Ida Søraunet Wangberg

Maria Høy Hansen

#fff

På nyåret i fjor satte Martin Bech Holte dagsorden med boka «Landet som ble for rikt». Diagnosen fra den tidligere McKinsey-toppen gikk ut på at oljepengene har gjort norsk økonomi mindre produktiv og ført til at offentlig sektor har est ut. Medisinen som foreskrives i boka og i oppfølgeren «Alternativt statsbudsjett» er blant annet å kutte flere hundre milliarder i offentlige utgifter og store skattekutt.

Nå gir Ali Esbati ut antologien «For rikt for hvem? Fakta, myter og framtidsvisjoner i norsk økonomisk politikk», der ulike bidragsytere går i rette med Holtes analyser. Samtidig peker de ut hvilke problemer og løsninger innenfor økonomisk politikk de mener vi heller burde diskutere.

– Vi må bare konstatere at Holtes bøker ble veldig dominerende i fortellingen om Norge og norsk økonomi. Fortellingen ble veldig populær og styrende for hva man diskuterer når man diskuterer økonomisk politikk, sier Esbati, som er utdannet samfunnsøkonom og har vært representant i den svenske Riksdagen for Vänsterpartet.

Esbati mener vi trenger en realitetsorientering i den økonomiske debatten.

– Flere må vite at det ikke er få som jobber i Norge, at vi ikke har lav produktivitet, men høy, og at det ikke er sånn at offentlige utgifter bare vokser og vokser. Tvert imot er det gode grunner til at de burde vokse mer, sier han.

Men boka er likevel ikke et direkte tilsvar til Holtes bøker, mener han. Den er også et forsøk på å løfte helt andre problemstillinger det er lite rom for å diskutere i den norske debatten om økonomisk politikk, sier han, og lister opp:

– Hva betyr klimaomstilling om den skal være industrielt drevet, og vi ikke bare skal kjøpe oss ut av problemene, hvordan må vi da organisere økonomien? Hvordan kan vi gjøre noe med økende ulikhet og at de rikeste har dratt ifra? Hvordan kan vi bruke de store ressursene våre for å få det samfunnet vi vil ha, framfor å bare forvalte dem finansielt?

Vi bør diskutere mer økonomisk politikk.

Tar debatten med røde briller

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Charlotte Førde Skomsøy

#000

To bruer og to undersjøiske tunneler unna fastlandet ligger Frøya. På sjøen går fartøy i hektisk trafikk til småøyene lenger ut i havgapet, og til merdene hvor laksen vokser seg feit.

Settefiskanlegg, kaier og lakseslakterier ligger tett mellom lyngkledde knauser og omkranser jorder, myrer og blandingsskog inne på øya.

I kommunesenteret Sistranda, øst på Frøya, har oppdrettsnæringen støttet oppføring av idrettshall, videregående skole og kulturhus. Ved siden av kulturhuset ligger Blått kompetansesenter, som er eid av oppdrettsselskaper, fylkeskommune og kommune i fellesskap. Den videregående skolen har også et kontor her, vegg i vegg med laksegigantene.

Hver uke sender en hemmelig beundrer friske blomster til helsetunet på Frøya. Ifølge ryktene er det Salmar-grunnlegger, milliardær og frøyværing Gustav Witzøe som står bak bukettene.

Nesten uansett hvem Klassekampen snakker med i dette øysamfunnet, er omkvedet omtrent det samme: «Det hadde ikke vært en skit her uten oppdretten.»

Skatteinntekter fra laksenæringen bidro til at kommunen i 2022 kunne åpne det nye helsetunet, med omsorgsboliger og et helsehus. Det er høyt under rekker av spisse saltak, og vinduer fra himling til gulv gir utsikt til en forblåst slette på den ene siden og opprørt hav på den andre. Det er her, på en omsorgsbolig og et dagsenter for demente, at Hege Vikaskag jobber.

Vikaskag er en kvinne i sin beste alder. Hun er helsefagarbeider i det offentlige, og har attpåtil vært tillitsvalgt i Fagforbundet. Likevel glimrer Fremskrittspartiets logo i halsgropa hennes. I kommunevalget i 2027 håper hun å kunne supplere smykket med Frøyas ordførerkjede.

