Ingrid Fadnes

#fff

Det er høyspent stemning i kretsen rundt årets fredsprisvinner Maria Corina Machado. Noe skal skje veldig snart, sier de. Men hva? Kilder tett på den venezuelanske opposisjonspolitikeren forteller Klassekampen om et nærstående «frihetens øyeblikk». De sier at Machado snart skal slippe ut fra der hun sitter skjult, et eller annet sted i Venezuela. Kanskje til uka.

Machado ga selv liv til ryktene da hun kommuniserte til Nobelkomiteen at hun vil være i Oslo når fredsprisen deles ut 10. desember.

Om Maria Corina Machado denne dagen vinker fra balkongen på Grand Hotel, betyr det at Venezuelas sittende president Nicolás Maduros har falt?

Spør man Machado-opposisjonen i Venezuela og i eksil, er svaret ja. De lover å fylle Oslo med titusenvis av venezuelanere som lever utenfor sitt eget hjemland, og som vil vende tilbake dersom Maduro tvinges til å gå av.

Håpet deres knytter seg til en militær opptrapping av historiske dimensjoner utenfor Venezuelas kyst. Det amerikanske krigsskipet USS Gerald R. Ford, som Oslos befolkning benket seg med klappstoler, kikkert og kaffe for å se våren 2023, ankom søndag for en uke siden kysten utenfor Venezuela.

Samtidig har USAs utenriksminister Marco Rubio kommet med en uttalelse som folk i kretsen rundt Machado tolker som et ultimatum til Maduro. Rubio sier at narkokartellet «Cártel de los Soles» mandag 24. oktober havner på FTO-lista, en liste over utenlandske terrororganisasjoner som også inkluderer IS og al-Qa’ida.

Ifølge Trump-administrasjonen ledes dette kartellet av nettopp Nicolás Maduro. Settes de på FTO-lista, er det derfor nærliggende å tro at det vil legitimere angrep mot mål inne i Venezuela.

Investeringer, investeringer, investeringer, sier Machado på innpust og utpust.

Kan det virkelig skje et regimeskifte i Venezuela den kommende uka?

Gustav Gillund

EU gir etter for press fra tek-industrien. En ny lovpakke fra unionen legger opp til å fjerne mye av den eksisterende reguleringen av tek-selskapers virksomhet i Europa. Dette er reguleringer som fram til nå har satt en global standard for beskyttelse av folks privatliv og digitale rettigheter.

Endringene kommer etter flere måneder med intenst press fra industrien om å fjerne restriksjoner på digitale tjenester og brukerdata.

Lobbygruppa CCIA Europe, som blant annet representerer Alphabet, Meta og Apple, mener forslaget er positivt og forventer flere «modige handlinger».

Den østerrikske juristen og internettaktivisten Max Schrems advarer derimot i en presseuttalelse om at den foreslåtte lovpakka gir disse selskapene fri tilgang til sensitiv persondata og til og med lar dem få søke og hente ut data lagret lokalt på folks mobiltelefoner og datamaskiner.

«Disse endringene skjedde uten skikkelige prosedyrer og er ikke basert på bevis, men snarere på frykt og påstander fra industrien», skriver Schrems.

EU-kommisjonen hevder at den nye lovpakka vil gjøre EU mer konkurransedyktig, og at det vil bli mindre papirarbeid for europeiske selskaper.

Den blir ansett som en del av et forsøk fra EU på å dyrke fram sine egne tek-giganter for å kunne ta opp kampen med Kina og USA.

«Europa har så langt ikke høstet det fulle utbyttet av den digitale revolusjonen», sa EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis.

EU har kapitulert for tek-gigantene

Pernille Solheim

#000

Denne uka tok Gaza-krigen en vending som få inntil nylig kunne ha forestilt seg. FNs sikkerhetsråd vedtok at styringen av Gaza i to år skal overlates til Donald Trump, hans «fredsråd» og en udefinert internasjonal styrke.

Sikkerhetsrådets resolusjon vekker sterke reaksjoner. Fra Gazastripa skriver den palestinske skribenten Ahmed Abu Artema til Klassekampen at den er «en belønning til de israelske morderne». Han mener den overser problemets kjerne: den israelske okkupasjonen og volden palestinere utsettes for.

Men også i Israel har resolusjonen vakt sjokk og vantro. Den erfarne israelske eksdiplomaten Eran Etzion sier han aldri har opplevd maken. På telefon til Klassekampen påpeker han at resolusjonen er løsrevet fra all politisk og historisk kontekst, og han sammenligner ordningen med Trumps drøm om Grønland og Panamakanalen. Fredsrådet minner om et stråselskap på Caymanøyene, mener han.

Ikke minst serverer resolusjonen en løgn allerede i første klausul, bemerker Etzion. Der fastslås det nemlig at begge parter – både Israel og Hamas – har akseptert Trumps 20-punktsplan for Gaza, som får FN-mandat i resolusjonen.

– Det er simpelthen usant. Ingen av partene har akseptert den, sier han.

Etzion, som er tidligere nestleder for Israels nasjonale sikkerhetsråd og leder for politikkplanlegging i det israelske utenriksdepartementet, påpeker at det som derimot ble signert, var fase én av planen, om fangeutveksling og en midlertidig våpenhvile.

– Alt den israelske regjeringen formelt har akseptert, er utvekslingen av fanger mot gisler – ikke en slutt på krigen. Og det sier de høyt, sier han og legger til:

– Fra deres perspektiv er krigen ikke avsluttet.

Alt den ­israelske regjeringen formelt har akseptert, er utvekslingen av fanger mot gisler.

Taler med to tunger om Gaza

Ole Øyvind Sand Holth

Yngvild Gotaas Torvik

Ny «fredsplan» øker presset på Zeleskyj

Da Volodymyr Zelenskyj reiste til Tyrkia på onsdag, var det med håp om å gjenopplive fredsforhandlingene med Russland. Men bakteppet var alt annet enn lyst for den ukrainske presidenten.

I Vest-Ukraina ble minst 26 mennesker drept da russiske droner og raketter samme natt rammet to boligblokker i byen Ternopil. I Øst-Ukraina rykker russerne stadig lenger inn i den strategisk viktige byen Pokrovsk.

Og i hovedstaden er Zelenskyjs regjering i full oppløsning – både energiministeren og justisministeren fikk onsdag sparken av nasjonalforsamlingen som følge av en massiv korrupsjonsskandale.

På toppen av det hele har USA og Russland i hemmelighet meislet ut en ny plan for å avslutte krigen, over hodet på ukrainerne. Planen er langt dårligere for Ukraina enn de som er diskutert tidligere og innebærer ifølge flere internasjonale medier at ukrainerne må oppgi hele Donbass til Russland – inkludert territorium som Ukraina fortsatt har kontroll over.

Den russiske journalisten Leonid Ragozin, som har skrevet en bok om Ukraina-krigen, tror ikke timingen er tilfeldig.

– Det virker som om fredsplanen kommer akkurat i det øyeblikket da Zelenskyj er virkelig svekket. Eller jeg ville heller si: når Zelenskyj ser ut som en «lame duck» som kommer til å gjøre det han får beskjed om, sier Ragozin til Klassekampen.

Det dreier seg ifølge Axios om en 28-punkts plan som skal være direkte inspirert av Donald Trumps Gaza-plan, som tidligere denne uka ble internasjonal lov gjennom et vedtak i FNs sikkerhetsråd.

Bak Ukraina-planen står Trumps spesialutsending Steve Witkoff, som også var en av arkitektene bak Gaza-planen. I slutten av oktober skal han ha tilbrakt tre dager sammen med Russlands spesialutsending Kirill Dmitrijev i Miami, der de utformet skissa til en plan USA og Russland kan enes om.

Nå er Zelenskyj en veldig tydelig syndebukk.

Ny «fredsplan» øker presset på Zelenskyj

Søndag ankom verdens største hangarskip, USS «Gerald R. Ford», kysten utenfor Venezuela. Det slutter seg til minst sju andre krigsskip som USAs president Donald Trump tidligere i år beordret til området.

Denne militære tilstedeværelsen er den største på flere tiår. Mange spekulerer i om USA har planer om å styrte regimet til Nicolás Maduro i Venezuela.

En som følger situasjonen tett, er Daniel García-Peña, som er Colombias ambassadør til USA.

Colombias president Gustavo Petro har vært en av de krasseste kritikerne av USAs militære opptrapping. Stemningen mellom de to landene er så spent at ambassadøren på et tidspunkt ble kalt hjem til Bogotá, etter at USA innførte personlige sanksjoner mot Petro og hans nærmeste familie.

Nå er Daniel García-Peña tilbake i Washington, D.C. Derfra sier han på telefon til Klassekampen at USAs strategi kan fungere mot sin hensikt.

– Truslene om bruk av militær makt har helt klart en destabiliserende effekt i regionen, men det har også en styrkende effekt på Maduros regime. Om det de søker er å fjerne Maduro med makt, tror jeg utfallet blir motsatt, sier han.

