Sol Simona Nag

#fff

#000

Pisa-undersøkelsen har vist betydelig tilbakegang i grunnleggende ferdigheter i naturfag og matte blant norske 15-åringer. Dette gjelder både i sammenlikning med andre land og hva norske elever tidligere har prestert.

Testen undersøker ikke kun disse tre temaene. Den tester også likeverd, miljø og bærekraft og læringsmiljø.

På to av temaene gjør norske elever det 

dårlig enn før. Undersøkelsen indikerer nemlig at læringsmiljøet og betydningen av familiebakgrunn har holdt seg stabil over de siste undersøkelsesårene.

– Det er jo interessant at disse tallene holder seg stabile. Godt læringsmiljø er selve premisset for å lære på skolen, forteller Fredrik Jensen, som er prosjektleder for Pisa-undersøkelsen i Norge.

Spesielt når det kommer til spørsmål om skoletilhørighet og ensomhet på skolen har tallene for norske elever holdt seg stabilt. De viser seg å være bedre enn forrige undersøkelse fra 2015 og over gjennomsnittet for OECD-landene.

Dette står i motsetning til andre undersøkelser, som viser at trivselen er forverret, for eksempel med tanke på mobbing.

– Norge er fortsatt et av landene der sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og prestasjoner er mindre enn i mange andre land. Samtidig har prestasjonsforskjellene mellom elever med lav og høy sosioøkonomisk status økt i lesing og matematikk, men ikke i naturfag, sier Jensen.

Undersøkelsens funn har skapt stor politisk debatt om norsk skole, men prosjektlederen vil ikke kommentere hvilke tiltak som bør iverksettes.

Godt læringsmiljø er selve premisset for å lære på skolen.

Her gjør norske elever det best

Ole Magnus Rapp

Både i dag, i morgen og fredag er rutene til hurtigbåten «Hollenderen» i Måsøyexpressen i Finnmark kansellert. Ruta tas opp igjen søndag.

– Slik har det vært mange ganger hittil i år. I praksis betyr det at befolkningen på steder som Rolfsøy, Ingøy og Måsøy er isolerte, sier Ingrid Majala (Bygdelista), ordfører i Måsøy kommune.

Hun synes utfordringene fra før er store når man er distrikt i distriktet, men akkurat dette med kommunikasjon krever Majala må komme på plass.

– Vi savner forutsigbarhet. At anløpene onsdag, torsdag og fredag blir kansellert, fikk vi vite tirsdag formiddag. Hittil i år har slike kanselleringer skjedd 23 ganger, sier Måsøy-ordføreren.

Majala sier både hun og lokalbefolkningen aksepterer at hurtigbåter og ferjer innstilles på grunn av dårlig vær. De aksepterer at sikkerheten kommer først.

– Antallet vær-kanselleringer og tekniske årsaker kommer i tillegg til kanselleringer grunnet mannskapsmangel. Summen blir høy, og det er vanskelig for folk her i distriktet å planlegge, sier hun.

Årsaken skal ifølge ordføreren være at rederiene har problemer med å skaffe mannskap. Det spesielle sjømannsfradraget, et eget skattefradrag for sjøfolk, er fratatt mannskap på ferjer og hurtigbåter og gjør disse jobbene mindre attraktive.

– Dette fører til at gode sjøfolk forlater de kystnære og kjempeviktige rutebåtene og heller søker jobb offshore, i havbruksnæringen og på større fiskebåter. Her må noe gjøres, sier Majala.

Mangel på ­mannskap isolerer kystsamfunn

Bjørn S. Kristiansen

For over fem år siden, i januar 2021, vedtok Stortinget at regjeringen skulle gjennomgå ordningen for politiattesten ansatte i barnevernsinstitusjoner må levere for å få jobbe der.

Regjeringen skulle dermed vurdere muligheten for en fornyelsesordning der det kunne fanges opp nye lovbrudd, en ordning for informasjonsdeling om lovbrudd begått i andre land, og om flere av straffelovens voldsbestemmelser bør inn i attesten.

