Stine Gudmundsen Bergo

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

Da terrorangrepet skjedde utenfor London Pub 25. juni 2022, forsto Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Norge (STL) at behovet for å bygge ned gjensidig mistillit mellom religiøse og skeive miljøer var akutt.

To ble drept og minst 21 personer ble såret i angrepet. London Pub er et populært møtested for LHBT+-miljøet og deltakere i Pride, og handlingen ble etterforsket som et terrorangrep mot skeive personer. Terroristen var den muslimske, norsk-iranske Zaniar Matapour, mens den kjente islamisten Arfan Bhatti ble siktet for medvirkning til terrorhandling.

– I vår organisasjon er vi uenige om innmari mye, også om teologi, kjønn og seksualitet. Men vi er enige om at hat og vold er helt uakseptabelt, sier Nordahl, som er generalsekretær i STL.

I løpet av de siste tre årene har religiøse toppledere, religiøse skeive og ledere for skeive organisasjoner møttes og snakket om alt mellom himmel og jord i et forsøk på å forstå hverandre bedre.

Nå sitter to av dem, generalsekretær i Skeiv Verden Hanne Lyseth og Faruk Terzic, imam i Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina, sammen med Nordahl på Kirkens hus.

Lyseth hadde akkurat tiltrådt som generalsekretær for Skeiv Verden da hun ble spurt om å være med på prosjektet. Hun visste med en gang at dette måtte organisasjonen være med på. Skeiv Verden stilte med flere representanter.

– I den skeive bevegelsen er ikke dette et helt ukontroversielt prosjekt, sier hun.

Tar den vanskelige praten

Anna Krokene

Vil krigen mellom Israel og Iran føre til økt støtte til det iranske prestestyret?

Nei, tror Kristin Soraya Batmanghelichi, professor i moderne Iran-studier ved Universitetet i Oslo.

– Jeg tror ikke at det vil øke støtta til regimet, men heller solidariteten blant iranere for å forsvare landet deres, dets selvstendighet og framtid, sier hun.

Batmanghelichi har blant annet forsket på feministiske bevegelser i Iran. I 2022 brøt det ut enorme demonstrasjoner i landet, etter at 22 år gamle Masha Jina Amini døde i politiets varetekt. Nærmere 20.000 mennesker ble arrestert i forbindelse med protestene, som til slutt ble brutalt slått ned av myndighetene.

Selv om Batmanghelichi ikke tror oppslutningen om regimet vil øke, har hun heller ingen tro på at et israelsk forsøk på regimeskifte vil få støtte blant vanlige iranere.

– Det er allerede sosial misnøye i Iran. Det vil skape enda mer frykt og sinne hvis utenlandske makter forsøker å diktere hvordan iranere skal styre landet sitt og håndtere lederne sine.

Lørdag intervjuet Klassekampen norskiranere som håper at krigen mot Israel er begynnelsen på slutten for det iranske regimet. Batmanghelichi er selv iraner, og hun peker på at mange av stemmene som har ytret seg høyest i den norske debatten, tilhører den iranske diasporaen. Det er også viktig å lytte til menneskene som bor i landet, sier hun.

– De ba ikke om at ytre krefter skulle angripe Teheran og ødelegge livene til uskyldige for å endre regimet. Det handler ikke om at iranere forsvarer regimet, men at de beskytter Iran og dets innbyggere, sier hun.

I Iran har vi aktivister og fagforeninger, men det er ikke en levedyktig opposisjon.

Tror ikke på Israels krigsmål

Pernille Ekornrud Grøndal

«Et regimeskifte blir neppe Vesten-vennlig»

Flyktningkrise, sultkatastrofe og stormaktsrivalisering. Det kan bli konsekvensene av situasjonen i Midtøsten, menerprofessor ved UiO og forsker ved Prio, Hilde Henriksen Waage.

– Jeg tror vi vil se økte priser på matvarer og korn, noe som kan utløse hungersnød. Det vil føre til at den politiske situasjonen blir enda mer ustabil framover. Mange iranere vil prøve å flykte til Europa.

Krigshandlingene mellom Israel og Iran har allerede ført til et markant hopp i prisen på olje. Fredag lå prisen på 77 dollar fatet, og seinere 75 dollar på mandag morgen, melder Dagens Næringsliv. Endringene er de største siden Russlands invasjon av Ukraina.

Økonomien i Iran er allerede på bunn, påpeker Waage, noe som gjør situasjonen ustabil i utgangspunktet.

Men det som virkelig kan utløse kaos, er amerikansk innblanding. I det øyeblikket en amerikansk base blir truffet, eller en amerikansk person blir drept, må vi forvente at USA melder seg på, hevder Waage:

– Da har vi en krig uten sidestykke. For da må vi regne med at Russland vil prøve å bidra på iransk side, selv om de ikke er direkte allierte med Iran.

Russland er imidlertid svekket av krigføringen mot Ukraina. Det er derfor usikkert hvordan den situasjonen vil arte seg. Dessverre, sier Waage, vil regimet komme styrket ut av situasjonen:

– Iran har ingen særlige allierte. De ødeleggelsene krigen fører med seg, vil nøre oppunder fortellingen av at verden er imot Iran. Det vil regimet tjene på.

De ødeleggelsene krigen fører med seg, vil nøre oppunder fortellingen av at verden er imot Iran.

Urolig for sult og masseflukt

Line Madsen Simenstad

Mari Brenna Vollan

– Det er en katastrofe at Rorschach benyttes i barnefordelingssaker i Norge, sier Igor Areh, psykolog og forsker ved Universitetet i Maribor i Slovenia.

– Rorschach er som Harry Potters magiske tryllestav, sier han.

Lørdag skrev Klassekampen at den mer enn 100 år gamle – og omdiskuterte – 

psykologiske testen Rorscarch fortsatt brukes i foreldretvistsaker 

i norske rettssaler. Metoden går ut på at personen som testes, skal fortelle hva de ser i et sett med blekkflekker. En psykolog bruker så tolkningen av svarene til å vurdere personens personlighet.

Men testen er ikke god nok til å kunne brukes i en rettssal, konkluderer Areh. Sammen med to kolleger har han gått gjennom forskning på bruken av Rorschach og skrevet en forskningsartikkel om temaet i tidsskiftet «Psychiatry, Psychology and Law» i 2022.

– Rorschach gir inntrykk av å være en veldig sofistikert metode, men forskningen viser at det ikke er nok bevis for at den måler det den påstår at den måler, sier Areh.

Igor Areh er selv sakkyndig psykolog i rettssaker i Slovenia. Han ble overrasket da han for flere år siden oppdaget at Rorschach-metoden var utbredt blant de sakkyndige der.

– Hovedproblemet med Rorschach er at vår oppfattelse er bestemt av så veldig mange ulike variabler, så du kan ikke konkludere noe om folks personlighetstrekk basert på hvordan de oppfatter noen blekkflekker.

Forskningen viser at det ikke er nok ­bevis for at den måler det den påstår at den måler.

– Som Harry Potters magiske tryllestav

Bjørn S. Kristiansen

– Det er en alarmerende utvikling som er veldig farlig.

Det sier Ap-statssekretær i Utenriksdepartementet, Andreas Kravik, på telefon søndag ettermiddag rett før han går på et fly til Washington D.C.

Israels storangrep mot Iran natt til fredag ble etterfulgt av Irans hittil mest omfattende angrep mot Israel natt til søndag. Iran ber angrepene stoppe, og Israel svarer at lista over angrepsmål er lang.

– Regjeringen har vært helt tydelig på at partene må sørge for deeskalering. Vi ser at Israel fortsetter sine bombeangrep. De tar ut atominstallasjoner, dreper vitenskapsfolk og høytstående generaler, sier Kravik.

– Det er akkurat den typen dynamikk vi har advart mot, der angrep utløser stadig nye angrep.

– Er dette et forsøk fra Israels side på å starte en prosess mot regimeskifte i Iran?

– Vi kan ikke utelukke at det er et av formålene til Israel, men det er vanskelig for meg å spekulere i. Vi har hele tida sagt at folkeretten må etterleves. Vi har etter hvert en del erfaringer med forsøk på å fasilitere regimeskifter i andre land. Det ender ikke spesielt godt.

– Ser norske myndigheter sammenhenger mellom Israels angrep og krigføringen i Gaza?

Vi registrerer at gjennom dette, flyttes fokuset bort fra det skrekkelige som skjer på Gaza.

– Palestinerne havner i bakleksa

Noe av det første Fatemeh Ekhtesari gjorde da hun så nyheten om Israels luftangrep natt til fredag, var å ringe familien sin i Iran.

Forfatteren, poeten og eksiliraneren snakker med skjelvende stemme på telefon fra Lillehammer. Der bor hun etter å ha flyktet fra Iran som politisk dissident, først til Tyrkia, seinere til Norge i 2017. I Iran risikerer hun elleve års fengsel og 99 piskeslag for sin regimekritiske ­litteratur og feministiske meninger.

Familien og vennene hennes var heldigvis trygge, viste det seg.

– Som eksiliraner er man alltid bekymret for dem.

78 mennesker er drept og 329 såret som følge av angrep mot boligområder i Teheran, ifølge det iranske nyhetsnettstedet Nournews.

Lederen for Den iranske revolusjonsgarden Hossain Salami er blant de drepte.

Statsminister Jonas Gahr Støre fordømte angrepet i en pressekonferanse fredag formiddag, og la til at Israel ikke har noen legitim rett til å angripe Iran.

På sosiale medier ser det ut til at iranere flest er glade for at representanter for folkets fiende, Revolusjonsgarden, er drept, forteller Ekhtesari. Hun er likevel urolig.

Folket støtter på ingen måte en varm krig.

Mener folket vil lide

Ole Magnus Rapp

Kommunestyret i Vadsø vedtok torsdag et midlertidig forbud mot oppdrett.

Til nå er oppdrettsnæringen ikke etablert i Vardø og Vadsø. Lerøy Aurora har fem lokaliteter på sørsida av Varangerfjorden, i kommunene Nesseby og Sør-Varanger. I fjor søkte Lerøy om å få etablere seg i Vadsø kommune, noe som førte til sterke lokale protester.

– Vi avventer en kystsoneplan som vi fire kommunene rundt Varangerfjorden sammen utarbeider, sier ordfører Wenche Pedersen (Ap) i Vadsø, som er fylkeshovedstaden i Finnmark.

Arbeiderpartiet i Vadsø har programfestet at de ikke ønsker tradisjonelle merder, men kan akseptere landbasert lakseoppdrett eller lukkede merder i sjøen.

– Vi politikere ønsker mer utredning og mer kunnskap om alle sider av saken. Debatten har til nå vært unyansert, med veldig sterke påstander, sier Pedersen.

Ordfører Tor Erik Labahå (Sp) i nabokommunen Vardø sier at hans parti sammen med Miljøpartiet de Grønne har sagt nei til tradisjonelle oppdrettsmerder i sjø.

– Vi har satt av arealer og lagt fram strøm til landbasert oppdrett. Nå er vi i dialog med en aktør, sier ordføreren.

Han forteller at Vardø gjerne skulle hatt inntekter og arbeidsplasser som oppdrettsnæringen gir, blant annet fra havbruksfondet.

Finnmarkskommuner sier nei til oppdrett

Kjersti Toppe, som var barne- og familieminister fra 2021 til januar i år, advarer Arbeiderpartiet mot å gi grønt lys til private selskaper som ønske å bygge krematorier.

– Det ville vært oppsiktsvekkende om regjeringen åpner opp for private krematorier, drevet av kommersielle aktører, sier Toppe, som nå er stortingsrepresentant for Sp.

Stadig flere nordmenn velger kremasjon framfor å begraves i kiste. Nå ligger det ni søknader på Barne- og familiedepartementet sitt bord fra private aktører som ønsker å bygge krematorier i norske kommuner. Departementet tar sikte på å behandle søknadene før sommeren, fortalte de til Klassekampen torsdag.

Det finnes 25 krematorier i Norge. Alle er eid av det offentlige og drives av enten kirker eller kommuner. I motsetning til i andre nordiske land er det ingenting i norsk lov som hindrer private i å eie og drive krematorier. Dette må endres, mener Toppe.

– Jeg vil utfordre Ap-regjeringen til å gi tydelig signal og varsle endring av lovverk, slik at det kommer klart fram at krematorium skal eies og driftes av kommunen selv.

Dagens krematorier har for lav kapasitet til å takle økningen i kremasjoner man antar vil komme i framtida.

– Erkjenner du din del av ansvaret for dette?

Vi må ikke falle for fristelsen å gå minste motstands vei.

Sp-Toppe vil forby private å kremere

Det massive israelske angrepet på Iran sendte sjokkbølger over hele verden. Kan angrepene tenne gnisten til et folkelig opprør mot myndighetene i Iran?

Professor Dag Henrik Tuastad tror nettopp håpet om å styrte regimet i Iran er del av Israels motivasjon bak angrepet. De siste tiåret har det autoritære prestestyret i Iran gjentatte ganger blitt satt under press av folkelige demonstrasjoner.

– Israel håper at folket igjen reiser seg igjen, at det blir revolusjon, sier Tuastad.

Han understreker at et militært angrep fra Israel er et særdeles lite egnet virkemiddel for å få iranerne til å reise seg mot egne styresmakter.

– På den ene siden vet man at det iranske folk er lei av det islamske styret, men historisk sett bidrar heller sånne angrep til å vekke nasjonalfølelsen i landet, sier Tuastad.

Angrepet fra Israel kommer etter en periode der flere av Irans nøkkelallierte har blitt påført store nederlag: I Syria ble den Iran-lojale diktatoren Bashar al-Assad styrtet i desember i fjor. Hamas er påført enorme tap i krigen med Israel, og i tillegg er flere av lederne i Hizbollah-bevegelsen i Libanon tatt av dage de siste årene.

– Irans allierte er svekka, så muligheten for et vellykka angrep er bedre, sier Tuastad

En betydelig årsak er Israels frykt for iranske atomvåpen. Torsdag sa FNs internasjonale atomenergibyrå (IAEA) at Iran bryter internasjonale forpliktelser for å hindre utvikling av atomvåpen. I mai slo IAEA fast at Iran har økt sitt lager av uran anriket til nær våpengradnivå.

Tror Israel sikter på regimeskifte i Iran

Håvard Yttredal

Fagforbundet lister opp en rekke krav for å presse regjeringa til å bedre situasjonen i Gaza. 

Det legges stadig sterkere press på regjeringen for stadig sterkere reaksjoner mot Israel.

På Fagforbundets landsstyremøte i går vedtok LOs største forbund en uttalelse som er formulert som en marsjordre til Ap-regjeringen.

– Det er tydelig at situasjonen i Gaza er helt prekær, og vi krever umiddelbar handling. Ingenting ser ut til å stoppe Israel, og det gjør at kravene blir klarere og tydeligere, sier Svend Morten Voldsrud i Fagforbundet-ledelsen til Klassekampen.

Blant kravene det mektige forbundet retter mot regjeringen, er å utvide sanksjonene mot Israel, trekke oljefondsinvesteringer og fryse en frihandelsavtale som Norge har hatt med Israel siden 1993.

Men forbundet går lenger. I uttalelsen heter det: «Fagforbundet krever at den norske regjeringen tar til orde for å opprette en FN-ledet fredsstyrke i Gaza.»

– Det er en reaksjon på at verdenssamfunnet ikke får gjort noe. Det handler om å følge folkemordkonvensjonen og prøve å få stanset det som skjer, sier Voldsrud.

Neste uke er det FN-toppmøte, og Norge bør ta med seg forslaget dit, mener han.

I fjor tok Den arabiske liga, bestående av 22 land og ledet av presidenten for Den palestinske selvstyremyndigheten, til orde for å sende fredsbevarende styrker til Gaza og Vestbredden.

Vi må være på den riktige sida av historien her.

Knallharde Israel-krav fra rørsla

Den hvite kista heises opp fra gulvet. En kjenner et voldsomt sug når den skyves inn i den svære ovnen, og varmen fra ilden brer seg et øyeblikk i rommet. Så lukkes døra. Om en times tid er kiste og kropp blitt til aske, og det er tid for neste.

I Alfaset krematorium i Oslo gjennomfører i snitt 24 kremasjoner daglig.

– Det er travelt her til tider, sier avdelingsleder Stian Olavsbråten.

Stadig flere vil kremeres. I Norge finnes det 25 krematorier, og de sliter med kapasiteten.

Det er her det private selskapet Ecograve ønsker å komme inn i bildet.

– Vi kan bidra med å øke kapasiteten, sier grunnlegger Runar Frømyhr.

Han vil bygge krematorier i Ringsaker, Ullensaker, Fredrikstad og Stjørdal. For å gjøre det, må han få lov av staten. I dag finnes det ingen private krematorier i Norge.

På barne- og familiedepartementets bord ligger det ni søknader fra private virksomheter om godkjenning av anleggelse av krematorium.

Frykter døden skal havne på private hender

Bjørn Laksforsmo er til daglig divisjonsdirektør med ansvar for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, men ut året har han fått et spesialoppdrag.

Det går ut på å se Vegvesenets rolle i totalforsvaret, og å se på hvordan militære og sivile behov kan samkjøres og gjennomføres.

– Med Sverige og Finland i Nato blir vi et transittland for å få materiell østover, om for eksempel Østersjøen blokkeres, sier Laksforsmo.

Blant veistrekningene han nå ser på, er Europavei 14 i Trøndelag, mellom Stjørdal og svenskegrensa.

– Strekningen fungerer greit i dag. Men med Forsvarets behov for tyngre transport, må visse partier endres, sier han.

Laksforsmo forteller at veien skal forsterkes for å tåle mer vekt, og at den skal utvides noe. Det vil også bli en ny tunnel for å unngå vanskelige partier.

Flere øst-vest-veier mot Sverige og Finland står for tur, og kan forvente seg et løft. På veien mellom Alta og Finland blir en flaskehals fjernet. Rundt to milliarder kroner skal brukes i Kløfta, for å gi en trygg og rassikker vei året rundt.

– I dagens situasjon er det ikke unaturlig at vi prioriterer aksen øst-vest. Vi lytter til Forsvarets og vil at de skal være tydelige med sine behov, sier Laksforsmo.

I dagens situasjon er det ikke unaturlig at vi prioriterer aksen øst-vest.

Vegvesenet ser mot øst

Aktuelt

– Rumenske kriminelle nettverk rekrutterer folk til å jobbe som bud for Wolt og Foodora. De rekrutteres gjennom sosiale medier og fiksere. Bakmenn beholder ofte hele eller deler av budenes inntekt. Var dere klar over dette?

– Det rungende svaret er nei. Jeg har vært i denne rolla i snart seks år og var med på å starte Wolt i Oslo. Jeg tar det som skjer ekstremt personlig. Jeg vil ikke se at, kall det babyen min, blir misbrukt på denne måten. De aller fleste budene som jobber for Wolt, er lovlydige. Jeg vil først og fremst rydde opp for dem.

– Oslopolitiet sier at det virker som at Wolt og Foodora har mistet litt kontroll over hvem som faktisk kjører mat hjem til folk. Har dere det?

– Jeg er sjokkert over det som har kommet fram og er oppriktig veldig opptatt av å rydde opp. Jeg skal være enig med politiet i at vi ikke har hatt nok kontroll over hvem som er sjåfører. Et underliggende problem er at bud deler brukerkontoen sin, uten å si fra til oss.

– Det skal jeg ikke være skråsikker på. Vi har en døgnåpen support, en egen driftsavdeling og et varslingssystem. At det ikke har kommet inn noe, tør jeg ikke å si. Vi får jo inn tilbakemeldinger hele tida og håndterer dem. At det er systematisk organisert kriminalitet, har vi ikke forstått.

– I Nettavisen skriver Espen Utne Landgraff, Wolt-bud og tillitsvalgt i Fellesforbundet, at bud, restauranter, kunder og utenforstående har ropt varsko om slike saker lenge. Kjenner du deg igjen i det?

– Nei. Dette er det verste som kunne skjedd oss. Hvorfor skulle ikke vi gjort noe med det? Politiet sier at dette har eskalert på kort tid. Vi har vært i Norge siden 2018. Jeg kan ikke se at vi har hatt noen store problemstillinger med dette før nylig.

– Wolt krever at budene har ID-papirer, er over 18 år, skjønner engelsk, har tillatelse til å jobbe, eier smarttelefon og bil, moped eller sykkel. Er det for lett å bli bud?

Vi kan når som helst be budet om å sende en selfie.

Leverer burger med bismak

Åse Brandvold

– Du har gitt ut en samling tekster om digitalisering av skolen, skrevet av fagfolk, lærere, foreldre og elever. Dere skal «avkle myter og påstander som får dominere debatten». Forklar!

– Det er få områder i samfunnet der så mange har så bastante meninger som når det kommer til dette temaet. Noen er opptatt av at andre tjener penger på å selge noe. Andre er opptatt av alder. Hva som foregår på fritida, blandes inn. Det argumenteres for å ta teknologi ut av skolen, fordi barn bruker Tiktok på fritida. Det er en debatt det må ryddes opp i.

– Når barn bruker mye tid på digitale plattformer, og lesing blir fortrengt på fritida, er det ikke da lurt å lese mer på skolen?

– Er det noen motsetning mellom skjerm og lesing?

– Det er dokumentert at man leser bedre på papir. I hvert fall lengre tekster.

– Det finnes mange typer lesing. Du har leseopplæring, overflatisk lesing og dybdelesing. Man snakker om lesing på skolen som om det er dybdelesing. Veldig mye handler om å lære å lese og lære teknikker for å lese. Da trengs forskjellige typer hjelpemidler og tilpasset opplæring. Tilpasninger som ikke kan gis i en papirbok. Noe av det beste i norsk opplæringslov er retten til tilpasset opplæring.

– Selv om noen har behov for tilpasset opplæring, trenger vel ikke alle å ha en digital enhet?

– Alle har behov for og krav på tilpasset opplæring. En av svakhetene i debatten er at man snakker som om det bare gjelder de med for eksempel dysleksi.

– Kan tilpasset opplæring være å ha så store problemer med å konsentrere seg på en digital enhet, at man må få lov til å bare jobbe på papir?

Klar for å hacke skjermdebatten

Christopher Olssøn

Barneautisme øker. Nevropsykolog mener vi må slutte å se så mye på genetikken.

– En FHI-rapport som kom denne uka, viser en sterk økning i autismediagnoser siden 2010. FHI peker på underdiagnostisering, særlig av jenter. Du jobber med barn som blir henvist med mulig autisme på Akershus universitetssykehus (Ahus). Er du enig i at det har vært en underdiagnostisering?

– Avdelingen jeg er tilknyttet, møter flest barn under sju år. Hos oss ser vi at økningen er omtrent like stor hos både gutter og jenter. Jeg er enig med FHI i at økningen hos de eldre barna for en stor del kan tilskrives økt gjenkjenningskompetanse, utvidede diagnosekriterier og rekonseptualisering av begrepet autisme.

– Det jeg er bekymret for, er at man bruker den samme forklaringen for økningen hos de yngste barna, som man gjør for de eldre. Som barnepsykolog er jeg mest opptatt av den dramatiske utviklingen vi har sett hos de yngste barna. Den autismen som kan diagnostiseres tidlig, er ofte den som er den tydeligste og den som har mest konsekvenser for livet siden. Når vi ser en økning blant de yngste barna – som diagnostiseres etter samme prinsippene og samme kriteriene som vi har hatt i 30 år – kan man ikke forklare det med utvidede kriterier eller bedre gjenkjennelseskompetanse.

– Da «Dagsrevyen» presenterte FHI-funnene denne uka, hadde de invitert skribent Johanne Norby-Værnø, som opplevde det som en stor lettelse å få diagnosen. Hun nevnte også Bill Gates, Elon Musk og Greta Thunberg som kjente autister. Hvor representative er de?

– De er veldig lite representative for de barna som henvises for utredning før skolealder, i hvert fall. Det vi vet, er at det i forskningen i dag er en slagside i favør av å forske på de med vanlig språkutvikling og som har en seint identifisert autisme. Det er en underrepresentasjon i forskningen av de små barna med store kommunikasjonsvansker og psykisk utviklingshemming.

– Men det er også en økning i forekomsten av diagnoser hos disse barna?

– Ja, og det bekymrer meg. For økningen har skjedd uten en samtidig forandring i rammene for diagnostikken. Om Bill Gates hadde fått diagnosen eller ikke, ville ikke det forandre ham noe særlig. Han har ikke forandret seg, men diagnosekriteriene har forandret seg til også å omfatte ham. Mens diagnosekriteriene har ikke forandret seg for den yngste gruppa. De har vært de samme i over 30 år.

– Autisme regnes som noe man er født med. Samtidig sier FHI at faktorer i samfunnet, eller miljøet, spiller en rolle for utvikling av autisme i samspill med genetisk predisposisjon. Hvilke faktorer det kan være, sier FHI svært lite om.

I forskningen i dag er det en slagside i favør av å forske på de normalt­fungerende.

Aktuelt

Religiøse ledere og skeive er ikke alltid enige. I to år har de møttes for å forstå hverandre bedre.

Israels statsminister drømmer om regimeskifte i Iran. Men opposisjonen i Iran ønsker ikke hjelp fra Israel, sier professor Kristin Soraya Batmanghelichi.

«Et regimeskifte blir neppe Vesten-vennlig»

– Som Harry Potters magiske tryllestav

Det er klassisk at palestinerne taper når nye situasjoner oppstår i Midtøsten, sier statssekretær Andreas Kravik. Han åpner for en FN-styrke på Gaza.

Iranere jubler over at Revolusjonsgardens leder er drept, men er redde for eskalering. Flere håper på regimets fall, sier eksiliraner Fatemeh Ekhtesari.

Fiskerikommunene Vardø og Vadsø i Finnmark sier nei til tradisjonell lakseoppdrett. De krever anlegg på land eller lukkede merder til havs.

Sp-Toppe vil forby private å kremere

Israel vil ikke bare påføre Iran militære nederlag – de vil styrte regimet, sier professor Dag Henrik Tuastad.

Fagforbundet lister opp en rekke krav for å presse regjeringa til å bedre situasjonen i Gaza.

Private selskaper vil inn i markedet for kremering, men både kirka og fagbevegelsen stritter imot.

Vegvesenet ser mot øst

Mot veggen

Daglig leder i Wolt Elisabeth Stenersen kan ikke garantere at matbudene ikke er ofre for menneskehandel. Men hun lover å gjøre alt hun kan for at det aldri skal skje igjen.

Kampen mot skjerm i skolen bygger på følelser, frykt og populisme, mener Torgeir Waterhouse. Nå tar tek-guruen til motmæle – i sin nye papirbok.

Barneautisme øker. Nevropsykolog mener vi må slutte å se så mye på genetikken.

Religiøse ledere og skeive er ikke alltid enige. I to år har de møttes for å forstå hverandre bedre.

Israels stats­mi­nister drømmer om regime­skifte i Iran. Men oppo­si­sjonen i Iran ønsker ikke hjelp fra Israel, sier professor Kristin Soraya Batmang­he­lichi.

«Et regime­skifte blir neppe Vesten-vennlig»

– Som Harry Potters magiske tryllestav

Det er klassisk at pale­sti­nerne taper når nye situa­sjoner oppstår i Midtøsten, sier stats­sek­retær Andreas Kravik. Han åpner for en FN-styrke på Gaza.

Iranere jubler over at Revo­lu­sjons­gardens leder er drept, men er redde for eskalering. Flere håper på regimets fall, sier eksil­iraner Fatemeh Ekhtesari.

Fiskeri­kom­mu­nene Vardø og Vadsø i Finnmark sier nei til tradi­sjonell lakse­opp­drett. De krever anlegg på land eller lukkede merder til havs.

Sp-Toppe vil forby private å kremere

Israel vil ikke bare påføre Iran militære nederlag – de vil styrte regimet, sier professor Dag Henrik Tuastad.

Fagfor­bundet lister opp en rekke krav for å presse regjeringa til å bedre situa­sjonen i Gaza.

Private selskaper vil inn i markedet for kremering, men både kirka og fagbe­ve­gelsen stritter imot.

Vegvesenet ser mot øst

Daglig leder i Wolt Elisabeth Stenersen kan ikke garantere at matbudene ikke er ofre for menneske­handel. Men hun lover å gjøre alt hun kan for at det aldri skal skje igjen.

Kampen mot skjerm i skolen bygger på følelser, frykt og populisme, mener Torgeir Waterhouse. Nå tar tek-guruen til motmæle – i sin nye papirbok.

Barne­au­tisme øker. Nevro­psy­kolog mener vi må slutte å se så mye på genetikken.

Israels statsminister drømmer om regimeskifte i Iran. Men opposisjonen i Iran ønsker ikke hjelp fra Israel, sier professor Kristin Soraya Batmanghelichi.

«Et regimeskifte blir neppe Vesten-vennlig»

Det er klassisk at palestinerne taper når nye situasjoner oppstår i Midtøsten, sier statssekretær Andreas Kravik. Han åpner for en FN-styrke på Gaza.

Iranere jubler over at Revolusjonsgardens leder er drept, men er redde for eskalering. Flere håper på regimets fall, sier eksiliraner Fatemeh Ekhtesari.

Fiskerikommunene Vardø og Vadsø i Finnmark sier nei til tradisjonell lakseoppdrett. De krever anlegg på land eller lukkede merder til havs.

Fagforbundet lister opp en rekke krav for å presse regjeringa til å bedre situasjonen i Gaza.

Private selskaper vil inn i markedet for kremering, men både kirka og fagbevegelsen stritter imot.

Daglig leder i Wolt Elisabeth Stenersen kan ikke garantere at matbudene ikke er ofre for menneskehandel. Men hun lover å gjøre alt hun kan for at det aldri skal skje igjen.

Barneautisme øker. Nevropsykolog mener vi må slutte å se så mye på genetikken.