Ingrid Fadnes

#fff

#000

Jessica tjener mer på å bære frem andres barn enn å selge empanadas

Det er få pustepauser for Jessica i boden der hun selger friterte arepas og empanadas. Vi befinner oss i et arbeiderklassestrøk rett bak den internasjonale flyplassen i Bogotá. Å få til et intervju med henne er ikke lett. Trebarnsmora jobber fra tidlig til seint her i Colombias hovedstad. Hun har bare fri én dag i uka. Til slutt blir vi enige om at vi må bli med henne på jobb. For Jessica har noe å fortelle.

I 2021 bar hun fram ei lita jente for en enslig mann i USA.

– Jeg tjente mer på å være surrogatmor enn å stå her hele dagen, sier Jessica og snur seg mot nok en sulten kunde.

Graviditeten, fødselen og atskillelsen i 2021 var alt annet enn lett, men nå er Jessica likevel i gang med å bli surrogatmor for andre gang.

Jessica er en av flere tusen surrogatmødre i Colombia, og hun er en del av en større, global trend. Ifølge Global Market Insights har markedet for surrogati økt med 460 prosent mellom 2020 og 2024, og Colombia er en del av denne veksten.

Jeg ­tjente mer på å være surrogat­mor enn å stå her hele dagen.

Vil surrogati til livs

Aleksander Åsnes

Guri Kulås

Amerikanske styresmakter har sloppe fleire tusen e-postar og andre dokument knytt til den no avdøde og overgrepsdømde finansmannen Jeffrey Epstein.

Der kjem det fram at tidlegare statsminister, utanriksminister og stortings­president Thorbjørn Jagland har hatt kontakt med Epstein.

I ei melding frå Jagland til Epstein skriv den tidlegare Ap-leiaren at han planlegg å feire 60-årsdagen til kona si i Karibia, og i parentes legg han til at han «kan ikkje
halde fram berre med unge kvinner, som du veit».

På det tidspunktet var Epstein dømt til 13 månadar i fengsel for å ha forsøkt å kjøpe seksuelle tenester av mindreårige, og han var registrert som seksualforbrytar i statane New York og Florida.

Nokre månadar etter e-postutvekslinga med Jagland vart Epstein fengsla og tiltalt for menneskehandel med mindreårige.

Stortingsrepresentant og tidlegare sentralstyremedlem i Ap Per Vidar Kjølmoen seier at han er skuffa over det som har kome fram om Jagland.

– Det er flautt å lese det som no står. Eg kjenner Thorbjørn som ein flink fyr og ein ideologisk sosialdemokrat. Men det er ikkje folk som Jeffrey Epstein me skal pleie kontakt med i Arbeidarpartiet.

– Øydelegg dette ettermælet til Jagland?

Eg kan ikkje forstå anna enn at handlingane er klåre eksklusjonsgrunnar.

Bals meiner Ap bør kaste ut Jagland

Pernille Ekornrud Grøndal

Nå ber Eva Joly nordmenn om å konfrontere makta – og ta Epstein-avsløringene på alvor.

Eva Joly, Norges mest kjente korrupsjonsjeger, reagerer sterkt på avsløringene om Terje Rød-Larsen i de såkalte Epstein-dokumentene.

– Det er jo helt utrolig, det vi kan lese nå, sier Joly på telefon til Klassekampen fra sitt hjem i Paris.

Dokumentene som nå er lekket, avslører en rekke forhold om den tidligere toppdiplomaten og Ap-statsråden Terje Rød-Larsen og hans forhold til Jeffrey Epstein.

Blant annet kommer det fram at Rød-Larsen og kona Mona Juul fikk kjøpe det såkalte Sverre-slottet ved Solli plass i Oslo for langt under markedspris, med Epstein som en aktiv mellommann.

Rød-Larsen skal også ha blitt tilgodesett med én million dollar i en avtale om formuesforvaltning inngått mellom et av Epsteins selskaper, Southern Trust Company, og den kanadisk-amerikanske milliardæren Mort Zuckerman.

Det er imidlertid uklart om pengene faktisk ble utbetalt.

Sakene ble først omtalt av Dagens Næringsliv.

I tillegg har VG avslørt at Epstein skal ha testamentert ti millioner dollar til barna til Rød-Larsen.

Man kan ikke tro at milliardærer som Epstein bare er sjenerøse.

Ber nordmenn komme seg ut av «kosefjøset»

Frida Holsten Gullestad

Vaktlaget på brannstasjonen på Sluppen i Trondheim tørker kjemikalier og giftige stoffer av biler og utstyr. De spyler og vasker gulvet i den store hallen. Store svabre dras over gulvet, og luften blir merkbart kaldere og reinere av alt vannet.

Fredag er fast vaskedag. På brannstasjonen gjør de sitt for å hindre at de kreftframkallende stoffene og giftige gassene de eksponeres for, skal sette seg i klærne og trekke inn i hud og hår, for å minimere risikoen for kreft og annen sykdom. Men helt borte blir den ikke.

I fjor sommer vedtok et samlet storting at reglene for yrkesskadeerstatning skal endres, slik at flere vil få erstatning for skader de har pådratt seg på jobb. Regjeringen fikk beskjed om å lage et hurtigspor for å få sju ulike kreftformer inn på lista over sykdommer som gir rett til erstatning. I tillegg skal skader som oppstår under trening og øvelse pålagt av jobben, dekkes. Men fremdeles har ikke regjeringen fått de nye reglene på plass.

– Det går for treigt, og det føles urettferdig, sier Hildegunn Andresen, som har jobbet som brannkonstabel i to år.

Flere av kollegaene har vært i tjenesten siden begynnelsen av 2000-tallet. De er bekymret for hva de har vært utsatt for og hva som skjer om de blir syke.

– Tidligere var det tøft å ha skitten drakt. Det er det ikke lenger, sier Jørgen Walsøe, tillitsvalgt og del av vaktlaget denne fredagen.

De er bekymret både for kreftfaren de utsettes for, men også for at de ikke er dekket om de skulle skade seg under øvelser.

– Dette er et risikoyrke. Vi må kunne trene realistisk. Om risikoen for skade er for stor, ender det med at vi holder litt tilbake. Da blir vi ikke like gode, sier Andersen, som får støtte fra utrykningssjef Rune Wiggen:

Fire av våre brannmenn er døde i køen.

Ber regjeringen rykke ut

Tom Henning Bratlie

Neste uke legger Etterretningstjenesten (E-tjenesten) fram sin årlige, ugraderte trusselvurdering, kalt 

Vurderingen vil være farget av den økende stormaktsrivaliseringen mellom Kina, USA og Russland, mener forfatter og tidligere NRK-journalist Bård Wormdal, som har dekket forsvar, sikkerhet og etterretning i en årrekke.

Han har følgende spådommer for det neste året:

At E-tjenesten for første gang vil omtale Norges forhold til USA i trusselvurderingen.

At Kina, i løpet av året, vil vedta å plassere atomubåter i Arktis.

Utplassering av kinesiske atomubåter er ikke science fiction, bedyrer Wormdal:

– Reint militært er det å ha en atomubåt i nordområdene utrolig gunstig.

Wormedal presiserer at han med «atomubåt» mener ubåter som har kapasitet til å avfyre kjernefysiske våpen.

Militært sett er det utrolig gunstig med atomubåter i Arktis.

Tror Kina vil sende ubåter til Arktis

Åse Brandvold

Lara Rashid

Salam, organisasjonen for skeive muslimer, er 

av en intern maktkamp. Det skrev Klassekampen mandag.

I fjor mottok Salam 1,8 millioner i driftsmidler fra tilskuddspotten for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold, som administreres av Barne- og familiedirektoratet (Bufdir).

Klassekampen har spurt Bufdir om de har mottatt søknad fra Salam om driftsmidler for 2026. Søknadsfristen var 31. desember 2025.

Avdelingsdirektør Terje Grytten skriver i en e-post til Klassekampen at «Bufdir har mottatt to søknader fra Salam, en sendt inn av generalsekretær Begard Reza, og en sendt inn av Magne Richardsen».

Grytten legger til at det «foregår fortsatt prosesser i organisasjonen, så vi avventer hvem som skal stå bak søknaden».

«Bufdir har ikke behandlet søknaden fra Salam ennå, og kan dermed ikke ta stilling til om Salam vil stå uten driftstilskudd i 2026. Alle søknader behandles likt, og det er ikke gitt på forhånd at en søker mottar driftstilskudd hvert år», skriver Grytten.

Salams søknad om driftsmidler er satt sjakk matt. Det er også organisasjonen Salam.

Klassekampen erfarer at tilskuddsmidlene etter Bufdirs pott vanligvis fordeles i løpet av januar. Dermed haster det med en avklaring. Den ventes å komme i morgen fredag. Da møtes partene i retten for å avklare hvem som har myndighet til å representere organisasjonen og fullmakt til å disponere organisasjonens midler.

Salam gjør et viktig arbeid for en sårbar ­målgruppe.

Driftsstøtte på vent

Martine de Pierro

I løpet av ett år har Jumaa fullført fire års utdanning

Fatima Feysel Jumaa flyktet fra Sudan, via Libya og Romania, før hun og de tre barna hennes kom til Moss som kvoteflyktninger for to år siden.

– Da jeg kom hit, ble jeg litt sjokkert, for man skal være så selvstendig og passe barna og alt. Jeg er aleinemor, så det er litt vanskelig for meg, sier Jumaa.

Før hun kom til Norge, hadde hun aldri gått på skole.

Tross utfordringene er hun godt i gang med både norskkurs og samfunnsopplæring og tok nylig samfunnskunnskapsprøve på norsk, en prøve mange andre tar på morsmålet.

Hun forteller at hun i løpet av ett år har fullført et skoleløp som hennes veiledere estimerte ville ta over fire.

Jumaa og de tre barna hennes bor i en leilighet med husleie på 16.000 kroner. Med dagens stønadsnivå og bostøtte har familien allerede lite penger til overs etter bokostnadene er dekket.

Ann-Kristin Solholt Johnsen, fagkoordinator i Flyktningtjenesten i Moss kommune, sier flyktningene de har bosatt som er enslige forsørgere, i dag lever under fattigdomsgrensa.

Får regjeringen flertall for forslaget sitt om nye tak på stønader til flyktninger, vil Jumaa få rundt 300.000 kroner i året før skatt. Det vil gi henne og de tre barna i overkant av 5000 kroner i måneden å rutte med etter at skatt og husleie er betalt, ifølge Klassekampens beregninger. Hun vil heller ikke ha rett på bostøtte og sosialhjelp.

Da kan vi ikke bosette enslige mødre lengre.

Fatima (32) kan miste bostøtte

Ida Søraunet Wangberg

Andre tar Coop til retten – saken kan endre norsk arbeidsliv

Det nærmet seg påske og høysesong på Coop Obs Bygg utenfor Sarpsborg da André Kaldal begynte der i arbeidspraksis i 2019.

Han ble raskt lærling på byggevarehuset og fikk fagbrev som selger i 2022. Fordi han hadde planer om å studere, var han ikke interessert i full stilling. I stedet ble han tilkallingsvikar, og fikk etter hvert en ti prosent stilling, som etter en stund økte til 20 prosent. Men som mange andre deltidsansatte, jobbet han mye mer enn det.

I en fireårsperiode mellom 2022 til 2025 jobbet Kaldal 2845 timer utover stillingsprosenten sin, ifølge LOs beregninger.

Disse timene krever han nå etterbetalt overtidstillegg for, med LO i ryggen. Rettssaken starter i dag, og kravet er på 384.000 kroner, i tillegg til saksomkostninger.

I den norske arbeidsmiljøloven regnes overtid som arbeid som varer «ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstid», altså ni timer om dagen og 40 timer i uka.

Men to avgjørelser i EU-domstolen kan sette den regelen til side, mener LO.

EU-domstolen har nemlig fastslått at det er forskjellsbehandling å ikke gi deltidsansatte overtidstillegg for timene de jobber utover sin faste stilling. Dermed er det i strid med EUs deltidsdirektiv, som også er innlemmet i norsk lov.

Nå prøves dette i norsk rett gjennom Kaldals sak. Parallelt har Fagforbundet gått til sak på vegne av et deltidsansatt medlem som jobber i Hamar kommune og to medlemmer som jobber ved sykehuset i Innlandet.

Det er spennende å være med på noe som kan gi andre i lave stillingsprosenter mer forutsigbarhet.

I retten for deltidsansatte

Jonas Henmo

Anniken C. Mohr

Det er bare noen år siden, men kjennes som en liten evighet. I 2019 var millioner av unge mennesker i klimademonstrasjoner i gatene rundt i verden. Greta Thunberg var 

, ifølge Time Magazine, og en av klodens mest omdiskuterte mennesker.

Lytt til vitenskapen, var den svenske klimaaktivistens enkle beskjed, der hun sto på forsida av det amerikanske tidsskriftet og skuet ut mot den nye verden – nesten som på maleriet «Vandreren over tåkehavet», av den tyske romantikeren Caspar David Friedrich.

På den tida følte folk som Arne Johan Vetlesen at noe stort var i ferd med å skje. I stedet endte vi her: en kald januardag i 2026. Høyrepopulisme, krig og dyrtid preger Europa, Donald Trump er president i USA, de globale utslippene fortsetter å øke, og folk er møkklei av å snakke om klima.

– Skuffelse kan jo være et stikkord, sier Vetlesen.

Filosofiprofessoren som hadde selveste Jürgen Habermas som veileder, er aktuell med boka «Living with disappointment», utgitt på Routledge. Det er en akademisk bok, som Vetlesen er litt flau over å promotere, fordi den er så dyr.

– «Leve med skuffelse». Ligger det en resignasjon i tittelen på boka?

– Ikke fra min side. Men jeg beskriver veldig mange menneskers resignasjon.

Det er ­vanskelig å få til endringer hvis vi ikke kan pirke borti hverandre og si kunne ikke du gjort dette ­annerledes?

Hvordan leve med skuffelsen

Anne Kari Hinna

Innan 2030 skal det byggast ut solenergi som produserer 8 TWh. Det har Stortinget vedtatt.

Ifølge Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) er målet langt unna.

– Ved inngangen av året var det installert solkraft som produserer om lag 0,66 TWh. Sjølv om det er fem år fram, så har me i vår analyse anslått at solproduksjonen vil auka til omkring 2 TWh i 2029. Me ligg ikkje an til å nå ambisjonen om 8 TWh i 2030, seier Magnus Buvik, fungerande seksjonssjef i energi- og konsesjonsavdelingen.

Han fortel at det var større fart i utbygginga rundt 2022 og 2023 som følge av at straumprisane i Sør-Norge var skyhøge i periodar, meiner det er fleire grunnar til at tempoet i solkraftutbygginga har bremsa opp.

– Me har sett svakare utbyggingstakt dei siste åra, særleg på hushaldssida.

– Straumprisane er lågare enn i 2021 og 2022. Mange straumkundar har straumstøtteordning og kan velja Norgespris. Me ser framleis interesse for solkraft på næringsbygg og bakkemonterte anlegg.

– Har Norgespris tatt lufta ut av folks ønske om å installera solkraft?

– For hushaldningane har det bidratt tilskjerming frå periodar med høge prisar, som kan gi lågare lønnsemd for solceller. Det er fleire faktorar enn berre kraftprisen som verker inn på valet om å installere sol på tak. Det er nok samansett, men det er mindre interesse.

Norge når ikkje solmål

Christopher Olssøn

Småbarnsmoren og flere hundre andre fikk for lite foreldrepenger. 

I september 2021 fikk Lillesand-beboer Bethina Håkonsen og ektemannen sitt andre barn. Før det hadde Håkonsen mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP) i en periode. Om lag fire måneder før fødselen begynte hun imidlertid i ny jobb.

Håkonsen kontaktet da Nav for å spørre hvordan foreldrepengene nå skulle beregnes. Svaret hun fikk var at også arbeidsinntekten hun hadde hatt de siste månedene, ville regnes med.

Da hun fikk vedtak om foreldrepenger i oktober 2021, trodde hun at alt var som det skulle. I stresset som følger med en ny baby, tenkte hun ikke på å regne på beløpet.

Hun ble derfor overrasket da hun fikk brev fra Nav for et par uker siden. Der sto det at Nav har beregnet for lite foreldrepenger, og vedtatt at hun har krav på etterbetaling. Nå får hun 165.303 kroner etterbetalt før skatt.

Håkonsen er ikke aleine. 730 personer som fikk barn mellom 2019 og 2025, og som i perioden før fødselen gikk på AAP, har fått utbetalt mindre foreldrepenger enn de har krav på.

En kjennelse fra Trygderetten fra 2023 viser nemlig at Nav har praktisert feil beregning av foreldrepenger for AAP-mottakere siden 1. januar 2019.

Praksisen ble rettet i fjor høst. Det gjennomsnittlige beløpet per sak utgjør 82.383 kroner, ifølge Nav selv.

– Dette har vært utrolig frustrerende. Jeg satt i permisjon og forsøkte å tolke regelverket, men som nybakt mor er man utrolig sårbar, hormonell og sliten, sier Håkonsen.

Som nybakt mor er man utrolig sårbar, ­hormonell og sliten.

Hundrevis av foreldre har fått for lite penger

Mari Brenna Vollan

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju mener kroppskamera kan styrke rettssikkerheten.

Hvis du støter på politiet i Sverige eller Danmark, er sannsynligheten stor for at du får et kroppskamera rettet mot deg.

Nå kan også norske betjenter få et kamera på brystet.

Politidirektoratet er i ferd med å fullføre et forprosjekt om bruk av kroppskamera som har vart siden mars i fjor.

– Kroppskamera brukes av politiet i mange andre land, og erfaringer derfra tyder på at det kan gi ganske store gevinster. I Sverige har de blant annet sett at det har redusert vold og trusler mot politiet betraktelig. I tillegg kan det styrke rettssikkerheten for innbyggerne, sier politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju i Politidirektoratet.

Noe av bakgrunnen for prosjektet er at politiet selv har uttrykt behov for å dokumentere hendelser fra eget ståsted, forteller hun.

– Politiet filmes oftere av publikum og blir ofte gjenstand for debatt, og har derfor behov for å sikre et objektivt bilde av hva som skjer, sier Sylju.

Forprosjektet dreier seg om å belyse spørsmål knyttet til personvern, informasjonssikkerhet, etikk, hjemler for bruk og tekniske løsninger, forteller politiinspektøren.

– Vi skal ha trygge og gode rammer før vi tester det ut i politidistriktene, sier Sylju.

Tester kroppskamera i politiet

Aktuelt

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

– Du skriv i eit innlegg i Dagens Næringsliv at det er dumt at det er dei med store formuar som får dominere debatten som no går om formuesskatt og verdien på bustadar. Kvifor det?

– Skatt av bustad i Noreg er ekstremt urettferdig, og også den delen som er knytt til formuesskatt er ekstremt urettferdig. Dei som no er aktive i debatten, er dei som er heldige, og som har veldig gunstige skatteordningar. Dei som skattereglane er verst for, det er leigetakarar. Dei høyrer me ikkje noko om. Kvifor er det ingen som har omsorg for dei?

– Kvifor er skattesystemet urettferdig?

– Me har skattereglar som gjer det svært gunstig å eige bustad, og særleg ein dyr bustad. Dette er medvite, og det er knytt til eigarlinja i politikken. Og det er fint at folk eig eigen bustad, men no har me køyrt det til det ekstreme. Då er det nokon som tapar på det, og det er dei som allereie har minst.

– Dei justeringane som regjeringa no har gjort i utrekningane av kva bustader er verdt, gjer at nokre folk i Oslo med dyre hus lyt betale meir i formuesskatt. Nokre av dei har budd i huset heile livet og ynskjer å halde fram med det. Likevel er det ikkje sikkert at dei har so mykje pengar. Kan du forstå at dei vert fortvila?

– Du kan samanlikne dei med nokon som har vunne ti millionar kroner i lotto, men som nektar å bruke av lottopremien for å betale litt formuesskatt. Om du bur åleine i eit nedbetalt hus til ti millionar, får du no 6000 kroner i formuesskatt. Om huset er verdt tjue millionar og er heilt nedbetalt, so er det 76.000 i året. Det er ein ganske låg kostnad. Desse folka med hus til tjue millionar tenar i eit vanleg år ein million kroner i året i prisstiging. Då er det berre å gå i banken og ta eit lån for å betale dei 76.000 kronene om du treng det. Dette er ein kostnad dei skal klare.

– Så du meiner at det ikkje er nokon som må selje bustaden som har vore i familien i generasjonar for å betale formuesskatt?

– Ja, det finst ingen slike døme. Med måten dette er organisert på, vil du ikkje klare å finne eit slikt døme. Eg har rett og slett ikkje kreativitet til å konstruere eit eksempel som gjer at nokon blir tvinga til å selje på grunn av dette. Uansett korleis eg vrir og vender på hjernen, klarer eg ikkje å kome på eit slikt døme. Og eg har prøvd. Så det er ikkje det me pratar om. Me pratar kanskje om nokre som tykkjer det er litt ubehageleg å gå i banken for å ta opp eit lite lån. Det er greitt at dei synest det er ubehageleg, men skal me innrette skattesystemet ut frå det? Spørsmålet er også om det eigentleg er desse gamle folka i dei store husa me pratar om, eller om det eigentleg berre er eit vikarierande motiv å beskytte dei, og at det eigentleg handlar om at folk ikkje likar å betale skatt.

Dei som no klagar på auka formuesskatt, er framleis ­veldig heldige.

Lei av syting frå villaane

Line Ørnes Søndergaard

– Nei. Nato er både en militær og politisk allianse. Hvis vi ser på den militære siden, så går den akkurat som den har gjort tidligere. Det sitter masse folk i Natos hovedkvarter og jobber for vår sikkerhet hver eneste dag. Det er soldater utplassert langs Europas østgrense. Og vi skal nå motta 4000 amerikanske soldater i Norge. De kommer fra solrike delstater i USA og skal på vinterøvelse for å lære seg å forsvare Norge og drive krig i arktiske områder. Politisk så er det klart at den siste tidas uenigheter over Atlanteren har skapt mistillit. Det har skapt mistro til den amerikanske sikkerhetsgarantien, som på mange måter er det viktigste i Nato.

– Hvordan skal Europa forholde seg til at vi ikke lenger kan stole på sikkerhetsgarantien fra USA?

– Jeg tror ikke det er så enkelt som at vi ikke kan stole på den. Jeg tror de allierte legger til grunn at USA opprettholder sine traktatforpliktelser, som er å forsvare Europa i tilfelle krig.

– Du mener vi fortsatt kan legge det til grunn?

– Ja, for det er fortsatt en avskrekking til stede. Vladimir Putin vet ikke om USA kommer til å stå opp for for eksempel Estland ved et angrep, eller ikke. Det er en strategisk tvetydighet der, som gjør, tror jeg, at kalkylene hos våre fiender fortsatt er at kostnadene ved et angrep er større enn gevinsten. Men det har sneket seg inn en liten tvil.

– Uansett har Europa nå innsett at vi er nødt til å i større grad stå på egne bein. Hvordan vil du vurdere den europeiske forsvarsevnen uten USA?

– Europa er et rikt kontinent og de fleste statene har forsvarsevne. Utfordringen er å samles. Helt siden Barack Obama snakket om «pivot to Asia», har det vært varslet at USA kommer til å trekke seg stadig mer ut av europeisk sikkerhet, og i stadig større grad rette nesa mot Sørøst-Asia. Europeerne har visst dette, men har ikke tatt det helt på alvor før Russlands direkte angrep på Ukraina i 2022. Nå brukes det mer penger på forsvar, som også har blitt tvunget fram gjennom rammene av Nato og Donald Trump. EU har gjort mye, men EU er jo ikke noen forsvarsunion. I dag er ikke Europa i stand til å forsvare seg mot en stor aggressor.

– Hvis vi ser på de militære ressursene i de europeiske Nato-landene og inkluderer Ukraina, så er det ikke så ille som noen får det til å høres ut. Vi har flere soldater, stridsvogner og pansrede kjøretøy enn Russland, USA og Kina. Likevel sier noen at det vil ta tiår for Europa å bygge opp evnen til å stå imot en stormakt. Er du enig?

Jeg ser for meg et Nord-Europa i stadig tettere samarbeid.

Makta til de maktesløse

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Du skriv i ein tekst hjå Filter at tryggleiken til Europa ikkje er så avhengig av USA som mange trur. Kva meiner du med det?

–Amerikanarane har sidan 1990 i stor grad vore involvert i krigar i Afghanistan og Irak, og det er det dei har brukt pengar på. Pengane har gått til militære investeringar som ikkje er særleg relevante i ein krig mot Kina eller Russland. Det har ført til at heile strukturen deira er prega av gamalt materiell, og strukturen har mange svakheiter og hol. Dei har ikkje drive med operasjonar mot store land på lang tid, og det gjer at dei har ein låg kompetanse på det. I tillegg har dei sidan Barack Obama snudd mot Asia og Stillehavet. Per no er kring 60 prosent av den amerikanske marinen i Stillehavet. På toppen av dette har dei eit enormt vedlikehaldsetterslep. USA har rett og slett ikkje store ressursar dei kan setje inn i ein krig i Europa. Så det biletet me har av at dei har uendeleg med militære ressursar, er heilt feil.

– USA vil ikkje vere totalt overlegne i ein militær konflikt til dømes i Noreg?

– Den samla amerikanske angreps­ubåtflåten er 49 ubåtar, men av dei er det kring tolv som er operative i Atlanterhavet, Middelhavet og områda rundt. Og av dei igjen er det kanskje fire–fem som kan respondere raskt heilt sjølvstendig. Det er ikkje ein stor styrke. Eit anna døme er at skipa som er førehandslasta for rask innsetting av marineinfanteriet, ikkje ligg i USA eller Europa, men ved øya Guam i Stillehavet og øya Diego Garcia i Det indiske hav. Dei vil bruke opp mot 50 døgn på å kome seg til Noreg. Så det er ikkje slik at USA kan kome seg raskt til Norden med substansielle styrkar. Det eine området der USA har substansielt kapasitet, som Europa ikkje har, er innan strategisk luftmakt, altså store, tunge, langtrekkande bombefly. Dei har dessutan vesentleg større etterretningsressursar og betre romkapasitet enn Europa – og fleire atomvåpen.

– Og dei kan snike seg inn i Venezuela og stikke av med presidenten utan å miste folk, og dei kan drepe Osama bin Laden ved hjelp av fly som ikkje dukkar opp på radaren til deira nære allierte Pakistan. Slike ting er dei vel ganske gode på?

– Eg trur fleire vestlege land kunne ha utført dei operasjonane. I alle fall Storbritannia og Frankrike har slike kapasitetar i si portefølje, både når det gjeld spesialstyrkar og alt dei treng i tillegg for å kunne få dei inn og ut.

Du meiner at USA ikkje lenger er ein alliert av oss, og at me lyt frikople oss. Korleis skal me gjere det?

– Då lyt me ruste kraftig opp og samordne oss. Og då meiner eg primært den gamle, vestlege kjernen av Europa. Den opphavlege kol- og stålunionen og litt til. Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Benelux, Italia, Norden og Polen. Denne kjernen kan bli eit fyrtårn for folkerett og statsrett i ei verd der USA ikkje er det. Og sjølv om eg er uroa for dei store høgreradikale partia i Frankrike og Tyskland, er eg til dømes ikkje bekymra for Marine Le Pen i dette spørsmålet. Ho kjem garantert til å vere ein garantist for fransk leiarskap. Ho har med seg ein strategisk arv og kultur som tilseier det. Det same ser me med Giorgia Meloni i Italia. Ho er ein av dei tydelegaste motstandarane av Trump sin Ukraina-politikk. Også i høve Danmark er ho tydeleg. Tyskarane er i ferd med å vakne opp att og innser at dei lyt vere ein strategisk aktør og ikkje berre ein bidragsytar. Så det finst eit stort spelerom innanfor Europa.

– Var det ei tabbe av Noreg å opne opp for at USA skal ha tilgang til omforeinte område i Noreg, der det amerikanske militæret skal halde på?

Grønland er militær­strategisk viktig.

Innenriks

Aktuelt

Jessica tjener mer på å bære frem andres barn enn å selge empanadas

Thorbjørn Jagland skreiv om sitt eige forhold til unge kvinner til den overgrepsdømde Jeffrey Epstein. Tidlegare Ap-rådgjevar Jonas Bals ber om ekskludering.

Nå ber Eva Joly nordmenn om å konfrontere makta – og ta Epstein-avsløringene på alvor.

Ber regjeringen rykke ut

Kina kan bestemme seg for å sende atomubåter til Arktis innen året er omme, tror forfatter og journalist Bård Wormdal.

Salam Norge har sendt to ulike søknader, med to ulike avsendere, om driftsstøtte for 2026. Bufdir avventer hvem som skal stå bak søknaden.

I løpet av ett år har Jumaa fullført fire års utdanning

I retten for deltidsansatte

Verden skulle reddes. Så kom pandemi, høyrepopulisme og krig i stedet. Filosof Arne Johan Vetlesen forsøker å sette ord på hva det var som skjedde.

Stortingets mål for kor mykje ny solenergi som skal byggast ut innan 2030, er langt utanfor rekkevidde.

Småbarnsmoren og flere hundre andre fikk for lite foreldrepenger.

Tester kroppskamera i politiet

Mot veggen

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Jessica tjener mer på å bære frem andres barn enn å selge empanadas

Thorbjørn Jagland skreiv om sitt eige forhold til unge kvinner til den overg­reps­dømde Jeffrey Epstein. Tidlegare Ap-rådgjevar Jonas Bals ber om eksklu­de­ring.

Nå ber Eva Joly nordmenn om å konfron­tere makta – og ta Epstein-av­slø­rin­gene på alvor.

Ber regje­ringen rykke ut

Kina kan bestemme seg for å sende atomubåter til Arktis innen året er omme, tror forfatter og journalist Bård Wormdal.

Salam Norge har sendt to ulike søknader, med to ulike avsendere, om drifts­støt­te for 2026. Bufdir avventer hvem som skal stå bak søknaden.

I løpet av ett år har Jumaa fullført fire års utdanning

I retten for deltids­an­satte

Verden skulle reddes. Så kom pandemi, høyre­populisme og krig i stedet. Filosof Arne Johan Vetlesen forsøker å sette ord på hva det var som skjedde.

Stor­tin­gets mål for kor mykje ny solenergi som skal byggast ut innan 2030, er langt utanfor rekkevidde.

Småbarns­moren og flere hundre andre fikk for lite foreldre­penger.

Tester kropps­ka­mera i politiet

Inga må selje gene­ra­sjons­bu­staden for å betala skatt, seier økonomi­pro­fessor Are Oust

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk for­svars­evne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlan­ter­havs­ko­mité.

USA er over­vur­dert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaug­skaptein Tor Ivar Strømmen

Thorbjørn Jagland skreiv om sitt eige forhold til unge kvinner til den overgrepsdømde Jeffrey Epstein. Tidlegare Ap-rådgjevar Jonas Bals ber om ekskludering.

Nå ber Eva Joly nordmenn om å konfrontere makta – og ta Epstein-avsløringene på alvor.

Ber regjeringen rykke ut

Salam Norge har sendt to ulike søknader, med to ulike avsendere, om driftsstøtte for 2026. Bufdir avventer hvem som skal stå bak søknaden.

I retten for deltidsansatte

Verden skulle reddes. Så kom pandemi, høyrepopulisme og krig i stedet. Filosof Arne Johan Vetlesen forsøker å sette ord på hva det var som skjedde.

Stortingets mål for kor mykje ny solenergi som skal byggast ut innan 2030, er langt utanfor rekkevidde.

Småbarnsmoren og flere hundre andre fikk for lite foreldrepenger.

Tester kroppskamera i politiet

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen