Daniel Willumstad Gunstveit

Psykolog og litteraturkritiker

#fff

Superlativer til bry: Hva betyr ord hvis vi bruker dem opp? 

Jeg synes vi strør om oss med superlativer mye mer enn før. Folk på reality-tv er helt rå eller helt maskin, og mellom kollegaer og venner er alt også oftere nydelig, fantastisk og genialt. Hvor enestående er det egentlig å klare å bære en tung sekk opp en bakke eller holde en presentasjon foran en gruppe? Når det ikke lenger er bra nok å være bra, mister ikke kraftuttrykkene sin kraft da?

Kjære innsender, tusen takk for et fantastisk spørsmål!

Umiddelbart får jeg lyst til å nikke til det du skriver og sette meg sammen med deg i hjørnet hvor du (ser jeg for meg) sitter med armene i kors og en litt oppgitt mine. Men det ville ikke bare blitt en kort spalte, det ville heller ikke hjulpet deg nevneverdig. Likevel vil jeg begynne med å gi deg litt rett. For det 

jo sant at det går en slags språklig inflasjon i ord og uttrykk hvis man bruker dem for ofte. Å kalle 

fantastisk blir litt som å gå i bunad på jobb, hver dag – det blir ikke like spesielt. Jeg tror likevel det er verdt å skille mellom det jeg vil kalle språklig og psykologisk forfall.

Det språklige forfallet du beskriver i spørsmålet ditt, kan vi kalle 

), hvor ord og vendinger fra disse to instansene brukes på helt dagligdagse prestasjoner. Med ett er det like imponerende å bære en tung sekk opp en bakke som det er å løfte VM-trofeet – maskin er du uansett!

Men vi mennesker er jo også ulike, både språklig og følelsesmessig. For meg som sørlending er det bortimot uhørt å svare noe annet enn «greit» på spørsmål om hvordan man har det. Svarer jeg «det går ikke så bra», kommer familien til å ringe legevakta. Kan det være at kollegene eller vennene dine har litt lavere terskel for begeistring – og å gi uttrykk for begeistringen – og at du også bør la deg rive med litt innimellom?

fornemmer jeg imidlertid en mistanke om at positiviteten ikke alltid er oppriktig, noe som fører oss til det psykologiske forfallet. Dette høres mer alvorlig ut – og er det kanskje også – men her mener jeg ikke dårlig psykisk helse, snarere en slags relasjonell autopilot, hvor vi ikke egentlig er i kontakt med hverandre. Du skriver at «mellom kollegaer og venner er alt også oftere nydelig, fantastisk og genialt». Det jeg hører her, er overflater som møter hverandre, ikke personer av kjøtt og blod med gode og mindre gode dager.

Den britiske barnepsykologen Donald Winnicott lanserte begrepet «det falske selv», som barn kan utvikle hvis det speiler seg for mye i andres forventninger og egne (ytre) prestasjoner. Kanskje er det dette du fanger opp når du møter folk som insisterer på livets (uutholdelige?) letthet? Dette driver deg sannsynligvis også lengre fra dem, siden du reagerer med å lukke deg – 

Når ble alt så forbanna fantastisk?

Olaug Nilssen

Forfattar

#000

Kva gjer eg med vener av vener som aldri helsar ordentleg på meg? Når vi er i same rom på fest eller liknande, lèt han nærast som om eg ikkje eksisterer, og om vi møtest tilfeldig på treningssenteret som vi begge går på, seier han ikkje eingong hei, men berre overser meg. Det gjer det jo mykje meir ubehageleg enn berre å gi eit nikk og gå vidare.

Ja, kva gjer du med veners vener som aldri helser ordentleg på deg?

Lat meg fokusere på det konkrete dømet du presenterer i spørsmålet ditt. Ein venn av ein venn, lat meg kalle han Erik, lèt som du ikkje eksisterer dersom du møter han på fest og seier ikkje eingong hei dersom du ser han på treningssenteret. Du har heilt rett i at åtferda hans gjer relasjonen dykkar mykje meir ubehageleg enn om han hadde gitt deg eit nikk og gått vidare. Ja, eg vil gå så langt som til å seie at du har svaret på ditt eige spørsmål i den innsikta. Kva gjer du med Erik når du møter han på treningssenteret? Kva gjer du når du ser han varme opp på ein treningssykkel når du er på veg forbi for å kome deg til tredemøllene? Jo, du gir han eit lite nikk og går vidare.

 vere fleire grunnar til Erik ikkje helser ordentleg på deg. Det kan vere at han er så oppslukt av musikken han høyrer på dansegolvet på festen eller i hovudtelefonane sine på treningssenteret at han berre sauestirer ut i lufta og 

han ser deg. Likevel: Du gir han eit lite nikk og går vidare.

Det kan også vere at Erik ikkje hugsar deg. Enkelte påstår dei er ansiktsblinde, og eg veit ikkje, det kan vel vere ei diagnose like god som andre diagnosar. Det finst også folk som ikkje følgjer ordentleg med på andre menneske. For å avdekke om Erik er ein slik, må du undersøke om han ser på deg med eit tomt blikk, eller verre, ser over skuldra dei gongane du snakkar med han i selskap med dykkar felles ven. Kanskje ser han over skuldra når han snakkar med venen også, med eit blikk som flakkar på leiting etter ein endå betre ven, eventuelt med eit blikk like tomt som han synest sjølve livet er. Likevel: Du gir han eit lite nikk og går vidare.

 spørsmålet ditt i retning av at du trur Erik eigentleg hugsar og ser deg, men at han ikkje har 

 å snakke med deg på fest og treningssenter, og difor ignorerer deg. Dersom det stemmer at han ikkje har lyst til å snakke med deg, behøver det ikkje å bety at han synest du er fæl og fråstøytande. Kanskje har Erik sosiale vanskar og strevar minst like mykje som deg med korleis han skal handtere venners venner. Kanskje er han av dei som gøymer seg bak tacohylla dersom han ser ein perifer kjenning på butikken. Kanskje Erik synest ein tur på bussen er slitsamt fordi nokon kan kome til å setje seg ned ved sidan av han, eller verre, 

å setje seg ned ved sidan av han, sjølv om han har signalisert at det er greitt å setje seg der gjennom å plassere ryggsekken i fanget eller på golvet framfor seg.

Dersom dette stemmer: Eit lite nikk frå deg kan setje heile den skjøre dagen hans i spel. For korleis var det, eigentleg, sist de møttest, tenkjer Erik, kom han ikkje med ein vits ingen lo av, bortsett frå han sjølv? Lo han ikkje då ekstra høgt for å kompensere, etterfølgt av ein litt for lang pause der verken dykkar felles ven eller du klarte å glatte over, langt mindre han sjølv? Gjekk han ikkje heim med ei dirrande skamfull kjensle i brystet?

Han lèt som om eg ikkje eksisterer

Ingrid Ribe-Nyhus

prest og forfatter

«Hele året gleder vi oss til sommeren, men min erfaring er at det for de fleste også er en lettelse når ferien er over og hverdagen kan begynne igjen. Hvorfor er den vakre og lyse sommeren også så vanskelig for mange?»

Å glede seg til sommeren hele året, bare for å glede seg til at den skal være over, er gjenkjennelig. Også det motsatte, vil jeg legge til: Å både grue seg til sommeren og grue seg til at den skal være over. Så paradoksalt kan det være. Vi er i sannhet motsetningsfylte skapninger kastet inn i en verden av skiftende årstider. Det er ikke 

at forholdet til sommeren er dobbelt, kanskje for de fleste av oss?

Her i mørke nord er sommeren en eksplosjon av lys – ja, nærmest en unntakstilstand. Men nettopp fordi den lyse sommernatta er en unntakstilstand, klarer vi ikke være i den for bestandig. Vi trenger dager uten forventningenes rastløse jag. Vi trenger også forutsigbarhet og leggetid; mandager og matpakker. For småbarnsforeldre kan fellesferiens kollaps av struktur dessuten føles som et eneste stort kaos. Klart vi er mange som trekker et lettelsens sukk når skolene og barnehagene igjen åpner sine nådefulle porter.

Når vi gleder oss til sommeren, er det nettopp 

vi preges av. Framfor alt er «sommerferien» beheftet med 

om denne løfterike tida da alle planer og lengsler skal innfris, og de gode følelsene skal kvitteres inn. Men der det finnes store forventninger, finnes også muligheten for store skuffelser. Ingen forventer til sammenlikning store ting av november. Det eventuelt gode november har å by på, blir som bonus å regne.

«Hvorfor er den vakre og lyse sommeren også så vanskelig for mange?» 

spør du videre. Denne delen av spørsmålet ditt opplever jeg mer eksistensielt, for nå handler det ikke lenger om forventninger, feriepress og logistikk. Det er skrevet mye om det vanskelige ved mørketida her i nord, men lyset og det vakre kan også være vanskelig, slik du erfarer. Både lyset og skjønnheten kan være konfronterende: Lyset viser oss det vakre som finnes, men også det som mangler, alt som er vanskelig og stygt. Skjønnheten minner oss dessuten om vår egen og andres forgjengelighet: At alt vi elsker skal forgå. Derfor kan ikke «sommerproblemet» vårt løses med en perfekt sommerdag på stranda, eller ved at forventningene til den faktisk innfris. For hvert eneste lykkelige sommerøyeblikk bærer også i seg kimen av død og avskjed.

Hvorfor blir jeg lettet når sommeren tar slutt?

De nære ting

Line Madsen Simenstad

– I dag er det urpremiere på forestillingen «Mistekunst», som du er regissør for. Fortell om den.

– Det er en forestilling skrevet og spilt av Marius Kolbenstvedt. Det er en monolog som handler om tapserfaringer og erfaringer med å reise til Palestina og jobbe med palestinske kunstnere, satt sammen med oversatte dikt fra palestinske diktere. Alt dette er vevet inn i et stort musikkverk.

– Hva er ditt forhold til palestinsk poesi?

– Det er noe jeg har fått gjennom Marius. Noe av det første han gjorde da vi begynte å jobbe med dette, var å gi meg en bok med dikt. Som alle andre jeg kjenner, har jeg stått helt lamslått med en følelse av maktesløshet mens folkemordet bare fortsetter og fortsetter. Men dette er også et kulturmord – en helt bevisst strategi om å utslette palestinsk identitet og kultur. Det var slik dette begynte for Marius, at han ville gjøre noe med disse diktene.

– Du spiller også i bandet Hayde Bluegrass Orchestra. Hva slags musikk lager dere?

– Bluegrass er en amerikansk sjanger i folkemusikk/country-landskapet, men det skal være akustisk. Vi har ikke el-gitar eller trommer. Samspillet mellom banjo, mandolin og bass skaper rytmene. Men vi spiller ikke rendyrka bluegrass, vi har beveget oss mot noe mer moderne, en slags bluegrass pop eller nordicana.

– Dere har akkurat vært på turne i USA?

– Ja. Vi har gått litt under radaren i Norge, men har fått en stor følgerskare i USA og England. Jeg har alltid drevet med både musikk og teater, men valgte til slutt å utdanne meg innen teater, og så skulle musikken være en lidenskap på siden. Men nå begynner vi å snakke 50/50. Plutselig har dette bandet vokst veldig.

Vi har gått litt under radaren i Norge, men har fått en stor følgerskare i USA og England.

Multikunstner

– Denne helga er det duket for Elvefestivalen i Drammen. Blant andre Hanne Boel og Dance with a stranger står på plakaten. Hva gleder du deg mest til?

– Festival er jo noe helt spesielt når det gjelder folkeliv og stemning. Det er det jeg gleder meg mest til.

– Er drammenserne gode på å lage folkeliv?

– Ja! Og dette er en festival som mange kommer seg ut på.

– I år skal dere for første gang ta dere betalt for konsertene på kvelden. Blir det bråk av det?

– Det tror jeg ikke. Vi har valgt å gå for litt mer kjente artister og det koster mer penger, så det må vi få dekket inn.

– Du blir omtalt som en drammenspatriot. Hva er det beste ved å bo i Drammen?

– Det er byen min. Jeg oppvokst her og har bodd her hele livet. Drammen er passe stor. Og så har det skjedd utrolig mye positivt her i mange år nå. Det har blitt tatt grep for å få trafikken ut av sentrum, gjøre elvebreddområdene attraktive, få på plass parker og torg, og det er bygget en ny, kjempeflott bybru.

– Hva er det verste med å bo i Drammen?

Noen ønsker seg en statue av Ødegaard, men jeg heller mer mot et stort veggmaleri.

Bypatrioten

Emma Tollersrud

 Det er litt av en hobby du har, med å «dytte hele Norges kjærlighetsliv i riktig retning», som du nylig skrev på Facebook?

– Ja, det har blitt en slags hobby etter at jeg ga ut «Tinderkokeboken» i 2024. Den baserer seg på min reise inn og ut av datingmarkedet gjennom ti år. Nå har jeg hatt hell i kjærligheten og skal gifte meg om to uker.

Grattis! Hva har du gjort feil før og riktig nå?

– Å tørre å være sårbar og å være tydelig på at jeg ønsket kjæreste, ikke bare et 

var nok den største endringen. Vi har en sårbarhetskrise, der folk går inn og ut av Tinder seks-sju ganger og blir fanget i en evig avvisningsmaskin. Når du aldri føler at du når opp, bygger du opp et forsvar og lukker hjertet ditt. Da har du det trygt, men du blir værende aleine.

 Ja, hvordan står det til med datingen i Norge?

– Det har aldri vært flere single, og det er stadig flere som bor aleine. Ensomhet gjør noe med deg. Få ting er farligere. Datingappene tjener gode penger på at folk ikke finner kjærligheten. De lokker med den, og så blir du håpefull og betalingsvillig. Det har aldri vært enklere å finne en date, men aldri vært vanskeligere å finne kjærligheten.

 I disse dager går mange sommerflørter mot slutten. Hva begynner typisk å skje da?

– Når du møter noen i ferien, blir det gjerne en avslappa og koselig relasjon, hvor du lar deg rive med. Så kommer hverdagen, rutinene og alle forsvarsmekanismene. For sommerflørten har kanskje på seg rare sko eller klør seg på en rar måte.

Forfatter av «Tinderkokeboken» vil åpne våre hjerter

På sparket

Er du en aspirerende entreprenør som alltid har drømt om å ha Harvard på CV-en, men ikke hatt verken råd eller gode nok karakterer? For den nette sum av 699 dollar, rundt 6500 norske kroner, kan du nå kjøpe et kurs der du kan pitche din unike gründeridé til en Harvard-foreleser – det vil si 

 av ham eller henne. Den nye bootcampen som prestisjeuniversitetet nå har lansert, er laget med KI-genererte avatarer av lærerne som skal guide studentene fram til et gryteklart produkt. The New York Times har testet bootcampen med å pitche en idé om Uber for bananer. Klonen av foreleseren og businessmannen Jeff Bussgang reagerte med lette skuldertrekk og et vennlig smil, men var lite imponert over pitchen. Den ekte Bussgang sier til avisa at han synes det er litt creepy, men ifølge ham, elsker studentene det. I tillegg til klonene tilbyr bootcampen en annen tjeneste, forklarer en av skaperne: Et forum der entreprenørene av kjøtt og blod kan snakke med hverandre. Det er enda mer populært. VHS

Er det fruktbart eller ikke?

