Ole Magnus Rapp

#fff

Amerikanske og russiske atomubåter driver katt og mus-lek utenfor Norskekysten, ifølge forsvarssjefen

I juni i fjor ankom Russlands mest moderne atom­ubåt «Kazan» Cuba, etter å ha seilt fra Nordflåtens base på Kolahalvøya. Seilasen skal ikke ha blitt oppdaget av USA og landets mange hjelpere. Cuba-besøket skjedde samtidig som Natos 75-årsjubileum ble markert i Washington DC.

«Ubåten hadde seilt i skjul for å vise at den har rekkevidde og egenskaper som skal til for å ramme den amerikanske hovedstaden», skriver brødrene Eirik og Frode Kristoffersen i sin bok «Beredt».

Førstnevnte er forsvarssjef i Norge, den andre er blant toppsjefene i Natos nordområdekommando i Norfolk i USA.

Helt siden den kalde krigens begynnelse har USA og Sovjetunionen/Russland drevet en intens jakt for å vite hvor atomubåtene til enhver tid befinner seg. Straks en russisk undervannsbåt forlater basen på Kolahalvøya, skal den bli fanget opp av de mange vestlige «sensorene» som passer på, og ubåtens bevegelser skal følges.

– Dette kappløpet deltar Norge i. Siden den kalde krigen har ikke mye endret seg under vann, sier Eirik Kristoffersen til Klassekampen.

Han sier at Norge bygger opp kapasiteter, investerer i teknologi og deltar i samarbeidet i Nato-alliansen for å styrke forsvarsevnen under vann. Norge har rollen som Natos øyne og ører i nord.

Forsvarssjefen legger ikke skjul på at begge land gjerne vil vite om hverandres nyeste teknologi. Det spioneres på mange plan, og blant målene er å finne teknologi som gjør ubåtene usynlige og stillegående.

De to generalene forteller at Barentshavet er lite egnet for slik katt og mus-lek, siden havområdet har flat bunn og få gjemmesteder. Utenfor Norskekysten, derimot, er det varierte bunnforhold med store dybder, havstrømmer, variert saltholdighet og gode muligheter for å skjule seg.

Atomubåter driver katt-og-mus-lek ved Norskekysten

Jo Røed Skårderud

Rusinstitusjoner får stadig dårligere økonomi etter langvarig anbudsrot

– Økonomien er krevende. Alt med situasjonen er veldig usikkert, sier Anette Barreng, økonomiansvarlig i Stiftelsen Renåvangen.

På rusinstitusjonen omringet av trær i Rendalen kommune har de 30 døgnplasser til ruspasienter.

De er, sammen med tilbud som Arken Kvinnekollektiv, Valdresklinikken og Behandlingstunet, en av tolv ideelle behandlingsinstitusjoner som lå an til å måtte legge ned etter å ha tapt i anbudsprosessen i Helse Sør-Øst i 2024. Institusjonene er ryggraden i det ideelle rusbehandlingstilbudet sør for Dovre.

Etter store protester, rettssaker og avdekking av feil i anbudsprosessen ble anbudet annullert og trukket tilbake. De nedleggingstruede institusjonene fikk et pusterom og en ny sjanse.

Men nå gjør den langdryge prosessen at mange sakte kveles økonomisk mens de venter på ny avklaring fra helseforetaket.

– Vi føler at vi ikke kan senke skuldrene. Vi må hele tida tenke økonomi. Dette handler ikke om manglende pasientgrunnlag, men om rammevilkår som ikke står i forhold til kostnadene ved å drive forsvarlig døgntilbud, sier Barreng.

I påvente av nytt anbud har Helse Sør-Øst forlenget de gamle kontraktene med institusjonene til nytt anbud er klart. Det betyr at de fortsetter å få betaling etter avtaler som opprinnelig ble inngått i 2012. Prisene i disse avtalene justeres etter fast sats fra Helsedepartementet, men økningen er ikke i nærheten av å dekke prisøkning og kostnadsutgifter.

– Døgnprisen vi får, har i praksis bare økt med rundt tusen kroner siden 2012, mens utgiftene til blant annet lønn, mat og energi har økt langt mer. Det skaper en ubalanse mellom inntektene og de reelle kostnadene ved å drive forsvarlig behandling, sier Barreng.

Rustilbud kveles av anbudsrot

Den rundt 100 gram tunge fuglen hekker på Svalbard og migrerer helt til Antarktis for å spise krill. Ingen flyr lenger, og nå vil forskerne lære mer om rødnebbternas taktikk for overlevelse.

Langs hele norskekysten og på Svalbard blir det stadig mindre liv i fuglefjellene og på andre hekkeområder.

– Dette er et resultat av klimaendringene. Fuglenes matfat er ikke er som før, sier biolog Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt.

Han forsker både på miljøgifter og sjøfugl og har i mer enn 40 år fulgt utviklingen på Svalbard.

– De polare artene er tapere. Antallet krykkje, alkekonge, ismåke og havhest reduseres dramatisk. Hekkebestanden av krykkje på Svalbard er halvert på få år. Det samme skjer med ismåka, sier han.

Samtidig øker bestanden blant noen arter. Havsule, lune og storjo er blant vinnerne. Storjo er en predator og forsyner seg med egg og unger fra andre arter. I tillegg har nye arter som sniper og vadere kommet til.

– Vi er glade for at ørn ikke har funnet veien til Svalbard. Det ville påført lokale fugler enda større tap, sier Gabrielsen.

Fugleforskeren sier klimaendringene har skapt ubalanse i naturens fint sammensatte systemer. Temperaturen i havet er endret, og den maten fuglene skal ha, er ikke lenger på rett sted til rett tid. Polartorsken har i alle år vært viktig mat for mange sjøfugl. Denne presses nå ut og erstattes av sild og lodde, noe som er nytt for polare fugler.

Krykkjebestanden på Svalbard er halvert på få år.

Flyr jorda rundt to ganger for å overleve

Pål Hellesnes

Brage Arctander Dingsøyr

#000

Ett år etter at høyresida i USA vant stort i valget, kan vindene se ut til å ha snudd. Venstreorienterte kandidater vant i flere valg tirsdag, men det kanskje mest spektakulære var at Zohran Mamdani, som er både sosialist og muslim, ble valgt til ordfører i New York, med klar margin.

Mamdani gikk til valg på en plattform preget av tydelige velferdsreformer, og det inspirerer den norske fagbevegelsen.

– USA er et veldig polarisert land, og Mamdani i praktisk politikk minner mer om Ap eller SV. Men å sette ulikhet høyere opp på dagsordenen, fremme yngre kandidater og den folkelige retorikken burde utvilsomt inspirere, sier Liv Tørres, internasjonalt ansvarlig i LO.

Mamdanis viktigste saker i valget var frys av utleiepriser, gratis busstilbud og gratis barnehager. New York er en ekstremt dyr by å bo i, særlig for vanlige arbeidere. Tørres mener Mamdani er en «genial retoriker» som har satt fingeren på den viktigste saken for folk i New York.

– Nemlig den enorme ulikheten de opplever, sier hun.

– USA er et av de landene med størst voksende ulikhet og New York kanskje den mest klassedelte byen i landet, forteller Tørres, som selv har bodd i New York.

At Mamdanis suksess kommer nå, er ifølge Torres ingen tilfeldighet. At det klare budskapet mot Trumps prosjekt har fenget, er hun ikke i tvil om.

– Også har nok kommentatorene rett i at det kan bli vanskelig å faktisk få gjennomført det han har gått til valg på. Han skal jobbe med delstaten, byen og ikke minst Trump.

Det er viktig å møte folk på gulvet og love ting man kan klare å levere.

Det røde eplet inspirerer fagrørsla

Flere milliarder kroner er omprioritert for å benyttes til en mer offensiv satsing på droner. Til nå er det tatt i bruk fem ulike typer norskutviklede droner, og en sjette angrepsdrone er snart klar.

– Flere hundre forsvarsansatte har gjennomført dronepilotutdanning, og flere kommer. Vi bygger kompetanse og kapasitet i alle ledd, sier generalmajor Lars Lervik, sjef i Hæren.

Mandag orienterte han sammen med Heimevernets sjef Frode Ommundsen om de to forsvarsgreinenes status og planene framover. For første gang hadde Hæren og Heimevernet sine årstaler samtidig. Ingen seter var ledige i ærverdige Oslo Militære Samfund. Kong Harald satt på første benk omgitt av rekrutter fra krigsskolen og folk med solid militær bakgrunn.

Siste nytt av norskutviklede droner ble vist fram. De kan brukes til å få oversikt over fiendens posisjoner, og de kan lastes med våpen og kunstig intelligens for å «ta ut» soldater, materiell, industri og rørledninger. ­Norge bygger også opp et forsvar mot fiendtlige droner.

Årstalen åpnet med film der en bitte liten drone slår ut en stor panservogn på et skytefelt i Troms.

– Vi skal investere betydelige beløp i ny teknologi i årene som kommer. Krigen i Ukraina viser hvor viktig det er å tilpasse seg raskt, sa Ommundsen.

Nå gjelder det å handle raskt, få utviklet droner som passer det norske forsvaret, opplære brukere, teste og ta i bruk, understreket han.

Lervik og Ommundsen fortalte om godt samarbeid med det ukrainske forsvaret. Både Russland og Ukraina er storforbrukere av droner, og de små ubemannede mikroflyene står for mer enn 70 prosent av skader og tap.

Gjør seg klar for dronekrig

Visjonen var å teste ut solceller, vindmøller, jordvarme, hydrogen, sjøvarme og andre mulige former for grønn energi. Målet var at Longyearbyen skulle bli et utstillingsvindu for nullutslipp-­samfunn, som kunne vise flere hundre bygder i Arktis hvordan man kunne leve grønt.

«Det er ikke utsikter for lønnsom drift på kommersiell basis i Arktis. Midlene som er tilgjengelig for satsing, er brukt opp», skriver administrerende direktør Rune Midtgaard i Store Norske AS i en pressemelding.

Han er styreleder i Store Norske Energi AS og har stått sentralt i satsingen. Energiselskapet har drevet i fire år, har investert cirka 35 millioner kroner i jakt etter fornybar-løsninger og må nå finne annen jobb til fire ansatte.

På sine hjemmesider skriver Store Norske: «Store Norske er og har vært et energiselskap i over hundre år. Nå tar vi en lederrolle i omstillingen og utviklingen av energisystemer i arktiske strøk».

Nå har styret bestemt å avvikle sitt eget fornybar-selskap siden det ikke er kommersielt grunnlag for drift.

Det statseide selskapet føyer seg inn i en rekke av selskaper som dropper fornybare ambisjoner. Kjell Inge Røkke kunngjorde tidligere i år at hans grønne storsatsing Aker Horizon avvikles som eget selskap.

Midlene som er tilgjengelig for satsing, er brukt opp.

Kutter grønn grein

Åse Brandvold

Anniken C. Mohr

Flere integrerings-organisasjoner fortviler etter å ha blitt strøket fra budsjettet

Rundt et bord på Antirasistisk Senter i Oslo sitter fire ledere for organisasjoner som jobber med integrering. Stemningen er dyster.

Til felles har de at organisasjonene deres er strøket fra statsbudsjettet. De er de eldste av 14 organisasjoner som i en årrekke har hatt fast plass på statsbudsjettet. Framover må de belage seg på å søke om penger.

– Antirasistisk Senter er nå likestilt med en annen innvandrerorganisasjon hvor som helst i landet, sier daglig leder Umar Ashraf.

Daglig leder i Organisasjon mot offentlig diskriminering, Akhenaton de Leon, legger til:

– Etter min mening har de skapt en lapskaus. Vi sauses sammen med alle slags foreninger og blir ugjenkjennelige.

Nå går han sammen med Ashraf i Antirasistisk Senter og de daglige lederne i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger og Mira – ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, med et samla utspill der de slår alarm.

Fra 2026 skal tilskuddet til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet gjøres søkbart og legges inn under en generell ordning for tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.

Unntaket er Norsk organisasjon for asylsøkere. Deres tilskudd på 3,4 millioner flyttes over til Justisdepartementets budsjett som et engangstilskudd i 2026. Etter det må de søke på like vilkår som de andre integreringsorganisasjonene.

Vi skal ikke behøve å stå med lua i hånda.

Fjernet fra statsbudsjettet

Både i havet og i lufta er det satt varmerekord på Svalbard. 7. oktober i år var det 10,2 grader i Longyearbyen. Aldri før har oktober vært så varm.

Med rekordvarmen følger issmelting. I fjor forsvant 61,7 milliarder tonn is på Svalbard. Det tilsvarer hele ­Jostedalsbreen, Fastlands-Norges største isbre. Tallet for årets smelting blir nær en tangering av rekordåret i fjor.

– Jeg tok årets siste manuelle målinger på Brøggerbreen i Kongsfjorden i midten av september. En måned etter var det uvanlig varmt igjen. Ingenting er lenger som før, sier forsker og glasiolog Jack Kohler ved Norsk Polarinstitutt til Klassekampen.

Han har målt og beregnet breenes samlede masse de siste 27 årene og ser en utvikling uten like.

– Jeg har i alle år fulgt Kongsvegen, som er stor og har alltid strukket seg langt ut i Kongsfjorden. I løpet av de 20 siste årene har den trukket seg 4,5 kilometer tilbake, sier han.

Under Norges Forskningsråds «Svalbard forskerkonferanse» forrige uke ble ulike effekter av klimaendringene belyst og diskutert. Nærmere 350 polare forskere fra en rekke land var samlet. Et betydelig varmere Arktis bekymrer dem alle.

Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt fortalte om ulike modeller for oppvarming i nord. Siden år 1900 er det nå seks grader varmere i gjennomsnitt på Svalbard, og prognoser sier at tallet vil øke til 10 grader før år 2100.

Forskere fra blant annet Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Oslo, Meteorologisk institutt og en rekke utenlandske institusjoner følger enkelte isbreer på Svalbard. På utvalgte breer står det mange måleapparater som både rapporterer automatisk og blir jevnlig lest av. Også satellitter i polar bane følger endringene på isbreene. Alle data samles og brukes til å modellere massebalansen over hele Svalbard.

Nå reagerer naturen på våre herjinger.

Svalbard-isen drar til havs

Frida Holsten Gullestad

Regjeringen varsler om at kommunene i årene som kommer, må forberede seg på å flytte penger fra barn og unge, for å håndtere eldrebølgen.

På NRKs Dagsnytt 18 nylig sa Emil Raaen (Ap), statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet at eldreomsorg og helsetjenester om ti år vil kreve så mye som 52 milliarder kroner mer.

12 milliarder kroner skal hentes fra oppvekst, skoler og barnehager, ifølge ­statssekretæren. Samtidig vil ­barnetallene øke med 7 ­prosent fram mot 2050, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

I Trondheim fikk skolene i fjor beskjed om å kutte «merforbruket» og hadde ansettelsesstopp i sju måneder. Lærere og foreldre har demonstrert, for å sette søkelys på brudd på lærernormen, store klasser og manglende vikarer. Eirik Lyngvær, lærer på Flatåsen skole i Trondheim, har følgende å si om regjeringens oppskrift for de neste tiårene:

– Det vil bli større klasser og flere brudd på lærernormen enn det allerede er i norske skoler, og færre muligheter til differensiering og hjelp til enkeltelever som trenger litt ekstra.

SSBs framskrivinger viser at antallet barn fra 1 til 5 år vil stige med 7,1 prosent fra 2025 til 2050. De neste fire årene vil riktignok antallet barn i denne gruppa synke med 2454 individer, fra dagens 278.343 barn. Deretter stiger antallet 1 til 5-åringer til 298.315 i 2025, som vil kreve flere barnehage- og skoleplasser enn i dag.

– En ting er byrden vi ansatte sitter med, men jeg får dårlig samvittighet når jeg tenker på det større bildet. Den generasjonen som vokser opp nå, sendes videre med en klima- og naturkrise som er vanskelig å håndtere, og så skal vi ta fra dem muligheten i oppvekstsektoren også, sier Lyngvær.

Det vil bli ­større klasser og flere brudd på lærer­normen enn det allerede er i norske skoler.

Venter flere barn, ikke færre

Pernille Ekornrud Grøndal

Sykehus-Norge må spare store summer. Samtidig har helseforetakene brukt nær en milliard kroner på konsulenter hittil i år.

3,6 milliarder. Så mye har norske helseforetak og sykehus brukt på konsulenttjenester de tre siste årene. Det viser tall Klassekampen har fått fra helseforetakene.

Så langt i 2025 viser foretakenes konsulent-taksameter 972 millioner kroner, og ennå gjenstår to måneder av kalenderåret.

Fordelt på helseregionene ser kostnadsbruken i 2025 slik ut:

Helse Vest: 329,6 millioner kroner, inkludert selskapet Helse Vest IKT.

Helse Midt-Norge: 241,6 millioner kroner, inkludert Hemit HF.

