Sigurd Hverven

Filosof

#fff

Jeg ser på tenåringene mine og deres venner når de ser på tv. Eller, de ser knapt på tv-en, de følger med med et halvt øye, og scroller helst på Tiktok hele tida samtidig. Jeg blir oppgitt av å se det, men også litt beskjemmet. For jeg føler på den samme telefonkløa med en gang noe blir kjedelig på tv eller i møter eller på bussen. Og klarer ikke jeg å la være, så kan jeg vel ikke forvente at ungdommene klarer det? Finnes det en salve mot denne kløa?

Denne kampen i hverdagen er veldig gjenkjennelig. Jeg har ikke tenåringer hjemme, men alle voksne og halvvoksne jeg kjenner, har smarttelefon. Og jeg deler din frustrasjon når andre flekker opp mobilen i en sosial sammenheng. Vi er i en samtale eller har oppmerksomheten rettet mot samme tv-program. Plutselig får de en melding, og vips har de sunket inn i seg selv, duknakket med blikket festet like ved sin egen navle.

Da kan jeg bli urimelig. Selv om jeg forsøker å holde igjen, kan jeg ta meg selv i å stirre megetsigende, komme med sarkastiske hint om avhengighet og mangel på selvdisiplin, eller vise fram min egen fortreffelighet: 

 har lagt telefonen i bokhylla, utenfor rekkevidde.

Hvorfor blir jeg såpass ufyselig i møte med andres mobilbruk? Du peker på det: Jeg kjenner den samme telefonkløa i meg selv. Og nettopp derfor – fordi jeg daglig kjemper kampen mot mine egen telefonavhengighet – er det så provoserende når andre gir etter for fristelsen og fråtser uhemmet i skjermtid. Hardheten jeg praktiserer overfor meg selv, gjør meg hard overfor andre.

Finnes det en salve mot mobilkløa? Vi kan forsøke å binde oss til masta, slik Odyssevs gjorde for å kunne høre sirenenes sang uten å bli lokket ut i drukningsdøden: Vi kan legge telefonen utenfor synsfeltet og utenfor rekkevidde, skru av lyd og varsler, fjerne fargene, installere apper som begrenser skjermtid og sosiale medier, eller rett og slett kjøpe dumtelefon.

Men kun de mest ressurssterke blant oss vil lykkes måtelig godt med en slik løsning, og det innebærer en individualisering av ansvaret for et problem som er samfunnsmessig og politisk. Dessuten er det grenser for hvor vellykket slik individuell svinebinding kan bli. Jeg får det ganske godt til i perioder. Men ubehagelig mange ganger i løpet døgnet kjenner jeg impulsen til å ta opp telefonen. Den har fortsatt makt over oppmerksomheten min også i de skjermfrie timene.

(1929–2023) har trukket et skille som er relevant for å forstå denne indre kampen. Han skiller mellom første-ordens ønsker og andre-ordens ønsker. Lysten i øyeblikket til å ta opp telefonen er et eksempel på ønske av første orden. Det er et enkelt og umiddelbart ønske om å gjøre noe. Ønsker av andre orden er derimot mer kompliserte. De innebærer å ta et steg tilbake og spørre hva du virkelig ønsker. Ønsker du å ha ønsket om å plukke opp telefonen?

Hvordan blir vi kvitt mobilkløa?

Olaug Nilssen

Forfattar

#000

Netflix vs. bøker: «Er jeg snobb som vil rope 'les en bok' i lunsjen?»

Folk maser om nye Netflix-serier i lunsjen, og jeg får lyst til å rope «Les en bok, for faen». Er det jeg som er snobbete?

Kjære deg. Svaret er ja. Du er snobbete. Men det finst betydeleg verre måtar å vere snobbete på enn å føretrekke litteratur framfor Netflix. Det finst også betydeleg verre måtar å vere 

 på enn å føretrekke Netflix framfor litteratur.

