Katarina Poensgen

#fff

Kriminalitet og innvandring. Det er de to sakene chilenere er mest opptatt av når de denne helga går til urnene i første runde av presidentvalget.

Det passer godt for ytre høyres kandidat José Antonio Kast fra det republikanske partiet, som leder på meningsmålingene.

Kast vil stramme inn på innvandringen, kutte i offentlige utgifter og å slå hardt ned på kriminelle gjenger. Han er også en uttalt beundrer av ytre høyre-ledere som Donald Trump, Javier Milei, Jair Bolsonaro og Nayib Bukele.

En seier til Kast vil dermed bringe Chile inn i den voksende alliansen av ytre høyre-ledere som er på frammarsj i Amerika.

Chile anses som et av de tryggeste landene i Latin-Amerika. Men antallet væpnede ran, kidnappinger og vold har økt det siste tiåret.

Det har også vært en økning i innvandring, spesielt fra Venezuela og Haiti. At disse sakene er viktige for chilenere, tjener både Kast og Johannes Kaiser fra Det nasjonale libertarianske partiet, et annet ytre høyre-parti.

Slik det ser ut på meningsmålingene nå, vil det bli en andre valgrunde i desember. Der ligger Kast an til å møte Jeanette Jara fra Kommunistpartiet.

Ved siden av være en kamp om Chiles framtid, er det også en kamp om Chiles historie. Venstresida har de siste årene nemlig forsøkt – uten hell – å endre en grunnlov som ble innført under diktatoren Augusto Pinochet.

Diktatur-­forsvarer kan vinne valget

Pernille Solheim

Det er ikke lenge siden styrtrike Tom Barrack (78) byttet USA ut med Levanten. Likevel har han muligens rukket å slå diplomatisk rekord i antall fornærmelser.

USAs ambassadør til Tyrkia og utsending til Syria og Libanon har ikke bare advart libanesiske journalister mot «dyrisk» oppførsel og bedt dem opptre mer «sivilisert». Han har beskrevet Libanon som en «mislykket stat» styrt av «dinosaurer» og fastslått at fred i Midtøsten er «en illusjon».

Ifølge Financial Times har Barrack til og med hevdet at det «ikke finnes noe Midtøsten», men bare et mylder av etniske grupper og klaner. Det kommer fra en mann som selv har røtter i Libanon – noe han ofte framhever selv.

Men ingenting av dette har svekket Barracks innflytelse i regionen. Han har sluppet inn i varmen hos statsledere som ellers har lite til overs for hverandre – Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia, Benjamin Netanyahu i Israel, Joseph Aoun i Libanon og ikke minst Ahmed al-Sharaa i Syria.

Nå bruker han posisjonen sin til å endre Midtøsten for alltid. Og en av få som vet nøyaktig hva planen er, er Barrack selv.

Gjennom årene har Tom Barrack vært å finne røde løpere og gallaer i USAs metropoler, iblant med sin nære venn gjennom 45 år, Donald Trump. De to har holdt sammen selv om Barrack på 80-tallet klarte å selge Plaza-hotellet i New York til Trump for en sum som etter sigende overgikk all fornuft.

Ambassadøren dukker også opp i e-postene til overgriperen Jeffrey Epstein, som ble frigitt denne uka. Der ber Epstein blant annet om bilder av Barrack og et barn. «Få meg til å smile», skriver den nå avdøde milliardæren som i økende grad knyttes til israelsk etterretning.

Selv har Barrack også forbindelser i Gulfen som strekker seg tilbake til 70-tallet. Han har fungert som en slags forretningsrådgiver for medlemmer av den saudiske kongefamilien og får æren for Trump-familiens lukrative relasjon til Gulfens prinser. At Barracks foretrukne presidentkandidat hadde ført valgkamp mot muslimer i 2016, bekymret nemlig de arabiske samarbeidspartnerne hans.

Barrack vil gi Libanon og Syria et tilbud de ikke kan avslå.

Tom Barrack vil endevende Midtøsten med dollar og kjeft

Gustav Gillund

#000

Kina og Russland kan legge ned veto når FNs sikkerhetsråd skal stemme over et resolusjonsforslag fra USA om en internasjonal stabiliseringsstyrke i Gaza.

USA vil ikke selv sende ­soldater til Gaza og ønsker at styrken skal fylles av arabiske land. Disse krever imidlertid at den får FN-mandat.

