Sofie Grønntun Nissen

#fff

#000

Mens bombene faller over Iran, Israel og Gulfen, vokser frustrasjonen i Europa over skyhøye priser på olje, gass og drivstoff – og frykten for en ny inflasjonsbølge.

Flere europeiske land har iverksatt krisetiltak for å dempe presset. Blant annet har Italias statsminister Giorgia Meloni reist til Algerie i håp om å sikre mer gass fra det nordafrikanske landet. Spania diskuterer samme mulighet.

Problemet lar seg derimot ikke løse med brannslukking aleine, mener Wolfgang Münchau. Den tyske økonomen og kommentatoren regnes som en av de mest markante stemmene i debatten om Europas økonomi, kjent for sine skarpe, ofte kontroversielle analyser.

Nå mener han krigen i Midtøsten nok en gang har avkledd hvor avhengig Europa er av andre land – og hvor sårbare det gjør oss i møte med kriser.

– Krigen er en amerikansk krig og et europeisk problem, sier Münchau til Klassekampen.

Münchau har fulgt den politiske og økonomiske utviklingen i Europa i flere tiår, tidligere som kommentator og assisterende redaktør i Financial Times og nå som direktør for analysenettstedet Eurointelligence.

Opp gjennom årene har han blitt stadig mer krass i kritikken av Europas mangel på teknologisk innovasjon og konkurransedyktig industri. Nå mener han kontinentet står overfor en historisk nedgangstid – og er mer sårbart enn noen gang.

USA og Israels krig mot Iran blottlegger situasjonen totalt, ifølge Münchau: Europa har gjort seg stadig mer avhengig av globale forsyningskjeder. Når Iran nå delvis blokkerer Hormuzstredet – et viktig knutepunkt for handel med grunnleggende varer som olje, gass, gjødsel og helium – rammes Europa særlig hardt.

Hvis vi brukte og investerte­ like mye som USA, ville vi ikke hatt penger til velferds­staten.

– USAs krig er et europeisk problem

Amal A. Wahab

De siste årene har ytterliggående israelske politikere iherdig forsøkt å innføre dødsstraff. De svært omstridte forslagene har imidlertid ikke fått flertall – fram til nå.

Mandag vedtok den israelske nasjonalforsamlingen loven mange har fryktet. Den gjør dødsstraff til hovedregel for palestinere dømt for dødelige angrep i israelske militærdomstoler – uten mulighet for anke eller benådning.

Henrettelser skal gjennomføres ved henging innen 90 dager etter dom.

Yair Dvir, talsperson for den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem, beskriver den nye loven som nok et verktøy for Israel til å drepe palestinere – bare på en lovlig og formell måte.

– Loven er enda et uttrykk for et apartheidregime som avhumaniserer palestinere og fratar dem deres menneskelige verdighet, sier han.

Ifølge Amnesty International etablerer den nye loven to ulike rammeverk for dødsstraff.

Først får militærdomstoler på den okkuperte Vestbredden myndighet til å ilegge dødsstraff mot palestinere dømt for overlagte drap i handlinger som defineres som terror etter israelsk terrorlovgivning – kritisert for å være svært bredt formulert. Yair Dvir i B’Tselem påpeker dessuten at 96 prosent av palestinerne som står tiltalt i militære domstoler, blir dømt.

– Dommene baserer seg i stor grad på tilståelser, også de som er framtvunget gjennom press og vold, sier Dvir.

– Nok et bevis på apartheid

Gustav Gillund

Dramatiske ting har begynt å skje i verdensøkonomien.

I Sør-Korea har de største matprodusentene advart om mangel på emballasjematerialer for å pakke inn mat. Risbønder i Indonesia strever med å finne poser for å frakte ris. I Australia advarer gruveindustrien om mangel på sprengstoff, som kan ramme produksjonen. Og fra Latin-Amerika til Sør-Asia, hvor plantesesongen er fullt igang, sier bønder at de vurderer å plante mindre grønnsaker og korn fordi de ikke har tilgang på nok gjødsel.

Alle disse manglene er knyttet til hendelser i den viktige sjøveien Hormuzstredet, utenfor Irans kyst. Sjøveien et sentralt knutepunkt i verdenshandelen. Siden USA og Israel startet krig mot Iran 28. februar, har skipstrafikken gjennom Hormuz nesten stanset opp, da Iran har forsøkt å regulere trafikken.

– Det er ikke bare priser som går opp. Det er nå en fysisk mangel på sentrale byggeklosser i den globale økonomien, forklarer Gregor Semieniuk.

Han er førsteamanuensis på University of Massachusetts Amherst, der han forsker på store strukturelle endringer i den globale økonomien, med særlig vekt på klimaendringer og ulikhet.

Semieniuk sier at konsekvensene av Hormuz-blokaden er farlige, dyptgående og svært uforutsigbare.

Diplomatiske forsøk på å løse krigen som utløste blokaden, har hatt begrenset framgang. Mange ser nå signaler på at USA forbereder seg på en bakkeinvasjon av Iran.

Ifølge Semieniuk er det lite som tyder på at blokaden kommer til å åpne seg snart. Det er veldig dårlig nytt for en sårbar, globalisert verden.

– Jo lenger dette varer, jo verre blir det

Nye israelsk-amerikanske angrep fortsatte mandag morgen etter flere angrep i helga. Energianlegg ble rammet, og deler av Teheran ble mørklagt.

Samtidig sa Donald Trump at han trodde en avtale med Iran snart var i havn. Utenriksministre fra Egypt, Tyrkia og Saudi-Arabia ankom søndag kveld Pakistan og jobber iherdig for å mekle fram en avtale om en slutt på krigen.

Rett før avisa gikk i trykken truet imidlertid Trump med å utslette både kraftverk, oljebrønner, avsaltingsanlegg og øya Kharg om ikke Iran inngår en avtale.

Det vil få enorme humanitære konsekvenser for iranere, som er avhengige av avsaltingsanleggene for deler av vannbehovet. Også sykehus vil rammes direkte av mangel på strøm og energi.

Iran har tidligere gjort det klart at om deres infrastruktur blir angrepet, vil de svare med å bombe de samme målene i Golfen og i Israel. Golfstatene får over 90 prosent av sitt vannbehov dekket av avsaltingsanlegg. Bombes disse, vil konsekvensene bli enorme.

«Det iranske parlamentet vurderer nå muligheten for å trekke landet ut fra ikkespredningsavtalen (NPT).» Det sa Esmail Baghaei, talsmann for Irans utenriksdepartement under en pressekonferanse i går.

Avtalen, som Iran har vært medlem i siden 1970, skal forhindre spredning av atomvåpen, men sikrer samtidig retten til fredelige atomprogram.

«Hva er fordelen med å være del av en traktat der mobbende parter på internasjonalt nivå ikke bare nekter oss å nyte godt av rettighetene, men også angriper våre kjernefysiske anlegg», spurte han.

Iran vurderer å trekke landet ut fra ikkespredningsavtalen.

Trump truer med å utslette Irans infrastruktur

Ingrid Fadnes

En rekke amerikanske soldater som er utplassert på ulike steder i verden blir i disse dager omdirigert til Midtøsten. Om bord på et av skipene lastet med militært personell og utstyr, sitter én av mange som nå ber om hjelp for å komme seg ut av et mulig forestående oppdrag i Iran.

– Han er en sonar operatør på et marinefartøy og hans jobb er å identifisere mål som skal bombes. Da han så USAs angrep på det iranske fartøyet som ble senket utenfor Sri Lanka, ble han sjokkert. Det oppdraget kunne ha vært hans, forteller Mike Prysner.

Han leder den Washington-baserte organisasjonen Center on Conscience and War, som bistår soldater som ikke vil stå til tjeneste for USAs kriger.

– Situasjonen hans er fortvilet fordi Destroyeren han seiler på ble omdirigert fra et annet oppdrag. Vi kommuniserer med ham via kona og forsøker å hjelpe, sier Prysner til Klassekampen på telefon fra USA.

De siste ukene har vært travle for Prysner og kollegaene hans. Organisasjonen opplevde en brå økning i henvendelser fra soldater samme dag som USA og Israel slapp de første bombene over Iran.

Forrige uke skrev nyhetstjenesten Reuters at Pentagon planlegger å sende flere tusen av USAs elitesoldater til Midtøsten. Donald Trump har verken bekreftet eller avkreftet at USA vil sette inn bakkestyrker i den pågående krigen, men frykten blant soldatene er der, forteller Pryser.

– Det har brutt ut panikk blant soldater, som på kort varsel fikk beskjed om at de skal sendes til Midtøsten. Vi opplevde en økning i antall henvendelser allerede på krigens første dag, da rapportene om jenteskolen som ble bombet, kom ut.

Siden har trykket vært jevnt høyt. Der de før fikk én til to henvendelser i uka, blir Center on Conscience and War nå kontaktet av én til to soldater om dagen. Det kunne vært langt flere, mener Prysner, men få soldater kjenner til at de har rett til å be om å fratre sitt oppdrag kun med den begrunnelsen at de ikke har samvittighet til å bli med.

Det har brutt ut panikk blant soldater som på kort varsel fikk beskjed om at de skal sendes til Midtøsten.

Vil ikke kjempe en krig de ikke forstår

USA trapper opp sin militære tilstedeværelse i Midtøsten, med planer om å sende flere elitesoldater og marinesoldater til regionen. Ifølge flere analytikere kan det være et forvarsel om amerikanske bakkeoperasjoner i Iran.

President Donald Trump har siden 1988 snakket om å ta den vitale iranske Kharg-øya, Irans viktigste havn der 90 prosent av landets eksport passerer. Det er denne øya de fleste analytikere tror Trump har i sikte.

Samtidig viser utviklingen på bakken at krigen langt fra utvikler seg slik Washington og Tel Aviv hadde håpet etter de første angrepene.

– USA og Israel var overbevist om at det massive førsteslaget, der USA og Israel likviderte landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei og minst førti av landets mektige leder, skulle føre til en kollaps av staten. Det skjedde ikke, sier Hassan Nafaa, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo og en anerkjent analytiker i regionen.

Nafaa peker på at Irans evner til å slå tilbake heller ikke ble rammet. Tvert om gjorde Iran alvor av advarslene sine og angrep både Israel og Golfstatene, der USA har store amerikanske baser.

– Iran har brukt sine evner smart. De kontroller Hormuzstredet og slipper ikke inn skip fra USA og Israel og land som støtter dem, mens andre får seile gjennom. De iranske missilene treffer stadig vekk mål, og Iran satser nå på en langvarig utmattende krig, sier han over telefon fra Kairo.

Iran har også sagt nei til Trumps 15 punkts forslag til våpenhvileavtale. Ifølge Nafaa begrenser dette Trumps handlingsmuligheter. Forhandlinger krever kompromisser av alle parter.

Trump har ikke råd til å inngå kompromisser av to grunner, hevder han: Israels statsminister Benjamin Netanyahu kommer neppe til å gå med å inngå kompromisser og vil fortsette krigen.

Amerikanske bakkeoperasjoner vil ikke sikre Trump seier.

Houthiene på banen i Iran-krigen

USAs president Donald Trump sparer ikke på godordene når han først liker noen. Siden 3. januar har han hatt Venezuelas fungerende president Delcy Rodríguez i kikkerten.

«Hun gjør en god jobb», skrev Trump på Truth Social 5. mars, og la til: «Olja begynner nå også å renne».

Kort tid etter at USA på spektakulært vis intervenerte militært og kidnappet landets president Nicolás Maduro, tok USA full kontroll over olja i landet – og gullet. Men hvor blir det av pengene? Det er det flere venezuelanere som nå spør seg.

– Trump sier at alt er bedre i Venezuela nå. Han er en løgner. Her er det likt som før, eller verre, sier Nelvi, en kvinne som bor i nabolaget Catia i Caracas, til Klassekampen.

Hun mener alt går til USA, og viser blant annet til en uttalelse fra USAs innenriksminister Doug Burgum, som denne uka sa at USA nylig har hentet tilbake 100 millioner dollar i gull fra Venezuela. Nelvi er derfor ikke i tvil.

– Vi subsidierer USAs krig mot Iran, sier hun.

Mye har endret seg i Venezuela på svært kort tid. Det har vært store utskiftninger i den politiske ledelsen, og en amnestilov har ført til frigjøringen av flere politiske fanger. Men den viktigste endringen for folk flest – å få bedre råd – lar fortsatt vente på seg.

– Alt har blitt dyrere. Under Maduro hadde vi råd til mer, sier Nelvi, som bare ønsker å ha fornavnet sitt på trykk.

Trump sier at alt er bedre i Venezuela nå. Han er en løgner.

Føler seg brukt i USAs nye krig

Pernille Solheim

I pokerspill kan man visstnok ha svært gode kort på hånda, men likevel tape så det synger.

Og nettopp en kortspillmetafor blir for tida hyppig brukt av analytikere for å beskrive den iranske strategien i krigen som nå har rast i en måned. De advarer om at Iran, som kontrollerer det viktige Hormuzstredet, risikerer å 

. Det betyr på godt norsk at de «spiller» på en så aggressiv og vågal måte at de risikerer å tape.

Iran står i en historisk posisjon til å presse gjennom en gunstig avtale med amerikanerne. Og det med et USA styrt av Donald Trump – mannen som uprovosert trakk USA fra atomavtalen med Iran i 2018.

Med selve verdensøkonomien som gissel kunne iranske myndigheter kanskje få en avtale tilsvarende den de inngikk med Obama-administrasjonen i 2015, som sikret dem retten til et sivilt atomprogram og sårt tiltrengt sanksjonslettelse. Kanskje kunne de fått noe enda bedre.

Men iranske myndigheter virker lite innstilt på å benytte seg av den muligheten. Mens Trump-administrasjonen ser ut til å la seg stresse av den prekære blokaden i Hormuzstredet, lener det iranske militærets representanter seg komfortabelt – om ikke arrogant – tilbake.

– Hei, Trump! Du har sparken, sa den iranske militærkommandoens talsperson, Ebrahim Zolfaqari, i en videomelding til den amerikanske presidenten denne uka.

Tidligere denne uka avviste iranske myndigheter Donald Trumps forslag til en avtale for å avslutte krigen. Trumps plan besto av 15 punkter og legger blant annet opp til full avvikling av Irans atomprogram. Han vil også innføre strenge grenser for Irans produksjon av ballistiske missiler og stans i landets støtte til regionale militser.

Iranske myndigheter anser både militsene og de langtrekkende missilene som nødvendige verktøy for å avskrekke Israel – Midtøstens eneste atommakt. De gikk ikke med på disse kravene før krigen og gjør det neppe nå som landet er under angrep og den øverste lederen, ayatolla Ali Khamenei, er drept.

Om man liker det eller ei, er partene i samme båt: De vil enten synke eller komme i land sammen.

Partene i Iran-krigen kan komme til å falle av hver sin høye hest

Yngvild Gotaas Torvik

og Léa Mandana

Tidligere Nato-topp Michel Yakovleff: – Jeg vil bare si til amerikanerne: Ikke gjør det. 

Trump har allerede tapt krigen, sier den franske generalen Michel Yakovleff.

Den tidligere Nato-­toppen snakker med Klassekampen på en videolink fra hjemmet sitt i Versailles, sørøst for Paris.

Yakovleff mener det amerikanske nederlaget i Iran ble åpenbart mandag denne uka, da Donald Trump «blunket»: Han trakk sitt ultimatum om å tilintetgjøre iransk kraftforsyning om regimet ikke åpnet opp det strategisk økonomisk viktige Hormuzstredet i Persiabukta innen 48 timer.

Trump utsatte først fristen fra mandag til fredag. Siden har den amerikanske presidenten utvidet fristen enda en gang, til 6. april. Men selv om Yakovleff vedgår at dette også kan være taktikk for å kjøpe seg tid til å flytte bakkestyrker til Midtøsten, mener han at Trump umulig kan gå seirende ut av konflikten, siden det «uansett hva som skjer videre», ikke vil bli en ny amerikansk krig mot Iran i overskuelig framtid.

– Når USAs armada en dag har dratt hjem, hvilken amerikansk president vil si: Vet dere hva, jeg har en strålende idé, la oss prøve på ny, la oss gjøre Epic Fury 2? Trump vil ikke gjøre det. Hans etterfølger vil ikke gjøre det. De neste 20 årene vil ingen amerikansk president våge å komme med en så dum idé, sier Yakovleff.

Dét begrenser også Israel, mener han, som ikke kan «plukke opp Iran på egen hånd, uten amerikansk deltakelse», særlig grunnet avgjørende faktorer som lufttanking av kampfly i fart og flyging over det amerikanskkontrollerte luftrommet over Irak.

– Det betyr at iranerne allerede nå har fått en garanti for at de ikke vil bli angrepet igjen. De har gjenopprettet avskrekking, sier Yakovleff.

– Selv hvis en bakkeinvasjon skulle bli vellykket og iranerne «kapitulerer», som Trump sier, er realiteten at amerikanerne aldri kommer tilbake – og alle vet det.

De som overlevde Titanic, var tross alt de som kom seg over i redningsbåter og rodde unna.

– Nato står i fare for å bli dratt inn i en krig som allerede er tapt

USAs president Donald Trump skal tirsdag denne uka ha sendt iranske myndigheter en 15-punktsplan for å avslutte krigen. Ifølge Reuters omfatter planen oppløsning av Irans atomprogram og amerikansk kontroll over Hormuzstredet.

Ifølge Trump er Iran «totalt ødelagt» og trygler om en avtale. Iran avslo imidlertid planen og fremmet sin egen fempunktsplan for å avslutte krigen. Denne inkluderte garantier mot nye angrep, kompensasjon for skader, iransk kontroll over Hormuzstredet og stans i Israels øvrige kriger i regionen, særlig mot ­Hizbollah i Libanon.

«Denne krigen slutter når vi bestemmer, og på våre betingelser», sa en talsperson for den iranske hæren. Hva forklarer denne selvsikkerheten i møte med verdens største militærmakt?

Ifølge den Teheran-baserte analytikeren Hakam Amhaz, en tidligere professor ved Qom-universitetet som støtter myndighetene, er svaret at Iran fortsatt har flere gode kort å spille ut. Over telefon fra Teheran peker han særlig på Houthi-militsen i Jemen, som kan stenge Bab al-Mandab-stredet ved innfarten til Rødehavet og Suezkanalen.

– Houthi-militsen er klar til å handle når det kreves. Om og når det skjer, kan det få katastrofale følger. Da kan også Bab Al Mandab stenges, verdensøkonomien rammes hardere – og oljeprisen presses til ukjente høyder, sier Amhaz.

12 prosent av verdenshandelen passerer gjennom Bab al-Mandab – inngangsporten til Suezkanalen. Houthi-militsen har tidligere angrepet en rekke skip i stredet i solidaritet med palestinerne i Gaza. Dersom de trapper opp angrepene, kan det også blokkere Saudi-Arabia fra å eksportere olje gjennom Rødehavet, slik de har gjort for å omgå Hormuz.

Hakam Amhaz i Teheran mener Trump fullstendig undervurderer i hvilken grad Iran har forberedt seg på denne krigen, og sier det amerikanske våpenhvileforslaget var urealistisk.

Trumps forslag var et krav om iransk kapitulasjon.

Iran har flere kort på hånda

Katarina Poensgen

Det er knappe tre uker til valg av ny nasjonalforsamling 12. april. Statsminister Viktor Orbán og motstanderen Péter Magyar jobber på spreng for å samle støtte før det The Guardian har omtalt som «Europas mest betydningsfulle parlamentsvalg i år».

Orbán har sittet ved makta i 16 år. Dersom han taper, vil ikke det bare bety store endringer for Ungarn. Det kan også endre landets forhold til Russland, Ukraina og EU.

Det er nemlig Magyar, fra det konservative opposisjonspartiet Tisza, som leder på meningsmålingene. Nylig dro imidlertid en rekke stjerner på høyresida til Budapest for å vise støtte til den sittende statsministeren, som representerer det mer ytterliggående høyrepartiet Fidesz. Blant dem var Argentinas president Javier Milei, Georgias Irakli Kobakhidze, nederlandske Geert Wilders og Alice Weidel fra tyske AFD. Natt til onsdag kastet også USAs president seg inn i valgkampen – og oppfordret ungarere til å stemme på Orbán.

«Jeg håper han vinner, og jeg håper han vinner stort», sa Trump.

I tillegg har det kommet meldinger om at Trumps visepresident J.D. Vance vil ta turen innom i påska for å vise støtte til den ungarske statsministeren.

Valgkampen har allerede vært stygg og anspent. Nylig kom det fram at Orbán-tilknyttede politikere har delt sensitive EU-opplysninger med Russland, ifølge Washington Post.

Mens Magyar hevder å være utsatt for en russiskinspirert svertekampanje og at Orbán driver valgfusk, mener Orbán at både opposisjonen og Ukraina er ute etter han og familien. Ifølge BBC planlegger Orbáns team å publisere en sexvideo av Magyar og hans tidligere kjæreste.

– Jeg har fulgt ungarske valg i kanskje 30 år, men jeg har ikke sett en valgkamp så opphetet og stygg som denne, sier Balazs Szent-Ivanyi, professor i politisk økonomi ved Aston University, til Klassekampen.

Dette er den beste sjansen landet har hatt siden 2010 til å bytte ut Orbán.

Orbán får drahjelp fra USA

– Jeg kaller dette overgangen fra Pax Americana til Pax Stor-Israel, sier tidligere Israel-rådgiver Daniel Levy

På bare to og et halvt år har Midtøsten blitt nærmest ugjenkjennelig. Det finnes knapt et land i regionen som er uberørt av krigene som har herjet i den perioden. Der noen har sluppet unna med enkeltangrep som først og fremst har gjort økonomisk og omdømmemessig skade, er andre områder tømt for mennesker eller jevnet med jorda.

Felles for stort sett alle krisene i regionen er at Benjamin «Bibi» Netanyahus Israel har spilt en rolle. Det er ikke tilfeldig, ifølge Daniel Levy.

Britisk-israelske Levy er tidligere rådgiver for den israelske regjeringen og var forhandler for Israel under Oslo-prosessen. Han sier på telefon fra London at Netanyahu nå benytter seg av et historisk mulighetsvindu. Den israelske statsministeren vil forme hvordan landskapet i Midtøsten ser ut når støvet legger seg – kanskje for siste gang ved hjelp av amerikansk militærmakt.

– Netanyahu ønsker å utnytte dette mens han kan, mens makta fortsatt er tilgjengelig for Israel, og mens USA fortsatt kan utøve den typen makt, sier han.

Selv i krigståka ser Netanyahu nemlig dette klart, ifølge Levy: USA er en krympende stormakt, og den tidligere urokkelige amerikanske Israel-støtta er under enormt press. Selv om USA skulle beholde det militære overtaket i verden, er det ikke sikkert at landet i framtida vil stille opp militært for Israel. Kanskje får de heller aldri en mer Israel-vennlig president i Det hvite hus.

– Det pågår et seismisk skifte i Midtøsten – i verden. Netanyahu ser på dette og sier: «Før alt dette setter seg, før vårt spillerom blir begrenset igjen, må vi gå så langt vi kan i å fremme prosjektet om Stor-Israel – hevde maksimal kontroll og dominans over regionen», sier han.

– Jeg kaller det overgangen fra Pax Americana til Pax Stor-Israel.

Da Daniel Levy 28. februar våknet til nyheten om at USA og Israel har gått til krig mot Iran, var det én tanke som slo ned i ham: «Omsider har Bibi fått en amerikansk president som er dum nok til å gjøre dette».

Netanyahu ønsker å utnytte dette mens han kan, mens makta fortsatt er tilgjengelig for Israel.

– Jeg kaller det overgangen fra Pax Americana til Pax Stor-Israel

Aktuelt

Francesca Borri

Italiensk forfatter og journalist

Se! Alle er rundt 18 eller 19 år, ikke noe mer enn det. I går var de på skolen, og i dag er de i Gaza. IDFs talsmann er bare 24 år», sa en pressemedarbeider i den israelske hæren til meg.

«Alle mener at det er vår feil. Men ­sannheten er at denne krigen føres av 60- og 70-åringer som har lesset alt over på oss.»

Jeg så meg rundt. Og det så faktisk mer ut som et universitet enn en militærbase.

togstasjonen i Tel Aviv på vei tilbake til Ramallah, satt en fyr og spilte Avicii på et piano som var fullt av klistremerker til minne om de falne. Hele Tel Aviv er slik. Hele Israel. Disse klistremerkene er overalt. Akkurat som i Nablus, der veggene er klistret fulle av plakater med bilde av martyrene. Det er så mange av dem at de er satt opp i flere lag, den ene over den andre. Det er ikke familiene som trykker dem opp, men Fatah og Hamas, avhengig av hvilken tilknytning faren har, eller kanskje en onkel eller fetter.

Ved hjelp av Photoshop plasserer de bildet av Arafat eller Nasrallah ved siden av den døde – en 15-åring som kanskje ble drept bare fordi han var ute på gata under et angrep. På soverommet sitt hadde han bare et bilde av Lionel Messi.

lenge blant Gaza-veteranene i India. For etter tre års militærtjeneste, og etter Gaza, har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på ryggsekktur i månedsvis – på leting etter seg selv. I dag er de også på leting etter Israel, etter Israels sjel.

Derfor har jeg vært sammen med disse 20- og 30-åringene som ikke er fra 7. oktober-generasjonen. De må heller sies å være fra Oslo-generasjonen, fredsprosessens generasjon. Da det for å skape to stater ble trukket opp en grense og bygd en mur. Mange av dem har aldri sett en palestiner, bortsett fra i siktet på en M16.

De var vant til å knuse ­problemene, ikke løse dem

På leting etter Israels sjel

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist og journalist

Forbindelsen mellom Donald Trumps krig mot Iran og konflikten i Ukraina diskuteres vanligvis i tre sammenhenger: ­militært, økonomisk og ideologisk.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har erkjent at landet hans kanskje ikke vil motta nok kritisk nødvendige våpen. Oljeprisene har steget til sitt høyeste nivå på lenge, noe som fyller Russlands statskasse. I tillegg gir Washingtons brudd på folkeretten Moskva et beleilig ­propagandaargument: Hvis USA kan bombe et annet land og endre dets regime, hvorfor kan ikke Russland gjøre det samme?

Men forbindelsen mellom den iranske krisa og krigen i Ukraina stikker mye dypere. Kreml så på Iran som en viktig ressurs som kunne brukes til å kjøpslå med amerikanerne for å oppnå innrømmelser i Ukraina-spørsmålet.

valgseier har Moskva brukt mer enn ett år på forhandlinger med den nye amerikanske administrasjonen. Fra utsida ser disse forhandlingene ut til å ha gitt Kreml en rekke store innrømmelser. Imidlertid har det ikke materialisert seg i en «big deal».

Tvert imot har situasjonen forverret seg. En av Russlands allierte ble tatt til fange, en annen ble drept. Kreml valgte å svelge bortføringen av Nicolás Maduro. For Moskva drømmer om et «nytt Jalta» og en deling av innflytelsessfærer med USA, og Venezuela ligger på den «amerikanske halvkula».

Men Iran er Russlands nabo og formelle allierte som har hjulpet Kreml i krigen mot Ukraina. Derfor uttrykte Putin personlig sin kondolanse til den iranske ledelsen og kalte drapet på Ali Khamenei «et kynisk brudd på alle normer for menneskelig moral og folkeretten».

 Iran som et trumfkort i forhandlingene med USA. Dynamikken i de russisk-amerikanske forbindelsene og forhandlingene om Ukraina har sammenfalt bemerkelsesverdig med Kremls politiske bevegelser i retning av Iran – en sammenheng som sjelden diskuteres åpent.

I januar 2025 undertegnet Moskva og Teheran en avtale om strategisk samarbeid. Men i løpet av de påfølgende månedene sendte ikke Russland de våpnene til Iran som dets allierte hadde bedt om. Selv under den israelske og amerikanske bombingen begrenset Kreml seg til diplomatiske uttalelser. Iranske myndigheter uttrykte åpent sin irritasjon og kalte samarbeidet med Moskva «ubrukelig».

Samtidig vek Trump tilbake for europeiske krav om å øke presset på Russland og kritiserte den ukrainske ledelsen offentlig.

Kreml har bare noen få alternativer igjen – og nesten alle fører til eskalering

Mister Iran som forhandlingskort

Kajsa Ekis Ekman

svensk forfatter og journalist

Alle fire har blitt sanksjonert av imperiet, men Iran er ikke Syria, og Cuba er ikke Venezuela. Det er stor forskjell på et land der makta er vunnet gjennom en folkelig revolusjon, fra geværløpet og opprøret, og et land der lederen vinner valg eller blir innsatt som en marionett ved en utenlandsk invasjon.

For å få en marionett ved makta trenger ikke folket gjøre noe. Det er nok å vente på at USA skal gripe inn. Dette skaper passivitet og avhengighet. Marionetten er som regel knyttet til både utenlandsk kapital og den hjemlige overklassen. Men han har sjelden noen forankring blant folket, og når han faller, er det ingen som løfter en finger for å redde ham.

på en leder, er de mer aktive, men det er fortsatt en handling som ikke krever mye engasjement, som ikke binder folk til lojalitet, og der befolkningen ofte er splittet. Å vinne valg krever som regel en allianse mellom arbeiderklassen og middelklassen.

I land der makta er vunnet gjennom en folkelig revolusjon, er den forankret på en helt annen måte. Folk har investert tid og risikert livet. De har forandret landet sitt, og landet har forandret dem. De har sittet i komiteer, satt opp leirer i fjellene, reist rundt på alfabetiseringskampanjer og møtt en partner i kampen. Det er vanligvis arbeiderklassen som gjør hovedarbeidet og blir den dominerende klassen etter en revolusjon.

 eller vestlige medier. De tror at det sitter diktatorer folk hater, i alle land som er uavhengige av imperialismen. Grunnen til at folk ikke gjør opprør, er at de alle er redde for én eneste mann, tror de.

Hvis man fjerner ham, vil folket juble og bli frie. Alt de trenger, er en amerikansk invasjon for å hjelpe dem på vei. Dessverre blir denne fortellingen også formidlet av deler av den liberale venstresida, som mener at imperialistiske brudd med folkerett og suverenitet kan rettferdiggjøres hvis lederen det er snakk om, er en «diktator».

som er uavhengige av imperialismen, finnes det en overklasse, ofte i eksil, som venter på at USA skal gripe inn og innsette deres kandidater ved makta. ­Overklassen er ikke i stand til å gjøre revolusjon selv. De er for få og har for komfortable liv.

I Venezuela orket de ikke engang å skape opptøyer selv, men betalte ungdommer fra filleproletariatet for å sette fyr på byen for dem. Da jeg var vitne til Juan Guaidós selvutnevnelse som president i 2019, i en nasjonalforsamling full av overklassefolk, var det mye snakk om olje og lite om demokrati, og mannen ved siden av meg satt og så på porno under seremonien.

Maria Corina Machado er et typisk eksempel: Hun er så avhengig av USA-imperialismen at hun til og med ga Donald Trump fredsprisen sin. På den måten håpet hun å innynde seg hos ham, slik at han ville invadere og gjøre henne til president. Trump hadde imidlertid fått kjennskap til en CIA-rapport som viste det motsatte av det han hadde sagt utad: at Machado overhodet ikke var populær i landet.

Overklassen som er avhengig av USA, har stor innflytelse i den vestlige debatten.

Utenriks

Aktuelt

Krigen i Iran avkler Europas sårbarhet, mener den tyske økonomen Wolfgang Münchau. Ifølge ham krever løsningen et oppgjør med velferdsstaten.

Israels lov om dødsstraff for palestinere er et uttrykk for et apartheidregime, sier menneskerettighetsaktivister.

Verden har enda ikke innsett hvor alvorlige de globale konsekvensene av Iran-krigen er, sier økonom Gregor Semieniuk.

Trump truer med å utslette Irans infrastruktur

Stadig flere amerikanske soldater søker seg ut av militæret, av frykt for å bli sendt til Iran. Det forteller Mike Prysner, som hjelper noen av dem som prøver å hoppe av.

Houthiene sendte lørdag missiler mot Israel og har meldt seg på i Iran-krigen. Samtidig ser USA ut til å forberede seg på å gå inn med bakkestyrker.

USA har tatt kontroll over Venezuelas olje, men vanlige venezuelanere har ikke fått bedre råd. De frykter at pengene går til bombingen av Iran.

Partene i Iran-krigen kan komme til å falle av hver sin høye hest

Tidligere Nato-topp Michel Yakovleff: – Jeg vil bare si til amerikanerne: Ikke gjør det.

Hvis Donald Trump trapper opp krigen, kan Iran stenge enda en viktig handelsrute, påpeker analytiker i Teheran.

Opposisjonen leder tydelig på meningsmålingene tre uker før skjebnevalget i Ungarn. Nå kaster USA seg inn i valgkampen for å redde Viktor Orbán.

– Jeg kaller det overgangen fra Pax Americana til Pax Stor-Israel

Horisont

Etter Gaza har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på ryggsekktur i månedsvis. Jeg snakket med noen av dem i India.

Iran var en viktig ressurs for Kreml i Ukraina-forhandlingene.

I alle land som er uavhengige av imperialismen, finnes det en overklasse, ofte i eksil, som venter på at USA skal gripe inn og innsette deres kandidater ved makta.

Krigen i Iran avkler Europas sårbarhet, mener den tyske økonomen Wolfgang Münchau. Ifølge ham krever løsningen et oppgjør med velferds­staten.

Israels lov om dødsstraff for pale­sti­nere er et uttrykk for et apart­heid­re­gime, sier menneske­rettighetsaktivister.

Verden har enda ikke innsett hvor alvorlige de globale konse­kven­sene av Iran-krigen er, sier økonom Gregor Semieniuk.

Trump truer med å utslette Irans infra­struktur

Stadig flere ameri­kanske soldater søker seg ut av militæret, av frykt for å bli sendt til Iran. Det forteller Mike Prysner, som hjelper noen av dem som prøver å hoppe av.

Houthiene sendte lørdag missiler mot Israel og har meldt seg på i Iran-krigen. Samtidig ser USA ut til å forberede seg på å gå inn med bakke­styr­ker.

USA har tatt kontroll over Venezuelas olje, men vanlige vene­zu­e­la­nere har ikke fått bedre råd. De frykter at pengene går til bombingen av Iran.

Partene i Iran-krigen kan komme til å falle av hver sin høye hest

Tidligere Nato-topp Michel Yakovleff: – Jeg vil bare si til ameri­ka­nerne: Ikke gjør det.

Hvis Donald Trump trapper opp krigen, kan Iran stenge enda en viktig han­dels­rute, påpeker analytiker i Teheran.

Oppo­si­sjonen leder tydelig på menings­må­lin­gene tre uker før skjebne­val­get i Ungarn. Nå kaster USA seg inn i valgkampen for å redde Viktor Orbán.

– Jeg kaller det overgangen fra Pax Americana til Pax Stor-Israel

Etter Gaza har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på rygg­sekk­tur i månedsvis. Jeg snakket med noen av dem i India.

Iran var en viktig ressurs for Kreml i Ukraina-for­hand­lin­gene.

I alle land som er uavhengige av impe­ria­lismen, finnes det en overklasse, ofte i eksil, som venter på at USA skal gripe inn og innsette deres kandidater ved makta.

Krigen i Iran avkler Europas sårbarhet, mener den tyske økonomen Wolfgang Münchau. Ifølge ham krever løsningen et oppgjør med velferdsstaten.

Israels lov om dødsstraff for palestinere er et uttrykk for et apartheidregime, sier menneskerettighetsaktivister.

Verden har enda ikke innsett hvor alvorlige de globale konsekvensene av Iran-krigen er, sier økonom Gregor Semieniuk.

Trump truer med å utslette Irans infrastruktur

Stadig flere amerikanske soldater søker seg ut av militæret, av frykt for å bli sendt til Iran. Det forteller Mike Prysner, som hjelper noen av dem som prøver å hoppe av.

Houthiene sendte lørdag missiler mot Israel og har meldt seg på i Iran-krigen. Samtidig ser USA ut til å forberede seg på å gå inn med bakkestyrker.

USA har tatt kontroll over Venezuelas olje, men vanlige venezuelanere har ikke fått bedre råd. De frykter at pengene går til bombingen av Iran.

Tidligere Nato-topp Michel Yakovleff: – Jeg vil bare si til amerikanerne: Ikke gjør det.

Hvis Donald Trump trapper opp krigen, kan Iran stenge enda en viktig handelsrute, påpeker analytiker i Teheran.

Opposisjonen leder tydelig på meningsmålingene tre uker før skjebnevalget i Ungarn. Nå kaster USA seg inn i valgkampen for å redde Viktor Orbán.

Etter Gaza har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på ryggsekktur i månedsvis. Jeg snakket med noen av dem i India.

Iran var en viktig ressurs for Kreml i Ukraina-forhandlingene.

I alle land som er uavhengige av imperialismen, finnes det en overklasse, ofte i eksil, som venter på at USA skal gripe inn og innsette deres kandidater ved makta.