Yasmin Sofia Iqbal

Psykologspesialist

#fff

#000

«Sosial makt, fasade og ekskludering: Kan man takke nei til en bryllupsinvitasjon?»

Er det greit å takke nei til en bryllupsinvitasjon selv om man egentlig kan? Vi er invitert i et bryllup til et vennepar som for meg er litt perifert, og jeg er overraska over at vi står på lista. Hvor går egentlig grensa for hvem man kan si nei til?

Det er varmt i luften, og syrinlukten slår mot deg idet du går oppover veien. Du kan høre stemmer og latter, og bak svingen får du øye på huset hvor det er fest. På avstand ser du langbordet med hvite duker under epletrærne. Du går mot huset, opp langs en allé, du hører skrittene dine i grusen og nærmer deg de festkledde menneskene. Du blir møtt av gamle kjente og serveres en velkomstdrink. Du blir introdusert for nye mennesker. Stadig flere gjester kommer til. Du får følelsen av at dette er en fest «alle» er på.

Denne oppdiktede fest-scenen er inspirert av F. Scott Fitzgeralds roman «Den store Gatsby». Spørsmålet ditt fikk meg til å tenke på hovedpersonen i boka, Jay Gatsby. Han arrangerte blendende fester med hundrevis av gjester han egentlig ikke hadde et forhold til. Innerst inne var han ensom, og mange av gjestene hans hverken så eller snakket med ham i løpet av selskapene de deltok i.

Vi er sosialisert til å tenke at den som har mange venner, må være verdifull eller et godt menneske. Men det er ikke nødvendigvis slik at de som har mange gjester i bryllupet sitt eller har store vennegjenger, har like nære eller gode relasjoner som vi kanskje forestiller oss. Det er ikke bare fest og moro. Det kan handle om sosial makt, fasade, ekskludering, tilhørighet og sosiale forventninger.

og gode relasjoner er avgjørende for både livskvalitet og helse, men å ivareta relasjoner krever både tid og krefter. Det er rett og slett begrenset hvor mange venner og bekjente et menneske kan ha. Den britiske antropologen Robin Dunbar har forsøkt å kvantifisere antallet sosiale relasjoner et menneske klarer å opprettholde, og ifølge ham er 150 det magiske nummeret. Dette er også kjent som 

. Ifølge Dunbar er det ofte fem mennesker i den innerste sirkelen og 15 nære venner i den nest innerste sirkelen. I den neste sirkelen er det plass til omtrent 50 venner. Det antas at et menneske kan ha 500 bekjente og at 1500 mennesker er grensen for hvor mange et menneske kan gjenkjenne.

Selv om Dunbars tall kan bidra til å forstå sosiale relasjoner, er det funnet stor variasjon i hva slags sosiale nettverk mennesker har og hvilken struktur og størrelse de ulike lagene har. Noen har store nettverk og «sprer seg selv tynt utover» til flere venner, mens andre har hyppigere kontakt med en engere krets.

Hvor går grensa for hvem man kan si nei til, spør du? Hvis vi skal bruke Dunbars sirkler som pekepinn, vil nærhet i relasjonen være avgjørende. Om dette er mennesker du føler deg nær, treffer ofte eller som er en vesentlig del av livet ditt, vil terskelen være høyere for å si nei. Noen vennskap kan være preget av nærhet selv om man ikke treffes så ofte. Det kan være at bruden og brudgommen har opplevd ting sammen med dere tidligere i livet og ser på bryllupet som en viktig livshendelse de vil at dere skal være en del av.

Kan jeg takke nei til bryllups­invitasjonen?

Eirik Hørthe

Psykolog og litteraturviter

Psykologen svarer: «Når blir midtlivskrisa mi bedre?»

Jeg gruer meg så til å fylle 50 år. Håret er grått, barna er store, og det er så mye jeg ikke har gjort ennå, steder jeg ikke har vært, bøker jeg ikke har lest. Er det dette som er midtlivskrise? Når blir det bedre?

Kjære leser! Det er ennå en stund til jeg fyller femti år, så på én måte er jeg ikke den rette personen til å svare på spørsmålet ditt. Til gjengjeld har jeg begynt å nappe vekk mine første grå hår og vokter lesetiden min som en hauk fordi jeg blir trist av tanken på alle bøkene jeg aldri vil rekke å lese. Noen ganger synes jeg det er vanskelig å forplikte seg til én enkelt bok fordi jeg velger vekk så mange andre leseopplevelser i samme slengen. En lang periode jogget jeg derfor med lydbok på øret i dobbel hastighet for å ta igjen det tapte.

Selv om spørsmålet ditt dreier seg om noe ganske annet, så finnes det kanskje en fellesnevner. Nemlig at alle valg innebærer et bortvalg. Sånn må det nødvendigvis være når hvert enkelt menneskeliv er begrenset i tid, mens antallet potensielle erfaringer er uten grenser. Hver gang vi sier ja til én ting, sier vi derfor nei til hundrevis av andre muligheter. Denne innsikten kommer tydelig til uttrykk i det engelske verbet «to decide» (å avgjøre) som bokstavelig talt betyr «å kutte vekk». Når man velger å reise på ferie til Kiberg, må man samtidig kutte ut Kongsberg, Kairo og Kiel. Sånn sett er det ikke så underlig at «decide» er beslektet med «homicide», det engelske ordet for drap: Å fatte en avgjørelse handler ikke bare om å velge én ting, men også om å drepe andre alternativer.

blir stadig mer innlysende for hver bursdag som legges i bakspeilet. Vi oppdager at ett enkelt liv ikke kan romme alt og blir på samme tid konfrontert med livets endelighet. Den eksistensielle psykoterapeuten Irvin D. Yalom mener derfor at det sosiale presset om å feire fødselsdagen sin er en form for kollektiv dødsfornektelse hvor frykten for livets korthet blir forvandlet til sin rake motsetning. Personlig er jeg ikke villig til å gå så langt, men jeg tror absolutt at bursdager kan framprovosere en dyp ambivalens og sette i gang en indre vareopptelling, ikke minst de runde årene.

Dette perspektivet harmonerer med ideene til Elliott Jaques, den kanadiske psykoanalytikeren som lanserte begrepet midtlivskrise. Han mente at de eksistensielle spørsmålene treffer oss med fornyet styrke i det vi beveger oss over i livets middagshøyde. Barne- og ungdomsårene er ugjenkallelig forbi og krever å bli sørget over. Samtidig oppdager man at døden ikke er et abstrakt konsept, men et anliggende som er dypt personlig og ytterst konkret. Mange kan kjenne på en frykt for å ende opp som Peer Gynt. Hver gang tilværelsen ble for ekte eller for vanskelig, valgte Peer å gå utenom. Når regnskapets time endelig kom, kvalifiserte han hverken til himmelen eller helvete. Peer risikerte derfor å bli smeltet om i Knappestøperens skje fordi han hadde brukt tiden sin så skjødesløst.

som Jaques skriver om, er med andre ord en rimelig intens og opprivende affære. Tilstanden kjennetegnes av sterk angst, depresjon og fortvilelse – ofte ledsaget av en frykt for å miste seg selv eller å gå i oppløsning. Senere vitenskapelige studier har funnet at slike voldsomme reaksjoner på aldring er sjeldne og at mange tvert imot opplever økt mestring og tilfredshet i denne perioden av livet. Begrepets enorme popularitet tyder likevel på at en hel del tumler med eksistensielle spørsmål i nærheten av livets midtpunkt, uten at det er snakk om en akutt krise.

Dette bringer oss til den siste delen av spørsmålet ditt: Når blir det bedre? Jeg skulle ønske jeg hadde et konkret svar til deg, men de eksistensielle problemstillingene lar seg sjelden besvare på entydig vis. Den gode nyheten er at ubehaget i seg selv kan være en katalysator for vekst og endring – i alle fall hvis vi skal tro på store tenkere som Søren Kierkegaard, Jean-Paul Sartre og Carl Gustav Jung. Å akseptere at tiden vår er begrenset, kan vekke en appetitt på livet som får oss til å suge margen ut av hvert eneste øyeblikk. Sett fra et slikt perspektiv er det ikke nødvendigvis ønskelig at uroen du kjenner på, skal forsvinne fullstendig. Det gjør som kjent vondt når knopper brister.

Er dette ­midtlivskrisa?

Maria Tryti Vennerød

Forfattar og dramatikar

Eksen var sjalu og kontrollerande. Bør ho åtvara den nye dama hans?

For noen år siden var jeg i et forhold som etter hvert ble det jeg vil kalle psykisk voldelig med mye sjalusi, kontrollerende oppførsel og maktmisbruk. Nå ser jeg at eksen har fått seg en ny kjæreste, og jeg kjenner litt behov for å advare henne. Er det noen måte å gjøre dette på uten å bli «hun gale eksen»?

Aller først vil eg seia at du har gjort noko veldig bra. Du kan eigentleg feira at du har komme laus! Uavhengig av kven som gjekk og korleis det skjedde. Det er bra at de ikkje er saman meir, og det er det viktigaste.

Eg veit ikkje kor alvorlege ting du har opplevd. Psykisk vald kan vera så mykje. Omgrepet er skarpt og diffust på ein gong – men at du kallar det 

seier uansett noko om kor øydeleggande det var. Det kan vera vanskeleg å komma seg ut av slike relasjonar. Eg har sjølv skrive ein roman om kor hardt ein kan prøva å «redda» og «hjelpa» sin eigen overgripar.

Ofte er det stor kjærleik involvert. Nettopp difor kan det vera vanskeleg å bryta – noko vi òg høyrde om i den mykje omtalte rettssaka i vår (kor dommen snart fell). Dei stormande kasta kan vera vonde, men så er det så inderleg vakkert når det blir bra igjen. Dess meir ein legg i potten, dess tyngre er det å gi opp. Grensene blir gjerne skyvd på, litt etter litt, slik at ein gradvis mistar vurderingsevna og kjensla av kva som er normalt.

at du vil åtvara den nye dama. Du vil avverja at ho opplever det same som du har gjort. Eg blir likevel litt nysgjerrig på kva som ligg bak det du kallar «eit behov» for å åtvara henne. Ønsket spring kanskje frå ei pliktkjensle eller ein søsterleg solidaritet, å bidra til at urett ikkje skjer på nytt. Korleis kan du 

gjera noko når du veit kva som kan skje?

Kanskje identifiserer du deg òg. Kanskje skulle du ønska at du sjølv hadde blitt åtvara da du møtte han. (Eg har lagt til grunn at eksen din er ein mann, men svaret gjeld uansett.) Ved å stå opp for den nye dama, som eg antar at du ikkje kjenner, så kjempar du på eit vis for den du var da du sjølv var saman med mannen.

Eg hadde dessutan forstått det viss drivkrafta di var mindre heiderleg. Viss du kjende lyst til å hemna deg, for eksempel. Eg hadde forstått det viss noko i deg ikkje heldt ut tanken på at han kanskje fungerer annleis med ein annan. Alle kan ha blanda motiv, og alt dette ville vore naturleg, eigentleg.

Bør eg åtvara den nye dama til eksen?

De nære ting

Line Madsen Simenstad

– Denne uka hadde dere lukedugnad på Voss som en del av Ekstremsportveko. Hvorfor vil dere fjerne planten kjempespringfrø?

– Det er en fremmedart i norsk natur. Felles for slike fremmedarter, som er kategorisert med svært høy risiko, er at de har en tendens til å ta over økosystemene de etablerer seg i. Dugnadsdeltakerne var primært fra padlemiljøet og er engasjert i å bevare vassdraga. De gjorde en kjempejobb på mandag. Ellers har vi jobbet med både en russegruppe og et fotballag. I kveld skal sjakklubben ut og luke.

– Dere oppfordrer til luking av kjempespringfrø og hagelupiner. Gir det noen effekt?

– Det er ingen tvil om at mange av fremmedartene har kommet for å bli. Det går så raskt at man ikke klarer å kvitte seg med dem. Men det handler om å prioritere de områdene man ønsker å bevare, og hindre videre spredning.

– Hvor startet ditt engasjement for naturen?

– Natur og miljø har jeg vært engasjert i i hele mitt voksne liv. Jeg er økonom og har jobbet mest med bærekraft gjennom ulike prosjekter foran en PC-skjerm. At jeg nå har fått meg lukejobb, startet nokså tilfeldig. En dag satt samboeren min, som er biolog, og jeg i sola ved Vangsvatnet og så utover landskapet. Jeg så noen hagelupiner, og samboeren min sa at hvis ingen gjør noe med det, tar den til slutt over. Det ene tok det andre. Nå brenner jeg for naturrestaurering.

– Det er jobben din å få med folk ut og luke?

– Ja, vi jobber med enkel naturrestaurering i form av dugnader, men vi tar også oppdrag der vi fjerner mindre lokasjoner som er i ferd med å etablere seg. Vi hører mye om bit-for-bit-nedbygging av naturen. Vårt motto er at vi sammen kan fikse naturen, bit for bit. Det å være sammen ute i frisk luft og jobbe mot et felles mål er noe vi mennesker har gjort i tusenvis av år. På noen ganske få tiår har det forsvunnet for oss. Naturrestaurering har en sosial dimensjon som er veldig kjekt for folk.

Luking gir håp

Ingrid Fadnes

Nylig ga du ut diktbok med «Norge kan vinne VM» i tittelen. Kan vi det?

– Det er ikke så sannsynlig, men hovedtittelen på boka er «Krysset er alltid ledig». Den peker på et mulighetsrom. Undertittelen er «Norge kan vinne VM og andre dikt», og kanskje vi må dikte litt for å ende opp som verdensmestre?

Du dikter deg inn i en litterær tradisjon hvor fotball er drivkrafta. Du kaller det fotballpoesi. Hva er det?

– Jeg bruker fotball som et prisme for å se på mennesket i livet og i fotballen. I begge er det bølgedaler og høydedrag; vi kan ikke være sikre på å gå fra én seier til en ny. Fotballen rommer dyp sorg og den største eufori, lik menneskelivet. Vi beskriver også vakker fotball som poesi når vi ser en dribleserie, en stupheading eller et brassespark rett i krysset.

Hva er ditt mest poetiske fotballøyeblikk?

– Da Kjetil Rekdal skjøt rett i krysset på Wembley i 1992. Det åpnet opp en tanke om at nå er alt mulig.

Har du kjent på samme eufori nå, som den gangen?

– Da vi kvalifiserte oss i fjor høst, ble jeg som et barn igjen. Jeg kjente igjen den gleden fra 1990-tallet, det åpnet et tidsspenn og et nostalgirom som jeg begynte å dikte i.

Det er lett å være nostalgiker når man opplevde 1990-tallet, men du ser også framover?

Fotballen rommer dyp sorg og den største eurofi, lik menneskelivet. 

Fotballskalden

Velaug Hobbelstad Sælid

– Du skal gå 200 kilometer fra Luråsgrenda i Tinn i Telemark til Jørn Hilme-stevnet på Fagernes. Har du gode sko?

– Ja. Men jeg går faktisk med joggesko og ikke tursko.

– Kjernerepertoaret på hardingfele ble utviklet på den måten: Utøvere gikk over store avstander, lærte seg nye låter og utvekslet musikk. Akkurat denne turen er lagt opp fordi det var en spellemann fra Tinn som gikk i lære hos Jørn Hilme i Valdres.

– Ja, det blir ti dager og åtte konserter.

– Hvilke steder gleder du deg spesielt til å besøke?

– Jeg ser veldig fram til en konsert jeg skal ha i Nore på en gård som heter Wetterhus. Der bor det en veldig dyktig munnharpespiller, så jeg skal dele en konsert med ham og sønnen hans.

– Du gjorde dette i fjor også, på en annen rute. Bærer du med deg alt du trenger?

Felevandring

På sparket

Han sparte ikke på pompøsiteten, Zohran Mamdani, da han holdt tale til byen sin, New York, for å unngå kaos på tirsdagskvelden. Det var varslet styrtregn, og vikingene hadde ikke tatt med seg et eneste langskip hjemmefra, men var pent nødt til å traktere broer og tunneller sammen med resten av tilskuerne for å krysse Hudson River. Det ga Mamdani anledning til å framsnakke det norske laget, maestroen Martin Ødegård, Julian Ryerson med det dristige håret, vidunderbarnet Antonio Nusa med nigeriansk far, Oscar Bobb med gambisk arv og Erling Braut Haaland, hvis navn bare kan nevnes for å få et hvert forsvar til å skjelve i buksene. Men først var det romsdalingenes tur til å få føling. For med sin siste advarsel om de norske fansene som tørrodde rundt på Manhattan, oppsummerte Mamdani det som «tusenvis av norske fans fra Oslo og Bergen og Molde». 100.000 roser er på vei over som takk. VHS

Nordens store eple

Det var en trist erkjennelse som falt i redaksjonen denne uka: Jeg vegrer meg for å bruke tankestrek. Jeg og. Jeg og. Jeg og. Språkmodellene og samtalerobotene har tatt hevd på vårt glade tenketegn. Og i frykt for å bli forvekslet med kyborger, har vi satt språklige håndjern på oss selv. Det skal nemlig være et kjennetegn ved tekster kokt sammen av kunstig intelligens, at tankestreken blir brukt korrekt – i motsetning til setninger skrevet av vanlige dødelige, som særdeles ofte kan plumpe til med en tarvelig bindestrek - isteden. Ja, vi vet at denne uroen har ulmet en stund i språkkretser og intellektuelle diskusjonsfora på Reddit og Linkedin, men nå har det gått for langt, og vi er her for å ta tegnet tilbake med makt. Du vet ikke hva du har før du mister det. Hei, få tilbake tankestreken min! VHS

Jeg tenker, derfor er jeg – ikke KI

Vi visste det egentlig allerede, men nå er det slått fast svart på hvitt: Vi føder færre barn, og også 

er smarttelefonens skyld. Etter å ha flatet ut fra 1998 til 2006, startet en nedgang i fødselstallene i USA i 2007. Og hva kom det året? Iphonen. (Året etter startet finanskrisa, som for øvrig også blir tillagt noe av skylda.) Den amerikanske studien, omtalt av CNN, har studert fertilitetsraten i USA fra 2007 til 2011 i lys av Iphonens inntog. Fordi det kun var mobiloperatøren AT&T som støttet epletelefonen i starten, kunne steder som hadde AT&T-dekning sammenlignes med steder uten. Funnene var helt tydelig: Forskerne anslår at tidlig spredning av smarttelefonen forårsaket mellom en tredel og halvparten av nedgangen i den generelle fruktbarhetsraten i USA disse fem årene. I områder der mer enn 90 prosent av innbyggerne hadde tidlig tilgang til smarttelefonen, falt fruktbarheten betydelig mer enn i områder der mindre enn ti prosent av innbyggerne hadde tilgang. Så er jo også slagordet til AT&T: «Connecting Changes Everything». VHS

Er det ikke deilig å ha noen å hate?

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Hva går den pågående «krangelen» mellom Donald Trump og Italias statsminister Giorgia Meloni ut på?

2. Hvilken nasjonalitet hadde komponisten Jean Sibelius (1865–1957)?

4. Hvilken frukt dyrkes det mest av i Norge?

5.	Hvem har skrevet romanen «Hvor er de voksne?» som handler om den snart 60 år gamle samlivsterapeuten Ida, som har et komplisert forhold til familien sin?

6. Det finnes tre bjørkearter i Norge. Hva heter disse?

7. Kobe Bryant døde i en helikopterulykke i januar 2020. I hvilken sport ble han karakterisert som en legende?

8. Hva var det som gjorde at det sjuende underverket Kolossen på Rhodos gikk tapt for ettertida?

Ukas kviss

1. Nordmenn feirer alltid sankthansaften og jonsok på selve dagen den 23. juni. Hva er svenskenes tradisjon for å feire midtsommeraften?

2. Rosalind Franklin (1920–1958) var en britisk kjemiker som er særlig kjent for sitt røntgenkrystallografiske fotografi av hva?

3. I hvilken situasjon befant Abraham Lincoln seg da han ble skutt og drept i 1865?

4. Hvilken norsk by kom faren til forfatteren Roald Dahl fra?

5. Fra hvilken kommisjon har Rødts representant Astrid Hauge Rambøl trukket seg i protest?

6. Hva het dokkefiguren fra 1960-tallet som var modellert av Ingeborg Gude og brukt som animasjonsfigur i innslag og som pausefigur på NRK Fjernsynet, skapt av filmprodusenten Ivo Caprino?

8. Hvem var det som ga Harry Potter ugla Hedvig?

9. Det hebraiske navnet som betyr Guds løve, hovedpersonen i en film basert på et eventyr av H.C. Andersen og et vaskemiddel deler navn. Hvilket?

1. Om hvilken sak handler teaterstykket «Pelicot-rettssaken», som hadde premiere i Johanneskirken i Bergen og ble vist i Oslo forrige mandag?

2. Hva er formålet til organisasjonen Hjelpekilden?

3. Hva var utgangspunktet for det som kalles kosmisk bakgrunnsstråling?

4. I hvilken amerikansk institusjon het den første direktøren John Edgard Hoover?

5. Hvilket kostbart prosjekt ble gjeninnført i budsjettforhandlingene der 150 millioner blir avsatt til forprosjekt med løfter om at pengene til selve prosjektet skal komme seinere?

6. Handelsministeren i John Lyngs regjering skulle seinere bli leder i sitt parti. Hvem?

7. I tillegg til loff med sirup på, hva er det beste Karius og Baktus kan få?

8. Er flire en fisk, en fugl eller en bille?

9. Hvem var tidenes yngste tennisspiller som hadde vunnet French Open da hun tok seieren i 1990?

Sunniva Holmås Eidsvoll

Stortingsrepresentant og leder for Oslo SV

Inga Marte Thorkildsen slapper aldri av, og nå fyller hun 50 år. Det fortjener både feiring og takk fra alle oss i SV som har fått jobbe med henne. Hun har vært stortingsrepresentant, nestleder, barneminister og byråd i Oslo. Hun er et arbeidsjern som ikke gir seg.

Under mantraet «Du ser det ikke før du tror det» har hun minnet oss på at vold, overgrep og omsorgssvikt er en enorm, men altfor lett glemt folkehelseutfordring. Inga Marte er nær mennesker, og hun har tatt jobben med å fortelle historiene til barna som strever og som blir sviktet. Det holder ikke å korrigere barnas atferd hvis vi ikke tar tak i årsakene, og altfor ofte er det nettopp vold, overgrep og omsorgssvikt som ligger bak.

med at vold i nære relasjoner ble kalt for «husbråk» og at arbeidet mot det ikke kan overlates til ildsjeler alene. Nyere kunnskap om traumer og hjerneutvikling har hun brukt til å endre hvordan vi tenker om tjenester for barn og unge. Trygghet og kjærlighet er avgjørende, og tidlig innsats starter allerede i svangerskapet.

Som byråd minnet hun oss på at folk vil leve selvstendige liv og må møtes med spørsmålet «Hva er viktig for deg?». Som barneminister var hun tydelig på at barn er individer med egne rettigheter, ikke vedheng til foreldrene sine.

til en politiker med en uvanlig sterk drivkraft. Hun er lojal mot barna og de voldsutsatte, ikke systemet.

En uredd stemme for barna

Arvid Skancke-Knutsen

Kirsti Sparboe var en av de unge og friske sangerinnene på 1960-tallet. Hun var jevngammel med Wenche Myhre og platedebuterte med en single som 17-åring. Det var på Triola, platemerket til Arne Bendiksen. Senere skulle det bli egne utgivelser i Sverige og ikke minst i Vest-Tyskland, der hun fikk flere større hits.

I løpet av sekstitallet medvirket Kirsti Sparboe hele tre ganger for Norge i den internasjonale Eurovision-finalen. Hun vant store sangkonkurranser både i Frankrike og Brasil og ble rost for sin kraftige og klare stemme. Samtidig hadde hun flere strenger å spille på, ikke minst på de såkalte skrå bredder.

gjennom den populære tv-serien «Og takk for det»

der hun i 1969 spilte mot komikerne Rolv Wesenlund og Harald Heide Steen jr. De gjentok suksessen med «Hjertelig tilstede» på Chat Noir året etter. Hun medvirket også i revyen «Kjære lille Norge», som både ble filmatisert og utgitt på plate. Det var i 1972, samme år som hun vant Spellemannprisen som beste kvinnelige artist.

Kirsti Sparboe fortsatte som plateartist på 70-tallet og ble nominert til Spellemann tre ganger til. Hun gjorde også flere innspillinger med sin daværende ektemann, Benny Borg. Og hun gjorde altså suksess som scenekunstner, om hun nå opptrådte på Chateau Neuf, Oslo Nye Teater eller Trøndelag Teater.

skulle hun også dukke opp i mer seriøse roller, som monologen «Shirley Valentine» for Nordland teater og Bertolt Brecht-stykket «Bryllupsfesten» på Hålogaland Teater. Hun underholdt også for barn, blant annet i tv-serien «Kom, så tegner vi en sang» fra 1983.

I 1995 kom samleplaten «Ikke stå og frys, 46 høydepunkter 1964-94». Den inneholdt selvsagt «Hjem», singelen som i sin tid solgte mer enn 50.000 eksemplarer – og nærmest ble en egen nasjonalsang for folk nordover i landet. Kirsti Sparboe var selv fra Tromsø og var hele livet en god representant for det nordnorske. Ellers bodde hun en lengre periode i Skåne i Sverige.

som har fått gjøre mye av det jeg ønsket – både på scenen, med teater og revy», sa hun i et intervju i 2023.

Nå er reisen over, men hun huskes med glede av mange nordmenn som selv har levd en stund.

En sommer er over

Alf Skjeseth

Avisa Nationens seniorkommentator og altmuligmann Erling Kjekstad runder 80 år 23. juni. Det er lenge siden han gikk over i pensjonistenes rekker, men fortsatt gleder han jevnlig leserne med sine forstandige analyser.

 med Kjekstadmarka sørvest for Oslo og har røtter som grønnsakbonde fra Lier. Men studier og interessen for bygdenes og bøndenes ve og vel førte ham tidlig til Nationen, og der ble han værende. Han har bidratt til alle slags redaksjonelle sjangere, inkludert redaktøransvar og tunge lederoppgaver, og kom best til sin rett som kommentator og etter hvert historiekronikør om bevegelsen Nationen sprang ut av.

erfaring, store kunnskaper, analytiske klo og ofte originale penn har Kjekstad opparbeidet en posisjon som landets mest innsiktsfulle kommentator om intrikate emner som distrikts- og landbrukspolitikk og Senterpartiets krokveier. Han tukter gjerne dem han elsker, som da han etter ei tid med Ap/Sp-regjering etter valget i 2021 beskrev sin dype skuffelse over regjeringens prestasjoner.

 at jubilanten mellom sine dystre forutanelser er en sosialt anlagt livsnyter med sans for øl og musikk på kneipene og gode venners lag.

Fredag

De nære ting

«Sosial makt, fasade og ekskludering: Kan man takke nei til en bryllupsinvitasjon?»

Psykologen svarer: «Når blir midtlivskrisa mi bedre?»

Eksen var sjalu og kontrollerande. Bør ho åtvara den nye dama hans?

På sparket

Benedicte W. Skaug luker vekk fremmede arter. Slik restaurerer hun naturen bit for bit.

Alf Kjetil Walgermo dikter seg til VM-gull.

Sivert Holmen tar beina fatt – slik ekte spellemenn gjør.

Aktuelt

Flomvarsel ga bakoversveis

Fingrene fra fatet!

Syndens pølsefabrikk

Ukas kviss

Rom for alt: Klosterlivet dekker de fleste menneskelige behov. Men vet du hva dormitoriet faktisk ble brukt til?

Norske foreldre: Faren til Roald Dahl var skipsmegler og kom fra en by i Norge, men hvilken?

Sultne: De liker loff med sirup på – og …?

Navn

Inga Marte Thorkildsen fyller 50

Kirsti Sparboe (1946–2026)

Erling Kjekstad blir 80 år tirsdag

«Sosial makt, fasade og eksklu­de­ring: Kan man takke nei til en bryllups­in­vi­ta­sjon?»

Psykologen svarer: «Når blir midtlivs­krisa mi bedre?»

Eksen var sjalu og kontrol­le­rande. Bør ho åtvara den nye dama hans?

Benedicte W. Skaug luker vekk fremmede arter. Slik restau­rerer hun naturen bit for bit.

Alf Kjetil Walgermo dikter seg til VM-gull.

Sivert Holmen tar beina fatt – slik ekte spellemenn gjør.

Flomvarsel ga bak­over­sveis

Fingrene fra fatet!

Syndens pølse­fab­rikk

Rom for alt: Kloster­livet dekker de fleste mennes­ke­lige behov. Men vet du hva dormi­to­riet faktisk ble brukt til?

Norske foreldre: Faren til Roald Dahl var skips­meg­ler og kom fra en by i Norge, men hvilken?

Sultne: De liker loff med sirup på – og …?

Inga Marte Thor­kild­sen fyller 50

Kirsti Sparboe (1946–2026)

Erling Kjekstad blir 80 år tirsdag

«Sosial makt, fasade og ekskludering: Kan man takke nei til en bryllupsinvitasjon?»

Psykologen svarer: «Når blir midtlivskrisa mi bedre?»

Eksen var sjalu og kontrollerande. Bør ho åtvara den nye dama hans?

Benedicte W. Skaug luker vekk fremmede arter. Slik restaurerer hun naturen bit for bit.

Flomvarsel ga bakoversveis

Syndens pølsefabrikk

Rom for alt: Klosterlivet dekker de fleste menneskelige behov. Men vet du hva dormitoriet faktisk ble brukt til?

Norske foreldre: Faren til Roald Dahl var skipsmegler og kom fra en by i Norge, men hvilken?

Inga Marte Thorkildsen fyller 50