Spalter

Signert

I 2026 har 1984 kommet tilbake, og nå ikke som en dyster skrekk­vi­sjon fra et annet sted i en annen tid.

Blant dem som har dratt nytte av Jeffrey Epsteins tjenester, er det mange som meg. Oppkom­linger, som vi kalles.

Spania trenger et dypere oppgjør med fascismen.

Orientering

Det grønne skiftet sporer av når EU-kom­mi­sjonen vil forby landene å opprette nasjo­nal­parker.

Forslaget om «Made in Europe»-krav har vakt enorm entusiasme og tilsva­rende harme i EU. For Norges del er problem­stil­lingen åpenbar.

2026 åpnet med noe så sjeldent som et lærestykke i småstaters evne til maktpo­li­tikk.

Med andre ord

At mange unge menn sliter med spill­av­hen­gighet, er godt kjent. Men visste dere at Vegas-drømmen begynner allerede på videre­gå­ende?

Europa står alene. Det er ikke bare et under­gangs­tegn, men også en mulighet, skriver Antonio Scurati.

Hva med å la klima­end­rin­gene bli del av vinter­sportens spenning? Hvis snø og kulde uteblir – avlys femmila i Kollen, og dropp OL!

Solveigs salt

Hopp i stor bakke

I romantrilogien «Løstølsfolket», som kom ut i 1932–1934 og har handlinga lagd til attenhundretalet, skriv forfattaren Gro Holm om bonden Brita som stiller på fesjå med ei særs fin mjølkeku som ho sjølv har alt opp. Kua vinn heider og premie, men endå så ferm og dugande Brita er, er ho usynleg for den mannlege arrangøren, som har bygt verdsbiletet sitt på at berre menn kan eiga kyr. Derfor må ektemaken hennar, som arbeider på eit sagbruk, hentast midt i økta. Han kjem raud og forvirra inn på skodeplassen og får overrekt ei sølvskei for ei ku som han er ute av stand til å skilja ut mellom dei andre. På den tida var det nyleg blitt slutt på at barselkvinnene måtte gjennom ein kyrkjeleg reinsingsprosess for å bli kvitt den ekstra syndebøra som fødselen hadde påført dei. Brita sakna ikkje den rituelle audmykinga, men skulle gjerne hatt ei avklaring av det teologiske grunnlaget: «Hadde kjerringane det turvande før, so må dei då ha det turvande no.» I år har kvinnene for første gong fått hoppa i stor bakke i dei olympiske vinterleikane. Det var siste ledd i ein tung kamp for retten til å visa kva dei er gode for.

Forelska prinsar

Å vera kongeleg er å gje avkall på dei personlege kjenslene til fordel for rikdom og makt. Det blei klart for all verda i 1936, då Edvard den åttande av Storbritannia sa frå seg trona. Han gjorde det med sorg, for å vera konge var det einaste han var lært opp til og den einaste framtidsplanen han hadde. Men fordi vilkåret for å bli sitjande i jobben var at han avstod frå å gifta seg med den to gonger fråskilde Wallis Simpson, som han hadde hamna i armane på etter ei vill ungdomstid med mykje ansvarslaus sex, såg han seg nøydd til å seia opp etter eit snautt år. Som dei fleste andre regentar var Edvard ein mann med mange feil, og viljen til å kjempa for kjærleiken var truleg det beste ved han. Den noverande kong Charles kunne nok vore like standhaftig om det ikkje var for at ho som han elska, Camilla, heller ville ha Andrew Barker Bowles. Derfor tok han til takke med Diana, som var jomfrueleg vakker og tilsynelatande urøynd med dei mørke sidene ved livet.

Eventyr­prin­sessa

Nokre månader etter tusenårsskiftet kunngjorde norske massemedia at kronprins Håkon Magnus hadde fast følgje med ei ung mor med ei fortid som ihuga festmenneske. Dermed var det opp til oss alle å reagera ut frå våre eigne føresetnader, enten me syntest at det var fint av han å forelska så fordomsfritt, eller at no var det på tide å avskaffa monarkiet. Som gamaldags bygdemenneske hengde eg meg særleg opp i at då Harald og Sonja kom på besøk til Mette Marit for første gong, hadde ho ikkje anna å by på enn ussel ferdigmat. Seinare har ho vist seg like urøynd med praktiske gjeremål som jenta i eventyret om dei tre mostrene. Ho hadde vakse opp langt inni skogen utan å få den opplæringa som alle kvinner måtte ha for å overleva i naturalhushaldet, og fekk seg jobb i kongsgarden eine og aleine på grunn av eit vinnande vesen. Dronninga likte henne så godt at det blei for mykje for dei andre tenestejentene, så dei sette ut rykte om at ho hadde sagt at ho kunne spinna ein diger haug med lin til garn på tjuefire timar. Det var ein forferdeleg floke å bli vikla inn i, men midt på natta kom det ei gamal kone som sa at ho kunne gjera det for henne, så sant ho ville kalla henne for moster si på sin heidersdag.

Feminist javisst

Gutta­stem­ningen i Epstein-filene er både pinlig og rystende.

Søvnsyk­luser og negle­klipping blir smått i forhold til krig og kupp

Norge svikter forplik­tel­sene fra Istan­bul­kon­ven­sjonen.

Rønsen på fredag

Cuba libre?

Kjenner jeg noen som ikke hadde Che Guevara på veggen? Ja, jeg gjør vel det – men det ikoniske bildet av Che må ha noe av en verdensrekord i antall kopier. Han var argentiner, men likevel cubaner. Først og fremst revolusjonær marxist. Han seira i revolusjonen sammen med Fidel Castro og satt i hans regjering. Che Guevara ble selve bildet på drømmen om et folkets Cuba, rett utafor monopolkapitalens høyborg. Cuba libre! For tjue år siden besøkte jeg Havanna, full av forhåpninger – ikke minst etter at Ole Paus hadde lagd plate i byen og rost landet opp i skyene.

SV og ­venstre­sida

VG er som vanlig raskt ut med to streker under svaret. «Tronskiftet er komplett», heter det – det handler om forholdet mellom SV og Rødt. Er det lov å minne om at tre prosent på gallupen ikke akkurat er forskjellen mellom parlamentarisk herredømme og vandring i skyggenes dal? Men – det er virkelig mye som går Rødts vei for tida. Partiet ser nærmest ut til å ha stemmesankere i hver bygd og by; det er mange som skinner under Marie Sneve Martinussens sjenerøse og elegante måte å lede partiet på. Rødt har seg sjøl og sin prinsippfasthet å takke, og de får nå Epstein-dokumentene i fanget som rein gavepakke. SV har også seg sjøl å takke, og hvor dypt stikker krisa i partiet? Mange peker på partilederen, men det kan umulig være Kirsti Bergstøs ansvar aleine å få «idealistene» og «pragmatikerne» til å vandre i samme retning. Det ser mildt sagt ikke ut til å være klare kommandolinjer mellom grunnplanet, sentralstyret, stortingsgruppa og partiledelsen.

Jagland

Av alle de pinlige avsløringene omkring nordmenn i Jeffrey Epsteins garn er tilfellet Thorbjørn Jagland vanskeligst å forstå. Superdiplomatekteparet Juul/Rød-Larsen? Vel, om noen av de norske jetsetterne skulle havne i lomma på Epstein, er vel ikke Terje Rød-Larsen den jeg ville satt lengst ned på mulig-det-lista. Børge Brende? Som leder for verdens økonomiske jetsett-liga har han åpenbart ligget godt an i løypa. Men at han skulle mene at milliardærmøtene i Davos kunne erstatte FN …? Mannen har tross alt vært utenriksminister. Mette-Marit kommer i en helt annen kategori. Kanskje syns hun at hun lever et gørr kjedelig liv og derfor trengte et lite eventyr? Ingenting forsvarer imidlertid hennes lefling med en dømt sexforbryter, og alarmklokkene ringer selvfølgelig når hele 44 prosent i gallup mener hun er uegna som dronning. Og det er nok bare å stålsette seg på Skaugum, i påvente av at engelsk og tysk tabloidpresse vil brette ut livet til Norges kommende dronning – «fra en utagerende ungdomstid og alenemor til solseng i Palm Beach».

I god tro

Hvis vi titter i glasskulen, ser vi at norske politikere kommer til å ta avstand fra kommer­siell barne­pro­duk­sjon, men diskutere altru­istisk surrogati

Hva er det egentlig Mette-Marit har avslørt?

Den ufattelige nedslak­tingen av sivile i Iran viser oss hva religion kan forfalle til når den kaprer politikken.

Viten

Parti­ku­lære spørsmål

En forskjell på 2,45 prosent danner det universet vi lever på i dag.

Hvorfor måtte det en amerikansk seksu­al­for­bry­tersak til for å avsløre korrupsjon i den norske bistands­eliten?

Kron og mynt

Opp er ned, bak er fram og det finnes ikke ukultur i UD.

Regje­ringens «skatte­lot­teri» er trolig godt egnet til å gi oss ny kunnskap – for en billig penge.

Trump delar ut pengar til fattige born og dreg merksemda vår vekk frå enorme vel­ferdskutt.

Språket

Ungdom og skrift­språk

I dag, 18. februar 2026, disputerer Anya Vinichenko for ph.d.-graden ved UiT, som den første av fire stipendiatar tilknytte forskingsprosjektet Multilectal Literacy in Education (MultiLit). Eg har skrive om prosjektet tidlegare her i spalta (24. september 2025) og at me har samla inn ei rekkje ulike typar språkdata frå ungdommar på tre ungdomsskular i Noreg – ein på Vestlandet, ein på Austlandet og ein i Nord-Noreg. Anya var med på alle feltarbeida, og i avhandlinga si rapporterer ho gjennom tre artiklar frå noko av det ho var med på å samla inn. Her vil eg referera litt frå dei to første av dei. I den første artikkelen analyserer Anya 3743 tekstmeldingar (13.664 ord) frå ulike plattformer som 257 av elevane frivillig har donert.

Hvem er «du»?

Har du lagt merke til at vi ikke bruker personlige pronomen som «jeg» og «du» til like ofte til småbarn som vi gjør til voksne? I stedet er det vanlig å bruke tredje person, som «Nå må Vilde spise opp maten sin» eller «Kom hit til tante». Ellers er det stort sett bare når man snakker med kongelige at man unngår andrepersonspronomen: «Har Kongen spist opp maten sin?» Når vi snakker om hva som er barneretta språk, er det er fort gjort å tenke på hva som er et enkelt språk. For eksempel hvordan vi korter ned setninger og fraser, eller hvordan vi overartikulerer orda. Men er ikke pronomener som «jeg» og «du» både korte og enkle å uttale? Det som er vanskelig med personlige pronomen, er å tilordne dem riktig betydning, eller riktig referanse. Pronomen er perspektivmarkører og har ikke faste referenter. I motsetning til «Vilde», «mamma», «mat» og «sitte», har ikke «jeg» eller «du» noen fast betydning i seg sjøl, men de får det av konteksten.

Å være slave

Slaveoppsynsmannen i komedien «Fangene» av Plautus sier: Omnes profécto líberi lubéntius sumus quam servímus. Vi er sannelig alle heller frie enn vi tjener som slaver! (vers 119-120). Det har han rett i! Et konkret bevis er et stort slaveopprør i år 73–71 f.Kr., kalt Spartacus-opprøret etter lederen. Opprøret ble slått ned og tusener av slaver ble korsfestet. Og systemet der noen mennesker eier andre – formelt eller i praksis – har vist seg vanskelig å få bukt med. Slave på latin er servus. Slavinne kan hete serva, men vanligere er ancílla.

Naturligvis

Hvordan kan vi få natur­branner midt i spreng­kul­da?

Stortings­fler­tallet har med sitt Melkøya-vedtak dratt støpselet ut for natur, reindrift og nye næringer.

Er dette nasjo­nal­sta­tenes siste strid mot oligarkene?

Gryr i norden

Et moderne statar­system?

De siste årene har jeg fått et faglig innblikk i svært ulike typer jordbruk. Agurkdyrking i Skåne. En kyllingfarm i Södermanland. Et stutteri i Stockholm. Jordbærdyrking på Uppsalaslätten. En melkegård utenfor Linköping.

Happy people

I boken «Japanske dager» skriver forfatteren Nicolas Bouvier om fascinasjonen over et land der blandingen av modernitet og tradisjon er særlig tydelig. Bouvier hadde drømt om å besøke Japan i lang tid da han i 1955 kom dit første gang. Og det var Bouvier jeg hadde i tankene da jeg landet på Haneda-flyplassen i Tokyo for en drøy uke siden for å se på japansk arbeidsliv og helsetjeneste. Paradokser er fortsatt en treffende beskrivelse av Japan. På den ene siden framtidsrettet med tanke på teknologi og ingeniørkunst, på den andre siden tradisjonelle familieverdier og kjønnsroller og et hierarkisk arbeidsliv. Demografisk erJapan der vi er forespeilet å være rundt 2040, med en høy andel eldre over 65 år og en synkende andel yngre arbeidsføre. Kombinert med rekordlave fødselstall og fraflytting fra distriktene, tvinges japanerne til å ta grep for å sikre helsetjenester til befolkningen, som reduseres med ikke mindre enn én million i året. Bruk av teknologi for å understøtte sykepleiernes og legenes arbeid er derfor noe de satser tungt på.

Kor ska’ vi reis?

Fra å få besøk av noen få tyske bobilturister på sommeren, har turismen nå blitt big business i Finnmark. Stedet jeg kommer fra, Sør-Varanger, var før et gruvesamfunn og en landbrukskommune. Mye har endret seg siden jeg hadde min første sommerjobb som hjelpearbeider på Sollia Gjestegård der. Den britiske skuespilleren Joanna Lumleys jakt på nordlyset i BBC-dokumentaren Joanna Lumley in the Land of the Northern Lights (2008) regnes ofte som et før og etter. Nå strømmer briter, amerikanere og japanere til kommunen for å bo på snøhotell, se nordlys og fange levende kongekrabber. Vinterturismen har blitt big business. Europa over vokser motstanden mot masseturismen. I Barcelona, Tenerife og Venezia er lokalfolk rasende på økte boligpriser og byrom som er tatt fra dem.

Homo politicus

Den juridiske utford­ringen er avklart i Høy­este­rett. Den politiske kampen fortsetter.

Hva er det som gjør at noen av Norges mektigste politikere og diplomater trekkes til en fyr som Epstein?

Er Maga et oppgjør med venstre­sida og 1968, eller med den moderne staten og 1789?

Kringla heimsins

Det som skjedde om bord på slave­ski­pet «The Zong», ble et symbol i kampen mot slave­han­delen. Det var ikke uten grunn.

I dag ville han blitt kalt en influenser.

Pave Frans lente seg på moderne klima­vi­ten­skap.