Amal A. Wahab

#fff

#000

I løpet av to år med krig har Israel kraftig svekket mange av sine viktigste fiender. Lederskapet i Hamas og ­Hizbollah er utradert. Israel har samtidig sikret seg kontroll over nye områder i både Syria og Libanon og ­gjennomført en kort krig mot Iran.

Statsminister Benjamin Netanyahu skryter av at Israel skaper et nytt Midtøsten. Men den intense krigføringen har også tært hardt på Israel selv.

I 2023 sto israelerne samlet bak Netanyahu i sjokk etter Hamas-angrepet. I dag preges landet av dyp polarisering, institusjonell mistillit og ideologisk uro.

«Israel forvitrer innenfra», hevdet nylig den israelsk-britiske historikeren Ilan Pappé. Han ga i september i år ut boka «Israel on the Brink: Eight Revolutions That Could Lead to Decolonization and Coexistence».

Også forsker Osnat Lubrani mener at Israel i 2025 «er en svakere stat og et svakere samfunn» enn før Gaza-krigen. I en rapport publisert av Austrian Institute for International Affairs peker Lubrani blant annet på en økning i politisk ekstremisme og intern splittelse, samt økonomisk nedgang og svekket internasjonal støtte.

Israelerne selv ser også den samme tendensen. Ifølge en meningsmåling utført av Channel 12 mener hele 66 prosent av befolkningen at den interne splittelsen nå utgjør den største trusselen som landet står overfor.

Krigen har for det første utløst en uvanlig skarp konflikt mellom Israels politiske ledelse og ledelsen for hæren og etterretningstjenesten.

Gaza ligger i ruiner. Men krigen har også bidratt til at Israel forvitrer innenfra.

Katarina Poensgen

Putins hovedkrav i Ukraina er urokkelige, mener Kreml-kjenner Tatiana Stanovaja

Tirsdag denne uka kunne Russlands president Vladimir Putin ta imot Donald Trumps to håndplukkede utsendinger til et flere timer langt møte i Kreml.

Steve Witkoff og Jared Kushner er arkitektene bak USAs såkalte fredsplan for Ukraina. Etter flere runder med innspill fra Ukraina og europeiske statsledere, som mente planen var for ettergivende for Russland, skulle de nå finne ut hva Putin ville gå med på.

Samtalene har blitt omtalt som produktive av både USA og Russland. Samtidig kom de ikke noe videre mot en løsning. Det overrasker ikke Tatiana Stanovaja, administrerende direktør for analysenettstedet R. Politik og seniorforsker ved Carnegie Russia Eurasia Center.

Hun er kjent som en av verdens fremste autoriteter på russisk politikk.

– Russland har gjentatt de samme grunnleggende kravene helt siden tidlig 2022. Dette kommer ikke til å endre seg, og det ble igjen demonstrert på tirsdag, sier Stanovaja til Klassekampen på telefon fra Frankrike.

Hun mener Vesten fortsatt ikke har tatt inn over seg at Putins krig er eksistensiell, både for ham selv og Russland. Det er ikke noe rom for kompromisser fra deres side.

– Putin er helt innstilt på å fortsette å krige i Ukraina til han får det han vil ha. Der har han kortene på bordet. Vi anser kravene som maksimalistiske – det gjør ikke han, sier Stanovaja.

Hun mener hva som nå skjer videre, i stor grad vil være opp til USA og hvilken av partene de velger å legge press på.

– Putin er innstilt på å fortsette til han får det han vil ha

Guastav Gillund

Yngvild Gotaas Torvik

Etter to og et halvt år med krangling la EU-kommisjonen i går fram sin økonomiske sikkerhetsdoktrine – selve hovedmotoren i kommisjonens arbeid for å gjøre blokka mindre avhengig av Kina.

«EUs sikkerhetsstrategi har ikke vært tilstrekkelig i møte med et stadig mer konfronterende geopolitisk miljø», heter det i kommisjonens egen omtale av doktrinen.

Men samtidig som kommisjonspresident Ursula von der Leyen presenterte planen i Brussel, hadde ett av blokkas kjernemedlemmer reist vekk – til nettopp Beijing.

Da Emmanuel Macron i går landet i den kinesiske hovedstaden for sitt tre dager lange statsbesøk, hadde den franske presidenten med seg en delegasjon på hele 80 personer.

Blant disse var seks ministre og 35 mektige næringslivstopper innenfor blant annet Frankrikes energisektor, luftfart, landbruk og luksusvarer. De er på jakt etter avtaler om alt fra industri til kjernekraft og kritiske mineraler – og til og med nye pandaer til franske dyreparker.

Macron håper ifølge nettstedet Euronews at det franske følget vil «knytte kontakter og inngå gjensidige avtaler» for å motvirke handelsubalansen mellom de to landene.

I løpet av de siste ti årene har nemlig Frankrikes totale handelsunderskudd nesten doblet seg – og Kinas andel utgjør nå nær halvparten, påpeker Le Monde. Frankrikes handelsunderskudd med Kina var i fjor på 47 milliarder euro.

I tillegg til handel har Elyséepalasset sagt til fransk presse at krigen i Ukraina er en hovedprioritet når Macron møter sin motpart i Beijing i dag.

Macron håper ifølge franske medier å overbevise Xi Jinping om at han må bruke sin innflytelse til å legge press på Vladimir Putin for å gå med på en snarlig avtale.

Reiser solo til Kina

Pernille Solheim

Anniken C. Mohr

Andrey (27) flyktet fra Russland til Israel. Der fant han om mulig enda mindre håp.

Onsdag 23. februar 2022 la Andrey Ilyich Khrzhanovskiy seg til å sove i Tel Aviv, lykkelig uvitende om at natta skulle forandre alt. Mens han sov, rullet Vladimir Putins styrker inn i Ukraina.

Den jødisk-russiske aktivisten og journalisten hadde vært på besøk hos besteforeldrene sine i den israelske storbyen og skulle hjem til St. Petersburg neste dag. Fire år seinere er hjemreisa fortsatt utsatt på ubestemt tid.

Den i dag 27 år gamle Khrzhanovskiy, bedre kjent som Andrey X, hadde en grad i politisk antropologi med vekt på Sovjet-sfæren og erfaring som skribent for aviser som Novaya Gazeta og Meduza. Men Israel, som nå ble hans nye hjemland, visste han lite om.

– Jeg ble kastet inn i denne verdenen som jeg nå måtte forstå fra bunnen av, sier han i et intervju med Klassekampen i Oslo.

Andrey snakket med folk, leste seg opp og kom fort til en konklusjon: Gjennom en søknad med tre måneders behandlingstid hadde han fått statsborgerskap i en apartheidstat.

– Jeg hadde blitt en del av en bosetterkoloni som har som mål å fjerne og utslette et helt folk, sier han.

Andrey hadde to muligheter: Enten måtte han dra. Eller så måtte han bli og gjøre en forskjell.

Hvis du er Midtøsten-interessert og bruker sosiale medier som Instagram, X eller Tiktok, er det sjanse for at du har snublet over en av videoene til Andrey X. Sammen med andre aktivister rapporterer han i dag fra et Vestbredden som brenner, der palestinere åpenlyst fordrives av bosettere og soldater på stadig mer brutalt vis.

Det israelske samfunnet er en ugjennomtrengelig mur av indoktrinering og propaganda.

Flyktet fra et land i krigspsykose til et annet

Det er en sjelden presset internasjonal straffedomstol (ICC) som nå har trådt sammen i Haag, der årsforsamlingen går av stabelen denne uka.

USAs sanksjoner mot ICC-ansatte i etter­forskningen av Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant – som er tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten begått på Gaza – overskygget forsamlingens første dag.

Det gjorde også spekulasjonene om at amerikanerne hvert øyeblikk kan komme til å utvide sanksjonene til hele domstolen.

– Vi aksepterer aldri noe form for press, sa ICCs president Tomoko Akane til domstolens 125 medlemsland på mandag.

20. mai i fjor utstedte ICC arrestordre mot Netanyahu og Gallant. Arrestordre ble også utstedt mot Hamas-ledere, da ICC skulle etterforske potensielle krigsforbrytelser begått både i Gaza og i Israel den 7. oktober 2023. De ettersøkte Hamas-lederne har siden den gang blitt drept.

ICCs sjefaktor Karim Kahn, som er i permisjon mens anklager om seksuelle krenkelser etterforskes, ble av Trump-regjeringen i februar ført opp lista over enkeltpersoner som ilegges sanksjoner av USA.

Der står det i dag nesten 15.000 navn – hovedsakelig terrordømte og -mistenkte, ledere av mafiagrupper og narkokarteller og personer som har begått grove menneskerettighetsbrudd. I august føyde USA ytterligere åtte ICC-ansatte – seks dommere og to påtalemyndige – opp på lista.

De er ikke bare nektet innreise til USA, men er også utestengt av finansielle og tekniske institusjoner. Visa, MasterCard og Microsoft er bare noen av selskapene de må klare seg uten.

– Vi aksepterer ikke press

Forlat landet med familien innen fredag 28. november eller ta konsekvensene.

Det skal ha vært USAs president Donald Trumps beskjed i en telefonsamtale med Venezuelas president Nicolás Maduro, forteller anonyme kilder til nyhetsbyrået Reuters. Samtalen fant sted 21. november, ifølge kildene.

Maduro kom imidlertid med store motkrav som Trump ikke ville innfri. Miami Heralds kilder bekrefter det samme.

Nå har fristen gått ut, og Maduro sitter fortsatt. Tre dager etter samtalen ble han sett dansende på en scene i Caracas. Der sa han også at USAs «psykiske terror» og militære utplassering i Karibia har satt Venezuela «på prøve» i 22 uker.

– Vi godtar ikke noen «slavefred» fra USA, sa han til tilhengere på stedet.

Den kjente amerikanske advokaten, forfatteren og Chávez-tilhengeren Eva Golinger tror dette betyr at Trump nå ikke har annet valg enn å snart innlede en form for angrep.

«Hvis han ikke gjør det på dette stadiet, vil han se svak ut, og Maduro vinner», skriver hun på X.

Amerikanske styrker har angrepet det de hevder er narkotikabåter i karibiske farvann siden i sommer. ­Myndighetene har også stemplet Maduro som narko­terrorist, uten å legge fram bevis.

Trump til Maduro: Forlat landet eller ta konsekvensene

Gustav Gillund

Forsker Almut Rochowanski mener europeiske statsledere med vilje saboterer en fredsavtale i Ukraina

Ukraina har vært gjennom noen dramatiske uker. Russland har trappet opp bombingen og hevder nå å ha tatt full kontroll over den strategisk viktige byen Pokrovsk. Samtidig har USA intensivert sitt forsøk på å finne fram til en avtale som kan få slutt på krigen.

Det første forslaget til en avtale, utformet av USAs spesialutsending Steve Witkoff sammen med hans russiske motpart Kirill Dmitrijev, la opp til at Ukraina måtte gi opp 20 prosent av sitt territorium, love å ikke bli med i Nato og akseptere begrensninger på hærstørrelsen sin.

Ukrainas allierte i Europa nektet å godta forslaget. De avviste Russlands krav og kom isteden med et motforslag som var totalt uakseptabelt for Russland.

Almut Rochowanski, fredsforsker og stipendiat ved Quincy Institute of International Statecraft, mener dette også var hele poenget. Hun ser på motforslaget som en «giftig pille» – altså at den var ment for å sabotere fredsforhandlingene.

– Avtalen ble formulert på en slik måte at det var garantert at den ville bli avslått av Russland. De sendte den ikke til Russland engang, men til USA, sier Rochowanski til Klassekampen på telefon fra Bulgaria.

Nå har Europa blitt satt på sidelinja, mens Ukraina og USA forhandler videre aleine. I går var Witkoff i Moskva for å diskutere et nytt forslag til en avtale med Vladimir Putin.

Rochowanski er nådeløs i sin dom over Europas rolle. Hun tror rett og slett at de europeiske lederne 

– De er redde for å miste status, sier hun.

Når europeiske diplomater er på møter i verden, så oppfører de seg som om de er sjefen.

Refser Europas spill i Ukraina

Tre mektige forretningsmenn, to amerikanere og en russer satt i noen dager i november i Miami Beach for å utarbeide en plan for å avslutte Russlands angrepskrig i Ukraina.

I virkeligheten handlet imidlertid planen mer om å finne måter å få Russland ut av sanksjonskulda på, slik at amerikanske bedrifter kunne rykke inn og tjene penger.

Slik beskriver i hvert fall avisa Wall Street Journal forarbeidet til Donald Trumps fredsplan for Ukraina, i en større sak basert på kilder med kjennskap til saken.

De tre mennene var Trumps spesialutsending Steve Witkoff, Trumps svigersønn Jared Kushner og Vladimir Putins spesialutsending for investering og økonomisk samarbeid, Kirill Dmitrijev.

Planen, som først ble lekket for halvannen uke siden, har av europeiske land blitt kritisert for å favorisere Russland. Ukraina og USA har imidlertid fortsatt forhandlinger for å komme til enighet om en avtale de kan presentere for Russland.

Søndag var Ukrainas forhandlingsteam i Florida for å møte en amerikansk delegasjon bestående av både Witkoff og Kushner, i tillegg til utenriksminister Marco Rubio.

I går ettermiddag dro Witkoff til Moskva for å drøfte prosessen videre med Vladimir Putin. Samtidig kritiseres Trump-administrasjonen for å prioritere forretninger over fred i de pågående forhandlingene.

De amerikanske forretningsinteressene var åpenlyse i den opprinnelige 28-punktsplanen utarbeidet av Witkoff og Dmitrijev. Den inneholdt blant annet et punkt om at amerikanske selskaper ville få et utbytte av de fryste russiske midlene i europeiske banker.

Russland har så ­mange enorme ressurser, enorme landområder

USA vil berike seg på Ukraina-avtale

Hamas og Israel aksepterte forrige måned Donald Trumps 20-punktsplan for Gaza. Den første fasen innebar våpenhvile og løslatelse av alle levende og døde gisler, mot frigivelse av palestinske fanger. Israel skulle samtidig trekke seg tilbake til den såkalte gule linja – en linje tegnet inn i planen som første tilbaketrekkingsgrense under våpenhvilen.

17. november vedtok FNs sikkerhetsråd Trump-planen, inkludert etableringen av et midlertidig fredsråd ledet av USAs president Donald Trump. Rådet skal styre Gaza midlertidig og utplassere en internasjonal stabiliseringsstyrke (ISF). Planen har dermed fått et offisielt FN-mandat.

Arbeidet med fase to er nå i gang og skal omfatte opprettelsen av fredsrådet, utplassering av ISF og en videre tilbaketrekking av israelske styrker.

På bakken ser det imidlertid ut til at USA og Israel opererer etter en annen strategi enn den Sikkerhetsrådet vedtok.

Det finnes ingen tidsramme for gjennomføringen av Trumps Gaza-plan, og det er heller ikke kjent hvilke land som skal delta i den internasjonale styrken – eller når den skal utplasseres. Ifølge Amnesty International har israelske angrep drept 347 palestinere, inkludert 136 barn, siden våpenhvilen trådte i kraft 10. oktober. FN melder at Israel har bombet Gazastripa over 500 ganger siden da.

Den israelske avisa Yedioth Ahronoth skriver at ISF skal utplasseres om få uker. Fram til det skjer, haster Israel med å etablere «de facto» realiteter på bakken som styrker deres kontroll over området. Når styrken er utplassert, vil det også bli langt vanskeligere for Israel å bombe Gaza, melder avisa.

Men det er også en annen grunn til Israels hastearbeid på Gaza: Israel har flyttet den gule linja flere hundre meter innover i områder de formelt trakk seg ut av. BBC har verifisert videoer og satellittbilder som viser at linja er endret sammenliknet med kartene i Trump-planen.

Resultatet er at Israel kontrollerer større deler av Gaza.

Israel og USA kjører solo i Gaza

Eirik Grasaas-Stavenes

USAs opptrapping i Venezuela vil ende med et angrep, tror Latina-Amerika-forsker Benedicte Bull

Donald Trump fortsetter sine militære trusler mot Venezuela. I helga sa USAs president at luftrommet over det søramerikanske landet nå må anses som «stengt i sin helhet». I Venezuela kalte regjeringen uttalelsen en «trussel i kolonial stil» og et klart brudd med folkeretten.

Også i USA vokser nå frykten for at Trumps militære opptrapping skal ende med en ny krig av den typen Trump lovet velgerne å gjøre slutt på.

– Trumps hensynsløse handlinger overfor Venezuela driver USA nærmere og nærmere en ny, kostbar utenlandsk krig, sa Demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer, søndag.

Siden september har USA angrepet båter Trump hevder tilhører venezuelanske narkotikasmuglere. Samtidig har amerikanerne nå plassert 20 prosent av sin marineflåte utafor Venezuelas kyst.

Trump rettferdiggjør opptrappingen med at USA må forsvare seg mot narkotrafikk fra Venezuela. Ikke minst hevder han at president Nicolás Maduro er sjef for to narkokarteller USA nå regner som terrororganisasjoner, Tren de Agua og Cartel de las Soles. Derfor må Maduro fjernes, mener Trump, som har gitt CIA lov til å gjennomføre operasjoner inne i Venezuela.

Både USAs etterretningsbyråer og eksperter på Latin-Amerika avviser Trumps fortelling om at Maduro er narkokartell-sjef. Også Henrique Capriles, tidligere presidentkandidat for opposisjonen i Venezuela og en hard kritiker av Maduro, kaller ifølge New York Times Trumps fortelling for «science fiction».

Historien får likevel støtte fra den venezuelanske opposisjonspolitikeren som neste uke skal få Nobels fredspris i Oslo: Maria Corina Machado. Ifølge Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull deler Machado nå flere usannheter om Venezuela med Trump og USAs høyreside.

– Ikke minst hevder hun at Maduro leder Tren de Agua. Men det er rett og slett en løgn, sier Bull.

I virkeligheten er Maduro en trussel for venezuelanere, ikke USA.

Fredsprisvinner sprer løgner om eget land

Fredag ransaket Ukrainas antikorrupsjonsbyrå NABU kontoret og leiligheten til president Volodymyr Zelenskyjs mektige stabssjef Andrij Jermak. Rundt ti betjenter gikk inn, ifølge Ukrajinska Pravda, som tok bilder på stedet.

Jermak blir sett på som Zelenskyjs høyre hånd. Han har også ledet Ukrainas delegasjon i de pågående fredsforhandlingene med USA. Bare for noen dager siden var han i Genève for å snakke med utenriksminister Marco Rubio.

Jermak har lenge vært i søkelyset, etter at Ukrainas antikorrupsjonsbyråer NABU og SAPO tidligere denne måneden begynte å offentliggjøre resultatet av sin etterforskning av korrupsjon i det statlige kjernekraftselskapet Energoatom.

Kilder avisa Kyiv Independent snakket med forrige uke mener det var Jermak som «trykket på avtrekkeren» for lovforslaget som skulle frata NABU og SAPO deres uavhengighet i sommer. Zelenskyj trakk til slutt tilbake lovforslaget etter store gateprotester. Jermak har ikke svart på disse anklagene til avisa, men sier at han samarbeider med etterforskerne.

Jermak er en kontroversiell og polariserende figur, som siden 2020 har ledet presidentens kontor og utøvet innflytelse på tvers av parlamentet, kabinettet og viktige statlige institusjoner. Han blir ofte beskrevet som den nest mektigste personen i Ukraina.

«Jermak er ikke Ukrainas president. Men han oppfører seg ofte som det», skrev Financial Times i en artikkel om Jermak i juli. De slo fast at ingenting går gjennom presidenten uten hans godkjennelse.

Jermak har gjennom krigen også vært sentral i utarbeidingen av fredsplaner, ledet 

diplomati og håndplukker myndighetspersoner.

Da korrupsjonssaken ble kjent, ble det ikke gjort noen direkte koplinger til Jermak, men mange folkevalgte har likevel krevd hans avgang. Nå mener 70 prosent av ukrainerne at Jermak bør trekke seg, ifølge en fersk meningsmåling fra Sociopolis.

Jermak er ikke Ukrainas president. Men han oppfører seg ofte som det.

Zelenskyjs høyre hånd etterforskes for korrupsjon

Dette er sakene som snur Maga-bevegelsen mot Trump

På valgnatta i 2024 var Tucker Carlson del av den indre sirkelen som befant seg sammen med Donald Trump på hans luksusresort Mar-a-Lago i Florida. Den tidligere Fox-programlederen var i ekstase. «Gud er blant oss nå», hadde Carlson sagt i valgkampen. Nå kunne han juble over at mannen som han mente var noe større enn en vanlig politiker, fikk mandat til omforme USA i sitt bilde.

Et år seinere er han ikke like frelst. Carlson er del av et voksende Maga-opprør der stadig flere i Trumps egen leir slakter Republikanerne og presidentens politikk.

USA-eksperter Klassekampen snakker med, tror ikke det nødvendigvis betyr at Trump er i ferd med å miste grepet om Maga-bevegelsen. Statsviter Hilmar Mjelde mener at Trump fortsatt er «limet som holder Maga sammen», og at ingen av de som nå posisjonerer seg som kritikere av Trump, har muligheten til å klare det samme.

Målinger viser samtidig at Trump og Republikanere blir stadig mer upopulære og ligger an til å miste sitt flertall i Kongressen neste år.

USA-forsker Hilde Restad ser Maga-uroa som del av en posisjonering før Kongressvalget i 2026 og presidentvalget i 2028, der visepresident J.D. Vance foreløpig er favoritt til ta over etter Trump.

– Jeg tror vi nå ser begynnelsen på maktkampen om tronen på høyresida, sier hun.

Her er Klassekampens guide til noen av de viktigste personene som nå kritiserer Trump, og hvilke saker de er opptatt av.

Misnøyen med Donald Trump i Maga-leiren kan kokes ned til fem hovedsaker:

Maga-opprør i USA: Dette er sakene som snur folket mot Trump

Aktuelt

Grace Blakeley

britisk økonom

Jeg holdt nylig et innlegg ved lanseringen av Carnegie Foundation’s Life i UK Index – en årlig rapport som skal måle velferden i Storbritannia. Forskerne har snakket med over 7000 personer over hele landet for å måle velferden innenfor fire kategorier: sosial, økonomisk, miljømessig og demokratisk.

Det er neppe overraskende at velferden ikke har bedret seg i det hele tatt i løpet av de siste årene – og at den er mye høyere for de rike.

 for yngre mennesker, de som har flere barn, folk som bor i byområder og etniske minoriteter. Rapporten inneholdt i tillegg en del interessant statistikk. 44 prosent av respondentene hadde opplevd en eller annen form for diskriminering i løpet av det siste året. 48 prosent sa at det er vanskelig å få avtale hos fastlegen når de trenger det. 26 prosent er tilfreds med jobbmulighetene i lokalområdet sitt og 52 prosent opplever problemer med luftkvaliteten.

Det forteller meg at det er et sunt flertall for en progressiv økonomisk og sosial politikk i dette landet. En regjering som kan gi et troverdig løfte om jobbskaping, bedre tilgang til offentlige tjenester, tiltak mot diskriminering og for miljøvern vil kunne få støtte fra de mange millionene som i dag er misfornøyde med politikken på disse områdene.

 er at folk rett og slett ikke stoler på at politikerne vil innfri løftene sine, og de stoler heller ikke på at myndighetene vil iverksette politikken på en kompetent måte. Delen av rapporten som målte demokratisk velferd, var i denne forstand den mest interessante.

Jeg har skrevet en del om hvordan tilliten til demokratiet har falt til et rekordlavt nivå i det siste, og jeg merket meg en overskrift fra Financial Times i fjor, som sa at bare 12 prosent av Storbritannias befolkning stoler på et politisk parti. Hvis 88 prosent ikke stoler på noen av organisasjonene som har i oppgave å representere dem i regjering, kan ikke demokratiet fungere.

Denne statistikken har selvfølgelig sikkert endret seg siden framveksten av både Reform UK og Green Party. Mange folk på venstre- og høyresida som kjenner seg sviktet av både Labour og de konservative, føler nå at de ikke har noe annet alternativ.

Likevel er det grunnleggende tillitsnivået til regjeringen fortsatt ekstremt lavt. Det skal ikke så mye til før folk mister troa på ledere som Zack Polanski, gitt det lave tillitsnivået til demokratiet generelt sett.

lesning på denne fronten. Den demokratiske velferden er lavere enn noen av de andre målte kategoriene og ender på 41 av 100. Igjen er den høyere for de rike enn for de fattige – med en 7-punkts forskjell mellom husholdningene som tjener under 26.000 pund kontra over 100.000 pund.

Fraværet av reell politisk og økonomisk frihet forklarer også hvorfor folk trekkes mot ytre høyre

Ufrihet forkledd i frihetens språk

Francesca Borri

italiensk journalist

Hver kveld fra rundt klokka sju får jeg den daglige oppdateringen om brudd på våpenhvilen i Gaza. Først fra Hamas, så fra Israel. Noen har krysset den gule linja, feil levninger er overlevert for et gissel, et luftangrep, færre lastebiler med hjelpeforsyninger enn avtalt antall. Men er dette virkelige overtredelser? Eller er det slik våpenhvile egentlig ser ut?

Jeg mener: Fungerer det slik det er ment å fungere?

Hva om dette var selve målet? Denne hybriden som verken er krig eller fred?

 berømte plan: Det er ingen plan. Han bestemte seg bare plutselig for å skifte merkelapper og si at det han nylig kalte «nei», nå skal kalles «ja».

Og teppet gikk ned. Israel og Hamas, eller rettere sagt Netanyahu og Hamas, er akkurat der de var før. Ingenting har endret seg. Netanyahu vil ikke slutte før han ikke bare har styrtet Hamas, men også ayatolla-regimet i Iran og har skapt et nytt og annerledes Midtøsten.

Mens Hamas ikke vil stanse i det hele tatt. De ser 7. oktober som en suksess, som et angrep som satte Palestina-spørsmålet i sentrum igjen og ødela Israels renommé, trakk dem for retten for folkemord. Dermed mener de at de har en ledende rolle igjen, mer eller mindre direkte, mer eller mindre synlig.

Våpenhvilen er en optisk illusjon som skal avlede den internasjonale oppmerksomheten.

 er faktisk ikke for Israel og Hamas: Den er for resten av verden. Den er for de virkelige slagmarkene: gatene, tankene, ideene. For det er de som til slutt utgjør forskjellen. De som blir historie.

Alle snakker om Palestina, men jeg har vært her i 18 år, og det jeg ser rundt meg, har aldri vært så fjernt fra det som blir sagt

Trumps Gaza-plan er ingen plan

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

Den 29. oktober avholdt Tanzania president-, parlaments- og lokalvalg. Da resultatet ble offentliggjort to dager seinere, var det få som ble overrasket.

President Samia Suluhu Hassan fra regjeringspartiet Chama Cha Mapinduzi (CCM) ble erklært som vinner, med 97,6 prosent av stemmene. Oppmøtet ble sagt å ligge på nesten 87 prosent – et lite troverdig tall i et land der opposisjonspartiene i realiteten ble hindret i å delta.

Kandidater fra Chadema og ACT Wazalendo ble diskvalifisert eller fengslet i månedene før valget, aktivister ble anholdt, journalister trakassert og lokale kontrollører nektet akkreditering.

den verste uroa i Fastlands-Tanzania siden uavhengigheten. I Dar-es-Salaam, Arusha og Mwanza strømmet folk ut i gatene for å fordømme det de kalte et stjålet valg. Sikkerhetsstyrkene åpnet ild mot demonstrantene, og minst ti personer ble bekreftet døde, selv om opposisjonsgruppene hevder at antallet er langt over hundre.

Hundrevis flere har blitt arrestert. Regjeringen innførte portforbud, stengte mobilnettverk og blokkerte sosiale medier over hele landet. I seierstalen sin kalte Hassan valget for «fritt og demokratisk».

Hun fordømte protestene som «upatriotiske» og lovet å gjenopprette ro og orden. Men triumfen var hul og sikret ikke samtykke, men føyelighet. Den er noe som framstår som fred, men som er framtvunget gjennom frykt. For et parti som har hersket uavbrutt siden 1960-tallet, var budskapet ikke til å ta feil av: Enhet betyr nå konformitet, og fred betyr taushet.

dette bare som enda et tilfelle av styrket autoritarisme, går vi glipp av den dypere betydningen. Tanzanias styrte demokrati har blitt til et bilde på den postkoloniale politikken: hvordan drømmen om frigjøring av massene ble forherdet og voktere, lærere og frelsere tok over kontrollen.

Fra Julius Nyereres moralske sosialisme til John Magufulis straffepopulisme og nå Hassans byråkratiske despotisme, har landet reprodusert en enkelt arketyp – filosofkongen – oppdatert for hver nye epoke.

Overbevisningen om at frihet kan tildeles ovenfra av en rettskaffen hersker som kjenner folkets behov bedre enn de gjør selv, har overlevd alle ideologiske dreininger.

Tanzanias styrte demokrati har blitt til et bilde på den ­post­koloniale politikken

Utenriks

Aktuelt

Israels militære styrke dekker over et svakere samfunn.

Putins hovedkrav i Ukraina er urokkelige, mener Kreml-kjenner Tatiana Stanovaja

EU lanserte i går sin plan for å gjøre seg mindre avhengig av Kina. Samme dag ankom Emmanuel Macron Beijing med en rekordstor handelsdelegasjon.

Flyktet fra et land i krigspsykose til et annet

Mens USA vurderer å ilegge hele Den internasjonale straffedomstolen sanksjoner, iverksetter institusjonen nå «konfidensielle tiltak» for å ruste seg.

Donald Trump skal ha gitt Venezuelas Nicolás Maduro et ultimatum, men fristen er ute. Nå øker presset på Trump.

Forsker Almut Rochowanski mener europeiske statsledere med vilje saboterer en fredsavtale i Ukraina

USA vil berike seg på Ukraina-avtale

FNs sikkerhetsråd godkjente Trumps Gaza-plan, inkludert en internasjonal stabiliseringsstyrke. Men på bakken virker USA og Israel å følge en helt annen strategi.

USAs opptrapping i Venezuela vil ende med et angrep, tror Latina-Amerika-forsker Benedicte Bull

Korrupsjonsskandalen i Ukraina vokser. Nå dras også Volodymyr Zelenskyjs stabssjef og sjefforhandler Andrij Jermak inn i saken.

Maga-opprør i USA: Dette er sakene som snur folket mot Trump

Horisont

Et liv under kapitalismen betyr å leve i en planøkonomi mens du blir fortalt at du er fri.

Det eneste det nye Gaza kommer til å beholde, er navnet.

Fastlands-Tanzania har den siste tida sett den verste uroa siden uavhengigheten.

Israels militære styrke dekker over et svakere samfunn.

Putins hovedkrav i Ukraina er urokkelige, mener Kreml-kjenner Tatiana Stanovaja

EU lanserte i går sin plan for å gjøre seg mindre avhengig av Kina. Samme dag ankom Emmanuel Macron Beijing med en rekordstor handels­de­le­ga­sjon.

Flyktet fra et land i krigs­psy­kose til et annet

Mens USA vurderer å ilegge hele Den inter­na­sjo­nale straffe­dom­stolen sanksjoner, iverk­set­ter insti­tu­sjonen nå «konfi­den­si­elle tiltak» for å ruste seg.

Donald Trump skal ha gitt Venezuelas Nicolás Maduro et ultimatum, men fristen er ute. Nå øker presset på Trump.

Forsker Almut Rochowan­ski mener europeiske stats­le­dere med vilje saboterer en freds­av­tale i Ukraina

USA vil berike seg på Ukraina-avtale

FNs sikker­hetsråd godkjente Trumps Gaza-plan, inkludert en inter­na­sjonal stabi­li­se­rings­styrke. Men på bakken virker USA og Israel å følge en helt annen strategi.

USAs opp­trap­ping i Venezuela vil ende med et angrep, tror Latina-Amerika-forsker Benedicte Bull

Korrup­sjons­skan­dalen i Ukraina vokser. Nå dras også Volodymyr Zelenskyjs stabssjef og sjeffor­handler Andrij Jermak inn i saken.

Maga-opprør i USA: Dette er sakene som snur folket mot Trump

Et liv under kapi­ta­lismen betyr å leve i en planøko­nomi mens du blir fortalt at du er fri.

Det eneste det nye Gaza kommer til å beholde, er navnet.

Fastlands-Tanzania har den siste tida sett den verste uroa siden uavhen­gig­heten.

EU lanserte i går sin plan for å gjøre seg mindre avhengig av Kina. Samme dag ankom Emmanuel Macron Beijing med en rekordstor handelsdelegasjon.

Flyktet fra et land i krigspsykose til et annet

Mens USA vurderer å ilegge hele Den internasjonale straffedomstolen sanksjoner, iverksetter institusjonen nå «konfidensielle tiltak» for å ruste seg.

Forsker Almut Rochowanski mener europeiske statsledere med vilje saboterer en fredsavtale i Ukraina

FNs sikkerhetsråd godkjente Trumps Gaza-plan, inkludert en internasjonal stabiliseringsstyrke. Men på bakken virker USA og Israel å følge en helt annen strategi.

USAs opptrapping i Venezuela vil ende med et angrep, tror Latina-Amerika-forsker Benedicte Bull

Korrupsjonsskandalen i Ukraina vokser. Nå dras også Volodymyr Zelenskyjs stabssjef og sjefforhandler Andrij Jermak inn i saken.

Et liv under kapitalismen betyr å leve i en planøkonomi mens du blir fortalt at du er fri.

Fastlands-Tanzania har den siste tida sett den verste uroa siden uavhengigheten.