Ingrid Ribe-Nyhus

Prest og forfatter

#fff

Jeg hører ofte folk si «men jeg bare er sånn», gjerne ledsaget av at de virker stolte over å være «seg selv». Det florerer også av personlighetstester og -verktøy, som Big 5, som liksom har gitt alle et språk for hvem de er: «Jeg er introvert» eller «han er lav på åpenhet for erfaringer». Men kan ikke disse fasitene på «hvem man er» bli en unnskyldning for å være en drittsekk? Funker egentlig selvinnsikt hvis det ikke fører til at man blir et bedre medmenneske?

Kjære leser, takk for et vakkert spørsmål! Her borer du i noe jeg selv har balet med i årevis. «Menneske – kjenn deg selv», lyder en inskripsjon fra antikkens tempel i Delfi. «Prøv dere selv (…) Undersøk dere selv», står det i Korinterbrevet. Nesten to tusen år senere demonstrerte Sigmund Freud at drømmen var kongeveien til innsikt i vårt ubevisste. Det går en rød tråd gjennom historien som vektlegger verdien av selvinnsikt. Jobber du i det private næringslivet i dag, har du mest sannsynlig allerede fått tilbud om en personlighetskartlegging.

Det årelange podkast-konseptet «Big 5» med Nils Brenna og Harald Eia skal kanskje ha noe av æren (og skylden) for at «alle har fått et språk for hvem de er», som du skriver. Mitt hjertesukk likner kanskje ditt: Hvor ble det av det viktigste spørsmålet i alt personlighetsverktøy-mylderet der ute?

både deg og Paulus: Hva gagner det verden om jeg har all selvinnsikt et menneske kan romme – om det ikke leder til noe godt? Ja, hva gagner det verden hvis jeg kjenner alle kriker og kroker i min sjel hvis det ikke fører til større kjærlighet? At jeg blir et bedre medmenneske?

med selvinnsikten? Selvutvikling kan i alle fall ikke bare være et deskriptivt anliggende, slik det er i omtalte podkast. Vi kan ikke gå til genene våre og spørre: «Hvem bør jeg være?». Sann selvutvikling må for Guds skyld også knyttes til vilje og verdier. Det må være et moralsk, åndelig og eksistensielt prosjekt. Sjelen har sine naturlover det er verdifullt å kjenne til, men kunnskapen om dem gjør deg selvsagt ikke automatisk til et bedre menneske.

drittsekker med selvinnsikt og et imponerende psykologisk vokabular. Og det finnes drittsekker som aldri har sett seg i speilet. Spørsmålene som glimrer med sitt fravær, er: Hvilken 

 jeg være? Hvilket selv bør jeg realisere? Vi mennesker kan være mange ting, og slett ikke alt i oss bør realiseres – ikke vår egoisme, ikke vår frykt, ikke vår grådighet, ikke vår kynisme. Noe fortjener å dø, selv i dagens stolte selvrealiseringssamfunn.

 på bibelspråket: Det gjelder å drukne den gamle Adam. I dåpens symbolikk drukner vi faktisk noe, selv om dette kommuniseres med vekslende hell til forskrekkede dåpsforeldre. «Det gamle menneske korsfestes», sier vi prester og snakker egentlig om egoets død. «Kle dere i det nye menneske», står det i Efeserne. I Bibelen er selvransakelsen nemlig bare ett nødvendig stoppested på veien. Deretter kommer det like viktige spranget: Nemlig kunsten å glemme seg selv, ja – miste seg selv.

Hva skal vi med all selvinnsikten?

Yasmin Sofia Iqbal

Psykologspesialist

«Hvorfor blir noen besatt av kjendiser?»

Folk hyler og gråter foran Taylor Swift på konserter og er helt oppslukt i henne. Jeg trodde slik ekstrem idol-dyrkelse toppet seg med Beatles, men det ser ikke sånn ut. Dette er jo langt forbi å elske musikken. Hva er det som gjør at folk blir så totalt besatt av slike artister eller kjendiser?

«Jeg kan huske at jeg skrek før det svartnet for meg. Så våknet jeg opp et annet sted, og det var sikkerhetsvakter rundt meg.» Ordene kom fra en litt stille og tilbaketrukket jente som gikk i parallellklassen min på videregående. Vi skjønte ikke helt hva som skjedde da hun besvimte på en konsert med The Cure i Oslo Spektrum. Flere sikkerhetsvakter måtte bære henne ut. Hun virket overrasket og fortumlet etterpå. Jeg syntes det hele var både rart og fascinerende. At hun skulle reagere så sterkt, tror jeg ingen hadde forventet, aller minst hun selv. Senere har jeg tenkt at hun kan ha båret på følelser som har hatt en dybde og intensitet hun ikke var klar over.

Denne episoden var det første jeg kom på da jeg leste spørsmålet ditt. Noe som virket helt vanlig, gikk over til å bli noe ekstremt.

«Kiss eller Abba»? «Manchester eller Liverpool?» Disse spørsmålene ble ofte stilt da jeg var barn. Vi måtte svare på hvilket band vi likte og hvilket fotballag vi holdt med. Hvem man var fan av, var med å definere hvem man var. Man kunne risikere at andre syntes en var teit og likte feil musikk eller fotball-lag. Å like det samme kunne gi en følelse av fellesskap og trygghet.

har lest i Klassekampen, kåret Cambridge Dictionary 

 til årets ord. Begrepet beskriver et følelsesmessig bånd til en mediefigur som man ikke kjenner personlig og kan spores tilbake til USA i 1956. Men allerede i 1926 ble det tydelig at mange hadde knyttet parasosiale bånd til det italienske sexsymbolet Rudolph Valentino. Da han døde bare 31 år gammel, samlet tusenvis av sørgende fans seg utenfor begravelsesbyrået i New York, og politiet måtte gripe inn for å gjenopprette ro og orden. I London hadde en ung jente som het Peggy Scott, sett stumfilmstjernen Valentino på lerretet, men hun hadde aldri truffet ham. Hun drakk gift og ble funnet død, omkranset av bilder av Valentino og brev hun hadde skrevet til ham.

Ekstrem opptatthet av kjendiser er altså ikke et nytt fenomen. Og vi er vel alle fans. Selv om du ikke er en swiftie eller av typen som besvimer på konsert, er du trolig tilhenger av enkelte kunstnere, musikere, komikere eller filmskapere. Det å være fan av noe kan være sosialt og identitetsbyggende.

Hva skiller dem som blir fullstendig oppslukt av kjendiser fra oss som bare lar oss begeistre? «Celebrity Worship» er en betegnelse på idealisering av berømte personer som grenser til tilbedelse. Noen sammenligner dette med religiøs tilbedelse, fordi kjendisen blir nærmest ikonisk eller får en gudelignende status, og adferden hos fans ligner på den man ser i religiøse praksiser. Blodfans kan identifisere seg så sterkt med en kjendis at denne blir det viktigste i livet deres.

Hvorfor blir noen besatt av kjendiser?

Eirik Hørthe

psykolog og skribent

#000

«Er statusjaget verdt det?»

Jeg har gjort suksess i mye her i livet og opplever at mange av mine venner ser opp til meg. Lurer jeg egentlig meg selv? Hvis sladder føles aller best når man (bak)snakker noen med høyere status, betyr det at man egentlig ikke burde ønske seg høyere status? Er gjennomsnittspersonen lykkeligere fordi hen blir mindre sladret om? Er dette nok et bevis på at statusjaget ikke er verdt det? Mulig man får seg lave biler, unge koner og høye sandwicher, men hvis man mister vennene sine til sladder om en selv, så er det ikke verdt det?

Kjære leser! Takk for oppfølgingsspørsmål til svaret mitt på 

. Det er godt å høre at du har gjort det bra her i verden og at du sier det uten blygsel. Livet er tungt nok fra før, og det er ingen grunn til å legge stein til byrden ved å nekte seg selv å være stolt over egne bragder. Faktisk tror jeg de fleste av oss kan bli flinkere til å suge litt lenger på karamellen når vi gjør noe bra, og i hvert fall ikke spytte den ut i frykt for at nære og kjære skal bli misunnelige. Jeg er overbevist om at det store flertallet unner vennene sine all suksess, også om de skulle komme i skade for å sladre litt. Det er bare sånn vi er bygget.

Enkelte studier har estimert at opp imot 60 prosent av alle samtaler på en eller annen måte handler om personer som ikke selv er til stede. Det kan både dreie seg om framsnakking, baksnakking og helt nøytral informasjonsutveksling. Mange synes dette er en ubehagelig tanke, men alternativet – at man aldri er på noens lepper – er kanskje enda verre? Her tror jeg vi kan lære et og annet av den gruppen som rammes av de aller heftigste ryktestormene, nemlig superstjernene. To av dagens største popartister, Taylor Swift og Charli XCX, synes å mene at baksnakking er et slags omvendt kompliment. Taylor Swift synger at det er søtt, faktisk litt romantisk, hvor mye tid og energi enkelte kritikere bruker på henne; og Charli XCX synger at den eneste hemmeligheten onde tunger røper, er at hun er deres nummer én.

har et like optimistisk syn på saken. Hadde du spurt Cicero til råds – en av Romerrikets politiske popstjerner – ville du sannsynligvis fått et helt annet svar. Han var livredd for ryktets makt og «folkehopens misunnelse». Derfor anbefalte han de suksessrike å opptre stadig mer beskjedent jo høyere de klatret. En slik tankegang er typisk for antikkens livsfilosofi og var ofte inspirert av myten om Ikaros, unggutten som ble grepet av overmot og fløy for nærme sola. Cicero hadde brent vingene sine både en og to ganger, og det var nok derfor han hadde jevnstor respekt for livets dype daler og stormfulle høyder. Han fulgte imidlertid sjelden sitt eget råd og ble til slutt utsatt for et politisk attentat. Hodet hans ble utstilt på det samme torget hvor han hadde fremført mange av sine legendariske taler, og det sies at en hevnlysten kvinne røsket fram tungen hans og stakk den med en hårnål.

Ciceros skjebne kan settes i sammenheng med det andre spørsmålet du stiller, altså om gjennomsnittspersonen er lykkeligere enn dem som befinner seg i mer fremskutte posisjoner. Det er ikke godt å vite sikkert. Det som derimot synes åpenbart, er at det alltid er en viss risiko forbundet med å stikke seg fram. Det er tross alt en grunn til at fisken svømmer i stim og at reinsdyrene begynner å løpe i sirkel når de føler seg truet. Sannsynligheten for å bli singlet ut er langt mindre når man beveger seg i takt med en gruppe hvor alle individene ligner på hverandre. Men dette handler nok mer om trygghet enn om lykke. Flere av de viktigste livsfilosofene i moderne tid mener i alle fall at flokkmentalitet er en direkte trussel mot et oppriktig og meningsfullt liv. Søren Kierkegaard advarte mot «mengden», Friedrich Nietzsche advarte mot «flokken», og Martin Heidegger advarte mot «man-et» (Das Man).

ved å skille seg ut – enten på en positiv eller negativ måte – er riktignok at man blir pratet mer om. Jeg tror uansett det er dumt å organisere livet sitt rundt et ønske om å bli baksnakket minst mulig. Innenfor psykologien har vi noe som kalles «dødmannsmål». Det vil si at man setter seg et mål som bare en død person er i stand til å oppnå, for eksempel «jeg skal aldri tenke negativt» eller «ingen skal såre meg igjen». Dessverre kommer ikke dette til å skje før vi ligger én meter under bakken. Det samme gjelder ønsket om aldri å bli baksnakket. Deling av sosial informasjon er såpass tett forbundet med hvordan vi fungerer som mennesker, at ingen slipper unna. Hvis vi blir for opptatt av å påvirke hva andre sier om oss, risikerer vi dessuten å bygge livet over et dødmannsmål, og da bygger vi alltid på ustabil grunn.

Jeg tror derfor det er mer hensiktsmessig å fokusere på hvilke verdier som virkelig betyr noe for oss og hvordan vi i større grad kan leve i tråd med disse verdiene. Dette kommer selvsagt ikke til å gjøre oss mindre utsatt for sladder og baksnakking, men når vi jobber mot et meningsfullt mål, gir vi som regel mer blaffen i hva andre måtte mene. Det jeg prøver å si er: Vær stolt over suksessen din og stol på opplevelsen av at vennene dine ser opp til deg. Hvis det likevel skulle vise seg at noen av dem snakker bak ryggen din, så er det sannsynligvis bare et uttrykk for menneskelighet – ikke ond vilje.

Er statusjaget verdt alt strevet?

De nære ting

Emma Tollersrud

– Hei, nisse. Har du en travel førjulstid i år?

– Ja, det er litt travelt. Jeg er på Hadeland Glassverk hver helg og mye på julegrantenninger. På julaften går jeg på hjemmebesøk i området rundt Lillestrøm, Lørenskog og Jessheim.

– Det starta så smått i 2002 da jeg traff en nisse i Nittedal. Han la merke til skjegget mitt og lurte på om jeg ville bli med opp til Savalen på nissetreff. Der har totalt 16 nasjoner vært representert gjennom årene. Jeg ble med i styret i Nisselauget og ble oldermann.

– Det er sjefsnissen, en slags talsmann. Nå har jeg trukket meg ut av det og har bare en liten rolle i valgkomiteen.

– Hva med å være nisse er det du setter pris på?

– Jeg synes det er veldig moro å se hvordan ungene reagerer, ansiktene som lyser opp. Så er det å takle dem som er litt engstelige og prøve å få dem i tale også.

Det er bedre om foreldrene forholder seg mer passive.

Sjefsnisse

Mari Brenna Vollan

– Gratulerer med prisen for Årets servicehelt 2025! Hvordan var det å motta den?

– Tusen takk! Jeg visste ikke om det i det hele tatt. Jeg ble invitert til en høstsamling i Ålesund i siste liten. Plutselig sto navnet mitt på en storskjerm som en av de nominerte til prisen. Da jeg ble utnevnt som vinner, tenkte jeg bare: «Tuller du?». Det var stas 

 det er veldig hyggelig å bli sett når man prøver å gjøre sitt beste i jobben sin.

– Juryen trekker fram din «smittende energi, faglige tyngde og evne til å fikse hva som helst». Hva er dine beste tips for å skape en god serviceopplevelse?

– Jeg har veldig mange! Det handler om hyggelig og profesjonelt personale, god mat og drikke, fagkunnskap, velkomst, reinhold, interiør, musikk, god stemning, dempet belysning … Du skal være godt forberedt, engasjert i detaljer og ærlig og rettferdig. Noen gjester er veldig hyggelige og åpne, mens andre er mer beskjedne. Da må du ikke glemme de beskjedne! I servicebransjen har vi noe som heter det tredje øyet: Du må oppfatte alt som ikke er verbal kommunikasjon. Jeg sier til mine ansatte at hvis gjesten må løfte hånda for å få hjelp, har du tapt.

– Hvordan er man en best mulig gjest, da?

– Det kommer an på hvem du spør. For noen er det de som er enkle å ha med å gjøre, mens for meg er det motsatt: Jeg liker de som er kritiske og som spør om sjeldne viner. Jeg har en regel om at ingen skal forlate lokalet misfornøyd, og en utfordrende gjest er en god gjest.

– Hvordan går julebordsesongen så langt?

– Veldig bra. Vi har et fantastisk team som vet hva de gjør, og kjøkkensjefen har laget det beste pinnekjøttet 

Hvis gjesten må løfte hånda for å få hjelp, har du tapt.

Mannen med det tredje øyet

Line Madsen Simenstad

– Gratulerer med bok om Norges naust. Hvorfor ville du dokumentere disse små båthusene langs kysten?

– Jeg og fotograf Oddleiv Apneseth har hatt et kompaniskap i mange år. Det begynte med boka om Norges låver, og så har vi fortsatt å samle på hus som folk ikke har bruk for lenger. Det vi forteller om i denne boka, er de gamle naustene som står igjen etter fiskerbonden. Fiskerbonden levde langs kysten fra Mandal til Finnmark. De måtte ha båt for å komme seg noen vei og for å kunne fiske. Og da måtte de ha naust. Dette er kulturminnene våre, og mange av dem er av en sånn type at vi burde ta vare på dem.

– Er det ingen naust som brukes lenger, altså?

– Joda. Men veldig mange av de gamle naustene er gått ut av bruk fordi folk ikke lenger har den robåten som trenger vern mot vind og vær.

– Dere har reist langs hele kysten, med unntak av Østlandet. Er det et naust som har gjort spesielt inntrykk?

– Da vil jeg trekke fram en fantastisk naustrekke på Haramsøya på Sunnmøre. Det er ni naust i rekke, hvor de eldste er fra 1600-tallet. De har vært knust i to orkaner og bygget opp igjen og står der som et prakteksemplar.

– Har du vokst opp med tilgang på naust?

– Ja. Jeg er vokst opp i Ølve i Kvinnherad, og vi hadde naust. Et ved havet og et 

Jeg var på vevkurs i helga. Kanskje det kan bli hobbyen min.

Åpne landskap

På sparket

Et møte med norsk helsevesen kan være en utfordring for noen hver. Det ga skigard-håndverker og tidligere lærer Jørn Damslora en idé: brettspillet «Helsevesenet – et småsarkastisk spill om ditt liv», som han nå har utviklet. På spilleskens bakside er spillet forklart i et dikt, som blant annet lyder:


Rykk tilbake til Helse Nord

Katter mjauer mer når de møter menn enn kvinner, viser en ny studie publisert i tidsskriftet Ethology. Den tyrkiske studien, som blant annet er omtalt av videnskab.dk, har sett på hvordan katter hilser på sine menneskelige omsorgspersoner i deres naturlige hjemmemiljøer. Ved hjelp av kroppskameraer på menneskene har de studert kommunikasjonen mellom 31 katter og deres eiere. Kattene mjauet eller malte mer når de hilste på menn enn kvinner, i gjennomsnitt 4,3 ganger i løpet av 100 sekunder med menn, mot 1,8 ganger med kvinner, uavhengig av kattens rase, alder, kjønn eller størrelse på hjemmet. Forskerne mener at årsaken kan være at mannlige eiere har en tendens til å snakke mindre med kattene sine og generelt er mindre oppmerksomme. Derfor justerer katten kommunikasjonen sin for å få mennenes oppmerksomhet. Litt som kvinner, der altså? VHS

Katt med hett blikk på menn

Det er noe søtt i hvordan nordmenn googler. «Valgomat» er det mest søkte ordet i år. Det er kanskje ikke så rart i et valgår, men det er likevel noe oppløftende ved det, som viser at folk flest bare prøver så godt de kan å henge med i svingene. Det samme viser andreplassen, «Charlie Kirk». Tankene går til de mange som midt i samtaler har kikket diskret ned innunder bordet, googlet kjapt hvem han er, for så å late som de visste det hele tida. Endelig har Marius Borg Høiby falt ut av topp 10-lista, men mange flere har visst spurt hvorfor Øystein Pettersen ble kalt «Pølsa». Slik baler vi med her på berget. Apropos søtt, så har også dubai-sjokoladen gjort sitt inntog i søkefeltet. For hva er egentlig de greiene? I den grad årets Google-søk kan antyde en forsiktig dreining mot en mindre bekmørk verden, så er det noe å klamre seg fast til. Det eneste forfallstegnet er det totale opphenget i labubu, disse overprisede fjasefluffene, som ligger på femte plass over det mest googlede både her og i Sverige. Ikke mye søtt. ET

Søte søk

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	Hvilken «gest», som påkalte både latter og irettesettelse fra stortingspresidenten, var det Nikolai Astrup gjorde overfor statsminister Jonas Gahr Støre i Stortingets spørretime etter budsjettforliket onsdag 3. desember?

2.	Hvilken Dumdum Boys-sang starter slik: «November har vært her, lagt igjen sludd, ser solen går ned i svart-hvitt. Gatene her har bare brente broer, i kveld blinker byen som et mareritt»?

3.	Hvilken kommune har det nordsamiske stedsnavnet Guovdageaidnu?

4.	Kom Beatles-albumet «Revolver» ut før eller etter «A Hard Day’s Night»?

5.	Et statussymbol blant rike konservative i Washington D.C. er at man gjennom plastiske operasjoner «fikser» på ansiktet slik at resultatet blir et stramt og glatt ansikt med markante øyenbryn og skarpe kinnbein under store, helst mandelformede øyne. I tillegg en markert og kantet kjeve samt blendahvite tenner. Hva er kallenavnet på dette utseendet?

6.	Tv-serien Twin Peaks starter med at en ung kvinne blir funnet død. Hva heter hun?

7.	Hvilken av Henrik VIIIs mange koner var han lengst gift med?

8.	Hva heter den greske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, som også er mor til Eros?

9.	Hvilken tysk by ble utsatt for et ekstremt flyangrep 13. til 14. februar 1945?

Ukas kviss

1.	Anette Trettebergstuen har fått ny jobb fra 2026. Hvem er hennes nye arbeidsgiver?

3. Hva heter den ofte ­rødkledde superhelten fra ­Marvel-universet som ble spilt av Jennifer Garner i filmen «Daredevil» i 2003?

4. Hvilken by hadde vinter-OL etter Lillehammer?

5. Tidligere Rød Ungdom-leder Amrit Kaur har meldt seg ut av Rød Ungdom og inn i det de selv kaller en partiforberedende organisasjon. Hvilken?

6. Osama bin Laden ble drept i Abbottabad i 2011. I hvilket land ligger Abbottabad?

7. Rem-søvn er betegnelsen på det søvnstadiet hvor hjernebølgene blir målt til å være nesten lik som når vi er våkne. Hva står rem for?

8. Storfe er en samlebetegnelse for ulike dyr fra oksefamilien. Hvilke to dyr inngår i samlebetegnelsen småfe?

9. Hvilken artist var det gospelkvartetten The Jordanaires koret fast for i en lang periode fra 1956 til slutten av 1960-tallet/begynnelsen av 1970-tallet?

1. Hva heter tv-serien som handler om evig single Johanne som har 24 dager i desember på å finne seg en kjæreste?

2. En av verdens høyeste minareter bygget i steinklosser heter Qutb Minar og står på Unescos liste over verdensarven. Sør for hvilken storby ligger minareten?

3. I hvilket fiktivt land plassert i Afrika foregår handlingen om Fantomet av Lee Falk?

4. 10. september 1977 ble den tunisiske immigranten Hamida Djandoubi henrettet i Marseille etter å ha blitt funnet skyldig i mord. Det var siste gang denne henrettelsesmetoden ble brukt i Frankrike. Hvilken metode?

5. Paul McCartney har nylig gitt ut en låt i protest mot KI. Hva er spesielt med låta?

6. I hvilket tiår gjennomførte Wright-brødrene sin første motoriserte flyvning?

7. Sommer-OL 1940 ble avlyst på grunn av andre verdenskrig. Hvilken by ble først tildelt lekene?

8. Hun ble født i 1819 og døpt prinsesse Alexandrina Victoria av Kent. Hvem ble hun mest kjent som?

Tirsdag i neste uke er det 120 år siden Piet Hein (1905–1996) ble født i København. Han er blant det 20. århundrets meste kjente dansker. «Husk å elske,/ mens du tør det./ Husk å leve,/ mens du gjør det»og mange andre av hans gruk-dikt ble en del av måten danskene snakket med hverandre på. Hans superellipse gjorde ham til en banebrytende designer, kjent verden over. Han var kunstner og vitenskapsmann og var venner med både Niels Bohr, Albert Einstein og Charlie Chaplin. En britisk anmelder skrev om ham, at verden om 100 år vil huske tre danske forfattere: H.C. Andersen, Søren Kierkegaard og Piet Hein.

Hein var også en norgesvenn og har skrevet flere hyllingsdikt til landet, blant annet «Danmark var ikke Danmark, hvis ikke Norge var til». Sigurd Hoel, Aksel Sandemose, Francis Bull, Thor Heyerdahl og Arnulf Øverland var blant hans omgangsvenner.

Piet Hein var også ektemann og far til fem gutter, og bak beundringen og berømmelsen var ikke alt like godt. I fjor fortalte sønnen Jotun Hein til Weekendavisen om sin fars besettelse av berømmelse og kjente mennesker, men mer alvorlig om hans grenseover­skridende oppdragelse av Jotun og lillebroren Hugo og den voldsomme behandlingen av deres mor, Gerd. Det var ikke bare «grin» i Piet Heins liv.

120 år med Piet Hein

Helge Øgrim, med bistand fra Halvor Kleppen og Per Mangset

Bøheringen Ingvar Skobba døde 23. november i hjembygda, 79 år gammel. Han hadde venner og bekjente landet over etter et særs aktivt liv som lærer og ikke minst lokalhistoriker i Telemark, der han i flere år ledet fylkets historielag og utga en rekke bøker på eget forlag med det passende navnet Varsko.

Mange kjente ham også som politisk aktivist, først for Solidaritetskomiteen for Vietnam, Solkom. Andre minnes en hardtslående debattant i Studentersamfundet i Oslo, og det er ikke tvil om at noen opplevde ham som aggressiv på talerskolen. Skobba hadde uansett stramt grep om historiske detaljer og brukte dem ivrig i diskusjonene.

 1980-tall forlot AKP(m-l) og den venstreradikale orienteringen han omfavnet etter sin periode i Unge Venstre som elev ved Bø landsgymnas, dreide engasjement seg til solidaritet med Bosnia, Ukraina og Baltikum, en vending noen av de gamle kameratene ikke satte stor pris på. Skobba flirte som vanlig av motstanden og slo tilbake i offentligheten.

Trass i den røslige håndballspillerens høyrøsta framtoning, omtaler en stor flokk tidligere elever ved VGS og Høgskolen i Bø ham med begeistring og varme. En av dem spilte fele ved bisettelsen i Bø kyrkje. Det samme gjør naboer han raskt ble kjent med da han flyttet tilbake til hjemstedet og mora Tone etter åra i Tromsø, Porsgrunn, Jessheim og Oslo. Hun var en like markant og skikkelse som Ingvar og hans brødre Tor Johannes og Thorleif. Den som traff alle fire, skjønte raskt at Tone satte djupe spor i guttene hun og mannen fikk. Faren var slakter i Bø.

vendte tilbake til sitt første parti Venstre, men få av vennene kan bekrefte dette, og påstanden er nok apokryf. Han var en generøs venn og tok raskt til latteren. Skobben, eller Skrubben som noen av oss kalte ham, var et oppkomme av vitser og historier, ikke minst fra barndommen. Som når filmen røyk på bygdekinoen og det var stille i mørket et øyeblikk til én alltid ropte: «Er det nokon frå Bø her? Hev me det ikkje moro!»

Skobba døde på Gvarv sykehjem etter noen år med tunge helseplager, uten at han ble tagal av den grunn. Vi er mange som savner Ingvar.

Et oppkomme av historier

Magne Hagesæter

Den 1. desember ble Ida revet bort fra denne verden, bare et drøyt halvår etter hun fikk vite at hun har kreft med spredning som ikke kunne kureres. Min medfølelse går til alle Idas nærmeste, og særlig til Berit, Jon, Hadi og lille Emil.

Gjennom sitt dype engasjement, sin solidaritet og politiske kløkt har hun satt dype spor hos alle hun møtte, om det var gjennom Palestina-arbeidet, Rødt, Utdanningsforbundet eller i andre sammenhenger.

Som med mange andre ble jeg kjent med Ida gjennom solidaritetsarbeidet for Palestina. Ida dro på studietur til Palestina i 2005 og vervet seg seinere som solidaritetsarbeider i den palestinske flyktningleiren Rashediye i Libanon i 2007. Dette formet henne som menneske og var begynnelsen på et livslangt engasjement for Palestina. Hun dro flere ganger tilbake til flyktningleiren og glemte aldri menneskene der.

kortene at Ida skulle bli politisk bevisst. Hun vokste opp i drabantbyen Flaktveit i Åsane, med de radikale vernepleierne Berit og Kenneth som foreldre, Line og Mona Khateeb som naboer og Terje Valen som lærer.

Ida møtte livet med barnslig lekenhet, humor og vennlighet. Det gjorde at det var lett å bli glad i Ida. Og hun hadde en magisk tiltrekningskraft på barn. Det var ikke så unaturlig at hun tok utdanning som barnehagelærer. Hun fikk et sterkt faglig engasjement for vilkårene i barnehagene. Seinest i fjor var hun en av initiativtakerne til Foreldreopprøret i Bergen som bidro til økt fokus på bemanning og trange rammer i barnehagene.

 barnehagelærer fikk hun en mulighet til å jobbe for Batteriet, der formålet er å støtte organisasjoner som jobber mot fattigdom og sosial ekskludering. Der fikk hun brukt mye av seg selv og fikk spille en sentral rolle for en stor og viktig del av sivilsamfunnet i Bergen.

Ida hadde mange sysler og påfunn utenfor det politiske livet som det ikke er plass til å komme inn på. Men jeg må nevne Idas lidenskap for sporten petanque. Ida ville nok ledd av å bli kalt en idrettsperson, men ikke alle vet at hun deltok på det norske landslaget under VM i petanque i Kina i 2017. Og hun deltok dessuten i Palestine Marathon sammen med en delegasjon fra Bergen som Ida planla og organiserte.

 initiativ til å starte palestinabutikken Handala. Da gikk også Ida inn i prosjektet med stor glød, og butikken kunne til tider framstå som en familiebedrift. Kenneth døde selv av kreft i 2021 etter et langt sykdomsforløp som tæret på familien.

Da sønnen Emil kom til verden, var han etterlengtet og ble høyt elsket. Emil ble trillet med på utallige demonstrasjoner i hardt bergensvær og ble et kjent fjes for mange i Bergen.

Fredag

De nære ting

Hva skal vi med all selvinnsikten?

«Hvorfor blir noen besatt av kjendiser?»

«Er statusjaget verdt det?»

På sparket

For Ole Bele er det én viktig regel som gjelder for alle nisser.

Restaurantsjefen på Losby Gods liker de utfordrende gjestene best.

Eva Røyrane har reist langs hele norskekysten på jakt etter gamle naust.

Aktuelt

Spillet om ditt sjukehusliv

Hør mitt mjau

Håp i Google-land?

Ukas kviss

Benådet: Juan Orlando Hernández.

1957–2011: I hvilket land ble Osama bin Laden drept?

Til hvilken by dro «blomsterbarna» i 1967?

Navn

120 år med Piet Hein

Ingvar Skobba (1946–2025)

Ida Sæbø Larsen (1983–2025)

Hva skal vi med all selvinn­sikten?

«Hvorfor blir noen besatt av kjendiser?»

«Er status­jaget verdt det?»

For Ole Bele er det én viktig regel som gjelder for alle nisser.

Restau­rant­sjefen på Losby Gods liker de utford­rende gjestene best.

Eva Røyrane har reist langs hele norske­kys­ten på jakt etter gamle naust.

Spillet om ditt sjuke­hus­liv

Hør mitt mjau

Håp i Google-land?

Benådet: Juan Orlando Hernández.

1957–2011: I hvilket land ble Osama bin Laden drept?

Til hvilken by dro «bloms­ter­barna» i 1967?

120 år med Piet Hein

Ingvar Skobba (1946–2025)

Ida Sæbø Larsen (1983–2025)

Hva skal vi med all selvinnsikten?

«Er statusjaget verdt det?»

Restaurantsjefen på Losby Gods liker de utfordrende gjestene best.

Eva Røyrane har reist langs hele norskekysten på jakt etter gamle naust.

Spillet om ditt sjukehusliv

Til hvilken by dro «blomsterbarna» i 1967?