Jo Skårderud

Lara Rashid

#fff

#000

Etter 18 år som stortingsrepresentant, hvor tre av årene var som helse- og omsorgsminister, går Ap-politiker Ingvild Kjerkol over til PR-bransjen.

Det ble klart i et intervju i Dagens Næringsliv, der hun forteller at hun blir partner i kommunikasjonsselskapet First House. Selskapet har som utgangspunkt ikke åpne kundelister.

Kjerkol føyer seg i rekka av toppolitikere som går igjennom svingdøra mellom politikk og PR-bransjen. Overgangen har fått flere til å reagere.

– Det er et sykdomstegn at tidligere politikere selger nettverkene og vennskapene de har fått i politikken som lobbyister. Kjerkol er ikke hyra fordi hun er Norges beste kommunikator, det hun selger er kunnskapen og nettverket hun har fått i toppolitikken, sier Mímir Kristjánsson fra Rødt til Klassekampen.

Ifølge Kristjánsson er Kjerkols jobbskifte en forverring av svingdørsproblematikken, nettopp fordi hun har vært helse- og omsorgsminister.

– Private helsegiganter kan nå leie inn en tidligere helseminister til å lobbe mot de samme menneskene hun nylig har jobbet med, sittet i hemmelige møter med, vært kollega og sjef for. Hun sitter på intern informasjon som ingen utenfor regjeringen har tilgang til, sier han og fortsetter:

– Jeg må spørre meg hva som egentlig var Kjerkols prosjekt som sosialdemokratisk helseminister, når hun uten problemer kan snu tvert om og begynne å jobbe for kommersielle helseselskaper og legemiddelindustrien.

Det må strukturelle endringer til for å få bukt med svingdørsproblematikken, ifølge Kristjánsson. Rødt ønsker å få på plass et lobbyregister på Stortinget. I tillegg må karantenebestemmelsene skjerpes, og det må stilles krav til åpne kundelister hos PR-selskapene, påpeker han.

– Helsegiganter kan nå leie inn en tidligere helseminister til å lobbe mot de samme menneskene hun nylig har jobbet med

Ole Magnus Rapp

I dag åpner kong Harald en ny fireårsperiode i Sametinget, der også kronprinsen er til stede på den høytidelige åpningen.

Silje Karine Muotka fra Norske Samers Riksforbund (NSR) fortsetter som ­president, til tross for at partiet hennes ikke fikk reint flertall.

NSR har nemlig inngått et samarbeid med de to partiene Samefolkets Parti og ­Flyttsamelista. Ann-Elise Finbog representerer førstnevnte.

– Jeg går inn i rolla med skrekkblandet fryd. Etter åtte år i opposisjon blir det en overgang å få sitte i tingets regjering, sier hun.

Finbog har ikke tenkt til å sitte stille i båten av den grunn. Hun understreker at Samefolkets Parti står politisk lenger til venstre enn NSR. Nå vil hun benytte samarbeidet til å trekke Sametinget i en mer radikal retning.

– Jeg vil jobbe for folket, lytte til folket og finne løsninger for folket, sier hun.

72-åringen har sine røtter på Helgeland, men har vært bosatt i Oslo hele sitt voksne liv. Hun er utdannet formingslærer og har i en årrekke drevet brukt- og antikkbutikk i hovedstaden.

I Sametingsrådet, Sametingets utøvende makt, vil Finbog få ansvar for mange av de sårbare områdene i samisk hverdag og politikk.

Jeg har selv erfart mobbing og utenforskap.

Vil trekke Sametinget mot venstre

Pål Hellesnes

Tom Henning Bratlie

Onsdag skal finansminister Jens Stoltenberg legge fram Ap-regjeringens første helt egensnekra statsbudsjett. Det er i en situasjon der pilene peker forsiktig oppover: Sysselsettingen øker, prisveksten har dabbet av og det går bra med eksporten. Men LO mener det ikke er grunn til å strupe pengebruken.

– Arbeid til alle er et av de viktigste målene til LO. Regjeringen gjør mye bra, men vi er ikke fornøyde med at 144.000 står uten jobb. Det ansvaret må regjeringen ta når statsbudsjettet legges fram, sa LO-leder Kine Asper Vistnes under et presseseminar om LOs forventninger til budsjettet mandag.

