Spalter
I god tro
Viten
Kron og mynt
Med andre ord
Kajsa Ekis Ekmans tankeeksperiment om supermakter og folkemord bygger på noen ganske merkverdige premisser.
Guillermo del Toro har gjort tendensiøse endringer i sin filmversjon av Mary Shelleys Frankenstein. Men helt siden 1820-tallet har denne moderne myten levd sitt eget liv.
Tidlegare fredprisvinnar Adolfo Pérez Esquivel skriv til årets prisvinnar Maria Corina Machado.
Språket
Hvordan får vi nye ord?
For å få nye ord, er en velkjent metode å låne fra andre språk, som er måten vi har fått ord som oktober, avis og språk på. Enkeltspråk fornyer seg også uavhengig av språkkontakt, og da kan det skje gjennom en mye treigere endringsprosess. Ord som fjøs, stakkar og barsel har opprinnelig vært sammensatt av flere ord: fjøs kommer fra fe-hus, stakkar fra staf-karl (altså en tigger, en kar som går med stav) og barsel fra barns-øl (altså et ølgilde ved barnedåp – jf. gravøl). I løpet av flere hundre år har disse sammensetningene gradvis fått ny uttale og etter hvert blitt ugjenkjennelige for språkbrukerne som sammensetninger. Vi oppfatter dem som enkeltord. Det å sette sammen ord er en vanlig måte å lage nye ord på i norsk. En rask kikk på dagens avisoverskrifter kan bekrefte det, med eksempler som tunnelordre, ferjeopprør, bagasjebråk og novemberventing.
Naboens hus
Latinentusiasten Vibeke blir glad når latin blir brukt – også når det er et forbedringspotensial, som man sier. Det er tilfellet med eksemplene som følger. De er fra Klassekampen, eller KK, som vi sa i hine hårde dager. I det store oppslaget «Frihet uten slaveri» i Bokmagasinet 13. september omtales «frie personer, liberi homine, og slaver, servii». Her er ett latinsk ord riktig av tre – ikke bestått! Adjektivet liber ‘fri’ blir liberi i nominativ flertall. (Nominativ er nevneformen, som brukes når ordet bare nevnes, som her – det inngår ikke i en setning.) Homine er en bøyningsform av homo ‘menneske’ i entall, men her skulle det vært nominativ flertall som liberi: homines.
Hvorledes?
Har du tenkt på at svensk nyttar det same spørjeordet for spørsmål om grad/omfang og måte? Hur gammal är du? Hur mår du? Det gjer både engelsk og tysk òg, men på norsk har me to ulike ord: Kor gammal er du? Korleis går det? Eller på bokmål: Hvor gammel er du? Hvordan går det? På hi sida brukar me det same spørjeordet i gradsspørsmål og spørsmål etter stad: Kor bur du? Det gjer ein ikkje på svensk (og engelsk og tysk): Var bor du?, ikkje *Hur bor du? Spørjeordet for måte på norsk synest altså å vera ei utbygging av kor/hvor – ein legg til -leis eller -dan. Begge elementa kjenner me frå andre ord som sameleis, såleis, likedan, sådan. Det er lågtysk som har gitt oss -dan – det er partisippforma av don ‘gjera’, jf. engelsk done (og tysk getan). Elementet -leis seier ordbøkene kjem av norrønt leiðis som er genitiv av leiði og heng i sin tur saman med leið ‘lei, veg, retning’. Bokmål har den heller arkaiske og mindre brukte varianten hvorledes som er sett saman på same måte. Nynorsk har også eit eldre og mindre brukt spørjeord for måte: korso med varianten koss.
Naturligvis
Gryr i norden
Er du på jobb?
For de fleste er det lett å vite når man er på jobb og når man ikke er det. Den som sitter i kassa på Kiwi får ikke arbeidstiden satt på pause hvis det plutselig er opphold mellom kundene. For Wolt-bud, som jobber med å levere mat og varer fra restauranter og butikker, skal det være annerledes, mener Oslo tingrett. Retten avsa i vår dom om at Wolt-bud er arbeidstakere, selv om vi på papiret er klassifisert som selvstendige oppdragstakere. Som arbeidstakere er vi dekket av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, inkludert rett til overtidsbetaling. Men hva skal telle som arbeidstid? Retten mener at det kun er den tiden budet har en levering, som er arbeidstid. Ventetid før, mellom og etter leveringer teller ikke.
Absurdia
Absurditetens shitshow på den andre sida av dammen fortsetter å levere. Blant annet har Trump-administrasjonen sendt føderale tropper inn i flere byer som er styrt av Demokratene, slik som Los Angeles og Chicago. En annen by er Portland i Oregon, hvor Trump og kumpanene hans hevder at Antifa styrer med kaos og vold. Portland er for så vidt byen som er kjent for å være så weird at den har fått en hel tv-serie dedikert til seg, Portlandia (2011-2018). Virkeligheten er dessverre mye mindre underholdende: Kaoset som råder følger redselen for å bli deportert og arrestert, som er en helt reell frykt hos svært mange amerikanere nå. Maskerte, uidentifiserte menn plukker opp tilfeldige mennesker på gata, der de jobber eller der de bor, arresterer dem og sender dem til fangeleirer i inn- og utland uten lov og dom.
Bak masken
En historisk rettssak pågår nå i Stockholms tingsrätt. Fem personer er tiltalt for hvitvasking av en halv milliard svenske kroner, hovedsakelig gjennom falske fakturaer i byggebransjen. Magasinet Hem & Hyra har avslørt at flere av de tiltalte har sterke bånd til den russiske ambassaden. Mine kolleger i Solidariska byggare – en fagforening for migranter – har de siste årene gjentatte ganger slått alarm om at den svenske byggebransjen er blitt en minibank for kriminelle. Når jeg leser etterforskningsrapporten, ser jeg at 137 byggefirmaer som Solidariska byggare har tatt rettslige skritt mot, har hvitvasket penger på samme sted. Etterforskningen viser nøyaktig hvordan dette fungerer: Hvitvaskingssentralen skaffer et stort antall identiteter (hovedsakelig gjennom Bank-ID) fra unge svensker med psykiatriske diagnoser, funksjonsvariasjoner eller rusproblemer. De er blitt kontaktet av en sjarmerende fyr i Örebro som later som kaprer identiteten deres (eller lurt dem til å være stråmenn for små pengesummer) og satt dem i styret for ulike tomme byggefirmaer kjøpt på nettet.
Homo politicus
Kringla heimsins
Signert
Orientering
Solveigs salt
Kulturelle plager
Den verda me lever i, er resultat av milliardar av personlege avgjerder som er blitt tekne av menneske som ikkje visste anna råd. Mange har vore truga på livet om dei ikkje gjorde som dei var tilsagde, andre har blitt lokka med lovnader om lukke for dei føyelege. Å handla ut frå individuell erfaring har sjeldan vore tilrådd. Tvert om har folk flest kjent seg forplikta til å gjera dei same feila som foreldra og besteforeldra. Det er særskilt trist fordi så mange av dei som tidleg i livet handlar klokt og sjølvstendig, snur tvert om som godt vaksne og sparkar bein både for seg sjølve og ungane. Som ung og nygift nekta oldemor å flytta inn på heimegarden til oldefar før tippoldefar og tippoldemor hadde funne seg ein annan stad å bu. Men då ho blei svigermor til farmor, hugsa ho ikkje lenger kvifor ho sjølv ikkje for nokon pris ville bu vegg i vegg med mellomgenerasjonen.
Å sleppa ut håret
Kva for slags dyr ville du helst vore? spurde eg, ti-elleve år gamal og med mykje meir sans for hestar og kattar enn for menneske. Snigel, svarte farmor, for då kunne nokon trakka meg i hel slik at eg slapp å leva lenger. Ja vel, så var det best at eg heldt meg til hestane og kattane, og heller kom igjen ein annan gong. Farmor var ofte sjuk og nedfor, med migrene, åreknutar og omfattande organsvikt. Iblant låg ho til sengs og røykte pipe, som ho sa hjelpte litt. Det kunne gå vekevis før eg såg innom igjen. Då fortalde ho spennande historier om hønsehaukar og kulelyn, om korleis ho og farfar flytte vekk frå odelsgarden og dreiv gartneri og mjølkeutsal på eit lite småbruk, og om korleis ho heldt familien med mat under krigen. Ho la ikkje skjul på at ho hadde vore svært pen då ho var ung, med tjukt, bølgjete hår som var så langt at ho kunne sitja på det. Det syntest ho at eg òg burde ha, og eg lét villig håret gro, trass i at det slett ikkje var på mote.
Mirakel på loftet
Det me hugsar, er lagra hulter til bulter i hjernane våre, og ofte stemmer det slett ikkje med det som faktisk har skjedd. Men heile livet har eg bore med meg ein indre filmsnutt der eg knapt har fylt tre år og kryp engsteleg oppover høgaloftstrappa til farmor. Der er ikkje rekkverk, og svimlande djupt ned til gangen i første etasje. Hendene og knea mine er altfor små for dei bratte trappetrinna, og når eg prøver å stø meg mot innerveggen, møter eg berre ein laus masse av gamle klede som heng der. Det har skjedd ein farleg feil. Ingenting er lenger fast og påliteleg.
Feminist javisst
Rønsen på fredag
Om å slamre med dører
Budsjettforhandlingene har fått en uforutsett trøblete start. Det skyldes at spesielt tre partier har kommet skeivt ut fra hoppkanten. Arbeiderpartiet fordi … Vel, fadesen med fergene og studielånene taler for seg. Tilbaketoget var ydmykende, men selvfølgelig helt nødvendig. Her ble avstanden mellom liv og lære så tydelig at et pinlig «unnskyld, vi mente det ikke» var uunngåelig. En overraskende ripe i lakken for «styringspartiet» Ap var et faktum. SV – fordi partiet framstår smått vaklende. Israel-ultimatumet var omstridt, også i egne rekker.
CIA-kupp i Caracas?
Det er noe med å utvise ganske normal anstendighet. Hvor forsvant den egenskapen? Vi kjenner alle til kommunikasjonsdirektøren i Helse Nord, han som fikk 1,8 millioner i lønn pluss betalt hotell/pendlerbolig. Bosted Oslo, ingen hindring – da det ifølge helseforetakets styre ikke fins folk i Nord-Norge med god nok kompetanse. Som min gamle mor ville sagt – hva gir’u meg? Og det kommer mer. Direktør Ole Hope ved Finnmarkssykehuet har ansatt sin gode venn, overlege og sjef i Neo Consulting Eystein J. Hauge, i en bonusstilling i Hammerfest. En jobb «på si», for egentlig er Hauge kommuneoverlege i Voss! Hauge får 180 prosent lønn – pluss utgifter til reise og opphold, får vi tro.
Bad Bunny i Super Bowl
Veit du ikke hvem Bad Bunny er? Han skal underholde i pausa på Super Bowl – finalen i amerikansk fotball. Verdens største idrettsarrangement – målt i antall reklamekroner, ikke i antall seere. Mens finalen i fotball-VM for herrer samler godt over 1 milliard tv-seere, så «bare» 123 millioner fjorårets Super Bowl mellom Kansas City Chiefs og San Francisco 49ers. Dette er altså amerikansk fotball, der man stort sett kaster ballen til hverandre. De hyppige stoppene i spillet er som skapt for korte reklameinnslag. I fjor kosta en 30 sekunders reklamesnutt 7 millioner dollar, nesten 75 millioner norske kroner. Alt er great, fantastic, terrific, amazing med Super Bowl. Og aller størst er det 15 minutter lange musikkshowet i pausa.