Marie Kirkedam

Tom Henning Bratlie

#fff

Regnet på Stoltenbergs skattekutt: – Én time i året

Regjeringen foreslår å kutte 6,4 milliarder kroner i inntektsskatten for å få nordmenn til å jobbe mer, men arbeidstakere kommer bare til å jobbe én time lenger i året.

Det er konklusjonen til skatteforskerne Ragnhild Schreiner og Simen Markussen i Frischsenteret.

– Vi anslår at kuttene vil føre til at folk jobber 0,1 prosent flere timer. Det tilsvarer i gjennomsnitt én time per arbeidstaker i året og under tusen nye deltakere i arbeidslivet, forteller Schreiner, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Å utvide arbeidsdagen med én time i året innebærer at man i snitt jobber 15 sekunder mer hver dag, om vi legger til grunn at året har 230 arbeidsdager.

Det kraftige skattekuttet var den store nyheten da finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la fram regjeringens forslag til statsbudsjett i begynnelsen av oktober. Stoltenberg mente kuttet vil gjøre det lønnsomt å jobbe mer.

Regjeringens mål er å få 130.000 flere i jobb innen 2030. Men skattekuttene vil ikke hjelpe nevneverdig for å nå målet, skal vi tro beregninger gjort av skatteforskerne.

– Forslagene om kutt i inntektsskatt er i bergrenset grad et virkemiddel for å få flere i jobb eller til å arbeide mer. Det er først og fremst et ønske om å gi veldig mange en skattelette, sier Schreiner.

Dersom Stoltenberg får gjennomslag for skattepakka i budsjettforhandlingene, kan dette bli det største kuttet i inntektsskatten på 20 år. Finansministeren foreslår at dette skal gjøres ved at personfradraget økes til 120.180 kroner og at trygdeavgifta reduseres med 0,2 prosentpoeng.

Regnet på Jens Stoltenbergs skattekutt: Får folk til å jobbe én time lenger – i året

Mari Brenna Vollan

Det var en historisk sak som kom opp i Oslo tingrett i slutten av august. For første gang gikk en norsk spiller til sak mot et utenlandsk spillselskap etter å ha tapt et stort pengebeløp.

Klassekampen har tidligere fortalt om «Anna», som på 

halvannet år tapte to millioner kroner hos Betsafe

. Hun fikk en egen VIP-agent, som ga henne bonuser og eksklusive turer for å holde henne aktiv på plattformen. I etterkant av spillingen ble hun diagnostisert som spillavhengig.

Anna saksøkte selskapet BML Group for brudd på god forretningsskikk. I september slo Oslo tingrett fast at kravet er foreldet. De har derfor ikke vurdert hvorvidt BML brøt loven.

– Jeg ble sjokkert. Det er vanskelig å akseptere at jeg tapte fordi det var for seint, sier Anna.

Gjennom flere år har hun prøvd å få penger tilbake fra BML, før hun i 2022 gikk til sak. Da dommen i tingretten falt, følte hun seg først tom, forteller hun.

– Først tenkte jeg at de har stjålet så mange år av livet mitt at jeg ikke ville gi dem ett minutt til. Men nå vil jeg kjempe igjen, sier hun.

Anna spilte hos Betsafe i 2013 og 2014. I utgangspunktet er fristen for foreldelse på tre år. Man kan imidlertid få ett års tilleggsfrist innenfor en periode på ti år, hvis man manglet nødvendig kunnskap om et krav eller om skyldneren.

Ifølge Annas advokater fikk Anna først kunnskap nok til å gå til sak i 2021. Dermed holdt hun seg innenfor fristen da hun tok ut forliksklage året etter, mener advokatene. Kravet deres baserer seg på at Anna aldri burde fått åpne en konto hos Betsafe fordi selskapet visste at hun hadde spillproblemer. Fra før hadde hun blitt utestengt fra plattformen Betsson, som tilhører samme konsern.

Her har man tilbudt pengespill i strid med norsk lov. Skal man da beskyttes med tre års foreldelsesfrist?

Tapte mot spillgigant

Pål Hellesnes

Christopher Olssøn

– Pensjonssystemet har vært i endring siden begynnelsen av 2000-tallet, og ikke til det bedre. Vi risikerer at det blir fullstendig ødelagt om vi ikke tar kampen, og da må man kunne lese om det et sted.

Det sier Jorunn Folkvord om bakgrunnen for sin nye bok «Pensjon er politisk». De siste årene har opposisjonen mot det nye pensjonssystemet samlet seg i nettverket Pensjon for alle, der lærer, tillitsvalgt og Rødt-politiker Jorunn Folkvord er leder.

– Fullstendig ødelagt, det er sterke ord. Hva mener du med det?

– Spørsmålet er hva som er poenget med alderspensjon, og det er at alle skal ha mulighet til økonomisk trygg og verdig alderdom. Reformen har gitt oss et system der noen vil få det mye bedre, og det er de som allerede har det godt. De som kastes under bussen, er de som har de tyngste jobbene og laveste inntektene. De vil få alderspensjon fra folketrygda godt under dagens minstepensjon.

Selv om hun har vært mot reformen hele veien, og har holdt dusinvis av foredrag om pensjon, var arbeidet med boka en øyeåpner.

– Det er verre enn jeg hadde forestilt meg. Folketrygda gir ikke lenger økonomisk trygghet når det gjelder pensjon. Du er avhengig av å sikre den tryggheten på egen hånd.

I boka dokumenterer hun hvordan de som har jobber som gjør at de må gå av tidlig, vil ende opp med svært lave alderspensjoner fra folketrygda, rundt 250.000–260.000 kroner i året livet ut.

Spår dårlig nytt for framtidas pensjonister: – De kastes under bussen, sier Jorunn Folkvord

Ole Magnus Rapp

Den spesielle svalbardreinens kjennetegn er at den er tykk, har korte bein og ingen fiender. Det siste har endret seg.

Svalbardreinen bruker sommeren til å bygge opp et solid fettlag, for å klare seg gjennom en lang vinter. Isbjørn derimot, er avhengig av fett for å overleve og formere seg. Til nå har den polare bamsen fanget sel på isen. Men isen uteblir, og isbjørnen må leite etter mat på land.

Norsk Polarinstitutt har bedt folk som observerer isbjørnens jakt på rein, om å melde fra. Prosjektet startet i 2021, og til nå har de fått inn rapporter om 236 kadaver der isbjørn har vært involvert. Det viser seg at isbjørn har lært seg fangstteknikker der det å jage rein ned en bakke er mest effektivt.

En annen teknikk er å jage rein på sjøen. Der er sjøpattedyret isbjørn i sitt ess, og den får raskt avlivet et kavende reinsdyr.

«Denne variasjonen i jaktatferd gir ny innsikt i isbjørnens evne til å ta i bruk ulike strategier når den jakter reinsdyr», står det på nettsida til Norsk Polarinstitutt.

Tidligere var det vanlig å se dem sammen, side om side, uten at isbjørnen prøvde seg. Reinen har økt i antall, blant annet rundt Longyearbyen er bestanden tredoblet. Å se rein beite i sentrum er blitt vanlig. I en situasjon med rask endring i klima er reinen kåret som en klimavinner.

Isbjørnen har ikke vært like heldig. Den har måttet endre både kosthold og vaner, og spiser blant annet egg til ærfugl og annen fugl som hekker på bakken. Isbjørn er også ­observert klatrende i fuglefjell, på jakt etter alkefugl og egg.

Isbjørnen tilpasser seg, noe den har gjort i minst 600.000 år.

Nå spiser isbjørn rein på Svalbard

Sol Simona Nag

Anniken C. Mohr

Fridtjof Klareng Dale (36) baner vei gjennom folkemengden på perrong 11 på Oslo S. I hendene holder han et oransje banner med påskriften «OLJE DREPER». Bak ham sluntrer to vektere, synlig oppgitt.

– Beklager at jeg er sein. Jeg havnet i litt trøbbel. De mener jeg driver ulovlig demonstrasjon, sier Dale til Klassekampen før han vender seg mot vekterne og minner dem om at han har rett til å ytre seg.

Han veit hva han snakker om. Han krever stans i oljeleitingen. Det er nettopp den som har ført ham hit til perrong 11.

Dale skal ta toget til Lillestrøm. Der skal han få fotlenke.

Dommen Dale skal sone, er for grovt hærverk. 2. november 2023 sprayet han og en medaktivist fasaden på Klima- og miljødepartementet med oransje maling. Aksjonen var et svar på tidligere klimaminister Andreas Bjelland Erikens (Ap) uttalelser om at norsk oljeleiting skulle fortsette. Marsjordren fra ministeren var stikk i strid med det Klimautvalget 2050 hadde anbefalt like før.

Dale forteller at han i flere år i forveien hadde bedt om miljøinformasjon om oljeleiting fra departementet uten hell.

Han er ikke typen som oppsøker konflikt på privaten, ei heller er han den som roper høyest.

– Jeg har aldri blitt med i politibil før, aldri blitt båret bort eller lenket meg fast. Jeg har kun vært sivil ulydig den ene gangen, sier han.

Hvorfor må jeg høre på Høyesterett når staten ikke gjør det?

Fikk fotlenke for å spraye maling på klimadepartementet

Mylena Kifle

#000

Torsdag møttes Rødt Oslo for å velge kandidatene til neste års kommunevalg. Siavash Mobasheri, ­gruppeleder for Rødt i Oslos bystyre, fortsetter som førstekandidat.

Også Rødts øvrige tre representanter i bystyret får fornyet tillit: Jorunn Folkvord, Sofia Rana og Mari Rise Knutsen. Målinger viser at Rødt kan få totalt seks representanter ved neste valg. På femte- og sjetteplass er nå Jaime Fuentes og Luis Lautaro Espinoza.

– Jeg ser fram til å samle laget og drive valgkamp. Det er viktigere enn noen gang at Rødt gjør et godt valg når vi ser hvordan Oslo er blitt styrt de seineste tre årene med kutt i velferden og med et Frp i vekst, sier Mobasheri til Klassekampen.

– Er det ønskelig å gå inn i byråd hvis dere får sjansen?

– Det skal årsmøtet avgjøre, ikke enkeltpersoner. Dersom vi gjør et svært godt valg og blir blant de største partiene på rødgrønn side, får vi også større mulighet til å stille krav om både politiske endringer og en mer demokratisk styring av Oslo. Dagens byrådsmodell samler for mye makt bak lukkede dører.

Da nominasjonskomiteen i september foreslo sine kandidater, ble det bråk internt i partiet. Lista inneholdt flere dissenser.

Mobasheri var innstilt på en førsteplass og Maren Njøs Kurdøl fikk andreplassen. Et mindretall i komiteen tok ut dissens og ønsket henne ned på sjette.

Samtidig ville flertallet i komiteen ha Jorunn Folkvord ned på en sjetteplass. Dét reagerte Mobasheri på: I en lukket Facebook-gruppe 

ba han nominasjonskomiteen forklare hvorfor de hadde plassert erfarne kandidater lavt.

Jeg skal ikke late som om jeg ikke er skuffet.

Får topplassen i Oslo

Utviklingen av språkmodeller som Chat GPT avhenger av menneskelig opplæring. I går kom en fransk sjokkrapport som viser at KI-selskapene stjeler sensitiv informasjon fra sine egne arbeidere og deler det med andre selskaper.

– Amerikanske selskaper som Meta, Open AI og xAI bruker Scale AIs plattformer for å utnytte unge, nyutdannede europeere som arbeidskraft til å trene KI-modellene. Samtidig stjeler der arbeidernes personlige detaljer, sier Thomas Le Bonniec.

Han er doktorgradsstudent i sosiologi ved Institut Polytechnique de Paris og en av forskerne i forskningsgruppa Digital Platform Labor. Gruppa har undersøkt arbeidsvilkårene for europeiske arbeidere i selskapet Scale AI, som trener KI-modeller for noen av verdens største tekselskaper.

Ifølge den ferske rapporten er det ikke bare internett som skrapes for data i utviklingen av KI, men også de ansatte.

Se for deg plattformen Foodora som rekrutterer sykkelbud for å levere mat på døra, eller Uber som knytter vanlige bilister opp til en drosjetjeneste. På samme måte bistår plattformen Outlier, eid av selskapet Scale AI, KI-selskaper i å finne unge arbeidere ute etter fleksibelt arbeid, som kan jobbe med å trene opp KI-modellene deres.

Utviklingen av kunstig intelligens skjer nemlig ikke uten menneskelig intelligens. Under utviklingen av Chat GPT og andre språkmodeller «skrapes» først internett for data, for deretter å bli matet inn i modellene.

Etterpå finner KI-utviklerne arbeidere på plattformen Outlier som kan verifisere kvaliteten av modellenes resultater. Arbeiderne driver såkalt dataannotering, hvilket innebærer å tagge bilder, merkelappe tekst, transkribere lyd, analysere video og kategorisere data.

Scale AIs arbeidere har blant annet vært sentrale i utviklingen av språkmodellen Chat GPT i 2022. I 2025 investerte Meta 14,3 milliarder dollar for 49 prosent av aksjene i Scale AI. Selskapets kunder inkluderer også Alphabet, xAI og Open AI. Selskapet har, ifølge seg selv, flere hundretusen arbeidere fra over 153 land.

KI-selskap samler inn arbeidernes persondata

Brage Arctander Dingsøyr

I fjor ble oljefondets etikkråd ribbet for muligheten til å utestenge selskaper som bryter fondets etiske regelverk. Det var finansminister Jens Stoltenberg (Ap) som satte etikkrådets virksomhet på pause, da amerikanske Catepillar ble ekskludert på grunn av deres rolle i Israels krigføring.

I dag kommer rapporten til Gjerdrem-utvalget som har tatt for seg det etiske rammeverket til oljefondet.

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen, møter Klassekampen på sitt kontor dagen før. Og allerede før de legger fram sine forslag, kommer den tidligere partisekretæren i Ap med to advarsler:

Det må finnes en mekanisme for å kunne utestenge selskaper som bryter etiske regler.

Oljefondet må fortsette å ikke investere i atomvåpen.

– Jeg vil advare veldig sterkt mot det i en tid hvor atomtrusselen er større enn på mange tiår. Vi har verdensledere som rasler med sablene og bruk av atomvåpen, sier Raymond.

I dag får ikke oljefondet investere i selskaper som blant annet driver med menneskerettsbrudd, atomvåpen og miner, samt tobakk og kull.

I et intervju med VG i oktober i fjor argumenterte imidlertid Stoltenberg for at en burde kunne investere i store forsvarsselskaper og mente det var et «paradoks» at oljefondet ikke kan investere i selskaper som leverer til Natos kjernefysiske samarbeid.

Johansen har klare krav til nye regler for oljefondet

Jo Røed Skårderud

Nav-revolusjon: Skal teste nytt grep for unge

Hvorfor er 400 høystemte Nav-veiledere samlet under samme tak i Trondheim? De skal forsøke å endre måten Nav jobber på for å få unge i jobb. Løsningen kan til forveksling ligne borgerlønn, men inneholder et krav om aktivitet.

– I dag bruker vi altfor mye tid på å dokumentere sykdom og alt ungdommene ikke får til. Nå skal vi gå rett på hva de kan klare. Det gleder jeg meg veldig til, sier Nav-veileder Kristoffer Søylen Refvik.

Klassekampen møter ham og kollega Stine Olsen ved Nav Falkenborg, på stormøtet som kan bli et historisk vendepunkt for Nav.

– Lykkes vi, kuttes tida det tar å få en ungdom på trygg ytelse og i gang med arbeid for jobb eller utdanning til under en fjerdedel av i dag, sier Olsen.

Begge veilederne har vært med å utvikle forsøksprosjektet «Et enklere Nav.»

Det er en ny tilnærming til hvordan Nav skal jobbe med unge, mellom 18 og 30, som sliter med å komme i jobb og utdanning. Prosjektet skal gjennomføres i Trondheim fra 1. november og vare i fire år. Årsaken til at akkurat Trondheim velges ut, er at det var her ledere og veiledere i førstelinja for fem år siden begynte å grave i hvordan de kunne forenkle og gjøre tilbudet bedre for de unge.

Mandag var over 430 trønderske veiledere og toppsjefer samlet til kick-off.

– Dette er en helt ny måte å jobbe på. Det baner veien for noe som jeg håper skal bli en nasjonal modell, sier arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) fra scenen.

De skal lede en Nav-revolusjon

Det er høyt under taket i Det Norske Videnskaps-Akademi. Lysekronene glitrer, og serviset er nypusset. Husbankens nøkternhet var ikke innført da statsråd Hans Rasmus Astrup i 1886 og 1887 reiste denne praktboligen i Drammensveien i Oslo.

I 1911 overtok vitenskapen bygget, og siden har dette vært en sentral møteplass for fremragende forskning innen alle disipliner.

 dreide det seg om hjernen. Anledningen var Fridtjof Nansens fødselsdag, som siden 1961 har blitt markert med en egen minneforelesning, helst knyttet til Nansens varierte virke. I salonger og saler samles meritterte professorer, og gjennomsnittsalderen er høy. Her er side kjoler, mørke dresser, stramme slipsknuter, og de som er dekorerte, bærer sine medaljer.

Professor og hjerneforsker Marianne Fyhn var kveldens foreleser og brukte seg selv som eksempel. Hvordan kan hun huske sin første skoledag, og at hun hadde nye blå sko, når man vet at hjernecellene dør etter hvert?

Jo, svært forenklet sagt: I overgangen mellom cellene skjer det ting der langtidshukommelsen lagres. Den hentes fram når vi trenger det og er ofte knyttet til det geografiske sted vi var da hendelsen skjedde. Blant annet forsøk med mus skal bevise dette.

Men hva som eksakt skjer inni og mellom våre små grå hjerneceller, er vrient å forklare. Mange spørsmål rundt hjernen er ubesvarte. Fyhn poengterer at dette er blant verdens viktigste utfordringer å løse. Blant annet fordi vi stadig blir eldre, og at demens og andre hjernesykdommer øker, uten at det til nå er funnet medisin som virker.

 var kong Harald aktivt til stede på den årlige Nansen-minneforelesningen. Kongen var ærespreses i akademiet, og noen ganger var også dronning Sonja med. Fra middagen etterpå er det mange som husker kongens rungende latter.

Denne gang var det statsråd for forskning og høyere utdanning Eileen Fugelsnes (Ap) som satt på kongens plass. Hun har én måned bak seg i rolla. I akademiet uttrykkes det stor glede over valget av henne. Hun er selv akademiker med doktorgrad i statsvitenskap.

Fugelsnes hadde fødselsdag denne dagen, og da det ble røpet, spratt forsamlingen opp, og «Hurra for deg» runget mellom veggene.

Siste nytt fra nervene

Bjørn S. Kristiansen

Nato-allierte samles denne uka i den polske hovedstaden for den årlige sikkerhetskonferansen i Warszawa.

Tirsdag formiddag satt utenriksminister Espen Barth Eide i panelsamtale med Polens utenriksminister Radosław Sikorski, britenes utenriksminister Ed Miliband og Tysklands Johann Wadephul.

Før Eide gikk på scenen, snakket han med Klassekampen på telefon.

Eide bekrefter at Donald Trumps ferske diesel-avtale med sin russiske presidentkollega Vladimir Putin har vært tema for en rekke samtaler med andre allierte.

– Som både Ukraina, Canada og alle europeiske land jeg har snakket med sier, bare understreker det at vi andre må styrke vårt samarbeid om støtte til Ukraina, for dette er livsviktig for vår egen sikkerhet, sier Eide.

På konferansens åpningsdag mandag skrev den profilerte utenrikskommentatoren Anne Appelbaum, som er gift med Radosław Sikorski, at Trumps handlinger de siste 72 timene ser ut som et forsøk på å tvinge Kyiv til å overgi seg.

– Jeg vil ikke si «tvinge til å overgi seg», men det har i hvert fall vært mye fram og tilbake med USA og Ukraina.

Det går jo ikke så bra for republikanerne.

– Svaret på dette er Nato

Andreas Tharaldsen

Servitør og fagforeningsaktivist

Restauranten har Credo flyttet inn hos Nasjonalbiblioteket. Det er en gylden mulighet til å formidle gastronomien i den norske kulturhistorien. Denne høsten gjør biblioteket nettopp det i møteserien Kokepunktet.

Heidi Bjerkan, som tidligere har vært kjøkkensjef på Det kongelige hoff, har vært med på å utvikle det nynordiske kjøkkenet og satt mange små råvareprodusenter på kartet, med Credo i Trøndelag. Når Credo gjenåpnet med nytt personale i hovedstaden, tok det ikke Michelin-inspektørene lang tid å gi dem en stjerne. På Nasjonalbiblioteket er de ansatte nå så heldige å få lunsj laget av Michelin-kokker.

Nasjonalbiblioteket møtte Bjerkan to andre Michelin-kokker til panelsamtale: Bent Stiansen og Lars Erik Underthun. Blant publikum kjente jeg igjen flere fra Oslo Servitørenes Gesell- og stønadsfond. Dette er for det meste gamle, pensjonerte servitører. Noen av dem har også vært sentrale i Annen Etages rike fagforeningshistorie, og husker tider der det å jobbe på Michelin-restaurant betydde at en hadde råd til å skaffe seg en leilighet på den samme vestkanten av byen som de jobbet.

Bent Stiansen, som jeg selv har vært servitør for, var kjøkkensjef på Continental da restauranten der hadde landets første Michelin-stjerne. På Statholdergaarden har Bent Stiansen vært 

 for den norske restauranten som lengst har hatt en stjerne i guiden.

Også Lars Erik Underthun er en sentral del Oslos Michelin-historie, med Feinschmecker, som i mange år hadde stjerne, og der det fortsatt er hvite duker på bordene. På Tre kokker eksperimenterte Underthun, som også kom fra Continental, med 

 som den gangen avløste det klassiske franske kjøkkenet. Heidi Bjerkan er på mange måter det som kom etter alt dette. På Credo er det ikke hvite duker, men håndflettede spisebrikker på bordene.

Og debatten nærmet seg først kokepunktet da spørsmålet om pinsett-bruk ble tema. Bjerkan innrømte utstrakt bruk av pinsett, mens Stiansen og Underthun ikke skjønte poenget med det.

siden Norge fikk sin første Michelin-stjerne i 1984. I dag er det 22 restauranter med stjerner i guiden, over hele landet. Men bare én av dem, Speilsalen på Britannia i Trondheim, har en fagforeningsklubb med tariffavtale.

Norges Michelin-historie er fascinerende, og akkurat nå eksperimenteres det for fullt på kjøkkenet. Vi har fått restauranter som har både neofilippinsk og georgisk kjøkken. Det er nok bare et spørsmål om tid før en samisk eller kvensk kokk fra dagens Michelin-stjernehimmel åpner sin egen restaurant. Vil vi i fremtiden finne spisesteder i guiden med dekonstruert pannelapskaus, 

og kaffeost? Eller får vi den første veikroa med løvbiff i Michelin-guiden?

 seg fort på restaurantscenen i dag. Uansett hvilke tilberedningsteknikker som har hegemoni, er det mer grunnleggende spørsmål som står ubesvarte. Hvordan skal vi organisere et kjøkken etter den nynordiske høsten? Tida har løpt fra machokultur, flyvende steikepanner og René Redzepi. Vi må gjerne diskutere hvordan råvarene skal bearbeides, men mer pressende er det under hvilke vilkår det skal arbeides under. Kan noen kreative kokker også koke opp en fagforening?

Kan noen kreative kokker koke opp en fag­forening?

Etter Credo

Aktuelt

Maria Høy Hansen

– I anmeldelsen din i Minerva av Høstutstillingen skriver du at du har en «banal trang til å betrakte noe vakkert». Hva syns du er vakker kunst?

– Jeg er helt i tråd med mye psykologisk forskning som viser at vi liker balanse, symmetri, perspektiv. For meg så koker det ned til at jeg liker å bli imponert og pirret av kunst. Jeg liker at håndverket er imponerende. På Høstutstillingen ble jeg først og fremst møtt av veldig mye ideer.

– Så det var ikke noe vakker kunst å se på Høstutstillingen?

– Jo. Det var noe vev som håndverksmessig var veldig godt gjennomført. Det var også noen fotografier som var interessante, og et akrylmaleri av Gitte Sætre.

– Det er en kjent sak at utstillingen, som i år har verk fra 83 forskjellige kunstnere og kunstnergrupper, har varierende kvalitet og at de færreste vil like alle verkene. Det høres jo ut som om en del falt i smak for deg?

– Det er sant, men det er det overordnede inntrykket ved utstillingen jeg hang meg opp i. Hvis man ser den utstillingen, vil man ikke kunne ane at det foregår ganske mye interessant på det figurative kunstfeltet i Norge. Jeg syns Høstutstillingen, som skal vise til bredden i norsk samtidskunst, overser store bevegelser: Vi har store figurative kunstnere, vi har Arkitekturopprøret, vi har et Nerdrum-museum i Stavern som er godt besøkt. Man ser ingenting av det der – det oppleves som om Høstutstillingen lever i sin egen verden. Jeg følte at jeg kikket inn i en esoterisk kunstboble.

– Jeg er ikke nødvendigvis noen god juryrådgiver, men det føles som om utstillingen ikke går inn i noen dialog med verden utenfor. Det er jo småpolitiske verk der, for eksempel av den palestinske kunstneren Husam Abusalem. Det viser jo at juryen ikke har avsondret seg fra politiske spørsmål, men hva med hele diskusjonen rundt klassisk kunst og populistisk politikk for eksempel? Det er jo en reell diskusjon som går nå etter Trump sa at han ville oppføre ballsal med greske søyler og triumfbue i Washington. Det er nettopp disse spørsmålene som er kjernen i vår tid. Innenfor figurativ kunst er Norge også et land som alltid har hatt en stor underskog av figurative kunstnere. Jeg vet at mange figurative kunstnere sender inn verk til Høstutstillingen hvert år – og blir avvist.

– Folk flest er mer glad i skjønnhet og tradisjon enn kunsteliten, hevder du i anmeldelsen. I fjor var det 30.000 som besøkte Høstutstillingen – sist det skjedde er mer enn ti år siden. Kanskje er det ikke bare kunstmiljøet som interesserer seg for konseptuell kunst?

Jeg følte at jeg kikket inn i en esoterisk kunstboble.

Savner vakker kunst på Høstutstillingen

Håvard Yttredal

– Du gir ut en pamflett som forsvarer Etikkrådet og den modellen vi har hatt for etisk forvaltning av Norges oljeformue. Hvorfor?

– Fordi Stortinget har satt vår etiske forvaltning på pause. Nå har vi et fond uten etisk styring, og nasjonen skal diskutere hva vi skal gjøre med 22.000 milliarder kroner. Da vil jeg at folk skal vite hvordan modellen vår har fungert, slik at vi får en opplyst debatt om hvor vi skal gå herfra.

– Etikkrådet har gitt anbefalinger om hvilke selskaper som burde utelukkes fra oljefondet. Du argumenterer for at det ikke bare har holdt vår sti så noenlunde rein, men også har vært god butikk. Hvordan kan det være god butikk å selge seg ut av selskaper fondet ellers kunne tjent penger på?

– Det å være rik defineres ikke som å ha absolutt aller mest kvantitativt, men som å ha så store rikdommer at man kan velge bort å tjene penger på for eksempel utleie av torturister til Abu Ghraib. Den etiske modellen vi har hatt, ble introdusert i 2005. Da var fondet på omtrent 1000 milliarder kroner. Da etikkmodellen ble satt på pause, var det på 21.000 milliarder kroner. Det tilsier at 

– Men det sørget for at vi ikke tjente våre verdier på blodet til verdens elendige. Det er åpenbart ikke perfekt som system, fordi fondet er for stort, og verden er for vond, og informasjonsflyten er for dårlig.

– Du kaller beslutningen om å sette fondet på pause «overilt og hasardiøs». Hvorfor?

– Den dype virkningen kom av at vi lette etter selskaper som vi skulle tilrå utelukkelse av. 90 prosent av de selskapene vi kommuniserte med, sa: «Vent, vi skal fikse dette, vi skal trekke oss ut. Se, nå bryter vi ikke noen retningslinjer.» Så gikk vi videre til neste selskap. Det skjer ikke nå. Hovedsøylen i isfjellet, alle de som endret praksis for å unngå utelukkelse, har forsvunnet. Etikkrådets eneste formelle oppgave nå, er å fjerne selskaper fra svartelista. Det ser ut som begynnelsen på avviklingen av hele modellen.

– Har du noen andre holdepunkter for det?

Cecilie Hellestveit: – Fondet er for stort, og verden er for vond

Aleksander Åsnes

– Nordic Mining har investert over tre milliardar kroner i Førdefjorden, men tenar ikkje pengar. Korleis hamna de i dette uføret?

– Me har halde på i 20 år som eit lite børsnotert selskap og gått tilbake til eigarar og långjevarar over 30 gonger for å henta pengar. Alt har teke lengre tid enn me trudde. Det finst inga avgrensing for sakshandsaminga. Alle saker kan ankast, uavhengig av om saka blir tilført noko nytt eller det kan påvisast sakshandsamingsfeil. Med ei fornuftig framdrift i konsesjonstildelinga og løyva ville me ha vore i gang for mange år sidan. Me har brukt opp mot ein milliard kroner på sakshandsaming, søknader, studiar og utgreiingar. Det finst ingen argument som kan påverka Natur og Ungdom. Dei og Naturvernforbundet har heilt frå starten bestemt seg for at dei var imot deponiet. Av den grunnen ankar dei alle vedtak. Difor tek det 20 år.

– Men de har òg kundar som er misnøgde med produkta dykkar. Det amerikanske industriselskapet Barton nektar å betale for den siste leveransen av granat.

– Me har hatt utfordringar i oppkøyringa. Det er ein komplisert industriprosess å skilja dei to minerala me produserer, rutil og granat. Det finst ikkje identiske produksjonar nokon stad i verda. Prosessen er heilt avhengig av malmtypen, samansetjinga av steinen og kor hard han er. Det inneber prøving og feiling. Sidan sommaren har det gått veldig i rett retning. No har me leigd inn nokre av dei flinkaste folka i verda til å hjelpe oss med dette.

– Dersom Barton forsvinn, står andre klare til å kjøpa til dei same prisane?

– Det er viktig å finna ei løysing. Årsaka til at Barton seier opp avtalen, har med ein komplisert avtalestruktur og posisjonering i ei juridisk usemje å gjera. Me trur me har veldig sterke kort. Me leverer det dei har spurt om, etter spesifikasjonen. Mange tenkjer at gruvedrift er enkle saker: Du sprengjer ut nokre steinar i fjellet. Men det er ein avansert og komplisert industriprosess. Dette gjer me i eit område utan denne typen industritradisjon. Me har vore opptekne av å tilsette lokale folk, men dette er folk som ikkje har drive gruve før. Me har forhandlingar med Barton, men er no òg fristilte frå eineretten dei hadde til å ta imot produkta. Då må me sjå oss rundt etter andre moglege kjøparar.

– Kor nær er Nordic Mining konkurs no?

– Me er i ein veldig krevjande situasjon. Selskapet må refinansierast og gjelda skrivast ned. Me har halvannan milliard kroner i obligasjonar og eit fond i England som har ein royalty på inntektene, og som gav oss ein snau halv milliard. Dette er i dag for stor gjeld for oss.

Innenriks

Aktuelt

Regnet på Stoltenbergs skattekutt: – Én time i året

«Anna» saksøkte spillselskapet BML og tapte i tingretten. Nå anker hun: – Jeg vil kjempe.

Jorunn Folkvord roper varsko om at de med middels og lav inntekt vil få pensjon under dagens minstepensjon.

Nå spiser isbjørn rein på Svalbard

Én gang har Fridtjof Klareng Dale aksjonert mot norsk oljeleiting. Prisen ble fotlenke og 1,2 millioner kroner.

Rødt Oslo har valgt Siavash Mobasheri og Jorunn Folkvord som sine toppkandidater. Utfordrer Maren Njøs Kurdøl er ute av kampen.

Europeiske arbeidere som trener KI-modeller, blir frastjålet sensitiv persondata av sin egen arbeidsgiver, ifølge fersk rapport.

Johansen har klare krav til nye regler for oljefondet

Nav-revolusjon: Skal teste nytt grep for unge

… en forelesning om Fridtjof Nansens forskning på slimålens nervesystem. Den inspirerer fortsatt norske fagmiljø til hjerneforskning i verdensklasse.

Fra sikkerhetskonferansen i Polen mener Espen Barth Eide at Norge er tryggere nå – tross Trumps baksende glideflukt mot Putin.

Etter Credo

Mot veggen

Landets viktigste mønstring av samtidskunst speiler overhodet ikke samtida, hevder nyhetsredaktør Alexander Z. Ibsen.

Oljefondet skal få ny etikkmodell. Cecilie Hellestveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førdefjorden. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.

Regnet på Stol­ten­bergs skattekutt: – Én time i året

«Anna» saksøkte spill­sel­skapet BML og tapte i tingretten. Nå anker hun: – Jeg vil kjempe.

Jorunn Folkvord roper varsko om at de med middels og lav inntekt vil få pensjon under dagens minste­pen­sjon.

Nå spiser isbjørn rein på Svalbard

Én gang har Fridtjof Klareng Dale aksjonert mot norsk olje­lei­ting. Prisen ble fotlenke og 1,2 millioner kroner.

Rødt Oslo har valgt Siavash Mobasheri og Jorunn Folkvord som sine topp­­kandidater. Utfordrer Maren Njøs Kurdøl er ute av kampen.

Europeiske arbeidere som trener KI-­­modeller, blir frastjålet sensitiv persondata av sin egen arbeids­giver, ifølge fersk rapport.

Johansen har klare krav til nye regler for oljefondet

Nav-revolusjon: Skal teste nytt grep for unge

… en fore­les­ning om Fridtjof Nansens forskning på slimålens nerve­sys­tem. Den inspirerer fortsatt norske fagmiljø til hjerne­forsk­ning i verdens­klasse.

Fra sikker­hets­kon­fe­ransen i Polen mener Espen Barth Eide at Norge er tryggere nå – tross Trumps baksende glideflukt mot Putin.

Etter Credo

Landets viktigste mønstring av sam­tids­kunst speiler overhodet ikke samtida, hevder nyhets­re­daktør Alexander Z. Ibsen.

Oljefondet skal få ny etikk­mo­dell. Cecilie Hel­les­tveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førde­fjor­den. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.

Regnet på Stoltenbergs skattekutt: – Én time i året

«Anna» saksøkte spillselskapet BML og tapte i tingretten. Nå anker hun: – Jeg vil kjempe.

Jorunn Folkvord roper varsko om at de med middels og lav inntekt vil få pensjon under dagens minstepensjon.

Én gang har Fridtjof Klareng Dale aksjonert mot norsk oljeleiting. Prisen ble fotlenke og 1,2 millioner kroner.

Rødt Oslo har valgt Siavash Mobasheri og Jorunn Folkvord som sine toppkandidater. Utfordrer Maren Njøs Kurdøl er ute av kampen.

Europeiske arbeidere som trener KI-modeller, blir frastjålet sensitiv persondata av sin egen arbeidsgiver, ifølge fersk rapport.

… en forelesning om Fridtjof Nansens forskning på slimålens nervesystem. Den inspirerer fortsatt norske fagmiljø til hjerneforskning i verdensklasse.

Fra sikkerhetskonferansen i Polen mener Espen Barth Eide at Norge er tryggere nå – tross Trumps baksende glideflukt mot Putin.

Landets viktigste mønstring av samtidskunst speiler overhodet ikke samtida, hevder nyhetsredaktør Alexander Z. Ibsen.

Oljefondet skal få ny etikkmodell. Cecilie Hellestveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førdefjorden. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.