Trump hevder troppeoppbyggingen skal bekjempe «narkoterrorister» i regionen. Med samme begrunnelse har USA siden september gså bombet til sammen 22 båter utenfor kysten av både Venezuela og Colombia. Over 80 personer har mistet livet i angrepene, uten at USA har lagt fram noe bevis for at båtene fraktet narkotika. USA påstår også at Nicolás Maduro selv er en «narkoterrorist» og leder for et narkotikakartell.

Er det regimeskifte, eller er det bekjempelse av den illegale narkotrafikken USA vil til livs nå?

Jeg kan ikke si annet enn at det er anspent mellom våre to land nå.

Tror USAs trusler styrker Maduro

Amal A. Wahab

Snart setter vinteren inn på Gazastripa. Videoer som har gått viralt i sosiale medier, viser palestinere som sitter i oversvømte telt og gråtende forteller at de ikke engang har tørre klær eller madrasser.

På egyptisk side av ­grenseovergangen ved Rafah venter tusenvis av lastebiler. FN sa i helga at bare en brøkdel av nødhjelpa slipper inn – på tross av våpenhvilen som ble inngått forrige måned.

Israel er hovedansvarlig for blokaden av Gaza. Både i norske og andre internasjonale medier hevdes det imidlertid at også Egypt er delaktige i blokaden og hindrer nødhjelp og journalister i å slippe inn gjennom Rafah.

Tidligere i år aksjonerte aktivister mot egyptiske ambassader verden rundt ved å låse portene. «Slipp inn hjelpa», krevde aktivistene.

En novemberdag i 2023 sto jeg foran den store porten med påskriften «Den egyptiske landovergangen Rafah». Porten var voktet av væpnede soldater og pansrede kjøretøyer. Området på den egyptiske siden av grensa ble i 2013 erklært som et militært område etter kamper med IS-tilknyttede grupper, og vi trengte derfor tillatelse for å kunne reise dit fra Kairo.

Da krigen begynte måneden før, hadde Israels forsvarsminister Yoav Gallant sagt at Israel var i krig med «menneskelige dyr» og erklært at «ingen strøm, ingen mat, intet vann, intet drivstoff slipper inn» til Gaza.

På den egyptiske siden kunne vi høre bombene. En buss med kanadisk-palestinere hadde akkurat kommet over grensa fra Gaza. De beskrev situasjonen der inne på den andre siden som «et inferno».

Påstanden om at Egypt har innført en blokade av Gaza sammen med Israel, er svært utbredt.

Hvem sitter med inngangsnøklene til Gaza?

Eirik Grasaas-Stavenes

I USA feiret republikanere og demokrater tirsdag en sjelden tverrpolitisk seier. Den kom i saken som rir Donald Trump som en mare: skandalen om overgrepsmannen og krigsprofitøren Jeffrey Epstein.

Politikere fra begge partier kunne nemlig juble da de endelig fikk flertall i Kongressen for «Epstein Files Transparency Act». Det er en resolusjon som beordrer USAs justisdepartement til å offentliggjøre dokumentene fra FBIs omfattende etterforskning av Epstein og hans mektige nettverk.

Kampen for å få frigitt dokumentene har vært ledet av republikanske Thomas Massie og Demokraten Ro Khanna. Donald Trump har kalt Epstein-saken en svertekampanje og kommet med flere angrep mot Massie.

Massie hevder Trump ikke har ønsket dokumentene offentliggjort fordi han vil beskytte seg selv, mektige venner og USAs nærmeste allierte i Midtøsten: Israel.

– Epstein hadde tette bånd til våre egne etterretningsbyrå og Israels etterretningsbyrå. Det er derfor de er så ivrige etter å stoppe dette, sa Massie tirsdag.

Betyr avgjørelsen i Kongressen tirsdag at vi nå får fullt innsyn i Epstein lysskye univers og alle hans koplinger? Neppe. Eksperter tror nemlig Trump fortsatt kan holde viktige Epstein-dokumenter i mørke, ved å gjemme seg bak hensynet til USAs «nasjonale sikkerhet».

Epstein-avstemningen i Kongressen skjedde etter at avsløringer den siste tida har kastet nytt lys over Epsteins bånd til en rekke av verdens mektigste menn: ikke minst Donald Trump, men også tek-oligark Peter Thiel, høyrepopulist Steve Bannon, Demokratenes tidligere president Bill Clinton, Saudi-Arabias kronprins Mohammad bin-Salman og Israels tidligere statsminister Ehud Barak.

