Amal A. Wahab

#fff

Elleve år etter at Saudi-Arabia gikk til krig mot houthiene i Jemen, har kongedømmet fortsatt ikke klart å beseire den Iran-allierte militsen. Tvert imot har militsen vist at de fortsatt kan ramme mål over hele kongedømmet.

De siste ukene har de angrepet flyplassen i hovedstaden Riyadh fire ganger. Flere internasjonale flyselskaper har måttet innstille avganger.

Etter at Saudi-Arabia tirsdag bombet oljeanlegg i Jemen, svarte houthiene med å angripe oljegiganten Aramcos hovedkontor i Dhahran øst i Saudi-Arabia, flyplassen i Riyadh og Aramcos oljeraffineri i Riyadh.

Angrepene setter ikke bare Saudi-Arabias militære prestisje på spill. De truer også kronprins Mohamed Bin Salmans ambisiøse Visjon 2030, som han lanserte i 2016, for å redusere avhengigheten av oljeinntektene gjennom investeringer i industri, teknologi, turisme og nye næringer.

Planen baserer seg på å trekke utenlandske investeringer, og det krever stabilitet og tillit fra utenlandske investorer. Kan Saudi-Arabia framstå som et trygt investeringsland når houthienes missiler og droner fortsetter å ramme mål langt inn i landet?

Saudi-Arabia mangler ikke økonomiske ressurser til å fortsette krigen. Landet har over 500 milliarder dollar i valutareserver og lav statsgjeld. I tillegg forvalter det statlige investeringsfondet Public Investment Fund (PIF) verdier på over 900 milliarder dollar.

Mellom 2021 og 2025 investerte fondet over 199 milliarder dollar i prosjekter tilknyttet Visjon 2030.

Saudi-Arabia kan dermed finansiere store deler av omstillingen selv, men utenlandske investorer er viktige for å dele kostnadene og risikoen. Internasjonale selskaper kan dessuten tilføre teknologi, kompetanse og tilgang til nye markeder.

Jemen-­krigen er en ­gordisk knute for bin ­Salman.

Krigen mot houthiene truer Mohammed bin Salmans store visjon

Katarina Poensgen

#000

Det har sett mørkt ut for venstresida i Brasil de siste ukene. Flávio Bolsonaro fra ytre høyre vant første valgrunde og har ledet på målingene fram mot den ­avgjørende valgomgangen 25. oktober.

Men president Luiz Inácio Lula da Silva har nylig vunnet en viktig politisk seier som kan gi ny vind i seilene. Onsdag kveld vedtok Senatet et av Lulas viktigste valgløfter: å avskaffe seksdagers arbeidsuke.

Samtidig krymper forspranget til Bolsonaro på meningsmålingene.

Senatorene i Brasília vedtok en grunnlovsendring som reduserer den maksimale ordinære arbeidstida fra 44 til 40 timer i uka, uten lønnskutt. Arbeidstakere som omfattes av ordningen, skal sikres to betalte fridager i uka.

Lula, som selv har bakgrunn som fagforeningsleder, omtalte reformen som en «historisk seier for millioner av arbeidere».

«Det betyr mer tid til å leve, hvile, være sammen med familien, se barna vokse opp, ta vare på seg selv og nyte livet», sier han i en uttalelse.

Ekspresident Jair Bolsonaros sønn, senator Flávio, har lenge vært motstander av Lulas arbeidslivsreform, men snudde tidligere denne uka og stemte for endringen. Meningsmålinger viste at over 70 prosent av befolkningen støttet den.

Reformen retter seg særlig mot arbeidstakere innen detaljhandel, restaurant- og hotellbransjen, der mange har lave lønninger. Ifølge The Guardian er dette også blant gruppene Lula har mistet mest støtte fra siden valgseieren i 2022.

Kan Lulas kutt i arbeidsuka snu skjebnevalget?

Pernille Solheim

Maria Høy Hansen

I parlamentssalen i Ramallah på den okkuperte Vestbredden ligger støvet på de folke­valgtes pulter så tjukt at man kan tegne i det. «28/11» står det skrevet i støvet på flere av pultene – dagen palestinerne skulle gå til parlamentsvalg for første gang siden 2006.

Mer enn halvparten av befolkningen skulle for første gang stemme i et nasjonalt valg. Men som i 2021 ble også årets valg avlyst, eller rettere sagt utsatt, forrige helg. Den uttalte årsaken er den samme som sist: «hindringer» pålagt av Israel, men også «behovet for å skape passende politiske, sikkerhetsmessige og lokale forhold», ifølge det palestinske nyhetsbyrået Wafa.

