Ole Magnus Rapp

#fff

Norge sier ja til å forsvare Grønland

Frankrike jobber med europeiske partnere for å lande en plan om hvordan de skal svare hvis USA gjør alvor av trusselen om å overta Grønland.

«Uavhengig av truslenes form og kilde har vi startet arbeidet ved Quai d’Orsay for å forberede oss på å svare og å ikke svare aleine», sa landets utenriksminister Jean-Noël Barrot til den franske radiokanalen France Inter onsdag.

Barrot understreket at USAs utenriksminister Marco Rubio har avvist at USA vil invadere Grønland militært. Samme dag diskuterte Barrot saken med tyske og polske representanter. Klassekampen har spurt Utenriksdepartementet om Norges posisjon:

– Vurderer Norge å være en av partnerne som skal delta i en plan for å svare om USA gjør alvor av sin trussel?

«Ja, Norges syn er også godt kjent. Grønland er en del av Kongeriket Danmark. Vi støtter den danske regjeringens uttalelser og håndtering av denne saken», skriver Eivind Vad Petersson (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet, i en e-post.

«Respekt for nasjonal suverenitet og territoriell integritet er det bærende prinsippet i folkeretten.»

Petersson går ikke inn på om hvordan et slikt svar skal se ut eller hva Norges rolle skal være.

Onsdag skrev Klassekampen at norske militære styrker seinest i september 2025 deltok i øvelser på Grønland, der scenarioet var at de skulle forsvare øya militært.

Vi støtter den danske regjeringens uttalelser.

Deltar i europeisk initiativ

Frida Holsten Gullestad

Pål Hellesnes

Onsdag ettermiddag var de 1200 ansatte på verftet i Verdal i Trøndelag samlet til allmøte i Klubbhuset. Der fikk de en beskjed som gjorde flere urolige: Inntil 300 av de ansatte på Verdal risikerer å miste jobben, og ytterligere 200 andre ansatte i Aker Solutions.

Karl Martin Østby er leder for Fellesforbundets verkstedklubb i Verdal. Han sier han har visst om den mulige nedbemanningen en stund, og at den ikke kom overraskende på. Like fullt skapte den en spenning blant de ansatte:

– Folk ble selvfølgelig skuffet og kjenner på en spenthet, men det ble tatt med fatning, sier han om hvordan de ansatte taklet beskjeden.

– Så får vi se om det kommer reaksjoner etter hvert som tidspunktet nærmer seg for oppsigelsene.

I leverandørindustrien har det vært store forhåpninger om at utbygging av havvindkraft skulle gi mye arbeid i årene framover. På Verdal har det blitt investert over en milliard kroner i en robotisert produksjonslinje, både for å kunne ta oppdrag for olje- og gassektoren, utbygging av oppdrett, og havvindprosjekter. Men så langt har mange store havvindprosjekter havnet utenlands.

Da regjeringen gjennomførte et stort anbud på havvind i Sørlige Nordsjø, var det belgiske Ventyr som vant, siden de ga laveste kontraktpris. Konserntillitsvalgt i Aker Solutions Arne Christian Rødby mener anbudskriteriene var feil.

– Kvalitative kriterier må telle høyest. Når det offentlige skal bruke så mye penger, siden det trengs subsidier, må det også stilles krav om europeisk innhold, sier Rødby.

Folk ble selv­følgelig skuffet og kjenner på en spenthet.

Her kan 300 miste jobben

Ida Søraunet Wangberg

Martine Hovdan de Pierro

Regjeringens kommunekommisjon legger i dag fram sine første anbefalinger til hvordan de mener den statlige styringen av kommunene bør endres.

Helene Skeibrok, leder i Fagforbundet, som organiserer rundt 200.000 kommuneansatte, har store forventninger til kommisjonen.

– Det er ikke tvil om at det stilles mange krav fra staten. Kommunene må forholde seg til kompliserte regelverk, samtidig som økonomien i kommunesektoren er for trang. Vi mener kommunene bør få større handlingsrom for å drive gode og effektive velferdstjenester ut fra behovene innbyggerne har, sier Skeibrok.

Fagforbundet er godt representert i kommisjonen, der den nylig avgåtte forbundslederen Mette Nord er medlem.

