Pål Hellesnes

Line Ørnes Søndergaard

#fff

#000

Lønnsgeneral: Lønna skal opp i 2026

I vår skal Christian Justnes lede sitt første lønnsoppgjør som leder i Fellesforbundet. Han vil sikre at arbeidstakerne får mer å rutte med i 2026, slik de fikk etter lønnsoppgjøret i fjor.

– Noen må nesten forklare meg hvorfor det ikke skulle være grunnlag for reallønnsvekst også i 2026, sier han til Klassekampen.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prisveksten endte på 3,1 prosent i fjor. Ettersom lønnsveksten var på 4,8 prosent, gikk de aller fleste solid i pluss. ­Samtidig bidrar handelskonflikt, nye EU-toller og andre skyer på den internasjonale horisonten til en viss pessimisme.

– Hvordan påvirkes det av den internasjonale situasjonen, med handelskrig og konflikter?

– Jeg setter ikke likhetstrekk mellom en urolig internasjonal situasjon og at norsk industri nødvendigvis får svekka konkurransekraft eller inntjening. Det trenger ikke bety dårligere rom for lønnsvekst. Det er mange eksempler på industrier som opplever gode tider i en urolig situasjon.

I Norge starter de lønnsoppgjøret med forhandlinger i industrien. Utfallet av lønnsforhandlingene i den eksportrettede industrien legger en ramme for lønnsveksten for andre arbeidstakere. I industrien er det økonomisk grunnlag for økt reallønn, også i 2026, mener Justnes.

I høst rammet den internasjonale handelskrigen også Norge, gjennom at EU innførte straffetoll mot norsk ferrolegeringsindustri. Det endrer ikke bildet, mener Justnes.

– Det er uheldig, det som skjedde på ferro, men det er en mindre del av norsk industri og betyr ikke at industrien sliter i stort.

Varsler at lønna skal opp i 2026

Jonas Henmo

Det var kun Rødt og SV som stemte imot i Stortinget da Norge og USA inngikk forsvarsavtalen i 2021. Den gir amerikanske militære styrker tilgang på fire såkalte «omforente områder» på norsk territorium.

I 2024 ble avtalen utvidet til å gjelde totalt tolv områder. I praksis medfører avtalen at amerikanerne har «uhindret tilgang» til å drive trening og utplassering av styrker og militært materiell på Andøya eller Rygge, for eksempel.

Til tross for dette, er det feil å framstille det som at USA har fullstendig fri tilgang til- og kontroll over egne militære aktiviteter på norsk territorium, mener Andreas Motzfeldt Kravik, statssekretær i Utenriksdepartementet.

– Det er ikke tilfellet. Avtalen er tydelig på at all amerikansk aktivitet må foregå innenfor rammene av norsk suverenitet, norske regler og norske folkerettslige forpliktelser, sier han.

Avtalen inneholder nemlig en rekke sikkerhetsventiler, påpeker Kravik.

– Så hvis vi mener at amerikanerne utfører aktiviteter på norsk territorium som ikke er i tråd med våre grunnleggende prioriteringer, vår suverenitet, våre folkerettslige prinsipper eller våre militæroperative behov, så vil vi ikke tillate det. Og det har vi anledning til i henhold til avtalen.

Siden 1949 har Norge hatt et tverrpolitisk prinsipp om at utenlandske militærbaser ikke skal tillates på norsk jord.

Kritikerne av forsvarsavtalen mener at USA nå har fått militærbaser i Norge, mens forsvarerne mener at avtalen fortsatt ivaretar norsk basepolitikk.

Det var klokt å styrke forsvarssamarbeidet med USA.

Garanterer at Norge er sikret

Anne Kari Hinna

Frida Holsten Gullestad

104 milliardar kroner var prislappen komme opp i, då Wisting-utbygginga blei lagt vekk i 2022. Internt blei prosjektet «Wisting Reshape» oppretta. Målet er å realisera den siste store oljeutbygginga, langt nord i Barentshavet.

Equinor er operatør for feltet, mens Aker BP er deleigar og eig som Equinor 35 prosent av utvinningslisensen for Wisting.

I februar i fjor uttalte Aker BP-sjef Karl Jonny Hersvik at han forventa at det blei tatt eit konseptval i løpet av året. Det målet rauk.

Klassekampen har snakka med fleire kjelder som hevdar at Equinor og Aker BP ikkje er heilt einige om utbyggingskonseptet. Ifølge ein som jobbar i Aker-systemet, og er godt informert om prosessen, er det «ikkje er ei stor hemmelegheit at Equinor har sett føre seg ei Asia-løysing».

Ei kjelde i LO seier at det «innanfor Aker er irritasjon over at Equinor vurderer å bygga i Asia». Men han legg til at situasjonen framleis ikkje er låst.

Aker-sfæren er gjennom Aker BP og Aker Solutions representert på to sider av bordet. Mens oljeselskapet Aker BP eig 35 prosent av utvinningslisensen, er Aker Solutions, med verfta på Stord og i Verdal, ein av leverandørane som er med i kampen om å bygga ut produksjonsutstyret for Wisting-feltet.

Sigbjørn Framnes (Frp) er ordførar på Stord. Også han har fått informasjon om at det er ei reell fare for at store delar av Wisting-utbygginga endar i utlandet.

– Eg håpar Equinor forstår sitt samfunnsansvar og at dei hugsar at dei er eigd av innbyggarane i Noreg. Å senda alt til Asia vil vera ein katastrofe. Wisting er det einaste prosjektet som er komme så langt at det kan fylla eit tomrom hos leverandørindustrien.

Å senda Wisting til Asia vil vera ei katastrofe.

Equinor vurderer å bygga Wisting i Asia

Ole Magnus Rapp

Nærmere 110 fiskebåter og tusen mennesker er direkte rammet etter at regjeringen fra nyttår innførte totalforbud mot fiske og fangst i store deler av Oslofjorden.

Fjorden er i økologisk krise og må både hvile og restaureres. Leder Jon Atle Bjørnø i Loppa/Sørøy fiskarlag mener løsningen er åpenbar: Fiskerne i Oslofjorden må ta turen nordover.

– Fiskerne fra Oslo er hjertelig velkommen hit til Sørøya og fiskefeltene i Vest-Finnmark. I disse dager starter et godt fiske, og mulighetene er mange, sier Bjørnø.

Han minner om at fiskere i alle år har flyttet seg etter der fisken er, vist fleksibiltet og utnyttet mulighetene. Samtidig forstår han at mange langs Oslofjorden er skuffet over at de må legge inn årene.

– Vi forstår at fiskerne i Oslo er fortvilte. Å stenge en hel fjord er alvorlig, sier Bjørnø .

Regjeringen har satt av 100 millioner kroner til å restaurere Oslofjorden. Rundt 15 millioner skal gå til fiskerne som kompensasjon for tapte inntekter.

Nå er fiskebåter fra store deler av landet på vei til Finnmark, og torskefisket der som kaller seg «Lille-Lofoten» .Til mottakene i Hasvik leverer båter fra Bergen til Varanger sine fangster. Det dreier seg for det meste om sjarker under 15 meter med en eller to ombord.

– Nye fiskere uten kvote kan fiske en viss mengde torsk, mens det er fritt fiske på arter som hyse og sei. Her er store muligheter for gode fangster, prisene er rekordhøye og industrien har stort behov for råvarer, sier Bjørnø.

Inviterer søringer til å fiske i Finnmark

Ida Søraunet Wangberg

Å fjerne lærernormen er blant anbefalingene fra flertallet i regjeringens kommunekommisjon, som la fram sin første rapport fredag. Lærernormen innebærer at det finnes et makstak for antall elever per lærer i grunnskolen.

Å skrote normen vil gi større forskjeller mellom skolene, flere elever per lærer og større klasser, spår skoleforsker Elise Farstad Djupedal. Hun har undersøkt politisk styring av skolens innhold, omfang og organisering i perioden 1954 til 2024 i sin forskning.

Djupedal påpeker at like ressursrammer gjennom statlige krav var noe av det viktigste da man bygde opp enhetsskolen i etterkrigstida.

– Man så behovet for sterk statlig styring, fordi det var store forskjeller mellom skolene blant annet i innhold og omfang. Mens skoler i byene kunne tilby alt, hadde for eksempel ikke skolene på Helgelandskysten engelsk, sier Djupedal.

Gjennom statlige reguleringer knytta til blant annet klassestørrelse, fagkrets, timetall og utstyr, og medfølgende statlig finansiering, ble skolen mer enhetlig.

