Pål Hellesnes

#fff

#000

Fellesforbundets Joachim Espe ber staten kreve tariff

Gjennom ulike lokale initiativer, som Telemarksmodellen, Oslomodellen og regjeringens Norgesmodell, har politiske myndigheter forsøkt å rydde opp i byggebransjen. Like fullt viser Klassekampens gjennomgang at tunge bedrifter med tariffavtale taper i konkurransen om å få bygge store offentlige bygg.

Over halvparten av kontraktene til å oppføre de store sykehusbyggene i Oslo-området har gått til selskaper uten tariffavtale. Nå har Fellesforbundet, som organiserer byggebransjen, fått nok.

– Vi må se på muligheten for å kreve tariffavtaler inn i anskaffelsene ved offentlige bygg, sier Joachim Espe, som sitter i ledelsen for forbundet.

Han ser alvorlig på situasjonen og forteller at forbundet er i dialog med helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Hvis det er sånn at seriøsitetsreglene i offentlige anskaffelser praktiseres sånn at det ikke treffer målsettingen, må vi gjøre noe med regelverket, sier Espe.

Flere av selskapene som har vunnet kontrakter i hundremillionersklassen på de nye sykehusbyggene, baserer seg på tilreisende utenlandsk arbeidskraft og har ikke tariffavtale.

Boye Ullmann, organisasjonsarbeider i Bygningsarbeidernes fagforening i Oslo, har brukt de siste 20 årene på å reise rundt på byggeplasser og forsøke å fagorganisere arbeiderne. Det er seigt arbeid.

– Denne utviklingen er en torpedo mot det organiserte arbeidslivet. Betongarbeidere og jernarbeidere er allerede rødlistet i Norge. Rørleggerne står for tur, sier han.

Denne utviklingen er en torpedo mot det organiserte arbeidslivet.

Ber staten kreve tariff

Sol Simona Nag 
(tekst og foto)

Gatene i Oslo er stille, men bærer fortsatt preg av kvartfinaletapet mot England i fotball-VM når Klassekampen dagen etter tapet går ut for å møte fansen og stille det klassiske spørsmålet: Hva føler du nå?

Vikinghatter og norgesflagg stikker ut av ryggsekkene på forbipasserende. Noen trasker hjemover i fotballtrøyer og utgnidd ansiktsmaling. Andre kappganger seg mot togstasjonen med koffert i hånda.

Vi vandrer mot Karl Johan og møter på franskmannen Casca Eddy utenfor en bar hvor han jobber og klargjør stedet for åpning. Han har bodd og arbeidet i Norge i over 15 år, men har aldri sett befolkningen så samlet og sosiale som under mesterskapet.

– Jeg syns resultatet av kampen er misvisende. For meg skulle det engelske målet som kom like etter ballen traff den vaieren, aldri blitt akseptert av dommeren. Det er trist for Norge, sier Casca som ellers heier på fødelandet.

England vant 2–1, men på sosiale medier går debatten om hvorvidt det var et riktig og rettferdig utfall. Årsaken er at kampens dommer annullerte en norsk scoring og ikke reagerte på et ballspark flere påstår endret kurve, som følge av at den traff en vaier langt oppe i lufta.

Nå som VM-eventyret er over for denne gang, tror Casca at nordmenn vil gå tilbake til normalen; å være mer reserverte i det offentlige rom.

– Det er litt trist at det er over for nordmennene nå, for det har vært så fint å se hvor sosiale og glade folk har vært under VM så langt, forteller Casca.

Småløpende forbi kommer Josefine Andresen. Hun skal rekke bussen hjem til Sandefjord. Hun er på vei hjem etter helgas oslobesøk. Stemmen er blitt helt hes av forkjølelse og heiarop.

Jeg sitter igjen med følelsen av at vi var gode og kom veldig langt, så jeg synes vi skal være fornøyde.

Hva tar vi med oss fra VM?

Ada Louise Andreassen

Maria Høy Hansen

I Hurummarka i Asker planlegger det britiskeide selskapet Chemring Nobel et nytt produksjonsanlegg for høyeksplosiver. Det har skapt reaksjoner blant naturvernforkjempere og lokalbefolkningen. Den planlagte våpenfabrikken vil nemlig ta 15 kvadratkilometer av skogen.

Siden april har en gruppe aktivister okkupert et hus i Avgrunnsdalen for å kjempe mot den planlagte fabrikken. De kaller seg for «Knus Krigsmaskinen» og kjemper mot militarisering og imperialisme.

Nå har Asker kommune søkt om å rive huset. Søknaden ble godkjent torsdag forrige uke.

Kommunedirektør i Asker Lars Bjerke skriver til Klassekampen at kommunen har ansvar for at området forvaltes på en trygg og forsvarlig måte.

«Eiendommen har i dag ingen kommunal funksjon, og det er søkt om og godkjent riving av bygg i Rødbyveien. Riving er ett av flere virkemidler som vurderes for å sikre området, forebygge farlige situasjoner og hindre ulovlig bruk,» skriver han.

Kommunen vedtok tidligere i år at okkupasjonen av huset var ulovlig, og ba politiet om bistand for å fjerne aktivistene. Politiet har foreløpig ikke gjort noe med saken.

Rives huset, vil det kneble ytringsfriheten til de som kjemper for å bevare Hurummarka, mener styremedlem i Folkeaksjonen for Hurummarka Marie Helene Sønstabø.

– Det er tegn på maktarroganse, fordi huset er et viktig symbol på protesten, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Kommunen vil rive protesthus

Sol Simona Nag (tekst og foto), Frida Holsten Gullestad (tekst)

Fotballsupporter Edward John Hughes er halvt britisk og halvt norsk, men under fotball-VM var det liten tvil om at det var Norge han heiet på. Å komme seg etter tapet mot England har vært følelsesladd.

– Først var jeg veldig lei meg, men jeg er utrolig stolt av landslagsgutta. De har gjort en fantastisk jobb. Å komme til kvartfinale, spille mot England og slå ut Brasil, er ingenting å skamme seg over, sier Hughes.

Mads Skauge er førsteamanuensis i idrettssosiologi ved Nord universitet i Bodø. Han tror mennesker reagerer ulikt både på tapet og følelsene som fulgte.

– For fotballfans er det verre å legge det bak seg. De vet at dette kanskje aldri skjer igjen, og at det var veldig nærme. Norge kunne like gjerne ha vunnet kvartfinalen, sier Skauge, som forsker på fotballkultur, identitet og ritualer.

Fotballsosiologen er basert i Bodø og husker hvordan det var å komme seg etter at Bodø/Glimt hadde spilt i Champions League.

– Det tar noen uker å komme seg over slike opplevelser.

Han tror det er annerledes for dem som følger strømmen av mennesker til Karl Johan.

– Det er en mer festorientert opplevelse. For dem er det ikke så krise. De er ikke så emosjonelt investert, sier Skauge.

Først var jeg veldig lei meg, men jeg er utrolig stolt av landslagsgutta.

Nå må Edward heie på England

Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlie

Landbruksministeren er umogleg å mislike

7. mai 2021 vakna statsforvaltar Knut Storberget i Innlandet til ein stor klump med drit på dørmatta.

Han var ikkje åleine. Væpna med kumøkk aksjonerte illsinte norske bønder over mot statens representantar over heile landet. Etter nok eit møkkatilbod i jordbruksforhandlingane hadde dei fått nok: No var det auge for auge, tann for tann.

Etter berre nokre dagar med forhandlingar den våren vart det brot i forhandlingane. Partane vart aldri samde, og det blei ingen jordbruksavtale. Det er høgst uvanleg, men i Erna Solbergs regjeringstid skjedde det tre gonger. I 2021 starta òg det såkalla bondeopprøret, som understreka det totale tillitsbrotet mellom myndigheitene i Oslo og bøndene ute i landet.

Fem år seinare er det stilt. Norske bønder har i snitt nesten dobla inntekta si frå 2021. Samtidig med at arbeidsfolk flest har opplevd dyrtid og lågare kjøpekraft, har bøndene fått eit skikkeleg løft

Kanskje ikkje så rart, då, at det berre er lovord å hauste frå dei som for få år sidan spreidde møkk kring statens representantar.

– Han har utvilsamt vore landbruksminister i ei tid med høge forventningar og stort behov for å utvikle jordbrukspolitikken. Han har vore med på å sikre at vi har kome i hamn med ein avtale som begge faglaga har skrive under på, seier leiar i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Tor Jacob Solberg, som var blant dei som starta bondeopprøret.

Også sjefen i den desidert største bondeorganisasjonen, Norges Bondelag, er nøgd.

– Vi merkar oss at han er svært interessert i å forstå korleis ting fungerer. Alle politikarar har eit ønske om å bli oppfatta som interesserte, men han her vel å bruke litt ekstra tid. Der skal Nils Kristen ha ros. Han er interessert i faget, seier Bjørn Gimming.

Det største problemet i norsk jordbruk er mangel på ærlegdom.

Frå bølle til besteven

Ole Magnus Rapp

Sjeldne jordarter står høyt på lista til mineraljegerne. Det samme står gull, kobber, sølv, kobolt og nikkel.

1. juli trådte den nye mineralloven i kraft. Nye regler skal legge til rette for mer effektive prosesser og bidra til vekst i mineralnæringen. Regjeringen skriver i en pressemelding at målet er å få realisert flere mineralprosjekter som skaper arbeidsplasser og verdier.

– Dette er et viktig steg for å styrke en næring med stort potensial for verdiskaping og bærekraftig vekst, skriver næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

På Løkken Verk i Trøndelag ligger et unikt lager som nå merker en betydelig sterkere interesse, både nasjonalt og fra utlandet. Her har Norges geologiske undersøkelse (NGU) samlet borekjerner fra gruver over hele landet, fra egne undersøkelser, fra vegbygging gjennom tunnel, fra selskap som har vært på mineraljakt og fra oljeindustrien. NGU kaller samlingen av mer enn 800 kilometer med borekjerner for en skattkiste.

– Ja, vi merker en betydelig økning i interessen. Det siste året har vært ekstra travelt, sier senioringeniør og senterleder Elin Sagvold. NGU har tredoblet antallet ansatte ved Nasjonalt borekjerne og prøvesenter, og det investeres millionsummer i utvidelse av senteret.

Sagvold påpeker at norsk berggrunn er svært variert, og de som kommer for å starte «skattejakta» på Løkken, har ulike interesser.

– Det er gruveselskap, prospekteringsfirma og ulike konsulenter som leter på oppdrag fra andre. Før var det mest utlendinger, nå øker interessen blant norske selskaper, sier hun.

Sagvold sier at mineraljakta gjerne starter i de mange kjerneprøvene. Kunden har som regel et spesielt ønske, og ber om prøver fra et utpekt område. NGUs ansatte finner fram prøvene, og kunden får undersøkt disse, også saget opp, i et eget loggerom.

Vi ­merker en ­betydelig økning i ­interessen.

Ønsker flere gruver

Brage Arctander Dingsøyr

Frp er Norges klart største parti og stabiliserer seg på over 28 prosent oppslutning. Det viser Klassekampen og Nationens ferske meningsmåling.

«Sylvi-troikaen», med Frp, Høyre og KrF, har reint flertall med sine 87 mandater.

Frp-nestleder Terje Søviknes mener målingen vitner om et tydelig ønske fra befolkningen om en kursendring for landet.

– Spretter du sjampanjen nå, eller venter du til landslaget slår England i kvartfinalen?

– Vi får ta sjampanjen på lørdag. Men dette er en god måling for Frp og føyer seg inn i rekka av gode målinger, og det setter vi selvfølgelig stor pris på, svarer Søviknes.

Nestlederen understreker at Frps foretrekkende regjeringsalternativ inneholder kun Høyre og Frp, men sier at «KrF kan absolutt være en god samarbeidspartner».

– Men det er lenge igjen til vi skal begynne å snakke om regjering. Nå skal vi være tydelig på politikken vår og vise at vi vil prioritere ned en del oppgaver, som bistand og subsidier til havvind og batterifabrikker. Da får vi mer til primæroppgaver som helse, skole og eldreomsorg.

Venstre havner under sperregrensa på målingen og blir dermed overflødig for Frp.

Sylvi-troikaen får flertall

Norges VM-suksess kom brått på mange. Kapasiteten fyller seg opp i hver en krik og krok i dette langstrakte landet. Klassekampen skrev tidligere denne uka at flere kommuner og arrangører legger nå til rette for storskjermarrangementer for folket. I Bergen skal VM vises for 10.000 mennesker i Nygårdsparken, og 25.000 skal få plass på torget i Trondheim.

Det ble annonsert kun få dager før kampen mellom Norge og England går i gang klokka elleve i kveld.

Leder for politiet i Bergen Lars Morten Lothe forteller at de har økt bemanningen for å kunne avvikle arrangementene i byen på forsvarlig vis, spesielt når det gjelder arrangementet i Nygårdsparken. Da Norge vant over Brasil søndag kveld, samlet rundt 15.000 mennesker seg i Bergen sentrum. I kveld forventer politilederen mellom 30.000 og 40.000.

– Du forventer en dobling i antall mennesker?

– Vi tar høyde for at det blir flere, ja. Folk har jo fri i morgen. Sist skulle flere på jobb dagen etter, noen skal jo holde samfunnet i gang, sier Lothe.

– Og så er det meldt fint vær. Det er ikke hverdagskost her.

Antall mennesker som vil samle seg, kommer an på om Norge vinner eller ikke, understreker Lothe. Det gjør det utfordrende å skulle planlegge hvor mye ressurser som trengs.

– Det er vanskelig å planlegge for noe du ikke vet om kommer til å skje.

Politiet melder at troppen er for tynn

Då kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun runda 40 år i juni, samla ho store mengder folk til ein utandørs hagefest på Madla utanfor Stavanger.

Dei som var tilstades, kunne fortelje om fine samtalar og drinkar i sola. Men éin ting mangla: For kor var alle venene frå Arbeidarpartiet?

Etter det Klassekampen kjenner til, var det berre eit fåtal av gjestene som var politikarar frå Ap. I eit parti der maktnettverk er hard valuta, lever Kari Nessa Nordtun godt med at ho ikkje har mange vener i partiet – sjølv om ho blir jamleg nemnt som ein kandidat til å bli partileiar den dagen Jonas Gahr Støre takkar for seg.

Her er vi framme ved det store paradokset ved Kari Nessa Nordtun: Ho er ein av dei mest slagkraftige statsrådane i Støre-regjeringa, og målingane syner at ho er ein av dei mest populære politikarane i Ap. Samtidig nektar ho plent å leve livet som ein politikar.

Raudt-profil Mimir Kristjánsson meiner det er noko gåtefullt over Nordtun.

– Det er underleg med Kari. Ho er eigentleg veldig insider i Ap, i AUF, og faren har vore ordførar – men samstundes framstår ho som mykje mindre innsausa i partiet, mindre bunden, som eit friskt pust, seier han.

– Ho opplevest ikkje som partiets AI-robot. Det er noko meir og noko annleis.

At ein Raudt-politikar snakkar slik om ein Ap-statsråd, er i seg sjølv uvanleg. Men Kristjánsson såg Nordtun på nært hald i fire år, då ho som ordførar styrte Stavanger med ein koalisjon av fem parti pluss Folkeaksjonen Nei til meir Bompengar.

– Om ho gjekk ut på do, rauk dei i tottane på kvarandre berre fordi ho ikkje var der. Men ho heldt det saman i fire år. Det er utruleg. Det viser ei evne til å samarbeide og byggje bru, seier han.

Alle likar Kari

Maria Høgetveit Jølle

Hardangervidda er hjem til Norges største villreinstamme, og nå må Den Norske Turistforening (DNT) ta grep for å beskytte den rødlistede arten.

Tre DNT-hytter på Hardangervidda må legges ned. Én stenger i sommersesongen, og betjente hytter omgjøres til selvbetjente. Det er klart etter at regjeringen i forrige uke la fram sin tiltaksplan for området.

Professor emeritus Reidar Borgstrøm ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet mener at hyttekuttene ikke er det som trengs med hensyn til villreinbestanden. Han mener heller at det er grunn til å endre selve villreinforvaltningen og avskytingspolitikken.

– Man ser nærmest helt bort ifra jaktas betydning i den nye tiltaksplanen. Det er selve forvaltningen av villreinbestanden som burde vært endret. At bestanden er så liten, har ikke noe med turistene på vidda å gjøre. Det er det avskytninger som har ført til, sier han.

Villreinbestanden ligger nå på rundt 4000 dyr i vintersesongen. Borgstrøm mener at det viktigste forvaltningstiltaket derfor vil være å bygge opp bestanden til rundt 10.000 individer. Da ville det også blitt en annen arealbruk for reinen. For at det skal være mulig, sier han, må jaktaktiviteten reduseres kraftig.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå går 8000–9000 nordmenn på villreinjakt hvert år.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen tror ikke at et jaktforbud vil redde den sårbare bestanden. Han viser til at den sterkt smittsomme skrantesyken er påvist i stammen.

– Det gjør at det er et behov for en del prøvetaking og jaktuttak på Hardangervidda, sier han.

Det er et ­behov for en del prøve­taking og jakt­uttak på Hardanger­vidda.

Forsvarer jakt på truede dyr

Eivin Kristensen Vangsnes

Ketil Blom Haugstulen

I går meldte den europeiske klimaovervåkingstjenesten Copernicus at forrige måned var den varmeste junimåneden som noen gang er registrert i Vest-Europa. Globalt var måneden den nest varmeste noensinne.

De neste ukene er det
ventet temperaturer på over 40 grader flere steder. I Norge kan man belage seg på at termometeret viser 30 grader.

Gjennomsnittstemperaturen i Vest-Europa ble målt til 3,06 grader over gjennomsnittet. Målingene har blitt utført siden 1991. Meteorologisk institutt forteller Klassekampen at også juli ligger an til å bli av det varme slaget.

I Norge er det ventet temperaturer på over 30 grader på Østlandet de nærmeste dagene. Nordover i landet er det estimert temperaturer på nærmere 20 grader.

– Det blir varmt, men ingen hetebølge på våre breddegrader, sier meteorolog Tone Christin Taule.

Meteorologisk institutt definerer hetebølge som en periode på minst fem sammenhengende dager der temperaturen overstiger 27 grader. Mens Norge ser ut til å slippe unna denne gang, er situasjonen en annen i land som Spania og Frankrike. Der varsles det om temperaturer på over 40 grader som kan vedvare i flere uker.

Klimaforsker ved Meteorologisk institutt Hans Olav Hygen mener utviklingen er svært dramatisk. Han viser til en trend der ekstremvarme blir stadig vanligere.

– Dette er den tredje hetebølgen som herjer i Vest-Europa i løpet av kort tid, sier han.

Det blir ubehagelig varmt for mange, men ikke dødelig.

Norge slipper billig unna ekstremvarmen

, Maria Høgetveit Jølle

Når jeg spiller fotball, føler jeg meg som meg. Det er den eneste aktiviteten der jeg kan være meg selv.

Det forteller 13 år gamle Michael Kato. Han er en av flere som deltar på løkkefotball-sommerskolen på Jordal i Oslo i regi av fotballklubben Forward og Tøyen sportsklubb for barn og unge.

Med joggesko, med fotballsko og uten sko springer små og store rundt på den varme fotballbanen i stekende solskinn. Michael er svett og andpusten, men mest av alt glad. Han forteller at han trives godt på sommerskolen.

– Jeg koser meg med masse venner. Det er bedre å være her enn å være hjemme og se på skjerm.

Det går hett for seg på kunstgresset. Det dribles, det løpes, det ropes. I pausen forteller de aspirerende fotballspillerne at de har fulgte nøye med på Norge under VM. Og målet for flere av dem er å spille for landslaget.

Etter seieren over Brasil sist søndag var beskjeden fra landslagsspiller Erling Braut Haaland at vi må dyrke fram stoltheten av å spille på Norge.

– Når folk begynner å spille fotball i Norge, skal det være det første du tenker på, at du vil spille for Norge, sa den norske stjernespissen.

Michael har sett alle VM-kampene der Norge har spilt. De har han sett sammen med mora og søstera, og hver gang har de rodd.

De store forskjellene kommer i det du har lyst til å bli god.

– Nusa er en av de beste, så jeg vil være som ham

Aktuelt

Sol Simona Nag

– Du deltok på Natos toppmøte i Ankara i Tyrkia denne uka. Hva var det mest interessante som kom ut av møtet?

– Vi har kommet veldig mye lenger i arbeidet med å lage det vi kaller Nato 3.0, som er et Nato der Europa og Canada tar mer ansvar. Det er et Nato som er kommet hjem.

– Hva mener du med at Nato «er kommet hjem»?

– Formålet med å etablere Nato var at landene skulle forberede seg på å utøve sin selvforsvarsrett i fellesskap mot en fiende i øst. Det er det Atlanterhavspakten sier, og det gjør vi nå igjen. Nato 3.0 ligner dermed mer på 1.0 enn på 2.0, hvor vi nå har en felles bekymring for et autoritært Russland. Sånn sett er det litt «back to basics», bare tilpasset en ny tid. Til sammenligning la Nato 2.0 mindre vekt på artikkel 5, og skulle ut på oppdrag til «out of area» – det mest kjente er Afghanistan.

– Er det fordi de europeiske Nato-landene ikke lenger stoler på Trumps USA?

– Den ene driveren er at det er en farligere sikkerhetspolitisk situasjon på vårt kontinent. Samtidig har det vært veldig tydelige signaler fra USA, i mange år men særlig under Trump, at de er lei av å ta hovedbyrden i Nato og at Europa må gjøre mer. Det har vi og Canada sagt ja til. Slik får man et mer europeisk Nato.

– Tidligere har du konstatert at «Pax Americana» er over.

– Det har vært et veldig krevende halvannet år for Vesten etter at Trump kom til makta. Utsagn om Grønland og folkerettsstridige angrep på Venezuela og Iran har skapt et alvorlig sjokk for USAs allierte. For ikke å nevne handelskriger og nytt internasjonal samarbeid hvor USA melder seg stadig mer ut. Nå trenger vi et geopolitisk bevisst Europa.

USA får ikke både europeerne til å betale mer og et Nato som skal ­involvere seg i alle mulige andre konflikter.

USA får ikke i pose og sekk

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert

– Det norske herrelandslaget har kommet lenger enn mange hadde forventet i årets fotball-VM. Nå er de videre til åttendedelsfinale, som de skal spille mot Brasil på søndag. Hadde du trodd at Norge skulle komme så langt?

– Jeg forventet at gruppespillet kom til å bli vanskelig, vi havnet i VMs tøffeste gruppe, men når vi nå har kommet videre fra sluttspillet, er alt mulig.

– Du har blitt omtalt som en av verdens fremste eksperter på psykologien rundt straffespark. Likevel har det norske herrelandslaget ikke vært i kontakt med deg før VM. Hvordan føltes det å ikke bli ringt av Ståle Solbakken?

– Det er det det er. Alle i norsk fotball kjenner til min forskning på straffespark fra før, så det er jeg ikke så bekymra for.

– Hva er det viktigste du hadde lært landslaget om håndteringen av straffesparkstress hvis de hadde kontaktet deg?

– Når lag kontakter meg, er jeg veldig opptatt av at det å forberede en straffesparkkonkurranse er en helhetlig prosess som starter tidlig. Det innebærer både en individuell og kollektiv forberedelse. Det er også en ganske stor analyse- og datajobb. Hvordan skal vi hente inn informasjon om egne og det andre lagets spillere? Hva skal vi se etter og hvordan man kan bruke den informasjonen?

– Detaljer. I VM så langt har vi sett en del eksempler allerede på at keepere er i stand til å lure straffeskytterne ved at de har forberedt seg på forhånd og bruker smarte strategier som får straffeskyttere ut av balanse.

– Mange ble skuffet da Norges Jørgen Strand Larsen bommet på straffen i kampen mot Frankrike. Hva var det som gjorde at han bommet?

Keeperen til Frankrike ­hadde gjort hjemmeleksa si.

Straffeekspert tror Norge slår Brasil i morgen

Den som håpar på mindre uro, har ikkje skjønt kva pride er, meiner Fri-leiar 

Kvifor bør folk gå i pridetog i Oslo i helga?

– Fordi det er mange kampar som står att, og det er mykje som er verdt å gå i tog for. Rettane til skeive er under angrep frå fleire hald, og det er ikkje alle som kjenner seg fri til å vere den dei er. Særleg tenkjer eg at det gjeld transfolk i 2026, og at det er viktig å gå i pridetog for dei.

Kva tenkjer du om dei som seier at dei gjerne skulle ha gått i pridetog, men at dei ikkje kjenner seg heime der fordi dei er usamde med Fri i nokre politiske saker? Til dømes undervisning om kjønn i skulen, eller hormonbehandling for unge transpersonar?

–Eg tenkjer at det skal vere rom for folk med ulike meiningar om det i toget. Så lenge du stiller deg bak hovudbodskapen i pride, som er at alle skal få elske den dei vil og vere den dei er. Det vil alltid vere ulike syn på ulike einskildsaker, men pridetoget skal likevel vere ei stor og brei feiring av kjærleik og mangfald.

– Pride i Oslo er jo eigd av Fri, og difor meiner nokre at det er vanskeleg å skilje dei to. Kor tett tenkjer du at pride og Fri er knytt saman?

– Eg tenkjer at det er vanskeleg å skilje dei to. Det blir som å ta LO ut av arbeidarrørsla eller ut av 1. mai. Det ville ha vore historielaust og rart. Fri er etterkommaren etter Det norske forbund av 1948 og tidlegare LLH. Pride er ei feiring av dei sigrane som har skjedd, og dei kampane som er vunne. Det er også ei vidareføring av kampen. Det er ikkje mogleg å fjerne det frå den rørsla som har stått saman om dei kampane. Samstundes er det ikkje slik at du må vere samd med Fri om alt for å gå i pridetoget.

I sosiale medium ser eg at dykk vert skulda for å leggje ein radikal kjønnsideologi til grunn for verdssynet dykkar. Kva er eigentleg Fri sitt syn på kjønn?

–Det er eit faktum at det finst folk som er transpersonar, og som til dømes ikkje identifiserer seg med det kjønnet dei vart tildelt ved fødsel. Me veit til dømes at ulike kulturar har ulike forhold til kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, og at det openbert finst fleire kjønnsidentitetar utover berre mann og kvinne. Slik er det berre.

Finst det i tillegg ei biologisk todeling som ligg i botn, og som deler menneska opp i to kjønn?

Innenriks

Aktuelt

Fellesforbundets Joachim Espe ber staten kreve tariff

Fotball-VM gjorde mange nordmenn mer sosiale og utadvendte. Men vil det vare nå som Norge er ute av dansen?

Asker kommune vil rive et okkupert hus i Hurummarka. Det vil kneble ytringsfriheten, mener aksjonister.

Nå må Edward heie på England

Landbruksministeren er umogleg å mislike

Interessen for norske mineraler øker sterkt. Mange selskap ønsker ny gruvedrift. Myndighetene vet ikke hvor mange utlendinger som søker om leterett.

Frp befester posisjonen som Norges største parti, som sammen med Høyre og KrF sikrer borgerlig flertall helt uten Venstre.

Politiet melder at troppen er for tynn

Kari Nessa Nordtun er noko så sjeldan som ein godt likt Ap-politikar. Det einaste problemet er at ho ikkje vil bli partileiar.

Turistforeningen legger ned hytter på Hardangervidda for å skåne villreinen for menneskelig aktivitet. Men jakta på det rødlistede dyret fortsetter.

Europa har slått nok en dyster varmerekord. Selv om det kan bli plagsomt varmt også i Norge, venter ikke ekspertene noen hetebølge på våre breddegrader.

– Nusa er en av de beste, så jeg vil være som ham

Mot veggen

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert

Den som håpar på mindre uro, har ikkje skjønt kva pride er, meiner Fri-leiar

Felles­for­bundets Joachim Espe ber staten kreve tariff

Fotball-VM gjorde mange nordmenn mer sosiale og utadvendte. Men vil det vare nå som Norge er ute av dansen?

Asker kommune vil rive et okkupert hus i Hurummarka. Det vil kneble ytrings­fri­heten, mener aksjo­nister.

Nå må Edward heie på England

Landbruks­mi­nis­teren er umogleg å mislike

Interessen for norske mineraler øker sterkt. Mange selskap ønsker ny gruvedrift. Myndig­he­tene vet ikke hvor mange utlen­dinger som søker om leterett.

Frp befester posisjonen som Norges største parti, som sammen med Høyre og KrF sikrer borgerlig flertall helt uten Venstre.

Politiet melder at troppen er for tynn

Kari Nessa Nordtun er noko så sjeldan som ein godt likt Ap-­­politikar. Det einaste problemet er at ho ikkje vil bli partileiar.

Turist­for­eningen legger ned hytter på Har­dan­ger­vidda for å skåne villreinen for mennes­kelig aktivitet. Men jakta på det rødlistede dyret fortsetter.

Europa har slått nok en dyster varme­re­kord. Selv om det kan bli plagsomt varmt også i Norge, venter ikke ekspertene noen hetebølge på våre bredde­gra­der.

– Nusa er en av de beste, så jeg vil være som ham

Utenriks­mi­nister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffe­spark­ekspert

Den som håpar på mindre uro, har ikkje skjønt kva pride er, meiner Fri-leiar

Fellesforbundets Joachim Espe ber staten kreve tariff

Asker kommune vil rive et okkupert hus i Hurummarka. Det vil kneble ytringsfriheten, mener aksjonister.

Landbruksministeren er umogleg å mislike

Interessen for norske mineraler øker sterkt. Mange selskap ønsker ny gruvedrift. Myndighetene vet ikke hvor mange utlendinger som søker om leterett.

Kari Nessa Nordtun er noko så sjeldan som ein godt likt Ap-politikar. Det einaste problemet er at ho ikkje vil bli partileiar.

Turistforeningen legger ned hytter på Hardangervidda for å skåne villreinen for menneskelig aktivitet. Men jakta på det rødlistede dyret fortsetter.

Europa har slått nok en dyster varmerekord. Selv om det kan bli plagsomt varmt også i Norge, venter ikke ekspertene noen hetebølge på våre breddegrader.

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert