Ole Magnus Rapp

#fff

Robert Hermansen har mer enn 50 år bak seg som leder i norsk industri. Han var styreleder for Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK), også kalt Store Norske, på Svalbard i tolv år, og direktør i det samme selskapet de neste ti årene.

Nå frykter han at den planlagte nedleggelsen av norsk kullgruvedrift på Svalbard i juni vil åpne for kull- og andre mineralforekomster for selskaper fra andre land.

Hermansen viser til Bergverksordningen, som blant annet regulerer skattlegging, utvinning og rettigheter til ressurser på Svalbard. Loven åpner for at andre kan overta dersom et selskap ikke ivaretar og drifter sine utmål og funn.

– Statseide Store Norske eier mange utmål på Svalbard. Disse vil selskapet miste når gruvedrifta opphører, sier han.

Den tidligere direktøren sier mye av mineralforekomstene på øygruppa er kartlagt, og at det er gjort interessante funn, også utenom kull.

Det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol har lenge vist interesse for å utvide sin gruvedrift på Svalbard, og kinesiske selskap har prøvd å kjøpe arealer der det er påvist mineraler og kull.

– Norge har fredet arealer for å hindre industriutbygging. Jeg tviler på at dette blir godkjent om land som har undertegnet Svalbardtraktaten ønsker å starte industri. De vil vise til kravet om likebehandling, sier Hermansen.

Han har vært pensjonist i snart 15 år, men jobber som konsulent for ulike deler av norsk bergverksnæring.

I en ny gruve skal det være mulig med lønnsom drift temmelig raskt.

Frykter andre land vil overta gruvene

Pernille Ekornrud Grøndal

#000

I en ny rapport påpeker Konkurransetilsynet at importvernet – toll på importerte landbruksvarer – skjermer de norske dagligvarekjedene mot konkurranse.

Importvernet gjør det vanskeligere for utenlandske kjeder å etablere seg i Norge, mener tilsynet. De foreslår derfor å utrede endringer eller justeringer.

– Å justere importvernet på landbruksprodukter for å stimulere til konkurranse fra utlandet er å gripe radikalt inn i norsk landbrukspolitikk, sier Christian Anton Smedshaug.

Han er forsker ved NMBU og daglig leder i selskapet Agri Analyse.

Importvernet innebærer at Norge legger toll på import av varer som produseres i landet, for å beskytte norske produsenter og sikre selvforsyning og matberedskap.

I Norge er tollsatsene høyest på varer som kjøtt, melk, korn og egg. Samtidig importerer Norge 52 prosent av alle landbruksvarer helt uten toll.

Tollvernet er satt opp fordi det er krevende å drive landbruk i Norge, forteller Smedshaug. Geografi og naturforhold skaper utfordringer både med å etablere infrastruktur og for selve vareproduksjonen. Det er utfordringer mange europeiske land ikke har.

– Det er oppsiktsvekkende å ville endre på toll som er så vesentlig for norsk landbruk, uten å belegge det med klare data og internasjonal sammenligning, sier han om rapporten fra Konkurransetilsynet.

Han påpeker at de fleste andre land har toll på landbruksvarer.

Det er en forenkling å si at importvernet hindrer ­konkurranse.

Reagerer på tollkritikk

Frida Holsten Gullestad

Mandag grunnlovsfestet Ungarn at det kun fins to kjønn. Forbudet kommer på toppen av flere angrep på skeives rettigheter i flere land. Utviklingen bekymrer Hanne Farideh Lyseth, generalsekretær i den norske organisasjonen Skeiv Verden.

– Ungarn har alltid vært mer konservative enn oss, men nå rykker det i tillegg inn et tankegods som ikke er forenlig med demokrati og moderne menneskesyn, sier hun.

Lyseth frykter at ideologien fra Donald Trumps USA rykker stadig nærmere.

Skeiv Verden jobber med skeive med minoritetsbakgrunn, hvor mange kommer fra land der de har blitt straffet og utsatt for vold for legningen sin.

I løpet av de tre første månedene av Trumps andre presidentperiode har han lovfestet at det kun fins to kjønn, fjernet transfolk fra militæret, strøket omtale av trans fra ulike statlige nettsider og fjernet muligheten til å endre kjønn i passet. Trump og hans allierte har også gått løs på politikk som vil fremme mangfold, likhet og inkludering, såkalt DEI-politikk, og laget lister av ord som er uønsket.

– Vi er sjokkert og i vantro over hvor fort det har gått å bryte ned så mange hardt tilkjempede rettigheter og lover for å beskytte hele den skeive familien. Ingen skulle trodd at det kunne gå så fort, sier Lyseth.

Generalsekretæren i Skeiv verden er redd for at det høyreradikale tankegodset som preger USA, kommer til å spre seg til Europa og valgkampen i Norge i år.

Feilinfo fra USA kan brukes i debattene her hjemme.

Bekymret før høstens valg

Åse Brandvold

og Tom Henning Bratlie

Vi ble med på babysang for å forstå hvorfor så mange melder seg inn i Den norske kirke.

Seksten mødre og fire fedre sitter i en sirkel på gulvet. De småprater. Noen gjesper. Mellom dem: 20 babyer i alderen 4 til 14 måneder. Storøyde ser de på hverandre, på lyset som faller inn gjennom glassmaleriene og på lekene og kosedyrene som ligger på mattene. De pludrer, hyler, gråter, hviner.

Så blir det helt stille. En varm, lys tone treffer de små. Babyblikkene vender seg mot menighetspedagog Sara Gustafsson og tverrfløyta hennes. Hun spiller en irsk folketone – en velsignelse. Den ukentlige babysangen i Hasle kirke i Oslo er i gang.

Vi er vant til å høre at oppslutningen om Den norske kirke synker. Andelen medlemmer i befolkningen har stupt fra drøye 80 prosent på begynnelsen av 2000-tallet til 61 prosent i dag.

I samme periode har befolkningen og innvandringen økt, trosmangfoldet er blitt større og viktigst: Sekularisering har blitt den rådende tendensen i befolkningen.

De to siste årene har forskerne imidlertid fanget opp en ny tendens som nyanserer dette bildet: Flere søker mot kristen tro. Og Den norske kirke opplever rekordmange innmeldinger.

– 2023 var et rekordår med over 4000 innmeldte – opp fra cirka 2000, som har vært det vanlige.

Det sier Sven Thore Kloster, forskningssjef i Kifo, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

Vi bryr oss om familiene, ikke hvordan de ble til.

Rekordmange melder seg inn i kirka

Til sommeren stenger den siste norske kullgruva, Gruve 7, etter mer enn hundre år med norsk kullgruvedrift på Svalbard. Gruvearbeider og leder i Svalbard Ap Svein Jonny Albrigtsen mener avgjørelsen var forhastet.

– Verden har forandret seg mye siden vedtaket om å avslutte norsk kullproduksjon. Norge trenger norske arbeidsplasser på Svalbard, vi trenger industri, og kull behøves til metallproduksjon, sier han til Klassekampen.

Albrigtsen har vært gruvearbeider på Svalbard i 40 år, og leder også LO Svalbard. På Aps landsmøte forrige helg holdt han en appell der han ba Ap om å gå inn for å fortsette kullgruvedrifta, men spørsmålet ble ikke behandlet på landsmøtet.

Det er det statseide gruveselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) som har besluttet å stenge gruvedrifta, etter at kullkraftverket i Longyearbyen ble tatt ut av drift i 2023.

Albrigtsen mener energiomstillingen i Longyearbyen skjedde for raskt, og i feil rekkefølge.

– Man startet med å stenge kullkraftverket, uten å ha et energialternativ. Samfunnet får nå strøm og varme fra et dieselaggregat, sier han.

Albrigtsen forteller at den opprinnelige planen var at energiomstillingen skulle pågå til 2036. Da ville man hatt tid til å omstille seg og planlegge drift i nye kullforekomster.

