Ida Søraunet Wangberg

Christopher Olssøn

#fff

#000

I fjor satt Bærum, Norges femte største kommune, igjen med 907 millioner kroner etter at alle kostnader var ­betalt.

Samtidig skal det borgerlige flertallet i en av landets rikeste kommuner spare én milliard kroner i løpet av de neste årene.

– Det er helt sinnssykt at de ber de ansatte i kommunen gå for lut og kaldt vann samtidig som de sparer én milliard kroner, sier Helene Straith, leder i Foreldreutvalg for barnehagene i Bærum.

Hun har to barn i barnehage, en av dem er fem år gamle Clara, og har de siste årene jobbet for å få kommunen til å gi barnehagene nok penger til å innfri bemanningsnormen.

Før jul fikk hun beskjed om at kommunen ikke har råd til å bruke de ekstra pengene stortingsflertallet bevilget til toppa bemanning i barnehagene til å øke bemanningen.

På samme tid er 6 prosent av kommunens inntekter i 2025 blitt stående ubrukt.

– Jeg blir faktisk litt målløs. Dette går direkte utover de mest sårbare innbyggerne: barnehagebarn, skolebarn og eldre. Det er rett og slett provoserende, sier Straith.

Blant landets største kommuner er Bærum den dårligste til å sørge for nok barnehagelærere på jobb, viser nye tall omtalt av Utdanningsnytt.

Fortviler over kutt i Bærum

Ole Magnus Rapp

Sjeldne jordartmetaller ble presset opp fra klodens indre via vulkaner for 580 millioner år siden. Nå er disse metallene svært ettertraktet både til magneter som styrer mye av vår elektronikk, i mobiltelefoner, vindmøller, nye elbiler og mye, mye mer.

– De påviste mengdene med sjeldne jordartmetaller i Fensfeltet er et unikt og ekstremt spennende funn. I Europa-sammenheng er potensialet stort, sier geolog Halfdan Carstens.

Han ber regjeringen sørge for at gruvedrift i Fensfeltet kommer i gang raskest mulig. Gruvedrift er kontroversielt på grunn av miljøkonsekvensene, og flere miljøorganisasjoner har protestert mot planene for deponering av gruveavfall.

Carstens mener Fensfeltet er så viktig at myndighetene må få fortgang i planene om drift, selv om saken kan koste politisk.

– Nå sitter vi på en ressurs som verden trenger og som kan gjøre Europa mindre avhengig av blant annet Kina. Går alle gode krefter sammen, forventer jeg oppstart innen fem år, sier han.

Carsten har vært redaktør i tidsskriftet GEO i 25 år og følger norsk mineralnæring tett.

Fensfeltet i Nome kommune i Telemark dekker cirka fem kvadratkilometer. Det var gruvedrift på arealet allerede fra 1600-tallet, men uttak av jernmalm tok slutt i 1957. Helt fram til 1965 ble det utvunnet niob, som brukes i superledende magneter.

60 år seinere er det enorm etterspørsel etter de 17 grunnstoffene som kalles sjeldne jordartmetaller. De forekommer i rikt monn i Fensfeltet.

Tror på drift i Fensfeltet i 2031

Brage Arctander Dingsøyr

Penger i plastposer, ulvepels og karaoke. Slik var norsk fredsarbeid på 90-tallet. 

Norges fredsdiplomati på 1990-tallet var preget av improvisasjon og grep som «faller utenfor diplomatisk kutyme». Det mener Ada Nissen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Nissen kjenner norsk fredsarbeid godt. Hun har forsket på fredsforhandlingene i Sri Lanka, Sudan, Guatemala og mellom Palestina og Israel i Oslo-prosessen.

I tillegg har hun en doktorgrad om norsk fredsdiplomati i perioden fra 1989 til 2009.

– Det er et litt spesielt felt, hvor UD i tillegg til konvensjonell diplomatisk virksomhet for eksempel også betaler for en karaokekveld på Filippinene, kjøper whisky for at folk skal snakke sammen, inviterer på kanefart og kjøper ulve­pelser til partene, sier hun.

I januar avslørte Epstein-­dokumentene tett kontakt mellom et knippe norske toppolitikere og diplomater og den dømte seksualforbryteren Jeffrey Epstein.

I etterkant har Utenriksdepartementet blitt satt under lupen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har opprettet en kontrollsak, og en uavhengig kommisjon skal granske perioden tilbake til 1993.

Fra 90-tallet ble Norge involvert i flere fredsprosesser og fikk etter hvert rykte på seg for å være en fredsnasjon. Det hele hadde et «ad hoc»-preg, ifølge Nissen.

– Den var ofte spontan, persondrevet og uten klare overordnete målsettinger eller strategier. Den manglet egne budsjettposter, og midler ble bevilget litt herfra og derfra. Litt fra ulike deler av regional-bevilgninger og noe fra bistandsbudsjett og annet.

Det kan virke rart, men noen ganger kan kanefart være nødvendig.

Penger i plastposer, ulvepels og karaoke

Jo Skårderud

Frida Holsten Gullestad

Advarer om 35 kr literen: – Dramatisk

Angrepet på Iran sender pumpeprisene på landets bensinstasjoner i været. Men om krigen vedvarer, tror professor Kjetil Storesletten at dagens priser bare er begynnelsen.

– Hvis dette blir langvarig, vil nordmenn merke det aller hardest på drivstoffprisene, sier Storesletten, som er tilknyttet Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Vi ser pumpepriser opp mot 26 kroner literen. Kan det bli enda høyere?

– Ja, det kan det klart. Hvis oljeprisen skulle gå opp mot 150 dollar fatet, så er ikke det utenkelig. Da snakker vi fort om rundt ti kroner mer per liter drivstoff og godt over 30 kroner literen i Norge.

En prisøkning til 35 kroner vil slå dramatisk ut på regningen du får på bensinstasjonen. De fleste bensin- og dieselbiler har en drivstofftank på rundt 50 liter.

Det vil si at full tank kan komme til å koste 1750 kroner, dersom Storeslettens 

Denne uka er Ap-regjeringen samlet til budsjettkonferanse. I departementene har byråkrater i flere måneder forberedt grafer og utregninger til budsjettdragkampen.

Men krigen i Midtøsten kan fort snu opp ned på forutsetningene for regjeringens plan for pengebruk.

Da må nok regjeringen vurdere tiltak på drivstoff­avgiftene.

Spår 35 kroner literen

Pål Hellesnes

I går skulle det tekniske beregningsutvalget (TBU) kommet med et oppdatert anslag for prisveksten i det kommende året. Anslaget kommer nå, fordi partene i lønnsoppgjøret forbereder seg til forhandlingene. Men prognoser er vanskelige å lage når USA og Israel har startet krig mot Iran.

– Alle som følger oljepris og valutakurser, ser at det er store svingninger. Det er viktige elementer i prisveksten, sier Geir Axelsen, direktør i Statistisk sentralbyrå og leder i TBU.

Anslaget er utsatt til i morgen. Axelsen sier dramatiske hendelser, slik som krigen, gjør usikkerheten større.

– Betyr det at dere vil ta forbehold for anslagene?

– Vi legger ikke fram prognoser med forbehold. Vi legger fram vår prognose og understreker usikkerhet. Så er det opp til partene å vurdere hvordan de vil bruke tallene.

23. mars starter lønnsoppgjøret med forhandlingene i det såkalte frontfaget, det vil si konkurranseutsatt industri. I oppkjøringen til lønnsoppgjøret har alle de store fagorganisasjonene meldt at målet i år er reallønnsvekst. Det vil si at lønnsveksten skal bli større enn prisveksten.

Mange økonomer har uttalt at krigen kan føre til kraftig prisvekst, særlig for energi. Det kan gjøre det vanskeligere for fagbevegelsen å nå sine mål om reallønnsvekst. Men sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad mener usikkerheten ikke har så mye å si for frontfagsforhandlingene.

– Det er lønnsomheten i industrien vi vektlegger i frontfaget, ikke prisprognosen. Prisveksten har mye å si for folk, men lite å si for lønnskravet, sier han.

Krigen skaper usikkerhet

Jo Røed Skårderud

Nav-ansatt på Facebook: «Det er faktisk litt slitsomt å høre på uføre som føler seg uglesett»

«Tross alt – alle kan jobbe, alle. Kan du skrive her inne, så kan du jobbe.»

Kommentaren sto under et innlegg i Facebook-gruppa «AAP-­aksjonen» i desember i fjor. Avsenderen var den anonyme brukeren «Kalle-Navn123». Tonen i kommentaren fikk administrator Elisabeth Thoresen til å stusse. Den var annerledes enn det som var vanlig i gruppa.

Facebookgruppa, som har over 42.000 medlemmer, er eid og drevet av den ideelle organisasjonen AAP-aksjonen, som jobber for rettighetene til Nav-brukere. Over tid har gruppa vokst til å bli den viktigste rettighets- og hjelpegruppa for folk som sliter i møte med systemet. Her kan brukere søke om råd i Nav-saker eller hjelp til å tolke vedtak. Noen lufter også frustrasjon over lange ventetider eller manglende svar.

Kalle-Navn123 var ute i annet ærend, og var i ferd med å skrive seg varm:

«Kan du skrive her inne så kan du jobbe – så snart noen vil betale deg for det nettopp du får til. Noen har uføre for vondt i en fot, andre er multihandikappet og i full jobb. Så egentlig kan kun de som ligger i koma, eller annen aktiv sykdom, få uføre. For alle andre har potensialet for inntekt. Og hva skal være gjeldende – lysten til å slippe den inntekten, eller lysten til å hvile og være i fred?»

Også andre steder delte den anonyme brukeren friske meninger. En lengre kommentar argumenterte for at uføre må tåle at naboen sender lange blikk når de ser uføre «svinse» rundt i hagen.

« … de som jobber er også slitne. De har også lån, lite penger – og vet at de hundretusen som forsvant i skatt går til naboen som steller blomsterhagen.»

Holdningen, og at den anonyme i andre innlegg problematiserte at folk ba om råd i gruppa heller enn hos Nav, ga Thoresen en uggen mistanke. Tilgangen hun hadde som administrator, ga henne mulighet til å sjekke hvem som sto bak pseudonymet. Mistanken ble bekreftet.

Altfor mange kjenner seg igjen i slike holdninger hos Nav-­ansatte. Det skaper stor utrygghet.

Nav-ansatt ga uføre Facebook-kjeft

Krigen i Iran har ført til store svingninger i verdensøkonomien – og rystelsene vil kunne merkes helt til Norge.

Økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU mener krigen kan få langvarige konsekvenser for norsk økonomi, men at den kan ramme vestlendinger og folk på Innlandet svært ulikt.

– Hvis krigen vedvarer, så kan vi gå tilbake til det som har vært en todeling i norsk økonomi. På kysten fra Kristiansand til Kristiansund går oljeleverandørindustrien så det suser, mens resten av landet må betale for det i form av høyere renter og dårlige dager for byggenæringen, sier han.

Torvik viser til følgene av oljeskattepakka Stortinget vedtok under pandemien. Den ga svært lukrative subsidier til oljenæringen. Effekten var en boom i leverandørindustrien på kysten, med høy etterspørsel, lav arbeidsledighet og økte priser. Da Norges Bank svarte med å øke renta, rammet det også landsdeler og bransjer som ikke hadde fått store subsidier.

– Oljebransjen på kysten fikk massive subsidier, mens byggenæringen ellers i landet fikk massive renteutgifter. Det er ingenting som heter gratis penger, det er alltid noen som betaler, sier Torvik.

I etterkant av oljeskattepakka var det bom stopp i byggenæringen, med den største nedgangen i boliginvesteringen vi har hatt i Norge siden etter andre verdenskrig. Fra 2022 til 2024 falt boliginvesteringene fra 300 milliarder og ned til 230 milliarder kroner, viser Norges Banks pengepolitiske rapport fra 2025.

– Om oljeprisene fortsetter å være høye, vil det igjen kunne bli veldig fart i leverandør­industrien. Da får vi en repetisjon av det samme, men av en annen grunn, sier Torvik.

Han mener det er lite vi kan gjøre, annet enn å la være å subsidiere oljebransjen.

Olje og gjødselbransjen kommer til å gå kjempebra hvis dette varer.

Tror krigen kan dele Norge i to

Josefine Gjerde

Den iranske revolusjonsgarden har utstedt et ultimatum: Så lenge Israel og USA angriper, vil ikke Iran tillate at én liter olje forlater regionen. USA har svart med å intensivere krigføringen.

Fortsetter stillingskrigen, kan det bli krise for verdensøkonomien, sier seniorpartner Per Magnus Nysveen i analyseselskapet Rystad Energy. For å unngå global økonomisk krise, er det nødvendig at stormaktene sikrer trygg transport av olje ut av Hormuzstredet, som ligger sør for Iran.

– Om dette får pågå veldig lenge uten en løsning, er jeg ganske sikker på at vi vil se en resesjon, sier Nysveen.

Resesjon er en nedgangstid hvor økonomien krymper i minst to kvartaler på rad.

De eskalerende krigshandlingene og Irans målrettede angrep mot oljetankere i Hormuzstredet har skutt oljeprisen i været.

Den franske presidenten Emmanuel Macron sa mandag at Frankrike vil bidra til å sikre tankskip trygg passasje gjennom Hormuzstredet.

Nysveen mener løsningen er helt avgjørende for å sørge for en stabil verdensorden.

– Jeg tror ikke det er sannsynlig med våpenhvile eller regimeendring med det første. Da er det eneste som kan redde oljemarkedet, og verdensøkonomien, at man sikrer at oljetankere kommer gjennom stredet. Eskorten må kanskje pågå en god stund, sier han.

Det eneste som kan redde oljemarkedet, er at oljetankere kommer gjennom stredet.

Oljekonvoi kan berge økonomien

Pernille Ekornrud Grøndal

Bør kvinnen alltid adlyde mannen i ekteskapet? Konrad Kopka (18), Torje Areklett (17) og Adrian Rognsvåg (17) smiler flaut ned i hamburgerne på McDonalds på Torgallmenningen i Bergen idet Klassekampen spør dem.

– Det spørs hva du mener, de må jo høre litt på mannen, sier Rognsvåg, og ser på kameratene.

– Skal mannen hovedsakelig bestemme over kvinnen?

– Å, ja, er det det du mener? Nei, nei, nei, det skal være 50–50, det må være likestilt, forter han seg å si.

En ny undersøkelse fra Kings College i London viser at kameratgjengen skiller seg ut fra en stor gruppe menn på sin egen alder. I den svarer 31 prosent av menn tilhørende generasjon Z, altså personer som er født mellom 1997 og 2012, at kvinnen alltid skal adlyde mannen sin. Men bak snittet skjuler det seg store forskjeller mellom landene. Mens 66 prosent av menn i Indonesia mener kvinner alltid bør adlyde mannen, mener bare fire prosent av svenske menn det samme. Norge er ikke med i undersøkelsen.

Forskerne bak undersøkelsen har lagt vekt på forskjellen de finner mellom generasjon Z og besteforeldrene deres, de såkalte babyboomerne, altså personer født kort tid etter andre verdenskrig, mellom 1946 og 1964.

59 prosent av de unge mennene i undersøkelsen mener at det stilles for høye krav til menns arbeid for likestilling. 45 prosent av de eldre mennene mener det samme.

21 prosent av ungdommen mener at «ekte kvinner» aldri tar initiativ til sex, mot bare sju prosent av de eldre mennene.

1 av 3 unge menn vil bestemme hjemme

Flere Høyre-styrte kommuner gikk med store overskudd i 2025. Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Tuva Moflag, mener det viser at regjeringens ekstraordinære satsing på kommunene de siste årene har begynt å virke, men at for lite av pengene har kommet innbyggerne til gode.

– Hele grunnen til at vi stilte opp med ekstra midler til kommunene, var for å ta vare på velferdstjenestene, opprettholde kvaliteten og beholde ansatte i barnehage, skole og sykehjem. I stedet ser vi at det også kuttes i tjenester som skal gjøre oss mer rusta framover, som for eksempel forebygging, sier Moflag.

Klassekampen har tidligere skrevet om kutt i velferdstjenestene i 

, som samtidig har gått med store overskudd i 2025.

Etter vanskelige år for mange kommuner med høy prisstigning og rente, hadde kommunene i 2025 2,2 prosent i netto driftsresultat i snitt, viser tall fra Kommunenes sentralorganisasjon (KS). Det er godt over Det tekniske beregningsutvalgs anbefalte nivå på 1,75 prosent. Av de 249 kommunene i KS-undersøkelsen hadde 85 et negativt driftsresultat. Dette er i hovedsak små kommuner.

I 2024 ble det vedtatt endringer i hvordan skatteinntekter fordeles til kommunene. Resultatet er at fattige kommuner får mer, mens kommuner som Bærum, Oslo og Asker får mindre enn før. Endringene gjennomføres gradvis i 2025 og 2026.

Moflag mener regnskapstallene fra kommunene viser at styrkingen av kommuneøkonomien utligner effektene av endringene i fordelingene av kommunenes inntekter.

Hun synes det er interessant at kommuner som Oslo og Bærum, som har vært blant de mest høylytte i sine protester mot endringene i inntektssystemet, er de kommunene som nå sitter igjen med store overskudd.

– Det har virket som en koordinert kampanje fra Høyre med kritikk av at kommunene ble sultefora. Det at kommunene nå har blitt hørt, gir de ingen uttrykk for. Jeg forventer ikke at de skal takke og bukke, men de kunne vært reale nok til å la pengene komme befolkningen til gode når man dytta dem foran seg i kritikken. Nå må de ta det ansvaret selv.

Hele grunnen til at vi stilte opp med ekstra midler til kommunene, var for å ta vare på velferdstjenestene.

Ber Høyre bruke mer på velferd

USA og Israels angrepskrig mot Iran kan om kort tid merkes på lommeboka til norske lånekunder.

Norges Banks gjeldende rentebane tilsier at renta skal kuttes 1–2 ganger i løpet av året. Men nordmenn som håper på kutt på det neste rentemøtet 26. mars, blir trolig skuffet, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Hov følger rentemarkedene tett, og ser en klar trend etter krigsutbruddet for halvannen uke siden.

– Hvis dette blir en langvarig krig, vil den endre en god del forutsetninger for dette året her, sier Hov.

Når Norges Bank endrer styringsrenta, skjer det så å si alltid ved at den økes eller senkes med 0,25 prosentpoeng. I dag er renta 4 prosent. Mens Hov tidligere ventet enten rentekutt eller at renta ville bli stående, tror han nå at den ved utgangen vil ligge på 4,25 eller til og med 4,5 prosent.

– Ifølge rentemarkedet ventes det nå renteheving i løpet av året, sier Hov. Han understreker at situasjonen er uforutsigbar.

Det er primært et kraftig hopp i oljeprisen som gjør at renteutsiktene endrer seg. De siste dagene har oljeprisen hoppet fra rundt 60 dollar ­fatet til rundt 100 dollar ­fattet. Mandag morgen var oljeprisen på over 118 dollar fatet.

Kraftig økning i energipriser skaper forstyrrelser i globale verdikjeder, og risiko for høy inflasjon. Styringsrenta brukes for å bekjempe nettopp inflasjon (prisvekst). Når prisene nå øker, kan det altså få sentralbanker til å velge økt styringsrenta.

Markedene begynner å respondere på det som hender internasjonalt.

Spår økt rente i år

De fleste i norsk arbeidsliv har ganske like holdninger: Man ønsker små lønnsforskjeller, har tro på å forhandle lønna kollektivt og mener den bør fordeles ganske likt til alle. Men én gruppe skiller seg ut: Menn under 30.

Tall fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) sitt arbeidslivsbarometer viser at denne gruppa har andre holdninger på flere felter:

Blant folk flest mener bare 16 prosent at lønnstillegg bør baseres på den enkeltes prestasjoner i jobben. Blant unge menn er tallet på 40 prosent.

58,2 prosent mener det bør bli mindre lønnsforskjeller i samfunnet. Bare 36,4 prosent av unge menn mener det.

Unge menn mener i større grad at det er best å forhandle lønna selv.

Håvard Lismoen, generalsekretær i YS, mener stemningsskiftet kan bli en utfordring på sikt for fagforeningene.

– Om dette er en mer varig endring, er det en utfordring for oss. Hvordan skal vi nå disse gruppene? spør han.

I sola ved fjordkanten i Bjørvika i Oslo møter Klassekampen de tre kollegene Markus Aaser Grønli, Ulrik Bugge og Eirik Aalmo, som har tatt lunsjpause fra jobben i DNB. De tre er økonomiutdannet og midt i tjueårene, og de kjenner igjen holdningene fra YS-undersøkelsen.

Jeg forventer at de rundt meg gjør en god jobb, og at de får betalt i henhold til det de er verdt.

Tror mer på egne krefter

Aktuelt

Aleksander Åsnes

Charlotte Førde Skomsøy

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

– Du har jobba tett på dei diplomatiske prosessane rundt Iran dei siste åra. Kor svekkja er Iran no?

– Regimet er såra, og dei er skadde. Likevel klarer dei førebels å halde oppe mykje trykk, og jamvel å eskalere med meir avanserte missil mot Israel. Og regimet har klart å regenerere seg sjølve. Den islamske republikken er på mange måtar over. No er det revolusjonsgarden og truleg Ali Larijani som sit og styrer. Reolusjonsgarden er ikkje djupt ideologiske, men ein kryssing av ein tryggingspolitisk og økonomisk entreprise.

– Er det ein fordel for Iran at dette har skjedd?

– Til no har regimet greidd å konsolidere seg og absorbere angrep, i mykje større grad enn det eg trur USA hadde venta. Erfaringar frå Libya‑krigen syner at dette er vanskeleg å endre, og ein endar fort i ein ­utmattande og stivna krigstilstand, der øydeleggingane i Iran vert enorme.

– Kva trur du har vore motivasjonen til amerikanarane med dette angrepet?

– Eit stort israelsk og amerikansk angrep har vore eit mål for Netanyahu lenge. Trump trudde nok at han kunne oppnå ein Venezuela-modell, der ein moderat leiar strekte opp handa og var klar til å forhandle. Forhåpninga har også vore å slå ut Irans evne til å svare raskt. No er me på den sjuande dagen av krigen, og det iranske regimet klarer framleis å svare på angrepa. Og dei eskalerer angrepa teknologisk. Det er i strid med forteljinga som amerikanarane har trudd på.

– Du jobba i kulissane som diplomat for å forsøkje å hindre bombinga av Libya. Ser du likskapar mellom Libya i 2011 og Iran i 2026?

– Likskapen ligg i naiviteten i å tru at ein kan fjerne eit regime frå lufta. Begge stader er me i ein situasjon der du utfører massiv bombing, men så er regimet der framleis. Kva gjer du då? Tripoli vart bomba massivt, men så lenge folk ikkje reiste seg i gatene i Tripoli, så vart det stillstand mellom Libya og Nato. Om krigen held fram, kan situasjonen i Iran byrje å likne. No eskalerer amerikanarane. Dei bombar med B-52 bombefly. Det er den same historia: Du må skru det militæret opp fleire hakk og justere måla, fordi det innleiande angrepet ikkje oppnådde målet.

– Angrepet frå USA og Israel har også vore effektivt. Dei tok livet av den øvste leiaren og fleire titals iranske toppleiarar den fyrste dagen.

Dette kan opne døra for folk som Tucker Carlson.

Trur krigen kan knekke Trump

Line Ørnes Søndergaard

– Oslo kommune endte med et netto driftsresultat på tre milliarder i fjor. Hvorfor ble det så mye høyere enn forventet?

– Vi har håpet at vi skulle klare å få kommuneøkonomien i Oslo tilbake i balanse etter to år med underskudd, og vi satte i gang en økonomisk snuoperasjon for to år siden da vi overtok makta i byen. Det var helt nødvendig. Driftskostnadene var for høye, det var drevet for dyrt, vi hadde fallende inntekter og skyhøy prisstigning. Det gikk ikke i hop, og over tid ville denne ubalansen i økonomien ført til større og større underskudd. Driftskostnadene måtte ned på et nivå som var i balanse med det inntektene våre kom til å bli. Vi måtte få Oslo kommune ut av luksusfellen. Den omstillingen ser vi at er i ferd med å lykkes.

– I budsjettet for 2026 påla dere bydelene å kutte 460 millioner kroner. Nå har dere et stort overskudd fra fjoråret i tillegg til 450 millioner i ekstra midler i 2026, etter forhandlingene om statsbudsjett. Hvorfor velger dere likevel å kutte så mye som dere gjør?

– Vi står midt i en omstilling. 2026 er også et omstillingsår, og vi ser at både ansatte og ledere jobber veldig bra med omstilling. Det vil jeg takke både ansatte og ledere i kommunen for.

– Hvor store overskudd bør kommunen drive med?

– Byrådet har vedtatt en handlingsregel med en resultatgrad på 1,5 prosent.

– Det vet vi først når årsberetningen kommer, men det ligger trolig på i underkant av 4 prosent.

– Du har sagt at det gode resultatet for 2025 betyr at dere kan gjøre kuttene på en litt mykere og mer skånsom måte. Hva betyr det?

Står på kuttene

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for dere som driver med profesjonell lobbyvirksomhet i Kruse Larsen?

– Det er til forveksling lik mange andres arbeidsdager. Vi er på kontoret, vi har møter, vi jobber med dokumenter, vi leser oss opp på det siste fra Stortinget og forvaltning, nye lover som er under arbeid og så videre. Det er foredrag og reiser over hele landet.

– Nå diskuteres det på nytt om Stortinget skal innføre et lobbyregister. Arbeiderpartiet vurderer å stemme for, og da kan det faktisk bli flertall for det. Er det en god idé?

– Jeg har vært prinsipiell tilhenger av et lobbyregister i mer enn ti år. Vi i Kruse Larsen har hatt åpne kundelister siden vi startet for 11 år sida. Vi publiserer alle kunder vi jobber med fortløpende. Vi er for åpenhet og transparens om hvem vi jobber med. I tillegg mener jeg at staten burde kjøpe rådgivningstjenester av leverandører som har åpne kundelister. Da kunne staten ha brukt sin innkjøpsmakt til å tvinge fram mer åpenhet. Da ville mange aktører som i dag ikke har offentlige kundelister, rett og slett ikke vil ha råd til å la være.

– Du kom fra en jobb i PR-byrået First House, som har hemmelige kundelister. Hvordan var det å jobbe med hemmelige lister den gang?

– Det var interessant og spennende det også. Men for meg var det viktig da jeg startet mitt eget byrå i 2015, at vi skulle ha åpen kundeliste fra dag én.

– Hvilke fordeler har det gitt deg eller dere i de årene som har gått?

– For meg er åpenhet en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

– Hva er din definisjon av lobbyvirksomhet?

Åpenhet er en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

Innenriks

Aktuelt

Det borgerlige flertallet i Bærum vedtok å kutte 400 millioner kroner, men endte med et overskudd på 907 millioner. Det provoserer Helene Straith, mor til Clara (5).

Fensfeltet i Telemark inneholder langt mer jordmetaller enn antatt. Geolog Halfdan Carstens mener gruvedrift om fem år er realistisk hvis regjeringen prioriterer det.

Penger i plastposer, ulvepels og karaoke. Slik var norsk fredsarbeid på 90-tallet.

Spår 35 kroner literen

USA og Israels krig mot Iran gjør det vanskeligere å anslå energipriser og valutakurser. Samtidig teller partene ned til lønnsoppgjøret.

Nav-ansatt på Facebook: «Det er faktisk litt slitsomt å høre på uføre som føler seg uglesett»

Krigen i Iran kan være gull verdt for Kyst-Norge, men kan gi krise og konkurser i resten av landet, mener professor Ragnar Torvik.

Oljekonvoi kan berge økonomien

31 prosent av unge menn internasjonalt mener ektemannen bør sjefe over kona. – Nei, det skal være 50-50, sier norske Adrian Rognsvåg (17).

Tuva Moflag (Ap) vil at Høyre-kommuner med store inntektsoverskudd lar pengene komme befolkningen til gode.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handelsbankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Tror mer på egne krefter

Mot veggen

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

Oslo går med milliardoverskudd, men finansbyråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferdstjenester.

Sjeflobbyist Jan-Erik Larsen ønsker lobbyregister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.

Det borgerlige flertallet i Bærum vedtok å kutte 400 millioner kroner, men endte med et overskudd på 907 millioner. Det provoserer Helene Straith, mor til Clara (5).

Fensfeltet i Telemark inneholder langt mer jordme­taller enn antatt. Geolog Halfdan Carstens mener gruvedrift om fem år er realistisk hvis regje­ringen priori­terer det.

Penger i plastposer, ulvepels og karaoke. Slik var norsk freds­ar­beid på 90-tallet.

Spår 35 kroner literen

USA og Israels krig mot Iran gjør det vanske­li­gere å anslå energi­pri­ser og valuta­kurser. Samtidig teller partene ned til lønns­opp­gjøret.

Nav-ansatt på Facebook: «Det er faktisk litt slitsomt å høre på uføre som føler seg uglesett»

Krigen i Iran kan være gull verdt for Kyst-Norge, men kan gi krise og konkurser i resten av landet, mener professor Ragnar Torvik.

Oljekonvoi kan berge økonomien

31 prosent av unge menn inter­na­sjonalt mener ektemannen bør sjefe over kona. – Nei, det skal være 50-50, sier norske Adrian Rognsvåg (17).

Tuva Moflag (Ap) vil at Høyre-­kommuner med store inntekts­over­skudd lar pengene komme befolk­ningen til gode.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handels­bankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Tror mer på egne krefter

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhand­lin­gane med Iran.

Oslo går med milli­ard­over­skudd, men finans­byråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferds­tje­nester.

Sjeflob­byist Jan-Erik Larsen ønsker lobby­re­gister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.

Fensfeltet i Telemark inneholder langt mer jordmetaller enn antatt. Geolog Halfdan Carstens mener gruvedrift om fem år er realistisk hvis regjeringen prioriterer det.

Penger i plastposer, ulvepels og karaoke. Slik var norsk fredsarbeid på 90-tallet.

USA og Israels krig mot Iran gjør det vanskeligere å anslå energipriser og valutakurser. Samtidig teller partene ned til lønnsoppgjøret.

31 prosent av unge menn internasjonalt mener ektemannen bør sjefe over kona. – Nei, det skal være 50-50, sier norske Adrian Rognsvåg (17).

Tuva Moflag (Ap) vil at Høyre-kommuner med store inntektsoverskudd lar pengene komme befolkningen til gode.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handelsbankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

Oslo går med milliardoverskudd, men finansbyråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferdstjenester.

Sjeflobbyist Jan-Erik Larsen ønsker lobbyregister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.