Spalter
Signert
Orientering
EU bør verne borgerne mot aggressive teknologiselskap. Klarer unionen å stå rakrygget i stormen?
Det europeiske unionsprosjektet ble bygget opp rundt ideen om en sterk industrisektor. Nå har fundamentet sviktet.
Espen Barth Eide vil ha mer glidemiddel i EØS. Han burde heller finne frem kyskhetsbeltet.
Med andre ord
Åtteåringer på sminkebutikk. Rensebalsamreklame på en Formel 1-bil. Skjønnhetsindustrien gjennomsyrer hver pore av vår kultur.
I Danmark er det for få statuer av kvinner med historisk betydning i offentlig rom. Men hva gjør egentlig en person verdig til en slik plass?
Private adopsjonsformidlere har drevet sin virksomhet basert på tillit fra myndighetene. Den tilliten burde de aldri ha fått.
Solveigs salt
Små søsken
Den kvithåra mannen såg stø og trygg ut der han sat og fortalde om kor hyggjeleg det var å henta barnebarna i barnehagen. Så med eitt brast han i gråt fordi det eine, ein stor og tung gut med Downs syndrom, støtt gjekk til åtak på veslesøstera. Verken foreldre eller besteforeldre visste noka råd med det, for dei hadde jo alltid høyrt at barn med Downs var så snille. Det anstrengte dei seg av all si makt for å tru framleis, og bestefaren tørka skamfull bort tårene og snufsa at det var vel i grunnen hans eiga skuld. «Vi har en liten søster, vi har en liten bror, som er litt annerledes enn andre barn på jord», står det i eit dikt av den fine lyrikaren Inger Hagerup som den herlege skodespelaren Wenche Foss ofte sa fram, med ein varme som kunne smelta stein. Ho hadde sjølv vore mor til ein av dei som kjem til verda med mindre handbagasje enn folk flest, og visste kva ho snakka om når ho bad oss alle gje dei glede til siste båt skal gå. Men det kunne nok òg få oss til å tru at berre me vinn over våre eigne fordomar, er det medvind heile vegen fram. Halldis Moren Vesaas har òg skrive klokt og kjærleg om einsamflygarar og andre avvikarar.
Giftig undervising
Dei elendige Pisa-resultata har gjort ein hundre og førtito år gamal roman, «Gift» av Alexander Kielland, pinleg aktuell. For i den gamle skulen hadde latin og gresk så høg prestisje at ingen våga endra på det, sjølv om nytteverdien var under null. I vår tid er det den overspente teknologioptimismen frå førre tusenår som er komen for å bli, trass i at han syg energien ut or elevane, og spyr dei ut igjen som «små fortørkete hoder» som ikkje greier finna fram i den verda dei lever i. No sett me vår lit til ein kunnskapsminister som heldigvis lèt til å vera langt meir handlekraftig enn den tragiske heltinna i «Gift», den rike og vakre fru Wenche som har alle dei rette meiningane, men verken greier ta vare på seg sjølv eller sonen Abraham. For meg er det særskilt interessant at både ho og Kari Nessa Nordtun høyrer heime i Stavanger, der eg var tilsett ved katedralskulen i femten år, og underviste i historie i det same klasseromet som dei oppdikta tenåringane Abraham og Marius pugga gloser i. Det kunne vera tungt nok for levande ungdom òg å forstå kva dei skulle med til dømes Første verdskrig – heilt fram til nittitalet, då Jugoslavia gjekk i oppløysing med grenselaus brutalitet, og skapte ein uventa og omfattande trong til å finna ut kvifor Europa hadde blitt som det var. Tanken bak innføringa av data i skulen var at det skulle opna verda for elevane på tilsvarande vis. Trykte bøker var berre for dei som ikkje hang med i utviklinga, som å halda lærd latin og antikk gresk kunstig i live i eit samfunn der digital kompetanse er alt ein treng. I staden har det fått synsfeltet til å skrumpa inn.
Klassisk danning
Gamle bøker kan gje kraft og kveik sjølv om dei står på pensum i ein skule som ein er nøydd til å tvinga seg gjennom. Den antikke litteraturen som latinskuleelevane må lesa i romanen «Gift» av Alexander Kielland, er ille medfaren av dårlege lærarar, og kan endå brukast til fri improvisasjon i friminuttet, der gutane frå dei lågaste klassane, «stinkdyrene», skal ha tyn for at dei har mobba lille Marius. No sit han og kneisar på akslene til store sterke Abraham i spissen for ein hær som skal hemna seg på fienden med knallharde slyngekast med krittbitar frå tavla. Uheldigvis hamnar rektor i skotlinja og blir råka midt i magen. Sidan dette er noko som skjer i den verkeleg strenge gamle skulen, kunne det sett stygt ut om ikkje Marius på sitt rørande og hjartevinnande vis hadde tilstått at han leika at han var «den vrede Achilles». Rektor svarer at «ja du ser meg ut til det; det er just således jeg bestandig har forestilt meg ham», og må gå bort til vindauget for at dei ikkje skal sjå at han ler. Likevel ser han ikkje kor fint det viltre rollespelet kunne vore integrert i undervisinga, og oppfattar det berre som eit brot på disiplinen, sjølv om han med si klassiske utdanning burde ha kjent att heltane frå Iliaden i dei krigerske elevane sine, berre at det er Abraham som er Akilles, mens Marius er bestevenen Patroklos. Den skulen som rektor herskar over, er basert på blind lydnad og pugging av grammatiske ramser, som Marius meistrar svært godt når han kjenner seg trygg, men går seg vonlaust vill i når han er usikker. Så får han adjunkt Aalbom til latinlærar, og Aalbom kjeftar og rettar på han til han fell i uvit mellom pultane.
Feminist javisst
Rønsen på fredag
Hvor ble det av Verden?
Debatten rundt statsbudsjettet får meg til å ta fram et gammelt ordtak: «Først meg selv, og så meg selv, og så meg selv igjen–og så min neste, hvis det er til mitt eget beste.» Jeg er ikke så opptatt av om bistandsbudsjettet utgjør 0,93 eller 1 prosent i det totale regnskapet, selv om desimalene her handler om noen titalls millioner. Det viktigste er hvordan penga blir brukt. Men hva skjer på venstresida, når MDG er det eneste partiet som løfter fattigdom og nød i verden inn i diskusjonen om hvordan vi forvalter og fordeler Norges vanvittige rikdom? Det er opplest og vedtatt av et samla Storting at 85 milliarder til Ukraina ikke påvirker den såkalte impulsen i budsjettet. Det blir ikke inflasjon eller press på renta i Norge av at noen av oljemilliardene våre brukes på våpen eller infrastruktur i Ukraina. På spørsmål fra programlederen i «Politisk kvarter» om dette ikke også gjelder nødhjelp til Sudan, presterer faktisk utviklingsminister Åsmund Aukrust å svare benektende: «Fordi det også vil føre til noe mer administrasjon hjemme i Norge. Til organisasjoner og Norad og til andre som skal være med å forvalte det.
Blodhevn
Diskusjonene i forkant av palestinademonstrasjonen 7. oktober avdekker fundamentale kulturforskjeller i solidaritetsarbeidet. Arrangør av årets demonstrasjon er Solidaritetsnettverket, som «består av flere organisasjoner som ikke ønsker offentlig oppmerksomhet, derfor finnes ingen liste over organisasjoner tilsluttet nettverket». Representanter for nettverket velger således å kommunisere anonymt. Marielle Leraand er den eneste som står fram, og det skal hun ha kred for. Det fins tydeligvis et miljø i solidaritetsarbeidet som mest minner om fotball-«supportere» som kler seg i finlandshetter. Jeg er likevel mest opptatt av politisk uenighet.
7. oktober
Er det provoserende å legge en pro-Palestina-demonstrasjon til 7. oktober? Selvfølgelig – og det er nok meninga. Deler av palestinabevegelsen har nemlig utrolig nok trøbbel med å ta avstand fra Hamas’ ugjerninger 7. oktober 2023. Terroraksjonen mot Israel tok livet av drøyt 1200 mennesker, de fleste sivile, samtidig som Hamas tok 251 gisler – også det en klar krigsforbrytelse. «Var dette et legitimt angrep?» spør Klassekampen – og Marielle Leraand i FOR, en av arrangørene, svarer: «All motstand er legitim mot vår tids Nazi-Tyskland, USA og Israel …». Aftenposten spør Leraand om dette er «en støtte til 7.
I god tro
Viten
Kron og mynt
Språket
Nynorskeffekten
I åra 2013–2015 deltok eg i eit stort tverrfagleg prosjekt som såg på regionale skilnader i skuleresultat med utgangspunkt i på nasjonale prøver. Bakgrunnen for prosjektet, som vart leidd av pedagogikkprofessor ved UiA, Gjert Langfeldt (1948–2022), var det paradoksale ved at elevar frå Sogn og Fjordane heilt frå nasjonale prøvar vart innført hadde prestert heilt i toppen nasjonalt trass i at utdanningsnivået i fylket var lågt. Funn frå dei tolv delprosjekta er samla i boka «Skolens kvalitet skapes lokalt», redigert av Langfeldt og utgitt på Fagbokforlaget i 2015. I desse Pisa-sjokktider kan det vera vel verdt å børsta støv av publikasjonen. Bidraget mitt var knytt til eit delprosjekt som undersøkte kva rolle det språklege miljøet har å seia. Nesten alle elevar i Sogn og Fjordane, den gongen som no, har nynorsk som hovudmål på skulen. Kunne det ha nokon forklaringsverdi for dei gode skuleresultata? Vel, saman med Morten Blekesaune (UiA) og Göran Söderlund (HVL) analyserte me resultata på nasjonale prøvar åttande trinn for fire årskull frå heile landet og delte kommunane inn i bokmålskommunar og nynorskkommunar.
Tekstsminke
KI-bruken i tekstarbeid har mange følger: flommen av KI-skvip på nett, økende avhengighet av Big Tech, ensretting av språket i mange tekster, og økt bruk av generiske uttrykksmåter. Men hvor har skrivefeil og krøkkete formuleringer blitt av? Det må vel være et gode at alle nå kan spytte ut språklig korrekte tekster i en fykende fei, uavhengig av forutsetninger? Min hypotese er nei: Mangelen på friksjon og upresisheter i tekstene kan paradoksalt nok gjøre jobben vanskeligere for de som skal lese dem. KI-baserte skriveverktøy og tekstroboter tres nedover hodene på oss som jobber med tekst – det skjer i hvert fall i universitets- og høyskolesektoren. Det er nær umulig å slå av Copilot og andre KI-verktøy som skal automatisere lesinga og skrivinga på jobb-PC-en. Jeg regner med dette også gjelder på andre arbeidsplasser med avtaler med Microsoft eller andre store tek-selskaper. I beste fall kan KI-baserte verktøy utjevne slik at flere kan lese komplekse tekster (slik Oskar Westerlin angivelig har gjort for å komme gjennom lengre bøker) og få hjelp til å skrive. Men hva om den «hjelpa» man får av ChatGPT til å skrive fram en idé, bare gir deg en illusjon av å ha oppnådd innsikt? En studie av Yizhou Fan og kolleger viste at studentene som brukte ChatGPT, forbedra tekstene sine mer enn de andre. Men de lærte ikke tilsvarende mer eller blei bedre til å overføre det de hadde lært, til en ny oppgave. Denne avstanden mellom prosess (tenkning) og produkt (tekst) er viktig også på leser-sida av teksten.
Forvandlingen
Ordet prefiks kommer av latin praefixum, som betyr ‘festet foran’. Et norsk ord er forstavelse. Jobben prefikset gjør, er å endre et ords betydning, noen ganger nærmest til det motsatte. Tar vi av- som eksempel, har vi skaffe og avskaffe, sindig og avsindig, art og avart. Men avspasere er ikke det motsatte av spasere, og det motsatte av avstigning er ikke stigning, men påstigning. Større innflytelse har latinske prefikser hatt, og har. Vi tar de- som eksempel.
Naturligvis
Gryr i norden
Paradokset
I bransjer hvor det er dokumentert sosial dumping kan myndighetene allmenngjøre deler av gjeldende tariffavtale. Dette er gjort i ni ulike bransjer, blant disse er Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB). Når en tariffavtale blir allmenngjort, blir minstelønnssatser til lovbestemt minstelønn i bransjen. Det har utvilsomt hindret mye sosial dumping, og er et godt verktøy for oss som er tillitsvalgte i disse bransjene. I FOB er det i tillegg til lønn, allmenngjort bestemmelser om kost og losji og at arbeidstakerne får arbeidstøy. Når det offentlige skal inngå kontrakter i næringslivet, oppstår det et paradoks: I bransjer hvor tariffavtalen ikke er allmenngjort,«skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje»(Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter mv. § 5a). Mens i de ni bransjene der tariffavtalen er allmenngjort, gjelder kun de allmenngjorte bestemmelsene, som minstelønn. I de områdene fagforbundene har krevd allmenngjøring på grunn av useriøse forhold og sosial dumping, sitter vi da igjen med noen få områder som reguleres ved offentlige anbud.
Maktmiddelet
I dag har arbeidsgiver rett til å bestride sykemeldinger. Det betyr at de kan stanse arbeidstakers inntekt på dagen, uten krav til dokumentasjon og uten konsekvenser selv når det ikke var grunnlag for å bestride. Bestridelse kan brukes som straff for arbeidstakere som har gjort seg upopulære, eller til generell skremsel og disiplin. Det er et maktmiddel arbeidsgivere ikke burde ha, i alle fall ikke i nåværende form. Konsekvensene for partene er asymmetriske. For arbeidstakeren er det potensielt måneder uten inntekt og den psykiske belastningen av å forsvare seg i en lang, byråkratisk prosess. Legen kan miste retten til å sykemelde.
Giftig bistand
Hvis du gir noen en pengegave, forventer du da å ha full kontroll på hvordan pengene blir brukt? Sannsynligvis ikke. Men den regelen gjelder visst ikke for USA, når de forsøker å styre hvordan mottakere av bistandsmidler forvalter pengene. Man kan argumentere for kontroll med pengestrømmer for å forhindre korrupsjon og hvitvasking. Men kravene USA stilte til Norsk Folkehjelp for å støtte dem med 400 millioner til minerydding, var helt ute av proporsjoner. Kravene handlet om å kontrollere at alle prosjekter og partnere Norsk Folkehjelp har, skal føye seg etter Trump-regimets ideologi, også dem som ikke baserer seg på denne pengestøtten. Stikkordene er likestilling, mangfold, inkludering og tilgang på fri abort.
