Spalter
Kron og mynt
Med andre ord
Språket
Julegleder
Jeg er så heldig å ha barnebarn å dele juleforberedelsene med. Nå har jeg vært på loftet og hentet esken med julebøker – det er hyggelig å lese for de små! En fin bivirkning er at det gagner deres språkutvikling. Astrid Lindgrens «Reven og nissen» ble straks en favoritt hos lille Tobias. Dramaet forsto han godt: Nissen ville beskytte gårdens høner mot reven! Toåringen pekte og ropte «nisse! nisse!» En glede utover høsten er å øve inn nye julesanger i koret og repetere de gamle – fra «Rudolf er rød på nesen» til «In the bleak midwinter». «Deilig er jorden» er selvskreven som konsertavslutning; «fred over jorden» rører etterkrigsgenerasjonene mer nå enn før. I år fikk vi også publikum med på den latinske «Dona nobis pacem» (gi oss fred).
Jól (n., pl.)
Dette ordet er og blir [...] en etymologisk gåte.» Slik avsluttar Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindemann ei lengre utgreiing om ordet jul i den etymologiske ordboka si, Våre arveord. Ordet var namnet på det førkristne midtvintersblotet og kan setjast i samanheng med ei nemning for ein månefase frå november/desember til januar/februar. Noko av den etymologiske mystikken heng saman med at ein innanfor indoeuropeisk ikkje finn ordmateriale som kan setjast i samanheng med ‘jul’ anna enn i germanske språk. Derimot finn me det i dei uralske grannespråka samisk, finsk og estisk, og både i nordsamisk og finsk heiter desember «julemånad», høvesvis juovlamánnu og joulukuu. Men først litt filologi! I våre dagar dominerer forma jul i norsk, men det er framleis målføre der ein held sterkt på jol, og begge er del av den offisielle nynorsknorma. Vekslinga jol~jul går langt tilbake i tid og svarar til eit skilje mellom vest- og austnordisk. I norrønt var ordet jól eit nøytrumsord i fleirtal slik det framleis er det på islandsk og færøysk. Når islendingane helsar Gleðileg jól!, seier dei på ein måte eigentleg Gledelege juler! Det same gjeld faktisk også påske-ordet, og gitt at det er snakk om høgtider med fleire dagar, gir det jo ganske grei meining. På fastlandet i Norden har orda derimot meldt overgang til eintal, i utgangspunktet til hokjønn.
Hvor er Paris?
Hvis noen hadde stilt deg spørsmålet «Quickly sit Paris clouded?», hva hadde du svart da? Dette er et eksempel på en setning de færreste mennesker får noen mening ut av, men som generative språkmodeller har null problemer med. Svaret er «France». Hva betyr det egentlig at en språkmodell «forstår» en tekst eller spørsmål? De fleste vil være enig i at språkmodeller ikke kan forstå språk på samme måte som mennesker gjør det, men vi snakker likevel som om de gjør det når vi sier at de «skjønner», «forstår» eller «misforstår» noe vi skriver. Forskere fra MIT har nylig funnet en finurlig metode for å vise at uansett hvor overbevisende språkmodellene skriver, kan de ikke faktisk forstå språklig innhold. Forskerne testa helt enkle spørsmål som «Where is Paris located?», hvorpå modellen svarte «France». Det er greit nok; den har sett slike eksempler før. Men så tok forskerne den samme «syntaktiske malen», altså adverb + verb + egennavn + verb, og fylte den med meningsløse alternativer til de ulike orda (fra samme ordklasse), som «Quickly sit Paris clouded?». Flere av språkmodellene forskerne testa, svarer fortsatt «France».
Naturligvis
Gryr i norden
De som holder (h)jula i gang
I jakten på julestemningen i et snøfritt Oslo har jeg lett i NRK-arkivet. Der fant jeg ut hva julen egentlig handler om. Et fast innslag i NRK på julaften var «Vi går ombord», ledet av Erik By. Julaften 1963 så folk landet rundt gamle sjømenn fortelle om livet til havs og litt sjenerte barn hilse til fedrene sine ute i verden. I dag, når veldig mye av juleunderholdningen handler om kjendiser, er kontrasten desto større til den tiden da årets viktigste tv-program var en storslagen hyllest til sjømenn som måtte jobbe i julen. I julen kommer klasseskillene frem, som i den dickenske julen, ikke bare mellom de som har i overflod og de som engster seg for å ha nok penger til julegaver og julemat. Mange som jobber skift og turnus må være borte fra familien julaften for å være på jobb. Det er de som holder (h)jula i gang. Og det er sjelden en direktør. Hva er det egentlig som står på spill i Charles Dickens «A Christmas Carol»? En vanlig borgerlig lesning legger vekt på Ebenezer Scrooges omvendelse fra julehatende gjerrigknark til en omtenksom, varm sjef og businessmann – en førtidig Johan H. Andresen. Men fortellingens egentlige forløsning handler om Bob Cratchits jul hjemme.
Ikke gi dem den
I Vestland har det haglet verbalforslag og interpellasjoner fra Frp, Høyre og KrF om å konkurranseutsette kommunal pensjonsleverandør i forkant av kommunestyrets budsjettmøter etter siste kommunevalg. Forvaltning av pensjon er ikke et lite, trivielt og kortsiktig spørsmål om trange kommunebudsjetter. Pensjon og anbud er kompliserte tema som krever kunnskap og presisjon. Særlig i møte med løfter om økonomisk gevinst. Folkevalgte må vurdere om det er sant når Storebrand sier at Vestland fylkeskommune sparte 10–12 millioner kroner i 2023 på ha dem som pensjonsleverandør. Dette har Storebrand aldri dokumentert. Det er skremmende at det ikke stilles spørsmål ved dette, for det burde være en temmelig enkel sak å dokumentere dersom det stemmer. Når prosesser igangsettes for å finne ut om det er penger å spare, må de fleste ha ekstern pensjonsrådgivning.
Algoritmestyr
De som jobber i gig-økonomien er underlagt algoritmisk styring. En algoritme er egentlig bare et sett med regler som følges for å løse et problem. La oss si at problemet er å avgjøre hvilket matbud som skal få tildelt en levering. En enkel algoritmisk regel kan være at budet som er nærmest hentestedet, blir tildelt leveringen. Algoritmen henter posisjonsdata, finner det nærmeste budet og tildeler leveringen til vedkommende. Algoritmen samler inn data som den oversetter til instruksjoner. Instruksjonene endrer seg ettersom input-dataen endrer seg (budenes plassering osv.), men med veien fra data til instruksjon følger et sett med regler som er designet av mennesker. Fordelen med algoritmisk styring er at den lar gig-selskapene hente inn mye mer data og oppdatere instruksjonene mye raskere enn da alt måtte gjøres manuelt. En algoritme er mye mer effektiv enn et menneske som fordeler oppdrag fra et kjørekontor. Effektiviteten er i teorien et gode for alle parter.
Homo politicus
Kringla heimsins
Signert
Orientering
Solveigs salt
Dei gode mennene
Det heitte seg at kalifen Harun al Rashid brukte rusla omkring i Bagdad på kveldstid, kledd som ein mann av folket. Såleis fekk han ein kunnskap om vanlege menneske som aldri kunne nå fram til ein opphøgd herskar.Den kloke og vakre fjernsynsserien «Ølhunden Berit» byggjer på den same tematikken ved å la ein middelaldrande osloborgar kamuflera seg med kjole og blond parykk. Sjølv om han berre gjer det for å sleppa unna den negative merksemda han har pådrege seg gjennom kvinnefiendtleg trolling på nettet, gjer den nye innsikta han til ein betre mann. I det verkelege livet skjer slike forvandlingar rett som det er, utan skifte av kjønn. Alt som skal til, er at ein herskesjuk person plutseleg forstår at han må endra atferd dersom han ikkje skal bli dumpa av sine nærmaste. Men fordi åndslivet frå gamalt er knytt til ei livsforståing der det gjeld om å få godkjenning av ei faderleg allmakt på kostnad av kvinner og barn, hender det sjeldnare i bøker og på film. Derfor må den tragiske rollefiguren Tom flyttast ned på eit komisk plan før han kan gje avkall på den patriarkalske identiteten. Der er det meir rom for det uventa og ureglementære, og publikum kan godta at han blir eit ekte medmenneske. Den slags kunne aldri skjedd i eit meir seriøst verk som «Peer Gynt», for det er det overdimensjonerte sjølvbiletet som gjer at Peer blir teken på alvor.
Kyrkja er eit hus
Før om åra gjekk nesten alle norske skulebarn til gudsteneste før jul. Om det ikkje var frivillig, var det i det minste eit omskifte, med benker i staden for pultar og Jesus på korset der det elles hang ei tavle med svamp og kritt. Preika til presten kunne vera tung å lida seg gjennom, men orgelet fekk «Her kommer dine arme små» og «Et barn er født i Betlehem» til å lyda mykje meir høgtidsamt enn i klasserommet. Når ungane kom ut under open himmel igjen, og lufta enno dirra av ljomen frå klokkene i tårnet, kjente dei det inni seg at dei hadde vore ein annan stad. No står mange kyrkjer like tomme i adventstida som elles i året. Dagsrevyen har intervjua folk på gata som synest det er heilt greitt, og filma ein prest som går og stullar og steller framme ved alteret, overlaten til seg sjølv i eit hus der det sjeldan kjem nokon innom. Dersom han ville hatt selskap, kunne han berre gjort som Jesus og oppsøkt syndarane i det naturlege habitatet deira. Likevel er det jo litt synd på han. Sivilisasjonen her i nord er mykje eldre enn kristendomen, som blei innført av fanatiske mannssjåvinistar og førte til at kvinnene blei rekna for ureine i mange hundre år. Men når kyrkjene først er bygde og betalte for, er det for ille å berre la falla inn i seg sjølve. Ein del av dei, særleg dei eldre, er staselege byggverk med harmonisk balanse mellom vegger og vindauge, altertavle og orgel.
Innbilt fange
Det fanst ingen i nærmiljøet som naturbarnet Cathrine Morland kunne forelska seg i. Men når ei ung dame er meint til å bli heltinne, kan ikkje motstanden frå førti sedate grannefamiliar hindra det. Noko må og vil henda som slengjer ein helt framfor føtene på henne. «Northanger Abbey», som kom ut i 1818, er den siste romanen til Jane Austen, og samtidig den første, for han er skriven på grunnlag av det upubliserte ungdomsverket «Susan». Det er ei underfundig bok der den modne forfattaren kommenterer handlinga over hovudet på den unge, som ein dramatikar som står midt på scena og forklarer kva dei medverkande held på med. For å få fart på handlinga inviterer eit par vener av familien Morland den sytten år gamle Cathrine med til badebyen Bath, der marknaden er større og utvalet betre. Der ute i den store verda finst det sjølvsagt òg ein og annan sadistisk adelsmann som liker å tvinga unge damer med til avsidesliggjande gardar. Men mor til Cathrine veit ingenting om den slags, og formanar henne berre om å kle seg varmt når ho kom heim frå dans, og ikkje å la pengebruken gå heilt over styr. Lesarar med fast tru på den sosiale kontrollen på attenhundretalet kan knapt unngå å undra seg over kor fritt denne uerfarne tenåringen får lov til å renna omkring.
Feminist javisst
Rønsen på fredag
En null til Norge! Skål!
Da statsminister Jonas Gahr Støre skulle oppsummere halvåret, la han fram en plan så uforpliktende og ullen at han like gjerne kunne ønska oss alle god jul. De frammøtte representantene for den fjerde statsmakt nøyde seg så stort sett med å gjengjelde ønsket. Og for all del, det er lov å være i det lune hjørnet. Men jeg kunne tenkt meg å stille dette spørsmålet: «Tre av de største selskapene der staten har aksjemajoritet, er i alvorlig trøbbel. Hydro beskyldes for å ødelegge miljøet og livsgrunnlaget for urbefolkninga i Amazonas. Økokrim har gitt Equinor Refining Norway AS en bot på 220 millioner kroner for omfattende og langvarig forurensing på raffinerianlegget på Mongstad. I tillegg vil Økokrim inndra 500 millioner fra selskapet for «sparte utgifter på mangelfullt vedlikehold». Kontrollkomiteen i Stortinget oppretter sak mot Telenor, med mistanke om at den norske telegiganten har satt sivile liv i fare ved å overlevere persondata til militærjuntaen. Gjør statsministeren seg noen tanker rundt det faktum at statens egne børslokomotiv havner i denne typen konflikter?» Men skal folket få lov å drikke øl til langt ut på morrakvisten for å se fotball-VM på pub? I dette spørsmålet hadde statsministeren en klar plan. Selvfølgelig skal folk få kose seg med en duggfrisk halvliter til langt til ut i de små timer! Også om det blir ekstraomganger og straffespark? JA! Statsministeren beskyldes for å dilte etter Frp i betente saker, så også i dette tilfellet. Om så skulle være korrekt, har han min fulle støtte.
«En fascistpris!»
Telefonen slår gnister. Jeg veit jo godt at årets fredsprisvinner står langt til høyre. Men – «fascistpris»? Er ikke alle skjønt enige om at hun, trass sitt politiske ståsted, er en ivrig forkjemper for demokrati i sitt hjemland? Maria Corina Machado er i sannhet ei imponerende dame. Hennes flukt fra Maduros diktatur for å motta fredsprisen er en heltesaga verdig. Gitt at det stemmer, at hun forkledde seg med parykk, la ut i turbulent farvann i en fiskebåt, overnatta på Curacao, for så å ta seg til Oslo med flerfoldige flybytter. Sannsynligvis har flere titalls mennesker satt livet på spill for å få Machado trygt til Norge. Opposisjonen vant fjorårets valg i Venezuela.
Ny oljepolitikk?
Det eneste merkelige med omstillingskommisjonen er at den ikke lå inne i Arbeiderpartiets opprinnelige forslag til statsbudsjett. Dette handler utelukkende om å innhente kunnskap – og hvem kan være motstander av oppdatert kunnskap? La meg si det sånn: De som driver alpinanleggene i Hafjell har nok for lengst nedsatt sin kommisjon som ser på mulighetene for alternativ drift. Snø er riktig nok en fornybar ressurs, men den faller dessverre i stadig mindre mengder på våre kanter – det er like sikkert som at tilgangen på olje minsker for hvert fat vi henter opp fra havbunnen. MDG innkasserer denne kommisjonen som en stor seier – ja, Une Bastholm snakker faktisk om «det store skiftet i oljepolitikken». Da får jeg bildet av hennes entusiastiske dans under valgnatta 2021 på netthinna, noen timer før alt falt i grus. Og fikk ikke SV gjennomslag for sitt ønske om et omstillingsutvalg allerede i budsjettet for inneværende år? Bar forhandlingene om neste års statsbudsjett preg av «kaos»? På ingen måte. Jeg vil tvert imot mene at behandlinga ble en dundrende suksess for samarbeidet på rødgrønn side.
