Spalter
Kron og mynt
Med andre ord
Språket
Mor
Mor er et grunnleggende ord i vårt vokabular. Det inngår i sammensetninger som livmor og morsmål – livmoren er vår første bolig, språket er definerende for mennesket som art. Jordkloden er moder jord. Det er mor Osvald i Ibsens Gengangere henvender seg til da galskapen har tatt overhånd: «Mor, gi meg solen!» ‘Mor’ er et indoeuropeisk arveord – det er ikke noe vi har lånt. I norrønt heter det móðir. Men senere har vi forkortet ordet, og dermed ligner det mindre på sine slektninger, som engelsk mother, tysk Mutter, dansk moder og spansk madre. Mor på latin er mater, og en betegnelse på et universitet – fortsatt mye brukt i engelsk – er alma mater ‘nærende mor’.
Forbaska baskisk!
Habla me en cristiano! «Snakk kristent til meg!» Irantzu, ein språkvitarkollega i Baskarland, fortalde meg at då ho var ungdom, kunne ho framleis få dette til svar om ho starta ein samtale med nokon på morsmålet sitt, baskisk. Irantzu er fødd i 1975. Det året døydde Franco, og nesten 40 år med militærdiktatur var over i Spania. Undertrykkinga i perioden var total, også den språklege. I alle offentlege samanhengar var kastiljansk, altså spansk, det einaste tillatne språket. Overgangen til demokrati skjedde fredeleg og gradvis. I 1978 fekk Spania ei ny grunnlov med ein språkparagraf (§3) i tre punkt som seier: 1) at kastiljansk er statens offisielle språk og alle spanjolar skuldar å læra det, 2) at andre spanske språk også kan vera offisielle språk i sine respektive sjølvstyrte område og 3) at det store mangfaldet av andre språkvarietetar er ein kulturarv som skal visast særleg respekt og vern. Tre regionale språk står i ei særstilling: katalansk/valenciansk, galisisk og baskisk.
Bestemthet
En leser spør hvorfor vi på norsk har uttrykk som denne sangen og dette landet når vi kunne greid oss med denne sang eller dette land, som i andre språk. Fenomenet kalles dobbel bestemthet og er særnorsk. Når dansk har påvirka norsk i så stor grad, hvorfor har vi ikke overtatt enkel bestemthet fra dansk? Grammatisk bestemthet handler om at noe er kjent eller identifiserbart for samtalepartnerne. Når vi bruker bestemt form, som bilen, huset, jenta, signaliserer vi at vi snakker om noe både vi og lytteren kan plukke ut av en mengde. Ubestemt form, en bil, et hus, ei jente, brukes når noe nytt introduseres i samtalen. Derfor høres det rart ut å omtale sine egne, kjente familiemedlemmer med ubestemt form: Når kommer en sønn hjem? Og det blir like rart når man bruker bestemt form om noe som er ukjent, for eksempel om jeg skulle ha innleda denne spalta med Leseren spør hvorfor vi på norsk .... I engelsk uttrykkes bestemthet med artikkelen the, i fransk med le, la, og i tysk med der, die, das.
Homo politicus
Gryr i norden
Den nordiske utopien
På Nasjonalmuseet blir publikum introdusert for bålkaffe, nordiske keramikk og urnordiske fermenteringsteknikker. Bakgrunnen for utstillingen er at det i fjor var 20 år siden gastronomer og politikere møttes i København for å diskutere fremtiden til det nordiske kjøkkenet. Resultatet ble det nynordiske manifestet: Et manifest for et nytt nordisk kjøkken med ti målsettinger som skulle forandre ikke bare kjøkkenet her hjemme, men restaurantscenen i Europa så vel som USA. Punkt en i manifestet er: «Å uttrykke den renhet, friskhet, enkelthet og etikk som vi gjerne vil forbinde med vår region». Vektleggingen av nordiske råvarer og teknikker ble viktig. Sitronene fra Sicilia ble erstattet med gjøkesyre, rømmegrøt fikk sin renessanse som festmat. TV-kokk Andreas Viestad har sagt at det nynordiske kjøkkenet var «matrevolusjonen som spiste seg selv». Slik alle motkulturer står i fare for å bli spist opp av hovedstrømmen og kommersialisert, var det også tilfellet med det nynordiske kjøkkenet.
Prosentomsorg
Siden valgkampen i 2023 har Høyre lovet at de ikke har som mål å svekke ansattes lønns- og pensjonsvilkår, at det ikke lenger handler om å spare penger, men å tilføre eldreomsorgen «innovasjon og kvalitet». Løfter om økt tjenestekvalitet selger bedre enn lønnsdumping og pensjonsran. I mai offentliggjorde byrådet i Bergen hvilke to sykehjem som skal konkurranseutsettes. Arna Helseheim og Kalfaret sykehjem skåret dårligst på indikatorene som en arbeidsgruppe i Bergen kommune hadde satt opp. Arbeidsgruppen besto av tre kommunale seksjonssjefer, en etatsdirektør, et hovedverneombud, samt hovedtillitsvalgt fra Norsk Sykepleierforbund. Arbeidsgruppens kriterier fordeler seg på tre felt: økonomi, HR og kvalitet. Jeg forstår og respekterer at administrasjonen må følge opp politiske vedtak, men metoden arbeidsgruppen bruker handler jo her ikke om å måle tjenestekvalitet. Det som måles er nok heller i hvilken grad Bergen kommune som ansvarlig arbeidsgiver har lykkes.
Svensk kaosvalg
Med nesten et år igjen til valget i Sverige er det omveltninger i LO-medlemmenes partisympatier. Socialdemokraterna har stormet fram til 44,8 prosent blant LO-medlemmene. Samtidig ligger Sverigedemokraterna (Sverigedemokraterna), som for bare få år siden mente de kunne konkurrere om tittelen «arbeidernes parti», på 25,9 prosent. Årsaken, mener mange, er Sverigedemokraternas støtte til den borgerlige regjeringens nedskjæringer, samtidig som partiet ikke har klart å kanalisere hatet mot innvandrere like effektivt som tidligere. Men også oppslutningen om de to liberale sentrumspartiene har kollapset blant LO-medlemmene. Det ene av dem, Centern, har lenge framstilt LO-forbundene som en stor trussel. Dette ble nylig bekreftet da Centern utnevnte den tidligere direktøren i arbeidsgiverorganisasjonen Almega til ny partileder.
Naturligvis
Kringla heimsins
Signert
Orientering
Solveigs salt
Søsterkrav
Etter at me fekk Netflix, Max og Tv2 Play, hender det sjeldan at eg ligg vaken ei natt. Sjølv om det berre er eit lite utval av desse ultraprosesserte tv-seriane som er laga for sånne som meg, kan eg kveld etter kveld bli sitjande å sjå på to-tre episodar i slengen. Kan henda er det ei slags vaken drøyming, allmennmenneskeleg tankespinn tilrettelagt av drivne psykologar som veit kva knappar dei skal trykkja på. I alle fall får dei meg til å sova heilt til morgons når eg endeleg kjem meg i seng. Ein av dei siste, «Sirens», handlar om to søstrer frå ein havarert familie. Devon, den eldste, har ofra sine eigne utdanningsplanar for at veslesøstera Simone skal få gjennomføra sine, eit offer som ikkje har gjeve det resultatet ho hadde venta. No er ho på veg for å henta Simone heim så dei saman kan ta seg faren, som er i ferd med å bli dement.
Middag hos oss
I teikneserien Calvin and Hobbes, på norsk Tommy og Tigern, er det ei side der foreldra ser gjennom nokre reklamebrosjyrar som dei har fått i postkassen. «Kvifor får eg kjensla av at samfunnet prøver å gjera oss misnøgde med alt me gjer og utrygge på kven me er?» spør faren, og mora svarer at det er fordi at dersom folk tenkte på verkelege problem og behov i staden for oppkonstruerte begjær, ville økonomien kollapsa. Konklusjonen er at å kasta reklamen vil gjera dei til terroristar. Det er ei patriotisk plikt å kjøpa det som hindrar dei i å leva eit enkelt liv. Denne plikta til overdrive forbruk har sitt mest fjollete utslag i dyrkinga av dei rike, som i det famøse gjestebodet til Nicolai Tangen, der han henta norske samfunnstoppar til Amerika med luksusfly og betalte artisten Sting ein million dollars for å underhalda dei. Seinare har fleire av dei angra og sagt at dei vil dekkja kostnaden for reise og opphald sjølve. Men den som har selt seg til pengemakta, får ikkje utan vidare kjøpa seg tilbake. Her kan det innvendast at det er lett å snakka for den som ikkje var invitert.
Sin eigen kanin
Det er ikkje godt å vita kva han har vore gjennom før han kom til oss, den dvergkaninen som held til i hagen vår no om dagane. Kan henda er han eit passivt offer for lunefull overmakt, dumpa av nokon som var leie av å ha kjæledyr. Eller han kan på eige initiativ ha utvandra frå ein liten koloni som visstnok held til på ein campingplass i nærleiken, fordi det var for mykje knuffing og interessekonflikt kaninane imellom der. For sjølv om det strir mot den nedarva flokkmentaliteten, framstår han i all si ferd som eit fritt og uavhengig individ, fullt i stand til å greia seg på eigen labb, med stor evne til å skaffa seg nye relasjonar. Endåtil eit par eldre menneske utan særleg mykje greie på korleis det er å vera kanin, kan gjera nytte som den nye flokken hans. Kva så når det blir haust? «Lever eg til sommaren, så byggjer eg meg hus,» seier haren i eventyret. Men når sommaren kjem, er der hus i kvar busk og ingen grunn til å slita seg ut.
Feminist javisst
Rønsen på fredag
Folkehelsa og velferdsstaten
Som følge av «menneskelig svikt» fikk 47.000 personer melding fra Norsk Tipping om at de hadde blitt millionærer. Systemet ganga med hundre i stedet for å dele på hundre. Dermed ble den oppgitte premiesummen 10.000 ganger høyere enn hva den i realiteten var. Skandalen førte nærmest umiddelbart til at administrerende direktør fikk sparken. På veien ut av kontordøra fikk hun med seg over tre millioner, penger hun får på konto uten å måtte gjøre et arbeidsslag. Sluttvederlaget strider mot reglementet, men det er det garantert ingen som vil ta tak i. Helt sikkert er det imidlertid at Norsk Tipping vil ilegges en klekkelig bot. Seinest i april fikk selskapet 46 millioner i bot som følge av at feil vinner ble utpekt i både Eurojackpot og supertrekninga i Lotto. I 2024 fikk Norsk Tipping et overskudd på drøyt 8 milliarder kroner, hvorav drøyt halvparten gikk til idretten – tall de som ivrer for oppheving av spillemonopolet burde ta inn over seg.
Nato-fadesen
Du kjenner følelsen av å måtte legge henda foran øya og tenke – «nei, sa han virkelig det»? Sånn hadde jeg det i Mark Ruttes møte med Donald Trump. Ifølge Natos generalsekretær er USAs president «en mann av styrke, og en mann av fred». Hvis du tåler litt til: «Herr president, kjære Donald. Gratulerer og takk for din avgjørende handling i Iran, det var virkelig ekstraordinært, og noe som ingen av oss turte å gjøre … Du kommer til å oppnå noe stort INGEN amerikansk president på flere tiår kunne ha fått til.» Generalsekretæren topper det hele med å kalle Trump «daddy», underforstått: Det var på høy tid at noen voksne kom inn i rommet og rydda opp! Disse helt hårreisende uttalelsene kommer samtidig som Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide er krystallklare på at Israels og USAs bombing av Iran er i strid med folkeretten. Og idet tidligere statsminister Thorbjørn Jagland skriver: «Den internasjonale orden er erstattet av den sterkestes rett, med FN som tilskuer.» Splittelse i Nato? Ja, og ikke i hvilket som helst spørsmål. Dette handler om synet på det aller viktigste – krig og fred. Skjønner virkelig ikke sjefen i Nato at det blir umulig å argumentere for støtte til Ukraina med henvisning til folkeretten – samtidig som han helt uhemma hyller mannen som er hovedansvarlig for krigsforbrytelsene i Gaza og som ifølge norske myndigheter bryter folkeretten i Iran? Til jubelrop om å «redde den vestlige sivilisasjon» har Nato samla seg om å bruke 5 prosent av BNP til forsvar.
Full lønn under sjukdom?
Stakkars Kari Henriksen. På vegne av Arbeiderpartiet blir hun sendt i krigen for å forsvare partiets holdning til stortingsrepresentantenes gullkanta sjukelønnsordning. Etter ett års sjukmelding må vanlige folk over på arbeidsavklaringspenger. Stortingsrepresentantene har full lønn i fire år. Til «Dagsnytt 18s» programleder Sigrid Sollunds store forundring starter Kari Henriksen sitt forsvar for ordninga med at den er lite brukt (!), fortsetter med at stortingsrepresentantene ikke har anledning til å ta gradert sjukmelding (!) og avslutter med at «det er åpenhet omkring dette; man må ha sykemelding». Heisann! Når traff du sist gang på en langtidssjukmeldt som ikke måtte ha sjukmelding, utstedt av legen? Og der vedkommende var sjukmeldt i all hemmelighet? Alle andre enn Aftenposten skjønner at dette handler om fullstendig urimelig forskjellsbehandling. Der heter det på lederplass: «Det er ingenting som tilsier at sykelønnsordningen blir misbrukt. På 20 år er det kun fem stortingspolitikere som har vært sykmeldt mer enn ett år.
