Ole Magnus Rapp

#fff

Hurtigruten kan miste flere stoppe­steder: – Nok et skudd for baugen, sier ordfører

En proteststorm bygges opp langs kysten. To rederier transporterer folk og varer langs kysten, fra Bergen til Kirkenes. Det er Hurtigruten AS og Harila AS. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Oslo Economics sett på hvordan framtidas kystrute skal se ut.

Rapport går gjennom dagens tilbud og ser på endringer i passasjermengden. Videre legger den fram seks alternative løsninger: å kutte flere havner, styrke tilbudet, halvere tilbudet med avgang kun annenhver dag, kun tilby transport mellom Bodø og Kirkenes, tildele enerett på strekningen uten statlig vederlag og konkurranseutsetting av kystruta.

Forslaget er nå ute på høring. NRK omtalte rapporten først.

– Kystruten knytter kysten sammen. De foreslåtte kuttene vil endre mange kystsamfunn, sier Kristiane Mauno Krystad, leder i LO Hammerfest til Klassekampen.

Fredag kaller LO og Næringsforeningen inn til folkemøte om Kystrutens framtid.

På folkemunne kalles den Hurtigruten, men egentlig er navnet Kystruten. Daglig stopper skipene i 34 havner mellom Bergen og Kirkenes. Ruta er statlig finansiert og mottar årlig rundt 1,2 milliarder kroner. I tillegg får de inntekter fra turister, lokalt tilreisende og gods.

I rapporten heter det at 80 prosent av lokalt reisende skjer nord for Bodø. Tall som blir lagt fram, viser at antallet lokale som reiser, har variert fra 127.075 i 2018 til 106.816 i fjor. Antallet distansereisende, de som reiser lange strekninger, hovedsakelig turister, er redusert sterkere. 256.602 slike passasjerer reiste i 2018 og 160.000 i fjor.

Det er foreslått å kutte stopp i Florø, Måløy, Torvik, Berlevåg, Mehamn og Båtsfjord.

Når veien er stengt og småflyet ikke går, er Kystruten vårt eneste ­alternativ.

Hurtigruten kan miste flere stoppesteder nordpå

Pernille Ekornrud Grøndal

Christopher Olssøn

#000

Marita Henriksen har leid bolig siden hun var 17 år. Når hun etter hvert skal avlegge fagbrev i kontor- og administrasjonsfag og gå ut i arbeidslivet, er drømmen å kunne få råd til egen bolig i Oslo, der hun bor.

Men det blir nok med drømmen, forteller Henriksen, som også leder ungdomsorganisasjonen til forbundet Handel og Kontor i Norge.

I går deltok hun på ­lanseringen av LOs boligindeks for fagarbeidere. Rapporten analyserer kjøpekrafta til tre ­ulike husholdninger som er typiske for LOs medlemmer: En enslig helsefagarbeider, et par bestående av en tømrer og en helsefagarbeider uten barn, og et tilsvarende par med barn. Rapporten viser:

Den enslige helsefagarbeideren har råd til 1 prosent av boligene i Oslo, Bergen og Trondheim.

Paret med barn har råd til 2 prosent av boligene i Oslo, 7 prosent av boligene i Bergen og 13 prosent av boligene i Trondheim

Paret uten barn har råd til henholdsvis 16 prosent av boligene i Oslo, 44 prosent i Bergen, og 51 prosent i Trondheim.

Samtidig som behovet for fagarbeidere i Norge er stort, spesielt i de store byene, er det vanskeligere å få bolig og jobb samme sted.

– Fagarbeidere tvinges ut av byene, sier Henriksen.

Dagens boligmarked fungerer som ­prevensjon.

Fagarbeidere presses ut av de største byene

Åse Brandvold

– Vi begynner å bli en folkebevegelse, sier Marianne Grøtte, styreleder i BSN Protest.

BSN står for bydel Søndre Nordstrand, en levekårsutsatt bydel i Oslo på størrelse med Tønsberg.

Torsdag 4. desember arrangerer de et fakkeltog fra Søndre Aas gård til Holmlia senter der det blir appeller og musikalske innslag. Slik de også gjorde i fjor.

Den gang protesterte de mot budsjettkutt på 144 millioner kroner. Til neste år må bydelen kutte enda mer, hele 170 millioner kroner.

Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) har varslet at han kommer til markeringen på Holmlia. 11. desember arrangerer BSN en tilsvarende demonstrasjon utenfor rådhuset. Grøtte håper at folk fra andre bydeler finner veien dit. Også de står nemlig overfor store kutt. Totalt må bydelene klare seg med 495 millioner mindre i 2026.

Grøtte legger til at både LO Oslo og Akershus, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og partiene på venstresida har sluttet seg til protestene.

I Søndre Nordstrand finner vi blant annet Holmlia, Mortensrud og Bjørndal, som er tre områder politiet prioriterer på grunn av stort omfang av utrygghetsskapende kriminalitet.

Hvis de vil unngå disse svenske tilstandene, hjelper det ikke bare å gi penger til politiet.

Nødrop fra Oslo sør

Det er et erfarent prestepar som har flyttet inn i presteboligen i Kautokeino, med utmerket utsikt til bygda i nord og den røde kirka i sør.

Ektemann Per Oskar Kjølaas var sokneprest her fra 1978 til 1986, biskop i en årrekke og kjenner mange. Kona Jill Sæterbø Kjølaas, som også er prest, sier han er en døråpner for henne og prestegjerningen.

Få steder i landet er mer tro mot Bibelen, Kirka og Ordet enn Kautokeino. I lys av folketallet skal landets største kommune ha rekord i oppmøte i kirka på en vanlig søndag. I tillegg konkurrerer andre menigheter med egne gudshus om oppmerksomheten.

I Kautokeino har menigheten fram til nå holdt seg til Paulus’ ord om at kvinner skal tie i forsamlingen. I mange år har det vært problemer å skaffe prest til kommunen, på lik linje med andre kommuner i nord. Ekteparet Kjølaas følte ansvar og takket ja til å dele jobben.

Hun skal være prest fram til midten av januar, da overtar han til en ny kandidat dukker opp.

– Jeg får mange heiarop, både direkte, på sms og Facebook. Folk her har tatt meg imot på en hyggelig måte. Jeg fikk mye varm støtte da det blåste litt i starten, sier Jill Sæterbø Kjølaas.

Det nye presteparet i Kautokeino myker opp flere av kirkas tradisjonelle grenser. De er skilt på hver på sin kant, og da de giftet seg i 2010, skapte det overskrifter utover landegrensene.

En ting er at biskop Per Oskar Kjølaas skilte seg mens han var i tjeneste, men han giftet seg også noen år seinere med presten Jill Sæterbø. At en biskop ble gjengiftet hadde visstnok ikke skjedd før i Europa. Men han mistet verken integritet eller popularitet. Da han sluttet, kom det 200 på avskjedsfest på det største hotellet i Tromsø, og rockebandet Violet Road ledet underholdningen.

At hun er kvinne, spiller for meg ingen rolle.

Prestepar føler varme fra bygda

Jonas Henmo

Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, har 98.000 ukrainere fått innvilget såkalt midlertidig kollektiv beskyttelse og blitt bosatt rundt i norske kommuner. Regjeringens uttalte plan har hele tida vært at de skal returnere til Ukraina når det er trygt.

Nå pågår intense forhandlinger om en fredsplan for Ukraina, og fire år etter at krigen begynte, kan den gå mot en slutt. Men en eventuell fred vil by på en rekke store dilemmaer for Norge, mener Jørn Holm-Hansen, forsker ved Oslomet og ekspert på Ukraina og Russland.

Holm-Hansen viser til en forskningsrapport kollegaer av ham har skrevet på forskingsinstituttet Nibr, der det kommer fram at de ukrainske flyktningene ønsker å bli værende i Norge.

Kun 9 prosent av ukrainske flyktninger i nordiske land svarer ja når de blir spurt om de vil returnere til Ukraina når krigen er over. 48 prosent svarer nei ,og 42 prosent sier de er usikre.

Holm-Hansen selv ledet nylig en undersøkelse av den ukrainske politikken for å få folk til å dra tilbake til landet, noe de ukrainske myndighetene har behov for. Men ifølge Holm-Hansen har myndighetene liten tro på at det faktisk vil skje, grunnet forholdene i landet.

– Jeg har vondt for å se for meg at Norge vil tvinge ukrainere på et fly og sende dem hjem uten at de vil det selv, sier Holm-Hansen.

