Kron og mynt
En smak av melken i Peru gjorde det klart for meg at Europas gamle kolonipolitikk ennå lever.
«Hvorfor har vi så dårlig råd i offentlig sektor? Sett dere i grupper på et kjempedyrt hotell og diskuter!»
I et brev til pave Leo XIII i 1891 tok økonomen og filosofen Henry George til orde for grunnrenteskatt.
Med andre ord
Under barndommens kriger hadde vi alltid en sekk klar under senga. Nå kjenner vi eksiliranere igjen krigens rytme i stillheten hjemmefra.
Digital delingskultur har svekket verdsettingen av publisert forskning. Er ikke forfatternes arbeid verdt noe?
Hvor kommer kraften i Trumps populisme fra? Svaret finnes – kanskje – på en litt mystisk togstasjon utenfor Hamburg.
Språket
Bestemthet
En leser spør hvorfor vi på norsk har uttrykk som denne sangen og dette landet når vi kunne greid oss med denne sang eller dette land, som i andre språk. Fenomenet kalles dobbel bestemthet og er særnorsk. Når dansk har påvirka norsk i så stor grad, hvorfor har vi ikke overtatt enkel bestemthet fra dansk? Grammatisk bestemthet handler om at noe er kjent eller identifiserbart for samtalepartnerne. Når vi bruker bestemt form, som bilen, huset, jenta, signaliserer vi at vi snakker om noe både vi og lytteren kan plukke ut av en mengde. Ubestemt form, en bil, et hus, ei jente, brukes når noe nytt introduseres i samtalen. Derfor høres det rart ut å omtale sine egne, kjente familiemedlemmer med ubestemt form: Når kommer en sønn hjem? Og det blir like rart når man bruker bestemt form om noe som er ukjent, for eksempel om jeg skulle ha innleda denne spalta med Leseren spør hvorfor vi på norsk .... I engelsk uttrykkes bestemthet med artikkelen the, i fransk med le, la, og i tysk med der, die, das.
Vägen
Overskriften er et svensk ord som er lett forståelig for oss som kan norsk: veien, eller enda nærmere: vegen. Her er riktignok en bokstav vi ikke har. Ä tilsvarer vår æ som ö tilsvarer vår ø. Å-en er lik i begge språk. Disse bokstavene har en annen rekkefølge i det svenske alfabetet enn i vårt: å, ä, ö. Innbyrdes språkforståelse er viktig. Mine barn elsket Astrid Lindgren-filmene på Barne-TV: Pippi, Saltkråkan, Ronja og Emil.
Kven snakkar kvensk?
Ein septemberdag i fjor forlét eg det innestengde hotellrommet mitt ved Oslo S og sette meg på Deichmann med utsikt over eit hamnebasseng bada i låg kveldssol. Etter ei stund slo ein mann i sekstiåra og ei enno eldre dame seg ned ved nabobordet. Mor og son, tenkte eg. Dei såg norske ut men snakka ikkje norsk med kvarandre, kunne eg slå fast. Det var likevel noko kjent med språket. Finsk? Nei, klangen var annleis, jamvel om nokre av orda godt kunne ha vore finske.
Homo politicus
Gryr i norden
Svensk kaosvalg
Med nesten et år igjen til valget i Sverige er det omveltninger i LO-medlemmenes partisympatier. Socialdemokraterna har stormet fram til 44,8 prosent blant LO-medlemmene. Samtidig ligger Sverigedemokraterna (Sverigedemokraterna), som for bare få år siden mente de kunne konkurrere om tittelen «arbeidernes parti», på 25,9 prosent. Årsaken, mener mange, er Sverigedemokraternas støtte til den borgerlige regjeringens nedskjæringer, samtidig som partiet ikke har klart å kanalisere hatet mot innvandrere like effektivt som tidligere. Men også oppslutningen om de to liberale sentrumspartiene har kollapset blant LO-medlemmene. Det ene av dem, Centern, har lenge framstilt LO-forbundene som en stor trussel. Dette ble nylig bekreftet da Centern utnevnte den tidligere direktøren i arbeidsgiverorganisasjonen Almega til ny partileder.
Som bestilt
Kriminelle nettverk fra Romania har etablert seg i Norge gjennom Wolt og Foodora. Hundrevis av slitne rumenske biler går i kontinuerlig drift, med sjåfører som rullerer under dekke av enkeltpersonforetak. Bakmenn styrer pengestrømmene og kjøper og selger brukerkontoer hos selskapene. Virksomheten kobles til innbrudd og narkotikahandel, og det betales verken skatt, moms, bompenger eller parkeringsbøter. Politiet kaller det menneskehandel og sosial dumping og har en klar beskjed til Wolt og Foodora: Ansett budene for å rydde opp. Økokrim sier Wolt og Foodora har laget et handlingsrom for grov kriminalitet og utnyttelse av sårbare mennesker. Oslos samferdselsbyråd, Marit Vea fra Venstre, har kalt selskapene inn på teppet. «Mat skal ikke leveres med tvang, utnyttelse og lovbrudd i bagasjen», sier hun til Aftenposten.
55 rådgivere?!
Om du lurer på om det er noe du bør kritisere en arbeidsplass eller en statlig virksomhet for, så kan du starte med å spørre dem som jobber der. Tro meg, vi har nok på lager. Manglende medbestemmelse, lønnspolitikk basert på trynefaktor, lederlønninger som vokser til himmels, utstrakt konsulentbruk som suger skattepenger rett ut av fellesskapet, ubetalt fleksitid, omorganiseringer uten mål og mening – lista er lang. Det hadde også stortingspolitikeren Mímir Kristjánsson fått høre mer om, hadde han spurt de tillitsvalgte før han postet en video om hvor hårreisende det er at det jobber 55 kommunikasjonsrådgivere i Statens vegvesen. Videoen ble ikke postet uten kontekst. Alle vil mene noe om hvem som gjør hva i staten, og partier og medier kaster seg på, spesielt i valgår. Men utspill som dette, som handler om helt spesifikke ansatte i helt spesifikke virksomheter, fordummer dessverre debatten.
Naturligvis
Kringla heimsins
Det er 500 år siden det største sosiale opprøret i Europa fram til den franske revolusjonen. Det er verdt å markere.
Den tyske bondekrigen har blitt brukt til mange formål.
Kom Odyssevs til Nord-Norge? Jonas Ramus’ teori var populær i sin samtid, men har senere blitt betraktet med en god porsjon skepsis.
Signert
Orientering
Mer våpen og flere soldater kan aldri bli viktigste vei til stabilitet og trygge liv i Europa.
Hvorfor vil Espen Barth Eide redusere Norge til et haleheng på EUs utenrikspolitikk?
Europakommisjonen tar på seg større ansvar for geopolitikk. Norge får jobben med å bevare tilgangen til EUs indre marked.
Solveigs salt
Sin eigen kanin
Det er ikkje godt å vita kva han har vore gjennom før han kom til oss, den dvergkaninen som held til i hagen vår no om dagane. Kan henda er han eit passivt offer for lunefull overmakt, dumpa av nokon som var leie av å ha kjæledyr. Eller han kan på eige initiativ ha utvandra frå ein liten koloni som visstnok held til på ein campingplass i nærleiken, fordi det var for mykje knuffing og interessekonflikt kaninane imellom der. For sjølv om det strir mot den nedarva flokkmentaliteten, framstår han i all si ferd som eit fritt og uavhengig individ, fullt i stand til å greia seg på eigen labb, med stor evne til å skaffa seg nye relasjonar. Endåtil eit par eldre menneske utan særleg mykje greie på korleis det er å vera kanin, kan gjera nytte som den nye flokken hans. Kva så når det blir haust? «Lever eg til sommaren, så byggjer eg meg hus,» seier haren i eventyret. Men når sommaren kjem, er der hus i kvar busk og ingen grunn til å slita seg ut.
Gamal kjærleik
Det er egentligt en Historie i to Dele, vi her komme med; første Deel kunde gjerne være borte, – men den giver Forkundskaber, og de ere nyttige», skriv H.C. Andersen i ei forteljing som han har kalla «Hjertesorg». Første del av spalta for i dag kunne òg ha vore utelaten, men er like eins nyttig for å forstå den andre. Ein solfylt vårdag det året eg fylte seks sa far min at han hadde noko til meg i verktøyskrinet i traktoren, ein smal skuff som han drog varsamt ut. Eg såg ein liten gråbrun rygg, og det kom til syne lange øyre. Det var ein hareunge som hadde hoppa så forvirra omkring i pløyemarka at far hadde kjent seg kalla til å fanga han og ta han med heim. Den livredde vesle haren blei installert i eit gamalt kaninbur på plenen, ei møneforma, nettingkledd treramme utan botn som var tenkt å kunna flyttast omkring etter kvart som kaninane åt opp graset. Der låg han og kraup i hop og var min.
Dårleg selskap
Hvor enkelt skal det være å bryte med foreldrene sine?» var emne for ein av mange paneldebattar under filosofi- og vitskapsfestivalen i Stavanger i førre veke. Lena Lindgren frå Morgenbladet var ordstyrar, og festivalarrangør Jan Inge Reilstad, psykolog Sissel Gran og forfattar Åsa Linderborg delte villig ut frå si eiga røynsle med vanskelege familiar. Men ingen av dei kom inn på kvifor ein skal kjenna seg forplikta til å vera saman med foreldra når ein helst vil sleppa. Menneskefamilien er ei blanding av biologi og kultur som det ikkje finst maken til i fri natur, det einaste tilfellet av at dei unge matar dei gamle. Det har nok verka med til å gjera oss til ein så vellukka art at me har utkonkurrert alle andre dyr. Barn har mykje større sjansar til å leva opp til vaksen alder når dei har besteforeldre som kan tre inn dersom foreldra fell frå. Og livsvisdomen til dei gamle kan vera ei god nistepakke når dei unge skal ut i verda og greia seg på eiga hand. Likevel er det ganske vanleg at tilhøvet mellom generasjonane er meir til sorg enn til glede.
Feminist javisst
I god tro
Viten
Rønsen på fredag
Full lønn under sjukdom?
Stakkars Kari Henriksen. På vegne av Arbeiderpartiet blir hun sendt i krigen for å forsvare partiets holdning til stortingsrepresentantenes gullkanta sjukelønnsordning. Etter ett års sjukmelding må vanlige folk over på arbeidsavklaringspenger. Stortingsrepresentantene har full lønn i fire år. Til «Dagsnytt 18s» programleder Sigrid Sollunds store forundring starter Kari Henriksen sitt forsvar for ordninga med at den er lite brukt (!), fortsetter med at stortingsrepresentantene ikke har anledning til å ta gradert sjukmelding (!) og avslutter med at «det er åpenhet omkring dette; man må ha sykemelding». Heisann! Når traff du sist gang på en langtidssjukmeldt som ikke måtte ha sjukmelding, utstedt av legen? Og der vedkommende var sjukmeldt i all hemmelighet? Alle andre enn Aftenposten skjønner at dette handler om fullstendig urimelig forskjellsbehandling. Der heter det på lederplass: «Det er ingenting som tilsier at sykelønnsordningen blir misbrukt. På 20 år er det kun fem stortingspolitikere som har vært sykmeldt mer enn ett år.
Øredøvende avmakt
Stortinget er ikke akkurat kjent som de store følelsesutbrudds arena. Men SVs nestleder Marian Hussein gikk gråtkvalt på talerstolen: – Hva er viktigst for menneskene i denne salen, er det penger eller er det menneskelige liv? Hvorfor betyr ikke palestinske liv like mye som andre liv som vi har vært enige om at vi må beskytte i denne salen? Hvorfor er folkeretten så vilkårlig behandlet? Tusen takk, Marian! Historiens dom over vår behandling av Gaza-krigen vil være blytung. Jeg har behov for å rydde litt omkring Ukraina-krigen. Det har blitt mye debatt om hvorvidt Natos ekspansjon i retning Moskva var utløsende årsak til krigen. Hva var det egentlig Kåre Willoch meldte? Det er i hvert fall udiskutabelt at han trakk linjer tilbake til Cuba-krisa. Kunne USA godta en russisk militærbase på Cuba, 30 mil fra Florida? Selvfølgelig ikke – og da skulle dét skapet være satt på plass. Jeg finner gallup-debatten mellom Marielle Leraand og Sven G. Holtsmark totalt uinteressant.
5000 drepte hver dag – og hva så?
I dagene etter at Ukraina-dissidenter fikk slippe til i «Debatten», gjorde NRK P2 et forsøk på å samle trådene i programposten «Oppdatert» – i dette tilfellet dessverre et totalt misvisende navn. En av ekspertkommentatorene, Cecilie Langum Becker, medga at hun ikke hadde hørt om Fred og rettferdighet (FOR) før hun så partileder Leraand og professor Diesen på tv. Den andre ekspertkommentatoren, Lars Nehru Sand, hadde «så vidt hørt om det». Unnskyld, men leser ikke to av NRKs presumptivt skarpeste kommentatorer Klassekampen – der FOR jevnlig har vært via spalteplass siden bruddet med Rødt for to år siden? I så fall kan mye tyde på at NRK i dette tilfellet dreiv god, gammeldags folkeopplysning – ikke minst for egne medarbeidere. Jeg har sagt det før – jeg forundres over skråsikkerheten så mange legger for dagen i spørsmålet om Ukraina-krigen. Ukraina skal støttes «as long as it takes», tilsynelatende uten tanke på at vi nærmer oss stadiet der «the last man standing» er de facto seierherre. I forsvarspolitiske spørsmål lytter jeg alltid med interesse til tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. I TV 2 beskriver han hva han anser som et mulig/sannsynlig scenario. Russerne vinner, etter en «langvarig utmattelseskrig».