– Det er en kjent sak at norsk industri nå importerer mellom en og to millioner tonn kull årlig, mest fra Colombia. Mitt inntrykk er også at mine kamerater i Arbeiderpartiet støtter fortsatt kulldrift, men at de ikke tør å si det høyt, sier Ap-veteranen.

Vi trenger ­norske arbeidsplasser på Svalbard.

Vil holde gruva åpen

Håvard Yttredal

Må punge ut for svart arbeid

To menn fra Litauen er dømt til fengsel for grov hvitvasking, den ene i to år og ti måneder, og den andre i elleve måneder.

De to er i tillegg dømt til inndragning av til sammen 1,75 millioner kroner, og de er fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet eller ha ledende posisjoner i norske selskaper i fem år.

Dommen ble avsagt i Borgarting lagmannsrett forrige uke og er ikke rettskraftig. Advokat Lina Kliukaite Smorr, som forsvarer den av mennene som fikk strengest straff, opplyser i en e-post at straffeutmålingen virker «for streng» og at de vurderer å anke til Høyesterett.

Politiadvokat Maria Bache Dahl, som førte saken for Økokrim, mener dommen er riktig.

– Vi er fornøyd med å ha fått medhold i en alvorlig og viktig sak, og særlig at vi har fått medhold i inndragning. Vi mener det er viktig å inndra verdier som kommer fra kriminelle aktiviteter, fordi det gjør kriminalitet mindre attraktivt, sier hun.

Politiet har den siste tida skjerpet innsatsen for å inndra verdiene til kriminelle. I 2024 ble 328 millioner kroner inndratt nasjonalt, som er mer enn en dobling sammenliknet med 2023.

Ifølge Økokrims etterforskning, drev de to mennene i perioden 2016–2018 ulovlig virksomhet gjennom flere norske foretak. De domfelte brukte svart arbeidskraft til å utføre byggeoppdrag for privatpersoner og bedrifter, før utbyttet ble hvitvasket gjennom fiktive fakturaer, kontantuttak og pengeoverføringer.

I 2022 ble den ene domfelte dømt for brudd på arbeidsmiljøloven. Dommen fra 2022 og lagmannsrettens ferske dom er del av samme sakskompleks.

Vi mener det er viktig å ­inndra verdier som kommer fra ­kriminelle ­aktiviteter, ­fordi det gjør ­kriminalitet mindre ­attraktivt.

Millionbeløp inndratt i sak om svart arbeid

Marius Helge Larsen

– Dette gjør meg rimelig forbannet, sier SV-leder Kirsti Bergstø til NTB.

– Både fordi vi hadde en avtale om at den saken skulle komme, men først og fremst på grunn av én million leietakere som trenger et sterkere lovverk, og som nå sviktes av Arbeiderpartiet, legger hun til.

To ganger har et flertall i Stortinget – med Arbeiderpartiet på laget – slått fast at en ny husleielov skulle behandles innen valget til høsten.

Men da regjeringen sist uke kjørte full bonanza med nye saker og lovendringer som skal på plass før valget, kom det ingenting om husleielov.

– Det har ikke kommet noe. Og kommunalministeren har sagt i et møte med oss at det heller ikke kommer noe før valget, sier en skuffet Bergstø.

Lovforslaget skulle bygge på anbefalingene fra Husleielovutvalget, som SV fikk på plass.

– Bakgrunnen var jo nettopp å kunne trygge folk som bor usikkert, som bor med kontrakter de ikke kommer seg ut av, og som har dårlige og utrygge boforhold, sier Bergstø.

Bakgrunnen var jo nettopp å kunne trygge folk som bor usikkert.

Skuffet over regjeringens løftebrudd

Anna Krokene

Christopher Olssøn

Etter ett år i praksis har politistudent Helene Sofie Vikse-Fanebust skiftet syn på bevæpning

– Jeg har vært stolt av å bo i et land der politiet går ubevæpnet, sier politistudent ­Helene Sofie Vikse-Fanebust.

Hun går sisteåret på politiutdanningen ved Politihøgskolen i Oslo. I tillegg til å snart kunne kalle seg politi er hun utdannet sosionom.

For et par år siden var Vikse-Fanebust motstander av generell bevæpning av politiet. Etter praksisperioden endret hun mening.

– Det er litt ambivalent at jeg selv har kommet til at jeg er for. For min del var det at jeg opplevde et par situasjoner der jeg tenkte at trusselen var veldig lav, men så ble den veldig høy, sier hun.

Også i det politiske Norge har vinden snudd. Det er nå flertall på Stortinget for generell bevæpning. Forrige uke åpnet justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) for å innføre midlertidig bevæpning før sommeren. Hvis Stortinget ønsker, vil dette gjelde fram til et lovforslag er på plass.

I en fersk meningsmåling svarer 56 prosent av befolkningen at de er positive til generell bevæpning. 27 prosent er negative, og resten er usikre.

Hvorvidt politifolk skal bære våpen på hofta hver dag, blir hyppig diskutert på Politihøgskolen, forteller Vikse-Fanebust, som også er studentrådsleder.

De fleste studentene hun har snakket med, mener at det er på sin plass å innføre generell bevæpning, men de er ikke ukritiske, sier hun.

Skiftet mening om pistol på hofta

Anniken C. Mohr

For snart 43 år siden ble Uma Feed adoptert fra Sør-Korea. Nå vil hun stevne Norge for menneskehandel.

Uma Feed mener Norge brøt menneskerettighetene da hun ble adoptert fra Sør-Korea til Norge for snart 43 år siden. Nå vil hun stevne staten for å få det fastslått.

– Jeg har prøvd alle andre muligheter uten at det har nådd fram, sier hun.

 Barne- og familiedepartementet for menneskehandel, dokumentforfalsking og menneskerettighetsbrudd.

– Jeg har engasjert meg politisk, og jeg har vært offentlig, sier Feed, som i fjor 

– Siste steg er rettssak. Jeg håper det kan tvinge fram systemendringer, sier hun.

Uma Feed ble adoptert til Norge fra Sør-Korea da hun var et halvt år gammel, og fikk navnet Anne. I adopsjonspapirene sto det at hun ble funnet på gata. Som voksen begynte Feed å tvile på disse opplysningene. Hun reiste til Sør-Korea og fant ut at gata hun skal ha blitt funnet i, ikke fantes. Fylket hun var registrert i, var et annet enn der hun var på barnehjem.

Feed er kunstner, dokumentarfilmskaper og skuespiller. Blant annet er hun kjent fra TV-serien «Hva skjedde med Solveig?». Samtidig som hun spilte rolla som gravejournalist, har hun jaktet på sannheten om sitt eget opphav.

var anledningen at Sør-Korea hadde etablert en egen sannhets- og forsoningskommisjon (TRC) som da hadde åpnet full gransking av en rekke individuelle adopsjonssaker. Feed var en av flere hundre adopterte fra hele den vestlige verden som hadde sendt inn sin sak til kommisjonen.

­Siste steg er rettssak. Jeg håper det kan tvinge fram system­endringer.

Vil saksøke Norge for ulovlig adopsjon

Tom Henning Bratlie

De 400 rikeste i Norge står for 7 av 10 kroner som flyter fra næringslivet til partiene.

Næringslivstopper påvirker politikk gjennom plasser i ­utvalg og styrer. Norges rikeste påvirker gjennom penge­støtte til høyrepartiene.

Doktorgradsstipendiat Marte Lund Saga ved Universitetet i Oslo dokumenterer arbeidsdelingen i en ny forskningsartikkel, som ble publisert i det anerkjente fagtidsskriftet Social ­Forces denne uka.

– Den dominerende fortellingen har vært at eierskapet har blitt så spredt at bedriftseierne ikke har noe særlig makt, men dette er et viktig motargument, sier Saga.

Mens de rikeste påvirker politikken gjennom pengegaver til partiene, utøver en «indre sirkel» bestående av 203 næringslivstopper makt gjennom plasser i ulike styrer og utvalg:

12,3 prosent sitter i styrene til næringslivsorganisasjoner.

11,3 prosent sitter i styrene til selskaper som gir pengestøtte til politiske partier.

Saga identifiserte den indre sirkelen gjennom såkalt nettverksanalyse av styrene i de 500 største norske selskapene.

95 prosent av pengestøtta går til de borgerlige

Jo Røed Skårderud

Pål Hellesnes

Norge styrer mot en massiv datasenterboom i årene som kommer. Både Klimastiftelsen Zero og De Facto advarer om at det kan undergrave støtte til ny kraftproduksjon.

I 2024 brukte norske datasentre omtrent 2,2 terawattimer kraft, viser en ny rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det tallet kan potensielt tidobles på få år.

Statnetts oversikt over aktører som har fått løfter om ny kraft i nettet, viser at det er reservert 20,7 TWh kraft til nye datasentre.

I tillegg viser oversikten, først omtalt i E24, at andre datasenterprosjekter står i kø med ønske om ytterligere 32 TWh kraft. Norges samla kraftproduksjon var i fjor på 157 TWh.

– Det er snakk om en kjempestor økning. I norsk målestokk er dette enorme tall, sier Stig Schjølset, daglig leder i klimastiftelsen Zero.

For å sette databransjens kraftbehov i perspektiv: Skulle datasentrenes behov dekkes gjennom ny vindkraft, ville man måtte bygge ut over tre ganger Norges samlede vindkraftkapasitet.

– Vi tror det blir vanskeligere å få aksept for utbygging for nødvendige, nye kraftutbygginger hvis for mye av krafta går til datasentre, sier Schjølset.

Hvorfor skal du akseptere et vindkraftverk i nærområdet hvis krafta går til å produsere Tiktok-videoer.

Datasentre truer støtte til ny kraft

«Norge går ikke mot et kraftunderskudd de nærmeste årene» konkluderer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en ny rapport.

Det er det stikk motsatte av hva nordmenn har blitt fortalt i flere år.

De siste årene har energidebatten vært preget av dystre spådommer om et nært forestående kraftunderskudd i kraftnasjonen Norge.

I 2023 spådde Statnett at Norge ville ha kraftunderskudd i løpet av fire år.

Regjeringens energikommisjon mener Norge må bygge ut minst 40 TWh ny kraft for å unngå kraftunderskudd i 2030.

I 2024 inngikk NHO og LO et samarbeid med Energidepartementet kalt «Kraftløftet». På nettsidene til samarbeidet, hvor man får månedlige oppdateringer om kraftbehov, hevder de at Norge vil ha et kraftunderskudd allerede i 2027. Underskuddet vil være på massive 20 TWh i 2029, ifølge Kraftløftets statistikk.

I rapporten «Tilstanden i kraftsystem 2024-2029» som kom tirsdag, tegner NVE imidlertid et helt annet bilde.

De konkluderer med at Norge vil ha et mindre kraftoverskudd på 11 TWh i 2029. Mindre enn i dag, men fortsatt solid. Norge hadde et kraftoverskudd på 18 TWh i 2024.

Det har vært en kampanje i flere år for å lage et skremme­bilde.

Strid om kraftunderskudd

Aktuelt

Tobarnsmor Aftur Nerdrum synes sjukehusene bør tilby vakrere fødestuer.

– Du planla selv hjemmefødsel under din første graviditet, men endte på sjukehus. Hva endret seg?

– Jeg hadde aldri en tanke om å føde uten jordmor. Jeg var ikke en del av «frifødsel»-bevegelsen, men ble påvirket av historier om hjemmefødsler. Jeg tok et nettkurs i hypnofødsel, hvor man lærer selvhypnose under fødsel. I kurset var det mange historier fra kvinner som fortalte at de hadde gjort det under sin hjemmefødsel. De fortalte at det var så fint å føde sitt barn hjemme, og så bare kunne legge seg i senga etterpå.

– Hva var det med hjemmefødsel som appellerte til deg?

– De fleste fødte i vann, og jeg hadde veldig lyst til å føde i vann. Jeg syntes at det var estetisk og vakkert, og så for meg at det kunne være smertelindrende. Den andre grunnen var at jeg gjerne ville legge meg i min egen seng etterpå. Jeg endte med å planlegge å føde hjemme, jeg hadde med meg to jordmødre, fødebasseng og alt mulig, men jeg var ikke forberedt på smertene. Jeg skumleste kurset jeg tok i hypnofødsel, og tok ikke hypnosen helt seriøst. Jeg møtte meg selv i døra. Jeg skjønte ikke at det kunne være så vondt. Det varte i tillegg veldig lenge. Jeg hadde intense rier i et helt døgn.

– Jordmora foreslo å dra inn til sjukehuset og få smertelindring, fordi jeg var så smertepåvirket at det kom til å bli veldig vanskelig. På sjukehuset ville jeg ha alt: epidural, drypp og lystgass. Hele pakka. Det endra perspektivet mitt litt, men jeg er fortsatt veldig for naturlige fødsler. Jeg fødte mitt andre barn på sjukehus, men uten smertelindring. Da tok jeg hypnosen seriøst. Jeg ble glad i jordmødrene, sjukepleierne og stemningen på fødeavdelingen. Jeg tok til takke med de kliniske forholdene, men ville helst hatt en vakker fødestue.

– Hvordan vil du beskrive den ideelle fødestua?

– Veggene kan godt ha litt farger, ikke knæsje, men behagelige farger. Det kunne godt vært malerier på veggene av fødsler og gravide kvinner. Kanskje noen skulpturer her og der. At det spilles rolig klassisk musikk på høyttalerne, men en kvinne kan velge å ikke ha musikk på sitt rom. At man får en følelse av at man har kommet til et beroligende sted, et sted der man skal gjøre noe som ligger i en kvinnes urkraft, ikke bare legges inn.

– Må det henge et Rembrandt på veggen, tenker du?

På sjukehuset ville jeg ha alt: epidural, drypp og lystgass. Hele pakka.

Etterlyser vakre fødestuer

Aleksander Åsnes

Kjetil Rolness tykkjer det er pinleg, morosamt og alvorleg at Raudt-politikar Siavash Mobasheri skal leie 17. mai-komiteen i Oslo.

– Du har gått hardt ut mot at Raudt-politikar Siavash Mobasheri skal leie 17. mai-toget i Oslo, og gå heilt framme i toget. Du meiner at han er for radikal. Er det ikkje vakkert at også ytterkantane i det politiske spekteret går saman om fellesskapsarenaer som 17. mai?

– Hehe, som eit integreringstiltak for radikale aktivistar, tenkjer du?

– Som ein måte å sikre at vi har eit demokratisk fellesskap der alle er med. Eit folkestyre.

– Dette var jo noko folk på venstresida frykta før. At dei skulle bli ufarleggjort og bli ein del av systemet ved å delta i demokratiet. Eg tykkjer det er ein tankekross at for å klare å klappe til ein slik person i front av barnetoget, når han helsar på Kongen, så må vi gløyme kva han står for. I alle fall vil eg tru at jødane og ukrainarane i Oslo får ein vond smak i munnen av dette. Og eigentleg burde alle få det. Vi veit jo at Mobasheri vil at vi skal kutte våpenstøtta til Ukraina. Det ville ha ført til at Putin tek over landet, og at ukrainarar ikkje kan feire sin nasjonaldag.

– I eit innlegg på Substack trekkjer du fram ei rekkje grunnar til at Mobasheri ikkje burde vere leiar av 17. mai-komiteen. At han er mot Nato, at han ikkje vil sende våpen til Ukraina, at han er kommunist, og at han har sagt at han ikkje veit om han føler seg heilt norsk. Er alle desse ekskluderande, eller er den summen av desse som gjer han ueigna?

– Han er ein representant for den mest radikale fløya i det mest radikale partiet. Skal han då ha den rolla? Det stussar eg over, og eg tykkjer også at det er litt komisk. Når eg byrja å sjå nærare på det han har sagt, så byrja eg å lure på om hans verdiar er mogleg å sameine med dei verdiane som vi feirar på 17. mai. Eg veit ikkje om han står for dei verdiane som det norske fellesskapet står for.

– Han er gruppeleiar for Raudt i Oslo, så han representerer jo eit straumdrag i demokratiet vårt?

– Dei har fire representantar i bystyret, så dei kunne ha peikt på nokon som er mindre kontroversielle.

– Det å ikkje ville sende våpen til Ukraina er jo noko som ein del folk meiner, og i Europa er det mange som meiner det. Dette er jo haldningar som finst i vårt demokrati. Meiner du at dei ikkje er legitime?

Eg set ting på spissen for å få fram eit poeng.

Han er redd for radikal 17. mai

Bjørn S. Kristiansen

Hodejeger Per-André Marum vil ha Ferrari i staten.

– Nå snakker vi om lønn og bonus i statseide selskaper igjen. Du er hodejeger med lang erfaring fra rekruttering. Hvordan ser debatten ut for dere i bransjen?

– Den ser litt rar ut. Man skulle tro, hvert fall om man ser på selskapene staten eier med andre, at det var i statens interesse å få største mulig verdiutvikling og utbytte. For å sammenlikne: Skal du være med i et racerbilløp, kan du kjøre en Škoda som går i 100 kilometer i timen, eller en Ferrari som går i 200. Ferrari koster dobbelt så mye, og da sier staten: «Vi vil ikke ha så dyr bil, vi kjøper Škoda.» Men da vil man tape. Da vil staten og de andre eierne få mindre inntekter fra dette selskapet, og det vil vi vel ikke?

– Fra et forretningsmessig perspektiv ønsker man en leder som gir best mulig resultat. Men på et eller annet tidspunkt stopper nytteverdien av en økt inntekt. Er noen virkelig verdt én milliard kontra fem hundre millioner? Nytteverdien av den økte inntekten blir mindre og mindre, og du kan bare spise én middag.

– Når det gjelder aktuelle ledere for store, norske selskaper – hvor stor er den poolen?

– Det er ikke mange – i Norge. La oss ta Telenor som eksempel. Det er et selskap som i hvert fall tidligere ikke har vært villig til å hente ledere internasjonalt. Telenor håndterer kritisk infrastruktur, og lederen trenger sikkerhetsklarering, og det får du ikke om du er fra utlandet. Til en slik jobb ser du etter folk med erfaring fra telekom. Da er det i praksis bare to selskaper du kan rekruttere fra, Telenor og Telia. Kanskje er det ti aktuelle kandidater, og kanskje er seks av dem godt fornøyd i jobben de har. Da er det reelle antallet kokt ned til fire.

– Og da vokser argumentet for en solid lønnspakke, om jeg forstår hvor du er på vei.

– Ja. For dersom du vil øke den poolen, fra fire til seks, for eksempel, må du kanskje legge på lønna for å lokke noen fra jobben de har.

– Skiller de statseide selskapene seg ut på noe vis?

En del vil ha hytte med fire rom og utsikt over dalen, i stedet for to rom og utsikt inn i fjellveggen.

Aktuelt

Gruveveteran Robert Hermansen (86) frykter selskaper fra andre land vil overta dersom den norske kulldrifta legges ned på Svalbard.

Konkurransetilsynets utspill om å justere importvernet er radikalt, mener landbruksforsker.

Ungarn har denne uka lovfestet at det kun fins to kjønn. Nå er Hanne Farideh Lyseth i Skeiv Verden bekymret for den norske valgkampen.

Rekordmange melder seg inn i kirka

Samtidig som den siste norske kullgruva stenges på Svalbard, vokser kravet om fortsatt kullproduksjon.

Må punge ut for svart arbeid

En ny husleielov skulle på plass før valget, lovte Arbeiderpartiet i Stortinget. Men nå har regjeringen droppet denne planen.

Skiftet mening om pistol på hofta

For snart 43 år siden ble Uma Feed adoptert fra Sør-Korea. Nå vil hun stevne Norge for menneskehandel.

De 400 rikeste i Norge står for 7 av 10 kroner som flyter fra næringslivet til partiene.

Statnett har innvilget kraft til en tidobling av antallet datasentre i Norge. Folks vilje til å akseptere nye kraftutbygginger vil synke hvis krafta går til datasentre, tror fagfolk.

Strid om kraftunderskudd

Mot veggen

Tobarnsmor Aftur Nerdrum synes sjukehusene bør tilby vakrere fødestuer.

Kjetil Rolness tykkjer det er pinleg, morosamt og alvorleg at Raudt-politikar Siavash Mobasheri skal leie 17. mai-komiteen i Oslo.

Hodejeger Per-André Marum vil ha Ferrari i staten.

Gruve­veteran Robert Hermansen (86) frykter selskaper fra andre land vil overta dersom den norske kulldrifta legges ned på Svalbard.

Konkur­ranse­til­synets utspill om å justere import­vernet er radikalt, mener landbruks­forsker.

Ungarn har denne uka lovfestet at det kun fins to kjønn. Nå er Hanne Farideh Lyseth i Skeiv Verden bekymret for den norske valgkampen.

Rekord­mange melder seg inn i kirka

Samtidig som den siste norske kullgruva stenges på Svalbard, vokser kravet om fortsatt kullpro­duk­sjon.

Må punge ut for svart arbeid

En ny husleielov skulle på plass før valget, lovte Arbei­der­par­tiet i Stortinget. Men nå har regje­ringen droppet denne planen.

Skiftet mening om pistol på hofta

For snart 43 år siden ble Uma Feed adoptert fra Sør-Korea. Nå vil hun stevne Norge for menneske­handel.

De 400 rikeste i Norge står for 7 av 10 kroner som flyter fra nærings­livet til partiene.

Statnett har innvilget kraft til en tidobling av antallet datasentre i Norge. Folks vilje til å akseptere nye kraft­ut­byg­ginger vil synke hvis krafta går til datasentre, tror fagfolk.

Strid om kraft­un­der­skudd

Tobarnsmor Aftur Nerdrum synes sjuke­hu­sene bør tilby vakrere fødestuer.

Kjetil Rolness tykkjer det er pinleg, morosamt og alvorleg at Raudt-politikar Siavash Mobasheri skal leie 17. mai-komiteen i Oslo.

Hodejeger Per-André Marum vil ha Ferrari i staten.

Gruveveteran Robert Hermansen (86) frykter selskaper fra andre land vil overta dersom den norske kulldrifta legges ned på Svalbard.

Konkurransetilsynets utspill om å justere importvernet er radikalt, mener landbruksforsker.

Rekordmange melder seg inn i kirka

Samtidig som den siste norske kullgruva stenges på Svalbard, vokser kravet om fortsatt kullproduksjon.

En ny husleielov skulle på plass før valget, lovte Arbeiderpartiet i Stortinget. Men nå har regjeringen droppet denne planen.

For snart 43 år siden ble Uma Feed adoptert fra Sør-Korea. Nå vil hun stevne Norge for menneskehandel.

De 400 rikeste i Norge står for 7 av 10 kroner som flyter fra næringslivet til partiene.

Statnett har innvilget kraft til en tidobling av antallet datasentre i Norge. Folks vilje til å akseptere nye kraftutbygginger vil synke hvis krafta går til datasentre, tror fagfolk.

Strid om kraftunderskudd

Tobarnsmor Aftur Nerdrum synes sjukehusene bør tilby vakrere fødestuer.