Eirik Hørthe

Psykolog og litteraturviter

#fff

Skal jeg kreve inn et par tusen kroner fra en venn? spør vår innsender

En venn skylder meg et par tusen kroner. Jeg la ut for en festivalbillett for snart et år siden, men han betalte meg aldri for den. Jeg sendte til og med Vipps-krav noen måneder etter at vi hadde vært på festivalen sammen, men det forble ubesvart. Det er ikke det at jeg trenger disse pengene så sårt nå, men jeg føler likevel det er noe uærlig med at de ikke har blitt betalt tilbake. Jeg tenker på det hver gang vi møtes, så irritasjonen over det tar nå større plass enn selve gjelden egentlig betyr noe. Må jeg bare la det gå?

Kjære leser, takk for spørsmålet! Innenfor samfunnsvitenskapen har økonomi og nære relasjoner oppført seg litt som olje og vann: De skiller seg lett i sinnet vårt. Historisk sett har i alle fall psykologer hatt en tendens til å overse økonomiske faktorer, og økonomer hatt en tendens til å overse psykologiske faktorer. Slik er det kanskje litt i hverdagslivet også?

De fleste ville nok ansett det som en smule uromantisk å snakke om den ideelle samboerkontrakten på tredje date, selv om dette i og for seg er nyttig informasjon hvis målet er å finne en livspartner. Og bare tenk på alle testamentene som har slått ned som en bombe i familiesystemet fordi det kjennes så fjernt å snakke om penger med dem som står oss aller nærmest.

er selvsagt annerledes, men grunnen til at tematikken raskt blir komplisert, er kanskje den samme: nemlig at forventningene som styrer pengespørsmål og nære relasjoner, er så vidt forskjellige. Økonomi handler om verdier som kan måles i hard valuta og følger en rett-skal-være-rett-logikk.

Regningene er ikke dekket før hvert øre er betalt, og hvis du bulker en annens bil, skal skaden erstattes. Nære relasjoner handler derimot om immaterielle verdier som hverken kan eller bør måles på en nøyaktig måte. Det er meningsløst å snakke om den monetære verdien til en skulder å gråte på eller et vakkert minne.

Jeg lurer på om ikke spennet mellom disse to tenkemåtene kan forklare noe av ubehaget som melder seg når vi snakker om penger med nære og kjære. En slags uro for at logikken som styrer de målbare verdiene skal smitte over på de verdiene som ikke kan måles. Sånn sett er vi litt som dyrene i Alf Prøysens regle om «Geitekillingen som kunne telle til ti»: Vi frykter alle å bli forvandlet til et tall.

entydig svar på hvordan denne floken bør løses i et vennskap, og forskjellige kulturer har forskjellige løsninger. En gang kom jeg for eksempel i snakk med en gruppe latinamerikanere som fleipet om den norske «Vipps-kulturen», spesielt hvordan nordmenn tilbyr seg å betale halvparten av de mest utrolige ting. En annen gang, mens jeg bodde i studentby, ble en sørkoreansk huskamerat smått brydd fordi jeg insisterte på å splitte restaurantregningen. Han forklarte at det føltes uhøflig å ikke spandere, siden han var et par år eldre enn meg.

Hvor langt skal jeg gå for å kreve tilbake penger?

Maria Tryti Vennerød

Forfattar og dramatikar

#000

Jeg leser selvhjelpsbøker i smug. Jeg har skjønt at det sees på som litt teit, men jeg har ikke skjønt helt hvorfor. Er det ikke bare å ta med seg det som funker for deg og forkaste resten? Hva kan ulempen være? Hvorfor har selvhjelpslitteratur fått så dårlig rykte?

Fortener desse bøkene sitt elendige rykte? Eg vil svara med eit rungande 

Som i alle andre sjangrar, finst det gode og elendige tekstar. Dei mest kleine, plumpe og sjølvherleggjerande bøkene fortener sjølvsagt forakt. Men all forakt livnærer seg på skam. Og kanskje er det skamma som gjer at vi spottar heile sjangeren? Kven er så usjølvstendig at hen treng ei oppskrift på sjølvaste livet?

