Ole Magnus Rapp

#fff

#000

Jordas nordligste økosystemer har i tusener av år vært ganske stabile. Ishavsåte, en av de minste dyreartene i havområdene lengst nord, har i uminnelige tider spilt den samme rolla som mat for alt fra hval til polartorsk og sjøfugl.

Men nå er et rollebytte under oppseiling, forteller professor Janne Søreide ved Universitetet på Svalbard.

– Ishavsåte tilpasser seg en ny virkelighet med litt varmere vann. Den går ned i størrelse, og det overrasker de som har den på menyen, sier Søreide.

Sammen med førsteamanuensis Malin Daase har hun i mange år fulgt utviklingen i forskjellige fjorder på Svalbard. De har observert at endringene skjer raskere enn før.

Grunnen til at ishavsåta krymper, henger sammen med globale klimaendringer. Fordi havvannet er varmere, behøver ikke ishavsåte lenger en like stor fettreserve for å overleve og reprodusere seg. I tillegg innebærer varmere vann at algemat-sesongen blir lengre, altså at ishavsåta kan spise mer i en lengre periode enn før.

Langs norskekysten og sør i Barentshavet dominerer raudåte. Også den er fettrik og har som viktigste oppgave å bli spist av andre.

– Raudåte har vært nær Svalbard en tid, men nå kommer den for fullt. De lokale artene, blant dem ishavsåte, blir presset, sier Daase

Hun har mange uker i felt og i laboratorier bak seg sammen med studenter for å studere utviklingen og livet til de bitte små dyrene.

En klar vinner er bardehvalene. Det ser ikke ut som de bryr seg om hva de fyller kjeften med.

Det viktigste dyret i Arktis blir presset

Frida Holsten Gullestad

For tredje året på rad kutter Trondheim i eiendomsskatten.

– Eiendomsskatt er en dårlig måte å skatte på. Og i Trondheim ligger vi helt i toppsjiktet. Derfor et dette viktig for oss å gjøre noe med, sier byrådsleder Kjetil Reinskou fra Høyre.

Denne uka vedtok bystyret i Trondheim kommunens budsjett for 2026. De borgerlige partiene ble enige om å kutte eiendomsskatten med totalt 14 millioner kroner.

For den enkelte boligeier betyr det en innsparing på 132 kroner i året, eller 11 kroner i måneden, viser Klassekampens utregning.

Bak budsjettet står en bråte med partier bestående av Høyre, MDG, Venstre, Pensjonistpartiet, Sp, KrF og Frp.

I årene framover vil flertallet i bystyret fortsette å redusere eiendomsskatten. De neste fire årene skal bunnfradraget økes med 50.000 kroner årlig. Ifølge deres egne estimat vil det føre til en reduksjon i skatteinntekter for kommunen på 29 millioner kroner i 2027, 43 millioner i 2028 og 57 millioner i 2029. Til sammen blir det 143 millioner tapte skattekroner på fire år.

– Det er fryktelig mye penger, men det utgjør under 1 prosent av det totale budsjettet, sier Reinskou, som lover å komme med en plan for hvordan tapet skal dekkes inn i løpet av våren.

Eiendomsskatt er en dårlig måte å skatte på.

Sparer 11 kroner på kutt i eiendomsskatt

Lara Rashid

Ap lover strammere innvandrings­politikk. Men Høyre vil gå lenger.

 at de vil stramme inn på innvandrings- og integreringsfeltet. Blant annet åpner statsminister Jonas Gahr Støre opp for å vurdere å etablere asylmottak i utlandet, gjøre det enklere å utvise kriminelle innvandrere fra Norge og begrense retten til familiegjenforening.

Forslagene er kontroversielle på venstresida, og Støre vil trolig være avhengig av partier på andre siden av den politiske midtstreken for å få flertall i Stortinget.

Men Høyre-stortingsrepresentant Tage Pettersen kan ikke love bort stemmer til Aps innstrammingsplan.

Han varsler nå at Høyre ønsker å stramme inn i politikken overfor utlendinger i kompaniskap med Senterpartiet, Frp og KrF.

– Det finnes flere veier til en innstramming i innvandringspolitikken. Jeg tror det som vil skje i realiteten er at Frp, Høyre, Senterpartiet og KrF vil finne flertall sammen i flere saker, uavhengig av hva regjeringen foretar seg på dette området, sier Tage Pettersen til Klassekampen.

Høyre, Frp, Sp og KrF har til sammen 87 mandater i Stortinget, som er over halvparten av de totalt 169 setene.

– Har dere forhandlinger om andre konkrete forslag?

– Vi er ikke i forhandlinger, men det ligger flere representantforslag på bordet som Frp har fremmet, som vi helt sikkert skal ha diskusjoner rundt. Høyre er også i gang med å utvikle ny politikk på dette området som vi kommer til å invitere Stortinget på. Så allerede neste år vil det være flere saker hvor vi vil se ulike flertall som finner sammen i Stortinget.

Det finne flere veier til en innstramming i innvandringspolitikken.

Skal bli strengere enn Støre

Anne Kari Hinna

Norges Taxiforbund har lenge vore i samtalar med Avinor om det nye taxisystemet som er rulla ut på fleire flyplassar. Styreleiar Øystein Trevland legg ikkje skjul på at situasjonen er fortvilande og kan enda i konkursar.

Avtalen som Avinor har inngått med selskapet Fast Travel, som også blir ein konkurrent til taxisentralane i bestillingsmarknaden, inneber at kvar enkelt løyvehavar signerer ein individuell kontrakt, for å få tilgang til av- og påstigingsområdet og innpass i bestillingsautomatane. Norges Taxiforbund meiner det er uhaldbart at Fast Travel skal få tilgang på ei stor mengd data frå drosjane, men også at kvar løyvehavar skal setta prisen på turen.

– Ja, dei må inn å styra dette. Det er dei som eig Avinor, seier Trevland.

Også fredag og måndag blir det drosjestopp på Flesland, ifølge drosjeeigar Mohammad Hassan Almai, 

Eirik Svensson er leiar for Fellesforbundets avdeling 11 i Bergen, som organiserer enkelte av drosjesjåførane. LO-forbundet er ikkje involvert i auksjonen, men gir drosjeeigarane og sjåførane som protesterer, full støtte.

– Avinor undergrev seriøsitetsarbeidet som regjeringa hadde begynt på. Etter taxireforma til Solberg-regjeringa var det fritt fram å køyra taxi. Det har ikkje fungert.

Eit grep regjeringa har tatt, er at alle løyvehavarar igjen skal vera tilknytt ein drosjesentral. Endringa trer i kraft 1. januar. Men Svensson meiner Fast Travel fungerer som ein slags eigen drosjesentral.

Avinor undergrev seriøsitets­arbeidet ­regjeringa hadde begynt på.

Ber statsråden om drosjehjelp

Ingrid Fadnes

Ida Søraunet Wangberg

Nobelsjefen langer ut mot kritikerne

Da klokkene klang i Oslo rådhus like før klokka ett i går, hang kun et bilde av fredsprisvinner María Corina Machado på veggen.

Leder av Nobelkomiteen Jørgen Watne Frydnes brøt manus i talen sin for å fortelle at Machado er i sikkerhet, og at hun var på vei, til stor jubel fra salen.

På første rad i Oslo rådhus satt Machados mor, øvrige familie og nære venner, sammen med Edmundo Gonzalez, som antas å ha fått et flertall av stemmene i presidentvalget i Venezuela i 2024 da Machado ikke fikk stille.

Machados datter Ana Corina Sosa tok imot prisen på vegne av mora og holdt en tale om Venezuelas lange kamp for demokrati. På vei ut spurte Klassekampen om hun snart skal få se mora si:

– Jeg håper det, enten i kveld eller i morgen, svarte hun.

På spørsmål om hun tror mora vil kunne reise tilbake igjen til Venezuela, sa Ana Carina ingenting.

Nobelkomiteens leder kom i sin tale med en hard dom mot kritikerne av prisen:

– Mens venezuelanerne mistet rettigheter, mat, helse, trygghet, til slutt sin egen framtid, holdt deler av verden fast i egne fortellinger. Noen insisterte på at Venezuela var et egalitært idealsamfunn. Andre ville bare se en kamp mot imperialisme, sa Frydnes.

Talen bærer preg av en veldig skarp og polariserende tone.

Nobelsjefen tok hardt oppgjør med kritikken

Bergens-taxiene stopper i protest foran Flesland 

I 16 år har Mohammad Hassan Almai køyrt drosje i Bergen. Han eig sjølv bilen, og det siste året har han vore tilknytt drosjesentralen Christiania Taxi.

Almai er blant drosjesjåførane som aksjonerer utanfor Flesland lufthamn i dag torsdag. Bakgrunnen er det nye bestillingssystemet som Avinor har lansert, Fast Travel, som skal gjera det enklare å la reisande få velja drosje ut ifrå pris og biltype. Det skal også gjera området for påstiging tryggare. Mens reisande før kunne gå ut og inn i ein ventande drosje, må dei no bestilla drosje frå ein automat. Drosjesjåførane meiner det medfører ein priskrig, der alle må underby kvarandre.

Almai ser lite godt med det nye systemet. Tysdag stod han i fem og ein halv time og venta på tur. Han fekk til slutt ein tur til 497 kroner frå Flesland til Bergen sentrum. Andre har pressa prisen endå lenger ned. Han meiner turen mellom Flesland og sentrum av Bergen bør ligga på i overkant av 600 kroner.

– Med Fast Travel har det gått til helvete. Dette er 2010-prisar, seier han.

Avinor har lansert systemet både ved Gardermoen, Bergen, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Måndag gjekk drosjesjåførar ved Sola flyplass ut i streik.

Almai fortel at i Bergen vil dei streika til situasjonen blir løyst. Fleire hundre drosjesjåførar er med i gruppa som har tenkt å streika, seier han. Han fortel at dei knapt hadde fått informasjon frå Avinor før det nye systemet var på plass. I Bergen har alle drosjesentralane, utanom Bergen Taxi, vald å signera avtale med Fast Travel.

Han fortel at etter at Solberg-regjeringa gjorde det enklare å få drosjeløyve, har innteninga i næringa vore dårleg. I tillegg er det enkeltsjåførar som øydelegg for andre, både gjennom å ta svært høge prisar, og å snika i køen og stela kundar. Han viser bilde av ei kvittering han har fått tilgang på for ein tur frå Flesland til sentrum på 1500 kroner. Slikt er øydeleggande for alle andre, understrekar han. Men det nye bestillingssystemet frå Avinor, som gjer det enklare for kundane å velja den billigaste drosjeturen, har komme på toppen og gjort det endå vanskelegare å vera drosjesjåfør.

– Kva skal vi leva av? Vi har hus og barn. Skal vi gå på Nav? På sosialen? spør han.

Sjåførar lar bilen stå i protest

Tidenes militære opptrapping pågår i Finnmark

Nærheten til Russland går som en rød tråd gjennom planverket, utdanning av soldater og all byggingen som nå pågår i Porsanger i Finnmark.

– Trusselen er lav, men spenningen er høy, sier brigadesjef John Olav Fuglem.

Det er ti minusgrader, og et tynt lag nysnø ligger som et slør over bakken. Leirens port er fullstendig stengt for uvedkommende. Eventuelle sivile gjester må spørre først og skal ha følge.

Det som lenge het Garnisonen i Porsanger, vokser nå fra nærmest null ansatte til 5000 soldater innen 2032.

Under den kalde krigen var det tusen soldater i stående beredskap, klare til krig. Men så kom perestrojka, og Hæren forlot garnisonen. Inntil Russlands president Vladimir Putin i 2014 tok til orde for å gjenoppbygge Sovjetunionen.

Major Eivind Kvernmo er nestkommanderende i Porsanger Bataljon, én av enhetene som inngår i den nye Finnmarksbrigaden. Kvernmo står midt oppi en omfattende byggeprosess. Det har ikke gått knirkefritt, men før jul håper han at mange har fått flytte fra gammelt til nytt. Store, nye flerbrukshaller er tatt i bruk der stormpanservogner kan klargjøres.

– I løpet av en time skal hele bataljonen være ute av leiren og klar til strid, inkludert alt av kjøretøy, våpen og soldater, sier majoren.

Han sier de nye byggene er hensiktsmessige, framtidsrettet og bedre organisert til formålet. Soldatene har fått nye kaserner, undervisningsrom, kontorer, ledelsesbygg og garasje. Og det bygges mye, mye mer.

Trusselen er lav, men ­spenningen er høy.

Ruster opp med nytt regiment

Fisker Tom Richard ­Kristiansen i Sørvær i Finnmark sier at både han og alle andre som lever av havet, følger spent med på forhandlingene.

– Det som skjer nå, er ­viktig for hele kysten. Vi håper det blir enighet i år også. Da får jeg rundt julaften vite hva jeg kan fiske neste år, sier han.

Kristiansen ønsker fortsatt en felles regulering av fisket. Uten klare avtaler og kontroll kan det bli tatt opp for mye småfisk, og det kan true hele den viktige torskebestanden.

I 50 år har de norsk-russiske fiskeriforhandlingene pågått. Samarbeidet om å forvalte ressursene i Barentshavet har gått fint både gjennom kald krig og med sterke vestlige sanksjoner mot Russland.

– Begge parter vil ha en avtale på plass. Begge land ønsker en felles bærekraftig forvaltning av fiske­ressursene i Barentshavet, sier ­administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt, som er havfiskeflåtens organisasjon.

Han sier at om det blir brudd, kan det åpne for et uregulert fiske, der også andre land kan forsyne seg av ressursene.

Maråk påpeker at kvotene som nå fordeles, er viktig for alle, fra de store trålerne langt til havs til sjarkflåten innerst i fjordene. Også fiskeindustrien venter spent på hva de kan forvente av råstoff kommende år.

Normalt skulle avtalen vært på plass i slutten av oktober. Men Norge har fulgt EUs sanksjoner også mot to store russiske rederier. Dette har skapt usikkerhet rundt fiskeriforhandlingene og utsettelser. Russland har antydet at de vil gjøre som de vil i havområdene, uten å samarbeide med Norge.

Alvoret henger over årets forhandlinger

Fredsprisvinnerens mor tror prisen kan felle Venezuelas president

Corina Parisca Pérez sitter i en rullestol foran juletreet i lobbyen på Grand Hotel i Oslo sentrum. Det er mange som venter spent på om nobelprisvinner María Corina Machado skal dukke opp, men for Pérez er ventingen fylt med en ekstra spenning.

85-åringen har reist fra Caracas i Venezuela for å møte dattera si. Et helt år er gått siden forrige gang hun så sin førstefødte. Hun forteller at hun ikke vet hvor hun er, eller om hun i det hele tatt kommer til å dukke opp.

Fire Trump-vennlige latinamerikanske presidenter skal derimot delta i nobelseremonien i Oslo rådhus. Samtidig har USA plassert 20 prosent av sin marineflåte utenfor Venezuelas kyst. Det er mye som står på spill i regionen, sier Pérez.

– Vi får denne prisen i et viktig øyeblikk, sier fredsprisvinnerens mor til Klassekampen.

Det er ikke lett å være venezuelaner for tida, sier hun.

– Det er en vanskelig situasjon i Venezuela. Maduros regime er blottet for humanitet.

– I over to tiår har krefter kjempet for å først velte Chávez, og nå Maduro. Er det annerledes nå?

Om Gud vil, er det det. Og blir det en endring, skylder vi Norge en stor takk, sier Pérez.

Bare det å være tildelt Nobels fredspris gir deg en spesiell tyngde og global oppmerk­somhet.

Blir det en endring, skylder vi Norge en stor takk

Bakkeselskapet i SAS-konsernet tar jobbgoder fra ansatte med høyt sykefravær

Klokka 04 starter det første skiftet for ansatte i SAS Ground Handling på Oslo lufthavn Gardermoen, som jobber med innsjekking, bagasjehåndtering og på gate. De jobber til klokka er 13. Kveldsskiftet begynner klokka 13 og er ferdig klokka 22.

SAS Ground Handling er et datterselskap av SAS og tilbyr bakketjenester på flyplasser i en rekke land, blant annet på Gardermoen.

For å få hverdagen til å gå opp er en vaktbytteordning populær. Nå har bedriften tatt grep for å få ned sykefraværet: Ansatte med over 8 prosent sykefravær de siste seks månedene får ikke lenger bytte vakter med kolleger. De får heller ikke ta overtidsvakter. Ordningen gjelder ansatte i hele selskapet.

LO-forbundet Handel og Kontor og Felleforbundets Gardermoen-klubb bekrefter at ordningen skaper kraftige reaksjoner blant de ansatte.

Klassekampen har snakket med én av de ansatte som reagerer. Vedkommende, som ikke vil stå fram med navn, frykter at den nye fraværsregelen kan føre til at syke ansatte kommer på jobb og smitter kollegaer og reisende på Gardermoen.

I tillegg er det krevende å ha et sosialt liv med venner og familie når man ikke lenger kan bytte vakter seg imellom. For å være på jobb klokka 04 om morgenen må mange legge seg svært tidlig og stå opp klokka 02 på morgenen. I motsatt ende har de fri på dagtid, når andre er på jobb.

Endringen har ikke vært gjenstand for drøfting med fagforeningene, men de ble invitert til et informasjonsmøte før øvrige ansatte ble informert i en e-post i sommer.

Nina Veiåker Johansen er klubbleder for ansatte i SAS Ground Handling som er organisert i LO-forbundet Handel og Kontor. De har rundt 250 medlemmer i bedriften. Hun sier den nye ordningen er upopulær.

Jeg tror våre ansatte klarer å bedømme om man er syk eller ikke uten en slik regel.

SAS tar jobbgoder fra syke

Fire latinamerikanske presidenter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rockestjerne»

I morgen overrekkes Nobels fredspris til venezuelanske Maria Corina Machado i Oslo rådhus.

Søndag kveld ble det kjent at fire høyreorienterte latinamerikanske presidenter planlegger å sitte i salen. Fra Argentina kommer en av USAs nærmeste allierte, president Javier Milei, som også var til stede da Donald Trump ble innsatt som president i januar.

Ecuadors president Daniel Noboa, Paraguays president Santiago Peña og Panamas president José Raúl Mulino Quintero kommer også.

– Oppbudet av statsledere er unormalt høyt, sier Erik Asheim, presseansvarlig for Nobelinstituttet.

Han understreker at det er fredsprisvinneren Maria Corina Machado som selv har invitert dem, og at instituttet ikke har noe å gjøre med besøkene eller programmet.

Klassekampen har også vært i kontakt med Argentinas ambassade, som sier at de leste om besøket i mediene, og at de ikke skal ha noen rolle når Milei kommer til Norge.

Av andre gjester på Machados liste står den konservative spanske politikeren Cayetana Álvarez og den amerikanske republikaneren Maria Elvira Salazar, som ble valgt inn i Kongressen fra Florida i 2020, skriver Machados pressekontakt Claudia Macero til Klassekampen. Hvem flere som kommer fra USA, er ennå ikke klart, skriver hun.

Statsviter og Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull tror besøkene kan være et forsøk fra presidentene på å vinne Trumps gunst.

Å vise støtte til Maria Corina Machado kan være et ledd i å få Trumps goodwill.

Javier Milei skal til Oslo

Rikke Løe Hovdal

Oslos bydeler må kutte 500 millioner neste år. Det rammer velferdstilbud som eldreomsorg, barnevern og barnehager. I barnehagene foreslår bydelene kutt på over 60 millioner, som Klassekampen tidligere har omtalt.

Etter at de rødgrønne partiene har forhandlet om statsbudsjettet, får Oslo imidlertid 580 millioner i økte inntekter, sammenliknet med regjeringens forslag.

Frode Jacobsen, som er valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet i Oslo, forventer at høyre-byrådet i Oslo setter pengene i arbeid så fort som mulig.

– Byrådet foreslår omfattende kutt i velferden. Nå forventer vi at byrådet får ut finger’n, slik at barnehagene får mer penger, bydelene får mer penger og at velferden til folk kan sikres neste år, sier han, og kommer også med et råd om hva pengene ikke bør brukes på.

– De bør i hvert fall ikke gå til å kutte eiendomsskatten, sier han, og viser til at byrådet allerede har kuttet over 500 millioner i eiendomsskatt de siste to årene.

SVs Sunniva Holmås Eidsvoll mener byrådet i Oslo bør prioritere å bruke de ekstra midlene hovedsakelig på barn og unge.

– Det er åpenbart at byrådet bør bruke mer på skole og barnehage. Nå har det gått så langt at på enkelte skoler i Oslo har foreldrene startet kronerulling for å kjøpe inn bøker. Det eneste byrådet har gjort er å redusere kuttet som ligger på skolen, det er ikke fjernet, sier Eidsvoll, som også mener det trengs flere folk på jobb i barnehagene.

Nå forventer vi at byrådet får ut finger’n.

Ber byrådet stoppe kutt

Aktuelt

Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlie

No må vi kople oss fri frå USA, seier utanriks­forskar og diplomat Henrik Thune.

– I den nye tryggleiksstrategien skildrar Trump-regimet Europa som på veg mot «sivilisatorisk utsletting» og antydar at USA ikkje nødvendigvis vil kome oss til hjelp militært. Har vi gjort ein strategisk tabbe ved å gjere tryggleiken vår så avhengig av USA?

Vi i Europa har over tid vore for dårlege til å ta innover oss at USA allereie under Obama for 15 år sidan byrja å vende merksemda vekk frå oss i retning Asia. Det er fordi atlanterhavsområdet er mindre viktig for dei. Interessa deira for Europa har gått nedover. Og det amerikanske folket vender seg meir innover. Europa må gjere det både Kina og USA gjer: redusere geopolitisk og økonomisk sårbarheit, og auke eigne geopolitiske styrkar.

– Den noverande debatten i Europa handlar mykje om militær opprusting som svar på russisk trugsmål og uvissa ved USA. Ja, Europa treng å bruke meir på forsvar – vi har lenge vore gratispassasjer under USAs tryggleiksparaply. Men fokuset i den norske debatten er for einsidig militært. Europas hovudsårbarheit er industriell, teknologisk og økonomisk. Europa må nytte sine styrkar og redusere avhengnad, byggje eigen teknologi, eiga industri, eiga energisjølvstende og eiga digital sjølvstende. Vi må sikre forsyningsliner og styrkje områda der Europa allereie er sterkt. Verdsøkonomien er væpna. Næringsutvikling og samfunnsutvikling er den nye utanrikspolitikken.

– No byggjer tysk industri ned, Kina tek over elbilmarknaden og amerikanske teknologiselskap erstattar både aviser og skulebøker i Europa. Det er jo det stikk motsette av det du ynskjer, som skjer?

– Ja. Om vi ikkje klarer å snu dette, blir vi rett og slett for avhengige og sårbare. Vi vert pressa av USA og Kina. Men det er mogleg å snu – dette er politikk. Problemet akkurat no er at frykta for Russland og frykta for Trumps reaksjonar lammar Europa. Dei første månadene med Trump kan det vere forståeleg, men framover må vi i større grad tenkje utanrikspolitikk som næringspolitikk, teknologipolitikk og industripolitikk. Vi treng meir sjølvtillit. Ja, ein må handtere Trumps personlegdom – og seinare andre presidentar – pragmatisk, men vi må vere tydelegare på våre eigne interesser og behov. Samstundes må vi utvide horisonten utover Atlanterhavet. Verdsmiddelklassa og makta har flytta seg til India, Kina, delar av Afrika og Latin-Amerika. Europa må byggje sterkare partnarskap òg der.

– Korleis skal vi tolke det USA gjer no?

– Dette er eit historisk skifte. Det er eit farvel til USA som hegemonisk makt.

Farvel til Amerika

Kirsti Bergstø (SV) er godt fornøgd på eigne vegner 

– I Klassekampen fredag tok fleire sentrale SV-arar til orde for at de må finne ein ny strategi, og at den de har no, ikkje har fungert godt nok. Er du samd?

– Sist landsstyret var samla, sa eg i talen min – både til media og i diskusjonen med landsstyret sine medlemmar – at vi inviterer til ein brei strategidiskusjon. Først og fremst fordi vi alltid må ha ein strategi som passar til tida vi står i: den politiske situasjonen og det politiske landskapet. Det ønskjer eg at skal vere ein brei prosess og diskusjon i partiet. Både på årsmøta, vidare i landsstyret, og ved at medlemmane blir inviterte inn til å ta viktige vegval og vere med i den diskusjonen. Det er jo saman vi kan utvikle laget som vi alle er ein del av.

– Synest du strategien til SV har vore vellukka det siste året?

– Vi har fått til mykje det siste året. Viss du går eitt år tilbake i tid, så er det jo då vi først klarte å lande den store sigeren med å stoppe gruvedrift på havbotnen, men òg kome vidare i arbeidet med å få ned forskjellane og styrkje fellesskapet i landet vårt. Over tid har vi jobba veldig systematisk for ei grøn og rettferdig omstilling, der vi skal kutte utslepp, men ikkje arbeidsplassar. Vi vil at det grøne skiftet skal vere noko vanlege folk tener på, ikkje taper på. Eg er veldig glad for at mykje av det vi har klart å få til tidlegare, blir bygd vidare på med den semja vi har i budsjettet no. Til dømes at vi har drive fram heilt konkrete grep og arbeid for å få på plass ei tannhelsereform.

– Kvifor trur du at Raudt har gått forbi SV og vorte eit større parti enn dykk på målingane?

– Eg trur det er fleire grunnar til det. Raudt gjer ein god jobb. Dei er dyktige og tydelege. Og så er det noko nytt med å ha ein utfordrar som sjølv er i ein maktposisjon. Det blir jo spennande å følgje med på vidare.

– Var det skuffande for deg at det vart ei splitting mellom partia under forhandlingane?

– Det var unødvendig, og det burde kunne vore unngått. Det var grunnen til at eg sa at vi måtte forhandle vidare, i staden for å leggje fram eit forhasta mindretalsbudsjett. For sjølv om SV hadde vore med på det, og sjølv om det var veldig mange saker SV hadde drive fram, så hadde ikkje det budsjettet hatt eit fleirtal bak seg. Det kunne låst situasjonen meir enn det løyste noko. Når ein forhandlar budsjett, er ein ikkje ferdig før ein er ferdig – og alle må vere med.

– Var det feil av Raudt å gå saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet og la dykk og MDG stå åleine?

Vi var i tvil om vi skulle stå saman med regjeringa eller ikkje.

Godt fornøgd på eigne vegner

Jonas Henmo

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Trump-administrasjonens utkast til fredsplan for Ukraina har blitt møtt med sterk fordømmelse i Europa. Den gir Vladimir Putin nesten alt han vil ha, blir det sagt. Det er ikke du enig i.

– Fortsatt regner mange analytikere det som høyst usikkert at Russland vil akseptere en avtale, og det indikerer at dette er et stykke unna hva de ønsker seg. Det sentrale elementet som Putin selvsagt ikke ønsker seg, er en amerikansk sikkerhetsgaranti som kan minne om Natos artikkel 5. Det er ikke direkte nevnt i den amerikanske planen, men det refereres til. Det russiske krigsmålet er at Ukraina skal være underlagt Moskva og ikke lenger være en selvstendig stat. Derfor er det sentrale spørsmålet her: Vil en avtale gjøre det lettere eller vanskeligere for Putin å oppnå det målet?

– Det vil i stor grad være opp til Europa. Hvis Europa trekker støtta og ikke følger opp Ukraina, vil det være en katastrofe. Men en avtale gir også Europa muligheten til å avskrekke en ny aggresjon og eventuelt komme Ukraina til unnsetning. Hvis man ikke stoler på avskrekking eller vestlige sikkerhetsgarantier, forstår jeg at man mener dette bare er å gi bort land og la Russland fortsette. Men hvis man derimot mener at vi kan få til avskrekking, så er en avtale en fordel. Uten en avtale er det sannsynlig at Russland kan rykke fram militært. Da kan disse spørsmålene bli mindre relevante om et år.

– Det kan virke uklart hvilken side USA egentlig er på for tida. Kan vi stole på eventuelle sikkerhetsgarantier som kommer fra Trump-administrasjonen?

– Ikke uten videre. Det er et legitimt motargument mot mitt syn. Trump har uttalt seg kritisk mot Nato en rekke ganger, sådd usikkerhet om Artikkel 5, og så videre. Men det er fortsatt ikke sånn at USA har brutt sine forpliktelser eller sikkerhetsgarantier. Budapest-avtalen gir ingen slike forpliktelser. USA og Europa har gitt stor støtte i denne konflikten, selv om den ikke har vært tilstrekkelig. Vi kan ikke stole på Trump per se. Men får vi en avtale med en amerikansk sikkerhetsgaranti, vil det ha en veldig negativ konsekvens for USA å bare ignorere den. På lengre sikt kan bildet endre seg, men Europa trenger tid. Amerikansk tilstedeværelse og sikkerhetsgaranti er med å kjøpe den tida.

– Ja. Det at USA forhandler denne avtalen over hodene våre på denne måten, er fornedrende. Vi blir sinte. Men det illustrerer et europeisk problem og ikke et amerikansk. Europa har i 11 år etter invasjonen av Donetsk og Luhansk, og fire år etter den fullskala invasjonen, fortsatt ikke klart å bygge opp en forsvarsevne, militærindustri eller tilstrekkelig geopolitisk handlekraft på vårt eget kontinent. Det betyr at vi ikke kan ha som policy å bare fordømme det som kommer fra USA. Det løser ingenting.

– «Ta avtalen» skrev du i Minerva denne uka. Hvis man skal koke ned argumentet ditt, sier du at: Ja, Witkoff-Dmitriev-utkastet er dårlig, nedrig, og ikke det vi skulle ønske det var – men også at det finnes ikke noe bedre, realistisk alternativ, og sjansen er stor for at en avtale seinere vil være dårligere. Om Russland kan akseptere en avtale nå, bør vi derfor råde Ukraina til å ta den. Lener ikke dette seg i stor grad på den russiske fortellingen om at de vil vinne krigen uansett. Går det ikke an å argumentere mot dette?

Den viktigste diskusjonen, mener jeg, er hvordan vi kan sikre at Ukraina består.

Innenriks

Aktuelt

Varmere vann og nye arter fra sør presser de arktiske artene. Den nesten usynlige ishavsåta er viktigst, og allerede ser forskerne endringer.

Høyresida i Trondheim skal kutte i eiendomsskatten. Med det sparer byens boligeiere 11 kroner i måneden.

Ap lover strammere innvandringspolitikk. Men Høyre vil gå lenger.

Ber statsråden om drosjehjelp

Nobelsjefen langer ut mot kritikerne

Bergens-taxiene stopper i protest foran Flesland

Tidenes militære opptrapping pågår i Finnmark

Alvoret henger over årets forhandlinger

Fredsprisvinnerens mor tror prisen kan felle Venezuelas president

Bakkeselskapet i SAS-konsernet tar jobbgoder fra ansatte med høyt sykefravær

Fire latinamerikanske presidenter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rockestjerne»

Ber byrådet stoppe kutt

Mot veggen

No må vi kople oss fri frå USA, seier utanriksforskar og diplomat Henrik Thune.

Kirsti Bergstø (SV) er godt fornøgd på eigne vegner

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

Varmere vann og nye arter fra sør presser de arktiske artene. Den nesten usynlige ishavsåta er viktigst, og allerede ser forskerne endringer.

Høyresida i Trondheim skal kutte i eien­doms­skatten. Med det sparer byens boligeiere 11 kroner i måneden.

Ap lover strammere innvandrings­politikk. Men Høyre vil gå lenger.

Ber statsråden om dro­sje­hjelp

Nobel­sjefen langer ut mot kritikerne

Bergens-taxiene stopper i protest foran Flesland

Tidenes militære opp­trap­ping pågår i Finnmark

Alvoret henger over årets forhand­linger

Freds­pris­vin­nerens mor tror prisen kan felle Venezuelas president

Bakke­sel­skapet i SAS-konsernet tar jobbgoder fra ansatte med høyt sykefravær

Fire latin­ame­ri­kanske presi­denter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rocke­stjer­ne»

Ber byrådet stoppe kutt

No må vi kople oss fri frå USA, seier utanriks­forskar og diplomat Henrik Thune.

Kirsti Bergstø (SV) er godt fornøgd på eigne vegner

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

Høyresida i Trondheim skal kutte i eiendomsskatten. Med det sparer byens boligeiere 11 kroner i måneden.

Ap lover strammere innvandringspolitikk. Men Høyre vil gå lenger.

Ber statsråden om drosjehjelp

Nobelsjefen langer ut mot kritikerne

Tidenes militære opptrapping pågår i Finnmark

Alvoret henger over årets forhandlinger

Fredsprisvinnerens mor tror prisen kan felle Venezuelas president

Bakkeselskapet i SAS-konsernet tar jobbgoder fra ansatte med høyt sykefravær

Fire latinamerikanske presidenter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rockestjerne»

No må vi kople oss fri frå USA, seier utanriksforskar og diplomat Henrik Thune.