Ingrid Ribe-Nyhus

prest og forfatter

#fff

Må jeg invitere kjærester jeg ikke liker på festen? spør vår innsender.

Jeg leste om Maren Uthaug som bare inviterte folk hun likte veldig godt til 40-årsdagen sin og at kjærestene deres ikke ble invitert om hun ikke likte dem. Det kjentes så deilig forlokkende ut, men kan man virkelig tillate seg å gjøre sånt?

Kjære leser. Ja, folk tillater seg hva som helst. Lovlig er det også – å finkjemme gjestelisten til den glitrer i kapp med jubilanten selv. Dessuten er det jo både forståelig og fristende å forhindre at den teite kjæresten til venninnen skal gjøre skam på verten, simpelthen med sitt blotte nærvær.

Men dette handler ikke om hva som er tillatt. «Alt er lov, men ikke alt gagner», sier Paulus, den største av alle kristne teologer.

Hans mester, Jesus, hadde imidlertid en annen strategi enn Uthaug når det kom til slike invitasjoner. Han sa: «Når du holder gjestebud eller kveldsmåltid, skal du ikke be dine venner, dine brødre, dine slektninger eller rike naboer, for da vil også de invitere deg igjen, og du får gjengjeld. Nei, når du holder fest, så innby fattige, uføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de har ikke noe å gi deg igjen.»

er vel nok til å gjøre de mest rause og tolerante blant oss litt svette.

Selv kjenner jeg ingen som har latt Jesu ord være styrende for invitasjonen til festlige lag. De fleste invitasjoner går naturligvis ut til venner og familie – i strid med Jesu anbefaling. Nå gjorde jo Jesus stort sett det motsatte av det som var forventet kutyme, og han hadde frekkhetens nådegave: Han inviterte like godt seg selv hjem på fest til Sakkeus, for eksempel: en dypt uglesett mann folk flest ikke ville funnet på å spise et bedre måltid sammen med. 

 var ikke mindre for 2000 år siden. Derfor lød også anklagen mot Menneskesønnen: «Han spiser sammen med tollere og syndere!» «Se, for en storeter og vindrikker».

Men tilbake til deg kjære innsender, som kjenner deg forlokket av muligheten til å vrake en selvskreven gjest fra en feiring. Du vil kjenne på den «deilige» følelsen av … kontroll? Kanskje er også selvhevdelse en av ingrediensene her? Det er i så fall forståelig. Kanskje er det til og med klokt – for hvem vet hva som bor i «Bjarne», som må strykes fra gjestelisten? Er han av den utagerende, destruktive typen, er det din plikt som vert å sørge for at han ikke får fritt spillerom. Men her får jeg ikke inntrykk av at det er en gjest av dette kaliberet det er snakk om, men simpelthen en fyr jubilanten ikke liker «veldig godt».

Må jeg invitere med partnere på festen?

Joanna Rzadkowska

psykologspesialist

#000

Venninnen min snakker bare om Gaza, og det kan bli litt mye til tider. Er jeg ufølsom?

Jeg har en venninne som har blitt veldig politisk engasjert den siste tida. Hun snakker omtrent bare om situasjonen på Gaza. Jeg støtter henne veldig i sak, men syns også det kan bli litt mye og monotont til tider. Er jeg avstumpa og ufølsom?

Kjære innsender. Slik jeg forstår spørsmålet ditt, har endringen hos din venninne vekket noen refleksjoner hos deg. Kanskje snakket dere utelukkende om morsomme emner før «situasjonen på Gaza»: piker, vin og poesi, eventuelt penger, proteiner og pulsklokker. Kanskje hadde dere en venninneboble der dere kunne dele sårbare øyeblikk og støtte hverandre. At en nærhet går tapt, kan være smertefullt. Det kan også være kjedelig og irriterende når folk gjentar seg hele tiden, om det er snakk om politikk, hagearbeid eller småbarnslivet.