Et overveldende flertall av amerikanere, hele 89 prosent, støtter nå full offentliggjøring av Epstein-dokumentene. Saken har også skapt full splid i Maga-land, etter at flere opprørere i Trumps eget parti stilte seg bak Massies forslag.

En forræder er en amerikaner som tjener andre land og seg selv.

Risikerer brutal Epstein-nedtur

Diego Tovar var bare 19 år gammel da han bestemte seg for å bli med i den colombianske geriljagruppa Farc. Der ble han i 14 år, og der fikk han dekknavnet Federico Montes. Det er navnet han foretrekker i dag.

Da Farc signerte fredsavtalen med staten i 2016, var Montes en av mange Farc-soldater som skrev under. Han er en av flere tusen såkalte 

som er det man kaller Farc-medlemmene som godtok avtalen og avvæpning, og i bytte fikk vende tilbake til sivilsamfunnet.

Han valgte å vende tilbake til Aguasbonitas i Caquetá, sørvest i Colombia. Men ni år etter signeringen er det ikke lenger trygt for Montes der. I dette området, i likhet med store deler av landet, herjer ulike væpnede grupper.

Montes mener implementeringen av fredsavtalen både går for sakte og befinner seg på feil spor. Klassekampen møter ham i lokalene til senteret for politisk dialog i Bogotá.

– Da vi signerte fredsavtalen, var et av de første punktene en avvæpning av Farc. Det regjeringen måtte gjøre, var å fylle det tomrommet – ikke bare med militær makt, men med sosial politikk. Det gjorde ikke staten, sier Montes.

– Når staten ikke fylte det tomrommet, rykket andre væpnede grupper inn.

Store forventninger var knyttet til venstresidas president Gustavo Petro da han ble valgt i 2022. Og Petro har både innfridd og skuffet. For i tillegg til fredsavtalen fra 2016 har Petros regjering satt i gang fredsplanen kjent som «Paz Total», som kan oversettes som total fred eller helhetlig fred.

Petros fredsplan er svært ambisiøs og innebærer forhandlinger med en rekke væpnede grupper i landet. Den er også veldig kontroversiell. Kritikere mener planen har banet vei for at kriminelle grupper har kunnet vokse og ta over stadig større områder.

Denne ­regjeringen har gjort noen fatale feil når det kommer til fredsavtalen.

– De ser på freden, og vi som forsvarer avtalen, som en trussel

FN godkjente Donald Trumps fredplan. Det gir USA full kontroll i Gaza, sier kritikere.

«Tenk over det: USA, medskyldige i det pågående folkemordet mot det palestinske folket, og hovedsponsoren til det israelske regimet, har, av FNs sikkerhetsråd, nettopp fått kontroll over de overlevende i Gaza.»

Tidligere visedirektør for New York-kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter, Craig Mokhiber, var nådeløs i sin dom etter at Sikkerhetsrådet godkjente USAs resolusjon om Gazas framtid mandag kveld.

17. november 2025 vil gå inn i historien som en skammens dag, skrev advokaten og den tidligere FN-toppen på X.

Med 13 av 15 stemmer for, og avholdende stemmer fra Kina og Russland, fikk Trumps såkalte 20-punktsplan for Gaza et FN-mandat og ble internasjonal lov.

«Ikke et eneste medlem av rådet hadde motet, prinsippfastheten eller respekten for folkeretten til å stemme mot dette amerikansk-israelske koloniale overgrepet», tordnet Mokhiber på X etterpå.

USAs FN-ambassadør Mike Waltz ga dem heller ikke så mye valg. Under møtet i Sikkerhetsrådet gjorde han det krystallklart at alternativet var «å returnere til krig» i Gaza.

Ved å gi grønt lys til Trumps plan gir Sikkerhetsrådet FN-mandat til etableringen en internasjonal stabiliseringsstyrke og et overgangsstyre for Gaza – det såkalte «fredsrådet», som skal ledes av Trump.

Den amerikanske presidenten beskrev selv vedtaket som «et øyeblikk av sanne historiske proporsjoner». Han støttes langt på vei av det internasjonale samfunnet, inkludert Den palestinske selvstyremyndigheten (PA).

Får frie tøyler av FN i Gaza

2. oktober 2021 sto tyrkiske Hatice Cengiz utenfor det saudiske konsulatet i Istanbul og ventet på sin forlovede, Washington Post-spaltisten Jamal Khashoggi.

Men den regimekritiske skribenten kom aldri ut igjen. Inne i konsulatet ble han ikke bare drept, men partert av en saudisk dødsskvadron. Det skjedde ifølge amerikansk etterretning på ordre fra Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman.

Sju år seinere kommer bin Salman i dag til Det hvite hus for første gang siden 2018. Der skal han be om en forsvarspakt med Trumps USA.

Forholdet mellom de to landene ser ut til å blomstre under Donald Trump og Mohammed bin Salman. Det hjemsøkes imidlertid av ett, tilsynelatende uløselig spørsmål: Israel.

For å inngå en forsvarspakt har USA lenge krevd at Saudi-Arabia slutter seg til de såkalte Abraham-avtalene og oppretter normale diplomatiske forbindelser med Israel.

Saudi-Arabia, derimot, har hittil nektet å inngå en slik avtale før Israel forplikter seg til opprettelsen av en palestinsk stat.

Landet var på gli i prosessen mot en normaliseringsavtale med Israel før 7. oktober 2023 – til tross for fraværet av en palestinsk stat. Det endret seg umiddelbart da Gaza-krigen brøyt ut.

Nå antyder Trump at dagens møte vil bringe Saudi-Arabia nærmere en normalisering med Israel. Han har uttalt at det vil skje «ganske snart» ettersom det er inngått våpenhvile i Gazakrigen.

Saudi-Arabia har nok ikke tro på at det Israel som er nå, kan være en konstruktiv kraft i regionen.

Israel-splid kan forsure toppmøte

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

«Hvis noe skjer med Taiwan, så kan det innebære en eksistensiell trussel for Japan».

Det sa den ferske japanske statsministeren Sanae Takaichi til landets parlament fredag 7. november.

Uttalelsen har skapt et enormt sinne i Kina – og kraftige reaksjoner fra myndighetene i Beijing. Det kinesiske utenriksdepartementet har utstedt reiseadvarsler til Japan, og kystvakta har begynt å patruljere langs Diaoyu/Senkaku-øyene, som Kina og Japan har en territoriell disputt over.

Noen flyselskap gjorde det til og med gratis å returnere flybilletter til Japan, og i helga ble over 490.000 billetter fra Kina til Japan returnert.

«Den som våger å utfordre Kinas røde linje, vil møte et resolutt slag og bli knust av en stålmur smidd av over 1,4 milliarder kinesere», skrev det kinesisk UD i sosiale medier.

Den diplomatiske krisa er mest sannsynlig bare starten på det som vil bli noen turbulente år for Kina og Japan.

Taiwan, som har det offisielle navnet Republikken Kina, er en selvstyrt øy som ble splittet fra fastlands-Kina etter at kommunistene seiret i den kinesiske borgerkrigen i 1949.

Beijing har alltid hatt som mål at Taiwan skal forenes med fastlandet.

Japanske høyrekrefter er midt i et forsøk på å rive løs lenkene fra den pasifistiske grunnloven for å bli en stor militærmakt.

Hva har Japans nye statsminister gjort for å egge på seg hele Kina?

I helga herjet vinterens første regnstorm på Gazastripa.

– Hundrevis av telt og provisorisk husly ble oversvømt, sa Stéphane Dujarric, talsperson for FNs generalsekretær, fredag.

Flomforebyggende utstyr finnes ikke i Gaza, understreket han, og dreneringen i ruinene er dårlig. Vannmasser strømmet inn flyktningleirer i Khan Younis i sør og i Gaza by i nord, der folk desperat forsøkte å fjerne vann ved å grave provisoriske grøfter, ifølge Times of Israel.

Til CNN fortalte palestinere at utslitte telt kollapset av regnet. Men Israel blokkerer nye telt fra å bli sendt inn i Gaza.

Samtidig pågikk det et iherdig diplomati i New York, der USA prøvde å samle støtte til sitt resolusjonsforslag som i dag skal behandles i FNs sikkerhetsråd.

Som Klassekampen meldte lørdag, har land som er tiltenkt en rolle i en stabiliseringsstyrke for Gaza, krevd at den får FN-mandat. USA har derfor raskt utarbeidet et forslag som de prøver å få gjennom i dag. Dersom sikkerhetsrådet vedtar resolusjonen, stiller det seg bak Trumps kontroversielle plan for Gazas framtid.

I forslaget, som ifølge New York Times kom i sin tredje og endelige versjon fredag kveld, søker USA sikkerhetsrådets støtte til å «realisere president Trumps ­historiske 20-punktsplan», der et Trump-ledet «fredsråd» vil fungere som en ekstern administrasjon for Gaza og «veilede» en internasjonal stabiliseringsstyrke fram til 2027.

Stor usikkerhet før dagens «­fredsplan»-votering i FN

Aktuelt

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

Den 29. oktober avholdt Tanzania president-, parlaments- og lokalvalg. Da resultatet ble offentliggjort to dager seinere, var det få som ble overrasket.

President Samia Suluhu Hassan fra regjeringspartiet Chama Cha Mapinduzi (CCM) ble erklært som vinner, med 97,6 prosent av stemmene. Oppmøtet ble sagt å ligge på nesten 87 prosent – et lite troverdig tall i et land der opposisjonspartiene i realiteten ble hindret i å delta.

Kandidater fra Chadema og ACT Wazalendo ble diskvalifisert eller fengslet i månedene før valget, aktivister ble anholdt, journalister trakassert og lokale kontrollører nektet akkreditering.

den verste uroa i Fastlands-Tanzania siden uavhengigheten. I Dar-es-Salaam, Arusha og Mwanza strømmet folk ut i gatene for å fordømme det de kalte et stjålet valg. Sikkerhetsstyrkene åpnet ild mot demonstrantene, og minst ti personer ble bekreftet døde, selv om opposisjonsgruppene hevder at antallet er langt over hundre.

Hundrevis flere har blitt arrestert. Regjeringen innførte portforbud, stengte mobilnettverk og blokkerte sosiale medier over hele landet. I seierstalen sin kalte Hassan valget for «fritt og demokratisk».

Hun fordømte protestene som «upatriotiske» og lovet å gjenopprette ro og orden. Men triumfen var hul og sikret ikke samtykke, men føyelighet. Den er noe som framstår som fred, men som er framtvunget gjennom frykt. For et parti som har hersket uavbrutt siden 1960-tallet, var budskapet ikke til å ta feil av: Enhet betyr nå konformitet, og fred betyr taushet.

dette bare som enda et tilfelle av styrket autoritarisme, går vi glipp av den dypere betydningen. Tanzanias styrte demokrati har blitt til et bilde på den postkoloniale politikken: hvordan drømmen om frigjøring av massene ble forherdet og voktere, lærere og frelsere tok over kontrollen.

Fra Julius Nyereres moralske sosialisme til John Magufulis straffepopulisme og nå Hassans byråkratiske despotisme, har landet reprodusert en enkelt arketyp – filosofkongen – oppdatert for hver nye epoke.

Overbevisningen om at frihet kan tildeles ovenfra av en rettskaffen hersker som kjenner folkets behov bedre enn de gjør selv, har overlevd alle ideologiske dreininger.

Tanzanias styrte demokrati har blitt til et bilde på den ­post­koloniale politikken

Demonstrasjonene er et tegn på at håpet har vendt tilbake

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist  og journalist

Omfanget av den politiske volden i Putins Russland er for lengst større enn i alle andre tidsrom siden Stalin. Men i dag er ofrene for undertrykkelsen også mennesker med rikdom og makt som maktapparatet egentlig skulle beskytte: De som tilhører landets styrende klasse.

Før krigen var arrestasjoner av oligarker eller høytstående embetsmenn svært sjeldne og skjedde bare når noen brøt regimets uskrevne tabuer (som ved å kritisere presidenten offentlig). Så langt i 2025 er minst 155 embetsmenn på nivå med minister, guvernør, viseguvernør eller borgermester i et regionsenter blitt arrestert – altså blant de to–tre tusen mest innflytelsesrike menneskene i staten.

ble den uformelle immuniteten til den styrende eliten styrket. I 2022 ble det nesten ikke reist nye straffesaker mot høytstående rangspersoner, og fengslinger i gamle saker fra før krigen falt til et minimum. Invasjonen av Ukraina og eskaleringen i forholdet til Vesten kom som et sjokk for de fleste i den styrende klassen.

Noen oligarker forlot landet, og lekkede lydopptak til sosiale nettverk av samtaler mellom tilsynelatende lojale tjenestemenn avslørte hvor dyp misnøyen med Kremls nye krigskapittel var hos eliten. Kanskje forsto Putin og hans nærmeste dette og fryktet å provosere eliten for mye – for å unngå at misnøyen skulle slå ut i et kupp.

 brått våren 2024, umiddelbart etter presidentvalget. Da kom det en bølge av oppsiktsvekkende avskjedigelser, arrestasjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.

Den Kreml-lojale statsviteren Jevgenij Mintsjenko oppsummerer undertrykkelsesspiralen slik: «Elitene er i en nærmest hysterisk tilstand. Stabiliteten er borte, det finnes ingen klare spilleregler for hva man må gjøre for ikke å bli satt i fengsel eller fratatt alt.»

Delvis henger Kremls politikk med «ildgivning mot hovedkvarterene» sammen med omfordelingen av eiendom som krigen har utløst. Som svar på vestlige sanksjoner nasjonaliserte russiske myndigheter eiendelene til multinasjonale selskaper som IKEA og McDonald’s da disse forlot landet.

Deretter fulgte eiendelene til forretningsfolk som åpent fordømte krigen og hadde flyktet til Vesten. Disse eiendelene ble snart solgt billig til oligarker og selskaper med nære bånd til Kreml.

 krig i Ukraina, utgjør nå kjernen i det uformelle «krigspartiet». De innså snart at omfordelingen av eiendeler kunne komme til å fortsette. Det ville være mulig å sluke stadig nye bedrifter, med krigen som påskudd og statens undertrykkelsesapparat som verktøy.

De som har beriket seg på Putins krig i Ukraina, utgjør nå kjernen i det uformelle ‘krigspartiet’

Nå lever hvert medlem av eliten i frykt for arrestasjon

Vijay Prashad

indisk historiker

Sakte trer det fulle bildet av Israels ødeleggelser i Gaza fram. Israels bombing av Gaza førte til total ødeleggelse av 190.115 bygninger og nesten total ødeleggelse av ytterligere 330.500 boligenheter, ifølge det palestinske statistikkbyrået Palestinian Central Bureau of ­Statistics (PCBS).

Den konstante artilleriilden og bombingen i folkemordets 734 dager førte til at 85 prosent av Gazas vann- og kloakksystemer er rasert. Bare ett helsesenter var fortsatt åpent i Gaza da våpenhvilen trådte i kraft, og 94 prosent av alle sykehus og klinikker er fullstendig ødelagt eller sterkt skadet. Ifølge PCBS er Gaza i dag ubeboelig.

 det fulle omfanget av den fysiske og psykiske skaden som er påført Gazas folk.

Det er også vanskelig å få forstå fullt ut hvordan livet til de overlevende etter folkemordet skal kunne bygges opp igjen. I februar 2025 publiserte FN, EU og Verdensbanken en foreløpig vurdering som anslår at gjenoppretting og gjenoppbygging vil kreve 53,2 milliarder dollar brukt gjennom ti år, og at 20 milliarder er nødvendig i løpet av de neste tre årene for å bygge opp igjen infrastruktur, gjenopprette nødvendige tjenester og få i gang en ødelagt økonomi.

En egyptisk plan kom fram til samme overslag på 53 milliarder dollar, men over fem år. Alle øyne vendes mot golfstatene når det blir snakk om hvem som skal ta regningen, men det er ikke noe palestinerne kan regne med. Og i diskusjonene har ingen ytret noe om at Israel må betale for gjenoppbyggingen.

 til at det ikke finnes noen tydelig stemme som krever krigsskadeerstatning fra Israel, er at den palestinske politikken i seg selv har lidd skade etter den langvarige okkupasjonen og Israels politikk med målrettede attentater mot og fengsling av populære palestinske ledere.

Lederne for de fem største fraksjonene har for eksempel sittet i fengsel i over tjue år: Marwan Barghouti, den klart mest populære palestinske lederen og sentral aktør i Fatah og PLO (Palestinas frigjøringsorganisasjon), har vært politisk fange i over 23 år, mens lederen for PFLP (Folkefronten for Palestinas frigjøring), Ahmad Sa’adat, har vært politisk fange i snart 24 år. Lederne for Hamas og Islamsk jihad har enten reist i eksil eller blitt drept i Gaza.

og bomberhar nesten hele lederstrukturen i de største politiske partiene i Palestina blitt desimert. De 14 palestinske lederne som kom til Beijing i 2024 for å undertegne en felles avtale, representerte definitivt sine organisasjoner, men de var ikke blant de mest kjente eller mest populære representantene.

Samtalene mellom de 14 partene ville hatt større tyngde om Marwan Barghouti og Ahmad Sa’adat hadde fått delta. Men Israel vil ikke la dem slippe ut av fengsel, selv om palestinerne fortsetter å prioritere dem høyt på sine fangeutvekslingslister. Israel vet at hvis de kan fortsette å kvitte seg med den palestinske politiske ledelsen, vil de gjøre Palestina mer avhengig av Mahmoud Abbas’ kompromisser, av golfstatene og av de ryggradsløse arabiske nabostatene (som Egypt og Jordan). Ingen vil uttale seg direkte for palestinerne eller fremme nødvendigheten av å få en slutt på okkupasjonen.

I diskusjonene har ingen ytret noe om at Israel må betale for gjenoppbyggingen

Utenriks

Aktuelt

Et krigsskip, et frihetens manifest og et ultimatum fra USA.

EU-kommisjonen vil gi tek-selskaper fri tilgang til europeiske borgeres persondata. Den foreslåtte reformen er et tegn på panikk, sier jurist Max Schrems.

Benjamin Netanyahu hyller fredsplanen for Gaza. Men han er langt fra ferdig med krig, ifølge den israelske diplomaten Eran Etzion.

Ny «fredsplan» øker presset på Zelenskyj

USAs militære opptrapping utenfor Venezuela vil gi stikk motsatt effekt av det som er hensikten, mener Daniel García-Peña, Colombias ambassadør i USA.

Skal presset mot blokaden føre fram, må ansvaret plasseres der det hører hjemme.

Det populære Epstein-opprøret seiret i Kongressen. Men Donald Trump har fortsatt måter han kan beskytte den døde milliardærens mektige nettverk på.

– De ser på freden, og vi som forsvarer avtalen, som en trussel

FN godkjente Donald Trumps fredplan. Det gir USA full kontroll i Gaza, sier kritikere.

USA overlater gamle strider til historien når Donald Trump i dag ønsker Saudi-Arabias kronprins velkommen til Det hvite hus. Men uenigheter om Israel kan forsure tonen.

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

Stor usikkerhet før dagens «fredsplan»-votering i FN

Horisont

Fastlands-Tanzania har den siste tida sett den verste uroa siden uavhengigheten.

Umiddelbart etter fjorårets presidentvalg i Russland kom en bølge av oppsiktsvekkende avskjedigelser, arrestasjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.

Folkemordet tar ikke slutt før Palestinas politiske ledere blir fri.

Et krigsskip, et frihetens manifest og et ultimatum fra USA.

EU-kom­mi­sjonen vil gi tek-­­selskaper fri tilgang til europeiske borgeres persondata. Den foreslåtte reformen er et tegn på panikk, sier jurist Max Schrems.

Benjamin Netanyahu hyller freds­pla­nen for Gaza. Men han er langt fra ferdig med krig, ifølge den israelske diplomaten Eran Etzion.

Ny «freds­plan» øker presset på Zelenskyj

USAs militære opp­trap­ping utenfor Venezuela vil gi stikk motsatt effekt av det som er hensikten, mener Daniel García-Peña, Colombias ambassadør i USA.

Skal presset mot blokaden føre fram, må ansvaret plasseres der det hører hjemme.

Det populære Epstein-opprøret seiret i Kongressen. Men Donald Trump har fortsatt måter han kan beskytte den døde milli­ar­dærens mektige nettverk på.

– De ser på freden, og vi som forsvarer avtalen, som en trussel

FN godkjente Donald Trumps fredplan. Det gir USA full kontroll i Gaza, sier kritikere.

USA overlater gamle strider til historien når Donald Trump i dag ønsker Saudi-Arabias kronprins velkommen til Det hvite hus. Men uenigheter om Israel kan forsure tonen.

Derfor er 490.000 billetter fra Kina til Japan blitt returnert

Stor usikkerhet før dagens «­fredsplan»-votering i FN

Fastlands-Tanzania har den siste tida sett den verste uroa siden uavhen­gig­heten.

Umid­del­bart etter fjorårets presi­dentvalg i Russland kom en bølge av oppsikts­vek­kende av­skje­di­gelser, arresta­sjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.

Folke­mor­det tar ikke slutt før Pa­le­stinas politiske ledere blir fri.

EU-kommisjonen vil gi tek-selskaper fri tilgang til europeiske borgeres persondata. Den foreslåtte reformen er et tegn på panikk, sier jurist Max Schrems.

Benjamin Netanyahu hyller fredsplanen for Gaza. Men han er langt fra ferdig med krig, ifølge den israelske diplomaten Eran Etzion.

Ny «fredsplan» øker presset på Zelenskyj

USAs militære opptrapping utenfor Venezuela vil gi stikk motsatt effekt av det som er hensikten, mener Daniel García-Peña, Colombias ambassadør i USA.

Det populære Epstein-opprøret seiret i Kongressen. Men Donald Trump har fortsatt måter han kan beskytte den døde milliardærens mektige nettverk på.

Stor usikkerhet før dagens «fredsplan»-votering i FN

Fastlands-Tanzania har den siste tida sett den verste uroa siden uavhengigheten.

Umiddelbart etter fjorårets presidentvalg i Russland kom en bølge av oppsiktsvekkende avskjedigelser, arrestasjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.

Folkemordet tar ikke slutt før Palestinas politiske ledere blir fri.