Spalter

Signert

Takket være Rinkeby og Rosengård slipper svenskene fire år med høyre­ra­dikal dreining.

Hvor mange kjendiser kan litte­ra­turen egentlig bære?

«Å være antika­pi­talist anses som så crazy at partiet ikke tør å tenke på hva det innebærer»

Med andre ord

Viss kunstig intel­ligens er Le­via­tanen, vil eg vere kaptein Akab.

I helgen later hele Russland som om de går til valg.

For fem år siden fikk Nord-Norge sitt eget skatte­pa­radis. Nå har skatte­flyktningene flyktet, og Kommunen Tidligere Kjent som Norges Monaco er ruinert.

Solveigs salt

Helgen­kongen

Eitt år og fem dagar etter slaget på Stiklestad stod ei samling med storfolk og såg ned i kista til Olav digre, der loket nettopp var blitt teke av. Dei fleste syntest at han såg ut som han låg og sov, så raud var han var i kinna, og at hår og negler hadde vakse som på eit levande menneske. Berre den danske Alfiva meinte at det var fordi liket var grave ned i sand og ikkje i mold at det ikkje var meir oppløyst. Då tok biskop Grimkjel fram ei saks og stussa håret og mustasjen på den døde, så alle skulle forstå at det hadde skjedd eit himmelens mirakel. Dette er fortalt i eit avsnitt i dei norrøne kongesogene der Snorre Sturlason glimtar til med skarpt tvisyn i ein tekst som elles er prega av sjølvsensur og frykt for represaliar: Det får så vera at Alfiva er ein framand inntrengjar som ingen liker, i denne stunda hevdar ho sunn fornuft mot autoritær religiøsitet, og viser seg like vitskapleg orientert som jomsvikingane då dei nytta si eiga halshogging til å finna ut om dei hadde medvit når hovudet var av. Straks etter renn han over med ukritisk helgenforklaring, tilsett som kongeleg propagandaskrivar som han var. Alfiva var gift med danskekongen og hadde teke styringa over Noreg saman med son sin, kong Svein. Ved uforsvarleg auking av skattetrykket hadde dei gjort seg så upopulære at nordmennene langt på veg hadde gløymt kor inderleg dei avskydde Olav digre den tid han drog landet rundt og torturerte og lemlesta dei for å tvinga dei til å bli kristne.

Hos keisaren

Etter at den vestre delen av Romarriket hadde falle frå einannan, stod austdelen ved lag i meir enn tusen år, ein avansert sivilisasjon som verka sterkt inn på den norrøne kulturen. Her til lands har det likevel vore påfallande lite interesse for denne sida ved fortida. Så det kjem vel med at professor Christine Amadou no har gjeve ut «Bysantinerne. Den lange historien». Det austromerske eller bysantinske riket, alias det gresk-ortodokse keisardømet, hadde Balkan og Anatolia som kjerneområde, men fordi der alltid var krig med nabofolka, auka og minka det dramatisk frå hundreår til hundreår. Hovudstaden var storbyen Konstantinopel ved innsiglinga til Svartehavet, som folk her i nord kalla Miklagard då han var på sitt mest kraftfulle, og tyrkarane forkorta til Istanbul då dei erobra han i 1453. På den tida var det berre restane att, for han var nær på blitt lagd i grus av eit korstog som gjekk av sporet i 1204, eit årstal som Amadou ofte vender tilbake til.

Maktgrunn­laget

Under innsettingsseremonien lova Haakon den åttande å herska over kongeriket i samsvar med Grunnlova, så sant hjelpe han Gud. Det er eit viktig atterhald, for alle kan gjera feil, og dersom Gud ikkje greier ordna opp, kan han alltids orsakast med manglande eksistens. Men enten Gud finst eller ikkje, det hadde aldri funnest noko norsk kongedøme utan han. Heidningen Harald Hårfagre kunne fara land og strand og samla riket alt han orka, straks han snudde ryggen til, datt det frå einannan igjen. Det var fordi Olav digre hadde kyrkja å støtta seg på, at han lukkast så mykje betre. Det eineveldige kongedømet av Guds nåde som fanst i dansketida, der kongen berre stod til ansvars for Vårherre, var likevel berre eit intermesso. Heilt sidan vikingtida har alle nye regentar måtta godkjennast av den herskande opinionen.

Feminist javisst

Ofrene i Høiby-saken ble sviktet under lande­sor­gen etter kong Haralds død.

Man kunne fylt Oslo Spektrum med damer som får psykiske plager etter fødsel. Det må helse­mi­nis­teren ta på alvor.

Joda, det er nettopp no me som er repub­li­ka­narar skal vere prinsipp­faste.

Rønsen på fredag

Vart du skræmt no?!

KI kan komme til å utrydde menneskeheten i løpet av det neste tiåret! Advarselen kommer ikke fra hvem som helst, men fra den kunstige intelligensens indre krets av toppledere. Jeg sover godt om natta og må si jeg tenker på KI som ethvert annet teknologisk framskritt. Dypere inntrengende i våre liv enn for eksempel oppfinnelsen av PC-en, men likevel – i bunn og grunn en teknologisk nyvinning som kan brukes i menneskehetens tjeneste. Innsparing i tid og økt produktivitet i helsevesenet og all slags administrasjon er allerede betydelig, for ikke å snakke om hva den kunstige intelligensen vil bety for bekjempelse av organisert kriminalitet. Hvis du er av den nysgjerrige og sannhetssøkende typen – og dét er vel et uten forbehold positivt karaktertrekk? – er du for lengst blitt daglig forbruker av KI. Svært få som løser kryssord på fritida, går rundt og husker forkortelsen på alle grunnstoffene. Før i tida slo vi opp i leksikon, nå ligger svaret et tastetrykk unna. Journalister som ikke benytter seg av KI flere ganger om dagen, må være å anse som reine sinker. Det er selvfølgelig bare tull å bruke tid i nedstøvede arkiver, hvis du kan finne det du leiter etter ved hjelp av telefonen.

To prosent til én-prosenten!

Astrid Hauge Rambøl kaster en brannfakkel inn i debatten om formuesskatten. Når hun snakker, skal vi lytte. Til daglig er hun analytiker i Manifest Analyse, men hun var også Rødts representant i Skattekommisjonen. I juni trakk hun seg fra dette vervet, fordi hun mente kommisjonens flertall var på ville veier. I gårsdagens avis tar hun til orde for å «få enkene ut av debatten». Det handler om disse gamle damene som etter å ha blitt aleine sitter igjen med en dyr og nedbetalt bolig, og som derfor må betale formuesskatt. Noen av dem er minstepensjonister, og selv om de har til salt i maten som Rambøl skriver, er det et faktum at eneste utvei kan være å ta opp et lån.

Unntaks­til­stand?

Av alle merkverdigheter i forbindelse med Harald Vs bortgang: borgfred. Jeg begynte å stusse allerede torsdag i forrige uke. Rikshospitalet meldte at kongens tilstand var «alvorlig», hvorpå NRK straks stengte ned. I et helt døgn før Harald døde, lød statskanalen som om han allerede var død. En venn av meg ringte tidlig på kvelden og lurte på om ikke dette – unnskyld uttrykket – var overkill? Jeg sa meg enig, og verre skulle det bli de neste dagene. Det går jo ei grense for hvor mange intervjuer vi kan høre med folk som har hatt en «sterk opplevelse». Så finner sekretariatslederne i Frp og Arbeiderpartiet ut at det skal herske borgfred på politikkens område, helt til etter at kongen er gravlagt. Jeg veit ikke om jeg vil kalle det tragisk eller komisk, kanskje tragikomisk er best dekkende.

I god tro

Motstanden mot regimet i Iran har kostet meg dyrt, men det fins dessverre ingen annen vei for meg.

Terroren 11. september 2001 formet meg og mange andre muslimer på måter vi ikke kunne ane den gang.

Var antikkens forståelse av sjelen og maktene i verden egentlig så dum?

Viten

Kinesiske spørsmål

I indu­stri­kapp­løpet mellom USA og Kina spiller også kulturelle for­skjel­ler en rolle.

En liten klump av dino­saurbæsj kan gi oss et hint.

Kron og mynt

Det er på tide å diskutere hvilke andre våpen enn renta vi har i vårt arsenal for å temme den høye pris­veks­ten.

Olje­fon­dets leder bringer tilbake bekym­ringer som har fulgt mennes­ke­heten lenge.

3,5 millioner inter­na­sjo­nale årsverk jobber for å tilfreds­stille den norske befolk­ningens konsum.

Språket

Faren min

På norsk er den umarkerte rekkefølgja av ledd i eigedomskonstruksjonar at det eigde står føre den eller det som eig: bilen min, bilen til Per. Slik er det ikkje i svensk og dansk – der må eigaren stå føre det eigde: min bil, Pers bil. Den rekkefølgja er òg mogleg på norsk, og særleg for possessiv – det som tidlegare vart kalla «eigedomspronomen» – blir den dansk/svenske rekkefølgja brukt for å vektleggja den/det som eig: Det er MIN bil som står der, ikkje din. Når eigedomsrelasjonen er meir abstrakt, er dessutan denne rekkefølgja den vanlege (samanlikn etter mi meining versus etter meininga mi eller Han gjekk sin veg versus Han gjekk vegen sin.) For ordens skuld ser me at substantivet har bestemt form når det står før eigaren men ikkje når det står etter. Slektskapsord vik av frå dette i mange dialektar ved at det kan heita far min, bror min, mor mi og så vidare. Så knyter det seg også sosiolingvistiske forhold til valet av rekkefølgje. Særleg om ein går litt tilbake i tid – og til eldre personar – var nok rekkefølgja min bil mindre markert i det me kan kalla «penare» språklege register, som for eksempel Oslo vest-sosiolekten.

Smått og ugodt

Vi snakker ikke bare om romlig størrelse når vi kaller noe lite eller stort. En liten rolle kan spilles av en stor skuespiller, og denne store skuespilleren kan gjerne være liten av vekst. Vi kan ha store forventninger til en liten sak, gjøre et stort nummer ut av småting eller oppdage at det er liten forskjell på to store spørsmål. Ord for størrelser gis en ekstrajobb i språket, nemlig å brukes metaforisk om verdi eller betydning. Ord for «stort» brukes metaforisk om det viktige: en stor taler, en stor begivenhet, storarta kunst, store tanker, og så videre. Det små er gjerne mindre imponerende: småkårsfolk, småtterier, små problemer eller små ambisjoner. Vi kan gjøre oss små, føle oss små eller være smålige, eller kanskje det er smått stell. Forbindelsen mellom størrelse og verdi er gammal, og antakelig fins den i språk verden over.

Kongelig

Så fikk vi oppleve det også: Klassekampens forside lørdag i svart-hvitt; det røde passet ikke ved kongens bortgang. Over et stort portrett av en smilende kong (kronprins?) Harald i yngre år står følgende på nevnte forside: «Også republikanernes konge». Dette uttrykket minner om en episode fra hans farfars livsgjerning. Året var 1928, og Arbeiderpartiet var for første gang blitt største parti ved stortingsvalget. Men det var en innfløkt politisk situasjon, og et forsøk på å danne en borgerlig samlingsregjering strandet. Kong Haakon VII gav oppdraget å danne regjering til det den gang ganske så revolujonære Arbeiderpartiet. Da dette ble kritisert, var kongens svar: «Jeg er også kommunistenes konge!» Dette gjorde inntrykk på begge sider, men Hornsrud-regjeringen satt i snaue to uker. Vi blar fremover i tiden, til aprildagene i 1940, da kongen som kjent avviste ethvert samarbeid med okkupasjonsmakten; han ville heller abdisere enn å utnevne Vidkun Quisling til statsminister.

Naturligvis

Regje­ringas kraftløft er en katastrofe for naturen.

Et nytt program i USA skal støtte rege­ne­rativt jordbruk. Blir amerikansk jordbruk nå great again?

Mellom dødsfallet og begra­velsen holdt jeg meg opptatt med å dra til Almedalen, av alle steder.

Gryr i norden

By mot land

Valgnatten i Sverige ble både dramatisk og tradisjonell. Med andre ord: Det ble det samme kaoset som i 2022. Akkurat i tide til middagen så det ut til at de rødgrønne hadde vunnet. Seiersjubelen steg på valgvakene til Miljöpartiet og Vänsterpartiet. Sverigedemokraternas fest bråstoppet. Dansegulvet ble tømt.

Stats­støt­tet streike­bry­teri

Siden april har 14 lærere ved Bergen Kristne Grunnskole har vært i streik. Nå har skoleledelsen ansatt flere nye lærere, slik at alle undervisningstimene de streikende hadde, går som normalt. Er ikke dette streikebryteri, er ingenting streikebryteri. For når alle undervisningstimer går som normalt, har streiken i praksis ingen konsekvenser for driften ved skolen. At det er tungt å stå streikevakt utenfor skolen da, kan man lett forestille seg. Men derfor er dette også en prinsipielt viktig kamp å ta. Til NRK sa styreleder Olav Sollid ved Bergen Kristne Grunnskole at de ikke driver streikebryteri, fordi «ingen av dei som streikar er erstatta», men at de har fått «klar beskjed frå foreldra om at elevane skal ha undervisning».

Ved kongens bord

Jeg møtte kong Harald første gang 23. juli 2011 på Sundvollen. Vi som overlevde terrorangrepet på Utøya, kjente det var sant da kongen sa han «følte med hver enkelt av oss». Senere var jeg så heldig å få møte kongen daglig som lakei i pensko og livré. De mange som har fått stå ved kongens bord, ikke få av dem fagutdannede servitører, vet hva det vil si å leve som en konge. Sannheten er at det både er høytidelig og ganske så alminnelig. Kong Harald var et ujålete menneske med humor og folkelighet.

Homo politicus

Ytterste høyre fosser fram til 44 prosent i et tysk del­stats­valg. Har venstre­sida noe å lære av det?

Ap-toppene er bekymret for sykefra­været. Særlig én statistikk burde vekke interesse.

Regje­ringens retorikk om sykelønns­ord­ningen er en dyrebar gave til høyresida.

Kringla heimsins

Grav­skik­ker endret seg mye i overgangen fra hedendom til kristendom. Derfor er det ikke alltid lett å vite hva vi egentlig har funnet.

Kyst og innland

Kinas enorme historiske tradisjon sier mye om hvor opptatte kineserne har vært av endringer, gjennom medgang og motgang.

Orientering

Sammen­hengen mellom avin­du­stria­li­sering og høyre­ra­di­ka­lisme i Tyskland er slående.

Karianne Tung avviser konsesjon for strøm til datasentre på grunn av EØS-­avtalen, men det er hand­lings­rom i avtalen.

29. august vil bli en merkedag – også for Norges forhold til EU.