Åse Brandvold

#fff

«Hjelp Ehsan som satt ulovlig fengslet i Pakistan i 12 år med gjeldskravet fra norske myndigheter!»

Det er tittelen på en spleis, som i skrivende stund har samlet inn 67.000 kroner på mindre enn tre dager. Målet om 70.000 kroner er snart nådd.

70.000 kroner er pengekravet den norske statsborgeren og menneskerettighetsforkjemperen Ehsan Arjemandi har fått fra Utenriksdepartementet (UD) for bistanden de ga med å hjelpe ham hjem fra Pakistan til Norge i 2021.

Spleisen er startet av Anne Hiran, som gikk i parallellklassen til Arjemandi på Foss videregående skole i Oslo. 

 som omhandlet kravet fra UD, ble postet på en intern Facebook-gruppe for tidligere Foss-elever og var foranledningen for at spleisen ble startet.

Hiran sier til Klassekampen at elevene fra Foss var en politisk engasjert gjeng, og at mange av dem engasjerte seg i å få Arjamendi hjem mens han var i fangenskap.

– Det er umulig å ikke bli berørt av historien hans, sier hun.

om den vanskelige situasjonen han havnet i etter at han kom hjem etter til sammen tolv års opphold i flere pakistanske militærfengsler.

Selv har han beskrevet seg som et fysisk og psykisk vrak som kunne skrive under på hva som helst da han undertegnet nødlidenhetslånet (et lån som gis til norske statsborgere når særlige tilfeller gjør at vedkommende ikke er i stand til å dekke utgiftene selv eller ingen andre kan garantere for utgiftene).

Da jeg var i fangenskap, tenkte jeg mye på venner fra Foss.

Venner sletter UDs gjeldskrav

Anne Kari Hinna

Frida Holsten Gullestad

#000

Sidan NHO-foreininga Norsk Industri blei etablert i 2006, har Stein Lier-Hansen vore administrerande direktør.

Den mektige Lier-Hansen hadde bakgrunn frå Norges Jeger- og Fiskerforbund, og var statssekretær i Miljødepartementet for Arbeidarpartiet tidleg på 2000-talet.

Lier-Hansen blei internt oppfatta som ein «ekstremt god lobbyist». Det slo ned som eit sjokk blant hans aller næraste då det i 2023 kom eit varsel om han, og det etter kvart blei rulla opp ei stor korrupsjonssak om det som blei omtalt som ein «bisarr» pengebruk og «jakt i øst og vest».

Då Økokrim til slutt la ned påstand om straff, var kravet fem år og fem månadar i fengsel for grov korrupsjon. I går kom dommen frå Oslo tingrett. Lier-Hansen blei dømt til fem års fengsel for grov korrupsjon, og må også betala tilbake over ti millionar kroner til sin tidlegare arbeidsgivar Norsk Industri.

Lier-Hansen hadde i går ikkje fått lest dommen, men seier:

– Eg har ikkje erkjent og kjem ikkje til å erkjenna at eg har utøvt grov korrupsjon. Men det er mi subjektive oppfatning. Kanskje forstår eg ikkje jusen.

Han vil venta til han får råd frå juristane om saka bør ankast.

– Men du er klar for ny runde i retten dersom det er rådet frå juristane?

– Ja, dersom juristane er klar på at saka bør ankast, så toler eg både ein og to rundar til, seier Lier-Hansen.

Tviler på om punktum er sett

– Det skal ikke være straffefritt å undergrave folkeretten fra Norge i Israel, sier Marian Hussein, nestleder i SV.

SV fremmer denne uka et forslag på Stortinget om at nordmenn som sender pengestøtte til israelske bosettere, skal etterforskes og straffes av norske myndigheter.

– Vi vet at det finnes miljøer i Norge som åpent støtter opp om de ulovlige bosettingene. Ifølge den internasjonale domstolen er vi folkerettslig forpliktet til å stanse slike bidrag, sier Hussein.

SV-nestlederen etterlyser at norske myndigheter skaffer seg oversikt og systematisk etterforsker pengestrømmene.

– Vi må avdekke hvor de eventuelle norske økonomiske bidragene til de ulovlige bosettingene går, sier Hussein.

– Hvilke organisasjoner eller individer gjelder dette?

– Jeg er ikke interessert i å peke på enkeltindivider eller enkeltorganisasjoner. Det viktigste er at regjeringen tar ansvar og sikrer at de folkerettslige forpliktelsene følges, sier Hussein.

SV vil straffe de som sponser bosettere

Pål Hellesnes

Charlotte Førde Skomsøy

Onsdag startet NHO Reiselivs årskonferanse, med fagdag og messe. På vei inn må deltakerne passere streikevakter. For ved The Hub er ansatte i Fellesforbundet i streik.

Hovedtillitsvalgt ved Straw­berry-eide The Hub, Bjørnar Wehn, har ikke mye sans for at hotellet han jobber på, brukes til årskonferansen.

– Det er en stor skam. Men det sier litt om arbeidsgiversida. Vår direktør sitter i lønnsforhandlingene og vet hva vi står i, sier han.

Wehn er kokk og har jobbet med frokosten på hotellet før streiken. Han er for veteran å regne i bransjen, med mer enn 30 års erfaring, de siste fem ved The Hub.

– Jeg har jo vært like lavtlønt gjennom hele løypa. Det er en felles kamp vi kjemper, sier han.

Onsdag samlet både streikende arbeidere og fagforeningskolleger fra andre fagforeninger seg til protestmarkering foran The Hub. Streiken blant hotell- og restaurantarbeiderne organisert i Fellesforbundet (LO) og Parat (YS) har nå pågått i over fire uker. Nylig fikk de følge av reinholdsarbeiderne organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund. Konflikten handler om to ting: Lønns­tilleggene, og kravet om forskuttering av sykepenger.

I en rekke andre lønnsoppgjør har partene blitt enige, og fagbevegelsen har vunnet gjennom med kravet om forskuttering. Joachim Espe, forbundssekretær i Fellesforbundet, påpekte i sin appell under streikemarkeringen onsdag at de som har endt i konflikt er blant de lavest lønte bransjene.

– Det er å vise fingeren til oss, fra NHOs side, sa han.

NHO holder møte på hotell i streik

Ole Magnus Rapp

Da Statnett søkte om å få bygge den nye kraftlinja mellom Skaidi og Lebesby i Finnmark i 2020, anslo selskapet at prisen ville havne på 1,5 milliarder kroner.

I fjor fikk prosjektet konsesjon, men i mellomtida har prisestimatet gjort et enormt byks: Nå tror selskapet at prislappen vil ligge et sted mellom 7,2 milliarder og 9,3 milliarder kroner. Årsaken er høyere byggekostnader, samt at byggingen må ta større hensyn til reindrift og naturverdier enn det som lå inne i den opprinnelige planen.

Den 140 kilometer lange linja med spenning på 420 kilovolt (kV) skal i hovedsak følge samme trase som dagens 132-kV-linje. Utbyggingen skal øke forsynings­sikkerheten til Øst-Finnmark, legger til rette for næringslivet og åpne for økt kraftproduksjon.

Porsanger-ordfører Jo Inge Hesjevik (H) reagerer på priseksplosjonen. Han kritiserer regjeringen for å pålegge Statnett å ta for store hensyn til reindrift, dverggås og sårbar natur.

– I tillegg til å bli dyrere vil kraftlinja også bli forsinket. NVE har pålagt Statnett en rekke ekstratiltak etter omfattende høringsrunder, forteller Hesjevik til Klassekampen.

En av endringene fra Statnetts opprinnelige prosjekt­idé er at det kun skal bygges i avgrensede perioder, når reinen ikke er i område, etter gjennomslag fra reindrifta.

Ifølge ordførerens beregninger vil spesialtilpasninger i Porsanger aleine øke prislappen med 1,5 milliarder kroner.

– Dette fører til ekstra lang byggetid. Det er klart at også dvergåsa er viktig. Den er rødlistet og utrydningstruet, men jeg tror tiltakene blir for dyre og omfattende, sier Porsanger-ordføreren.

Med 1,5 milliarder kroner kunne vi virkelig styrket kommunens natur og kultur.

Kan bli seks ganger dyrere enn planlagt

50 reinhaldarar som til dagleg held Aker Solutions på Stord reint, er for tida tatt ut i streik. Men samstundes som reinhaldarar i selskapa 4 Service og Toma Facility, som jobbar for Aker Solutions, streikar, har Aker Solutions inngått avtale med eit anna reinhaldsfirma og får mykje av reinhaldet likevel utført.

Norsk Arbeidsmansforeining, som er i streik, reagerer kraftig på at eit anna selskap, som ikkje er i streik, er henta inn for å utføra reinhaldet.

– Det er djupt umoralsk, seier forbundsleiar Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund (LO), der i overkant av 800 medlemmar streikar.

Ifølge Edvardsen er ikkje Aker Solutions aleine om å henta inn andre selskap til å utføra streikebelagt arbeid.

– Dette er omfattande. Me får mange rapportar om det kvar dag. At NHO-organiserte bedrifter tilbyr å utføra streikebelagt arbeid for konkurrentane som er i konflikt, synest me er hårreisande, seier han.

Også Verkstadklubben i Aker Solutions, som organiserer medlemmar i Fellesforbundet, har reagert kraftig.

Fordi Aker Solutions kjøper reinhald hos ein underleverandør og ikkje sjølv er i konflikt med Norsk Arbeidsmandsforbund, dreier saka seg ikkje om streikebryting, juridisk sett, ifølge Edvardsen. Det ville det ha vore dersom reinhaldarane jobba for Aker Solutions.

Aker Solutions tar krafta ut av reinhaldsstreiken

Jo Røed Skårderud

– Folk skal ikke behandles på denne måten, sier «Ove» på telefon fra sykehuset.

Der får han behandling for lungesykdommen som er årsaken til både uføresøknaden og konflikt med Nav.

Ove er ikke hans virkelige navn, men han ønsker å være anonym fordi flere i hans omgangskrets ikke er klar over hvor alvorlig sykdommen hans er. Klassekampen kjenner hans egentlige identitet.

Det er likevel en gledens dag for Ove. Nylig fikk han vedtak fra Nav om at han har fått innvilget uføretrygd. Men i stedet for å juble, er Ove opptatt av at andre ikke skal oppleve det samme som han.

 ble han for to år siden diagnostisert med den uhelbredelige alvorlige lungesykdommen idiopatisk lungefibrose. Han måtte slutte i fulltidsjobben grunnet svekket lungekapasitet og alvorlige bivirkninger av medisinene. Legenes dom er klar: Ove blir aldri frisk.

I samråd med Nav-veileder ved sitt lokale Nav-kontor søkte han derfor om uføretrygd.

Svaret han fikk, var som et slag i ansiktet. Nav mente at Ove ikke hadde forsøkt alt for å komme i jobb.

«En lungetransplantasjon vil mest sannsynlig kunne bedre din funksjon- og inntektsevne på sikt», skrev Nav i avslaget på uføresøknaden.

Får uføretrygd – uten nye lunger

Er norsk industri døende? 

Hva har mobiltelefoner, vindturbiner, bruer og luftvernraketter til felles? Svaret ligger i nevene til verkssjef Sondre Valle Hestvik ved Elkem Thamshavn. Ved første øyekast ser de ut som gråstein. Men i virkeligheten er de sølvskimrende klumpene selve livsblodet i det moderne samfunnet.

Helt siden mennesker begynte å lage økser og andre verktøy av stein for tusenvis av år siden, er det silisium­rik stein vi har brukt. I dag finner vi grunnstoffet i alt fra enorme metallkonstruksjoner til små komponenter i fornybar teknologi og forsvars­materiell.

Grunnen er ganske enkelt at vi har så mye av det. Silisium er det vanligste grunnstoffet i jordskorpa. Enten du går på stranda eller i høyfjellet, er det silisium du tråkker på. Problemet med silisiumet vi finner i naturen, er at det er bundet til oksygen. For å lage metallurgisk, reint silisium må kvartsmineraler varmes opp til temperaturer over 2000 grader.

Det er her Norge kommer inn: Gjennom de siste hundre årene har norske smelteverk perfeksjonert kunsten å forvandle kvarts til silisium. Norge leverer 40 prosent av silisiumet som brukes i Europa. Også 40 prosent av EUs aluminium er norskprodusert. Uten Norge øker avhengigheten av USA og Kina for trygg forsyning.

Denne skjøre balansen hviler på én grunnleggende forutsetning, skal vi tro verkssjef Hestvik.

– Lave kraftpriser er grunnen til at vi kan lage silisium i Norge, sier han.

Og kanskje er det her Norge forsvinner ut av historien. For det er langt fra sikkert at Norge vil forbli en like stabil leverandør av silisium i framtida. For norsk kraftforedlende industri er under press.

På Thamshavn i Orkland har det vært industri i over hundre år. De eldste mursteinsbygningene har vært her siden starten og huser i dag hyper­moderne pakkeanlegg for silisiummateriale. De nyeste samlebåndene, som frakter materialet ned til utskipningshavna, er bare et par år gamle.

Industridød er ikke lenger et hypotetisk scenario.

Norsk industri skrumper inn

Håvard Yttredal

De groveste forsøkene på skatteunndragelse er det Skatteetatens avdekkingskontroller som skal finne. Antall slike kontroller er mer enn halvert siden 2019. Selv sier etaten at det er fordi de har blitt flinkere til å plukke ut bedrifter til kontroll.

Men kilder Klassekampen har snakket med, forteller en annen historie.

Ifølge nåværende og tidligere ansatte i Skatteetatens avdeling for skattekrim, blir klare tegn på grov arbeidslivskriminalitet, som uregistrerte ansatte og manglende momsregistrering, sjelden tatt videre.

Den såkalte skattepatruljen er en del av førstelinja i Skatteetatens innsats mot arbeidslivskriminalitet. Skattepatruljen undersøker blant annet om virksomheter er momsregistrert, og om de som er på jobb, er registrert i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret.

Klassekampen har stilt spørsmål om Skatteetatens funn etter kontroller de har gjennomført mellom 2022 og 2024. Skatteetaten kan ikke svare på hvor mange virksomheter de har funnet med manglende momsregistrering. Etaten kan dermed heller ikke svare på hvor mange funn som er fulgt opp med avdekkingskontroller, eller hvor store beløp som er avdekket.

Frisør og skjønnhetspleie, serveringssteder og bilverksted og bilpleie er pålagt å føre detaljerte personallister, som viser hvem som til enhver tid er på jobb. Disse listene blir kontrollert av Skatteetaten. Heller ikke her kan etaten svare på hva som skjer når de finner feil, ut over at de i perioden fattet 787 vedtak om overtredelsesgebyr.

Gebyrene var i snitt på snaut 13.800 kroner.

Min erfaring var at skatte­patruljens kontroller i liten grad ble fulgt opp.

– Ikke ressurser til å ta alle avvikene

Her blir det grytidlig skjenking: – Festdagen har flyttet seg 

Tidligere har de store byene ventet med skjenking av øl og vin til etter barnetoget på nasjonaldagen.

Nå har 5 av de 10 største kommunene nylig åpnet for skjenking fra så tidlig som klokka 6 eller 8 om morgenen. Endringen skjedde fra i fjor og i år, viser en gjennomgang gjort av Klassekampen.

Alle de ti største kommunene er styrt av Høyre, i samarbeid med andre partier.

– Det er ikke noe nytt at vi feirer 17. mai hardt i Bergen. Det er fra salutten på Skansen klokka 7 om morgen til midnatt, sier ordfører Marit Warncke (H).

