Åse Brandvold

Synne Folstad Moen

#fff

#000

Huset til Annbjørg Omdahl ligger vakkert til med utsikt over Myssavatnet i Sokndal. Allerede på lang avstand er de synlige: Det israelske og det norske flagget som vaier utenfor hjemmet. Det er til ære for oss. Og for mannen, som døde 26. mai.

Verden har sett flaggene foran huset til Annbjørg Omdahl før – i ­videoer publisert av Hananya Naftali på Youtube og Tiktok.

Naftali jobber i sosiale medier-teamet til Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Ifølge rådgiveren er Sokndal lengst sør i Rogaland verdens mest proisraelske sted.

«Se for deg dette: Annethvert hus viser stolt fram det israelske flagget og davidsstjerna», sier Naftali begeistret mens kameraet glir over oppkjørselen til Omdahl.

Hananya Naftali og kona India var tilbake igjen i Sokndal i slutten av mai i år. De bodde hjemme hos Annbjørg og mannen hennes Thorgny, som nettopp var blitt kreftfri etter en tøff behandling. Han var syk. Ikke av kreften, men av påkjenningen behandlingen hadde påført kroppen.

– Jeg var veldig spent på om han ville klare besøket, sier Annbjørg.

Hun viser oss rundt i huset. Overalt ser vi suvenirer og bilder fra Israel.

Omdahl tror det var en større mening med at det skulle være to jøder på besøk da mannen døde.

Jeg tror kanskje det kan komme en fredstid etter at denne operasjonen er ferdig.

Et lite stykke Midtøsten

Mari Brenna Vollan

Line Madsen Simenstad

Anniken C. Mohr

Gjør psykologene en god jobb som eksperter i barnefordelingssaker? Det var det ingen som sjekket inntil for tre år siden.

I 2021 vedtok Stortinget at de sakkyndiges rapporter skal vurderes av en egen instans, Barnesakkyndig kommisjon (BSK). Det skulle bedre kvaliteten. Men det har ikke skjedd, mener flere advokater.

Advokat Thea Totland mener at BSK heller gir de sakkyndiges rapporter et «skinn av etteretterlighet», som det ikke er grunnlag for.

– Kommisjonen fanger opp et minimum av formelle feil, men de fanger ikke opp store feil, sier Totland, som er partner og daglig leder i Barneadvokatene og har jobbet med barnesaker i 20 år.

Hun mener det er et problem at psykologer ser på arbeidet sitt som om det er vitenskap.

– Det er det ikke. Det er ekstremt mye tolkning. Jeg synes mange sakkyndige er bombastiske og lander tidlig på hvem de liker og hvem som bør få medhold. Det er skummelt, sier hun.

Lørdag skrev Klassekampen om en sak der en 

. Det skal man ikke gjøre, ifølge veilederen for sakkyndige. Statsforvalteren konkluderte seinere med at psykologen brøt helsepersonelloven, på grunn av det de mente var flere avvik fra god praksis.

Rapporten hans gikk imidlertid gjennom BSK uten bemerkninger.

Skal kontrollere psykologene

Pernille Ekornrud Grøndal

Ida Søraunet Wangberg

Etter at Jørn Eggum trakk seg som Fellesforbundet-leder onsdag kveld, har det vært knyttet usikkerhet til hvordan den nye ledelsen i landets største forbund i privat sektor skal velges.

Før Eggum trakk seg, skulle Christian Justnes velges som nestleder på et møte i representantskapet førstkommende tirsdag. En mulighet flere så for seg, var at representantskapet også kunne velge ny leder.

Men flere Klassekampen har snakket med i forbundsstyret, mener ledelsen heller bør velges på et ekstraordinært landsmøte.

Dette ble tema på et hasteinnkalt videomøte i forbundsstyret i går. Der ble det klart at det ikke blir noe ekstraordinært landsmøte.

– Konklusjonen er at representantskapet skal velge ny ledelse i august. Det betyr at møtet som skulle vært på tirsdag, nå er blitt utsatt.

Det sier forbundsstyremedlem Jorge Dahl, som leder avdeling 747 Unionen Fagforening i Bergen.

Dahl var en av flere i forbundsstyret som tok til orde for at det skulle kalles inn til et ekstraordinært landsmøte for å velge ny ledelse. Flertallet i forbundsstyret var ikke enige. Dahl sier han tar flertallets beslutning til etterretning.

– Det er dramatisk at forbundet nå står uten både nestleder og leder. Det er viktig at avgjørelsen om ledervalg ser på helheten i den nåværende situasjonen i forbundet. Nå har vi fått et slags kompromiss, sier Dahl.

Intern strid om ledervalg

– Psykologer har ingenting i rettssalen å gjøre, sier psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren.

Lørdag skrev Klassekampen at den hundre år gamle 

Rorschach-testen fortsatt brukes i norske barnefordelingssaker

, noe flere er kritiske til. Advokat Marit Vik mener at det trengs en debatt om psykologers rolle i slike saker.

Etter å ha lest en rekke rapporter fra sakkyndige psykologer i barnesaker, har Lindgren kommet fram til en drastisk konklusjon. Han og kollegaene hans burde ikke hentes inn som eksperter i retten i det hele tatt, mener han.

– Fagfeltet vårt er ikke modent for det. I andre fag er det forskningen som teller, men i psykologien hender det at navnet ditt betyr mer enn bevisene du har, sier han.

Det er et stort rettssikkerhetsproblem, mener han.

– Autoriteter blir tatt som sannhetsvitne uten at man går dypt inn i hvor autoriteten har det fra, sier han.

Lindgren mener at mye av forskningen som psykologer baserer seg på, ikke holder vann. Han viser til det som omtales som replikasjonskrisa. Den skjøt fart for ti år siden da forskere gjennomførte 100 tilfeldig utvalgte psykologistudier på nytt for å se om de fikk samme resultat. Det gjorde de bare i under halvparten av tilfellene.

I 2021 viste en studie at 96 prosent av studiene innen psykologi bekrefter sin egen hypotese.

Mye av den kunnskapen vi håper vi har, er piss.

Ingen psykolog i denne sal

Christian Justnes ligger an til å bli nestleder. Men han kan rykke opp dersom Eggum trekker seg. 

Onsdag kveld ble det klart at Jørn Eggum trekker seg som leder i Fellesforbundet. Denne saken ble skrevet før dette ble kjent

Fellesforbundet skal velge ny nestleder og forbundssekretær i et møte i representantskapet tirsdag.

Innstillingen fra valgkomiteen er fortsatt ikke klar, men Klassekampen erfarer at Christian Justnes etter all sannsynlighet blir innstilt som ny nestleder.

Justnes ble valgt som ­forbundssekretær i 2023, og er nå fungerende leder i ­forbundet etter at forbundsleder Jørn Eggum ble sykmeldt og nestleder Kine Asper Vistnes ble valgt til LO-leder i mai.

Det store spørsmålet for mange tillitsvalgte i forbundet er likevel om, og eventuelt når, Eggum kommer til å trekke seg fra forbundsledervervet – og hva det kan ha å si for kabalen i forbundsledelsen.

Fredag ettermiddag publiserte Aftenposten et intervju med Eggums ekskone, Natacha Vallebona Rivera, der det kommer fram at Eggum har sendt seksualiserte meldinger til en rekke kvinner, flere av dem tilknyttet Fellesforbundet.

I helga sa to avdelingsledere til Aftenposten at de mener Eggum bør trekke seg, og tirsdag kveld meldte TV 2 at medlemmer i forbundsstyret nå drøfter hvorvidt de skal fremme et mistillitsforslag mot Eggum på representantskapsmøtet dersom han ikke varsler sin avgang.

Et slikt valg er mye mer komplisert, og krever en større ­diskusjon.

Kan rykke opp i Fellesforbundet

Stine Gudmundsen Bergo

Tom Henning Bratlie

Da terrorangrepet skjedde utenfor London Pub 25. juni 2022, forsto Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Norge (STL) at behovet for å bygge ned gjensidig mistillit mellom religiøse og skeive miljøer var akutt.

To ble drept og minst 21 personer ble såret i angrepet. London Pub er et populært møtested for LHBT+-miljøet og deltakere i Pride, og handlingen ble etterforsket som et terrorangrep mot skeive personer. Terroristen var den muslimske, norsk-iranske Zaniar Matapour, mens den kjente islamisten Arfan Bhatti ble siktet for medvirkning til terrorhandling.

– I vår organisasjon er vi uenige om innmari mye, også om teologi, kjønn og seksualitet. Men vi er enige om at hat og vold er helt uakseptabelt, sier Nordahl, som er generalsekretær i STL.

I løpet av de siste tre årene har religiøse toppledere, religiøse skeive og ledere for skeive organisasjoner møttes og snakket om alt mellom himmel og jord i et forsøk på å forstå hverandre bedre.

Nå sitter to av dem, generalsekretær i Skeiv Verden Hanne Lyseth og Faruk Terzic, imam i Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina, sammen med Nordahl på Kirkens hus.

Lyseth hadde akkurat tiltrådt som generalsekretær for Skeiv Verden da hun ble spurt om å være med på prosjektet. Hun visste med en gang at dette måtte organisasjonen være med på. Skeiv Verden stilte med flere representanter.

– I den skeive bevegelsen er ikke dette et helt ukontroversielt prosjekt, sier hun.

Tar den vanskelige praten

Anna Krokene

Vil krigen mellom Israel og Iran føre til økt støtte til det iranske prestestyret?

Nei, tror Kristin Soraya Batmanghelichi, professor i moderne Iran-studier ved Universitetet i Oslo.

– Jeg tror ikke at det vil øke støtta til regimet, men heller solidariteten blant iranere for å forsvare landet deres, dets selvstendighet og framtid, sier hun.

Batmanghelichi har blant annet forsket på feministiske bevegelser i Iran. I 2022 brøt det ut enorme demonstrasjoner i landet, etter at 22 år gamle Masha Jina Amini døde i politiets varetekt. Nærmere 20.000 mennesker ble arrestert i forbindelse med protestene, som til slutt ble brutalt slått ned av myndighetene.

Selv om Batmanghelichi ikke tror oppslutningen om regimet vil øke, har hun heller ingen tro på at et israelsk forsøk på regimeskifte vil få støtte blant vanlige iranere.

– Det er allerede sosial misnøye i Iran. Det vil skape enda mer frykt og sinne hvis utenlandske makter forsøker å diktere hvordan iranere skal styre landet sitt og håndtere lederne sine.

Lørdag intervjuet Klassekampen norskiranere som håper at krigen mot Israel er begynnelsen på slutten for det iranske regimet. Batmanghelichi er selv iraner, og hun peker på at mange av stemmene som har ytret seg høyest i den norske debatten, tilhører den iranske diasporaen. Det er også viktig å lytte til menneskene som bor i landet, sier hun.

– De ba ikke om at ytre krefter skulle angripe Teheran og ødelegge livene til uskyldige for å endre regimet. Det handler ikke om at iranere forsvarer regimet, men at de beskytter Iran og dets innbyggere, sier hun.

I Iran har vi aktivister og fagforeninger, men det er ikke en levedyktig opposisjon.

Tror ikke på Israels krigsmål

«Et regimeskifte blir neppe Vesten-vennlig»

Flyktningkrise, sultkatastrofe og stormaktsrivalisering. Det kan bli konsekvensene av situasjonen i Midtøsten, menerprofessor ved UiO og forsker ved Prio, Hilde Henriksen Waage.

– Jeg tror vi vil se økte priser på matvarer og korn, noe som kan utløse hungersnød. Det vil føre til at den politiske situasjonen blir enda mer ustabil framover. Mange iranere vil prøve å flykte til Europa.

Krigshandlingene mellom Israel og Iran har allerede ført til et markant hopp i prisen på olje. Fredag lå prisen på 77 dollar fatet, og seinere 75 dollar på mandag morgen, melder Dagens Næringsliv. Endringene er de største siden Russlands invasjon av Ukraina.

Økonomien i Iran er allerede på bunn, påpeker Waage, noe som gjør situasjonen ustabil i utgangspunktet.

Men det som virkelig kan utløse kaos, er amerikansk innblanding. I det øyeblikket en amerikansk base blir truffet, eller en amerikansk person blir drept, må vi forvente at USA melder seg på, hevder Waage:

– Da har vi en krig uten sidestykke. For da må vi regne med at Russland vil prøve å bidra på iransk side, selv om de ikke er direkte allierte med Iran.

Russland er imidlertid svekket av krigføringen mot Ukraina. Det er derfor usikkert hvordan den situasjonen vil arte seg. Dessverre, sier Waage, vil regimet komme styrket ut av situasjonen:

– Iran har ingen særlige allierte. De ødeleggelsene krigen fører med seg, vil nøre oppunder fortellingen av at verden er imot Iran. Det vil regimet tjene på.

De ødeleggelsene krigen fører med seg, vil nøre oppunder fortellingen av at verden er imot Iran.

Urolig for sult og masseflukt

– Det er en katastrofe at Rorschach benyttes i barnefordelingssaker i Norge, sier Igor Areh, psykolog og forsker ved Universitetet i Maribor i Slovenia.

– Rorschach er som Harry Potters magiske tryllestav, sier han.

Lørdag skrev Klassekampen at den mer enn 100 år gamle – og omdiskuterte – 

psykologiske testen Rorscarch fortsatt brukes i foreldretvistsaker 

i norske rettssaler. Metoden går ut på at personen som testes, skal fortelle hva de ser i et sett med blekkflekker. En psykolog bruker så tolkningen av svarene til å vurdere personens personlighet.

Men testen er ikke god nok til å kunne brukes i en rettssal, konkluderer Areh. Sammen med to kolleger har han gått gjennom forskning på bruken av Rorschach og skrevet en forskningsartikkel om temaet i tidsskiftet «Psychiatry, Psychology and Law» i 2022.

– Rorschach gir inntrykk av å være en veldig sofistikert metode, men forskningen viser at det ikke er nok bevis for at den måler det den påstår at den måler, sier Areh.

Igor Areh er selv sakkyndig psykolog i rettssaker i Slovenia. Han ble overrasket da han for flere år siden oppdaget at Rorschach-metoden var utbredt blant de sakkyndige der.

– Hovedproblemet med Rorschach er at vår oppfattelse er bestemt av så veldig mange ulike variabler, så du kan ikke konkludere noe om folks personlighetstrekk basert på hvordan de oppfatter noen blekkflekker.

Forskningen viser at det ikke er nok ­bevis for at den måler det den påstår at den måler.

– Som Harry Potters magiske tryllestav

Bjørn S. Kristiansen

– Det er en alarmerende utvikling som er veldig farlig.

Det sier Ap-statssekretær i Utenriksdepartementet, Andreas Kravik, på telefon søndag ettermiddag rett før han går på et fly til Washington D.C.

Israels storangrep mot Iran natt til fredag ble etterfulgt av Irans hittil mest omfattende angrep mot Israel natt til søndag. Iran ber angrepene stoppe, og Israel svarer at lista over angrepsmål er lang.

– Regjeringen har vært helt tydelig på at partene må sørge for deeskalering. Vi ser at Israel fortsetter sine bombeangrep. De tar ut atominstallasjoner, dreper vitenskapsfolk og høytstående generaler, sier Kravik.

– Det er akkurat den typen dynamikk vi har advart mot, der angrep utløser stadig nye angrep.

– Er dette et forsøk fra Israels side på å starte en prosess mot regimeskifte i Iran?

– Vi kan ikke utelukke at det er et av formålene til Israel, men det er vanskelig for meg å spekulere i. Vi har hele tida sagt at folkeretten må etterleves. Vi har etter hvert en del erfaringer med forsøk på å fasilitere regimeskifter i andre land. Det ender ikke spesielt godt.

– Ser norske myndigheter sammenhenger mellom Israels angrep og krigføringen i Gaza?

Vi registrerer at gjennom dette, flyttes fokuset bort fra det skrekkelige som skjer på Gaza.

– Palestinerne havner i bakleksa

Noe av det første Fatemeh Ekhtesari gjorde da hun så nyheten om Israels luftangrep natt til fredag, var å ringe familien sin i Iran.

Forfatteren, poeten og eksiliraneren snakker med skjelvende stemme på telefon fra Lillehammer. Der bor hun etter å ha flyktet fra Iran som politisk dissident, først til Tyrkia, seinere til Norge i 2017. I Iran risikerer hun elleve års fengsel og 99 piskeslag for sin regimekritiske ­litteratur og feministiske meninger.

Familien og vennene hennes var heldigvis trygge, viste det seg.

– Som eksiliraner er man alltid bekymret for dem.

78 mennesker er drept og 329 såret som følge av angrep mot boligområder i Teheran, ifølge det iranske nyhetsnettstedet Nournews.

Lederen for Den iranske revolusjonsgarden Hossain Salami er blant de drepte.

Statsminister Jonas Gahr Støre fordømte angrepet i en pressekonferanse fredag formiddag, og la til at Israel ikke har noen legitim rett til å angripe Iran.

På sosiale medier ser det ut til at iranere flest er glade for at representanter for folkets fiende, Revolusjonsgarden, er drept, forteller Ekhtesari. Hun er likevel urolig.

Folket støtter på ingen måte en varm krig.

Mener folket vil lide

Ole Magnus Rapp

Kommunestyret i Vadsø vedtok torsdag et midlertidig forbud mot oppdrett.

Til nå er oppdrettsnæringen ikke etablert i Vardø og Vadsø. Lerøy Aurora har fem lokaliteter på sørsida av Varangerfjorden, i kommunene Nesseby og Sør-Varanger. I fjor søkte Lerøy om å få etablere seg i Vadsø kommune, noe som førte til sterke lokale protester.

– Vi avventer en kystsoneplan som vi fire kommunene rundt Varangerfjorden sammen utarbeider, sier ordfører Wenche Pedersen (Ap) i Vadsø, som er fylkeshovedstaden i Finnmark.

Arbeiderpartiet i Vadsø har programfestet at de ikke ønsker tradisjonelle merder, men kan akseptere landbasert lakseoppdrett eller lukkede merder i sjøen.

– Vi politikere ønsker mer utredning og mer kunnskap om alle sider av saken. Debatten har til nå vært unyansert, med veldig sterke påstander, sier Pedersen.

Ordfører Tor Erik Labahå (Sp) i nabokommunen Vardø sier at hans parti sammen med Miljøpartiet de Grønne har sagt nei til tradisjonelle oppdrettsmerder i sjø.

– Vi har satt av arealer og lagt fram strøm til landbasert oppdrett. Nå er vi i dialog med en aktør, sier ordføreren.

Han forteller at Vardø gjerne skulle hatt inntekter og arbeidsplasser som oppdrettsnæringen gir, blant annet fra havbruksfondet.

Finnmarkskommuner sier nei til oppdrett

Aktuelt

Lara Rashid (tekst)

Tom Henning Bratlie (foto)

– Hvordan ser du på utviklingen av krigen i Midtøsten siden terrorangrepet 7. oktober?

– Du ser konturene av et Midtøsten som er veldig annerledes enn hva det var. Hamas er mer eller mindre eliminert til en veldig høy pris for sivile på Gaza. Hizbollah er svært svekket, og houthiene i Jemen er svekket. Alle disse har vært en del av proxyene til presteregimet i Iran, som betyr at det har vært enorm svekkelse og en avskrekking av Irans mulighet til å påføre mer smerte og ødeleggelse i hele verdensdelen.

– Nå som Iran også blir angrepet, ser jeg for meg to «best case»-scenarioer. Det beste er om man får stoppet Irans ambisjoner om å skaffe seg atomvåpen. Det er uutholdelig, ikke bare for Israel, men også for Europa og Midtøsten selv. Det andre er om man kan få på plass et regime som slutter å drepe mennesker i heseblesende tempo, som er det Teheran egentlig har drevet med i 46 år.

– Er Israels angrep på Iran et brudd på folkeretten?

– Jeg mener du kan argumentere med at det var Iran som startet denne krigen da de sendte raketter inn i Israel i fjor. Da har Israel rett til å forsvare seg selv. Jeg forstår hvorfor Israel reagerer når regimet i Iran prøver å skaffe seg atomvåpen og har uttrykt at de ønsker i utslette Israel fra kartet. Det er et ganske stort problem, vil jeg si. Og så vil jeg legge til at Iran skyter stort sett mot sivile mål. Senest natt til torsdag skjøt de mot et sykehus, og vi kan se at rakettene hagler i boligområder. Mens Israel sier de bomber militærmål, atomanlegget og luftforsvaret deres.

– Israel angrep den største tv-stasjonen i Teheran nylig. Var det et militært mål?

– I all hovedsak, mener jeg. Men hvis du ser hva Iran bomber i Israel, så er det i hovedsak sivile mål.

– Så du forsvarer Israels angrep på Iran?

Jeg har ikke sagt at jeg ­støtter denne krigen.

Skylder på Iran

– Rumenske kriminelle nettverk rekrutterer folk til å jobbe som bud for Wolt og Foodora. De rekrutteres gjennom sosiale medier og fiksere. Bakmenn beholder ofte hele eller deler av budenes inntekt. Var dere klar over dette?

– Det rungende svaret er nei. Jeg har vært i denne rolla i snart seks år og var med på å starte Wolt i Oslo. Jeg tar det som skjer ekstremt personlig. Jeg vil ikke se at, kall det babyen min, blir misbrukt på denne måten. De aller fleste budene som jobber for Wolt, er lovlydige. Jeg vil først og fremst rydde opp for dem.

– Oslopolitiet sier at det virker som at Wolt og Foodora har mistet litt kontroll over hvem som faktisk kjører mat hjem til folk. Har dere det?

– Jeg er sjokkert over det som har kommet fram og er oppriktig veldig opptatt av å rydde opp. Jeg skal være enig med politiet i at vi ikke har hatt nok kontroll over hvem som er sjåfører. Et underliggende problem er at bud deler brukerkontoen sin, uten å si fra til oss.

– Det skal jeg ikke være skråsikker på. Vi har en døgnåpen support, en egen driftsavdeling og et varslingssystem. At det ikke har kommet inn noe, tør jeg ikke å si. Vi får jo inn tilbakemeldinger hele tida og håndterer dem. At det er systematisk organisert kriminalitet, har vi ikke forstått.

– I Nettavisen skriver Espen Utne Landgraff, Wolt-bud og tillitsvalgt i Fellesforbundet, at bud, restauranter, kunder og utenforstående har ropt varsko om slike saker lenge. Kjenner du deg igjen i det?

– Nei. Dette er det verste som kunne skjedd oss. Hvorfor skulle ikke vi gjort noe med det? Politiet sier at dette har eskalert på kort tid. Vi har vært i Norge siden 2018. Jeg kan ikke se at vi har hatt noen store problemstillinger med dette før nylig.

– Wolt krever at budene har ID-papirer, er over 18 år, skjønner engelsk, har tillatelse til å jobbe, eier smarttelefon og bil, moped eller sykkel. Er det for lett å bli bud?

Vi kan når som helst be budet om å sende en selfie.

Leverer burger med bismak

– Du har gitt ut en samling tekster om digitalisering av skolen, skrevet av fagfolk, lærere, foreldre og elever. Dere skal «avkle myter og påstander som får dominere debatten». Forklar!

– Det er få områder i samfunnet der så mange har så bastante meninger som når det kommer til dette temaet. Noen er opptatt av at andre tjener penger på å selge noe. Andre er opptatt av alder. Hva som foregår på fritida, blandes inn. Det argumenteres for å ta teknologi ut av skolen, fordi barn bruker Tiktok på fritida. Det er en debatt det må ryddes opp i.

– Når barn bruker mye tid på digitale plattformer, og lesing blir fortrengt på fritida, er det ikke da lurt å lese mer på skolen?

– Er det noen motsetning mellom skjerm og lesing?

– Det er dokumentert at man leser bedre på papir. I hvert fall lengre tekster.

– Det finnes mange typer lesing. Du har leseopplæring, overflatisk lesing og dybdelesing. Man snakker om lesing på skolen som om det er dybdelesing. Veldig mye handler om å lære å lese og lære teknikker for å lese. Da trengs forskjellige typer hjelpemidler og tilpasset opplæring. Tilpasninger som ikke kan gis i en papirbok. Noe av det beste i norsk opplæringslov er retten til tilpasset opplæring.

– Selv om noen har behov for tilpasset opplæring, trenger vel ikke alle å ha en digital enhet?

– Alle har behov for og krav på tilpasset opplæring. En av svakhetene i debatten er at man snakker som om det bare gjelder de med for eksempel dysleksi.

– Kan tilpasset opplæring være å ha så store problemer med å konsentrere seg på en digital enhet, at man må få lov til å bare jobbe på papir?

Aktuelt

Hva er det mest israelvennlige sted på denne jord? Sokndal i Rogaland, mener Benjamin Netanyahus egen presserådgiver. Men i dag samles bygdas palestinavenner offentlig for aller første gang.

For tre år siden ble det innført en kvalitetskontroll av psykologers arbeid i barnefordelingssaker. Det har ikke hjulpet, mener advokater.

Valget av Fellesforbundets nye ledelse etter Jørn Eggums avgang utsettes til august. Flere tillitsvalgte skulle heller sett at det ble innkalt til ekstraordinært landsmøte.

Ingen psykolog i denne sal

Christian Justnes ligger an til å bli nestleder. Men han kan rykke opp dersom Eggum trekker seg.

Religiøse ledere og skeive er ikke alltid enige. I to år har de møttes for å forstå hverandre bedre.

Israels statsminister drømmer om regimeskifte i Iran. Men opposisjonen i Iran ønsker ikke hjelp fra Israel, sier professor Kristin Soraya Batmanghelichi.

Urolig for sult og masseflukt

Psykolog og forsker Igor Areh er svært kritisk til at Rorschach-testen fortsatt brukes i retten. Han mener metoden ligner en kult.

Det er klassisk at palestinerne taper når nye situasjoner oppstår i Midtøsten, sier statssekretær Andreas Kravik. Han åpner for en FN-styrke på Gaza.

Iranere jubler over at Revolusjonsgardens leder er drept, men er redde for eskalering. Flere håper på regimets fall, sier eksiliraner Fatemeh Ekhtesari.

Finnmarkskommuner sier nei til oppdrett

Mot veggen

Ola Borten Moe (Sp) forstår Israels angrep på Iran og tror knallhard sikkerhetspolitikk og opprustning vil gjelde i tida fremover.

Daglig leder i Wolt Elisabeth Stenersen kan ikke garantere at matbudene ikke er ofre for menneskehandel. Men hun lover å gjøre alt hun kan for at det aldri skal skje igjen.

Kampen mot skjerm i skolen bygger på følelser, frykt og populisme, mener Torgeir Waterhouse. Nå tar tek-guruen til motmæle – i sin nye papirbok.

Hva er det mest isra­elvenn­lige sted på denne jord? Sokndal i Rogaland, mener Benjamin Netanyahus egen presse­rådgiver. Men i dag samles bygdas palestina­venner offentlig for aller første gang.

For tre år siden ble det innført en kvali­tets­kon­troll av psyko­logers arbeid i barne­for­de­lings­saker. Det har ikke hjulpet, mener advokater.

Valget av Felles­for­bundets nye ledelse etter Jørn Eggums avgang utsettes til august. Flere tillits­valgte skulle heller sett at det ble innkalt til ekstra­or­dinært landsmøte.

Ingen psykolog i denne sal

Christian Justnes ligger an til å bli nestleder. Men han kan rykke opp dersom Eggum trekker seg.

Religiøse ledere og skeive er ikke alltid enige. I to år har de møttes for å forstå hverandre bedre.

Israels stats­mi­nister drømmer om regime­skifte i Iran. Men oppo­si­sjonen i Iran ønsker ikke hjelp fra Israel, sier professor Kristin Soraya Batmang­he­lichi.

Urolig for sult og masseflukt

Psykolog og forsker Igor Areh er svært kritisk til at Rorschach-testen fortsatt brukes i retten. Han mener metoden ligner en kult.

Det er klassisk at pale­sti­nerne taper når nye situa­sjoner oppstår i Midtøsten, sier stats­sek­retær Andreas Kravik. Han åpner for en FN-styrke på Gaza.

Iranere jubler over at Revo­lu­sjons­gardens leder er drept, men er redde for eskalering. Flere håper på regimets fall, sier eksil­iraner Fatemeh Ekhtesari.

Finnmarks­kom­muner sier nei til oppdrett

Ola Borten Moe (Sp) forstår Israels angrep på Iran og tror knallhard sikker­hets­po­litikk og opp­rust­ning vil gjelde i tida fremover.

Daglig leder i Wolt Elisabeth Stenersen kan ikke garantere at matbudene ikke er ofre for menneske­handel. Men hun lover å gjøre alt hun kan for at det aldri skal skje igjen.

Kampen mot skjerm i skolen bygger på følelser, frykt og populisme, mener Torgeir Waterhouse. Nå tar tek-guruen til motmæle – i sin nye papirbok.

Hva er det mest israelvennlige sted på denne jord? Sokndal i Rogaland, mener Benjamin Netanyahus egen presserådgiver. Men i dag samles bygdas palestinavenner offentlig for aller første gang.

For tre år siden ble det innført en kvalitetskontroll av psykologers arbeid i barnefordelingssaker. Det har ikke hjulpet, mener advokater.

Valget av Fellesforbundets nye ledelse etter Jørn Eggums avgang utsettes til august. Flere tillitsvalgte skulle heller sett at det ble innkalt til ekstraordinært landsmøte.

Israels statsminister drømmer om regimeskifte i Iran. Men opposisjonen i Iran ønsker ikke hjelp fra Israel, sier professor Kristin Soraya Batmanghelichi.

Det er klassisk at palestinerne taper når nye situasjoner oppstår i Midtøsten, sier statssekretær Andreas Kravik. Han åpner for en FN-styrke på Gaza.

Iranere jubler over at Revolusjonsgardens leder er drept, men er redde for eskalering. Flere håper på regimets fall, sier eksiliraner Fatemeh Ekhtesari.

Finnmarkskommuner sier nei til oppdrett

Ola Borten Moe (Sp) forstår Israels angrep på Iran og tror knallhard sikkerhetspolitikk og opprustning vil gjelde i tida fremover.

Daglig leder i Wolt Elisabeth Stenersen kan ikke garantere at matbudene ikke er ofre for menneskehandel. Men hun lover å gjøre alt hun kan for at det aldri skal skje igjen.