Nå har USA lagt fram et resolusjonsforslag for Sikkerhetsrådet. Forslaget innebærer også opprettelsen av et såkalt «Fredsråd» – en midlertidig regjering som skal ha overoppsyn med stabiliseringsstyrken.

Rådet skal ifølge Trumps plan ledes av ham selv og britenes tidligere statsminister Tony Blair.

Men diplomater involvert i forhandlingene sier til nyhetsbyrået AP at Russland og Kina, som begge har vetorett i Sikkerhetsrådet, krever at USA stryker punktene om «Fredsrådet» før de gir sin velsignelse til resolusjonen.

Både Kina og Russland støtter ideen om en stabiliseringsstyrke. De vil bare ikke at den skal styres av Trumps «Fredsråd» – men i stedet rapporterer direkte til Sikkerhetsrådet.

Flere arabiske og kinesiske diplomater har ifølge AP også uttrykt at det er for lite informasjon om hvordan «Fredsrådet» skal operere og hvem som skal lede det. De er også bekymret over at resolusjonsforslaget er utydelig når det kommer til etableringen av en palestinsk stat.

I det siste forslaget, som sirkulerte i går, står det at Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) på sikt kan få en rolle i styringen av Gaza. Dette krever imidlertid at de først har gjennomført et «reformprogram», og at «gjenoppbyggingen av Gaza har hatt framgang».

Forsøk på å spre misnøye skaper alvorlige konsekvenser for palestinere i Gaza.

Trumps Gaza-plan møter motbør i FN

Eirik Grasaas-Stavenes

Epstein-saken gir Donald Trump Maga-trøbbel

Den avdøde overgrepsmannen Jeffrey Epstein er tilbake i rampelyset etter at det onsdag ble offentliggjort nye e-poster som bekrefter bånd mellom Epstein og USAs president Donald Trump.

Og mer skal det bli: Kongressen tar nå nye skritt mot å offentliggjøre de såkalte «Epstein-filene»: 11.000 sider med materiale fra etterforskningen av den skandaliserte milliardæren med det mektige nettverket.

I valgkampen var det Trump selv som lovet å offentliggjøre disse dokumentene. Men etter at han kom til makta, avskrev han plutselig hele saken som en svertekampanje fra Demokratene.

Og det er Demokratene som leder an i forsøket på å få filene offentliggjort. Men helomvendingen har også skapt sinne i Trumps egen velgerbase. Flere Maga-stjerner anklager Trump for løftebrudd og svik overfor både Epsteins ofre og «America First».

En av dem er Marjorie Taylor Greene, som lenge var kjent som en av de mest Trump-lojale i hele Kongressen. Denne uka sa hun at «Epstein-filene MÅ frigjøres, hvert navn, hver side, hver forbindelse».

«Dette bør ikke handle om politisk sverting, men om rettferdighet og full åpenhet for Epsteins ofre», sa hun.

Taylor Greene var lenge kjent som en av Trump lojale tilhengere i Kongressen. Hun er nå en av flere i Maga-bevegelsen som har kritisert presidenten for det hun mener er en for liberal visumpolitikk, støtta til Israel og ikke minst – for Epstein-saken.

Taylor Greene er også en av tre republikanere i Representantenes hus som støtter en tverrpolitisk kampanje for offentliggjøring av Epstein-filene.

Trump har distansert seg selv fra Maga-­basen.

Epstein-opprøret vokser

Ole Øyvind Sand Holth

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles? 

Klokka ett om natta 9. mai 2013 sendte Ehud Barak, tidligere statsminister i Israel, en hastemelding til den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein.

«Er du våken? Hvis ja, ring meg», skrev Barak i e-posten.

De hadde deretter en samtale, som Barak i en oppfølgings-e-post ba Epstein om å holde privat. Det skal ha dreid seg om en planlagt tur til Moskva, der Barak håpet å ordne et møte med president Vladimir Putin.

«Jeg synes du bør la Putin vite at du vil være i Moskva. Se om han ønsker privat tid», skrev Epstein i en av e-postene til Barak.

Målet med møtet skal ha vært å overbevise den russiske presidenten om å fjerne den syriske diktatoren Bashar al-Assad fra makta.

Dette kommer fram i en avsløring fra nettstedet Drop Site News, som har gått gjennom tusenvis av e-postene til Barak. Barak dukker også opp i flere av de 20.000 e-postene knyttet Epstein som onsdag ble frigjort av den amerikanske kongressen. Han er der i celebert selskap av folk som Donald Trump, Elon Musk, Peter Thiel og Mohamad bin-Salman – samt norske toppolitikere og diplomater som Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen.

Mye av mediedekningen har dreid seg om at Epstein var en dømt seksualforbryter. Den har også stilt spørsmål ved at hans nettverk ikke distanserte seg tydeligere fra den kontroversielle playboyen. Men de nye dokumentene viser at Epstein også var en globalpolitisk aktør med stor innflytelse verden over.

Og mest påfallende er hans samspill med mektige politikere og etterretningsoffiserer fra ett land, nemlig Israel.

Dette er kanskje nyheter, men det er absolutt ingenting overraskende eller sjokkerende ved det.

Avslørt: Epstein jobbet for Israel

Onsdag morgen våknet ukrainere opp til nyheten om at deres justisminister Herman Halusjtsjenko er blitt avsatt av regjeringen.

Halusjtsjenko har tidligere vært landets energiminister og etterforskes nå som del av en ny, omfattende korrupsjonssak i landets energisektor. Det skal dreie seg om underslag av 100 millioner dollar som blant annet skulle gå til å beskytte kritisk energiinfrastruktur mot russiske missilangrep.

Sentralt i operasjonen står ifølge landets antikorrupsjonsbyrå også Timur Minditsj, en nær alliert og forretningspartner av president Volodymyr Zelenskyj. Han rømte landet dagen før saken ble kjent, skriver ukrainske medier.

Nå vokser sinnet mot presidenten. Maryna Danylyuk-Yermolaieva, en kjent blogger og kritiker av regjeringen, har lagt ut et bilde av poser med bunker med dollarsedler som ble beslaglagt i etterforskningen.

«Dette er grunnen til at du er uten elektrisitet elleve timer om dagen», skriver Danylyuk-Yermolaieva i innlegget, ifølge Kyiv Post.

Det er Ukrainas antikorrupsjonsbyrå (NABU) som over flere dager har publisert detaljer fra etterforskningen. De har jobbet med saken i 15 måneder og hevder å sitte på over 1000 timer med lydopptak.

Etterforskningen dreier seg om det statlige selskapet Energoatom, som opererer fire av Ukrainas kjernekraftverk. NABU skal ha identifisert en gruppe som krevde 10–15 prosent i godtgjørelse fra underleverandører for at de skulle få ­betalt for og beholde sine videre kontrakter med selskapet.

Lederen for operasjonen skal være Timur Minditsj. Han skal være en nær venn av Zelenskyj og medeier av underholdningsselskapet Kvartal 95, der presidenten begynte sin skuespillerkarriere.

Korrupsjonssak ryster Ukraina

Francesca Borri

(tekst og foto

Ingen her bryr seg om Gaza. Slik ingen bryr seg om Jarmuk.

I Syria er det ingen som snakker om Palestina. Ikke engang palestinerne.

Jarmuk ligger rett utenfor sentrum av Damaskus, i enden av en lang og uanselig gate. Før krigen bodde 160.000 av de 560.000 palestinerne i Syria her. Totalt hadde Jarmuk en befolkning på over en million. Men når du i dag kjører gjennom rundkjøringen og forbi et siste kvartal med bilverksteder, så er det ingenting igjen. Bare ruiner.

Bare løshunder og skjelettet av et pariserhjul som fremdeles knirker i vinden.

I 2018 kom Jarmuk under Assads kontroll igjen, men ingen har forsøkt å fjerne bygningsrestene. Ingen har prøvd å vurdere kostnadene av en gjenoppbygging. Det finnes ingen planer, ingen støtte.

Det eneste som finnes, er støvete palestinere med spader og hakker, som reparerer det lille som kan repareres i hus etter hus, selv om de egentlig er rivningsklare.

Derfor er det ingen her som bryr seg om Gaza.

– Jeg tok kontakt med hvert eneste FN-organ jeg kunne, hver eneste NGO, men fikk aldri noe svar, sier Bater Tamim, talsmann for Jarmuk-komiteen.

Nå er Jarmuk like rasert som Gaza. Men det er som om det aldri fantes. Vi er jo bare palestinere,­ er vi ikke?

– Palestinere er ingenting verdt mens de lever, og enda mindre når de er døde

Israels massive angrep har satt Hizbollah «tiår tilbake», skrøt Israels statsminister Benjamin Netanyahu etter at våpenhvilen i Libanon ble inngått i november i fjor.

Et år seinere hevder han at den Iran-støttede militsen allerede reiser seg fra grava.

Netanyahu anklager den libanesiske staten for å ha avsluttet innsatsen for avvæpning av Hizbollah, som den forpliktet seg til i våpenhvileavtalen. Samtidig trapper det israelske militæret opp angrepene mot Libanon, både fra lufta og på bakken. Angrepene retter seg i økende grad mot byggeplasser og sivil infrastruktur for gjenoppbygging av grenseområdene i sør.

– Den libanesiske staten har pistolen rettet mot tinningen, sier folkerettsjurist Nadim Houry på telefon til Klassekampen.

Han er direktør for tankesmia Arab Reform Initiative og tidligere leder for Human Rights Watchs kontor i Libanon.

Ifølge ham er dagens situasjon et farlig spill uten vinnere: Israel og USA setter Libanon i en umulig skvis, der de må velge mellom intensiverte israelske angrep og en forhastet konfrontasjon med Hizbollah.

– Hvis Libanon presser enda hardere på, risikerer de potensielt å utløse en borgerkrig, sier Houry.

Hizbollahs røtter stikker dypt i Sør-Libanon, men få vet sikkert hvor stor militær kapasitet gruppa har i dag.

Alt dette vil kreve litt tid – tid som Israel ikke er villig til å gi. 

– Libanon har pistolen rettet mot tinningen

Når USA bygger murer, må Norge se østover, mener utenriksminister Espen Barth Eide

Europa står i en skvis. På den ene siden trues kontinentets økonomiske modell av USAs tollmurer. På den andre siden gjør Kinas overlegne produksjonsmakt det nesten umulig å konkurrere på elbiler og fornybar energi – industriene som skulle drive europeisk vekst inn i framtida.

Samtidig har Russlands invasjon av Ukraina sendt kontinentet inn i et kostbart opprustningskappløp.

I en slik situasjon, der stormaktene strammer grepet, hva tenker og gjør Norges utenriksminister? Jo, han ser østover.

– Jeg tror det er lurt av europeiske land å styrke samarbeidet med Kina, sier Norges utenriksminister Espen Barth Eide til Klassekampen på telefon fra Beijing, kort tid etter et møte med hans kinesiske kollega Wang Yi.

Eide forteller at Norge allerede nå har identifisert en rekke områder for utvidet samarbeid med Kina.

– Sjømateksporten går som det griner, Wang Yi påsto til og med at han likte geitosten han fikk av meg! sier Eide entusiastisk og viser til Norges innsats for å skape et marked for norske meieriprodukter i Kina.

Det er store ulikheter i europeiske lands syn på Kina. Mens de baltiske landene og EU-kommisjonen ofte stiller seg bak USAs fiendtlige retorikk mot Kina, tar store land som Tyskland og Frankrike ofte en mer pragmatisk holdning.

Andre land igjen, deriblant Spania og Ungarn, har tatt det som ofte omtales som en «sving mot Kina». Spania har aktivt oppsøkt et tettere forhold med den østlige kjempen innenfor investeringer, handel og teknologi.

Barth Eide vil ha mer samarbeid med Kina

Den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado har aldri lagt skjul på at hun ønsker regimeendring i hjemlandet. Hun vil ha det brutale Maduro-regimet fjernet – et ønske hun deler med tusenvis av andre venezuelanere som undertrykkes eller lever i eksil.

Det som har vært mer uklart, er hvordan. Machado appellerer stadig til USA om hjelp til å fjerne Maduro fra makta. Men hva skal denne hjelpa innebære?

Spørsmålet er blitt hyppig debattert etter at Machado fikk årets Nobels fredspris. Flere mener ytre høyre-politikeren ber om militær intervensjon i hjemlandet, og noen hevder fredsprisen øker sjansene for krig.

Machado har til tider svart både vagt og unnvikende på spørsmål fra pressen om hva hun konkret vil at USA skal gjøre. Noen mener derfor at det er feil å si at hun ber om en amerikansk militær intervensjon.

Da Machado fikk årets fredspris, var det for motstanden hun viste overfor Maduro-regimet i fjor sommer. Nicolás Maduro leder et stadig mer autoritært regime som torturerer og forfølger politiske motstandere. Sommeren 2024 erklærte han seier i et presidentvalg observatører slo fast var rigget.

Men Machados kamp for regimeendring begynte ikke med valgfusket i fjor sommer. I 2002, under et kuppforsøk mot Maduros forgjenger Hugo Chávez, signerte hun Carmona-dekretet, som oppløste demokratiske institusjoner i landet.

Og opp gjennom årene har hun flere ganger kommer med uttalelser som vanskelig kan tolkes som annet enn oppfordring til intervensjon.

Machado har heiet fram den største amerikanske styrkeoppbyggingen i Latin-Amerika på flere tiår.

Hva er det fredsprisvinner Maria Corina Machado egentlig ber USA om?

I USA raser mange i Demokratene etter at åtte medlemmer søndag brøt med partiet og støttet en avtale med Donald Trump om gjenåpning av USAs statsapparat. Det skjedde uten at Demokratene hadde fått gjennomslag for sitt krav om å forlenge støtte til helseprogrammet Obamacare.

Knefallet gir kraft til et voksende grasrotopprør i partiet. Særlig rettet sinnet seg mot Chuck Schumer, partiets mektigste politiker og leder av deres gruppe i Senatet, som beskyldes for å stå bak avtalen.

Kongressrepresentant Ro Khanna ble natt til mandag den første høytstående demokraten som åpent tok til orde for å kaste Schumer fra jobben som partileder.

«Senator Schumer er ikke lenger effektiv og bør bli erstattet», skrev Khanna på X. «Hvis du ikke kan kjempe for å hindre at helsekostnader skyter til himmels, hva kan du kjempe for da?»

USAs statsapparat har vært stengt i snart seks uker fordi Republikanerne og Demokratene ikke har klart å bli enige om en ny budsjettavtale. Uenigheten bunner ikke minst i Trumps ønske om å kutte i offentlige helseprogram.

Demokratenes motstand har fått styrke fra målinger som viser at også 80 prosent av befolkningen vil beskytte Obamacare fra Trumps angrep.

Nå åpner vendingen fra de åtte Demokratene for en avstemning om å åpne staten igjen. Det som får mange til å reagere ekstra sterkt, er at knefallet skjer bare dager etter at Demokratene vant en rekke valg og framstår politisk sterkere enn på flere år.

Senator Elizabeth Warren kaller avtalen for «en forferdelig tabbe». Bernie Sanders mener det som skjer, er «veldig, veldig dårlig» og vil øke helsekostnadene for over 20 millioner amerikanere.

Dette skulle vært et ­tidspunkt for styrke. ­Isteden så vi kapitulasjon og et svik av arbeidende 	amerikanere

Ber partileder gå av etter knefall for Trump

Forberedelsene var mange før dagens møte mellom Ahmed al-Sharaa og Donald Trump i Det hvite hus.

Først måtte sanksjonene mot den syriske presidenten, som tidligere var kjent under krigernavnet Abu Mohammed al-Jolani, heves av FNs sikkerhetsråd. Amerikanske diplomater presset på og fikk resolusjonen vedtatt før det første syriske presidentbesøket til Washington noensinne.

Så ble Sharaas navn fjernet fra USAs liste over internasjonale terrorister.

Selv skrudde den syriske presidenten på sjarmen i forkant av møtet. Han åpnet for militær amerikansk tilstedeværelse på en flybase i Damaskus og slo i helga til mot Den islamske statens (IS) celler over hele landet. Syriske sikkerhetsstyrker beslagla våpen og eksplosiver og pågrep 71 personer i 61 ulike aksjoner, ifølge den statlige tv-kanalen Al Ekhbariya.

I jakta på permanent opphevelse av amerikanske Syria-sanksjoner, er det ventet at Sharaa formelt vil slutte seg til den USA-ledede internasjonale koalisjonen mot IS i dag.

Etter tiår med diplomatisk isfront er Syria og USA nå på bølgelengde. Og dette gjelder ikke bare USA: En vellykket diplomatisk offensiv det siste året har ført Sharaa inn i varmen i internasjonale fora.

Det skjer selv om situasjonen i Syria fortsatt er ustabil. Voldelige sammenstøt og sekteriske hevnangrep sprer frykt, særlig blant minoritetsgrupper på kysten og i sør. De har blitt angrepet av regjeringslojale militser som myndighetene verken har klart å stoppe eller straffe.

I oktober advarte FNs avtroppende Syria-utsending, norske Geir O. Pedersen, om at Syria kan bli et nytt Libya uten en «kursendring». Den sekteriske volden og det treige reformtempoet gjør at landet «balanserer på knivseggen», sa han i et intervju med Financial Times.

USA tar en stor sjanse på Ahmed al-Sharaa og Syria.

2006: Abu Ghraib 2025: Det hvite hus

Aktuelt

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist  og journalist

Omfanget av den politiske volden i Putins Russland er for lengst større enn i alle andre tidsrom siden Stalin. Men i dag er ofrene for undertrykkelsen også mennesker med rikdom og makt som maktapparatet egentlig skulle beskytte: De som tilhører landets styrende klasse.

Før krigen var arrestasjoner av oligarker eller høytstående embetsmenn svært sjeldne og skjedde bare når noen brøt regimets uskrevne tabuer (som ved å kritisere presidenten offentlig). Så langt i 2025 er minst 155 embetsmenn på nivå med minister, guvernør, viseguvernør eller borgermester i et regionsenter blitt arrestert – altså blant de to–tre tusen mest innflytelsesrike menneskene i staten.

ble den uformelle immuniteten til den styrende eliten styrket. I 2022 ble det nesten ikke reist nye straffesaker mot høytstående rangspersoner, og fengslinger i gamle saker fra før krigen falt til et minimum. Invasjonen av Ukraina og eskaleringen i forholdet til Vesten kom som et sjokk for de fleste i den styrende klassen.

Noen oligarker forlot landet, og lekkede lydopptak til sosiale nettverk av samtaler mellom tilsynelatende lojale tjenestemenn avslørte hvor dyp misnøyen med Kremls nye krigskapittel var hos eliten. Kanskje forsto Putin og hans nærmeste dette og fryktet å provosere eliten for mye – for å unngå at misnøyen skulle slå ut i et kupp.

 brått våren 2024, umiddelbart etter presidentvalget. Da kom det en bølge av oppsiktsvekkende avskjedigelser, arrestasjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.

Den Kreml-lojale statsviteren Jevgenij Mintsjenko oppsummerer undertrykkelsesspiralen slik: «Elitene er i en nærmest hysterisk tilstand. Stabiliteten er borte, det finnes ingen klare spilleregler for hva man må gjøre for ikke å bli satt i fengsel eller fratatt alt.»

Delvis henger Kremls politikk med «ildgivning mot hovedkvarterene» sammen med omfordelingen av eiendom som krigen har utløst. Som svar på vestlige sanksjoner nasjonaliserte russiske myndigheter eiendelene til multinasjonale selskaper som IKEA og McDonald’s da disse forlot landet.

Deretter fulgte eiendelene til forretningsfolk som åpent fordømte krigen og hadde flyktet til Vesten. Disse eiendelene ble snart solgt billig til oligarker og selskaper med nære bånd til Kreml.

 krig i Ukraina, utgjør nå kjernen i det uformelle «krigspartiet». De innså snart at omfordelingen av eiendeler kunne komme til å fortsette. Det ville være mulig å sluke stadig nye bedrifter, med krigen som påskudd og statens undertrykkelsesapparat som verktøy.

De som har beriket seg på Putins krig i Ukraina, utgjør nå kjernen i det uformelle ‘krigspartiet’

Nå lever hvert medlem av eliten i frykt for arrestasjon

Vijay Prashad

indisk historiker

Sakte trer det fulle bildet av Israels ødeleggelser i Gaza fram. Israels bombing av Gaza førte til total ødeleggelse av 190.115 bygninger og nesten total ødeleggelse av ytterligere 330.500 boligenheter, ifølge det palestinske statistikkbyrået Palestinian Central Bureau of ­Statistics (PCBS).

Den konstante artilleriilden og bombingen i folkemordets 734 dager førte til at 85 prosent av Gazas vann- og kloakksystemer er rasert. Bare ett helsesenter var fortsatt åpent i Gaza da våpenhvilen trådte i kraft, og 94 prosent av alle sykehus og klinikker er fullstendig ødelagt eller sterkt skadet. Ifølge PCBS er Gaza i dag ubeboelig.

 det fulle omfanget av den fysiske og psykiske skaden som er påført Gazas folk.

Det er også vanskelig å få forstå fullt ut hvordan livet til de overlevende etter folkemordet skal kunne bygges opp igjen. I februar 2025 publiserte FN, EU og Verdensbanken en foreløpig vurdering som anslår at gjenoppretting og gjenoppbygging vil kreve 53,2 milliarder dollar brukt gjennom ti år, og at 20 milliarder er nødvendig i løpet av de neste tre årene for å bygge opp igjen infrastruktur, gjenopprette nødvendige tjenester og få i gang en ødelagt økonomi.

En egyptisk plan kom fram til samme overslag på 53 milliarder dollar, men over fem år. Alle øyne vendes mot golfstatene når det blir snakk om hvem som skal ta regningen, men det er ikke noe palestinerne kan regne med. Og i diskusjonene har ingen ytret noe om at Israel må betale for gjenoppbyggingen.

 til at det ikke finnes noen tydelig stemme som krever krigsskadeerstatning fra Israel, er at den palestinske politikken i seg selv har lidd skade etter den langvarige okkupasjonen og Israels politikk med målrettede attentater mot og fengsling av populære palestinske ledere.

Lederne for de fem største fraksjonene har for eksempel sittet i fengsel i over tjue år: Marwan Barghouti, den klart mest populære palestinske lederen og sentral aktør i Fatah og PLO (Palestinas frigjøringsorganisasjon), har vært politisk fange i over 23 år, mens lederen for PFLP (Folkefronten for Palestinas frigjøring), Ahmad Sa’adat, har vært politisk fange i snart 24 år. Lederne for Hamas og Islamsk jihad har enten reist i eksil eller blitt drept i Gaza.

og bomberhar nesten hele lederstrukturen i de største politiske partiene i Palestina blitt desimert. De 14 palestinske lederne som kom til Beijing i 2024 for å undertegne en felles avtale, representerte definitivt sine organisasjoner, men de var ikke blant de mest kjente eller mest populære representantene.

Samtalene mellom de 14 partene ville hatt større tyngde om Marwan Barghouti og Ahmad Sa’adat hadde fått delta. Men Israel vil ikke la dem slippe ut av fengsel, selv om palestinerne fortsetter å prioritere dem høyt på sine fangeutvekslingslister. Israel vet at hvis de kan fortsette å kvitte seg med den palestinske politiske ledelsen, vil de gjøre Palestina mer avhengig av Mahmoud Abbas’ kompromisser, av golfstatene og av de ryggradsløse arabiske nabostatene (som Egypt og Jordan). Ingen vil uttale seg direkte for palestinerne eller fremme nødvendigheten av å få en slutt på okkupasjonen.

I diskusjonene har ingen ytret noe om at Israel må betale for gjenoppbyggingen

Hvem snakker for Palestina?

Kajsa Ekis Ekman

svensk forfatter og journalist

Fredsprisen burde legges ned helt og holdent, er min konklusjon etter årets fiasko.

Man kunne jo ha tenkt seg at Nobels fredspris skulle gå til noen som har stoppet en krig. Det er ikke akkurat noen mangel på kriger i verden for tida, eller mennesker som er opptatt av å få slutt på dem.

I stedet går prisen til en politiker i et land som ikke har noen krig i det hele tatt, og som ikke har hatt det på mange år. Den eneste som gjør alt for at det skal bli krig, er faktisk årets fredsprisvinner.

 María Corina Machado er kjent for å være den mest uforsonlige hauken i hele opposisjonen i Venezuela. Hun klarer ikke å komme til makta selv om hun har forsøkt i flere tiår. I 2004 forsøkte hun å avsette Hugo Chávez i en folkeavstemning, i 2012 vant hun ikke engang opposisjonens primærvalg.

Hun har boikottet andre valg, og ved det siste valget ble hun utestengt fra å stille. Opposisjonen har forsøkt å gjennomføre militærkupp i både 2002 og 2019 – men Machado har ikke vært i stand til å få i gang noe betydelig folkelig opprør.

, i klassisk latinamerikansk høyresidetradisjon, bedt USA om å gripe inn. Da USA i 2019 utnevnte Juan Guaidó – som aldri hadde stilt til presidentvalg og som de fleste i landet ikke visste hvem var – til «president» i Venezuela, presset Machado på for at Guaidó skulle aktivere grunnlovens paragraf 187.11 og ønske utenlandske tropper velkommen på venezuelansk jord.

Når dette skjedde, var planen at Guaidó skulle avholde et valg der hun selv skulle stille som presidentkandidat.

Hun har bedt Nato om å aktivere FN-prinsippet «R2P» – Responsibility to Protect, det samme som ble brukt i Libya – i Venezuela. I 2018 sendte hun et brev til Netanyahu og Argentinas daværende president Macri, der hun ba om hjelp til å avsette Maduro. Ellers, skriver hun, «vil den regionale og globale sikkerheten stå i fare».

derfor hun har fått prisen akkurat nå. USA har trappet opp sine utenomrettslige henrettelser og bombeangrep i farvannet utenfor Venezuela i løpet av sommeren, og har så langt drept minst 40 mennesker.

Man kunne jo ha tenkt seg at Nobels fredspris skulle gå til noen som har stoppet en krig

Utenriks

Aktuelt

Han beundrer diktatoren Augusto Pinochet. Nå er José Antonio Kast favoritt til å bli Chiles neste president.

Trumps grå eminense i Levanten har forbindelser til både saudiske kongelige og Jeffrey Epstein.

USA ber om FN-mandat til stabiliseringsstyrken i Gaza. Kina og Russland er ikke overbevist.

Epstein-opprøret vokser

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles?

Ukrainske korrupsjonsjegere har avdekket underslag av milliarder som skulle beskytte energisektoren mot russiske angrep. I sentrum står en nær venn av president Volodymyr Zelenskyj.

Ingen her bryr seg om Gaza. Slik ingen bryr seg om Jarmuk.

– Libanon har pistolen rettet mot tinningen

Når USA bygger murer, må Norge se østover, mener utenriksminister Espen Barth Eide

Hun gjør alt annet enn å si det rett ut.

Demokrat-leder Chuck Schumer kapitulerte for Donald Trump. Nå krever hans egne partifeller at «svikeren» gir etter for grasrotopprøret fra venstre.

2006: Abu Ghraib 2025: Det hvite hus

Horisont

Umiddelbart etter fjorårets presidentvalg i Russland kom en bølge av oppsiktsvekkende avskjedigelser, arrestasjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.

Folkemordet tar ikke slutt før Palestinas politiske ledere blir fri.

At den norske Nobelkomiteen lar seg bruke av imperialistiske krigsinteresser, er helt i tråd med Europas nye rolle.

Han beundrer diktatoren Augusto Pinochet. Nå er José Antonio Kast favoritt til å bli Chiles neste president.

Trumps grå eminense i Levanten har forbin­delser til både saudiske kongelige og Jeffrey Epstein.

USA ber om FN-mandat til stabi­li­se­rings­styrken i Gaza. Kina og Russland er ikke overbevist.

Epstein-opprøret vokser

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-stats­mi­nister til felles?

Ukrainske korrup­sjons­je­gere har avdekket underslag av milliarder som skulle beskytte energi­sek­toren mot russiske angrep. I sentrum står en nær venn av president Volodymyr Zelenskyj.

Ingen her bryr seg om Gaza. Slik ingen bryr seg om Jarmuk.

– Libanon har pistolen rettet mot tinningen

Når USA bygger murer, må Norge se østover, mener utenriks­mi­nister Espen Barth Eide

Hun gjør alt annet enn å si det rett ut.

Demokrat-leder Chuck Schumer kapi­tu­lerte for Donald Trump. Nå krever hans egne parti­fel­ler at «svikeren» gir etter for grasrot­opp­røret fra venstre.

2006: Abu Ghraib 2025: Det hvite hus

Umid­del­bart etter fjorårets presi­dentvalg i Russland kom en bølge av oppsikts­vek­kende av­skje­di­gelser, arresta­sjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.

Folke­mor­det tar ikke slutt før Pa­le­stinas politiske ledere blir fri.

At den norske Nobel­ko­mi­teen lar seg bruke av impe­ria­lis­tiske krigs­in­ter­esser, er helt i tråd med Europas nye rolle.

Trumps grå eminense i Levanten har forbindelser til både saudiske kongelige og Jeffrey Epstein.

USA ber om FN-mandat til stabiliseringsstyrken i Gaza. Kina og Russland er ikke overbevist.

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles?

Ukrainske korrupsjonsjegere har avdekket underslag av milliarder som skulle beskytte energisektoren mot russiske angrep. I sentrum står en nær venn av president Volodymyr Zelenskyj.

Når USA bygger murer, må Norge se østover, mener utenriksminister Espen Barth Eide

Demokrat-leder Chuck Schumer kapitulerte for Donald Trump. Nå krever hans egne partifeller at «svikeren» gir etter for grasrotopprøret fra venstre.

Umiddelbart etter fjorårets presidentvalg i Russland kom en bølge av oppsiktsvekkende avskjedigelser, arrestasjoner og underlige selvmord blant tidligere urørlige embetsmenn.

Folkemordet tar ikke slutt før Palestinas politiske ledere blir fri.

At den norske Nobelkomiteen lar seg bruke av imperialistiske krigsinteresser, er helt i tråd med Europas nye rolle.