Dagboka

Hacker

Haweya Jama

Tidligere i høst skrev kulturredaktør Bernhard Ellefsen et manifest om hvordan kulturpolitikken kan fungere som en markedskorrigerende kraft. Da jeg leste manifestet, kjente jeg på en stikkende følelse av misunnelse. I kunst- og kultursektoren er det nærmest innlysende at man er skeptisk mot markedslogikk, og at man driver med maktkritikk. Teknologisektoren, der jeg hører til, nyter ofte ikke den samme statusen. Ja, kanskje noen får tittelen å være «disruptors», men dette gjelder kun de på toppen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Bokorm

De gode sakene om lesing på kultursidene i denne avisa har fått meg til å reflektere over egen lesing – eller mangel på sådan – i voksenlivet. Hvis jeg spør foreldrene mine om hvordan de ser for seg meg som barn, er jeg ganske sikker på at de vil beskrive ei jente med tjukke briller, sammenkrøpet i sofaen, helt oppslukt i en bok. Ofte måtte de snakke til meg tre–fire ganger før jeg i det hele tatt klarte å løsrive meg. På barneskolen leste jeg alt jeg kom over på biblioteket, gjerne stoff med okkult og makaber tematikk. Det begynte med Rydiger den vesle vampyren og serien Illustrerte klassikere (om Jack the Ripper, Bram Stoker’s Dracula, og Dr. Jeckyll and Mr. Hyde), alt av J.R.R. Tolkien og selvsagt Harry Potter.

Pernille Ekornrud Grøndal

Neste tiår

I går publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) årets oversikt over utslippene av klimagasser fra norsk økonomisk aktivitet. Statistikken inneholder de innenlandske klimagassutslippene samt utslipp fra utenriks sjøfart og luftfart. SSB måler utslippsintensitet per produsert mengde vare eller tjeneste over tid og viser om produksjonen har blitt mer eller mindre forurensende. Fra 2023 til 2024 hadde utslippene sunket med 2,9 prosent. Litt deprimerende å tenke på er at utslippene fra den norske økonomiske aktiviteten siden 1990 har gått ned med 1,5 prosent. 1,5 prosent er langt fra det som skal til for at vi skulle ha beholdt temperaturen innenfor det Parisavtalen i sin tid definerte som et tippepunkt: å holde temperaturstigningen under 1,5 grader over førindustrielt nivå. Det målet ble passert i fjor, hvor verdens temperatur hadde steget med 1,55 grader.

Frida Holsten Gullestad

Tiltalt

Det er ei så ubeskriveleg vond sak. Ein 5-åring som var på tur med barnehagen datt ut vindauget og fekk hjernebløding. Det er for tidleg å fastslå kor alvorlege følger fallet får for guten på sikt, men skadane har gitt varige konsekvensar. Sytten barn og fem vaksne var på overnattingstur då den fatale ulykka skjedde. Ein tilsett tok av sikringa på eit vindauge då han la seg, og tok ikkje sikringa på att morgonen etter. No er vedkommande tiltalt for å uaktsamt ha forvoldt betydeleg skade. Seinare på dagen gjekk guten inn att og falt ned over fire meter. For alle involverte er det ei forferdeleg sak, mest for guten.

Anne Kari Hinna