Ingrid Ribe-Nyhus

Prest og forfatter

#fff

#000

Tenåringen min har begynt å motsette seg å bli med i familieselskap. Hun synes det er kjedelig, noe som kanskje er uunngåelig i den alderen. Men hun sier også at det er fordi tanter og onkler og besteforeldre ikke kjenner henne. De stiller henne ingen spørsmål, de veit ikke hva hun er interessert i eller hva hun mener. Og jeg må jo gi henne litt rett i det. Hvorfor er det sånn at de som står oss nærmest formelt ofte er veldig distanserte?

Kjære innsender! Det er et gjenkjennelig og pussig fenomen du beskriver: dette at vi ofte kjenner de nærmeste minst. Først vil jeg si at jeg føler med tenåringen din. Ingenting er så ensomt som å kjenne seg som en fremmed blant sine egne. Da kan det være en mager trøst at jeg i det minste tror Gud kjenner meg «fullt ut» (1, Kor 13,12).

Hvorfor oppstår denne distansen? Den franske forfatteren Marcel Proust er mesteren som viser oss hvordan vi ser hverandre gjennom fortidas filter og lag av minner. Han skriver om hvordan vi sjelden ser mennesker som de er, men som de var for oss sist vi virkelig la merke til dem. Vi bærer med oss «frosne bilder» av hverandre, og det krever aktiv handling å «oppdatere» bildet av et annet menneske. Det være seg tenåringen eller tante Margit. Vi plasserer gjerne de nærmeste i «stabile bilder» og roller. Altså i noe forutsigbart og trygt. Det kan imidlertid gjøre det vanskelig å oppdage dybde og forandring. Og er det 

 som preger en tenåring, må det vel være nettopp 

Kanskje har familiens tenåring blitt to hoder høyere siden sist storfamilien møttes. Stemmen er plutselig mørk som en basun, og en ny regulering gjør smilet hans ugjenkjennelig.

du har rett i at vi her også snakker om en naturlov; på et eller annet tidspunkt skal selvsagt tenåringer motsette seg foreldres velmente invitasjoner og kalle dem «kjedelige». Veien til voksenliv og selvstendighet er brolagt med avvisning. Tenåringen skal simpelthen lære seg en av livets viktigste ferdigheter, nemlig kunsten å si «nei». Slik skal de også bli tydeligere for seg selv.

Du skriver at du må gi tenåringen din «litt rett» i anklagene. Slektningene stiller henne faktisk ingen spørsmål og virker i det hele tatt ikke interessert i hvem hun er, skriver du. Jeg mistenker også dette: At de holder seg litt på avstand?

Det kan nemlig være skummelt å støte på disse vandrende motsetningene (tenåringene): De er barnslige og bråmodne, avhengige og opposisjonelle, selvstendige og sårbare. Selvsikre i det ene øyeblikket, rødmende i det neste. Barnekroppen er plutselig til forveksling lik en voksen og vakker kvinnekropp. Kanskje onkel Kåre blir sjenert og holder avstand bare av den grunn?

speil på hvem vi selv var en gang. De minner oss om vår egen sårbarhet. Om en tid da alt lå åpent. Om tapte muligheter og om et liv som ikke ble slik vi håpet, kan hende. Inni onkler og tanter og besteforeldre bor fortsatt den samme keitete, kraftfulle, skamfulle og vakre tenåringen de selv var. Å møte dette speilet fordrer et visst mot. Kan hende sier de voksne til seg selv at de ikke «vil plage» eller «bry» henne med spørsmål? I virkeligheten er det dem selv de beskytter. Tenåringene kan nok tilgi sosial klønethet eller sjenanse, men ikke den varige unnvikelsen fra voksne som kan føre til at han eller hun for alltid føler seg usynlig og fremmedgjort.

Hvorfor er det ofte familie som kjenner oss dårligst?

Eirik Hørthe

Psykolog og litteraturviter

Jeg er nylig skilt i godt voksen alder. Vi var enige om å gå hver til vårt, men det har blitt mye tyngre enn jeg hadde sett for meg. Ekskona mi har sine venninner og er god sosialt, mens jeg føler jeg har mistet mitt sosiale anker. Jeg er som regel aleine når ikke ungene har tid, og de skal jo helst ikke ha ansvar for sin gamle far. Jeg vil gjerne møte en ny, men det er ikke så lett. Må jeg bare slå meg til ro med at livet i hvert fall for en periode er veldig lite sosialt?

Kjære leser! Vit at du ikke er alene om å ha det slik etter et samlivsbrudd, selv om det kanskje kjennes sånn. Det er alltid vanskelig å forutse hvordan man reagerer på å bli én etter å ha vært to i lang tid.

Kanskje har man lengtet etter å sove som en sjøstjerne midt i senga, men oppdager at man kun faller til ro på den faste siden av madrassen. I det ene øyeblikket er det herlig å ha full styring over fjernkontrollen, i det neste savner man de irriterende spørsmålene som forutsetter at man på magisk vis har kommet lenger i filmen enn den som sitter i samme sofa og spør. Dette er sjelden et tegn på at avgjørelsen om å gå hver til sitt var feil eller forhastet. Vanligvis er det heller et resultat av at oppmerksomheten stadig vender tilbake til tomrommet etter en hverdag som nå er borte, akkurat som tunga automatisk søker mot gropa etter en tann som nylig er trukket.

høres det ut som at tomrommet først og fremst er av sosial art, og jeg synes å ane en ensomhet som dirrer mellom linjene i spørsmålet ditt. Det er i så fall en sunn og naturlig reaksjon på et brått fall i sosial kontakt. Ensomhet er et signal fra kroppen som sier at et grunnleggende psykologisk behov ikke er dekket. På denne måten hjelper følelsen oss med å identifisere en viktig mangel og motiverer oss til å ta grep. Den er en venn i forkledning – et får i ulveklær.

Jeg håper ikke dette er en provoserende tanke, selv om jeg forstår hvis det er det. Ensomhet er tross alt en av de mest smertefulle følelsene i det emosjonelle registeret. Det er ikke uten grunn at separasjon og isolasjon – for eksempel i form av fengsel, eksil og bannlysing – alltid har blitt regnet som en spesielt grusom straff. Likevel tror jeg det er klokt å akseptere ensomheten som en følelse, selv om man ikke behøver å akseptere ensomhet som en tilstand. Dette krever litt oppklaring.

som en følelse,innebærer å slå seg til ro med at dette er en normal respons på en ny livssituasjon og en hverdag som er tynnere befolket. Hvis du prøver for hardt å dytte ensomheten vekk, begynner den som regel å dytte tilbake. Bruk heller energien din på å finne ut hvem du er utenfor et romantisk forhold og vær raus med deg selv i prosessen: Lag god mat, selv om du spiser den alene; blås nytt liv i en gammel hobby, selv om ensomheten kommer på besøk nå og da.

Å ikke akseptere ensomhet som en tilstand

, handler om å holde liv i håpet om at situasjonen kan og vil endre seg på sikt. Ofte undervurderer vi hvor lite som skal til for å få det litt bedre sosialt. Såkalte mikroforbindelser er for eksempel viktigere enn tidligere antatt, altså korte menneskemøter som vi gjerne tar for gitt. Det kan være snakk om noe så enkelt som en trivelig prat med mannen i kassa eller å ta seg tid til å spørre en fremmed om veien i stedet for å ty til Google Maps. Når det gjelder mer varige bånd, viser forskningen at kvalitet er vel så viktig som kvantitet. Én eller to nære og tilgjengelige venner har stor betydning.

Må jeg slå meg til ro med et lite sosialt liv?

Maria Tryti Vennerød

Forfattar og dramatikar

Jeg er ganske sikker på at kona mi har vært utro mot meg. Men jeg tør ikke å konfrontere henne med det, kanskje i frykt for å ta feil, men også i frykt for at det faktisk er sant og hva det da kommer til å utløse. Er det feigt å bare vente det ut og se om hun forteller noe? Jeg vil jo fortsatt være sammen med henne.

Det er klart at du er redd. Du fryktar sanninga, sviket og avvisinga, men også skamma – viss du skulle ta feil. Er det mogleg å halda fram etter noko slikt? Det er på ein måte eit svik uansett. Og kva er verst, er det sjølve ligginga eller er det tapet av kontroll og kjærleik eller kjensla av å bli lurt?

Sjalusi er for mange ei forboden kjensle. Og at sjalusi er farleg, veit vi godt. Sjalusi har ført til alt frå groteske partnardrap til ideologiar som låser kvinner inne.

Samstundes er sjalusi ofte naturleg og eigentleg på sin plass. Alle treng å kjenna seg trygge, valde og prioriterte. På same måte som aggresjon er sjalusi farlegast når den ikkje blir innrømt og undersøkt. Eg trur kjensla blir mindre stygg om den blir kikka på i ro og mak.

Situasjonen gjer deg redd, skriv du. Vi har ulike strategiar når vi blir redde. Eg trur likevel at du er tent med å heva blikket litt

Vi snakkar jo om kona di, ikkje ei løve eller eit monster. Det handlar ikkje berre om å overvinna fare, men om å skapa eller gjenetablera ein likeverdig tillit.

For: Eit godt ekteskap er avhengig av tillit. I det minste av ei form for likeverd, der ein ikkje går på eggeskal for kvarandre.

Sjalusi er ofte på sin plass

De nære ting

Mari Brenna Vollan

– I vinter begynte du å sy festdrakter av gjenbrukstekstiler. Hvordan startet det?

– Jeg er egentlig kunstmaler, og er som regel i atelieret mitt, men jeg er også sportsinteressert. Så under OL måtte jeg finne på en unnskyldning for å være inne der tv-en er.

– Draktene sys blant annet av gamle duker, gardiner og møbelstoff, og du lager «søljer» av filt og knapper. Hva er tanken bak?

– Det er gjenbruk. Jeg liker godt å bruke ting som folk kanskje kaster, og kaller tekstilene for kapitalen min. Alt kan bli noe fint, det gjelder bare å finne riktig kombinasjon. Det er nesten som å male. Under OL hadde jeg tekstilene liggende i forskjellige hauger etter hva de egnet seg til, som skjørt og forklær.

– Og du klarte å kombinere syingen med å se på OL?

– Ja, men jeg måtte sette meg ned når det ble for spennende. Marcus Kleveland på snowboard og Juni Arnekleiv på skiskyting er Dombås-folk, så de måtte jeg følge ekstra med på. Og Karoline Simpson-Larsen (langrennsløper, journ.anm.), hun har jeg kjent siden hun var baby.

– Du er selverklært skrotnisse, leser jeg i Gudbrandsdølen Dagningen?

– Ja, jeg samler på alt. Ikke kopper og kar, men trebiter, rustne spikre, beslag, alt mulig. Jeg maler ofte på gamle trefjøler og setter kanskje på en rusten metalldings. Så demonterer jeg veggklokker og bruker det.

Syende skrotnisse

Line Madsen Simenstad

– Nylig gikk fotballpresident Lise Klaveness ut med kritikk av Fifas fredspris. Det var den lille klubben du er styreleder for, Kringlebotn IL, som først tok til orde for at Fotballforbundet skulle jobbe for skroting av prisen. Gratulerer! Hva føler du nå?

– Jeg er veldig fornøyd. Og så er jeg litt overraska over at det ble konklusjonen til forbundet. Det er positivt at de tar tak i det, viser engasjementet sitt og går i front mot Fifa og Gianni Infantino.

– En talsperson for fredsprisens mottaker, Donald Trump, svarte med at alle som mener Trump ikke fortjener prisen, lider av et alvorlig syndrom. Føler du deg truffet?

– Ja, men det er helt korrekt. Det er en hedersbetegnelse. Det kommer så mye tull derfra at …

– Hadde det vært annerledes om fredsprisen gikk til en annen person, en litt mer fredelig en kanskje?

– Egentlig ikke. Poenget er at Fifa ikke skal være en politisk organisasjon. Så om de så hadde gitt den til Nelson Mandela, hadde det også vært feil. Men det ville selvfølgelig ikke vært like fristende å ta tak i saken da, og det ville ikke blitt like mye oppmerksomhet.

– Ja, men nå er jeg 46 år. Men vi er en gjeng som trener én–to ganger i uka. Prøver i alle fall, med mye hoftefeste-vondt, hehe.

– Har du alltid vært opptatt av idrettspolitikk?

Om de hadde gitt prisen til Nelson Mandela, hadde det også vært feil.

Fotballrebellen

Emma Tollersrud

– Hva er det med måker som fascinerer deg?

– Jeg har aldri vært så fascinert av måker før, men nå har de vokst på meg. Lyden de lager, er veldig interessant, veldig intens. Det er en grunn til at den er irriterende.

– Det starta da jeg var på bibelskole våren 2021. Under en grillfest på tunet landa det en måke på taket. For humorens skyld tenkte jeg at jeg kunne imitere den, så jeg satte i gang og skrek så høyt jeg kunne. Jeg merka fort at her traff jeg noe. Jeg fikk til en bra pulsering, en god knekk og en høy pitch. Folk rundt meg lo og koste seg. Jeg har åpenbart et talent, for det har ikke krevd mye å lære seg dette. Hvis omstendighetene ligger til rette, så kan jeg ta et spontant måkeskrik for folk. Men det spørs hvor jeg er. Folk har blitt skremt.

– Noen skvetter veldig til. Spesielt da jeg var hos NRK Rogaland, og de i redaksjonen ikke hadde fått med seg hvem jeg var og hva jeg skulle gjøre. De satte meg bare inn i studio, og så begynte jeg å skrike. Da skvatt de visst helt enormt, og måtte gå inn på Google for å skjønne hvem jeg var.

– Hvordan klarer du det uten å ødelegge stemmebåndet?

– Jeg forstår det ikke helt selv. Men jeg tar et godt pust og så strammer jeg halsen på et vis, så det kommer ut nok lyd. Etter et par uker med intens øving, så kjennes det litt som etter en forkjølelse.

Måker på

På sparket

Tro ikke at vi mener det bare er kvinner som er opptatt av utseende. For menn er svaret bare litt enklere, kan det se ut som: testosteron, testosteron, testosteron. I en artikkel i The New York Times Magazine brettes det ut om menns eskalerte testosteronbesettelse. Målt i resepter har økningen i USA gått fra 1 million i 2000 til 12 millioner i 2025. Den ypperste testosteroninfluenseren 

 er helseministeren selv, Robert F. Kennedy jr. Ifølge Kennedy er de synkende testosteronnivåene over hele verden en «eksistensiell» trussel mot menneskeheten. Og under hans ledelse er det nå blitt en del av de amerikanske helserådene at menn skal vurdere å ta fiskeolje og vitamin D-tilskudd for å øke testosteronnivåene sine. Selv har han tatt det hakket lenger, i likhet med en rekke 

 (TRT). Striden om hvilken effekt testosterontilskudd bar, både fordeler og ulemper, er snart hundre år gammel. Det startet som det ofte gjør med en mann som kom på en god idé: å knuse testikler fra hund og marsvin og spise det. VHS

Du blir det du spiser

«Jeg er ikke lenger så opptatt av å se ung ut. Jeg har lyst til å se bra ut». Det er Sophie Elise Isachsens ord som møter oss når vi ramler inn i D2 for siste nytt på kosmetikkfronten. Mens slemmestemmen mumler noe om at det skipet nok er et sted i Stillehavet allerede, lar vi oss friste til å finne ut av hva påvirkeren nå skal misjonere. Sammen med skipsarving Oda Ugland har 31-åringen investert i en ny skjønnhetsklinikk som skal ta for seg «longevity» – altså «trenden» der målet er å leve et langt og sunt liv. På klinikken med navn Laserlab er svaret, ja, laser. Selv har Isachsen «gått fra å ta botox hver tredje måned, til én gang i året. Maks». For på den nye klinikken er det ikke «en eneste sprøytespiss, kniv eller skalpell». Det vi derimot får en liten dusj av, er hyaluronsyre, kollagenproduksjon, biostimulatorer, regenerative og foryngende responser, baseline‑målinger, målbilder for tekstur, elastisitet og tone, «return on skin», Novojet boosters, jet-puls-teknologi, poly-L-melkesyre, polynukleotider – ofte kalt «lakse-DNA», «rejuvenation»-verktøy, a-vitaminpreparatet tretinoin, peptider, eksosomer, retinol og microneedling. Vi håper en del av investeringen i klinikken går til en ordbok. VHS

En god laser forlenger livet

 der ute, er dere sikre på at dere gjør det rett? Det er ikke nødvendigvis maratonløping, meditasjon eller å slå deg selv i fjeset med en hammer som er veien til suksess – i hvert fall ikke om vi skal følge tidligere statsminister og nå utenriksminister i Danmark, Lars Løkke Rasmussen sitt eksempel. I et litt for lite omtalt intervju med Euroman fra mars forteller Rasmussen om sine livsstilsrutiner. Han legger seg kjempeseint, sover få timer og tar det igjen med å sove veldig lenge én gang i uka. Våkner han på natta, står han gjerne opp og lager seg en kopp kaffe før han sovner igjen. På morgenen drikker han to presskanner med kaffe og tar seg en sigarett før han kan gå ut i verden – pipe og sigar røyker man ikke på tom mage, kan skjønne. Men han røyker aldri i senga – bortsett fra når han har halsbetennelse. Og ikke alt Rasmussen putter i munnen, er han like nøye på: Om han ikke har tannkrem tilgjengelig når tennene skal pusses, bruker han bare håndsåpe, kan han fortelle. Lano for Karius, og Lano for Baktus. VHS

Livet med Lars

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Anja Breien døde søndag 10. mai. I hvilken av «Hustruer»-filmene får vi den legendariske replikken «God jul – jula ligger i fryseren», skrevet på en lapp fra en av kvinnene før trioen legger ut på tur aleine?

2. I meteorologisk sammenheng – hva betyr begrepet «indian summer»?

3. Hva heter mannen bak tv-serien «Parterapi»? Han spiller en rekke av rollene selv.

4. Hva betyr det at en danske setter fluebein?

5. Hva heter den norske golfspilleren som vant forrige helgs PGA-turnering som ble spilt i Nord-Carolina?

6. I hvilket hav inntraff den katastrofale tsunamien i romjula 2004?

7. Den yngste norske vinneren av en olympisk gullmedalje var bare 15 år da det skjedde. Hvem?

8. Hva står de fire H-ene i barne- og ungdomsorganisasjonen 4H for?

9. Hva betyr begrepet cameorolle eller en cameoopptreden?

Ukas kviss

Hvilken omstridt lov har en føderal ankedomstol i Texas gitt grønt lys for, som innebærer et betydelig religiøst inngrep i offentlige skoler?

 Hva er bakgrunnen for navnet Tyrihans fra folkediktningen?

 Hvem oppnevner medlemmer av Den norske Nobelkomité?

 Alfred Fidjestøl har nylig lansert en bok med tittelen «Oppstandelsen». Hva handler den om?

Innenfor temaet musikk – hva er theremin?

 22. april 1970 ble det etablert en verdensomspennende markering til støtte for miljøvern. Hva kalles denne dagen?

Hva er fellesbetegnelsen på en kombinasjon av ord som logisk sett utelukker hverandre – som eksempelvis øredøvende og bittersøt?

Hva kalles prosessen i kjernefysikk der en atomkjerne spaltes i to mindre kjerner og frigjør store mengder energi?

1.	I hvilket departement er tidligere AUF-leder Astrid Hoem statssekretær?

2.	Et amerikansk oljeselskap, et kunstgalleri i Oslo og et begrep for teknisk spesifikasjon heter det samme. Hva?

3.	Hvem var den frygiske slaven som levde på Sámos rundt 500-tallet f.Kr. og som for ettertida ble kjent som dikter?

4.	Hvilken saus får navnet sauce Mousseline eller sauce Chantilly dersom man tilsetter pisket krem?

5.	Oljefondets sjef Nicolai Tangen deltok i markeds­føring for selskapet Anthropic, men trakk seg fra samarbeidet. Hva slags type selskap er Anthropic?

6.	Hva er det sterkeste kjennemerket for høyhælte sko fra Christian Louboutin?

7.	Sveriges nasjonalsang starter med strofen «Du gamla du fria du fjällhöga nord». Hvordan fortsetter den?

8.	Hans egentlige navn er Calvin Cordozar Broadus Jr. Han er født i California i 1971 og debuterte i sin tid på debutalbumet til Dr. Dre. Hvem er han kjent som?

9.	Hun var fra Bergen, og hennes fødenavn var Berthe … Alver. Hvem? Prikkene representerer et mellomnavn. Hvilket?

Amund Grimstad

Teatermeldar

Olav Myrtvedt døydde den 9. mai, berre 62 år gamal. Med det er ein av landets aller fremste scenografar og kostymedesignarar gått ut av tida. Myrtvedt var utdanna ved Danmarks designskole og har hatt ansvaret for eller deltatt i scenografi og kostymedesign for meir enn 130 produksjonar over heile landet, og også i utlandet. I 2011 fekk han den høgthengjande danske Reumert-prisen (tilsvarande vår Hedda-pris) for scenografien til «Hellig3kongersaften» på Aalborg Teater. Her heime har han vore nominert til Heddapris heile tre gongar, og i 2016 fekk han den for scenografien til «Vår ære/vår makt» på Den Nationale Scene i Bergen.

 av å sjå og melde ei rekkje av produksjonane han har vore med på, og eg opplevde ein scenograf som var grundig ned til dei minste detaljar, og som hadde stor forståing for kva teateret er, for scenografiens oppgåve med å skape gode rom for handlinga, og for samstundes å underbyggje tematikken. Av dei framsyningane eg personleg vil trekkje fram, er kostymedesignen til «Lille Eyolf» på Teatret Vårt i 2014 der Rita Allmers blei så sjølvutslettande at ho gjekk i eitt med tapetet. Sceneløysinga hans i «Orlando» på Rogaland Teater i 2016 var ei burlesk og herleg blanding av fantasifull tradisjonell scenografi og open rigg, noko som synleggjorde det omskiftelege ved hovudpersonen. Men mest av alt vil eg hugse «Vår ære/vår makt» på DNS i 2016 der han viska ut skiljet mellom scene og sal og gjorde publikum til ein integrert del av forteljinga.

sjukdom var Olav Myrtvedt produktiv til det siste, og dagen før han døydde hadde DNS premiere på eit stykke han var delaktig i scenografien til.

Skapte gode scenerom

Johanne Kielland Servoll

Anja Breien tilhørte en generasjon som satte filmen øverst i det kulturelle hierarkiet. Mens våre naboland etablerte filmskoler etter fransk modell på 60-tallet, lå det flere tiår frem i Norge og 22 år gammel reiste Breien til Paris og kranglet seg inn på filmskolen IDHEC.

Ved hjelp av et friskt lån fra Johan Borgen under opptaksprøven ble hun første kvinne med regiutdannelse fra den prestisjefylte skolen. I krig og kjærlighet er allting lov. Og Anja Breien elsket filmen.

ble hun del av et generasjonsopprør med Vampyrfilm. En gruppe lovende filmskapere som klorte på dørene til Norsk film AS på Jar. Etter å ha vært forvist til kortfilm kjempet de samlet for å få lage spillefilm og lykkes. Breien ble den fremste av dem alle.

kortfilmene vant Breien internasjonale filmpriser. Debutfilmen «Voldtekt»(1971) ble vist i Cannes og hjemme mottok hun Kritikerprisen. Men det var med «Hustruer» i 1975 at Breien tok både kritikere og publikum med storm.

Mens filmen om de tre lattermilde kvinnene som drar på vift, fortsatt ble vist på filmfestivaler rundt om i verden, var Breien i Sverige og regisserte filmatiseringen av den svenske nasjonalskatten «Den alvarsamme leken». I 1979 sprengte hun en grense få trodde var mulig da «Arven» ble invitert til hovedkonkurransen i Cannes filmfestival. Da VG spurte om hvordan det føltes «å være flaggskip for norsk filmproduksjon» svarte Breien: «Ikke så helt enkelt. Gallionsfigurer ser alltid triste ut … Men at det er akkurat meg, er nå tilfeldig også da».

stille i dørene med egen suksess, skyldtes det ikke bare at hun var lite selvopptatt, men også at hun balanserte på en knivsegg.

Syttitallet streket opp en trang tilværelse for filmkunstnere: Radikale filmkritikere krevde politisk stillingtagen, kinosjefene publikumsappell, filmpolitikerne internasjonal anerkjennelse, og i filmmiljøet hersket en «misunnelse på kanten av brødnid», som en kollega skrev i Samtiden. I tillegg var hun kvinne.

 at det var sårt at fordi man er kvinne, så skal ambisjonene dine bli brukt mot deg. Året etter leverte hun sin mest personlige film til da, «Forfølgelsen», som ble hyllet i Venezia. I Norge fikk filmen til dels en kjølig mottakelse, og den satte tonen for mottakelsen av hennes påfølgende filmer. Nå var det andre – amerikanskimporterte og yngre – koster som gjaldt.

 å være en mentor og en forkjemper for en faglig filmkultur, med cinematekene som grunnmur livet ut. En av Norges største filmkunstnere har gått bort.

Vår mesterregissør er gått bort

Inger Sandberg og Oddrun Remvik

Den 11. mai rundet Arne Grønningsæter 75 år. Arne har levd et aktivt liv og vært sentral i flere viktige kamper i over 50 år.

Internasjonal solidaritet med Palestina og et apartheidfritt Sør-Afrika har hatt stor plass i livet hans. Arne og hans livsledsager Olav har en leilighet i Johannesburg, som de besøker jevnlig. Det alltid åpne hjemmet deres i Oslo er fullt av høye stabler med bøker og brettspill, blomster, grønne planter, god mat, latter og meningsfylte samtaler. Arne er og har vært sosionom, forsker, forfatter, forbundsleder i LO, hiv/aids-aktivist, kirkepolitiker, brobygger, sanger – og mye mer! Arne er sterk i troen på fellesskapet og fagbevegelsen. Han ledet Norsk Sosionomforbund 1989–1992. Arne har jobbet i Internasjonal avdeling i LO, i Sør-Afrika, Norsk Folkehjelp og forskningsstiftelsen Fafo. Han har prioritert sin forskning på levevilkårene for utsatte grupper i Norge. Jubilanten hadde mange gode barneår på Gimsøy i Lofoten, og har stadig et bankende hjerte for Nord-Norge. En så bredspektret bakgrunn har gitt Arne flere bein å stå på og mange verdifulle kontakter. Disse vet han å ta godt vare på. Arne er et åpent og nysgjerrig menneske som setter dype spor etter seg – både i samfunnsdebatten og i folk han møter på Livets Vei. Han er eldst av fem søsken og nå Pater Familias etter morens død i fjor. Arne er en god venn og en trofast mann. Han har bred kunnskap om de utroligste saker, og utstråler alltid en vennlig varme.

Arne kaller seg selv «en halvblind, nerdete homo», men er både mer vidsynt og skarpsynt enn de fleste av oss. Gratulerer med dagen Post Festum og alt godt videre, kjære Arne!

Fredag

De nære ting

Hvorfor er det ofte familie som kjenner oss dårligst?

Må jeg slå meg til ro med et lite sosialt liv?

Sjalusi er ofte på sin plass

På sparket

Inger Synnøve Killi lager festdrakter av gamle duker, gardiner og knapper.

Kurt Inge Solheim og fotball-laget hans har utløst vreden til verdens mektigste mann.

Nils Arne Byrkjedal har pakka måkedrakta for å delta i EM i måkeskrik.

Aktuelt

Kennedy-doktrinen

Ungdomskilevinken

Snadder aldri på tom mage

Ukas kviss

På bølgan blå: Et meget omtalt skip de siste ukene, hvorfor?

Ozempic: Hva brukes det egentlig til?

Nicolai Tangen: Hva slags selskap trakk han seg fra samarbeid med?

Navn

Olav Myrtvedt (1964–2026)

Anja Breien (1940–2026)

Arne Grønningsæter fylte 75 år

Hvorfor er det ofte familie som kjenner oss dårligst?

Må jeg slå meg til ro med et lite sosialt liv?

Sjalusi er ofte på sin plass

Inger Synnøve Killi lager fest­drak­ter av gamle duker, gardiner og knapper.

Kurt Inge Solheim og fotball-laget hans har utløst vreden til verdens mektigste mann.

Nils Arne Byrkjedal har pakka måkedrakta for å delta i EM i måkeskrik.

Kennedy-doktrinen

Ungdoms­ki­le­vinken

Snadder aldri på tom mage

På bølgan blå: Et meget omtalt skip de siste ukene, hvorfor?

Ozempic: Hva brukes det egentlig til?

Nicolai Tangen: Hva slags selskap trakk han seg fra samarbeid med?

Olav Myrtvedt (1964–2026)

Anja Breien (1940–2026)

Arne Grønning­sæter fylte 75 år

Inger Synnøve Killi lager festdrakter av gamle duker, gardiner og knapper.

Ungdomskilevinken

Arne Grønningsæter fylte 75 år