Joanna Rzadkowska

Psykologspesialist

#fff

«Kan mitt livslange vennskap bli ødelagt på grunn av formueskatten?»

Min beste venninne og jeg har svært forskjellig syn på formuesskatten. Hun og mannen hennes sitter på store verdier og vurderer å flytte til Sveits. Jeg sier bare: God tur! Dilemmaet er at vi ikke lenger kan diskutere politikk, for alt for henne handler kun om hvor ille de rike har det og hvordan Ap tar alt de eier. Jeg stønner over dette og sier at de kanskje bare kan selge en av hyttene, en av bilene, ett av husene, en av båtene eller yachten for å «få råd til» å betale formuesskatten. Da blir hun provosert, så klart. Kan vi klare å opprettholde vennskapet mon tro, ved bare å snakke om … ikke noe? PS: Jeg er veldig glad i henne! Vi har vært bestevenner helt fra barneskolen, og nå er vi midt i 60-åra.

Kjære innsender. «Morgenstjernen» av Karl Ove Knausgård ligger på spisebordet ved siden av meg mens jeg leser dette spørsmålet. To hundre sider inn i boken er kommunikasjonssvikten total. Arne snakker ikke med familien om hvor psykisk syk kona er. Presten Kathrine og mannen lever ved siden av hverandre i stillhet mens ekteskapet krakelerer. Ingen snakker med den ensomme tenåringen Iselin.

Iblant kan denne mangelen på sunne, ærlige samtaler virke som et sjangerkrav i norsk, realistisk prosa, også hos en Trude Marstein eller Carl Frode Tiller. Men kanskje beskriver forfatterne noe mange kjenner seg igjen i, at det kan være lettere å gå på eggeskall rundt hverandre enn å adressere elefantene i rommet.

Nå høres det ikke ut som du og venninnen din går på eggeskall rundt hverandre. Utvekslingene du beskriver, er rett på, kanskje på grensen til det satirisk-nedlatende. Da er det ikke så rart at venninnen din ender med å bli «provosert», som du skriver. Å ikke dele verdigrunnlag med nære og kjære kan føles utrygt. Det virker også som om du tenker at det eneste alternativet til denne typen kjekling, er å snakke om «ikke noe». Samtidig er det åpenbart at du ønsker å opprettholde dette vennskapet, fordi dere har kjent hverandre veldig lenge, og du er veldig glad i henne.

er viktig å tenke over hva du selv ønsker: Er du lei av kjeklingen og lengter etter å snakke om barnebarn og hagearbeid? Slappe av sammen, mimre, holde seg på trygg grunn? Det er helt legitimt, og mange mennesker bygger og opprettholder sine nære forhold gjennom småprat om trygge temaer. Det er ikke tjenlig å prøve å løse den geopolitiske verdenssituasjonen ved hvert eneste lunsjbord.

På den andre siden kan jeg kjenne meg igjen i en dragning mot å ha autentiske, interessante eller meningsfulle samtaler med dem som står meg nær. Jeg personlig har rett og slett et behov for ikke å holde meg på overflaten hele tiden. Hvis jeg får til å snakke med en venninne eller samboeren min om noe mer dyptloddende, føler jeg meg nærmere dem. For å få til slike samtaler har jeg imidlertid erfart – via både prøving og feiling – at det lønner seg at samtalene har en viss fasong.

er at venninnens syn på formuesskatten er idiotisk – punktum finale! – kommer dere muligens ikke så langt før det skjærer seg. Hvis du derimot spør og graver litt i stedet for å dømme, kan det brått komme noe interessant ut av det. Utover

om at Arbeiderpartiet har ødelagt Norge – nøyaktig hva er det som provoserer henne? Hva slags ideologi er det hun forfekter, hvilket menneskesyn tror hun på, hva slags verdigrunnlag snakker hun ut fra?

Hvor mye politikk tåler vennskapet?

Eirik Hørthe

Psykolog og litteraturviter

Skal jeg kreve inn et par tusen kroner fra en venn? spør vår innsender

En venn skylder meg et par tusen kroner. Jeg la ut for en festivalbillett for snart et år siden, men han betalte meg aldri for den. Jeg sendte til og med Vipps-krav noen måneder etter at vi hadde vært på festivalen sammen, men det forble ubesvart. Det er ikke det at jeg trenger disse pengene så sårt nå, men jeg føler likevel det er noe uærlig med at de ikke har blitt betalt tilbake. Jeg tenker på det hver gang vi møtes, så irritasjonen over det tar nå større plass enn selve gjelden egentlig betyr noe. Må jeg bare la det gå?

Kjære leser, takk for spørsmålet! Innenfor samfunnsvitenskapen har økonomi og nære relasjoner oppført seg litt som olje og vann: De skiller seg lett i sinnet vårt. Historisk sett har i alle fall psykologer hatt en tendens til å overse økonomiske faktorer, og økonomer hatt en tendens til å overse psykologiske faktorer. Slik er det kanskje litt i hverdagslivet også?

De fleste ville nok ansett det som en smule uromantisk å snakke om den ideelle samboerkontrakten på tredje date, selv om dette i og for seg er nyttig informasjon hvis målet er å finne en livspartner. Og bare tenk på alle testamentene som har slått ned som en bombe i familiesystemet fordi det kjennes så fjernt å snakke om penger med dem som står oss aller nærmest.

er selvsagt annerledes, men grunnen til at tematikken raskt blir komplisert, er kanskje den samme: nemlig at forventningene som styrer pengespørsmål og nære relasjoner, er så vidt forskjellige. Økonomi handler om verdier som kan måles i hard valuta og følger en rett-skal-være-rett-logikk.

Regningene er ikke dekket før hvert øre er betalt, og hvis du bulker en annens bil, skal skaden erstattes. Nære relasjoner handler derimot om immaterielle verdier som hverken kan eller bør måles på en nøyaktig måte. Det er meningsløst å snakke om den monetære verdien til en skulder å gråte på eller et vakkert minne.

Jeg lurer på om ikke spennet mellom disse to tenkemåtene kan forklare noe av ubehaget som melder seg når vi snakker om penger med nære og kjære. En slags uro for at logikken som styrer de målbare verdiene skal smitte over på de verdiene som ikke kan måles. Sånn sett er vi litt som dyrene i Alf Prøysens regle om «Geitekillingen som kunne telle til ti»: Vi frykter alle å bli forvandlet til et tall.

entydig svar på hvordan denne floken bør løses i et vennskap, og forskjellige kulturer har forskjellige løsninger. En gang kom jeg for eksempel i snakk med en gruppe latinamerikanere som fleipet om den norske «Vipps-kulturen», spesielt hvordan nordmenn tilbyr seg å betale halvparten av de mest utrolige ting. En annen gang, mens jeg bodde i studentby, ble en sørkoreansk huskamerat smått brydd fordi jeg insisterte på å splitte restaurantregningen. Han forklarte at det føltes uhøflig å ikke spandere, siden han var et par år eldre enn meg.

Hvor langt skal jeg gå for å kreve tilbake penger?

Maria Tryti Vennerød

Forfattar og dramatikar

#000

Jeg leser selvhjelpsbøker i smug. Jeg har skjønt at det sees på som litt teit, men jeg har ikke skjønt helt hvorfor. Er det ikke bare å ta med seg det som funker for deg og forkaste resten? Hva kan ulempen være? Hvorfor har selvhjelpslitteratur fått så dårlig rykte?

Fortener desse bøkene sitt elendige rykte? Eg vil svara med eit rungande 

Som i alle andre sjangrar, finst det gode og elendige tekstar. Dei mest kleine, plumpe og sjølvherleggjerande bøkene fortener sjølvsagt forakt. Men all forakt livnærer seg på skam. Og kanskje er det skamma som gjer at vi spottar heile sjangeren? Kven er så usjølvstendig at hen treng ei oppskrift på sjølvaste livet?

På Henrik Ibsen si tid var det radikalt å snakka om kjensler. Sjølvhjelpslitteratur fanst ikkje, eller – den vart iallfall lesen i einerom. I dag er det motsett. Vi opnar opp og brettar ut; livet har blitt ei tevling i å 

. Eg er ikkje noko unntak: Både sosialt og i ei spalte som denne, kjenner eg trongen til å utlevera meg.

var det ikkje blitt trendy å snakka om kjensler enno. Sosialarbeidaren kom inn i klasserommet og sa at viss vi hadde det vanskeleg, så var det berre å banka på døra hennar. Eg reagerte med forakt, for eg hadde det 

 vanskeleg, og viss eg hadde hatt det, ville eg 

 ha oppsøkt eit så innpåslite vesen som henne.

Men i bokhyllene til mor mi! Der fanst det nokre underlege bøker mellom fagbøker og romanar. Eg veit ikkje korleis dei hamna der, men bøkene var nok amerikanske, til dels med prangande titlar og omslag. Eg sneik dei med på rommet. Enten dei handla om parforhold eller andre vaksentema, gav dei innblikk i noko eg lengta etter. Dei var fulle av eit «la oss snakka om det»-språk – hemmeleg, framandt og lokkande.

Eg las rett nok romanar òg. Eg høyrde låtar om folk som hadde det vanskeleg. Eg skreiv noveller, men utan å forstå at forteljingane hadde med meg sjølv å gjera. Heller ikkje da eg som 24-åring debuterte som dramatikar, forstod eg at stykka som regel handla om meg sjølv.

Kvifor har sjølvhjelpslitteratur eit dårleg rykte?

De nære ting

Emma Tollersrud

– Hvor mye større pågang opplever dere på hjelpetelefonen til Kirkens SOS nå?

– Per 9. mars hadde vi hittil i år mottatt 52.000 henvendelser, som er 6300 flere henvendelser enn på samme tid i fjor. Det er påfallende at økningen er så synlig, samtidig som nyhetsbildet er såpass krevende. Det er ikke sikkert at krig og global uro er hovedgrunnen til at folk ringer, men nyhetsbildet kan trigge den psykiske belastningen man hadde fra før. Vi våkner alle sammen om morgenen og er bekymra for hva verdens ledere har funnet på mens vi sov.

– Kirkens SOS har cirka tusen frivillige, som har fått spesiell opplæring i samtaleteknikk og selvmordsforebygging. Når mennesker står i krevende situasjoner, kan det være god hjelp å ha et varmt og lyttende medmenneske å snakke med, som sitter frivillig på vakt uten å få lønn for det. Mange gir tilbakemelding om at det gir dem en lettelse, og at de skal klare å holde ut en stund til. Vi har et ordspråk hos oss: en samtale redder dagen for mange – og redder livet for noen.

– Hva anbefaler du folk å gjøre for å ha det bra nå?

– Det er mange nå som trenger å skjerme seg litt mot nyheter. Det kan være kjempevanskelig, men vi må være mer bevisste i perioder hvor nyhetsbildet kan bli overveldende. En annen ting er å snakke med folk om sin uro. Vi merker at en del som strever med å ha tro på framtida, noen unge sier de ikke vil sette barn til verden slik den er nå. Det er et trist bilde.

– Nei, det er veldig forståelig. Da er det viktig å lete etter små glimt av håp. I samtaler kan det plutselig dukke opp noe som er fint midt oppi alt som er mørkt.

– Men er det vanskeligere enn før å tro på det godes kraft?

Det er utrolig viktig at vi hjelper hverandre å lete etter små glimt av håp.

Noen å ringe

Line Madsen Simenstad

– Du går Sør-Korea på langs – fra hovedstaden Seoul i nord til Busan i sør. Fortell!

– Jeg studerer i Sør-Korea. Her er feriene veldig lange, og på vinteren er det så kjipt. Folk er redde for kulda, og ingen vil være med ut, så de siste vintrene har jeg blitt litt deprimert og bare vært inni leiligheten. Jeg bestemte meg for at jeg vil finne på noe. Jeg ville finne en billig og ­studentvennlig måte å reise på, så jeg begynte å søke opp om det er mulig å gå fra Seoul til Busan. Jeg fant ikke så mye informasjon om det, men jeg fant en sykkelrute.

– Hvor mange kilometer er det snakk om?

– Må man være i god form for å gjennomføre en sånn tur?

– Nei, men jeg tror man må være sterk. Jeg løfter vekter og har gjort det i mange år. Og så er jeg vant til å gå mellom 10.000 og 15.000 skritt hver dag.

– Vil du fortelle om noen menneskemøter du har hatt underveis?

– Det som gjør veldig inntrykk, er at koreanere blir så glade og takknemlige for at jeg har lært meg litt av språket deres og vil se landet deres. Folk gir meg snacks og gaver og er veldig nysgjerrige.

– Du har tidligere jobbet som sminkør på Nationaltheatret. Hvorfor brøt du opp og flyttet til Sør-Korea?

Til fots gjennom Sør-Korea

Martine de Pierro

– Du begynte å gå på ski for fem år siden. Hvor kom den interessen fra?

– Jeg setter pris på å være ute i naturen, og jeg liker å trene. Det er viktig å ha noe å gjøre til alle årstider her i Norge. Det er veldig langt mellom oktober og april, og det ble litt lenge å bare sitte innendørs.

– Hvordan fant du ut at du ville gå Vasaloppet?

– For tre år siden fikk jeg brystkreft. Etter behandlingen fungerte ikke kroppen som før. Trening har vært avgjørende for å kjempe mot fatigue, både fysisk og kognitivt. En dag satt jeg med en venn, som nå har blitt skitreneren min, og snakket om formen min etter brystkreften. Vi snakket om at det er viktig å sette seg et mål for motivasjon og mestring. Da foreslo han Vasaloppet. Jeg ante ikke hva det var engang.

– Men det gjør du nå! Hvordan har du forberedt deg?

– Nå har jeg øvd på treningssenter og brukt stakemaskin, ellipsemaskin og trent styrke. Samboeren min har kjørt meg masse rundt i landet for å finne snø. Det siste året har jeg gått 15 mil på ski, maks 30 kilometer i strekk. Skiferdighetene mine er ganske basic, så jeg har måttet lære meg teknikk. Ploging, fiskebein og alt det der. Nå kommer jeg til å ha 90 kilometer på å lære meg alt.

– Og du går til inntekt for Brystkreftforeningen?

– Ja, etter kreftbehandlingen har jeg gått på yogakurs hos dem. Jeg snakket med styrelederen i Brystkreftforeningen i Sandefjord om hvor viktig trening er før, under og etter behandling og at jeg ønsket å gi noe tilbake til dem. Vi satte i gang en spleis og har satt oss et mål om å samle inn 90.000 kroner. Én krone per meter. Så langt har vi fått inn 20 prosent. Vi er veldig takknemlige. Vi håper vi når målene, både fysisk og økonomisk. Men uansett om vi ikke fullfører spleisen eller løpet, så har prosessen vært veldig viktig for meg. Å ha en plan og å kjempe for den har betydd mye etter kreftbehandlingen.

90 kilometer for kreftsaken

På sparket

Vil du ha bedre fordøyelse, føle deg tynnere, mindre oppblåst, få bedre hud, gjøre det lettere å slanke deg (kanskje har partneren din akkurat fått høyere lønn!?) og bli kvitt giftstoffer fra kroppen? Tiktok har svaret for deg: Start dagen med å drikke varmt vann. Ifølge The New York Times er dette en ny farsott fra det sosiale mediet i rekka av helseoptialiseringstips – i det siste er de tungt inspirert fra Østen. Men kan litt varmt vann tidlig på dagen utrette alt dette? Avisa har spurt noen eksperter om å koke det ned. Ja, litt varmt vann på morgenen setter i gang systemet, så du fort må på do. Da stemmer det godt at du føler deg mindre oppblåst og tømmer kroppen for avfallsstoffer. Men det er lite forskning som tilsier at varmt vann gjør dette bedre enn kaldt vann. Og om vann erstatter sukkerholdige drikker, er det jo bra for både vekta og huden. Som en av legene avisa har snakket med, sier: Trenden beviser det vi allerede veit: Vann er veldig bra for kroppen på alle vis. VHS

Slå varmt vann i blodet

Har kjæresten din fått ny jobb med høyere lønn, er det gode sjanser for at du like etterpå har begynt å trene eller slanket deg. Ny forskning fra USA viser nemlig en klar sammenheng mellom hva par tjener og veier: Jo høyere lønn den ene part får, desto mer vil den andre slanke seg for å gjøre seg mer attraktiv. Studien, som blant annet er omtalt i Weekendavisen, har sett på balansen mellom pars økonomiske status og skjønnhet basert på data om inntekt og kroppsmasseindeks (BMI) fra 4000 heterofile amerikanere. Nå ser du sikkert for deg trofékoner i rumpetights som tar pilates mens mannen dealer aksjer på børsen. Men studien viser at effekten er lik for begge kjønn. Om kvinnen er den som får høyere lønn, er det mannen som går på slankekur. «En ektefelles prosentvise bidrag til privatøkonomien påvirker rett og slett den andre partens vekt og vilje til å gå på treningsstudio», sier forskeren bak studien, Joanna Syrda, til den danske avisa. Forklaringen ligger i at med høyere lønn blir du også mer attraktiv på datingmarkedet, og da vil din partner se seg tjent med å bli mer attraktiv på andre vis for at du skal holde på ham eller henne. Denne sammenhengen fungerer riktignok bare for de som ser tynnhet og skjønnhet som ett og samme. VHS

Brød og sirkeltrening

Det er et gullrush på gang i Miami, skriver The New York Times. Miami Beach har på få år blitt tek-milliardærenes nye lekegrind. For fem år siden kostet ingen eiendommer der over 50 millioner dollar. Nå går palassene for over 100 millioner dollar på rekke og rad. Nylig kjøpte Priscilla Chan og hennes mann Mark Zuckerberg en halvferdig 

 for 170 millioner dollar, noe som blir omtalt som det dyreste private eiendomskjøpet i Miamis historie. Deres nye residens ligger på den menneskeskapte øya Indian Creek Island, også kalt billionærbunkeren, midt på Miami-stripa, der blant andre Jeff Bezos, Tom Brady og Jared Kushner og Ivanka Trump allerede har slått seg ned. Men én luksuseiendom av gangen er ikke lenger nok for de som har mer penger enn de noen gang kan klare å bruke. En av de nye trendene som eiendomsmeklerne peker på til den amerikanske avisa, er å først kjøpe én eiendom og så tilby naboen 

for å kjøpe nabotomta. Da blir det også plass til prekære behov som private tennisbaner, svømmebasseng, storslåtte hager og fontener. VHS

Klarer du ett, klarer du to

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	Hva var hovedtemaet for møtet i FNs sikkerhetsråd som nylig ble ledet av Melania Trump – den første førstedama fra USA til å lede et slikt møte?

2.	Enid Blyton skrev over 20 bøker i en populær spenningsserie for ungdom. Hvilken?

3.	I 2022 bestemte bydelsutvalget i bydel Frogner i Oslo at plassen utenfor Russlands ambassade i Oslo skulle få nytt navn. Hvilket?

 vunnet «Mesternes mester»: Gro Hammerseng-Edin, Hedda Berntsen, Kai Robin Havnaa eller Nils Jakob Hoff?

5.	Hva het Irans øverste leder som ble drept i angrepet fra USA og Israel?

6.	Hvilken norsk ost vant blant annet gull i World Cheese Awards 2011, gull i International Cheese Awards 2013 og sølv i World Cheese Awards 2015?

7.	Hvilket selskap brukte slagordet «Think Different» fra 1997 til 2002?

8.	Hva er favorittmiddagen til karakterene Elling og Kjell Bjarne skapt av Yngvar Ambjørnsen?

9.	Hva innebærer det å bli rammet av diagnosen afasi?

Ukas kviss

1.	Menneskerettighetsadvokaten Imaan Mazari er nylig dømt til 17 års fengsel for å ha postet innlegg om statlige overgrep i sosiale medier i sitt hjemland. Imaan Mazari besøkte World Expression Forum på Lillehammer i fjor. I hvilket land sitter hun fengslet?

2.	Hva skildrer Åsne Seierstad i «Hundre og én dag – en reportasjereise» (2003)?

3.	Hvilken idrettsutøver satt olympisk rekord ved å vinne åtte gullmedaljer under OL i Beijing 2008?

4.	De er pattedyr som er immune mot kreft, lever under bakken og livnærer seg av planterøtter og opptrer i kolonier hvor kun én av hunnene parer seg og får barn. Hvilket dyr?

5.	Menneskerettighetsorganisasjonen FairSquare går kraftig ut mot den internasjonale fotballorganisasjonen Fifa. Hvorfor?

6.	Om bord i en båt – hvilken side er henholdsvis babord og styrbord?

7.	​​​​​​​Hvilken drikk har fått sitt navn fra det franske ordet for einebær, genévrier?

8.	​​​​​​​I hvilken film fra 2008 møter vi karakterene Donna og Sophie Sheridan, Rosie Mulligan og Tanya ­Chesham-Leigh?

9.	​​​​​​​Et rovdyr, et bilmerke og et kampfly deler navn. Hvilket?

1.	Hvem fikk nylig jobben som ny nasjonalbibliotekar?

2.	Hvilke tre statsoverhoder møttes til konferanse i Teheran 28. november 1943?

3.	Hva het forfatteren som skrev romanen «Persuasion» rett før sin død i 1817?

4.	I hvilken rekke­følge ble disse tjeneste lansert (her i alfabetisk rekke­følge): Amazon, Facebook, Youtube?

5.	Heidi Weng vant ett gull, ett sølv og en bronse under årets OL. I hvilke distanser?

6.	Hvem ble britisk statsminister i september 2022, men måtte gå av etter bare 50 dager i embetet?

7.	Hvilken forfatter har dikta opp personen Dr. Munk som først dukket opp i «Sveve over vatna» i 1982? Han omtales som den legendariske fylliken, musikaren og kommunisten Dr. Munk, ein person som aldri har skitpreiket og bannskapen langt unna.

8.	Hva er den etymologiske grunnbetydningen av det hebraiske ordet koscher?

Jon Elster, 
Olav Gjelsvik, 
Øystein Linnebo og 
Lars Walløe

Dagfinn Føllesdal døde fredfullt den 1. mars i år, 93 år gammel. Med det har norsk filosofi mistet sin aller fremste, og norsk akademisk liv har mistet en som har betydd svært mye for forskere i mange fag. Dagfinn kom til filosofi fra realfag, skrev i 1956 magisteravhandling i Oslo om forholdet mellom de tyske filosofene Gottlob Frege og Edmund Husserl, grunnleggerne av henholdsvis analytisk filosofi og kontinental filosofi. Hans dype innsikt i begge disse tradisjonene ble et kjennetegn gjennom hele hans karriere.

 1961 ved Harvard med Quine, kanskje den tidas viktigste filosof, som veileder. Dagfinn skrev om Quines kritikk av modallogikk og identifiserte begrensninger i Quines argumenter. Dette var et viktig bidrag til logikk og grunnlagsproblemer i semantikk og i teorier om mening. Mening har åpenbare forbindelser til intensjonalitet; i videre arbeid med spørsmålene fra Quine kom forbindelsene til Frege og Husserl tydelig fram på nytt. Språk, mening, intensjonalitet, rasjonalitet og forklaring ble de primære forskningstemaene hans.

ved Harvard kom han tilbake til Oslo og ble professor i Oslo fra 1967 til 2000. Han ble også professor på deltid ved Stanford fra 1968 helt fram til 2011. Han publiserte flere hundre arbeider og påtok seg store oppgaver og verv. Han satt i 25 tidsskriftredaksjoner, var medlem av ni vitenskapelige akademier og var preses i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han mottok store priser for sitt arbeid og var kommandør av St. Olavs Orden. I internasjonal filosofi spilte Dagfinn en sentral rolle. Han hadde venner og kjente i de fleste land. Hans spesielle vennlighet og faglige åpenhet var avgjørende. Familien betydde mye, spesielt hans avdøde kone Vera. Svært mange er takknemlige for alt han gjorde og all hjelp han ga.

Innsiktsfull filosof

Arne Johan Vetlesen 
Trond Arnesen

Samfunnsdebattant, pedagog, miljøforkjemper, idrettsmann, lærerutdanner … den lattermilde alvorsmann Per Bjørn Foros runder 85 den 14. mars. En sprekere kropp, et mer årvåkent intellekt og en større åpenhet overfor alt det rare og skjøre i livet skal man lete lenge etter i alle aldersgrupper.

 på Singsås i Gauldalen. Etter studietid i Trondheim, viet psykologi og pedagogikk, har Foros utfoldet interesser og evner over hele fjøla: fra fascinasjonen over dompapen på fuglebrettet og edderkoppens uransakelige veier, til syvmilsturer i fjellheimen og, ikke minst, et uendelig antall kilometer året rundt med vennene i treningsgruppa Papirpedagogan. Ennå i dag er myrløping med gummistøvler en elsket aktivitet. Han har bidratt i samfunnsdebatten med foredrag over hele landet og med utallige debattinnlegg og kronikker i alt fra lokalbla’ til riksaviser, om alt fra meningsløsheten ved ugjennomtrengelige, «avanserte» teknologier til meningsfylden ved den daglig oppsøkte, mytiske, gamle furua i åsen ved Kyvatnet, ei furu med forgreninger i alle retninger og fasonger; forgreninger som treet deler med en jubilant for hvem intet er for lite, intet for stort til å fortjene den største oppmerksomhet – kanskje er det noe nytt å oppdage og føye til repertoaret.

 med utbygging, modernisering og «fremskritt», ga unggutten de første impulser til et tvisyn overfor en utvikling i vekstens tegn, der midlene har blitt mål i seg selv. For utviklingen har en pris, ikke bare i form av ulikhet mellom klasser og by og bygd, men også for alle slags skapninger i naturen vi tar oss til rette i. Å gi stemme til de stemmeløse, og å heve den der det ellers er tyst, er oppgaven han har tatt på seg, kunnskapsrik, følsom og opprørt på en gang. Denne livsholdningen ledet ham til et uredd karriereskifte sist på 80-tallet, da han gikk fra mange års undervisning i spesialpedagogikk ved lærerutdanningen i Trondheim til å bli sentral i utviklingen av faget Natur, samfunn og miljø. Her ble han en høyt verdsatt kraft i studentenes sterke møter med alvoret i miljøproblemene. Og med gleden i livet og i naturen! I 2017 til 2024 kuraterte pensjonisten tre møteserier, i alt rundt 80 møter, ved litteraturhuset i Trondheim. Han er dypt engasjert i livsutsiktene til de unge, især i aktivistene blant dem, de som føler og vil så mye i en skakkjørt verden. Når kontakten først er der, er det aldri nei i hans munn.

et titall bøker og bidratt i minst like mange. Bøkene har megetsigende titler som «Har vi råd til vekst?», «Skolen i klemme», «Angsten for oppdragelse» og «Tid for besinnelse». Spennet er stort, slagferdigheten upåklagelig, skjønt responsen har ikke alltid stått i stil med innsatsen. Spesielt bøkene «Har vi råd til vekst?» fra 1996 og «Tid for besinnelse» fra 2003 er minst like aktuelle nå som da de utkom og er underkjente klassikere som fortjener nye lesere.

var tittelen «mag.art.» anført. En av de utallige vennene – vi overdriver ikke – foreslo «magiker og artist» som innholdet bak forkortelsen. Det er treffende, og måtte det fortsette slik i mange år.

Lattermild alvorsmann

Arvid Skancke-Knutsen

Ane Brunvoll er født i Molde, men har siden 2000 tilbrakt store deler av karrieren sin i Sverige. Hun lager moderne og personlig kvalitetspop, med personlige tekster og et variert spekter av virkemidler. Hun har vunnet Spellemannprisen ved flere anledninger, inkludert kategorien Årets kvinnelige artist i 2005 og 2011.

internasjonalt og opptrådt ved en rekke prestisjefylte festivaler. I Stockholm startet hun tidlig sitt eget plateselskap. Som populær og lovprist liveartist har hun spilt både solo og med fullt band, samt i større konstellasjoner med kor og symfoniorkestre. I 2019 sto hun bak den halvannen times konsert- og kinofilmen «Leave Me Breathless».

 fra et musikkinteressert hjem og begynte å øve på familiens kassegitar som 21-åring. Som artist og låtskriver startet hun i et intimt og akustisk landskap. Seinere har hun tatt sangene og fortellingene sine i mange retninger. Hun ser at musikken kan tolkes på mange måter, akkurat som den karrieremessige utviklingen er en elv med mange buktninger. Den skal likevel ende et sted og må springe ut av kunstneren selv.

 Ane Brun først har fått oss til å lytte, er det få grunner til ikke å gi seg hen. Hun har hele veien gitt ut kritikerroste plater, om vi snakker om moderne pop, elektronika eller visesang. Hun har vært en sterk tolker av andres låter og har samarbeidet med både Madrugada og Peter Gabriel. Som hun selv beskjedent har uttrykt det: «Folk blir litt emosjonelle når de hører musikken min.»

 kom med albumet «A Temporary Dive» i 2005. Det ga henne suksess i Norge og ble godt mottatt i Europa, USA og Japan. Mange år seinere ba Teatret Vårt i Molde henne om å oversette en del av de mest sentrale sangene til dialekt. Det ble til forestillingen «Virvelvind», med premiere i mars 2021. Den forsiktige klimpringen på kassegitaren ble til et sett med vinger som brakte henne langt, langt ut i verden.

Vi gratulerer så mye med 50-årsdagen 10. mars.

Fredag

De nære ting

«Kan mitt livslange vennskap bli ødelagt på grunn av formueskatten?»

Skal jeg kreve inn et par tusen kroner fra en venn? spør vår innsender

Kvifor har sjølvhjelpslitteratur eit dårleg rykte?

På sparket

I disse urolige tider er det et stort trykk på hjelpetelefonene.

Lotte Sivertsvik Jørgensen fant en utradisjonell kur mot vinterdepresjon.

Ondina Coto hadde aldri gått mer enn fem kilometer på ski. Nå skal hun gå Vasaloppet.

Aktuelt

Viralt drikkepress

Økonomisk slankepress

Gylne tider

Ukas kviss

Elling og Kjell-Bjarne: Hva spiser de helst?

Hva er stripa?

Weng tok tre OL-medaljer: I hvilke øvelser?

Navn

Dagfinn Føllesdal (1932–2026)

Per Bjørn Foros fyller 85 år lørdag

Ane Brun fyller 50 år 10. mars

«Kan mitt livslange vennskap bli ødelagt på grunn av formues­kat­ten?»

Skal jeg kreve inn et par tusen kroner fra en venn? spør vår innsender

Kvifor har sjølv­hjelps­lit­te­ratur eit dårleg rykte?

I disse urolige tider er det et stort trykk på hjelpe­te­le­fo­nene.

Lotte Sivertsvik Jørgensen fant en utradi­sjonell kur mot vinter­de­pre­sjon.

Ondina Coto hadde aldri gått mer enn fem kilometer på ski. Nå skal hun gå Vasaloppet.

Viralt drikke­press

Økonomisk slanke­press

Gylne tider

Elling og Kjell-Bjarne: Hva spiser de helst?

Hva er stripa?

Weng tok tre OL-medaljer: I hvilke øvelser?

Dagfinn Føllesdal (1932–2026)

Per Bjørn Foros fyller 85 år lørdag

Ane Brun fyller 50 år 10. mars

«Kan mitt livslange vennskap bli ødelagt på grunn av formueskatten?»

Kvifor har sjølvhjelpslitteratur eit dårleg rykte?

I disse urolige tider er det et stort trykk på hjelpetelefonene.

Lotte Sivertsvik Jørgensen fant en utradisjonell kur mot vinterdepresjon.

Viralt drikkepress

Økonomisk slankepress