Pål Hellesnes

Anne Kari Hinna

Frida Holsten Gullestad

#fff

To dager før kong Harald gikk bort, sparket LO i gang en stor debatt om en av deres viktigste saker: AFP-ordningen. LOs plan er at den skal avgjøres i forhandlinger med NHO før lønnsoppgjøret, og at det skal funderes i grundig debatt blant medlemmene.

Men den debatten når ikke offentligheten før etter den nasjonale sørgeperioden er over 10. september. Det har LOs ledelse avgjort, i retningslinjer sendt ut til alle LO-forbund.

– Det handler om respekt for kongens død. Som Kine (Asper Vistnes, LO-leder, journ.anm.) skrev i sin kondolanse, har han betydd mye, også for våre medlemmer, sier spesialrådgiver i LO Geir Solaas Moen.

LO-retningslinjene sier at LO ikke skal drive «utadrettet virksomhet i perioden», inkludert verving. «Interne aktiviteter som kurs, arrangementer for tillitsvalgte og medlemmer som ikke bærer preg av fest og feiring, kan gjennomføres», står det.

– LO driver ikke utadrettet virksomhet i den nasjonale sørgeperioden, og vi tar ikke initiativ til utspill eller debatt i offentligheten, sier Moen.

– Dere startet nettopp en stor prosess om AFP-ordningen, der dere sa det skulle være mye debatt. Og så stanser det?

– Dette gjelder først og fremst utspill eller debatt i det offentlige rom i noen få dager fram til kongens gravferd. Vi legger ikke ned alt arbeid. Det blir fortsatt tilbud om infomøter, konferanser og webinarer om AFP for våre medlemmer og tillitsvalgte. Men jeg understreker at forbundene har ansvar for sine egne prosesser.

– Og om dere får spørsmål fra media om saker?

LO fryser debatten

Ida Søraunet Wangberg

Knut Gjerseth Olsen

Håvard Yttredal

#000

Tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) mener det er svært alvorlig at kriminelle har fått fotfeste i barnevernet.

«At barnevernet brukes til å begå profittbasert kriminalitet, er en politisk skandale. Det er en sak barnevernet vårt bare ikke tåler, og som bryter ned tilliten og tiltroa til barnevernet», skriver Toppe i en e-post til Klassekampen.

omtalte en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg

, som fant 16 private barnevernsforetak med kriminelle koplinger i Vestfold, Buskerud og Telemark.

«Det minste vi må kunne forvente av barnevernet, er at det ikke er kriminelle som blir satt til å ta seg av de mest utsatte, sårbare av alle barn», skriver Toppe og fortsetter:

«Det finnes ingen unnskyldninger, og det jeg har lest om tiltak fra departement og etat, er bare ikke godt nok.»

Til enhver tid bor rundt tusen barn under 18 år på barnevernsinstitusjon. De fleste av dem er mellom 13 og 18 år. 36 prosent av oppholdsdøgnene på institusjon kjøpes av kommersielle aktører. Det bør ned, mener Toppe.

«Barnevernet bør ikke fortsette med å bruke kommersielle tilbydere, i alle fall ikke så lenge det offentlige ikke makter å følge opp og sikre kvaliteten. Her må vi tenke på barna og tilliten til tilbudet», skriver hun.

Selv om Toppe mener funnene er svært alvorlige, er hun ikke overrasket.

Ber staten kutte ­komm­ersielle barne­vernsforetak

Aleksander Åsnes

Brage Arctander Dingsøyr

Maria Høy Hansen

Fram til kongegravferda neste veke skal ikkje partia på Stortinget uttale seg om eller debattere politiske saker.

I ein e-post til alle medlemmer av presselosjen på Stortinget heiter det: «Partiene på Stortinget er også blitt enige om å innstille all politisk virksomhet i sørgjeperioden».

Men det er ikkje full einigheit om dei nye reglane blant partia på Stortinget. Retningslinene er heller ikkje laga av alle partia, men av dei to største partia, Arbeidarpartiet og Framstegspartiet.

Torsdag i førre veke var sekretariatsleiarane i Arbeidarpartiet og Framstegspartiet samla i møte for å diskutere korleis partia skulle forhalde seg til situasjonen. Tidlegare på dagen melde Slottet at kongens helsetilstand var forverra. På møtet blei Ap-sekretariatsleiar Martin Ulvestad Østerdal og hans Frp-kollega Liv Lønnum einige om ei rekke punkt som set grenser for den politiske verksemda i sørgjeperioden.

Etter møtet ringte Østerdal til representantar for dei andre partia for å snakke om retningslinene.

Klassekampen er kjent med at fleire av partia på Stortinget tykkjer at retningslinene er for strenge. Minst to parti stadfestar at dei har ytra ønske til Arbeidarpartiet om at «borgfreden» blir endra etter eidsavlegginga tysdag ettermiddag.

I retningslinjene som vart sende frå Arbeidarpartiet, står det mellom anna at dei skal, om ikkje strengt nødvendig, la vere:

Ap og Frp blei einige om å setje politikken på pause

Ole Magnus Rapp

Det som var landets heteste politiske sak rundt påsketider, er det nå helt politisk tyst om. Stortinget skal ikke i disse sorgtider drive partipolitikk.

På vei nordover gjennom landet svingte vi innom Statoil på Ringebu, som for lenge siden skiftet navn til Circle K og ble kanadisk eid. Likevel tror vi det er raffinerte produkter fra norsk oljeindustri de selger, og vi håper selvsagt på kortreiste priser.

Men nei da. Søndag kostet diesel 20,50 på Ringebu. I går var prisen av en uforståelig grunn steget til 23,99, og i dag kan dieselprisen passere 30 kroner. Altså ti kroner dyrere på tre dager. Forstå det den som kan.

 drivstoffkundene skjul på en viss frustrasjon, ja nærmere sinne. Én fylte sin store mannebil med dyre dråper og skulle skynde seg hjem for å hente konas bil også for nødvendig påfyll. Vi så drivstoffkanner gjøres klare og hektisk fylleaktivitet.

Unggutten i kassa tok smilende imot betalingen, og kunden ba om kvittering med kommentaren «denne blir nok historisk». Noe mannen i Circle K-jakka bekreftet, og han la ikke skjul på at denne mandagen var mer hektisk enn andre mandager.

Midt i trengselen satt en mann rolig i sin elbil. Med to pølser i brød og drikke nøt han tydeligvis synet av drivstoff-hamstringen. Selv hadde han sikkert ladestasjon hjemme og norgespris.

 det ikke like hektisk. Forskjellen er stor fra da dramaet utspilte seg rundt påsketider, der et knapt flertall av politikere ville sette ned drivstoffavgiftene for å avhjelpe en akutt dyr drivstoff-situasjon. Kuttet var midlertidig fra 1. april til 1. september. Men da regjeringen for et par uker siden ville forlenge avgiftskuttet, sa Høyre nei, og dermed kommer avgiftene tilbake fra i dag.

Rundt påsketider var det nærmest regjeringskrise, og Senterpartiet hoppet fram og tilbake. De talte bøndenes sak, som følte seg flådd av dyrt drivstoff i et av verdens største oljeland. Også fiskerne, anleggsbransjen, transportbransjen og mange andre ble nevnt blant de drivstoffavhengige.

Vi antar at det i disse dager klør overalt hos Trygve Slagsvold Vedum for å få drive drivstoff-politikk. Men han og hans støttespillere og motstandere må vente til 10. september.

I køen la ikke drivstoffkundene skjul på en viss frustrasjon, ja nærmere sinne

Rekorddyre dråper uten politisk drama

«Vi skal snu alle steiner», sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) til Klassekampen om funnene i rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg.

– Utvalgene jeg har ledet har snudd utrolig mange steiner og lagt fram klare og tydelige forslag til hva som bør gjøres. Her ligger det godt til rette for å ta viktige og langsiktige grep for at ungene som bor på institusjon skal få et best mulig og trygt tilbud, sier Erik Stene.

Han har ledet to regjeringsoppnevnte utvalg om institusjonsbarnevernet. Den siste rapporten, som han overrakte barne- og familieministeren i oktober 2025, slaktet organiseringen og styringen av det statlige barnevernet. Utvalget konkluderte med at staten ikke har god nok kontroll på verken kvalitet, kostnader eller kapasitet i barnevernsinstitusjonene.

Utvalgslederen sier at nyheten om at kriminelle har etablert seg i institusjonsbarnevernet gjør ham både trist og provosert.

– Jeg blir trist fordi vi som samfunn ikke klarer å skjerme de sårbare ungene bedre. Og så blir jeg provosert over at det finnes så kyniske aktører som bruker situasjonen disse barna befinner seg i, sier Stene.

– Samtidig er jeg, etter å ha ledet disse to utvalgene, ikke overrasket, sier han, og viser til at liknende forhold har vært avdekket i Sverige.

Til enhver tid bor rundt 1000 barn på barnevernsinstitusjon i Norge. De fleste av dem er mellom 13 og 18 år.

Det burde i utgangspunktet være et ganske oversiktlig felt, påpeker Stene.

– Kan gjøre det enklere for kriminelle å utnytte systemet

Jo Røed Skårderud

«Rekordlave vannmagasiner: Dette er prisen for norgespris»,sto det på NRKs nettfront for halvannen uke sida.

I saken, som også fikk omfattende dekning på radio og tv, framstiller statskanalen det som om norgespris er hovedårsaken bak den lave vannstanden i landets kraftmagasiner:

«Nordmenns appetitt for billigere strøm er utømmelig. Det er ikke vannmagasinene.» NRK viser til egne analyser om at strømforbruket har økt med 8 prosent etter at norgespris er innført, og mest i kommuner hvor mange har norgespris.

Det får Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes til å reagere.

– Det er direkte misvisende å legge skylda på norske familier. Folk sløser ikke nevneverdig med strøm. Det er kraft­selskapene som er ansvarlige, ikke folk flest, sier han i et intervju med Klassekampen torsdag forrige uke, før kong Haralds dødsfall.

Det er ikke bare i Rødt at saken møter harme. Også i Senterpartiet, SV og i LO-toppen tar flere til orde i sosiale medier for at saken er misvisende.

Ser man på husholdningenes kraftforbruk tilbake til 2020 er det nemlig ikke åpenbart at nordmenn bruker uvanlig mye strøm etter at norgespris ble innført:

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at fra januar til og med juli i 2026 brukte husholdninger i de fire prisområdene hvor Norgespris er utbredt til sammen 23,43 terrawatttimer kraft. Det er mer enn tidligere år, men bare 0,4 prosent høyere enn i 2021. Begge årene var år med særlig kalde vintre.

De nevner ikke at kraftselskapene hadde rekord­eksport gjennom hele fjor­året og har tappet ned kraft­reservene våre for profitt.

Mener NRK framstiller kraftkrisa feil

En konge for hele folket

Dersom det var folkerøysting om norsk EU-medlemskap no, ville 48 prosent ha røysta nei og 32 prosent ja. 21 prosent svarer at dei ikkje veit.

Det kjem fram i den nyaste meiningsmålinga til Klassekampen om EU og EØS.

Blant dei yngste er styrkeforholdet snudd. 43 prosent av dei under 30 år ville ha røysta ja, medan 33 prosent ville ha røysta nei. 24 prosent har ikkje bestemt seg.

Det gjer dei under 30 til den einaste aldersgruppa der ja-sida er større enn nei-sida. Blant dei unge som har teke stilling, ville om lag 57 prosent ha røysta for medlemskap.

Einar Frogner, leiar i Nei til EU, meiner ein førebels bør vere varsam med å kalle ungdomstala ein trend.

– Tala for dei under 30 er svært uventa. Elles er nei-fleirtalet veldig stabilt, og eg vil seie at nei-sida står sterkt. Eg vil sjå fleire målingar blant unge før eg slår fast at dette er ein tendens. ­Førebels vel eg å sjå på det som eit litt rart utslag, seier han.

Dei unge er også meir positive til EØS-avtalen enn befolkninga samla. 53 prosent av dei under 30 år ville ha røysta for avtalen og 22 prosent mot. I heile befolkninga er dei tilsvarande tala 46 og 28 prosent.

Også geografi og utdanning slår kraftig ut. Oslo er den einaste landsdelen med reint ja-fleirtal, og personar med høgare utdanning er klart meir positive til medlemskap enn dei utan.

Nei-fleirtalet er ein konsekvens av dårleg opplæring.

Dei unge vil inn i EU

Onsdag presenterte LO-ledelsen sitt forslag til ny AFP-ordning, som de omtalte som mer rettferdig, og med bedre fordelingsprofil. Den entusiasmen deler ikke Pensjon for alle, et nettverk av faglige tillitsvalgte som jobber med pensjonsspørsmål.

– Selv om flere vil få litt AFP, vil de fleste få betydelig mindre enn med dagens ordning. Det vil gjøre at færre får mulighet til å gå av tidlig med pensjon, sier Eystein Garberg, styremedlem i Pensjon for alle, og tillitsvalgt i El og IT Forbundet, til Klassekampen.

Dagens AFP er en kvalifiseringsordning, der du får enten full pakke eller ingenting. Det gjør at mange som i løpet av yrkeslivet har jobbet i bedrifter med AFP-ordning, ikke kan benytte ordningen. LO-ledelsens forslag til løsning er å gjøre det om til en opptjeningsordning, så man får AFP avhengig av hvor mange år man har jobbet i en AFP-bedrift.

I tillegg vil de få gjennom at uføre også skal kunne få AFP, basert på opptjeningen de har før de blir uføre. I dag får uføre ingenting i AFP-ordningen. Uføre-kravet får tommel opp fra Garberg og Pensjon for alle.

– Det er veldig bra, og viser nytten av og behovet for protesten vi jobbet med i mange år. Hadde vi ikke protestert, ville det ikke blitt noen opptjening for uføre, sier han.

Han understreker at de ikke har fått analysert LOs AFP-rapport grundig, men så langt ser de åpenbare svakheter med forslaget.

– Konsekvensene av systemet de foreslår, er at du må ha 41 år i tariffbedrift før fylte 62, for å få like god AFP som i dagens ordning. Det er det veldig få som har, sier han.

Tillitsvalgte mener ny AFP ofrer unge

Knut 
Gjerseth Olsen

Tom Henning Bratlie

Staten ble varslet. To barn bor fortsatt på institusjon med krim-kopling.

Kriminelle i barnevernet var tema på en raskt innkalt pressekonferanse hos Politidirektoratet onsdag. Tirsdag skrev Klassekampen om rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg, som avdekker at 

16 barnevernsvirksomheter i Sør-Øst politidistrikt

På pressekonferansen ble rapporten offisielt overlevert til barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) og justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Bufdir informerte om at tre av de 16 selskapene A-krimsenteret har kartlagt, har vært godkjent som barnevernsinstitusjoner.

Institusjonene til ett av selskapene, Bevisstung Bolig AS, er nå stengt av Bufetat. Et annet selskap hadde ikke barn boende der da barnevernsmyndighetene fikk vite om de kriminelle koplingene. Det tredje selskapet driver fremdeles to institusjoner og har to barn boende hos seg, opplyste Johan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Bufdir på pressekonferansen.

Allerede 22. mai ble Barne- og familiedepartementet kjent med at A-krimsenteret hadde avdekket at kriminelle aktører har etablert seg i barnevernsinstitusjoner, ifølge en e-post Klassekampen har fått innsyn i.

Tre måneder etter bor altså fortsatt to barn på institusjon drevet at ett av selskapene.

Under pressekonferansen sa divisjonsdirektør Fremstad at disse to ungdommene nå er en prioritet.

– Da er det helt naturlig at vår oppmerksomhet knyttet til denne situasjonen er oppfølging av disse barna. Vi gjør en løpende vurdering av hva som er det beste for disse barna, eventuelt med fatting av akuttvedtak, sa han.

Lar sårbare barn bli boende

Christopher Olssøn

Avtalefestet Pensjon (AFP) er en både bejublet og omstridt pensjonsordning. For de som har tariffavtale og oppfyller kravene til å få AFP, gir den et årlig tillegg til pensjonen på i snitt 75.000 kroner. Men mange faller utenfor dagens ordning.

Både i LO og andre deler av fagbevegelsen har det derfor reist seg krav om å reformere ordningen, for å «tette hull» og sikre at flere kan motta ytelsen. Men reformforsøkene har også møtt betydelig motstand, fordi kritikere har ment at endringene vil gi lavere AFP til mange. Nå har LO-forbundene samsnakket seg, og i går la de fram rapporten «En ny AFP», som har støtte fra hele LO-sekretariatet.

Det er lederne for LOs to største forbund, Fellesforbundet og Fagforbundet, fornøyde med.

– Dette forslaget kan gjøre at vi får en ordning som gir større forutsigbarhet og trygghet for hva du får, og at det ikke forsvinner på tampen av yrkeslivet, sier Christian Justnes, leder av Fellesforbundet.

– Jeg er veldig glad for at vi i LO nå er enige om en ny og mer rettferdig AFP, som også gir bedre fordelingsprofil, sier Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok.

AFP er en del av tariffavtalene og først avtalt mellom LO og NHO. I 2021 forsøkte LO og NHO seg på en AFP-reform, i en felles rapport.

Kjernen i forslaget var å gjøre om AFP fra en ordning man kvalifiserte seg til, og som gir enten full ytelse, eller ingenting, til en opptjeningsordning, der størrelsen på AFP avgjøres av hvor mange år du har jobbet i en bedrift med AFP.

Forslaget forliste med et brak på Fellesforbundets landsmøte i 2023, der det ble omtalt som «deformert AFP». Kritikken handlet om at nivået på AFP-tillegget for mange ville bli mye lavere enn med dagens ordning, fordi LO/NHO-forslaget hadde som premiss at den ikke skulle koste noe mer.

Jeg er veldig glad for at vi i LO nå er enige om en ny og mer rettferdig AFP.

Klart for ny AFP-kamp

Bjørn S. Kristiansen

På kort tid har danske politikere snekret sammen et lovforslag som lar myndighetene prioritere samfunnsnytte i strømnettet.

Strømsituasjonen i Danmark ligner den i Norge. Kapasiteten i strømnettet er flere steder nær sprengt, og etterspørselen etter nettilgang øker raskere enn utbyggingen av nytt nett.

– Danskene har på få måneder gått fra problemforståelse til handling. Forrige uke inviterte Rødt alle partiene på Stortinget til å gjøre det samme i Norge. Spørsmålet er om regjeringen vil lære av sitt danske søsterparti og være med på å ta kontroll over krafta, eller om den vil fortsette å bare se på fra sidelinja, sier Marie Sneve Martinussen til Klassekampen.

Loven som kan bli vedtatt allerede neste måned, vil medføre at danskene vraker førstemann til mølla-prinsippet. Dette prinsippet er også det som gjelder i Norge.

Energinet, som tilsvarer Statnett i Norge, skal sammen med nettselskapene få mulighet til å prioritere adgangen til strømnettet. «Det skal skje på en måte som beskytter og støtter alminnelige danskers hverdag, samfunnets kritiske funksjoner og elektrifiseringen av samfunnet», het det i en pressemelding fra juni i år.

Den såkalte akuttplanen for strømnettet kom etter tverrpolitisk enighet i Folketinget: Fra Enhetslisten på venstrefløy til Dansk Folkeparti på høyrefløyen.

Utgangspunktet i Norge er at tildeling av kapasitet i strømnettet skal skje på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Det er med andre ord ikke mulig å nekte tilknytning til nettet, og dette er del av forklaringen på at den omfattende og kraftkrevende etableringen av datasentre i Norge de siste årene.

Spørsmålet er om ­regjeringen vil lære.

Danskene tar kontroll over nettet

Aktuelt

– Det var kaos i Trondheim Høyre denne uka, etter at Nina Westad ble benket inn som ordførerkandidat for partiet, rett under nesa på nominasjonskomité og sentrale politikere i partiet. Hvordan kunne det skje?

– Det er sammensatt. Noe av begrunnelsen er at en del i ledelsen av Trondheim Høyre, deriblant meg, har sovet på vakt.

– Torsdag kom det fram at Westad har holdninger som avviker kraftig fra partiets linje, blant annet om utenrikspolitikk og Trump. Men dere har visst om dette lenge?

– Ja, stykkevis og delt. Men jo større puslespillet blir, dess verre blir det. Samme kveld som nominasjonsmøtet var, var en rekke medlemmer i kontakt med meg og fortalte at ting er slettet fra Westads profiler på Bluesky og i meldingstråder, og at Facebook-profilen hennes virket kjemisk renset som om noen hadde vært inne og gjort en jobb. Dette var en større utfordring enn at det var noen som på ett tidspunkt hadde ment noe som var dumt.

– I en melding formidlet av Adresseavisen skriver hun at hun «håper Trump får laget badestrand på Gaza. Da skal jeg dra dit å sole meg». Hva tenker du om dette?

– Jeg er veldig skuffet først og fremst. Det er ikke i tråd med det Høyre står for og det jeg står for. Uavhengig av hva du måtte mene om Israel-Palestina-konflikten så underslår utsagnet at det er enorme menneskelige lidelser på Gaza. Det som har foregått der er helt forferdelig. Da synes jeg man skal holde seg for god for å trivialisere det på den måten.

– Hvorfor grep dere ikke inn før? Hun har sittet i bystyret og ble kumulert inn i 2023?

– Det er folk som har tatt opp dette med meg. Hadde hun ytret de synspunktene i bystyresalen eller på partimøter ville det vært grunn til korreks eller sanksjon. Men så lenge politikerne stemmer i tråd med programmet og det etiske regelverket, så er bruddstykker om støtte til Trump her og til JD Vance der, spesielt. Men det er ikke grunn til disiplinær reaksjon.

– Nå har hun trukket seg etter press fra partiet sentralt. Hva tenker du nå?

Mener at han selv har sovet på vakta

– Kvifor vil regjeringa ha ei aldersgrense på sosiale medium?

– Det er det fleire grunnar til. Me ser at sosiale medium er ei utfordring for born og unge på fleire ulike område. Det kan truge konsentrasjonen, gå utover læring og eksponere dei for innhald som er skadeleg. Det er også slik at digitale plattformer og sosiale medium kan verte nytta til å utføre kriminalitet eller til å rekruttere unge til kriminelle nettverk. Born skal ha det trygt på nett – det er eit mål for regjeringa. Effektiv aldersverifisering gjer at born vert beskytta. Dette handlar om vilje og ikkje evne frå teknologiselskapa si side. Difor er det naudsynt med eit lovverk som sikrar ei faktisk aldersgrense i praksis.

– Regjeringa gjekk fyrst ut og varsla at de skulle innføre ei aldersgrense på sosiale medium, og at aldersgrensa skulle verte handheva av norske styresmakter. Kvifor gjekk de vekk frå det?

– Me innfører ei aldersgrense på sosiale medium, så det har me ikkje gått vekk frå. Det er viktig for regjeringa å gjere akkurat det. Sjølve handhevinga av aldersgrensa vil skje gjennom det som heiter Digital Services Act eller DSA. Det er EU-kommisjonen som skal handheve det overfor dei store plattformane, og det vil skje når DSA er implementert i norsk lov. Me sit for tida og forhandlar saman med Liechtenstein og Island med EU, og når det er på plass vil me ha ei aldersgrense som også vert handheva. Regjeringa vil ha ei europeisk 15-årsgrense for sosiale medium, med klåre krav til plattformene og konsekvensar når de sviktar.

– Kvifor kan ikkje Noreg berre innføre sin eigen aldersgrense og handheve henne, slik som mellom anna Australia har gjort?

– Me innfører ei aldersgrense, men som medlem av EØS har me forpliktingar som gjer at me må gjere dette i rett rekkefølgje. Det er detaljar som handlar om suverenitet, privatliv og ytringsfridom som er viktige å få på plass. Det jobbar me med no, og eg håpar at me skal få implementert DSA så fort som mogleg. Med ei lovfesta aldersgrense vil plattformene måtte ta i bruk teknologiske løysingar som faktisk fungerer.

– Kor tid kan vi ha ei norsk aldersgrense som vert handheva, då?

– Det er krevjande å gje eit tidspunkt, for me sit som sagt og forhandlar saman med Lichenstein og Island med EU no. Regjeringa har gjeve klar beskjed og eit tydeleg signal om at me ynskjer å få dette på plass så raskt som mogleg. Det er viktig for meg, og det er viktig for regjeringa.

– Storbritannia jobbar også med ei lov med aldersgrense for sosiale medium, og dei har ein ambisjon om å handheve henne sjølv. Er det heilt umogleg for Noreg å få til noko liknande?

For dei store tekselskapa kan det vere tale om milliardsummar i bøter.

Medan me ventar på tekselskapa

Jo Røed Skårderud (tekst)

Tom Henning Bratlie (foto)

– På forsida av Dagbladet forrige lørdag advarte en anonym saksbehandler i Nav om at det «ville blitt opptøyer» hvis folk visste hvor mye penger dere i Nav deler ut til sosialhjelpsmottakere for å gjøre ingenting. Den ansatte sier «systemet er ute av kontroll». Er dere i Nav-ledelsen enig?

– Nei, vi kjenner oss ikke igjen i at systemet er ute av kontroll. Tvert imot opplever både vi og mange andre at det er sterk og tydelig kontroll fra Navs side i veldig mange saker og situasjoner. Arbeid og aktivitet er et helt sentralt mål med oppfølgingen, slik at vi hele tida kan bidra til at flere kan forsørge seg selv.

– Bakteppet for Dagbladets intervju er den mye omtalte saken i Fredrikstad hvor Høyre-ordføreren oppdaget at en 7-barnsmor og enkelte andre sosialhjelpsmottakere med mange barn, fikk like mye eller mer i sosialhjelp enn de realistisk ville fått ved å jobbe. Den anonym Nav-ansatte sier det er et utbredt problem at det «ikke lønner seg å jobbe». Hvor stor andel av sosialhjelpsmottakere gjelder det?

– Det er viktig å forstå at økonomisk sosialhjelp er en midlertidig ytelse for mennesker som ikke kan sørge for livsoppholdet sitt på andre måter. Det er et sterkt prinsipp, fokus og en målsetting at det skal lønne seg å jobbe for alle som er i stand til det. Og kan du jobbe, så skal du ikke kunne velge om du vil leve av jobb eller av stønad. Vi har altså ikke grunnlag i Arbeids- og velferdsdirektoratet for å si at det generelt ikke lønner seg å jobbe for mottakere av sosialhjelp.

– Men Nav deler angivelig ut så store summer at «det hadde blitt opptøyer» hvis folk visste om det?


– Det er en sterk formulering, som jeg ikke synes tegner et riktig bilde av situasjonen. Økonomisk sosialhjelp er ikke lukrativt. De aller fleste opplever det som en svært stram livssituasjon. Så er det viktig å forstå at sosialhjelp er noe helt annet enn uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller pensjon. Det er ikke noe du kan søke på og få innvilget over tid, med faste summer. Sosialhjelp er en midlertidig ytelse, som utmåles basert på folks konkrete situasjon, og som typisk gis for noen uker eller få måneder av gangen. De som får økonomisk sosialhjelp, har som oftest ikke rett til andre faste livsoppholdsytelser, eller må ha supplerende sosialhjelp dersom for eksempel uføretrygda innimellom ikke strekker til.

– Jeg har oppfatta det som at det er ganske mange i befolkningen som lever av sosialhjelp?

– 165 800 personer mottok sosialhjelp en eller annen gang i løpet av 2025. Så ser vi at økningen i antallet som mottar sosialhjelp nå har flatet ut, og tegn på at det er i ferd med å gå litt ned. Og sosialhjelp er altså ikke noe du får som en fast ordning. I snitt mottar sosialhjelpsmottakere støtte i 6 måneder, og mange av dem får det som supplerende sosialhjelp, som kommer i tillegg til arbeidsinntekt eller andre Nav-ytelser de kvalifiserer til. Hvor mye den enkelte får, avhenger blant annet av inntekten din, helt konkrete kostnader til husleie, strøm, husholdning og andre nødvendige utgifter, og ikke minst familiesituasjonen. Hvert enkelt barns behov skal alltid vurderes, og det skal dokumenteres at hvert barns situasjon er vurdert og hensyntatt.

– Har folk nok kunnskap om hvordan Nav-systemet fungerer?

– Det er et kjærkomment spørsmål, for vi i Nav er ivrige etter å bidra med kunnskap om hvordan velferdsordningene fungerer. Særlig når det gjelder økonomisk sosialhjelp. Sosialhjelp er samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett. Det skal først og fremst sikre at folk som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold, og som ikke har rett til andre faste livsoppholdsytelser, får hjelp til helt nødvendige utgifter. Ordningen styres av kommunene gjennom Nav-kontorene. Søknader behandles etter regelverket i sosialtjenesteloven, og på bakgrunn av konkrete, individuelle vurderinger. Det er viktig for meg å si at vårt inntrykk er at denne ordningen generelt fungerer i tråd med intensjonen.

Sosialhjelp er samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett.

Innenriks

Aktuelt

Pride-arrangementer avlyses, partier vil avstå fra politisk aktivitet og LO tar vervepause. Alt for å vise respekt for kongen.

Til februar i fjor hadde Kjersti Toppe øverste ansvar for barnevernet i Norge. Nå kaller hun avdekkingen av kriminelle i barnevernet en politisk skandale.

Før helga gjekk Ap og Frp saman om reglar for kva Stortinget ikkje kan gjere fram til kongegravferda. I dag kan reglane bli endra.

Rekorddyre dråper uten politisk drama

Færre aktører er nøkkelen for å hindre kriminelle aktører i å få fotfeste, mener utvalgsleder Erik Stene. Men barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) svarer at omorganisering er ikke løsningen.

NRK legger skylda for tomme vannmagasiner på norgespris og vanlige folks strømforbruk. Rødt og LO reagerer på fremstillingen.

Kong Harald V var en folkekjær konge, også blant republikanere. Vi spurte folk på venstresida:1. Hvordan vil du huske kongen?2. Hvorfor har kongen vært så populær blant republikanere og venstreradikale?

Dei unge vil inn i EU

Grunnplansnettverket Pensjon for alle er ikke imponert over LOledelsens pensjonsforslag. De mener unge kan få en dårligere ordning.

Staten ble varslet. To barn bor fortsatt på institusjon med krim-kopling.

LO-toppene vil endre AFP-ordningen, som sikrer solid tilleggspensjon for mange arbeidere. Men først må de overbevise egne medlemmer, og så NHO.

Danskene tar kontroll over nettet

Mot veggen

Høyres ordførerkandidat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppeleder Mats Ramo selvkritikk.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) seier at regjeringa skal innføre aldersgrense på sosiale medium, men kan ikkje svare på kor tid ho vil tre i kraft.

Velferdsdirektør Nina Tangnæs Grønvold i Nav avviser at sosialhjelpssystemet er ute av kontroll.

Pride-ar­ran­ge­menter avlyses, partier vil avstå fra politisk aktivitet og LO tar vervepause. Alt for å vise respekt for kongen.

Til februar i fjor hadde Kjersti Toppe øverste ansvar for barne­ver­net i Norge. Nå kaller hun avdek­kingen av kriminelle i barne­ver­net en politisk skandale.

Før helga gjekk Ap og Frp saman om reglar for kva Stortinget ikkje kan gjere fram til konge­grav­ferda. I dag kan reglane bli endra.

Rekorddyre dråper uten politisk drama

Færre aktører er nøkkelen for å hindre kriminelle aktører i å få fotfeste, mener utvalgs­leder Erik Stene. Men barne- og fami­lie­mi­nister Lene Vågslid (Ap) svarer at omor­ga­ni­sering er ikke løsningen.

NRK legger skylda for tomme vannma­ga­siner på norgespris og vanlige folks strøm­for­bruk. Rødt og LO reagerer på fremstil­lingen.

Kong Harald V var en folkekjær konge, også blant re­pub­li­ka­nere. Vi spurte folk på venstre­sida:1. Hvordan vil du huske kongen?2. Hvorfor har kongen vært så populær blant repub­li­ka­nere og venstre­ra­di­kale?

Dei unge vil inn i EU

Grunn­plan­s­nett­verket Pensjon for alle er ikke imponert over LO­­­ledelsens pensjons­for­slag. De mener unge kan få en dårligere ordning.

Staten ble varslet. To barn bor fortsatt på insti­tusjon med krim-kopling.

LO-toppene vil endre AFP-ordningen, som sikrer solid tilleggs­pensjon for mange arbeidere. Men først må de overbevise egne medlemmer, og så NHO.

Danskene tar kontroll over nettet

Høyres ordfø­rer­kan­didat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppe­le­der Mats Ramo selv­kri­tikk.

Digi­ta­li­se­rings­mi­nister Karianne Tung (Ap) seier at regjeringa skal innføre alders­grense på sosiale medium, men kan ikkje svare på kor tid ho vil tre i kraft.

Velferds­di­rektør Nina Tangnæs Grønvold i Nav avviser at sosial­hjelps­sys­temet er ute av kontroll.

Pride-arrangementer avlyses, partier vil avstå fra politisk aktivitet og LO tar vervepause. Alt for å vise respekt for kongen.

Til februar i fjor hadde Kjersti Toppe øverste ansvar for barnevernet i Norge. Nå kaller hun avdekkingen av kriminelle i barnevernet en politisk skandale.

Før helga gjekk Ap og Frp saman om reglar for kva Stortinget ikkje kan gjere fram til kongegravferda. I dag kan reglane bli endra.

Færre aktører er nøkkelen for å hindre kriminelle aktører i å få fotfeste, mener utvalgsleder Erik Stene. Men barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) svarer at omorganisering er ikke løsningen.

NRK legger skylda for tomme vannmagasiner på norgespris og vanlige folks strømforbruk. Rødt og LO reagerer på fremstillingen.

Kong Harald V var en folkekjær konge, også blant republikanere. Vi spurte folk på venstresida:1. Hvordan vil du huske kongen?2. Hvorfor har kongen vært så populær blant republikanere og venstreradikale?

Grunnplansnettverket Pensjon for alle er ikke imponert over LOledelsens pensjonsforslag. De mener unge kan få en dårligere ordning.

Staten ble varslet. To barn bor fortsatt på institusjon med krim-kopling.

LO-toppene vil endre AFP-ordningen, som sikrer solid tilleggspensjon for mange arbeidere. Men først må de overbevise egne medlemmer, og så NHO.

Høyres ordførerkandidat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppeleder Mats Ramo selvkritikk.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) seier at regjeringa skal innføre aldersgrense på sosiale medium, men kan ikkje svare på kor tid ho vil tre i kraft.

Velferdsdirektør Nina Tangnæs Grønvold i Nav avviser at sosialhjelpssystemet er ute av kontroll.