Spalter
Naturligvis
Med andre ord
Det er ikkje opplagt at eit dobbelt så stort militærapparat meir iherdig ville ha drive den tyske okkupanten attende i 1940.
William S. Burroughs var innbegrepet av literary cool, men i virkeligheten sleit han hele sitt voksne liv med tung avhengighet.
Ti år etter Paris-terroren spør Jesus Alcalá: Når blir herming til overbevisning – og når blir et barn en terrorist?
Homo politicus
Kringla heimsins
Signert
Tirsdag avholder danskene kommunevalg. Socialdemokratiet strever, og spenningen bygger seg opp før folketingsvalget neste år.
De liberale er ikke bare splittet, de mangler ryggrad helt.
Eg kommenterer sjeldan anglisismane som renn ut av barna mine. Men nokre tilfelle kan få sjølv den beste til å snæppe.
Orientering
EU går i gang med å renske bort flest mulig regler som står i veien for konsernaktørenes profitt.
EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.
EU mangler en helhetlig tilnærming til Kina. Det skaper utfordringer for Norge.
Solveigs salt
Sjølvbindaren
Ein ettermiddag i 1960 køyrde far min som så ofte før ein raud traktor gjennom ein gyllen byggåker. Bak traktoren hang ein sjølvbindar, ein maskin frå den tidlege industrialiseringa av jordbruket, utvikla tett opp til dei sigdane, hendene og bøygde ryggane som hadde gjort jobben sidan steinalderen. Kjerringa mot straumen må ha vore leiar for prosjektet, for den lange metallinretninga som kutta halmstråa av, var snarare ei saks enn ein kniv. Dei fall på ein transportør av lerret, blei bunta i hop til gamaldagse julenek av eit mekanisk knyteapparat og dumpa bak. Men det var ingen automatikk i det, så det måtte sitja nokon med skarpt syn og gode refleksar på det rumpeforma metallsetet oppå sjølbindaren og gripa inn med to spakar for at bunting og knyting skulle gå rett føre seg. Det var eit krevjande arbeid, og vanlegvis var det ein vaksen mann som sat der. Men utover etterkrigstida blei det vanskeleg å skaffa folk, så far måtte greia seg med ein elleve års jentunge.
Giftgass
Då eg blei fødd, sa mormor: Det blei berre ei jente. Det blei gjenfortalt som ein vits. Etter generasjon på generasjon med gråkledde gutar hadde det endeleg kome jenter på garden, med fine kjolar og sløyfer i håret, først søster mi og så meg. Alle måtte jo sjå at eg var toppen av skaparverket, og når mormor trudde at det hadde vore betre med ein liten bror, var det så på tvers av alle kjende verdiar at det var ikkje til å ta på alvor. Farmor hadde fødd tre søner, men mista den einaste dottera, så for henne må jenter ha vore særskilt verneverdige. Mormor hadde alt opp fire flinke og velskapte døtrer, men ingen odelsgut. Ho såg nok på seg sjølv som berar av eit katastrofalt kvinne-gen som ho no hadde smitta ei aktverdig manneslekt med. Det var ei skam som ingen kunne fri henne frå, ikkje eingong farmor, som ho elles såg svært opp til. Fram til førre hundreårsskifte knytte det seg lite sentimentalitet til jordeigedom, og farfar til farfar kjøpte og selde gardar alt etter kva som lønte seg best.
Filologisk kjønn
Det kan godt vera at det er sant at dei unge av i dag ikkje er så flinke til å lesa lange tekstar som dei burde. Men kva tid var dei det, i grunnen? Då eg gjekk på folkeskulen, frå 1956 til 1963, gjekk dei fleste undervisningstimane med til å høyra på mens læraren høyrde gutar med lesevanskar i leksa. Dei stakkars ungane stotra og stamma og hadde det sikkert mykje verre enn oss som berre sat og keia vettet av oss imens. Ingen av dei gjorde merkbar framgang. Men plagast skulle dei, år etter år. Lærarane var sjølvsagt fullt lesedyktige for sin eigen del. Kva dei las er likevel eit mysterium, og i alle fall hadde det ikkje noko med jobben deira å gjera.
Feminist javisst
Rønsen på fredag
«Pakten»
Fra tid til annen etterlyses den politiske romanen i moderne, norsk skjønnlitteratur. Søket kan avsluttes. Hans Olav Lahlum har starta på et prosjekt som har alt i seg for å bli en sann klassiker. Lahlum har en trilogi på gang, og tittelen på første bind gir en pekepinn om innholdet. «Youngstorget 1 – Pakten». Youngstorget henspiller naturlig nok på Arbeiderpartiets hovedkvarter, men Pakten? Fortellinga starter med frigjøringsdagene i mai 1945. Vi slår følge med fire godt voksne ungdommer, sånn rundt 20 år gamle.
Rustningsvanviddet
Onsdag kveld var jeg på et «fredsmøte» i Nei til EUs regi. Utgangspunktet var boka «Stopp våpenkappløpet», redigert av Roy Pedersen og Sigurd Allern. Pedersen holdt en glimrende innledning i et stappfullt møtelokale – foran 24 tilhørere! Det er i slike dimensjoner fredsbevegelsen opptrer. Hvilken fredsbevegelse? spør du kanskje. Ja, ikke veit jeg – og jeg vil påstå at jeg følger ganske godt med i dette spørsmålet. Paraplyorganisasjonen Norges fredsråd har 19 medlemsorganisasjoner, og jeg nevner i fleng.
Uroen i SV
I likhet med de fleste er jeg en amøbe når det kommer til skattepolitikk. Jeg er for at de som har mest, skal betale mest, og at det er helt bak mål at aksjeformuer ikke skal skattlegges. Men omtrent der stopper min kunnskap. Stortingsvalget er blitt tolka som en kamp om formuesskatten. Vi som vil at rikingene skal betale for seg, gjerne mer enn de gjør i dag, vant den kampen. Likevel – alt tyder på at «formuesskatten» vil ligge som en snublestein, uansett hva en eventuell skattekommisjon vil foreslå. Derfor lurer jeg på hvorfor det er tyst rundt Rune Skarsteins forslag til å løse opp dette som ser ut som en gordisk knute? Mens formuesskatten i dag er «residensbasert», vil Skarstein gjøre den «verksemdsbasert».
I god tro
Viten
Kron og mynt
Språket
Halvfjerds
Overskriften gjengir tittelen på en bok undertegnede har fått ta en titt på før utgivelsen 20. november. Boken markerer at Dansk Sprognævn har eksistert i 70 år. Hvert år siden 1955 har Sprognævnet rapportert hva man har funnet av nye ord i dansk. I boken har forfatterne, Margrethe H. Andersen, Eva Skafte Jensen og Marianne Rathje valgt ut ett ord for hvert år.
Køllefredagen
Fredag 16. november 1951 er ein merkedag i frisisk språkhistorie. Ikkje fordi det skjedde noko med sjølve språket, men fordi den dagen banka politiet opp frisiske språkaktivistar som hadde samla seg utanfor rettsbygninga i Ljouwert (Leeuwarden på nederlandsk), hovudstaden i provinsen Fryslân (Friesland) nordvest i Nederland. Inne i rettssalen stod journalisten, forfattaren og den frisiske språkaktivisten Fedde Schurer saman med ein annan journalist tiltalt for ærekrenking i omtalane av ein dommar som ein månad tidlegare hadde vore lite villig til å la ein tiltalt bruka frisisk i ei rettssak. Både dommaren og den tiltalte meistra både frisisk og nederlandsk. Det hadde vore fleire liknande saker i tida før trass i ein statleg rapport som oppmoda offentlege tenestemenn i Fryslân til å respektera bruken av frisisk og læra seg språket. Utanfor rettssalen hadde frisiske forfattarar, journalistar, ei gruppe studentar og nokre frisiske nasjonalistar samla seg.
Hvordan får vi nye ord?
For å få nye ord, er en velkjent metode å låne fra andre språk, som er måten vi har fått ord som oktober, avis og språk på. Enkeltspråk fornyer seg også uavhengig av språkkontakt, og da kan det skje gjennom en mye treigere endringsprosess. Ord som fjøs, stakkar og barsel har opprinnelig vært sammensatt av flere ord: fjøs kommer fra fe-hus, stakkar fra staf-karl (altså en tigger, en kar som går med stav) og barsel fra barns-øl (altså et ølgilde ved barnedåp – jf. gravøl). I løpet av flere hundre år har disse sammensetningene gradvis fått ny uttale og etter hvert blitt ugjenkjennelige for språkbrukerne som sammensetninger. Vi oppfatter dem som enkeltord. Det å sette sammen ord er en vanlig måte å lage nye ord på i norsk. En rask kikk på dagens avisoverskrifter kan bekrefte det, med eksempler som tunnelordre, ferjeopprør, bagasjebråk og novemberventing.
Gryr i norden
Er du på jobb?
For de fleste er det lett å vite når man er på jobb og når man ikke er det. Den som sitter i kassa på Kiwi får ikke arbeidstiden satt på pause hvis det plutselig er opphold mellom kundene. For Wolt-bud, som jobber med å levere mat og varer fra restauranter og butikker, skal det være annerledes, mener Oslo tingrett. Retten avsa i vår dom om at Wolt-bud er arbeidstakere, selv om vi på papiret er klassifisert som selvstendige oppdragstakere. Som arbeidstakere er vi dekket av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, inkludert rett til overtidsbetaling. Men hva skal telle som arbeidstid? Retten mener at det kun er den tiden budet har en levering, som er arbeidstid. Ventetid før, mellom og etter leveringer teller ikke.
Absurdia
Absurditetens shitshow på den andre sida av dammen fortsetter å levere. Blant annet har Trump-administrasjonen sendt føderale tropper inn i flere byer som er styrt av Demokratene, slik som Los Angeles og Chicago. En annen by er Portland i Oregon, hvor Trump og kumpanene hans hevder at Antifa styrer med kaos og vold. Portland er for så vidt byen som er kjent for å være så weird at den har fått en hel tv-serie dedikert til seg, Portlandia (2011-2018). Virkeligheten er dessverre mye mindre underholdende: Kaoset som råder følger redselen for å bli deportert og arrestert, som er en helt reell frykt hos svært mange amerikanere nå. Maskerte, uidentifiserte menn plukker opp tilfeldige mennesker på gata, der de jobber eller der de bor, arresterer dem og sender dem til fangeleirer i inn- og utland uten lov og dom.
Bak masken
En historisk rettssak pågår nå i Stockholms tingsrätt. Fem personer er tiltalt for hvitvasking av en halv milliard svenske kroner, hovedsakelig gjennom falske fakturaer i byggebransjen. Magasinet Hem & Hyra har avslørt at flere av de tiltalte har sterke bånd til den russiske ambassaden. Mine kolleger i Solidariska byggare – en fagforening for migranter – har de siste årene gjentatte ganger slått alarm om at den svenske byggebransjen er blitt en minibank for kriminelle. Når jeg leser etterforskningsrapporten, ser jeg at 137 byggefirmaer som Solidariska byggare har tatt rettslige skritt mot, har hvitvasket penger på samme sted. Etterforskningen viser nøyaktig hvordan dette fungerer: Hvitvaskingssentralen skaffer et stort antall identiteter (hovedsakelig gjennom Bank-ID) fra unge svensker med psykiatriske diagnoser, funksjonsvariasjoner eller rusproblemer. De er blitt kontaktet av en sjarmerende fyr i Örebro som later som kaprer identiteten deres (eller lurt dem til å være stråmenn for små pengesummer) og satt dem i styret for ulike tomme byggefirmaer kjøpt på nettet.