Summen på nesten en milliard kroner omfatter landets fire regionale helseforetak, sykehusene i hver region, samt to IKT-foretak. De dekker ikke tall fra Finnmarkssykehuset, som ikke har svart innen fristen.

Sykehus-Norge er i en krevende økonomisk situasjon. Økte gjeldskostnader gjør at flere av de offentlige sykehusene må spare penger i årene som kommer. I Stavanger er byggingen av et nytt sykehusbygg satt på vent på grunn av økte kostnader, og Oslo universitetssykehus må kutte 200 årsverk for å få budsjettet i balanse.

Sykehusene bruker én milliard i året på konsulenter

Forsvarets forskningsinstitutt slår fast at høy import ikke er godt for beredskapen. Norge må bli mer selvforsynt på en rekke områder – også i oppdrettsnæringen.

I dag blir 92 prosent av råvarene til laksefor i norsk oppdrettsnæring importert fra utlandet. Mye soya kommer fra Sør-Amerika. Også fiskemel og -olje som inngår i laksepellets, kjøpes fra utlandet.

– Vi må bli mindre avhengige av produkter fra den andre siden av kloden, sa sjefforsker Gunn Alice Birkemo under en beredskapskonferanse tidligere denne måneden.

Ifølge Birkemo kommer mye av foret til alle typer husdyr fra utlandet. Særlig i oppdrettsnæringen var nesten alle råvarer importert.

Norsk sjømatnæring er en sentral del av matvareberedskapen. Næringen produserer i dag cirka 44 millioner måltider hver dag, det meste fra oppdrettslaks, men er sårbare fordi det aller meste av laksens egen mat blir importert.

Regjeringen har satt som et kortsiktig mål at 25 prosent av lakseforet skal lages av lokale råvarer. Næringen samarbeider tett med forskere for å finne norske råvarer til laksefor, og industrien er klar til å produsere.

– Det kan bli suksesshistorier, sa professor Margareth Øverland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet under et fagseminar på Det Norske Videnskaps-Akademi i forrige uke, der mange eksperter innen fiskehelse og -velferd var samlet.

Øverland har lenge forsket på nye typer laksefor, der lokale råvarer som normalt ikke brukes, blir resirkulert.

Vi må bli mindre avhengig av produkter fra den andre siden av kloden.

Laksen må spise mer kortreist mat

Rikke Løe Hovdal

Rødt og Fagforbundet ber regjeringen stramme inn reglene for innleie i helse og omsorg

I forrige stortingsperiode ble reglene for innleie gjennom bemanningsselskaper strammet inn. Det ble imidlertid gjort et unntak for innleie av helsepersonell «for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten». Det er et unntak som har blitt brukt flittig i kommunene og helseforetakene.

Nå gjør Fagforbundet, landets største fagforbund, som organiserer mange ansatte innen helse og omsorg, felles front med partiet Rødt for å få fjerna dette unntaket.

– Det er ikke småpenger av skattebetalernes penger som går til innleie. Vi mener at kommunene selv må ha sin egen faste bemanning med hele og faste stillinger som utgangspunkt, så man har kontroll på de ansattes kompetanse og kan utvikle den, sier nyvalgt leder av Fagforbundet Helene Harsvik Skeibrok til Klassekampen.

Fri Fagbevegelse fant i en kartlegging ut at sykehusene og kommunene leide inn helsevikarer for til sammen 19 milliarder kroner i perioden 2019–23. Det mener Skeibrok rammer tjenestene.

– De ansatte gjør en god jobb, men det blir utskifting i tjenestene som gjør at de kan bli dårligere fordi du ikke kjenner brukerne eller kollegene dine godt nok. Det blir en ekstrabelastning for de fast ansatte i en travel hverdag, sier hun.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen påpeker at bemanningsselskapene ikke skaper flere fagfolk:

– Det er bare en runddans der penger forsvinner, og der arbeidsfolk får mindre forutsigbarhet. Vi mener man kunne brukt de samme pengene på økt grunnbemanning.

Man kunne brukt de samme pengene på økt grunnbemanning.

Sier nei til innleie i helse

Aktuelt

Aleksander Åsnes

 De har skapt store forventningar gjennom å stille eit ultimatum i valkampen. De sa at de ikkje ville forhandle om statsbudsjett før Ap garanterte at Oljefondet skulle selje seg ut av selskap knytt til israelsk krigføring. Denne veka gjekk Ap i staden saman med Frp om å gjere det vanskelegare å selje seg ut. Men SV går altså i budsjettforhandlingar med Ap?

SV tek med seg kravet om Oljefondet og Palestina inn i forhandlingane, og saman med kampen for å få ned skilnadane i samfunnet og for grøn omstilling, så er det kravet vårt.

– Kva er det som er mogleg å få til no som Ap har gjort sitt, då?

– Eit vedtak i Stortinget står berre fram til det neste er gjort. Me er ikkje bundne av dette vedtaket som Ap no har gjort saman med Frp. Det er også mogleg å få til endringar knytt til investeringar i Oljefondet med det vedtaket som no er gjort.

– Kva konkret er det de håpar å få gjennomslag for, då?

– Eg kjem ikkje til å leggje fram budsjettkrava no. Tidlegare har vi fått gjennomslag i forhandlingane for «forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder». Me har synt før at me klarer å endre politikken gjennom budsjettforhandlingar. Sjølv om Stoltenberg no har gjort det vanskelegare å gjere uttrekk, så ser me ingen grunn til at Oljefondet skal vere investert i Israel i det heile.

– Kven sin ide var det å stille ultimatum?

– Eg går ikkje inn på interne prosessar, men det er mitt ansvar som leiar.

– Var det ein tabbe å stille eit ultimatum?

Eit vedtak i Stortinget står berre fram til det neste er gjort.

Ikkje heilt ultimat

KrFU-lederen angrer ikke på abort-utsagnet, men vet ikke hva hun selv ville valgt

– I Jenny Huses podkast «Brutalt ærlig» fikk du spørsmålet: «Dersom du blir voldtatt og gravid, vil du bære fram barnet?» Svaret du ga, er blitt debattert hele uka. Angrer du på at du svarte slik du gjorde?

– Nei. For meg var det en etisk refleksjon rundt menneskeverdet og hva jeg tror hadde vært best for mitt liv. Så gjorde jeg det klart at det ikke er noe jeg vil pålegge andre politisk eller juridisk.

– Jeg gjorde det klart at det ikke var med lett hjerte at jeg sa det. I ettertid har jeg presisert at jeg har stor forståelse for dem som tenker annerledes og ville valgt annerledes. Men for meg er grunnlaget at alle barn har lik verdi uavhengig av omstendigheter, og da blir det en naturlig konklusjon.

– Du sa ikke «Jeg ville ikke tatt abort dersom jeg ble voldtatt». Hadde det vært for nært eller for vanskelig å si det sånn?

– I podkasten spør hun meg først om abort generelt, og da svarer jeg hva som er KrFU og KrFs linje i spørsmålet. Så blir jeg utfordret på hva jeg personlig mener, og da tenkte og reflekterte jeg høyt. Så kan jeg i etterpåklokskapens navn tenke at jeg burde valgt andre ord, men jeg står jo for budskapet som kom fram. Jeg forstår at det er en utrolig vanskelig og sårbar situasjon å stå i. Jeg kan ikke sette meg inn det, siden jeg ikke har opplevd det, men jeg håper at jeg hadde landet på det valget.

– Helt ærlig, så vet du ikke hvordan du ville ha håndtert en sånn situasjon?

– Det er umulig for meg å si, men jeg tror og håper at jeg hadde valgt det.

– Mange vil hevde at rommet for personlige meninger begrenses når du har et politisk lederverv. Er du enig i det?

Angrer ikke på abortuttalelse

Venstresida manglar testosteron, meiner Magnus Marsdal 

– I ein artikkel i Morgenbladet og i ein post på Facebook går du til kraftig angrep på redaktør i Subjekt Danby Choi. Du er særleg kritisk til at han har hylla den drepne høgresideaktivisten Charlie Kirk, og du meiner at han generelt normaliserer farleg tankegods. Kvifor kom dette oppgjeret no?

– Det er ikkje eit oppgjer med Danby Choi. Eg berre påpeikar at han reinvaskar udemokratiske krefter. Det er ikkje eit oppgjer med han som person. Han er ein lystig fyr. Dette starta med at han sa at Charlie Kirk er «forbilledlig». Når han seier det til hundretusenvis av sjåarar på NRK, og vert lytta til av unge, så vil stadig fleire gå inn og sjå på figuren Choi hyllar som ein Gandhi for vår tid. Då går dei inn og ser Kirk kunngjere at president Joe Biden «bør få dødsstraff». Kirk seier at folk bør kjøpe ammunisjon og våpen fordi Joe Biden er ein forrædar mot Amerika. Då sit ein haug med unge nordmenn som har fått beskjed om at dette er ein «forbilledlig» aktør og ser på dette. Det vil eg førebyggje. Eg trur ikkje Danby Choi er klar over kva konsekvensar dette får. Eg trur han er glad i merksemd, men ganske uinteressert i politikk. Me andre må førebyggje at Maga-formørkinga vert normalisert i Noreg.

– Det er mange som importerer Maga til Noreg. Document.no får tre millionar i pressestøtte for å halde på med det. Danby Choi gjer ikkje det, han er meir ein nyttig idiot. Hans Rustad er ein ivrig Maga-ideolog. Det er ikkje Choi. Han er berre ein så hol posør at du kan fylle han med kva som helst. Men han har eit ungt publikum og ein liten, men sterk megafon. Og han er den fjerde mest kjende redaktøren i Noreg. Då må nokon seie ifrå når han reinvaskar slike mørke krefter.

– Du brukar veldig sterke ord om Choi. Risikerer du ikkje at sympatien snur når du er så hard med han?

– Nei, han skriv som ein syttenåring, og han tenkjer som ein tolvåring. Han er ein av dei dårlegaste skribentane eg nokosinne har sett. Då må det vere lov å påpeike det. Fyren kan ikkje skrive. Og ikkje få meg starta på dei latterlege anglisismane hans. Eg er forsiktig med han og mykje mindre nedlatande enn han er. Han har ein hoven og nedlatande stil. Han framstiller seg sjølv som ein renessansemann, men heile Presse-Noreg veit at Danby ikkje kan skrive eller tenkje. Han må tole at nokon seier det sjølv om han er ein minoritetsrepresentant. Lite tyder på at mine bidrag aukar sympatien for Choi. Min altfor lange tekst utan bilete på Facebook har fire hundre tusen visningar. Og innboksen min er full av alt frå Åge Aleksandersen til Frp-arar som seier at kritikken av Choi var heilt på sin plass. Ja, eg skreiv eit innlegg som var fullt av testosteron og med innslag av nedlatenheit. Det er ærleg, men det er kalkulert i den forstand at venstresida treng litt hjelp med testosteronmangel.

– Danby Choi er eit barn av innvandrarar som har vakse opp på austkanten. Du er ein intellektuell som samlar på vin. Er det ein snev av klasseforakt her når du skriv at Choi kjøper argumenta sine på Nille?

– Det er det dummaste eg har høyrt. Eg har vidaregåande skule og ingenting anna. Mora mi er sekretær, og faren min jobba på jarnstøyperiet. Eg har aldri vorte bore fram av ein kulturelite slik som Danby og Subjekt har. Danby Choi sit i styret i Oslo redaktørforeining. Han er ein av dei største kjendisane i Noreg. Det som er klasseforakt og rasisme, er å antyde at det ikkje er lov å kritisere han tydeleg fordi han er barn av koreanske foreldre. Det er ikkje slik at arbeidarklassen ikkje toler kritikk. Og det denne metaforen med Nille tyder, er at han har eit ytre som ser smart ut, men substansen er jævla billeg. Nille står for billeg. Det ligg ikkje noko klasseforakt i det. Eg har vekse opp i arbeidarklassen og identifiserer meg nok meir med arbeidarklassen enn det streberen Danby gjer. Det er det dummaste eg har høyrt.

– Danby Choi er jo klår på at det er mykje ved meiningane til Charlie Kirk som han er usamd i, men at han likar at Kirk reiser rundt og diskuterer med folk han er usamde med. Går det ikkje an å skilje mellom form og innhald på den måten?

Heile Presse-­Noreg veit at Danby Choi ikkje kan skrive eller tenkje.

Innenriks

Aktuelt

Amerikanske og russiske atomubåter driver katt og mus-lek utenfor Norskekysten, ifølge forsvarssjefen

Rusinstitusjoner får stadig dårligere økonomi etter langvarig anbudsrot

Rødnebbterna flyr 84.000 kilometer i året for å overleve klimaendringene. Nå vil forskere grave dypere i fuglens overlevelsestaktikk.

Det røde eplet inspirerer fagrørsla

Med hjelp fra ukrainske militære eksperter bygger Hæren og Heimevernet opp droneforsvar over hele landet.

Store Norske Energi skulle være statens spydspiss innen fornybar energi i Arktis. Nå gir selskapet opp.

Flere integrerings-organisasjoner fortviler etter å ha blitt strøket fra budsjettet

Svalbard-isen drar til havs

Regjeringen vil flytte milliarder fra barn og unge for å møte eldrebølgen. Samtidig tror Statistisk sentralbyrå at vi vil få flere barn. – Jeg får vondt i magen av det, sier lærer Eirik Lyngvær.

Sykehus-Norge må spare store summer. Samtidig har helseforetakene brukt nær en milliard kroner på konsulenter hittil i år.

Skal norsk oppdrett bli selvforsynt, må laksen lære seg å spise mat med råvarer fra norske skoger.

Sier nei til innleie i helse

Mot veggen

Kirsti Bergstø lova å presse Jens Stoltenberg til å stramme inn Oljefondets aksjepolicy. Han gjorde det motsette, men SV-sjefen gir ikkje opp så lett.

KrFU-lederen angrer ikke på abort-utsagnet, men vet ikke hva hun selv ville valgt

Venstresida manglar testosteron, meiner Magnus Marsdal

Ameri­kanske og russiske atomubåter driver katt og mus-lek utenfor Norske­kys­ten, ifølge forsvars­sjefen

Rus­in­sti­tu­sjoner får stadig dårligere økonomi etter langvarig anbudsrot

Rødnebb­terna flyr 84.000 kilometer i året for å overleve klima­end­rin­gene. Nå vil forskere grave dypere i fuglens over­­levelsestaktikk.

Det røde eplet inspirerer fagrørsla

Med hjelp fra ukrainske militære eksperter bygger Hæren og Heime­ver­net opp drone­for­svar over hele landet.

Store Norske Energi skulle være statens spydspiss innen fornybar energi i Arktis. Nå gir selskapet opp.

Flere inte­gre­rings-or­ga­ni­sa­sjoner fortviler etter å ha blitt strøket fra budsjettet

Svalbard-isen drar til havs

Regje­ringen vil flytte milliarder fra barn og unge for å møte eldre­bøl­gen. Samtidig tror Statistisk sen­tral­byrå at vi vil få flere barn. – Jeg får vondt i magen av det, sier lærer Eirik Lyngvær.

Sykehus-Norge må spare store summer. Samtidig har helse­fore­ta­kene brukt nær en milliard kroner på konsu­lenter hittil i år.

Skal norsk oppdrett bli selv­for­synt, må laksen lære seg å spise mat med råvarer fra norske skoger.

Sier nei til innleie i helse

Kirsti Bergstø lova å presse Jens Stol­ten­berg til å stramme inn Olje­fon­dets aksje­po­licy. Han gjorde det motsette, men SV-sjefen gir ikkje opp så lett.

KrFU-lederen angrer ikke på abort-utsagnet, men vet ikke hva hun selv ville valgt

Venstre­sida manglar test­os­teron, meiner Magnus Marsdal

Amerikanske og russiske atomubåter driver katt og mus-lek utenfor Norskekysten, ifølge forsvarssjefen

Rusinstitusjoner får stadig dårligere økonomi etter langvarig anbudsrot

Rødnebbterna flyr 84.000 kilometer i året for å overleve klimaendringene. Nå vil forskere grave dypere i fuglens overlevelsestaktikk.

Med hjelp fra ukrainske militære eksperter bygger Hæren og Heimevernet opp droneforsvar over hele landet.

Flere integrerings-organisasjoner fortviler etter å ha blitt strøket fra budsjettet

Regjeringen vil flytte milliarder fra barn og unge for å møte eldrebølgen. Samtidig tror Statistisk sentralbyrå at vi vil få flere barn. – Jeg får vondt i magen av det, sier lærer Eirik Lyngvær.

Sykehus-Norge må spare store summer. Samtidig har helseforetakene brukt nær en milliard kroner på konsulenter hittil i år.

Skal norsk oppdrett bli selvforsynt, må laksen lære seg å spise mat med råvarer fra norske skoger.

Kirsti Bergstø lova å presse Jens Stoltenberg til å stramme inn Oljefondets aksjepolicy. Han gjorde det motsette, men SV-sjefen gir ikkje opp så lett.

Venstresida manglar testosteron, meiner Magnus Marsdal