Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Tom Henning Brattlie

#fff

#000

Da Nederland i 2019, omtrent samtidig som Norge, konstaterte at de måtte ta ansvar for en trygdeskandale, valgte myndighetene en annen tilnærming enn sine norske kollegaer.

Norske ofre som vil ha oppreisning, har vært tvunget til å ta staten til retten. Der har de tapt. Nederlenderne valgte en annen løsning.

Alle nederlandske ofre får erstatning på minimum 30.000 euro, som tilsvarer drøyt 320.000 norske kroner. Beløpet inkluderer oppreisning, altså erstatning for tort og svie. Etter en individuell vurdering kan beløpet øke.

Sandra Palmen-Schlangen, som tidlig varslet om skandalen, er minister for oppreisningsordningen. Denne uka har hun vært på norgesbesøk for å høre om den norske trygdeskandalen og snakke om hvordan forvaltningen bør rydde opp når det gjøres feil.

Hun beskriver nederlandske myndigheters reaksjon slik:

– Holdningen blant politikerne var at vi må rette opp. Vi må rette opp raskt og raust, sier hun.

Klassekampen treffer henne på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, etter at hun har holdt foredrag for jussprofessorer, advokater, ofre for den norske trygdeskandalen og ansatte i departementene.

Hun vil ikke kommentere den norske trygdeskandalen, men deler erfaringer fra håndteringen av det nederlandske motstykket.

Det er viktig for folk at de blir anerkjent som ofre og at regjeringen sier vi beklager.

– Vi må rette opp raskt og raust

Åse Brandvold

Pernille Ekornrud Grøndal

Utlovet dusør for å navngi ungdommer

Det var 21-tida i Strandgaten i Bergen at en blåruss ble angrepet av flere ungdommer med innvandrerbakgrunn 17. mai.

Bilder og video av de mindreårige gjerningspersonene har siden fått stor spredning i sosiale medier. Blant annet delte leder av Stortingets justiskomité Jon Engen-Helgheim (Frp) flere bilder fra videoen på sin Facebook-side.

Nettavisa Uten Filter har tatt det lenger enn de fleste. Tirsdag 19. mai publiserte de en sak der de «utlover dusør for identifikasjon av voldsmennene i Bergen». Torsdag kveld publiserte de en artikkel der angriperne identifiseres under fullt navn.

Politiet i Bergen reagerer på identifiseringen.

«Vi reagerer på, og advarer mot, å identifisere mindreårige på en slik måte», sier politiadvokaten i saken Linn Søfteland i en e-post til Klassekampen.

Hun understreker at de setter pris på tips i voldssaker som dette, men at de foretrekker at de som mener å vite hvem gjerningspersonene er, informerer politiet framfor å publisere det på nett.

Hva vil dere gjøre for å ivareta sikkerheten til de ungdommene som nå er eksponert med navn?

«Både fornærmede og mistenkte får oppfølging av politiet knyttet til saken», skriver Søfteland.

Hva kriminell ungdom måtte mene, er jo helt uinteressant. Om de kjenner seg igjen eller ikke, er ikke poenget. Jeg har prøvd å ta hensyn til offeret her.

Gir dusør for å få barnenavn

Ole Magnus Rapp

Når byggingen av ny kraftlinje til Øst-Finnmark tar til neste sommer, er det allerede gått sju år siden prosjektsøknaden ble sendt inn. Selve byggingen blir også en langdryg affære, sier prosjektdirektør Jacob Grønn i Statnett, som skal bygge linja

– Vilkår for å ta hensyn til natur og miljø er mer omfattende enn tidligere, sier han.

Bare det å få konsesjon på 420 kV-linja mellom Skaidi og Lebesby i Finnmark tok fem år. Byggestart blir tidligst neste sommer. Det anslås at byggetida for den 140 kilometer lange kraftlinja vil ligge på mellom fem og seks år. Å bygge en tilsvarende strekning fra Balsfjord til Reisadalen i Troms tok tre år.

– Anleggsprosessen må tilpasses reindrifta og hensynet til natur og miljø. Vi kan bygge kun når det ikke er rein i området, samt ta hensyn til trekkleier og hekkeperioder for fugl. Dette forlenger byggetida og fordyrer kraftlinja, sier Grønn.

