Lotta Elstad

#fff

#000

Over 70.000 mennesker forsøkte i slutten av juli å krysse grensa fra Marokko til den spanske eksklavebyen Ceuta.

Ifølge en måling publisert denne uka, ser grensekrisa ut til å ha gitt et politisk løft for Spanias ytre høyre-parti Vox.

I meningsmålingen, som er bestilt av avisa El País og radionettverket Cadena Ser, sier 27 prosent av spanjolene at Vox er partiet som er best rustet til å håndtere innvandring, mens 18,4 prosent foretrekker statsminister Pedro Sánchez’ sosialistiske PSOE (Partido Socialista Obrero Español). Høyrepartiet Partido Popular (PP) får 13,9 prosent av tilliten. Det er kun disse tre partiene det er blitt spurt om, og over en tredel sier at de enten ikke stoler på noen eller ikke vet.

Ifølge samme måling ligger Vox an til en vippeposisjon ved neste års valg: PP, som får 32,4 prosent, vil være avhengig av ytre høyre-partiet, med 17,8 prosent, for å danne regjering. Selv om tallene er knappe, viser en måling for første gang på tre år at Vox og PP til sammen har over 50 prosent.

Det har gått hardt for seg i spansk politikk de siste ukene.

Vox-leder Santiago Abascal har til og med kunngjort at partiet ønsker å aktivere artikkel 102 i den spanske grunnloven med sikte på etterforske Sánchez og resten av regjeringen for forræderi.

«Regjeringen vår befinner seg i Rabat», sa han under Kongressens spørretime onsdag, og fortsatte:

«Blir du utsatt for utpressing av Marokko på grunn av informasjonen de har om korrupsjonen din, korrupsjonen i familien din og korrupsjonen i regjeringen din? Ikke bekymre deg – det er et retorisk spørsmål.»

Til forskjell fra dere har jeg ingen eier.

Flyktningkrise gir ytre høyre medvind

Mímir Kristjánsson

Hvor lett er det å si nei til EU når man må stå arm i arm med høyresida, kapitalinteressene og USA?

ele ideen bak den islandske fristaten var å slippe unna den norske kongen. Etter at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike i slaget ved Hafrsfjord i 872, oppsto en liten folkevandring ut i Atlanterhavet. Stormenn som ikke ville underlegge seg den nye kongemakta, tok seg i stedet land på Island (landnåm). Eller som det heter i den gamle vitsen: «Det kom et skattekrav fra Harald Hårfagre. De som kunne lese, de dro.»

De første islendingene var med andre ord skatteflyktninger. Eller kanskje var de hårflyktninger, slik den hårløse islandske forfatteren Hallgrímur Helgason spør seg i sine bejublede «Seksti kilo»-romaner. Det er nå i alle fall en ubehagelig sannhet at mine forfedre var skallagrimssønner som flyktet fra en hårfager norsk konge. Helt siden den gang har islendingene vært skeptiske til utenlandske konger, særlig de som er danske. Kongemakt har historisk vært en trussel mot landets selvstendighet, og for islendingene har selvstendighetstrangen vært sterkere enn kjønnsdrifta. Det gjelder enten man kaller de utenlandske herrene for konger eller kommissærer, noe de nylig har fått merke i de kongeløse delene av Brussel.

Men 1150 år etter at den første landnåmsmannen Ingólfur Arnarson bosatte seg i Reykjavík, er det fremdeles ikke mulig å slippe unna den norske kongen på Island. I alle fall ikke for meg, som sitter på det norske Stortinget, og som derfor blir pålagt borgfred dagen før den islandske folkeavstemningen om EU-forhandlinger. Så er det også bare rimelig at Kong Harald V den hårløses minne respekteres også her til lands, i alle fall markerte den forhenværende kongen seg som en sann venn av islendingene. Ikke bare reiste han hit på laksefiske, han har også bidratt med et kongelig forord i den norske nyutgivelsen av islendingesagaene (Saga forlag, 2014).

Kongens død er også årsaken til at dette reisebrevet kommer nesten to uker på etterskudd. Dermed er det ikke lenger er noen spenning om resultatet, ettersom det nå er godt kjent at det islandske folket sa nei til å forhandle om EU-medlemskap. I stedet får hensikten med denne stutte sagaen være å gi et bilde av hvorfor islendingene sa nei, og hva det kan bety for oss som fremdeles lever under Norgesveldet.

 fra Islands hovedstad Reykjavík ligger min fars fødeby Akranes. Her i byen var min farfar, Guðlaugur Maggi Einarsson, en kort periode borgermester for Selvstendighetspartiet, Sjálfstæðisflókkurinn, Islands dominerende høyreparti.

Fordi den islandske høyresida tradisjonelt har hatt et nasjonalt tilsnitt, så har det også vært Islands ledende nei-parti. Dermed er frontlinjene i EU-kampen annerledes enn de vi kjenner fra Norge. Selv om den radikale venstresida tradisjonelt har vært mot EU, så er det ingen tvil om at det er høyresida som dominerer i den islandske nei-fronten. Dette er i seg selv et argument for mange venstreorienterte ja-folk. De tenker som så at man må se hva høyrenasjonalistene og næringsinteressene vil, og så løpe i stikk motsatt retning til stemmeurnene.

Været på Island er sjelden noe å skryte av, men når jeg svinger til Akranes er det så klart at man kan se helt til Reykjavík på andre siden av fjorden. I teorien betyr det at de som bor i Reykjavík også kan se helt til Akranes, men den veien er det ingen som sender lange blikk. I mange tiår har landet sett mot Reykjavík, og i dag bor nesten to tredeler av islendingene i det utvidede hovedstadsområdet.

 i utenriksjournalistikken å snakke med drosjesjåfører og bartendere, men på Island er det først i 38 graders vann at folks stemmebånd virkelig varmes opp. Over hele landet møtes folk i 

 for å løse landets problemer, og dersom det virkelig gikk an å bli kvitt inflasjonen og kvotebaronene ved å senke seg i varmt vann, så ville ikke Island trengt valg i det hele tatt.

Den eneste andre i det store utebadet i Akranes har hestehale og heter Örn. Han er en så erketypisk nei-mann at jeg er redd leserne skal tro jeg har funnet ham på. Til vanlig arbeider han med å kjøre turister opp på en isbre på Sør-Island, men nå er han i Akranes for å besøke venner. Til tross for at han lever av utlendingene, bekymrer han seg for at de nå er i ferd med å kjøpe opp Island.

Han er en så erketypisk nei-mann at jeg er redd leserne skal tro jeg har funnet ham på

Folket som sa nei og aftur nei

Yngvild Gotaas Torvik

«Her sprer V-kandidater jødehat på nettet – igjen».

Det var mandagens tittel i Expressen, som skulle prege hele siste uka i før Sverige går til riksdagsvalg på søndag.

Avisa, en av landets store «kvällstidningar», viste hvordan åtte kandidater på Vänsterpartiets valglister har delt jødehat og ulike konspirasjonsteorier i sosiale medier.

Innleggene spenner fra antisemittiske troper til hyllester av tidligere Hamas-leder Yahya Sinwar, påstander om at McDonalds-burgere inneholder menneskekjøtt fra barn kidnappet av jøder – og en KI-video der Jimmie Åkesson, ikledd jødisk habitt, danser og vifter med pengesedler, side om side med Liberalernas partileder Sanna Mohamsson og Jeffery Epstein.

Flertallet av innleggene er lagd av andre, som personene har delt videre – relativt nylig eller for flere år siden.

Vänsterpartiet strøk alle åtte kandidater umiddelbart og vektla at de sto så langt ned på listene at de i realiteten «ikke var valgbare». Men Expressens avsløring er bare den siste av flere, og til sammen har partiet kastet ut 33 personer.

Krisehåndteringen forhindret ikke den kraftige kritikken som kom.

– Vänsterpartiet er et parti som har blitt infiltrert av ekstremisme, terrorisme og antisemittisme. Det er veldig, veldig farlig, sa statsminister Ulf Kristersson i en debatt der han møtte Vänsterpartiets nestleder fordi Dadgostar ble syk da mediestormen rammet og tok to dagers valgkamp-pause.

Om man ikke har tid til å granske alle kandidater 110 prosent, så sett dem ikke opp på valglister.

Hjemsøkes av hatske innlegg

Forholdet mellom India og Kina begynte å bedre seg i fjor, og siden da har Xi Jinping møtt Indias statsminister Narendra Modi flere ganger.

Ytre faktorer bidrar høyst sannsynlig til «tøværet» mellom dem. Hovedgrunnen til at Xi drar til India, er for å vise støtte til internasjonale institusjoner som ikke er dominert av USA, mener Kina-ekspert Pradeep Taneja ved University of Melbourne i Australia.

På Brics-toppmøtet deltar også Russlands president Vladimir Putin, Irans president Masoud Pezeshkian og Sør-Afrikas Cyril Ramaphosa. Også Emiratenes president, Abu Dhabis mektige hersker Mohamed bin Zayed Al-Nahyan, ventes å delta.

Blant deltakerne er også Prabowo Subianto, president i Indonesia, verdens fjerde mest folkerike land som anslås å ha 287 millioner innbyggere.

De aller mest folkerike landene er India og Kina. Samlet sett så bor nesten halve verdens befolkning i Brics-landene – som også utgjør en betydelig del av verdensøkonomien.

Sammen med statslederne skal FNs generalsekretær António Guterres være med på møtet i den indiske hovedstaden New Delhi.

Blant temaene på toppmøtet, som begynner lørdag, er økonomiske utfordringer og krigene i Ukraina og Midtøsten.

Xi Jinping drar til India for første gang på sju år

Hanna Mortensdatter Vandeskog

Tirsdag innførte den britiske regjeringen et sanksjonsregime mot Israels okkupasjon av Vestbredden. I en tale til det britiske underhuset beskrev Storbritannias utenriksminister Ed Miliband overgrepene begått mot den palestinske befolkningen på Vestbredden, som «etnisk rensing» begått av «bosetterterrorister».

Straffetiltakene mot Israel inkluderer et handelsforbud mot ulovlige bosettinger og sanksjoner rettet mot selskaper og individer som finansierer eller tilrettelegger for bosetterutvidelse.

«Jeg er stolt av mitt jødiske opphav og urokkelig i min støtte til den israelske stat. Og det finnes absolutt ingen motsetning mellom det og min støtte til den palestinske stat», sa Miliband.

Uttalelsene har blitt møtt med fordømmelse fra både israelske myndigheter og deler av det britisk-jødiske samfunnet.

Få timer etter utenriksministerens tale erklærte israelske myndigheter at de ville innføre en rekke straffetiltak mot Storbritannia. De stenger det britiske konsulatet i Øst-Jerusalem og innfører innreiseforbud for elleve britiske parlamentsmedlemmer.

Israels diasporaminister Amichai Chikli har gått enda lenger. I et brev til lederen for landets grensekontroll anbefaler han å forby innreise for organisasjoner som Oxfam, Redd Barna, norske Flyktninghjelpen, Islamic Relief Worldwide og Medical Aid for Palestinians (MAP).

Flere fra det britisk-jødiske samfunnet har også anklaget Miliband for å gi vann på mølla til antisemittiske stemmer i Storbritannia. Ephraim Mirvis, sjefsrabbi for de ortodokse jødiske menighetene i Storbritannia, kalte regjeringens beslutning «lite annet enn et politisk symboltiltak til støtte for villedende antiisraelsk retorikk». Han anklaget Miliband for å støtte opp om dem som bruker «hat som et våpen mot jøder».

Styret for de britiske jødenes representantskap mener at kunngjøringen, kort tid før jødisk nyttår som starter på fredag, forsterker sikkerhetsbekymringene i det britisk-jødiske samfunnet.

At ikke-jødiske Mike Huckabee kaller jødiske Ed Miliband for en antisemitt, er bare patetisk.

Anklages for å spre «jødehat»

Statsminister Ulf Kristersson tok Sverigedemokraterna inn i varmen og sendte tenåringer ut av Sverige.

Ayla, 21, utvises aleine til Iran – resten av familien får bli.»

«Utvises til Armenia – et land han ikke har vært i siden han var fire år.»

«Har ingen familie og ikke noe hjem i Somalia».

«Antatt til medisinstudiet – utvises til Irak».

Det siste året har svenske aviser vært overlesset av historier som disse.

De såkalte tenåringsutvisningene har vært den svenske vårens snakkis. Til og med et verb. Hvis noen skal «tenåringsutvises», vet man umiddelbart hva det er snakk om: en 18-åring som ikke lenger anses som del av kjernefamilien, og derfor må ut av landet – mens foreldre og yngre søsken får bli.

Et eksempel er Nardine. «Jeg savner alt med Sverige», var det siste svensk offentlighet hørte fra henne da hun i mai snakket på video med Aftonbladet fra et lite rom med blomsterteppe på senga og fem sikkerhetslåser på ytterdøra i Alexandria i Egypt – et land hun fortalte at hun ikke kjente noen i.

Samme dag som hun tok avskjed med familien sin på Arlanda flyplass, var «tenåringsutvisningene» tema i en partilederdebatt.

Våren hadde vært preget av protester mot det man mente var en umenneskelig hard behandling av de unge voksne. Nesten alle politikerne syntes nå å mene at dette var en uheldig effekt av migrasjonspolitikken. Også statsminister Ulf Kristersson – som i debatten riktignok understreket at «før eller siden er man jo voksen». Han lovet å «løse dette» med et nytt forslag som kunne vedtas i sommerferien – før han la til to ord som har gått igjen i hans fire år lange regjeringsperiode: «historisk fort».

Nesten halve Tidö-avtalens tekst ­handler om disse spørsmålene, altså Sverige­demokraternas hjertesaker.

Slik forandret høyresida svensk politikk

Eirik Grasaas-Stavenes

En vill og skremmende historie har gått sin seiersgang. Er Bernie Sanders en nyttig idiot?

De siste ukene har en vill og skremmende KI-historie gått sin seiersgang verden over: En liten hær av såkalte KI-agenter, det vil si datamodellene til KI-giganten Open AI, hadde brutt seg ut av sitt eget digitale «fengsel», skaffet seg tilgang til internett og sammen «konspirert» for å hacke seg inn i et annet KI-selskap, Hugging Face.

Da nyheten spredte seg, ga det kraft til det som de siste årene har blitt en stadig mer utbredt og panikkfylt KI-fortelling. Ja, var Hugging Face-skandalen en forsmak på det sci-fi-aktige skrekkscenarioet mange har advart mot? Var KI-systemene nå blitt så smarte, «bevisste» og mektige at de hadde begynt å forfølge egne intensjoner utenfor menneskenes kontroll?

Eller var vi, som en del kritikere mente, vitne til et nytt forsøk fra KI-gigantene på å overdrive krafta i sin egen teknologi, i jakt på profitt som skal holde liv i en stadig voksende KI-boble?

En av dem som i alle fall ikke ville underspille Hugging Face-skandalens betydning og risikoen KI utgjør, var den amerikanske senatoren Bernie Sanders. De siste årene har den nå 84 år gamle sosialisten inntatt en lederposisjon i kampen mot de amerikanske tekoligarkenes KI-satsing og utbyggingen av kraftkrevende datasentre i USA.

I et åpent brev til Sam Altman, Dario Amodei og Mark Zuckerberg, lederne for verdens tre største KI-selskaper, Open AI, Anthropic og Meta, advarte Sanders mot en eksistensiell trussel mot menneskeheten som følge av KI-teknologi vi ikke lenger har makt over.

«I menneskehetens interesse: Stå ved det dere har sagt. Sett KI-utviklingen på pause. Det er ikke for seint å unngå en katastrofe. Slutt å bygge maskiner mennesker ikke kan kontrollere», skrev han.

Forrige uke varslet Sanders et lovforslag om et permanent forbud mot kunstig superintelligens – KI som overgår menneskelig intelligens – og en midlertidig pause i utviklingen av avansert KI fram til et nytt føderalt tilsyn har etablert sikkerhetsregler.

Men KI-toget ser ikke ut til å la seg bremse. Og samme dag som Sanders la fram sitt KI-forbud, lanserte Open AI i stedet en helt ny og enda kraftigere Chat GPT-modell. Den har fått navnet Astra og markerer ifølge Open AI starten på en «ny æra for AGI», eller kunstig generell intelligens: KI som kan mestre et bredt spekter av oppgaver på menneskelig nivå. Også Jensen Huang, lederen for selskapet som produserer mikrochipene Open AI bruker, Nvidia, hevdet at «AGI har ankommet».

Han blir anklaget for å være en nyttig idiot for USAs KI-oligarker

Hvordan stiller man seg til Ukraina-støtta? Sanksjoner mot Moskva? Hvor langt skal et samarbeid med høyreekstremister strekke seg?

Slike spørsmål baler Italias statsminister Giorgia Meloni med for tida – ikke minst etter søndagens tyske valgsjokk. Høyreekstreme Alternativ for Tyskland (AFD) fikk hele 43,8 prosent i delstatsvalget i Sachsen-Anhalt.

Det historiske resultatet har avdekket betydelige uenigheter i den italienske høyrekoalisjonen. Mens den ene visestatsministeren, Matteo Salvini fra partiet Lega, har hyllet det som «en enestående suksess» på X, har den andre, Forza Italia-leder og utenriksminister Antonio Tajani, kalt det «et bekymringsfullt signal».

Og det er egentlig ikke overraskende, ifølge Elisabetta Cassina Wolff, førsteamanuensis i europeisk historie ved Universitetet i Oslo.

– All den tid hun ønsker å presentere partiet sitt, Italias Brødre, som et stuereint parti på høyresida, er det ikke hensiktsmessig for henne å bli sammenliknet med et så radikalt parti som AFD, sier hun.

Av regjeringspartiene er det Lega som er nærmest AFD, forteller Wolff. I sin tid var disse partiene også allierte i gruppa Identitet og Demokrati i Europaparlamentet. Alliansen brøt imidlertid sammen i 2024 – da Lega var med på å kaste ut AFD etter at toppkandidaten Maximilian Krah sa i et intervju med den italienske avisa La Repubblica at et SS-medlemskap ikke automatisk innebar at man var kriminell.

I dag tilhører Lega og AFD to forskjellige grupper i EU, men Salvinis tilnærmelser kan muligens bane vei for et tettere samarbeid igjen, melder Euronews.

Nasjonal Samling har eyes on the prize. De kan vinne valget.

Salvini jubler – Le Pen er taus

Amanda Flyvbjerg

På en støvete, svart sofa med flerret og brent trekk ligger Tarek Mroueh og ser ut gjennom et åpent hull i stueveggen.

Balkongdøra er borte. De fleste bygningene rundt ligger i ruiner. Likevel kommer han tilbake og legger seg på sofaen hver dag. Tjue minutter. Ikke mer.

– Jeg trenger det øyeblikket hvor jeg lukker øynene og glemmer alt, sier han.

Leiligheten ligger i Nabatieh al-Fawqa, få kilometer fra det som har blitt et nytt brennpunkt i krigen mellom Israel og Hizbollah: høydedraget Ali al-Taher.

Tarek Mroueh bodde her sammen med mora og broren sin, men familien har ikke oppholdt seg fast i leiligheten siden krigen mellom Israel og Hizbollah brøt ut i mars. Da våpenhvilen trådte i kraft 17. april, vendte han tilbake.

Siden har angrepene rykket nærmere, og nå kommer han bare for å ligge på sofaen en kort stund.

– Jeg har brukt tre dager på å rydde opp, og nå skal vi til å reparere skadene. Men jeg vet ikke om jeg i det hele tatt har et hjem om et par dager, sier han.

– Selvfølgelig kjenner jeg på en form for sorg. Men det er bare et hjem. Jeg kan finne et annet sted å bo. Men jeg vil bare vite hva jeg skal forholde meg til. Jeg befinner meg hele tida i en venteposisjon og i uvisshet.

Jeg vet ikke om jeg i det hele tatt har et hjem om et par dager.

De vendte hjem. Nå venter de på Israels neste trekk.

Alternativ for Tyskland (AFD) sitt brakresultat i delstatsvalget i Sachsen-Anhalt søndag har sendt sjokkbølger gjennom det tyske jødiske samfunnet.

«Jeg er personlig rystet over dette valgresultatet», sa Josef Schuster, president for Det sentrale jødiske råd i Tyskland, til avisa Haaretz kort tid etter at stemmeopptellingen var avgjort mandag.

Det sentrale jødiske råd er en paraplyorganisasjon for jødiske menigheter og delstatsforbund i Tyskland, som ble grunnlagt i 1950. De fungerer i dag som den tyske jødiske befolkningens fremste politiske og samfunnsmessige talerør overfor tyske myndigheter.

Schuster uttrykte samtidig stor frykt for hva AFDs økende oppslutning vil gjøre med landets utdanningsinstitusjoner.

«Utdanning er det viktigste grunnlaget for å bevare vårt åpne samfunn og bekjempe antisemittisme», fortsatte Schuster.

Et av AFDs valgløfter har vært å restrukturere det tyske skoleverkets historieundervisning. Målet er å framheve Tysklands førkrigshistorie og samtidig nedskalere oppgjøret med landets nazistiske fortid. Disse tiltakene inngår i et breiere politisk forsøk på å gjenetablere en nasjonal stolthetsfølelse.

Hans-Thomas Tillschneider, talsperson for AFDs kultur- og utdanningspolitikk i delstatsparlamentet i Sachsen-Anhalt, har tidligere sammenliknet Tysklands 

, altså minnepolitikken etter holocaust, med en «zombie» i tysk selvforståelse.

Han har uttalt at minnekulturen har bidratt til å skape en «skyldkult», som har innprentet en vedvarende form for selvforakt i den tyske befolkningen og gjort dem sårbare for fortellingen til «globalistiske» krefter i EU og USA.

Vi trenger en bred folkefront som ikke bare står opp mot fascistene i det østlige Tyskland, men også mot fascistene i Jerusalem.

Fortviler etter AFD-seier

Knut Gjerseth Olsen

For første gang siden andre verdenskrig går et ytre høyre-­parti seirende ut i et tysk valg.

Søndagens valg ga Alternativ für Deutschland (AFD) 43,8 prosent av stemmene i delstaten Sachsen-Anhalt. Valget ble en katastrofe for kristendemokratene CDU, som har styrt delstaten de siste årene. De falt fra 37,1 til 17,2 prosent av stemmene.

AFDs leder i delstaten, Ulrich Siegmund, sa på en pressekonferanse at partiet nå har et «veldig klart regjeringsmandat – det kunne knapt vært tydeligere».

Politikeren, som avisa Der Spiegel i helga omtalte som «Tysklands farligste mann», fortalte pressa at han nå vil snakke med «parlamentariske grupper eller enkelte parlamentsmedlemmer som ønsker å ta denne historiske oppgaven sammen med oss».

I flere delstater er AFD erklært høyreekstremt av tyske sikkerhetsmyndigheter, inkludert i Sachsen-Anhalt. Det innebærer at sikkerhetstjenesten kan overvåke politikerne fordi disse jobber mot den tyske grunnloven.

Mange ønsker også å forby partiet. Valgresultatet beskrives som et politisk jordskjelv som ryster Tyskland og sender sjokkbølger ut i Europa.

Blant de europeiske toppolitikerne som reagerer på AFDs valgskred, er Polens statsminister Donald Tusk, som skriver på X: «I Polen kan bare idioter eller forrædere glede seg over AFDs triumf». Frankrikes finansminister sier han er bekymret.

Eks-kommunist kan sikre ytre høyre-parti makt i Tyskland

«Malvinas er argentinsk, både historisk og juridisk. Det er det ingen diskusjon om.»

Det sa Argentinas president Javier Milei i en rikstale torsdag kveld. «Islas Malvinas» er det argentinske navnet på Falklandsøyene.

Uttalelsen omtales som en helomvending for presidenten, som fram til nå har lagt seg på en langt mer forbeholden tone i striden med Storbritannia om den søratlantiske øygruppa.

Milei har tidligere uttalt at Argentina først vil gjenvinne kontroll over øyene den dagen befolkningen selv ønsker det. Det har fått opposisjonen til å rase mot presidenten, ettersom de mener han i praksis anerkjenner selvbestemmelsesretten til emigranter fra en okkupasjonsmakt.

Torsdagens uttalelse tyder derimot på en markant kurs­endring.

«Øyboerne, som er en befolkning plassert i et okkupert territorium, har ingen legitim rett til selvbestemmelse», sa Milei i talen. Han beskrev øygruppas nåværende status som en «kolonial situasjon».

Nå hevder flere analytikere at president Mileis utspill først og fremst må ses som krisestrategi for å øke regjeringens oppslutning fram mot presidentvalget i 2027.

Øyboerne har ingen legitim rett til selvbestemmelse.

Snur på hælen om øygruppe

Aktuelt

Francesca Borri

Italiensk journalist og forfatter

Det var en privat middag til ære for en kjent person, en helt i Europa. Men mennene befant seg på den ene siden, og ­kvinnene, eller mer presist: konene, befant seg på den andre.

Koner som serverte middag og så serverte seg selv, sammen med restene. Som utlending ble jeg plassert blant mennene, men bare under middagen. Hele den foregående uka, på heltens pensjonat, måtte jeg vaske opp, feie gulv og stryke skjorter. Siden jeg var den eneste kvinnen, var det min jobb. Selv om jeg bodde på et annet pensjonat.

Men de var palestinere, og det er slikt ingen snakker om. Ingen tenker på det engang.

det eneste jeg leser om Afghanistan, på den eneste dagen da landet igjen befinner seg i nyhetsbildet: 15. august – årsdagen for Kabuls fall. Som faktisk fortsatt er der. Kabul har ikke falt i det hele tatt. De har til og med fått tilgang til litt mer elektrisitet der nå.

Men i flere år har den eneste historien i pressen og på TV vært mennene på den ene siden og kvinnene på den andre. Det er alt. Afghanistan er så oversett at ingen har fått med seg at oppe i alt dette, bor jeg i Kabul. Ingen spør meg om noe.

Som vanlig mener journalistene at de allerede vet alt, selv om de ikke er her.

, da Taliban fikk tilbake makta, var det ingen som tvilte. Alle var sikre på at Afghanistan ville bli en narkostat som spesialiserte seg på opium, i tillegg til å være base for al-Qa’ida – og at det ville ende i borgerkrig, at Taliban ikke ville vare lenge. USA gjorde absolutt sitt beste for å forsikre seg om at det ville bli utfallet.

Fra 2021 har Afghanistan vært avskåret fra det internasjonale finanssystemet, og alle midlene fra sentralbanken deres er frosset i utlandet. Har du lyst til å skrive inn dattera di ved et nettuniversitet? Kjøpe en e-bok til henne på Amazon? Kredittkortene fungerer ikke.

Det har du ikke lest om noe sted, har du vel? Og hva er formålet med denne isoleringen? Vil den ta slutt? I bytte mot hva? Gjenåpning av skolene? En inkluderende regjering? Det er det ingen som aner. Fordi dette var en umiddelbar beslutning. Den ble tatt før skolene stengte, før regjeringen ble erklært.

Mot alle odds har ikke Kabul bare latt være å falle, men økonomien vokser. Til tross for alt

Afghanistan blir ­redusert til én fortelling

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

Den 30. juni utløp en tidsfrist som ingen sørafrikansk lov hadde fastsatt og ingen domstol ville ha håndhevet. I månedsvis hadde innvandringsfiendtlige organisasjoner erklært at illegale innvandrere hadde frist til utgangen av juni på å forlate landet. Ultimatumet hadde ingen støtte i grunnloven. Likevel fikk det kraft.

Migranteide butikker stengte, arbeidere holdt seg hjemme, familier fant andre steder å sove og folk begynte å forlate landet.

var som forventet: De fordømte selvtekten, insisterte på at innvandring var statens ansvar og gjorde seg klare til en større sikkerhetsoperasjon. Likevel var det en dobbelthet i responsen: Bevegelsens skille mellom «illegale innvandrere» og innvandrere for øvrig lignet statens egne definisjoner, selv om språket var mer ekstremt.

30. juni ble dermed mer enn enda en episode med fremmedfiendtlig vold i Sør-Afrika. Det var en påminnelse om et tilbakevendende postkolonialt drama: ­øyeblikket da afrikanske migranter blir et nasjonalt problem som skal løses ved at de fjernes.

 har dette fått sitt eget vokabular: xenofobi, afrofobi, vigilantisme, «sett sørafrikanerne først».

Historien er ubehagelig fordi den gir oss et speil. I 1969 beordret Ghana utlendinger uten arbeidstillatelse eller jobb til å forlate landet. Flere hundre tusen reiste, mange av dem nigerianere. I 1983 gjorde Nigeria noe tilsvarende i langt større skala: Over én million ghanesere ble utvist. De rutete bagene ghaneserne bar tingene sine i, har fått navn etter hendelsen kalt «Ghana must go».

«Ghana Must Go» har siden blitt en vits i Vest-Afrika. Men uttrykket beskriver også et politisk faktum: Nasjonal tilhørighet blir mest intens når den kan behandles som en knapp ressurs.

å forklare disse episodene som utbrudd av nasjonalisme, som om årsaken bare var at folk hadde glemt sitt panafrikanske engasjement. Men nasjonalisme er ofte et symptom på underliggende konflikter snarere enn årsaken til dem. Spørsmålet er hva slags økonomi som gjør at nasjonalt medborgerskap oppleves som den siste eiendelen folk har igjen.

I Ghana og Nigeria kom utvisningene etter perioder med arbeidsinnvandring og relativ velstand. Da økonomiene gikk inn i krise, hadde staten mindre å fordele og større behov for å vise at noen fortsatt hadde kontroll. Dette er et mønster som nyliberalismen skaper. Det er ikke bare det at folk blir fattigere, men at rettigheter blir til noe man må konkurrere om. Når arbeidsplasser, boliger og offentlige tjenester blir knappere, kan migranten bli gjort ansvarlig for presset som kapital, innstrammingstiltak og sviktende tjenester har skapt.

Det er ikke bare fremmedfiendtlighet, men en forvrengt form for klassepolitikk

Afrikas migrantproblem

Lily Lynch

amerikansk analytiker

Hvis det transatlantiske samfunnet er som en mektig, men ulykkelig familie, er Nato-toppmøtene som familiens kleine høytidsfeiring: arrangementer fulle av påtvunget munterhet og fotomuligheter, med en uuttalt avtale om ikke å nevne den enorme elefanten i rommet. Under Nato-toppmøtet i Ankara i forrige måned var elefanten Israel.

Med unntak av Trump forholdt nesten alle Nato-lederne seg relativt tause om Israel og deres krig mot Iran. Tausheten var særlig påfallende når det gjaldt Tyrkia, som israelske politikere har kalt «det neste Iran», og som lever med en krig som utspiller seg på den andre siden av den 534 kilometer lange grensa deres mot Iran.

 var å rette oppmerksomheten tilbake mot Ukraina. På fjorårets møte i Haag ble spørsmålet om Ukraina skjøvet ut i kulissene. Det eneste målet med toppmøtet i 2025 var å få de allierte til å etterleve Trumps krav om å øke forsvarsbudsjettene til 5 prosent av BNP.

Alle saker som distraherte dette, risikerte å støte Trump fra seg, og alle gikk på tå hev for ikke å forarge familiens tyranniske patriark. Nå som spørsmålet om forsvarsbudsjettene er midlertidig løst, kunne Ukraina igjen få hovedrolla i Ankara. Bare USA og Israels krig mot Iran kunne ta vekk denne oppmerksomheten.

Men folk var fortsatt bekymret for å forarge Trump av mange andre grunner. I månedene fram til toppmøtet hadde Trump gjentatte ganger refset sine allierte fordi de ikke ville bli med USA og Israel i krigen mot Iran og åpne Hormuzstredet. Enkelte europeiske ledere hadde til og med kritisert krigen, men i Ankara hadde få av de allierte lyst til å minne Trump om denne uenigheten.

som sydet under overflata. I månedene før toppmøtet igangsatte Israel en propagandakampanje mot Tyrkia. Israels tidligere statsminister Naftali Bennett gikk så langt som til å kalle Tyrkia for «det neste Iran». Men i Ankara ble dette stort sett feid under teppet. Da spørsmålet dukket opp, kavet Nato-lederne for å nå fram til en samkjørt posisjon.

I et intervju det har blitt hyppig harselert med, spurte journalisten Hadley Gamble Natos generalsekretær Mark Rutte om en militær konfrontasjon mellom Tyrkia og Israel ville utløse Natos artikkel 5. Rutte virket satt ut. «Erdogan er en svært klok president», sa han. «Han vil ikke sette seg i en situasjon som kommer ut av kontroll.»

Gamble presset ham deretter på hva som ville skje hvis Netanyahu gjorde en militær konfrontasjon uunngåelig. I stedet fyrte Rutte av et svar om 7. oktober og Hamas. Slik unngikk han å svare på det egentlige spørsmålet om artikkel 5, som problematiserte betydningen av Natos prinsipp om kollektivt forsvar.

å ta stilling til andre Israel-relaterte saker. På sidelinja ble det holdt en panelsamtale om påstått valgpåvirkning i en ikke-medlemsstat, Moldova. Valget i Moldova høsten 2025 fikk mye oppmerksomhet med tanke på påstått russisk innblanding. Men Israels innblanding i valget i Slovenia – som er Nato-medlem – fikk ingen oppmerksomhet.

Hvorfor har relasjonen mellom Israel og Nato fått den merkelige posisjonen den har i dag?

Utenriks

Aktuelt

Grensekrisa med Marokko ser ut til å ha gitt et politisk løft for ytre høyre i Spania.

Hvor lett er det å si nei til EU når man må stå arm i arm med høyresida, kapitalinteressene og USA?

Rett før Sverige går til urnene, stormer det rundt Vänsterpartiet, som anklages for antisemittisme.

Xi Jinping drar til India for første gang på sju år

Den britiske utenriksministeren anklages for antisemittisme etter sanksjoner mot bosettinger på Vestbredden.

Statsminister Ulf Kristersson tok Sverigedemokraterna inn i varmen og sendte tenåringer ut av Sverige.

En vill og skremmende historie har gått sin seiersgang. Er Bernie Sanders en nyttig idiot?

Salvini jubler – Le Pen er taus

De siste dagene har frontlinja rundt det omstridte høydedraget Ali al-Taher i Sør-Libanon rykket nærmere. Mange som hadde vendt tilbake hit, flykter nå på nytt.

For første gang siden andre verdenskrig har et ytre høyre-parti blitt størst i et tysk delstatsvalg. Nå uttrykker flere jødiske organisasjoner dyp bekymring.

Høyreekstreme AFD har gjort et sjokkvalg i Sachsen-Anhalt, og satser på regjeringsmakt i delstaten. Nå kan de få hjelp fra ytre venstre.

Snur på hælen om øygruppe

Horisont

Det er blitt et land vi tror vi kjenner.

En uoffisiell frist for at «illegale innvandrere» skulle forlate landet, fikk reelle konsekvenser i Sør-Afrika.

Israel er ikke medlem av alliansen. Likevel blir landets konflikter stadig vanskeligere for Nato å holde på avstand.

Grense­kri­sa med Marokko ser ut til å ha gitt et politisk løft for ytre høyre i Spania.

Hvor lett er det å si nei til EU når man må stå arm i arm med høyresida, kapi­tal­in­ter­es­sene og USA?

Rett før Sverige går til urnene, stormer det rundt Vänster­par­tiet, som anklages for antise­mit­tisme.

Xi Jinping drar til India for første gang på sju år

Den britiske utenriks­mi­nis­teren anklages for antise­mit­tisme etter sanksjoner mot boset­tinger på Vest­bred­den.

Stats­mi­nister Ulf Kris­ters­son tok Sveri­ge­de­mo­kra­terna inn i varmen og sendte tenåringer ut av Sverige.

En vill og skremmende historie har gått sin seiersgang. Er Bernie Sanders en nyttig idiot?

Salvini jubler – Le Pen er taus

De siste dagene har frontlinja rundt det omstridte høyde­draget Ali al-Taher i Sør-Libanon rykket nærmere. Mange som hadde vendt tilbake hit, flykter nå på nytt.

For første gang siden andre ver­dens­krig har et ytre høyre-parti blitt størst i et tysk del­stats­valg. Nå uttrykker flere jødiske orga­ni­sa­sjoner dyp bekymring.

Høyre­eks­treme AFD har gjort et sjokkvalg i Sachsen-Anhalt, og satser på regje­ringsmakt i delstaten. Nå kan de få hjelp fra ytre venstre.

Snur på hælen om øygruppe

Det er blitt et land vi tror vi kjenner.

En uoffisiell frist for at «illegale innvand­rere» skulle forlate landet, fikk reelle konse­kvenser i Sør-Afrika.

Israel er ikke medlem av alliansen. Likevel blir landets konflikter stadig vanske­li­gere for Nato å holde på avstand.

Grensekrisa med Marokko ser ut til å ha gitt et politisk løft for ytre høyre i Spania.

Hvor lett er det å si nei til EU når man må stå arm i arm med høyresida, kapitalinteressene og USA?

Rett før Sverige går til urnene, stormer det rundt Vänsterpartiet, som anklages for antisemittisme.

Den britiske utenriksministeren anklages for antisemittisme etter sanksjoner mot bosettinger på Vestbredden.

Statsminister Ulf Kristersson tok Sverigedemokraterna inn i varmen og sendte tenåringer ut av Sverige.

De siste dagene har frontlinja rundt det omstridte høydedraget Ali al-Taher i Sør-Libanon rykket nærmere. Mange som hadde vendt tilbake hit, flykter nå på nytt.

For første gang siden andre verdenskrig har et ytre høyre-parti blitt størst i et tysk delstatsvalg. Nå uttrykker flere jødiske organisasjoner dyp bekymring.

Høyreekstreme AFD har gjort et sjokkvalg i Sachsen-Anhalt, og satser på regjeringsmakt i delstaten. Nå kan de få hjelp fra ytre venstre.

En uoffisiell frist for at «illegale innvandrere» skulle forlate landet, fikk reelle konsekvenser i Sør-Afrika.

Israel er ikke medlem av alliansen. Likevel blir landets konflikter stadig vanskeligere for Nato å holde på avstand.