Deler av taket her inne har rast sammen, og det knaser under føttene selv om vi går på teppegulv. Strømregningene er visst ikke betalt siden 2020, skriver Le Monde.

På vei hit tidligere i dag fikk vi på telefon beskjed av Fatah-politikeren Qadura Fares om å «se opp for slangene» i det forfalne parlamentet.

De eneste levende skapningene vi finner her, er imidlertid en gruppe menn som går rundt med et stort ark og ser seg litt bekymret omkring. De er ingeniører, viser det seg.

En av dem står sammen med parlamentspresidentens rådgiver, Ibrahim Kreisha, og inspiserer de folkevalgtes vinrøde skinnstoler. Stolene er helt utmerket og må beholdes, mener Kreisha.

Nei, svarer ingeniøren Khaled. De tar for stor plass.

– Denne bygningen var en skole en gang – for 70 år siden eller noe sånt. Nå kollapser den, sier Tahsin Alawneh, som har kommet ned fra kontoret sitt i nabobyggets øverste etasje for å møte oss.

Dette er ikke enkelt. Det er risikabelt, faktisk.

– Kanskje sitter vi i disse setene en dag

Mer enn sju måneder etter at USA og Israel innledet krigen mot Iran, er ­konflikten fortsatt fastlåst. ­Forhandlingene har ikke ført fram, og Hormuzstredet, som var åpent før krigen, er blitt et av de viktigste strids­spørsmålene mellom USA og Iran.

Ifølge en avsløring fra CNN torsdag sier ­høytstående kilder at Pentagon har ­utarbeidet nye angrepsplaner mot Irans energiinfrastruktur og gjenværende atomanlegg, blant dem det underjordiske anlegget kjent som Pickaxe Mountain – der USA og Israel mener Teheran har lagret ­deler av landets atomprogram.

Planen er klar til å iverksettes med en gang USAs president gir klarsignal. Ifølge Axios diskuterte Israels statsminister Benjamin Netanyahu og USAs president Donald Trump i forrige uke muligheten for en ny offensiv mot Iran før mellomvalget 3. november.

Iran har varslet at en ny amerikansk storoffensiv vil bli møtt med langt kraftigere og mer omfattende gjen­gjeldelsesangrep enn tidligere.

Ett av alternativene som skal være oppe til diskusjon i USA, er å bruke GBU-43/B Massive Ordnance Air Blast (Moab), populært kalt «mother of all bombs» eller «alle bombers mor». Det er den største ikke-kjernefysiske bomba i USAs arsenal. Bomba har bare blitt brukt én gang før, da Trump beordret bombing av et tunnelkompleks brukt av IS i Afghanistan i 2017.

Eksperter er imidlertid usikre på om den vil kunne ødelegge iranske underjordiske installasjoner. Det er ikke gitt at bombene vil trenge dypt nok ned til de godt beskyttede anleggene.

Det er heller ikke sikkert nye militære angrep vil få Iran til å kapitulere. Ifølge CNN stilles det spørsmål om Det hvite hus i det hele tatt har en strategi for å ende krigen.

Samtidig er Iran-krigen svært upopulær i USA. Ifølge en måling fra Economist/Yougov publisert onsdag, ­mener 56 prosent av de spurte at beslutningen om å gå til krig mot Iran var feil. Bare 29 prosent mener den var riktig.

USA vurderer å bruke monsterbombe i Iran

Eirik Grasaas-Stavenes

Angie Nixon gråt da hun ble intervjuet i et tv-studio i Florida forrige uke. Den 42 år gamle fagforeningsaktivisten og lokalpolitikeren hadde grunn til å være opprørt. Dagen i forveien hadde USAs visepresident J.D. Vance snakket om henne i en tale foran tusenvis av Floridas Maga-entusiaster.

«Mine damer og herrer. Når Angie Nixon kaller seg sosialist, mener jeg det riktige svaret er: Da kan du for helvete komme deg ut herfra. Du hører ikke hjemme i Amerika hvis det er dette du mener», hadde Vance sagt.

Nixon, som er Demokratenes Florida-kandidat til Senatet i høstens mellomvalg, svarte etterpå at dette var «veldig trist» å høre, «særlig når jeg vet at jeg kommer fra folk som var med på å bygge dette landet».

Men det var ikke ordene til Vance som fikk Nixon til å gråte.

I sommer vant USAs sosialdemokratiske og sosialistiske venstreside en rekke overraskende seiere i Demokratenes primærvalg. Og Angie Nixon sto for den aller største.

Hun jobbet i flere år for fagforbundet Seiu og andre grasrotorganisasjoner i Florida før hun ble valgt inn i delstatsparlamentet i 2020. I hjembyen Jacksonville driver hun en bokhandel og kafé som tilbyr matutdeling og informasjon om psykisk helse.

Før primærvalget i sommer meldte Nixon seg inn i Democratic Socialists of America (DSA). I valgkampen snakket hun først og fremst om hvor dyrt og dårlig så mye hadde blitt, både boliger, helsevesen, skoler og barneomsorg.

Men også DSAs nasjonale ledelse ble tatt på senga da Nixon vant. Heller ikke venstreprofiler som Bernie Sanders eller Alexandria Ocasio-Cortez hadde støttet den ukjente kandidaten få trodde hadde noen vinnersjanser.

Det er absolutt ingenting radikalt eller ekstremt med dette.

Kan denne aleinemora skape et nytt venstresjokk i Maga-sumpen?

Europa og USA har den siste tida arbeidet med et forslag til en fredsavtale for Ukraina. Men da ukrainske og amerikanske delegasjoner møttes i Miami sist fredag, ble fredsarbeidet overskygget av en konfrontasjon, ifølge kilder til Washington Post og Financial Times.

Den ukrainske delegasjonen skal ha blitt tatt på senga da USA kunngjorde at president Donald Trump hadde inngått en avtale med Russlands president Vladimir Putin om å kjøpe russisk diesel som tidligere var underlagt sanksjoner.

I tillegg skal Trumps utsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner ha truet med å stanse deler av USAs våpenleveranser og etterretningsstøtte til Kyiv dersom Ukraina ikke stanser angrepene mot russiske oljeraffinerier.

Forhandlerne arbeider med en plan som skal gjøre en fredsavtale mer attraktiv for både Ukraina og Russland, gjennom både økonomiske fordeler og sikkerhetsgarantier. Det opplyser en amerikansk tjenesteperson til Washington Post-skribent David Ignatius.

Ifølge tjenestepersonen består forslaget av fire hovedelementer:

: Økonomisk støtte til å bygge opp igjen Ukraina etter krigen.

: USA og europeiske land skal love å svare militært dersom Russland angriper Ukraina igjen.

: Tettere økonomisk samarbeid mellom Russland, Ukraina og Europa, blant annet gjennom mulig eksport av russisk olje og gass til Europa.

Budskapet til Putin vil være: Ikke bare avslutt krigen med Ukraina. Inngå også en avtale med Europa.

Fredsplan kan drukne i diesel

Jareh Jaghoub er med sine 85 år eldre enn staten Israel. Den staute, tradisjonelt kledde mannen holder seg på bakken mens barnebarna klatrer opp i toppen av oliventreet.

Vi er i Beita, sør for Nablus nord på den okkuperte Vestbredden. Ungdommene pisker greinene på treet med pinner, og for hvert slag treffer nye oliven filtduken som er brettet ut på bakken under.

Jareh bruker bare den ene hånda til å plukke. Den andre hviler på en stokk.

– Jeg har fire olivenlunder – i sør, nord, øst og vest – men ingen steder er trygge, sier han.

Gjennom sitt lange liv i Palestina har han aldri opplevd en tid verre enn akkurat nå. Farene truer overalt, hele tida.

En drone brummer i lufta over oss. Situasjonen er spent, men vi er trygge, i motsetning til mange andre på Vestbredden akkurat nå.

Det tikker inn meldinger på felleschatten til bøndene i området, og Jarehs sønn Marib videreformidler mens resten av flokken plukker. Først meldes det om bosetterangrep mot olivenplukkere i al-Harayek rett sør for oss, og deretter i Bir Saleh i øst.

Til slutt kommer det også meldinger om angrep på fjellet al-Orma to kilometer nord.

Det palestinske folkets blod gir kraft til det israelske valget.

Høster oliven i et landskap hjemsøkt av bosettervold

Gustav Gillund

Etter flere uker med intensive forhandlinger, som flere ganger har truet med å sende et av verdens største handelsforhold utfor stupet, har EU og Kina omsider kommet til enighet om en avtale.

Det mest sentrale i avtalen er at partene er blitt enige om å halvere importen av kinesiske hybridbiler til Europa.

Kinas innrømmelse kommer en uke etter at Tyskland og Frankrike truet med et nytt supervåpen, som ville ha kuttet Kinas tilgang til det europeiske markedet over natta.

EU er ventet å ha importert hele 800.000 hybridbiler før året er omme. Med den nye avtalen settes det nå et tak på 350.000 hybridbiler i året fram til 2030, med rom for en økning på 6 prosent hvert år.

Den raskt voksende importen av kinesiske elbiler har skapt panikk i EU. Flere land, særlig Frankrike og Tyskland, makter ikke å konkurrere med kinesisk produksjonsmakt og står overfor en eskalerende avindustrialisering og raskt økende arbeidsledighet.

Nå skal EU endelig ha fått gehør for bekymringene sine i Beijing.

– Dette åpner for å kutte Kinas eksport med mer enn halvparten, sa EUs handelskommissær Maroš Šefčovič etter samtalene i Beijing.

I tillegg til å halvere sin andel av EUs marked for hybridbiler skal Kina også redusere tollen på varer fra EU verdt til sammen 4,47 milliarder euro. Kina sier også at landet vil vurdere å utvide lisensene for sjeldne jordarter.

Dette åpner for å kutte Kinas eksport med mer enn halvparten.

Kina gir etter for EU-press

USAs venstresidehåp fikk huset raidet av FBI

Ved morgengry mandag ransaket agenter fra Donald Trumps føderale politi hjemmet til demokraten Ilhan Omar.

Kongressrepresentanten fra Minnesota har i flere år vært skyteskive for Trump og USAs Maga-bevegelse.

– Personlig har jeg alltid oppfattet henne som tvers igjennom korrupt (...) Jeg synes hun er et forferdelig menneske, sa Trump etterpå.

Seinere samme dag, på et valgkampmøte i Ohio, slaktet han både Omar og den demokratiske senatskandidaten i Michigan, Abdul El-Sayed.

De er begge muslimer og tilhører en venstreside som nå er på offensiven før kongressvalget 3. november.

«Somaliske banditter, gjenger fra den tredje verden og jihadist-sympatisører hører ikke hjemme i Amerika. Vi må få dem til helvete ut herfra!», sa Trump, som selv er under hardt press før valget.

Ransakingen ble gjennomført av HSI, etterforskningsavdelingen i USAs immigrasjons- og tollmyndighet Ice. Etterforskningen skal dreie seg om mulige uregelmessigheter i innvandringsdokumenter som Omars nå avdøde far fylte ut da hun var barn.

Omar flyktet fra borgerkrigen i Somalia som åtteåring. Etter fire år i en flyktningleir i Kenya kom hun til USA i 1995, tolv år gammel.

Trump vil skremme sine politiske motstandere, mediene og alle som er uenige med ham.

I USA sender upopulære Donald Trump føderale agenter hjem til sine politiske fiender

Yngvild Gotaas Torvik

Fredag ettermiddag, bare timer etter at folkerettsbautaen Navi Pillay ble tildelt Nobels fredspris, annonserte USA institusjonelle sanksjoner mot Den Internasjonale straffedomstolen (ICC).

«Vi vil forby transaksjoner med denne useriøse domstolen, kutte ressursene deres og lamme evnen den har til å operere», sa USAs utenriksminister Marco Rubio i en videoinnspilt erklæring.

Selv om Trump-regjeringens grep var lenge varslet, er situasjonen «ekstremt alvorlig», sier jussprofessor og folkerettsekspert Sergey Vasiliev til Klassekampen på videolenke fra Nederland, hvor han jobber ved Open Universiteit.

Vasiliev mener det er fare for at ICC «kan dø en institusjonell død» og peker på at sanksjonene gjør det forbudt for amerikanske selskaper å levere varer og tjenester til domstolen.

– Med tanke på hvor betydelig avhengigheten av amerikanske produkter er innen bank, finans, IT og en rekke andre områder, kan dette i bunn og grunn lamme domstolens arbeid i alle saker, sier Vasiliev.

Etter at ICC i 2024 utstedte arrestordrer mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant, har til sammen 11 personer ved i ICCs påtalemyndighet, dommerbenk og i staben for øvrig blitt ilagt personlige sanksjoner.

Nå føres altså hele domstolen som institusjon opp på samme liste. Rubio sa da han annonserte sanksjonene at USA hadde gitt ICCs 125 medlemsland tid og mulighet til å tøyle domstolen, for å få den til å føye seg etter USAs krav om å droppe etterforskningen i Afghanistan og å trekke tilbake arrestordrene mot israelske ledere.

Disse kravene har ikke blitt oppfylt, konstaterte Rubio i sin begrunnelse.

Vi er for lengst forbi stadiet med diplomatiske uttalelser.

– Dette er et sannhetens øyeblikk

USA forsøker å presse Ukraina til å gi opp angrepene mot russiske oljeraffinerier, et av de viktigste strategiske pressmidlene landet har mot Russland.

Ifølge Financial Times skal Washington de siste dagene ha ringt flere europeiske og ukrainske myndighetspersoner og truet med å stanse deler av de amerikanske våpenforsyningene til Ukraina, samt etterretningsdelingen, med mindre angrepene opphører.

På fredag annonserte USAs president Donald Trump at han hadde inngått en avtale med Russlands president Vladimir Putin om å kjøpe tidligere sanksjonert russisk diesel, i et forsøk på å få ned prisene i USA før et viktig mellomvalg neste måned.

Ukrainas dronekampanje mot russiske raffinerier har ført til en drivstoffkrise i Russland. Kreml har svart med å innføre et forbud mot eksport av diesel.

«Han går og angriper dieselen», sa Trump til journalister lørdag og la til at administrasjonen hans hadde bedt Kyiv la være.

Søndag erklærte Trump en «energivåpenhvile» mellom partene.

Zelenskyjs kontor sa imidlertid at de ikke kjente til noen avtale, og Russland avslo avtalen kort tid etter.

Ifølge Financial Times skal USA ha truet med å suspendere en innkjøpsmekanisme for amerikanske våpen, kalt Purl (Prioritised Ukraine Requirements List).

Jeg foreslår at de får en ny leder som kan få til en avtale.

Trump truer med å stanse våpen til Ukraina

På et gatehjørne i al-Tur i Øst-Jerusalem er mødrene Asma, Siham og Rania samlet i skyggen rundt et campingbord. De sender arabiske ka’ak-brød fra hånd til hånd og dypper bitene i hummus mens de småprater seg imellom.

Bare noen meter unna ligger alt de eier gjemt under steinmassene i en gigantisk haug.

Kvinnenes femetasjes leilighetsbygg sto der intakt natt til i går. Nå fins det ikke lenger.

– Vi hadde invitert dere inn hvis vi hadde et hus, og gitt dere mat og drikke. Vi liker å ha gjester, sier Ranias sønn Yousef.

Han har allerede bydd oss på både brød og iste.

Det har gått litt over et døgn siden beboerne her fikk uanmeldt besøk av israelske soldater, rivningsarbeidere og selveste Itamar Ben-Gvir – Israels nasjonale sikkerhetsminister. Midt i den israelske valgkampen kom den beryktede ministeren hit for å lage sosiale medier-innhold av gravemaskiner som knuste hjemmet til nærmere 70 palestinere.

Resultatet ble en video publisert på X, der Ben-Gvir selv snakker til kameraet fra førersetet i en gravemaskin.

«I min styringsperiode river og river og river og river vi», sier han oppglødd i videoen.

Hvis det var en eneste jøde i denne bygningen, hadde ikke dette skjedd.

– Vi hadde invitert dere inn hvis vi hadde et hus

Aktuelt

Lily Lynch

amerikansk analytiker

Valgene i Serbia har bydd på få overraskelser i de siste 14 årene. I prinsippet var det konkurransepregede valg, men likevel visste man alltid hvem vinneren ville være på forhånd. Siden 2012 har denne vinneren vært president Aleksandar Vucic og hans parti SNS (Serbias progressive parti).

Det høyreorienterte populistiske partiet kom til makta etter å ha lovet å rydde opp i korrupsjonen og få Serbia inn i EU, men har levert det motsatte. Serbia må sies å være lenger fra EU-medlemskap i dag enn det de var i 2012, og Vucic og hans parti har gått mye lenger når det gjelder uærlighet og korrupt praksis enn forgjengerne fra sentrumsvenstre.

 det begynner å bli på tide med et oppgjør. For første gang på 14 år vil et serbisk valg være fylt av usikkerhet. 25. oktober avholdes parlamentsvalg, og flere meningsmålinger tyder på at den største opposisjonslisten nå har mer støtte enn regjeringspartiet. Mange spår derfor en slutt på Vucic-æraen, mens andre er mer forsiktige. De sier at Vucic – en reindyrket politisk kameleon og tryllekunster – vil riste nye triks ut av ermet og klare å bli statsminister for andre gang.

Den største opposisjonsblokkas vei mot valget har vært utradisjonell. De kaller seg Studentlisten (SL) og er registrert som en borgergruppe, ikke et formelt parti. Gruppa kom sammen som respons på en grusom tragedie. I november 2024 kollapset takoverbygget på jernbanestasjonen i byen Novi Sad og tok livet av 16 mennesker. Enorme demonstrasjoner fulgte over hele landet og har i grunnen bare fortsatt.

Serberne så tragedien som noe mer enn bare en isolert ulykke. De oppfattet kollapsen som et uttrykk for en råtten politisk kultur og symptomatisk for et system gjennomsyret av kameraderi, korrupsjon og slappe sikkerhetsstandarder, alt sammen under overoppsyn av en uthult stat. Protestene ble hovedsakelig ledet av studenter, som blokkerte universitetene, marsjerte hundrevis av kilometer og krevde at flere toppembetsfolk trakk seg.

har oppnådd, har vært å forvandle årevis med gatedemonstrasjoner til et stort politisk parti. Studentlisten ble bygd opp gjennom plenumsmøter blant studentene, der 250 akademikere, leger, skuespillere, aktivister og idrettsfolk ble valgt ut til kandidatlister til valget. I sommer antydet en undersøkelse utført av det uavhengige meningsmålingsinstituttet CRTA at SL lå an til å få 44,9 prosent av stemmene, mens SNS hadde en oppslutning på bare 35,7 prosent – den første meningsmålingen som viste et annet parti enn SNS i ledelsen på mange år.

Selv med en så sterk oppslutning i meningsmålingene vil det ikke bli lett for studentene å omdanne opprørsk energi til seier. Vucic har mektige venner. I midten av september innviet Vucic en fabrikk som skal produsere israelske droner. Som Birn og Haaretz først rapporterte i april, er dette et samarbeid mellom Serbias statlige våpenprodusent, Yugoimport-SDPR, og den israelske våpenprodusenten Elbit Systems. (Elbit Systems er majoritetseier, med en andel på 51 prosent, mens Serbias Yugoimport-SDPR eier 49 prosent.)

investorer som har ønsket å gi den sittende regjeringen en dytt, ofte åpnet fabrikker like før et valg. I april 2012 innviet den italienske bilprodusenten Fiat en ny fabrikk i Serbia bare tre uker før president- og parlamentsvalget i mai. Det hjalp ikke: Den sittende presidenten, Boris Tadic, tapte for Vucics kollega fra SNS, Tomislav Nikolic.

Men Israel håper utvilsomt at den nye dronefabrikken vil hjelpe Vucic denne gangen, da den serbiske presidenten har vært en trofast venn av Tel Aviv. Vucic selv har antydet at dronefabrikken bare er begynnelsen. «Vi har store planer», skrev han i et nylig Instagram-innlegg. «Vi tar utgangspunkt i at vi skal åpne minst tre fabrikker til i Serbia sammen med våre israelske partnere.»

Israel håper utvilsomt at den nye dronefabrikken vil hjelpe Vucic denne gangen

Kan studentene bryte Vucics grep om Serbia?

Lu Xiaoyu

Kinesisk akademiker og skribent

I august ble Jason Arday funnet død i sitt hjem i Sør-London. Tre år tidligere, da han var 37 år, ble han den yngste svarte professoren i Cambridge Universitys historie, en berømt forsker på rase og ulikhet. Etter eget sigende snakket han ikke før han var elleve år og kunne ikke lese før han var atten.

Han døde ni dager etter at han trakk seg fra stillingen, etter å ha levd i omtrent ett år med at bakgrunnen og yrkeslivet hans ble plukket fra hverandre for åpen scene, noe som endte i en intens storm av medieoppmerksomhet.

 hadde Arday blitt midtpunkt i hele krangelen om «mangfold, likestilling og inkludering» (DEI). Den ene siden holdt ham opp som en modell på hva progressive bevegelser kan oppnå, og avviste granskingen som en rasistisk heksejakt. Den andre siden behandlet ham som et levende bevis på at DEI løfter de uverdige opp over de kvalifiserte. Hans død burde ha åpnet opp for en viktig diskusjon. I stedet brukte hver av sidene den til å legge lokk på diskusjonen.

Jeg idealiserer ikke Arday. Det fantes reelle feil i papirene hans. Men er det et utfall av DEI?

DEI ber oss vurdere de menneskene som det gamle systemet overså, ikke gi en posisjon til noen som ikke er kvalifisert. Det som faktisk foregår, er noe annet og verre. En institusjon under press for å oppnå mangfold, leter etter én eneste person som tilfredsstiller alle kategoriene samtidig. Det var ikke nok å være svart akademiker, han måtte også ha en ekstraordinær bakgrunn: Barnet som ikke kunne lese, veldedighetsarbeidet, den ubøyelige driven.

Dette er ikke inkludering. Det er symbolpolitikk. Og det er urettferdig overfor de mange akademikerne fra minoritetsbakgrunn hvis liv ikke er som en kinofilm, og som blir forbigått i stillhet fordi deres fortellinger ikke forandrer noens verdenssyn.

 opplevd to versjoner av den samme mekanismen. Med få ukers mellomrom falt to unge stjerner. Jiang Fangzhou – en gang et berømt vidunderbarn som skrev tekster da hun var sju år, ble utgitt da hun var ni, og ble viseredaktør i et nasjonalt tidsskrift da hun var tjuetre – fikk mastergraden sin annullert i juli 2026 etter at masteroppgaven ble påvist å inneholde ni sitater uten kildehenvisning, som overlappet med en artikkel skrevet i utlandet.

Zhuge Yiyang – som publiserer under navnet Zhongshu, en lovende ung intellektuell hvis intervju med regissøren Christopher Nolan gikk viralt i juli – ble avslørt etter omtrent en uke: Lyttere oppdaget at podkastene hennes var oversatte kopier av engelskspråklige sendinger.

Ingen vil for alvor protestere på at det er framskritt når flere kvinner og unge mennesker synliggjøres som intellektuelle. Men systemet ville ikke bare at de skulle være kvinnelige eller unge. Det ville at de skulle være produktive så tidlig som mulig, publisere raskere, oppdatere podkasten oftere, være bemerkelsesverdige nok til at de kunne holdes opp som ikoner. Belønningsstrukturen krever en overmenneskelig produksjonstakt, og overmenneskelig produksjon er nettopp det som frister til snarveiene.

Når kvotering gjøres riktig, er det ikke en fiende av framgang, men av bedagelig middelmådighet

Jakta på det perfekte

Vijay Prashad

indisk historiker

Krigen mot Iran er ikke et isolert utbrudd av amerikansk hyperimperialisme, Donald Trumps fikseringer eller Israels ekspansjonisme. Den springer ut av en breiere krise i USAs maktgrunnlag.

USA er fortsatt verdens mektigste militærmakt, men maktgrunnlaget svekkes, og Washington blir stadig mindre i stand til å omsette sine militære, økonomiske og diplomatiske fortrinn i stabile politiske resultater.

. De er fortsatt verdens farligste militærmakt, med 900 militærbaser i andre land og nesten to tredeler av verdens årlige forsvarsbudsjett, og de kontrollerer mange av de internasjonale finansinstitusjonene i et Wall Street-dollar-kompleks.

Washington er i stadig mindre grad i stand til å bruke sine militære, økonomiske og diplomatiske fordeler til å oppnå stabile politiske utfall. De kan ødelegge land, men har vanskeligere for å bygge opp sin egen økonomi eller en internasjonal orden som andre vil slutte seg til. Volden mot Iran er derfor ikke et uttrykk for selvtillit, men for frustrasjon.

 til denne frustrasjonen er den langvarige svekkelsen av USAs industrielle kapasitet. I tiårene med nyliberalisme har landets herskerklasse flyttet fabrikkene utenlands, motarbeidet fagforeningene og omskapt produktive investeringer til finansspekulasjoner. Store industriområder endte som fabrikkørkener, så bedriftseierne kunne nyte godt av billigere arbeidskraft andre steder mens Wall Street fanget opp en økende andel av den resulterende fortjenesten.

USA har ikke sluttet å produsere. Landet er fortsatt en stor industrinasjon, men den industrielle dybden er kraftig erodert: færre arbeidere innen produksjon, en liten andel av den globale produksjonen, svekkede forsyningskjeder, tap av produktive økosystemer, vedvarende handelsunderskudd og avhengighet av utenlandsk kapasitet i strategisk viktige bransjer. Men utviklingsretningen er ikke til å ta feil av. Ifølge UNIDO sto Kina for 32 prosent av den globale verdiskapingen i industrien i 2024, sammenliknet med USAs 15 prosent.

og kreve at virksomheter flytter produksjonen hjem igjen. Men industrialisering er ikke en bryter som en president bare kan slå på. Det krever faglærte arbeidere, offentlig infrastruktur, langsiktige investeringer, teknologisk dybde og en stat som er i stand til å planlegge. Den amerikanske økonomien har brukt tiår på å bryte ned alt dette.

Den andre kilden til frustrasjon er dollar – Wall Street-systemet. Dollaren er fortsatt verdens dominerende reservevaluta, og USAs kontroll over det globale finanssystemet gir dem en kolossal strukturell makt. Men dette maktmiddelet er blitt overbrukt. Sanksjoner, beslag av utenlandske reserver og trusler om utestengelse fra dollarbaserte betalingssystemer har vist andre stater hvor avhengige de er av amerikansk velvilje.

Dollarsystemet er ikke i ferd med å bryte sammen. Tilliten til det blir likevel tynnslitt – og Washington bidrar selv til utviklingen.

Volden mot Iran er ikke et uttrykk for selvtillit, men for frustrasjon

Utenriks

Aktuelt

Saudi-Arabia er fanget i en hengemyr i Jemen.

Brasils president stiger på målingene etter å ha fått godkjent en populær arbeidslivsreform.

I skyggen av bosetterterror og folkemord kjempes en kamp for å gjenreise Palestinas forfalne demokrati.

USA vurderer å bruke monsterbombe i Iran

Angie Nixon vant i Florida. Uten de rikes penger.

En ny europeisk-amerikansk plan skal bane vei for fred i Ukraina. Men Trumps dieselavtale kan sette kjepper i hjulene.

Mens Israel går til valg, balanserer palestinere på den nordlige Vestbredden mellom økonomisk ruin og livsfare.

Kina gir etter for EU-press

USAs venstresidehåp fikk huset raidet av FBI

Når Europa åpner for dialog om sanksjonene mot ICC, skaper det et inntrykk av at domstolen bare kan kastes under bussen, advarer jussprofessor Sergey Vasiliev.

Donald Trump ønsker seg en ny leder i Ukraina. Nå truer han også med å kutte landets tilgang på amerikanske våpen.

– Vi hadde invitert dere inn hvis vi hadde et hus

Horisont

For første gang på 14 år vil et serbisk valg være fylt av usikkerhet.

Jason Arday og to unge kinesiske intellektuelle viser hva som skjer når representasjon blir et prestisjeprosjekt.

Krigen mot Iran springer ut av en dypere krise i USAs maktgrunnlag.

Saudi-Arabia er fanget i en hengemyr i Jemen.

Brasils president stiger på målingene etter å ha fått godkjent en populær arbeids­livs­re­form.

I skyggen av boset­ter­terror og folkemord kjempes en kamp for å gjenreise Palestinas forfalne demokrati.

USA vurderer å bruke monster­bombe i Iran

Angie Nixon vant i Florida. Uten de rikes penger.

En ny europeisk-amerikansk plan skal bane vei for fred i Ukraina. Men Trumps diesel­av­tale kan sette kjepper i hjulene.

Mens Israel går til valg, balanserer pa­le­sti­nere på den nordlige Vest­bred­den mellom økonomisk ruin og livsfare.

Kina gir etter for EU-press

USAs venstre­side­håp fikk huset raidet av FBI

Når Europa åpner for dialog om sanksjo­nene mot ICC, skaper det et inntrykk av at domstolen bare kan kastes under bussen, advarer jusspro­fessor Sergey Vasiliev.

Donald Trump ønsker seg en ny leder i Ukraina. Nå truer han også med å kutte landets tilgang på ameri­kanske våpen.

– Vi hadde invitert dere inn hvis vi hadde et hus

For første gang på 14 år vil et serbisk valg være fylt av usikkerhet.

Jason Arday og to unge kinesiske intel­lek­tu­elle viser hva som skjer når repre­sen­tasjon blir et presti­sje­pro­sjekt.

Krigen mot Iran springer ut av en dypere krise i USAs makt­grunn­lag.

Brasils president stiger på målingene etter å ha fått godkjent en populær arbeidslivsreform.

I skyggen av bosetterterror og folkemord kjempes en kamp for å gjenreise Palestinas forfalne demokrati.

USA vurderer å bruke monsterbombe i Iran

En ny europeisk-amerikansk plan skal bane vei for fred i Ukraina. Men Trumps dieselavtale kan sette kjepper i hjulene.

Mens Israel går til valg, balanserer palestinere på den nordlige Vestbredden mellom økonomisk ruin og livsfare.

USAs venstresidehåp fikk huset raidet av FBI

Når Europa åpner for dialog om sanksjonene mot ICC, skaper det et inntrykk av at domstolen bare kan kastes under bussen, advarer jussprofessor Sergey Vasiliev.

Donald Trump ønsker seg en ny leder i Ukraina. Nå truer han også med å kutte landets tilgang på amerikanske våpen.

Jason Arday og to unge kinesiske intellektuelle viser hva som skjer når representasjon blir et prestisjeprosjekt.

Krigen mot Iran springer ut av en dypere krise i USAs maktgrunnlag.