Åse Brandvold

Tom Henning Bratlie

#fff

Tirsdag og onsdag i forrige uke var justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) på besøk til Etiopia. Der sto migrasjon på dagsordenen for møter med blant annet utenriksminister Gedion Timothewos Hessebon.

Norge har siden februar i fjor intensivert arbeidet med å tvangsreturnere en større gruppe etiopiere som har bodd i Norge mellom 10 og 23 år. Så langt er mer enn 15 etiopiere returnert mot sin vilje.

Etter Etiopia-turen kommer Mehl med et tydelig budskap i en 

– Alle som oppholder seg ulovlig i Norge, må returnere til sitt hjemland.

I går fikk Nagga Hailemichael (46) en liknende beskjed i Oslo tingrett. Utlendingsnemnda sa at Hailemichael planlegges uttransportert førstkommende tirsdag. Han har vært internert på Trandum i flere uker og har allerede 

Hailemichael forklarte seg via videolink fra utlendingsinternatet på Trandum i forhandlingene i tingretten.

Hans advokat Albion Vestby har fremmet krav om midlertidig forføyning. Vinner Hailemichael fram, kan tvangsretur utsettes i påvente av en rettssak. Hva utfallet ble, var ikke klart da Klassekampen gikk i trykken i går.

Klassekampen fikk møtte Hailemichael på Trandum like etter at han hadde forklart seg for retten.

Alle som oppholder seg ulovlig i Norge, må returnere til sitt hjemland.

Politiet vil sende ut Nagga tirsdag

Anna Krokene

Anniken C. Mohr

#000

Monika løftet pasient på 175 kilo og skadet seg: Får ikke erstatning

Med vante bevegelser løfter Monika Dawid-Sjøenden (36) seks måneder gamle Klara opp fra gulvet. Noen dager, som i dag, merker hun ikke så mye til smertene i kneet. Andre ganger holder det henne våken om natta.

I september 2022 gikk det galt for intensivsjukepleieren.

Sammen med en kollega skulle hun hjelpe en pasient opp av senga. Pasienten veide 175 kilo og lå i en spesiell intensivseng, derfor var de nøye med forberedelsene. Tross avtalen om å vente, ville pasienten plutselig reise seg. Samtidig holdt pasienten fast i uniformsskjorta til Dawid-Sjøenden.

Reaksjonen til den erfarne sjukepleieren var instinktiv. Hun snudde seg mot pasienten, for å forhindre et fall. Kombinasjonen av vridningen og den tunge belastningen ga umiddelbare smerter i kneet. Korsbåndet var delvis revet av, menisken var skadet, og det var en blødning inne i kneet.

Mens Nav kaller det en yrkesskade, har forsikringsselskapet KLP avslått søknaden hennes om yrkesskadeerstatning.

KLP mener at hun burde ha forutsett hendelsen.

– Hvordan skulle vi håndtert den situasjonen annerledes? Vi forberedte pasienten på hva som skulle skje, men pasienten gjorde ikke det vi var enige om, sier Dawid-Sjøenden i dag.

– Hvordan skal jeg som sjukepleier vite at en pasient vil reise seg, når jeg har bedt pasienten om å ikke gjøre det?

Jeg klarer ikke å gjøre arbeidsoppgavene mine uten å få smerter.

Monika ble skadet på jobb, men får ikke godkjent yrkesskade

Aina Ebube Helgheim

Nav-aktivist Elisabeth Thoresen maner til sosialopprør: – Så mye skyld og skam i disse sakene

Sosialhjelp er siste livline i velferdsstaten. Alle kan søke om å få dekket et minimum av utgifter til mat, strøm og bolig hvis de har svært lav eller ingen inntekt. Drøyt 150.000 nordmenn får sosialhjelp en eller flere ganger i løpet av et år, ifølge Statistisk sentralbyrå.

For å ha rett til sosialhjelp, må man bevise at man har et ekte behov. På 264 Nav-kontor rundt i landet sitter saksbehandlere og leser tusenvis av sosialhjelpssøknader årlig. De må vite hvor mye man betaler i leie, hvor dyr strømmen er og hva man har i inntekt. Men kontoutskrifter, det har de ikke lov til å kreve rutinemessig.

Likevel skjer det, fortalte sosialombud i Oslo i Klassekampen lørdag.

 Elisabeth Thoresen leder organisasjonen AAP-aksjonen, som jobber for gi trygdemottakere en stemme. Det er ikke nytt for henne at Nav krever å se kontoutskrifter. Mange har tatt kontakt tidligere og fortalt at de opplever dette.

Men etter at artikkelen om sosialombudet var på trykk, har det blitt flere.

– Det har kommet inn en god del meldinger etter artikkelen, hvor folk spør om dette er ulovlig. Mange er så maktesløse at de bare leverer inn det Nav krever, fordi hvis de lar være, får de ikke penger til mat, sier Thoresen.

Folk ber henne om råd, og hun forklarer dem at hvis det er første gang de søker sosialhjelp, så trenger Nav kanskje en kontoutskrift for å få et skikkelig inntrykk av utgiftene.

– Men mange forteller at de trenger sosialhjelp hver eneste måned, og at Nav krever kontoutskrift hver eneste gang, sier hun.

Thoresen, som selv har jobbet på Nav-kontor, mener det i de fleste tilfeller er helt unødvendig å be om kontoutskrifter.

Folk velger prostitusjon istedenfor å søke sosialhjelp.

Maner til sosial­opprør

Pål Hellesnes

I 2020 utlyste det rødgrønne byrådet i Oslo kommune anbud på 800 sykehjemsplasser, men kun ideelle aktører fikk lov til å delta i anbudsrunden. De kommersielle velferdsselskapene Stendi og Norlandia gikk til sak, fordi de mente kommunen ikke har lov til å holde dem utenfor konkurransen, og de vant i både tingretten og lagmannsretten.

Nå har kommunen, med helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) i spissen, valgt å anke saken helt til Høyesterett. Det liker NHO Geneo svært dårlig.

– Høyre har vært tydelige på at de ønsker mangfold i tjenestene og vil ha samarbeid med private. Å ha en monopolsituasjon for ideelle aktører i sykehjem i Oslo bidrar ikke til det, sier næringspolitisk direktør i NHO Geneo, Reidar Holst Christensen.

Ifølge EØS-reglene skal det være fri adgang for alle typer selskaper å delta i offentlige anbud. Skal det gjøres unntak, må de begrunnes særlig med at man oppnår «sosiale mål og fellesskapets beste».

Domstolene, som også hadde hentet uttalelse fra Efta-domstolen, kom til at kommunen ikke hadde god nok grunn for unntaket. I forrige uke vedtok kommunen å anke saken videre.

«Skal vi sikre mangfold og valgfrihet i helsetjenesten, trenger kommunene og andre offentlige oppdragsgivere et handlingsrom. Dersom denne dommen blir stående, vil den for alle praktiske formål stenge for muligheten til å reservere konkurranser om helse- og sosialtjenester for private ideelle. Derfor er dette en sak av stor prinsipiell betydning, ikke bare for Oslo kommune, men for staten og kommuner i hele landet», skriver helsebyråd Korkunc i en e-post til Klassekampen.

NHO Geneo mener derimot at det kommunen driver med, er å holde liv i en «ideologisk debatt».

Høyre-byråd kjemper for å holde kommersielle ute

Anne Kari Hinna

Pernille Ekornrud Grøndal

4,6 meter ned i jorda treffer boren fast grunn.

– Eg har adrenalin langt opp til øyra, seier Jonny Hesthammer, administrerande direktør i Norsk Kjernekraft AS.

Han har tatt på seg skinnbootsa og står med beina planta i lyngen på ei fleire hundre mål stor kommunal tomt i Austrheim kommune, ikkje langt unna Mongstad nord for Bergen. Han boblar over av entusiasme.

– Me skriv norsk historie, seier Hesthammer.

Fredag skal han møta olje- og energiminister Terje Aasland.

– Me har tatt første spadetak. Me er i gang. Me synest det går for treigt med regjeringa, seier Hesthammer.

Saman med det sørkoreanske energiselskapet DL Energy er Norsk Kjernekraft AS no i gang med å undersøka om grunnforholda ligg til rette for eit kjernekraftverk på tomta.

Finansieringa av undersøkinga, som kostar fleire millionar kroner, står den sørkoreanske staten for.

Dette er kjempespennande. Det kriblar i meg.

Drøymer om kjernekraftverk

Onsdag ettermiddag varslet Datatilsynet at de setter i gang et omfattende tilsyn med digitaliseringen av norsk skole.

50 kommuner får i disse dager brev med spørsmål om etterlevelse av plikter som følger av personvernregelverket. I neste omgang vil Datatilsynet gjennomføre fysisk tilsyn på bakgrunn av svarene.

Ifølge pressemeldingen erfarer Datatilsynet at «den raske og omfattende digitaliseringen av skolen har gått på bekostning av elevenes personvern».

De aller fleste norske grunnskoler har utstyrt ­elevene sine med en digital enhet.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ønsker tilsynet velkommen.

«Det er bra at Datatilsynet sjekker tilstanden i kommunene og bidrar med veiledning», skriver hun i en e-post til Klassekampen.

Nordtun kommer i e-posten med et tydelig signal om at det for regjeringen ikke har vært et mål i seg selv å hive seg på digitaliseringstoget.

«Vi har hele tida vært tydelige på at det ikke handler om å være først ute med digitale løsninger, men ta i bruk løsninger som faktisk er gode nok.»

Støtter kontroll av elevers personvern

Aktuelt

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen bomma på mye i sine spådommer i fjor. – Å skifta meining er tungt og pinleg, seier han.

– Du trefte i sum dårlegast med makroprognosane dine i 2024, ifølge Finansavisens kåring. Kvifor tok du feil?

– Eg undervurderte hushaldningane. Eg trudde rentene ville føra til ein større brems i bustadmarknaden og svakare bustadprisar. Det fekk eg ikkje rett i, og det slår inn på alle andre anslag. Rotfeilen var at eg trudde at dei auka rentekostnadane, ville føra til at folk ville bli meir forsiktige og ikkje by så mykje. Til mitt forsvar: Blant investorane har eg vore kåra til den beste makroøkonomen i 20 år. Det trur eg ingen klarer å gjera etter meg.

– Korleis står det til med norsk økonomi i dag?

– Om me kom utanfrå og såg tala for norsk økonomi, ville det sett utmerka ut. Det viktigaste er at arbeidsløysa er låg. Nav-tala er 2,1 prosent. Viss me berre ser på dei som er født i Norge, er arbeidsløysa på 1,2 prosent. Det er det beste talet som har vore i Norge. Elles er kjøpekrafta tilbake. Rentene passerer nok toppen, og dei som har høg gjeld, ser ut til å ha klart seg. Næringslivet går i hovudsak utmerka. Bortsett frå at byggebransjen slit. Men det er dei einaste. Det har gått bra i leverandørindustrien. I sum for næringslivet, bank i bordet, har det gått veldig bra. Men om du spør folk korleis dei oppfattar at dei har det, er det vanskeleg å sjå igjen det me ser i økonomien. Folk skulle ha vore happy. Slik er det ikkje.

– Kor vanskeleg er det å spå om bustadprisar, renter, sysselsetting og anna som går opp og ned?

– Det er vanskeleg. Utfallsrommet er stort. Eg trur på eit par rentekutt i år. Men dersom eg skal setta opp ein modell for rentene framover, er svaret eit par år fram at renta ligg ein plass mellom 1 og 10 prosent. Då veit du at både 1 og 10 prosent er innanfor moglegheitsrommet. Men når eg snakkar om kva eg meiner om økonomien i media, blir aldri uvissa med.

– Kva er den vanskelegaste økonomiske indikatoren å treffa på?

– Det er valutakurs. Veit eg oljeprisen og eit par andre parameter, kan eg seia kva valutakursen er om eitt år. Men oljeprisen er usikker, og økonomien er usikker. Marknadane er notorisk vanskelege. All informasjon som folk har, ligg i marknaden. Om eg meiner at marknaden er feil, må det vera fordi at eg har anna informasjon enn alle andre millionar aktørar på marknaden. Men av og til meiner eg at ting er feil, sjølv om marknaden ikkje trur på det.

– Kva er det viktigaste du ser på når du skal kommentera om det går godt eller dårleg i norsk økonomi?

Å skifta ­meining er tungt og ­pinleg.

Trudde folk ville knipa meir att

Jo Røed Skårderud

Facebook kan bare glemme å innføre sensurreglene sine i Norge, sier kulturminister Lubna Jaffery.

– Mark Zuckerberg varsler at Meta vil fjerne uavhengige faktasjekker og kutte ned på moderering, særlig rundt spørsmål om innvandring, kjønn og kjønnsidentitet. Målet er mer ytringsfrihet. De skal også jobbe sammen med Trump-administrasjonen for å hindre forsøk på «sensur» fra vestlige regjeringer. Du er minister med ansvar for ytringsfrihet. Hva tenker du om signalene?

– Jeg mener dette er veldig alvorlig. Foreløpig gjelder dette i USA og ikke her. Men det vil være alvorlig for den offentlige samtalen der og hos oss hvis det skulle komme hit. Resultatet vil være at desinformasjon og falske nyheter får spre seg i enda større grad. Å legge til rette for spredning av falske nyheter, desinformasjon og hets har ingenting å gjøre med å fremme ytringsfrihet. Det gjør det motsatte.

– Er det egentlig så farlig? Folk er jo blitt vant til å se mye rart på internett.

– Ja, det er det. Flere og flere har sosiale medier som en nyhetskilde. Det gjør at vi trenger strengere krav for å sikre at informasjon om viktige temaer som for eksempel vaksiner og konflikter, er riktige. Hvis ikke får vi en situasjon, som vi allerede ser tegn til, hvor tillit til nyheter forsvinner. En flom av desinformasjon og falske nyheter gjør at det blir vanskelig å skille mellom hva som er sant og falskt.

– Undersøkelser fra Kantar viser at særlig unge bruker sosiale medier som primær nyhetskilde. Er unge særlig utsatt?

– Det er et nyansert bilde. Mange av de redaktørstyrte mediene er til stede på sosiale medier og driver god nyhetsformidling der. VG er for eksempel store på nyheter på Snapchat. Problemene oppstår når det blir vanskelig å skille hva som er kvalitetssikrede nyheter, hva som bare er meninger og hva som er falskt. Så er unges mediekonsum ganske annerledes enn det man hadde for 20–30 år siden. Innhold fra meningsdannere man får et personlig forhold, kan tillegges stor verdi, på godt og vondt.

– Dette rulles først ut i USA, men Zuckerberg går langt i å antyde at Europa står for tur. Han lover å jobbe med Trump for å slå tilbake mot et voksende antall lover som «institusjonaliserer sensur» i Europa. Vil du tillate at disse endringene gjøres for brukere i Norge?

– På ingen måte. Jeg kommer til å kjempe veldig hardt hvis det forsøkes å innføre disse endringene her.

– Hvilket handlingsrom har Stortinget hvis aktører som Meta bestemmer seg for å endre plattformene sine?

Lover Facebook hard kamp om ytringsklima

Aleksander Åsnes

Den populære podkasteren Ole Asbjørn Ness kallar folk for pedo på sosiale medium: – Eg trollar gjerne tilbake

– Podkasten din «Ness» er veldig populær. Kva er visjonen bak det du held på med?

– Eg vil gje folk ein atmosfære der dei kan utfalde seg. Det kan kome kritiske spørsmål, men då får dei lov til å snakke ferdig. Eg prøver å velje gjester ut frå det eg sjølv tykkjer er interessant. Det er berre folk eg har lyst til å prate med. Og så prøver eg å vere førebudd, og få til ein samtale. Viss dei har skrive ei bok, så les eg boka, og eg les ho gjerne ganske grundig. Eg vil ikkje at det skal vere ein diskusjon om baksideteksten på boka.

– Når eg ser over kven du har hatt som gjester, så ser det ganske kontrært ut. Energipolitisk talsperson i INP Kjell Erik Eilertsen har vore gjest fleire gonger om energipolitikk, til dømes. Er han den mest interessante i Noreg å prate om energi med?

– Eg vil ikkje seie at eg er kontrær, nei. Eg prøver å vere noko anna enn slik eg oppfattar mange andre kommentatorar i andre aviser. Ta til dømes Astrid Meland, som har skrive mykje om energipolitikk. Ho er den som skriv mest om energi i VG, og ho har skrive ting som er heilt himmelropande dumt. Det er berre slavisk å følgje talepunkt som ho har fått frå Fornybar Noreg eller noko slikt. Det er ein sjukdom hjå mange kommentatorar, at dei lener seg for mykje på elitens visdom.

– Du er featureredaktør i Inyheter. Det er leia av Helge Lurås, og er etterkommaren til Resett. Eg er ikkje fast lesar av Inyheter, men når eg skumma sida i dag minna det meg ein god del om Document.no. Eg meiner at Document er veldig dårleg og dumt.

– Eg blir lei meg viss du tykkjer vi liknar på Document, for vi vil vere betre enn det. Eg skal ikkje seie for mykje om Document, men eg meiner at dei er monomane på dette med innvandring og islam. Det var Resett òg, og eg kunne aldri ha jobba i Resett. Det som er ein veldig god eigenskap hjå Helge, det er at han er flink til å erkjenne feil. Eg skal ikkje prate på vegner av han, men han ser nok noko av det som vart feil med Resett også.

– Eg tykkjer det verkar som om Inyheter er litt monomant opptekne av innvandring og islam òg.

– Eg er veldig oppteken av at det må vere lov å prate om dei problematiske sidene ved innvandring, men det er kanskje ti prosent av det eg skriv som handlar om det. Det er viktig for meg at eg får halde på med dei ti prosentane, men eg orkar ikkje dei som er heilt opphengt i at islam tek over verda og slike ting. Eg oppfattar Helge sitt prosjekt som at Inyheter skal liggje til høgre for sentrum, men at vi skal ha ei ganske brei dekning.

– I jula var det mange som vart sinte då du la ut eit bilete på X av eit Lego-sett av Gaza i ruinar, og tagga Palestinakomiteen. Kvifor gjorde du det?