Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlile

#fff

24. april i 2025 dumpa statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg ned i salongmøblane i Det ovale kontoret i Washington. Bodskapen dei fekk var positiv. «Flott land, flott leiar», sa Donald Trump til dei. «Eg vil gå på ski, eg elskar Noreg», la han til.

Seansen var eit utanrikspolitisk høgdepunkt for Støre-regjeringa. Noreg var blant dei fyrste som fekk audiens, og møtet gjekk heilt etter planen.

Men likevel mangla det noko – eller rettare: nokon – i den forgylte sofaen i Det ovale kontoret den formiddagen: Kor var Espen Barth Eide?

Jau, medan Støre og Stoltenberg utveksla høflegheiter med Trump, sat utanriksministeren i den tyrkiske hovudstaden Ankara. Reisa vart varsla berre dagen i førevegen. Kjelder med innsikt i saka fortel at Eide ikkje ønska å vere på andre sida av kloden då det offisielle Noreg vitja Trump.

Espen Barth Eide er på mange måtar den fødde utanriksminister: Han er son av ein folkerettsjurist og har intim kjennskap til irrgangane i dei fjernaste konfliktar. Han snakkar fleire språk og sit på eit formidabelt diplomatisk og akademisk nettverk. Samstundes skårar han lågt på sjølve grunnøvinga i norsk utanrikspolitikk: å ha eit godt forhold til USA.

Klassekampen har prata med ei rekkje sentralt plasserte kjelder som seier at Espen Barth Eide skil seg klart ut ved at han har eit dårlegare forhold til den amerikanske utanriksministeren enn det som er vanleg.

Sidan både statsminister Støre og finansminister Stoltenberg har tette band til USA, har Eide fleire gonger fått rolla som regjeringas tredje utanriksminister. Det kompliserte forholdet mellom Eide og USA har djupe historiske røter.

I 2008 sende den amerikanske ambassaden i Oslo eit notat heimover. Temaet var Espen Barth Eide, som då var statssekretær.

Eide har eit mykje meir ­solid fagleg grunnlag enn dei fleste.

Tredje­keeperen til Noreg

Ida Søraunet Wangberg

#000

Ridvan Ademi fikk problemer med å betale regninger etter at sjefen hans bestred sykmeldinga hans.

Han fikk en slitasjeskade i armen etter lange arbeidsdager som maler, men sjefen mente han likevel kunne jobbe, på tross av legens anbefalinger. Dermed stoppet sykelønnsutbetalingene fram til Nav hadde behandlet saken.

Antallet bestridte sykmeldinger registrert hos Nav er doblet de siste årene, fra under tusen i 2020 til 2052 i fjor, viser nye tall Klassekampen har innhentet fra Nav.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng ser foreløpig ingen grunn til å endre reglene.

– Muligheten til å bestride sykmeldinger er en sikkerhetsventil arbeidsgivere bør ha. Det er viktig for å sikre at sykelønna går til dem som faktisk er sjuke. I de aller fleste tilfeller gjør de det, men i noen tilfeller er det grunn til å bestride en sykmelding, sier Ap-politikeren.

Hun påpeker at tall og anslag fra Nav viser at arbeids­giver får medhold i et stort flertall av sakene.

LO er bekymret for økningen, og vil frata arbeidsgivere muligheten til å stoppe sykepengene når de bestrider en sykmelding.

Vi trenger en sykelønnsordning med gode kontroll­mekanismer.

Mener sjefer bør kunne bestride sykmeldinger

Da mora til Ridvan Ademi lå for døden med alvorlig kreft, satt han sammen med henne på sykehuset dag og natt. Han fikk ikke sove, klarte ikke å konsentrere seg og ble sykmeldt av legen.

bestred sjefen hans sykmeldinga fordi han mente han likevel kunne jobbe

. Nav nektet å gi han sykelønn, fordi de mente det ikke var godt nok bevist i legens journalnotater at Ademi ble syk av situasjonen.

Da Olaug Bollestad var KrF-leder, ble hun selv sykmeldt etter at mannen hennes fikk hjerneblødning. Summen av jobben som partileder og oppgavene som pårørende ble for mye, og Bollestad sluttet å sove og spise. Til slutt svimte hun av.

– Det er ingen arbeidstidsregler som gjelder for pårørende. Du kan gå åtte timer på jobben, så går du hjem og så har du kanskje full jobb hjemme i tillegg, fordi du er pårørende til en som er dødssyk, sier hun til Klassekampen.

Bollestad mener man ikke skal behøve å bli sykmeldt for å kunne håndtere det å være pårørende med store omsorgsoppgaver.

– Det burde være en annen ordning for det. Du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at du ikke klarer å gå i hundre prosent jobb og samtidig pleie folk som blir dårligere og dårligere. Du blir preget, både psykisk og fysisk. Sorg og tap er ikke sykdom, men får du ikke sove, går det utover den fysiske helsa også, sier Bollestad.

Den tidligere KrF-lederen frykter flere kan bli syke av presset de står i, om det ikke legges bedre til rette for pårørende.

I dag har alle rett til velferdspermisjon på inntil 10 dager hvert år for å gi nødvendig omsorg til nær familie. Det er arbeidsgiver som avgjør om permisjonen blir gitt med eller uten lønn.

Ønsker nye regler for pårørende

Pål Hellesnes

Pernille Ekornrud Grøndal

Venstresida dominerer i LO: – Rødt og SV treffer arbeidere mer

– Man har mye slagkraft til å påvirke gjennom ­partiet, hvis man er medlem, sier Naemy Trandum Aasen.

Hun er reinholder og nylig valgt inn i ledelsen i Norsk Arbeidsmandsforbund. Med det har hun blitt tillitsvalgt på heltid og har ansvar for å belyse viktige saker fra sine medlemmer. Nå er hun i tenkeboksen for om hun skal melde seg inn i et parti.

Det er det mange LO-tillitsvalgte som gjør, viser tall fra forskningsstiftelsen Fafo:

I 2025 var 5 prosent ­medlemmer av SV og 5 ­prosent Rødt. I 2023 hadde hver av partiene 3 prosent av de ­tillitsvalgte som medlemmer.

17 prosent av de LO-tillitsvalgte er medlem av Ap, samme andel som i 2023.

Tallene framkommer i Tillitsvalgtpanelet, som Fafo utarbeider jevnlig på oppdrag fra LO. I alt er 1917 tillitsvalgte spurt i den nyeste rapporten. I tillegg til å måle hvor mange som er medlem av partier, spør de om de som ikke er partimedlemmer, «opplever spesiell tilhørighet» til et parti.

Det er soleklart venstresideflertall om man tar de to kategoriene samlet:

Ap får 36,3 prosents oppslutning, sammenliknet med 39,8 i 2023.

Jeg tror ­politikken til Rødt og SV treffer arbeidere og lavtlønnede mer.

Rødgrønn bølge i LO

Anniken C. Mohr

Som advokat i Fagforbundet, som organiserer rundt 200.000 medlemmer i kommunal sektor, har Anne-Gry Rønning-Aaby hatt flere saker om bestridelse av sykmelding på sitt bord de siste årene.

Hun har inntrykk av at denne praksisen har spredd seg nærmest som en farsott blant en del arbeidsgivere, og samme morgen fikk hun en ny sak med enda en kommune, forteller hun.

– Problemet er at arbeidstakere som er for syke til å være i arbeid, plutselig blir stående helt uten lønn. For noen oppleves dette så alvorlig at det er høy risiko for liv og helse, sier Rønning-Aaby.

bygningsarbeideren Ridvan Ademi, som fikk problemer med å betale regninger da arbeidsgiveren bestred sykmeldingen hans

Forbundsadvokaten er kritisk til at arbeidsgivere bestrider sykmeldinger uten at det er forankret i en medisinsk vurdering.

– Om det hadde vært begrunnet i en uttalelse fra en lege, hadde det vært noe annet. Nå er det nærmest som at man stikker fingeren opp i lufta og sier «nei, vi tror ikke på at du er sjuk».

Ansatte i kommunal sektor er sikret lønn under sykdom gjennom bestemmelser i tariffavtalen. Fagforbundet og LO mener derfor at kommunene ikke kan stoppe utbetalingene av sykelønn, selv om de bestrider sykmeldinga. Det mener de gjelder også om arbeidsgiver får medhold fra Nav, så lenge den ansatte har legeerklæring.

– Tariffbestemmelsene har etter vår mening ikke noen direkte kopling til folketrygdas regler når det gjelder retten til sykelønn, og dermed skal heller ikke Navs behandling ha betydning, sier Rønning-Aaby.

Som sykmeldt arbeidstaker må man kunne stole på legens vurdering.

LO vil tvinge kommuner til å betale sykelønn

Åse Brandvold

– Om vi vinner, blir det familietur til Korea, sier Uma Feed.

Hun har med seg barna Mio (9) og Nami (14) til Advokatfirmaet Sullands kontorer i går formiddag.

Sammen følger de med på at advokat André Møkkelgjerd sender av gårde stevningen av den norske stat ved Barne- og familiedepartementet. Der legger han ned påstand om at staten har gjort seg skyldig i menneskehandel og menneskerettighetsbrudd i forbindelse med Feeds adopsjon.

Feed vil at hennes egne barn skal få hele historien om hvordan hun kom fra Sør-Korea til Norge i 1983.

Med stevningen vil hun også «ta en for laget» av utenlandsadopterte. Hun håper en eventuell dom vil sette presedens. I flere andre land pågår det rettsprosesser i kjølvannet av nasjonale adopsjonsgranskinger. Feed blir den første norske adopterte som går rettslig vei for å plassere ansvar for ulovligheter hos staten.

– Det viktigste for meg er at utenlandsadopterte får sine menneskerettigheter på lik linje som alle andre borgere, sier Feed og legger til:

– Jeg vil ha annullert ­adopsjonen min. Jeg vil ha et nytt fødsels- og personnummer. Jeg vil ha mine biologiske foreldres etternavn, og jeg vil ha betalt for hjemreise og tolk.

Selv har hun stilt spørsmål ved sin egen adopsjon fra hun var cirka seks år gammel, står det i stevningen. Der beskrives det også hvordan hun som 40-åring i 2023 fikk kontakt med sine biologiske foreldre i Sør-Korea. De var ugift og i slutten av tenårene da de fikk henne. Feeds mormor skal ha gitt henne bort, men omstendighetene rundt dette fikk foreldrene aldri vite fordi mormora brått døde av hjerteinfarkt.

Nå stevner hun staten

Ole Magnus Rapp

Naturvernforbundet vant i juni over Klima- og miljødepartementet i Høyesterett, som slår fast at selskapet Nordic Mining har fått godkjenning til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden på feil grunnlag.

Det betyr ikke bare at sjødeponiet i Førdefjorden må stoppes, mener Naturvernforbundet: Ifølge leder Truls Gulowsen må dommen få konsekvenser også for det planlagte sjødeponiet i Repparfjorden i Finnmark.

– Vårt råd til begge gruveprosjektene er at de finner annen avhending for overskuddsmassene. Å deponere på sjøbunnen er ikke holdbart, sier Gulowsen.

Han hevder at de to gruveprosjektene er svært like.

– Høyesteretts dom får konsekvenser for gruveselskapet Nussir også. Tillatelsene som ble gitt til dem og Nordic mining, er identiske og ble gitt omtrent samtidig, sier han.

Tillatelsene til utslipp er basert på en feil tolkning av regelverket, mener Høyesterett. EØS-organet Esa har gitt Norge frist til 3. juli med å svare på hvorfor utslippene i Førdefjorden ikke allerede er stanset.

– Sjødeponier må stanses. Selskapene må søke på nytt om nødvendige utslippstillatelser, og vi råder dem til å finne annet lagringssted enn havbunnen.

Gulowsen mener deponering av løsmasser på land kan være et alternativ.

Vil stoppe gruvedumping i nord

Sivilingeniør Robert Hermansen ser for seg to ­lønnsomme gruveprosjekter og har søkt om utvinningsrett. Både på Andørja og på Dyrøy i Troms viser ­gammel kartlegging at det er store mengder jernmalm i fjellet.

– Funnene har vært kjente i mer enn 100 år. Nå gjør ny gruveteknologi disse funnene lønnsomme, sier gruveveteranen.

Han forteller at formasjonen av jernmalm i skikkelig gammel tid kan ha vært en sammenhengende åre nord-sør gjennom Nordland og Troms. Men så har forkastninger og store endringer av jordas overflate rotet det hele til.

På de to stedene Hermansen nå ønsker å starte gruve, er det snakk om cirka seks kilometer lange og 30 meter tykke «plater» der jerninnholdet er mer enn høy nok for lønnsom gruvedrift. I Dyrøy står plata rett opp og ned, på Andørja ligger den.

Hermansen er skuffet over at det nesten ikke pågår leteaktivitet etter mineraler i norske fjell, og at få bryr seg om funnene som allerede er kjente. Han er også bekymret, siden utenlandske interesser gjerne vil høste av norske mineraler.

– Feilen skjedde på 1980-tallet da høyskolene og universitetene slo sammen bergverksfagene med oljefagene. Flinke folk ble ­utdannet, og alle gikk til olja, sier han og poengterer at det kun er noen håndfull nordmenn som seriøst leter mineraler.

– Siden 80-tallet er det omtrent ikke utdannet gruvefolk. Det straffer seg nå, sier han og understreker at når det gjelder gruvearbeidere, anleggsfolk, så har Norge folk i verdensklasse.

Siden 80-tallet er det omtrent ikke utdannet gruvefolk. Det straffer seg nå.

Vil åpne jerngruver i Troms

Jo Røed Skårderud

Energidepartementet har forklaringsproblemer etter å ha gitt EØS-regelverket skylda for at kommunalboliger ikke får Norgespris på strøm.

Departementet mener statsstøtteregelverket i EØS-avtalen er grunnen til at omtrent 25 prosent av beboerne i disse boligene ikke får utbytte av strømstøtteordningen.

Det stiller kommunikasjonssjef i Eftas overvåkingsorgan (Esa) Jarle Hetland seg uforstående til:

– Det er ingenting i statsstøtteregelverket som hindrer en stat, inkludert Norge, fra å gi penger eller støtte til forbrukere. Statsstøtteregelverket omfatter næringslivet, ikke forbrukere, sier han.

Esas jobb er blant annet å håndheve statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.

Energidepartementet frykter å havne i trøbbel med statsstøtteregelverket dersom man gir støtte til kommunalboliger med felles energimåler.

Dette begrunner de med at kommunen som utleier kan havne i konkurranse med private aktører eller stiftelser. Brudd på regelverket kan medføre konflikt med Esa og i verste fall bøter og at støtte må tilbakebetales.

Departementet avviser derfor å endre regelverket og oppfordrer heller kommunene til å få bygget individuelle målere til hver enkelt boenhet. Da vil hver beboer kunne få Norgespris uten at man utfordrer regelverket.

Her har staten frihet til å lage ordninger som bringer støtta fram til målgruppa.

Regjeringen får kjeft for å skylde på EØS

Maria Høy Hansen

Første nestleder i LO Henriette Jevnaker ser med bekymring på at antallet bestridelser av sykmeldinger har økt de siste årene.

Mens under tusen sykmeldinger ble avvist av den sykmeldtes arbeidsgiver i 2020, er antallet doblet til 2052 i fjor, viser nye tall Klassekampen har innhentet fra Nav.

– Det organiserte arbeidslivet bygger på et tillitsfullt forhold mellom partene i arbeidslivet. Dette er et symptom på det motsatte, sier Jevnaker.

 som etter lange arbeidsdager ble sykmeldt med en slitasjeskade i armen. Sjefen bestred sykmeldinga fordi han mente det var mulig for Ademi å jobbe, på tvers av legens anbefaling.

Dermed stoppet han Ademis sykelønn fram til Nav hadde behandlet saken, og Ademi fikk problemer med å betale regninger.

LO-nestlederen mener arbeidsgivere må ha tillit til helsevesenet.

– Når legen sier at dette mennesket er for sjukt til å gå på jobb, må vi ha tillit til den vurderingen, og sørge for at vedkommende får tid og rom til å bli frisk. Ingen blir friskere av å bli fattige, og det er det folk fort blir når de ikke får utbetalt sykepenger, sier hun.

Nylig ba Stortinget regjeringen om en kartlegging av omfanget av bestridte sykmeldinger, og hvilke bransjer det er vanligst i, med mål om å hindre misbruk.

Det kan ikke lønne seg for en arbeids­giver å misbruke systemet.

LO vil nekte sjefen å stoppe sykelønn

Josefine Gjerde

Det norske storsamfunnet forstår ikke fullt ut konsekvensene av at folk har høyre ekstreme holdninger. Også holdninger som aldri fører til vold, er farlig, mener forsker Anders Ravik Jupskås.

– Vi er nok fortsatt naive i møte med den ikkevoldelige høyreekstremismen, sier han.

Juskås leder Senter for ekstremismeforskning. I dag lanserer han boka «Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli – meninger, mennesker, mobilisering og motstand», der han er redaktør. Sammen med en rekke nåværende og tidligere kollegaer ved senteret undersøker Jupskås i boka hvordan høyreekstremismen i Norge har utviklet seg etter 22. juli.

Etter terrorangrepet 22. juli ble daværende statsminister Jens Stoltenbergs ord stående igjen som et mantra: «Mer demokrati, mer åpenhet, men aldri naivitet.»

– Forebyggingsapparatet har gjort mange grep, og er nok ikke preget av den samme naiviteten som før 22. juli. Det er også en ganske stor tverrpolitisk enighet om at voldelig høyreekstremisme må tas på alvor.

Men vi er ikke helt kvitt naiviteten likevel, ifølge Jupskås.

– Ikke i møte med dem som bruker ord for å fremme hat eller skremme minoriteter til taushet eller true politiske motstandere. Det er gift for demokratiet, sier han.

Sian er like stigmatisert i befolkningen som nynazistiske grupper.

– Det er gift for demokratiet

Barne- og familieminister Lene Vågslid fikk overlevert en stor og tung granskingsrapport fra utvalgsleder Camilla Bernt i går.

Over 750 sider er det grundig dokumentert at det har vært ulovlige og uetiske forhold i løpet av de 70 årene barn er blitt adoptert fra utlandet til Norge. Utvalget har gransket 12 land, som til sammen utgjør 80 prosent av de 20.300 utenlandsadopterte til Norge. Den største gruppa er fra Sør-Korea.

– Et gjennomgående funn er at norske myndigheter har gjort mangelfulle vurderinger av risiko, sa Camilla Bernt under sin presentasjon i går.

Men Bernt gjør ikke som lederen av det svenske granskingsutvalget Anna Singer og anbefaler å avvikle systemet for utenlandsadopsjon.

– Forutsatt at norske myndigheter ønsker at ordningen med private adopsjonsformidlere skal fortsette, må det utredes hvordan organisasjoner som driver adopsjonsformidling, skal innrettes organisatorisk, og adopsjonsformidlerne må i vesentlig større grad være offentlig finansiert, sa Bernt i går og la til at norske myndigheter må føre nøyere kontroll med økonomiske forhold i forbindelse med adopsjonsformidling.

På spørsmål fra Klassekampen om hvorfor hun ikke anbefalte en avvikling, svarer Bernt at det ikke var en del av deres mandat å vurdere det.

– Det er langt utenfor mandatet vårt å vurdere. Det er jo en politisk vurdering, sier Bernt.

Antall adopsjoner fra utlandet har sunket betraktelig de siste tjue årene. Fra 2024 til 2025 falt det fra 24 til 5. Det er fordi Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i fjor tok over kontrollen av alle sakene. Nå adopterer Norge bare fra Colombia.

Feller hard dom over adopsjoner

Aktuelt

Den som håpar på mindre uro, har ikkje skjønt kva pride er, meiner Fri-leiar 

Kvifor bør folk gå i pridetog i Oslo i helga?

– Fordi det er mange kampar som står att, og det er mykje som er verdt å gå i tog for. Rettane til skeive er under angrep frå fleire hald, og det er ikkje alle som kjenner seg fri til å vere den dei er. Særleg tenkjer eg at det gjeld transfolk i 2026, og at det er viktig å gå i pridetog for dei.

Kva tenkjer du om dei som seier at dei gjerne skulle ha gått i pridetog, men at dei ikkje kjenner seg heime der fordi dei er usamde med Fri i nokre politiske saker? Til dømes undervisning om kjønn i skulen, eller hormonbehandling for unge transpersonar?

–Eg tenkjer at det skal vere rom for folk med ulike meiningar om det i toget. Så lenge du stiller deg bak hovudbodskapen i pride, som er at alle skal få elske den dei vil og vere den dei er. Det vil alltid vere ulike syn på ulike einskildsaker, men pridetoget skal likevel vere ei stor og brei feiring av kjærleik og mangfald.

– Pride i Oslo er jo eigd av Fri, og difor meiner nokre at det er vanskeleg å skilje dei to. Kor tett tenkjer du at pride og Fri er knytt saman?

– Eg tenkjer at det er vanskeleg å skilje dei to. Det blir som å ta LO ut av arbeidarrørsla eller ut av 1. mai. Det ville ha vore historielaust og rart. Fri er etterkommaren etter Det norske forbund av 1948 og tidlegare LLH. Pride er ei feiring av dei sigrane som har skjedd, og dei kampane som er vunne. Det er også ei vidareføring av kampen. Det er ikkje mogleg å fjerne det frå den rørsla som har stått saman om dei kampane. Samstundes er det ikkje slik at du må vere samd med Fri om alt for å gå i pridetoget.

I sosiale medium ser eg at dykk vert skulda for å leggje ein radikal kjønnsideologi til grunn for verdssynet dykkar. Kva er eigentleg Fri sitt syn på kjønn?

–Det er eit faktum at det finst folk som er transpersonar, og som til dømes ikkje identifiserer seg med det kjønnet dei vart tildelt ved fødsel. Me veit til dømes at ulike kulturar har ulike forhold til kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, og at det openbert finst fleire kjønnsidentitetar utover berre mann og kvinne. Slik er det berre.

Finst det i tillegg ei biologisk todeling som ligg i botn, og som deler menneska opp i to kjønn?

Det går alltid eit pridetog

Sol Simona Nag

– Tirsdag denne uka kom Riksrevisjonen med en slående rapport som konkluderer med kritikkverdig styring fra Kunnskapsdepartementet. Til tross for langvarig satsing var nesten hver tredje elev i 2022 på det laveste mestringsnivået i lesing, skriving eller regning etter ti år i grunnskolen. Hva forteller det deg?

– Det var ikke veldig overraskende med tanke på de resultatene vi har sett i de seinere åra. Vi har advart lenge mot de funnene rapporten kommer. Samtidig viser det et alvor vi er nødt til å gjøre noe med. Vi er nødt til å ta noen grunnleggende grep for å møte den utfordringen som vi står overfor akkurat nå.

– Synkende ferdighetsnivå er en internasjonal trend, forteller rapporten. Hvordan opplever lærere den trenden?

– Vi hører fra klasserom at det er et synkende konsentrasjonsspenn. Det kan være mange årsaker til det. Mange peker på digitalisering. Men jeg tror det er viktig at vi prøver å se framover på hvordan vi kan få gjort noe med den negative utviklingen.

– Er det naivt å tro man kan motvirke synkende ferdigheter når det er en del av en større internasjonal utvikling?

– Vi er nødt til å tenke oss om, og det kommer til å bli en politisk debatt, men vi i skole- og utdanningssektoren er nødt til å ta grep. Det finnes ingen enkle løsninger, selv om noen politiske partier tror det. Løsningen ligger i å gjenoppreise fellesskolen innenifra. Det må skje fra profesjon, fra forskere, fra skoleledere, fra lærere.

– Riksrevisjonen går langt i å kalle Kunnskapsdepartementets styring for «kritikkverdig». Hva synes du om det?

