Ole Magnus Rapp

#fff

#000

Da Russland invaderte Ukraina i 2022, forsto Terje Tinholt at krigen ville få konsekvenser langt utenfor ukrainsk territorium. Derfor kjøpte han en tidligere militær fjellhall på 10.000 kvadratmeter, i tillegg til fem-seks store bygg i Skarsteindalen leir, som tidligere var eid av Forsvaret.

– Dette er bygg Norge og Forsvaret i dagens situasjon trenger. Folk fra Forsvarsbygg, andre militære etater og trestjerners amerikanske generaler har vært for å se på mulig leie eller kjøp, sier Tinholt.

Da Russland angrep Ukraina, så han for seg en oppbygging av det norske forsvaret, og øynet muligheter for å ta del i veksten. Tinholt måtte ut med en halv million kroner for hallen, og forteller at han er i tett dialog med Forsvarsdepartementet om hvordan den kan brukes.

Han har de siste 25 årene vært sentral innen omfattende utvikling og salg av boliger og næringseiendommer på østlandsområdet. Ved en tilfeldighet søkte mekleren i 2022 etter muligheter til en fredelig fritidseiendom til seg og familien, gjerne i Nord-Norge.

Her oppdaget han Skarsteindalen leir på Andøya, som Forsvaret solgte billig bitvis til private for 12–15 år siden.

– Fjellhallen var da på tvangssalg, og jeg fikk den for rundt en halv million kroner. For meg var det viktig at den kom på norske hender, ikke russiske eller kinesiske, sier Terje Tinholt som kaller seg norgespatriot og forsvarsvenn.

Fjellhallen sto ferdig i 1990 etter at en drøy milliard kroner var investert der. Den har et gulvareal på 10.000 kvadratmeter, 45 toaletter, 35 dusjer, kontorfasiliteter og mye annet. Utvendig fulgte en tomt på 29 mål med i handelen.

Seinere har Tinholt kjøpt opp seks-sju av de øvrige store byggene i den tidligere militærleiren. Han har blant annet kjøpt en kombinert messe og forlegning på 3600 kvadratmeter som en litauisk familie har eid siden 2012.

Kjøpte base for 500.000 – vil leie ut til Forsvaret

Bjørn S. Kristiansen

Advarslene om at norgespris vil gi økt strømforbruk og sløsing har kommet fra mange hold siden lanseringen i januar.

Asbjørn Torvanger i Cicero mener norgespris gir uttrykk for at «kraft er noe man kan sløse med». Tor Lilleholt i Volue Insight mener at regjeringen ødelegger for strømsparing. Norgespris «belønner sløsing», har MDG-nestleder Ingrid Liland hevdet. «Vi kommer til å få et mer bevisstløst forhold til strømforbruk», ifølge Zero-leder Stig Schjølset.

Men sløser nordmenn når strømprisen er lav? Nei, ifølge investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

– Jeg mener at tallene viser at for alle praktiske formål er det ingenting som tyder på sløsing når strømprisen er lav, sier han til Klassekampen.

Tallene Næss viser til, er en analyse han nylig har gjort og skrevet om i Aftenposten. Næss, som på 1990-tallet jobbet i Bergen Lysverker med ansvar for å styre kraftproduksjon, har analysert daglige data for det siste halvannet året.

Konklusjonen er at strømprisen i Norge i all hovedsak er en europeisk pris. For europeere kan pris være et nyttig signal for å tilpasse forbruk, men for norske husholdninger er det meningsløst, mener han.

«Kritikerne av norgespris hevder at fastpris gir sløsing. Det stemmer ikke. Min analyse viser at det meste av året er det ingen sammenheng mellom pris og forbruk», ifølge Næss.

– Hvor tror du påstanden om at norske husholdninger sløser med strømmen når prisen er lav kommer fra?

Avkler myte om strømsløsing

Frida Holsten Gullestad

Jo Røed Skårderud

I ly av store trær sitter femåringene i Fjæraskogen barnehage og blir lest høyt for. De henger med på hvert ord som sies, og spør og peker på bildene. Snart skal de benke seg i lavvoen til uteavdelingen Rogna, for å spise et varmt måltid.

Barnehagenæringen har et sykefravær som ligger nesten dobbelt så høyt som gjennomsnittet for alle næringer, ifølge Statistisk sentralbyrå. I 2025 er sykefraværet i barnehager på 10,4 prosent, mot 6,1 for arbeidslivet totalt.

I Fjæraskogen barnehage er fraværet 7,7 prosent, vesentlig lavere enn bransjesnittet. Hovedgrunnen til at prosenttallet er relativt lavt, er stabilitet, skal vi tro barnehagesjef Lasse Gerhardsen Vollen. Rundt to tredeler av de ansatte har jobbet i barnehagen siden tidlig på 1990-tallet. Det gjør at de ansatte føler eierskap og trives på jobb, tror han.

I tillegg til at de ansatte har jobbet der lenge, mener Vollen at suksessen skyldes tre nøkkelgrep:

Barnehagen setter inn vikar fra dag én, slik at fravær ikke går ut over de andre ansatte.

Faste vikarer kjøres inn i perioder med normal bemanning for å lære seg jobben skikkelig.

Ekstra bemanning på de mest krevende avdelingene.

I år er det treåringene som har fått en halv stilling ekstra, for å lette overgangen fra småbarns- til storbarnsavdeling.

Når du får brukt deg selv og får litt tillit, så trives du jo også.

Knekker fraværs­koden

Pål Hellesnes

Etter flere voldsepisoder der mindreårige nede i 13-årsalderen har vært involvert, har debatten om barnevernet og samfunnets holdning til ungdomskriminalitet eksplodert. Marianne Solberg, leder av LO-forbundet Fellesorganisasjonen (FO), som organiserer mange av de ansatte i barnevernet, mener det er på høy tid med en kurs­endring.

– Vi trenger en kraftig snuoperasjon i samfunnet. Vi må skjønne at vi må begynne å virkelig investere i forebygging. Alle sier det er viktig, men jeg klarer ikke å se at vi faktisk tar det på alvor, sier hun.

Solberg tror det vil straffe seg å fortsette med dagens kurs.

– Vi vil se det om fem til ti år. Vi ser noe av det allerede i dag. Vi har vært for dårlige, og det ser vi konsekvensene av.

Før sommeren kom Riksrevisjonen med en rapport der de gjennomgikk myndighetenes innsats mot barne- og ungdomskriminalitet. Rapporten viser at selv om barne- og ungdomskriminaliteten ikke er på et uvanlig høyt nivå i historisk perspektiv, er det urovekkende at økningen i hovedsak skjer blant barn under 15 år. Rapporten konkluderte med at det er kritikkverdig at myndighetene «ikke har iverksatt tilstrekkelig med tiltak for å snu utviklingen».

Solberg mener vi vet mye om årsaker og hva som hjelper. Hun peker på at politiet vet at barn involvert i kriminalitet svært ofte har blitt utsatt for vold i oppveksten.

– Barn som har hatt vanskelige oppvekstvilkår og opplevd vold, det er barn som må møtes av trygge voksne. De har ikke tillit til systemet, samfunnet eller voksne, og det har de ofte gode grunner til. Da er det vår jobb å gjenoppbygge tilliten, sier FO-lederen.

Vi bortprioriterer det som er forebyggende.

Spår bråk om kursen ikke snus

Lara Rashid

Rikke Løe Hovdal

«På min vakt» beskriver Jens Stoltenbergs ti år i Nato. Han skulle gjerne gjort to ting annerledes.

Denne uka lanserer Jens Stoltenberg boka «På min vakt», som beskriver hans ti år i Nato. I boka går han detaljert inn i lukkede møter med blant annet USAs president Donald Trump.

Kjetil Utne fra Høyre i Trondheim har blant annet kritisert Stoltenbergs beskrivelse av allierte mens krigen i Ukraina pågår. Men Stoltenberg sier at et mål med boka var å vise åpenhet.

– Jeg tror på åpenhet og det å vise fram uenighet. Jeg tror det over tid bygger mer tillit enn det å prøve å skjule uenighet.

Han mener mye av det som står om Trump i boka, er gjenkjennelig.

– Det jeg skriver om Trump er ting han lett kjenner seg igjen i og som mange kjenner igjen fra det han sier i offentligheten. Det er ganske stort samsvar med det han sier i det offentlige rom og det han sier i interne møter.

Blant annet viser Stoltenberg til Trumps tale under FNs høynivåuke.

– Trumps tale i FN viste at tonen var mye i den samme stilen som vi er kjent med. Det ville vært synd om vi ikke kan være åpne om uenigheter i redsel for at det kan bli iverksatt tiltak. Jeg har ingen grunn til å tro at denne boka kan skape problemer i forholdet mellom Norge og USA, sier han til Klassekampen.

På spørsmål om det er noe Stoltenberg angrer på i løpet av sine ti år som Nato-sjef, er det to ting han trekker fram som han skulle ønske han gjorde annerledes.

Jeg føler det var et svik mot afghanske kvinner som vi bare overlot til Taliban.

Stoltenberg skulle gjerne gjort to ting annerledes

På søndager skal butikkene i Norge være stengt, ifølge loven. Men det finnes unntak, blant annet knyttet til turisme.

Et slikt unntak ønsker Måløy Byforening i Kinn kommune på Vestlandet å bruke: De vil at butikkene skal få holde åpent når byen får besøk av cruiseskip som legger til kai.

Det fikk de lov til, men fagforbundet Handel og Kontor klaget på tillatelsen.

Nå har regjeringen talt: Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for unntak fra søndagsstengingen at det kommer cruiseskip.

– Dette er veldig viktig for våre medlemmer, og vi er veldig glade for at statsråden har lyttet til oss, sier leder i HK region Vest Espen Berntsen til Klassekampen.

Lov om helligdager og helligdagsfred regulerer blant annet åpningstider for butikker og er i utgangspunktet restriktiv. Men over tid har det kommet en rekke unntak i loven, som åpner for at butikker kan ha åpent. Blant annet kan statsforvalteren etter søknad fra kommuner innvilge unntak dersom de defineres som «typiske turiststeder» for hele eller deler av året.

Det er et unntakspunkt som har blitt flittig brukt de siste årene. En gjennomgang fagbladet HK-Nytt gjorde i 2023, viste at hele 119 kommuner har fått deler eller hele kommunen definert som «turiststed» i hele eller deler av året. Oslo kommune har søkt om at sentrum skal defineres som turiststed. Den samme prosessen har startet i Tromsø, der kommunestyret nå skal ta stilling til om de skal søke.

Søndagen skal vernes som anner­ledesdag.

Nei til cruise-åpent

Hver vår testes et utvalg norske 15-åringer i lesing, regning og naturfag. Den såkalte Pisa-testen utformes av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, og gjennomføres i 38 land. De siste årene har alle lands resultater sunket – også Norges.

– Vi er kritiske til Pisa og hvordan det brukes. Vi er kritiske til at resultatene i for stor grad har fått styre det norske skoletilbudet. Vi mener testingen ikke har virket, og at vi trenger en breiere og mer tillitsbasert skole med mindre top-down-styring.

Utblåsningen kommer fra Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll. Han representerer 90.000 lærere som daglig føler på en avmakt: Byråkrater langt unna tolker testresultater og gir påbud om hvordan skolen skal være.

Røsvoll er ikke aleine om kritikken. Skoleaktivist og lærer Simon Malkenes har skrevet en doktorgrad om hvordan OECD har preget norsk skole med nyliberalt tankegods, Pisa-tester og strukturendringer.

 at den norske versjonen av OECD-skolen er feilslått. Han mener vi nå må diskutere struktur og styring, og at testingen må få mindre plass eller skrotes helt.

Han får støtte fra Utdanningsforbundet:

– Vi har hatt en dreining mot «teaching to the test», og det må vi slutte med. Vi må faktisk lære av de feilene som er gjort, sier Røsvoll.

– Vi må utvikle skolen nedenfra og innenfra, i stedet for at utviklingen skjer ovenfra og ned, fortsetter han.

Ut mot toppstyrt skole

Pernille Ekornrud Grøndal

Sykepleierne i Lærdal er urolige for sykehuset og bygda når Helse Førde må kutte

Silje Marit Hjelmeland begynner egentlig ikke på vakt før om noen timer, men har allerede tatt turen opp til sykehuset i Lærdal. Hun sukker.

– Sykehuset betyr alt for bygda, sier sykepleieren.

På utsida av den øverste sykehusetasjen henger det en lyslenke i hjerteformasjon. Hjelmeland levner ingen tvil om at sykehuset er hjertet i lokalsamfunnet:

– Sykehuset her i Lærdal er utrolig viktig, både for arbeidsplasser, pasientsikkerheten, ja, for lokalsamfunnet som helhet.

På de nesten 20 årene Hjelmeland har jobbet i Lærdal, har det vært mange nedleggelser, omstruktureringer og kutt på sykehuset, forteller hun. Men nå er hun virkelig bekymra.

Nylig ble det kjent at Helse Førde må kutte nærmere 100 millioner kroner i driftsutgifter. Det ligger an til å ramme distriktene hardest.

Blant kuttiltakene som utredes, er å legge ned ortopedisk avdeling på sykehuset i Lærdal, samt legge ned skadepoliklinikkene på sykehuset i Lærdal og på Nordfjordeid. Også barseltilbudet skal reduseres til strengt lovpålagte tjenester. Inntil 50 årsverk kan forsvinne.

– Mange ønsker ikke å jobbe i kommunehelsetjenesten, men vil heller ikke gidde å pendle over to timer hver vei til Førde. Kanskje folk vil flytte eller finner seg annen jobb enn i helsevesenet, sier Hjelmeland, som også er hovedtillitsvalgt for kirurgisk klinikk i hele Helse Førde.

Vi ligger isolert til, mellom fjell, med tuneller, rasfare og mye vær. Sykehuset gir trygghet.

Sykehusstrid river i hjertet

Lenge har det vært kjent at partibidragene nådde nye høyder i årets valgkamp. Først nå kommer rapporten der forskere har regnet på hvor mye partiene fikk inn fra eksterne bidragsytere.

Til tross for at støtte fra staten er den viktigste inntektskilden for partiene, blir pengebidrag fra eksterne stadig viktigere. I 2024 og 2025 har partiene fått 282 millioner kroner fra eksternt hold – en dobling hvis vi sammenligner med 2009-valgkampen.

Men tallet for kalenderåret 2025 er ufullstendig. Det er nemlig bare pengebidrag over 10.000 kroner, som er terskelen for at det må rapporteres fortløpende, som til nå er registrert.

Når det endelige regnskapet etter årets valgkamp blir klart, kan totalsummen på pengegaver til partiene stige til 342 millioner kroner.

Det anslår en rapport som legges fram i regi av Høyskolen Kristiania i dag. Der har 23 forskere bidratt med hurtiganalyser etter valget.

Basert på forholdet mellom bidrag over 10.000 kroner og totale bidrag i valgår de siste seks valgårene, anslås det altså i rapporten at sluttsummen for 2024 og 2025 kan bli 342 millioner kroner.

Instituttleder ved høyskolen, Ketil Raknes, har fulgt alle norske valgkamper siden 1997. Han har også vært statssekretær for SV i regjering.

Lenge fulgte kostnadsutviklingen i valgkampene stort sett prisveksten, viser han til. Men fra 2013 ble mønsteret brutt.

Etter at sosiale medier kom, er forbudet mot politisk tv-reklame nesten meningsløst.

Fikk 342 millioner i valgkampen

Mandag var Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum og nestleder Kjersti Toppe på besøk på Lærdal sjukehus. Der møtte de administrerende direktør i Helse Førde, Arve Varden.

Foretaksstyret i Helse Førde har gitt sykehusledelsen grønt lys til å utrede nedlegging av ortopedisk avdeling på sjukehuset i Lærdal, samt barseltilbudet og skadepoliklinikkene i Lærdal og på Nordfjordeid.

Toppe mener saken illustrerer kjernen i partiets kritikk av helseforetaksmodellen: Dyre investeringer går utover pasienttilbudet.

– Kuttene viser hvor uakseptabel og dysfunksjonell dagens helseforetaksmodell er. Konsekvent fører den til sentralisering uten at det er besluttet politisk ut fra samfunnets behov, sier hun.

Med dagens modell må helseforetakene finansiere investeringer, som for eksempel nye sykehusbygg, selv. Finansieringen skjer ved at foretakene tar opp lån fra staten, med årlig rente- og avdragsnedbetaling. Nedbetalingene tas fra den samme potten som finansierer drifta.

– Modellen utarmer sakte, men sikkert, det offentlige helsevesenet, sier Toppe.

Helse Førde har høstet mye kritikk for finansieringen av et nytt sykehusbygg til én milliard kroner, der de måtte ta opp lån fra staten med rente- og avdragskostnader på 65 millioner kroner årlig. Dermed er foretaket tvunget til å kutte og effektivisere andre steder, herunder tilbudet på de mindre sykehusene.

Når gjeldsutgiftene øker, må sykehusene effektivisere på andre områder, som oftest ved å kutte i tilbudet, påpeker Toppe. Det er uholdbart at midler som kunne gått til drift – altså pasientbehandling – går til å betale dyre lån fra staten, mener hun.

Modellen utarmer sakte, men sikkert, det offentlige helsevesenet.

– Viser hvor dysfunksjonell dagens modell er

– Noen tester ut norske reaksjoner

Søndag kveld måtte Norwegian-flyet fra Oslo til Bardufoss i Målselv snu.

Det skjedde etter at det var observert det som antas å være droner.

– Dette gjør oss sårbare. Noen tester ut norske reaksjoner, de vil skape utrygghet og forvirring, og de vil drite oss ut, sier Målselv-ordfører Martin Nymo (H).

Politiet bekrefter overfor Klassekampen at ruteflyet som måtte snu søndag, alltid frakter et betydelig antall pendlende forsvarsansatte.

Ordføreren tror ikke det er noen tilfeldighet at nettopp dette flyet ble rammet.

– Ingenting er tilfeldig i det som skjer nå. Vi har over lengre tid blitt utsatt for hybride trusler. GPS har blitt jammet, vi har opplevd innbrudd i vannverk, og droner har lenge skapt utrygghet, sier ordføreren.

Målselv er blant landets største forsvarskommuner. I tillegg til Bardufoss flystasjon ligger både hovedkvarteret til Brigaden i Nord-Norge og sjette divisjonskommando her.

Danske myndigheter innførte denne helga forbud mot sivil droneflygning etter flere observasjoner av mistenkelig droneaktivitet ved store flyplasser. Ordføreren håper nasjonale myndigheter i de nordiske landene stiller opp med ressursene som kreves for å avdekke hvem som står bak.

Flyene sørfra søndag kveld har mange forsvarsansatte som pendler om bord.

Droner hemmer Forsvaret

Ordretilgangen i leverandørindustrien faller, noe som fører til permitteringer og oppsigelser. I første omgang er det arbeidstakere ansatt i innleiebedrifter, og særlig utenlandske arbeidere, som rammes av nedgangen.

De som mister jobben, må vente 25 uker på dagpenger, bekrefter Nav.

– Vi tror ikke politikerne forstår hvilken vanskelig situasjon disse arbeiderne havner i, sier Florin Onofrei.

Han har vært klubbleder for Fellesforbundet i innleiebedriften TMTK siden 2023 og forteller at mellom 80–90 arbeidere, alle rumenere, har mistet jobben siden sommeren.

Sammen med kollegene Dumitru Prikop og Ionut Dinescu, som er klubbstyremedlemmer, møter han Klassekampen på forbundskontoret i Haugesund sentrum.

De tre er enn så lenge i arbeid, men er usikre på hvordan endringene i leverandørindustrien vil slå ut i bransjen – selv om det er dokumentert at industrien mangler fagarbeidere som industrimekanikere, platearbeidere og sveisere.

Onofrei forklarer at regelverket gir innleiebedriftene lov til å avtale 14 dagers oppsigelsesfrist med arbeiderne, dersom de har inngått en særavtaler med tillitsvalgte.

Fordi de er rotasjonsarbeidere, og dermed reiser til hjemlandet etter oppsigelsen, skal arbeiderne som hovedregel søke dagpenger fra hjemlandet, ikke fra Norge.

Norsk industri er bygget på skuldrene til utenlandske arbeidere.

Må vente 25 uker på dagpenger

Aktuelt

Nobels Fredspris: Tror Trumps ego kan straffe Norge

– Forrige uke fortalte Trump FN at «alle mener han bør få Nobels fredspris». Jeg sjekket og fant minst åtte ganger han har tatt opp at han bør få prisen i møte med statsledere og på internasjonale møter. Hvorfor er han så opptatt av prisen?

– Det reflekterer fredsprisens status som kanskje verdens mest prestisjetunge pris. For Trump tror jeg det handler det om hans enorme ego og ambisjoner. Å få prisen vil være et bevis på egen storhet og en anerkjennelse av ham som en stor statsleder.

– Hvilken funksjon har egentlig Nobels fredspris i dagens verden?

– Den er fenomenalt betydningsfull, på samme måte som en Oscar i filmverdenen. Mange politiske ledere higer etter prisen. Hele verden får høre om vinneren. Samtidig er jeg usikker på om den alltid har reell innvirkning. For noen prisvinnere har den betydd mye, for andre mindre. Noen priser har vært problematiske. Etiopias statsminister Abiy Ahmed fikk for eksempel prisen tidlig i sin periode, blant annet for å innlemme flere kvinner i regjeringen og for fredsforhandlinger med Eritrea. Kort tid etter brøt det ut en alvorlig borgerkrig med enorme tapstall hvor hans regime begikk forferdelige forbrytelser. Prisen var derfor forhastet og fikk ikke ønsket virkning.

– Det er en sånn aura av mystikk rundt tildelingen av prisen. Komiteen er pålagt å holde hemmelig hvem som nominerer, og hvem som blir nominert, til Nobels fredspris i 50 år.

– Det er det gode grunner til. Det er for at komiteen skal kunne jobbe mest mulig uavhengig fra ytre press. Ingen får heller vite om hvem som får prisen før den annonseres. Tidligere fikk det norske utenriksdepartementet beskjed en time før, men den varslingen mener jeg er fjernet nå.

– Hvilken betydning har det for Norge at vi får gi ut prisen?

– Det gir Norge enorm oppmerksomhet og høy profil internasjonalt. Den fremmer Norges diplomatiske posisjon og gir store muligheter til å holde møter og delta på viktige arenaer. Når den utnyttes riktig, er den en stor fordel diplomatisk.

– Medaljen har også en bakside. Trump sa i FN at «det vil være en nasjonal fornærmelse mot USA» hvis han ikke får prisen. Kan han finne på å straffe Norge hvis han ikke får den?

Jeg er over­bevist om at han ikke får den.

Tror Trump kan straffe Norge

Aleksander Åsnes

Ingrid Olina Hovland (KrFU) brukar ikkje f-ordet og reknar seg ikkje som feminist

– Etter at du blei innstilt som KrFU-leiar måndag, har du vore i nokre heftige debattar denne veka. Du var med i «Politisk kvarter» med tidlegare partileiar i KrF Valgerd Svarstad Haugland og i «Debatten» med Fredrik Solvang. Korleis har det vore?

– Utruleg gøy! Eg tykkjer nokre av reaksjonane har vore litt dramatiske. Eg føler ikkje at eg har teke til orde for noko veldig revolusjonerande. Eg har berre løfta nokre prinsipielle tankar.

– Eg tykkjer faktisk det er litt vanskeleg å bruke det ordet. Dersom feminismen hadde handla om at menn og kvinner er likeverdige, og skal ha like moglegheiter, så hadde eg ikkje hatt problem med det omgrepet. Det er så mange andre politiske saker som vert knytt opp til feminismen. Saker som eg ikkje er samd i. Det er det som gjer det så vanskeleg for meg å kalle meg feminist.

– Tykkjer du at feminismen har bidrege med noko positivt?

– Absolutt. Eg er takksam for mykje av det kvinnekampen har ført til.

– Eg har ikkje gjort det til no. Det har ikkje vore heilt naturleg for meg å gjere det. Eg har ikkje noko venegjeng som går i 8. mars-tog, liksom. Eg føler vel òg at nokre av 8. mars-toga frontar politiske saker som eg ikkje stiller meg bak.

Me har vakse opp i eit samfunn der alt er lov.

Brukar aldri f-ordet

Jonas Henmo

Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten, mener Vebjørn Selbekk 

– Charlie Kirk ble «en martyr for sannheten», ifølge Donald Trump. Er du enig?

– Ja. Det er ikke så ofte jeg er enig med Donald Trump, men her er jeg det. Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten. Han ble skutt ned på et podium mens han framførte sine meninger. Og han er en martyr i mer klassisk forstand, fra den kristne tradisjonen. Det er en trosdimensjon i Charlie Kirks liv og virke som er kraftig underkommunisert i den norske debatten.

– Der andre ser en politisk aktivist, ser jeg en ung, kristen person. En person med helt eksepsjonelle talegaver og høyt kunnskapsnivå, som først og fremst var interessert i å formidle sin kristne tro. Personlig har jeg aldri sett noen som klarer å forsvare omstridte, kontroversielle trosstandpunkt med den typen eleganse som Charlie Kirk kunne. Han møtte de han var uenig med i øyehøyde og diskuterte med dem, og jeg mener han var et eksempel til etterfølgelse på det området.

– Kirk, og hans konservative, politiske ungdomsorganisasjon Turning Point USA, var i starten mer libertariansk og sekulær, men gikk for noen år siden i en tydelig kristen-nasjonalistisk retning. Hva slags kristendom var det han sto for?

– En klassisk kristen frimodig tro. Selvfølgelig ikledd en amerikansk kultur og språkbruk som er veldig annerledes det europeiske og norske, men det er ingen tvil om at dette er mainstream kristen tro. Det er ingenting der jeg reagerer veldig sterkt på. Jeg ser at Joel Haldorf skriver om «Seven Mountain»-teologien som noe ekstremt, det synes jeg er veldig konspiratorisk.

– Ja, kirkehistoriker Joel Halldorf skriver i et mye delt innlegg at Kirk var inspirert av «The Seven Mountain Mandate» – en teologi som mener samfunnet består av sju «fjell» som de kristne er kallet til å ta over. I Kirks tankeverden «er disse fjellene korrumpert av destruktive krefter» og må derfor erobres av kristne, skriver Halldorf.

– Det er konspiratorisk, og det er feil. Dette stammer opprinnelig fra Loren Cunningham (amerikansk forkynner, journ.anm.) som egentlig snakker om kristent samfunnsengasjement. Dette er Max Weber, det er protestantisk samfunnsetikk. Det er ikke en plan for kristent verdensherredømme. Det handler om at man skal se på sitt virke som et kall fra gud. Du skal kneppe hendene dine og be om velsignelse. Det er ikke ekstremt og heller ikke ukjent i norsk luthersk kontekst.

– Du har advart kristne i Norge mot å «drikke fra Trumps giftpakke» og ta avstand fra den miksen av politikk og kristendom som Maga-bevegelsen representerer. Du mener Kirk representerer noe annet?

Innenriks

Aktuelt

Da Russland angrep Ukraina, kjøpte investor Terje Tinholt en militær fjellhall på Andøya. Nå kan han få Forsvaret på kundelista.

Kommer nordmenn til å sløse med strømmen når norgespris gir pristak på strøm? Flere aktører går ut mot påstander om sløsing i strømdebatten.

Norske barnehager er rammet av sykefraværskrise, men i Fjæraskogen barnehage har de løst problemet. Stikkordet er ekstra hender og satsing på de ansatte.

Spår bråk om kursen ikke snus

«På min vakt» beskriver Jens Stoltenbergs ti år i Nato. Han skulle gjerne gjort to ting annerledes.

Måløy på Vestlandet vil ha søndagsåpne butikker når de får cruiseskip på visitt. Det sier regjeringen nå nei til.

Norske elever testes for mye, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll. Han ber om at makt flyttes nedover i systemet.

Sykehusstrid river i hjertet

De politiske partiene har aldri fått så mye penger utenfra som i årets valgkamp. I en ny rapport konkluderer forskere med at de har fått inn 342 millioner kroner.

Helse Førde vil kutte i tilbudet i Lærdal. Forslaget viser hvorfor styringen av sykehusene må endres, sier Kjersti Toppe (Sp) og peker på nytt utvalg.

– Noen tester ut norske reaksjoner

Må vente 25 uker på dagpenger

Mot veggen

Nobels Fredspris: Tror Trumps ego kan straffe Norge

Ingrid Olina Hovland (KrFU) brukar ikkje f-ordet og reknar seg ikkje som feminist

Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten, mener Vebjørn Selbekk

Da Russland angrep Ukraina, kjøpte investor Terje Tinholt en militær fjellhall på Andøya. Nå kan han få Forsvaret på kundelista.

Kommer nordmenn til å sløse med strømmen når norgespris gir pristak på strøm? Flere aktører går ut mot påstander om sløsing i strøm­de­batten.

Norske barnehager er rammet av sykefra­vær­s­krise, men i Fjæra­sko­gen barnehage har de løst problemet. Stikkordet er ekstra hender og satsing på de ansatte.

Spår bråk om kursen ikke snus

«På min vakt» beskriver Jens Stol­ten­bergs ti år i Nato. Han skulle gjerne gjort to ting annerledes.

Måløy på Vestlandet vil ha søn­dags­åpne butikker når de får cruiseskip på visitt. Det sier regje­ringen nå nei til.

Norske elever testes for mye, mener Utdan­nings­for­bundets Geir Røsvoll. Han ber om at makt flyttes nedover i systemet.

Syke­hus­strid river i hjertet

De politiske partiene har aldri fått så mye penger utenfra som i årets valgkamp. I en ny rapport konklu­derer forskere med at de har fått inn 342 millioner kroner.

Helse Førde vil kutte i tilbudet i Lærdal. Forslaget viser hvorfor styringen av sykehusene må endres, sier Kjersti Toppe (Sp) og peker på nytt utvalg.

– Noen tester ut norske reaksjoner

Må vente 25 uker på dagpenger

Nobels Fredspris: Tror Trumps ego kan straffe Norge

Ingrid Olina Hovland (KrFU) brukar ikkje f-ordet og reknar seg ikkje som feminist

Charlie Kirk er en martyr for ytrings­fri­heten, mener Vebjørn Selbekk

Kommer nordmenn til å sløse med strømmen når norgespris gir pristak på strøm? Flere aktører går ut mot påstander om sløsing i strømdebatten.

Norske barnehager er rammet av sykefraværskrise, men i Fjæraskogen barnehage har de løst problemet. Stikkordet er ekstra hender og satsing på de ansatte.

«På min vakt» beskriver Jens Stoltenbergs ti år i Nato. Han skulle gjerne gjort to ting annerledes.

Måløy på Vestlandet vil ha søndagsåpne butikker når de får cruiseskip på visitt. Det sier regjeringen nå nei til.

Norske elever testes for mye, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll. Han ber om at makt flyttes nedover i systemet.

Sykehusstrid river i hjertet

De politiske partiene har aldri fått så mye penger utenfra som i årets valgkamp. I en ny rapport konkluderer forskere med at de har fått inn 342 millioner kroner.

Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten, mener Vebjørn Selbekk