Spalter
Feminist javisst
Rønsen på fredag
Bad Bunny i Super Bowl
Veit du ikke hvem Bad Bunny er? Han skal underholde i pausa på Super Bowl – finalen i amerikansk fotball. Verdens største idrettsarrangement – målt i antall reklamekroner, ikke i antall seere. Mens finalen i fotball-VM for herrer samler godt over 1 milliard tv-seere, så «bare» 123 millioner fjorårets Super Bowl mellom Kansas City Chiefs og San Francisco 49ers. Dette er altså amerikansk fotball, der man stort sett kaster ballen til hverandre. De hyppige stoppene i spillet er som skapt for korte reklameinnslag. I fjor kosta en 30 sekunders reklamesnutt 7 millioner dollar, nesten 75 millioner norske kroner. Alt er great, fantastic, terrific, amazing med Super Bowl. Og aller størst er det 15 minutter lange musikkshowet i pausa.
NRK og ESC
Bør NRK boikotte årets Eurovision Song Contest (ESC) hvis Israel tillates å delta? Folk flest her i landet synes spørsmålet er unødvendig, for dette er en såkalt nobrainer. Selvfølgelig skal ikke Norge være med på noen som helst slags kulturell hvitvasking av et regime som er ansvarlig for et pågående folkemord. Det er smått pinlig å være vitne til NRK-ledelsens vente og se-holdning, og enda mer beklemmende er det å høre NRK-sjefen vri og vrenge på institusjonens egen historie. Da Russland gikk til angrep på Ukraina, tok det daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen mindre enn ett døgn å klargjøre NRKs ståsted: «NRK har gitt tydelig råd til EBU om at Russland ikke kan delta i årets konkurranse som følge av invasjonen av Ukraina.» NRK gikk beviselig foran, og Vibeke Fürst Haugen mister dessverre all troverdighet når hun skal forklare hvorfor NRK i tilfellet Israel må vente på en avstemning i EBU. «Vi må følge de demokratiske spillereglene» – som NRK med andre ord ikke gjorde da de resolutt tok til orde for å kaste Russland ut av konkurransen? Men bør regjeringa fortelle Haugen hvordan NRK burde opptre? Nei. Verken statsminister Jonas Gahr Støre eller kulturminister Lubna Jaffery bør skrive brev eller telefonere til Marienlyst i denne saken. Regjeringa har ikke og skal ikke ha instruksjonsmyndighet overfor den uavhengige medieinstitusjonen NRK. Det er jo sånt som skjer i land vi overhodet ikke vil sammenligne oss med – Russland, Kina, Nord-Korea.
Regjeringskrise?!
I Palestina-spørsmålet har SV bestemt seg for å kjøre hardt i møte med Jonas Gahr Støre. Partiet stiller et ultimativt krav for i det hele tatt å gå inn i forhandlinger om neste års budsjett: Oljefondet skal «trekkes ut av alle investeringer i selskap som bidrar til Israels folkerettsstridige krigføring på Gaza». Kravet er konkretisert til å gjelde 21 navngitte selskap, med utgangspunktet i ei FN-liste fra 2024 og en rapport fra FNs høykommissær for flyktninger. Oljefondet har fortsatt investeringer i 16 av dem. SVs krav har på ingen måte gått under radaren, men mange har nok lurt på hvor «alvorlig» det var ment. Nå har vi fasit. Kirsti Bergstø til Aftenposten 23. september: «Regjeringen vet veldig godt at det er en forutsetning for at vi skal sette oss ned og forhandle budsjettet at dette må være på plass.» Og ingen må tro at dette er noe slags one woman show fra Kirsti Bergstøs side.
I god tro
Viten
Kron og mynt
Med andre ord
Talet på naturkatastrofar er firedobla sidan 1970-åra. Men det verkeleg oppsiktsvekkande er dette: Etter tusenårsskiftet ser vi ingen aukande trend.
Krigen mellom Israel og Palestina startet ikke med Hamas-angrepet for to år siden.
Tarjei Vesaas var det godes dikter, skriver Karl Ove Knausgård.
Språket
Nåværende tidspunkt
Kontorspråk er lett å gjøre narr av. Et enkelt tidsadverb som «nå» blir til «per nå» eller «på nåværende tidspunkt». Stilen er også prega av abstrakte «verktøyord» og andre mer eller mindre vellykka metaforer som «fokus», «prosess», «rigging», «omdreiningspunkt» og «tidshorisont». Dette er ikke bare et norsk fenomen. Internasjonalt finnes betegnelser som officialese eller bureaucratese. Denne byråkrat- eller kontorstilen er ikke ny.
Med ondt forsett
Jeg som elsker latin, kunne ikke dy meg for å følge opp overskriften til en artikkel i Klassekampen 23. september: Dolus specialis. Selv visste jeg hva hvert av ordene betyr, men jeg kjente ikke kombinasjonen. Jeg ville skrive om begrepet for å synliggjøre bruken av latin i dag, og for å lære mer. Dolus innebærer at noen har tenkt og planlagt noe. Grunnbetydningen er intensjon, list, forsett. Vi kjenner uttrykkene forsettlig drap og uaktsomt drap – det siste er resultat av manglende forsiktighet, for eksempel bak rattet.
Skriftleg dialekt
– Kan æ låne en gebser av dæ? – Sånn hettegenser eller collegegenser eller strikkagensr – Eller nå – Egt uansett – Ja korsn? – Den har nån flekka da men trur dgf – Dyr – Dgf Det går fort når ungdommar meldar med kvarandre. Skrifta er talemålsnær med former som speglar uttale og dialekt. Forkortingane er mange og trykkfeila det same, og innslag av engelsk kjem med ujamne mellomrom.
Naturligvis
Gryr i norden
Markedsomsorg
Folk vil bestemme selv hvem som skal komme hjem til dem», heter det fra forkjemperne av «fritt brukervalg» i hjemmesykepleien. I januar i år vedtok Trondheim kommune å innføre såkalt «fritt brukervalg» i hjemmesykepleietjenesten og lyste tjenestene ut på anbud. Ingen leverte tilbud. Begrunnelsen var blant annet betingelsene, altså muligheten til å drive lønnsomt. Det er ikke så overraskende. Trondheim er en av bykommunene som bruker desidert minst penger på helse- og omsorgstjenester. For byrådet burde det være en realitetsorientering å erfare at ingen synes at det er grunnlag for å drive god hjemmesykepleie med slike betingelser. Likevel hamrer byrådet på argumentene om at dette er en god idé og har som ambisjon å jobbe videre med det. Hva om byrådet heller brukte de pengene på å forbedre tjenestene? Vi vet at det trengs.
De andres liv
Joachim Trier og Eskil Vogt har laget årets norske Oscar-kandidat med filmen «Affeksjonsverdi». Tidligere har «Reprise» (2006) og «Verdens verste menneske» (2021) vært nominert til prisen, og det er ikke tvil om at Trier/Vogt er i en klasse for seg. Men Bernhard Ellefsen helte malurt i begeret, da han i Morgenbladet skrev «det var flaut» at «Affeksjonsverdi» var vår største filmeksport. Filmanmelder i Aftenposten Ingrid Åbergsjord fulgte opp med å mene at utlendinger får «et fordreid syn av Oslo» av å se Joachim Triers filmer. «Det er unge, hvite, slanke, funksjonsfriske – og stort sett heterofile – mennesker som strever med å finne fotfeste i livet», skrev hun og etterspurte mer mangfold. Men er ikke det mest problematiske at det Oslo de fleste av oss lever i, slettes ikke finnes i disse filmene? I «Verdens verste menneske» er det faktisk to arbeidere som har hovedrollene, men Åpent bakeri eller Norli bokhandel blir aldri noe mer enn kulisser. Er det virkelig ingenting ved jobben som barista eller butikkmedarbeider som egner seg for en norsk Oscar-kandidat? I «Reprise» følger vi en ung forfatter med schizofreni.
Dolus Specialis
Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten skjer ikke ut av det blå. Verdens land og de vestlige demokratiene, Norge inkludert, sleper beina etter seg som om handleplikten som oppstår ved risiko for folkemord er en frivillig sak å følge opp. Den tilbakelagte valgkampens debatter om det er mulig å bruke f-ordet uten en dom i en internasjonal domstol, avslører en moralsk distanse til en katastrofe som alle er forpliktet til å avverge. Alt kan normaliseres, også folkemord. Siden januar 2024, da FNs Internasjonale Domstol (ICJ) slo fast at det var risiko for brudd på folkemordkonvensjonen har verdenssamfunnet gjort skremmende lite for å avverge. Hvis regjeringene i de vestlige demokratiene kan møte folkemord med passivitet, er det kun fordi de ikke frykter reaksjonene fra velgerne sine. Det er oss, det. Grov og systematisk undertrykking av mennesker er noe vi kan venne oss til.
