Bjørn S. Kristiansen

#fff

Det er 113 datasentre i Norge. Bare i 2025 økte kraftforbruket til datasentre med over 1 TWh, til 3 TWh. En lang rekke datasenteraktører står i kø for å etablere seg.

Nå kommer en tilsynelatende motreaksjon i befolkningen.

Som Klassekampen fortalte mandag, er det 

sterk motstand mot bygging av nye datasentre

. 44 prosent av de spurte i en Norfakta-meningsmåling tatt opp sist uke, sier nei.

– I vår foreslo vi et moratorium, en midlertidig stans, i utbyggingen av nye datasentre, men bare SV stemte for. Vi kommer definitivt til å foreslå det på nytt når Stortinget åpner, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen, som legger til:

– Så lenge vi ikke setter en stopper for det, så kommer vannkrafta vår bare til å renne ut av landet. Og vi ser stadig sterkere folkelig motstand mot det.

Formålet med forslaget om et moratorium, som altså ble avvist i vår, men som partiet akter å fremme på nytt, er en midlertidig stans i utbyggingen «inntil det foreligger bedre kontrollsystemer for å bremse den store veksten i datasentre».

Rødt er ikke mot datasentre, understreker partilederen.

– Vi trenger data i Norge, men vi har allerede bygget opp nok datasentre til å behandle vår egen databruk.

Vi har ­allerede bygget opp nok datasentre til å behandle vår egen databruk.

Klar tale fra Rødt: Krever full stans i bygging av datasenter

Josefine Gjerde (tekst)

Tom Henning Bratlie (foto)

Om to uker går Moss Pride av stabelen. I forbindelse med arrangementet inviterte de organisasjonen LHB Norge til å tale og bandet Hungry Hearts til å spille. LHB Norge omtaler seg som en organisasjon som arbeider for lesbiske, homofile og bifile personer. Samfunnsdebattant Tonje Gjevjon er styremedlem i organisasjonen, og vokalist i bandet.

Nå får bookingen kritikk fra det skeive miljøet i byen. Artist Ingrid Frivold-Storli mener at organisasjonen er ekskluderende overfor transpersoner.

Spesielt Gjevjon snakker nedsettende om transpersoner, mener hun. I 2022 skrev Gjevjon et innlegg på ­Facebook der hun kalte trans­kvinner for «kvinnediskriminerende perverse fetisjister».

– Uansett om Moss Pride gjennomføres eller ikke, så tenker jeg at det bør finnes en trygg plass for transpersoner i Moss den dagen, sier Frivold-Storli.

Nå planlegger dragartist Jenny Ellefsen et alternativt pride-arrangement til støtte for transpersoner i Moss.

– Moss Pride sier at de skal være åpen for transpersoner, men det er ikke åpent når du inviterer en organisasjon som aktivt jobber mot transpersoners rettigheter, som eneste taler, sier Ellefsen.

Søndag gjorde Moss Pride retrett, og de avlyste bookingen av LHB Norge og Hungry Hearts, med bakgrunn i kritikken som kom.

– Bør det ikke være plass til alle på pride, også til dem som ikke deler deres syn på hva kjønn er, Ellefsen?

Vi oppfatter ikke at vi har en hard retorikk.

Moss Pride får kritikk

Jo Røed Skårderud

Over halvparten av boligene i Sør-Norge er skjermet fra høye strømpriser gjennom norgespris. De betaler en fast pris på 50 øre per kilowattime, men til høsten må de rødgrønne partiene bli enige om hvilket prisnivå som skal gjelde fra 1. januar 2027.

Klassekampen har kontaktet samtlige av de rødgrønne partiene – og funnet at det er betydelig strekk i laget:

Ap har lovet at norgespris skal gjelde ut 2029, men vil ikke ut med hvilket nivå den skal ligge på.

Rødt vil ha makspris på 35 øre per kilowattime, eventuelt en billigere norgespris enn i dag.

Sp vil beholde dagens støttenivå, men vil at ordningen også skal gjelde bedrifter.

