Spalter

Signert

Spania trenger et dypere oppgjør med fascismen.

Hvis vestlige land vil avko­lo­ni­seres fra USA, har de mye å lære av sine tidligere under­såtter

Et lite «vi» er svakt og fryktsomt; et stort vi kødder du ikke med.

Orientering

2026 åpnet med noe så sjeldent som et lærestykke i småstaters evne til maktpo­li­tikk.

Svart­ma­lingen av akutt sårbarhet for Norge sprekker i dagslys.

Også EU beveger seg nå bort fra det inter­na­sjo­nale handels­re­gimet. Det er ikke godt nytt for Norge.

Med andre ord

Denne uka har vi kunnet velte oss i pirrende og pikante detaljer, begrunnet i «allmenn interesse». Det er på ingen måte første gang.

Du får ikke fred hvis et helt folk blir gjort til et demo­gra­fisk problem, advarer to av rådgiverne bak Oslo-prosessen i en ny bok.

Med angrepene på oss norske «schmit­ti­a­nere» kan Marius M. Kjølstad ha kommet til å avsløre sin egen be­grens­ning som kritisk tenker.

Solveigs salt

Eventyr­prin­sessa

Nokre månader etter tusenårsskiftet kunngjorde norske massemedia at kronprins Håkon Magnus hadde fast følgje med ei ung mor med ei fortid som ihuga festmenneske. Dermed var det opp til oss alle å reagera ut frå våre eigne føresetnader, enten me syntest at det var fint av han å forelska så fordomsfritt, eller at no var det på tide å avskaffa monarkiet. Som gamaldags bygdemenneske hengde eg meg særleg opp i at då Harald og Sonja kom på besøk til Mette Marit for første gong, hadde ho ikkje anna å by på enn ussel ferdigmat. Seinare har ho vist seg like urøynd med praktiske gjeremål som jenta i eventyret om dei tre mostrene. Ho hadde vakse opp langt inni skogen utan å få den opplæringa som alle kvinner måtte ha for å overleva i naturalhushaldet, og fekk seg jobb i kongsgarden eine og aleine på grunn av eit vinnande vesen. Dronninga likte henne så godt at det blei for mykje for dei andre tenestejentene, så dei sette ut rykte om at ho hadde sagt at ho kunne spinna ein diger haug med lin til garn på tjuefire timar. Det var ein forferdeleg floke å bli vikla inn i, men midt på natta kom det ei gamal kone som sa at ho kunne gjera det for henne, så sant ho ville kalla henne for moster si på sin heidersdag.

Basar

Då eg blei fødd inn i denne verda, lærte eg gradvis korleis ho er innretta, dels ved sjølvsyn, men mest av dei som kom hit før meg. Dei tvinga meg til å stå opp om morgonen, kle på meg og gå på skulen, og eg fann meg i det fordi eg forstod at det måtte til for at kvardagen skulle gå rundt. Like eins var det innforstått at det fanst mykje som ikkje var synleg til kvardags, som løver i Afrika, kvalar i havet og ufatteleg store galaksar fleire milliardar lysår borte. Sånn sett var det rimeleg nok at det kunne finnast ein Gud i himmelen òg. Men i motsetnad til løvene og stjernetåkene var han omgjeven av keisemd, og når det var juletrefest eller basar på bedehuset, måtte eg sitja still og venta på ein hard trebenk mens ein kvithåra eller skalla olding stod på talarstolen og snakka om gudelege ting i minst ein time. Aller verst var han som ikkje greidde gå ned igjen. Han prøvde fleire gonger, falda hendene, lukka auga og bad med høg røyst til Jesus.

Keisaren av USA

Europa har hatt god tid til å innstilla seg på omorganiseringa av Nato. Det er eit kvart hundreår sidan president Bush drog forsvarsalliansen inn i dei idiotiske krigane i Afghanistan og Irak, og då Donald Trump i førre periode ville ha oss til å dekkja ein større del av utgiftene, var det eit nytt varsel om at no må me stå på eigne bein. Dessutan har ikkje USA fungert så godt som verdspoliti at det er nokon grunn til å tvihalda på det når det raknar i alle fall. Der er heller ingen grunn til å undrast på kva Trump vil. Trump vil ha alt, det er det heile. Han gapar som ein gaukunge i eit småfuglereir og dyttar ut dei andre ungane alt mens han veks seg større og større. Må ein plent undrast på noko, måtte det vera på dei som for eigen kostnad stappar føde ned i gapet på han.

Feminist javisst

Norge svikter forplik­tel­sene fra Istan­bul­kon­ven­sjonen.

Kvinne­for­akt er livsfarlig. Forstår politiet det?

Kvinner som skriver om ekstre­misme løper en personlig risiko.

Rønsen på fredag

Jagland

Av alle de pinlige avsløringene omkring nordmenn i Jeffrey Epsteins garn er tilfellet Thorbjørn Jagland vanskeligst å forstå. Superdiplomatekteparet Juul/Rød-Larsen? Vel, om noen av de norske jetsetterne skulle havne i lomma på Epstein, er vel ikke Terje Rød-Larsen den jeg ville satt lengst ned på mulig-det-lista. Børge Brende? Som leder for verdens økonomiske jetsett-liga har han åpenbart ligget godt an i løypa. Men at han skulle mene at milliardærmøtene i Davos kunne erstatte FN …? Mannen har tross alt vært utenriksminister. Mette-Marit kommer i en helt annen kategori. Kanskje syns hun at hun lever et gørr kjedelig liv og derfor trengte et lite eventyr? Ingenting forsvarer imidlertid hennes lefling med en dømt sexforbryter, og alarmklokkene ringer selvfølgelig når hele 44 prosent i gallup mener hun er uegna som dronning. Og det er nok bare å stålsette seg på Skaugum, i påvente av at engelsk og tysk tabloidpresse vil brette ut livet til Norges kommende dronning – «fra en utagerende ungdomstid og alenemor til solseng i Palm Beach».

Skatte­sjok­ket

Jeg har hatt ei dyster uke på kulturfronten. Hver gang jeg åpner Stig H. Christensens bok om livet i nazistenes dødsleirer, blir jeg like nedstemt. Gjennom førstehånds kildehenvisning dras vi gjennom et helvete av sadistisk terror og menneskelig fornedrelse som knapt er til å fatte. Les «Kvinnestemmer fra Ravensbrück – norske kvinner i dødsleiren», og du skjønner enda mindre av hva professor Janne H. Matlary mener: «Hamas gjennomførte et bestialsk terrorangrep 7.

Donald Trump & Co?

Det er enkelt å være enig med Venstre-leder Guri Melby i at «vi må tenke nytt». «Verden har forandra seg», sier hun – «derfor må Norge bli fullt medlem av EU». Men hva mente Melby før «verden hadde forandra seg»? Hun mente at Norge måtte bli fullt medlem av EU. Melby står altså bom stille. De ivrigste EU-tilhengerne her i landet, Guri Melby og Arild Hermstad (MDG), minner mer og mer om markedsliberalistene på 80-tallet – «svaret er markedet, hva var spørsmålet?» De mener gjerne at vi må «tørre å ta debatten». Sannheten er at Melby og Hermstad mener vi sporenstreks burde sette en dato for ny folkeavstemning, og det er jo noe ganske annet enn «å ta debatten». Men krever utviklinga i verdenspolitikken at vi må tenke nytt? Til det vil jeg svare et ubetinga ja. Etter at Donald Trump sa at han ikke vil ta Grønland med makt, mener noen at vi kan ta en pust i bakken.

I god tro

Den ufattelige nedslak­tingen av sivile i Iran viser oss hva religion kan forfalle til når den kaprer politikken.

Sosial kontroll snakker ikke bare arabisk eller urdu. Den snakker også klingende sørlands­dia­lekt.

Jung er langt mer enn psyko­lo­gi­sering av religion.

Viten

Tekniske spørsmål

Det er bare et tids­spørs­mål når Kina går forbi USA i teknologi­kappløpet, mener mange – men liknende spådommer har slått feil før.

I en lab i Maryland «omsko­leres» tarmbak­te­rier til å produsere medisin.

Kron og mynt

Trump delar ut pengar til fattige born og dreg merksemda vår vekk frå enorme vel­ferdskutt.

Ifølgje Martin Bech Holte lid offentleg sektor av «Baumols sjukdom». Det er ei skammeleg for­vren­ging.

Norge har ikke hatt særlig dramatiske ulemper av å stå utenfor EUs tollunion.

Språket

Å være slave

Slaveoppsynsmannen i komedien «Fangene» av Plautus sier: Omnes profécto líberi lubéntius sumus quam servímus. Vi er sannelig alle heller frie enn vi tjener som slaver! (vers 119-120). Det har han rett i! Et konkret bevis er et stort slaveopprør i år 73–71 f.Kr., kalt Spartacus-opprøret etter lederen. Opprøret ble slått ned og tusener av slaver ble korsfestet. Og systemet der noen mennesker eier andre – formelt eller i praksis – har vist seg vanskelig å få bukt med. Slave på latin er servus. Slavinne kan hete serva, men vanligere er ancílla.

Vuorbbe biejvijn!

Lihkku beivviin! Vuorbbe biejvijn! Læhkoeh biejjine! Det nærmar seg 6. februar, og snart vil du møta denne helsinga på høvesvis nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk i ulike flater. Markeringa av den samiske nasjonaldagen har vakse seg større og større år for år. Og godt er det! Det første ordet i desse frasane tyder ‘lukke’ og det andre er ‘dag’ i kasus komitativ. Helsinga tilsvarar ordrett ‘(til) lukke med dagen’, altså Gratulerer med dagen! Både det nordsamiske lihkku og sørsamiske læhkoe ser me må ha same opphav som norsk lukke/lykke, og er nok lånt inn i samisk frå nordiske språk. Men kva med det lulesamiske vuorbbe? I tillegg til ‘lukke’ kan vuorbbe òg bety ‘lodd/lott’ som i «lotteri» og «lodd i livet» og – i tråd med det siste – dessutan ‘skjebne’.

Om fyllord

På TikTok er det visstnok en trend for tida som går ut på å renske språket sitt for nøling og såkalte fyllord. Selvdisiplinerte influensere utfordrer seg selv og andre til å se hvor mange dager de klarer å bruke et språk som (liksom) er fritt for ord/lyder som «lissom», «ikke sant», «asså» og «eh...». Opplegget ser ut til å være en del av en større selvoptimaliseringstrend som går ut på å stå opp grytidlig, dusje i iskaldt vann, generell selvtukt og avkall på det meste som er hyggelig her på planeten. Har denne ideen om å kutte ut fyllord noe for seg? Først kan vi se på hva fyllord faktisk er. Ordet fyllord er temmelig misvisende siden det antyder at de ikke har noen annen funksjon enn å fylle ut en tenkepause. På «språkvitenskapsk» kalles fyllord for diskursmarkører, altså små signaler i samtalen om hvordan du selv forholder deg til innholdet i det du sier, hvordan du vil at mottakeren skal ta det imot, at du vil si noe, at du hører etter, og så videre. Les disse setningene med og uten «fyllord» (se for deg at setningene brukes i en hverdagslig samtale), og avgjør selv om du syns de faktisk er overflødige: Har du rydda rommet? vs. Har du rydda rommet, du? (litt hyggeligere, kanskje?), og Hun skulle hjelpe vs.

