Pål Hellesnes

Martine de Pierro

Lara Rashid

#fff

#000

Som følge av USA og Israels angrep på Iran har Norsk Folkehjelp stanset sitt arbeid i Libanon og Irak. Generalsekretær Raymond Johansen mener krigen må fordømmes.

– Det er tydelig at vi fra sivilsamfunnets side må greie å fordømme angrepet og måten det gjøres på, sier han samtidig som han understreker at han ikke har noe sympati for presteregimet i Iran.

– Men er det slik verden skal styres, med å se bort fra folkeretten og gå inn og bombe og ta livet av statsledere og andre, uten noen plan for hva som skal skje videre? spør han.

Han lar seg sjokkere av det han oppfatter som en lettvint måte å forholde seg til krigens realiteter på, som amerikanske myndigheter viser.

– Trump sier de «trenger 5-6-7 dager til å bombe Iran», og får det til å høres ut som dette ikke betyr humanitære lidelser. Det gjør om krig til et slags tv-spill. Vi vil fokusere på de enorme menneskelige lidelsene og skjebnene, sier han.

Norges Fredsråd er en paraplyorganisasjon for ulike norske fredsorganisasjoner. Daglig leder Charlie Dougherty understreker at alle stater må forholde seg til folkeretten.

– Vi fordømmer alle angrep som har skjedd de siste dagene. Vi må alle være tydelige på at sivilsamfunnet ikke godkjenner det som har skjedd. Norge må være en tydelig stemme mot det som skjer og eskaleringen i Midtøsten.

Dougherty sier de diskuterer om det kan bli aktuelt med demonstrasjoner eller markeringer, men at ingenting er avgjort ennå.

Norge må være en tydelig stemme mot det som skjer.

– Er det slik verden skal styres?

Ole Magnus Rapp

I fjor kom cirka 38.000 turister med de største cruiseskipene til Svalbard, men fra i år er det slutt.

– Disse skipene la igjen cirka 35 millioner kroner i fjor. Havna fikk det meste i havneavgift, og de vil merke at de største skipene uteblir, sier daglig leder Ronny Brunvoll i Visit Svalbard, som organiserer 72 reiselivsbedrifter i byen.

Svalbardmiljøloven forlanger at kun lettolje som diesel tillates i farvannene rundt Svalbard. Årsaken er frykt for havari og forurensing. Naturen er sårbar og redningsressurser er langt unna. ­Rederiene finner det ikke lønnsomt å tømme tankene for tungolje, og reingjøre dem, før de kommer til Svalbard. Derfor blir det slutt på kjempeskip.

De mindre cruiseskipene med under 500 passasjerer som benytter diesel og lettolje, fortsetter som før.

I flere år har noen av verdens største cruiseskip seilt nordover mot iskanten og Longyearbyen om sommeren. At 3000–4000 passasjerer ankommer en by med 2400 innbyggere, skaper både irritasjon og glede.

– Reiselivet vil tape omsetning på forbudet. Cruiseturister kjøpte aktiviteter, mat, drikke og suvenirer, men i overnattingsstatistikken gir det ingen utslag, sier Brunvoll.

I dag besøker justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) Longyearbyen. Besøkstall og bekymring for havneavgift er på agendaen.

2025 ble tidenes toppår i Svalbards reiseliv. I fjor utgjorde 69.000 ankomne gjester cirka 180.000 gjestedøgn på hotellene, i tillegg kommer Airbnb og campingplassen. Cruiseskipenes passasjerer inngår ikke i denne statistikken.

Cruiseskip styrer unna Svalbard

Aleksander Åsnes

Pernille Ekornrud Grøndal

Laurdag føremiddag stod fleire titals norsk-iranarar i ein sirkel på Festplassen i Bergen. Med song, dans og tilropet «javad sjah» (leve sjahen) feira dei åtaket på Iran.

Ein av deltakarane Klassekampen snakka med, er Nasser Rahbari. Han kom til Noreg i 1987, under Iran-Irak-krigen, og busette seg etter kvart i Bergen.

Rahbari er håpefull for Irans framtid og er blant dei som støttar heilhjarta opp om at Reza Pahlavi, son av Irans tidlegare sjah, Mohammed Reza Pahlavi, tek over makta i Iran i ein overgangsperiode.

– Eg vaks opp på 1970-talet og var 11–12 år då den islamske revolusjonen skjedde. Det var ein katastrofe, seier Rahbari, som i dag arbeider som IT-konsulent for Cap Gemini.

Rahbari peikar på at både økonomien og utdanningsnivået blomstra under sjahen.

– Det er godt dokumentert at den førre sjahen, Mohammed Reza Pahlavi, også slo hardt ned på politiske dissidentar med vald, bortføringar og tortur.

– Ja, sjahen var kanskje autoritær. Men samstundes fekk han styr på både økonomien og utdanningsnivået, bygde sjukehus og fekk fart på banksystemet.

Aref Naderi jobbar på Litteraturhuset i Trondheim og har bakgrunn i den kurdiske delen av Iran. Også han er glad for angrepa.

Norsk-iranarar ser håp for Iran si framtid

Ida Søraunet Wangberg

Brage Arctander Dingsøyr

Erfaringene fra USAs forsøk på regimeskifter i Libya, Irak og Afghanistan har ført til brei skepsis i norsk offentlighet til USA og Israels angrep på Iran.

Vebjørn Selbekk, redaktør i den kristenkonservative avisa Dagen, sier likevel han støtter angrepene på Iran.

– Verden har tidligere sett hva som kan skje hvis man ikke hindrer ekstremistnasjoner i å få atomvåpen, sier Selbekk.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un holder verden i et jerngrep med sine atomvåpen, sier Selbekk. Han mener verdenssamfunnet er forpliktet til å hindre at det samme skjer i Iran.

– Jeg er glad for at Israel og USA tar tak i det og håper at de lykkes. Egentlig gjør de en tjeneste for oss alle, sier Dagen-redaktøren.

Selbekk håper også angrepene kan gi en mulighet for regimeskifte i Iran, som han mener vil være positivt både for folk i Iran og resten av verden.

– Dette skjer måneden etter at regimet har massakrert flere titusener av egen befolkning. Irans mulighet til å bedrive statsstøttet terrorisme rundt omkring i verden vil også svekkes gjennom at landets militære slagkraft blir svekket, sier han.

Det mener han vi bør være opptatt av også i Norge.

Jeg er glad for at Israel og USA tar tak i det.

Selbekk støtter krigen

De fleste styrkene er på plass, og 9. mars går startskuddet for militærøvelsen Cold Response. 25.000 soldater fra 14 nasjoner skal øve på å avskrekke en eventuell fiende og forsvare Norge.

Ifølge pressemeldingen fra Forsvaret er årets scenario både komplekst, krevende og mer realistisk enn på lenge. På Forsvarets hjemmeside fortelles det om at øvelsen ledes fra et norsk-amerikansk hovedkvarter som etableres i Bodø.

– USA er størst etter Norge og stiller med 4000 soldater, som omfatter styrker både på land, på sjøen og i lufta, sier oversersjant Jonny Karlsen.

Han er talsmann for Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. Herfra, i en stor sal dypt inne i fjellet, skal øvelsen ledes. På topp sitter både sjef for Forsvarets operative hovedkvarter viseadmiral Rune Andersen og en amerikansk kollega med tilsvarende militær grad.

Karlsen bekrefter at tidligere vinterøvelser i nord har vært norsk-ledede, og gjennomført i samarbeid med Nato.

– Hvorfor delt ledelse denne gang, og hvorfor en fra USA?

– Det må besvares av politisk ledelse, sier Karlsen.

– Er det riktig å øve krig i Norge med en partner som sist helg gikk til angrep på et annet land?

– Slikt må også politikerne svare på. Vi gjennomfører Cold Response som planlagt, forberedelsene startet for mer enn to år siden. Vi er klar over at elementer kan endre seg underveis.

Det er et betydelig amerikansk bidrag under denne øvelsen.

Leder øvelse med USA

Høyre-topp Mahmoud Farahmand mener angrepet på Iran kan forsvares

Mahmoud Farahmand, stortingsrepresentant for Høyre, ble tatt på senga da han kikket på mobilen lørdag morgen.

På skjermen sto det at Iran, for andre gang på drøye sju måneder, var under massive bombeangrep fra Israel og USA. Bombene fortsatte å falle utover lørdagen, samt søndag formiddag.

Statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) uttalte lørdag kveld at angrepene fra USA og Iran ikke er i tråd med folkeretten. Eide avviser at angrepene kan forsvares som forebyggende.

Farahmand er ikke like kategorisk når det kommer til hvordan man skal bedømme det israelsk-amerikanske angrepet.

– Jeg enig i at en militær operasjon var nødvendig for å frata Iran atomprogrammet deres. Jeg tror heller ikke at regimet kommer til å falle uten bruk av makt, sier han.

Da avisa gikk i trykken i går, skal over 200 iranere være drept og 700 vært såret, ifølge Røde Halvmåne. 148 av disse skal være drept i et angrep mot en jenteskole nær en iransk militærbase.

Irans regime har svart med å fyre av missiler mot amerikanske baser i De forente arabiske emirater, Qatar, Jordan, Kuwait, Bahrain og Israel. Blant annet skal en missil ha truffet et luksushotell i Abu Dhabi.

– Angrepet mangler forankring i FNs-sikkerhetsråd, og flere påpeker at vilkårene for et forebyggende angrep ikke var til stede. Mener du at angrepene er legitime?

Hvis bomber skaper demo­krati, ville Midtøsten vært verdens mest stabile region.

Støtter militær inngripen i Iran

Husbanken er et sentralt virkemiddel for å få fart på utbyggingen av boliger i Norge. Gjennom boligkvalitetsordningen kan utbyggere sikre at boligkjøperne får Husbanklån og dermed bygge flere boliger med mindre risiko.

Ordningen er så populær blant utbyggerne at i 2024 var låneramma til ordningen brukt opp til påske. I fjor var den oppbrukt i vinterferien, og i år gikk den tom alt første uka i januar.

NHO Byggenæringen mener regjeringen burde signalisere at de vil øke utlånsramma til ordningen for å få fart på byggingen.

– De siste tallene viser nedgang i boligbyggingen. Det er behov for å ta grep og gjøre noe, sier direktør for næringspolitikk i NHO Byggenæringen Guro Hauge.

Regjeringen har som mål at det skal bli bygget 130.000 nye boliger innen 2030. NHO mener målet er bra, men at det følges for lite opp.

– Vi ligger ikke an til å nå målet. Regjeringen har skrytt av å ha økt rammene for Husbanken. Det har de også gjort, men målt i antall boliger er det ikke noe historisk nivå. I 2025 ble det gitt tilsagn til bygging av færre boliger enn i 2024 og langt under nivået fra 2013, sier Hauge.

Med boligkvalitetsordningen kan utbyggere søke om å få godkjent utbygginger enten som «miljøvennlige boliger» eller som «livsløpsboliger». Men boligene må oppfylle flere krav. Dersom de blir godkjent, vil de som skal kjøpe boligene få Husbanklån, med gunstig rente. Det gjør det enklere å sette i gang.

Det er behov for å ta grep og gjøre noe.

Gikk tom på ei uke

Josefine Gjerde

Oljefondets investeringer var i hardt vært i 2025. Krigen i Gaza og Israels okkupasjon på Vestbredden førte til økt press om uttrekning fra selskaper som kan knyttes til aktivitet i de okkuperte områdene.

På tampen av året satte Stortinget Oljefondets etikkråd på pause. Et utvalg skal nå se på hvordan Oljefondet skal jobbe med etiske retningslinjer framover.

Oljefondet la onsdag fram sin årlige rapport om ansvarlig forvaltning. I den redegjør fondet for etiske vurderinger knyttet til fondets ­investeringer på felt som klima, miljø og menneskerettigheter. Men rapporten speiler ikke året som har gått, mener Amnesty.

– Overordnet er jeg svært underveldet over det rapporten viser, særlig etter det ekstraordinære året vi har lagt bak oss. Det ser ut som om Oljefondet driver business as usual, sier prosjektleder ­Astri Sjoner.

Hun påpeker at menneskerettighetsfokuset i fondets arbeid er svært mangelfullt.

– At man i et år som 2025 kun har snakket om menneskerettigheter i 84 møter – under 3 prosent av møtene med selskaper – synes jeg er merkelig, sier hun.

Det samme påpeker Pål Nygaard fra Historikere for Palestina, en gruppe som har brukt mye tid på å undersøke de israelske selskapene Oljefondet har investert i.

– De sier mye som ser bra ut, men det er noen dype problemer som de ikke snakker om, sier han.

Refses for å glemme menneske­rettigheter

I 1973 tok Norge initiativ til isbjørnavtalen, der verden ble enig om å frede isbjørnen. Da var bestanden faretruende lav. Urfolket i Canada fikk et unntak fra verneregelen. I tillegg pågår det en viss urfolksfangst på Grønland og i Alaska.

Norsk Polarinstitutt har ansvar for forvaltning av den norske delen av isbjørnstammen. Seniorrådgiver Dag Vongraven leder arbeidet og jobber også internasjonalt med å forvalte isbjørn.

Nærmere 75 prosent av skinneksporten går til Kina, etterfulgt av Norge.

– Vårt råd er å stanse importen av skinn. Vi må få mer oversikt over hva som skjer med jakt andre steder og om skinnene som importeres, kommer fra lovlig jakt, sier Vongraven.

Biolog og naturfotograf Ole Jørgen Liodden har i en årrekke fulgt og filmet isbjørn i Arktis og har 600 døgn bak seg i felt på Svalbard med isbjørnstudier.

– Isbjørnen presses fra alle hold. Med både jakt og ­trusler fra klimaendringene kan ­resultatet bli fatalt, sier han.

Han mener Norge bør gå foran som et godt eksempel og slutte med import av isbjørnskinn. Ifølge Liodden skytes det hvert år cirka 1000 isbjørn, noe som er langt over tillatte kvoter

– Urfolk i Canada feller mer enn 500 isbjørn hvert år. De jakter de største, sterkeste og fineste dyrene. Disse gir flottest skinn, som gir best pris, sier Liodden.

Ber om stans i importen av isbjørnskinn

Tom Henning Bratlie

Vi har i dag større økonomisk ulikhet i Norge enn før vi fikk allmenn stemmerett, og siden tusenårsskiftet har antall barn som vokser opp i vedvarende fattigdom mer enn doblet seg, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv mener at hennes yrkesgruppe må ta dette med seg i behandling.

– Det er et stort paradoks at vi stadig vekk snakker om hvor stor risikofaktor dårlige levekår er for psykisk helse, og samtidig ikke tar det inn som en integrert del av behandlingen, sier hun.

I høst ga Tisløv ut fagboka «Diagnose: fattig?» Med boka oppfordrer hun psykologer til å ta levekårsperspektivet med seg inn i arbeidet. For skal man egentlig stille diagnoser og drive terapi når uhelsa kommer av at personen mangler et trygt sted å bo? Hva om diagnosen er fattigdom?

Tisløv viser til studier som sier at om du har hatt økonomisk stress over tid, så faller du i gjennomsnitt 13 IQ-poeng.

– Da fungerer du som om du har vært våken i 48 timer. Med et så stort press på den kognitive fungeringen din, så er det vanskeligere å ta gode økonomiske valg, planlegge langsiktig, se på jobbutlysninger og skrive CV.

Hun sier den konstante grublingen og bekymringen koplet til uforutsette utgifter er vanskelig å forestille seg om man ikke har opplevd det selv. I boka skriver hun også om forskning som viser at depresjon- og angstsymptomer kan forsvinne ved økt inntekt.

– Det å motivere folk til å komme seg ut i arbeid ved at de må leve under fattigdomsgrensa, er i strid med hva vi vet om motivasjonsteori og den negative effekten av økonomisk stress. Å alltid gå i minus gjør deg mer sårbar både psykisk og kognitivt, som gir et dårligere utgangspunkt for å nå gjennom i jobbmarkedet, sier Tisløv.

Jeg tror ikke på at vi skal lære folk å mestre alle situasjoner de befinner seg i.

Psykolog vil ha fattigdom inn i behandlingen

Anniken C. Mohr

I går vedtok fagorganisasjonen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) sin lønnspolitikk for det kommende oppgjøret. De benyttet anledningen til å øke ambisjonsnivået.

– Vi signaliserte tidligere et oppgjør godt inn på ­firetallet. Men det er endring i tallgrunnlaget. Prisveksten vil være betydningsfull. Og det skal bidra til å pushe lønnsveksten oppover, sier YS-leder Hans-Erik ­Skjæggerud til Klassekampen.

YS går nå inn for «betydelig reallønnsvekst i 2026». I 2025 ble reallønnsveksten på rundt 1,7 prosent, ifølge de foreløpige utregningene. Forventet prisvekst i år er 3 prosent. Skal reallønnsveksten være på nivå med fjoråret, må lønnsoppgjøret opp på minst 4,7 prosent.

– Det er opp til forhandlingene hva det blir, men det er betydelig reallønnsvekst vi mener. Da er det rundt de nivåene vi hadde i fjor vi mener, sier Skjæggerud.

Et sentralt argument for YS er at det går veldig godt i norsk industri. I sin åpningstale for YS sin inntektspolitiske konferanse snakket Skjæggerud om ulike tall som viste at arbeiderne må få høyere lønnsvekst. Det første tallet var 74,7 prosent, som er den såkalte lønnsandelen, den delen av bedriftenes inntekter som går til lønn.

– Lønnsandelen synker. Historisk har den vært på om lag 80 prosent. Nå er vi nede i 74,7. Denne trenden skal vi snu. Det er arbeidstakerne som skaper verdiene i bedriftene. De har krav på en større del av kaka, sa han.

Det andre tallet han viste til, var veksten i industriomsetningen i 2025 på 8 prosent.

Arbeids­takerne har krav på en større del av kaka.

Øker lønnskravene

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

I en tekstmelding til Klassekampen bekrefter nestleder i arbeids- og sosialkomiteen, Frps Alf Erik Andersen, at hans parti stiller seg skulder ved skulder med SV.

– Fremskrittspartiet er opptatt av mest mulig åpenhet og rettferdig behandling, skriver Andersen.

Onsdag sist uke varslet komiteens leder, SV-nestleder Marian Hussein, at SV vil fremme forslag der 

regjeringen bes legge fram en hemmeligholdt rapport

Siden Rødt allerede er for, er det flertall i komiteen. Det betyr at klagenemnda som behandler sakene til ofre for trygdeskandalen, er ett skritt nærmere innsyn i rapporten 

nemnda har forsøkt å få innsyn i de siste tre årene

– Det er et viktig skritt, men det viktigste er at vi faktisk sikrer rettferdighet for de menneskene som har opplevd urettferdig behandling. Stortinget må ta det ansvaret når regjeringen ikke gjør det, sier Hussein.

– Det blir stadig mer suspekt at denne rapporten holdes skjult når også klagenemnda sier så tydelig ifra. Dette får ekte konsekvenser for ekte mennesker, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

 mellom Klagenemnda for EØS-saker og Arbeids- og inkluderingsdepartementet – som i 2020 oppnevnte nemnda som del av oppryddingen etter trygdeskandalen.

I 2014 nedsatte Solberg-regjeringen en arbeidsgruppe som utredet hvordan staten kunne hindre at folk mottok trygdeytelser i utlandet. Rapporten fikk oppmerksomhet under granskingen av trygdeskandalen, men både Solberg-regjeringen og i tur Støre-regjeringen har nektet å utlevere den – heller ikke til Stortingets kontrollkomité.

Stortinget må ta det ansvaret når regjeringen ikke gjør det.

Presset øker mot Støre-regjeringen

Aktuelt

Line Ørnes Søndergaard

– Oslo kommune endte med et netto driftsresultat på tre milliarder i fjor. Hvorfor ble det så mye høyere enn forventet?

– Vi har håpet at vi skulle klare å få kommuneøkonomien i Oslo tilbake i balanse etter to år med underskudd, og vi satte i gang en økonomisk snuoperasjon for to år siden da vi overtok makta i byen. Det var helt nødvendig. Driftskostnadene var for høye, det var drevet for dyrt, vi hadde fallende inntekter og skyhøy prisstigning. Det gikk ikke i hop, og over tid ville denne ubalansen i økonomien ført til større og større underskudd. Driftskostnadene måtte ned på et nivå som var i balanse med det inntektene våre kom til å bli. Vi måtte få Oslo kommune ut av luksusfellen. Den omstillingen ser vi at er i ferd med å lykkes.

– I budsjettet for 2026 påla dere bydelene å kutte 460 millioner kroner. Nå har dere et stort overskudd fra fjoråret i tillegg til 450 millioner i ekstra midler i 2026, etter forhandlingene om statsbudsjett. Hvorfor velger dere likevel å kutte så mye som dere gjør?

– Vi står midt i en omstilling. 2026 er også et omstillingsår, og vi ser at både ansatte og ledere jobber veldig bra med omstilling. Det vil jeg takke både ansatte og ledere i kommunen for.

– Hvor store overskudd bør kommunen drive med?

– Byrådet har vedtatt en handlingsregel med en resultatgrad på 1,5 prosent.

– Det vet vi først når årsberetningen kommer, men det ligger trolig på i underkant av 4 prosent.

– Du har sagt at det gode resultatet for 2025 betyr at dere kan gjøre kuttene på en litt mykere og mer skånsom måte. Hva betyr det?

Står på kuttene

Frida Holsten Gullestad

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for dere som driver med profesjonell lobbyvirksomhet i Kruse Larsen?

– Det er til forveksling lik mange andres arbeidsdager. Vi er på kontoret, vi har møter, vi jobber med dokumenter, vi leser oss opp på det siste fra Stortinget og forvaltning, nye lover som er under arbeid og så videre. Det er foredrag og reiser over hele landet.

– Nå diskuteres det på nytt om Stortinget skal innføre et lobbyregister. Arbeiderpartiet vurderer å stemme for, og da kan det faktisk bli flertall for det. Er det en god idé?

– Jeg har vært prinsipiell tilhenger av et lobbyregister i mer enn ti år. Vi i Kruse Larsen har hatt åpne kundelister siden vi startet for 11 år sida. Vi publiserer alle kunder vi jobber med fortløpende. Vi er for åpenhet og transparens om hvem vi jobber med. I tillegg mener jeg at staten burde kjøpe rådgivningstjenester av leverandører som har åpne kundelister. Da kunne staten ha brukt sin innkjøpsmakt til å tvinge fram mer åpenhet. Da ville mange aktører som i dag ikke har offentlige kundelister, rett og slett ikke vil ha råd til å la være.

– Du kom fra en jobb i PR-byrået First House, som har hemmelige kundelister. Hvordan var det å jobbe med hemmelige lister den gang?

– Det var interessant og spennende det også. Men for meg var det viktig da jeg startet mitt eget byrå i 2015, at vi skulle ha åpen kundeliste fra dag én.

– Hvilke fordeler har det gitt deg eller dere i de årene som har gått?

– For meg er åpenhet en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

– Hva er din definisjon av lobbyvirksomhet?

Åpenhet er en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

Spiller gjerne med åpne kort

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

– SV lå an til å støtte Rødts forslag om å frigi krafta som var reservert Equinors gassanlegg på Melk­øya. Da dere snudde i siste time, røk flertallet. I etterkant gikk du ut offentlig og kritiserte ditt eget parti for snuoperasjonen. Hvorfor var det så feil?

– Jeg er glad for at vi er enige i SV om at vi ikke vil ha vindkraftverk i Finnmark eller elektrifisering med kraft fra land. Vi vil ha gasskraftverk med karbonfangst og lagring. Så vi er enige om selve saken, men forrige uke var vi uenige om å støtte et forslag som skulle frigi den krafta som Melkøya er tildelt, fordi vi er uenige om de praktiske konsekvensene av et sånt vedtak. Jeg mener vi burde stå fast ved det vi tidligere har sagt: at Melkøya ikke skal få strøm fra land. Det vil nemlig føre til økt press for å bygge ut vindkraft i Finnmark for å dekke kraftbehovet. Derfor mente jeg det var feil å snu i denne saken.

– Og du synes at forslaget Rødt la fram, var godt nok?

– Det var mange enkeltforslag i den saken, og det ene forslaget ville ikke i seg selv løst de problemene som jeg peker på. Men grunnen til at jeg mener vi burde støttet, er fordi det var det eneste forslaget som kunne fått flertall og dermed tvinge igjennom en ny prosess og andre løsninger.

– Du har sagt at det var en udemokratisk prosess da stortingsgruppa i SV snudde. Hva var udemokratisk med gruppemøtet hvor dette ble bestemt?

– Jeg tror alle i stortingsgruppa er enige om at det var en dårlig prosess. Det skjedde på svært kort tid, og det er deler av partiet som skulle blitt tatt med på råd, men som ikke ble det.

– Hvilke deler av partiet sikter du til?

– Vi har fått sterke reaksjoner på snuoperasjonen fra flere hold i partiet. Det gjelder vårt samepolitiske råd, det gjelder store deler av Finnmark SV, og det gjelder flere SV-lag rundt omkring i landet som er uenige med flertallet i stortingsgruppa. Landsstyret burde vært involvert.

– Før dette intervjuet sa du at du ønsker å legge denne striden bak deg og se framover. Hva er din plan for SV framover?

Når kritikk fremmes anonymt, skaper det usikkerhet i partiet.

Innenriks

Aktuelt

Norsk Folkehjelp, LO og Norges Fredsråd fordømmer USA og Israels krig mot Iran. I Norges Fredsråd diskuteres demonstrasjoner.

Forbud mot tungolje gjør at noen av verdens største cruiseskip ikke lenger seiler til Svalbard.

Norskiranske Nasser Rahbari jublar for åtaket på Iran og støttar kongssonen Reza Pahlavi.

Selbekk støtter krigen

I tidligere år har Norge alene stått for ledelsen av Cold Response-øvelsen. I år ledes øvelsen i fellesskap med USA.

Høyre-topp Mahmoud Farahmand mener angrepet på Iran kan forsvares

Husbankens låneramme for utbygging av kvalitetsboliger i 2026 gikk tom allerede første uka i januar.

Refses for å glemme menneskerettigheter

Norge er verdens nest største importør av isbjørnskinn. Det bør det bli en slutt på, mener Dag Vongraven i Norsk Polarinstitutt.

Flere barn vokser opp i fattigdom. Psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv mener problemet må få større plass også i behandling hos psykologer.

Tidligere har YS varslet lønnskrav på «over fire prosent». Nå øker de forventningene etter at prisveksten har økt.

Presset øker mot Støre-regjeringen

Mot veggen

Oslo går med milliardoverskudd, men finansbyråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferdstjenester.

Sjeflobbyist Jan-Erik Larsen ønsker lobbyregister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

Norsk Folkehjelp, LO og Norges Fredsråd fordømmer USA og Israels krig mot Iran. I Norges Fredsråd diskuteres demon­stra­sjoner.

Forbud mot tungolje gjør at noen av verdens største cruiseskip ikke lenger seiler til Svalbard.

Norski­ranske Nasser Rahbari jublar for åtaket på Iran og støttar kongssonen Reza Pahlavi.

Selbekk støtter krigen

I tidligere år har Norge alene stått for ledelsen av Cold Response-øvelsen. I år ledes øvelsen i fellesskap med USA.

Høyre-topp Mahmoud Farahmand mener angrepet på Iran kan forsvares

Husbankens låneramme for utbygging av kvali­tets­bo­liger i 2026 gikk tom allerede første uka i januar.

Refses for å glemme menneske­rettigheter

Norge er verdens nest største importør av is­bjørn­skinn. Det bør det bli en slutt på, mener Dag Vongraven i Norsk Polar­in­sti­tutt.

Flere barn vokser opp i fattigdom. Psykolog­spesialist Ingvild Stjernen Tisløv mener problemet må få større plass også i behandling hos psykologer.

Tidligere har YS varslet lønnskrav på «over fire prosent». Nå øker de forvent­nin­gene etter at pris­veks­ten har økt.

Presset øker mot Støre-re­gje­ringen

Oslo går med milli­ard­over­skudd, men finans­byråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferds­tje­nester.

Sjeflob­byist Jan-Erik Larsen ønsker lobby­re­gister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

Norsk Folkehjelp, LO og Norges Fredsråd fordømmer USA og Israels krig mot Iran. I Norges Fredsråd diskuteres demonstrasjoner.

Norskiranske Nasser Rahbari jublar for åtaket på Iran og støttar kongssonen Reza Pahlavi.

Husbankens låneramme for utbygging av kvalitetsboliger i 2026 gikk tom allerede første uka i januar.

Refses for å glemme menneskerettigheter

Norge er verdens nest største importør av isbjørnskinn. Det bør det bli en slutt på, mener Dag Vongraven i Norsk Polarinstitutt.

Flere barn vokser opp i fattigdom. Psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv mener problemet må få større plass også i behandling hos psykologer.

Tidligere har YS varslet lønnskrav på «over fire prosent». Nå øker de forventningene etter at prisveksten har økt.

Presset øker mot Støre-regjeringen

Oslo går med milliardoverskudd, men finansbyråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferdstjenester.

Sjeflobbyist Jan-Erik Larsen ønsker lobbyregister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.