Stine Gudmundsen Bergo

Synne Folstad Moen

#fff

– Å selge klær som er produsert av folk som har blitt utnyttet på det groveste, må ha en veldig dårlig bismak.

Det sier Jorunn Heggdal, leder for design og produktutvikling i Northern Playground. Det norske klesmerket markedsfører seg selv som «motpolen til 

altså rask produksjon av store mengder klær til lave priser. Northern Playground har mål om å selge klær som varer, produsert i fabrikker der arbeiderne har gode arbeidsvilkår.

Heggdal kommenterer en ny rapport fra Framtiden i våre hender. Den viser at arbeidsvilkårene svært dårlige i de ti asiatiske landene med størst kleseksport til Norge. I flere av dem er arbeideres grunnleggende rettigheter ikke ivaretatt i det hele tatt.

– Dette er en sterk påminnelse om at ting ikke er på stell i landene hvor klærne våre lages, sier Ingrid Næss-Holm, konstituert leder i Framtiden i våre hender.

De ti asiatiske landene sto bak 86,5 prosent av all kles­import til Norge i 2024. De som står for store deler av importen, er de største klesaktørene i Norge, som H&M, Bestseller og Varner Group.

Framtiden i våre hender laget rapporten «Kleskjedenes verstingland» for første gang i 2018. Den nye rapporten viser at situasjonen i flere tilfeller har forverret seg siden da.

– At utviklingen er i negativ retning, er veldig bekymringsverdig, sier Næss-Holm.

Roper varsko om klesindustri

Oskar H. Tveitdal

#000

Framover bør det bli dyrere å fly privatfly og booke billett på businessklasse, mener Miljøpartiet De Grønne (MDG).

– Klimakrisa er en eksistensiell trussel, men også en enorm forskjellskrise. Det er de med mest ressurser som gjennomsnittlig står for størst utslipp. Vi trenger en rettferdig omstilling der verdens fattigste ikke ender opp med både konsekvensene og kostnadene av forbruket i Vesten, sier Hildegunn Seip, sosialpolitisk talsperson i MDG.

Under et FN-toppmøte i Sevilla i forrige uke ble det kjent at åtte land går inn for hardere skattlegging av privatfly og luksusflyginger.

Med globale avgifter på business- og førsteklassebilletter satser landene på å få inn opptil 37 milliarder euro årlig, mens skatter på flydrivstoff til privatfly kan innbringe 41 milliarder euro. Pengene skal gå til klimatilpasning og bærekraftige investeringer i det globale sør.

MDG mener Norge bør følge etter og gjøre det dyrere å fly privatfly.

Med to tredeler av FNs bærekraftsmål foreløpig utenfor rekkevidde, er det behov for å finne mer enn 4000 milliarder dollar i året i finansiering, ifølge FN. Behovet økte betraktelig etter kutt i Usaid, men tendensen er at verdens land jevnt over kutter i bistandsmidler.

I tillegg til en flyskatt ser de på andre sektorer som potensielt kan bli beskattet mer, deriblant skipsfart, olje og gass, kryptovalutaer og de superrike.

For Seip og MDG er det ikke bare et spørsmål om utslippskutt. Det handler også om internasjonal rettferdighet og få bukt med en langt på vei ubeskattet sektor.

Man krysser fingrene for hydrogenfly, mens utslippene øker.

MDG tar kampen mot privatfly

Lara Rashid

Tidligere ambassadør i Tel Aviv: – Uproblematisk at Israel snakker med de borgerlige

Forholdet mellom Norge og Israel er på et historisk bunnpunkt. Men bak isfronten har israelske diplomater støtt og stadig møter med ­stortingspolitikere fra høyresida.

– Jeg synes det er uheldig at den israelske ambassaden ikke møter de andre partiene på Stortinget. Dialog og ­kontakt er det som bygger forståelse og som gjør det mulig å løse vanskelige spørsmål, sier diplomaten Kåre Aas.

Han var Norges ambassadør i Tel Aviv fra 2020 til 2023. Tidligere har han vært ambassadør til USA og Afghanistan.

Forrige uke skrev Klassekampen om hvor mye kontakt de politiske partiene på Stortinget har hatt med israelske diplomater siden Hamas’ terrorangrep i Israel 7. oktober 2023.

Svarene viser at den ­israelske ambassaden har ­invitert partiene på høyresida til en rekke møter i perioden, mens kontakten med partiene på venstresida er nesten ikke-eksisterende.

– Alle ambassader ønsker å ha så bredt nettverk som mulig. Det er jo sånn også norske ambassader jobber. Det at den israelske ambassaden ønsker å pleie kontakten med de borgerlige partiene, mener jeg ikke er problematisk, sier han.

– Men det er beklagelig at Israel samtidig ikke ønsker å ha den samme kontakten med norske myndigheter. Norge og Israel er kjent for å snakke sammen regelmessig, og det har alltid vært jevnlige besøk av norske utenriksministre til Israel. At Israel har brutt den tradisjonen, bidrar til manglende politisk kontakt.

En ambassade bør pleie kontakt med alle.

– Uheldig at de ikke møtes

Magnus Vold Rygge

Vilma Taubo

Trikkefører Kristian Klevberg (38) veit ikke hvor lenge han har råd til å bo i Oslo

Klokka 10.09, tre ­minutter etter tida, setter trikke­fører Kristian Klevberg igang ­maskineriet. De neste timene skal han styre trikk nummer 17 trygt gjennom Oslos gater.

Som så mange andre er Klevberg på boligjakt i hovedstaden. Drømmen er å gå fra leietaker til boligeier. Lønna som trikkefører på rundt 650.000 kroner i året plasserer ham litt over medianlønna i befolkningen. Men med ­boligpriser som løper løpsk, og budrunder som tar helt av, er det likevel vanskelig å nå opp.

Nå frykter han at han må finne seg et annet sted å bo.

– På et tidspunkt må man komme seg inn på boligmarkedet eller flytte en annen plass, sier han.

Familien, venner og jobben som trikkefører i Oslo holder ham tilbake, enn så lenge.

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser en klar sammenheng mellom inntekt og selveie. Blant dem som er lengst ned på inntektsstigen, er det færre som eier egen bolig.

Fordi han betaler husleie hver måned, er det vanskelig å spare nok egenkapital, forteller Klevberg. Han drar ofte håpefull på visning på leiligheter han har råd til på papiret, men når budrunden er avslutta, virker boligdrømmen enda lenger unna.

– Det er ofte en eller annen ungfole som har med seg litt mer kapital fra foreldrene, som ender opp med å ta den, sier han og fortsetter:

Til slutt vil du jo prise alle ut av Oslo.

Kristian prises ut av byen

Jonas Henmo

Regjeringen har isfront mot Israel. Men de blå holder linjene åpne.

Forholdet mellom Norge og Israel er på et historisk bunnpunkt, etter at Støre-regjeringen anerkjente Palestina som stat i fjor.

Men bak isfronten jobber det israelske diplomatiet for fullt opp mot norske politikere fra borgerlige partier, viser en gjennomgang Klassekampen har gjort.

Klassekampen har spurt alle partiene på Stortinget hvor mye kontakt de har hatt med israelske diplomater siden Hamas sitt terrorangrep i Israel 7. oktober 2023 og fram til i dag.

Svarene viser at den israelske ambassaden har invitert partiene på høyresida til en rekke møter i perioden, mens kontakten med partiene på venstresida er nesten ikke-eksisterende:

Stortingsrepresentanter og partiledere fra 

 har alle hatt flere møter med israelske diplomater de to siste årene. Partiene oppgir at det var mest i tida rundt 7. oktober, men også i forbindelse med rapporter om økt antisemittisme i Norge.

 har blitt invitert til totalt seks møter. Partileder Guri Melby har valgt å ikke dra på disse møtene, opplyser pressesjef Thomas Tangen. Stortingsrepresentant Ola Elvestuen har imidlertid hatt to møter med den israelske ambassaden, i november 2023 og februar 2025.

 på Stortinget oppgir å ha blitt invitert til kun ett møte, men at møtet ble avlyst av ambassaden.

 har møtt israelske diplomater i perioden og har heller ikke mottatt noen invitasjoner til slike møter.

Høyre og Frp har en helt annen åpenhet og holdning til å prate med begge parter.

Holder linjene til Israel åpne

Pål Hellesnes

Tom Henning Bratlie

«Dimitri» ble sagt opp på dagen. Nå krever han 147.000 kroner i ubetalt lønn.

I september 2024 begynte «Dimitri» i ny jobb for Restaureringsgruppen AS. Han er fra Latvia og er egentlig lærer, men siden 2019 har han jobbet i Norge som snekker for ulike firma.

Det tok bare noen måneder før problemene oppsto på den nye arbeidsplassen. Lønna uteble, noe han tok opp med sjefen. I ­februar ble han innkalt til et møte for å ­diskutere framtida hans i ­selskapet. Møtet endte med at han ble oppsagt. Under møtet påpekte Dimitri at han hadde tre måneders oppsigelsestid, men da ble han bedt om å gå.

Dimitri var likevel fast bestemt på å jobbe ut oppsigelsestida, men forteller at da han møtte opp på arbeidsplassen, ble han fysisk angrepet av en ansatt i selskapet. Journalen hans fra legevakta, som Klassekampen har sett, påviser hjernerystelse. Dimitri anmeldte hendelsen, men politiet har henlagt saken av ressurshensyn.

Nå krever Dimitri 147.646 kroner for manglende lønn og feriepenger fra sin tidligere arbeidsgiver. Blir ikke lønna utbetalt, vil selskapet begjæres konkurs. Kirkens Bymisjon bistår han med kravet.

Dimitri er ikke hans ekte navn. Klassekampen har anonymisert han, fordi han frykter at saken vil få konsekvenser for andre arbeidsforhold.

Det er Gradislava Egoroff, jurist i Kirkens Bymisjon, som har bistått i saken.

Gjennom tilbudet Rettshjelp A-krim kan arbeidsinnvandrere få juridisk bistand helt gratis.

Mange arbeidsinnvandrere som mangler lønn, har heller ikke økonomisk buffer, og ofte ikke ressursene til å fremme egne krav, forteller hun.

Dimitri har ennå ikke fått lønn

Alle rike land som utvinner fossil energi, såkalte ­petrostater, er ­menneskerettslig forpliktet til å fase ut olje, gass og kull innen 2030.

Det er konklusjonen til Elisa Morgera, FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og klimaendringer. Mandag presenterte hun en fersk rapport for FNs generalforsamling i Genève.

Morgera er ikke nådig i sin dom: For å forhindre katastrofale klimaendringer må alle rike land fullstendig fase ut olje, kull og gass – og det innen fem år.

Spesialrapportøren viser til at verden allerede rammes av katastrofale klimaendringer.

2024 var det varmeste året noensinne, med en kraftig økning av hetebølger, flom, stormer og skogbranner over hele verden. Det har bidratt til fordrivelse av mennesker, forverring av matkriser og har forårsaket massive økonomiske tap.

Morgera, som er professor i global miljørett ved Strathclyde-universitet i Skottland, mener at rike land som har tjent store penger på olje, gass og kull, er forpliktet av menneskerettighetene om å sørge for at verden overholder 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.

– Disse landene er ansvarlige for ikke å ha forhindret den ­omfattende menneskerettighetsskaden som følge av klimaendringer og andre planetariske kriser vi står overfor, sier Morgera i et intervju i den britiske ­avisa The Guardian og legger til:

– Og de tar fortsatt ikke avgjørende grep.

FN-ekspert ber Norge stanse oljeletingen

Håvard Yttredal

Oljefondet er investert i «folkemord­økonomien»

I morgen behandler FNs menneskerettighetsråd den årlige rapporten fra FNs spesialrapportør for det okkuperte palestinske territoriet.

Rapporten har fått tittelen «Fra okkupasjonsøkonomi til folkemordøkonomi». Her retter spesialrapportør Francesca Albanese kritisk søkelys på at Oljefondets Israel-investeringer økte med 32 prosent fra 2023 til 2024. Hun bemerker at norske myndigheter samtidig «hevder» at fondet har verdens mest omfattende etiske regelverk.

Albanese har tatt for seg perioden fra oktober 2023, da Hamas’ terrorangrep utløste krigen som ennå pågår. Hun konkluderer med at «de største statlige fondene investerte offentlige og private sparepenger i folkemordøkonomien, samtidig som de hevdet å respektere etiske retningslinjer.»

Liv Tørres i LOs internasjonale avdeling mener rapporten bekrefter grunnlaget for LO-kongressens uttalelse i mai. Der gikk LO inn for full økonomisk boikott av Israel.

– Vi sier det samme som henne: Det er helt uakseptabelt med investeringer i selskaper som bidrar til okkupasjon, folkerettsbrudd og i praksis folkemord i Palestina, sier hun.

FN-rapporten handler om aktører som risikerer å medvirke til Israels folkerettsbrudd på Vestbredden og i Gaza – det Albanese kaller et folkemord. Ifølge Albanese er hele 6,9 prosent av Oljefondet, som er et av to statlige fond spesialrapportøren omtaler, investert i slike selskaper.

Så langt er over 56.000 palestinere drept av israelske styrker på Vestbredden, ifølge palestinske helsemyndigheter. FN-tall tilsier at minst 410 av dem er drept under matutdeling. Ifølge Haaretz bekrefter israelske soldater at de har fått ordre om å skyte ubevæpnede palestinere.

I arbeidet med rapporten har Albanese sendt et brev til finansminister Jens Stoltenberg. Der uttrykker hun alvorlig bekymring for at Oljefondets investeringer legger til rette for «brudd på internasjonale menneskerettigheter og humanitærrett, inkludert krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og kanskje folkemord».

Får skarp kritikk i ny FN-rapport

Med mobilen i hånda er taxien bare noen tastetrykk unna. Appbaserte selskap som Uber og Bolt tar en stadig større del av markedet.

, men foreløpig har regjeringen satt i gang tiltak som har tatt forholdene fra vondt til verre.

Det er viktig at sjåførene sier ifra, slår Rødt-leder Marie Sneve Martinussen fast. For å få taxibransjen på rett kjøl, må politikerne tilbake til tegnebrettet, mener hun.

Nå vil Rødt begrense antall løyver som gis innenfor et geografisk område. Det skal kontrolleres av én enkelt taxi­sentral. Sentralen kan være kommunal, eller bli styrt av et ideelt kooperativ, utdyper Martinussen.

– Frislipp på taxi var åpenbart veldig ødeleggende, men tiltakene man har gjort etterpå, har laget en merkelig hybrid som ikke har rydda opp godt nok og som ender opp med å gå utover sjåførene, sier hun.

Martinussen tror forslaget vil løsne appselskapenes grep om taximarkedet.

– Med en ekte sentral og satte takster ville jo ikke appene overlevd. Hele deres markedsstrategi er å utkonkurrere andre selskaper ved å bygge seg et stort kundegrunnlag. Det gjør de ved å gå inn med relativt ok vilkår for så å seinere skru ned prisene og arbeidsvilkårene – og opp sin egen fortjeneste, sier hun.

Ifølge Martinussen burde plattformselskapene aldri fått lov til å få fotfeste i Norge.

Det er ­ingen natur­lov at taxisjåfør ikke skal være et yrke med ordnede arbeidsforhold.

Ønsker taxitak

Ole Magnus Rapp

Kommunen i Lofoten vil privatisere veiene. Det kan koste innbyggerne dyrt. 

Slik oppsummerer Helge Rishatt (65) forslaget om å privatisere 122 kommunale veier i Vågan kommune i Lofoten.

Rishatt er blant de rundt 170 menneskene som bor på øya Skrova, hvor han er skips­ekspeditør og ansatt i oppdrettsnæringen. Det er kommuneadministrasjonen i Vågan, som Skrova er en del av, som har sendt ut ut på høring det kontroversielle forslaget om å «nedklassifisere» veien, med svarfrist 18. juli.

Om forslaget blir vedtatt i kommunestyret til høsten, vil ansvaret for totalt 21,8 kilometer kommunal vei bli overført til dem som bor langs veien. Kommunen anslår at det vil gi en innsparing på 2,6 millioner kroner i året på drift og vedlikehold.

Rishatt forteller at forslaget fra kommuneadministrasjonen møter særdeles lite forståelse på Skrova. Ifølge forslaget som er sendt ut på høring, vil kommunen spare 82.920 kroner årlig på å privatisere 691 meter med kommunal vei på øya.

– Vi betaler for kommunale tjenester som vei, vann og kloakk. Kommunen er pliktig til å holde veiene ved like, sier han.

Han sier at dette er en sak som opptar alle innbyggerne. Alle der mener at kommunen heller bør satse mer på innbyggerne i distriktet, enn mindre. Veiene kommunen vil nedklassifisere på Skrova, er korte veistubber. Den korteste veibiten som ligger inne i forslaget, er kun 42 meter lang.

Det er ikke bare på Skrova at kommuneadministrasjonen ser for seg å privatisere veiene. Forslaget omfatter også veier i kommunesenteret Svolvær, samt i bygdene Henningsvær og Kabelvåg.

Øyboere til kamp for kommunal vei

Vil ha Tangen ut av 30 selskaper

De kaller seg Historikere for Palestina og er ikke nådige i sin dom over Oljefondets investeringer i israelske selskaper. I en rapport som ble oversendt Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet i går, konkluderer gruppa med at fondet må ut av 30 israelske selskaper.

De utelukker ikke at det kan være enda flere.

– Oljefondet har investeringer i nær sagt alle sider av det som kreves for å opprettholde en okkupasjon, sier Pål Nygaard, som er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.

Det var Nygaard og Eli Morken Farstad som tok initiativet til å bruke historikeres kompetanse på kildearbeid til å vurdere Oljefondets Israel-investeringer.

Siden har Historikere for Palestina vokst til en stor dugnadsgruppe bestående av ansatte ved åtte norske universiteter og høyskoler. I alt 16 personer har navnet sitt på rapporten.

Gruppa peker blant annet på fem israelske banker som gir lån til ulovlige bo­settinger. Det er Etikkrådet som har ansvaret for å anbefale ­utelukkelse eller observasjon av selskaper, og leder Svein ­Richard Brandtzæg sa 13. mai at rådet ikke var ferdig med å vurdere disse selskapene.

De andre selskapene historikerne mener ­Oljefondet må ut av, driver med overvåkingsteknologi, grønn energi, kjøpesentre, forsikringer, landbruk og ­bilservice på okkupert land, eller de leverer våpenkomponenter til Israels krigsmaskineri.

– Oljefondet er investert i alle disse tingene, sier Nygaard, som understreker at investeringer i land som bryter folkeretten på den måten Israel gjør, må bli utsatt for skjerpede aktsomhetsvurderinger.

Vil kaste 30 selskap ut av fondet

Rikke Løe Hovdal

Et sikkert sommertegn er at LOs sommerpatrulje reiser rundt og undersøker arbeidsforholdene for ungdom med sommerjobb. I år patruljerer patruljen for 40. gang. Gjennom fire tiår med undersøkelser har LO-organisasjonsrådgiver Jan Thore Martinsen sett det meste.

På et slakteri i Norge ble de ansatte låst inne – og fikk ikke slippe ut igjen før de hadde unnagjort dagens slakt. Arbeiderne hadde 15 timers vakter, uten å få ett øre ekstra.

– Sjefen var så dum at han innrømte forholdene da vi spurte om det, til og med til media, sier han.

Vi møter Martinsen på arbeiderbevegelsens hjemmebane på Youngstorget i Oslo. Han er i dag ansatt som organisasjonsrådgiver i Arbeiderpartiet, men han har lang fartstid i sommerpatruljen.

Martinsen var med i patruljen i store deler av 1990-tallet, og fikk i 2000 det overordnede ansvaret for arbeidet. Gjennom årenes løp har han sett litt av hvert, sier han. Erfaringen etter 40 år er nemlig at vilkårene ikke alltid er på stell: Når vikarene rykker inn, er det som om arbeidslivets ordinære spilleregler også tar en sommerferie.

En gjenganger når patruljen gjør sine undersøkelser, er at de de ansatte ikke har fått arbeidskontrakt. En annen mangel, som riktignok ikke er like utbredt i dag, er at lønnsutbetalingen er i naturalia.

– Som cd-er i en cd-butikk, lyder et av Martinsens eksempler.

Et annet vanlig problem er lav lønn. I 2010 kom sommerpatruljen over en reiselivsbedrift i Lofoten hvor de ansatte kun tjente seks euro i timen.

De ansatte var jo ­redde. De turte ikke ­snakke så mye om det.

LOs vaktbikkje fyller 40 år

Aktuelt

Per Vidar Kjølmoen (Ap) prokla­merer at han er hinsides «Ifo»

– Kjølmoen! Arbeiderpartiets mest folkelige stortingspolitiker. Ifølge Aftenpostens «Vink»-redaksjon splittes hovedstaden nå av et nytt skjellsord: Ifo, en forkortelse for ikke fra Oslo. Begrepet brukes om innflyttere, men fylles med ulikt innhold. Hva tenker du?

– Det har jeg aldri hørt om. Mitt mediekonsum er litt annerledes enn hovedstadspressa for tida. Akkurat nå er jeg på valgkampturné i Møre og Romsdal. Jeg reiser rundt på videregående skoler i en Saab fra 2007. Jeg er litt hinsides debattene om hva som er kult i Oslo.

– Ifo-haterne mener at sånne som deg bruker Oslo feil, når du spiser på Egon, fester på Heidis og drikker øl på Los Tacos. Eller, gjør du disse tingene?

– Ja, med unntak av Los Tacos vil jeg svare 

på det. Los Tacos er litt for kult, for urbant, og maten er for sterk. Da kjører jeg heller 

 og drar på Peppes. Men jeg må jo si at denne kulhetsmafiaen rammer ganske store deler av Norges befolkning. Det er jo en grunn til at folkelige konsepter består: De er populære. Forakten for vanlige folks hverdag skinner litt gjennom her.

– Jeg er så Ifo at jeg tror jeg er hinsides. Jeg har negativ storbykulturell kompetanse og forstår ikke begrepene eller kodene. Jeg er grenseløst ukul – så ute av det at jeg ikke engang prøver å passe inn i hovedstadens idé av kulhet. Min eneste redning er kanskje at jeg på et tidspunkt blir retro, men jeg har ikke noe håp om det. Jeg tror jeg alltid vil framstå som håpløs, utdatert og kanskje litt gubbete. Dette ser ikke lyst ut.

– Ifølge Morgenbladets Markus Slettholm gjør dette faktisk at du absolutt 

 er en Ifo. Han mener begrepet heller betegner de som prøver hardt å passe inn, som overkompenserer, med tatoveringer, bruktklær og hockeysveis på Grünerløkka.

– Ja, kanskje det heller er noen som prøver å komme inn i kulheten. Jeg er fra et annet sosiokulturelt kontinent enn disse folkene. Når de ser meg på gata i Oslo, med dongeribukser og blazer fra Dressmann, tenker de nok: Dette er en mann fra en annen planet.

– Hvem vil du i denne sammenhengen si at er din rake motsetning? Norges mest urbane politiker?

Det er noe pubertalt over det hele, et slags perverst ønske om å gjenoppleve de aller kjipeste delene av ungdomsskolen.

«Ifo» og stolt av det

Aleksander Åsnes

– I 2018 tilhøyrde du den raude delen av KrF i retningsvalet. No er Støre statsminister, og du meiner plutseleg at det hastar å byte han ut med ei borgarleg side der Frp er det største partiet. Kva har forandra seg?

– Me er skuffa over den politikken som har vorte ført. Det handlar om velferd til familiane, rammevilkår for næringslivet, friskular, ideelle rusinstitusjonar og fleire andre ting. Det er interessant kor samla KrF er no. I alle møtepunkt og organ er det semje om at me treng eit regjeringsskifte. På område etter område har regjeringa ført ein politikk som har teke landet vårt i feil retning.

– Då USA bomba Iran, uttrykte du forståing for det og sa at det var eit bidrag til å hindre at Iran får atomvåpen. Meiner du at angrepet er i tråd med folkeretten?

– Den tyske forbundskanslaren, eit samla G7 og Nato-sjefen gjekk ut og sa liknande ting. Eg reagerte på den lite nyanserte retorikken frå regjeringa og fordømminga som kom meir eller mindre på autopilot. Allereie for to år sidan var Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i møte med utanriks- og forsvarskomiteen på Stortinget og prata om at Iran hadde uran som var 60 prosent opprika. Då kan det gå veldig raskt før dei har atomvåpen. Me har ein sjefforskar på FFI som seier at det kan vere tale om veker når du skal gå frå 60 til 90 prosent med opprika uran. IAEA seier at det er nok opprika uran i Iran til å lage ni atombomber.

– Der tykkjer eg at nokre har vore veldig raske med å konkludere. Eg skjønar ikkje kvifor ikkje folkerettsjuristar og ekspertar kan få lov til å drøfte det utan at me skal konkludere så raskt. Dersom du ser på korleis Iran finansierer Hamas, Hizbollah og houthiane og tenkjer på korleis dei i alle år har prata om å utslette Israel, er det eit eksistensielt trugsmål mot Israel. Der er KrF meir på linje med Tyskland, Storbritannia og G7 enn med regjeringa. Det burde ikkje ha vore kontroversielt.

– Folkerettsjuristane som har uttalt seg i Noreg, har vore ganske klare på at det er eit brot på folkeretten.

– Artikkel 51 er veldig tydeleg på det som går på sjølvforsvar og særleg knytt til masseøydeleggingsvåpen.

– Folkerettsjurist Geir Ulfstein har sagt til Klassekampen at det ikkje er tvil om at angrepet er eit folkerettsbrot. Det gjeld sjølv om Israel argumenterer for sjølvforsvar, seier han.

Mykje av det som vert sagt i Noreg, er totalt unyansert.

Seier ja til krig, men ikkje pride

Lara Rashid (tekst)

Tom Henning Bratlie (foto)

– Hvordan ser du på utviklingen av krigen i Midtøsten siden terrorangrepet 7. oktober?

– Du ser konturene av et Midtøsten som er veldig annerledes enn hva det var. Hamas er mer eller mindre eliminert til en veldig høy pris for sivile på Gaza. Hizbollah er svært svekket, og houthiene i Jemen er svekket. Alle disse har vært en del av proxyene til presteregimet i Iran, som betyr at det har vært enorm svekkelse og en avskrekking av Irans mulighet til å påføre mer smerte og ødeleggelse i hele verdensdelen.

– Nå som Iran også blir angrepet, ser jeg for meg to «best case»-scenarioer. Det beste er om man får stoppet Irans ambisjoner om å skaffe seg atomvåpen. Det er uutholdelig, ikke bare for Israel, men også for Europa og Midtøsten selv. Det andre er om man kan få på plass et regime som slutter å drepe mennesker i heseblesende tempo, som er det Teheran egentlig har drevet med i 46 år.

– Er Israels angrep på Iran et brudd på folkeretten?

– Jeg mener du kan argumentere med at det var Iran som startet denne krigen da de sendte raketter inn i Israel i fjor. Da har Israel rett til å forsvare seg selv. Jeg forstår hvorfor Israel reagerer når regimet i Iran prøver å skaffe seg atomvåpen og har uttrykt at de ønsker i utslette Israel fra kartet. Det er et ganske stort problem, vil jeg si. Og så vil jeg legge til at Iran skyter stort sett mot sivile mål. Senest natt til torsdag skjøt de mot et sykehus, og vi kan se at rakettene hagler i boligområder. Mens Israel sier de bomber militærmål, atomanlegget og luftforsvaret deres.

– Israel angrep den største tv-stasjonen i Teheran nylig. Var det et militært mål?

– I all hovedsak, mener jeg. Men hvis du ser hva Iran bomber i Israel, så er det i hovedsak sivile mål.

Innenriks

Aktuelt

Kjeder selger klær fra land som bryter menneskerettighetene. Når et plagg er billigere enn en kaffe latte, bør det ringe en bjelle, sier klesdesigner Jorunn Heggdal.

Glem flyskam, her kommer flyskatten. Det håper MDG, som mener Norge bør slutte seg til rekken av land som nå lover høyere flyskatter.

Tidligere ambassadør i Tel Aviv: – Uproblematisk at Israel snakker med de borgerlige

Kristian prises ut av byen

Regjeringen har isfront mot Israel. Men de blå holder linjene åpne.

«Dimitri» ble sagt opp på dagen. Nå krever han 147.000 kroner i ubetalt lønn.

Om fem år må alle rike land fullstendig fase ut olje, kull og gass, fastslår en ny rapport av FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og klimaendringer fast.

Får skarp kritikk i ny FN-rapport

For å få bukt med frislippet, må det settes en grense for hvor mange som kan kjøre innenfor et gitt område, sier Marie Sneve Martinussen (R).

Kommunen i Lofoten vil privatisere veiene. Det kan koste innbyggerne dyrt.

Vil ha Tangen ut av 30 selskaper

LOs vaktbikkje fyller 40 år

Mot veggen

Per Vidar Kjølmoen (Ap) proklamerer at han er hinsides «Ifo»

I 2018 ivra Dag-Inge Ulstein for at KrF skulle melde overgang til venstresida i politikken. No leiar han den konservative vendinga i partiet.

Ola Borten Moe (Sp) forstår Israels angrep på Iran og tror knallhard sikkerhetspolitikk og opprustning vil gjelde i tida fremover.

Kjeder selger klær fra land som bryter menneske­ret­tig­he­tene. Når et plagg er billigere enn en kaffe latte, bør det ringe en bjelle, sier klesde­signer Jorunn Heggdal.

Glem flyskam, her kommer flyskatten. Det håper MDG, som mener Norge bør slutte seg til rekken av land som nå lover høyere flyskatter.

Tidligere ambassadør i Tel Aviv: – Uproble­matisk at Israel snakker med de borgerlige

Kristian prises ut av byen

Regje­ringen har isfront mot Israel. Men de blå holder linjene åpne.

«Dimitri» ble sagt opp på dagen. Nå krever han 147.000 kroner i ubetalt lønn.

Om fem år må alle rike land full­sten­dig fase ut olje, kull og gass, fastslår en ny rapport av FNs spesial­rap­portør for menneske­ret­tig­heter og klima­end­ringer fast.

Får skarp kritikk i ny FN-rapport

For å få bukt med frislippet, må det settes en grense for hvor mange som kan kjøre innenfor et gitt område, sier Marie Sneve Marti­nussen (R).

Kommunen i Lofoten vil priva­ti­sere veiene. Det kan koste innbyg­gerne dyrt.

Vil ha Tangen ut av 30 selskaper

LOs vaktbikkje fyller 40 år

Per Vidar Kjølmoen (Ap) prokla­merer at han er hinsides «Ifo»

I 2018 ivra Dag-Inge Ulstein for at KrF skulle melde overgang til venstre­sida i politikken. No leiar han den konser­va­tive vendinga i partiet.

Ola Borten Moe (Sp) forstår Israels angrep på Iran og tror knallhard sikker­hets­po­litikk og opp­rust­ning vil gjelde i tida fremover.

Kjeder selger klær fra land som bryter menneskerettighetene. Når et plagg er billigere enn en kaffe latte, bør det ringe en bjelle, sier klesdesigner Jorunn Heggdal.

Tidligere ambassadør i Tel Aviv: – Uproblematisk at Israel snakker med de borgerlige

Regjeringen har isfront mot Israel. Men de blå holder linjene åpne.

Om fem år må alle rike land fullstendig fase ut olje, kull og gass, fastslår en ny rapport av FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og klimaendringer fast.

For å få bukt med frislippet, må det settes en grense for hvor mange som kan kjøre innenfor et gitt område, sier Marie Sneve Martinussen (R).

Kommunen i Lofoten vil privatisere veiene. Det kan koste innbyggerne dyrt.

Per Vidar Kjølmoen (Ap) proklamerer at han er hinsides «Ifo»

I 2018 ivra Dag-Inge Ulstein for at KrF skulle melde overgang til venstresida i politikken. No leiar han den konservative vendinga i partiet.

Ola Borten Moe (Sp) forstår Israels angrep på Iran og tror knallhard sikkerhetspolitikk og opprustning vil gjelde i tida fremover.