Frida Holsten Gullestad

#fff

Er du avlogga nok til å få julebingo?

– Det er mye snakk om at tekgigantene har hacket hjernen vår, men jeg føler på at jeg har hacket dem tilbake, sier NRK-journalist Sven Bisgaard Sundet.

I dokumentaren «Avlogga» gikk han og forfatter Mike Stilson ett år uten smarttelefon og sosiale medier. Når Sundet stiller til intervju etter prosjektet, er han stadig utstyrt med bok og gammeldags mobiltelefon.

Han har ett råd til voksne som sliter med mobilavhengighet:

For ham startet prosjektet med å logge av nettopp i jula. Han ville gi seg selv en pause fra internett i lomma, og oppdaget at han brått fikk mye mer tid. Tida til å lese bøker kom tilbake og gleden av å være sammen med andre ble større.

– Jeg tror veldig mange føler på det at de ikke kan kvitte seg med teknologien på grunn av jobb. Du må svare på e-post, du har møter og du har kalenderen din. Men feriedagene i jula er en gyllen mulighet. Da skal du ingenting av dette, sier Sundet.

Hans neste råd er å skaffe seg et ekstra SIM-kort og en «dumb phone» som kun kan brukes til å ringe med og sende SMS.

Med SIM-kortet installert i denne enklere telefonen vil begge telefonene gi lyd samtidig når noen ringer. Da er det lettere å ta noen timers pause fra smarttelefonen.

– De billigste koster bare noen hundrelapper. Det er helt komisk billig for et bedre liv. Og den har 18 dagers batteritid, så du kan faktisk reise på en hel juleferie og legge igjen smarttelefonen hjemme, sier Sundet.

Jeg tror jeg har senket stressnivået mitt med tusen prosent.

Jonas Henmo

Rikke Løe Hovdal

#000

Ap-topp Kari Nessa Nordtun varsler ny strømkurs for partiet. 

– Det er helt åpenbart at vi ikke leverer gode nok svar, når vi hører hva folk sier til oss om hvordan de opplever situasjonen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun om energipolitikken til regjeringen hun selv sitter i.

Nordtun sitter i Arbeiderpartiets programkomité, som holder på å snekre nytt stortingsprogram. Hun ledet også partiets energiutvalg, som leverte sine forslag til tiltak i februar 2023.

Det er altså ikke så rart at hun mener noe om energipolitikk selv om hun er kunnskapsminister. Nå tar hun et oppgjør med en strømpolitikk som mange mener er en av hovedårsakene til at Ap faller lengre og lengre nedover på målingene.

– Hva slags grep mener du at dere må ta?

– Det jobber vi med nå i disse dager. Uten å gå inn på de konkrete tiltakene, kan jeg si at det handler om å få mer kontroll på krafta, og mer forutsigbare, lave strømpriser.

De fleste piler peker feil vei for Arbeiderpartiet for tida, men finnes det et unntak: Kari Nessa Nordtun har i løpet av ett år som statsråd blitt en av landets mest populære politikere.

Hun har banket gjennom mobilforbud i skolene, innført en ny fraværsgrense og «gått viralt» med sitt harde oppgjør med teknologigigantene. «Handlekraftig» er ordet som oftest brukes om den tidligere Stavanger-ordføreren.

– Det er viktig å peke ut en retning tidlig i prosessen. Høre på hva folk der ute er opptatt av, si at dette skal vi gjøre noe med, og så blir veien litt til mens man går, sier Nordtun om sin egen metode.

Det er helt åpenbart at vi ikke leverer gode nok svar.

Nordtun varsler ny strømkurs i Ap

Bjørn S. Kristiansen

Arbeidsministeren og LO-lederen skal tale NHO midt i mot. 

Forholdet mellom LO og NHO er dårligere enn på lang tid.

 (se faktaboks) havarerte da arbeidsgiversida ikke lenger gikk med på å frede sykelønna.

I kjølvannet av sammenbruddet, varslet leder Peggy Hessen Følsvik 

 inntil videre. For hennes del innebærer det at 

hun også står over NHOs årskonferanse 8. januar

, inkludert den elitesvulmende NHO-middagen samme kveld.

Hun forventer imidlertid ikke at topprepresentantene fra LOs politiske tvilling, Arbeiderpartiet, gjør det samme. Statsministeren er alltid invitert, og arbeidsminister Tonje Brenna har bekreftet at hun skal delta.

«Vi er trygge på at statsministeren står opp for sykelønnsordningen, både i politikk og retorikk. Han trenger neppe en påminnelse fra oss om akkurat det», skriver LOs informasjonssjef Trond Gram i en tekstmelding til Klassekampen.

har varslet demonstrasjoner for sykelønnsordningen

 utenfor Oslo Spektrum der NHO-konferansen skal foregå. Oslo LO-leder Ingunn Gjerstad vil heller ikke be Aps regjeringsmedlemmer om å hoppe over NHO-konferansen.

Men hun har en oppfordring: De av Aps folk som skal opp på scenen foran NHO og næringslivstoppene, bør bruke en del av taletida til å snakke for sykelønna.

– De som skal snakke der, kan minne om utgangspunktet for den norske modellen, nemlig trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidsgiversida og arbeidstakersida. Det har gitt oss en av de mest konkurransedyktige økonomiene i verden, sier hun til Klassekampen og fortsetter:

Om politikere fra venstresida skal møte opp der, så kan de fint minne om det.

Brenna skal tale NHO midt imot

Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss lover fisk på land i Finnmark.

Onde tunger vil ha det til at Karl Eirik Schjøtt-Pedersen en stund ikke kunne reise hjem til fødebyen Vardø. Så upopulær ble han i Finnmark for jobben han gjorde som fiskeriminister på slutten av 1990-tallet.

Også dagens fiskeriminister er fra en by i Finnmark med stolt fiskerihistorie, og hun må forsvare en fiskeripolitikk som får kritikk 

. Så hvordan er mottakelsen i Hammerfest når Marianne Sivertsen Næss reiser hjem?

– Jeg kan reise trygt hjem, men det er store forventninger. Og folk kjenner på kroppen hvor viktig jobben fiskeri- og havministeren gjør. Den betyr mye, sier hun.

Fiskeriministeren møter Klassekampen til intervju den siste uka før jula setter inn. Idet intervjuet er over, reiser hun seg fra sofaen på det romslige statsrådskontoret i Nærings- og fiskeridepartementet, smiler og sier:

– Jeg trodde dette skulle være et juleintervju.

Men det ble det ikke tid til – til det er det rett og slett for mye som skjer i norsk fiskeripolitikk.

I 2020 kom rapporten fra Riksrevisjonen med 

kritikk av fiskeripolitikken de siste 15 årene

 og måten den har gått ut over fiskerisamfunn langs kysten. I januar 2024, sterkt forsinket, kom 

 som var ventet å bøte på dette. Den inneholdt en viss omfordeling fra stor til liten, 

men altfor puslete, ifølge mange kritikere

. Dessuten gjorde den lite for å blåse liv i fiskeindustrien på land og adresserte heller ikke problemene med pliktsystemet.

Og mens alt dette har pågått, har viktige fiskebestander falt de siste årene og gir et kritisk lavt kvotenivå til neste år. Det har ført til 

enda tøffere kamp om ressursene internt i fiskeflåten

Vi er nødt til å gjøre mer for å få bearbeidet mer av fisken i Norge.

Lover fisk på land i Finnmark

Emma Tollersrud

Christopher Olssøn

De ansatte ute i tjenestene i Oslo opplever nå store kutt og nedbemanning. Samtidig drar kommunale direktører på dyre reiser for å utvikle seg selv. Det frustrerer Fagforbundets representanter.

– De ansatte reagerer med sinne og frustrasjon. Det blir også en del latter – det er ikke så mye annet man kan gjøre, sier Alexander Filiberto.

Han jobber i Tusentrippen barnehage og er hovedtillitsvalgt for barn og oppvekst i bydel St. Hanshaugen.

at Bydel Gamle Oslo, Sykehjemsetaten og Helseetaten har sendt flere direktører på det eksklusive Solstrand-programmet, der en enkeltbillett i dag koster 360.000 kroner, i tillegg til reise og hotellopphold til rundt 100.000 kroner.

Filiberto mener det har oppstått en elitistisk ukultur på toppen, og at det er blitt uforholdsmessig mange ledere som anses som uforholdsmessig viktige. Han viser til kuttrunden i bydelen tidligere i år, der 40 stillinger røk.

– Vi er den minste bydelen i Oslo, likevel har vi fire ledernivåer. Det lå aldri på bordet å se på dette. Der var svaret at det er så utrolig viktig med god ledelse.

Filiberto mener det kan være riktig å investere i lederutvikling, men at det oftest gis til et toppsjikt de sjelden ser noe til. Styrere og mellomledere, derimot, blir ikke prioritert like høyt, sier han.

– Mange styrere er kjempedyktige, men ofte kunne ting blitt håndtert bedre med litt kompetanseheving. Likevel er det slik at når det snakkes om lederutvikling, så ender det veldig fort opp på direktørnivå.

Ut mot rådyr ledersatsing

Anne Kari Hinna

Arbeidarpartiet er i ferd med å følga etter regjeringspartnar Senterpartiet, som er mot ei fornying av dei to eldste kraftkablane til Danmark. Også Framstegspartiet, Raudt og SV er kritiske til å fornya kablane.

Ifølge nettavisa Klima og Energi følger Eftas overvakingsorgan Esa nøye med på kva Norge gjer i energimarknaden og vurderer om avgjerder Norge tar er i tråd med EØS-avtalen. Så langt seier Esa at dei ikkje har meiningar om diskusjonen i Norge om dei to kablane til Danmark, men Klima og Energi skriv at «dersom Norge i 2026 bestemmer seg for ikke å videreføre konsesjonen for Danmark-kablene, kan dette bli en sak».

Norske juristar med ekspertise på EØS-rett er derimot samstemte. Om Norge ikkje vil forlenga konsesjonane for kablane, er ikkje det automatisk ei sak for Esa.

– Esa har ingenting med prosess for fornyinga å gjera, seier Catherine Banet, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Banet forklarar at saka dreier seg om infrastrukturen skal fornyast. Ho viser til at kraftkablane er regulert gjennom avtalar med to operatørar på kvar side av Skagerrak og konsesjonsavtalar i begge land.

Esa skal vurdera kva som er i strid med EØS-reglane. Dei fokuserer på nasjonale tiltak som kan strida mot den indre marknaden, som blant anna import- og eksportrestriksjonar av straum. Dette kan vera eit indirekte tiltak. Men om styresmaktene ikkje vil fornya konsesjonen kan eg ikkje sjå for meg at det blir begrunna for å avgrensa eksport og import. Esa kan berre gripa inn dersom det er eit nasjonalt vedtak som er i strid med EØS-reglane.

– Så det handlar om kva dei grunngjev avgjerda med?

EØS-avtalen ingen hinder

Aktuelt

Egil «Drillo» Olsen lekset opp om boikott av Israel. Så dro han på torskeaften med eliten i fotballforbundet.

– Skal vi snakke om korrigeringen først?

– Ja, det var jo en liten glipp som gjorde at det kom ut litt gærent sånn i starten.

– Du sto som medforfatter på et debattinnlegg ført i pennen av Rødts Siavash Mobasheri, som inneholdt to krav til Norges Fotballforbund: at forbundet må presse Fifa til å utestenge Israel fra VM-kvalifiseringen, og at Norge må boikotte sine to kamper mot Israel om det ikke skjer. Men du mener altså ikke det siste. Forklar hva som skjedde.

– Ikke noe annet enn at jeg leste innlegget for dårlig og fikk ikke med meg den. Nå vet jeg at fotballforbundet fremdeles jobber med å få Fifa til å utestenge Israel. Og det er ingen tvil om at hvis det hadde blitt en avstemming i Fifa, så hadde Israel blitt utestengt. Det er helt sikkert overveldende flertall for. Så det jobbes med, men om de får det til, vet jeg ikke.

– Stort sett positivt om at jeg trakk den uttalelsen om at vi burde boikotte aleine. Det mange kanskje ikke har tenkt på, er at om vi boikotter aleine, så kan det føre til at Israel kvalifiserer seg til sluttspillet.

– Hadde de da fått de seks poengene på walkover i kampene mot Norge?

– Det vet jeg ikke, men det hadde naturligvis blitt lettere for dem å kvalifisere seg uten oss. Det er Italia eller Tyskland som vil være favoritt i gruppa, og bak der er det vel Norge og Israel som er nærmest.

– Har du blitt kontaktet av folk i forbundet?

Det er en del land i verden som er ganske jævlige.

Rødt kort til Israel

Jo Røed Skårderud

LO-lederen om bruddet med NHO: – De gikk bak ryggen på oss

– LO har brutt samarbeidet med NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene etter bitter uenighet om sykelønna under forhandlingene om ny IA-avtale. Hvor alvorlig er dette?

– Vi opplever denne situasjonen som veldig alvorlig.

– Nei. Vi har sagt at vi fortsetter å møte i trepartssamarbeid, der det er regjering eller statsråder som innkaller. Trepartssamarbeidet er viktig for oss, og selvfølgelig skal vi bidra der vi blir invitert til bordet. Vi møter også og deltar på partssamarbeidet som er en del av hovedavtalen. Det vi har brutt, er alt samarbeid med NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene ut over det som er avtalefestet. Det er typisk den norske modellen at LO og arbeidsgiversida samarbeider om hvordan løse utfordringer i arbeidsliv, næringsutvikling og andre samfunnsområder, som Kraftløftet. Det er viktig samarbeid, men vi trekker oss ut av det. Vi kan ikke ha et tillitsfullt forhold til NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene etter sånn vi opplever at de har oppført seg de siste ukene.

– Hvorfor er dere så forbanna egentlig?

– De gikk bak ryggen på oss og forsøkte å forhandle bort rettighetene til LO sine medlemmer. Så presenterte de en ferdig avtale for statsråden på det avsluttende møtet som åpner for å svekke sykelønna. Vi var ikke informert, vi var ikke invitert, og det var ingen som tok kontakt med oss og fortalte at dette arbeidet pågikk. Det provoserer oss kraftig.

– NHO, Akademikerne og flere i hovedstadskommentariatet mener dere har skylda for at forhandlingene kollapset. De sier LO tøffet seg og var altfor rigide i forhandlingene.

– Det er ikke første gang det er avstand mellom holdningene til kommentatorer i oslogryta og folk flest. Jeg tenker de og NHO ikke har skjønt hva som er utgangspunktet. Jeg har vært krystallklar hele veien, også før forhandlingene. Det er ikke aktuelt for LO å gi noe på dagens sykelønnsordning. Da er det veldig rart at arbeidsgiverne trodde at de skulle komme noen vei med dette. Sykelønna er noe av det aller viktigste for våre medlemmer.

– På sosiale medier ser jeg tillitsvalgte i LO fyre seg opp på en måte jeg ikke har sett på lenge. «Vi gir oss aldri på sykelønna!!» «Du skal IKKE betale sykedagene selv! Lik og del» Hvorfor blir det så høy temperatur?

De gikk bak ryggen på oss og forsøkte å forhandle bort rettighetene til LO sine medlemmer.

Ofrer samarbeid for sykelønna

Norske elever er svakere enn før. Dette skjer i alle land, sier utdanningsdirektør Morten Rosenkvist.

– Denne uka viste Timss-undersøkelsen at norske elever gjør det stadig dårligere i matte og naturfag. Også andre undersøkelser viser synkende resultater og motivasjon. Utdanningsdirektoratet har hatt ansvar for læreplaner, vurderingskriterier og eksamensoppgaver i 20 år, så hva har dere gjort galt?

– Dette er noe som skjer i alle land og noe mange statlige myndigheter lurer på. Om du ser på snittet av alle undersøkelsene fra 2000 viser de at det har gått litt opp og ned, men stort sett stabilitet. Først de siste årene har vi fått en negativ trend – jeg er ikke enig i den vurderingen at vi har gjort alt gærent i 20 år. Det er ganske mange hypoteser, som pandemi, digitalisering og forhold utenfor skolen. Vi jobber hardt for å skaffe oss oversikten, for den har vi ikke fullt ut.

– Dårlige resultater og synkende motivasjon skjer til tross for at tida elevene er på skolen i barneskolen er økt tilsvarende to skoleår i timetall, sammenliknet med før seksårsreformen. Skolen er massivt digitalisert og har i det samme tidsrommet fått læreplaner med veldig mange kompetansemål. Hva tenker du om denne beskrivelsen?

– Trivsels- og læringsresultatene går ned i Norge og alle andre land vi liker å sammenlikne oss med. Det er ikke et særnorsk fenomen. Pandemien forklarer nok noe. Vi vet at særlig utsatte barn og unge hadde veldig dårlig utbytte av skolestengning. Og pandemien akselererte digitaliseringen, fordi det var viktig å få ut alle disse digitale enhetene da. Men nå er vi en modningsprosess, hvor vi ser at noe er klok bruk, og noe ikke, og at det er viktig å skille dem. I tillegg er det viktig å differensiere dem ut ifra alder. Det er stor forskjell på å være 6 og 16 år. For de små barna skal man for eksempel ha tungtveiende grunner til å ta inn teknologi veldig tidlig.

– Så dere har bremset digitaliseringen litt?

– Ja, vi har i hvert fall bremset og tatt en fot i bakken. Den siste tida har vi gitt et sterkt råd om ikke å ha mobiltelefon i skolen. Vi har sendt ut veileder om skjerming for sikkert innhold på nett med særlig skjermring av de minste og gitt råd om bruk av KI.

– Barna går to år mer på skolen. Er det noe som tyder på at flere timer gir bedre resultater og læring, eller kan ett av årene kuttes?

– Jeg avskriver ikke å kutte ett av årene, men vi har ikke data til å kunne mene noe om det. Der tenker jeg utvalget regjeringen har satt ned nå for å utrede fellesskolens rolle i framtidas samfunn, vil være til hjelp.

– Har noen regnet på hvordan timene fra det ene ekstra skoleåret i timetall i stedet kunne blitt brukt på en mer praktisk og variert skolehverdag?

Jeg er ikke enig i at vi har gjort alt gærent i 20 år.