Kunstnerdokumentaren «Apolonia, Apolonia» setter det usystematiske i snille systemer.
Bestselger-filmatisering reddes av godt skuespill.
Sjukdomshistorier er dei nye stjerneportretta.
Energitilskudd som kurerer superheltutmattelse.
«Den lille havfruen» liknar noko frå den mest glorete hylla i leikebutikken.
I pinsa kjem siste episode av «Succession». Kven, om nokon, vil stiga opp på sin fars medietrone for å gjera alle folkeslag til sine læresveinar?
Ulrich Seidl tør gå inn i situasjonar som jamvel reality-produsentane vik unna.
Ein arkitekt som er råka av bustadkrisa, er ein god ide for satire. Han kunne vore skrudd til endå meir.
Bokfilmpakken om Albert Åberg er super for de minste - og foreldrene deres.
«R.M.N.» spør kva som skjer når eit land har har eksportert arbeidskrafta si og sjølv treng arbeidsinnvandring.
Heimstaddikting og eksperimentell kunst på ei og same tid.
Innholdsrikt, barnebokbasert eventyr for (nesten) alle aldre.
«Mor og sønn» er ei empatisk skildring av immigrantrøynsler.
Korsett og kongelege er på moten. «Corsage» kler av begge trendar.
Prisvinnende fransk film takler Paris-terroren i 2015.
Imponerande debutregi tar oss inn i pubertetssinnet med eit velutvikla filmspråk.
Det manglar ikkje historie i den nye filmen om Richard Storken, men både manus og animasjon saknar finesse.
Ein enkel bodskap med kompleks politisk klangbotn.
Romantisk komedie og nabolagsportrett som innfrir.
Bilen er ikkje eit fridomssymbol, men ein behaldar for oppdemt sinne.
Underhaldande, men overflatisk kontorkomedie om Nikes jakt på Michael Jordan.
Meir ordinært tenåringsdrama enn parabel om økokatastrofe.
Super Mario får ei halvkokt opphavshistorie.
Kerstin Ekman gjev ny substans til «nordisk noir».