Spalter

Signert

Jason Arday-saka er ei påminning om alltid å stille kritiske spørsmål, også til sterke historier.

Debatten om terror­angrepet i Berlin har gitt meg følelsen av å være tilbake på 2000-tallet.

22. juli har blitt en dag for de sørgende. Det er synd og skam, skriver Marte Michelet

Orientering

Hva skjedde med EUs sosiale søyle?

Et forandret EU vil få følger for oss. Hvordan vil EU komme ut av de geopo­li­tiske storm­kas­tene?

I forhand­linger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Med andre ord

Når kravene om en norsk «pa­nikk­lov» for datasentre nå melder seg, må man bare undres over hvorfor dette ikke er etablert allerede, skriver Kristin Asdal.

Om vold, migrasjon, grense­trek­king og sam­­eksistens etter oppløs­ningen av britiske India.

Europeiske regje­ringer sviktet Spania. Folket gjorde det ikke.

Solveigs salt

Lystne gudinner

Opp gjennom åra har eg sett fleire oppsettingar av Peer Gynt enn eg har tal på. Alle har prøvd å tolka denne Ibsen-klassikaren på sitt eige vis, som den ikkje særleg originale vrien med å gjera den grønkledde dotter til dovregubben, den rike Ingrid og den arabiske Anitra til ei einaste vulgær freistarinne. Langt meir treffsikker var ei førestilling på Torshovteatret som slo saman den skitne grønkledde med den reine Solveig. Enten Ibsen hadde tenkt det sjølv eller ikkje, med eitt var det ikkje lenger noko mysterium kvifor Peer stikk av nett i det ho vil inn i hytta og elska med han. Feilen med Odyssevs-filmen til Christopher Nolan er at han snur opp ned på personane i den homeriske forteljinga på ein måte som rotar til samanheng og framdrift. Han gjer den sjølvsentrerte Penelope til eit ansvarleg samfunnsmenneske og den griske ektemannen hennar til ein molefonken actionhelt, og i staden for dei musikalske og sensuelle og gudinnene som dominerer over Odysses i åtte av dei ti åra mellom krigen om Troja og heimkomsten til Itaka, kjem han dragande med ein snill terapeut og ein frustrert feminist. Kirke, som i filmen jamrar seg over mannlege overgrep mot kvinner, har bukta og begge endane hos Homer. Ho bur i eit flott steinhus på ei skogkledd øy, og syng så det ljomar mens ho står ved veven og skaper fin tekstilkunst.

Flittige hender

I Christopher Nolans film «The Odyssey» blir den skjønne Helena behandla bryskt og brutalt av ektemannen sin, kong Menelaos, som ho er tilbake hos etter sidespranget med prins Paris i Troja. Hos Homer held ho hoff heime i Sparta, og når ho klandrar seg sjølv for å ha sett i gang Trojakrigen, seier Menelaos at det skal ho ikkje bry seg om, for alt saman var gudane si skuld. Han har elles all grunn til å halda seg inne med dronninga si, for ho er dotter til Zevs, og som svigerson vil Menelaos sleppa å fara til Hades når han døyr, slik alle andre menneske må. I staden skal han få følgja med Helena til Elysion. Alle rike kvinner har eit lagerrom med reine klede til bruk både av husets folk og til gjester. Når Telemakos, son til Odyssevs, kjem til Sparta på leit etter far sin, blir han straks sett i badebalja og tildelt ein ny habitt. Det inneber omfattande produksjon og vedlikehald av tekstil, og det finst knapt noko verk i verdslitteraturen som held klesvasken så høgt i ære som Homer.

Alltid like dum

Omslaget på «Trump og filosofene» er ei satirisk teikning av Marvin Halleraker på grunnlag av «Tenkeren» av den kjende bilethoggaren Auguste Rodin. I staden for ein traust arbeidsmann som sit og funderer på ein stein, sit der ein vrang og gretten Donald Trump på klosettet, ute av stand til å skilja mellom privat og offentleg og full av skit som han er. Boka er skriven av Lars Fr. H. Svendsen og har undertittelen «Hvordan et studium av historiens minst filosofiske mann kan lære deg forbløffende mye om filosofi». Heile førti meir og mindre kjende tenkjarar frå Platon til Richard Rorty er blitt vekte til live for å vurdera prestasjonane til presidenten i USA som statsmannskunst. Som ventande er, dumpar Trump same kva karakterskala han blir mælt mot.

Feminist javisst

Enda en kvinne har blitt drept av en partner med volds­his­to­rikk. Hvorfor beskytter ikke politiet oss?

Verden raser videre. Jeg vil lese om sminke og vesker.

Topp­idret­ten dyrkar konkur­ranse, nasjo­na­lisme og kapital – men viktigast: Han får oss til å sjå bort.

Rønsen på fredag

Hjelp, bankran!

Tallet er 22.000.000.000.000. Eller 22 tusen milliarder, eventuelt 4 millioner kroner på hver nordmann. Vår felles formue, og det er faktisk på sin plass å sende noen takkens tanker til politikerne som i sin tid fant opp Oljefondet. Det fins nok av eksempler på statlige formuer som er sølt bort i korrupsjon og vanvittig luksus for overklassen. Men før vi veit ordet av det, kan hele pengebingen forsvinne – som dugg for sola! I hvert fall om vi skal tro sjefen for butikken, Nicolai Tangen. «Det fins ingen eksempler på at denne typen fond ikke har gått tapt», kan han fortelle – og man behøver slett ikke være spåkone for å skjønne at han har rett. Vi sitter nemlig ikke akkurat på håndfaste kronjuveler. Så godt som alt vi eier og har er investert i aksjer, og aksjer? Ja, de kan vitterlig omgjøres til verdiløse papirer før du rekker å si en million.

Populismen

Uttalelsen gikk litt under radaren, men det er mange år siden Mímir Kristjánsson mente at venstresida trengte et populistisk parti. Men er ikke populisme en vederstyggelighet i politikken? Oppskrift på uansvarlig vingling? Uten tanke på de lange perspektivene? Så lenge jeg kan huske, er populisme blitt betrakta som et skjellsord. Noe Fremskrittspartiet driver med, og alle – i hvert fall vi på venstresida – veit at den politikken ikke henger sammen. Den betyr evig sjampanjefest i Holmenkollåsen og smalhans for folk flest. Det er i og for seg riktig – men skyldes det at politikken er populistisk? Når jeg tenker meg om – kalte ikke en av SVs grunnleggere, Ottar Brox, seg for populist, tidlig på 70-tallet? «Folket mot makteliten», mener jeg å huske – og det kan da umulig være negativt for et sosialistisk parti å være populært blant folk flest? Jeg tenker på dette nå som Rødt holder døra åpen for å bryte den hellige budsjettavtalen – stemme sammen med Senterpartiet og høyresida for å opprettholde kuttet i bensin- og dieselavgiftene. Marie Sneve Martinussen sier at Rødt er opptatt av å «finne løsninger som vil gjøre det billigere og bedre å leve i Norge».

Trosfri­heten

I kjølvannet av terrorangrepet i Berlin vil Unge Venstre stoppe støtta til organisasjoner som ikke etterlever «liberale, norske verdier». Det fins en mye enklere og bedre løsning: Stopp all offentlig støtte til alle tros- og livssynssamfunn. Vi snakker om mye penger, rundt regna fem milliarder i året – og pengestrømmen blir ikke mindre av at Den norske kirke mister medlemmer hvert eneste år. Jo færre medlemmer DNK har, jo større blir støtta til alle andre trossamfunn – i fjor 1554 kroner per medlem. Utafor DNK er Human-Etisk Forbund overlegent størst, og fikk i fjor 217 offentlige millioner. Fra tid til annen blir nedsatt bensinavgift regna om i antall sjukepleiere. Det blir helt feil, for lønna til sjukepleiere skal heldigvis utbetales årlig, mens subsidiert diesel er en tidsavgrensa affære. Med støtta til tros- og livssynssamfunn er det annerledes.

I god tro

Det er på tide å snakke høyt om hvilke tros­sam­funn staten skal støtte.

Islamister utnytter negative holdninger til homofile i vestlige innvand­rer­mil­jøer.

Hva slags samfunn har vi blitt når en ung kvinne må stå alene mot hatet?

Viten

Ustødige spørsmål

Det sies at måkene er truet, og at vi mennesker har et spesielt ansvar for å berge dem. Men stemmer det?

Moderate vindrik­kere hadde 21 prosent lavere risiko for å dø av hjerte­pro­blemer.

Kron og mynt

Skatte­kom­mi­sjonen kunne foreslått grunn­leg­gande endringar i skatte­sys­temet. Det gjorde dei ikkje.

Den skarpe retorikken mot boligeiere bidrar til å svekke utleie­mar­kedet.

Dyrtid og levekost­nader har blitt en uunngåelig del av klima­kampen.

Språket

Auto med varia­sjoner

Denne lille artikkelen ble påbegynt på en busstur i Valencia. «Autolavanderia» sto det på skiltet til en forretning vi passerte. Jeg skjønte at det betydde bilvask, men litt komisk er det: Lavanderia betyr vaskeri, vask, og det greske prefikset autó(s) betyr selv – selvvask, altså? Nei takk, det gjør jeg heller hjemme! Men nei: Det var klart at ‘auto’ her ikke skulle fortolkes som ‘selv’, men som ‘bil’, for det er hva ordet betyr på flere språk. På spansk heter bil ‘coche’, men også ‘auto’. Grunnen er å finne i bilismens barndom, og det fullstendige ordet var automobil. Ordet bil kommer av latin móbilis ‘bevegelig’ (som også er opphav våre lånord mobil og møbel).

Komitativ

Va du lamme nån på kino i går?» I nordnorske dialektar har ein preposisjonen lamme. «Æ va lamme jentn fra klassen.» Som etymologisk nøtt er den ikkje hard å knekka: Det er jo ei samantrekking av i lag med, og slik sett er det vel ikkje noko spesielt med den preposisjonen, tenkjer du gjerne. Og nei, dei fleste av oss kan vel godt bruka i lag med der nordlendingar brukar lamme. Det spesielle ligg i sjølve samantrekkinga, at lamme så å seia er vorte eit nytt ord av det som ein gong var tre og er det for andre. Det merkar ein også på uttalen: lamme har tonelag 2 (akkurat som adjektivet i til dømes lamme føter) medan kombinasjonen [lag med] i den samansette versjonen i lag med har tonelag 1. Dessutan skal ein uttale med -i på slutten (lammi) vera på frammarsj blant yngre. Uansett: Me snakkar her om ei utbygging av preposisjonen med.

Dritsterke ord

Her om dagen sto jeg i butikken og kikka på noen flasker med ulike sauser. Da jeg så navnet «Drit» i en slags løkkefont øverst på flaskene, syntes jeg først det var et lite appetittvekkende navn, men så viste det seg heldigvis at «Drit» ikke var produktnavnet. Hele navnet på merket er «Drit forbanna», og de selger sauser og annet med ulike morsomme navn, som «Passiv aggressiv», «Svinepels» og røbb som man «gnikker rett på høna». Selv om det er innlysende at merkevarenavnet er valgt med humor, hadde det ikke fungert å bruke «drit» om det ikke hadde avbleika betydning. For å repetere litt skolegrammatikk: Når «drit» står foran et adjektiv, som «forbanna», er det et forsterkende adverb, ikke et substantiv. Substantivet «drit» er frastøtende, mens adverbet «drit» har beholdt mindre av den opprinnelige betydninga. Det var altså en grunn til at det sto «Drit» på flaskene og ikke «Bæsj». Språket fårmange slike forsterkere fra ord for fæle ting.

Naturligvis

Klima­po­pu­listen vil at du skal lukke øynene og tro at det går over av seg selv.

Selv med ny DNA-teknologi går vi fremdeles i tolknings­fella.

Ekstremvær og klima­end­ringer håndteres fortsatt som enkelt­hen­delser – ikke som en struk­tu­rell risiko.

Gryr i norden

Hørt det før?

Iblant føler jeg at jeg lever i et parallellsamfunn. I sommer fikk jeg og mange, mange andre oppleve det store fotballfellesskapet under VM. For en fest det var! Det var til og med litt koselig å stå tett i tett på nattbussen hjem etter tapet mot England. Fotballen forener. Stort sett. Men doble standarder kommer vi ikke utenom.

Statlig dumping

Det du forteller, er selvfølgelig forferdelig. Og ulovlig. Hvor jobbet du? Ny søndag, nye historier. Blikkenslagere, malere, rengjørere, betongarbeidere. Lurt, undertrykt, behandlet som søppel. Nye saker registreres og sendes til fagforeningens forhandlere.

Plikten å si fra

Det er stillheten som er verst. Når ingen reagerer, eller ingen sier noe. Khadija Khalid skrev dette i Aftenposten 29. mai i et innlegg om rasisme hun har opplevd på jobb. Hun fortalte også om kollegaen sin som tok grep da hun ble utsatt for rasisme fra en pasient. Pasienten hadde gjort det klart at han ville ha en «norsk» lege. Kollegaen gikk til pasienten med et skjema for frivillig utskrivelse og gjorde det klart at 1.

Homo politicus

Norges plass i KI-krigen skal visst være å henge etter USAs slagskip som en plastjolle uten årer.

Hva kan Elon Musk lære oss om dagens kapi­ta­lisme?

Når formuene til de superrike vokser uhemmet, setter det både økonomien og demo­kra­tiet under press.

Kringla heimsins

Føydal­sam­funnet var verken en historisk blindvei eller så mørkt som sitt rykte. Her ble spirene til den moderne staten sådd.

Khazarene ved Volga tok et unikt valg da de skiftet religion.

Khazarene var ikke de eneste ikke-semittene som omvendte seg til jødedommen.