Pål Hellesnes

Charlotte Førde Skomsøy

#fff

Siden 1977 har lønnsoppgjørene i Norge fulgt frontfagsmodellen. Det betyr at det er forhandlingene i eksportrettet industri som legger rammene for hva lønnsveksten skal bli. Det må alle andre lønnsoppgjør forholde seg til. Enkelt sagt: Får industriarbeiderne 4 prosent i lønnsvekst, skal også reinholdere, sykepleiere og sosionomer ha det.

Ikke alle er like fornøyde med at det er sånn. Misnøyen er særlig stor i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. Kritikerne mener modellen holder lønna til viktige kvinnedominerte grupper nede.

Helene Harsvik Skeibrok i Fagforbundet og Marianne Solberg i sosialarbeiderforbundet FO leder selv kvinnedominerte fagforbund. De vil ta et oppgjør med kritikken.

– Den største trusselen mot kvinnedominerte grupper i offentlig sektors lønnsnivå er å rokke ved den modellen som har tjent oss godt, sier Solberg.

Over påske skal kommunesektoren starte sine lønnsforhandlinger. Solberg mener det ville hatt store konsekvenser om frontfagsmodellen ble forlatt.

– Hadde vi ikke hatt modellen, måtte vi møtt KS med utgangspunkt i dagens kommuneøkonomi og så forhandle om en ramme. Alle kan forestille seg at KS sitt utgangspunkt ville vært at man må ha et nulloppgjør. De ville mene at det ikke er rom for lønnsvekst. Vi hadde brukt masse forhandlingsmakt for å i det hele tatt få en ramme å forhandle innenfor. Det slipper vi fordi privat sektor setter ramma for oss, sier hun.

Solberg og Skeibrok viser til at historisk statistikk viser at lønnsutviklingen i privat sektor og offentlig sektor har fulgt hverandre svært tett. I tillegg viser tall fra OECD, organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, at offentlig ansatte i Norge har hatt en svært mye bedre lønnsutvikling enn i sammenlignbare land.

– Noen mener frontfagsmodellen fungerer som en tvangstrøye for å holde legitime krav om lønn nede?

Mange kvinner jobber i velferdsyrker der det er enorm etterspørsel etter arbeidskraft.

Mener lønnsmodellen er bra for kvinner

Frida Holsten Gullestad

– Jeg tenkte, «Ka faen?» sier tromsøværingen Tommy Olsen.

Han beskriver øyeblikket da han for to uker sida ble innelåst på en seks kvadratmeter stor celle i Tromsø kretsfengsels høysikkerhetsavdeling. Bakgrunnen var en europeisk arrestordre sendt fra Hellas. I den anklages han for menneskesmuling og kriminalitet. En anklage han mener er åpenbart grunnløs.

– Rettssikkerheten min gikk rett ut vinduet, sier Olsen.

Klassekampen møter Olsen i Tromsø, hvor han bor og jobber. Gjennom nettsida Aegean Boat Report har han siden 2017 hjulpet migranter og flyktninger som kommer til Hellas og dokumentert menneskerettighetsbrudd.

Han har hatt samarbeid med, og blitt brukt som kilde av store mediehus som The New York Times og Der Spiegel, og organisasjoner som Amnesty og Humas Rights Watch samt FN.

– Om de kan gjøre dette mot meg, hva blir det neste? Skal man begynne å utlevere journalister som har varslet om menneskerettighetsbrudd, til regimer de har varslet mot? spør Olsen.

Olsen var på plass i bølgen av frivillige som tok imot båter med flyktninger på strendene i Hellas i 2015. Etter hvert så han potensialet i å samle og viderebringe informasjon mellom hjelpeorganisasjonene, for å forbedre hjelpa. Dette ble til Aegean Boat Report, som i dag inneholder store mengder statistikk over antall flyktninger som har kommet til Hellas, og antall pushbacks, altså at greske myndigheter presser flyktninger tilbake i internasjonalt farvann for å unngå at de skal søke asyl i Hellas, 

som Klassekampen har skrevet om tidligere.

Olsen har samlet tusenvis av bilder, videoer og annen dokumentasjon fra flyktninger, som viser hvordan myndighetene stakk hull på båter, beslagla motorer og lot båtene driveø. For eksempel har The New York Times avslørt hvordan flyktninger som allerede var kommet i land ble satt på flåter og livbåter.

Rettssikker­heten min gikk rett ut vinduet.

Nødanrop fra varsleren

Ida Søraunet Wangberg

Renteøkninger vil gjøre alt vondt verre, mener LO-økonom Roger Bjørnstad

Torsdag varslet sentralbanksjef Ida Wolden Bache at hun trolig kommer til å sette opp renta i løpet av de nærmeste månedene. Ifølge henne vil det kjøle ned økonomien og øke arbeidsledigheten.

Samme dag vedtok Stortinget midlertidige kutt i drivstoffavgiftene på over seks milliarder kroner.

LO-økonom Roger Bjørnstad mener det er et stort paradoks.

– I den ene enden av inflasjonspolitikken ønsker man å få opp arbeidsledigheten for å gjøre noe med prisøkningen som kommer av USA og Israels bombing av Iran. Samtidig skal sinne og frustrasjon i befolkningen løses med å bruke mer oljepenger. Det er en økonomisk politikk som ikke henger på greip, sier Bjørnstad til Klassekampen.

Kritikken hans går mot Norges Bank, ikke Stortinget, selv om han kunne tenkt seg en mer sosial profil på støtta enn et kutt i drivstoffavgiftene.

Bjørnstad frykter Iran-krigen vil skape en økonomisk nedgangsperiode internasjonalt. Han tror det også vil merkes i Norge, til tross for at vi tjener mye penger på internasjonale konflikter gjennom eksporten av olje og gass.

– For folk flest vil store kostnadsøkninger skape en nedtur. Møtes det med renteøkninger, vil det forsterke nedturen, og jeg er bekymra for at det vil bidra til å gjøre alt vondt verre, sier han.

Bjørnstad mener Norges Bank ikke kan gjøre noe med prisøkninger som skyldes økt oljepris etter USA og Israels bombing av Iran.

Ber Norges Bank sitte stille i båten

Hver dag overleverer mange foreldre det kjæreste de har til vikarer de kanskje aldri har møtt før, eller til ansatte som er aleine med ansvaret for mange barn.

Det bekymrer Ida Madslien, som selv har to barn i barnehagen. For noen år siden begynte hun å lure på om eldstemann egentlig var trygg og ble sett i barnehagen. Da startet hun Foreldreopprøret for bedre bemanning.

Sammen med åtte andre organisasjoner møtte hun i går kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) for å ta opp utfordringene i barnehagene.

– Vi ser at utilstrekkelig bemanning går ut over den tryggheten og omsorgen barna skal oppleve i barnehagen, og det påvirker igjen muligheten til lek og læring, sier Madslien.

De ni organisasjonene ba kunnskapsministeren om å styrke bemanningsnormen. Bemanningsnormen stiller i dag krav om at det ikke skal være mer enn tre små barn eller seks store per ansatt.

Men selv om man har det på papiret, fører planleggingstid, møter, lange åpningstider og fravær til at den i de fleste barnehager i realiteten bare er oppfylt noen få timer om dagen.

Det viser for eksempel en kartlegging gjort av Utdanningsforbundet Akershus av den reelle bemanningssituasjonen ved 575 barnehageavdelinger i fylket, omtalt i 

. Der kom det fram at normen stort sett bare var oppfylt før klokka 8.30 og etter klokka 16.30.

– Samtidig vet vi at det har skjedd store endringer i barnehagene de siste årene med flere ettåringer, flere barn med behov for ekstra oppfølging, større krav til rapportering og utvidelse av åpningstidene, uten at bemanningen er økt. Det går ut over både barn og ansatte, sier Madslien.

Ønsker flere ansatte

Jan Langhaug

#000

I trønderkommunen Melhus er økonomien trang. Det går ut over tilbudet til elever med behov for tilrettelagt opplæring, ifølge en kartlegging gjort av Utdanningsforbundet Trøndelag, som Klassekampen har omtalt tidligere.

Tillitsvalgte ved ni av de ti grunnskolene i kommunen har i fire uker registrert hvor mange vedtakstimer om individuell tilrettelagt opplæring og forsterket norskopplæring som ikke ble gjennomført ved sine skoler. Kartleggingen har de gjort sammen med tillitsvalgte ved 86 andre skoler i Trøndelag.

Ved tre av skolene i Melhus ble over 70 prosent av vedtakstimene ikke gjennomført.

– Når du får en så massiv tilbakemelding fra lærerne, er det alvorlig, sier kommunalsjef for oppvekst og kultur Grete Thomassen.

Hun presiserer at de høye rapporterte tallene kan skyldes ulik forståelse av hva individuell tilrettelagt opplæring er.

– Vi ønsker at alle elever skal være inkludert og del av ei gruppe, og da kan vi ikke telle time for time. For de aller fleste elever med vedtak forsøker vi å organisere dette i grupper eller klassen der de allerede er, sier Thomassen, men legger til at det ikke er noen unnskyldning.

– Jeg er også klar over at alle ikke har fått det de skal ha ifølge vedtakene sine. Vi vet at ved fravær er det disse timene som forsvinner. Den intensive opplæringen, som lesekurs og regnekurs, forsvinner først.

Skolene sliter med å dekke opp fravær, både på grunn av økonomi og dårlig tilgang på vikarer, særlig i de mer grisgrendte delene av kommunen.

Vi vet at ved fravær er det disse timene som forsvinner.

Urolig for de stille elevene i klassen

Jo Røed Skårderud

,
Charlotte Førde Skomsøy

 Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten. 

– Nav setter meg i en situasjon hvor jeg må velge mellom inntekt eller å ta vare på dattera mi, sier Linn-Therese Edvardsen.

Hun er en av flere foreldre med barn med pleiebehov som har mistet Nav-støtte over natta. Årsaken er Navs nye tolkning av reglene for pleiepenger.

I to år har Edvardsen hatt permisjon fra jobben som hjelpepleier for å ta vare på tenåringsdattera. Ikke fordi hun ønsker det, men fordi hun er nødt. Dattera har store utfordringer med å fungere i hverdagen grunnet blant annet nedsatte kognitive evner, Tourettes syndrom, tvangslidelser og alvorlig ADHD.

Edvardsen har jevnlig sendt inn og fått godkjent søknad om pleiepenger fra Nav, men i januar var det plutselig stopp. Nå har hun vært uten inntekt siden 10. desember.

Avslaget kom som et sjokk. Det er ingenting i datteras helsesituasjon som har endret seg. Lege og behandlingsapparat er enige om at behovet for oppfølging er uendret. I tillegg har hun legeerklæring på pleiebehov fra spesialisthelsetjenesten.

Når det likevel ble nei, skyldes det en justering av hvordan pleiepengesøknader tolkes hos Nav, er beskjeden hun har fått fra saksbehandler. To rettssaker i trygderetten slo i fjor fast at Nav har rett til å avvise pleiepenger hvis barnet ikke er under oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Dattera til Edvardsen har nylig blitt skrevet ut fra oppfølging hos spesialisthelsetjenesten. Ikke fordi hun er frisk, men fordi utfordringene hennes ikke lar seg kurere. Det er standard prosedyre at spesialisthelsetjenesten henviser videre i slike tilfeller. Dattera får nå oppfølging i kommunen.

Tilbake sitter Edvardsen – med et like pleietrengende barn, men uten inntekt.

Det er de som har mest behov for det, som skal få pleie­penger.

Nav kutter støtte for syke barn

Ole Magnus Rapp

Den iskalde regionen lengst nord på kloden er blitt en het potet i verdenspolitikken. Norske myndigheter melder seg på, og allerede til høsten kan byggingen av nytt dieselkraftverk på Svalbard være i gang.

Planene for et nytt kraftverk basert på diesel er klare, og staten har etablert kontakt med aktuelle utbyggere. Planen er å bruke 1,2 milliarder kroner på den nye kraftforsyningen.

Det var statssekretær Kristine Kallset (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet som under Svalbarddagen i Oslo denne måneden satte strek for mange års usikkerhet.

– Staten skal ta regningen. I tida som kommer, skal vi bruke mange titalls milliarder på Svalbard og Longyearby-samfunnet, sa hun.

Lokalstyret på Svalbard har i lang tid signalisert at sentrale myndigheter må ta et tydeligere ansvar for kritisk infrastruktur, som elektrisitet, drikkevann, samferdsel og bygging av nye boliger.

Når staten nå lover å investere tungt i svalbardsamfunnet, skjer det etter en periode der Arktis har rykket flere hakk oppover på den storpolitiske agendaen. I januar gjentok USAs president Donald Trump sitt gamle krav om å få overta Grønland.

Det merkes også blant de knapt 2600 innbyggerne på Svalbard, som opplever at tilstrømningen av offisielle delegasjoner fra både Norge og utlandet øker betydelig.

Sysselmester Lars Fause, som er den norske stats øverste representant på øygruppa, er opptatt av at det er store investeringsbehov.

Investerer milliarder i Svalbard

For en måned siden rykket forbundssekretær Joachim Espe ut sammen med arbeidsgiverne i NHO Byggenæringen og krevde krisetiltak fra regjeringen for å hjelpe byggebransjen. I går overleverte han et velfylt kravark til NHO, da de startet årets lønnsforhandlinger.

– For oss, som for andre grupper, er målet å få økt kjøpekraft. Medlemmene har merket prisvekst og høy rente og trenger et lønnsløft for å sikre kjøpekrafta, sier han.

Forbundet stiller fire hovedkrav i årets oppgjør:

Lønnstillegg som sikrer økt kjøpekraft.

Forskuttering av syke- og pleiepenger, på samme måte som industrien har krevd.

Bedre arbeid med kompetanseheving i bransjen.

Strengere regler for omgang med helseskadelige materialer, som kvartsstøv.

I NHO-bedriftenes jevnlige konjunkturbarometer skiller byggebransjen seg ut som den klart mest pessimistiske bransjen. 47 prosent av byggebedriftene oppfatter markedssituasjonen som dårlig, og bare 12 prosent ser den som bra.

Frontfaget ­gjelder i gode og onde dager.

Forhandler i motbakke

Jan-Erik Frisli vet hva tilrettelagt opplæring kan bety for en med alvorlig dysleksi. Da sønnen hans gikk i 6. klasse og fortsatt ikke kunne lese, tok faren saken i egne hender. Etter å ha tatt et kurs i den såkalte lydfargemetoden, der hver lyd får en farge, lærte han sønnen å lese gjennom halvtimesøkter hjemme hver eneste dag, i ukedager, helger og ferier.

I likhet med mange andre foreldre med barn som trenger ekstra hjelp og oppfølging, opplevde Frisli at tilbudet sønnen fikk i skolen, var mangelfullt.

Uten undervisningen han selv sto for hjemme, tviler han på at sønnen hadde greid å ta fagbrevet i dataelektronikk, som han nå nettopp har tatt.

På tiende trinn har én av ti elever vedtak om individuell tilrettelagt opplæring for å få et tilfredsstillende utbytte av undervisningen, det som tidligere ble kalt spesialundervisning. 7,5 prosent av elevene har vedtak om forsterket norskopplæring.

Men elevene får ikke alltid de vedtakstimene de har krav på, viser en fersk kartlegging fra Utdanningsforbundet Trøndelag. Tillitsvalgte ved 93 grunnskoler i fylket har registrert hvor mange vedtakstimer som ikke ble gjennomført i løpet av en periode på fire uker i januar og februar i år.

5855 timer ble ikke gjennomført, viser undersøkelsen. Det utgjør én av seks vedtakstimer, eller 17 prosent, dersom timene fordeles likt på årets skoleuker. Da er ikke timer som forsvant på grunn av uteskole, svømmeopplæring og liknende regnet med.

Det er store variasjoner mellom skolene. På elleve av skolene i undersøkelsen ble over halvparten av timene ikke gjennomført.

Som forelder har man liten mulighet til å ­kontrollere hva som egentlig blir gitt.

Elever mistet 5855 timer med spesialundervisning

Frøydis betaler 70.000 for full tank

Hunden Sjans bykser i store ringer rundt traktoren på gården Forbord nedre i Malvik. Matmor Frøydis Melvold skuer betenkt utover jordene sine idet Sjans sniker seg til en dotur på naboens tomt.

De to skal tilbringe mye tid i førerhuset på traktoren i ukene som kommer. Våronna står for tur, og sammen skal de gjøre som i fjor og året før: pløye, harve, så, tromle og plukke stein. På kryss og tvers, igjen og igjen, skal traktoren forsere de 300 målene.

I år blir arbeidet ekstra tøft, sier Melvold. USA og Israels krig i Midtøsten kaster nemlig lange skygger innover kornåkrene i Trøndelag.

Tidligere har Melvold betalt rundt 40.000 kroner for de 3000 literne hun trenger for å fylle gårdstanken som er nedgravd nedenfor stabburet. Etter at krigen brøt ut for tre uker siden, må hun nå ut med 70.000 kroner for 3000 liter.

– Jeg angrer bittert på at jeg ikke har fylt før, sier Melvold.

Da hun overtok gården fra foreldrene i 2018, gikk hun med overskudd på drifta. Så kom økte renter, og nå økte priser for diesel og gjødsel.

– Jeg har spurt meg selv hvorfor jeg gjør dette. Jeg vet ikke om jeg sitter igjen med noe særlig overskudd. Diesel er en av de store utgiftspostene en gård har, sier Melvold.

Landet over opplever bønder det samme prissjokket.

Jeg må jo ­kjøpe nå, jeg har ikke noe valg. Alt vi gjør, er avhengig av diesel.

Frøydis må betale 70.000 kroner for å fylle tanken

Natos krigsstøtte er oppsiktsvekkende, sier Robert Mood

I et intervju på Fox News søndag kalte Natos generalsekretær Mark Rutte USAs angrep på Iran nødvendig og avgjørende. Han fortalte også om den felles innsatsen lagt ned av 22 land, de fleste av dem Nato-land, for å «implementere Trumps visjon om å sørge for at Hormuzstredet er fritt og åpner opp så raskt som mulig».

Tidligere generalløytnant Robert Mood er svært overrasket over utspillet.

– Når Rutte er intervjuet med Nato-flagg som bakgrunn, og tydelig snakker på vegne av Nato, betyr det at Nato gir sin uforbeholdne støtte til krigen som pågår. Det er ganske oppsiktsvekkende, for å si det pent, sier Mood, som selv har vært sjef for den norske militærmisjonen ved Nato i Brussel.

Mood mener det er vanskelig å se for seg at generalsekretæren går ut med en slik støtte uten at det er forankret i Natos råd.

– Når han sier dette på vegne av Nato, må det også leses som Norges posisjon, som medlem av Nato, sier han.

Mood kaller den felles erklæringen som kom fra en rekke land, inkludert Norge, før helga, «ganske elegant». Her fordømmer Nato blant annet Irans angrep på kommersielle skip i Persiabukta og skriver at de er klare til å bidra for å sørge for trygg passasje gjennom Hormuzstredet, uten å være konkret på når eller hvordan dette skal skje.

– Her fordømmer de Iran i strengest mulig termer ut fra internasjonalt lovverk, mens de samtidig fordømmer eskaleringen av konflikten, uten å nevne Iran. Jeg tolker det som at de prøver å få det til å se ut som at de tilfredsstiller Trump for å unngå hans vrede og kritikk, mens de i realiteten ikke gjør det. Det er derfor det er så oppsiktsvekkende at Rutte så tydelig sier han støtter krigen, sier Mood.

Rutte reverserer alt som er blitt gjort tidligere.

Kritisk til Natos støtte til krigen

Forsker vil ha eget varsel for utrygt romvær 

Med stor kraft slenger sola med ujevne mellomrom ut elektrisk ladede partikler. Disse trekkes mot jordas magnetfelt i nord og sør og blir til fargerikt nord- og sørlys når de treffer atmosfæren.

Lysfenomenet, kjent som romvær, har også en ulempe. De ladede partiklene kan slå ut strømnettet, påvirke ­kommunikasjon med satellitter, påvirke GPS-signaler og true avansert elektronikk. Dette kan ramme alt fra Forsvaret til helsevesenet og luftfarten.

– Romværet kan skape situasjoner vi bør bli advart mot. I år er det jo året for totalforsvar, og nå må vi få på plass et romværvarsel, på lik linje med flomvarsel, tsunamivarsel og varsler om pandemier, sier forsker og observatorieleder Magnar Gullikstad Johnsen ved Norges arktiske universitet.

Johnsen leder Tromsø geofysiske observatorium.

Transformatorer i strømnettet er et sårbart punkt. De åtte siste årene har det vært fire hendelser i Norge der transformatorer er koplet ut grunnet romvær. Dermed har store områder vært uten elektrisitet.

– Det kan også oppstå en dominoeffekt, at flere transformatorer slutter å gjøre jobben sin. Med mer oversikt over romværet vet reparatørene hvordan de kan finne feilen raskere, sier Johnsen.

Oljeindustrien er et annet eksempel på hvor romvær kan slå negativt ut. Der er boreriggene avhengig av centimeterpresisjon, som sikres via satellitter og GPS.

Rom­været kan skape situasjoner vi bør bli advart mot.

Forsker ønsker eget varsel for romvær

Aktuelt

Tom Henning Bratlie

Truer med å stanse Oslo

– Torsdag ble det flertall for å kutte veibruksavgifta for drivstoff både for personbiler og anleggs­diesel, som tilsvarer 4,7 kroner per liter på bensin og 2,85 kroner på diesel. Hva synes du om det?

– Det hjelper noe, men det må ned 8–10 kroner, til nivået vi hadde i høst, for at det skal monne.

– Hva har økningen i drivstoff­priser betydd for deg?

– Vi driver uten lønnsomhet, nettopp på grunn av den økningen i drivstoffpriser som kom nå. Først var det korona, så kom Ukraina-krigen. Vi har brukt egenkapital på å holde folk i jobb, fordi vi følte det skulle bli bedre i 2025. Det ble det ikke. Så trodde vi det skulle bli bedre i 2026, men nå øker utgiftene enda mer, så kommer det renteoppgang, så kommer kanskje økte lønnskostnader. Utgiftene er så høye, men inntektene følger ikke etter. Da er det mer lønnsomt å redusere antall ansatte og selge ut utstyr. Det er konsekvensen. Vi har redusert fra 40 mann til 30, så ned til 25, og nå må vi ned til 13–14 mann. Det gjelder ikke bare oss, det er mange.

– Hvilke tilbakemeldinger har du fått etter at du gikk ut og frontet kjør-sakte-aksjonen i Telemark?

– Jeg har fått bare positive tilbakemeldinger, fra vanlige folk, kunder av oss og kolleger. Alle synes dette er helt på sin plass, og de skjønner ikke at det ikke er blitt gjort før.

– Arbeiderpartiet mener det er uansvarlig å vedta kutt i drivstoffavgifter for flere milliarder kroner på så kort varsel, og ville heller utsette saken til revidert nasjonalbudsjett. Hvorfor haster det sånn?

– Det viser at de ikke har skjønt noen ting. Det er det som er litt skummelt. De som sitter og styrer landet, har ikke skjønt hva som er problemet. De sier at det er lite arbeidsledighet. Jeg vet ikke hvor de gjemmer de folka, men de kommer til å få mange ledige folk nå. De det går bra med, er de som eksporterer. På grunn av dårlig kronekurs går det så det suser med de som produserer olje og gass, fisk og våpen. Men det driver ikke vi med.

– Hvordan mener du kutt i drivstoff­avgiftene bør finansieres?

De skjønner ikke hvilken krise dette er for oss.

Åse Brandvold

Anniken C. Mohr

– Oslos 15 bydeler skal bli til 8. Og ingen av de nye bydelene får lavere innbyggertall enn Kristiansand. Hvorfor er det nødvendig?

– Selv om Oslo er én kommune, gis det ikke likeverdige tjenester innad i Oslo. Det gjør vi noe med nå.

– Hvordan skal sammenslåing løse problemet?

– Vi har organisert oss på en veldig uhensiktsmessig måte i dag. Helsehus, kommunale akuttdøgn-enheter og en rekke viktige tiltak for innbyggerne er organisert i etater, mens bydelene har blant annet hjemmetjenester og seniorsenter. Bydelene kjøper tjenester gjennom ulike modeller, som fører til at pasientenes beste ikke alltid er i fokus. Ved å samle alt i hver bydel, vil for eksempel eldre kunne bo trygt hjemme lenger.

– Bydelene får flere oppgaver og mer ansvar, men de får ikke myndighet til å hente inn penger. Kan vi da snakke om at bydelsutvalgene har et reelt demokrati?

– Én av oppgavene vi vil flytte til bydelene, er fastsettelse av takster på beboerparkering. Det blir en mulighet for bydelsutvalgene å hente inn mer penger. Så vil alle oppgaver som flyttes fra etater til bydelene, bli fulgt av folk og penger. Bydelene ønsker flere oppgaver. Vi foreslår å flytte nesten alle idrettsanlegg fra kommunen og ut i bydelene, det samme med kulturskolen og uteseksjonen.

– Du argumenterer med å sikre solide fagmiljøer i bydelene, et argument vi ofte hører i forbindelse med kommunesammenslåing. Det gir mening i Utkant-Norge, der det mangler folk og kompetanse. Men det problemet har vel ikke Oslo?

– Hovedutfordringen i Oslo er ikke antall innbyggere per bydel. Den er at vi har 15 bydeler og mer enn 30 sentrale etater og foretak oppå der. Utredninger viser at det er uklare ansvarsforhold, dobbeltarbeid og stor risiko for at folk blir kasteballer i et svarteperspill mellom etater og bydeler. Alle partier bortsett fra Rødt har stemt for å utrede en ny organisering rundt tre mål: Helhetlige og likeverdige tjenester, gode og effektive tjenester og styrket lokaldemokrati. Bydelene må ha en viss størrelse for å kunne oppnå de målene.

– Kommentator Erik Mosveen i Avisa Oslo kaller bydelsreformen for «et politisk produkt uten prislapp» i en tid der dere sparer og kutter. Hvordan kan dere sjøsette en reform dere ikke vet hva koster?

Handler lokalt, tenker nasjonalt

Lara Rashid

Christopher Olssøn

Vi må forstå evangelikale fundamentalister i USA for å forstå motivasjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

– Du har laget filmen «Praying for Armageddon» om amerikanske kristne som gleder seg til dommens dag. Kan vi forstå Iran-krigen som del av slaget om armageddon?

– Absolutt. Jeg mener det er viktig at vi gjør det. De som har startet krigen i Iran, anser den som en hellig krig. Det er viktig at vi forstår hvem vi står overfor. Jeg er oppgitt over hvordan vi bruker enormt med tid i massemediene på å normalisere det som skjer i stedet for å se på årsakene. Det er også viktig å være klar over den lange historien ­evangelikale fundamentalister har når det gjelder å påvirke politikken, og de har nå ­posisjonert seg i kjernen av Trump-­administrasjonen.

– Da vi begynte å lage «Praying for Armageddon» i 2015, før Trump og Pence ble valgt, så vi hvordan evangelikale fundamentalister posisjonerte seg, hvilke strategier de implementerte og hvordan de klarte å komme i posisjoner i denne administrasjonen i tiåret som fulgte, særlig med Pete Hegseth, Mike Johnson og Steven Miller. De er en del av en hel arkitektur som er bygget opp over tid.

– Hva handler slaget om armageddon om for ekstreme kristenevangelikere?

– Det store slaget om armageddon er starten på verdens undergang. Da kommer Jesus tilbake ridende på en hest fra himmelen og tar med seg de troende inn i tusenårsriket. De som ikke tror på Jesus, skal tilintetgjøres i slaget, inkludert jødene. Støtta til jødene blant denne gruppa er derfor veldig apokalyptisk. De fleste jøder er klar over dette, men Israel, og særlig Netanyahu, vet hvor viktig støtta fra fundamentalistene i USA er. Derfor har han de siste 15 årene snakket direkte til dem.

– Benjamin Netanyahu kaller krigen «The Roaring Lion», som går rett inn i en bibelsk profeti. Den beskriver den onde krafta rett før dommedag skjer og Jesus kommer tilbake. Netanyahu har også sagt at krigen vil «reach the kingdom», og AI-systemet Israel bruker i krigføringen på Gaza, heter «The Gospel». Det er tydelig i mye av språkbruken fra Israels side at de spiller på denne fundamentalistiske kristne ideologien.

– Trump er ingen typisk kristen. Hvorfor har han blitt utvalgt?

Mange i denne bevegelsen har ventet på en leder som har makt til å oppfylle de bibelske profetiene.

Innenriks

Aktuelt

Når menn i industrien legger rammene for lønnsoppgjøret, er det bra for kvinner i offentlig sektor, mener LO-toppene Helene Skeibrok og Marianne Solberg.

Tommy Olsen har dokumentert tusenvis av bilder og videoer fra flyktninger som blir utsatt for menneskerettighetsbrudd utenfor kysten av Hellas. Nå frykter han for sin egen rettssikkerhet.

Renteøkninger vil gjøre alt vondt verre, mener LO-økonom Roger Bjørnstad

Ønsker flere ansatte

Sju av ti timer med tilrettelagt opplæring ble ikke gjennomført ved tre skoler i Melhus kommune. Oppvekstsjefen skylder på lite penger.

Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten.

Mens stormaktene retter glupske øyne mot Arktis, skal den norske staten putte flere titalls milliarder i Longyearbyen. Første skritt er 1,2 milliarder kroner til ny kraftforsyning.

Forhandler i motbakke

Elevene mistet hver sjette time med tilrettelagt opplæring, viser en kartlegging fra Trøndelag. Det kan bli dyrt i lengden, tror Jan-Erik Frisli, som har en sønn med dysleksi.

Frøydis betaler 70.000 for full tank

Natos krigsstøtte er oppsiktsvekkende, sier Robert Mood

Forsker ønsker eget varsel for romvær

Mot veggen

Truer med å stanse Oslo

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Vi må forstå evangelikale fundamentalister i USA for å forstå motivasjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

Når menn i industrien legger rammene for lønns­opp­gjøret, er det bra for kvinner i offentlig sektor, mener LO-toppene Helene Skeibrok og Marianne Solberg.

Tommy Olsen har doku­mentert tusenvis av bilder og videoer fra flykt­nin­ger som blir utsatt for menneske­ret­tig­hets­brudd utenfor kysten av Hellas. Nå frykter han for sin egen retts­sik­kerhet.

Rente­øk­ninger vil gjøre alt vondt verre, mener LO-økonom Roger Bjørnstad

Ønsker flere ansatte

Sju av ti timer med til­rette­lagt opplæring ble ikke gjen­nom­ført ved tre skoler i Melhus kommune. Oppvekst­sjefen skylder på lite penger.

Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten.

Mens stormak­tene retter glupske øyne mot Arktis, skal den norske staten putte flere titalls milliarder i Long­year­byen. Første skritt er 1,2 milliarder kroner til ny kraft­for­sy­ning.

Forhandler i motbakke

Elevene mistet hver sjette time med til­rette­lagt opplæring, viser en kart­leg­ging fra Trøndelag. Det kan bli dyrt i lengden, tror Jan-Erik Frisli, som har en sønn med dysleksi.

Frøydis betaler 70.000 for full tank

Natos krigs­støt­te er oppsikts­vek­kende, sier Robert Mood

Forsker ønsker eget varsel for romvær

Truer med å stanse Oslo

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Vi må forstå evange­li­kale funda­men­ta­lister i USA for å forstå moti­va­sjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

Når menn i industrien legger rammene for lønnsoppgjøret, er det bra for kvinner i offentlig sektor, mener LO-toppene Helene Skeibrok og Marianne Solberg.

Tommy Olsen har dokumentert tusenvis av bilder og videoer fra flyktninger som blir utsatt for menneskerettighetsbrudd utenfor kysten av Hellas. Nå frykter han for sin egen rettssikkerhet.

Renteøkninger vil gjøre alt vondt verre, mener LO-økonom Roger Bjørnstad

Sju av ti timer med tilrettelagt opplæring ble ikke gjennomført ved tre skoler i Melhus kommune. Oppvekstsjefen skylder på lite penger.

Mens stormaktene retter glupske øyne mot Arktis, skal den norske staten putte flere titalls milliarder i Longyearbyen. Første skritt er 1,2 milliarder kroner til ny kraftforsyning.

Elevene mistet hver sjette time med tilrettelagt opplæring, viser en kartlegging fra Trøndelag. Det kan bli dyrt i lengden, tror Jan-Erik Frisli, som har en sønn med dysleksi.

Natos krigsstøtte er oppsiktsvekkende, sier Robert Mood

Vi må forstå evangelikale fundamentalister i USA for å forstå motivasjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei