Pernille Ekornrud Grøndal

#fff

#000

Bør kvinnen alltid adlyde mannen i ekteskapet? Konrad Kopka (18), Torje Areklett (17) og Adrian Rognsvåg (17) smiler flaut ned i hamburgerne på McDonalds på Torgallmenningen i Bergen idet Klassekampen spør dem.

– Det spørs hva du mener, de må jo høre litt på mannen, sier Rognsvåg, og ser på kameratene.

– Skal mannen hovedsakelig bestemme over kvinnen?

– Å, ja, er det det du mener? Nei, nei, nei, det skal være 50–50, det må være likestilt, forter han seg å si.

En ny undersøkelse fra Kings College i London viser at kameratgjengen skiller seg ut fra en stor gruppe menn på sin egen alder. I den svarer 31 prosent av menn tilhørende generasjon Z, altså personer som er født mellom 1997 og 2012, at kvinnen alltid skal adlyde mannen sin.

Undersøkelsen finner stor forskjell mellom generasjon Z og besteforeldrene deres, de såkalte babyboomerne, altså personer født kort tid etter andre verdenskrig, mellom 1946 og 1964.

59 prosent av de unge mennene i undersøkelsen mener at det stilles for høye krav til menns arbeid for likestilling. 45 prosent av de eldre mennene mener det samme.

21 prosent av ungdommen mener at «ekte kvinner» aldri tar initiativ til sex, mot bare sju prosent av de eldre mennene.

1 av 3 unge menn vil bestemme hjemme

Ida Søraunet Wangberg

Flere Høyre-styrte kommuner gikk med store overskudd i 2025. Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Tuva Moflag, mener det viser at regjeringens ekstraordinære satsing på kommunene de siste årene har begynt å virke, men at for lite av pengene har kommet innbyggerne til gode.

– Hele grunnen til at vi stilte opp med ekstra midler til kommunene, var for å ta vare på velferdstjenestene, opprettholde kvaliteten og beholde ansatte i barnehage, skole og sykehjem. I stedet ser vi at det også kuttes i tjenester som skal gjøre oss mer rusta framover, som for eksempel forebygging, sier Moflag.

Klassekampen har tidligere skrevet om kutt i velferdstjenestene i 

, som samtidig har gått med store overskudd i 2025.

Etter vanskelige år for mange kommuner med høy prisstigning og rente, hadde kommunene i 2025 2,2 prosent i netto driftsresultat i snitt, viser tall fra Kommunenes sentralorganisasjon (KS). Det er godt over Det tekniske beregningsutvalgs anbefalte nivå på 1,75 prosent. Av de 249 kommunene i KS-undersøkelsen hadde 85 et negativt driftsresultat. Dette er i hovedsak små kommuner.

I 2024 ble det vedtatt endringer i hvordan skatteinntekter fordeles til kommunene. Resultatet er at fattige kommuner får mer, mens kommuner som Bærum, Oslo og Asker får mindre enn før. Endringene gjennomføres gradvis i 2025 og 2026.

Moflag mener regnskapstallene fra kommunene viser at styrkingen av kommuneøkonomien utligner effektene av endringene i fordelingene av kommunenes inntekter.

Hun synes det er interessant at kommuner som Oslo og Bærum, som har vært blant de mest høylytte i sine protester mot endringene i inntektssystemet, er de kommunene som nå sitter igjen med store overskudd.

– Det har virket som en koordinert kampanje fra Høyre med kritikk av at kommunene ble sultefora. Det at kommunene nå har blitt hørt, gir de ingen uttrykk for. Jeg forventer ikke at de skal takke og bukke, men de kunne vært reale nok til å la pengene komme befolkningen til gode når man dytta dem foran seg i kritikken. Nå må de ta det ansvaret selv.

Hele grunnen til at vi stilte opp med ekstra midler til kommunene, var for å ta vare på velferdstjenestene.

Ber Høyre bruke mer på velferd

Frida Holsten Gullestad

Josefine Gjerde

USA og Israels angrepskrig mot Iran kan om kort tid merkes på lommeboka til norske lånekunder.

Norges Banks gjeldende rentebane tilsier at renta skal kuttes 1–2 ganger i løpet av året. Men nordmenn som håper på kutt på det neste rentemøtet 26. mars, blir trolig skuffet, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Hov følger rentemarkedene tett, og ser en klar trend etter krigsutbruddet for halvannen uke siden.