Kommisjonens leder Eivind Dale har tidligere uttalt til Altinget at det ikke er enstemmighet om alle forslagene.

I kommisjonen sitter både Helge Eide fra Kommunenes interesseorganisasjon, KS, og leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll. KS har tidligere tatt til orde for å skrote bemanningsnormer som lærernormen, som stiller krav til hvor mange elever det maksimalt kan være per lærer i grunnskolen.

Utdanningsforbundet, derimot, som hovedsaklig organiserer lærere, mener det er svært viktig å beholde bemanningsnormene i skole og barnehage.

I barnehagene, der også mange av Fagforbundets medlemmer jobber, er det normer for hvor mange barn det skal være per ansatt og per pedagog.

Løsningen kan ikke være å ­svekke kvaliteten på tjenestene.

Åpner for å endre bemanningsnormer

15 soldater fra Heimevernet var blant de 550 på storøvelsen «Arctic Light» på Grønland i september i fjor. Øvelsen ble en realitet etter at president Donald Trump gjorde det klart at USA ville overta Grønland.

Militære styrker fra USA var invitert som deltakere på øvelsen, men takket nei. Tyskland, Frankrike, Sverige, Norge og Danmark øvde på å sikre kritisk infrastruktur, krisescenarioer og på å lære å opptre i Grønlands spesielle natur.

– Øvelsen ga oss et godt utbytte. Vi forventer å bli spurt om å delta også på framtidige øvelser, sier oberstløytnant Per Gunnar Grosberghagen som er kommunikasjonssjef i Heimevernet.

Han bekrefter at USA var invitert, men ikke deltok.

Grosberghagen sier at slike øvelser med allierte er viktige for Heimevernet.

– Blant våre oppgaver var objektsikring. Scenarioet var at kritisk infrastruktur ble utsatt for påvirkning og sabotasje, sier han.

Han sier naturen på Grønland er spesiell og krevende og ga godt utbytte for de norske soldatene.

Tirsdag var det krisemøte i den danske regjeringen, der USAs trusler om å overta Grønland var tema. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen sa etter møtet at det nå planlegges nye militærøvelser på Grønland, der allierte blir invitert til å delta.

Vi forventer å bli spurt om å delta også på framtidige øvelser.

Øver på ­å forsvare Grønland

Jonas Henmo

Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlie

Ferd-topp og milliardær Johan Andresen er ikke særlig bekymret over Donald Trumps trusler mot Grønland.

Da statsminister Jonas Gahr Støre talte på NHOs årskonferanse i går, adresserte han USAs fornyede trusler mot Grønland. Støre fortalte blant annet at det siste Danmarks statsminister Mette Frederiksen sa til han da de møttes denne uka, var at «nå er det alvor».

Ferd-topp og milliardær Johan Andresen er på sin side langt mindre bekymret. Overfor Klassekampen sier han at han skulle ønske Støre heller brukte mer av taletida sin på å snakke om hvordan vilkårene for norsk næringsliv kan bli bedre.

– Beskjeden fra det internasjonale publikummet her er jo klar: Dere har mye penger, dere har gjort en del bra, men skjerpings. Jeg synes ikke Jonas tok den helt på vristen, sier Andresen.

– Jeg tenkte kanskje at Støre skulle snakke litt mindre om Grønland og litt mer om hva vi kan gjøre noe med. Å være offer for hva som kommer fra USA hele tida, må vi bare legge til side.

Andresen sier det er et stort behov i Norge for å bruke mer penger på forskning og utvikling, og at det legges til rette for mer kommersialisering.

– Det offentlige er ikke på ballen når det gjelder dette. Det er en pragmatisme i næringslivet, men en voldsom seighet i regjeringen.

– Er du ikke bekymret for truslene mot Grønland?

Det skjer ikke noe dramatisk i markedene.

Ikke skremt av USA: «Markedene chiller»

Kina har med sine 1,4 milliardar innbyggjarar og sitt strenge politiske regime hatt ein eventyrleg vekst dei siste førti åra.

Alt ligg til rette for at dette århundret kan bli det kinesiske århundret. Både amerikanske og europeiske leiarar fryktar å hamne i skuggen av Kina.

Men økonomen og forfattaren James Robinson trur ikkje det kjem til å skje.

– Eg trur ikkje det blir det kinesiske hundreåret. Kanskje det asiatiske, men då heller Korea, Japan, eller andre. Ikkje Kina. Eg trur ikkje ein kan byggje ein moderne verdsøkonomi på ­Kommunistpartiets autokratiske modell. Det finst ingen historisk presedens for det, seier han.

– Men skaper ikkje Kina ein presedens no, med sin kraftige vekst over fleire tiår?

– Sovjetunionen gjorde det i femti år, og Kina har gjort det i om lag femti år. Kanskje Kina held ut lenger, fordi dei har ein meir ­vellukka modell enn Sovjet. Men det ­grunnleggjande politiske problemet forsvinn ikkje.

Robinson vann i 2024 Den svenske riksbankens minnepris i økonomi. Prisen blir ofte kalla nobelprisen i økonomi.

James Robinson er utdanna ved Yale og underviser i dag på University of Chicago. Prisen vann han for utviklinga av teoriar om kvifor land utviklar seg annleis frå kvarandre. Han har også skrive den bestseljande boka «Why nations fail». Denne veka er han i Oslo for å vitje årskonferansen til NHO, som vert arrangert i Lillestrøm onsdag. Han heldt også eit føredrag på BI tysdag.

Nobelprisvinnar trur ikkje det blir Kinas århundre

Stormaktene er i ferd med å sette Norge under press i nord. På NHOs konferanse «Nord i sør» i Oslo i går var påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreides analyse klar:

– Siden Kina støtter Russlands krig i Ukraina, vil Russland slippe Kina tyngre inn i Arktis. Så vil India komme sterkere i nord. Og USA blir da nødt til å være sterkere til stede.

– Tida da vi kunne bruke begrepet «high north – low tension», er forbi.

Hun minnet om at kapasiteten til Russlands fly- og marinebaser på Kolahalvøya ikke var svekket av krigen i Ukraina.

Den kommende Høyre-lederen skisserte opp en økende stormaktsrivalisering i nord. Dette vil merkes både i Norge, enda mer tydelig i Nord-Norge og sterkest på Svalbard og i Polhavet.

– Den strategiske betydningen av nord øker mer. Forsvar, beredskap, verdiskaping og næringsutvikling vil stå sentralt for oss i tida framover, sa hun.

Kina har allerede definert seg som et «nær-Arktis» land og har siden 2013, sammen med blant annet India, hatt status som observatør i Arktisk råd. Polarforskere fra både Kina og India har stasjoner i Ny-Ålesund på Svalbard.

Vi må speede opp. Tida for lange utredninger og omkamper er forbi.

Søreide retter blikket mot nord

#000

I fjor ble det tatt inn 400 flere til førstegangstjeneste enn planlagt, i år vil økningen bli enda høyere. Spesielt Hæren trenger flere, men også Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet skal økes vesentlig i årene som kommer.

Målet er å øke andelen ungdom i førstegangstjenesten fra 15 til 25 prosent. Det var NTB som omtalte saken først.

– Vi forbereder nå økningen. Forsvarets langtidsplan er tydelig på at innen 2036 skal antallet unge i førstegangstjeneste økes fra dagens cirka 9000 til minst 13.600, sier Trine Sylju Arntsen, kommunikasjonssjef i Forsvarets personell og vernepliktssenter.

Vernepliktsenteret mottar bestillinger fra forsvarsgreinene om antallet ansatte og soldater de behøver. På sesjon, der all ungdom i 18-19-årsalderen skal bli innkalt, gjennomføres fysiske og psykiske tester, og man blir spurt om motivasjon.

– Nå er 2007-kullet inne til sesjon, og de fleste som blir tatt ut, starter førstegangstjenesten i august. De fleste gjennomfører tolv måneders tjeneste, og noen er det bruk for i 15 eller 18 måneder, sier Arntsen.

Hun forteller at over hele landet forbereder Forsvaret seg nå på å øke både antallet soldater, men også ansatte.

– Det skal bygges nye leirer, ansettes flere instruktører, anskaffes flere våpen, uniformer, kokker og mye annet, sier hun.

Selv om andelen økes til 25 prosent, kan vi fortsatt velge blant de beste.

Vil ha hver fjerde ungdom i uniform

Lara Rashid

Venezuelanere i Norge sitter igjen med blandede følelser etter USAs angrep lørdag, der president Nicolas Maduro og kona hans ble fraktet til New York der de stilles for retten.

– Angrepet kom som et sjokk, sier Ruth Armas Normann (32).

Hun forlot hjemlandet Venezuela i 2018 og har vært i Norge siden 2021. Nå bor hun i Trondheim sammen med mannen, som er norsk, og to barn.

Politisk er hun lettet og glad over at Maduro er borte, men er usikker på fortsettelsen.

– Det er mye følelser nå etter at Trump bestemte at USA skal styre landet. Vi vet ikke hva det betyr, sier Normann, som er utdannet innen internasjonal handel, men sier hun aldri fikk brukt utdannelsen i hjemlandet.

Hun har kontakt med mora og søstera via Whatsapp, som er innstilt slik at meldingene forsvinner etter at de er lest, av frykt for å bli overvåket av myndighetene. All informasjon om situasjonen får de fra slektninger i utlandet.

– På tv er det ingen informasjon, fordi kanalene er styrt av myndighetene. De som har makta, sier at alt vil bli greit. Befolkningen kan ikke feire, som oss i utlandet, men må være stille, sier Normann.

Hun var først kritisk til at Trump ikke pekte på fredsprisvinner og leder av den politiske opposisjonen i hjemlandet, Marina Corina Machado, til å styre landet videre. Nå krysser hun fingre for at amerikanerne forbereder scenen, slik at Machado kan komme tilbake på et seinere tidspunkt.

– Hun er et siste håp. Jeg håper hun kan overta landet og gjøre det bedre. Spørsmålet er hvordan overgangen blir. Amerikanerne har tatt makta, men over hva, sier Normann, med referanse til at amerikanerne skal samarbeide med personer i Maduros regime.

Jeg frykter at alt blir privat­isert igjen.

Flyktet fra Venezuela, øyner håp

Anne Kari Hinna

– Equinor har lang erfaring i Venezuela. Med stabile forhold ville det ikkje vore uaktuelt å dra tilbake, men eg kan ikkje tenka at dei gjer det no, seier Helge Ryggvik, seniorforskar ved Universitetet i Oslo, med ekspertise både på norsk oljebransje og Latin-Amerika.

Venezuela har verdas største oljereservar. USAs president Donald Trump har sagt at USA vil inn i landet og bygga opp oljeinfrastrukturen. Ryggvik trur ikkje dei amerikanske oljeselskapa er like ivrige etter å komma seg inn i Venezuela som Trump.

– At dette blir ein investeringsbonanza, det tvilar eg på. Det vil ta lang tid. Det har vore så mange politiske skifte og endringar i Venezuela, og investeringar føreset langsiktigheit. Eg trur at Trump snakkar over evne. Eg tviler på at Esso og andre er klare, seier han.

Olja i Venezuela er også vanskeleg å få lønnsam, men det er ikkje umogleg. Truleg ligg det på nivå med utvinning av oljesand i Canada, ifølge Ryggvik.

– Det er vanskeleg å få lønnsemd i oljeindustrien i Venezuela, også av teknologiske grunnar, seier han.

Ifølge Ryggvik er olja som var enklast å ta opp, alt tatt opp.

– Meir og meir av det som er igjen, er vanskeleg tilgjengelege reservar, seier han.

Statoil gjekk inn i tungoljeindustrien i Venezuela i 1995 og opna eige kontor i Caracas to år seinare. Selskapet har i tida etter vore involvert i fleire store oljeprosjekt både på land og offshore. I 2008 signerte Statoil-sjef Helge Lund og oljeministeren i Venezuela ein kontrakt om vidare oljeutbygging i det oljerike Orinoco-beltet. Kontrakten hadde ei tidsramme på 25 år.

Det er vanskeleg å få lønnsemd i oljeindustrien i Venezuela.

Tviler på Venezuela-retur

Anna Krokene

Det er på tide å diskutere Norges avhengighet av USA, mener forsker Julie Wilhelmsen

«Veldig viktig å se på situasjonen med åpne øyne nå», skriver Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, i en tekstmelding til Klassekampen.

Hun understreker alvoret i situasjonen etter at USA angrep Venezuela i helga.

Det innebærer å innse at Donald Trump og administrasjonen hans er i stand til å gjennomføre det utenrikspolitiske programmet de blant annet varslet i USAs nye sikkerhetsstrategi i desember, legger Wilhelmsen til.

Sikkerhetsstrategien markerte et linjeskifte i amerikansk utenrikspolitikk. Det tas til orde for mindre amerikansk tilstedeværelse i Europa og en økt involvering i Nord- og Sør-Amerika. Samtidig advares det mot at Europa står overfor en sivilisasjonsutslettelse grunnet innvandring, og at USA vil støtte opp om motstanden i Europa mot dette.

I Klassekampen i januar i fjor etterlyste Wilhelmsen en debatt om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hun utfordret Norges grunnleggende tillit til at USA vil fortsette å være en alliert som beskytter «den regelbaserte orden». Nå går hun lenger:

«Folkeretten, som stadig regnes som en av de viktigste pilarene for Norges sikkerhet og selvstendighet, vil kunne settes til side når som helst av USA. Kanskje også overfor Nato-land, vi vet ikke hva de vil kunne gjøre med Grønland», skriver hun.

For et år siden ga Donald Trump uttrykk for at han ønsket at Grønland, som ligger under Danmark, skulle bli del av USA. Temaet har dukket opp flere ganger. I desember i fjor utnevnte Trump en spesialutsending til Grønland, noe som har fått både Danmarks statsminister og Grønlands regjeringssjef til å reagere.

Folkeretten vil kunne settes til side når som helst av USA.

Uroa for tette bånd med USA

I desember 2024 leverte det regjeringsoppnevnte Postutvalget sin rapport. Nå følger regjeringen opp med et utkast til en ny postlov. Utkastet er nå ute på høring med frist 20. januar. 

Regjeringen har allerede varslet at de vil sikre postombæring minst én dag i uka. 

– Det er viktig å opprettholde et statlig finansiert, landsdekkende robust og fysisk nettverk som vi vet fungerer og er det eneste som finnes, sier leder Cathrine Ertsås i Fagforbundet Post og finans.

I 45 år har Judith Olafsen i Bodø vært tillitsvalgt i Posten, og i mange av dem har hun ledet Fagforbundet Posten i Nord-Norge. Hun ser klare behov også i framtida for postbudenes mange roller.

– Vi mener en gang i uka er nok, ut fra en dramatisk reduksjon i postmengden. Men dette oppsøkende postbudet kan få nye og viktige roller, sier hun.

Sammen med Kommunenes sentralorganisasjonen har Posten utviklet et eget tilbud, der Postens ansatte leverer informasjonsskriv fra kommunen på døra til utvalgte innbyggere.

Denne dørterskeltjenesten er testet ut i åtte kommuner og en bydel i Oslo. Erfaringene med prøveprosjektet er gode. Dette tilbudet kan levere brev og informasjon, men kan også se til folk som bor aleine.

Olafsen sier staten må ta seg av finansieringen av dørterskeltjenesten.

Dette opp­søkende postbudet kan få nye og viktige roller.

Kjemper for posten

Aktuelt

Noko har endra seg i innvandringsdebatten, seier Shazia Majid

– Du skreiv i ein kommentar i VG i jula at det er stille frå innvandrarane i innvandringsdebatten, og at du trur at det er fordi dei er redde for å uttale seg. Kva er dei redde for?

– Eg har fått veldig mange tilbakemeldingar etter at eg skreiv denne kommentaren. Det er mange som rett og slett ikkje orkar meir. Dei opplever debatten som ekstremt krevjande. Retorikken er tung å stå i. Eg trur at for oss som er born av innvandrarar, som no er i 50-åra, så har vi vore gjennom dette så mange rundar. Til slutt gir vi opp. Det eg vert uroleg av, det er at ein ikkje blir erstatta av nye stemmer frå innvandrarmiljøa. Debatten om innvandring har gått i månadsvis, særleg etter valet, utan at nye røyster kjem til. Eg meiner det handlar om utmatting, men også frykt. Mange er redde for å ytre seg fordi det kostar for mykje. Det er prisen ved å vere minoritet: Det vil alltid vere mange fleire som meiner noko anna, som meiner at innvandring er eit problem.

– Eg trur folk kjenner på noko dei ikkje har opplevd før. Alle eg har snakka med, opplever at noko har skifta i den norske samfunnsdebatten og i det offentlege ordskiftet. Stemninga har endra seg. Det gjer folk urolege, og eg kjenner sjølv på den uroa. Det er vanskeleg å setje fingeren på, men ein merkar det. Det handlar fyrst og fremst om retorikk, men også om politikken som no blir foreslått. Det er ikkje berre ord, det er handling òg.

– I valet i haust var Frp det nest største partiet blant innvandrarar, akkurat som blant dei som ikkje er innvandrarar. Og det er mange med innvandrarbakgrunn som engasjerer seg for ein streng innvandringspolitikk, som Abid Raja og Mahmoud Farahmand. Verkar det ikkje som at også mange med innvandrarbakgrunn no meiner at det er lurt å føre ein streng innvandringspolitikk?

–Jau, og det gjer vi. Vi har hatt ein streng innvandringspolitikk i femti år. Poenget er at debatten no er einsformig og fattig, fordi vi manglar mange stemmer. Det finst heilt klart innvandrarar som er einige i Frp sin politikk. Det er likevel noko med retorikken som folk opplever som ubehageleg. Så enkelt er det. Vi har mista noko av anstendigheita i måten vi snakkar om dette på. Mange politiske parti meiner no det same, men språket har blitt kaldare. Eg trur ikkje samfunnet tener på det, fordi konsekvensen er at minoritetsstemmene forsvinn. Når ein ytrar seg som minoritet, og seier at noko er vanskeleg, blir ein møtt med massive angrep. Det er heilt annleis enn det var på 90-talet og 2000-talet. Eg hugsar dei debattane då, og då var vi mange som stod opp for minoritetar.

Kan det hende at debatten har endra seg fordi dei som var veldig liberale og optimistiske på 90-talet tok feil? Meiner du at innvandringa har vore heilt uproblematisk?

– Nei, det meiner eg ikkje. Vi har òg hatt ei rekkje utfordringar. 21 prosent har no innvandrarbakgrunn, og kring ti prosent har bakgrunn frå Asia og Afrika. Det er eit ganske stort tal, men dei aller fleste klarer seg fint, også dei som har bakgrunn frå Afrika og Asia. Det er eit lite mindretal som slit med integreringa, og som slit med å kome i arbeid. For meg handlar integrering først og fremst om arbeid. Får vi folk i jobb, har vi lukkast. Men ansvaret ligg ikkje berre hos innvandrarane. Mange vil og kan jobbe, men det finst ikkje jobbar til dei.

– 24 prosent av kvinner med bakgrunn frå Somalia er i fulltidsjobb eller studiar. Dette er ei gruppe som har vore her sidan nittitalet, og det er den største ikkje-vestlege innvandrargruppa. For menn frå Somalia er talet litt over førti prosent. Er det berre fordi dei ikkje får jobb? Er det ikkje stor mangel på folk i næringslivet?

Vi har mista noko av anstendigheita i måten vi snakkar om dette på.

Ho er lei av kald debatt

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

– «Pengene flyr i desember og forskjellen på de som har og de som ikke har, blir blendende tydelig. Forstår ikke Ap dette?» spurte du på Instagram lille julaften. Hva er det du sikter til?

– Først og fremst intervjuet med Tonje Brenna i Klassekampen den dagen. I et sånt intervju, hvor de store linjene trekkes, er det for meg og mange andre veldig pussig at ikke ulikhet nevnes med ett eneste ord. Særlig når tematikken er innvandring, kriminalitet og klima. Sosial og økonomisk ulikhet er nerven i disse temaene.

– Du ønsket deg egentlig bare et annet intervju?

– Nei. Eller jo, sikkert. Men det er synd, for Brenna sier mye viktig. Hun har helt rett i at vi må snakke om hverdagen til folk. Det er kjempebra. Men den hverdagen er bestemt av økonomiske betingelser. Jeg mener Ap har en blindsone her. Det er det samme som vi nylig så i regjeringens «Plan for Norge»: Økonomiske forskjeller nevnes ikke eksplisitt.

– Jeg vet ikke helt hva det kommer av. Det må jo være styrt sentralt i Ap, at de ikke skal prioritere dette som en fanesak. Jeg synes det er kjemperart. Brenna sier for eksempel at heller ikke velgerne på venstresida vil ha kriminalitet, og at det skal bekjempes med alle tenkelige midler. For meg betyr «alle tilgjengelige midler» mer enn bare mer politi og strengere straffer. Det betyr også flere ansatte i barnehagene, færre elever i hver skoleklasse, flere miljøarbeidere, fritidsklubber og en regulering av boligmarkedet. Men jeg tror ikke det er det Brenna mener. Det intervjuet appellerer ikke til meg, som står vagt på venstresida ved siden av Ap. Jeg kunne stemt Ap, men ikke det Ap jeg ser i dag. Det intervjuet og mye av de andre tingene Ap holder på med nå, appellerer mer til de på høyresida, og da tenker jeg at de er på jakt etter «lillavelgere» (begrep om en velgergruppe som vipper mellom Ap og Høyre, journ.anm.) mer enn folk som meg. Det er dumt, for da tror jeg det går dårlig med dem.

– Frp er landets største parti på flere målinger. Høyre sliter, og Ap har flere partier til venstre for seg. Kan det ikke snarere være ganske strategisk lurt av Ap å legge seg mer mot høyre i en del spørsmål?

– Men … jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg tenker på Olof Palme. På Socialdemokraterna i Sverige og Ap i Norge før, og hvordan de var i politikken med hele hjertet. Man sto på det man mente, og så fikk vinden blåse dit den ville. Jeg tror den såkalte strategiske tekningen er ganske farlig. Se på hva som skjer rundt oss. Donald Trump sin galskap i USA, KrF som går seg vill her hjemme. Det er akkurat nå Ap skal stå på det de mener er riktig. I stedet virker den nyliberale tankemåten helt sementert. Det er smertefullt å være vitne til.

– Ok, men hva mener du om de faktiske poengene til Brenna? Hun peker på særlig to ting: Det ene er at venstresida har en tendens til å prate om innvandring (og klima) på en måte som går over hodet på folk og ikke resonnerer med mannen i gata. Folk har reelle bekymringer som de vil at politikerne skal ta på alvor. Det andre er at når Ap kommer med konkrete forslag til innstramminger i innvandringspolitikken, så reagerer deler av den samme venstresida med merkelapper som at Ap er «Frp-light» og «dilter etter ytre høyre», uten å diskutere substansen i forslagene.

– Det er Ap som må skjerpe seg

Pernille Ekornrud Grøndal

Christopher Olssøn

– I en kronikk i VG denne uka gikk du hardt ut mot det du kaller «problematiske jentepodkaster», og du nevner blant andre ­Øyunn Krogh, Fetisha Williams og Anine Olsen. Hva er problematisk med dem?

– Det er to ting: For det første, noe av innholdet. Det er ikke bare at de har tydelige politiske meninger, det er helt legitimt. Men podkastene er ofte preget av en kanselleringstenkning og en tendens til å ta person framfor sak. Det andre er at podkastene har en tydelig politisk agenda som er underkommunisert og aldri blir utfordret av redaktørstyrte medier.

– Du sier at disse jentepodkastene har en tydelig politisk agenda. Hva er den?

– Jeg opplever at flere av disse podkastene formidler et verdiliberalt politisk standpunkt. Ofte ser man at disse podkastene har et typisk venstresideperspektiv på politikk. Det kan gjelde alt fra abort, til legalisering av narkotika, til synspunkt om Pride-feiringen. Det er en veldig ensidig og tydelig agenda, uten noen form for objektivitet.

– Stemmer det virkelig at de aldri får kritikk?

– De kan få kritikk innimellom, men det er stor forskjell på det kritiske søkelyset de opplever, sammenliknet med hva mannepodkaster som «Ness», «Gutta» og «Wolfgang Wee» får.

– Kan det ha noe å gjøre med at de mannepodkastene du nevner målbærer mer kontroversielle standpunkter?

– Nei, ikke når det gjelder politiske standpunkter. Der kan de ha like ytterliggående syn. Som et eksempel kan jeg nevne podkasten «Søstrene Talling». Der forteller én av dem at hun har blitt gravid, og de spøker med om at hun skal ta abort på fredag, etterfulgt av mye latter fra dem begge.

Innenriks

Aktuelt

Norge sier ja til å forsvare Grønland

De ansatte på verftet i Verdal mener regjeringen burde stilt krav slik at havvindprosjektene havnet på norske verft.

Krav til bemanning kan bli tema når kommunekommisjonen legger fram sine anbefalinger. Fagforbundet-leder Helene Skeibrok åpner for å gi kommunene mer fleksibilitet.

Øver på å forsvare Grønland

Ferd-topp og milliardær Johan Andresen er ikke særlig bekymret over Donald Trumps trusler mot Grønland.

Økonomen James Robinson trur at politisk kultur gjer at framtida tilhøyrer Vesten, og ikkje Kina.

Rivaliserende stormakter møtes nå i Arktis. – Den strategiske betydningen av nord øker, sier Ine Eriksen Søreide (H).

Vil ha hver fjerde ungdom i uniform

Eksil-venezuelaner Ruth Armas Normann (32) er håpefull, men bekymret etter USAs angrep på hjemlandet.

I 2022 stengte Equinor kontoret sitt i Venezuela. Olje- og Latin Amerika-ekspert Helge Ryggvik trur ikkje dei reiser tilbake.

Det er på tide å diskutere Norges avhengighet av USA, mener forsker Julie Wilhelmsen

Kjemper for posten

Mot veggen

Noko har endra seg i innvandringsdebatten, seier Shazia Majid

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

KrFs stortingsrepresentant for Hordaland Joel Ystebø frykter kvinnelige podkastprogramledere dytter unge inn i verdiliberale ekkokamre.

Norge sier ja til å forsvare Grønland

De ansatte på verftet i Verdal mener regje­ringen burde stilt krav slik at havvind­pro­sjek­tene havnet på norske verft.

Krav til bemanning kan bli tema når kommune­kom­mi­sjonen legger fram sine anbe­fa­linger. Fagfor­bun­det-leder Helene Skeibrok åpner for å gi kommunene mer fleksi­bi­litet.

Øver på ­å forsvare Grønland

Ferd-topp og milliardær Johan Andresen er ikke særlig bekymret over Donald Trumps trusler mot Grønland.

Økonomen James Robinson trur at politisk kultur gjer at framtida tilhøyrer Vesten, og ikkje Kina.

Riva­li­se­rende stormakter møtes nå i Arktis. – Den strate­giske betyd­ningen av nord øker, sier Ine Eriksen Søreide (H).

Vil ha hver fjerde ungdom i uniform

Eksil-ve­ne­zu­e­laner Ruth Armas Normann (32) er håpefull, men bekymret etter USAs angrep på hjemlandet.

I 2022 stengte Equinor kontoret sitt i Venezuela. Olje- og Latin Amerika-ekspert Helge Ryggvik trur ikkje dei reiser tilbake.

Det er på tide å diskutere Norges avhen­gighet av USA, mener forsker Julie Wilhelmsen

Kjemper for posten

Noko har endra seg i innvand­rings­de­batten, seier Shazia Majid

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

KrFs stortings­re­pre­sentant for Hordaland Joel Ystebø frykter kvinnelige podkast­pro­gram­le­dere dytter unge inn i verdi­li­be­rale ekkokamre.

De ansatte på verftet i Verdal mener regjeringen burde stilt krav slik at havvindprosjektene havnet på norske verft.

Krav til bemanning kan bli tema når kommunekommisjonen legger fram sine anbefalinger. Fagforbundet-leder Helene Skeibrok åpner for å gi kommunene mer fleksibilitet.

Øver på å forsvare Grønland

Rivaliserende stormakter møtes nå i Arktis. – Den strategiske betydningen av nord øker, sier Ine Eriksen Søreide (H).

Eksil-venezuelaner Ruth Armas Normann (32) er håpefull, men bekymret etter USAs angrep på hjemlandet.

Det er på tide å diskutere Norges avhengighet av USA, mener forsker Julie Wilhelmsen

Noko har endra seg i innvandringsdebatten, seier Shazia Majid

KrFs stortingsrepresentant for Hordaland Joel Ystebø frykter kvinnelige podkastprogramledere dytter unge inn i verdiliberale ekkokamre.