Homo politicus
Kringla heimsins
Signert
Ta lommeboka, la meg bare beholde Labubuen
«De røde» ligger an til en brakseier i det danske kommunevalget, men må få bukt med den økende kløften mellom hovedstaden og distriktene.
Regjeringen har presentert en kulturkanon. Den skriver arbeiderlitteratur, Cornelis Vreeswijk og det svenske du-et ut av historien.
Orientering
Benjamin Netanyahu slutter seg til Trumps fredsplan for å berge siste flik av støtte til Israel i USA og Europa.
Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.
Mye står på spill når EU går i proteksjonistisk retning.
Solveigs salt
Heltinnehistorier
Sarah Chauncey Woolsey var fødd i Ohio i 1835. Ho var pen og flink og hadde god allmennutdanning og mange vener. Nokre år etter den amerikanske borgarkrigen gav ho seg til å skriva bøker for ungdom under pseudonymet Susan Coolidge. Sjølv om det berre var noko ho dreiv på med ved sida av alt det andre ho gjorde, nådde dei vidt utover landegrensene, og her i Noreg kom dei ut i mange opplag. Det særeigne med desse bøkene er mangelen på dramatikk. Bortsett frå ei fatalt uhell som nær hadde gjort hovudpersonen Katy lam for livet, handlar dei nesten berre om å gå på besøk og ta imot gjester i eit naturskjønt Amerika der styresettet er upåklageleg og jernbane, postvesen og telegraf fungerer perfekt. Iblant dukkar det opp folk som er dumme og masete og urettferdige, men aldri verre enn at smarte jenter kan ordna opp med ei hand.
Flyktande ungdom
Då eg sette meg ned framfor storskjermen for å sjå verdsmeisterskapen i friidrett, var det i von om å bli løfta opp av den felles triumfen som blei heile nasjonen til del den tid Jakob Ingebrigtsen vann alle dei løp han var med i. Karsten Warholm skulle flyga uhindra over hindera og Sander Skotheim skulle vinna i tikamp. I staden blei eg sitjande og trøysta meg med at det viktigaste er ikkje å vinna, men å delta. Det gjorde Jakob Ingebrigtsen òg, sterkt redusert av ei skadd akillessene og endå med eit tappert smil. Han skal koma sterkare tilbake, seier han. Men eg kan ikkje fri meg for å tenkja at strikken er tøygd for langt både for han og Warholm og Skotheim, at dei fine musklane og senene og knoklane inni dei dyrebare kroppane er fulle av små sprekkar som aldri får tid til å lækjast, fordi dei blir virvla omkring i eit sirkus som aldri senkar farten, og me som følgjer med i dragsuget, ikkje greier yta aktiv motstand. Og bakanom ruver den mørke makta som alltid veit kor det er pengar å tena: Flyktende ungdom! En hind jagd av et kobbel halsende hunder. Den store Jæger paa post mønstrer i kjølig.
Strålande auge
Dei heidenske heltedikta frå norrøn tid er makabre som splatterfilmar, med lidenskap på avvegar og såpeoperaaktige kjærleiksintrigar. Men det personlege står sterkare, og det blir ofte halde rekneskap over kven som har ansvaret. Brynhild er ulukkeleg gift med Gunnar, som er besteven med Sigurd, den einaste ho nokon gong har elska. No har han eit heitt erotisk samliv med Gudrun, og for å gjera vondt verre bur dei vegg i vegg, slik at Brynhild kan høyra det «når Gudrun i seng gjeng med Sigurd». Det finst berre ei løysing: Sigurd må drepast, og Gunnar må gjera det. Elles vil Brynhild skilja seg og ta med seg alt det dei eig saman. Gunnar synest det er eit fælsleg krav, og meiner å vita at det aldri tidlegare har hendt at ei kvinne vende seg bort frå mannen sin på det viset. Men for ikkje å mista henne går han motvillig med på dette nidingsverket.