Pål Hellesnes

#fff

I helga ble partene i den langvarige lokomotivførerstreiken enige og streiken avblåst. Frontene var harde da streiken startet, og Spekter hevdet at kravene fra de ansatte ville tilsvare et tredobbelt lønnsoppgjør. Nå virker like fullt begge parter tilfredse.

– Vi fikk et resultat der vi fikk gjennomslag for lik lønn til likt arbeid, sier Rolf Ringdal, leder av Norsk Lokomotivførerforbund.

Konflikten hadde sitt opphav i sammenslåingen av Vy og Flytoget. Tariffavtalene var ulike i de to selskapene og lønnsnivået litt høyere i Flytoget. Kort fortalt er grunnlønna høyere for de ansatte i Flytoget, men de Vy-ansatte har hatt ulike tillegg som har ført til at avstanden i samlet lønn ikke har vært så stor.

Løsningen på den én måned lange streiken er at grunnlønna skal harmoniseres og være lik fra 1. desember 2027. Det skjer ved at grunnlønna løftes hos de Vy-ansatte. Samtidig har NLF gått med på en reduksjon i helge- og nattillegg og lokaltogtillegg samt bortfall av turnustillegg.

– Vi oppnådde å få utlignet en del av lønnsforskjellene ved at vi flyttet lønnselementer fra diverse tillegg til grunnlønn, i et økonomisk nullsumspill. Når gruppene skal integreres i hverandre, blir det lik lønn for likt arbeid. Det oppnådde lokførerne, men til en helt annen pris enn utgangspunktet, sier Bjørn Skrattegård, forhandlingsdirektør i Spekter.

En annen uenighet mellom partene var organiseringen av arbeidstida. NLF mente at Spekter ønsket å «ødelegge arbeidstidsordningene» ved å åpne for turnusforskyvinger med kortere frister og mindre rom for drøftinger med de tillitsvalgte.

Skrattegård mener Vys ønske her var å «fremme produktiviteten». Han mener de klarte å løse floken til slutt.

Jeg tror medlemmene vil synes dette er en bra løsning.

Lover lik lønn for lokførere

Ole Magnus Rapp

#000

Denne uka markeres en dyster milepæl på Nordlandsbanen: Lørdag er det nøyaktig to år siden et lokomotiv sporet av mellom Bjerka og Finneidfjord. Lokomotivet ble ødelagt og lokføreren døde i ulykka.

Tilbake i Grane står ordfører Raymond Fagerli (Sp) fortsatt og venter på at det ødelagte diesellokomotivet skal erstattes. Selv om han stiller opp midt i skinnegangen, er han ikke bekymret for at det plutselig skal komme et tog.

– Vi har ikke hatt nattog på to år. Dagtoget går, men er stadig kansellert på grunn av et eller annet, sier Fagerli.

Både innbyggerne og næringslivet i kommunen har gått lei av stadig å måtte finne andre transportmuligheter enn toget. Aldri før har han sett så mange trailere på veiene, og togene som går, er stappfulle. Han sier han har vært på en rekke møter med sentrale samferdselsmyndigheter om saken, uten at det har bidratt til å løse noe som helst.

– Nordlandsbanen er en tragedie. Enda verre er det at byråkratiet og sentrale politikere i Oslo ikke hører på oss, sier Fagerli.

Siden stasjonen i Bodø åpnet i 1962, har den vært Tog-Norges nordligste utpost. Alle togene på den 729 kilometer lange banen trekkes av diesellokomotiver, som er nokså sjelden vare i Europa.

Både en rekke ordførere, LO og NHO slått alarm om at vedlikeholdet på banen er for dårlig. De vil at både skinnegangen og togmateriellet burde vært oppgradert.

I tillegg har det de siste årene vært flere uhell og ulykker som har rammet hardt, inkludert avsporingen i 2024. I august i 2025 tok også et leirskred ved Levanger med seg både toglinja og E6. De to hendelsene har til felles at etterarbeidet drar ut i tid: Linjebruddet varte helt til juni i år.

Raymond har ventet på toget i to år

tekst  og foto

Alt er gjort klart i Hammerfest: Idrettshallen er innredet som rettslokale, et kobbel tiltalte naturvernere er på plass, slik at Vestre Finnmark tingrett skal kunne ta stilling til om de skal straffes.

Likevel ble det ingenting av rettssaken som skulle begynt i går. Et kraftig uvær gjorde at dommeren ble sittende værfast i Trøndelag. Derfor starter saken sannsynligvis først i dag.

Dermed kunne 27 naturvernere og støttespillerne unne seg en dag med munter peptalk i vinden.

På campingplassen bor de trangt i små hytter. Det er en sammensveiset gjeng, stemningen er god, og målet er å bli frikjent. Flere av støttespillerne som møter i retten som publikum, er tidligere dømt for liknende aksjoner mot Nussir, og de venter på ankesaken.

De er tiltalt for å ha hindret arbeidet til gruveselskapet Nussir i Repparfjorden. Noen har motsatt seg politiets krav, andre er anklaget for å ha brutt seg inn på anleggsområdet. Bøter på opptil 16.000 kroner er ikke vedtatt eller oppgjort.

Gruppa beskylder Nussir for å presse gjennom naturødeleggelse for kortsiktig gevinst, uten tanke på naturen eller reindriftas interesser.

– Hvem ville tatt vare på naturen om ikke vi gjør det, spør en av aksjonistene Klassekampen møter på campingplassen i Hammerfest.

En annen sier at lokalbefolkningen nær gruva er sliten etter å ha kjempet mot prosjektet i lang tid.

Klare for ny kamp om Repparfjorden

Tirsdag gikk ti medlemmer av Fagforbundet som jobber som Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA), ut i streik. Det skjedde etter at lønnsoppgjøret med NHO Geneo gikk i stå. Kjernen i konflikten er tillegg for arbeid på kveld, natt og i helga.

– Det er en nedadgående spiral NHO starter på. De vil underby lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, i dette tilfellet ulempetillegg, sier nestleder i Fagforbundet Line Tollefsen.

BPA er en ordning der personer med behov for praktisk bistand kan få vedtak om støtte fra kommunen. De som jobber som BPA, gir mange ulike typer praktisk bistand i husholdninger eller bistår i fritidsaktiviteter.

Gjennomsnittslønna for Fagforbundets medlemmer før årets oppgjør var 529.000 kroner. Det er ulike tariffavtaler for BPA-ansatte. En for de som jobber direkte for kommunen, og to for ansatte i private selskaper som tilbyr tjenester til kommunene.

Av de siste er avtalen mellom Fagforbundet og Virke den største. Lønnsoppgjøret mellom Fagforbundet og Virke løste seg tidligere i år. Satsene for arbeid på kvelds- og nattetid ble økt med sju kroner timen, fra 60 til 67.

Fagforbundet krevde samme økning for medlemmene i NHO-virksomheter, men fikk nei.

– Medlemmene som jobber i sektoren, jobber til alle døgnets tider. Å få betalt for det er viktig. Det er ikke verdens best betalte ansatte, dette, sier Tollefsen.

Krav om tillegg førte til streik

Sol Simona Nag

Mener historien vil dømme europeerne hardt

Spenningene mellom Ukraina og USA nådde et bunnpunkt i helga. President Donald Trump mener Ukraina ikke gir noe tilbake til USA som takk for støtta de får, mens Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj anklager USA for å presse dem til å overgi seg til russerne.

Zelenskyj gjorde i går sitt sjette besøk til Norge siden 2022, i selskap av USAs spesialutsending Steve Witkoff og Finlands president Alexander Stubb. Besøket var ifølge Jonas Gahr Støre et «ledd i det diplomatiske arbeidet» med å få en slutt på krigen.

Men siden krigen startet, har innsatsen for å bygge opp det diplomatiske sporet vært «nesten fraværende» på de europeiske Nato-landenes side, skal man tro tidligere toppdiplomat Kai Eide og Julie Wilhelmsen, forsker og leder i forskningsgruppa for Øst-Europa og Asia ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Eide anser møtet i Oslo som viktig for samarbeidet internt i Nato og mellom USA og Ukraina. Samtidig mener han at Europa har forsømt sitt ansvar.

– Jeg tror historien vil dømme europeerne hardt for at de overlot forhandlingene til en kunnskapsløs og uberegnelig amerikansk president, sier Eide.

– Det er snakk om den største krigen i Europa siden andre verdenskrig. Europas manglende diplomatiske engasjement er en grov forsømmelse.

I tillegg bemerker Eide seg at USA ikke stiller med en representant fra høyere opp i administrasjonen slik de andre gjør. Likevel er han håpefull til hva møtet kan bli starten på.

– Jeg håper virkelig dette er starten på et Europa som engasjerer seg mer for det diplomatiske sporet i konflikten. Vi ser i dag en stadig eskalering av konflikten. Da blir det vanskeligere for partene å komme til forhandlingsbordet.

Europas manglende ­diplomatiske engasjement er en grov forsømmelse.

Tidligere toppdiplomat Kai Eide: – Historien vil dømme europeerne hardt

Marie Kirkedam

Tom Henning Bratlie

Regnet på Stoltenbergs skattekutt: – Én time i året

Regjeringen foreslår å kutte 6,4 milliarder kroner i inntektsskatten for å få nordmenn til å jobbe mer, men arbeidstakere kommer bare til å jobbe én time lenger i året.

Det er konklusjonen til skatteforskerne Ragnhild Schreiner og Simen Markussen i Frischsenteret.

– Vi anslår at kuttene vil føre til at folk jobber 0,1 prosent flere timer. Det tilsvarer i gjennomsnitt én time per arbeidstaker i året og under tusen nye deltakere i arbeidslivet, forteller Schreiner, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Å utvide arbeidsdagen med én time i året innebærer at man i snitt jobber 15 sekunder mer hver dag, om vi legger til grunn at året har 230 arbeidsdager.

Det kraftige skattekuttet var den store nyheten da finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la fram regjeringens forslag til statsbudsjett i begynnelsen av oktober. Stoltenberg mente kuttet vil gjøre det lønnsomt å jobbe mer.

Regjeringens mål er å få 130.000 flere i jobb innen 2030. Men skattekuttene vil ikke hjelpe nevneverdig for å nå målet, skal vi tro beregninger gjort av skatteforskerne.

– Forslagene om kutt i inntektsskatt er i bergrenset grad et virkemiddel for å få flere i jobb eller til å arbeide mer. Det er først og fremst et ønske om å gi veldig mange en skattelette, sier Schreiner.

Dersom Stoltenberg får gjennomslag for skattepakka i budsjettforhandlingene, kan dette bli det største kuttet i inntektsskatten på 20 år. Finansministeren foreslår at dette skal gjøres ved at personfradraget økes til 120.180 kroner og at trygdeavgifta reduseres med 0,2 prosentpoeng.

Regnet på Jens Stoltenbergs skattekutt: Får folk til å jobbe én time lenger – i året

Mari Brenna Vollan

Det var en historisk sak som kom opp i Oslo tingrett i slutten av august. For første gang gikk en norsk spiller til sak mot et utenlandsk spillselskap etter å ha tapt et stort pengebeløp.

Klassekampen har tidligere fortalt om «Anna», som på 

halvannet år tapte to millioner kroner hos Betsafe

. Hun fikk en egen VIP-agent, som ga henne bonuser og eksklusive turer for å holde henne aktiv på plattformen. I etterkant av spillingen ble hun diagnostisert som spillavhengig.

Anna saksøkte selskapet BML Group for brudd på god forretningsskikk. I september slo Oslo tingrett fast at kravet er foreldet. De har derfor ikke vurdert hvorvidt BML brøt loven.

– Jeg ble sjokkert. Det er vanskelig å akseptere at jeg tapte fordi det var for seint, sier Anna.

Gjennom flere år har hun prøvd å få penger tilbake fra BML, før hun i 2022 gikk til sak. Da dommen i tingretten falt, følte hun seg først tom, forteller hun.

– Først tenkte jeg at de har stjålet så mange år av livet mitt at jeg ikke ville gi dem ett minutt til. Men nå vil jeg kjempe igjen, sier hun.

Anna spilte hos Betsafe i 2013 og 2014. I utgangspunktet er fristen for foreldelse på tre år. Man kan imidlertid få ett års tilleggsfrist innenfor en periode på ti år, hvis man manglet nødvendig kunnskap om et krav eller om skyldneren.

Ifølge Annas advokater fikk Anna først kunnskap nok til å gå til sak i 2021. Dermed holdt hun seg innenfor fristen da hun tok ut forliksklage året etter, mener advokatene. Kravet deres baserer seg på at Anna aldri burde fått åpne en konto hos Betsafe fordi selskapet visste at hun hadde spillproblemer. Fra før hadde hun blitt utestengt fra plattformen Betsson, som tilhører samme konsern.

Her har man tilbudt pengespill i strid med norsk lov. Skal man da beskyttes med tre års foreldelsesfrist?

Tapte mot spillgigant

Christopher Olssøn

– Pensjonssystemet har vært i endring siden begynnelsen av 2000-tallet, og ikke til det bedre. Vi risikerer at det blir fullstendig ødelagt om vi ikke tar kampen, og da må man kunne lese om det et sted.

Det sier Jorunn Folkvord om bakgrunnen for sin nye bok «Pensjon er politisk». De siste årene har opposisjonen mot det nye pensjonssystemet samlet seg i nettverket Pensjon for alle, der lærer, tillitsvalgt og Rødt-politiker Jorunn Folkvord er leder.

– Fullstendig ødelagt, det er sterke ord. Hva mener du med det?

– Spørsmålet er hva som er poenget med alderspensjon, og det er at alle skal ha mulighet til økonomisk trygg og verdig alderdom. Reformen har gitt oss et system der noen vil få det mye bedre, og det er de som allerede har det godt. De som kastes under bussen, er de som har de tyngste jobbene og laveste inntektene. De vil få alderspensjon fra folketrygda godt under dagens minstepensjon.

Selv om hun har vært mot reformen hele veien, og har holdt dusinvis av foredrag om pensjon, var arbeidet med boka en øyeåpner.

– Det er verre enn jeg hadde forestilt meg. Folketrygda gir ikke lenger økonomisk trygghet når det gjelder pensjon. Du er avhengig av å sikre den tryggheten på egen hånd.

I boka dokumenterer hun hvordan de som har jobber som gjør at de må gå av tidlig, vil ende opp med svært lave alderspensjoner fra folketrygda, rundt 250.000–260.000 kroner i året livet ut.

Spår dårlig nytt for framtidas pensjonister: – De kastes under bussen, sier Jorunn Folkvord

Den spesielle svalbardreinens kjennetegn er at den er tykk, har korte bein og ingen fiender. Det siste har endret seg.

Svalbardreinen bruker sommeren til å bygge opp et solid fettlag, for å klare seg gjennom en lang vinter. Isbjørn derimot, er avhengig av fett for å overleve og formere seg. Til nå har den polare bamsen fanget sel på isen. Men isen uteblir, og isbjørnen må leite etter mat på land.

Norsk Polarinstitutt har bedt folk som observerer isbjørnens jakt på rein, om å melde fra. Prosjektet startet i 2021, og til nå har de fått inn rapporter om 236 kadaver der isbjørn har vært involvert. Det viser seg at isbjørn har lært seg fangstteknikker der det å jage rein ned en bakke er mest effektivt.

En annen teknikk er å jage rein på sjøen. Der er sjøpattedyret isbjørn i sitt ess, og den får raskt avlivet et kavende reinsdyr.

«Denne variasjonen i jaktatferd gir ny innsikt i isbjørnens evne til å ta i bruk ulike strategier når den jakter reinsdyr», står det på nettsida til Norsk Polarinstitutt.

Tidligere var det vanlig å se dem sammen, side om side, uten at isbjørnen prøvde seg. Reinen har økt i antall, blant annet rundt Longyearbyen er bestanden tredoblet. Å se rein beite i sentrum er blitt vanlig. I en situasjon med rask endring i klima er reinen kåret som en klimavinner.

Isbjørnen har ikke vært like heldig. Den har måttet endre både kosthold og vaner, og spiser blant annet egg til ærfugl og annen fugl som hekker på bakken. Isbjørn er også ­observert klatrende i fuglefjell, på jakt etter alkefugl og egg.

Isbjørnen tilpasser seg, noe den har gjort i minst 600.000 år.

Nå spiser isbjørn rein på Svalbard

Anniken C. Mohr

Fridtjof Klareng Dale (36) baner vei gjennom folkemengden på perrong 11 på Oslo S. I hendene holder han et oransje banner med påskriften «OLJE DREPER». Bak ham sluntrer to vektere, synlig oppgitt.

– Beklager at jeg er sein. Jeg havnet i litt trøbbel. De mener jeg driver ulovlig demonstrasjon, sier Dale til Klassekampen før han vender seg mot vekterne og minner dem om at han har rett til å ytre seg.

Han veit hva han snakker om. Han krever stans i oljeleitingen. Det er nettopp den som har ført ham hit til perrong 11.

Dale skal ta toget til Lillestrøm. Der skal han få fotlenke.

Dommen Dale skal sone, er for grovt hærverk. 2. november 2023 sprayet han og en medaktivist fasaden på Klima- og miljødepartementet med oransje maling. Aksjonen var et svar på tidligere klimaminister Andreas Bjelland Erikens (Ap) uttalelser om at norsk oljeleiting skulle fortsette. Marsjordren fra ministeren var stikk i strid med det Klimautvalget 2050 hadde anbefalt like før.

Dale forteller at han i flere år i forveien hadde bedt om miljøinformasjon om oljeleiting fra departementet uten hell.

Han er ikke typen som oppsøker konflikt på privaten, ei heller er han den som roper høyest.

– Jeg har aldri blitt med i politibil før, aldri blitt båret bort eller lenket meg fast. Jeg har kun vært sivil ulydig den ene gangen, sier han.

Hvorfor må jeg høre på Høyesterett når staten ikke gjør det?

Fikk fotlenke for å spraye maling på klimadepartementet

Mylena Kifle

Torsdag møttes Rødt Oslo for å velge kandidatene til neste års kommunevalg. Siavash Mobasheri, ­gruppeleder for Rødt i Oslos bystyre, fortsetter som førstekandidat.

Også Rødts øvrige tre representanter i bystyret får fornyet tillit: Jorunn Folkvord, Sofia Rana og Mari Rise Knutsen. Målinger viser at Rødt kan få totalt seks representanter ved neste valg. På femte- og sjetteplass er nå Jaime Fuentes og Luis Lautaro Espinoza.

– Jeg ser fram til å samle laget og drive valgkamp. Det er viktigere enn noen gang at Rødt gjør et godt valg når vi ser hvordan Oslo er blitt styrt de seineste tre årene med kutt i velferden og med et Frp i vekst, sier Mobasheri til Klassekampen.

– Er det ønskelig å gå inn i byråd hvis dere får sjansen?

– Det skal årsmøtet avgjøre, ikke enkeltpersoner. Dersom vi gjør et svært godt valg og blir blant de største partiene på rødgrønn side, får vi også større mulighet til å stille krav om både politiske endringer og en mer demokratisk styring av Oslo. Dagens byrådsmodell samler for mye makt bak lukkede dører.

Da nominasjonskomiteen i september foreslo sine kandidater, ble det bråk internt i partiet. Lista inneholdt flere dissenser.

Mobasheri var innstilt på en førsteplass og Maren Njøs Kurdøl fikk andreplassen. Et mindretall i komiteen tok ut dissens og ønsket henne ned på sjette.

Samtidig ville flertallet i komiteen ha Jorunn Folkvord ned på en sjetteplass. Dét reagerte Mobasheri på: I en lukket Facebook-gruppe 

ba han nominasjonskomiteen forklare hvorfor de hadde plassert erfarne kandidater lavt.

Jeg skal ikke late som om jeg ikke er skuffet.

Får topplassen i Oslo

Utviklingen av språkmodeller som Chat GPT avhenger av menneskelig opplæring. I går kom en fransk sjokkrapport som viser at KI-selskapene stjeler sensitiv informasjon fra sine egne arbeidere og deler det med andre selskaper.

– Amerikanske selskaper som Meta, Open AI og xAI bruker Scale AIs plattformer for å utnytte unge, nyutdannede europeere som arbeidskraft til å trene KI-modellene. Samtidig stjeler der arbeidernes personlige detaljer, sier Thomas Le Bonniec.

Han er doktorgradsstudent i sosiologi ved Institut Polytechnique de Paris og en av forskerne i forskningsgruppa Digital Platform Labor. Gruppa har undersøkt arbeidsvilkårene for europeiske arbeidere i selskapet Scale AI, som trener KI-modeller for noen av verdens største tekselskaper.

Ifølge den ferske rapporten er det ikke bare internett som skrapes for data i utviklingen av KI, men også de ansatte.

Se for deg plattformen Foodora som rekrutterer sykkelbud for å levere mat på døra, eller Uber som knytter vanlige bilister opp til en drosjetjeneste. På samme måte bistår plattformen Outlier, eid av selskapet Scale AI, KI-selskaper i å finne unge arbeidere ute etter fleksibelt arbeid, som kan jobbe med å trene opp KI-modellene deres.

Utviklingen av kunstig intelligens skjer nemlig ikke uten menneskelig intelligens. Under utviklingen av Chat GPT og andre språkmodeller «skrapes» først internett for data, for deretter å bli matet inn i modellene.

Etterpå finner KI-utviklerne arbeidere på plattformen Outlier som kan verifisere kvaliteten av modellenes resultater. Arbeiderne driver såkalt dataannotering, hvilket innebærer å tagge bilder, merkelappe tekst, transkribere lyd, analysere video og kategorisere data.

Scale AIs arbeidere har blant annet vært sentrale i utviklingen av språkmodellen Chat GPT i 2022. I 2025 investerte Meta 14,3 milliarder dollar for 49 prosent av aksjene i Scale AI. Selskapets kunder inkluderer også Alphabet, xAI og Open AI. Selskapet har, ifølge seg selv, flere hundretusen arbeidere fra over 153 land.

KI-selskap samler inn arbeidernes persondata

Aktuelt

Maria Høy Hansen

– I anmeldelsen din i Minerva av Høstutstillingen skriver du at du har en «banal trang til å betrakte noe vakkert». Hva syns du er vakker kunst?

– Jeg er helt i tråd med mye psykologisk forskning som viser at vi liker balanse, symmetri, perspektiv. For meg så koker det ned til at jeg liker å bli imponert og pirret av kunst. Jeg liker at håndverket er imponerende. På Høstutstillingen ble jeg først og fremst møtt av veldig mye ideer.

– Så det var ikke noe vakker kunst å se på Høstutstillingen?

– Jo. Det var noe vev som håndverksmessig var veldig godt gjennomført. Det var også noen fotografier som var interessante, og et akrylmaleri av Gitte Sætre.

– Det er en kjent sak at utstillingen, som i år har verk fra 83 forskjellige kunstnere og kunstnergrupper, har varierende kvalitet og at de færreste vil like alle verkene. Det høres jo ut som om en del falt i smak for deg?

– Det er sant, men det er det overordnede inntrykket ved utstillingen jeg hang meg opp i. Hvis man ser den utstillingen, vil man ikke kunne ane at det foregår ganske mye interessant på det figurative kunstfeltet i Norge. Jeg syns Høstutstillingen, som skal vise til bredden i norsk samtidskunst, overser store bevegelser: Vi har store figurative kunstnere, vi har Arkitekturopprøret, vi har et Nerdrum-museum i Stavern som er godt besøkt. Man ser ingenting av det der – det oppleves som om Høstutstillingen lever i sin egen verden. Jeg følte at jeg kikket inn i en esoterisk kunstboble.

– Jeg er ikke nødvendigvis noen god juryrådgiver, men det føles som om utstillingen ikke går inn i noen dialog med verden utenfor. Det er jo småpolitiske verk der, for eksempel av den palestinske kunstneren Husam Abusalem. Det viser jo at juryen ikke har avsondret seg fra politiske spørsmål, men hva med hele diskusjonen rundt klassisk kunst og populistisk politikk for eksempel? Det er jo en reell diskusjon som går nå etter Trump sa at han ville oppføre ballsal med greske søyler og triumfbue i Washington. Det er nettopp disse spørsmålene som er kjernen i vår tid. Innenfor figurativ kunst er Norge også et land som alltid har hatt en stor underskog av figurative kunstnere. Jeg vet at mange figurative kunstnere sender inn verk til Høstutstillingen hvert år – og blir avvist.

– Folk flest er mer glad i skjønnhet og tradisjon enn kunsteliten, hevder du i anmeldelsen. I fjor var det 30.000 som besøkte Høstutstillingen – sist det skjedde er mer enn ti år siden. Kanskje er det ikke bare kunstmiljøet som interesserer seg for konseptuell kunst?

Jeg følte at jeg kikket inn i en esoterisk kunstboble.

Savner vakker kunst på Høstutstillingen

Håvard Yttredal

– Du gir ut en pamflett som forsvarer Etikkrådet og den modellen vi har hatt for etisk forvaltning av Norges oljeformue. Hvorfor?

– Fordi Stortinget har satt vår etiske forvaltning på pause. Nå har vi et fond uten etisk styring, og nasjonen skal diskutere hva vi skal gjøre med 22.000 milliarder kroner. Da vil jeg at folk skal vite hvordan modellen vår har fungert, slik at vi får en opplyst debatt om hvor vi skal gå herfra.

– Etikkrådet har gitt anbefalinger om hvilke selskaper som burde utelukkes fra oljefondet. Du argumenterer for at det ikke bare har holdt vår sti så noenlunde rein, men også har vært god butikk. Hvordan kan det være god butikk å selge seg ut av selskaper fondet ellers kunne tjent penger på?

– Det å være rik defineres ikke som å ha absolutt aller mest kvantitativt, men som å ha så store rikdommer at man kan velge bort å tjene penger på for eksempel utleie av torturister til Abu Ghraib. Den etiske modellen vi har hatt, ble introdusert i 2005. Da var fondet på omtrent 1000 milliarder kroner. Da etikkmodellen ble satt på pause, var det på 21.000 milliarder kroner. Det tilsier at 

– Men det sørget for at vi ikke tjente våre verdier på blodet til verdens elendige. Det er åpenbart ikke perfekt som system, fordi fondet er for stort, og verden er for vond, og informasjonsflyten er for dårlig.

– Du kaller beslutningen om å sette fondet på pause «overilt og hasardiøs». Hvorfor?

– Den dype virkningen kom av at vi lette etter selskaper som vi skulle tilrå utelukkelse av. 90 prosent av de selskapene vi kommuniserte med, sa: «Vent, vi skal fikse dette, vi skal trekke oss ut. Se, nå bryter vi ikke noen retningslinjer.» Så gikk vi videre til neste selskap. Det skjer ikke nå. Hovedsøylen i isfjellet, alle de som endret praksis for å unngå utelukkelse, har forsvunnet. Etikkrådets eneste formelle oppgave nå, er å fjerne selskaper fra svartelista. Det ser ut som begynnelsen på avviklingen av hele modellen.

– Har du noen andre holdepunkter for det?

Cecilie Hellestveit: – Fondet er for stort, og verden er for vond

Aleksander Åsnes

– Nordic Mining har investert over tre milliardar kroner i Førdefjorden, men tenar ikkje pengar. Korleis hamna de i dette uføret?

– Me har halde på i 20 år som eit lite børsnotert selskap og gått tilbake til eigarar og långjevarar over 30 gonger for å henta pengar. Alt har teke lengre tid enn me trudde. Det finst inga avgrensing for sakshandsaminga. Alle saker kan ankast, uavhengig av om saka blir tilført noko nytt eller det kan påvisast sakshandsamingsfeil. Med ei fornuftig framdrift i konsesjonstildelinga og løyva ville me ha vore i gang for mange år sidan. Me har brukt opp mot ein milliard kroner på sakshandsaming, søknader, studiar og utgreiingar. Det finst ingen argument som kan påverka Natur og Ungdom. Dei og Naturvernforbundet har heilt frå starten bestemt seg for at dei var imot deponiet. Av den grunnen ankar dei alle vedtak. Difor tek det 20 år.

– Men de har òg kundar som er misnøgde med produkta dykkar. Det amerikanske industriselskapet Barton nektar å betale for den siste leveransen av granat.

– Me har hatt utfordringar i oppkøyringa. Det er ein komplisert industriprosess å skilja dei to minerala me produserer, rutil og granat. Det finst ikkje identiske produksjonar nokon stad i verda. Prosessen er heilt avhengig av malmtypen, samansetjinga av steinen og kor hard han er. Det inneber prøving og feiling. Sidan sommaren har det gått veldig i rett retning. No har me leigd inn nokre av dei flinkaste folka i verda til å hjelpe oss med dette.

– Dersom Barton forsvinn, står andre klare til å kjøpa til dei same prisane?

– Det er viktig å finna ei løysing. Årsaka til at Barton seier opp avtalen, har med ein komplisert avtalestruktur og posisjonering i ei juridisk usemje å gjera. Me trur me har veldig sterke kort. Me leverer det dei har spurt om, etter spesifikasjonen. Mange tenkjer at gruvedrift er enkle saker: Du sprengjer ut nokre steinar i fjellet. Men det er ein avansert og komplisert industriprosess. Dette gjer me i eit område utan denne typen industritradisjon. Me har vore opptekne av å tilsette lokale folk, men dette er folk som ikkje har drive gruve før. Me har forhandlingar med Barton, men er no òg fristilte frå eineretten dei hadde til å ta imot produkta. Då må me sjå oss rundt etter andre moglege kjøparar.

– Kor nær er Nordic Mining konkurs no?

– Me er i ein veldig krevjande situasjon. Selskapet må refinansierast og gjelda skrivast ned. Me har halvannan milliard kroner i obligasjonar og eit fond i England som har ein royalty på inntektene, og som gav oss ein snau halv milliard. Dette er i dag for stor gjeld for oss.

Innenriks

Aktuelt

Utfallet av togstreiken blir samkjøring av lønna i Vy og Flytoget.

Siden 2024 har Nordlandsbanen manglet ett av fire diesellokomotiv. Grane-ordfører Raymond Fagerli er gått tom for tålmodighet: – Nordlandsbanen er en tragedie.

I Hammerfest risikerer 27 naturvernere å bli dømt for sivil ulydighet mot kobbergruva Nussir.

Krav om tillegg førte til streik

Mener historien vil dømme europeerne hardt

Regnet på Stoltenbergs skattekutt: – Én time i året

«Anna» saksøkte spillselskapet BML og tapte i tingretten. Nå anker hun: – Jeg vil kjempe.

Spår dårlig nytt for framtidas pensjonister: – De kastes under bussen, sier Jorunn Folkvord

Tidligere har isbjørnen på Svalbard holdt seg unna reinen, men med mindre is må den leite etter mat på annet vis.

Én gang har Fridtjof Klareng Dale aksjonert mot norsk oljeleiting. Prisen ble fotlenke og 1,2 millioner kroner.

Rødt Oslo har valgt Siavash Mobasheri og Jorunn Folkvord som sine toppkandidater. Utfordrer Maren Njøs Kurdøl er ute av kampen.

KI-selskap samler inn arbeidernes persondata

Mot veggen

Landets viktigste mønstring av samtidskunst speiler overhodet ikke samtida, hevder nyhetsredaktør Alexander Z. Ibsen.

Oljefondet skal få ny etikkmodell. Cecilie Hellestveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førdefjorden. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.

Utfallet av togst­reiken blir samkjøring av lønna i Vy og Flytoget.

Siden 2024 har Nordlands­banen manglet ett av fire diesel­lo­ko­motiv. Grane-ordfører Raymond Fagerli er gått tom for tålmo­dighet: – Nordlands­banen er en tragedie.

I Hammerfest risikerer 27 natur­ver­nere å bli dømt for sivil ulydighet mot kobber­gruva Nussir.

Krav om tillegg førte til streik

Mener historien vil dømme europeerne hardt

Regnet på Stol­ten­bergs skattekutt: – Én time i året

«Anna» saksøkte spill­sel­skapet BML og tapte i tingretten. Nå anker hun: – Jeg vil kjempe.

Spår dårlig nytt for framtidas pensjo­nister: – De kastes under bussen, sier Jorunn Folkvord

Tidligere har isbjørnen på Svalbard holdt seg unna reinen, men med mindre is må den leite etter mat på annet vis.

Én gang har Fridtjof Klareng Dale aksjonert mot norsk olje­lei­ting. Prisen ble fotlenke og 1,2 millioner kroner.

Rødt Oslo har valgt Siavash Mobasheri og Jorunn Folkvord som sine topp­­kandidater. Utfordrer Maren Njøs Kurdøl er ute av kampen.

KI-selskap samler inn arbei­dernes persondata

Landets viktigste mønstring av sam­tids­kunst speiler overhodet ikke samtida, hevder nyhets­re­daktør Alexander Z. Ibsen.

Oljefondet skal få ny etikk­mo­dell. Cecilie Hel­les­tveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førde­fjor­den. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.

Utfallet av togstreiken blir samkjøring av lønna i Vy og Flytoget.

Siden 2024 har Nordlandsbanen manglet ett av fire diesellokomotiv. Grane-ordfører Raymond Fagerli er gått tom for tålmodighet: – Nordlandsbanen er en tragedie.

I Hammerfest risikerer 27 naturvernere å bli dømt for sivil ulydighet mot kobbergruva Nussir.

Regnet på Stoltenbergs skattekutt: – Én time i året

«Anna» saksøkte spillselskapet BML og tapte i tingretten. Nå anker hun: – Jeg vil kjempe.

Spår dårlig nytt for framtidas pensjonister: – De kastes under bussen, sier Jorunn Folkvord

Én gang har Fridtjof Klareng Dale aksjonert mot norsk oljeleiting. Prisen ble fotlenke og 1,2 millioner kroner.

Rødt Oslo har valgt Siavash Mobasheri og Jorunn Folkvord som sine toppkandidater. Utfordrer Maren Njøs Kurdøl er ute av kampen.

KI-selskap samler inn arbeidernes persondata

Landets viktigste mønstring av samtidskunst speiler overhodet ikke samtida, hevder nyhetsredaktør Alexander Z. Ibsen.

Oljefondet skal få ny etikkmodell. Cecilie Hellestveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førdefjorden. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.