Katarina Poensgen

Christopher Olssøn

#fff

Salget av Dolores Reyes bøker har skutt i været, men de havner også på bålet

Den argentinske forfatteren Dolores Reyes fikk nylig høre at en lærer i provinsen Córdoba hadde fått sparken for å bruke boka hennes i undervisningen. Córdoba er en av flere provinser som styres av president Javier Mileis ytre høyre-parti, La Libertad Avanza.

Dette er bare en del av den absurde situasjonen Reyes har befunnet seg i siden Milei kom til makta i desember 2023.

På den ene siden har salgstallene for hennes roman Cometierra (Jordmunn) skutt i været i hele Latin-Amerika. Samtidig har regjeringen forsøkt å sensurere bøkene hennes, og de er regelrett forbudt i provinser der regjeringspartiet har makta.

– Det er fortsatt en rekke steder i landet der jeg ikke kan holde bokforedrag, sier Reyes til Klassekampen når vi møter henne i Oslo.

Nå håper hun at Milei snart vil møte på langt mer motstand. Dersom han taper i mellomvalget neste helg, vil han få store problemer med å gjennomføre resten av sin kuttpolitikk, som blant annet har gått hardt utover kulturlivet.

Reyes har reist fra Buenos Aires til Skandinavia for å snakke om bøkene sine, sensurforsøkene og den utviklingen hun har sett utfolde seg i hjemlandet siden Milei kom til makta.

«Cometierra» handler om en synsk jente som ved hjelp av jorda finner ut av hva som har skjedd med de som har vært i kontakt med den.

Kvinnedrap, vold, fattigdom, omsorgssvikt, forsvinninger og tenåringsgraviditeter er blant temaene.

Plutselig fikk jeg og familien min en rekke trussler fra ­folk på sosiale ­medier.

– De begynte å gå etter boka mi og brenne den

Rett før gårsdagens møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i USA, fikk Donald Trump en telefon fra Russland.

I flere uker har Trump snakket om å gi Ukraina mer våpen – til og med langtrekkende Tomahawk-missiler – dersom Russland ikke snart kom til forhandlingsbordet. Nå tok president Vladimir Putin selv kontakt.

Han ønsket å gjenoppta de diplomatiske forhandlingene, og ville møte Trump i Budapest. Trump kunngjorde etterpå at han vil møte Putin i den ungarske hovedstaden innen to uker.

Det gjenstår å se hva som kommer ut av møtet. Men en som allerede jubler, er Ungarns statsminister Viktor Orbán. Til en statlig ungarsk radiokanal sa han i går at Budapest er «det eneste stedet i Europa i dag der et slikt møte kan holdes, hovedsakelig fordi Ungarn nesten er det eneste pro-fredslandet».

Orbán har god kontakt med både Vladimir Putin og Donald Trump, og han har lenge forsøkt å posisjonere seg som en mulig mekler i Ukraina-krigen.

Samtidig er Orbán upopulær både i Ukraina og i store deler av EU.

Ungarn har ikke støttet Ukraina med våpen eller blitt med på sanksjoner mot Russland. De har også blokkert EUs forsøk på å få Ukraina med i unionen.

Orbán fikk også mye kjeft fra EU etter fjorårets «fredsturné» der han dro til Moskva, Kyiv og Beijing og forsøkte å mekle på egen hånd.

Orbán får det som han ville

Yngvild Gotaas Torvik

«I tusen knas». Slik beskriver flere franske medier Ny folkefront (NFP), venstresidas vinnende valgallianse som ble største blokk i Frankrikes sjokkvalg i fjor. Nå har alliansen gått i oppløsning og inn i historien.

Etter at Sosialistpartiet (PS) endte med å redde den nye regjeringen til Macrons statsminister Sébastien Lecornu fra mistillit på torsdag, raser resten av venstresida over at Macron-toget får rulle videre, med PS som et slags støttehjul.

«Forrædere!» ble det skreket fra benkene til venstreradikale Det ukuelige Frankrike (LFI) i nasjonalforsamlingen. Men ordene haglet stort sett mot tomme seter: Bare sju PS-representanter satt igjen for å trosse partilinja og gå for mistillit. De 62 resterende var forduftet og ga med det sitt «stilltiende samtykke» til at regjeringen til Lecornu skulle få overleve.

Til gjengjeld hadde Sosialistpartiet fått løfter om at den omstridte pensjonsreformen, som i 2023 ble presset gjennom uten debatt eller avstemning, legges på is fram til etter presidentvalget i 2027.

Pensjonsreformen, som øker pensjonsalderen, er virkelig forhatt på venstresida, mens den i Macrons leir nærmest er hellig. Inntil nylig ville innrømmelsen Lecornu nå har gitt, vært utenkelig. Derfor sa Sosialistpartiets leder, Olivier Faure, at han er «glad for de 3,5 millionene som nå kan gå av med tidligere pensjon» fordi reformen ikke rulles ut ennå.

Ifølge resten av venstresida er det i virkeligheten ingen stor seier. Det er bare «en lokkedue, et bedrag, et knep», hevdet Det ukuelige Frankrikes nestleder like før avstemningen. Først og fremst mener de at det ikke er 3,5 millioner personer, men bare 700.000, som vil nyte godt av utsettelsen. I tillegg sier de at det ikke er garantert at regjeringen faktisk holder sitt løfte.

Ny folkefront-partiene river seg derfor i håret over at Sosialistpartiet framfor å felle regjeringen da de hadde sjansen, har godtatt et budsjett de kaller «søppel».

For selv om Lecornu på torsdag kunngjorde at «ingen økning i pensjonsalderen vil finne sted før januar 2028», skal dette kompenseres for i budsjettet gjennom store kutt i trygder, helsetjenester, kultur og bistand. Samtidig må Frankrikes milliardærer «bidra med 6,5 skattemilliarder» – noe som faktisk er 3,5 milliarder mindre enn i forrige budsjett.

Det er vanskelig å se hvordan venstrealliansen kan overleve dette.

Macron har endelig klart å løsrive Sosialistpartiet fra resten venstresida

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skal i dag til USA for å møte Donald Trump. Et drøyt halvår etter at han ble ydmyket foran åpent kamera på samme sted, er forholdet mellom de to helt forvandlet.

USA har den siste tida trappet opp støtta til Ukraina. Olga Stefanisjyna, Ukrainas nye ambassadør til Washington, sier til Politico at de nå ser «et helt nytt format for engasjement». Det skjer etter at Trump har presset fram en ordning der europeiske Nato-land kjøper våpen til Ukraina fra USA.

Zelenskyjs stabssjef, Andrij Jermak, sa onsdag at han møtte representanter for våpenprodusentene Raytheon og Lockheed Martin sammen med blant andre statsminister Julija Svyrydenko. «Samarbeidet vårt fortsetter å vokse», skriver Jermak på X.

Trump har også signalisert at Ukraina kan få enda tyngre våpen, som de ettertraktede Tomahawk-missilene, som kan nå mål langt inne i Russland.

Zelenskyj sa nylig til pressen i Kyiv at han vil ta opp spørsmålet om de amerikanske kryssermissilene under dagens møte med Trump.

Den amerikanske presidenten har i flere uker sagt at han vurderer å gi Ukraina Tomahawk-missilene dersom Vladimir Putin fortsatt nekter å komme til forhandlingsbordet. Søndag sa han imidlertid til pressen at han først vil snakke med Putin, siden dette vil være «et nytt skritt» av aggresjon.

Kreml har antydet at de vil se Tomahawk-missiler som en kraftig eskalering. Samtidig har Putin avvist at det vil forandre krigens gang.

Russland-ekspert Mark Galeotti er uansett skeptisk til om USA faktisk er villige til å kvitte seg med de verdifulle missilene.

Putin har signalisert til både Europa og USA at han er fullt villig til å møte eskalering med eskalering.

«Samarbeidet vårt fortsetter å vokse»

Ewa Sapiezynska

Trump-administrasjonens mål er å gjøre fredsprisvinner Maria Corina Machado til president, hevder Tariq Ali.

«Det var knapt en hemmelighet. Trump er fast bestemt på å bli kvitt Maduro. Nobel-gjengen var hjelpsom.»

Det skriver Tariq Ali i en e-post til Klassekampen, etter at det onsdag ble det kjent at Donald Trump har gitt CIA autorisasjon til å gjennomføre hemmelige operasjoner i Venezuela med mål om å styrte Nicolás Maduro.

Det var The New York Times som først avslørte saken, og Trump bekreftet den kort tid etterpå under en pressekonferanse. Der sa han også at han vurderer militære angrep mot mål inne i landet.

, har årets nobelprisvinner Maria Corina Machado aktivt oppfordret Trump til militær intervensjon i Venezuela. Hun har også sagt at hun dedikerer fredsprisen til Donald Trump.

Ali, en verdenskjent historiker, forfatter og venstresideaktivist, mener Trump-administrasjonens mål er å gjøre Machado til president, og at Nobelkomiteens valg har gitt planen ytterligere momentum.

«Hun ønsker at USA skal invadere landet hennes og tvinge gjennom et regimeskifte. Og hun tilbød umiddelbart prisen til Trump. Dette er ingen stor overraskelse. Det som er åpenbart, er at Nobelkomiteen har gått ut på dato. Norske borgere burde skamme seg over at den eksisterer og kreve dens oppløsning», skriver Ali i e-posten.

Tirsdag angrep USAs krigsskip for femte gang på to måneder en sivil venezuelansk båt i internasjonalt farvann. Siden september er 27 personer drept i slike angrep. USA hevder båtene tilhører «narko-terrorister».

Medlemmer av Trump-administrasjonen innrømmer imidlertid på bakrommet at målet deres er å styrte Maduro, skriver New York Times.

Det som er ­åpenbart, er at Nobelkomiteen har gått ut på dato.

Står klare til å angripe Venezuela

Gustav Gillund

#000

«Hvis Kina ønsker å være en upålitelig partner til verden, da må verden frakople seg Kina».

Det sa USAs handelsminister, Scott Bessent, under i en tale i går. Han snakket om Beijings nye eksportregime for viktige mineraler. Det krever at selskaper som benytter seg av forsyningskjeder med kinesiske ledd, må få godkjenning av Beijing først. Det gjør så å si alle kjedene.

«Kina er en kommando- og kontrolløkonomi. Vi og våre allierte vil verken bli kommandert eller kontrollert», sa Bessent og lovte en felles alliert respons.

Med andre ord: Etter å ha skjøvet sine allierte fra seg gjennom trusler og tollbarrierer, har Trump-regjeringen endelig forstått viktigheten av å ha venner.

Det gir mening for Bessent å ville samle allierte mot Kina nå. Kinas eksportregime har en rekke globale konsekvenser. Store økonomier som EU og Japan er også i sjokk og ønsker en felles respons fra G7-landene.

Bessent prøver nå å utnytte dette. Forsøket baserer seg imidlertid på at verden har glemt at det var USA som først erklærte en global handelskrig i april. Han er også avhengig av at verden overser at Kinas eksportregime er en kopi av USAs egne eksportregimer, som også har hatt globale utslag.

Men der for eksempel India allerede viser tegn til å avslå Bessents krigsrop, er Europa i en vanskelig skvis.

For det første gir avhengigheten av USAs sikkerhetsgarantier Washington et ubehagelig nakkegrep på Europa. I tillegg er de ulike landenes tilnærming til de store brytningene under Trump fulle av motsetninger.

Ungarn er ett av få land i Europa som klarer å balansere forholdet til Kina og USA.

Trump-regjeringen har endelig forstått at det er viktig å ha venner

Seks personer ble drept da USAs militære natt til tirsdag skjøt mot en båt i internasjonalt farvann i Det karibiske hav. Båten ble angrepet «rett utenfor Venezuelas kyst», ifølge president Donald Trump, som selv skrøt av angrepet i sosiale medier.

Uten å legge fram bevis hevdet den amerikanske presidenten at mannskapet var tilknyttet «narko-terroristiske nettverk».

Dette er det femte angrepet av samme sort siden begynnelsen av september. Flere juridiske eksperter – også med bånd til USAs militære – har slått fast at angrepene er i strid med folkeretten.

Som Klassekampen har skrevet tidligere, mener mange observatører at det egentlige målet kan være å legge press på Venezuelas president Nicolás Maduro.

Nå peker stadig flere tegn mot en uventet arkitekt bak denne strategien: den ferske fredsprisvinneren María Corina Machado.

Machados har lenge brukt en lignende retorikk som Donald Trump nå gjør. I 2020 sa hun til avisa El Nacional at den venezuelanske staten var «et kriminelt, terroristisk økosystem», og i februar i år publiserte hun en video der hun omtalte Maduro som «sjefen for kriminelle nettverk».

Kilder med kjennskap til de norskfasiliterte forhandlingene mellom opposisjonen og myndighetene i Venezuela, forteller Klassekampen at denne retorikken har vært Machados varemerke i årevis.

Ifølge kildene ble nettopp dette sett på som et tegn på at Machado var for ekstrem til å kunne være en reell samtalepartner i forhandlingene.

Mistenkes for å være hjernen bak USAs båtangrep

En av Kinas mest innflytelsesrike mediefigurer, tidligere Global Times-redaktør Hu Xijin, har startet et personlig opprør mot et underskudd på «toleranse og frihet» i Kina.

Forrige uke la Hu ut en lengre artikkel på sin personlige WeChat-blogg, der han argumenterte for at litt større takhøyde i Kinas ytringsrom sammenfaller med nasjonale målsettinger. Under pandemien mener Hu nemlig at taket brast.

«Pandemien forsterket den sosiale kontrollen, noe som var nødvendig. Situasjonen nå er annerledes, men nede på distriktsnivå har dette nå blitt en vane i regulatorisk tenkning», skrev journalisten, som skyldte på at «formalisme» og «byråkrati» har skapt en intoleranse for pluralitet og ytringer.

Nå mener den dypt nasjonalistiske Hu at det er på tide for Kina å ta et oppgjør med dette, ikke minst fordi det vil være et slag i trynet til det «arrogante» Vesten.

«I dag er det utvilsomt Kina som er mest selvsikkert, og USA som er minst selvsikkert», innleder Hu i WeChat-bloggen.

For at Kina skal bli enda bedre, og det «mest perfekte store landet i verden», tror imidlertid Hu at det trengs mer åpenhet.

Han mener distriktsregjeringene, altså de flere tusen administrasjonene som innfører politikken som bestemmes av sentralregjeringen, nå jobber mot de nasjonale målene ved å undertrykke ytringer i aviser og på internett.

«Det har oppstått et fenomen. Når noe skjer, er det ingen som våger å holde pressekonferanser, og medieoppslagene er ordfattige. Når noen stiller spørsmål om en sak på nett, så blir myndighetene og mediefolkene i distriktene svært nervøse», klager han.

Vesten driver alltid og skryter av hvor ‘frie’ de er.

Vil knuse Vestens arroganse

Eirik Grasaas-Stavenes

Jared Kushner vil gjøre Gazastripa til et skatteparadis for kunstig intelligens

Donald Trumps svigersønn Jared Kushner vil gjøre Gazastripa til et skatteparadis for kunstig intelligens, fylt med datasentre, billig arbeidskraft og få reguleringer.

Det melder israelske Channel 12 News, som skriver at Kushners plan har støtte hos amerikanske tek-oligarker som Peter Thiel og Larry Ellison. Planen er også en viktig del av USAs ønske om normalisering mellom Israel og oljediktaturet Saudi-Arabia.

I løpet av Israels folkemord har det stadig vekk dukket opp futuristiske planer om å gjøre den krigsherja Gazastripa til en tek-hub og et «Dubai ved Middelhavet». Med denne ukas våpenhvileavtale kan slike framtidsplaner være et skritt nærmere. Her spiller Kushner en sentral rolle. I Trumps første presidentperiode var svigersønnen en viktig aktør i Abraham-avtalene som ble inngått mellom Israel og flere arabiske land.

Kushner har også tette bånd til Saudi-Arabias kronprins Muhammed bin Salman, som USA også ønsker at skal normalisere sitt forhold til Israel.

En viktig grunn til at Hamas gikk til angrep på Israel 7. oktober 2023, var å forhindre at palestinerne ble ofret i en slik normaliseringsavtale. Siden har Saudi-Arabia signalisert at normalisering med Israel ikke skjer uten en palestinsk stat. Men ifølge kilder tett på Gaza-planene ønsker Kushner nå å bruke gjenoppbygging som en måte å starte samarbeid på, i stedet for å vente på en full politisk løsning i Palestina-spørsmålet.

Planen Kushner nå lokker med, rommer ifølge Channel 12 blant annet etablering av KI-sentre og datasenter-parker i Gaza. En av de interesserte skal være Oracle-eier Larry Ellison, som skal vurdere å investere 350 millioner dollar. Ellison, venn av Benjamin Netanyahu, har den siste tida kjøpt seg til stor makt over USAs medier og kan også få kontroll over Tiktok.

En annen interessent er Peter Thiel, grunnlegger av Palantir, overvåkingsgiganten som underveis i folkemordet har foret Israel med militær KI-teknologi. Kushners Gaza-plan føyer seg inn i et større ideologisk prosjekt der høyreideologer som Thiel vil opprette oligarkkontrollerte «nettverksstater» over hele verden, løsrevet fra nasjonalstaters reguleringer.

Uten trygghet og stabilitet vil verken turister eller investorer komme.

Lokker tek-giganter med ny Gaza-plan

Tekselskapene utfordrer Europas suverenitet, mener tidligere tek-konsulent

Helsetjeneste, forsvar, politi og regjering: Tjenester levert av amerikanske tekgiganter gjennomsyrer i dag de fleste sektorene i samfunnet.

Makta disse selskapene har fått gjennom å ta over og innhente profitt på grunnleggende samfunnsstrukturer, er nå blitt så stor at få regjeringer tør å røre ved deres virksomhet, i frykt for at de hevner seg.

Det sier Aline Blankertz, økonom med ekspertise innen data- og plattformøkonomi, til Klassekampen på telefon fra Tyskland.

– De oppfører seg stadig som, og blir behandlet som om de er nasjonalstater og ikke private selskaper, sier Blankertz.

I over et tiår har Blankertz selv vært konsulent for tekselskaper. Nå har hun «skiftet side» og bruker ekspertisen sin på å kjempe mot tekoligarkene.

For ikke lenge siden skapte Storbritannias statssekretær for næringsliv og handel, Peter Kyle, overskrifter da han sa at «regjeringer burde vise litt ydmykhet i møte med tekselskapene».

«De har blitt større enn nasjonalstater», sa han og mente at de derfor burde behandles med «statskunst» og ikke lover og reguleringer, som andre selskaper.

For Blankertz reflekterte Kyles utsagn en dyster virkelighet.

Trump viser på en måte at det fortsatt hjelper å ha en hær.

«Tek-selskap blir behandlet som om de er nasjonalstater

Fredsprisen kan ha ødelagt Norges rolle som megler i Venezuela, advarer kilder tett på forhandlingene.

Mandag ettermiddag ble det kjent at Venezuela har besluttet å stenge ambassaden sin i Oslo. Den offisielle begrunnelsen er en geografisk «omprioritering» av diplomatiske ressurser.

Norge har i en årrekke fasilitert samtaler mellom venezuelanske myndigheter og opposisjonen. Tre kilder med direkte kjennskap til disse forhandlingene sier til Klassekampen at de tror stengingen henger sammen med tildelingen av Nobels fredspris til den venezuelanske opposisjonspolitikeren María Corina Machado.

Nå er kildene bekymret for at Norge har mistet muligheten for å spille en rolle som tilrettelegger av dialog i Venezuela. De uroer seg også for andre mulige konsekvenser av det kontroversielle valget:

At prisen ødelegger Norges rolle i fredsforhandlingene og svekker vårt omdømme som en nøytral fredsmekler.

At valget bidrar til økt polarisering i Venezuela og marginaliserer den delen av opposisjonen som ønsker dialog.

At Nobelprisen senker terskelen for et amerikansk militært angrep mot Venezuela, siden dette støttes av en fredsprisvinner.

Bekymringene deles av Ronald Mayora Synnes, førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Agder og ansvarlig for Venezuela i Store norske leksikon. Han har selv røtter i Venezuela og har forsket på forhandlingene mellom myndighetene og opposisjonen.

«Norge har vært en viktig aktør i tidligere dialogforsøk, men nå kan det oppfattes som om Norge har tatt side i en svært kompleks konflikt», skriver han i en melding til Klassekampen.

Prisen kan skade ­Norges omdømme­ som en n­øytral ­fredsmekler.

Frykter at fredsprisen ødelegger fredsarbeid

Amal A. Wahab

«En historisk start for et nytt Midtøsten.»

Det sa USAs president Donald Trump da han i går formiddag talte i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset.

Samme morgen var de 20 israelske gislene i Gaza som fortsatt er i live, sluppet fri. Israel begynte samtidig løslatelsen av 1700 av de anslagsvis 11.000 palestinerne som er arrestert i Gaza i løpet av krigen.

Da Klassekampen gikk i trykken, hadde de første bussene med frigitte palestinere ankommet Nasser-Sykehuset i Khan Younis sør på Gazastripa. Israel begynte også løslatelsen av 250 palestinske fanger som har sonet livstidsdommer i fengsel. 154 av disse ble i går deportert til Egypt.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa i sin tale i Knesset at han forplikter seg til denne freden. Han takket også Trump, som han omtalte som «den beste vennen Israel har hatt i Det hvite hus».

Fra Israel dro Trump deretter videre til Sharm al-Sheikh i Egypt. Der skulle statsledere fra over 20 land samles til det som først ble omtalt som en signeringsseremoni for første fase av Trumps Gaza-plan – men i som i løpet av helga ble omdøpt til en fredskonferanse.

Netanyahu var i utgangspunktet ikke invitert til konferansen i Egypt. Han er etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for krigsforbrytelser i Gaza. Hans deltakelse ville derfor satt Egypt, som er medlem av ICC, i en vanskelig posisjon.

Etter at Netanyahu ringte Egypts president Abdel Fattah al-Sisi for første gang på to år, med Trump ved sin side, ble det imidlertid meldt at Netanyahu likevel skulle delta, ifølge israelske medier.

Trump hyllet for omstridt Gaza-plan

Aktuelt

Kajsa Ekis Ekman

Svensk forfatter og journalist

Burde kommunismen gjøre comeback? Noen ganger kan jeg tenke det, spesielt når jeg ser Israel drepe Gazas folk uten at noen løfter en finger for å stoppe det.

Ville Sovjetunionen ha stoppet det? Jeg vet ikke, men de stoppet holocaust, og hadde det ikke vært for Sovjetunionen, ville vi sannsynligvis fortsatt vært styrt av Hitler Jr. De måtte betale dyrt for det selv også, med 20 millioner døde, men de befridde Auschwitz. Og det var Sovjetunionens offensiv mot Berlin som fikk Hitler til å gi opp og begå selvmord. Glem aldri dette!

 var preget av folkemord i Europa. Folkemordet på armenerne, assyrerne (Sayfo) og grekerne innledet århundret. Men etter at Sovjetunionen beseiret Hitler, ble det ikke begått flere folkemord i Europa.

Hvorfor ikke? Kanskje på grunn av den kalde krigens terrorbalanse. Den som våget å drepe et folk, ville få med den andre stormakta å gjøre.

Så falt Sovjetunionen, og med det Jugoslavia, og det tok ikke lang tid før folkemordet på bosnierne fant sted.

I dag lever vi igjen i folkemordets tidsalder, men med en annen type folkemord: en der verden ser på og ikke gjør noe. Fra Rwanda til Gaza har Vesten enten lukket øynene for eller vært medskyldig (i tilfellet Rwanda kan man med fordel lese Martin Merediths bok «The State of Africa», som tar opp hvordan både USA og Frankrike lenge skyldte på ofrene).

 Hvorfor gjør ikke Kina og Russland noe? Uansett hvor mye man snakker om en «multipolar verden», at Brics-landene vinner fram og USA trekker seg tilbake, ser man ikke noe av dette i Gaza.

Der er sannheten at USA bevæpner folkemorderne, og ingen stopper dem.

Når det gjelder Kina, er landet riktignok en mektig økonomi, men ikke like mektig militært. Målet er å overleve på lang sikt, og landets ledere har ikke tenkt å gå inn i en krig med Vesten bare for å redde noen liv.

Ville Sovjetunionen stoppet folkemordet?

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

FNs generalforsamling blir ofte avskrevet som et forum for symbolske gester. Uten håndhevingsmakt fungerer den årlige generalforsamlingen i New York ofte mer som et teater enn som diplomati – der applausen er billig, resolusjonene tannløse og de dypere globale maktstrukturene ikke røres ved. Men denne symbolfunksjonen er ikke tilfeldig.

Det er nøyaktig slik FN reproduserer forestillingen om at den internasjonale ordenen opprettholdes, selv om det er tydelig for alle at organisasjonens legitimitet svikter.

 var den åttiende og utspilte seg i skyggen av Israels krig mot Gaza – som nå er bredt anerkjent av juridiske eksperter, menneskerettsgrupper og flere stater som folkemord.

Til tross for denne økende konsensusen er generalforsamlingen likevel ikke i stand til å gripe inn. Ettersom krigen intensiveres, framstår FN som et organ som bare er i stand til å uttrykke sin bekymring.

Uoverensstemmelsen mellom FNs moralske språk og deres politiske arkitektur har sjelden vært tydeligere.

på denne spenningen. Først sto Colombias president Gustavo Petro foran forsamlingen og krevde at det skulle dannes en internasjonal styrke som skulle stanse krigen, og erklærte at «diplomatiet allerede hadde gjort sitt – men mislyktes».

Noen dager seinere talte Israels statsminister Benjamin Netanyahu til forumet, og ble møtt av ryggen til 77 delegater som forlot salen i protest.

Disse hendelsene – Petros tale og den koordinerte utmarsjen – ga ingen illusjoner om umiddelbare endringer. Men de gjorde et dypere spørsmål mer synlig: Hvor mye lenger kan det globale sør fortsette å spille den samme rolla i et system som nekter å høre på dem?

 der alle stater formelt sett skal ha likeverdig stemme. Den har lenge fungert som en plattform der postkoloniale stater har hevdet seg å være moralske ledere.

Hvis det er noe å lære fra årets generalforsamling, er det ikke bare at FN svikter

De splittede nasjoner

Francesca Borri

italiensk journalist og forfatter

Da jeg leste om angrepet på Hamas i Qatar, tenkte jeg et øyeblikk det alle andre tenkte. I Qatar? Er det sant?

For som alle andre trodde jeg at Qatar, som USAs største allierte i Midtøsten, ikke kunne røres. En slags rød linje. Men jeg trodde jo også det samme etter angrepet på Iran, og etter drapet på Nasrallah, og etter arrestordren på Netanyahu. Og så mange andre ganger.

Nei. Det finnes ingen rød linje. Alt er tillatt i denne krigen. Alt får skje ustraffet.

For alle snakker om Gaza – bortsett fra araberne.

, er dette det eneste som teller. For Netanyahu er det endelige målet å velte ayatollaregimet i Iran. Han vil ikke bli stående i historiebøkene som en del av 7. oktober, men som hjernen bak et nytt Midtøsten.

Og det kommer han til å få til. Uten tvil. For den normaliseringen mellom Israel og araberlandene som begynte med Abrahamavtalene, eller kanskje med fredsavtalen med Egypt i 1979, er ikke oppe til diskusjon.

«I 1948 var onklene mine igjen i det som ble Israel, og i dag er søskenbarna mine leger, ingeniører og forretningsfolk. Sannheten er at det gikk mye bedre med de som endte opp i Israel, enn de som befant seg blant araberne», sa en palestiner fra Yarmouk-distriktet i Damaskus til meg en gang, fra det som tidligere var diasporaens hjerte, og som nå ikke lenger finnes.

Yarmouk ligger i ruiner. Fullstendig ødelagt. Og som så mange andre tenker han på alt annet enn Gaza.

Han har allerede altfor mange problemer. Men tenkte Gaza på Yarmouk den gangen?

Alle vil ha et nytt Midtøsten. Ikke bare Netanyahu

Utenriks

Aktuelt

Salget av Dolores Reyes bøker har skutt i været, men de havner også på bålet

Vladimir Putin ønsker å møte Donald Trump i Budapest. Den som kan juble først, er Viktor Orbán.

Dette har Emmanuel Macron drømt om lenge.

«Samarbeidet vårt fortsetter å vokse»

Trump-administrasjonens mål er å gjøre fredsprisvinner Maria Corina Machado til president, hevder Tariq Ali.

Ny handelskrig setter Europa i vanskelig skvis.

USA fortsetter å angripe båter utenfor Venezuela. Analytiker Alex Main frykter at årets fredsprisvinner kan egge Trump til å trappe opp krigen ytterligere.

Vil knuse Vestens arroganse

Jared Kushner vil gjøre Gazastripa til et skatteparadis for kunstig intelligens

Tekselskapene utfordrer Europas suverenitet, mener tidligere tek-konsulent

Fredsprisen kan ha ødelagt Norges rolle som megler i Venezuela, advarer kilder tett på forhandlingene.

Trump hyllet for omstridt Gaza-plan

Horisont

Etter kommunismens fall har sosialismen i Europa framstått som en sørgelig skapning.

Hvor mye lenger kan det globale sør fortsette å spille den samme rolla i et system som nekter å høre på dem?

Jeg skulle gjerne ha fortalt at alle de jeg møter, sitter oppe hele natta og følger krigen på Al Jazeera. Men det er ikke sant.

Salget av Dolores Reyes bøker har skutt i været, men de havner også på bålet

Vladimir Putin ønsker å møte Donald Trump i Budapest. Den som kan juble først, er Viktor Orbán.

Dette har Emmanuel Macron drømt om lenge.

«Samar­beidet vårt fortsetter å vokse»

Trump-ad­mi­ni­stra­sjonens mål er å gjøre freds­pris­vinner Maria Corina Machado til president, hevder Tariq Ali.

Ny han­dels­krig setter Europa i vanskelig skvis.

USA fortsetter å angripe båter utenfor Venezuela. Analytiker Alex Main frykter at årets freds­pris­vinner kan egge Trump til å trappe opp krigen ytter­li­gere.

Vil knuse Vestens arroganse

Jared Kushner vil gjøre Gazastripa til et skatte­pa­radis for kunstig intel­ligens

Teksel­ska­pene utfordrer Europas suve­re­nitet, mener tidligere tek-konsulent

Freds­pri­sen kan ha ødelagt Norges rolle som megler i Venezuela, advarer kilder tett på forhand­lin­gene.

Trump hyllet for omstridt Gaza-plan

Etter kommu­nismens fall har sosia­lismen i Europa framstått som en sørgelig skapning.

Hvor mye lenger kan det globale sør fortsette å spille den samme rolla i et system som nekter å høre på dem?

Jeg skulle gjerne ha fortalt at alle de jeg møter, sitter oppe hele natta og følger krigen på Al Jazeera. Men det er ikke sant.

«Samarbeidet vårt fortsetter å vokse»

Trump-administrasjonens mål er å gjøre fredsprisvinner Maria Corina Machado til president, hevder Tariq Ali.

Ny handelskrig setter Europa i vanskelig skvis.

USA fortsetter å angripe båter utenfor Venezuela. Analytiker Alex Main frykter at årets fredsprisvinner kan egge Trump til å trappe opp krigen ytterligere.

Jared Kushner vil gjøre Gazastripa til et skatteparadis for kunstig intelligens

Tekselskapene utfordrer Europas suverenitet, mener tidligere tek-konsulent

Fredsprisen kan ha ødelagt Norges rolle som megler i Venezuela, advarer kilder tett på forhandlingene.

Etter kommunismens fall har sosialismen i Europa framstått som en sørgelig skapning.