– Uansett om man gikk på skole i Hardanger, Stavanger eller Varanger skulle man ha lik opplæringskvalitet. Det overordna målet var utjevning, vekst, demokrat og dannelse, og da var det viktig med enhetlig utbygging av skolen.

Fram til 2003 sørget såkalte klassedelingstall for at det ikke kunne være flere enn 28 elever i en klasse på barneskolen og 30 på ungdomsskolen. I første klasse skulle klasser med mer enn 18 elever ha to lærere i hver undervisningstime.

Man må virkelig legge godviljen til for å hevde at løsere reguleringer må til for å få en bedre skole.

Skoleforsker spår økt ulikhet mellom skolene

Aleksander Åsnes

Verdas største øy kan skape krise i forholdet mellom USA og Europa. President Donald Trump har sagt at USA treng Grønland, og at han ikkje utelukkar å bruke militærmakt for å ta øya.

Men det Trump eigentleg ynskjer, er å inngå ein avtale med Danmark om å overta Grønland. Det sa den amerikanske utanriksministeren Marco Rubio til The New York Times den førre veka.

Éin mogleg veg for USA til å få til dette utan å bryte folkeretten, er at amerikanarane rett og slett kjøper territoriet frå danskane. Det seier seniorforskar Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt, som har tryggingspolitikk i Nordområda som spesialfelt.

– Det vil vere ekstremt dramatisk dersom USA tek ­Grønland gjennom ei ­erklæring eller trussel om militærmakt. Det vil vere noko anna dersom dei klarer å få det til ved å kjøpe Grønland, eller gjennom først grønlandsk sjølvstende, og deretter ei tilknyting til USA, seier han.

Hønneland har i ei årrekkje arbeidd med spørsmål knytte til suverenitet, tryggingspolitikk og folkerett i nordområda. Å ta territorium med makt er eit klart brot på internasjonale lover, medan eit sal i utgangspunktet kan vere noko anna.

– Då vil det ikkje vere eit folkerettsbrot. Det er heilt openbert eit alvorleg brot på folkeretten å ta ein annan nasjon med makt, medan eit kjøp kan vere innanfor, seier Hønneland.

Hønneland peikar på at territorielle kjøp har ein lang tradisjon i amerikansk historie. Sjølv om det er lenge sidan førre transaksjon, trur han den historia framleis spelar inn for korleis amerikanske politiske leiarar tenkjer.

– Det er svært vanleg i amerikansk historie og ein del av den kulturelle forståinga. USA har vakse nettopp gjennom å kjøpe territorium, og det kan i visse tilfelle vere ei legitim handling, seier han.

Så lenge ei løysing har støtte både i Danmark og på Grønland, vil ho vere legitim.

Ikkje eit folkerettsbrot

Bjørn S. Kristiansen

Olje- og energiministeren får krass kritikk for regjeringens nye oljeutredning

Flere domstoler har sagt at staten plikter å utrede klimaeffekten av forbrenningsutslipp fra norsk olje og gass.

Det var bakgrunnen da regjeringen i 2025 utarbeidet en fagutredning om slike beregninger, som skal inngå i konsekvensutredninger før det gis nye oljetillatelser.

Utredningen ble sendt ut på høring, og i retur fikk regjeringen og energiminister Terje Aasland det glatte lag.

En rekke miljøorganisasjoner, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Miljødirektoratet og LOs største forbund Fagforbundet kritiserer utredningen.

Oppsummert handler kritikken og påstandene fra kritikerne om at:

Regjeringen styrer utredningen mot et ønsket resultat.

Utredningen er uten solid faglig og vitenskapelig forankring.

Det er i strid med føre var-prinsippet om å legge til grunn nettoutslipp framfor bruttoutslipp.

Regjeringen forsøker å minimere konsekvensene av norsk olje- og gassproduksjon.

Det bør innebære at regjeringen ser selv seg i speilet.

Regjeringen får nådeløs kritikk for oljeutredning

Åse Brandvold

Ber skolen følge skjermråd

Torsdag la regjeringen fram nye nasjonale skjermråd der de anbefaler at barn ikke skal være på internett aleine opp til 13 år.

Fredag sendte Kari Nessa Nordtun (Ap) et brev til alle landets kommuner med et tydelig budskap:

«Jeg ønsker å presisere at digitale enheter som ikke er sikret mot at elever kan få tilgang til nettsteder og utsettes for overgrep eller skadelig innhold som vold og pornografi, ikke skal sendes med elevene hjem.»

I et e-postintervju med Klassekampen skriver Kari Nessa Nordtun dette:

«Jeg forventer at kommunene følger opp og setter tydelige rammer for skolene.»

– Hva tenker statsråden om at man har kommet med et nasjonalt skjermråd, som mange mener skolene bryter, ved å pålegge barn å ta med seg skole-pc eller nettbrett hjem?

«Jeg er helt tydelig på at skolene ikke bør sende med elevene digitale enheter hjem om de ikke er sikre for elevene. Både elever og foreldre skal være trygge på at skolenes digitale enheter er satt opp for forsvarlig bruk. Hvis kommunene ikke får til dette, så bør heller ikke enhetene bli med hjem. Jeg ønsker også at skolene er med på å vurdere den totale skjermtida til elevene sine, og viser varsomhet», skriver Nordtun.

I brevet påpeker hun at kommunene som skoleeier har ansvaret for at elever har et trygt og godt digitalt læringsmiljø.

«Dette gjelder både når enhetene brukes på skolen og når de brukes hjemme», skriver kunnskapsministeren.

Enheter som ikke er trygge, bør ligge på skolen.

Ber skolen følge råd om skjerm

Martine de Pierro

Det vakte oppsikt da det i går ble kjent at flertallet i Kommunekommisjonen vil skrote lærernormen, som stiller krav til hvor mange elever det kan være per lærer på hver enkelt skole.

Sekundært går flertallet inn for å endre lærernormen til å gjelde på kommunenivå, ikke skolenivå. Dermed kan kommunene fremdeles overholde lærernormen med store klasser på noen skoler, så lenge de har mindre klasser på andre skoler i kommunen.

Fagforbundets nylig avgåtte leder Mette Nord, som også sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre, er forbundets representant i Kommunekommisjonen. Hun vil ikke skrote lærernormen, men går inn for å endre den til kommunenivå.

Det samme gjør tidligere Trondheim-ordfører for Ap, Rita Ottervik, og tidligere ordfører og statssekretær for Senterpartiet Ivar B. Prestbakmo, som begge sitter i utvalget.

Leder i Fagforbundet Helene Skeibrok sier til Klassekampen at forbundet stiller seg bak forslaget om å flytte lærernormen til kommunenivå fordi de ønsker å gi kommunene mer fleksibilitet.

– Skolene innad i en kommune er ulike og har ulike utgangspunkt og behov for ressurser. Å flytte lærernormen til kommunenivå gir mulighet til å målrette innsatsen der det trengs mest, sier hun.

Å flytte lærernormen til kommunenivå kan gi behov for 850 færre lærerårsverk, ifølge beregninger fra Finansdepartementet, gjengitt i Kommunekommisjonens rapport.

En evaluering gjort av lærernormen, viser at det er store skoler i de største kommunene og byene som har fått tilført flest lærerressurser etter at normen ble innført.

Det vil gi færre mulighet til tilpasset opplæring.

Splittet om lærernorm

Norge sier ja til å forsvare Grønland

Frankrike jobber med europeiske partnere for å lande en plan om hvordan de skal svare hvis USA gjør alvor av trusselen om å overta Grønland.

«Uavhengig av truslenes form og kilde har vi startet arbeidet ved Quai d’Orsay for å forberede oss på å svare og å ikke svare aleine», sa landets utenriksminister Jean-Noël Barrot til den franske radiokanalen France Inter onsdag.

Barrot understreket at USAs utenriksminister Marco Rubio har avvist at USA vil invadere Grønland militært. Samme dag diskuterte Barrot saken med tyske og polske representanter. Klassekampen har spurt Utenriksdepartementet om Norges posisjon:

– Vurderer Norge å være en av partnerne som skal delta i en plan for å svare om USA gjør alvor av sin trussel?

«Ja, Norges syn er også godt kjent. Grønland er en del av Kongeriket Danmark. Vi støtter den danske regjeringens uttalelser og håndtering av denne saken», skriver Eivind Vad Petersson (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet, i en e-post.

«Respekt for nasjonal suverenitet og territoriell integritet er det bærende prinsippet i folkeretten.»

Petersson går ikke inn på om hvordan et slikt svar skal se ut eller hva Norges rolle skal være.

Onsdag skrev Klassekampen at norske militære styrker seinest i september 2025 deltok i øvelser på Grønland, der scenarioet var at de skulle forsvare øya militært.

Vi støtter den danske regjeringens uttalelser.

Deltar i europeisk initiativ

Onsdag ettermiddag var de 1200 ansatte på verftet i Verdal i Trøndelag samlet til allmøte i Klubbhuset. Der fikk de en beskjed som gjorde flere urolige: Inntil 300 av de ansatte på Verdal risikerer å miste jobben, og ytterligere 200 andre ansatte i Aker Solutions.

Karl Martin Østby er leder for Fellesforbundets verkstedklubb i Verdal. Han sier han har visst om den mulige nedbemanningen en stund, og at den ikke kom overraskende på. Like fullt skapte den en spenning blant de ansatte:

– Folk ble selvfølgelig skuffet og kjenner på en spenthet, men det ble tatt med fatning, sier han om hvordan de ansatte taklet beskjeden.

– Så får vi se om det kommer reaksjoner etter hvert som tidspunktet nærmer seg for oppsigelsene.

I leverandørindustrien har det vært store forhåpninger om at utbygging av havvindkraft skulle gi mye arbeid i årene framover. På Verdal har det blitt investert over en milliard kroner i en robotisert produksjonslinje, både for å kunne ta oppdrag for olje- og gassektoren, utbygging av oppdrett, og havvindprosjekter. Men så langt har mange store havvindprosjekter havnet utenlands.

Da regjeringen gjennomførte et stort anbud på havvind i Sørlige Nordsjø, var det belgiske Ventyr som vant, siden de ga laveste kontraktpris. Konserntillitsvalgt i Aker Solutions Arne Christian Rødby mener anbudskriteriene var feil.

– Kvalitative kriterier må telle høyest. Når det offentlige skal bruke så mye penger, siden det trengs subsidier, må det også stilles krav om europeisk innhold, sier Rødby.

Folk ble selv­følgelig skuffet og kjenner på en spenthet.

Her kan 300 miste jobben

Martine Hovdan de Pierro

Regjeringens kommunekommisjon legger i dag fram sine første anbefalinger til hvordan de mener den statlige styringen av kommunene bør endres.

Helene Skeibrok, leder i Fagforbundet, som organiserer rundt 200.000 kommuneansatte, har store forventninger til kommisjonen.

– Det er ikke tvil om at det stilles mange krav fra staten. Kommunene må forholde seg til kompliserte regelverk, samtidig som økonomien i kommunesektoren er for trang. Vi mener kommunene bør få større handlingsrom for å drive gode og effektive velferdstjenester ut fra behovene innbyggerne har, sier Skeibrok.

Fagforbundet er godt representert i kommisjonen, der den nylig avgåtte forbundslederen Mette Nord er medlem.

Kommisjonens leder Eivind Dale har tidligere uttalt til Altinget at det ikke er enstemmighet om alle forslagene.

I kommisjonen sitter både Helge Eide fra Kommunenes interesseorganisasjon, KS, og leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll. KS har tidligere tatt til orde for å skrote bemanningsnormer som lærernormen, som stiller krav til hvor mange elever det maksimalt kan være per lærer i grunnskolen.

Utdanningsforbundet, derimot, som hovedsaklig organiserer lærere, mener det er svært viktig å beholde bemanningsnormene i skole og barnehage.

I barnehagene, der også mange av Fagforbundets medlemmer jobber, er det normer for hvor mange barn det skal være per ansatt og per pedagog.

Løsningen kan ikke være å ­svekke kvaliteten på tjenestene.

Åpner for å endre bemanningsnormer

Aktuelt

Lara Rashid

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

– Godt nytt år! Hvordan har årets første uke på jobb vært?

– Året startet med et brak. Det var en fredelig romjul, bortsett fra den tragiske brannen i Sveits. Det var fredelig fram til operasjonen i Caracas natt til 3. januar, og etter det har det vært full rulle. Det har vært en intens uke på jobb, vil jeg si.

– Hvor var du da du fikk beskjeden om at USA hadde angrepet i Venezuela?

– Det var min siste dag i juleferien, så jeg var i Spania da de ringte fra UD. Dette skjedde på natta i Venezuela, men tidlig på morgenen i Norge. Jeg hadde stått opp tidlig for å forberede meg til et intervju. Mens jeg holdt på med det, fikk jeg den første beskjeden fra våre folk om at det var ting på gang i Venezuela. Det første vi gjorde, var å prøve å finne ut av hva som foregikk. Vi begynte å jobbe med en gang, og det går litt på autopilot. Først ser vi på konsulære spørsmål: Er det nordmenn som er berørt? Deretter begynte vi å diskutere hva vi skal mene om selve hendelsen.

– Det hadde vært veldig spent mellom Venezuela og USA lenge, men at dette skjedde, og på den måten, overrasket meg. Samtidig lå det i kortene, med blokaden og all militæroppbyggingen, at noe ville skje.

– Du og Norge har vært tydelige på at dette er brudd på folkeretten, men dere vil ikke fordømme angrepet. Hvilke diplomatiske konsekvenser kan det få dersom Norge fordømmer?

– Det viktigste er at vi tidlig var veldig tydelige på at dette er brudd på folkeretten. For det første fordi det er brudd på forbudet mot uprovosert maktbruk mot et annet land. For det andre er det å arrestere et annet lands statsoverhode et brudd på staters suverenitet. Mens veldig mange andre europeiske land kom med uttalelser som var mer generelle, om at folkeretten er viktig og må respekteres, sa Norge at den faktisk var brutt. Det har vært viktig.

– Hva er konsekvensene av å bruke ordet «fordømme» når det gjelder USA?

Dersom vi skal ha mindre USA, er EU alternativet.

På stram line inn i det nye året

Noko har endra seg i innvandringsdebatten, seier Shazia Majid

– Du skreiv i ein kommentar i VG i jula at det er stille frå innvandrarane i innvandringsdebatten, og at du trur at det er fordi dei er redde for å uttale seg. Kva er dei redde for?

– Eg har fått veldig mange tilbakemeldingar etter at eg skreiv denne kommentaren. Det er mange som rett og slett ikkje orkar meir. Dei opplever debatten som ekstremt krevjande. Retorikken er tung å stå i. Eg trur at for oss som er born av innvandrarar, som no er i 50-åra, så har vi vore gjennom dette så mange rundar. Til slutt gir vi opp. Det eg vert uroleg av, det er at ein ikkje blir erstatta av nye stemmer frå innvandrarmiljøa. Debatten om innvandring har gått i månadsvis, særleg etter valet, utan at nye røyster kjem til. Eg meiner det handlar om utmatting, men også frykt. Mange er redde for å ytre seg fordi det kostar for mykje. Det er prisen ved å vere minoritet: Det vil alltid vere mange fleire som meiner noko anna, som meiner at innvandring er eit problem.

– Eg trur folk kjenner på noko dei ikkje har opplevd før. Alle eg har snakka med, opplever at noko har skifta i den norske samfunnsdebatten og i det offentlege ordskiftet. Stemninga har endra seg. Det gjer folk urolege, og eg kjenner sjølv på den uroa. Det er vanskeleg å setje fingeren på, men ein merkar det. Det handlar fyrst og fremst om retorikk, men også om politikken som no blir foreslått. Det er ikkje berre ord, det er handling òg.

– I valet i haust var Frp det nest største partiet blant innvandrarar, akkurat som blant dei som ikkje er innvandrarar. Og det er mange med innvandrarbakgrunn som engasjerer seg for ein streng innvandringspolitikk, som Abid Raja og Mahmoud Farahmand. Verkar det ikkje som at også mange med innvandrarbakgrunn no meiner at det er lurt å føre ein streng innvandringspolitikk?

–Jau, og det gjer vi. Vi har hatt ein streng innvandringspolitikk i femti år. Poenget er at debatten no er einsformig og fattig, fordi vi manglar mange stemmer. Det finst heilt klart innvandrarar som er einige i Frp sin politikk. Det er likevel noko med retorikken som folk opplever som ubehageleg. Så enkelt er det. Vi har mista noko av anstendigheita i måten vi snakkar om dette på. Mange politiske parti meiner no det same, men språket har blitt kaldare. Eg trur ikkje samfunnet tener på det, fordi konsekvensen er at minoritetsstemmene forsvinn. Når ein ytrar seg som minoritet, og seier at noko er vanskeleg, blir ein møtt med massive angrep. Det er heilt annleis enn det var på 90-talet og 2000-talet. Eg hugsar dei debattane då, og då var vi mange som stod opp for minoritetar.

Kan det hende at debatten har endra seg fordi dei som var veldig liberale og optimistiske på 90-talet tok feil? Meiner du at innvandringa har vore heilt uproblematisk?

– Nei, det meiner eg ikkje. Vi har òg hatt ei rekkje utfordringar. 21 prosent har no innvandrarbakgrunn, og kring ti prosent har bakgrunn frå Asia og Afrika. Det er eit ganske stort tal, men dei aller fleste klarer seg fint, også dei som har bakgrunn frå Afrika og Asia. Det er eit lite mindretal som slit med integreringa, og som slit med å kome i arbeid. For meg handlar integrering først og fremst om arbeid. Får vi folk i jobb, har vi lukkast. Men ansvaret ligg ikkje berre hos innvandrarane. Mange vil og kan jobbe, men det finst ikkje jobbar til dei.

– 24 prosent av kvinner med bakgrunn frå Somalia er i fulltidsjobb eller studiar. Dette er ei gruppe som har vore her sidan nittitalet, og det er den største ikkje-vestlege innvandrargruppa. For menn frå Somalia er talet litt over førti prosent. Er det berre fordi dei ikkje får jobb? Er det ikkje stor mangel på folk i næringslivet?

Vi har mista noko av anstendigheita i måten vi snakkar om dette på.

Ho er lei av kald debatt

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

– «Pengene flyr i desember og forskjellen på de som har og de som ikke har, blir blendende tydelig. Forstår ikke Ap dette?» spurte du på Instagram lille julaften. Hva er det du sikter til?

– Først og fremst intervjuet med Tonje Brenna i Klassekampen den dagen. I et sånt intervju, hvor de store linjene trekkes, er det for meg og mange andre veldig pussig at ikke ulikhet nevnes med ett eneste ord. Særlig når tematikken er innvandring, kriminalitet og klima. Sosial og økonomisk ulikhet er nerven i disse temaene.

– Du ønsket deg egentlig bare et annet intervju?

– Nei. Eller jo, sikkert. Men det er synd, for Brenna sier mye viktig. Hun har helt rett i at vi må snakke om hverdagen til folk. Det er kjempebra. Men den hverdagen er bestemt av økonomiske betingelser. Jeg mener Ap har en blindsone her. Det er det samme som vi nylig så i regjeringens «Plan for Norge»: Økonomiske forskjeller nevnes ikke eksplisitt.

– Jeg vet ikke helt hva det kommer av. Det må jo være styrt sentralt i Ap, at de ikke skal prioritere dette som en fanesak. Jeg synes det er kjemperart. Brenna sier for eksempel at heller ikke velgerne på venstresida vil ha kriminalitet, og at det skal bekjempes med alle tenkelige midler. For meg betyr «alle tilgjengelige midler» mer enn bare mer politi og strengere straffer. Det betyr også flere ansatte i barnehagene, færre elever i hver skoleklasse, flere miljøarbeidere, fritidsklubber og en regulering av boligmarkedet. Men jeg tror ikke det er det Brenna mener. Det intervjuet appellerer ikke til meg, som står vagt på venstresida ved siden av Ap. Jeg kunne stemt Ap, men ikke det Ap jeg ser i dag. Det intervjuet og mye av de andre tingene Ap holder på med nå, appellerer mer til de på høyresida, og da tenker jeg at de er på jakt etter «lillavelgere» (begrep om en velgergruppe som vipper mellom Ap og Høyre, journ.anm.) mer enn folk som meg. Det er dumt, for da tror jeg det går dårlig med dem.

– Frp er landets største parti på flere målinger. Høyre sliter, og Ap har flere partier til venstre for seg. Kan det ikke snarere være ganske strategisk lurt av Ap å legge seg mer mot høyre i en del spørsmål?

– Men … jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg tenker på Olof Palme. På Socialdemokraterna i Sverige og Ap i Norge før, og hvordan de var i politikken med hele hjertet. Man sto på det man mente, og så fikk vinden blåse dit den ville. Jeg tror den såkalte strategiske tekningen er ganske farlig. Se på hva som skjer rundt oss. Donald Trump sin galskap i USA, KrF som går seg vill her hjemme. Det er akkurat nå Ap skal stå på det de mener er riktig. I stedet virker den nyliberale tankemåten helt sementert. Det er smertefullt å være vitne til.

– Ok, men hva mener du om de faktiske poengene til Brenna? Hun peker på særlig to ting: Det ene er at venstresida har en tendens til å prate om innvandring (og klima) på en måte som går over hodet på folk og ikke resonnerer med mannen i gata. Folk har reelle bekymringer som de vil at politikerne skal ta på alvor. Det andre er at når Ap kommer med konkrete forslag til innstramminger i innvandringspolitikken, så reagerer deler av den samme venstresida med merkelapper som at Ap er «Frp-light» og «dilter etter ytre høyre», uten å diskutere substansen i forslagene.

Innenriks

Aktuelt

Lønnsgeneral: Lønna skal opp i 2026

Norge har de siste årene gitt USA «uhindret tilgang» til økt militært nærvær i Norge. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) står fast på at det var en god idé.

Equinor og Aker BP skal vera ueinige om Wisting-utbygginga. – Equinor er veldig ivrige på å bygga i Asia, seier konserntillitsvald i Aker ASA Ståle Johansen.

Inviterer søringer til å fiske i Finnmark

Forsker Elise Farstad Djupedal tror mange kommuner vil bruke mindre på skole om de slipper å følge maksgrensa for antall elever per lærer.

Eit kjøp av Grønland kan vere i tråd med folkeretten, seier ekspertar på tryggingspolitikk.

Olje- og energiministeren får krass kritikk for regjeringens nye oljeutredning

Ber skolen følge skjermråd

Mens Utdanningsforbundet hardnakket forsvarer dagens krav til lærertetthet på hver skole, går Fagforbundet inn for å flytte den til kommunenivå. Det kan gi 850 færre lærere i skolen.

Norge sier ja til å forsvare Grønland

De ansatte på verftet i Verdal mener regjeringen burde stilt krav slik at havvindprosjektene havnet på norske verft.

Åpner for å endre bemanningsnormer

Mot veggen

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

Noko har endra seg i innvandringsdebatten, seier Shazia Majid

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

Lønns­ge­neral: Lønna skal opp i 2026

Norge har de siste årene gitt USA «uhindret tilgang» til økt militært nærvær i Norge. Stats­sek­retær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) står fast på at det var en god idé.

Equinor og Aker BP skal vera ueinige om Wisting-­ut­byg­ginga. – Equinor er veldig ivrige på å bygga i Asia, seier konsern­til­litsvald i Aker ASA Ståle Johansen.

Inviterer søringer til å fiske i Finnmark

Forsker Elise Farstad Djupedal tror mange kommuner vil bruke mindre på skole om de slipper å følge maksgrensa for antall elever per lærer.

Eit kjøp av Grønland kan vere i tråd med folke­ret­ten, seier ekspertar på tryggings­po­li­tikk.

Olje- og energi­mi­nis­teren får krass kritikk for regje­ringens nye oljeut­redning

Ber skolen følge skjermråd

Mens Utdan­nings­for­bundet hardnakket forsvarer dagens krav til lærer­tetthet på hver skole, går Fag­for­bundet inn for å flytte den til kommune­nivå. ­Det kan gi 850 færre lærere i skolen.

Norge sier ja til å forsvare Grønland

De ansatte på verftet i Verdal mener regje­ringen burde stilt krav slik at havvind­pro­sjek­tene havnet på norske verft.

Åpner for å endre beman­nings­normer

Utenriks­mi­nis­teren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

Noko har endra seg i innvand­rings­de­batten, seier Shazia Majid

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

Lønnsgeneral: Lønna skal opp i 2026

Norge har de siste årene gitt USA «uhindret tilgang» til økt militært nærvær i Norge. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) står fast på at det var en god idé.

Equinor og Aker BP skal vera ueinige om Wisting-utbygginga. – Equinor er veldig ivrige på å bygga i Asia, seier konserntillitsvald i Aker ASA Ståle Johansen.

Eit kjøp av Grønland kan vere i tråd med folkeretten, seier ekspertar på tryggingspolitikk.

Olje- og energiministeren får krass kritikk for regjeringens nye oljeutredning

Mens Utdanningsforbundet hardnakket forsvarer dagens krav til lærertetthet på hver skole, går Fagforbundet inn for å flytte den til kommunenivå. Det kan gi 850 færre lærere i skolen.

De ansatte på verftet i Verdal mener regjeringen burde stilt krav slik at havvindprosjektene havnet på norske verft.

Åpner for å endre bemanningsnormer

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

Noko har endra seg i innvandringsdebatten, seier Shazia Majid