Ida Søraunet Wangberg

Tom Henning Bratlie

#fff

Svenskene er så glade i velferdsstaten at de har gitt den et helt eget navn: folkhemmet. Og selv om det ikke ville falle svenske politikere inn å gå til valg på å svekke velferdsstaten, er det nettopp det som har skjedd de siste tiårene.

I boka «Kunsten å avvikle en velferdsstat» forsøker Åsa Plesner og forskerkollega Niklas Altermark dette paradokset.

Plesner er utdanna statsviter. Da hun jobbet en svensk skole, innså hun at konfliktene på arbeidsplassen sjelden sto mellom ansatte mot rektor, men om alle skolens ansatte mot skolens eier.

– Hvorfor blir så mange svenske velferdsarbeidere utslitte og forlater yrket? Jeg kom fram til at en viktig forklaring er finanspolitikken i stat og kommuner med sine krav om budsjettbalanse, sier Plesner.

Hun forteller at hun så sykemeldingene blant lærere øke, samtidig som politikerne fortalte om store satsinger på skole.

– I realiteten drev de nedskjæringer, sier forskeren, som besøkte Oslo i forrige uke for å delta på et arrangement i regi av For Velferdsstaten.

Sammen med læreren Marcus Larsson begynte Plesner å gå gjennom samtlige 290 kommunebudsjetter i Sverige. I ni av ti budsjetter fant de det de kaller skjulte innsparinger.

Kuttene skjedde gjennom hovedsakelig gjennom effektiviseringskrav, der tjenestene ble forventet å levere samme kvalitet med færre ressurser. Innsparingene ble pålagt som generelle kutt, uten at politikerne gikk inn på hva som skulle kuttes.

Mot­middelet mot fortellingen om at vi må skjære ned, er å synlig­gjøre konse­kvensene.

Kunsten å rive et folkehjem

Frida Holsten Gullestad

Aleksander Åsnes

– Dette er jo en seier ut av en annen verden. Og det kommer til å hjelpe utrolig mange folk som har stått uten trygghet og i skam når de har blitt syke, sier Stian Sagvold til Klassekampen, på vei ut fra riksmeklerens kontor i går.

– Nå er jeg sliten, og hes, og skal få meg noen timer på puta, legger han til.

Søndag ettermiddag ble det enighet i Frontfagsoppgjøret, mellom Norsk industri og Fellesforbundet, om lønnsøkning og forskuttering av sykepenger.

Lønnsforhandlingene starter alltid med forhandlinger mellom partene i konkurranseutsatt industri, som danner ramma for resten av lønnsoppgjøret. Dette skal hindre at lønna i Norge blir så høy at norske bedrifter mister ­konkurransekraft internasjonalt, og kalles frontfagsmodellen.

Fra start krevde Fellesforbundet at lønna skal ­forskutteres helt til Nav faktisk utbetaler sykepenger til dem som er syke og borte fra arbeid.

Resultatet ble enighet om at arbeidsgiver i denne omgang forskutterer sykepenger i fire måneder. Pengene de forskutterer vil de få refundert fra Nav.

Bedrifter som har lokale ordninger som for­skutterer sykepenger lenger enn 4 ­måneder skal fortsette å gjøre dette som før, ifølge avtalen.

 Hva møtte dere størst motstand på, i forhandlingene?

– Forskuttering av sykelønn var en av de tyngste nøttene, og det økonomiske, det henger jo sammen. All honør til norsk industri som var med på å bevege seg, sier Sagvold.

Nå er jeg sliten, og hes, og skal få meg noen timer på puta.

Fornøyd med sykelønnsløfter

Åse Brandvold

#000

– Han har mistet to brødre, en nevø og en svoger. De ble drept i angrepet onsdag.

Sheikh Mahmoud Jalloul forteller om et av medlemmene i moskeen som er i krise. Onsdag angrep Israel mer enn hundre mål i Libanon på ti minutter. Det er nå bekreftet 303 drepte i angrepet.

Jalloul har vært på hjemmebesøk to ganger. Da vi treffer han i Tauheed-moskeen på Hauketo sør i Oslo forbereder han en minnestund som skal finne sted i moskeen samme kveld.

– Det er veldig tøft å miste noen. På en måte blir det tøffere når du er i utlandet. Du kan ikke delta i begravelse eller være sammen med familien der nede, sier Jalloul og legger til:

– Det er jo forferdelig at 303 personer blir drept på ti minutter.

Det store samtaleemnet i moskeen disse dagene er USA og Israels krig i Midtøsten.

– Systemet i dag er ikke styrt av FN eller det internasjonale samfunnet. USAs president sier tydelig at vi er sterkest og kan gjøre hva vi vil, legger han til.

Jeg ­prøver å komme med noen ord som kan gjøre det lettere for dem.

– Folk her er sinte

Ole Magnus Rapp

Forskningskonsernet Nofima har sett på hvor sjømat gir verdiskaping og sysselsetting. Konklusjonene er svært tydelige. Pengestrømmen går fra distriktene til de store byene, fra nord til sør. Sjømat gir flest arbeidsplasser i Oslo, med Bergen like bak.

– Slik har det dessverre alltid vært. Vi er råvareleverandører til arbeidsplasser som skapes andre steder, sier Hans Jacob Bønå (H), fylkesordfører i Finnmark.

Sjømat skaper 3300 arbeidsplasser i Oslo. Under 500 av disse er fra fiskeri og fangst. Resten er av ringvirkninger som meklere, advokater, eksportører og leverandører.

Vestvågøy i Lofoten er nummer 14 på lista, med cirka 1000 arbeidsplasser. De fleste av disse innen fiske, mens få er fra ringvirkning. Alta i Finnmark, som er Norges fjerde største oppdrettskommune og stor på fiskeri, er ikke blant landets 25 beste sjømatkommuner.

Bønå etterlyser grep, både av hensyn til bosetting og beredskap.

– En hel del statlige rammebetingelser og føringer må på plass. Finnmark må ha utbytte, ikke bare bli utnyttet, sier han.

Fylkesordføreren viser til et konkret eksempel:

Råvarer i nord gir penger i sør

Jo Røed Skårderud

«En lungetransplantasjon vil mest sannsynlig kunne bedre din funksjon- og inntektsevne på sikt», skriver Nav i avslaget på uføresøknaden «Ove» fikk rett før påske.

De er optimistiske på at han kan bedre inntektsevnen sin: «Med videre behandling er det gode utsikter til bedring for deg.»

– Det er helt absurd. Jeg kommer aldri til å bli frisk av denne sykdommen, sier Ove til Klassekampen.

I to år har han levd med det som kan bli hans dødsdom. Han har bedt om å være anonym i avisa, fordi han har familie og venner som ennå ikke vet hvor alvorlig sykdommen hans er.

Det begynte på trening. Den snart 60 år gamle mannen har alltid vært i god form, men plutselig klarte han ikke joggeturen og ble sliten av å gå i trapper. Da han lekte med barnebarna, ble han andpusten.

Etter flere tester var diagnosen klar: idiopatisk lungefibrose. En farlig degenerativ sykdom som gradvis ødelegger lungene.

Etter 35 år i arbeidslivet ble Ove ufrivillig sykemeldt i fjor. Bakgrunnen var svekket lungekapasitet og alvorlige bivirkninger fra medisinene han må ta for å overleve. Etter samtale med lege og i samråd med veilederen sin i Nav søkte han i januar om uføretrygd.

Ove kommer ikke til å bli frisk. Uten god behandling ender denne sykdommen med død etter to til fem år i snitt. Med medisiner kan forløpet ofte bremses, men det finnes ingen kur.

Nav krevde nye lunger av dødssyke «Ove»

Pernille Ekornrud Grøndal

– Dette er trolig et av de verste angrepene på Libanon vi har sett på veldig lang tid. Jeg er utrolig redd.

Det sier Mira Adoumier når hun treffer Klassekampen i Oslo torsdag.

Kunstneren og filmregissøren har vokst opp i Frankrike, men flyttet i 2009 til foreldrenes hjemland Libanon. Hun har hatt fast base i Norge siden 2022, men besøker Libanon så ofte hun kan.

Hun har akkurat snakket med foreldrene sine, som bor i sentrum av Beirut.

– Veggene skjelver rundt dem. De israelske trefningene er over alt, og de treffer mange sivile. Vi er helt knust. Foreldrene mine sier at de ikke har sett så grusomme angrep siden 1982, sier hun.

Mange libanesere trodde de var en del av våpenhvila mellom USA og Iran som ble kunngjort onsdag. Men lettelse ble snudd til forferdelse da Israel få timer seinere bombet mer enn 100 mål og drepte og skadde et stort antall sivile.

Siden 2. mars i år har Israel angrepet Libanon gjentatte ganger fra lufta. Bakkestyrker har også invadert deler av landet, og den israelske regjeringen har varslet en lengre okkupasjon av områder i Sør-Libanon, en såkalt sikkerhetssone. Mer enn én million libanesere er drevet på flukt.

– Blokka til onkelen min ble bomba. Folk vi kjenner, er fordrevet. De må bo i telt på gata.

Jeg synes det er hinsides at en hel verden står stille og ser på.

– Vi er helt knust

Anne Kari Hinna

Kjernekraftutvalet meiner kjernekraft passar inn i det norske energisystemet, og at det kan byggast med låg risiko. Konklusjonen, frå det samstemte utvalet, var likevel klar: Regjeringa bør ikkje gå i gang med ein prosess som gjer Noreg til eit kjernekraftland no.

Ordførar i Vardø Tor-Erik Labahå (Sp) er kritisk. Kommunen har både tomta klar og meldt inn til det lokale nettselskapet Barents Nett at det vil komma kraft frå eit kjernekraftanlegg i 2035.

– Me må starta arbeidet no, seier han.

Men han tvilar på draghjelp frå regjeringa.

– Arbeidarpartiet kjem nok til å legga NOU-en rett i ein skuff og bruka det som ei kvilepute for dei hardt subsidierte havvindprosjekta dei ønsker å få finansiert, seier han.

Noreg er ikkje avhengig av kjernekraft, og kjernekraft vil heller ikkje bidra med å nå klimamåla, konkluderte utvalet. Det peikte på fleire klare ulemper med kjernekraft. Først og fremst er det veldig dyrt. I tillegg er behovet for tryggleikstiltak store, og erfaringa frå andre land er at det tar svært lang tid å bygga kjernekraftanlegg.

Til Klassekampen seier Kristin Halvorsen at dersom ein skal kunna forsvara alle kostnadane som skal til for å bygga kapasitet og kompetanse og deponi som skal vara i hundre tusen år, må det ha eit visst omfang.

– Det trengst statleg styring med etablering av kjernekraft i Noreg, seier ho.

Kjernekraft er ei grasrotsak som har vakse opp i kommunane.

Ordførarar vil spela offensivt

Pål Hellesnes

I 2014 var lærerne i streik i tre måneder fordi de nektet å godta arbeidsgiverne i kommunene (KS) sitt ønske om å endre ordningene deres for arbeidstid. Nå seiler den samme arbeidstidsavtalen opp som stridstema i vårens lønnsoppgjør.

– Vi frykter at vi får kontortid. Det forsøkte KS i 2014. Vi er urolige for signalene som har kommet, sier Kine Madtzog, som er lektor ved Åsane videregående skole i Bergen.

Det er arbeidstidsordningene for lærere i videregående skole som er stridens eple. Lærere har i dagens arbeidstidsavtale like langt arbeidsår som andre yrkesgrupper, men den er fordelt skeivt i løpet av året. De jobber mer i skole­året, mens elevene er til stede, og har lang avspasering om sommeren.

I vinter forhandlet alle de tre lærerforbundene – Lektorlaget, Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund – med KS om endring av avtalen. I januar ble det brudd i forhandlingene. Dermed må avtalen tas som del av lønnsoppgjøret.

– KS byr opp til uro blant våre medlemmer. De vil skrote en arbeidstidsavtale som vi mener fungerer godt. Det er ikke det skolen trenger nå, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.

– Blir det ikke enighet, blir det konflikt, fortsetter hun.

Lektor Kine Madtzog underviser i norsk, engelsk og fellesfag ved Åsane videregående skole, og er klubbleder for Norsk Lektorlag ved skolen. Hun sier at tida med elevene i klasserommet er noe av det beste med å være lærer. Samtidig som tida som blir brukt til forberedelser og etterarbeid, er svært viktig for å gi god undervisning i klasserommet.

Streik er en uting, men dette er utrolig viktig.

Uenighet om arbeidstid kan gi lærerstreik

– Nå kan jeg forandre livet mitt. Jeg kan studere og jobbe. Først nå føler jeg at jeg har kommet til Norge.

Det sier eritreiske Merharvit Teklia på telefon til Klassekampen. Fredag før påske fikk hun nyheten om at hun vant i Høyesterett, og at flyktningstatus og dermed gyldige ID-papirer trolig er innen rekkevidde.

Det er Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) som har tatt saken som en pilotsak i sitt domstolsprosjekt.

Asylsøknaden hennes er avslått både av Utlendingsdirektoratet (UDI) og ankeinstansen Utlendingsnemnda (UNE) fordi hun allerede hadde opphold i Norge gjennom familiegjenforening.

Klassekampen har tidligere skrevet at Merharvit 

Nå har Norges øverste domstol konkludert med at andre oppholdstillatelser ikke er til hinder for asyl i Norge. Dommen er enstemmig.

Det er en svært glad kvinne Klassekampen og tolken hører gjennom telefonens høyttaler.

– Jeg vil takke alle som har hjulpet og støttet meg, sier hun på det eritreiske språket tigrinja.

Jeg håper dette kan hjelpe andre som er i samme situasjon.

Vant kampen om ID-papirer

Christopher Olssøn

På Skullerud sørøst i Oslo venter Linda Frogner på bussen som skal ta henne hjem til en mor som trenger hjelp fra barnevernet.

Barnevernspedagogen har jobbet i bydel Østensjø i 15 år. I sin tidligere jobb som saksbehandler hendte det at hun bestilte veiledningstjenester og andre tiltak i hjemmet fra private aktører for å gi hjelp og støtte til mødre, som den hun nå skal besøke.

Nå tar hun selv jobben, eller en av kollegaene hennes, i en nyopprettet stilling som familieråd- og nettverkskoordinator i bydelen. Oppgaven hennes er å legge til rette for at barna får den hjelpa og støtta de trenger gjennom å mobilisere ressurser i barnets egen familie og nettverk, i tillegg til det bydelen og andre offentlige tjenester kan bidra med.

– Når vi jobber på denne måten, får foreldre og familien rundt mer ansvar og et sterkere eierskap til det som skjer, og nettverket rundt blir mer koplet på, sier Frogner, som også er tillitsvalgt for Fagforbundet.

Hun mener det er en fordel at de som jobber med tiltakene i familiene, er ansatt i bydelen.

– Det er lettere når det er kort avstand mellom saksbehandler og utfører. Da slipper man også alt det administrative med å hente inn anbud, skrive kontrakter og følge dem opp, sier hun.

Endringen er en del av bydel Østensjøs strategi om å erstatte kjøp av tjenester fra private aktører med tjenester i egen regi, som ble vedtatt høsten 2023. Dette jobber bydelen også med på andre områder:

I barnehagene og flere andre tjenester har de kuttet kjøp fra vikarbyråer gjennom å bemanne opp, slik at forventet fravær kan dekkes med egne ansatte.

Man slipper alt det administrative med å hente inn anbud, skrive kontrakter og følge dem opp.

Billigere å gjøre jobben selv

Oljeprisen har de siste ukene steget med over 50 prosent etter at Iran stengte Hormuzstredet, sundet som forbinder Persiabukta med Omanbukta.

Oljeprissjokket har også fått Norges Bank til å frykte vedvarende høy inflasjon. I februar i år var prisveksten på 3 prosent.

Under rentemøtet torsdag forrige uke besluttet sentralbanksjef Ida Wolden Bache å ikke sette ned renta, men holde den uendret. Hun varslet at den kan settes opp i løpet av året.

Renteøkning er ikke nødvendigvis en god idé, mener samfunnsøkonom og seniorrådgiver ved Statistisk sentralbyrå Olav Slettebø.

– I en så ustabil situasjon for verdensøkonomien er inne i, som kan bli en global resesjon, bør Norges Bank tenke seg nøye om før de gjør noe overilt. Skal renta heves nå, bør begrunnelsen være spesielt god, sier han til Klassekampen.

Argumentet for rentehevinger i Norges Banks siste rapport bygger på at folks forventninger om prisvekst i seg selv driver prisveksten opp. Det finnes det ikke godt empirisk belegg for i norske forskningsdata, mener Slettebø. Det som driver prisveksten er et tilbudssidesjokk, et oljeprishopp:

– Et stort oljeprissjokk vil nesten uunngåelig føre til inflasjon i Norge. Da er det naturlig at inflasjonsforventningene øker. Det viser bare at folk følger med. Det må ikke forveksles med at det er forventningene i seg selv som driver inflasjonen, slik Norges Bank frykter, sier han.

Når altså oljeprissjokket avtar, vil også folks inflasjonsforventninger avta, uten at Norges Bank trenger å «disiplinere» folket med høye renter, tror Slettebø.

Norges Bank bør tenke seg nøye om før de gjør noe overilt.

Økonom advarer mot å heve renta

Brage Arctander Dingsøyr

De rødgrønne må lage en samarbeidsavtale ut stortingsperioden, mener Christopher Beckham, leder av fagforbundet Handel og Kontor, som er et av LOs største.

Å ta for seg én sak av gangen i Stortinget er uholdbart, mener han.

Etter at krigen i Iran har ført til høyere drivstoffpriser, gikk Senterpartiet sammen med Frp, Høyre og KrF for å kutte i veibruksavgifta. Dermed overkjørte Sp regjeringen og brøt budsjettavtalen med de rødgrønne partiene.

Finansieringen, som skal koste 6,7 milliarder kroner, må de rødgrønne nå bli enig om i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i mai.

– Vi drev valgkamp for at absolutt all politikk skal avgjøres på rødgrønn side, men etter valget ser vi at de borgerlige har fått for mye makt og innflytelse på en del politikkområder, sier Beckham.

Ansvaret for at det skurrer i samarbeidet på rødgrønn side, mener Beckham ikke bare hviler på Sp.

– Jeg tenker blant annet på at Arbeiderpartiet gikk til de borgerlige for å behandle det etiske rammeverket til Oljefondet. Jeg skal ikke rekke noen pekefinger til de enkelte partiene.

– Syns du de rødgrønne burde ha en samarbeidsavtale?

Etter valget ser vi at de borgerlige har fått for mye makt.

Ønsker egen rødgrønn plattform

Aktuelt

– Heilt sidan den historiske valsigeren i 2005 har Ap, Sp og SV halde samen i eit raudgrønt samarbeid, som etter kvart har vakse til å omfatta MDG og Raudt. Kva er årsakene til at dette samarbeidet no er på sitt verste?

– For det første: Det er viktig at det er venstresida som finn saman om løysingar. Så var nok det lettare med tre parti i 2005 enn no. I tillegg er me i ein veldig spesiell situasjon no. Det er dyrtid, og mange har dårleg råd.

– LO var den viktigaste pådrivaren for at SV, Sp og Ap samla seg i den raudgrøne koalisjonen i 2005. Kvifor har det vore viktig for LO at Ap samarbeider med andre parti?

– Me meiner vanlege folk og LO-medlemmar er best tent med ei sterk venstreside. Det er der dei kan samlast om den politikken som treff dei best og som kan finna politiske løysingar som er varige og stabile for folk. Regjeringa har gjort mykje, og LO vil bidra i lønnsoppgjeret.

– Kva rolle har LO i kulissene for dette samarbeidet i dag?

– Me jobbar slik me alltid har gjort. Me har tett dialog med politikken på heile venstresida. Så har me sagt at me vil finna fleire riggar for å samarbeida framover, utan at me har konkretisert det heilt enno.

– Eg tenker det blir viktig å finna dei store politiske sakene, for det er ingen tvil om at det er meir som foreinar enn som skil partia, så er det viktigare å samla seg tydelegare.

– Er det så viktig å ha med Senterpartiet?

Det er ingen tvil om at me er betre tent med dagens regjering enn med Frp og Høgre.

Manar til raudgrøn samling

Truer med å stanse Oslo

– Torsdag ble det flertall for å kutte veibruksavgifta for drivstoff både for personbiler og anleggs­diesel, som tilsvarer 4,7 kroner per liter på bensin og 2,85 kroner på diesel. Hva synes du om det?

– Det hjelper noe, men det må ned 8–10 kroner, til nivået vi hadde i høst, for at det skal monne.

– Hva har økningen i drivstoff­priser betydd for deg?

– Vi driver uten lønnsomhet, nettopp på grunn av den økningen i drivstoffpriser som kom nå. Først var det korona, så kom Ukraina-krigen. Vi har brukt egenkapital på å holde folk i jobb, fordi vi følte det skulle bli bedre i 2025. Det ble det ikke. Så trodde vi det skulle bli bedre i 2026, men nå øker utgiftene enda mer, så kommer det renteoppgang, så kommer kanskje økte lønnskostnader. Utgiftene er så høye, men inntektene følger ikke etter. Da er det mer lønnsomt å redusere antall ansatte og selge ut utstyr. Det er konsekvensen. Vi har redusert fra 40 mann til 30, så ned til 25, og nå må vi ned til 13–14 mann. Det gjelder ikke bare oss, det er mange.

– Hvilke tilbakemeldinger har du fått etter at du gikk ut og frontet kjør-sakte-aksjonen i Telemark?

– Jeg har fått bare positive tilbakemeldinger, fra vanlige folk, kunder av oss og kolleger. Alle synes dette er helt på sin plass, og de skjønner ikke at det ikke er blitt gjort før.

– Arbeiderpartiet mener det er uansvarlig å vedta kutt i drivstoffavgifter for flere milliarder kroner på så kort varsel, og ville heller utsette saken til revidert nasjonalbudsjett. Hvorfor haster det sånn?

– Det viser at de ikke har skjønt noen ting. Det er det som er litt skummelt. De som sitter og styrer landet, har ikke skjønt hva som er problemet. De sier at det er lite arbeidsledighet. Jeg vet ikke hvor de gjemmer de folka, men de kommer til å få mange ledige folk nå. De det går bra med, er de som eksporterer. På grunn av dårlig kronekurs går det så det suser med de som produserer olje og gass, fisk og våpen. Men det driver ikke vi med.

– Hvordan mener du kutt i drivstoff­avgiftene bør finansieres?

De skjønner ikke hvilken krise dette er for oss.

Anniken C. Mohr

– Oslos 15 bydeler skal bli til 8. Og ingen av de nye bydelene får lavere innbyggertall enn Kristiansand. Hvorfor er det nødvendig?

– Selv om Oslo er én kommune, gis det ikke likeverdige tjenester innad i Oslo. Det gjør vi noe med nå.

– Hvordan skal sammenslåing løse problemet?

– Vi har organisert oss på en veldig uhensiktsmessig måte i dag. Helsehus, kommunale akuttdøgn-enheter og en rekke viktige tiltak for innbyggerne er organisert i etater, mens bydelene har blant annet hjemmetjenester og seniorsenter. Bydelene kjøper tjenester gjennom ulike modeller, som fører til at pasientenes beste ikke alltid er i fokus. Ved å samle alt i hver bydel, vil for eksempel eldre kunne bo trygt hjemme lenger.

– Bydelene får flere oppgaver og mer ansvar, men de får ikke myndighet til å hente inn penger. Kan vi da snakke om at bydelsutvalgene har et reelt demokrati?

– Én av oppgavene vi vil flytte til bydelene, er fastsettelse av takster på beboerparkering. Det blir en mulighet for bydelsutvalgene å hente inn mer penger. Så vil alle oppgaver som flyttes fra etater til bydelene, bli fulgt av folk og penger. Bydelene ønsker flere oppgaver. Vi foreslår å flytte nesten alle idrettsanlegg fra kommunen og ut i bydelene, det samme med kulturskolen og uteseksjonen.

– Du argumenterer med å sikre solide fagmiljøer i bydelene, et argument vi ofte hører i forbindelse med kommunesammenslåing. Det gir mening i Utkant-Norge, der det mangler folk og kompetanse. Men det problemet har vel ikke Oslo?

– Hovedutfordringen i Oslo er ikke antall innbyggere per bydel. Den er at vi har 15 bydeler og mer enn 30 sentrale etater og foretak oppå der. Utredninger viser at det er uklare ansvarsforhold, dobbeltarbeid og stor risiko for at folk blir kasteballer i et svarteperspill mellom etater og bydeler. Alle partier bortsett fra Rødt har stemt for å utrede en ny organisering rundt tre mål: Helhetlige og likeverdige tjenester, gode og effektive tjenester og styrket lokaldemokrati. Bydelene må ha en viss størrelse for å kunne oppnå de målene.

– Kommentator Erik Mosveen i Avisa Oslo kaller bydelsreformen for «et politisk produkt uten prislapp» i en tid der dere sparer og kutter. Hvordan kan dere sjøsette en reform dere ikke vet hva koster?

Innenriks

Aktuelt

Ingen partier går til valg på å svekke velferden. Likevel skjer det. Den svenske forskeren Åsa Plesner har forsøkt å finne ut hvordan.

Søndag ettermiddag ble det enighet i frontfagsoppgjøret. Fellesforbundets nestleder Stian Sagvold er sliten og glad.

I moskeen til imam Sheikh Mahmoud Jalloul har flere medlemmer mistet kjære familiemedlemmer i bombingen i Libanon.

Råvarer i nord gir penger i sør

Dødssyke «Ove» fikk avslag på uføretrygd, med begrunnelse at han ikke hadde gjennomført lungetransplantasjon. Nav beklager, men står fast ved avslaget.

Libanesere i Norge fortviler: – Jeg er utrolig redd, sier filmskaper Mira Adoumier etter å ha snakket med foreldrene sine i Beirut.

Tor-Erik Labahå (Sp) bles i råda til kjernekraftutvalet om å ikkje ha kjernekraft på norsk jord no. Draumen hans er eit kjernekraftanlegg i 2035.

Uenighet om arbeidstid kan gi lærerstreik

Merharvit Teklia vant saken om flyktningsstatus i Høyesterett. Seieren gjør at Utlendingsnemnda (UNE) vil se på 55 saker på nytt.

Barnevernspedagog Linda Frogner har tatt jobben som kommunen tidligere kjøpte inn fra private firmaer. Strategien er nå blitt en trend flere steder i Oslo.

Samfunnsøkonom Olav Slettebø er enig med LOs sjeføkonom i at renteheving er en dårlig idé for forutsigbarheten i norsk økonomi.

Ønsker egen rødgrønn plattform

Mot veggen

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstresida.

Truer med å stanse Oslo

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Ingen partier går til valg på å svekke velferden. Likevel skjer det. Den svenske forskeren Åsa Plesner har forsøkt å finne ut hvordan.

Søndag etter­mid­dag ble det enighet i front­fag­sopp­gjøret. Felles­for­bundets nestleder Stian Sagvold er sliten og glad.

I moskeen til imam Sheikh Mahmoud Jalloul har flere medlemmer mistet kjære fami­lie­med­lemmer i bombingen i Libanon.

Råvarer i nord gir penger i sør

Dødssyke «Ove» fikk avslag på uføretrygd, med begrun­nelse at han ikke hadde gjen­nom­ført lunge­trans­plan­ta­sjon. Nav beklager, men står fast ved avslaget.

Libanesere i Norge fortviler: – Jeg er utrolig redd, sier filmskaper Mira Adoumier etter å ha snakket med foreldrene sine i Beirut.

Tor-Erik Labahå (Sp) bles i råda til kjerne­kraft­ut­valet om å ikkje ha kjerne­kraft på norsk jord no. Draumen hans er eit kjerne­kraft­anlegg i 2035.

Uenighet om arbeidstid kan gi læ­rer­streik

Merharvit Teklia vant saken om flykt­nings­status i Høy­este­rett. Seieren gjør at Utlen­dings­nemnda (UNE) vil se på 55 saker på nytt.

Barne­verns­pe­dagog Linda Frogner har tatt jobben som kommunen tidligere kjøpte inn fra private firmaer. Strategien er nå blitt en trend flere steder i Oslo.

Samfunns­økonom Olav Slettebø er enig med LOs sjeføkonom i at rente­he­ving er en dårlig idé for forut­sig­bar­heten i norsk økonomi.

Ønsker egen rødgrønn plattform

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstre­sida.

Truer med å stanse Oslo

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Søndag ettermiddag ble det enighet i frontfagsoppgjøret. Fellesforbundets nestleder Stian Sagvold er sliten og glad.

I moskeen til imam Sheikh Mahmoud Jalloul har flere medlemmer mistet kjære familiemedlemmer i bombingen i Libanon.

Dødssyke «Ove» fikk avslag på uføretrygd, med begrunnelse at han ikke hadde gjennomført lungetransplantasjon. Nav beklager, men står fast ved avslaget.

Tor-Erik Labahå (Sp) bles i råda til kjernekraftutvalet om å ikkje ha kjernekraft på norsk jord no. Draumen hans er eit kjernekraftanlegg i 2035.

Uenighet om arbeidstid kan gi lærerstreik

Merharvit Teklia vant saken om flyktningsstatus i Høyesterett. Seieren gjør at Utlendingsnemnda (UNE) vil se på 55 saker på nytt.

Barnevernspedagog Linda Frogner har tatt jobben som kommunen tidligere kjøpte inn fra private firmaer. Strategien er nå blitt en trend flere steder i Oslo.

Samfunnsøkonom Olav Slettebø er enig med LOs sjeføkonom i at renteheving er en dårlig idé for forutsigbarheten i norsk økonomi.

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstresida.