Ole Magnus Rapp

#fff

I 1973 tok Norge initiativ til isbjørnavtalen, der verden ble enig om å frede isbjørnen. Da var bestanden faretruende lav. Urfolket i Canada fikk et unntak fra verneregelen. I tillegg pågår det en viss urfolksfangst på Grønland og i Alaska.

Norsk Polarinstitutt har ansvar for forvaltning av den norske delen av isbjørnstammen. Seniorrådgiver Dag Vongraven leder arbeidet og jobber også internasjonalt med å forvalte isbjørn.

Nærmere 75 prosent av skinneksporten går til Kina, etterfulgt av Norge.

– Vårt råd er å stanse importen av skinn. Vi må få mer oversikt over hva som skjer med jakt andre steder og om skinnene som importeres, kommer fra lovlig jakt, sier Vongraven.

Biolog og naturfotograf Ole Jørgen Liodden har i en årrekke fulgt og filmet isbjørn i Arktis og har 600 døgn bak seg i felt på Svalbard med isbjørnstudier.

– Isbjørnen presses fra alle hold. Med både jakt og ­trusler fra klimaendringene kan ­resultatet bli fatalt, sier han.

Han mener Norge bør gå foran som et godt eksempel og slutte med import av isbjørnskinn. Ifølge Liodden skytes det hvert år cirka 1000 isbjørn, noe som er langt over tillatte kvoter

– Urfolk i Canada feller mer enn 500 isbjørn hvert år. De jakter de største, sterkeste og fineste dyrene. Disse gir flottest skinn, som gir best pris, sier Liodden.

Ber om stans i importen av isbjørnskinn

Martine de Pierro

Tom Henning Bratlie

#000

Vi har i dag større økonomisk ulikhet i Norge enn før vi fikk allmenn stemmerett, og siden tusenårsskiftet har antall barn som vokser opp i vedvarende fattigdom mer enn doblet seg, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv mener at hennes yrkesgruppe må ta dette med seg i behandling.

– Det er et stort paradoks at vi stadig vekk snakker om hvor stor risikofaktor dårlige levekår er for psykisk helse, og samtidig ikke tar det inn som en integrert del av behandlingen, sier hun.

I høst ga Tisløv ut fagboka «Diagnose: fattig?» Med boka oppfordrer hun psykologer til å ta levekårsperspektivet med seg inn i arbeidet. For skal man egentlig stille diagnoser og drive terapi når uhelsa kommer av at personen mangler et trygt sted å bo? Hva om diagnosen er fattigdom?

Tisløv viser til studier som sier at om du har hatt økonomisk stress over tid, så faller du i gjennomsnitt 13 IQ-poeng.

– Da fungerer du som om du har vært våken i 48 timer. Med et så stort press på den kognitive fungeringen din, så er det vanskeligere å ta gode økonomiske valg, planlegge langsiktig, se på jobbutlysninger og skrive CV.

Hun sier den konstante grublingen og bekymringen koplet til uforutsette utgifter er vanskelig å forestille seg om man ikke har opplevd det selv. I boka skriver hun også om forskning som viser at depresjon- og angstsymptomer kan forsvinne ved økt inntekt.

– Det å motivere folk til å komme seg ut i arbeid ved at de må leve under fattigdomsgrensa, er i strid med hva vi vet om motivasjonsteori og den negative effekten av økonomisk stress. Å alltid gå i minus gjør deg mer sårbar både psykisk og kognitivt, som gir et dårligere utgangspunkt for å nå gjennom i jobbmarkedet, sier Tisløv.

Jeg tror ikke på at vi skal lære folk å mestre alle situasjoner de befinner seg i.

Psykolog vil ha fattigdom inn i behandlingen

Pål Hellesnes

Anniken C. Mohr

I går vedtok fagorganisasjonen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) sin lønnspolitikk for det kommende oppgjøret. De benyttet anledningen til å øke ambisjonsnivået.

– Vi signaliserte tidligere et oppgjør godt inn på ­firetallet. Men det er endring i tallgrunnlaget. Prisveksten vil være betydningsfull. Og det skal bidra til å pushe lønnsveksten oppover, sier YS-leder Hans-Erik ­Skjæggerud til Klassekampen.