Det er byrådet i Bergen som har sørget for at bergenserne fra i år kan få alkoholservering allerede en time før nevnte salutt. Warncke er likevel enig i at 17. mai-feiringen har tatt litt av enkelte steder, og kanskje særlig i byene.

– Det har vært år det har tatt overhånd. Men det meste av alkoholkonsumet tidlig på dagen skjer i private hjem, sier hun.

Selv tenker hun å ta sitt første glass vin klokka 14, sammen med 17. mai-komiteen i Bergen. Ordføreren oppfordrer foreldre til å ta ansvar.

I den andre enden finner vi Trondheim, Stavanger og Sandnes som har sein skjenkestart fra klokka 12. Trondheim har hatt dette lenge, mens Stavanger og Sandnes strammet inn fra i fjor, med begrunnelsen at barna skal få prege byen før de voksne begynner å drikke.

Fra folkefest til fuktig feiring

Brage Arctander Dingsøyr

og Christopher Olssøn

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett har Støre-regjeringen bedt om fullmakt til å selge det eneste togverkstedet i Norge som driver med understell, nemlig Mantena AS.

– Det er så dumt at kun regjeringen kunne funnet på noe sånt, sier Tom Larsen, som jobber som mekanisk medarbeider på det enorme verkstedet.

Han er fullt i gang med arbeid på et av de mange understellene når Klassekampen kommer på besøk. Gjennom et år er det rundt 400 til 600 understell til tog, som kommer gjennom det gamle verkstedet nederst i Groruddalen.

Å få beskjed om at Mantena, som tidligere var verkstedsenheten til Norges Statsbaner (NSB), kunne bli solgt kom som et slag i magen for de ansatte.

– Det henger ikke på greip altså, jeg er fortsatt helt sjokkskadd av beskjeden. Spesielt i tida vi er i nå. Det er bare å se hva russerne bombet i Ukraina nå nettopp, sier Larsen.

Ifølge Nettavisen gjennomførte Russland Russland 23 angrep mot ukrainske jernbaneanlegg og togmateriell onsdag denne uka.

Leder av Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Glenn Noss mener drift i bedriften er helt essensielt i en beredskapssituasjon.

– Vi trenger at det kommer en del understell innom her for å holde på kompetansen, sier han og peker utover på de utallige som er stablet i høyden rundt omkring i bygget.

Jeg er fortsatt helt sjokkskadd av beskjede­n.

– Det henger ikke på greip

Regjeringa kjem ikkje til å røra godkjenninga av dei tre omstridde oljefelta ­Breidablikk, Ygdrasilområdet og Tyrving. Det blei ­bestemt i statsråd denne veka, tre månadar før den omstridda saka skal opp i Høgsterett.

Jenny Sandvig, advokat og partnar i advokatfirmaet Simonsen Wogt Wiig, førte saka i lagmannsrettem, som slo fast at godkjenningane er ugyldige.

Ho seier resolusjonen som blei vedtatt av regjeringa tysdag, og breva dei har sendt oljeselskapa, vitnar om desperasjon.

– Me meiner dei ikkje har myndigheit til å gjera dette, seier ho.

Det var i november i fjor lagmannsretten påla Energidepartementet å saksbehandla søknadane om plan for utbygging og drift (PUD) for dei tre felta på nytt.

Energidepartementets har no vurdert saka, utan å gjennomføra ei ny saksbehandling. I resolusjonen får betydninga dei tre felta har for både norsk økonomi og norsk tryggleik, stor plass. Departementet skriv at søknadane må vurderast på bakgrunn av gjeldande petroliumspolitikk. Dei skriv at Norge som den største produsenten av olje og gass i eit sterkt importavhengig Europa speler ei svært viktig rolle for energiforsyninga. Dei peiker både på ­krigen i Ukraina og Midtausten.

«Slik den geopolitiske situasjonen i dag ser ut, legger departementet til grunn at den sikkerhetspolitiske dimensjonen vil være et sentralt hensyn å ivareta ved videreutviklingen av norsk petroleumspolitikk i overskuelig fremtid. Departementets behandling av PUD-søknader må vurderes mot denne bakgrunn», skriv Energidepartementet.

Departementet viser til at det er gjort grundige konsekvensutredningar både av miljøkonsekvensar og av utslepp av klimagassar i produksjonen på felta. Konklusjonen Energidepartementet dreg, er at utslepp frå dei tre felta vil ha låg risiko for negative konsekvensar på klima og miljø globalt. Vidare slår dei fast at godkjenningane er i tråd med gjeldande klimapolitikk, etter departementets vurdering.

Regjeringa fredar omstridd oljefelt

Aktuelt

Aleksander Åsnes

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

– Me er midt i ei energikrise, og Hormuzsundet er stengt. Kvifor går børsane oppover?

– Det er eit mysterium det der. For den norske børsen er det slik at Equinor tener på høge gassprisar, Hydro tener på høge aluminiumprisar, og Yara tener på høge gjødselprisar. For den amerikanske er det drive av teknologiselskapa. Det er forferdeleg det Trump har stelt i stand. Infrastruktur vert øydelagt og handelen vert stogga. Likevel meiner marknaden at det går bra. Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp. Eg har lenge vore optimistisk til kunstig intelligens. Det finst heilt klart store moglegheiter der.

– Korleis vil du seie at det går i norsk økonomi for vanlege nordmenn om dagen?

– Det går knallbra. Prisane stig, renta pressar opp, men lønene stig meir enn prisane. Eg seier ikkje at absolutt alle får det betre, men i gjennomsnitt har nordmenn det veldig bra. Me har fått det betre dei siste åra, og mykje tyder på at me får det betre framover òg.

– Fordi folk heng seg opp i det som blir dyrare. Me er litt irrasjonelle. Når ei vare me kjøper mykje av stig kraftig i pris, så ser me det veldig tydeleg, utan nødvendigvis å tenkje på heilskapen.

– Du har tidlegare sagt at Norgespris ikkje har ført til meir sløsing med straum. Men forskarar ved NTNU har hevda det motsette i ein kronikk i Dagens Næringsliv denne veka.

– Ja, eg har lese han. Dei reknar feil. Dei samanliknar grupper som er veldig ulike. Når folk vel å betale dobbel pris for straum ved ikkje å ha Norgespris, så er ikkje det ei gruppe du kan samanlikne med dei som har Norgespris. Mange av dei som ikkje har Norgespris, har lågt forbruk av heilt andre grunnar. Folk flest brukar straumen dei treng. Me er ikkje så fattige i Noreg at folk sit og frys i ti varmegrader for å spare 20 kroner på straumen. Då let folk heller vere å gå på restaurant. Eg meiner at eg har dokumentert at Norgespris ikkje fører til noko særleg auka forbruk. Det er eg trygg på.

– På NHO-konferansen tidlegare i år var det mykje snakk om Sverige. Mange næringslivsleiarar ser på Sverige som meir innovativt og meir gründerorientert enn Noreg. Synest du at Sverige er betre enn Noreg?

Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp.

– Folk heng seg opp i det som blir dyrare

Christopher Olssøn

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

– Du har fått krass kritikk frå både eige parti og frå Fellesforbundet denne veka for å vere mot all havvind. Kva tenkjer du om det?

– Det er heilt greitt at folk er ­usamde internt i Raudt. Usemja om havvind har eksistert lenge, men tre landsmøte har sagt klart og tydeleg nei til havvind. Det er framleis lov å vere usamd med partiet, men ­mandatet til stortingsgruppa er svært klart. Eg er òg samd med partiet sjølv.

– Har du vore mot all vindkraft heile tida?

– Eg har ikkje alltid brydd meg så mykje om havvind. Då eg var lokalpolitikar i Bergen, arbeidde eg ikkje mest med energipolitikk. Men eg har alltid levd fint med standpunktet til partiet. Eg har òg vore skeptisk til vindkraft lenge. Eg har familie frå Austevoll, der slektningane mine var med på å stanse planar om vindkraftutbygging.

– Boye Ullmann har sagt at Motvind har fått for stor innverknad i Raudt, og at motvindrørsla er religiøs. Er det ein presis skildring?

– Eg tenkjer at Boye Ullmann burde kjenne att desse argumenta frå mange år i Nei til EU-rørsla. Folkelege rørsler som jobbar mot elitane, vert ofte stempla på den måten. Eg har ikkje mykje til overs for slike karakteristikkar.

– Kva er hovudgrunnen til at du er mot flytande havvind ved Utsira?

– Det er mange grunnar. Naturverdiane er store. Dette er ei riksveg for fugletrekk i Noreg, slik Birdlife Noreg har peikt på. Det er òg eit internasjonalt fugletrekk. I tillegg handlar det om kostnader og realismen i prosjektet. Spørsmålet er kor mykje pengar vi skal bruke på noko som har negative konsekvensar for naturen. Eg trur subsidietaket på 35 milliardar kroner er for lågt. Det vil verte mykje dyrare å realisere dette. Dersom det skal verte lønsamt, er ein i praksis avhengig av svært høge straumprisar. Havvind passar ikkje inn i kraftsystemet vårt. Det er ei uregulerbar kraftkjelde som krev mykje balansekraft. Det vil føre til meir effektkøyring av vasskraftverka, med miljøkonsekvensar og meir ustabile straumprisar. Raudt ønskjer ikkje høge straumprisar.

– Fellesforbundet seier at det er verdt det, sjølv om det er dyrt. Slik har vi bygd industri før: Staten har gått inn med subsidiar og støtte.

Eg har ikkje alltid brydd meg så mykje om havvind.

Står støtt mot havvind

Tom Henning Bratlie

– 1. mai åpner du landsmøtet. Er det en passende måte å markere arbeidernes dag på?

– Så absolutt. Vanligvis holder jeg taler 1. mai. Jeg har ofte vært i Drammen, men i år får jeg talt på landsmøtet. Så det er jo stas.

– De siste dagene har du vært ute i mediene og profilert Frp som et nytt arbeiderparti. Er dere det nye Arbeiderpartiet?

– Jeg mener jo det. Så er det selvsagt opp til folk å vurdere selv. Arbeiderpartiet ble stiftet for å være en motvekt til embetsmannsstaten. I «Internasjonalen» synges det mot statens … Skal vi se, jeg har det her: «Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned.» I dag tror jeg mange føler at Arbeiderpartiet er blitt en forsvarer av staten. At det viktigste er å ivareta statens interesse, mens det mangler forståelse av hvordan vanlige folk har det.

– Det er veldig mange arbeidere i Norge. Noen er sjefer, noen er ansatt, alle har forskjellige roller. Vi er jo stort sett alle arbeidere.

– Hvem ser du for deg når du holder åpningstalen din?

– Jeg ser for meg en vanlig familie med vanlige liv og vanlige jobber. De har barn de er bekymret for, og kanskje foreldre som begynner å skrante og som de prøver å følge opp. Spørsmålet er hvordan legge til rette for det? Folk ser at Norge bruker ekstremt mye penger. Det er foreslått at vi skal fase inn nesten 580 milliarder oljekroner. I tillegg har vi veldig høye skatter og avgifter sammenliknet med mange andre land. Men hva får vi tilbake? Sammenliknet med Sverige eller Danmark? Det er ikke sånn at vi får mye bedre velferdstjenester her enn der. Man klarer ikke å levere det som liksom skulle være et sikkerhetsnett til tross for at det brukes mye penger, og det er så høy skatt.

– Frp vil løse det med å bruke private mer, men blir det nok folk til at det går rundt? Blir det nok varme hender i eldreomsorgen?

Innenriks

Aktuelt

Norske Ehsan Arjemandi var 12 år i pakistansk fangenskap. Han skylder UD 70.000 kroner for hjemreisa. Nå kan kravet betales på grunn av en spleis fra gamle klassekamerater.

Tidlegare Norsk Industri-general Stein Lier-Hansen er dømd til fem års fengsel for grov korrupsjon. BI-professor trur lagmansretten vil redusera straffa.

Nordmenn som støtter israelske bosettere økonomisk, skal etterforskes og straffeforfølges, foreslår SV.

NHO holder møte på hotell i streik

En ny kraftlinje til Øst-Finnmark kan koste 9,3 milliarder kroner. Hensyn til reinsdyr og dverggås drar opp kostnadene.

Aker Solutions og fleire andre bedrifter leiger inn andre reinhaldsselskap mens streiken held på. Det er djupt umoralsk, slår LO-topp Brede Edvardsen fast.

Nav ga dødssyke «Ove» avslag på uføretrygd og foreslo at han kunne bytte lunger. Nå har Nav snudd.

Er norsk industri døende?

Klare tegn på grov arbeidslivskriminalitet følges ikke opp av Skatteetaten, ifølge nåværende og tidligere ansatte. Det kan oppmuntre til juks, frykter tidligere underdirektør Signe Melleby.

Her blir det grytidlig skjenking: – Festdagen har flyttet seg

Forslaget om å selge togverkstedet Mantena er så dumt at kun regjeringen kunne funnet på noe sånt, sier verkstedarbeider Tom Larsen.

Regjeringa fredar omstridd oljefelt

Mot veggen

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Norske Ehsan Arjemandi var 12 år i pakistansk fangenskap. Han skylder UD 70.000 kroner for hjemreisa. Nå kan kravet betales på grunn av en spleis fra gamle klasse­ka­me­rater.

Tidlegare Norsk Industri-general Stein Lier-Hansen er dømd til fem års fengsel for grov korrupsjon. BI-professor trur lagmans­retten vil redusera straffa.

Nordmenn som støtter israelske bosettere økonomisk, skal etter­fors­kes og straffe­for­følges, foreslår SV.

NHO holder møte på hotell i streik

En ny kraftlinje til Øst-Finnmark kan koste 9,3 milliarder kroner. Hensyn til reinsdyr og dverggås drar opp kostnadene.

Aker Solutions og fleire andre bedrifter leiger inn andre reinhalds­selskap mens streiken held på. Det er djupt umoralsk, slår LO-topp Brede Edvardsen fast.

Nav ga dødssyke «Ove» avslag på uføretrygd og foreslo at han kunne bytte lunger. Nå har Nav snudd.

Er norsk industri døende?

Klare tegn på grov arbeids­livs­kri­mi­na­litet følges ikke opp av Skatte­eta­ten, ifølge nåværende og tidligere ansatte. Det kan oppmuntre til juks, frykter tidligere under­di­rektør Signe Melleby.

Her blir det grytidlig skjenking: – Festdagen har flyttet seg

Forslaget om å selge togverk­stedet Mantena er så dumt at kun regje­ringen kunne funnet på noe sånt, sier verksted­ar­beider Tom Larsen.

Regjeringa fredar omstridd oljefelt

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Norske Ehsan Arjemandi var 12 år i pakistansk fangenskap. Han skylder UD 70.000 kroner for hjemreisa. Nå kan kravet betales på grunn av en spleis fra gamle klassekamerater.

Tidlegare Norsk Industri-general Stein Lier-Hansen er dømd til fem års fengsel for grov korrupsjon. BI-professor trur lagmansretten vil redusera straffa.

Nordmenn som støtter israelske bosettere økonomisk, skal etterforskes og straffeforfølges, foreslår SV.

Aker Solutions og fleire andre bedrifter leiger inn andre reinhaldsselskap mens streiken held på. Det er djupt umoralsk, slår LO-topp Brede Edvardsen fast.

Klare tegn på grov arbeidslivskriminalitet følges ikke opp av Skatteetaten, ifølge nåværende og tidligere ansatte. Det kan oppmuntre til juks, frykter tidligere underdirektør Signe Melleby.

Forslaget om å selge togverkstedet Mantena er så dumt at kun regjeringen kunne funnet på noe sånt, sier verkstedarbeider Tom Larsen.