Aleksander Åsnes

Anne Kari Hinna

#fff

#000

Fleire Ap-toppar skal snakke på LO-kongressen. Men SV og leiar Kirsti Bergstø blir nekta taletid. 

SV-leiar Kristin Halvorsen blei mottatt med applaus då dåverande LO-leiar Gerd Liv Valla i 2005 for første gong inviterte ein SV-leiar opp på scena i Folkets Hus for å halda helsingstale under LO-kongressen.

I 2009 kom SV-leiaren tilbake med tale til LO, før SV-leiar Audun Lysbakken blei invitert i 2013 og 2017. I 2022 var det Kirsti Bergstø som steig opp på scena med sitt bodskap til LO-kongressen.

LO har vore ein sentral pådrivar for det raudgrøne samarbeidet. I 2022 fekk for første gong også Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum halda helsingstale under kongressen. I år er verken SV eller Senterpartiet invitert til å entra scena i Folkets Hus.

Hans Ole Rian er forbundsleiar i LO-forbundet Creo, som organiserer kulturarbeidarar. Han er kritisk til at SV ikkje får mikrofonen.

– Det er merkeleg at dei ikkje inviterte SV. Det tykkjer eg at dei skulle ha gjort. Eg opplever at forholdet mellom SV og LO er veldig sterkt og godt, seier Rian, som sjølv er med i SV.

Joachim Espe er forbundssekretær i Fellesforbundet. Han reagerer også på at berre politikarar frå Arbeidarpartiet er invitert opp på scena.

«Jeg syns det er synd at vi ikke følger opp LOs slagord Større. Sterkere. Sammen», skriv Espe, som sjølv er medlem i Raudt, i ein sms.

Han legg til at LO-leiaren har vore tydeleg i sin tale om at det er eit behov for å samla heile laget for å vinna eit politisk fleirtal for venstresida. Han meiner det er viktig å styrka samarbeidet med og mellom partia på venstresida.

«Jeg tenker det hadde vært veldig naturlig å invitere både SV, Rødt og Sp til hilsningstaler, i tillegg til de som kommer fra Ap.»

Det er synd at ikkje alle partia på venstresida får høve til å snakka til kongressen.

LO lar ikkje SV tala

Åse Brandvold

Oslo Pride vil bryte med organisasjonen Fri

Oslo Pride er i dag et aksjeselskap der alle aksjene eies av Foreningen Fri Oslo og Viken.

På Fris årsmøte i februar ba Oslo Pride om å få bli en uavhengig stiftelse.

Daglig leder Dan Bjørke i Oslo Pride sier til Klassekampen at de har et behov for å klargjøre de ulike rollene til Oslo Pride og Fri.

– Oslo Pride forvalter budskapene til pride-ene over hele verden, som er «Vær den du er. Elsk den du vil». Fri er en medlemsorganisasjon som stemmer over et politisk program, med politiske prioriteringer, sier Bjørke.

Nå skal medlemmene i Fri Oslo og Viken komme med innspill til hva som er viktig for dem i en eventuell ny organisasjonsform. Det skjer på et medlemsmøte onsdag i neste uke og kan bli starten på en løsrivelsesprosess og en ny organisasjonsform på neste årsmøte.

Pride og prideflaggets kopling til Foreningen Fris politikk er en gjenganger i debattene om pride som dukker opp som årlige vårtegn i månedene fram mot paraden. Kontroversielle sider ved Fris politiske program som ja til å oppheve sexkjøpsloven og ja til surrogati løftes fram som argument mot prideflagg i barnehage og skoler.

Dan Bjørke avviser ­imidlertid at hensikten bak ønsket om et mer uavhengig Oslo Pride er å gjøre festivalen mindre politisk og mer av en folkefest.

– Det er ikke hovedformålet med dette, sier han.

En eventuell løsrivelse vil ha en enorm historisk ­betydning.

Pride kan bli fri fra Fri

Pål Hellesnes

Tom Henning Bratlie

Aldri før skal LO gi så mange millionar kroner i valkampstøtte som i år, foreslår LO-leiar Peggy Hessen Følsvik. LO-leiinga vil gi 20 millionar kroner til Arbeidarpartiet, seks millionar kroner til SV og tre millionar kroner til Senterpartiet.

Vidar Schei, som er blant dei mange delegatane som er samla i Folkets Hus, varslar at han kjem til å foreslå at også Raudt skal få tre millionar kroner frå LO.

– I stortingsvalet vil det å ha med Raudt bli veldig viktig. Utan Raudt over sperregrensa blir det ikkje ei ny raudgrøn regjering. Det er uhøyrt å ikkje gi nokre kroner til Raudt også, seier Schei, som kjem frå Fellesforbundet.

– Meir enn nokon gong treng me å samla kreftene på venstresida, seier han.

Sjølv er han Ap-medlem og sit i bystyret for Arbeidarpartiet i Fredrikstad. Han meiner likevel at det er vel så naturleg at LO gir valkampstøtte til Raudt som til Senterpartiet.

– Ja, eg personleg meiner det, men SV og Senterpartiet har vore viktig for å få ein raudgrøn konstellasjon, så det er greitt at dei får. Men måtte eg velja mellom de to, ville eg vald Raudt, seier han.

Får Schei med seg LO-kongressen, blir det ikkje første gong Raudt får pengestøtte frå LO. Under LO-kongressen i 2013 enda eit forslag frå salen opp med at LO sette 200.000 kroner inn på valkampkontoen til Raudt.

– Raudt støttar opp om mange av kjernesakene til fagrørsla, seier Schei.

Foreslår historisk stor valkampstøtte

Pernille Ekornrud Grøndal

Fellesforbundet avdeling 747 Unionen fagforening har avdekket 71 tilfeller av det de mener er ulovlig innleie i bergensregionen, fordelt på 35 byggeplasser.

I perioden 31. mars til 9. april besøkte Unionen totalt 53 byggeplasser i området for å kartlegge bruken av innleie fra bemanningsbransjen.

– Vi må drive en del voksenopplæring for at bedriftene skal føye seg etter innleie­reglene, sier Unionen-leder Jorge Dahl.

Reglene er i utgangspunktet klart definerte, forteller han. Det er etterlevelsen det skorter på.

– Dersom bedriftene i bygg- og anleggsbransjen hadde holdt seg til regelverket, hadde vi ikke hatt et så stort problem med ulovlig innleie.

I 17 av virksomhetene som er kartlagt, mangler bedriften tariffavtale, ifølge undersøkelsen. I flere av tilfellene er byggherren en offentlig virksomhet, på enten statlig, kommunalt eller fylkeskommunalt nivå.

I tillegg viser det seg at mange av bedriftene som har tariffavtale, ikke kan ­framlegge protokoll for innleie­forholdet, slik loven krever.

Dahl forteller at de nå er i gang med å sende ut varsel om funnene til bedriftene, parallelt med at Arbeidstilsynet varsles. Deretter blir det opp til bedriftene å dokumentere lovlige forhold.

Avdekket ulovlig innleie

Frida Holsten Gullestad

Kine Asper Vistnes seiler opp som favoritt til å bli ny LO-leder

Spørsmålet om hvem som blir ny LO-leder, har fått en ny dramatisk tvist.

Fredag bekreftet Styrke-­leder Frode Alfheim kandidaturet sitt og fratrådte LOs valgkomité. I går ettermiddag nådde spenningen et nytt høydepunkt, da Fellesforbundets nestleder, Kine Asper Vistnes, bekreftet sitt kandidatur – til tross for at hun først var lunken til ideen.

Vistnes har ikke bare brei støtte i eget forbund. Også LO-forbundet Skolenes landsforbund støtter henne, forteller forbundsleder Mette Johnsen Walker:

– Hun er virkelig dyktig, og vi mener det er hun som vil skape ro i LO. Vi kjenner henne som en utrolig flink dame.

– Trekker det ned at hun ikke har vært forbundsleder?

– Hun er jo nestleder og medlem av sekretariatet.

Det har tidligere vært klart at de to største forbundene i LO, Fagforbundet og Fellesforbundet, har ønsket seg Kine Asper Vistnes som leder. Hvis Fagforbundet fastholder denne støtta, er det mye som skal til for at hun ikke blir valgt. LO-kongressen starter i dag, og valget av ny leder skjer torsdag.

Vi kjenner Kine som en utrolig dyktig dame.

Jubler for Vistnes-kandidatur

Anna Krokene

«To voksne mennesker som har vært sammen sporadisk gjennom et par år, hvor det aldri har vært noen sånn makt­forskjell.»

Slik omtalte Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, den hemmelige seksuelle relasjonen han hadde med en kvinnelig tillitsvalgt i Fellesforbundet til TV 2.

Det har Åse-Kari Kobbersletten, leder av LO Innlandets familie- og likestillingspolitiske utvalg, vanskelig for å forstå.

– Så lenge han er overordna, er maktforholdet skeivt, selv om det er to voksne, selvstendige individ, sier hun og fortsetter:

– En leder har makt til å avgjøre skjebnen din på mange vis. Alle som har hatt en leder, veit at en er avhengig av dens velvilje i mange sammenhenger. Så er det en ekstra faktor hvis det er et hemmelig forhold, som ikke er synlig for omgivelsene.

Kobbersletten er nestleder i Fellesorganisasjonen i Innlandet, og delegat til LO-kongressen som går av stabelen neste uke. Der skal LOs nye leder velges. Lenge lå det an til at Eggum skulle ta over det mektige ledervervet, men onsdag denne uka trakk han sitt kandidatur.

Relasjonen mellom den kvinnelige tillitsvalgte og Eggum var frivillig, men kvinnen har sagt til TV 2 at det var vanskelig å si nei, fordi hun fryktet at det ville ha konsekvenser for henne som tillitsvalgt.

Som leder av et av LOs familie- og likestillingspolitiske utvalg har Kobbersletten et særlig ansvar for organisasjonens arbeid med likestillingsproblematikk. De siste årene har bevisstheten rundt seksuell trakassering og relasjoner med skeive maktforhold vokst i fagbevegelsen, ifølge Kobbersletten. Samtidig er hun tydelig på at det fortsatt er en vei å gå.

Alle forbund bør ha ­retningslinjer for hvordan en skal håndtere at sånt oppstår.

Vil lære av Eggum-saken

Ole Magnus Rapp

Moskenes i Lofoten har fått et tilbud kommunen ikke kan si nei til. Kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) har tilbudt seg å slette kommunens gjeld på 160 millioner. Til gjengjeld må Moskenes akseptere sammenslåing ned Vestvågøy, som ikke er nabokommune.

En som reagerer kraftig på regjeringens inngripen, er Røyrvik-ordfører Kennet Tømmermo Reitan.

– Moskenes er kanskje i en særstilling, men rekordmange kommuner sliter økonomisk. Det må regjeringen ta på alvor, sier Reitan, som tilhører Samarbeidslista.

Røyrvik ligger helt nordøst i Trøndelag, er stor i areal, har spredt bosetting og 443 innbyggere. Reitan reagerer på at staten griper inn med både pisk og gulrot.

– At staten tilbyr å slette gjeld mot kommunesammenslåing, skaper en skummel presedens, sier ordføreren.

Moskenes har stått på den såkalte Robek-lista i 14 år. Det innebærer at kommunens økonomiske handlingsfrihet er alvorlig innskrenket. Blant annet må staten godkjenne alle låneopptak.

Også Røyrvik kommune står på Robek-lista.

– Vi er en desentralisert kommune, og vi er midt inne i eldrebølgen. Helse og omsorg har blitt en stadig større post i budsjettene. Vi må blant annet leie inn helsepersonell via byråer, sier Reitan og mener dette gjelder mange og er noe regjeringen må ta inn over seg.

Ordføreren understreker at det ikke er aktuelt å slå seg sammen med andre kommuner.

Blakke bygder ber om bidrag

Bjørn S. Kristiansen

Fagforbundet og Fellesforbundet, LOs to største forbund, sitter på nesten halvparten av stemmene i det mektige LO-sekretariatet. Den makta vil Handel og Kontor, LOs tredje største forbund, gjøre noe med.

– Vi mener sekretariatet bør vise bredden innad i LO bedre. Ved å utvide sekretariatet vil flere forbund måtte konsulteres og lyttes til i viktige, tunge saker, sier HK-leder Christopher Beckham.

Han vil at LO-sekretariatet skal utvides, fra 15 med stemmerett, til 17. De to nye plassene vil da gå til forbund som i dag ikke har stemmerett.

– Det er en demokratiseringsprosess. Det er forbundene som er med i LO, og flere av dem bør ha stemmerett. Det vil sikre at man tenker på bredden når man konkluderer i saker.

LO-sekretariatet har innstilt på at forslaget ikke skal vedtas på neste ukes LO-kongress. Beckham tror det kan snu.

– Det var flere forbund som var enige med oss da sekretariatet diskuterte forslaget.

El og IT Forbundet og ­Skolenes landsforbund var begge blant forbundene som støtter endringsforslaget.

– Å ha flere forbund med stemmerett i sekretariatet vil være bra for demokratiet, sier Geir Ove Kulseth i El og IT Forbundet.

Beckham vil gi de mindre mer makt

Fredrik Moen Gabrielsen

– Det er krig i Ukraina, midt i Europa. Det er krig i Midtøsten, midt i verden. Det er tollkrig, midt i verdensøkonomien. Og folk kjenner uro, midt i hverdagslivet, innledet Støre foran et folkehav i vårsolen på Youngstorget.

Så stoppet han opp noen sekunder da han ble overdøvet av Palestina-demonstranter med megafoner før han fortsatte.

– Sammen står vi midt på Youngstorget. Midt i byen. Midt i hjertet av arbeiderbevegelsen, alle sammen. 130 dager før et valg – et valg vi kan og skal vinne! Kjære venner, jeg kjenner en enorm kraft i å stå her, her er det mulig å både rope og å si ifra, sa han og henviste til Palestina-demonstrantene blant de oppmøtte.

Ropene ble såpass høylytte at han forlot manuset til talen og henvendte seg til demonstrantene:

– For en uke siden var jeg i Det hvite hus. Nå står jeg på Youngstorget. Her er det åpen himmel og fri tale. Her er det demokrati og talerett, og det er bra, sa han til full jubel.

«Jonas, hør, barn i Gaza dør», lød de taktfaste ropene fra demonstrantene.

Ropene ble etter hvert såpass høylytte at Ingunn Gjerstad, leder i LO Oslo, måtte gripe inn og avbryte talen.

– Kamerater, fremmøtte, partnere og allierte. Vi må la talerne få si sitt og slippe dem til på denne talerstolen, sa hun.

Her er det åpen himmel og fri tale. Her er det demokrati og talerett.

Demonstranter ropte, statsministeren svarte

Pernille E. Grøndal

I byggebransjen er det ikke uvanlig å jobbe fra 10 og opptil 13 timer daglig i lengre perioder, uten overtidsbetaling. Det er mulig på grunn av regler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

– Vi ser vi så store utfordringer med gjennomsnittsberegning av arbeidstid at regelverket burde vært endret. Bransjen skulle ikke fått denne muligheten.

Det sier Jorge Dahl, medlem i forbundsstyret i Fellesforbundet og leder i Unionen fagforening.

Nå skal et forslag fra Mímir Kristjánsson (R) om å stramme inn reglene, behandles i Stortinget. Om regjeringspartiet Ap stemmer for, kan det få flertall.

Arbeidsmiljøloven tillater tre typer gjennomsnittsberegning: 13-timersdager i inntil 26 uker, med spesialgodkjenning av Arbeidstilsynet. For å få 12,5-timersdager må arbeidsgiver få avtale med tillitsvalgte. Men for å få 10-timersdager holder det å inngå avtale med den enkelte.

Det nye forslaget innebærer at man må ha avtale med tillitsvalgt i en større fagorganisasjon med mer enn 10.000 medlemmer nasjonalt for å få de lange dagene.

Ifølge Kristjánsson handler det om å reversere endringer gjennomført av Solberg-regjeringen.

Vi skulle ikke gitt bransjen denne muligheten.

Fagbevegelsen vil tette smutthull for ubetalt overtid

Håvard Yttredal

En søknad om å få bygge 25 nye boliger i tettstedet Åsgreina på Romerike blir snart sendt inn, men Jon-Olav Sigvartsen, eier og daglig leder av Norgeshus Jos-Bygg, har ikke egentlig dårlig tid.

Husbanken, som han vil ha finansiering av, gikk nemlig tom for penger å låne ut i februar, og ingen friske midler er i sikte før 2026. Samtidig har regjeringen lovet bygging av 130.000 nye boliger innen 2030.

– Skal man nå det målet, må man gjøre noe, sier Sigvartsen, som i tillegg til eiendomsutviklingen leder NHOs SMB-forum.

Husbanken-ordningen han vil benytte seg av, er den såkalte boligkvalitetsordningen. Da bygger Sigvartsen under strengere miljøkrav, mot at de som til slutt kjøper boligene, får lån til ei rente som er om lag et prosentpoeng lavere enn normalt.

Bransjeorganisasjonen NHO Byggenæringen ber regjeringen øke Husbankens ramme i revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 14. mai. De ønsker seg totalt 20 milliarder til boligkvalitet, en dobling av de om lag 10 som allerede er brukt.

– I fjor var ramma tom før påske, og i år var den tom før vinterferien. Det betyr at det er mange gode boligprosjekter som ikke kommer i gang fordi lånerammene er tomme, sier Guro Hauge, direktør for samfunnspolitikk.

Sigvartsen kan ikke ta første spadetak før Husbanken har godkjent prosjektet. Han er dessuten avhengig av å kunne markedsføre boligene som Husbanken-finansiert for at det skal lønne seg å bygge etter kravene i boligkvalitetsordningen.

– Ordningen fremmer bygging av boliger som er miljøvennlige. Det er dyrere, men det svarer seg når kjøperne får såpass god finansiering, sier han.

For de som skal bo der, betyr det jo det samme som fire rentenedsettelser.

Fortviler over tom Husbank

Samles på valen

Aktuelt

– Raud Ungdom hadde ein demonstrasjon under talen til Jonas Gahr Støre som var så høglydt at han fleire gonger måtte avbryte talen. Leiaren i Oslo LO måtte bryte inn for å kjefte på dykk. Kvifor gjorde de det?

– Vi gjennomførte ein aksjon som gjekk ut på å sleppe eit banner ned under talen til Jonas der det stod ein snakkeboble ut frå han med teksten «Vi investerer i folkemord». Det var fordi det skjer eit folkemord i Palestina, og regjeringa har investert tre hundre milliardar kroner av å våre skattepengar i Israel, og det er med på å finansiere folkemordet. Hovudbodskapen vår var banneret, men så vart det ein spontan handling at vi byrja å rope. Det er slik som kan skje under ein demonstrasjon, at ein vert riven med i augneblinken. Vi ropte ganske høgt.

– Kva er det som gjer at den spontane aksjonen skjedde då? Var det eit sinne som kom til uttrykk?

– Eg veit ikkje om du har vore med aksjon før, men ein vert jo riven med. Vi høyrde at folk byrja å rope, og så vart vi med på det. Det var ikkje planlagt.

– Dei investerer i selskap som bidreg til folkemord. Som sel våpen til Israel, og til selskap som bidreg til busetnadane på Vestbreidda. Det finst ingen legitime selskap i Israel. Alle bidreg på sin måte til folkemordet.

– Finst det ingen legitime selskap i Israel?

– Det er jo slik at alle bidreg aktivt til okkupasjon og blir nytta i apparatet som undertrykker palestinarar. Støre har sjølv sagt at Oljefondet har trekt seg frå fleire selskap i Israel, og vi vil at dei skal trekke seg frå resten.

– Tykkjer du at staten Israel bør eksistere?

Det går ikkje an å prate om eit folkemord og så samstundes investere hundrevis av milliardar i det same folke­mordet.

Raud Ungdom vart rivne med

Jonas Henmo

– To ting ser klart ut etter at Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg møtte Donald Trump i Det hvite hus på torsdag: 1) Trump ­elsker Norge. 2) Støre og Stoltenberg gjorde en fremragende jobb i møtet med den amerikanske presidenten. Er det også din dom?

– Ja, gitt at det dreier seg om koreografi for verdensscenen. Når møtet var som dette, så er det jo ikke så mye de kunne ha gjort annerledes.

– Men du mener dette først og fremst var et spill for galleriet?

– Ja. Altså, det vanlige i diplomatisk praksis er at man forbereder et møte, finner ut hvilke ting man skal snakke om, og tar sikte på å få til et faktisk resultat. Man skal kunne gå ut fra møtet og si et eller annet man har blitt enige om. Her ble det ikke lagt opp til det. Her skulle man i stedet få ut et budskap. Det er for så vidt greit nok: Det har stor verdi at å minne Trump på at Norge står for en del etterretning USA trenger i nord, og det er viktig å minne om at Norges handelsbalanse er annerledes enn det USA legger til grunn. Men alt dette er diplomati med veldig store bokstaver. Dette er for allmennmarkedet og bredt konsum – det er ikke akkurat kaviar for innsiderne.

– Du har lenge forsket på diplomati og hvordan et lands politikk utvikles i sammenheng med andre lands politikk. Bidrar denne typen diplomati for åpent kamera, som Donald Trump praktiserer i Det hvite hus, til å utvanne diplomatiet?

– Ja, og det er det jeg først og fremst er opptatt av her. Hvor godt Støre gjorde det i skjønnhetskonkurransen er én ting. Men hva skjer med diplomatiet når en som Trump får bestemme spillereglene? De siste 100 årene har vi hatt en tradisjon kalt «public diplomacy», hvor tanken er at man driver diplomati direkte mot et annet lands befolkning. Både USA og Sovjet var store på dette. Problemet er at da blir det ikke noen samtale mellom partene. Det er egentlig bare en tilfeldighet at den andre er til stede, for det er ikke dem du snakker til. Trump drar dette enda et hakk lenger: Han er opptatt av og snakker til det amerikanske folket. Det er ikke engang «public diplomacy» – det er informasjon til eget samfunn. Det er ekstremt uheldig.

– Det blir som å dra på en date hvor begges vennegjenger sitter og ser på. Man kommer ikke noen vei. Det blir ikke noen ordentlig samtale.

– Og Støre, mener du at han drev med det samme som Trump her?

Det blir som å dra på en date hvor begges vennegjenger sitter og ser på. Man kommer ikke noen vei.

Diplomatisk McDonald’s

Tobarnsmor Aftur Nerdrum synes sjukehusene bør tilby vakrere fødestuer.

– Du planla selv hjemmefødsel under din første graviditet, men endte på sjukehus. Hva endret seg?

– Jeg hadde aldri en tanke om å føde uten jordmor. Jeg var ikke en del av «frifødsel»-bevegelsen, men ble påvirket av historier om hjemmefødsler. Jeg tok et nettkurs i hypnofødsel, hvor man lærer selvhypnose under fødsel. I kurset var det mange historier fra kvinner som fortalte at de hadde gjort det under sin hjemmefødsel. De fortalte at det var så fint å føde sitt barn hjemme, og så bare kunne legge seg i senga etterpå.

– Hva var det med hjemmefødsel som appellerte til deg?

– De fleste fødte i vann, og jeg hadde veldig lyst til å føde i vann. Jeg syntes at det var estetisk og vakkert, og så for meg at det kunne være smertelindrende. Den andre grunnen var at jeg gjerne ville legge meg i min egen seng etterpå. Jeg endte med å planlegge å føde hjemme, jeg hadde med meg to jordmødre, fødebasseng og alt mulig, men jeg var ikke forberedt på smertene. Jeg skumleste kurset jeg tok i hypnofødsel, og tok ikke hypnosen helt seriøst. Jeg møtte meg selv i døra. Jeg skjønte ikke at det kunne være så vondt. Det varte i tillegg veldig lenge. Jeg hadde intense rier i et helt døgn.

– Jordmora foreslo å dra inn til sjukehuset og få smertelindring, fordi jeg var så smertepåvirket at det kom til å bli veldig vanskelig. På sjukehuset ville jeg ha alt: epidural, drypp og lystgass. Hele pakka. Det endra perspektivet mitt litt, men jeg er fortsatt veldig for naturlige fødsler. Jeg fødte mitt andre barn på sjukehus, men uten smertelindring. Da tok jeg hypnosen seriøst. Jeg ble glad i jordmødrene, sjukepleierne og stemningen på fødeavdelingen. Jeg tok til takke med de kliniske forholdene, men ville helst hatt en vakker fødestue.

– Hvordan vil du beskrive den ideelle fødestua?

– Veggene kan godt ha litt farger, ikke knæsje, men behagelige farger. Det kunne godt vært malerier på veggene av fødsler og gravide kvinner. Kanskje noen skulpturer her og der. At det spilles rolig klassisk musikk på høyttalerne, men en kvinne kan velge å ikke ha musikk på sitt rom. At man får en følelse av at man har kommet til et beroligende sted, et sted der man skal gjøre noe som ligger i en kvinnes urkraft, ikke bare legges inn.

Aktuelt

Fleire Ap-toppar skal snakke på LO-kongressen. Men SV og leiar Kirsti Bergstø blir nekta taletid.

Oslo Pride vil bryte med organisasjonen Fri

LO-leiar Peggy Hessen Følsvik vil gi 29 millionar til Ap, SV og Sp. Ap-politikar i Fellesforbundet vil plussa på tre millionar kroner til Raudt.

Avdekket ulovlig innleie

Kine Asper Vistnes seiler opp som favoritt til å bli ny LO-leder

Eggum-saken bør få etterspill i fagbevegelsen, sier likestillingsvaktbikkje i LO Åse-Kari Kobbersletten.

Staten vil slette gjelda til Moskenes i bytte mot kommunesammenslåing. Det får gjeldstyngede ordførere andre steder i landet til å reagere.

Beckham vil gi de mindre mer makt

Statsminister Jonas Gahr Støres 1. mai-tale ble tidvis overdøvet av Gaza-demonstranter. Støre svarte med å hylle ytringsfriheten foran det rekordstore folkehavet.

Smutthull i loven åpner for arbeidsdager på opptil 13 timer og utnytting av ansatte, mener fagbevegelsen.

Jon-Olav Sigvartsen kunne begynt å bygge i august, men tom Husbank gir ni måneder forsinkelse.

Samles på valen

Mot veggen

Jonas Gahr Støre måtte avbryte talen sin på Youngstorget 1. mai fordi demonstrantar ropte mot han. Leiar i Oslo RU meiner likevel han har nok ytringsfridom.

Jonas Gahr Støre hylles etter møtet med Donald Trump. Diplomatiforsker Iver B. Neumann kaller besøket en tapt mulighet.

Tobarnsmor Aftur Nerdrum synes sjukehusene bør tilby vakrere fødestuer.

Fleire Ap-toppar skal snakke på LO-kongressen. Men SV og leiar Kirsti Bergstø blir nekta taletid.

Oslo Pride vil bryte med orga­ni­sa­sjonen Fri

LO-leiar Peggy Hessen Følsvik vil gi 29 millionar til Ap, SV og Sp. Ap-politikar i Felles­for­bundet vil plussa på tre millionar kroner til Raudt.

Avdekket ulovlig innleie

Kine Asper Vistnes seiler opp som favoritt til å bli ny LO-leder

Eggum-saken bør få etterspill i fagbe­ve­gelsen, sier likestil­lings­vakt­bikkje i LO Åse-Kari Kobber­s­letten.

Staten vil slette gjelda til Moskenes i bytte mot kommune­sam­men­slåing. Det får gjelds­tyn­gede ordførere andre steder i landet til å reagere.

Beckham vil gi de mindre mer makt

Stats­mi­nister Jonas Gahr Støres 1. mai-tale ble tidvis overdøvet av Gaza-de­mon­stranter. Støre svarte med å hylle ytrings­fri­heten foran det rekord­store folkehavet.

Smutthull i loven åpner for arbeids­dager på opptil 13 timer og utnytting av ansatte, mener fagbe­ve­gelsen.

Jon-Olav Sigvartsen kunne begynt å bygge i august, men tom Husbank gir ni måneder forsin­kelse.

Samles på valen

Jonas Gahr Støre måtte avbryte talen sin på Youngs­tor­get 1. mai fordi demon­strantar ropte mot han. Leiar i Oslo RU meiner likevel han har nok ytrings­fridom.

Jonas Gahr Støre hylles etter møtet med Donald Trump. Diplo­mati­forsker Iver B. Neumann kaller besøket en tapt mulighet.

Tobarnsmor Aftur Nerdrum synes sjuke­hu­sene bør tilby vakrere fødestuer.

Oslo Pride vil bryte med organisasjonen Fri

LO-leiar Peggy Hessen Følsvik vil gi 29 millionar til Ap, SV og Sp. Ap-politikar i Fellesforbundet vil plussa på tre millionar kroner til Raudt.

Eggum-saken bør få etterspill i fagbevegelsen, sier likestillingsvaktbikkje i LO Åse-Kari Kobbersletten.

Staten vil slette gjelda til Moskenes i bytte mot kommunesammenslåing. Det får gjeldstyngede ordførere andre steder i landet til å reagere.

Statsminister Jonas Gahr Støres 1. mai-tale ble tidvis overdøvet av Gaza-demonstranter. Støre svarte med å hylle ytringsfriheten foran det rekordstore folkehavet.

Smutthull i loven åpner for arbeidsdager på opptil 13 timer og utnytting av ansatte, mener fagbevegelsen.

Jon-Olav Sigvartsen kunne begynt å bygge i august, men tom Husbank gir ni måneder forsinkelse.

Jonas Gahr Støre måtte avbryte talen sin på Youngstorget 1. mai fordi demonstrantar ropte mot han. Leiar i Oslo RU meiner likevel han har nok ytringsfridom.

Jonas Gahr Støre hylles etter møtet med Donald Trump. Diplomatiforsker Iver B. Neumann kaller besøket en tapt mulighet.

Tobarnsmor Aftur Nerdrum synes sjukehusene bør tilby vakrere fødestuer.