De forventer særlig penger til kommunesektoren, jobbskaping, kompetanse og boligsektoren.

For tre år siden ble Norge, i likhet med andre land i Europa, rammet av et prissjokk. Kraftig prisvekst førte til at Norges Bank økte styringsrenta kraftig. Det ga svakere økonomisk vekst og ikke minst økt arbeidsløshet.

Regjeringen og stortingsflertallet reagerte med å øke oljepengebruken, i stedet for å føre en «konjunkturnøytral» finanspolitikk. Det har fungert, mener LO. Sjeføkonom Roger Bjørnstad la mandag fram beregninger som viste at uten den økte pengebruken, ville arbeidsløsheten vært oppe i 5,3 prosent – nesten 19.000 flere enn i dag.

– Norsk økonomi hadde vært i en helt annen situasjon om ikke statsbudsjettet hadde reddet oss i dyrtida, sier han til Klassekampen.

– Dere vil ha fortsatt ekspansivt budsjett. Hva betyr det i praksis?

– Vi har ikke tallfestet hvor mye oljepenger det er snakk om, eller hva slags vekststimulanse i privat sektor det er behov for. Men vi er fornøyd med den banen statsbudsjettet har hatt de siste fire årene. Nå ser vi at det er tegn til konjunkturoppgang, så det er greit å flate ut veksten, men jobben er ikke gjort. Renta har fortsatt en sterkt innstrammende effekt på økonomien. Selv om statsbudsjettet har kansellert ut mye, har det ikke gjort alt, og ledigheten er oppe i 4,7 prosent. Det begrunner at vi ønsker fortsatt ekspansiv finanspolitikk.

Ber om økt pengebruk for å sikre jobber

Ida Søraunet Wangberg

Da Yngve Træland begynte som medlem av Bergen kommunes klagenemnd i 2023, fikk han mange klager på avslag på søknader om startlån.

Startlån er en ordning som skal hjelpe folk som ikke får boliglån i vanlig bank til å kjøpe egen bolig. Husbanken låner ut pengene, men kommunene behandler søknadene.

Da Træland gikk inn i klagesakene om boliglån, så han at flere kunne fått innvilget startlån dersom kommunen hadde vurdert søknadene etter anbefalingene fra Husbanken.

De fleste avslagene ble begrunnet med at søkerne ikke hadde evne til å betjene et startlån. Betjeningsevnen regnes ut ved å trekke utgifter til livsopphold fra søkerens inntekter.

Klassekampen har tidligere skrevet om Rama Jama, som nektes startlån av Oslo kommune, selv om det kunne gitt henne lavere boligkostnader enn hun har i dag i den kommunalboligen hun leier.

Boligkontoret i Bergen holdt barnetrygd og ekstrajobb-inntekter utenom søkernes inntekter. Kontoret så ikke på søkernes reelle utgifter til livsopphold, men la sine egne tall til grunn, basert på sosialhjelpssatsene i Bergen, som er høyere enn de nasjonale satsene.

– Retningslinjene Bergen kommune brukte var mye strengere enn Husbankens anbefalinger. Det førte til at mange med dårlig råd, men som egentlig kunne betjent et startlån, fikk avslag, sier Træland til Klassekampen.

Mange med dårlig råd, men som egentlig kunne betjent et startlån, fikk avslag.

Lettere å få startlån i Bergen

I juli i fjor gikk den tradisjonsrike studieorganisasjonen AOF konkurs, og flere titalls ansatte sto rådville igjen. En av dem var Josephine Bakke.

Da konkursen var et faktum hadde hun rundt 200.000 kroner til gode i ubetalt lønn og feriepenger. De pengene har hun ikke sett snurten av, mer enn ett år seinere.

Konkursboet hadde ikke verdier til å betale skyldnerne, deriblant de tidligere ansatte. Men staten har en lønnsgarantiordning, administrert av Nav, som skal sikre de som er i Bakkes situasjon. Problemet er at det tar tid. Lang tid.

Ifølge Nav er gjennomsnittlig saksbehandlingstid for krav om lønnsgarantier 14 måneder fra kravet blir oversendt fra konkursboet.

– Jeg synes hele prosessen er useriøs. Dette er Norge. Jeg er lei av å høre at alt her fungerer godt, sier Bakke og fortsetter:

– Det er ikke greit at jeg ikke har fått pengene. Hvor er samfunnet oppi alt dette?

De siste årene har det vært en økende trend i konkurser i Norge. Fra et relativt lavt nivå i 2021 på 3325 konkurser, var det 4543 konkurser i fjor. Øystein Torgersen, avdelingsdirektør i Nav for arbeid og ytelser, sier nettopp økningen er en grunn til at saksbehandlingstida er såpass lang som den er.

– Tidvis er det også kompliserte saker. I tillegg har vi økt pågang på andre felter i Nav, som sykepenger. Når det er press på flere av områdene til Nav gjør det at vi ikke kan omprioritere mer ressurser til for eksempel lønnsgaranti, sier han.

Vi forstår at det kan være krevende å ikke ha inntekt.

Ett år er gått, men Josephine har fortsatt ikke fått lønna si

Åse Brandvold

Anniken C. Mohr

Kriminaliteten oppstår ikke i et vakuum. Den slippes løs når grenser mangler, normene svikter og konsekvensene uteblir.

Det sier Almir Martin til Klassekampen. Samfunnsdebattanten er nestleder i organisasjonen Likestilling, integrering og mangfold (LIM) på fritida. På dagtid er han mangfoldsrådgiver ved en ungdomsskole. I hele sitt yrkesaktive liv har han jobbet med integrering, det meste av tida med ungdom. Denne høsten gir han ut bok for første gang: «Integreringen som ikke gikk seg til».

Der beskriver han integreringsprosessen som en trapp. Språk og jobb er de første trinnene før de mer krevende trinnene som aksept for likestilling, ytringsfrihet og individets ukrenkelige verdi. I stedet for å hjelpe innvandrere hele veien opp, står nordmenn og applauderer når de har nådd halvveis, mener Martin.

– Er det fordi vi tar disse verdiene for gitt, at vi tenker at resten går seg til?

– Ja, det handler nok om det. Men det handler også om at mange ikke orker å ta kampen for disse verdiene, sier Martin og legger til:

– Mange er slitne. De orker ikke stresset med å ta opp kultursensitive tema. De går heller hjem enn å sitte på jobb og bli anklaget for rasisme.

Martin ble skuffa da Storberget-utvalget i vår la fram sin rapport om barn som begår gjentatt kriminalitet. Blant annet savna han en ordentlig diskusjon om sammenhengen mellom oppdragervold og voldskriminalitet.

– Hva betyr et mannlig forbilde? Hva er positiv maskulinitet? Hva er negativ maskulinitet? Hva er forskjellen på respekt og frykt? Jeg opplever at dette er nok en rapport som ikke klarer å treffe dem de egentlig skal hjelpe, sier Martin.

Jeg forventer beskyldninger om rasisme og islamofobi.

– Å være til stede må prioriteres framfor kvelds- og nattskift

Jo Røed Skårderud

– Dette viser klart at regjeringen ikke har støtte til å åpne for gruvedrift på havbunnen, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

I fjor sikret den daværende Ap og Sp-regjeringen flertall med Frp og Høyre for å åpne for leting og utvinning av ettertraktede mineraler på dyphavsbunnen på norsk sokkel. Nå viser en meningsmåling at støtta til gruvedrift på havets bunn, er helt på bunn i folket.

Meningsmålingen er tatt opp av Respons analyse på oppdrag fra WWF:

På spørsmålet «Mener du Norge bør åpne for gruvedrift på havbunnen» svarer kun 20 prosent ja.

49 prosent sier nei til gruvedrift, mens 31 prosent ikke vet hva de mener om saken.

Heller ikke i egne rekker har regjeringen støtte for planene. I undersøkelsen vil 14 prosent av Aps velgere ha gruvedrift på havbunnen, mens 50 prosent sier nei. Ser man på velgerne til de fem rødgrønne partiene som danner regjeringens budsjettflertall er det hele 63 prosent som er mot gruvedrift på havbunnen.

– Prosessen har vært forhastet og feilslått. Folk ønsker det ikke, sier Andaur, om Stortingets vedtak om å åpne for leting og utvinning.

Planene om gruvedrift på havbunnen har møtt sterkt motstand både i og utenfor Norge. Motstanden bunner i frykt for konsekvensene mineralutvinning vil kunne ha for urørte og sårbare økosystemer på havdypet.

Bare 2 av 10 vil åpne for gruver på havbunnen

Nye kommunale regler kan endelig hjelpe Rama inn på boligmarkedet

Får du ikke boliglån i vanlig bank, kan du søke kommunen om startlån. Det har Rama Jama gjort, men 

, fikk hun nei fra Oslo kommune – selv om et startlån kunne gitt henne lavere bokostnader enn leia på 20.277 kroner som hun betaler for en kommunal bolig.

Ut fra Husbankens retningslinjer kunne Jama fått startlån, men Oslo kommune har lagt seg på ei strengere linje. Nå vil imidlertid kommunen endre retningslinjene fra 2011, og har sendt et utkast ut på høring.

Byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskaug (V) skriver i en e-post til Klassekampen at det er naturlig å se på retningslinjene, og at bydelene og Husbanken kan komme med innspill til utkastet.

Husbanken anbefaler kommuner å heller se på søkernes faktiske utgifter til livsopphold, framfor å legge Forbruksforskningsinstuttet Sifos satser til grunn når de regner ut hvor mye søkerne har igjen til å betjene startlånet.

I Oslo kommunes egne retningslinjer for startlån står det derimot at de bruker Sifos satser i vurderingene.

Lars Erik Andersen, seksjonssjef for juridisk seksjon i Velferdsetaten, skriver i en e-post til Klassekampen at Sifos veiledende satser angir nøkterne levekostnader, og at «kommunen må være varsom med å innvilge lån som vil medføre at låntaker i flere år vil måtte leve med svært begrensede midler til alminnelige levekostnader».

Husbanken oppfordrer også til å være fleksible, blant annet ved å gi barnefamilier nedbetalingstid på inntil 50 år.

Nye regler kan gi Rama lån

Uværet «Amy», som nylig rammet Sør-Norge, ble en vekker: Ekstremvær setter nasjonal og lokal beredskap på intens prøve. 155.000 husstander mistet strømmen – og ennå har den ikke kommet tilbake hos enkelte.

– Elektrisitet er noe av det absolutt viktigste vi har. Til daglig tenker vi ikke på det, men når strømmen forsvinner, blir utfordringene mange, sier sjefforsker Gunn Alice Birkemo ved Forsvarets forskningsinstitutt til Klassekampen.

Hun har i en årrekke forsket på totalforsvar og logistikkberedskap, og hun har tidligere vært ansatt i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

– I en krig eller krise kan strømnettet og strømproduksjonen rammes, og elektrisitet må trolig rasjoneres. Svært få kommuner og fylker har en plan for hvem som da skal få strøm. Skal man for eksempel prioritere behovet til helsevesenet, Forsvaret, matproduksjon eller oljeindustrien? spør Birkemo.

Hun understreker at det er avgjørende at partene øver på slike scenarioer i fredstid for å finne løsninger som kan fungere i krise og krig.

Birkemo er opptatt av at et strømbrudd rammer mer enn bare de mest opplagte tingene, som at lyset går eller at kjøleskapet langsomt blir varmere. I tillegg rammes en hel kjede av kritiske funksjoner: internett bryter sammen, bankterminaler streiker, bensinpumpene slutter å virke og kontaktinfo lagret på mobilen blir utilgjengelig.

– Et enkelt råd er å printe ut kontaktinformasjon. I lokalsamfunn må butikker forberede seg på at folk handler på krita og at man må gjøre opp seinere, sier hun.

Birkemo mener det er smart at både det offentlige og næringslivet investerer i strømaggregater som gir elektrisitet når nettet faller ut.

Ber Norge øve mer på kriser

Basert på utregninger Husbanken har gjort, mener fagdirektør for startlån i Husbanken Jo Le at flere vanskeligstilte på boligmarkedet kunne fått startlån dersom kommunene hadde vært flinkere til å bruke handlingsrommet i ordningen.

– I våre analyser finner vi at 3700 av husstandene som fikk avslag i 2024, kunne betjent et like stort lån som gjennomsnittslånet til tilsvarende husstander. Det kan selvfølgelig være andre grunner til at noen av disse ikke har fått innvilget lån, som vi ikke har fanget opp, men det sier likevel noe om potensialet, sier Le.

 som bor med tre barn i en kommunal leilighet i Oslo. Hun har søkt om startlån fire ganger, men har fått nei hver gang.

Kommunen mener lønna fra hennes fulltidsjobb i Nav ikke er nok til å betjene et startlån, selv om det kunne gitt henne opptil 2650 kroner i lavere boutgifter i måneden.

Oslo kommune bruker forbruksforsknings­instituttet Sifos satser for å regne ut hvor mye Jama trenger til nødvendige utgifter som mat, klær og liknende for henne og barna.

Dermed konkluderer de med at hun har mye mindre igjen til å betjene boliglånet med enn det hun faktisk betaler i husleie i den kommunale boligen hun leier.

Le oppfordrer saksbehandlere til å se på de faktiske utgiftene lånesøkeren har hatt over tid for å beregne hvor mye lån de kan betjene.

– Husbanken oppfordrer kommunene til å gjøre individuelle vurderinger av hver søknad, framfor å bare bruke forhåndsdefinerte tall, som Sifos satser. Man bør se på det faktiske forbruket, som vi også skriver i vår veiledning, sier han.

Her er det rom for å ­bruke ­skjø­nn.

Får støtte fra Hus­banken

Torsdag ble Israel og Hamas enige om en avtale som skal sikre våpenhvile, utveksling av gisler og fanger og åpne for mer nødhjelp til Gaza. Avtalen har blitt hilst velkommen av norske myndigheter, og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har uttalt at den kan være et «første steg mot fred».

Line Khateeb, leder av Palestinakomiteen i Norge, sier at det er gledelig med våpenhvile, men slipper ikke helt jubelen løs.

– Detaljene i avtalen er fortsatt uklare. Vi har to ganger før sett at man var enige om våpenhvile, og så har Israel brutt den, sier hun og fortsetter:

– Det er utrolig viktig at presset mot Israel og ansvarliggjøringen av Israel opprettholdes framover.

Avtalen er basert på forslag utarbeidet i samarbeid med USAs president Donald Trump. Men svært mye er fortsatt uklart om hvordan Gazas framtid blir seende ut. Khateeb påpeker at det ikke er snakk om noen reell fredsavtale.

– Det står ingenting i denne avtalen om palestinernes rett til selvbestemmelse, om statusen til Jerusalem, eller om andre ting som skal til for en varig og rettferdig fred. Dette er ingen fredsavtale, sier hun.

Palestinakomiteen har lenge tatt til orde for norske økonomiske sanksjoner mot Israel.

– Påvirker denne avtalen kravene dere har stilt til norske myndigheter?

Vil opprettholde press mot Israel

Pernille Ekornrud Grøndal

Ap bør vokte seg for konsekvensene av høyresamarbeid, advarer Sp-nestleder Kjersti Toppe

Gårsdagens invitasjon til en brei helsereform fra helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) mottar blandede reaksjoner fra de andre partiene på Stortinget.

Statsråden bør vokte seg vel for konsekvensene av høyre­samarbeid, advarer Sp-nestleder Kjersti Toppe (Sp).

Hun advarer Ap om å gjøre samme feil som forrige gang de inviterte til en brei helsepolitisk reform, i 2001. Med støtte fra Høyre og Frp ble reformen til det vi i dag kjenner som helseforetaksmodellen. Det var et smalt flertall, fordi de manglet støtte fra Senterpartiet, SV og KrF, påpeker Toppe:

– Den modellen har vi måttet streve med i alle år etterpå, sier hun.

Selv om hun roser Vestre for å være på glid når det gjelder å diskutere deler av helseforetaksmodellen, sier hun:

– Jeg forventer at Ap først snakker med partiene som støttet dem i valget, og som støttet innsetting av Støre som statsminister.

Et tverrpolitisk samarbeid kommer ikke på tale med mindre Høyre blir inkludert skikkelig, ifølge Høyres helsepolitiske talsperson Erlend Svardal Bøe. Det var ikke tilfellet da regjeringen nedsatte helsereformutvalget i august, eller ved Nasjonal helse- og samhandlingsplan i 2023, ifølge ham.

Aller viktigst for Høyre, sier Bøe, er likevel å gjøre flere ting samtidig: både mer penger til sykehusene og å endre finansieringsmodellen.

Gir kald skulder til ny helsereform

Aktuelt

Aleksander Åsnes

I barnevernet blei Abid Raja introdusert for kriminaliteten. – Hadde eg blitt verande i barnevernet, hadde eg vorte øydelagt for alltid.

– I haust har Oslo vorte råka av fleire dramatiske hendingar der born som er i kontakt med barnevernet, har gjort ting som å drepe ein barnevernstilsett og å sprenge granatar i sentrum av hovudstaden. Kvifor er barnevernsborn så utsette for kriminelle miljø?

– Når du vert overført til ein barnevernsinstitusjon, er det gjerne to politifolk som kjem og leverer deg. Dei har full utrusting og mykje utstyr for å beskytte seg mot deg. Så leverer dei deg til ein sivilt ansatt som går i sokkelesten og T-skjorte, som skal ha ansvar for deg åleine. Dei har alt for lite pengar, dei klarer ikkje å gjere jobben sin. Eg var innom seks ulike barnevernsinstitusjonar sjølv. Før det hadde eg ikkje hatt noko med kriminalitet å gjere, men der vart eg introdusert for kriminaliteten. Vi reiste rundt og rana både born og vaksne. Vi banka horekundar i Oslo sentrum. Eg sat på glattcelle, og eg hamna på ein lukka institusjon. Dei låste rommet mitt frå utsida.

– For meg var det veldig bra. Då var det ingen som kunne kome inn og slå meg, og eg trengde ikkje å slost i korridorane. Dei rustesta meg, og dei køyrde meg til skulen. Eg fekk eit regime som faktisk fungerte for meg. Hadde eg blitt verande i barnevernet, hadde eg vorte øydelagt for alltid, men eg er veldig takksam for alle dei som såg meg. Hadde folk sett på meg som at det ikkje var håp for meg, hadde eg aldri vorte den eg er i dag.

– Kva må skje for at eit slikt barnevernsbarn skal bli Abid Raja og ikkje granatkastar?

– Alle veit at dersom du samlar folk med dårlege levekår og dårleg økonomi i same område, får du barne- og ungdomskriminalitet. Det me får no, er eit direkte resultat av busetjinga i Oslo, av neglisjerte parallellsamfunn der det veks opp born utan framtidshåp. Og det handlar ikkje om desse områda i seg sjølv. Du hadde fått dei same problema i Stad kommune dersom du hadde plassert mange levekårsutsette folk der.

– Eg meiner at me ikkje skal busetje fleire flyktningar og asylsøkjarar i dei områda det her er tale om. Det kokar allereie der og er heilt på brestepunktet. Då kan me ikkje busetje fleire med levekårsutfordringar der. Dei aller færraste med innvandrarbakgrunn har eit ønske om å bli kriminelle, og dei ynskjer ikkje at ungane deira skal verte kriminelle. Likevel er det ganske mange ungar med innvandrarbakgrunn som vert det.

Meiner Oslo må lære av bygda

Rikke Løe Hovdal

Nobels Fredspris: Tror Trumps ego kan straffe Norge

– Forrige uke fortalte Trump FN at «alle mener han bør få Nobels fredspris». Jeg sjekket og fant minst åtte ganger han har tatt opp at han bør få prisen i møte med statsledere og på internasjonale møter. Hvorfor er han så opptatt av prisen?

– Det reflekterer fredsprisens status som kanskje verdens mest prestisjetunge pris. For Trump tror jeg det handler det om hans enorme ego og ambisjoner. Å få prisen vil være et bevis på egen storhet og en anerkjennelse av ham som en stor statsleder.

– Hvilken funksjon har egentlig Nobels fredspris i dagens verden?

– Den er fenomenalt betydningsfull, på samme måte som en Oscar i filmverdenen. Mange politiske ledere higer etter prisen. Hele verden får høre om vinneren. Samtidig er jeg usikker på om den alltid har reell innvirkning. For noen prisvinnere har den betydd mye, for andre mindre. Noen priser har vært problematiske. Etiopias statsminister Abiy Ahmed fikk for eksempel prisen tidlig i sin periode, blant annet for å innlemme flere kvinner i regjeringen og for fredsforhandlinger med Eritrea. Kort tid etter brøt det ut en alvorlig borgerkrig med enorme tapstall hvor hans regime begikk forferdelige forbrytelser. Prisen var derfor forhastet og fikk ikke ønsket virkning.

– Det er en sånn aura av mystikk rundt tildelingen av prisen. Komiteen er pålagt å holde hemmelig hvem som nominerer, og hvem som blir nominert, til Nobels fredspris i 50 år.

– Det er det gode grunner til. Det er for at komiteen skal kunne jobbe mest mulig uavhengig fra ytre press. Ingen får heller vite om hvem som får prisen før den annonseres. Tidligere fikk det norske utenriksdepartementet beskjed en time før, men den varslingen mener jeg er fjernet nå.

– Hvilken betydning har det for Norge at vi får gi ut prisen?

– Det gir Norge enorm oppmerksomhet og høy profil internasjonalt. Den fremmer Norges diplomatiske posisjon og gir store muligheter til å holde møter og delta på viktige arenaer. Når den utnyttes riktig, er den en stor fordel diplomatisk.

– Medaljen har også en bakside. Trump sa i FN at «det vil være en nasjonal fornærmelse mot USA» hvis han ikke får prisen. Kan han finne på å straffe Norge hvis han ikke får den?

Jeg er over­bevist om at han ikke får den.

Tror Trump kan straffe Norge

Ingrid Olina Hovland (KrFU) brukar ikkje f-ordet og reknar seg ikkje som feminist

– Etter at du blei innstilt som KrFU-leiar måndag, har du vore i nokre heftige debattar denne veka. Du var med i «Politisk kvarter» med tidlegare partileiar i KrF Valgerd Svarstad Haugland og i «Debatten» med Fredrik Solvang. Korleis har det vore?

– Utruleg gøy! Eg tykkjer nokre av reaksjonane har vore litt dramatiske. Eg føler ikkje at eg har teke til orde for noko veldig revolusjonerande. Eg har berre løfta nokre prinsipielle tankar.

– Eg tykkjer faktisk det er litt vanskeleg å bruke det ordet. Dersom feminismen hadde handla om at menn og kvinner er likeverdige, og skal ha like moglegheiter, så hadde eg ikkje hatt problem med det omgrepet. Det er så mange andre politiske saker som vert knytt opp til feminismen. Saker som eg ikkje er samd i. Det er det som gjer det så vanskeleg for meg å kalle meg feminist.

– Tykkjer du at feminismen har bidrege med noko positivt?

– Absolutt. Eg er takksam for mykje av det kvinnekampen har ført til.

– Eg har ikkje gjort det til no. Det har ikkje vore heilt naturleg for meg å gjere det. Eg har ikkje noko venegjeng som går i 8. mars-tog, liksom. Eg føler vel òg at nokre av 8. mars-toga frontar politiske saker som eg ikkje stiller meg bak.

Me har vakse opp i eit samfunn der alt er lov.

Innenriks

Aktuelt

Rødts Mímir Kristjánsson mener Ingvild Kjerkols (Ap) overgang til First House er en forverring av svingdørsproblematikken mellom politikk og PR-bransjen.

Ann-Elise Finbog (72) havnet på vippen i Sametinget. Nå vil hun bruke makta til å trekke samepolitikken i radikal retning.

Uten de siste årenes oljepengebruk kunne nesten 19.000 flere stått uten jobb, ifølge LO. Nå ber de regjeringen holde pengebruken oppe.

Lettere å få startlån i Bergen

Josephine Bakke har ikke fått en krone av lønna hun hadde til gode, ett år etter at jobben hennes gikk konkurs.

Innvandrerfedre må ta mer ansvar for å hindre at sønnene deres blir kriminelle, mener bokaktuelle Almir Martin.

Flertallet er klart imot gruvedrift på havbunnen, viser en undersøkelse. Blant Aps egne velgere er det enda mindre populært.

Nye regler kan gi Rama lån

Skal bonden, legen eller soldaten prioriteres når en krise tvinger oss til å rasjonere med energi? Mange kommuner aner ikke hva de skal gjøre når krisa rammer, advarer forsker Gunn Alice Birkemo.

Flere vanskeligstilte på boligmarkedet kunne fått startlån dersom kommunene hadde vært mer fleksible, mener Husbanken.

I kjølvannet av avtalen mellom Israel og Hamas må Norge fortsette å ansvarliggjøre Israel, sier Line Khateeb i Palestinakomiteen.

Gir kald skulder til ny helsereform

Mot veggen

I barnevernet blei Abid Raja introdusert for kriminaliteten. – Hadde eg blitt verande i barnevernet, hadde eg vorte øydelagt for alltid.

Nobels Fredspris: Tror Trumps ego kan straffe Norge

Ingrid Olina Hovland (KrFU) brukar ikkje f-ordet og reknar seg ikkje som feminist

Rødts Mímir Kristjáns­son mener Ingvild Kjerkols (Ap) overgang til First House er en forverring av sving­dørs­pro­ble­ma­tikken mellom politikk og PR-bransjen.

Ann-Elise Finbog (72) havnet på vippen i Sametinget. Nå vil hun bruke makta til å trekke samepo­li­tikken i radikal retning.

Uten de siste årenes olje­penge­bruk kunne nesten 19.000 flere stått uten jobb, ifølge LO. Nå ber de regje­ringen holde penge­bru­ken oppe.

Lettere å få startlån i Bergen

Josephine Bakke har ikke fått en krone av lønna hun hadde til gode, ett år etter at jobben hennes gikk konkurs.

Innvand­rer­fedre må ta mer ansvar for å hindre at sønnene deres blir kriminelle, mener bokak­tu­elle Almir Martin.

Flertallet er klart imot gruvedrift på havbunnen, viser en under­sø­kelse. Blant Aps egne velgere er det enda mindre populært.

Nye regler kan gi Rama lån

Skal bonden, legen eller soldaten priori­teres når en krise tvinger oss til å rasjonere med energi? Mange kommuner aner ikke hva de skal gjøre når krisa rammer, advarer forsker Gunn Alice Birkemo.

Flere vanske­lig­stilte på bolig­markedet kunne fått startlån dersom kommunene hadde vært mer fleksible, mener Husbanken.

I kjølvannet av avtalen mellom Israel og Hamas må Norge fortsette å ansvar­lig­gjøre Israel, sier Line Khateeb i Pale­stina­ko­mi­teen.

Gir kald skulder til ny helse­re­form

I barne­ver­net blei Abid Raja intro­dusert for krimi­na­li­teten. – Hadde eg blitt verande i barne­ver­net, hadde eg vorte øydelagt for alltid.

Nobels Fredspris: Tror Trumps ego kan straffe Norge

Ingrid Olina Hovland (KrFU) brukar ikkje f-ordet og reknar seg ikkje som feminist

Rødts Mímir Kristjánsson mener Ingvild Kjerkols (Ap) overgang til First House er en forverring av svingdørsproblematikken mellom politikk og PR-bransjen.

Ann-Elise Finbog (72) havnet på vippen i Sametinget. Nå vil hun bruke makta til å trekke samepolitikken i radikal retning.

Uten de siste årenes oljepengebruk kunne nesten 19.000 flere stått uten jobb, ifølge LO. Nå ber de regjeringen holde pengebruken oppe.

Innvandrerfedre må ta mer ansvar for å hindre at sønnene deres blir kriminelle, mener bokaktuelle Almir Martin.

Flertallet er klart imot gruvedrift på havbunnen, viser en undersøkelse. Blant Aps egne velgere er det enda mindre populært.

Skal bonden, legen eller soldaten prioriteres når en krise tvinger oss til å rasjonere med energi? Mange kommuner aner ikke hva de skal gjøre når krisa rammer, advarer forsker Gunn Alice Birkemo.

Flere vanskeligstilte på boligmarkedet kunne fått startlån dersom kommunene hadde vært mer fleksible, mener Husbanken.

I kjølvannet av avtalen mellom Israel og Hamas må Norge fortsette å ansvarliggjøre Israel, sier Line Khateeb i Palestinakomiteen.

Gir kald skulder til ny helsereform

I barnevernet blei Abid Raja introdusert for kriminaliteten. – Hadde eg blitt verande i barnevernet, hadde eg vorte øydelagt for alltid.