MDG vil avvikle ordningen og erstatte den med en støtteordning for områder med spesielt høye priser.

Arbeiderpartiet har forpliktet seg til at det skal være norges­pris fram til 31.12.2029. Prisen skal justeres årlig i tråd med prisbildet for strøm, og ta hensyn til behovet for stabile strømpriser. Hvor partiet lander, er foreløpig i det blå.

­Prisen må ned, og ordningen må utvides.

Rødgrønn splid om norgespris

Maria Høgetveit Jølle

Andelen fagforeningsmedlemmer som ønsker å være tillitsvalgt, synker. Det viser Arbeidslivsbarometeret til Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS) for 2026.

I 2024 og 2025 lå andelen på mellom 32 og 35 prosent, i 2026 er det kun 26 prosent som kunne tenke seg tillitsvalgtvervet.

– Det som er mest bekymringsfullt, er at flere oppgir at de ikke opplever at de bli tatt på alvor av arbeidsgiver i tillitsvalgtrolla, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Undersøkelsen om ståa i norsk arbeidsliv er basert på svar fra 4475 arbeidstakere uavhengig av fagorganisering og gjøres årlig.

De oppgitte årsakene til den labre interessen for tillitsvalgtvervet er blant annet at det tar mye tid, at færre ønsker ansvaret og at de ikke har interesse for det.

– Det er jo en utfordring for oss som fagforeninger hvis vi kommer til å slite med å få tillitsvalgte, sier Skjæggerud.

Skjæggerud frykter at mangelen på respekt og inkludering fra arbeidsgiver også kan være medvirkende til at færre ønsker å være tillitsvalgt.

Fra 2011 til 2026 har nemlig andelen tillitsvalgte som opplever respekt fra ledelsen, sunket fra 77 til 54 prosent. Nedgangen de siste årene ser i hovedsak ut til å være knyttet til privat sektor.

Flere oppgir at de ikke opplever at de bli tatt på alvor av arbeidsgiver.

Færre vil være tillitsvalgt

Eivin Kristensen Vangsnes

Klassekampens ferske meningsmåling viser at det er laber støtte til datasenterbygging her til lands: 44 prosent av befokningen sier blankt nei, mens 30 prosent sier ja.

Holder man 25-prosentene som ikke har noen oppfatning om spørsmålet utenfor, er det altså stort flertall mot å bygge nye datasentre i Norge.

Samtidig er det planlagt en rekke omfattende utbygginger i åra som kommer.

Menn skiller seg ut som de desidert ivrigste datasentermotstanderne i undersøkelsen. Hele 51 prosent av den mannlige befolkningen sier nei til nye datasentre, mens 34 prosent er postive. Vet ikke-andelen blant menn ligger på 15 prosent.

Også blant kvinner er skepsisen stor. 38 prosent av norske kvinner er mot bygging av nye datasentre, mens 27 prosent er for. Blant kvinner utgjør vet ikke-gruppa 36 prosent.

Undersøkelsen viser at motstanden er sterk også i regioner med store datasenterplaner. Det gjelder blant annet Trøndelag, hvor bare 19 prosent er positive til datasenterbygging. Samtidig svarer 40 prosent at de er imot.

I Midt-Norge foreligger det flere omfattende datasenterplaner. I Orkland kommune har investeringsselskapet Valinor og datterselskapet Norsk Industriutvikling planer om å bygge et KI-datasenter.

Mange forbinder nok næringa med krypto, Tiktok og kattevideoer.

Datasentre får motstand

Anne Kari Hinna

#000

Samla sopar det borgarlege fellesskapet inn 92 mot 77 mandat i ei fersk meiningsmåling Norfakta har gjort for Klassekampen og Nationen.

Størst grunn til å jubla har Frp som får ei oppslutning på 28,9 prosentpoeng, mens Ine Eriksen Søreide og Høgre må nøya seg med 15,8 prosentpoeng, ein marginal oppgang på 0,1 prosentpoeng sidan julimålinga.

Høgre har hatt ein liten opptur frå det dårlege valresultatet i 2025. Mens valresultatet enda på 14,6 nådde partiet ein topp etter leiarskiftet i februar på 19 prosent, men no har partiet altså falle ned att.

Ein viktig grunn til at borgarleg side får eit så stort forsprang på venstresida, er Venstre som karar seg opp til sperregrensa. Dermed ville Guri Melby, partileiar for Venstre, fått med seg sju mandat inn på Stortinget, mot dagens tre stortingsrepresentantar.

KrF ville derimot mista fire av sju mandat. Frp ville gått frå 47 til 55 mandat, mens Høgre ville fått tre fleire mandat enn dagens 24.

Sigbjørn Framnes er ordførar for Frp på Stord sør for Bergen, og gler seg over den gode målinga.

Han meiner det er naturleg at det største partiet på borgarleg side får statsministeren om bildet held seg over sommaren 2029. Akkurat no er det ingen tvil om kven som er størst. Framnes trur Sylvi Listhaug ville blitt ein god statsminister.

– Det hadde gått veldig bra, betre enn frykta. Eg er 100 prosent sikker på at ho hadde gjort ein god jobb, seier han.

Eg trur politikken har godt av personar som kan seia ting tydeleg og klart.

Sylvi og co. grusar Høgre

– Det er den lågast hengande frukten for ny kraft for oss, sa Jonas Gahr Støre (Ap) om vindkraft på land, då han i går la fram regjeringas nye plan for å sikra meir ny kraft.

– Hydro, Yara, Alcoa seier at nye vindkraftprosjekt på land er spesielt viktige for at dei skal få konkurransedyktige kraftprisavtalar framover.

Statsministeren lovde at Norge også framover skal vera «ein kraftnasjon med kraftoverskott og konkurransedyktige prisar».

Raskare og enklare saksbehandling og at staten skal forskottera for inntektene frå produksjonsavgifta til kommunane alt frå byggestart, er to sentrale grep. Det siste skal tidlegare gi kommunane inntekter frå vindkraftanlegg.

Regjeringa vil også fjerna kravet om reguleringsplan ved nye vindkraftanlegg, og kommunane skal ikkje lenger få avvisa nye vindkraftprosjekt før det er laga eit kunnskapsgrunnlag. Berre då gjeld vetoretten.

Aasland håpar på fleire nye vindkraftanlegg på land.

– No er det på tide å seia ja, sa energiministeren.

Regjeringa vil også få opp tempoet i utbygginga av dei regionale og nasjonale kraftnetta. Ifølge Nettutvalet kan det i dag ta 14 år å planlegga, behandla og bygga dei største kraftleidningane i transmisjonsnettet. Målet er å halvera denne tida.

Rullar ut løparen for vindkraft

Brage Arctander Dingsøyr

Ketil Blom Haugstulen

Sju måneder før stortingsvalget spaserte Jens Stoltenberg ut på slottsplassen som Norges nye finansminister. Etter to runder som statsminister, og ti år som generalsekretær i Nato, var samfunnsøkonomen hjemme i Finansdepartementet.

«Nesten på linje med kong Harald», skrev VGs kommentator Hans Petter Sjøli om Stoltenberg. Aftenpostens politiske redaktør og republikaner Kjetil B. Alstadheim begynte å dagdrømme: «Hadde Norge vært en republikk, ville Stoltenberg hatt bedre muligheter enn de fleste for å vinne et presidentvalg.»

Selv var Stoltenberg tydelig overfor avisa Dagens Næringsliv på at det ikke var mulig å leve opp til forventningene. «Jeg skal snart få kjeft og kritikk, og jeg kommer til å miste det jeg har med meg fra Nato, denne auraen av noe som er hevet over norsk politikk», sa han.

«Deg som den respekterte statsmannen?» spurte DN.

«Ja», svarte Stoltenberg. «Alt det der kommer jeg til å miste, men det er jeg klar over. Det valget gjør jeg med åpne øyne, for det jeg får til gjengjeld, er gleden over å være med på noe som er viktig.»

Likevel var det mye som tydet på at Stoltenbergs hjemkomst lønnet seg for Arbeiderpartiet. Måneden etter at han tok over nøklene til Finansdepartementet, viste snittet på målingene en økning på nesten ti prosentpoeng siden starten på året. Høsten 2025 var valgseieren et faktum.

Politisk redaktør i nettavisa E24 Torbjørn Røe Isaksen mener at regjeringen, med Stoltenberg i front, ble solgt inn som Norges sterkeste kort i møte med trusselen om tollkrig fra USAs president Donald Trump. Selv advarte Stoltenberg om toll fra både EU og USA, samt et fall i verdensøkonomien, den såkalte «trippel-skvisen».

Pragmatisk tillemping av solide resonnement som veier tungt i de lange løp, er vel hans prosjekt.

Tilbake i gjørma

Josefine Gjerde

Maria Høy Hansen

tyske imamen Seyran Ates anklager venstresida

 for å ha berøringsangst i møte med homofobi i muslimske miljøer, og mener en fraværende venstreside gir fritt spillerom for innvandringskritiske røster.

Verken Arbeiderpartiet og SV mener kritikken treffer.

– Dette arbeidet skal ikke bare være en fotomulighet for politikere som vil snakke om disse utfordringene. Det handler om å lage trygge møterom for vanskelige samtaler.

Det er ikke berøringsangst som er utfordringen, ifølge Hussein.

– Min opplevelse da jeg ble en del av den norske venstresida, var at berøringsangsten man snakket om da, heller handlet om mangel på kunnskap, utdyper SV-nestlederen.

Hun har særlig arbeidet med muslimske kvinner, og å fremme deres posisjon i moskeen.

– Jeg har møtt mange på venstresida som var overrasket over at det fantes muslimske feminister som både brukte hijab og snakket om at man burde kunne skille seg.

Det pågår ­reelle, utfordrende ­samtaler.

SV: Ikke berøringsangst for å snakke om homofobi og islam

Ida Søraunet Wangberg

På nyåret i fjor satte Martin Bech Holte dagsorden med boka «Landet som ble for rikt». Diagnosen fra den tidligere McKinsey-toppen gikk ut på at oljepengene har gjort norsk økonomi mindre produktiv og ført til at offentlig sektor har est ut. Medisinen som foreskrives i boka og i oppfølgeren «Alternativt statsbudsjett» er blant annet å kutte flere hundre milliarder i offentlige utgifter og store skattekutt.

Nå gir Ali Esbati ut antologien «For rikt for hvem? Fakta, myter og framtidsvisjoner i norsk økonomisk politikk», der ulike bidragsytere går i rette med Holtes analyser. Samtidig peker de ut hvilke problemer og løsninger innenfor økonomisk politikk de mener vi heller burde diskutere.

– Vi må bare konstatere at Holtes bøker ble veldig dominerende i fortellingen om Norge og norsk økonomi. Fortellingen ble veldig populær og styrende for hva man diskuterer når man diskuterer økonomisk politikk, sier Esbati, som er utdannet samfunnsøkonom og har vært representant i den svenske Riksdagen for Vänsterpartet.

Esbati mener vi trenger en realitetsorientering i den økonomiske debatten.

– Flere må vite at det ikke er få som jobber i Norge, at vi ikke har lav produktivitet, men høy, og at det ikke er sånn at offentlige utgifter bare vokser og vokser. Tvert imot er det gode grunner til at de burde vokse mer, sier han.

Men boka er likevel ikke et direkte tilsvar til Holtes bøker, mener han. Den er også et forsøk på å løfte helt andre problemstillinger det er lite rom for å diskutere i den norske debatten om økonomisk politikk, sier han, og lister opp:

– Hva betyr klimaomstilling om den skal være industrielt drevet, og vi ikke bare skal kjøpe oss ut av problemene, hvordan må vi da organisere økonomien? Hvordan kan vi gjøre noe med økende ulikhet og at de rikeste har dratt ifra? Hvordan kan vi bruke de store ressursene våre for å få det samfunnet vi vil ha, framfor å bare forvalte dem finansielt?

