Jo Røed Skårderud

Christopher Olssøn

#fff

– Da tilbakebetalingskravet kom i postkassa, gikk jeg helt i kjelleren og begynte å gråte. Jeg visste at nå må jeg bruke masse energi jeg ikke har på konflikt med Nav, sier Juli Marie Bernadotte-Nordenstam om kravet hun fikk i oktober 2024.

I et intervju med Klassekampen forteller hun om Nav-prosessen hun gjorde alt i sin makt for å unngå. Til ingen nytte.

Prosessen startet i mai 2023 da Nordenstam fikk arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav hun trodde hun ikke hadde krav på.

På grunn av langvarig sykdom hadde hun en periode gått på AAP, men hadde nå trappet opp igjen på jobb.

Det hadde hun meldt inn til Nav. Likevel kom det AAP-penger inn på konto. Hun tok øyeblikkelig kontakt med Nav.

«Jeg tror dere kanskje har gjort en feil og utbetaler meg AAP som jeg ikke har krav på. Jeg er veldig sliten for tida og har ikke fulgt så nøye med i nettbanken, beklager det. Setter pris på at dere kan sjekke opp dette så jeg ikke uforskyldt blir satt i en ubehagelig og vanskelig situasjon, både økonomisk og personlig», skriver hun til saksbehandler i Nav 6. mai 2023.

Slitenheten skyldes at Nordenstam er 50 prosent ufør grunnet seinskader etter tøff kreftbehandling.

Hun har blant annet nerveskader i hender og føtter, tinnitus, kronisk hodepine og cellegiftindusert artrose.

Nav må vise forståelse for vanlige mennesker.

Nav forsikret Juli om at hun ikke fikk utbetalt for mye. Så kom kravet om tilbakebetaling.

Jonas Henmo

#000

– Jeg vil ikke spekulere i hvorfor det skjedde, det som kan ha skjedd med den rapporten. Det viktigste er at vi tok affære med en gang det ble klart at den kanskje ikke var blitt behandlet sånn som den skulle, sier Jens Stoltenberg til Klassekampen.

Forrige uke solgte Oljefondet seg ut av elleve israelske selskaper, inkludert Bet Shemesh Engines, som gjør vedlikehold på israelske F16-jagerfly.

Nedsalget ble igangsatt etter at Aftenposten i starten av august skrev om at Oljefondet i fjor kjøpte seg opp i Bet Shemesh, i takt med at Israel økte sin storstilte bombing av Gaza.

Men investeringene som ble omtalt i Aftenpostens sak, var ikke nye for verken Finansdepartementet, Norges Bank eller Etikkrådet. De ble alle advart om Bet Shemesh i en 

omfattende rapport sendt fra en gruppe ved navn Historikere for Palestina

 i slutten av juni – uten at det skjedde noe.

Da Klassekampen møtte Stoltenberg på slutten av Arendalsuka forrige uke, spurte vi om hvordan dette kunne ha seg.

– Vi fikk rapporten i slutten av juni, men det var først i forrige uke vi forsto at den ikke nødvendigvis var behandlet sånn som den skulle. Da tok vi affære, sier Stoltenberg.

Stoltenberg må nå svare Stortingets kontrollkomité på en rekke spørsmål om hva slags informasjon regjeringen har sittet på og hva finansministeren har gjort for å skaffe seg informasjon om selskapene Oljefondet er investert i.

– Hva betyr det at rapporten ikke var behandlet som den skulle? Ble den lagt i en skuff?

Jeg vil ikke spekulere i hvorfor det skjedde, det som kan ha skjedd med den rapporten.

Stoltenberg mener han har sitt på det tørre

Ole Magnus Rapp

I århundrer har fiskerne sløyd fangsten til havs eller i fjordene, og kastet innvollene på sjøen.

For sjøfuglene, fisken, krabbe og andre bunndyr har dette vært verdifull næring.

I 1981 kom loven om at hele fisken skulle leveres til land, og i løpet av de siste årene har praksisen blitt innskjerpet. Nå leveres så godt som all fisk rund, med hode og innmat.

Loven gjelder i utgangspunktet alt fiske, også fritidsfiske, og Mattilsynet skal følge opp eventuelle lovbrudd.

Forsker Arne Follestad ved Norsk institutt for naturforskning (Nina), var på -90 tallet med i et EU-forskningsprosjekt som vurderte effekten av utkast-forbudet..

– Forbudet gjelder både slo, avskjær og død eller uønsket småfisk. Vi konkluderte med at det måtte forventes en nedgang hos særlig havhest, gråmåke og krykkje. Og den utviklingen har vi sett seinere, sier Follestad.

Han sier årsaken til at sjøfugl forsvinner er mange, men matmangelen og klimaendringer står sentralt. Det har også pågått overfiske på arter som sjøfuglene har på sin meny.

– Det er flere enn meg innen fugle- og naturforskning som gjerne ser at utkast igjen blir tillatt. Loven bør endres. Å levere noe av fiskeressursene tilbake til naturen kan uansett ikke være skadelig, sier Arne Follestad.

Forsker og fiskekjøpere ber om lov til å kaste fiskeslo over bord

«Denne prisøkningen er uakseptabel. Jeg vil ikke sitte stille og se på at bekymringen blant forbrukerne øker, mens prisene stiger,» sa næringsminister Cecilie Myrseth torsdag. Hun var opprørt etter et nytt dramatisk hopp på 4,4 prosent i matvareprisene i juli.

Nå kaller hun dagligvarebransjen inn på teppet. Igjen.

En gjennomgang viser at teppet på statsrådens kontor står i fare for å bli slitt. Ved fem anledninger de siste tre årene har regjeringen varslet at den kaller inn dagligvarebransjens aktører på teppet som respons på økte matvarepriser:

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) inviterer til seminar, og legger fram tiltak for å få ned prisene.

Vestre og landbruksminister Sandra Borch (Sp) kaller inn dagligvareaktørene til møte om økte matvarepriser.

 Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) møter bransjen for å drøfte økte matvarepriser.

 Myrseth og statsminister Jonas Gahr Støre kaller inn dagligvareaktørene for å få svar om økte matvarepriser.

Myrseth kaller igjen inn dagligvareaktørene til møter om økte matvarepriser.

Det har gått inflasjon i å kalle dagligvarebaronene inn på teppet.

Regjeringen kaller inn matvare-gigantene for femte gang siden 2022

I Kiberg helt øst i Finnmark er mer enn 300 krykkjefamilier innlosjert på «hotell». I Tromsø er det bygd sju hoteller med over 1000 reirplasser. Også i Rørvik, på Røst og i Vardø er det reist krykkjehoteller, og mange kyststeder planlegger det samme.

– Menneskeskapte hoteller kan være den eneste muligheten til at krykkja overlever som art, sier forsker og sjøfuglekspert Tone Reiertsen ved Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Hun har deltatt i arbeidet med å tilrettelegge for krykkjekolonier i byer og tettsteder. Sjøfuglene forlater fuglefjellene, og søker trygghet der menneskene bor.

Høsten 2022 ble et fiskebruk i Kiberg revet, og dermed forsvant minst 150 reirplasser for krykkja. Sjøfuglene har de siste årene søkt mer og mer til urbane strøk, der de bygger reir på tak, i vinduskarmer og andre steder det er plass. Dette fører med seg støy, fugleskitt og ikke minst lukt.

– Vi innså at noe måtte gjøres. Norges arktiske universitet (UiT) hadde et forskningsprosjekt på sjøfugl som passet inn. Via et folkemøte ble vi enig om en stor dugnad, sier leder i Kiberg Bygdelag Tom Mentzen.

De fikk hjelp av en lokal entreprenør og arkitekt, eieren av et betongbygg i havna var enig og det ble bygd plass til reir rundt hele bygget.

«The Kiberg Kittiwake Hotel» heter fasilitetene, som både har blitt bygdas stolthet og en turistattraksjon. At hotellet har engelsk navn, forklares med at enkelte sjøfugl kan være langveisfarende.

Initiativtakerne var litt spente på gjestenes mottakelse. Men det viste seg at beliggenheten var riktig, og fuglene satte straks i gang med sjekking, hekking og klekking.

Fuglehotellet er fullbooket

Peter Tálos

– SV, Rødt, Venstre og MDG er nå enige om at oljefondets investeringer i israelske selskaper skal legges fram for Stortinget, med redegjørelse fra regjeringen, debatt og mulighet til å fremme forslag og fatte vedtak, skriver partiene i en felles pressemelding fredag formiddag.

Gjennom en lite brukt regel i Stortinget kan et mindretall av partiene i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen kreve at regjeringen legger fram en sak for Stortinget. Det må være minst seks av de 24 faste medlemmene i komiteen som står bak et slikt krav.

– SV og Rødt har to medlemmer hver i komiteen, Venstre og MDG ett. Stortingets presidentskap bestemmer tidspunktet for behandlingen, skriver partiene.

 som meldte om saken først fredag formiddag.

Etter at oljefondets Israel-investeringer ble kjent i begynnelsen av august, ba Rødt-leder Marie Sneve Martinussen Stortingets presidentskap om å innkalle inn til et møte, samt at regjeringen kalles inn på teppet.

Rødt foreslo dermed å avbryte stortingsferien. Stortinget samles normalt ikke før i oktober.

På et møte i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen fredag morgen ble det nødvendige mindretallet sikret for at regjeringen må svare for oljefondets investeringer i Israel.

Stortinget kalles inn til hastemøte om Oljefondet

– Jeg kaller inn Nav-direktøren til et møte for å komme til bunns i hva som har skjedd i Navs budsjettstyrin

– Jeg kaller inn Nav-direktøren til et møte for å komme til bunns i hva som har skjedd i Navs budsjettstyring og kommunikasjonen både internt og utad om dette, skriver Brenna i en epost til NTB.

skrev tirsdag at flere regionale Nav-kontor har satt stopp på nye arbeidstiltak. De viser til at de har igjen for lite penger. Flere fylker fikk onsdag beskjed om at det blir stans i nye tiltak på ubestemt tid. VG har sett eposter som bekrefter at beskjeden ble sendt ut.

– Jeg vil fortelle statsråden om hvordan vi nå styrer denne posten, og hvordan pengene er brukt så langt og planene for hvordan vi gjør dette videre, sier Holte til 

Brenna sier at hennes klare forventning er at Nav overholder sin budsjettramme, samtidig som folk får hjelp til å komme ut i arbeid gjennom året.

– Våre ambisjoner om å få flere unge i jobb og at færre skal være på trygd ligger fast, og det er fulgt opp konkret med økte budsjetter, understreker Brenna.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet tok kontakt med Nav i juni da de fikk informasjon om at bruken av arbeidsmarkedstiltak ble tatt noe ned fra et høyt nivå enkelte steder.

– Nå har Nav sendt ut ny informasjon som har skapt en usikkerhet for flere bedrifter som samarbeider med Nav om å få folk ut i jobb i andre fylker.

Kaller Nav-sjefen inn til krisemøte

Ida Søraunet Wangberg

Kan bli stopp for politisk reklame på Facebook

5,4 millioner kroner på annonsering på Facebook og Instagram de siste 90 dagene

, viser tall Klassekampen har hentet inn fra Metas annonsebibliotek.

Nå kan denne typen annonsering bli forbudt.

Etter at EU vedtok en ny forordning om åpenhet og målretting av politisk reklame, har Meta og Google varslet at de kommer til å forby politisk reklame på sine plattformer i EU. Meta skriver i en uttalelse at beslutningen skyldes «de umulige kravene og de juridiske usikkerhetene» EUs nye regler har skapt.

Jussprofessor Finn Arnesen anser det som svært sannsynlig at de samme reglene «suser rett inn i norsk rett».

De nye reglene er på regjeringens oversikt over EØS-relevant EU-regelverk.

Dersom forordningen anses som EØS-relevant og akseptabel, vil den bli tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett, hvis Stortinget samtykker til det.

Arnesen, som har EØS-rett blant sine forskningsfelter, har liten tro på at det ikke vil skje.

– Når EU har vurdert dette som EØS-relevant, vil det bli foreslått for innlemmelse i EØS. Da er hovedregelen at vi veldig sjelden sier nei.

Politisk reklame på tv er forbudt, men på tv har du mer åpenhet.

Årets valg kan bli det siste med reklame på Facebook

Lara Rashid

Ida S. Wangberg

Moskeen åpner dørene for ytre høyre

Denne helga arrangerer Norgesdemokratene en konferanse om såkalt remigrasjon. Blant innlederne på konferansen er den franske forfatteren Renaud Camus, som er kjent for teorien om «befolkningsutskiftning» i Europa.

Tyske Lena Kotré fra partiet Alternativ for Tyskland (AFD) skal også tale på konferansen.

Fredag skal hun besøke Grønland sammen med partileder i Norgesdemokratene Geir Ugland Jacobsen, for å «se og dokumentere den pågående demografiske transformasjonen i hovedstaden», ifølge en pressemelding sendt ut tidligere denne uka.

Talsperson for Islamic Cultural Center Norway Ayusha Umme Awan synes det er synd at Norgesdemokratene forsøker å skape et negativt bilde av Grønland.

– De velger å ikke se hele den rike kulturen, medmenneskeligheten, solidariteten og nabolagsfølelsen vi har her, sier hun, og trekker fram hvor viktig nabolaget på Grønland har vært for moskeen.

– Spesielt etter terrorangrepet mot to moskeer i New Zealand i 2019, hvor 51 mennesker ble drept, viste vårt nabolag en enorm kjærlighet. De samlet seg, holdt hender og slo ring rundt vår moské. Det har ikke alltid vært sånn, men det viser hvordan vi på Grønland har møtt hverandre og bygget et godt fellesskap, sier hun.

Awan tror problemet er at folk i Norgesdemokratene egentlig ikke kjenner særlig mange med minoritetsbakgrunn.

Inviterer på te og vafler

Ingrid Fadnes

– Vi lever i en stadig farligere verden hvor spesielt ytringsfriheten er under press, sier menneskerettighetsjurist Pia Rudolfsson Goyer.

Debatten om Oljefondets investeringer har rast etter avsløringer om at Norge tjener penger på flere selskaper som er delaktig i Israels krigføring og okkupasjon. Goyer, som i tolv år arbeidet som seniorrådgiver i Etikkrådet før hun i 2018 ble selvstendig næringsdrivende, er bekymret over utviklingen i land hvor Oljefondet er investert.

Hun mener Etikkrådet bør vurdere om arbeidsmetoden man har brukt hittil, fremdeles er godt egnet. Metoden bygger på at Etikkrådet først beviser normbrudd og deretter ser om selskapet evner å unngå at disse skjer igjen.

– Metoden er grundig, og Etikkrådet har gjort banebrytende arbeid, men arbeidet med å verifisere og analysere avhenger av at man får informasjon. Uten ytringsfrihet og med vitner som er redde for å fortelle, blir en slik bevisføring krevende, mener Goyer.

Hun mener derimot at man kan snu på det.

– I situasjoner der anerkjente kilder rapporterer om risiko for alvorlige brudd bør man isteden kreve at selskapene beviser at de evner å håndtere risikoene, dette for å unngå at brudd skjer. Dermed legger man bevisbyrden over på selskapene.

 i Oljefondets investeringer i israelske selskaper de siste tjue årene.

– Slik blir det når Oljefondet investerer i hele verden, sier Goyer.

Arbeidet med å verifisere og analysere avhenger av at man får informasjon

Vil snu bevisbyrden

Den gjør skade i landbruket, og driter langs badestrendene. Hvitkinngås har lagt sin elsk på indre Oslofjord. Hittil er den fredet, og generell jakt er ikke tillatt, men statusen kan raskt bli endret.

Egentlig er hvitkinngås en arktisk fugl, som hekker nordøst på Grønland, på Svalbard eller i russiske Novaja Semlja. Den hekker normalt i iskalde områder, i tillegg til Oslofjorden.

Seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina) Ingunn Tombre har fulgt utviklingen av ulike gjess i Norge i en årrekke. Hun kaller etableringen av hvitkinngås i Oslo spesiell. På slutten av 1970-tallet kom det 40 flygedyktige kyllinger til Ekebergparken fra en gård i Sverige.

– Siden er arten spredt over store områder, sier hun.

Arten regnes som uønsket, men den er ikke svarte­listet av den grunn. Hvit­kinngås står på den europeiske Bonn-konvensjonens liste over vandrende sjøfugl som skal vernes. Jakt på kanadagås, grågås og kortnebbgås er tillatt i Norge.

– Flere europeiske land ser nå på forvaltningen av denne typen gås, og ting kan endre seg. Vi i Nina samarbeider med Norges Bondelag om et gåseprosjekt der mange offentlige etater er involvert. Skadefelling og eggplukking er blant tiltakene for at bestanden ikke skal få vokse fritt, sier Tombre.

Prosjektleder Ove Martin Gundersen i Norges Bondelag er norske bønder sin «gåseekspert» og jobber full tid med å skaffe fakta samt finne løsninger for å minske et økende problem.

– De fleste gåseartene øker i antall. De kommer nordover om våren, slår seg til på de samme nysådde jordene hvert år og spiser det meste av plantevekster som gårdbrukeren og hans dyr skal leve av, sier Gundersen.

Eggplukking er blant tiltakene for at bestanden ikke skal få vokse fritt.

Gåsetrøbbel i Oslo

Pål Hellesnes

«Det er ingen som kan forstå at leverpostei skal bli 80 prosent dyrere,» sier Jonas Gahr Støre i en seks sekunders lang videosnutt som er sett av mer enn 35.000 personer på Facebook og Instagram de siste to døgnene.

Så langt har annonsen kostet Arbeiderpartiet rundt 4000 kroner, ifølge Metas annonsebibliotek.

Sosiale medier har blitt en viktig del av valgkampen til de politiske partiene, og mange betaler store summer for å nå ut med budskapet sitt.

Til sammen har norske politiske partier brukt rundt 5,4 millioner kroner på annonser på Instagram og Facebook de siste 90 dagene, viser en oversikt Klassekampen har hentet ut fra Metas annonsebibliotek.

Arbeiderpartiet har brukt klart mest, med 1,8 millioner kroner. Den sentrale partiorganisasjonen står for 1,3 millioner kroner, resten er betalt av fylkesledd, enkeltpersoner og kommunepartier.

«Folk skal se og høre politikken vår for trygghet for framtida hver dag. Der folk er, ønsker vi å være, og derfor annonserer vi – etter gjennomføring av helhetlige vurderinger – både hos blant annet Meta og Snapchat,» skriver Aps valgkampsjef Mari Aaby West i en e-post til Klassekampen.

 Meta har fått en del kritikk for manglende personvern. Har dere noen betenkeligheter med å bruke så mye penger på annonsering der?

«I Norge er det strenge krav til hvordan data om norske brukere skal lagres og brukes. Folk kan være trygge på at Arbeiderpartiet følger norsk lovverk, og at vi er opptatt av personvernet,» skriver hun.

Vi når veldig mange av velgerne våre gjennom Face­book.

Norske partier betaler millioner til Meta

Aktuelt

Aleksander Åsnes

– Denne veka kom det fram at retten meiner at løyvene som Nordic Mining har fått for å drive eit sjødeponi knytt til gruvedrifta på Engebøfjellet i Førdefjorden, ikkje er gyldige. Kva tenkjer du om det?

– Fyrst vart eg så glad at eg byrja å grine. Eg hadde ikkje trudd at eg skulle grine, men det var så sjukt herleg. Vi veit at vi har rett, og vi at vi trur på saka, men det var så sjukt å få stadfesta at vi har rett.

– Men Nordic Mining seier at det ikkje får noko konsekvensar for gruveprosjektet, og at dei held på som før. Kva er det eigentleg de er så glade for, då?

– Løyvene deira er ugyldige. Nordic Mining er nøydde til å seie det dei må for at ikkje investorane skal trekkje seg ut og at aksjane deira skal gå ned. No går jo aksjeverdiane deira ned med tretti prosent etter at vi vann søksmålet, så det seier jo sitt. Eg trur på at dette vil føre til at det ikkje blir dumping i Førdefjorden. Det er eg heilt sikker på.

– Ser du for deg at dei berre forlet heile prosjektet? No er jo gruvedrifta i gang, det er gjort store inngrep i naturen og heile bygda er heilt forandra for alltid. Du trur at det kjem til å bli ståande?

– Eg håpar at regjeringa skjønar at dei ikkje bør anke dette til høgs­treretten. No har vi grundig synt fram ­kvifor vi har rett. Og så håpar eg at regjeringa trekkjer attende løyva som Nordic Mining har fått, og at Nordic Mining tek konsekvensen av det.

– Er det ikkje dumt om dette enorme anelegget berre blir ståande utan å bli brukt til noko?

– Dei har framleis rom til å utforme det utan sjødeponi. Men vi vil ikkje at det skal gjerast på den mest gamaldagse måten og den mest inngripande måten. Dei har gjort alt dei kan for å finne den billegaste måten å utforme dette prosjektet på.

– Dersom dei ikkje skal ha deponi i fjorden, så må dei ha det på land. Er det eigentleg betre? Det er jo det som er vanleg ved gruvedrift, og det fører ofte til miljøskader og utslepp som mange meiner er meir skadeleg enn det du får ved eit sjødeponi.

Vi treng ikkje sjødeponi berre fordi vi treng gruvedrift. Eg er så lei av folk som trur det.

Vann slaget om gruva

Daniel Hesby Hansen

Kjendislege Kaveh Rashidi vil rive ned Nav. Men hva vil han ha isteden? 

– I en kronikk i VG denne uka tok du til orde for å rive ned Nav, og bygge et nytt system for velferdsytelser og arbeid. La oss si vi tar deg på ordet: Ut av ruinene etter Nav kryper 20.000 ansatte fram, og de har med seg et tredjedels statsbudsjett å rutte med. Hva gjør vi nå, Kaveh?

Det er så enkelt å være i opposisjon, for man trenger ikke ha svaret – det holder å peke på problemet. Jeg ønsker meg at regjeringen setter ned en klok og kompetent gruppe som undersøker om Nav er den beste ordningen for å få folk i jobb, hjelpe syke – alle oppgavene Nav har i dag. Det var akkurat det vi gjorde i 2004, da en NOU stilte spørsmålet om vi burde skrote hele systemet, og vi endte med Nav.

– Så sist vi gjorde det du foreslår, endte vi med nettopp det du kritiserer nå, 25 år seinere?

Jo, men den gangen var det en diskrepans mellom det fagfolka sa og løsningen vi gikk for. NOU-en konkluderte med at vi burde ha to etater, og så var Nav et politisk kompromiss. Jeg tror dessuten samfunnet har endret seg såpass mye på disse årene at det er på tide å tenke nytt. Jeg har et inntrykk av at Nav setter seg på bakbeina og vil bevare dagens system, koste hva det koste vil – hvorfor kan vi ikke bare se på det sammen, og finne ut hvordan vi best mulig kan hjelpe folk?

– I kronikken du skrev, går du ­lenger enn å ønske deg en utredning. Der var du veldig tydelig på at du mener løsningen ikke er å mekke videre på Nav, men å lage noe nytt.

Ja, jeg tror at vi bare legger nye lag med byråkrati på problemene vi forsøker å fikse, og at vi har endt opp med et lappeteppe som er så komplisert at ingen egentlig forstår det. Da Nav kom i 2006 var tanken at det var «én dør inn, ett menneske», men det er ikke slik det har blitt. Ikke minst mener jeg vi må gjøre noe med mistilliten som råder i Nav-systemet. I dag er fristbrudd veldig vanlig, og folk blir stående og vente på utbetalinger. Hvorfor ikke snu det på hodet og si at Nav må utbetale ytelsen du har søkt om hvis de ikke klarer å behandle søknaden innen fristen?

– Hvordan oppleves Nav fra legekontoret, for fastlege og pasient?

Som lege opplever jeg å bruke mer og mer tid på å hjelpe pasienter med Nav-relaterte problemstillinger. Mange trenger hjelp til å navigere rettighetene sine – det er for eksempel stor forskjell på å søke om svangerskapspenger og sykepenger dersom man er gravid og syk. Med førstnevnte tar du ikke av sykepengerettighetene dine, som kan bli avgjørende dersom du blir syk etter fødselen. Jeg må også gjøre byråkratiske oppgaver som å skrive attester på at barn født med livsvarige sykdommer og tilhørende funksjonsnedsettelser ikke har blitt friske, slik at foreldrene kan fortsette å motta pleiepenger.

– Hvor realistisk er det å lage et system som skal dekke alle de forskjellige ordningene og ytelsene vi har uten at det skal bli for komplisert for brukerne?

Jeg har pasienter hvor vi har avtalt med Nav at de ikke får kontakte pasienten direkte, men må gå via meg.

Vil rive ned Nav og bygge tillit

Bjørn S. Kristiansen

Tom Henning Bratlie

En palestinsk stat er det eneste som kan bidra til en fredelig vei framover, sier Ine Eriksen Søreide (H)

– Dersom du akkurat nå hadde vært utenriksminister i en Høyre-­regjering som så langt ikke hadde anerkjent Palestina – ville du gjort det nå?

– Med mange toneangivende store europeiske land og Canada som signaliserer en anerkjennelse på visse vilkår, så mener jeg at tidspunktet nå er riktigere enn det var i mai i fjor. Det at de landene stiller noen vilkår både til Israel, men også til Palestina, mener jeg er en riktig måte å bruke det veldig sterke diplomatiske virkemiddelet dette er, for da kan man i sterkere grad kan oppnå noe med anerkjennelsen.

– Høyre er for at Palestina skal kunne bli en egen stat, men var uenig i tidspunktet for regjeringens anerkjennelse i fjor. Hva har endret seg?

– Det ene er at situasjonen er blitt langt mer dramatisk. Det andre er at den gruppa av land som nå vurderer anerkjennelse, stiller noen vilkår som både kan bidra til å legge press på Israel, men også legge press på Palestina for demokratiske reformer. Britene har satt som vilkår at de anerkjenner med mindre Israel endrer kurs. Canada sier at de anerkjenner forutsatt at palestinerne holder valg, forutsatt at Hamas ikke er en del av et framtidig styre, og forutsatt at man demilitariserer Palestina. Det er, etter min oppfatning, gode utgangspunkter for å bruke anerkjennelsen som et verktøy.

– Hva ser du for deg som realistisk å oppnå?

– Jeg tror ikke man skal være naiv og tenke at en tostatsløsning ligger rett rundt hjørnet. Åpenbart ikke. Men det finnes ikke noen annen måte å løse dette på enn at både Israel og Palestina kan leve som to stater innafor anerkjente grenser i trygghet. Måten å komme dit på kan skille seg fra måten man tenkte på dette for tretti år siden. Også Israel har all interesse av å få en stat der de også kan leve i trygghet. Det er det ingen tvil om. Men palestinerne må få sin egen stat. Og det er det eneste som kan bidra til at man får en fredelig vei framover.

– Hva tror du Israels interesse med de palestinske områdene er nå?

– Det er vanskelig å tolke det fullt ut, fordi det kommer mange ulike signaler. Men det er jo ingen tvil om, og det er et standpunkt vi har hatt i alle år, at okkupasjonen er folkerettsstridig, og dermed ulovlig. Ethvert trinn i retning av ytterligere okkupasjon, for eksempel at Israel annekterer Gaza, vil være grove brudd på folkeretten og helt uakseptabelt.

– Formelt sett avgjøres folkemord-spørsmål i en internasjonal domstol, men mener du at Israel begår folkemord på palestinerne?

De beskytter ikke sivile, og de skiller ikke mellom sivile og militære mål. De opptrer på ingen måte forholdsmessig.

Innenriks

Aktuelt

Flere ganger fikk kreftoverlevende og uføre Juli Marie Bernadotte-Nordenstam forsikringer fra Nav om at hun hadde krav på ytelsene hun fikk. Året etter kom sjokkbeskjeden: «Vår beregning viser at du har fått 9831 kroner for mye utbetalt».

Finansminister Jens Stoltenberg vedgår at det har skjedd feil i behandlingen av advarsler om Oljefondets investeringer. Samtidig står han fast på at han handlet raskt da tabben ble oppdaget.

Enorme mengder fuglemat blir hver dag tatt på land og omgjort til blant annet laksefor. Sjøfuglene er i ferd med å forsvinne, og matmangel er en av årsakene.

Regjeringen kaller inn matvare-gigantene for femte gang siden 2022

Fuglehoteller i urbane strøk kan bli redningen for den utrydningstruede krykkja.

SV, Rødt, Venstre og MDG har i fellesskap bedt om at regjeringen må redegjøre for oljefondets investeringer i Israel, melder Aftenposten.

Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) kaller Nav-sjef Hans Christian Holte inn til et krisemøte etter at flere Nav-kontorer stanset arbeidstiltak.

Årets valg kan bli det siste med reklame på Facebook

Moskeen åpner dørene for ytre høyre

Menneskerettighetsjurist Pia Goyer mener Etikkrådets arbeidsmetoder kan bli utdaterte i møte med en stadig mer usikker verden.

Den høyarktiske hvitkinngåsa stortrives i hovedstaden. Nå går flere etater sammen for å løse gåseproblemet.

Norske partier betaler millioner til Meta

Mot veggen

Natur og Ungdom feirar den endelege sigeren for Førdefjorden, men Nordic Mining held på med gruvedrifta som før.

Kjendislege Kaveh Rashidi vil rive ned Nav. Men hva vil han ha isteden?

En palestinsk stat er det eneste som kan bidra til en fredelig vei framover, sier Ine Eriksen Søreide (H)

Flere ganger fikk kreft­over­le­vende og uføre Juli Marie Bernadotte-Nordenstam forsik­ringer fra Nav om at hun hadde krav på ytelsene hun fikk. Året etter kom sjokk­be­skjeden: «Vår beregning viser at du har fått 9831 kroner for mye utbetalt».

Finans­mi­nister Jens Stol­ten­berg vedgår at det har skjedd feil i behand­lingen av advarsler om Olje­fon­dets inves­te­ringer. Samtidig står han fast på at han handlet raskt da tabben ble oppdaget.

Enorme mengder fuglemat blir hver dag tatt på land og omgjort til blant annet laksefor. Sjøfuglene er i ferd med å forsvinne, og matmangel er en av årsakene.

Regje­ringen kaller inn matvare-gigantene for femte gang siden 2022

Fugle­ho­teller i urbane strøk kan bli redningen for den utryd­nings­truede krykkja.

SV, Rødt, Venstre og MDG har i fellesskap bedt om at regje­ringen må redegjøre for olje­fon­dets inves­te­ringer i Israel, melder Aften­posten.

Arbeids­mi­nister Tonje Brenna (Ap) kaller Nav-sjef Hans Christian Holte inn til et krisemøte etter at flere Nav-kontorer stanset arbeids­tiltak.

Årets valg kan bli det siste med reklame på Facebook

Moskeen åpner dørene for ytre høyre

Menneske­rettighetsjurist Pia Goyer mener Etikk­rå­dets arbeids­me­toder kan bli utdaterte i møte med en stadig mer usikker verden.

Den høyark­tiske hvit­kinn­gåsa stortrives i hoved­staden. Nå går flere etater sammen for å løse gåse­­problemet.

Norske partier betaler millioner til Meta

Natur og Ungdom feirar den endelege sigeren for Førde­fjor­den, men Nordic Mining held på med gruve­drif­ta som før.

Kjendis­lege Kaveh Rashidi vil rive ned Nav. Men hva vil han ha isteden?

En palestinsk stat er det eneste som kan bidra til en fredelig vei framover, sier Ine Eriksen Søreide (H)

Flere ganger fikk kreftoverlevende og uføre Juli Marie Bernadotte-Nordenstam forsikringer fra Nav om at hun hadde krav på ytelsene hun fikk. Året etter kom sjokkbeskjeden: «Vår beregning viser at du har fått 9831 kroner for mye utbetalt».

Finansminister Jens Stoltenberg vedgår at det har skjedd feil i behandlingen av advarsler om Oljefondets investeringer. Samtidig står han fast på at han handlet raskt da tabben ble oppdaget.

Regjeringen kaller inn matvare-gigantene for femte gang siden 2022

Fuglehoteller i urbane strøk kan bli redningen for den utrydningstruede krykkja.

SV, Rødt, Venstre og MDG har i fellesskap bedt om at regjeringen må redegjøre for oljefondets investeringer i Israel, melder Aftenposten.

Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) kaller Nav-sjef Hans Christian Holte inn til et krisemøte etter at flere Nav-kontorer stanset arbeidstiltak.

Menneskerettighetsjurist Pia Goyer mener Etikkrådets arbeidsmetoder kan bli utdaterte i møte med en stadig mer usikker verden.

Den høyarktiske hvitkinngåsa stortrives i hovedstaden. Nå går flere etater sammen for å løse gåseproblemet.

Natur og Ungdom feirar den endelege sigeren for Førdefjorden, men Nordic Mining held på med gruvedrifta som før.

Kjendislege Kaveh Rashidi vil rive ned Nav. Men hva vil han ha isteden?