Spalter

Signert

I løpet av året som har gått, har Trump fulgt rapporten fra Heritage Foundation til punkt og prikke.

La oss være ærlige: Inn­stram­ming i innvandrings­politikken hjelper ikke verdens fattigste.

For mange russere var Putins politikk en befrielse fra et tiår med ødeleg­gende sjokk­te­rapi.

Orientering

En felles og koordinert militær opptreden kan stanse USA og Donald Trump i nordom­rå­dene.

Dublin raser mot Brussel etter at EU kaster garantien for Irlands tilgang til egne fiske­res­surser over bord.

EUs regu­le­ringer har fra første stund møtt kraftig motstand fra de ameri­kanske teksel­ska­pene. Kan Kommi­sjonen stå imot presset ut Trumps presi­dent­pe­riode?

Med andre ord

Verdens­ånden er i dikterisk lune om dagen. Men hva slags impe­ria­lisme er det egentlig som ligger og dupper der ute i havgapet?

Om Donald Vladi­miro­vitsj Trumps «begren­sede militær­operasjon» i Venezuela, opiums­kri­gene og slave­opp­røret i Haiti.

Grønland må tilhøre grønlen­derne selv, men la oss ikke glemme øyas sterke bånd til Norge og Norden.

Solveigs salt

Andre si kraft

Å laga retningslinjer for menneskeleg atferd som alle trygt kan følgja, har aldri vore lett. Til dømes gjev det dårleg utteljing når ein mann som hungrar etter nærkontakt, overfell ei kvinne med intime kjærteikn, sjølv om han berre gjer det mot den andre som han vil at den andre skal gjera mot han sjølv. Det er likevel ingen grunn til å ikkje å arbeida vidare med saka. Dei ti boda som Jahve gav Moses på Sinaifjellet, er samla om det du ikkje skal gjera, å dyrka avgudar, slå i hel, svika, juksa og lyga. Dei bryr seg svært lite om samhandling av det rausare slaget, som å stilla opp for naboane og møta framande kulturar med ope sinn. Jesus frå Nasaret prøvde å retta det opp med ekstrem sinnelagsetikk: Dersom ein mann bed om å få kappa di, gjev han kjortelen òg, og dersom han vil ha deg til å gå ei mil med han, gå to. Men det verkar ikkje som det nokon gong fall han inn at folk hadde svoltne ungar som dei måtte heim med mat til før natta fall på.

Flyt

Meir enn halve livet hadde gått då eg skjøna at eg hadde innretta meg med låg inntekt, eit ganske lite hus og bil på deling med mannen min fordi det er min natur å styra unna rikdom. Endå eldre måtte eg bli før det gjekk opp for meg kor mykje lukke som ligg i å halda tilværet sitt ved like. Men heldigvis har eg visst det ganske lenge no, at for ein levande kropp er det ei glede i seg sjølv å dra si eiga vekt, og å balansera i stigar og krypa på hender og kne og vera så i harmoni med målinga på penselen og planterøtene i molda at tida forsvinn og sansing og handling er alt som finst. Ein sommardag sat eg ved restane av ein temmeleg mismodig lunsj på hytta hos ei lita kvinne som hadde reist seg frå bordet for meir enn eit kvarter sidan og ikkje kome tilbake. Så høyrdest det skingrande skrik frå annekset oppi bakken av trevirke som blei brote laus med kubein. Eg snudde meg i stolen og såg med undring og age at ut gjennom ei vindaugsopning så smal at det var eit under at ikkje ruta blei knust, kom det sendande ein straum av fjøler og stokkar med lange spikrar frå nokre demonterte køyesenger. Det neste eg gjorde, var å finna meg ein slipemaskin og kopla han til eit aggregat og gå ned på alle fire der inne på golvet. Dei følgjande dagane svevde me begge to på ei sky av arbeidslyst, til det blei laurdagskveld og me gjekk ned til elva og bada. Det finst ein luksus som berre er for dei skitne og gjennomsveitte, under lauvtunge greiner som heng lågt over strøymande vatn.

Slave­øko­nomi

Bibelen fortel om korleis jøden Moses fekk overlevert ein bråte med rituelle og moralske forskrifter frå guden Jahve på Sinai berg. Han var særleg nøye med at israelsfolket ikkje måtte ta imot kulturimpulsar frå innbyggjarane i det landet dei hadde invadert. Og når han først var i gang, sette han òg opp den lista med ti bod som blir nytta i lett omarbeidd form i kristendomsopplæringa enno i dag. Jahve var ingen allmektig far i himmelen, snarare ein sosial entreprenør som prøvde å byggja opp ein lydig flokk i eit Midtausten der det var mange store og mektige gudar frå før. Når det første bodet seier at du ikkje skal ha andre gudar enn han, viser han at han veit at han har mange konkurrentar, og må samla tilhengjarane sine med å nekta dei å knyta seg til andre enn han sjølv. Forbodet mot fleirguderi er følgt opp med ei påfallande islamistisk kriminalisering av kunst: Dersom du lagar eitt eller anna slags bilete, same kva det no skal førestella, vil Jahve straffa både deg og barna dine svært hardt. Deretter følgjer nokre kvardagslege levereglar om å unngå vald og juks som folk flest ikkje treng nokon overnaturleg instruks for å forstå at dei må retta seg etter om dei vil leva i fred med einannan. Men det siste bodet, det om at du ikkje skal trå etter «kona åt næsten din, eller drengen eller tenestgjenta eller uksen eller asnet hans eller noko anna som høyrer næsten din til», avslører ein djup interessekonflikt mellom rike og fattige. For kva ville skje dersom tenestefolka på grannegarden var misnøgde med sjefen sin og av eigen fri vilje kom og sa at dei heller ville arbeida hos deg? Det kunne dei ikkje, fordi dei var trælar.

Feminist javisst

Etter fest i Chiapas har eg ein obser­va­sjon: Unge menn kledde som kvinner oppfører seg ualmin­neleg pent.

I nyttårs­helgen satt jeg foran vedovnen og leste om bestialsk fami­lievold på poetisk arkaisk nynorsk.

Politi­høg­skolen har eit ansvar når valdtekts­saker er prega av dårleg etter­fors­king.

Rønsen på fredag

Ut på ski?

Folk er rare, sang Maj Britt Andersen for noen år siden. Noen folk er rarere enn andre, vil jeg si. «Død over plogerne!» sto det å lese i Aftenposten forleden dag. En veltrent mann, vil jeg tro, ville ha slutt på å få løypene ødelagt av folk som ikke tør å stå rett ned de bratte bakkene. Min konklusjon er enkel: Det er åpenbart fullt mulig å miste sunt folkevett langt inne i kondomdressen. Har innsenderen aldri kjent følelsen av mestring? Nettopp det å gå fra ploging til å kjøre rett ned? «Se pappa, nå sto jeg rett ned!» Folk som ikke skjønner såpass, bør lenkes til ei tredemølle, der de kan svette uforstyrra. De minner meg om folk som ikke liker skolekorps, fordi de spiller jegermarsjen «falskt».

Norge og verden

Det hersker vel hva man må kunne kalle brei enighet om at ikke alt den norske ml-bevegelsen fant på, var like klokt. Men denne parolen fra 70-tallet er det ingen grunn til å være flau over. Tvert imot – nå er tida inne for å børste støvet av den: «Kamp mot begge supermakter, USA og Sovjet! For den internasjonale solidaritet!» Hvis du syns den ser smått kronglete ut, tar du helt feil. Med pausene plassert på rett sted, er den faktisk som skapt for taktfast framføring. Men først og fremst – den er hypermoderne, innholdsmessig to the point. På venstresida kan vi gjerne diskutere hva slags forsvarsallianse Norge er tjent med, om vi i det hele tatt bør inngå militært samarbeid med andre nasjoner, eller om vi i det hele tatt skal holde oss med et militært forsvar. Men dette bør vi kunne enes om: Noen form for organisert samarbeid med den ene eller andre stormakta kan vi umulig være tjent med. Noen peker på EU som det opplagte alternativ.

95% fred?

Vi har det jammen ikke enkelt for tida, vi som nekter å gi opp trua på at våpen ikke er veien til fred. Jeg står her med lederartiklene i Aftenposten og Klassekampen for lørdag 27. desember. Det er ikke så viktig hva som sto hvor, for budskapet er enkelt og samstemt: «Trusselbildet i Europa tvinger frem militær opprustning.» «Den geopolitiske situasjonen gjør det åpenbart nødvendig å ruste opp.» I Norge ser det ut til at alle som betyr noe, er enig med den til enhver tid sittende generalsekretær i Nato. De er hardlinere hele gjengen, fra ytterste høyre til ytterste venstre. Mens bombene faller og skyttergravene renner over av blod fra falne russiske og ukrainske soldater. Det sies at det skal være «95% enighet» om en ny fredsplan.

I god tro

Det er ingen enkel årsakssammen­­heng mellom vold og æreskultur.

Hva kan den bortkomne sønn og kristen nåde fortelle oss om velferds­staten?

Jeg velger å feire jul fordi det er fint, men også fordi valget om å feire ble tatt fra meg i barndommen.

Viten

Hjernen bruker mye energi på drømmer, men ingen vet egentlig hva de er godt for.

Kan bevissthet skapes ved hjelp av databe­hand­ling, eller er den unik for oss biologiske vesener?

Drømmende spørsmål

Kron og mynt

Idealet om små lønns­forskjeller er ikke utdatert.

Oljelandet Venezuela har en broket historie, både økonomisk og politisk.

Leter vi etter moti­va­sjonen til Jens Stol­ten­bergs «skatte­lot­teri», finner vi en særegen form for akademisk onani.

Språket

Fjorårets nyord

Nei, vårt tema er ikke «tekgigant», som Språkrådet kåret til årets norske ord i 2025, men årets latinske ord: VOX ANNI MMXXV. Vox betyr stemme, men også ord, anni er genitiv av annus ‘år’, og årstallet gjengis selvsagt med romertall. Ordene som konkurrerte om denne tittelen, er nye på en annen måte enn tekgigant: De var i bruk allerede i antikken, altså før år 600 e. Kr. Men de er ikke tatt med selv i store latinske ordbøker som Oxford Latin Dictionary. Først i 2025 fikk de egne artikler i et bind av storverket Thesaurus Linguae Latinae, ‘Det latinske språkets skattkammer’ – gjerne kalt TLL. Dette ordbokprosjektet holder til i München; første bind utkom i 1900, og man holder nå på med ord på R.

English ftw!

Over 20 prosent av befolkningen i Norge har nå innvandrerbakgrunn. Svært mange er ikke norske i kulturell forstand. Norsk språk er på vikende front, erstattet av engelsk.» Julehelsinga frå Asle Toje til det norske folk i Aftenposten 22. desember har kveikt ein logande debatt om samkjensla og motstandskraften i det norske samfunnet. Språk står sentralt i kronikken til Toje, og sitatet over kan stå som døme på ei av fleire retoriske heilgarderingar i teksten: Er det innvandringa si skuld at engelsk får ein stadig sterkare posisjon i samfunnet vårt? Den lesinga er mogleg, men Toje kan nok påstå at samanstillinga er tilfeldig. Rett før jul kom òg nyheita om at Kunnskapsdepartementet ikkje lèt Oslo kommune halda fram det tiårige forsøket sitt med International Baccalaurate – eller IB-linje – i grunnskulen, altså eit skuletilbod på engelsk etter ein læreplan som er lik for slike skular over heile verda. Private IB-linjer finst fleire stader i landet, og sjølv om dei gjerne vert presenterte som eit viktig tilbod for familiar som berre bur i Noreg ein kortare periode, er også mange av elevane born frå norske familiar. Mellom anna valde kronprinsparet å senda borna sine på ein slik skule. Tanken om at jamvel «vanlege» norske ungar på til dømes austkantskular som Manglerud skulle kunna få eit slikt tilbod gratis, verka sikkert fin og utjamnande på somme.

Et år for slop

Kåring av årets ord eller nyord er en fast tradisjon i Norge og ellers i verden hos språkorganer, store aviser og ordbøker. Det er ikke noe mysterium at økt bruk av bestemte ord eller danning av nyord kan gi et bilde av pågående samfunnsendringer og av hva samfunnet er opptatt av. Kåringene er derfor også interessante å se tilbake på som et kulturstempel fra ulike epoker. Felles for mange av kåringene i år er at de har med teknologiutvikling og kunstig intelligens å gjøre, som det tyske KI-ära. I Norge har Språkrådet kåra tekoligark til årets ord. En tekoligark er en eier av et teknologiselskap med enorm makt. Det var flere kandidater på lista, bl.a.

Naturligvis

Trump vil stenge et ikonisk forsk­nings­in­sti­tutt. Det kan bli en katastrofe for klima­vi­ten­skapen, også i Norge.

Dominante, satel­litter og «sneaky fuckers»: En liten fugl i Finnmark kan fortelle oss noe om kjønn.

Norrbotten-folket består av ensomme, voldelige macho-menn, eller hva?

Gryr i norden

Uten grenser

Krig er forakt for liv, fred er å skape. Jeg synger denne verselinja til sønnen min hver kveld når jeg legger ham. Omringet av bamser og med en brannbil i handa er han så trygg, så trygg. Mens vi synger og bysser foregår det en opprustning og en militarisering av samfunnet. Har vi gjort klart beredskapslageret? Hva sier Trump om Grønland nå? Hvem er vi på lag med? Verdens forsvarsbudsjetter økte med ti prosent fra 2023 til 2024. Mer penger til krigsindustrien betyr mindre penger til velferd, inkludering og klima.

Jukse­ma­kerne

For noen år siden ble et byggefirma i Stockholm tatt for grov dumpingvirksomhet. Opptak av samtaler viste at ledere bevisst hadde satt en ansatt til helsefarlige oppgaver som straff for å ha krevd sykelønn. Arbeidstilsynet slo ned på at det samme selskapet satte sine ansatte til å hugge for hånd i flere uker i strekk. Ansatte fortalte magasinet Byggnadsarbetaren at de ble tvunget til å jobbe doble skift, noen ganger 24 timer i strekk. En av arbeiderne jeg snakket med, er fortsatt ufør etter en fallulykke. Han ble kastet som søppel av bedriften så snart de skjønte at han ikke kunne gå. Bedriften lurte også papirløse arbeidere for lønn og ble saksøkt for det i Arbeidsretten. Til slutt gikk Byggnads åpent ut i media og sa at selskapet måtte fjernes fra bransjen.

Soli­da­ritet?

Bare tre år etter en global pandemi og der pandemiberedskap, sykdomsovervåking og styrking av helsetjenester i lav- og mellominntektsland burde prioriteres høyt, kutter flere land massivt i bidrag til FN-systemet. Det er et politisk valg med alvorlige konsekvenser. Private aktører med uklare motiver og minimal demokratisk kontroll står klare til å fylle tomrommet når viktige internasjonale organisasjoner som FN, Verdens helseorganisasjon (WHO) og International Labour Organization (ILO) trenger penger. Prisen betaler vi i form av maktforskyvning og ansvarspulverisering, og til sist svekket demokrati og tillit. WHO Foundation ble opprettet i 2020 for å skaffe midler til WHO. Den britiske avisen The Guardian har dokumentert hvordan stiftelsen fra start hadde nesten 50 prosent anonyme givere, en andel som har økt år for år. Donasjonene kommer fra veldedige organisasjoner og filantroper, men også tekselskaper, farmasiselskaper samt bank- og finansnæringen står på lista. Etter 2022 har WHO Foundation falt fra en B til en D på transparens-ratingen til Open Democracy. Kutt i offentlige budsjetter åpner døren for finansiering som ikke er underlagt samme krav til åpenhet, demokrati og politisk styring.

Homo politicus

Det er politiske evigheter siden Agenda, Manifest og For velferds­staten ble etablert. Hvor går veien videre?

En større del av våre samlede ressurser må brukes i den kommunale økonomien.

En nobelpris gitt for fred skal ikke brukes til å støtte trusler om krig.

Kringla heimsins

Sporene etter den gåtefulle helgenen Brettiva leder oss til Irland.

Hjemmet er både et mikro­kos­mos av samfunnet og en omstridt arena for lovre­gu­le­ring.

Hvor kom tanken om en universell hjemmefred fra?