Stine Gudmundsen Bergo

#fff

Stater som ikke klarer å gjøre sitt absolutt ytterste for å holde økningen i verdens gjennomsnittstemperatur under 1,5 grader, kan bryte folkeretten.

Det var den klinkende klare konklusjonen fra Den internasjonale domstolen (ICJ) i forrige uke.

Den slo fast at land må gjøre alt de kan for å kutte utslipp, stanse støtte til fossil energi og kompensere land og folk som rammes av klimaskader. Hvis ikke kan det straffe seg.

Jussprofessor og ekspert i internasjonal miljørett ­Christina Voigt sa til Klassekampen forrige uke at uttalelsen var 

overraskende tydelig og vil få store rettslige følger

Samfunnsviter og folkerettsjurist Cecilie Hellestveit er helt enig.

– Det er virkelig en dramatisk beslutning fra ICJ. Det er et stort steg framover, og beslutningen vil ha tung folkerettslig vekt, sier hun.

– Er du enig i at å påføre ­klimaskade kan bryte folke­retten?

– Nå har jo ICJ uttalt seg om det, så da vil konklusjonen fra folkerettseksperter være ja. Domstolen har avklart hvordan mye klimarett skal tolkes og avklarer staters ansvar.

Noen snakker om uttalelsen som en søksmålsoppskrift.

Hellestveit spår flere klimasøksmål

Magnus Vold Rygge

Synne Folstad Moen

En gang var Norge et land som hadde lav ulikhet, ­demokratisk kontroll over viktige naturressurser, langt høyere skattlegging av de rikeste, et velfungerende offentlig helsesystem og et tungt regulert boligmarked som sørget for bolig til alle. Selv høyresida måtte spille etter de sosialdemokratiske spillereglene.

Så kom nyliberalismen, og med den en rekke reformer som fra 1980-årene endret hvordan Norge fungerte. Vi fikk økende ulikhet og etter hvert et mer brutalt konkurransesamfunn.

Det er i alle fall bildet Rødt-politiker og forfatter Mímir Kristjánsson tegner opp i sin nyeste bok, «Gjør Norge greit igjen – et manifest for å gjenreise annerledes­landet» – som kan sees som en slags oppfølger til hans «Hva ville Gerhardsen gjort?» fra 2018.

– Politikken er preget av sånne dag-til-dag-debatter. Av og til må man spørre seg om hva som er det store bildet og om hvor vi er på vei. Dette er et forsøk på å samle tankene litt, forklarer han.

Boka tar for seg den kraftige høyredreiningen i norsk politikk siden 80-tallet og hvordan det nå er de markedsliberale spillereglene som får sette sitt preg på samfunnet og politikken. For eksempel har høyresida langt på vei lykkes i å skape et bilde av et næringsfiendtlig Norge, en slags «siste sovjetstat», til tross for at skattenivåene i dag er langt lavere enn de var på Einar Gerhardsens tid, sier Kristjánsson. Dette lykkes, mener han, fordi hele det politiske feltet har blitt flyttet mot høyre.

Det sosialdemokratiske annerledeslandet Norge erklærer Kristjánsson langt på vei for dødt.

– Einar Førde sa triumferende i sin tid at vi alle var blitt sosialdemokrater. Nå er det ingen som er sosialdemokrater i Norge lenger, sier han.

Det som gjenstår, er noen sosialdemokratiske livsløgner. For Kristjánsson var det en Dagbladet-sak om matkøer i Oslo fra mars 2021 som fikk han til å innse at dagens Norge ikke stemmer overens med bildet av det egalitære annerledeslandet.

Når Lenin sikter på månen, er det mulig for Gerhardsen å lande på taket.

Stikker hull på den norske likhets­myten

Jonas Henmo

#000

– Har vi ikke litt for mange tullestudier i Norge?

Før helgen la stortingsrepresentanten for Høyre ut et innlegg på Facebook der han kritiserte at det brukes «enorme summer på studier det er vanskelig å se noen samfunnsmessig verdi av».

Som eksempler ramset Frølich opp studier som «Sosial bærekraft», «Kjønn, seksualitet og mangfold», «Bærekraft og kultur» og «Interkulturelle relasjoner».

Det ukonvensjonelle utspillet har vakt sterke reaksjoner. På sosiale medier trekker flere linjer til det som skjer i USA, der president Donald Trump er i full krig mot «woke» i utdanningsinstitusjoner og fyord som «likestilling» og «mangfold».

Selv mener Frølich han setter fingeren på noe viktig.

– Noen må ta steget fram og stille et sånt «forbudt» spørsmål. Det har vært interessant, for tilbakemeldingen har vært veldig stor. Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger på privaten, også fra innenfor akademia, fra professorer på høyt nivå, sier han.

Poenget, ifølge Frølich, er at vi har et stort behov for folk innenfor en rekke samfunnssektorer, som helse, utdanning, ingeniørfag og IT. Da må det være helt greit for politikere å etterspørre en prioritering.

Spørsmålet er om vi trenger egne, dedikerte studier til dette.

– Vi utdanner folk til irrelevans

Daniel Hesby Hansen

Sylvi-koden

Utafor Sveberg handelssenter i Malvik kommune i Trøndelag rigger lokale Frp-krefter til valgkampstand. På tross av at partiet deres allerede flyr høyt på meningsmålingene i både Nord- og Sør-Trøndelag, stiller de med både vaffeljern, isdisk og litervis med kaffe for å tekkes velgerne.

Sammenliknet med stortingsvalget for fire år siden ligger Frp an til å gjøre et byks fra 11,6 til over 20 prosent.

Høyre har gått kraftig tilbake. Men det kan se ut som det ikke bare er misfornøyde Høyre-velgere som lar seg lokke av den mørkeblå konkurrenten.

Det tyngste artilleriet ruller inn på parkeringsplassen omtrent samtidig som de lokale aktivistene får dreisen på vaffeljernet. Partileder Sylvi Listhaug og bobilen hennes har vært på Nord-Norge-turné, og nå har turen kommet til Malvik.

Hun har all grunn til å være fornøyd med eget parti.

Frp er det soleklart største partiet på borgerlig side. Det er også tilfellet her i Trøndelag, men her er det ikke Høyres fall som ligger bak Frps framgang. Mens Høyre her ligger ganske stabilt på meningsmålingene, har Senterpartiet stupt omtrent like mye som Frp har vokst.

Det kan se ut som Listhaugs framgang består i å tekkes velgere som for fire år siden satte sin lit til at Trygve Slagsvold Vedum og Sp skulle klare å stagge bensinprisene og målbære distriktene i storting og regjering.

En av disse velgerne er Vegard Sørlie, som har vært på kjøpesenteret og handlet, og nå slår an en prat med det han håper blir Norges neste statsminister.

Sylvi ville vært et friskt pust som statsminister. Jonas har gått litt ut på dato.

Nærkamp i Trøndelag

Oskar H. Tveitdal

Vilma Taubo

Varsler krise i barnehagene

Marcus Vonk og Christina Øystrøm er barnehagelærere på Tøyen i Oslo. Mens det er skrikende mangel på barnehagelærere i mange kommuner, tar stadig færre samme yrkesvalg som de to.

Fredag kom nye tall fra årets opptak til høyere utdanning, som viser at nedgangen i søkere som har fått tilbud om plass ved et barnehagelærerstudie fortsetter. I år har 2078 søkere fått plass, en nedgang på 26 prosent fra fjorårets 2823.

I år var det 16 prosent færre søkere som hadde barnehagelærer som sitt førstevalg enn året før. I løpet av de siste tre årene er antallet søkere nesten halvert.

Barnehagelærerne på Tøyen tror økt lønn kunne fått flere til å velge barnehagelærerutdanning.

– Det har blitt så mye fokus blant unge på penger og økonomi, så hadde lønna økt noen hakk, hadde man kanskje kunnet rekruttere inn flere unge, sier Marcus Vonk.

– Sammenliknet med en del andre yrker får du ikke noe igjen for å gjøre en veldig god og viktig jobb. Hadde jeg jobbet med IT, kunne jeg fått bonus på bonus, men som barnehagelærer får du ikke noen belønning for hardt arbeid.

– Julegaven vår i år var en Troika, liksom, legger Øystrøm til.

Dette henger tett sammen med bemanningskrisa.

Færre blir barnehage­lærer

Pål Hellesnes

EU vil innføre vernetoll på ferrolegeringer – legeringer med jern som viktig element – fordi import har ført til ­«alvorlig skade» på ­industrien i EU, meldte NRK fredag.

EU har varslet Norge gjennom et brev til EØS-landene, og viser til artikkel 113 i EØS-avtalen, som regulerer beskyttelsestiltak.

Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri – NHO-foreningen som organiserer den kraftkrevende industrien – sier de ser svært alvorlig på saken.

– Vi kommer ikke til å slå oss til ro med dette på noen som helst måte. EU er vårt viktigste marked, sier han.

Bakgrunnen for saken er handelskrigen mellom USA og EU. EU har som følge av den varslet at de vurderer slike tiltak, slik Klassekampen skrev om tidligere i år. Solberg mener Norge burde være unntatt fra å bli rammet.

Både gjennom frihandelsavtalen fra 1973 og EØS-avtalen er Norge egentlig sikret tollfrihet for industrivarer til EU. EØS-avtalens artikler 112 og 113 åpner for vernetiltak dersom «alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt».

– Vi er gjennom EØS underlagt alle andre vilkår som europeisk industri jobber under. Vi er underlagt EUs kvotesystem, og i realiteten den felles strømpolitikken, samt andre reguleringer for helse, miljø og sikkerhet. Vi mener Norge er del av det indre markedet, og skal være på innsida av beskyttelsestiltak, sier han.

– Mener dere at EU da bryter EØS-avtalen om de innfører vernetoll mot Norge?

Vi kommer ikke til å slå oss til ro med dette på noen som helst måte.

EUs tollplaner kan ramme Norge hardt

Ole Magnus Rapp

De vil tape millioner dersom de må selge huset de bygger

Omgitt av skog og bratte fjell har grunnarbeidet startet. Tomten fikk de gratis fra Kvænangen kommune, men alt annet må de betale selv. Det er fem år siden sist et nytt hus ble bygd i kommunen, og husbyggerne har møtt på utfordringer folk i sentrale strøk ikke kan drømme om.

Sara (36) og Robin (34) Liebert har gått grundig til verks og analysert pluss og minussider ved husbyggingen. De understreker at de ikke er drømmere, og at de vet hva de har begitt seg ut på. Hun er lærer med lang erfaring fra ulike skoler. Han er sivilingeniør innen kunstig intelligens og robotteknologi, og jobber med nasjonale og internasjonale kunder fra hjemmekontor.

– Både Husbanken og vår faste bank har nærmest frarådet oss å bygge her. De har flere ganger spurt «hvorfor Kvænangen?». Samtidig ønsker Norge distriktsbosetting, sier Robin.

Han sier Husbanken vil finansiere 90 prosent av boligen, men å motta byggelån mens bygging pågår er et problem.

– Vår bank vil finansiere inntil 50 prosent av byggelånet, og ser ikke på Husbankens finansiering som noen garanti. Uten lån fra våre foreldre ville vi ikke maktet egenkapitalen denne byggingen krever, sier han.

Et annet ungt par i kommunen betalte for å få tomta klargjort, men fikk ikke finansiert bolig. De ga derfor opp.

I nabobygda Langfjordbotn er det to familier som i flere år har jobbet for å realisere husdrømmen, men de møter kun utfordringer. I nabokommunene Loppa og Hasvik er det ingen nybygging.

Familien Liebert er noe enhver distriktskommune drømmer om: De har to små barn, høyere utdanning og jobber med sikker inntekt over gjennomsnittet – og de satser på Kvænangen. I fjor tapte kommunen 27 millioner kroner i statlige overføring, dette fordi folketallet gikk ned.

Det vi gjør er ingen investering, det er vi veldig klar over.

Husets verdi halveres idet familien flytter inn

Økonomisk politikk og skatt ligger an til å bli en viktig strid i valgkampen. Investor Øystein Stray Spetalen kastet nylig bensin på bålet, da han i et intervju med Nettavisen advarte i kraftige ordelag mot fire nye år med Arbeiderpartiet ved makta.

«Nordmenn under Støre har blitt 30 prosent fattigere enn polakkene,» sa han til avisen.

Uttalelsene hans om norsk økonomi får lite støtte av økonomer som Klassekampen har snakket med.

– Dette er en sær sammenligning. Det er unaturlig å sammenlikne oss med et land som er i økonomisk gjeninnhenting, sier sjeføkonom i Sparebank1 Markets Harald Magnus Andreassen.

Polen har hatt høyere vekst enn Norge over lengre tid, opplyser han, men dette skyldes en innhentingsfase etter at Polen gikk vekk fra kommunismen og ble en del av det globale markedet.

At Støre-regjeringen skal ha ført til at Norge ligger bakpå i levestandard eller kjøpekraft i forhold til Polen, har man ikke belegg for å hevde, ifølge sjeføkonomen.

Heller ikke når man sammenligner Norges økonomi med likere land, er bildet spesielt dystert. Andreassen opplyser at Norge de siste årene har hatt høyere vekst enn andre land det er vanlig å sammenlikne oss med.

Ifølge Spetalen er Arbeiderpartiets høye skattenivåer årsaken til at «flinke folk og investorer forlater landet». Han antyder også at regjeringens skatte- og næringspolitikk har skylda for den svake kronekursen, noe som han igjen mener fører til høye renter.

Spetalen er sikkert en god investor med godt nettverk, men han er ingen skolert samfunnsøkonom.

Slakter Spetalens analyse

Blant kommunenes mange forslag til innsparinger er det flere som vil redusere antallet kirker. Men dette er ingen enkel prosess. Staten svarer med å heller gi mer til å holde i hevd landets over 1600 kirker.

Hasvik kommune var gjennom en lang diskusjon med flere departementer da de for noen år siden ville avvigsle og få Dønnesfjord kirke ut av kommunens budsjett. Men Riksantikvaren sa nei og bevilget i stedet 750.000 kroner til oppussing. Nå står kirka i den fraflyttede bygda nymalt og fredet.

– Vi vet at kommuner ønsker å kutte i budsjetter, og at kirkene er nevnt, men de siste årene er det kun en håndfull av Den norske kirkes bygg som er «lagt ned», sier Jan Rune Fagermoen, ­assisterende direktør i Kirkerådet.

Han sier noen ­kommuner ser seg nødt til å stenge ­kirker i perioder grunnet høy ­strømpris og liknende, men at kommunene jevnt over tar ansvar for kirkebyggene sine.

Fagermoen oppfordrer kommunene til å vedlikeholde kirkene. Etter omstillingen av Opplysningsvesenets fond (OVF), i forbindelse med at man i fjor skilte kirke og stat, er det nå omtrent ti milliarder kroner i et kirkebevaringsfond.

– Norske kommuner bruker årlig omtrent 700 millioner kroner på vedlikehold av sine kirker. Nå har dette fondet tilgjengelig 500 millioner hvert år som kommunene kan søke om, sier Jan Rune Fagermoen.

– Folkekirka er grunnlovfestet, og kommunene har ­økonomiske forpliktelser. Kirkene er en del av norsk historie som vi må ta vare på, sier Fagermoen og viser til at støtte til kirker også er innbakt i de statlige rammeoverføringene kommunene mottar.

Kirkene er en del av norsk historie som vi må ta vare på.

Kirkene kan få 500 millioner

NHO ut mot Aps skattekutt

Før sommeren lanserte finansminister Jens Stoltenberg (Ap) et forslag om en prøveordning der 100.000 unge mellom 20 og 35 år får et skattefradrag på arbeidsinntekt på opptil 27.500 kroner i året.

Ideen er å undersøke om denne typen skattekutt vil friste flere unge til å jobbe. Forsøksordningen vil kunne koste en halv milliard i året i tapte skatteinntekter. Det er lite vel anvendte penger, mener Næringslivets ­Hovedorganisasjons underforening NHO Service og Handel.

– Det er ingen tvil om at det trengs flere tiltak for å få unge i arbeid, men dette forslaget er kostbart og lite treffsikkert. Regjeringen erkjenner selv at effekten er usikker. Man bør satse på noe mer målrettet, sier direktør for arbeid og inkludering Kenneth Stien til Klassekampen.

Ideen om å gi skattekutt til unge for å lokke dem inn i arbeidslivet, er ikke ny. Solberg-regjeringen lanserte forslaget i 2021, og skatteutvalget drøftet ideen i 2022. Lignende ordninger er innført i nabolandene Finland, Sverige og Danmark.

Forslaget om forsøksordningen er nå på høring, og i sin høringsuttalelse skriver NHO-foreningen at forslaget «bærer preg av en forenklet tilnærming til utenforskap, og ikke en forståelse for det dypt menneskelige og strukturelle problemet det faktisk er.»

– Vi vet at arbeidsinkludering er komplisert. De det er snakk om har gjerne nedsatt arbeidsevne, eller har vært lenge utenfor arbeid og utdanning på grunn av sosiale eller helsemessige årsaker, sier Stien.

Han understreker at han deler regjeringens ønske om å få flere over i arbeid eller utdanning.

– Ifølge Nav er det i dag 50.000 personer med nedsatt arbeidsevne under 30 år som står helt utenfor arbeidslivet. Mange venter på å få et arbeidsrettet tilbud. Det har vært en vekst på ti prosent i denne gruppa, så det trengs kraftfulle virkemidler.

Forslaget er kostbart og lite treffsikkert.

Ut mot Aps skattekutt

Håvard Yttredal

Truer med å melde seg ut 

Da han ble pensjonist i 2021, hadde Jens Brun-Pedersen vært pressesjef i Human-Etisk Forbund (HEF) i 22 år. I fjor mottok han forbundets hederspris.

I en sak om pristildelingen på forbundets egne nettsider omtales han som offentlighetens HEF-ansikt.

Nå er Brun-Pedersen skuffa over organisasjonen han tilbrakte store deler av sitt yrkesaktive liv i. HEF er for tause om Palestina, mener han.

– Jeg forventer at Human-Etisk Forbund, med de verdiene vi står for – rettsstat, demokrati, menneskeverd og menneskerettigheter – tar en klar stilling til denne ­konflikten, sier Brun-Pedersen.

Han mener det rammer forbundets troverdighet at organisasjonen ikke er tydeligere.

– Det vil gjøre at noen vil stille spørsmål ved vår integritet, sier han.

Ifølge den tidligere pressesjefen er forbundet er unikt posisjonert til å uttale seg kraftig.

– I alle de årene jeg jobbet der, var jeg veldig stolt av at Human-Etisk Forbund sto i spissen mot antisemittisme. Da synes jeg vi både har ­tyngde og autoritet til å stå i front mot den rasismen og undertrykkelsen mot ­palestinerne som vi ser i vår samtid.

Truer med å melde seg ut

Tom Henning Bratlie

Det sier Ingunn Reistad Jacobsen, leder for yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet.

Sommervarmen har gitt stor skogbrannfare rundt i Norge, og branner har blusset opp flere steder. I gårsdagens Klassekampen 

 om at det norske brannvesenet mangler folk og utstyr til å håndtere en virkelig stor brann.

Ifølge Jacobsen i Fagforbundet, som organiserer mange brannfolk, sliter brannvesenet utenfor de store byene med å rekruttere folk, fordi de over tid har fått for mange oppgaver. Det er tilbakemeldingen hun over lengre tid har fått fra brannsjefer rundt i distriktene.

– All den tid trenden med færre politistasjoner og ambulansetjenester i distriktene bare fortsetter, så får brannfolkene rett og slett for mye å gjøre, sier hun.

– De må både rykke ut til brann og hjelpe Olga på 82 opp i senga igjen.

Rekrutteringen i byene derimot mener hun er upåklagelig.

– I byene er det nesten mer enn nok. Der er det lange køer for å bli konstabel.

Sentraliseringspolitikken har brannfolkene absolutt kjent på.

Uroes av for få brannfolk

Aktuelt

Kjemiker Alexander Sandtorv smører på med homosalat, men har hemmelig nummer

– Samtidig som sola fortsetter å steke rundt i landet, ser det ut til å bre seg en skepsis mot solkrem i deler av befolkningen. Det er ikke så ofte vi i Klassekampen driver med forbrukerjournalistikk, men det er jo snakk om liv og død her!

– Ja. Dette har jeg snakket og skrevet veldig mye om.

– Aller først: Hva er egentlig solkrem?

– En krem som inneholder såkalte UV-filtre, som beskytter mot UV-stråling fra sola. Jeg kaller det et flytende skjold.

– Og disse UV-filtrene kan være enten mineralske eller kjemiske.

– Ja, det er de to store kategoriene. De mineralske kommer fra mineralriket, og er finfordelte partikler med bergarter. De kjemiske er laget i et laboratorium. De er ikke partikler, men løst opp og blandet inn i solkremen. Begge deler finnes på markedet, og noen kremer har en kombinasjon.

– På sosiale medier anbefaler folk å styre unna de kjemiske variantene, fordi disse kan inneholde ekle stoffer som kludrer med hormonene våre. Er det en anbefaling du stiller deg bak?

– Noen av disse kjemiske UV-filtrene har fått et veldig dårlig stempel, nemlig «mistenkt hormonhermer», som høres helt forferdelig ut. I det vitenskapelige miljøet har det vært en diskusjon om disse stoffene har evnen til å klusse med hormonsystemene våre. Dette har blitt risikovurdert av VKM (Vitenskapskomiteen for mat og miljø, journ.anm.) her i Norge, som har landet på at det er trygt. Min mening har likevel vært at jeg synes de stoffene skal fases ut. Jeg er opptatt av føre var-tiltak og synes vi skal ha litt lavere terskel for å kutte ut ting. I tillegg tror jeg de stoffene gjør at folk blir redde for solkrem.

– Her snakker vi altså som stoffer som benzophenone-3, octocrylene …

Terskelen for å kutte kjemiske stoffer ut av produksjon har vært litt i favør av industrien.

Ikke redd for «big solkrem»

– I et nytt notat viser Civita at flere personer med formuer over 50 millioner kroner flyttet ut i løpet av 2022 og 2023 enn under hele regjeringsperioden til Erna Solberg (H). Ble du overrasket?

– Nei. Det har vært skrevet så mye i pressen om utflytting, og estimater har pekt i samme retning. Det vi har gjort nå, er å bruke denne statistikkdatabasen til å gå inn og se hva som faktisk skjer. Uansett hvordan du vrir og vender på det, er det en påfallende stor forskjell mellom de to regjeringsperiodene.

– Er det Støre-regjeringens skattepolitikk som gjør at rike nordmenn flytter til Sveits?

– Hehe, dette er ingen årsaksanalyse. Vi har ikke kunnet si sikkert at skattepolitikken direkte har ført til økt utflytting, men ser man nøye på tallene, ser man at denne utflyttingen startet med en gang regjeringsskiftet ble klart høsten 2021.

– Vi valgte utflytting som det første av flere temaer. Vi ville undersøke om det pressen skrev om, var riktig. Det er viktig å forholde seg til tall på dette. Når vi har analysert de menneskene som har over 50 millioner i formue, er ikke antallet så høyt, men utflyttingen skjer også i større grad for formuer ned mot 10 millioner.

– USA skattlegger statsborgere hele livet. Hva med å innføre en lengre skatteplikt for norske statsborgere som flytter utenlands etter at de, tross alt, har tjent seg rike her?

–Jeg er ikke så opptatt av at de skatter til Norge hele livet, men at man har et skattesystem som gjør at folk velger å bli. Mobilitet bør være naturlig og ikke skyldes spesielle rammebetingelser. Når det gjelder ­eierbeskatning, bør vi prøve å harmonisere oss litt mer med våre naboland.

– Før Jens Stoltenberg (Ap) sin skattereform i 2006 tok mange ut unormalt store utbytter fra selskapene sine, for å skyte de inn i selskaper igjen som skattefri innskutt egenkapital. Én teori er at store deler av skatteflukten kan ha å gjøre med at disse reservene er brukt opp, og at det derfor blir for enkelt å hevde at det kun skyldes Støres skattepolitikk. Hva tenker du?

Norsk næringsliv klarer seg, selv med denne skatten.

Bli hvis du kan, reis hvis du må betale formuesskatt

– Bergen har hatt en regel om å kalle opp gater og plasser etter kvinner. Nylig gikk det borgerlige flertallet vekk fra dette, med begrunnelsen at samfunnsbidrag – ikke kjønn – skal avgjøre hvem man hedrer i bybildet. Hva er galt med det?

– Det ligger en maktubalanse i hvordan man vurderer samfunnsbidrag. Dette har historisk sett ført til at kvinner er underrepresentert i det offentlige rom, blant annet i form av skilt og statuer. Vedtaket fra 2021 skulle på sikt bidra til å gjøre noe med dette, og nå som det er reversert, vil kvinner fortsette å komme skeivt ut.

– Fordi menn bidrar mer til samfunnet, eller i det minste på en mer synlig måte?

– Ja, det framstår ofte som at menn bidrar mest. Det handler om at vi har et mannlig perspektiv på hva slag bidrag som teller mest. Kvinner har alltid bidratt – de har vært omsorgspersoner, de har deltatt i motstandsbevegelser og de har vært med på å bygge opp demokratiet vårt. Men deres bidrag har ikke blitt vurdert som like viktige som menns, og med reverseringen av hovedregelen om kvinnenavn er jeg redd det kommer til å fortsette å være slik, også i Bergen.

– Byutviklingsbyråd Eivind Nævdal-Bolstad fra Høyre sier at de fortsatt skal jobbe mot kjønnsbalanse, men at man ikke trenger et rigid regelverk som hindrer kommunen fra å hedre menn som fortjener det.

– Det kan han si, men selv med hovedregelen på plass har det borgerlige byrådet valgt å gjøre unntak for å prioritere menn. Disse får dessuten gjerne mer sentrale og innbydende plasser oppkalt etter seg enn det kvinner gjør. At det borgerlige byrådet jobber for kjønnsbalanse, tror jeg når jeg får se det, for de viser gang på gang at de prioriterer menn. De viste til stram økonomi og avsluttet «Kvinner på sokkel»-prosjektet som skulle gi oss flere kvinnelige statuer, for å i neste omgang bla opp for å pynte fortauene med Jon Fosse-sitater.

– Det med Fosse setter kanskje tematikken på spissen. Mange vil nok være enige i at det er viktig å løfte fram kvinner som ikke har fått anerkjennelsen de fortjener. Samtidig ville det vært rart å ikke gi Jon Fosse en plass i bybildet, når Vestlandet med ham fikk sin første Nobels litteraturpris?

– Jo – men vi har også mange bra damer som har bidratt stort til byen og verden, og hvis de hele tida må vente på enhver mannlig prisvinner, kommer vi til å fortsette i det samme sporet. Akkurat her er det heller ikke snakk om å prioritere hvem som få en plass oppkalt etter seg; man kunne fint satt opp statuer av viktige bergenskvinner samtidig som man nedfelte sitater av Jon Fosse. Byrådet valgte å bare gjøre sistnevnte.

– Regel eller ei – det har ikke kommet noen nye gater med kvinnenavn de siste sju årene. Det har kommet noen plasser oppkalt etter kvinner, men også noen oppkalt etter menn. Disse føringene har tydeligvis ikke så mye å si?

Kanskje man kunne tålt at det var flere kvinner enn menn?

Innenriks

Aktuelt

Folkerettsjurist Cecilie Hellestveit mener forrige ukes klimauttalelse fra ICJ også vil få betydning for Oljefondet.

Matkøene i Oslo fikk Rødt-politiker og forfatter Mímir Kristjánsson til å innse at Norge ikke lenger er det sosialdemokratiske annerledeslandet det en gang var. I sin nye bok argumenterer han for å gjenreise det.

Peter Frølich (H) mener vi har for mange «tullestudier» og hevder det renner inn med tilbakemeldinger fra akademikere som er enige med ham.

Sylvi-koden

Varsler krise i barnehagene

Dersom EU innfører toll på ferrolegeringer fra Norge, kan konsekvensene bli alvorlige. – Prinsipielt problematisk, sier Norsk Industri.

De vil tape millioner dersom de må selge huset de bygger

Slakter Spetalens analyse

Norske kommuner bruker årlig 700 millioner kroner på å ta vare på kirker. Nå kan de få de 500 millioner kroner mer fra et statlig fond.

NHO ut mot Aps skattekutt

Truer med å melde seg ut

Uroes av for få brannfolk

Mot veggen

Kjemiker Alexander Sandtorv smører på med homosalat, men har hemmelig nummer

Det hjelper ikke for omfordelingen i samfunnet å beslaglegge formuene til de rikeste, sier Mathilde Fasting i tankesmien Civita.

Alle skal være representert i Bergens gater og smau, med unntak av hvite, heterofile menn, mener SVs Eira Garrido.

Folke­retts­jurist Cecilie Hel­les­tveit mener forrige ukes klimaut­ta­lelse fra ICJ også vil få betydning for Oljefondet.

Matkøene i Oslo fikk Rødt-politiker og forfatter Mímir Kristjáns­son til å innse at Norge ikke lenger er det sosial­de­mo­kra­tiske anner­le­des­landet det en gang var. I sin nye bok argu­men­terer han for å gjenreise det.

Peter Frølich (H) mener vi har for mange «tulle­stu­dier» og hevder det renner inn med tilbake­mel­dinger fra akade­mi­kere som er enige med ham.

Sylvi-koden

Varsler krise i barne­ha­gene

Dersom EU innfører toll på ferro­le­ge­ringer fra Norge, kan konse­kven­sene bli alvorlige. – Prinsi­pielt proble­ma­tisk, sier Norsk Industri.

De vil tape millioner dersom de må selge huset de bygger

Slakter Spetalens analyse

Norske kommuner bruker årlig 700 millioner kroner på å ta vare på kirker. Nå kan de få de 500 millioner kroner mer fra et statlig fond.

NHO ut mot Aps skattekutt

Truer med å melde seg ut

Uroes av for få brannfolk

Kjemiker Alexander Sandtorv smører på med homosalat, men har hemmelig nummer

Det hjelper ikke for omfor­de­lingen i samfunnet å beslag­legge formuene til de rikeste, sier Mathilde Fasting i tankesmien Civita.

Alle skal være repre­sentert i Bergens gater og smau, med unntak av hvite, heterofile menn, mener SVs Eira Garrido.

Folkerettsjurist Cecilie Hellestveit mener forrige ukes klimauttalelse fra ICJ også vil få betydning for Oljefondet.

Matkøene i Oslo fikk Rødt-politiker og forfatter Mímir Kristjánsson til å innse at Norge ikke lenger er det sosialdemokratiske annerledeslandet det en gang var. I sin nye bok argumenterer han for å gjenreise det.

Peter Frølich (H) mener vi har for mange «tullestudier» og hevder det renner inn med tilbakemeldinger fra akademikere som er enige med ham.

Varsler krise i barnehagene

Dersom EU innfører toll på ferrolegeringer fra Norge, kan konsekvensene bli alvorlige. – Prinsipielt problematisk, sier Norsk Industri.

Det hjelper ikke for omfordelingen i samfunnet å beslaglegge formuene til de rikeste, sier Mathilde Fasting i tankesmien Civita.

Alle skal være representert i Bergens gater og smau, med unntak av hvite, heterofile menn, mener SVs Eira Garrido.