Yasmin Sofia Iqbal

psykologspesialist

#fff

Har sosiale medier gjort det lettere å avlyse avtaler?

Jeg har en venn som ofte avlyser avtaler i siste sekund. Jeg liker ham veldig godt, men dette har begynt å plage meg. En kveld vi hadde avtalt å treffes, meldte han avbud via Snapchat. Senere på kvelden kunne jeg se i sosiale medier at han var ute og hygget seg sammen med noen andre. Jeg har tatt det opp med ham, men han svarte bare «det er sånn jeg er». Hvorfor er det noen mennesker som avlyser avtaler rett før man skal treffes? Har moderne teknologi gjort det for enkelt for oss å endre avtaler? Er folk i ferd med å bli mindre pålitelige?

Om noen har vært i en ulykke eller har blitt rammet av sykdom, er det helt forståelig om de ikke kan komme som avtalt. Det er rett og slett ikke noe man kan rå over. Men om noen trekker seg uten grunn og ikke gir beskjed på en respektfull måte, vil de fleste begynne å lure. Kanskje ringer det i en varselsklokke. Jeg forstår godt at dette plager deg.

Det kan være skjulte grunner til at noen avlyser en avtale i siste liten. Mange som tilsynelatende ser velfungerende ut, kan ha angst. Blir angsten for sterk og påtrengende, kan det kjennes helt umulig ut å gjennomføre som planlagt, selv om man egentlig har lyst. Da blir enkleste utvei å sende en melding og avlyse. Noen har også vansker med å si nei. Dersom de får en invitasjon, svarer de alltid ja. De utsetter å si nei, og trekker seg først når avtalen kommer for en dag.

 avtalte man gjerne klokkeslett og møtested dagevis i forveien. I dag er avtalene mer omtrentlige, og de har ofte en løsere og mer uforpliktende karakter. Det er ikke uvanlig at man snakker om å møtes til helgen og sier «vi tekstes nærmere». På Facebook kan man huke av at man er «interessert i» å gå på et arrangement i stedet for at man «skal» dit. Dette inviterer til å «se an» hva man vil avhengig av hva som måtte skje. Noen bruker også sosiale medier slik at de i sanntid kan se på et kart hvor andre venner befinner seg i løpet av kvelden. Man kan fortløpende ta kontakt, avlyse og endre avtaler etter hva man føler for i øyeblikket.

Teknologien gjør at andre kan nå oss, nesten uansett hvor vi er og hvilken sinnsstemning vi befinner oss i. Prøvesvaret fra fastlegen kan plinge inn når vi er på vei til en fest eller står på en tettpakket trikk på vei til et møte. Når vi ikke ser den andre eller hører stemmen deres, får vi ikke emosjonell tilbakemelding. Vi kan ikke lese av ansiktsuttrykket deres eller høre på stemmen deres om de blir lei seg eller irriterte når vi avlyser. Slik kan teknologien øke den relasjonelle avstanden samtidig som den gjør det lett å nå ut og sende fra seg noe.

 del av et større kulturelt skifte. Det kulturelle skiftet gjenspeiles av at ord som «flaky» og «ghosting» har fått plass i norsk dagligtale. Å ghoste noen vil si at man bryter all kontakt uten å gi noen forklaring. Å være 

 vil si at man er upålitelig, ikke til å stole på og at man ikke tar ansvar eller gjør som lovet. La meg si det slik: Vennen din som «bare er sånn», høres rett og slett flaky ut.

Men teknologi og tilgjengelighet er ikke hele forklaringen. Alle som har et tastatur og en nettforbindelse, blir ikke automatisk til troll i kommentarfeltene. Vi kan velge hvordan vi bruker teknologien.

Hvorfor av­lyser han stadig avtaler?

Sigurd Hverven

filosof

#000

Kan vi gifte oss for å slippe papirarbeid?

Vi er ikke religiøse eller tenker særlig politisk på ekteskap. Men om vi gifter oss, slipper vi å skrive testamente og mye annet papirarbeid. Er det god nok grunn til å gifte seg?

Takk for spørsmålet! Jeg får lyst til å svare med et motspørsmål: Finnes det ikke flere grunner til å gifte seg enn de du nevner? Er alle formål med ekteskap dekket av religiøse, politiske og praktiske grunner?

Da jeg giftet meg i 2017, gikk det ikke som planlagt. Det gjør som regel ikke det når mennesker møtes og relasjoner begynner å leve sitt eget liv. Jeg kommer tilbake til det, men først: Hva er egentlig et ekteskap?

jeg vender tilbake til når det gjelder giftermål – og en god del andre temaer, når sant skal sies – nemlig G.W.F. Hegel. Han mener det er tre fallgruver å gå i når det gjelder ekteskap.

Den første er å se på ekteskapet som en sosial ferniss over dyriske drifter og lengsler. Hvis du tenker slik, vil du med et skjevt smil si at folk gjerne må stase seg opp med fine klær, fjong seremoni, fireetasjers kake, fabelaktige frisyrer og feststemte taler, men vi vet alle hva dette 

 dreier seg om – dere vil ha sex og få barn.

Dette synet på ekteskapet var nok mer relevant da Hegel levde, tidlig på 1800-tallet. Nå holder jo folk på som de vil, uten at de trenger ekteskapet for å gjøre det sosialt akseptabelt.

mener Hegel, ligger nærmere det du beskriver, nemlig å se på ekteskapet som en tørr kontrakt. Immanuel Kant gjorde det. Han omtalte ekteskapet som en formell avtale om gjensidig bruk av hverandres kjønnsorganer og forplantningsevner. Det er ikke nøyaktig det samme som å se på ekteskapet som en måte å slippe papirarbeid på, men Hegels kritikk er fortsatt treffende.

Hvorfor skal vi gifte oss?

Olaug Nilssen

forfattar

Hvordan får man litt fysisk nærhet uten å måtte sveipe? 

Jeg har vært aleine i en del år nå, og jeg savner så veldig at noen skal ta på meg. Men jeg fristes overhodet ikke av raske dates og Tinder. Hva kan jeg gjøre?

Kjære deg. Eg kan gje deg ein klem om du vil ha. Eg kan sitje tett inntil deg i sofaen og halde rundt deg. Men sidan du ikkje er i min umiddelbare nærleik, sidan eg ikkje anar kven du er, sidan eg uansett ikkje kunne tilbydd noko meir enn dette, så må eg prøve å hjelpe deg på ein annan måte.

Det første eg tenkjer på når eg les spørsmålet ditt, er romanen «Alt jeg frykter har allerede skjedd» av Wenche Mühleisen. Her er eit lite utdrag frå ei scene der den einsame hovudpersonen er hos frisøren:

Hun lar det varme vannet strømme over hodebunnen, jeg lukker øynene og puster ut. Etter sjamponeringen og skyllingen masserer hun hodebunnen, tinningen og nakken slik hun pleier å gjøre. Sterke, varme hender. Hun holder hodet mitt i hendene sine, frisøren jeg betaler for jobben holder hodet mitt, jeg gråter og skammer meg over at hun ser at jeg er blitt et ubeskyttet menneske.

allerede skjedd» handlar om ei kvinne som lagar Tinder-profil når ho er 70 og som går inn i det med stort alvor og utan å vite kva ho går til. Ein annan roman som renn meg i hu, er Kamilla Danielsens «Diskomus på venteværelset»

Den handlar om ei betydeleg yngre kvinne, Eivor, som allereie er desillusjonert når ho gjenopplivar Tinder-profilen etter eit brot. Eivor opplever Tinder-kontakten som fjern og klinisk, både på nettet og i røynda og går inn i det med det som premiss. Sjølv er ho så lite spenningssøkande at ho føretrekker å reise heim frå dates i tide til Dagsrevyen, ho føretrekker porno og masturbasjon framfor å gjere ein risikabel innsats overfor potensielle kjærastar.

Wenche Mühleisens «jeg» er for tøff til å la 

og sjølvopptatte menn sleppe unna med det, ho konfronterer direkte og dissekerer meir eller mindre mislukka dates gjennom refleksjonar og samtaler med veninner.

desillusjon desse romanane uttrykker, er det openbert at saknet etter 

 er reelt. Hos Danielsen ligg Eivor på varmekablane på badet for å føle at ho får ein klem, i Mühleisens roman blir det også skrive om masturbasjon og sexkjøp som mogleg erstatning for tapt tilgang på nærleik.

Jeg savner at noen tar på meg

De nære ting

Mari Brenna Vollan

– Først må du forklare tittelen din: Hva gjør en kaffetorsksjef?

– Han har ansvar for en tradisjon vi har hatt i Lofotposten siden 1968. Jeg deler ut et kilo kaffe til samtlige fiskere som får en torsk eller skrei over 30 kilo. Dette skal journalføres, og så pakker og sender jeg kaffe og skriver sak. Årets første kom onsdag i forrige uke. Nå har vi fått den andre, på 38 kilo.

– Nei, vi stoler på fiskerne. Det er litt prestisje i dette. Men hvis noen vil jukse på ett kilo kaffe, får de lov til det.

Det var daværende redaktørfrue som ville komme med en påskjønnelse til fiskerne som sleit. Den gangen ble det delt ut en mark kaffe, 200 gram. Nå får man et kilo spesialbrygget kaffetorskkaffe fra Friele og et diplom.

– Jeg har vært med på det. Det var sjuende eller åttende gang jeg var med på båt for å få kaffetorsk. Plutselig ropte skipperen: «Jeg har kaffe utfor rekka!» Da slo barnet i meg inn: «Den er min!» Etterpå måtte jeg inn til kontoret og hente kaffetorskkaffe, som jeg kokte meg om kvelden og drakk sammen med noe brunt i glasset. Det smakte veldig godt.

– Dere skriver at antall kaffetorsk økte hvert år fra dere starta registreringen i 2008 og fram til 2016, men at det har gått nedover siden. I fjor ble det 80 stykker. Hva skyldes nedgangen?

Kongen av kaffetorsken

Line Madsen Simenstad

– Februar er karneval­måned. Hvilke kostymer er mest populære i kostymebutikken din, Festmagasinet Standard?

– Dyrekostymer og superhelter er mest populære. Det har holdt seg stabilt de siste årene.

– I Norge er karneval mest for barn i barnehage, det er ikke så vanlig for voksne. Men lenger sørover er det mer. Du skal ikke lenger enn til Danmark før karneval er stort.

– Ja, det liker jeg. Jeg synes det er gøy med temafester. 1980-tallet er morsomt.

– Der har du en særpreget stil, som jeg ikke synes vi har lenger. På temafest er det ikke alle som har hår lenger – jeg er jo snart 65 år, hehe – så da kan man bare slenge på en hockeyparykk, så blir det ganske morsomt. Gjerne også en sånn liten bart fra tidlig 80-tall. Da trenger du ikke så mye klær. Det holder med en T-skjorte og en olabukse.

– Hvorfor driver vi mennesker og kler oss ut, tror du?

På med ­klovnenesa

Ingrid Fadnes

Oro jaska» blir kalt den samiske versjonen av «Skam», og skildrer det å være ung i Karasjok og kostnaden av å fortie vanskelige ting som overgrep og det å være skeiv. Du har både skrevet manus og spiller en av hovedrollene – hvordan var det?

– Jeg kunne ikke tenke så mye på det da jeg skrev, da hadde jeg følt meg litt handlingslammet. Men vi skapte et godt skriverom bestående av flere som er samiske og skeive. Karakteren Issát, som jeg spiller, er ikke direkte min historie, men et sammendrag av alles historie.

– Mange har vært redde for at serien skal nøre opp under fordommer og stigma mot samer, men skeivhet og overgrep er noe man kan relatere seg til uansett, samtidig som man ikke kan viske ut at overgrepsstatistikken berører en høyere andel samer enn ikke-samer. Å snakke om overgrep er vanskelig, men å snakke om skeivhet, føles noen ganger nesten enda vanskeligere ut i samiske miljøer. Kan jeg komme med en digresjon?

– Da vi hadde testvisning av serien for samisk og norsk ungdom, opplevde vi at de norske ungdommene ikke forsto at karakteren Issát var skeiv før i episode fire. De ble nesten overraska når han kysser en annen gutt. Mens de samiske ungdommene oppfatta med en gang at Issát er skeiv. I det miljøet jeg vokste opp i, er det nok at to gutter er litt myke ovenfor hverandre før man blir stempla som homofile. Det er litt denne hardheten vi skildrer, denne machokulturen.

Du er musiker, skuespiller og filmskaper – hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?

– Haha, det er kaotisk! Som frilanser er jeg min egen sjef, så mye handler om å organisere tida. Det blir fort mer administrativt enn kreativt. Akkurat nå kom jeg ut av innspillingen av et innslag til NRK på samefolkets dag.

 Hvordan pleier du å markere 6. februar?

Det er litt denne hardheten vi skildrer, denne macho­kulturen.

Samisk «Skam»

På sparket

Hvordan ville vi reagert om en dansk arkeolog påsto at Osebergskipet ikke er et vikingskip? Det er i den skalaen vi må forstå utspillet til norske arkeologiprofessoren Håkon Glørstad, ifølge forskning.no. I en artikkel i Viking – Norsk arkeologisk årbok har Glørstad dristet seg til å påstå at Jellingsteinen er rundt 200 år nyere enn datert. Jellingsteinen er ikke en hvilken som helst stein, men blir kalt Danmarks fødselsattest. Den skal ha blitt reist av Harald Blåtann (ja, han som har gitt navn til bluetooth) på slutten av 900-tallet. Men ble den det? Glørstad mener at den heller kan ha blitt reist av erkebiskop Absalon på 1100-tallet. For hadde blåtannas hoff den intellektuelle kapasitet til å få reist en slik stein? Og hører løver og Jesus til på 900-tallet? Derom strides nå arkeologene, for dateringsdiskusjonen blir ikke akkurat godt mottatt i Danmark. Vås og en pinlig fadese, kaller Weekendavisen-skribent Emil Leth Beiter det. Bør vi nå vokte oss for danske arkeologer som vil gå Osebergskipet etter i sømmene? Vikingtidsmuseet åpner igjen om to år. Det er vel ingen tid for en arkeolog. VHS

Fødselsattesten kan være falsk

Det finnes en bølge som rir Danmark som en mare, og den kalles «lesehatet». I en artikkelserie i Politiken sukkes og stønnes det når Bertram-er og Anna-er får beskjed om å sette seg ned med en bok. «Kun i Norge står det lige så slemt til», fastslår avisa. Her til lands er det bare én av åtte 11-åringer som liker «veldig godt» å lese, viser Pirls-undersøkelsen, mens danskene ligger et ørlite knepp foran. Internasjonalt er leselysten langt større. Så hva gjør man når Bertram slår i puta og nekter å åpne «Gummi-Tarzan»? Christoffer, far til fjerdeklassingen Anna, har prøvd «alt mulig», inkludert å betale en krone i minuttet. «Vi får bare oppgitthet og et kontant ‘nei takk’ tilbake», sukker familiefaren fra Nordsjælland. Flere foreldre tar nå et oppgjør med skolenes befaling om at barna skal lese 20 minutter hver dag, forteller avisa. De får støtte av leseforskere, og også undervisningsminister Mattias Tesfaye vedgår at man skal være forsiktig med å presse på med minuttkravene. Så kan nok også pengepungen legges vekk først som sist. MBV

Får betalt for å lese

Har Aftenposten en egen generator som skriver saker om velhavende folk som hopper av «hamsterhjulet»? Spørsmålet dirret da vi leste om nok et ektepar på Nesodden som hadde «tatt grep» for å få tid til det som betyr noe her i livet. Som kjent er det ikke å bakse seg over snøfonna for å rekke bussen inn til bullshit-jobben. Det er å nyte stillheten og være fysisk til stede over brøddeigen hver kveld. Det føltes som sak nummer noen-og-trevde om dem som bare sier opp sine faste jobber og tar enkle, nettbaserte konsulentoppdrag mens de leier ut en leilighet i ny og ne. S

kalte de det, og en ekspert kunne fortelle at det er sunt. Slitne som vi er, klikket vi oss inn på disse artiklene, men ikke uten et gnagende ubehag. For var det ikke et merkelig fravær av perspektiv her? At det ikke er alle forunt å kunne si opp jobben, være coach og ha noen nuller ekstra på bok, nevnes knapt. Og kan vi snart slutte å si hamsterhjul om folks ærlige arbeid? Som den danske sosialdemokraten Kaare Dybvad Bek har påpekt, er det en nedlatende betegnelse, som om folk som arbeider i barnehage og på sykehjem går tanketomt rundt uten å utrette noe. Tenk om alle dem skulle «ta grep»? ET

Slapp av litt

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	VG-journalist Shazia Majid har skapt debatt etter en kommentar med tittelen «Skinnet kan bedra». Hva handler kommentaren om?

2.	Hvilken konge og hærfører, født i 356 f.Kr., var elev av Aristoteles?

3.	Hvordan døde artisten Sonny Bono i 1998?

5.	I hvilken vintersport konkurrerer Alice Robinson fra New Zealand?

6.	Samme navn – forskjellige betydninger: Hva er felles navn for Intelsat 1, en kommunikasjonssatellitt som ble skutt opp i 1965, og idiomet brukt for de som kan få rabatt eller fordel ved å bestille eller møte opp tidligere, men innenfor en gitt frist?

7.	Hva slags produkt er det ­kinesiske merket BYD – Build Your Dreams?

8.	Hvilken internasjonal merkedag var det den tyske sosialisten, læreren og politikeren Clara Zetkin var initiativtaker til?

9.	Hvem sto på hver sin side i slaget ved Poltava i 1709?

Ukas kviss

1.	Elon Musk er utpekt av Donald Trump som spesialrådgiver og leder for Doge. Hva står bokstavene for?

2.	Hvilket land var det Makedonia i 2019 endelig ble enige med, slik at landet offisielt kunne godkjennes med navnet Nord-Makedonia?

3.	Høsten 2015 kom det et høyt antall flyktninger til Norge via Storskog i Nord-Norge. Hvordan kom de aller fleste flyktningene seg over dette grensepunktet?

4.	Hvilken var den første norske tv-serien som vant Emmy i klassen beste drama?

5.	Hvem vant Grammy for albumet «Cowboy Carter» under utdelingen i begynnelsen av februar?

6.	Hva kalles dagene mellom 23./24. juli til 23./24. august, som har sin etymologiske opprinnelse fra latin 

7.	Hvilken langrennsløper, med ett OL-gull, ti VM-medaljer, seks enkeltseiere i verdenscupen i tillegg til NM-bronse på 5000 meter i friidrett i 2013, ble valgt inn som utøverrepresentant i IOC (Den internasjonale olympiske komité) i 2021?

8.	En gressart, en tøydokke tilhørende Arne Næss og en sjampo deler navn. Hvilket?

9.	I hvilket Shakespeare-stykke møter vi Desdemona?

1.	Hvem er den nye justis- og beredskapsministeren?

2.	Hvilken grein ble innført i det offisielle alpinprogrammet i Crans-Montana i 1987?

3.	Hvilken norsk forfatter debuterte med romanen «Bli hvis du kan. Reis hvis du må»?

4.	Et brettspill, et drama av Shakespeare og en by i Washington deler navn. Hvilket?

5.	Han er fra Canada og heter egentlig Abel Makkonen Tesfaye, og slapp nylig sitt siste album «Hurry Up Tomorrow». Under hvilket artistnavn?

6.	Hvem var Gro Harlem Brundtlands arbeidsgiver i årene 1998 til 2003?

7.	For hvilken ekspedisjon ble fartøyet Rover Spirit kjent?

8.	3. januar 1987 ble den første kvinnelige artisten innlemmet i amerikanske Rock and Roll Hall of Fame. Hvem?

9.	Hvilket dikt er navnet til Grimstad-bryggeriet Nøgne Ø inspirert av?

Bjørgulv Braanen

Rune Slagstad tilhører en generasjon av akademikere, som har vært utpregete offentlige intellektuelle. Slagstad endog som en meget kraftfull sådan, med sine mange innlegg og polemikker i den offentlige debatten. Det er knapt det samfunnsområde han ikke har vært opptatt av og reflektert rundt, med en kontinuerlig strøm av essays, bøker, artikler og foredrag. Historikeren Francis Sejersted har da også kalt ham en «akademisk vagabond».

har Slagstad vært spesielt opptatt av saker som nedleggelsen av Ullevål sykehus og stengningen av det historiske Nasjonalgalleriet, eksempler på det han har kalt «doldisbyråkratenes» makt. I flere sammenhenger har han skrevet om det politiske hamskiftet på 1980- og 1990-tallet, da etterkrigstidas Gerhardsen-epoke ble avløst av New Public Management som styringsideologi for den markedsorienterte staten.

Som alternativ til Arbeiderpartiets teknokratiske og sentralistiske markedsvending har Slagstad løftet fram den arbeiderdemokratiske og folkesosialistiske tradisjonen i Norge, fra Johan Castbergs sosiale reformer på begynnelsen av forrige århundre til Sosialistisk Folkeparti og Ottar Brox’ distriktspopulisme på 1960-tallet, med avstikkere til høyresosialistene i Arbeiderpartiet på 1920- og 30-tallet, som endte opp som venstreopposisjon etter krigen.

det kan lyde, har denne motkulturen kanskje mer å by på i dag enn på flere tiår, fordi hyperglobaliseringen har lidd skipbrudd som finanskapitalen og de politiske elitenes foretrukne strategi. I dag vektlegges selvberging, nasjonal kontroll, nærhet til markedene og beskyttelse av vital infrastruktur i en helt annen grad enn tidligere. Før stortingsvalget i 2021 sa Slagstad i Klassekampen at et sterkt senterparti var viktig for å løsrive Arbeiderpartiet fra en tro om at stort er godt og sentralt er best, noe som var forutsetning for en revitalisering av det han kalte Castberg-linja i norsk politisk historie. Dette politiske forsøket har foreløpig strandet på Senterpartiets uttreden av regjeringen, men mange tunge drivere i geopolitikken, ikke minst Trumps maktovertakelse i USA, kan likevel gi ny kraft til Slagstads ambisjon om et varig castbergsk hamskifte.

 har det vært litt vanskelig å forstå hvordan Slagstad klarer å forene kritikken av markedsteknokrati og sansen for de folkelige og radikale understrømmene i norsk politisk historie, med hans sympati for en mer rettsutviklende og overprøvende Høyesterett, med polemisk brodd mot Maktutredningens konklusjon om demokratisk forvitring som følge av internasjonal rettsliggjøring. Mímir Kristjánsson har kalt det de to røde og én blå linje i Slagstads politiske tenkning. Sannsynligvis framstår dette som en harmonisk sammenflettet lilla tråd for jubilanten, selv om det ikke gjør det for oss andre.

et enormt forfatterskap bak seg, med «De nasjonale strateger» (1998) som det opplagte hovedverket. Noen av bøkene har kommet i stadige nyutgivelser. Han har lang erfaring som redaktør og publisist, i Kontrast, Pax leksikon, Universitetsforlaget og som redaktør for Nytt Norsk Tidsskrift i et halvt århundre. Han stiller opp i alle mulige sammenhenger, fra foredrag på Skjervheim-seminaret og for politisk ledelse i Finansdepartementet til Det Norske Videnskaps-Akademi. Alltid godt forberedt, med gjennomtenkte originale betraktninger som vekker til debatt og motsigelse. Det er ikke alle intellektuelle som er slik lenger.

har mye å takke Rune Slagstad for. Han har ofte bidratt med viktige innspill og råd til avisa og har med sine polemikker og essays gjennom årene sørget for å holde oss på et rimelig forsvarlig intellektuelt nivå. I mange saker har vi stått skulder ved skulder, så får vi heller leve med våre juridiske uoverensstemmelser.

En offentlig intellektuell

Olaf Almenningen

Bonde, bladfyk, forlagsmann, målmann og lokalhistorikar Kjell Snerte frå Hemsedal gjekk bort laurdag morgon 15. februar. Han var siste året plaga av ein alvorleg sjukdom som han til slutt måtte gje tapt for. Kjell vart 87 år gammal.

Med Kjell Snertes bortgang har vi mista ein kulturperson og mangfreistar som kjem til å bli sterkt sakna. Han sette spor etter seg på så mange område. Etter gymnastida på Voss i slutten av 1950-åra byrja han å studera filologi ved Universitetet i Oslo. Her kom han tidleg med i miljøet kring Studentmållaget i Oslo, der han spela ei sentral rolle. I 1967 tok han så saman med tre andre ungdommar på seg den krevjande oppgåva som redaktør i Dag og Tid og skapte langt på veg den vekeavisa vi kjenner i dag. Kjell heldt det gåande i Dag og Tid heilt fram til 1975.

av hug og hått og ville attende til gardbrukaryrket. Då tok han endå eit dristig val ved å brenna alle bruer og slå seg ned langt nord, i Bø i Vesterålen, eller nærmare bestemt på Kråkberget. Her måtte han så byggja opp ein gard til å leva av. Det greidde han godt, men slitsamt var det nok.

Så var det andre oppgåver som venta – Noregs Mållag trong ein ny leiar. Landsmøtet på Tingvoll i 1977 var staden der dette skulle avgjerast. Kjell vart overtala etter sterkt påtrykk til å ta på seg leiarvervet i kamp mot to andre kandidatar. Det var eit lukketreff for laget, men balesamt for han med lange reiser attåt gardsarbeidet og ein familie med to små born. Men Kjell fekk målarbeidet til å gå rundt med godt humør. Medlemstalet bikka 20.000 og Kjartan Fløgstad gav i 1978 organisasjonen heile prisen sin som han fekk for romanen «Dalen Portland» til målarbeidet. Det var jubeldagar både for nynorsken, norsk litteratur ved Fløgstad og for organisasjonen.

 og familien sørover att til Oslo og no venta nye oppgåver i Det Norske Samlaget. Kjell vart redaksjonssjef i generell avdeling og arbeidde der fram til 1990. Dette var gode år for forlaget, og Kjell skal ha mykje av æra for at heile landet vart kjent med Arthur Arntzen og humoren hans. Kjell skreiv også den humørfylte biografien om han.

Men Kjell var bonde, og tok over slektsgarden på Snertehaugen i Hemsedal i 1990, samtidig som han heldt fram som redaktør i Samlaget på deltid fram til 2002. Mange av dei nye husa på garden bygde han sjølv. Han vigde seg no til arbeidet med lokalhistorie, arkivverksemd og målarbeid i Hallingdal, mellom anna som redaktør i 11 år for årboka for Hallingdal, «Dølaminne». Han fekk Hemsedal kommune kulturpris i 2019 og vart utnemnd til heiderslagsmedlem i Det Norske Samlaget i 2020. Han fann tidleg den politiske plassen sin i SV og hadde lokale verv der.

går no til kona Grethe og borna Tori og Embrik med barneborn. Vi andre takkar så mykje for at vi fekk vera saman med ein så humørfylt, klok, dugande og likandes kar som Kjell Snerte.

Bonde, bladfyk, målmann og forlagsmann

Inferno Metal Festival/Inferno Music Conference, Beyond The Gates, Norsk Reiseliv og Universitetet i Sørøst-Norge, ved Lars F. Hansen, Åsmund Prytz, Silje Wergeland, Per-Arne Tuftin og Kåre Sandvik.

Inferno Metal Festivals festivalsjef Jan-Martin Jensen gikk bort 10. februar, etter kort tids sykdom. Norge har mistet en viktig konsertarrangør og primus motor innen norsk musikkliv. Jan-Martin Jensen var både en ildsjel og en profesjonell musikkaktør som drev Norges, og særlig Oslos, musikkmiljø fremover helt siden han kom flyttende fra Bodø på tidlig 1980-tall. Jan-Martin hadde erfaring fra drift av rockeklubb i Bodø og startet raskt som lydtekniker for profilerte Oslo-band som Life … but how to live it?, Stengte Dører, med flere.

Jan-Martin produksjonsselskapet Zone Productions, som blant annet var svært tidlig ute med rave på 1990-tallet og deretter drift av rockeklubben Mars i Storgata. Fra 2001 var Jan-Martin eier og driver av Inferno Metal Festival, som foregår hver påske på Rockefeller og John Dee. Inferno har utviklet seg til å bli et av verdens viktigste møtesteder for ekstrem metal. Publikum, media, artister, bookingagenter og festivaler innen ekstrem metal fra hele verden kommer hver påske til Oslo for å møte miljøet og se utviklingen i en metal-sjanger med sterke tradisjoner i Norge.

Inferno har dermed også blitt en turistmagnet som fyller Oslo hver påske med musikkinteresserte fra alle kontinenter. Inferno har rett og slett blitt en institusjon, som betyr mye for hotell, klubber og øvrig reise- og næringsliv i en tradisjonelt rolig periode i Oslo. Ikke minst betyr Inferno mye for alle de norske bandene som får vist seg frem for et globalt publikum der. Mange av bandene spiller på store internasjonale festivaler og turneer med bakgrunn i konsertene på Inferno. Inferno er også en av etter hvert få festivaler som er heleid lokalt.

 Metal Festival drev Jan-Martin bookingbyrået Radar Booking, som i over 25 år har gitt publikum et svært godt utvalg av undergrunnskonserter og internasjonale toppartister. Radar jobbet med klubber over hele Norge og var viktig for å tilby innhold til disse og bra program til publikum. Radar booking åpnet rett og slett Oslo som musikkby og Norge som musikkland overfor en rekke sjangere og artister som ikke ville spilt i Norge uten at Jan-Martin og Radar hadde brakt dem hit.

Med sine kunnskaper innen arrangement og gleden ved å dele og inkludere var Jan-Martin en naturlig initiativtaker til prosjektet og nettverket Innovativ Festivalpakketering, som startet i 2019. Dette ble raskt et produktivt samarbeid mellom festivaler, reiseliv og akademia, etter hvert med Innovasjon Norge og Forskningsrådet på laget. Samarbeidet har resultert i bred internasjonal anerkjennelse, vekst i mange bedrifter og synliggjøring av kultur som en viktig del av eksportnæringene.

 på Vålerenga siden 1990-tallet, og han beholdt sin optimisme og positive livsanskuelse til det siste. Med sin lange og varierte bakgrunn i musikkens tjeneste, og varme vesen, er Jan-Martin Jensen en person som vil bli savnet av mange.

De nære ting

Har sosiale medier gjort det lettere å avlyse avtaler?

Kan vi gifte oss for å slippe papirarbeid?

Hvordan får man litt fysisk nærhet uten å måtte sveipe?

På sparket

Kai Nikolaisen har antakelig Norges beste yrkestittel.

Butikksjef Jan Kingell tror vi trenger mer tull og tøys i disse mørke tider.

Vegard Bjørsmo går tett på seg selv for å skildre de vondeste tema.

Aktuelt

Arkeologiske artefakter

En krone i minuttet

Noe å gnage på

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Navn

Den kraftfulle akademikeren og polemikeren Rune Slagstad runder 80.

Kjell Snerte (1938-2025)

Jan-Martin Jensen (1963–2025)

Har sosiale medier gjort det lettere å avlyse avtaler?

Kan vi gifte oss for å slippe papir­ar­beid?

Hvordan får man litt fysisk nærhet uten å måtte sveipe?

Kai Nikolaisen har antakelig Norges beste yrkes­tittel.

Butikksjef Jan Kingell tror vi trenger mer tull og tøys i disse mørke tider.

Vegard Bjørsmo går tett på seg selv for å skildre de vondeste tema.

Arkeo­lo­giske artefakter

En krone i minuttet

Noe å gnage på

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Den kraftfulle akade­mi­keren og pole­mi­keren Rune Slagstad runder 80.

Kjell Snerte (1938-2025)

Jan-Martin Jensen (1963–2025)

Kan vi gifte oss for å slippe papirarbeid?

Kai Nikolaisen har antakelig Norges beste yrkestittel.

Arkeologiske artefakter

Den kraftfulle akademikeren og polemikeren Rune Slagstad runder 80.