På Henrik Ibsen si tid var det radikalt å snakka om kjensler. Sjølvhjelpslitteratur fanst ikkje, eller – den vart iallfall lesen i einerom. I dag er det motsett. Vi opnar opp og brettar ut; livet har blitt ei tevling i å 

. Eg er ikkje noko unntak: Både sosialt og i ei spalte som denne, kjenner eg trongen til å utlevera meg.

var det ikkje blitt trendy å snakka om kjensler enno. Sosialarbeidaren kom inn i klasserommet og sa at viss vi hadde det vanskeleg, så var det berre å banka på døra hennar. Eg reagerte med forakt, for eg hadde det 

 vanskeleg, og viss eg hadde hatt det, ville eg 

 ha oppsøkt eit så innpåslite vesen som henne.

Men i bokhyllene til mor mi! Der fanst det nokre underlege bøker mellom fagbøker og romanar. Eg veit ikkje korleis dei hamna der, men bøkene var nok amerikanske, til dels med prangande titlar og omslag. Eg sneik dei med på rommet. Enten dei handla om parforhold eller andre vaksentema, gav dei innblikk i noko eg lengta etter. Dei var fulle av eit «la oss snakka om det»-språk – hemmeleg, framandt og lokkande.

Eg las rett nok romanar òg. Eg høyrde låtar om folk som hadde det vanskeleg. Eg skreiv noveller, men utan å forstå at forteljingane hadde med meg sjølv å gjera. Heller ikkje da eg som 24-åring debuterte som dramatikar, forstod eg at stykka som regel handla om meg sjølv.

Kvifor har sjølvhjelpslitteratur eit dårleg rykte?

Sigurd Hverven

Filosof

«Kanskje må vi erkjenne at disse rasshølene ikke bare er rasshøl». Filosofen svarer en misantropisk leser.

Et sivilisert samfunn skal ha et «et høyt teknologisk og etisk nivå og et høyt utviklet åndsliv». Ifølge denne definisjonen, er ikke verden vi lever i nå, sivilisert. Skal vi slutte å se på oss selv som siviliserte?

Her serverer du en saftig påstand: Den verden vi lever i nå, er ikke sivilisert. Jeg skiller leppene, åpner kjeven og setter tennene i den.

En tredel av definisjonen du gir, vil jeg raskt rydde av veien. Hvis den verden vi lever i, viser til Norge eller Vesten, er det åpenbart at det teknologiske nivået er høyt. Knapt noe samfunn i historien har levd på et høyere teknologisk nivå enn oss.

Kineserne er oppe og nikker. På enkelte områder er de kanskje foran. Like fullt lever også vi livet vårt i en digital infrastruktur som få skjønner hvordan virker. Vi fanger fisk med flytende industribygg. Vi henter opp olje og gass fra havets bunn med mastodontplattformer langt til havs. Vi har kjempemaskiner som meier ned granplantasjer mens skogbrukeren sitter i et førerhus og ser på en skjerm.

Og så videre. Så den teknologiske delen av definisjonen innfrir vi med glans.

Når du likevel slår fast at vår verden ikke er sivilisert, regner jeg med at du sikter til at vi mangler et høyt «etisk nivå» og «et høyt utviklet åndsliv».

For oss som følger med på nyhetene for tiden, der Epstein-saken dominerer alle kanaler, er det fristende å gi deg fullstendig rett. Offentliggjorte meldinger tyder på at noen av verdens mektigste og rikeste mennesker har brukt makten til å bidra til – eller dekke over – systematisk organiserte overgrep mot tenåringsjenter. Dette er handlinger på etisk bunnivå.

Er vi siviliserte?

De nære ting

Line Madsen Simenstad

– Du går Sør-Korea på langs – fra hovedstaden Seoul i nord til Busan i sør. Fortell!

– Jeg studerer i Sør-Korea. Her er feriene veldig lange, og på vinteren er det så kjipt. Folk er redde for kulda, og ingen vil være med ut, så de siste vintrene har jeg blitt litt deprimert og bare vært inni leiligheten. Jeg bestemte meg for at jeg vil finne på noe. Jeg ville finne en billig og ­studentvennlig måte å reise på, så jeg begynte å søke opp om det er mulig å gå fra Seoul til Busan. Jeg fant ikke så mye informasjon om det, men jeg fant en sykkelrute.

– Hvor mange kilometer er det snakk om?

– Må man være i god form for å gjennomføre en sånn tur?

– Nei, men jeg tror man må være sterk. Jeg løfter vekter og har gjort det i mange år. Og så er jeg vant til å gå mellom 10.000 og 15.000 skritt hver dag.

– Vil du fortelle om noen menneskemøter du har hatt underveis?

– Det som gjør veldig inntrykk, er at koreanere blir så glade og takknemlige for at jeg har lært meg litt av språket deres og vil se landet deres. Folk gir meg snacks og gaver og er veldig nysgjerrige.

– Du har tidligere jobbet som sminkør på Nationaltheatret. Hvorfor brøt du opp og flyttet til Sør-Korea?

Til fots gjennom Sør-Korea

Martine de Pierro

– Du begynte å gå på ski for fem år siden. Hvor kom den interessen fra?

– Jeg setter pris på å være ute i naturen, og jeg liker å trene. Det er viktig å ha noe å gjøre til alle årstider her i Norge. Det er veldig langt mellom oktober og april, og det ble litt lenge å bare sitte innendørs.

– Hvordan fant du ut at du ville gå Vasaloppet?

– For tre år siden fikk jeg brystkreft. Etter behandlingen fungerte ikke kroppen som før. Trening har vært avgjørende for å kjempe mot fatigue, både fysisk og kognitivt. En dag satt jeg med en venn, som nå har blitt skitreneren min, og snakket om formen min etter brystkreften. Vi snakket om at det er viktig å sette seg et mål for motivasjon og mestring. Da foreslo han Vasaloppet. Jeg ante ikke hva det var engang.

– Men det gjør du nå! Hvordan har du forberedt deg?

– Nå har jeg øvd på treningssenter og brukt stakemaskin, ellipsemaskin og trent styrke. Samboeren min har kjørt meg masse rundt i landet for å finne snø. Det siste året har jeg gått 15 mil på ski, maks 30 kilometer i strekk. Skiferdighetene mine er ganske basic, så jeg har måttet lære meg teknikk. Ploging, fiskebein og alt det der. Nå kommer jeg til å ha 90 kilometer på å lære meg alt.

– Og du går til inntekt for Brystkreftforeningen?

– Ja, etter kreftbehandlingen har jeg gått på yogakurs hos dem. Jeg snakket med styrelederen i Brystkreftforeningen i Sandefjord om hvor viktig trening er før, under og etter behandling og at jeg ønsket å gi noe tilbake til dem. Vi satte i gang en spleis og har satt oss et mål om å samle inn 90.000 kroner. Én krone per meter. Så langt har vi fått inn 20 prosent. Vi er veldig takknemlige. Vi håper vi når målene, både fysisk og økonomisk. Men uansett om vi ikke fullfører spleisen eller løpet, så har prosessen vært veldig viktig for meg. Å ha en plan og å kjempe for den har betydd mye etter kreftbehandlingen.

90 kilometer for kreftsaken

Mari Brenna Vollan

Sumobryter Tord: – Du må være sånn passe gæren

– Du ble sumobryter for et drøyt år siden. Hva skjedde?

– Jeg hadde en kampsporttime på Lillehammer Atletklubb. Styrkecoachen og kampsportcoachen min sto og prata sammen, og så fikk jeg bare spørsmål om jeg hadde lyst til å stille i NM i sumo. Og så sa jeg: Ja, det er ikke noe stress.

– Du må bare ta det på strak arm. Jeg hadde ikke trent en eneste time da dagen plutselig kom. Da kjente jeg på nervene og tenkte at her blir det nok å gå på en smell. Så endte jeg med en fjerdeplass. Det var veldig uventa.

– Ja, jeg ble plukka ut til EM og kom dit som tidenes underdog. Det gikk over all forventning, og jeg tok femteplass i åpen vektklasse i U23. Jeg husker ikke sånn kjempemye etter det, for jeg fikk en kakk i huet og fikk hjernerystelse.

– Så deltok du i VM, og nå skal du til EM igjen i juni. Hvordan har du klart å hevde deg såpass med så lite trening?

– Jeg har kamsporterfaringa fra før og mye styrketrening. Jeg har visst litt hvordan jeg skal bevege meg. Problemet er at det er en helt annen form for bevegelse i sumo, med mye mer kraft. Det varer som regel ikke lenger enn 20 sekunder.

Sumosensasjonen

På sparket

Det er et gullrush på gang i Miami, skriver The New York Times. Miami Beach har på få år blitt tek-milliardærenes nye lekegrind. For fem år siden kostet ingen eiendommer der over 50 millioner dollar. Nå går palassene for over 100 millioner dollar på rekke og rad. Nylig kjøpte Priscilla Chan og hennes mann Mark Zuckerberg en halvferdig 

 for 170 millioner dollar, noe som blir omtalt som det dyreste private eiendomskjøpet i Miamis historie. Deres nye residens ligger på den menneskeskapte øya Indian Creek Island, også kalt billionærbunkeren, midt på Miami-stripa, der blant andre Jeff Bezos, Tom Brady og Jared Kushner og Ivanka Trump allerede har slått seg ned. Men én luksuseiendom av gangen er ikke lenger nok for de som har mer penger enn de noen gang kan klare å bruke. En av de nye trendene som eiendomsmeklerne peker på til den amerikanske avisa, er å først kjøpe én eiendom og så tilby naboen 

for å kjøpe nabotomta. Da blir det også plass til prekære behov som private tennisbaner, svømmebasseng, storslåtte hager og fontener. VHS

Klarer du ett, klarer du to

Har politiet lov til å samle på minner mens de er ute i gatene og jobber? Det er noe man har grublet over i Danmark de siste to årene. Historien er som følger: I 2023 ble en mann drept i en skuddveksling i fristaden Christiania i København. Med det rant begeret over for innbyggerne i Christiania, og de ble enige med kommunen om å rydde vekk hasjsalget i «hovedgata» Pusher Street, for å bli kvitt gjengene som kontrollerte handelen. Våren 2024 ble det satt i gang en stor opprydningsaksjon i Pusher Street, som blant annet innebar å rive opp all brosteinen som hadde dekket gata. Men før opprydningsaksjonen skulle begynne, kom en gruppe politifolk til stedet. Mens de undersøkte et kumlokk, sørget en av betjentene for å legge en brostein oppi sin svarte sekk. Denne lille hendelsen ble fanget på film, og politifolkene ble anmeldt for tyveri. I to år (!) har dette sakskomplekset blitt etterforsket, og nå har påtalemyndighetens avgjørelse kommet: Saken blir henlagt. Vi stiller oss bak avisa Informations oppfordring: «Nå må vi stå sammen om politiets rett til å samle på minner.» LMS

Over stokk og brostein

Fra landet som ga oss dusjhetter med opplysningen «passer til ett hode» og strykejern med advarsler om å «ikke stryke klærne mens du har dem på deg», kommer artikkelen «Hvordan måke snø trygt». Artikkelen fra The New York Times starter med en advarsel: «Hvis du planlegger å måke snø, vær forsiktig.» Det kalde været har allerede irritert luftveiene, økt blodtrykket og bidratt til dehydrering, og det er før snømåkingen en gang har begynt. Ifølge avisa anbefaler eksperter (!) å vente omtrent en time etter at du har våknet med å måke, fordi musklene fortsatt kan være stive. Hjerteinfarkt er vanligere tidlig om morgenen. Unngå også tunge måltider, koffein og røyking før du måker snø. Men sørg for å drikke nok før du går ut, og varm opp innendørs. En professor i kinesiologi anbefaler for eksempel å ta lette knebøy, rulle med skuldrene og sirkle med armene. I like stor detalj tar artikkelen for seg blant annet lagvis påkledning, anbefalt grep på skuffa og mengden snø som bør flyttes i hvert skyv. Det tryggeste er nok å holde seg inne. VHS

Vokt dem for snøskuffa

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	Menneskerettighetsadvokaten Imaan Mazari er nylig dømt til 17 års fengsel for å ha postet innlegg om statlige overgrep i sosiale medier i sitt hjemland. Imaan Mazari besøkte World Expression Forum på Lillehammer i fjor. I hvilket land sitter hun fengslet?

