Josefine Gjerde

Journalist

#fff

#000

Rødt frykter at amerikansk militærmateriell som er lagret i Norge kan brukes av USA i krigen mot Iran.

En avtale om lagring av amerikansk forsvars­materiale på norsk jord gir nemlig USAs militære mulighet til å hente ut materiell, og benytte det hvor de selv ønsker.

Nå krever Rødt-stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes at regjeringen gir beskjed til amerikanerne om at materiell fra lagre på norsk territorium ikke skal kunne brukes i krigen i Iran.

– Med de erfaringene vi har fra Irak-krigen, er det naivt å utelukke at det kan skje.

I 2007 kom det fram at USAs forhåndslagre i Norge forsynte amerikanske tropper i Irak. Det skjedde til tross for at norske myndigheter var imot krigen, og sa nei til USAs forespørsler om å slutte seg til en «koalisjon av villige».

I etterkant av USA og Israels angrep mot Iran 28. februar i år, har den norske regjeringen kritisert angrepet og kalt det er brudd på folkeretten.

USA har siden 1980-tallet forhåndslagret tungt ­militærutstyr i Norge for å sikre hurtig alliert forsterkning ved krise. Etter en revidering av reglene i 2005, ble det tydeliggjort at materiellet også kan brukes utenfor Norge.

Moxnes mener endringen gjorde at Norge ble «et transittlager for amerikanske eventyr hvor som helst i verden». Han har sendt inn et skriftlig spørsmål til forsvarsministeren om Norge kan tillate en overføring av materiell til Iran.

Man gjorde om Norge til et transittlager for amerikanske eventyr hvor som helst i verden.

Krever Iran-garanti av Ap

Ole Magnus Rapp

Så langt i Nato-øvelsen Cold Response har F35-kampfly fra Evenes vært i lufta fire ganger for å vise russiske etterretningsfly at de er oppdaget. Et var svært nærme Finnmark, et annet var ved Lofoten. Russlands interesse for hva Nato øver på er stor.

– En hensikt med øvelsen er å vise avspenning og avskrekking. Vi er godt samtrente og har kapasitet. Det er normalt at Russland følger oss tett, sier generalmajor Gjert Lage Dyndal.

Han er nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter, som leder øvelsen med 30.000 soldater fra 14 land.

Vinterøvelsen skjer hvert år, men nå er oppmerksomheten fra omverden større enn før. En ting er at Nato-allierte land stiller med styrker, blant dem er det mer enn 4000 soldater fra USA. I tillegg er det offisielle gjester fra mange land. I helga var Canadas statsminister Mark Carney og den tyske forbundskansleren Fredrich Mertz innom. Denne uka kommer Nato-sjef Mark Rutte.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik er også til stede under øvelsen, det samme er flere regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter. Tirsdag skal kronprins Haakon, som er general i Forsvaret, besøke øvelsen.

– Interessen for forsvaret av Arktis er ekstraordinært høyt. I tillegg til flere titalls offisielle gjester, er det rundt 80 ulike media fra mange land som dekker vinterøvelsen, sier Dyndal.

Han sier scenarioet for øvelsen er mest mulig realistisk; En fiende kommer inn fra øst, og blir møtt av ­massiv motstand. Denne gangen er flere nye elementer med. Blant annet som et følge av at våre naboland Finland og Sverige er blitt Nato-allierte.

– Mer enn 7000 soldater øver i Nord-Finland som en del av Cold Response. Der er oppdraget å også øve forsvar av Norge, sier generalmajoren.

Rundt 80 ulike media fra mange land dekker vinter­øvelsen.

En hel verden ser mot Norge

Line Madsen Simenstad

– Vi er i en ny og alvorlig sikkerhetssituasjon og må være åpne for å tenke nytt, sier Eivind Vad Petersson (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet.

Mandag i forrige uke ­lanserte Frankrikes president Emmanuel Macron det som omtales som en ­europeisk “atomparaply”. Tanken er at franske atomvåpen skal brukes til å avskrekke andre fra å angripe europeiske ­allierte. Blant landene som sa ja til å bli nevnt i Macrons tale, var Sverige og Danmark. Norge ble også invitert, men har enda ikke tatt stilling til spørsmålet. Nå skal Norge og Frankrike ha samtaler om temaet, forteller Petersson.

– Det kan være positivt å gi norsk sikkerhetspolitikk flere bein å stå på. Samtidig som det er viktig å si at vi er medlemmer av Nato og har vært dekket av Natos atomparaply siden 1949, sier statssekretæren.

Petersson mener at den amerikanske atomgarantien har vært positivt for ikke-spredning fordi den har gjort det unødvendig for en del land i Europa og Sørøst-Asia å skaffe seg sine egne atomvåpen. Han tror noe lignende kan bli tilfelle med det franske initiativet.

– I Europa kan flere land tenkes å anskaffe egne atomvåpen. I Polen diskuteres dette åpent. En tydeligere europeisk profil for franske kjernevåpen kan motvirke at vi får flere atomvåpenstater, sier han.

– Kan man ikke også argumentere for det stikk motsatte? Dersom Norge tilslutter seg det franske initiativet, gir vi andre land insentiver til å skaffe seg sine egne?

– Nei, egentlig ikke. Det er ikke snakk om utstasjonering av franske kjernevåpen i andre land. Dette handler om den franske doktrinen, altså hvem de skal avskrekke angrep mot.

– Hva er ulempene ved å tilslutte seg det franske initiativet?

Vurderer franske atomvåpen

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

Anniken C. Mohr

– Dette må ses i et surrealistisk perspektiv. Det handler om hvem som er den egentlige lovbryteren, og det er staten. Så skal altså lovbryteren dømme dem som er ofre for forbrytelsen.

Det sier Leif Engesæth (77). Sammen med jurist Bjørn Kvernberg og «Foreningen for Nav-skandalens ofre» har han anlagt et gruppesøksmål mot norske myndigheter.

Kravet er at staten aksepterer ansvar for å betale oppreisning til dem som ble rammet av trygdeskandalen. To tidligere søksmål har ikke fått medhold i kravet om oppreisning av domstolene.

Nå går det mot et tredje forsøk, og det kan få betydning for mange tusen nordmenn, tror Engesæth.

Det skjer samtidig som trygdeskandalen, som sprakk i oktober 2019, igjen er aktuell. Gjennom en serie artikler har Klassekampen fortalt om 

 i regjeringsapparatet, i forbindelse med opprydningen etter skandalen.

Engesæth er en av dem som fikk et feilaktig tilbakebetalingskrav etter opphold i utlandet mens han mottok arbeidsavklaringspenger (AAP). Gift gresk og med gresk familie, har han i en årrekke vekslet på å oppholde seg i Hellas og Norge. Det gjorde han også da han en periode mottok AAP etter en gammel ryggskade.

– Muntlig fikk jeg lovnad om at det var uproblematisk. Så går det noe tid, og jeg får melding fra Nav om at jeg har forbrutt meg mot regelverket og vil være erstatningsansvarlig.

Tilbakebetalingskravet var på noen hundre tusen kroner. Men så kom avsløringen av trygdeskandalen. Som med tusenvis av andre nordmenn, var også kravet mot Engesæth feil.

Det handler om hvem som er den egentlige lovbryteren, og det er staten.

Varsler søksmål mot staten

Pål Hellesnes

De høyest lønnede hover inn på bonusordninger – nå vil LO trekke i bremsen

I mange bedrifter velger ledelsen å dele ut bonuser til de ansatte om det går godt økonomisk. Men bonusutbetalingene blir ikke likt fordelt, viser tall fra Statistisk sentralbyrå:

I 2004 fikk de ti prosent høyest lønte 56,1 prosent av all bonus. I 2024 hadde dette økt til 72 prosent.

De som mottar bonus, har 31,7 prosent høyere lønn enn gjennomsnittet.

Bonusbruk har bidratt til å øke den økonomiske ulikheten, særlig siden 2008.

– Bonuser er en bastard i det norske lønnssystemet. Vi må ta fatt i bonusordningene og få dem ned, sier LO-nestleder Are Tomasgard til Klassekampen.

Om en og en halv uke starter årets lønnsoppgjør. Når partene møtes til forhandlinger er ikke bonus del av det de forhandler om, men det påvirker like fullt oppgjøret. Grunnen er at bonusene inngår i statistikken for lønnsutviklingen, som partene legger til grunn når de skal forsøke å bli enige, påpeker Tomasgard.

– Bonusene påvirker lønnsforhandlingene og gjør dem mer krevende. Samtidig treffer de skeivt. Man forhandler ikke om bonusene, derfor undergraver det systemet, sier han.

Folk mister tilliten når noen få stikker av med det meste av det som skapes.

LO vil bremse bonusbruken

Åse Brandvold

Fredag møtte stortingspresident Masud Gharahkhani flere eksiliranere. Samlingen skulle være et solidaritetsbesøk etter initiativ fra det iranske miljøet for å fremme samarbeid og samhold.

Før møtet fant sted, var imidlertid splittelsen et faktum. Dagsavisen meldte torsdag at seks kurdiske partier boikottet møtet. Begrunnelsen er at Gharahkhani 

har uttrykt støtte til den iranske eksil-kronprinsen Reza Pahlavi som ny leder i Iran

Klassekampen har snakket med flere inviterte som ikke dro på møtet.

– Møtet har ikke støtte fra den mangfoldige diasporaen i Norge, sier Andam Aziz, talsperson for Kurdisk Demokratisk Samfunnssenter.

Balutsjere, arabere og andre minoritetsgrupper valgte å ikke dra, sier han.

– Alle som er der, representerer kun seg selv og ingen organisasjon eller opposisjonsgruppe, sier Aziz.

Klassekampen fikk nei til å være med på møtet. Stortingspresidenten vil ikke stille til intervju om saken og viser til sine tidligere uttalelser.

Mahmood Amiry-Moghaddam, leder av menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights var også invitert til møtet i går. Den ideelle organisasjonen i Oslo er politisk uavhengig og brukes ofte som kilde av FN og internasjonale medier.

Gharhakhani kan spille en meget konstruktiv rolle.

Dialogmøte splitter iranerne i Norge

Ida Søraunet Wangberg

Christopher Olssøn

I fjor satt Bærum, Norges femte største kommune, igjen med 907 millioner kroner etter at alle kostnader var ­betalt.

Samtidig skal det borgerlige flertallet i en av landets rikeste kommuner spare én milliard kroner i løpet av de neste årene.

– Det er helt sinnssykt at de ber de ansatte i kommunen gå for lut og kaldt vann samtidig som de sparer én milliard kroner, sier Helene Straith, leder i Foreldreutvalg for barnehagene i Bærum.

Hun har to barn i barnehage, en av dem er fem år gamle Clara, og har de siste årene jobbet for å få kommunen til å gi barnehagene nok penger til å innfri bemanningsnormen.

Før jul fikk hun beskjed om at kommunen ikke har råd til å bruke de ekstra pengene stortingsflertallet bevilget til toppa bemanning i barnehagene til å øke bemanningen.

På samme tid er 6 prosent av kommunens inntekter i 2025 blitt stående ubrukt.

– Jeg blir faktisk litt målløs. Dette går direkte utover de mest sårbare innbyggerne: barnehagebarn, skolebarn og eldre. Det er rett og slett provoserende, sier Straith.

Blant landets største kommuner er Bærum den dårligste til å sørge for nok barnehagelærere på jobb, viser nye tall omtalt av Utdanningsnytt.

Fortviler over kutt i Bærum

Sjeldne jordartmetaller ble presset opp fra klodens indre via vulkaner for 580 millioner år siden. Nå er disse metallene svært ettertraktet både til magneter som styrer mye av vår elektronikk, i mobiltelefoner, vindmøller, nye elbiler og mye, mye mer.

– De påviste mengdene med sjeldne jordartmetaller i Fensfeltet er et unikt og ekstremt spennende funn. I Europa-sammenheng er potensialet stort, sier geolog Halfdan Carstens.

Han ber regjeringen sørge for at gruvedrift i Fensfeltet kommer i gang raskest mulig. Gruvedrift er kontroversielt på grunn av miljøkonsekvensene, og flere miljøorganisasjoner har protestert mot planene for deponering av gruveavfall.

Carstens mener Fensfeltet er så viktig at myndighetene må få fortgang i planene om drift, selv om saken kan koste politisk.

– Nå sitter vi på en ressurs som verden trenger og som kan gjøre Europa mindre avhengig av blant annet Kina. Går alle gode krefter sammen, forventer jeg oppstart innen fem år, sier han.

Carsten har vært redaktør i tidsskriftet GEO i 25 år og følger norsk mineralnæring tett.

Fensfeltet i Nome kommune i Telemark dekker cirka fem kvadratkilometer. Det var gruvedrift på arealet allerede fra 1600-tallet, men uttak av jernmalm tok slutt i 1957. Helt fram til 1965 ble det utvunnet niob, som brukes i superledende magneter.

60 år seinere er det enorm etterspørsel etter de 17 grunnstoffene som kalles sjeldne jordartmetaller. De forekommer i rikt monn i Fensfeltet.

Tror på drift i Fensfeltet i 2031

Brage Arctander Dingsøyr

Penger i plastposer, ulvepels og karaoke. Slik var norsk fredsarbeid på 90-tallet. 

Norges fredsdiplomati på 1990-tallet var preget av improvisasjon og grep som «faller utenfor diplomatisk kutyme». Det mener Ada Nissen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Nissen kjenner norsk fredsarbeid godt. Hun har forsket på fredsforhandlingene i Sri Lanka, Sudan, Guatemala og mellom Palestina og Israel i Oslo-prosessen.

I tillegg har hun en doktorgrad om norsk fredsdiplomati i perioden fra 1989 til 2009.

– Det er et litt spesielt felt, hvor UD i tillegg til konvensjonell diplomatisk virksomhet for eksempel også betaler for en karaokekveld på Filippinene, kjøper whisky for at folk skal snakke sammen, inviterer på kanefart og kjøper ulve­pelser til partene, sier hun.

I januar avslørte Epstein-­dokumentene tett kontakt mellom et knippe norske toppolitikere og diplomater og den dømte seksualforbryteren Jeffrey Epstein.

I etterkant har Utenriksdepartementet blitt satt under lupen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har opprettet en kontrollsak, og en uavhengig kommisjon skal granske perioden tilbake til 1993.

Fra 90-tallet ble Norge involvert i flere fredsprosesser og fikk etter hvert rykte på seg for å være en fredsnasjon. Det hele hadde et «ad hoc»-preg, ifølge Nissen.

– Den var ofte spontan, persondrevet og uten klare overordnete målsettinger eller strategier. Den manglet egne budsjettposter, og midler ble bevilget litt herfra og derfra. Litt fra ulike deler av regional-bevilgninger og noe fra bistandsbudsjett og annet.

Det kan virke rart, men noen ganger kan kanefart være nødvendig.

Penger i plastposer, ulvepels og karaoke

Jo Skårderud

Frida Holsten Gullestad

Advarer om 35 kr literen: – Dramatisk

Angrepet på Iran sender pumpeprisene på landets bensinstasjoner i været. Men om krigen vedvarer, tror professor Kjetil Storesletten at dagens priser bare er begynnelsen.

– Hvis dette blir langvarig, vil nordmenn merke det aller hardest på drivstoffprisene, sier Storesletten, som er tilknyttet Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Vi ser pumpepriser opp mot 26 kroner literen. Kan det bli enda høyere?

– Ja, det kan det klart. Hvis oljeprisen skulle gå opp mot 150 dollar fatet, så er ikke det utenkelig. Da snakker vi fort om rundt ti kroner mer per liter drivstoff og godt over 30 kroner literen i Norge.

En prisøkning til 35 kroner vil slå dramatisk ut på regningen du får på bensinstasjonen. De fleste bensin- og dieselbiler har en drivstofftank på rundt 50 liter.

Det vil si at full tank kan komme til å koste 1750 kroner, dersom Storeslettens 

Denne uka er Ap-regjeringen samlet til budsjettkonferanse. I departementene har byråkrater i flere måneder forberedt grafer og utregninger til budsjettdragkampen.

Men krigen i Midtøsten kan fort snu opp ned på forutsetningene for regjeringens plan for pengebruk.

Da må nok regjeringen vurdere tiltak på drivstoff­avgiftene.

Spår 35 kroner literen

I går skulle det tekniske beregningsutvalget (TBU) kommet med et oppdatert anslag for prisveksten i det kommende året. Anslaget kommer nå, fordi partene i lønnsoppgjøret forbereder seg til forhandlingene. Men prognoser er vanskelige å lage når USA og Israel har startet krig mot Iran.

– Alle som følger oljepris og valutakurser, ser at det er store svingninger. Det er viktige elementer i prisveksten, sier Geir Axelsen, direktør i Statistisk sentralbyrå og leder i TBU.

Anslaget er utsatt til i morgen. Axelsen sier dramatiske hendelser, slik som krigen, gjør usikkerheten større.

– Betyr det at dere vil ta forbehold for anslagene?

– Vi legger ikke fram prognoser med forbehold. Vi legger fram vår prognose og understreker usikkerhet. Så er det opp til partene å vurdere hvordan de vil bruke tallene.

23. mars starter lønnsoppgjøret med forhandlingene i det såkalte frontfaget, det vil si konkurranseutsatt industri. I oppkjøringen til lønnsoppgjøret har alle de store fagorganisasjonene meldt at målet i år er reallønnsvekst. Det vil si at lønnsveksten skal bli større enn prisveksten.

Mange økonomer har uttalt at krigen kan føre til kraftig prisvekst, særlig for energi. Det kan gjøre det vanskeligere for fagbevegelsen å nå sine mål om reallønnsvekst. Men sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad mener usikkerheten ikke har så mye å si for frontfagsforhandlingene.

– Det er lønnsomheten i industrien vi vektlegger i frontfaget, ikke prisprognosen. Prisveksten har mye å si for folk, men lite å si for lønnskravet, sier han.

Krigen skaper usikkerhet

Jo Røed Skårderud

Nav-ansatt på Facebook: «Det er faktisk litt slitsomt å høre på uføre som føler seg uglesett»

«Tross alt – alle kan jobbe, alle. Kan du skrive her inne, så kan du jobbe.»

Kommentaren sto under et innlegg i Facebook-gruppa «AAP-­aksjonen» i desember i fjor. Avsenderen var den anonyme brukeren «Kalle-Navn123». Tonen i kommentaren fikk administrator Elisabeth Thoresen til å stusse. Den var annerledes enn det som var vanlig i gruppa.

Facebookgruppa, som har over 42.000 medlemmer, er eid og drevet av den ideelle organisasjonen AAP-aksjonen, som jobber for rettighetene til Nav-brukere. Over tid har gruppa vokst til å bli den viktigste rettighets- og hjelpegruppa for folk som sliter i møte med systemet. Her kan brukere søke om råd i Nav-saker eller hjelp til å tolke vedtak. Noen lufter også frustrasjon over lange ventetider eller manglende svar.

Kalle-Navn123 var ute i annet ærend, og var i ferd med å skrive seg varm:

«Kan du skrive her inne så kan du jobbe – så snart noen vil betale deg for det nettopp du får til. Noen har uføre for vondt i en fot, andre er multihandikappet og i full jobb. Så egentlig kan kun de som ligger i koma, eller annen aktiv sykdom, få uføre. For alle andre har potensialet for inntekt. Og hva skal være gjeldende – lysten til å slippe den inntekten, eller lysten til å hvile og være i fred?»

Også andre steder delte den anonyme brukeren friske meninger. En lengre kommentar argumenterte for at uføre må tåle at naboen sender lange blikk når de ser uføre «svinse» rundt i hagen.

« … de som jobber er også slitne. De har også lån, lite penger – og vet at de hundretusen som forsvant i skatt går til naboen som steller blomsterhagen.»

Holdningen, og at den anonyme i andre innlegg problematiserte at folk ba om råd i gruppa heller enn hos Nav, ga Thoresen en uggen mistanke. Tilgangen hun hadde som administrator, ga henne mulighet til å sjekke hvem som sto bak pseudonymet. Mistanken ble bekreftet.

Altfor mange kjenner seg igjen i slike holdninger hos Nav-­ansatte. Det skaper stor utrygghet.

Nav-ansatt ga uføre Facebook-kjeft

Aktuelt

Lara Rashid

Vi må forstå evangelikale fundamentalister i USA for å forstå motivasjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

– Du har laget filmen «Praying for Armageddon» om amerikanske kristne som gleder seg til dommens dag. Kan vi forstå Iran-krigen som del av slaget om armageddon?

– Absolutt. Jeg mener det er viktig at vi gjør det. De som har startet krigen i Iran, anser den som en hellig krig. Det er viktig at vi forstår hvem vi står overfor. Jeg er oppgitt over hvordan vi bruker enormt med tid i massemediene på å normalisere det som skjer i stedet for å se på årsakene. Det er også viktig å være klar over den lange historien ­evangelikale fundamentalister har når det gjelder å påvirke politikken, og de har nå ­posisjonert seg i kjernen av Trump-­administrasjonen.

– Da vi begynte å lage «Praying for Armageddon» i 2015, før Trump og Pence ble valgt, så vi hvordan evangelikale fundamentalister posisjonerte seg, hvilke strategier de implementerte og hvordan de klarte å komme i posisjoner i denne administrasjonen i tiåret som fulgte, særlig med Pete Hegseth, Mike Johnson og Steven Miller. De er en del av en hel arkitektur som er bygget opp over tid.

– Hva handler slaget om armageddon om for ekstreme kristenevangelikere?

– Det store slaget om armageddon er starten på verdens undergang. Da kommer Jesus tilbake ridende på en hest fra himmelen og tar med seg de troende inn i tusenårsriket. De som ikke tror på Jesus, skal tilintetgjøres i slaget, inkludert jødene. Støtta til jødene blant denne gruppa er derfor veldig apokalyptisk. De fleste jøder er klar over dette, men Israel, og særlig Netanyahu, vet hvor viktig støtta fra fundamentalistene i USA er. Derfor har han de siste 15 årene snakket direkte til dem.

– Benjamin Netanyahu kaller krigen «The Roaring Lion», som går rett inn i en bibelsk profeti. Den beskriver den onde krafta rett før dommedag skjer og Jesus kommer tilbake. Netanyahu har også sagt at krigen vil «reach the kingdom», og AI-systemet Israel bruker i krigføringen på Gaza, heter «The Gospel». Det er tydelig i mye av språkbruken fra Israels side at de spiller på denne fundamentalistiske kristne ideologien.

– Trump er ingen typisk kristen. Hvorfor har han blitt utvalgt?

Mange i denne bevegelsen har ventet på en leder som har makt til å oppfylle de bibelske profetiene.

Drømmer om dommedag

Aleksander Åsnes

Charlotte Førde Skomsøy

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

– Du har jobba tett på dei diplomatiske prosessane rundt Iran dei siste åra. Kor svekkja er Iran no?

– Regimet er såra, og dei er skadde. Likevel klarer dei førebels å halde oppe mykje trykk, og jamvel å eskalere med meir avanserte missil mot Israel. Og regimet har klart å regenerere seg sjølve. Den islamske republikken er på mange måtar over. No er det revolusjonsgarden og truleg Ali Larijani som sit og styrer. Reolusjonsgarden er ikkje djupt ideologiske, men ein kryssing av ein tryggingspolitisk og økonomisk entreprise.

– Er det ein fordel for Iran at dette har skjedd?

– Til no har regimet greidd å konsolidere seg og absorbere angrep, i mykje større grad enn det eg trur USA hadde venta. Erfaringar frå Libya‑krigen syner at dette er vanskeleg å endre, og ein endar fort i ein ­utmattande og stivna krigstilstand, der øydeleggingane i Iran vert enorme.

– Kva trur du har vore motivasjonen til amerikanarane med dette angrepet?

– Eit stort israelsk og amerikansk angrep har vore eit mål for Netanyahu lenge. Trump trudde nok at han kunne oppnå ein Venezuela-modell, der ein moderat leiar strekte opp handa og var klar til å forhandle. Forhåpninga har også vore å slå ut Irans evne til å svare raskt. No er me på den sjuande dagen av krigen, og det iranske regimet klarer framleis å svare på angrepa. Og dei eskalerer angrepa teknologisk. Det er i strid med forteljinga som amerikanarane har trudd på.

– Du jobba i kulissane som diplomat for å forsøkje å hindre bombinga av Libya. Ser du likskapar mellom Libya i 2011 og Iran i 2026?

– Likskapen ligg i naiviteten i å tru at ein kan fjerne eit regime frå lufta. Begge stader er me i ein situasjon der du utfører massiv bombing, men så er regimet der framleis. Kva gjer du då? Tripoli vart bomba massivt, men så lenge folk ikkje reiste seg i gatene i Tripoli, så vart det stillstand mellom Libya og Nato. Om krigen held fram, kan situasjonen i Iran byrje å likne. No eskalerer amerikanarane. Dei bombar med B-52 bombefly. Det er den same historia: Du må skru det militæret opp fleire hakk og justere måla, fordi det innleiande angrepet ikkje oppnådde målet.

– Angrepet frå USA og Israel har også vore effektivt. Dei tok livet av den øvste leiaren og fleire titals iranske toppleiarar den fyrste dagen.

Dette kan opne døra for folk som Tucker Carlson.

Trur krigen kan knekke Trump

Line Ørnes Søndergaard

– Oslo kommune endte med et netto driftsresultat på tre milliarder i fjor. Hvorfor ble det så mye høyere enn forventet?

– Vi har håpet at vi skulle klare å få kommuneøkonomien i Oslo tilbake i balanse etter to år med underskudd, og vi satte i gang en økonomisk snuoperasjon for to år siden da vi overtok makta i byen. Det var helt nødvendig. Driftskostnadene var for høye, det var drevet for dyrt, vi hadde fallende inntekter og skyhøy prisstigning. Det gikk ikke i hop, og over tid ville denne ubalansen i økonomien ført til større og større underskudd. Driftskostnadene måtte ned på et nivå som var i balanse med det inntektene våre kom til å bli. Vi måtte få Oslo kommune ut av luksusfellen. Den omstillingen ser vi at er i ferd med å lykkes.

– I budsjettet for 2026 påla dere bydelene å kutte 460 millioner kroner. Nå har dere et stort overskudd fra fjoråret i tillegg til 450 millioner i ekstra midler i 2026, etter forhandlingene om statsbudsjett. Hvorfor velger dere likevel å kutte så mye som dere gjør?

– Vi står midt i en omstilling. 2026 er også et omstillingsår, og vi ser at både ansatte og ledere jobber veldig bra med omstilling. Det vil jeg takke både ansatte og ledere i kommunen for.

– Hvor store overskudd bør kommunen drive med?

– Byrådet har vedtatt en handlingsregel med en resultatgrad på 1,5 prosent.

– Det vet vi først når årsberetningen kommer, men det ligger trolig på i underkant av 4 prosent.

– Du har sagt at det gode resultatet for 2025 betyr at dere kan gjøre kuttene på en litt mykere og mer skånsom måte. Hva betyr det?

Innenriks

Aktuelt

Under krigen mot Irak hentet USA ut krigsmateriell fra lagre på norsk territorium. Rødt krever nå en garanti mot at det samme skjer i Iran-krigen.

Aldri har interessen for en militær vinterøvelse i Nord-Norge vært større. Topptunge delegasjoner fra hele kloden er på plass. Det er også russiske spionfly.

Det kan være positivt for ikke-spredning om Norge blir med i den franske atomparaplyen, mener statssekretær i UD, Eivind Vad Petersson.

Varsler søksmål mot staten

De høyest lønnede hover inn på bonusordninger – nå vil LO trekke i bremsen

Flere eksiliranere nektet å møte Masud Gharahkhani denne uka. Mahmood Amiry-Moghaddam ber stortingspresidenten bidra til samling.

Det borgerlige flertallet i Bærum vedtok å kutte 400 millioner kroner, men endte med et overskudd på 907 millioner. Det provoserer Helene Straith, mor til Clara (5).

Tror på drift i Fensfeltet i 2031

Penger i plastposer, ulvepels og karaoke. Slik var norsk fredsarbeid på 90-tallet.

Advarer om 35 kr literen: – Dramatisk

USA og Israels krig mot Iran gjør det vanskeligere å anslå energipriser og valutakurser. Samtidig teller partene ned til lønnsoppgjøret.

Nav-ansatt ga uføre Facebook-kjeft

Mot veggen

Vi må forstå evangelikale fundamentalister i USA for å forstå motivasjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

Oslo går med milliardoverskudd, men finansbyråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferdstjenester.

Under krigen mot Irak hentet USA ut krigs­ma­te­riell fra lagre på norsk terri­to­rium. Rødt krever nå en garanti mot at det samme skjer i Iran-krigen.

Aldri har interessen for en militær vinter­øvelse i Nord-Norge vært større. Topptunge dele­ga­sjoner fra hele kloden er på plass. Det er også russiske spionfly.

Det kan være positivt for ikke-spredning om Norge blir med i den franske atom­­paraplyen, mener stats­sek­retær i UD, Eivind Vad Petersson.

Varsler søksmål mot staten

De høyest lønnede hover inn på bonus­ord­ninger – nå vil LO trekke i bremsen

Flere eksil­ira­nere nektet å møte Masud Ghara­hk­hani denne uka. Mahmood Amiry-Moghaddam ber stortings­pre­si­denten bidra til samling.

Det borgerlige flertallet i Bærum vedtok å kutte 400 millioner kroner, men endte med et overskudd på 907 millioner. Det provoserer Helene Straith, mor til Clara (5).

Tror på drift i Fensfeltet i 2031

Penger i plastposer, ulvepels og karaoke. Slik var norsk freds­ar­beid på 90-tallet.

Advarer om 35 kr literen: – Dramatisk

USA og Israels krig mot Iran gjør det vanske­li­gere å anslå energi­pri­ser og valuta­kurser. Samtidig teller partene ned til lønns­opp­gjøret.

Nav-ansatt ga uføre Facebook-kjeft

Vi må forstå evange­li­kale funda­men­ta­lister i USA for å forstå moti­va­sjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhand­lin­gane med Iran.

Oslo går med milli­ard­over­skudd, men finans­byråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferds­tje­nester.

Under krigen mot Irak hentet USA ut krigsmateriell fra lagre på norsk territorium. Rødt krever nå en garanti mot at det samme skjer i Iran-krigen.

Aldri har interessen for en militær vinterøvelse i Nord-Norge vært større. Topptunge delegasjoner fra hele kloden er på plass. Det er også russiske spionfly.

Det kan være positivt for ikke-spredning om Norge blir med i den franske atomparaplyen, mener statssekretær i UD, Eivind Vad Petersson.

De høyest lønnede hover inn på bonusordninger – nå vil LO trekke i bremsen

Flere eksiliranere nektet å møte Masud Gharahkhani denne uka. Mahmood Amiry-Moghaddam ber stortingspresidenten bidra til samling.

Penger i plastposer, ulvepels og karaoke. Slik var norsk fredsarbeid på 90-tallet.

USA og Israels krig mot Iran gjør det vanskeligere å anslå energipriser og valutakurser. Samtidig teller partene ned til lønnsoppgjøret.

Vi må forstå evangelikale fundamentalister i USA for å forstå motivasjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

Oslo går med milliardoverskudd, men finansbyråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferdstjenester.