Olaug Nilssen

Forfattar

#fff

#000

Bør sonen vår greiast ut for ADHD? Forfattaren svarar. 

Sønnen vår har hatt en del lærings- og konsentrasjonsvansker de siste årene. Skolen og apparatet rundt har nå foreslått å utrede ham for ADHD. Jeg synes ikke det er noen god idé, for jeg tror ikke det er svaret på problemene hans. Jeg er redd for at han skal bli satt på medisiner, og så er det kanskje noe han bare vokser av seg. Men jeg synes det er veldig vanskelig å stå imot når snøballen har begynt å rulle.

Kjære deg. Lat meg starte slik: Dersom sonen din har ADHD, er det betre for han å bli greidd ut og få diagnosen enn å bli gåande udiagnostisert. Medisinering er ikkje det einaste tiltaket for å gjere det lettare for barn og vaksne med ADHD å takle utfordringane diagnosen kan medføre, så dersom verken han eller du vil at han skal bruke medisinar, er det ingen som har lov til å tvinge pillene i han.

 har ADHD, får han ikkje diagnosen gjennom ei utgreiing. Og no tenkjer du kanskje at det var eit skråsikkert svar med altfor stor lit til diagnosekriteria og psykologane, og ja, det er det jo, for feil kan skje. Eg ber om orsaking på førehand dersom du møter fagfolk som er lite lyttande, arrogante eller slurvete. Men ADHD-diagnosane blir ikkje sett på grunnlag av eit 15 minutts besøk hos fastlegen, det er ein grundig prosess med mange spørsmål og testar for både barn og pårørande. Det er større risiko for feil diagnostisering dersom personen som blir greidd ut eller vedkommande sine nærståande har eit sterkt ønske om diagnose.

trur ADHD er svaret på gutens problem med læring og konsentrasjon. Kanskje har du sjølv teoriar om kvifor han strevar? I så fall ville eg nytta ADHD-utgreiinga til å lufte desse. Psykologar som jobbar med utgreiing av ADHD, har som regel erfaring og kunnskap om mogelege andre årsaker til utfordringar som liknar ADHD-symptom, og det kan til og med vere at de får råd om kven de skal be om hjelp dersom problema har andre årsaker.

Du skriv ikkje kva guten din sjølv tenkjer om saka. Men uansett kva hans oppfatning er, er det ikkje sikkert at ei utgreiing blir ei negativ oppleving for han. Det kan til og med vere at spørsmåla og testane i seg sjølv opnar refleksjonsrom i guten din, betre sjølvforståing kan vere konsekvens av utgreiing uansett resultat.

Så mitt klare råd er å ta imot tilbodet om utgreiing og å vere aktiv i prosessen.

så forstår eg jo frykta di. Eg kan ikkje uttale meg om «skolen og apparatet rundt», men kanskje er det noko mellom dykk som gjer deg skeptisk og usikker? Uansett er ADHD eit tema som stadig blir offentleg diskutert, og når ein høyrer på radioen at det har vore eksplosiv auke i diagnosar dei siste åra, er det lett å bli redd for å bli lurt, særleg når det kjem fram at talet på diagnosar aukar mest blant barn som er fødde seint på året. Er det ikkje berre naturleg uro hos små eller større barn, ei uro som ikkje passar inn i dagens skule? Personleg meiner eg at ei universell utforming som tok omsyn til ADHD-diagnostiserte, ville gagne alle, særleg dei yngste barna på skulen.

Bør sonen greiast ut for ADHD?

Ingrid B. Melve

prest, forfatter og salmedikter

Jeg mistenker at du går naken for de andre, med deres blikk i tankene

Kan jeg gå naken i min egen leilighet selv om det er litt innsyn? Jeg bryr meg ikke om naboene ser meg naken. Men burde jeg bry meg om de blir brydd av det?

Å kunne puste dypt uten at noe strammer eller stikker, visst er det fint! Kanskje har du det så fint som da du var to–tre–fire–fem år en varm sommerdag, da du løp naken og fri rundt i sanden og bare var til. Slik gikk også de første menneskene i myten om Edens hage rundt som lykkelige barn og kjente det våte gresset under føttene. Ingenting strammet, ingenting stakk, bladene på trærne gav den skyggen mot sola som de trengte. Der fantes det ingen forventninger, ingen forpliktelser. Trærne gav dem mat, og de trengte ikke tenke på morgendagen. Slik gikk de rundt som natur i naturen. Ennå fantes ikke engang begrepet nakenhet; det fantes ingen skam eller anstendighet.

Kanskje er din lille flekk i verden, din leilighet, ditt lille paradis. I kjøleskapet har du maten du liker, i hyllene bøkene du vil ha, du har det ikke for varmt og ikke for kaldt. Dine små kvadratmeter er kanskje din oase i en ørken av forventninger. Det er der du henter deg inn. Og der vil du helst gå naken. Selv om naboene kan se deg.

298 er det straffbart å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det. Særlig skjerpende er bestemmelsen om det er overfor barn og ungdom. Men la oss forutsette at leiligheten din ikke vender mot en barnehage, og at den nakenheten du praktiserer, ikke er eksplisitt erotisk. Ja, la oss legge til grunn at din hverdagsnakenhet etter norsk lov er tillat, det er ifølge deg selv tross alt bare litt innsyn. La oss derfor skyve juss og lov til side, slik at jeg kan gi deg evangelium du kanskje ønsker deg: Du er fri til å gå naken i leiligheten din.

Men selv om noe er tillatt, betyr det ikke at det er av det gode, står det omtrent i Paulus sitt brev til korinterne (1 Kor 6, 12).

vil få oss til å tro noe annet, ligger alle leiligheter i denne verden øst for Eden. Det sanne paradiset, hvor alt er frihet og ingen konsekvenser finnes, der ingenting klør eller lugger, det finnes ikke i vår virkelighet. Porten er stengt med et flammende sverd, den voktes for evig av noen bryske kjeruber. Da Adam og Eva hadde tatt et tygg av frukten på kunnskapens tre, ble deres øyne åpnet, og de så at de var nakne (1 Mos 3,7). Det er som de så seg selv utenfra for første gang, slik små barn ikke kan. Livet etter paradiset er derfor en verden av blikk og åpne øyne, både våre egne i speilet, og de andres.

Men selv om det ubesværede hagelivet gikk tapt da menneskene spiste den forbudte frukten, fikk vi samtidig evnen til å skjelne mellom godt og ondt. Derfor vil jeg oppfordre deg til å anvende denne ved slangens list ervervede refleksjonsevnen og forsøke å avkle hva som ligger i ditt ønske om å kunne spille Nintendo eller bake surdeigsbrød splitter naken i din leilighet.

Kan jeg gå rundt naken?

Eirik Hørthe

psykolog og skribent

Kollegaen min er alltid skråsikker selv om hun ofte tar feil. Jeg har ikke lyst til å framstå som en besserwisser og korrigere henne, men det er samtidig pinlig å høre på henne noen ganger. Er det noen måter å irettesette henne litt diskret på?

Kjære leser, takk for spørsmålet! Dette er du ikke alene om å ønske svar på. Senest for noen dager siden overhørte jeg en samtale om temaet mens jeg stod på en stappfull kai og ventet på kveldens siste ferje. Det var et klassisk tilfelle av «cocktailparty-effekten», altså når et stykke relevant informasjon plutselig skjærer gjennom summingen fra en folkemengde med forbløffende klarhet. Selv om jeg bare hørte et lite bruddstykke av samtalen, var det tydelig at det unge venneparet diskuterte en lignende situasjon:

«Du kan bare si: ‘Jeg har faktisk lest forskningen.’ Det er ikke å brife det.»

«Ja, men jeg orker ikke å ta kampen. Hundre nye argumenter bare flyr ut. Hun skal sette deg på plass liksom.»

før praten deres nok en gang druknet i larmen av sommerstemte øyhoppere. De rakk likevel å gi oss et råd på veien: Å vise til kredible kilder som demonstrerer at den skråsikre personen er på villspor. Det er ikke et dumt forslag. Noen ganger er vi nok litt vel engstelige for å si at andre tar feil, spesielt de av oss som verdsetter sosial harmoni høyere enn å vinne en diskusjon. En dansk kollega av meg påstår at dette er et typisk trekk ved norsk arbeidsliv. Han mener at nordmenn er såpass opptatt av å bevare den gode stemningen at det ofte går på bekostning av de beste løsningene. En av hans fanesaker er at vi tåler mer uenighet enn vi tror, i hvert fall når det er et tydelig skille mellom sak og person. Dette er et nyttig perspektiv å ha i bakhodet.

På den andre siden har jeg full forståelse for alle som ikke orker å «ta kampen». For det kjennes gjerne ut som en kamp å diskutere med noen som fekter vekk nyanser og innsigelser som om det var hissige sensommerveps. Den sosiale dynamikken kan fortone seg litt forskjellig ut ifra hva som ligger bak det sterke behovet for å ha rett.

I min erfaring er det hovedsakelig tre årsaker til vedvarende skråsikkerhet.

Hvordan skal jeg svare den skråsikre kollegaen?

De nære ting

Line Madsen Simenstad

– I morgen er det pride i Mandal, og du leder pridekomiteen. Hva gleder du deg mest til?

– Å være samla med andre skeive og allierte i byen. I år er pride slått sammen med Mandal Jazz, så jeg skal dit og kose meg. Jeg håper å se stolthet, trygghet og samhold, noe jeg aldri så noe særlig av da jeg vokste opp.

– Jeg hadde en fin og trygg oppvekst, men å være skeiv var et veldig tabubelagt tema. Det var ikke så mange åpne forbilder i byen. Det var et par andre skeive som jeg visste om, men det var veldig skummelt og hemmelig. Det er den klassiske historien: Jeg måtte rømme for å finne meg selv.

– Til Oslo. Seinere flytta jeg til USA og giftet meg. Jeg bodde i San Francisco og ble kjent med en progressiv kultur og fikk et stort, skeivt nettverk, som jeg aldri hadde hatt før. Jeg fant meg selv og fant selvaksept. Nå er jeg skilt igjen, får jeg legge til.

– Jeg har masse oppgaver, men ikke på scenen. Jeg skal pynte byen litt, organisere paraden og snakke i megafon.

– Hvordan er oppslutningen om pride i Lindesnes?

Jeg har fartet rundt og levd livet, men nå har jeg kommet til et veiskille.

Stolt i Mandal

Ingrid Fadnes

– Når menneskene begynner å tenke annerledes, og når husmødre i alle land organiserer seg. De fleste står og ser på, tenker at det er så stort at jeg kan ikke gjøre noe. Den vanligste setningen jeg møter er: «Je kan itte gjera noe».

 Men du tenker at noe kan gjøres. Nylig startet du og seks andre grasrotbevegelsen Fredskvinnene i Nord-Odal. Hva gjør dere?

–Vi har laget en fin plakat som vi setter opp rundt omkring for å vise hvem vi er og hva vi står for. Og i år er det 80 år siden atombombene i Hiroshima og Nagasaki. Det skal vi markere sterkt på biblioteket vårt i august. Det skal blir en stor kveld som skal gi gjenlyd. Så har vi satt i gang en underskriftskampanje mot krig og for dialog. Om vi får mange nok underskrifter, drar vi til FN. Nå er vi ikke til å stoppe. Du veit hva de sier her i Odalen? «Det bær ta», det betyr at nå bærer det utfor.

– Vi holder nesten ikke ut å leve lenger. Jeg har ikke ord for å beskrive det som skjer nå. Det er ikke til å tro at G7 synes det er helt greit at Israel angriper en annen stat. Jeg er flau. Jeg kaller meg ikke europeer lenger.

– Jeg var den første innvandring- og flyktningkonsulenten i Norge da jeg var ferdig med utdanningen min. Flyktningkontoret drev jeg fra kjøkkenet mitt, og gjennom det arbeidet fikk jeg vite om all verdens urettferdighet. Det kom folk fra Chile, Argentina, Vietnam, og etter hvert hele Afrika og Midtøsten. Det var ingen slike kontorer i Norge i 1976. Så ble jeg med i fredsmarsjen til Paris i 1981. Det var virkelig en stor opplevelse. Mediene kalte oss naive, men det var da, i løpet av den marsjen, med Olof Palme midt blant oss, at vi skjønte at dette var større enn oss selv.

I vår egen avis går debatten om fredsbevegelsen. Hva mener du, er opprustning av vårt eget nasjonale forsvar veien til fred?