– Ja, jeg støtter Riksrevisjonen i kritikken. Vi har en skole og et likeverdighetsprinsippene som er under voldsomt press. Det handler om at man har delegert myndighet til kommuner og fylkeskommuner. Det er viktig at staten tar mer overordnet ansvar for de rammene som er i skolen. De må ha større kontroll på rammene og ressursene som man har til råde: Antall elever per lærer, hvem som får oppfølging, individuelt tilrettelagt opplæring og læremidler. Det er ikke lenge siden Riksrevisjonen kom med en like knusende rapport som gikk på manglende læremidler.

– Vil du ha mer konkrete krav fra departementet om hvordan penger og ressurser skal brukes i kommunene?

Man har ­nedprioritert de fagene som ikke blir målt.

Ber oss stole på læreren

Tom Henning Bratlie

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

– 1. juni publiserte Se og Hør et bilde av Marius Borg Høiby sittende i et oppblåsbart basseng sammen med to andre innsatte i Oslo fengsel. Hvorfor var dette bildet av interesse for dere?

– Vi lever av eksklusive bilder. Som jeg alltid har sagt: Tekst kan alle stjele eller sitere, men det kan man ikke med bilder. Vi har fulgt Marius-saken veldig tett helt fra start. Da vi skjønte at det eksisterte et bilde av Marius i et svømmebasseng i fengsel, jobbet vi ganske intenst for å få tak i det. Vi mener bildet har en nyhetsverdi og er av offentlighetens interesse. Snaut to måneder tidligere hadde jo forsvarerne søkt om soning med fotlenke fordi han hadde det så tøft i fengsel og var veldig isolert. Det står ikke i stil med det bildet viser.

– Få minutter etter publisering ble saken tatt ned. På bildet hadde Høiby fått seks fingre, og tatoveringene hans hadde forflyttet seg. Medieoppslag kunne fortelle at bildet var manipulert. Ta oss gjennom prosessen fra publisering til fjerning.

– Jeg har ikke så lyst å gå helt i detalj, men når vi endelig får tak i bildet, er det litt for grovt og kornete. Da prøver vi, som i mange tilfeller, å klare det opp litt. Det som skjer da, er at det blir brukt KI-verktøy til å forbedre bildet. Det skulle ikke ha skjedd, og det burde også blitt oppdaget før publisering. Jeg var ikke klar over at det var brukt KI-verktøy før bildet allerede var ute.

– Var du noen gang i tvil om bildet var ekte?

– Hvor ofte bruker Se og Hør KI-verktøy til å redigere bilder?

– Det har aldri blitt gjort før, og jeg forstår ikke hvorfor i all verden vi gjorde det. Vi har gode nok programmer som ikke er KI. Hvis vi ikke klarer å fikse småjusteringer med Photoshop og de programmene vi alltid har brukt, skal vi ikke publisere bildet. Det er mitt ansvar og min skyld at vi publiserer et KI-redigert bilde.

– Hvilke rammer har dere for hvor mye redigering som er innafor?

Innenriks

Aktuelt

I Espen Barth Eide har regjeringa ein utanriksminister som er skremmande dyktig – og mindre mektig enn USA trur.

Å få en sykmelding bestridt får store økonomiske konsekvenser for sykmeldte. Arbeidsminister Kjersti Stenseng mener likevel arbeidsgivere bør ha muligheten.

Ridvan Ademi ble nektet sykelønn da mora lå for døden. Det trengs bedre ordninger, mener Olaug Bollestad, som selv ble sykmeldt da mannen fikk hjerneblødning.

Rødgrønn bølge i LO

Fagforbundet og LO mener kommuneansatte har rett til sykepenger selv om arbeidsgiver eller Nav er uenig. Nå tar de saken til Arbeidsretten.

Tre dager etter at granskingen av utenlandsadopsjon avdekket ulovlige forhold, stevner Uma Feed Norge for å ha brutt menneskerettighetene da hun ble adoptert til Norge.

Naturvernforbundet vil bruke den ferske gruvedommen i Høyesterett til å stoppe dumping fra Nussir-gruva i Finnmark.

Vil åpne jerngruver i Troms

Verken Esa eller Norsk kommunalteknisk forening er enige i at EØS-regler står i veien for at mange av de fattigste skal få strømstøtte.

Arbeidsgivere bør fratas retten til å stoppe utbetalingen av sykelønn når de bestrider en sykmelding, mener nestleder i LO Henriette Jevnaker.

Nordmenn er naive i møte med rasisme og trusler mot minoriteter, ifølge bokaktuelle ekstremismeforsker Anders Ravik Jupskås.

Feller hard dom over adopsjoner

Mot veggen

Den som håpar på mindre uro, har ikkje skjønt kva pride er, meiner Fri-leiar

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skoleelever presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll.

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

I Espen Barth Eide har regjeringa ein utanriks­mi­nister som er skremmande dyktig – og mindre mektig enn USA trur.

Å få en sykmelding bestridt får store øko­no­miske konse­kvenser for sykmeldte. Arbeids­mi­nister Kjersti Stenseng mener likevel arbeids­gi­vere bør ha muligheten.

Ridvan Ademi ble nektet sykelønn da mora lå for døden. Det trengs bedre ordninger, mener Olaug Bollestad, som selv ble sykmeldt da mannen fikk hjerne­blød­ning.

Rødgrønn bølge i LO

Fagfor­bundet og LO mener kommune­an­satte har rett til sykepenger selv om arbeids­giver eller Nav er uenig. Nå tar de saken til Arbeids­retten.

Tre dager etter at grans­kin­gen av utenlands­adopsjon avdekket ulovlige forhold, stevner Uma Feed Norge for å ha brutt menneske­rettighetene da hun ble adoptert til Norge.

Natur­vern­for­bundet vil bruke den ferske gruvedom­men i Høy­este­rett til å stoppe dumping fra Nussir-gruva i Finnmark.

Vil åpne jerngruver i Troms

Verken Esa eller Norsk kommunal­teknisk forening er enige i at EØS-­regler står i veien for at mange av de fattigste skal få strøm­støt­te.

Arbeids­gi­vere bør fratas retten til å stoppe ut­be­ta­lingen av sykelønn når de bestrider en sykmelding, mener nestleder i LO Henriette Jevnaker.

Nordmenn er naive i møte med rasisme og trusler mot mino­ri­teter, ifølge bokak­tu­elle ekstre­misme­forsker Anders Ravik Jupskås.

Feller hard dom over adopsjoner

Den som håpar på mindre uro, har ikkje skjønt kva pride er, meiner Fri-leiar

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skole­ele­ver presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdan­nings­for­bundets Geir Røsvoll.

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

I Espen Barth Eide har regjeringa ein utanriksminister som er skremmande dyktig – og mindre mektig enn USA trur.

Å få en sykmelding bestridt får store økonomiske konsekvenser for sykmeldte. Arbeidsminister Kjersti Stenseng mener likevel arbeidsgivere bør ha muligheten.

Ridvan Ademi ble nektet sykelønn da mora lå for døden. Det trengs bedre ordninger, mener Olaug Bollestad, som selv ble sykmeldt da mannen fikk hjerneblødning.

Fagforbundet og LO mener kommuneansatte har rett til sykepenger selv om arbeidsgiver eller Nav er uenig. Nå tar de saken til Arbeidsretten.

Tre dager etter at granskingen av utenlandsadopsjon avdekket ulovlige forhold, stevner Uma Feed Norge for å ha brutt menneskerettighetene da hun ble adoptert til Norge.

Naturvernforbundet vil bruke den ferske gruvedommen i Høyesterett til å stoppe dumping fra Nussir-gruva i Finnmark.

Verken Esa eller Norsk kommunalteknisk forening er enige i at EØS-regler står i veien for at mange av de fattigste skal få strømstøtte.

Arbeidsgivere bør fratas retten til å stoppe utbetalingen av sykelønn når de bestrider en sykmelding, mener nestleder i LO Henriette Jevnaker.

Nordmenn er naive i møte med rasisme og trusler mot minoriteter, ifølge bokaktuelle ekstremismeforsker Anders Ravik Jupskås.

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skoleelever presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll.