Anne Kari Hinna

#fff

#000

Innan 2030 skal det byggast ut solenergi som produserer 8 TWh. Det har Stortinget vedtatt.

Ifølge Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) er målet langt unna.

– Ved inngangen av året var det installert solkraft som produserer om lag 0,66 TWh. Sjølv om det er fem år fram, så har me i vår analyse anslått at solproduksjonen vil auka til omkring 2 TWh i 2029. Me ligg ikkje an til å nå ambisjonen om 8 TWh i 2030, seier Magnus Buvik, fungerande seksjonssjef i energi- og konsesjonsavdelingen.

Han fortel at det var større fart i utbygginga rundt 2022 og 2023 som følge av at straumprisane i Sør-Norge var skyhøge i periodar, meiner det er fleire grunnar til at tempoet i solkraftutbygginga har bremsa opp.

– Me har sett svakare utbyggingstakt dei siste åra, særleg på hushaldssida.

– Straumprisane er lågare enn i 2021 og 2022. Mange straumkundar har straumstøtteordning og kan velja Norgespris. Me ser framleis interesse for solkraft på næringsbygg og bakkemonterte anlegg.

– Har Norgespris tatt lufta ut av folks ønske om å installera solkraft?

– For hushaldningane har det bidratt tilskjerming frå periodar med høge prisar, som kan gi lågare lønnsemd for solceller. Det er fleire faktorar enn berre kraftprisen som verker inn på valet om å installere sol på tak. Det er nok samansett, men det er mindre interesse.

Norge når ikkje solmål

Pernille Ekornrud Grøndal

Christopher Olssøn

Småbarnsmoren og flere hundre andre fikk for lite foreldrepenger. 

I september 2021 fikk Lillesand-beboer Bethina Håkonsen og ektemannen sitt andre barn. Før det hadde Håkonsen mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP) i en periode. Om lag fire måneder før fødselen begynte hun imidlertid i ny jobb.

Håkonsen kontaktet da Nav for å spørre hvordan foreldrepengene nå skulle beregnes. Svaret hun fikk var at også arbeidsinntekten hun hadde hatt de siste månedene, ville regnes med.

Da hun fikk vedtak om foreldrepenger i oktober 2021, trodde hun at alt var som det skulle. I stresset som følger med en ny baby, tenkte hun ikke på å regne på beløpet.

Hun ble derfor overrasket da hun fikk brev fra Nav for et par uker siden. Der sto det at Nav har beregnet for lite foreldrepenger, og vedtatt at hun har krav på etterbetaling. Nå får hun 165.303 kroner etterbetalt før skatt.

Håkonsen er ikke aleine. 730 personer som fikk barn mellom 2019 og 2025, og som i perioden før fødselen gikk på AAP, har fått utbetalt mindre foreldrepenger enn de har krav på.

En kjennelse fra Trygderetten fra 2023 viser nemlig at Nav har praktisert feil beregning av foreldrepenger for AAP-mottakere siden 1. januar 2019.

Praksisen ble rettet i fjor høst. Det gjennomsnittlige beløpet per sak utgjør 82.383 kroner, ifølge Nav selv.

– Dette har vært utrolig frustrerende. Jeg satt i permisjon og forsøkte å tolke regelverket, men som nybakt mor er man utrolig sårbar, hormonell og sliten, sier Håkonsen.

Som nybakt mor er man utrolig sårbar, ­hormonell og sliten.

Hundrevis av foreldre har fått for lite penger

Mari Brenna Vollan

Tom Henning Bratlie

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju mener kroppskamera kan styrke rettssikkerheten.

Hvis du støter på politiet i Sverige eller Danmark, er sannsynligheten stor for at du får et kroppskamera rettet mot deg.

Nå kan også norske betjenter få et kamera på brystet.

Politidirektoratet er i ferd med å fullføre et forprosjekt om bruk av kroppskamera som har vart siden mars i fjor.

– Kroppskamera brukes av politiet i mange andre land, og erfaringer derfra tyder på at det kan gi ganske store gevinster. I Sverige har de blant annet sett at det har redusert vold og trusler mot politiet betraktelig. I tillegg kan det styrke rettssikkerheten for innbyggerne, sier politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju i Politidirektoratet.

Noe av bakgrunnen for prosjektet er at politiet selv har uttrykt behov for å dokumentere hendelser fra eget ståsted, forteller hun.

– Politiet filmes oftere av publikum og blir ofte gjenstand for debatt, og har derfor behov for å sikre et objektivt bilde av hva som skjer, sier Sylju.

Forprosjektet dreier seg om å belyse spørsmål knyttet til personvern, informasjonssikkerhet, etikk, hjemler for bruk og tekniske løsninger, forteller politiinspektøren.

– Vi skal ha trygge og gode rammer før vi tester det ut i politidistriktene, sier Sylju.

Tester kroppskamera i politiet

Åse Brandvold

Lara Rashid

Lammet av maktkamp

I åtte år har den frivillige organisasjonen Salam jobbet for et inkluderende miljø for skeive muslimer. Under slagordet «ingen er født haram» har de arrangert sosiale samlinger, og fremmet kunnskap om homofili i islam.

Nå er imidlertid organisasjonen satt sjakk matt av en intern maktkamp. Salams styre og ledelse er delt i to. Det er full splid om hvem som representerer organisasjonen.

Beskyldninger om skittent spill hagler mellom partene. Organisasjonens økonomiansvarlig er politianmeldt for grovt underslag. Daglig drift er lammet, og begge sider har engasjert advokat. Driftsstøtta fra Barne- og familiedirektoratet er i spill, fordi tilskuddsavdelingen ikke vet hvem de skal forholde seg til.

30. januar skal retten avgjøre hvem som skal få disponere midlene, og dermed hvem som representerer organisasjonen.

Salam betyr fred. Hvordan havnet de i en slik opprivende konflikt?

13. januar i år ble det avholdt et ekstraordinært årsmøte. Vanligvis kommer det ikke så mange på årsmøtene til Salam. Denne gangen var det mobilisert – mer enn 70 var til stede – og det var mange nye medlemmer. Flere av deltakerne har bakgrunn fra Oslo Rødt og Rød ungdom. Ifølge flere kilder meldte noen seg inn bare få minutter før møtestart.

Kveldens agenda var valg av et nytt styre. Det var styreleder Benyamin Farnam som sto bak innkallingen. På årsmøtet ble han gjenvalgt.

Nå kan imidlertid Klassekampen fortelle at tre medlemmer, som til sammen utgjør flertallet i det gamle styret, verken anerkjenner årsmøtet eller det nye styret ved Farnam. De mener at møtet var rigget for å fjerne Salams grunnlegger, og assisterende generalsekretær, Thee Yezen Al-Obaide for godt. Han ble først permittert, og siden suspendert fra organisasjonen i november i fjor.

Hvis det går som jeg håper, så er det fortsatt jeg som er en del av flertallet i styret til Salam.

Full splid i Salam

Martine de Pierro

og Aleksander Åsnes

Knapt et sete står tomt da Foreningen for alle konservative studenter torsdag arrangerer panelsamtale om kvinnenes høyrebølge, på studenthuset Chateau Neuf.

Unge menn har flokket til høyresida de seinere årene. På Chateau Neuf strirrer dresskledde menn og damer med nykrøllet hår og pelskåper forventningsfullt opp på panelet som skal finne svar på tusenkronersspørsmålet på borgerlig side: Hvordan får man draget på kvinnene?

Høyres Oda Oline Omdal, som sitter i panelet denne torsdagen, tror det handler om følelser.

– Jeg tror kanskje det handler om at man er følelsesstyrt. Venstresida er jo veldig følelsesstyrt. Jeg tror at det er noe som gjør det lettere for jenter å løpe til den sida, og man får veldig mye kritikk om man tør å ikke være på den sida, sier hun.

Til Klassekampen utdyper hun hvorfor det kan være krevende å være en konservativ ung kvinne.

– Det koster litt mer å være jente og være for en streng abortlov eller streng innvandring, og det tror jeg handler om at det er mye følelser knyttet til disse spørsmålene. Det gjør også at det er vanskeligere for kvinner å være uenige med hverandre.

De siste årene har det skyllet en høyrebølge over deler av den norske befolkningen. Borgerlige partier, spesielt Frp, tiltrekker seg mannlige velgere under 30 år i langt større grad enn venstresida. Med kvinnene forholder det seg motsatt: Både SV, Ap, og MDG har sterk overvekt av kvinner blant sine velgere.

Når Foreningen for alle konservative studenter møtes, er normalen at det er stor overvekt av menn. Denne gangen er antallet kvinner iallfall tosifret – en betydelig framgang fra normalen.

Jeg vet ikke hvordan det var å være ung kvinne på 70-tallet.

Kan høyresida få draget på damene?

Anniken C. Mohr

206 av 357 kommuner hadde røde tall i 2024, ifølge Kommunesektorens organisasjon. Dette er en kraftig forverring fra tidligere år.

Nå ser flere kommuner seg nødt til å selge unna kommunale eiendommer. Klassekampen har spurt en rekke av landets største kommuner om hvilke eiendommer de solgte i 2025, og hva som planlegges solgt i 2026.

I Oslo går Høyre-byrådet inn for salg av kommunal eiendom til en verdi på 1,4 milliarder kroner før 2027.

Sigrid Heiberg sitter i byutviklingsutvalget for Miljøpartiet de Grønne, og er svært kritisk til kommunens eiendomssalg.

– Det er jo som å tisse i buksa for å holde seg varm, sier hun.

Det er ikke bare i Oslo at kommunale eiendommer ligger på markedet.

Stavanger kommune planlegger salg for 110 millioner kroner innen 2028.

Sarpsborg kommune planlegger salg for 952 millioner kroner innen 2030.

Kommuner selger unna eiendom for milliarder

Ole Magnus Rapp

En av de store taperne etter president Donald Trumps aggressive kutt i offentlige budsjetter er klimaforskningen.

– Jeg er ekstremt nervøs nå. Store mengder klimadata kan gå tapt, sier Bo Andersen.

Han som leder styringsgruppa ved Framsenteret, nordområdesenteret for klima og miljøforskning. Andersen har mer enn 50 år bak seg innen ulike deler av forskningen, blant annet som direktør for Norsk romsenter. Norge har i årtier samarbeidet tett med amerikanske forskere om å forstå og forutse klimaendringer i Arktis. Det er utvekslet data og lange måleserier.

– Det hele er dobbelt problematisk nå. Russland råder over 50 prosent av Arktis. De forsker som før, men der har vi ikke lenger kontakt. USA har stått sentralt i å forske på resten av de enorme arealene, og nå svekkes dette, utdyper Andersen.

Det er blant annet samlet inn lange og viktige måleserier som viser endinger i temperatur, is, saltholdighet, havstrømmer, vind, livet i havet og mye, mye annet.

Andersen sier at Norge ikke har muligheter til å dekke det tapet bortfall av amerikansk forskning vil skape, men sier han er takknemlig for at regjeringen har styrket statens satsing på klimaforskning i nord.

Professor Marit Reigstad ved Norges arktiske universitet (UiT) sier at all forskning i Arktis handler om å samarbeide.

Det er viktigere enn noensinne at forskere fra alle land samarbeider.

Klimadata kan ryke

Ida Søraunet Wangberg

Oslos effektiviseringsråd vil gi elevene kortere skoledag. Uaktuelt, svarer skolebyråden.

Høyre ser nå ut til å snu i spørsmålet om de yngste i skolen bør ha flere skoletimer.

Partiets forslag om å gi førsteklassingene en ekstra skoletime i uka møtte mye motstand, og nå går partiets skolepolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde inn for å skrote det som Høyre-politikk.

«Høyre vil beholde dagens timetall på småtrinnet og ikke utvide skoledagen», står det i forslaget til en såkalt storresolusjon om skole som skal vedtas på Høyres landsmøte i februar.

Men i Oslo er ekstra skoletimer på 1.–4. trinn fremdeles viktig Høyre-politikk.

I Oslo innførte Høyre en ekstra skoletime i uka på 1.–4. trinn da partiet satt i byråd forrige gang. Da Høyre igjen inntok byrådskontorene, forskriftsfestet de de 238 ekstra skoletimene.

Nå foreslår byrådets eget Effektiviseringsprogram, som har gått gjennom alle kommunens tjenester for å lete etter mulige kutt og sparetiltak, å kutte de 238 ekstra timene. Det kan gi en årlig innsparing på 100 millioner kroner, ifølge forslaget.

Men byrådet kommer ikke til å gå videre med forslaget, slår Høyres utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden fast allerede nå.

– Det er ikke aktuelt å kutte de ekstra skoletimene. Det er noe byrådet aktivt har gått inn for å beholde ved å forskriftsfeste i Oslo, så det er penger vi kommer til å fortsette å bruke, sier hun.

I en så presset økonomisk situasjon er det spesielt at byrådet ikke vurderer å kutte de ekstra timene.

Tviholder på ekstra skoletimer

Pål Hellesnes

I fjor endte lønnsveksten på 4,8 prosent. NHO-toppen mener den må kraftig ned.

Harald Solberg er administrerende direktør i Norsk Industri. Det betyr at han er en av de som har mest makt over lønnsveksten i år. Han skal nemlig forhandle mot Fellesforbundets leder Christian Justnes i de såkalte frontfagsforhandlingene, som legger ramma alle andre oppgjør forholder seg til. Det vil bli første runde for de to.

– Jeg tror det er rom for reallønnsvekst, men den skal kraftig ned fra det den har vært de to siste årene, sier han til Klassekampen.

De foreløpige tallene tyder på at lønna økte med 4,8 prosent, og prisene med 3,1 prosent i 2025. Reallønnsveksten ble dermed trolig på 1,7 prosent.

I år er prisveksten anslått til å bli 2,5 prosent. Skal Solberg få viljen betyr det lønnstillegg på fire prosent, eller lavere, i år.

– Vi har hatt et par år med veldig høy nominell lønnsvekst. Nå er vi inne i et helt annet inflasjonsbilde, og det innebærer at den nominelle lønnsveksten skal ned, sier han.

Solberg skildrer en vanskelig situasjon for industrien, som bakgrunn for at lønnstilleggene må bli lavere.

– Det er en svært urolig verden med et blandet bilde. Leverandørindustrien ser inn i en nærmest tom ordrebok etter 2026. Europeisk industri sliter med konjunkturene, så bilindustrien i Norge har krevende tider, sier han.

Reallønns­veksten skal kraftig ned fra det den har vært de to siste årene.

NHO-topp varsler lav lønnsvekst

Frida Holsten Gullestad

Det har vært en bratt læringskurve, sier Erik Charbellet.

På kontoret med utsikt over Molde sentrum, har han sine første dager på jobb for Fair Play Møre og Romsdal. Der skal han ta imot tips, spane og sortere informasjon om ulovligheter i arbeidslivet. Organisasjonen Fair Play bekjemper arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelse fra åtte ulike steder i landet. Molde er foreløpig siste skudd på stammen.

Charbellet er omgitt av kollegaer fra fagbevegelsen. Nå lurer den ferske prosjektlederen på hvordan han skal gjøre skriften mindre på alle de ulike dokumentene som skal samles inn og bearbeides.

I fjor fikk de enn et tjuetalls tips om mulige ulovligheter i Møre og Romsdal, som resulterte i 24 saker behandlet av kollegaer på kontoret i Trondheim. I år er spådommen tre ganger så mange saker.

Anslagene på hvor stor andel av den norske økonomien som er svart, varierer. Svart arbeid og svart økonomi er den delen av økonomien som ikke rapporteres til myndighetene, som dermed ikke beskattes, og som ikke vises i offisielle statistikker. Anslagene varierer mellom ett til tre prosent av bruttonasjonalprodukt.

Fair Play Norge mener det kan dreie seg om omtrent 170 milliarder kroner i tapte skatteinntekter i året. I enkelte bransjer, som byggebransjen, kan så mye som ti til femten prosent av omsetningen være svart. I tillegg kommer bruddene på arbeidslivets regler, sosial dumping, manglende lønn og kontrakter og utrygge arbeidsforhold. Charbellet er ansatt av et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersida for å sikre at ting går lovlig for seg.

Oppskriften har de hentet fra Byggebransjens uropatrulje i Trondheim, som siden 2014 har spanet på ulovligheter og sendt tipsene videre til myndighetene. Arbeidet i Trondheim inspirerte til organisasjonen Fair Play Bygg, en paraplyorganisasjon som etter hvert har opprettet åtte lokalkontor i Norge, fra Oslo i sør til Tromsø i nord. Charbellet kommer dermed inn i et system som har felles tips- og saksbehandlingssystem. Her følges de kriminelle aktørene også når de beveger seg over fylkesgrensene.

På jakt etter kriminelle i arbeidslivet

– Å bare sette et mål er ikke nok. Norge har tradisjon for å sette ulne mål i stedet for å bli enige om politiske virkemiddel, sier Boasson.

Boasson er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ekspert på energi- og klimapolitikk. Boasson har blant annet sittet i det svenske klimapolitiske rådet, et organ Norge ikke har.

Hun trekker fram målet om 55 prosent kutt i utslipp fra olje- og gassvirksomheten som et eksempel på et for ambisiøst mål.

– Samtidig ble det gitt en gigantisk skattepakke til oljeindustrien, som førte til økte utslipp, sier hun.

Boasson innledet nylig til et debattmøte i Det Norske Videnskaps-Akademi der temaet var «Nytt storting: Hvor mye klimapolitikk vil vi få?».

Hun la ikke skjul på at elefanten i rommet, var petroleumsnæringen. Den står for store utslipp, og regjeringen ønsker økt aktivitet.

En annen elefant i rommet er EU, mener hun. Deres behov for energi fra Norge øker, spesielt grunnet geopolitisk uro og krig. Norge følger også EUs råd innen klimapolitikk.

– Vi må være klar over at EU ikke har oljeindustri, og de utvikler ikke politikk for å omstille denne næringen. Vi kan derfor ikke bare støtte oss til EUs klimaplaner, sier Boasson.

Mener det ikke er nok med klimamål

Karen Gabumpa Alegre frykter for jobben sin når Oslo kommune tar fram sparekniven

Da Karen Gabumpa Alegre fikk fast jobb som reinholder på Oslo legevakt for tre år siden, etter mange år som midlertidig ansatt, følte hun at hun endelig fikk litt trygghet i tilværelsen.

Nå er den tryggheten igjen satt i spill, etter at Oslo-byrådets effektiviseringsprogram foreslår å konkurranseutsette de rundt 44 årsverkene knyttet til reinhold, drift og sikkerhet ved Oslo legevakt.

Reinholderen frykter hun vil få mindre jobbsikkerhet og lavere lønn dersom hun må over til et privat firma for å fortsette å jobbe på Legevakta.

– Med full stilling i kommunen klarer jeg meg med én jobb, selv om jeg er aleinemor. Mange som jobber for private, trenger en ekstrajobb i tillegg, sier Alegre, som er plasstillitsvalgt for Fagforbundet for reinholderne på Legevakta.

Oslo-byrådets effektiviseringsprogram ledes av en prosjektgruppe i Byrådsavdeling for finans og Byrådlederens kontor. Byrådet har også innhentet konsulentbistand fra PwC og Oslo Economics for ti millioner kroner i 2025.

Nå er rapportene fra arbeidet klare, med forslag om 129 ulike tiltak man anslår kan spare kommunen for til sammen 3,7 milliarder kroner.

På lista er det flere forslag om å konkurranseutsette tjenester, med anslag for hva kommunen kan spare på det:

Konkurranseutsetting av reinhold og sikkerhet på legevakta (3 millioner).

Med full stilling i kommunen klarer jeg meg med én jobb, selv om jeg er alenemor.

Frykter hun kan miste jobben

Aktuelt

Jonas Henmo

Line Ørnes Søndergaard

– Nei. Nato er både en militær og politisk allianse. Hvis vi ser på den militære siden, så går den akkurat som den har gjort tidligere. Det sitter masse folk i Natos hovedkvarter og jobber for vår sikkerhet hver eneste dag. Det er soldater utplassert langs Europas østgrense. Og vi skal nå motta 4000 amerikanske soldater i Norge. De kommer fra solrike delstater i USA og skal på vinterøvelse for å lære seg å forsvare Norge og drive krig i arktiske områder. Politisk så er det klart at den siste tidas uenigheter over Atlanteren har skapt mistillit. Det har skapt mistro til den amerikanske sikkerhetsgarantien, som på mange måter er det viktigste i Nato.

– Hvordan skal Europa forholde seg til at vi ikke lenger kan stole på sikkerhetsgarantien fra USA?

– Jeg tror ikke det er så enkelt som at vi ikke kan stole på den. Jeg tror de allierte legger til grunn at USA opprettholder sine traktatforpliktelser, som er å forsvare Europa i tilfelle krig.

– Du mener vi fortsatt kan legge det til grunn?

– Ja, for det er fortsatt en avskrekking til stede. Vladimir Putin vet ikke om USA kommer til å stå opp for for eksempel Estland ved et angrep, eller ikke. Det er en strategisk tvetydighet der, som gjør, tror jeg, at kalkylene hos våre fiender fortsatt er at kostnadene ved et angrep er større enn gevinsten. Men det har sneket seg inn en liten tvil.

– Uansett har Europa nå innsett at vi er nødt til å i større grad stå på egne bein. Hvordan vil du vurdere den europeiske forsvarsevnen uten USA?

– Europa er et rikt kontinent og de fleste statene har forsvarsevne. Utfordringen er å samles. Helt siden Barack Obama snakket om «pivot to Asia», har det vært varslet at USA kommer til å trekke seg stadig mer ut av europeisk sikkerhet, og i stadig større grad rette nesa mot Sørøst-Asia. Europeerne har visst dette, men har ikke tatt det helt på alvor før Russlands direkte angrep på Ukraina i 2022. Nå brukes det mer penger på forsvar, som også har blitt tvunget fram gjennom rammene av Nato og Donald Trump. EU har gjort mye, men EU er jo ikke noen forsvarsunion. I dag er ikke Europa i stand til å forsvare seg mot en stor aggressor.

– Hvis vi ser på de militære ressursene i de europeiske Nato-landene og inkluderer Ukraina, så er det ikke så ille som noen får det til å høres ut. Vi har flere soldater, stridsvogner og pansrede kjøretøy enn Russland, USA og Kina. Likevel sier noen at det vil ta tiår for Europa å bygge opp evnen til å stå imot en stormakt. Er du enig?

Jeg ser for meg et Nord-Europa i stadig tettere samarbeid.

Makta til de maktesløse

Aleksander Åsnes

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Du skriv i ein tekst hjå Filter at tryggleiken til Europa ikkje er så avhengig av USA som mange trur. Kva meiner du med det?

–Amerikanarane har sidan 1990 i stor grad vore involvert i krigar i Afghanistan og Irak, og det er det dei har brukt pengar på. Pengane har gått til militære investeringar som ikkje er særleg relevante i ein krig mot Kina eller Russland. Det har ført til at heile strukturen deira er prega av gamalt materiell, og strukturen har mange svakheiter og hol. Dei har ikkje drive med operasjonar mot store land på lang tid, og det gjer at dei har ein låg kompetanse på det. I tillegg har dei sidan Barack Obama snudd mot Asia og Stillehavet. Per no er kring 60 prosent av den amerikanske marinen i Stillehavet. På toppen av dette har dei eit enormt vedlikehaldsetterslep. USA har rett og slett ikkje store ressursar dei kan setje inn i ein krig i Europa. Så det biletet me har av at dei har uendeleg med militære ressursar, er heilt feil.

– USA vil ikkje vere totalt overlegne i ein militær konflikt til dømes i Noreg?

– Den samla amerikanske angreps­ubåtflåten er 49 ubåtar, men av dei er det kring tolv som er operative i Atlanterhavet, Middelhavet og områda rundt. Og av dei igjen er det kanskje fire–fem som kan respondere raskt heilt sjølvstendig. Det er ikkje ein stor styrke. Eit anna døme er at skipa som er førehandslasta for rask innsetting av marineinfanteriet, ikkje ligg i USA eller Europa, men ved øya Guam i Stillehavet og øya Diego Garcia i Det indiske hav. Dei vil bruke opp mot 50 døgn på å kome seg til Noreg. Så det er ikkje slik at USA kan kome seg raskt til Norden med substansielle styrkar. Det eine området der USA har substansielt kapasitet, som Europa ikkje har, er innan strategisk luftmakt, altså store, tunge, langtrekkande bombefly. Dei har dessutan vesentleg større etterretningsressursar og betre romkapasitet enn Europa – og fleire atomvåpen.

– Og dei kan snike seg inn i Venezuela og stikke av med presidenten utan å miste folk, og dei kan drepe Osama bin Laden ved hjelp av fly som ikkje dukkar opp på radaren til deira nære allierte Pakistan. Slike ting er dei vel ganske gode på?

– Eg trur fleire vestlege land kunne ha utført dei operasjonane. I alle fall Storbritannia og Frankrike har slike kapasitetar i si portefølje, både når det gjeld spesialstyrkar og alt dei treng i tillegg for å kunne få dei inn og ut.

Du meiner at USA ikkje lenger er ein alliert av oss, og at me lyt frikople oss. Korleis skal me gjere det?

– Då lyt me ruste kraftig opp og samordne oss. Og då meiner eg primært den gamle, vestlege kjernen av Europa. Den opphavlege kol- og stålunionen og litt til. Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Benelux, Italia, Norden og Polen. Denne kjernen kan bli eit fyrtårn for folkerett og statsrett i ei verd der USA ikkje er det. Og sjølv om eg er uroa for dei store høgreradikale partia i Frankrike og Tyskland, er eg til dømes ikkje bekymra for Marine Le Pen i dette spørsmålet. Ho kjem garantert til å vere ein garantist for fransk leiarskap. Ho har med seg ein strategisk arv og kultur som tilseier det. Det same ser me med Giorgia Meloni i Italia. Ho er ein av dei tydelegaste motstandarane av Trump sin Ukraina-politikk. Også i høve Danmark er ho tydeleg. Tyskarane er i ferd med å vakne opp att og innser at dei lyt vere ein strategisk aktør og ikkje berre ein bidragsytar. Så det finst eit stort spelerom innanfor Europa.

– Var det ei tabbe av Noreg å opne opp for at USA skal ha tilgang til omforeinte område i Noreg, der det amerikanske militæret skal halde på?

Grønland er militær­strategisk viktig.

Vil gjere Europa sterkt att

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

– Godt nytt år! Hvordan har årets første uke på jobb vært?

– Året startet med et brak. Det var en fredelig romjul, bortsett fra den tragiske brannen i Sveits. Det var fredelig fram til operasjonen i Caracas natt til 3. januar, og etter det har det vært full rulle. Det har vært en intens uke på jobb, vil jeg si.

– Hvor var du da du fikk beskjeden om at USA hadde angrepet i Venezuela?

– Det var min siste dag i juleferien, så jeg var i Spania da de ringte fra UD. Dette skjedde på natta i Venezuela, men tidlig på morgenen i Norge. Jeg hadde stått opp tidlig for å forberede meg til et intervju. Mens jeg holdt på med det, fikk jeg den første beskjeden fra våre folk om at det var ting på gang i Venezuela. Det første vi gjorde, var å prøve å finne ut av hva som foregikk. Vi begynte å jobbe med en gang, og det går litt på autopilot. Først ser vi på konsulære spørsmål: Er det nordmenn som er berørt? Deretter begynte vi å diskutere hva vi skal mene om selve hendelsen.

– Det hadde vært veldig spent mellom Venezuela og USA lenge, men at dette skjedde, og på den måten, overrasket meg. Samtidig lå det i kortene, med blokaden og all militæroppbyggingen, at noe ville skje.

– Du og Norge har vært tydelige på at dette er brudd på folkeretten, men dere vil ikke fordømme angrepet. Hvilke diplomatiske konsekvenser kan det få dersom Norge fordømmer?

– Det viktigste er at vi tidlig var veldig tydelige på at dette er brudd på folkeretten. For det første fordi det er brudd på forbudet mot uprovosert maktbruk mot et annet land. For det andre er det å arrestere et annet lands statsoverhode et brudd på staters suverenitet. Mens veldig mange andre europeiske land kom med uttalelser som var mer generelle, om at folkeretten er viktig og må respekteres, sa Norge at den faktisk var brutt. Det har vært viktig.

Innenriks

Aktuelt

Stortingets mål for kor mykje ny solenergi som skal byggast ut innan 2030, er langt utanfor rekkevidde.

Småbarnsmoren og flere hundre andre fikk for lite foreldrepenger.

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju mener kroppskamera kan styrke rettssikkerheten.

Lammet av maktkamp

Unge menn flokker til høyresida, men kvinnene uteblir. I et fullstappet kjellerlokale på Oslo Vest forsøker konservative kvinner å gjøre noe med problemet.

Kommunale eiendommer selges for å tette budsjetthull i flere kommuner. I Oslo vil byrådet kvitte seg med eiendommer til en verdi av 1,4 milliarder kroner.

Trump-kutt truer viktige data om arktiske klimaendringer. Nå roper norske forskere alarm.

Tviholder på ekstra skoletimer

I fjor endte lønnsveksten på 4,8 prosent. NHO-toppen mener den må kraftig ned.

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopprettede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeidslivskriminalitet.

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klimapolitikk.

Frykter hun kan miste jobben

Mot veggen

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

Stor­tin­gets mål for kor mykje ny solenergi som skal byggast ut innan 2030, er langt utanfor rekkevidde.

Småbarns­moren og flere hundre andre fikk for lite foreldre­penger.

Politi­in­spektør Cathrine Kveseth Sylju mener kropps­ka­mera kan styrke retts­sik­ker­heten.

Lammet av maktkamp

Unge menn flokker til høyresida, men kvinnene uteblir. I et full­stap­pet kjeller­lo­kale på Oslo Vest forsøker konser­va­tive kvinner å gjøre noe med problemet.

Kommunale eiendommer selges for å tette bud­sjett­hull i flere kommuner. I Oslo vil byrådet kvitte seg med eiendommer til en verdi av 1,4 milliarder kroner.

Trump-kutt truer viktige data om arktiske klima­end­ringer. Nå roper norske forskere alarm.

Tviholder på ekstra skoletimer

I fjor endte lønns­veks­ten på 4,8 prosent. NHO-toppen mener den må kraftig ned.

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopp­ret­tede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeids­livs­kri­mi­na­litet.

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klima­po­li­tikk.

Frykter hun kan miste jobben

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk for­svars­evne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlan­ter­havs­ko­mité.

USA er over­vur­dert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaug­skaptein Tor Ivar Strømmen

Utenriks­mi­nis­teren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

Stortingets mål for kor mykje ny solenergi som skal byggast ut innan 2030, er langt utanfor rekkevidde.

Småbarnsmoren og flere hundre andre fikk for lite foreldrepenger.

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju mener kroppskamera kan styrke rettssikkerheten.

Unge menn flokker til høyresida, men kvinnene uteblir. I et fullstappet kjellerlokale på Oslo Vest forsøker konservative kvinner å gjøre noe med problemet.

Kommunale eiendommer selges for å tette budsjetthull i flere kommuner. I Oslo vil byrådet kvitte seg med eiendommer til en verdi av 1,4 milliarder kroner.

Trump-kutt truer viktige data om arktiske klimaendringer. Nå roper norske forskere alarm.

I fjor endte lønnsveksten på 4,8 prosent. NHO-toppen mener den må kraftig ned.

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopprettede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeidslivskriminalitet.

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klimapolitikk.

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor