Yngvild Gotaas Torvik

#fff

Fredsaktivist fortalte om voldtekt i israelsk «terrortunnel» – nå hetses hun i hjemlandet

Da seilbåten der australske Juliet Lamont var om bord ble bordet av israelske soldater utenfor Kypros 18. mai, var hun egentlig ikke spesielt redd.

Det var i alle fall mindre skremmende enn forrige gang, i fjor høst, da den australske aktivisten og prisvinnende dokumentarfilmskaperen for første gang deltok på solidaritetskonvoien Global Sumud Flotilla. Den gang ble båtene, som seiler med nødhjelp og med mål om å bryte den israelske blokaden, bordet om natta rett utenfor Gaza­stripa i stummende mørke.

Denne gangen ankom de israelske soldatene midt på lyse dagen, milevis unna Palestina og Israel. På avstand skjøt de over hodene på Lamont og de andre, med det hun tror må ha vært gummikuler. Aktivistene krøyp sammen og overga seg raskt, men for 55-årige Lamont framsto likevel de israelske ungguttene ikke særlig intimiderende.

– Man innser at de liksom er 17 år gamle soldater, uten mye erfaring, med kviser og lite skjeggvekst – det avmystifiserte det på et vis. Selv om de har automatvåpen med lasersikter rettet mot hodet og hjertet ditt, bakbinder deg og sier de kommer til å drepe deg, sier Lamont i en videosamtale fra sitt hjem i Australia.

Men roa Lamont kjente på dette stadiet, skulle vise seg å være en falsk trygghet. For det som ventet de neste døgnene, var langt verre.

Aktivistene hadde en anelse om hvor de ble ført hen, forklarer Lamont. I dagevis hadde det blitt snakket om en beryktet «fengselsbåt».

– Jeg tror vi nesten tenkte at den var en slags mytisk ting. Men den eksisterte, sier Lamont, som beskriver det veldige marineskipet som «et grått monster» og «helvete inkarnert».

I pressemeldingen Global Sumud Flotilla publiserte etter at aktivistene ble pågrepet, står det at skipet «antas å være det amerikanskbygde og -finansierte INS Nahshon», et landingsskip produsert i USA for den israelske marinen, omgjort til et «flytende fengsel».

De tar et slags nakkegrep og ­pr­esser hodet ditt ned. All menneskelig verdighet er borte.

Aktivist sier hun ble voldtatt om bord på Israels «helvetesskip»

Sofie Grønntun Nissen

Ytre høyre anklager politiet for rasisme mot hvite

En ung mann ligger på bakken mellom en bil og et hus. «Jeg får ikke puste», sier han idet en politimann tar tak i armen hans og drar ham ut på grusen.

«Hva har skjedd med deg?» spør politimannen.

«Jeg har blitt knivstukket», svarer den unge mannen.

«Har du blitt knivstukket? Hvor da? Jeg tror ikke du har det, mann», sier politimannen før han setter håndjern på mannen, som fortsetter å rope at han ikke får puste.

Deretter informerer politiet mannen om at han er arrestert for vold. Ikke lenge etter er 18 år gamle Henry Nowak død.

Hendelsen skjedde 3. desember i Southampton i England i fjor, og det kom raskt fram at den seinere drapsdømte Vickrum Digwa hadde fortalt politiet at han var offer for et rasistisk angrep – en forklaring påtalemyndigheten mente var løgn.

Denne uka har saken på nytt utløst voldelige opptøyer og en politisk storm etter at kroppskameraopptak fra politiet ble offentliggjort.

I Southampton tok folk til gatene for å protestere mot politiets behandling av Nowak. Men til stede var også flere ytre høyre-ledere, innvandringskritiske influensere og kjente fascister, blant dem den høyreekstreme influenseren Tommy Robinson.

Utenfor den lokale politistasjonen hevdet Robinson at britisk politi forskjellsbehandler hvite og ikke-hvite.

Hvis Henry ikke var hvit, ville han ikke blitt lagt i håndjern.

Politiet anklages for rasisme mot hvite

Pernille Solheim

Israelsk opposisjon er i harnisk etter at Netanyahu lot seg kue av Trump. 

«Hva i helvete driver du med» og «du er faen meg gal» er blant sitatene som framheves verden rundt etter Donald Trumps opphetede telefonsamtale med Benjamin Netanyahu på mandag.

USAs president skal ha mistet besinnelsen og verbalt fyrt løs etter at den israelske statsministeren kunngjorde nye, store angrep mot den libanesiske hovedstaden Beirut – en opptrapping som risikerte å velte de pågående forhandlingene i Iran-krigen.

Reprimanden fungerte til en viss grad: Netanyahu avblåste det store Beirut-angrepet, selv om den israelske «operasjonen» i Sør-Libanon fortsetter.

Nå raser den israelske opposisjonen mot statsministeren sin. Tidligere forsvarsminister og leder for partiet Yisrael Beiteinu, Avigdor Lieberman, hevder ifølge Haaretz at Netanyahu har gjort Israel til en «bananrepublikk».

«Vi har en statsminister som rett og slett er en komplett dørmatte», sier han.

«På et tidspunkt definerte Netanyahu at en israelsk statsministers viktigste egenskap er evnen til å si nei til den amerikanske presidenten. Han hadde rett. Nå ser vi at han ikke oppfyller det kriteriet og bør forlate den stillingen».

Mer overraskende er det kanskje at kritikken også kommer fra folk som i Israel regnes som sentrum-høyre-politikere. Gadi Eisenkot, leder for sentrumspartiet Yashar, hevder for eksempel at ingen israelsk statsminister noensinne har «akseptert et så ydmykende krav».

Ifølge tidligere statsminister Yair Lapid beviser Netanyahus Libanon-retrett at Israel er blitt en «vasallstat». Naftali Bennett mener ifølge Haaretz at Israel har «mistet sin suverenitet».

Retorisk kan man knapt se forskjell på anti-Netanyahu-­opposisjonen og Netanyahu selv.

«Alle» vil ha mer krig i Libanon

Katarina Poensgen

Oppslutningen om «Tigeren» tyder på at mange kolombianere er desperate nok til å gi ham et forsøk

Mange lot seg sjokkere av bildene fra El Salvadors fengsler for noen år siden, fullstappede av påståtte gjengmedlemmer. Rad på rad satt tatoverte menn i bare undertøy og lenker på kalde sementgulv.

Arkitekten bak var president Nayib Bukele.

Men ikke alle reagerte med avsky. Enkelte lot seg inspirere, blant dem den uavhengige presidentkandidaten Abelardo de la Espriella fra Colombias ytre høyre.

– Jeg vil utrydde narkoterrorismen og de personene jeg har utpekt som militære mål. De skal knuses som kakerlakker og rotter. Over dem skal jeg slippe løs en gudelignende vrede verden aldri før har sett, sa han nylig i et intervju med nyhetsbyrået AP.

Økende gjengvold, uro og kidnappinger i Colombia gjør at de la Espriella knytter paralleller til El Salvador. Og det ser ut til å fungere: Oppslutningen hans fortsetter å øke på meningsmålingene – og i presidentvalgets første valgrunde 31. mai kom han på førsteplass.

Med økende støtte fra internasjonale ytre høyre-profiler, som Venezuelas opposisjonspolitiker María Corina Machado og USAs president Donald Trump, har de la Espriella, som kaller seg «Tigeren», nå vind i seilende før neste og siste valgrunde 21. juni.

De la Espriella framstiller seg som en «outsider uten politisk bagasje», som tar opp kampen mot elitene – til tross for at han selv er advokat, forretningsmann og millionær.

Dermed er det ikke overraskende at han får støtte for sitt politiske prosjekt fra ytre høyre-profiler. Det som derimot skurrer mer – i hvert fall når man ser nærmere på de la Espriellas bakgrunn – er den åpenbare støtta fra Machado og Trump.

Det er ­liten tvil om at de la Espriella har hatt en vellykket valgkampanje.

Mannen som vil bygge Bukeles fengsler i Colombia

Sorte røykskyer, ødelagte boligblokker og ulende luftsirener: Minst 18 mennesker skal være drept og over 60 såret i et omfattende russisk angrep flere steder i Ukraina natt til tirsdag. Ifølge det ukrainske luftforsvaret ble 656 droner og 73 raketter avfyrt i løpet av natta.

Hendelsen føyer seg inn i en lang rekke større russiske angrep mot ukrainske byer den siste tida. Likevel øker nå håpet blant ukrainere om at krigslykken er i ferd med å snu, og at det vil gi muligheter for å lande en fredsavtale med Russland.

Ukrainske ledere peker på at situasjonen ved fronten har bedret seg. Volodymyr Zelenskyjs stabssjef, Kyrylo Budanov, sa til pressen denne uka at det vil være realistisk å få til en fredsavtale innen vinteren. Også president Zelenskyj sier han ønsker å presse på for fredssamtaler innen da, ettersom Ukraina nå er i en bedre strategisk situasjon.

Situasjonen på slagmarka har lenge vært preget av stillstand og gradvis russisk framgang. Men ved utgangen av fjoråret klarte Ukraina å gjenerobre deler av den strategisk viktige byen Kupjansk. Siden det har de også gjenerobret mindre områder i vestlige Zaporizjzja. Samtidig har de etablert en kortere «dødssone» langs frontlinja – et område der bevegelse er forbundet med høy risiko på grunn av den omfattende dronebruken.

I mai gjenerobret Ukraina, for andre måned på rad, mer territorium enn landet mistet til russiske styrker, ifølge en analyse AFP har gjort basert på data fra tankesmia Institute for the Study of War (ISW).

«Måneder etter at Ukrainas moral nådde et bunnpunkt og allierte uttrykte økende pessimisme, har en snuoperasjon utfordret den etablerte oppfatningen om at Russlands større og bedre utrustede hær kan utmatte Ukraina», skriver avisa Financial Times.

Den russiske eksiljournalisten Leonid Ragozin, som følger nøye med på situasjonen på slagmarka, sier at ukrainske droneenheter har klart å lamme russiske forsyningslinjer i de okkuperte områdene sørøst i Ukraina, samt skapt drivstoffmangel på Krym ved starten av turistsesongen.

«Denne suksessen påvirker direkte både Russlands offensive og defensive kapasitet i Zaporizjzja-regionen, der ukrainske styrker synlig arbeider med å legge til rette for framtidige motoffensiver», skriver han på X.

Man bør være ­varsom med å forveksle ­narrativet med situasjonen på bakken.

Har Ukraina igjen fått et overtak på slagmarka?

Libanesere på flukt tror ikke Netanyahu vil gi etter for Trump

De siste dagene har israelske bakkestyrker rykket stadig dypere inn i Libanon og står nå like utenfor byen Nabatieh, sør i landet.

Den libanesiske arkivaren Adeeb Farhat er blant tusenvis som er drevet på flukt. Han bor egentlig i en landsby utenfor Nabatieh og flyktet da Israel trappet opp bombingen.

– Når som helst kan jeg få en telefon om at huset mitt er blitt bombet. Det er et sivilt hus i et sivilt nabolag, og jeg er ikke medlem av noe politisk parti. Men slik er det – plutselig får du beskjed om at huset ditt eller nabolaget ditt er blitt truffet, sier han på telefon til Klassekampen fra hovedstaden Beirut, der han har søkt tilflukt.

Mandag varslet israelske styrker også store angrep mot Beirut, men før de kom så langt, fikk Israels statsminister Benjamin Netanyahu en telefon fra USAs president.

«Hva i helvete driver du med», skal Donald Trump ha sagt i samtalen, ifølge en av nettavisa Axios’ kilder.

«Du er faen meg gal. Du ville vært i fengsel hvis det ikke var for meg. Jeg redder deg. Alle hater deg nå. Alle hater Israel på grunn av dette», sa han angivelig videre.

I sosiale medier beskrev Trump samtalen som «svært produktiv». Han skrev at han har bedt både Israel og Hizbollah om å stanse angrepene.

Bombeangrepene mot Nabatieh var imidlertid fortsatt intense tirsdag formiddag, ifølge Farhat. Al Jazeera meldte tirsdag morgen at minst fire personer var drept i nye angrep i området.

Hver gang det blir sagt at situasjonen skal roe seg, kommer det nye angrep.

Stoler ikke på Trump og Israel

#000

Den sittende presidenten sår tvil om ytre høyres valgseier

Det er et polariserende mønster man har sett i en rekke land i Latin-Amerika den siste tida – nå gjelder det også i Colombia: Søndag ble det klart at kandidater fra venstresida og ytre høyre skal møtes i andre og siste valgrunde 21. juni.

Venstresidas Iván Cepeda ledet på meningsmålingene, men det er den uavhengige kandidaten Abelardo de la Espriella fra ytre høyre som kan juble høyest. Han fikk om lag 43 prosent av stemmene, mens Cepeda fikk 41 prosent.

Valget kan få store konsekvenser for fredsprosessen fra 2016, ettersom de la Espriella ønsker en langt mer konfronterende linje overfor væpnede grupper.

– Om 21 dager skriver vi historie! sa de la Espriella bak skuddsikkert glass fra scenen i byen Barranquilla søndag.

Nå begynner en intens valgkamp fram mot andre valg­runde.

Avtroppende president Gustavo Petro skriver imidlertid på X at han ikke vil akseptere det foreløpige resultatet, men vil vente til det endelige resultatet er lagt fram for et dommerpanel. Venstresidepresidenten hevder hundretusener av stemmer ble manipulert.

Petro mener det multinasjonale selskapet Thomas Greg & Sons, som har ansvar for deler av valgavviklingen i Colombia, ikke er egnet til å håndtere stemmesedlene. Valgmyndighetene har avvist påstandene. Ifølge The Bogotá Times har selskapet tidligere vært omtalt i forbindelse med uregelmessigheter, blant annet i 2014, uten at det ble konstatert valgfusk. Petro får støtte av sin partifelle Cepeda.

Direktør for organisasjonens avdeling i Sør-Amerika, Juanita Goebertus, skriver på X at det er «beklagelig at presidenten står uberettiget tvil». Hun slår fast at Colombias valgsystem er uavhengig og pålitelig.

Petros kritikk av opptellingen hjelper ikke hans egen håndplukkede kandidat.

Ytre høyre til topps

De siste dagene har israelske bakkestyrker rykket stadig dypere inn i Libanon. For første gang siden 2006 har de krysset Litani-elva, lenge ansett som den uoffisielle grensa for Israels såkalte buffersone, og tatt kontroll over det strategisk viktige Beaufort-slottet.

Israelske styrker skal nå befinne seg i utkanten av Nabatieh, en Hizbollah-høyborg i Sør-Libanon. Samtidig er evakueringsordrene utvidet helt opp til Zahrani-elva, ti kilometer nord for Litani.

I går beordret statsminister Benjamin Netanyahu også angrep mot Dahieh i det sørlige Beirut, også et sentralt maktsentrum for Hizbollah. Veiene ut av bydelen ble raskt fylt av mennesker på flukt.

Offensiven beskrives som Israels mest omfattende framrykking inn i Libanon på flere tiår, til tross for våpenhvilen som ble inngått mellom de to landene i april. Flere analytikere har advart om at Israel kan være i ferd med å legge grunnlaget for en mer permanent kontroll over libanesisk territorium.

Det tror ikke Ori Goldberg. Den israelske analytikeren mener Israel verken har kapasitet eller en tydelig strategi for noe slikt.

– Mye av dette handler om å skape mest mulig ødeleggelse og kaos, ikke om å oppnå et overordnet strategisk mål, sier han over telefon.

– Dette er egentlig ikke en invasjon. Israel utnytter bare situasjonen.

Situasjonen Goldberg mener Israel utnytter, er at israelske styrker allerede befinner seg i Libanon og fortsatt kan vise til Hizbollahs angrep for å rettferdiggjøre offensiven. Samtidig er Israel i stor grad blitt satt på sidelinja i Iran-krigen mot Iran og har mindre handlingsrom i Gaza enn før. Dermed er Libanon blitt en av de få arenaer der Israel fortsatt kan eskalere, mener Goldberg.

– Handler om å skape mest mulig ødeleggelse

Gustav Gillund

Å drive geopolitisk samarbeid med et stadig mer kynisk Washington, er og blir en meget farlig affære

Etter Donald Trumps besøk til Kina kan det se ut til at stormaktsforholdet mellom Beijing og Washington har stabilisert seg. Trump og Kinas president Xi Jinping har siden møtet snakket stort om en såkalt «strategisk stabilitet», som observatører mener kan utgjøre et paradigmeskifte i USAs utenrikspolitikk: oppdemning av Kina er ikke lenger det viktigste.

Det vil ha store konsekvenser for hele verden. Spesielt USAs allianser og partnerskap i Asia. Hva skjer med disse partnerne når USA ikke lenger ønsker å delta i oppdemningen av Kina selv og heller ser ut til å søke utvidet handel og samarbeid med Beijing?

En rekke analytikere tror nå at USA vil forsøke å maksimere nytteverdien fra disse partnerskapene – ikke ved å samarbeide om felles interesser – men ved å presse dem til å tjene USAs egne økonomiske interesser. Det er spesielt dårlig nytt for India.

India har vært en av USAs desidert viktigste partnere i Asia. Landet har blitt sett på som en alternativ og USA-vennlig stormakt som kan balansere Kinas innflytelse i regionen og være en Kina-kritisk motvekt i store internasjonale organisasjoner.

I India er Kina ofte oppfattet som en regional trussel som konkurrerer med Indias innflytelse i Sør-Asia og om lederrollen i det globale sør. Partnerskapet med USA har derfor vært et naturlig valg.

Da kinesiske og indiske soldater hadde et dødelig sammenstøt langs den omstridte grensa mellom landene i 2020, ble USAs rolle i Indias utenrikspolitikk forsterket.

India er en trofast kjøper av amerikanske høyteknologiske våpen og deltar i Kina-fokusert forsvarssamarbeid, som Quad-partnerskapet, sammen med Japan, Australia og USA.

Men allerede i fjor begynte USA å oppføre seg mindre som en partner og mer som en fiende. Washington la høye straffetoller mot India, straffet landet for å kjøpe russisk olje og kritiserte også amerikanske selskaper som har investert i Indias industri.

Sjakk­brikker må fortsatt holdes i fungerende stand, mens blodposer ­brukes og deretter kastes.

I jakta på et bedre forhold til Kina har USA forrådt en av sine viktigste partnere

Forsker tror Israels opptrapping kan føre til en lang utmattelseskrig

Litani-elva, som strekker seg 145 kilometer gjennom Sør-Libanon, var lenge ansett som en uoffisiell grense for Israels såkalte buffersone.

Fredag krysset israelske styrker elva – for første gang på 20 år, ifølge Al Jazeera – og tok kontroll over Beaufort-slottet, som i århundrer er blitt brukt til å kontrollere terrenget mellom Litani-elva, byen Nabatieh og den vestlige Bekaadalen.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu beskrev søndag erobringen som et «dramatisk veiskille» i Israels krig. Han varslet samtidig at han har gitt den israelske hæren ordre om å utvide i offensiven Libanon.

Israelske styrker skal nå befinne seg i utkanten av Nabatieh, en strategisk viktig by og et historisk symbol på libanesisk motstand mot Israel. Ifølge Al Jazeera forbereder Israel et mulig angrep på byen.

Ifølge den amerikanske forskeren Sam Heller, tilknyttet Century International, er Israels hensikt tilsynelatende å øke presset på Hizbollah ved å rykke dypere inn i Libanon og framheve symbolske seire som erobringen av Beaufort-slottet.

– Det virker som Israel forsøker å forsterke den psykologiske effekten av offensiven, sier han på telefon fra Beirut.

Samtidig mener han at Israels overordnede mål er uklart. Hizbollah evner fortsatt å angripe Israel med blant annet droner, og Heller stiller spørsmål ved om en større buffersone eller en dypere israelsk framrykking faktisk vil redusere trusselen.

Heller mener Israel står overfor et strategisk dilemma: Hvordan stanse Hizbollahs angrep uten at økt militært press bare fører til en dypere og mer langvarig konflikt?

– Det er ikke klart for meg at israelerne faktisk har en løsning på dette dilemmaet.

Tviler på israelsk seier i Libanon

Utstyrt med et reagensrør med hvitt pulver og en alarmerende powerpoint, er det USAs Colin Powells tale – som skulle overbevise verden om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen – som skrev seg tydeligst inn i historien om de høyintensive, diplomatiske møtene i FNs sikkerhetsråd i februar 2003.

Men under de stormfulle vinterukene i New York, som ble opptakten til invasjonen av Irak, utmerket også en annen patosfylt tale seg i sikkerhetsrådssalen. Den ble holdt av Dominique de Villepin.

«Ingen kan påstå at krig vil føre til en tryggere, mer rettferdig og mer stabil verden», tordnet Frankrikes konservative utenriksminister, og gjorde seg med det til mannen som talte USA midt imot. Da han avsluttet sitt flammende innlegg med lærdommer fra et «gammelt kontinent og et gammelt land» som vet ett og annet om kostnadene ved krig, brøyt det ut – en for Sikkerhetsrådet 

I dag hersker det liten tvil om hvilken tale som sto seg best. For Villepins del surfer han fremdeles på bølgen, 23 år seinere. Nå håper franskmannen, som også har vært Frankrikes statsminister, å kunne ri bølgen helt fram til Elyséepalasset neste vår.

For i april og mai 2027 skal Frankrike velge seg ny president, etter ti år med Emmanuel Macron. Kan det bli Villepin?

Det er så klart fremdeles i det blå. Svært mye kan skje på tida fram til da, og per nå finnes det dessuten rekordmange – 35! – «sannsynlige kandidater». I tillegg er flere faktorer uavklarte, som hvor mange av de 17 mulige venstresideprofilene som faktisk vil stille og hvorvidt den domfelte Marine Le Pen tillates å bli med i konkurransen.

Selv vil Villepin «lansere seg så seint som mulig», sier en i hans valgkampmaskineri til Libération. Men at han har ambisjoner om å bli Frankrikes neste president, har vært klart lenge. For ett år siden ble det tydelig med både lanseringen av hans egen bevegelse

og boka «Makta i å si nei». Comebacket i franske medier kom enda tidligere. Etter 7. oktober 2023 har Villepin jevnlig tordnet fra tv- og radiostudioer mot Israels ødeleggelse av Gaza og Europas mangel på ryggrad. Svaret, mener han, er god, gammeldags gaullisme: Frankrike må stå opp for seg selv og ikke underkaste seg USA, i Charles de Gaulles ånd.

Budskapet har Villepin gjentatt i flere runder siden den gang, med stor suksess. Da Donald Trump kidnappet Venezuelas president, filleristet Villepin sin egen – Macron – for å ikke fordømme manøveren og forsvare folkeretten. Og da Trump truet med å «ta» Grønland, slo han fast at truslene var «en direkte konsekvens av europeernes manglende evne til å sette grenser for amerikansk makt». Villepin var dessuten blant de første i Frankrike til å kalle Iran-krigen «ulovlig, illegitim, ineffektiv og farlig» og advarte om at den kan bli mer skjebnesvanger enn Irak-krigen i 2003.

Dominique de Villepin frir til velgere lei av krig og hykleri

Amal A. Wahab

Israel fortsetter å ta stadig mer av Gazastripa.

Da Donald Trumps Gaza-plan trådte i kraft i oktober i fjor, beholdt Israel kontrollen over områdene bak den såkalte «gule linja», som til sammen utgjorde 53 prosent av Gazastripa. De skulle derfra trekke seg gradvis ut av stripa i takt med at planen ble implementert.

Isteden har de gjort det motsatte. Israel kontrollerer i dag over 60 prosent av stripa, noe statsminister Benjamin Netanyahu bekreftet i en tale han holdt denne uka.

Samtidig sa Netanyahu at han har gitt ordre til det israelske militæret om å utvide de okkuperte områdene til 70 prosent av Gazastripa, ifølge Reuters.

Da en person i salen ropte at Israel burde ta «100 prosent», svarte statsministeren at han tar «ett skritt av gangen».

– Først 70 prosent. Vi begynner med det, sa Netanyahu.

Samme dag bekreftet forsvarsminister Israel Katz på sin side at regjeringen fortsatt vil gjennomføre planen om det den omtaler som «frivillig emigrasjon» fra Gazastripa.

«Planen for frivillig emigrasjon fra Gaza vil også bli gjennomført, alt til rett tid og på riktig måte», sa Katz i en offisiell uttalelse onsdag.

Skal ta enda mer av Gaza

Aktuelt

Lily Lynch

amerikansk analytiker

I et normalt år ville republikanernes primærvalg i Kentucky knapt vekket internasjonal interesse. Delstaten med litt over 4,5 millioner innbyggere figurerer sjelden i internasjonale overskrifter, bortsett fra når det gjelder hesteveddeløp.

Men årets republikanske primærvalg fikk internasjonal oppmerksomhet fordi det synliggjorde den voksende splittelsen i president Donald Trumps parti omhandlende støtta til Israel. I primærvalget 19. mai stilte sittende republikanske kongressrepresentant og «selverklært libertarianer» Thomas Massie mot utfordreren Ed Gallrein. Massie har markert seg i Det republikanske partiet med sin uhemmede kritikk av Israel og Trump.

I løpet av de siste årene har Massie kritisert Kongressen for å prioritere «sionisme» framfor «amerikansk patriotisme», og han har krevd en slutt på USAs militærhjelp til Israel. Lobbygruppa AIPAC (American Israel Public Affairs Committee) og andre proisraelske grupper, samt enkelte milliardærer – inklusive kasinomagnaten Miriam Adelson – brukte enorme pengesummer på Gallreins kampanje for å bli kvitt Massie.

Det var det mest kostbare primærvalget i amerikansk historie, og slik det ofte er i amerikansk politikk, førte bruken av avskyelig store pengesummer til det ønskede «demokratiske» resultatet: Gallrein vant med 54,9 prosent av stemmene, mens Massie klarte å sikre 45,1 prosent, et respektabelt utfall for en sittende representant som hadde våget å bryte med den republikanske konsensusen om Israel.

har en stadig større gruppe høyreorienterte politikere, kommentatorer og kjendiser begynt å kritisere Israel og deres «spesielle relasjon» til USA. Som Massie, som stilte sionismen opp mot den amerikanske patriotismen, karakteriserer nå mange i denne nye dissidentblokka Trumps utenrikspolitikk som «Israel først» – at han slik svikter det løftet han ga under valgkampen om å sette «Amerika først».

De oppfatter USA og Israels krig mot Iran som en bekreftelse på noe stadig flere mistenker: at Trump og mange andre på høyresida prioriterer israelske interesser framfor amerikanske. Flere målinger viser økende misnøye blant konservative med Trumps Israel-politikk.

En undersøkelse utført av The New York Times/Siena i mai avslørte at 38 prosent av republikanernes potensielle velgere sa at de gjerne ville se neste republikanske presidentkandidat gå en annen vei enn Trump og heller «i en ny retning med tanke på Israel».

Nesten en tredel av de republikanske respondentene sa at de mente at president Trump hadde «gitt for mye støtte til Israel». En undersøkelse som Politico utførte på samme tidspunkt, fant at under halvparten av Trump-velgerne identifiserer seg som Maga-tilhengere, støtter Israel og er positive til den sittende regjeringens handlinger.

Israel-politikken på høyresida finner vi profiler som programvertene og bråkmakerne Tucker Carlson og Nicholas Fuentes. Også i akademia finnes markante kritikere: John Mearsheimer, som forsker på internasjonale relasjoner ved University of Chicago – og som tidligere overbeviste mange konservative med sin realistiske tolkning av årsakene til krigen i Ukraina – er også en frittalende kritiker av Israel. Han er nå en hyppig gjest i tv-studioer og podkaster.

Støtta til Israel rokker ved selve premisset som Maga bygger på

«Israel først»?

Vijay Prashad

indisk historiker

Toppmøtet mellom Donald Trump og Xi Jinping i Beijing ble framstilt i vestlige medier som et nøye koreografert skuespill med banketter, flaggborg og symbolske gester. Men bak iscenesettelsen lå en langt viktigere realitet.

Det var ikke selvsikkerhet som preget besøket fra USA, men sårbarhet. Delegasjonen ankom tynget av flere kriser de hadde forårsaket selv: en farlig og illegal konfrontasjon med Iran som de hadde framkalt sammen med Israel, global økonomisk ustabilitet, større diplomatisk isolasjon over store deler av det globale sør og stadig større frykt for at USAs tidligere industrielle og teknologiske overlegenhet er på hell. Imens gikk Kina fattet inn i samtalene. Beijing trengte ingen dramatiske gester for å vise at historiens vinder er i ferd med å snu.

 noe mange land i Afrika, Asia og Latin-Amerika allerede erkjenner: USA er fortsatt militært dominerende, men ikke lenger politisk enerådende. Kinas holdning under møtet gjenspeilet denne nye globale balansen, et skifte også etablerte vestlige analytikere fanget opp. Før møtet erklærte tankesmia The Council on Foreign Relation at «Kina kommer til å ha overtaket». I flere tiår har USA insistert på at Kina skal være underlegne i en USA-styrt verdensorden. I Beijing ble imidlertid denne virkeligheten snudd på hodet. Trump kom ikke for å diktere betingelsene, han kom for å søke hjelp.

Spørsmålet om Iran viste denne dynamikken klarest. USA er fanget i en syklus av endeløs militarisme i Vest-Asia. De illegale krigene de har startet i løpet av det siste kvarte århundret – fra Irak til Syria til den pågående konfrontasjonen med Iran – har svekket USA strategisk, samtidig som det har påført regionen enorme lidelser. Washington forstår nå at de ikke kan stabilisere situasjonen aleine. På grunn av Kinas økonomiske bånd til Iran og deres stadig sterkere diplomatiske posisjon, har de en innflytelse USA mangler.

Ifølge Al Jazeera har USAs representanter uttrykt håp om at Kina ville «spille en større rolle i å presse Iran» mot deeskalering. USA, som i flere tiår har betegnet seg selv som uunnværlige, trenger nå kinesisk samarbeid for å klare å håndtere kriser de i stor grad har framkalt selv.

 realitetene og opptrådt deretter. Xi Jinping opptrådte med kontrollert ro, uten trusler eller teatralske utspill. I spørsmålet om Taiwan sto Xi fast. Ifølge rapporter fra toppmøtet advarte han om at feilhåndtering av saken kunne føre til «konflikter». Det ble ikke sagt i panikk, men med klare formuleringer. Kina forstår at den største faren i verdenspolitikken i dag ikke er at framvoksende makter krever respekt, men at en smuldrende verdensmakt nekter å la seg begrense.

Dette skillet er svært viktig for det globale sør. Mange land i det globale sør vet at stormakter i tilbakegang ofte blir mer aggressive. Det var også bakgrunnen for Xis henvisning til «Thukydidfellen» – en teori innen internasjonale relasjoner som beskriver faren for krig når en stigende stormakt utfordrer en etablert stormakt. Økonomiske nedgangstider fører ofte til militarisme. Politisk fragmentering skaper ekstern aggresjon. I dagens USA ser vi nettopp disse trekkene. Landets elite snakker ustanselig om «konkurranse» og «begrensning», mens de nasjonale institusjonene lider en dyp legitimitetskrise.

er mulig å stå imot presset fra USA uten å kapitulere eller ty til store fakter. Det var ikke behov for emosjonell avstandstaking eller symbolsk spill for galleriet. Kina nærmet seg USA som en suveren og likestilt stat og insisterte rolig på denne likheten. En slik holdning er ekstremt viktig for landene i det globale sør, der mange forsøker å bygge opp suverene utviklingsprosjekter under et enormt press.

Tilliten til den gamle modellen blir stadig mer svekket, der man underkaster seg de amerikanske myndighetene i bytte mot midlertidig stabilitet. Landene i Afrika, Latin-Amerika og Asia søker nå alternativer: regional integrering, samarbeid fra sør til sør, diversifiserte handelsrelasjoner og strategisk autonomi. Toppmøtet viste at en slik autonomi ikke lenger bare er et håp, det er faktisk mulig.

Da maktbalansen ble synlig i Beijing

Vijad Prashad

USA og Israels illegale krig mot Iran har gått inn i en ny og farlig fase. Det som begynte som en koordinert militærkampanje fra USA og Israel for å lamme Irans atomenergi- og missilinfrastruktur, har utviklet seg til en langvarig regional konflikt med store geopolitiske følger.

I løpet av den siste uka har den skjøre våpenhvilen som ble framforhandlet i april, blitt svekket, med nye sammenstøt i Hormuzstredet, som truer med å trekke Persiabukta inn i en større krig.

i stor grad knyttet til kontrollen over Hormuzstredet, der nesten en femdel av verdens olje passerer. Iran har strammet inn kontrollen over skipstrafikken, mens USA har svart med sjømilitære operasjoner og en blokade av iransk skipsfart. Ved stredet har amerikanske og iranske styrker utvekslet missiler og droneangrep. Irans utenriksminister Abbas Araghchi sa: «Hver gang en diplomatisk løsning ligger på bordet, velger USA heller et dumdristig militært vågestykke.»

Forsøket på å åpne stredet med tvang truet ethvert håp om en avtale mellom Iran og USA/Israel. 7. og 8. mai ble tankskip som seilte under iransk flagg, angrepet av amerikanske fly etter at USA anklagde dem for å forsøke å bryte blokaden deres av stredet. Washington beskrev merkelig nok angrepene som «forsvar».

Imens fordømte Teheran angrepene som brudd på våpenhvilen og anklagde USA for å angripe sivil infrastruktur. Våpenhvilen finnes i prinsippet bare på papiret. I praksis befinner regionen seg i en tilstand av uerklært krig. Oljemarkedene reagerte kraftig, med råoljepriser som steg til over hundre dollar per fat. Hundrevis av fartøy sitter fast, og energimarkedene er under press.

å beskrive sin strategi som «navigasjonsfrihet» basert på FNs havrettskonvensjon av 1982 (som USA ikke har ratifisert). Likevel viser Washingtons handlinger at de har et større mål: å svekke Irans regionale posisjon, samtidig som de ivaretar USAs militære dominans over transporten av olje og gass i Persiabukta. Kampanjen, som først ble kalt Operation Epic Fury, har beveget seg mot håndheving av sjørett, inkludert eskortering av handelsskip og forbud mot iransk oljeeksport.

Likevel er Iran mer motstandsdyktig enn USA ventet. Satellittbilder som ble publisert denne uka, antyder at iranske missil- og droneangrep har påført omfattende skader på amerikanske militæranlegg over hele regionen, inkludert baser i Irak og golfmonarkiene.

Selv om USA har erklært at de har utslettet Irans missilbeholdning, forteller en rapport fra CIA at Iran fortsatt har 70 prosent av den beholdningen de hadde før krigen.

intensivert det allerede ustabile miljøet i regionen. I Libanon fortsetter kampen mellom Israel og Hizbollah til tross for våpenhvilen. I Persiabukta har De forente arabiske emirater avskåret iranske missiler og droner. Likevel har den kanskje aller viktigste politiske utviklingen den siste uka vært den økte spenningen mellom Saudi-Arabia og USA.

Iran har allerede vist sin vilje til å angripe golfstater som samarbeider med USA

Utenriks

Aktuelt

Fredsaktivist fortalte om voldtekt i israelsk «terrortunnel» – nå hetses hun i hjemlandet

Ytre høyre anklager politiet for rasisme mot hvite

Israelsk opposisjon er i harnisk etter at Netanyahu lot seg kue av Trump.

Mannen som vil bygge Bukeles fengsler i Colombia

Ukraina har stanset Russlands framrykking. Analytikere advarer likevel mot å tro på et snarlig vendepunkt.

Libanesere på flukt tror ikke Netanyahu vil gi etter for Trump

Den sittende presidenten sår tvil om ytre høyres valgseier

– Handler om å skape mest mulig ødeleggelse

Å drive geopolitisk samarbeid med et stadig mer kynisk Washington, er og blir en meget farlig affære

Forsker tror Israels opptrapping kan føre til en lang utmattelseskrig

Hvem kan vel si nei til «mannen som sa nei» til invasjonen av Irak?

Skal ta enda mer av Gaza

Horisont

Trumps Israel-støtte har åpnet en ny konfliktlinje på den amerikanske høyresida og utfordrer selve grunnlaget for Trumps «Amerika først»-prosjekt.

Under ledermøtet i Beijing var det USAs president Donald Trump som framsto presset.

Iran-krigen skaper sprekker i alliansen mellom golfstatene og USA.

Freds­ak­tivist fortalte om voldtekt i israelsk «terror­tunnel» – nå hetses hun i hjemlandet

Ytre høyre anklager politiet for rasisme mot hvite

Israelsk opposisjon er i harnisk etter at Netanyahu lot seg kue av Trump.

Mannen som vil bygge Bukeles fengsler i Colombia

Ukraina har stanset Russlands fram­ryk­king. Analy­ti­kere advarer likevel mot å tro på et snarlig vendepunkt.

Libanesere på flukt tror ikke Netanyahu vil gi etter for Trump

Den sittende presi­denten sår tvil om ytre høyres valgseier

– Handler om å skape mest mulig ødeleg­gelse

Å drive geopo­li­tisk samarbeid med et stadig mer kynisk Washington, er og blir en meget farlig affære

Forsker tror Israels opp­trap­ping kan føre til en lang utmat­tel­seskrig

Hvem kan vel si nei til «mannen som sa nei» til invasjonen av Irak?

Skal ta enda mer av Gaza

Trumps Israel-støtte har åpnet en ny konflikt­linje på den ameri­kanske høyresida og utfordrer selve grunnlaget for Trumps «Amerika først»-prosjekt.

Under ledermøtet i Beijing var det USAs president Donald Trump som framsto presset.

Iran-krigen skaper sprekker i alliansen mellom golfsta­tene og USA.

Fredsaktivist fortalte om voldtekt i israelsk «terrortunnel» – nå hetses hun i hjemlandet

Ukraina har stanset Russlands framrykking. Analytikere advarer likevel mot å tro på et snarlig vendepunkt.

Den sittende presidenten sår tvil om ytre høyres valgseier

– Handler om å skape mest mulig ødeleggelse

Å drive geopolitisk samarbeid med et stadig mer kynisk Washington, er og blir en meget farlig affære

Forsker tror Israels opptrapping kan føre til en lang utmattelseskrig

Trumps Israel-støtte har åpnet en ny konfliktlinje på den amerikanske høyresida og utfordrer selve grunnlaget for Trumps «Amerika først»-prosjekt.

Iran-krigen skaper sprekker i alliansen mellom golfstatene og USA.