Spalter

Feminist javisst

Krig frigjør ikke kvinner – den etterlater dem i ruinene.

Når krigene splitter, må vi søke kunstens fellesskap.

Denne veka har eg tenkt over prosti­tu­sjonen i Firenze på 1400-talet.

Med andre ord

Myten om at Sverige forholdt seg nøytralt til nazistisk okkupasjon og jødefor­føl­gelse har overlevd i 85 år. Det er på tide å avlive den.

Kan vi klare å ta vare på naturen medan samfunnet brenn?

Uttrykket «from the river to the sea» har røtter i Den hebraiske bibelen og uttrykker en utopisk fore­stil­ling om et storslått Israel – det lovede land.

Rønsen på fredag

Personal Jesus

Fra NRKs «nøytrale» økonomiske kommentator Cecilie Langum Becker til Frp-leder Sylvi Listhaug har sangen vært samstemt: «LO kan ikke legge seg bort i rentepolitikken. Norges Bank må være uavhengig.» Bakgrunnen er at LO-leder Kine Asper Vistnes mener banksjef Ida Wolden Bache står i fare for å «ødelegge tariffoppgjøret» hvis hun hever rentene. Kritikken mot LOs leder er vanskelig å forstå. Jeg mener; hvis LO, med 1 million medlemmer, ikke skal bry seg om rentepolitikken, hva skal LO da bry seg om? Poenget er jo at to rentehevinger i løpet av året, som Bache signaliserer, vil spise opp hele lønnstillegget og mer enn det for store deler av LOs medlemsmasse. Og dette skal ikke LO bry seg om? Hva vi i det minste har fått demonstrert, er at økonomi på ingen måte er noen eksakt vitenskap. Økonomene mener i hytt og vær, og jeg lurer på hvordan samfunnsøkonomen Bache finner ut hvem hun skal stole på? Vi hører ofte at Norges Banks «eneste våpen» mot inflasjonen er å heve renta. Hvis så er tilfelle, melder jeg meg hermed frivillig til å sitte i Norges Banks rentekomité.

Uvær i vente

Ifølge enkelte USA-kommentatorer er det allerede opplest og vedtatt at Donald Trump kommer til å tape mellomvalget i november. Mon det. Jeg kommer til å tenke på Marte Michelets WWJMD – hva ville Jon Michelet gjort? I futurum: Hva kommer Donald Trump til å gjøre? For om meningsmålingene i september og oktober viser det samme som de gjør nå, er det ikke et spørsmål om Trump vil finne på noe drastisk. Da er det spørsmål om når og hva han vil foreta seg. For Donald går ikke inn i et valg han er sikker på å tape. Den saken er bombesikker. Så – hva vil han finne på? We will see, og jeg er redd kidnappinga i Venezuela og krigen i Iran bare er en forsmak på hva vi har i vente.

Helt Harry!

Filmen «Snømannen» floppa – det var faktisk mulig å lage dårlig film på basis av Jo Nesbøs krimlitteratur i særklasse. Men hvor kommer eventyret om Harry Hole til å stoppe? Tv-serien er gigantisk bra! Denne gangen har Jo Nesbø sjøl tatt ansvar for manuset. Vel og bra – dette med tette og naturlige dialoger er jo noe vi veit han behersker. Men det er helheten i prosjektet som er mest imponerende, det å få alle ingredienser til å spille på lag. Tenk å få herrene Nick Cave og Warren Ellis til å lage lydsporet! Man må nesten være Jo Nesbø for å våge seg på en sånn forespørsel. Musikkvalget er i det hele tatt helt sentralt for suksessen. Ikke et ondt ord om Di Derre i denne omgang, men vi snakker utspekulert cred i musikkvalget, og ikke minst i Harry Holes t-skjortekolleksjon.

I god tro

Det ligger mer politikk enn ideologi bak utvik­lingen i Iran.

Må vi seku­la­ri­sere bort påskens mysterium?

Det kan slå gnister når progres­sive krefter finner sammen på tvers av religion og livssyn.

Viten

Ensomhet blant eldre handler ofte mer om «sosial asymmetri» enn manglende kontakt.

Dyriske spørsmål

Har mennesker arvet sjimpan­senes aggressive gener?

Kron og mynt

Frihan­delens store guru så også behovet for en aktiv indu­stri­po­li­tikk.

Det har ikke fungert før. Det kommer ikke til å fungere denne gangen heller.

Regje­ringen burde opprette en Strategisk, Langsiktig og Ambisiøs Pådriver for Storskala-kutt (SLAPS).

Språket

Univer­sa­lier

Hvor mange likheter fins mellom verdens språk? Alle som har lært seg et fremmedspråk, veit at språk kan være bygd opp på veldig ulike måter. Selv i språk som er nokså nært beslekta med norsk, som islandsk, tysk eller polsk, er det store forskjeller fra norsk. For eksempel har disse språka flere måter å bøye ord på, som kasusbøying eller verbbøying etter person og tall. Og de som kjenner til litt «fjernere» språk, som tyrkisk, finsk eller swahili, veit at man kan lime sammen informasjon i lange ord der norsk uttrykker det samme gjennom flere, mindre ord. Ei viktig oppgave for språkvitenskapen har vært å avdekke og forsøke å forklare hvilke mønstre som går igjen i alle verdens språk, såkalte universalier. På sekstitallet analyserte den amerikanske språkviteren og typologen Joseph Greenberg et knippe språk fra verden over og fant sammenhenger mellom grammatiske fenomener på tvers av dem. Et eksempel er at språk med subjekt-objekt-verb-rekkefølge (som japansk og tyrkisk, hvor det heter noe à la «jenta boka leser») nesten alltid bruker postposisjoner i stedet for preposisjoner.

Mord i april

Det må innrømmes: jeg liker å lese gammeldagse kriminalromaner. Det spiller liten rolle om jeg har lest dem før! Jeg kan ha glemt løsningen, men hvis ikke koser jeg meg uansett med handlingen og skildringen av karakterer og miljø. Min favoritt er svenske Maria Lang (psevdonym for Dagmar Lange, 1914–1991). Og blant mine utflukter var en ‘Mördarweekend’ i småbyen Nora i Bergslagen. Der bodde Maria Lang, og der begås noen av hennes mord. Vi deltakere ble installert i togkupeer – boken som skulle oppleves in situ var «Ånglok 16 på fel spår».

Språk og leik

Samtale mellom Sophie og Lisa, to vestnorske jenter i 4–5 årsalderen: [Med vestnorsk tonefall.] S: Eg e mamma # e du storesøster? L: Ja. Og eg måtte laga kaka sia at det va noen sin bursdag S: Ja # og dette va beibien vår [Skiftar til austnorsk tonefall.] L: Vi begynner snart bebi. Det e litt lang tid å koke det # ikke sant? S: Ja.

Naturligvis

Import fra USA hjalp meg å akseptere min hengslete, umilitære kropp.

Matsys­temet vårt fungerer så lenge energien er billig. Når den ikke er det, blir det merkbart.

Hvorfor finnes egentlig hanner?

Gryr i norden

Uformell streik

Den 31. mars gikk mer enn 100 Wolt-bud ut i streik i København. De streikende møttes ved Nørrebro Runddel, men innså at de måtte flytte på seg. Antallet bud som strømmet til streiken – langt høyere enn de 50 som var forventet – risikerte å lage fullstendig kaos i ettermiddagstrafikken. På sykler og mopeder dro de gjennom byen mot Wolts hovedkvarter i Ny Carlsberg Vej mens de ropte slagord. Bakgrunnen for streikene ble konsist oppsummert av David Rønbach fra Community House Copenhagen, en frivillig organisasjon for migrantarbeidere: «Lønningene faller og levekostnadene stiger. Noen bud ser seg nødt til å jobbe tolv timer om dagen bare for å få hverdagen til å henge sammen.» Strategien var enkel: De streikende avviste alle bestillinger som kom inn i appene deres for å tvinge plattformens algoritme til å tilby en høyere pris for leveringene.

Felles­skapet

Da jeg studerte retorikk, var jeg med i studentutvalget på instituttet. Vi organiserte fagkvelder, kollokvier og diskuterte hvordan vi kunne styrke retorikkfaget i konkurranse med de mange andre humaniora-linjene. På universitetet var vi alle opptatt av de samme tingene, og det var selvsagt deilig. Som tillitsvalgt har jeg lært noe viktigere enn studieteknikk, metode og fancy fremmedord: Nemlig at det er fellesskapet med kollegene mine som teller. Og at vi utfyller hverandre. Som NTL-tillitsvalgt treffer jeg folk med utrolig forskjellig bakgrunn.

Skittent spill

Forslummingen i byggebransjen er velkjent, og mange organisasjoner kjemper for å snu utviklingen. Men i renholdsbransjen er det merkelig taust. Hvis du vil danne deg et bilde av situasjonen i byggebransjen, kan du se den danske dokumentarserien «Den sorte svane» på SVT Play. Situasjonen er den samme som i Sverige: svart arbeid, hvitvasking av penger, fiktive fakturaer, bestikkelser, korrupte konkursforvaltere, koblinger til gjengkriminalitet. Trusler. Overfall. Drap.

Homo politicus

Norske toppo­li­ti­kere demonterer det utlen­dinger beundrer oss for.

Angrepet på Iran gir oss en farligere verden, der folkelig fri­hets­kamp kveles av geopo­li­tisk vold.

WTO-avtalen er grunnmuren i verdens­øko­no­mien, men nå må den gjøres mer rettferdig.

Kringla heimsins

De lærde ser ut til å komme godt ut av det.

To tronpre­ten­denter, en kaotisk arv og et historisk slag ble bakgrunnen for etable­ringen av Han-dynastiet.

Joseph Bologne Chevalier de Saint-­Georges levde et utrolig liv på 1700-tallet.

Signert

Skandi­navia har så langt unngått sterk høyre­po­pu­lisme og politisk fragmen­te­ring. Men kan vi opprett­holde dette på lang sikt?

Når USA igjen går til krig, er det fordi landet er så økonomisk, kommer­sielt og politisk skjørt.

Fornors­kings­po­li­tikken hadde som uttalt formål å utslette tater­kul­turen. Nå er det på tide med et oppgjør.

Orientering

Det bør bekymre flere enn EØS-kritikerne at regje­ringen vil gi overvå­kings­or­ganet ESA økt myndighet til å ilegge norske firma bøter.

Blir EU-kom­mi­sjonens nye forslag vedtatt politikk, betyr det trolig nok en byråsaga i Norge.

Energi­fat­tigdom og oljeav­hen­gighet gjør EU til en mer ubereg­nelig motpart for ressurs­makten Norge.

Solveigs salt

Velsigna massakre

I gravferda til mor las eg dei fire første versa av salme 23 i Det gamle testamentet, som både ho og eg i all hovudsak berre kjende frå amerikanske filmar. Det er der det står at Herren er den gode hyrden som fører kong David til grøne enger og fyller begeret hans så det renn over, om enn han vandrar i dødsskuggens dal. Eg visste at ho ville ha likt det, og eg var glad for at det enno fanst ein siste rest av felles mark der eg kunne ta eit fredeleg farvel. Ingen av oss hadde fått med seg at det neste av dei i alt seks versa seier at Gud dekkjer bord for David framfor auga på fiendane hans, i eit Midtausten som var like fullt av motstridande interesser for tre tusen år sidan som i dag. Men i røynda er det hatet mot nabofolka som er drivkrafta i Davidssalmane, og lovprisinga av Gud er tett knytt til militær framgang for Israel. Så når den amerikanske krigsfantasten Pete Hegseth dynkar talen sin med saftige salmevers om å slå fienden så flat at han aldri vinn reisa seg att, er han på trygg bibelsk grunn. Allereie den første av dei i alt hundre og femti salmane lover utsletting av dei ugudelege. I den andre skal Gud dengja dei med jernstav, og i den tredje knuser han tennene på dei.

Jesus i Betania

Den tid Jesus frå Nasaret vandra omkring med dei tolv læresveinane sine, var han avhengig av velståande sympatisørar med store nok hus til å by heile denne brokete banden på mat og overnatting. Ein av dei var farisearen Simon i vesle byen Betania, der Jesus var innom siste gong like før påske. Det høyrer med til god gamaldags kristendomsopplæring at han kalla farisearane for hyklarar og kalka graver, mens dei på si side prøvde å setja han fast som vranglærar og falsk profet. Når Simon likevel opna døra for han, må dei ha hatt stor sans for einannan trass i alt. Kan henda er det på grunn av altfor fisefine kyrkjeritual at me ikkje lenger forstår den røffe tonen dei hadde seg imellom. I alle fall var det heime hos denne farisearen at ei kvinne kom inn med ei alabastkrukke med kostesam nardussalve som ho utan å spørja nokon om lov tømte rett i hovudet på Jesus. Læresveinane tykte det var meiningslaust sløseri og ville heller at salven skulle vore seld og pengane gjevne til dei fattige.

Korset og nåden

Ein søndag tidleg på våren hamna eg tilfeldigvis i soknekyrkja her i traktene. Betongveggene var utan vindauge, akkurat som før, og dei tunge lysekronene trekte straum midt på blanke føremiddagen. Ja, eitt og anna omskifte var der jo, preikestolen var borte, salmetekstane kom fram på store dataskjermar, og medlemane frå den spesielt inviterte ungdomsforeininga strente frimodig att og fram. Ei av jentene hadde ein genser med eit stort kors bak på ryggen. Når ein ser denne kyrkja på avstand, liknar ho på ein bratt hoppbakke, og då ho var ny, såg eg fram til å koma inn under det himmelske lyset som eg trudde skulle skina ned frå det høge tårnet. Men det er som om glaset aldri skulle vore oppfunne, og i staden for dagslys fell det ein stygg skugge frå den skarpe vinkelen mellom det oppoverskrånande taket og altertavla, der Jesus og røvarane heng på kvar sitt kors som tre inntørka dauingar. Dersom meininga var å venja kyrkjelyden av med å tru på oppstoda og det evige livet, kunne det ikkje vore gjort betre. Greitt nok for meg.