Naturligvis

Er dette nasjo­nal­sta­tenes siste strid mot oligarkene?

Bønder møter stadig flere krav om kontroll og doku­men­ta­sjon. Det går på drifta løs.

Verdens fastlands­breer er i rask til­bake­gang, og flere land ser sine siste isbreer forsvinne. Er det så farlig?

Gryr i norden

Kor ska’ vi reis?

Fra å få besøk av noen få tyske bobilturister på sommeren, har turismen nå blitt big business i Finnmark. Stedet jeg kommer fra, Sør-Varanger, var før et gruvesamfunn og en landbrukskommune. Mye har endret seg siden jeg hadde min første sommerjobb som hjelpearbeider på Sollia Gjestegård der. Den britiske skuespilleren Joanna Lumleys jakt på nordlyset i BBC-dokumentaren Joanna Lumley in the Land of the Northern Lights (2008) regnes ofte som et før og etter. Nå strømmer briter, amerikanere og japanere til kommunen for å bo på snøhotell, se nordlys og fange levende kongekrabber. Vinterturismen har blitt big business. Europa over vokser motstanden mot masseturismen. I Barcelona, Tenerife og Venezia er lokalfolk rasende på økte boligpriser og byrom som er tatt fra dem.

Reaksjonær symbiose

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng har i den seineste tid frontet to saker som bør forkastes. Den ene saken er at regjeringen vil videreføre praksisen med å tillate innleie i helse- og omsorgssektoren og den andre er lovforslaget om kutt i ytelser til flyktninger, som det påstås vil føre til økt sysselsetting. Arbeiderpartiet viderefører unntaket som gir anledning til innleid arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Beslutningen forsvares med at det er en liten nedgang i bruken av innleid arbeid i helseforetakene. Vi skal tro at unntaket er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp og fordi det er mangel på kompetent arbeidskraft. Det stemmer selvsagt ikke at vi ikke kan drive en offentlig helsesektor uten innleid arbeidskraft, det er et politisk valg. Stenseng bagatelliserer hvor problematisk innleie er ved å peke på at unntaket «kun» gjelder om lag to prosent av de samlede lønnskostnadene i sektoren. Ingen steder i offentlig sektor er det mer deltid og høyere arbeidsbelastning enn i de tjenestene som skriker etter arbeidskraft.

Wolt Wrapped

Når et år tar slutt, er det tid for oppsummering. Spotify ga oss i 2016 standarden for den moderne årskavalkade: Spotify Wrapped. Spotify Wrapped lar brukerne se data og fun facts om egen aktivitet det siste året. Andre selskaper har latt seg inspirere til å lage egne wrapped-oppsummeringer, nå også matleveringstjenesten Wolt. Wolt Wrapped 2025 kunne blant annet avsløre den mest bestilte varen på plattformen i året som gikk (cheeseburger) og de tre forhandlerne som fikk flest bestillinger (Wolts egne butikker Wolt Market i henholdsvis Oslo sentrum, Oslo øst og Trondheim). Men det mest spektakulære var etter min mening tallet 11.814. Det er det høyeste antall leveringer som ble levert av ett enkelt bud i Norge i 2025. Det er et fantastisk høyt tall og vel verdt å trekke frem. Wolt skal ha honnør for å presentere det uten blygsel.

Homo politicus

Er Maga et oppgjør med venstre­sida og 1968, eller med den moderne staten og 1789?

NPM-bevegelsen som har hjemsøkt vårt land i 40 år, har hatt gal diagnose og fore­skre­vet gal medisin.

Hvor lenge kan et regime tuftet på frykt, løgn og mistillit holde det gående?

Kringla heimsins

Keiseren får aldri høre om sine feilgrep og blir derfor stadig mer arrogant.

Den første keiseren av Qin fikk rykte på seg som sjølve innbe­grepet av en despotisk hersker

Maximilian Hell forsket på språklig slektskap i nord.