Maria Høgetveit Jølle

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

I en trebåt på Akerselva i Oslo sitter stortingsrepresentant fra Senterpartiet Geir Pollestad ikledd en norsk fotballdrakt med «Braut Haaland» på ryggen.

Pollestad har nylig kommet tilbake fra USA etter å ha sett sambygdingen fra Bryne briljere på fotballbanen. Han tror at den nasjonale selvtilliten har blitt forsterket av prestasjonen i fotball-VM, og det i en tid hvor spørsmålet om norsk EU-medlemskap igjen kan bli aktuelt.

29. august skal Island ha folkeavstemning om å gjenoppta forhandlingene med EU om medlemskap. Hvis Island stemmer ja til EU, blir Norge det eneste landet i Norden utenfor unionen.

Norsk ja-side håper at dette vil gi vind i seilene for en ny EU-debatt, tror Pollestad.

Han mener imidlertid at nei-sida har et ess i ermet: Roingen under fotball-VM har gjort nordmenn mer samlet – og med det mer motstandsdyktige mot EU-press, tror han.

I Senterpartiet står motstanden mot norsk EU-medlemskap sterk.

– Hvis det ender med ja til EU på Island, så er jeg helt sikker på at den norske ja-sida vil bruke det veldig tydelig til å få fart på den norske medlemskapsdebatten, sier Pollestad og legger til:

– På samme måte som man i 1994 hadde en plan om at først skulle Finland gå inn i EU, så skulle Sverige gå inn, og så skulle Norge bli tatt av et slags «svenskesug».

Roingen er en type nasjonal­bygging som har vært veldig, veldig viktig.

Tror Norge ror seg unna EU

Brage Arctander Dingsøyr

Etter å ha samlet Trøndelag i ett fylke og vært fylkesordfører i 20 år, annonserte Tore O. Sandvik i 2023 at han var ferdig i politikken. Den eneste gangen Sandvik brøt lydmuren i valgkampen det året, var et nådeløst oppgjør med folk som mater Trondheims «flygende rotter», altså måker.

Men den politiske pensjonisttilværelsen ble kortvarig. To måneder etter valget hentet Jonas Gahr Støre ham inn som statssekretær, og i dag er Sandvik forsvarsminister med et Nato i fullt kaos, et naboland i krig og med 1854 milliarder kroner å bruke fram mot 2036.

Forsvarets langtidsplan har nemlig sikret Forsvaret formidable økonomiske muskler. Planen skal revideres i Stortinget hvert år. Den må holde tritt med den teknologiske utviklingen ved fronten i Ukraina, forsvarsindustriens kapasiteter og pengene Sandvik sikrer innad i regjeringen. Det er ingen lett oppgave, mener redaktør Anne Karin Pessl-Kleiven i Forsvarets Forum.

– Å forvalte langtidsplanen og beholde den tverrpolitiske enigheten er nok det viktigste Sandvik blir målt på, sier hun.

I år gikk tautrekkingen om planen på overtid. Det skyldtes ikke politiske uenigheter, men Sandviks departement var seint ute med å levere det korrekte tallgrunnlaget forhandlerne trengte. Det forteller kilder som var del av prosessen, til Klassekampen.

At de først fikk motstridende tall, og at det riktige materialet kom på plass ved siste sving, skapte frustrasjon hos stortingsrepresentantene. Det gikk likevel greit, og samtlige partier stile seg bak planen.

Sandvik inntok forsvarsdepartementet kun dager etter Donald Trump ble president i USA. Siden den gang har alliansens mektigste mann truet med å forlate Nato, invadere Grønland, trekke støtta til Ukraina og gått til handelskrig mot allierte. I møte med dette har Norge dreid seg i retning andre samarbeidspartnere.

Under Sandvik har regjeringen sikret seg forsvarsavtaler med Tyskland, England og Frankrike. Men både Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet har også deltatt i disse prosessene.

I en tid med krig og konflikt i Europa kreves mye sterkere politisk styring.

Sikkerhetsministeren

Josefine Gjerde (tekst)

Ketil Blom Haugstulen

For femten år siden ble 77 mennesker drept i terrorangrepene 22. juli.

Under minnemarkeringen i regjeringskvartalet og på Utøya leses navnene deres høyt til minne.

Blant dem som skal lese navnene på de drepte, er medlemmene i ungdomspartiet til Arbeiderpartiet, AUF-erne Sigrid Solberg Pedersen (18) og Yasir Mohamed (21).

De var bare tre og seks år da terroren rammet Norge, og husker ikke Norge før 22. juli 2011. Nå er de bekymret for at ungdom uten egne minner om terroren, ikke forstår alvoret.

Tre år gamle Sigrid Solberg Pedersen danset rundt i sommerkjole på ferie på Sortland sommeren 2011. Seinere har foreldrene fortalt om den skarpe kontrasten mellom sommeridyllen og det grusomme som skjedde.

– Foreldrene mine ­reagerer fortsatt veldig sterkt når vi prater om 22. juli, sier hun.

Selv har ikke Pedersen et klart minne av å bli fortalt om terroren for første gang.

– Jeg kan ikke huske at vi pratet om 22. juli før jeg begynte på ungdomsskolen. Men vi har nok sannsynligvis snakket om det på barne­skolen også, men det var først da jeg forsto omfanget, sier hun.

Folk kommenterer at jeg er en landssviker. Da er det jo noe som skurrer.

– Mange forstår kanskje ikke helt hva 22. juli var

Sol Simona Nag

Seks tiår med oljealder: – Vi må begynne å slutte

For over 60 år siden gikk startskuddet for Norges oljeeventyr. Den lille riggen «Ocean Traveler» skulle bli den første av mange da den startet boringen i Atlanterhavet 19. juli 1966. Akkurat «Ocean Traveler» skulle ikke finne noe olje, men det skulle det bli mer av seinere.

I dag står Olje- og gassindustrien for over halvparten av norsk handelseksport, og oljefondet har verdier på over 20 billioner kroner.

Frode Alfheim, leder i fagforeningen Styrke

– Vi har ikke bare lykkes som en industri, men som en nasjon, i å ta vare på ressursene og utnytte det til gode for folk flest, sier Frode Alfheim, leder i fagforeningen Styrke.

Fagforeningen har desidert flest medlemmer i olje- og gassbransjen. I dag jobber ti prosent av alle i privat sektor i oljebransjen. Alfheim peker på at land etter land i Europa må lånefinansiere eller kutte i tjenester for å få budsjettene til å gå opp.

– Det slipper Norge, og det er på grunn av oljesektoren. Mye på grunn av grepene vi gjorde, som å sikre oss en enorm del av Nordsjøen under norsk kontroll. Samt at vi nasjonaliserte så mye av eierskapet og bygde opp så mye industri her. Så skal man heller ikke glemme Oljefondet, sier Alfheim.

Fagforeningstoppen mener sektoren har bygd opp en enorm kunnskapsindustri, som både har gitt folk jobber og Norge et forsprang i en rekke andre næringer, som fiskeri, lagring og fangst av karbon og havbunnsmineraler.

– Jeg vil jo si at det vi i Norge gjør på havbunnen er minst like avansert som romkappløpet.

Alfheim, som selv ble «oljesekretær» i LO i 1998, mener bransjen har vært et fyrtårn for fagforeninger både i Norge og internasjonalt. Rundt 90 prosent av bransjen er fagorganisert i dag, anslår Alfheim. Han mener forhandlingsmakta deres er større enn noen annen sektor.

Ser tilbake på seks tiår med oljealder

Eivin Kristensen Vangsnes

Kongsberg Gruppen svarer ikke på om USA kan bruke norske missiler i Iran

Forrige uke meldte våpenprodusenten Kongsberg Gruppen, som den norske staten er hovedeier i, at de har signert en kontrakt med det amerikanske forsvaret. Nå skal selskapet levere missiler til en verdi av 100 millioner dollar til USA. Det tilsvarer rundt 965 millioner norske kroner.

Mange av våpnene Norge selger til USA, havner i ­Midtøsten, ifølge politisk redaktør i nettavisa Khrono Tove Lie.

– Når vi selger våpen til USA, har vi ikke kontroll over hvor missilene blir brukt, sier Lie.

Norge har regler som skal hindre kommersielt våpensalg til områder i krig, men ifølge den politiske redaktøren blir det stadig vekk gjort unntak.

Klassekampen har spurt Kongsberg Gruppen om de norske missilene er operative i amerikanske angrep mot Iran. Det svarer selskapet ikke på.

«Salgene av missiler følger det norske eksportregelverket. Spørsmål om eventuell bruk må stilles til de respektive brukerlandene,» skriver kommunikasjonssjef Ivar Simensen i en e-post.

I fjor satte Norge ny rekord for eksport av våpen. Da ble det solgt våpen og ammunisjon for over 15,5 milliarder kroner, ifølge regjeringens eksportmelding.

Norge er en attraktiv aktør i USAs krigs­marked.

Selger norske missiler til USA

Alexander speider etter brann fra 3000 fot

– Brannfly 02 klar for avgang fra Rakkestad, melder Nils Vik fra cockpiten til det lokale brannvesenet.

Med fastspent setebelte og en spypose i fanget ligger alt til rette for en behagelig flytur rundt Østfold og Akershus. Flyturen har imidlertid et mørkt bakteppe. Det varme været har ført til skogbrannfare flere steder over hele landet.

3000 fot over store skogområder i et lite gult fly har Alexander Boulland (24) og Nils Vik (59) et oppdrag. På brannvesenets bestilling flyr de to timers lange runder og ser etter skogbrann i området.

Fredag forrige uke brøt det i Krokstadelva utenfor Drammen ut en storbrann. Over 100 boliger gikk tapt.

På mandag skrev VG at brannvesenet har lagt opp til brannslukking i ti dager til.

– Selv om dette var en boligbrann, så vil økt skogbrannfare føre til økt fare for at brannen sprer seg, sier statsmeteorolog Pernille Borander.

Hun sier at det er mye større potensial for at en brann sprer seg fort når det er lange tørre og varme perioder, noe det har vært den siste tida mange steder i Sør-Norge.

Skogbrannfaren er nå litt varierende på Østlandet, hvor det har vært litt nedbør, men det blir en tørr uke framover.

De menneskeskapte klimaendringene endrer også litt sesongene her til lands.

Alexander (24) har brannvakt på 3000 fot

SV og Høyre har sendt inn representantforslag om å innføre et konsesjonssystem for utbygging av datasentre. Det har også et mindretall fra SV, Rødt og MDG stilt krav om i en innstilling fra energi- og miljøkomiteen.

Norges styringsparti mener en slik løsning er en dårlig idé.

Til Klassekampen forteller digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) at et konsesjonssystem for datasentre kan være EØS-stridig. Statsråden begrunner det med at et slikt tiltak vil innebære særregulering av industri.

– I Norge har vi i dag konsesjon for produksjon av kraft og ikke på forbruk. Et ytterligere konsesjonssystem vil føre til et ekstra lag med byråkrati, sier Tung.

En rekke stortingspolitikere har de siste månedene jobbet for strengere reguleringer av datasenterindustrien.

Sist ut var Høyre. I et representantforslag fra juni hevder sju av partiets representanter at det blir gjort for lite for å sikre at datasentre kommer lokalsamfunn, næringsliv og offentlig sektor til gode.

En viktig grunn for Høyres initiativ er at datasenterindustrien er svært kraftkrevende. De siste årene har også en rekke utenlandske selskaper etablert sentre i Norge. Derfor har flere politikere spurt seg om Norge har kontroll og hva vi får tilbake for krafta.

– Jeg mener et konsesjonssystem for datasentre ikke er riktig svar på utfordringene. Spørsmålet om kraft og kraftproduksjon må først og fremst løses gjennom energipolitiske virkemidler, sier digitaliseringsministeren.

Å etablere et konsesjons­system for datasentre kan være EØS-stridig.

Tung avviser datasenterkrav

Josefine Gjerde, Maria Høgetveit Jølle

Høye drivstoffpriser kan igjen skape drama i norsk politikk.

Bakgrunnen er eskaleringer i krigen i Midtøsten, som igjen har skutt den globale prisen på olje og gass i været.

Nå anklager Fremskrittspartiet (Frp) og Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet for å vise mer ord enn handling

«Senterpartiet har null troverdighet når de midt i fellesferien prøver å skape et inntrykk av at de vil gjøre noe med drivstoffavgiftene.»

Det skriver Frps nestleder og finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi til Klassekampen i en e-post.

Limi reagerer på Senterpartiets Erling Sandes uttalelser i Klassekampen lørdag, da Sande uttalte at Senterpartiet vil gjøre alt de kan for å sikre lave drivstoffpriser.

Det var i mars at debatten om prisveksten på drivstoff blusset opp for alvor. Da brøt Senterpartiet med samarbeidspartiene på rødgrønn sine, og fant sammen med Frp, Høyre og KrF for en rekke midlertidige kutt på drivstoffavgifter.

Kuttene varer fram til 1. september. Fortsatt uro i Midtøsten og gjeninnførelsen av veibruksavgifta 1. september som vil øke literprisen på drivstoff med omtrent fire kroner, kan gi drivstoffsmell for norske bilister i høst.

Det er fristende å spørre om Senterpartiet har fått solstikk.

– Senterpartiet har null troverdighet

Josefine Gjerde

Sp i nytt drama om avgift

Erling Sande, stortingsrepresentant for Senterpartiet, er bekymra for drivstoffhopp dersom krigføringen i Iran ikke stanser.

– Vi kan ikke sitte stille og bare se på dersom vi får en for høy drivstoffpris, og det ikke er vilje til å foreta seg noe blant budsjettkameratene våre, sier han til Klassekampen.

I mars gikk Sp sammen med borgerlig side og ­sikret flertall for forslag om kutt i en rekke avgifter på drivstoff. Det førte til voldsomme ­reaksjoner blant budsjett­partnerne på rødgrønn side.

Nå forteller Sande at partiet igjen er villige til å finne sammen med de borgerlige dersom rødgrønn side ikke finner sammen.

– Hvis vi ikke klarer å finne løsninger med budsjettpartnerne, så må vi jo se andre veier, sier han.

Gjeninnførelsen av vegbruksavgifta vil øke literprisen på drivstoff med omtrent fire kroner.

De siste dagene har USA trappet opp angrepene mot Iran. Våpenhvilen er brutt flere ganger og bekymringene øker for hvor langvarig krigen vil bli.

Angrepene har igjen sendt oljeprisene i været.

Hvis vi ikke klarer å finne løsninger med budsjettpartnerne, så må vi jo se andre veier.

Klare for ny drivstoff-union med høyresida

Ole Magnus Rapp

Mer enn 150 norske kommuner jobber nå med planer for å ta vare på naturmangfoldet. Miljødirektoratet gir støtte både til planlegging og til konkret handling.

Målet er at Kommune-Norge skal innfri nasjonale krav til naturvern.

En rekke kommuner har måttet takke nei til midlene fra direktoratet, fordi de ikke får gjennomført konkrete tiltak. Men Hadsel kommune i Nordland har tatt grep og vedtok i forrige uke sin plan.

– Naturvern er et mørkt kapittel her i kommunen. All satsing har vært på vekst og utvikling. Nå starter vi i én ende med å sluke denne elefanten, sier samfunnsplanlegger Hans Christian Haakonsen.

Han er ansvarlig for
miljø, klima og arealplanlegging i kommuneadministrasjonen og er glad for at de folkevalgte enstemmig gikk inn for en plan for å ta vare på naturmangfoldet.

– Vi prioriterer kunnskap om og vern av myr høyest. Reint konkret innhenter vi nå faglige råd om hva som må gjøres, sier Haakonsen.

Til nå er myrer nært bebyggelse i kommunen ofte blitt ofret til fordel for boliger og industri. Nå må eksisterende planer endres.

I kommunestyret ble myrenes mange fordeler listet opp. De lagrer skadelige miljøgasser, de er en «svamp» som hindrer flom og erosjon, og myrene er hjem for utrolig mange plante- og dyrearter samt insekter.

Hadsel går i bresjen for naturmangfold

Ada Louise Andreassen

Maria Høy Hansen

Siden 2020 har Telemark fylkeskommune brukt den såkalte Telemarksmodellen som regelverk for offentlige anskaffelser i byggebransjen. Den har blitt hyllet av mange, og både SV og Fellesforbundet har tidligere uttalt at Telemarksmodellen burde gjelde nasjonalt.

Nå går det i stedet motsatt vei: Fylkeskommunen foreslår å heller bruke den nasjonale modellen fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Forslaget er på høring etter motstand fra blant annet fagbevegelsen.

– Den modellen vi har hatt til nå, har fungert veldig bra. Alle er fornøyde med den.

Det sier tillitsvalgt i Fellesforbundet i Telemark Roald Stykket. Han frykter at DFØ-modellen vil føre til at flere useriøse bedrifter vinner anbudsrundene.

Telemarksmodellen innebærer at alle bestemmelser i tariffavtalen for byggfag og tariffavtalen for anleggsvirksomhet blir fulgt, mens DFØ-modellen kun forholder seg til de allmenngjorte lønnsbestemmelsene i tariffavtalen for byggfag, og ingen bestemmelser som gjelder anleggsvirksomhet. Altså er kravene i DFØ-modellen svakere, mener Stykket.

– Det kan føre til at noen står med allmenngjort lønn, mens andre deler av byggeplassen står med tariffestet lønn.

Bakgrunnen for forslaget fra fylket er endringer i lov om offentlige anskaffelser. Fylkesdirektør Ketil Reed Aasgaard anbefaler å heller bruke DFØ-modellen så seriøsitetsbestemmelsene er i tråd med de nasjonale lovendringene.

Modellen vi har hatt til nå, har fungert veldig bra.

– Vi taper så det synger

Eivin Vangsnes

Høyre og SV vil regulere data­sentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Halt­brekken

De siste årene har antallet registrerte datasentre i Norge skutt til himmels. Samtidig ønsker en rekke selskaper å etablere nye prosjekter.

Nå hevder politikere fra høyre- og venstresida at regjeringen må få bedre kontroll. Både Høyre og SV mener datasentrene bør underlegges et konsesjonssystem.

– Vi vil ha et nasjonalt konsesjonssystem. Det kan være NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat 

), Statnett eller andre som får dette ansvaret, sier Lars Haltbrekken (SV).

Han sitter i energi- og miljøkomiteen, og var med på å utarbeide SVs konsesjonsforslag.

Datasentre er industri som lagrer, behandler og sender data, og brukes blant annet til å drive nettsider eller drifte andre digitale tjenester. Denne prosessen er svært kraftkrevende.

Tidligere i år sendte energi- og miljøkomiteen en innstilling til regjeringen der de ba om å vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer. Videre ble det bedt om et lovforslag mot etablering av datasentre for utvinning av kryptovaluta. Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sin oversikt driver åtte av de registrerte datasentrene med slik virksomhet.

I tillegg ba et mindretall fra SV, Rødt og MDG regjeringen om å utrede et konsesjonssystem for datasentre. I et svar til komiteen sa digitaliseringsminister Karianne Tung seg enig i behovet for å begrense kryptoutvinning. Hun avviste likevel behovet for de andre forslagene.

I forrige måned sendte sju stortingspolitikere fra Høyre et representantforslag til regjeringen. Også de mener et konsesjonssystem må på plass.

Det har vært veldig lite vilje til å regulere bransjen fra regjeringens side. 

Høyre- og venstresida vil regulere datasentre

Aktuelt

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

– Du er utdannet samfunnsøkonom, tidligere leder av finanskomiteen for Ap og har nylig ledet skattekommisjonen, som la fram et grunnlag for et forlik på skatt. Kommisjonen gikk inn for store kutt i formuesskatten på alt fra 6 til 22 milliarder kroner. Hvorfor er det riktig å kutte i formuesskatten?

– Jeg tenker at det viktigste kommisjonen foreslår er jo å reformere formuesskatten, ved å fjerne alle verdsettingsrabatter, og heller bruke inntektene på å redusere satsen og øke bunnfradrag. Så er det ikke enighet i kommisjonen om at formuesskatten skal kuttes vesentlig. De minste kuttene, på rundt 6 milliarder, er mindre kutt, mens de største er betydelige kutt som vil både gjøre at staten mister mye inntekter og gjøre skattesystemet mindre omfordelende.

– I Klassekampens ringerunde sa hele 22 av 36 Ap-ordførere, altså over 60 prosent, at de var positive til kuttet i formuesskatten, selv om partiet brukte valgkampen på å forsvare den. Hvorfor er de så positive?

– Jeg tror mange ordførere, uavhengig av parti, ønsker mer forutsigbarhet i skattepolitikken. De har lokalt næringsliv og husholdninger som ønsker større ro og større forutsigbarhet i planleggingen. Og da tror jeg ordførerne ser at alle partier må gi noe på sine primærstandpunkter hvis en skal få til et forlik. Og det er ordførere veldig vant med i lokale forhandlinger.

– Men de fleste ordførerne mente at kuttet i formuesskatten må kompenseres med andre skatter på rikdom. Men skattekommisjonen har vel ganske få slike?

– Ja, det er utvidelser av skattegrunnlaget som vil treffe de som har de største formuene. Litt tekniske grunnlagsutvidelser som blant annet handler om innbetalt kapital og privatkonsum i selskap. Det er vanskelig å måle nå, både hvor mye det vil ta inn i skatt og akkurat hvordan og hvor mye det ville omfordele, men at det vil bidra til et mer rettferdig omfordelende skattesystem, er åpenbart.

– Det høres ikke veldig omfattende ut. Og når formuesskatten var en hovedsak i valgkampen i fjor, er det ikke en smule uheldig at det blir kuttet i formuesskatten uansett hvem som vinner?

– Nå får vi først se da, om det blir et endelig skatteforlik. Men Arbeiderpartiet, for eksempel, har gått til valg på et skatteforlik. Og andre partier har gått til valg på å øke formuesskatten og andre på å senke den, eller fjerne den. Så det er jo det forsøket en gjør nå, basert på oppslutning og basert på viljen til kompromiss.

– Skillet mellom venstre- og høyresida kom på plass på grunn av synet på staten og skatt. Det skillet har vist seg å tåle tidens tann, så hvorfor skal man ha et forlik med høyresida om noe som er så sentralt i de politiske skillelinjene?

Formues­skatten har hoppet opp og ned de siste 20 årene.

Kunsten å søke kompromiss

– Du deltok på Natos toppmøte i Ankara i Tyrkia denne uka. Hva var det mest interessante som kom ut av møtet?

– Vi har kommet veldig mye lenger i arbeidet med å lage det vi kaller Nato 3.0, som er et Nato der Europa og Canada tar mer ansvar. Det er et Nato som er kommet hjem.

– Hva mener du med at Nato «er kommet hjem»?

– Formålet med å etablere Nato var at landene skulle forberede seg på å utøve sin selvforsvarsrett i fellesskap mot en fiende i øst. Det er det Atlanterhavspakten sier, og det gjør vi nå igjen. Nato 3.0 ligner dermed mer på 1.0 enn på 2.0, hvor vi nå har en felles bekymring for et autoritært Russland. Sånn sett er det litt «back to basics», bare tilpasset en ny tid. Til sammenligning la Nato 2.0 mindre vekt på artikkel 5, og skulle ut på oppdrag til «out of area» – det mest kjente er Afghanistan.

– Er det fordi de europeiske Nato-landene ikke lenger stoler på Trumps USA?

– Den ene driveren er at det er en farligere sikkerhetspolitisk situasjon på vårt kontinent. Samtidig har det vært veldig tydelige signaler fra USA, i mange år men særlig under Trump, at de er lei av å ta hovedbyrden i Nato og at Europa må gjøre mer. Det har vi og Canada sagt ja til. Slik får man et mer europeisk Nato.

– Tidligere har du konstatert at «Pax Americana» er over.

– Det har vært et veldig krevende halvannet år for Vesten etter at Trump kom til makta. Utsagn om Grønland og folkerettsstridige angrep på Venezuela og Iran har skapt et alvorlig sjokk for USAs allierte. For ikke å nevne handelskriger og nytt internasjonal samarbeid hvor USA melder seg stadig mer ut. Nå trenger vi et geopolitisk bevisst Europa.

USA får ikke både europeerne til å betale mer og et Nato som skal ­involvere seg i alle mulige andre konflikter.

USA får ikke i pose og sekk

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert

– Det norske herrelandslaget har kommet lenger enn mange hadde forventet i årets fotball-VM. Nå er de videre til åttendedelsfinale, som de skal spille mot Brasil på søndag. Hadde du trodd at Norge skulle komme så langt?

– Jeg forventet at gruppespillet kom til å bli vanskelig, vi havnet i VMs tøffeste gruppe, men når vi nå har kommet videre fra sluttspillet, er alt mulig.

– Du har blitt omtalt som en av verdens fremste eksperter på psykologien rundt straffespark. Likevel har det norske herrelandslaget ikke vært i kontakt med deg før VM. Hvordan føltes det å ikke bli ringt av Ståle Solbakken?

– Det er det det er. Alle i norsk fotball kjenner til min forskning på straffespark fra før, så det er jeg ikke så bekymra for.

– Hva er det viktigste du hadde lært landslaget om håndteringen av straffesparkstress hvis de hadde kontaktet deg?

– Når lag kontakter meg, er jeg veldig opptatt av at det å forberede en straffesparkkonkurranse er en helhetlig prosess som starter tidlig. Det innebærer både en individuell og kollektiv forberedelse. Det er også en ganske stor analyse- og datajobb. Hvordan skal vi hente inn informasjon om egne og det andre lagets spillere? Hva skal vi se etter og hvordan man kan bruke den informasjonen?

– Detaljer. I VM så langt har vi sett en del eksempler allerede på at keepere er i stand til å lure straffeskytterne ved at de har forberedt seg på forhånd og bruker smarte strategier som får straffeskyttere ut av balanse.

– Mange ble skuffet da Norges Jørgen Strand Larsen bommet på straffen i kampen mot Frankrike. Hva var det som gjorde at han bommet?

Keeperen til Frankrike ­hadde gjort hjemmeleksa si.

Innenriks

Aktuelt

EU-avstemningen på Island kan gi den norske ja-sida vind i seilene. Men roingen under fotball-VM gjorde nordmenn mer motstandsdyktige mot EU, tror Sps Geir Pollestad.

I sin iver etter å styrke forholdet til europeiske allierte har forsvarsminister Tore O. Sandvik mistet dagens militære beredskap av syne, mener tidligere generalløytnant Robert Mood.

Yasir Mohamed (21) og Sigrid Solberg Pedersen (18) mener skolene må ta et større ansvar for å snakke med ungdommer om 22. juli.

Ser tilbake på seks tiår med oljealder

Kongsberg Gruppen svarer ikke på om USA kan bruke norske missiler i Iran

Alexander speider etter brann fra 3000 fot

Både Høyre, SV og Rødt vil få på plass et konsesjonssystem for datasentre. Det vil ikke digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).

– Senterpartiet har null troverdighet

Sp i nytt drama om avgift

Hadsel kommune i Vesterålen går i front for ta vare på naturen. Kamp mot sitkagran og verning av myr er blant tiltakene.

Telemark vil ha mindre strenge regler for offentlige anskaffelser. Det vil useriøse bedrifter vinne på, mener Fellesforbundet.

Høyre- og venstresida vil regulere datasentre

Mot veggen

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert

EU-av­stem­ningen på Island kan gi den norske ja-sida vind i seilene. Men roingen under fotball-VM gjorde nordmenn mer motstands­dyk­tige mot EU, tror Sps Geir Pollestad.

I sin iver etter å styrke forholdet til europeiske allierte har forsvars­mi­nister Tore O. Sandvik mistet dagens militære beredskap av syne, mener tidligere gene­ral­løytnant Robert Mood.

Yasir Mohamed (21) og Sigrid Solberg Pedersen (18) mener skolene må ta et større ansvar for å snakke med ungdommer om 22. juli.

Ser tilbake på seks tiår med oljealder

Kongsberg Gruppen svarer ikke på om USA kan bruke norske missiler i Iran

Alexander speider etter brann fra 3000 fot

Både Høyre, SV og Rødt vil få på plass et konse­sjons­system for datasentre. Det vil ikke digi­ta­li­se­rings­mi­nister Karianne Tung (Ap).

– Senter­par­tiet har null trover­dighet

Sp i nytt drama om avgift

Hadsel kommune i Vesterålen går i front for ta vare på naturen. Kamp mot sitkagran og verning av myr er blant tiltakene.

Telemark vil ha mindre strenge regler for offentlige anskaf­felser. Det vil useriøse bedrifter vinne på, mener Felles­for­bundet.

Høyre- og venstre­sida vil regulere datasentre

Lederen av skatte­kom­mi­sjonen håper Ap søker mot høyre

Utenriks­mi­nister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffe­spark­ekspert

EU-avstemningen på Island kan gi den norske ja-sida vind i seilene. Men roingen under fotball-VM gjorde nordmenn mer motstandsdyktige mot EU, tror Sps Geir Pollestad.

I sin iver etter å styrke forholdet til europeiske allierte har forsvarsminister Tore O. Sandvik mistet dagens militære beredskap av syne, mener tidligere generalløytnant Robert Mood.

Både Høyre, SV og Rødt vil få på plass et konsesjonssystem for datasentre. Det vil ikke digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).

– Senterpartiet har null troverdighet

Telemark vil ha mindre strenge regler for offentlige anskaffelser. Det vil useriøse bedrifter vinne på, mener Fellesforbundet.

Høyre- og venstresida vil regulere datasentre

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert