Amal A. Wahab

#fff

Den israelske historikeren Adam Raz var lenge tilbakeholden med å beskrive Gaza-krigen som et israelsk folkemord. Det er han ikke lenger.

– Jeg er ikke lenger i tvil om at dette er et folkemord. Israels krig er designet for å utslette Gaza, sier Raz over telefon fra Haifa i Israel.

Likevel hevder han – en venstreradikal, selverklært sionist – at de fleste israelere fortsatt støtter krigen.Raz er tilknyttet Akevot Institute for Israeli-Palestinian Conflict Research Center i Haifa, og skriver for avisa Haaretz.

– Protestene vi har sett i gatene, med krav om en våpenhvile, handler om gislene – ikke om palestinernes lidelser. De bryr seg ikke om palestinerne, fortsetter han.

Forrige uke truet tre vestlige allierte – Frankrike, Storbritannia og Canada – med sanksjoner mot Israel dersom de ikke stanser krigen og slipper inn nødhjelp til Gaza. Dette er ifølge Raz helt uforståelig for mange israelere.

Hvordan havnet Israel her? Nøkkelen ligger ifølge Raz i retorikken til makteliten i Israel.

Sammen med kollegaen Assaf Bondy ga Raz nylig ut boka «Et leksikon for brutalitet», der de prøver å beskrive og forstå den utbredte fornektelsen av grusomhetene i Gaza.

– Språk og retorikk beskriver ikke bare tenkemåter og holdninger i samfunnet. De kan også bli maktelitens verktøy til å 

nye holdninger og virkelighetsoppfatninger hos folket. Det er dette makteliten har gjort med israelerne etter 7. oktober, hevder Raz.

Israels krig er designet for å utslette Gaza.

Israels «selvskapte virkelighet»

Ewa Sapieżyńska

Tom Henning Bratlie

#000

Høyttalere dundrer ut lyden av barnegråt og vuvuzelaer. Bråket er uutholdelig – og nettopp det er poenget for demonstrantene, som selv går med øreklokker.

«Her myrder de barn», «Folkemord» og «Adolf Hitler introduserte lovlig abort for polske kvinner», står det på bannerne, illustrert med bilder av blodige fostre.

Vi må holde oss for ørene mens vi går forbi dem.

– Dette holder de på med i flere timer i strekk, nesten hver dag, siden vi åpnet her 8. mars, sier Zuzanna Hertzberg idet hun tar imot Klassekampen i støyen inne på Abotak.

Det er Polens aller første abortsenter og ligger symbolsk plassert rett foran den polske nasjonalforsamlingen.

I tillegg til å bety «fordi», fungerer navnet Abotak også som en forkortelse for «abort» og «tak» («ja» på polsk).

Det står «Abortion» på øredobbene til Zuzanna Hertzberg, og hun er omgitt av småting og symboler som normaliserer abort. På kontoret selges gensere med påskriften «Abort er normalt» og «Abort er OK».

Både på nettsida til Abotak og på kontoret i hjertet av Warszawa kan man få informasjon om trygg abort. Her kan man også ta gratis graviditetstest, samt ta abort med piller bestilt på nettet fra Women Help Women.

Det ble et ­regjeringsskifte ­takket være ­kvinners ­stemmer.

Inviterer til abort foran parlamentet

«Det er tydelig at det ikke er mulig å gjennomføre denne planen og samtidig holde seg strengt til de humanitære prinsippene om menneskelighet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet – prinsipper jeg ikke vil gi avkall på.»

Det sa Jack Wood, lederen for Gaza Humanitarian Foundation (GHF), da han søndag trakk seg som generaldirektør for stiftelsen – bare timer før den omstridte nødhjelpsplanen skulle settes ut i livet i Gaza.

Wood er tidligere marineveteran i det amerikanske forsvaret og tidligere leder for bistandsgruppa Team Rubicon. De fleste i GHFs styre er også amerikanske krigsveteraner eller har bakgrunn fra CIA.

GHF er opprettet og støttet av Israel og USA og skal nå overta ansvaret for nødhjelpsutdeling i Gaza etter at Israel i praksis har avviklet samarbeidet med FN-organisasjonen Unrwa. Israels regjering hevder at Hamas stjeler nødhjelp og selger den på svartebørs for å finansiere våpenkjøp.

FN, menneskerettighetsorganisasjoner og bistandsgrupper har kritisert planen, som de mener politiserer og militariserer nødhjelpa.

Ifølge The New York Times er det kun palestinere som er registrert og sikkerhetsklarert på forhånd, som får tilgang til hjelp fra GHF. Disse kan oppsøke utdelingsstasjoner, der de får mathjelp i sykluser på fem dager.

Utdelingsstasjonene skal ifølge planen beskyttes av amerikanske private sikkerhetsselskaper, bemannet av krigsveteraner og operere under koordinasjon med IDF.

Trakk seg i protest mot egen plan

Katarina Poensgen

I helga opplevde Ukraina det største russiske droneangrepet så langt i krigen: Natt til søndag ble minst 13 ­personer drept, inkludert barn, da Russland sendte 69 raketter i tillegg til 298 droner, ifølge ukrainske myndigheter.

Natt til søndag var det et nytt stort angrep, der 355 russiske droner ble registrert, ifølge det ukrainske luftforsvaret.

«Han har blitt fullstendig gal! Han dreper unødig mange mennesker, og jeg snakker ikke bare om soldater», skrev USAs president Donald Trump på Truth Social i etterkant av angrepene.

Oleg Ignatov, som er Russland-analytiker ved tenketanken International Crisis Group (ICG), tror ikke russiske myndigheter tar kritikken til seg, om den så kommer fra deres tidligere beundrer Trump.

– Og det er blant annet fordi de mener at Trump ikke har gitt dem nok i forhandlingsprosessene, sier han på telefon fra Brussel.

De store missilangrepene fra Russland skjer i takt med en sakte russisk framrykking øst i Ukraina. Samtidig hevdet Putins pressetalsperson Dmitrij Peskov at Russland fortsetter å arbeide med å få til en mulig fredsavtale med Ukraina, ifølge Reuters. Han informerte om det kort tid etter å ha avvist Trumps kritikk, som han sa kan skyldes en «følelsesmessig overbelastning».

Ignatov forsker på russisk politikk og Russlands rolle i en rekke internasjonale konflikter. Han har fulgt nøye med på Ukraina-krigen.

Ignatov mener opptrappingen skyldes at russiske styresmakter ikke er fornøyde med det de har fått tilbud om i det USA-ledede meklingsforsøket og fortsatt mener de kan få en enda bedre avtale. Han understreker at det han snakker om, er sett fra myndighetenes ståsted, ikke hans eget.

Kreml mener at de kan utnytte diplomatiske verktøy bedre­ dersom de fortsetter å legge militært press.

Tror Trump-utspill preller av på Putin

Pernille Solheim

– Det er en ekstremt dramatisk situasjon, og det er mye bevegelse i internasjonal holdning til det som skjer i Midtøsten – i Gaza spesielt, men også på Vestbredden.

Det sier utenriksminister Espen Barth Eide på telefon til Klassekampen fra Madrid. Der deltok han i går på et møte i Den globale alliansen for implementering av tostatsløsningen, som består av arabiske og europeiske land.

Møtet skjer i en tid der EU- og Nato-land i økende grad legger press på Israel. EU har startet en gjennomgang av assosieringsavtalen med Israel, mens forhandlinger om en frihandelsavtale mellom Israel og Storbritannia er suspendert.

– Fra ditt ståsted, ser dette ut som et reelt stemningsskifte?

– Ja, jeg opplever at det er et stemningsskifte i anmarsj, sier Eide og legger til:

– Dette har sittet langt inne for mange land.

Utenriksministeren påpeker at land som Tyskland og de baltiske landene i forrige uke sluttet seg til et EU-krav om full gjenopptakelse av bistanden til Gaza. Han ser også bevegelse i Vesten utenfor EU.

– Hovedgrunnen er en økende opplevelse av at ingenting nytter og at Israel bare holder på, på tross av alle milde forsøk på såkalt dialog, sier han.

Hvis Israel vil bli godtatt og velkommen i regionen, så er veien dit å få til normalisering med arabiske land og en palestinsk stat.

– Har sittet langt inne

Christopher Olssøn

Faren min reddet meg da de begynte å skyte, sier Guadalupe Vazquez Luna.

Det var 22. desember 1997. Familien til Vazquez Luna – som alle kaller Lupita – var samlet i bønn i en kirke i landsbyen Acteal i det sørlige Mexico da paramilitære ankom stedet og åpnet ild.

Hun husker at hun så mora falle ned aller først, husker hvordan klærne hennes ble farget røde. Til sammen ble 45 personer drept den dagen, deriblant flere barn og gravide kvinner. Alle de drepte tilhørte tzotzil-urfolket og tilknyttet den pasifistiske urfolksorganisasjonen Las Abejas.

Blant de drepte var begge foreldrene til Lupita og én av søstrene.

Hun møter Klassekampen i Oslo iført en tradisjonelle håndbrodert bluse og med rosa lisser vevd inn i de lange flettene sine. Hennes fire år gamle sønn leker ved siden av på gulvet under intervjuet.

I dag er Lupita talsperson, møteleder og foredragsholder – med ansvar for urfolksrettigheter i elleve kommuner i Chiapas-regionen. Hun er også hovedperson i filmen «Lupita – la jorda skjelve» («

), regissert av Monica Wise Robles, som kan ses på nettet.

Veien som har ført henne hit, har vært lang. Hun måtte være som en mor for sine yngre søsken, forteller hun. En tante kjempet for å få vergemål, slik at barna slapp å bli plassert i barnevernsinstitusjon.

Lupita leder gruppa foreldrene ble drept for å være en del av

Ole Øyvind Sand Holth

«Når vi blir fortalt ‘la oss få til en våpenhvile og så se’, svarer vi ‘nei, vi har vært gjennom dette før, og vi vil ikke gjenta det’.»

Det sa den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov på et forum i Antalya i Tyrkia onsdag. Han la dermed en kraftig demper på forhåpningene om en snarlig våpenhvile i Ukraina.

USAs president Donald Trump hadde igjen antydet at en våpenhvile var mulig etter en to timer lang samtale med Russlands president Vladimir Putin tidligere denne uka.

Avisa Wall Street Journal har imidlertid intervjuet tre anonyme kilder som hevder Trump etter samtalen skal ha videreformidlet til europeiske ledere at Putin ikke ønsker fred nå, fordi han tror han er i ferd med å vinne krigen.

Nå tyder flere ting på at USA er i ferd å oppgi hele meklingsforsøket, og at de vil overlate til andre å mekle fred mellom partene.

«Dette er ikke min krig. Vi ble viklet inn i noe vi ikke burde vært involvert i,» sa Trump på en pressekonferanse etter samtalen med Putin.

Samtidig antydet Trump at Russland og Ukraina kunne møtes til nye våpenhvilesamtaler i Vatikanet. Flere medier skriver nå at slike samtaler kan begynne i midten av juni. Partene har ikke bekreftet dette.

Forrige uke møttes delegasjoner fra Russland og Ukraina i Istanbul til de første direkte fredssamtalene mellom partene på tre år. Samtalene endte med at de utvekslet 1000 fanger hver, men Russland skal under samtalene ha framsatt en rekke krav som ukrainerne ser som umulige å gå med på.

Trekker Trump seg ut, er muligheten for slike samtaler framover mindre.

Ser lite håp om Trump er ferdig

Sofie Grønntun Nissen

Det blir stadig vanskeligere å søke asyl i Europa.

Den nye regjeringen i Tyskland har bedt grensepolitiet om å avvise «de fleste asylsøkere», med unntak av «sårbare grupper» som gravide kvinner og barn.

Den polske nasjonalforsamlingen stemte denne uka for å fortsette praksisen med å nekte migranter som krysser grensa fra Hviterussland, å søke asyl.

Nå vil også EU som helhet gjøre det lettere å avvise asylsøkere ved å utvide bruken av «trygge tredjeland».

Fram til nå har EU-land kunnet avslå en søknad dersom asylsøkeren kan få beskyttelse i et tredjeland utenfor EU som regnes som trygt. Men dagens regler krever at myndighetene kan bevise at asylsøkeren har en tilknytning til landet.

Dette kravet vil EU nå fjerne. Ifølge forslaget som ble lagt fram mandag, kan det være nok at asylsøkeren har reist gjennom et «trygt tredjeland».

Men selv uten transitt eller annen tilknytning kan vedkommende likevel sendes til et tredjeland – så lenge det finnes en avtale som garanterer at personen kan søke beskyttelse der.

Sophie in’t Veld er tidligere EU-parlamentariker og var saksordfører for en del av asyl- og migrasjonspakka EU vedtok i fjor.

Hun mener det nye forslaget inngår i en «svært uheldig trend» der Europa forsøker å stenge grensene for asylsøkere – i en tid der antallet søknader faktisk er på vei ned.

Vi kan komme til å bevege oss inn på Trump-territorium.

Mener EUs asylforslag vil føre til deportasjoner

Den kurdiske poeten Ilhan Çomak satt tredve år i tyrkisk fengsel. Nå øyner han håp om fred.

Selv om det har gått over 30 år, står dagen han ble arrestert, klart i minnet. Ilhan Sami Çomak var bare 21 år gammel – en kurdisk geografistudent som nettopp hadde begynt å tilpasse seg storbylivet i Istanbul.

Han husker dagen som spesielt vakker. Han hadde tilbrakt den med kjæresten sin – tuslet gjennom byen, flørtet under trærne i parken.

Han hadde fulgt kjæresten hjem og nettopp kommet seg inn sin egen dør da det ringte på. Utenfor sto et titalls politimenn – og broren hans, som var blitt tvunget til å vise vei.

Çomak ble ført til politistasjonen uten å ha noen anelse om hvorfor. De neste 19 dagene skulle bli et mareritt.

– På 1990-tallet var Tyrkia beryktet for systematisk tortur av politiske fanger. Jeg var en av dem, forteller Çomak 30 år seinere.

– Jeg ble utsatt for all slags tortur du kan forestille deg.

Çomak satt til sammen tretti år i tyrkisk fengsel og ble en av Tyrkias lengstsittende politiske fanger. Når Klassekampen møter ham i Oslo, er det bare fem måneder siden han ble løslatt. I løpet av de tre tiårene han satt innesperret, ble han en verdens­kjent poet, som også er utgitt på norsk.

Çomak går ikke i detalj når han forteller om de skjebnesvangre dagene i 1994. Men valget han ble tvunget til å ta, taler for seg selv. På den nittende dagen la politiet et papir foran ham. Han signerte og tilsto dermed å ha startet skogbranner som representant for det forbudte Kurdistans arbeiderparti (PKK).

Jeg ble utsatt for all slags tortur du kan forestille deg.

– Denne gangen vil jeg ha håp om at ting ordner seg

Gustav Gillund

India har et forsvarsbudsjett som er elleve ganger større enn det til erkerivalen Pakistan, og landet blir ofte sett på som en av verdens største militærmakter. Derfor var også de fleste analytikere sikre på at India var den sterkeste parten da konflikten mellom de to landene blusset opp igjen denne våren.

Eskaleringen startet da ­India avfyrte missiler mot ­Pakistan. Avfyringen kom som et svar på det India påstår var et Pakistan-støttet terrorangrep i Kashmir.

Men så skjedde det noe som har sendt sjokkbølger i regionen. I løpet av en tre dager lang konfrontasjon mellom landenes forsvar så Pakistan nemlig ut til å ha overtaket i lufta, hvor det bekjempet flere av Indias ­beste jagerfly.

Pravin Sawhney, tidligere medlem i det indiske forsvaret og redaktør i den nasjonale sikkerhetspublikasjonen Force, har advart regjeringen i India om dette lenge. For han er det én faktor som gjorde det mulig: Pakistan får 80 prosent av sitt forsvars­materiell fra Kina.

– Det India står imot, er ikke Pakistan. Det er en forsterket trussel hvor Kinas kapasiteter er tilgjengelige for Pakistan, uten at Kina viser deres hånd i spillet. Denne makta er overveldende, fordi kineserne har enorme kapasiteter. De er helt i spissen av moderne krigføring, sier Sawhney på telefon fra Uttar Pradesh.

Pakistan har i løpet av de siste årene blitt et av Kinas viktigste partnerland. Parallelt med dette har det pakistanske forsvaret forsøkt å forene nesten alle sine forsvarskapasiteter under et integrert, kinesisk­designet system.

Sawhney sier at Pakistan har fått en unik tilgang på kinesisk forsvarsmateriell, som «gjør jobben både billigere og bedre» enn det dyrere, vestlige utstyret India har satset på.

Det er første gangen vi så kinesisk militær­teknologi i aksjon.

Pakistan rystet India med våpen «made in China»

Eirik Grasaas-Stavenes

To ansatte ved Israels ambassade i USA ble onsdag kveld skutt og drept i Washington D.C.

De drepte var paret Yaron Lischinsky (30) og Sarah Lynn Milgrim (26). De ble skutt da de skulle forlate et arrangement ved det jødiske museet Capital Jewish Museum i den amerikanske hovedstaden.

Arrangementet samlet unge diplomater og handlet ifølge den israelske avisa Haaretz om å fremme humanitær hjelp til Gaza.

Politiet har identifisert gjerningsmannen som Elias Rodriguez, en 30 år gammel mann fra Chicago. Før attentatet ble han sett gående fram og tilbake utenfor museet. Etter attentatet gikk Rodriguez inn på museet. Der ga han frivillig fra seg våpenet og lot seg arrestere mens han ropte «Fritt Palestina», noe man også kan se av videoer delt i sosiale medier.

Både israelske myndigheter og USAs president Donald Trump beskrev drapene som drevet av hat mot jøder.

«Disse forferdelige drapene i D.C., som åpenbart er basert på antisemittisme, må slutte nå!», skrev Trump på Truth Social.

Flere amerikanske medier knyttet Rodriguez til organisasjonen The History Makers, som jobber med å dokumentere afrikansk-amerikansk historie i USA. Han har ikke noe tidligere rulleblad. På sosiale medier deles bilder av det som skal være gjerningsmannen som deltar på demonstrasjoner mot politidrap og rasisme. Han blir også beskrevet som sosialist.

Den amerikanske journalisten Ken Klippenstein publiserte i går det som skal være manifestet til gjerningsmannen. Der beskriver Rodriguez sitt attentat som en politisk protest mot det han omtaler som Israels folkemord i Gaza, og mot USAs støtte til Israel.

Disse for­ferdelige drapene i D.C., som åpenbart er basert på antisemittisme, må slutte nå!

Drepte som protest mot Gaza-krigen

og Tom Henning Bratlie

Stemmene fra ytre høyre kan avgjøre hvem som blir Polens neste president.

En iskald nordavind blåser gjennom Targówek, en av Warszawas fattigste bydeler. Vinden kommer «rett fra Sibir», som polakkene sier.

Vi sitter og hutrer på plaststoler, omgitt av pensjonister og de siste gjenlevende krigsveteranene fra andre verdenskrig.

Det er «frigjøringsdagen» – 8. mai – og 80 år siden andre verdenskrig offisielt tok slutt. Men som med mange historiske «sannheter» er også denne dagen omstridt i Polen. Frem til 2015 ble slutten på krigen markert 9. mai, slik man gjorde i hele den sovjetiske innflytelsessfæren. Datoen ble seinere endret for å samsvare med Vest-Europas minnemarkeringer. Mange er uansett uenige i grunnpremisset for disse feiringene – at Polen faktisk ble frigjort.

– Den ene okkupasjonsmakta ble jaget ut, den neste tok over, sier Czesław Czarkowski, en 95 år gammel mann som er til stede på seremonien.

Czarkowski ble født i 1930. Allerede i september 1939 invaderte Sovjetunionen Øst-Polen, etter en hemmelig avtale med Hitler. Under krigen ble Czarkowski og familien arrestert i sitt eget hjem midt på natta og sendt til Sibir i godsvogner – som om de var dyr.

– Mange av dem som ble sendt av gårde om vinteren, frøs i hjel på toget. Vi var heldige – vi ble deportert i juni, sier han.

– Sult, veggedyr og svermende mygg er det jeg husker best fra fem år i Novosibirsk, legger han til.

Han mener den tyske okkupasjonen etter krigen ble erstattet av en sovjetisk. Og i dag mener han Polen har fått «en ny okkupasjonsmakt: Donald Tusks regjering».

– I presidentvalget stemmer vi for Polen, for Polens beste – altså på PiS, sier han med henvisning til partiets kandidat Karol Nawrocki.

Polen i dag har fått en ny okkupasjonsmakt: Donald Tusks regjering.

Kjemper om flagget og historien

Aktuelt

Kajsa Ekis Ekman

svensk forfatter og journalist

Enten beundrer eller misliker vi de superrike, men hvorfor misunner vi dem ikke?

Finnes det noen følelse som er mer pinlig enn misunnelse? Vi mennesker liker å snakke om følelsene våre, men det er én vi sjelden innrømmer å ha: misunnelse. Ikke å forveksle med sjalusi, som er et trekantdrama mellom jeget, den elskede og den elskedes elskede.

Misunnelse involverer bare to personer: selvet og en annen person. En person man ikke elsker, men som har noe man ønsker seg. Å føle misunnelse er pinlig, fordi det avslører deg som mislykket og gjerrig.

blitt identifisert som det verste nasjonale trekket – det omtales som «den svenske misunnelsen», og det er aldri i positiv forstand. Den omtales til og med noen ganger som «kongelig svensk misunnelse»! Uttrykket er spesielt populært blant svensker som har emigrert til USA og nå har svømmebasseng, Rolex og er solbrune året rundt.

At dette ikke bare vekker beundring hos folk i hjemlandet, men også en del hånlig latter, blir av svensk-amerikaneren vanligvis møtt med en beskyldning om misunnelse. «Det er typisk svensk! De kan aldri glede seg over andres suksess!»

Men som den tyske 1900-tallssosiologen Helmut Schoeck har vist, er misunnelse faktisk grunnlaget for rettferdighetssansen vår. Vi kan ikke kreve rettferdighet hvis vi ikke føler misunnelse. Og misunnelse føler vi bare overfor våre likemenn.

En forsker føler misunnelse mot andre forskere på samme felt som får mer oppmerksomhet, men ikke mot en kunstner. En mann misunner andre menn, og en kvinne misunner kvinner. En rik person føler misunnelse overfor de som er enda rikere. Misunnelse er nemlig født av sammenligning, men hvis avstanden er for stor, blir en sammenligning meningsløst.

alt dette, er det fordi flere nyere studier viser at det ikke lenger finnes noen svensk misunnelse. Tvert imot har Sverige blitt et land der folk beundrer de superrike.

Vi får stadig flere milliardærer per innbygger, og da jeg kritiserte dette i et tv-program i fjor og viste at få av dem har tjent pengene sine selv (de har arvet selskapene fra sine pappaer, og overskuddet kommer fra arbeiderne, ikke fra eget arbeid), ble særlig mange unge menn opprørt.

De reagerte som om jeg hadde bannet i kirka og forsvarte febrilsk de svenske milliardærene, selv om de selv sannsynligvis lever på lommepenger fra mamma.

Heller ikke de svenske milliardærene ser ut til å vekke særlig misunnelse

Beundring for de superrike

Francesca Borri

italiensk journalist og forfatter

Tilbake i Aleppo ser jeg meg forvirret rundt. Så det er dette som er fred?

Jeg ankom Aleppo med en kefije som tilhørte en av de sentrale aktivistene, den første som ble drept.

Fra da av, dette var i 2013, ble skjerfet gitt videre til hans etterfølger, og til etterfølgeren av hans etterfølger, som en stafettpinne, fra mord til mord, helt til jeg fikk det, tre år seinere – en kveld da Assads styrker bombet alt og alle, og Aleppo var i ferd med å overgi seg.

Jeg var den eneste utlendingen. Den eneste som kunne ha forsøkt å flykte, og den som mest sannsynlig ville komme levende ut derfra. Den gangen sa jeg at det ikke var over. Jeg sa: «Jeg kommer tilbake med det.» Men nå klarer jeg ikke å finne veien.

Jeg ville legge det på Abdallahs grav, eller det vil si, der han ble skutt. Hvem vet hvor kroppen hans er.

. I Aleppo, som jeg en gang kjente så godt: Jeg ser meg rundt, men hva er denne byen? Det er som om jeg aldri har vært her før.

Av og til, inne blant ruinene, er det en fargeklatt, en gardin brukt som vegg, eller et vindu, vask som tørker i sola, en barnesykkel. Det er flyktningene, de som var i Tyrkia, eller Libanon, og som bygger opp sine hjem igjen med mursteinene fra hjemmene som ble ødelagt.

Jeg gikk meg bort. Jeg vandret rundt i timevis, men jeg klarte ikke å finne veien. Den finnes ikke lenger.

Det var ikke det at jeg gikk inn i feil gate: Det er ingen gater igjen.

Jeg ser meg forvirret rundt. Så det er dette som er fred?

Tilbake til Aleppo

Vijay Prashad

Indisk historiker

Fredag 11. april 2025 var det to år siden den skjøre freden i Sudan ble brutt, og Sudanese Armed Forces (SAF) og Rapid Support Forces (RSF) – som begge er utløpere av den sudanske staten – gikk til krig mot hverandre.

Toårsdagen ble markert med RSFs grusomme angrep på flyktningleiren Zamzam i delstaten Nord-Darfur, som huset en halv million internt fordrevne.

«Bombene falt over sykehuset», sa Hawa, en trebarnsmor som befant seg inne i sykehuset i leiren. «De av oss som overlevde, kom oss ut med barna på ryggen og ingenting annet.»

I løpet av disse to årene er minst 150.000 mennesker drept, og over 11 millioner av Sudans 50 millioner innbyggere fordrevet. Dette er en katastrofe som for de fleste sudanere framstår som fullstendig meningsløs.

, 11. april 2019, så alt annerledes ut. Den dagen ble Sudans president Omar al-Bashir avsatt etter at en massebevegelse hadde protestert mot inflasjon og en voksende sosial krise.

Al-Bashir, som kom til makta i 1993, klarte ikke å reagere på folkets krav og opprettholde sitt styre – ikke engang med makt, særlig ikke etter at det sudanske forsvaret også vendte seg mot ham. Han ble kastet av det som seinere ble kalt Transitional Military Council (TMC) ledet av general Abdel Fattah al-Burhan med assistanse fra generalløytnant Mohamed Hamdan Dagalo (kalt Hemedti).

Gruppene som ledet protestene dannet koalisjonen Forces of Freedom and Change (FFC). Etter press fra FFC undertegnet forsvaret en avtale sommeren 2019 om å legge planer for en maktoverføring til en sivil regjering. Ved hjelp av Den afrikanske union, ble det opprettet et suverenitetsråd med fem militære og seks sivile medlemmer.

Suverenitetsrådet utnevnte Abdalla Hamdok til statsminister. Hamdok – en rolig diplomat som framsto godt egnet for rolla.

for sin egen historie. I 2021 forsøkte general Abdel Fattah al-Burhan seg på flere mislykkede kupp, men til slutt lyktes han – angivelig for å ivareta overgangsregjeringen, men i realiteten for å hente inn al-Bashirs folk fra isolasjon og tilbake i regjering.

Sudan balanserte på en geopolitisk knivsegg

Aktuelt

Nære allierte kaller situasjonen i Gaza «uutholdelig». Men de fleste israelere lever fortsatt i en annen virkelighet, sier historikeren Adam Raz.

Mange kvinner føler seg sveket av regjeringskoalisjonen i Polen, som hadde lovet å liberalisere abortloven. Det kan spolere Rafal Trzaskowskis presidentplaner.

Timer før Israels nye nødhjelpsplan i Gaza skulle iverksettes, gikk lederen av. Samtidig varslet Israel nye angrep «uten sidestykke».

Tror Trump-utspill preller av på Putin

Espen Barth Eide ser et stemningsskifte i EU. Nå går europeiske og arabiske land inn for universell anerkjennelse av Palestina og normalisering med Israel.

Som tiåring overlevde Lupita Vazquez en massakre på urfolk i Chiapas Mexico. I dag kjemper hun for å få de skyldige dømt – og for urfolks rettigheter.

Donald Trump kan være i ferd med å gi opp meklingen mellom Ukraina og Russland. Det tar Kreml med ro, tror Leonid Ragozin.

Mener EUs asylforslag vil føre til deportasjoner

Den kurdiske poeten Ilhan Çomak satt tredve år i tyrkisk fengsel. Nå øyner han håp om fred.

Pakistans suksess med bruk av kinesiske våpensystemer har snudd maktbalansen i Sør-Asia på hodet. Det sier en av Indias fremste forsvarsanalytikere til Klassekampen.

Elias Rodriguez (30) drepte to israelske ambassadeansatte i Washington D.C. I et lekket manifest skylder han handlingen på krigen i Gaza.

Kjemper om flagget og historien

Horisont

Enten beundrer eller misliker vi de superrike, men hvorfor misunner vi dem ikke?

Tilbake i Aleppo ser jeg meg forvirret rundt. Så det er dette som er fred?

Sudan var på vei mot en ny og bedre framtid. I dag er de lenger unna dette målet enn på lenge.

Nære allierte kaller situa­sjonen i Gaza «uut­hol­de­lig». Men de fleste israelere lever fortsatt i en annen virke­lighet, sier histo­ri­keren Adam Raz.

Mange kvinner føler seg sveket av regje­rings­koa­li­sjonen i Polen, som hadde lovet å libe­ra­li­sere abortloven. Det kan spolere Rafal Trzaskow­skis presi­dent­planer.

Timer før Israels nye nød­hjelps­plan i Gaza skulle iverk­set­tes, gikk lederen av. Samtidig varslet Israel nye angrep «uten side­styk­ke».

Tror Trump-utspill preller av på Putin

Espen Barth Eide ser et stemnings­skifte i EU. Nå går europeiske og arabiske land inn for universell aner­kjen­nelse av Palestina og norma­li­sering med Israel.

Som tiåring overlevde Lupita Vazquez en massakre på urfolk i Chiapas Mexico. I dag kjemper hun for å få de skyldige dømt – og for urfolks rettig­heter.

Donald Trump kan være i ferd med å gi opp meklingen mellom Ukraina og Russland. Det tar Kreml med ro, tror Leonid Ragozin.

Mener EUs asyl­for­slag vil føre til depor­ta­sjoner

Den kurdiske poeten Ilhan Çomak satt tredve år i tyrkisk fengsel. Nå øyner han håp om fred.

Pakistans suksess med bruk av kinesiske våpen­sys­temer har snudd maktba­lansen i Sør-Asia på hodet. Det sier en av Indias fremste forsvars­ana­ly­ti­kere til Klasse­kam­pen.

Elias Rodriguez (30) drepte to israelske ambassade­ansatte i Washington D.C. I et lekket manifest skylder han handlingen på krigen i Gaza.

Kjemper om flagget og historien

Enten beundrer eller misliker vi de superrike, men hvorfor misunner vi dem ikke?

Tilbake i Aleppo ser jeg meg forvirret rundt. Så det er dette som er fred?

Sudan var på vei mot en ny og bedre framtid. I dag er de lenger unna dette målet enn på lenge.

Nære allierte kaller situasjonen i Gaza «uutholdelig». Men de fleste israelere lever fortsatt i en annen virkelighet, sier historikeren Adam Raz.

Mange kvinner føler seg sveket av regjeringskoalisjonen i Polen, som hadde lovet å liberalisere abortloven. Det kan spolere Rafal Trzaskowskis presidentplaner.

Timer før Israels nye nødhjelpsplan i Gaza skulle iverksettes, gikk lederen av. Samtidig varslet Israel nye angrep «uten sidestykke».

Espen Barth Eide ser et stemningsskifte i EU. Nå går europeiske og arabiske land inn for universell anerkjennelse av Palestina og normalisering med Israel.

Som tiåring overlevde Lupita Vazquez en massakre på urfolk i Chiapas Mexico. I dag kjemper hun for å få de skyldige dømt – og for urfolks rettigheter.

Mener EUs asylforslag vil føre til deportasjoner

Pakistans suksess med bruk av kinesiske våpensystemer har snudd maktbalansen i Sør-Asia på hodet. Det sier en av Indias fremste forsvarsanalytikere til Klassekampen.

Elias Rodriguez (30) drepte to israelske ambassadeansatte i Washington D.C. I et lekket manifest skylder han handlingen på krigen i Gaza.