Mari Brenna Vollan

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

Barnelege Jens Grøgaard har vært sakkyndig i mange filleristingssaker. Nå er han bekymret for at noen kan være uskyldig dømt.

I fjor sto den pensjonerte barnelegen Jens Grøgaard for et dramatisk vendepunkt i en rettssak om filleristing.

En far var i Borgarting lagmannsrett tiltalt for å ha filleristet sin sønn. Grøgaard var medisinsk sakkyndig og mente først at guttens skader sannsynligvis skyldtes filleristing. Så snudde han.

Flere leger og jurister mener vi nå står overfor en stor rettsskandale om filleristing og påførte hodeskader hos barn. Jens Grøgaard har vært sakkyndig i minst sju saker om filleristing siden 2005.

– Jeg er aller mest redd for at vi skygger banen i denne diskusjonen. Vi vet at filleristing forekommer, og når vi mistenker det, må vi gripe inn, sier han.

Samtidig er han bekymret for at han kan ha bidratt til at noen er blitt uskyldig dømt.

– I saker der vi ikke har klarhet i hele forløpet, vil det nesten være umulig at vi ikke noen ganger trår feil. Disse sakene er fryktelig vanskelige, sier han.

De sakkyndiges oppgave er å skrive en medisinsk erklæring, som de så skal forklare seg om i retten.

– Vi har kanskje vært for dårlige til å ta inn andre muligheter i våre erklæringer. Men jeg har aldri sagt at noe 100 prosent sikkert er en påført skade. Jeg har skrevet at det sannsynligvis kan være det, sier han.

Redd for å ha trådt feil

Frida Holsten Gullestad

Førsteklassingene på Nardo skole starter hver dag med en hel time lek. – Alle får mestre noe før klokka ni, sier lærer Sandra Lindseth.

På Nardo barneskole i Trondheim får førsteklassingene en hel times lek på begynnelsen av dagen, før de går i gang med fagene. Leken er skrevet inn i timeplanen, den er selvvalgt og fri. Dermed går første time med til å hoppe tau med klassekompiser i gangen, kurere dokkene for sykdommer, spille Twister foran tavla eller tegne med venner. Ved et lavt bord bygges det med plusspluss-brikker, mens noen elever tar det med ro i puterommet.

Elevene er godt kjent i lokalene, som også huser skolefritidsordningen (SFO). De som ikke har morgenplass på SFO, og kommer til skolestart, loses rolig inn i leken av en voksen.

– På denne måten kan alle mestre noe før klokka ni, sier Sandra Lindseth, lærer på trinnet.

Skolen er plukket ut som en av fire i pilotprosjektet «Bedre skolestart», et samarbeid mellom blant andre Trondheim kommune, NTNU og høgskolen for barnehagelærerutdanning Dronning Mauds Minne. Målet er å finne ut hvordan overgangen fra barnehage til skole kan bli bedre, for eksempel med mer lek. Skolen bruker ikke flere ansatte på å få til mer lek, men har fått litt ekstra kursing.

Det er 26 år siden seksåringene ble tatt inn i skolen. I utgangspunktet skulle det første året være mer barnehagepreget, men timene ble raskt fylt med stillesitting. Problemet er bare at elevene er små. Mange kan ikke knytte skolissene, ta på seg klær eller gå på do aleine. Og de liker aller best å lære gjennom lek.

– Den «skolske» måten å drive undervisning på er tøff for en fem og et halvt-åring, sier Vera Setsaas, avdelingsleder for SFO ved Nardo skole, og koordinator for prosjektet.

– Man må møte barna der de er, og kanskje betyr det å lese boka på gulvet, sier Setsaas.

I leketida i førsteklasse styrer ikke de ansatte barna, men assisterer, slik at alle kan finne roa. Fire ansatte er spredd utover og hjelper til om det oppstår sosiale floker. Ofte dukker det opp både bokstaver og tall i leken, forteller Setsaas.

På denne måten kan alle mestre noe før klokka ni.

Tar leken tilbake

Aleksander Åsnes

SMK treng Solbergs ja for å frigje hemmelege dokument. Jussprofessor seier offentleigheita «må få tilgang».

Erna Solberg seier at ho kan ha vore inhabil i ei rekkje saker då ho var statsminister, fordi ektemannen handla aksjar i selskap som ho påverka.

Halvannan veke etter at saka sprakk, har ho framleis ikkje sagt ja til å gje offentlegheita fullt innsyn i alle dokumenta om saka frå Statsministerens kontor (SMK). Klassekampen og andre medium har bede om innsyn i alt materiale knytt til aksjesaka, men fleire dokument er enno hemmelege.

I ein e-post skriv SMK at dei hemmelege dokumenta inneheld møtereferat, interne notat og korrespondanse knytt til habilitetsvurderingar av Erna Solberg.

Professor Christoffer C. Eriksen ved Universitetet i Oslo meiner det er problematisk at offentligheta ikkje får sjå dokumenta.

– Det er trugar tilliten til heile det politiske styringssystemet dersom desse dokumenta ikkje blir offentleggjort, for her er det tale saker der det kan vere alvorleg styringssvikt. Då må offentlegheita få tilgang til denne informasjonen, seier jusprofessoren.

Eriksen meiner at Solberg bør opne for at publikum får innsyn i dokumenta. Det vil ikkje automatisk føre til at SMK må offentleggjere papira, men det vil medverke til at SMK må vurdere saka på nytt.

Klassekampen har spurt Erna Solberg om ho samtykkjer til å frigi dei hemmelege habilitetsvurderingane. Ho har ikkje svart.

Klassekampen og fleire andre medium har bede SMK om å få sjå vurderingane av habilitet som var gjort då Erna Solberg var statsminister frå 2013 til 2021.

Det kan skade styrings­systemet å nekte offentlegheit.

Ber Solberg leggje fram alt

Jo Røed Skårderud

Venstresida har forlatt menn i arbeiderklassen, sier Mímir Kristjánsson. 

Unge menn gikk mann av huse for å stemme Frp og Høyre i årets valg. I skolevalget, hvor elever i videregående får gi sin stemme, vant høyresida en brakseier, med guttas hjelp.

Internt på venstresida leter man etter svar på mannefallet. Avtroppende byrådsleder i Oslo Raymond Johansen mener venstresida oppleves for «woke», moralsk selvtilfreds og ivrig etter å arrestere andre for politisk ukorrekte meninger.

Det gir Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt, Johansen delvis rett i.

– Om det er rettferdig eller ikke, så er det et inntrykk mange har. Venstresida oppleves som et sted hvor det er viktig å kunne det rette språket og si de riktige tingene. Når mange gutter er redde for å ta opp bekymringer om kjønn, innvandring, eller annet, av frykt for å få en merkelapp i panna, skremmer det folk vekk, sier Kristjánsson.

Selv unngår han begrepet «woke», som er importert fra kulturkrigen i USA, og bruker heller «politisk korrekt».

– Hvor stort problem er kanselleringskultur, «woke», eller overdreven politisk korrekthet for venstresida?

– Helt ærlig har det ikke noe særlig feste på den organiserte venstresida. Du finner mer av det i MDG enn i Rødt og SV, og nesten ingenting av det i fagbevegelsen. Det er mer av det på Kunsthøyskolen og i noen typer debatter på internett. Men, bare å forbindes med det er gift for venstresida, sier Kristjánsson.

Det er lett å la seg blende av at menn sitter i mange maktposisjoner.

Vil manne opp venstresida

Jonas Henmo

Norske Leger mot Atomvåpen har simulert atomangrep i norske byer. – Vi ønsker å bevisstgjøre, sier styreleder Knut Mork Skagen.

Ved starten av 2023 hadde de ni atomvåpenstatene i verden til sammen 12.512 atomvåpen. Så lenge de finnes, er det en fare for at de blir brukt, argumenterer organisasjonen Norske Leger mot Atomvåpen (NLA).

I en rapport som lanseres i dag, har NLA sett på hva de humanitære konsekvensene ville vært av noe de fleste av oss anser som utenkelig: et atomangrep mot fire byer i Norge.

– Vi ønsker først og fremst å bevisstgjøre og vise hva det har å si at disse våpnene finnes, sier Knut Mork Skagen, styreleder i NLA og overlege på sykehuset i Levanger, til Klassekampen.

Rapporten viser at detonasjonen av ett enkelt atomvåpen over en by av en viss størrelse, vil skape en humanitær katastrofe det er umulig for helsevesenet å forberede seg på.

Dersom et atomvåpen med styrke på 100 kilotonn TNT sprenges over Stortinget i Oslo sentrum, vil nær halvparten av byens innbyggere bli drept eller skadet i løpet av få sekunder.

En ildkule med radius på 380 meter vil dannes, og temperaturen på bakken de første sekundene vil være som på soloverflata. Det vil dannes ildstormer, og lys- og varmestråling vil antenne eller smelte alt innenfor en radius på en kilometer.

Trykkbølgen fra bomba vil ødelegge folk og bygninger, varmestråling vil gi store brannskader, mens radioaktiv stråling skader kroppens nerveceller. Dette kan gi strålesyke og en rekke andre sykdommer som infeksjoner og kreft.

Anslag i rapporten viser at 101.470 ville blitt drept momentant, mens 188.160 ville blitt skadet.

Vi kan ikke avskaffe virus eller mikrober, men vi kan avskaffe noe vi selv har skapt.

Slik ser et atomangrep ut

– De som roper om kanselleringskultur, har få konkrete eksempler, sier Lisa Esohel Knudsen.

– «Woke» har blitt et signalord i kulturkrigen. Det er blitt en sekkebetegnelse for alt man ikke liker, særlig for høyresida, sier Lisa Esohel Knudsen, nestleder i Minotenk, antirasist og forfatter.

I både skolevalg og valget vant høyresida, og særlig Fremskrittspartiet, mange nye stemmer fra unge menn. Valgvinnerne i FpU mener de fikk mye gratis av at mange gutter opplever venstresida som «woke», overdrevent politisk korrekte. Raymond Johansen (Ap), avtroppende byrådsleder i Oslo, har i Klassekampen gitt dem delvis rett. Han er enig i at venstresida oppfattes som for «woke» av gutta. Med det mener han at de i manges øyne representerer «kanselleringskultur, moralsk fordømmelse av feil holdninger og strenge regler for hva som er lov å mene».

Knudsen advarer venstresida mot å akseptere høyresidas fortelling om en lettkrenket, kneblete, «woke» venstreside.

– Mange på høyresida forsøker å stemple antirasistiske aktivister og venstresida som «woke». De vil skape et bilde av at man prøver å innskrenke ytringsfriheten gjennom kanselleringskultur. Vi må diskutere konkrete uenigheter, ikke løse begreper som «woke», sier Knudsen.

Hun påpeker at ordet «woke» i utgangspunktet sto for viktige ideer om årvåkenhet mot diskriminering og rasisme, men mener det nå (mis) brukes til andre formål.

Debatten ligger midt i hennes fagfelt. I midten av oktober kommer hun med sin andre bok. Den har tittelen «Woke – kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk», og tar for seg hvordan disse fenomenene påvirker samfunnsdebatten.

– Raymond Johansen advarer venstresida mot kanselleringskultur, og strenge regler for hva som er lov å mene?

– De aller fleste, inkludert meg, er enig i at overivrig bruk av scenenekt og kansellering er dårlig for den offentlige debatten. Det er tilfeller hvor aktivister har vært for raske på avtrekkeren, men i virkeligheten er det sjeldent. Graver man litt, har de som roper om kanselleringskultur få konkrete eksempler og de er ofte tatt ut av kontekst, sier Knudsen.

Vi må jobbe for å skape et uenighetsfellesskap.

Kritisk til W-ordet

Aktuelt

Jonas Henmo (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

– Du driv ikkje med kryssforhøyr av ektefellen din, seier Erna Solberg. Ho meiner ho har oppfylt undersøkingsplikta.

– Du og Sindre Finnes har tent 1,8 millionar kroner på aksjehandel i dei åtte åra du var statsminister. Kva skal de bruke pengane på?

– Det veit eg ikkje, det må Sindre vurdere. Akkurat no har han jo nokre advokatrekningar.

Korleis konkret skaffa du deg oversikt over aksjeporteføljen til deg og Sindre Finnes då du var statsminister?

– Det som var avtalen då vi gjekk inn i regjering i 2013, var at eg bad han om å snakke med Statsministerens kontor (SMK). Det var viktig at SMK hadde oversikt over kva vi eigde av aksjar. Derfor måtte han vurdere aksjeporteføljen, og vi måtte vite om større endringar i den. Så er det slik at dette er i aksjonærregisteret kvart år, og det er offentleg tilgjengeleg informasjon. Det viser kva han eig kvart år ved nyttår.

Har du sett på dette aksjonærregisteret kvart år?

– Eg har sett på kva aksjar vi har over tid. Om eg har vore inne kvart år, veit eg ikkje. Spørsmål om habilitet er noko som kjem opp når du handsamar enkeltsaker. Så lenge du har ei liste med selskap som du må sjekke mot, så blir det det viktigaste.

Var svaret ja? Du har sjekka aksjeporteføljen hans sjølv?

– Eg har også sjekka aksjeporteføljen på nokre tidspunkt, og sett på det i aksjonærregisteret.

Akkurat no har han jo nokre advokat­rekningar.

Erna spurte aldri Sindre

Geir Lippestad ler av påstandane om at konservative islamistar har kuppa Partiet Sentrum.

– Gratulerer med plass i Oslo bystyre for partiet Sentrum!

– Tusen takk for det! Det var veldig kjekt. Vi hadde jo eit håp om at det kunne gå, men det var veldig kjekt å vakne klokka fire på morgonen til nyhendet om at vi var inne. Vi skjønte etter kvart at bodskapen vår om psykisk helse, rettane til utviklingshemma, mangfaldskompetanse og så bortetter trefte ei nerve.

– Var det ikkje heller bodskapen om å forby koranbrenning som trefte ei nerve hos muslimar, då?

– Nei, det var ikkje berre det, altså! Vi er litt overrepresentert på austkanten, men vi gjer det faktisk nesten like bra på vestkanten. Eg trur det fer fleire grunnar til at vi gjer det bra. Vi har ein veldig tydeleg politikk mot diskriminering og mot rasisme, men like viktig er nok vår politikk rundt eit lågterskeltilbod for folk som slit med psykisk helse. Vi fekk terningkast seks av mental ungdom, til dømes. Også fattigdomsproblematikken har vi løfta veldig, og det har nok slått positivt ut på austkanten. Det er også slik at folk med utviklingshemmingar kanskje er den mest diskriminerte gruppa i Oslo, og der har vi veldig konkret og god politikk.

– Leiaren og nestleiaren av Unge Sentrum har meldt seg ut i protest og seier at Sentrum no har blitt kapra av konservative islamistar. Er det riktig?

– Hehe, eg veit ikkje kor dei konservative islamistane er i så fall. Om vi har blitt infiltrert av nokon, så må det vere Handikapforbundet, sidan vi har fleire på lista vår i Oslo med funksjonsnedsettingar. Dei to som har meld seg ut gjorde det klart for oss i god tid før valet, og dei oppgav sine grunnar for det. Eg vil berre takke dei for jobben dei har gjort for oss og ønskje dei lukke til vidare.

– Organisasjonen Islam Net har oppmoda folk om å røyste på dykk. Dei er vel ganske konservative muslimar?

 Eg ser at dei gir høg vurdering av oss, men om du les vårt program, så går vi ikkje til val på saker som Islam Net støttar. Vi har eit av dei mest moderne og menneskerettsbaserte programmet når det gjeld skeive og rettane til skeive – òg når det gjeld uttrykk for seksuell legning og kjønn. Ein av våre fantastiske fylkesleiarar har vore ein premissgjevar inne i partiet, og driv eit stort og viktig arbeid for at vi skal vere oppdatert for skeive grupper.

– I valkampen fortalde de til muslimske organisasjonar at de meiner at det allereie er forbode å brenne koranen i Noreg, og at de meiner at politiet må handheve det forbodet. Ytringsfridomsjurist Anine Kierulf seier at ho ikkje skjønar argumentasjonen din, og at du ikkje syner til rettskjelder når du argumenterer. Kva tenkjer du om det?

Eg veit ikkje kor dei ­konservative ­islamistane er.

Har ikkje  blitt islamist

– «Woke» er eit fiende­bi­lete av venstre­sida som ikkje stemmar, seier AUF-leiar Astrid Hoem.

– AUF pleier alltid å bli det største partiet i skulevalet, men ikkje i år. Korleis synest du det gjekk?

– Vi skulle veldig gjerne ha sett at vi hadde vunne skulevalet, og vi hadde håpa på å bli det største partiet. Det er andre gong at Unge Høgre vinn skulevalet i historia, og vi skal sørgje for at det blir den siste gongen. Vi gjekk ned samanlikna med førre lokalval, vi gjorde det. Dersom du samanliknar med då Unge Høgre og FpU hadde moderparti som sat i regjering, så gjekk dei drastisk meir ned i 2015. Deira regjering var altså meir upopulær blant dei unge enn det denne regjeringa er.

– Vi synest det er for lågt, men vi gjekk jo som sagt mykje mindre ned enn dei borgarlege ungdomspartia då dei sat i regjering. Det viser at deira regjeringa var endå mindre populær blant unge.

– 17 prosent, er ikkje det kjempedårleg for Ap i eit skuleval?

– For å kome med litt sjølvransaking, så kom vi for seint på Tiktok. Vi brukte for lang tid på å finne ut av det etiske rundt det, for vi er jo skeptisk til mykje rundt Tiktok. Og då vi endeleg kom dit, og byrja å leggje ut innhald, så var det nok for seint. Det er jo slik at Tiktok at der er det mange som er langt til høgre som Andrew Tate. Han gjer det stort, og vi ser at algoritmane favoriserer det ytre høgre, og det som er polariserande. Når vi pratar om abortrettar og lærlingplassar, så går det mykje dårlagre.

– Kan det vere at dei borgarlege ungdomspartia er litt flinkare enn dykk i sosiale medium og?

– Dei har i alle fall meir erfaring, så dei har hatt meir tid på å bruke det godt. Men forskinga viser at det er polariserande og harde bodskap som går godt på Tiktok. Det er det ingen tvil om.

– I skuledebattane skal folk ifrå AUF fleire gonger ha kalla FpU-leiaren for «Noregs svar på Andrew Tate». Men det er jo mange som ser på denne Andrew Tate, er det ikkje ein betre strategi å gje sine eigne svar på dei utfordringane som gjer at unge menn trekkjer mot typar som han?

Eg er ikkje samd i at det er mykje kansellingskultur på norsk venstreside.