Et av punktene i det amerikanske utkastet til fredsplan for Ukraina er at Ukraina skal bli medlem i EU og få full tilgang på det indre markedet inntil innlemmelsen er gjennomført. Som Klassekampen skrev forrige uke, kan det medføre store konsekvenser for EU-land og EØS-land som Norge. Fafo-forsker Jon Erik Dølvik sa at han trodde en stor del av den ukrainske befolkningen i så fall ville dra vestover.

Holm-Hansen har imidlertid liten tro på at Ukraina blir EU-medlem. Han begrunner det med at EU da trolig også ville måttet ta inn de andre landene som har stått i kø lenger og kanskje er mer forberedt og klare for medlemskap, som Serbia, Nord-Makedonia, Albania og Moldova.

Tror ukrainerne blir igjen

Den første nyfødte hvalrossen – kalv er den korrekte benevnelsen – ble i sommer observert i Tempelfjorden. Det er hundre år siden sist det skjedde, og forskere ved Norsk Polarinstitutt fryder seg over utviklingen.

– Økningen i antall er fenomenal. Hvalrossen oppsøker igjen hvileplasser som ble forlatt i virkelig gamle dager, sier seniorforsker Kit M. Kovacs ved Polarinstituttet.

Menneskene har ikke hatt for vane å behandle den polare hvalrossen spesielt godt. På Svalbard var hvalrossen en gang en tallrik art, men intens fangstvirksomhet drev bestanden til kritisk lave nivåer.

Da arten ble fredet og jakta innstilt i 1952, anslo man at det kun var omkring 200 individer igjen av den norske hvalrossbestanden. Jakta hadde vært et intenst, effektivt og ikke minst lukrativt forehavende: Begge kjønn har kraftige støttenner i 100 prosent elfenbein – en ettertraktet vare på verdensmarkedet.

Det kraftige dyreskinnet ble brukt til tauverk eller av industrien til belter som overførte kraft fra motorer til ulike typer maskiner. Urfolk i nord har i århundrer benyttet hvalrosskinn til sine båter.

Norske hvalrosser har Svalbard som sin faste base, og da den nesten var utryddet, oppholdt de siste dyrene seg helt nordøst på øygruppa. Bestanden holdt seg lenge nede, og forskere var redd for at de skulle forsvinne.

Men så skjedde det noe. I 2006 var det telling og viste 2600 dyr. I 2018 var det ny telling, denne gang fra fly, og nå var det minst 5500 hvalross på Svalbard.

Hvalrossen opptrer som en turboladet ballettdanser.

Hvalrossen er tilbake i flytsonen

Aleksander Åsnes

Har oljerikdommen og velferdsstaten forvandla nordmennene frå hardtarbeidande folkeferd til veike latsabbar? Ja, svarar forfattar Martin Bech Holte i si nye bok «Alternativt statsbudsjett».

I boka tek den tidlegare toppsjefen i konsulentselskapet McKinsey til orde for kraftige kutt i offentleg forbruk – og skattane. Målet er å fremje rask økonomisk vekst og innovasjon.

Forskar og historikar Ola Innset ved Universitetet i Oslo meiner boka står til stryk reint fagleg.

– Når eg les slike ting som at vi har gått frå vikingar til «veikingar», tenkjer eg at dette nærmast handlar meir om misforstått maskulinitet enn om samfunnsøkonomi. Det er Jordan Peterson-økonomi. Det er ei djupt ideologisk bok. Det er ein vanvettig skråsikkerheit som gjer boka vanskeleg å lese, seier Innset.

Forskaren sjølv har vore engasjert i partiet Raudt og legg ikkje skjul på at han står på venstresida.

Martin Bech Holte har no skrive to bøker på eitt år, og begge har fått stor påverknad på den offentlege samtalen i Noreg. Holte kallar åra 1991–2013 ein gullalder i norsk økonomi og samfunnsliv. Epoken var prega av store reformer: Sjukehusa blei omorganisert og gjort til føretak, kraftmarknaden blei liberalisert, og store statlege selskap som Statoil hamna på børs.

Resultatet av slike krevjande politiske hestekurar var auka produktivitet og betre levestandard, hevdar Holte.

Både før og etter gullalderen skriv han at Noreg har hatt for låg produktivitet.

Boksuksessen får forskarrefs

Ida Søraunet Wangberg

Skal teste 15-åringers KI-ferdigheter i Pisa-testen

Pisa-undersøkelsen skal hvert tredje år gi svar på hvor gode 15-åringer i rundt 80 land er i lesing, matematikk og naturfag. I neste undersøkelse skal elevenes KI-ferdigheter også testes.

Resultatene fra undersøkelsen skal gi svar på om elevene har hatt «muligheter til å lære og å engasjere seg proaktivt og kritisk i en verden hvor produksjon, deltakelse og deltakelse i sosiale nettverk i økende grad er mediert av digitale og kunstig intelligens-verktøy», skriver OECD på sine nettsider.

Siden 2012 har undersøkelsen målt elevenes kompetanse i et nytt tema ved hver gjennomføring, kalt innovative områder. «Media and Artificial Intelligence Literacy» er et slikt innovativt område.

Utdanningsdirektoratet skriver i en e-post til Klassekampen at det er besluttet at Norge skal delta i Pisa 2029, men ikke om vi skal delta i det innovative området om KI-ferdigheter.

Norge har som regel ikke deltatt i de innovative områdene, men deltok i årets undersøkelse. Da var temaet «Learning in a Digital World».

Professor emeritus ved Universitetet i Oslo Svein Sjøberg mener det er et sunnhetstegn at Norge stort sett har styrt unna å være med i disse innovative områdene tidligere.

– Det har vært klokt. Det har kommet veldig lite ut av disse innovative områdene. Man undersøker et tema en gang, og så kommer man aldri tilbake til det, sier Sjøberg, som råder norske utdanningsmyndigheter om å droppe å ta inn dette temaet i neste undersøkelse.

Han mener også det er unødvendig å ta inn temaer om digitale ferdigheter i Pisa-undersøkelsen ettersom dette allerede undersøkes i andre internasjonale tester norske elever deltar i.

Jeg tror de gjør dette for å vise at de er på hugget.

Skal teste KI-ferdigheter

Document inviterer Storbritannias største ytre høyre-aktivist til Norge

9. desember får Oslo besøk av den britiske ytre høyre-aktivisten Stephen ­Christopher Yaxley-Lennon, også kjent som Tommy Robinson.

Bak invitasjonen står ytre høyre-nettavisa Document, som skriver om ­begivenhetene på sine nettsider.

Under arrangementet, hvis lokasjon foreløpig holdes hemmelig av det som beskrives som «sikkerhetsmessige årsaker», skal Robinson promotere boka «Manifesto» som nå kommer på Document forlag på norsk.

Også i fjor gjestet Robinson Oslo på invitasjon fra Document.

Robinson regnes som én av Storbritannias mest markante ytre høyre-aktivister.

I en kort periode var han medlem i det nyfascistiske British National Party tidlig på 2000-tallet. Robinson kom for alvor i offentlighetens søkelys i 2009, da han grunnla og ledet den høyreekstreme organisasjonen English Defence League. Han forlot organisasjonen i 2013. Robinson er domfelt flere ganger, blant annet for vold, bedrageri og narkotikabesittelse.

I september i år deltok Robinson i den såkalte ytringsfrihetsmarsjen Raise the Colours i London. Ifølge deltakerne, som marsjerte med unionsflagget og det engelske flagget høyt hevet, handlet marsjen om å fremme patriotisme. Andre har kritisert arrangementet for å være åpenlyst innvandrings- og minoritetsfiendtlig.

Ytre høyre-profil på norgesbesøk

Siste oppdatering fra Artsdatabanken er ikke hyggelig lesning. Halvparten av norske naturtyper er truet og på rødlista. Klimaendringen er mye av årsaken, men fysiske naturinngrep rammer minst like mye.

At en naturtype er truet, betyr også at presset øker på dyre- og planteartene som lever i dem: Gårsdagens presentasjon er dermed dårlig nytt for Norges insekter, alger, småfugl, villrein og mange andre.

For Norge er ikke til å kjenne igjen, er den klare konklusjonen: Spesielt økosystemer i myrer, havis, elver, lynghei, tareskog, tidligere slåttemark og sanddyner er utsatte.

– Betydelig flere naturtyper blir påvirket av klimaendringene nå enn da vi oppdaterte lista for sju år siden, sier seksjonssjef Arild Lindgaard i Artsdatabanken.

Også menneskelig aktivitet setter stadig større spor etter seg i naturen.

– Det vi blant annet ser, er at fjellnaturen krymper. Klimaendringene gjør at skoggrensa kommer stadig høyere, og mangel på is og snø truer fjellets naturtyper, sier Lindgaard.

Litt nedenfor fjellet rammes naturen også, men her er det hytter og andre inngrep som reduserer naturmangfoldet.

I går fikk Miljødirektoratet overlevert den siste oppdateringen fra Artsdatabanken om naturtypenes tilstand, sju år etter den forrige rapporten. En av erfaringene er at klimaendringene påvirker og truer natur raskere og med større omfang enn det man tidligere trodde.

­Betydelig ­flere natur­typer blir påvirket av klima­endringene nå enn da vi ­oppdaterte lista for sju år siden.

Halve naturen i Norge står på Rødlista

Mange arbeidsinnvandrere som har jobbet og bodd lenge i Norge, mangler sentrale rettigheter og tilgang til grunnleggende velferdsgoder. De har ikke rett til helsetjenester, sosiale tjenester eller mulighet til å skaffe seg nøkkeltjenester som BankID.

Det setter en ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo søkelyset på.

I 2004 ble EU utvidet med ti nye medlemsland, deriblant Polen, Litauen, Estland, Latvia. Utvidelsen skapte en bølge av arbeidsinnvandring til Norge. Drøyt 20 år seinere opplever likevel mange arbeidsinnvandrere betydelige utfordringer knyttet til det å bo og jobbe her.

– Mangel på rettigheter gjør arbeidsinnvandrere sårbare for utnyttelse i arbeidsforhold og sosial dumping, sier forsker Anette Brunovskis.

Hun forteller at mange går med på ting de ellers ikke ville gått med på, fordi de er avhengige av andre.

Klassekampen har tidligere omtalt hvordan arbeidsinnvandrere som polske Rafael Klepacz kan

 og samtidig leve som annenrangs borgere.

Rapporten kartlegger innvandrere som har bodd og jobbet lenge i Norge, men som ikke har status som bosatt og dermed ikke kan få norsk fødsels- og personnummer. I stedet har de såkalt d-nummer.

Uten norsk fødselsnummer er de utestengt fra sentrale goder og tjenester. Bankene vil ikke gi dem BankID, en tjeneste som er sentral for både det å få banktjenester og å opprette depositumskonto i leieforhold. Uten fødselsnummer har man ikke krav på bostøtte, og man blir utestengt fra sentrale helsetjenester som fastlegeordningen.

Mangel på rettigheter gjør en sårbar for utnyttelse.

Fafo vil bedre vilkårene til arbeidsinnvandrere

Bech Holtes nye bok får kraftig refs

Mindre enn eitt år etter boksensasjonen «Landet som ble for rikt» vart selt i over 65.000 eksemplar er Martin Bech Holte aktuell med ei ny bok.

I «Alternativt statsbudsjett» forklarer han korleis han ville ha styrt landet om han fekk bestemme i fire år. Hovudpoenget til Holte er at nordmenn har gått frå å leve av sitt eige harde arbeid til å leve av rentene frå oljeverksemda. Han er særleg kritisk til at så mange går på ulike trygdeordningar.

«Det kjem til å ete opp evna vår til å levere velferdstenester til heile befolkninga på sikt. I staden for at dei 280.000 menneska bidreg til felleskassa gjennom å jobbe, får dei pengar frå felleskassa», sa han til Klassekampen i førre veke.

I boka si argumenterer Holte for å kutte kraftig i inntektsskatten, slik at trygda nordmenn heller vil jobbe. Den harde bodskapen har blitt både hylla og heftig debattert.

Men no tek forskar Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå eit fagleg oppgjer med Holte. Han meiner forslaga ikkje held mål:

Planen om å kutte skattane for å få fleire ut i jobb vil ikkje fungere.

Forslaga om å øyremerke oljepengar overstyrer demokratiet.

Ideen om å kutte statsbudsjetta med fleire hundre milliardar tek ikkje godt nok innover seg at vi har eldrebølgje og krig.

– Det er uklart kva effekt skattelette har på sysselsetting. Holte er påfallande skråsikker på at vi veit nok om dette. Det som gjer meg veldig skeptisk til framstillinga til Holte, det er at det allereie er veldig sterke insentiv til å jobbe i dag. Uføretrygda er på litt over 300.000 kroner, og det er langt under snittløna, seier han.

Mange ynskjer teknokrati dersom det er dei sjølve som skal bestemme.

Holtes jobbplan får stryk

Aktuelt

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Trump-administrasjonens utkast til fredsplan for Ukraina har blitt møtt med sterk fordømmelse i Europa. Den gir Vladimir Putin nesten alt han vil ha, blir det sagt. Det er ikke du enig i.

– Fortsatt regner mange analytikere det som høyst usikkert at Russland vil akseptere en avtale, og det indikerer at dette er et stykke unna hva de ønsker seg. Det sentrale elementet som Putin selvsagt ikke ønsker seg, er en amerikansk sikkerhetsgaranti som kan minne om Natos artikkel 5. Det er ikke direkte nevnt i den amerikanske planen, men det refereres til. Det russiske krigsmålet er at Ukraina skal være underlagt Moskva og ikke lenger være en selvstendig stat. Derfor er det sentrale spørsmålet her: Vil en avtale gjøre det lettere eller vanskeligere for Putin å oppnå det målet?

– Det vil i stor grad være opp til Europa. Hvis Europa trekker støtta og ikke følger opp Ukraina, vil det være en katastrofe. Men en avtale gir også Europa muligheten til å avskrekke en ny aggresjon og eventuelt komme Ukraina til unnsetning. Hvis man ikke stoler på avskrekking eller vestlige sikkerhetsgarantier, forstår jeg at man mener dette bare er å gi bort land og la Russland fortsette. Men hvis man derimot mener at vi kan få til avskrekking, så er en avtale en fordel. Uten en avtale er det sannsynlig at Russland kan rykke fram militært. Da kan disse spørsmålene bli mindre relevante om et år.

– Det kan virke uklart hvilken side USA egentlig er på for tida. Kan vi stole på eventuelle sikkerhetsgarantier som kommer fra Trump-administrasjonen?

– Ikke uten videre. Det er et legitimt motargument mot mitt syn. Trump har uttalt seg kritisk mot Nato en rekke ganger, sådd usikkerhet om Artikkel 5, og så videre. Men det er fortsatt ikke sånn at USA har brutt sine forpliktelser eller sikkerhetsgarantier. Budapest-avtalen gir ingen slike forpliktelser. USA og Europa har gitt stor støtte i denne konflikten, selv om den ikke har vært tilstrekkelig. Vi kan ikke stole på Trump per se. Men får vi en avtale med en amerikansk sikkerhetsgaranti, vil det ha en veldig negativ konsekvens for USA å bare ignorere den. På lengre sikt kan bildet endre seg, men Europa trenger tid. Amerikansk tilstedeværelse og sikkerhetsgaranti er med å kjøpe den tida.

– Ja. Det at USA forhandler denne avtalen over hodene våre på denne måten, er fornedrende. Vi blir sinte. Men det illustrerer et europeisk problem og ikke et amerikansk. Europa har i 11 år etter invasjonen av Donetsk og Luhansk, og fire år etter den fullskala invasjonen, fortsatt ikke klart å bygge opp en forsvarsevne, militærindustri eller tilstrekkelig geopolitisk handlekraft på vårt eget kontinent. Det betyr at vi ikke kan ha som policy å bare fordømme det som kommer fra USA. Det løser ingenting.

– «Ta avtalen» skrev du i Minerva denne uka. Hvis man skal koke ned argumentet ditt, sier du at: Ja, Witkoff-Dmitriev-utkastet er dårlig, nedrig, og ikke det vi skulle ønske det var – men også at det finnes ikke noe bedre, realistisk alternativ, og sjansen er stor for at en avtale seinere vil være dårligere. Om Russland kan akseptere en avtale nå, bør vi derfor råde Ukraina til å ta den. Lener ikke dette seg i stor grad på den russiske fortellingen om at de vil vinne krigen uansett. Går det ikke an å argumentere mot dette?

Den viktigste diskusjonen, mener jeg, er hvordan vi kan sikre at Ukraina består.

Skjebnetid for Europa

Line Ørnes Søndergaard

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle  Martin Bech Holte 

– Du har skrive ei bok der du forklarer korleis du ville ha styrt landet om du fekk bestemme i fire år. Kva er det fyrste du ville ha gjort?

– Noreg er på ein blindveg. Eg meiner at me må attende til motorvegen, og i denne boka forsøkjer eg å skissere ein veg dit. Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda. Det har ført til at sjølvkontrollen vår blir utfordra og at me kan velje den lettvinte utveg Overalt ser du den tendensen. I skulen, i næringslivet, i kommunane og i staten. Eg har sikkert prata til 120 forsamlingar om den førre boka mi, og folk kjenner seg att i dette. Folk er samde i at det ligg noko her.

– Du vil få fleire til å jobbe gjennom å gje dei skattekutt?

– Insentiv verkar på nordmenn, som på alle andre menneske. Den største utfordringa i den norske velferdsstaten er at vi har 26–27 prosent offentleg finansiert utanforskap. Då tenkjer eg sjukeløn, trygd og alle andre ordningar. Og det kjem til å ete opp evna vår til å levere velferdstenester til heile befolkninga på sikt. I staden for at dei 280.000 menneska bidreg til felleskassa gjennom å jobbe, får dei pengar frå felleskassa.

– Den samla yrkesdeltakinga i Noreg er vel blant dei høgste i verda?

– Den er på 83 prosent, men den kunne ha vore 90. Slik som på Island og i Sverige. Dersom staten hadde sendt eit sterkt signal om at det store samfunnsprosjektet no er at folk skal ut i arbeid for å byggje landet, så kunne me ha fått det til. Eg foreslår å kutte i inntektsskatten med så store summar at det vil skape eit veldig sterkt insentiv for å jobbe.

– Det vil du finansiere gjennom å kutte 225 milliardar kroner i offentlege utgifter. Du vil kutte i landbruket, i næringsstøtte, elbilstøtte, straumstøtte og mykje anna. Tenkjer du at dei kutta er heilt uproblematiske eller vil noko av det bli smertefullt?

– Det kjem an på auga som ser, men eg meiner alle dei reduksjonane er riktige. Det er sunn og fornuftig økonomisk politikk. Så vil det alltid vere særinteresser som meiner at det er feil å kutte akkurat deira post. Når me objektivt sett skal vurdere kva som er fornuftig, bør me late som om me ikkje veit kva del av samfunnet me høyrer til.

– Du vil mellom anna fjerne fordelar for kraftkrevjande industri. Som at dei ikkje betalar elavgift, og at dei får rimeleg kraft. Kven skal produsere aluminium om ikkje me skal gjere det?

Veljarane har synt at dei ­premierer kortsiktige løysingar.

Han meiner Noreg må skjerpe seg

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil

– Det er full krise i britiske BBC. Generaldirektøren og nyhetssjefen gikk begge av forrige helg, og Donald Trump har varslet milliardsøksmål for måten de redigerte talen han holdt før stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Hvordan ser du på det som utspiller seg?

– Jeg forholder meg primært til NRK og det vi gjør av journalistikk, men det er klart: BBC er moderskipet for alle allmennkringkastere, så en krise der påvirker oss alle.

– Denne uka fortalte NRK at også dere nå har gjort endringer i et Supernytt-innslag om kongresstormingen fra 2023. Er dere redde for å bli saksøkt av Trump?

– Vi har gjort en journalistisk feil i Supernytt. Den har vi rettet opp, og så holder vi på å se gjennom andre sendinger for å se om vi har gjort liknende feil rundt akkurat den talen. Det er et utrolig stort materiale, og vi er ennå ikke i mål, men vi har ikke funnet andre feil foreløpig.

– Klippet det er snakk om for deres del likner på det til BBCs dokumentarprogram Panorama. Dere kryssklipper slik at Trump sier «Jeg vet at alle her snart vil marsjere mot kongressbygningen …» «Og vi vil kjempe som et helvete». Disse tingene ble sagt med over 50 minutters mellomrom. Klippingen er mer synlig hos NRK enn hos BBC, men likevel omtaler du det som en journalistisk feil?

– Det er en feil fordi det ikke er tydelig nok at det klippes. Vi måtte ha markert enda tydeligere at dette er to ulike deler av talen enn det som var tilfelle. Det, kombinert med at vi ikke har med hele delen av Trumps første setning, der han sier at alle skal «fredelig og patriotisk la stemmene deres bli hørt», gjør at det akkurat der skapes et feilaktig inntrykk av det han sa. Men vi har ikke gjort samme feil som BBC. Vi har ikke kryssklippet. Klippene er ikke tildekket, og vi har ikke satt sammen tre setninger for å få det til å virke som et sammenhengende resonnement.

– Klippet er to år gammelt. Har dere fått noen reaksjoner på det tidligere?

– Trumps tale fant sted etter at han hadde tapt et valg som han hevdet ble «stjålet». Han ba tilhengerne sine gå til Kongressen – og han nektet lenge å gripe inn da de tok seg inn i bygget. 6. januar-komiteen i Representantenes hus konkluderte i etterkant med at Trump hadde et hovedansvar for stormingen. Blir det da riktig å si at BBC «villedet seerne»? Og at NRK gjorde det samme?

Jeg tror vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig her.

Innenriks

Aktuelt

Hurtigruten kan miste flere stoppesteder: – Nok et skudd for baugen, sier ordfører

For fagarbeider Marita Henriksen er egen bolig i byen kun en fjern drøm, viser en ny rapport fra LO.

Nok en gang tar folk i Søndre Nordstrand til gatene for å demonstrere mot kutt i bydelsbudsjettet.

Prestepar føler varme fra bygda

Norges mål er at 100.000 ukrainske flyktninger skal returnere hjem ved krigens slutt. Det er vanskelig å se for seg, ifølge forsker og Ukraina-ekspert Jørn Holm-Hansen.

Hensynsløs jakt truet den norske hvalrossen med utryddelse, men nå er bestanden i kraftig vekst. Hyppige damebesøk fra Russland kan være hovedforklaringen.

Den nye boka til Martin Bech Holte er lite anna enn ein ideologisk kampskrift, seier forskar

Skal teste KI-ferdigheter

Document inviterer Storbritannias største ytre høyre-aktivist til Norge

Den nye Rødlista er dyster lesning: Den ville fjellnaturen krymper, blomsterengene dør ut, myrene forsvinner, og elvene blir forurenset.

Arbeidsinnvandrere bor og jobber i Norge uten tilgang på helsehjelp og BankID. Forskere vil fjerne ordningen som holder dem utafor velferden.

Holtes jobbplan får stryk

Mot veggen

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil

Hurtig­ruten kan miste flere stoppe­steder: – Nok et skudd for baugen, sier ordfører

For fagar­beider Marita Henriksen er egen bolig i byen kun en fjern drøm, viser en ny rapport fra LO.

Nok en gang tar folk i Søndre Nordstrand til gatene for å demon­strere mot kutt i bydels­bud­sjettet.

Prestepar føler varme fra bygda

Norges mål er at 100.000 ukrainske flykt­nin­ger skal returnere hjem ved krigens slutt. Det er vanskelig å se for seg, ifølge forsker og Ukraina-­ekspert Jørn Holm-Hansen.

Hensynsløs jakt truet den norske hvalrossen med utryddelse, men nå er bestanden i kraftig vekst. Hyppige damebesøk fra Russland kan være hoved­for­kla­ringen.

Den nye boka til Martin Bech Holte er lite anna enn ein ideologisk kampskrift, seier forskar

Skal teste KI-fer­dig­heter

Document inviterer Storbri­tannias største ytre høyre-aktivist til Norge

Den nye Rødlista er dyster lesning: Den ville fjell­na­turen krymper, bloms­ter­en­gene dør ut, myrene forsvinner, og elvene blir forurenset.

Arbeids­inn­vand­rere bor og jobber i Norge uten tilgang på helsehjelp og BankID. Forskere vil fjerne ordningen som holder dem utafor velferden.

Holtes jobbplan får stryk

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokak­tu­elle Martin Bech Holte

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journa­listisk feil

Hurtigruten kan miste flere stoppesteder: – Nok et skudd for baugen, sier ordfører

For fagarbeider Marita Henriksen er egen bolig i byen kun en fjern drøm, viser en ny rapport fra LO.

Nok en gang tar folk i Søndre Nordstrand til gatene for å demonstrere mot kutt i bydelsbudsjettet.

Norges mål er at 100.000 ukrainske flyktninger skal returnere hjem ved krigens slutt. Det er vanskelig å se for seg, ifølge forsker og Ukraina-ekspert Jørn Holm-Hansen.

Hensynsløs jakt truet den norske hvalrossen med utryddelse, men nå er bestanden i kraftig vekst. Hyppige damebesøk fra Russland kan være hovedforklaringen.

Skal teste KI-ferdigheter

Document inviterer Storbritannias største ytre høyre-aktivist til Norge

Den nye Rødlista er dyster lesning: Den ville fjellnaturen krymper, blomsterengene dør ut, myrene forsvinner, og elvene blir forurenset.

Arbeidsinnvandrere bor og jobber i Norge uten tilgang på helsehjelp og BankID. Forskere vil fjerne ordningen som holder dem utafor velferden.

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil