Pernille Ekornrud Grøndal

#fff

Mange arbeidsinnvandrere som har jobbet og bodd lenge i Norge, mangler sentrale rettigheter og tilgang til grunnleggende velferdsgoder. De har ikke rett til helsetjenester, sosiale tjenester eller mulighet til å skaffe seg nøkkeltjenester som BankID.

Det setter en ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo søkelyset på.

I 2004 ble EU utvidet med ti nye medlemsland, deriblant Polen, Litauen, Estland, Latvia. Utvidelsen skapte en bølge av arbeidsinnvandring til Norge. Drøyt 20 år seinere opplever likevel mange arbeidsinnvandrere betydelige utfordringer knyttet til det å bo og jobbe her.

– Mangel på rettigheter gjør arbeidsinnvandrere sårbare for utnyttelse i arbeidsforhold og sosial dumping, sier forsker Anette Brunovskis.

Hun forteller at mange går med på ting de ellers ikke ville gått med på, fordi de er avhengige av andre.

Klassekampen har tidligere omtalt hvordan arbeidsinnvandrere som polske Rafael Klepacz kan

 og samtidig leve som annenrangs borgere.

Rapporten kartlegger innvandrere som har bodd og jobbet lenge i Norge, men som ikke har status som bosatt og dermed ikke kan få norsk fødsels- og personnummer. I stedet har de såkalt d-nummer.

Uten norsk fødselsnummer er de utestengt fra sentrale goder og tjenester. Bankene vil ikke gi dem BankID, en tjeneste som er sentral for både det å få banktjenester og å opprette depositumskonto i leieforhold. Uten fødselsnummer har man ikke krav på bostøtte, og man blir utestengt fra sentrale helsetjenester som fastlegeordningen.

Mangel på rettigheter gjør en sårbar for utnyttelse.

Fafo vil bedre vilkårene til arbeidsinnvandrere

Aleksander Åsnes

#000

Bech Holtes nye bok får kraftig refs

Mindre enn eitt år etter boksensasjonen «Landet som ble for rikt» vart selt i over 65.000 eksemplar er Martin Bech Holte aktuell med ei ny bok.

I «Alternativt statsbudsjett» forklarer han korleis han ville ha styrt landet om han fekk bestemme i fire år. Hovudpoenget til Holte er at nordmenn har gått frå å leve av sitt eige harde arbeid til å leve av rentene frå oljeverksemda. Han er særleg kritisk til at så mange går på ulike trygdeordningar.

«Det kjem til å ete opp evna vår til å levere velferdstenester til heile befolkninga på sikt. I staden for at dei 280.000 menneska bidreg til felleskassa gjennom å jobbe, får dei pengar frå felleskassa», sa han til Klassekampen i førre veke.

I boka si argumenterer Holte for å kutte kraftig i inntektsskatten, slik at trygda nordmenn heller vil jobbe. Den harde bodskapen har blitt både hylla og heftig debattert.

Men no tek forskar Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå eit fagleg oppgjer med Holte. Han meiner forslaga ikkje held mål:

Planen om å kutte skattane for å få fleire ut i jobb vil ikkje fungere.

Forslaga om å øyremerke oljepengar overstyrer demokratiet.

Ideen om å kutte statsbudsjetta med fleire hundre milliardar tek ikkje godt nok innover seg at vi har eldrebølgje og krig.

– Det er uklart kva effekt skattelette har på sysselsetting. Holte er påfallande skråsikker på at vi veit nok om dette. Det som gjer meg veldig skeptisk til framstillinga til Holte, det er at det allereie er veldig sterke insentiv til å jobbe i dag. Uføretrygda er på litt over 300.000 kroner, og det er langt under snittløna, seier han.

Mange ynskjer teknokrati dersom det er dei sjølve som skal bestemme.

Holtes jobbplan får stryk

Ida Søraunet Wangberg

Rikke Løe Hovdal

Lise Berg (62) har jobbet i 38 år, 31 av dem i full stilling. Likevel har hun endt opp med en 

uføretrygd som er så lav at hun ikke klarer å forsørge seg selv

Årsaken til at Berg har havnet i uførefella, er at hun forsøkte å stå så lenge i jobb hun kunne etter at hun fikk sykdommen systemisk sklerose. I stedet for å søke Nav om 50 prosent uføregrad, søkte hun pensjonskassa KLP om 40 prosent uførepensjon, slik at hun kunne jobbe tre dager i uka. Da hun sju år seinere ble erklært 100 prosent ufør av Nav, fikk hun sjokk: Uføretrygda ble beregnet ut fra 60-prosentstillingen hun hadde hatt, ikke det hun hadde i lønn før hun ble syk.

Tarjei Leistad i Fagforbundet forteller at flere av forbundets medlemmer også havner i samme situasjon. Han mener det er svært urimelig.

– Det er blodig urettferdig at Berg og andre straffes for å gjøre akkurat det regjeringen har bedt dem om: å stå i arbeidslivet lengst mulig og bruke restarbeidsevnen sin, sier Leistad.

Leistad sitter i ledelsen i Fagforbundet, som organiserer over 200.000 ansatte i kommunal sektor. LO-forbundet mener problemet bør løses gjennom å endre regelverket i folketrygda.

– Vi må finne en bedre løsning i folketrygda, slik at uføretrygd og alderspensjon beregnes ut fra hvordan du jobbet før du ble syk, sier Leistad.

Han får støtte fra Erik Orskaug i Unio, som organiserer offentlig ansatte med høyere utdanning, blant annet lærere og sykepleiere.

– Det enkleste er om Nav gjør det samme som KLP og legger inntekten du hadde før du ble syk til grunn for uføretrygd og alderspensjon, sier Orskaug, som i likhet med Leistad omtaler konsekvensene for Lise Berg og andre i samme situasjon som «blodig urettferdig».

Ber Stenseng lukke uførefella

Ole Magnus Rapp

Et av de største problemene for kirkene er at et stadig våtere og villere vær setter preg. Nå står vedlikehold høyt på agendaen: tak, vegger og vinduer skal tettes.

– Klimaendringene merkes absolutt. Å istandsette «klimaskallet» som holder været ute, er viktig, sier daglig leder Oddbjørn Eide i Kirkebevaringsfondet.

Han sier at kirker ofte står på værutsatte steder, siden de skal være synlig for et stort omland. Mange kirker er også gamle og bygd for en annen tid. Kirker av tre sliter med fuktproblemer, steinkirker kan ha problemer med fukt i vegger, tak som er lekk og ustabil grunn.

Kirkebevaringsfondet, som jobber tett med Riksantikvaren, er et resultat av at stat og kirke har skilt lag. Verdier som Kirka satt på, via Opplysningsvesenets fond, utgjør nå ti milliarder kroner. Tilskudd fra denne potten skal hvert år framover fordeles til kirkevedlikehold.

I år ble det delt ut cirka 100 millioner kroner, neste år blir summen 400 millioner kroner. 374 kirker har søkt om midler, og de får svar i mars neste år etter at et programstyre har vurdert og bestemt. Etter planen skal det framover fordeles 500 millioner årlig.

– Vi snakker om tidenes kirkeløft, sier Eide.

Kommunene har i hovedsak det økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av sine kirker.

Noen kommuner har ansvar for mange kirker, andre én eller to. Felles for alle er at bygningene trenger vedlikehold, og ofte strekker ikke kommunenes økonomi til.

Gir kirkene et løft

Jonas Henmo

Nytt år, nytt klimatoppmøte som beskrives av sivilsamfunnet som langt fra godt nok.

Cop30 i Brasil var preget av en urolig verdenssituasjon, laber mediedekning, en brann inne på konferansen og et fraværende USA. Det ble til slutt banket gjennom en rekke avtaler og en slutterklæring, men denne unnlot å nevne hovedårsaken til klimaendringene: fossile brensler. Saudi-Arabia, Russland og India var blant landene som blokkerte at dette skulle med.

Mens noen mener klimatoppmøtene for lengst har utspilt sin rolle, mener forsker Bård Lahn at har en viktig funksjon, i den forstand av at de kan tilrettelegge for samarbeid og vise hvordan vi ligger an.

– Men vi er langt forbi ideen om at disse møtene skal løse problemet eller tvinge noen land til å gjøre noe de ikke ønsker. Det så vi allerede med Parisavtalen: det beste verdens ledere klarer å bli enige om, er at hvert land selv må bestemme hva de vil bidra med, sier han.

Lahn er aktuell med boka «Hvem bestemmer over klimaet» utgitt på Manifest forlag. Der argumenterer han for at klimapolitikken framover i større grad bør handle om makt og ressurser – og mindre om mål, tall og Co₂-molekyler i atmosfæren.

– Jeg har jobbet med klimapolitikk på mange forskjellige måter, og blitt mer og mer opptatt av at man må forstå dette som et spørsmål om makt. Det må handle om hvem som har makt til å øke utslippene og til å kutte dem, og at en løsning først og fremst handler om å flytte på maktstrukturene i samfunnet, sier han.

Det er gjort en rekke studier som viser hvor skeivt ansvaret for klimaendringene er fordelt. For eksempel bor bare 15 prosent av verdens befolkning i det FN betegner som «høyinntektsland», men disse landene står for 40 prosent av klimagassutslippene.

Den rikeste prosenten av befolkningen i verden har i gjennomsnitt to tusen ganger så høye klimagassutslipp som de fattigste menneskene i verden. Og ifølge en rapport fra analysebyrået Influencemap står 36 selskaper for halvp­arten av all CO₂-en som slippes ut i atmosfæren. Norske Equinor er nummer 28 på lista.

Klimapolitikk­en må ikke bli for nærsynt.

– Handler om makt

ARBEIDSLIV

Ida Søraunet Wangberg

Tom Henning Bratlie

Det første tegnet på sykdommen var at hun fikk vondt i fingrene når hun var ute på jobb i barnehagen eller sammen med barna sine. Fingrene ble helt hvite, og hun måtte sitte innendørs med votter på for å få dem varme igjen.

Den autoimmune bindevevssykdommen systemisk sklerose angriper mange organer og danner bindevev som gjør huden stiv og ubevegelig. For Lise Berg, som har jobbet mange år som styrer i barnehage før hun ble rådgiver i PP-tjenesten, førte sykdommen også til mageproblemer og hodepine. Da hun kom hjem fra jobb var hun helt utmatta, og orket ikke å gjøre noe.

Etter å ha vært 40 prosent sykmeldt en periode i 2018, valgte hun å søke 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassa KLP. Dermed kunne hun fortsette å jobbe tre dager i uka.

– Jeg likte meg så godt på jobb, og tenkte det var en god løsning å få to dager i uka der jeg kunne få tid til å trene litt, ha rolige dager og ta vare på meg selv. Det er ganske utmattende å gå med betennelse i kroppen hele tida, sier hun til Klassekampen.

Akkurat den avgjørelsen skulle vise seg å få alvorlige konsekvenser.

Systemisk sklerose er en sykdom det ikke finnes noe behandling for. Det som anbefales er riktig trening, slik at man klarer å opprettholde bevegelighet så lenge som mulig og klarer seg bedre gjennom periodene med mye smerter.

Hadde Berg søkt NAV om uføretrygd i stedet, måtte hun søkt om 50 prosent eller høyere uføregrad. Det ønsket hun ikke, av hensyn til arbeidsgiver og familiene hun hadde som jobb å følge opp.

I 2024 gikk det ikke lenger. Tilretteleggingen hun fikk på jobben var ikke nok. Plagene kom hyppigere. Hodepine, kvalme, oppkast, stive muskler, likfingre, søvnvansker, redusert konsentrasjon og hukommelse, og smerter i muskler og ledd holdt henne hjemme fra jobb med stadig hyppigere mellomrom. Dermed ble det vanskelig å følge opp barna hun hadde ansvar for på en god måte.

Jeg kan nesten ikke være med på noe, fordi jeg ikke har penger.

Lise sitter fast i uførefella: Ingen advarte meg

Åse Brandvold

Slik ønsket Solomia Karoli de om lag hundre frammøtte velkommen til avduking ved sjøsida av Østbanehallen i Oslo sentrum i går. Været var vinterkaldt og klart. Kongen, stortingspresidenten, kommunalministeren og byrådslederen var der. Forsamlingen var preget av alvor.

– Norske romer har endelig fått sitt eget minnesmerke, fortsatte Karoli.

Minnesmerket er et resultat av en lang og krevende kamp, fortalte hun.

– En kamp for å hedre en gruppe nordmenn som har blitt utelatt og glemt i norsk krigshistorie – en historie som aldri mer skal ties i hjel.

Under den andre verdenskrigen ble 66 norske romer deportert til Auschwitz-Birkenau. Bare fire overlevde. Ingen av dem lever i dag.

