Noe faller på plass i Henna Nergs utstilling på Galleri Blunk.
Magdalena Abakanowicz’ skulpturelle vever er enestående, men aller sterkest står de sammen.
Kaltenborns seriehumor er ikke for alle, men kjedelig er tegningene aldri.
Novemberværet har inntatt begge etasjene i Trondhjems kunstforening.
I Javad Parsas fotografier fortelles eksil-iraneres sterke historier. Men mest interessante er bildene der de opptrer som kollektiv.
I Stavanger har Sol Calero skapt en frodig, men ikke utpreget interessant utsikt der den ikke finnes.
En ny utstilling i Kristiansand presenterer et felt som spenner fra minitrykksaken til den veggdekkende installasjonen.
Ceal Floyers ribbede postkort-stativ kler ensomheten på Vigelandmuseet.
Der skulpturene til Espen Gangvik er kalde som is, koker det hos Johannes Borchgrevink Hansen.
Jeg må innrømme at jeg tok på Arnold Dahlsletts arbeider.
Neue Nationalgalerie i Berlin viser den arkitekturglade, utpreget urbane Isa Genzkens kunst. Men naturen får ønske velkommen.
Man kan fort få migrene om man ser for lenge på Coby Omvlees prikker.
Kanskje henger de litt på halv tolv, men Calle Segelbergs malerier er fulle av liv.
Den skepsisen til konkurranser som er blitt synligere i internasjonalt kunstliv, later i liten grad til å ha påvirket Norge. Snart utropes vinneren av årets Lorck Schive-pris.
Deichman Bjørvika gir norsk kunst fra sam- og fortid solid eksponering.
Piero Manzoni døde 29 år gammel og ble en legende. Verdens største offentlige samling av italienerens kunst befinner seg i danske Herning.
Etter 30 år gjør Astrup Fearnley Museet opp status med en frodig utstilling hvor de utelatte er nesten like iøynefallende som de inkluderte.
Kunstnerne Ihra Lill Scharning og Katarina Skjønsberg sverger troskap til kunsten og vennskapet.
Rekordmange kunstnere er invitert til å delta på årets Momentumbiennale. Utstillingen viser ikke like stor omsorg for publikum.
Pyton viser at ikke bare kunst, men også ovner har en ideologisk dimensjon.
En betimelig poengtering av de gamle mesternes betydning.
Selv den som vet at alt kan skje i en Asger Jorn-utstilling, kan bli satt ut av spill på Erkebispegården.
Det mest ukonvensjonelle ved «Hjertebank» er at kunstnerens familiealbum bringes inn i museet.
Man vil gråte av Hanna Fauskes arbeider, men ender med å le.