Ingrid Fadnes

#fff

#000

Det er ikke forbudt for nordmenn å dra til andre land å få barn med en surrogatmor, men i Norge er surrogati ikke lov. Det vil Venstre og Fremskrittspartiet gjøre noe med. Begge partier har programfestet legalisering av surrogati i Norge.

Det har også stor støtte i den norske befolkningen. I en undersøkelse utført av Respons analyse fra juli i fjor svarte 46 prosent at de er åpne for surrogati i Norge. 25 prosent svarte «vet ikke».

Inntil for et knapt år siden var Venstre det eneste partiet som ønsket legalisering i Norge. Det snudde på Frps landsmøte i fjor.

Et klart flertall stemte for, selv om partileder Sylvi Listhaug argumenterte for det motsatte.

«Selv om de fleste surrogatiprosesser i utlandet går bra, finnes det dessverre eksempler på at det har gått galt. Dette kan vi bidra til å unngå hvis vi tillater surrogati med et strengt regelverk i Norge», skriver Silje Hjemdal, ­stortingsrepresentant for Frp, i en e-post til Klassekampen.

– Frp vil legalisere surrogati i Norge, men hva vil partiet gjøre med situasjonen i dag, hvor norske foreldre reiser til utlandet for å få barn gjennom surrogati?

«Det er svært viktig at vi i denne sammenhengen legger til grunn et barnets beste-perspektiv. Vi må anerkjenne at ufrivillig barnløse benytter surrogati for å få barn. Da er det norske myndigheters ansvar å sørge for at barnets beste blir ivaretatt, og det betyr blant annet at papirarbeidet må gå raskest mulig for at barnet skal anerkjennes som norsk statsborger.»

– Men er det et problem at dette skjer og at det tilsynelatende øker?

Vi må anerkjenne at ufrivillig barnløse ­benytter ­surrogati for å få barn.

Frp og Venstre vil legalisere surrogati

Bjørn S. Kristiansen

Jussprofessor advarer mot hemmelighold i Epstein-granskingen

Økokrim etterforsker Thorbjørn Jagland for grov korrupsjon, og Utenriksdepartementet (UD) undersøker både ambassadør Mona Juul og millionoverføringer til tenketanken ektemannen Terje Rød-Larsen tidligere ledet.

I dragkampen om hvordan Epstein-saken skal granskes i Norge, er det nå flertall på Stortinget for å la kontrollkomiteen ta fatt på granskingen.

Benedikte Moltumyr Høgberg, professor ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo, er overbevist om at Stortinget vil måtte kjempe for innsyn i regjeringens dokumenter.

– Er det én ting myndighetene lærte av Nav-skandalen, er det at hemmelighold lønner seg, sier hun til Klassekampen.

Trygdeskandalen som ble avslørt 2019, handlet om at Nav urettmessig gjennom år har stemplet tusenvis av nordmenn som trygdesnyltere. Opprydningen i etterkant ble preget av både Høyre-regjeringen og Ap-regjeringens uvilje til å utlevere dokumenter.

Akkurat nå undersøker kontrollkomiteen forhold rundt Telenors virksomhet i Myanmar i forbindelse med statskuppet i 2021. Tross tre forespørsler fra komiteen har regjeringen nektet innsyn i Næringsdepartementets dialog med det norske teleselskapet som delte sensitiv personinformasjon med militærjuntaen i Myanmar.

– Basert på tidligere erfaringer med Nav-saken, og nå med Myanmar-saken, så vil jeg anta at Stortinget ikke får tilgang til hele sakskomplekset, sier Høgberg.

Hun viser til at helt sentrale dokumenter i disse sakene er holdt tilbake med forklaring om at de er regjerings­interne.

Er det én ting ­myndighetene lærte av Nav-skan­dalen, er det at hemme­lighold lønner seg.

Advarer mot hemmelighold

Anne Kari Hinna

Samstundes som finanspolitisk utval foreslår å endra sjukelønnsordninga, tar LO til orde for ei endring i arbeidsmiljølova. Målet er det same: å få ned sjukefråværet i norsk arbeidsliv.

– Me meiner det må vera eit krav i arbeidsmiljølova at mellomleiarar har krav på HMS-opplæring, og det må vera eit minimumskrav til kva den opplæringa må innehalda, seier nestleiar i LO Henriette Jevnaker.

Jevnaker viser til at ein tredel av alt sjukefråværet skuldast forhold på arbeidsplassen, og derfor må både det førebyggande arbeidet og oppfølginga som skjer hos arbeidsgivarane, styrka seg.

– Me veit at 60 prosent av arbeidsgivarane ikkje jobbar systematisk med å kartlegga risiko på sin arbeidsplassen.

Sjølv om arbeidsmiljø­lova i dag inneheld krav til HMS-kompetanse hos toppleiinga, er ikkje det nok, meiner LO. Difor ber dei no om ei lovendring.

– Mellomleiarar er dei som i praksis utøver ­­­­­­­­­­­­arbeids­­­­­­miljø- og IA-arbeidet ute på ­arbeidsplassane. Me veit det er store forskjellar mellom bedriftene. Dette løftet vil spara samfunnet og den enkelte for mykje sjukefråvær, seier ho.

– Så dette er viktigare for å få ned sjukefråværet enn å gå laus på sjukelønnsordninga?

– Dette er eit av mange tiltak myndigheitene må jobba med, framfor å straffa sjuke folk økonomisk.

Dette er eit tiltak myndigheitene må jobba med, framfor å straffa sjuke folk økonomisk.

LO ber om endring i arbeidsmiljølova

Pernille Ekornrud Grøndal

Martine de Pierro

Forsker refser E-tjenesten: – Rapporten blir betydelig mindre relevant enn den burde

Da den danske etterretningstjenesten la fram sin trusselvurdering før jul pekte de for første gang på USA som en del av trusselbildet mot Danmark.

Fredag la den norske Etterretningstjenesten fram sin årlige ­trusselvurdering, uten å nevne hva USAs ­endrede rolle ­under Donald Trump vil ha å si for norsk sikkerhetspolitikk.

E-tjenesten peker imidlertid på Russland og Kina som de største truslene. At USA ikke nevnes gir Etterretningstjenesten et autoritets- og troverdighetsproblem, mener Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

– E-tjenesten er farget av sin forpliktelse til å stå sammen med vår store allierte, USA, sier hun.

Presset fra Trump om å få Grønland, og utspill om at Europa styrer mot sivilisasjonskollaps, har gjort at vestlige land nå stiller spørsmål ved USA som alliert.

Danskene skriver i sin trusselvurdering at USAs rolle som garantist for Europas sikkerhet, er usikker. En tilsvarende formulering finnes ikke i den norske rapporten.

– Hvorfor er det problematisk, Wilhelmsen?

– Nordmenn følger med på hva som skjer. Det blir åpenbart at det er et sterkt filter mellom den virkeligheten vi står i, og E-tjenestens beskrivelse av den.

Rapporten blir betydelig mindre relevant enn den burde.

E-tjenesten visker bort virkeligheten, sier forsker

Håvard Yttredal

«Ville dele dette på et foreløpig, konfidensielt grunnlag med en gang.»

Slik avsluttet Nasra Hassan en e-post til daværende toppsjef i International Peace Institute (IPI), Terje Rød-Larsen, 14. november 2013.

Hassan jobbet 27 år i FN-systemet før hun i årene 2013 til 2018 hadde en rolle som seniorrådgiver for IPI, tilknyttet organisasjonens Wien-kontor.

I e-posten informerte hun Rød-Larsen og to andre ansatte ved Wien-kontoret om forberedelser før en reise til Pakistan for et prosjekt for bekjempelse av polio.

Hun beskriver kort samtaler med mellommenn og tilretteleggere og omtaler situasjonen som ustabil. Hassan beklager at hun ikke kan være mer konkret i en e-post. «Men både varsomhet og forsiktighet er nødvendig», skriver hun.

Kort tid etter videresendes e-posten til Jeffrey Epstein. Den er én av en rekke notater og rapporter fra Hassan som, på tross av at de merkes både «konfidensielt» og «strengt konfidensielt», videresendes til Epstein fra IPIs Wien-kontor – mange av Rød-Larsen.

Den nå døde finansmannen og seksualforbryteren Jeffrey Epstein hadde aldri noen formell rolle overfor IPI.

Rød-Larsen måtte imidlertid forlate sjefsstolen i IPI i 2020 etter at det ble avdekket at han hadde akseptert donasjoner til IPI fra Epstein, i tillegg til at han lånte penger av ham privat – alt bak ryggen på IPI-styret.

Rød-Larsen fôret Jeffrey Epstein med sensitiv info

Ole Magnus Rapp

I januar i år eksporterte Norge sjømat til Kina for 1,2 milliarder kroner, en økning på åtte prosent. Dette er første måned noensinne at salget passerer én milliard.

I samme måned gikk verdien av sjømateksporten til USA ned med 37 prosent. Dette tolkes som et direkte resultat av en ny 15 prosents importtoll – og at dollaren er svekket opp mot krona.

– Kina er nå vårt sterkest voksende marked. De vil ha laks og kongekrabbe, men også hvitfisk øker, sier ­Christian Chramer, ­administrerende direktør i Norges sjømatråd, til Klassekampen.

Chramer sier at Norge ­satser tungt i USA generelt, samt at det er forventet økt salg til Vietnam og Thailand. India er også i vekst. Her gjøres det handelsavtaler, og tidligere tollsatser skal nå trappes ned. India er et ­kjempemarked, men logistikk er vanskeligere for fersk sjømat.

Den tunge satsingen på Asia kommer etter USAs nye handelspolitikk under president Donald Trump.

– USA har til nå vært vårt viktigste marked. Her har vi også investert mest for å få solgt norsk fisk og skalldyr. Men nå blir sjømaten møtt med en importtoll på 15 prosent, sier Chramer, som påpeker at Canada ikke har en slik toll.

Satsingen på USA vil fortsette inntil videre, understreker han, men sier at andre markeder får økt oppmerksomhet.

Selger mer til Kina

Mens Donald Trump har gitt uttrykk for at han meiner han burde fått Nobels fredspris, tok fredsprisvinnar María Corina Machado saka i eigne hender.

Jørgen Watne Frydnes, leiaren for Nobelkomiteen, har ikkje sagt kva han tenker om at fredsprisvinnaren ein dryg månad etter Nobelprisutdelinga i Oslo gav medaljen vidare til den amerikanske presidenten.

Då Frydnes, som også er generalsekretær for Norsk Pen, var i Bergen og delte ut Ossietzkyprisen torsdag kveld, fekk Klassekampen endeleg stilt 

spørsmålet me har forsøkt å få svar på

Kva tenker leiaren for Nobelkomiteen om at prisvinnaren vidareleverte Nobelprisen til Donald Trump?

– Det trur eg me har sagt nok om før, seier Frydnes.

– Eg har ikkje sagt så mykje om det, men Nobelkomiteen har sagt nok om det.

Prisen blei ikkje vidare­levert. Det er ikkje mogleg å gjera.

Ikkje overraska over Machados Trump-gåve

Epstein-filene: Rød-Larsen planla å arrangere møter mot betaling

I oktober 2020 forlot Terje Rød-Larsen jobben som president for International Peace Institute (IPI) etter 15 år som toppsjef.

Rød-Larsen beklaget at han sju år tidligere hadde akseptert donasjoner fra Jeffrey Epstein og selv lånt penger av ham. Den allerede hallikdømte og svært omstridte amerikanske finansmannen ble i 2019 igjen arrestert, nå anklaget for «menneskehandel med seksuelle formål».

«Epsteins forbrytelser var grufulle. Tanken om at IPI på noen måte skulle ha noe med en så avskyelig karakter å gjøre, er motbydelig for institusjonens kjerneverdier», het det i pressemeldingen der IPI-styret varslet nordmannens avgang.

Men gjennom Rød-Larsen hadde Epstein så absolutt noe med IPI å gjøre – blant annet gjennom en foreslått avtale med den kasakhstanske sentralbanken.

Epstein-dokumentene avslører at nordmannen i en årrekke involverte Epstein dypt i sitt arbeid for instituttet, som samtidig ble finansiert av det norske Utenriksdepartementet.

Et forhold som står ut, er en etter hvert omfattende kontakt med den politiske eliten i Kasakhstan.

I 2014 ble det utarbeidet en avtale om økonomisk rådgivning mellom sentralbanken i Kasakhstan og International Peace Institute. Dette samarbeidet Rød-Larsen og Epstein tett om, viser de nylig frigitte dokumentene.

For den nette sum av 400.000 dollar, som med 2014-kurs tilsier snaut 2,5 millioner kroner, skulle Rød-Larsen og to ikke-navngitte økonomiske rådgivere møte Kasakhstans sentralbank fire ganger.

Slik trakk Epstein i trådene for Rød-Larsens fredsinstitutt

Frida Holsten Gullestad

– Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning, sier den samiske aktivisten Aslak Heika Hætta Bjørn

For knappe to uker siden pakket aktivistleiren ved Nussirs planlagte kobbergruve i Repparfjord i Finnmark ned telt og kjettinger. I denne siste runden sto leiren i 200 dager, og den er dermed en av de lengstvarende ­protestleirene i nyere norsk historie.

Aslak Heika Hætta Bjørn var med på å opprette den første leiren ved Repparfjorden sommeren 2021.

– Aksjonistene skal være stolte av å ha holdt på så lenge som de har gjort, sier Bjørn.

Han er hovedtaler under dagens feiring av samenes nasjonaldag på rådhuset i Oslo, tre år etter at han selv vrengte kofta i protest og avsky over norske myndigheters handlinger.

I 2023 inntok han lobbyen til Olje- og energidepartementet for å markere at det hadde gått 500 dager siden Høyesterett avsa sin dom i Fosen-saken. Resten er historie: Aktivistene okkuperte, livestreamet, ble båret ut av politiet, skapte reaksjoner og fikk sympati landet rundt.

– Jeg må være så ærlig å si at jeg håpet at aksjonene skulle føre til større endringer i energipolitikken, sier Bjørn.

Siden i høst har han vært sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR). I tillegg har han jobbet som rådgiver for Rødt på Stortinget.

Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning.

Kampen fortsetter

Dagslyset slipper ikke inn til 25 år gamle Angie. Leiligheten med to soverom og et kjøkken midt i et travelt boligområde i Botogtá har ingen vinduer. Her bor hun sammen med dattera på ti år, mannen sin og en katt.

For to år siden fødte hun ei lita jente som i dag bor i Norge sammen med foreldrene sine.

Angie fikk rundt 150.000 norske kroner for «jobben». Hun har spart litt av pengene.

– Jeg drømmer om å kjøpe vår egen leilighet eller en tomt hvor vi kan bygge et hus, sier hun.

«Son cosas de dios», sier Angie flere ganger når vi møter henne. «Det er Guds vilje», betyr det – eller «slik er skjebnen». Og Angies skjebne ble å takke ja til muligheten til å være surrogatmor, lik tusenvis av andre kolombianske kvinner.

. Det er flere grunner til det, og én av dem er mangel på lovgivning. I Colombia er ikke surrogati regulert ved lov, men via rettslig toleranse og konstitusjonell fortolkning. 

Det gir grobunn for utnyttelse av kvinner

, sa tidligere visejustisminister i Colombia, Jhoana Delgado Gaitán, til Klassekampen tirsdag.

Det som nå skjer i Colombia, kjenner Kristin Engh Førde, forsker og direktør for Kilden kjønnsforskning, igjen fra India. Der gjorde hun feltarbeidet til sin doktorgrad i 2012 og 2013.

– Surrogatimarkedet i India vokste seg stort før regulering var på plass, sier Førde.

Jeg dro til sykehuset, men det var for seint. Å miste barnet var hardt.

Surrogatimarkedet flytter seg

Aleksander Åsnes

Klokker, leilegheit og luksusferiar: Dette må dei Epstein-tilknytte svare for

Det amerikanske justisdepartementet har nyleg offentleggjort over tre millionar sider med dokument knytte til den avdøde milliardæren og seksualforbrytaren Jeffrey Epstein.

I etterkant har det kome ei rekke avsløringar med skuldar retta mot dei tre norske samfunnstoppane Mona Juul, Terje Rød-Larsen og Thorbjørn Jagland.

På grunn av dokument og bilete i dokumenta vurderer Økokrim no om det er grunnlag for å byrje ei etterforsking. Juul, som er den norske ambassadøren til Jordan og Irak, har fått fritak frå arbeidsplikta medan Utanriksdepartementet går igjennom hennar tilknyting til filene og til Epstein.

Her følgjer ei oversikt over kva slags kontakt dei har hatt med Epstein og kva dei no må svare på.

Ambassadør Juul, tidlegare statsminister Jagland og tidlegare toppdiplomat Rød-Larsen er tre offentlege aktørar som har fått løn på ­skattebetalarane si rekning. Dei har vore underlagt strenge reglar for kva slags gåver dei kan motta og kva slags kontakt dei kan ha med mektige folk.

Juul og Rød-Larsen er omfatta av reglane som gjeld for diplomatisk arbeid.

– Dette er det fyrste du lærer som diplomat, seier tidlegare ambassadør til USA Kåre Aas.

Og som leiar av nobelkomiteen hadde også Thorbjørn Jagland eit regelverk å hugse på då han pleia kontakt med Jeffrey Epstein.

– Dersom det som er kome fram om Jagland og Epstein stemmer, så vil dette vere i strid med vårt etiske regelverk, sa direktør for Det Norske Nobelinstitutt Kristian Berg Harpviken på ein pressekonferanse onsdag.

Jagland bør verte etterforska for korrupsjon.

Dette må dei svare for

Aldri før har det vore registrert færre drap i Norge enn i 2025, då 19 personar blei drepne. Det siste tiåret har det til saman vore registrert 300 drap, utført av 297 gjerningsmenn. Det viser den ferske rapporten «Nasjonal drapsoversikt», som Kripos står bak.

Det store fleirtalet av gjerningspersonane er menn, i ulike aldersgrupper. Dei fleste er norske statsborgarar. Eit anna fellestrekk blant personane som utfører drap, er at dei er utanfor arbeidslivet. I perioden 2015–2024 var 61 prosent av gjerningspersonane arbeidsledige eller trygda. I 2025 var andelen 74 prosent, ifølge rapporten.

Kristian Heggebø er forskar ved Velferdsforskningsinstituttet Nova ved Oslomet og har forska på kva eit liv utanfor arbeidsmarknaden kan medføra. Sjølv om tala er små, er han ikkje overraska over at arbeidsledige og trygda er overrepresenterte i drapsstatistikken.

– Den uroa, uvissa og generelt alle dei vanskeleg kjenslene ein må handtera om ein mister jobben, eller kontinuerleg bli nekta innpass, kan setta seg i kroppen både somatisk og psykisk. Det kan føra til svekka mental helse, og i verste fall kan det å mista jobben eller vera utanfor arbeidsmarknaden bli ein katalysator for å dytta folk ut i ei endå djupare livskrise, som det å begå drap, seier han.

Han meiner at dei som har det aller vanskelegast i det norske samfunnet i dag, er dei som er langtidsmottakarar av sosialhjelp, som i drapsstatistikken er definerte som trygda.

– Dette er endå eit bevis på den krevjande livssituasjonen som mange trygda står i dagleg. Den typiske debatten er at rause trygdeordningar skal føre til svekka arbeidsmoral, men her er det nok eit tydeleg teikn på at det er for mange som er i ein desperat livssituasjon.

Vibeke Ottesen er drapsforskar ved Universitetet i Oslo. Ho er heller ikkje overraska over at arbeidsledige er overrepresentert i drapsstatistikken.

– Nei, det er som forventa. Det me veit om kriminalitet generelt, også drap, er at sosiale minoritetar alltid er overrepresenterte både blant gjerningspersonar og ofre. Både økonomisk og sosial posisjon i samfunnet er ein del av bilde av det som gjer dei sårbare, seier ho.

Eit fleirtal av drapspersonar er utan arbeid

Aktuelt

Line Ørnes Søndrgaard

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

– VG har publisert veldig mykje av meldingsutvekslinga mellom kronprinsesse Mette-Marit og Jeffrey Epstein. Har de gjort vurderingar av kva i desse meldingane og e-postane som er journalistisk interessant, eller er absolutt alle meldingane interessante?

– Mykje er journalistisk interessant, men det betyr ikkje at alt blir publisert. Me vurderer kva som har offentleg interesse. Det som gjer saka spesiell, er at kronprinsesse Mette-Marit fyrst underspelte kontakten med Epstein. Samstundes har relasjonen, etter mi meining, betydeleg offentleg interesse. Både på grunn av framferda til Epstein og dei kriminelle handlingane han har gjort, og fordi kronprinsessa kan ha blitt brukt av han for å byggje og styrkje nettverket sitt. Eg trur saka ville fått mykje merksemd uansett, men ho ville fått mindre merksemd om Mette-Marit hadde vore meir open i 2019.

– Men kan ein ikkje belyse dette utan å publisere så mange meldingar? Er ikkje utgangspunktet at interaksjonen mellom Mette-Marit og Jeffrey Epstein er privat og høyrer til i privatlivet hennar?

– Eg meiner det ikkje er ein privat interaksjon. Når du er Noregs kronprinsesse og har den typen kontakt med han, er det ikkje lenger berre eit privat anliggande. Det er eit offentleg anliggande, på same måte som for andre med makt og innverknad. Skal ein ta tilliten til institusjonane og personane på alvor, er openheit viktig. Journalistikken si rolle er å setje flaumlys på forhold som kan vere kritikkverdige. Etter mi meining skaper det større grobotn for spekulasjonar å offentleggjere brotstykke enn å vise meir av heilskapen.

– Samstundes har nok Mette-Marit opplevd dette som privat då ho sende meldingane.

– At ho har oppfatta dette som privat, er heilt openbert. Eg forstår veldig godt at både ho og alle andre som no får slike meldingar publiserte av det amerikanske justisdepartementet, opplever det som grenselaust ubehageleg. Eg forstår òg at mediedekninga er ei enorm belastning. Eg har sympati med henne i den vanskelege situasjonen ho står i.

– Påverkar dette omsynet kor mykje VG publiserer?

– Ja, det gjer det. Men vi har valt å vise fram store delar av dialogen. Andre har valt å trekkje ut enkeltmeldingar og slå dei opp. Eg meiner det er ryddigare å vise kva kontekst dette skjer i. Då får ein eit anna bilete og kan òg forstå betre korleis dialogen mellom dei faktisk har vore. Eg meiner òg at Epstein-saka i mange år har vore knytt til mytar og teoriar som til tider har framstått som konspirasjonar. Når ein no får ut dokumenta, trur eg tilliten til institusjonane på sikt er avhengig av openheit og transparens. Dersom media held tilbake mykje informasjon, trur eg det er uheldig – både for tilliten til journalistikken og for tilliten til institusjonane.

– Kva tenkjer du er det mest alvorlege ved Mette-Marit si tilknyting til Jeffrey Epstein?

Angrar på nokre Høiby-saker

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

– Du skriv i eit innlegg i Dagens Næringsliv at det er dumt at det er dei med store formuar som får dominere debatten som no går om formuesskatt og verdien på bustadar. Kvifor det?

– Skatt av bustad i Noreg er ekstremt urettferdig, og også den delen som er knytt til formuesskatt er ekstremt urettferdig. Dei som no er aktive i debatten, er dei som er heldige, og som har veldig gunstige skatteordningar. Dei som skattereglane er verst for, det er leigetakarar. Dei høyrer me ikkje noko om. Kvifor er det ingen som har omsorg for dei?

– Kvifor er skattesystemet urettferdig?

– Me har skattereglar som gjer det svært gunstig å eige bustad, og særleg ein dyr bustad. Dette er medvite, og det er knytt til eigarlinja i politikken. Og det er fint at folk eig eigen bustad, men no har me køyrt det til det ekstreme. Då er det nokon som tapar på det, og det er dei som allereie har minst.

– Dei justeringane som regjeringa no har gjort i utrekningane av kva bustader er verdt, gjer at nokre folk i Oslo med dyre hus lyt betale meir i formuesskatt. Nokre av dei har budd i huset heile livet og ynskjer å halde fram med det. Likevel er det ikkje sikkert at dei har so mykje pengar. Kan du forstå at dei vert fortvila?

– Du kan samanlikne dei med nokon som har vunne ti millionar kroner i lotto, men som nektar å bruke av lottopremien for å betale litt formuesskatt. Om du bur åleine i eit nedbetalt hus til ti millionar, får du no 6000 kroner i formuesskatt. Om huset er verdt tjue millionar og er heilt nedbetalt, so er det 76.000 i året. Det er ein ganske låg kostnad. Desse folka med hus til tjue millionar tenar i eit vanleg år ein million kroner i året i prisstiging. Då er det berre å gå i banken og ta eit lån for å betale dei 76.000 kronene om du treng det. Dette er ein kostnad dei skal klare.

– Så du meiner at det ikkje er nokon som må selje bustaden som har vore i familien i generasjonar for å betale formuesskatt?

– Ja, det finst ingen slike døme. Med måten dette er organisert på, vil du ikkje klare å finne eit slikt døme. Eg har rett og slett ikkje kreativitet til å konstruere eit eksempel som gjer at nokon blir tvinga til å selje på grunn av dette. Uansett korleis eg vrir og vender på hjernen, klarer eg ikkje å kome på eit slikt døme. Og eg har prøvd. Så det er ikkje det me pratar om. Me pratar kanskje om nokre som tykkjer det er litt ubehageleg å gå i banken for å ta opp eit lite lån. Det er greitt at dei synest det er ubehageleg, men skal me innrette skattesystemet ut frå det? Spørsmålet er også om det eigentleg er desse gamle folka i dei store husa me pratar om, eller om det eigentleg berre er eit vikarierande motiv å beskytte dei, og at det eigentleg handlar om at folk ikkje likar å betale skatt.

Dei som no klagar på auka formuesskatt, er framleis ­veldig heldige.

Lei av syting frå villaane

Jonas Henmo

Line Ørnes Søndergaard

– Nei. Nato er både en militær og politisk allianse. Hvis vi ser på den militære siden, så går den akkurat som den har gjort tidligere. Det sitter masse folk i Natos hovedkvarter og jobber for vår sikkerhet hver eneste dag. Det er soldater utplassert langs Europas østgrense. Og vi skal nå motta 4000 amerikanske soldater i Norge. De kommer fra solrike delstater i USA og skal på vinterøvelse for å lære seg å forsvare Norge og drive krig i arktiske områder. Politisk så er det klart at den siste tidas uenigheter over Atlanteren har skapt mistillit. Det har skapt mistro til den amerikanske sikkerhetsgarantien, som på mange måter er det viktigste i Nato.

– Hvordan skal Europa forholde seg til at vi ikke lenger kan stole på sikkerhetsgarantien fra USA?

– Jeg tror ikke det er så enkelt som at vi ikke kan stole på den. Jeg tror de allierte legger til grunn at USA opprettholder sine traktatforpliktelser, som er å forsvare Europa i tilfelle krig.

– Du mener vi fortsatt kan legge det til grunn?

– Ja, for det er fortsatt en avskrekking til stede. Vladimir Putin vet ikke om USA kommer til å stå opp for for eksempel Estland ved et angrep, eller ikke. Det er en strategisk tvetydighet der, som gjør, tror jeg, at kalkylene hos våre fiender fortsatt er at kostnadene ved et angrep er større enn gevinsten. Men det har sneket seg inn en liten tvil.

– Uansett har Europa nå innsett at vi er nødt til å i større grad stå på egne bein. Hvordan vil du vurdere den europeiske forsvarsevnen uten USA?

– Europa er et rikt kontinent og de fleste statene har forsvarsevne. Utfordringen er å samles. Helt siden Barack Obama snakket om «pivot to Asia», har det vært varslet at USA kommer til å trekke seg stadig mer ut av europeisk sikkerhet, og i stadig større grad rette nesa mot Sørøst-Asia. Europeerne har visst dette, men har ikke tatt det helt på alvor før Russlands direkte angrep på Ukraina i 2022. Nå brukes det mer penger på forsvar, som også har blitt tvunget fram gjennom rammene av Nato og Donald Trump. EU har gjort mye, men EU er jo ikke noen forsvarsunion. I dag er ikke Europa i stand til å forsvare seg mot en stor aggressor.

– Hvis vi ser på de militære ressursene i de europeiske Nato-landene og inkluderer Ukraina, så er det ikke så ille som noen får det til å høres ut. Vi har flere soldater, stridsvogner og pansrede kjøretøy enn Russland, USA og Kina. Likevel sier noen at det vil ta tiår for Europa å bygge opp evnen til å stå imot en stormakt. Er du enig?

Jeg ser for meg et Nord-Europa i stadig tettere samarbeid.

Innenriks

Aktuelt

Frp og Venstre vil åpne opp for surrogati i Norge. Det vil også halve Norges befolkning.

Jussprofessor advarer mot hemmelighold i Epstein-granskingen

Mens regjeringas finansutval foreslår kutt i sjukelønnsordninga, vil LO ha endringar i arbeidsmiljølova for å få ned sjukefråværet.

E-tjenesten visker bort virkeligheten, sier forsker

Sensitive rapporter fra prosjektene til Terje Rød-Larsens fredsinstitutt ble kontinuerlig videresendt til Jeffrey Epstein.

Eksporten av norsk sjømat til USA går dramatisk ned. Samtidig seiler Kina opp som Norges viktigste kunde.

Nobelkomité-leiar Jørgen Frydnes seier at han ikkje blei overraska då María Corina Machado gav fredsprismedaljen vidare til Donald Trump.

Slik trakk Epstein i trådene for Rød-Larsens fredsinstitutt

– Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning, sier den samiske aktivisten Aslak Heika Hætta Bjørn

Surrogati øker i Colombia, der Angie er én av tusenvis av surrogatmødre. Når surrogati blir ulovlig et sted, dukker det opp på et annet, sier forsker Kristin Engh Førde.

Klokker, leilegheit og luksusferiar: Dette må dei Epstein-tilknytte svare for

Eit fleirtal av drapspersonar er utan arbeid

Mot veggen

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.

Frp og Venstre vil åpne opp for surrogati i Norge. Det vil også halve Norges befolkning.

Jusspro­fessor advarer mot hemme­lighold i Epstein-grans­kin­gen

Mens regje­ringas finans­utval foreslår kutt i sjukelønns­ordninga, vil LO ha endringar i ­arbeids­miljølova for å få ned sjuke­frå­været.

E-tjenesten visker bort virke­lig­heten, sier forsker

Sensitive rapporter fra prosjek­tene til Terje Rød-Larsens freds­in­stitutt ble konti­nu­erlig vi­dere­sendt til Jeffrey Epstein.

Eksporten av norsk sjømat til USA går dramatisk ned. Samtidig seiler Kina opp som Norges viktigste kunde.

Nobel­ko­mi­té-leiar Jørgen Frydnes seier at han ikkje blei overraska då María Corina Machado gav freds­prisme­daljen vidare til Donald Trump.

Slik trakk Epstein i trådene for Rød-Larsens freds­in­stitutt

– Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning, sier den samiske aktivisten Aslak Heika Hætta Bjørn

Surrogati øker i Colombia, der Angie er én av tusenvis av surro­gat­mødre. Når surrogati blir ulovlig et sted, dukker det opp på et annet, sier forsker Kristin Engh Førde.

Klokker, leilegheit og luksus­fe­riar: Dette må dei Epstein-tilknytte svare for

Eit fleirtal av draps­per­sonar er utan arbeid

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

Inga må selje gene­ra­sjons­bu­staden for å betala skatt, seier økonomi­pro­fessor Are Oust

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk for­svars­evne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlan­ter­havs­ko­mité.

Jussprofessor advarer mot hemmelighold i Epstein-granskingen

Mens regjeringas finansutval foreslår kutt i sjukelønnsordninga, vil LO ha endringar i arbeidsmiljølova for å få ned sjukefråværet.

E-tjenesten visker bort virkeligheten, sier forsker

Sensitive rapporter fra prosjektene til Terje Rød-Larsens fredsinstitutt ble kontinuerlig videresendt til Jeffrey Epstein.

Nobelkomité-leiar Jørgen Frydnes seier at han ikkje blei overraska då María Corina Machado gav fredsprismedaljen vidare til Donald Trump.

Slik trakk Epstein i trådene for Rød-Larsens fredsinstitutt

Surrogati øker i Colombia, der Angie er én av tusenvis av surrogatmødre. Når surrogati blir ulovlig et sted, dukker det opp på et annet, sier forsker Kristin Engh Førde.

Klokker, leilegheit og luksusferiar: Dette må dei Epstein-tilknytte svare for

Eit fleirtal av drapspersonar er utan arbeid

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.