Solomia Karoli er datter av en av de overlevende, Polykarp Karoli. I går la hun ned en krans til minne om de som nazistene myrdet. Mange av dem var barn. Nå er navnene deres hogget i stein.

Kransnedleggelsen skjedde etter at Hans Majestet Kongen hadde avduket minnesmerket i en høytidelig seremoni.

– En historie som aldri mer skal ties ihjel

Pål Hellesnes

I årevis har det vært politisk strid om pensjonsordningene for ansatte i private barnehager. Private Barnehagers Landsforbund (PBL), interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for private barnehager, mener staten gir for lite penger til å betale pensjonskostnadene de har.

Nå har de innkalt til ekstraordinært landsmøte 18. desember. Der vurderer de å endre vedtektene, så barnehagene skal kunne droppe tariffavtalen de har i dag, dersom pensjonskostnadene er for harde. Fagbladet Utdanningsnytt meldte først om landsmøtet.

– Det vil oppriktig være trist om det går denne veien, et skritt i feil retning, og noe som vil kunne svekke sektorens attraktivitet ytterligere. Men styret vurderer det som en mulig og nødvendig økonomisk nødutgang, sier direktør for Marius Iversen, kommunikasjon og samfunnskontakt i PBL.

Han understreker at det blit opp til PBL-medlemmene å avgjøre saken på landsmøtet.

Både offentlige og private barnehager er finansiert av det offentlige. Det har vært et viktig prinsipp for fagforeningene at lønns- og arbeidsvilkår, inkludert pensjon, skal være likeverdig, uavhengig av hvor man jobber.

Men PBL mener midlene de private barnehagene mottar, ikke er tilstrekkelige til å dekke de reelle pensjonsutgiftene de har, som følge av tariffavtalene.

– Det er varig og systematisk underfinansiering av pensjonskostnadene i private barnehager. Blant våre medlemmer er resultatet at åtte av ti barnehager i 2026 ikke vil få dekket kostnadene. Det er svært alvorlig og truer eksistensen til mange barnehager, sier Iversen.

Saken har også vært betent politisk. I oktober samlet et flertall på Stortinget seg for å vedta å pålegge regjeringen å «innføre og finansiere en permanent søknadsordning for dekning av reelle pensjonskostnader i private barnehager». Stortinget har også tidligere fattet lignende vedtak. Men PBL mener det regjeringen har kommet med, ikke er godt nok.

Det vil være trist om det går denne veien.

Vurderer fritak fra tariffen

Torsdag neste uke skal Stortingets energi og miljøkomité på nytt behandle krav fra partiet Rødt om å stanse elektrifiseringen av gasskraftverket på Melkøya.

– Nå er det nok. Rødt skaper usikkerhet rundt mange hundre arbeidsplasser. Vi må la folk stole på at de har en arbeidsplass å gå til, sier direktør Kjell Giæver i Arctic Energy Partners.

Interesseorganisasjonen for nordnorsk næringsliv organiserer 230 bedrifter. Flere av dem er leverandører til Melkøya og den nye kraftlinja som nå bygges fram til gassanlegget. Giæver sier omleggingen til elektrisk drift og byggingen av ny kraftlinje er det største industri- og ringvirkningsprosjektet i Nord-Norge nå.

Han sier elektrifiseringen vil være et av de største løftene i Norge for å stanse klimaskadelige utslipp, og at Finnmark vil bli første fylke i landet til å nå nasjonale klimamål.

– Rødt må lytte til leverandørindustrien og næringslivet i nord, sier Giæver.

Det var i 2023 at regjeringen kunngjorde at gasskraftverket på Melkøya utenfor Hammerfest skal drives med elektrisk kraft – og ikke med fossile energikilder. Saken er viktig i et klimaperspektiv – anlegget er Norges tredje største utslippspunkt – og involverer dessuten tiltrengte arbeidsplasser.

Samtidig har prosjektet alltid vært politisk omstridt. Med unntak av Ap og Høyre har samtlige partier på Stortinget vært motstandere av Melkøya-prosjektet. Og nå vil altså Rødt ha ny omkamp.

Gir rødt kort til Rødt

– Det finst ikkje nokon grunn til at Noreg ikkje skal gjere det same, seier Moxnes (R).

Den tyske industrien slit, og no har regjeringa der bestemt seg for å ta drastiske grep.

Nyheitsbyrået AP skriv at forbundskanslar Friedrich Merz denne veka varsla at den kraftkrevjande industrien i Tyskland skal få subsidiert kraft til fem eurocent per kilowattime. Det tilsvarer 59 øre.

Varg Folkman er analytikar i den europeiske tenkjetanken European Policy Center. Han seier at alle detaljane om korleis det skal skje, ikkje er klare, men at det truleg vil skje innanfor ei ordning som heiter Clean industrial state aid framework (CISAF).

– Det er opna for å gje mellombels støtte til kraftkrevjande industri. Føresetnaden er at støtta skal vere mellombels, og at du ikkje kan differensiere mellom ulike selskap. Truleg må du gje støtte til alle, eller til ein heil industri, seier han.

Tradisjonelt har Tyskland vore den viktigaste industrinasjonen i Europa. Dei siste åra har økonomien i landet stagnert fullstendig, og i 2023 og 2024 gjekk bruttonasjonalproduktet nedover i staden for oppover.

Bakteppet er både krigen i Ukraina og at energiomstillinga som har gått føre seg dei siste åra, har ført til høgare straumprisar. Det får store konsekvensar, og subsidiepakken som no vert varsla, er eit forsøk på å blåse liv att i økonomien.

Folkman fortel at det føyer seg inn i ei utvikling der direkte industrisubsidiar frå ulike europeiske land vert meir og meir vanleg.

– Før pandemien var subsidienivået mykje lågare. No har det mangedobla seg. Regelverket har vorte kraftig liberalisert, og det har rett og slett vorte enklare for EU-land å få lov til å drive med subsidiar. Det gjeld særleg innanfor rein teknologi og avkarbonisering, seier han.

Det er snart berre Noreg som tviheld på at statleg industri­politikk er det verste som finst.

Tyskland subsidierer industri

I de pågående diskusjonene rundt boikott av Israel vises det stadig til at Norge har gått foran og vist handlekraft tidligere.

I 1986 fremmet nemlig Gro Harlem Brundtlands regjering forslag om økonomisk boikott av det rasistiske apartheidregimet i Sør-Afrika. Forslaget ble vedtatt av Stortinget, og året etter vedtok Norge en utvidet og enda strengere boikottlov.

På samme tid spilte Norge en annen svært sentral, men langt mindre ærverdig rolle overfor apartheidstaten: Vi forsynte dem med olje. Mellom 1979 og 1987 transporterte norske skipsredere nesten halvparten – anslagsvis minst 40 prosent – av olja Sør-Afrika trengte til å holde landet i gang.

Dette til tross for at FN gikk inn for oljeembargo og andre sanksjoner allerede i 1979, og sivilsamfunnet kjempet hardt for boikott.

– Skipsrederne var ikke interesserte i å ta selvstendig samfunnsansvar, sier Tarjei Leer-Salvesen.

Salvesen har jobbet mange år som gravejournalist og gir nå ut boka «Oljefrakten», som viser hvordan norske redere hjalp apartheidregimet. Dette er dokumentert fra før, men Salvesen har dykket ned i gamle arkiver og pratet med en rekke tidsvitner for å finne ut mer.

Salvesen ble særlig overrasket over det nære forholdet mellom Iran og Sør-Afrika. De to landene hadde hatt et nært samarbeid fram til den iranske revolusjonen i 1979. Fram til da hadde Iran og sjahen forsynt Sør-Afrika med tilnærmet all olja landet trengte. Nå ble de to landene uttalte fiender, og Sør-Afrika måtte finne olje andre steder.

Salvesen dokumenterer hvordan oljefrakta mellom Iran og Sør-Afrika fortsatte likevel – godt hjulpet av norske rederier. I praksis opererte norske redere som en slags «skyggeflåte» for ayatolla Khomeinis Iran, skriver han.

Den skjulte oljefrakta

I mer enn hundre år har norsk vårgytende sild gytt utenfor Møre. Men så stakk en stor årsklasse nordover og fant Lofoten godt egnet for egg og melke.

– Vi har forsket på fenomenet og har kommet til at ungdommen ikke har lyttet til de gamle sildenes erfaring, sier forsker Are Salthaug som jobber med pelagisk fisk ved Havforskningsinstituttet.

Norsk vårgytende sild er verdens største sildebestand, og årets gytebestand er anslått til 2,7 millioner tonn. ­Silda går i flokk, men noe skjedde i 2021, forteller Salthaug.

– Fra 2017 pågikk det et overfiske på eldre sild. Dermed forsvant gammel kunnskap og tradisjoner. Så ble det en stor årsklasse, og disse forlot Møre og fant nye gyteplasser nesten 800 kilometer lenger nord, sier han.

Han er blant forskerne i et større sildeprosjekt der kunnskapen er publisert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet «Nature».

Forskerne kaller fenomenet «kollektivt hukommelsestap» og følger nå spent på sildestimenes videre ferd.

Og silda stoppet ikke i Lofoten. Etter å ha gytt om våren, drar den ut i Norskehavet mellom Norge og Island for å beite. På seinhøsten vandrer den mot de såkalte overvintringsområdene. De siste årene har enorme mengder sild overvintret i Kvænangen helt nord i Troms. Deler av «flokken» oppholder seg nå i Altafjorden.

– For fangstflåten er det enklest å fange silda i fjordene, sammenliknet med ute i havet, sier Salthaug.

Silda drar nordover

Aktuelt

Line Ørnes Søndergaard

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle  Martin Bech Holte 

– Du har skrive ei bok der du forklarer korleis du ville ha styrt landet om du fekk bestemme i fire år. Kva er det fyrste du ville ha gjort?

– Noreg er på ein blindveg. Eg meiner at me må attende til motorvegen, og i denne boka forsøkjer eg å skissere ein veg dit. Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda. Det har ført til at sjølvkontrollen vår blir utfordra og at me kan velje den lettvinte utveg Overalt ser du den tendensen. I skulen, i næringslivet, i kommunane og i staten. Eg har sikkert prata til 120 forsamlingar om den førre boka mi, og folk kjenner seg att i dette. Folk er samde i at det ligg noko her.

– Du vil få fleire til å jobbe gjennom å gje dei skattekutt?

– Insentiv verkar på nordmenn, som på alle andre menneske. Den største utfordringa i den norske velferdsstaten er at vi har 26–27 prosent offentleg finansiert utanforskap. Då tenkjer eg sjukeløn, trygd og alle andre ordningar. Og det kjem til å ete opp evna vår til å levere velferdstenester til heile befolkninga på sikt. I staden for at dei 280.000 menneska bidreg til felleskassa gjennom å jobbe, får dei pengar frå felleskassa.

– Den samla yrkesdeltakinga i Noreg er vel blant dei høgste i verda?

– Den er på 83 prosent, men den kunne ha vore 90. Slik som på Island og i Sverige. Dersom staten hadde sendt eit sterkt signal om at det store samfunnsprosjektet no er at folk skal ut i arbeid for å byggje landet, så kunne me ha fått det til. Eg foreslår å kutte i inntektsskatten med så store summar at det vil skape eit veldig sterkt insentiv for å jobbe.

– Det vil du finansiere gjennom å kutte 225 milliardar kroner i offentlege utgifter. Du vil kutte i landbruket, i næringsstøtte, elbilstøtte, straumstøtte og mykje anna. Tenkjer du at dei kutta er heilt uproblematiske eller vil noko av det bli smertefullt?

– Det kjem an på auga som ser, men eg meiner alle dei reduksjonane er riktige. Det er sunn og fornuftig økonomisk politikk. Så vil det alltid vere særinteresser som meiner at det er feil å kutte akkurat deira post. Når me objektivt sett skal vurdere kva som er fornuftig, bør me late som om me ikkje veit kva del av samfunnet me høyrer til.

– Du vil mellom anna fjerne fordelar for kraftkrevjande industri. Som at dei ikkje betalar elavgift, og at dei får rimeleg kraft. Kven skal produsere aluminium om ikkje me skal gjere det?

Veljarane har synt at dei ­premierer kortsiktige løysingar.

Han meiner Noreg må skjerpe seg

Christopher Olssøn

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil

– Det er full krise i britiske BBC. Generaldirektøren og nyhetssjefen gikk begge av forrige helg, og Donald Trump har varslet milliardsøksmål for måten de redigerte talen han holdt før stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Hvordan ser du på det som utspiller seg?

– Jeg forholder meg primært til NRK og det vi gjør av journalistikk, men det er klart: BBC er moderskipet for alle allmennkringkastere, så en krise der påvirker oss alle.

– Denne uka fortalte NRK at også dere nå har gjort endringer i et Supernytt-innslag om kongresstormingen fra 2023. Er dere redde for å bli saksøkt av Trump?

– Vi har gjort en journalistisk feil i Supernytt. Den har vi rettet opp, og så holder vi på å se gjennom andre sendinger for å se om vi har gjort liknende feil rundt akkurat den talen. Det er et utrolig stort materiale, og vi er ennå ikke i mål, men vi har ikke funnet andre feil foreløpig.

– Klippet det er snakk om for deres del likner på det til BBCs dokumentarprogram Panorama. Dere kryssklipper slik at Trump sier «Jeg vet at alle her snart vil marsjere mot kongressbygningen …» «Og vi vil kjempe som et helvete». Disse tingene ble sagt med over 50 minutters mellomrom. Klippingen er mer synlig hos NRK enn hos BBC, men likevel omtaler du det som en journalistisk feil?

– Det er en feil fordi det ikke er tydelig nok at det klippes. Vi måtte ha markert enda tydeligere at dette er to ulike deler av talen enn det som var tilfelle. Det, kombinert med at vi ikke har med hele delen av Trumps første setning, der han sier at alle skal «fredelig og patriotisk la stemmene deres bli hørt», gjør at det akkurat der skapes et feilaktig inntrykk av det han sa. Men vi har ikke gjort samme feil som BBC. Vi har ikke kryssklippet. Klippene er ikke tildekket, og vi har ikke satt sammen tre setninger for å få det til å virke som et sammenhengende resonnement.

– Klippet er to år gammelt. Har dere fått noen reaksjoner på det tidligere?

– Trumps tale fant sted etter at han hadde tapt et valg som han hevdet ble «stjålet». Han ba tilhengerne sine gå til Kongressen – og han nektet lenge å gripe inn da de tok seg inn i bygget. 6. januar-komiteen i Representantenes hus konkluderte i etterkant med at Trump hadde et hovedansvar for stormingen. Blir det da riktig å si at BBC «villedet seerne»? Og at NRK gjorde det samme?

Jeg tror vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig her.

– Vi har gjort en journalistisk feil

 De har skapt store forventningar gjennom å stille eit ultimatum i valkampen. De sa at de ikkje ville forhandle om statsbudsjett før Ap garanterte at Oljefondet skulle selje seg ut av selskap knytt til israelsk krigføring. Denne veka gjekk Ap i staden saman med Frp om å gjere det vanskelegare å selje seg ut. Men SV går altså i budsjettforhandlingar med Ap?

SV tek med seg kravet om Oljefondet og Palestina inn i forhandlingane, og saman med kampen for å få ned skilnadane i samfunnet og for grøn omstilling, så er det kravet vårt.

– Kva er det som er mogleg å få til no som Ap har gjort sitt, då?

– Eit vedtak i Stortinget står berre fram til det neste er gjort. Me er ikkje bundne av dette vedtaket som Ap no har gjort saman med Frp. Det er også mogleg å få til endringar knytt til investeringar i Oljefondet med det vedtaket som no er gjort.

– Kva konkret er det de håpar å få gjennomslag for, då?

– Eg kjem ikkje til å leggje fram budsjettkrava no. Tidlegare har vi fått gjennomslag i forhandlingane for «forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder». Me har synt før at me klarer å endre politikken gjennom budsjettforhandlingar. Sjølv om Stoltenberg no har gjort det vanskelegare å gjere uttrekk, så ser me ingen grunn til at Oljefondet skal vere investert i Israel i det heile.

– Kven sin ide var det å stille ultimatum?

– Eg går ikkje inn på interne prosessar, men det er mitt ansvar som leiar.

– Var det ein tabbe å stille eit ultimatum?

Eit vedtak i Stortinget står berre fram til det neste er gjort.

Innenriks

Aktuelt

Arbeidsinnvandrere bor og jobber i Norge uten tilgang på helsehjelp og BankID. Forskere vil fjerne ordningen som holder dem utafor velferden.

Bech Holtes nye bok får kraftig refs

Tarjei Leistad i Fagforbundet mener det er blodig urettferdig at uføre straffes for å stå lengst mulig i jobb.

Gir kirkene et løft

Klimaet vil ikke reddes på et FN-møte, sier bokaktuelle Bård Lahn. Han mener klimadebatten må bli mer politisk og mindre naturvitenskapelig.

Etter 38 år i arbeidslivet, 31 av dem i full stilling, får Lise Berg (62) så lav uføretrygd at hun sliter med å forsørge seg selv.

62 norske romer ble drept i nazistenes utryddelsesleirer. Det skulle gå 80 år før de fikk sitt eget minnesmerke. I går ble det avduket av kong Harald.

Vurderer fritak fra tariffen

Rødt krever omkamp om elektrifisering av gassanlegget på Melkøya. Det skaper utrygghet for arbeidsfolk i nord, advarer næringstopper.

– Det finst ikkje nokon grunn til at Noreg ikkje skal gjere det same, seier Moxnes (R).

Norske skipsredere tjente stort på å frakte olje til apartheidregimet i Sør-Afrika på 1980-tallet. En ny bok graver i historien.

Silda drar nordover

Mot veggen

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil

Kirsti Bergstø lova å presse Jens Stoltenberg til å stramme inn Oljefondets aksjepolicy. Han gjorde det motsette, men SV-sjefen gir ikkje opp så lett.

Arbeids­inn­vand­rere bor og jobber i Norge uten tilgang på helsehjelp og BankID. Forskere vil fjerne ordningen som holder dem utafor velferden.

Bech Holtes nye bok får kraftig refs

Tarjei Leistad i Fagfor­bundet mener det er blodig urett­fer­dig at uføre straffes for å stå lengst mulig i jobb.

Gir kirkene et løft

Klimaet vil ikke reddes på et FN-møte, sier bokak­tu­elle Bård Lahn. Han mener klima­de­batten må bli mer politisk og mindre natur­vi­ten­ska­pelig.

Etter 38 år i arbeids­livet, 31 av dem i full stilling, får Lise Berg (62) så lav uføretrygd at hun sliter med å forsørge seg selv.

62 norske romer ble drept i nazistenes utryd­del­ses­leirer. Det skulle gå 80 år før de fikk sitt eget minnes­merke. I går ble det avduket av kong Harald.

Vurderer fritak fra tariffen

Rødt krever omkamp om elektri­fi­sering av gass­an­legget på Melkøya. Det skaper utrygghet for ar­beids­folk i nord, advarer nærings­topper.

– Det finst ikkje nokon grunn til at Noreg ikkje skal gjere det same, seier Moxnes (R).

Norske skips­re­dere tjente stort på å frakte olje til apart­heid­re­gimet i Sør-Afrika på 1980-tallet. En ny bok graver i historien.

Silda drar nordover

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokak­tu­elle Martin Bech Holte

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journa­listisk feil

Kirsti Bergstø lova å presse Jens Stol­ten­berg til å stramme inn Olje­fon­dets aksje­po­licy. Han gjorde det motsette, men SV-sjefen gir ikkje opp så lett.

Arbeidsinnvandrere bor og jobber i Norge uten tilgang på helsehjelp og BankID. Forskere vil fjerne ordningen som holder dem utafor velferden.

Tarjei Leistad i Fagforbundet mener det er blodig urettferdig at uføre straffes for å stå lengst mulig i jobb.

Klimaet vil ikke reddes på et FN-møte, sier bokaktuelle Bård Lahn. Han mener klimadebatten må bli mer politisk og mindre naturvitenskapelig.

Etter 38 år i arbeidslivet, 31 av dem i full stilling, får Lise Berg (62) så lav uføretrygd at hun sliter med å forsørge seg selv.

62 norske romer ble drept i nazistenes utryddelsesleirer. Det skulle gå 80 år før de fikk sitt eget minnesmerke. I går ble det avduket av kong Harald.

Rødt krever omkamp om elektrifisering av gassanlegget på Melkøya. Det skaper utrygghet for arbeidsfolk i nord, advarer næringstopper.

Norske skipsredere tjente stort på å frakte olje til apartheidregimet i Sør-Afrika på 1980-tallet. En ny bok graver i historien.

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil

Kirsti Bergstø lova å presse Jens Stoltenberg til å stramme inn Oljefondets aksjepolicy. Han gjorde det motsette, men SV-sjefen gir ikkje opp så lett.