Frida Holsten Gullestad

Anne Kari Hinna

#fff

#000

Bakkeselskapet i SAS-konsernet tar jobbgoder fra ansatte med høyt sykefravær

Klokka 04 starter det første skiftet for ansatte i SAS Ground Handling på Oslo lufthavn Gardermoen, som jobber med innsjekking, bagasjehåndtering og på gate. De jobber til klokka er 13. Kveldsskiftet begynner klokka 13 og er ferdig klokka 22.

SAS Ground Handling er et datterselskap av SAS og tilbyr bakketjenester på flyplasser i en rekke land, blant annet på Gardermoen.

For å få hverdagen til å gå opp er en vaktbytteordning populær. Nå har bedriften tatt grep for å få ned sykefraværet: Ansatte med over 8 prosent sykefravær de siste seks månedene får ikke lenger bytte vakter med kolleger. De får heller ikke ta overtidsvakter. Ordningen gjelder ansatte i hele selskapet.

LO-forbundet Handel og Kontor og Felleforbundets Gardermoen-klubb bekrefter at ordningen skaper kraftige reaksjoner blant de ansatte.

Klassekampen har snakket med én av de ansatte som reagerer. Vedkommende, som ikke vil stå fram med navn, frykter at den nye fraværsregelen kan føre til at syke ansatte kommer på jobb og smitter kollegaer og reisende på Gardermoen.

I tillegg er det krevende å ha et sosialt liv med venner og familie når man ikke lenger kan bytte vakter seg imellom. For å være på jobb klokka 04 om morgenen må mange legge seg svært tidlig og stå opp klokka 02 på morgenen. I motsatt ende har de fri på dagtid, når andre er på jobb.

Endringen har ikke vært gjenstand for drøfting med fagforeningene, men de ble invitert til et informasjonsmøte før øvrige ansatte ble informert i en e-post i sommer.

Nina Veiåker Johansen er klubbleder for ansatte i SAS Ground Handling som er organisert i LO-forbundet Handel og Kontor. De har rundt 250 medlemmer i bedriften. Hun sier den nye ordningen er upopulær.

Jeg tror våre ansatte klarer å bedømme om man er syk eller ikke uten en slik regel.

SAS tar jobbgoder fra syke

Ingrid Fadnes

Ida Søraunet Wangberg

Fire latinamerikanske presidenter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rockestjerne»

I morgen overrekkes Nobels fredspris til venezuelanske Maria Corina Machado i Oslo rådhus.

Søndag kveld ble det kjent at fire høyreorienterte latinamerikanske presidenter planlegger å sitte i salen. Fra Argentina kommer en av USAs nærmeste allierte, president Javier Milei, som også var til stede da Donald Trump ble innsatt som president i januar.

Ecuadors president Daniel Noboa, Paraguays president Santiago Peña og Panamas president José Raúl Mulino Quintero kommer også.

– Oppbudet av statsledere er unormalt høyt, sier Erik Asheim, presseansvarlig for Nobelinstituttet.

Han understreker at det er fredsprisvinneren Maria Corina Machado som selv har invitert dem, og at instituttet ikke har noe å gjøre med besøkene eller programmet.

Klassekampen har også vært i kontakt med Argentinas ambassade, som sier at de leste om besøket i mediene, og at de ikke skal ha noen rolle når Milei kommer til Norge.

Av andre gjester på Machados liste står den konservative spanske politikeren Cayetana Álvarez og den amerikanske republikaneren Maria Elvira Salazar, som ble valgt inn i Kongressen fra Florida i 2020, skriver Machados pressekontakt Claudia Macero til Klassekampen. Hvem flere som kommer fra USA, er ennå ikke klart, skriver hun.

Statsviter og Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull tror besøkene kan være et forsøk fra presidentene på å vinne Trumps gunst.

Å vise støtte til Maria Corina Machado kan være et ledd i å få Trumps goodwill.

Javier Milei skal til Oslo

Rikke Løe Hovdal

Oslos bydeler må kutte 500 millioner neste år. Det rammer velferdstilbud som eldreomsorg, barnevern og barnehager. I barnehagene foreslår bydelene kutt på over 60 millioner, som Klassekampen tidligere har omtalt.

Etter at de rødgrønne partiene har forhandlet om statsbudsjettet, får Oslo imidlertid 580 millioner i økte inntekter, sammenliknet med regjeringens forslag.

Frode Jacobsen, som er valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet i Oslo, forventer at høyre-byrådet i Oslo setter pengene i arbeid så fort som mulig.

– Byrådet foreslår omfattende kutt i velferden. Nå forventer vi at byrådet får ut finger’n, slik at barnehagene får mer penger, bydelene får mer penger og at velferden til folk kan sikres neste år, sier han, og kommer også med et råd om hva pengene ikke bør brukes på.

– De bør i hvert fall ikke gå til å kutte eiendomsskatten, sier han, og viser til at byrådet allerede har kuttet over 500 millioner i eiendomsskatt de siste to årene.

SVs Sunniva Holmås Eidsvoll mener byrådet i Oslo bør prioritere å bruke de ekstra midlene hovedsakelig på barn og unge.

– Det er åpenbart at byrådet bør bruke mer på skole og barnehage. Nå har det gått så langt at på enkelte skoler i Oslo har foreldrene startet kronerulling for å kjøpe inn bøker. Det eneste byrådet har gjort er å redusere kuttet som ligger på skolen, det er ikke fjernet, sier Eidsvoll, som også mener det trengs flere folk på jobb i barnehagene.

Nå forventer vi at byrådet får ut finger’n.

Ber byrådet stoppe kutt

Åse Brandvold

Nylig tok Trump-administrasjonen et drastisk skritt. Det ble innført en innvandringspause fra 19 land i Asia, Afrika, Karibia og Sør-Amerika.

Ingen fra disse landene kan nå søke om asyl, permanent opphold eller statsborgerskap. Før helga ble det kjent at lista blir utvidet til å omfatte mer enn 30 land.

Samtidig intensiverer Trump innsatsen for å få deportert personer uten gyldig opphold. En ventet aksjon rettet mot somaliere i Minnesota skaper uro. Trump begrunner tiltakene med å si at USA ikke kan fortsette med «å ta inn søppel til landet vårt».

Den dehumaniserende retorikken nådde et nytt nivå onsdag forrige uke, da han kalte den somaliskfødte kongresskvinnen Ilhan Omar og somaliere generelt for «søppel».

– Å forby innvandring fra enkelte land, slik som Trump nå gjør, er en måte å tenke på som i dag er helt uspiselig i Europa, sier Frode Forfang.

I 12 år var han direktør for Utlendingsdirektoratet (UDI). Tidligere i år ga han ut boka «Asylparadokset». Der tar han til orde for å sende folk som søker asyl i Norge, tilbake til trygge tredje land.

Å deportere folk slik Trump-administrasjonen når gjør, er noe nytt. I store deler av det amerikanske samfunnet har irregulære innvandrere langt på vei vært akseptert. I Norge, derimot, støtter de fleste prinsippet om at ulovlig opphold ikke kan aksepteres.

«Norsk politikk for retur av mennesker uten lovlig opphold har i lang tid vært mye tøffere enn den amerikanske», skrev Forfang i en kronikk i Aftenposten i mars.

Vi har vært strengere enn USA på ­dette i mange, ­mange år.

– Helt uspiselig her i Europa

Aleksander Åsnes

Striden om kven som skal ta over etter Erna Solberg hardnar til i Høgre før landsmøtet i februar. Etter det Dagens Næringsliv og NRK har meldt, ligg det an til at valnemnda vil innstille Ola Svenneby, Ine Eriksen Søreide og Henrik Asheim som ny leiartrio – alle med base i Oslo-området.

Det får sentrale Høgre-profilar på Vestlandet og i Nord-Noreg til å reagere. Fleire meiner det vil vere eit alvorleg feilgrep

Øygarden-ordførar Tom Georg Indrevik (H) meiner at det er avgjerande at ein ny leiartrio har representantar frå ulike stader i landet.

– Det er viktig at partileiinga speglar både landet og partiet, og det meiner eg ho ikkje gjer om det blir slik som nokre medium no har skrive, seier han.

Tidlegare denne veka gjorde Peter Christian Frølich frå Bergen det klart at han ikkje ynskjer å bli nestleiar. Han vil ikkje gå med på at det er uheldig med ein leiartrio som er oslobasert.

«Jeg holder aldri bostedsadresse mot noen. Det viktigste er at de er fordømt dyktige politikere.», skriv Frølich i ei tekstmelding til Klassekampen.

– Det burde vere plass til folk som ikkje er heimehøyrande på Austlandet i leiartrioen. Det finst mange flinke folk som kan kle dei stillingane. Eg synest det er dumt viss det ikkje blir plass til dei, seier Indrevik.

Samtidig meiner han det er eit tap for partiet at Sandra Bruflot, som han omtalar som del av «gruppa unge kvinner med barn», ikkje lenger sit på Stortinget.

Det blir kamp­votering om dette ikkje blir retta opp.

Distriktsopprør i Høgre

Christopher Olssøn

Oslos bydeler må kutte 500 millioner kroner i 2026. 

Samlet sett foreslås det kutt på over 60 millioner i barnehagesektoren,

 som Klassekampen har omtalt tidligere. 9,8 millioner av dem er foreslått i byens minste bydel, Grorud.

I sitt forslag til budsjett foreslår bydelsadministrasjonen å kutte fem styrerstillinger, en spesialpedagogstilling, og å kutte åpningstidene i barnehagene.

Kristin Furulund, Fatima Yasien og Eden Paalgard har barn i barnehage på Romsås i bydel Grorud. De frykter kuttene vil gi et dårligere tilbud og gjøre det mindre attraktivt å bo i bydelen, som allerede har store levekårsutfordringer.

– Barnehagen skal bidra til å minske forskjellene i samfunnet. Det sier seg selv at de foreslåtte tiltakene vil gå ut over tilbudet. Grorud-barna vil tape mye verdifullt dersom forslaget vedtas, sier Eden Paalgard, som også leder Foreldreutvalget for barnehager i bydelen.

I dag er de kommunale barnehagene i bydelen åpne mellom 7.30 og 17.00. Nå foreslår bydelsadministrasjonen at de skal stenge 16.30, og holde stengt jul, påske og tre uker på sommeren.

For Fatima Yasien, som er sykepleier og aleine med to barn, kan det bli vanskelig å få feriedagene til å strekke til, ettersom barnehagen også har fem planleggingsdager i året.

Mange ansatte uten tariffavtale har bare 25 feriedager i året.

Hadde hun jobbet turnus, slik hun gjorde før, hadde det også blitt vanskelig å få hverdagen til å gå opp med kortere åpningstid i barnehagen.

Grorud-barna vil tape mye verdifullt dersom forslaget vedtas.

Tror barnehagekutt vil øke forskjellene

Haweya Jama

Norge skal bli et av verdens mest digitaliserte land. Det er i hvert fall et av målene med regjeringens digitaliseringsstrategi.

I statsbudsjettet for 2026 er det satt av 1,6 milliarder til digitaliseringstiltak.

Men med økt digitalisering følger også noen utfordringer. I november, under Attack-konferansen, uttrykte digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) bekymring for sikkerhetsrisikoen ved å være avhengig av tekgigantene når det kommer til kritisk digital infrastruktur.

«Norske virksomheter og norsk offentlig sektor er nødt til å ha handlingsalternativer, og er nødt til å ha sin plan B hvis ting skulle skje», sa Tung, ifølge nettstedet Digi.

Hilde Nagell, rådgiver i tankesmia Agenda, mener regjeringens digitaliseringsstrategi ikke legger til rette for dette.

Det holder nemlig ikke å innføre en aldersgrense på sosiale medier, eller regulere innholdet folk kan se, mener hun. Nagel kommer selv med en bok om norsk datahistorie til våren.

– For å få kontroll, og digital suverenitet, må man mye lenger ned på den digitale infrastrukturen, sier hun.

Vi har bare godtatt at den ­offentlige samtalen skjer på ­Tiktok.

Ønsker nye grep

Pernille Ekornrud Grøndal

«Et fellesskap mellom mennesker som ønsker å bevare og styrke Norge – kulturelt, historisk og verdimessig».

Slik beskrives Bevar Norge, stiftet i november, på organisasjonens hjemmeside.

– Målet er at vi skal kunne engasjere oss i saker og påvirke det offentlige Norge, sier organisasjonens leder Trine Skarvang.

Bevar Norge består av de tidligere lokallagene til ytre høyre-mediehuset Document. De rundt 30 lokallagene har fått flere nye medlemmer den siste måneden, ifølge Skarvang. Ifølge Document.no skapte voksende medlemstall behov for en sterkere organisasjonsstruktur, «et solid fundament som kan (…) sikre at engasjementet får maksimal kraft nasjonalt».

I Holsund i Bjørnafjorden møter vi Rune Samnøy, som leder Bevar Norge-lokallaget i Bergen. Han ledet også ­lokallaget til Document før utskillelsen.

Samnøy forteller at det er en møteplass for sannhetssøkende mennesker, der de diskuterer politikk og verdispørsmål og inviterer foredragsholdere til å prate om tema slik som den greske antikken, demokrati, ytringsfrihet, kraftpolitikk – og innvandring.

Samnøy, som også stilte som førstekandidat for partiet Konservativt til lokalvalget i 2023, forteller at de mellom 15 og 20 medlemmene forenes om et kristenkulturelt og konservativt verdisyn. Utover det er foreningen partipolitisk uavhengig, sier han.

For hans egen del springer lokallagsarbeidet ut av et stort politisk engasjement. Daglig leser han Document.no, men forteller at han i liten grad forholder seg til NRK, VG, Bergens Tidende – eller Klassekampen, for den del.

Skal verne om kristne verdier

Tora Bøhler Monsrud er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Oslos pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT), der hun utreder barn for å finne ut om de har behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.

Til PPT kommer det blant annet saker om barn med bekymring for autisme, utviklingsmessige språkforstyrrelser, reguleringsvansker, generell forsinket utvikling og selektiv mutisme, altså at de ikke sier noe i barnehagen.

PPT er byomfattende, og Monsrud ser store forskjeller i tilbudet barna får. Hun frykter forskjellene skal bli enda større dersom 

bydelenes forslag til kutt på barnehageområdet

, som Klassekampen omtalte torsdag, vedtas.

I bydelene Stovner, Grorud, Alna, Bjerke, Østensjø og Frogner foreslås det kutt som rammer det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen.

– Vi opplever at det er i bydelene der mange har dårlige levekår og behovene er størst, at det kuttes mest i dette tilbudet, sier Monsrud.

Ifølge Folkehelseinstituttet har andelen barn og unge med autisme økt markant de siste årene. Økningen er høyere enn snittet blant barn av foreldre med lav inntekt og blant barn med innvandrerforeldre.

– Det er i disse bydelene det er flest barn med behov for ekstra oppfølging, og vanskene kan være mer sammensatte. Det kan være levekårsutfordringer hos foreldre, at de bor trangt og kan ha utfordringer økonomisk. Mange kan også streve med å skjønne det norske språket, som gjør det vanskelig å orientere seg i samfunnet. Jeg er veldig bekymra for disse barna og familiene deres, sier Monsrud, som selv er utdannet logoped.

Hun forteller at det i noen bydeler kan ta lang tid før barna som skal ha en støttepedagog sammen med seg faktisk får det tilbudet.

Det var alvorlig for to år siden. Det er enda verre nå.

Frykter barn ikke får hjelp

Foreldre fortviler etter at bydelene i Oslo foreslår barnehagekutt på 60 millioner kroner

– Du må ha på cherrox før du går ut!

Det er hentetid i Orelia barnehage på Risløkka i Oslo, og Oda Regine Næristorp forsøker å stoppe sønnen Ulrik (3) fra å gå ut ytterdøra iført crocs. I garderoben hersker et tilsynelatende kaos av barn, foreldre, ullgensere og yttertøy.

Men dette er ingenting sett opp mot det kaoset som rådet i barnehagen for et par år siden, forteller trebarnsmora. Situasjonen ble mye bedre da barnehagen fikk en egen styrer, som er ansvarlig for den daglige ledelsen av barnehagen. Nå foreslås stillingen kuttet, som et av kuttforslagene innen barnehage, som til sammen skal spare bydelene i Oslo for over 60 millioner kroner.

Orelia er en liten kommunal barnehage med to avdelinger og hadde fram til 2023 ingen egen styrer. Det var styreren i en annen større barnehage omtrent en kilometer unna som hadde lederansvaret i barnehagen.

Det fungerte ikke spesielt godt, forteller Næristorp.

Sykefraværet var oppe i 30 prosent, og i en periode var det nye vikarer hver dag. Barnehagen hadde Oslos laveste score på foreldreundersøkelsen i 2022, og det gikk så langt at foreldrene sendte en bekymringsmelding til bydelen om situasjonen i barnehagen.

– Det hadde en veldig negativ effekt på ungene, sier trebarnsmora.

For å bedre situasjonen opprettet bydelen en midlertidig styrerstilling, slik at barnehagen fikk en egen stedlig daglig leder.

Hvis dette er prisen vi skal betale for kutt i ­eiendomsskatten, synes jeg den er farlig høy.

Fikk styr på barnehagen – nå kan de rammes av kutt

Håvard Yttredal

Lara Rashid

Over halvparten av landets 1000 rikeste bor i Oslo, Asker eller Bærum.

Oslo, Asker og Bærum er store kommuner – nær én av fem nordmenn er bosatt her. Blant de rikeste er andelen imidlertid langt høyere. 515 av 1000 av landets tusen mest formuende har adresse i enten Oslo, Asker eller Bærum, viser skattelistene for 2024.

Klassekampen har sett på hvilke kommuner som har størst gjennomsnittsformuer.

Frøya i Trøndelag tar en solid førsteplass, med en gjennomsnittlig formue på 6,9 millioner fordelt på 5770 innbyggere.

Oslo, Asker og Bærum er imidlertid ikke de som er mest overrepresentert på lista over landets tusen rikeste. De relativt små kommunene Austevoll og Frøya har til sammen 16 personer på lista. Det er åtte ganger det folketallet i de to øysamfunnene skulle tilsi. Her ligger også mye av forklaringen på den høye gjennomsnittsformuen.

Laksearving Gustav Magnar Witzøe, med en skattemessig formue på 29,9 milliarder, trekker snittformuen på Frøya opp med nær 5,5 millioner kroner.

Hvis alle andre på Frøya var blakke, ville kommunen likevel tronet øverst i Klassekampens oversikt, og det med god margin.

I Austevoll bidrar Møgster-familien, som kontrollerer Austevoll Seafood, med drøyt 1,2 millioner kroner til snittformuen.

De rikeste bor tett

Ole Magnus Rapp

Hurtigruten kan miste flere stoppe­steder: – Nok et skudd for baugen, sier ordfører

En proteststorm bygges opp langs kysten. To rederier transporterer folk og varer langs kysten, fra Bergen til Kirkenes. Det er Hurtigruten AS og Harila AS. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Oslo Economics sett på hvordan framtidas kystrute skal se ut.

Rapport går gjennom dagens tilbud og ser på endringer i passasjermengden. Videre legger den fram seks alternative løsninger: å kutte flere havner, styrke tilbudet, halvere tilbudet med avgang kun annenhver dag, kun tilby transport mellom Bodø og Kirkenes, tildele enerett på strekningen uten statlig vederlag og konkurranseutsetting av kystruta.

Forslaget er nå ute på høring. NRK omtalte rapporten først.

– Kystruten knytter kysten sammen. De foreslåtte kuttene vil endre mange kystsamfunn, sier Kristiane Mauno Krystad, leder i LO Hammerfest til Klassekampen.

Fredag kaller LO og Næringsforeningen inn til folkemøte om Kystrutens framtid.

På folkemunne kalles den Hurtigruten, men egentlig er navnet Kystruten. Daglig stopper skipene i 34 havner mellom Bergen og Kirkenes. Ruta er statlig finansiert og mottar årlig rundt 1,2 milliarder kroner. I tillegg får de inntekter fra turister, lokalt tilreisende og gods.

I rapporten heter det at 80 prosent av lokalt reisende skjer nord for Bodø. Tall som blir lagt fram, viser at antallet lokale som reiser, har variert fra 127.075 i 2018 til 106.816 i fjor. Antallet distansereisende, de som reiser lange strekninger, hovedsakelig turister, er redusert sterkere. 256.602 slike passasjerer reiste i 2018 og 160.000 i fjor.

Det er foreslått å kutte stopp i Florø, Måløy, Torvik, Berlevåg, Mehamn og Båtsfjord.

Når veien er stengt og småflyet ikke går, er Kystruten vårt eneste ­alternativ.

Hurtigruten kan miste flere stoppesteder nordpå

Aktuelt

Kirsti Bergstø (SV) er godt fornøgd på eigne vegner 

– I Klassekampen fredag tok fleire sentrale SV-arar til orde for at de må finne ein ny strategi, og at den de har no, ikkje har fungert godt nok. Er du samd?

– Sist landsstyret var samla, sa eg i talen min – både til media og i diskusjonen med landsstyret sine medlemmar – at vi inviterer til ein brei strategidiskusjon. Først og fremst fordi vi alltid må ha ein strategi som passar til tida vi står i: den politiske situasjonen og det politiske landskapet. Det ønskjer eg at skal vere ein brei prosess og diskusjon i partiet. Både på årsmøta, vidare i landsstyret, og ved at medlemmane blir inviterte inn til å ta viktige vegval og vere med i den diskusjonen. Det er jo saman vi kan utvikle laget som vi alle er ein del av.

– Synest du strategien til SV har vore vellukka det siste året?

– Vi har fått til mykje det siste året. Viss du går eitt år tilbake i tid, så er det jo då vi først klarte å lande den store sigeren med å stoppe gruvedrift på havbotnen, men òg kome vidare i arbeidet med å få ned forskjellane og styrkje fellesskapet i landet vårt. Over tid har vi jobba veldig systematisk for ei grøn og rettferdig omstilling, der vi skal kutte utslepp, men ikkje arbeidsplassar. Vi vil at det grøne skiftet skal vere noko vanlege folk tener på, ikkje taper på. Eg er veldig glad for at mykje av det vi har klart å få til tidlegare, blir bygd vidare på med den semja vi har i budsjettet no. Til dømes at vi har drive fram heilt konkrete grep og arbeid for å få på plass ei tannhelsereform.

– Kvifor trur du at Raudt har gått forbi SV og vorte eit større parti enn dykk på målingane?

– Eg trur det er fleire grunnar til det. Raudt gjer ein god jobb. Dei er dyktige og tydelege. Og så er det noko nytt med å ha ein utfordrar som sjølv er i ein maktposisjon. Det blir jo spennande å følgje med på vidare.

– Var det skuffande for deg at det vart ei splitting mellom partia under forhandlingane?

– Det var unødvendig, og det burde kunne vore unngått. Det var grunnen til at eg sa at vi måtte forhandle vidare, i staden for å leggje fram eit forhasta mindretalsbudsjett. For sjølv om SV hadde vore med på det, og sjølv om det var veldig mange saker SV hadde drive fram, så hadde ikkje det budsjettet hatt eit fleirtal bak seg. Det kunne låst situasjonen meir enn det løyste noko. Når ein forhandlar budsjett, er ein ikkje ferdig før ein er ferdig – og alle må vere med.

– Var det feil av Raudt å gå saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet og la dykk og MDG stå åleine?

Vi var i tvil om vi skulle stå saman med regjeringa eller ikkje.

Godt fornøgd på eigne vegner

Jonas Henmo

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Trump-administrasjonens utkast til fredsplan for Ukraina har blitt møtt med sterk fordømmelse i Europa. Den gir Vladimir Putin nesten alt han vil ha, blir det sagt. Det er ikke du enig i.

– Fortsatt regner mange analytikere det som høyst usikkert at Russland vil akseptere en avtale, og det indikerer at dette er et stykke unna hva de ønsker seg. Det sentrale elementet som Putin selvsagt ikke ønsker seg, er en amerikansk sikkerhetsgaranti som kan minne om Natos artikkel 5. Det er ikke direkte nevnt i den amerikanske planen, men det refereres til. Det russiske krigsmålet er at Ukraina skal være underlagt Moskva og ikke lenger være en selvstendig stat. Derfor er det sentrale spørsmålet her: Vil en avtale gjøre det lettere eller vanskeligere for Putin å oppnå det målet?

– Det vil i stor grad være opp til Europa. Hvis Europa trekker støtta og ikke følger opp Ukraina, vil det være en katastrofe. Men en avtale gir også Europa muligheten til å avskrekke en ny aggresjon og eventuelt komme Ukraina til unnsetning. Hvis man ikke stoler på avskrekking eller vestlige sikkerhetsgarantier, forstår jeg at man mener dette bare er å gi bort land og la Russland fortsette. Men hvis man derimot mener at vi kan få til avskrekking, så er en avtale en fordel. Uten en avtale er det sannsynlig at Russland kan rykke fram militært. Da kan disse spørsmålene bli mindre relevante om et år.

– Det kan virke uklart hvilken side USA egentlig er på for tida. Kan vi stole på eventuelle sikkerhetsgarantier som kommer fra Trump-administrasjonen?

– Ikke uten videre. Det er et legitimt motargument mot mitt syn. Trump har uttalt seg kritisk mot Nato en rekke ganger, sådd usikkerhet om Artikkel 5, og så videre. Men det er fortsatt ikke sånn at USA har brutt sine forpliktelser eller sikkerhetsgarantier. Budapest-avtalen gir ingen slike forpliktelser. USA og Europa har gitt stor støtte i denne konflikten, selv om den ikke har vært tilstrekkelig. Vi kan ikke stole på Trump per se. Men får vi en avtale med en amerikansk sikkerhetsgaranti, vil det ha en veldig negativ konsekvens for USA å bare ignorere den. På lengre sikt kan bildet endre seg, men Europa trenger tid. Amerikansk tilstedeværelse og sikkerhetsgaranti er med å kjøpe den tida.

– Ja. Det at USA forhandler denne avtalen over hodene våre på denne måten, er fornedrende. Vi blir sinte. Men det illustrerer et europeisk problem og ikke et amerikansk. Europa har i 11 år etter invasjonen av Donetsk og Luhansk, og fire år etter den fullskala invasjonen, fortsatt ikke klart å bygge opp en forsvarsevne, militærindustri eller tilstrekkelig geopolitisk handlekraft på vårt eget kontinent. Det betyr at vi ikke kan ha som policy å bare fordømme det som kommer fra USA. Det løser ingenting.

– «Ta avtalen» skrev du i Minerva denne uka. Hvis man skal koke ned argumentet ditt, sier du at: Ja, Witkoff-Dmitriev-utkastet er dårlig, nedrig, og ikke det vi skulle ønske det var – men også at det finnes ikke noe bedre, realistisk alternativ, og sjansen er stor for at en avtale seinere vil være dårligere. Om Russland kan akseptere en avtale nå, bør vi derfor råde Ukraina til å ta den. Lener ikke dette seg i stor grad på den russiske fortellingen om at de vil vinne krigen uansett. Går det ikke an å argumentere mot dette?

Den viktigste diskusjonen, mener jeg, er hvordan vi kan sikre at Ukraina består.

Skjebnetid for Europa

Line Ørnes Søndergaard

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle  Martin Bech Holte 

– Du har skrive ei bok der du forklarer korleis du ville ha styrt landet om du fekk bestemme i fire år. Kva er det fyrste du ville ha gjort?

– Noreg er på ein blindveg. Eg meiner at me må attende til motorvegen, og i denne boka forsøkjer eg å skissere ein veg dit. Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda. Det har ført til at sjølvkontrollen vår blir utfordra og at me kan velje den lettvinte utveg Overalt ser du den tendensen. I skulen, i næringslivet, i kommunane og i staten. Eg har sikkert prata til 120 forsamlingar om den førre boka mi, og folk kjenner seg att i dette. Folk er samde i at det ligg noko her.

– Du vil få fleire til å jobbe gjennom å gje dei skattekutt?

– Insentiv verkar på nordmenn, som på alle andre menneske. Den største utfordringa i den norske velferdsstaten er at vi har 26–27 prosent offentleg finansiert utanforskap. Då tenkjer eg sjukeløn, trygd og alle andre ordningar. Og det kjem til å ete opp evna vår til å levere velferdstenester til heile befolkninga på sikt. I staden for at dei 280.000 menneska bidreg til felleskassa gjennom å jobbe, får dei pengar frå felleskassa.

– Den samla yrkesdeltakinga i Noreg er vel blant dei høgste i verda?

– Den er på 83 prosent, men den kunne ha vore 90. Slik som på Island og i Sverige. Dersom staten hadde sendt eit sterkt signal om at det store samfunnsprosjektet no er at folk skal ut i arbeid for å byggje landet, så kunne me ha fått det til. Eg foreslår å kutte i inntektsskatten med så store summar at det vil skape eit veldig sterkt insentiv for å jobbe.

– Det vil du finansiere gjennom å kutte 225 milliardar kroner i offentlege utgifter. Du vil kutte i landbruket, i næringsstøtte, elbilstøtte, straumstøtte og mykje anna. Tenkjer du at dei kutta er heilt uproblematiske eller vil noko av det bli smertefullt?

– Det kjem an på auga som ser, men eg meiner alle dei reduksjonane er riktige. Det er sunn og fornuftig økonomisk politikk. Så vil det alltid vere særinteresser som meiner at det er feil å kutte akkurat deira post. Når me objektivt sett skal vurdere kva som er fornuftig, bør me late som om me ikkje veit kva del av samfunnet me høyrer til.

– Du vil mellom anna fjerne fordelar for kraftkrevjande industri. Som at dei ikkje betalar elavgift, og at dei får rimeleg kraft. Kven skal produsere aluminium om ikkje me skal gjere det?

Veljarane har synt at dei ­premierer kortsiktige løysingar.

Innenriks

Aktuelt

Bakkeselskapet i SAS-konsernet tar jobbgoder fra ansatte med høyt sykefravær

Fire latinamerikanske presidenter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rockestjerne»

Statsbudsjettet gir 580 millioner mer til Oslo. Den rødgrønne Oslo-benken på Stortinget ber byrådet sette pengene i arbeid.

– Helt uspiselig her i Europa

Høgre-toppar over heile landet avviser blankt ein leiartrio frå Oslo-området, og varslar kampvotering på landsmøtet om valnemnda går for det.

Romsås-mødrene Kristin Furulund, Fatima Yasien og Eden Paalgard tror kutt i barnehagetilbudet vil få flere til å forlate bydelen.

Det er ikke nok å innføre aldersgrense på sosiale medier. Det er enda viktigere å lage nye digitale plattformer, mener Hilde Nagell i Agenda.

Skal verne om kristne verdier

Tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Tora Bøhler Monsrud mener barn med spesielle behov i levekårsutsatte områder i Oslo er de som lider mest når bydelene må kutte.

Foreldre fortviler etter at bydelene i Oslo foreslår barnehagekutt på 60 millioner kroner

Over halvparten av landets 1000 rikeste bor i Oslo, Asker eller Bærum.

Hurtigruten kan miste flere stoppesteder nordpå

Mot veggen

Kirsti Bergstø (SV) er godt fornøgd på eigne vegner

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte

Bakke­sel­skapet i SAS-konsernet tar jobbgoder fra ansatte med høyt sykefravær

Fire latin­ame­ri­kanske presi­denter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rocke­stjer­ne»

Stats­bud­sjettet gir 580 millioner mer til Oslo. Den rødgrønne Oslo-benken på Stortinget ber byrådet sette pengene i arbeid.

– Helt uspiselig her i Europa

Høgre-toppar over heile landet avviser blankt ein leiartrio frå Oslo-området, og varslar kampvo­tering på landsmøtet om valnemnda går for det.

Romsås-mødrene Kristin Furulund, Fatima Yasien og Eden Paalgard tror kutt i barne­hage­til­budet vil få flere til å forlate bydelen.

Det er ikke nok å innføre alders­grense på sosiale medier. Det er enda viktigere å lage nye digitale platt­for­mer, mener Hilde Nagell i Agenda.

Skal verne om kristne verdier

Til­lits­valgt i Utdan­nings­for­bundet Tora Bøhler Monsrud mener barn med spesielle behov i levekårs­utsatte områder i Oslo er de som lider mest når bydelene må kutte.

Foreldre fortviler etter at bydelene i Oslo foreslår barne­hage­kutt på 60 millioner kroner

Over halvparten av landets 1000 rikeste bor i Oslo, Asker eller Bærum.

Hurtig­ruten kan miste flere stoppe­ste­der nordpå

Kirsti Bergstø (SV) er godt fornøgd på eigne vegner

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokak­tu­elle Martin Bech Holte

Bakkeselskapet i SAS-konsernet tar jobbgoder fra ansatte med høyt sykefravær

Fire latinamerikanske presidenter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rockestjerne»

Statsbudsjettet gir 580 millioner mer til Oslo. Den rødgrønne Oslo-benken på Stortinget ber byrådet sette pengene i arbeid.

Høgre-toppar over heile landet avviser blankt ein leiartrio frå Oslo-området, og varslar kampvotering på landsmøtet om valnemnda går for det.

Romsås-mødrene Kristin Furulund, Fatima Yasien og Eden Paalgard tror kutt i barnehagetilbudet vil få flere til å forlate bydelen.

Det er ikke nok å innføre aldersgrense på sosiale medier. Det er enda viktigere å lage nye digitale plattformer, mener Hilde Nagell i Agenda.

Tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Tora Bøhler Monsrud mener barn med spesielle behov i levekårsutsatte områder i Oslo er de som lider mest når bydelene må kutte.

Foreldre fortviler etter at bydelene i Oslo foreslår barnehagekutt på 60 millioner kroner

Hurtigruten kan miste flere stoppesteder nordpå

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte