Åse Brandvold

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

Slik ønsket Solomia Karoli de om lag hundre frammøtte velkommen til avduking ved sjøsida av Østbanehallen i Oslo sentrum i går. Været var vinterkaldt og klart. Kongen, stortingspresidenten, kommunalministeren og byrådslederen var der. Forsamlingen var preget av alvor.

– Norske romer har endelig fått sitt eget minnesmerke, fortsatte Karoli.

Minnesmerket er et resultat av en lang og krevende kamp, fortalte hun.

– En kamp for å hedre en gruppe nordmenn som har blitt utelatt og glemt i norsk krigshistorie – en historie som aldri mer skal ties i hjel.

Under den andre verdenskrigen ble 66 norske romer deportert til Auschwitz-Birkenau. Bare fire overlevde. Ingen av dem lever i dag.

Solomia Karoli er datter av en av de overlevende, Polykarp Karoli. I går la hun ned en krans til minne om de som nazistene myrdet. Mange av dem var barn. Nå er navnene deres hogget i stein.

Kransnedleggelsen skjedde etter at Hans Majestet Kongen hadde avduket minnesmerket i en høytidelig seremoni.

– En historie som aldri mer skal ties ihjel

Pål Hellesnes

I årevis har det vært politisk strid om pensjonsordningene for ansatte i private barnehager. Private Barnehagers Landsforbund (PBL), interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for private barnehager, mener staten gir for lite penger til å betale pensjonskostnadene de har.

Nå har de innkalt til ekstraordinært landsmøte 18. desember. Der vurderer de å endre vedtektene, så barnehagene skal kunne droppe tariffavtalen de har i dag, dersom pensjonskostnadene er for harde. Fagbladet Utdanningsnytt meldte først om landsmøtet.

– Det vil oppriktig være trist om det går denne veien, et skritt i feil retning, og noe som vil kunne svekke sektorens attraktivitet ytterligere. Men styret vurderer det som en mulig og nødvendig økonomisk nødutgang, sier direktør for Marius Iversen, kommunikasjon og samfunnskontakt i PBL.

Han understreker at det blit opp til PBL-medlemmene å avgjøre saken på landsmøtet.

Både offentlige og private barnehager er finansiert av det offentlige. Det har vært et viktig prinsipp for fagforeningene at lønns- og arbeidsvilkår, inkludert pensjon, skal være likeverdig, uavhengig av hvor man jobber.

Men PBL mener midlene de private barnehagene mottar, ikke er tilstrekkelige til å dekke de reelle pensjonsutgiftene de har, som følge av tariffavtalene.

– Det er varig og systematisk underfinansiering av pensjonskostnadene i private barnehager. Blant våre medlemmer er resultatet at åtte av ti barnehager i 2026 ikke vil få dekket kostnadene. Det er svært alvorlig og truer eksistensen til mange barnehager, sier Iversen.

Saken har også vært betent politisk. I oktober samlet et flertall på Stortinget seg for å vedta å pålegge regjeringen å «innføre og finansiere en permanent søknadsordning for dekning av reelle pensjonskostnader i private barnehager». Stortinget har også tidligere fattet lignende vedtak. Men PBL mener det regjeringen har kommet med, ikke er godt nok.

Det vil være trist om det går denne veien.

Vurderer fritak fra tariffen

Ole Magnus Rapp

Torsdag neste uke skal Stortingets energi og miljøkomité på nytt behandle krav fra partiet Rødt om å stanse elektrifiseringen av gasskraftverket på Melkøya.

– Nå er det nok. Rødt skaper usikkerhet rundt mange hundre arbeidsplasser. Vi må la folk stole på at de har en arbeidsplass å gå til, sier direktør Kjell Giæver i Arctic Energy Partners.

Interesseorganisasjonen for nordnorsk næringsliv organiserer 230 bedrifter. Flere av dem er leverandører til Melkøya og den nye kraftlinja som nå bygges fram til gassanlegget. Giæver sier omleggingen til elektrisk drift og byggingen av ny kraftlinje er det største industri- og ringvirkningsprosjektet i Nord-Norge nå.

Han sier elektrifiseringen vil være et av de største løftene i Norge for å stanse klimaskadelige utslipp, og at Finnmark vil bli første fylke i landet til å nå nasjonale klimamål.

– Rødt må lytte til leverandørindustrien og næringslivet i nord, sier Giæver.

Det var i 2023 at regjeringen kunngjorde at gasskraftverket på Melkøya utenfor Hammerfest skal drives med elektrisk kraft – og ikke med fossile energikilder. Saken er viktig i et klimaperspektiv – anlegget er Norges tredje største utslippspunkt – og involverer dessuten tiltrengte arbeidsplasser.

Samtidig har prosjektet alltid vært politisk omstridt. Med unntak av Ap og Høyre har samtlige partier på Stortinget vært motstandere av Melkøya-prosjektet. Og nå vil altså Rødt ha ny omkamp.

Gir rødt kort til Rødt

Aleksander Åsnes

– Det finst ikkje nokon grunn til at Noreg ikkje skal gjere det same, seier Moxnes (R).

Den tyske industrien slit, og no har regjeringa der bestemt seg for å ta drastiske grep.

Nyheitsbyrået AP skriv at forbundskanslar Friedrich Merz denne veka varsla at den kraftkrevjande industrien i Tyskland skal få subsidiert kraft til fem eurocent per kilowattime. Det tilsvarer 59 øre.

Varg Folkman er analytikar i den europeiske tenkjetanken European Policy Center. Han seier at alle detaljane om korleis det skal skje, ikkje er klare, men at det truleg vil skje innanfor ei ordning som heiter Clean industrial state aid framework (CISAF).

– Det er opna for å gje mellombels støtte til kraftkrevjande industri. Føresetnaden er at støtta skal vere mellombels, og at du ikkje kan differensiere mellom ulike selskap. Truleg må du gje støtte til alle, eller til ein heil industri, seier han.

Tradisjonelt har Tyskland vore den viktigaste industrinasjonen i Europa. Dei siste åra har økonomien i landet stagnert fullstendig, og i 2023 og 2024 gjekk bruttonasjonalproduktet nedover i staden for oppover.

Bakteppet er både krigen i Ukraina og at energiomstillinga som har gått føre seg dei siste åra, har ført til høgare straumprisar. Det får store konsekvensar, og subsidiepakken som no vert varsla, er eit forsøk på å blåse liv att i økonomien.

Folkman fortel at det føyer seg inn i ei utvikling der direkte industrisubsidiar frå ulike europeiske land vert meir og meir vanleg.

– Før pandemien var subsidienivået mykje lågare. No har det mangedobla seg. Regelverket har vorte kraftig liberalisert, og det har rett og slett vorte enklare for EU-land å få lov til å drive med subsidiar. Det gjeld særleg innanfor rein teknologi og avkarbonisering, seier han.

Det er snart berre Noreg som tviheld på at statleg industri­politikk er det verste som finst.

Tyskland subsidierer industri

Jonas Henmo

I de pågående diskusjonene rundt boikott av Israel vises det stadig til at Norge har gått foran og vist handlekraft tidligere.

I 1986 fremmet nemlig Gro Harlem Brundtlands regjering forslag om økonomisk boikott av det rasistiske apartheidregimet i Sør-Afrika. Forslaget ble vedtatt av Stortinget, og året etter vedtok Norge en utvidet og enda strengere boikottlov.

På samme tid spilte Norge en annen svært sentral, men langt mindre ærverdig rolle overfor apartheidstaten: Vi forsynte dem med olje. Mellom 1979 og 1987 transporterte norske skipsredere nesten halvparten – anslagsvis minst 40 prosent – av olja Sør-Afrika trengte til å holde landet i gang.

Dette til tross for at FN gikk inn for oljeembargo og andre sanksjoner allerede i 1979, og sivilsamfunnet kjempet hardt for boikott.

– Skipsrederne var ikke interesserte i å ta selvstendig samfunnsansvar, sier Tarjei Leer-Salvesen.

Salvesen har jobbet mange år som gravejournalist og gir nå ut boka «Oljefrakten», som viser hvordan norske redere hjalp apartheidregimet. Dette er dokumentert fra før, men Salvesen har dykket ned i gamle arkiver og pratet med en rekke tidsvitner for å finne ut mer.

Salvesen ble særlig overrasket over det nære forholdet mellom Iran og Sør-Afrika. De to landene hadde hatt et nært samarbeid fram til den iranske revolusjonen i 1979. Fram til da hadde Iran og sjahen forsynt Sør-Afrika med tilnærmet all olja landet trengte. Nå ble de to landene uttalte fiender, og Sør-Afrika måtte finne olje andre steder.

Salvesen dokumenterer hvordan oljefrakta mellom Iran og Sør-Afrika fortsatte likevel – godt hjulpet av norske rederier. I praksis opererte norske redere som en slags «skyggeflåte» for ayatolla Khomeinis Iran, skriver han.

Den skjulte oljefrakta

I mer enn hundre år har norsk vårgytende sild gytt utenfor Møre. Men så stakk en stor årsklasse nordover og fant Lofoten godt egnet for egg og melke.

– Vi har forsket på fenomenet og har kommet til at ungdommen ikke har lyttet til de gamle sildenes erfaring, sier forsker Are Salthaug som jobber med pelagisk fisk ved Havforskningsinstituttet.

Norsk vårgytende sild er verdens største sildebestand, og årets gytebestand er anslått til 2,7 millioner tonn. ­Silda går i flokk, men noe skjedde i 2021, forteller Salthaug.

– Fra 2017 pågikk det et overfiske på eldre sild. Dermed forsvant gammel kunnskap og tradisjoner. Så ble det en stor årsklasse, og disse forlot Møre og fant nye gyteplasser nesten 800 kilometer lenger nord, sier han.

Han er blant forskerne i et større sildeprosjekt der kunnskapen er publisert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet «Nature».

Forskerne kaller fenomenet «kollektivt hukommelsestap» og følger nå spent på sildestimenes videre ferd.

Og silda stoppet ikke i Lofoten. Etter å ha gytt om våren, drar den ut i Norskehavet mellom Norge og Island for å beite. På seinhøsten vandrer den mot de såkalte overvintringsområdene. De siste årene har enorme mengder sild overvintret i Kvænangen helt nord i Troms. Deler av «flokken» oppholder seg nå i Altafjorden.

– For fangstflåten er det enklest å fange silda i fjordene, sammenliknet med ute i havet, sier Salthaug.

Silda drar nordover

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

I 17 år jobbet Bjørn Weider-Krog med Skatteetatens mest omfattende kontroller. Når Stortinget nå skal behandle Riksrevisjonens refs av etatens kontrollvirksomhet, må de følge nøye med, mener han.

– Hvordan departement og direktorat forklarer seg, må holdes opp mot de faktiske resultatene, for her er jeg redd for at Stortinget ikke får den informasjonen de trenger, sier han.

Ifølge Weider-Krog følger Skattedirektoratets svar et kjent mønster når de for kritikk av Riksrevisjonen: De framstiller kritikken som en bekreftelse på noe de allerede vet og dermed allerede har tatt tak i.

– Historiefortellingen blir ved dette snudd opp-ned, og beskjeden til Stortinget er at rapportens funn ikke er noe å bry seg om, sier han.

Sist uke fikk Skatteetaten kritikk av Riksrevisjonen for manglende kontroll med statens momsinntekter. Moms utgjør en betydelig del av inntektene til staten – som i 2024 dro inn 563,2 milliarder momskroner.

Antall kontroller falt kraftig mellom 2013 og 2024, og etaten har latt være å kreve inn såkalt tilleggsskatt når folk ble tatt i juks.

Klassekampen har stilt en rekke spørsmål til Finansdepartementet om riksrevisjonsrapporten. I flere runder med skriftlig svar legger statssekretær Ellen Reitan seg tett opp til det samme budskapet som skattedirektør Nina Schanke Funnemark har framført i kjølvannet av rapporten.

Reitan påpeker at Skatteetaten selv har konkludert med at kontrollnivået har vært for lavt, og at det er bedret i 2024 og 2025. «Departementet følger dette området tett i styringsdialogen», skriver Reitan. Videre beskriver hun endringer i behandlingen av merverdiavgift de siste årene som har gjort etatens kontroller «mer treffsikre». Det samme ble påpekt av skattedirektøren overfor 

– Finansdepartementet kjøper skatte­direktørens bortforklaringer

Christopher Olssøn

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har tatt oss med til Flisa for å vise hva som er galt med Arbeiderpartiet.

Lyden av ein gamal Volvo V40 som akselererer, fyller sentrum av Flisa. På den kombinerte bensinstasjonen og gatekjøkkenet står Eva Kolstad og fyller bensin.

– Vanlegvis ville eg aldri ha fylt bensin når prisen er over tjue kroner, men no var tanken heilt tom, seier ho.

– Ja, eg følgjer ekstremt godt med på bensinprisane. Ofte reiser eg og mannen min til Sverige for å fylle tanken. Det er mange som gjer det rundt her.

Me er i eit område der 94 prosent av alle bilar framleis går på fossilt drivstoff og der nesten kvar tredje innbyggjar står utanfor arbeidslivet.

Det er Senterparti-leiar Trygve Slagsvold Vedum som har teke oss med til Solør i Innlandet. Han seier at det er for å vise fram kva som er gale med Arbeidarpartiet. Men kvifor skal ein Senterparti-leiar gjere det?

Når Senterpartiet no skal finne saman med dei andre raudgrøne partia i budsjettforhandlingar, trur Vedum at drivstoffavgifter og andre avgifter blir ei av dei aller vanskelegaste sakene.

I sitt forslag til statsbudsjett legg Ap opp til at bensinavgifta skal auke med 80 øre og dieselavgifta med 1,17 kroner. Og dei neste ti åra kan CO2-avgifta føre til at drivstoffprisane berre held fram med å vekse.

Avgifter som gjer bensinen dyrare, er det mest effektive verktøyet for å få folk til å røyste på andre parti enn dei raudgrøne, meiner Vedum.

Eg og ­mannen min køyrer ofte til Sverige for å fylle bensin.

Uroa for Aps bensinprisar på Flisa

Mari Brenna Vollan

Aker-satsing kan ta mer strøm enn hele Oslo. Tung (Ap) må kalles inn på teppet, mener Rødt.

«Europas største hjerne». Det kalles datasenteret for kunstig intelligens (KI) som industrikonsernet Aker bygger i Narvik i samarbeid med noen av verdens største tek-selskaper.

Nylig ble det kjent at Aker Nscale også planlegger KI-­fabrikker i både Korgen og Fauske i Nordland.

Til sammen sitter selskapet på ti datasenter-tomter i Nord-Norge, skriver Digi.no. Hvis alle planene gjennomføres, vil disse sentrene kreve mer strøm enn hele Oslos årsforbruk, ifølge nettstedet.

Både Rødt og SV mener at det haster å få nasjonal kontroll over utbyggingen. Inntil et nasjonalt tildelingssystem er på plass, må nye datasentre stanses, mener de.

– Det er veldig rart at Norge skal være et paradis for datasenterindustrien. Vi gir bort arvesølvet vårt til tekgigantene, sier Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt.

I dag er det opp til kommunene om det skal bygges datasentre eller ikke. Lørdag skrev Klassekampen at Aker fikk kjøpe flere tomter i Narvik kommune 

. Fire år seinere ble det klart at selskapet bygger en enorm KI-fabrikk i samarbeid med blant andre Open AI.

– Det er cowboyvirksomhet rundt om i Kommune-Norge og ofte hemmelige prosesser. Hvis Ikea skal bygge et varehus, får myndighetene vite om det, mens det rundt datasenterindustrien er et voldsomt hemmelighetskremmeri, sier Marhaug.

Nå vil Rødt kalle inn digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) på teppet på Stortinget.

Vi vil utfordre Tung på å få nasjonal ­kontroll.

Akers KI-eventyr i nord vil kreve mer strøm enn hele Oslo

Marie von Krogh

Liv Kristin ville aldri gått til sak mot Misjons-Norge om hun hadde visst hva som ville komme ut av det. 

Da hun i 2013 gikk til søksmål mot Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Frikirken for omsorgssvikt og seksuelle overgrep i oppveksten, ble hun omtalt som «kvinnen i 30-årene».

Nå har Liv Kristin Steen Brundtland skrevet sin historie i en bok som lanseres i dag.

Boka spenner seg over mer enn femti år: fra Brundtland blir født i Taiwan i 1974, hennes barndom og oppvekst, prosessen fram mot søksmålet hun anla i 2013, til den rettslige prosessen – og etterspillet det fikk.

– Hvorfor har du ventet så lenge med å uttale deg offentlig?

– Fordi historien min handler om så mange ting. Den hører til i en kontekst, som jeg har villet at folk skulle skjønne, sier Brundtland over videolenke fra Stavanger.

Bokas tittel «I varetekt meg ta» er hentet fra en aftenbønn. Tittelen viser også til misjonærenes praksis med å overlate sine barn i misjonsorganisasjonenes varetekt mens de spredte Guds ord blant de «unådde».

I misjonsmiljøene har det lenge vært tabu å snakke om dette. Det man har snakket om, er internatbarna som «ikke klarte det» – de som ikke lyktes i voksenlivet eller falt i synd og ble utagerende, såkalte «svarte får».

Som voksen trøstet Brundtland seg med at hun var «en som hadde klart seg», inntil hun knakk sammen og måtte innse at hun ikke hadde klart seg likevel. Mange tidligere internatbarn har liknende erfaringer.

Det går ikke an å si med ord hvor tungt det var.

Tar oppgjør med Misjons-Norge

Frida Holsten Gullestad

Utdanningsdirektoratet (Udir) har en stab med 14 fast ansatte kommunikasjonsrådgivere, som koster 20 millioner kroner årlig. I tillegg bruker direktoratet 10 til 12 millioner kroner på å kjøpe innhold fra eksterne konsulenter og byrå.

Det er ikke bare innenfor kommunikasjon at direktoratet leier inn hjelp utenfra. De fire siste årene har Udir totalt brukt 1,2 milliarder kroner på konsulenttjenester.

De er ikke aleine. Også de andre etatene som er underlagt Kunnskapsdepartementet, bruker penger på tjenester fra eksterne konsulenter.

Til sammen brukte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Norsk forskningsråd, Kunnskapssektorenes tjenesteleverandør og Udir 414,6 millioner kroner på konsulenter i 2024.

Dette kommer fram i et svar fra Kunnskapsdepartementet på et spørsmål til statsbudsjettet fra Rødt om pengebruken i deres underliggende enheter.

I Udirs årsrapport for 2024 står det at de bruker 14,1 prosent av driftsmidlene på konsulenter, en liten nedgang fra året før.

Rapporten trekker fram to områder som trekker opp konsulentbruken: forskning, evaluering og kartlegging –og IKT. Her står konsulentene for respektive 42 prosent og 52 prosent av produksjonen.

På IKT-fronten har den høye konsulentbruken vært en villet linje. Direktoratet har ansatte i lederroller, og kjøpt inn alt annet. Linja ble til i 2020 «etter ei vurdering av at direktoratet ikkje hadde lykkast godt med tidlegare forsøk på å tilsetje IT-kompetanse», står det i årsrapporten.

Dette er ikke småpenger, og sektoren trenger disse midlene.

Millioner går til ­konsulentbruk

Ida Søraunet Wangberg

og Tom Henning Bratlie

Trues av regjeringens budsjettkutt

Polske Pawel Zareba har jobbet i Norge i 20 år. Da han fikk hjerteproblemer og en depresjon for to år siden, sto han på bar bakke. Røde Kors sitt akuttovernattingstilbud for bostedsløse EØS-borgere ble redningen.

– Hadde jeg ikke kunnet sove der, vet jeg ikke hvordan jeg skulle kunne overleve. Det har betydd enormt mye og har gjort det mulig å overleve de vanskeligste periodene i livet mitt, sier Zareba.

For 15 kroner natta kan EØS-borgere sove på akuttovernattingstilbudet til Røde Kors på Montebello i Oslo. Kvinner og par kan sove på Kirkens Bymisjon sitt overnattingstilbud på St. Hanshaugen.

Siden 2013 har regjeringen bevilget midler til slike overnattingstilbud. SV fikk økt posten fra 20 til 25 millioner i årets budsjett, men i Ap-­regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 ­foreslår de å kutte tilskuddet ned til ti millioner, for så å fjerne det helt i 2027.

Det var avisa Vårt Land som omtalte kuttet først.

Bakgrunnen for det foreslåtte kuttet er at regjeringen mener det er kommunenes ansvar å håndtere den humanitære situasjonen for disse personene, skriver statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Edvin Søvik (Ap) i en e-post til Klassekampen.

Oslo kommune gir et tilskudd på 7,5 millioner kroner til slike ­overnattingstilbud, og byrådet foreslår å øke potten til 7,7 millioner neste år.

Mari Seilskjær i Kirkens Bymisjon forteller at de ulike tilskuddsordningene ikke dekker det det koster for Kirkens Bymisjon, Røde Kors og ­Frelsesarmeen å drive disse tilbudene, og at organisasjonene derfor dekker inn underskuddet med egne midler.

Budsjettkutt kan tvinge Marcin og Pawel til å sove på gata

Aktuelt

Line Ørnes Søndergaard

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle  Martin Bech Holte 

– Du har skrive ei bok der du forklarer korleis du ville ha styrt landet om du fekk bestemme i fire år. Kva er det fyrste du ville ha gjort?

– Noreg er på ein blindveg. Eg meiner at me må attende til motorvegen, og i denne boka forsøkjer eg å skissere ein veg dit. Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda. Det har ført til at sjølvkontrollen vår blir utfordra og at me kan velje den lettvinte utveg Overalt ser du den tendensen. I skulen, i næringslivet, i kommunane og i staten. Eg har sikkert prata til 120 forsamlingar om den førre boka mi, og folk kjenner seg att i dette. Folk er samde i at det ligg noko her.

– Du vil få fleire til å jobbe gjennom å gje dei skattekutt?

– Insentiv verkar på nordmenn, som på alle andre menneske. Den største utfordringa i den norske velferdsstaten er at vi har 26–27 prosent offentleg finansiert utanforskap. Då tenkjer eg sjukeløn, trygd og alle andre ordningar. Og det kjem til å ete opp evna vår til å levere velferdstenester til heile befolkninga på sikt. I staden for at dei 280.000 menneska bidreg til felleskassa gjennom å jobbe, får dei pengar frå felleskassa.

– Den samla yrkesdeltakinga i Noreg er vel blant dei høgste i verda?

– Den er på 83 prosent, men den kunne ha vore 90. Slik som på Island og i Sverige. Dersom staten hadde sendt eit sterkt signal om at det store samfunnsprosjektet no er at folk skal ut i arbeid for å byggje landet, så kunne me ha fått det til. Eg foreslår å kutte i inntektsskatten med så store summar at det vil skape eit veldig sterkt insentiv for å jobbe.

– Det vil du finansiere gjennom å kutte 225 milliardar kroner i offentlege utgifter. Du vil kutte i landbruket, i næringsstøtte, elbilstøtte, straumstøtte og mykje anna. Tenkjer du at dei kutta er heilt uproblematiske eller vil noko av det bli smertefullt?

– Det kjem an på auga som ser, men eg meiner alle dei reduksjonane er riktige. Det er sunn og fornuftig økonomisk politikk. Så vil det alltid vere særinteresser som meiner at det er feil å kutte akkurat deira post. Når me objektivt sett skal vurdere kva som er fornuftig, bør me late som om me ikkje veit kva del av samfunnet me høyrer til.

– Du vil mellom anna fjerne fordelar for kraftkrevjande industri. Som at dei ikkje betalar elavgift, og at dei får rimeleg kraft. Kven skal produsere aluminium om ikkje me skal gjere det?

Veljarane har synt at dei ­premierer kortsiktige løysingar.

Han meiner Noreg må skjerpe seg

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil

– Det er full krise i britiske BBC. Generaldirektøren og nyhetssjefen gikk begge av forrige helg, og Donald Trump har varslet milliardsøksmål for måten de redigerte talen han holdt før stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Hvordan ser du på det som utspiller seg?

– Jeg forholder meg primært til NRK og det vi gjør av journalistikk, men det er klart: BBC er moderskipet for alle allmennkringkastere, så en krise der påvirker oss alle.

– Denne uka fortalte NRK at også dere nå har gjort endringer i et Supernytt-innslag om kongresstormingen fra 2023. Er dere redde for å bli saksøkt av Trump?

– Vi har gjort en journalistisk feil i Supernytt. Den har vi rettet opp, og så holder vi på å se gjennom andre sendinger for å se om vi har gjort liknende feil rundt akkurat den talen. Det er et utrolig stort materiale, og vi er ennå ikke i mål, men vi har ikke funnet andre feil foreløpig.

– Klippet det er snakk om for deres del likner på det til BBCs dokumentarprogram Panorama. Dere kryssklipper slik at Trump sier «Jeg vet at alle her snart vil marsjere mot kongressbygningen …» «Og vi vil kjempe som et helvete». Disse tingene ble sagt med over 50 minutters mellomrom. Klippingen er mer synlig hos NRK enn hos BBC, men likevel omtaler du det som en journalistisk feil?

– Det er en feil fordi det ikke er tydelig nok at det klippes. Vi måtte ha markert enda tydeligere at dette er to ulike deler av talen enn det som var tilfelle. Det, kombinert med at vi ikke har med hele delen av Trumps første setning, der han sier at alle skal «fredelig og patriotisk la stemmene deres bli hørt», gjør at det akkurat der skapes et feilaktig inntrykk av det han sa. Men vi har ikke gjort samme feil som BBC. Vi har ikke kryssklippet. Klippene er ikke tildekket, og vi har ikke satt sammen tre setninger for å få det til å virke som et sammenhengende resonnement.

– Klippet er to år gammelt. Har dere fått noen reaksjoner på det tidligere?

– Trumps tale fant sted etter at han hadde tapt et valg som han hevdet ble «stjålet». Han ba tilhengerne sine gå til Kongressen – og han nektet lenge å gripe inn da de tok seg inn i bygget. 6. januar-komiteen i Representantenes hus konkluderte i etterkant med at Trump hadde et hovedansvar for stormingen. Blir det da riktig å si at BBC «villedet seerne»? Og at NRK gjorde det samme?

Jeg tror vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig her.

– Vi har gjort en journalistisk feil

 De har skapt store forventningar gjennom å stille eit ultimatum i valkampen. De sa at de ikkje ville forhandle om statsbudsjett før Ap garanterte at Oljefondet skulle selje seg ut av selskap knytt til israelsk krigføring. Denne veka gjekk Ap i staden saman med Frp om å gjere det vanskelegare å selje seg ut. Men SV går altså i budsjettforhandlingar med Ap?

SV tek med seg kravet om Oljefondet og Palestina inn i forhandlingane, og saman med kampen for å få ned skilnadane i samfunnet og for grøn omstilling, så er det kravet vårt.

– Kva er det som er mogleg å få til no som Ap har gjort sitt, då?

– Eit vedtak i Stortinget står berre fram til det neste er gjort. Me er ikkje bundne av dette vedtaket som Ap no har gjort saman med Frp. Det er også mogleg å få til endringar knytt til investeringar i Oljefondet med det vedtaket som no er gjort.

– Kva konkret er det de håpar å få gjennomslag for, då?

– Eg kjem ikkje til å leggje fram budsjettkrava no. Tidlegare har vi fått gjennomslag i forhandlingane for «forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder». Me har synt før at me klarer å endre politikken gjennom budsjettforhandlingar. Sjølv om Stoltenberg no har gjort det vanskelegare å gjere uttrekk, så ser me ingen grunn til at Oljefondet skal vere investert i Israel i det heile.

– Kven sin ide var det å stille ultimatum?

– Eg går ikkje inn på interne prosessar, men det er mitt ansvar som leiar.

– Var det ein tabbe å stille eit ultimatum?

Eit vedtak i Stortinget står berre fram til det neste er gjort.

Innenriks

Aktuelt

62 norske romer ble drept i nazistenes utryddelsesleirer. Det skulle gå 80 år før de fikk sitt eget minnesmerke. I går ble det avduket av kong Harald.

Private Barnehagers Landsforbund vurderer å gi barnehager mulighet til å droppe tariffavtalen, på grunn av strid om pensjonsordningene.

Rødt krever omkamp om elektrifisering av gassanlegget på Melkøya. Det skaper utrygghet for arbeidsfolk i nord, advarer næringstopper.

Tyskland subsidierer industri

Norske skipsredere tjente stort på å frakte olje til apartheidregimet i Sør-Afrika på 1980-tallet. En ny bok graver i historien.

Yngre generasjoner av sild finner nye gyteområder i nord. – Ungdommen har ikke lyttet til de gamle sildenes erfaring, sier forsker Are Salthaug.

Skattekrim-ekspert Bjørn Weider-Krog frykter at Stortinget ikke får vite hvor dårlig det faktisk står til med Skatteetatens kamp mot skattesvik.

Uroa for Aps bensinprisar på Flisa

Aker-satsing kan ta mer strøm enn hele Oslo. Tung (Ap) må kalles inn på teppet, mener Rødt.

Liv Kristin ville aldri gått til sak mot Misjons-Norge om hun hadde visst hva som ville komme ut av det.

Utdanningsdirektoratet har 14 fast ansatte kommunikasjonsrådgivere, men bruker likevel opptil 12 millioner i året på eksterne infokonsulenter.

Budsjettkutt kan tvinge Marcin og Pawel til å sove på gata

Mot veggen

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil

Kirsti Bergstø lova å presse Jens Stoltenberg til å stramme inn Oljefondets aksjepolicy. Han gjorde det motsette, men SV-sjefen gir ikkje opp så lett.

62 norske romer ble drept i nazistenes utryd­del­ses­leirer. Det skulle gå 80 år før de fikk sitt eget minnes­merke. I går ble det avduket av kong Harald.

Private Barne­ha­gers Lands­for­bund vurderer å gi barnehager mulighet til å droppe tariff­av­talen, på grunn av strid om pensjons­ord­nin­gene.

Rødt krever omkamp om elektri­fi­sering av gass­an­legget på Melkøya. Det skaper utrygghet for ar­beids­folk i nord, advarer nærings­topper.

Tyskland subsi­di­erer industri

Norske skips­re­dere tjente stort på å frakte olje til apart­heid­re­gimet i Sør-Afrika på 1980-tallet. En ny bok graver i historien.

Yngre gene­ra­sjoner av sild finner nye gyteom­råder i nord. – Ungdommen har ikke lyttet til de gamle sildenes erfaring, sier forsker Are Salthaug.

Skattekrim-ekspert Bjørn Weider-Krog frykter at Stortinget ikke får vite hvor dårlig det faktisk står til med Skatte­eta­tens kamp mot skattesvik.

Uroa for Aps bensin­prisar på Flisa

Aker-satsing kan ta mer strøm enn hele Oslo. Tung (Ap) må kalles inn på teppet, mener Rødt.

Liv Kristin ville aldri gått til sak mot Misjons-Norge om hun hadde visst hva som ville komme ut av det.

Utdan­nings­di­rek­to­ratet har 14 fast ansatte kommunikasjons­rådgivere, men bruker likevel opptil 12 millioner i året på eksterne info­kon­su­lenter.

Bud­sjett­kutt kan tvinge Marcin og Pawel til å sove på gata

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokak­tu­elle Martin Bech Holte

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journa­listisk feil

Kirsti Bergstø lova å presse Jens Stol­ten­berg til å stramme inn Olje­fon­dets aksje­po­licy. Han gjorde det motsette, men SV-sjefen gir ikkje opp så lett.

62 norske romer ble drept i nazistenes utryddelsesleirer. Det skulle gå 80 år før de fikk sitt eget minnesmerke. I går ble det avduket av kong Harald.

Private Barnehagers Landsforbund vurderer å gi barnehager mulighet til å droppe tariffavtalen, på grunn av strid om pensjonsordningene.

Rødt krever omkamp om elektrifisering av gassanlegget på Melkøya. Det skaper utrygghet for arbeidsfolk i nord, advarer næringstopper.

Tyskland subsidierer industri

Norske skipsredere tjente stort på å frakte olje til apartheidregimet i Sør-Afrika på 1980-tallet. En ny bok graver i historien.

Yngre generasjoner av sild finner nye gyteområder i nord. – Ungdommen har ikke lyttet til de gamle sildenes erfaring, sier forsker Are Salthaug.

Skattekrim-ekspert Bjørn Weider-Krog frykter at Stortinget ikke får vite hvor dårlig det faktisk står til med Skatteetatens kamp mot skattesvik.

Uroa for Aps bensinprisar på Flisa

Utdanningsdirektoratet har 14 fast ansatte kommunikasjonsrådgivere, men bruker likevel opptil 12 millioner i året på eksterne infokonsulenter.

Budsjettkutt kan tvinge Marcin og Pawel til å sove på gata

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil

Kirsti Bergstø lova å presse Jens Stoltenberg til å stramme inn Oljefondets aksjepolicy. Han gjorde det motsette, men SV-sjefen gir ikkje opp så lett.