Onsdag skrev Klassekampen at prislappen på byggeprosjektet har økt kraftig. Da Statnett søkte om prosjektet i 2020, lå prisanslaget på 1,5 milliarder kroner. I dag antas det at sluttsummen kan bli så høy som 9,3 milliarder kroner – som er mer enn en seksdobling. Noe skyldes prisvekst, men hensyn til natur, reindrift og sårbare arter som dverggås og snøugle, drar også opp.

– Vi gjør mange avbøtende tiltak, som ikke er uvanlig. Men i dette tilfellet blir alt mer omfattende, sier Grønn.

Han forteller at nærmere ti kilometer av linja skal i kabel og graves ned i områder der dverggåsa trekker. Andre deler av linja skal få kortere master med mindre avstand, slik at den sjeldne fuglen ikke skal kollidere med linja.

Byggeprosessen krever også en stor koordineringsjobb. Grønn forteller at anleggsdrifta vil bli oppdelt alt ettersom reinen er på flytting, har kalvingstid eller er i viktige beiteområder.

Kraftledningen er en del av en større bit-for-bit-nedbygging av Norges siste natur.

Bygger i sneglefart

Anne Kari Hinna

I fleire veker har både hotell- og restaurantarbeidarar og reinhaldarar vore i streik. Samstundes tar bedrifter som er råka av streiken ulike grep for å halda hjula i gang.

Ifølge forbundsleiar Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund vil det over helga komma varsel om bruk av andre lovlege kampmiddel frå arbeidstakarsida for å gi kampen større effekt.

– Me har mange verktøy i kassa. Det er mykje moro det går an å finna på. Boikott, blokade. Det er slikt me vurderer å setta i verk, seier han.

Også ein boikott eller blokade må varslast til arbeidstakarsida i god tid før dei blir sett i verk. Edvardsen antydar at varsel vil bli sendt like over langhelga.

– Me jobbar iherdig med dette. Det må gjerast nokre strategiske vurderingar, seier han.

Bettina Thorvik kommunikasjonssjef i Fellesforbundet stadfestar at også Fellesforbundet vurderer iverksetting av boikott og, eller blokade.

Fredag var det fanemarkering i Bergen sentrum, der både streikande reinhaldarar og hotell- og restaurantarbeidarar var.

– No er eg forbundsleiar, men eg har vore reinhaldar. Eg veit kva det vil seia å ligga vaken om natta fordi renta har gått opp, sa Edvardsen, under markeringa i Bergen.

Det er mykje moro det går an å finna på.

Klare for å bruke fleire kampmiddel

«Hjelp Ehsan som satt ulovlig fengslet i Pakistan i 12 år med gjeldskravet fra norske myndigheter!»

Det er tittelen på en spleis, som i skrivende stund har samlet inn 67.000 kroner på mindre enn tre dager. Målet om 70.000 kroner er snart nådd.

70.000 kroner er pengekravet den norske statsborgeren og menneskerettighetsforkjemperen Ehsan Arjemandi har fått fra Utenriksdepartementet (UD) for bistanden de ga med å hjelpe ham hjem fra Pakistan til Norge i 2021.

Spleisen er startet av Anne Hiran, som gikk i parallellklassen til Arjemandi på Foss videregående skole i Oslo. 

 som omhandlet kravet fra UD, ble postet på en intern Facebook-gruppe for tidligere Foss-elever og var foranledningen for at spleisen ble startet.

Hiran sier til Klassekampen at elevene fra Foss var en politisk engasjert gjeng, og at mange av dem engasjerte seg i å få Arjamendi hjem mens han var i fangenskap.

– Det er umulig å ikke bli berørt av historien hans, sier hun.

om den vanskelige situasjonen han havnet i etter at han kom hjem etter til sammen tolv års opphold i flere pakistanske militærfengsler.

Selv har han beskrevet seg som et fysisk og psykisk vrak som kunne skrive under på hva som helst da han undertegnet nødlidenhetslånet (et lån som gis til norske statsborgere når særlige tilfeller gjør at vedkommende ikke er i stand til å dekke utgiftene selv eller ingen andre kan garantere for utgiftene).

Da jeg var i fangenskap, tenkte jeg mye på venner fra Foss.

Venner sletter UDs gjeldskrav

Frida Holsten Gullestad

Sidan NHO-foreininga Norsk Industri blei etablert i 2006, har Stein Lier-Hansen vore administrerande direktør.

Den mektige Lier-Hansen hadde bakgrunn frå Norges Jeger- og Fiskerforbund, og var statssekretær i Miljødepartementet for Arbeidarpartiet tidleg på 2000-talet.

Lier-Hansen blei internt oppfatta som ein «ekstremt god lobbyist». Det slo ned som eit sjokk blant hans aller næraste då det i 2023 kom eit varsel om han, og det etter kvart blei rulla opp ei stor korrupsjonssak om det som blei omtalt som ein «bisarr» pengebruk og «jakt i øst og vest».

Då Økokrim til slutt la ned påstand om straff, var kravet fem år og fem månadar i fengsel for grov korrupsjon. I går kom dommen frå Oslo tingrett. Lier-Hansen blei dømt til fem års fengsel for grov korrupsjon, og må også betala tilbake over ti millionar kroner til sin tidlegare arbeidsgivar Norsk Industri.

Lier-Hansen hadde i går ikkje fått lest dommen, men seier:

– Eg har ikkje erkjent og kjem ikkje til å erkjenna at eg har utøvt grov korrupsjon. Men det er mi subjektive oppfatning. Kanskje forstår eg ikkje jusen.

Han vil venta til han får råd frå juristane om saka bør ankast.

– Men du er klar for ny runde i retten dersom det er rådet frå juristane?

– Ja, dersom juristane er klar på at saka bør ankast, så toler eg både ein og to rundar til, seier Lier-Hansen.

Tviler på om punktum er sett

– Det skal ikke være straffefritt å undergrave folkeretten fra Norge i Israel, sier Marian Hussein, nestleder i SV.

SV fremmer denne uka et forslag på Stortinget om at nordmenn som sender pengestøtte til israelske bosettere, skal etterforskes og straffes av norske myndigheter.

– Vi vet at det finnes miljøer i Norge som åpent støtter opp om de ulovlige bosettingene. Ifølge den internasjonale domstolen er vi folkerettslig forpliktet til å stanse slike bidrag, sier Hussein.

SV-nestlederen etterlyser at norske myndigheter skaffer seg oversikt og systematisk etterforsker pengestrømmene.

– Vi må avdekke hvor de eventuelle norske økonomiske bidragene til de ulovlige bosettingene går, sier Hussein.

– Hvilke organisasjoner eller individer gjelder dette?

– Jeg er ikke interessert i å peke på enkeltindivider eller enkeltorganisasjoner. Det viktigste er at regjeringen tar ansvar og sikrer at de folkerettslige forpliktelsene følges, sier Hussein.

SV vil straffe de som sponser bosettere

Pål Hellesnes

Charlotte Førde Skomsøy

Onsdag startet NHO Reiselivs årskonferanse, med fagdag og messe. På vei inn må deltakerne passere streikevakter. For ved The Hub er ansatte i Fellesforbundet i streik.

Hovedtillitsvalgt ved Straw­berry-eide The Hub, Bjørnar Wehn, har ikke mye sans for at hotellet han jobber på, brukes til årskonferansen.

– Det er en stor skam. Men det sier litt om arbeidsgiversida. Vår direktør sitter i lønnsforhandlingene og vet hva vi står i, sier han.

Wehn er kokk og har jobbet med frokosten på hotellet før streiken. Han er for veteran å regne i bransjen, med mer enn 30 års erfaring, de siste fem ved The Hub.

– Jeg har jo vært like lavtlønt gjennom hele løypa. Det er en felles kamp vi kjemper, sier han.

Onsdag samlet både streikende arbeidere og fagforeningskolleger fra andre fagforeninger seg til protestmarkering foran The Hub. Streiken blant hotell- og restaurantarbeiderne organisert i Fellesforbundet (LO) og Parat (YS) har nå pågått i over fire uker. Nylig fikk de følge av reinholdsarbeiderne organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund. Konflikten handler om to ting: Lønns­tilleggene, og kravet om forskuttering av sykepenger.

I en rekke andre lønnsoppgjør har partene blitt enige, og fagbevegelsen har vunnet gjennom med kravet om forskuttering. Joachim Espe, forbundssekretær i Fellesforbundet, påpekte i sin appell under streikemarkeringen onsdag at de som har endt i konflikt er blant de lavest lønte bransjene.

– Det er å vise fingeren til oss, fra NHOs side, sa han.

NHO holder møte på hotell i streik

Da Statnett søkte om å få bygge den nye kraftlinja mellom Skaidi og Lebesby i Finnmark i 2020, anslo selskapet at prisen ville havne på 1,5 milliarder kroner.

I fjor fikk prosjektet konsesjon, men i mellomtida har prisestimatet gjort et enormt byks: Nå tror selskapet at prislappen vil ligge et sted mellom 7,2 milliarder og 9,3 milliarder kroner. Årsaken er høyere byggekostnader, samt at byggingen må ta større hensyn til reindrift og naturverdier enn det som lå inne i den opprinnelige planen.

Den 140 kilometer lange linja med spenning på 420 kilovolt (kV) skal i hovedsak følge samme trase som dagens 132-kV-linje. Utbyggingen skal øke forsynings­sikkerheten til Øst-Finnmark, legger til rette for næringslivet og åpne for økt kraftproduksjon.

Porsanger-ordfører Jo Inge Hesjevik (H) reagerer på priseksplosjonen. Han kritiserer regjeringen for å pålegge Statnett å ta for store hensyn til reindrift, dverggås og sårbar natur.

– I tillegg til å bli dyrere vil kraftlinja også bli forsinket. NVE har pålagt Statnett en rekke ekstratiltak etter omfattende høringsrunder, forteller Hesjevik til Klassekampen.

En av endringene fra Statnetts opprinnelige prosjekt­idé er at det kun skal bygges i avgrensede perioder, når reinen ikke er i område, etter gjennomslag fra reindrifta.

Ifølge ordførerens beregninger vil spesialtilpasninger i Porsanger aleine øke prislappen med 1,5 milliarder kroner.

– Dette fører til ekstra lang byggetid. Det er klart at også dvergåsa er viktig. Den er rødlistet og utrydningstruet, men jeg tror tiltakene blir for dyre og omfattende, sier Porsanger-ordføreren.

Med 1,5 milliarder kroner kunne vi virkelig styrket kommunens natur og kultur.

Kan bli seks ganger dyrere enn planlagt

50 reinhaldarar som til dagleg held Aker Solutions på Stord reint, er for tida tatt ut i streik. Men samstundes som reinhaldarar i selskapa 4 Service og Toma Facility, som jobbar for Aker Solutions, streikar, har Aker Solutions inngått avtale med eit anna reinhaldsfirma og får mykje av reinhaldet likevel utført.

Norsk Arbeidsmansforeining, som er i streik, reagerer kraftig på at eit anna selskap, som ikkje er i streik, er henta inn for å utføra reinhaldet.

– Det er djupt umoralsk, seier forbundsleiar Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund (LO), der i overkant av 800 medlemmar streikar.

Ifølge Edvardsen er ikkje Aker Solutions aleine om å henta inn andre selskap til å utføra streikebelagt arbeid.

– Dette er omfattande. Me får mange rapportar om det kvar dag. At NHO-organiserte bedrifter tilbyr å utføra streikebelagt arbeid for konkurrentane som er i konflikt, synest me er hårreisande, seier han.

Også Verkstadklubben i Aker Solutions, som organiserer medlemmar i Fellesforbundet, har reagert kraftig.

Fordi Aker Solutions kjøper reinhald hos ein underleverandør og ikkje sjølv er i konflikt med Norsk Arbeidsmandsforbund, dreier saka seg ikkje om streikebryting, juridisk sett, ifølge Edvardsen. Det ville det ha vore dersom reinhaldarane jobba for Aker Solutions.

Aker Solutions tar krafta ut av reinhaldsstreiken

Jo Røed Skårderud

– Folk skal ikke behandles på denne måten, sier «Ove» på telefon fra sykehuset.

Der får han behandling for lungesykdommen som er årsaken til både uføresøknaden og konflikt med Nav.

Ove er ikke hans virkelige navn, men han ønsker å være anonym fordi flere i hans omgangskrets ikke er klar over hvor alvorlig sykdommen hans er. Klassekampen kjenner hans egentlige identitet.

Det er likevel en gledens dag for Ove. Nylig fikk han vedtak fra Nav om at han har fått innvilget uføretrygd. Men i stedet for å juble, er Ove opptatt av at andre ikke skal oppleve det samme som han.

 ble han for to år siden diagnostisert med den uhelbredelige alvorlige lungesykdommen idiopatisk lungefibrose. Han måtte slutte i fulltidsjobben grunnet svekket lungekapasitet og alvorlige bivirkninger av medisinene. Legenes dom er klar: Ove blir aldri frisk.

I samråd med Nav-veileder ved sitt lokale Nav-kontor søkte han derfor om uføretrygd.

Svaret han fikk, var som et slag i ansiktet. Nav mente at Ove ikke hadde forsøkt alt for å komme i jobb.

«En lungetransplantasjon vil mest sannsynlig kunne bedre din funksjon- og inntektsevne på sikt», skrev Nav i avslaget på uføresøknaden.

Får uføretrygd – uten nye lunger

Er norsk industri døende? 

Hva har mobiltelefoner, vindturbiner, bruer og luftvernraketter til felles? Svaret ligger i nevene til verkssjef Sondre Valle Hestvik ved Elkem Thamshavn. Ved første øyekast ser de ut som gråstein. Men i virkeligheten er de sølvskimrende klumpene selve livsblodet i det moderne samfunnet.

Helt siden mennesker begynte å lage økser og andre verktøy av stein for tusenvis av år siden, er det silisium­rik stein vi har brukt. I dag finner vi grunnstoffet i alt fra enorme metallkonstruksjoner til små komponenter i fornybar teknologi og forsvars­materiell.

Grunnen er ganske enkelt at vi har så mye av det. Silisium er det vanligste grunnstoffet i jordskorpa. Enten du går på stranda eller i høyfjellet, er det silisium du tråkker på. Problemet med silisiumet vi finner i naturen, er at det er bundet til oksygen. For å lage metallurgisk, reint silisium må kvartsmineraler varmes opp til temperaturer over 2000 grader.

Det er her Norge kommer inn: Gjennom de siste hundre årene har norske smelteverk perfeksjonert kunsten å forvandle kvarts til silisium. Norge leverer 40 prosent av silisiumet som brukes i Europa. Også 40 prosent av EUs aluminium er norskprodusert. Uten Norge øker avhengigheten av USA og Kina for trygg forsyning.

Denne skjøre balansen hviler på én grunnleggende forutsetning, skal vi tro verkssjef Hestvik.

– Lave kraftpriser er grunnen til at vi kan lage silisium i Norge, sier han.

Og kanskje er det her Norge forsvinner ut av historien. For det er langt fra sikkert at Norge vil forbli en like stabil leverandør av silisium i framtida. For norsk kraftforedlende industri er under press.

På Thamshavn i Orkland har det vært industri i over hundre år. De eldste mursteinsbygningene har vært her siden starten og huser i dag hyper­moderne pakkeanlegg for silisiummateriale. De nyeste samlebåndene, som frakter materialet ned til utskipningshavna, er bare et par år gamle.

Industridød er ikke lenger et hypotetisk scenario.

Norsk industri skrumper inn

Aktuelt

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

– Snart er det fotball-VM for herrer, og onsdag denne uka banket bystyret i Bergen gjennom skjenking døgnet rundt under mesterskapet. Hva synes du om det?

– Vi vet at tilgjengelighet på alkohol øker inntaket. Jeg tror ikke endringen i seg selv vil ha så mye å si. Så vidt jeg vet, er det kanskje to kamper det er snakk om, og de offentlige skjenkestedene har krav på seg om vakthold og kontroll. Men det er noe med signaleffekten dette sender.

– Du var imot vedtaket. Hva tenker du om at det var din borgerlige koalisjon som pushet det igjennom?

– Jeg sitter ikke som øverste politiske leder, og vi har et byråd og et bystyre med et flertall av både Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Vi er ikke enige om alt.

– Jeg synes det er trist at enten det er idrettsarrangementer eller andre ting, så setter man et likhetstegn mellom alkoholinntak og feiring. Da jeg vokste opp, kunne folk stikke innom min mor og de og bli bedt på en kopp kaffe. Nå blir de bedt på et glass vin.

– Hva har skjedd med den norske drikkekulturen?

– Dagens ungdom drikker mindre enn det min generasjon gjorde da vi var unge. Der alkoholinntaket øker mest, er blant kvinner og pensjonister. Kos blir forbundet med å drikke vin.

Alle bittesmå ting man gjør, er med å støtte opp under en trend.

Tar bakrusen på forskudd

Aleksander Åsnes

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

– Me er midt i ei energikrise, og Hormuzsundet er stengt. Kvifor går børsane oppover?

– Det er eit mysterium det der. For den norske børsen er det slik at Equinor tener på høge gassprisar, Hydro tener på høge aluminiumprisar, og Yara tener på høge gjødselprisar. For den amerikanske er det drive av teknologiselskapa. Det er forferdeleg det Trump har stelt i stand. Infrastruktur vert øydelagt og handelen vert stogga. Likevel meiner marknaden at det går bra. Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp. Eg har lenge vore optimistisk til kunstig intelligens. Det finst heilt klart store moglegheiter der.

– Korleis vil du seie at det går i norsk økonomi for vanlege nordmenn om dagen?

– Det går knallbra. Prisane stig, renta pressar opp, men lønene stig meir enn prisane. Eg seier ikkje at absolutt alle får det betre, men i gjennomsnitt har nordmenn det veldig bra. Me har fått det betre dei siste åra, og mykje tyder på at me får det betre framover òg.

– Fordi folk heng seg opp i det som blir dyrare. Me er litt irrasjonelle. Når ei vare me kjøper mykje av stig kraftig i pris, så ser me det veldig tydeleg, utan nødvendigvis å tenkje på heilskapen.

– Du har tidlegare sagt at Norgespris ikkje har ført til meir sløsing med straum. Men forskarar ved NTNU har hevda det motsette i ein kronikk i Dagens Næringsliv denne veka.

– Ja, eg har lese han. Dei reknar feil. Dei samanliknar grupper som er veldig ulike. Når folk vel å betale dobbel pris for straum ved ikkje å ha Norgespris, så er ikkje det ei gruppe du kan samanlikne med dei som har Norgespris. Mange av dei som ikkje har Norgespris, har lågt forbruk av heilt andre grunnar. Folk flest brukar straumen dei treng. Me er ikkje så fattige i Noreg at folk sit og frys i ti varmegrader for å spare 20 kroner på straumen. Då let folk heller vere å gå på restaurant. Eg meiner at eg har dokumentert at Norgespris ikkje fører til noko særleg auka forbruk. Det er eg trygg på.

– På NHO-konferansen tidlegare i år var det mykje snakk om Sverige. Mange næringslivsleiarar ser på Sverige som meir innovativt og meir gründerorientert enn Noreg. Synest du at Sverige er betre enn Noreg?

Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp.

– Folk heng seg opp i det som blir dyrare

Christopher Olssøn

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

– Du har fått krass kritikk frå både eige parti og frå Fellesforbundet denne veka for å vere mot all havvind. Kva tenkjer du om det?

– Det er heilt greitt at folk er ­usamde internt i Raudt. Usemja om havvind har eksistert lenge, men tre landsmøte har sagt klart og tydeleg nei til havvind. Det er framleis lov å vere usamd med partiet, men ­mandatet til stortingsgruppa er svært klart. Eg er òg samd med partiet sjølv.

– Har du vore mot all vindkraft heile tida?

– Eg har ikkje alltid brydd meg så mykje om havvind. Då eg var lokalpolitikar i Bergen, arbeidde eg ikkje mest med energipolitikk. Men eg har alltid levd fint med standpunktet til partiet. Eg har òg vore skeptisk til vindkraft lenge. Eg har familie frå Austevoll, der slektningane mine var med på å stanse planar om vindkraftutbygging.

– Boye Ullmann har sagt at Motvind har fått for stor innverknad i Raudt, og at motvindrørsla er religiøs. Er det ein presis skildring?

– Eg tenkjer at Boye Ullmann burde kjenne att desse argumenta frå mange år i Nei til EU-rørsla. Folkelege rørsler som jobbar mot elitane, vert ofte stempla på den måten. Eg har ikkje mykje til overs for slike karakteristikkar.

– Kva er hovudgrunnen til at du er mot flytande havvind ved Utsira?

– Det er mange grunnar. Naturverdiane er store. Dette er ei riksveg for fugletrekk i Noreg, slik Birdlife Noreg har peikt på. Det er òg eit internasjonalt fugletrekk. I tillegg handlar det om kostnader og realismen i prosjektet. Spørsmålet er kor mykje pengar vi skal bruke på noko som har negative konsekvensar for naturen. Eg trur subsidietaket på 35 milliardar kroner er for lågt. Det vil verte mykje dyrare å realisere dette. Dersom det skal verte lønsamt, er ein i praksis avhengig av svært høge straumprisar. Havvind passar ikkje inn i kraftsystemet vårt. Det er ei uregulerbar kraftkjelde som krev mykje balansekraft. Det vil føre til meir effektkøyring av vasskraftverka, med miljøkonsekvensar og meir ustabile straumprisar. Raudt ønskjer ikkje høge straumprisar.

– Fellesforbundet seier at det er verdt det, sjølv om det er dyrt. Slik har vi bygd industri før: Staten har gått inn med subsidiar og støtte.

Eg har ikkje alltid brydd meg så mykje om havvind.

Innenriks

Aktuelt

Ofrene for Nederlands trygdeskandale fikk en egen ordning for oppreisning. I Norge har ofre måttet ta staten til retten – og tapt.

Utlovet dusør for å navngi ungdommer

Hensyn til reindrift og natur gjør at det tar dobbelt så lang tid å bygge kraftlinje i Finnmark som ellers i landet.

Klare for å bruke fleire kampmiddel

Norske Ehsan Arjemandi var 12 år i pakistansk fangenskap. Han skylder UD 70.000 kroner for hjemreisa. Nå kan kravet betales på grunn av en spleis fra gamle klassekamerater.

Tidlegare Norsk Industri-general Stein Lier-Hansen er dømd til fem års fengsel for grov korrupsjon. BI-professor trur lagmansretten vil redusera straffa.

Nordmenn som støtter israelske bosettere økonomisk, skal etterforskes og straffeforfølges, foreslår SV.

NHO holder møte på hotell i streik

En ny kraftlinje til Øst-Finnmark kan koste 9,3 milliarder kroner. Hensyn til reinsdyr og dverggås drar opp kostnadene.

Aker Solutions og fleire andre bedrifter leiger inn andre reinhaldsselskap mens streiken held på. Det er djupt umoralsk, slår LO-topp Brede Edvardsen fast.

Nav ga dødssyke «Ove» avslag på uføretrygd og foreslo at han kunne bytte lunger. Nå har Nav snudd.

Er norsk industri døende?

Mot veggen

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

Ofrene for Nederlands trygde­skan­dale fikk en egen ordning for opp­reis­ning. I Norge har ofre måttet ta staten til retten – og tapt.

Utlovet dusør for å navngi ungdommer

Hensyn til reindrift og natur gjør at det tar dobbelt så lang tid å bygge kraftlinje i Finnmark som ellers i landet.

Klare for å bruke fleire kampmiddel

Norske Ehsan Arjemandi var 12 år i pakistansk fangenskap. Han skylder UD 70.000 kroner for hjemreisa. Nå kan kravet betales på grunn av en spleis fra gamle klasse­ka­me­rater.

Tidlegare Norsk Industri-general Stein Lier-Hansen er dømd til fem års fengsel for grov korrupsjon. BI-professor trur lagmans­retten vil redusera straffa.

Nordmenn som støtter israelske bosettere økonomisk, skal etter­fors­kes og straffe­for­følges, foreslår SV.

NHO holder møte på hotell i streik

En ny kraftlinje til Øst-Finnmark kan koste 9,3 milliarder kroner. Hensyn til reinsdyr og dverggås drar opp kostnadene.

Aker Solutions og fleire andre bedrifter leiger inn andre reinhalds­selskap mens streiken held på. Det er djupt umoralsk, slår LO-topp Brede Edvardsen fast.

Nav ga dødssyke «Ove» avslag på uføretrygd og foreslo at han kunne bytte lunger. Nå har Nav snudd.

Er norsk industri døende?

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

Ofrene for Nederlands trygdeskandale fikk en egen ordning for oppreisning. I Norge har ofre måttet ta staten til retten – og tapt.

Norske Ehsan Arjemandi var 12 år i pakistansk fangenskap. Han skylder UD 70.000 kroner for hjemreisa. Nå kan kravet betales på grunn av en spleis fra gamle klassekamerater.

Tidlegare Norsk Industri-general Stein Lier-Hansen er dømd til fem års fengsel for grov korrupsjon. BI-professor trur lagmansretten vil redusera straffa.

Nordmenn som støtter israelske bosettere økonomisk, skal etterforskes og straffeforfølges, foreslår SV.

Aker Solutions og fleire andre bedrifter leiger inn andre reinhaldsselskap mens streiken held på. Det er djupt umoralsk, slår LO-topp Brede Edvardsen fast.