– Hvis dette blir en langvarig krig, vil den endre en god del forutsetninger for dette året her, sier Hov.

Når Norges Bank endrer styringsrenta, skjer det så å si alltid ved at den økes eller senkes med 0,25 prosentpoeng. I dag er renta 4 prosent. Mens Hov tidligere ventet enten rentekutt eller at renta ville bli stående, tror han nå at den ved utgangen vil ligge på 4,25 eller til og med 4,5 prosent.

– Ifølge rentemarkedet ventes det nå renteheving i løpet av året, sier Hov. Han understreker at situasjonen er uforutsigbar.

Det er primært et kraftig hopp i oljeprisen som gjør at renteutsiktene endrer seg. De siste dagene har oljeprisen hoppet fra rundt 60 dollar ­fatet til rundt 100 dollar ­fattet. Mandag morgen var oljeprisen på over 118 dollar fatet.

Kraftig økning i energipriser skaper forstyrrelser i globale verdikjeder, og risiko for høy inflasjon. Styringsrenta brukes for å bekjempe nettopp inflasjon (prisvekst). Når prisene nå øker, kan det altså få sentralbanker til å velge økt styringsrenta.

Markedene begynner å respondere på det som hender internasjonalt.

Spår økt rente i år

Pål Hellesnes

Christopher Olssøn

De fleste i norsk arbeidsliv har ganske like holdninger: Man ønsker små lønnsforskjeller, har tro på å forhandle lønna kollektivt og mener den bør fordeles ganske likt til alle. Men én gruppe skiller seg ut: Menn under 30.

Tall fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) sitt arbeidslivsbarometer viser at denne gruppa har andre holdninger på flere felter:

Blant folk flest mener bare 16 prosent at lønnstillegg bør baseres på den enkeltes prestasjoner i jobben. Blant unge menn er tallet på 40 prosent.

58,2 prosent mener det bør bli mindre lønnsforskjeller i samfunnet. Bare 36,4 prosent av unge menn mener det.

Unge menn mener i større grad at det er best å forhandle lønna selv.

Håvard Lismoen, generalsekretær i YS, mener stemningsskiftet kan bli en utfordring på sikt for fagforeningene.

– Om dette er en mer varig endring, er det en utfordring for oss. Hvordan skal vi nå disse gruppene? spør han.

I sola ved fjordkanten i Bjørvika i Oslo møter Klassekampen de tre kollegene Markus Aaser Grønli, Ulrik Bugge og Eirik Aalmo, som har tatt lunsjpause fra jobben i DNB. De tre er økonomiutdannet og midt i tjueårene, og de kjenner igjen holdningene fra YS-undersøkelsen.

Jeg forventer at de rundt meg gjør en god jobb, og at de får betalt i henhold til det de er verdt.

Tror mer på egne krefter

Deltidsansatte har krav på overtidsbetalt fra første time dersom de jobber utover sin avtalte stillingsbrøk, såkalt merarbeid.

Det slo Søndre Østfold tingrett fast i en dom i slutten av februar, i det som kalles en historisk seier for LO-forbundet Handel og Kontor mot NHO-forbundet Virke.

Det fikk arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Spekter og Kommunenes organisasjon (KS) til å slå alarm om at det nå vil lønne seg å jobbe deltid i norsk arbeidsliv. NHO og Spekter har oppfordret til å løse bemanningsbehov ved bruk av vikarer og innleie, og de frykter nå budsjettsprekker.

Én som derimot jubler, er leder i Unio-forbundet Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen.

– Tingrettens avgjørelser er i helt i tråd med forbundets synspunkt, sier hun til Klassekampen.

Dommen ble avgjort med to mot én stemme, og den er ikke rettskraftig. Det er ventet at Virke vil anke.

Både Spekter og KS har påpekt at særlig helse- og omsorgspersonell ofte ønsker å jobbe deltid. Sammen med NHO har de nå advart arbeidsgivere mot å gi deltidsansatte ekstravakter.

Dersom dommen blir stående, frykter de massive kostnadssprekker – ikke minst i kommunebudsjettene. KS har tidligere beregnet at overtidsbetaling for merarbeid kan komme til å koste kommunene 2,5 milliarder kroner.

Tingrettens avgjørelser er i helt i tråd med forbundets synspunkt.

Forbund strides om overtidsbetaling

Åse Brandvold

, Jonas Henmo

Line Madsen Simenstad

(tekst)

Tom Henning Bratlie

(foto)

Dette er sjah-sønnen Reza Pahlavi sine norske venner

Ikke alle søkte ly i kjellerne da bombene falt over Irans hovedstad Teheran forrige lørdag.

På et av de flate takene hadde noen unge iranere klatret opp med en flaske sprit og et shotglass. Hver gang en amerikansk missil traff en bygning i byen, jublet de og tok seg en støyt.

Det er Homan Mousavi som forteller Klassekampen om den spontane drikkeleken til noen bekjente i hjemlandet. Selv var Mousavi hjemme i Oslo da bombene begynte å regne lørdag. Samme kveld åpnet han en flaske sjampanje.

– Krig har en kostnad. Krig er at folk dør, sier han.

Han skjønner at folk i Norge kan synes det er vanskelig å forstå euforien over angrepene, men minner om at iranere har lidd under et brutalt regime i 47 år.

Mousavi bruker høye anslag når han peker på regimets forbrytelser:

– Man må veie to onder opp mot hverandre. Regimet henrettet 2000 mennesker i løpet av 60 dager, og drepte 54 000 i opprørene i januar. Vi er allerede i krig. Vi har vært det i 47 år.

«Allahu Akbar» – slagordet fra den islamske revolusjonen gjentas i hvit skrift 22 ganger i flagget som ayatolla Ruhollah Khomeini innførte da han kom til makta i 1979.

Vi er allerede i krig. Vi har vært det i 47 år.

Pahlavis norske venner

Martine de Pierro

Flere unge utsettes for digitale overgrep: – Vi er mer vant nå enn før til å dokumentere alt

«Guttas drøm». Det er navnet på serveren en mann i 20-årene har brukt til å samle og selge intime bilder av kvinner. Denne uka ble han dømt for å dele krenkende og seksualiserte bilder av 109 kvinner i Buskerud tingrett. Mannen har erkjent straffskyld, men dommen er ikke rettskraftig.

Flere enn 50 av ofrene var under 18 da bildene ble tatt.

I en rapport fra Nasjonal kunnskapssenter for vold og traumatisk stress fra 2025 kommer det fram at ulovlig bildetaking og spredning er et økende problem blant unge.

Solveig Laugerud er rettssosiolog ved Universitetet i Oslo. Der forsker hun på hvordan teknologi bidrar til nye former for seksuelle krenkelser og hvordan det kan forverre andre former for seksuell vold.

Ofrene går konstant med en frykt for at bildene skal spres, forteller Laugerud.

– Bildene kan også brukes som et pressmiddel for å få den avbildede til å gjøre som han vil, sier hun.

Laugerud sikter ikke spesifikt til mannen i den nevnte saken, men til de som tar bildene generelt.

Randulf Schumann Hansen er bistandsadvokaten til 105 av de fornærmede kvinnene i «Guttas drøm»-saken. Han sier at mange ofre for bildebaserte overgrep endrer atferd.

Det er viktig for de fornærmede å se at de blir tatt på alvor.

– Overgrepet fortsetter hver gang bildene blir delt

På Sætre i Asker utvider det norske selskapet Chemring Nobel en sprengstoffabrikk.

Ifølge reguleringsplanene skulle det tas hensyn til de artsrike, hule eikene som vokser i området og til fuglenes hekkesesong.

Da arbeidet ble satt i gang, kunne Naturvernforbundet i Hurum og Røyken se at disse hensynene ikke var tatt. Men de fant ingen informasjon om dispensasjonsvedtakene på nettsida til kommunen. Samtlige dokumenter knyttet til arbeidet på Chemring Nobel, var skjult.

Nå etterlyser Naturvernforbundet åpenhet. De mener kommunen har holdt mer hemmelig enn nødvendig.

– Det kan se ut som man har latt seg rive med i blodtåka. Forsvarsdepartementet snakker om hurtig opprustning, og ser ut til å ha presset på så hardt at kommunen nærmest har kapitulert, sier Håvard Kilhavn.

Røyken og Hurums avis har tidligere omtalt saken.

Da byggeaktiviteten på Chemrings anlegg begynte i fjor, fant ikke Naturvernforbundet dokumentasjon på verken byggetillatelser eller dispensasjonsvedtak i de kommunale postlistene. Det viste seg at samtlige byggesaker var skjult.

Etter deres opptelling gjaldt det rundt 1300 dokumenter. Dokumentene hadde kun saksnummer, og ingen informasjon om hva slags dokument det var snakk om.

– Det er ingen grunn til at en overvåkingsplan for ålegress skal holdes unna offentligheten

Brage Arctander Dingsøyr

UD-topp vil ha slutt på at diplomater velger hverandre til prestisjestillinger

Må det endring til i norsk utenrikstjeneste? Ja, mener Vidar Helgesen (H). Han har vært EU-minister, statsminister Erna Solbergs stabssjef og statssekretær i Utenriksdepartementet.

Han tar nå til orde for at utenrikstjenesten må finne nye måter å rekruttere ledere på.

Det norske diplomatvesenet har blitt utsatt for hard kritikk i kjølvannet av Epstein-dokumentene. De frigitte dokumentene viser at både politikere og embetsmenn i norsk utenrikstjeneste har hatt tette bånd til Epstein.

Selv om Helgesen mener at utenrikstjenesten i all hovedsak fungerer godt, argumenterer han for at UDs praksis for å utnevne ambassadører og andre toppstillinger er problematisk.

– Utenriksdepartementet burde hatt en profesjonell HR-avdeling. Det å ha flyttepliktige diplomater som skal peke ut hverandre til stillinger og bestemme karriereløpet dem imellom, kan man ha ganske mange synspunkter på, sier Helgesen, som i dag leder FNs havkommisjon.

I dag er det ikke uvanlig at toppdiplomatene i utenrikstjenesten utnevner hverandre til prestisjejobber. Det sier Helgesen i sitt første store intervju etter avsløringene i Epstein-dokumentene.

Epstein-dokumentene har avslørt nær kontakt mellom en rekke norske toppdiplomater og den avdøde seksualforbryteren Jeffery Epstein. Blant dem var ekteparet med daværende ambassadør Mona Juul og tidligere visegeneralsekretær i FN, Terje Rød-Larsen.

De tidligere utenriksministrene Børge Brende og Thorbjørn Jagland, har også hatt omfattende kontakt med Epstein. Juul og Jagland er siktet for grov korrupsjon og Rød-Larsen til medvirkning.

Eksempelet med Terje-­Rød Larsen er ikke ­allmenngyldig for UD.

Vil ha reform i Utenriksdepartementet

Kommunen går 519 millioner i pluss, men beboere får ikke dusje

Penger som kunne vært brukt på velferdstjenester som eldreomsorg, skole og barnehage, står fremdeles på konto i Trondheim kommune. I går annonserte det borgerlige byrådet at kommunen gikk 519 millioner kroner i pluss i fjor.

På Øya helsehus har de ansatte flere ganger ropt varsko om at de er for få på jobb, at det ikke hyres inn vikarer ved sykdom, og at de må jobbe etter prioriteringslister hvor det å gi beboerne en dusj står nederst. Lene Nypen, sykepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, er oppgitt:

– Det er provoserende. De sparer og sparer, men hva skal vi gjøre med alle de pengene som er igjen? Det er noen denne sparingen går ut over, og det er oss ansatte og pasientene.

Sektoren hvor det har vært igjen mest penger, er hjemmebaserte tjenester med 114,2 millioner kroner og sykehjem og omsorgsboliger, med 96,6 millioner kroner. Deretter følger bo- og aktivitetstilbud med 36 millioner kroner og medisinske tjenester med 33 millioner kroner.

Nypen forteller at de i 2025 reduserte nattbemanningen med én person. På den avdelingen har nattevakta nå ansvar for 21 dels svært syke eller døende pasienter.

– Vi har fortsatt en prioriteringsliste vi jobber etter. Dusjing blir ikke prioritert. Det kan gå tre til fire uker mellom hver gang de får dusjet. Vi er en korttidsplass, så det er ikke alltid at de er her så lenge at de rekker å dusje, sier hun og etterlyser forbedringen Høyre-byrådet gikk til valg på.

– Det har nesten blitt verre, med mer press.

De sparer og sparer, men hva skal vi gjøre med alle pengene som er igjen?

Går en halv milliard i overskudd, men de gamle får ikke dusjet

Aleksander Åsnes

Jo Skårderud

Det var i eit intervju med VG at stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) peika på kongesonen og opposisjonsfiguren Reza Pahlavi som ny leiar i Iran.

Gharahkhani viser til demonstrasjonar i Tyskland, og seier: «Det er jo navnet til Pahlavi de roper. Det er ikke mange andre navn.»

Det får Siavash Mobasheri, Raudt-gruppeleiar i Oslo bystyre, til å reagere.

– Eg har mist tilliten til Masud Gharahkhani som stortingspresident. Dette er eitt av dei tyngste symbolske verva me har i Noreg, og då må Stortinget òg vere villig til å ta ansvar dersom rolla blir misbrukt, seier Mobasheri.

– Stortingspresidenten skal ikkje sitje i Oslo og peike ut kven som skal styre Iran. Når han gjer det, driv han i praksis privat utanrikspolitikk frå Noregs høgaste parlamentariske embete. Det er eit alvorleg rolle- og tillitsbrot.

Mobasheri meiner at Pahlavis støttespelarar kjem til å bruke uttalane til stortingspresidenten for alt det er verdt.

– No er det ikkje lenger tvil om at Noregs stortingspresident tek side i ein djupt splittande maktkamp i den iranske opposisjonen. Det vil bli brukt politisk av Pahlavi-miljøet som ei form for legitimering.

Aref Naderi er ein norsk-iranar som jobbar på Litteraturhuset i Trondheim. Han har kurdisk bakgrunn, og er glad for angrepa som USA og Israel no har utført mot heimlandet hans.

Får refs for å blande hattar

Anniken C. Mohr

Ali Esbati tror USA og Israels angrep setter kampen for frihet og demokrati i Iran tilbake

Spaltist i Klassekampen og tidligere Vänsterparti-politiker Ali Esbati har de siste dagene fulgt krigen i Midtøsten med bekymring fra Oslo, der han for tida er i pappaperm.

– Dette er en historisk hendelse og det tydeligste åpne bruddet mot det som gjenstår av folkeretten på tiår, kanskje i hele etterkrigstida, sier Esbati om Israel og USAs angrep på landet han flyktet fra som barn.

Mens mange eksil-iranere ser forventningsfullt på mulighetene de håper åpner seg i kjølvannet av bombeangrepene, tror Esbati krigen svekker håpet om demokrati i Iran.

– Bevegelsene for frihet og åpenhet som har eksistert i Iran og som har blitt slått ned med brutalitet, blir nå satt på sidelinja. Mennesker går ikke ut og demonstrerer når man bomber i stykker gatene deres.

Esbati er svært skeptisk til en overgangsprosess styrt av Reza Pahlavi, sønnen av sjahen som ble avsatt under revolusjonen i 1979.

Det handler blant annet om at det går fram av Pahlavis plan for en overgang, hans «

», at hele prosessen skal kontrolleres av Pahlavi.

– Det er en veldig dårlig start. Han har ikke noen naturlig rolle som leder for det nasjonale opprøret. Det er ikke noen organisk framvoksende tiltro til ham på grunn av et politisk program. Prosjektet bærer i stedet preg av dels styring utenfra, men også av at mennesker i desperasjon projiserer et håp på et navn man kjenner igjen, sier Esbati.

Skepsisen handler også om det han kaller persisk sjåvinisme i bevegelsen rundt Pahlavi.

Mennesker går ikke ut og demonstrerer når man bomber i stykker gatene deres.

Håpet om demokrati er svekket

Aktuelt

Charlotte Førde Skomsøy

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

– Du har jobba tett på dei diplomatiske prosessane rundt Iran dei siste åra. Kor svekkja er Iran no?

– Regimet er såra, og dei er skadde. Likevel klarer dei førebels å halde oppe mykje trykk, og jamvel å eskalere med meir avanserte missil mot Israel. Og regimet har klart å regenerere seg sjølve. Den islamske republikken er på mange måtar over. No er det revolusjonsgarden og truleg Ali Larijani som sit og styrer. Reolusjonsgarden er ikkje djupt ideologiske, men ein kryssing av ein tryggingspolitisk og økonomisk entreprise.

– Er det ein fordel for Iran at dette har skjedd?

– Til no har regimet greidd å konsolidere seg og absorbere angrep, i mykje større grad enn det eg trur USA hadde venta. Erfaringar frå Libya‑krigen syner at dette er vanskeleg å endre, og ein endar fort i ein ­utmattande og stivna krigstilstand, der øydeleggingane i Iran vert enorme.

– Kva trur du har vore motivasjonen til amerikanarane med dette angrepet?

– Eit stort israelsk og amerikansk angrep har vore eit mål for Netanyahu lenge. Trump trudde nok at han kunne oppnå ein Venezuela-modell, der ein moderat leiar strekte opp handa og var klar til å forhandle. Forhåpninga har også vore å slå ut Irans evne til å svare raskt. No er me på den sjuande dagen av krigen, og det iranske regimet klarer framleis å svare på angrepa. Og dei eskalerer angrepa teknologisk. Det er i strid med forteljinga som amerikanarane har trudd på.

– Du jobba i kulissane som diplomat for å forsøkje å hindre bombinga av Libya. Ser du likskapar mellom Libya i 2011 og Iran i 2026?

– Likskapen ligg i naiviteten i å tru at ein kan fjerne eit regime frå lufta. Begge stader er me i ein situasjon der du utfører massiv bombing, men så er regimet der framleis. Kva gjer du då? Tripoli vart bomba massivt, men så lenge folk ikkje reiste seg i gatene i Tripoli, så vart det stillstand mellom Libya og Nato. Om krigen held fram, kan situasjonen i Iran byrje å likne. No eskalerer amerikanarane. Dei bombar med B-52 bombefly. Det er den same historia: Du må skru det militæret opp fleire hakk og justere måla, fordi det innleiande angrepet ikkje oppnådde målet.

– Angrepet frå USA og Israel har også vore effektivt. Dei tok livet av den øvste leiaren og fleire titals iranske toppleiarar den fyrste dagen.

Dette kan opne døra for folk som Tucker Carlson.

Trur krigen kan knekke Trump

Line Ørnes Søndergaard

– Oslo kommune endte med et netto driftsresultat på tre milliarder i fjor. Hvorfor ble det så mye høyere enn forventet?

– Vi har håpet at vi skulle klare å få kommuneøkonomien i Oslo tilbake i balanse etter to år med underskudd, og vi satte i gang en økonomisk snuoperasjon for to år siden da vi overtok makta i byen. Det var helt nødvendig. Driftskostnadene var for høye, det var drevet for dyrt, vi hadde fallende inntekter og skyhøy prisstigning. Det gikk ikke i hop, og over tid ville denne ubalansen i økonomien ført til større og større underskudd. Driftskostnadene måtte ned på et nivå som var i balanse med det inntektene våre kom til å bli. Vi måtte få Oslo kommune ut av luksusfellen. Den omstillingen ser vi at er i ferd med å lykkes.

– I budsjettet for 2026 påla dere bydelene å kutte 460 millioner kroner. Nå har dere et stort overskudd fra fjoråret i tillegg til 450 millioner i ekstra midler i 2026, etter forhandlingene om statsbudsjett. Hvorfor velger dere likevel å kutte så mye som dere gjør?

– Vi står midt i en omstilling. 2026 er også et omstillingsår, og vi ser at både ansatte og ledere jobber veldig bra med omstilling. Det vil jeg takke både ansatte og ledere i kommunen for.

– Hvor store overskudd bør kommunen drive med?

– Byrådet har vedtatt en handlingsregel med en resultatgrad på 1,5 prosent.

– Det vet vi først når årsberetningen kommer, men det ligger trolig på i underkant av 4 prosent.

– Du har sagt at det gode resultatet for 2025 betyr at dere kan gjøre kuttene på en litt mykere og mer skånsom måte. Hva betyr det?

Står på kuttene

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for dere som driver med profesjonell lobbyvirksomhet i Kruse Larsen?

– Det er til forveksling lik mange andres arbeidsdager. Vi er på kontoret, vi har møter, vi jobber med dokumenter, vi leser oss opp på det siste fra Stortinget og forvaltning, nye lover som er under arbeid og så videre. Det er foredrag og reiser over hele landet.

– Nå diskuteres det på nytt om Stortinget skal innføre et lobbyregister. Arbeiderpartiet vurderer å stemme for, og da kan det faktisk bli flertall for det. Er det en god idé?

– Jeg har vært prinsipiell tilhenger av et lobbyregister i mer enn ti år. Vi i Kruse Larsen har hatt åpne kundelister siden vi startet for 11 år sida. Vi publiserer alle kunder vi jobber med fortløpende. Vi er for åpenhet og transparens om hvem vi jobber med. I tillegg mener jeg at staten burde kjøpe rådgivningstjenester av leverandører som har åpne kundelister. Da kunne staten ha brukt sin innkjøpsmakt til å tvinge fram mer åpenhet. Da ville mange aktører som i dag ikke har offentlige kundelister, rett og slett ikke vil ha råd til å la være.

– Du kom fra en jobb i PR-byrået First House, som har hemmelige kundelister. Hvordan var det å jobbe med hemmelige lister den gang?

– Det var interessant og spennende det også. Men for meg var det viktig da jeg startet mitt eget byrå i 2015, at vi skulle ha åpen kundeliste fra dag én.

– Hvilke fordeler har det gitt deg eller dere i de årene som har gått?

– For meg er åpenhet en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

– Hva er din definisjon av lobbyvirksomhet?

Åpenhet er en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

Innenriks

Aktuelt

31 prosent av unge menn mener ektemannen bør sjefe over kona. – Nei, det skal være 50-50, sier Adrian Rognsvåg (17).

Tuva Moflag (Ap) vil at Høyre-kommuner med store inntektsoverskudd lar pengene komme befolkningen til gode.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handelsbankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Tror mer på egne krefter

Arbeidsgiverforeningene NHO, KS og Spekter advarer mot å gi deltidsansatte ekstravakter etter ny dom. For Norsk Sykepleierforbund er dommen derimot en seier.

Dette er sjah-sønnen Reza Pahlavi sine norske venner

Flere unge utsettes for digitale overgrep: – Vi er mer vant nå enn før til å dokumentere alt

– Det er ingen grunn til at en overvåkingsplan for ålegress skal holdes unna offentligheten

UD-topp vil ha slutt på at diplomater velger hverandre til prestisjestillinger

Kommunen går 519 millioner i pluss, men beboere får ikke dusje

Stortingspresident Masud Gharahkhani peikar på Reza Pahlavi som ny leiar i Iran. No blir han skulda for å misbruke vervet sitt.

Håpet om demokrati er svekket

Mot veggen

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

Oslo går med milliardoverskudd, men finansbyråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferdstjenester.

Sjeflobbyist Jan-Erik Larsen ønsker lobbyregister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.

31 prosent av unge menn mener ektemannen bør sjefe over kona. – Nei, det skal være 50-50, sier Adrian Rognsvåg (17).

Tuva Moflag (Ap) vil at Høyre-­kommuner med store inntekts­over­skudd lar pengene komme befolk­ningen til gode.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handels­bankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Tror mer på egne krefter

Arbeids­gi­ver­for­enin­gene NHO, KS og Spekter advarer mot å gi deltids­an­satte ekstra­vakter etter ny dom. For Norsk Sykeplei­er­forbund er dommen derimot en seier.

Dette er sjah-sønnen Reza Pahlavi sine norske venner

Flere unge utsettes for digitale overgrep: – Vi er mer vant nå enn før til å doku­men­tere alt

– Det er ingen grunn til at en overvå­kingsplan for ålegress skal holdes unna offent­lig­heten

UD-topp vil ha slutt på at diplomater velger hverandre til presti­sje­stil­linger

Kommunen går 519 millioner i pluss, men beboere får ikke dusje

Stortings­pre­sident Masud Ghara­hk­hani peikar på Reza Pahlavi som ny leiar i Iran. No blir han skulda for å misbruke vervet sitt.

Håpet om demokrati er svekket

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhand­lin­gane med Iran.

Oslo går med milli­ard­over­skudd, men finans­byråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferds­tje­nester.

Sjeflob­byist Jan-Erik Larsen ønsker lobby­re­gister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.

Tuva Moflag (Ap) vil at Høyre-kommuner med store inntektsoverskudd lar pengene komme befolkningen til gode.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handelsbankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Arbeidsgiverforeningene NHO, KS og Spekter advarer mot å gi deltidsansatte ekstravakter etter ny dom. For Norsk Sykepleierforbund er dommen derimot en seier.

Flere unge utsettes for digitale overgrep: – Vi er mer vant nå enn før til å dokumentere alt

– Det er ingen grunn til at en overvåkingsplan for ålegress skal holdes unna offentligheten

UD-topp vil ha slutt på at diplomater velger hverandre til prestisjestillinger

Stortingspresident Masud Gharahkhani peikar på Reza Pahlavi som ny leiar i Iran. No blir han skulda for å misbruke vervet sitt.

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

Oslo går med milliardoverskudd, men finansbyråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferdstjenester.

Sjeflobbyist Jan-Erik Larsen ønsker lobbyregister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.