Spalter
I god tro
Viten
Kron og mynt
Med andre ord
Utdrag fra en krigsdagbok: Den unge Johan Zeier Cappelens strev for å få anledning til å forsvare Norge i april 1940.
Caravaggio sitt bilete av judaskysset viser Kristi kjærleik, ein Jesus som ikkje dømer veikskapen hos Judas.
Den religiøse retorikken i krigen i Midtøsten fordriver mennesker og tar liv.
Språket
Mord i april
Det må innrømmes: jeg liker å lese gammeldagse kriminalromaner. Det spiller liten rolle om jeg har lest dem før! Jeg kan ha glemt løsningen, men hvis ikke koser jeg meg uansett med handlingen og skildringen av karakterer og miljø. Min favoritt er svenske Maria Lang (psevdonym for Dagmar Lange, 1914–1991). Og blant mine utflukter var en ‘Mördarweekend’ i småbyen Nora i Bergslagen. Der bodde Maria Lang, og der begås noen av hennes mord. Vi deltakere ble installert i togkupeer – boken som skulle oppleves in situ var «Ånglok 16 på fel spår».
Språk og leik
Samtale mellom Sophie og Lisa, to vestnorske jenter i 4–5 årsalderen: [Med vestnorsk tonefall.] S: Eg e mamma # e du storesøster? L: Ja. Og eg måtte laga kaka sia at det va noen sin bursdag S: Ja # og dette va beibien vår [Skiftar til austnorsk tonefall.] L: Vi begynner snart bebi. Det e litt lang tid å koke det # ikke sant? S: Ja.
Språk i norskfaget
Forslag til veiledende innholdslister for norskfaget er ute til høring. Diskusjonen om listene for 1.–7. trinn har i stor grad dreid seg om hvilke tekster som er foreslått. Mindre oppmerksomhet har vært retta mot de språklige temaene. Det er synd, for i de foreslåtte innholdslistene blir det tydelig hva slags syn på språk som ligger til grunn for faget. Norskfaget har som mål at elevene skal få erfaring med litteratur og kultur, og forslaga til tekster gir lærerne noe konkret å ta utgangspunkt i. Språkdelen av norskfaget er ikke mindre ambisiøs, men her får lærerne mye mindre hjelp.
Naturligvis
Gryr i norden
Fellesskapet
Da jeg studerte retorikk, var jeg med i studentutvalget på instituttet. Vi organiserte fagkvelder, kollokvier og diskuterte hvordan vi kunne styrke retorikkfaget i konkurranse med de mange andre humaniora-linjene. På universitetet var vi alle opptatt av de samme tingene, og det var selvsagt deilig. Som tillitsvalgt har jeg lært noe viktigere enn studieteknikk, metode og fancy fremmedord: Nemlig at det er fellesskapet med kollegene mine som teller. Og at vi utfyller hverandre. Som NTL-tillitsvalgt treffer jeg folk med utrolig forskjellig bakgrunn.
Skittent spill
Forslummingen i byggebransjen er velkjent, og mange organisasjoner kjemper for å snu utviklingen. Men i renholdsbransjen er det merkelig taust. Hvis du vil danne deg et bilde av situasjonen i byggebransjen, kan du se den danske dokumentarserien «Den sorte svane» på SVT Play. Situasjonen er den samme som i Sverige: svart arbeid, hvitvasking av penger, fiktive fakturaer, bestikkelser, korrupte konkursforvaltere, koblinger til gjengkriminalitet. Trusler. Overfall. Drap.
Liv og helse
I 2021 var jeg streikeleder ved St. Olavs hospital i Trondheim. Det var pandemi, og streiketog eller markering som samlet folkemengder, var forbudt. Helt til tiende streikedag. Da lettet myndighetene på restriksjonene. Vi kalte inn alle. Avmarsjen fra streikekontoret gikk med rake rygger og toget var langt, folk stoppet og heiet.
Homo politicus
Kringla heimsins
Signert
Orientering
Solveigs salt
Jesus i Betania
Den tid Jesus frå Nasaret vandra omkring med dei tolv læresveinane sine, var han avhengig av velståande sympatisørar med store nok hus til å by heile denne brokete banden på mat og overnatting. Ein av dei var farisearen Simon i vesle byen Betania, der Jesus var innom siste gong like før påske. Det høyrer med til god gamaldags kristendomsopplæring at han kalla farisearane for hyklarar og kalka graver, mens dei på si side prøvde å setja han fast som vranglærar og falsk profet. Når Simon likevel opna døra for han, må dei ha hatt stor sans for einannan trass i alt. Kan henda er det på grunn av altfor fisefine kyrkjeritual at me ikkje lenger forstår den røffe tonen dei hadde seg imellom. I alle fall var det heime hos denne farisearen at ei kvinne kom inn med ei alabastkrukke med kostesam nardussalve som ho utan å spørja nokon om lov tømte rett i hovudet på Jesus. Læresveinane tykte det var meiningslaust sløseri og ville heller at salven skulle vore seld og pengane gjevne til dei fattige.
Korset og nåden
Ein søndag tidleg på våren hamna eg tilfeldigvis i soknekyrkja her i traktene. Betongveggene var utan vindauge, akkurat som før, og dei tunge lysekronene trekte straum midt på blanke føremiddagen. Ja, eitt og anna omskifte var der jo, preikestolen var borte, salmetekstane kom fram på store dataskjermar, og medlemane frå den spesielt inviterte ungdomsforeininga strente frimodig att og fram. Ei av jentene hadde ein genser med eit stort kors bak på ryggen. Når ein ser denne kyrkja på avstand, liknar ho på ein bratt hoppbakke, og då ho var ny, såg eg fram til å koma inn under det himmelske lyset som eg trudde skulle skina ned frå det høge tårnet. Men det er som om glaset aldri skulle vore oppfunne, og i staden for dagslys fell det ein stygg skugge frå den skarpe vinkelen mellom det oppoverskrånande taket og altertavla, der Jesus og røvarane heng på kvar sitt kors som tre inntørka dauingar. Dersom meininga var å venja kyrkjelyden av med å tru på oppstoda og det evige livet, kunne det ikkje vore gjort betre. Greitt nok for meg.
Olav Audunssøn
Det er hundre år sidan Sigrid Undset gav ut «Olav Audunssøn», og halvparten så lenge sidan eg gjorde ferdig hovudfagsoppgåva mi om dette verket. Derfor synest eg at det er stor stas at det kjem ei ny dansk omsetting, endå Sigrid Undset var halvt dansk sjølv og skreiv på eit så konservativt riksmål at det burde kunna gå for det same. På syttitalet var denne ihuga katolikken det siste ein skulle koma dragande med på universitetet, der AKP(m-l) hadde gjort palassrevolusjon, og professorane stod og klemde seg oppetter veggen og gjorde seg så usynlege dei kunne. Men eg hadde funne bøkene hennar i skinnband og gullsnitt i huset som stod tomt etter farmor og farfar, og ved det gamle kjøkenbordet deira hadde eg ein mørk vintermorgon fått eit kall som eg no var komen hit for å gjennomføra. Eller sagt på ein annan måte, såleis hadde eg skaffa meg eit påskot for ikkje å søkja fast stilling i skuleverket riktig enno. I alle fall levde og anda eg i eit undsetsk mellomalderunivers som eg seinare heldigvis har fått dela med ganske mange. Dei fleste reknar «Kristin Lavransdatter» som den beste av mellomalderromanane. Her er ei romantisk kjærleiksforteljing, farlege konfliktar mellom individ og samfunn, og ein kristendom som gjev meining og forsoning.
Feminist javisst
Rønsen på fredag
Helt Harry!
Filmen «Snømannen» floppa – det var faktisk mulig å lage dårlig film på basis av Jo Nesbøs krimlitteratur i særklasse. Men hvor kommer eventyret om Harry Hole til å stoppe? Tv-serien er gigantisk bra! Denne gangen har Jo Nesbø sjøl tatt ansvar for manuset. Vel og bra – dette med tette og naturlige dialoger er jo noe vi veit han behersker. Men det er helheten i prosjektet som er mest imponerende, det å få alle ingredienser til å spille på lag. Tenk å få herrene Nick Cave og Warren Ellis til å lage lydsporet! Man må nesten være Jo Nesbø for å våge seg på en sånn forespørsel. Musikkvalget er i det hele tatt helt sentralt for suksessen. Ikke et ondt ord om Di Derre i denne omgang, men vi snakker utspekulert cred i musikkvalget, og ikke minst i Harry Holes t-skjortekolleksjon.
Det umulige Palestina
Jeg veit jeg gjentar meg sjøl. Men nå må vi høre på Raymond Johansen i Norsk folkehjelp: «Å snakke om etablering av en palestinsk stat slik forholda er nå, er helt umulig.» Tida er i ferd med å løpe ut. Man kan ikke etablere en stat som verken har land eller folk. Vi ser alle hva som er i ferd med å skje med et nykolonialisert Gaza. Likevel – det endelige slaget om Palestina står på Vestbredden. Bare i løpet av det siste året er 36.000 palestinere fordrevet fra gård og grunn. De jødiske bosetterne opptrer som bøller og bedriver rein terrorvirksomhet.
Forsvarsmilliardene til sivilt KI?
Sperregrensa. MDG lever på, under og over den. Nå er monsteret også det første SV-leder Kirsti Bergstø får øye på når hun våkner. Da er det ikke rart at tanker om «brei samling på venstresida» igjen våkner til liv. Uansett veivalg på venstresida, er det én sak vi bør være klar over: I det store politiske spillet handler det om å flytte velgere fra den ene blokka til den andre. For venstresida som politisk kraft har det liten betydning om velgere går fra Ap til SV eller Rødt. Så hvor skal vi leite for å finne potensielle overløpere fra den borgerlige blokka? Det fins bare ett alternativ – i Frp. Venstre, KrF og Høyre kan bytte velgere uten at det får noen betydning, men disse partienes velgere er trofast «borgerlige».