Sofie Grønntun Nissen

#fff

Om knappe fire måneder går amerikanerne til mellomvalg, og den progressive fløyen i Det demokratiske partiet er på frammarsj.

Forrige lørdag ble det klart at den progressive tømmerhoggeren Troy Jackson tar over det svært populære kandidaturet til den skandalerammede Graham Platner i Maine. Allerede ligger han foran den veletablerte republikaneren Susan Collins på meningsmålingene.

I Michigan har Abdul El-Sayed vind i seilene og ledelse på målingene når han tirsdag går inn i Demokratenes primærvalg om senatsnominasjonen.

Ved urnene denne dagen står velgerne overfor et valg mellom to svært ulike visjoner for partiets framtid: Den etablerte, moderate fløyen, representert ved kongressrepresentant Haley Stevens, som har mottatt rekordstøtte fra Israel-lobbyen, og den progressive utfordreren Abdul El-Sayed, legen som har gjort kampen mot pengenes innflytelse, USAs støtte til Israel og økonomisk ulikhet til kjernen i valgkampen.

For Daniel Denvir, programleder i podkasten The Dig, som er knyttet til venstresidetidsskriftet Jacobin, er Michigan blitt nok et symbol på en større kamp om retningen til Det demokratiske partiet.

– Vi ser disse venstreorienterte utfordrerne dukke opp i demokratiske primærvalg over hele landet, sier han over telefon fra hjembyen Providence i Rhode Island.

– De drives av en erkjennelse av at vi ikke kan beseire Trumps regime uten samtidig å ta tak i de grunnleggende årsakene som gjorde det mulig i utgangspunktet – nemlig et oligarkisk system som har gjort arbeiderklassen stadig fattigere og mer utsatt.

Denvir mener både Abdul El-Sayeds kampanje i Michigan og Troy Jacksons seier i Maine inngår i en nasjonal bølge av progressive utfordrere som forsøker å forene økonomisk populisme med motstand mot etablerte maktstrukturer – både i partiet og i amerikansk utenrikspolitikk.

Kravet om økonomisk rettferdighet går hånd i hånd med motstanden mot amerikansk imperialisme.

– Mye større enn én kandidat

Ewa Sapieżyńska

Fredag morgen våknet Ceuta-beboer Dimple Prem Vaswani til en by hun knapt kjente igjen. Butikkene var stengt, og parker og plener i sentrum fylt av mennesker som hadde tilbrakt natta under åpen himmel.

Flere druknet da de forsøkte å svømme rundt grensegjerdet, mens andre ble trampet i hjel i kaoset. Minst 34 mennesker har mistet livet.

– Dette er hjerteskjærende, sier Prem Vaswani til Klassekampen.

Alberto Núñez Feijóo, lederen for det konservative partiet Partido Popular (PP), omtaler nå Ceuta som en «okkupert by».

«Jeg gjentar at [statsminister] Sánchez må forsvare vår nasjonale sikkerhet», skriver han på X.

Det høyrepopulistiske ­partiet Vox omtaler for sin del situasjonen som en «invasjon».

– Selvfølgelig kapitaliserer høyresida på dette, sier Prem Vaswani.

Vox er i dag det tredje største partiet både i Ceuta og på landsbasis.

Høyresidas Vox: ­«Invasjon»

Ingrid Fadnes

USAs ferske Cuba-rapport: Lesningen er nesten komisk

«Stakkars Mexico, så langt fra Gud og så nærme USA» er et velbrukt sitat for å beskrive USAs forhold til sitt naboland. I en fersk rapport fra USAs utenriksdepartement med tittelen «Cuba: kommunismens hovedstad i det 21. århundre», snus det hele på hodet. Her er det et stakkars USA, som ligger så nærme Cuba.

På hundre sider, inndelt i ni kapitler, tegnes det opp et skrekkbilde av en «tyrannisk venstreside». Alle tråder i «ondskapens akse» fra Moskva, via Beijing og Teheran, fører til den vesle øya 90 nautiske mil fra USAs kyst. Her ligger hovedkvarteret for «radikal venstreside-terrorisme». Absolutt alt det «onde» USA har opplevd de siste sju tiårene kommer visstnok fra Cuba.

Lesningen er nesten komisk, hadde den ikke vært så forbanna farlig.

I forkant av USAs militære intervensjon i Venezuela den 3. januar i år bygget den amerikanske regjeringen opp et narrativ for å legitimere både bomber, kidnappingen av landets president og overtakelsen av landet. Venezuela utgjorde en stor sikkerhetstrussel for USA, argumenterte Trump i takt med bombetoktene mot småbåter i Karibia. Årsaken var, ifølge USA, Venezuelas eksport av både «kriminelle» og narkotika.

Cuba, derimot, er ifølge rapporten, en eksportør av «dødelige terrorist-kampanjer».

Dokumentet må leses både som en legitimering av en mulig forestående militær intervensjon av Cuba, men også som en tydelig advarsel til alle organisasjoner og sosiale bevegelser på venstresida i USA.

For i rapporten er det Cuba som også står bak nær sagt alt som kan krype og gå av aktivisme og organisering på venstresida i USA, både før og nå. Alt fra Black Panthers, Ice-motstandere og Black Lives Matter-aktivister. Cuba er rota til alt, også internasjonalt. Til og med da Hamas og andre militante grupperinger angrep Israel 7. oktober 2023, var kubansk etterretning involvert, slår rapporten fast.

Den kubanske innflytelsen synes grenseløs, og bak det hele svever et spøkelse. En mann som har vært død og begravet i ti år, og som ville ha fylt 100 år 13. august: Fidel Castro.

Om USA angriper Cuba, er to ting ganske sikkert

Så langt fra Gud og så nærme Cuba

Gustav Gillund

Denne uka meldte Banco de Fomento Angola seg inn i det kinesiske betalingssystemet Cips, som den siste av en lang rekke afrikanske banker.

Innmeldingen er del av en breiere trend der behovet for å gjennomføre internasjonale betalinger i kinesiske yuan har vokst globalt det siste året.

Angolas finansminister har gitt kinesiske yuan samme reservestatus som euroen og dollaren, et tiltak han mente var nødvendig for å tilpasse seg «en ny global realitet».

Cips brukes nå av banker i over 190 land, og har blitt et alternativ for særlig nasjoner i det globale sør, som lider under unilaterale sanksjoner fra USA og EU som dominerer det internasjonale finanssystemet.

Med kinesiske yuan i spissen er trusselen mot det vestlige finanshegemoniet større enn noensinne.

Cips-systemet er utformet for å gjennomføre internasjonale transaksjoner i kinesiske yuan, og er et alternativ til det vestlig-styrte betalingssystemet Swift.

Swift styres av et belgisk kooperativ, og må følge EUs og Belgias lover. Når G7 og andre vestlige samarbeidsorganisasjoner innfører sanksjoner mot et land, mister det landet også tilgang på Swift. Det gjør at landet får store problemer med alt fra å nedbetale lån til å drive internasjonal handel.

Cips er derimot styrt av Kinas sentralbank: Kinas folkebank. Banken etterlever FN-sanksjoner, men trenger ikke å følge unilaterale vestlige sanksjoner.

Hadde du spurt meg for rundt 18 måneder siden, ville jeg sagt at dette var en fantasi.

Kinesiske yuan surfer på en avdollariseringsbølge og truer USAs hegemoni

Amal A. Wahab

#000

Onsdag morgen oppsto det brann om bord på den amerikanske gasslagringsenheten Energos Winter utenfor den egyptiske havnebyen Damietta.

Den egyptiske regjeringen sa torsdag at de foreløpige undersøkelsene viser at ­brannen skyldtes et droneangrep.

«Ingen har så langt tatt på seg ansvaret. Etterforskningen fortsetter for å klarlegge hendelsesforløpet og sikre Egypts nasjonale interesser og sikkerhet», heter det i kunngjøringen.

Generalmajor og militærstrategisk analytiker Hamdi Bekhit påpeker at droner er et viktig verktøy for terrorgrupper. Dette er fordi de lett kan demonteres, fraktes og settes sammen igjen.

– Slike grupper opererer sjelden aleine, men er som regel knyttet til etterretningstjenester. Hensikten med angrepet er å trekke Egypt inn i Iran-krigen, sier han over telefon fra Kairo.

Havna som ble angrepet, huser ett av Egypts to anlegg for flytendegjøring av naturgass (LNG). Den utgjør et viktig knutepunkt for flytende lagrings- og regassifiseringsfartøy, og har blitt en sentral plass for eksport og import av flytende gass i regionen.

Til tross for at Egypt har fordømt Irans angrep på Golfstatene, har landet forsøkt å føre en nøytral politikk for å unngå å bli trukket inn i krigen. Ifølge Bekhit var dét grunnen til at myndighetene nølte med å kalle hendelsen et droneangrep.

– Egypt omtalte diplomatisk nok hendelsen først som en brann i et forsøk på å dempe konsekvensene. Men USAs Donald Trump var raskt ute med å slå fast at det var et droneangrep, sier han og fortsetter:

Egypt vil svare når myndighetene har avklart hvem som står bak.

– Ønsker å trekke Egypt inn i Iran-krigen

Økonom går hardt ut mot USA: – Bøllepolitikk

Venezuela var allerede i en dyp politisk og økonomisk krise da landet ble rammet av to kraftige jordskjelv 24. juni – de sterkeste på over hundre år. Mer enn 5000 mennesker er så langt bekreftet døde, og 1,3 millioner trenger nødhjelp.

Overfor internasjonale medier har venezuelanere den siste måneden rast mot egne myndigheters håndtering av jordskjelvene.

Internasjonale økonomer Klassekampen har snakket med, retter derimot kritikken i en annen retning. De mener den svake katastroferesponsen kommer av omstendigheter som myndighetene ikke rår over: at landet fortsatt er underlagt lammende, dødelige sanksjoner.

I et åpent brev krever økonomene, sammen med 109 fagfeller, at USA og Europa opphever sanksjonene, frigjør landets frosne midler og åpner for gjeldsslette umiddelbart.

En av brevets underskrivere er Columbia-professor Jeffrey Sachs. Den profilerte økonomen var en pådriver for de raske markedsreformene i Øst-Europa på 90-tallet, men har siden blitt en av de skarpeste kritikerne av USAs sanksjonspolitikk.

I en e-post skriver han at USA «bevisst ødela Venezuelas økonomi på 2010-tallet for å få til et regimeskifte».

«Dette var standard framgangsmåte for USA overfor venstreorienterte regjeringer i Latin-Amerika», legger han til.

De første amerikanske Venezuela-sanksjonene ble innført under Barack Obama. De ble imidlertid utvidet under Donald Trumps første presidentperiode. Målet var å presse fram et regimeskifte.

Jeg ville ha signert et opprop for å oppheve sanksjonene mot Venezuela når som helst, ikke bare etter et jordskjelv.

– Rovgriske, ulovlige og uttrykk for imperialistisk makt

Hanna Mortensdatter Vandeskog

President Daniel Ortega avskaffer valg

I 2018 ble journalist Ángel Gahona skutt i bakhodet av Nicaraguas politistyrker, mens han dekket protester mot regjeringens omfattende kutt i velferdsordninger.

Gahona strømmet sitt eget drap live på Facebook. Han ble raskt et nasjonalt symbol på regimets stadig mer voldelige undertrykkelse.

Reformene hadde fyrt opp under en dypere misnøye blant folk, bygget opp gjennom årevis med korrupsjon, undertrykkelse og manglende ytringsfrihet under Daniel Ortega og visepresident Rosario Murillos styre.

Demonstrantene ble møtt med vold. Mer enn 350 nicaraguanere mistet livet den våren, og hundretusener har siden forlatt landet.

I de åtte årene som har gått siden da, har Ortega utradert så godt som all politisk opposisjon i Nicaragua, ifølge kilder Klassekampen har snakket med. Ortega har også i praksis oppløst maktfordelingsprinsippet og gjort sin kone, Rosario Murillo, til medpresident.

Forrige uke erklærte Ortega at «det aldri mer vil holdes valg» i Nicaragua. Dermed har den tidligere marxistiske revolusjonshelten oppløst siste rest av sitt demokratiske alibi.

«I realiteten avskaffet Ortega-Murillo-diktaturet konkurrerende valg i Nicaragua allerede for ti år siden», skriver den nicaraguanske journalisten Carlos Fernando Chamorro til Klassekampen.

Chamorro er sønn av Nicaraguas tidligere president Violeta Barrios de Chamorro og journalisten Pedro Joaquín Chamorro Cardenal, redaktør for opposisjonsavisa 

, som ble drept i 1978 under Somoza-diktaturet.

Nå begynner nedtellingen for det dynastiske diktaturet.

Ortegas maskefall

Brede smil, varme håndtrykk og en helt annen tone. Bildene fra Volodymyr Zelenskyjs møte med Donald Trump i Det ovale kontor på tirsdag viste en ukrainsk leder som hadde gjenvunnet respekten hos den amerikanske presidenten.

Trump har lenge hatt en streng og kritisk tone ­overfor Ukraina. Han har ment at ­landet må akseptere store ­innrømmelser for å få på plass en fredsavtale med Russland.

I opptakten til denne ukas møte har innstillingen imidlertid endret seg drastisk. Den amerikanske presidenten har gitt uttrykk for beundring over spesielt Ukrainas evne til å gjennomføre droneangrep dypt inne i Russland.

Ikke minst ga han denne måneden grønt lys for å la Ukraina produsere amerikanske Patriot-avskjæringsmissiler selv – etter årevis med bønn fra den ukrainske presidenten.

«Tonen har endret seg, absolutt», sa Zelenskyj til pressa etter møtet.

Medlemmer av Trumps ellers så Ukraina-kritiske Maga-bevegelse har jobbet intensivt med å legge til rette for en u-sving.

Under et besøk til Kyiv forrige uke erklærte Maga-influenseren Laura Loomer, en av Trumps viktigste propagandister, at hun gir sin fulle støtte til Ukraina.

Loomer var tidligere en av de skarpeste kritikerne av USAs støtte til Ukraina. Hun har blant annet hevdet at landet er fullt av «nazi-apologeter», og beskrevet Zelenskyj som en «selvhatende jøde».

Bildet av et Ukraina som er dømt til nederlag, ­synes ikke lenger å være Trumps utgangspunkt.

USA og Ukraina: Analytikere klør seg i hodet

Israels statsminister Benjamin Netanyahu møtte denne uka Donald Trump i Washington for å overvære begravelsen til Lindsey Graham, en av Israels mest trofaste tilhengere i USA. Møtet skjer bare én uke etter at Representantenes hus vedtok et kontroversielt lovforslag om å institusjonalisere deler av forsvarssamarbeidet mellom Israel og USA.

Det militære, politiske og etterretningsmessige samarbeidet mellom USA og Israel er allerede blant verdens tetteste. Likevel mener et flertall i Representantenes hus (Huset) at samarbeidet ikke er tett nok.

Forrige uke vedtok Huset sin versjon av den årlige forsvarsloven (NDAA), som blant annet inneholder den nye seksjon 219, som vil utvide og institusjonalisere samarbeidet mellom Pentagon og Israels forsvarsmyndigheter, gjennom «United-states Defence Technology Cooperation Intiative».

Forsvarsloven berører hele det amerikanske forsvaret, og vedtas hvert år av Kongressen med brei støtte fra begge partier. I år fikk forslaget knapt flertall i Huset. Det skyldes blant annet strid om nettopp seksjon 219.

USAs forsvarsminister skal, ifølge lovforslaget, utpeke en ansvarlig enhet – en såkalt «executive agent» – som skal «samordne samarbeidsinnsatsen mellom USA og Israel for å utvide og framskynde bilateral forskning, utvikling, testing, evaluering, integrering og industrielt samarbeid innen forsvarsteknologi».

Lovforslaget forplikter dessuten USA til å gi mer bistand til land som har normalisert sitt forhold til Israel gjennom de såkalte Abraham-avtalene.

Senatet skal også behandle sin egen versjon, før Kongressen samlet stemmer over en forsvarslov for 2027.

Demokraten Alexandria Ocasio-Cortez mener lovforslaget vil «slå sammen deler av USAs militære med Israels».

Seksjon 219 er et svik mot vår suverenitet.

Kongressmedlemmer vil sikre Israel en livline mens støtta daler

26 år etter at Alberto Fujimori gikk av som president via en faks fra Japan, overtok dattera hans Keiko Fujimori i går presidentembetet i Peru.

Det ble alt annet enn en festdag for den peruanske venstresida.

«Jeg tviler ikke bare fullstendig på hennes demokratiske sinnelag, men er også overbevist om at denne regjeringen vil være svært skadelig for det skjøre peruanske demokratiet», skriver Rocío Silva-Santisteban i en melding fra hovedstaden Lima.

Hun er jurist og tidligere venstreparlamentariker.

Demokratiet har vært skjørt i lengre tid i Peru, som bare det siste tiåret har hatt åtte ulike presidenter.

Keiko Fujimoris far Alberto Fujimori regjerte i Peru fra 1990 til 2000, og oppløste Kongressen i et selvkupp i 1992.

Fujimoris regjering kom til makta midt under den blodige konflikten med maoistgeriljaen Sendero Luminoso, som fra 1980 førte en væpnet kamp mot den peruanske staten og sto bak tusenvis av drap.

Selv om Fujimori-regjeringen bidro til å oppløse gruppa, dokumenterte Perus sannhets- og forsoningskommisjon at statlige sikkerhetsstyrker også sto bak massakrer, tvungne forsvinninger og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Det er en hån mot minnet om ofrene ­etter Fujimori-­regimet.

Diktatorens datter overtar

Ytre høyre frir til skeive etter helgens terrorangrep

– Vi ønsker ikke at denne handlingen skal instrumentaliseres for politiske formål. Vi ønsker heller ikke at noen grupper skal bli mistenkeliggjort som følge av dette.

– Det finnes krefter som forsøker å splitte samfunnet og sette mennesker opp mot hverandre. Vi kommer ikke til å la det skje.

Det var beskjeden fra Christopher Street Day Berlin, organisasjonen som arrangerer den årlige prideparaden i Berlin, etter at paraden lørdag kveld ble rammet av det tyske myndigheter omtaler som et islamistisk terrorangrep.

Én person ble drept og 29 skadet da en mann kjørte en varebil inn i en folkemengde og deretter gikk til angrep med kniv. Den antatte gjerningspersonen, 21 år gamle Abdul Ballout, ble skutt og drept av politiet dagen etter.

Tyske myndigheter opplyser at han var kjent for politiet fra før og hadde tilknytning til islamistiske miljøer.

At han likevel ikke ble stanset før angrepet, har utløst kraftig kritikk av tyske sikkerhetsmyndigheter.

Men oppfordringen fra det skeive miljøet om ikke å politisere tragedien ser ut til å ha falt for døve ører.

«LHBT-miljøet trenger ikke å like oss i AFD, og vi trenger heller ikke å bli venner. Men vi er den eneste garantisten for deres sikkerhet», skrev Lena Kotré, parlamentariker for ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AFD), på X søndag.

Også i Storbritannia har ytre høyre plukket opp tragedien i Tyskland.

Vi er den eneste garantisten for deres sikkerhet.

AFD frir til skeive etter terrorangrepet i Berlin

Jens Bryhn Erlandsen

Terry Boulata er fortsatt rystet idet hun snakker med Klassekampen søndag, dagen etter hun hadde et voldelig møte med israelske bosettere.

Lørdag kveld var den palestinske menneskerettighetsforskeren på vei tilbake til Jerusalem fra Jeriko etter et bryllup. Det tok henne en time bare å komme seg ut av Jeriko på grunn av israelsk militærkontroll.

– Da jeg endelig kjørte mot Jerusalem, kastet israelske bosettere stein på bilen og blokkerte den eneste veien, forteller hun.

– Alle kjørte tilbake mot Jeriko for å komme seg unna volden. Det var skremmende, sier Boulata.

Bosetterne beveget seg mellom bilene. En av dem gikk bort til bilen hennes. Da han oppdaget at hun snakket engelsk, gikk han videre til bilen ved siden av, der en kvinne med tildekket hode satt.

– Hun skrek og rullet opp vinduet, forteller Boulata.

Situasjonen ble først avverget da israelsk politi kom til stedet og drev bosetterne bort. Bilistene ble deretter beordret til å kjøre raskt videre. Veien ble så stengt i over en time, ifølge Boulata.

Bosettermilitser terroriserer palestinere.

– Vi er vitne til en andre Nakba

Aktuelt

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist og journalist

I Moskva er alt i orden: Du står der i en halvtime, og så fyller du tanken», sier langtransportsjåføren Viktor, som frakter varer mellom forskjellige regioner i Russland. Han kom nylig tilbake fra en tur til Uljanovsk, der situasjonen er en helt annen.

«Der kjører du forbi tre bensinstasjoner på rad – ingen bensin. Og der det finnes bensin, er det kø på en kilometer», sier han.

Omfattende ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier har ført til den største drivstoffkrisa på tre tiår. De offisielle tallene er hemmelige, men ifølge Reuters dekker dagens produksjon bare rundt 65 prosent av den innenlandske etterspørselen.

De siste månedene har alle de ti største russiske oljeraffineriene blitt angrepet, noen av dem flere ganger. Det har sammenfalt med en sesongmessig forbrukstopp, der landbruket og millioner av russere som drar på ferie, skaper ekstra etterspørsel.

Regjeringen har gitt tillatelse til å produsere bensin etter den utdaterte miljøstandarden Euro 3, selv om slikt drivstoff er skadelig for de fleste moderne biler og forurenser miljøet betydelig mer. Russiske myndigheter har dessuten inngått avtaler om omfattende import av bensin fra Belarus, Kasakhstan og India. Likevel har de ikke klart å unngå drivstoffmangel. Myndighetene innfører begrensninger på drivstoffmengde per person, selger bensin ved hjelp av QR-koder og oppretter spesielle bensinstasjoner for embetsmenn, militærpersonell og funksjonshemmede.

 varer var et av de viktigste kjennetegnene på slutten av sovjettida og begynnelsen av 1990-tallet. I et kvart århundre har de russiske myndighetene bygget sin legitimitet på å stå som en kontrast til den tida som Vladimir Putin selv har kalt «en forferdelig tid med sult, kulde og håpløshet». Nå ser millioner av russere på ny køer i byene sine, køer de nesten hadde glemt – og sammen med køene vender også gamle følelser tilbake.

I Ufa brøyt det ut et masseslagsmål blant bilister som brukte pepperspray i kampen om plasser i køen. I Tsjeljabinsk trakk en bilist, som ikke fikk snike i køen, fram en pistol og begynte å skyte. I sosiale medier deler brukere tips om hvordan man kan få tak i drivstoff.

«Jeg må fylle bensin», forteller en kvinne på Instagram, som er forbudt i Russland. «Jeg har lånt et barn med funksjonshemning og en attest fra en venninne, og nå skal jeg fylle uten å måtte stå i kø. Et smart triks!»

 juni i år sa 55 prosent av respondentene i en undersøkelse gjennomført av den Kreml-lojale stiftelsen «Offentlig mening» at de fleste av deres bekjente føler på permanent uro. Bare 39 prosent beskrev stemningen blant folk rundt seg som rolig. Så seint som i februar i år var forholdet omvendt. Uroindeksen regnes som en av de mest pålitelige indikatorene på den offentlige stemningen i Russland. Sist den nådde lignende nivåer var høsten 2022 – etter at mobiliseringen begynte. Nå er den raskt økende uroa på ny knyttet til endringene i hverdagen: Krigen eksisterer ikke lenger bare på TV, men har nådd hver eneste bensinstasjon.

Kreml kan i stadig mindre grad tillate seg å ta hensyn til misnøyen i befolkningen

Eksplosive køer

Fransesca Borri

italiensk journalist og forfatter

For å forstå EU ringer du en statsviter. For å forstå Trump ringer du en psykolog

Vi snakker bare om iranerne. Slik vi i går snakket om russerne og afghanerne. Når skal de bli kvitt ayatollaene? Putin? Taliban? Vi snakker bare om de andre. Men hva med amerikanerne?

han var president, i 2025, tjente han over to milliarder dollar: tre ganger så mye som året før. Og det skyldes definitivt ikke hans nyskapende evner, men at transaksjoner i aksjemarkedet sammenfaller med hans beslutninger om tolltariffer, om Hormuz, om Venezuela, om høyteknologisektoren.

Dette er innsidehandel. Tidligere presidenter har forfulgt USAs interesser. Nå har de en president som forfølger sine egne – bokstavelig talt sine egne selskapers interesser.

Og ingen har visst noe å si om det. Selv om det denne gangen er vi som betaler prisen. Det påvirker økonomien vår, livet vårt.

 reiser du. Du forsøker å forstå et land, en hendelse – ikke gjennom bøker, men gjennom møter med folk. Det har også noe å si hvem du ikke møter. Hvem som mangler. Og det er lenge siden jeg møtte på en europeer. Hvor er det vi har endt opp?

Jeg mener ikke at det ikke finnes europeere rundt meg. I Midtøsten, som er det området jeg oftest befinner meg i, er det ingen mangel på noen som helst. Men europeerne er vanligvis stedfortredere, ministre, forskere og NGO-arbeidere som er her på det de kaller faktasøkende oppdrag. De kommer for å finne ut av det som alle allerede vet: bosetterne i Palestina, smuglerne i Libya. Og for å ta selfies. Overalt tas det selfies.

Eller de kommer for å diskutere EU-finansiering, anbud, prosjekter, tekniske initiativer – innenfor fastsatte grenser. Et sykehus her, en sanksjon der. Men uten noen underliggende forståelse av det som er i ferd med å skje.

På den ene siden ser vi oppsmuldringen av det internasjonale systemet som ble bygget etter 1945. FNs sikkerhetsråd gjenspeiler ikke lenger den faktiske maktbalansen. Derfor forholder det seg enten taust, lar være å gripe inn eller begrenser seg til å ratifisere valg som er foretatt andre steder.

Når Europa er fienden

Lily Lynch

amerikansk analytiker

Nato-toppmøtet i Ankara var en oppvisning i tyrkisk makt. Sikkerhetsoppbudet var enormt: 70.000 personer, blant dem var 50.000 politifolk og paramilitære utstasjonert for å trygge arrangementet. (Til sammenligning var 27.000 politifolk og 10.000 militære på vakt under fjorårets Nato-toppmøte i Haag.)

I tillegg til vanlige overvåkingskameraer, ble det installert høyteknologiske «observatørkameraer» på 100 posisjoner rundt arrangementsstedet. Tyrkisk politi arresterte hundrevis av aktivister og akademikere i ukene før toppmøtet, og det gjaldt demonstrasjonsforbud.

Langs den veien konvoien skulle ta fra lufthavna til presidentpalasset i Ankara, ble det satt opp store plakater som reklamerte for Tyrkias amfibiekrigsskip og ballistiske missiler – alt sammen som del av en kalkulert innsats for at deltakerne på toppmøtet skulle la seg imponere av Tyrkias disiplin og styrke, noe de fleste gjestene også var.

 følgende budskap til landets allierte innenfor Nato: at Tyrkia er uunnværlig for den euroatlantiske sikkerheten. Derfor bør de få stor innflytelse når alliansens framtid, «Nato 3.0», skal formes. Dette er en offensiv som kunne ha gjort enkelte liberale atlantister litt skvetne, men den var helt klart i tråd med det Donald Trump ønsker seg.

Når vi ser bort fra den klare selvforherligelsen, er det vanskelig å benekte Tyrkias bidrag til alliansen. Landet har det nest største forsvaret i Nato, etter USA. De har en blomstrende forsvarsindustribase, noe som nylig fikk den amerikanske ambassadøren til Nato, Matthew Whitaker, til å si: «Vi skulle ønske at alle våre allierte var mer som Tyrkia.»

Landet er også strategisk viktig. Som president Recep Tayyip Erdogan sa noen dager før toppmøtet, deler Tyrkia «en landegrense på over 1800 kilometer med kriseregioner», blant annet Syria og Iran.

 de anspente forholdene innad i landet, der det meste av dissens ofte blir kvalt og befolkningen er tynget av økonomiske problemer. Disse forholdene ble stort sett feid under teppet ved toppmøtet, men realitetene er foruroligende: Investeringsbankene spår at inflasjonen vil ende på godt over 30 prosent i år, og husholdningene står overfor brutale prisstigninger.

En nylig fagforeningsrapport forteller at en tyrkisk familie på fire nå trenger mer penger for å klare utgifter til mat og andre nødvendigheter enn det den nåværende minstelønna dekker. I Tyrkia tjener omtrent halvparten av alle arbeidere minstelønn. I takt med at inflasjonen har økt, har også undertrykkelsene gjort det samme.

Ordføreren i Istanbul, Ekrem Imamoglu, ble arrestert i mars i fjor og anklagd for bestikkelser og utpressing, påstander som uavhengige observatører sier er politisk motivert. Imens risikerer de som kritiserer myndighetene å bli arrestert for forbrytelser som å ha kommet med ukloke morsomheter (en populær komiker ble arrestert for «å fornærme presidenten» få dager før toppmøtet). Mange kritikere oppfatter Ankara-toppmøtet som en stor distraksjon.

I Trump-æraen er Tyrkia på mange måter en ideell alliert for Nato.

Utenriks

Aktuelt

Mens Aipac bruker rekordbeløp på å støtte Israel-vennlige demokratiske kandidater fram mot mellomvalget, mener venstresideprofil Daniel Denvir at den progressive bølgen ikke lar seg stoppe.

Ceuta-beboer kaller migrasjonsbølgen hjerteskjærende og spør hvorfor Marokko tillater dette.

USAs ferske Cuba-rapport: Lesningen er nesten komisk

Kinesiske yuan surfer på en avdollariseringsbølge og truer USAs hegemoni

En amerikansk gasslagringsenhet i Egypt ble rammet av et droneangrep onsdag. Nå frykter egyptisk generalmajor at flere land trekkes inn i Iran-krigen.

Økonom går hardt ut mot USA: – Bøllepolitikk

President Daniel Ortega avskaffer valg

USA og Ukraina: Analytikere klør seg i hodet

Lovforslag institusjonaliserer forsvars-samarbeid mellom USA og Israel.

Keiko Fujimori ble i går innsatt som president i Peru. Et tilbakeslag for demokratiet, mener venstrepolitiker.

Ytre høyre frir til skeive etter helgens terrorangrep

– Vi er vitne til en andre Nakba

Horisont

Drivstoffkrisa endrer russernes hverdag og holdninger.

For å forstå EU ringer du en statsviter. For å forstå Trump ringer du en psykolog

Nato-toppmøtet ble en demonstrasjon av Tyrkias voksende selvtillit i alliansen.

Mens Aipac bruker rekord­beløp på å støtte Israel-vennlige demo­kra­tiske kandidater fram mot mellom­valget, mener venstre­si­de­profil Daniel Denvir at den progres­sive bølgen ikke lar seg stoppe.

Ceuta-beboer kaller migra­sjons­bølgen hjerte­skjæ­rende og spør hvorfor Marokko tillater dette.

USAs ferske Cuba-rapport: Lesningen er nesten komisk

Kinesiske yuan surfer på en avdol­la­ri­se­rings­bølge og truer USAs hegemoni

En amerikansk gasslag­rings­enhet i Egypt ble rammet av et drone­an­grep onsdag. Nå frykter egyptisk gene­ral­major at flere land trekkes inn i Iran-krigen.

Økonom går hardt ut mot USA: – Bølle­po­litikk

President Daniel Ortega avskaffer valg

USA og Ukraina: Analy­ti­kere klør seg i hodet

Lovforslag insti­tu­sjo­na­li­serer forsvars-samarbeid mellom USA og Israel.

Keiko Fujimori ble i går innsatt som president i Peru. Et til­bake­slag for demo­kra­tiet, mener venstre­po­li­tiker.

Ytre høyre frir til skeive etter helgens terror­angrep

– Vi er vitne til en andre Nakba

Drivstoff­krisa endrer russernes hverdag og holdninger.

For å forstå EU ringer du en statsviter. For å forstå Trump ringer du en psykolog

Nato-toppmøtet ble en demon­strasjon av Tyrkias voksende selvtillit i alliansen.

Mens Aipac bruker rekordbeløp på å støtte Israel-vennlige demokratiske kandidater fram mot mellomvalget, mener venstresideprofil Daniel Denvir at den progressive bølgen ikke lar seg stoppe.

Ceuta-beboer kaller migrasjonsbølgen hjerteskjærende og spør hvorfor Marokko tillater dette.

Kinesiske yuan surfer på en avdollariseringsbølge og truer USAs hegemoni

En amerikansk gasslagringsenhet i Egypt ble rammet av et droneangrep onsdag. Nå frykter egyptisk generalmajor at flere land trekkes inn i Iran-krigen.

Økonom går hardt ut mot USA: – Bøllepolitikk

USA og Ukraina: Analytikere klør seg i hodet

Lovforslag institusjonaliserer forsvars-samarbeid mellom USA og Israel.

Keiko Fujimori ble i går innsatt som president i Peru. Et tilbakeslag for demokratiet, mener venstrepolitiker.

Ytre høyre frir til skeive etter helgens terrorangrep

Drivstoffkrisa endrer russernes hverdag og holdninger.

Nato-toppmøtet ble en demonstrasjon av Tyrkias voksende selvtillit i alliansen.