2.	Hva skildrer Åsne Seierstad i «Hundre og én dag – en reportasjereise» (2003)?

3.	Hvilken idrettsutøver satt olympisk rekord ved å vinne åtte gullmedaljer under OL i Beijing 2008?

4.	De er pattedyr som er immune mot kreft, lever under bakken og livnærer seg av planterøtter og opptrer i kolonier hvor kun én av hunnene parer seg og får barn. Hvilket dyr?

5.	Menneskerettighetsorganisasjonen FairSquare går kraftig ut mot den internasjonale fotballorganisasjonen Fifa. Hvorfor?

6.	Om bord i en båt – hvilken side er henholdsvis babord og styrbord?

7.	​​​​​​​Hvilken drikk har fått sitt navn fra det franske ordet for einebær, genévrier?

8.	​​​​​​​I hvilken film fra 2008 møter vi karakterene Donna og Sophie Sheridan, Rosie Mulligan og Tanya ­Chesham-Leigh?

9.	​​​​​​​Et rovdyr, et bilmerke og et kampfly deler navn. Hvilket?

Ukas kviss

1.	Hvem fikk nylig jobben som ny nasjonalbibliotekar?

2.	Hvilke tre statsoverhoder møttes til konferanse i Teheran 28. november 1943?

3.	Hva het forfatteren som skrev romanen «Persuasion» rett før sin død i 1817?

4.	I hvilken rekke­følge ble disse tjeneste lansert (her i alfabetisk rekke­følge): Amazon, Facebook, Youtube?

5.	Heidi Weng vant ett gull, ett sølv og en bronse under årets OL. I hvilke distanser?

6.	Hvem ble britisk statsminister i september 2022, men måtte gå av etter bare 50 dager i embetet?

7.	Hvilken forfatter har dikta opp personen Dr. Munk som først dukket opp i «Sveve over vatna» i 1982? Han omtales som den legendariske fylliken, musikaren og kommunisten Dr. Munk, ein person som aldri har skitpreiket og bannskapen langt unna.

8.	Hva er den etymologiske grunnbetydningen av det hebraiske ordet koscher?

1. Hvorfor ble den ukrainske skeletonutøveren Vladyslav Heraskevytsj disket fra årets OL?

2. Flere tyske offiserer forsøkte å gjennomføre et attentatforsøk mot Adolf Hitler 20. juli 1944. Hva het obersten som ledet denne gruppa?

3. Hva heter forfatteren som debuterte med romanen «Veke 53» i 2007?

4. Hva ble avtalen fra 1978 som førte til en fredsavtale mellom Egypt og Israel året etter, kalt?

5. Hvilken habilitetssak var det utenriksminister Espen Barth Eide måtte beklage forrige uke?

6. Hva het den norske skiløperen som vant gull på 10 km, 5 km og stafetten under VM på ski i 1982?

7. Kim Boggs har fortellerstemmen i filmen «Edward Saksehånd» fra 1990. Filmen starter da hun forteller historien om Edward til sine barnebarn. Hvem spiller rollen som Kim?

8. Bartolomeus er en karakter fra Det nye testamentet og er årsaken til at vi feirer bartolomeusmesse, barsok, 24. august. Hvem var han?

9. Halle Berry spiller rollen som Jinx i James Bond-filmen «Die Another Day» fra 2002. I en av scenene i filmen kommer Jinx opp av sjøen i en oransje bikini. Hvilken annen Bond-film er denne scenen en hommage til?

Arvid Skancke-Knutsen

Ane Brunvoll er født i Molde, men har siden 2000 tilbrakt store deler av karrieren sin i Sverige. Hun lager moderne og personlig kvalitetspop, med personlige tekster og et variert spekter av virkemidler. Hun har vunnet Spellemannprisen ved flere anledninger, inkludert kategorien Årets kvinnelige artist i 2005 og 2011.

internasjonalt og opptrådt ved en rekke prestisjefylte festivaler. I Stockholm startet hun tidlig sitt eget plateselskap. Som populær og lovprist liveartist har hun spilt både solo og med fullt band, samt i større konstellasjoner med kor og symfoniorkestre. I 2019 sto hun bak den halvannen times konsert- og kinofilmen «Leave Me Breathless».

 fra et musikkinteressert hjem og begynte å øve på familiens kassegitar som 21-åring. Som artist og låtskriver startet hun i et intimt og akustisk landskap. Seinere har hun tatt sangene og fortellingene sine i mange retninger. Hun ser at musikken kan tolkes på mange måter, akkurat som den karrieremessige utviklingen er en elv med mange buktninger. Den skal likevel ende et sted og må springe ut av kunstneren selv.

 Ane Brun først har fått oss til å lytte, er det få grunner til ikke å gi seg hen. Hun har hele veien gitt ut kritikerroste plater, om vi snakker om moderne pop, elektronika eller visesang. Hun har vært en sterk tolker av andres låter og har samarbeidet med både Madrugada og Peter Gabriel. Som hun selv beskjedent har uttrykt det: «Folk blir litt emosjonelle når de hører musikken min.»

 kom med albumet «A Temporary Dive» i 2005. Det ga henne suksess i Norge og ble godt mottatt i Europa, USA og Japan. Mange år seinere ba Teatret Vårt i Molde henne om å oversette en del av de mest sentrale sangene til dialekt. Det ble til forestillingen «Virvelvind», med premiere i mars 2021. Den forsiktige klimpringen på kassegitaren ble til et sett med vinger som brakte henne langt, langt ut i verden.

Vi gratulerer så mye med 50-årsdagen 10. mars.

Virvelvind

Ali Jones Alkazemi, 
Per Grini, 
Sjur Sandvik Strøm, 
Espen Søbye

Helge Høibraaten fylte 80 år 3. mars. Han vokste opp på Eidsvoll og gikk ut av Eidsvoll Landsgymnas i 1965. På gymnaset var han medlem i Unge Høyre, og etter et opphold i USA vendte han hjem som sosialist.

veien til Blindern, og siden har han stort sett oppholdt seg ved universiteter. Han har vært professor ved NTNU i Trondheim og ved Humboldt-Universitetet i Berlin. Store deler av livet har han befunnet seg på reise mellom Trondheim, Oslo og Berlin. Denne reisingen er blitt et så framtredende trekk at det er blitt Høibraatens livsform. På vei til en flyplass, på flyplassen og på flyet finner han leserom, antakelig fordi alle livets trivialiteter og distraksjoner forsvinner i reisemodus. Høibraaten leser ikke flyplasslitteratur, men filosofi. Bøkene har est ut rundt midjen av post-it-lapper, etter omganger med penn i lesningens torturkammer.

 så intenst på reisene? Fordi han skal treffe noen, holde en forelesning, foredrag, innlede til diskusjon eller lede en studiegruppe. Besatt av trangen til å forstå og forklare og ikke minst å formidle hva som foregår i tysk åndsliv, har Høibraaten ikke vært uten betydning. Han hever studentenes refleksjonsevne og inspirerer de uteksaminerte til fortsatte studier. Slik var hans liv før han ble pensjonist, og slik fortsetter det. Å lese og å skrive er Høibraatens livs ingredienser, men lesingen og skrivingen er forberedelser til

 – filosofiens høyeste stadium. I den forstand er Høibraaten sokratiker, hvis ikke av overbevisning, så i det minste i praksis. Passende nok var det Høibraaten som brakte Jürgen Habermas’ første storverk, «Strukturwandel der Öffentlichkeit», til det norske publikum – en av de første oversettelsene i verden, riktignok uten å ha spurt om lov til å gjøre det, men det gikk også bra, for han ble venn med Habermas.

 gjennomgått nye, voldsomme strukturendringer, noe Habermas også har påpekt og Høibraaten har praktisert ved hyppige innlegg på sin Facebook-side. Her til lands er det få offentlige intellektuelle som mestrer disse strukturendringene på et mer forbilledlig vis enn han. Dyrkingen av samtalen utfører Høibraaten også i rituell form og intensitet en gang i året, på hans private hagefest. I tillegg kan han gløde som en dionysisk profet. Det er mange som er takknemlige for å kjenne ham.

Et omreisende universitet

Nik. Brandal 
Dag Einar Thorsren

Bernt Hagtvet vart født i Oslo, men vaks opp først i Ålesund og så på Kongsberg. Interessa for det som skulle verte livsverket – forsvar for demokrati og menneskerettar, og kamp mot totalitære og autoritære idear – byrja alt på folkeskulen, då han skreiv stil om Adolf Hitlers veg til makta i 6. klasse.

 studiar på Yale i USA, før han kom tilbake til Noreg som lærar på Nansenskolen, forskingssjef ved Chr. Michelsens Institutt, og professor på Universitetet i Bergen. I 1994 kom han så attende til fødebyen, som professor i statsvitskap på Universitetet i Oslo. Her undervist han mellom anna i eit tiår eit av dei største valfrie emna, der over 200 studentar pakka seg for å lære om folkemord og massevald.

 aldersgrensa i offentleg sektor, tok han med seg gløden og interessene til privat sektor, som Professor II på Oslo Nye Høyskole, der han framleis lærer nye studentar om farane som ligg i dei totalitære freistingane.

Samstundes har han som deltidspensjonist vorte ein om mogleg endå meir aktiv samfunnsdebattant, i ordskifte om dannelse, studiekvalitet, høgare utdanning sitt ansvar for demokratiet, og det demokratiske forfallet i land som USA, Israel, Russland og Ungarn. Her har Bernt, i arven og anden etter Karl Popper, vore like ubøyeleg i møte med det illiberale som han har vore i forsvaret av det opne og liberale samfunnet.

 dei mange ­studentane (og det siste tiåret også kollegaer) som i møte med deg har fått varig vekka sjelsevner, så er det difor ei stor glede å sende deg denne helsinga på 80-årsdagen.

Fredag

De nære ting

Skal jeg kreve inn et par tusen kroner fra en venn? spør vår innsender

Kvifor har sjølvhjelpslitteratur eit dårleg rykte?

«Kanskje må vi erkjenne at disse rasshølene ikke bare er rasshøl». Filosofen svarer en misantropisk leser.

På sparket

Lotte Sivertsvik Jørgensen fant en utradisjonell kur mot vinterdepresjon.

Ondina Coto hadde aldri gått mer enn fem kilometer på ski. Nå skal hun gå Vasaloppet.

Sumobryter Tord: – Du må være sånn passe gæren

Aktuelt

Gylne tider

Minnelig løsning

Måkevettregler

Ukas kviss

Hva er stripa?

Weng tok tre OL-medaljer: I hvilke øvelser?

Hvor i verden spiser de denne retten?

Navn

Ane Brun fyller 50 år 10. mars

Helge Høibraaten ble 80 år tirsdag

Bernt Hagtvet blir 80 år 5. mars

Skal jeg kreve inn et par tusen kroner fra en venn? spør vår innsender

Kvifor har sjølv­hjelps­lit­te­ratur eit dårleg rykte?

«Kanskje må vi erkjenne at disse rasshølene ikke bare er rasshøl». Filosofen svarer en misan­tropisk leser.

Lotte Sivertsvik Jørgensen fant en utradi­sjonell kur mot vinter­de­pre­sjon.

Ondina Coto hadde aldri gått mer enn fem kilometer på ski. Nå skal hun gå Vasaloppet.

Sumobryter Tord: – Du må være sånn passe gæren

Gylne tider

Minnelig løsning

Måkevett­regler

Hva er stripa?

Weng tok tre OL-medaljer: I hvilke øvelser?

Hvor i verden spiser de denne retten?

Ane Brun fyller 50 år 10. mars

Helge Høibraaten ble 80 år tirsdag

Bernt Hagtvet blir 80 år 5. mars

Kvifor har sjølvhjelpslitteratur eit dårleg rykte?

«Kanskje må vi erkjenne at disse rasshølene ikke bare er rasshøl». Filosofen svarer en misantropisk leser.

Lotte Sivertsvik Jørgensen fant en utradisjonell kur mot vinterdepresjon.

Måkevettregler