Mari Brenna Vollan

#fff

«Europas største hjerne». Det kalles datasenteret for kunstig intelligens (KI) som industrikonsernet Aker bygger i Narvik i samarbeid med noen av verdens største tek-selskaper.

Nylig ble det kjent at Aker Nscale også planlegger KI-­fabrikker i både Korgen og Fauske i Nordland.

Til sammen sitter selskapet på ti datasenter-tomter i Nord-Norge, skriver Digi.no. Hvis alle planene gjennomføres, vil disse sentrene kreve mer strøm enn hele Oslos årsforbruk, ifølge nettstedet.

Både Rødt og SV mener at det haster å få nasjonal kontroll over utbyggingen. Inntil et nasjonalt tildelingssystem er på plass, må nye datasentre stanses, mener de.

– Det er veldig rart at Norge skal være et paradis for datasenterindustrien. Vi gir bort arvesølvet vårt til tekgigantene, sier Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt.

I dag er det opp til kommunene om det skal bygges datasentre eller ikke. Lørdag skrev Klassekampen at Aker fikk kjøpe flere tomter i Narvik kommune 

. Fire år seinere ble det klart at selskapet bygger en enorm KI-fabrikk i samarbeid med blant andre Open AI.

– Det er cowboyvirksomhet rundt om i Kommune-Norge og ofte hemmelige prosesser. Hvis Ikea skal bygge et varehus, får myndighetene vite om det, mens det rundt datasenterindustrien er et voldsomt hemmelighetskremmeri, sier Marhaug.

Nå vil Rødt kalle inn digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) på teppet på Stortinget.

Vi vil utfordre Tung på å få nasjonal ­kontroll.

Akers KI-eventyr i nord vil kreve mer strøm enn hele Oslo

Åse Brandvold

Marie von Krogh

#000

Liv Kristin ville aldri gått til sak mot Misjons-Norge om hun hadde visst hva som ville komme ut av det. 

Da hun i 2013 gikk til søksmål mot Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Frikirken for omsorgssvikt og seksuelle overgrep i oppveksten, ble hun omtalt som «kvinnen i 30-årene».

Nå har Liv Kristin Steen Brundtland skrevet sin historie i en bok som lanseres i dag.

Boka spenner seg over mer enn femti år: fra Brundtland blir født i Taiwan i 1974, hennes barndom og oppvekst, prosessen fram mot søksmålet hun anla i 2013, til den rettslige prosessen – og etterspillet det fikk.

– Hvorfor har du ventet så lenge med å uttale deg offentlig?

– Fordi historien min handler om så mange ting. Den hører til i en kontekst, som jeg har villet at folk skulle skjønne, sier Brundtland over videolenke fra Stavanger.

Bokas tittel «I varetekt meg ta» er hentet fra en aftenbønn. Tittelen viser også til misjonærenes praksis med å overlate sine barn i misjonsorganisasjonenes varetekt mens de spredte Guds ord blant de «unådde».

I misjonsmiljøene har det lenge vært tabu å snakke om dette. Det man har snakket om, er internatbarna som «ikke klarte det» – de som ikke lyktes i voksenlivet eller falt i synd og ble utagerende, såkalte «svarte får».

Som voksen trøstet Brundtland seg med at hun var «en som hadde klart seg», inntil hun knakk sammen og måtte innse at hun ikke hadde klart seg likevel. Mange tidligere internatbarn har liknende erfaringer.

Det går ikke an å si med ord hvor tungt det var.

Tar et oppgjør med Misjons-Norge

Frida Holsten Gullestad

Utdanningsdirektoratet (Udir) har en stab med 14 fast ansatte kommunikasjonsrådgivere, som koster 20 millioner kroner årlig. I tillegg bruker direktoratet 10 til 12 millioner kroner på å kjøpe innhold fra eksterne konsulenter og byrå.

Det er ikke bare innenfor kommunikasjon at direktoratet leier inn hjelp utenfra. De fire siste årene har Udir totalt brukt 1,2 milliarder kroner på konsulenttjenester.

De er ikke aleine. Også de andre etatene som er underlagt Kunnskapsdepartementet, bruker penger på tjenester fra eksterne konsulenter.

Til sammen brukte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Norsk forskningsråd, Kunnskapssektorenes tjenesteleverandør og Udir 414,6 millioner kroner på konsulenter i 2024.

Dette kommer fram i et svar fra Kunnskapsdepartementet på et spørsmål til statsbudsjettet fra Rødt om pengebruken i deres underliggende enheter.

I Udirs årsrapport for 2024 står det at de bruker 14,1 prosent av driftsmidlene på konsulenter, en liten nedgang fra året før.

Rapporten trekker fram to områder som trekker opp konsulentbruken: forskning, evaluering og kartlegging –og IKT. Her står konsulentene for respektive 42 prosent og 52 prosent av produksjonen.

På IKT-fronten har den høye konsulentbruken vært en villet linje. Direktoratet har ansatte i lederroller, og kjøpt inn alt annet. Linja ble til i 2020 «etter ei vurdering av at direktoratet ikkje hadde lykkast godt med tidlegare forsøk på å tilsetje IT-kompetanse», står det i årsrapporten.

Dette er ikke småpenger, og sektoren trenger disse midlene.

Millioner går til ­konsulentbruk

Ida Søraunet Wangberg

og Tom Henning Bratlie

Trues av regjeringens budsjettkutt

Polske Pawel Zareba har jobbet i Norge i 20 år. Da han fikk hjerteproblemer og en depresjon for to år siden, sto han på bar bakke. Røde Kors sitt akuttovernattingstilbud for bostedsløse EØS-borgere ble redningen.

– Hadde jeg ikke kunnet sove der, vet jeg ikke hvordan jeg skulle kunne overleve. Det har betydd enormt mye og har gjort det mulig å overleve de vanskeligste periodene i livet mitt, sier Zareba.

For 15 kroner natta kan EØS-borgere sove på akuttovernattingstilbudet til Røde Kors på Montebello i Oslo. Kvinner og par kan sove på Kirkens Bymisjon sitt overnattingstilbud på St. Hanshaugen.

Siden 2013 har regjeringen bevilget midler til slike overnattingstilbud. SV fikk økt posten fra 20 til 25 millioner i årets budsjett, men i Ap-­regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 ­foreslår de å kutte tilskuddet ned til ti millioner, for så å fjerne det helt i 2027.

Det var avisa Vårt Land som omtalte kuttet først.

Bakgrunnen for det foreslåtte kuttet er at regjeringen mener det er kommunenes ansvar å håndtere den humanitære situasjonen for disse personene, skriver statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Edvin Søvik (Ap) i en e-post til Klassekampen.

Oslo kommune gir et tilskudd på 7,5 millioner kroner til slike ­overnattingstilbud, og byrådet foreslår å øke potten til 7,7 millioner neste år.

Mari Seilskjær i Kirkens Bymisjon forteller at de ulike tilskuddsordningene ikke dekker det det koster for Kirkens Bymisjon, Røde Kors og ­Frelsesarmeen å drive disse tilbudene, og at organisasjonene derfor dekker inn underskuddet med egne midler.

Budsjettkutt kan tvinge Marcin og Pawel til å sove på gata

Jo Røed Skårderud

Forsvarsadvokater opplever at minioriteter fortsatt diskrimineres i rettsvesenet

I 1999 spurte Organisasjonen mot offentlig diskriminering (Omod) forsvarsadvokater om deres opplevelser med rasisme og diskriminering i rettsvesenet. Nå har de spurt igjen. Resultatene er både oppløftende og nedslående.

– Vi er glade for å se at det er bedring på noen områder, men utviklingen går altfor sakte, sier Philip Rynning Coker, rådgiver i OMOD.

164 forsvarsadvokater har svart i undersøkelsen. Spørsmålene de svarer på, er i hovedsak de samme som i undersøkelsen fra 1999, med noen justeringer for å passe på at de fortsatt er relevante.

Undersøkelsen ble utført av Respons og baserer seg på advokatenes subjektive opplevelser. Funnene omtales i rapporten «En rettsstat for alle, 2025».

Den dårlige nyheten er at forsvarsadvokater fortsatt rapporterer at de opplever betydelig grad av forskjellsbehandling basert på etnisitet og religion.

Den gode nyheten er at diskriminering på flere områder har gått ned siden årtusenskiftet:

Basert på egne erfaringer tror 41 prosent av forsvarsadvokatene at etnisk opprinnelse kan ha betydning for saksbehandling og utfall i rettsapparatet. I 1999 svarte 56 prosent det samme.

33 prosent tror hudfarge kan ha betydning for utfall, ned fra 55 prosent i 1999.

Advokater opplever at ­minoriteter diskrimineres i rettsvesenet

Ole Magnus Rapp

Det er ikke første gang det blåser rundt Finnfjord AS: Siden 1960-årene har den familieeide tungindustribedriften håndtert alt fra strømkrise til bankkrise og pandemi.

Men nå truer EU med å rive bort selve grunnlaget for selskapets produksjon av ferrosilisium. Norge får ikke unntak fra den varslede EU-tollen på jernlegeringer.

De siste dagene har vært vonde for fabrikkens 150 ansatte, bekrefter HR-sjef Jill Olsen.

– Usikkerheten er stor, og det kom brått på, sier hun.

Det snør surt ute, og innenfor gløder det i smeltede mineraler. Fabrikken ligger i det lille tettstedet Finnfjordbotn, som befinner seg fire kilometer fra Finnsnes. Om verket får problemer, vil det få negative ringvirkninger i hele regionen. Smelteverket har holdt flammen brennende i 65 år, er kommunens hjørnesteinsbedrift og har investert milliardsummer for å bli energivennlig og utslippsfri.

– Vi er spente på hva som skjer. Det er uholdbart at gode samarbeidspartnere i EU sprer usikkerhet her i Finnfjordbotn, sier prosessarbeider Øystein Myrvang.

Kvarts fra Tana i Finnmark kommer med båt, blir utsatt for kjemiske prosesser og ender opp i ferrosilisium. Denne igjen er viktig for stålindustrien, og i Europa er produktet fra nord etterspurt. Inntil nå.

Siden Donald Trump overtok som USAs president i 2025, har konflikter om internasjonal handel rykket oppover på den politiske dagsorden. Men allerede før Trump ble president, varslet EU-kommisjonen at den arbeidet med beskyttelsestiltak for egen metallindustri. Denne uka kom næringsminister Cecilie Myrseth med den nedslående beskjeden om at EU ikke vil lytte til Norges bønn om å få stå utenfor den nye handelsmuren.

Slik jeg ser det, opptrer EU bøllete. De slenger ut en handelsmur uten varsel.

EU-toll fyrer opp frykten i Finnfjord

Håvard Yttredal

Bjørn Kristiansen

Det siste tiåret har Økokrim i hver eneste trusselvurdering advart mot skattekriminalitet.

Flere næringslivsaktører bedriver momssvindel med fiktive fakturaer, skattekriminaliteten blir mer organisert, og svindel med moms er en hovedkilde til profitt i arbeidslivskriminalitet.

slår Riksrevisjonen fast at Skatteetaten svikter

 når det gjelder både kontroll og sanksjoner på skattetriksing.

Eksempelvis krever skatteforvaltningsloven at skattemyndighetene ilegger tilleggsskatt dersom noen gir feilaktige eller ufullstendige opplysninger.

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark erkjenner svikten.

– I de sakene som Riksrevisjonen omtaler, skulle vi ha fastsatt og innkrevd tilleggsskatt, sier hun.

I intervju med Klassekampen sier Funnemark at etaten, under visse vilkår, kan la være å bruke tilleggsskatt hvis det er ressurskrevende. «Da har vi interne rutiner for hvordan det skal vurderes», ifølge skattedirektøren.

Rutinene hun sikter til, er imidlertid overordnede føringer fra Skattedirektoratet. Disse står i skatteforvaltningshåndboka og åpner for at tilleggsskatt kan droppes i enkeltsaker dersom undersøkelsene «vil kreve uforholdsmessige store ressurser».

Her har vi dessverre ikke fulgt etatens interne rutiner.

Lot skatte­juks gå ustraffet

Pernille Ekornrud Grøndal

Tom Henning Bratlie

«Jeg er redd, sulten og må tisse»

Jeg møter opp for å skifte og gjøre meg klar til vakta.

 Jeg går på vakt, som skal vare i 17,5 timer. Får rapport fra avtroppende vaktlag og oversikt over intensivpasienter.

Vaktmøtet er gang, det var tomt for blekk i skriveren. Dagvakten har vært travel. En sykepleier banker på døren og viser et EKG, det kommer en pasient med brystsmerter. Vaktmøtet fortsetter.

Det renner inn pasienter i akuttmottaket. Det er en sånn vakt man vet blir travel. De sykeste må prioriteres først. Jeg må minne meg selv på å spise, drikke og gå på do. Jeg har krav på tre timer hvile på en slik vakt, tror jeg. Det skjer sjelden.

 Visittrunde på intensiven, der det ligger syke pasienter med komplekse problemstillinger. Det er faglig krevende for en fersk lege. Sykepleierne forventer at vi vet hva vi driver med. Det gjør vi ikke alltid.

Jeg har mest lyst til å ­gråte, men har ikke tid

Legens dagbok

Anniken C. Mohr

Gjennom startlån kan folk som ikke får boliglån i vanlig bank komme seg inn på boligmarkedet. I Oslo er boligprisene høyere enn andre steder i landet, og i 

 ba direktør i Velferdsetaten i Oslo Guri Bergo sosialbyråden om å øke beløpet kommunen låner inn fra Husbanken til startlån.

Byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskaug forteller til Klassekampen at hun er positiv til å øke potten, men at hun først vil søke Husbanken om mer dersom pengene kommunen allerede har fått til startlån, brukes opp.

– Det er mange år hvor vi ikke har greid å bruke opp midlene vi har søkt Husbanken om. Og jeg synes det er litt vanskelig å gå til Husbanken og søke om mer når mange hundre millioner kroner står ubrukt, sier hun til Klassekampen.

Ferskaug forteller at mellom 600 og 700 millioner i startlånsmidler står igjen ubrukt fra tidligere år. 450 millioner legges til årets pott, som dermed er på litt over 2,2 milliarder kroner. De resterende nesten 200 millionene legges på neste års pott, som dermed blir på omtrent to milliarder.

– Hvis vi nå faktisk greier å gjøre en vridning i bruken av startlån, hvor vi greier å betale ut mer, er jeg veldig åpen for at vi må ta med det i den videre vurderingen av hvor mye vi skal søke, sier byråden, og legger til at det er mulig å søke om mer i revidert budsjett.

Klassekampen har tidligere skrevet om Rama Jama som 

, til tross for at det kunne gitt henne lavere boutgifter enn det hun i dag betaler i husleie i en kommunal bolig.

– Har kommunen vært for streng i vurderingen av startlånssøknader?

– Det er vanskelig å si det på generelt grunnlag, jeg har stor tillit til hvordan bydelene vurderer det. Men jeg er veldig opptatt av at fellesskrivet jeg har ansvar for skal være tydelig nok til at de som saksbehandler føler at de har nok spillerom til å gjøre skjønnsmessige vurderinger, sier byråden.

Vil gi flere startlån

Christopher Olssøn

Direktøren i Velferdsetaten ber Oslo-byrådet gi startlån til flere

555 husstander i Oslo fikk kjøpt seg bolig i fjor ved hjelp av startlån, en ordning ment for folk som ikke får lån i vanlig bank. Det er for lite, mener direktør i Velferdsetaten Guri Bergo.

Hun ber byrådet låne mer penger fra Husbanken som de igjen kan låne ut til innbyggerne gjennom startlån.

– Startlån er en billig ordning for kommunen, som vi ser gir store fordeler i form av bostabilititet for dem som får det, sier Bergo.

Hun forteller at bydelene allerede i september begynte å forholde seg til at ramma var i ferd med å brukes opp, og dermed strammet inn på utdelingen av lån.

– Nå har byråden funnet midler de kan tilføre i år, men neste år vil vi kunne stå i den situasjonen at kommunen går tom allerede til sommeren. Det er veldig uheldig, sier hun.

For 2026 foreslår byrådet å låne 1,8 milliarder kroner fra Husbanken gjennom ordningen.

Bergo sammenlikner Oslo, som låner ut 2500 kroner i startlån per innbygger, med Hamar, som låner ut 6000 kroner per innbygger.

– Oslo har en høyere andel av befolkningen som er vanskeligstilt på boligmarkedet, så det burde jo vært omvendt. Vi burde lånt ut mer per innbygger enn Hamar, sier hun.

Ber Oslo-byrådet gi startlån til flere

Bjørn S. Kristiansen

kritiserte Skatteetaten for dårlig kontroll

 av momsutbetalinger, var det den ferskeste hendelsen i en utvikling som har pågått over lang tid.

Parallelt med at trusselvurderinger, statsbudsjetter og andre sentrale dokumenter har pekt på økende fare for skatte- og avgiftsunndragelser, har Skatteetatens kontrollvirksomhet blitt bygget ned.

Dagens Næringsliv har de siste ukene beskrevet hvordan organiserte kriminelle utnytter hullene i velferdsstaten, også når det gjelder skatt. Som Klassekampen skrev i går, har Skatteetaten betalt ut millioner av kroner til selskaper de mistenkte for svindel.

– Dette er en varslet katastrofe, sier tidligere skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen til Klassekampen.

Kristiansen var en profilert skikkelse i Skatteetaten fram til han gikk av med pensjon i 2020. Han er ikke overrasket over Riksrevisjonens funn.

– Det er bra at Riksrevisjonen får det dokumentert på en måte som gjør at offentligheten, politikerne og departementet blir kjent med situasjonen i Skatteetaten, sier Kristiansen, som også mener at etaten framstår lukket.

«Vi kjenner oss ikke igjen i disse påstandene», skriver skattedirektør Nina Schancke Funnemark i en e-post til Klassekampen. Hun viser til at etaten svarer på spørsmål fra mediene og opplyser om kontrolltall i sine årsrapporter – samtidig som det er begrenset hvor detaljert omtalen av kontrollmetoder og hvem som kontrolleres kan være.

I en pressemelding i 2020 skrev daværende skattedirektør og nylig avgåtte Nav-direktør Hans Christian Holte at kontrollen av næringsdrivende var halvert siden 2010. Han hevdet at «forskjellige former for forebygging har bedre effekt enn kontroller og sanksjoner».

Det har vært en bevisst nedbygging av kontrollen.

Dette er en varslet katastrofe

Skatteetatens kontroll på momsområdet er kritikkverdig, ifølge Riksrevisjonen.

– Risikoen ved å bedrive momssvindel må bli høyere, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til Klassekampen.

I en fersk rapport slår Riksrevisjonen blant annet fast at det er «høy risiko for urettmessig utbetaling av merverdiavgift». Undersøkelsen er én av fem som i går ble lagt fram sammen med den årlige revisjonen av statens regnskaper.

Merverdiavgift, eller moms, er et skattesystem som er basert på tillit mellom myndighetene og næringslivsaktører. I det ligger også en risiko.

Dersom momsen en bedrift har betalt, er høyere enn momsen på det bedriften har solgt, kan bedriften sende en såkalt tilbakemelding og få forskjellen tilbakebetalt av staten. Nettopp muligheten til å oppnå utbetalinger fra staten, gjør momssvindel attraktivt for kriminelle.

Riksrevisjonen har gått Skatteetaten etter i sømmene og funnet en rekke eksempler på at det er betalt ut momsrefusjon til aktører som etaten selv mistenkte for momssvindel.

Skatteetaten har en egen seksjon for etterretning. Her samles, analyseres og vurderes informasjon om enkeltpersoner, virksomheter, og grupper, og dette brukes til å flagge aktører som må kontrolleres.

På tross av at Skatteetaten sitter på denne informasjonen, har Riksrevisjonen avdekket at det gjentatte ganger er godkjent utbetalinger til aktører som er pekt ut i Skatteetatens egen etterretningsinformasjon, uten at de er kontrollert først.

Risikoen ved å ­bedrive momssvindel må bli høyere.

Punget ut til svindelmistenkte

Aktuelt

Jonas Henmo

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil

– Det er full krise i britiske BBC. Generaldirektøren og nyhetssjefen gikk begge av forrige helg, og Donald Trump har varslet milliardsøksmål for måten de redigerte talen han holdt før stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Hvordan ser du på det som utspiller seg?

– Jeg forholder meg primært til NRK og det vi gjør av journalistikk, men det er klart: BBC er moderskipet for alle allmennkringkastere, så en krise der påvirker oss alle.

– Denne uka fortalte NRK at også dere nå har gjort endringer i et Supernytt-innslag om kongresstormingen fra 2023. Er dere redde for å bli saksøkt av Trump?

– Vi har gjort en journalistisk feil i Supernytt. Den har vi rettet opp, og så holder vi på å se gjennom andre sendinger for å se om vi har gjort liknende feil rundt akkurat den talen. Det er et utrolig stort materiale, og vi er ennå ikke i mål, men vi har ikke funnet andre feil foreløpig.

– Klippet det er snakk om for deres del likner på det til BBCs dokumentarprogram Panorama. Dere kryssklipper slik at Trump sier «Jeg vet at alle her snart vil marsjere mot kongressbygningen …» «Og vi vil kjempe som et helvete». Disse tingene ble sagt med over 50 minutters mellomrom. Klippingen er mer synlig hos NRK enn hos BBC, men likevel omtaler du det som en journalistisk feil?

– Det er en feil fordi det ikke er tydelig nok at det klippes. Vi måtte ha markert enda tydeligere at dette er to ulike deler av talen enn det som var tilfelle. Det, kombinert med at vi ikke har med hele delen av Trumps første setning, der han sier at alle skal «fredelig og patriotisk la stemmene deres bli hørt», gjør at det akkurat der skapes et feilaktig inntrykk av det han sa. Men vi har ikke gjort samme feil som BBC. Vi har ikke kryssklippet. Klippene er ikke tildekket, og vi har ikke satt sammen tre setninger for å få det til å virke som et sammenhengende resonnement.

– Klippet er to år gammelt. Har dere fått noen reaksjoner på det tidligere?

– Trumps tale fant sted etter at han hadde tapt et valg som han hevdet ble «stjålet». Han ba tilhengerne sine gå til Kongressen – og han nektet lenge å gripe inn da de tok seg inn i bygget. 6. januar-komiteen i Representantenes hus konkluderte i etterkant med at Trump hadde et hovedansvar for stormingen. Blir det da riktig å si at BBC «villedet seerne»? Og at NRK gjorde det samme?

Jeg tror vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig her.

– Vi har gjort en journalistisk feil

Aleksander Åsnes

 De har skapt store forventningar gjennom å stille eit ultimatum i valkampen. De sa at de ikkje ville forhandle om statsbudsjett før Ap garanterte at Oljefondet skulle selje seg ut av selskap knytt til israelsk krigføring. Denne veka gjekk Ap i staden saman med Frp om å gjere det vanskelegare å selje seg ut. Men SV går altså i budsjettforhandlingar med Ap?

SV tek med seg kravet om Oljefondet og Palestina inn i forhandlingane, og saman med kampen for å få ned skilnadane i samfunnet og for grøn omstilling, så er det kravet vårt.

– Kva er det som er mogleg å få til no som Ap har gjort sitt, då?

– Eit vedtak i Stortinget står berre fram til det neste er gjort. Me er ikkje bundne av dette vedtaket som Ap no har gjort saman med Frp. Det er også mogleg å få til endringar knytt til investeringar i Oljefondet med det vedtaket som no er gjort.

– Kva konkret er det de håpar å få gjennomslag for, då?

– Eg kjem ikkje til å leggje fram budsjettkrava no. Tidlegare har vi fått gjennomslag i forhandlingane for «forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder». Me har synt før at me klarer å endre politikken gjennom budsjettforhandlingar. Sjølv om Stoltenberg no har gjort det vanskelegare å gjere uttrekk, så ser me ingen grunn til at Oljefondet skal vere investert i Israel i det heile.

– Kven sin ide var det å stille ultimatum?

– Eg går ikkje inn på interne prosessar, men det er mitt ansvar som leiar.

– Var det ein tabbe å stille eit ultimatum?

Eit vedtak i Stortinget står berre fram til det neste er gjort.

Ikkje heilt ultimat

KrFU-lederen angrer ikke på abort-utsagnet, men vet ikke hva hun selv ville valgt

– I Jenny Huses podkast «Brutalt ærlig» fikk du spørsmålet: «Dersom du blir voldtatt og gravid, vil du bære fram barnet?» Svaret du ga, er blitt debattert hele uka. Angrer du på at du svarte slik du gjorde?

– Nei. For meg var det en etisk refleksjon rundt menneskeverdet og hva jeg tror hadde vært best for mitt liv. Så gjorde jeg det klart at det ikke er noe jeg vil pålegge andre politisk eller juridisk.

– Jeg gjorde det klart at det ikke var med lett hjerte at jeg sa det. I ettertid har jeg presisert at jeg har stor forståelse for dem som tenker annerledes og ville valgt annerledes. Men for meg er grunnlaget at alle barn har lik verdi uavhengig av omstendigheter, og da blir det en naturlig konklusjon.

– Du sa ikke «Jeg ville ikke tatt abort dersom jeg ble voldtatt». Hadde det vært for nært eller for vanskelig å si det sånn?

– I podkasten spør hun meg først om abort generelt, og da svarer jeg hva som er KrFU og KrFs linje i spørsmålet. Så blir jeg utfordret på hva jeg personlig mener, og da tenkte og reflekterte jeg høyt. Så kan jeg i etterpåklokskapens navn tenke at jeg burde valgt andre ord, men jeg står jo for budskapet som kom fram. Jeg forstår at det er en utrolig vanskelig og sårbar situasjon å stå i. Jeg kan ikke sette meg inn det, siden jeg ikke har opplevd det, men jeg håper at jeg hadde landet på det valget.

– Helt ærlig, så vet du ikke hvordan du ville ha håndtert en sånn situasjon?

– Det er umulig for meg å si, men jeg tror og håper at jeg hadde valgt det.

– Mange vil hevde at rommet for personlige meninger begrenses når du har et politisk lederverv. Er du enig i det?

Innenriks

Aktuelt

Aker skal bygge flere fabrikker for kunstig intelligens i Nord-Norge. Nå vil Rødt kalle digitaliseringsministeren inn på teppet.

Liv Kristin ville aldri gått til sak mot Misjons-Norge om hun hadde visst hva som ville komme ut av det.

Utdanningsdirektoratet har 14 fast ansatte kommunikasjonsrådgivere, men bruker likevel opptil 12 millioner i året på eksterne infokonsulenter.

Budsjettkutt kan tvinge Marcin og Pawel til å sove på gata

Forsvarsadvokater opplever at minioriteter fortsatt diskrimineres i rettsvesenet

I 30 år har Finnfjordbotn i Senja skipet jernlegeringer til Europa uten hindringer. Nå kan bygda bli et av Norges første offer i en ny handelskrig.

Bedrifter har sluppet å betale ekstra skatt etter å ha trikset med skatteregningen. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark innrømmer feil, men hevder rutinene er gode.

Legens dagbok

Oslo kommune har over 600 millioner kroner i ubrukte startlånmidler fra tidligere år. Nå skal pengene få flere inn på boligmarkedet.

Direktøren i Velferdsetaten ber Oslo-byrådet gi startlån til flere

Skatteetatens kontrollvirksomhet har blitt nedprioritert i mange år, slår skattekrim-veteran Jan-Egil Kristiansen fast.

Punget ut til svindelmistenkte

Mot veggen

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil

Kirsti Bergstø lova å presse Jens Stoltenberg til å stramme inn Oljefondets aksjepolicy. Han gjorde det motsette, men SV-sjefen gir ikkje opp så lett.

KrFU-lederen angrer ikke på abort-utsagnet, men vet ikke hva hun selv ville valgt

Aker skal bygge flere fabrikker for kunstig intel­ligens i Nord-Norge. Nå vil Rødt kalle digi­ta­li­se­rings­mi­nis­teren inn på teppet.

Liv Kristin ville aldri gått til sak mot Misjons-Norge om hun hadde visst hva som ville komme ut av det.

Utdan­nings­di­rek­to­ratet har 14 fast ansatte kommunikasjons­rådgivere, men bruker likevel opptil 12 millioner i året på eksterne info­kon­su­lenter.

Bud­sjett­kutt kan tvinge Marcin og Pawel til å sove på gata

Forsvars­ad­vo­kater opplever at minio­ri­teter fortsatt diskri­mi­neres i retts­ve­senet

I 30 år har Finn­fjord­botn i Senja skipet jernle­ge­ringer til Europa uten hindringer. Nå kan bygda bli et av Norges første offer i en ny han­dels­krig.

Bedrifter har sluppet å betale ekstra skatt etter å ha trikset med skatte­reg­ningen. Skatte­direktør Nina Schanke Funnemark innrømmer feil, men hevder rutinene er gode.

Legens dagbok

Oslo kommune har over 600 millioner kroner i ubrukte start­lån­midler fra tidligere år. Nå skal pengene få flere inn på bolig­mar­kedet.

Direktøren i Velferds­etaten ber Oslo-byrådet gi startlån til flere

Skatte­eta­tens kontroll­virk­somhet har blitt nedprio­ritert i mange år, slår skattekrim-veteran Jan-Egil Kristi­ansen fast.

Punget ut til svinde­l­mis­tenkte

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journa­listisk feil

Kirsti Bergstø lova å presse Jens Stol­ten­berg til å stramme inn Olje­fon­dets aksje­po­licy. Han gjorde det motsette, men SV-sjefen gir ikkje opp så lett.

KrFU-lederen angrer ikke på abort-utsagnet, men vet ikke hva hun selv ville valgt

Aker skal bygge flere fabrikker for kunstig intelligens i Nord-Norge. Nå vil Rødt kalle digitaliseringsministeren inn på teppet.

Utdanningsdirektoratet har 14 fast ansatte kommunikasjonsrådgivere, men bruker likevel opptil 12 millioner i året på eksterne infokonsulenter.

Budsjettkutt kan tvinge Marcin og Pawel til å sove på gata

Forsvarsadvokater opplever at minioriteter fortsatt diskrimineres i rettsvesenet

I 30 år har Finnfjordbotn i Senja skipet jernlegeringer til Europa uten hindringer. Nå kan bygda bli et av Norges første offer i en ny handelskrig.

Bedrifter har sluppet å betale ekstra skatt etter å ha trikset med skatteregningen. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark innrømmer feil, men hevder rutinene er gode.

Oslo kommune har over 600 millioner kroner i ubrukte startlånmidler fra tidligere år. Nå skal pengene få flere inn på boligmarkedet.

Direktøren i Velferdsetaten ber Oslo-byrådet gi startlån til flere

Skatteetatens kontrollvirksomhet har blitt nedprioritert i mange år, slår skattekrim-veteran Jan-Egil Kristiansen fast.

Punget ut til svindelmistenkte

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil

Kirsti Bergstø lova å presse Jens Stoltenberg til å stramme inn Oljefondets aksjepolicy. Han gjorde det motsette, men SV-sjefen gir ikkje opp så lett.