Amal A. Wahab

#fff

#000

Arrestasjonen av visepresidenten i Sør-Sudan skaper frykt for ny borgerkrig.

Onsdag kveld rullet en militær konvoi inn foran boligen til Sør-Sudans visepresident Riek Machar. Konvoien, som var ledet av forsvarsministeren, avvæpnet der Machars sikkerhetsvakter og satte ham i husarrest.

Machar ble arrestert sammen med kona Angelina Teny, som er innenriksminister i landet. Det forteller lederen for utenrikskomiteen i Machars parti Sudan People’s Liberation Movement In Opposition (SPLN-IO) til BBC.

Machars parti sier at arrestasjonen i praksis betyr et brudd med fredsavtalen de i 2018 inngikk med Sør-Sudans president Salva Kiir.

En erfaren journalist i Sør-Sudan, som ikke ønsker å stå fram ved navn av sikkerhetshensyn, sier til Klassekampen at han frykter det verste.

«Dersom det internasjonale samfunnet ikke griper inn, vil landet ikke bare havne i en borgerkrig. Men også i en regional krig», skriver kilden i en Whatsapp-melding fra hovedstaden Juba.

Han advarer om at den ugandiske hæren og den sudanske militsen Rapid Support Forces (RSF) vil intervenere på Kiirs side, mens Sudan og andre kan gå inn på Machars side.

«Det vil bli en sinnssyk krig», advarer kilden.

Da Klassekampen møtte den samme kilden i Sør-Sudan i november i fjor, sa ha at landet kunne kollapse når som helst. Nå er frykten i ferd med å bli virkelighet.

Frykter at naboland dras inn i ny krig i Sør-Sudan

Eirik Grasaas-Stavenes

Gustav Gillund

Christopher Olssøn

Det er dagen etter katastrofemøtet mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj. På en tv-skjerm som henger på veggen i et såpeluktende fotpleiestudio i Taiwans hovedstad Taipei, ser vi den amerikanske presidenten gni det ydmykende budskapet inn: Ukraina er fortapt uten USA.

To av de taiwanske fotmassørene følger også med på seansen fra Det hvite hus. Ansiktsuttrykkene deres minner om hvordan vi ofte selv har reagert på det som nå skjer i USA. De veksler mellom forvirring, latter og dyp uro. Når innslaget er over, rister de bare på hodene sine, før den ene fortsetter å massere den andres skuldre.

Nei, tenker vi, der vi sitter med føttene dyppet i glohett vann, dette lover ikke særlig godt. Verken for Taiwan eller alle andre som har gjort seg avhengige av amerikanerne. Dette er ikke bra for sånne som oss.

Da vi noen dager tidligere satte oss på et tomt fly østover fra Norge, føltes det egentlig som at vi reiste helt feil vei. Alles øyne var på Europa nå: Tårevåte ledere i Europa var fortsatt i sjokk etter München-talen til USAs visepresident J.D. Vance. Elon Musk forsøkte aktivt å styrke ytre høyre-partier på kontinentet som den Silicon Valley-lojale Trump-administrasjonen har et dypt eurofobisk horn i siden til. Hele den såkalte trans­atlantiske alliansen var på bristepunktet.

Nå raser diskusjonene om hvordan Europa skal forholde seg til denne nye virkeligheten, der truslene kommer både fra øst og vest. Det dominerende standpunktet er at vi må ruste opp. Kjøpe våpen. Bygge våpen. I Tyskland sies det at siden landet nå uansett blir utkonkurrert av Kina i produksjonen av elbiler, ja, så får man vel heller satse alt på å bygge stridsvogner isteden.

En kommentator i Financial Times skriver til og med at «Europe must trim its welfare state to build a warfare state», altså kutte i velferden vi har bygget opp etter andre verdenskrig for å bygge nye krigsmaskiner. Det hele mens kontinentets radikale høyreside tar nye skritt mot makt.

Mens alt dette skjer, dro vi altså østover. Og en av grunnene er at vi har lagt merke til at mange av diskusjonene som nå går i Europa, ligner på dem som lenge har vært dominerende på Taiwan. På samme måte som Ukraina har også Taiwan blitt en brikke i stormaktenes spill. Som trekkes mellom forestillinger om vest og øst. Og der det i bakgrunnen, som med Ukraina, finnes en forferdelig fortelling: At om alt går helt galt, så kan øya utløse en tredje verdenskrig.

Kanskje er det noe å lære her? Ikke bare om hvordan man best kan forsvare seg uten å kunne stole på USA – men også hvordan man sørger for at demokrati og velferd overlever i en verden som styres av krigsfrykt, våpenprodusenter og de autoritære prosjektene til Vladimir Putin, Xi Jinping og Donald Trump?

I bakgrunnen, som med Ukraina, finnes en forferdelig fortelling: Om alt går helt galt, så kan øya utløse en tredje verdenskrig

«Hva nå, Taiwan?»

Washington D.C. rystes av en ny skandale, den såkalte Signal-gate: Det hvite hus presterte nemlig å legge til sjefredaktøren for det liberale magasinet The Atlantic i en gruppesamtale som skulle være forbeholdt Trump-administrasjonens innerste krets.

I samtalen – der blant annet visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Waltz deltok – fikk redaktør Jeffrey Goldberg forrige uke se planer for USAs angrep på houthiene i Jemen, før USAs bombing startet lørdag.

Da Goldberg skrev om dette på mandag, holdt han imidlertid tilbake mye av informasjonen han hadde fått, av hensyn til «nasjonal sikkerhet».

Etter flere dager med hardt press valgte The Atlantic i går likevel å dele de detaljerte planene redaktøren fikk se, som en tidslinje for angrep, hvilke fly og våpen som skulle brukes, og hva målene var.

Da president Donald Trumps etterretningssjef Tulsi Gabbard ble grillet om det som nå kalles Signal-gate tirsdag, sa hun at ingen klassifisert informasjon ble delt i samtalen Goldberg var del av. Også Det hvite hus har sagt dette. Dette økte presset på Goldberg for å dele informasjonen han faktisk sitter på. I podkasten «The Bulwark» argumenterte han for hvorfor han likevel ikke ville dele den.

«Bare fordi de er uansvarlige med dette materialet, betyr det ikke at jeg skal være det», sa Goldberg.

Onsdag hadde han ombestemt seg. I meldingene skriver blant annet Waltz, etter at angrepet var utført, at amerikanerne hadde identifisert houthienes øverste ansvarlige for raketter, og at han «gikk inn i sin kjærestes bygning og den har nå kollapset».

Delte Signal-chat etter hardt press

Katarina Poensgen

Etter tre dager med forhandlinger i Riyadh i Saudi-Arabia sa USA at de har blitt enige med Russland og Ukraina om en delvis våpenhvile. Den går ut på trygg navigasjon i Svartehavet, i tillegg til at det ikke skal rettes angrep mot kraftverk, olje- og gassrørledninger samt kjernefysiske anlegg i Ukraina og Russland.

«Ett skritt i riktig retning», sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj etter USAs kunngjøring tirsdag og la til at avtalen starter umiddelbart.

Men bare noen timer seinere sa Russland at visse krav må oppfylles før avtalen kan tre i kraft. De vil blant annet heve restriksjonene mot banker involvert i russisk eksport av landbruksprodukter og kunstgjødsel – og at disse igjen blir koplet til det internasjonale betalingssystemet Swift.

Det fordrer at USA får med seg europeiske banker på lettelsene.

En del av de vestlige sanksjonene mot Russland siden invasjonen i 2022 har vært å utestenge landet fra Swift. Dette internasjonale betalingssystemet består av tusenvis av banker og finansinstitusjoner over hele verden og overvåkes av National Bank of Belgium, i samarbeid med store sentralbanker – inkludert US Federal Reserve og Bank of England.

Ifølge avtaleutkastet, som ble publisert av Det hvite hus på tirsdag, lover USA å bidra til at russerne igjen får tilgang til betalingssystemet. Men det står ingenting om at dette skal skje før noen avtale trer i kraft eller om Europas rolle.

Russland-ekspert og forfatter Mark Galeotti sier kravene som også involverer Europa, gjør implementeringen komplisert.

«Det framstår delvis som en felle: Nekter Europa å gå med på dette, kan de plutselig bli anklaget av både Kreml og Det hvite hus for å hindre en våpenhvile», skriver Galeotti i en melding til Klassekampen.

Europa kan bli anklaget for å hindre en våpenhvile.

Ser en mulig felle for Europa

Knut Gjerseth Olsen

Våren har kommet til Berlin, og mens mange har begynt å ane duften av utepils og parkliv, sitter Tysklands kommende kansler Friedrich Merz inne i et møterom og kaver med regjeringsforhandlingene.

Forrige uke sikret han riktignok flertall i det utgående parlamentet for å fjerne Tysklands mangeårige gjeldstak. Det muliggjør enorme investeringer i forsvarssektoren og i en haltende infrastruktur, noe mange håper kan bidra til å snu den økonomiske nedgangen i landet.

Og en snuoperasjon trengs. Ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland doblet seg fra 10 til 20 prosent ved valget i februar, og utgjør den største opposisjonsblokka i den nye Forbundsdagen som ble konstituert mandag denne uka.

Men problemene er langt fra løst. Merz sitt kristenkonservative CDU/CSU søker regjeringssamarbeid med sosialdemokratene i SPD, men ifølge rapporter sliter de med å enes om både innvandring, skatt og sosialpolitikk.

Heller ikke et av de store grunnleggende problemene, energikrisa, ser ut til å løse seg som Merz hadde håpet.

I april 2023 ble Tysklands tre siste atomkraftverk skrudd av. Det var et politisk valg. Landet har levd lenge og vel på atomkraft, men har også i flere tiår hatt en stor og etter hvert mektig miljøbevegelse som har kjempet mot kraftverkene. Partiet De grønne springer ut av anti-atomkraftbevegelsen. I 1998 fikk gikk de i regjering med SPD og fikk en seier da kansler Gerhard Schröders besluttet at atomkrafta skulle bort innen 2030. Etter Fukushima-ulykka i 2011 framskyndet Schröders etterfølger Angela Merkel (CDU) det hele.

Stansen ga fornybarbransjen et løft, men gjorde også Tyskland avhengig av russisk gass. Denne importen ble det imidlertid slutt på etter invasjonen av Ukraina. Under vinterens valgkamp, hadde Tyskland Europas høyeste energipriser, noe som rammer både private husholdninger og en industri som sliter i motbakke.

Under valgkampen kunne atomkraft-­comebacket låte som en quick fix på et av problemene Tyskland strir med.

Friedrich Merz jakter desperat en løsning på den tyske energikrisa

Ewa Sapieżyńska

«Venezuela har vært svært fiendtlig innstilt til USA og de verdiene vi forfekter», skrev president Donald Trump på Truth Social mandag.

I samme innlegg annonserte han nye økonomiske sanksjoner mot landet, begrunnet med at Venezuela «med overlegg og bedrageri» har sendt «kriminelle og mordere» til USA.

Fra 2. april kan det innføres en toll på 25 prosent på varer importert til USA fra land som kjøper venezuelansk olje, enten direkte eller indirekte, ifølge et presidentdekret offentliggjort mandag.

USA og Kina har vært de største kjøperne av venezuelansk olje de siste månedene, ifølge konsulentselskapet Rystad Energy. India og Spania kjøper også små mengder råolje fra Venezuela.

Straffetollen forventes å tre i kraft 2. april, en dag Trump omtaler som «frigjøringsdagen». Samme dag vil han også innføre «gjensidig toll» mot land med toll på amerikanske varer.

Med presidentdekretet øker Trump-administrasjonen presset mot venezuelanske myndigheter. Barack Obama introduserte breie finansielle sanksjoner mot landet, og i sin første presidentperiode la Trump til omfattende sanksjoner mot oljesektoren, som Venezuela er sterkt avhengig av og som historisk sett har stått for 95 prosent av eksportinntektene.

Ifølge økonomiprofessor Francisco Rodríguez har USAs sanksjoner bidratt til omtrent halvparten av Venezuelas økonomiske nedgang, som han anslår er tre ganger dypere enn den store depresjonen i USA på 1920-tallet.

Rodríguez tror imidlertid det kan bli vanskelig å håndheve den nye straffetollen. Han skriver på X at det mest oppsiktsvekkende med presidentdekretet er at det gir utenriksminister Marco Rubio myndighet til å avgjøre om toll skal innføres mot land som kjøper venezuelansk olje.

Trump truer med nye sanksjoner mot Venezuela

Det var liksom ikke nok at Tesla-kursen stuper mens folk tagger peniser på Cybertrucks: Nå samler jammen meg to av USAs mest populære politikere jevnlig store folkemengder med løfter om et opprør mot Elon Musk.

Den amerikanske venstresidas to frontfigurer, Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, reiser for tida USA rundt på en politisk turne som har fått navnet «Fighting Oligarchy». Og i et USA der Donald Trump har brukt sine første måneder som president til å fylle Det hvite hus med milliardærer og gi Musk makt til å kutte i velferden til USAs syke og fattige, har budskapet deres mer gjenklang enn noen gang.

I løpet av fire dager denne uka samlet de over 80.000 mennesker i Arizona, Colorado og Nevada. Etter et møte i Tuscon skrev en av arrangørene at «vi forventet å fylle en gymsal, isteden møtte 23.000 mennesker opp, og vi fylte en fotballbane».

Så da var det bare en ting å gjøre for verden rikeste mann: bruke sin egen propagandakanal X til å spre en konspirasjonsteori om at disse folkemøtene til Sanders og Ocasio-Cortez er et iscenesatt politisk teater, og at «Demokratene bare flytter rundt på den samme gruppa av betalte demonstranter».

Dessverre for Musk er folk over hele USA forbanna helt på ekte. Ja, et mangeårig dypt sinne bare vokser, mens rikinger får nye skattekutt og demonterer demokratiet som skal regulere dem. Til og med på møter for republikanske velgere har det den siste tida blitt skreket «tax the rich».

Men hvor er motstanden fra lederne i det Demokratiske partiet? Chuck Schumer, Demokratenes leder i Senatet, var en av ni Demokrat-senatorer som nylig stemte for Trumps budsjett.

Andre sitter enda mer stille i sine forgylte gyngestoler. Den gamle demokrat-strategen James Carville mener til og med at det er like greit – at det beste for partiet nå er å «spille dødt» og heller satse på at Trump spenner bein på seg selv.

Denne strategien aksepterer ikke 83 år gamle Sanders. I over ti år har han vært lederen for et grasrotopprør mot en næringslivsalliert partielite. Nå har han igjen vind i seilene. Samtidig er han tilsynelatende i ferd med å gi stafettpinnen videre til den 35 år gamle Ocasio-Cortez.

Det er ikke bare venstresida som får med seg at noe er på gang.

Hvorfor lyver Elon Musk om folkeopprøret til Bernie Sanders og AOC?

– Netanyahu fortsetter krigen for å beholde makta i landet, sier israelsk historiker.

Den israelske hæren har lagt planer for en stor bakkeinvasjon og en langvarig okkupasjon av Gaza­stripa. Det sier kilder til avisa Financial Times (FT).

Forslaget er ikke godkjent av den israelske regjeringen ennå, men planen har støtte fra Bezalel Smotrich og Itamar Ben-Gvir, de to høyreekstreme ministerne i regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu.

Den israelske historikeren Adam Raz sier til Klassekampen at han mener Israel aldri hadde intensjoner om å overholde våpenhvilen, som etter planen skulle gå videre til en fase to, der Israel trakk seg helt ut av Gaza.

– Israel har brutt våpenhvilen helt fra starten av. Blant annet trakk de seg aldri fra Philadelphia-korridoren, de stanset all nødhjelp inn til Gaza og nektet å forhandle om fase to. Det var aldri en reell våpenhvile, bare en pause fra det interne presset, sier Raz over telefon fra Jaffa i Israel.

Raz er en selverklært sionist og historiker ved Akevot Institute for Israeli-Palestinian Conflict Research. Han har gitt ut flere bøker om konflikten, er kommentator i Haaretz og er tilhenger av en tostatsløsning.

– Netanyahu fortsetter krigen for å beholde makta i landet, sier Raz og legger til:

– Med Donald Trump ved roret i Det hvite hus har denne høyreekstreme regjeringen fått frie tøyler.

Planen er ifølge kildene til FT at israelske styrker skal invadere hele Gazastripa på nytt, ødelegge Hamas og ta kontroll over området.

Ingenting av dette ville vært mulig uten full støtte fra USAs Donald Trump.

– Netanyahu ønsker ingen politisk løsning

En «koalisjon av villige» klargjør planene for fredsbevarende styrke i Ukraina.

«Målet mitt på torsdag er først og fremst at det blir en gjentakende og eksplisitt forpliktelse til å støtte Ukraina på kort sikt».

Det sa Frankrikes president Emmanuel Macron da han i helga annonserte et toppmøte for hans «koalisjon av villige». Den består av over 30 land som vil jobbe for å sende fredsbevarende styrker til Ukraina ved en eventuell fredsavtale.

Ifølge en artikkel i den tyske avisa Welt har også kinesiske diplomater spurt EU om de kan bidra til den fredsbevarende styrken. Russland har sterkt motsatt seg ideen om at Nato-styrker blir utplassert i Ukraina, og europeiske diplomater sier til Welt at kinesisk deltakelse kan gjøre det mer sannsynlig at Russland aksepterer forslaget. De understreket samtidig at temaet er «delikat».

Under en pressekonferanse i går sa imidlertid en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet at Welt-artikkelen baserer seg på feilinformasjon.

Dette til tross for at Kina flere ganger har uttrykt interesse i å bidra til Europas sikkerhetsarkitektur, blant annet med fredsbevarende styrker.

Møtet på torsdag skjer etter at militærtopper fra de over 30 landene som er representert i koalisjonen, møttes i London for «operasjonell planlegging». En talsperson sa da at man planlegger «en betydelig styrke fra mange land», som kommer til å bli sendt til Ukraina hvis det blir en våpenhvile med mål om å sikre at denne våpenhvila blir varig.

Koalisjonen ledes av Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer, og de første møtene fant sted i Paris for to uker siden. I tillegg til europeiske land var også Japan og land fra Samveldet av nasjoner representert. Starmer sa sist uke at han forventet at koalisjonen ville vokse enda mer før neste toppmøte.

På torsdag skal koalisjonens planer «ferdigstilles». Steve Witkoff, som leder forhandlingene om en våpenhvile på vegne av USAs president Donald Trump, avviste i et podkastintervju før helga imidlertid planene som «posering».

Klargjør planene for fredsbevarende styrke

Pernille Solheim

Knappe seks år etter at Etiopias statsminister Abiy Ahmed i 2019 fikk Nobels fredspris for den forsonende tilnærmingen til nabolandet Eritrea, slår observatører alarm om at en ny krig kan være i ferd med å bryte ut på Afrikas horn.

Generalløytnant Tsadkan Gebretensae i den etiopiske Tigray-regionen sier væpnet konflikt mellom Etiopia og Eritrea virker «uunngåelig». Også USA og EUs tidligere spesialrepresentanter for Afrikas horn roper varsko om en mulig krig som vil få katastrofale følger, både for en allerede krigsherjet region og for det geopolitisk avgjørende Rødehavet.

De skriver i en analyse at vestlige og arabiske land sammen med Den afrikanske union må legge press på aktørene eller risikere å «å sende hele Rødehavsregionen ut i kaos.»

Men stemmer advarslene? Og hvor gikk det i så fall galt?

Det som gjør saken ekstra forvirrende, er at de to landene sto på samme side i Tigray-krigen fra 2020 til 2022, mot opprørere fra det regjerende partiet i regionen, Folkefronten for frigjøringen av Tigray (TPLF).

Men her ligger også noe av svaret. Det etiopisk-eritreiske forholdet surnet nemlig på ny da Eritreas president Isaias Afewerk

 ble ekskludert fra forhandlingene som ledet fram til slutten på Tigray-krigen.

Både Eritrea og deler av TPLF var misfornøyde med den endelige avtalen fra i 2022, kjent som Pretoria-avtalen.

Nå har TPLF delt seg i to, og utbrytere har tatt kontroll over deler av Tigray og sendt regionens midlertidige leder Getachew Reda på flukt. Eritrea anklages for å støtte utbryterne.

Et stabilt Etiopia kan utfordre Eritreas regionale innflytelse og økonomiske makt.

Er krig mellom Etiopia og Eritrea uunngåelig eller utelukket?

Tyrkias president har ryddet unna sin største politiske rival.

«Erdogan, diktator!» ropte folk utenfor Istanbuls rådhus i helga.

Da hadde det allerede vært flere sammenstøt mellom demonstranter og politiet, der politibetjenter brukte tåregass, gummikuler og vannkanoner mot folk. Lørdag morgen var 343 personer pågrepet, ifølge innenriksminister Ali Yerlikaya.

Titusenvis fortsatte likevel å trosse demonstrasjonsforbudet myndighetene hadde innført.

Sinnet i Tyrkia har økt etter at Istanbuls ordfører Ekrem Imamoglu ble arrestert og anklaget for terrorstøtte og korrupsjon forrige uke. Han er president Recep Tayyip Erdogans største politiske rival.

I går besluttet en tyrkisk domstol å varetektsfengsle Imamoglu fram til en rettssak man ikke vet når vil finne sted. I tillegg ble han avsatt som ordfører. Beslutningen i går skjedde samme dag som Imamoglu var ventet å bli valgt som opposisjonspartiet CHPs presidentkandidat for 2028.

«Dette er ubegripelige anklager og ærekrenkelser», sa Imamoglu i politiavhør ifølge Reuters, som har sett rettsdokumentene.

Det sekulære Republikanske folkepartiet (CHP) er landets største opposisjonsparti, og Imamoglu er stjerna. I 2019 vant han overraskende ordførervalget i Istanbul – det var første gang på 25 år at Erdogans parti AKP mistet makta i landets største by. Da ble han for alvor en utfordrer for Erdogan.

Tirsdag forrige uke ble ordføreren fratatt bachelorgraden sin, og med det diskvalifisert som presidentkandidat. Dagen etter ble han arrestert.

Arrestasjonen viser at ­Erdogan også er litt i ­panikk-modus

– Tyrkia har blitt et autokrati

Vi vil åpne en dør så man slipper ødeleggelsen vi har sett i Ukraina og i Gaza, sier Joanna Lei til Klassekampen.

Hun er tidligere parlamentariker for det som i dag er Taiwans største opposisjonsparti, KMT, også kjent som Kuomintang.

I dag er hun en sentral opposisjonell stemme på øya og leder for den konservative kvinneorganisasjonen Nation Womens League. Hun tar på samme måte som KMT til orde for å vende tilbake til ei tid da Taiwan faktisk samarbeidet med Beijing. Det blir ikke tatt godt opp av myndighetene.

– Vi blir politisk forfulgt. Myndighetene hevder vi er del av KMT sitt nettverk og har konfiskert penger fra oss, sier hun.

Da Lei satt i parlamentet på midten av 2000-tallet, var hun selv del av delegasjoner som på historisk vis besøkte Kinas daværende president Hu Jintao. Men snart to tiår seinere har forsøk på dialog og samarbeid forvitret.

– Og nå anklager isteden regjeringen stemmer som vil fremme fred for å være under kontroll av Det kommunistiske parti eller del av Kinas spionasjeplaner, sier Lei.

Samtidig er forholdet til Beijing kraftig forverret. Ute i Taiwan-stredet holder Kina stadig truende militære øvelser. Lei mener det skyldes at regjeringen til det liberale regjeringspartiet DPP og president Lai Ching-te, sammen med USA, har gitt kraft til rop om full taiwansk uavhengighet.

Nå er hun redd det hele ender med en helt unødvendig krig Taiwan umulig kan vinne.

Vi blir politisk forfulgt. Myndighetene hevder vi er del av KMT sitt nettverk og har konfiskert penger fra oss

– Da Trump fortalte Zelenskyj at han ikke har noen kort, og bare må være takknemlig, var det en stor lærepenge for alle som stoler på støtte fra USA

Aktuelt

Vijay Prashad

Indisk historiker

Den vestlige verden befinner seg i en merkelig form for forvirring. Det er en generell oppfatning om at USAs president Donald Trump har gjort noe forferdelig: Han har brutt med alle slags etablerte normer i løpet av få uker.

Hvordan kunne han være så frekk mot Europa at han gjorde krav på Grønland fra Danmark og så snudde ryggen til Ukraina og dermed også Europas frontlinje mot Russland? Hva har Europa gjort for å fortjene å bli behandlet som annenrangs borgere?

Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer har flydd i skyttelfart over Atlanterhavet og svidd av massevis av flybensin i forsøket på å snakke litt fornuft inn i Trumps team, eller i hvert fall få Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til å oppføre seg servilt nok til at Trump glemmer sin harme og gjenopptar USAs våpenleveranser til de utmattede ukrainske soldatene.

I aviskronikker på tysk og fransk, spansk og engelsk er det brukt tusener av ord på å prøve å få det hele til å gi mening, men uten at noen har lyktes. De klarte rett og slett ikke å forstå det.

åforstå? Trump har ikke forandret noe. Han har bare trukket bort illusjonens slør så vi ser virkeligheten, nemlig USAs dominans over Europa. Nato? Det var aldri noe partnerskap. Det er riktig­nok bygd opp rundt Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av suverene stater, og Natos sivile leder er alltid en europeer.

Men Natos militære kommando har alltid vært definert av USA, og Natos eksistens har betydd at EU aldri har fått lov til å ha et eget forsvar (ideen har blitt framsatt en rekke ganger, også i 1998, ved St. Malo i Frankrike, om å opprette en militær styrke på 60.000 soldater for rask respons).

Hver gang EU har ønsket å utvide, har Nato fulgt etter. Det er enda en grunn til at EU aldri har vært i stand til å utvikle en uavhengig utenrikspolitikk med en faktisk utenrikspolitisk leder (ikke Washingtons talerør i EU, utenrikssjefen, som for tida er Kaja Kallas).

Gjennom Nato har europeisk utenriks­politikk i praksis vært underlagt Washington. Innimellom oppstår kortvarige opprør, noe for eksempel Charles de Gaulle prøvde på. Han måtte trekke Frankrike ut av det integrerte militære samarbeidet i 1966 for å vise at det lå tyngde bak opprøret (det var mulig fordi Frankrike allerede var en atommakt og dermed uansett ville være under generell beskyttelse fra Nato).

åta Grønland fra Danmarkog innlemme landet i De forente stater? Her kommer neste hallusinasjon. USA har allerede lagt betydelige begrensninger på Grønlands suverenitet, og det har de gjort siden 1940-årene.

Trump har ikke forandret noe. Han har bare trukket bort illusjonens slør så vi ser virkeligheten

River bort ­illusjonens slør

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

De nylige kontroversene mellom Sør-Afrika og USA har bidratt til økte spenninger.

Eksproprieringsloven som trådte i kraft i januar 2025, tillater sørafrikanske myndigheter å ekspropriere landområder uten kompensasjon under visse forhold. Loven er ment å løse forskjeller i eiendomsretten til landområder fra apartheidtida.

Loven fikk umiddelbare motreaksjoner fra den amerikanske høyresida. Donald Trump, som igjen er en dominerende politisk maktfaktor i USA, fordømte loven som et angrep på hvite sørafrikanere og undertegnet en presidentordre som fryser bistand for nesten 440 millioner dollar til Sør-Afrika.

I mellomtida har Trumps støttespillere i Washington uttrykt bekymring over Sør-Afrikas stadig sterkere økonomiske og politiske bånd til Russland og Kina gjennom samarbeidsforumet Brics.

 Sør-Afrikas mest berømte «eksportvare» til USA, har blandet seg inn i disse diskusjonene og bygd opp under de høyreorienterte fortellingene om Sør-Afrika som en stat som er i ferd med å fallere.

Musk har brukt sin plattform til å vekke frykt for hvites utsatthet i Sør-Afrika og fremmer påstander om «hvitt folkemord», som han ikke har dekning for.

Hans kommentarer passer inn i en breiere reaksjonær fortelling som definerer Sør-Afrika som et mislykket forsøk på å skape et postkolonialt styresett – en fortelling som er ment å bevise farene ved rasemessig likestilling og flertallsstyre.

Trump og Musk, to menn som er besatt av hierarki, oppfatter Sør-Afrikas hevdelse på verdensscenen som en fornærmelse.

 har lenge vært opphengt i Sør-Afrika, både som en fortelling til skrekk og advarsel og som en ideologisk kamparena. Personer som Musk og Trump har brukt landets problemer som argument for å støtte opp under en reaksjonær politikk.

Trump og Musk oppfatter Sør-Afrikas hevdelse på verdensscenen som en fornærmelse

Opphengt i Sør-Afrika

Francesca Borri

italiensk journalist og forfatter

Ingenting har forandret seg etter våpenhvilen. Ingenting i det hele tatt.

Det er heller omvendt. Før var målet å vinne: Nå er det å utslette.

Det er ikke det at man ikke snakker med den andre sida. Den andre sida finnes ikke.

 setter israelerne fri palestinske fanger ikledd grå hettegensere med ordene «Vi glemmer ikke. Vi tilgir ikke». Når de kommer fram til Ramallah, setter palestinerne selvfølgelig fyr på genserne. Sverger en evig og blodig hevn.

Og hva med Hamas? De setter opp et show hver gang, med scene og musikk, der de israelske gislene blir overrakt et foto­album med minner og et frigjøringsdiplom.

oss som betaler for denne forestillingen, dette orwellske skuespillet. Bokstavelig talt. Israel har nettopp fått nytt krigsmateriell fra USA, nye bomber.

Siden 7. oktober har de fått 76.000 tonn med militært utstyr, til en verdi av 18 milliarder dollar. Hamas får støtte fra Iran, mens den palestinske selvstyremyndigheten, ledet av 89 år gamle Mahmoud Abbas med et mandat som utløp i 2009, finansieres av EU.

Det er et bunnløst kappløp, der alle hater fienden mer enn de elsker seg selv og barna sine

Aktuelt

Arrestasjonen av visepresidenten i Sør-Sudan skaper frykt for ny borgerkrig.

Kostbar krigsfrykt, indre splid og frykten for å bli latt i stikken av Donald Trump. Kan en reise til Taiwan by på lærdommer for et Europa i krise?

The Atlantic delte krigsplanene redaktøren fikk se i Trump-administrasjonens gruppechat.

Ser en mulig felle for Europa

CDU må se andre steder enn til nedlagte atomkraftverk.

Donald Trump hevder at Venezuela har sendt «mordere» til USA. Nå truer han med straffetoll mot land som kjøper venezuelansk olje.

USAs venstreside samler titusenvis i by etter by.

– Netanyahu ønsker ingen politisk løsning

En «koalisjon av villige» klargjør planene for fredsbevarende styrke i Ukraina.

Afrikas horn herjes av motstridende påstander om krigsfare.

Tyrkias president har ryddet unna sin største politiske rival.

– Da Trump fortalte Zelenskyj at han ikke har noen kort, og bare må være takknemlig, var det en stor lærepenge for alle som stoler på støtte fra USA

Horisont

Donald Trump er ufin og arrogant. Men han beveger seg ikke utenfor den generelle utenrikspolitiske tradisjonen i USA.

Den globale høyresida er oppslukt av Sør-Afrika, både som en fortelling til skrekk og advarsel og som en ideologisk kamparena.

Det er ikke det at man ikke snakker med den andre sida. Den andre sida finnes ikke.

Arresta­sjonen av visepre­si­denten i Sør-Sudan skaper frykt for ny borgerkrig.

Kostbar krigsfrykt, indre splid og frykten for å bli latt i stikken av Donald Trump. Kan en reise til Taiwan by på lærdommer for et Europa i krise?

The Atlantic delte krigs­pla­nene redaktøren fikk se i Trump-­ad­mi­ni­stra­sjonens gruppechat.

Ser en mulig felle for Europa

CDU må se andre steder enn til nedlagte atom­kraft­verk.

Donald Trump hevder at Venezuela har sendt «mordere» til USA. Nå truer han med straffe­toll mot land som kjøper vene­zu­e­lansk olje.

USAs venstre­side samler titusenvis i by etter by.

– Netanyahu ønsker ingen politisk løsning

En «koalisjon av villige» klargjør planene for freds­be­va­rende styrke i Ukraina.

Afrikas horn herjes av motstri­dende påstander om krigsfare.

Tyrkias president har ryddet unna sin største politiske rival.

– Da Trump fortalte Zelenskyj at han ikke har noen kort, og bare må være takknemlig, var det en stor lærepenge for alle som stoler på støtte fra USA

Donald Trump er ufin og arrogant. Men han beveger seg ikke utenfor den generelle utenriks­politiske tradi­sjonen i USA.

Den globale høyresida er oppslukt av Sør-Afrika, både som en fortelling til skrekk og advarsel og som en ideologisk kamparena.

Det er ikke det at man ikke snakker med den andre sida. Den andre sida finnes ikke.

Arrestasjonen av visepresidenten i Sør-Sudan skaper frykt for ny borgerkrig.

The Atlantic delte krigsplanene redaktøren fikk se i Trump-administrasjonens gruppechat.

CDU må se andre steder enn til nedlagte atomkraftverk.

Donald Trump hevder at Venezuela har sendt «mordere» til USA. Nå truer han med straffetoll mot land som kjøper venezuelansk olje.

USAs venstreside samler titusenvis i by etter by.

En «koalisjon av villige» klargjør planene for fredsbevarende styrke i Ukraina.

Afrikas horn herjes av motstridende påstander om krigsfare.

Donald Trump er ufin og arrogant. Men han beveger seg ikke utenfor den generelle utenrikspolitiske tradisjonen i USA.