Pål Hellesnes

#fff

#000

For en måned siden rykket forbundssekretær Joachim Espe ut sammen med arbeidsgiverne i NHO Byggenæringen og krevde krisetiltak fra regjeringen for å hjelpe byggebransjen. I går overleverte han et velfylt kravark til NHO, da de startet årets lønnsforhandlinger.

– For oss, som for andre grupper, er målet å få økt kjøpekraft. Medlemmene har merket prisvekst og høy rente og trenger et lønnsløft for å sikre kjøpekrafta, sier han.

Forbundet stiller fire hovedkrav i årets oppgjør:

Lønnstillegg som sikrer økt kjøpekraft.

Forskuttering av syke- og pleiepenger, på samme måte som industrien har krevd.

Bedre arbeid med kompetanseheving i bransjen.

Strengere regler for omgang med helseskadelige materialer, som kvartsstøv.

I NHO-bedriftenes jevnlige konjunkturbarometer skiller byggebransjen seg ut som den klart mest pessimistiske bransjen. 47 prosent av byggebedriftene oppfatter markedssituasjonen som dårlig, og bare 12 prosent ser den som bra.

Frontfaget ­gjelder i gode og onde dager.

Forhandler i motbakke

Ida Søraunet Wangberg

Jan Langhaug

Jan-Erik Frisli vet hva tilrettelagt opplæring kan bety for en med alvorlig dysleksi. Da sønnen hans gikk i 6. klasse og fortsatt ikke kunne lese, tok faren saken i egne hender. Etter å ha tatt et kurs i den såkalte lydfargemetoden, der hver lyd får en farge, lærte han sønnen å lese gjennom halvtimesøkter hjemme hver eneste dag, i ukedager, helger og ferier.

I likhet med mange andre foreldre med barn som trenger ekstra hjelp og oppfølging, opplevde Frisli at tilbudet sønnen fikk i skolen, var mangelfullt.

Uten undervisningen han selv sto for hjemme, tviler han på at sønnen hadde greid å ta fagbrevet i dataelektronikk, som han nå nettopp har tatt.

På tiende trinn har én av ti elever vedtak om individuell tilrettelagt opplæring for å få et tilfredsstillende utbytte av undervisningen, det som tidligere ble kalt spesialundervisning. 7,5 prosent av elevene har vedtak om forsterket norskopplæring.

Men elevene får ikke alltid de vedtakstimene de har krav på, viser en fersk kartlegging fra Utdanningsforbundet Trøndelag. Tillitsvalgte ved 93 grunnskoler i fylket har registrert hvor mange vedtakstimer som ikke ble gjennomført i løpet av en periode på fire uker i januar og februar i år.

5855 timer ble ikke gjennomført, viser undersøkelsen. Det utgjør én av seks vedtakstimer, eller 17 prosent, dersom timene fordeles likt på årets skoleuker. Da er ikke timer som forsvant på grunn av uteskole, svømmeopplæring og liknende regnet med.

Det er store variasjoner mellom skolene. På elleve av skolene i undersøkelsen ble over halvparten av timene ikke gjennomført.

Som forelder har man liten mulighet til å ­kontrollere hva som egentlig blir gitt.

Elever mistet 5855 timer med spesialundervisning

Frida Holsten Gullestad

Frøydis betaler 70.000 for full tank

Hunden Sjans bykser i store ringer rundt traktoren på gården Forbord nedre i Malvik. Matmor Frøydis Melvold skuer betenkt utover jordene sine idet Sjans sniker seg til en dotur på naboens tomt.

De to skal tilbringe mye tid i førerhuset på traktoren i ukene som kommer. Våronna står for tur, og sammen skal de gjøre som i fjor og året før: pløye, harve, så, tromle og plukke stein. På kryss og tvers, igjen og igjen, skal traktoren forsere de 300 målene.

I år blir arbeidet ekstra tøft, sier Melvold. USA og Israels krig i Midtøsten kaster nemlig lange skygger innover kornåkrene i Trøndelag.

Tidligere har Melvold betalt rundt 40.000 kroner for de 3000 literne hun trenger for å fylle gårdstanken som er nedgravd nedenfor stabburet. Etter at krigen brøt ut for tre uker siden, må hun nå ut med 70.000 kroner for 3000 liter.

– Jeg angrer bittert på at jeg ikke har fylt før, sier Melvold.

Da hun overtok gården fra foreldrene i 2018, gikk hun med overskudd på drifta. Så kom økte renter, og nå økte priser for diesel og gjødsel.

– Jeg har spurt meg selv hvorfor jeg gjør dette. Jeg vet ikke om jeg sitter igjen med noe særlig overskudd. Diesel er en av de store utgiftspostene en gård har, sier Melvold.

Landet over opplever bønder det samme prissjokket.

Jeg må jo ­kjøpe nå, jeg har ikke noe valg. Alt vi gjør, er avhengig av diesel.

Frøydis må betale 70.000 kroner for å fylle tanken

Natos krigsstøtte er oppsiktsvekkende, sier Robert Mood

I et intervju på Fox News søndag kalte Natos generalsekretær Mark Rutte USAs angrep på Iran nødvendig og avgjørende. Han fortalte også om den felles innsatsen lagt ned av 22 land, de fleste av dem Nato-land, for å «implementere Trumps visjon om å sørge for at Hormuzstredet er fritt og åpner opp så raskt som mulig».

Tidligere generalløytnant Robert Mood er svært overrasket over utspillet.

– Når Rutte er intervjuet med Nato-flagg som bakgrunn, og tydelig snakker på vegne av Nato, betyr det at Nato gir sin uforbeholdne støtte til krigen som pågår. Det er ganske oppsiktsvekkende, for å si det pent, sier Mood, som selv har vært sjef for den norske militærmisjonen ved Nato i Brussel.

Mood mener det er vanskelig å se for seg at generalsekretæren går ut med en slik støtte uten at det er forankret i Natos råd.

– Når han sier dette på vegne av Nato, må det også leses som Norges posisjon, som medlem av Nato, sier han.

Mood kaller den felles erklæringen som kom fra en rekke land, inkludert Norge, før helga, «ganske elegant». Her fordømmer Nato blant annet Irans angrep på kommersielle skip i Persiabukta og skriver at de er klare til å bidra for å sørge for trygg passasje gjennom Hormuzstredet, uten å være konkret på når eller hvordan dette skal skje.

– Her fordømmer de Iran i strengest mulig termer ut fra internasjonalt lovverk, mens de samtidig fordømmer eskaleringen av konflikten, uten å nevne Iran. Jeg tolker det som at de prøver å få det til å se ut som at de tilfredsstiller Trump for å unngå hans vrede og kritikk, mens de i realiteten ikke gjør det. Det er derfor det er så oppsiktsvekkende at Rutte så tydelig sier han støtter krigen, sier Mood.

Rutte reverserer alt som er blitt gjort tidligere.

Kritisk til Natos støtte til krigen

Ole Magnus Rapp

Forsker vil ha eget varsel for utrygt romvær 

Med stor kraft slenger sola med ujevne mellomrom ut elektrisk ladede partikler. Disse trekkes mot jordas magnetfelt i nord og sør og blir til fargerikt nord- og sørlys når de treffer atmosfæren.

Lysfenomenet, kjent som romvær, har også en ulempe. De ladede partiklene kan slå ut strømnettet, påvirke ­kommunikasjon med satellitter, påvirke GPS-signaler og true avansert elektronikk. Dette kan ramme alt fra Forsvaret til helsevesenet og luftfarten.

– Romværet kan skape situasjoner vi bør bli advart mot. I år er det jo året for totalforsvar, og nå må vi få på plass et romværvarsel, på lik linje med flomvarsel, tsunamivarsel og varsler om pandemier, sier forsker og observatorieleder Magnar Gullikstad Johnsen ved Norges arktiske universitet.

Johnsen leder Tromsø geofysiske observatorium.

Transformatorer i strømnettet er et sårbart punkt. De åtte siste årene har det vært fire hendelser i Norge der transformatorer er koplet ut grunnet romvær. Dermed har store områder vært uten elektrisitet.

– Det kan også oppstå en dominoeffekt, at flere transformatorer slutter å gjøre jobben sin. Med mer oversikt over romværet vet reparatørene hvordan de kan finne feilen raskere, sier Johnsen.

Oljeindustrien er et annet eksempel på hvor romvær kan slå negativt ut. Der er boreriggene avhengig av centimeterpresisjon, som sikres via satellitter og GPS.

Rom­været kan skape situasjoner vi bør bli advart mot.

Forsker ønsker eget varsel for romvær

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Akkurat nå pågår det en dragkamp mellom regjeringen og Stortinget.

Opposisjonspartier har tatt opp kampen om å få utlevert en 

 som ble et stridspunkt i opprydningen etter trygdeskandalen.

Den daværende Solberg-regjeringen nektet Stortinget innsyn, og Støre-regjeringen arvet standpunktet.

I et nylig brev til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, som med SV, Rødt og Frp i spissen har bedt om at regjeringen legge fram rapporten «Eksport av velferdsytelser», avslår arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) å utlevere rapporten.

Statsrådens svar får hard medfart av Christoffer Conrad Eriksen, professor i statsrett ved Universitetet i Oslo.

– Jeg syns det er oppsiktsvekkende at en statsråd, i en sak som dette, som gjelder opprydning etter en av de største rettsskandalene i Norge, gir et fortegnet bilde av både Stortingets og regjeringens praksis, sier Eriksen.

Etter trygdeskandalen kunne ofrene søke erstatning fra Nav, og regjeringen opprettet en uavhengig nemnd for å behandle klager. Nemnda har i tre år 

 i en juridisk rapport fra 2014 om tiltak mot trygdeutbetaling til personer i utlandet, som den mener kan være avgjørende for statens erstatningsansvar. Det er denne rapporten som er stridens kjerne.

Stenseng avviser i brevet å gi ut rapporten etter å ha vurdert den i lys av det hun omtaler som prinsipielle grunner. Overfor Klassekampen understreker statsråden at hun likevel vil etterkomme et krav fra Stortinget i plenum.

Dette er en helt ekstra­ordinær sak, en av de største rettsskandalene i ­moderne tid.

Sier statsråden tar feil

I dag skal leder Christian Justnes i Fellesforbundet ta administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri i hånda når de starter vårens lønnsoppgjør. Det kan bli en hard nøtt. Justnes stiller til forhandlingene med svært tydelige forventninger fra sine egne medlemmer i industrien.

– Vi forventer et skikkelig hopp, så folk får råd til å leve. Vi må få ut realveksten, sier Daniel Schagerberg, nestleder i Fellesforbundet-klubben i Kaefer Energy AS.

Kaefer har mange oppdrag innen oljeservice, og det har gitt seg utslag i gode tall for bedriften de siste årene.

– Det vokser så det knaker, og vi har hatt rekorder hvert år. Om det vises på lønna, er en annen sak, sier Schagerberg.

Det er de såkalte frontfagsforhandlingene som starter i dag. Her forhandles det på vegne av 30.000 ansatte i konkurranseutsatt industri. Lønnsveksten deres blir ramma alle andre lønnsoppgjør forholder seg til når de etter tur forhandler utover våren.

LO mener industrien kan bære betydelig lønnsvekst i år. Industrien vokste med 4,2 prosent i fjor, og mange bedrifter går med store overskudd. Samtidig har andelen av verdiene som går til de ansatte, falt de siste årene, og var på 74,7 prosent i 2025. LO mener den bør ligge på rundt 80 prosent.

– Vi vil ha vår del av kaka. Vi ønsker økt kjøpekraft, sier Kjell Smedsrud, klubbleder ved Nammo Raufoss.

Nammo hadde et resultat før skatt i 2024 på 596 millioner kroner, og alt tyder på at også fjoråret var sterkt. Smedsrud har tillit til at de som skal forhandle på hans og kollegenes vegne, vil levere på kjøpekraft i år.

Vi har hatt ­rekorder hvert år. Om det vises på lønna, er en annen sak

Vil smi mens jernet er varmt

Trondheim gikk 1,2 milliarder kroner i overskudd i 2025. Det bør gjøre byen til et blått utstillingsvindu for hele landet, mener Høyre-nestleder Ola Svenneby.

– Byrådet har snudd underskudd til overskudd, sier Svenneby.

Han går dermed rakt imot Trondheims rødgrønne opposisjonspolitikerne, som mener det borgerlige byrådet har kuttet altfor drastisk i velferden. De peker på at flere skoler i byen bryter lærenormen. På et av byens sykehjem kan det gå fire uker mellom hver gang beboere får dusje på grunn av lav bemanning, 

som Klassekampen har skrevet om tidligere

Svenneby mener opposisjonens kritikk bommer.

– Det blir hult når venstresida motsetter seg reform av det offentlige, og samtidig foreslår økte kostnader, sier han.

Han viser til at både sykehjem, hjemmetjenester og bo- og aktivitetstilbudet nå har penger til gode. Han trekker fram kuttene til regionrådet og kommunens kommunikasjonsavdeling som fornuftige.

Hva tenker du om at kommunen bryter loven ved ikke å oppfylle lærernormen, og at eldre på sykehjem ikke får dusje på fire uker?

– Det er selvfølgelig noe man bør ordne opp i. Men det at man har kontroll på økonomistyringen, gjør at man kan gjøre investeringer i grunnleggende velferdstilbud som skole og eldreomsorg, sier Svenneby.

Byrådet har fått til en snuoperasjon fra underskudd til overskudd.

Skryter av stram kurs i Trondheim

Charlotte Skomsøy

Nils Vidar Johanssen har jobbet nesten 40 år i industrien. Det har satt sine spor på kroppen. I oktober ble han 100 prosent sykemeldt på grunn av artrose, også kalt slitasjegikt. Mye gåing opp og ned trapper, klatring i stillas og tunge løft har bidratt til å bryte ned brusken i knærne.

– Hvis du griner hver kveld når du skal legge deg, kan du selvsagt fortsette å jobbe, men du skal jo ha et verdig liv også etter at du er ferdig i arbeidslivet, sier Johanssen, som er klubbleder for Fellesforbundet i delen av selskapet Vinje Industri som driver med bemanning.

Arbeidsgiver betaler sykepenger de første 16 dagene av en sykemelding. Mens noen arbeidsgivere forskutterer sykepenger for sine ansatte etter at denne perioden er over, må andre vente på at søknaden deres behandles av Nav.

Det var tilfellet for Johanssen. Men saksbehandlingstida hos Nav var lang. Over to måneder seinere kom den første utbetalingen. Da hadde det blitt januar, og alle innkjøp til jul måtte gjøres med oppsparte midler.

Et av Fellesforbundets viktigste krav i årets lønnsoppgjør er at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger. Det betyr at arbeidsgiver betaler ut lønn som vanlig når ansatte er sykemeldt, og får tilbakebetalt sykepengene av Nav.

Johanssen er blant de rundt 25 prosent av sykepengemottakere som ikke har denne ordningen og som selv må søke Nav om sykepenger. Dermed er de prisgitt Navs saksbehandlingstid.

I denne gruppa svarer 20 prosent at de ikke har økonomi til å klare seg mer enn to uker dersom lønnsutbetalingen stopper opp, ifølge en undersøkelse tatt opp av Ipsos for Fellesforbundet. Det er en langt høyere andel enn i befolkningen generelt, der 12 prosent oppgir at de klarer seg maks to uker uten lønn.

Det er feil at bedriftene skal være en bank for Nav.

NHO-topp vil la Nils Vidar vente på sykepenger

Brage Arctander Dingsøyr

Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlie

Rød Ungdom-leder Halvor Bergkvist stiller i sokkelesten når Klassekampen møter ham torsdag morgen på kontoret i Oslo sentrum.

Rød Ungdom-lederen har vært i hardt vær den siste uka. Aviskommentatorer og sentrale tillitsvalgte i moderpartiet har kritisert RU kraftig etter at ungdomspartiet hyllet brødrene som er siktet for angrepet mot USAs ambassade. Bergkvist stavrer seg gjennom kontoret, der gulvet er fullt av ledninger, stativer, bærenett og bokstabler. På en plakat i vinduskarmen har noen skrevet «Kill all men», på en annen står det «menser deg i kjeften».

Han har invitert Klassekampen til kontoret sitt for å forklare RUs side av saken, men det viser seg raskt at det er for rotete, og at samtalen må flyttes inn på moderpartiets del av kontoret.

Dagen før har sentralstyret i RU fått besøk fra nestleder i moderpartiet, Sofie Marhaug. Det understreker den spente situasjonen mellom de to.

Det begynte i forrige uke. Da publiserte RU en Tiktok-video som tøyset med bombingen av den amerikanske ambassaden i Oslo. «Når han ‘lowkey’ er stygg, men han prøvde å eksplodere den amerikanske ambassaden, so it’s okay», lød teksten som ledsaget den korte filmen.

I tillegg vedtok RU-sentralstyret å utpeke de tre brødrene som er siktet for angrepet på den amerikanske ambassaden i Oslo til «ukas helt».

Onsdag uttalte sentralstyremedlem i Rødt Joachim Espe at Rødt må vurdere å bryte med RU.

Vi har lært mye av kontro­versen som var rundt Amrit.

RU angrer ikke på voldshumor

Jo Røed Skårderud

Antikrigsaktivist John Y. Jones har hatt travle dager på Facebook etter at Israel og USA gikk til krig mot Iran.

Nylig skrev han i et innlegg: «Fra gode kilder får vi vite at Tel Aviv likner Gaza etter at 50 kraftig iranske bomber traff i går»

Jones, som er journalist i avisa Ny Tid og fylkesleder for Akershus i partiet Fred og Rettferdighet (FOR) vil vite hvor det blir av NRKs allestedsnærværende korrespondent:

«Hvor er Yama Wolasmal? Du er i Tel Aviv!»

På Facebook forteller Jones en ganske annen historie om Iran-krigen enn den du får høre fra korrespondent Wolasmal og hans kolleger i de store mediene.

Følger du redaktørstyrte medier, er historien om den nå tre uker lange Iran-krigen omtrent denne: Det iranske militæret er bombet sønder og sammen. Landets offensive kapasiteter er slått ut, og nye ledere rekker knapt å bli utpekt før de blir drept i et israelsk eller amerikansk angrep. Samtidig som det iranske regimet leker gjemsel med amerikanske bombefly og israelske droner, er det hverdag i Israel: Folk lever livene sine som vanlig.

Denne «NRK-versjonen» av krigen er basert på en løgn, skal vi tro Jones.

– Iranske raketter som beveger seg fem til ti kilometer i sekundet, slår ned før alarmene går. Ødeleggelsene er omfattende. Bildene folk får se, viser ett og annet treff. Men deler av Tel Aviv ser faktisk ut som Gaza når man ser på de alternative kildene, sier Jones.

Han er en viktig skikkelse i det lille miljøet som utgjør norsk antikrigsbevegelse. Da tidligere Labour-leder i Storbritannia Jeremy Corbyn gjestet Norge i 2023, var det på initiativ fra Jones. I tillegg til å skrive for Ny Tid, sitter Jones i styret og redaksjonsrådet til avisa. Han leder den skandinaviske fredsorganisasjonen Lay Down Your Arms, ved siden av vervet i FOR. FOR er eneste parti i Norge som har hatt møter med den iranske ambassadøren i Norge for å uttrykke støtte til presteregimet i krigen mot USA og Israel.

Selv om Jones representerer et meget radikalt miljø, når «alternative fakta» om krigen ut til millioner av mennesker på nettet. I Norge er Jones og andre aktivister i antikrigsbevegelsen omkring FOR ivrige formidlere av slike fakta.

Det er viktig­­ å forstå hvor ­kaotisk informasjons­miljøet er nå, og hvor ­dårlig algoritme­styrte sosiale ­medier er til å gi pålitelig informasjon.

FOR-po­li­ti­ker John Y. Jones tror ikke på NRKs krigsdekning

Christopher Olssøn

Marthe Scharning Lund (Ap): Dette er en gavepakke til Oslos aller rikeste

Rikt utsmykkede ­bygårder og store mursteinsvillaer ­rammer inn Thomas Heftyes gate på Frogner i Oslo. Det er bare tre kilometer fra Oslos østkant til det som har blitt kalt landets dyreste gate, men likevel er det som å være i en helt annen verden.

Salget av en leilighet i en ikke spesielt prangende ­mursteinsblokk her satte nordisk prisrekord med en kvadratmeterpris på 286.000 kroner. For ti år siden.

Har man 153 millioner kroner til rådighet, kan man flytte inn i murvillaen litt lenger ned i gata, som fram til nå har huset den slovakiske ambassaden.

Det er i områder som dette de største gevinstene vil havne dersom formuesskatten fjernes helt, slik Høyre gikk inn for på sitt landsmøte for noen uker siden.

I denne bydelen bor seks av Oslos ti rikeste innbyggere, som også er på lista over landets 15 innbyggere med høyest formue, ifølge skattelistene for 2024.

Kuttes formuesskatten vil det gjøre mange i dette området og andre områder på Oslos vestkant enda rikere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå for 2024:

Rundt en tredel av formuesskatten, 8,9 milliarder kroner, ble betalt av Oslo-boere.

8,7 milliarder av dette ble betalt av personer som er blant landets ti prosent rikeste.

Vi vil få en ulikhets­galopp nærmest over natta.

Advarer mot Høyres skatteløfte

Aktuelt

Åse Brandvold

Anniken C. Mohr

– Oslos 15 bydeler skal bli til 8. Og ingen av de nye bydelene får lavere innbyggertall enn Kristiansand. Hvorfor er det nødvendig?

– Selv om Oslo er én kommune, gis det ikke likeverdige tjenester innad i Oslo. Det gjør vi noe med nå.

– Hvordan skal sammenslåing løse problemet?

– Vi har organisert oss på en veldig uhensiktsmessig måte i dag. Helsehus, kommunale akuttdøgn-enheter og en rekke viktige tiltak for innbyggerne er organisert i etater, mens bydelene har blant annet hjemmetjenester og seniorsenter. Bydelene kjøper tjenester gjennom ulike modeller, som fører til at pasientenes beste ikke alltid er i fokus. Ved å samle alt i hver bydel, vil for eksempel eldre kunne bo trygt hjemme lenger.

– Bydelene får flere oppgaver og mer ansvar, men de får ikke myndighet til å hente inn penger. Kan vi da snakke om at bydelsutvalgene har et reelt demokrati?

– Én av oppgavene vi vil flytte til bydelene, er fastsettelse av takster på beboerparkering. Det blir en mulighet for bydelsutvalgene å hente inn mer penger. Så vil alle oppgaver som flyttes fra etater til bydelene, bli fulgt av folk og penger. Bydelene ønsker flere oppgaver. Vi foreslår å flytte nesten alle idrettsanlegg fra kommunen og ut i bydelene, det samme med kulturskolen og uteseksjonen.

– Du argumenterer med å sikre solide fagmiljøer i bydelene, et argument vi ofte hører i forbindelse med kommunesammenslåing. Det gir mening i Utkant-Norge, der det mangler folk og kompetanse. Men det problemet har vel ikke Oslo?

– Hovedutfordringen i Oslo er ikke antall innbyggere per bydel. Den er at vi har 15 bydeler og mer enn 30 sentrale etater og foretak oppå der. Utredninger viser at det er uklare ansvarsforhold, dobbeltarbeid og stor risiko for at folk blir kasteballer i et svarteperspill mellom etater og bydeler. Alle partier bortsett fra Rødt har stemt for å utrede en ny organisering rundt tre mål: Helhetlige og likeverdige tjenester, gode og effektive tjenester og styrket lokaldemokrati. Bydelene må ha en viss størrelse for å kunne oppnå de målene.

– Kommentator Erik Mosveen i Avisa Oslo kaller bydelsreformen for «et politisk produkt uten prislapp» i en tid der dere sparer og kutter. Hvordan kan dere sjøsette en reform dere ikke vet hva koster?

Handler lokalt, tenker nasjonalt

Lara Rashid

Vi må forstå evangelikale fundamentalister i USA for å forstå motivasjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

– Du har laget filmen «Praying for Armageddon» om amerikanske kristne som gleder seg til dommens dag. Kan vi forstå Iran-krigen som del av slaget om armageddon?

– Absolutt. Jeg mener det er viktig at vi gjør det. De som har startet krigen i Iran, anser den som en hellig krig. Det er viktig at vi forstår hvem vi står overfor. Jeg er oppgitt over hvordan vi bruker enormt med tid i massemediene på å normalisere det som skjer i stedet for å se på årsakene. Det er også viktig å være klar over den lange historien ­evangelikale fundamentalister har når det gjelder å påvirke politikken, og de har nå ­posisjonert seg i kjernen av Trump-­administrasjonen.

– Da vi begynte å lage «Praying for Armageddon» i 2015, før Trump og Pence ble valgt, så vi hvordan evangelikale fundamentalister posisjonerte seg, hvilke strategier de implementerte og hvordan de klarte å komme i posisjoner i denne administrasjonen i tiåret som fulgte, særlig med Pete Hegseth, Mike Johnson og Steven Miller. De er en del av en hel arkitektur som er bygget opp over tid.

– Hva handler slaget om armageddon om for ekstreme kristenevangelikere?

– Det store slaget om armageddon er starten på verdens undergang. Da kommer Jesus tilbake ridende på en hest fra himmelen og tar med seg de troende inn i tusenårsriket. De som ikke tror på Jesus, skal tilintetgjøres i slaget, inkludert jødene. Støtta til jødene blant denne gruppa er derfor veldig apokalyptisk. De fleste jøder er klar over dette, men Israel, og særlig Netanyahu, vet hvor viktig støtta fra fundamentalistene i USA er. Derfor har han de siste 15 årene snakket direkte til dem.

– Benjamin Netanyahu kaller krigen «The Roaring Lion», som går rett inn i en bibelsk profeti. Den beskriver den onde krafta rett før dommedag skjer og Jesus kommer tilbake. Netanyahu har også sagt at krigen vil «reach the kingdom», og AI-systemet Israel bruker i krigføringen på Gaza, heter «The Gospel». Det er tydelig i mye av språkbruken fra Israels side at de spiller på denne fundamentalistiske kristne ideologien.

– Trump er ingen typisk kristen. Hvorfor har han blitt utvalgt?

Mange i denne bevegelsen har ventet på en leder som har makt til å oppfylle de bibelske profetiene.

Drømmer om dommedag

Charlotte Førde Skomsøy

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

– Du har jobba tett på dei diplomatiske prosessane rundt Iran dei siste åra. Kor svekkja er Iran no?

– Regimet er såra, og dei er skadde. Likevel klarer dei førebels å halde oppe mykje trykk, og jamvel å eskalere med meir avanserte missil mot Israel. Og regimet har klart å regenerere seg sjølve. Den islamske republikken er på mange måtar over. No er det revolusjonsgarden og truleg Ali Larijani som sit og styrer. Reolusjonsgarden er ikkje djupt ideologiske, men ein kryssing av ein tryggingspolitisk og økonomisk entreprise.

– Er det ein fordel for Iran at dette har skjedd?

– Til no har regimet greidd å konsolidere seg og absorbere angrep, i mykje større grad enn det eg trur USA hadde venta. Erfaringar frå Libya‑krigen syner at dette er vanskeleg å endre, og ein endar fort i ein ­utmattande og stivna krigstilstand, der øydeleggingane i Iran vert enorme.

– Kva trur du har vore motivasjonen til amerikanarane med dette angrepet?

– Eit stort israelsk og amerikansk angrep har vore eit mål for Netanyahu lenge. Trump trudde nok at han kunne oppnå ein Venezuela-modell, der ein moderat leiar strekte opp handa og var klar til å forhandle. Forhåpninga har også vore å slå ut Irans evne til å svare raskt. No er me på den sjuande dagen av krigen, og det iranske regimet klarer framleis å svare på angrepa. Og dei eskalerer angrepa teknologisk. Det er i strid med forteljinga som amerikanarane har trudd på.

– Du jobba i kulissane som diplomat for å forsøkje å hindre bombinga av Libya. Ser du likskapar mellom Libya i 2011 og Iran i 2026?

– Likskapen ligg i naiviteten i å tru at ein kan fjerne eit regime frå lufta. Begge stader er me i ein situasjon der du utfører massiv bombing, men så er regimet der framleis. Kva gjer du då? Tripoli vart bomba massivt, men så lenge folk ikkje reiste seg i gatene i Tripoli, så vart det stillstand mellom Libya og Nato. Om krigen held fram, kan situasjonen i Iran byrje å likne. No eskalerer amerikanarane. Dei bombar med B-52 bombefly. Det er den same historia: Du må skru det militæret opp fleire hakk og justere måla, fordi det innleiande angrepet ikkje oppnådde målet.

– Angrepet frå USA og Israel har også vore effektivt. Dei tok livet av den øvste leiaren og fleire titals iranske toppleiarar den fyrste dagen.

Dette kan opne døra for folk som Tucker Carlson.

Innenriks

Aktuelt

Byggebransjen sliter, og mange bedrifter nedbemanner. Men Fellesforbundet mener bransjen fortsatt har råd til reallønnsvekst.

Elevene mistet hver sjette time med tilrettelagt opplæring, viser en kartlegging fra Trøndelag. Det kan bli dyrt i lengden, tror Jan-Erik Frisli, som har en sønn med dysleksi.

Frøydis betaler 70.000 for full tank

Kritisk til Natos støtte til krigen

Forsker vil ha eget varsel for utrygt romvær

Professor anklager arbeidsminister Kjersti Stenseng for å omskrive historien når hun nekter Stortinget innsyn i trygdeskandale-rapport.

I dag starter lønnsoppgjøret. Grunnplanet i industrien har en klar forventning: bedre kjøpekraft.

Skryter av stram kurs i Trondheim

Direktør i Norsk Industri Harald Solberg får forskuttert sykepenger, hvis han blir syk. Det samme gjelder ikke for alle ansatte i NHO-bedrifter.

Sentrale Rødt-tillitsvalgte vurderer å kutte båndene til Rød Ungdom. Ungdommene selv mener de ikke har noe å beklage.

Deler av norsk fredsbevegelse bruker KI-videoer til å spre en helt egen fortelling om Iran-krigen. Fortellingen er at Iran vinner – og at Israel er i ferd med å bli knust.

Advarer mot Høyres skatteløfte

Mot veggen

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Vi må forstå evangelikale fundamentalister i USA for å forstå motivasjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

Bygge­bran­sjen sliter, og mange bedrifter nedbe­manner. Men Felles­for­bundet mener bransjen fortsatt har råd til real­lønns­vekst.

Elevene mistet hver sjette time med til­rette­lagt opplæring, viser en kart­leg­ging fra Trøndelag. Det kan bli dyrt i lengden, tror Jan-Erik Frisli, som har en sønn med dysleksi.

Frøydis betaler 70.000 for full tank

Kritisk til Natos støtte til krigen

Forsker vil ha eget varsel for utrygt romvær

Professor anklager arbeids­mi­nister Kjersti Stenseng for å omskrive historien når hun nekter Stortinget innsyn i trygde­skan­da­le-rapport.

I dag starter lønns­opp­gjøret. Grunn­pla­net i in­du­strien har en klar for­vent­ning: bedre kjøpekraft.

Skryter av stram kurs i Trondheim

Direktør i Norsk Industri Harald Solberg får for­skut­tert sykepenger, hvis han blir syk. Det samme gjelder ikke for alle ansatte i NHO-bedrifter.

Sentrale Rødt-til­lits­valgte vurderer å kutte båndene til Rød Ungdom. Ungdommene selv mener de ikke har noe å beklage.

Deler av norsk freds­be­ve­gelse bruker KI-videoer til å spre en helt egen fortelling om Iran-krigen. Fortel­lingen er at Iran vinner – og at Israel er i ferd med å bli knust.

Advarer mot Høyres skatte­løf­te

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Vi må forstå evange­li­kale funda­men­ta­lister i USA for å forstå moti­va­sjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhand­lin­gane med Iran.

Byggebransjen sliter, og mange bedrifter nedbemanner. Men Fellesforbundet mener bransjen fortsatt har råd til reallønnsvekst.

Elevene mistet hver sjette time med tilrettelagt opplæring, viser en kartlegging fra Trøndelag. Det kan bli dyrt i lengden, tror Jan-Erik Frisli, som har en sønn med dysleksi.

Professor anklager arbeidsminister Kjersti Stenseng for å omskrive historien når hun nekter Stortinget innsyn i trygdeskandale-rapport.

I dag starter lønnsoppgjøret. Grunnplanet i industrien har en klar forventning: bedre kjøpekraft.

Direktør i Norsk Industri Harald Solberg får forskuttert sykepenger, hvis han blir syk. Det samme gjelder ikke for alle ansatte i NHO-bedrifter.

Sentrale Rødt-tillitsvalgte vurderer å kutte båndene til Rød Ungdom. Ungdommene selv mener de ikke har noe å beklage.

Deler av norsk fredsbevegelse bruker KI-videoer til å spre en helt egen fortelling om Iran-krigen. Fortellingen er at Iran vinner – og at Israel er i ferd med å bli knust.

Advarer mot Høyres skatteløfte

Vi må forstå evangelikale fundamentalister i USA for å forstå motivasjonen bak krigen i Iran, mener filmskaper Tonje Hessen Schei

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.