Spalter
Kron og mynt
Med andre ord
Flamingorevolusjonen handler om en stat som selger sin egen kyst og sitt eget folk
Ukraina minner europeerne om at det gode liv – hverdagen med kryssord, musikk og kaffe – bare finnes så lenge noen er i stand til å forsvare det.
Landets mest uenige sektor enes om at Forskningsrådets nye søknadsportal er komplett ubrukelig.
Språket
Varför då?
Ved Stockholms universitet forsvarte Shiro Shibata nylig en doktoravhandling om et spørsmål de fleste svensker aldri har tenkt over: Hvorfor kan vi si både han tog med sig väskan og han tog väskan med sig? Og hvorfor kan vi kjede ræva av oss, men ikkje kjede av oss ræva? Mot slutten av doktorgradsforsvaret fikk publikum mulighet til å stille spørsmål. En av de frammøtte lurte på noe helt annet enn valg av metode og teoretiske analyser: Hvorfor hadde Shibata valgt å ta doktorgrad på akkurat dette temaet? Det kan virke åpenbart for grammatikere, men kanskje ikke for utenforstående. Shibata, som lærte svensk i voksen alder, svarte at det var nysgjerrigheten som drev han til forskningsspørsmåla om hva som skiller de ulike rekkefølgene på setninger som tog väskan med sig og tog med sig väskan. Det som faller naturlig for morsmålstalere, gjør ikke nødvendigvis det for innlærere av et språk. Når velger man den ene rekkefølgen, og når velger man den andre, og hvorfor må man si ta livet av sig og ikke ta av sig livet når man kan si ta av sig hatten? For den som lærer svensk som voksen, er slike spørsmål langt mindre opplagte. De viser hvor mye grammatisk kunnskap vi bærer rundt på uten å være klar over det – uansett hvilket morsmål vi har. De fleste morsmålstalere av norsk ville sagt at noe skurrer i uttrykket ha på seg tre år til å skrive (i stedet for ha tre år på seg), uten nødvendigvis å kunne forklare hvorfor. Vi følger regler vi aldri har lært, og som ofte ikke står formulert noe sted, og det er det som gjør sånne litt rare spørsmål interessante for språkvitenskapen. Hvorfor ordrekkefølgene i svensk (og norsk) er som de er, er et innfløkt spørsmål.
Fascisme på latin
Benito Mussolinis mål var å bygge opp et imperium med Roma som sentrum, altså «make Italy great again». Et av verktøyene var latin – det gamle Romerrikets språk. Det som oppsto som en dialekt i Latium, var i århundrer det selvsagte lingua franca. Et nært eksempel: Da Norge endelig fikk et universitet i 1811, måtte doktoravhandlinger skrives på latin. Mussolini hadde grunn til å være stolt av det latinske språkets posisjon gjennom tidene. Men den italienske ‘støvelen’ hadde vært oppsplittet i århundrer og var blitt en forent stat først i 1861.
Som du nerdar!
Førre veke var eg på Færøyane. Sjølv om det kunne ha skjedd, var det ingen som sa til meg: Sum tú ert vorðin gamal! Ordrett blir det Som du er vorten gamal! På norsk ville me ha sagt Så eller Kor gamal du er vorten! Men på færøysk startar dei slike utrop med sum, ofte med eit eller anna kraftuttrykk framføre. Og sum tilsvarar norsk som. Setningstypen det handlar om, vert omtala som eksklamativar eller utropssetningar. Dei skil seg på ulike måtar frå 1) utsegnssetningar/deklarativar, 2) spørjesetningar/interrogativar og 3) bydesetningar/imperativar, men blir ofte lite omtala i grunnleggjande grammatiske framstillingar. Viss me startar med semantikken, uttrykkjer eksklamativsetningar ei form for overrasking over graden av noko. I døma over er det ‘graden av alder’ det er snakk om, som følgjer av tydinga av adjektivet gamal.
Naturligvis
Gryr i norden
Stengte dører
To måneder etter utskrivelse fra psykisk helsevern, et sted i Norge. En mor overtaler sønnen sin til å få komme og hjelpe. Når hun går inn i leiligheten er gulvet dekket av søppel. Det lukter mugg og bedervet mat. I et skap finner hun servise inngrodd med matrester, pakket inn i poser i et forsøk på å gjemme skammen. Dusjen er dekket av et brunt belegg og ikke vasket på månedsvis.
Makta i en streikevest
4416 fagorganiserte i 331 bedrifter sto i streik da Fellesforbundet ble enige med NHO Reiseliv 28. mai om årets tariffoppgjør. Kravene fra Fellesforbundet var forskuttering av sykepenger og lønnsøkning tråd med frontfaget. Det at det var nødvendig å streike for disse kravene, viser bare hvor griske bedriftseierne i NHO Reiseliv har blitt. Men det nytter å streike. Resultatet av streiken sikrer oss alle ti kroner og femti øre i økt lønn og forskuttering av sykepenger i fire måneder.
Leveringsmafiaen
TV 2 avdekket nylig flere detaljer om de organiserte kriminelle som har etablert seg i Wolt og Foodora. Kanalen følger et større rumensk nettverk bestående av blant annet prostituerte, sjåfører og en flåte biler. Mellom turene med prostituerte til og fra kunder, kjører bilene hamburgere, pizza og sushi for Wolt og Foodora. I fjor skrev NRK at rumenske kriminelle hadde infiltrert matbudbransjen i Oslo. Organiserte nettverk driver menneskehandel for å rekruttere matbud. Budene jobber mer eller mindre som slaver. Allerede da advarte politiet om at leveringstjenestene var et godt skalkeskjul for annen kriminalitet. – Dette ser ut til å være en utfordring for bransjen som helhet, sa kommunikasjonssjef i Wolt, Christian Kamhaug.
Homo politicus
Kringla heimsins
Signert
Orientering
EU vet ikke hva milliardene som skulle få fart på økonomien etter koronapandemien har blitt brukt til.
Norge ønsker å tilslutte seg EUs forordning om digitale tjenester, men står i en fastlåst konflikt med Europakommisjonen.
Det varslede nedsalget i Mantena viser mangel på egenutviklet politisk vilje i dagens Ap-regjering.
Solveigs salt
Halvprinsen
No i veka avgjorde Borgarting lagmannsrett at Marius Borg Høiby, som er sikta for vald i nære relasjonar og ei mengd med andre overgrep, ikkje skulle få permisjon frå varetektsfengsel for å vera saman med den sjuke mor si, kronprinsesse Mette-Marit. For det kan ikkje gjelda andre reglar for han enn for andre, og heile kongeriket har forstått at han ikkje er til å ha gåande laus. Det står respekt av at kongefamilien ikkje har misbrukt stillinga si til å pressa fram ei særordning. Godt er det òg at dei ikkje har støytt han frå seg, verken fordi han opphavleg kom frå eit svært lite majestetisk samfunnssjikt, eller på grunn av det han har gjort i det siste. Likevel har han heilt sidan barndomen hatt status som eit slags ufullstendig familiemedlem, med lågare rang enn halvsøskena, og samtidig friteken frå slike plikter og krav som får unge menneske til å setja føter under seg. Mette-Marit blei kongeleg av å gifta seg med tronarvingen, men det fanst ingen merkelapp til å klistra på den vesle guten som følgde med på kjøpet, ingen ærverdig gamal tradisjon for «steprins» eller «halvprins» som kunne gje han ei rolle på slottet og ei retning i livet. Og i ein heim der mat, hus og straum var gratis, og ingen av foreldra hadde yrkeserfaring, var det ingen som gjorde det klart for han at skulle han bli sin eigen herre, måtte han klatra eit trinn nedover rangstigen. Alt var vel og bra så lenge han var liten og søt, og ved å halda seg med ein lys lugg og eit uskuldsblått blikk lenge etter at han var ferdig utvaksen, har han glidd unna dei utfordringane som dei fleste unge treng om dei skal bli gagns menneske.
Å kryssa ei gate
Mens eg stod på vestsida av Kongsgata i Stavanger og venta på at trafikklyset skulle skifta til grøn mann, kom det dundrande forbi ei lang rekke med svartkledde gamlingar på digre motorsyklar. Dei fylte den tronge gata med øyredøyvande gjenlyd og giftig eksos, tre-fire i breidda, låge på giret og tunge på gassen, med stive blikk i pløsete fjes og breie kroppar på breie sete. Mange låg bakoverlente og skrevde som til masseundersøking for prostatakreft. Der fekk dei raudt lys. Eg løfta høgrefoten for å trø ut i gangfeltet – og drog han til meg igjen med det same, for dei køyrde tvers gjennom krysset utan verken å sjå seg til sides eller stansa. Så eg fekk berre venta tolmodig til alle hadde passert, og det tok si tid. Jamvel etter at fortroppen var forsvunnen sørover mot Hillevåg, strøymde det på med grovt maskineri og aldrande biomasse ut or svingen nord ved domkyrkja.
Svart skinnjakke
Som ung lektor vakla eg lenge mellom kvinnerolla og det heile mennesket, mellom kravet om å slå meg til ro på botnen av hierarkiet og trongen til å sleppa krafta laus. Det uformelle regelverket var så bastant at det kom til eit punkt då eg forstod at det var best å teia i forsamlinga, så slapp eg bråket med menn som blei nervøse når eg sa dei imot, og kvinner som blei sure når eg ikkje var like lydig som dei. Men det var ikkje verre stelt med meg enn at eg ville ha løn for sjølvfornektinga: Eg skulle kjøpa meg den dyraste og mest feminine skinnjakka som var å oppdriva. På neste lærarmøte gjekk det omtrent to minutt før eg hadde teke ordet og stod og uttalte meg om saker som det var innforstått at berre menn hadde lov til å snakka om. Deretter gjekk eg ut i byen og kjøpte ei svart MC-jakke med blanke naglar og glidelåsar. Hadde eg visst at det er ei sånn lêrjakke Arnold Schwarzenegger spradar omkring med i «The Terminator», kunne eg ha nytta høvet til å fletta det kristne grunnlaget for denne science fiction-filmen inn i undervisinga. Men eg var ei travel småbarnsmor og hadde ikkje vore på kino på lenge, og det fall meg ikkje inn at det hefta nokon djupare symbolikk ved den tøffe jakka mi, ikkje eingong då eg gjekk inn til neste historietime, og gutane på dei bakarste pultane plutseleg var blitt så uvanleg lydhøyre. No kan eg sjå alle terminatorfilmane på flatskjerm så ofte eg vil.
Feminist javisst
Rønsen på fredag
Noen uker i drømmeland
Jeg bruker helt sikkert altfor mye tid på fotball. Mye mer enn fornuften burde tilsi, og nå tenker jeg ikke på VM. Ofte skulle jeg lest ei bok i stedet for å se fotball. Hvilket enkeltsymbol jeg uten sammenligning har sett mest på gjennom livet? Matchuret. De ulidelige minuttene da kampen går mot slutten, da vi skal forsvare en knapp ledelse eller score det etterlengta målet vi bare må ha på overtid. Og får vi ikke det, er resten av helga ødelagt. Alle som er interessert i fotball fordi det er VM, er som festrøykere å regne.
Elitenes elite
Professor Janne Haaland Matlary er for glup til å foreslå at EU-spørsmålet skal avgjøres uten folkeavstemning. Men hun skriver i Dagens Næringsliv at dette egentlig er for komplisert til å overlates folket. Den neste folkeavstemninga, hvis den kommer, er ifølge professoren resultat av en følgefeil. «Problemet» ble skapt i 1972, da politikerne ikke skjønte at dette var altfor vanskelig for folk flest å ta stilling til. Deretter har det blitt feil etter feil. Jeg syns det er befriende at den ypperste eliten av eliten våger å lufte denne typen ekstremt elitistiske tanker. Så galt kan det altså føre av sted.
Idretten som politisk slagmark
Det fins tusen gode grunner for å boikotte årets VM i fotball. Da Sovjet invaderte Afghanistan i 1979, førte det til en i Vesten relativt ukontroversiell boikott av OL i Moskva året etter. Legger vi lignende kriterier til grunn, er det liten tvil om at USA-VM oppfyller de samme krav til boikott. Angrepskrigen mot Iran, det åpenbare ansvaret for folkemordet på Gazastripa, kidnappinga av Venezuelas president, truslene mot Cuba og Grønland. Menneskerettighetsbruddene i det boikott-truede Qatar blir nærmest for smårusk å regne. Likevel er det heldigvis svært få som tar til orde for å boikotte VM i USA, og jeg benytter anledninga til å tenke mer generelt over boikott som virkemiddel. Ikke bare i idretten, og la meg gå en omvei. Fordi Israel tillates å delta, samla kravet om boikott av Eurovision Song Contest nylig brei støtte.
