Jo Røed Skårderud

#fff

#000

Er norsk industri døende? 

Hva har mobiltelefoner, vindturbiner, bruer og luftvernraketter til felles? Svaret ligger i nevene til verkssjef Sondre Valle Hestvik ved Elkem Thamshavn. Ved første øyekast ser de ut som gråstein. Men i virkeligheten er de sølvskimrende klumpene selve livsblodet i det moderne samfunnet.

Helt siden mennesker begynte å lage økser og andre verktøy av stein for tusenvis av år siden, er det silisium­rik stein vi har brukt. I dag finner vi grunnstoffet i alt fra enorme metallkonstruksjoner til små komponenter i fornybar teknologi og forsvars­materiell.

Grunnen er ganske enkelt at vi har så mye av det. Silisium er det vanligste grunnstoffet i jordskorpa. Enten du går på stranda eller i høyfjellet, er det silisium du tråkker på. Problemet med silisiumet vi finner i naturen, er at det er bundet til oksygen. For å lage metallurgisk, reint silisium må kvartsmineraler varmes opp til temperaturer over 2000 grader.

Det er her Norge kommer inn: Gjennom de siste hundre årene har norske smelteverk perfeksjonert kunsten å forvandle kvarts til silisium. Norge leverer 40 prosent av silisiumet som brukes i Europa. Også 40 prosent av EUs aluminium er norskprodusert. Uten Norge øker avhengigheten av USA og Kina for trygg forsyning.

Denne skjøre balansen hviler på én grunnleggende forutsetning, skal vi tro verkssjef Hestvik.

– Lave kraftpriser er grunnen til at vi kan lage silisium i Norge, sier han.

Og kanskje er det her Norge forsvinner ut av historien. For det er langt fra sikkert at Norge vil forbli en like stabil leverandør av silisium i framtida. For norsk kraftforedlende industri er under press.

På Thamshavn i Orkland har det vært industri i over hundre år. De eldste mursteinsbygningene har vært her siden starten og huser i dag hyper­moderne pakkeanlegg for silisiummateriale. De nyeste samlebåndene, som frakter materialet ned til utskipningshavna, er bare et par år gamle.

Industridød er ikke lenger et hypotetisk scenario.

Norsk industri skrumper inn

Håvard Yttredal

De groveste forsøkene på skatteunndragelse er det Skatteetatens avdekkingskontroller som skal finne. Antall slike kontroller er mer enn halvert siden 2019. Selv sier etaten at det er fordi de har blitt flinkere til å plukke ut bedrifter til kontroll.

Men kilder Klassekampen har snakket med, forteller en annen historie.

Ifølge nåværende og tidligere ansatte i Skatteetatens avdeling for skattekrim, blir klare tegn på grov arbeidslivskriminalitet, som uregistrerte ansatte og manglende momsregistrering, sjelden tatt videre.

Den såkalte skattepatruljen er en del av førstelinja i Skatteetatens innsats mot arbeidslivskriminalitet. Skattepatruljen undersøker blant annet om virksomheter er momsregistrert, og om de som er på jobb, er registrert i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret.

Klassekampen har stilt spørsmål om Skatteetatens funn etter kontroller de har gjennomført mellom 2022 og 2024. Skatteetaten kan ikke svare på hvor mange virksomheter de har funnet med manglende momsregistrering. Etaten kan dermed heller ikke svare på hvor mange funn som er fulgt opp med avdekkingskontroller, eller hvor store beløp som er avdekket.

Frisør og skjønnhetspleie, serveringssteder og bilverksted og bilpleie er pålagt å føre detaljerte personallister, som viser hvem som til enhver tid er på jobb. Disse listene blir kontrollert av Skatteetaten. Heller ikke her kan etaten svare på hva som skjer når de finner feil, ut over at de i perioden fattet 787 vedtak om overtredelsesgebyr.

Gebyrene var i snitt på snaut 13.800 kroner.

Min erfaring var at skatte­patruljens kontroller i liten grad ble fulgt opp.

– Ikke ressurser til å ta alle avvikene

Frida Holsten Gullestad

Anne Kari Hinna

Her blir det grytidlig skjenking: – Festdagen har flyttet seg 

Tidligere har de store byene ventet med skjenking av øl og vin til etter barnetoget på nasjonaldagen.

Nå har 5 av de 10 største kommunene nylig åpnet for skjenking fra så tidlig som klokka 6 eller 8 om morgenen. Endringen skjedde fra i fjor og i år, viser en gjennomgang gjort av Klassekampen.

Alle de ti største kommunene er styrt av Høyre, i samarbeid med andre partier.

– Det er ikke noe nytt at vi feirer 17. mai hardt i Bergen. Det er fra salutten på Skansen klokka 7 om morgen til midnatt, sier ordfører Marit Warncke (H).

Det er byrådet i Bergen som har sørget for at bergenserne fra i år kan få alkoholservering allerede en time før nevnte salutt. Warncke er likevel enig i at 17. mai-feiringen har tatt litt av enkelte steder, og kanskje særlig i byene.

– Det har vært år det har tatt overhånd. Men det meste av alkoholkonsumet tidlig på dagen skjer i private hjem, sier hun.

Selv tenker hun å ta sitt første glass vin klokka 14, sammen med 17. mai-komiteen i Bergen. Ordføreren oppfordrer foreldre til å ta ansvar.

I den andre enden finner vi Trondheim, Stavanger og Sandnes som har sein skjenkestart fra klokka 12. Trondheim har hatt dette lenge, mens Stavanger og Sandnes strammet inn fra i fjor, med begrunnelsen at barna skal få prege byen før de voksne begynner å drikke.

Fra folkefest til fuktig feiring

Brage Arctander Dingsøyr

og Christopher Olssøn

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett har Støre-regjeringen bedt om fullmakt til å selge det eneste togverkstedet i Norge som driver med understell, nemlig Mantena AS.

– Det er så dumt at kun regjeringen kunne funnet på noe sånt, sier Tom Larsen, som jobber som mekanisk medarbeider på det enorme verkstedet.

Han er fullt i gang med arbeid på et av de mange understellene når Klassekampen kommer på besøk. Gjennom et år er det rundt 400 til 600 understell til tog, som kommer gjennom det gamle verkstedet nederst i Groruddalen.

Å få beskjed om at Mantena, som tidligere var verkstedsenheten til Norges Statsbaner (NSB), kunne bli solgt kom som et slag i magen for de ansatte.

– Det henger ikke på greip altså, jeg er fortsatt helt sjokkskadd av beskjeden. Spesielt i tida vi er i nå. Det er bare å se hva russerne bombet i Ukraina nå nettopp, sier Larsen.

Ifølge Nettavisen gjennomførte Russland Russland 23 angrep mot ukrainske jernbaneanlegg og togmateriell onsdag denne uka.

Leder av Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Glenn Noss mener drift i bedriften er helt essensielt i en beredskapssituasjon.

– Vi trenger at det kommer en del understell innom her for å holde på kompetansen, sier han og peker utover på de utallige som er stablet i høyden rundt omkring i bygget.

Jeg er fortsatt helt sjokkskadd av beskjede­n.

– Det henger ikke på greip

Regjeringa kjem ikkje til å røra godkjenninga av dei tre omstridde oljefelta ­Breidablikk, Ygdrasilområdet og Tyrving. Det blei ­bestemt i statsråd denne veka, tre månadar før den omstridda saka skal opp i Høgsterett.

Jenny Sandvig, advokat og partnar i advokatfirmaet Simonsen Wogt Wiig, førte saka i lagmannsrettem, som slo fast at godkjenningane er ugyldige.

Ho seier resolusjonen som blei vedtatt av regjeringa tysdag, og breva dei har sendt oljeselskapa, vitnar om desperasjon.

– Me meiner dei ikkje har myndigheit til å gjera dette, seier ho.

Det var i november i fjor lagmannsretten påla Energidepartementet å saksbehandla søknadane om plan for utbygging og drift (PUD) for dei tre felta på nytt.

Energidepartementets har no vurdert saka, utan å gjennomføra ei ny saksbehandling. I resolusjonen får betydninga dei tre felta har for både norsk økonomi og norsk tryggleik, stor plass. Departementet skriv at søknadane må vurderast på bakgrunn av gjeldande petroliumspolitikk. Dei skriv at Norge som den største produsenten av olje og gass i eit sterkt importavhengig Europa speler ei svært viktig rolle for energiforsyninga. Dei peiker både på ­krigen i Ukraina og Midtausten.

«Slik den geopolitiske situasjonen i dag ser ut, legger departementet til grunn at den sikkerhetspolitiske dimensjonen vil være et sentralt hensyn å ivareta ved videreutviklingen av norsk petroleumspolitikk i overskuelig fremtid. Departementets behandling av PUD-søknader må vurderes mot denne bakgrunn», skriv Energidepartementet.

Departementet viser til at det er gjort grundige konsekvensutredningar både av miljøkonsekvensar og av utslepp av klimagassar i produksjonen på felta. Konklusjonen Energidepartementet dreg, er at utslepp frå dei tre felta vil ha låg risiko for negative konsekvensar på klima og miljø globalt. Vidare slår dei fast at godkjenningane er i tråd med gjeldande klimapolitikk, etter departementets vurdering.

Regjeringa fredar omstridd oljefelt

Bjørn S. Kristiansen

– Staten utredet det, og visste at det ikke var lov med oppholdskrav, men likevel gjorde de dette. 

Det sier Paul Martinez på telefon til Klassekampen. Da han fortalte sin historie i februar, var han tydelig: 

Trygdeskandalen reiv familien hans i stykker

Hans advokat Hilde Ellingsen er like tydelig: Staten beskyttet seg selv da den 

nektet å gi innsyn i den hemmeligholdte rapporten

 «Eksport av velferdsytelser», i forbindelse med Martinez’ søksmål mot staten for oppreisningserstatning.

 tvang Stortinget nylig regjeringen til å legge fram rapporten. Ellingsen sier at rapporten ville vært nyttig i rettssaken. Fram til nå har bare en sterkt sladdet versjon vært kjent.

Advokaten mener den usladda rapporten dokumenterer at myndighetene har framstilt innholdet feil.

– Jeg skulle gjerne hatt tilgang til den fullstendige rapporten før Martinez’ sak ble behandlet i retten.

Rapporten ble laget av en arbeidsgruppe i Solberg-regjeringen i 2014 og er en juridisk utredning av tiltak for å begrense såkalt eksport av trygdeytelser. Kjernen i trygdeskandalen er at Nav feilaktig stilte krav om opphold i Norge for å motta trygdeytelser.

Et argument mot at rapporten er relevant for trygdeskandalen, har vært at den omhandler en annen gruppe trygdemottakere enn dem som der ble rammet. Det har eksempelvis Finn Arnesen, som ledet utvalget som gransket skandalen, ment.

De utredet det, de visste at det ikke var lov med oppholdskrav, men likevel gjorde de dette. Hvorfor?

Håper på ny sjanse

Pål Hellesnes

For ei uke siden sendte seks NHO-foreninger et brev til de parlamentariske lederne på Stortinget, der de ber dem om å få på plass en ordning der Nav forskutterer sykepenger.

Dagen etter fulgte Høyre opp med å fremme et forslag om en «midlertidig ordning for forskuttering av sykepenger».

Det skjer samtidig som to av NHO-foreningene, NHO Reiseliv og NHO Service og Handel, er midt oppe i en betent streik der nettopp forskuttering av sykepenger er stridstema. Det får rødgrønne politikere til å reagere.

– Dette brevet er et fullstendig uhørt og utidig forsøk på å få politisk innblanding i en streik, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til Klassekampen.

– Det er ganske fascinerende at NHO kunne gå med på forskuddsbetaling for mange arbeidsplasser, men velger å gjøre et eksempel av de med de tyngste jobbene og laveste lønningene, sier SVs Marian Hussein.

Også Ap har stilt seg avvisende til initiativet.

Natt til torsdag ble streik i bryggeri- og mineralvannbransjen avverget, etter at NHO Mat og drikke inngikk en avtale om at det i de enkelte bedriftene skal inngås lokale avtaler som sikrer forskuttering av sykepenger.

Administrerende direktør Petter Haas Brubakk var en av underskriverne på NHO-brevet til Stortinget. Han er fornøyd med at det ikke ble bryggeristreik.

Rødgrønne langer ut mot NHO

Aleksander Åsnes

Slapp tog-bombe: Gir klarsignal for private

Mens lyskastarane var retta mot oljepengebruken og dragkampen mellom MDG og Sp, gav Støre-regjeringa i går klarsignal til å privatisera ei statleg milliardbedrift med 900 tilsette: vedlikehaldsselskapet Mantena.

Nyheita står i sterk kontrast til tidlegare signal frå Arbeidarpartiet om å stansa privatiseringa av jarnbanen. I proposisjonen med omprioriteringar som Stortinget fekk i går, foreslår regjeringa å selje heile eller deler av aksjebehandlinga si i Mantena.

Mantena står for vedlikehalds- og verkstadtenester for skjenegåande materiell.

Etter fleire år med borgarleg oppsplitting av Tog-Norge, hadde Ap gitt klare signal om å snu. I partiprogrammet for inneverande stortingsperiode står det at Ap vil «si nei til privatisering av persontrafikk, drift og vedlikehald på jernbanen».

Finanspolitisk talsperson i Raudt Mímir Kristjánsson reagerer kraftig. Han meiner regjeringa nærast snik saka inn bakvegen ved å legga det inn i revideringa av nasjonalbudsjettet. Han trudde regjeringa jobba med å reversera mest mogleg av den borgarlege jernbanereforma.

– Dette kom som ei bombe. Det er ingen som har etterlyst det. Det er ikkje eit folkekrav, seier han og legg til:

– Eg oppfatta at dei raudgrøne partia på Stortinget – ikkje minst Aps veljarar, medlemmar og grunnfjellet i LO – har vore einige om at privatiseringa av jernbanen har vore ei katastrofe.

Blant tilsette i Mantena skaper forslaget frå regjeringa uvisse. Forbundsleiar i Jernbaneforbundet Torfinn Håverstad åtvarar mot å gå vidare med salsplanane.

Losna togsjokk i budsjettet

Ole Magnus Rapp

Over 15 prosent av all voksen laks døde før den ble slaktet i fjor. Det utgjør rundt 54 millioner laks. Oppdrettsnæringen har over flere år fått massiv kritikk for at store mengder laks lider og dør merdene.

Skal en tro Geir Ove Ystmark, leder i interesseorganisasjonen for oppdrettsnæringen Sjømat Norge, er hvert eneste individ i arten av betydning.

– For oss er hver laks viktig. Her er vi på linje med alle andre dyreeiere. Vi ønsker ikke at våre dyr skal lide. Vi ønsker selvsagt ikke å mate opp laks som dør, før den kan bli til mat, sier Ystmark til Klassekampen.

I 2023 og 2024 var det høy dødelighet og bunnår, påpeker Ystmark. Ifølge han jobber oppdrettsnæringen intenst for å øke dyrevelferden, og tar sykdom blant laksen, lakselus og det at vannet laksen bor i blir varmere, på stort alvor.

– Vil næringen nå myndighetenes krav om maksimalt fem prosent dødelighet?

– Vi ser på fem prosent som et normert måltall, ikke et absolutt. Å nå dette kan bli vanskelig. På Vestlandet er det høyere dødelighet enn i nord. Vi må også huske at noen oppdrettere allerede har lavere dødelighet enn dette, sier Ystmark.

Enkelte forskere tar til orde for å legge ned opp­drettsnæringen, og peker blant annet på dårlig dyrevelferd. Å sammenlikne oppdrettsnæringen med andre dyrenæringer er feil, mener Ystmark. Han hevder at det blir som å sammenlikne epler og pærer.

Vi har mindre makt enn for eksempel landbruket.

– For oss er hver laks viktig

Mari Brenna Vollan

Charlotte Førde Skomsøy

Selvmordstrusler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

– Jeg merket at flere hadde et usunt forhold til spilling, sier Axel Løvold.

I 2018 reiste han til byen St. Julian’s på Malta for å jobbe for spillselskapet Betsson. Lørdag skrev Klassekampen om 

 på en plattform i samme konsern og som nå går til søksmål mot selskapet.

Klassekampen har snakket med fem tidligere ansatte om hva man møter i jobben.

Axel Løvold jobbet med kundeservice og svarte på spørsmål på chat, e-post og telefon. Han forteller at Betsson tok grep overfor spillere som så ut til å ha problemer.

-avdelingen gransket de om det var forsvarlig å la kunder spille, forteller han. De kartla blant annet spillemønstre for å se hvor ofte spillerne satte inn penger eller hvor mye tid de brukte på spillingen.

Det var bra at de gjorde, i en litt skitten industri, sier Løvold.

Også på kundeservice var de obs på tegn på problematisk spilling, forteller han.

Ansvarlig spilling var en stor del av opplæringen vår. Det var like mye vårt ansvar å ta tak i, og vi skulle melde fra om noen viste tegn til problemer, sier han.

Det var som at man lette etter grunner til å holde kontoen i gang. Det ga meg en dårlig smak i munnen.

Selvmordstrusler, bonuskjør og kundeturer: Slik var det å jobbe for spillbransjen på Malta

Maria Høy Hansen

Det hele startet som et leseprosjekt, for «å ha noe annet å snakke om enn politikk». Det gikk ikke helt etter planen, og nå er Rødt-toppene Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson klar med en bok om sin tolkning av Bibelen.

i politikken, spesielt på høyresida. Det ser vi over hele verden, med Viktor Orbán, Donald Trump og hjemme her i Norge. Den kristne retorikken blir brukt til mye rart, men vi kan ikke overlate hele kristendommen til de kreftene, sier Marhaug.

Hovedtesen i «Sosialistenes guide til Bibelen», som boka deres heter, er at kristendommen har en like naturlig tilhørighet på venstresida som på borgerlig side.

– Det er ikke noe som er mindre forenlig mellom sosialisme og kristendom enn det er med kapitalisme og kristendom. Snarere tvert imot. Boka «Fattigdom- og rettferdighetsbibelen» har ført statistikk og sagt at hvert tiende vers i Bibelen handler om fattigdom eller rettferdighet, legger hun til.

Vi møter den bokaktuelle duoen i den kristne bokhandleren Bok og Media, som ligger et steinkast unna domkirka i Oslo. Bokhandelen er nå siste rest av bokhandlerimperiet til Det norsk lutherske indremisjonsselskapet, som den norske haugianerbevegelsen dominerte.

Haugianerne besto for det meste av bønder og jobbet ofte i arbeidsfellesskap. I boka skriver Kristjánsson og Marhaug at de gjerne ønsker seg flere haugianere – og færre «listhaugianere».

I butikken er vi omringet av hyllerader med bibler i alle former og fasonger. Her finnes titler som «Hva har Israel med meg å gjøre?», «Jesus kommer snart: Det er på tide å våkne!» og «Barnas skrapebibel: den barmhjertige samaritan».

Jeg hadde ikke turt å gi ut denne boka mens min far var i live.

Rødt-paret vil ta Jesus fra høyresida

Mattilsynet, som fører tilsyn med lakseoppdrett, sier de ikke har kapasitet til å følge opp «alle alvorlige velferdshendelser i oppdrettsnæringen».

Det skriver Barbro Rimeslaatten Klakegg, avdelingsleder i avdeling sjø i Mattilsynet, i en e-post til Klassekampen.

– Har Mattilsynet kapasiteten dere behøver, økonomisk og bemanningsmessig, til å følge oppdrettsnæringen tett?

«Nei, kapasiteten vår er ikke stor nok til å følge opp alle alvorlige velferdshendelser i oppdrettsnæringen. Vi må derfor prioritere strengt, og bruker ressursene der de gir størst effekt», skriver Klakegg.

Klassekampen har tidligere skrevet om jurister som slår fast at dyrevelferdsloven også gjelder for oppdrettsfisk, og at laksen i merdene er å anses som husdyr, på lik linje med hund, ku, sau og høns.

Veterinærinstituttet har beregnet at det i fjor døde nærmere 54 millioner voksen laks før den ble slaktet. Dette er rundt 15 prosent av all laks i sjøfasen.

I tillegg døde rundt 10 millioner laks av årsaker kategorisert som «annen», og 2,4 millioner laks døde under slakting, men før de ble avlivet. Hvor mange laks som dør som småfisk, smolt, er ikke kjent.

Mattilsynet har ikke mulighet til å stille til intervju med Klassekampen, men svarer på spørsmål over e-post.

Mattilsynet mangler kontroll over laksen

Aktuelt

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

– Me er midt i ei energikrise, og Hormuzsundet er stengt. Kvifor går børsane oppover?

– Det er eit mysterium det der. For den norske børsen er det slik at Equinor tener på høge gassprisar, Hydro tener på høge aluminiumprisar, og Yara tener på høge gjødselprisar. For den amerikanske er det drive av teknologiselskapa. Det er forferdeleg det Trump har stelt i stand. Infrastruktur vert øydelagt og handelen vert stogga. Likevel meiner marknaden at det går bra. Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp. Eg har lenge vore optimistisk til kunstig intelligens. Det finst heilt klart store moglegheiter der.

– Korleis vil du seie at det går i norsk økonomi for vanlege nordmenn om dagen?

– Det går knallbra. Prisane stig, renta pressar opp, men lønene stig meir enn prisane. Eg seier ikkje at absolutt alle får det betre, men i gjennomsnitt har nordmenn det veldig bra. Me har fått det betre dei siste åra, og mykje tyder på at me får det betre framover òg.

– Fordi folk heng seg opp i det som blir dyrare. Me er litt irrasjonelle. Når ei vare me kjøper mykje av stig kraftig i pris, så ser me det veldig tydeleg, utan nødvendigvis å tenkje på heilskapen.

– Du har tidlegare sagt at Norgespris ikkje har ført til meir sløsing med straum. Men forskarar ved NTNU har hevda det motsette i ein kronikk i Dagens Næringsliv denne veka.

– Ja, eg har lese han. Dei reknar feil. Dei samanliknar grupper som er veldig ulike. Når folk vel å betale dobbel pris for straum ved ikkje å ha Norgespris, så er ikkje det ei gruppe du kan samanlikne med dei som har Norgespris. Mange av dei som ikkje har Norgespris, har lågt forbruk av heilt andre grunnar. Folk flest brukar straumen dei treng. Me er ikkje så fattige i Noreg at folk sit og frys i ti varmegrader for å spare 20 kroner på straumen. Då let folk heller vere å gå på restaurant. Eg meiner at eg har dokumentert at Norgespris ikkje fører til noko særleg auka forbruk. Det er eg trygg på.

– På NHO-konferansen tidlegare i år var det mykje snakk om Sverige. Mange næringslivsleiarar ser på Sverige som meir innovativt og meir gründerorientert enn Noreg. Synest du at Sverige er betre enn Noreg?

Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp.

– Folk heng seg opp i det som blir dyrare

Christopher Olssøn

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

– Du har fått krass kritikk frå både eige parti og frå Fellesforbundet denne veka for å vere mot all havvind. Kva tenkjer du om det?

– Det er heilt greitt at folk er ­usamde internt i Raudt. Usemja om havvind har eksistert lenge, men tre landsmøte har sagt klart og tydeleg nei til havvind. Det er framleis lov å vere usamd med partiet, men ­mandatet til stortingsgruppa er svært klart. Eg er òg samd med partiet sjølv.

– Har du vore mot all vindkraft heile tida?

– Eg har ikkje alltid brydd meg så mykje om havvind. Då eg var lokalpolitikar i Bergen, arbeidde eg ikkje mest med energipolitikk. Men eg har alltid levd fint med standpunktet til partiet. Eg har òg vore skeptisk til vindkraft lenge. Eg har familie frå Austevoll, der slektningane mine var med på å stanse planar om vindkraftutbygging.

– Boye Ullmann har sagt at Motvind har fått for stor innverknad i Raudt, og at motvindrørsla er religiøs. Er det ein presis skildring?

– Eg tenkjer at Boye Ullmann burde kjenne att desse argumenta frå mange år i Nei til EU-rørsla. Folkelege rørsler som jobbar mot elitane, vert ofte stempla på den måten. Eg har ikkje mykje til overs for slike karakteristikkar.

– Kva er hovudgrunnen til at du er mot flytande havvind ved Utsira?

– Det er mange grunnar. Naturverdiane er store. Dette er ei riksveg for fugletrekk i Noreg, slik Birdlife Noreg har peikt på. Det er òg eit internasjonalt fugletrekk. I tillegg handlar det om kostnader og realismen i prosjektet. Spørsmålet er kor mykje pengar vi skal bruke på noko som har negative konsekvensar for naturen. Eg trur subsidietaket på 35 milliardar kroner er for lågt. Det vil verte mykje dyrare å realisere dette. Dersom det skal verte lønsamt, er ein i praksis avhengig av svært høge straumprisar. Havvind passar ikkje inn i kraftsystemet vårt. Det er ei uregulerbar kraftkjelde som krev mykje balansekraft. Det vil føre til meir effektkøyring av vasskraftverka, med miljøkonsekvensar og meir ustabile straumprisar. Raudt ønskjer ikkje høge straumprisar.

– Fellesforbundet seier at det er verdt det, sjølv om det er dyrt. Slik har vi bygd industri før: Staten har gått inn med subsidiar og støtte.

Eg har ikkje alltid brydd meg så mykje om havvind.

Står støtt mot havvind

Åse Brandvold

Tom Henning Bratlie

– 1. mai åpner du landsmøtet. Er det en passende måte å markere arbeidernes dag på?

– Så absolutt. Vanligvis holder jeg taler 1. mai. Jeg har ofte vært i Drammen, men i år får jeg talt på landsmøtet. Så det er jo stas.

– De siste dagene har du vært ute i mediene og profilert Frp som et nytt arbeiderparti. Er dere det nye Arbeiderpartiet?

– Jeg mener jo det. Så er det selvsagt opp til folk å vurdere selv. Arbeiderpartiet ble stiftet for å være en motvekt til embetsmannsstaten. I «Internasjonalen» synges det mot statens … Skal vi se, jeg har det her: «Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned.» I dag tror jeg mange føler at Arbeiderpartiet er blitt en forsvarer av staten. At det viktigste er å ivareta statens interesse, mens det mangler forståelse av hvordan vanlige folk har det.

– Det er veldig mange arbeidere i Norge. Noen er sjefer, noen er ansatt, alle har forskjellige roller. Vi er jo stort sett alle arbeidere.

– Hvem ser du for deg når du holder åpningstalen din?

– Jeg ser for meg en vanlig familie med vanlige liv og vanlige jobber. De har barn de er bekymret for, og kanskje foreldre som begynner å skrante og som de prøver å følge opp. Spørsmålet er hvordan legge til rette for det? Folk ser at Norge bruker ekstremt mye penger. Det er foreslått at vi skal fase inn nesten 580 milliarder oljekroner. I tillegg har vi veldig høye skatter og avgifter sammenliknet med mange andre land. Men hva får vi tilbake? Sammenliknet med Sverige eller Danmark? Det er ikke sånn at vi får mye bedre velferdstjenester her enn der. Man klarer ikke å levere det som liksom skulle være et sikkerhetsnett til tross for at det brukes mye penger, og det er så høy skatt.

– Frp vil løse det med å bruke private mer, men blir det nok folk til at det går rundt? Blir det nok varme hender i eldreomsorgen?

Innenriks

Aktuelt

Er norsk industri døende?

Klare tegn på grov arbeidslivskriminalitet følges ikke opp av Skatteetaten, ifølge nåværende og tidligere ansatte. Det kan oppmuntre til juks, frykter tidligere underdirektør Signe Melleby.

Her blir det grytidlig skjenking: – Festdagen har flyttet seg

– Det henger ikke på greip

Olja er viktig for norsk tryggleik, poengterer Energidepartementet og fredar godkjenninga av tre oljefelt lagmannsretten meiner er ugyldige.

Paul Martinez fikk avslag på oppreisning etter trygdeskandalen. Nå håper han på ny vurdering etter frigivelse av hemmelig rapport.

NHO-foreningers ønske om å få Stortinget til å behandle striden om sykepenger kalles «uhørt og utidig» av rødgrønne politikere.

Losna togsjokk i budsjettet

Norske lakseoppdrettere er som andre dyreeiere. De ønsker ikke at dyrene skal lide, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Selvmordstrusler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

Kristendommen er tilbake for fullt i politikken. Nå vil de bokaktuelle Rødt-politikerne bygge bru mellom Karl Marx og Jesus.

Mattilsynet mangler kontroll over laksen

Mot veggen

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Er norsk industri døende?

Klare tegn på grov arbeids­livs­kri­mi­na­litet følges ikke opp av Skatte­eta­ten, ifølge nåværende og tidligere ansatte. Det kan oppmuntre til juks, frykter tidligere under­di­rektør Signe Melleby.

Her blir det grytidlig skjenking: – Festdagen har flyttet seg

– Det henger ikke på greip

Olja er viktig for norsk tryggleik, poengterer Energi­de­par­te­mentet og fredar godkjen­ninga av tre oljefelt lagmanns­retten meiner er ugyldige.

Paul Martinez fikk avslag på opp­reis­ning etter trygde­skan­dalen. Nå håper han på ny vurdering etter frigivelse av hemmelig rapport.

NHO-for­enin­gers ønske om å få Stortinget til å behandle striden om sykepenger kalles «uhørt og utidig» av rødgrønne politikere.

Losna togsjokk i budsjettet

Norske lakse­opp­dret­tere er som andre dyreeiere. De ønsker ikke at dyrene skal lide, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Selv­mordstrus­ler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

Kristen­dommen er tilbake for fullt i politikken. Nå vil de bokak­tu­elle Rødt-po­li­ti­kerne bygge bru mellom Karl Marx og Jesus.

Mattil­synet mangler kontroll over laksen

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Klare tegn på grov arbeidslivskriminalitet følges ikke opp av Skatteetaten, ifølge nåværende og tidligere ansatte. Det kan oppmuntre til juks, frykter tidligere underdirektør Signe Melleby.

Olja er viktig for norsk tryggleik, poengterer Energidepartementet og fredar godkjenninga av tre oljefelt lagmannsretten meiner er ugyldige.

Paul Martinez fikk avslag på oppreisning etter trygdeskandalen. Nå håper han på ny vurdering etter frigivelse av hemmelig rapport.

NHO-foreningers ønske om å få Stortinget til å behandle striden om sykepenger kalles «uhørt og utidig» av rødgrønne politikere.

Norske lakseoppdrettere er som andre dyreeiere. De ønsker ikke at dyrene skal lide, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Selvmordstrusler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

Kristendommen er tilbake for fullt i politikken. Nå vil de bokaktuelle Rødt-politikerne bygge bru mellom Karl Marx og Jesus.

Mattilsynet mangler kontroll over laksen