Nylig kunne vi notere oss at en far og sønn i Idaho i USA klarte å slå Guinness-rekorden da de kastet og tok imot en vannballong over en distanse på 43 meter uten at den sprakk. Vi applauderer og lar oss samtidig fascinere av at i en verden der de smaleste «diller» kommer og går i ekspressfart, så greier altså denne eldgamle årboka å klamre seg fast og få folk (hovedsakelig menn) til å gjøre de merkeligste ting – enten det er å knuse flest mulig toalettseter eller å stappe flest mulig hårnåler inn i skjegget. Ikke minst får det dem til å lese. Fortsatt er Guinness rekordbok den mest solgte boka med opphavsrett gjennom tidene. Et bibliotek er aldri komplett uten en ihjelbladd Guinness-utgave som ligger og slenger og gir guttegjengen noe å ty til når alt annet er kjedelig. Det inngikk også som et av tipsene fra forfatter og gründer Ida Jackson til foreldre som desperat prøver å få sine sønner til å lese, «hvis alt annet feiler». Gi dem en udødelig bok fullspekka av wow-faktor og historier som kiler konkurranseinstinktet, så skal du se at leselysten kommer snikende. ET

Fiks det med rekorder

Hvordan uttaler man egentlig açai? Dette mørkelilla bæret som vokser på palmetrær i Sør-Amerika, men som har funnet veien til så mange 

her oppe i nord de siste årene. De smaker som en krysning av bjørnebær og mørk sjokolade og skal være blant bærene med aller mest antioksidanter. Men det er ikke bare denne lista de topper. Açai er også det ordet som er mest feiluttalt i hele det engelske språket! Det kommer fram i en ny undersøkelse utført av … Skoda. Ja, Skoda er visst også et ord som mange strever med, så bilmerket har satt i gang en slags kampanje for å sette søkelys på det engelske språkets tungekrøllere. Skoda uttales nemlig 

, må vite. Andre ord som ofte uttales feil på engelsk, ifølge undersøkelsen, er quinoa, gnocchi og chipotle. Så hvordan uttaler man så açai på norsk? Ifølge internett sier man 

 med trykk på siste stavelse eller med en lang ai-lyd. Og hvis det ikke holder å brife med din perfekte uttale, kan du også påpeke overfor servitøren at açai faktisk ikke et bær, men en frukt. LMS

Okei, men hvordan sier vi açai?

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	Hva er bakgrunnen for at det har kommet sterke reaksjoner fra kontrollkomiteen på Stortinget ovenfor fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss?

2.	Hva heter løvinnen som vokser opp med Simba og seinere gifter seg med ham i «Løvenes konge»?

3.	Han var jurist, forfatter og oppdager, men var også sysselmann på Svalbard fra 1933 til 1935. Hvem?

4.	Hvilken litterær karakter har både Stellan Skarsgård, Peter Haber, Mikael Persbrandt og Jakob Oftebro spilt på film og i tv-serie?

5.	Hvor mange medaljer tok Norge i årets EM i friidrett?

6.	På svensk heter det smultron. Hva heter det på norsk?

7.	Hva het skihopperen som viste fingeren til publikum under normalhopp-konkurransen i OL på Lillehammer i 1994?

8.	Hvilket land var det grekerne og romerne kalte Hibernia?

Ukas kviss

1. Hvilken faktisk militær konsekvens har Donald Trump varslet i forbindelse med at han på Truth Social fortalte om sitt svært gode forhold til Nord-Koreas Kim Jong-un?

2. Hvilken rockegruppe handler dokumentarfilmen «Some Kind of Monster» fra 2004 om?

3. Hvilket land har verdens største sammenhengende regnskog?

4. Hvilken søkemotor som ble etablert i 1995, var verdens mest brukte før Google tok over rundt årtusenskiftet?

5. Hva heter artisten som har rollen som Maja i filmen «Lave forventninger» som ble vist i Cannes tidligere i år, og har kinopremiere 11. september?

6. Hvilken historisk prestasjon gjorde Sally K. Ride som den første amerikanske kvinnen?

7. De fire små stjernene i det kinesiske flagget symboliserer arbeiderklassen, bondefolket, småborgerskapet og det nasjonale borgerskap. Hva symboliserer den store stjernen?

8. Hvilken svensk statsminister erklærte i 2022 at Sverige søkte Nato-medlemskap?

1. Hvem er ny landslags­trener for det franske ­fotballandslaget for ­herrer?

2. I hvilket norsk drama dukker disse damene opp: Dobbelt-Petra, Alvilde, Toralfa og Georgine?

3. Hvem er Hagar som vi møter i første Mosebok, kapittel 16?

4. Canada har arrangert ­vinter-OL to ganger. I ­hvilke byer?

5. Han har blitt kalt Donald Trumps nemesis, og er statsminister i Spania. Hva heter han?

6. Hva slags festival er Riddu Riđđu-festivalen som ­avholdes i Kåfjord i ­Finnmark hvert år?

7. Hvilken artist handler filmen La Vie en Rose fra 2007 om?

8. I hvilket tiår kom den første fjernkontrollen til et tv-apparat?

9. Hva heter filosofen som er kjent for sitatet «En svale gjør ingen sommer» fra sitt hovedverk Den nikomakiske etikk?

Geir Uthaug

Tom Lotherington har gått bort etter en tids sykdom. Med hans bortgang har Norge mistet en av sine mest allsidige litterater. Toms forfatterskap er preget av en underfundig humor; en slentrende, men sylskarp observasjonsevne og et etisk alvor, som også karakteriserte ham som menneske.

i Tønsberg i 1950, han fikk sin skolegang på Nøtterøy og tok fransk mellomfag på Blindern. Han kjente det litterære liv og livet i sin alminnelighet fra mange sider. Han fulgte den klassiske forfatterveien kjent fra Jack London og Hamsun. Bare slik kan man sanke erfaringer. Han har vært matros og sambandsoffiser, han har jobbet på anlegg og på franske vingårder. Etter 20 år i Provence flyttet han tilbake til Norge og ble daglig leder i Norsk Forfattersentrum.

svært benyttet franskoversetter var han en kresen stilist. Hans oversettelser spente vidt, og inkluderte blant andre Jules Verne, Diderot, Camus, Echenoz og Michel Houellebecq. Jonathan Littells «De velvillige» ga ham Bastianprisen for fremragende oversettelse. Som biograf satte han spor med sine innholdsrike biografier «Wildenvey – et dikterliv» og «Med sola ytterst i nebbet» (om Harald Sverdrup). For sine litterære arbeider mottok han Mads Wiels Legat, Hartvig Kirans Minnepris og Wildenvey-prisen. Kunstnerforeningen hedret ham ved å gjøre ham til kommandør av Purpurnæseordenen.

i 1972 med diktsamlingen «Hverdagsfantasier» som ble etterfulgt av flere diktsamlinger og romaner som «Den tredje tjeneren» (2012) med mange bibelske referanser, satiren «Delt løsning» (2010) og «Et Dikt om Elise» romanen om Elise Wolff, kjent fra litteraturhistorien som Henrik Wergelands fjerde «Stella», men ellers stort sett glemt. En bok som fordret betydelig graving og forskerinnsats. Som en del av tohundreårsmarkeringen for Henrik Wergelands fødsel i 2008 var Tom med i et prosjekt som gikk ut på å få «Jan Van Huysums Blomsterstykke» oversatt til flere språk. Hans siste oversettelse som ble publisert i år var «Demringen» en roman av den legendariske Colette. Tom ble medlem av Det norske Akademi og han var bidragsyter til Norsk Oversetterleksikon.

vil huskes som en vennlig, åpen og fin person og en god kollega. Han mente for øvrig at humor er det beste botemiddel mot melankoli.

Tom var et søkende menneske som ikke hadde fasitsvar på livet eller døden. På hans dødsannonse fikk Wergeland spille med: «Sorgens poesi er taushed».

Allsidig litterat

Sylo Taraku

forfatter og rådgiver i Tankesmien Agenda

For mange år siden besøkte jeg Falstad sammen med professor Svein Mønnesland. Vi gikk gjennom Falstadskogen og stanset ved monumentet over fangene som ble drept av nazistene der under krigen. Blant dem var mange jugoslaviske fanger. Jeg tenkte på hvilket privilegium det var å besøke dette stedet sammen med en som kjente historien så godt, som Mønnesland.

jugoslaviske fangene under andre verdenskrig ble en viktig del av forbindelsen mellom Norge og Jugoslavia. Men til tross for disse båndene var det få nordmenn som hadde inngående kunnskap om landet. Da Jugoslavia gikk i oppløsning og det gikk fryktelig galt på 1990-tallet, måtte norske medier, myndigheter og offentligheten lene seg på noen få mennesker som virkelig kjente regionen. Fremst blant dem sto Svein Mønnesland, professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo.

Boken «Før Jugoslavia, og etter», som kom første gang i 1992 og ble et sentralt referanseverk for dem som forsøkte å forstå hva som foregikk. Gjennom flere andre bøker, fagartikler, foredrag og utallige bidrag i offentligheten gjorde han en komplisert del av Europa mer forståelig for et norsk publikum.

Han bidro til å avkle nasjonalistiske myter fra regionen selv, men også vestlige fordommer om Balkan – forestillingen om et «århundrelangt hat» som gjorde krigen nærmest uunngåelig. For Mønnesland var Balkan alltid mer enn krig. For ham var det også språk, litteratur, historie og kultur.

typisk norsk – nøktern og sindig, også når diskusjonene ble ampre. Men i omgang med mennesker var det noe balkansk over ham. Et enormt nettverk, mange venner, og en usedvanlig gjestfrihet. Særlig blant bosniere i Norge hadde han en helt spesiell posisjon, noe de mange minneordene og takksigelsene denne uken vitner om.

Og det er ikke tilfeldig. Mønnesland hadde også et engasjement som gikk utover det rent akademiske. Da vi spiste middag med folkene på Falstadsenteret den gangen, spilte han inn at når Jugoslavia nå var oppløst, kunne det være naturlig å utvikle forbindelser også til andre steder enn Beograd, særlig med minnesenteret i Srebrenica. Og det ble også gjort.

 et forskningsfelt for Mønnesland. Det var også mennesker, vennskap og kultur som han hadde gjort til en del av sitt eget liv. Jeg husker en julefest hjemme hos ham, sammen med noen av hans tidligere studenter. I stedet for «glade jul» sang vi gamle balkanske sanger, og professoren kunne selvsagt fortelle historien bak hver sang. Dette er en kveld jeg aldri glemmer.

 raus med tiden sin. Han kvalitetssikret blant annet den første delen av min egen bok, «Krigens kontinent». Jeg sjekket vår mailutveksling etter hans bortgang, og ble igjen imponert over hvor mye han kunne, og hvor vennlig han var.

Akademia trenger flere som Svein Mønnesland.

Takk for kunnskapen du delte

Ane Stø

leder i Kvinnegruppa Ottar

Kvinnegruppa Ottars ustoppelige strateg og organisasjonsbygger gjennom 35 år, Asta Beate Håland, fyller 70 år 31. august.

Asta var en pådriver da Kvinnegruppa Ottar ble stiftet i Stavanger i 1991, etter at 30 aktivister hadde brutt ut av Kvinnefronten etter uenigheter om kampen mot porno og prostitusjon. Bakgrunnen for bruddet var at motstridende politiske retninger var samlet i samme organisasjon. 

En viktig årsak til at Kvinnegruppa Ottar lyktes med å starte en ny feministisk organisasjon i de postmoderne 1990-årene, var Astas naturlige talent for organisering og strategi, og ukuelig tro på å sette makt bak krava. For en liten, nyoppstartet feministorganisasjon var dette gull verdt. Det spiller ingen rolle at vi ikke er mange, hvem kan vi få til å hjelpe oss? Kan vi gjøre noe oppsiktsvekkende for å sette politikken vår på dagsorden?

 både Kvinnefronten og AKP fikk Asta utviklet sine organisatoriske og politiske talenter i mange små og store kamper i 1970-årene. Den første politiske kampen hun var med på å vinne, var abortkampen i 1978. Etter seieren var selvtilliten stor, og kraften og optimismen videreførte hun seinere i Kvinnefronten, Kvinnens fellesaksjon mot porno og prostitusjon, og etter hvert i Kvinnegruppa Ottar.

 store bidrag til kvinnekampen var mobilisering av folkelig motstand mot prostitusjonstrafikken i Finnmark på slutten av 1990-tallet. Da det var tydelig at kvinnene som protesterte mot prostitusjonsmafiaen, ble sosialt og politisk isolerte, reiste Asta til Tana for å bidra. Hun bidro sterkt til opprettelsen av Nettverk i Nord mot prostitusjon og vold mot kvinner og mobiliserte mange lokale aktivister og støttespillere.

vært en normbryter gjennom hele sitt liv, hun har tatt personlig avstand fra kjønnsroller og særlig postulatet om at kvinner må være blide og sørge for hyggen. Til tross for forsettet om å være en furie, har Asta vært en pådriver for hygge og sosiale samlinger i Kvinnegruppa Ottar. Matlaging og gode middager, vin, latter og krigshistorier skal ikke undervurderes i kampen mot patriarkatet.

for Kvinnegruppa Ottars kampsaker har Asta skrevet et hundretalls kronikker og innlegg i de fleste av landets aviser. De siste årene er hun nok mest kjent i Klassekampen som skribent i spalten «Feminist, javisst» Siden 2006 har hun levert feministiske analyser hver sjette uke, med et ørlite opphold da hun var alvorlig syk i 2018. Asta er også en seig jævel.

 landsstyre og aktivister over hele landet har fortsatt glede av Astas engasjement, strategier og analyser.

Vi gratulerer Asta B. Håland hjertelig med 70-årsdagen, og takker for at du alltid holder det kollektive motet oppe.

Fredag

De nære ting

Superlativer til bry: Hva betyr ord hvis vi bruker dem opp?

Han lèt som om eg ikkje eksisterer

Hvorfor blir jeg lettet når sommeren tar slutt?

På sparket

Regissør og vokalist Rebekka Nilsson mistenker at hun snart står ved en korsvei.

Tom Søgård lager festival i Drammen, byen i hans hjerte.

Gi sommerflørten en real sjanse, mener Helge Ove Dahlby Søndenaa.

Aktuelt

Et sted for bananideene

Vannballong for lesing

Krøll på tunga

Ukas kviss

Gull: Hva heter Rangoon i dag?

I live her: Men hvordan døde denne mannen?

Hjelpemiddel: Når kom den første tv-fjernkontrollen?

Navn

Tom Lotherington (1950–2026)

Svein Mønnesland (1943–2026)

Asta Håland fyller 70 år mandag

Super­la­tiver til bry: Hva betyr ord hvis vi bruker dem opp?

Han lèt som om eg ikkje eksisterer

Hvorfor blir jeg lettet når sommeren tar slutt?

Regissør og vokalist Rebekka Nilsson mistenker at hun snart står ved en korsvei.

Tom Søgård lager festival i Drammen, byen i hans hjerte.

Gi sommer­flørten en real sjanse, mener Helge Ove Dahlby Søndenaa.

Et sted for bana­nideene

Vann­bal­long for lesing

Krøll på tunga

Gull: Hva heter Rangoon i dag?

I live her: Men hvordan døde denne mannen?

Hjelpe­mid­del: Når kom den første tv-fjern­kon­trollen?

Tom Lothe­rington (1950–2026)

Svein Mønnesland (1943–2026)

Asta Håland fyller 70 år mandag

Superlativer til bry: Hva betyr ord hvis vi bruker dem opp?

Gi sommerflørten en real sjanse, mener Helge Ove Dahlby Søndenaa.

Et sted for bananideene

Vannballong for lesing

Hjelpemiddel: Når kom den første tv-fjernkontrollen?

Tom Lotherington (1950–2026)