Sjølv sa eg opp Netflix etter at «Squid Game» var ferdig (nei, eg såg det ikkje sjølv, men familien min snakka om serien i bilen, ved middagsbordet, på fjelltur, og eg ropte aldri «les ei bok, for faen»). Eg skal ikkje hovere, for eg støvsugde NRK og TV 2 for lettsett krim og reality denne sommaren. Ikkje fordi eg trong noko å snakke om i lunsjen, (temaet var gitt: «Squid Game»!) det var utelukkande for å kvile hjernen, og sjølv om skjerm er skjerm, er det nivåforskjell på reels og reality: Lettsette tv-program er betre enn reels! Kanskje skal du rett og slett vere glad for at det er Netflix det går i, og ikkje samtaler om videoar av følgande leiketøy for vaksne: Ein silikonliknande modell av ein fot, fylt av byllar i ulike fargar. Desse byllane kan ein knipe på så det sprett ut flytande gugge. Etter å ha fått metervis med reels som viser nettopp kvisekniping, er det kanskje ikkje så rart at det kjem ein reklame for ein stressdempande knipe-fot, men dersom eg kom til deg i lunsjen for å snakke om denne, synes eg verkeleg du skulle rope til meg at eg burde lese ei bok, for faen!

Men det er skilnad på Netflix og Netflix, det er skilnad på «Adolesence» og «Royal Rebels». Eg mistenkjer at begge har vore gjenstand for lunsj-samtaler over heile landet, og eg synes det lar seg forsvare å bruke lunsjpausen slik. Eg veit ikkje om eg hadde vore like tolmodig dersom lunsjkameratane mine stadig kom tilbake til sjuande sesong av «Cake or fake», men eg gjettar, når du skriv «seriar», at det er snakk om fiksjon, ikkje reality; at det er snakk om interessante, aktuelle, anerkjente og kanskje til og med nyskapande tv-seriar.

Likevel synes eg du skal prøve ut den ønska taktikken din og sjå kva som skjer. Rop «les en bok, for faen»! Sosiale eksperiment kan vere frigjerande. Kven veit, kanskje sit det fleire rundt lunsjbordet ditt og lengtar etter nye perspektiv og samtale-emner? Kanskje har både Tor-Åge og Preben lyst å snakke om romanen «Så gjør vi så

av Helga Flatland, medan Gunnlaug brenn etter å dele innsiktene ho fekk frå lesnaden av novellesamlinga «Fabrikkinnstillinger» av Simen Holm. Ikkje veit vel Gunnlaug at du sit der og kan svare når ho seier «mi einaste innvending er det litt overflatiske kvinneportrettet i den andre novella der». Tenk kor glad ho blir når du seier «interessant at du nemner det, eg tenkte det same, men kva var det du likte så godt med dei andre novellene?» «Jo», held Gunnlaug fram, med eit opent andlet og røyst nesten skjelvande av glede: «Det var eit så ekstremt sjølvmedvite sjølvbedrag i den første novella der.»

Du kan også sjå på deg sjølv som ein nyttig samfunnstenar om du ropar ut ditt 

over kantina. Det finst knapt ein politikar med respekt for seg sjølv som ikkje meiner at vi alle brukar alt for mykje 

 i kvardagen. Vi meiner vel alle at det er ein risiko for hjerneråte og konsentrasjonssvikt om vi ikkje byter ut skjermen med bøker og papiraviser frå tid til annan. Og sidan du sjølv føretrekkjer bøker framfor Netflix, så veit du jo å argumentere for lesingas verdi, eg treng ikkje fortelje deg at det er noko anna å forsvinne inn i ei bok enn inn i ein film; at det er dine eigne biletskapande evner som blir aktivert, at det er rom for lengre tankerekker, at det er stressdempande, at det øver empatien, at det er mindre straumlinjeforma, at det framleis faktisk finst litteratur som eksperimenterer med form og dermed opnar nye rom for den som tek seg tid til å lese.

Er jeg en snobb?

Yasmin Sofia Iqbal

Psykologspesialist

Jeg skulle ønske at jeg slapp å bruke tid og krefter på hva jeg har på meg, skriver innsenderen. 

Hvorfor er kvinner så opptatt av hvordan de ser ut? Jeg skulle ønske at jeg slapp å bruke tid og krefter på hva jeg har på meg, men det føles ut som om jeg ikke klarer å la være. Hvordan kan jeg unnslippe denne fryktelige karusellen med moter, trender og klær, den er så trettende og tidkrevende. Det å bruke tid og krefter på klær føles bortkastet og overflatisk ut.

En gang på nittitallet var jeg i en hipp skobutikk som lå på et hjørne av en gate som fører ned til rådhuset i Oslo. Skobutikken er for lengst nedlagt. Blant Doc Martens-støvler og Adidas-sko fant jeg noe oppsiktsvekkende – et par svarte platåsko av merket Buffalo. Det føltes overskridende å ta dem på. Jeg kan fortsatt huske følelsen, hvordan jeg ble forandret, og hvordan det var å gå nedover gata med akkurat de skoene på.

Kanskje er det erfaringen av at et plagg har forandret deg som gjør at du ikke har hoppet av karusellen. Kanskje har du erfart at et plagg kan ha en helt egen kraft, har vært magisk, at det har vært alt du har drømt om? For klær kan ha en transformativ kraft.

Jeg husker også hva som skjedde da jeg hadde rastafletter. Folk oppfattet meg på en helt annen måte, og det var som om verden forandret seg litt når jeg ble oppfattet annerledes. En punker i Gamlebyen som alltid hadde oversett meg, la for første gang merke til meg og ville snakke med meg på trikken.

overflatisk å bruke tid på utseendet. Klær kan få oss til å føle oss bedre og gjøre at vi får oppmerksomhet og blir behandlet eller oppfattes annerledes. Mennesker som oppfattes som attraktive, blir bedre likt; de får bedre behandling og tillegges gode egenskaper.

I det kritiske essayet «Hvorfor jeg ikke kan gresk» skriver Zadie Smith at kvinner kunne lært seg gresk på den tiden de bruker på å se seg i speilet. Hun begynner essayet med at avisene skriver om krig, side om side med reportasjer om mote og vinterkåper. I avisene rådes kvinner til å tenke seg om og gjøre et godt valg når de kjøper en ny vinterkåpe. Smith avslutter med følgende innrømmelse: «Jeg har kjøpt en oppsiktsvekkende vinterkåpe. Det er det som i forrige århundre ble kalt for ‘å handle i ond tro’.»

Å handle i ond tro er et begrep fra eksistensialismen og viser til å unngå egne valg og tilpasse seg samfunnets normer. Et menneske som bare handler etter samfunnsmessige krefter, handler i ond tro. Kanskje det er dette som er ditt problem. Hvis vi fullstendig underlegger oss tidens totalitaristiske krav til hvilke klær vi skal ha på oss og hvordan vi skal se ut, blir vi fanget i noe veldig ubehagelig. Ikke får vi tid til å lære oss gresk, ikke vil vi føle oss bra, og resultatet kan bli estetisk utfordrende.

Stopp kles­karusellen, jeg vil av!

De nære ting

Ingrid Fadnes

Lørdag 11. oktober klokka 17.00 har dere varslet at alle trikker og T-banetog i Oslo skal stå stille i et kvarter. Hvorfor det?

– Vi kjører linja til LO-kongressen som oppfordrer til økonomisk boikott av Israel, noe som innebærer en sportslig og akademisk boikott av Israel. Vi så at 11. oktober tilfeldigvis var en fin dag å ha en markering på.

En fin dag, sier du. Hva skjer den dagen?

– Da er det VM-kvalifisering, og Norge skal spille mot Israel på Ullevaal Stadion.

 Hvilken effekt vil dere at aksjonen skal få?

– Streiken handler om å belyse folkemordet i Gaza og okkupasjonen av Vestbredden, men drømmen er at Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland går ut i politisk streik og avstår fra den kampen.

Dette blir det første eksempelet på at fagbevegelsen i Norge velger en aksjonistisk linje i møte med Israels krig mot palestinerne. Er dere seint på banen?

– Både ja og nei. Det er viktig at Norge har mulighet til å være diplomater og at Espen Barth Eide og Norge kan utøve diplomati, men nå begynner det begeret å renne over.

Du ble valgt som nestleder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening i 2021, bare 29 år gammel. Hvordan var reisa fram dit?

Drømmen er at Ødegaard og Haaland går ut i politisk streik.

Full stans for boikott

Emma Tollersrud

– Du vant nylig sølv i Yrkes-EM i Danmark, i greina helsefagarbeider. Gratulerer!

– Det går over tre dager, og det var en dag med et sykehuscase, en dag med hjemmetjeneste og en dag poliklinisk. De har satt opp et rom med en sykehusseng og nødvendig utstyr, og innleide skuespillere har fått sminka på sår og lest seg opp på sykdommen de skal ha. Vi får noen oppgaver på forhånd, og så handler det om å yte god pleie og omsorg, være medmenneskelig, kommunisere godt, ivareta hygiene, utføre sårstell og ta målinger.

– Ja. Jeg hadde trent mye på forhånd. Men helsefagarbeidere i Europa har flere oppgaver enn vi har i Norge, så noe var uvant. Blant annet skulle jeg legge medisiner i dosett, noe vi vanligvis ikke gjør i Norge.

– Ja, konkurransene foregår inne i en diger messehall, og dummy-rommene har bare tre vegger, slik at publikum kan stå og se på alt du gjør. Det var over 100.000 besøkende, så det bråkte veldig. Ofte hørte jeg ikke hva pasienten svarte. I tillegg har du et tidspress.

– Hva er formålet med et yrkesmesterskap?

Omsorgskløpper

 Akkurat nå går den 26. utgaven av Protestfestivalen av stabelen i Kristiansand. Hva er denne festivalen, egentlig?

– Noen vil kalle det Norges viktigste debattfestival. Den tar opp tema som ikke nødvendigvis tas opp andre steder og inviterer folk som kanskje ikke inviteres alle andre steder.

 På hjemmesida til festivalen står det at «vi bryr oss ikke med hva våre deltakere mener, men at de faktisk mener noe». Men finnes det også en grense for protestfestivalen på hva man kan mene?

– Ja, det gjør det nok. Og det har vært noen sånne utfordringer. Men vi har et ganske vidt begrep på det. Vi hadde jo for eksempel Hells Angels et år. Det var mange som mente at vi ikke skulle slippe dem til, men det ble egentlig veldig bra.

Jeg forbinder ikke Sørlandet og Kristiansand med protest. Dere er bare snille og kristne.

– Du har helt rett. Og derfor er det ekstra viktig å ha festivalen her. Jeg vurderte å flytte den til Oslo for noen år siden, men da fikk jeg høre at den ikke må flyttes. Det er her den trengs.

 Er det noen hendelser fra de 25 årene dere har holdt på som du husker spesielt godt?

– Flere! I 2002 skulle vi ha en debatt om mediene som en underholdningsindustri eller en informasjonsformidler. Jeg satte sammen et sterkt panel med fagfolk. Så tenkte jeg: Hvordan få mediene til å komme på dette? Det var jo viktig. Så da fikk jeg Sven O. Høyby og Jahn Teigen til å komme, og det tiltrakk tv og aviser og alt mulig. De flokket seg rundt dem i 15 minutter før debatten, så forsvant de. Vi fikk ikke dekka debatten, men vi fikk forsida på VG.

Jeg får panikk av å gå til legen og har ikke tatt blodprøve siden 1984.

Cowboy i bibelbeltet

På sparket

Vi trodde vel ikke det kunne legges mer jobb på kvinnene nå. Fra før har vi det første skiftet: lønnsarbeidet; det andre skiftet: husarbeidet; og det tredje skiftet: det administrative arbeidet (når du søker etter regntøy til barna på Tise og avtaler tidspunkt for bursdagsfeiring med storfamilien). Men jaggu har det ikke dukket opp et fjerde skift også: det emosjonelle arbeidet, nærmere bestemt arbeidet med å være en emosjonell mottaker for alt av hva din mann trenger utløp for. Uttrykket 

 ble først brukt i en studie av Stanford-forskerne Angelica Ferrara og Dylan Vergara i fjor høst som omhandler hvordan menns sosiale nettverk har blitt mindre de siste tiårene og hvilke følger det får for (heterofile) parforhold. Mens kvinner oftere har venninner å lene seg på, har mannen i større grad bare kjæresten å lempe sin indre uro, daglige utfordringer eller jobbproblemer på. Uttrykket spiller på 

(å ta vare på flokken). Men skal vi først snakke om det, trenger vi et norsk ord. Kan vi foreslå mannerøkting? VHS

Det fjerde skiftet

Det mangler ikke på spekulasjoner om hva slags håndtegn Erika Kirk viste under minnemarkeringen i Arizona for hennes avdøde mann Charlie Kirk. Øyeblikket ved talerstolen der hun og Donald Trump står og holder rundt hverandre, er godt dokumentert på video og bilder: Erika Kirk lukker øynene, rekker venstre hånd i været og gjør et tegn med fingrene. I en Youtube-video og en rekke Twitter-meldinger koples dette sammen med andre «mystiske» observasjoner under markeringen: Elon Musk holder også hendene i en trekantformasjon (en pyramide?) i de få minuttene han får audiens ved sida av Trump. Så hva var det Erika Kirk prøvde å signalisere? Var det djeveltegnet? En spontan liten rock’n’roll? Nei, det var rett og slett tegnet for «jeg elsker deg» på amerikansk tegnspråk. Om norske lesere ble forvirra, er det ikke så rart, for skal du si jeg elsker deg på norsk tegnspråk, ser det annerledes ut. Tegnet for «elske» gjøres ved å trygge hendene i kryss over brystet, en slags klem, sammen med tegnet for «jeg» og «deg». Hva Elon Musk dreiv med der oppe, er som vanlig en helt annen historie. IF

Satans hånd?

Er kvinner virkelig bedre kjærester enn menn? spør danske Weekendavisen. Kvinner som er så leie av å date menn at de har gitt helt opp, har fått et eget navn: heterofatalisme. Disse tidligere heterofile kvinnene har, slik trenden omtales, enten blitt så desillusjonerte og emosjonelt utmattet av å være i forhold med menn eller så leie av å vente på at de skal binde seg, at de heller vil være sammen med andre kvinner. Det er ikke først og fremst seksuelle preferanser som er utslagsgivende. Som en slik «heterofatalist» sa til The Economist nylig: «Jeg føler meg ikke fysisk frastøtt av menn. Jeg føler meg sosialt og politisk frastøtt.» Og da er det vel bare bedre som kvinne å finne seg en annen kvinne? Studier av lesbiske forhold viser at de deler husarbeid ganske likt, de har mer likestilt økonomi, og de er mer fornøyde med sexlivet sitt enn heterofile forhold. Men, de blir også oftere skilt. Og én forklaring på det kan være at lesbiske ganske enkelt stiller for høye forventninger til hverandre, sier kjønnsforsker Rikke Andreassen til avisa. Kanskje var det ikke så ille med en helt grei og mindre kravstor mann, likevel? VHS

Fatal attraksjon

Aktuelt

Anne Gaathaug

2.	Hvilket fotball-VM var det første som ble sendt i fargefjernsyn verden over?

3.	I hvilken film, basert på en musikal, spiller Liza Minelli rollen som Sally Bowles?

4.	Hvem sa «I have nothing to offer but blood, toil, tears and sweat»?

5.	Amerikanske James Comey er tiltalt blant annet for falsk forklaring?. Hvilken jobb hadde han fra 2013 til 2017?

6.	Hvem var flaggbærer for Norge da OL på Lillehammer åpnet 12. februar 1994?

7.	Hvilken litterær karakter, skapt av Colin Dexter, har en forkjærlighet for opera og klassisk musikk?

8.	I hvilken hvalgruppe hører nisen hjemme?

Ukas kviss

1.	Hvem er Arbeiderpartiets nye parlamentariske leder?

2.	Hva heter tv-serien som hadde premiere i 2018, der handlingen er lagt rundt en mediemogul og hans familie – ikke helt ulik virkelighetens Murdoch-familie?

3.	Hvilke to norske elver grenser til Russland?

4.	Hvilket celebert bryllup fant sted i Oslo 17. februar 1984?

5.	Den profilerte republikanske senatoren Ted Cruz går hardt ut mot partikollegaer etter at tv-showet «Jimmy Kimmel Live» ble tatt av lufta. Hvilken stat er Ted Cruz senator i?

6.	Marie Curie var den første kvinnen som vant en nobelpris. Men det er ikke det eneste hun var den første til å gjøre i Nobel-sammenheng. Hva var det andre?

7.	Hva het den britiske gruppa som vant den internasjonale finalen i Eurovision 3. april 1976 med sangen «Save Your Kisses for Me»?

8.	Misjonsmuseet, som er lokalisert med Misjonshøyskolen, ble etablert i 1864, er dermed denne byens eldste museum. Hvilken by?

9. Hvilket skip ble senket ved Håkøya utenfor Tromsø 12. november 1944?

1.	Det har lekket et hemmelig prosjekt fra Det hvite hus i Washington som har fått akronymet GREAT-planen. Hva går denne ut på?

2.	Innen geometrien – hva er en heptagon?

3.	Hvilken film fra 1954 er westernfilmene «The Magnificent Seven» / «De syv uovervinnelige» fra 1960 og 2016 basert på?

4.	En eplesort, et fjernsyns­nettverk og en romferje deler navn. Hvilket?

5.	Hvilken indisk forfatter har skrevet memoarboka «Min havn og min storm»?

6.	Frihetsstatuen i New York har en fakkel i høyre hånd. Hva har hun i venstre?

7.	Norge vant to gullmedaljer i OL i München i 1972. Den ene gikk til Knut Knudsen i sykkeløvelsen 4000 meter forfølgelsesritt. Den andre gikk til en utøver innen sporten vektløfting, og øvelsen lett tungvekt. Hva het utøveren?

8.	I HBO-serien «The Act», basert på en sann historie, møter vi Gypsy og den overbeskyttende mora hennes Dee Dee Blanchard. Hva kalles syndromet mora til Gypsy lider av?

9.	Hva er det norske uttrykket for det latinske cave canem (som også er å lese på ett og annet skilt)?

Guri Kulås

Knut Erik Jensen er ein av Noregs mest særeigne og meiningssterke auteurar både som film- og tv-skapar, som dokumentarist og kunstfilmregissør. Jensen kom til verda i Honningsvåg i krigsåret 1940. Finnmark har vore hans utsynspunkt mot verda, og livshistoria har vore basis for å skildra generasjonserfaringar.

 «Finnmark mellom øst og vest» (1986) og korfilmen «Heftig og begeistret» (2001), ein av norsk films største kinosuksessar, er dei dokumentariske hovudverka. Spelefilmen «Stella Polaris», der Finnmarks krigshistorie blir sett gjennom barneaugo, var noko nytt i norsk film då han kom i 1993. Utan dialog og med hopp i kronologi realiserte Jensen modernistiske ideal, som han har vidareutvikla fram til den hittil siste spelefilm «Lengsel etter nåtid» (2023).

 filmspråk og si handsaming av universell krigs- og oppveksttematikk har Knut Erik Jensens filmar reist langt på festivalar. Heime har han vorte heidra med Aamot-statuetten (2001) og to gongar fått Amandapris og Filmkritikarprisen. I 2008 vart han riddar 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk film. Klassekampen gratulerer med 85-årsdagen 8. oktober.

Finnmarks filmpoet

Karin Nygård 
og Ellef Prestsæter

Vi ble kjent med Warren sent i livet hans. Da vi møttes første gang, hadde han fylt 97 og nylig hatt et slag, men han klaget ikke over helsa. Det var riktignok noe med hørselen, men det var et «teknisk» problem, som uansett skulle fikses uka etter. Han kunne tenke seg å bli en 107 eller 108 år, fortalte han, og selvsagt ville han bidra i prosjektet vi skisserte – en gjenutgivelse av «Earthchild», boka han ga ut i 1974, men som han aldri hadde sluttet å skrive videre på.

å orientere seg mot framtida, men han var ingen framtidsdyrker eller futurist. Arbeidet hans besto i å utforske liv i alle tenkelige former – her og nå. Dette gjorde han på en rekke områder: medisin og psykiatri, teknologi og design, økologi og politikk og, i hans seinere år, også i en åndelig sammenheng. Warren var heller ingen tilbakeskuende person, men ved veis ende er det naturlig å se tilbake.

i Toronto i 1924, i en jødisk familie. Han utdannet seg til lege, og etter spesialisering i psykiatri arbeidet han som kliniker og forsker ved ledende institusjoner på USAs østkyst, der han blant annet bidro i utviklingen av familieterapi som behandlingsform. På midten av 1960-tallet søkte han seg til MIT-universitetet i Boston for å vie seg til teknovitenskapelig forskning. Her jobbet han side om side med noen av de fremste pionerene innen kybernetikk og kunstig intelligens. Etter noen år forlot han imidlertid det akademiske establishmentet til fordel for mer eksperimentell virksomhet. Med mål om å utvikle «økologiske» teknologier som kunne fungere som alternative modeller for kunstig intelligens, opprettet han laboratoriet Environmental Ecology Lab og firmaet EcologyTool & Toy.

 misfornøyd med samfunnsutviklingen i USA, og i 1972 emigrerte han til Norge. Han ble aktiv i ml-bevegelsen, tok seg jobb som fabrikkarbeider på Jøtul og engasjerte seg i antirasistisk arbeid. I 1978 grunnla han Enhet mot rasismen – den første antirasistiske organisasjonen i Norge – og i 1982 Jøder mot sionismen. De siste 25 årene av sitt liv delte han med sin kjære Karene, som han giftet seg med i 2005. Sammen dyrket de en tilværelse viet åndelig søken, tett på naturen.

 foretok seg, brukte han leken som metode. Voksne burde «lære å lære av barn», mente han. Det handlet om å møte verden med en grunnleggende åpenhet – en nysgjerrighet på nye erfaringer og erfaringsmåter. De såkalt «livaktige» teknologiene han var med på å utvikle – en form for KI som hadde barnets læring som modell – skulle hjelpe oss i dette. Med våre dagers KI-revolusjon har Warrens ideer fått ny aktualitet. Som hundreåring fikk han oppleve at arbeidet hans ble løftet fram gjennom en utstilling i Guttormsgaards arkiv, samt gjennom omfattende artikler i aviser som Boston Globe, Le Monde Diplomatique og Financial Times.

 spør Warren forsiktig om erfaringene hans – de han forsøker å sette ord på i boka – hadde satt spor i andre. Det er det lett å bekrefte i dag. Møtet med Warren har representert en livsbegivenhet for så mange. Han etterlater seg en stor menneskelig og intellektuell arv.

Våre tanker går til Warrens nærmeste: Karene, barn, stebarn, barnebarn, oldebarn, venner.

Med lekenhet som metode

Dag Simonsen

Oboisten Brynjar Hoff fyller 85 år den 1. oktober. Han ble født i Orkanger og begynte å studere obo som tiåring. Kun 15 år gammel ble han ansatt i Trondheim Symfoniorkester. Da Den Norske Opera ble stiftet i 1958 og Hoff kun var 18 år, ble han ansatt som operaorkesterets første solo-oboist, etter et prøvespill for Kirsten Flagstad. Det samme året fikk han også sitt gjennombrudd som solist med Oslo-Filharmonien i Albionis obokonsert.

han med på å stifte Oslo Blåsekvintett. I 1965 flyttet han fra Operaen og til Oslo Filharmoniske Orkester som alternerende solo-oboist. I 1971 var han med på å stifte Oslo Blåsesolister. I 1973 ga Hoff sin første recital i Universitetets aula. Han fikk glitrende kritikker fra blant annet Reimar Riefling i Verdens Gang og Johan Kvandal i Aftenposten. Samme år fikk han Spellemannprisen og i 1981 valgte Komponistforeningen ham til «Årets musiker». I 1989 fikk han Oslo bys kunstnerpris, og i 1999 ble han tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull.

 med på å starte De norske kammersolister. Da Maris Jansson ble sjefdirigent for Oslo-Filharmonien i 1979, hadde en av hans første konserter Brynjar Hoff som solist, typisk nok med uroppførelsen av et norsk verk, Trygve Madsens obokonsert, bestilt av Hoff.

I 1980 ga Hoff 16 konserter rundt om i USA, blant annet med Camilla Wicks og The San Francisco Chamber Orchestra, og i 1986 ga han en recital i det prestisjefulle Carnegie Hall i New York – det sted som er alle musikeres store drøm. En like stor drøm for klassiske musikere er Wigmore Hall i London, der Hoff spilte i 1982. Det var ett år etter at han hadde spilt inn fire norske obokonserter med The London Philharmonic Orchestra. Senere spilte han også inn to plater med The English Chamber Orchestra.

 Hoffs faste akkompagnatør gjennom en rekke år, men han spilte også med Kaare Ørnung, Kåre Nordstoga, Wolfgang Plagge, Einar Steen-Nøkleberg og Anne-Eline Riisnæs. Han har vært solist med Oslo filharmoniske orkester 13 ganger.

Fredag

De nære ting

Hvordan blir vi kvitt mobilkløa?

Netflix vs. bøker: «Er jeg snobb som vil rope 'les en bok' i lunsjen?»

Jeg skulle ønske at jeg slapp å bruke tid og krefter på hva jeg har på meg, skriver innsenderen.

På sparket

Sores Yuzer stopper kollektivtransporten i Oslo før Norge møter Israel på Ullevål.

Henrik Solberg Bølgenhaugen er så god til å stelle sår at han vant sølv i Yrkes-EM.

I 25 år har Svein Inge Olsen vært kjerringa mot strømmen.

Aktuelt

Husk å vanne mannen

I konspirasjonenes tegn

Jenter som er glad i jenter

Ukas kviss

NISE: Hvilken hvalgruppe tilhører den?

ENDA EN: Hvor lang er en strafferunde i skiskyting?

FRIHETSGUDINNEN: Hva har hun i venstre hånd?

Navn

Knut Erik Jensen rundar 85 år.

Warren Brodey (1924–2025)

Brynjar Hoff fyller 85 år 1. oktober

Hvordan blir vi kvitt mobilkløa?

Netflix vs. bøker: «Er jeg snobb som vil rope 'les en bok' i lunsjen?»

Jeg skulle ønske at jeg slapp å bruke tid og krefter på hva jeg har på meg, skriver innsen­deren.

Sores Yuzer stopper kollek­tiv­trans­porten i Oslo før Norge møter Israel på Ullevål.

Henrik Solberg Bølgen­haugen er så god til å stelle sår at han vant sølv i Yrkes-EM.

I 25 år har Svein Inge Olsen vært kjerringa mot strømmen.

Husk å vanne mannen

I konspi­ra­sjo­nenes tegn

Jenter som er glad i jenter

NISE: Hvilken hvalgruppe tilhører den?

ENDA EN: Hvor lang er en straffe­runde i ski­skyting?

FRIHETS­GUDINNEN: Hva har hun i venstre hånd?

Knut Erik Jensen rundar 85 år.

Warren Brodey (1924–2025)

Brynjar Hoff fyller 85 år 1. oktober

Jeg skulle ønske at jeg slapp å bruke tid og krefter på hva jeg har på meg, skriver innsenderen.

Sores Yuzer stopper kollektivtransporten i Oslo før Norge møter Israel på Ullevål.

Henrik Solberg Bølgenhaugen er så god til å stelle sår at han vant sølv i Yrkes-EM.

I konspirasjonenes tegn

ENDA EN: Hvor lang er en strafferunde i skiskyting?

FRIHETSGUDINNEN: Hva har hun i venstre hånd?