Gustav Gillund

#fff

#000

Nepals generasjon Z ofret alt for revolusjonen: Rajesh ble skutt gjennom ryggraden. 

Sangrash Bhusal (27) ble skutt to ganger da han stormet fram mot politiets blokader utafor det nasjonale parlamentet i Katmandu. En kule streifet hodet hans, den andre traff ham i magen.

Men opprøret han ledet, lot seg ikke stoppe. Bhusal var omgitt av tusenvis av andre unge og sinte nepalere. De så parlamentsbygget som et symbol på alt som var galt i landet deres, ett av verdens fattigste og mest korrupte land.

Dagen etter, i september i fjor, sto bygningen i brann, og Nepals statsminister erklærte at han gikk av. Bildene fra Katmandu gikk verden rundt. Nepals unge, de som gjerne kalles generasjon Z, hadde beseiret landets gamle, korrupte elite.

Verden hadde vært vitne til en historisk revolusjon: Den gjorde Nepal til midtpunktet i en ung, global bevegelse, som de siste årene har skremt korrupte eliter i en lang rekke land verden over.

I dag sitter politiets kule fortsatt i Bhusals mage.

– Hver dråpe blod jeg lot gå til spille den dagen, var verdt det, sier han når Klassekampen møter opprørslederen i Katmandu.

Men ordene hans er fylt med bitterhet. Om noen få dager skal Nepal holde sitt første valg etter opprøret, og en rapper kan bli Nepals nye statsminister. Men Bhusal frykter at revolusjonen han og tusenvis av andre ofret liv og lemmer for, kan være i ferd med å gå til spille.

Templene og palasskompleksene på Katmandus Durbar-torg har vokst fram gjennom århundrer. Det imponerende synet blir forsterket av de snødekte fjellkjedene som ruver rundt Katmandudalen. Det hele gir byen et majestetisk, nesten guddommelig uttrykk. Hvert år reiser rundt én million turister hit for å oppleve den rike kulturarven til en av verdens eldste byer.

Bare ved et lite bank på døra, så kollapset hele opplegget.

Nepals generasjon Z ofret alt for revolusjonen

Sofie Grønntun Nissen

«Jeg vokste ikke opp til å bli en politiker. Jeg er en rørlegger.»

Slik åpnet 34 år gamle Hannah Spencer seierstalen fredag morgen etter suppleringsvalget i Gorton og Denton – et nyvalg for å fylle en ledig plass i det britiske parlamentet. Hun snakket om hvordan hun, som så mange i valgkretsen, jobber hardt – bare for å fylle lommene til landets milliardærer.

Budskapet har åpenbart truffet. Etter et uvanlig tett løp fikk De grønne over 40 prosent av stemmene i Manchester-valgkretsen som Labour har dominert i nesten hundre år. Regjeringspartiet ble forvist til en tredjeplass, bak ytre høyre-partiet Reform UK.

Seieren til De grønne er et sviende nederlag for det britiske arbeiderpartiet – og særlig for statsminister Keir Starmer, som for tida er historisk upopulær. Resultatet reiser nye spørsmål om han er en statsminister på overtid.

Samtidig har Spencer skrevet seg inn i historiebøkene som den første grønne kandidaten til å vinne et parlamentarisk suppleringsvalg. Men hvem er egentlig Hannah Spencer, rørleggeren som ble politiker og nå parlamentsmedlem for et stadig voksende grønt parti?

Spør du en Reform-velger, vil svaret trolig være: En grønn idealist uten forståelse for hva vanlige folk står i. I høyreorienterte medier og internettfora anklages hun for å 

 arbeiderklasse, mens hun egentlig er gift med en AstraZeneca-millionær og bor i et inngjerdet herskapshus.

I et intervju med Novara Media avviser Spencer påstandene. I virkeligheten er 34-åringen singel, og AstraZeneca-ryktene stammer fra en tidligere partner som jobbet som forsker i selskapet. Herskapshuset som har sirkulert i sosiale medier, er heller ikke hennes hjem.

­Resultatet ­reiser nye spørsmål om Keir Starmer er en statsminister på overtid.

Rørlegger Hannah Spencer er De grønnes nye stjerneskudd

Pernille Solheim

Etter måneder med sammenstøt og angrep, meldte pakistanske myndigheter fredag at tålmodigheten deres har tatt slutt. Landet gikk til luftangrep mot mål i Kabul, samt Taliban-arnestedet Kandahar og Paktia-provinsen natt til i går.

Pakistan har erklært «åpen krig» mot det Taliban-styrte nabolandet Afghanistan. Men i realiteten er det India de kjemper mot, skal vi tro Pakistans forsvarsminister Khawaja Asif.

Han skriver på X at Taliban har gjort Afghanistan «til en koloni av India», samlet militante fra hele verden og begynt å «eksportere terrorisme». Asif anklager erkerivalen India for å føre «stedfortrederkrig mot Pakistan», ifølge India Today.

Det er ingen tvil om at det er en sammenheng mellom opptrappingen i Afghanistan og forholdet mellom India og Pakistan, ifølge Arne Strand, som er forsker ved Chr. Michelsens Institutt.

Strand var selv i Islamabad i november. Han påpeker at det forrige pakistanske angrepet mot Kabul kom etter at den afghanske utenriksministeren hadde vært på et India-besøk der tettere bånd ble knyttet.

Denne gangen er bakteppet en voldsom økning i antall terrorangrep i Pakistan. Bak disse står grupper som pakistanske Taliban (TTP) og den balutsjiske separatistbevegelsen. Ideologisk er gruppene som natt og dag, men de har én ting til felles, påpeker Strand:

– Av Pakistan er de anklaget for å være indisk-støttede terrorister, sier han.

Gruppene, som også anklages for å ha bånd til afghanske Taliban, har påført det pakistanske sikkerhetsapparatet store tap. Ikke minst har de klart å ramme flere mål i den pakistanske hovedstaden.

De er anklaget for å være indisk-støttede terrorister.

Bomber Taliban

Eirik Grasaas-Stavenes

Da Zohran Mamdani vant borgermestervalget i New York i fjor, dro han rett på besøk til Donald Trump. Mange trodde presidenten ville ydmyke den 34 år gamle sosialisten. Isteden fikk Mamdani ros av Trump, som lovet å samarbeide om å gjøre New York «great again».

Med seg fikk Mamdani også en utfordring fra Trump: Kom tilbake med en plan om å bygge «store ting». Denne uka dukket Mamdani opp på Det ovale kontor igjen. Denne gang med en plan om å bygge 12.000 nye hjem i New York, noe som vil bli et av de største offentlige boligprosjektene i USA på over 50 år.

Skal Mamdani realisere en slik kostbar plan, er han helt avhengig av føderal støtte fra presidenten i Det hvite hus.

Etter møtet på torsdag delte Mamdani et bilde av seg selv og en strålende Trump på sosiale medier. Bildet viser Trump som med et stort glis holder opp to avisforsider som Mamdani hadde med seg til Det ovale kontor.

Den ene forsida var en ekte og beryktet forside fra The New York Daily News i 1975. Der ble daværende president Gerald Ford slaktet fordi han ikke den gang kom konkurstruede New York til ­unnsetning med føderal pengestøtte.

Den andre forsida var en fiktiv avisforside som skulle vise hvordan Mamdanis boligplan vil bli tatt imot om Trump støtter den. Forsida bar tittelen «Trump til byen: La oss bygge» og «Trump leverer 12000+ hjem, mest siden 1973».

Etterpå kalte Mamdani møtet med Trump for «produktivt» og sa at han ser fram til å bygge flere boliger i New York. En av Mamdanis talspersoner sa at presidenten hadde virket «veldig entusiastisk».

Trump digger ­fortsatt Mamdani

Israel trapper opp den etniske rensingen på Vestbredden, hevder menneskerettighetsorganisasjon.

Den lille beduinlandsbyen Khan al-Ahmar, øst for Jerusalem, har i over 50 år levd med trusselen om riving. Som 

, vil Israel jevne landsbyen med jorda for å utvide en ulovlig bosetting.

Foreløpig har de ikke lyktes – blant annet på grunn av internasjonalt press.

Nå frykter Abu Khamis, beduinsamfunnets leder, at Israel har skaffet seg nytt grunnlag for å fordrive beboerne. 15. februar vedtok nemlig regjeringen å gjenoppta landregistrering i område C på Vestbredden, der Khan al-Ahmar ligger.

Tiltaket innebærer at palestinere må dokumentere eierskap til jorda si – etter israelske kriterier. Klarer de ikke det, kan eiendommen registreres som «statlig» israelsk land.

– Jeg vet ikke om det skjer om én måned eller om seks, men bulldoserne kan komme og rive hele landsbyen min, sier Khamis i en talemelding.

Beslutningen inngår i en breiere israelsk opptrapping på Vestbredden – kraftig intensivert de siste ukene – og omtales av kritikere som nok et steg mot de facto annektering. Yair Dvir, talsperson for den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem, går enda lenger. Han mener annekteringen allerede pågår over hele Vestbredden, med etnisk rensing av palestinerne som den mest sentrale delen.

I område C mener han «den etniske rensingen er i sin sluttfase».

– Denne prosessen skal bare formalisere den, sier han over telefon.

Det Israel forsøker å gjøre nå, er å endre bildet fullstendig.

– Den etniske rensingen er i sin sluttfase

Ingrid Fadnes

Onsdag morgen denne uka nærmet en motorbåt seg Cuba. Da båten befant seg mindre enn én nautisk mil fra provinsen Villa Clara på øyas nordlige kyst, ble den møtt av den kubanske kystvakta. De skal ha bedt mannskapet om bord om å identifisere seg.

Ifølge kubanske myndigheter åpnet de ti mennene om bord på båten ild mot kystvakta, som svarte kontant. Fire av båtpassasjerene ble skutt og drept. De øvrige seks ble skadet og skal nå være brakt til sykehus på Cuba.

Innenriksdepartementet på Cuba var raskt ute med å si at «gruppas hensikt var å infiltrere kubansk territorium med terrorformål». Departementet opplyste videre at alle om bord var kubanere bosatt i USA, uten å presisere om de var amerikanske statsborgere.

Hendelsen kommer midt i en svært alvorlig krise. Landet er i en nedadgående spiral etter at USA skjerpet sanksjonene og blokaden. Da USA kidnappet Venezuelas president Nicolás Maduro i januar i år, mistet også Cuba en viktig politisk alliert, samt livsviktige oljeforsyninger.

Mens befolkningen roper etter humanitær hjelp, ber de mest ytterliggående anti-regimekreftene om hardere struping av øya.

Cuba-kjenner og statsviter Vegard Bye er overbevist om at angrepet skyldtes økende utålmodighet i eksilmiljøet.

– Dette er et utslag av et desperat ønske blant de mest radikale eksilkubanerne om å få slutt på regimet over natta, sier Bye.

Han kaller hendelsen onsdag et «drama ved Cubas kyst».

Båtinfiltratører koples til radikalt eksilmiljø

– Man må forhandle, også med diktatorer, sier den russiske journalisten til Klassekampen

Da hennes eget land for fire år siden gikk til full krig mot nabolandet Ukraina, stilte den russiske journalisten Tatiana Britskaia seg følgende spørsmål: Skulle hun bli i Russland? Eller skulle hun, som så mange andre opposisjonelle, dra fra Vladimir Putins regime?

Britskaia jobber for avisa Novaja Gazeta. Det er en av få, 

 avisa i Russland. Kort tid etter invasjonen i 2022 hadde halvparten av avisas redaksjon forlatt Russland. Men Britskaia valgte å bli.

– Jeg elsker avisa mi. Og om jeg skal gjøre jobben min, må jeg være i sentrum av begivenhetene. Forlater jeg Russland, har jeg ingen mulighet til å være tett på det som skjer eller å påvirke det russiske samfunnet, sier journalisten når Klassekampen treffer henne i Kirkenes.

Det er ikke lett å få journalister – eller andre som ennå bor i Russland – til å snakke åpent om det som skjer i landet. Få vil snakke høyt om det forbudte ordet «krig», fred og forhandlinger, eller om fascisme.

Men når Klassekampen treffer Britskaia på et hotell i Kirkenes, tropper hun opp i en T-skjorte med et stort fredstegn og sier at det som skjer i hjemlandet, absolutt er fascisme.

– Ja, helt klart. Om du skrur på russisk statlig styrt tv, vil du se rein fascistisk propaganda. Den siste tida har det vært tydelig i dekningen av strømbrudd i Ukraina. Mens de har vært uten varme hele vinteren, har vi funnet fortellinger på tv-kanalene som sier «vi burde drepe alle», «det skal ikke være noen igjen i Ukraina», og «vi må bombe alt», sier hun.

Britskaia, som har visum til Norge, er i Kirkenes som del av et journalistisk prosjekt der hun dokumenterer restene av det såkalte Barentssamarbeidet, samarbeidet mellom folk i nord, fra Norge, via Sverige og Finland og til Russland.

Avisa hun jobber for, Novaja Gazeta, ble etablert i 1993, like etter Sovjetunionens fall, med hjelp fra Mikhail Gorbatsjov.

Om du skrur på russisk statlig styrt tv, vil du se rein fascistisk propaganda.

– Man må forhandle, også med diktatorer

Den amerikanske storbanken Bank of America har spurt internasjonale investorer hva finansfolket ser som den største trusselen mot egne porteføljer i 2026. Og for første gang peker et flertall av de spurte enorme satsingen på kunstig intelligens (KI) i USA.

De amerikanske tek-gigantene i Silicon Valley har de siste årene pøst store mengder kapital inn i KI.

Men selskaper som Mark Zuckerbergs Meta og Sam Altmans Open AI klarer foreløpig ikke omsette investeringene tjenester som genererer store i inntekter.

Foreløpig er KI-satsingen et stort tapsprosjekt og pengesluk. Dette skaper frykt for at verden nå står overfor en ny og potensielt katastrofal finansiell boble.

Jamie Dimon, sjef for verdens største bank JP Morgan Chase, er blant dem som mener KI-boomen minner om tida før den globale finanskrisa i 2008.

«Angstnivået mitt er høyt på grunn av dette», sa han på et arrangement denne uka.

Store deler av veksten på USAs børser de siste årene kommer fra KI-boomen. Dermed har USAs økonomi blitt mer og mer avhengig av denne satsingen, som også prioriteres av president Donald Trump.

Angstnivået mitt er høyt på grunn av dette.

Frykten for bobla hans vokser i USA

Amal A. Wahab

«Det hadde vært helt greit om de tok alt», sa USAs ambassadør til Israel, Mike Huckabee, i et podkastintervju med Maga-profilen Tucker Carlson publisert før helga.

Med «de» refererte Huckabee til Israel, og med «alt» til hele området fra Eufrat i øst og Nilen i vest – altså vesentlige deler av Midtøsten.

Det oppsiktsvekkende intervjuet kommer i kjølvannet av en offentlig konflikt mellom de to republikanerne, som illustrerer den dype Israel-splittelsen internt i Maga-bevegelsen.

Carlson, en sentral Trump-støttespiller og en av de tydeligste Israel-kritiske Maga-stemmene, har i lengre tid angrepet kristensionismen og det han beskriver som Israels uforholdsmessige innflytelse over amerikansk utenrikspolitikk.

Huckabee har for sin del anklaget Carlson for å bidra til antisemittisme og bedt den verdenskjente podkasteren «snakke med meg, ikke om meg».

Gjennom det over to timer lange intervjuet tar Carlson opp flere kontroversielle temaer, alt fra Huckabees møte med den dømte spionen Jonathan Pollard og Jeffrey Epsteins Israel-bånd, til teoretiske spørsmål rundt kristensionismen.

Israel-ambassadøren framholder at «en sionist er en som mener at jødene har rett til å leve trygt i sin egen stat».

– Mener du Israel har rett til å eksistere? I så fall er du også en sionist, sier Huckabee til Carlson.

Fordømmes etter utspill om Stor-Israel

I USA satser president Donald Trump på at amerikanernes militære overmakt kan tvinge Iran til underkastelse, uten at dette trekker USA inn i en langvarig krig.

Men både en rekke Iran-analytikere og amerikanske militære eksperter mener nå at Trump kan være i ferd med å kaste amerikanerne ut i en ny hengemyr av den typen han lovet velgerne å trekke USA av.

«USA leser Iran farlig feil», skriver Vest-Asia-forsker ved Universitetet i London, Ali Hashem, i Foreign Policy.

Den siste tida har USA drevet den største militære oppbyggingen i Midtøsten siden Irak-krigen i 2003.

Samtidig som USA utplasserer en stor marinestyrke nær den iranske kysten, skrev Reuters i går at Iran er nær en avtale med Kina om kjøp av missiler som brukes mot sjøfartøy. Militære eksperter kalte det en mulig 

USA og Iran skal møtes til nye samtaler i Genève på torsdag. Trump driver samtidig med dobbeltkommunikasjon om hvorvidt han ønsker seg en avtale, mens han hevder at USA «enkelt» vil vinne en krig med Iran.

En rekke analytikere peker på at Trump ikke ønsker seg en langvarig krig, men isteden tror at han kan tvinge fram USAs vilje gjennom målrettede luftangrep. Troa på en slik strategi ble styrket av USAs angrep på Venezuela tidligere i år.

Nå er Trumps mål å bruke militær makt til å presse fram enten store iranske innrømmelser knyttet til atomprogram og rakettsystemer, eller et helt nytt lederskap i Teheran som er mer lydig overfor USA og Israel enn dagens regime.

Spørsmålet er ikke om det blir eskalering, men hvor den vil starte.

Trump møter motstand på hjemmebane

Mens Tyskland og Europa står i krise, reiser den tyske kansleren Friedrich Merz på statsbesøk til Kina i dag. Der skal han prøve å finne en løsning på ett av Tyskland største problemer: avindustrialisering.

Siden 2019 har Tyskland mistet over 200.000 arbeidsplasser, og eksperter advarer om en eksistensiell krise. Kina spiller en sentral rolle i denne utviklingen. Konkurransen fra øst ses av mange nemlig som Tysklands økonomiske hovedproblem.

Så hva bør Merz gjøre? I Tyskland er opinionen nå delt mellom dem som vil bryte båndene til Beijing, og dem som tvert imot mener den eneste løsningen er å åpne seg enda mer opp for kineserne.

Når Merz kommer til Kina i dag, har han med den største tyske næringsdelegasjonen Tyskland har sendt til Kina siden Angela Merkel var kansler. I dag skal de besøke Beijing, før reisa avsluttes på torsdag i byen Hangzhou, ett av Kinas hotspots for tek-innovasjon.

Hjemme i Tyskland er Merz under stort press, og han kommer til Kina med kofferten full av ulike formaninger.

«Våre ansatte minsker. Eksportene våre går ned. Vi kjenner virkelig presset fra Kina. Vi er i begynnelsen av Kina-sjokket», sier Oliver Richtberg, som leder Utenrikshandelsavdelingen i Tysklands forbund for maskinteknikk, til South China Morning Post.

Tysklands eksport til Kina har falt med 23 prosent de siste fire årene og bidratt til at det tyske handelsunderskuddet har vokst til 87 milliarder euro, en økning på 20 milliarder fra året før.

Bilindustrien er spesielt hardt truffet: Eksporten av tyske biler til Kina gikk mellom 2022 og 2025 ned med hele 66 prosent.

Jakter på kjærlighet i Beijing

tekst og foto

Etter ett år i Norge sendes familien Udovenko tilbake til Ukraina

Hjemme i stua i Kirkenes øver 15 år gamle Yaroslav Udovenko seg på en presentasjon han skal holde dagen etter. Den skal holdes på norsk, som den ukrainske gutten har lært seg etter at han og familien kom hit til Nord-Norge for ett år siden.

Sammen med andre barn fra byens velkomstklasse for flyktninger skal Yarsolav snakke om historien til grensa mellom Norge og Russland, landet som sendte familien på flukt fra hjemlandet Ukraina.

Nylig fikk familien avslag på sin søknad om beskyttelse i Norge og beskjed om at de må reise tilbake til et område de ikke kommer fra, men som norske myndigheter regner for å være en trygg sone. Nå aner de ikke hva de skal gjøre.

– Ingen steder i Ukraina er trygge nå. Ikke bare er det bomber, det er også mangel på alt. Elektrisitet, gass, mat, sier Yaroslav i stua på mottakssenteret.

Den ukrainske familien Udovenko har bodd ett år på mottakssenteret i Kirkenes. Vegg i vegg bor også foreldrene til pappa Oleksandr. Yaroslav og de to yngre brødrene hans har rukket å få venner på skolen og i speideren.

Sammen setter Oleksandr og Yaroslav seg i sofaen, mens småbrødrene og mamma Maryna går ned i underetasjen for å leke. På de ellers tomme veggene henger fortsatt pynten fra bursdagsfeiring til Nazar, som nettopp fylte 12 år.

Familien kommer opprinnelig fra byen Slovjansk i Donetsk-regionen i Donbas. Huset deres ligger noen få kilometer fra fronten der krigen fortsatt raser.

Vi har ikke et hjem i ­Tsjerkasy. Huset vårt er i Slovjansk.

– Hvor vi skal ta veien, det vet jeg ikke

Aktuelt

Vijay Prashad

indisk historiker

I januar i år erklærte USAs president Donald Trump at Cuba var en «uvanlig og ekstraordinær trussel» mot amerikansk sikkerhet – en betegnelse som gir den amerikanske regjeringen rett til å bruke inngripende økonomiske restriksjoner som i prinsippet er forbeholdt nasjonal unntakstilstand.

USAs blokade mot Cuba begynte i 1960-årene, etter den kubanske revolusjonen i 1959, men har blitt strammet til gjennom årene. Uten mandat fra FNs sikkerhetsråd – som tillater sanksjoner under strenge vilkår – har USA iverksatt en ulovlig, unilateral blokade som forsøker å tvinge land over hele verden til å slutte å handle med Cuba.

De nye restriksjonene er knyttet til olje, der USA truer med straffetoll og sanksjoner for alle land som selger eller transporterer olje til Cuba.

 Venezuela 3. januar, var et av kravene til den gjensittende regjeringen at Venezuela skulle slutte å eksportere olje til Cuba. I 2025 bidro Venezuela med omtrent 34 prosent av Cubas totale oljebehov. Uten denne olja står Cuba overfor et alvorlig problem.

Men det er ikke alt. Mexico leverte 44 prosent av Cubas importerte råolje i 2025. Nå har presset fra Washington blitt sterkere mot Mexico by for å få stanset oljeeksporten til Cuba, noe som i så fall vil bety at nesten 80 prosent av Cubas oljeimport ville forsvinne. Mexico har vært utsatt for betydelig press for å stanse oljeforsendelsene.

 har i realiteten stanset store deler av oljeimporten til Cuba, og det har forårsaket en stor energikrise på denne øya med elleve millioner innbyggere. Her er det nå rullerende strømbrudd og drivstoffmangel som rammer sykehus, vannverk og transportmidler, og som gjør det nødvendig med strømrasjonering. Fordi landet mangler flybensin, har flere kommersielle flyselskaper sluttet å fly til Havanna.

FN har advart om at USAs presskampanje – særlig rettet mot drivstoff – truer Cubas matvare- og vanntilførsel, sykehus, skoler og grunnleggende tjenester. FNs representanter, blant annet FNs spesialrapportør om menneskerettigheter i Cuba, har fordømt USAs tilstramming av blokaden og sagt den er direkte skadelig for de alminnelige borgerne. Han understreket at restriksjonene gjør det vanskeligere for sykehusene å få tak i livsnødvendige medisiner og sørge for at medisinsk utstyr når fram til pasientene. Dermed forverres helsekrisa på øya.

FN har oppfordret USA til å heve sanksjonene og prioritere humanitære unntak, og sier det er dialog og samarbeid – ikke tvangstiltak – som må til for å beskytte liv og menneskerettigheter på Cuba. FNs generalforsamling har stemt med overveldende flertall mot blokaden hvert år siden 1992, ofte med bare USA og Israel på den andre sida.

har hatt stor innvirkning på Cubas utvikling. Siden blokaden begynte for over 60 år siden, har USA kostet Cuba 171 milliarder dollar. Justert for gullprisen blir summen 2,10 billion dollar. Den kubanske regjeringen anslår at blokaden mellom mars 2024 og februar 2025 forårsaket skade for omtrent 7,5 milliarder dollar, en økning på 49 prosent siden forrige periode.

USAs blokade har hatt stor innvirkning på Cubas utvikling

En økonomisk krig mot Cuba

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

Det som har gått under betegnelsen den liberale internasjonale ordenen, har etter den kalde krigen ofte fungert mindre som en beskrivelse av hvordan verden faktisk fungerer, enn som et alibi for hvordan makt blir utøvd.

Det har vært en måte å vaske hierarki gjennom lover på, tvang gjennom normer og dominans gjennom prat om ansvar. For dem som har befunnet seg i mottakerenden, var det alltid klart at denne ordenen aldri var lik for alle. Men likevel påla den en viss disiplin på sine formyndere.

seg de seinere årene, og særlig nå i det aller siste, er ikke at denne regelbaserte ordenen endelig har brutt sammen, men at de største talsmennene har begynt å innrømme at det alltid delvis har vært en fiksjon.

Vi har fått tilbakeen geopolitikk der tvang er normalisert, lovgyldighet blir noe valgfritt, og makt blir utøvd uten at man trenger å bry seg med å berettige den. I et slikt system hører kidnappingen av Venezuelas president helt og holdent hjemme. Det samme gjør USAs gjentatte trusler om å annektere Grønland, som reduserer selvbestemmelse til et spørsmål om hva som er strategisk praktisk.

Dette er ikke avvik fra et system som ellers er velfungerende. Det er uttrykk for et system som ikke lenger krever at man prøver å framstå som om man begrenser seg.

har sammenbruddet av denne forstillelsen vært mer ødeleggende – eller mer klargjørende – enn i Gaza. «Krigen mot terror» avslørte hvor elastisk folkeretten er, mens folkeretten helt har opphørt å gjelde i Gaza.

Gaza har tydeliggjort det som tidligere kunne benektes: At folkeretten ikke fungerer som en universell begrensning, men som en intern atferdskodeks for en klubb hvis medlemmer nyter godt av straffrihet, og hvis ofre forventes å tåle konsekvensene i stillhet.

 i Sudan og Den demokratiske republikken Kongo (DR), men fra en annen vinkel. I Sudan har det utspilt seg en katastrofal krig som ikke har fått noe særlig oppmerksomhet fra resten av verden, en krig som opprettholdes av regionale krigsherrer, våpenflyt og økonomiske interesser, og som får fortsette nettopp fordi det ikke finnes noe effektivt internasjonalt konflikthåndteringssystem.

Øst i DR Kongo fortsetter tvangsforflytningene og den ekstreme volden midt i et globalt kappløp for å få tak i de kritiske mineralene som er så viktige for det grønne skiftet. Det er et tynt skille mellom de humanitære overgrepene og den politiske økonomien som gjør volden lønnsom.

Innflytelse blir utøvd åpenlyst, noen ganger hensynsløst, og i stadig større grad uten beklagelse

Ikke noe stort tap for Afrika

Kajsa Ekis Ekman

svensk forfatter og journalist

USA har 800 militærbaser rundt om i verden og kan nå hvem som helst i løpet av sekunder. Deres moral er en arv fra den ville vesten: «skyt først og spør etterpå» – og en arv fra den europeiske nybyggerkolonialismen.

Dette lovløse amerikanske monsteret klorer nå på Europas dører. Og omsider innser Europa at USA ikke er noen venn av rettferdighet, demokrati og folkerett. Isteden tar USA det de vil ha, fordi de kan.

trodde Donald Trump var annerledes. At han ville forlate USAs intervensjonisme. At han ville fokusere på «America First».

Trump nøyer seg ikke med å herske innenfor USAs grenser. Han er en klassisk imperialist, uten demokrati som påskudd. Å skylde på demokratiet er for pyser og demokrater, resonnerer Trump. Han går isteden rett etter olja, som i Venezuela.

Noen har også drømt seg tilbake til tida med Demokrat-presidentene Barack Obama og Bill Clinton. De har håpet at Trump er en anomali, en ensom galning som ikke er helt tilregnelig.

Også disse må nå innse at de tar feil. Bak Trump står Marco Rubio, med Miami-mafiaen på slep, sammen med Det republikanske partiet, USAs rikeste menn, oljeindustrien og ikke minst militære interesser.

sette hardt mot hardt? Kanskje skal Europa sende en spesialstyrke for å kidnappe Trump og hans kone, slik han gjorde med Venezuelas president Nicolás Maduro?

Det er på tide at Europa endelig retter ryggen og setter en stopper for USAs imperialisme

Utenriks

Aktuelt

Nepals generasjon Z ofret alt for revolusjonen: Rajesh ble skutt gjennom ryggraden.

Historisk seier i Manchester svir for Labour.

Pakistan hevder Taliban har spredt terror og gjort Afghanistan til en indisk «koloni». Nå slipper de bomber over nabolandet.

Trump digger fortsatt Mamdani

Israel trapper opp den etniske rensingen på Vestbredden, hevder menneskerettighetsorganisasjon.

Onsdag drepte den kubanske kystvakta fire og såret seks uvedkommende som nærmet seg land i båt. Vegard Bye mener hendelsen varsler om økende utålmodighet i Floridas kubanske eksilmiljø.

– Man må forhandle, også med diktatorer, sier den russiske journalisten til Klassekampen

Frykten for bobla hans vokser i USA

USAs ambassadør til Israel hevder at landet har bibelsk rett på store deler av Midtøsten. Han får støtte fra den israelske opposisjonslederen Yair Lapid. Israels naboer fordømmer utspillene.

Både Iran-analytikere og amerikanske generaler advarer om at Donald Trump kan føre USA ut i en ny hengemyr.

Er Kina problemet eller løsningen for Europa? Det er spørsmålet tyske eksperter mener kansler Friedrich Merz må finne svar på når han besøker Beijing i dag.

– Hvor vi skal ta veien, det vet jeg ikke

Horisont

Konsekvensene av USAs oljeblokade mot Cuba merkes direkte i hverdagen for elleve millioner mennesker.

For store deler av Afrika var den liberale internasjonale ordenen aldri liberal, sjelden en orden og ofte dødelig.

Norge bør sende olje til Havanna.

Nepals generasjon Z ofret alt for revo­lu­sjonen: Rajesh ble skutt gjennom ryggraden.

Historisk seier i Manchester svir for Labour.

Pakistan hevder Taliban har spredt terror og gjort Afgha­nistan til en indisk «koloni». Nå slipper de bomber over nabolandet.

Trump digger ­fortsatt Mamdani

Israel trapper opp den etniske rensingen på Vest­bred­den, hevder menneske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjon.

Onsdag drepte den kubanske kystvakta fire og såret seks uvedkom­mende som nærmet seg land i båt. Vegard Bye mener hendelsen varsler om økende utålmo­dighet i Floridas kubanske eksilmiljø.

– Man må forhandle, også med diktatorer, sier den russiske journa­listen til Klasse­kam­pen

Frykten for bobla hans vokser i USA

USAs ambassadør til Israel hevder at landet har bibelsk rett på store deler av Midtøsten. Han får støtte fra den israelske oppo­si­sjons­le­deren Yair Lapid. Israels naboer fordømmer utspillene.

Både Iran-ana­ly­ti­kere og ameri­kanske generaler advarer om at Donald Trump kan føre USA ut i en ny hengemyr.

Er Kina problemet eller løsningen for Europa? Det er spørsmålet tyske eksperter mener kansler Friedrich Merz må finne svar på når han besøker Beijing i dag.

– Hvor vi skal ta veien, det vet jeg ikke

Konse­kven­sene av USAs oljeblo­kade mot Cuba merkes direkte i hverdagen for elleve millioner mennesker.

For store deler av Afrika var den liberale inter­na­sjo­nale ordenen aldri liberal, sjelden en orden og ofte dødelig.

Norge bør sende olje til Havanna.

Nepals generasjon Z ofret alt for revolusjonen: Rajesh ble skutt gjennom ryggraden.

Pakistan hevder Taliban har spredt terror og gjort Afghanistan til en indisk «koloni». Nå slipper de bomber over nabolandet.

Trump digger fortsatt Mamdani

Israel trapper opp den etniske rensingen på Vestbredden, hevder menneskerettighetsorganisasjon.

Onsdag drepte den kubanske kystvakta fire og såret seks uvedkommende som nærmet seg land i båt. Vegard Bye mener hendelsen varsler om økende utålmodighet i Floridas kubanske eksilmiljø.

– Man må forhandle, også med diktatorer, sier den russiske journalisten til Klassekampen

USAs ambassadør til Israel hevder at landet har bibelsk rett på store deler av Midtøsten. Han får støtte fra den israelske opposisjonslederen Yair Lapid. Israels naboer fordømmer utspillene.

Både Iran-analytikere og amerikanske generaler advarer om at Donald Trump kan føre USA ut i en ny hengemyr.

Konsekvensene av USAs oljeblokade mot Cuba merkes direkte i hverdagen for elleve millioner mennesker.

For store deler av Afrika var den liberale internasjonale ordenen aldri liberal, sjelden en orden og ofte dødelig.