YS går nå inn for «betydelig reallønnsvekst i 2026». I 2025 ble reallønnsveksten på rundt 1,7 prosent, ifølge de foreløpige utregningene. Forventet prisvekst i år er 3 prosent. Skal reallønnsveksten være på nivå med fjoråret, må lønnsoppgjøret opp på minst 4,7 prosent.

– Det er opp til forhandlingene hva det blir, men det er betydelig reallønnsvekst vi mener. Da er det rundt de nivåene vi hadde i fjor vi mener, sier Skjæggerud.

Et sentralt argument for YS er at det går veldig godt i norsk industri. I sin åpningstale for YS sin inntektspolitiske konferanse snakket Skjæggerud om ulike tall som viste at arbeiderne må få høyere lønnsvekst. Det første tallet var 74,7 prosent, som er den såkalte lønnsandelen, den delen av bedriftenes inntekter som går til lønn.

– Lønnsandelen synker. Historisk har den vært på om lag 80 prosent. Nå er vi nede i 74,7. Denne trenden skal vi snu. Det er arbeidstakerne som skaper verdiene i bedriftene. De har krav på en større del av kaka, sa han.

Det andre tallet han viste til, var veksten i industriomsetningen i 2025 på 8 prosent.

Arbeids­takerne har krav på en større del av kaka.

Øker lønnskravene

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

I en tekstmelding til Klassekampen bekrefter nestleder i arbeids- og sosialkomiteen, Frps Alf Erik Andersen, at hans parti stiller seg skulder ved skulder med SV.

– Fremskrittspartiet er opptatt av mest mulig åpenhet og rettferdig behandling, skriver Andersen.

Onsdag sist uke varslet komiteens leder, SV-nestleder Marian Hussein, at SV vil fremme forslag der 

regjeringen bes legge fram en hemmeligholdt rapport

Siden Rødt allerede er for, er det flertall i komiteen. Det betyr at klagenemnda som behandler sakene til ofre for trygdeskandalen, er ett skritt nærmere innsyn i rapporten 

nemnda har forsøkt å få innsyn i de siste tre årene

– Det er et viktig skritt, men det viktigste er at vi faktisk sikrer rettferdighet for de menneskene som har opplevd urettferdig behandling. Stortinget må ta det ansvaret når regjeringen ikke gjør det, sier Hussein.

– Det blir stadig mer suspekt at denne rapporten holdes skjult når også klagenemnda sier så tydelig ifra. Dette får ekte konsekvenser for ekte mennesker, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

 mellom Klagenemnda for EØS-saker og Arbeids- og inkluderingsdepartementet – som i 2020 oppnevnte nemnda som del av oppryddingen etter trygdeskandalen.

I 2014 nedsatte Solberg-regjeringen en arbeidsgruppe som utredet hvordan staten kunne hindre at folk mottok trygdeytelser i utlandet. Rapporten fikk oppmerksomhet under granskingen av trygdeskandalen, men både Solberg-regjeringen og i tur Støre-regjeringen har nektet å utlevere den – heller ikke til Stortingets kontrollkomité.

Stortinget må ta det ansvaret når regjeringen ikke gjør det.

Presset øker mot Støre-regjeringen

På Svalbard frykter de kulda mer enn Putin

Sysselmester Lars Fause er statens fremste mann på Svalbard. Den siste tida har han merket en sterk økning i interesse utenfra.

Hele 94 offisielle besøk hadde han i fjor, noe som er «all time high». Blant dem var høytstående russere og amerikanere som viste stor interesse for Arktis.

Også lokalstyreleder Terje Aunevik (V), Longyearbyens borgermester, merker presset. Inntil fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 dreide alle henvendelser utenfra seg om klima og miljø. Nå er det sikkerhets- og geopolitikk i Arktis alle er opptatt av.

Årets første solstråler legger en varm farge på toppen av Hiorthfjellet. Det betyr at mørketida snart er over. Nede i Longyearbyen må de vente til kvinnedagen 8. mars før sola kommer. Deretter går det raskt fram til midnattssol fra 20. april, og byen fylles opp med enda flere turister enn det er her nå.

Reiseliv er den nye satsingen i det gamle gruvesamfunnet. De siste gruvearbeiderne er i ferd med å rydde opp i den siste kullgruva. Antallet hoteller, restauranter, puber, snøscootere, trekkhunder og aktiviteter har eksplodert.

Regjeringen har satt en stopp for videre vekst i det som er verdens nordligste lokalsamfunn. Det bygges ikke flere boliger, og befolkningstallet skal heller ikke vokse. Målet er å sikre en solid norsk befolkning, etter at befolkningsveksten over tid har vært størst blant utlendinger.

All energi på Svalbard kommer nå fra diesel-aggregater, og disse har vist seg å være sårbare.

– Frykten for å fryse om strømmen går, tomme butikkhyller og dårlig drikkevann er nok sterkere enn frykten for Putin og militært angrep, sier lokalstyreleder Terje Aunevik.

Han mener det geopolitiske presset skaper mer frykt i landene rundt oss enn i Longyearbyen. Aunevik sier befolkningen på Svalbard er ekstremt kompetent og klarer å skille situasjonen i Arktis fra de sikkerhetspolitiske spenningene andre steder i verden. Han kjenner ingen som av frykt for angrep har flyttet sørover.

Vi har en rekke samfunns­kritiske ­funksjoner som ikke er på plass.

Frykter kulda mer enn Putin

Partene i arbeidslivet er samstemte om at de vil ha ned sykefraværet. Men én metode er for lite jobbet med, ifølge fagorganisasjonen Akademikerne: ledelse.

I en stor undersøkelse Respons har laget blant høyt utdannede, kommer det fram at:

4 av 10 mener arbeidsmiljøet påvirker sykefraværet.

1 av 3 oppgir arbeidsmiljø som viktigste årsak til at de vurderer å bytte jobb.

Bedre ledelse og bedre dialog mellom ledelse og ansatte oppgis som de viktigste tiltakene for å bedre situasjonen.

– Dette går det faktisk an å gjøre noe med. Man kan ikke gjøre noe med at folk får kreft eller brekker bein, men psykososialt arbeidsmiljø kan man gjøre noe med, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

Randeberg mener det er et sprik mellom lederopplæringen mange får og hvordan det norske arbeidslivet er organisert.

– Lederutdanningene gir verktøy og kompetanse til å håndtere mye, men i arbeidslivet møter lederne den norske modellen, og den har de ikke lært mye om i studiene. Man skal forholde seg til tillitsvalgte, drøftinger og et ganske strikt regelverk.

Dette går det faktisk an å gjøre noe med.

Ber om bedre sjefer

Christopher Olssøn

Spørsmålet er: «Kan ­hemmelighold stå i veien for krav på oppreisningserstatning?»

Seks år etter pressekonferansen der norske myndigheter erkjente at staten over år hadde forfulgt og fengslet nordmenn på uriktig grunnlag, kjemper flere av ofrene fortsatt for oppreisning. En regjeringsoppnevnt nemnd som behandler erstatningskrav fra ofre for trygdeskandalen, mener den trenger en hemmeligholdt rapport for å vurdere statens erstatningsansvar.

I over tre år har nemnda og arbeidsdepartementet vært i 

 i rapporten, som Klassekampen skrev 12. februar.

Det betyr at spørsmålet som jussprofessorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen stilte tilbake i februar 2021, om hemmeligholdet står i veien for oppreisning til ofrene, fortsatt er like relevant.

Klassekampen møter Eriksen og professorkollega Ikdahl i et lite bibliotek på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Siden saken sprakk i 2019, har de to vært sentrale blant en gruppe jurister på universitetet med stort engasjement for den. De har gått grundig inn i etterspillet etter trygdeskandalen, og den hemmeligholdte trygdeeksport-rapporten fra 2014.

Solberg-regjeringen nektet Stortinget å se rapporten da kontrollkomiteen undersøkte håndteringen av trygdeskandalen. Deler av rapporten ble likevel kjent i forbindelse med en rettssak der ofre for trygdeskandalen krevde innsyn, og fikk delvis medhold av domstolene.

Det som ble sagt, var jo at hver stein skulle snus.

– Mer alvorlige feil er det ikke mulig å gjøre

Brage Arctander Dingsøyr

Ida Søraunet Wangberg

Vinter-OL har gitt Norge 41 medaljer, hvorav 18 ble gull. Det har også gitt oss et spørsmål om ikke det er vår tur til å arrangere vinter-OL igjen?

Men at et olympisk mesterskap i Norge skal kunne gi noe mer enn en folkefest, avslår professor i økonomi ved NTNU, Harry Arne Solberg, kontant.

– Nei, det som er gjort av akademisk forskning på ringvirkninger etter slike mesterskap, tilsier ikke det. I den grad det finnes ringvirkninger, er det turistdestinasjoner som markerer seg på akkurat dette, som Oberstdorf som skidestinasjon. Men det er ingen som drar til Oslo eller Trondheim for å gå på ski, sier Solberg.

Kun dager etter De olympiske lekene har allerede Høyre, SV, MDG, Venstre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet åpnet for å arrangere vinter-OL på hjemmebane. Det er altså et solid flertall for OL i Norge på Stortinget.

De første lekene det er mulig søke om vertskap til, er så seint som i 2038.

Rødt og Frp har allerede vært ute og advart mot kostnadene et OL kan medføre. En analytiker i kredittvurderingsbyrået S&P anslår at den totale utgifta på årets vinter-OL er mellom 64 og 66 milliarder kroner. Rundt 63 prosent av det er statens utgifter til investeringer i infrastruktur, ifølge Euronews.

Ifølge samme nettsted anslår Chloe Parkins, økonom ved Oxford Economics, at turistforbruket i Italia vil øke med 32,66 milliarder kroner i år, og at Nord-Italia vil overgå de nasjonale trendene.

Oslo ønsket å søke om OL i 2022, noe det var flertall for i en folkeavstemning som ble avholdt i hovedstaden i 2013. Men Høyre-regjeringen satte foten ned for OL-drømmen da de ikke ville gi den nødvendige statsgarantien på 35 milliarder kroner.

Det er ingen som drar til Oslo eller Trondheim for å gå på ski.

En folkefest til milliarder

Åse Brandvold

Slik beskriver den norske statsborgeren og menneskerettighetsaktivisten Ehsan Arjemandi sin egen tilstand da han slapp ut av pakistansk fangenskap i august 2021. Han ble møtt av en norsk diplomat i Karachi. Før han kunne fly hjem til Norge, måtte han skrive under på et gjeldsbrev. Utenriksdepartementet innvilget ham et såkalt nødlidenhetslån pålydende kroner 50.441.

– Jeg kunne ha skrevet under på hva som helst for å komme meg hjem. Jeg klarte ikke engang å lese hva som sto på papiret, forteller Arjamendi oss i dag.

Han viser til at han manglet briller, og at øynene var skadet av dagslys etter at han hadde gått med bind for øynene nærmest sammenhengende i 12 år.

Arjemandi reiste til pakistansk Balutsjistan i 2009 for å undersøke opplysninger om mer enn 5000 forsvunne balutsjere. Balutsjere er en undertrykt minoritet, med sitt eget språk og kultur, som bor i Pakistan, Iran og Afghanistan.

Arjemandi er opprinnelig iransk balutsjer. Han skulle intervjue familiene til kidnappede balutsjere, men endte opp med å bli kidnappet selv. På hans siste reisedag, på bussen til Karachi for å ta flyet hjem til Norge, skjedde det. Øyenvitner har fortalt NRK om politi og soldater som kom inn i bussen, påførte Arjemandi håndjern og hette over hodet før de tok han med seg.

Det ble starten på et 12 år langt helvete i flere militærfengsler. Han ble offer for grusomme torturmetoder, som utdragning av tånegler og påføring av chilipulver i endetarmen.

31. mars i fjor fortalte Arjemandi for første gang om hva han opplevde 

Vi er like for loven, men ­loven er praktisert anner­ledes for meg på grunn av mitt navn og min hudfarge.

Torturoffer ber om gjeldsslette

Line Ørnes Søndergaard

120 personer har søkt om oppreisningserstatning fra Nav etter trygdeskandalen. Alle har fått avslag. Nemnda som behandler klagene deres har varsla at flere saker kan gjenåpnes.

Nå vil regjeringen imidlertid stenge den døra for godt.

I et brev 29. januar opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet nemnda om at de blir avviklet ved utgangen av juni i år. Eventuelle nye henvendelser og saker vil da ikke lenger håndteres av en uavhengig nemnd, men av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som er underlagt departementet.

Advokat Christian Lundin er fungerende leder av nemnda.

– Er det nok tid igjen til at dere kan ta opp igjen saker?

– Nei. Hvis vi nå avgjør en sak, og det fører til at ytterligere saker må tas opp, så er det departementet selv som må håndtere det, sier Lundin.

Medlemmene har tidligere blitt orientert muntlig om at nemnda skal avvikles.

Som Klassekampen skrev 12. februar, har Klagenemnda i over tre år 

 i en rapport om eksport av trygdeytelser, men departementet nekter.

Hvis vi blir angrepet for å ha forsøkt å gi for mye rettssikkerhet, så er det noe jeg i hvert fall kan leve med.

Klagenemnda avvikles

Terje Rød-Larsen fakturerte det dobbelte av statsministerens lønn

80.000 kroner i måneden. Det var kostnaden Norge betalte for tida til daværende toppdiplomat Terje Rød-Larsen da han forhandlet om fred i Midtøsten i 1993. I dagens kroneverdi tilsvarer det 170.000 kroner, ifølge priskalkulatoren til Norges Bank.

Klassekampen har fått innsyn i noen av Fafo institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning sine regnskap fra 90-tallet, da Rød-Larsen sto sentralt i prosessen som førte til at Israel og den palestinske frigjøringsbevegelsen PLO signerte en fredsavtale i 1993, den såkalte Oslo-avtalen.

En faktura ved navn «fredsforhandlinger i Midtøsten» ble sendt fra Fafo til Utenriksdepartementet (UD) i 1994.

Her ber forskningsinstitusjonen UD om totalt 5,9 millioner kroner for fredsforhandlingene – tilsvarende 12 millioner kroner i dagens kroneverdi.

160.000 kroner er satt av til å dekke kostnadene for to tredeler av «tidsbruken for Terje Rød-Larsen» i en periode på tre måneder.

Summen tilsvarer at Rød-Larsen hadde en månedslønn på 80.000 kroner og dermed en årslønn på 960.000 kroner i 1993. Det tilsvarer rundt 2 millioner kroner i dagens kroneverdi.

Til sammenligning tjente en stortingsrepresentant 315.000 kroner i året og utenriksministeren 475.000 i 1993.

Fafo fakturerte altså for en lønn til Rød-Larsen som var omtrent dobbelt så høy som utenriksministeren på den tida.

Jeg har ikke kjennskap til lønna til Terje Rød-Larsen i 1993 og ­dermed ingen kommentar.

Sendte staten regningen

Anne Kari Hinna

Troms politidistrikt har store problem med å rekruttera politifolk til operasjonssentralen. Det er der politiet mottar 112-telefonar, vurderer om det er behov for politi­innsats, prioriterer oppdrag og foreslår korleis politiet skal agera på ulike situasjonar.

For første gong lyser dei derfor ut sivile stillingar. Ifølge stillingsannonsen er minimumskravet 60 relevante studiepoeng, sjølv om det er ønskeleg med 180 studiepoeng og helst ei bachelorgrad innan tryggleik og beredskap, sosialfag eller liknande.

Fagforeininga Politiets Fellesforbund Troms har i lengre tid vore i drøfting med leiinga om utlysinga og er «mild sagt» kritisk. Fagerlund har likevel forståing for grepet, fordi det er så vanskeleg å rekruttera politiutdanna personell.

– Me meiner det er ei veldig dårleg løysing. Men me ser at det er så kritisk at me kan forstå at arbeidsgivar tar det grepet, seier lokallagsleiar Runar Fagerlund.

Operasjonssentralen har ansvar for Troms politidistrikt, og i periodar Svalbard.

Visepolitimeister i Troms Einar Sparboe Lysnes stadfestar at rekrutteringa er krevjande, men delar ikkje uroa til Fagerlund. Han trur det blir ei god løysing med sivile på operasjonssentralen med opplæring, men vedgår at det ikkje er ein ønska situasjon.

– Det ideelle ville vore erfarne politiutdanna med erfaring frå patrulje, seier han.

Han seier også at dei bruker sivile på grensekontrollane og ved transport av arrestantar.

Vil la sivile svara når folk ringer 112

Aktuelt

Frida Holsten Gullestad

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for dere som driver med profesjonell lobbyvirksomhet i Kruse Larsen?

– Det er til forveksling lik mange andres arbeidsdager. Vi er på kontoret, vi har møter, vi jobber med dokumenter, vi leser oss opp på det siste fra Stortinget og forvaltning, nye lover som er under arbeid og så videre. Det er foredrag og reiser over hele landet.

– Nå diskuteres det på nytt om Stortinget skal innføre et lobbyregister. Arbeiderpartiet vurderer å stemme for, og da kan det faktisk bli flertall for det. Er det en god idé?

– Jeg har vært prinsipiell tilhenger av et lobbyregister i mer enn ti år. Vi i Kruse Larsen har hatt åpne kundelister siden vi startet for 11 år sida. Vi publiserer alle kunder vi jobber med fortløpende. Vi er for åpenhet og transparens om hvem vi jobber med. I tillegg mener jeg at staten burde kjøpe rådgivningstjenester av leverandører som har åpne kundelister. Da kunne staten ha brukt sin innkjøpsmakt til å tvinge fram mer åpenhet. Da ville mange aktører som i dag ikke har offentlige kundelister, rett og slett ikke vil ha råd til å la være.

– Du kom fra en jobb i PR-byrået First House, som har hemmelige kundelister. Hvordan var det å jobbe med hemmelige lister den gang?

– Det var interessant og spennende det også. Men for meg var det viktig da jeg startet mitt eget byrå i 2015, at vi skulle ha åpen kundeliste fra dag én.

– Hvilke fordeler har det gitt deg eller dere i de årene som har gått?

– For meg er åpenhet en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

– Hva er din definisjon av lobbyvirksomhet?

Åpenhet er en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

Spiller gjerne med åpne kort

Lara Rashid

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

– SV lå an til å støtte Rødts forslag om å frigi krafta som var reservert Equinors gassanlegg på Melk­øya. Da dere snudde i siste time, røk flertallet. I etterkant gikk du ut offentlig og kritiserte ditt eget parti for snuoperasjonen. Hvorfor var det så feil?

– Jeg er glad for at vi er enige i SV om at vi ikke vil ha vindkraftverk i Finnmark eller elektrifisering med kraft fra land. Vi vil ha gasskraftverk med karbonfangst og lagring. Så vi er enige om selve saken, men forrige uke var vi uenige om å støtte et forslag som skulle frigi den krafta som Melkøya er tildelt, fordi vi er uenige om de praktiske konsekvensene av et sånt vedtak. Jeg mener vi burde stå fast ved det vi tidligere har sagt: at Melkøya ikke skal få strøm fra land. Det vil nemlig føre til økt press for å bygge ut vindkraft i Finnmark for å dekke kraftbehovet. Derfor mente jeg det var feil å snu i denne saken.

– Og du synes at forslaget Rødt la fram, var godt nok?

– Det var mange enkeltforslag i den saken, og det ene forslaget ville ikke i seg selv løst de problemene som jeg peker på. Men grunnen til at jeg mener vi burde støttet, er fordi det var det eneste forslaget som kunne fått flertall og dermed tvinge igjennom en ny prosess og andre løsninger.

– Du har sagt at det var en udemokratisk prosess da stortingsgruppa i SV snudde. Hva var udemokratisk med gruppemøtet hvor dette ble bestemt?

– Jeg tror alle i stortingsgruppa er enige om at det var en dårlig prosess. Det skjedde på svært kort tid, og det er deler av partiet som skulle blitt tatt med på råd, men som ikke ble det.

– Hvilke deler av partiet sikter du til?

– Vi har fått sterke reaksjoner på snuoperasjonen fra flere hold i partiet. Det gjelder vårt samepolitiske råd, det gjelder store deler av Finnmark SV, og det gjelder flere SV-lag rundt omkring i landet som er uenige med flertallet i stortingsgruppa. Landsstyret burde vært involvert.

– Før dette intervjuet sa du at du ønsker å legge denne striden bak deg og se framover. Hva er din plan for SV framover?

Når kritikk fremmes anonymt, skaper det usikkerhet i partiet.

– Det var en dårlig prosess

Aleksander Åsnes

Line Ørnes Søndrgaard

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

– VG har publisert veldig mykje av meldingsutvekslinga mellom kronprinsesse Mette-Marit og Jeffrey Epstein. Har de gjort vurderingar av kva i desse meldingane og e-postane som er journalistisk interessant, eller er absolutt alle meldingane interessante?

– Mykje er journalistisk interessant, men det betyr ikkje at alt blir publisert. Me vurderer kva som har offentleg interesse. Det som gjer saka spesiell, er at kronprinsesse Mette-Marit fyrst underspelte kontakten med Epstein. Samstundes har relasjonen, etter mi meining, betydeleg offentleg interesse. Både på grunn av framferda til Epstein og dei kriminelle handlingane han har gjort, og fordi kronprinsessa kan ha blitt brukt av han for å byggje og styrkje nettverket sitt. Eg trur saka ville fått mykje merksemd uansett, men ho ville fått mindre merksemd om Mette-Marit hadde vore meir open i 2019.

– Men kan ein ikkje belyse dette utan å publisere så mange meldingar? Er ikkje utgangspunktet at interaksjonen mellom Mette-Marit og Jeffrey Epstein er privat og høyrer til i privatlivet hennar?

– Eg meiner det ikkje er ein privat interaksjon. Når du er Noregs kronprinsesse og har den typen kontakt med han, er det ikkje lenger berre eit privat anliggande. Det er eit offentleg anliggande, på same måte som for andre med makt og innverknad. Skal ein ta tilliten til institusjonane og personane på alvor, er openheit viktig. Journalistikken si rolle er å setje flaumlys på forhold som kan vere kritikkverdige. Etter mi meining skaper det større grobotn for spekulasjonar å offentleggjere brotstykke enn å vise meir av heilskapen.

– Samstundes har nok Mette-Marit opplevd dette som privat då ho sende meldingane.

– At ho har oppfatta dette som privat, er heilt openbert. Eg forstår veldig godt at både ho og alle andre som no får slike meldingar publiserte av det amerikanske justisdepartementet, opplever det som grenselaust ubehageleg. Eg forstår òg at mediedekninga er ei enorm belastning. Eg har sympati med henne i den vanskelege situasjonen ho står i.

– Påverkar dette omsynet kor mykje VG publiserer?

– Ja, det gjer det. Men vi har valt å vise fram store delar av dialogen. Andre har valt å trekkje ut enkeltmeldingar og slå dei opp. Eg meiner det er ryddigare å vise kva kontekst dette skjer i. Då får ein eit anna bilete og kan òg forstå betre korleis dialogen mellom dei faktisk har vore. Eg meiner òg at Epstein-saka i mange år har vore knytt til mytar og teoriar som til tider har framstått som konspirasjonar. Når ein no får ut dokumenta, trur eg tilliten til institusjonane på sikt er avhengig av openheit og transparens. Dersom media held tilbake mykje informasjon, trur eg det er uheldig – både for tilliten til journalistikken og for tilliten til institusjonane.

– Kva tenkjer du er det mest alvorlege ved Mette-Marit si tilknyting til Jeffrey Epstein?

Innenriks

Aktuelt

Norge er verdens nest største importør av isbjørnskinn. Det bør det bli en slutt på, mener Dag Vongraven i Norsk Polarinstitutt.

Flere barn vokser opp i fattigdom. Psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv mener problemet må få større plass også i behandling hos psykologer.

Tidligere har YS varslet lønnskrav på «over fire prosent». Nå øker de forventningene etter at prisveksten har økt.

Presset øker mot Støre-regjeringen

På Svalbard frykter de kulda mer enn Putin

Akademikerne sier at bedre opplæring av ledere vil få ned sykefraværet.

De fulgte trygdeskandalen på nært hold. Jussprofessorene mener myndighetenes opprydning undergraver tilliten til staten.

En folkefest til milliarder

Norske Ehsan Arjemandi fikk tåneglene revet ut og chilipulver i endetarmen. Nå vil UD tvangsinnkreve nærmere 70.000 kroner for reisa fra fangenskap i Pakistan til friheten i Norge.

Klagenemnda for ofrene etter trygdeskandalen mener departementet holder viktige opplysninger hemmelig. Nå skal arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) legge ned nemnda.

Terje Rød-Larsen fakturerte det dobbelte av statsministerens lønn

Vil la sivile svara når folk ringer 112

Mot veggen

Sjeflobbyist Jan-Erik Larsen ønsker lobbyregister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

Norge er verdens nest største importør av is­bjørn­skinn. Det bør det bli en slutt på, mener Dag Vongraven i Norsk Polar­in­sti­tutt.

Flere barn vokser opp i fattigdom. Psykolog­spesialist Ingvild Stjernen Tisløv mener problemet må få større plass også i behandling hos psykologer.

Tidligere har YS varslet lønnskrav på «over fire prosent». Nå øker de forvent­nin­gene etter at pris­veks­ten har økt.

Presset øker mot Støre-re­gje­ringen

På Svalbard frykter de kulda mer enn Putin

Akade­mi­kerne sier at bedre opplæring av ledere vil få ned sykefra­været.

De fulgte trygde­skan­dalen på nært hold. Juss­pro­fes­so­rene mener myndig­he­tenes opprydning under­graver tilliten til staten.

En folkefest til milliarder

Norske Ehsan Arjemandi fikk tåneglene revet ut og chili­pul­ver i endetarmen. Nå vil UD tvangs­inn­kreve nærmere 70.000 kroner for reisa fra fangenskap i Pakistan til friheten i Norge.

Klage­nemn­da for ofrene etter trygde­skandalen mener de­par­te­mentet holder viktige opp­lys­ninger hemmelig. Nå skal arbeids­mi­nister Kjersti Stenseng (Ap) legge ned nemnda.

Terje Rød-Larsen fakturerte det dobbelte av stats­mi­nis­terens lønn

Vil la sivile svara når folk ringer 112

Sjeflob­byist Jan-Erik Larsen ønsker lobby­re­gister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

Norge er verdens nest største importør av isbjørnskinn. Det bør det bli en slutt på, mener Dag Vongraven i Norsk Polarinstitutt.

Flere barn vokser opp i fattigdom. Psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv mener problemet må få større plass også i behandling hos psykologer.

Tidligere har YS varslet lønnskrav på «over fire prosent». Nå øker de forventningene etter at prisveksten har økt.

Presset øker mot Støre-regjeringen

Akademikerne sier at bedre opplæring av ledere vil få ned sykefraværet.

De fulgte trygdeskandalen på nært hold. Jussprofessorene mener myndighetenes opprydning undergraver tilliten til staten.

Norske Ehsan Arjemandi fikk tåneglene revet ut og chilipulver i endetarmen. Nå vil UD tvangsinnkreve nærmere 70.000 kroner for reisa fra fangenskap i Pakistan til friheten i Norge.

Klagenemnda for ofrene etter trygdeskandalen mener departementet holder viktige opplysninger hemmelig. Nå skal arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) legge ned nemnda.

Terje Rød-Larsen fakturerte det dobbelte av statsministerens lønn

Sjeflobbyist Jan-Erik Larsen ønsker lobbyregister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.