Ida Søraunet Wangberg

Jan Langhaug

#fff

#000

I trønderkommunen Melhus er økonomien trang. Det går ut over tilbudet til elever med behov for tilrettelagt opplæring, ifølge en kartlegging gjort av Utdanningsforbundet Trøndelag, som Klassekampen har omtalt tidligere.

Tillitsvalgte ved ni av de ti grunnskolene i kommunen har i fire uker registrert hvor mange vedtakstimer om individuell tilrettelagt opplæring og forsterket norskopplæring som ikke ble gjennomført ved sine skoler. Kartleggingen har de gjort sammen med tillitsvalgte ved 86 andre skoler i Trøndelag.

Ved tre av skolene i Melhus ble over 70 prosent av vedtakstimene ikke gjennomført.

– Når du får en så massiv tilbakemelding fra lærerne, er det alvorlig, sier kommunalsjef for oppvekst og kultur Grete Thomassen.

Hun presiserer at de høye rapporterte tallene kan skyldes ulik forståelse av hva individuell tilrettelagt opplæring er.

– Vi ønsker at alle elever skal være inkludert og del av ei gruppe, og da kan vi ikke telle time for time. For de aller fleste elever med vedtak forsøker vi å organisere dette i grupper eller klassen der de allerede er, sier Thomassen, men legger til at det ikke er noen unnskyldning.

– Jeg er også klar over at alle ikke har fått det de skal ha ifølge vedtakene sine. Vi vet at ved fravær er det disse timene som forsvinner. Den intensive opplæringen, som lesekurs og regnekurs, forsvinner først.

Skolene sliter med å dekke opp fravær, både på grunn av økonomi og dårlig tilgang på vikarer, særlig i de mer grisgrendte delene av kommunen.

Vi vet at ved fravær er det disse timene som forsvinner.

Urolig for de stille elevene i klassen

Jo Røed Skårderud

,
Charlotte Førde Skomsøy

 Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten. 

– Nav setter meg i en situasjon hvor jeg må velge mellom inntekt eller å ta vare på dattera mi, sier Linn-Therese Edvardsen.

Hun er en av flere foreldre med barn med pleiebehov som har mistet Nav-støtte over natta. Årsaken er Navs nye tolkning av reglene for pleiepenger.

I to år har Edvardsen hatt permisjon fra jobben som hjelpepleier for å ta vare på tenåringsdattera. Ikke fordi hun ønsker det, men fordi hun er nødt. Dattera har store utfordringer med å fungere i hverdagen grunnet blant annet nedsatte kognitive evner, Tourettes syndrom, tvangslidelser og alvorlig ADHD.

Edvardsen har jevnlig sendt inn og fått godkjent søknad om pleiepenger fra Nav, men i januar var det plutselig stopp. Nå har hun vært uten inntekt siden 10. desember.

Avslaget kom som et sjokk. Det er ingenting i datteras helsesituasjon som har endret seg. Lege og behandlingsapparat er enige om at behovet for oppfølging er uendret. I tillegg har hun legeerklæring på pleiebehov fra spesialisthelsetjenesten.

Når det likevel ble nei, skyldes det en justering av hvordan pleiepengesøknader tolkes hos Nav, er beskjeden hun har fått fra saksbehandler. To rettssaker i trygderetten slo i fjor fast at Nav har rett til å avvise pleiepenger hvis barnet ikke er under oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Dattera til Edvardsen har nylig blitt skrevet ut fra oppfølging hos spesialisthelsetjenesten. Ikke fordi hun er frisk, men fordi utfordringene hennes ikke lar seg kurere. Det er standard prosedyre at spesialisthelsetjenesten henviser videre i slike tilfeller. Dattera får nå oppfølging i kommunen.

Tilbake sitter Edvardsen – med et like pleietrengende barn, men uten inntekt.

Det er de som har mest behov for det, som skal få pleie­penger.

Nav kutter støtte for syke barn

Ole Magnus Rapp

Den iskalde regionen lengst nord på kloden er blitt en het potet i verdenspolitikken. Norske myndigheter melder seg på, og allerede til høsten kan byggingen av nytt dieselkraftverk på Svalbard være i gang.

Planene for et nytt kraftverk basert på diesel er klare, og staten har etablert kontakt med aktuelle utbyggere. Planen er å bruke 1,2 milliarder kroner på den nye kraftforsyningen.

Det var statssekretær Kristine Kallset (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet som under Svalbarddagen i Oslo denne måneden satte strek for mange års usikkerhet.

– Staten skal ta regningen. I tida som kommer, skal vi bruke mange titalls milliarder på Svalbard og Longyearby-samfunnet, sa hun.

Lokalstyret på Svalbard har i lang tid signalisert at sentrale myndigheter må ta et tydeligere ansvar for kritisk infrastruktur, som elektrisitet, drikkevann, samferdsel og bygging av nye boliger.

Når staten nå lover å investere tungt i svalbardsamfunnet, skjer det etter en periode der Arktis har rykket flere hakk oppover på den storpolitiske agendaen. I januar gjentok USAs president Donald Trump sitt gamle krav om å få overta Grønland.

Det merkes også blant de knapt 2600 innbyggerne på Svalbard, som opplever at tilstrømningen av offisielle delegasjoner fra både Norge og utlandet øker betydelig.

Sysselmester Lars Fause, som er den norske stats øverste representant på øygruppa, er opptatt av at det er store investeringsbehov.

Investerer milliarder i Svalbard

Pål Hellesnes

For en måned siden rykket forbundssekretær Joachim Espe ut sammen med arbeidsgiverne i NHO Byggenæringen og krevde krisetiltak fra regjeringen for å hjelpe byggebransjen. I går overleverte han et velfylt kravark til NHO, da de startet årets lønnsforhandlinger.

– For oss, som for andre grupper, er målet å få økt kjøpekraft. Medlemmene har merket prisvekst og høy rente og trenger et lønnsløft for å sikre kjøpekrafta, sier han.

Forbundet stiller fire hovedkrav i årets oppgjør:

Lønnstillegg som sikrer økt kjøpekraft.

Forskuttering av syke- og pleiepenger, på samme måte som industrien har krevd.

Bedre arbeid med kompetanseheving i bransjen.

Strengere regler for omgang med helseskadelige materialer, som kvartsstøv.

I NHO-bedriftenes jevnlige konjunkturbarometer skiller byggebransjen seg ut som den klart mest pessimistiske bransjen. 47 prosent av byggebedriftene oppfatter markedssituasjonen som dårlig, og bare 12 prosent ser den som bra.

Frontfaget ­gjelder i gode og onde dager.

Forhandler i motbakke

Jan-Erik Frisli vet hva tilrettelagt opplæring kan bety for en med alvorlig dysleksi. Da sønnen hans gikk i 6. klasse og fortsatt ikke kunne lese, tok faren saken i egne hender. Etter å ha tatt et kurs i den såkalte lydfargemetoden, der hver lyd får en farge, lærte han sønnen å lese gjennom halvtimesøkter hjemme hver eneste dag, i ukedager, helger og ferier.

I likhet med mange andre foreldre med barn som trenger ekstra hjelp og oppfølging, opplevde Frisli at tilbudet sønnen fikk i skolen, var mangelfullt.

Uten undervisningen han selv sto for hjemme, tviler han på at sønnen hadde greid å ta fagbrevet i dataelektronikk, som han nå nettopp har tatt.

På tiende trinn har én av ti elever vedtak om individuell tilrettelagt opplæring for å få et tilfredsstillende utbytte av undervisningen, det som tidligere ble kalt spesialundervisning. 7,5 prosent av elevene har vedtak om forsterket norskopplæring.

Men elevene får ikke alltid de vedtakstimene de har krav på, viser en fersk kartlegging fra Utdanningsforbundet Trøndelag. Tillitsvalgte ved 93 grunnskoler i fylket har registrert hvor mange vedtakstimer som ikke ble gjennomført i løpet av en periode på fire uker i januar og februar i år.

5855 timer ble ikke gjennomført, viser undersøkelsen. Det utgjør én av seks vedtakstimer, eller 17 prosent, dersom timene fordeles likt på årets skoleuker. Da er ikke timer som forsvant på grunn av uteskole, svømmeopplæring og liknende regnet med.

Det er store variasjoner mellom skolene. På elleve av skolene i undersøkelsen ble over halvparten av timene ikke gjennomført.

Som forelder har man liten mulighet til å ­kontrollere hva som egentlig blir gitt.

Elever mistet 5855 timer med spesialundervisning

Frida Holsten Gullestad

Frøydis betaler 70.000 for full tank

Hunden Sjans bykser i store ringer rundt traktoren på gården Forbord nedre i Malvik. Matmor Frøydis Melvold skuer betenkt utover jordene sine idet Sjans sniker seg til en dotur på naboens tomt.

De to skal tilbringe mye tid i førerhuset på traktoren i ukene som kommer. Våronna står for tur, og sammen skal de gjøre som i fjor og året før: pløye, harve, så, tromle og plukke stein. På kryss og tvers, igjen og igjen, skal traktoren forsere de 300 målene.

I år blir arbeidet ekstra tøft, sier Melvold. USA og Israels krig i Midtøsten kaster nemlig lange skygger innover kornåkrene i Trøndelag.

Tidligere har Melvold betalt rundt 40.000 kroner for de 3000 literne hun trenger for å fylle gårdstanken som er nedgravd nedenfor stabburet. Etter at krigen brøt ut for tre uker siden, må hun nå ut med 70.000 kroner for 3000 liter.

– Jeg angrer bittert på at jeg ikke har fylt før, sier Melvold.

Da hun overtok gården fra foreldrene i 2018, gikk hun med overskudd på drifta. Så kom økte renter, og nå økte priser for diesel og gjødsel.

– Jeg har spurt meg selv hvorfor jeg gjør dette. Jeg vet ikke om jeg sitter igjen med noe særlig overskudd. Diesel er en av de store utgiftspostene en gård har, sier Melvold.

Landet over opplever bønder det samme prissjokket.

Jeg må jo ­kjøpe nå, jeg har ikke noe valg. Alt vi gjør, er avhengig av diesel.

Frøydis må betale 70.000 kroner for å fylle tanken

Natos krigsstøtte er oppsiktsvekkende, sier Robert Mood

I et intervju på Fox News søndag kalte Natos generalsekretær Mark Rutte USAs angrep på Iran nødvendig og avgjørende. Han fortalte også om den felles innsatsen lagt ned av 22 land, de fleste av dem Nato-land, for å «implementere Trumps visjon om å sørge for at Hormuzstredet er fritt og åpner opp så raskt som mulig».

Tidligere generalløytnant Robert Mood er svært overrasket over utspillet.

– Når Rutte er intervjuet med Nato-flagg som bakgrunn, og tydelig snakker på vegne av Nato, betyr det at Nato gir sin uforbeholdne støtte til krigen som pågår. Det er ganske oppsiktsvekkende, for å si det pent, sier Mood, som selv har vært sjef for den norske militærmisjonen ved Nato i Brussel.

Mood mener det er vanskelig å se for seg at generalsekretæren går ut med en slik støtte uten at det er forankret i Natos råd.

– Når han sier dette på vegne av Nato, må det også leses som Norges posisjon, som medlem av Nato, sier han.

Mood kaller den felles erklæringen som kom fra en rekke land, inkludert Norge, før helga, «ganske elegant». Her fordømmer Nato blant annet Irans angrep på kommersielle skip i Persiabukta og skriver at de er klare til å bidra for å sørge for trygg passasje gjennom Hormuzstredet, uten å være konkret på når eller hvordan dette skal skje.

– Her fordømmer de Iran i strengest mulig termer ut fra internasjonalt lovverk, mens de samtidig fordømmer eskaleringen av konflikten, uten å nevne Iran. Jeg tolker det som at de prøver å få det til å se ut som at de tilfredsstiller Trump for å unngå hans vrede og kritikk, mens de i realiteten ikke gjør det. Det er derfor det er så oppsiktsvekkende at Rutte så tydelig sier han støtter krigen, sier Mood.

Rutte reverserer alt som er blitt gjort tidligere.

Kritisk til Natos støtte til krigen

Forsker vil ha eget varsel for utrygt romvær 

Med stor kraft slenger sola med ujevne mellomrom ut elektrisk ladede partikler. Disse trekkes mot jordas magnetfelt i nord og sør og blir til fargerikt nord- og sørlys når de treffer atmosfæren.

Lysfenomenet, kjent som romvær, har også en ulempe. De ladede partiklene kan slå ut strømnettet, påvirke ­kommunikasjon med satellitter, påvirke GPS-signaler og true avansert elektronikk. Dette kan ramme alt fra Forsvaret til helsevesenet og luftfarten.

– Romværet kan skape situasjoner vi bør bli advart mot. I år er det jo året for totalforsvar, og nå må vi få på plass et romværvarsel, på lik linje med flomvarsel, tsunamivarsel og varsler om pandemier, sier forsker og observatorieleder Magnar Gullikstad Johnsen ved Norges arktiske universitet.

Johnsen leder Tromsø geofysiske observatorium.

Transformatorer i strømnettet er et sårbart punkt. De åtte siste årene har det vært fire hendelser i Norge der transformatorer er koplet ut grunnet romvær. Dermed har store områder vært uten elektrisitet.

– Det kan også oppstå en dominoeffekt, at flere transformatorer slutter å gjøre jobben sin. Med mer oversikt over romværet vet reparatørene hvordan de kan finne feilen raskere, sier Johnsen.

Oljeindustrien er et annet eksempel på hvor romvær kan slå negativt ut. Der er boreriggene avhengig av centimeterpresisjon, som sikres via satellitter og GPS.

Rom­været kan skape situasjoner vi bør bli advart mot.

Forsker ønsker eget varsel for romvær

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Akkurat nå pågår det en dragkamp mellom regjeringen og Stortinget.

Opposisjonspartier har tatt opp kampen om å få utlevert en 

 som ble et stridspunkt i opprydningen etter trygdeskandalen.

Den daværende Solberg-regjeringen nektet Stortinget innsyn, og Støre-regjeringen arvet standpunktet.

I et nylig brev til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, som med SV, Rødt og Frp i spissen har bedt om at regjeringen legge fram rapporten «Eksport av velferdsytelser», avslår arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) å utlevere rapporten.

Statsrådens svar får hard medfart av Christoffer Conrad Eriksen, professor i statsrett ved Universitetet i Oslo.

– Jeg syns det er oppsiktsvekkende at en statsråd, i en sak som dette, som gjelder opprydning etter en av de største rettsskandalene i Norge, gir et fortegnet bilde av både Stortingets og regjeringens praksis, sier Eriksen.

Etter trygdeskandalen kunne ofrene søke erstatning fra Nav, og regjeringen opprettet en uavhengig nemnd for å behandle klager. Nemnda har i tre år 

 i en juridisk rapport fra 2014 om tiltak mot trygdeutbetaling til personer i utlandet, som den mener kan være avgjørende for statens erstatningsansvar. Det er denne rapporten som er stridens kjerne.

Stenseng avviser i brevet å gi ut rapporten etter å ha vurdert den i lys av det hun omtaler som prinsipielle grunner. Overfor Klassekampen understreker statsråden at hun likevel vil etterkomme et krav fra Stortinget i plenum.

Dette er en helt ekstra­ordinær sak, en av de største rettsskandalene i ­moderne tid.

Sier statsråden tar feil

I dag skal leder Christian Justnes i Fellesforbundet ta administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri i hånda når de starter vårens lønnsoppgjør. Det kan bli en hard nøtt. Justnes stiller til forhandlingene med svært tydelige forventninger fra sine egne medlemmer i industrien.

– Vi forventer et skikkelig hopp, så folk får råd til å leve. Vi må få ut realveksten, sier Daniel Schagerberg, nestleder i Fellesforbundet-klubben i Kaefer Energy AS.

Kaefer har mange oppdrag innen oljeservice, og det har gitt seg utslag i gode tall for bedriften de siste årene.

– Det vokser så det knaker, og vi har hatt rekorder hvert år. Om det vises på lønna, er en annen sak, sier Schagerberg.

Det er de såkalte frontfagsforhandlingene som starter i dag. Her forhandles det på vegne av 30.000 ansatte i konkurranseutsatt industri. Lønnsveksten deres blir ramma alle andre lønnsoppgjør forholder seg til når de etter tur forhandler utover våren.

LO mener industrien kan bære betydelig lønnsvekst i år. Industrien vokste med 4,2 prosent i fjor, og mange bedrifter går med store overskudd. Samtidig har andelen av verdiene som går til de ansatte, falt de siste årene, og var på 74,7 prosent i 2025. LO mener den bør ligge på rundt 80 prosent.

– Vi vil ha vår del av kaka. Vi ønsker økt kjøpekraft, sier Kjell Smedsrud, klubbleder ved Nammo Raufoss.

Nammo hadde et resultat før skatt i 2024 på 596 millioner kroner, og alt tyder på at også fjoråret var sterkt. Smedsrud har tillit til at de som skal forhandle på hans og kollegenes vegne, vil levere på kjøpekraft i år.

Vi har hatt ­rekorder hvert år. Om det vises på lønna, er en annen sak

Vil smi mens jernet er varmt

Trondheim gikk 1,2 milliarder kroner i overskudd i 2025. Det bør gjøre byen til et blått utstillingsvindu for hele landet, mener Høyre-nestleder Ola Svenneby.

– Byrådet har snudd underskudd til overskudd, sier Svenneby.

Han går dermed rakt imot Trondheims rødgrønne opposisjonspolitikerne, som mener det borgerlige byrådet har kuttet altfor drastisk i velferden. De peker på at flere skoler i byen bryter lærenormen. På et av byens sykehjem kan det gå fire uker mellom hver gang beboere får dusje på grunn av lav bemanning, 

som Klassekampen har skrevet om tidligere

Svenneby mener opposisjonens kritikk bommer.

– Det blir hult når venstresida motsetter seg reform av det offentlige, og samtidig foreslår økte kostnader, sier han.

Han viser til at både sykehjem, hjemmetjenester og bo- og aktivitetstilbudet nå har penger til gode. Han trekker fram kuttene til regionrådet og kommunens kommunikasjonsavdeling som fornuftige.

Hva tenker du om at kommunen bryter loven ved ikke å oppfylle lærernormen, og at eldre på sykehjem ikke får dusje på fire uker?

– Det er selvfølgelig noe man bør ordne opp i. Men det at man har kontroll på økonomistyringen, gjør at man kan gjøre investeringer i grunnleggende velferdstilbud som skole og eldreomsorg, sier Svenneby.

Byrådet har fått til en snuoperasjon fra underskudd til overskudd.

Skryter av stram kurs i Trondheim

Charlotte Skomsøy

Nils Vidar Johanssen har jobbet nesten 40 år i industrien. Det har satt sine spor på kroppen. I oktober ble han 100 prosent sykemeldt på grunn av artrose, også kalt slitasjegikt. Mye gåing opp og ned trapper, klatring i stillas og tunge løft har bidratt til å bryte ned brusken i knærne.

– Hvis du griner hver kveld når du skal legge deg, kan du selvsagt fortsette å jobbe, men du skal jo ha et verdig liv også etter at du er ferdig i arbeidslivet, sier Johanssen, som er klubbleder for Fellesforbundet i delen av selskapet Vinje Industri som driver med bemanning.

Arbeidsgiver betaler sykepenger de første 16 dagene av en sykemelding. Mens noen arbeidsgivere forskutterer sykepenger for sine ansatte etter at denne perioden er over, må andre vente på at søknaden deres behandles av Nav.

Det var tilfellet for Johanssen. Men saksbehandlingstida hos Nav var lang. Over to måneder seinere kom den første utbetalingen. Da hadde det blitt januar, og alle innkjøp til jul måtte gjøres med oppsparte midler.

Et av Fellesforbundets viktigste krav i årets lønnsoppgjør er at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger. Det betyr at arbeidsgiver betaler ut lønn som vanlig når ansatte er sykemeldt, og får tilbakebetalt sykepengene av Nav.

Johanssen er blant de rundt 25 prosent av sykepengemottakere som ikke har denne ordningen og som selv må søke Nav om sykepenger. Dermed er de prisgitt Navs saksbehandlingstid.

I denne gruppa svarer 20 prosent at de ikke har økonomi til å klare seg mer enn to uker dersom lønnsutbetalingen stopper opp, ifølge en undersøkelse tatt opp av Ipsos for Fellesforbundet. Det er en langt høyere andel enn i befolkningen generelt, der 12 prosent oppgir at de klarer seg maks to uker uten lønn.

Det er feil at bedriftene skal være en bank for Nav.

NHO-topp vil la Nils Vidar vente på sykepenger

Aktuelt

Åse Brandvold

Anniken C. Mohr

– Oslos 15 bydeler skal bli til 8. Og ingen av de nye bydelene får lavere innbyggertall enn Kristiansand. Hvorfor er det nødvendig?

– Selv om Oslo er én kommune, gis det ikke likeverdige tjenester innad i Oslo. Det gjør vi noe med nå.

– Hvordan skal sammenslåing løse problemet?

– Vi har organisert oss på en veldig uhensiktsmessig måte i dag. Helsehus, kommunale akuttdøgn-enheter og en rekke viktige tiltak for innbyggerne er organisert i etater, mens bydelene har blant annet hjemmetjenester og seniorsenter. Bydelene kjøper tjenester gjennom ulike modeller, som fører til at pasientenes beste ikke alltid er i fokus. Ved å samle alt i hver bydel, vil for eksempel eldre kunne bo trygt hjemme lenger.

– Bydelene får flere oppgaver og mer ansvar, men de får ikke myndighet til å hente inn penger. Kan vi da snakke om at bydelsutvalgene har et reelt demokrati?

– Én av oppgavene vi vil flytte til bydelene, er fastsettelse av takster på beboerparkering. Det blir en mulighet for bydelsutvalgene å hente inn mer penger. Så vil alle oppgaver som flyttes fra etater til bydelene, bli fulgt av folk og penger. Bydelene ønsker flere oppgaver. Vi foreslår å flytte nesten alle idrettsanlegg fra kommunen og ut i bydelene, det samme med kulturskolen og uteseksjonen.

– Du argumenterer med å sikre solide fagmiljøer i bydelene, et argument vi ofte hører i forbindelse med kommunesammenslåing. Det gir mening i Utkant-Norge, der det mangler folk og kompetanse. Men det problemet har vel ikke Oslo?

– Hovedutfordringen i Oslo er ikke antall innbyggere per bydel. Den er at vi har 15 bydeler og mer enn 30 sentrale etater og foretak oppå der. Utredninger viser at det er uklare ansvarsforhold, dobbeltarbeid og stor risiko for at folk blir kasteballer i et svarteperspill mellom etater og bydeler. Alle partier bortsett fra Rødt har stemt for å utrede en ny organisering rundt tre mål: Helhetlige og likeverdige tjenester, gode og effektive tjenester og styrket lokaldemokrati. Bydelene må ha en viss størrelse for å kunne oppnå de målene.

– Kommentator Erik Mosveen i Avisa Oslo kaller bydelsreformen for «et politisk produkt uten prislapp» i en tid der dere sparer og kutter. Hvordan kan dere sjøsette en reform dere ikke vet hva koster?

Handler lokalt, tenker nasjonalt

Lara Rashid

Christopher Olssøn

Vi må forstå evangelikale fundamentalister i USA for å forstå motivasjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

– Du har laget filmen «Praying for Armageddon» om amerikanske kristne som gleder seg til dommens dag. Kan vi forstå Iran-krigen som del av slaget om armageddon?

– Absolutt. Jeg mener det er viktig at vi gjør det. De som har startet krigen i Iran, anser den som en hellig krig. Det er viktig at vi forstår hvem vi står overfor. Jeg er oppgitt over hvordan vi bruker enormt med tid i massemediene på å normalisere det som skjer i stedet for å se på årsakene. Det er også viktig å være klar over den lange historien ­evangelikale fundamentalister har når det gjelder å påvirke politikken, og de har nå ­posisjonert seg i kjernen av Trump-­administrasjonen.

– Da vi begynte å lage «Praying for Armageddon» i 2015, før Trump og Pence ble valgt, så vi hvordan evangelikale fundamentalister posisjonerte seg, hvilke strategier de implementerte og hvordan de klarte å komme i posisjoner i denne administrasjonen i tiåret som fulgte, særlig med Pete Hegseth, Mike Johnson og Steven Miller. De er en del av en hel arkitektur som er bygget opp over tid.

– Hva handler slaget om armageddon om for ekstreme kristenevangelikere?

– Det store slaget om armageddon er starten på verdens undergang. Da kommer Jesus tilbake ridende på en hest fra himmelen og tar med seg de troende inn i tusenårsriket. De som ikke tror på Jesus, skal tilintetgjøres i slaget, inkludert jødene. Støtta til jødene blant denne gruppa er derfor veldig apokalyptisk. De fleste jøder er klar over dette, men Israel, og særlig Netanyahu, vet hvor viktig støtta fra fundamentalistene i USA er. Derfor har han de siste 15 årene snakket direkte til dem.

– Benjamin Netanyahu kaller krigen «The Roaring Lion», som går rett inn i en bibelsk profeti. Den beskriver den onde krafta rett før dommedag skjer og Jesus kommer tilbake. Netanyahu har også sagt at krigen vil «reach the kingdom», og AI-systemet Israel bruker i krigføringen på Gaza, heter «The Gospel». Det er tydelig i mye av språkbruken fra Israels side at de spiller på denne fundamentalistiske kristne ideologien.

– Trump er ingen typisk kristen. Hvorfor har han blitt utvalgt?

Mange i denne bevegelsen har ventet på en leder som har makt til å oppfylle de bibelske profetiene.

Drømmer om dommedag

Aleksander Åsnes

Charlotte Førde Skomsøy

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

– Du har jobba tett på dei diplomatiske prosessane rundt Iran dei siste åra. Kor svekkja er Iran no?

– Regimet er såra, og dei er skadde. Likevel klarer dei førebels å halde oppe mykje trykk, og jamvel å eskalere med meir avanserte missil mot Israel. Og regimet har klart å regenerere seg sjølve. Den islamske republikken er på mange måtar over. No er det revolusjonsgarden og truleg Ali Larijani som sit og styrer. Reolusjonsgarden er ikkje djupt ideologiske, men ein kryssing av ein tryggingspolitisk og økonomisk entreprise.

– Er det ein fordel for Iran at dette har skjedd?

– Til no har regimet greidd å konsolidere seg og absorbere angrep, i mykje større grad enn det eg trur USA hadde venta. Erfaringar frå Libya‑krigen syner at dette er vanskeleg å endre, og ein endar fort i ein ­utmattande og stivna krigstilstand, der øydeleggingane i Iran vert enorme.

– Kva trur du har vore motivasjonen til amerikanarane med dette angrepet?

– Eit stort israelsk og amerikansk angrep har vore eit mål for Netanyahu lenge. Trump trudde nok at han kunne oppnå ein Venezuela-modell, der ein moderat leiar strekte opp handa og var klar til å forhandle. Forhåpninga har også vore å slå ut Irans evne til å svare raskt. No er me på den sjuande dagen av krigen, og det iranske regimet klarer framleis å svare på angrepa. Og dei eskalerer angrepa teknologisk. Det er i strid med forteljinga som amerikanarane har trudd på.

– Du jobba i kulissane som diplomat for å forsøkje å hindre bombinga av Libya. Ser du likskapar mellom Libya i 2011 og Iran i 2026?

– Likskapen ligg i naiviteten i å tru at ein kan fjerne eit regime frå lufta. Begge stader er me i ein situasjon der du utfører massiv bombing, men så er regimet der framleis. Kva gjer du då? Tripoli vart bomba massivt, men så lenge folk ikkje reiste seg i gatene i Tripoli, så vart det stillstand mellom Libya og Nato. Om krigen held fram, kan situasjonen i Iran byrje å likne. No eskalerer amerikanarane. Dei bombar med B-52 bombefly. Det er den same historia: Du må skru det militæret opp fleire hakk og justere måla, fordi det innleiande angrepet ikkje oppnådde målet.

– Angrepet frå USA og Israel har også vore effektivt. Dei tok livet av den øvste leiaren og fleire titals iranske toppleiarar den fyrste dagen.

Dette kan opne døra for folk som Tucker Carlson.

Innenriks

Aktuelt

Sju av ti timer med tilrettelagt opplæring ble ikke gjennomført ved tre skoler i Melhus kommune. Oppvekstsjefen skylder på lite penger.

Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten.

Mens stormaktene retter glupske øyne mot Arktis, skal den norske staten putte flere titalls milliarder i Longyearbyen. Første skritt er 1,2 milliarder kroner til ny kraftforsyning.

Forhandler i motbakke

Elevene mistet hver sjette time med tilrettelagt opplæring, viser en kartlegging fra Trøndelag. Det kan bli dyrt i lengden, tror Jan-Erik Frisli, som har en sønn med dysleksi.

Frøydis betaler 70.000 for full tank

Natos krigsstøtte er oppsiktsvekkende, sier Robert Mood

Forsker ønsker eget varsel for romvær

Professor anklager arbeidsminister Kjersti Stenseng for å omskrive historien når hun nekter Stortinget innsyn i trygdeskandale-rapport.

I dag starter lønnsoppgjøret. Grunnplanet i industrien har en klar forventning: bedre kjøpekraft.

Høyre-styrte Trondheim kutter i budsjettet på tross av overskudd. Partiets nestleder Ola Svenneby skryter av byen.

NHO-topp vil la Nils Vidar vente på sykepenger

Mot veggen

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Vi må forstå evangelikale fundamentalister i USA for å forstå motivasjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

Sju av ti timer med til­rette­lagt opplæring ble ikke gjen­nom­ført ved tre skoler i Melhus kommune. Oppvekst­sjefen skylder på lite penger.

Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten.

Mens stormak­tene retter glupske øyne mot Arktis, skal den norske staten putte flere titalls milliarder i Long­year­byen. Første skritt er 1,2 milliarder kroner til ny kraft­for­sy­ning.

Forhandler i motbakke

Elevene mistet hver sjette time med til­rette­lagt opplæring, viser en kart­leg­ging fra Trøndelag. Det kan bli dyrt i lengden, tror Jan-Erik Frisli, som har en sønn med dysleksi.

Frøydis betaler 70.000 for full tank

Natos krigs­støt­te er oppsikts­vek­kende, sier Robert Mood

Forsker ønsker eget varsel for romvær

Professor anklager arbeids­mi­nister Kjersti Stenseng for å omskrive historien når hun nekter Stortinget innsyn i trygde­skan­da­le-rapport.

I dag starter lønns­opp­gjøret. Grunn­pla­net i in­du­strien har en klar for­vent­ning: bedre kjøpekraft.

Høyre-styrte Trondheim kutter i budsjettet på tross av overskudd. Partiets nestleder Ola Svenneby skryter av byen.

NHO-topp vil la Nils Vidar vente på sykepenger

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Vi må forstå evange­li­kale funda­men­ta­lister i USA for å forstå moti­va­sjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhand­lin­gane med Iran.

Sju av ti timer med tilrettelagt opplæring ble ikke gjennomført ved tre skoler i Melhus kommune. Oppvekstsjefen skylder på lite penger.

Mens stormaktene retter glupske øyne mot Arktis, skal den norske staten putte flere titalls milliarder i Longyearbyen. Første skritt er 1,2 milliarder kroner til ny kraftforsyning.

Elevene mistet hver sjette time med tilrettelagt opplæring, viser en kartlegging fra Trøndelag. Det kan bli dyrt i lengden, tror Jan-Erik Frisli, som har en sønn med dysleksi.

Natos krigsstøtte er oppsiktsvekkende, sier Robert Mood

Professor anklager arbeidsminister Kjersti Stenseng for å omskrive historien når hun nekter Stortinget innsyn i trygdeskandale-rapport.

I dag starter lønnsoppgjøret. Grunnplanet i industrien har en klar forventning: bedre kjøpekraft.

Vi må forstå evangelikale fundamentalister i USA for å forstå motivasjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.