I kjølvannet av den nylige avsløringen om at 16 private barnevernsselskap på Østlandet 

, sa politiinspektør Guro Siljan i Sør-Øst politidistrikt at barneomsorgsattesten, som er den barnevernsansatte må levere, dekker et for snevert område av lovbrudd.

Politiattest-vedtaket fra 2021 lå først på bordet til justisdepartementet i Solberg-regjeringen, og deretter i Støre-regjeringen.

Professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen i Oslo har gjentatte ganger etterlyst en revidering av barneomsorgsattesten.

Han mener det er pussig at gjennomgangen Stortinget har bedt om, krever store utredninger. Overfor Klassekampen viser han til at politiattestene som kreves etter opplæringsloven, som gjelder skoleansatte, allerede inneholder de straffebudene som Stortinget vil ha inn i barneomsorgsattesten.

«Dersom man i hvert fall hadde utvidet barneomsorgsattesten til å omfatte de samme straffebudene som for skolen, hadde en del flere typer straffebud knyttet til vold, frihetsberøvelse med videre kommet med», skriver han i en e-post.

Har brukt fem år på å skjerpe krav om politiattest

Frida Holsten Gullestad

Innsatte som kaster avføring etter de ansatte. Slik ­beskriver Egil Gabrielsen hverdagen på Trondheim fengsel. Nå har fengselet fått beskjed om å ta fram sparekniven, og han frykter for framtida.

Før sommeren fikk landets fengsler brev om at de må spare inn 83 millioner kroner i løpet av året. Beskjeden kom fra Kriminalomsorgsdirektoratet, som foreslår følgende grep:

• Ingen nyansettelser og strenge regler for vikarbruk.

• Mer kameraovervåking i stedet for fengselsbetjenter.

• Sette kurs og videreutdanning på pause.

Brevet har fått fengslene til å trykke på alarmknappen.

– Vi kan ikke spare mer enn det vi gjør i dag, sier Egil Gabrielsen, leder av Trondheim Fengsel.

– Bare i år har vi et merforbruk på én million kroner i måneden. Vi driver ikke på en råflott måte. Vi gjør det vi må, sier Gabrielsen.

Fengslene bytter ut folk med kameraer

Ida Søraunet Wangberg

I sommer mistet selskapene Bevisstung og Næromsorg godkjenningen til å drive barnevernsinstitusjon. Begge selskaper er medlemmer av arbeidsgiver- og bransjeforeningen NHO Geneo.

Bevisstung Bolig AS mistet godkjenningen etter at det ble avdekket at flere ansatte hadde omfattende straffehistorikk. Flere av lovbruddene er alvorlige og har skjedd nylig. En ansatt ble for eksempel dømt til ti års fengsel for produksjon av 72 kilo amfetamin i februar 2026. Ledelsen i Bevisstung Bolig AS har varslet at de kommer til å klage på avgjørelsen.

Næromsorg AS mistet godkjenningen etter at det kom fram at de hadde gitt uriktige opplysninger til barnevernsmyndighetene. Bufetat har politianmeldt selskapet blant annet for det de mener er dokumentforfalsking.

Klassekampen har forsøkt å kontakte daglig leder i Bevisstung Bolig AS Susanne Styrmoe Etminan og daglig leder og eier i Næromsorg AS Lena Braathen for kommentarer, men de har ikke besvart våre henvendelser.

Bransjedirektør for helse og velferd i NHO Geneo Torbjørn Furulund understreker at det er barnevernsmyndighetenes ansvar å føre tilsyn med om de enkelte virksomhetene oppfyller alle krav, og at det ikke er bransjeforeningens oppgave.

Næromsorg AS er slått konkurs, men Bevisstung er fremdeles medlem i NHO Geneo. Furulund sier at de avventer politiets gjennomgang og hva myndighetene gjør videre i saken.

– Dette er to enkeltsaker, og jeg kan ikke kommentere på det, men risikoen for at kriminelle nettverk kan etablere seg i barnevernet, skal fjernes, så vi sikrer at barn og unge får tjenestene de har krav på, sier han.

I dag deltar han på et møte hos barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap), der bransjeorganisasjonene Virke og NHO Abelia også er invitert. Temaet for møtet er kriminelle i barnevernet.

Vi kan ikke skjære alle virksomheter over én kam.

NHO Geneo ber om tillit hos Vågslid

Brage Arctander Dingsøyr

Bjørn Kristiansen

SV-topp vurderer å trekke seg på grunn av hets: – Hjerteskjærende

Etter bare tre år som nestleder i SV varslet Marian Hussein at hun vurderer å trekke seg fordi hun er lei og utslitt av å motta rasistiske kommentarer.

Hussein har somalisk bakgrunn, og ble i 2019 den første med hijab på Stortinget. I 2023 ble hun valgt til SV-nestleder, men til NRK mandag sa hun at hun vurderer å takke nei til gjenvalg.

Det opprører stortingskollega Hashim Abdi, som representerer Ap. Også han har familie fra Somalia.

– Det er hjerteskjærende å høre at en person som har tatt på seg et oppdrag på vegne av folk, sier at de ikke klarer å stå en demokratisk oppgave på grunn av hets. Så er det i tillegg vondt å høre at Marian føler det er sånn.

«Jeg har blitt spurt om å delta i en del debatter og sagt nei, fordi jeg opplever at det koster for mye», sa Hussein til 

Abdi kaller SV-nestlederen som et forbilde for politikere med minoritetsbakgrunn.

– Jeg husker da hun først ble valgt som nestleder for SV. Da feiret familien min. Selv om vi ikke kommer fra samme parti, var det stort. Hun har åpnet dørene for mange av oss, sier Abdi.

At Hussein ikke bare er muslimsk og kommer fra Somalia, men også bruker hijab, tror Abdi gjør henne spesielt utsatt.

– Jeg har mottatt en del hets selv, da har Marian vært en person jeg har kunnet ringe og spørre om råd, og det har betydd mye.

Jeg har mottatt en del hets selv. Da har Marian vært en person jeg har kunnet ringe.

SV-topp vurderer å trekke seg: – Hjerteskjærende

Aleksander Åsnes

Tre menn i lusekufte prøver å dra ei telemarksku inn på utstillingsplassen. Ho rikkar seg ikkje. Til slutt må mennene gje opp.

På Dyrsku’n i Seljord er det dyr, gravemaskiner og traktorar som trekkjer titusenvis av besøkande. Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen er her for fyrste gong. Ho vil gjerne klappe ei ku, men får eit kontant nei frå tryggingsvakta.

Blant dei tobeinte ser mottakinga ut til å vere betre. Fleire vil bort og helse.

– Du er så flink, seier mjølkebonde og Raudt-medlem Ottar Flatland.

Tidlegare landbruksminister Bård Hoksrud frå Frp vert møtt med sukking frå publikum, medan både Martinussen og Trygve Slagsvold Vedum haustar applaus for innlegga sine.

Ved stortingsvalet i fjor tok Frp likevel over plassen til Sp som det nest største partiet i distrikta.

Ei ny bok syner at partiet Raudt no har fått eit breiare geografisk fotfeste. Medan fleire parti har ein tydeleg byprofil, har Raudt no støtte både i dei mest sentrale kommunane og langt ute i distrikta.

– Me er stolte av at Raudt har vakse som parti i distrikta, seier Martinussen.

Folk opplever ofte at makta er ein annan stad.

Raudt vinn terreng i distrikta

Fagforbundet vil knytte sterkere bånd mellom folk som bor i nord, på tvers av landegrensene.

Innbyggerne i nordområdene har mye til felles, og kan lære av hverandre, sier Jorunn Mikkelsen, fylkesleder i Fagforbundet i Finnmark.

Mandag åpner konferansen «Arbeidsfolk i nord» i Tromsø, med LO som vertskap. Blant innlederne er utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Tettere samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland vil styrke beredskap, bosetting og bolyst i nord, tror Fagforbundet.

– Det nordlige Norge, særlig Finnmark, trenger folk i lokalsamfunnene. Vi trenger tilflytting, ikke pendling eller fraflytting. At Forsvaret ruster opp er bra, men uten sivile arbeidsplasser og muligheter for normale familiesamfunn blir den militære satsingen ikke nok, sier Mikkelsen.

Regjeringen ha flere ganger gjentatt at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde.

– Beredskap et ord som stadig gjentas. For oss er det viktig å si at beredskap handler om mennesker, sier Mikkelsen.

Hun løfter fram kommunene, helsevesenet, arbeidslivet, kritisk infrastruktur og de mange lokalsamfunnene som en viktig del av beredskapen.

Fagforbundet vil knytte folk sammen i nord

Pål Hellesnes

Anniken C. Mohr

Det er ikke så ofte det er åpen kamp om de høyeste vervene i fagbevegelsen. Som regel står en åpenbar erstatter klar i fløyene når en lederskikkelse går av. Slik er det ikke i El og IT Forbundet, som skal ha landsmøte til våren.

Sittende leder Geir Ove Kulseth ble valgt på landsmøtet i 2023, etter en kamp på kniven mot Eystein Garberg, leder av Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag. Kulseth vant med åtte stemmers overvekt, men har nå varslet organisasjonen at han ikke tar gjenvalg på det kommende landsmøtet. Men Garberg stiller igjen.

Eystein Garberg sier det har vært avgjørende å vite at han har ha et lag i ryggen.

– Jeg har utfordret flere av de flinkeste tillitsvalgte jeg vet om i forskjellige miljøer. Så er jeg så heldig at de øverste på lista sa ja, sier han.

Blant dem som er klare til å følge Garberg inn i forbundstoppen, er distriktsleder i Innlandet Ruben Løyning, leder av Elektroarbeidernes fagforening Vestland Remi Andre Unnvik, og Esben Smistad, leder av IKT-bransjens fagforening.

Fra før har Steffen Bjørkavåg Olsen, som jobber på forbundskontoret, varslet at han stiller som leder. Han har fått støtte blant annet fra distriktsledere i Østfold, Troms og Svalbard.

El og IT Forbundet er LOs sjette største forbund og har en lang tradisjon for å være blant de mest radikale forbundene politisk. Forbundet har vært blant de mest kritiske til EØS-avtalens virkninger på arbeidslivet og mot pensjonsreformen. Både forrige leder Jan Olav Andersen og Geir Ove Kulseth er med i SV.

Jeg er opptatt av å utvikle en god og stødig ­organisasjon der alle blir hørt.

Går til kamp om toppvervet i stort LO-forbund

 Skandale i SVs søsterparti: rystes av jødehat 

Storavisa Expressen har i flere omganger avslørt at et stort antall listekandidater for Vänsterpartiet i Sverige har spredt enten antisemittiske konspirasjonsteorier, sådd tvil om Holocaust, hyllet Hamas etter terrorangrepet i oktober 2023, og delt ­sexistisk og homofobt innhold.

Saken har preget opptakten til det svenske Riksdagsvalget kommende søndag. Vänstern-politikerne er kandidater i lokalvalget, som foregår samtidig som parlamentsvalget.

Det har også vært kontroverser i partiets riksdagsgruppe. I Riksdagen sitter det flere tidligere Vänstern-politikere som nå er partiløse. Én ble ekskludert for å spre antisemittisk innhold, og en annen trakk seg deretter i solidaritet.

– Jeg reagerer på samme måte som jeg tror de fleste på venstresida reagerer: Dette er helt mot alt det vi står for, sier SVs partisekretær Audun Herning om avsløringene.

Vänsterpartiet er søsterpartiet til Sosialistisk Venstreparti (SV), og partiene har tette bånd.

– Vi er enige med Vänsterpartiet om at antisemittisme ikke har noe på venstresida å gjøre, sier Herning, som har vært i kontakt med søsterpartiet i kjølvannet av avsløringene.

– Det er helt grunnleggende for oss på venstresida at alle skal ha like muligheter. Derfor er jeg også veldig glad for at det virker som de tar tak i dette.

– Partileder Nooshi Dadgostar har møtt kritikk om at det ikke er tatt tilstrekkelig på alvor. Hun omtalte det i juni som «en håndfull», og så kom det nye avsløringer denne uka. Du berømmer henne for en håndtering hun har fått kritikk for.

En utfordring på inn­sida av demokratiet som ­virkelig er uakseptabel.

Jødehat i SVs søsterparti: – Veldig stygt

Torsdag samlet pensjonsopposisjonen i fagbevegelsen troppene, da det faglige nettverket Pensjon for alle hadde konferanse om forslaget til endring av AFP-ordningen.

Konklusjonen til talspersonene fra nettverket var klar: Målet er å beholde dagens AFP – og heller forbedre den. LOs forslag fikk strykkarakter.

– Dagens ordning er det som gir det betydelige løftet som gjør det mulig å gå av med pensjon tidlig, selv om du ikke har hatt veldig høy lønn, sier Eystein Garberg, styremedlem i nettverket, tillitsvalgt i El og IT Forbundet og mangeårig pensjonsaktivist.

I materiellet som ble delt ut på konferansen, der nesten med 200 var til stede, oppsummeres det slik: «Vi går ikke med på halvert AFP for dem som er under 50 år!»

Dagens AFP er en svært gunstig tilleggspensjonsordning, som i snitt gir de som mottar den i snitt over 70.000 kroner i årlig ekstra pensjon. Den er en kvalifiseringsordning, der du enten får full ytelse eller ingenting.

Det er hovedmotivasjonen bak LO-sekretariatets endringsforslag – de vil sikre at alle som jobber i en bedrift med tariffavtale, skal få noe ut av ordningen. I dag får rundt 70 prosent av de som i løpet av yrkeskarrieren jobber i en bedrift med AFP-ordning ikke AFP.

LOs forslag er derfor en opptjeningsordning, der alle skal få noe AFP for hvert år de jobber i en tariffbedrift. Argumentet til Pensjon for alle er at pengene da smøres tynt utover, og mange dermed ikke får nok til å få lov til å gå av tidlig.

– I en opptjeningsordning, om du har hele livet i en tariffbedrift, kommer du godt ut av det. Men en betydelig andel av de som er yngre, kommer til å ha bare halvparten av yrkeslivet i en tariffbedrift. De vil få en veldig redusert ytelse, og ikke ha en sjanse til å gå av tidlig, sier Garberg.

Det virker som man på topp­nivå har bestemt seg for lengst for hva de ønsker.

Klar for kamp om AFP

Anne Kari Hinna

– Foreldre kan ikkje frita barnet for ubehag i skulen, seier Tore Haugstvedt.

Det nedslåande Pisa-resultatet har fått alarmen til å gå om situasjonen i norsk skule. Denne veka kom fasiten på testane som blei gjort av norske 15-åringar våren 2025. I alle dei tre faga som elevane blei testa i, var resultatet fallande.

Haugstvedt har vore lærar i 25 år. Han underviser i år i norsk, samfunnsfag og KRLE ved Ortun ungdomsskule i Bergen.

Både digitalisering og koronapandemien blir av fleire trekt fram som moglege årsaker bak dei svake resultata, som ikkje er særnorske.

Også Haugstvedt trur årsakene er mange, men han meiner at også foreldre har eit ansvar, og at det er ein debatt som må opp. For mange gongar kjem det velmeinande innspel frå heimen som endar opp som bjørnetenester og ikkje rustar elevane for utfordringar.

– Når eit barn kjem på mellomtrinnet og ikkje kan lesa, må ein setta himmel og jord i rørsle for å læra eleven det. Men så blir det sett i verk individuell tilpassing, slik at dei ikkje skal kjenna ubehaget, seier han.

Den erfarne ungdomsskulelæraren meiner individuell tilpassing i for stor grad handlar om å gjera det lettare for barnet i kvardagen, ikkje om å fiksa utfordringar.

– Mange foreldre tar kontakt for at ting skal bli gjort enklare enn sist, seier han.

Det er ei kunde-­tenking, som om du kan legga inn bestillingar for ditt barn.

Lærar: Barn blir skåna for ubehag

Aktuelt

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

– Da Pisa-resultatene ble offentliggjort, skrev du på Facebook at det er kritisk at et av verdens rikeste land, med verdens rikeste skole, ikke greier å sørge for at befolkningen blir alfabetisert. Det er sterke ord?

– Jeg har i flere egenskaper reist mye i fattige land og blitt vist rundt på skoler hvor jeg har møtt barn som drømmer om å gå på skolen. Det de drømmer om, er å lære bokstaver og tall, det helt grunnleggende. Det var også tanken bak skolen vår, at befolkningen ikke skulle være analfabeter. Men så inkluderer skolen stadig mer, og den bruker stadig mer ressurser, hvilket er naturlig, men vi kan ikke svikte på det mest grunnleggende.

– Ingen kan peke på nøyaktig hva. Trekk ved samfunnsutviklingen slår inn i skolen. De norske Pisa-forskerne og Fellesskoleutvalget peker på faktorer som digitalisering, endrede lesevaner, høyere fravær og pandemien. Men vi må også se på årsaker internt i skolen og i vår egen skolepolitikk.

– Myndighetene må ha styringsinformasjon. Vi må vite hvordan det går for at vi skal kunne sette inn tiltak når det er nødvendig. Formålet med de nasjonale prøvene er å sjekke kvaliteten på opplæringen. Men nå avvikler regjeringen dem nesten uten politisk diskusjon. Myndighetene kan ikke styre i blinde. Da vil vi jo fortsatt få sjokk en gang iblant når Pisa-undersøkelsene kommer.

– Apropos Pisa-sjokk: Du var utdannings- og forskningsminister fra 2001 til 2005, rett etter det første Pisa-sjokket i norsk skole, og hadde ansvaret for reformer den gang. Nå ligger vi under nivået den gang. Tok du skolen i feil retning?

– Nei. Det gikk veldig bra etter at reformen Kunnskapsløftet ble innført. Fram til 2016 gikk det oppover. Ser man på Pirls-undersøkelsen (Progress International Reading Literacy Study, red.anm.) av leseferdighetene på fjerde og femte trinn var det en veldig tydelig framgang.

– På Facebook skriver du at du er skeptisk til deler av Fagfornyelsen fra 2020, fordi den etter din mening utvidet skolens samfunnsoppdrag til å omfatte «alt». Hva bør defineres ut av oppdraget?

Det er et voldsomt press på å utvide samfunnsoppdraget.

Kristin Clemet vil teste barna ut av lesekrisa

– Etter at kong Harald gikk bort, ble Ap og Frp enige om en «borgfred», som stanser politisk debatt fram til kongens begravelse. Det ble de andre partiene med på. Var det en god idé?

– Jeg synes ikke noe særlig om det, det gjør jeg ikke. Akkurat nå har det ikke stor praktisk betydning, men prinsipielt sett synes jeg at det å over en lengre periode ikke skulle diskutere politiske spørsmål, er i strid med det demokratiske systemet vi har. Politikerne er valgt nettopp for å fremme og diskutere politiske saker. Borgfreden har også hatt uheldige sidevirkninger, siden det har lagt lokk på politiske diskusjoner og arrangementer utover i landet, og da blir det mer betenkelig.

– Sp forsøkte å få de andre partiene med på å revurdere borgfreden, men måtte gi seg. Det tyder på at det er brei enighet om dette på Stortinget?

– Det er holdningen og mentaliteten som preger landet nå, så det er ikke så vanskelig å forstå hva det skyldes. Men det er en overdreven reaksjon, og noe nytt. Det er svært betenkelig hvis politikerne skal kunne legge lokk på politiske diskusjoner. De vil sikkert si dette er en spesiell situasjon, men det kan komme andre anledninger, for eksempel situasjoner som 22. juli. At vi da skal få en situasjon hvor man kan skru av og på politisk debatt og folks tilgang til politikernes standpunkt til viktige spørsmål, er prinsipielt veldig uheldig.

– Borgfreden har blitt fulgt opp også i lokalpolitikken, der politikere mange steder har lagt lokk på politisk debatt og trukket seg fra arrangementer. I Oslo har MDG lukket nominasjonsmøtet sitt. Var det slik det var ment, tror du?

– Det har jeg ikke noen mening om. Men det vi ser ved slike hendelser, pandemien er et annet eksempel, er hvordan følelser sprer seg raskt i befolkningen. Tiltak man går inn for, får store ringvirkninger og blir forsterket. Det er dette et eksempel på. Det er en kollektiv emosjonell reaksjon i samfunnet ved dramatiske hendelser. De på Stortinget burde kanskje skjønt at det kunne få slike virkninger, men om de tenkte at det skulle ha det, har jeg ikke en formening om.

– Også arbeidslivets parter har lagt bånd på seg og satt stopper for politiske utspill og debatter. Alt dette skjer jo frivillig, ikke gjennom statlige pålegg. Er det ikke da greit?

– Denne voldsomme kollektive emosjonelle reaksjonen handler om hvordan samfunnet vårt har begynt å fungere. Det har helt klart betenkelige sider. Jeg synes kanskje at i en slik situasjon har vi behov for at våre ledere maner til nøkternhet og forsøker å dempe slike reaksjoner, og ikke spiller opp under dem.

– Forrige gang det var en lignende enighet om å sette debatten på vent, var under koronapandemien. Hva burde vi ha lært av det?

Det er svært betenkelig hvis politikerne skal kunne legge lokk på politiske diskusjoner.

Prinsipielt problematisk politikkpause

– Det var kaos i Trondheim Høyre denne uka, etter at Nina Westad ble benket inn som ordførerkandidat for partiet, rett under nesa på nominasjonskomité og sentrale politikere i partiet. Hvordan kunne det skje?

– Det er sammensatt. Noe av begrunnelsen er at en del i ledelsen av Trondheim Høyre, deriblant meg, har sovet på vakt.

– Torsdag kom det fram at Westad har holdninger som avviker kraftig fra partiets linje, blant annet om utenrikspolitikk og Trump. Men dere har visst om dette lenge?

– Ja, stykkevis og delt. Men jo større puslespillet blir, dess verre blir det. Samme kveld som nominasjonsmøtet var, var en rekke medlemmer i kontakt med meg og fortalte at ting er slettet fra Westads profiler på Bluesky og i meldingstråder, og at Facebook-profilen hennes virket kjemisk renset som om noen hadde vært inne og gjort en jobb. Dette var en større utfordring enn at det var noen som på ett tidspunkt hadde ment noe som var dumt.

– I en melding formidlet av Adresseavisen skriver hun at hun «håper Trump får laget badestrand på Gaza. Da skal jeg dra dit å sole meg». Hva tenker du om dette?

– Jeg er veldig skuffet først og fremst. Det er ikke i tråd med det Høyre står for og det jeg står for. Uavhengig av hva du måtte mene om Israel-Palestina-konflikten så underslår utsagnet at det er enorme menneskelige lidelser på Gaza. Det som har foregått der er helt forferdelig. Da synes jeg man skal holde seg for god for å trivialisere det på den måten.

– Hvorfor grep dere ikke inn før? Hun har sittet i bystyret og ble kumulert inn i 2023?

– Det er folk som har tatt opp dette med meg. Hadde hun ytret de synspunktene i bystyresalen eller på partimøter ville det vært grunn til korreks eller sanksjon. Men så lenge politikerne stemmer i tråd med programmet og det etiske regelverket, så er bruddstykker om støtte til Trump her og til JD Vance der, spesielt. Men det er ikke grunn til disiplinær reaksjon.

– Nå har hun trukket seg etter press fra partiet sentralt. Hva tenker du nå?

Innenriks

Aktuelt

På ett punkt gjør norsk skole det bedre enn snittet: Elevene trives og er mindre ensomme enn i mange andre land.

Hurtigbåtruter og ferjestrekninger langs hele kysten kanselleres på grunn av mannskapsmangel. Ordføreren i Måsøy ber om tiltak.

Fortsatt er vedtaket om strengere politiattest-ordning for barnevernsansatte «under behandling» i regjeringen.

Fengslene bytter ut folk med kameraer

NHO-medlemmet Bevisstung hadde tre ansatte med anmerkninger på politiattesten på jobb i barnevernsinstitusjon. NHO Geneo ber barneministeren likevel ha tillit til kommersielle aktører.

SV-topp vurderer å trekke seg på grunn av hets: – Hjerteskjærende

Medan MDG, SV og Venstre er blitt reine byparti, får Raudt breiare fotfeste i Bygde-Noreg, ifølge ny bok. I helga strutta Raudt-leiaren av sjølvtillit på Dyrsku’n, sjølv om ho saboterte for seg sjølv i mjølkeduellen.

Fagforbundet vil knytte folk sammen i nord

I 2023 tapte Eystein Garberg knepent kampen om å bli leder i El og IT Forbundet. Nå stiller han på nytt.

Skandale i SVs søsterparti: rystes av jødehat

LO-toppenes forslag til ny pensjonsordning møter sterk motstand.

Lærar: Barn blir skåna for ubehag

Mot veggen

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

Politikernes borgfred får stryk fra jussprofessor Hans Petter Graver.

Høyres ordførerkandidat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppeleder Mats Ramo selvkritikk.

På ett punkt gjør norsk skole det bedre enn snittet: Elevene trives og er mindre ensomme enn i mange andre land.

Hurtig­båt­ruter og ferje­strek­ninger langs hele kysten kansel­leres på grunn av mannskaps­mangel. Ordføreren i Måsøy ber om tiltak.

Fortsatt er vedtaket om strengere politi­at­test-ordning for barne­verns­an­satte «under be­hand­ling» i regje­ringen.

Fengslene bytter ut folk med kameraer

NHO-medlemmet Bevisstung hadde tre ansatte med anmerk­ninger på politi­attesten på jobb i barne­verns­in­sti­tu­sjon. NHO Geneo ber barne­ministeren likevel ha tillit til kommer­si­elle aktører.

SV-topp vurderer å trekke seg på grunn av hets: – Hjerte­skjæ­rende

Medan MDG, SV og Venstre er blitt reine byparti, får Raudt breiare fotfeste i Bygde-Noreg, ifølge ny bok. I helga strutta Raudt-leiaren av sjølv­til­lit på Dyrsku’n, sjølv om ho saboterte for seg sjølv i mjølke­duel­len.

Fagfor­bundet vil knytte folk sammen i nord

I 2023 tapte Eystein Garberg knepent kampen om å bli leder i El og IT Forbundet. Nå stiller han på nytt.

Skandale i SVs søster­parti: rystes av jødehat

LO-toppenes forslag til ny pensjons­ordning møter sterk motstand.

Lærar: Barn blir skåna for ubehag

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av felles­skolen

Poli­ti­kernes borgfred får stryk fra jusspro­fessor Hans Petter Graver.

Høyres ordfø­rer­kan­didat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppe­le­der Mats Ramo selv­kri­tikk.

Hurtigbåtruter og ferjestrekninger langs hele kysten kanselleres på grunn av mannskapsmangel. Ordføreren i Måsøy ber om tiltak.

Fortsatt er vedtaket om strengere politiattest-ordning for barnevernsansatte «under behandling» i regjeringen.

NHO-medlemmet Bevisstung hadde tre ansatte med anmerkninger på politiattesten på jobb i barnevernsinstitusjon. NHO Geneo ber barneministeren likevel ha tillit til kommersielle aktører.

SV-topp vurderer å trekke seg på grunn av hets: – Hjerteskjærende

Medan MDG, SV og Venstre er blitt reine byparti, får Raudt breiare fotfeste i Bygde-Noreg, ifølge ny bok. I helga strutta Raudt-leiaren av sjølvtillit på Dyrsku’n, sjølv om ho saboterte for seg sjølv i mjølkeduellen.

Fagforbundet vil knytte folk sammen i nord

Skandale i SVs søsterparti: rystes av jødehat

LO-toppenes forslag til ny pensjonsordning møter sterk motstand.

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

Politikernes borgfred får stryk fra jussprofessor Hans Petter Graver.

Høyres ordførerkandidat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppeleder Mats Ramo selvkritikk.