Maria Tryti Vennerød

Forfattar og ­dramatikar

#fff

Hva gjør du når politisk splittelse tar overhånd i vennskapet?

Innad i vennegjengen min har det de siste årene blitt en slags politisk splittelse. Jeg føler nå ofte at jeg blir stående i et slags krysspress mellom venner som virker helt oppslukt i å ta noen politiske kamper, for eksempel om transpersoners rettigheter og om Ukraina-krigen. Og det har også blitt en veldig hard tone, der de som er uenige, nærmest hetser hverandres synspunkter. Jeg er politisk engasjert selv, men nå synes jeg politikken tar helt overhånd over vennskapet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Folk som er altfor bombastiske, er jamt over irriterande. Viss tonen er ekkel i tillegg, så er det lett å forstå deg. Likevel: Det er risky business å gå for hardt ut viss problema ikkje er godt nok definerte. Difor spør eg deg:

Når to personar kranglar, til dømes, er det som regel fordi dei to «driv» med ulike ting. Den eine kan til dømes prøva å laga god stemning, få avtalt noko, få ei felles forståing for noko eller prøva å imponera. Når den andre driv med noko heilt anna, låser det seg. Desse skjulte agendaane utspelar seg gjerne utan at dei involverte har formulert det sjølve; dei kjenner berre at dei blir frustrerte, at noko er feil. Det kan kjennast uforståeleg kvifor det skal bli så vanskeleg (kvifor kranglar du på alt eg seier?) – og da eskalerer konflikten.

sit samla ein haustkveld i Norge, og viss dei til dømes diskuterer situasjonen i Ukraina slik at det etter kvart blir ampert, så er det mange relasjonar og agendaer på kryss og tvers. Folk kjempar ikkje berre for Ukraina, men også for prinsippa sine, synet på verda, på konflikthandtering, eller for plassen sin i venneflokken.

Så kva held vennene dine på med, djupast sett? Og kva gjer du – og kva kunne du gjort i staden?

Politikken har tatt heilt over i venneflokken

Sigurd Hverven

filosof

#000

Jeg har en venn som er veldig skeptisk til menneskeskapte klimaendringer. Han sender meg en strøm av videoer fra sosiale medier som viser personer som sier at klimaendringene ikke er menneskeskapte eller at alt bare er oppspinn. Ofte er dette videoer av personer godt ute på høyresida. Han legger nesten alltid ved en tekst av typen «Dette var interessant» eller «Hvorfor sier ingen norske politikere dette?» Jeg føler at om jeg ikke møter alle meldingene hans med utfyllende og faktabaserte svar, vil han tro at jeg er ikke overbevist i min sak eller at jeg har skiftet syn. Personlig er jeg lei av å måtte gi tilsvar til alle disse ville påstandene. Hvordan kan jeg møte han i denne saken, uten at jeg det virker som jeg har gitt opp i min sak?

Jeg skjønner godt at du er lei. Hvis det var fakta det sto på, burde det holdt å vise til de siste rapportene fra Klimapanelet (IPCC), eller til diskusjonene under klimatoppmøtet i Brasil, som pågår i disse dager. Hvis han syns klimarapportene er langdryge og tekniske, kan du heller anbefale en av de gode, nøkterne norske bøkene om hvordan det står til med kloden, som Bjørn H. Samsets «2070» eller Dag O. Hessens «Verden på vippepunktet».

Men dette vil neppe bite på kameraten din. Han har sikkert et arsenal av videoklipp å sende i retur. Det han mangler, er ikke fakta, men tillit. Han stoler verken på forskere eller myndigheter. Trolig har han en sterk mistro til andre mennesker generelt og spesielt dem med status og makt.

Kanskje er mistilliten hans et forsvar mot tidligere erfaringer med maktmisbruk. Men nå er den på ville veier: Å avvise menneskelig aktivitet som drivkraften bak global oppvarming fortjener ikke egentlig betegnelsen skepsis. Sunn skepsis er jo bra! Norges mest kjente økofilosof, Arne Næss, smykket seg med å være skeptiker – han tok ingen sannheter for gitt. Men å avvise menneskeskapte klimaendringer nå er noe annet: Det er ikke skepsis, men 

, i form av en irrasjonell avvisning av fagkunnskapen til dem som vet best og en 

 av forandringer du nå må være sanseløs for ikke å se, høre eller føle på kroppen. Det er bare å stikke hodet ut.

er hva du ønsker å oppnå. Vil du først og fremst bevare vennskapet? Vil du overbevise ham? Eller er det viktigst for deg å bidra til at klimakrisen tas mer alvorlig i samfunnet?

Hvis hovedmålet ditt er å få ham til å skifte mening og samtidig bevare en vennskapsrelasjon, bør du la faktaopplysningene ligge. Du må også unngå å skyve ham fra deg. Da kan mistilliten forverres, og klimabenektelsen hans vil befeste seg ytterligere. Prøv heller å ta tak i det han sier og still spørsmål ved verdensbildet som ligger til grunn: Han insinuerer at norske politikere skjuler noe; han hevder at global oppvarming er oppspinn. Hva skulle vært motivet for å finne på noe slikt? Se hva han svarer og forsøk å borre videre i det. Da tar du utgangspunkt i hans verdensbilde og finner spor også han kan følge. Kanskje kan du lykkes med å avdekke antakelser og forestillinger som vil fremstå urimelige, også for ham, når de settes ord på.

Hvis du klarer, bør du forsøke å lede samtalen inn på hvor penger og makt er lokalisert i vår verden. Er det hos folk som «lurer oss» til å tro at den globale oppvarmingen er menneskeskapt – eller hos dem som har alt å tjene på at vi 

 tar klimaendringene på alvor: oljeselskaper som ExxonMobil, Shell, BP og Statoil, unnskyld, Equinor? For ikke å glemme oljestaten Norge?

Hva skal jeg svare min klimaskeptiske venn?

Olaug Nilssen

forfattar

Etter hvert som årene går, har den gamle vennegjengen drevet litt bort fra hverandre. Likevel er alle med når vi møtes, men i det siste har det blitt stadig tydeligere at særlig én er på et helt annet sted enn oss andre. I tillegg kan han være ganske dominerende, med prat om sitt eget og grov og litt mal­plassert humor. Kan vi bare slutte å invitere ham?

Kjære deg. Svaret er nei, de kan absolutt ikkje berre slutte å invitere han! Det er ikkje berre fordi han kjem til å ­oppdage at de har møtt kvarandre utan at han var invitert. Lat meg ­likevel utbrodere scenarioet som kjem til å oppstå etter at ein av dykk tek steget og opnar ein ny gruppechat.

De vel ein ny møtestad, ein noko meir eksklusiv stad, og der set de dykk på høge stolar rundt det tjukke, svære eikebordet, der ler og kosar de dykk medan de drikk vin til 250 kroner glaset, de et salte mandlar, de viser kvarandre dei siste Strava-resultata på mobil-­appen, ja, kort sagt, de kjenner ei ro, ei glede, de er der de eingong 

då de blei kjende i studietida. Men så står han der, plutseleg. Han står utanfor vindauget og 

 inn, med ei pakke svovelstikker i handa. Eller så deler de bilete av den opprømte gleda de deler, postar ein gruppe-­sjølert på instastory, og så er han der, plutseleg, med hovudet sitt under biletet, han har 

at gamle vener driver bort frå kvarandre, og sidan du innleier med å fortelje dette, kan det vere de eigentleg møter kvarandre på overtid. Kanskje svarer de ja til invitasjonen i gruppechatten på pur pliktkjensle, kanskje går de med seige skritt til den brune baren der de har avtalt å møtast, kanskje tvingar de dykk gjennom tre fatøl i kvarandres utdaterte selskap. Kanskje er han som er på sin heilt eigne stad, den einaste som verkeleg prøver å heve samværet over det uuthaldeleg trivielle? Dersom det er slik, burde de ikkje løyse problemet med å slutte å invitere denne oppstemte fyren. Då burde gruppa som heilskap gje kvarandre opp.

Sidan det allereie er etablert eit «vi» i den gamle gjengen som ikkje lenger inkluderer «ham», fryktar eg at han allereie veit at han ikkje er velkomen, og at det kan vere grunnen til at han oppfører seg dominerande. Å prate om sitt eige kan vere ein desperat måte å gjere seg synleg i ei gruppe han lengtar tilbake til, og det same gjeld den grove og litt malplasserte humoren. Eg gjettar at denne mannen, som du seier er på ein heilt annan stad enn dykk andre, er den som treng tilknytinga mest. Sant å seie blir eg fornærma på hans vegner. Kor er det de andre er, om 

 er på ein heilt annan stad, med si stakkarslege markeringstrong?

ein ven at han ikkje er som dykk andre. Uhøyrt å be ein ven om å komme seg til same mentale stad som de er på, slik at han slepp å bli utstøytt. Ut frå spørsmålsstillinga gjettar eg at de i gjengen som framleis reknar seg som «vi», hadde hatt godt av å jekke seg sjølv ned nokre hakk. Eg gjettar at den beste strategien for å løyse dette problemet, vil vere å 

 vennen på hans eige; å høyre på han, gje adekvat respons, vise interesse.

Jaså, seier du det, du har eksperimentert med fleinsopp? Fortel meir!

Kva gjer vi med venen som har drive ifrå gjengen?

De nære ting

Mari Brenna Vollan

– Ja, hei, nå driver jeg og leter etter elg.

– Jeg kjører mye rundt, speider og bruker kikkert. Jeg tar en tur hver morgen og kan bruke alt fra én time til mange timer. I dag fant jeg ikke noe, men i går fant jeg to.

– To små okser. Vi er fire fotografer som følger store elgokser i Lofoten som vi gir navn: Odin, Børge, Flekken, Stripa og Hubbert. Men de i går hadde åtte–ti tagger; det er for smått. Du får ikke navn før du er oppe i 16 tagger eller mer.

Ja, jeg driver og lager film om elger i Nordland. Jeg og en kompis har fått støtte til en ny filmserie. Tidligere har jeg laget film for NRK, og det hender vi bidrar med filmsnutter til alt fra National Geographic til svensk og tysk tv.

Jeg har alltid vært veldig interessert i natur og å være ute, men den store filmingen av elg starta for 15 år siden. Da fulgte vi noen hvite elger i Søre Trysil.

Du får ikke navn før du er oppe i 16 tagger eller mer.

Fotfølger Odin, Børge og Hubbert

Line Madsen Simenstad

– Fortell om arrangementsserien deres, «Verden i bevegelse», i Tønsberg?

– Vi er en vennegjeng som satt og spiste middag sammen for sju år siden, like før 1. mai. Vi lurte på hvor det har blitt av det gamle politiske miljøet vi var en del av. Ingen av oss hadde planer for 1. mai, og vi diskuterte hva vi kunne bruke tida på, vi velfødde pensjonister. Vi ble enige om at det vi ønsker, er mer kunnskap om internasjonal solidaritet og Norges rolle i det. Så begynte vi å se etter folk som kunne komme og holde foredrag. Nå har vi seks–sju arrangementer i året.

– Dere har mange solide navn, som Cecilie Hellestveit, Terje Tvedt, Erik Fosse og Sidsel Wold. Er det noen foredrag du vil trekke fram?

– Det er vanskelig å trekke fram noen få. 27. november kommer Henrik Thune. Så kommer Jonas Bals og Jørgen Randers. Vi har planene klare.

– Pensjonister. Vår sorg er at vi ikke har klart å rekruttere yngre mennesker. Vi har prøvd, men den koden har vi ikke knekt. Men det er ofte godt oppmøte. Folk blir veldig begeistret når de betaler bare 125 kroner og i tillegg får hjemmelagde kaker. Stort sett går vi med overskudd, og da donerer vi det til solidaritetsgrupper, som Norsk Folkehjelp, Leger uten grenser og Palestinakomiteen.

– Du er pensjonist, sier du. Hva jobbet du med?

– I skolen, som rektor og inspektør, og i kommuneadministrasjonen.

Vi lurte på hvor det hadde blitt av det gamle politiske miljøet vi var en del av.

Tar de store diskusjonene

Ingrid Fadnes

 Det er november, og mørket er over oss. Men du liker mørket, du?

– Ja, men jeg liker ikke begrepet mørketid. I over 20 år har jeg hatt en kampanje for å motarbeide begrepet. Ordet er så depressivt. Jeg mener vi heller skal si blåfargetida eller blåtida. Jeg bodde en periode sørpå, og da sa alltid folk «stakkars dere i nord, dere har det så mørkt». Men det er snarere motsatt. Vi har både snø og nordlys. Jeg tror ikke folk skjønner hvor flott det er.

Og nå har dere fått en sertifisering av mørket i Øvre Pasvik, en såkalt Dark Sky Park. Hva må til for å få et slikt stempel?

– Det er en rekke kriterier, men det viktigste er at det er mørkt nok til å kunne se Melkeveien med det blotte øye. Så må vi forvalte området, ha retningslinjer på lyskilder, bruk av hodelykt for eksempel. En idé bak denne sertifiseringen handler også om næring. Vi sier at Finland tok julenissen, Tromsø nordlyset, og nå tar vi stjernehimmelen. Vi merker allerede stor interesse fra besøkende. Vi hadde to gjester fra USA forrige helg.

Hvorfor er det attraktivt for folk å dra til et sted uten lys?

– Dette handler om menneskets fysiologi. Vi trenger både lys og mørke, men i dag lever de aller fleste i verden uten tilgang til mørket fordi lysforurensing er et utbredt problem.

Så vi kan si at mørket i Øvre Pasvik er et lys i mørket?

– Ja, fraværet av lys er positivt. Når du er på slike steder som Øvre Pasvik i Finnmark, kan du se ut i universet. Da ser du hvor liten du er, hvor liten jordkloden er og hvordan vi er en del av noe mye større. Det er et viktig perspektiv og noe til ettertanke i både ditt eget liv og for samfunnet.

Parken ligger rett ved grensa til Russland. Det er jo noe symbolsk over at vi får en mørkepark akkurat der, i en tid da det ser veldig mørkt ut i vårt naboland?

Ikke lys i mørket

På sparket

Skal du slappe av i helga? Da bør du sende en liten tanke til Jensen Huang, toppsjefen i verdens aller mest verdifulle selskap. Den evig skinnjakkekledde grunnleggeren av Nvidia har nemlig øst av sin leder­erfaring i podkasten til oljefondssjef Nicolai Tangen. Her snakker han om sin noe tvilsomme 

. «Det finnes hardt arbeid, og så finnes det 

hardt arbeid», forteller han en storøyd Tangen. Hvis du var i tvil – Huang befinner seg i sistnevnte kategori. Han våkner klokka fem, begynner 

å jobbe, han jobber i helger, han jobber i ferier, og han jobber helt til han synker ned på puta klokka ni om kvelden. Og hvis han ikke jobber, tenker han på jobb, understreker han. «Men når slapper du av?» lurer Tangen. På ei solseng i Bermuda, tenker du? Haha! Huang slapper selvfølgelig av på jobb. «Å jobbe er avslappende for meg, å løse problemer er avslappende, å oppnå noe er avslappende», kan han berette. Ta det med deg der du slenger deg ned foran gullrekka med potetgullposen din. For er du nå så sikker på at det er dette som er å ta livet med ro? Har du ikke noe deilig regnskap, telefonsamtaler eller e-poster å ta deg av? MBV

Slik talte skinnjakka

Den skal tidlig krøkes som god forbruker skal bli. Det må ha vært det de har tenkt, produsentene som nå har lansert hudpleieprodukter til barn ned til fire år. Selskapet Rini tilbyr en fuktighetsgivende maske med B12, en aftersun-maske med aloe vera og en hverdagsmaske med vitamin E – passende utformet som fjesene til en panda, en valp og en enhjørning. Bak selskapet står «Pretty Little Liars»-skuespiller Shay Mitchell, som har sagt i en uttalelse at produktene skal være «et tryggere alternativ for barn som er naturlig nysgjerrige». Norske kjendiser har allerede rykket ut mot Mitchell og kalt det blant annet dritskummelt, absurd, nitrist og kynisk at barn tilsynelatende skal trenge ansiktsmasker. Det stopper heller ikke der. En psykolog og «velværepodkaster» som The New York Times har snakket med, forteller at hun samtidig oppdaget at det også finnes babyleker utformet som ansiktsmasker og massasjeruller for fjeset. Vi må si som kritikeren Working Mom Brittany, som avisa siterer: Hva slags kapitalistisk helvete er det vi lever i? VHS

Satans lille enhjørning

Det er noen ting som er universelle her i verden. Vi fødes, vi dør, og vi betaler skatt. Vi trodde også at mye annet var likt rundt omkring på jorda: Vi kler på oss, vi feirer bursdager, og vi har noen ting vi liker bedre enn andre ting å spise. Men denne uka kom det oss en opplysning for øret som rokker ved forestillingen om hvor like vi er over landegrensene. For i den lille kommentaren «Brug mine børnebørns huskeregel, når du vil spise søde sager» i danske Politiken kommer det fram at Danmark skiller seg markant fra Norge på ett punkt: De spiser lørdagsgodt på fredager! Barnebarna til skribenten er ikke på jakt etter lørdagsgodt, de spiser 

, som vi får vite er «en dybt forankret del af den danske hyggetradition». Treåringen som finner blått godteri i butikken på en lørdag, ler høyt og rister på hodet når hun får vite hvilken dag det er: «Man kan jo ikke spise fredagsslik om lørdagen. Det er noget rod.» Vi klarer ikke å fri oss fra tanken: Hva annet er det vi har trodd er helt likt i nabolandene våre, som ikke er det? VHS

Alt du vet, er feil

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Hvor mange gode grunner til å våkne opp er det Simen Velle skriver om i sin ferske bok?

3. Hva står bokstavene i utdannings­institusjonen NTNU for?

4. Hva heter hovedpersonen i James Joyces «Ulysses»?

5. Hvilket lag, som blir tidenes minste nasjon i et fotball-VM, ble klart for mesterskapet i 2026 etter at de spilte 0–0 borte mot
Jamaica i den siste runden av kvalifiseringen i Concacaf-­regionen?

6. Hvilket ord mangler i albumet av Sigrid: « … Punch»?

7. For hvilken delstat ble ­Hillary Clinton senator i 2001?

8. I hvilken periode er det ikke lov å brenne bål i friluft i Norge?

9. Hva heter den kvinnelige hoved­personen i tv-­­krim­serien «Broen»?

Ukas kviss

1.	Bergensselskapet North Tandem er anmeldt til politiet for blant annet dokumentfalsk og bedrageri. Innen hvilken bransje driver selskapet?

2.	Hvilket navn får ofte uidentifiserte personer i etterforskningsmateriell i USA? Ulikt fornavn for kvinner og menn.

4.	Han var Russlands tredje president i perioden 2008 til 2012. Han ble deretter statsminister. Hvem?

5.	I hvilken forbindelse var det Israel søndag 9. november kom med anklager mot statsminister Jonas Gahr Støre for utøvelse av antisemittisme?

6.	Hvem sang og komponerte «Nobody Does It Better» fra filmen «The Spy Who Loved Me»?

7.	Hvilke egenskaper har en som kan kalles polyhistor?

8.	Hvilket amerikansk data- og IT-konsern som ble grunnlagt i 1911, har også kallenavnet Big Blue?

9.	«Vent ikke på lederen. Gjør det selv, person til person» er et sitat av kvinnen som både har vunnet en nobelpris og blitt saligkåret av paven. Hvem?

1. Broren til kong Charles III mister nå alle sine kongelige titler, inklusive prins-tittelen. Hva blir hans nye navn?

2. I hvilket land ligger oldtidsbyen Teben?

3. I hvilken politisk sak stilte Kjell Magne Bondevik kabinettspørsmål som gjorde at hans regjering måtte gå av i år 2000?

4. Hvem var den første afroamerikanske kvinnen som vant en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle?

5. Nasjonen som er vertskap for årets klimakonferanse, har nylig åpnet for oljeleting i et svært sårbart område. Hvilket land?

6. Sortland har også en annen farge som ofte brukes når man omtaler byen. Hvilken?

7. Hva heter trommeslageren som var med å starte Mötley Crüe?

8. Hva heter den amerikanske nasjonalparken som primært ligger i Wyoming og står på Unescos verdensarvliste?

9. I fagforeningssammenheng – hva står NTL for?

Sissel Henriksen

Torsdag 27. november fyller journalist, forfatter og ihuga aktivist Magnhild Folkvord 80 år.

Magnhild vokste opp i Levanger i en søskenflokk på tre, mellom brødrene Asbjørn og Erling.

Hun er utdannet adjunkt fra Universitetet i Oslo. Fra 1971 til 1973 jobbet hun som forlagssekretær i Det Norske Samlaget, fra 1975 til 1989 var hun industriarbeider på Jøtul og fra 1992 til 1999 saksbehandler i Aetat.

Magnhild var ansatt som journalist i Klassekampen fra 1999 til 2014 og jobbet også her i kortere perioder tidligere. I Klassekampen markerte hun seg som en skarp penn, med særlig blikk for kvinnekamp og fagbevegelse. Hun skrev også mye om asyl/innvandrerpolitikk, særlig fra et kvinneperspektiv, der hun blant annet løftet fram spørsmålet om kjønnsbasert forfølgelse.

Magnhild brenner for målsaka og har alltid hatt nynorsk som skriftspråk.

 Magnhild jobbet i Klassekampen, tok hun kurs i sakprosaskriving og permisjon for å skrive sin første biografi, om kvinnesakspioneren Fredrikke Marie Quam (1843–1938). Den kom til stemmerettsjubileet i 2013. Etter det har hun skrevet flere biografier om markante kvinnesakspionerer som har blitt mer eller mindre glemt i ettertid: Betzy Kjelsberg (1866–1950), kvinnesaksforkjemper og Norges første kvinnelige fabrikkinspektør. Magnhild Haalke (1885–1984), lærer og forfatter fra Trøndelag. Gina Krog (1847–1916, som sto sentralt i stemmerettskampen.

Sammen med Ebba Wergeland ga Magnhild i 2008 ut boka «Sekstimarsdagen – den neste store velferdsreforma?».

Nå jobber den aktive 80-åringen med nok ei bok, denne gang om det feministiske tidsskriftet Nylænde, som kom ut fra 1887 til 1927.

 med i ml-bevegelsen og kvinnepolitisk arbeid. Hun har vært politisk aktiv hele livet, i AKP, RV, Rødt, Kvinnefronten, Nei til EU og fagbevegelsen. Under Jøtulstreiken i 1976 jobbet hun med økonomi for streikekomiteen. Hun har sittet i Nei til EUs kvinneutvalg, samt i Kvinnefrontens utvalg for kvinner og arbeid, der Magnhild var ei viktig drivkraft særlig i kampen for 6-timersdag. Fortsatt kan man se henne bak den gyldne 6-timersdagsparola i 8-marstogene.

Utrettelig for kvinners rett

Nina Græger

På vegne av Maris venner ved Prio

Det er med sorg Institutt for fredsforskning (Prio) har fått vite at Mari Holmboe Ruge, født 20. juli 1934, døde 7. november 2025 i Oslo.

Ruge var en av Prios stiftere i 1959. Hun spilte en sentral rolle i Prios første tiår og frontet fredsforskningen i offentligheten. Hun knyttet fag- og vennskapsbånd med en rekke utenlandske gjesteforskere.

 Mari Holmboe Ruge og Johan Galtung en artikkel om utenriksnyheter i Journal of Peace Research (JPR) som analyserte faktorer som avgjør hvordan hendelser blir til «nyheter». Den ble en klassiker i mediefaget og la senere grunnlaget for en ny retning som fikk navnet fredsjournalistikk. Sammen skrev Ruge og Galtung også en banebrytende artikkel om diplomati for JPR.

Ruge hadde en MA fra Columbia University og magistergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. I 1973 begynte hun i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF), og var med å innføre forskningsprogrammer for blant annet kvinneforskning og klinisk psykologi. Senere ble hun byråsjef i Kommunaldepartementet, med ansvar for forskning på arbeidsmiljø. Hun representerte også Norge i styret til Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO)

Hennes siste rolle i arbeidslivet frem til hun gikk av med pensjon, var som kontorsjef i Prosjekt Alternativ Framtid (ProSus fra 1996) – et program med fokus på bærekraftig utvikling.

 var Mari Holmboe Ruge aktiv i norsk og internasjonal fredsbevegelse, ikke minst gjennom Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF).

Hun interesserte seg spesielt for yngre forskere og oppmuntret dem til å følge sine interesser.

Ruge etterlater seg en arv som vil fortsette å inspirere andre i generasjoner.

Mari Holmboe Ruge var gift med Herman Ruge, som døde i 2019. Våre varmeste tanker går til deres tre barn, Lotte, Ellen og Christian.

Etterlater inspirerende arv

Audun Herning,

partisekretær i SV

Lørdag fyller Stein Ørnhøi 90 år. Blir man 90, har man vært med på mye, men selv for en 90-åring er lista over hva Stein har gjort og bidratt med lang, og til inspirasjon. Trikkekonduktør, lærer, partileder for SF, stortingsrepresentant, programleder i NRK, tillitsvalgt, leder for Nei til EU og teatersjef er noen av titlene.

Stein vokste opp i Trondheim. Født i 1935 var han en ung gutt da krigen brøt ut. Han har beskrevet dette i boka «Gutten og krigen». Boka drar paralleller til krigen i Jugoslavia og Natos bombing. Dette er perspektiver som har fulgt Stein hele hans politiske virke. Sikkerhets- og utenrikspolitikk. Norges rolle i verden, mellom, men uavhengig av, stormaktene.

yrkestitler er lang, er lista over alt Stein har bidratt til i SV og for norsk venstreside enda lengre. På sekstitallet ble han engasjert i Sosialistisk Folkeparti (SF). Han hadde verv fra starten i 1961 til han ble leder. Som SFs siste leder var han en av strategene bak opprettelsen av SV i 1975.

Etter tilbakeslaget i valget i 1977 ble Stein en av SVs to representanter på Stortinget. Hans arbeid var avgjørende for SVs seinere vekst. Etter valget i 1981 ble SV-gruppa dobla til fire. Dette ble også Steins siste periode på tinget.

det EU-kamp som gjaldt. Først som daglig leder i Nei til EF og senere som nestleder og leder av Nei til EU. I EU-kampen var Stein opptatt av å holde fronten bred. Hvis kampen mot norsk EU-medlemskap skulle vinnes, måtte KrF-ere, sosialister, senterpartister og sosialdemokrater ha tillit til hverandre og jobbe sammen. På mange måter en parallell til arbeidet som ble gjort på syttitallet og samlingen av SV. I begge tilfeller gjaldt det å inkludere så mange som mulig i et slagkraftig fellesskap. Dette passer godt med Steins strategiske instinkt.

I tillegg til arbeidet med sikkerhets- og utenrikspolitikk er kanskje dette den sterkeste røde tråden i Steins politiske virke. Arbeidet med å stadig skape sterkere allianser og bevegelser på venstresida. Og alltid stille krav til at måten vi tenker, jobber og organiserer oss på skal møte de utfordringene vi har foran oss. Ikke konflikter vi har bak oss.

 i dag en aktiv samfunnsdebattant, uformell rådgiver for SV og en høyt respektert samtalepartner og strateg. Selv om han bringer 70 år med politisk erfaring til en diskusjon, er han alltid oppdatert og tenker framover.

Han er et forbilde for både unge aktivister og eldre organisasjonsfolk. Som han selv har sagt: «Politikk er ikke enkeltøyeblikk, men en prosess.» I morgen feirer vi en hedersmann som har bidratt i den prosessen i mange tiår.

Fredag

De nære ting

Hva gjør du når politisk splittelse tar overhånd i vennskapet?

Hva skal jeg svare min klimaskeptiske venn?

Kva gjer vi med venen som har drive ifrå gjengen?

På sparket

Torbjørn Martinsen venter gjerne i fem timer på at en hvilende elg skal reise seg opp.

Sigrid Bugge og vennegjengen var redde for å bli sofaradikalere. Så la de en ambisiøs plan.

For Bernt Nilsen gir fraværet av lys et etterlengtet perspektiv på livet.

Aktuelt

Sinnssyk hard jobbing

Av med maska!

Hold på godteposen

Ukas kviss

Ukas kviss

Blåhval: Hva spiser den?

Denne dama hevdet noe som fikk Nasa til å reagere. Foto: Marco Bertorello, AFP / NTB

Navn

Magnhild Folkvord blir 80 år torsdag

Mari Holmboe Ruge (1935–2025)

Stein Ørnhøi blir 90 år i morgen

Hva gjør du når politisk splittelse tar overhånd i vennskapet?

Hva skal jeg svare min klima­skep­tiske venn?

Kva gjer vi med venen som har drive ifrå gjengen?

Torbjørn Martinsen venter gjerne i fem timer på at en hvilende elg skal reise seg opp.

Sigrid Bugge og venne­gjen­gen var redde for å bli sofara­di­ka­lere. Så la de en ambisiøs plan.

For Bernt Nilsen gir fraværet av lys et etter­leng­tet perspektiv på livet.

Sinnssyk hard jobbing

Av med maska!

Hold på godteposen

Ukas kviss

Blåhval: Hva spiser den?

Denne dama hevdet noe som fikk Nasa til å reagere. Foto: Marco Bertorello, AFP / NTB

Magnhild Folkvord blir 80 år torsdag

Mari Holmboe Ruge (1935–2025)

Stein Ørnhøi blir 90 år i morgen

Hva skal jeg svare min klimaskeptiske venn?

Sigrid Bugge og vennegjengen var redde for å bli sofaradikalere. Så la de en ambisiøs plan.

For Bernt Nilsen gir fraværet av lys et etterlengtet perspektiv på livet.