Ved stortingsvalget i fjor, økte Frps oppslutning i alle norske kommuner, sammenliknet med stortingsvalget i 2021. Klassekampen har identifisert 16 kommuneklynger der framgangen var spesielt sterk. Frøya ligger i en av dem. Både her og i nabokommunen Hitra mer enn doblet Fremskritts­partiets oppslutning seg ved stortingsvalget i 2025. På Frøya endte partiet med 35 prosent, og på Hitra 34,6 prosent.

Vi synes det er litt spesielt at pengene skal inn i de store byene, i stedet for at vi skal ha trygge, gode veier til lakse­transporten.

Lakseskatten malte Frøya blå

Josefine Gjerde

Eivin Kristensen Vangsnes

Anne Kari Hinna

1) Bør avgiftskuttet på drivstoff videreføres etter 1. september? Hvis ja, bør kuttet være større?
2) Hvor mye er det greit å betale for drivstoff?
3) Hva bør Ap gjøre opp imot drivstofforhandlingene denne uka?

– Slik prisbildet tegner seg å være for meg, mener jeg det ikke bør skje.

– Jeg synes ikke politikerne skal sette hva som er greit og ikke. Det påvirkes av markedet.

– Ap må lytte til hva de andre sier. Samtidig må utviklingen følges. Det har vært ganske lave priser i sommer.

Hans Blattmann, ordfører i Bykle kommune:

– Nei. Med tanke på dagens lønnsnivå har vi råd til drivstoff. Avgiftskuttet koster staten mye. Det finnes andre prioriteringer som er viktigere.

– I disse tider hvor over 90 prosent av nye biler er elektriske, tenker jeg at en drivstoffpris på 25 kroner pluss per liter må være greit.

– Arbeiderpartiet har tidligere uttalt at de ikke egentlig ønsker et avgiftskutt. Det må partiet stå inne for i forhandlingene.

Ap-topper sier nei til nye avgiftskutt

Ada Louise Andreassen

Imamen mener store deler av venstresida dyrker et offerbilde av muslimer

– Siden jeg selv er skeiv, er dette virkelig noe som sårer meg dypt, sier Seyran Ates om det islamistiske terrorangrepet rettet mot pridemarkeringen 25. juli i år, i Berlin i Tyskland.

Hun er muslimsk feminist, advokat og imam i den tyske hovedstaden, og har arbeidet med kvinners og skeives rettigheter i over 40 år.

Utfordringene i de muslimske miljøene er store, og verken religiøse ledere eller venstresida tar dem på alvor, mener Ates.

I Klassekampen forrige uke sa Faruk Terzic, imam i Det islamske fellesskap Bosnia og Hercegovina i Oslo, at det 

ikke er vanskelig å snakke om homofili i muslimske miljøer

. Det kjenner ikke Ates seg igjen i med sine erfaringer fra Tyskland.

I kjølvannet av angrepet har imamer i Tyskland vært tydelige på at ingen har rett til å ta andre menneskers liv.

– Men de unngår å bruke ordet «skeiv» eller uttrykket «islamistisk angrep», sier hun og legger til:

– I offentligheten snakker de om at man aksepterer og tolererer, mens de i moskeen preker åpent om at «skeivhet» ikke er tillatt i islam.

I 2017 åpnet Ates den liberale moskeen Ibn-Rushd-Goethe i Berlin. Der vier de homofile, kvinner og menn ber i samme rom og det er ikke påbudt med hijab. Målet er ikke å kjempe mot islam, men mot tradisjonene.

Det muslimske samfunnet må stå fram og si at man er imot vold.

Imam mener store deler av venstresida dyrker et offerbilde av muslimer

Jo Røed Skårderud

Iran-krigen, hetebølge, lite gass på lager i EU, datasentre sultne på strøm, snøfattig vinter og stor krafteksport på tross av rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene.

Alt dette bidrar til at kraftanalytikere nå advarer om at strømprisene kan bli skyhøye. Det kan få dramatiske konsekvenser for kommuneøkonomien og næringslivet, som ikke kan benytte seg av norgespris-ordningen.

– Uten politisk handling vil nye økninger i strømprisen bety en forverring av velferdskrisa i kommunene, sier Isak Lekve.

Han er utreder i forskningsstiftelsen De Facto og har skrevet flere rapporter om konsekvensene av strømpriskrisa som slo inn over Norge i 2021. Strømprisen rammer kommuneøkonomien på flere måter enn de fleste har fått med seg, mener Lekve.

Siden oktober i fjor har husholdningene hatt mulighet til å beskytte seg mot store svingninger i strømprisen ved å tegne subsidiert norgespris. Ordningen låser strømprisen på 50 øre kilowattimen, inkludert moms.

Kommuner og bedrifter har ingen slik subsidiert beskyttelse.

– Økte strømpriser innebærer naturligvis at de direkte strømutgiftene til kommunen øker. Det har vi allerede sett, og den situasjonen vil bli forverret hvis spådommene om strømprisene slår til, sier Lekve.

Tall fra kommunene Oslo og Bergen viser at strømutgiftene er mer enn doblet siden strømprisen skjøt i været i 2021.

Det er helt ødeleggende for kommuneøkonomien.

Ser mørkt på strøm­prisene i kommunene

Tom Henning Bratlie

Datasentre står for over halvparten av prosjektene som har reservert eller venter på kraft i Norge. Resten av Norden opplever en lignende utvikling.

De neste tre åra er bransjens strømforbruk ventet å skyte i været. Det har ført til flere politiske forslag om å regulere bransjen.

Selv om Norge skulle stanse nye utbygginger, kan imidlertid datasentre i nabolandene presse opp norske strømpriser, forteller kraftanalytikere til Klassekampen.

Det nordiske kraftsystemet er tett sammensydd gjennom en felles kraftbørs. Landene er i også koplet sammen gjennom en rekke utenlandsforbindelser.

Ifølge Anders Strand Ryssdal i energianalysebyrået Thema fører det til at en datasenter-boom kan påvirke norske strømpriser på tvers av landegrensene.

– Selv om Norge skulle slutte å bygge datasentre, kan særlig svenske utbygginger føre til en betydelig priseffekt her, sier han til Klassekampen.

Han forklarer at dette henger sammen med import og eksport av kraft. Norge har totalt 17 utenlandsforbindelser. Ni av disse går til Sverige. I tillegg er Norge tilkoplet Danmark, Finland, Tyskland, Nederland og Storbritannia.

– Prismessig er det større sammenheng mellom Sør-Sverige og Sør-Norge enn det er mellom Sør- og Nord-Norge. Dersom svenskene forbruker mer strøm, vil de eksportere mindre til Norge. Når det blir mindre kraftoverskudd, går prisene opp.

Alt forbruk i ­Norden vil på­virke ­norske kraftpriser.

Varsler nordisk prishopp på strøm

En tirsdagskveld i september 2025 høres et høyt smell da en håndgranat sprenges på Bislett i Oslo. To 13-åringer står bak granatkastingen, som politiet antar har kopling til det svenske kriminelle nettverket Foxtrot.

De mener det er snakk om et bestillingsoppdrag, og at den opprinnelige kontakten ble etablert på Tiktok. Det viser seg også at den ene tenåringen har bodd på en barnevernsinstitusjon dagene før hendelsen.

Blant statsrådene som har fått ansvar for å vise handlekraft både mot ungdoms­kriminalitet og tekselskapene, er barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

Prioriteringen av de store sakene i nyhetsbildet går derimot på bekostning av det seigere, men kanskje desto viktigere arbeidet med å gjennomføre store systemendringer på barnevernsfeltet, mener flere sentrale kilder Klassekampen har snakket med.

Ut fra Vågslids egne innlegg på sosiale medier, er saken som står høyest på prioriteringslista, å stenge alle under 16 år ute fra de samme plattformene.

Det er kanskje kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun som har blitt regjeringens Tante Sofie utad når det gjelder å fri barna fra skjermen. Men det er på Vågslids statsrådspult det ligger.

Nå blir det 16-årsgrense, men det er fortsatt uløst hvordan den skal håndheves. Loven er på EØS-høring, og etter alt å dømme blir løsningen det som EU lander på.

Forfatter Maja Lunde, en av pådriverne bak aldersgrensa, har inntrykk av at statsrådens engasjement er ektefølt, og har forståelse for at det tar tid å få på plass en god løsning. Men hun savner en breiere innsats fra Vågslid og regjeringskollegene.

Nå blir vi sittende og vente på en aldersgrense på sosiale medier.

Some-ministeren: «Tough on crime» og utydelig

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng står fast på å prøve ut flyttenekt for flyktninger som ikke kan forsørge seg selv.

Samtidig vil hun ta tak i årsakene til at én av tre flyktninger flytter fra kommunen de opprinnelig blir bosatt i.

– Vi må angripe problemet fra flere kanter. Vi må både ta tak i årsakene til at flyktninger flytter, samtidig som vi avhjelper kommuner som opplever opphopning av levekårsutfordringer i enkelte kommuner, sier Stenseng.

 gikk Fafo-forsker Ida Kjeøy ut mot forslaget om flyttenekt, som regjeringen har varslet vil komme til høsten. Hun mener man heller må sørge for mer treffsikker bosetting, i tillegg til å vurdere om enkelte kommuner skal slippe å bosette flyktninger.

Et generelt forslag om at enkelte kommuner ikke skal anmodes om å bosette flyktninger, er ikke aktuelt, ifølge Stenseng.

– Det er flere kommuner som ikke bosetter flyktninger i dag. Bosetting er en frivillig ordning, og når kommunene takker ja, forventer vi at de forstår ansvaret det innebærer.

Statsråden mener regjeringen allerede gjør mye for å forhindre at bosatte flyktninger skal trenge å flytte:

– Vi har skjerpet anmodningskravene. For eksempel vektlegger vi i større grad arbeidsmarked, sekundærflytting og opphopning av levekårsutfordringer i kommunene enn før. Disse kravene vurderes hvert år, etter behov.

Flertallet holder fast på flyttenekt

Pernille Ekornrud Grøndal

Stadig fleire private aktørar tilbyr omsorgs- og sosialtenester.

Enkelte eldre betalar tusenvis i månaden for privat omsorgshjelp, ifølge NRK, som har henta inn tal frå Brønnøysundregistera over private nyetableringar innan omsorgs- og sosialtenester.

Både på Stortinget og i Pensjonistforbundet skapar utviklinga bekymring for eit klasseskilje mellom eldre som enten har ressurssterke familiar eller sjølv økonomi til å betala, og eldre utan den same kjøpekrafta.

– Einsemd og isolasjon blant eldre er ei av dei store bekymringane me i Pensjonistforbundet har, seier Jan Davidsen, leiar for Pensjonistforbundet.

– Det er klart bekymringsfullt at det berre er dei rikaste som har pengar til å løysa slike problem. Helse- og omsorgspolitikken blir innretta på dei som stort sett klarer seg sjølv.

Kjersti Toppe, nestleiar i Senterpartiet, meiner det må bli prøvd ut nye ordningar som kan få fleire frivillige på banen.

– Me vil greia ut nye ordningar som kan få både fleire unge og eldre til å gjera ein ekstra innsats på frivillig basis, seier ho.

Eit konkret grep Toppe kan tenka seg å prøva ut, er å gi økonomiske insitament for å få fleire frivillige inn.

Foreslår kutt i lån for frivillige

Brage Arctander Dingsøyr

Flere kommuner roper varsko om kostnaden ­knyttet til bosetting av flyktninger.

Før sommeren ba Fredrikstad og Sarpsborg om strengere krav for flyktninger som bosetter seg utenfor bosettingskommunen. Regjeringen utreder nå ulike muligheter for å begrense sekundærflytting.

– Å nekte flyktninger å flytte vil ikke løse det underliggende problemet med at ikke alle kommuner får til den lokale integreringen.

Det sier Fafo-forsker Ida Kjeøy. Hun mener staten må vurdere om en del kommuner bør unntas når flyktninger til Norge skal bosettes.

Kjeøy har forsket på årsaker til at flyktninger velger å bli eller flytte fra bosettingskommunen sin.

Ifølge Fafo-rapporten «Flytting etter bosetting» er det flere norske kommuner hvor ingen flyktninger noensinne har blitt boende. Kommunene med mest fraflytting er for det meste små, ­usentrale kommuner med lite kontinuitet i bosettingsarbeidet.

– Myndighetene bør kanskje vurdere hvilke kommuner som skal få lov til å bosette, sier forskeren.

I norsk integreringspolitikk er det et uttalt mål at bosettingen skal være spredt, seinest forankret i Integreringsmeldingen fra 2024. Men det å ta hele landet i bruk, fører ikke alltid til integreringssuksess.

Å nekte flyktninger å flytte vil ikke løse det underliggende problemet.

Mener flytte­nekt er feil medisin

Kan gå i streik for å sikre tariffavtale

I dag møtes Fellesforbundet og ledelsen i The Old Irish til forhandlinger. Ansatte ved filialene The Old Irish Majorstuen og Mulligans i Oslo krever tariffavtale.

– Vi er klare til å gjøre det som må til for å få til tariffavtale, og er forberedt på at det kan bli streik, sier bartender Adam Vadseth.

I dag deltar han på forhandlingsmøte med arbeidsgiver og Fellesforbundet.

Klassekampen har ikke lyktes å få ansatte ved The Old Irish Mulligans i tale.

I halvannet år har Vadseth jobbet som bak baren på filialen på Majorstuen. I utgangspunktet trivdes han veldig i jobben, og beskriver et godt sosialt miljø. Men i fjor skjedde det noe.

– Når det ble mer fokus på kun jobben, begynte man å legge mer merke ting som for eksempel dårlig lønn og dårlige arbeidsforhold, sier han.

I begynnelsen snakket ansatte mest om lønnsvilkår og sikkerhet, forteller Vadseth.

– Det var ikke snakk om streik da, men kravet utviklet seg da flere ansatte fikk sparken, sier han.

Vi ønsker at arbeidsgiver skal skjønne at tariffavtale er noe positivt.

Adam er klar for streik

Aleksander Åsnes

Den 11. desember 2022 var det fest på Oslo S. Etter sju års arbeid og over tretti milliardar kroner opna Follobanen. For samferdselsminister Jon-Ivar Nygård var det ein god dag. Under to veker seinare stod tunnelen mørk. Feil på anlegget tvinga fram ei stenging som varte i månadsvis, og eitt av dei største norske samferdselsprosjekta på tiår vart eit sinnbilete på det motsette av det det skulle vere. Likevel ropte ingen etter statsrådens hovud.

Det er den erfaringa Jon-Ivar Nygård har gjort til ein slags kunst: å styre eit av dei største budsjetta i regjeringa, og likevel gå fri. Og det trass i at han stort sett har brukt tida si som statsråd på å strupe pengesekken.

– Du kan vel ikkje vere ein vellukka statsråd når du stort sett har avlyst ting, seier politisk kommentator i Morgenbladet Aslak Bonde.

Bonde meiner Nygård kom inn i departementet med eit heilt bestemt oppdrag. I nesten femten år, heilt sidan Senterpartiets Liv Signe Navarsete, hadde samferdslebudsjetta blitt gira kraftig opp.

– Når Nygård kjem inn, så er hans oppdrag å ta dette ned. Regjeringa har sagt ganske tydeleg at løyvingane må ned. Og det har han gjort, seier Bonde.

I den siste Nasjonal transportplan laga statsråden lista over prosjekt som skulle setjast på vent – Hordfast blant dei. Den store bråkescena blei det ikkje, og Bonde meiner at Nygård har sloppe billeg unna.

Ei forklaring ligg i sjølve maktstrukturen. Vegvesenet, Bane Nor og Nye Veier er statar i staten, med eigne planar og eigne kommunikasjonsavdelingar. Når dobbeltsporet på toglinja til Hamar no kan bli utsett i årevis, hamnar ansvaret ein annan stad enn hos statsråden.

– Politikarane klarer å kople seg av ved å dytte skulda over på etatane, seier Bonde.

Det blir for austlands­tungt under Nygård.

Nei-ministeren

Aktuelt

Ketil Blom Haugstulen

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

– Bare timer etter det islamistiske terrorangrepet mot skeive i Berlin kritiserte du tre Ap-politikere og en MDG-politiker for ikke å nevne ideologien til gjerningsmannen i sine støtteinnlegg til skeive: «Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskiva.» Hvorfor det?

– Fordi jeg var redd for at debatten etter terrorangrepet skulle utvikle seg slik den gjorde etter 25. juni 2022, hvor man ikke fikk noe vedvarende oppgjør med – eller noen forandring i – måten vi forholder oss til angrep rettet mot skeive og motivasjonen som ligger bak. Så er det flere av de jeg valgte ut, som etterpå pekte på at de var tidlig ute, at det var kort tid etter terrorangrepet som var grunnen til at de holdt seg som de gjorde det. Det stoler jeg på.

– Så du er enig i at det var litt tidlig?

– Jeg registrerer i hvert fall at alle sammen har kommet ut etterpå og anerkjent bakgrunnen for angrepet, og jeg er takknemlig for det, samtidig som enkelte organisasjoner på venstresida ikke har gjort det.

– Mener du at de fastslo at det var islamistisk terror på grunn av ditt innlegg?

– De mener selv at de hadde gjort dette uansett, og i så fall er det en positiv forandring siden 2022. Jeg gidder ikke å være grinebiter på de tingene når de gjør ting som jeg mener er bra.

– Du skrev også at de «unnlater å snakke sant» om terrorangrepet. Hva tenker du er motivasjonen deres for å ikke snakke sant om et islamistisk terrorangrep?

– Mitt poeng var at i måten man beskriver angrepet på, eller beskrev det på, så framsto det som om Berlin var utsatt for en naturkatastrofe. Handlingen var helt frikoplet fra kontekst. Men i de debattene som bør komme etterpå, så mener jeg i hvert fall å se at det er en berøringsangst på deler av venstresida, som jeg tror kommer fra et godt sted. Det er flere som er oppriktig redd for at slike hendelser skal bidra til økt islamofobi og hat mot minoriteter. Og det er et viktig poeng, men det er ikke det eneste poenget, så det kan ikke overskygge diskusjonen fullstendig.

– Var det meningen å insinuere at venstresida forsøker å legge lokk på islamistisk ekstremisme?

Det er en berøringsangst på deler av venstresida.

Høyre-toppen etter terror-debatt: – Gidder ikke være grine­biter

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

aldersgrensa på å kjøre elsparkesykler til henholdsvis 17 og 18 år. Bør Norge gjøre det samme?

– Nei, Norge har allerede en aldersgrense på 12 år, mens Voi i alle år har hatt en aldersgrense på 16 år. Argumentet for å øke aldersgrensa handler ofte om ulykker. De siste tre åra har vi hatt en jevn nedgang i antall skader.

– Er det forsvarlig å sende en tolvåring ut i trafikken?

– Vi vet at det er mange ungdommer i distriktene som har elsparkesykkel som sitt daglige transportmiddel. Det er fordi andre alternativer ikke eksisterer. Jeg mener vi heller bør ha formell opplæring, som et sykkelsertifikat eller lignende.

– Du sier at antallet skader går ned, men ifølge tall fra Statens vegvesen ble nær dobbelt så mange skadd på elsparkesykkel i fjor sammenliknet med året før?

– Vi ser det motsatte hvis man leser tallene riktig. Grunnen til at antallet registrerte ulykker går opp, er at antallet turer har økt voldsomt. Ser man på Norge fra juli 2024 til juli 2026, har trafikken økt med 130 prosent. Det innebærer en økning på over ni millioner turer. Ser man på ulykker per kjørte kilometer, har antallet gått betraktelig ned.

– I 2025 doblet Oslo kommune antall elsparkesykler. Tyder ikke det på en sammenheng mellom økt utleie og antall skader?

– Det er en sammenheng, på samme måte som med alle andre kjøretøy. Jo flere som tar bussen eller sykler, jo flere ulykker vil det bli totalt. Men vi ser at antallet ulykker per tur går ned for hvert år.

– Hvilket ansvar har Voi for å forebygge skader?

Vi har en nullvisjon. Så lenge det finnes ulykker, har vi en jobb å gjøre.

Vil ikke heve aldersgrensa

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

– Du er utdannet samfunnsøkonom, tidligere leder av finanskomiteen for Ap og har nylig ledet skattekommisjonen, som la fram et grunnlag for et forlik på skatt. Kommisjonen gikk inn for store kutt i formuesskatten på alt fra 6 til 22 milliarder kroner. Hvorfor er det riktig å kutte i formuesskatten?

– Jeg tenker at det viktigste kommisjonen foreslår er jo å reformere formuesskatten, ved å fjerne alle verdsettingsrabatter, og heller bruke inntektene på å redusere satsen og øke bunnfradrag. Så er det ikke enighet i kommisjonen om at formuesskatten skal kuttes vesentlig. De minste kuttene, på rundt 6 milliarder, er mindre kutt, mens de største er betydelige kutt som vil både gjøre at staten mister mye inntekter og gjøre skattesystemet mindre omfordelende.

– I Klassekampens ringerunde sa hele 22 av 36 Ap-ordførere, altså over 60 prosent, at de var positive til kuttet i formuesskatten, selv om partiet brukte valgkampen på å forsvare den. Hvorfor er de så positive?

– Jeg tror mange ordførere, uavhengig av parti, ønsker mer forutsigbarhet i skattepolitikken. De har lokalt næringsliv og husholdninger som ønsker større ro og større forutsigbarhet i planleggingen. Og da tror jeg ordførerne ser at alle partier må gi noe på sine primærstandpunkter hvis en skal få til et forlik. Og det er ordførere veldig vant med i lokale forhandlinger.

– Men de fleste ordførerne mente at kuttet i formuesskatten må kompenseres med andre skatter på rikdom. Men skattekommisjonen har vel ganske få slike?

– Ja, det er utvidelser av skattegrunnlaget som vil treffe de som har de største formuene. Litt tekniske grunnlagsutvidelser som blant annet handler om innbetalt kapital og privatkonsum i selskap. Det er vanskelig å måle nå, både hvor mye det vil ta inn i skatt og akkurat hvordan og hvor mye det ville omfordele, men at det vil bidra til et mer rettferdig omfordelende skattesystem, er åpenbart.

– Det høres ikke veldig omfattende ut. Og når formuesskatten var en hovedsak i valgkampen i fjor, er det ikke en smule uheldig at det blir kuttet i formuesskatten uansett hvem som vinner?

– Nå får vi først se da, om det blir et endelig skatteforlik. Men Arbeiderpartiet, for eksempel, har gått til valg på et skatteforlik. Og andre partier har gått til valg på å øke formuesskatten og andre på å senke den, eller fjerne den. Så det er jo det forsøket en gjør nå, basert på oppslutning og basert på viljen til kompromiss.

– Skillet mellom venstre- og høyresida kom på plass på grunn av synet på staten og skatt. Det skillet har vist seg å tåle tidens tann, så hvorfor skal man ha et forlik med høyresida om noe som er så sentralt i de politiske skillelinjene?

Formues­skatten har hoppet opp og ned de siste 20 årene.

Innenriks

Aktuelt

Norge bruker for mye oljepenger, mener tidligere konsulenttopp Martin Bech Holte. Nå svarer samfunnsøkonom Ali Esbati i en bok som diskuterer økonomisk politikk på venstresidas premisser.

I 2022 busset oppdrettsnæringen arbeidere til Oslo for å protestere mot lakseskatten. Fire år seinere er lokallaget til Fremskrittspartiet på Frøya større enn noen gang.

Det er klart for rødgrønn dragkamp om kutt i drivstoffavgiftene. Klassekampen har loddet stemningen hos lokale Ap-topper.

Imam mener store deler av venstresida dyrker et offerbilde av muslimer

En ny strømpriskrise kan koste milliarder. Isak Lekve i De Facto ber politikerne utvide norgespris-ordningen til å gjelde for kommuner og næringsliv.

Selv om Norge skulle tråkke inn datasenter-bremsen, kan etableringer i nabolandene presse opp kraftprisene, ifølge analytikere.

Barne- og familieminister Lene Vågslid er «tough on crime», men mykere i møte med et egenrådig embetsverk.

Flertallet holder fast på flyttenekt

Sps Kjersti Toppe tek til orde for nedskriving av studielånet for studentar som blir besøksvennar.

Flere kommuner opplever at alle flyktningene forsvinner etter at boplikten utløper. Fafo-forsker mener en del kommuner bør få slippe bosetting.

Kan gå i streik for å sikre tariffavtale

Nei-ministeren

Mot veggen

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

Norge bruker for mye oljepenger, mener tidligere konsu­lenttopp Martin Bech Holte. Nå svarer samfunns­økonom Ali Esbati i en bok som diskuterer økonomisk politikk på venstre­si­das premisser.

I 2022 busset oppdretts­næ­ringen arbeidere til Oslo for å protestere mot lakse­skat­ten. Fire år seinere er lokallaget til Fremskritts­par­tiet på Frøya større enn noen gang.

Det er klart for rødgrønn dragkamp om kutt i drivstoff­av­gif­tene. Klasse­kam­pen har loddet stemningen hos lokale Ap-topper.

Imam mener store deler av venstre­sida dyrker et offerbilde av muslimer

En ny strøm­pris­krise kan koste milliarder. Isak Lekve i De Facto ber poli­ti­kerne utvide norgespris-ordningen til å gjelde for kommuner og næringsliv.

Selv om Norge skulle tråkke inn datasenter-bremsen, kan etable­ringer i nabolan­dene presse opp kraft­pri­sene, ifølge analy­ti­kere.

Barne- og fami­lie­mi­nister Lene Vågslid er «tough on crime», men mykere i møte med et egenrådig embetsverk.

Flertallet holder fast på flyttenekt

Sps Kjersti Toppe tek til orde for ned­skri­ving av studie­lånet for studentar som blir besøks­vennar.

Flere kommuner opplever at alle flykt­nin­gene forsvinner etter at boplikten utløper. Fafo-forsker mener en del kommuner bør få slippe bosetting.

Kan gå i streik for å sikre tariff­av­tale

Nei-ministeren

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn alders­grense for elsparke­sykler

Lederen av skatte­kom­mi­sjonen håper Ap søker mot høyre

Norge bruker for mye oljepenger, mener tidligere konsulenttopp Martin Bech Holte. Nå svarer samfunnsøkonom Ali Esbati i en bok som diskuterer økonomisk politikk på venstresidas premisser.

I 2022 busset oppdrettsnæringen arbeidere til Oslo for å protestere mot lakseskatten. Fire år seinere er lokallaget til Fremskrittspartiet på Frøya større enn noen gang.

Det er klart for rødgrønn dragkamp om kutt i drivstoffavgiftene. Klassekampen har loddet stemningen hos lokale Ap-topper.

Imam mener store deler av venstresida dyrker et offerbilde av muslimer

En ny strømpriskrise kan koste milliarder. Isak Lekve i De Facto ber politikerne utvide norgespris-ordningen til å gjelde for kommuner og næringsliv.

Selv om Norge skulle tråkke inn datasenter-bremsen, kan etableringer i nabolandene presse opp kraftprisene, ifølge analytikere.

Barne- og familieminister Lene Vågslid er «tough on crime», men mykere i møte med et egenrådig embetsverk.

Sps Kjersti Toppe tek til orde for nedskriving av studielånet for studentar som blir besøksvennar.

Flere kommuner opplever at alle flyktningene forsvinner etter at boplikten utløper. Fafo-forsker mener en del kommuner bør få slippe bosetting.

Kan gå i streik for å sikre tariffavtale

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre