Olaug Nilssen

Forfattar

#fff

«Bestemor masar om at barna et for mykje. Kan eg irettesette ho?»

Jeg har flere kvinner rundt meg i besteforeldre-generasjonen som virker veldig opptatt av at vekten og kroppen til flere av barnebarna. De kan komme med både bekymrede og syrlige kommentarer om at barna, som snart er ungdommer, spiser for mye eller feil, og hvis det er snakk om is eller dessert, kan de uffe seg høylytt over at det blir da for usunt. Jeg tror jo at det egentlig bunner i omsorg og at de ønsker dem god helse, men isteden skaper det en anstrengt stemning rundt måltidene. I verste fall tenker jeg at det er slikt om skaper spiseforstyrrelser. Bør jeg korrigere bestemødrene her, eller bare prøve å være en motvekt?

Du bør både korrigere bestemødrene og prøve å vere ei motvekt!

Eg skal ikkje påstå at eg ikkje sjølv kan kome i skade for å skrike opp ved middagsbordet kvar gong eg oppdagar at tenåringane i huset har forsynt seg med så store porsjonar av tacokjøtsausen eller kvæfjordkaka at det knapt er ein halv porsjon igjen til dei meir smålåtne foreldra. Truleg har det også kome både uff og syrlegheiter dersom 

 har leita rundt med skeia etter alle tranebæra i den nylaga granolaen, slik at det berre er rosiner igjen til 

 allereie kjenner over at det blir påpeikt at hen forsyner seg for grovt.

at barna eg omgir meg med, skal vere glade i mat og felles måltid enn at dei skal bli småspiste kaloriteljarar. Eg har ofte tenkt om både min eigen generasjon og foreldregenerasjonen at det knapt finst ei kvinne blant oss som ikkje har snust på spiseforstyrringar, i alle fall slik dei er definerte i dag.

Frå barndommen hugsar eg kvinner i min nære omgangskrets som skar brødskivene i små terningar for å kunne ha ulikt pålegg på kvar, og aldri var det vel snakk om å skåne nokon frå at dette var ein slanke-strategi. Eg hugsar også at eg som lita overhøyrde ei kvinne kaste opp på toalettet på eit større arrangement. Då ho såg meg utanfor døra etterpå, bad ho meg om å ikkje fortelje det til foreldra mine. Det er usikkert om eg forstod samanhengen allereie då, men eg veit i alle fall at denne kvinna også sleikte ein stor smørklatt av kniven då vi sat til bords, med tilhøyrande kommentar om kor godt det var med 

Sjølv blir eg tydelegvis aldri ferdig med mitt krevjande forhold til mat og kropp, noko som provoserer meg intenst, utan at eg dermed legg all skulda på min eigen foreldregenerasjon. Rett nok kan eg, kvar gong eg strekker ut underkjeven og daskar lett på huda mellom halsen og haka, sende ein uvenleg tanke til kvinna som lærte meg og nokre andre ti–elleveåringar at dette var ein god metode for å unngå dobbelthake.

Bestemor masar om at barna et for mykje

Ingrid Ribe-Nyhus

Prest og forfatter

Jeg hører ofte folk si «men jeg bare er sånn», gjerne ledsaget av at de virker stolte over å være «seg selv». Det florerer også av personlighetstester og -verktøy, som Big 5, som liksom har gitt alle et språk for hvem de er: «Jeg er introvert» eller «han er lav på åpenhet for erfaringer». Men kan ikke disse fasitene på «hvem man er» bli en unnskyldning for å være en drittsekk? Funker egentlig selvinnsikt hvis det ikke fører til at man blir et bedre medmenneske?

Kjære leser, takk for et vakkert spørsmål! Her borer du i noe jeg selv har balet med i årevis. «Menneske – kjenn deg selv», lyder en inskripsjon fra antikkens tempel i Delfi. «Prøv dere selv (…) Undersøk dere selv», står det i Korinterbrevet. Nesten to tusen år senere demonstrerte Sigmund Freud at drømmen var kongeveien til innsikt i vårt ubevisste. Det går en rød tråd gjennom historien som vektlegger verdien av selvinnsikt. Jobber du i det private næringslivet i dag, har du mest sannsynlig allerede fått tilbud om en personlighetskartlegging.

