Bjørn S. Kristiansen

#fff

#000

Det er seks år siden SV fremmet et forslag i Stortinget om å skjerpe politiattestene ansatte i barnevernet viser for å kunne få jobbe der, kalt barneomsorgsattest. Det er fem og et halvt år siden 

et stortingsflertall ga regjeringen marsjordre

Ennå har det ikke kommet noe fra regjeringen.

Justisdepartementet har avvist at statsråd Astri Aas-Hansen (Ap) kan stille til intervju, og bedt om å få svare skriftlig.

Et spørsmål om når Stortinget kan vente noe fra regjeringen, besvares slik i en usignert e-post fra departementet:

«Justis- og beredskapsdepartementet er kommet langt i arbeidet med et forslag om å inkludere flere typer lovbrudd i barneomsorgsattesten, og tar sikte på å sende forslaget til utvidelse av politiregisterloven § 39 på høring i løpet av året. Det er per nå for tidlig å si når et lovendringsforslag kan fremmes for Stortinget.»

Tre av fire spørsmål Klassekampen har stilt, besvares ikke direkte.

I kjølvannet av avsløringen om at 16 private barnevernsselskap på Østlandet 

, sa Guro Siljan i Sør-Øst politidistrikt at barneomsorgsattesten dekker et for snevert område av lovbrudd.

En barneomsorgsattest er en spesiell politiattest som gjelder for personer som gjennom jobb skal ha omsorg for, eller arbeidsoppgaver knyttet til, barn og unge under 18 år – eksempelvis i barnevernet. Den dekker en del lovbrudd, men ikke alle.

Det er per nå for tidlig å si når et lovendringsforslag kan fremmes for Stortinget.

Svarer ikke på tidsbruken

Ole Magnus Rapp

Det skapte sterke reaksjoner da Samferdselsdepartementet sendte en sak på høring om det framtidige flyrutetilbudet i Nord-Norge tidligere i september.

Tilbudet gjelder de såkalte Fot-rutene, som er flyruter staten kjøper for å sikre tilbudet i områder som ikke ville vært lønnsomme bare med kommersiell drift.

– Dette ble en dårlig start for statsråd Kamzy Gunaratnam (Ap). sier Wenche Pedersen (Ap) ordfører i Vadsø og leder av Øst-Finnmarkrådet om den nye samferdselsministeren.

– Jeg vet at det ikke var hun som satte i gang de mulige innsparingene, derfor krever vi et tydelig svar snarest om at det ikke blir noen kutt.

I Vardø står de i fare for at flyplassen må legges ned, og at passasjerene må kjøre sju mil til Vadsø. På Røst vil de legge ned flyruta og heller tilby helikoptertransport.

Saken som er sendt på høring, er en utredning fra det private selskapet Oslo Economics.

I rapporten foreslås det to alternativer. Mens det ene stort sett er en videreføring av dagens tilbud, innebærer det andre alternativet større endringer. Det vil bli annet bety at rutene fra Vardø, Stokmarknes, Mosjøen og Namsos tas ut av ordningen.

Lytt heller til de mange politiske innspillene i stedet for en økonomirapport der kalkulatoren får bestemme.

Refser nytt forslag om flykutt

Hotelleier Logen Karthigesan savner tida da bygdefolket var ute og danset. Da kjøpte de øl, brus, drinker og mat. Optimismen og stemningen var på topp.

Nå er dansegulvet tomt, og Havøysund hotell i Måsøy kan bli historie innen kort tid. At fiskeindustrien sliter, merkes i hotellets regnskap. Fisketurister gir lite aktivitet. De er mest opptatt av å fiske, og bor hos arrangøren, ikke på hotellet.

Karthigesan har røtter fra Sri Lanka, men flyktet fra krig, uro og trusler. Han havnet på folkehøyskole i Alta, deretter kokkeskole i Hammerfest. I mai 1988 kom han til Havøysund som kokkelærling på hotellet. Der ble han tatt godt imot, og han er nå like mye finnmarking som en innfødt. I 1995 overtok han hotelldrifta.

– Da jeg kom, bodde det nesten 1900 i Måsøy. Nå er det drøyt tusen, forteller han.

De siste årene har Karthigesan engasjert seg politisk. Nå sitter han i kommunestyret og formannskapet for Bygdelista i Måsøy.

Nå lanserer han et spenstig skattegrep for å lokke flere folk til Måsøy og andre kommuner i Finnmark.

– Rent konkret må staten la Finnmark få et pusterom og mye oppmerksomhet. Vi trenger ikke svalbardskatt, men må få innført null skatt. Det vil gi et løft og bør prøves over fem år, sier han og fortsetter:

. Vi trenger noe som skaper internasjonal oppmerksomhet, økt optimisme, kreativitet og tilflytting.

Han vil gi Finnmark tidenes skattekutt

Pål Hellesnes

To av de største byggeplassene i Norge for tida er sykehusprosjektene Nye Aker og Rikshospitalet, som reises i Oslo-området. Tidligere har Klassekampen skrevet om anbudsprosessene for de store byggekontraktene, der tillitsvalgte bekymret seg over at store, tariffbundne bedrifter tapte i kampen om flere store prosjekter.

Nå har Klassekampen fått innsikt i anonymiserte mannskapslister for august måned på prosjektene. Listene omfatter totalt 1243 arbeidere, som har vært aktive på byggeplassene den måneden, og de er ikke oppløftende for fagbevegelsens del:

2 av 3, eller 66,9 prosent, jobber i bedrifter uten tariffavtale. Fellesforbundet, som er LOs hovedforbund for byggebransjen, organiserer bare 18,3 prosent.

Bare 26,1 prosent har fagbrev, og det er 4,6 prosent lærlinger.

– Dette er alarmerende lave tall. Det er ekstra bekymringsverdig at dette er store offentlige byggeplasser. De har et seriøsitetsregelverk, men man når ikke målsettingene, sier forbundssekretær Joachim Espe i Fellesforbundet.

Mannskapslistene rommer arbeidere i opp mot 200 ulike selskaper, innenfor svært mange ulike fagfelt. Det er både klassiske byggfag som betongarbeidere, tømrere, elektrikere eller rørleggere, i tillegg til transportarbeidere, vektere, reinholdere og flere andre fagfelt.

Det er svært mange nasjonaliteter representert. Den største gruppa er norske arbeidere, men de med norsk statsborgerskap utgjør bare 35,7 prosent. Deretter følger arbeidere fra Polen med 20,1 prosent og Portugal med 19,5.

Noen av de utenlandske arbeiderne bor fast i Norge, men det er også stort innslag av pendlere, som jobber i perioder i Norge og reiser tilbake til hjemlandet.

Om du ­kommer fra Romania, Afghanistan, Polen eller Portugal – flytt til ­Norge. Da blir man mer motivert for å ­organisere seg.

LO taper terreng i bygg

Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlie

RU og FOR deltek i støttedemo for Palestina 7. oktober

Tre år etter terrorangrepet i Israel 7. oktober 2023 skal ei rekkje organisasjonar markere støtta si til den palestinske motstandskampen.

I 2023 tok væpna grupper leidde av Hamas seg over grensa frå Gazastripa til Sør-Israel, samstundes som dei sende ei rekkje rakettar mot Israel. Om lag 1200 menneske, dei fleste sivile, vart drepne i angrepet, og 251 vart tekne som gissel og førte til Gaza, ifølgje israelske tal.

Leiar i Raud Ungdom Alexandra Fredwall fortel at lokallaget Oslo Raud Ungdom skal vere med på ei markering for å syne støtte til dei som yter motstand i Palestina.

– Lokallaget i Oslo er tilslutta den organisasjonen som støttar palestinarane sin motstandskamp. Vi støttar ikkje drap på sivile. Men det israelske angrepet har eskalert sidan 7. oktober, og difor er det rett å demonstrere den dagen, seier ho.

Israel svarte på angrepet 7. oktober med omfattande bombing av Gazastripa, ein total blokade og seinare ein bakkeinvasjon, med mål om å knuse Hamas og frigje gislane. Demonstrasjonen finn stad ved Jernbanetorget i Oslo, og det er ei gruppering som heiter Solidaritetsnettverket som har teke initiativ til han.

I tillegg til Raud Ungdom i Oslo er også FOR, Ungkommunistene, Motmakt, Revolusjonært kommunistisk forbund og Kampkomiteen med på demonstrasjonen.

– Var det rett av Hamas å angripe israelske sivile 7. oktober?

Fokuset bør liggje på at det er Israel som står bak folkemordet.

Demonstrerer for Palestina 7. oktober

Frida Holsten Gullestad

– OECD gjør det testbare viktigst, med mindre lek, mer læringstrykk, mer byråkrati og flere tidstyver. Dette gir en smal og forenklet forståelse av hva skolen er, sier Simon Malkenes.

Malkenes er skoleforsker og lærer med doktorgrad om OECDs påvirkning på norsk skole. Neste uke kommer han med boka «Humankapitalen» om temaet.

Han er kritisk til å styre skolen etter resultatene fra Pisa-testen. Prestasjonene i testene har fått Skole-Norge til å koke. En tredel av elevene leser for dårlig til å klare seg i videre skolegang og arbeid.

I går varslet regjeringen til VG at den vil løse lesekrisa ved å bruke en halv milliard kroner på undervisning i grupper på småtrinnet.

Malkenes mener vi i 25 år har hørt på feil doktor og fått feil medisin:

– Sammen med slike undersøkelser må man også ha problembeskrivelser fra lærere som står i klasserommet, fra rektorer og skoleledere. De vil gi helt andre beskrivelser. Når det forsvinner, kan du forsterke problemene eller ende med å løse problemer som ikke fins, sier Malkenes.

Han hevder at dette har skjedd siden det første Pisa-­sjokket slo inn i norsk skole-­offentlighet i 2001. Siden den gang har resultatene fra OECD og Pisa fått dominere debatten:

– Den skolen vi laget etter det første Pisa-sjokket, var bygget opp etter OECDs oppskrift. Medisinen vi foreskriver, kommer også fra OECD. Samtidig blir lærere og rektorer sine problembeskrivelser i mindre grad tatt hensyn til, sier Malkenes.

Vi har en unik felles­skole vi trenger å bevare.

Skoleforsker vil ha Norge ut av Pisa-testene

Anne Kari Hinna

«I diskusjonen om arbeidslivskriminalitet og kriminelle nettverk som kan infiltrere seg i velferden, er det en forenkling å redusere det til en diskusjon om kommersielle», sa barneminister Lene Vågslid (Ap) til Klassekampen før helga.

. I samarbeidspartia til regjeringa skapte intervjuet reaksjonar.

– Eg er veldig skuffa over Vågslid og Arbeidarpartiet som går vekk frå det riktige og viktige standpunkt om å fasa ut kommersielle frå barnevernet, seier Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen.

Ho viser til at Arbeidarpartiet i 2018 sjølv fremja eit forslag i Stortinget om å fasa ut kommersielle aktørar frå barnevernet.

I Hurdalsplattforma var det også eit løfte om å «gradvis fasa ut store kommersielle aktørar innanfor barnevernet. Avslutte bruken av konkurranseutsetjing og anbod i barnevernssektoren og sikra ideelle verksemder langsiktige avtalar med det offentlege».

Både Martinussen og SV-leiar Kirsti Bergstø meiner Arbeidarpartiet i dag i for stor grad lener seg på NHO.

– NHO og dessverre Arbeidarpartiet er einige om å bruka masse pengar på kontroll. Det verker som det viktigaste er at kommersielle skal få tena pengar på barnevernsbarn, seier Martinussen.

Bergstø meiner Vågslid har kjøpt forteljinga NHO i lang tid har forsøkt å bygga opp om at «alle gode krefter må bidra».

Barnevernet er ekstra spesielt, og det er ekstra vanskeleg å styra.

– Som å høyra eit ekko av NHO

Det varierer hvor mye folk flest merker en streik. Men når de som kjører togene, streiker, merkes det raskt.

Så langt er bare 46 lokførere ute i streik. Like fullt ble 124 togavganger på Øst- og Vestlandet kansellert mandag. I dag dreier det seg om 111 avganger.

Partene står langt fra hverandre. Norsk Lokomotivførerforbund (NLF) har fått støtteerklæringer fra fagbevegelsen, men motparten har omtalt kravene deres som «ubegripelige og uansvarlige».

Forbundsleder i NLF Rolf Ringdal synes ikke de har vært urimelige.

– Jeg mener det ikke er grådighet å kreve lik lønn for likt arbeid, sier han.

Partene har svært ulik framstilling av konflikten, men de er enige om at de er uenige om hvordan tariffavtalens regulering av turnusene til lokførerne skal være.

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, der Vy er medlem, framstiller det slik:

«Lokomotivførerforbundet krever å få vite nøyaktig på minuttet også hva som skal være innholdet i hver eneste arbeidsdag mange måneder i forkant, som hvilket togsett og strekning de skal kjøre. De har fått tilbud om å få vite dette 17 dager før, de får mulighet til å ønske seg strekning i forkant, og dette drøftes med tillitsvalgte. Det er ikke mange andre arbeidstakere i Norge som har samme forutsigbarhet på akkurat hvordan arbeidsdagen deres skal se ut på et så detaljert nivå over to uker før den starter.»

Dette er streikens kjerne

Åse Brandvold

Det var rett å stanse tre adopsjoner fra Colombia. Det slo Oslo tingrett fast i en dom forrige uke. Avisa Utrop omtalte den i helga.

Bufdir stanset de tre adopsjonene i 2025 fordi de mente at biologiske foreldre ikke var personlig varslet om at adopsjon skulle finne sted.

Personlig varsling ble også innført som et generelt vilkår for at Adopsjonsforum skulle få fornyet formidlingstillatelse fra 1. januar 2026. Adopsjonsforum var uenig i dette vilkåret. Dommen slår nå fast at vilkåret er gyldig.

Daglig leder Sidsel Elie Aas opplyste til Klassekampen i går at de ikke har tatt endelig stilling til spørsmålet om anke.

Adopsjonsforum er for tida Norges eneste formidler av utenlandsadopsjoner, og Colombia er det eneste landet Norge adopterer ifra.

Sidsel Elie Aas opplyser i en e-post til Klassekampen at det per dags dato ikke er sannsynlig at de må legge ned drifta.

– Vil familier i adopsjonsprosess risikere ytterligere forsinkelser, eller at saker stopper opp?

Ja, det kan være en konsekvens», svarer hun, og understreker at de hele veien har vært åpne med adopsjonssøkere om prosessen.

Trekker tilbake

Jo Røed Skårderud

Pisa-vinner Estland har ett råd til land som vil lære 

Dette er svært alvorlige resultater», annonserte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Vi er blitt vant til å se henne med et strålende smil, men under presentasjonen av Pisa-resultatene 8. september var hun stram i maska.

Ikke rart. Norske 15 åringer gjør det klart dårligere i matte, naturfag og lesing enn for tre år siden. Særlig ille står det til med lesingen, hvor én tredel leser under grunnleggende ferdighetsnivå, og 41 prosent av guttene sliter med å lese bøker som er mer avansert enn Ole Brumm.

«Mer statlig styring av skolene», var responsen fra statsminister Støre til NRK tirsdag. Som svar på Pisa-krisa loves flere ting Utdanningsforbundet og lærere har ønsket seg lenge. Tydeligere kunnskapsmål i alle trinn, fysiske og kvalitetssikra lærebøker til alle og tydeligere avklaring av hvilke oppgaver i skolen lærerne har ansvar for. Andre signaler gir uro i lærer- Norge. Regjeringen varsler nemlig, uten å konkretisere, mer «felles opplegg som gjelder alle skoler» og «mer styring av pedagogikken».

«Skal vi miste metodefriheten og bli styrt av staten i klasserommet?» spør lærer Tore Vaag i Facebook-gruppa «Status lærer», en av flere lærergrupper der regjeringens forslag nå debatteres heftig. «Vi vil advare mot statlig styring som går inn i klasserommene med pålegg om metode», sa Geir Røsvoll, forbundsleder i Utdanningsforbundet til NRK om signalene.

Hva mer statlig styring innebærer i praksis, kan bli viktig. Universelle opplegg for alle skoler, og politisk styrt pedagogikk, er det stikk motsatte av hva Estland har gjort for å komme på toppen av Pisa-undersøkelsen.

«Lærerautonomi er helt grunnleggende for systemet», sa Kristina Kallas, estisk undervisningsminister for sentrumspartiet EE200 da hun tidligere i år ble intervjuet om hvorfor Estlands over tid gjør det så bra på PISA-testene, i OECDs utdanningspodkast «Top class».

Norge er ikke aleine om å gjøre det dårligere i Pisa-undersøkelsen. Alle de europeiske landene gjør det dårligere enn forrige undersøkelse. Den breie trenden gjør at forskerne først og fremst skylder på tunge internasjonale trender, heller enn særnorske forklaringer, når de skal forklare fallet. Blant dem: uvettig digitalisering, ringvirkninger fra pandemi og konsentrasjonsødeleggende sosiale medier.

Dette er felles problemer, men noen holder bedre stand enn andre. Siden de ble med i Pisa-undersøkelsene for første gang i 2006 har Estland vært blant de beste landene i Europa. I år er de best i Europa i matte og naturfag for tredje gang på rad, og nummer to på lesing, kun slått av Irland. Og selv om Estlands resultater også faller, er fallet mindre enn de fleste andre land, og marginalt sammenliknet med Norge.

Når du starter med det, setter du håndjern på lærerne.

Pisa-vinner Estland har ett råd til land som vil lære

– Det er uanstendig at vi i vårt land ikke har bedre omsorg til alvorlig psykisk syke, sier Randi Rosenqvist, en av Norges mest profilerte rettspsykiatere.

Hun er svært kritisk til kuttene norske fengsler står overfor:

Kriminalomsorgsdirektoratets spareplan for fengslene

: 83 millioner kroner skal kuttes i løpet av året. Nyansettelser skal settes på pause, og fengselsbetjenter erstattes med kamera.

Samtidig som fengslene må spare, er det mer alvorlig psykisk sykdom i fengslene, sammenliknet med få år tilbake:

– Antall plasser i psykiatrien er omvendt proporsjonal med hvor mange som sitter fengslet, sier Rosenqvist.

Rettspsykiateren peker på flere årsaker:

• Fra 1990 til 2022 er antall psykiatriske sengeplasser redusert kraftig, fra 2,5 til 0,75 plasser per 1000 innbyggere, ifølge Statistisk sentralbyrå. Mange får ikke hjelp i tide, og psykosebehandling tar ikke kortere tid nå enn i 1990.

• Samtidig er fengselsbefolkningen endret. Lettere dommer sones som samfunnsstraff og med fotlenke ute i samfunnet. Dette gjør at det er færre psykisk friske i fengsel i dag.

– Det kan også være at det er blitt flere med psykisk sykdom generelt i samfunnet, sier Rosenqvist, som peker på at antallet som blir dømt til psykisk helsevern, tvungen omsorg og forvaringsdom har gått dramatisk opp siden 2017.

Jeg vil påstå at mange kronisk psykotiske pasienter får ikke-forsvarlig helsehjelp.

Tror kutt i fengslene vil gå ut over psykisk syke

– Me har eit stort ansvar i denne saka for at me ikkje klarte å gi det barnet det han trengde. Han må betala for det med straff, seier Kjersti Toppe, om ungdommen som budde på ein barnevernsinstitusjon då han blei rekruttert av det kriminelle nettverket Foxtrot for å utføra granatangrep i Oslo, som 

Toppe var sjølv barne- og familieminister frå hausten 2021 til februar 2025, og risikoen for at Foxtrot kunne komma til å rekruttera unge frå barnevernsinstitusjonar var kjent. Men den gongen blei ho orientert frå politiet om at det ikkje hadde skjedd. Nyleg kom dommen som slår fast at det har skjedd.

– Dette er eit kjempeproblem og går ut over tilliten til barnevernet, seier ho.

Toppe meiner saka viser at godkjennings- og kontrollmekanismane frå staten si side er for dårlege og meiner det må få konsekvensar. Ho ber Barne- og familiedepartementet om å avvikla eininga som godkjenner barnevernsinstitusjonar. Eininga ligg i dag i Bufetat. Også eit regjeringsoppnemnt ekspertutval som har gått igjennom organiseringa av barnevernet, har føreslått det.

Det var på ein av institusjonane til det private selskapet Næromsorg ungdommen budde då han blei rekruttert av Foxtrot. Næromsorg mista før sommaren godkjenninga si, selskapet er no konkurs. Fredag skreiv Klassekampen om 

 som selskapet hevda var ein av institusjonsleiarane deira, men som aldri har jobba i selskapet. Både Bufetat og Hamre har meld selskapet til politiet.

– Godkjenningseininga har bevist for alle i denne saka at dei har gjort ein slett jobb. Denne godkjenninga har jo ingen vits. Du kan halda på med fiktive tilsette og likevel få godkjenning, seier ho.

– Næromsorg framstår for meg som berre svindel og bedrag, og har likevel fått driva barnevern, seier Toppe.

Klassekampen har ikkje lukkast å få kontakt med Lena Braathen, som var dagleg leiar, styreleiar og eigar av Næromsorg. Verken i går eller før helga.

Her påstår ein at ein har eit kontrollregime og tilsyn, men det har openbert spelt totalt fallitt.

Toppe ber statsråden ta grep

Aktuelt

Anniken C. Mohr

– Filter Nyheter skriver at Document-redaktør Hans Rustad lager podkast hvor han omtaler Jonas Gahr Støre som «quisling», at Ap jobber for å snikinnføre sharia, at VG er spydspiss for dypstaten, og mye mer i samme lei. Nå har du og to andre redaktører i Morgenbladet meldt dere ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad er medlem. Hvorfor?

– Det er en reaksjon på Filters sak og at vi har fulgt utviklingen over tid. Redaktørforeningen kritiserte Rustad og Document allerede i 2021. Siden da har det vært en politisk forverring. I løpet av sommeren har flere i og utenfor Redaktørforeningen bedt om svar rundt hans medlemskap. Det har ikke kommet. Utmeldingene er en måte å få offentlig oppmerksomhet om at foreningen ikke har tatt tak i spørsmål om Rustads praksis.

– Du mener Document har blitt verre over tid?

– Det har blitt forverret og radikalisert, særlig etter Trump 2.0. Rustad spør «hvorfor kan ingen stille dem mot en mur?» om politiske motstandere. Omtalen av Shada-saken, med konspirasjoner om at dypstaten og Ap har koplinger til drap i barnevernet, er omtalt av Bjørn Bore i Redaktørforeningen som noe av det groveste han har sett.

– Så hva håper dere å oppnå med utmeldelsen?

– Vi håper at Redaktørforeningen starter en prosess mot Rustad. Det skal selvfølgelig skje gjennom en rettferdig prosess med rett til imøtegåelse. Spørsmålet er jo hvorfor ikke dette er blitt iverksatt allerede. Så ønsker og håper vi at Redaktørforeningen kan komme mer på banen i samtalen om alternative medier og prinsippene for redaktørstyrte medier. Dette er offentlige anliggender vi kan forvente at Redaktørforeningen deltar i samtale om.

– Har dere vært i kontakt med Redaktørforeningen og bedt dem om å åpne en utkastelsessak før utmeldelsen?

– Jeg har ikke gjort det. Det vi har sett, er at det er flere av medlemmene i Redaktørforeningen og utenfra har kommet med spørsmål om dette.

– Redaktørforeningen har aldri kastet ut et medlem. Er det ikke en fare for at når vi først åpner for å kaste ut redaktør for meninger vi ikke liker, åpner vi innskrenking av ytringsrommet? Hva blir den neste upopulære meningen noen skal kastes ut for?

Document vil være med i Redaktør­foreningen fordi det gir en form for status.

Vil presse ut Document

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

– Da Pisa-resultatene ble offentliggjort, skrev du på Facebook at det er kritisk at et av verdens rikeste land, med verdens rikeste skole, ikke greier å sørge for at befolkningen blir alfabetisert. Det er sterke ord?

– Jeg har i flere egenskaper reist mye i fattige land og blitt vist rundt på skoler hvor jeg har møtt barn som drømmer om å gå på skolen. Det de drømmer om, er å lære bokstaver og tall, det helt grunnleggende. Det var også tanken bak skolen vår, at befolkningen ikke skulle være analfabeter. Men så inkluderer skolen stadig mer, og den bruker stadig mer ressurser, hvilket er naturlig, men vi kan ikke svikte på det mest grunnleggende.

– Ingen kan peke på nøyaktig hva. Trekk ved samfunnsutviklingen slår inn i skolen. De norske Pisa-forskerne og Fellesskoleutvalget peker på faktorer som digitalisering, endrede lesevaner, høyere fravær og pandemien. Men vi må også se på årsaker internt i skolen og i vår egen skolepolitikk.

– Myndighetene må ha styringsinformasjon. Vi må vite hvordan det går for at vi skal kunne sette inn tiltak når det er nødvendig. Formålet med de nasjonale prøvene er å sjekke kvaliteten på opplæringen. Men nå avvikler regjeringen dem nesten uten politisk diskusjon. Myndighetene kan ikke styre i blinde. Da vil vi jo fortsatt få sjokk en gang iblant når Pisa-undersøkelsene kommer.

– Apropos Pisa-sjokk: Du var utdannings- og forskningsminister fra 2001 til 2005, rett etter det første Pisa-sjokket i norsk skole, og hadde ansvaret for reformer den gang. Nå ligger vi under nivået den gang. Tok du skolen i feil retning?

– Nei. Det gikk veldig bra etter at reformen Kunnskapsløftet ble innført. Fram til 2016 gikk det oppover. Ser man på Pirls-undersøkelsen (Progress International Reading Literacy Study, red.anm.) av leseferdighetene på fjerde og femte trinn var det en veldig tydelig framgang.

– På Facebook skriver du at du er skeptisk til deler av Fagfornyelsen fra 2020, fordi den etter din mening utvidet skolens samfunnsoppdrag til å omfatte «alt». Hva bør defineres ut av oppdraget?

Det er et voldsomt press på å utvide samfunnsoppdraget.

Kristin Clemet vil teste barna ut av lesekrisa

– Etter at kong Harald gikk bort, ble Ap og Frp enige om en «borgfred», som stanser politisk debatt fram til kongens begravelse. Det ble de andre partiene med på. Var det en god idé?

– Jeg synes ikke noe særlig om det, det gjør jeg ikke. Akkurat nå har det ikke stor praktisk betydning, men prinsipielt sett synes jeg at det å over en lengre periode ikke skulle diskutere politiske spørsmål, er i strid med det demokratiske systemet vi har. Politikerne er valgt nettopp for å fremme og diskutere politiske saker. Borgfreden har også hatt uheldige sidevirkninger, siden det har lagt lokk på politiske diskusjoner og arrangementer utover i landet, og da blir det mer betenkelig.

– Sp forsøkte å få de andre partiene med på å revurdere borgfreden, men måtte gi seg. Det tyder på at det er brei enighet om dette på Stortinget?

– Det er holdningen og mentaliteten som preger landet nå, så det er ikke så vanskelig å forstå hva det skyldes. Men det er en overdreven reaksjon, og noe nytt. Det er svært betenkelig hvis politikerne skal kunne legge lokk på politiske diskusjoner. De vil sikkert si dette er en spesiell situasjon, men det kan komme andre anledninger, for eksempel situasjoner som 22. juli. At vi da skal få en situasjon hvor man kan skru av og på politisk debatt og folks tilgang til politikernes standpunkt til viktige spørsmål, er prinsipielt veldig uheldig.

– Borgfreden har blitt fulgt opp også i lokalpolitikken, der politikere mange steder har lagt lokk på politisk debatt og trukket seg fra arrangementer. I Oslo har MDG lukket nominasjonsmøtet sitt. Var det slik det var ment, tror du?

– Det har jeg ikke noen mening om. Men det vi ser ved slike hendelser, pandemien er et annet eksempel, er hvordan følelser sprer seg raskt i befolkningen. Tiltak man går inn for, får store ringvirkninger og blir forsterket. Det er dette et eksempel på. Det er en kollektiv emosjonell reaksjon i samfunnet ved dramatiske hendelser. De på Stortinget burde kanskje skjønt at det kunne få slike virkninger, men om de tenkte at det skulle ha det, har jeg ikke en formening om.

– Også arbeidslivets parter har lagt bånd på seg og satt stopper for politiske utspill og debatter. Alt dette skjer jo frivillig, ikke gjennom statlige pålegg. Er det ikke da greit?

– Denne voldsomme kollektive emosjonelle reaksjonen handler om hvordan samfunnet vårt har begynt å fungere. Det har helt klart betenkelige sider. Jeg synes kanskje at i en slik situasjon har vi behov for at våre ledere maner til nøkternhet og forsøker å dempe slike reaksjoner, og ikke spiller opp under dem.

– Forrige gang det var en lignende enighet om å sette debatten på vent, var under koronapandemien. Hva burde vi ha lært av det?

Det er svært betenkelig hvis politikerne skal kunne legge lokk på politiske diskusjoner.

Innenriks

Aktuelt

Hvorfor har regjeringen brukt over fem år på å skjerpe politiattesten for ansatte i barnevernet? Det vil ikke justisministeren svare på.

Leder i Øst-Finnmarkrådet og Vadsø-ordfører Wenche Pedersen (Ap) ber samferdselsministeren droppe flykutt i nord.

Hotelleier og lokalpolitiker for Bygdelista i Måsøy Logen Karthigesan ber om krisegrep for Finnmark: null skatt i fem år.

LO taper terreng i bygg

RU og FOR deltek i støttedemo for Palestina 7. oktober

Vi bør melde oss av Pisa-testene og prøve noe annet, mener skoleforsker og lærer Simon Malkenes.

Regjeringas samarbeidsparti meiner Arbeidarpartiet har kjøpt NHOs forteljing om at alle gode krefter må bidra i barnevernet.

Dette er streikens kjerne

Adopsjonsforum tapte i retten. Nå melder de at adoptivforeldre trekker tilbake sine søknader.

Pisa-vinner Estland har ett råd til land som vil lære

Rettspsykiater Randi Rosenqvist er bekymret for kuttene i norske fengsler, i en tid hvor stadig flere innsatte er psykisk syke.

Toppe ber statsråden ta grep

Mot veggen

Redaktørforeningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgenbladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

Politikernes borgfred får stryk fra jussprofessor Hans Petter Graver.

Hvorfor har regje­ringen brukt over fem år på å skjerpe politi­at­testen for ansatte i barne­ver­net? Det vil ikke justis­mi­nis­teren svare på.

Leder i Øst-Finn­mark­rådet og Vadsø-ordfører Wenche Pedersen (Ap) ber samferd­sels­mi­nis­teren droppe flykutt i nord.

Hotelleier og lokal­po­li­tiker for Bygdelista i Måsøy Logen Kart­hige­san ber om krisegrep for Finnmark: null skatt i fem år.

LO taper terreng i bygg

RU og FOR deltek i støttedemo for Palestina 7. oktober

Vi bør melde oss av Pisa-testene og prøve noe annet, mener skole­fors­ker og lærer Simon Malkenes.

Regje­ringas samar­beids­parti meiner Arbei­dar­par­tiet har kjøpt NHOs forteljing om at alle gode krefter må bidra i barne­ver­net.

Dette er streikens kjerne

Adopsjons­forum tapte i retten. Nå melder de at adoptiv­for­eldre trekker tilbake sine søknader.

Pisa-vinner Estland har ett råd til land som vil lære

Retts­psy­kiater Randi Rosenqvist er bekymret for kuttene i norske fengsler, i en tid hvor stadig flere innsatte er psykisk syke.

Toppe ber statsråden ta grep

Redak­tør­for­eningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgen­bladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av felles­skolen

Poli­ti­kernes borgfred får stryk fra jusspro­fessor Hans Petter Graver.

Hvorfor har regjeringen brukt over fem år på å skjerpe politiattesten for ansatte i barnevernet? Det vil ikke justisministeren svare på.

Leder i Øst-Finnmarkrådet og Vadsø-ordfører Wenche Pedersen (Ap) ber samferdselsministeren droppe flykutt i nord.

Hotelleier og lokalpolitiker for Bygdelista i Måsøy Logen Karthigesan ber om krisegrep for Finnmark: null skatt i fem år.

Vi bør melde oss av Pisa-testene og prøve noe annet, mener skoleforsker og lærer Simon Malkenes.

Regjeringas samarbeidsparti meiner Arbeidarpartiet har kjøpt NHOs forteljing om at alle gode krefter må bidra i barnevernet.

Adopsjonsforum tapte i retten. Nå melder de at adoptivforeldre trekker tilbake sine søknader.

Rettspsykiater Randi Rosenqvist er bekymret for kuttene i norske fengsler, i en tid hvor stadig flere innsatte er psykisk syke.

Redaktørforeningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgenbladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

Politikernes borgfred får stryk fra jussprofessor Hans Petter Graver.