Det interessante med spørsmålet ditt er at du «støtter henne veldig i sak», altså at du også er engasjert i situasjonen på Gaza. Dere er enige, men uttrykker det på forskjellige måter. Hennes måte oppleves for deg som monoton og 

, og du blir selvkritisk. At du ikke klarer å hekte deg på henne emosjonelt, gjør at du stiller deg spørsmålet om du er avstumpet og ufølsom.

folkemordet på Gaza oss alle avstumpede og ufølsomme. Ikke bare fordi israelske soldater, folk som tilsynelatende er som oss, oppfører seg som bestialske mordere som stjeler organer, voldtar helsearbeidere og skyter presise hull gjennom hodeskallene til lekende unger. Det er faen meg 

, eller hva? Det israelske militæret har holdt på med grusomhetene lenge, nær 80 år, men nå er videoene av dem på Instagram – midt mellom viltre minigriser, pinlig poesi og tanta sin bursdag. Selv om vi fortsetter å kjempe mot, er det naturlig at vi innimellom overveldes av grusomhetens monotoni og vår egen fortvilelse og raseri, noe som kan gli over i emosjonell nummenhet.

Å koble av er livsviktig i de hektiske livene vi lever, og det gjelder også avkobling fra en kaotisk verdenssituasjon. Ja, her kommer du altså til venninnemiddag på fredag etter en hard uke på jobb. Du har skysset ungene fra kung-fu til fingermaling, du har laget økologiske pølselomper fra bunnen av … I tillegg, hver gang du skal slappe litt av på Instagram, ser du bare Gaza, Gaza, Gaza … Brente lik, skutte barn, bombede nabolag. Men endelig skal du på venninnetreff, og du håper at dere skal drikke vin og mimre om da dere hadde klint med den samme seminarlæreren i filosofi. Og så snakker venninnen bare om brente lik, skutte barn og bombede nabolag.

dette så klart for mitt indre øye, kjenner jeg at jeg blir nysgjerrig på venninnen din. Hva driver henne? Hvor kommer dette monotone og gjentagende fra, at hun blir 

? For å ikke forbli i mine egne fantasier, spurte jeg tre kamerater og psykologer, om hvorfor de er konsistent og intenst engasjert i Gaza. Ikke fordi de er 

, men fordi jeg vil høre hvorfor de velger bort rolige helger i sofaen med demonstrasjoner, kronikkskriving og aktivisme. Hva gjør Gaza så viktig og livsendrende for dem?

Frida forteller meg at hun garantert er «den irriterende venninnen». Hun sier: «Gaza har lært meg at økonomi og allianser trumfer menneskerettigheter og internasjonal rett. Å snakke om Gaza er å snakke om rettssikkerhet – både for egen del og for dem man er glad i.» For henne viser folkemordet på Gaza at de internasjonale forpliktelsene verdenssamfunnet har blitt enige om, ikke gjelder i praksis. For Aman har Gaza blitt en lakmustest på vår integritet som psykologer. At verden lar det skje, gjør at det høyverdige språket vi bruker rundt menneskeverd og menneskerettigheter, blir avslørt som en løgn. At Vesten kan bidra i å utrydde et helt folk, avslører hvilket menneskesyn som er til stede i vår kultur, og som folk agerer på.

Venninnen min snakker bare om Gaza

Eirik Hørthe

Psykolog og skribent

Hvorfor smaker skadefryd så innmari godt?

Vi liker å si at vi skal møtes for å drikke vin og sladre. Det er noe veldig spennende og litt pikant bare med ordet sladder. Og er det noe negativt sladder, er det jo aller best. Hvorfor er det så tilfredsstillende å meske seg i andres elendighet? Hvorfor smaker skadefryd så godt?

Kjære leser! Takk for et spennende spørsmål. Det er, som du skriver, noe uforklarlig tilfredsstillende ved å meske seg i andres elendighet. Fotballfans liker ikke bare å se sitt eget lag vinne, men også å se rivaliserende klubber tape. Det smaker ekstra søtt når begge deler skjer samtidig, for eksempel når favorittlaget går seirende ut av et hatoppgjør. De samme kreftene er i sving når vi ser på film og tv. Vi elsker å se at helten vinner, men det er vel så tilfredsstillende å se at skurken får som fortjent – gjerne på grusomt kreative måter. Vi fryder oss når James Bond kaster den største slemmingen ut i et basseng med pirajaer, eller når heksa fra Hans og Grete blir stekt i sin egen ovn.

Skadefryd er med andre ord en følelse med bred appell som gjør seg gjeldende på mange av livets områder. I spørsmålet ditt setter du skadefryd i sammenheng med sladder og det man kanskje kan kalle et «sladderslabberas». Det er et godt eksempel. La meg først begynne med å si at det faktisk finnes et par gode grunner til at vi alle spekulerer på ryktebørsen fra tid til annen. Sladder handler nemlig ikke bare om å stille andre i et dårlig lys. Det handler vel så mye om å finne ut hvem man kan stole på og hvem man helst bør styre unna. Enkelte evolusjonspsykologer mener til og med at sladder er et sosialt bindemiddel som limer en gruppe tettere sammen, blant annet ved å avsløre og avskrekke medlemmer som ikke vil de andre i gruppa vel.

at sladder også er et sosialt løsemiddel som sår splid og sprer mistillit. Alle har opplevd hvor vondt det kan være å bli baksnakket, spesielt når det som blir sagt, er usant eller blåst ut av proporsjoner. Og det er det jo som regel. Ryktet løper fra leppe til leppe og endrer seg litt for hvert steg, akkurat som i hviskeleken. Dette vet vi, og likevel sprer vi ryktet videre. Kanskje er det, som du sier, nettopp det smått forbudte og det befriende smålige som gjør hele opplegget så uimotståelig. Det er ikke godt å vite sikkert, men jeg er sikker på at du har helt rett i at skadefryd er en av ingrediensene som bidrar til den pikante smaken.

Heldigvis har de fleste av oss en ganske beskjeden appetitt for skadefryd. Det skal ikke så mye til før empatien og samvittigheten bryter inn og trekker i bremsen. Her kan jeg støtte meg på personlig erfaring. En dag satt jeg og en klassekamerat i en krok på biblioteket og diskuterte et saftig rykte om privatlivet til en lærer. Da kompisen min brått ble stille, dro jeg på litt ekstra sånn at den gode stemninga ikke skulle dø ut. Halvveis ut i setningen oppdaget jeg at ansiktet til læreren tittet ut fra bokhyllen ved siden av oss. Han mumlet at han bare skulle hente en bok om kulturrevolusjonen i Kina, men øynene hans var litt for store og litt for blanke til å virke troverdige. Dessuten satt vi i seksjonen for skjønnlitteratur. Sjelden har jeg følte meg så kjip og så hensynsløs.

At jeg og kompisen min sluttet å fryde oss da vi så tristheten i lærerens ansikt, forklarer selvsagt ikke hvorfor stemninga var så god til å begynne med. Når forskere legger skadefryden under lupen, er det særlig én faktor som peker seg ut som den primære drivkraften, nemlig sosial sammenligning. Dette handler i korte trekk om at vi vurderer vår egen posisjon i et sosialt hierarki ved å sammenligne oss med relevante andre. Å sammenligne seg med en person man anser som høyere posisjonert på den sosiale rangstigen, kan både være motiverende og inspirerende, men det kan også vekke en følelse av sjalusi og mindreverdighet. Å sammenligne seg med en person man anser som lavere posisjonert, kan derimot vekke en følelse av selvsikkerhet og overlegenhet.

slår ut i full blomst under sladderslabberaset. Når vi snakker om naboparet som nettopp har skilt seg, eller sjefen som nylig har gått personlig konkurs, oppstår det en mulighet for å sammenligne seg fordelaktig med personen det gjelder. Plutselig har vi alltid visst at naboparets perfekte forhold bare var en fasade, og han der sjefen … vel, heisen har aldri gått helt opp til toppetasjen, for å si det sånn. Sladring og skadefryd forenes altså i et ønske om å jekke selvfølelsen oppover ved å sammenligne seg nedover. To ting er spesielt viktige for at kombinasjonen skal fungere:

Hvorfor er det så deilig å sladre?

De nære ting

Ingrid Fadnes

Quentin Tarantino har visstnok sagt at det å regissere en film er «a young man’s game». Du er et levende bevis på at han tar feil.

– Tarantino tar feil på mange punkter. At han har et enormt ego, er helt tydelig. Jeg får si det sånn: Det er hans problem.

Animasjonsfilmen din «Reisen mot nord» er snart premiereklar. Filmen er løst basert på H.C. Andersens «Snødronningen». Hva har du gjort med eventyret?

– Jeg har sjangertilpassa fortellingen til animasjonsfilmens krav, for eksempel at hovedpersonen må ha en følgesvenn. I filmen er det en liten skytsengel. Det andre er at man må ha en motstander, og i de over 20 filmatiseringer jeg har sett av dette eventyret, er Snødronningen enten en heks eller et offer. Jeg har valgt heks i min versjon, nettopp for å gjøre henne til en tydelig motstander.

Du går for å være Norges første fantasy-forfatter for barn og ungdom …

– Ikke barn og ungdom! Det kan du sløyfe. Fantasy er ikke bare for barn og ungdom. Det er litt som å si krim for barn og ungdom. Nei, krim er krim, og fantasy er fantasy, og det leses av folk i alle aldre. Men det er riktig at jeg har skrevet den første fantasy-serien i Norge.

– Da jeg gikk på språkskole i Peking, våknet jeg av en drøm som jeg skjønte var slutten på en bok, men hvordan begynte den? Jeg måtte finne det ut, så jeg skreiv. Det ble fire bind.

Jeg hadde en drøm da jeg gikk på språkskole i Peking.

Heller heks enn offer

Line Madsen Simenstad

Du har nylig gjort et oppsiktsvekkende funn med metalldetektoren din, meldte NRK. Fortell!

– I sommer gikk jeg rundt med metalldetektoren min på et jorde her i Søgne. Da kom det en dame og sa at hun hadde et jorde som hun trodde hadde en historie, og hun lurte på om jeg kunne søke der. Så snart potetene var ute av jorda, satte jeg i gang. Den tredje kvelden gjorde jeg dette funnet. Det er et gullsmykke fra romertida, cirka år 200 e.Kr. Det kalles en gullberlokk.

– Et anheng som sannsynligvis har hengt på et smykke til en høytstående kvinne. Det er laget ved hjelp av en teknikk som heter filigran – tynne gulltråder som er flettet sammen.

– Er du ofte ute og leter med metalldetektor?

– Ja, dette er jo hobbyen min. Det gjør at jeg kommer meg ut i frisk luft, får bevegelse, og så er det sosialt. Jeg foretrekker å gå sammen med andre. Jeg har flere gode kompiser som jeg har blitt kjent med gjennom metalldetektormiljøet.

– Funn som stammer fra før reformasjonen må leveres inn til fylkesarkeologen. Får du noen finnerlønn?

– Det er opp til Riksantikvaren å bedømme. Jeg har krav på gullverdien pluss 10 prosent. I tillegg skal faktorer som for eksempel kulturhistorisk verdi tas i betraktning.

Jeg har flere gode kompiser som jeg har blitt kjent med gjennom metalldetektormiljøet.

Hekta på gull

– Da det ble kjent at den nye kommunikasjonsdirektøren i Helse Nord skal bo i Oslo og får 1,8 millioner i lønn, tolv ekstra feriedager og pendlerbolig, skrev du en mye delt post på Facebook. Hva er dine tanker?

– Jeg tenkte vel som de fleste andre i Norge tenkte: Dette er feil bruk av fellesskapets penger. Det skal komme folket til gode, ikke direktørene. Og så er det på tide at det kommer noen realitetsorienteringer fra oss som jobber på gulvet i dette systemet. Vi og pasientene opplever gjentatte kutt i drift for å finansiere nye bygg og økning i lønn til toppledelsen, som eser ut.

– Du er anestesilege på Haukeland sykehus. Hvordan er det å jobbe som lege på sykehus i dag?

– Å være lege er verdens fineste jobb. Men så oppleves det absurd at et så flott helsevesen er så skakkjørt. Det er fullstendig mangel på politisk styring. Beslutninger som får direkte konsekvenser for oss og pasientene, tas på lukkede styrerom langt unna vår hverdag.

– Du er egentlig utdannet journalist. Hvorfor ville du bli lege?

– Det var alltid en drøm, men jeg hadde fryktelig dårlige mattekarakterer, og det satt langt inne å ta opp igjen realfagene. Da Israel angrep Gaza i 2008 og 2009, så jeg hvordan journalistene ikke slapp inn, og leger, som Mads Gilbert og Erik Fosse, ble dem som rapporterte ut. Det var med på å påvirke valget mitt.

– Og så har du selv blitt en lege som rapporterer fra Gaza.

– Ja, jeg tok doktorgrad på krigsrelaterte amputasjonsskader hos sivile i Gaza.

Det var alltid en drøm å bli lege, men jeg hadde fryktelig dårlige mattekarakterer.

Rapport fra gulvet

På sparket

… den gode samtalen, om døden. Det er helg, og ikke hvilken som helst helg. I kveld er det stor sannsynlighet for at et knippe hekser, skjelett og draculaer vil banke på døra di og be om knask, eller gi deg et knep. Halloween har tatt helt av, men bak utkledningen og den dødelige dosen sukker ligger en feiring av døden. Har du en primstav hengende på veggen, kan du se etter et kors eller et omvendt skip gravert inn den 1. november. Det er allehelgensdag, en markering og en fest for alle de helgener hvis navn ikke er kjent. Den faller i år på lørdag. Men først søndag vil lys tennes på graver i land som i Polen og i Mexico. I sistnevnte land finner både lokale Mariachi-band og Tequila veien til de døde denne dagen. Da er det fest. I Kulturkirka Jacob i Oslo vil de døde – eller døden – også få en plan i helga. Der er det duket for en hel liten minifestival dedikert til døden. Klarer vi å snakke om den i 2025? undrer arrangørene. Så om du vil sette en liten støkk i de skumle barna som banker på døra i kveld, så kan du gi dem et knep. Ta fram en krakk, og la dem sitte ned. «Ja, lille venn, hva tenker du om døden»? IF

Lenge leve …

En slags omvendt versjon av Knutsen & Ludvigsens «Kanskje kommer kongen» utspilte seg i Brasil denne uka, men med en prins i hovedrolla og en kokk som forlot sin post i protest. Det hele koker ned til Prins William som ikke vil spise fisk. Neste uke er prinsen ventet i Rio de Janeiro der han skal dele ut sin egen miljøpris. Hele 700 gjester er invitert til prisfesten. Men, nå har kokken tatt sin hatt og forlatt hele bøtteballetten. Og kokken er ikke noen hvemsomhelst. Saulo Jennings er en av de mest anerkjente kokkene i Brasil. Da han fikk tildelt oppgaven med å dandere lekre retter til prinsens gane, visste han straks at det var 

 som skulle stå i sentrum for kokkeleringen. Nei takk, sa prinsen. Han ville ha en meny som var hundre prosent vegansk. Først trodde Jennings han hadde hørt feil og tilpasset menyen med noen vegetaralternativer, men det var ikke godt nok. En total mangel på respekt for både det lokale kjøkkenet og kulinariske tradisjoner, sa den fornærmede kokken og la til: «Det er som å be Iron Maiden spille jazz». IF

Verken majones eller gåselever

Det er noe kinky i kongeriket Danmark. I helt liktlydende nyhetsbrev-titler fra to ulike danske aviser fikk vi denne uka servert historien: Sykkeltyveri og SM-sex. Det startet med at tidligere sjef for forsvarets etterretningstjeneste i Danmark Lars Findsen i 2023 ble tiltalt for å ha lekket statshemmeligheter. Og som del av saksbyggingen fikk danske partiledere servert pikante detaljer om Findsens privatliv. Rettssaken mot Findsen ble aldri noe av, og nå er det han som saksøker politiets etterretningstjeneste (PET) for brudd på taushetsplikta. Han krever en symbolsk sum på 50.000 danske kroner for tort og svie (blunkefjes). På det omtalte partiledermøtet skal PET-sjefen nemlig ha fortalt at «Lars Findsen havde et sexliv, der baserede sig på at stjæle cykler fra togstationer, køre dem op til sit sommerhus i Nordsjælland for så at give dem til sin kæreste i bytte for S/M-sex», refererer Weekendavisen. Are there nine million bicycles in ­Helsingør? VHS

Hvor mange sykler koster et piskeslag?

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Donald Trump har estimert å bruke rundt 250 millioner dollar på det han kaller en utbedring av Det hvite hus. Hva er det som skal bygges?

2. Fjellet Nemrut er oppført på Unescos verdensarvliste. På fjellet står det statuer av greske og persiske guder, reist av kong Antiokos I av Kommagene. I hvilket land ligger Nemrut?

3. Hvilke to ingredienser består drinken Cuba Libre av?

4. Hva heter det 300 år gamle området i Kristiansand som består av ti kvartaler med hvit bebyggelse?

5. Hva er tittelen på boka til Øistein Monsen og Torgeir Pedersen Krokfjord som har undertittelen «En reportasjebok om kokain, narkogjenger og kronprinsessens sønn»?

6. Hvilken institusjon var det Katti Anker Møller var med på å starte i samarbeid med kvinner i arbeiderbevegelsen i 1924, og som Det norske Arbeiderpartiet overtok drifta av to år etterpå?

7. Hun var programleder for «Tre, fire, fem» i barne-tv, der også Labbetuss spilte en viktig rolle. Hvem?

8. De to franske brødrene Joseph Michel og Jacques Étienne de Montgolfier var oppfinnere på 1700-tallet. Hvilket framkomstmiddel har de fått æren av å finne opp?

9. Hun debuterte som spillefilmregissør for filmen «Engelen» i 2009. I 2016 sto hun bak dokumentar­filmen «Mannen fra Snåsa». Hvem?

Ukas kviss

1. Tidligere helseminister Ingvild Kjerkol har fått ny jobb. Hvem er hennes nye arbeidsgiver?

2. Hva ble den dansk-norske presten Hans Egede (1686–1758) kalt?

3. Fra hvilket søramerikansk land kommer panamahatten fra?

4. I hvilket land ligger den gigantiske Kaprun-demningen?

5. Hva kalles organisasjonen som sto bak demonstrasjonene mot Donald Trump i USA forrige helg, som mobiliserte flere millioner demonstranter i 2700 byer i alle 50 statene?

6. Hvor mange landeplager sendte Gud over Egypt for å tvinge Farao til å la israelittene dra?

7. Hvilken drink, som tv-serien «Sex and the City» ga en ny popularitet, består av vodka, Cointreau, limesaft og tranebærjuice?

8. Hvor mange nuller er det i en norsk billion?

9. Hvilken dansk astronom, kjent for sine nøyaktige observasjoner uten teleskop, bygget observatoriet Uranienborg på øya Ven?

1.	Hva ble prosenttallet av Statens pensjonsfond utlands (også kalt oljefondet) verdi som finansminister Jens Stoltenberg foreslo som overføring for statsbudsjettet 2026?

2.	Hvem er Sheila Cecilia Escovedo bedre kjent som?

3.	Hva er det latinske ordet for «Jeg forbyr»?

4.	Nilen er Afrikas lengste elv. Hvilken er nest lengst?

5.	Debatten har gått høyt siden det ble kjent at programlederen som ledet «Bakemesterskapet» i to sesonger, mistet muligheten til å komme tilbake i samme rolle etter at hun hadde født. Hva heter hun?

6.	Hvilket område, som i dag ligger i Tsjekkia, kommer øltypen pils opprinnelig fra?

7.	I den norske tv-serien Brødrene Dal og Karl XIIs gamasjer får Gaus, Roms og Brumund besøk av sine to nevøer og en niese. Nevn navnet på en av disse? Her holder det med fornavn.

9.	Det pålegges voksne muslimer fem religiøse plikter: Trosbekjennelsen, den rituelle bønnen, den rituelle avgiften, fasten og pilegrimsferden til Mekka. Hva kalles disse med en fellesbetegnelse?

Alf Skjeseth

Fagforeningsmannen og skribenten Arnstein Hølmebakk blir 80 år 4. november. Han har bak seg et langt og ualminnelig variert arbeidsliv med fartstid fra flere arbeideryrker, blant annet som sjømann og platearbeider. Han har brei erfaring fra streikekamper og politisk aktivisme på venstrefløyen. Som sønn av den ­radikale forfatteren Sigbjørn Hølmebakk hadde han også anlegg som skribent, og han omskolerte seg til journalist og etter hvert faglitterær forfatter.

knyttet til fagbevegelsen i hele sitt voksne liv. Han nådde for alvor forsidene med avisoppslag som «AKP lammer Statfjord», da han i 1978 var talsmann og frontfigur for den første storstreiken i Nordsjøen, som mye handlet om sikkerhet for arbeiderne. Deretter var han sentral i en forgjeves kamp for å hindre avviklingen av Nylands verksted i Oslo.

 på 1980-tallet var han nyhetsjournalist blant annet her i Klassekampen, før han fant fram til et format som passet hans gemytt og arbeidsrytme bedre.

sakprosa, i hovedsak om arbeiderbevegelsens og fagbevegelsens historie, og skrev trebindsverket om Norsk Kommuneforbundshistorie (nå Fagforbundet). I 2022, da Sigbjørn Hølmebakk ville fylt 100 år, ga pensjonisten Arnstein ut en omfattende biografi om faren.

Fagforeningsmann og skribent

Thomas Hoel, Ernst Håkon Jahr, Olaug Rekdal, Geirr Wiggen

Tidligere førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Eskil Hanssen, døde 12. oktober, nær 86 år gammel. Han vokste opp på Fauske, men bodde mesteparten av sitt voksne liv i Oslo-området.

Med han er en av de ledende aktørene i det betydelige teori- og metodeskiftet som skjedde i nordisk språkvitenskap på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, nå gått ut av tida. Fram til da hadde et teorisystem fra 1800-tallet vært nesten enerådende i nordiskfaget.

 av språkforskere som da stod fram, og der Eskil Hanssen var en av de ledende, var inspirert av lingvistikken internasjonalt, og særlig av språksosiologi og språkpsykologi.

 av det første og til i dag største språksosiale forskningsprosjektet i Norge: Talemålsundersøkelsen i Oslo (1971–76). Han døpte det raskt til «TAUS-prosjektet», som dette pionerprosjektet, finansiert av Forskningsrådet, fortsatt omtales som.

 samla inn, transkriberte og analyserte et stort språkmateriale fra øst og vest i Oslo, og hovedresultata blei publisert i en stor rapport i 1978. Underveis kom det flere delrapporter, og resultata blei også presentert på nasjonale og internasjonale konferanser og språkmøter.

 alt en erfaren og avholdt universitetslærer, mens vi andre i TAUS var nybegynnere. Han var prosjektleder, faglig veileder og inspirator og den mest demokratisk anlagte leder en kan tenke seg. Han var beskjeden på egne vegne, men få som han dekte hele det store nordiskfaget. Han har skrevet og redigert solide fagbøker fra norrønt til samtidsnorsk, den siste om norske dialekter (2009).

 hans lune og inkluderende væremåte, hans inspirerende råd og vennlige kommentarer. Vi lyser fred over Eskil Hanssens gode minne.

Språksosiologisk pioner

Jonas Gahr Støre

statsminister, Ap

​Noen dager før Roy Jacobsen – så altfor tidlig – gikk bort, stod jeg i en bokhandel. Hyllene bugnet av glinsende bestselgere, thrillere med gullbokstaver og kjente forfatternavn som lovet fart, intriger og drama. Midt i alt dette lå en bok som ikke ropte. Det var et blått hav. En liten øy. Det var Roy Jacobsens «De usynlige».

I en verden der alt roper etter oppmerksomhet, skrev Roy frem et annet univers – der det store i livet og i historien ble sett i det små.

Med Barrøy-trilogien skildret Roy livet ytterst på Helgelandskysten. Det var slit og stillhet – og det var sårbarhet og styrke. Han skrev om krigen – om menneskene som handlet uten å bli sett, og om valgene som aldri ble snakket om, men som avgjorde liv. I «Frost», en av mine favoritter, tok han oss til Island og Norge rundt år 1000 og beskrev hvordan mennesket traff brytningstiden mellom det norrøne og nye impulser utenfra. I flere romaner skildret Roy hvordan mennesket og naturen møtes i sin ytterste sårbarhet. Men han var også en byforfatter – og beskrev Vigelandsparken, barndommens blokker på Årvoll og livet i Groruddalen med de samme ømme og skarpe observasjonene som på Helgelandskysten.

, fra brygga, fra trappen i blokken. Han viste oss at alt vi ser – samfunn, velferd, trygghet – en gang var usynlig. At alt har blitt til, og at bak hvert fremskritt ligger en historie, et arbeid og et fellesskap.

Som mange oppdaget jeg Roy Jacobsen med romanen «Seierherrene» (1991), en av de store fortellingene i vår nasjons litterære bibliotek. Her følger vi én familie, men boken forteller egentlig historien om de mange – om hvordan kunnskap, arbeid og fellesskap – ja, sosialdemokratiet – formet Norge.

Roy og jeg vokste opp i ulike miljøer, kom fra forskjellige lag i samfunnet, om man kan si det slik. Mange av de livene han levde seg inn i, var et stykke fra de jeg hadde erfart. Men det som var gjenkjennelig, var den dype menneskeligheten Roy skrev frem i relasjoner mellom mennesker. Jeg sa til Roy at jeg kjente igjen båndet mellom hovedpersonen i «Seierherrene» og moren hans – tryggheten i en hånd å holde i, omsorgen i brødskiven på kjøkkenet. Og her er det vidunderlige ved Roy: At han som kunne være så røff, som bannet og fortalte groviser, også kunne treffe den mest følsomme nerven i relasjonene mellom mennesker. I kjærlighet, i vennskap, i strid. Ingen kunne male et vennskap vakrere.

året etter at «Seierherrene» kom ut – i 1992. Arbeiderpartiet hadde sine diskusjoner om Europa-politikken. Roy var søkende og oppsøkte meg med alle sine spørsmål, lidenskapelig opptatt av at Norge måtte høre med i det europeiske samarbeidet. Han argumenterte i spennet mellom Trygve Brattelis erfaringer som krigsfange under andre verdenskrig og Roys egen overbevisning om at demokratiene måtte søke sammen.

Det ble mange samtaler, i det som kjennetegnet så mange av møtene med Roy: Sterkt politisk engasjement, varmt sosialt nærvær og kvelder som varte lengre enn min sosiale kondisjon tillot.

En mer kompromissløs Roy trådte frem de siste årene med absolutt motstand – ikke bare mot det totalitære, men også mot de autoritære fristelsene. Han var en sterk forsvarer av ytringsfriheten, stod urokkelig bak Ukraina i kampen mot Putins Russland og hadde en dyp skepsis mot det han mente var lettvint kritikk av Israel. Han flettet alltid den løpende politiske hverdagen sammen med sine dype historiske kunnskaper.

Fredag

De nære ting

Må jeg invitere kjærester jeg ikke liker på festen? spør vår innsender.

Venninnen min snakker bare om Gaza, og det kan bli litt mye til tider. Er jeg ufølsom?

Hvorfor smaker skadefryd så innmari godt?

På sparket

Bente Lohne, Norges første fantasy-serieforfatter, er klar med animasjonsfilm.

Håvard Fredriksen søker etter skatter med metalldetektor. Nå har han funnet noe virkelig spennende.

Lege Hanne Lossius har verdens beste jobb, i et skakkjørt system.

Aktuelt

Ukas snakkis: døden

Prins Vilikke

Lekre lekkasjer

Ukas kviss

Hva het den siste ektemannen til Marilyn Monroe?

Ukas kviss

PILS: Hvor i Tsjekkia stammer den fra?

Navn

Arnstein Hølmebakk fyller 80 år 4. november

Eskil Hanssen (1939–2025)

Roy Jacobsen (1954–2025)

Må jeg invitere kjærester jeg ikke liker på festen? spør vår innsender.

Venninnen min snakker bare om Gaza, og det kan bli litt mye til tider. Er jeg ufølsom?

Hvorfor smaker skadefryd så innmari godt?

Bente Lohne, Norges første fantasy-se­rie­for­fatter, er klar med anima­sjons­film.

Håvard Fredriksen søker etter skatter med metall­de­tektor. Nå har han funnet noe virkelig spennende.

Lege Hanne Lossius har verdens beste jobb, i et skakkjørt system.

Ukas snakkis: døden

Prins Vilikke

Lekre lekkasjer

Hva het den siste ekte­mannen til Marilyn Monroe?

Ukas kviss

PILS: Hvor i Tsjekkia stammer den fra?

Arnstein Hølmebakk fyller 80 år 4. november

Eskil Hanssen (1939–2025)

Roy Jacobsen (1954–2025)

Bente Lohne, Norges første fantasy-serieforfatter, er klar med animasjonsfilm.

Håvard Fredriksen søker etter skatter med metalldetektor. Nå har han funnet noe virkelig spennende.

Hva het den siste ektemannen til Marilyn Monroe?