Katarina Poensgen

#fff

#000

Donald Trumps oljeblokade mot Cuba sørger for at øya snart går tom for olje, men også en rekke matvarer, vann og medisiner.

Nå er situasjonen verre enn den var under høyden av USAs Cuba-blokade på 1990-tallet, mener professor Lillian Guerra, som selv er datter av kubanske flyktninger og underviser i kubansk og karibisk historie ved Universitetet i Florida.

«Kombinasjonen av mangel på olje og et knapt fungerende strømnett betyr at landet nå rammes av en dobbel belastning», skriver hun i e-post til Klassekampen.

Også FN er svært bekymret for den humanitære situasjonen, og diplomater og FN-ansatte på Cuba sier til Financial Times at de frykter epidemier og økende sult.

«Amerikanerne skaper med overlegg en humanitær krise», sier en latinamerikansk diplomat i Havanna og kaller det USA driver med for «krig ført med andre midler».

Så hva er egentlig Trump og hans utenriksminister Marco Rubio vil med presset på Cuba?

USA har vært på kant med regimet på Cuba helt siden Fidel Castros revolusjon styrtet den USA-støttede diktatoren Fulgencio Batista i 1959. I over 60 år har USA hatt en blokade mot Cuba.

Men nå, ikke minst etter at USA presset Venezuela til å stanse oljeeksport til Cuba, står øya langt svakere enn tidligere.

Mener USA gjør en farlig feil på Cuba

Ingrid Fadnes

Norsk-ledet selskapet inngår milliardkontrakt rett utenfor Gaza.

I en melding til Oslo Børs annonserte selskapet Subsea 7 forrige uke en ny kontrakt med den amerikanske oljegiganten Chevron. Kontrakten gjaldt ifølge selskapet oljefelt «øst i Middelhavet». Mer presist er dette offshore-felt rett utenfor kysten av Israel og Gaza.

Subsea 7 har norsk styreleder og sterke forbindelser til Norge. Samtidig som Gaza ligger i grus og befolkningen ennå fordrives fra sine landområder, inngår selskapet nå en enorm kontrakt for å videreutvikle olje- og gassnæringen rett ved krigens episenter.

– Det foregår et folkemord og annektering av palestinsk land. Hele verden tar avstand fra dette, og så inngår et selskap med norske forbindelser kontrakter som skal gjøre dem rike på olje. Det er spesielt, sier Kjell Stephansen, politisk nestleder i Palestinakomiteen.

Subsea 7 er i dag registrert i Luxembourg. Men selskapet er et resultat av en rekke fusjoner som startet med det norske selskapet Stolt Nielsen Seaway. Selskapet bygde seg opp på dykkertjenester i Nordsjøen på 1970-tallet. Siden har selskapet endret navn og fusjonert. Hele veien har de båret med seg kompetansen fra den norske oljesektoren.

Det er synlig i selskapets styre. Subsea 7 er registrert i Luxemburg, men styreleder er norske Kristian Siem. I styret sitter også tidligere Equinor-direktør Eldar Sætre, og hovedaksjonæren i selskapet er Siem selv. Gjennom Siem Industries eier han 24 prosent av aksjene i Subsea 7. Nest største aksjeeier er Folketrygdfondet med litt over ni prosent av aksjene. I 2005 ble selskapet notert på Oslo Børs.

Israel-kontrakten Subsea 7 nå har inngått, innebærer blant annet transport og installering av rundt 17 kilometer med undervannsrør og kontrollkabler. Og selskapet den signeres med, Chevron, står selv på FNs liste over selskaper som hjelper Israel i deres krig og fordrivelse av palestinere.

Kontrakten Subsea 7 har inngått med Chevron, har en verdi på opp mot 300 millioner dollar. Arbeidet skal ledes av selskapets Paris-kontor, mens offshore-arbeidet er ventet å starte i første kvartal av 2028.

Satser på norsk olje­eventyr i Israel

Amal A. Wahab (tekst), Oslo, Heba Khamis (foto), Kairo

Hanan Skaik (60) har pakket koffertene. De står klare i gangen der hun bor sammen med svigerfamilien til dattera si i Egypts hovedstad Kairo. Hun er omgitt av kjærlighet, men likevel «dypt ulykkelig og deprimert», sier hun på telefon til Klassekampen.

Det har gått to år siden Skaik kom fra Gaza til Kairo for å få behandling for kreft. Hver dag håper hun på en telefon fra den palestinske ambassaden, med beskjed om at hun skal få lov til å reise hjem til Gaza.

Huset hennes i Tel al-Hawa, sør for Gaza by, ble bombet i begynnelsen av krigen, og hun og familien ble drevet på flukt fra sted til sted. Om hun får reise tilbake, venter et liv i telt. Likevel er hun ikke i tvil om hva hun vil. Skaik forteller at hun særlig savner sitt åtte gamle barnebarn, Yasin. Han var seks år da hun reiste ut.

– Han er min øyesten. Hans mor skilte seg fra sønnen min, og jeg har hatt hovedansvaret for ham, sier hun og gråter.

– Hadde jeg visst at Israel ville nekte meg å dra tilbake, så ville jeg aldri reist ut.

De siste årene har over 100.000 palestinere reist fra Gaza til Egypt for å få medisinsk behandling. Etter våpenhvileavtalen i oktober i fjor håpet mange av dem å få vende tilbake, men fortsatt sitter de fleste strandet i nabolandet.

Da Rafah-overgangen til slutt ble åpnet 2. februar i år, var avtalen at 50 palestinere skulle krysse få grensa hver dag. Hittil har Israel bare sluppet inn i underkant av 200.

Klassekampen har snakket med flere palestinere som nå er fanget i limbo på Israels nåde, mens de venter på muligheten til å vende hjem. De anklager Israel for å bruke grenseovergangen til sine politiske mål. Hanan Skaik er også sint på verdenssamfunnet, som har latt dette skje.

Hanan (60) vil hjem til Gaza for å være med barnebarnet

Eirik Grasaas-Stavenes

Europeerne som klamrer seg til dette halmstrået, feilbedømmer Trump-regimets kombinasjon av normløshet og stupiditet, mener tidligere forsvarssjef Sverre Diesen

Det var bare noen uker siden Donald Trump hadde truet med å bruke makt for å erobre Grønland fra Nato-allierte Danmark. Men da USAs utenriksminister Marco Rubio besøkte sikkerhetskonferansen i München denne helga, ble han likevel tatt imot med stående applaus fra Europas politiske eliter.

Rubio oppfordret til et «nytt partnerskap» på tvers av Atlanterhavet. Sammen, sa Rubio, kan USA og Europa «gjenopplive et gammelt vennskap», skape et «nytt vestlig århundre» og «fornye den største sivilisasjonen i menneskets historie».

Rubio fikk stående applaus fra salen i München både før og etter sin tale. Blant dem som var til stede, var både EU-president Ursula von der Leyen og Norges finansminister Jens Stoltenberg. I en panelsamtale på konferansen etter Rubios tale, sa Stoltenberg at det «selvfølgelig gjenstår uenighet» om handel, toll og Grønland.

«Men Rubio har invitert til dialog, og vi bør akseptere denne invitasjonen også», sa Stoltenberg.

Nå raser mange mot europeisk unnfallenhet overfor USA. En av dem som er skeptisk, er Norges tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

– Et slapt håndtrykk fra Rubio endrer ingenting, sier Diesen til Klassekampen.

– Europeerne som klamrer seg til dette halmstrået, feilbedømmer Trump-regimets kombinasjon av normløshet og stupiditet.

Forholdet mellom USA og Europa havnet på bristepunktet da Trump i januar, etter kidnappingen av Venezuelas president Nicolás Maduro, raslet med sablene også mot Grønland og Danmark. I en mye omtalt tale i Davos gikk Canadas statsminister Mark Carney så langt som å kalle den USA-ledede verdensordenen for en løgn.

Europeerne som klamrer seg til dette halmstrået, feilbedømmer Trump-regimet.

Europa får skyllebøtte etter klapp for USA

Amal A. Wahab

I dag møter USAs spesialutsending til Midtøsten Steve Witkoff og president Donald Trumps svigersønn Jared Kushner den iranske ­delegasjonen i Genève i nye atomforhandlinger. Oman er mekler i forhandlingene.

Samtidig forbereder USA seg på en mulig lengre ­militær operasjon mot Iran, sier amerikanske kilder til Reuters. Ifølge kildene, som er ­anonymisert, skal Pentagon ha utarbeidet planer om ­flere ukers sammenhengende ­militære operasjoner, dersom Trump gir grønt lys for det.

Det amerikanske forsvaret har de siste ukene styrket sin tilstedeværelse i Midtøsten, blant annet med marinefartøy og kampfly. Offisielt omtales dette som defensiv beredskap.

Etter et arrangement ved Fort Bragg i North Carolina snakket Trump igjen om regimeendring i Iran, og sa at «det er det beste som kan skje».

Ifølge BBC uttalte USAs utenriksminister Marco Rubio på lørdag at Trump foretrekker en avtale, men at det er «veldig vanskelig å få» med Iran.

– Det er Trump, ikke Iran, som gjør forhandlingene vanskelige. Den store floken er Trumps krav om å inkludere de ballistiske langdistansemissilene. Han insisterer på en avtale som tilfredsstiller Israels krav, sier Hassan Nafaa, en av Midtøsten mest anerkjente analytikere, til Klassekampen over telefon fra Kairo.

Han er også professor emeritus i statsvitenskap, og tidligere dekan for Fakultet for statsvitenskap ved Universitetet i Kairo.

Irans viseutenriksminister Majid Takht-Ravanchi sa i et intervju med BBC i går at Iran er villig til å inngå kompromisser, dersom USA går med på å diskutere oppheving av de brutale sanksjonene mot landet.

Det er Trump, ikke Iran, som gjør forhandlingene vanskelige.

USA ruster opp til nye angrep mot Iran

Yngvild Gotaas Torvik

Ole Øyvind Sand Holth

IPI-kartlegger: Rød-Larsens fredsinstitutt fungerte som eventbyrå for FN-delegasjonen

«I anledning av gjenåpningen av FN Sikkerhetsråds møtesal ber Norges utenriksminister om gleden av Deres selskap tirsdag 16. april 2013.»

Våren 2013 sender daværende utenriksminister Espen Barth Eide ut denne invitasjonen til en storslått tilstelning på Manhattan i New York.

Sikkerhetsrådets sal i FN-bygget – kjent som «Norway Room» eller «verdens viktigste rom» – skal gjenåpne etter oppussing. FNs generalsekretær Ban Ki Moon skal holde åpningstale, og et panel av tunge, internasjonale navn skal snakke, før gjestene serveres forfriskninger.

En av dem som mottar invitasjonen til arrangementet, er den overgrepsdømte finansmannen Jeffery Epstein.

Sikkerhetsrådssalen i FN-bygningen i New York ble designet av den norske arkitekten Arnstein Arneberg og skjenket i gave til FN fra Norge i 1952. Restaureringen var også en gave fra Norge, og gjenåpningen ble markert med 600 gjester til stede, ifølge NRK.

Som det framkommer av invitasjonen, arrangerte Norge tilstelningen i samarbeid med International Peace Institute (IPI) – den amerikanske tenketanken som mellom 2005 og 2020 ble ledet av den norske stjernediplomaten Terje Rød-Larsen.

Invitasjonen ble sendt ut til hele staben i IPI. Samme dag som arrangementet skulle avholdes, videresendte en IPI-ansatt invitasjonen til Jeffrey Epstein, viser de nylig offentliggjorte Epstein-dokumentene fra USAs justisdepartement.

Klassekampen har spurt Utenriksdepartementet (UD) om hvorfor Epstein mottok invitasjonen og om han var der. UD svarer at de «ikke har funnet noen indikasjon i nåværende dokumentasjon om at Epstein har blitt invitert» av norske myndigheter.

Jeffrey Epstein var invitert til Norges gjeve fest

Mossad-agent eller ikke? Nå kjempes det om fortellingen om Jeffrey Epstein

Tre millioner nye dokumenter har ikke gitt noe entydig svar på et av mest betente spørsmålene rundt den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein: Hvilke bånd hadde han til utenlandske etterretningstjenester?

Dette spørsmålet var lenge forbeholdt internetts dunkle kroker. Men ikke nå lenger. Avsløringene av finansmannens forhold til mektige nordmenn som Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen har vist hvordan Epstein fungerte som en tung skyggespiller på en internasjonal scene full av røyk og speil. Det har også brakt debatten om Epsteins etterretningskoplinger inn i de tusen hjem. Denne uka møttes norske etterretningseksperter til NRK-debatt om hvorvidt Epstein hjalp etterretningsorganisasjoner med å samle «kompromat» – kompromitterende materiale – på mektige mennesker.

Men hvilke interesser tjente han i så fall? Midt i Epstein-stormen foregår det nå en kamp om fortellingen, der mange håper skandalen skal bekrefte deres eget verdensbilde.

Det siste dokumentslippet har særlig kastet lys over Epsteins bånd til Russland, der mange av jentene i hans trafficking-nettverk ble hentet fra. Nå hevder etterretningskilder i Storbritannia, via britiske tabloider, at Epstein drev «verdens største honningfelle-operasjon» på vegne av den sovjetiske etterretningstjenesten KGB.

I NRK-debatten mente også tidligere etterretningsoffiser Ola Kaldager at mye pekte i retning av Russland. Tom Røseth, lærer i etterretning ved Forsvarets høyskole, var mer skeptisk. Han mente det var usannsynlig at Russland i mange år kunne utført en så stor etterretningsoperasjon rett under nesa på CIA og FBI i USA.

Mange ser Russland-sporet mer som en slags avledningsmanøver, som drar oppmerksomhet bort fra båndene mellom Epstein og et annet lands etterretningstjeneste.

Det druknet nemlig litt i «Debatten» at Kaldager også nevnte Israel som en høyaktuell kandidat. Denne teorien, som lenge ble avfeid som en antisemittisk konspirasjonsteori, får stadig mer gjennomslag. Også NRKs mangeårige Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold sa denne uka at «mange piler peker mot Mossad».

Epstein-­klassen fant liv i ­Sovjets ruiner.

Hvem jobbet Epstein for? FSB? Mossad? Eller bare for seg selv?

Mens Cuba er i ferd med å kollapse som følge av USAs oljeblokade, lover Trump-administrasjonen en «dramatisk økning» i Venezuelas oljeproduksjon.

Det forsikret den amerikanske energiministeren Chris Wright da han besøkte Caracas tidligere denne uka og møtte landets fungerende president Delcy Rodriguez.

«Det er et scenario som virket umulig for bare 40 dager siden: En høytstående amerikansk tjenestemann går side om side med Venezuelas leder for å diskutere ­investeringer i landet», skriver CNN.

Et knapt døgn seinere kom Rodriguez selv med en oppsiktsvekkende uttalelse. I et intervju med NBC News lovet hun at det skal holdes et fritt og rettferdig valg i Venezuela.

– Å avholde frie og rettferdige valg i Venezuela forutsetter også at landet er fritt, og at rettferdighet faktisk kan utøves, fri fra sanksjoner, sa Rodriguez i intervjuet, men uten å gi noe konkret valgtidspunkt.

Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull tror noe av bakgrunnen for disse uttalelsene er at regimet ser for seg at det vil komme en betydelig økonomisk oppsving som følge av opphevelsen av sanksjonene, noe de selv kan dra nytte av i et valg.

– Og da tenker de at det kan være nok til å sikre en chavist-seier, sier hun.

Etter at USA kidnappet Venezuelas president Nicolás Maduro i januar, har Donald Trump lovet at salg av landets olje vil komme både amerikanere og venezuelanere til gode.

Jeg tror ikke det blir noen kjempe­investeringer.

Øyner valgseier med USA-hjelp

og Hassan Jedi

Da Hoda Abdel Qader (57) returnerte til Gaza, ble hun satt i håndjern og fikk bind for øynene

En dag i begynnelsen av februar i år sto Hoda Abdel Qader og ventet utenfor Rafah-overgangen mellom Egypt og Gazastripa – klar til å vende hjem.

Abdel Qader kommer opprinnelig fra byen Khan Younis, sør på Gazastripa. Før krigen levde hun et helt vanlig liv. De hadde et treetasjes hus øst i byen, som hadde vært familiens samlingspunkt gjennom fire tiår. Qader kjente hver krok, hvert rom. Så begynte krigen, og to måneder seinere bombet Israel nabolaget hennes. Det gamle huset ble lagt i ruiner.

– Min sønn ble martyr under det angrepet. Han ble bare 31 år og etterlot seg tre barn. De er det mest dyrebare jeg har, sier hun gråtkvalt til Klassekampen.

Det neste halvannet året ble Abdel Qader og familien fordrevet fra telt til telt. I mars i fjor fikk hun reise til Egypt fordi hun trengte både en hjerteoperasjon og en øyeoperasjon. Dattera, som etterlot seg mann og fire barn, fikk bli med på reisa.

– Hjertemuskelen min var for svak til å tåle operasjonen. Men det ene øyet mitt ble fjernet, og jeg fikk et kunstig et, forteller Abdel Qader.

De ble værende i Egypt i nesten et år. Israel har holdt Rafah-overgangen stengt for innreise til Gaza gjennom hele krigen. Først 2. februar i år åpnet overgangen. Abdel Qader var blant de første som registrerte seg for å reise hjem.

Reisa tilbake skulle bli lang og smertefull.

Egentlig skulle Israel åpne Rafah-overgangen som en del av våpenhvileavtalen fra oktober i fjor, men det skjedde ikke. Israel ønsket at overgangen bare skulle åpnes én vei – ut av Gazastripa. Egypt nektet og krevde returrett for palestinere.

Jeg sverget at når grensa åpnes, ­skulle jeg reise hjem barbeint.

– Jeg kan endelig puste, nå som jeg er tilbake på Gaza

I den amerikanske kongressen ble justisminister Pam Bondi tirsdag grillet om sin håndtering av Epstein-saken. Mens kongressmedlemmer gravde etter sannheten om den overgrepsdømte milliardæren og hans mektige nettverk, ville en stadig mer opprørt og høylytt Bondi heller snakke om stigende børskurser.

I salen satt flere av Epsteins ofre, som reiste seg i et forsøk på å bli anerkjent av Bondi. Men justisministeren ville ikke se på dem og sa at hun ikke ville delta i Det demokratiske partiets «teater».

Etterpå kalte demokrat Alexandria Ocasio-Cortez oppførselen til Bondi for «bisarr».

– Jeg tror hun gjør dette fordi hun vet at hun er implisert i en massiv tildekking for et nettverk av pedofile, sa Ocasio-Cortez til journalister utafor høringen.

Lignende kritikk kommer nå ikke bare fra Demokratene, men også fra Trump og Bondis egne i Det republikanske partiet.

 har kongressmedlemmer de siste dagene fått anledning til å søke i Epstein-dokumentene i departementet til Bondi.

Én av som har gjort dette, er republikaneren Nancy Mace.

Det hun fant gjør henne sikker på at folk vil bli «sjokkert når de får se navnene» som justisdepartementet skjuler, sa hun i et intervju med Piers Morgan tirsdag kveld.

Dette er en av de ­største tildekkingssakene i ­amerikansk historie

Epsteins ofre retter blikket mot USAs justisminister

En Keir Starmer med nyvunnet mot sa denne uka at «jeg kommer ikke til å gå av».

Storbritannias statsminister har vært under press etter det ble kjent at han visste at hans ambassadør i USA, Peter Mandelson, hadde kontakt med den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein.

Leder for ytre høyrepartiet Reform UK, Nigel Farage, er blant dem som sammen med andre i den britiske opposisjonen mener Starmers dager er talte. Denne uka sa Farage «

Nå slår imidlertid Starmer fast at han er innstilt på å fullføre sitt fem år lange mandat. Og mye tyder på at det er noe nettopp Farage og Reform UK foreløpig kan glede seg over.

Målinger viser nemlig at jo lenger Starmer sitter, jo mer vokser Farages parti som nå skor seg på å kritisere en regjering med bånd til den globale Epstein-eliten.

På målingen er Reform i dag allerede Storbritannias største parti. De siste målingene viser at ytre høyre-partiet ligger på rundt 30 prosent oppslutning, mens Labour bare får 22 prosent.

Med vann på mølla fra Mandelson-skandalen sa Farage denne uka at partiet snart er klart for parlamentsvalg. Farage mente dette valget vil skje tidligere enn man tror, og at lokalvalget 7. mai vil bli avgjørende.

Det er nemlig knyttet ekstra stor spenning til årets lokalvalg. Det skyldes blant annet at lederen for Labour i Skottland, Anas Sarwar, er blant dem som har bedt Starmer om å gå av.

Skandalen rundt Mandelson har gitt Farage vann på mølla.

Hvorfor skåler Nigel Farage og ytre høyre for at Keir Starmer ikke går av?

Håvard Yttredal

Bjørn Kristiansen

Fabrice Aidan var i flere år den nærmeste assistenten til Terje Rød-Larsen. Når står den franske diplomaten midt i en gigantisk Epstein-avsløring som ryster Frankrike.

Denne uka ble det kjent at Aidan i 2013 ble etterforsket av amerikanske FBI, mistenkt for å ha sett på overgrepsmateriale av barn. Frankrikes utenriksdepartement skal deretter ha lagt lokk på saken.

FN-ansatte Aidan var Rød-Larsens assistent i tida da den nå Økokrim-siktede nordmannen kombinerte stillingen som leder av International Peace Institute (IPI) med en rolle som spesialutsending for FN. Nye funn i Epstein-dokumentene kaster nytt lys over hvordan Aidan, Epstein og Rød-Larsen samarbeidet tett gjennom mange år – og utvekslet informasjon, penger og tjenester.

Det er det franske gravenettstedet Mediapart som først skrev avsløringen om Aidan. I det enorme Epstein-arkivet offentliggjort av USAs justisdepartement dukker Aidans navn opp i rundt 200 e-poster. Én av disse er den som har skapt Frankrikes egen Epstein-bombe:

E-posten er sendt den 13. april 2016 fra Cynthia Tobiano, finansdirektøren i Edmond de Rothschild Bank, til Jeffrey Epstein. Den inneholder ingen tekst, bare en link til et blogginnlegg med tittelen «En pedofiliskandale hysjet ned av Quai d’Orsay.»

Quai d’Orsay er Frankrikes svar på «Victoria terrasse» og er det det franske utenriksdepartementet kalles på folkemunne.

I bloggposten framkommer det at en fransk diplomat som jobbet i FN i New York i 2013, kom under etterforskning av FBI, mistenkt for å ha vært i besittelse av overgrepsmateriale med barn. Den franske diplomaten kom seg på diskret vis ut av USA – via Canada og tilbake til Frankrike – hvor fransk UD la lokk på saken.

Da Epstein i 2016 mottar e-posten med saken der den ikke navngitte franske FBI-mistenkte diplomaten omtales, sender han den videre, uten kommentarer, til to personer: Terje Rød-Larsen og Fabrice Aidan.

Hvorfor ­sender Aidan Epstein dette? Det er i seg selv et brudd på FNs etiske regelverk.

Rød-Larsens høyre hånd ble etterforsket av FBI

Aktuelt

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

Det som har gått under betegnelsen den liberale internasjonale ordenen, har etter den kalde krigen ofte fungert mindre som en beskrivelse av hvordan verden faktisk fungerer, enn som et alibi for hvordan makt blir utøvd.

Det har vært en måte å vaske hierarki gjennom lover på, tvang gjennom normer og dominans gjennom prat om ansvar. For dem som har befunnet seg i mottakerenden, var det alltid klart at denne ordenen aldri var lik for alle. Men likevel påla den en viss disiplin på sine formyndere.

seg de seinere årene, og særlig nå i det aller siste, er ikke at denne regelbaserte ordenen endelig har brutt sammen, men at de største talsmennene har begynt å innrømme at det alltid delvis har vært en fiksjon.

Vi har fått tilbakeen geopolitikk der tvang er normalisert, lovgyldighet blir noe valgfritt, og makt blir utøvd uten at man trenger å bry seg med å berettige den. I et slikt system hører kidnappingen av Venezuelas president helt og holdent hjemme. Det samme gjør USAs gjentatte trusler om å annektere Grønland, som reduserer selvbestemmelse til et spørsmål om hva som er strategisk praktisk.

Dette er ikke avvik fra et system som ellers er velfungerende. Det er uttrykk for et system som ikke lenger krever at man prøver å framstå som om man begrenser seg.

har sammenbruddet av denne forstillelsen vært mer ødeleggende – eller mer klargjørende – enn i Gaza. «Krigen mot terror» avslørte hvor elastisk folkeretten er, mens folkeretten helt har opphørt å gjelde i Gaza.

Gaza har tydeliggjort det som tidligere kunne benektes: At folkeretten ikke fungerer som en universell begrensning, men som en intern atferdskodeks for en klubb hvis medlemmer nyter godt av straffrihet, og hvis ofre forventes å tåle konsekvensene i stillhet.

 i Sudan og Den demokratiske republikken Kongo (DR), men fra en annen vinkel. I Sudan har det utspilt seg en katastrofal krig som ikke har fått noe særlig oppmerksomhet fra resten av verden, en krig som opprettholdes av regionale krigsherrer, våpenflyt og økonomiske interesser, og som får fortsette nettopp fordi det ikke finnes noe effektivt internasjonalt konflikthåndteringssystem.

Øst i DR Kongo fortsetter tvangsforflytningene og den ekstreme volden midt i et globalt kappløp for å få tak i de kritiske mineralene som er så viktige for det grønne skiftet. Det er et tynt skille mellom de humanitære overgrepene og den politiske økonomien som gjør volden lønnsom.

Innflytelse blir utøvd åpenlyst, noen ganger hensynsløst, og i stadig større grad uten beklagelse

Ikke noe stort tap for Afrika

Kajsa Ekis Ekman

svensk forfatter og journalist

USA har 800 militærbaser rundt om i verden og kan nå hvem som helst i løpet av sekunder. Deres moral er en arv fra den ville vesten: «skyt først og spør etterpå» – og en arv fra den europeiske nybyggerkolonialismen.

Dette lovløse amerikanske monsteret klorer nå på Europas dører. Og omsider innser Europa at USA ikke er noen venn av rettferdighet, demokrati og folkerett. Isteden tar USA det de vil ha, fordi de kan.

trodde Donald Trump var annerledes. At han ville forlate USAs intervensjonisme. At han ville fokusere på «America First».

Trump nøyer seg ikke med å herske innenfor USAs grenser. Han er en klassisk imperialist, uten demokrati som påskudd. Å skylde på demokratiet er for pyser og demokrater, resonnerer Trump. Han går isteden rett etter olja, som i Venezuela.

Noen har også drømt seg tilbake til tida med Demokrat-presidentene Barack Obama og Bill Clinton. De har håpet at Trump er en anomali, en ensom galning som ikke er helt tilregnelig.

Også disse må nå innse at de tar feil. Bak Trump står Marco Rubio, med Miami-mafiaen på slep, sammen med Det republikanske partiet, USAs rikeste menn, oljeindustrien og ikke minst militære interesser.

sette hardt mot hardt? Kanskje skal Europa sende en spesialstyrke for å kidnappe Trump og hans kone, slik han gjorde med Venezuelas president Nicolás Maduro?

Det er på tide at Europa endelig retter ryggen og setter en stopper for USAs imperialisme

Nå må Europa forsvare Cuba

Vijay Prashad

indisk historiker

At den kanadiske statsministeren Mark Carney var den som skulle si fra om at deres konspirasjon for å herske over verden har brutt sammen, var ikke noe vi hadde sett for oss.

Det globale nord, det kollektive Vesten – hva du nå enn måtte kalle det – har gått sammen i en dominerende militær og politisk blokk etter andre verdenskrig.

Så ble det slutt på krigene innenfor Europa, og den vestlige siden av kontinentet pluss Japan ble praktisk talt gjort til kolonier av USA (de amerikanske basene i de okkuperte landområdene i Tyskland, Italia og Japan er der fremdeles, og det finnes amerikanske baser i de fleste vesteuropeiske land.) De vesteuropeiske statene sluttet seg raskt til den amerikanske militærblokka Nato i 1949.

mellom disse statene ble styrket under de interkapitalistiske konfliktene i 1960- og 1970-årene, da stagnasjon og inflasjon ødela økonomien deres, og ettersom de beseirede statene (særlig Tyskland og Japan) begynte å gjøre det bedre enn USA når det gjaldt teknologiproduksjon.

Gjennom G7 inngikk disse landene (Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA) og deres allierte (de andre vesteuropeiske landene samt Australia og New Zealand) ikke bare en militærallianse (Nato), men nå også en økonomisk, politisk og sikkerhetsmessig allianse (G7 i 1974 og etterretningsnettverket Five Eyes).

Alliansen har holdt stand. Og når det har oppstått handelsproblemer, har USA tvunget Japan og de europeiske landene til å revaluere valutaen sin i forhold til dollaren til fordel for USA.

 av de dominerende klassene skapte ingen «ultraimperialisme», slik sosialisten Karl Kautsky hadde spådd. Men det skapte et sterkere samhold overfor det som ble oppfattet som felles trusler, for eksempel fra Sovjetunionen (fram til 1991), bandittstater (som Cuba, Nord-Korea, Iran og seinere Venezuela) og en rekke ikke-statlige aktører som ikke hadde noe til felles (Hizbollah og kommunistene), men som Washington mente hindret etableringen av det «nye amerikanske århundret».

Det er dette samholdet – en «nyttig fiksjon» – som Canadas Mark Carney mente var ødelagt, og der USA «ikke er underlagt noen grenser eller begrensninger».

er faktisk feil. Canada og de andre bosetterkoloniale landene var i flere tiår villige allierte i en dominans over det globale sør «uten grenser eller begrensninger». Det var da Mark Carney var sjef for Bank of England i 2018 at USA ba den britiske regjeringen, og Carney, om å ­forhindre at den venezuelanske regjeringen fikk tilgang til 31 tonn venezuelansk gull.

Verken Carney, europeerne eller japanerne hadde noen problemer med Gaza eller Venezuela

Utenriks

Aktuelt

Den kubansk-amerikanske professoren Lillian Guerra mener Donald Trump og Marco Rubio ikke aner hva de driver med på Cuba.

Norsk-ledet selskapet inngår milliardkontrakt rett utenfor Gaza.

Flere tusen palestinere i Egypt venter på tillatelse til å dra hjem til Gaza. – Hadde jeg visst at Israel ville nekte meg å dra tilbake, så ville jeg aldri reist ut, sier Hanan Skaik.

Europa får skyllebøtte etter klapp for USA

USA og Iran møtes til nye atomforhandlinger i dag. Samtidig forbereder USA seg på langvarige militære aksjoner mot landet.

IPI-kartlegger: Rød-Larsens fredsinstitutt fungerte som eventbyrå for FN-delegasjonen

Mossad-agent eller ikke? Nå kjempes det om fortellingen om Jeffrey Epstein

Øyner valgseier med USA-hjelp

Da Hoda Abdel Qader (57) returnerte til Gaza, ble hun satt i håndjern og fikk bind for øynene

Både demokrater og flere av Donald Trumps egne partifeller mener at justisminister Pam Bondi skjuler forbrytelsene til et nettverk av mektige overgripere.

Statsministeren tviholder på makta tross Epstein-skandale.

Rød-Larsens høyre hånd ble etterforsket av FBI

Horisont

For store deler av Afrika var den liberale internasjonale ordenen aldri liberal, sjelden en orden og ofte dødelig.

Norge bør sende olje til Havanna.

Bruddet som Canadas statsminister Mark Carney roses for å ta opp, betyr ikke at europeerne forlater den hyperimperialistiske agendaen.

Den kubansk-­ame­ri­kanske pro­fes­soren Lillian Guerra mener Donald Trump og Marco Rubio ikke aner hva de driver med på Cuba.

Norsk-ledet selskapet inngår milli­ard­kon­trakt rett utenfor Gaza.

Flere tusen pale­sti­nere i Egypt venter på tillatelse til å dra hjem til Gaza. – Hadde jeg visst at Israel ville nekte meg å dra tilbake, så ville jeg aldri reist ut, sier Hanan Skaik.

Europa får skylle­bøt­te etter klapp for USA

USA og Iran møtes til nye atomfor­hand­linger i dag. Samtidig forbereder USA seg på langvarige militære aksjoner mot landet.

IPI-kartlegger: Rød-Larsens freds­in­stitutt fungerte som eventbyrå for FN-de­le­ga­sjonen

Mossad-agent eller ikke? Nå kjempes det om fortel­lingen om Jeffrey Epstein

Øyner valgseier med USA-hjelp

Da Hoda Abdel Qader (57) returnerte til Gaza, ble hun satt i håndjern og fikk bind for øynene

Både demokrater og flere av Donald Trumps egne parti­fel­ler mener at justis­mi­nister Pam Bondi skjuler forbry­tel­sene til et nettverk av mektige overgri­pere.

Stats­mi­nis­teren tviholder på makta tross Epstein-skandale.

Rød-Larsens høyre hånd ble etter­fors­ket av FBI

For store deler av Afrika var den liberale inter­na­sjo­nale ordenen aldri liberal, sjelden en orden og ofte dødelig.

Norge bør sende olje til Havanna.

Bruddet som Canadas stats­mi­nister Mark Carney roses for å ta opp, betyr ikke at europeerne forlater den hyper­im­pe­ria­lis­tiske agendaen.

Den kubansk-amerikanske professoren Lillian Guerra mener Donald Trump og Marco Rubio ikke aner hva de driver med på Cuba.

Norsk-ledet selskapet inngår milliardkontrakt rett utenfor Gaza.

Flere tusen palestinere i Egypt venter på tillatelse til å dra hjem til Gaza. – Hadde jeg visst at Israel ville nekte meg å dra tilbake, så ville jeg aldri reist ut, sier Hanan Skaik.

Europa får skyllebøtte etter klapp for USA

USA og Iran møtes til nye atomforhandlinger i dag. Samtidig forbereder USA seg på langvarige militære aksjoner mot landet.

IPI-kartlegger: Rød-Larsens fredsinstitutt fungerte som eventbyrå for FN-delegasjonen

Mossad-agent eller ikke? Nå kjempes det om fortellingen om Jeffrey Epstein

Både demokrater og flere av Donald Trumps egne partifeller mener at justisminister Pam Bondi skjuler forbrytelsene til et nettverk av mektige overgripere.

Statsministeren tviholder på makta tross Epstein-skandale.

Rød-Larsens høyre hånd ble etterforsket av FBI

For store deler av Afrika var den liberale internasjonale ordenen aldri liberal, sjelden en orden og ofte dødelig.

Bruddet som Canadas statsminister Mark Carney roses for å ta opp, betyr ikke at europeerne forlater den hyperimperialistiske agendaen.