Fredsbestemor

– Jeg har holdt på med ku hele livet. Jeg har drevet aksjoner, jobber på slakteri og er utdannet klauvskjærer. Jeg bodde mange år i Amerika, og der hadde jeg sjeldne kuraser som vi ikke har i Norge. Nå har jeg en stor gård her i Lauperak (i Rogaland journ.anm.), og jeg tenkte jeg skulle samle noen eksemplarer av hver rase vi har i Norge. Nå har jeg 17 raser, og jeg har bestlt tre til.

– Steller du godt med dem, er de veldig greie å ha med å gjøre. Du går på fjellet og roper på dem, så kommer de. Jeg har en tam ku, Wilma, som har vært med meg på fotballkamp. Og så har jeg en bil som jeg har tatt av taket på, så hun kan stå i den når vi kjører. Hun har vært med på premieren av «Cowboyen og Kongen».

– NRK-serien «Cowboyen og Kongen» er et portrett av deg og handler blant annet om dine planer for å hugge ut kong Haralds hode i fjellet over gården din. Hvordan har det gått med det prosjektet?

– Byråkratiet ble veldig vanskelig etter hvert, så det stoppa opp. Man må omregulere alt sammen. Men jeg håper fortsatt at noen ser at dette er en fin idé, og at jeg slipper å stå alene med utgiftene.

Jeg har en tam ku som har vært med meg på fotballkamp.

Kugalskap

På sparket

Du vet det der med at «hvis noe er gratis, er det 

som er produktet»? Det gjelder (selvsagt) også for apper som kvinner bruker til å loggføre sin menssyklus. Forskere ved Cambridge har funnet ut at appene selger informasjonen videre til selskaper som Google og Meta, som bruker dem for å tilpasse annonser. Data om mensen (og dens uteblivelse), er rett og slett en gullgruve for selskaper som vil markedsføre gravidsmykker, sett for å lage gipsavstøping av gravidmagen (ja, det finnes), 

brystmelkpumper og plastfrie bite-sjiraffer. Ingen annen livshendelse, bortsett fra det første boligkjøpet, påvirker nemlig en persons forbruk like mye som en graviditet. Forskerne advarer også om at dataene kan brukes av arbeidsgivere og forsikringsselskaper for å unngå å skaffe seg ansatte og kunder med irriterende kvinnesykdommer, og i USA er en av appene dessuten forpliktet til å bidra med informasjon hvis politiet etterforsker en ulovlig abort. I det hele tatt står det verre til i USA enn i Europa, hvor vi er beskyttet av strengere personvernlovgivning. Men også her jobber selskapene iherdig for å få fatt i din blodige truse. LMS

Kapitalisme i blodtåka

«Sanna Sarromaa», «Vincent van Gogh» og «hvor mye av verdens ferskvann er i Kaspihavet?» Gi meg google-historikken din, og jeg skal si deg hvem du er – og nå også hvem du bør date. Nettsida Browser Dating skal gjøre nettopp det: matche folk basert på deres søkehistorikk. Ved å laste opp dine 5000 siste søk, lager du en «browsing-personlighet» klar til å finne en passende partner. Du kan ikke velge bare noen biter av søkehistorikken; alt må lastes opp. Det er der ærligheten ligger, sier grunnleggeren Dries Depoorter i et intervju med Wired. Hva du lurer på, er kanskje en vel så god indikasjon på hvem du er som et bilde av deg hoppende på en fjelltopp, eller smilende med et glass vin. Men vi søker jo mest i stikkord. Hvordan vet google om jeg søker på «strava jockey» for å finne en å leie til meg selv, eller om jeg søker etter et svar på hvor spik spenna desperat du må være om du leier deg en «strava jockey» til å løpe for deg for 25 kroner kilometeren for å få oppdatert Strava-statistikken din? Kaspihavet har for øvrig 

 deler av verdens ferskvann. Det er riktignok verdens største innsjø, men inneholder 1,2 prosent salt og regnes da som brakkvann. VHS

En som passer for mitt søk

Ikke bare kyssing. Nå også trilling. Dette er siste funn i uante smittebærere av mentale problemer. At kyssing kan bidra til å smitte angst og depresjon, kunne du lese i disse spalter forrige uke. Nå viser en ny dansk studie at mentale helseproblemer også ser ut til å smitte gjennom mødregrupper helt uten munn til munn-metoder. Studien, publisert i Review of Economics and Statistics og omtalt av Weekendavisen, har undersøkt mødregrupper i 42 danske kommuner fra 2012 til 2017. Den fant at mødre som tilfeldigvis havner i grupper der minst én av de andre mødrene har tegn på en fødselsdepresjon, er mer tilbøyelige til selv å trenge helsehjelp for psykiske problemer. Og sjansen for det er relativt stor. Mellom 13 og 19 prosent av mødre opplever en fødselsdepresjon, mens seks prosent får en alvorlig fødselsdepresjon i Danmark, skriver avisa. Tallene fra Norge er for øvrig på samme nivå. At selve trillingen skal være utslagsgivende for smitte av psykisk uhelse, har forskerne for ordens skyld ikke undersøkt. VHS

Traumatiserte trilleturer

Aktuelt

Anne Gaathaug

2.	I hvilken norsk by finner man det norsk-russiske frigjøringsmonumentet, ofte kalt Russermonumentet, til minne om Den røde armés innsats for frigjøringen i oktober 1944?

3.	Neil Armstrong satt sine bein på månen søndag 20. juli 1969. Hva het romfartøyet (inkludert nummeret)?

4.	Hvilken ulykke skjedde ved Stureterminalen i Øygarden 8. november 2018?

5.	Sophie Matlary skrev 24. juni en debattinnlegg i Klassekampen under tittelen «Mye å lære av Ungarn» som har vakt oppsikt. Med hvilket politisk verv signerte hun?

6.	Mellom hvilke to dalfører ligger naturparken Langedrag?

7.	Hvilket slektsforhold er det mellom de to medlemmene av den svenske duoen First Aid Kit?

8.	Hva slags våpen brukte David for å felle Goliat i fortellingen fra Det gamle testamentet?

9.	Hva heter den franske filmen fra 2001 som handler om Amelie (spilt av Audrey Tautou) fra Paris som lever for å hjelpe folk rundt seg?

Ukas kviss

	Det amerikanske immigrasjonspolitiet omtales med forkortelsen ICE. Hva står forkortelsen for?

	Under hvilket navn er giftsnoken indisk kobra mest kjent?

	Hvilket annet europeisk land har samme melodi til sin nasjonalsang som Finland?

	Hva er kallenavnet på Yeomen of the Guard, vaktene ved Tower of London?

	Hvilken distanse var det Karsten Warholm vant under Bislett Games forrige uke?

	Et europeisk fotballag, et vaskemiddel og en gresk tragedie av Sofokles deler navn. Hvilket?

	Hvor mange av de åtte ungene i Anne Cath. Vestlys bøker om mormor og de åtte ungene er jenter?

	Hvilken dato angrep Tyskland Polen og dermed satte i gang andre verdenskrig?

	Hvem var den beryktede mafiabossen som ble kjent som «The Teflon Don»?

1.	I hvilken by skal prinsesse Ingrid Alexandra ta en treårig bachelorgrad i samfunnsfag?

2.	Hvilket er det minste hjortedyret som lever vilt i Norge?

3.	Hva er tegneseriekatten Pusurs originale navn?

4.	Den svenske dronningen Silvia har foreldre fra to forskjellige land. Hvilke?

5.	Hva ble resultatet mellom Norge og Italia i VM-kvalifiseringskampen på Ullevål 6. juni?

6.	I hvilken tv-serie fra «gamle dager» møter vi Dodge Citys saloonvertinne Miss Kitty?

7.	Hvilken gresk filosof mente at livet burde leves på «den gyldne middelvei»?

9.	For to uker siden kom kvissmester ved en feil til å skrive at Illuminati betyr 

. I 2021 hadde en norsk film som het «De uskyldige»premiere. Filmen fikk en rekke priser og svært gode kritikker. Hvem var regissør og manusforfatter (samme person)?

Fredrik Engelstad

Medlem av Makt- og demokratiutredningens forskergruppe, 1998–2003.

Et særkjenne ved Øyvind Østerud var mangfold og bredde. Gjennom hele livet en pasjonert løper. Slik var han også som en ledende skikkelse i norsk statsvitenskap, som forsker og formidler. Hans faglige virke tok fraspark ved Eidsvoll landsgymnas i 1963. Allerede det viste til en tosidighet i hans virke: Eidsvoll – tilknytningen til det nasjonale, forstått som selvstyre og demokrati. Landsgymnas – faglige forventninger og ytelser av høy kvalitet. Denne sammensetningen går gjennom hans senere akademiske virke. Øyvind tok doktorgraden ved London School of Economics i 1974, en internasjonal institusjon i toppklasse. Samtidig var avhandlingens tema skandinavisk jordbrukspolitikk, hjemlig nok.

Øyvind etterfulgte i 1980 Johan Galtung i hans professorat i konflikt- og fredsforskning ved UiO. Han var positiv til grunntemaet for stillingen, men skeptisk til det aktivistiske innslaget i stillingsbeskrivelsen, inspirert av fredsbevegelsen. Fra 1985 ble stillingen omgjort til internasjonale konfliktstudier, en temakrets han arbeidet med og utviklet gjennom hele sin akademiske karriere.

virksomhet spenner over tre ulike perspektiver. Først og fremst globale problemstillinger, i spenning til nasjonale særtrekk. I en rekke bøker og artikler viste han seg som en særpreget generalist. I senere år diskuterte han ikke minst forholdet mellom globalisering og geopolitikk. Utviklingen av globalisering forstått som utvisking av nasjonale særtrekk og særinteresser var en framtredende oppfatning rundt år 2000. Øyvind var skeptisk til dette synet, og fremhevet betydningen av geopolitikk, med stater i nye og bredere former for konkurranse og konflikt.

Det andre perspektivet var faglig formidling. Bredden i perspektiver ble nedfelt i læreboken «Invitasjon til statsvitenskap» (1996), sammen med «Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse» (begge 1996). som ble dominerende innføringer for studentene i statsvitenskap. De ble fulgt opp av oversiktsverket «Statsvitenskapelig leksikon» (1997), med Øyvind som medredaktør.

var hans brede fagpolitiske aktivitet. Øyvind Østerud var rådgiver for Nobelkomiteen fra 1983; styreleder ved Institutt for fredsforskning (2003-2006); visepreses og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi (2008-2011). I en litt annen posisjon var han medlem av redaksjonen av Nytt norsk tidsskrift i nærmere to tiår.

Disse tre perspektivene ble samlet i Øyvinds mest synlige posisjon i offentligheten, som leder av Makt- og demokratiutredningen 1998-2003, det største prosjektet noen gang i norsk samfunnsvitenskap. Resultatet var et femtitalls bokutgivelser og enda flere rapporter og artikler. Sluttrapporten (NOU 2003:19) er den mest siterte av alle utredninger i NOU-serien. Et hovedpoeng i sluttrapporten var at det tradisjonelle demokratiet var svekket. Avstanden mellom lokalsamfunnene og de politiske maktsentrene var økt gjennom internasjonale avtaler og ordninger. Makt var flyttet fra politiske organer til markeder. Statsapparatet var svekket gjennom veksten av frittstående politiske organer, som ikke sto på valg.

demokratiutredningen ble møtt med omfattende kritikk fra flere hold. Utenfra kom kritikken særlig fra jurister, som ikke delte synet at økende rettsliggjøring av politiske prosesser var et problem. En konkurrerende maktutredning, som kom med flere bøker, fremhevet betydningen av internasjonalisering og samtidig av en alternativ forståelse av maktens fenomen. Fra politisk hold kom det innvendinger mot at politikken var svekket, med henvisning til en omfattende rekke av reformer.

Internt endte det med splittelse mellom utredningens ledergruppe på fem. Siri Meyer og Hege Skjeie leverte særuttalelser. Meyer ønsket et bredere perspektiv enn det samfunnsvitenskapelige. Skjeie polemiserte ut fra et feministisk perspektiv mot forståelsen av lokalt demokrati og for en alternativ oppfatning av demokrati med internasjonal orientering, der kjønnsrelasjoner har en sentral plass. Sluttrapporten i form av en egen bok – 

 (2003) – ble skrevet av de øvrige tre i forskergruppen, Øyvind sammen med Per Selle og undertegnede.

I etterhånd er det rimelig å vurdere motsetningene på nytt. På den ene siden står hovedkonklusjonen i sluttrapporten fortsatt sterkt. Det tradisjonelle idealet om demokrati nedenfra, kanalisert gjennom partier og organisasjoner, er utvannet gjennom internasjonalisering og økende markedsorientering. På den andre siden er Skjeies synspunkter relevante. Demokrati må også være forankret i overordnede prinsipper som ikke kan gjøres avhengige av lokal oppslutning. Disse ulike perspektivene er ikke uten videre forenlige, men må likevel tenkes sammen.

Løper og generalist

Arild Hermstad (tidligere leder i Framtiden i våre hender)
Anja Bakken Riise (tidligere leder i Framtiden i våre hender)
Tale Hungnes (påtroppende leder i Framtiden i våre hender)

Natt til 21. juni sovnet Erik Dammann stille inn, 94 år gammel. Han var en mann som snakket opp stillhet og enkelhet, men som absolutt ikke levde et stille liv. Dammann var en mann som skapte bølger av engasjement som Norge knapt har sett maken til.

25. april 1974 stilte Dammann seg bak mikrofonen i Nadderudhallen. Foran ham satt 3000 mennesker på stoler, gulv og trappetrinn. Stemningen var spent. To år tidligere hadde han gitt ut en bok som sendte sjokkbølger over landet. Han hadde tatt til motmæle mot det evinnelige fokuset på forbruksvekst og beskrevet den dype urettferdigheten i måten vår materielle overflod gikk på bekostning av andre.

Nå var tiden inne for et stiftelsesmøte. Boka skulle bli til en bevegelse med samme navn: Framtiden i våre hender.

 som nå skapte bølger i hjemlandet, hadde Dammann fått på den andre siden av jordkloden. Den daværende reklamemannen hadde sammen med kona Ragnhild og fire barn flyttet til stillehavsøya Savaii. Delingskulturen de fikk oppleve, gjorde inntrykk. Urbefolkningen der viste dem at et annet samfunn var mulig og han bestemte seg for å skrive om det.

Dammann hadde en egen evne til å treffe en nerve med ordene sine. Uredd gikk han motstrøms og beskrev de ubehagelige sannhetene ingen andre snakket om. Han satte fingeren på skjevfordelingen i verden og miljøødeleggelsen fra forbruket vårt. Han kritiserte jaget etter materielle goder, når vi allerede hadde mer enn nok.

Likevel var han langt fra noen dommedagsprofet. Bak hver problembeskrivelse lå det en urokkelig tro på at det kunne løses, og i hver kritikk av samfunnet fikk han samtidig opp håpet til dem som leste det. Dammann var en som inspirerte.

 stilte seg bak mikrofonen i Nadderudhallen, har organisasjonen han startet nesten 50.000 medlemmer og lokallag over hele Norge. Det som begynte med en overfylt gymsal, har blitt Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjon.

Erik var en bauta for miljøbevegelsen, en visjonær for alle som jobber med solidaritet og et omsorgsfullt medmenneske for alle som møtte ham. Hans drivkraft bidro til å endre Norge og ideene hans fortsetter å inspirere nye generasjoner.

Erik Dammann har blitt fortid, men bevegelsen han skapte peker mot framtiden.

Framtidas stemme

Jørn Simen Øverli

Det tynnes blant de gamle trærne i den store norske viseskogen nå. Geirr Lystrup var et tuntre, og påvirket og påvirker norsk visesang i stor grad. Han var aldri sentral i det mest kjente visemiljøet, men gikk sine egne veier og hadde sine egne kilder for visene han skrev, og ble en viktig del av visemiljøet. Gjennom oppvekst som prestesønn i Vinje i Telemark, kom han i nær kontakt med et av landets sterkeste folkemusikkmiljøer, og lærte viser direkte av Brita Bratland, en av våre store vokalmusikkilder. Det preget sangstilen. På flere plater brukte han folkemelodier og lagde tekstportretter fra lokalmiljøer, men ville først bli klassisk gitarist og reiste til Frankrike og tok timer. Det resulterte i en flott gitarplate som heter «Strengeleikar».

Så kom en enorm produksjon med mer enn 40 album og 30 bøker. Fem Spellemannpriser, tre av dem for barnesangplater, og en rekke andre utmerkelser.

nesten livslangt vennskap. I 1973 kjørte vi rundt i Spania i to uker og prøvde gitarer og fant hver vår godgitar. En natt vi hadde lagt oss til å sove ute i enga, kom Francos fryktede Guardia Civil og vekket oss med blodhundene sine. Vi ble vettskremte og kjørte av gårde i vår lille Fiat til den stoppet, låste den godt og sovnet med våre lange bein ut av bilvinduene. Dagen etter, våknet vi i en åker i strålende sol under en bakkeskråning med tusenvis av solsikker som sto og kikket på oss. Vi følte at vi var kvitt fascismen! Geirr gjendiktet baskiske, oksitanske og katalanske motstandsviser etter dette. Visa hans om antifascisten Juan Parades, den siste Franco henrettet, ble mye brukt som allsang.

Visetekstene var på nynorsk, bokmål eller Vinjemål, og komponerte dessuten flotte melodier. I samarbeid med Per Olav Hildre og Skruk, innførte han en ny sjanger: Norsk barbershop! Geirrs tekster står ikke tilbake for de originale amerikanske evergreensene. Russiske folkeviser var utgangspunkter for «Stjerna fra Øst», som han lagde sammen med Moskva Balalaika Quartet. En annen suksess er «Ha ti dæ» hvor han bygde på gammaldansmelodier fra Ottadalen/Gudbrandsdalen.

hans Siri tok ham med i et år til Kalaallit Nunaat (Grønland). Ny plate. Deretter bodde de fem år i Lom før de flytta i 1983 for godt til en tange i Mjøsa ved Furnesfjorden. Her bygde de et flott sted med gode arbeidsforhold og ping-pong rom som Geirr elsket.

Geirr lærte ikke minst oss andre i bransjen hvor viktig det er å rose kollegaer. Takk for det.

Nå er det fullt av barn og kor og unge visefolk som synger visene. Vi på Josefine Visescene ser en gryende visebølge nå med unge folk som lager viser på norsk, gjerne på egne dialekter. Geirr viste vei. Det er mange som kommer til å holde visene til hans levende!

Her er den vakre sangen han skrev til Siri og spilte inn for åtte år siden. Den ble sluppet for enn drøy uke siden og ble hans siste utgivelse: 

De nære ting

Bør sonen vår greiast ut for ADHD? Forfattaren svarar.

Jeg mistenker at du går naken for de andre, med deres blikk i tankene

Hvordan skal jeg svare den skråsikre kollegaen?

På sparket

Eirik Juel måtte rømme fra Mandal for å finne seg selv. Nå er han tilbake for å kle byen i regnbuefarger.

Fra Nord-Odal, via Teheran til Gaza: La det bli fred.

Cowboy Arvid Mæland samler på kuraser.

Aktuelt

Syklus med spor av sjiraff

Innerst i sjelen

Fødselsdepresjon smitter

Ukas kviss

Hello, I’m Dolly: Hvilken sang av Dolly Parton starter med «Your beauty is …»?

I EVAS DRAKT: En kvinne protesterer under en fotballkamp i USA i 2003. Men hva kalles en slik nakendemonstrant?

Pokémon er en forkortelse av to ord. Hvilke?

Navn

Øyvind Østerud (1944–2025)

Erik Dammann (1931–2025)

Geirr Lystrup (1949–2025)

Bør sonen vår greiast ut for ADHD? Forfat­taren svarar.

Jeg mistenker at du går naken for de andre, med deres blikk i tankene

Hvordan skal jeg svare den skråsikre kollegaen?

Eirik Juel måtte rømme fra Mandal for å finne seg selv. Nå er han tilbake for å kle byen i regnbue­farger.

Fra Nord-Odal, via Teheran til Gaza: La det bli fred.

Cowboy Arvid Mæland samler på kuraser.

Syklus med spor av sjiraff

Innerst i sjelen

Fødsels­de­presjon smitter

Hello, I’m Dolly: Hvilken sang av Dolly Parton starter med «Your beauty is …»?

I EVAS DRAKT: En kvinne prote­sterer under en fot­ball­kamp i USA i 2003. Men hva kalles en slik naken­demonstrant?

Pokémon er en forkor­telse av to ord. Hvilke?

Øyvind Østerud (1944–2025)

Erik Dammann (1931–2025)

Geirr Lystrup (1949–2025)

Bør sonen vår greiast ut for ADHD? Forfattaren svarar.

Eirik Juel måtte rømme fra Mandal for å finne seg selv. Nå er han tilbake for å kle byen i regnbuefarger.

Fødselsdepresjon smitter

I EVAS DRAKT: En kvinne protesterer under en fotballkamp i USA i 2003. Men hva kalles en slik nakendemonstrant?

Pokémon er en forkortelse av to ord. Hvilke?