Pernille Ekornrud Grøndal

Åse Brandvold

#fff

#000

– Dette er trolig et av de verste angrepene på Libanon vi har sett på veldig lang tid. Jeg er utrolig redd.

Det sier Mira Adoumier når hun treffer Klassekampen i Oslo torsdag.

Kunstneren og filmregissøren har vokst opp i Frankrike, men flyttet i 2009 til foreldrenes hjemland Libanon. Hun har hatt fast base i Norge siden 2022, men besøker Libanon så ofte hun kan.

Hun har akkurat snakket med foreldrene sine, som bor i sentrum av Beirut.

– Veggene skjelver rundt dem. De israelske trefningene er over alt, og de treffer mange sivile. Vi er helt knust. Foreldrene mine sier at de ikke har sett så grusomme angrep siden 1982, sier hun.

Mange libanesere trodde de var en del av våpenhvila mellom USA og Iran som ble kunngjort onsdag. Men lettelse ble snudd til forferdelse da Israel få timer seinere bombet mer enn 100 mål og drepte og skadde et stort antall sivile.

Siden 2. mars i år har Israel angrepet Libanon gjentatte ganger fra lufta. Bakkestyrker har også invadert deler av landet, og den israelske regjeringen har varslet en lengre okkupasjon av områder i Sør-Libanon, en såkalt sikkerhetssone. Mer enn én million libanesere er drevet på flukt.

– Blokka til onkelen min ble bomba. Folk vi kjenner, er fordrevet. De må bo i telt på gata.

Jeg synes det er hinsides at en hel verden står stille og ser på.

– Vi er helt knust

Anne Kari Hinna

Kjernekraftutvalet meiner kjernekraft passar inn i det norske energisystemet, og at det kan byggast med låg risiko. Konklusjonen, frå det samstemte utvalet, var likevel klar: Regjeringa bør ikkje gå i gang med ein prosess som gjer Noreg til eit kjernekraftland no.

Ordførar i Vardø Tor-Erik Labahå (Sp) er kritisk. Kommunen har både tomta klar og meldt inn til det lokale nettselskapet Barents Nett at det vil komma kraft frå eit kjernekraftanlegg i 2035.

– Me må starta arbeidet no, seier han.

Men han tvilar på draghjelp frå regjeringa.

– Arbeidarpartiet kjem nok til å legga NOU-en rett i ein skuff og bruka det som ei kvilepute for dei hardt subsidierte havvindprosjekta dei ønsker å få finansiert, seier han.

Noreg er ikkje avhengig av kjernekraft, og kjernekraft vil heller ikkje bidra med å nå klimamåla, konkluderte utvalet. Det peikte på fleire klare ulemper med kjernekraft. Først og fremst er det veldig dyrt. I tillegg er behovet for tryggleikstiltak store, og erfaringa frå andre land er at det tar svært lang tid å bygga kjernekraftanlegg.

Til Klassekampen seier Kristin Halvorsen at dersom ein skal kunna forsvara alle kostnadane som skal til for å bygga kapasitet og kompetanse og deponi som skal vara i hundre tusen år, må det ha eit visst omfang.

– Det trengst statleg styring med etablering av kjernekraft i Noreg, seier ho.

Kjernekraft er ei grasrotsak som har vakse opp i kommunane.

Ordførarar vil spela offensivt

Pål Hellesnes

I 2014 var lærerne i streik i tre måneder fordi de nektet å godta arbeidsgiverne i kommunene (KS) sitt ønske om å endre ordningene deres for arbeidstid. Nå seiler den samme arbeidstidsavtalen opp som stridstema i vårens lønnsoppgjør.

– Vi frykter at vi får kontortid. Det forsøkte KS i 2014. Vi er urolige for signalene som har kommet, sier Kine Madtzog, som er lektor ved Åsane videregående skole i Bergen.

Det er arbeidstidsordningene for lærere i videregående skole som er stridens eple. Lærere har i dagens arbeidstidsavtale like langt arbeidsår som andre yrkesgrupper, men den er fordelt skeivt i løpet av året. De jobber mer i skole­året, mens elevene er til stede, og har lang avspasering om sommeren.

I vinter forhandlet alle de tre lærerforbundene – Lektorlaget, Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund – med KS om endring av avtalen. I januar ble det brudd i forhandlingene. Dermed må avtalen tas som del av lønnsoppgjøret.

– KS byr opp til uro blant våre medlemmer. De vil skrote en arbeidstidsavtale som vi mener fungerer godt. Det er ikke det skolen trenger nå, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.

– Blir det ikke enighet, blir det konflikt, fortsetter hun.

Lektor Kine Madtzog underviser i norsk, engelsk og fellesfag ved Åsane videregående skole, og er klubbleder for Norsk Lektorlag ved skolen. Hun sier at tida med elevene i klasserommet er noe av det beste med å være lærer. Samtidig som tida som blir brukt til forberedelser og etterarbeid, er svært viktig for å gi god undervisning i klasserommet.

Streik er en uting, men dette er utrolig viktig.

Uenighet om arbeidstid kan gi lærerstreik

– Nå kan jeg forandre livet mitt. Jeg kan studere og jobbe. Først nå føler jeg at jeg har kommet til Norge.

Det sier eritreiske Merharvit Teklia på telefon til Klassekampen. Fredag før påske fikk hun nyheten om at hun vant i Høyesterett, og at flyktningstatus og dermed gyldige ID-papirer trolig er innen rekkevidde.

Det er Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) som har tatt saken som en pilotsak i sitt domstolsprosjekt.

Asylsøknaden hennes er avslått både av Utlendingsdirektoratet (UDI) og ankeinstansen Utlendingsnemnda (UNE) fordi hun allerede hadde opphold i Norge gjennom familiegjenforening.

Klassekampen har tidligere skrevet at Merharvit 

Nå har Norges øverste domstol konkludert med at andre oppholdstillatelser ikke er til hinder for asyl i Norge. Dommen er enstemmig.

Det er en svært glad kvinne Klassekampen og tolken hører gjennom telefonens høyttaler.

– Jeg vil takke alle som har hjulpet og støttet meg, sier hun på det eritreiske språket tigrinja.

Jeg håper dette kan hjelpe andre som er i samme situasjon.

Vant kampen om ID-papirer

Ida Søraunet Wangberg

Christopher Olssøn

På Skullerud sørøst i Oslo venter Linda Frogner på bussen som skal ta henne hjem til en mor som trenger hjelp fra barnevernet.

Barnevernspedagogen har jobbet i bydel Østensjø i 15 år. I sin tidligere jobb som saksbehandler hendte det at hun bestilte veiledningstjenester og andre tiltak i hjemmet fra private aktører for å gi hjelp og støtte til mødre, som den hun nå skal besøke.

Nå tar hun selv jobben, eller en av kollegaene hennes, i en nyopprettet stilling som familieråd- og nettverkskoordinator i bydelen. Oppgaven hennes er å legge til rette for at barna får den hjelpa og støtta de trenger gjennom å mobilisere ressurser i barnets egen familie og nettverk, i tillegg til det bydelen og andre offentlige tjenester kan bidra med.

– Når vi jobber på denne måten, får foreldre og familien rundt mer ansvar og et sterkere eierskap til det som skjer, og nettverket rundt blir mer koplet på, sier Frogner, som også er tillitsvalgt for Fagforbundet.

Hun mener det er en fordel at de som jobber med tiltakene i familiene, er ansatt i bydelen.

– Det er lettere når det er kort avstand mellom saksbehandler og utfører. Da slipper man også alt det administrative med å hente inn anbud, skrive kontrakter og følge dem opp, sier hun.

Endringen er en del av bydel Østensjøs strategi om å erstatte kjøp av tjenester fra private aktører med tjenester i egen regi, som ble vedtatt høsten 2023. Dette jobber bydelen også med på andre områder:

I barnehagene og flere andre tjenester har de kuttet kjøp fra vikarbyråer gjennom å bemanne opp, slik at forventet fravær kan dekkes med egne ansatte.

Man slipper alt det administrative med å hente inn anbud, skrive kontrakter og følge dem opp.

Billigere å gjøre jobben selv

Oljeprisen har de siste ukene steget med over 50 prosent etter at Iran stengte Hormuzstredet, sundet som forbinder Persiabukta med Omanbukta.

Oljeprissjokket har også fått Norges Bank til å frykte vedvarende høy inflasjon. I februar i år var prisveksten på 3 prosent.

Under rentemøtet torsdag forrige uke besluttet sentralbanksjef Ida Wolden Bache å ikke sette ned renta, men holde den uendret. Hun varslet at den kan settes opp i løpet av året.

Renteøkning er ikke nødvendigvis en god idé, mener samfunnsøkonom og seniorrådgiver ved Statistisk sentralbyrå Olav Slettebø.

– I en så ustabil situasjon for verdensøkonomien er inne i, som kan bli en global resesjon, bør Norges Bank tenke seg nøye om før de gjør noe overilt. Skal renta heves nå, bør begrunnelsen være spesielt god, sier han til Klassekampen.

Argumentet for rentehevinger i Norges Banks siste rapport bygger på at folks forventninger om prisvekst i seg selv driver prisveksten opp. Det finnes det ikke godt empirisk belegg for i norske forskningsdata, mener Slettebø. Det som driver prisveksten er et tilbudssidesjokk, et oljeprishopp:

– Et stort oljeprissjokk vil nesten uunngåelig føre til inflasjon i Norge. Da er det naturlig at inflasjonsforventningene øker. Det viser bare at folk følger med. Det må ikke forveksles med at det er forventningene i seg selv som driver inflasjonen, slik Norges Bank frykter, sier han.

Når altså oljeprissjokket avtar, vil også folks inflasjonsforventninger avta, uten at Norges Bank trenger å «disiplinere» folket med høye renter, tror Slettebø.

Norges Bank bør tenke seg nøye om før de gjør noe overilt.

Økonom advarer mot å heve renta

Brage Arctander Dingsøyr

De rødgrønne må lage en samarbeidsavtale ut stortingsperioden, mener Christopher Beckham, leder av fagforbundet Handel og Kontor, som er et av LOs største.

Å ta for seg én sak av gangen i Stortinget er uholdbart, mener han.

Etter at krigen i Iran har ført til høyere drivstoffpriser, gikk Senterpartiet sammen med Frp, Høyre og KrF for å kutte i veibruksavgifta. Dermed overkjørte Sp regjeringen og brøt budsjettavtalen med de rødgrønne partiene.

Finansieringen, som skal koste 6,7 milliarder kroner, må de rødgrønne nå bli enig om i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i mai.

– Vi drev valgkamp for at absolutt all politikk skal avgjøres på rødgrønn side, men etter valget ser vi at de borgerlige har fått for mye makt og innflytelse på en del politikkområder, sier Beckham.

Ansvaret for at det skurrer i samarbeidet på rødgrønn side, mener Beckham ikke bare hviler på Sp.

– Jeg tenker blant annet på at Arbeiderpartiet gikk til de borgerlige for å behandle det etiske rammeverket til Oljefondet. Jeg skal ikke rekke noen pekefinger til de enkelte partiene.

– Syns du de rødgrønne burde ha en samarbeidsavtale?

Etter valget ser vi at de borgerlige har fått for mye makt.

Ønsker egen rødgrønn plattform

Charlotte Førde Skomsøy

I en berømt påskepreken fra 400-tallet beskriver Johannes Krysostomos hvordan Kristus etter oppstandelsen oppsøkte djevelen, og lo ham like opp i ansiktet.

I Norge i middelalderen var skikken slik at presten lokka fram påskelatteren med en god vits fra prekestolen første påskedag.

Denne og flere andre kirkelige tradisjoner og praksiser blir vi kjent med i boka «Tru, håp og livsmot når det røyner på». Forfatteren er Kari Veiteberg. Hun er teolog, prest og biskop emerita i Den norske kirke.

Vi finner Veiteberg liggende på en benk i domkirka i Oslo midt på formiddagen. Det er onsdag før påskeferien – og åpen kirke: Lysene står tett i lysgloben, turister i allværsjakke tar mobilbilder av takmaleriene, og en barnehage på tur tumler seg sammen rundt alterringen.

Kirkene er en del av vår kulturarv. Både den materielle og den immaterielle. Da Veiteberg var biskop i Oslo, utvidet hun kirkenes åpningstider. Domkirka er for eksempel åpen hele natt til lørdag.

– Disse rommene er skatter, som alle skal få tilgang til. Samme hvor en definerer seg på ikke-troende-troende-skalaen, sier Veiteberg.

Nå har hun åpna kirka i skrift. I sin nye bok tar hun oss med inn i kirkerommet og peker på det som finnes der: lystenning, bønn, salmesang, årsrytmen og ritualene. Alt har en historie, en funksjon og en symbolikk. Det som er taus kunnskap for Veiteberg, som har vokst opp blant benkeradene og tjenestegjort som prest i 40 år, gjøres livsnært også for de av oss som ikke er kirkevante.

«Eg trur», skriver Veiteberg, og: «Tru, det er noko eg gjer!»

I disse tider trenger vi å ­merke at vi er en del av en flokk.

Tro, håp og påske – en bruks­anvisning

Jo Røed Skårderud

 jubler hovedpersonen i Forbrukerrådets nye engelskspråklige og humoristiske kortfilm: «A day in the life of an enshittificator».

Han kommer fra en stolt familie «drittifiserere», som i generasjoner har viet livet til å gjøre livet kjipere for andre. Det går trått, en ristet brus her, et avsagd bordbein der. Så kommer internett og åpner en verden av muligheter.

Vår antihelt kaster seg inn i teknologibransjen. Lokker folk inn med gode tjenester og gjør dem avhengig. Når de er fanget, starter marerittet. Sosiale medier fylles med reklame. Persondata stjeles. Bilder låses bak betalingsmur. Tjenester som før var for alle, blir for dem som har råd. Bilradioen, varmeovnen, minnene du og familien har skapt: tilgjengelig mot et lite månedlig avdrag. «Fremtiden ser lys ut», gliser drittifisereren, før bilen hans krasjer. Bremser er blitt «premium feature».

Filmen har blitt en verdenssuksess. På noen få uker er den sett av over fire millioner på ulike plattformer, og delt videre utallige ganger.

– Responsen har vært overveldende, sier Finn Lützow-Holm Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Den er morsom fordi den er sann. Forbrukerrådet dokumenterer en reell utvikling hvor de store teknologiplattformene som Meta, Google og Amazon gradvis gjør tjenestene vi har gjort oss avhengige av, dyrere og dårligere.

Forfatter og digital rettighetsaktivist Cory Doctorow i organisasjonen Electronic Frontiers Foundation har døpt fenomenet «enshittification». Eller på norsk: drittifisering.

Den eneste ­måten vi virkelig kan ­påvirke disse ­selskapene på, er hvis det får konsekvenser for dem.

Alt som er bra, blir dritt

Ole Magnus Rapp

Skjervøy i Nord-Troms er blant landet største oppdrettskommuner. De blir oppfordret av flere departementer til å satse mer.

– Vi vil gjerne legge til rette for mer oppdrett, som vi allerede har god erfaring med, sier ordfører Ørjan Albrigtsen (KrF).

Sammen med nabokommunene Nordreisa og Kvænangen har de i snart fire år arbeidet med en felles kystsoneplan, men her mener de Statsforvalteren har blitt den store bøygen.

– Vi har diskutert å bare gi opp. Å kaste kortene. Men vi vet at det vi gjør her ikke bare er viktig for oss. Sjømat er viktig verdiskaping for landet og totalberedskapen, sier Albrigtsen.

Ordføreren forklarer at planen opprinnelig var å etablere 14 til 15 nye lokaliteter for oppdrett i de tre kommunene, noe næringen var interessert i. I prosessen har de lyttet til lokalbefolkningen, forskere, naturinteressene, Statsforvalteren og mange andre. Etter hvert har kommunene redusert ambisjonene.

– Nå sitter vi igjen med fire, fem alternative steder for mer oppdrett. Lokalt er det full enighet om dette. Men så kommer Statsforvalteren med ytterligere krav om mer detaljerte havbunnsundersøkelser, forurensning, høyoppløselige bilder og nøye beskrivelser av alle mulige arter i området, sier Albrigtsen.

Han understreker at kommunen verken har kompetansen eller økonomien til å kjøpe inn slike tjenester.

Ifølge Albrigtsen skal oppdrettsindustrien normalt selv dokumentere detaljert fra lokaliteten. Han opplever imidlertid at det har skjedd en endring i forvaltningen, slik at kommunene må dokumentere mer.

Ordføreren langer ut mot Statsforvalteren

Aleksander Åsnes

I morgon vert prisane på bensin og diesel kutta med høvesvis 4,7 og 2,85 kroner.

Det skjer fordi krigen i Iran har ført til høgare drivstoffprisar, og fordi partia Frp, Høgre, Senterpartiet og KrF overkøyrde Ap-regjeringa i Stortinget for å få det til.

Likevel er ikkje stortingsrepresentant for Ap Per Vidar Kjølmoen misfornøgd.

– Eg synest det er veldig bra at prisane vert sette ned. Det er viktig for folka mine i Møre og Romsdal.

Han har vorte skildra som Stortingets bilkonge fordi han er den stortings­representanten som køyrer mest bil.

Difor vil han ikkje gå hardt ut mot partia som køyrer over hans eige parti.

– Eg kjem til å køyre minst 30.000 kilometer med dieselbil i år, så eg forstår irritasjonen veldig godt. Det er fint at me gjer eit handslag til folk og næringsliv, seier Kjølmoen, men er rask med å leggje til:

– Samtidig skjedde dette hals over hovudet. Ærleg talt hastar det ikkje så mykje. Me kunne ha kjøpt oss litt meir tid for å sjå det i samanheng med andre avgifter og utgifter. No brukar me 6,7 milliardar kroner på dette. Årseffekten er 14,2 milliardar. Me kunne ha gjort barnehagen gratis i heile Noreg for fire milliardar, så det er mykje pengar, seier Kjølmoen.

Eg kjem til å køyre minst 30.000 kilo­meter med ­dieselbil i år.

Aps bilkonge er nøgd med bensinkutt

«Arbeiderbevegelsen må organisere egne selvforsvarsorganisasjoner for å forsvare streiker, demonstrasjoner, okkupasjoner og møter fra fascister og politi. Vi krever at hæren legges ned, og byttes ut med en folkemilits under arbeiderbevegelsens demokratiske kontroll.»

Slik lyder et innsendt forslag til Rød Ungdoms prinsipprogram Klassekampen har sett. Forslaget er innstilt vedtatt og skal behandles på ungdomsorganisasjonens landsmøte i påskehelga.

Forslaget er altså ikke vedtatt, men Rød Ungdoms redaksjonskomité for prinsipprogrammet har anbefalt dette. Nestleder Alexandra Joy Øhrn Fredwall leder komiteen.

Selve forslaget er forfattet av økonomiansvarlig Mina Rollag Torvik, som også sitter i RUs sentralstyre.

Verken Fredwall eller Torvik ønsker å stille til intervju og forklare hva de mener en «selvforsvarsorganisasjon» skal gjøre eller hva de legger i en folkemilits.

Torvik skriver i en tekstmelding til Klassekampen at forslaget skal «diskuteres av medlemmene på landsmøtet, ikke i avisa i forkant».

Rødts ungdomsorganisasjon har fått kritikk den siste tida etter at det ble publisert en humoristisk Tiktok-video om bombingen av den amerikanske ambassaden i Oslo tidligere i mars. I tillegg vedtok sentralstyret til RU å utpeke de siktede gjerningspersonene til «Ukas helt». RUs sosiale medier ansvarlige har i etterkant forklart at både videoen og kåringen

Sentralstyremedlem i Rødt Joachim Espe sa i etterkant av publiseringen av videoen at Rødt må vurdere å bryte med Rød Ungdom.

Forslaget skiller seg fundamentalt fra Rødts politikk for et uavhengig forsvar.

RU skal stemme over forslag om «folkemilits»

Aktuelt

Tom Henning Bratlie

Truer med å stanse Oslo

– Torsdag ble det flertall for å kutte veibruksavgifta for drivstoff både for personbiler og anleggs­diesel, som tilsvarer 4,7 kroner per liter på bensin og 2,85 kroner på diesel. Hva synes du om det?

– Det hjelper noe, men det må ned 8–10 kroner, til nivået vi hadde i høst, for at det skal monne.

– Hva har økningen i drivstoff­priser betydd for deg?

– Vi driver uten lønnsomhet, nettopp på grunn av den økningen i drivstoffpriser som kom nå. Først var det korona, så kom Ukraina-krigen. Vi har brukt egenkapital på å holde folk i jobb, fordi vi følte det skulle bli bedre i 2025. Det ble det ikke. Så trodde vi det skulle bli bedre i 2026, men nå øker utgiftene enda mer, så kommer det renteoppgang, så kommer kanskje økte lønnskostnader. Utgiftene er så høye, men inntektene følger ikke etter. Da er det mer lønnsomt å redusere antall ansatte og selge ut utstyr. Det er konsekvensen. Vi har redusert fra 40 mann til 30, så ned til 25, og nå må vi ned til 13–14 mann. Det gjelder ikke bare oss, det er mange.

– Hvilke tilbakemeldinger har du fått etter at du gikk ut og frontet kjør-sakte-aksjonen i Telemark?

– Jeg har fått bare positive tilbakemeldinger, fra vanlige folk, kunder av oss og kolleger. Alle synes dette er helt på sin plass, og de skjønner ikke at det ikke er blitt gjort før.

– Arbeiderpartiet mener det er uansvarlig å vedta kutt i drivstoffavgifter for flere milliarder kroner på så kort varsel, og ville heller utsette saken til revidert nasjonalbudsjett. Hvorfor haster det sånn?

– Det viser at de ikke har skjønt noen ting. Det er det som er litt skummelt. De som sitter og styrer landet, har ikke skjønt hva som er problemet. De sier at det er lite arbeidsledighet. Jeg vet ikke hvor de gjemmer de folka, men de kommer til å få mange ledige folk nå. De det går bra med, er de som eksporterer. På grunn av dårlig kronekurs går det så det suser med de som produserer olje og gass, fisk og våpen. Men det driver ikke vi med.

– Hvordan mener du kutt i drivstoff­avgiftene bør finansieres?

De skjønner ikke hvilken krise dette er for oss.

Anniken C. Mohr

– Oslos 15 bydeler skal bli til 8. Og ingen av de nye bydelene får lavere innbyggertall enn Kristiansand. Hvorfor er det nødvendig?

– Selv om Oslo er én kommune, gis det ikke likeverdige tjenester innad i Oslo. Det gjør vi noe med nå.

– Hvordan skal sammenslåing løse problemet?

– Vi har organisert oss på en veldig uhensiktsmessig måte i dag. Helsehus, kommunale akuttdøgn-enheter og en rekke viktige tiltak for innbyggerne er organisert i etater, mens bydelene har blant annet hjemmetjenester og seniorsenter. Bydelene kjøper tjenester gjennom ulike modeller, som fører til at pasientenes beste ikke alltid er i fokus. Ved å samle alt i hver bydel, vil for eksempel eldre kunne bo trygt hjemme lenger.

– Bydelene får flere oppgaver og mer ansvar, men de får ikke myndighet til å hente inn penger. Kan vi da snakke om at bydelsutvalgene har et reelt demokrati?

– Én av oppgavene vi vil flytte til bydelene, er fastsettelse av takster på beboerparkering. Det blir en mulighet for bydelsutvalgene å hente inn mer penger. Så vil alle oppgaver som flyttes fra etater til bydelene, bli fulgt av folk og penger. Bydelene ønsker flere oppgaver. Vi foreslår å flytte nesten alle idrettsanlegg fra kommunen og ut i bydelene, det samme med kulturskolen og uteseksjonen.

– Du argumenterer med å sikre solide fagmiljøer i bydelene, et argument vi ofte hører i forbindelse med kommunesammenslåing. Det gir mening i Utkant-Norge, der det mangler folk og kompetanse. Men det problemet har vel ikke Oslo?

– Hovedutfordringen i Oslo er ikke antall innbyggere per bydel. Den er at vi har 15 bydeler og mer enn 30 sentrale etater og foretak oppå der. Utredninger viser at det er uklare ansvarsforhold, dobbeltarbeid og stor risiko for at folk blir kasteballer i et svarteperspill mellom etater og bydeler. Alle partier bortsett fra Rødt har stemt for å utrede en ny organisering rundt tre mål: Helhetlige og likeverdige tjenester, gode og effektive tjenester og styrket lokaldemokrati. Bydelene må ha en viss størrelse for å kunne oppnå de målene.

– Kommentator Erik Mosveen i Avisa Oslo kaller bydelsreformen for «et politisk produkt uten prislapp» i en tid der dere sparer og kutter. Hvordan kan dere sjøsette en reform dere ikke vet hva koster?

Handler lokalt, tenker nasjonalt

Lara Rashid

Vi må forstå evangelikale fundamentalister i USA for å forstå motivasjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

– Du har laget filmen «Praying for Armageddon» om amerikanske kristne som gleder seg til dommens dag. Kan vi forstå Iran-krigen som del av slaget om armageddon?

– Absolutt. Jeg mener det er viktig at vi gjør det. De som har startet krigen i Iran, anser den som en hellig krig. Det er viktig at vi forstår hvem vi står overfor. Jeg er oppgitt over hvordan vi bruker enormt med tid i massemediene på å normalisere det som skjer i stedet for å se på årsakene. Det er også viktig å være klar over den lange historien ­evangelikale fundamentalister har når det gjelder å påvirke politikken, og de har nå ­posisjonert seg i kjernen av Trump-­administrasjonen.

– Da vi begynte å lage «Praying for Armageddon» i 2015, før Trump og Pence ble valgt, så vi hvordan evangelikale fundamentalister posisjonerte seg, hvilke strategier de implementerte og hvordan de klarte å komme i posisjoner i denne administrasjonen i tiåret som fulgte, særlig med Pete Hegseth, Mike Johnson og Steven Miller. De er en del av en hel arkitektur som er bygget opp over tid.

– Hva handler slaget om armageddon om for ekstreme kristenevangelikere?

– Det store slaget om armageddon er starten på verdens undergang. Da kommer Jesus tilbake ridende på en hest fra himmelen og tar med seg de troende inn i tusenårsriket. De som ikke tror på Jesus, skal tilintetgjøres i slaget, inkludert jødene. Støtta til jødene blant denne gruppa er derfor veldig apokalyptisk. De fleste jøder er klar over dette, men Israel, og særlig Netanyahu, vet hvor viktig støtta fra fundamentalistene i USA er. Derfor har han de siste 15 årene snakket direkte til dem.

– Benjamin Netanyahu kaller krigen «The Roaring Lion», som går rett inn i en bibelsk profeti. Den beskriver den onde krafta rett før dommedag skjer og Jesus kommer tilbake. Netanyahu har også sagt at krigen vil «reach the kingdom», og AI-systemet Israel bruker i krigføringen på Gaza, heter «The Gospel». Det er tydelig i mye av språkbruken fra Israels side at de spiller på denne fundamentalistiske kristne ideologien.

– Trump er ingen typisk kristen. Hvorfor har han blitt utvalgt?

Mange i denne bevegelsen har ventet på en leder som har makt til å oppfylle de bibelske profetiene.

Innenriks

Aktuelt

Libanesere i Norge fortviler: – Jeg er utrolig redd, sier filmskaper Mira Adoumier etter å ha snakket med foreldrene sine i Beirut.

Tor-Erik Labahå (Sp) bles i råda til kjernekraftutvalet om å ikkje ha kjernekraft på norsk jord no. Draumen hans er eit kjernekraftanlegg i 2035.

Kommune-Norge vil endre ordningene for arbeidstid for lærere i videregående skole. Det kan føre til stans i undervisningen i vår.

Vant kampen om ID-papirer

Barnevernspedagog Linda Frogner har tatt jobben som kommunen tidligere kjøpte inn fra private firmaer. Strategien er nå blitt en trend flere steder i Oslo.

Samfunnsøkonom Olav Slettebø er enig med LOs sjeføkonom i at renteheving er en dårlig idé for forutsigbarheten i norsk økonomi.

LO-topp Christopher Beckham mener Sps budsjettbrudd i dieselpolitikken viser behovet for en samarbeidsavtale.

Tro, håp og påske – en bruksanvisning

Teknologiselskaper jobber systematisk for å gjøre våre digitale tjenester dårligere. Er slaget mot drittifiseringen tapt, eller kan vi fortsatt gjøre opprør?

I fire år har Skjervøy kommune jobba sammen med nabokommunene for å legge en plan for kysten. Statsforvalteren stikker kjepper i hjulene, mener ordføreren.

Sjølv om det skjedde motvillig og raskt, er Per Vidar Kjølmoen glad for at drivstoffprisane no vert lågare.

RU skal stemme over forslag om «folkemilits»

Mot veggen

Truer med å stanse Oslo

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Vi må forstå evangelikale fundamentalister i USA for å forstå motivasjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

Libanesere i Norge fortviler: – Jeg er utrolig redd, sier filmskaper Mira Adoumier etter å ha snakket med foreldrene sine i Beirut.

Tor-Erik Labahå (Sp) bles i råda til kjerne­kraft­ut­valet om å ikkje ha kjerne­kraft på norsk jord no. Draumen hans er eit kjerne­kraft­anlegg i 2035.

Kommune-Norge vil endre ordningene for arbeidstid for lærere i videre­gå­ende skole. Det kan føre til stans i under­vis­ningen i vår.

Vant kampen om ID-papirer

Barne­verns­pe­dagog Linda Frogner har tatt jobben som kommunen tidligere kjøpte inn fra private firmaer. Strategien er nå blitt en trend flere steder i Oslo.

Samfunns­økonom Olav Slettebø er enig med LOs sjeføkonom i at rente­he­ving er en dårlig idé for forut­sig­bar­heten i norsk økonomi.

LO-topp Chris­to­pher Beckham mener Sps bud­sjett­brudd i diesel­po­li­tikken viser behovet for en samar­beids­av­tale.

Tro, håp og påske – en bruks­anvisning

Teknologi­selskaper jobber sys­te­matisk for å gjøre våre digitale tjenester dårligere. Er slaget mot dritti­fi­se­ringen tapt, eller kan vi ­fortsatt gjøre opprør?

I fire år har Skjervøy kommune jobba sammen med nabokom­mu­nene for å legge en plan for kysten. Stats­for­val­teren stikker kjepper i hjulene, mener ordføreren.

Sjølv om det skjedde motvillig og raskt, er Per Vidar Kjølmoen glad for at drivstoff­pri­sane no vert lågare.

RU skal stemme over forslag om «folke­mi­lits»

Truer med å stanse Oslo

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Vi må forstå evange­li­kale funda­men­ta­lister i USA for å forstå moti­va­sjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

Tor-Erik Labahå (Sp) bles i råda til kjernekraftutvalet om å ikkje ha kjernekraft på norsk jord no. Draumen hans er eit kjernekraftanlegg i 2035.

Kommune-Norge vil endre ordningene for arbeidstid for lærere i videregående skole. Det kan føre til stans i undervisningen i vår.

Barnevernspedagog Linda Frogner har tatt jobben som kommunen tidligere kjøpte inn fra private firmaer. Strategien er nå blitt en trend flere steder i Oslo.

Samfunnsøkonom Olav Slettebø er enig med LOs sjeføkonom i at renteheving er en dårlig idé for forutsigbarheten i norsk økonomi.

LO-topp Christopher Beckham mener Sps budsjettbrudd i dieselpolitikken viser behovet for en samarbeidsavtale.

Tro, håp og påske – en bruksanvisning

Teknologiselskaper jobber systematisk for å gjøre våre digitale tjenester dårligere. Er slaget mot drittifiseringen tapt, eller kan vi fortsatt gjøre opprør?

I fire år har Skjervøy kommune jobba sammen med nabokommunene for å legge en plan for kysten. Statsforvalteren stikker kjepper i hjulene, mener ordføreren.

Sjølv om det skjedde motvillig og raskt, er Per Vidar Kjølmoen glad for at drivstoffprisane no vert lågare.

RU skal stemme over forslag om «folkemilits»

Vi må forstå evangelikale fundamentalister i USA for å forstå motivasjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei