Frida Holsten Gullestad

#fff

Liza Reisel er forsker og sosiolog, og hun er mor. Dattera går på Nordpolen barne- og ungdomsskole i Oslo, som er en av skolene som Utdanningsetaten fredag foreslo å legge ned. Tirsdag var det folkemøte på skolen.

– Det oppleves helt absurd for oss som bor der, at man i det hele tatt kan foreslå å legge ned en så velfungerende skole i et område med så mange barn, sier Reisel.

Hun tror en eventuell nedleggelse kan bli dyr, ved at fellesskapene rundt skolen brytes opp. Det kan igjen gi risiko for frafall, skolevegring og økt ungdomskriminalitet, ifølge forskeren.

– Alle disse tingene har store kostnader. Det aller viktigste forebyggende tiltaket er å ha et godt nærmiljø og en skole som er inkluderende, sier Reisel.

Hun skildrer skolen som et sentrum i nabolaget. På Sandaker og Torshov er det ifølge Reisel en god blanding av ressurssterke familier og familier med behov for kommunalbolig. På skolen finner de sammen. Reisel har barn i både korps og kor.

Annenhver uke er det klubb, og foreldre og barn kjenner hverandre på tvers. Hun frykter at mye godt og forebyggende arbeid blant de 600 elevene vil kastes ut med badevannet, for å spare noen kroner. Det blir lengre og farligere skolevei, og 600 elever skal fordeles inn på naboskoler, hvor alle får det trangere.

– Her risikerer de å spare seg til fant, sier hun.

Estimater fra Utdanningsetaten viser at det kan bli nesten 3000 færre elever i grunnskolen i Oslo fram til 2028. På barneskolen er det varslet en årlig nedgang, før det begynner å stige i 2032. Reisel er skeptisk til bruken av prognosene opp imot enkeltskoler:

Redd skoledød kan gi mer teori

Ole Magnus Rapp

#000

«Det er ingen konflikt mellom Gen-Z og Forsvaret. Soldatene har et godt verdigrunnlag med tilsvarende holdninger, betydelige akademiske ferdigheter og en vilje til å bidra i forsvaret av Norge», skriver Johanne Haarklou Jensen som er hovedtillitsvalgt for Hæren.

Hun representerer drøyt 5000 soldater som er inne til førstegangstjeneste, og har jevnlig kontakt med soldater over hele landet.

Forsvaret ønsker robuste og utholdende soldater

. Militæret har bruk for alle egenskaper dagens unge besitter, men mener at bakgrunn fra helsestudio og kroppsfiksering ikke er den viktigste soldategenskapen.

Jensen vil ikke la seg intervjue av Klassekampen og svarer kun på skriftlige spørsmål. Hun reagerer sterkt på at Klassekampen i et spørsmål bruker «ubrukelig» om enkelte soldater.

«En slik benevnelse er det ingen dekning for. Dagens førstegangstjenestegjørende soldater er svært dyktige», skriver hun.

«For å løse vårt oppdrag, ønsker Forsvaret naturligvis alltid å forbedre de soldatene vi har. Oppmerksomhet og fokus på fysiske krav er viktig. En allsidig trent soldat vil kunne mestre en soldathverdag på en god måte», skriver Jensen.

Hun påpeker at alle som jobber i Forsvaret, enten som ansatte eller på førstegangstjeneste, arbeider mot det samme oppdraget.

«Vi er en organisasjon med flere tusen mennesker, hvor alle har sine egenskaper. Alle disse egenskapene, kunnskapen og erfaringene bunner til det mangfoldet vi er, slik at vi på best mulig måte kan løse oppdraget vi er satt til å håndtere», skriver hun og legger til «Forsvaret utnytter egenskapene til våre førstegangstjenestegjørende soldater på en utmerket måte».

Oppmerksomhet og fokus på fysiske krav er viktig.

Sommerkropp-­kritikk avvises

Jo Skårderud

Om USA trekker seg ut, er det bare et spørsmål om tid før det norske kampflyvåpenet blir satt på bakken.

Norge har investert 104 milliarder kroner i nye amerikanske F-35 kampfly. Seinest denne uka er det sådd tvil i Norge og flere allierte land om de nye kampflyene vil fungere uten amerikanernes støtte og hjelp.

– Vil vi kunne drifte disse flyene uten amerikansk hjelp?

– Ja, en stund kan vi gjøre det, sier Ole Marius Tørrisplass, oberst og sjef for 132 Luftving og Ørland Flystasjon.

– Det tror jeg ikke jeg skal gå inn på. Til slutt trenger vi selvsagt amerikanernes hjelp.

Alle flyene er kjøpt fra amerikanske våpenprodusenten Lockheed Martin, og militæret samarbeider tett med amerikanerne om drifta av flyene. Tørrisplass forteller at opplæring av piloter, oppdatering av programvare, våpen og tilgang på reservedeler er i stor grad avhengig av samarbeid med USA.

– Men uavhengig av hvilket fly vi hadde kjøpt, ville vi uansett vært avhengig av industrien og samarbeid med produsenten, sier Tørrisplass.

Etter å ha forsert flere porter bevoktet av tungt bevæpnede vernepliktige, møter Klassekampen obersten på flybasen som er operasjonssentral for den norske jagerflyflåten.

Vi er ikke i krig, men det er ikke helt fred heller.

Tror ikke USA kan skru av F-35

Anne Kari Hinna

Mens LO og NHO førebur seg på mekling i årets lønnsoppgjer, kan dei notera seg at Equinor-sjef Anders Opedal i 2024 fekk ei samla utbetaling på i overkant av 22 millionar kroner. Auka er på nær 1,3 millionar kroner frå 2023.

Mens bonusen er blitt slankare, som bestilt av tidlegare næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), har fastlønna derimot auka med 22 prosent.

«Totalt sett er styret meget fornøyd med konsernsjefens prestasjoner i 2024», heiter det i styrets rapport om godtgjersle til leiande personar i Equinor, som blei publisert i går.

I LO er reaksjonane på den generøse lønnspakken til Equinor-sjefen sterke. LO-sekretær Are Tomasgard skriv i ein e-post til Klassekampen at Equinor-sjefens lønnsvekst er altfor høg.

«Lønnshoppet kommer på toppen av et ekstremt høyt lønnsnivå», skriv han og gjer det klart at lønnsveksten blant toppleiarar blir eit bakteppe i meklinga.

«Mens vi venter på meklingen – leser vi oss nå opp på utviklingen i topplederlønningene. Særlig følger vi utviklingen innen bank- og finans, energi, forsvarsindustri og prosessindustri», skriv Tomasgard, som understreker at toppleiaranes uttak av lønn og bonus skapar store forventningar hos norske arbeidstakarar.

«Gapet mellom de som tjener mest og de som tjener minst er sterkt økende! Særlig stygt med tanke på at vi måtte streike for å løfte de med lavest lønn for bare to år siden.»

Fekk 1,3 mill. i lønnshopp

Jonas Henmo

Bjørn S. Kristiansen

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperregrensa.

Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt, og med det øker interessen for valgomater på internett. NRK, TV2, VG og Dagbladet tilbyr alle partivelgere som skal hjelpe folk å finne ut hvilket parti de er mest enige med.

De har imidlertid en konkurrent: På søkemotorer som Google og Bing dukker nettsida «valgomaten.net» opp som en av de aller øverste forslagene for velgere på jakt etter en pekepinn på hvilket parti de skal stemme.

– Vi har veldig høy SEO (søkemotoroptimalisering. journ.anm.). Vi kommer høyt opp på ord som «valg», «valgomat» og «2025», sier Thomas Rolén, som står bak prosjektet.

Han forteller at de er en gjeng på tre stykker som driver valgomaten, og at ingen av dem har noen politiske bindinger.

– Vi er veldig faktaorienterte og er opptatt av å være nøytrale. Vi gjør dette som en tjeneste til demokratiet. Hvis demokratiet har vunnet, så har jeg vunnet, sier Rolén.

Flere ting skiller nettsida fra andre valgomater. For det første er det en betalt tjeneste og koster 50 kroner. For det andre byr den på en rekke ukonvensjonelle og fullstendig feilaktige definisjoner av de politiske partienes ideologi og ståsteder.

Dersom du klikker deg inn på valgomaten.net, vil du møte alt fra vanlige spørsmål om norsk politikk til ulike faktafeil og påstander som grenser mot det konspiratoriske. For eksempel står det at stiftelsen World Economic Forum jobber for kommunisme, mens globalisme defineres som en ideologi med koplinger til romertiden og Hitler. Russlands angrepskrig i Ukraina omtales som en «proxy-krig».

Videre kategoriseres partiet Høyre som et populistisk parti, Senterpartiet som tilhørende på venstresida, og Ap, Høyre, Miljøpartiet De Grønne plasseres alle i kategorien «Globalisme, ja til EU og verdensmakt».

Hvis demo­kratiet har vunnet, så har jeg vunnet.

Vill vest i valgomat-­verden

Dagens rekrutter bruker for mye tid på treningsstudio, mener oberstløytnant.

I 2025 skal én av tre 19-åringer i Norge inn til førstegangstjeneste, og neste år skal enda flere avtjene verneplikt.

Oberstløytnant Audun Jørstad merker at «generasjon Z» bringer med seg en ny utfordring for Forsvaret. Selv om mange av rekruttene har brukt mye tid på trening, er de i dårligere fysisk form enn før.

– Den fysiske formen på dagens 19-åringer kan jevnt over bli bedre. Vi trenger rekrutter som har styrke og utholdenhet, er godt trent og gjerne har erfaring med friluftsliv, sier Jørstad som er sjef for Jegerbataljonen ved Garnisonen i Sør-Varanger.

Garnisonens oppgave er å vokte den 197 kilometer lange grensa mot Russland, men det bygges også opp en stor militær avdeling som skal slå tilbake angrep mot Norge.

Jørstad sier at tjenesten er meningsfull og ditto fysisk krevende. Det er spesielt det siste som er en utfordring for rekrutter i dag. Det er noe paradoksalt over virkeligheten Jørstad møter i garnisonen: Selv om den oppvoksende generasjon bruker mye tid på trening og kosthold, sliter den tungt med kravene som stilles i tjenesten.

– Lang bakgrunn i helsestudio, store muskelmasser eller mye ensidig løping gir ikke den allsidige fysiske robusthet vi skulle fått inn, sier han.

Jørstad mener terping på snevre operasjoner må ta sin del av skylda for det fysiske forfallet. Hvor mye du tar i benkpress og hvor fort du løper halvmaraton, har mye mindre å si enn om du gikk til skolen hver dag eller spilte løkkefotball etterpå gjennom oppveksten.

Han poengterer at det er Forsvarets oppgave å lage soldater av de unge som slipper gjennom sesjonens nåløye. Jørstad og hans offiserskolleger krever ikke at rekrutten er trent med våpen eller andre militære disipliner.

Fysisk utseende sier lite om din fysiske form.

Slår sommerkropp-alarm

, Tom Henning Bratlie

«Den regelbaserte internasjonale orden er utfordret, men den er ikke død. I en raskt skiftende geopolitisk realitet, trenger vi å opprettholde våre felles prinsipper.»

Det tvitret utenriksminister Espen Barth Eide etter en panelsamtale han deltok i under Raisina-dialogen i New Delhi tirsdag. Ap-statsråden leder en norsk delegasjon som denne uka besøker Indias største konferanse for geopolitikk.

Eide snakker med Klassekampen på telefon fra Indias hovedstad før et møte med den indiske handelsministeren. Seinere samme dag skal han møte Ukrainas utenriksminister, og det illustrerer den tosidige tilnærmingen til konferansen: næringspolitikk og sikkerhetspolitikk.

I en pressemelding fra Utenriksdepartementet om konferansen omtales India som «en stadig viktigere partner rundt sikkerhetsspørsmål».

– Det er ikke et forsvarspartnerskap. Det har vi andre allierte til. Men det er klart at i den verdenen vi nå går inn i, er det viktig for oss som et lite land med mellomstor økonomi og som er globalt orientert, at vi har kontakter i alle retninger og prøver å alliere oss der det er mulig og finne samarbeidspartnere der det passer, sier Eide.

Norske myndigheter omtaler nå India som «en viktig strategisk samarbeidspartner for Norge på stadig flere områder». Men til forskjell fra de fleste andre land Norge omtaler slik, har India inntatt en nøytral rolle overfor Russland etter invasjonen av Ukraina.

Russerne og inderne omtaler hverandre som strategiske partnere og annonserte i desember 2023 et samarbeid om produksjon av våpen og forsvarsutstyr.

Likevel gjør Norge nå mye for å styrke den norsk-indiske relasjonen. Det er det gode forklaringer på, mener Eide.

Vi prøver å alliere oss der det er mulig.

Jakter nye venner i en urolig verden

Anna Krokene

I fjor gikk over halvparten av landets kommuner med underskudd. Det overrasker ikke Robert Rastad, direktør i konsulentfirmaet PWC.

Han er mannen kommunedirektører landet over ringer når de er i økonomisk knipe.

Fra Oslo til Førde og Tromsø – over hele landet trues skoler med nedleggelse. Samtidig varsler kommunesektorens organisasjon KS at stadig mer penger vil gå til helse og omsorg framover.

– Mange steder blir antall barn lavere, samtidig som andel eldre øker, og det gjør at kommunene må vri ressursene til pleie og omsorg. Mange kommunepolitikere må ta en vanskelig diskusjon framover om hvordan knappe ressurser skal brukes. Mange må også ta en diskusjon om innholdet i skolen kan ivaretas med dagens antall skoler, sier Rastad.

– Er det gitt at større skoler er bedre?

– Det finnes en del forskning på skolestørrelse, og den viser at mange ulike dimensjoner favoriserer større skoler, for eksempel sosial trivsel og fagmiljø. Det er en oppfatning mange steder at et lite skolemiljø er bedre, men vi ser også mange utfordringer med små skoler. Veldig mange skoler sliter med rekruttering, og det vil være vanskelig å opprettholde mange små.

Håpet er imidlertid ikke ute, ifølge Rastad. Han har trua på at kunstig intelligens vil spille en viktig rolle i effektiviseringen av offentlig sektor.

Mange kommuner nøler med å ta i bruk kunstig intelligens, men med de rette grepene er det ingen grunn til det, ifølge Rastad.

Det vi ­trenger aller mest er å ta noen viktige­ og vanskelige­ beslutninger.

PWC-direktør tror KI vil redde kommunene

Åse Brandvold

Pernille Ekornrud Grøndal

Minst én av de fire personene som nå er siktet for å ha planlagt et drap i Stavanger, har koplinger til en svensk kriminell gjeng, erfarer Klassekampen. Flere andre medier omtalte det samme i går.

Målet var sønnen til en politimann i Sør-Vest politidistrikt. Saken etterforskes av Kripos. Politiadvokat John Ivar Johansen sier til Klassekampen at den fornærmede er 14 år.

– Er det helt tilfeldig at faren hans er politi, eller tror dere at det har noe med motivet å gjøre?

– Det er helt tilfeldig. Det er ingen spesiell relasjon mellom de siktede og den fornærmede, sier Johansen.

Saken startet om ettermiddagen torsdag 13. mars da en 17-åring ble pågrepet i nærheten av fornærmedes bosted med en kniv.

– Det forelå vitneopplysninger som gjorde at politiet gikk til aksjon, sier Johansen.

Gutten ble fengslet fredag. Søndag kveld ble en annen gutt i midten av tenårene pågrepet på Gardermoen lufthavn, også han siktet etter straffelovens paragraf 297, som handler om drapsforbund. Han nekter straffskyld.

Hva kan du si om guttenes tilknytning til svenske kriminelle?

Det er ingen spesiell relasjon mellom de siktede og den fornærmede.

Siktet for drapsplan har kopling til svensk gjeng

Tom Henning Bratlie

Misliker man parolene, får man lage sitt eget tog, sier 8. mars-komiteen. 

«Stripping er kunst», ­«Sexarbeidere er også feminister» og «Terf er lik fascisme» dukket opp på flere plakater i 8. mars-toget i Oslo. Det reagerer 8. mars­komiteen på.

– Det er som om 1. mai-toget skulle hatt paroler mot sykelønnsordningen. LO ville ikke akseptert det, sier Natalie Roshauw, som sitter i Arbeidsutvalget (AU) i 8. marskomiteen.

Terf er et akronym for transekskluderende radikalfeminisme og er en nedsettende betegnelse Roshauw og AU-medlem Maiken Sætran Lium har fått rettet mot seg flere ganger.

– Når de går med plakater som sier «terf er fascisme», er det naturlig å tenke at det blant annet handler om oss i 8. marskomiteen. Det er ganske provoserende og trist, sier Lium og viser til at årets hovedparole var: «Kvinnefrigjøring nå! Til kamp mot ­høyrepopulisme og fascisme.»

– Det er ikke bare fordi at vi er lei, at vi ikke ønsker disse parolene i toget. Vi mener budskapene de kommer med, er grunnleggende kvinneundertrykkende.

Styremedlemmer fra Inkluderende feminisme-initiativet (IFI) gikk i år ut i Universitas og Blikk i forkant av kvinnedagen og kritiserte 8. marskomiteens parolemøter for å være ekskluderende og hatefulle mot transpersoner og sexarbeidere.

8. marskomiteen er lei av å være på defensiven og å måtte svare på denne type kritikk. Nå ber de meningsmotstanderne lage sitt eget tog.

I 2022, 2023 og 2024 avviklet IFI et alternativt 8. mars-tog i samarbeid med blant andre Pion (Prostituertes interesseorganisasjon i Norge).

Vil ha motstandere ut av 8. mars-toget

Beskjeden var brutal: Sunnfjord skal spara 72 millionar kroner fram mot 2032 og bør legga ned tre barneskular, avvikla ungdomstrinna på to skular og legga ned fleire barnehagar, meiner administrasjonen.

– Ungane våre må betala ein høg pris, seier Trude Hafstad Hetle.

Saman med sambuaren flytta ho til bygda Haukedalen i Sunnfjord for fire år sidan, der dei tok over drifta av garden sambuaren er frå. Den gongen var det skule i bygda, der sonen Marius begynte. Skulen blei lagt ned i 2022, og elevane flytta til Holsen skule. No risikerer sonen for andre gong å måtta begynna på ny skule. No er det Holsen skule som er kome på kuttlista til administrasjonen.

– Eg føler meg makteslaus. Eg er uroa for at ein i Noreg ikkje tenker meir på matproduksjonen. Me bur på gard og bidrar med mat, så må ungane våre vera dei ungane som alltid må ofrast, seier ho.

Neste veke skal skulesaka i Sunnfjord avgjerast i kommunestyret. For Marius og søskena ligg det an til ein reiseveg på nær ein time kvar veg når dei må byta skule.

– Det blir ti timar i buss kvar veke, seier ho.

I gjennomsnitt er det lagt ned 47 grunnskular i året dei siste 15 åra.

Flest skular er lagt ned i Finnmark, Nordland og Innlandet. Og flest skular er lagt ned i dei minste kommunane. Men no foreslår også Utdanningsetaten i 

Emma Sofie kan få skuleveg på fire mil

Forsvaret skal rustes opp, boder i de tusen hjem skal fylles opp med vann, ved, jodtabletter og hermetikk – og den sivile beredskapen skal styrkes.

Derfor er det på tide gjenopplive debatten om et pliktår, mener Dag Mossige, bystyremedlem i Stavanger for Ap.

I fjor gikk lokallaget hans inn for å programfeste ettårig obligatorisk samfunnstjeneste, i tillegg til å øke rekrutteringen til både Forsvaret og Sivilforsvaret.

Forslaget ble ikke programfestet, men Mossige har varslet at han vil fremme forslaget på Aps landsmøte i mai.

– Forslaget var motivert av at vi ikke var rigget for krise. Den situasjonsbeskrivelsen er dessverre enda mer aktuell nå som det sikkerhetspolitiske bildet er endret. Jeg mener vi må tørre å diskutere dette selv om flere mener det er et inngripende tiltak.

Mossige mener vi bør dra nytte av ungdom som ikke avtjener førstegangstjenesten.

– All ungdom trenger å kjenne at de er ønsket, og at de kan bidra med noe positivt. Det handler om å gi tilbake til fellesskapet, sier han.

Fjorårets forslag rettet seg særlig mot helse- og omsorgssektoren, kultursektoren og frivilligheten. Tanken var å utstasjonere ungdom i ulike institusjoner og organisasjoner, etter modell fra siviltjenesten som ble avskaffet i 2012.

Vi må ta mer ansvar for vår egen beredskap.

Girer opp debatten om allment pliktår

Aktuelt

Tom Henninng Bratlie

Anna Molberg (H) vil slanke staten, men avviser at Elon Musk er inspirasjonen. 

– Du hadde et utspill i Finansavisen på tirsdag, og avisa fant det naturlig å sammenlikne forslaget ditt med Elon Musks Doge-kommisjon som nå sparker offentlig ansatte. Har Norge noe å lære av Musk?

– Jeg skjønner at utspillet har fått veldig mye oppmerksomhet. Svaret er nei, jeg synes ikke Musks framferd er verdt å hente inspirasjon fra. Innledningsvis virket kanskje konseptet forlokkende, men konsekvensene er jo helt spinnville. Uansett er ikke forslaget mitt inspirert av Musk. At offentlig sektor må under lupen, har Høyre ment lenge.

– Du ønsker deg en kommisjon som skal gå gjennom offentlig sektor og se hvor det kan kuttes. Hvorfor trenger vi det?

– Det er fordi offentlig sektor eser ut i alle retninger. Vi trenger penger på statsbudsjettet til å prioritere de viktige tingene framover. Vi skal ha en velferdsstat, men kostnadene øker. Vi ser for eksempel at utgifter til helserelaterte ytelser økte med 21 milliarder bare på ett år, og minimum samme sum vi skal bruke til forsvar på ett år. Da er vi er nødt til å redusere byråkratiet og effektivisere administrasjonen. Politikere hadde nytt godt av en faglig sterk kommisjon som skal gi råd om hvordan kuttene skal gjennomføres.

– Justert for lønnsvekst er vel økningen 11 milliarder. Hvorfor bruker du et tall som overdriver kostnadsøkningen?

– Det er klart at lønnsveksten er en del av det. Uansett er økningen i utgifter enorm. Det sier Nav-sjefen selv, og det kommer til å øke framover. Dette er ikke kontroversielt å hevde. Poenget er at dette er en stigende kurve som vi vil til livs.

– Du sier at «offentlig sektor bare eser ut». Produksjonen i offentlig sektor har ligget stabilt på om lag 25 prosent av fastlands-BNP i flere år. Det samme gjelder andelen ansatte. Hvordan eser da offentlig sektor ut?

– Det går på regler som vi har vedtatt i Stortinget over flere tiår, som isolert sett er gitt med gode intensjoner, men som pålegger kommuner og næringsliv og andre som opererer i samfunnet, en god del ekstra jobb. Det dreier seg om økte rapporteringskrav som bærer med seg en del kostnader, og dertil mange etater som er pålagt å føre tilsyn med overholdelsen av dem.

– Men det er vel krav om å følge opp, måle og kontrollere etterlevingen av regelverk som eventuelt skaper byråkrati. De blåblå regjeringene har vært ivrige forsvarere av New Public Management (NPM). Innrømmer du at det har vært mislykket å styre etter de prinsippene?

Skattelettelser er viktige, både for enkeltpersoner og bedrifter.

Sløseriombudskvinnen

Aleksander Åsnes

Mange i SV er ja-folk, dei berre seier det ikkje høgt, hevdar Fredrick Mortvedt.

– Du og den vesle klubben din «Europavennlige sosialister» prøver å gjere SV til eit ja-parti. Er ikkje det eit dødfødt prosjekt?

– Partiet har eit bastant nei-standpunkt, men det er mange folk i SV som er for EU. Og sidan det er så vanleg å ha eit ja-standpunkt i SV, så tenkte vi at det kunne vere kult å skape ein stad der det er rom for å diskutere det og vere samla om det.

– Når Klassekampen har forsøkt å spore opp opne ja-folk i SV, har det vore vanskeleg. Du seier at det faktisk finst mange slike som berre lèt som at dei er nei-folk, altså?

– Det er nok det å vere open som gjer det vanskeleg. Ein god del av mine vener i SV er ja-folk. Det er nok eit ganske sterkt tabu å vere ja til EU. Det er mange i SV som har kome til meg og sagt at det er modig og uredd av meg å argumentere så mykje for EU. Eg opplever det ikkje som noko risiko.

– Det kan hende du risikerer å ikkje få noko skikkeleg karriere i SV.

– Eg er i midten av trettiåra og har framleis ikkje fått noko tungt verv, så det kan hende at det aldri hadde skjedd uansett. Kanskje blir aldri SV eit ja-parti, men eg ønskjer å engasjere meg i SV på mitt grunnlag. Eg føler meg stundom litt kontinental og har lyst til å vere med på det store fellesprosjektet som EU er.

I små nasjonalstatar så er vi eit lett bytte. Både for stormakter og den globale kapitalismen. Noreg er eit lite land, og vi har lite påverknad på verda rundt oss. Mitt fremst argument er at du må ha ei samling som er stor nok til stå mot dei kreftene. Når EU set til dømes ein miljøstandard, så har det ein smitteeffekt i heile verda. Så stort er EU-marknaden. Det er ein type påverknad som eg tykkjer er oppløftande. EU har stor forhandlingsmakt. I handelsavtala mellom EU og Vietnam, så klarte EU å forhandle fram at Vietnam må anerkjenne arbeidarrettar og ein del sosiale rettar. EU brukar sin påverknad til å fremje det dei kallar «the european way of life». Slik påverknad har ikkje små nasjonalstatar.

– Men i vår vesle nasjonalstat har vi sakte, men sikkert bygd opp eit folkestyre som fungerer som eit finstemt maskineri. Noreg er eit av dei mest dynamiske og velfungerande demokratia i verda. Dei folkevalde responderer raskt på nye krav og stemningsskifte, og partisystemet svingar i takt med offentlegheita. Kvifor er det fornuftig å flytte makt frå dette velfungerande folkestyret til det svake og dysfunksjonelle demokratiet EU?

Kor tid var sist gong du åt ein norsk VM-ost?

Drøymer om Europa

Inna Sovsun er rivalen til Zelenskyj. Men å utlyse valg nå er ingen god idé, mener hun. 

– Donald Trump og JD Vance fikk hele verden til å måpe da de skjelte ut Volodymyr Zelenskyj foran kamera forrige uke. Hvordan reagerte du da du så det?

– Med sjokk. Jeg klarte ikke se helt til slutten. Etter å ha vært i denne krigen i mer enn tre år – elleve hvis du teller hele perioden – er det vanskelig på et emosjonelt nivå for alle oss ukrainere å høre Vance si at vi «ikke ønsker fred». Den samme dagen hadde jeg fått vite at en venn hadde mistet sønnen sin på frontlinja. Den andre sønnen mistet han i juni 2022. Hvordan kan Vance si at vi ikke vil ha fred? Ingen vil ha fred mer enn oss. Men vi må forsikre oss om at dette ikke kan skje igjen. Alt som har skjedd etter møtet, peker mot at dette var planlagt fra Trumps side. Han skal stoppe krigen ved å frarøve oss muligheten til å forsvare oss.

– USA har nå stanset all militærhjelp til Ukraina. Onsdag sa CIA-direktøren at all amerikansk etterretningsdeling til Ukraina også er stanset. Hvordan blir forholdet mellom Ukraina og USA framover?

– Dette får akutte konsekvenser. Særlig etterretningen. Vi har våpen på lager og håper andre allierte kan hjelpe oss med å dekke inn mye av bortfallet. Men etterretningsdelen er kritisk. Kun amerikanerne har etterretningskapasiteter i den størrelsen. Uten amerikansk etterretning, kommer det til å bli mye vanskeligere – om ikke umulig – å treffe store, militære mål på russisk side. Det er også personlig for meg: Mannen min er på frontlinja, og dette øker risikoen for livet hans. Likevel prøver jeg å tenke strategisk. Vi vil ikke slå opp med USA. Skjer det, vinner Putin. Så selv om vi er fornærmet og sinte nå, så må vi fortsette å jobbe med forholdet til USA.

– Det er åpenbart at Trump er på jakt etter en form for avtale, og den ser ut til å bli langt fra perfekt, sett med ukrainske øyne. Hvordan bør Zelenskyj navigere dette? Er det avgjørende å finne en enighet med USA, eller skal han sette hardt mot hardt og risikere at USA trekker all støtte, uten noen avtale?

– Vel, nå har vi jo mistet all støtte fra USA. Forholdet er på et bunnpunkt. Zelenskyj sier at vi er klare for samtaler, men problemet er at det er veldig lite informasjon om hva slags avtale Trump ser for seg. Er det bare mineralavtalen? Den gir oss ingenting, den bare tar noe fra oss. Som enhver god avtalemaker vet, må det to sider til for få noe. Det Trump har gjort nå, er å ta bort det vi allerede hadde, altså militærstøtta, for så å si: Godta det dere ikke ville godta for en uke siden. Det er definitivt ikke sånn venner og allierte oppfører seg, men det er sånn virkeligheten er nå.

– Elon Musk og Trump har kjørt en kampanje mot Zelenskyj på sosiale medier, der de kritiserer ham for å være en upopulær diktator som «nekter å avholde valg». Er noen i Ukraina som ønsker at det skal utlyses presidentvalg nå?

– Nei, og det sier jeg som opposisjonspolitiker. Jeg er ikke i presidentens parti og er uenig med ham i mange saker. Men ingen i parlamentet sier at vi har en illegitim president, og ingen ønsker at vi skal utlyse valg nå. Det står rett fram i grunnloven vår: Du kan ikke ha valg under krigslov. Det har stått der siden lenge før Zelenskyj ble president, og det gir fullstendig mening.

Ingen ønsker at vi skal utlyse valg nå.

Aktuelt

Liza Reisel er redd for raserte lokalmiljø og mindre plass til praktisk undervisning når Utdanningsetaten vil legge ned skoler i Oslo.

Forsvaret utnytter egenskapene generasjon Z har på en utmerket måte, sier hovedtillitsvalgt for soldatene i Hæren.

Om USA trekker seg ut, er det bare et spørsmål om tid før det norske kampflyvåpenet blir satt på bakken.

Fekk 1,3 mill. i lønnshopp

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperregrensa.

Dagens rekrutter bruker for mye tid på treningsstudio, mener oberstløytnant.

Et vaklende USA og en urolig verden gjør at Norge må søke etter andre land å samarbeide med. Det bringer Espen Barth Eide til India.

PWC-direktør tror KI vil redde kommunene

Fire personer er siktet for å planlegge drap på sønnen til en politimann i Stavanger.

Misliker man parolene, får man lage sitt eget tog, sier 8. mars-komiteen.

Tre barneskular kan bli lagt ned i vestlandskommunen Sunnfjord neste veke. KS trur mange kommunar må flytta pengar frå skule til omsorg framover.

Girer opp debatten om allment pliktår

Mot veggen

Anna Molberg (H) vil slanke staten, men avviser at Elon Musk er inspirasjonen.

Mange i SV er ja-folk, dei berre seier det ikkje høgt, hevdar Fredrick Mortvedt.

Inna Sovsun er rivalen til Zelenskyj. Men å utlyse valg nå er ingen god idé, mener hun.

Liza Reisel er redd for raserte lokalmiljø og mindre plass til praktisk under­visning når Utdannings­etaten vil legge ned skoler i Oslo.

Forsvaret utnytter egenska­pene generasjon Z har på en utmerket måte, sier hoved­til­lits­valgt for soldatene i Hæren.

Om USA trekker seg ut, er det bare et spørsmål om tid før det norske kampfly­vå­penet blir satt på bakken.

Fekk 1,3 mill. i lønnshopp

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperre­gren­sa.

Dagens rekrutter bruker for mye tid på trenings­studio, mener oberst­løyt­nant.

Et vaklende USA og en urolig verden gjør at Norge må søke etter andre land å samarbeide med. Det bringer Espen Barth Eide til India.

PWC-direktør tror KI vil redde kommunene

Fire personer er siktet for å planlegge drap på sønnen til en politimann i Stavanger.

Misliker man parolene, får man lage sitt eget tog, sier 8. mars-komiteen.

Tre barne­sku­lar kan bli lagt ned i vestlands­kom­munen Sunnfjord neste veke. KS trur mange kommunar må flytta pengar frå skule til omsorg framover.

Girer opp debatten om allment pliktår

Anna Molberg (H) vil slanke staten, men avviser at Elon Musk er inspi­ra­sjonen.

Mange i SV er ja-folk, dei berre seier det ikkje høgt, hevdar Fredrick Mortvedt.

Inna Sovsun er rivalen til Zelenskyj. Men å utlyse valg nå er ingen god idé, mener hun.

Liza Reisel er redd for raserte lokalmiljø og mindre plass til praktisk undervisning når Utdanningsetaten vil legge ned skoler i Oslo.

Forsvaret utnytter egenskapene generasjon Z har på en utmerket måte, sier hovedtillitsvalgt for soldatene i Hæren.

Om USA trekker seg ut, er det bare et spørsmål om tid før det norske kampflyvåpenet blir satt på bakken.

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperregrensa.

Dagens rekrutter bruker for mye tid på treningsstudio, mener oberstløytnant.

Tre barneskular kan bli lagt ned i vestlandskommunen Sunnfjord neste veke. KS trur mange kommunar må flytta pengar frå skule til omsorg framover.

Anna Molberg (H) vil slanke staten, men avviser at Elon Musk er inspirasjonen.