Brage Arctander Dingsøyr

Sol Simona Nag

#fff

#000

For over 60 år siden gikk startskuddet for Norges oljeeventyr. Den lille riggen «Ocean Traveler» skulle bli den første av mange da den startet boringen i Atlanterhavet 19. juli 1966. Akkurat «Ocean Traveler» skulle ikke finne noe olje, men det skulle det bli mer av seinere.

I dag står Olje- og gassindustrien for over halvparten av norsk handelseksport, og oljefondet har verdier på over 20 billioner kroner.

Frode Alfheim, leder i fagforeningen Styrke

– Vi har ikke bare lykkes som en industri, men som en nasjon, i å ta vare på ressursene og utnytte det til gode for folk flest, sier Frode Alfheim, leder i fagforeningen Styrke.

Fagforeningen har desidert flest medlemmer i olje- og gassbransjen. I dag jobber ti prosent av alle i privat sektor i oljebransjen. Alfheim peker på at land etter land i Europa må lånefinansiere eller kutte i tjenester for å få budsjettene til å gå opp.

– Det slipper Norge, og det er på grunn av oljesektoren. Mye på grunn av grepene vi gjorde, som å sikre oss en enorm del av Nordsjøen under norsk kontroll. Samt at vi nasjonaliserte så mye av eierskapet og bygde opp så mye industri her. Så skal man heller ikke glemme Oljefondet, sier Alfheim.

Fagforeningstoppen mener sektoren har bygd opp en enorm kunnskapsindustri, som både har gitt folk jobber og Norge et forsprang i en rekke andre næringer, som fiskeri, lagring og fangst av karbon og havbunnsmineraler.

– Jeg vil jo si at det vi i Norge gjør på havbunnen er minst like avansert som romkappløpet.

Alfheim, som selv ble «oljesekretær» i LO i 1998, mener bransjen har vært et fyrtårn for fagforeninger både i Norge og internasjonalt. Rundt 90 prosent av bransjen er fagorganisert i dag, anslår Alfheim. Han mener forhandlingsmakta deres er større enn noen annen sektor.

Ser tilbake på seks tiår med oljealder

Eivin Kristensen Vangsnes

Forrige uke meldte våpenprodusenten Kongsberg Gruppen, som den norske staten er hovedeier i, at de har signert en kontrakt med det amerikanske forsvaret. Nå skal selskapet levere missiler til en verdi av 100 millioner dollar til USA. Det tilsvarer rundt 965 millioner norske kroner.

Mange av våpnene Norge selger til USA, havner i ­Midtøsten, ifølge politisk redaktør i nettavisa Khrono Tove Lie.

– Når vi selger våpen til USA, har vi ikke kontroll over hvor missilene blir brukt, sier Lie.

Norge har regler som skal hindre kommersielt våpensalg til områder i krig, men ifølge den politiske redaktøren blir det stadig vekk gjort unntak.

Klassekampen har spurt Kongsberg Gruppen om de norske missilene er operative i amerikanske angrep mot Iran. Det svarer selskapet ikke på.

«Salgene av missiler følger det norske eksportregelverket. Spørsmål om eventuell bruk må stilles til de respektive brukerlandene,» skriver kommunikasjonssjef Ivar Simensen i en e-post.

I fjor satte Norge ny rekord for eksport av våpen. Da ble det solgt våpen og ammunisjon for over 15,5 milliarder kroner, ifølge regjeringens eksportmelding.

Norge er en attraktiv aktør i USAs krigs­marked.

Selger norske missiler til USA

Maria Høgetveit Jølle

Tom Henning Bratlie

Alexander speider etter brann fra 3000 fot

– Brannfly 02 klar for avgang fra Rakkestad, melder Nils Vik fra cockpiten til det lokale brannvesenet.

Med fastspent setebelte og en spypose i fanget ligger alt til rette for en behagelig flytur rundt Østfold og Akershus. Flyturen har imidlertid et mørkt bakteppe. Det varme været har ført til skogbrannfare flere steder over hele landet.

3000 fot over store skogområder i et lite gult fly har Alexander Boulland (24) og Nils Vik (59) et oppdrag. På brannvesenets bestilling flyr de to timers lange runder og ser etter skogbrann i området.

Fredag forrige uke brøt det i Krokstadelva utenfor Drammen ut en storbrann. Over 100 boliger gikk tapt.

På mandag skrev VG at brannvesenet har lagt opp til brannslukking i ti dager til.

– Selv om dette var en boligbrann, så vil økt skogbrannfare føre til økt fare for at brannen sprer seg, sier statsmeteorolog Pernille Borander.

Hun sier at det er mye større potensial for at en brann sprer seg fort når det er lange tørre og varme perioder, noe det har vært den siste tida mange steder i Sør-Norge.

Skogbrannfaren er nå litt varierende på Østlandet, hvor det har vært litt nedbør, men det blir en tørr uke framover.

De menneskeskapte klimaendringene endrer også litt sesongene her til lands.

Alexander (24) har brannvakt på 3000 fot

SV og Høyre har sendt inn representantforslag om å innføre et konsesjonssystem for utbygging av datasentre. Det har også et mindretall fra SV, Rødt og MDG stilt krav om i en innstilling fra energi- og miljøkomiteen.

Norges styringsparti mener en slik løsning er en dårlig idé.

Til Klassekampen forteller digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) at et konsesjonssystem for datasentre kan være EØS-stridig. Statsråden begrunner det med at et slikt tiltak vil innebære særregulering av industri.

– I Norge har vi i dag konsesjon for produksjon av kraft og ikke på forbruk. Et ytterligere konsesjonssystem vil føre til et ekstra lag med byråkrati, sier Tung.

En rekke stortingspolitikere har de siste månedene jobbet for strengere reguleringer av datasenterindustrien.

Sist ut var Høyre. I et representantforslag fra juni hevder sju av partiets representanter at det blir gjort for lite for å sikre at datasentre kommer lokalsamfunn, næringsliv og offentlig sektor til gode.

En viktig grunn for Høyres initiativ er at datasenterindustrien er svært kraftkrevende. De siste årene har også en rekke utenlandske selskaper etablert sentre i Norge. Derfor har flere politikere spurt seg om Norge har kontroll og hva vi får tilbake for krafta.

– Jeg mener et konsesjonssystem for datasentre ikke er riktig svar på utfordringene. Spørsmålet om kraft og kraftproduksjon må først og fremst løses gjennom energipolitiske virkemidler, sier digitaliseringsministeren.

Å etablere et konsesjons­system for datasentre kan være EØS-stridig.

Tung avviser datasenterkrav

Josefine Gjerde, Maria Høgetveit Jølle

Høye drivstoffpriser kan igjen skape drama i norsk politikk.

Bakgrunnen er eskaleringer i krigen i Midtøsten, som igjen har skutt den globale prisen på olje og gass i været.

Nå anklager Fremskrittspartiet (Frp) og Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet for å vise mer ord enn handling

«Senterpartiet har null troverdighet når de midt i fellesferien prøver å skape et inntrykk av at de vil gjøre noe med drivstoffavgiftene.»

Det skriver Frps nestleder og finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi til Klassekampen i en e-post.

Limi reagerer på Senterpartiets Erling Sandes uttalelser i Klassekampen lørdag, da Sande uttalte at Senterpartiet vil gjøre alt de kan for å sikre lave drivstoffpriser.

Det var i mars at debatten om prisveksten på drivstoff blusset opp for alvor. Da brøt Senterpartiet med samarbeidspartiene på rødgrønn sine, og fant sammen med Frp, Høyre og KrF for en rekke midlertidige kutt på drivstoffavgifter.

Kuttene varer fram til 1. september. Fortsatt uro i Midtøsten og gjeninnførelsen av veibruksavgifta 1. september som vil øke literprisen på drivstoff med omtrent fire kroner, kan gi drivstoffsmell for norske bilister i høst.

Det er fristende å spørre om Senterpartiet har fått solstikk.

– Senterpartiet har null troverdighet

Josefine Gjerde

Sp i nytt drama om avgift

Erling Sande, stortingsrepresentant for Senterpartiet, er bekymra for drivstoffhopp dersom krigføringen i Iran ikke stanser.

– Vi kan ikke sitte stille og bare se på dersom vi får en for høy drivstoffpris, og det ikke er vilje til å foreta seg noe blant budsjettkameratene våre, sier han til Klassekampen.

I mars gikk Sp sammen med borgerlig side og ­sikret flertall for forslag om kutt i en rekke avgifter på drivstoff. Det førte til voldsomme ­reaksjoner blant budsjett­partnerne på rødgrønn side.

Nå forteller Sande at partiet igjen er villige til å finne sammen med de borgerlige dersom rødgrønn side ikke finner sammen.

– Hvis vi ikke klarer å finne løsninger med budsjettpartnerne, så må vi jo se andre veier, sier han.

Gjeninnførelsen av vegbruksavgifta vil øke literprisen på drivstoff med omtrent fire kroner.

De siste dagene har USA trappet opp angrepene mot Iran. Våpenhvilen er brutt flere ganger og bekymringene øker for hvor langvarig krigen vil bli.

Angrepene har igjen sendt oljeprisene i været.

Hvis vi ikke klarer å finne løsninger med budsjettpartnerne, så må vi jo se andre veier.

Klare for ny drivstoff-union med høyresida

Ole Magnus Rapp

Mer enn 150 norske kommuner jobber nå med planer for å ta vare på naturmangfoldet. Miljødirektoratet gir støtte både til planlegging og til konkret handling.

Målet er at Kommune-Norge skal innfri nasjonale krav til naturvern.

En rekke kommuner har måttet takke nei til midlene fra direktoratet, fordi de ikke får gjennomført konkrete tiltak. Men Hadsel kommune i Nordland har tatt grep og vedtok i forrige uke sin plan.

– Naturvern er et mørkt kapittel her i kommunen. All satsing har vært på vekst og utvikling. Nå starter vi i én ende med å sluke denne elefanten, sier samfunnsplanlegger Hans Christian Haakonsen.

Han er ansvarlig for
miljø, klima og arealplanlegging i kommuneadministrasjonen og er glad for at de folkevalgte enstemmig gikk inn for en plan for å ta vare på naturmangfoldet.

– Vi prioriterer kunnskap om og vern av myr høyest. Reint konkret innhenter vi nå faglige råd om hva som må gjøres, sier Haakonsen.

Til nå er myrer nært bebyggelse i kommunen ofte blitt ofret til fordel for boliger og industri. Nå må eksisterende planer endres.

I kommunestyret ble myrenes mange fordeler listet opp. De lagrer skadelige miljøgasser, de er en «svamp» som hindrer flom og erosjon, og myrene er hjem for utrolig mange plante- og dyrearter samt insekter.

Hadsel går i bresjen for naturmangfold

Ada Louise Andreassen

Maria Høy Hansen

Siden 2020 har Telemark fylkeskommune brukt den såkalte Telemarksmodellen som regelverk for offentlige anskaffelser i byggebransjen. Den har blitt hyllet av mange, og både SV og Fellesforbundet har tidligere uttalt at Telemarksmodellen burde gjelde nasjonalt.

Nå går det i stedet motsatt vei: Fylkeskommunen foreslår å heller bruke den nasjonale modellen fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Forslaget er på høring etter motstand fra blant annet fagbevegelsen.

– Den modellen vi har hatt til nå, har fungert veldig bra. Alle er fornøyde med den.

Det sier tillitsvalgt i Fellesforbundet i Telemark Roald Stykket. Han frykter at DFØ-modellen vil føre til at flere useriøse bedrifter vinner anbudsrundene.

Telemarksmodellen innebærer at alle bestemmelser i tariffavtalen for byggfag og tariffavtalen for anleggsvirksomhet blir fulgt, mens DFØ-modellen kun forholder seg til de allmenngjorte lønnsbestemmelsene i tariffavtalen for byggfag, og ingen bestemmelser som gjelder anleggsvirksomhet. Altså er kravene i DFØ-modellen svakere, mener Stykket.

– Det kan føre til at noen står med allmenngjort lønn, mens andre deler av byggeplassen står med tariffestet lønn.

Bakgrunnen for forslaget fra fylket er endringer i lov om offentlige anskaffelser. Fylkesdirektør Ketil Reed Aasgaard anbefaler å heller bruke DFØ-modellen så seriøsitetsbestemmelsene er i tråd med de nasjonale lovendringene.

Modellen vi har hatt til nå, har fungert veldig bra.

– Vi taper så det synger

Eivin Vangsnes

Høyre og SV vil regulere data­sentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Halt­brekken

De siste årene har antallet registrerte datasentre i Norge skutt til himmels. Samtidig ønsker en rekke selskaper å etablere nye prosjekter.

Nå hevder politikere fra høyre- og venstresida at regjeringen må få bedre kontroll. Både Høyre og SV mener datasentrene bør underlegges et konsesjonssystem.

– Vi vil ha et nasjonalt konsesjonssystem. Det kan være NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat 

), Statnett eller andre som får dette ansvaret, sier Lars Haltbrekken (SV).

Han sitter i energi- og miljøkomiteen, og var med på å utarbeide SVs konsesjonsforslag.

Datasentre er industri som lagrer, behandler og sender data, og brukes blant annet til å drive nettsider eller drifte andre digitale tjenester. Denne prosessen er svært kraftkrevende.

Tidligere i år sendte energi- og miljøkomiteen en innstilling til regjeringen der de ba om å vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer. Videre ble det bedt om et lovforslag mot etablering av datasentre for utvinning av kryptovaluta. Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sin oversikt driver åtte av de registrerte datasentrene med slik virksomhet.

I tillegg ba et mindretall fra SV, Rødt og MDG regjeringen om å utrede et konsesjonssystem for datasentre. I et svar til komiteen sa digitaliseringsminister Karianne Tung seg enig i behovet for å begrense kryptoutvinning. Hun avviste likevel behovet for de andre forslagene.

I forrige måned sendte sju stortingspolitikere fra Høyre et representantforslag til regjeringen. Også de mener et konsesjonssystem må på plass.

Det har vært veldig lite vilje til å regulere bransjen fra regjeringens side. 

Høyre- og venstresida vil regulere datasentre

Tirsdag ettermiddag ble det klart at oljestreiken og -lockouten,som kostet over 500 millioner kroner i uka, er over. Partene har blitt enige om å gå til frivillig lønnsnemnd, som betyr at den statlige Rikslønnsnemnda vil avgjøre oppgjøret. Lønnsnemnda vil trolig legge seg på det som allerede er avtalt i bransjen.

YS-forbundet Safe gikk ut i streik med over 400 medlemmer etter forhandlinger på brønnserviceavtalen. Arbeidsgiverorganisasjonen Offshore Norge svarte med lockout og tok rundt 1400 ansatte ut av arbeid.

– Jeg kan ikke si at vi er fornøyd med at en tredjepart må avgjøre konflikten. Det beste hadde jo vært om vi ble enige med Offshore Norge direkte. Det var jo målet, sier forbundsleder Raymond Midtgård i Safe.

– Da Klassekampen ­snakket med deg mandag, indikerte du at dere kunne ha streik lenge. Hvorfor snudde dere?

– Når en går inn i en ­mekling etter en måneds tid og det er såpass låst, må en se på hva som gagner både ­arbeidsgiver og arbeidstaker. Frivillig lønnsnemnd var det Riksmekleren som kom med forslag om, og det kan vi leve med, svarer Midtgård.

Forbundslederen sier situasjonen fort kunne vart lenger og endt i tvungen lønnsnemnd fra statens hold, noe han mener ofte ender i verre avtaler for medlemmene.

Safe og LO-forbundet Styrke organiserer begge brønnservicearbeidere og har avtale om å ha «likelydende» tariffavtaler på området.

Styrke organiserer omtrent 75 prosent av arbeiderne og ble enig om en lønnsøkning på 47.000 kroner i året.

Det er relativt sjeldent at frivillig lønnsnemnd blir brukt.

... men så ble det løst likevel

Denne sommeren er det 103 år siden Stortinget vedtok å bygge en Nord-Norgebane med endestasjoner i Vadsø og Kirkenes.

– Det er helt ufattelig at det ikke allerede er jernbane nordover, sier Berit Kaasen Bjørnholt i Kvænangen.

For et par uker siden fikk Bjørnholt toppkarakter for sin masteroppgave, der hun har analysert diskursen og offentlige utredninger om Nord-Norgebanen.

– Jeg påpeker at statlige utredninger er ensidige og i svært liten grad undersøker ulike syn på saken. Regionale røster får svært sjelden komme til orde i offentlige utredninger, sier hun.

Bjørnholt skrev masteroppgave i reiselivsledelse ved Norges arktiske universitet. I den har hun sett på de åtte offentlige utredningene som har omhandlet Nord-Norgebanen, og de 17 gangene saken har vært oppe til politisk behandling i Stortinget etter at utbygging ble vedtatt. Hun har analysert språket, maktbruken, holdningene og sett på endringer underveis.

I 1949 var Stortinget klare på at bygging måtte komme i gang. I 1968 skulle utvidelsen nord for Bodø utredes. I 1992 ble det vedtatt en statlig konsekvensutredning. For et par år siden slo en kommisjon fast at en jernbane nordover ble dyr og ikke samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Det har gjort meg forundret, trist og sint å se hvordan våre politikere og myndigheter gjennom mange tiår har trenert og gjentatt sine enkle og ensidige argumenter, sier Bjørnholt.

Det er helt ufattelig at det ikke allerede er jern­bane nordover.

– Bygg jern­bane nå!

Fagforeningen Safe har tatt ut over 400 brønnservicearbeidere til streik. Som motsvar iverksatte arbeidsgiverorganisasjonen Offshore Norge en lockout på 1400 ansatte, som betyr at de nekter de resterende ansatte å komme på jobb.

Den andre fagforeningen som forhandlet med Offshore Norge, var Forbundet Styrke. De godtok tilbudet fra arbeidsgiveren, selv om begge fagforeningene er enig om å ha «likelydende avtaler».

– Vi ser ikke hvordan en løsning skal komme. Det må vi jo bare erkjenne, sier Erling Holmefjord, som er leder for arbeidslivsavdelingen i Styrke.

Holmefjord sier de ikke kan godta «en kommaforskjell» i avtalen mellom Safe og deres egen med Offshore Norge. Han mener avtalen de ble enige om, med en lønns­økning på 47.000 kroner, var god nok.

– Så trodde vi at Safe også kom til å signere, men det skjedde jo ikke.

Til nå harlockouten rammet over 700 av Styrkes medlemmer, som nå har blitt permittert. Styrke organiserer omtrent 75 prosent av arbeiderne som er omfattet av avtalene til både Styrke og Safe.

– Vi håper jo at vi framover faktisk kan jobbe i lag mot å utvikle tariffavtalene våre, for det må jo ta slutt, sier Holmefjord.

På mandag ble både Safe og Offshore Norge kalt inn til mekling hos Riksmekleren, som er lovpålagt til det etter en måned med streik. Etter de avtalte tre timene ble det klart at meklingen ikke førte fram.

Ser ingen løsning på oljestreiken

Aktuelt

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

– Du er utdannet samfunnsøkonom, tidligere leder av finanskomiteen for Ap og har nylig ledet skattekommisjonen, som la fram et grunnlag for et forlik på skatt. Kommisjonen gikk inn for store kutt i formuesskatten på alt fra 6 til 22 milliarder kroner. Hvorfor er det riktig å kutte i formuesskatten?

– Jeg tenker at det viktigste kommisjonen foreslår er jo å reformere formuesskatten, ved å fjerne alle verdsettingsrabatter, og heller bruke inntektene på å redusere satsen og øke bunnfradrag. Så er det ikke enighet i kommisjonen om at formuesskatten skal kuttes vesentlig. De minste kuttene, på rundt 6 milliarder, er mindre kutt, mens de største er betydelige kutt som vil både gjøre at staten mister mye inntekter og gjøre skattesystemet mindre omfordelende.

– I Klassekampens ringerunde sa hele 22 av 36 Ap-ordførere, altså over 60 prosent, at de var positive til kuttet i formuesskatten, selv om partiet brukte valgkampen på å forsvare den. Hvorfor er de så positive?

– Jeg tror mange ordførere, uavhengig av parti, ønsker mer forutsigbarhet i skattepolitikken. De har lokalt næringsliv og husholdninger som ønsker større ro og større forutsigbarhet i planleggingen. Og da tror jeg ordførerne ser at alle partier må gi noe på sine primærstandpunkter hvis en skal få til et forlik. Og det er ordførere veldig vant med i lokale forhandlinger.

– Men de fleste ordførerne mente at kuttet i formuesskatten må kompenseres med andre skatter på rikdom. Men skattekommisjonen har vel ganske få slike?

– Ja, det er utvidelser av skattegrunnlaget som vil treffe de som har de største formuene. Litt tekniske grunnlagsutvidelser som blant annet handler om innbetalt kapital og privatkonsum i selskap. Det er vanskelig å måle nå, både hvor mye det vil ta inn i skatt og akkurat hvordan og hvor mye det ville omfordele, men at det vil bidra til et mer rettferdig omfordelende skattesystem, er åpenbart.

– Det høres ikke veldig omfattende ut. Og når formuesskatten var en hovedsak i valgkampen i fjor, er det ikke en smule uheldig at det blir kuttet i formuesskatten uansett hvem som vinner?

– Nå får vi først se da, om det blir et endelig skatteforlik. Men Arbeiderpartiet, for eksempel, har gått til valg på et skatteforlik. Og andre partier har gått til valg på å øke formuesskatten og andre på å senke den, eller fjerne den. Så det er jo det forsøket en gjør nå, basert på oppslutning og basert på viljen til kompromiss.

– Skillet mellom venstre- og høyresida kom på plass på grunn av synet på staten og skatt. Det skillet har vist seg å tåle tidens tann, så hvorfor skal man ha et forlik med høyresida om noe som er så sentralt i de politiske skillelinjene?

Formues­skatten har hoppet opp og ned de siste 20 årene.

Kunsten å søke kompromiss

– Du deltok på Natos toppmøte i Ankara i Tyrkia denne uka. Hva var det mest interessante som kom ut av møtet?

– Vi har kommet veldig mye lenger i arbeidet med å lage det vi kaller Nato 3.0, som er et Nato der Europa og Canada tar mer ansvar. Det er et Nato som er kommet hjem.

– Hva mener du med at Nato «er kommet hjem»?

– Formålet med å etablere Nato var at landene skulle forberede seg på å utøve sin selvforsvarsrett i fellesskap mot en fiende i øst. Det er det Atlanterhavspakten sier, og det gjør vi nå igjen. Nato 3.0 ligner dermed mer på 1.0 enn på 2.0, hvor vi nå har en felles bekymring for et autoritært Russland. Sånn sett er det litt «back to basics», bare tilpasset en ny tid. Til sammenligning la Nato 2.0 mindre vekt på artikkel 5, og skulle ut på oppdrag til «out of area» – det mest kjente er Afghanistan.

– Er det fordi de europeiske Nato-landene ikke lenger stoler på Trumps USA?

– Den ene driveren er at det er en farligere sikkerhetspolitisk situasjon på vårt kontinent. Samtidig har det vært veldig tydelige signaler fra USA, i mange år men særlig under Trump, at de er lei av å ta hovedbyrden i Nato og at Europa må gjøre mer. Det har vi og Canada sagt ja til. Slik får man et mer europeisk Nato.

– Tidligere har du konstatert at «Pax Americana» er over.

– Det har vært et veldig krevende halvannet år for Vesten etter at Trump kom til makta. Utsagn om Grønland og folkerettsstridige angrep på Venezuela og Iran har skapt et alvorlig sjokk for USAs allierte. For ikke å nevne handelskriger og nytt internasjonal samarbeid hvor USA melder seg stadig mer ut. Nå trenger vi et geopolitisk bevisst Europa.

USA får ikke både europeerne til å betale mer og et Nato som skal ­involvere seg i alle mulige andre konflikter.

USA får ikke i pose og sekk

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert

– Det norske herrelandslaget har kommet lenger enn mange hadde forventet i årets fotball-VM. Nå er de videre til åttendedelsfinale, som de skal spille mot Brasil på søndag. Hadde du trodd at Norge skulle komme så langt?

– Jeg forventet at gruppespillet kom til å bli vanskelig, vi havnet i VMs tøffeste gruppe, men når vi nå har kommet videre fra sluttspillet, er alt mulig.

– Du har blitt omtalt som en av verdens fremste eksperter på psykologien rundt straffespark. Likevel har det norske herrelandslaget ikke vært i kontakt med deg før VM. Hvordan føltes det å ikke bli ringt av Ståle Solbakken?

– Det er det det er. Alle i norsk fotball kjenner til min forskning på straffespark fra før, så det er jeg ikke så bekymra for.

– Hva er det viktigste du hadde lært landslaget om håndteringen av straffesparkstress hvis de hadde kontaktet deg?

– Når lag kontakter meg, er jeg veldig opptatt av at det å forberede en straffesparkkonkurranse er en helhetlig prosess som starter tidlig. Det innebærer både en individuell og kollektiv forberedelse. Det er også en ganske stor analyse- og datajobb. Hvordan skal vi hente inn informasjon om egne og det andre lagets spillere? Hva skal vi se etter og hvordan man kan bruke den informasjonen?

– Detaljer. I VM så langt har vi sett en del eksempler allerede på at keepere er i stand til å lure straffeskytterne ved at de har forberedt seg på forhånd og bruker smarte strategier som får straffeskyttere ut av balanse.

– Mange ble skuffet da Norges Jørgen Strand Larsen bommet på straffen i kampen mot Frankrike. Hva var det som gjorde at han bommet?

Keeperen til Frankrike ­hadde gjort hjemmeleksa si.

Innenriks

Aktuelt

For 60 år siden startet den første leteboringen etter olje på norsk sokkel. Nå mener både industrien og kritikerne at en ny epoke er på vei.

Selger norske missiler til USA

Alexander speider etter brann fra 3000 fot

Tung avviser datasenterkrav

Senterpartiets uttalelser om kutt i drivstoffavgifta får Frps Hans Andreas Limi til å se rødt. – Fullstendig meningsløst, svarer Sp.

Sp i nytt drama om avgift

Hadsel kommune i Vesterålen går i front for ta vare på naturen. Kamp mot sitkagran og verning av myr er blant tiltakene.

– Vi taper så det synger

Høyre og SV vil regulere datasentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Haltbrekken

Etter en måned med streik, lockout og tapte oljeinntekter legger partene ned våpnene. Nå blir det frivillig lønnsnemndv, som trolig gir fagforeningen den samme avtalen de streiket mot.

Nord-Norgebanen er utredet åtte ganger og behandlet i Stortinget minst 17 ganger. Men lokale røster har i liten grad kommet fram, viser ny studie.

Ser ingen løsning på oljestreiken

Mot veggen

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert

For 60 år siden startet den første letebo­ringen etter olje på norsk sokkel. Nå mener både in­du­strien og kritikerne at en ny epoke er på vei.

Selger norske missiler til USA

Alexander speider etter brann fra 3000 fot

Tung avviser datasen­terkrav

Senter­par­tiets uttalelser om kutt i drivstoff­avgifta får Frps Hans Andreas Limi til å se rødt. – Full­sten­dig me­nings­løst, svarer Sp.

Sp i nytt drama om avgift

Hadsel kommune i Vesterålen går i front for ta vare på naturen. Kamp mot sitkagran og verning av myr er blant tiltakene.

– Vi taper så det synger

Høyre og SV vil regulere data­sentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Halt­brekken

Etter en måned med streik, lockout og tapte oljeinn­tekter legger partene ned våpnene. Nå blir det frivillig lønns­nemndv, som trolig gir fagfor­eningen den samme avtalen de streiket mot.

Nord-Norgebanen er utredet åtte ganger og behandlet i Stortinget minst 17 ganger. Men lokale røster har i liten grad kommet fram, viser ny studie.

Ser ingen løsning på olje­strei­ken

Lederen av skatte­kom­mi­sjonen håper Ap søker mot høyre

Utenriks­mi­nister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffe­spark­ekspert

For 60 år siden startet den første leteboringen etter olje på norsk sokkel. Nå mener både industrien og kritikerne at en ny epoke er på vei.

Tung avviser datasenterkrav

Senterpartiets uttalelser om kutt i drivstoffavgifta får Frps Hans Andreas Limi til å se rødt. – Fullstendig meningsløst, svarer Sp.

Høyre og SV vil regulere datasentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Haltbrekken

Etter en måned med streik, lockout og tapte oljeinntekter legger partene ned våpnene. Nå blir det frivillig lønnsnemndv, som trolig gir fagforeningen den samme avtalen de streiket mot.

Ser ingen løsning på oljestreiken

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert