Ida Søraunet Wangberg

Charlotte Førde Skomsøy

#fff

#000

I mars varslet sentralbanksjef Ida Wolden Bache at Norges Bank trolig kommer til å sette opp renta de nærmeste månedene, etter at prisstigningen har økt, som en følge av krigen i Midtøsten og økt oljepris.

Sjeføkonom Torbjørn Eika i kommunenes interesseorganisasjon KS mener at rentehopp vil gjøre mer skade enn gagn for norsk økonomi.

– Om det er økte oljepriser som trekker opp prisveksten, vil det ha negativ effekt på norske husholdninger og bedrifter. I den situasjonen framstår det ikke som veldig heldig å øke renta. Det vil redusere aktivitetsnivået og gi en ekstra negativ effekt på et allerede, etter mitt syn, svakt aktivitetsnivå, sier han.

Eika tror høyere rente vil ha begrenset effekt på prisstigningen, når den hovedsakelig skyldes høye priser utenlands.

– Skal en renteøkning ha betydning for prisstigningen gjennom aktivitetsnivået, må arbeidsledigheten bli veldig høy. Det tror jeg selv ikke Norges Bank er villig til å la skje, sier han.

Den varslede renteøkningen fra Norges Bank har skapt debatt. Mens de fleste bankøkonomene mener det er riktig å øke renta, har LO-økonom 

Roger Bjørnstad lenge kritisert sentralbankens rentesetting

. I påska kastet lege og jurist Espen Rostrup Nakstad seg også inn i rentedebatten gjennom en 

, der han stilte spørsmålet om ikke høy renter kan bidra til å øke prisstigningen. Økonomene 

 ved SSB har også uttalt seg kritisk til å øke renta.

Eika mener det kan tenkes at høyere rente vil gi en sterkere krone, ved at den norske krona blir mer populær. Dermed må vi betale mindre for det vi importerer fra utlandet, noe som vil gi lavere prisstigning.

En sterkere krone vil også gjøre konkurranseutsatt industri mindre lønnsom. Det vil dempe lønnsveksten, ettersom frontfagsmodellen går ut på at lønnsøkningen bestemmes av lønnsomheten i industrien, påpeker KS-økonomen.

Vi kunne godt hatt et høyere aktivitetsnivå i økonomien.

Advarer mot renteøkning

Ole Magnus Rapp

Norges yngste landegrense er utrolig nok Russland eldste. I dag har den gått samme sted i 200 år. I den perioden har de politiske relasjonene på tvers av grensa svingt fra kaldt til nærmest hjertelig – og tilbake igjen.

Når 200-årsdagen markeres i Kirkenes i dag, deltar ingen fra russisk side. Heller ingen Russland-forskere deltar. I stedet arrangerer Norges arktiske universitet seinere i april et seminar der om sikkerhetspolitiske utfordringer ved grensa.

– Dette er ikke tida for å markere 200 år med fredelig grense. Vi må være bevisst på at russiske myndigheter ønsker nettopp slike hyggelige markeringer, sier professor Kari Aga Myklebost ved universitetet.

Hun er spesialist på russisk historie og norsk-russiske relasjoner og følger nøye med på russiske informasjonsoperasjoner.

– Russland har historisk sett vært en uforutsigbar nabo. På 1800-tallet fryktet Norge at naboen i øst ville ta deler av Finnmarkskysten for å skaffe seg isfrie havner, sier hun.

Gjennom forrige århundre gjennomgikk naboforholdet store svingninger: Etter at revolusjonen i 1917 gjorde Russland til Sovjetunionen, fryktet mange i Norge at kommunismen skulle spre seg over grensa.

Under andre verdenskrig bidro sovjetiske styrker til å frigjøre Norge fra tysk okkupasjon, men forholdet ble likevel iskaldt etter at krigen var over.

Tiårene umiddelbart etter den kalde krigens slutt myknet forholdet opp igjen, før det norsk-russiske forholdet på ny forverret seg på 2010-tallet.

Grensa mot Russland fyller 200 år

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

Om få dager skal Stortinget ta stilling til et forslag som 

krever åpenhet om en omstridt og hemmeligholdt regjeringsrapport

 som ble sentral i opprydningen etter trygdeskandalen.

Et flertall i arbeids- og sosialkomiteen av SV, Rødt og Frp står bak. Ap motsetter seg åpenhetskravet med begrunnelse i at rapporten er regjeringsintern og dessuten «tilhører» den nå avgåtte Solberg-regjeringen. Det er usikkert om det blir flertall i stortingssalen.

Frps nestleder i komiteen, Alf Erik Andersen, maner Stortinget til å vaske fram et flertall for å kreve en slutt på regjeringens hemmelighold.

Og han gjør det ved først å feie for egen dør.

– For Frps del vil jeg si at dersom det ble gjort feil av regjeringen som vi var del av, er vi opptatt av å erkjenne og rette opp i det. Og det er underlig at Ap ikke ønsker å bidra til det, sier han.

Frp går ikke med på Aps forklaring for hemmeligholdet.

– Ap legger skylda for hemmeligholdet på at den forrige regjeringen ikke ville utlevere rapporten, og at deres eget hemmelighold nå nærmest er for å beskytte medlemmene i den forrige regjeringen. Det er ikke godt nok.

Frp var ute av Solberg-regjeringen da rapporten «Eksport av velferdsytelser» ble holdt hemmelig i kjølvannet av trygdeskandalen i 2019. Det var imidlertid Frps Robert Eriksson som var arbeidsminister da rapporten ble bestilt fem år tidligere.

Vil Aps hemmelighold til livs

Anne Kari Hinna

– Det var beste mann på beste plassen, seier Djevat Hisenaj frå Fellesforbundet og tar den nye direktøren for Fløibanen AS i Bergen i handa.

Anders Nyland har berre vore fjorten dagar i jobben som sjef for ein av dei største turistmagnetane i byen. Hisenaj håpar Nyland vil opna døra for Fellesforbundet, som vil inn og organisera kokkar og servitørar i restauranten og få på plass ein tariffavtale.

– Når tariffavtalen er på plass, skal me skåla i sjampanje og marknadsføra restauranten på Fløyen, seier Hisenaj.

Sjølv hadde han håpa tariffavtalen kom på plass i vår, så han kunne ha stort 60-årslag på Fløyen saman med andre fagforeiningskameratar med stor dag. Det skjer ikkje.

Fellesforbundet har forsøkt ei stund å få på plass ein tariffavtale for servitørar og kokkar. Men prosessen stranda i fjor haust, då den førre direktøren sa opp jobben.

– Eg har ingenting i mot tariff. Eg er tilhengar av den norske modellen. Dersom tilsette her ønsker det, skal det ikkje stå på meg, lovar Nyland.

Ingen byar har høgare organisasjonsgrad i hotell- og serveringsbransjen enn Bergen, ifølge Djevat Hisenaj. Han er leiar for Fellesforbundets avdeling for hotell- og restaurantarbeidarar i området som tidlegare var Hordaland. Dei har drive eit målretta arbeid med å organisera tilsette i bransjen dei siste åra.

– For fem år sidan var det seks-sju restaurantar og kafear med tariff. No er det over femti, seier han.

Når tariff­avtalen er på plass skal me skåla i sjampanje og marknadsføra restauranten på Fløyen.

Banar veg for tariff på Fløyen

Forskere fra Norsk Polarinstitutt om bord i forskningsskipet FF Kronprins Haakon har to ganger lyktes å tråle farvannene fra Svalbard til Nordpolen. Fangsten ble ikke slik de trodde.

I mars ble funnene publisert i det ledende naturvitenskapelige tidsskriftet Nature. Hovedfunnet er at havet er fisketomt nord for 82. graden. Sør for denne breddegraden er det et rikt marint liv med både torsk, lodde, uer og andre arter.

Forskningsfunnet var uventet, forteller marinøkolog Haakon Hop ved Norsk Polarinstitutt.

For på isen over vannmassene er det nemlig både sel og isbjørn. Inne i isen og under den finnes alger som utgjør næring for sel, som i sin tur er isbjørnens viktigste næringskilde.

– Vi visste at det sentrale Polhavet var næringsfattig, men vi ble likevel overrasket over det totale fraværet av fisk. Det er rett og slett for lite mat til at pelagiske arter flytter seg ut i det sentrale polhavet, sier Hop.

Han har stått sentralt i forskningen på livet i Polhavet og mener funnene er oppsiktsvekkende.

Jørgen Berge, som er prorektor for forskning og innovasjon ved UiT Norges arktiske universitet, er også professor i marinbiologi og har forsket på livet i iskaldt hav. Han er i motsetning til Hop ikke overrasket over funnene Norsk Polarinstitutt har gjort.

Ferskt funn: Havet i nord er dødt

Josefine Gjerde

Tom Henning Bratlie

Norges Bank har varslet at renta skal opp i sommer. Men kunne det vært unngått?

Denne uka mente SV at finansminister Jens Stoltenberg (Ap) må be Norges Bank om å la renta ligge av hensyn til folks økonomi. Også LO har spurt Norges Bank om å la være å sette opp renta.

Martin Blomhoff Holm er makroøkonom og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Han peker tilbake på LO og mener vi hadde sett en helt annen renteutvikling dersom LO hadde bundet seg til inflasjonsmålet på 2 prosent.

– Signalene fra Norges Bank om renteheving før sommeren er et resultat av at banken ser seg nødt til å få ned prispresset ved å presse LO til å akseptere inflasjonsmålet.

Det var etter lønnsenigheten i helga at LO-leder Kine Asper Vistnes ba Norges Bank om å la være å sette opp renta. Det fikk Norsk Industris administrerende direktør Harald Solberg til å reagere. Til Dagens Næringsliv sa Solberg mandag at det trengs en diskusjon rundt LOs stadige krav om rentesettingen.

Denne debatten hiver Holm seg inn i når han ber LO føye seg inn i rekkene og akseptere inflasjonsmålet.

– Den viktigste måten å stabilisere renta på er å få ned lønnsveksten. Da er vi helt avhengige av at LO spiller på lag med Norges Bank. Når LO velger å ikke akseptere inflasjonsmålet, presser de Norges Bank til å oppnå prisstabilitet ved å bruke renta mer aktivt. Det kan bli veldig kostbart.

Prisveksten i januar og februar var brei og sannsynligvis drevet av blant annet lønnsveksten, mener Holm. Den må ned, mener han.

Den viktigste måten å stabilisere renta på er å få ned lønnsveksten.

Mener LO har presset opp renta

Med helseminister Jan-Christian Vestre på første rad gikk Finnmark Arbeiderpartis årsmøte inn for at helsetilbudet i Alta skal rustes opp med nytt beredskapssykehus.

Ap-fylkeslaget ber om at Klinikk Alta, en del av Finnmarkssykehuset, blir styrket og at nylig nedlagte operasjonsstuer kommer tilbake.

Den geopolitiske situasjonen og nærheten til Russland gikk som en rød tråd gjennom helgens årsmøte i Finnmark Ap.

– Kravet om å styrke sykehustilbudet i Alta er ikke nytt. Men nå er verdenssituasjonen endret, og et beredskapssykehus i Alta er enda mer aktuell, sier stortingsrepresentant Monica Nielsen (Ap).

Hun var ordfører i Alta i ti år før hun i fjor inntok Stortinget og plass i forsvarskomiteen.

– Både sivile og militære behov tilsier en styrking av helsetilbudet i Alta, sier Nielsen til Klassekampen.

Hun påpeker at Finnmaks mest folkerike kommune ikke har sykehus, og at det er 140 kilometer til et slikt tilbud.

Nielsen påpeker at Alta mister helsetjenester når Finnmarkssykehuset skal spare, til tross for at Stortinget har bevilget øremerkede midler til Klinikk Alta. Hun minner også om at Alta er Finnmarks største kommune i folketall, og at byen i beredskapssammenheng ligger gunstig til med nærhet til storflyplass og gode havner.

Finnmark Ap vil la Forsvaret betale for sykehus i Alta

Pål Hellesnes

I helga ble det enighet i de såkalte frontfagsforhandlingene, som legger ramma andre lønnsoppgjør forholder seg til. De ble enige om lønnstillegg på 4,4 prosent, men minst like viktig: Bedriftene skal forskuttere syke- og pleiepenger i fire måneder.

Det siste forventer andre LO-organiserte at de også skal få.

– Vi kommer absolutt til å fremme det som krav, og vi forventer det. Det er frontfagsmodellen. Vi forventer at arbeidsgiverne er lojale til modellen og forholder seg til det, sier Brede Edvardsen, leder av Norsk Arbeidsmandsforbund.

Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler lønnstillegg først, og at andre oppgjør bruker resultatet som norm. Men det har også ofte betydd at ulike reformer eller goder som industriarbeiderne får gjennomslag for, blir kopiert i andre lønnsoppgjør. Det er det Arbeidsmandsforbundet forventer at skal gjelde i dette tilfellet.

– Frontfagsmodellen innebærer at frontfaget kun setter normen for lønnskostnadsveksten. Andre elementer fra frontfagsoppgjøret er ikke bindende for oppgjørene som følger etter, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid i en pressemelding etter oppgjøret.

Edvardsen er derimot ikke aleine i LO-land. Anne Berit Aker Hansen, leder av NNN, forbundet for arbeidere i næringsmiddelindustrien, sier de kommer til å kreve at også deres medlemmer får forskuttering.

– Vi vet at motparten sier at det er bare den økonomiske ramma som er overførbart fra frontfaget. Men det er et av våre krav, som vi kommer til å fremme, sier hun.

Går mot ny kamp om sykelønn

Åse Brandvold

Kutt­rammet minoritets­organisasjon frykter konkurs.

– Uten integreringstilskudd har vi ikke råd til å eksistere mer enn halvveis ut i året, før vi må legges ned.

Det sier Sarah Gaulin, daglig leder av organisasjonen Likestilling, integrering og mangfold (LIM). Torsdag i forrige uke fikk hun og flere andre organisasjoner på integreringsfeltet avslag på driftsstøtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).

Gaulin sier at integreringstilskuddet på to millioner, som de har fått fra Imdi gjennom flere år, er den eneste driftsstøtta de mottar og dermed er organisasjonens livslinje.

Organisasjonen Minotenk er i samme situasjon. «Det er stor sannsynlighet for nedleggelse. Vi er dypt fortvilet», skriver daglig leder Linda Noor i en SMS til Klassekampen.

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), avisa Utrop, tidsskriftet Samora og stiftelsen Fargespill mister også driftsstøtta fra Imdi i denne søknadsrunden.

«Imdi utgjør 80 prosent av våre årlige driftsmidler. Vi overlever ikke uten dem», skriver daglig leder i OMOD, Akhenaton de Leon i en SMS til Klassekampen.

Disse organisasjonene har i en årrekke hatt fast plass på statsbudsjettet på en egen post for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet. 

Som Klassekampen meldte da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst

, er denne potten endret til en åpen søkbar ordning som forvaltes etter en forskrift.

Regjeringen publiserte torsdag hvilke organisasjoner som har fått støtte etter forskriften. De har det til felles at de driver praktisk retta arbeid mot innvandrerbefolkningen.

Gaulin bemerker at språkopplæring og arbeidstrening først og fremst er myndighetenes jobb, og at LIM bidrar med erfaring og kunnskap fra mennesker som er dobbelt undertrykt, minoriteter i minoriteten.

Noen må ta kampen for dem som tar oppgjør med ukultur i egne miljøer.

Går mot konkurs

Frida Holsten Gullestad

– Forholdene i greske fengsler er som kjent ikke gode, sier Zacharias Kesses,en profilert menneskerettighetsadvokat og Tommy Olsens greske advokat.

Om en uke kommer Kesses til Tromsø for å vitne når Olsens sak skal ankebehandles i Hålogaland lagmannsrett 21. april. 

Tromsøværingen Tommy Olsen risikerer utlevering til Hellas

, anklaget av greske myndigheter for menneskesmugling og kriminalitet.

I arrestorden har anklagene en strafferamme på 15 år. Olsen er grunnleggeren av nettsida Aegean Boat Report (ABR), som hjelper migranter og flyktninger.

Der tingretten raskt konkluderte med at Olsen kan utleveres til greske myndigheter, vil forsvaret nå legge vekt på tre ting som kan gi Norge mulighet til å avvise utlevering:

Dokumentere at arrestordren er politisk motivert fra greske myndigheter.

Få fram at det er stor risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling om Olsen settes i gresk fengsel.

– Behandlingen i lagmannsretten blir det avgjørende slaget, sier Brynjulf Risnes, Tommy Olsens norske advokat.

Det er han som har kalt inn Kesses som vitne.

Om han blir dømt, risikerer han de ­høyeste straffene­ i ­Hellas.

Advokat tror Olsen-saken er politisk motivert

Svenskene er så glade i velferdsstaten at de har gitt den et helt eget navn: folkhemmet. Og selv om det ikke ville falle svenske politikere inn å gå til valg på å svekke velferdsstaten, er det nettopp det som har skjedd de siste tiårene.

I boka «Kunsten å avvikle en velferdsstat» forsøker Åsa Plesner og forskerkollega Niklas Altermark dette paradokset.

Plesner er utdanna statsviter. Da hun jobbet en svensk skole, innså hun at konfliktene på arbeidsplassen sjelden sto mellom ansatte mot rektor, men om alle skolens ansatte mot skolens eier.

– Hvorfor blir så mange svenske velferdsarbeidere utslitte og forlater yrket? Jeg kom fram til at en viktig forklaring er finanspolitikken i stat og kommuner med sine krav om budsjettbalanse, sier Plesner.

Hun forteller at hun så sykemeldingene blant lærere øke, samtidig som politikerne fortalte om store satsinger på skole.

– I realiteten drev de nedskjæringer, sier forskeren, som besøkte Oslo i forrige uke for å delta på et arrangement i regi av For Velferdsstaten.

Sammen med læreren Marcus Larsson begynte Plesner å gå gjennom samtlige 290 kommunebudsjetter i Sverige. I ni av ti budsjetter fant de det de kaller skjulte innsparinger.

Kuttene skjedde gjennom hovedsakelig gjennom effektiviseringskrav, der tjenestene ble forventet å levere samme kvalitet med færre ressurser. Innsparingene ble pålagt som generelle kutt, uten at politikerne gikk inn på hva som skulle kuttes.

Mot­middelet mot fortellingen om at vi må skjære ned, er å synlig­gjøre konse­kvensene.

Kunsten å rive et folkehjem

Aleksander Åsnes

– Dette er jo en seier ut av en annen verden. Og det kommer til å hjelpe utrolig mange folk som har stått uten trygghet og i skam når de har blitt syke, sier Stian Sagvold til Klassekampen, på vei ut fra riksmeklerens kontor i går.

– Nå er jeg sliten, og hes, og skal få meg noen timer på puta, legger han til.

Søndag ettermiddag ble det enighet i Frontfagsoppgjøret, mellom Norsk industri og Fellesforbundet, om lønnsøkning og forskuttering av sykepenger.

Lønnsforhandlingene starter alltid med forhandlinger mellom partene i konkurranseutsatt industri, som danner ramma for resten av lønnsoppgjøret. Dette skal hindre at lønna i Norge blir så høy at norske bedrifter mister ­konkurransekraft internasjonalt, og kalles frontfagsmodellen.

Fra start krevde Fellesforbundet at lønna skal ­forskutteres helt til Nav faktisk utbetaler sykepenger til dem som er syke og borte fra arbeid.

Resultatet ble enighet om at arbeidsgiver i denne omgang forskutterer sykepenger i fire måneder. Pengene de forskutterer vil de få refundert fra Nav.

Bedrifter som har lokale ordninger som for­skutterer sykepenger lenger enn 4 ­måneder skal fortsette å gjøre dette som før, ifølge avtalen.

 Hva møtte dere størst motstand på, i forhandlingene?

– Forskuttering av sykelønn var en av de tyngste nøttene, og det økonomiske, det henger jo sammen. All honør til norsk industri som var med på å bevege seg, sier Sagvold.

Nå er jeg sliten, og hes, og skal få meg noen timer på puta.

Fornøyd med sykelønnsløfter

Aktuelt

– Heilt sidan den historiske valsigeren i 2005 har Ap, Sp og SV halde samen i eit raudgrønt samarbeid, som etter kvart har vakse til å omfatta MDG og Raudt. Kva er årsakene til at dette samarbeidet no er på sitt verste?

– For det første: Det er viktig at det er venstresida som finn saman om løysingar. Så var nok det lettare med tre parti i 2005 enn no. I tillegg er me i ein veldig spesiell situasjon no. Det er dyrtid, og mange har dårleg råd.

– LO var den viktigaste pådrivaren for at SV, Sp og Ap samla seg i den raudgrøne koalisjonen i 2005. Kvifor har det vore viktig for LO at Ap samarbeider med andre parti?

– Me meiner vanlege folk og LO-medlemmar er best tent med ei sterk venstreside. Det er der dei kan samlast om den politikken som treff dei best og som kan finna politiske løysingar som er varige og stabile for folk. Regjeringa har gjort mykje, og LO vil bidra i lønnsoppgjeret.

– Kva rolle har LO i kulissene for dette samarbeidet i dag?

– Me jobbar slik me alltid har gjort. Me har tett dialog med politikken på heile venstresida. Så har me sagt at me vil finna fleire riggar for å samarbeida framover, utan at me har konkretisert det heilt enno.

– Eg tenker det blir viktig å finna dei store politiske sakene, for det er ingen tvil om at det er meir som foreinar enn som skil partia, så er det viktigare å samla seg tydelegare.

– Er det så viktig å ha med Senterpartiet?

Det er ingen tvil om at me er betre tent med dagens regjering enn med Frp og Høgre.

Manar til raudgrøn samling

Truer med å stanse Oslo

– Torsdag ble det flertall for å kutte veibruksavgifta for drivstoff både for personbiler og anleggs­diesel, som tilsvarer 4,7 kroner per liter på bensin og 2,85 kroner på diesel. Hva synes du om det?

– Det hjelper noe, men det må ned 8–10 kroner, til nivået vi hadde i høst, for at det skal monne.

– Hva har økningen i drivstoff­priser betydd for deg?

– Vi driver uten lønnsomhet, nettopp på grunn av den økningen i drivstoffpriser som kom nå. Først var det korona, så kom Ukraina-krigen. Vi har brukt egenkapital på å holde folk i jobb, fordi vi følte det skulle bli bedre i 2025. Det ble det ikke. Så trodde vi det skulle bli bedre i 2026, men nå øker utgiftene enda mer, så kommer det renteoppgang, så kommer kanskje økte lønnskostnader. Utgiftene er så høye, men inntektene følger ikke etter. Da er det mer lønnsomt å redusere antall ansatte og selge ut utstyr. Det er konsekvensen. Vi har redusert fra 40 mann til 30, så ned til 25, og nå må vi ned til 13–14 mann. Det gjelder ikke bare oss, det er mange.

– Hvilke tilbakemeldinger har du fått etter at du gikk ut og frontet kjør-sakte-aksjonen i Telemark?

– Jeg har fått bare positive tilbakemeldinger, fra vanlige folk, kunder av oss og kolleger. Alle synes dette er helt på sin plass, og de skjønner ikke at det ikke er blitt gjort før.

– Arbeiderpartiet mener det er uansvarlig å vedta kutt i drivstoffavgifter for flere milliarder kroner på så kort varsel, og ville heller utsette saken til revidert nasjonalbudsjett. Hvorfor haster det sånn?

– Det viser at de ikke har skjønt noen ting. Det er det som er litt skummelt. De som sitter og styrer landet, har ikke skjønt hva som er problemet. De sier at det er lite arbeidsledighet. Jeg vet ikke hvor de gjemmer de folka, men de kommer til å få mange ledige folk nå. De det går bra med, er de som eksporterer. På grunn av dårlig kronekurs går det så det suser med de som produserer olje og gass, fisk og våpen. Men det driver ikke vi med.

– Hvordan mener du kutt i drivstoff­avgiftene bør finansieres?

De skjønner ikke hvilken krise dette er for oss.

Anniken C. Mohr

– Oslos 15 bydeler skal bli til 8. Og ingen av de nye bydelene får lavere innbyggertall enn Kristiansand. Hvorfor er det nødvendig?

– Selv om Oslo er én kommune, gis det ikke likeverdige tjenester innad i Oslo. Det gjør vi noe med nå.

– Hvordan skal sammenslåing løse problemet?

– Vi har organisert oss på en veldig uhensiktsmessig måte i dag. Helsehus, kommunale akuttdøgn-enheter og en rekke viktige tiltak for innbyggerne er organisert i etater, mens bydelene har blant annet hjemmetjenester og seniorsenter. Bydelene kjøper tjenester gjennom ulike modeller, som fører til at pasientenes beste ikke alltid er i fokus. Ved å samle alt i hver bydel, vil for eksempel eldre kunne bo trygt hjemme lenger.

– Bydelene får flere oppgaver og mer ansvar, men de får ikke myndighet til å hente inn penger. Kan vi da snakke om at bydelsutvalgene har et reelt demokrati?

– Én av oppgavene vi vil flytte til bydelene, er fastsettelse av takster på beboerparkering. Det blir en mulighet for bydelsutvalgene å hente inn mer penger. Så vil alle oppgaver som flyttes fra etater til bydelene, bli fulgt av folk og penger. Bydelene ønsker flere oppgaver. Vi foreslår å flytte nesten alle idrettsanlegg fra kommunen og ut i bydelene, det samme med kulturskolen og uteseksjonen.

– Du argumenterer med å sikre solide fagmiljøer i bydelene, et argument vi ofte hører i forbindelse med kommunesammenslåing. Det gir mening i Utkant-Norge, der det mangler folk og kompetanse. Men det problemet har vel ikke Oslo?

– Hovedutfordringen i Oslo er ikke antall innbyggere per bydel. Den er at vi har 15 bydeler og mer enn 30 sentrale etater og foretak oppå der. Utredninger viser at det er uklare ansvarsforhold, dobbeltarbeid og stor risiko for at folk blir kasteballer i et svarteperspill mellom etater og bydeler. Alle partier bortsett fra Rødt har stemt for å utrede en ny organisering rundt tre mål: Helhetlige og likeverdige tjenester, gode og effektive tjenester og styrket lokaldemokrati. Bydelene må ha en viss størrelse for å kunne oppnå de målene.

– Kommentator Erik Mosveen i Avisa Oslo kaller bydelsreformen for «et politisk produkt uten prislapp» i en tid der dere sparer og kutter. Hvordan kan dere sjøsette en reform dere ikke vet hva koster?

Innenriks

Aktuelt

Sjeføkonom i KS Torbjørn Eika mener høy rente er mer skadelig for norsk økonomi enn prisstigningen vi har nå.

Norges yngste grense har rund bursdag i dag. Historieprofessor Kari Aga Myklebost advarer mot å la Russland bruke dagen til propagandaformål.

Nå skal det avgjøres om det blir flertall på Stortinget for å kreve åpenhet om hemmeligholdt trygderapport. Frp går ut mot Ap og Høyre.

Banar veg for tariff på Fløyen

Ny norsk forskning viser at det knapt finnes liv i havet lengst nord på kloden.

LO advarer sentralbanksjefen mot å øke renta. Men LO bærer sin del av ansvaret når de ikke respekterer de økonomiske spillereglene, ifølge makroøkonom Martin Blomhoff Holm.

Finnmark Ap krever nytt beredskapssykehus i Alta – og at Forsvaret tar regninga.

Går mot ny kamp om sykelønn

Kuttrammet minoritetsorganisasjon frykter konkurs.

Greske myndigheter har svake bevis mot Tommy Olsen, ifølge Zacharias Kesses.

Ingen partier går til valg på å svekke velferden. Likevel skjer det. Den svenske forskeren Åsa Plesner har forsøkt å finne ut hvordan.

Fornøyd med sykelønnsløfter

Mot veggen

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstresida.

Truer med å stanse Oslo

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Sjeføkonom i KS Torbjørn Eika mener høy rente er mer skadelig for norsk økonomi enn prisstig­ningen vi har nå.

Norges yngste grense har rund bursdag i dag. Histo­rie­pro­fessor Kari Aga Myklebost advarer mot å la Russland bruke dagen til propa­ganda­formål.

Nå skal det avgjøres om det blir flertall på Stortinget for å kreve åpenhet om hemme­lig­holdt trygde­rap­port. Frp går ut mot Ap og Høyre.

Banar veg for tariff på Fløyen

Ny norsk forskning viser at det knapt finnes liv i havet lengst nord på kloden.

LO advarer sentral­bank­sjefen mot å øke renta. Men LO bærer sin del av ansvaret når de ikke respek­terer de økonomiske spille­reg­lene, ifølge makro­øko­nom Martin Blomhoff Holm.

Finnmark Ap krever nytt bered­skaps­sykehus i Alta – og at Forsvaret tar regninga.

Går mot ny kamp om sykelønn

Kutt­rammet minoritets­organisasjon frykter konkurs.

Greske myndig­heter har svake bevis mot Tommy Olsen, ifølge Zacharias Kesses.

Ingen partier går til valg på å svekke velferden. Likevel skjer det. Den svenske forskeren Åsa Plesner har forsøkt å finne ut hvordan.

Fornøyd med sykelønns­løfter

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstre­sida.

Truer med å stanse Oslo

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Sjeføkonom i KS Torbjørn Eika mener høy rente er mer skadelig for norsk økonomi enn prisstigningen vi har nå.

Norges yngste grense har rund bursdag i dag. Historieprofessor Kari Aga Myklebost advarer mot å la Russland bruke dagen til propagandaformål.

Nå skal det avgjøres om det blir flertall på Stortinget for å kreve åpenhet om hemmeligholdt trygderapport. Frp går ut mot Ap og Høyre.

LO advarer sentralbanksjefen mot å øke renta. Men LO bærer sin del av ansvaret når de ikke respekterer de økonomiske spillereglene, ifølge makroøkonom Martin Blomhoff Holm.

Finnmark Ap krever nytt beredskapssykehus i Alta – og at Forsvaret tar regninga.

Kuttrammet minoritetsorganisasjon frykter konkurs.

Greske myndigheter har svake bevis mot Tommy Olsen, ifølge Zacharias Kesses.

Fornøyd med sykelønnsløfter

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstresida.