Spalter
Rønsen på fredag
Etikkrådets logikk
Det er ikke vanskelig å forstå at de fem medlemmene i Oljefondets Etikkråd har mye å holde orden på. Nesten 9000 selskap, selv om bare 65 av dem er israelske. Men det må være lov å stusse når Etikkrådets leder Svein Richard Brandtzæg sier til TV 2 at rådet «ikke har ansett at selskapers salg av flymotorer til Israel rammes av de etiske retningslinjene». Men – at saken stiller seg annerledes, når det nå synes på det reine at det aktuelle selskapet også er involvert i vedlikehold av de samme motorene. Det er altså greit å produsere våpenet, men uetisk å rense geværløpet etter bruk. Det kan hende forklaringa på dette underlige resonnementet ligger i det faktum at Etikkrådet må ha fart med harelabb når de har gjort sine undersøkelser. På hjemmesida til det aktuelle selskapet står det nemlig å lese: «Bet Shemesh Engines is particularly proud to support IAF’s [det israelske flyvåpenets] front-line Fighter Aircraft and Helicopters»! Samtidig kan Aftenposten fortelle at Paz Retail and Energy Ltd. er utestengt fra Oljefondet fordi firmaet eier bensinstasjoner på Vestbredden … Her fins åpenbart bare én farbar vei ut av uføret: Oljefondet må kvitte seg med enhver aksje som på noe vis kan knyttes til den israelske drapsmaskinen.
KrF og milliardærene
Med bakgrunn i det professorale dilldallet om gjenopprettelse av Kalmarunionen, ønska jeg forrige fredag at valgkampen måtte komme i gang litt bråkvikt. I dag er jeg mer i tvil. For hva sitter vi igjen med etter ei uke med «skikkelig» valgkamp? Den neste reporteren som spør Sylvi Listhaug hvorfor hun ikke vil stå fram som statsministerkandidat burde meldes til politiet. Etter at Sylvi for hundrede gang har svart at dette har vært partiets strategi i halvannet år, blir dette journalistikk av det aller mest stupide slaget. Det hele topper seg når NRK innkaller Frøy Gudbrandsen til å oppklare mysteriet. Av alle våre sentristiske kommentatorer, er Gudbrandsen den aller mest sentristiske.
Gazas tårer
I starten av denne uka igangsatte den israelske hæren IDF en «bakkeoperasjon og luftangrep» mot Deir al-Balah, en by sentralt på Gazastripa. Men hva er det egentlig igjen å bombe? Den eneste beskyttelsen palestinerne i Gaza har igjen, er telt. Og ja – de bombes, de også. Samtidig har IDF utvida sin militærtaktikk til også å omfatte likvidering av sivile på åpen gate. Eller i åpent terreng, er vel en mer dekkende beskrivelse. Mer enn tusen sivile palestinere er drept de siste ukene, skutt og drept mens de sto i matkø. Myrda av snikskyttere? Nei, morderbandene i IDF opererer i full offentlighet.
I god tro
Religionskritikk handler ikke om mobbing, men å se sin egen tro fra den andres perspektiv.
Vestens støtte til Israels atferd i Gaza kan ikke forklares med annet enn en dypt forankret rasisme.
Når religion brukes til å forme skolepolitikk og offentlig verdidebatt, burde varsellampene begynne å blinke.
Viten
Kron og mynt
Med andre ord
Står patriarkatet i veien for evolusjonen? Erik Tunstad svarer Solveig Aareskjold.
Arbeidsforholdene i app-selskaper som Uber og Bolt forteller en urovekkende historie om utviklingen i den norske arbeidslivsmodellen.
Denne sommeren minnes verden at det er 30 år siden folkemordet i Bosnia. Parallellene til Gaza er overveldende.
Språket
En bær-endelse
Hallon, lingon, smultron og hjortron – og plommon og päron. I bærsesongen kan man spørre seg: Hva er det med denne svenske -on-endelsen på bær og frukt? Språkutvikling handler ofte om gjenbruk. På samme måte som gamle gardiner kan sys om til putetrekk, eller en slitt sykkel kan bli shabby-chic-pynt i hagen, kan språklig materiale også få ny funksjon og nytt liv. Språkbrukere er gode til å se mønstre i språket, og å tillegge disse mønstrene betydning – om enn nokså subtile betydninger. Å se mønstre overalt er altså en generell mekanisme som ikke bare fører til konspirasjonsteorier, men språkendringer. Et klassisk eksempel på et mønster i språket er bøyingsmønsteret for svake verb i den såkalte «kaste-klassen»: å kaste, kaster, kasta, har kasta. Vi bruker dette generelle mønsteret til å bøye nye verb, som å google: googler, googla, har googla.
Språklige lån
Språklige lån er ikke som andre lån: Ingen søknad er nødvendig; det er bare å forsyne seg – uten å levere noe tilbake! Og den muligheten har vi sannelig benyttet oss av, så vi har i norsk en mengde ord med latinsk opphav. Når det gjelder verb, nærmere bestemt infinitiver, har latin fire bøyningsklasser, kalt konjugasjoner, av coniugátio bøyning; å bøye heter coniugáre. På latin ender infinitiv (med få unntak) på henholdsvis -áre, -ére, -ere og -íre, der aksenten markerer trykket. (Tredje konjugasjon har trykket lenger fremme i ordet.) De latinske infinitivene som er lånt inn i norsk (alle jeg kan komme på) ender på ére. Et verb som på latin tilhører første konjugasjon, er navigare, som betyr seile. Lånordet ‘navigere’ har en mer spesifikk betydning.
Ta det lugnt!
Det är lugnt! Dei fleste kjenner vel dette svenske uttrykket, og mange har integrert det i sitt norske talespråk, særleg om dei vil vera litt joviale og uformelle. Eit alternativ til «Det går fint!», «Ikkje noko problem!». Lugn, altså. Både adjektiv (en lugn vecka) og substantiv (lugnet sänkte sig), høvesvis roleg og ro på norsk. Men kor mange er klar over at me faktisk har dette ordet i norsk? I forma logn? Olav H. Hauge brukar adjektivet i diktet Svevn: «Lat oss glida inn i svevnen, i den logne draumen». «Solblank logn» er brukt som døme på substantivet i Nynorskordboka.
Homo politicus
Verden har vært snill med de rike de siste 40 årene. Hvorfor fortsetter de da å klage?
Ingvar Ambjørnsen viser fram menneskets behov for å beskytte seg selv. For at fortvilelse ikke skal slå over i benektelse trenger vi slike som han.
Det raser en strid om fortellingen om velferdsstaten. Hvor regjeringa står i den striden, har vært faretruende uklart.
Gryr i norden
Uber og Bolt
Uber og Bolt har overtatt mye av taxi-markedet, men det har ikke kommet sjåførene til gode. Sjåfører forteller til Klassekampen og NRK at dagene på jobb for appene blir lengre og lengre, mens inntektene blir lavere og lavere. Turene betaler etter hvert mindre enn kostnadene ved å ta dem. Det er et paradoks om man tror på den rådende fortellingen om app-selskapenes inntog i taxi-bransjen: Uber og Bolt er innovative tek-selskaper som med ny teknologi har funnet opp bedre og mer effektive måter å drive taxi på. De har kunnet utkonkurrere de gamle, ineffektive aktørene ved å tilby bedre tjenester til lavere pris, uten at det går på bekostning av sjåførene. Hvorfor sitter da sjåførene igjen med mindre? Hvis appene hadde revolusjonert bransjen med sin overlegne effektivitet, ville alle parter sittet igjen med mer. Faktum er at Uber og Bolt ikke kan produsere taxitjenester mer effektivt enn andre. Deres teknologi og forretningsmodell fjerner ikke de strukturelle begrensningene på økt produktivitet og service i taxi-markedet: Stor variasjon i etterspørsel mellom tid og sted begrenser kapasitetsutnyttelse på bilene. Kostnadene ved å dekke etterspørselstoppene uten ventetid, er enorme, og risikoen for overkapasitet er stor. Disse problemene har vært kjent i lang tid, og de gjelder for alle former for urban transport.
Volodymyr
Han kom til Sverige i 2018, og fikk jobb direkte fra Svenska Palmen. Det gikk for det meste i altaner. Han lærte seg navnene på Stockholms villastrøk. Det var samme forhold som hjemme: På jobb seksti timer per uke, sju fridager hver sommer. En sengeplass i et trangt bofellesskap med 14 landsmenn på et firemanns-rom. Prisen for å komme inn var gratis arbeid i sjefens hus på Mälarhöjden.
Juli i pårørende-Norge
Samlet sett utfører pårørende i Norge rundt 136 000 ulønnede årsverk. Det er nesten like mange årsverk som i de kommunale helse- og omsorgstjenestene – 142 000. Hver dag gjør mer enn 800 000 mennesker pårørendearbeid. En stor andel er kvinner. Mange må gå ned i stilling, og noen blir pasienter selv. Pårørendearbeid kan være tøft. Rapporten «Samfunnsøkonomiske kostnader av pårørendeinnsats i Norge», utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Pårørendealliansen, beskriver hvordan pårørende risikerer dårligere helse, tapt livskvalitet og vansker med å stå i arbeid. Hvordan skal vi klare å bemanne helsetjenestene med nødvendig kompetanse, samtidig som vi forventer at kvinner skal ta en større byrde på hjemmebane, spør generalsekretær Anita Vatland i Altinget 26.
Naturligvis
Kringla heimsins
Signert
Solveigs salt
Å lesa og å leva
Iblant høyrer eg folk seia at dei skulle ha lese fleire bøker. Og når ein lid av åndeleg tørke og treng å få nye tankar inn i hovudet, kan lesing vera til god hjelp. Men livet er fullt av ting som ein aldri får gjort, og som det står i Det gamle testamentet: «Det er ingen ende på all bokskrivingi, og mykje gransking armar ut kroppen.» På den andre sida er det bra for demokratiet at bøker blir skapte og opplevde. For når ein tileignar seg tankar som eit anna menneske har skrive ned, går ein inn eit anna sinn. Så sant ein er i stand til å lesa om ting som ein ikkje veit frå før, inneber det at ein skiftar utsiktspunkt og utsett seg for åtak på dei verdiane som ein deler med sine nærmaste. Det gjer oss både smidigare og meir hardføre.
Porselensfigur
The Girl in a Swing, jenta i dissa, eller huska som dei seier på Austlandet, er ein roman frå 1980 av engelskmannen Richard Adams. Ho handlar om det korte ekteskapet mellom Alan, ein forretningsmann med solid familiebakgrunn, og Karin, ei vakker ung kvinne utan fortid. Ho har lagt alt bak seg for å starta på nytt i eit nytt land, frå topp til tå innstilt på kjærleik, alltid klar til sex. Det liker Alan svært godt. Iblant tenkjer han på henne som ein slags erotisk helgen. Karin er då òg på alle vis eit patriarkalsk ideal, søt og pen og snill, og veldig flink til å støtta mannen sin på alle vis. Utan tidlegare erfaring i bransjen blir ho straks ein eineståande medhjelpar i den kombinerte antikvitets- og steintøybutikken hans.
Ekte intelligens
Ein gong i etterkrigstida drog engelskmannen Richard Adams ut på ein lang biltur med familien. For å få ungane til å sitja i ro i baksetet, dikta han opp ei framhaldssoge om nokre kaninar som må leggja på vandring fordi det gamle bølet deira blir rasert av gravemaskinar. Nokre år seinare debuterte han som forfattar med «Watership Down», som ville vore eit ganske tradisjonelt helteepos om det ikkje hadde handla om firbeinte kaninar i staden for tobeinte menn. Dei fleste som prøver å dikta ut frå eit dyreperspektiv, blir ståande fast i Hakkebakkeskogen, fordi dei ikkje greier leva seg inn ei anna sanseverd enn si eiga. Amerikanaren Paul Auster skreiv ein gong ei eg-forteljing om ein hund som påstår at han orienterer seg med snuten, trass i at det meste av det han opplever, er sett gjennom auga. Richard Adams lukkast langt betre i å skapa små dyr med lange øyre som vender seg etter lyden, i ein atmosfære full av nære og fjerne lukter. Dei har pels og vêrhår og er drivne av instinkt.
Feminist javisst
Kvinnekroppen har igjen blitt en arena for maktdemonstrasjon og kontroll. Det finnes ingen vei utenom handling, og det må skje nå.
Begreper som «selvradikalisering» og «ensom ulv» tilslører de faktiske årsakene til politisk ekstremisme.
Regnbogemotstanden må konfronterast med grunnlaget for pride, ikkje vasne frasar om kjærleik.
Orientering
Det er langt fra Trondheim til Napoli, særlig når det gjelder flaskepant.
Det ble ramaskrik etter at Europakommisjonen la fram forslag om å øke budsjettrammen til 1,98 billioner euro. For hvor får de pengene fra?