Vi bør diskutere mer økonomisk politikk.

Vil ta oppgjør med Martin Bech Holte i motbok 

Håvard Yttredal

Charlotte Førde Skomsøy

To bruer og to undersjøiske tunneler unna fastlandet ligger Frøya. På sjøen går fartøy i hektisk trafikk til småøyene lenger ut i havgapet, og til merdene hvor laksen vokser seg feit.

Settefiskanlegg, kaier og lakseslakterier ligger tett mellom lyngkledde knauser og omkranser jorder, myrer og blandingsskog inne på øya.

I kommunesenteret Sistranda, øst på Frøya, har oppdrettsnæringen støttet oppføring av idrettshall, videregående skole og kulturhus. Ved siden av kulturhuset ligger Blått kompetansesenter, som er eid av oppdrettsselskaper, fylkeskommune og kommune i fellesskap. Den videregående skolen har også et kontor her, vegg i vegg med laksegigantene.

Hver uke sender en hemmelig beundrer friske blomster til helsetunet på Frøya. Ifølge ryktene er det Salmar-grunnlegger, milliardær og frøyværing Gustav Witzøe som står bak bukettene.

Nesten uansett hvem Klassekampen snakker med i dette øysamfunnet, er omkvedet omtrent det samme: «Det hadde ikke vært en skit her uten oppdretten.»

Skatteinntekter fra laksenæringen bidro til at kommunen i 2022 kunne åpne det nye helsetunet, med omsorgsboliger og et helsehus. Det er høyt under rekker av spisse saltak, og vinduer fra himling til gulv gir utsikt til en forblåst slette på den ene siden og opprørt hav på den andre. Det er her, på en omsorgsbolig og et dagsenter for demente, at Hege Vikaskag jobber.

Vikaskag er en kvinne i sin beste alder. Hun er helsefagarbeider i det offentlige, og har attpåtil vært tillitsvalgt i Fagforbundet. Likevel glimrer Fremskrittspartiets logo i halsgropa hennes. I kommunevalget i 2027 håper hun å kunne supplere smykket med Frøyas ordførerkjede.

Ved stortingsvalget i fjor, økte Frps oppslutning i alle norske kommuner, sammenliknet med stortingsvalget i 2021. Klassekampen har identifisert 16 kommuneklynger der framgangen var spesielt sterk. Frøya ligger i en av dem. Både her og i nabokommunen Hitra mer enn doblet Fremskritts­partiets oppslutning seg ved stortingsvalget i 2025. På Frøya endte partiet med 35 prosent, og på Hitra 34,6 prosent.

Vi synes det er litt spesielt at pengene skal inn i de store byene, i stedet for at vi skal ha trygge, gode veier til lakse­transporten.

Lakseskatten malte Frøya blå

1) Bør avgiftskuttet på drivstoff videreføres etter 1. september? Hvis ja, bør kuttet være større?
2) Hvor mye er det greit å betale for drivstoff?
3) Hva bør Ap gjøre opp imot drivstofforhandlingene denne uka?

– Slik prisbildet tegner seg å være for meg, mener jeg det ikke bør skje.

– Jeg synes ikke politikerne skal sette hva som er greit og ikke. Det påvirkes av markedet.

– Ap må lytte til hva de andre sier. Samtidig må utviklingen følges. Det har vært ganske lave priser i sommer.

Hans Blattmann, ordfører i Bykle kommune:

– Nei. Med tanke på dagens lønnsnivå har vi råd til drivstoff. Avgiftskuttet koster staten mye. Det finnes andre prioriteringer som er viktigere.

– I disse tider hvor over 90 prosent av nye biler er elektriske, tenker jeg at en drivstoffpris på 25 kroner pluss per liter må være greit.

– Arbeiderpartiet har tidligere uttalt at de ikke egentlig ønsker et avgiftskutt. Det må partiet stå inne for i forhandlingene.

Ap-topper sier nei til nye avgiftskutt

Aktuelt

– Abdul El-Sayed har vunnet nominasjonsvalget i Michigan. Han er bare én av mange venstresidekandidater som vinner fram i det Det demokratiske partiet. Zohran Mamdani ble ordfører i New York. Hva er som skjer i Det demokratiske partiet?

– Det er et opprør, med den radikale venstresida i lederrollen. Demokratenes velgere er frustrerte over hvordan partieliten skjulte at Joe Biden var uegnet i forkant av forrige presidentvalg. De er misfornøyde med hvordan partiets ledelse sliter med å stå opp mot Trump og det er stor en frustrasjon over at Demokratene i liten grad har egne politiske prosjekter. De kritiserer Trump på autopilot når han gjør noe de mener er galt, men de mangler løsninger for å bedre folks liv.

– På hvilke saker er det venstresida mobiliserer, og eliten i Demokratene kommer til kort?

– Medicare For All, hverdagsøkonomi og motstand mot Ice og Israels folkemord er sentralt. En annen sak er skattlegging av milliardærene og motstand mot pengemakt i politikken. Det går igjen hos de fleste kandidatene. Men en ny sak som virkelig har vokst fram, handler om motstand mot datasentre. Den er viktig både for Abdul El-Sayed i Michigan og mange andre. Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez har også gjort motstand mot datasentre til en nasjonal sak med konfliktlinjer rundt natur, strømpris og vannkvalitet.

– Så venstresida leder an i USAs datasenteropprør?

– Ja. Det er også interessant fordi mange spør hva den radikale venstresidas muligheter er i rurale områder. Det man ser flere steder, er at venstresida flere steder bygger allianser med lokale motstandere av datasentre.

– Hvor står den nye generasjonen venstresidepolitikere hvis du skulle plassert dem på en norsk høyre-venstre-akse?

– Det finnes ulike svar på det, men for meg handler det om synet på arbeid og kapital. På den aksen ligger den radikale amerikanske venstresida ganske nær Rødt og SV i Norge. Ser du på konkrete forslag, som Medicare For All, som i praksis er offentlig helseforsikring, er de riktignok ikke veldig radikale med norske øyne. Mange av kandidatene sier også at de ønsker et system som ligner det norske. Noen vil derfor mene de tilsvarer Arbeiderpartiet. Men ser du på maktanalysen og retorikken, med milliardærer og eliten som motstanderne, ligner de mer på den norske venstresida. Til sammenligning er nok partiledelsen i Demokratene Høyre.

– De er for Palestina og kritiske til Israel. Det har ikke pleid å være et populært standpunkt i USA?

Den naturlige kandidaten er Alexandria Ocasio-Cortez.

Tror venstresida kan få presidenten

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

– Bare timer etter det islamistiske terrorangrepet mot skeive i Berlin kritiserte du tre Ap-politikere og en MDG-politiker for ikke å nevne ideologien til gjerningsmannen i sine støtteinnlegg til skeive: «Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskiva.» Hvorfor det?

– Fordi jeg var redd for at debatten etter terrorangrepet skulle utvikle seg slik den gjorde etter 25. juni 2022, hvor man ikke fikk noe vedvarende oppgjør med – eller noen forandring i – måten vi forholder oss til angrep rettet mot skeive og motivasjonen som ligger bak. Så er det flere av de jeg valgte ut, som etterpå pekte på at de var tidlig ute, at det var kort tid etter terrorangrepet som var grunnen til at de holdt seg som de gjorde det. Det stoler jeg på.

– Så du er enig i at det var litt tidlig?

– Jeg registrerer i hvert fall at alle sammen har kommet ut etterpå og anerkjent bakgrunnen for angrepet, og jeg er takknemlig for det, samtidig som enkelte organisasjoner på venstresida ikke har gjort det.

– Mener du at de fastslo at det var islamistisk terror på grunn av ditt innlegg?

– De mener selv at de hadde gjort dette uansett, og i så fall er det en positiv forandring siden 2022. Jeg gidder ikke å være grinebiter på de tingene når de gjør ting som jeg mener er bra.

– Du skrev også at de «unnlater å snakke sant» om terrorangrepet. Hva tenker du er motivasjonen deres for å ikke snakke sant om et islamistisk terrorangrep?

– Mitt poeng var at i måten man beskriver angrepet på, eller beskrev det på, så framsto det som om Berlin var utsatt for en naturkatastrofe. Handlingen var helt frikoplet fra kontekst. Men i de debattene som bør komme etterpå, så mener jeg i hvert fall å se at det er en berøringsangst på deler av venstresida, som jeg tror kommer fra et godt sted. Det er flere som er oppriktig redd for at slike hendelser skal bidra til økt islamofobi og hat mot minoriteter. Og det er et viktig poeng, men det er ikke det eneste poenget, så det kan ikke overskygge diskusjonen fullstendig.

– Var det meningen å insinuere at venstresida forsøker å legge lokk på islamistisk ekstremisme?

Det er en berøringsangst på deler av venstresida.

Høyre-toppen etter terror-debatt: – Gidder ikke være grine­biter

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

aldersgrensa på å kjøre elsparkesykler til henholdsvis 17 og 18 år. Bør Norge gjøre det samme?

– Nei, Norge har allerede en aldersgrense på 12 år, mens Voi i alle år har hatt en aldersgrense på 16 år. Argumentet for å øke aldersgrensa handler ofte om ulykker. De siste tre åra har vi hatt en jevn nedgang i antall skader.

– Er det forsvarlig å sende en tolvåring ut i trafikken?

– Vi vet at det er mange ungdommer i distriktene som har elsparkesykkel som sitt daglige transportmiddel. Det er fordi andre alternativer ikke eksisterer. Jeg mener vi heller bør ha formell opplæring, som et sykkelsertifikat eller lignende.

– Du sier at antallet skader går ned, men ifølge tall fra Statens vegvesen ble nær dobbelt så mange skadd på elsparkesykkel i fjor sammenliknet med året før?

– Vi ser det motsatte hvis man leser tallene riktig. Grunnen til at antallet registrerte ulykker går opp, er at antallet turer har økt voldsomt. Ser man på Norge fra juli 2024 til juli 2026, har trafikken økt med 130 prosent. Det innebærer en økning på over ni millioner turer. Ser man på ulykker per kjørte kilometer, har antallet gått betraktelig ned.

– I 2025 doblet Oslo kommune antall elsparkesykler. Tyder ikke det på en sammenheng mellom økt utleie og antall skader?

– Det er en sammenheng, på samme måte som med alle andre kjøretøy. Jo flere som tar bussen eller sykler, jo flere ulykker vil det bli totalt. Men vi ser at antallet ulykker per tur går ned for hvert år.

Innenriks

Aktuelt

Meningsmåling viser stor folkelig motstand mot nye datasentre. Rødt vil ha en «panikklov» i datasenter-byggingen.

Dragartist Jenny Ellefsen vil lage et alternativt arrangement til Moss Pride etter at de booket kontroversiell organisasjon.

Mens MDG vil forkaste norgespris, vil både Rødt, SV og Sp frede ordningen. Nå går de rødgrønne partiene i gang med forhandlinger om strømprisordningen.

Færre vil være tillitsvalgt

Under en tredel av nordmenn vil ha nye datasentre, viser fersk undersøkelse. Samtidig reiser flere gigantprosjekter seg landet over.

Borgerleg veljarjafs på ny måling, mens raudgrøne veljarar samlar seg på gjerdet. Nå vil Frp-ordførar ha Sylvi Listhaug som statsminister.

Regjeringa vil bygga meir vindkraft på land. Planen får både ris og ros.

Tilbake i gjørma

Tysk imam kritiserer venstresida for å ikke tale om homofobi i moskeen. – Jeg opplever ikke at det er en taushet om dette, sier SVs Marian Hussein.

Norge bruker for mye oljepenger, mener tidligere konsulenttopp Martin Bech Holte. Nå svarer samfunnsøkonom Ali Esbati i en bok som diskuterer økonomisk politikk på venstresidas premisser.

I 2022 busset oppdrettsnæringen arbeidere til Oslo for å protestere mot lakseskatten. Fire år seinere er lokallaget til Fremskrittspartiet på Frøya større enn noen gang.

Ap-topper sier nei til nye avgiftskutt

Mot veggen

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

Menings­måling viser stor folkelig motstand mot nye datasentre. Rødt vil ha en «pa­nikk­lov» i datasenter-byggingen.

Dragartist Jenny Ellefsen vil lage et alter­nativt arran­gement til Moss Pride etter at de booket kontro­ver­siell orga­ni­sa­sjon.

Mens MDG vil forkaste norgespris, vil både Rødt, SV og Sp frede ordningen. Nå går de rødgrønne partiene i gang med forhand­linger om strøm­pris­ord­ningen.

Færre vil være til­lits­valgt

Under en tredel av nordmenn vil ha nye datasentre, viser fersk under­sø­kelse. Samtidig reiser flere gigant­pro­sjekter seg landet over.

Borgerleg veljarjafs på ny måling, mens raudgrøne veljarar samlar seg på gjerdet. Nå vil Frp-ordførar ha Sylvi Listhaug som stats­mi­nister.

Regjeringa vil bygga meir vindkraft på land. Planen får både ris og ros.

Tilbake i gjørma

Tysk imam kritiserer venstre­sida for å ikke tale om homofobi i moskeen. ­– Jeg opplever ikke at det er en taushet om dette, sier SVs Marian Hussein.

Norge bruker for mye oljepenger, mener tidligere konsu­lenttopp Martin Bech Holte. Nå svarer samfunns­økonom Ali Esbati i en bok som diskuterer økonomisk politikk på venstre­si­das premisser.

I 2022 busset oppdretts­næ­ringen arbeidere til Oslo for å protestere mot lakse­skat­ten. Fire år seinere er lokallaget til Fremskritts­par­tiet på Frøya større enn noen gang.

Ap-topper sier nei til nye av­gifts­kutt

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstre­side, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn alders­grense for elsparke­sykler

Meningsmåling viser stor folkelig motstand mot nye datasentre. Rødt vil ha en «panikklov» i datasenter-byggingen.

Dragartist Jenny Ellefsen vil lage et alternativt arrangement til Moss Pride etter at de booket kontroversiell organisasjon.

Mens MDG vil forkaste norgespris, vil både Rødt, SV og Sp frede ordningen. Nå går de rødgrønne partiene i gang med forhandlinger om strømprisordningen.

Færre vil være tillitsvalgt

Under en tredel av nordmenn vil ha nye datasentre, viser fersk undersøkelse. Samtidig reiser flere gigantprosjekter seg landet over.

Borgerleg veljarjafs på ny måling, mens raudgrøne veljarar samlar seg på gjerdet. Nå vil Frp-ordførar ha Sylvi Listhaug som statsminister.

Tysk imam kritiserer venstresida for å ikke tale om homofobi i moskeen. – Jeg opplever ikke at det er en taushet om dette, sier SVs Marian Hussein.

Norge bruker for mye oljepenger, mener tidligere konsulenttopp Martin Bech Holte. Nå svarer samfunnsøkonom Ali Esbati i en bok som diskuterer økonomisk politikk på venstresidas premisser.

I 2022 busset oppdrettsnæringen arbeidere til Oslo for å protestere mot lakseskatten. Fire år seinere er lokallaget til Fremskrittspartiet på Frøya større enn noen gang.

Ap-topper sier nei til nye avgiftskutt

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler