Martine de Pierro

og Aleksander Åsnes

#fff

Knapt et sete står tomt da Foreningen for alle konservative studenter torsdag arrangerer panelsamtale om kvinnenes høyrebølge, på studenthuset Chateau Neuf.

Unge menn har flokket til høyresida de seinere årene. På Chateau Neuf strirrer dresskledde menn og damer med nykrøllet hår og pelskåper forventningsfullt opp på panelet som skal finne svar på tusenkronersspørsmålet på borgerlig side: Hvordan får man draget på kvinnene?

Høyres Oda Oline Omdal, som sitter i panelet denne torsdagen, tror det handler om følelser.

– Jeg tror kanskje det handler om at man er følelsesstyrt. Venstresida er jo veldig følelsesstyrt. Jeg tror at det er noe som gjør det lettere for jenter å løpe til den sida, og man får veldig mye kritikk om man tør å ikke være på den sida, sier hun.

Til Klassekampen utdyper hun hvorfor det kan være krevende å være en konservativ ung kvinne.

– Det koster litt mer å være jente og være for en streng abortlov eller streng innvandring, og det tror jeg handler om at det er mye følelser knyttet til disse spørsmålene. Det gjør også at det er vanskeligere for kvinner å være uenige med hverandre.

De siste årene har det skyllet en høyrebølge over deler av den norske befolkningen. Borgerlige partier, spesielt Frp, tiltrekker seg mannlige velgere under 30 år i langt større grad enn venstresida. Med kvinnene forholder det seg motsatt: Både SV, Ap, og MDG har sterk overvekt av kvinner blant sine velgere.

Når Foreningen for alle konservative studenter møtes, er normalen at det er stor overvekt av menn. Denne gangen er antallet kvinner iallfall tosifret – en betydelig framgang fra normalen.

Jeg vet ikke hvordan det var å være ung kvinne på 70-tallet.

Kan høyresida få draget på damene?

Anniken C. Mohr

#000

206 av 357 kommuner hadde røde tall i 2024, ifølge Kommunesektorens organisasjon. Dette er en kraftig forverring fra tidligere år.

Nå ser flere kommuner seg nødt til å selge unna kommunale eiendommer. Klassekampen har spurt en rekke av landets største kommuner om hvilke eiendommer de solgte i 2025, og hva som planlegges solgt i 2026.

I Oslo går Høyre-byrådet inn for salg av kommunal eiendom til en verdi på 1,4 milliarder kroner før 2027.

Sigrid Heiberg sitter i byutviklingsutvalget for Miljøpartiet de Grønne, og er svært kritisk til kommunens eiendomssalg.

– Det er jo som å tisse i buksa for å holde seg varm, sier hun.

Det er ikke bare i Oslo at kommunale eiendommer ligger på markedet.

Stavanger kommune planlegger salg for 110 millioner kroner innen 2028.

Sarpsborg kommune planlegger salg for 952 millioner kroner innen 2030.

Kommuner selger unna eiendom for milliarder

Ole Magnus Rapp

En av de store taperne etter president Donald Trumps aggressive kutt i offentlige budsjetter er klimaforskningen.

– Jeg er ekstremt nervøs nå. Store mengder klimadata kan gå tapt, sier Bo Andersen.

Han som leder styringsgruppa ved Framsenteret, nordområdesenteret for klima og miljøforskning. Andersen har mer enn 50 år bak seg innen ulike deler av forskningen, blant annet som direktør for Norsk romsenter. Norge har i årtier samarbeidet tett med amerikanske forskere om å forstå og forutse klimaendringer i Arktis. Det er utvekslet data og lange måleserier.

– Det hele er dobbelt problematisk nå. Russland råder over 50 prosent av Arktis. De forsker som før, men der har vi ikke lenger kontakt. USA har stått sentralt i å forske på resten av de enorme arealene, og nå svekkes dette, utdyper Andersen.

Det er blant annet samlet inn lange og viktige måleserier som viser endinger i temperatur, is, saltholdighet, havstrømmer, vind, livet i havet og mye, mye annet.

Andersen sier at Norge ikke har muligheter til å dekke det tapet bortfall av amerikansk forskning vil skape, men sier han er takknemlig for at regjeringen har styrket statens satsing på klimaforskning i nord.

Professor Marit Reigstad ved Norges arktiske universitet (UiT) sier at all forskning i Arktis handler om å samarbeide.

Det er viktigere enn noensinne at forskere fra alle land samarbeider.

Klimadata kan ryke

Ida Søraunet Wangberg

Tom Henning Bratlie

Oslos effektiviseringsråd vil gi elevene kortere skoledag. Uaktuelt, svarer skolebyråden.

Høyre ser nå ut til å snu i spørsmålet om de yngste i skolen bør ha flere skoletimer.

Partiets forslag om å gi førsteklassingene en ekstra skoletime i uka møtte mye motstand, og nå går partiets skolepolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde inn for å skrote det som Høyre-politikk.

«Høyre vil beholde dagens timetall på småtrinnet og ikke utvide skoledagen», står det i forslaget til en såkalt storresolusjon om skole som skal vedtas på Høyres landsmøte i februar.

Men i Oslo er ekstra skoletimer på 1.–4. trinn fremdeles viktig Høyre-politikk.

I Oslo innførte Høyre en ekstra skoletime i uka på 1.–4. trinn da partiet satt i byråd forrige gang. Da Høyre igjen inntok byrådskontorene, forskriftsfestet de de 238 ekstra skoletimene.

Nå foreslår byrådets eget Effektiviseringsprogram, som har gått gjennom alle kommunens tjenester for å lete etter mulige kutt og sparetiltak, å kutte de 238 ekstra timene. Det kan gi en årlig innsparing på 100 millioner kroner, ifølge forslaget.

Men byrådet kommer ikke til å gå videre med forslaget, slår Høyres utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden fast allerede nå.

– Det er ikke aktuelt å kutte de ekstra skoletimene. Det er noe byrådet aktivt har gått inn for å beholde ved å forskriftsfeste i Oslo, så det er penger vi kommer til å fortsette å bruke, sier hun.

I en så presset økonomisk situasjon er det spesielt at byrådet ikke vurderer å kutte de ekstra timene.

Tviholder på ekstra skoletimer

Pål Hellesnes

I fjor endte lønnsveksten på 4,8 prosent. NHO-toppen mener den må kraftig ned.

Harald Solberg er administrerende direktør i Norsk Industri. Det betyr at han er en av de som har mest makt over lønnsveksten i år. Han skal nemlig forhandle mot Fellesforbundets leder Christian Justnes i de såkalte frontfagsforhandlingene, som legger ramma alle andre oppgjør forholder seg til. Det vil bli første runde for de to.

– Jeg tror det er rom for reallønnsvekst, men den skal kraftig ned fra det den har vært de to siste årene, sier han til Klassekampen.

De foreløpige tallene tyder på at lønna økte med 4,8 prosent, og prisene med 3,1 prosent i 2025. Reallønnsveksten ble dermed trolig på 1,7 prosent.

I år er prisveksten anslått til å bli 2,5 prosent. Skal Solberg få viljen betyr det lønnstillegg på fire prosent, eller lavere, i år.

– Vi har hatt et par år med veldig høy nominell lønnsvekst. Nå er vi inne i et helt annet inflasjonsbilde, og det innebærer at den nominelle lønnsveksten skal ned, sier han.

Solberg skildrer en vanskelig situasjon for industrien, som bakgrunn for at lønnstilleggene må bli lavere.

– Det er en svært urolig verden med et blandet bilde. Leverandørindustrien ser inn i en nærmest tom ordrebok etter 2026. Europeisk industri sliter med konjunkturene, så bilindustrien i Norge har krevende tider, sier han.

Reallønns­veksten skal kraftig ned fra det den har vært de to siste årene.

NHO-topp varsler lav lønnsvekst

Frida Holsten Gullestad

Det har vært en bratt læringskurve, sier Erik Charbellet.

På kontoret med utsikt over Molde sentrum, har han sine første dager på jobb for Fair Play Møre og Romsdal. Der skal han ta imot tips, spane og sortere informasjon om ulovligheter i arbeidslivet. Organisasjonen Fair Play bekjemper arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelse fra åtte ulike steder i landet. Molde er foreløpig siste skudd på stammen.

Charbellet er omgitt av kollegaer fra fagbevegelsen. Nå lurer den ferske prosjektlederen på hvordan han skal gjøre skriften mindre på alle de ulike dokumentene som skal samles inn og bearbeides.

I fjor fikk de enn et tjuetalls tips om mulige ulovligheter i Møre og Romsdal, som resulterte i 24 saker behandlet av kollegaer på kontoret i Trondheim. I år er spådommen tre ganger så mange saker.

Anslagene på hvor stor andel av den norske økonomien som er svart, varierer. Svart arbeid og svart økonomi er den delen av økonomien som ikke rapporteres til myndighetene, som dermed ikke beskattes, og som ikke vises i offisielle statistikker. Anslagene varierer mellom ett til tre prosent av bruttonasjonalprodukt.

Fair Play Norge mener det kan dreie seg om omtrent 170 milliarder kroner i tapte skatteinntekter i året. I enkelte bransjer, som byggebransjen, kan så mye som ti til femten prosent av omsetningen være svart. I tillegg kommer bruddene på arbeidslivets regler, sosial dumping, manglende lønn og kontrakter og utrygge arbeidsforhold. Charbellet er ansatt av et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersida for å sikre at ting går lovlig for seg.

Oppskriften har de hentet fra Byggebransjens uropatrulje i Trondheim, som siden 2014 har spanet på ulovligheter og sendt tipsene videre til myndighetene. Arbeidet i Trondheim inspirerte til organisasjonen Fair Play Bygg, en paraplyorganisasjon som etter hvert har opprettet åtte lokalkontor i Norge, fra Oslo i sør til Tromsø i nord. Charbellet kommer dermed inn i et system som har felles tips- og saksbehandlingssystem. Her følges de kriminelle aktørene også når de beveger seg over fylkesgrensene.

På jakt etter kriminelle i arbeidslivet

– Å bare sette et mål er ikke nok. Norge har tradisjon for å sette ulne mål i stedet for å bli enige om politiske virkemiddel, sier Boasson.

Boasson er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ekspert på energi- og klimapolitikk. Boasson har blant annet sittet i det svenske klimapolitiske rådet, et organ Norge ikke har.

Hun trekker fram målet om 55 prosent kutt i utslipp fra olje- og gassvirksomheten som et eksempel på et for ambisiøst mål.

– Samtidig ble det gitt en gigantisk skattepakke til oljeindustrien, som førte til økte utslipp, sier hun.

Boasson innledet nylig til et debattmøte i Det Norske Videnskaps-Akademi der temaet var «Nytt storting: Hvor mye klimapolitikk vil vi få?».

Hun la ikke skjul på at elefanten i rommet, var petroleumsnæringen. Den står for store utslipp, og regjeringen ønsker økt aktivitet.

En annen elefant i rommet er EU, mener hun. Deres behov for energi fra Norge øker, spesielt grunnet geopolitisk uro og krig. Norge følger også EUs råd innen klimapolitikk.

– Vi må være klar over at EU ikke har oljeindustri, og de utvikler ikke politikk for å omstille denne næringen. Vi kan derfor ikke bare støtte oss til EUs klimaplaner, sier Boasson.

Mener det ikke er nok med klimamål

Christopher Olssøn

Karen Gabumpa Alegre frykter for jobben sin når Oslo kommune tar fram sparekniven

Da Karen Gabumpa Alegre fikk fast jobb som reinholder på Oslo legevakt for tre år siden, etter mange år som midlertidig ansatt, følte hun at hun endelig fikk litt trygghet i tilværelsen.

Nå er den tryggheten igjen satt i spill, etter at Oslo-byrådets effektiviseringsprogram foreslår å konkurranseutsette de rundt 44 årsverkene knyttet til reinhold, drift og sikkerhet ved Oslo legevakt.

Reinholderen frykter hun vil få mindre jobbsikkerhet og lavere lønn dersom hun må over til et privat firma for å fortsette å jobbe på Legevakta.

– Med full stilling i kommunen klarer jeg meg med én jobb, selv om jeg er aleinemor. Mange som jobber for private, trenger en ekstrajobb i tillegg, sier Alegre, som er plasstillitsvalgt for Fagforbundet for reinholderne på Legevakta.

Oslo-byrådets effektiviseringsprogram ledes av en prosjektgruppe i Byrådsavdeling for finans og Byrådlederens kontor. Byrådet har også innhentet konsulentbistand fra PwC og Oslo Economics for ti millioner kroner i 2025.

Nå er rapportene fra arbeidet klare, med forslag om 129 ulike tiltak man anslår kan spare kommunen for til sammen 3,7 milliarder kroner.

På lista er det flere forslag om å konkurranseutsette tjenester, med anslag for hva kommunen kan spare på det:

Konkurranseutsetting av reinhold og sikkerhet på legevakta (3 millioner).

Med full stilling i kommunen klarer jeg meg med én jobb, selv om jeg er alenemor.

Frykter hun kan miste jobben

Anne Kari Hinna

Pernille Ekornrud Grøndal

– Dette var fantastisk. Tårene kom. Me har jobba så hardt, seier Bjørn Ola Aukrust, tidlegare Ap-politikar som sit i kommunestyret i Lom.

Aukrust er ein av mange i bygda som slost då fylkestinget la ned den offentlege vidaregåande skulen i fjor. Kampen tok på.

– Eg har brent alt på denne saka. Eg måtte trekka meg som varaordførar, men no kom premien, seier han.

– Ikkje så lenge Thomas Breen sit i posisjon på fylket. Både han og resten av posisjonen på fylket skal ut fyrst, seier Aukrust.

Breen er fylkesordførar og i spissen for Ap i Innlandet fylkeskommune, som saman med Høgre og MDG la ned fleire skular og skulestadar, blant anna avdelinga i Lom.

Aukrust meiner dei har drive Høgre-politikk, og så lenge ein ikkje var einige med Ap på fylket, hamna ein i kulden.

– Men regjeringa har styrka tilliten sin?

– Ja, det er godt å sjå at Nordtun står opp for det som er rett. Dei har sett på heilskapen. Dei såg på dei samfunnsmessige konsekvensane. Det var aldri eit tema for fylkespoltikarane.

Eg måtte trekka meg som varaordførar, men no kom premien.

Gråt av glede for skulesiger

I Sverige har rundt 60 Tesla-arbeidere streiket i to år og tre måneder og holder fortsatt stand. Nå er norske tillitsvalgte på plass for å støtte de streikende.

Grytidlig i går morges møttes et tjuetalls tillitsvalgte utenfor jernbanestasjonen i Trondheim. De hadde 16 timer i buss foran seg for å nå fram til Stockholm i kveldingen.

 Dette er en kamp om demokratiet, mot tekoligarken Elon Musk, sier John Peder Denstad, leder i Industriaksjonen.

Han er initiativtaker til bussturen som skal frakte tillitsvalgte fra 24 organisasjoner til Sverige. Halvparten kommer fra Trøndelag, resten kommer på i Oslo. Noen tar også tog og fly for å vise sin støtte til svenskene.

De neste dagene skal de delta på en konferanse om streikeretten og møte de streikende Tesla-arbeiderne i Stockholm. De kjemper for retten til å organisere seg og få på plass en tariffavtale som sikrer dem kollektive lønnsforhandlinger og rettigheter.

De streikende vil ha medbestemmelse på arbeidsplassen, betalt overtid, pensjonsordning og skadeforsikring.

Alt dette har de foreløpig kunnet se langt etter. I høst var den svenske riksmekleren inne for å se om det var mulighet for å få bevegelse i saken. Det var det ikke, og arbeiderne er nå inne i sitt tredje år med streik. Arbeiderne har tidligere fortalt om dårlige erfaringer med Tesla, med stress, fryktkultur og manglende skadeforsikring.

 Gjennom denne reisa viser vi solidarisk støtte og står sammen med de streikende, sier Denstad.

Situasjonen vi har i ­Sverige i dag med ­Tesla, kommer til å spre seg i Europa om vi ikke lykkes.

Støtter svenskenes Tesla-streik

Frykter «kald» krig for nordmenn: Ber om nasjonalt vedlager 

De urolige tidene i verden krever at norske politikere gjør et helt nytt 

– Å ha tørr ved på lager er den enkleste, billigste, sikreste og mest ubyråkratiske måten å holde folket varme på, når strømmen blir borte, sier journalist og forfatter Lars Mytting (57) til Klassekampen.

De siste årene har Mytting reist verden rundt med boksensasjonen «Hel ved: alt om hogging, stabling og tørking og vedfyringens sjel». Boka er 2010-tallets desidert mest solgte sakprosabok i Norge og er til nå utgitt på 22 språk.

Mytting påpeker at det å holde varmen har stor betydning for den nasjonale beredskapen, for hver enkelt – og for hvordan man fungerer i små og store kriser. Å være kald kan føre til handlingslammelse og at man kan bli en byrde for andre.

– Å være sikret varme når strømmen går, demper panikken og gir oss sosial hardførhet, sier Mytting.

Mange boliger i Norge har strøm som viktigste kilde til oppvarming. Beredskapsmyndighetene anbefaler alle som har vedfyring i boligen om å lagre ved i tilfelle strømmen faller ut. Men det finnes ikke offentlige vedlagre eller planer for å bygge opp slike.

– Vi er ikke garantert mot at strømmen kan bli borte lenge. Er det da vinter, kaldt og vind blir det fort minusgrader i hjemmene, sier Mytting.

Like før jul i fjor kom Mytting med oppfølgerboka «Hel ved II», en større, revidert og mer internasjonal utgave som omfatter alt om ulike typer trær, hogging, stabling, tradisjoner og vedfyring. Forfatteren mener kommunene må ta ansvar, og det må etableres gode lagre der tørr ved ligger klar. Å bygge opp vedlager er like viktig som kornlager, hevder Mytting.

Å være sikret ­varme når strømmen går, demper panikken og gir oss sosial hardførhet.

«Hel ved»-Mytting ber om kommunalt lager

I 2025 har formuesveksten til verdens rikeste sett en skarp oppsving, med en tredobling av det som har vært gjennomsnittet de siste fem årene.

Det viser en rapport som publiseres i dag av den amerikanske organisasjonen Oxfam.

det nå finnes mer enn 3000 milliardærer på verdensbasis,

land med stor økonomisk ulikhet har sju ganger høyere sjanse for også å ha et forvitrende demokrati, enn land med lav ulikhet.

det er 4000 ganger mer sannsynlig at milliardærer har politiske posisjoner, enn at vanlige folk har det,

verdens tolv rikeste milliardærer har mer formue enn det den fattigste halvdelen av verdens befolkning har til sammen – det vil si, mer enn fire milliarder mennesker,

formuen til amerikanske milliardærer vokser aller raskest, særlig etter begynnelsen av Donald Trump andre presidentperiode,

– De aller rikeste øker formuen sin veldig fort. Det er en trussel mot demokratier over hele verden.

Politisk avmakt gir grobunn for autoritære regimer.

De rike er rikere enn noen gang

Aktuelt

Jonas Henmo

Line Ørnes Søndergaard

– Nei. Nato er både en militær og politisk allianse. Hvis vi ser på den militære siden, så går den akkurat som den har gjort tidligere. Det sitter masse folk i Natos hovedkvarter og jobber for vår sikkerhet hver eneste dag. Det er soldater utplassert langs Europas østgrense. Og vi skal nå motta 4000 amerikanske soldater i Norge. De kommer fra solrike delstater i USA og skal på vinterøvelse for å lære seg å forsvare Norge og drive krig i arktiske områder. Politisk så er det klart at den siste tidas uenigheter over Atlanteren har skapt mistillit. Det har skapt mistro til den amerikanske sikkerhetsgarantien, som på mange måter er det viktigste i Nato.

– Hvordan skal Europa forholde seg til at vi ikke lenger kan stole på sikkerhetsgarantien fra USA?

– Jeg tror ikke det er så enkelt som at vi ikke kan stole på den. Jeg tror de allierte legger til grunn at USA opprettholder sine traktatforpliktelser, som er å forsvare Europa i tilfelle krig.

– Du mener vi fortsatt kan legge det til grunn?

– Ja, for det er fortsatt en avskrekking til stede. Vladimir Putin vet ikke om USA kommer til å stå opp for for eksempel Estland ved et angrep, eller ikke. Det er en strategisk tvetydighet der, som gjør, tror jeg, at kalkylene hos våre fiender fortsatt er at kostnadene ved et angrep er større enn gevinsten. Men det har sneket seg inn en liten tvil.

– Uansett har Europa nå innsett at vi er nødt til å i større grad stå på egne bein. Hvordan vil du vurdere den europeiske forsvarsevnen uten USA?

– Europa er et rikt kontinent og de fleste statene har forsvarsevne. Utfordringen er å samles. Helt siden Barack Obama snakket om «pivot to Asia», har det vært varslet at USA kommer til å trekke seg stadig mer ut av europeisk sikkerhet, og i stadig større grad rette nesa mot Sørøst-Asia. Europeerne har visst dette, men har ikke tatt det helt på alvor før Russlands direkte angrep på Ukraina i 2022. Nå brukes det mer penger på forsvar, som også har blitt tvunget fram gjennom rammene av Nato og Donald Trump. EU har gjort mye, men EU er jo ikke noen forsvarsunion. I dag er ikke Europa i stand til å forsvare seg mot en stor aggressor.

– Hvis vi ser på de militære ressursene i de europeiske Nato-landene og inkluderer Ukraina, så er det ikke så ille som noen får det til å høres ut. Vi har flere soldater, stridsvogner og pansrede kjøretøy enn Russland, USA og Kina. Likevel sier noen at det vil ta tiår for Europa å bygge opp evnen til å stå imot en stormakt. Er du enig?

Jeg ser for meg et Nord-Europa i stadig tettere samarbeid.

Makta til de maktesløse

Aleksander Åsnes

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Du skriv i ein tekst hjå Filter at tryggleiken til Europa ikkje er så avhengig av USA som mange trur. Kva meiner du med det?

–Amerikanarane har sidan 1990 i stor grad vore involvert i krigar i Afghanistan og Irak, og det er det dei har brukt pengar på. Pengane har gått til militære investeringar som ikkje er særleg relevante i ein krig mot Kina eller Russland. Det har ført til at heile strukturen deira er prega av gamalt materiell, og strukturen har mange svakheiter og hol. Dei har ikkje drive med operasjonar mot store land på lang tid, og det gjer at dei har ein låg kompetanse på det. I tillegg har dei sidan Barack Obama snudd mot Asia og Stillehavet. Per no er kring 60 prosent av den amerikanske marinen i Stillehavet. På toppen av dette har dei eit enormt vedlikehaldsetterslep. USA har rett og slett ikkje store ressursar dei kan setje inn i ein krig i Europa. Så det biletet me har av at dei har uendeleg med militære ressursar, er heilt feil.

– USA vil ikkje vere totalt overlegne i ein militær konflikt til dømes i Noreg?

– Den samla amerikanske angreps­ubåtflåten er 49 ubåtar, men av dei er det kring tolv som er operative i Atlanterhavet, Middelhavet og områda rundt. Og av dei igjen er det kanskje fire–fem som kan respondere raskt heilt sjølvstendig. Det er ikkje ein stor styrke. Eit anna døme er at skipa som er førehandslasta for rask innsetting av marineinfanteriet, ikkje ligg i USA eller Europa, men ved øya Guam i Stillehavet og øya Diego Garcia i Det indiske hav. Dei vil bruke opp mot 50 døgn på å kome seg til Noreg. Så det er ikkje slik at USA kan kome seg raskt til Norden med substansielle styrkar. Det eine området der USA har substansielt kapasitet, som Europa ikkje har, er innan strategisk luftmakt, altså store, tunge, langtrekkande bombefly. Dei har dessutan vesentleg større etterretningsressursar og betre romkapasitet enn Europa – og fleire atomvåpen.

– Og dei kan snike seg inn i Venezuela og stikke av med presidenten utan å miste folk, og dei kan drepe Osama bin Laden ved hjelp av fly som ikkje dukkar opp på radaren til deira nære allierte Pakistan. Slike ting er dei vel ganske gode på?

– Eg trur fleire vestlege land kunne ha utført dei operasjonane. I alle fall Storbritannia og Frankrike har slike kapasitetar i si portefølje, både når det gjeld spesialstyrkar og alt dei treng i tillegg for å kunne få dei inn og ut.

Du meiner at USA ikkje lenger er ein alliert av oss, og at me lyt frikople oss. Korleis skal me gjere det?

– Då lyt me ruste kraftig opp og samordne oss. Og då meiner eg primært den gamle, vestlege kjernen av Europa. Den opphavlege kol- og stålunionen og litt til. Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Benelux, Italia, Norden og Polen. Denne kjernen kan bli eit fyrtårn for folkerett og statsrett i ei verd der USA ikkje er det. Og sjølv om eg er uroa for dei store høgreradikale partia i Frankrike og Tyskland, er eg til dømes ikkje bekymra for Marine Le Pen i dette spørsmålet. Ho kjem garantert til å vere ein garantist for fransk leiarskap. Ho har med seg ein strategisk arv og kultur som tilseier det. Det same ser me med Giorgia Meloni i Italia. Ho er ein av dei tydelegaste motstandarane av Trump sin Ukraina-politikk. Også i høve Danmark er ho tydeleg. Tyskarane er i ferd med å vakne opp att og innser at dei lyt vere ein strategisk aktør og ikkje berre ein bidragsytar. Så det finst eit stort spelerom innanfor Europa.

– Var det ei tabbe av Noreg å opne opp for at USA skal ha tilgang til omforeinte område i Noreg, der det amerikanske militæret skal halde på?

Grønland er militær­strategisk viktig.

Vil gjere Europa sterkt att

Lara Rashid

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

– Godt nytt år! Hvordan har årets første uke på jobb vært?

– Året startet med et brak. Det var en fredelig romjul, bortsett fra den tragiske brannen i Sveits. Det var fredelig fram til operasjonen i Caracas natt til 3. januar, og etter det har det vært full rulle. Det har vært en intens uke på jobb, vil jeg si.

– Hvor var du da du fikk beskjeden om at USA hadde angrepet i Venezuela?

– Det var min siste dag i juleferien, så jeg var i Spania da de ringte fra UD. Dette skjedde på natta i Venezuela, men tidlig på morgenen i Norge. Jeg hadde stått opp tidlig for å forberede meg til et intervju. Mens jeg holdt på med det, fikk jeg den første beskjeden fra våre folk om at det var ting på gang i Venezuela. Det første vi gjorde, var å prøve å finne ut av hva som foregikk. Vi begynte å jobbe med en gang, og det går litt på autopilot. Først ser vi på konsulære spørsmål: Er det nordmenn som er berørt? Deretter begynte vi å diskutere hva vi skal mene om selve hendelsen.

– Det hadde vært veldig spent mellom Venezuela og USA lenge, men at dette skjedde, og på den måten, overrasket meg. Samtidig lå det i kortene, med blokaden og all militæroppbyggingen, at noe ville skje.

– Du og Norge har vært tydelige på at dette er brudd på folkeretten, men dere vil ikke fordømme angrepet. Hvilke diplomatiske konsekvenser kan det få dersom Norge fordømmer?

– Det viktigste er at vi tidlig var veldig tydelige på at dette er brudd på folkeretten. For det første fordi det er brudd på forbudet mot uprovosert maktbruk mot et annet land. For det andre er det å arrestere et annet lands statsoverhode et brudd på staters suverenitet. Mens veldig mange andre europeiske land kom med uttalelser som var mer generelle, om at folkeretten er viktig og må respekteres, sa Norge at den faktisk var brutt. Det har vært viktig.

Innenriks

Aktuelt

Unge menn flokker til høyresida, men kvinnene uteblir. I et fullstappet kjellerlokale på Oslo Vest forsøker konservative kvinner å gjøre noe med problemet.

Kommunale eiendommer selges for å tette budsjetthull i flere kommuner. I Oslo vil byrådet kvitte seg med eiendommer til en verdi av 1,4 milliarder kroner.

Trump-kutt truer viktige data om arktiske klimaendringer. Nå roper norske forskere alarm.

Tviholder på ekstra skoletimer

I fjor endte lønnsveksten på 4,8 prosent. NHO-toppen mener den må kraftig ned.

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopprettede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeidslivskriminalitet.

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klimapolitikk.

Frykter hun kan miste jobben

Utmeld Ap-politikar Bjørn Ola Aukrust i Lom melder seg ikkje inn att, sjølv om regjeringa har godkjent ny privat skule.

Norske tillitsvalgte drar til Sverige for å støtte de svenske Tesla-arbeiderne som etter 820 dager fortsatt streiker.

Frykter «kald» krig for nordmenn: Ber om nasjonalt vedlager

De rike er rikere enn noen gang

Mot veggen

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

Unge menn flokker til høyresida, men kvinnene uteblir. I et full­stap­pet kjeller­lo­kale på Oslo Vest forsøker konser­va­tive kvinner å gjøre noe med problemet.

Kommunale eiendommer selges for å tette bud­sjett­hull i flere kommuner. I Oslo vil byrådet kvitte seg med eiendommer til en verdi av 1,4 milliarder kroner.

Trump-kutt truer viktige data om arktiske klima­end­ringer. Nå roper norske forskere alarm.

Tviholder på ekstra skoletimer

I fjor endte lønns­veks­ten på 4,8 prosent. NHO-toppen mener den må kraftig ned.

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopp­ret­tede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeids­livs­kri­mi­na­litet.

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klima­po­li­tikk.

Frykter hun kan miste jobben

Utmeld Ap-politikar Bjørn Ola Aukrust i Lom melder seg ikkje inn att, sjølv om regjeringa har godkjent ny privat skule.

Norske tillits­valgte drar til Sverige for å støtte de svenske Tesla-arbeiderne som etter 820 dager fortsatt streiker.

Frykter «kald» krig for nordmenn: Ber om nasjonalt vedlager

De rike er rikere enn noen gang

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk for­svars­evne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlan­ter­havs­ko­mité.

USA er over­vur­dert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaug­skaptein Tor Ivar Strømmen

Utenriks­mi­nis­teren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

Unge menn flokker til høyresida, men kvinnene uteblir. I et fullstappet kjellerlokale på Oslo Vest forsøker konservative kvinner å gjøre noe med problemet.

Kommunale eiendommer selges for å tette budsjetthull i flere kommuner. I Oslo vil byrådet kvitte seg med eiendommer til en verdi av 1,4 milliarder kroner.

Trump-kutt truer viktige data om arktiske klimaendringer. Nå roper norske forskere alarm.

I fjor endte lønnsveksten på 4,8 prosent. NHO-toppen mener den må kraftig ned.

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopprettede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeidslivskriminalitet.

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klimapolitikk.

Norske tillitsvalgte drar til Sverige for å støtte de svenske Tesla-arbeiderne som etter 820 dager fortsatt streiker.

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor