedre enn det forrige».

Ifølge den ukrainske nettavisa Dzerkalo Tyzhnia er den nye versjonen imidlertid svært lik den opprinnelige planen. Forskjellen er at punktene nå er «fordelt på fire dokumenter, hvert med sin egen liste underskrivere», skriver de.

En avtale mellom Ukraina, Russland, USA og Europa

Krigen beveger seg nå mot et tydeligere utfall.

– Sluttspillet nærmer seg

Høyresida i Chile kan juble over prognosene: Før helgas andre og siste runde i presidentvalget søndag viser de fleste meningsmålingene at Jose Antonio Kast fra Det republikanske partiet vil komme seirende ut i møte med Jeannette Jara fra Kommunistpartiet.

Kast vil i så fall bli landets «mest høyreorienterte leder siden militærdiktaturet», ifølge Reuters. Det vil bety et betydelig skifte fra dagens venstresideregjering, advarer den chilenske økonomen og venstresidepolitikeren Gloria Andrea Maira Vargas.

– Vi befinner oss ved et veiskille. Det er skremmende hvordan høyresida vil sette avtalene om sameksistens, velferd og demokrati i fare, avtaler som har blitt etablert i dette landet siden diktaturets slutt, sier hun i en lydmelding fra El Quisco i Chile.

Det var de store studentprotestene i 2019 som ble startskuddet for dagens venstreregjering. Det som startet med en økning i prisen på T-banebillettene fra den konservative regjeringen, endte med voldelige masseprotester mot elitene i landet. De krevde større likhet og bedre velferdsordninger i et ekstremt klassedelt land.

Det la grunnlaget for utfallet av presidentvalget i 2021, der venstrekandidaten og studentlederen Gabriel Boric vant overlegent over Kast. 35-åringen ble den yngste presidenten i landets historie og lovet store endringer.

Over 80 prosent i Chile støttet da en endring i grunnloven, som ble vedtatt i 1981 under Pinochet-diktaturet. Utkastet fra venstresida inkluderte sosiale tjenester, miljørettigheter, likestilling og urfolks rettigheter. Det ville gitt Chile en av de mest progressive grunnlovene i verden. Vargas var blant dem som hadde et håp om at landet var på en bedre kurs.

Men en folkeavstemning sa nei til grunnlovsutkastet, som flere eksperter mente virket for voldsomme for folk flest. Siden ble det gjort flere forsøk, men Chile har ikke fått noen ny grunnlov. Høyresidas Kast sier han ikke vil foreslå ytterligere endringer.

Det har befolkningen tilsynelatende slått seg til ro med, forteller professor Robert L. Funk ved Universitetet i Chile, en av landets ledende statsvitere.

Landet er på et helt annet stadium i dag enn det var for fire år siden.

– Den mest høyreorienterte siden diktaturet

Donald Trumps fredsplan for Gazastripa fikk brei internasjonal støtte. Men den internasjonale stabiliseringsstyrken (ISF) som står helt sentralt i planen, er det få land – hvis noen – som vil bidra til.

I en tale til FNs sikkerhetsråd i november, sa USAs FN-ambassadør Mike Waltz at Indonesia og Aserbajdsjan var blant landene som da skulle ha meldt interesse. Siden har det imidlertid blitt stille fra dem.

Til The Times of Israel sier en høytstående aserbajdsjansk diplomat at avgjørelsen om hvorvidt landet vil bidra eller ikke, fortsatt ikke er tatt.

Problemet, ifølge diplomaten, er at de mangler en avklaring rundt styrkens oppdrag. Med mindre ISF skal fremme en tostatsløsning, er det uaktuelt for landet å bidra.

«Aserbajdsjan kan ikke delta i en operasjon for å framtvinge fred. Det bør være en fredsbevarende operasjon», sier diplomaten.

Sikkerhetsrådet vedtok i november en resolusjon som ga FN-mandat til ISF – en styrke som etter planen skal utplasseres allerede i starten av januar.

Resolusjonen krever imidlertid også at Hamas skal avvæpnes, uten at det foreligger noen forhandlet nedrustingsavtale. Dermed må avvæpningen trolig skje gjennom militærmakt.

Men det er ingen land i verden som er villige til å gå ned i Hamas’ tunneler og ta kampen mot den palestinske militsen på Israels vegne, ifølge den britiske Midtøsten-analytikeren H.A. Hellyer.

Ingen land ­ønsker å arve en kamp der de sentrale­ politiske spørsmålene forblir uløste.

FN-land nekter ­ å føre Israels krig

Knut Gjerseth Olsen

Tysklands ytre høyre får ny drahjelp fra Donald Trump

Donald Trumps nye sikkerhetsstrategi slo ned som en bombe i Europa. Til og med ytre høyre-partier som deler den amerikanske presidentens verdenssyn, har klart å styre sin begeistring for et dokument mange mener reduserer Europa til en vasallstat.

På tysk ytre høyre-side står imidlertid jubelen i taket.

Matthias Moosdorf, forbundsdagsmedlem fra Alternative für Deutschland (AFD), ser en rekke likheter mellom sikkerhetsstrategien og partiets egen linje.

«Alt AFD alltid har sagt, er nå USAs strategi. For det første er migrasjon selvmord for et samfunn. For det andre hører ikke islam hjemme i Europa», sa Moosdorf, som var partiets utenrikspolitiske talsperson fram til i sommer.

I går satte 20 AFD-representanter seg på et fly til USA, der de skal møte prominente medlemmer av Maga-bevegelsen.

USAs nye sikkerhetsstrategi hevder at Europa står på randen av «sivilisatorisk utslettelse». Samtidig peker den på den «voksende innflytelsen fra patriotiske partier» i Europa som grunn til optimisme og slår fast at USA vil «dyrke motstand mot Europas nåværende kurs».

Det blir av mange tolket som at USA skal jobbe enda mer aktivt for å styrke ytre høyre-partiene i Europa. Disse partiene selv har imidlertid reagert avmålt. Jordan Bardella, leder for Nasjonal Samling i Frankrike, har sagt seg enig i store deler av sikkerhetsstrategien, men samtidig understreket at Europa ikke skal underlegges noen stormakt.

«Jeg er fransk, så jeg er ikke fornøyd med å være vasallstat, og jeg trenger ikke en storebror som Trump til å styre mitt lands skjebne», sier han til Daily Telegraph.

Flyr høyt over Atlanteren

USAs president Donald Trump holdt ikke tilbake kritikken mot Ukraina i et intervju med Politico på tirsdag.

– Du vet, de bruker krig til ikke å holde valg. De snakker om et demokrati, men det kommer til et punkt der det ikke lenger er et demokrati, sa Trump.

Svaret fra Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kom kjapt: Vi kan avholde valg innen 90 dager, så lenge Ukraina få sikkerhetsgarantier fra både USA og Europa.

– Jeg ber nå, og sier dette åpent, om at USA må hjelpe meg. Sammen med våre europeiske partnere kan vi sikre den nødvendige sikkerheten for å avholde valg, la Zelenskyj til.

Ifølge Ukrainas grunnlov er det ikke mulig å holde valg mens det er krig. Zelenskyj sier han derfor vil be det ukrainske parlamentet Verkhovna Rada om å utarbeide et juridisk rammeverk som tillater valg under unntakstilstand.

Men det er også andre utfordringer ved å holde valg under krigstid. Den ukrainske venstreaktivisten Oleksandr Kyselov peker blant annet på at det vil kreve at man sikrer reell stemmefrihet også for alle de internt fordrevne, flyktninger som befinner seg utenfor landet og soldatene som tjenestegjør ved fronten.

«For det andre, og viktigste, så må man også muliggjøre ekte demokratisk valgkamp, inkludert kritiske stemmer og opposisjon, midt i vedvarende russiske angrep og så godt som garantert russisk innblanding», skriver Kyselov i en melding til Klassekampen.

Zelenskyj: Klar for å holde valg

Bedrageri, tillitsbrudd og bestikkelser. Rettsprosessen mot Benjamin Netanyahu har fulgt Israel gjennom år med massive demokratiprotester og krig på flere fronter. Det vil den israelske statsministeren nå ha en slutt på.

I et 111 sider langt dokument levert til Israels president 30. november, redegjør Netanyahus advokater for hvorfor han bør benådes, selv om han fortsatt ikke er dømt for noe som helst. En av hovedbegrunnelsene er nasjonens ve og vel. Ifølge advokatene er det nemlig til Israels beste om statsministeren slipper å bruke tid på å forsvare seg i retten.

I en videouttalelse hevder Netanyahu selv at rettsprosessen river landet fra hverandre, og at en slutt på den vil bidra til å «fremme den breie forsoningen som landet vårt så desperat trenger».

Det er renspikket løgn, mener Raluca Ganea, medgrunnlegger og direktør for den israelske bevegelsen Zazim. Ifølge henne er det Netanyahu selv som skal ha skylda for splittelsen.

– Å splitte og herske er Netanyahus spesialitet – det har han drevet med i 30 år, sier hun til Klassekampen.

Zazim er en folkebevegelse med 400.000 medlemmer, både jøder og arabere, som jobber for demokrati, likestilling og menneskerettigheter i Israel. Nå er det kampen mot Netanyahu-benådning de går i bresjen for.

Bevegelsen har levert en underskriftskampanje til presidenten der de krever at han avviser Netanyahus søknad. De advarer om at statsministeren nå kan bevise at han er hevet over loven og så fortsette å demontere Israels demokratiske institusjoner.

Ifølge Ganea er israelske dommere allerede så kuet at det er vanskelig å forestille seg at rettsprosessen ville bli rettferdig selv om den skulle fortsette.

– Hvis han blir benådet uten å forlate politikken, er det virkelig spikeren i kista for det israelske demokratiet

Aktuelt

Francesca Borri

italiensk journalist og forfatter

Onsdag 3. desember fikk jeg en melding fra en journalist. Han hadde forsøkt å få visum til Damaskus og ville at jeg skulle gi ham telefonnummeret til informasjonsdepartementet, siden det 8. desember var ett år siden Assads fall.

Men det er neste mandag, sa jeg, og i dag er det allerede onsdag. Da 8. desember kom, hadde han en forsidesak – om minoriteter, selvfølgelig. Risikoutsatte minoriteter.

historien, ikke sant?Det kan aldri bli feil med risikoutsatte minoriteter. Med kvinner eller sårede barn. Selv om problemet i Syria alltid har vært majoriteten, de som var imot Assad.

Og de som nå prøver å stable et liv på beina igjen etter Assad.

Alle er her. Journalister, diplomater, hjelpearbeidere. Alle de som i de seinere årene da Assad fortsatt hadde makta, fortsatt hadde kontrollen over landet, kunne ha kommet til Syria, men aldri kom.

behovet ikke fantes, siden 90 prosent av syrerne lever under sultgrensa. Den gangen var det ingen som brydde seg. Men nå er alle her, og de er her for alawittene, druserne, kurderne, de kristne, på grunn av trusselen fra islamistene, til tross for at Assad har forårsaket mye mer død enn alle islamister sammenlagt.

Budskapet fra historiebøkene er tydelig: Minoriteter har alltid vært brukt som middel for å splitte og herske innenfor den vestlige imperialismen. Alawittene i Syria, de kristne i Libanon. Alle minoritetene her har funnet en utenlandsk beskytter.

Nå er det utenlandske journalister. Det er utenlandske NGO-er.

Hvordan kan vi forhindre at det skjer igjen, når beveggrunnene ikke er klare?

De risikoutsatte i Syria

Vijay Prashad

indisk historiker

Ytre høyre-folk i Latin-Amerika er sinte. Brasils Jair Bolsonaro og Argentinas Javier Milei snakker høyt og aggressivt. Testosteronet siver fra porene deres, en giftig svette som har spredt seg over hele regionen. Det ville ha vært enkelt å si at dette er en effekt av Donald Trumps form for nyfascisme, men det stemmer ikke.

De høyreekstreme har mye dypere røtter, knyttet til oligarkfamiliene fra kolonitida via los virreinatos (visekongene) fra Ny-Spania til Rio de la Plata. Disse høyreekstreme menneskene er definitivt inspirert av Trumps aggressivitet. Men årsaken til ytre høyres tilbakevending handler om noe annet.

 om ytre høyre har fått seg noen slag. Bolsonaro har fått en lang fengselsdom på grunn av sin rolle i det mislykkede statskuppet 8. januar 2023.

I første runde av presidentvalget i Chile fikk kommunistpartiets kandidat Jeanette Jara flest stemmer og vil lede sentrumsvenstre inn i andre valgrunde. På tross av alle forsøkene på å kaste Venezuelas regjering sitter president Nicolás Maduro fortsatt i førersetet og har mobilisert store deler av befolkningen for å forsvare den bolivarianske revolusjonen mot enhver trussel. Og i oktober 2025 stemte de fleste av verdens land for en resolusjon fra FNs generalforsamling som krevde slutt på blokaden mot Cuba.

Alt dette tyder på at ytre høyre ikke har klart å fremme sin agenda overalt og gjennom enhver kanal. Men under overflata finnes det tegn på at det Latin-Amerika opplever, ikke er det som har blitt kalt den rosa bølgen (etter at Hugo Chávez ble valgt i Venezuela i 1998), men en bølge av sinne som sakte har begynt å spre seg over regionen fra Sentral-Amerika og ned mot Argentina, Chile og Uruguay.

med presidentvalg i Chile ga et bekymringsfullt resultat. Jara vil trolig sikre seg noen sentrumsstemmer, men ikke tilstrekkelig til å stå imot ytre høyre. For presidentposisjonen i Chile ligger i hendene til en mann fra ytre høyre, med en arv fra den tyske nazismen (faren hans var medlem av nazistpartiet og unnslapp så vidt rettergang gjennom Vatikanets inngripen), som mener at diktaturet i Chile fra 1973 til 1990 i det store og hele var en god idé.

I Bolivia vant den nye presidenten Rodrigo Paz Pereira, sønn av en tidligere president, over ytre høyres Jorge Tuto Quiroga (tidligere president) i andre valgrunde, som var uten kandidater fra venstresida.

Paz’ eget parti har en minoritetsposisjon i nasjonalforsamlingen, og derfor må han tilpasse seg Quirogas Libre-koalisjon og antakelig legge seg på en USA-vennlig utenrikspolitikk og en libertariansk økonomisk politikk.

Peru skal ha valg i april, der den tidligere borgermesteren fra Lima, Rafael López Aliaga, forventes å vinne. Han vil ikke kalle seg høyreekstrem, men støtter all den generelle politikken til ytre høyre. Iván Cepeda fra Colombia er venstresidas mest sannsynlige kandidat under deres presidentvalg i mai 2026, siden det ikke er mulig å sitte i en andre periode i landet. Cepeda vil møte sterk motstand fra Colombias oligarki, som ønsker kontroll over landet igjen.

Venstresida har ennå ikke gjort en grundig vurdering av disse partienes framvekst

Det går feil vei i Latin-Amerika

Grace Blakeley

britisk økonom

Jeg holdt nylig et innlegg ved lanseringen av Carnegie Foundation’s Life i UK Index – en årlig rapport som skal måle velferden i Storbritannia. Forskerne har snakket med over 7000 personer over hele landet for å måle velferden innenfor fire kategorier: sosial, økonomisk, miljømessig og demokratisk.

Det er neppe overraskende at velferden ikke har bedret seg i det hele tatt i løpet av de siste årene – og at den er mye høyere for de rike.

 for yngre mennesker, de som har flere barn, folk som bor i byområder og etniske minoriteter. Rapporten inneholdt i tillegg en del interessant statistikk. 44 prosent av respondentene hadde opplevd en eller annen form for diskriminering i løpet av det siste året. 48 prosent sa at det er vanskelig å få avtale hos fastlegen når de trenger det. 26 prosent er tilfreds med jobbmulighetene i lokalområdet sitt og 52 prosent opplever problemer med luftkvaliteten.

Det forteller meg at det er et sunt flertall for en progressiv økonomisk og sosial politikk i dette landet. En regjering som kan gi et troverdig løfte om jobbskaping, bedre tilgang til offentlige tjenester, tiltak mot diskriminering og for miljøvern vil kunne få støtte fra de mange millionene som i dag er misfornøyde med politikken på disse områdene.

 er at folk rett og slett ikke stoler på at politikerne vil innfri løftene sine, og de stoler heller ikke på at myndighetene vil iverksette politikken på en kompetent måte. Delen av rapporten som målte demokratisk velferd, var i denne forstand den mest interessante.

Jeg har skrevet en del om hvordan tilliten til demokratiet har falt til et rekordlavt nivå i det siste, og jeg merket meg en overskrift fra Financial Times i fjor, som sa at bare 12 prosent av Storbritannias befolkning stoler på et politisk parti. Hvis 88 prosent ikke stoler på noen av organisasjonene som har i oppgave å representere dem i regjering, kan ikke demokratiet fungere.

Denne statistikken har selvfølgelig sikkert endret seg siden framveksten av både Reform UK og Green Party. Mange folk på venstre- og høyresida som kjenner seg sviktet av både Labour og de konservative, føler nå at de ikke har noe annet alternativ.

Likevel er det grunnleggende tillitsnivået til regjeringen fortsatt ekstremt lavt. Det skal ikke så mye til før folk mister troa på ledere som Zack Polanski, gitt det lave tillitsnivået til demokratiet generelt sett.

lesning på denne fronten. Den demokratiske velferden er lavere enn noen av de andre målte kategoriene og ender på 41 av 100. Igjen er den høyere for de rike enn for de fattige – med en 7-punkts forskjell mellom husholdningene som tjener under 26.000 pund kontra over 100.000 pund.

Fraværet av reell politisk og økonomisk frihet forklarer også hvorfor folk trekkes mot ytre høyre

Utenriks

Aktuelt

Beijing varsler omfattende økonomiske reformer for å få opp forbruket.

Donald Trumps jakt på regimeskifte, olje og mineraler i Venezuela kan ende med borgerkrig og en historisk sultkatastrofe, sier eksperter.

USA, Europa og Ukraina sier de nærmer seg en fredsavtale. Det tror ikke Russland-analytikere.

Hevder aktivister ville bombe Ice-mål

Israel langer ut mot både australske myndigheter og Iran etter terrorangrepet i Sydney. Et forsøk på å slå politisk mynt på tragedien, advarer flere.

EU fryser russiske midler på ubestemt tid. Samtidig varsler nå flere EU-land at de ikke støtter et Ukraina-lån basert på disse midlene.

Analytikere tror sluttspillet nærmer seg

– Den mest høyreorienterte siden diktaturet

Land som var åpne for å bidra til Trumps stabiliseringsstyrke i Gaza, nøler nå. – Kan ikke delta i en operasjon for å framtvinge fred, sier en aserbajdsjansk diplomat til The Times of Israel.

Tysklands ytre høyre får ny drahjelp fra Donald Trump

Volodymyr Zelenskyj sier Ukraina kan holde valg selv om det er krig. Det vil by på en rekke utfordringer, ifølge venstreaktivist Oleksandr Kyselov.

– Hvis han blir benådet uten å forlate politikken, er det virkelig spikeren i kista for det israelske demokratiet

Horisont

Før var det ingen som brydde seg. Nå fokuserer journalistene og NGO-ene bare på deler av problemet etter Assads fall.

En rasende bølge fra ytre høyre skyller over stadig flere latinamerikanske land.

Et liv under kapitalismen betyr å leve i en planøkonomi mens du blir fortalt at du er fri.

Beijing varsler omfattende økonomiske reformer for å få opp forbruket.

Donald Trumps jakt på regime­skifte, olje og mineraler i Venezuela kan ende med borgerkrig og en historisk sultka­ta­strofe, sier eksperter.

USA, Europa og Ukraina sier de nærmer seg en freds­av­tale. Det tror ikke Russland-ana­ly­ti­kere.

Hevder aktivister ville bombe Ice-mål

Israel langer ut mot både australske myndig­heter og Iran etter terror­an­grepet i Sydney. Et forsøk på å slå politisk mynt på tragedien, advarer flere.

EU fryser russiske midler på ubestemt tid. Samtidig varsler nå flere EU-land at de ikke støtter et Ukraina-lån basert på disse midlene.

Analy­ti­kere tror slutt­spil­let nærmer seg

– Den mest høyre­ori­en­terte siden diktaturet

Land som var åpne for å bidra til Trumps sta­bi­li­se­rings­styrke i Gaza, nøler nå. – Kan ikke delta i en operasjon for å framtvinge fred, sier en aser­bajd­sjansk diplomat til The Times of Israel.

Tysklands ytre høyre får ny drahjelp fra Donald Trump

Volodymyr Zelenskyj sier Ukraina kan holde valg selv om det er krig. Det vil by på en rekke utford­ringer, ifølge venstre­ak­tivist Oleksandr Kyselov.

– Hvis han blir benådet uten å forlate politikken, er det virkelig spikeren i kista for det israelske demo­kra­tiet

Før var det ingen som brydde seg. Nå fokuserer journa­lis­tene og NGO-ene bare på deler av problemet etter Assads fall.

En rasende bølge fra ytre høyre skyller over stadig flere latin­ame­ri­kanske land.

Et liv under kapi­ta­lismen betyr å leve i en planøko­nomi mens du blir fortalt at du er fri.

Donald Trumps jakt på regimeskifte, olje og mineraler i Venezuela kan ende med borgerkrig og en historisk sultkatastrofe, sier eksperter.

USA, Europa og Ukraina sier de nærmer seg en fredsavtale. Det tror ikke Russland-analytikere.

Israel langer ut mot både australske myndigheter og Iran etter terrorangrepet i Sydney. Et forsøk på å slå politisk mynt på tragedien, advarer flere.

Analytikere tror sluttspillet nærmer seg

– Den mest høyreorienterte siden diktaturet

Land som var åpne for å bidra til Trumps stabiliseringsstyrke i Gaza, nøler nå. – Kan ikke delta i en operasjon for å framtvinge fred, sier en aserbajdsjansk diplomat til The Times of Israel.

Volodymyr Zelenskyj sier Ukraina kan holde valg selv om det er krig. Det vil by på en rekke utfordringer, ifølge venstreaktivist Oleksandr Kyselov.

– Hvis han blir benådet uten å forlate politikken, er det virkelig spikeren i kista for det israelske demokratiet

Før var det ingen som brydde seg. Nå fokuserer journalistene og NGO-ene bare på deler av problemet etter Assads fall.

En rasende bølge fra ytre høyre skyller over stadig flere latinamerikanske land.

Et liv under kapitalismen betyr å leve i en planøkonomi mens du blir fortalt at du er fri.