Det årelange podkast-konseptet «Big 5» med Nils Brenna og Harald Eia skal kanskje ha noe av æren (og skylden) for at «alle har fått et språk for hvem de er», som du skriver. Mitt hjertesukk likner kanskje ditt: Hvor ble det av det viktigste spørsmålet i alt personlighetsverktøy-mylderet der ute?

både deg og Paulus: Hva gagner det verden om jeg har all selvinnsikt et menneske kan romme – om det ikke leder til noe godt? Ja, hva gagner det verden hvis jeg kjenner alle kriker og kroker i min sjel hvis det ikke fører til større kjærlighet? At jeg blir et bedre medmenneske?

med selvinnsikten? Selvutvikling kan i alle fall ikke bare være et deskriptivt anliggende, slik det er i omtalte podkast. Vi kan ikke gå til genene våre og spørre: «Hvem bør jeg være?». Sann selvutvikling må for Guds skyld også knyttes til vilje og verdier. Det må være et moralsk, åndelig og eksistensielt prosjekt. Sjelen har sine naturlover det er verdifullt å kjenne til, men kunnskapen om dem gjør deg selvsagt ikke automatisk til et bedre menneske.

drittsekker med selvinnsikt og et imponerende psykologisk vokabular. Og det finnes drittsekker som aldri har sett seg i speilet. Spørsmålene som glimrer med sitt fravær, er: Hvilken 

 jeg være? Hvilket selv bør jeg realisere? Vi mennesker kan være mange ting, og slett ikke alt i oss bør realiseres – ikke vår egoisme, ikke vår frykt, ikke vår grådighet, ikke vår kynisme. Noe fortjener å dø, selv i dagens stolte selvrealiseringssamfunn.

 på bibelspråket: Det gjelder å drukne den gamle Adam. I dåpens symbolikk drukner vi faktisk noe, selv om dette kommuniseres med vekslende hell til forskrekkede dåpsforeldre. «Det gamle menneske korsfestes», sier vi prester og snakker egentlig om egoets død. «Kle dere i det nye menneske», står det i Efeserne. I Bibelen er selvransakelsen nemlig bare ett nødvendig stoppested på veien. Deretter kommer det like viktige spranget: Nemlig kunsten å glemme seg selv, ja – miste seg selv.

Hva skal vi med all selvinnsikten?

Yasmin Sofia Iqbal

Psykologspesialist

«Hvorfor blir noen besatt av kjendiser?»

Folk hyler og gråter foran Taylor Swift på konserter og er helt oppslukt i henne. Jeg trodde slik ekstrem idol-dyrkelse toppet seg med Beatles, men det ser ikke sånn ut. Dette er jo langt forbi å elske musikken. Hva er det som gjør at folk blir så totalt besatt av slike artister eller kjendiser?

«Jeg kan huske at jeg skrek før det svartnet for meg. Så våknet jeg opp et annet sted, og det var sikkerhetsvakter rundt meg.» Ordene kom fra en litt stille og tilbaketrukket jente som gikk i parallellklassen min på videregående. Vi skjønte ikke helt hva som skjedde da hun besvimte på en konsert med The Cure i Oslo Spektrum. Flere sikkerhetsvakter måtte bære henne ut. Hun virket overrasket og fortumlet etterpå. Jeg syntes det hele var både rart og fascinerende. At hun skulle reagere så sterkt, tror jeg ingen hadde forventet, aller minst hun selv. Senere har jeg tenkt at hun kan ha båret på følelser som har hatt en dybde og intensitet hun ikke var klar over.

Denne episoden var det første jeg kom på da jeg leste spørsmålet ditt. Noe som virket helt vanlig, gikk over til å bli noe ekstremt.

