Olaug Nilssen

forfattar

#fff

Skal den single og barnløse dattera få like mye som de andre barna?

Jeg er skilt for lenge siden og har tre voksne døtre. Da jeg solgte huset, fikk de tre barna mine et par hundre tusen kroner hver. I tillegg har jeg satt inn en engangssum på konto til mitt første barnebarn og vil gjøre det samme om jeg får flere. Jeg har tenkt nøye gjennom dette og synes det virker rettferdig. Dilemmaet er at én av døtrene mine, som er singel og barnløs og som ikke tror at hun kommer til å få barn noen gang, synes dette er urettferdig. Hun mener at hun i så fall burde fått samme sum. Hva vil være mest «korrekt» å gjøre her?

Kjære deg. Det er raust av deg å dele pengane frå salet av huset med døtrene og barnebarna dine. Det tyder på at du er opptatt av at dei skal ha det bra og at du ønskjer å stille opp for dei.

At du har muligheit til å støtte barn og barnebarn økonomisk, og vel å gjere det, er eit privilegium for både deg og familien din, og det beste hadde sjølvsagt vore om ingen kom og meldte seg på med ei meining om korleis dette kunne ha blitt gjort annleis, men heller beit i seg sine emosjonelle reaksjonar og gledde seg over overskotet.

av Vigdis Hjorths «Arv og miljø», er ikkje arv berre arv, det er også miljø. Tre søstre kan ha mykje uoppgjort både med kvarandre og med foreldra sine, med meir eller mindre gode grunnar, og ei kjensle av urettvis fordeling av forskot på arv, kan verkeleg setje kverna i gang. Som vi har lært av Marie Auberts roman «Voksne mennesker»

kan søstre utan barn bli bitre på søstre som ventar barn, særleg om dei ønskjer seg barn sjølv og til alt overmål har kjent seg oversett og nedprioritert i oppveksten.

I «Voksne mennesker» er det også ei sommarhytte som står sentralt, der familien samlast for å feire mors 65-årsdag. Hovudpersonen Ida får vite at lillesøster er gravid, og det utløyser først og fremst sjalusi, uttrykt gjennom den eine etter den andre nedrige hemnhandlinga.

lærer å ta sine barns kjensler på alvor. Kanskje har også din generasjon lært dette. At eit barn kjenner seg urettvist handsama, kan ikkje feiast bort, sjølv om ein kan spørje seg kor lenge ei mor skal ta ansvaret for kva barnet føler. Er det til døden skil dykk åt? Ein kan også spørje seg kor lurt det er å blande kjensler og økonomi.

Men no merkar eg at eg stiller antydande spørsmål til dottera di, ja, eg hintar til henne om at dette her bør ho legge frå seg. Eg gjettar at dottera di er sjalu på sitt tantebarn, og om det er slik, så synes eg ho skal la vere å vise deg dette gjennom å be om same sum som tantebarnet. Uansett kva ho trur om framtida, uansett om ho har rett eller ikkje med omsyn til korvidt ho kjem til å få barn, så går det an å hevde at det er småleg å ville ha same sum som dette barnet, på toppen av den sumen ho allereie har fått. Det er vel ikkje som om du premierer døtre som får barn, det er vel heller slik at du vil at det nye mennesket i familien også skal få ein del av ditt overskot?

Skal den barnlause dottera få det same som barnebarna?

Ingrid B. Melve

prest og forfatter

#000

«Skal jeg ta vare på barnas gamle tusjtegninger?»

Det hoper seg opp i kjellere og loft. Hvor lenge må jeg ta vare på alle barnas gamle tegninger og julepynt? Jeg føler meg litt som en dårlig forelder når jeg kaster gamle julekurver og ørten tusjtegninger. Kommer de til å ville ha det når de blir større? Jeg kan ikke huske at det har vært noe viktig for meg.

«Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og makk ødelegger», sier Jesus i Bergprekenen hos Matteus. Dette er gode råd; i min kjeller har jeg både hatt rotter og mus i banankassene. Og med dagens boligpriser har jeg også spurt meg selv, i en situasjon som ligner din: Er det disse enorme mengdene av tegninger, hama-perlefigurer og dorullnisser som skal fylle de forgjeldede kubikkmeterne jeg har?

Nei, har jeg sagt til meg selv, der jeg i skjul for barna har utført mine nådeløse inkvisisjoner overfor lurvete påskekyllinger. De virkelige skattene er ikke de som kan pakkes i kasser, det er ikke tusjrelikvier og krøllete glanspapir. De ekte skattene og minnene har jeg i hjertet. «For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være», står det videre hos Matteus, og det er 

 langt ifra alle tror på himmelen, forholder alle seg til et annet, og mer og mer fryktet ikke-ennå-sted, nemlig 

Hvordan verden vil se ut, vet vi ikke. Vi vet bare at ingenting er fast i denne verden. Kanskje har du et avklart forhold til den nådeløse forgjengeligheten, men det er ikke sikkert dine barn har det, og kanskje er du litt redd for en situasjon hvor dine voksne barn skal spørre deg: Hvorfor har du ikke tatt vare på noe fra da vi var små? Kanskje de til og med legger til en sår klang i stemmen: Var det ikke viktig for deg? Har du bare kastet garnkyllingen i søpla?

Selvsagt kan du bare trekke på skuldrene og si med Forkynnerens ord: Det er en tid for alt som skjer under himmelen, og alt vårt strev, alt vår klipp og glitterlim, er bare jag etter vind.

for å klippe og lime og en tid for å tegne med tusj. En tid hvor små barnehender rekker deg en liten pakke, øyne som dirrer av forventning og kjærlighetstørst mens du, før du har åpnet, allerede gjør klar stemmen for det obligatoriske entusiastiske utropet: Å, så fin! Tenk at du har laget den til meg!

Hva skal jeg ta vare på av barnas gamle kunstverk?

Eirik Hørthe

psykolog og skribent

«Vennene mine har fått veldig mye penger. Skal jeg bare bite det i meg og kjøpe dyrere vin?»

Vi har noen venner som har fått veldig mye penger de siste årene. De har godt betalte jobber, men de har også kommet godt ut av noen aksjeinvesteringer. I det siste har jeg syntes det har vært vanskeligere å omgås dem, for de har også fått dyrere smak. Jeg kvier meg for at vinen jeg har med til middag hos dem, ikke er bra nok. Hver gang vi møtes, synes jeg det blir mer påfallende og vanskeligere å snakke om penger og lønn. Skal jeg ta det opp med dem, eller bare bite det i meg og kjøpe dyrere og dyrere vin?

Dette spørsmålet tror jeg mange kan kjenne seg igjen i. Det er ingen tvil om at økonomiske forskjeller i vennegjengen kan være en kilde til friksjon. Det er blant annet lett å føle seg utelatt og tilsidesatt hvis man stadig må takke nei til felles planer på grunn av økonomi.

Det er heller ikke uvanlig å frykte at man skal bli oppfattet som misunnelig, bitter eller smålig hvis man forsøker å forklare at tjukkelsen på lommeboka faktisk har noe å si. For eksempel hvis en i gjengen foreslår å dele regningen når man selv har bestilt en forrett og et glass springvann for å gjøre restaurantbesøket så billig som mulig. Eller kanskje det er bursdag, og noen foreslår å spandere måltidet på jubilanten. Dette er et raust forslag som likevel kan få enkelte rundt bordet til å kaldsvette og flytte rundt på budsjettposter i hodet. Ingen har tross alt lyst til å være den som legger en demper på stemningen.

nødvendigvis lettere å navigere for den med tjukkest lommebok. Det er vanskelig å finne en elegant måte å snakke om pengeforskjeller på, når man selv er den som sitter godt i det. Og hvordan bør man oppføre seg i situasjoner hvor ulikhetene blir satt på spissen? Det er sjelden en god idé å bagatellisere betydningen av penger, og det er heller ikke lurt å tre inn i rollen som storkar. Evnen til å betale for seg er såpass tett forbundet med stolthet og verdighet at selv et oppriktig ønske om å være sjenerøs, kan misforstås. Løsningen blir ofte at begge parter unngår å snakke om pengespørsmål, eller at temaet behandles på en så indirekte måte at samtalen blir mer forvirrende enn oppklarende.

Dette er rimelig generelle refleksjoner. Men jeg vil også prøve å sette meg inn i situasjonen din og gi noen mer konkrete råd. Du skriver at det har blitt vanskeligere å omgås vennene dine, spesielt fordi smaken deres har blitt dyrere.

vil være en god start å utforske nøyaktig hva ubehaget bunner i. Da er det alltid klokt å rette det ene øret innover og det andre øret utover. På denne måten kan man få et klarere bilde av sitt eget og andres bidrag til situasjonen.

Handler ubehaget for eksempel om at vennene dine har endret verdier og holdninger etter den økonomiske oppturen? At forbruket deres står i kontrast til dine egne verdier, eller kanskje at forskjellene påvirker hvor tilfreds du er med din egen økonomi? Får du inntrykk av at vennene dine bruker dyr smak for å signalisere høy status, eller snarere at dyr smak gjør noe med hvordan du vurderer din egen status?

Hvordan snakker jeg med vennene mine om penger?

De nære ting

Emma Tollersrud

– Sånn, da fikk jeg skrudd av maskiner og sånt her, så det går an å prate i telefonen.

– Ja, mye støy og mye støv. Det er litt forskjellige tremaskiner og en dreiebenk. Jeg har lagd et lite verksted på småbruket der jeg bor.

– Og nå har du fått Statens kunstnerstipend for å kunne jobbe med tredreiing. Gratulerer! Hvordan føles det?

– Takk! Det er en lykkerus. Jeg hadde nesten glemt at jeg hadde søkt, og så fikk jeg en telefon fra søskenbarnet mitt. Hun skriver lyrikk og hadde også fått stipend. Det var ekstra stas.

– Det er litt av et nåløye. Over 2000 søkte, men bare 114 fikk dette arbeidsstipendet. Hva tror du gjorde at du kom gjennom der?

– Jeg tror det handler om at jeg arbeider med et tradisjonshåndverk.

– Stipendet gir meg en sjanse til å utforske nye teknikker som sveiping og tægerarbeid. Sveiping er en teknikk der en bruker damp og former tynne trespon rundt en form. Tæger er røtter man kan bruke til å binde sammen eller sy med.

Omdreining

Ingrid Fadnes

Gratulerer med seieren i kjetting-NM, et norgesmesterskap som har havnet helt i skyggen av ski-VM i ­Trondheim. Hvordan er det mulig å legge kjetting på en lastebil på

– Takk! Det er å ta det med ro, da. Ikke stresse. Og så ligger det mye trening bak.

Mesterskapet handler jo også om økt trafikksikkerhet. Hvorfor er kjetting så viktig?

– Jeg kjører mange utfordrende plasser, på gårdsveier, opp skibakker og i hyttefelt. Det kan skje at lastebilen sklir bakover eller sidelengs.

– Ja, jeg har kjørt opp en bakke, trodd at alt har vært fint, og så plutselig sklidd bakover.

– Jeg er lærling, og siden jeg ikke har gått transport og logistikk på videregående, er lærlingtida på tre år. Først kjørte jeg kranbil i halvannet år, og nå har jeg litt under ett år igjen som lærling med lastebil.

Foreldrene mine syntes det var så trangt i Nederland.

Norgesmesteren

Line Madsen Simenstad

– Du sitter i 8. mars-komiteen i Sandnes. Hva er planen for morgendagen?

– Jeg skal være med på 8. mars arrangementet i Sandnes. Der skal Ingrid Fiskaa fra SV snakke om sykelønn og kvinner i arbeidslivet, og Margareth Rønningen fra Utdanningsforbundet skal snakke om pensjon. Etter det skal jeg dra til Ogna Scene. Der er det også arrangement med taler, appeller og strikking.

– Nei, men det er lagt opp sånn at du rekker å gå i toget i Stavanger og ta det ordinære toget tilbake til Sandnes til arrangementet her. Men jeg tror ikke jeg rekker det. Jeg skal ta imot koret som skal synge på vårt arrangement. Hvis ikke hadde jeg gladelig gått.

– Hvilken sak er viktigst for deg i år?

– Sykelønn, men også «frivillig» deltid. Vi ser at det er rekrutteringsproblemer over hele fjøla, og vi må legge til rette for at man skal kunne stå i 100 prosent jobb og at familielivet likevel blir ivaretatt.

– Vi lever i veldig spesielle tider. Gjør det 8. mars ekstra viktig?

Hvis du ikke har et sted å bo, er det vanskelig å komme noen vei.

Klar for kamp

På sparket

Hvordan ville vi reagert om en dansk arkeolog påsto at Osebergskipet ikke er et vikingskip? Det er i den skalaen vi må forstå utspillet til norske arkeologiprofessoren Håkon Glørstad, ifølge forskning.no. I en artikkel i Viking – Norsk arkeologisk årbok har Glørstad dristet seg til å påstå at Jellingsteinen er rundt 200 år nyere enn datert. Jellingsteinen er ikke en hvilken som helst stein, men blir kalt Danmarks fødselsattest. Den skal ha blitt reist av Harald Blåtann (ja, han som har gitt navn til bluetooth) på slutten av 900-tallet. Men ble den det? Glørstad mener at den heller kan ha blitt reist av erkebiskop Absalon på 1100-tallet. For hadde blåtannas hoff den intellektuelle kapasitet til å få reist en slik stein? Og hører løver og Jesus til på 900-tallet? Derom strides nå arkeologene, for dateringsdiskusjonen blir ikke akkurat godt mottatt i Danmark. Vås og en pinlig fadese, kaller Weekendavisen-skribent Emil Leth Beiter det. Bør vi nå vokte oss for danske arkeologer som vil gå Osebergskipet etter i sømmene? Vikingtidsmuseet åpner igjen om to år. Det er vel ingen tid for en arkeolog. VHS

Fødselsattesten kan være falsk

Det finnes en bølge som rir Danmark som en mare, og den kalles «lesehatet». I en artikkelserie i Politiken sukkes og stønnes det når Bertram-er og Anna-er får beskjed om å sette seg ned med en bok. «Kun i Norge står det lige så slemt til», fastslår avisa. Her til lands er det bare én av åtte 11-åringer som liker «veldig godt» å lese, viser Pirls-undersøkelsen, mens danskene ligger et ørlite knepp foran. Internasjonalt er leselysten langt større. Så hva gjør man når Bertram slår i puta og nekter å åpne «Gummi-Tarzan»? Christoffer, far til fjerdeklassingen Anna, har prøvd «alt mulig», inkludert å betale en krone i minuttet. «Vi får bare oppgitthet og et kontant ‘nei takk’ tilbake», sukker familiefaren fra Nordsjælland. Flere foreldre tar nå et oppgjør med skolenes befaling om at barna skal lese 20 minutter hver dag, forteller avisa. De får støtte av leseforskere, og også undervisningsminister Mattias Tesfaye vedgår at man skal være forsiktig med å presse på med minuttkravene. Så kan nok også pengepungen legges vekk først som sist. MBV

Får betalt for å lese

Har Aftenposten en egen generator som skriver saker om velhavende folk som hopper av «hamsterhjulet»? Spørsmålet dirret da vi leste om nok et ektepar på Nesodden som hadde «tatt grep» for å få tid til det som betyr noe her i livet. Som kjent er det ikke å bakse seg over snøfonna for å rekke bussen inn til bullshit-jobben. Det er å nyte stillheten og være fysisk til stede over brøddeigen hver kveld. Det føltes som sak nummer noen-og-trevde om dem som bare sier opp sine faste jobber og tar enkle, nettbaserte konsulentoppdrag mens de leier ut en leilighet i ny og ne. S

kalte de det, og en ekspert kunne fortelle at det er sunt. Slitne som vi er, klikket vi oss inn på disse artiklene, men ikke uten et gnagende ubehag. For var det ikke et merkelig fravær av perspektiv her? At det ikke er alle forunt å kunne si opp jobben, være coach og ha noen nuller ekstra på bok, nevnes knapt. Og kan vi snart slutte å si hamsterhjul om folks ærlige arbeid? Som den danske sosialdemokraten Kaare Dybvad Bek har påpekt, er det en nedlatende betegnelse, som om folk som arbeider i barnehage og på sykehjem går tanketomt rundt uten å utrette noe. Tenk om alle dem skulle «ta grep»? ET

Slapp av litt

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	Hva heter tv-serien, inspirert av blant andre influenseren Sophie Elise, som nylig hadde premiere på NRK?

2.	I hvilket tiår var det Ålesund brant?

3.	Hvilken amerikansk delstat grenser mot Oregon i nord, Nevada og Arizona i øst og Mexico i sør?

4.	Det er 114 kapitler i koranen. Hva kalles disse?

5.	Hvilket europeisk land vedtok denne uka å forby pride-parader?

6.	Hun var finansminister i Stefan Löfvens regjering fra 2014 til 2021 og ble Sveriges første kvinnelige statsminister. Hun satt fra 30. november 2021 til 18. oktober 2022. Hvem?

7.	Googles KI-chatbot Bard skiftet i fjor navn til hva?

8.	Fra hvilket land kom målvakta René Higuita, som ble kjent for «skorpionsparket»? Altså redningen der målvakta stuper framover og redder ballen med begge hælene midt i stupet?

Ukas kviss

1.	Hvilke to amerikanske stater har nylig rapportert om mesling­utbrudd?

2.	Hvilken tv-figur bruker uttrykket «Snibel snabel snubelglad»?

3.	Eldbjørg Løwer var allerede en erfaren statsråd da hun tiltrådte et ytterligere departement 15. mars 1999. Det var første gang en kvinne hadde denne posten. Hvilket departement?

4.	Hvem var president i Sør-Afrika fra 1989 til 1994?

5.	Hva heter den norske filmen av Emilie Blichfeldt som er inspirert av eventyret om Askepott?

6.	Hvilken er Fastlands-Norges største måkeart?

7.	Hva het tv-politihelten fra 1970-tallet man gjerne så med en kjærlighet på pinne i munnen?

8.	I noen dialekter, særlig på Sunnmøre og deler av Sunnfjord og Nordfjord, finnes et dialektfenomen som kalles halvemål. Hva består det i?

9.	Det svenske språkrådet har lansert flere nyord for året 2024. To av disse er knyttet til svensk gjengkriminalitet. Nevn ett av dem.

1.	Filmen med undertittel «Mad About the Boy» hadde premiere i midten av februar. Hva er hovedtittelen?

2.	Hva er tittelen på debutalbumet til a-ha?

3.	Hvilket land er det tredje mest folkerike?

4.	Hvilket parti ble innlemmet i Erna Solbergs regjering 22. januar 2019?

6.	Hvem var førsteføreren av GT Boomerang Rapido i «Flåklypa Grand Prix»?

7.	Hvilken norsk krimforfatter skrev romanen «Mørkemannen» i 2008?

8.	Er storkenebb en fugl, en fisk eller en plante?

9.	Hvilken dag i kirkeåret feires trettende dag jul, altså 6. januar?

Terje Galtung

Psykolog Berit Waal var en særegen og markant personlighet. Hun var både faglig, fagpolitisk og generelt politisk bevisst.

 i sine tidligste barneår vokste hun opp i Husebygrenda i Oslo. Hun utdannet seg til psykolog. Allerede som student engasjerte hun seg i ungdomsarbeid. I yrkeslivet har hun vært terapeut for barn, ungdom og familier ved ulike barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Blant annet arbeidet hun i en periode ved Nic Waals Institutt, en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk etablert av hennes mor. Dette instituttet har i alle år stått sentralt i alt barne- og ungdomspsykiatrisk virke i landet. Berit var opptatt av et bedre samarbeid mellom barne- og ungdomspsykiatri og barnevern.

Hun var tidligere gift med arkitekt Børre Skaslien. Sammen fikk de to sønner. I den tiden bodde og arbeidet hun i Trondheim.

 i alt liv, fra den enkeltes til de store samfunnsproblemer. Med sin åpne, tydelige og ærlige væremåte skapte hun et tillitsforhold som gjorde at mange torde å åpne seg om sine vansker og med det grunnlag for hjelp ut av fastlåste vansker. Hun var stadig på jakt etter nye måter å nå inn til sine klienter og gi dem nye muligheter. Hun tok i bruk kroppsorienterte og kunstneriske uttrykksformer. Hun delte raust av egne erfaringer når det var hensiktsmessig. Generelt ville hun at vi alle skulle få et nærere forhold til våre indre liv.

 sto hun gjerne fram med kontroversielle standpunkter, argumenterte godt og heftig, også mot en sterk majoritet, men skapte også entusiasme. Solidaritet sto sentralt i hennes sosialistiske grunnsyn. Hun skrev en rekke bøker, blant andre «Krigsbarn», «Livet rett og slett» og «Kjære hjelper». Dette er bøker som har vært – og fortsatt vil være – viktige for mange i og utenfor hjelpesektoren. Hun var på Facebook til det siste, med innlegg om drømmer og følelser.

Berit Waal har hatt en stor påvirkning på mange av oss, både klienter, kolleger og lesere.

Engasjerte seg i alt liv

Mons Lie, Eiliv Lund, 
John Gunnar Mæland 
og Helge Waal

Tidligere professor i psykiatri Einar Kringlen døde 93 år gammel 14. mars 2025. Han var en samfunnsengasjert og humanistisk innstilt lege som evnet å se sitt fag i et videre perspektiv. Han var uredd og kunne noen ganger provosere både kolleger og allmennheten, men han sto støtt i strid og argumenterte godt for seg. Bak den noe barske fasaden var det en varm og humoristisk person.

 gjennom legebevegelsen mot atomvåpen. Han var eneste norske deltaker på den nystartede organisasjonen Internasjonale leger for forebyggelse av atomkrig (IPPNW) sin første verdenskongress i USA i 1981. Inspirert av dette tok han og andre kolleger initiativ til dannelsen av Norske leger mot atomkrig (NLA) i 1982, og han ble foreningens første leder. Allerede etter ett år hadde NLA mer enn 1000 medlemmer. Tilsvarende nasjonale foreninger ble dannet i både øst og vest, og i 1985 fikk IPPNW Nobels fredspris for sitt bidrag til å øke opinionspresset mot atomopprustningen og for fredssamarbeidet mellom leger fra Vesten og fra Sovjetunionen. Den påfølgende nedbyggingen av atomvåpenarsenalene etter enighet mellom Gorbatsjov og Reagan var sterkt påvirket av de to lederne av IPPNW, kardiologene Bernhard Lown fra USA og Jevgenij Tsjasov fra Russland. Det fikk en til å håpe at verden ville bli et tryggere sted.

 og sterk leder for NLA i en tid da mange mistenkte at antiatomvåpenarbeid var styrt fra Moskva. Han kom tilbake som leder i 1996 og beholdt sitt engasjement helt til det siste. Han brukte sin psykiatriske kompetanse til å peke på menneskers ufullkommenhet i å forholde seg til den eksistensielle trusselen som atomvåpnene utgjør. Dette gjelder både for folk flest og for dem som må ta avgjørende beslutninger om situasjonen kommer ut av kontroll. Han la stor vekt på legenes ansvar og skrev i NLAs første medlemsblad: «Det er i disse dager grunn til å minne om at det er 50 år siden Adolf Hitler kom til makten i Tyskland. Den gang sviktet leger og andre akademikere. De ville ikke skitne sine hender ved å ta del i politisk kamp. Resultatet kjenner vi. Leger, like lite som andre, kan i dag la være å ta stilling til den fare som truer alle. La oss gjøre noe før det er for sent.»

Sto støtt i strid

Kristin E Ingerslev

for Asker bildende kunstnere

Det er med stor sorg vi har fått vite at Francis døde 27. februar. Francis var medlem av Asker bildende kunstnere i en årrekke. Han deltok aktivt i foreningen og bidro med sine helt spesielle verk på våre utstillinger.

og ­humoristiske arbeider og ­skulpturer var dypt menneskelige. De stilte spørsmål til oss betraktere på et indre eksistensielt plan og også ut mot det samfunns­messige og politiske. Hans ­installasjon fra 2016 i det gamle Dikemark sykehus, viste hvordan han kunne balansere det alvorlige med det lekne og kunstneriske. Med ­utgangspunkt i ulike ­alvorlige psykiatriske diagnoser og gjenbruk av ­sykehusets gamle tallerkener i metall, skapte han et rom for latter og gråt, en måte for Francis å ufarliggjøre disse diagnosene for oss.

 skulpturelle portretter med et grafisk formuttrykk, laget i pleksiglass, er noe som kjennetegner ham.

Francis deltok på mange gruppeutstillinger og hadde flere separatutstillinger. Han var utdannet fra Ecole des Beaux Arts d’Angers i Frankrike innen skulptur, tok pedagogisk utdanning på SLFO og underviste på Asker kunstfagskole.

Vi vil savne Francis som kunstner, og som venn og kollega. Våre tanker går til Kari og resten av familien.

De nære ting

Skal den single og barnløse dattera få like mye som de andre barna?

«Skal jeg ta vare på barnas gamle tusjtegninger?»

«Vennene mine har fått veldig mye penger. Skal jeg bare bite det i meg og kjøpe dyrere vin?»

På sparket

Norsk treverk er undervurdert, mener Rut Telnes Fjågesund, som har fått Statens kunstnerstipend.

Ingen er raskere enn Kyan Roos til å legge kjetting på lastebil.

Nina Stokke skulle gjerne gått i 8. mars-tog i morgen, men noen må ta imot koret.

Aktuelt

Arkeologiske artefakter

En krone i minuttet

Noe å gnage på

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Navn

Berit Waal (1938–2025)

Einar Kringlen (1931-2025)

Jean Francois Nicolas (1944 –2025)

Skal den single og barnløse dattera få like mye som de andre barna?

«Skal jeg ta vare på barnas gamle tusjteg­nin­ger?»

«Vennene mine har fått veldig mye penger. Skal jeg bare bite det i meg og kjøpe dyrere vin?»

Norsk treverk er under­vur­dert, mener Rut Telnes Fjågesund, som har fått Statens kunst­ner­sti­pend.

Ingen er raskere enn Kyan Roos til å legge kjetting på lastebil.

Nina Stokke skulle gjerne gått i 8. mars-tog i morgen, men noen må ta imot koret.

Arkeo­lo­giske artefakter

En krone i minuttet

Noe å gnage på

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Berit Waal (1938–2025)

Einar Kringlen (1931-2025)

Jean Francois Nicolas (1944 –2025)

«Skal jeg ta vare på barnas gamle tusjtegninger?»

Norsk treverk er undervurdert, mener Rut Telnes Fjågesund, som har fått Statens kunstnerstipend.

Arkeologiske artefakter

Jean Francois Nicolas (1944 –2025)