Anne Kari Hinna

Pernille Ekornrud Grøndal

#fff

#000

Mens Donald Trump har gitt uttrykk for at han meiner han burde fått Nobels fredspris, tok fredsprisvinnar María Corina Machado saka i eigne hender.

Jørgen Watne Frydnes, leiaren for Nobelkomiteen, har ikkje sagt kva han tenker om at fredsprisvinnaren ein dryg månad etter Nobelprisutdelinga i Oslo gav medaljen vidare til den amerikanske presidenten.

Då Frydnes, som også er generalsekretær for Norsk Pen, var i Bergen og delte ut Ossietzkyprisen torsdag kveld, fekk Klassekampen endeleg stilt 

spørsmålet me har forsøkt å få svar på

Kva tenker leiaren for Nobelkomiteen om at prisvinnaren vidareleverte Nobelprisen til Donald Trump?

– Det trur eg me har sagt nok om før, seier Frydnes.

– Eg har ikkje sagt så mykje om det, men Nobelkomiteen har sagt nok om det.

Prisen blei ikkje vidare­levert. Det er ikkje mogleg å gjera.

Ikkje overraska over Machados Trump-gåve

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Epstein-filene: Rød-Larsen planla å arrangere møter mot betaling

I oktober 2020 forlot Terje Rød-Larsen jobben som president for International Peace Institute (IPI) etter 15 år som toppsjef.

Rød-Larsen beklaget at han sju år tidligere hadde akseptert donasjoner fra Jeffrey Epstein og selv lånt penger av ham. Den allerede hallikdømte og svært omstridte amerikanske finansmannen ble i 2019 igjen arrestert, nå anklaget for «menneskehandel med seksuelle formål».

«Epsteins forbrytelser var grufulle. Tanken om at IPI på noen måte skulle ha noe med en så avskyelig karakter å gjøre, er motbydelig for institusjonens kjerneverdier», het det i pressemeldingen der IPI-styret varslet nordmannens avgang.

Men gjennom Rød-Larsen hadde Epstein så absolutt noe med IPI å gjøre – blant annet gjennom en foreslått avtale med den kasakhstanske sentralbanken.

Epstein-dokumentene avslører at nordmannen i en årrekke involverte Epstein dypt i sitt arbeid for instituttet, som samtidig ble finansiert av det norske Utenriksdepartementet.

Et forhold som står ut, er en etter hvert omfattende kontakt med den politiske eliten i Kasakhstan.

I 2014 ble det utarbeidet en avtale om økonomisk rådgivning mellom sentralbanken i Kasakhstan og International Peace Institute. Dette samarbeidet Rød-Larsen og Epstein tett om, viser de nylig frigitte dokumentene.

For den nette sum av 400.000 dollar, som med 2014-kurs tilsier snaut 2,5 millioner kroner, skulle Rød-Larsen og to ikke-navngitte økonomiske rådgivere møte Kasakhstans sentralbank fire ganger.

Slik trakk Epstein i trådene for Rød-Larsens fredsinstitutt

Frida Holsten Gullestad

– Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning, sier den samiske aktivisten Aslak Heika Hætta Bjørn

For knappe to uker siden pakket aktivistleiren ved Nussirs planlagte kobbergruve i Repparfjord i Finnmark ned telt og kjettinger. I denne siste runden sto leiren i 200 dager, og den er dermed en av de lengstvarende ­protestleirene i nyere norsk historie.

Aslak Heika Hætta Bjørn var med på å opprette den første leiren ved Repparfjorden sommeren 2021.

– Aksjonistene skal være stolte av å ha holdt på så lenge som de har gjort, sier Bjørn.

Han er hovedtaler under dagens feiring av samenes nasjonaldag på rådhuset i Oslo, tre år etter at han selv vrengte kofta i protest og avsky over norske myndigheters handlinger.

I 2023 inntok han lobbyen til Olje- og energidepartementet for å markere at det hadde gått 500 dager siden Høyesterett avsa sin dom i Fosen-saken. Resten er historie: Aktivistene okkuperte, livestreamet, ble båret ut av politiet, skapte reaksjoner og fikk sympati landet rundt.

– Jeg må være så ærlig å si at jeg håpet at aksjonene skulle føre til større endringer i energipolitikken, sier Bjørn.

Siden i høst har han vært sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR). I tillegg har han jobbet som rådgiver for Rødt på Stortinget.

Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning.

Kampen fortsetter

Ingrid Fadnes

Dagslyset slipper ikke inn til 25 år gamle Angie. Leiligheten med to soverom og et kjøkken midt i et travelt boligområde i Botogtá har ingen vinduer. Her bor hun sammen med dattera på ti år, mannen sin og en katt.

For to år siden fødte hun ei lita jente som i dag bor i Norge sammen med foreldrene sine.

Angie fikk rundt 150.000 norske kroner for «jobben». Hun har spart litt av pengene.

– Jeg drømmer om å kjøpe vår egen leilighet eller en tomt hvor vi kan bygge et hus, sier hun.

«Son cosas de dios», sier Angie flere ganger når vi møter henne. «Det er Guds vilje», betyr det – eller «slik er skjebnen». Og Angies skjebne ble å takke ja til muligheten til å være surrogatmor, lik tusenvis av andre kolombianske kvinner.

. Det er flere grunner til det, og én av dem er mangel på lovgivning. I Colombia er ikke surrogati regulert ved lov, men via rettslig toleranse og konstitusjonell fortolkning. 

Det gir grobunn for utnyttelse av kvinner

, sa tidligere visejustisminister i Colombia, Jhoana Delgado Gaitán, til Klassekampen tirsdag.

Det som nå skjer i Colombia, kjenner Kristin Engh Førde, forsker og direktør for Kilden kjønnsforskning, igjen fra India. Der gjorde hun feltarbeidet til sin doktorgrad i 2012 og 2013.

– Surrogatimarkedet i India vokste seg stort før regulering var på plass, sier Førde.

Jeg dro til sykehuset, men det var for seint. Å miste barnet var hardt.

Surrogatimarkedet flytter seg

Aleksander Åsnes

Klokker, leilegheit og luksusferiar: Dette må dei Epstein-tilknytte svare for

Det amerikanske justisdepartementet har nyleg offentleggjort over tre millionar sider med dokument knytte til den avdøde milliardæren og seksualforbrytaren Jeffrey Epstein.

I etterkant har det kome ei rekke avsløringar med skuldar retta mot dei tre norske samfunnstoppane Mona Juul, Terje Rød-Larsen og Thorbjørn Jagland.

På grunn av dokument og bilete i dokumenta vurderer Økokrim no om det er grunnlag for å byrje ei etterforsking. Juul, som er den norske ambassadøren til Jordan og Irak, har fått fritak frå arbeidsplikta medan Utanriksdepartementet går igjennom hennar tilknyting til filene og til Epstein.

Her følgjer ei oversikt over kva slags kontakt dei har hatt med Epstein og kva dei no må svare på.

Ambassadør Juul, tidlegare statsminister Jagland og tidlegare toppdiplomat Rød-Larsen er tre offentlege aktørar som har fått løn på ­skattebetalarane si rekning. Dei har vore underlagt strenge reglar for kva slags gåver dei kan motta og kva slags kontakt dei kan ha med mektige folk.

Juul og Rød-Larsen er omfatta av reglane som gjeld for diplomatisk arbeid.

– Dette er det fyrste du lærer som diplomat, seier tidlegare ambassadør til USA Kåre Aas.

Og som leiar av nobelkomiteen hadde også Thorbjørn Jagland eit regelverk å hugse på då han pleia kontakt med Jeffrey Epstein.

– Dersom det som er kome fram om Jagland og Epstein stemmer, så vil dette vere i strid med vårt etiske regelverk, sa direktør for Det Norske Nobelinstitutt Kristian Berg Harpviken på ein pressekonferanse onsdag.

Jagland bør verte etterforska for korrupsjon.

Dette må dei svare for

Aldri før har det vore registrert færre drap i Norge enn i 2025, då 19 personar blei drepne. Det siste tiåret har det til saman vore registrert 300 drap, utført av 297 gjerningsmenn. Det viser den ferske rapporten «Nasjonal drapsoversikt», som Kripos står bak.

Det store fleirtalet av gjerningspersonane er menn, i ulike aldersgrupper. Dei fleste er norske statsborgarar. Eit anna fellestrekk blant personane som utfører drap, er at dei er utanfor arbeidslivet. I perioden 2015–2024 var 61 prosent av gjerningspersonane arbeidsledige eller trygda. I 2025 var andelen 74 prosent, ifølge rapporten.

Kristian Heggebø er forskar ved Velferdsforskningsinstituttet Nova ved Oslomet og har forska på kva eit liv utanfor arbeidsmarknaden kan medføra. Sjølv om tala er små, er han ikkje overraska over at arbeidsledige og trygda er overrepresenterte i drapsstatistikken.

– Den uroa, uvissa og generelt alle dei vanskeleg kjenslene ein må handtera om ein mister jobben, eller kontinuerleg bli nekta innpass, kan setta seg i kroppen både somatisk og psykisk. Det kan føra til svekka mental helse, og i verste fall kan det å mista jobben eller vera utanfor arbeidsmarknaden bli ein katalysator for å dytta folk ut i ei endå djupare livskrise, som det å begå drap, seier han.

Han meiner at dei som har det aller vanskelegast i det norske samfunnet i dag, er dei som er langtidsmottakarar av sosialhjelp, som i drapsstatistikken er definerte som trygda.

– Dette er endå eit bevis på den krevjande livssituasjonen som mange trygda står i dagleg. Den typiske debatten er at rause trygdeordningar skal føre til svekka arbeidsmoral, men her er det nok eit tydeleg teikn på at det er for mange som er i ein desperat livssituasjon.

Vibeke Ottesen er drapsforskar ved Universitetet i Oslo. Ho er heller ikkje overraska over at arbeidsledige er overrepresentert i drapsstatistikken.

– Nei, det er som forventa. Det me veit om kriminalitet generelt, også drap, er at sosiale minoritetar alltid er overrepresenterte både blant gjerningspersonar og ofre. Både økonomisk og sosial posisjon i samfunnet er ein del av bilde av det som gjer dei sårbare, seier ho.

Eit fleirtal av drapspersonar er utan arbeid

Martine de Pierro

Tom Henning Bratlie

– Vi er bekymret for at dette vil utvide det uorganiserte arbeidslivet. Det kan utnyttes av uærlige arbeidsgivere, sier LO-sekretær Frode Engen.

Engen har ikke tro på at regjeringens forslag om integreringsstønad vil få flyktninger raskere ut i reell jobb. Han kjøper ikke retorikken om at hvis du får dårlig nok råd, vil du finne deg jobb. Derimot er han redd for at den forverrede økonomiske situasjonen som foreslås, vil føre flere inn i svart arbeid.

Regjeringen foreslår å endre flyktningers stønader fra dagens ordning. I dag får nyankomne flyktninger introduksjonsstønad og har rett til å søke om både sosialhjelp og bostøtte.

Med regjeringens forslag vil flyktningene miste retten til både bostøtte og sosialhjelp og heller få én stønad, nemlig integreringsstønad. Satsene på denne ytelsen vil for de fleste flyktningene være lavere enn hva de får i dag.

Avdelingsleder for nasjonalt arbeid og migrasjon i Caritas, Herdis Nundal, synes det er synd at dette foreslås i en tid hvor matkøene ser ut til å ha kommet for å bli.

Hun reagerer sterkt på at man fjerner retten til sosialhjelp, som ellers har vært et sikkerhetsnett, og kaller forslaget diskriminerende.

– Dette forslaget er ganske radikalt, sier Nundal.

Overgangen fra en behovs­prøvd ordning til flate satser kan medføre et behov for å dekke det økonomiske gapet som sosialhjelpa nå utfyller for mange. En konsekvens kan bli at det blir mer svart arbeid, spår hun.

Hvis arbeidsgivere er ryddige, er det ikke et problem, men arbeidskriminalitet er utbredt, spesielt blant lavlønnsyrker.

Frykter flyktninger vil jobbe mer svart

Ole Magnus Rapp

Grønland ønsker tettere samarbeid med Norge

På nordområdekonferansen Arctic Frontiers som nå pågår i Tromsø, får Grønland mye sympati og støtte. Vivian Motzfeldt fikk spontan applaus fra en fullsatt sal da hun sa at de nå forsvarer mer enn Grønland og egen framtid. Kampen mot USA kan bli aktuell for flere.

Til Klassekampen sier Motzfeldt at hun beklager at et svært viktig tema for Arktis nå er nærmest glemt. Nemlig klimaendringene, som inntil for få måneder siden opptok alle på Grønland. De enorme ismassene reduseres dramatisk fort, og konsekvensene er store.

– Nå dreier det seg om en alliert som truer oss. Situasjonen er ikke enkel, men vi har tro på diplomati, sier hun.

Utenriksministeren sier hun var mer skeptisk etter møtet i Washington for to uker siden enn hun er nå. I mellomtida har president Trump sagt at han ikke skal bruke makt for å ta Grønland. USA trakk også trusselen om straffetoll til de landene som ikke støttet USAs krav om å overta verdens største øy.

– Vi har mange venner i Norden og Europa. Støtta gjør godt. Mange står bak oss og støtter oss, sier Motzfeldt og trekker spesielt fram Norge.

– Jeg har alltid følt at Norge og Grønland har mye til felles. Vi er like og har de samme naturgodene og utfordringene, sier hun.

Grønland vil gjerne lære mer om norsk vannkraft, slik at landet kan utnytte de etter hvert mange elvene som bringer vann fra en smeltende innlandsis.

Motzfeldt sier Grønland er opptatt av fornybar energi og ser på Norge som en ekspert de kan lære av. Regjeringen er også opptatt av å styrke distriktene i det enorme landet, som har så få innbyggere.

Vi har ­mange venner i ­Norden og Europa.

Takker for norsk støtte

Åse Brandvold

Ap har beskytta dei Epstein-tilknytta diplomatane, meiner Hilde Henriksen Waage

Då den overgrepsdømte mangemilliardæren Jeffrey Epstein døydde i ei fengselscelle i 2019, hadde han to dagar tidlegare skrive eit testamente der det stod at ungane til det norske diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen skulle få hundre millionar kroner av formuen hans.

Mona Juul er i dag Noregs ambassadør til Jordan og Irak.

Forskar ved Prio og professor ved Universitetet i Oslo Hilde Henriksen Waage er ekspert på fredsprosessen i Midtausten. Diplomatane Rød-Larsen og Juul var djupt involvert gjennom Oslo-prosessen på 90-talet.

Ho meiner at Rød-Larsen og Juul har fått halde fram med den tette kontakten med Epstein fordi det har vore i norske interesser.

– Det er ikkje tale om dårleg dømmekraft. Banda til Epstein har gagna norske interesser, og difor har Ap, Støre og UD beskytta dei. Nettverket til Rød-Larsen og Juul i USA har vore viktig for Noreg, og dei to har vore avgjerande i oppbygginga av merkevara Noreg som fredsnasjon, seier Waage.

Rød-Larsen gjekk av som leiar for fredssenteret IPI i 2017 etter skuldingar om rolleblanding, bruk av instituttet sine midlar og dårleg styring av pengebruk.

Klassekampen har lagt fram kritikken for Ap og statsminister Jonas Gahr Støre. Vi har også kontakta Mona Juul og Terje Rød-Larsen.

Ingen av dei har svart, men måndag ettermiddag uttala Juul til NTB mellom anna at ho har utvist dårleg dømmekraft og burde ha vore langt meir varsam. Ho tek «fullstendig og utvetydig» avstand frå Epstein og haldningane hans.

Banda til Epstein har tent norske interesser.

Meiner Ap har beskytta Juul

På fredag denne uka legger etterretningstjenesten (E-tjenesten) fram sin årlige trusselvurdering.

I år vil rapporten etter all sannsynlighet være preget av den økte stormaktsrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland.

Forrige uke hevdet journalist og forfattet Bård Wormdal at Norge må se opp for Kina. Han tror kineserne kommer til å utplassere ubåter med atomvåpen i Arktis før året er omme.

Det er Øystein Tunsjø, professor ved Forsvarets høgskole, fullstendig uenig i.

– Det at Kina skal sende atomubåter til Arktis i nær framtid, mangler rett og slett rot i virkeligheten, sier han.

– Utgjør Kinas aktivitet i Arktis en trussel for norske interesser, enten økonomiske eller militære?

– Som utgangspunkt vil jeg si at slike trusler er veldig begrensede, sier professoren.

Han har i en årrekke forsket på forholdet mellom Kina og USA og østasiatisk sikkerhetspolitikk.

Jeg ville blitt svært overrasket om Kina sendte en atomubåt til Arktis.

Avviser Kina-trussel i nord

– Vi har absolutt null regulering av surrogati i Colombia, sier Jhoana Delgado Gaitán.

Hun er tidligere visejustisminister i Colombia og leder i dag juridisk fakultet ved Universidad Externado i Bogotá.

Når lovverket mangler, blir det rettspraksisen som legger føringene. Det skaper et marked hvor kvinner utnyttes, mener hun.

Colombia har blitt et av verdens viktigste surrogatiland, også for norske foreldre. Lørdag skrev Klassekampen om kolombianske 

 for å bære fram et barn for norske foreldre.

I mangel på et lovverk har såkalt altruistisk praksis blitt etablert via retten og vokst seg stor. I 2022 sa grunnlovsdomstolen stopp.

– Når domstolen da måtte løse stadig flere slike problemer, kom den til et punkt der den sa: «Se, dette fenomenet eksisterer, dette skjer. Vi har ingen regulering», forteller Gaitán.

Grunnlovsdomstolen ga den nasjonale regjeringen seks måneder på seg til å lage et regelverk. Det ble en oppgave for Gaitán, som da var visejustisminister.

Enhver form for økonomisk fordel knyttet til praksisen skulle være utelukket gjennom reguleringen.

Har ingen surrogati-lover

Jessica tjener mer på å bære frem andres barn enn å selge empanadas

Det er få pustepauser for Jessica i boden der hun selger friterte arepas og empanadas. Vi befinner oss i et arbeiderklassestrøk rett bak den internasjonale flyplassen i Bogotá. Å få til et intervju med henne er ikke lett. Trebarnsmora jobber fra tidlig til seint her i Colombias hovedstad. Hun har bare fri én dag i uka. Til slutt blir vi enige om at vi må bli med henne på jobb. For Jessica har noe å fortelle.

I 2021 bar hun fram ei lita jente for en enslig mann i USA.

– Jeg tjente mer på å være surrogatmor enn å stå her hele dagen, sier Jessica og snur seg mot nok en sulten kunde.

Graviditeten, fødselen og atskillelsen i 2021 var alt annet enn lett, men nå er Jessica likevel i gang med å bli surrogatmor for andre gang.

Jessica er en av flere tusen surrogatmødre i Colombia, og hun er en del av en større, global trend. Ifølge Global Market Insights har markedet for surrogati økt med 460 prosent mellom 2020 og 2024, og Colombia er en del av denne veksten.

Jeg ­tjente mer på å være surrogat­mor enn å stå her hele dagen.

Vil surrogati til livs

Aktuelt

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

– Du skriv i eit innlegg i Dagens Næringsliv at det er dumt at det er dei med store formuar som får dominere debatten som no går om formuesskatt og verdien på bustadar. Kvifor det?

– Skatt av bustad i Noreg er ekstremt urettferdig, og også den delen som er knytt til formuesskatt er ekstremt urettferdig. Dei som no er aktive i debatten, er dei som er heldige, og som har veldig gunstige skatteordningar. Dei som skattereglane er verst for, det er leigetakarar. Dei høyrer me ikkje noko om. Kvifor er det ingen som har omsorg for dei?

– Kvifor er skattesystemet urettferdig?

– Me har skattereglar som gjer det svært gunstig å eige bustad, og særleg ein dyr bustad. Dette er medvite, og det er knytt til eigarlinja i politikken. Og det er fint at folk eig eigen bustad, men no har me køyrt det til det ekstreme. Då er det nokon som tapar på det, og det er dei som allereie har minst.

– Dei justeringane som regjeringa no har gjort i utrekningane av kva bustader er verdt, gjer at nokre folk i Oslo med dyre hus lyt betale meir i formuesskatt. Nokre av dei har budd i huset heile livet og ynskjer å halde fram med det. Likevel er det ikkje sikkert at dei har so mykje pengar. Kan du forstå at dei vert fortvila?

– Du kan samanlikne dei med nokon som har vunne ti millionar kroner i lotto, men som nektar å bruke av lottopremien for å betale litt formuesskatt. Om du bur åleine i eit nedbetalt hus til ti millionar, får du no 6000 kroner i formuesskatt. Om huset er verdt tjue millionar og er heilt nedbetalt, so er det 76.000 i året. Det er ein ganske låg kostnad. Desse folka med hus til tjue millionar tenar i eit vanleg år ein million kroner i året i prisstiging. Då er det berre å gå i banken og ta eit lån for å betale dei 76.000 kronene om du treng det. Dette er ein kostnad dei skal klare.

– Så du meiner at det ikkje er nokon som må selje bustaden som har vore i familien i generasjonar for å betale formuesskatt?

– Ja, det finst ingen slike døme. Med måten dette er organisert på, vil du ikkje klare å finne eit slikt døme. Eg har rett og slett ikkje kreativitet til å konstruere eit eksempel som gjer at nokon blir tvinga til å selje på grunn av dette. Uansett korleis eg vrir og vender på hjernen, klarer eg ikkje å kome på eit slikt døme. Og eg har prøvd. Så det er ikkje det me pratar om. Me pratar kanskje om nokre som tykkjer det er litt ubehageleg å gå i banken for å ta opp eit lite lån. Det er greitt at dei synest det er ubehageleg, men skal me innrette skattesystemet ut frå det? Spørsmålet er også om det eigentleg er desse gamle folka i dei store husa me pratar om, eller om det eigentleg berre er eit vikarierande motiv å beskytte dei, og at det eigentleg handlar om at folk ikkje likar å betale skatt.

Dei som no klagar på auka formuesskatt, er framleis ­veldig heldige.

Lei av syting frå villaane

Jonas Henmo

Line Ørnes Søndergaard

– Nei. Nato er både en militær og politisk allianse. Hvis vi ser på den militære siden, så går den akkurat som den har gjort tidligere. Det sitter masse folk i Natos hovedkvarter og jobber for vår sikkerhet hver eneste dag. Det er soldater utplassert langs Europas østgrense. Og vi skal nå motta 4000 amerikanske soldater i Norge. De kommer fra solrike delstater i USA og skal på vinterøvelse for å lære seg å forsvare Norge og drive krig i arktiske områder. Politisk så er det klart at den siste tidas uenigheter over Atlanteren har skapt mistillit. Det har skapt mistro til den amerikanske sikkerhetsgarantien, som på mange måter er det viktigste i Nato.

– Hvordan skal Europa forholde seg til at vi ikke lenger kan stole på sikkerhetsgarantien fra USA?

– Jeg tror ikke det er så enkelt som at vi ikke kan stole på den. Jeg tror de allierte legger til grunn at USA opprettholder sine traktatforpliktelser, som er å forsvare Europa i tilfelle krig.

– Du mener vi fortsatt kan legge det til grunn?

– Ja, for det er fortsatt en avskrekking til stede. Vladimir Putin vet ikke om USA kommer til å stå opp for for eksempel Estland ved et angrep, eller ikke. Det er en strategisk tvetydighet der, som gjør, tror jeg, at kalkylene hos våre fiender fortsatt er at kostnadene ved et angrep er større enn gevinsten. Men det har sneket seg inn en liten tvil.

– Uansett har Europa nå innsett at vi er nødt til å i større grad stå på egne bein. Hvordan vil du vurdere den europeiske forsvarsevnen uten USA?

– Europa er et rikt kontinent og de fleste statene har forsvarsevne. Utfordringen er å samles. Helt siden Barack Obama snakket om «pivot to Asia», har det vært varslet at USA kommer til å trekke seg stadig mer ut av europeisk sikkerhet, og i stadig større grad rette nesa mot Sørøst-Asia. Europeerne har visst dette, men har ikke tatt det helt på alvor før Russlands direkte angrep på Ukraina i 2022. Nå brukes det mer penger på forsvar, som også har blitt tvunget fram gjennom rammene av Nato og Donald Trump. EU har gjort mye, men EU er jo ikke noen forsvarsunion. I dag er ikke Europa i stand til å forsvare seg mot en stor aggressor.

– Hvis vi ser på de militære ressursene i de europeiske Nato-landene og inkluderer Ukraina, så er det ikke så ille som noen får det til å høres ut. Vi har flere soldater, stridsvogner og pansrede kjøretøy enn Russland, USA og Kina. Likevel sier noen at det vil ta tiår for Europa å bygge opp evnen til å stå imot en stormakt. Er du enig?

Jeg ser for meg et Nord-Europa i stadig tettere samarbeid.

Makta til de maktesløse

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Du skriv i ein tekst hjå Filter at tryggleiken til Europa ikkje er så avhengig av USA som mange trur. Kva meiner du med det?

–Amerikanarane har sidan 1990 i stor grad vore involvert i krigar i Afghanistan og Irak, og det er det dei har brukt pengar på. Pengane har gått til militære investeringar som ikkje er særleg relevante i ein krig mot Kina eller Russland. Det har ført til at heile strukturen deira er prega av gamalt materiell, og strukturen har mange svakheiter og hol. Dei har ikkje drive med operasjonar mot store land på lang tid, og det gjer at dei har ein låg kompetanse på det. I tillegg har dei sidan Barack Obama snudd mot Asia og Stillehavet. Per no er kring 60 prosent av den amerikanske marinen i Stillehavet. På toppen av dette har dei eit enormt vedlikehaldsetterslep. USA har rett og slett ikkje store ressursar dei kan setje inn i ein krig i Europa. Så det biletet me har av at dei har uendeleg med militære ressursar, er heilt feil.

– USA vil ikkje vere totalt overlegne i ein militær konflikt til dømes i Noreg?

– Den samla amerikanske angreps­ubåtflåten er 49 ubåtar, men av dei er det kring tolv som er operative i Atlanterhavet, Middelhavet og områda rundt. Og av dei igjen er det kanskje fire–fem som kan respondere raskt heilt sjølvstendig. Det er ikkje ein stor styrke. Eit anna døme er at skipa som er førehandslasta for rask innsetting av marineinfanteriet, ikkje ligg i USA eller Europa, men ved øya Guam i Stillehavet og øya Diego Garcia i Det indiske hav. Dei vil bruke opp mot 50 døgn på å kome seg til Noreg. Så det er ikkje slik at USA kan kome seg raskt til Norden med substansielle styrkar. Det eine området der USA har substansielt kapasitet, som Europa ikkje har, er innan strategisk luftmakt, altså store, tunge, langtrekkande bombefly. Dei har dessutan vesentleg større etterretningsressursar og betre romkapasitet enn Europa – og fleire atomvåpen.

– Og dei kan snike seg inn i Venezuela og stikke av med presidenten utan å miste folk, og dei kan drepe Osama bin Laden ved hjelp av fly som ikkje dukkar opp på radaren til deira nære allierte Pakistan. Slike ting er dei vel ganske gode på?

– Eg trur fleire vestlege land kunne ha utført dei operasjonane. I alle fall Storbritannia og Frankrike har slike kapasitetar i si portefølje, både når det gjeld spesialstyrkar og alt dei treng i tillegg for å kunne få dei inn og ut.

Du meiner at USA ikkje lenger er ein alliert av oss, og at me lyt frikople oss. Korleis skal me gjere det?

– Då lyt me ruste kraftig opp og samordne oss. Og då meiner eg primært den gamle, vestlege kjernen av Europa. Den opphavlege kol- og stålunionen og litt til. Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Benelux, Italia, Norden og Polen. Denne kjernen kan bli eit fyrtårn for folkerett og statsrett i ei verd der USA ikkje er det. Og sjølv om eg er uroa for dei store høgreradikale partia i Frankrike og Tyskland, er eg til dømes ikkje bekymra for Marine Le Pen i dette spørsmålet. Ho kjem garantert til å vere ein garantist for fransk leiarskap. Ho har med seg ein strategisk arv og kultur som tilseier det. Det same ser me med Giorgia Meloni i Italia. Ho er ein av dei tydelegaste motstandarane av Trump sin Ukraina-politikk. Også i høve Danmark er ho tydeleg. Tyskarane er i ferd med å vakne opp att og innser at dei lyt vere ein strategisk aktør og ikkje berre ein bidragsytar. Så det finst eit stort spelerom innanfor Europa.

– Var det ei tabbe av Noreg å opne opp for at USA skal ha tilgang til omforeinte område i Noreg, der det amerikanske militæret skal halde på?

Grønland er militær­strategisk viktig.

Innenriks

Aktuelt

Nobelkomité-leiar Jørgen Frydnes seier at han ikkje blei overraska då María Corina Machado gav fredsprismedaljen vidare til Donald Trump.

Epstein-filene: Rød-Larsen planla å arrangere møter mot betaling

– Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning, sier den samiske aktivisten Aslak Heika Hætta Bjørn

Surrogatimarkedet flytter seg

Klokker, leilegheit og luksusferiar: Dette må dei Epstein-tilknytte svare for

Arbeidsledige og trygda er overrepresentert i drapsstatistikken, ifølge ein fersk Kripos-rapport.

Regjeringen vil kutte i støtta til flyktninger. LO er uroa for at flere da vil lures til svart arbeid.

Takker for norsk støtte

Ap har beskytta dei Epstein-tilknytta diplomatane, meiner Hilde Henriksen Waage

Kinesisk tilstedeværelse i Arktis utgjør ingen militær trussel for Norge, sier professor Øystein Tunsjø.

Når surrogati ikke er lovregulert, legger man til rette for utnyttelse, mener Colombias tidligere visejustisminister, Jhoana Delgado Gaitán.

Vil surrogati til livs

Mot veggen

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Nobel­ko­mi­té-leiar Jørgen Frydnes seier at han ikkje blei overraska då María Corina Machado gav freds­prisme­daljen vidare til Donald Trump.

Epstein-filene: Rød-Larsen planla å arrangere møter mot betaling

– Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning, sier den samiske aktivisten Aslak Heika Hætta Bjørn

Surro­ga­ti­mar­kedet flytter seg

Klokker, leilegheit og luksus­fe­riar: Dette må dei Epstein-tilknytte svare for

Arbeids­le­dige og trygda er overre­pre­sentert i draps­sta­ti­stikken, ifølge ein fersk Kripos-rapport.

Regje­ringen vil kutte i støtta til flykt­nin­ger. LO er uroa for at flere da vil lures til svart arbeid.

Takker for norsk støtte

Ap har beskytta dei Epstein-tilknytta diplo­ma­tane, meiner Hilde Henriksen Waage

Kinesisk tilstede­væ­relse i Arktis utgjør ingen militær trussel for Norge, sier professor Øystein Tunsjø.

Når surrogati ikke er lovre­gu­lert, legger man til rette for utnyttelse, mener Colombias tidligere visejus­tis­mi­nister, Jhoana Delgado Gaitán.

Vil surrogati til livs

Inga må selje gene­ra­sjons­bu­staden for å betala skatt, seier økonomi­pro­fessor Are Oust

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk for­svars­evne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlan­ter­havs­ko­mité.

USA er over­vur­dert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaug­skaptein Tor Ivar Strømmen

Nobelkomité-leiar Jørgen Frydnes seier at han ikkje blei overraska då María Corina Machado gav fredsprismedaljen vidare til Donald Trump.

Surrogatimarkedet flytter seg

Klokker, leilegheit og luksusferiar: Dette må dei Epstein-tilknytte svare for

Arbeidsledige og trygda er overrepresentert i drapsstatistikken, ifølge ein fersk Kripos-rapport.

Regjeringen vil kutte i støtta til flyktninger. LO er uroa for at flere da vil lures til svart arbeid.

Ap har beskytta dei Epstein-tilknytta diplomatane, meiner Hilde Henriksen Waage

Kinesisk tilstedeværelse i Arktis utgjør ingen militær trussel for Norge, sier professor Øystein Tunsjø.

Når surrogati ikke er lovregulert, legger man til rette for utnyttelse, mener Colombias tidligere visejustisminister, Jhoana Delgado Gaitán.

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen