Siden debuten i 2011 har Bår Stenvik blitt en forfatter verd å følge med på – og med et stadig tydeligere avtegnet prosjekt. Han stiller spørsmål om hvor grensen går mellom det ekte og det falske, mellom det autentisk individuelle og det konstruerte, og om slike motsetninger er nyttige for å forstå hvem vi er. «Det store spillet» er på sitt beste når den retter seg mot det politisk akutte – tapet av demokratisk kontroll og en økonomisk utarming av samfunnet. For å vri på von Clausewitz’ formulering om politikk og krig: Algoritmer er i dag kapitalisme fremmet ved andre midler.

#fff

Det store spillet. Hvordan overleve i algoritmenes tidsalder

Eg har lært at noveller er korte, forteljande prosatekstar som oppfører seg nokolunde etter forventingane. Novellene i «Vonde blomar» gjer ikkje det: Dei bryt gjennom fiksjonssløret for å peike på seg sjølv, eller for å vri forteljinga over i nye, uventa spor. Dei har eit problematisk forhold til årsakssamanhengar og naturlover, og eit varmt forhold til metamorfosar og metarefleksjon. Øyehaug har likevel kalt dei noveller. Eg ville nesten protestere på det, men eg trekk protesten tilbake av omsyn til novellesjangeren og utsiktene den har for ei fruktbar framtid. 

#000

Vonde blomar

Dei første åra kombinerte Torvund den openberre sensibiliteten han har, med den for vår tid så typiske måten å skapa konseptuelt uttenkte, meir eller mindre eksperimentelle diktsamlingar på. No skriv helst samlingar av einskilddikt der han legg fram den typisk torvundske måten å sansa på: Han står framføre verda, observerer noko, til dømes ein fugl, og kjenner korleis tilværet vibrerer av noko som opnar for samkjensle med alt som er. Årets bok, «Liljevilje», er full av gode dikt. Her finst også eit fenomenalt, makelaust dikt – ein klar kandidat til årets dikt. 

Liljevilje

Alle skolebarn skal ha nettbrett – men hvorfor? Skal man tro Brochmann, og det gjør jeg, er den norske skolen i ferd med å bli tatt over av aktører som verken er folkevalgte, norske, eller spesielt opptatt av elevenes beste. Ikke noe av det Brochmann finner i læreplaner og lover, rimer med den utbredte bruken av PC-er og nettbrett i skolen i dag. Barna våre er altså ikke prøvekaniner på vegne av samfunnet og skolesystemet, men på vegne av multinasjonale selskaper eid av verdens rikeste menn. Det kalles ikke utvikling. Det kalles maktovertakelse.

De digitale prøvekaninene

Ogunbona skriv metaforisk tekst: Når hovudpersonen Hazel tek seg jobb som flyvertinne i staden for å ta høgare utdanning slik faren vil, lagar ho seg eit liv der alt handlar om å passe inn – og det i rammer som er tronge både fysisk og normativt. Det inviterer til tolking på mange plan. Som biletleg skildring av ein tilstand er «Globus» imponerande treffsikker. Rutinane på flyet blir ein modell i miniatyr av eit samfunn der ingen kan forme verken seg sjølv eller livet på eiga hand.



Globus

SANGEN OM FUGLENE

Å TRIGGE BOKNERVEN

DISTRIKTSPOETIKK

Fuglesangen ble under pandemiens stille vår tydelig på en annen måte.

Melodiøst

viser hva som skjer med tilstedeværelsen vår i den mediale tidsalder.

SPEILINGER

bygger opp tekstene sine som hemmelighetsfulle matrosjka-dukker.

Til kjernen

Philip Roth ville fri seg fra normalitetens åk. Nå utgis en storslått biografi om ham.

FRIGJORT

Erling Kittelsen rundar 75. Forfattarskapen set mytar og menneske i samband.

Samtalen

 ble født for 250 år siden. Gjennom lesning forandret haugianerne norgeshistorien.

bokmagasinet

Bokanmeldelser

Hovedsaker