Ida Søraunet Wangberg

Christopher Olssøn

#fff

Ridvan Ademi ble sykemeldt av fastlegen etter å ha fått en belastningsskade i armen som følge av lange dager på jobb som maler. Sjefen avviste sykemeldingene hans, på tross av erklæring fra legen om at han burde ha 100 prosent hvile for å ikke forverre skaden.

Torgeir Hoff Skavøy, leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) – den største gruppa i Legeforeningen – vil ikke kommentere enkeltsaker, men mener terskelen for å bestride en sykemelding burde være høy.

– Dette er et virkemiddel som bare bør brukes helt unntaksvis, sier Skavøy.

Som fastlege har han selv opplevd at arbeidsgivere har bestridt sykemeldinger han har skrevet.

– Det kan få store konsekvenser for den sykmeldte. Utbetalingene stopper opp, og saksbehandlingstida hos Nav kan være ganske lang. I verste fall kan den sykmeldte få problemer med å betale regninger, sier han.

Skavøy mener det bør det sitte langt inne hos arbeidsgiver å overprøve legens vurdering.

– Arbeidsgiver har ikke fullt innblikk i pasientens sykdomsbilde og skal heller ikke ha det, sier han.

Sjefen til Ademi mente han ikke trengte å være 100 prosent sykemeldt, men at han kunne jobbe gradert eller med tilrettelagte oppgaver, trass i legens anbefaling.

Arbeidsgiver har ikke fullt innblikk i pasientens sykdomsbilde.

Ber sjefer ha tillit til legene

Ole Magnus Rapp

Innen 2050 vil fiskeflåtens fangstvolum bli redusert med 35 prosent, sier en ekspertgruppe som er nedsatt av regjeringen. Den peker på at klimaendringene får betydelige konsekvenser for norsk fiskerinæring.

I tillegg til endringene på grunn av varmere hav vil næringen rammes av mer uvær, artene flytter på seg eller forsvinner, og nye arter kan komme inn.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mottok torsdag rapporten, og det ble presentert både dystre tall og en del lyspunkter.

«Samtidig som kjente arter kan bli redusert, vil nye høstbare bestander i våre havområder kunne oppveie for nedgangen i verdiskaping», heter det i rapporten.

Den påpeker også at økte priser på fisk som følge av klimaendringene, vil kunne motvirke tap i fangstvolum.

Styreleder Bjørn Hugo Bendiksen i Fiskarlaget Nord ivaretar interessene for fiskere i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Han har ikke tro på at konsekvensene er så alvorlige.

– Tallene ekspertgruppa kommer med, høres ut som rein gjetning. Fiskebestanden har alltid gått opp og ned, sier Bendiksen.

Han sier at når én bestand går opp, kan en annen gå ned, og fiskerne omstiller seg.

Mye tyder på at torsken tar seg opp igjen.

Spår full kollaps for fiskeriet

Jo Røed Skårderud

#000

– Hvis ikke regjeringen gjør jobben, kommer SV til å presse fram en løsning i Stortinget, sier Anne Lise Fredlund, stortingsrepresentant og boligpolitisk talsperson i SV.

Siden innføringen av norgespris på strøm i fjor, har flere kommuner klaget over at mange av beboerne i kommunale boliger i praksis ikke får ta del i ordningen. Norsk kommunalteknisk forening anslår (NKS) anslår at 30.000 kommunale boliger ikke får benyttet seg av ordningen. Det er beboerne som har felles strøm- eller fjernvarmemåler som rammes.

Fredag avdekket Klassekampen at årsaken til at regjeringen ekskluderer mange av de fattigste i Norge fra ordningen, er frykt for EU-trøbbel.

«Slik våre folk i Energidepartementet vurderer det, kan vi komme inn i noen statsstøtterettslige problemstillinger med EØS-regelverket,» sa statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap) i Energidepartementet.

De avviser blankt å endre regelverket slik at de som nå faller utenfor blir inkludert. Den ekstra strømregningen havner dermed hos beboerne, eller i noen tilfeller kommunene, som bruker av kommunalbolig-budsjett for å skjerme dem fra skyhøye strømpriser.

Regjeringens budsjettpartnere aksepterer ikke at regjeringen toer sine hender og skylder på EU.

– Regjeringen har funnet milliarder til norgespris, men klarer finne en løsning for å sikre at mange av dem som trenger det mest får støtta. Problemet her er ikke EØS, det er manglende politisk vilje, fortsetter Fredlund.

EØS-avtalen var aldri ment å detalj­s­tyre norsk politikk på denne måten.

Nekter å la EU blokkere støtte

Mange fattige får ikke Norges­pris – regjeringen skylder på EU

I oktober innførte Jonas Gahr Støres regjering Norgespris på strøm for å skjerme husholdningene fra ustabile og skyhøye strømpriser.

Så langt har nordmenn spart 15 milliarder i redusert strømregning, ifølge energiminister Terje Aasland. Samtidig har mange av de som trenger støtta mest, ikke fått ta del i ordningen.

I flere saker har Klassekampen dokumentert at beboere i kommunale boliger, som har felles energimåler, ikke får Norgespris. En energimåler måler forbruk av enten strøm eller fjernvarme. Mange kommunale boliger har felles strøm eller oppvarmingssystem og derfor felles energimåler.

Norsk kommunalteknisk forening (NKF) anslår at omtrent 30.000 kommunalboliger i praksis blir utestengt. Det tilsvarer 25 prosent av alle kommunalboliger. Beboerne det er snakk om er i stor grad folk med hjelpebehov og dårlig økonomi.

Årsaken er at regjeringen frykter at det bryter med EØS-regler.

Statssekretær i Energidepartementet Marte Haabeth Grindaker (Ap) er klar på at det aldri var intensjonen at mange i kommunale boliger skulle utestenges. Likevel vil ikke regjeringen endre regelverket slik at også disse får full støtte.

– Strøm er noe folk trenger til oppvarming i Norge og forbruket varierer med behovet. Det er en nødvendighet, ikke luksus. Det betyr at de som har dårlig økonomi er de som trenger Norgespris mest.

EU hindrer Norgespris til fattige

Torsdag overleverte en ekspertgruppe rapporten «Norge i hardt vær» til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Den undersøker de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaskiftet.

Alle vil tape på klimaendringene, slås det fast.

– Klimaendringene vil føre til både positive og negative konsekvenser. Vi må håndtere begge deler. Alle må delta i tilpasningen, alt fra enkeltpersoner, næringslivet og organisasjoner til kommuner, fylker og staten, sier Eriksen til Klassekampen.

For femten år siden konkluderte man med at fordelene og ulempene ved klimaendringene utlignet hverandre økonomisk. Nå slås det fast at det vil koste samfunnet, selv om det ikke spesifiseres i kroner.

– Samtidig er det viktig å merke seg at Norge er bedre rustet for klimaendringer enn de fleste andre land, sier han.

Vannkrafta kan ha gode dager foran seg. Magasinene fylles opp av regn vinterstid, og kraftetterspørselen vil øke. Men bransjen kan også rammes av ekstremvær, med økte kostnader til reparasjon.

Norsk havbruk vil både tape og vinne på miljøendringene. Sjøen blir varmere, og det vil påvirke laksen negativt. Det kan også føre til mer lakselus og sykdommer. Men samtidig vil etterspørselen etter laks trolig øke globalt, og prisene vil derfor stige.

Norske husholdninger preges mest av endringene. Ekspertene forventer at årlige skader på private bygg på grunn av skred, flom og storm vil øke med 32 prosent sammenliknet med «gamle dager». Utvalget mener derfor boligverdien kan gå ned. I tillegg kan verdifulle områder gå tapt ved havnivåstigning.

Vått og varmt og turister overalt

Som maler i byggebransjen har Ridvan Ademi opplevd at 

arbeidsgiver har forsøkt å overprøve fastlegen hans ved å bestride sykemeldinger to ganger

Nye tall fra Nav viser en dobling i antall bestridte sykemeldinger siden 2020. Bransjene de ser flest saker i, er i bygg og anlegg og bemanning.

Harald Braathen er leder i Bygningsarbeidernes fagforening i Oslo, som er en del av Fellesforbundet. Han sier de får mange henvendelser om bestridelse av sykmelding, og han tror i tillegg at mange saker aldri når verken deres eller Navs bord.

– Jeg tror det er store mørketall fordi folk ikke tør å si ifra. Det er nok en del som bare godtar at det er sånn, og frykter at om de prøver seg på noe, så ryker jobben også, sier han.

Nav registrerte i fjor rundt 2000 bestridelser av sykemeldinger. Men resultater fra YS Arbeidslivsbarometer kan tyde på at omfanget er større.

I undersøkelsen for 2025, der 2800 respondenter har svart, oppgir 8 prosent at arbeidsgiver har stilt spørsmål ved eller bestridt en sykmelding fra lege de siste 12 månedene. Blant dem som har hatt sykefravær på over sju dager det siste året, svarer 17 prosent at arbeidsgiver har tvilt på sykmeldingen.

Tar man bort de som svarer at dette ikke er relevant, oppgir 22 prosent av 136 respondenter innen bygg og anlegg at arbeidsgiver har stilt spørsmål ved eller bestridt sykmelding det siste året.

Når arbeidsgiver bestrider en sykmelding, ser Nav på det som et forhold mellom arbeidsgiver og den ansatte fram til den ansatte eventuelt søker Nav om forskuttering av sykepenger.

Folk er redde for at det kan føre til represalier.

Frykter store mørketall

Brage Arctander Dingsøyr

Josefine Gjerde

Etter Gaute Skjervø annonserte at han skulle gi seg som AUF-leder forrige uke, kunne Klassekampen rapportere at striden om å overta sto mellom to personer:

Internasjonal leder Fawzi Abdirashid Warsame (27)

Men nå har nåværende nestleder Nimrah Ramzan trukket seg fra kampen om ledervervet.

«Jeg tar ikke gjenvalg til ledelsen i AUF», skriver Ramzan i et innlegg på Facebook.

Dermed står Warsame aleine igjen som kandidat til det mektige vervet, selv om landsmøtet først samles i oktober.

Som leder i AUF troner en ikke bare øverst hos ungdomsorganisasjonen med over tretten tusen medlemmer, men får også plass i Arbeiderpartiets mektige sentralstyre i en tid der partiet styrer landet.

Verken Ramzan eller Warsame ønsker å la seg intervjue av Klassekampen.

Så er det ingen ­hemmelighet at jeg var topp motivert for å ta over ledertrøya etter Gaute.

Toppkandidat trekker seg fra lederstrid i AUF

Maria Høy Hansen

«Sykemelding avvist»

Høsten 2025 jobbet Ridvan Ademi mye. Han malte kommunale bygg i Oslo og Hønefoss, og kontorene til statlige Norges vassdrags- og energidirektorat.

Ademi har en full stilling med arbeidstid på 40 timer i uka. I oktober, november og desember 2025 jobbet han over 30 timer ekstra hver måned, ifølge lønnsslipper og timeregistrering Klassekampen har sett.

Før jul begynte han å få smerter i høyre arm og skulder. Han tenkte det kom til å gå over, men da han kom tilbake på jobb etter juleferien, var smertene fortsatt der, forteller han.

Ademi varslet sin nærmeste leder og oppsøkte fastlegen. Han ble sendt til en ekspert på muskel- og skjelettplager, og 100 prosent sykmeldt i nesten fire uker.

Før to uker var gått, fikk han en e-post fra sjefen med tittelen «Avvist sykemelding».

Arbeidsgiveren mente at han kunne gjøre andre arbeidsoppgaver mens han var sykmeldt fra sine vanlige oppgaver som maler.

Flere måneder seinere er Ademi fremdeles sykmeldt, og har fått medhold fra Nav i at han har rett på sykepenger. Men på grunn av bestridelsen har det tatt lang tid å få pengene, og han har slitt med å betale regninger i tide.

Stadig flere opplever at arbeidsgiver bestrider sykemeldingen deres. I 2020 oppga Nav til NRK at de registrerte under tusen saker i året. Etter det er antallet bestridelser doblet, til 2052 i fjor, viser tall Klassekampen har fått fra Nav.

Vanligst er det i bygg- og anleggsbransjen og blant bemannings- og vikarbyråer.

Ridvan ble ikke trodd av sjefen

Sol Simona Nag

I natt, lenge etter at Klassekampen hadde gått i trykken, spilte de norske herrene sin første kamp i VM mot Irak. Mange av kampene går midt på natta, men takket være midlertidig utvidede skjenketider, kan fotballfans fortsatt få servert øl. Mange kjenner seg kanskje litt redusert i dag som følge av dette.

Sosiologiprofessor Willy Pedersen mener at man snakker for lite om gledene som kommer med promillen. Han misliker de utvidede skjenketidene.

– Det er helt sikkert noen supportere som får det mer gøy. Her er regnestykket tydelig: unntaket skal vare i over en måned, ikke bare under Norges kamper. Kostnadene for samfunnet blir for store.

Pedersen peker på at utvidede skjenketider gir mer vold om natta. Det er godt dokumentert i forskning.

Folkehelseinstituttets undersøkelser av sammenhengen mellom alkohol og vold fra 2019 viser at 20 prosent av voldsskadde pasienter ved Oslo legevakt skadet seg på, eller utenfor, et skjenkested. Av anmeldte voldssaker til politiet i Oslo hadde 13 prosent foregått på skjenkested.

– Tror du utvidede skjenketider også bidrar til fellesskap?

– Nei, her tror jeg politikerne bommet litt. Jeg tror ikke det er et stort behov for å drikke etter klokka tre om natta. Dette er mest en symbolsk politisk markering.

Stortinget vedtok den midlertidige lovendringen, men det er opp til hver enkelt kommune om de ønsker å benytte seg av muligheten. Ifølge en kartlegging fra NRK har 137 av de 227 spurte kommunene tillatt utvidet skjenketid.

Frykter mer vold under VM

Pål Hellesnes

Pernille Ekornrud Grøndal

Samlet godtgjørelse for styrene i norske statseide selskaper økte med 9,8 prosent fra 2024 til 2025. Totalt fikk styrene utbetalt 143,2 millioner kroner. Mest lukrativt var det å sitte i styrene til DNB, Equinor og Norsk Hydro.

Det viser tall fra Statens eierrapport, presentert av næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) på en pressekonferanse tirsdag. Staten har som målsetting at godtgjørelsen skal være «i tråd med alminnelig lønnsvekst». Godtgjørelse er et overordnet begrep for økonomisk kompensasjon, vederlag eller betaling for utbetalt arbeid, tap eller utgifter.

– Vi skal ikke være lønnsledende. Går du til børsen og sammenligner med sammenlignbare selskaper, er de statlige selskapene definitivt ikke lønnsledende, sier Myrseth til Klassekampen.

Til sammenligning var ramma for lønnsoppgjøret for 2025 på 4,4 prosent.

Ifølge rapporten kan økning ut over alminnelig lønnsvekst rettferdiggjøres ut ifra en konkret vurdering av blant annet styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet.

En av styrelederne som har hatt en romslig økning i godtgjørelse, er styrelederen i Statkraft, med en samlet godtgjørelse på 808.000 kroner og en økning på 20,6 prosent.

Også Equinors styreleder har en av de høyere økningene, med 10,8 prosent, og ligger nå på snaue 1,2 millioner.

– Det synes vi er for høyt, sier hovedtillitsvalgt i fagforeningen Equinoransattes forening, Per Helge Ødegård.

Høy vekst i de statlige styrene

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Da Foreningen for Nav-skandalens ofre og jussprofessorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen i går mottok Fritt Ords Honnør, var det Hadia Tajik som delte ut utmerkelsen.

Om Ikdahl og Eriksen sa Tajik at de to hedres særlig for sitt arbeid med rapporten «Eksport av velferdsytelser». De to mente den kunne kaste lys over trygdeskandalen og bidra til å klargjøre hvem som hadde ansvar.

I april tvang Stortinget regjeringen til å legge den fram. Da hadde den vært hemmeligholdt siden 2019 – blant annet av prisutdeler Tajik, som var arbeidsminister da saken sist var oppe i 2022.

Tajik, som var statsråd for Støre, står fortsatt fast på at hun ikke uten videre kunne utlevere et dokument som var utarbeidet av regjeringen Solberg. Men hun ville vært nødt til å gjøre det etter et stortingsvedtak.

– Det er mulig at Arbeiderpartiet ville støttet et vedtak på Stortinget om å be om innsyn i rapporten hvis jeg hadde rådet partiet til å gjøre det da jeg var i posisjon til det i 2022, sa hun under utdelingen.

– Det rådet ga jeg ikke. I ettertid ser jeg at det er et råd jeg burde gitt, fortsatte hun.

Det var leder Rune Halseth som tok imot prisen på vegne av foreningen. Mens jussprofessorene bidro til juridisk presisjon, ga foreningen den menneskelig dybde, ifølge Tajik.

Det vondeste er ikke det som skjedde i fengsel. Det vondeste er det jeg vet nå.

Hadia Tajik innrømmer feil etter trygdeskandalen

Natt til onsdag sparkes Norges VM-eventyr i gang når Norge møter Irak. På utestedet Carls i Oslo rigges det til fotballfest.

– Vi har satt i gang en rekke tiltak, for vi er forberedt på at dette kan bli et helvetes kjør, sier bartender og tillitsvalgt Vebjørn Berg.

I møte med fotballfeberen stiller de med nye rutiner: ekstra vakthold, plastglass i stedet for knuselige glass og et nytt drop in-system.

Carls har lang erfaring med å arrangere fotballarrangementer. Likevel er det ikke alt de kan forberede seg på, særlig ikke når nye konkurrenter dukker opp overalt.

– Vi har snakket mye om hva vi kan forvente, men det er vanskelig når 100 nye steder popper opp og setter opp en skjerm.

Berg forteller at stemninga er delt blant de ansatte: Noen er glade for å kunne se fotballkamp på jobb, andre er mindre interessert.

Han er heldigvis trygg på at deres ansatte får den lønna de har krav på. Det samme tror han ikke gjelder for alle som skal tappe øl under VM.

– Det er helt uhørt, men dessverre ikke helt usannsynlig for folk i denne bransjen, sier han.

Forbereder seg på fotballfeber

Aktuelt

– Tirsdag denne uka kom Riksrevisjonen med en slående rapport som konkluderer med kritikkverdig styring fra Kunnskapsdepartementet. Til tross for langvarig satsing var nesten hver tredje elev i 2022 på det laveste mestringsnivået i lesing, skriving eller regning etter ti år i grunnskolen. Hva forteller det deg?

– Det var ikke veldig overraskende med tanke på de resultatene vi har sett i de seinere åra. Vi har advart lenge mot de funnene rapporten kommer. Samtidig viser det et alvor vi er nødt til å gjøre noe med. Vi er nødt til å ta noen grunnleggende grep for å møte den utfordringen som vi står overfor akkurat nå.

– Synkende ferdighetsnivå er en internasjonal trend, forteller rapporten. Hvordan opplever lærere den trenden?

– Vi hører fra klasserom at det er et synkende konsentrasjonsspenn. Det kan være mange årsaker til det. Mange peker på digitalisering. Men jeg tror det er viktig at vi prøver å se framover på hvordan vi kan få gjort noe med den negative utviklingen.

– Er det naivt å tro man kan motvirke synkende ferdigheter når det er en del av en større internasjonal utvikling?

– Vi er nødt til å tenke oss om, og det kommer til å bli en politisk debatt, men vi i skole- og utdanningssektoren er nødt til å ta grep. Det finnes ingen enkle løsninger, selv om noen politiske partier tror det. Løsningen ligger i å gjenoppreise fellesskolen innenifra. Det må skje fra profesjon, fra forskere, fra skoleledere, fra lærere.

– Riksrevisjonen går langt i å kalle Kunnskapsdepartementets styring for «kritikkverdig». Hva synes du om det?

– Ja, jeg støtter Riksrevisjonen i kritikken. Vi har en skole og et likeverdighetsprinsippene som er under voldsomt press. Det handler om at man har delegert myndighet til kommuner og fylkeskommuner. Det er viktig at staten tar mer overordnet ansvar for de rammene som er i skolen. De må ha større kontroll på rammene og ressursene som man har til råde: Antall elever per lærer, hvem som får oppfølging, individuelt tilrettelagt opplæring og læremidler. Det er ikke lenge siden Riksrevisjonen kom med en like knusende rapport som gikk på manglende læremidler.

– Vil du ha mer konkrete krav fra departementet om hvordan penger og ressurser skal brukes i kommunene?

Man har ­nedprioritert de fagene som ikke blir målt.

Ber oss stole på læreren

Tom Henning Bratlie

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

– 1. juni publiserte Se og Hør et bilde av Marius Borg Høiby sittende i et oppblåsbart basseng sammen med to andre innsatte i Oslo fengsel. Hvorfor var dette bildet av interesse for dere?

– Vi lever av eksklusive bilder. Som jeg alltid har sagt: Tekst kan alle stjele eller sitere, men det kan man ikke med bilder. Vi har fulgt Marius-saken veldig tett helt fra start. Da vi skjønte at det eksisterte et bilde av Marius i et svømmebasseng i fengsel, jobbet vi ganske intenst for å få tak i det. Vi mener bildet har en nyhetsverdi og er av offentlighetens interesse. Snaut to måneder tidligere hadde jo forsvarerne søkt om soning med fotlenke fordi han hadde det så tøft i fengsel og var veldig isolert. Det står ikke i stil med det bildet viser.

– Få minutter etter publisering ble saken tatt ned. På bildet hadde Høiby fått seks fingre, og tatoveringene hans hadde forflyttet seg. Medieoppslag kunne fortelle at bildet var manipulert. Ta oss gjennom prosessen fra publisering til fjerning.

– Jeg har ikke så lyst å gå helt i detalj, men når vi endelig får tak i bildet, er det litt for grovt og kornete. Da prøver vi, som i mange tilfeller, å klare det opp litt. Det som skjer da, er at det blir brukt KI-verktøy til å forbedre bildet. Det skulle ikke ha skjedd, og det burde også blitt oppdaget før publisering. Jeg var ikke klar over at det var brukt KI-verktøy før bildet allerede var ute.

– Var du noen gang i tvil om bildet var ekte?

– Hvor ofte bruker Se og Hør KI-verktøy til å redigere bilder?

– Det har aldri blitt gjort før, og jeg forstår ikke hvorfor i all verden vi gjorde det. Vi har gode nok programmer som ikke er KI. Hvis vi ikke klarer å fikse småjusteringer med Photoshop og de programmene vi alltid har brukt, skal vi ikke publisere bildet. Det er mitt ansvar og min skyld at vi publiserer et KI-redigert bilde.

– Hvilke rammer har dere for hvor mye redigering som er innafor?

Nå: Se og Hør-sjefen snakker ut om bildetabben

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

– De to siste ukene har du på Instagram-kontoen Ikkestresse hengt ut folk som har skrevet nedsettende kommentarer om andre på internett. Du har ringt dem og lagt ut samtalene til over 60.000 følgere. Hvorfor har du tenkt at det var riktig?

– Det er de uteblivende konsekvensene som er den store motivasjonen. Det har vært fritt fram på internett, og det er det fremdeles. Det er helt ville vesten, og det er ingen som tar tak. Veldig mye av det er jo straffbare ytringer.

– Du har også hengt ut en mindreårig. Hva slags grenser har du operert med?

– I utgangspunktet har jeg ikke noe ønske om å henge ut mindreårige. Jeg gjorde en bakgrunnssjekk på vedkommende og fant mye som tyder på at han var over 18 år. Personen kjørte bil, drakk sprit og røykte sigaretter åpent på sosiale medier.

– Men du tok ikke ned videoen når du ble informert om det.

– Nei, det gjorde jeg ikke. Det handler om den situasjonen som oppsto med vedkommende, der hele familien begynte å trakassere meg. Der var jeg tydelig på at han måtte unnskylde kommentaren før jeg slettet videoen.

– Du har sagt du ønsker at folk skal føle frykt for å skrive hets på internett, fordi det er en sjanse for at du henger dem ut. Er det ikke mer bærekraftige måter å hindre hets på?

– Jeg tror ikke den er så bærekraftig. Jeg tror den er litt midlertidig. Det var en som har trakassert meg på nettet i over et år nå, som la ut en video som en slags kritikk mot meg, om at nå er folk redd for å si det de mener i kommentarfeltene. Når han sier «hva de mener», så er det jo rasisme. Det synes jeg er helt fantastisk å høre, at folk er redde for å skrive det. Det kan være folk som vanligvis skriver hatytringer, som vegrer seg og tenker de kanskje kan bli ringt. Men når du stiller spørsmålet sånn, om det er mer bærekraftig, må jeg svare nei, det er det jo ikke. På kort sikt kan det virke ganske effektivt. Antirasisme har vi holdt på med i ganske mange år nå. Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer. Det blir jo bare mer og mer rasisme, er min opplevelse av å lese på internett.

Innenriks

Aktuelt

Torgeir Hoff Skavøy i Legeforeningen mener arbeidsgivere bør ha høy terskel for å bestride sykemeldinger.

Klimaendringene vil føre til et fall i norsk fiske med 35 prosent fram mot 2050, spår regjeringens ekspertgruppe.

Regjeringens samarbeidspartier godtar ikke at strømstøtta utelukker dem med dårligst råd. – Manglende politisk vilje, sier SV-politiker.

EU hindrer Norgespris til fattige

Selv om noen næringer tjener på klimaendringene, er alle tapere i det store bildet, slår en ny rapport fast.

Fagforeningsleder tror mange saker om bestridelse av sykemelding aldri kommer verken til dem eller Nav – fordi ansatte ikke tør å si ifra.

Nestleder i AUF Nimrah Ramzan trekker seg fra lederkampen i ungdomspartiet. Dermed står Fawzi Warsame aleine igjen som kandidat til toppvervet.

«Sykemelding avvist»

Utvidede skjenketider bringer med seg mye morsomt, men kostnadene er større, mener sosiologiprofessor Willy Pedersen.

Styrene i statens egne selskap fikk prosentvis mer i godtgjørelse enn industriarbeiderne fikk i lønnsvekst i fjor.

Hadia Tajik, som delte ut Fritt Ords honnør til Nav-ofre, burde sørget for frigivelse av trygderapport da hun var arbeidsminister, sier hun selv.

Forbereder seg på fotballfeber

Mot veggen

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skoleelever presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll.

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

Torgeir Hoff Skavøy i Legefor­eningen mener arbeids­gi­vere bør ha høy terskel for å bestride sykemel­dinger.

Klima­end­rin­gene vil føre til et fall i norsk fiske med 35 prosent fram mot 2050, spår regje­ringens ekspert­gruppe.

Regje­ringens samar­beids­par­tier godtar ikke at strøm­støt­ta utelukker dem med dårligst råd. – Manglende politisk vilje, sier SV-politiker.

EU hindrer Norgespris til fattige

Selv om noen næringer tjener på klima­end­rin­gene, er alle tapere i det store bildet, slår en ny rapport fast.

Fagfor­enings­leder tror mange saker om bestri­delse av syke­mel­ding aldri kommer verken til dem eller Nav – fordi ansatte ikke tør å si ifra.

Nestleder i AUF Nimrah Ramzan trekker seg fra leder­kampen i ungdoms­par­tiet. Dermed står Fawzi Warsame aleine igjen som kandidat til toppvervet.

«Syke­mel­ding avvist»

Utvidede skjen­ke­tider bringer med seg mye morsomt, men kostnadene er større, mener sosio­logi­pro­fessor Willy Pedersen.

Styrene i statens egne selskap fikk prosentvis mer i godt­­gjørelse enn indu­stri­ar­bei­derne fikk i lønnsvekst i fjor.

Hadia Tajik, som delte ut Fritt Ords honnør til Nav-ofre, burde sørget for frigivelse av trygde­rap­port da hun var arbeids­mi­nister, sier hun selv.

Forbereder seg på fotball­feber

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skole­ele­ver presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdan­nings­for­bundets Geir Røsvoll.

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antira­sistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

Torgeir Hoff Skavøy i Legeforeningen mener arbeidsgivere bør ha høy terskel for å bestride sykemeldinger.

Klimaendringene vil føre til et fall i norsk fiske med 35 prosent fram mot 2050, spår regjeringens ekspertgruppe.

Regjeringens samarbeidspartier godtar ikke at strømstøtta utelukker dem med dårligst råd. – Manglende politisk vilje, sier SV-politiker.

Selv om noen næringer tjener på klimaendringene, er alle tapere i det store bildet, slår en ny rapport fast.

Fagforeningsleder tror mange saker om bestridelse av sykemelding aldri kommer verken til dem eller Nav – fordi ansatte ikke tør å si ifra.

Nestleder i AUF Nimrah Ramzan trekker seg fra lederkampen i ungdomspartiet. Dermed står Fawzi Warsame aleine igjen som kandidat til toppvervet.

«Sykemelding avvist»

Utvidede skjenketider bringer med seg mye morsomt, men kostnadene er større, mener sosiologiprofessor Willy Pedersen.

Styrene i statens egne selskap fikk prosentvis mer i godtgjørelse enn industriarbeiderne fikk i lønnsvekst i fjor.

Hadia Tajik, som delte ut Fritt Ords honnør til Nav-ofre, burde sørget for frigivelse av trygderapport da hun var arbeidsminister, sier hun selv.

Forbereder seg på fotballfeber

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skoleelever presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll.

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer