Homo politicus
Gryr i norden
Absurde forhold
Den 3. mars ble et viktig dokument overlevert til den svenske regjeringen. En ekspertgruppe foreslo lovendringer for å motvirke undertrykkelse av arbeidsinnvandrere. Nå gjenstår det å se hva regjeringen vil bestemme seg for. Arbeidslivskriminalitet er et ord vi ofte har hørt i den politiske debatten i Sverige de siste årene. Kriminaliteten består nesten utelukkende i at bedrifter bryter ulike lover og regler i forbindelse med utbytting av arbeidsinnvandrere. Ordet er dermed en slags eufemisme for undertrykkelse av arbeidere. Omfanget av undertrykkelsen er så stort at myndighetene har sett seg nødt til å handle.
Å stå i stormen
Hun var i 20-årene, og var innlagt på sykehus fordi hun hadde skadet seg selv. Jeg var 32 og hadde ansvar for å observere henne noen timer på postoperativ avdeling etter operasjonen hun deretter måtte gjennom. Hun var urolig og hadde åpenbart vondt. Jeg hadde tid, så jeg satte meg på en stol ved siden av sengen hennes. Jeg sa at jeg så at hun hadde det ubehagelig. «Jeg kan hente smertestillende til deg», sa jeg. «Er det noe annet du trenger? Jeg kan sitte her en stund hvis du vil.» Før jeg rakk å reise meg for å hente medisiner reiste hun seg halvveis opp i senga og strakte armene mot meg.
Generasjon Z
Hvis en leser næringslivspressen kan det virke som generasjon Z er håpløse arbeidstakere. De slutter i jobben om den ikke passer med livet deres, er selvsentrerte og presterer minimalt. Men er det egentlig den skjermavhengige, narsissistiske ungdomsgenerasjonen som er problemet, eller er det heller slik store deler av arbeidsmarkedet har blitt meningsløst, fylt av det den amerikanske antropologen David Graeber kalte «bullshit jobs»? I et samfunn der breie lag av ungdommene ikke kan se frem til å få seg en godt betalt, meningsfylt jobb, velger mange unge menn individuelle løsninger som vei ut av en stadig mer usikker fremtid. De setter i gang strenge dietter og treningsregimer, isbader og sover med teip foran munnen for å «optimalisere» seg selv. De investerer i kryptovaluta og andre tvilsomme finanssystemer for å kunne bli sin egen sjef. Med en skrudd, algoritmestyrt logikk virker veien kort fra treningsvideoer på Tiktok til politisk (høyre)radikalisering. Heller enn bare en reaksjon på feminisme og minoriteters rettighetskamp, handler høyredreiningen av unge menn også om en nedvurdering av deres ferdigheter. Ytre høyre er på fremmarsj i USA og Europa. Unge menn ser ut til å være en del av problemet for venstresiden, også her i Norge.
Naturligvis
Kringla heimsins
Signert
Orientering
Kravet om enstemmighet gjør prosessene i EU altfor treige i en verden som endres raskt. Kan løsningen være mindre "koalisjoner av villige"?
President Trumps ‘Liberation Day’ kan paradoksalt nok åpne for global frigjøring fra det amerikanske kapitalherredømmet.
EU-kommisjonens plan om et virtuelt 28. medlemsland utfordrer arbeidsliv og skattepolitikk i de reelle landene.
Med andre ord
Allerede under Nazi-Tysklands framvekst advarte Robert K. Merton mot kildene til forskningens fiender.
2025 fremstår som året der alt klapper sammen. Men de destruktive kreftene som nå vinner frem, gjenspeiler noen grunntrekk ved normaltilstanden.
Fascismens nye estetikk er KI-generert. Det er ikke tilfeldig.
Solveigs salt
Rettssalsteater
Samfunnet har svikta Gjert Ingebrigtsen ved å la han snubla ubudd inn i ansvaret for ein stor familie, og deretter gjera han til syndebukk for ein måte å tukta ungane på som var eit patriarkalsk privilegium i tusenvis av år, og fullt lovleg heilt til ganske nyleg. Samtidig har han sjølv skulda for at han ikkje har teke imot anna rettleiing enn den som passar til utvikling av idrettsstjerner. No blir det personlege initiativet hans mælt mot gjeldande lov i Sandnes tinghus, for opne dører og med flokkevis av journalistar som tolkar og analyserer kvart ord som blir sagt. Så lenge familien var innstifta av Gud, var det berre å halda kjeft og innordna seg. Det var først då han blei nedgradert til ein institusjon midt mellom natur og kultur, at det blei klart at prosjekta til dei vaksne altfor ofte kjem på tvers av det som er best for barna. Det har vore mange smertefulle oppgjer, særleg blant musikarar og forfattarar, der vaksne søner og døtrer har stått fram som offer for grov omsorgssvikt. For når omsynet til privatlivets fred blir sett opp mot kravet om rettferd, går det som regel som med ånda i flaska: Har ho først sloppe ut, er det uråd å få henne tilbake igjen. Rettssalen har det til felles med litteratur og teater at han innbyr til drøfting av tilhøve som mange meiner det er best å halda skjult.
Å ofra alt
I femte akt i «Peer Gynt» kjem hovudpersonen framom ei gravferd og blir ståande og lytta til alt det fine som presten har å seia om den døde, ein tapper familiefar som trass i umenneskeleg motgang på ein avsides fjellgard greidde fø fram tre livskraftige søner. Han følgde dei endåtil på den lange og farefulle vegen til skulen, og bar dei på arm og rygg gjennom eit stupbratt skar. Men no har dei reist sin veg og tenkjer ikkje meir på han: «Tre velstandsherrer i den nye verden har glemt sin norske far og skoleferden.» Hadde dei fått eit ord med i laget, ville dei kanskje lagt vekt på andre hendingar. Mellom anna kunne dei ha opplyst om at det berre var skule nokre få veker om hausten og våren. Resten av året måtte dei arbeida frå tidleg morgon til seine kvelden heime på garden saman med faren og mora og bestemora, og endå var det berre så vidt at dei ikkje svalt ihel. Som nykonfirmerte fekk dei seg jobb hos meir velståande bønder, og emigrerte til Amerika straks dei hadde spart opp pengar til billett.
Halvguden Jakob
Forsvararane til Gjert Ingebrigtsen bruker fjernsynsdokumentaren «Team Ingebrigtsen» som bevis for at han aldri har utøvd vald i nære relasjonar. Det måtte vera ei overlag godtruen påtalemakt om ho lét seg påverka av det, for det som skjer i ein stor familie, er så innfløkt og omfattande at berre ein liten brøkdel kan fangast opp av eit kamerateam, om dei så følgjer med heilt inn på do. Opptak og redigering gjekk dessutan aktivt inn for å laga eit glansbilete av dei spreke gutane og den joviale trenarfaren deira. Om han snudde om til ein tyrannisk patriark straks kamera blei slått av, kjem me til å få vita mykje meir om i vekene framover, for hendingane er relativt ferske og augevitna mange. I tillegg vil maktfordelinga mellom forsvar og påtalemakt syta for at saka blir opplyst frå fleire sider. Den knuste idyllen vil aldri kunna limast i hop igjen. Elles er jo den nedbrytande konflikten mellom fedrar og søner like gamal som patriarkatet sjølv. I Bibelen krev det fjerde bodet at barna skal elska og æra foreldra sine, og lover suksess i jordelivet for dei som ikkje opponerer, trass i at den unge israelitten Jakob oppnår det same ved å narra far sin til å gje han førstefødselsretten sjølv om han i røynda er nummer to, mens den alltid lydige Jesus endar på eit kors og berre får løn i himmelen.
Feminist javisst
Rønsen på fredag
Nedrustning?
Ingen bestrider at våpenstøtte til Ukraina og tilslutning til forsvarsforliket ble demokratisk behandla og vedtatt på Rødts landsmøte. Nå vil mange partimedlemmer ha seg frabedt «omkamp» (Klassekampen 8. april). De kan like gjerne rope på julenissen. Det er åpenbart mange som ikke skjønner at dette er dét spørsmålet som trumfer alle andre spørsmål – også når det gjelder partivalg. For mange er det så viktig at det er denne saken som avgjør hva man gjør 8. september.
Toll til besvær
Men 400 prosent norsk toll på landbruksvarer er jo noe helt annet!» Mon det, tenker jeg. Er virkelig landbruket viktigere for Norge enn bilindustrien er for USA? Det fins mange gode grunner til å subsidiere norsk landbruk. Kortreist mat, (ganske) miljøvennlig produksjon, (ganske) god dyrevelferd – men kanskje først og fremst allmenne beredskapshensyn. Vi må kunne brødfø oss sjøl, også i krisetider. Men er det så urimelig at usanerne mener egen bilindustri er helt avgjørende for landets beredskap og sikkerhet? At den derfor må beskyttes med toll, som kritisk infrastruktur? Det er i det hele tatt noe mystisk med kritikken av «America first». Er det ikke nettopp det prinsippet varierende norske regjeringer styrer etter, å sette Norge først? Og er ikke det regjeringas selvfølgelige plikt? Oppstyret rundt Donald Trumps tollmurer har dessverre kommet til å overskygge noe som både på kort og lang sikt er mye viktigere for Europa: dommen mot Marine Le Pen i Frankrike. Det er bevist utover enhver tvil at EU-midler er blitt misbrukt til indremedisin på Frankrikes ytterste høyreside.
Jens og Haakon VII
Jens Stoltenberg er ubestridelig en betydelig politiker i europeisk historie. Generalsekretær i Nato i perioden 2014–24. Jeg hadde nær sagt; viktigere går det ikke an å bli. Sjef i Nato, mens det bryter ut krig på europeisk territorium, for første gang siden 1945. Filmen om ham kommer på kino 4. april, og alle som er interessert i norsk politikk, bør se den. Len deg tilbake, og du kan betrakte det som en utvida utgave av «Dagsnytt 18».
I god tro
Viten
Kron og mynt
Språket
Radikal rydding!
Trump er ingen konservativ, men en radikaler som truer med å ødelegge mye av det USA …’, Aftenposten-leiar 25. mars. I 2025 kan altså ein radikal person vera ein høgre-ekstremist. Få slepper haka ned for det no, utan at dét gjer saka betre. Heidersordet ‘radikal’ frå 1900-talet (latin radix, ‘rot’) har blitt øydelagt på totusentalet, jamfør ‘radikalisert person’. Treng me lura på kven som står bak denne orwellske ‘nytalen’? Ufatteleg at venstresida har sete så stille! Bjørgulv Braanen er blant dei som held stand, han skreiv 25.
Språklig mikroplast
Den engelske termen AI slop viser til tekster, bilder og annet innhold som er produsert ved hjelp av kunstig intelligens med lite menneskelig innblanding. Slop minner om spam og junk, og kjennetegnes av dårlig kvalitet, unøyaktig eller feil informasjon og mangel på menneskelig kreativitet. Flere KI-kritikere advarer om at slop eller skvip, som jeg vil kalle det, kan oversvømme nettplattformer, forringe søkeresultater og undergrave troverdigheten til informasjon. Et beslekta begrep er «digital plast» (lansert av Leon Furze), som i likhet med ekte plast har nyttige bruksområder, men også negative miljømessige konsekvenser. Overproduksjonen av syntetiske tekster forurenser nettet og sprer språklig mikroplast. Men hvor mye skvip produseres det? Et forskerteam fra Stanford har prøvd å kvantifisere hvor stor andel av tekstene på nett som er skrevet av KI-modeller. De analyserte ulike tekstsjangre og fant blant annet at andelen KI-genererte pressemeldinger økte fra rundt 2–3 prosent i slutten av 2022 til rundt 24 prosent i slutten av 2023 – en voldsom økning, som neppe har stagnert. Det er nemlig en økonomisk drivkraft bak KI-skvip: å få ut innhold raskt og billig, enten det er klikkagn til nettaviser eller kontoer på sosiale medier, gir klingende mynt i kassa. Men det er ikke bare på sosiale medier, i eksamensbesvarelser og i tabloidavisene at KI-skvipet renner innover.
Kjedelig?
Tidligere har jeg sitert en svensk skolelærer som uttrykte overfor elevene at svensk grammatikk er «tråkigt». Jeg er redd det samme kunne ha skjedd i et norsk klasserom. Men hva slags ‘pedagogikk’ er dette? Og hva er kjedelig med grammatikk? Språket er en viktig faktor som skiller mennesket fra dyrene, og vi bør skjøtte det som best vi kan, og lære å beherske det best mulig. Grammatikk er vitenskap – et system barn bør lære å beherske gradvis bedre, både før skolestart ved å lytte og snakke, og oppover i klassene ved å delta i undervisningen, gjøre øvelser og blant annet lære fagtermer. Lydlære: Om vokal (selvlyd) og konsonant (medlyd), forskjellen på skjære og kjære i uttalen, r-lyden i forskjellige dialekter. Morfologi (av gresk morfé ‘form’ og logos ‘ord’, ‘lære’): formlære, altså om hvordan noen typer ord forandrer form, det er særlig verb, substantiv og adjektiv.