Spalter
Kron og mynt
Med andre ord
USA bruker både gulrot og pisk for å bremse den kinesiske innflytelsen i Latin-Amerika – uten helt å lykkes med noen av delene.
Donald Trump er et godt eksempel på hvor feil rettsteoretikeren Carl Schmitt tok.
Denne uka har vi kunnet velte oss i pirrende og pikante detaljer, begrunnet i «allmenn interesse». Det er på ingen måte første gang.
Språket
Hvem er «du»?
Har du lagt merke til at vi ikke bruker personlige pronomen som «jeg» og «du» til like ofte til småbarn som vi gjør til voksne? I stedet er det vanlig å bruke tredje person, som «Nå må Vilde spise opp maten sin» eller «Kom hit til tante». Ellers er det stort sett bare når man snakker med kongelige at man unngår andrepersonspronomen: «Har Kongen spist opp maten sin?» Når vi snakker om hva som er barneretta språk, er det er fort gjort å tenke på hva som er et enkelt språk. For eksempel hvordan vi korter ned setninger og fraser, eller hvordan vi overartikulerer orda. Men er ikke pronomener som «jeg» og «du» både korte og enkle å uttale? Det som er vanskelig med personlige pronomen, er å tilordne dem riktig betydning, eller riktig referanse. Pronomen er perspektivmarkører og har ikke faste referenter. I motsetning til «Vilde», «mamma», «mat» og «sitte», har ikke «jeg» eller «du» noen fast betydning i seg sjøl, men de får det av konteksten.
Å være slave
Slaveoppsynsmannen i komedien «Fangene» av Plautus sier: Omnes profécto líberi lubéntius sumus quam servímus. Vi er sannelig alle heller frie enn vi tjener som slaver! (vers 119-120). Det har han rett i! Et konkret bevis er et stort slaveopprør i år 73–71 f.Kr., kalt Spartacus-opprøret etter lederen. Opprøret ble slått ned og tusener av slaver ble korsfestet. Og systemet der noen mennesker eier andre – formelt eller i praksis – har vist seg vanskelig å få bukt med. Slave på latin er servus. Slavinne kan hete serva, men vanligere er ancílla.
Vuorbbe biejvijn!
Lihkku beivviin! Vuorbbe biejvijn! Læhkoeh biejjine! Det nærmar seg 6. februar, og snart vil du møta denne helsinga på høvesvis nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk i ulike flater. Markeringa av den samiske nasjonaldagen har vakse seg større og større år for år. Og godt er det! Det første ordet i desse frasane tyder ‘lukke’ og det andre er ‘dag’ i kasus komitativ. Helsinga tilsvarar ordrett ‘(til) lukke med dagen’, altså Gratulerer med dagen! Både det nordsamiske lihkku og sørsamiske læhkoe ser me må ha same opphav som norsk lukke/lykke, og er nok lånt inn i samisk frå nordiske språk. Men kva med det lulesamiske vuorbbe? I tillegg til ‘lukke’ kan vuorbbe òg bety ‘lodd/lott’ som i «lotteri» og «lodd i livet» og – i tråd med det siste – dessutan ‘skjebne’.
Naturligvis
Gryr i norden
Happy people
I boken «Japanske dager» skriver forfatteren Nicolas Bouvier om fascinasjonen over et land der blandingen av modernitet og tradisjon er særlig tydelig. Bouvier hadde drømt om å besøke Japan i lang tid da han i 1955 kom dit første gang. Og det var Bouvier jeg hadde i tankene da jeg landet på Haneda-flyplassen i Tokyo for en drøy uke siden for å se på japansk arbeidsliv og helsetjeneste. Paradokser er fortsatt en treffende beskrivelse av Japan. På den ene siden framtidsrettet med tanke på teknologi og ingeniørkunst, på den andre siden tradisjonelle familieverdier og kjønnsroller og et hierarkisk arbeidsliv. Demografisk erJapan der vi er forespeilet å være rundt 2040, med en høy andel eldre over 65 år og en synkende andel yngre arbeidsføre. Kombinert med rekordlave fødselstall og fraflytting fra distriktene, tvinges japanerne til å ta grep for å sikre helsetjenester til befolkningen, som reduseres med ikke mindre enn én million i året. Bruk av teknologi for å understøtte sykepleiernes og legenes arbeid er derfor noe de satser tungt på.
Kor ska’ vi reis?
Fra å få besøk av noen få tyske bobilturister på sommeren, har turismen nå blitt big business i Finnmark. Stedet jeg kommer fra, Sør-Varanger, var før et gruvesamfunn og en landbrukskommune. Mye har endret seg siden jeg hadde min første sommerjobb som hjelpearbeider på Sollia Gjestegård der. Den britiske skuespilleren Joanna Lumleys jakt på nordlyset i BBC-dokumentaren Joanna Lumley in the Land of the Northern Lights (2008) regnes ofte som et før og etter. Nå strømmer briter, amerikanere og japanere til kommunen for å bo på snøhotell, se nordlys og fange levende kongekrabber. Vinterturismen har blitt big business. Europa over vokser motstanden mot masseturismen. I Barcelona, Tenerife og Venezia er lokalfolk rasende på økte boligpriser og byrom som er tatt fra dem.
Reaksjonær symbiose
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng har i den seineste tid frontet to saker som bør forkastes. Den ene saken er at regjeringen vil videreføre praksisen med å tillate innleie i helse- og omsorgssektoren og den andre er lovforslaget om kutt i ytelser til flyktninger, som det påstås vil føre til økt sysselsetting. Arbeiderpartiet viderefører unntaket som gir anledning til innleid arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Beslutningen forsvares med at det er en liten nedgang i bruken av innleid arbeid i helseforetakene. Vi skal tro at unntaket er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp og fordi det er mangel på kompetent arbeidskraft. Det stemmer selvsagt ikke at vi ikke kan drive en offentlig helsesektor uten innleid arbeidskraft, det er et politisk valg. Stenseng bagatelliserer hvor problematisk innleie er ved å peke på at unntaket «kun» gjelder om lag to prosent av de samlede lønnskostnadene i sektoren. Ingen steder i offentlig sektor er det mer deltid og høyere arbeidsbelastning enn i de tjenestene som skriker etter arbeidskraft.
Homo politicus
Kringla heimsins
Signert
Orientering
Solveigs salt
Eventyrprinsessa
Nokre månader etter tusenårsskiftet kunngjorde norske massemedia at kronprins Håkon Magnus hadde fast følgje med ei ung mor med ei fortid som ihuga festmenneske. Dermed var det opp til oss alle å reagera ut frå våre eigne føresetnader, enten me syntest at det var fint av han å forelska så fordomsfritt, eller at no var det på tide å avskaffa monarkiet. Som gamaldags bygdemenneske hengde eg meg særleg opp i at då Harald og Sonja kom på besøk til Mette Marit for første gong, hadde ho ikkje anna å by på enn ussel ferdigmat. Seinare har ho vist seg like urøynd med praktiske gjeremål som jenta i eventyret om dei tre mostrene. Ho hadde vakse opp langt inni skogen utan å få den opplæringa som alle kvinner måtte ha for å overleva i naturalhushaldet, og fekk seg jobb i kongsgarden eine og aleine på grunn av eit vinnande vesen. Dronninga likte henne så godt at det blei for mykje for dei andre tenestejentene, så dei sette ut rykte om at ho hadde sagt at ho kunne spinna ein diger haug med lin til garn på tjuefire timar. Det var ein forferdeleg floke å bli vikla inn i, men midt på natta kom det ei gamal kone som sa at ho kunne gjera det for henne, så sant ho ville kalla henne for moster si på sin heidersdag.
Basar
Då eg blei fødd inn i denne verda, lærte eg gradvis korleis ho er innretta, dels ved sjølvsyn, men mest av dei som kom hit før meg. Dei tvinga meg til å stå opp om morgonen, kle på meg og gå på skulen, og eg fann meg i det fordi eg forstod at det måtte til for at kvardagen skulle gå rundt. Like eins var det innforstått at det fanst mykje som ikkje var synleg til kvardags, som løver i Afrika, kvalar i havet og ufatteleg store galaksar fleire milliardar lysår borte. Sånn sett var det rimeleg nok at det kunne finnast ein Gud i himmelen òg. Men i motsetnad til løvene og stjernetåkene var han omgjeven av keisemd, og når det var juletrefest eller basar på bedehuset, måtte eg sitja still og venta på ein hard trebenk mens ein kvithåra eller skalla olding stod på talarstolen og snakka om gudelege ting i minst ein time. Aller verst var han som ikkje greidde gå ned igjen. Han prøvde fleire gonger, falda hendene, lukka auga og bad med høg røyst til Jesus.
Keisaren av USA
Europa har hatt god tid til å innstilla seg på omorganiseringa av Nato. Det er eit kvart hundreår sidan president Bush drog forsvarsalliansen inn i dei idiotiske krigane i Afghanistan og Irak, og då Donald Trump i førre periode ville ha oss til å dekkja ein større del av utgiftene, var det eit nytt varsel om at no må me stå på eigne bein. Dessutan har ikkje USA fungert så godt som verdspoliti at det er nokon grunn til å tvihalda på det når det raknar i alle fall. Der er heller ingen grunn til å undrast på kva Trump vil. Trump vil ha alt, det er det heile. Han gapar som ein gaukunge i eit småfuglereir og dyttar ut dei andre ungane alt mens han veks seg større og større. Må ein plent undrast på noko, måtte det vera på dei som for eigen kostnad stappar føde ned i gapet på han.
Feminist javisst
Rønsen på fredag
Jagland
Av alle de pinlige avsløringene omkring nordmenn i Jeffrey Epsteins garn er tilfellet Thorbjørn Jagland vanskeligst å forstå. Superdiplomatekteparet Juul/Rød-Larsen? Vel, om noen av de norske jetsetterne skulle havne i lomma på Epstein, er vel ikke Terje Rød-Larsen den jeg ville satt lengst ned på mulig-det-lista. Børge Brende? Som leder for verdens økonomiske jetsett-liga har han åpenbart ligget godt an i løypa. Men at han skulle mene at milliardærmøtene i Davos kunne erstatte FN …? Mannen har tross alt vært utenriksminister. Mette-Marit kommer i en helt annen kategori. Kanskje syns hun at hun lever et gørr kjedelig liv og derfor trengte et lite eventyr? Ingenting forsvarer imidlertid hennes lefling med en dømt sexforbryter, og alarmklokkene ringer selvfølgelig når hele 44 prosent i gallup mener hun er uegna som dronning. Og det er nok bare å stålsette seg på Skaugum, i påvente av at engelsk og tysk tabloidpresse vil brette ut livet til Norges kommende dronning – «fra en utagerende ungdomstid og alenemor til solseng i Palm Beach».
Skattesjokket
Jeg har hatt ei dyster uke på kulturfronten. Hver gang jeg åpner Stig H. Christensens bok om livet i nazistenes dødsleirer, blir jeg like nedstemt. Gjennom førstehånds kildehenvisning dras vi gjennom et helvete av sadistisk terror og menneskelig fornedrelse som knapt er til å fatte. Les «Kvinnestemmer fra Ravensbrück – norske kvinner i dødsleiren», og du skjønner enda mindre av hva professor Janne H. Matlary mener: «Hamas gjennomførte et bestialsk terrorangrep 7.
Donald Trump & Co?
Det er enkelt å være enig med Venstre-leder Guri Melby i at «vi må tenke nytt». «Verden har forandra seg», sier hun – «derfor må Norge bli fullt medlem av EU». Men hva mente Melby før «verden hadde forandra seg»? Hun mente at Norge måtte bli fullt medlem av EU. Melby står altså bom stille. De ivrigste EU-tilhengerne her i landet, Guri Melby og Arild Hermstad (MDG), minner mer og mer om markedsliberalistene på 80-tallet – «svaret er markedet, hva var spørsmålet?» De mener gjerne at vi må «tørre å ta debatten». Sannheten er at Melby og Hermstad mener vi sporenstreks burde sette en dato for ny folkeavstemning, og det er jo noe ganske annet enn «å ta debatten». Men krever utviklinga i verdenspolitikken at vi må tenke nytt? Til det vil jeg svare et ubetinga ja. Etter at Donald Trump sa at han ikke vil ta Grønland med makt, mener noen at vi kan ta en pust i bakken.
