Ingrid Fadnes

#fff

#000

Venezuelas befolkning har uttømt alle fredelige og demokratiske midler for å oppnå endring.» Det sier årets fredsprisvinner Maria Corina Machado i et e-postintervju med Klassekampen.

Om fire dager skal den venezuelanske opposisjonspolitikeren motta Nobels fredspris i Oslo rådhus. Samtidig har USA bygget opp store militære styrker utenfor landets kyst. Donald Trump skal i en telefonsamtale med Venezuelas president Nicolás Maduro også ha kommet med et ultimatum om å forlate landet eller ta konsekvensene.

Machado har ikke tatt avstand fra dette, men heller ønsket det velkommen. Det har gjort henne til en svært kontroversiell fredsprisvinner. I et e-postintervju sendt via en av hennes medarbeidere framhever hun Trumps støtte som «svært viktig» for Venezuela.

«Vi står overfor brutal vold fra kriminelle aktører som ignorerer folkets vilje og bruker nasjonens våpen mot sine egne borgere. Denne narkoterroristiske volden må stoppes så raskt som mulig. Vi er ubevæpnet. Når USAs interesser nå sammenfaller med det venezuelanske folkets, ser mange muligheten til endelig å få satt en stopper for regimets vold. Bare da kan folkets vilje – tydelig uttrykt ved valgurnene i fjor – bli respektert», skriver Machado.

Da Nobelkomiteen annonserte prisvinneren den 10. oktober i år, la de vekt på hennes demokratiske og standhaftige kamp mot et autoritært regime.

Machado ble forhindret fra å stille til fjorårets presidentvalg i Venezuela. Hun stilte seg da bak kandidaten Edmundo Gonzalez. Carter-senteret, den eneste internasjonale valgobservatøren som var til stede under valget, kunne ikke verifisere valgresultatet, men alt tyder på at det var Gonzales som vant valget. Maduro-regimet hevdet derimot at de vant valget og strammet grepet om opposisjonen. Flere dro i eksil, men Machado hevder hun fortsatt oppholder seg i skjul i Venezuela, i frykt for å bli arrestert av Nicolás Maduros regime.

Machado hevder at 2200 personer ble arrestert etter valget. Hun viser også til FNs Fact-Finding Mission som har dokumentert at 158 barn er blitt vilkårlig fengslet.

«Samtidig bor 30 prosent av befolkningen vår utenfor landet. Dette er dramaet vi lever med», skriver hun i e-posten.

Donald Trump forstår ­Venezuelas problem svært godt.

Satser alt på hjelp fra Trump

Katarina Poensgen

I flere måneder har USAs militære angrepet båter de hevder frakter narkotika fra Venezuela og Colombia til USA. Så langt er flere enn 80 mennesker drept, og Trump-administrasjonen har ikke lagt fram bevis for at det er narkotikasmuglere de har tatt av dage. FN-eksperter kaller det for utenomrettslige henrettelser.

Den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado, som neste uke skal motta Nobels fredspris i Oslo, har signalisert støtte til angrepene. Hun har blant annet uttalt at angrepene «vil redde liv». I et e-postintervju med Klassekampen i dagens avis gjentar hun sin støtte til Trump-administrasjonens tilnærming.

Samtidig har USA bygget opp store militære styrker til Karibia. Flere advarer om at han kan angripe mål inne i Venezuela for å presse fram regimeskifte.

Nå mener Bjørnar Moxnes, utenrikspolitisk talsperon i Rødt, at den norske regjeringen må komme på banen.

– Norge har et særlig ansvar til å offentlig fordømme USAs angrep på Venezuela. Vi deler ut en fredspris som kan oppfattes som en legitimering av invasjon, og Norge har jo jobbet hardt med store ressurser på fredsforhandlinger for å unngå borgerkrig i Venezuela, sier Moxnes.

USA har stemplet Maduro som sjef for to narkokarteller som USA regner som terrororganisasjoner, Tren de Agua og Cartel de las Soles. Både USAs etterretningsbyråer og en rekke Latin-Amerika-forskere avviser at dette er tilfellet. Men påstanden støttes og gjentas av fredsprisvinner Machado.

Trump har også truet med å trappe opp angrepene mot Venezuela. I en telefonsamtale med president Nicolás Maduro skal Trump ha gitt Venezuelas president et ultimatum om å fortalte landet innen 28. november, har kilder fortalt Reuters.

Nå frykter flere at USA er klare til å innlede en ny fase av operasjoner rettet mot Venezuela. Moxnes kritiserer regjeringen for å ikke komme med stort annet enn gratulasjon av nobelprisvinneren og anbefaling til nordmenn om å ikke reise dit. Han savner klar tale.

Vi deler ut en fredspris som kan oppfattes som en legitimering av invasjon.

Moxnes etterlyser norsk fordømmelse

Gustav Gillund

Det blir noen harde vintermåneder for de ukrainske forsvarsstyrkene. Russlands soldater er på frammarsj øst i landet og kan snart ha kontroll over den strategisk viktige byen Pokrovsk. Deretter vil de fortsette videre vestover og nordover.

Samtidig kan Ukraina snart måtte bruke geværkulene med nøysomhet. Det krigstrette landet er nemlig snart tom for penger til ammunisjon.

I Brussel har europeiske ledere de siste ukene vært i intens debatt om hva de skal gjøre med Ukrainas enorme budsjettunderskudd. De ønsker at Ukraina skal slåss videre, og de fleste europeiske land har avvist den USA-ledede innsatsen for fredsforhandlinger. Selv nekter de å ha noen direkte diplomatisk kontakt med Putin. De frykter det vil bli kostbart for Europa om Ukraina må inngå kompromiss med Russland.

EUs toppledere sparer ikke på sin retoriske støtte til de ukrainske soldatene som ofrer seg på frontlinja. Men samtidig nekter de å bistå dem finansielt. I stedet velger de å peke på hverandre i et absurd skyldspill som kan komme til å bli meget kostbart for Ukraina.

Ukraina brenner nå rundt 63 milliarder dollar i året på krigen. Ifølge IMF kommer dette tallet til øke støtt til hele 136 milliarder i løpet av de neste fire årene.

Som løsning på dette har EU-kommisjonen foreslått et såkalt «reparasjonsfond», som det skal låne til Ukraina. Det er et ekstremt risikofylt lån – Ukrainas økonomi er knust av krigen, og det er en sjanse for at de aldri vil klare å betale tilbake. Lånet må derfor ha en solid garanti. Den er det imidlertid ingen av EU-landene som ønsker å stå for.

EU-kommisjonen har derfor lagt en kontroversiell plan: nemlig å bruke Russlands fryste valutareserver i Europa som garanti. Dette er penger som ble fryst som del av sanksjonene etter invasjonen i 2022. Disse pengene befinner seg i belgiske banker.

Planen har imidlertid to store problemer. For det første er en slik «kapring» av utenlandske eiendeler juridisk kontroversielt. Og dersom Russland og Ukraina blir enige om en fredsavtale, vil Belgia mest sannsynlig måtte gi ifra seg eiendelene.

Europeerne vil at ukrainske soldater skal fortsette å dø ­i en krig som de framstiller som sin egen.

Europa har ingen plan for fred – men vil ikke ta regninga for videre krig

Amal A. Wahab

I løpet av to år med krig har Israel kraftig svekket mange av sine viktigste fiender. Lederskapet i Hamas og ­Hizbollah er utradert. Israel har samtidig sikret seg kontroll over nye områder i både Syria og Libanon og ­gjennomført en kort krig mot Iran.

Statsminister Benjamin Netanyahu skryter av at Israel skaper et nytt Midtøsten. Men den intense krigføringen har også tært hardt på Israel selv.

I 2023 sto israelerne samlet bak Netanyahu i sjokk etter Hamas-angrepet. I dag preges landet av dyp polarisering, institusjonell mistillit og ideologisk uro.

«Israel forvitrer innenfra», hevdet nylig den israelsk-britiske historikeren Ilan Pappé. Han ga i september i år ut boka «Israel on the Brink: Eight Revolutions That Could Lead to Decolonization and Coexistence».

Også forsker Osnat Lubrani mener at Israel i 2025 «er en svakere stat og et svakere samfunn» enn før Gaza-krigen. I en rapport publisert av Austrian Institute for International Affairs peker Lubrani blant annet på en økning i politisk ekstremisme og intern splittelse, samt økonomisk nedgang og svekket internasjonal støtte.

Israelerne selv ser også den samme tendensen. Ifølge en meningsmåling utført av Channel 12 mener hele 66 prosent av befolkningen at den interne splittelsen nå utgjør den største trusselen som landet står overfor.

Krigen har for det første utløst en uvanlig skarp konflikt mellom Israels politiske ledelse og ledelsen for hæren og etterretningstjenesten.

Gaza ligger i ruiner. Men krigen har også bidratt til at Israel forvitrer innenfra.

Putins hovedkrav i Ukraina er urokkelige, mener Kreml-kjenner Tatiana Stanovaja

Tirsdag denne uka kunne Russlands president Vladimir Putin ta imot Donald Trumps to håndplukkede utsendinger til et flere timer langt møte i Kreml.

Steve Witkoff og Jared Kushner er arkitektene bak USAs såkalte fredsplan for Ukraina. Etter flere runder med innspill fra Ukraina og europeiske statsledere, som mente planen var for ettergivende for Russland, skulle de nå finne ut hva Putin ville gå med på.

Samtalene har blitt omtalt som produktive av både USA og Russland. Samtidig kom de ikke noe videre mot en løsning. Det overrasker ikke Tatiana Stanovaja, administrerende direktør for analysenettstedet R. Politik og seniorforsker ved Carnegie Russia Eurasia Center.

Hun er kjent som en av verdens fremste autoriteter på russisk politikk.

– Russland har gjentatt de samme grunnleggende kravene helt siden tidlig 2022. Dette kommer ikke til å endre seg, og det ble igjen demonstrert på tirsdag, sier Stanovaja til Klassekampen på telefon fra Frankrike.

Hun mener Vesten fortsatt ikke har tatt inn over seg at Putins krig er eksistensiell, både for ham selv og Russland. Det er ikke noe rom for kompromisser fra deres side.

– Putin er helt innstilt på å fortsette å krige i Ukraina til han får det han vil ha. Der har han kortene på bordet. Vi anser kravene som maksimalistiske – det gjør ikke han, sier Stanovaja.

Hun mener hva som nå skjer videre, i stor grad vil være opp til USA og hvilken av partene de velger å legge press på.

– Putin er innstilt på å fortsette til han får det han vil ha

Guastav Gillund

Yngvild Gotaas Torvik

Etter to og et halvt år med krangling la EU-kommisjonen i går fram sin økonomiske sikkerhetsdoktrine – selve hovedmotoren i kommisjonens arbeid for å gjøre blokka mindre avhengig av Kina.

«EUs sikkerhetsstrategi har ikke vært tilstrekkelig i møte med et stadig mer konfronterende geopolitisk miljø», heter det i kommisjonens egen omtale av doktrinen.

Men samtidig som kommisjonspresident Ursula von der Leyen presenterte planen i Brussel, hadde ett av blokkas kjernemedlemmer reist vekk – til nettopp Beijing.

Da Emmanuel Macron i går landet i den kinesiske hovedstaden for sitt tre dager lange statsbesøk, hadde den franske presidenten med seg en delegasjon på hele 80 personer.

Blant disse var seks ministre og 35 mektige næringslivstopper innenfor blant annet Frankrikes energisektor, luftfart, landbruk og luksusvarer. De er på jakt etter avtaler om alt fra industri til kjernekraft og kritiske mineraler – og til og med nye pandaer til franske dyreparker.

Macron håper ifølge nettstedet Euronews at det franske følget vil «knytte kontakter og inngå gjensidige avtaler» for å motvirke handelsubalansen mellom de to landene.

I løpet av de siste ti årene har nemlig Frankrikes totale handelsunderskudd nesten doblet seg – og Kinas andel utgjør nå nær halvparten, påpeker Le Monde. Frankrikes handelsunderskudd med Kina var i fjor på 47 milliarder euro.

I tillegg til handel har Elyséepalasset sagt til fransk presse at krigen i Ukraina er en hovedprioritet når Macron møter sin motpart i Beijing i dag.

Macron håper ifølge franske medier å overbevise Xi Jinping om at han må bruke sin innflytelse til å legge press på Vladimir Putin for å gå med på en snarlig avtale.

Reiser solo til Kina

Pernille Solheim

Anniken C. Mohr

Andrey (27) flyktet fra Russland til Israel. Der fant han om mulig enda mindre håp.

Onsdag 23. februar 2022 la Andrey Ilyich Khrzhanovskiy seg til å sove i Tel Aviv, lykkelig uvitende om at natta skulle forandre alt. Mens han sov, rullet Vladimir Putins styrker inn i Ukraina.

Den jødisk-russiske aktivisten og journalisten hadde vært på besøk hos besteforeldrene sine i den israelske storbyen og skulle hjem til St. Petersburg neste dag. Fire år seinere er hjemreisa fortsatt utsatt på ubestemt tid.

Den i dag 27 år gamle Khrzhanovskiy, bedre kjent som Andrey X, hadde en grad i politisk antropologi med vekt på Sovjet-sfæren og erfaring som skribent for aviser som Novaya Gazeta og Meduza. Men Israel, som nå ble hans nye hjemland, visste han lite om.

– Jeg ble kastet inn i denne verdenen som jeg nå måtte forstå fra bunnen av, sier han i et intervju med Klassekampen i Oslo.

Andrey snakket med folk, leste seg opp og kom fort til en konklusjon: Gjennom en søknad med tre måneders behandlingstid hadde han fått statsborgerskap i en apartheidstat.

– Jeg hadde blitt en del av en bosetterkoloni som har som mål å fjerne og utslette et helt folk, sier han.

Andrey hadde to muligheter: Enten måtte han dra. Eller så måtte han bli og gjøre en forskjell.

Hvis du er Midtøsten-interessert og bruker sosiale medier som Instagram, X eller Tiktok, er det sjanse for at du har snublet over en av videoene til Andrey X. Sammen med andre aktivister rapporterer han i dag fra et Vestbredden som brenner, der palestinere åpenlyst fordrives av bosettere og soldater på stadig mer brutalt vis.

Det israelske samfunnet er en ugjennomtrengelig mur av indoktrinering og propaganda.

Flyktet fra et land i krigspsykose til et annet

Det er en sjelden presset internasjonal straffedomstol (ICC) som nå har trådt sammen i Haag, der årsforsamlingen går av stabelen denne uka.

USAs sanksjoner mot ICC-ansatte i etter­forskningen av Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant – som er tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten begått på Gaza – overskygget forsamlingens første dag.

Det gjorde også spekulasjonene om at amerikanerne hvert øyeblikk kan komme til å utvide sanksjonene til hele domstolen.

– Vi aksepterer aldri noe form for press, sa ICCs president Tomoko Akane til domstolens 125 medlemsland på mandag.

20. mai i fjor utstedte ICC arrestordre mot Netanyahu og Gallant. Arrestordre ble også utstedt mot Hamas-ledere, da ICC skulle etterforske potensielle krigsforbrytelser begått både i Gaza og i Israel den 7. oktober 2023. De ettersøkte Hamas-lederne har siden den gang blitt drept.

ICCs sjefaktor Karim Kahn, som er i permisjon mens anklager om seksuelle krenkelser etterforskes, ble av Trump-regjeringen i februar ført opp lista over enkeltpersoner som ilegges sanksjoner av USA.

Der står det i dag nesten 15.000 navn – hovedsakelig terrordømte og -mistenkte, ledere av mafiagrupper og narkokarteller og personer som har begått grove menneskerettighetsbrudd. I august føyde USA ytterligere åtte ICC-ansatte – seks dommere og to påtalemyndige – opp på lista.

De er ikke bare nektet innreise til USA, men er også utestengt av finansielle og tekniske institusjoner. Visa, MasterCard og Microsoft er bare noen av selskapene de må klare seg uten.

– Vi aksepterer ikke press

Forlat landet med familien innen fredag 28. november eller ta konsekvensene.

Det skal ha vært USAs president Donald Trumps beskjed i en telefonsamtale med Venezuelas president Nicolás Maduro, forteller anonyme kilder til nyhetsbyrået Reuters. Samtalen fant sted 21. november, ifølge kildene.

Maduro kom imidlertid med store motkrav som Trump ikke ville innfri. Miami Heralds kilder bekrefter det samme.

Nå har fristen gått ut, og Maduro sitter fortsatt. Tre dager etter samtalen ble han sett dansende på en scene i Caracas. Der sa han også at USAs «psykiske terror» og militære utplassering i Karibia har satt Venezuela «på prøve» i 22 uker.

– Vi godtar ikke noen «slavefred» fra USA, sa han til tilhengere på stedet.

Den kjente amerikanske advokaten, forfatteren og Chávez-tilhengeren Eva Golinger tror dette betyr at Trump nå ikke har annet valg enn å snart innlede en form for angrep.

«Hvis han ikke gjør det på dette stadiet, vil han se svak ut, og Maduro vinner», skriver hun på X.

Amerikanske styrker har angrepet det de hevder er narkotikabåter i karibiske farvann siden i sommer. ­Myndighetene har også stemplet Maduro som narko­terrorist, uten å legge fram bevis.

Trump til Maduro: Forlat landet eller ta konsekvensene

Forsker Almut Rochowanski mener europeiske statsledere med vilje saboterer en fredsavtale i Ukraina

Ukraina har vært gjennom noen dramatiske uker. Russland har trappet opp bombingen og hevder nå å ha tatt full kontroll over den strategisk viktige byen Pokrovsk. Samtidig har USA intensivert sitt forsøk på å finne fram til en avtale som kan få slutt på krigen.

Det første forslaget til en avtale, utformet av USAs spesialutsending Steve Witkoff sammen med hans russiske motpart Kirill Dmitrijev, la opp til at Ukraina måtte gi opp 20 prosent av sitt territorium, love å ikke bli med i Nato og akseptere begrensninger på hærstørrelsen sin.

Ukrainas allierte i Europa nektet å godta forslaget. De avviste Russlands krav og kom isteden med et motforslag som var totalt uakseptabelt for Russland.

Almut Rochowanski, fredsforsker og stipendiat ved Quincy Institute of International Statecraft, mener dette også var hele poenget. Hun ser på motforslaget som en «giftig pille» – altså at den var ment for å sabotere fredsforhandlingene.

– Avtalen ble formulert på en slik måte at det var garantert at den ville bli avslått av Russland. De sendte den ikke til Russland engang, men til USA, sier Rochowanski til Klassekampen på telefon fra Bulgaria.

Nå har Europa blitt satt på sidelinja, mens Ukraina og USA forhandler videre aleine. I går var Witkoff i Moskva for å diskutere et nytt forslag til en avtale med Vladimir Putin.

Rochowanski er nådeløs i sin dom over Europas rolle. Hun tror rett og slett at de europeiske lederne 

– De er redde for å miste status, sier hun.

Når europeiske diplomater er på møter i verden, så oppfører de seg som om de er sjefen.

Refser Europas spill i Ukraina

Tre mektige forretningsmenn, to amerikanere og en russer satt i noen dager i november i Miami Beach for å utarbeide en plan for å avslutte Russlands angrepskrig i Ukraina.

I virkeligheten handlet imidlertid planen mer om å finne måter å få Russland ut av sanksjonskulda på, slik at amerikanske bedrifter kunne rykke inn og tjene penger.

Slik beskriver i hvert fall avisa Wall Street Journal forarbeidet til Donald Trumps fredsplan for Ukraina, i en større sak basert på kilder med kjennskap til saken.

De tre mennene var Trumps spesialutsending Steve Witkoff, Trumps svigersønn Jared Kushner og Vladimir Putins spesialutsending for investering og økonomisk samarbeid, Kirill Dmitrijev.

Planen, som først ble lekket for halvannen uke siden, har av europeiske land blitt kritisert for å favorisere Russland. Ukraina og USA har imidlertid fortsatt forhandlinger for å komme til enighet om en avtale de kan presentere for Russland.

Søndag var Ukrainas forhandlingsteam i Florida for å møte en amerikansk delegasjon bestående av både Witkoff og Kushner, i tillegg til utenriksminister Marco Rubio.

I går ettermiddag dro Witkoff til Moskva for å drøfte prosessen videre med Vladimir Putin. Samtidig kritiseres Trump-administrasjonen for å prioritere forretninger over fred i de pågående forhandlingene.

De amerikanske forretningsinteressene var åpenlyse i den opprinnelige 28-punktsplanen utarbeidet av Witkoff og Dmitrijev. Den inneholdt blant annet et punkt om at amerikanske selskaper ville få et utbytte av de fryste russiske midlene i europeiske banker.

Russland har så ­mange enorme ressurser, enorme landområder

USA vil berike seg på Ukraina-avtale

Hamas og Israel aksepterte forrige måned Donald Trumps 20-punktsplan for Gaza. Den første fasen innebar våpenhvile og løslatelse av alle levende og døde gisler, mot frigivelse av palestinske fanger. Israel skulle samtidig trekke seg tilbake til den såkalte gule linja – en linje tegnet inn i planen som første tilbaketrekkingsgrense under våpenhvilen.

17. november vedtok FNs sikkerhetsråd Trump-planen, inkludert etableringen av et midlertidig fredsråd ledet av USAs president Donald Trump. Rådet skal styre Gaza midlertidig og utplassere en internasjonal stabiliseringsstyrke (ISF). Planen har dermed fått et offisielt FN-mandat.

Arbeidet med fase to er nå i gang og skal omfatte opprettelsen av fredsrådet, utplassering av ISF og en videre tilbaketrekking av israelske styrker.

På bakken ser det imidlertid ut til at USA og Israel opererer etter en annen strategi enn den Sikkerhetsrådet vedtok.

Det finnes ingen tidsramme for gjennomføringen av Trumps Gaza-plan, og det er heller ikke kjent hvilke land som skal delta i den internasjonale styrken – eller når den skal utplasseres. Ifølge Amnesty International har israelske angrep drept 347 palestinere, inkludert 136 barn, siden våpenhvilen trådte i kraft 10. oktober. FN melder at Israel har bombet Gazastripa over 500 ganger siden da.

Den israelske avisa Yedioth Ahronoth skriver at ISF skal utplasseres om få uker. Fram til det skjer, haster Israel med å etablere «de facto» realiteter på bakken som styrker deres kontroll over området. Når styrken er utplassert, vil det også bli langt vanskeligere for Israel å bombe Gaza, melder avisa.

Men det er også en annen grunn til Israels hastearbeid på Gaza: Israel har flyttet den gule linja flere hundre meter innover i områder de formelt trakk seg ut av. BBC har verifisert videoer og satellittbilder som viser at linja er endret sammenliknet med kartene i Trump-planen.

Resultatet er at Israel kontrollerer større deler av Gaza.

Israel og USA kjører solo i Gaza

Aktuelt

Grace Blakeley

britisk økonom

Jeg holdt nylig et innlegg ved lanseringen av Carnegie Foundation’s Life i UK Index – en årlig rapport som skal måle velferden i Storbritannia. Forskerne har snakket med over 7000 personer over hele landet for å måle velferden innenfor fire kategorier: sosial, økonomisk, miljømessig og demokratisk.

Det er neppe overraskende at velferden ikke har bedret seg i det hele tatt i løpet av de siste årene – og at den er mye høyere for de rike.

 for yngre mennesker, de som har flere barn, folk som bor i byområder og etniske minoriteter. Rapporten inneholdt i tillegg en del interessant statistikk. 44 prosent av respondentene hadde opplevd en eller annen form for diskriminering i løpet av det siste året. 48 prosent sa at det er vanskelig å få avtale hos fastlegen når de trenger det. 26 prosent er tilfreds med jobbmulighetene i lokalområdet sitt og 52 prosent opplever problemer med luftkvaliteten.

Det forteller meg at det er et sunt flertall for en progressiv økonomisk og sosial politikk i dette landet. En regjering som kan gi et troverdig løfte om jobbskaping, bedre tilgang til offentlige tjenester, tiltak mot diskriminering og for miljøvern vil kunne få støtte fra de mange millionene som i dag er misfornøyde med politikken på disse områdene.

 er at folk rett og slett ikke stoler på at politikerne vil innfri løftene sine, og de stoler heller ikke på at myndighetene vil iverksette politikken på en kompetent måte. Delen av rapporten som målte demokratisk velferd, var i denne forstand den mest interessante.

Jeg har skrevet en del om hvordan tilliten til demokratiet har falt til et rekordlavt nivå i det siste, og jeg merket meg en overskrift fra Financial Times i fjor, som sa at bare 12 prosent av Storbritannias befolkning stoler på et politisk parti. Hvis 88 prosent ikke stoler på noen av organisasjonene som har i oppgave å representere dem i regjering, kan ikke demokratiet fungere.

Denne statistikken har selvfølgelig sikkert endret seg siden framveksten av både Reform UK og Green Party. Mange folk på venstre- og høyresida som kjenner seg sviktet av både Labour og de konservative, føler nå at de ikke har noe annet alternativ.

Likevel er det grunnleggende tillitsnivået til regjeringen fortsatt ekstremt lavt. Det skal ikke så mye til før folk mister troa på ledere som Zack Polanski, gitt det lave tillitsnivået til demokratiet generelt sett.

lesning på denne fronten. Den demokratiske velferden er lavere enn noen av de andre målte kategoriene og ender på 41 av 100. Igjen er den høyere for de rike enn for de fattige – med en 7-punkts forskjell mellom husholdningene som tjener under 26.000 pund kontra over 100.000 pund.

Fraværet av reell politisk og økonomisk frihet forklarer også hvorfor folk trekkes mot ytre høyre

Ufrihet forkledd i frihetens språk

Francesca Borri

italiensk journalist

Hver kveld fra rundt klokka sju får jeg den daglige oppdateringen om brudd på våpenhvilen i Gaza. Først fra Hamas, så fra Israel. Noen har krysset den gule linja, feil levninger er overlevert for et gissel, et luftangrep, færre lastebiler med hjelpeforsyninger enn avtalt antall. Men er dette virkelige overtredelser? Eller er det slik våpenhvile egentlig ser ut?

Jeg mener: Fungerer det slik det er ment å fungere?

Hva om dette var selve målet? Denne hybriden som verken er krig eller fred?

 berømte plan: Det er ingen plan. Han bestemte seg bare plutselig for å skifte merkelapper og si at det han nylig kalte «nei», nå skal kalles «ja».

Og teppet gikk ned. Israel og Hamas, eller rettere sagt Netanyahu og Hamas, er akkurat der de var før. Ingenting har endret seg. Netanyahu vil ikke slutte før han ikke bare har styrtet Hamas, men også ayatolla-regimet i Iran og har skapt et nytt og annerledes Midtøsten.

Mens Hamas ikke vil stanse i det hele tatt. De ser 7. oktober som en suksess, som et angrep som satte Palestina-spørsmålet i sentrum igjen og ødela Israels renommé, trakk dem for retten for folkemord. Dermed mener de at de har en ledende rolle igjen, mer eller mindre direkte, mer eller mindre synlig.

Våpenhvilen er en optisk illusjon som skal avlede den internasjonale oppmerksomheten.

 er faktisk ikke for Israel og Hamas: Den er for resten av verden. Den er for de virkelige slagmarkene: gatene, tankene, ideene. For det er de som til slutt utgjør forskjellen. De som blir historie.

Alle snakker om Palestina, men jeg har vært her i 18 år, og det jeg ser rundt meg, har aldri vært så fjernt fra det som blir sagt

Trumps Gaza-plan er ingen plan

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

Den 29. oktober avholdt Tanzania president-, parlaments- og lokalvalg. Da resultatet ble offentliggjort to dager seinere, var det få som ble overrasket.

President Samia Suluhu Hassan fra regjeringspartiet Chama Cha Mapinduzi (CCM) ble erklært som vinner, med 97,6 prosent av stemmene. Oppmøtet ble sagt å ligge på nesten 87 prosent – et lite troverdig tall i et land der opposisjonspartiene i realiteten ble hindret i å delta.

Kandidater fra Chadema og ACT Wazalendo ble diskvalifisert eller fengslet i månedene før valget, aktivister ble anholdt, journalister trakassert og lokale kontrollører nektet akkreditering.

den verste uroa i Fastlands-Tanzania siden uavhengigheten. I Dar-es-Salaam, Arusha og Mwanza strømmet folk ut i gatene for å fordømme det de kalte et stjålet valg. Sikkerhetsstyrkene åpnet ild mot demonstrantene, og minst ti personer ble bekreftet døde, selv om opposisjonsgruppene hevder at antallet er langt over hundre.

Hundrevis flere har blitt arrestert. Regjeringen innførte portforbud, stengte mobilnettverk og blokkerte sosiale medier over hele landet. I seierstalen sin kalte Hassan valget for «fritt og demokratisk».

Hun fordømte protestene som «upatriotiske» og lovet å gjenopprette ro og orden. Men triumfen var hul og sikret ikke samtykke, men føyelighet. Den er noe som framstår som fred, men som er framtvunget gjennom frykt. For et parti som har hersket uavbrutt siden 1960-tallet, var budskapet ikke til å ta feil av: Enhet betyr nå konformitet, og fred betyr taushet.

dette bare som enda et tilfelle av styrket autoritarisme, går vi glipp av den dypere betydningen. Tanzanias styrte demokrati har blitt til et bilde på den postkoloniale politikken: hvordan drømmen om frigjøring av massene ble forherdet og voktere, lærere og frelsere tok over kontrollen.

Fra Julius Nyereres moralske sosialisme til John Magufulis straffepopulisme og nå Hassans byråkratiske despotisme, har landet reprodusert en enkelt arketyp – filosofkongen – oppdatert for hver nye epoke.

Overbevisningen om at frihet kan tildeles ovenfra av en rettskaffen hersker som kjenner folkets behov bedre enn de gjør selv, har overlevd alle ideologiske dreininger.

Tanzanias styrte demokrati har blitt til et bilde på den ­post­koloniale politikken

Utenriks

Aktuelt

Fredsprisvinner Maria Corina Machado sier i et intervju med Klassekampen at alle «fredelige og demokratiske» virkemidler er brukt opp.

På grunn av fredsprisen har Norges regjering et spesielt ansvar for å fordømme USAs angrep mot Venezuela, sier Bjørnar Moxnes (R).

EU splittes i en desperat jakt på økonomiske løsninger for Ukraina.

Gaza ligger i ruiner. Men krigen har også bidratt til at Israel forvitrer innenfra.

Putins hovedkrav i Ukraina er urokkelige, mener Kreml-kjenner Tatiana Stanovaja

EU lanserte i går sin plan for å gjøre seg mindre avhengig av Kina. Samme dag ankom Emmanuel Macron Beijing med en rekordstor handelsdelegasjon.

Andrey (27) flyktet fra Russland til Israel. Der fant han om mulig enda mindre håp.

– Vi aksepterer ikke press

Donald Trump skal ha gitt Venezuelas Nicolás Maduro et ultimatum, men fristen er ute. Nå øker presset på Trump.

Forsker Almut Rochowanski mener europeiske statsledere med vilje saboterer en fredsavtale i Ukraina

Russland skal ha lokket USA med lukrative forretningsavtaler for å få gjennom sine krav til en fredsavtale i Ukraina.

Israel og USA kjører solo i Gaza

Horisont

Et liv under kapitalismen betyr å leve i en planøkonomi mens du blir fortalt at du er fri.

Det eneste det nye Gaza kommer til å beholde, er navnet.

Fastlands-Tanzania har den siste tida sett den verste uroa siden uavhengigheten.

Freds­pris­vinner Maria Corina Machado sier i et intervju med Klasse­kam­pen at alle «fredelige og demo­kra­tiske» virke­mid­ler er brukt opp.

På grunn av freds­pri­sen har Norges regjering et spesielt ansvar for å fordømme USAs angrep mot Venezuela, sier Bjørnar Moxnes (R).

EU splittes i en desperat jakt på økonomiske løsninger for Ukraina.

Gaza ligger i ruiner. Men krigen har også bidratt til at Israel forvitrer innenfra.

Putins hovedkrav i Ukraina er urokkelige, mener Kreml-kjenner Tatiana Stanovaja

EU lanserte i går sin plan for å gjøre seg mindre avhengig av Kina. Samme dag ankom Emmanuel Macron Beijing med en rekordstor handels­de­le­ga­sjon.

Andrey (27) flyktet fra Russland til Israel. Der fant han om mulig enda mindre håp.

– Vi aksepterer ikke press

Donald Trump skal ha gitt Venezuelas Nicolás Maduro et ultimatum, men fristen er ute. Nå øker presset på Trump.

Forsker Almut Rochowan­ski mener europeiske stats­le­dere med vilje saboterer en freds­av­tale i Ukraina

Russland skal ha lokket USA med lukrative forret­nings­av­taler for å få gjennom sine krav til en freds­av­tale i Ukraina.

Israel og USA kjører solo i Gaza

Et liv under kapi­ta­lismen betyr å leve i en planøko­nomi mens du blir fortalt at du er fri.

Det eneste det nye Gaza kommer til å beholde, er navnet.

Fastlands-Tanzania har den siste tida sett den verste uroa siden uavhen­gig­heten.

Fredsprisvinner Maria Corina Machado sier i et intervju med Klassekampen at alle «fredelige og demokratiske» virkemidler er brukt opp.

På grunn av fredsprisen har Norges regjering et spesielt ansvar for å fordømme USAs angrep mot Venezuela, sier Bjørnar Moxnes (R).

EU lanserte i går sin plan for å gjøre seg mindre avhengig av Kina. Samme dag ankom Emmanuel Macron Beijing med en rekordstor handelsdelegasjon.

Forsker Almut Rochowanski mener europeiske statsledere med vilje saboterer en fredsavtale i Ukraina

Russland skal ha lokket USA med lukrative forretningsavtaler for å få gjennom sine krav til en fredsavtale i Ukraina.

Et liv under kapitalismen betyr å leve i en planøkonomi mens du blir fortalt at du er fri.

Fastlands-Tanzania har den siste tida sett den verste uroa siden uavhengigheten.