Spalter
Kron og mynt
Med andre ord
Språket
Auto med variasjoner
Denne lille artikkelen ble påbegynt på en busstur i Valencia. «Autolavanderia» sto det på skiltet til en forretning vi passerte. Jeg skjønte at det betydde bilvask, men litt komisk er det: Lavanderia betyr vaskeri, vask, og det greske prefikset autó(s) betyr selv – selvvask, altså? Nei takk, det gjør jeg heller hjemme! Men nei: Det var klart at ‘auto’ her ikke skulle fortolkes som ‘selv’, men som ‘bil’, for det er hva ordet betyr på flere språk. På spansk heter bil ‘coche’, men også ‘auto’. Grunnen er å finne i bilismens barndom, og det fullstendige ordet var automobil. Ordet bil kommer av latin móbilis ‘bevegelig’ (som også er opphav våre lånord mobil og møbel).
Komitativ
Va du lamme nån på kino i går?» I nordnorske dialektar har ein preposisjonen lamme. «Æ va lamme jentn fra klassen.» Som etymologisk nøtt er den ikkje hard å knekka: Det er jo ei samantrekking av i lag med, og slik sett er det vel ikkje noko spesielt med den preposisjonen, tenkjer du gjerne. Og nei, dei fleste av oss kan vel godt bruka i lag med der nordlendingar brukar lamme. Det spesielle ligg i sjølve samantrekkinga, at lamme så å seia er vorte eit nytt ord av det som ein gong var tre og er det for andre. Det merkar ein også på uttalen: lamme har tonelag 2 (akkurat som adjektivet i til dømes lamme føter) medan kombinasjonen [lag med] i den samansette versjonen i lag med har tonelag 1. Dessutan skal ein uttale med -i på slutten (lammi) vera på frammarsj blant yngre. Uansett: Me snakkar her om ei utbygging av preposisjonen med.
Dritsterke ord
Her om dagen sto jeg i butikken og kikka på noen flasker med ulike sauser. Da jeg så navnet «Drit» i en slags løkkefont øverst på flaskene, syntes jeg først det var et lite appetittvekkende navn, men så viste det seg heldigvis at «Drit» ikke var produktnavnet. Hele navnet på merket er «Drit forbanna», og de selger sauser og annet med ulike morsomme navn, som «Passiv aggressiv», «Svinepels» og røbb som man «gnikker rett på høna». Selv om det er innlysende at merkevarenavnet er valgt med humor, hadde det ikke fungert å bruke «drit» om det ikke hadde avbleika betydning. For å repetere litt skolegrammatikk: Når «drit» står foran et adjektiv, som «forbanna», er det et forsterkende adverb, ikke et substantiv. Substantivet «drit» er frastøtende, mens adverbet «drit» har beholdt mindre av den opprinnelige betydninga. Det var altså en grunn til at det sto «Drit» på flaskene og ikke «Bæsj». Språket fårmange slike forsterkere fra ord for fæle ting.
Naturligvis
Gryr i norden
Hørt det før?
Iblant føler jeg at jeg lever i et parallellsamfunn. I sommer fikk jeg og mange, mange andre oppleve det store fotballfellesskapet under VM. For en fest det var! Det var til og med litt koselig å stå tett i tett på nattbussen hjem etter tapet mot England. Fotballen forener. Stort sett. Men doble standarder kommer vi ikke utenom.
Statlig dumping
Det du forteller, er selvfølgelig forferdelig. Og ulovlig. Hvor jobbet du? Ny søndag, nye historier. Blikkenslagere, malere, rengjørere, betongarbeidere. Lurt, undertrykt, behandlet som søppel. Nye saker registreres og sendes til fagforeningens forhandlere.
Plikten å si fra
Det er stillheten som er verst. Når ingen reagerer, eller ingen sier noe. Khadija Khalid skrev dette i Aftenposten 29. mai i et innlegg om rasisme hun har opplevd på jobb. Hun fortalte også om kollegaen sin som tok grep da hun ble utsatt for rasisme fra en pasient. Pasienten hadde gjort det klart at han ville ha en «norsk» lege. Kollegaen gikk til pasienten med et skjema for frivillig utskrivelse og gjorde det klart at 1.
Homo politicus
Kringla heimsins
Signert
Debatten om terrorangrepet i Berlin har gitt meg følelsen av å være tilbake på 2000-tallet.
22. juli har blitt en dag for de sørgende. Det er synd og skam, skriver Marte Michelet
Det er fagbevegelsen som har intellektualisert Norge. Nå sitter vi igjen med Netflix, porno og pervobriller fra Meta.
Orientering
Solveigs salt
Flittige hender
I Christopher Nolans film «The Odyssey» blir den skjønne Helena behandla bryskt og brutalt av ektemannen sin, kong Menelaos, som ho er tilbake hos etter sidespranget med prins Paris i Troja. Hos Homer held ho hoff heime i Sparta, og når ho klandrar seg sjølv for å ha sett i gang Trojakrigen, seier Menelaos at det skal ho ikkje bry seg om, for alt saman var gudane si skuld. Han har elles all grunn til å halda seg inne med dronninga si, for ho er dotter til Zevs, og som svigerson vil Menelaos sleppa å fara til Hades når han døyr, slik alle andre menneske må. I staden skal han få følgja med Helena til Elysion. Alle rike kvinner har eit lagerrom med reine klede til bruk både av husets folk og til gjester. Når Telemakos, son til Odyssevs, kjem til Sparta på leit etter far sin, blir han straks sett i badebalja og tildelt ein ny habitt. Det inneber omfattande produksjon og vedlikehald av tekstil, og det finst knapt noko verk i verdslitteraturen som held klesvasken så høgt i ære som Homer.
Alltid like dum
Omslaget på «Trump og filosofene» er ei satirisk teikning av Marvin Halleraker på grunnlag av «Tenkeren» av den kjende bilethoggaren Auguste Rodin. I staden for ein traust arbeidsmann som sit og funderer på ein stein, sit der ein vrang og gretten Donald Trump på klosettet, ute av stand til å skilja mellom privat og offentleg og full av skit som han er. Boka er skriven av Lars Fr. H. Svendsen og har undertittelen «Hvordan et studium av historiens minst filosofiske mann kan lære deg forbløffende mye om filosofi». Heile førti meir og mindre kjende tenkjarar frå Platon til Richard Rorty er blitt vekte til live for å vurdera prestasjonane til presidenten i USA som statsmannskunst. Som ventande er, dumpar Trump same kva karakterskala han blir mælt mot.
Undset- paradokset
Sigrid Undset blei fødd i 1882, i ein forskarfamilie der mora hjelpte faren med å laga plansjar til dei arkeologiske førelesingane hans. Dei tok henne med til universitetet før ho kunne gå, og det første ordet ho sa, skal ha vore «skafthulløks». Det gav henne ein kulturell kapital som kom vel med sidan. Ikkje så med barna til Paul Selmer i «Gymnadenia» (1929) og «Den brennende busk» (1930). Trass i at mor hans er like framstegsvenleg som begge Undset-foreldra til saman, eller kanskje snarare på grunn av det, søkjer han mot ein gamalvoren katolisisme der kvinnene har det best når dei får vera heime med barna. Når kona rømmer frå ekteskapet, skuldar han på synd og forfall i samfunnet, og prøver å bøta på det med bøn og faste. Han tek ofte ungane med i kyrkja, men aldri på jobb, endå han har ei leiande stilling i steinbransjen og kunne ha gjeve dei rennefart inn i geologien.
Feminist javisst
Rønsen på fredag
Populismen
Uttalelsen gikk litt under radaren, men det er mange år siden Mímir Kristjánsson mente at venstresida trengte et populistisk parti. Men er ikke populisme en vederstyggelighet i politikken? Oppskrift på uansvarlig vingling? Uten tanke på de lange perspektivene? Så lenge jeg kan huske, er populisme blitt betrakta som et skjellsord. Noe Fremskrittspartiet driver med, og alle – i hvert fall vi på venstresida – veit at den politikken ikke henger sammen. Den betyr evig sjampanjefest i Holmenkollåsen og smalhans for folk flest. Det er i og for seg riktig – men skyldes det at politikken er populistisk? Når jeg tenker meg om – kalte ikke en av SVs grunnleggere, Ottar Brox, seg for populist, tidlig på 70-tallet? «Folket mot makteliten», mener jeg å huske – og det kan da umulig være negativt for et sosialistisk parti å være populært blant folk flest? Jeg tenker på dette nå som Rødt holder døra åpen for å bryte den hellige budsjettavtalen – stemme sammen med Senterpartiet og høyresida for å opprettholde kuttet i bensin- og dieselavgiftene. Marie Sneve Martinussen sier at Rødt er opptatt av å «finne løsninger som vil gjøre det billigere og bedre å leve i Norge».
Trosfriheten
I kjølvannet av terrorangrepet i Berlin vil Unge Venstre stoppe støtta til organisasjoner som ikke etterlever «liberale, norske verdier». Det fins en mye enklere og bedre løsning: Stopp all offentlig støtte til alle tros- og livssynssamfunn. Vi snakker om mye penger, rundt regna fem milliarder i året – og pengestrømmen blir ikke mindre av at Den norske kirke mister medlemmer hvert eneste år. Jo færre medlemmer DNK har, jo større blir støtta til alle andre trossamfunn – i fjor 1554 kroner per medlem. Utafor DNK er Human-Etisk Forbund overlegent størst, og fikk i fjor 217 offentlige millioner. Fra tid til annen blir nedsatt bensinavgift regna om i antall sjukepleiere. Det blir helt feil, for lønna til sjukepleiere skal heldigvis utbetales årlig, mens subsidiert diesel er en tidsavgrensa affære. Med støtta til tros- og livssynssamfunn er det annerledes.
Siviltjeneste
Jeg kommer til å tenke på hva Tron Øgrim sa i en debatt med Kåre Willoch i Studentersamfundet: «Jeg kan jo for faen ikke mene at jorda er flat, selv om også Willoch mener den er rund!» Tenk at jeg en dag skulle være hundre prosent enig i et forslag som fremmes av Unge Høyre. Ine Marie Eriksens jenter og gutter vil innføre obligatorisk siviltjeneste for all norsk ungdom. For lenge siden ble alle gutter i Norge innkalt til førstegangstjeneste. 12 måneder i «forcen». De fleste grua seg, og mange gjorde alt for å snike seg unna. Om du ikke var fysisk skikka til strid, men ikke fikk legen til å stemple deg som «udyktig», blei du gjerne plassert i en eller annen kategori «arbeidsdyktig» – med mulig framtid som latrinetømmer i Troms. Poenget er at ingen i utgangspunktet slapp unna. Førstegangstjenesten var obligatorisk.
