Pernille Solheim

#fff

«Har nivået av din indre kamp nådd det stadiet der du forhandler med deg selv?»

Det sa den øverste talspersonen for Irans felles militærkommando, Ebrahim Zolfaqari, til president Donald Trump via iransk statlig tv i går.

Spørsmålet kom som svar på meldinger om at USA har sendt Iran en 15-punktsplan for en avslutning på krigen.

Men at iranske myndigheter nå vurderer å inngå en avtale med USA, avviste Zolfaqari blankt.

«Ikke nå. Ikke noensinne», sa han, ifølge Reuters.

Nesten en måned inn i USA og Israels krig mot Iran, råder full forvirring på grunn av motstridende utspill om forhandlinger og eskalering.

Samtidig skjelver energi- og finansmarkedene. Årsaken er at Iran har tatt kontroll over Hormuzstredet, der 20 prosent av verdens energitransport til vanlig passerer. Ruta er i praksis stengt for de fleste på grunn av faren for iranske angrep.

Seinest i går falt oljeprisene som reaksjon på meldingene om at Trump skal ha overrakt 15-punktsplanen. Punktene skal innebære full avvikling av Irans atomprogram, stans i all støtte til Irans allierte grupper i regionen samt gjenåpning av Hormuzstredet. USA foreslår at planen skal diskuteres gjennom en månedslang våpenhvile.

Forhandler han med seg selv?

Gustav Gillund

Ingrid Fadnes

#000

Solcelleboom: Landene strømmer til Kina 

Mens store deler av verden lider av olje- og gassmangelen skapt av USA og Israels krig mot Iran, er stemningen god i handelsdistriktet Xiaobei i den kinesiske storbyen Guangzhou.

– Situasjonen i Midtøsten kommer til å føre til gode tider for industrien, sier en forhandler fra solkraft-selskapet Zhejiang Kaimin Electric.

Han har nylig åpnet en butikk i Xiaobei. Zhejiang Kaimin Electric produserer mikroinvertere og batteripakker for småskala solkraftanlegg – produkter som har blitt en livslinje for store deler av verden under energikrisa.

Bare i én gate i Xiaobei har det de to siste ukene åpnet fem liknende butikker som selger alt fra batterier, solcellepaneler og mikroinvertere. Forhandlere forteller til Klassekampen at salget går så det griner.

Solforhandlerne i Xiaobei har god grunn til å være i godt humør. Mens USAs president Donald Trump strever med å få kontroll på verdens oljetilførsel, flokker flere land til fornybar energi.

Da Singapores utenriksminister Vivian Balakrishnan nylig ble spurt hva de oljeavhengige landene i Sørøst-Asia burde gjøre, svarte han at de må «akselerere bevegelsen mot fornybar energi».

Kina står klar. Landet har nemlig total dominans over den globale produksjonskapasiteten for denne typen produkter.

Siden krigen brøt ut 28. februar, har globale investorer strømmet til kinesiske aksjer innen solenergi og elbiler. Aksjene i ledende kinesiske industriselskaper har skutt i været. Fornybargiganten GCL Energy Technology har aleine steget 48 prosent denne måneden.

Krigen mot Iran fører til kinesisk solcelleboom

Sofie Grønntun Nissen

«Jeg kan ikke støtte at neste generasjon sendes ut for å kjempe og dø i en krig som verken tjener det amerikanske folkets interesser eller rettferdiggjør tapet av amerikanske liv.»

Med disse ordene ble Joe Kent den første høytstående personen i Trump-administrasjonen til å offentlig ta avstand fra presidentens Iran-eventyr. Tirsdag forrige uke sa han opp som sjef for USAs kontraterrorsenter, i protest mot det han mener er en krig USA er blitt presset inn i av Israel og landets amerikanske lobby.

Siden har Kent besøkt mangt et podkaststudio – med en tydelig og direkte oppfordring til sine Maga-feller om å følge i hans fotspor. I et intervju med The Washington Post sier han at dette er en bevisst strategi for å mobilisere motstand mot krigen og løfte fram kritiske stemmer.

For det blir han hyllet – på tvers av politiske skillelinjer.

Samtidig mener enkelte kommentatorer at oppsigelsen også er et forsøk på å posisjonere seg politisk som et alternativ til Donald Trump, i en tid der motstanden mot krigen vokser. Den amerikanske gravejournalisten Ken Klippenstein mener Kents oppsigelsesbrev framstår som «et internt kuppforsøk mot en svekket president – og et forsøk på å ta over ledelsen i en stadig mer misfornøyd Maga-bevegelse».

«Kent er tross alt en politiker som har stilt til Kongressen to ganger, og det virker så godt som sikkert at han vil gjøre det igjen. En kyniker kunne til og med kalt dette en valgkampstart», skriver han på Substack.

Også Det hvite hus har omtalt Kents oppsigelsesbrev som selvpromotering. Som Klippenstein skriver, har Kent stilt til kongressvalg to ganger – i 2022 og 2024 – og tapt begge ganger mot demokraten Marie Gluesenkamp Perez. Før det var han innom både Det libertarianske partiet og Demokratene og støttet blant annet Bernie Sanders i 2020, særlig på grunn av motstanden mot «endless wars».

Som republikaner har han markert seg som en tydelig stemme i «America First»-bevegelsen. Bakgrunnen som spesialsoldat i både Irak og Afghanistan har særlig preget synet hans på krig og USAs rolle i dem. I oppsigelsesbrevet viser han samtidig til tapet av sin kone, som ble drept i et IS-angrep i Syria i 2019 – en krig han beskriver som «iscenesatt av Israel».

En kyniker ­kunne til og med kalt dette en valgkampstart.

Maner til Maga-opprør

Amal A. Wahab

Midt under den muslimske id-feiringen var det i helga flere store bosetterangrep mot palestinske landsbyer på Vestbredden. Ifølge The Guardian deltok rundt 100 maskerte bosettere i angrepene, der hus og biler ble satt i brann og palestinere banket opp.

Ziad Ghaleb, som driver sin egen frisørsalong i det lille tettstedet Hawara, en og en halv mil sør for byen Nablus, forteller at bosetterne var der også.

– De var her på mandag, beskyttet av israelske soldater. De vandaliserte en skole i nærheten og marsjerte gjennom gatene. Alle låste seg inne og holdt pusten, sier han på telefon fra Hawra.

En video publisert av Al Jazeera viser at bosetterne klatret opp på taket på skolen og byttet ut det palestinske flagget med det israelske. En av dem sprayet en davidsstjerne på veggen før de løp ned igjen.

– De kom på dagen denne gangen, og da er målet å skremme. Når de kommer på kvelden og natta, er det ofte for å brenne og knuse, sier Ghaleb.

Ghaleb forteller at han selv fikk erfare dette i 2023, da bosettere angrep landsbyen og brente ned deler av huset hans. Biler ble også brent, og flere palestinere ble drept.

Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem anklager den israelske regjeringen for å støtte de voldelige bosetterne på Vestbredden «som en del av en strategi for å sementere overtakelsen av palestinske landområder».

Ghaleb mener denne strategien allerede har lykkes.

– Vestbredden er allerede annektert

– Vi er her for å vise vår solidaritet med Cuba, men den virkelige støtta er det USA, og mer spesifikt Donald Trump, som kan vise ved å oppheve blokaden, sa Jeremy Corbyn på gata i Havanna i en video han la ut på sin Instagram mandag.

Den tidligere lederen for britiske Labour er på Cuba sammen med hundrevis av andre støttespillere samlet i det som kalles Konvoi Nuestra América. Initiativet støttes av organisasjoner og enkeltpersoner fra over 30 land.

Konvoien ankom Havanna lørdag. Dagene på øya har deltakerne brukt til å møte landets president Miguel Díaz-Canel og til å dele ut humanitær hjelp.

Flere høyprofilerte politikere og musikere er med i ­konvoien sammen med ­Corbyn – som den spanske politikeren Pablo Iglesias, den populære venstreorienterte politiske kommentatoren Hasan Piker, fagforeningsmannen Chris Smalls fra USA, og den irske rapgruppa Kneecap.

I en felles pressekonferanse på Cuba sa Mo Chara, det ene medlemmet i trioen Kneecap, at solidaritetsbåndene mellom det irske og det kubanske folk går langt tilbake.

– For oss et det et privilegium å være her og å bruke den plattformen vi har til å snakke om situasjonen, uttalte Chara.

Siden 1962 har USA innført og opprettholdt sanksjoner og handelsblokade mot Cuba. I slutten av januar strammet Donald Trump den ytterligere til da han signerte en presidentordre som truet med straffetoll mot land som leverer olje til Cuba. Mangelen på olje har ført til at situasjonen på Cuba har gått fra vondt til verre.

– Vi må vise at vi kan bryte blokaden

Jonas Henmo

Tom Henning Bratlie

– Vi har verdens største svineproduksjon målt per innbygger. Flere TV-dokumentarer har vist at dyrevelferden på gårdene er veldig, veldig dårlig, og ikke overholder loven.

Det sier Franciska Rosenkilde, partileder for Alternativet, til Klassekampen.

Grisevelferd har blitt en stor sak før dagens folketingsvalg i Danmark. Det var særlig TV2-dokumentaren «Hvem passer på grisene?» som satte fyr på valgkampen. Den enorme danske griseindustrien, som produserer over 40 millioner gris i året, er under kraftig press. 10 millioner griser dør hvert år, og nesten alle kappes halen av.

Flere partier går nå til valg på å fundamentalt legge om hele den danske griseindustrien. Det lille, grønne partiet Alternativet vil redusere antall svin i Danmark med hele 86 prosent, og flere andre partier på venstresida har liknende krav. Franciska Roskilde viser til at en høy andel av dansk gris eksporteres til andre land. I fjor ble 17 millioner levende griser eksportert, med Polen og Tyskland som de to største importlandene.

– Denne industrien skaper en haug med problemer. Den går utover miljøet, biodiversiteten, drikkevannet og klimaet vårt, sier Rosenkilde.

Landbrukspolitikken trekker opp en klar skillelinje mellom de røde og blå partiene i dansk politikk. Det poengterte også statsminister Mette Frederiksen i den siste partilederdebatten før valget på søndag. Det er faktisk her man finner størst forskjell på venstre- og høyresida, sa hun.

Sammen med Alternartivet går Socialdemokratiet, SF, Enhedslisten og Radikale Venstre alle til valg på å stramme inn på regelverket for grisebonden. Blant de borgerlige partiene er tonen mer forsiktig.

Grisesaken berører også en annen het potet i dansk politikk – drikkevann. Nitrat og sprøytemidler fra landbruket har nemlig vist seg å havne i grunnvannet, som igjen påvirker danskenes drikkevann.

Dyre­velferden på gårdene er veldig, veldig dårlig.

Grisete innspurt på valgkampen

For nøyaktig 50 år siden tok militærjuntaen over makta i Argentina. Flere tusen ble bortført, torturert og drept. Fremdeles er det mange pårørende som ikke vet sannheten om sine egne familiemedlemmer.

Veien mot det som i Argentina kalles «Minne, sannhet og rettferdighet», har vært lang og er drevet fram av mødre og bestemødre – kjent som bestemødrene på mai-plassen. I dag fronter de store markeringer over hele landet.

– I Argentina har fortellingen om militærdiktaturet stått sterkt, spesielt siden begynnelsen av 2000-tallet, forteller sosiolog og aktivist i Nuestra América Lucia Reartes på telefon fra Buenos Aires.

– Når vi samles i dag rundt slagordet «Aldri mer», er det i de største demonstrasjonene som årlig skjer i landet.

Sju av ti argentinere fordømmer militærdiktaturet, ifølge en fersk studie fra Universitetet i Buenos Aires og CELS – Senteret for juridiske og sosiale studier. Denne konsensusen forsøker imidlertid landets ytre høyre-president, Javier Milei, nå å rokke ved.

– Milei fremmer teorien om «to demoner», at geriljaen og hæren var to likeverdige motparter som kjempet mot hverandre og som må ilegges like mye skyld. Milei omskriver historien, sier Reartes.

Javier Milei ble valgt til president i Argentina i 2023 og er en nær alliert av USAs Donald Trump og andre ytre høyre-ledere på det amerikanske kontinentet.

Gjennom en historisk revisjonisme demonterer Milei ifølge Reartes det møysommelige arbeidet folk har lagt ned for å få fram sannheten om militærdiktaturet. Han trekker blant annet fram de mange hemmelige stedene militæret brukte for å torturere folk.

Javier Milei rokker ved «aldri mer»

Donald Trump ga lørdag Iran 48 timer til å åpne Hormuzstredet og truet med å bombe landets kraftverk og oljeanlegg dersom kravet ikke ble møtt. Mandag snudde han. I en melding publisert på Truth Social skrev USAs president at han hadde gitt forsvarsdepartementet ordre om å utsette planlagte angrep på iransk energi-infrastruktur i fem dager.

«Jeg er glad for å kunne rapportere at USA og Iran de siste dagene har hatt svært gode og produktive samtaler om en fullstendig løsning på våre konflikter i Midtøsten, skrev Trump.

Iranske myndigheter var imidlertid raskt ute med å avvise at noen slik dialog fant sted. Ifølge iranske medier hevdet de at Trumps uttalelser i virkeligheten var «en del av arbeidet med å redusere energiprisene og kjøpe tid til å gjennomføre hans militære planer».

Flere mener nå at Trump trakk seg som følge av Irans trusler om at de ville gjengjelde angrep mot sine kraftverk ved å ramme energiinfrastruktur i hele Persiabukta. Den Teheran-baserte analytikeren Hakam Amhaz, som støtter myndighetene i Iran, påpeker samtidig at Trump ikke har gitt iranerne noen grunn til å tro på det han sier.

– Trumps trusler var ikke nødvendigvis sanne, og det er kanskje ikke hans snuoperasjon heller. Alt handler om manipulasjon, svik og løgn. Verden må huske at både denne krigen og den i juni i fjor startet mens Iran var midt i forhandlinger med USA, sier Amhaz til Klassekampen over telefon fra Teheran.

Iran hadde på forhånd truet med at de ville svare med samme mynt dersom Trump gjorde alvor av truslene om å ramme Irans kraftverk. De hadde varslet angrep mot både energiinfrastruktur og avsaltingsanlegg i nabolandene. Amhaz føyer seg til de mange analytikerne som advarer om konsekvensene av et slikt scenario.

– Et angrep på Irans energi-­infrastruktur vil ikke bare sette regionen, men hele verdensøkonomien i brann. Konsekvensene kan bli enorme, sier han.

Han tror deler av Trumps administrasjon forstår dette, og at de kan ha overtalt ham til å trekke seg. Samtidig avviser han grunnpremisset om at Hormuzstredet er blokkert.

Trumps trusler var ikke nødvendigvis sanne, og det er ­kanskje ikke hans snuoperasjon heller.

Ikke beroliget av ny frist

USAs president Donald Trump har gitt Iran et ultimatum: Om de ikke åpner Hormuzstredet innen 48 timer, vil USA angripe og utslette landets kraftverk, skrev han selv på Truth Social natt til søndag.

Iran gir ingen signaler om at de vil gi etter. Isteden har de allerede varslet at de vil svare, og at all kritisk infrastruktur knyttet til energi og olje i regionen i et slik scenario «vil anses som legitime mål og vil bli ødelagt».

Den iransk-amerikanske forfatteren Hooman Majd mener Iran nå ikke har annet valg enn å reagere og eskalere konflikten.

«Og det har de fremdeles mulighet til», skriver han på melding til Klassekampen.

Resultatet kan bli en ytterligere opptrapping av krigen. Folkerettsjurist Cecilie Hellestveit vedgår at ultimatumet er skummelt, men påpeker samtidig at sterke krefter er i sving for å deeskalere krigen, fordi konsekvensene er så store.

– Vi forstår ikke implikasjonene, fordi de ennå ikke er synlige for oss. Det gjør at vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen. Estimater tilsier at millioner vil dø på grunn av en kollaps i blant annet matproduksjon, sier hun.

– Dette er en storkrig med mange, mange ofre som lever lykkelig uvitende om at krigen vil ta livet av dem.

Konsekvensene av Irans stengning av sjøveien Hormuzstredet stekker seg over hele verden. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Men den rammer også en rekke andre avgjørende næringer, ikke minst gjødsel, med enorme konsekvenser for verdens matproduksjon.

Vetomaktene signaliserer at de ikke ønsker en eskalering. Men er det en garanti? Nei, dessverre.

– Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen

Mye har skjedd i Venezuela etter at amerikanske spesialstyrker fløy inn over Caracas i nattas mulm og mørke for knappe tre måneder siden og kidnappet landets president Nicolás Maduro.

Men få forventet omrokeringen landets fungerende president Delcy Rodríguez kom med onsdag i forrige uke.

Da ble hele den militære ledelsen byttet ut, inkludert forsvarsminister Vladimir Padrino López.

– Dette er oppsiktsvekkende og det største som har skjedd siden Maduro ble fjernet, sier venezuelaneren Ronald Mayora Synnes, første­amanuensis ved Universitetet i Agder.

Padrino er ingen hvem som helst, forklarer Synnes.

– Han ble utnevnt til forsvarsminister av Maduro i 2014 og er en av de lengstsittende ministrene i Venezuela.

López har ofte blitt omtalt som «den nest mektigste mannen i Venezuela».

– Det kommer av makta han har over militæret. Han har evnet å samle de ulike fløyene, forklarer Synnes.

López har evnet å samle de ulike fløyene

Endret militær­ledelsen

Yngvild Gotaas Torvik

Forrige uke ble en begivenhetsrik uke for Sør-Afrika i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag, der landet har anklaget Israel for brudd på folkemordkonvensjonen i sin krigføring på Gaza.

Etter to tidligere utsettelser leverte Israel omsider sitt motinnlegg i saken den 12. mars. Samtidig leverte flere land sine tredjepartsintervensjoner – innlegg der stater som ikke er direkte involvert i saken, griper inn og gir sin tolkning av loven, som i dette tilfellet er folkemordkonvensjonen.

Blant dem som overbrakte sine innlegg i forrige uke, var USA og Ungarn – som støtter Israel – og Nederland, Island og Namibia – som støtter Sør-Afrika.

Tyskland, derimot, glimrer med sitt fravær.

Da Sør-Afrika la saken fram for ICJ på tampen av 2023, rykket Tyskland umiddelbart ut og avviste folkemord­anklagen mot Israel.

Kort tid etter, i begynnelsen av januar, kunngjorde utenriksdepartementet i Tysklands daværende regjering at landet kom til å intervenere – slik artikkel 63 i statuttene til ICJ tillater – og argumentere mot Sør-Afrikas sak.

Slik blir det likevel ikke. Denne uka bekreftet Tysklands nåværende regjering, som ledes av forbundskansler Friedrich Merz, at den ikke akter å gripe inn i saken likevel.

Da talsperson Josef Hinterseher i det tyske utenriksdepartementet ble spurt hvorfor, viste han til at Tyskland har en egen folkemordsak å hanskes med i ICJ. 1. mars 2024 anklaget nemlig Nicaragua Tyskland for at ha medvirket til folkemord – gjennom blant annet å eksportere våpen til Israel og å bidra til kollektiv avstraffing av folket i Gaza ved å trekke tilbake støtta til Unrwa, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger.

Tyskland med u-sving i folkemordspørsmål

En stund så det ut til at kurdiske grupper skulle bli USAs fotsoldater i Iran. Rapporter om at CIA jobbet med å bevæpne kurdiske-iranske grupper, skapte overskrifter verden over.

Donald Trump heiet fram ideen – før han brått avviste kurdisk deltakelse i krigen.

Likevel har spekulasjonene om samarbeid fortsatt. Enkelte kurdisk-iranske grupper, som PAK, har åpnet for å delta dersom USA går inn med bakkestyrker og gir dem reell støtte og garantier.

PJAK, som har røtter i PKK-bevegelsen og Abdullah Öcalans ideologi, avviser derimot ethvert militært samarbeid med USA.

Rozerin Kemanger, kommunikasjonsleder i KJAR, en kvinnelig, selvstyrt grein av PJAK, sier til Klassekampen at et slikt samarbeid er uaktuelt. Hun har få lovord om den amerikansk-israelske krigen mot Iran.

– Fra vårt perspektiv (PJAK) har USA ingen planer om å innføre demokrati. Verken USA eller Iran har noen planer når det gjelder det kurdiske folkets frihet.

Hun beskriver i stedet krigen som «en konflikt mellom globale kapitalistiske krefter og regionale nasjonalstater».

– Den islamske republikken har i årevis angrepet samfunnet, men USA har ikke gått inn i denne krigen for å forsvare det; snarere har de gjort det for å sikre energiruter og egne interesser.

USA har ikke gått inn i denne krigen for å forsvare samfunnet.

Avviser militært samarbeid med USA

Aktuelt

Francesca Borri

Italiensk forfatter og journalist

Se! Alle er rundt 18 eller 19 år, ikke noe mer enn det. I går var de på skolen, og i dag er de i Gaza. IDFs talsmann er bare 24 år», sa en pressemedarbeider i den israelske hæren til meg.

«Alle mener at det er vår feil. Men ­sannheten er at denne krigen føres av 60- og 70-åringer som har lesset alt over på oss.»

Jeg så meg rundt. Og det så faktisk mer ut som et universitet enn en militærbase.

togstasjonen i Tel Aviv på vei tilbake til Ramallah, satt en fyr og spilte Avicii på et piano som var fullt av klistremerker til minne om de falne. Hele Tel Aviv er slik. Hele Israel. Disse klistremerkene er overalt. Akkurat som i Nablus, der veggene er klistret fulle av plakater med bilde av martyrene. Det er så mange av dem at de er satt opp i flere lag, den ene over den andre. Det er ikke familiene som trykker dem opp, men Fatah og Hamas, avhengig av hvilken tilknytning faren har, eller kanskje en onkel eller fetter.

Ved hjelp av Photoshop plasserer de bildet av Arafat eller Nasrallah ved siden av den døde – en 15-åring som kanskje ble drept bare fordi han var ute på gata under et angrep. På soverommet sitt hadde han bare et bilde av Lionel Messi.

lenge blant Gaza-veteranene i India. For etter tre års militærtjeneste, og etter Gaza, har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på ryggsekktur i månedsvis – på leting etter seg selv. I dag er de også på leting etter Israel, etter Israels sjel.

Derfor har jeg vært sammen med disse 20- og 30-åringene som ikke er fra 7. oktober-generasjonen. De må heller sies å være fra Oslo-generasjonen, fredsprosessens generasjon. Da det for å skape to stater ble trukket opp en grense og bygd en mur. Mange av dem har aldri sett en palestiner, bortsett fra i siktet på en M16.

De var vant til å knuse ­problemene, ikke løse dem

På leting etter Israels sjel

Aleksej Sakhnin

russisk venstresideaktivist og journalist

Forbindelsen mellom Donald Trumps krig mot Iran og konflikten i Ukraina diskuteres vanligvis i tre sammenhenger: ­militært, økonomisk og ideologisk.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har erkjent at landet hans kanskje ikke vil motta nok kritisk nødvendige våpen. Oljeprisene har steget til sitt høyeste nivå på lenge, noe som fyller Russlands statskasse. I tillegg gir Washingtons brudd på folkeretten Moskva et beleilig ­propagandaargument: Hvis USA kan bombe et annet land og endre dets regime, hvorfor kan ikke Russland gjøre det samme?

Men forbindelsen mellom den iranske krisa og krigen i Ukraina stikker mye dypere. Kreml så på Iran som en viktig ressurs som kunne brukes til å kjøpslå med amerikanerne for å oppnå innrømmelser i Ukraina-spørsmålet.

valgseier har Moskva brukt mer enn ett år på forhandlinger med den nye amerikanske administrasjonen. Fra utsida ser disse forhandlingene ut til å ha gitt Kreml en rekke store innrømmelser. Imidlertid har det ikke materialisert seg i en «big deal».

Tvert imot har situasjonen forverret seg. En av Russlands allierte ble tatt til fange, en annen ble drept. Kreml valgte å svelge bortføringen av Nicolás Maduro. For Moskva drømmer om et «nytt Jalta» og en deling av innflytelsessfærer med USA, og Venezuela ligger på den «amerikanske halvkula».

Men Iran er Russlands nabo og formelle allierte som har hjulpet Kreml i krigen mot Ukraina. Derfor uttrykte Putin personlig sin kondolanse til den iranske ledelsen og kalte drapet på Ali Khamenei «et kynisk brudd på alle normer for menneskelig moral og folkeretten».

 Iran som et trumfkort i forhandlingene med USA. Dynamikken i de russisk-amerikanske forbindelsene og forhandlingene om Ukraina har sammenfalt bemerkelsesverdig med Kremls politiske bevegelser i retning av Iran – en sammenheng som sjelden diskuteres åpent.

I januar 2025 undertegnet Moskva og Teheran en avtale om strategisk samarbeid. Men i løpet av de påfølgende månedene sendte ikke Russland de våpnene til Iran som dets allierte hadde bedt om. Selv under den israelske og amerikanske bombingen begrenset Kreml seg til diplomatiske uttalelser. Iranske myndigheter uttrykte åpent sin irritasjon og kalte samarbeidet med Moskva «ubrukelig».

Samtidig vek Trump tilbake for europeiske krav om å øke presset på Russland og kritiserte den ukrainske ledelsen offentlig.

Kreml har bare noen få alternativer igjen – og nesten alle fører til eskalering

Mister Iran som forhandlingskort

Kajsa Ekis Ekman

svensk forfatter og journalist

Alle fire har blitt sanksjonert av imperiet, men Iran er ikke Syria, og Cuba er ikke Venezuela. Det er stor forskjell på et land der makta er vunnet gjennom en folkelig revolusjon, fra geværløpet og opprøret, og et land der lederen vinner valg eller blir innsatt som en marionett ved en utenlandsk invasjon.

For å få en marionett ved makta trenger ikke folket gjøre noe. Det er nok å vente på at USA skal gripe inn. Dette skaper passivitet og avhengighet. Marionetten er som regel knyttet til både utenlandsk kapital og den hjemlige overklassen. Men han har sjelden noen forankring blant folket, og når han faller, er det ingen som løfter en finger for å redde ham.

på en leder, er de mer aktive, men det er fortsatt en handling som ikke krever mye engasjement, som ikke binder folk til lojalitet, og der befolkningen ofte er splittet. Å vinne valg krever som regel en allianse mellom arbeiderklassen og middelklassen.

I land der makta er vunnet gjennom en folkelig revolusjon, er den forankret på en helt annen måte. Folk har investert tid og risikert livet. De har forandret landet sitt, og landet har forandret dem. De har sittet i komiteer, satt opp leirer i fjellene, reist rundt på alfabetiseringskampanjer og møtt en partner i kampen. Det er vanligvis arbeiderklassen som gjør hovedarbeidet og blir den dominerende klassen etter en revolusjon.

 eller vestlige medier. De tror at det sitter diktatorer folk hater, i alle land som er uavhengige av imperialismen. Grunnen til at folk ikke gjør opprør, er at de alle er redde for én eneste mann, tror de.

Hvis man fjerner ham, vil folket juble og bli frie. Alt de trenger, er en amerikansk invasjon for å hjelpe dem på vei. Dessverre blir denne fortellingen også formidlet av deler av den liberale venstresida, som mener at imperialistiske brudd med folkerett og suverenitet kan rettferdiggjøres hvis lederen det er snakk om, er en «diktator».

som er uavhengige av imperialismen, finnes det en overklasse, ofte i eksil, som venter på at USA skal gripe inn og innsette deres kandidater ved makta. ­Overklassen er ikke i stand til å gjøre revolusjon selv. De er for få og har for komfortable liv.

I Venezuela orket de ikke engang å skape opptøyer selv, men betalte ungdommer fra filleproletariatet for å sette fyr på byen for dem. Da jeg var vitne til Juan Guaidós selvutnevnelse som president i 2019, i en nasjonalforsamling full av overklassefolk, var det mye snakk om olje og lite om demokrati, og mannen ved siden av meg satt og så på porno under seremonien.

Maria Corina Machado er et typisk eksempel: Hun er så avhengig av USA-imperialismen at hun til og med ga Donald Trump fredsprisen sin. På den måten håpet hun å innynde seg hos ham, slik at han ville invadere og gjøre henne til president. Trump hadde imidlertid fått kjennskap til en CIA-rapport som viste det motsatte av det han hadde sagt utad: at Machado overhodet ikke var populær i landet.

Overklassen som er avhengig av USA, har stor innflytelse i den vestlige debatten.

Utenriks

Aktuelt

Mens Trump setter ut forhandlingsrykter, avviser det iranske militæret at de vil inngå en avtale med USA.

Solcelleboom: Landene strømmer til Kina

USAs avgåtte antiterrorsjef Joe Kent vil mobilisere Maga mot Iran-krigen. Den amerikanske gravejournalisten Ken Klippenstein kaller det «et internt kuppforsøk».

– Vestbredden er allerede annektert

Jeremy Corbyn og den irske rapgruppa Kneecap er på Cuba for å vise støtte til landet som trues av USA.

Glem USA og Grønland. Det er grisevelferd som er blitt den største og mest betente saken før folketingsvalget i Danmark.

Argentina markerer 50 år siden militærdiktaturet med en president som vil omskrive historien.

Ikke beroliget av ny frist

Iran lover å svare dersom Donald Trump går etter kraftverkene. Men folkerettsekspert Cecilie Hellestveit sier sterke krefter er i sving for å hindre eskalering.

I Venezuela har hele den militære toppledelsen blitt byttet ut. – Oppsiksvekkende, sier Ronald Mayora Synnes.

Da Sør-Afrika tok Israel til FN-domstolen med folkemordanklager, varslet Tyskland at de ville ta israelerne i forsvar. Nå trekker den tyske regjeringen planene.

Avviser militært samarbeid med USA

Horisont

Etter Gaza har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på ryggsekktur i månedsvis. Jeg snakket med noen av dem i India.

Iran var en viktig ressurs for Kreml i Ukraina-forhandlingene.

I alle land som er uavhengige av imperialismen, finnes det en overklasse, ofte i eksil, som venter på at USA skal gripe inn og innsette deres kandidater ved makta.

Mens Trump setter ut forhand­lings­rykter, avviser det iranske militæret at de vil inngå en avtale med USA.

Sol­celle­boom: Landene strømmer til Kina

USAs avgåtte antiter­rorsjef Joe Kent vil mobilisere Maga mot Iran-krigen. Den ameri­kanske grave­jour­na­listen Ken Klip­pen­stein kaller det «et internt kupp­for­søk».

– Vest­bred­den er allerede annektert

Jeremy Corbyn og den irske rapgruppa Kneecap er på Cuba for å vise støtte til landet som trues av USA.

Glem USA og Grønland. Det er grise­vel­ferd som er blitt den største og mest betente saken før folke­tings­valget i Danmark.

Argentina markerer 50 år siden mili­tær­dik­ta­turet med en president som vil omskrive historien.

Ikke beroliget av ny frist

Iran lover å svare dersom Donald Trump går etter kraft­ver­kene. Men folke­retts­ekspert Cecilie Hel­les­tveit sier sterke krefter er i sving for å hindre eskalering.

I Venezuela har hele den militære topple­delsen blitt byttet ut. – Oppsiks­vek­kende, sier Ronald Mayora Synnes.

Da Sør-Afrika tok Israel til FN-domstolen med folkemord­anklager, varslet Tyskland at de ville ta israelerne i forsvar. Nå trekker den tyske regje­ringen planene.

Avviser militært samarbeid med USA

Etter Gaza har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på rygg­sekk­tur i månedsvis. Jeg snakket med noen av dem i India.

Iran var en viktig ressurs for Kreml i Ukraina-for­hand­lin­gene.

I alle land som er uavhengige av impe­ria­lismen, finnes det en overklasse, ofte i eksil, som venter på at USA skal gripe inn og innsette deres kandidater ved makta.

Mens Trump setter ut forhandlingsrykter, avviser det iranske militæret at de vil inngå en avtale med USA.

Solcelleboom: Landene strømmer til Kina

USAs avgåtte antiterrorsjef Joe Kent vil mobilisere Maga mot Iran-krigen. Den amerikanske gravejournalisten Ken Klippenstein kaller det «et internt kuppforsøk».

– Vestbredden er allerede annektert

Glem USA og Grønland. Det er grisevelferd som er blitt den største og mest betente saken før folketingsvalget i Danmark.

Argentina markerer 50 år siden militærdiktaturet med en president som vil omskrive historien.

Iran lover å svare dersom Donald Trump går etter kraftverkene. Men folkerettsekspert Cecilie Hellestveit sier sterke krefter er i sving for å hindre eskalering.

I Venezuela har hele den militære toppledelsen blitt byttet ut. – Oppsiksvekkende, sier Ronald Mayora Synnes.

Da Sør-Afrika tok Israel til FN-domstolen med folkemordanklager, varslet Tyskland at de ville ta israelerne i forsvar. Nå trekker den tyske regjeringen planene.

Etter Gaza har det blitt en slags tradisjon: Israelerne drar på ryggsekktur i månedsvis. Jeg snakket med noen av dem i India.

Iran var en viktig ressurs for Kreml i Ukraina-forhandlingene.

I alle land som er uavhengige av imperialismen, finnes det en overklasse, ofte i eksil, som venter på at USA skal gripe inn og innsette deres kandidater ved makta.