«Kiss eller Abba»? «Manchester eller Liverpool?» Disse spørsmålene ble ofte stilt da jeg var barn. Vi måtte svare på hvilket band vi likte og hvilket fotballag vi holdt med. Hvem man var fan av, var med å definere hvem man var. Man kunne risikere at andre syntes en var teit og likte feil musikk eller fotball-lag. Å like det samme kunne gi en følelse av fellesskap og trygghet.

har lest i Klassekampen, kåret Cambridge Dictionary 

 til årets ord. Begrepet beskriver et følelsesmessig bånd til en mediefigur som man ikke kjenner personlig og kan spores tilbake til USA i 1956. Men allerede i 1926 ble det tydelig at mange hadde knyttet parasosiale bånd til det italienske sexsymbolet Rudolph Valentino. Da han døde bare 31 år gammel, samlet tusenvis av sørgende fans seg utenfor begravelsesbyrået i New York, og politiet måtte gripe inn for å gjenopprette ro og orden. I London hadde en ung jente som het Peggy Scott, sett stumfilmstjernen Valentino på lerretet, men hun hadde aldri truffet ham. Hun drakk gift og ble funnet død, omkranset av bilder av Valentino og brev hun hadde skrevet til ham.

Ekstrem opptatthet av kjendiser er altså ikke et nytt fenomen. Og vi er vel alle fans. Selv om du ikke er en swiftie eller av typen som besvimer på konsert, er du trolig tilhenger av enkelte kunstnere, musikere, komikere eller filmskapere. Det å være fan av noe kan være sosialt og identitetsbyggende.

Hva skiller dem som blir fullstendig oppslukt av kjendiser fra oss som bare lar oss begeistre? «Celebrity Worship» er en betegnelse på idealisering av berømte personer som grenser til tilbedelse. Noen sammenligner dette med religiøs tilbedelse, fordi kjendisen blir nærmest ikonisk eller får en gudelignende status, og adferden hos fans ligner på den man ser i religiøse praksiser. Blodfans kan identifisere seg så sterkt med en kjendis at denne blir det viktigste i livet deres.

Hvorfor blir noen besatt av kjendiser?

De nære ting

Ingrid Fadnes

Du spiller en av hovedrollene, Garen, i en helt ny samisk tv-serie om gigantiske bryllup og søskenforviklinger – hva kan vi vente oss?

– Dette er noe helt nytt fra det samiske perspektivet. Jeg har vært med å fortelle historier både fra scenen og på film, men noe sånt har jeg aldri tatt del i før. Det er så rått. Temaene som tas opp, er jo universelle, om relasjoner og dilemmaer. Som publikummer blir du dratt med inn i en berg-og-dal-bane. Det ene øyeblikket flirer du, og i det neste sitter klumpen i halsen.

Vi er i Kautokeino og i et samisk bryllup. Det er ikke som alle andre bryllup?

– Nei, samisk bryllup er med 3000 gjester. Hele bygda er invitert. Og i serien, uten å røpe for mye, er det Garen som tar tak når hennes sønn bestemmer seg for å gifte seg borgerlig og holde et veldig lite selskap på restaurant. Det byr på utfordringer og forviklinger, samtidig som vi blir godt kjent med søsknene.

Hvor vanlig er det med så store bryllup i Kautokeino i dag?

– Det kommer an på hvor store slekter det er som gifter seg. Men jeg tror folk har begynt å besinne seg; det er enormt mye arbeid. I dag er det kanskje ikke så vanlig med 3000 gjester, men mer 1500.

Men om du skal gifte deg, vil du ha et tradisjonelt bryllup?

Man merker at historiene i dag blir formidla innenfra.

Bryllups­forviklinger

Emma Tollersrud

#000

– Hei, nisse. Har du en travel førjulstid i år?

– Ja, det er litt travelt. Jeg er på Hadeland Glassverk hver helg og mye på julegrantenninger. På julaften går jeg på hjemmebesøk i området rundt Lillestrøm, Lørenskog og Jessheim.

– Det starta så smått i 2002 da jeg traff en nisse i Nittedal. Han la merke til skjegget mitt og lurte på om jeg ville bli med opp til Savalen på nissetreff. Der har totalt 16 nasjoner vært representert gjennom årene. Jeg ble med i styret i Nisselauget og ble oldermann.

– Det er sjefsnissen, en slags talsmann. Nå har jeg trukket meg ut av det og har bare en liten rolle i valgkomiteen.

– Hva med å være nisse er det du setter pris på?

– Jeg synes det er veldig moro å se hvordan ungene reagerer, ansiktene som lyser opp. Så er det å takle dem som er litt engstelige og prøve å få dem i tale også.

Det er bedre om foreldrene forholder seg mer passive.

Sjefsnisse

Mari Brenna Vollan

– Gratulerer med prisen for Årets servicehelt 2025! Hvordan var det å motta den?

– Tusen takk! Jeg visste ikke om det i det hele tatt. Jeg ble invitert til en høstsamling i Ålesund i siste liten. Plutselig sto navnet mitt på en storskjerm som en av de nominerte til prisen. Da jeg ble utnevnt som vinner, tenkte jeg bare: «Tuller du?». Det var stas 

 det er veldig hyggelig å bli sett når man prøver å gjøre sitt beste i jobben sin.

– Juryen trekker fram din «smittende energi, faglige tyngde og evne til å fikse hva som helst». Hva er dine beste tips for å skape en god serviceopplevelse?

– Jeg har veldig mange! Det handler om hyggelig og profesjonelt personale, god mat og drikke, fagkunnskap, velkomst, reinhold, interiør, musikk, god stemning, dempet belysning … Du skal være godt forberedt, engasjert i detaljer og ærlig og rettferdig. Noen gjester er veldig hyggelige og åpne, mens andre er mer beskjedne. Da må du ikke glemme de beskjedne! I servicebransjen har vi noe som heter det tredje øyet: Du må oppfatte alt som ikke er verbal kommunikasjon. Jeg sier til mine ansatte at hvis gjesten må løfte hånda for å få hjelp, har du tapt.

– Hvordan er man en best mulig gjest, da?

– Det kommer an på hvem du spør. For noen er det de som er enkle å ha med å gjøre, mens for meg er det motsatt: Jeg liker de som er kritiske og som spør om sjeldne viner. Jeg har en regel om at ingen skal forlate lokalet misfornøyd, og en utfordrende gjest er en god gjest.

– Hvordan går julebordsesongen så langt?

– Veldig bra. Vi har et fantastisk team som vet hva de gjør, og kjøkkensjefen har laget det beste pinnekjøttet 

Hvis gjesten må løfte hånda for å få hjelp, har du tapt.

Mannen med det tredje øyet

På sparket

Hvilken sang får deg til å danse? I løpet av året har vi spurt vanlige og uvanlige mennesker om dette i spalta På sparket på disse sidene. Det har både gitt oss et innblikk i folks danserutiner og et svært variert påfyll på spillelistene med et spenn fra Jens Book-Jenssen til Rihanna. Ut fra denne fullstendig uvitenskapelig undersøkelsen har vi kåret Gabrielle og Abba til årets dansevinnere, med hele to oppføringer på lista hver. Hvilken sang får 

 til å danse? Her er folkets spilleliste:

Dans jula inn

Hva får du når du putter røkt laks med søt sennep inn i en fritert maisbolle kjent som arepa? Arepa «La Jørgen»! Rett og slett en tradisjonsrik rett fra Sør-Amerika oppkalt etter Nobelkomiteens leder, Jørgen Watne Frydnes. En ære må vite. Etter uka med fredspriseufori i Oslo har venezuelaneren Leonardo Trechi, mest kjent for business-forbindelser mellom USA og Venezuela, lansert «La Jørgen». «Mot og frihet uttalt gjennom ord … og nå også med smak». 

Arepa Jørgen

Et møte med norsk helsevesen kan være en utfordring for noen hver. Det ga skigard-håndverker og tidligere lærer Jørn Damslora en idé: brettspillet «Helsevesenet – et småsarkastisk spill om ditt liv», som han nå har utviklet. På spilleskens bakside er spillet forklart i et dikt, som blant annet lyder:


Rykk tilbake til Helse Nord

Aktuelt

Anne Gaathaug

2. Niue er det landet i verden med færrest innbyggere (bortsett fra Vatikanstaten). Niue er en selvstyrt øy siden 1974, men har en fri tilknytning til hvilket større land?

3. Han var eldste sønn av Pipin den lille og skulle gjøre seg bemerket i verdenshistorien. Han ble kronet som romersk keiser i år 800. Hvem?

4. Hva betyr det når man innen politikken har bundet ­mandat?

5. Hvilke to journalister skal overta som program­ledere for «Debatten» på NRK våren 2026?

6. Han gjorde en strålende karriere på annet vis når han la opp som svømmer. I 1922 var han den første som svømte 100 meter fri på under ett minutt da han klarte tiden 58,6 sekunder. Hvem?

7. I diktet «A Visit from St. Nicholas» (ofte kalt «The Night Before Christmas») av Clement Clarke Moore, får vi vite hva de åtte reinsdyrene til julenissen heter. Nevn én av dem – og jeg kan avsløre at ingen het Rudolf.

8. Hvem handler dokumentarfilmen «Amazing Grace» fra 2019 om?

Ukas kviss

1.	Hvilken «gest», som påkalte både latter og irettesettelse fra stortingspresidenten, var det Nikolai Astrup gjorde overfor statsminister Jonas Gahr Støre i Stortingets spørretime etter budsjettforliket onsdag 3. desember?

2.	Hvilken Dumdum Boys-sang starter slik: «November har vært her, lagt igjen sludd, ser solen går ned i svart-hvitt. Gatene her har bare brente broer, i kveld blinker byen som et mareritt»?

3.	Hvilken kommune har det nordsamiske stedsnavnet Guovdageaidnu?

4.	Kom Beatles-albumet «Revolver» ut før eller etter «A Hard Day’s Night»?

5.	Et statussymbol blant rike konservative i Washington D.C. er at man gjennom plastiske operasjoner «fikser» på ansiktet slik at resultatet blir et stramt og glatt ansikt med markante øyenbryn og skarpe kinnbein under store, helst mandelformede øyne. I tillegg en markert og kantet kjeve samt blendahvite tenner. Hva er kallenavnet på dette utseendet?

6.	Tv-serien Twin Peaks starter med at en ung kvinne blir funnet død. Hva heter hun?

7.	Hvilken av Henrik VIIIs mange koner var han lengst gift med?

8.	Hva heter den greske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, som også er mor til Eros?

9.	Hvilken tysk by ble utsatt for et ekstremt flyangrep 13. til 14. februar 1945?

1.	Anette Trettebergstuen har fått ny jobb fra 2026. Hvem er hennes nye arbeidsgiver?

3. Hva heter den ofte ­rødkledde superhelten fra ­Marvel-universet som ble spilt av Jennifer Garner i filmen «Daredevil» i 2003?

4. Hvilken by hadde vinter-OL etter Lillehammer?

5. Tidligere Rød Ungdom-leder Amrit Kaur har meldt seg ut av Rød Ungdom og inn i det de selv kaller en partiforberedende organisasjon. Hvilken?

6. Osama bin Laden ble drept i Abbottabad i 2011. I hvilket land ligger Abbottabad?

7. Rem-søvn er betegnelsen på det søvnstadiet hvor hjernebølgene blir målt til å være nesten lik som når vi er våkne. Hva står rem for?

8. Storfe er en samlebetegnelse for ulike dyr fra oksefamilien. Hvilke to dyr inngår i samlebetegnelsen småfe?

9. Hvilken artist var det gospelkvartetten The Jordanaires koret fast for i en lang periode fra 1956 til slutten av 1960-tallet/begynnelsen av 1970-tallet?

Søndag fyller forfatter og journalist Olav Vesaas 90 år. Jubilanten er født og oppvokst på gården Midtbø i Vinje i Telemark, som sønn av ­forfatterne Tarjei Vesaas og Halldis Moren Vesaas og eldre bror av Guri Vesaas.

 lærerskoleeksamen i 1959 og cand.philol.-eksamen ved Universitetet i Oslo i 1968. Samme år ble han ansatt i NRK for å jobbe med litteratur- og kulturprogrammer i radio. Han intervjuet nordiske forfattere, produserte opplesninger og laget reportasjer fra det lokale kulturlivet i landet. Sammen med Finn-Erik Vinje redigerte han programposten «Språkrøret» i 20 år.

Vesaas jobbet i NRK i nesten 30 år, bortsett fra to år som forlagssjef for Det Norske Samlaget (1978–1980). Han har vært medlem i ulike litteraturutvalg i Norsk kulturråd og sittet i styret for Nordens Hus på Island og i styret for Norsk-finsk kulturfond. Han har vært medlem av Bokklubbens Lyrikkutvalg og har redigert flere diktsamlinger.

I 2001 var han med på å grunnlegge «Litteraturdagane i Vinje» og satt i styret for festivalen i flere år.

biografier om A.O. Vinje og om begge foreldrene: «Aasmund Olavsen Vinje – ein tankens hermann» (2001), «Løynde land – ei bok om Tarjei Vesaas» (1995) og «Å vera i livet: ei bok om Halldis Moren Vesaas» (2007). Han har også gitt ut flere andre bøker, blant annet om dikteren Rolf Jacobsen, og ­redigert bøker med tekster av foreldrene.

I 2018 fikk han Storegutprisen for «god bruk av målføre og nynorsk i det offentlige rom».

Forfatter og journalist

Tirsdag i neste uke er det 120 år siden Piet Hein (1905–1996) ble født i København. Han er blant det 20. århundrets meste kjente dansker. «Husk å elske,/ mens du tør det./ Husk å leve,/ mens du gjør det»og mange andre av hans gruk-dikt ble en del av måten danskene snakket med hverandre på. Hans superellipse gjorde ham til en banebrytende designer, kjent verden over. Han var kunstner og vitenskapsmann og var venner med både Niels Bohr, Albert Einstein og Charlie Chaplin. En britisk anmelder skrev om ham, at verden om 100 år vil huske tre danske forfattere: H.C. Andersen, Søren Kierkegaard og Piet Hein.

Hein var også en norgesvenn og har skrevet flere hyllingsdikt til landet, blant annet «Danmark var ikke Danmark, hvis ikke Norge var til». Sigurd Hoel, Aksel Sandemose, Francis Bull, Thor Heyerdahl og Arnulf Øverland var blant hans omgangsvenner.

Piet Hein var også ektemann og far til fem gutter, og bak beundringen og berømmelsen var ikke alt like godt. I fjor fortalte sønnen Jotun Hein til Weekendavisen om sin fars besettelse av berømmelse og kjente mennesker, men mer alvorlig om hans grenseover­skridende oppdragelse av Jotun og lillebroren Hugo og den voldsomme behandlingen av deres mor, Gerd. Det var ikke bare «grin» i Piet Heins liv.

120 år med Piet Hein

Helge Øgrim, med bistand fra Halvor Kleppen og Per Mangset

Bøheringen Ingvar Skobba døde 23. november i hjembygda, 79 år gammel. Han hadde venner og bekjente landet over etter et særs aktivt liv som lærer og ikke minst lokalhistoriker i Telemark, der han i flere år ledet fylkets historielag og utga en rekke bøker på eget forlag med det passende navnet Varsko.

Mange kjente ham også som politisk aktivist, først for Solidaritetskomiteen for Vietnam, Solkom. Andre minnes en hardtslående debattant i Studentersamfundet i Oslo, og det er ikke tvil om at noen opplevde ham som aggressiv på talerskolen. Skobba hadde uansett stramt grep om historiske detaljer og brukte dem ivrig i diskusjonene.

 1980-tall forlot AKP(m-l) og den venstreradikale orienteringen han omfavnet etter sin periode i Unge Venstre som elev ved Bø landsgymnas, dreide engasjement seg til solidaritet med Bosnia, Ukraina og Baltikum, en vending noen av de gamle kameratene ikke satte stor pris på. Skobba flirte som vanlig av motstanden og slo tilbake i offentligheten.

Trass i den røslige håndballspillerens høyrøsta framtoning, omtaler en stor flokk tidligere elever ved VGS og Høgskolen i Bø ham med begeistring og varme. En av dem spilte fele ved bisettelsen i Bø kyrkje. Det samme gjør naboer han raskt ble kjent med da han flyttet tilbake til hjemstedet og mora Tone etter åra i Tromsø, Porsgrunn, Jessheim og Oslo. Hun var en like markant og skikkelse som Ingvar og hans brødre Tor Johannes og Thorleif. Den som traff alle fire, skjønte raskt at Tone satte djupe spor i guttene hun og mannen fikk. Faren var slakter i Bø.

vendte tilbake til sitt første parti Venstre, men få av vennene kan bekrefte dette, og påstanden er nok apokryf. Han var en generøs venn og tok raskt til latteren. Skobben, eller Skrubben som noen av oss kalte ham, var et oppkomme av vitser og historier, ikke minst fra barndommen. Som når filmen røyk på bygdekinoen og det var stille i mørket et øyeblikk til én alltid ropte: «Er det nokon frå Bø her? Hev me det ikkje moro!»

Skobba døde på Gvarv sykehjem etter noen år med tunge helseplager, uten at han ble tagal av den grunn. Vi er mange som savner Ingvar.

Fredag

De nære ting

«Bestemor masar om at barna et for mykje. Kan eg irettesette ho?»

Hva skal vi med all selvinnsikten?

«Hvorfor blir noen besatt av kjendiser?»

På sparket

Om skuespiller Sara Margrethe Oskal noen gang gifter seg, skal hun nok ikke invitere hele bygda.

For Ole Bele er det én viktig regel som gjelder for alle nisser.

Restaurantsjefen på Losby Gods liker de utfordrende gjestene best.

Aktuelt

Folkets favoritt: Gabrielle

Fritert mais til komiteen

Spillet om ditt sjukehusliv

Ukas kviss

Ga seg på topp: Katrine Lunde og kvinnelandslaget vant VM i håndball, men hvem kom på tredjeplass?

Benådet: Juan Orlando Hernández.

1957–2011: I hvilket land ble Osama bin Laden drept?

Navn

Olav Vesaas blir 90 år søndag

120 år med Piet Hein

Ingvar Skobba (1946–2025)

«Bestemor masar om at barna et for mykje. Kan eg irette­set­te ho?»

Hva skal vi med all selvinn­sikten?

«Hvorfor blir noen besatt av kjendiser?»

Om skue­spil­ler Sara Margrethe Oskal noen gang gifter seg, skal hun nok ikke invitere hele bygda.

For Ole Bele er det én viktig regel som gjelder for alle nisser.

Restau­rant­sjefen på Losby Gods liker de utford­rende gjestene best.

Folkets favoritt: Gabrielle

Fritert mais til komiteen

Spillet om ditt sjuke­hus­liv

Ga seg på topp: ­Katrine Lunde og kvinne­landslaget vant VM i håndball, men hvem kom på tredje­plass?

Benådet: Juan Orlando Hernández.

1957–2011: I hvilket land ble Osama bin Laden drept?

Olav Vesaas blir 90 år søndag

120 år med Piet Hein

Ingvar Skobba (1946–2025)

«Bestemor masar om at barna et for mykje. Kan eg irettesette ho?»

Hva skal vi med all selvinnsikten?

Om skuespiller Sara Margrethe Oskal noen gang gifter seg, skal hun nok ikke invitere hele bygda.

Restaurantsjefen på Losby Gods liker de utfordrende gjestene best.

Spillet om ditt sjukehusliv

Ga seg på topp: Katrine Lunde og kvinnelandslaget vant VM i håndball, men hvem kom på tredjeplass?