Olaug Nilssen

Forfattar

#fff

#000

Kva gjer eg med vener av vener som aldri helsar ordentleg på meg? Når vi er i same rom på fest eller liknande, lèt han nærast som om eg ikkje eksisterer, og om vi møtest tilfeldig på treningssenteret som vi begge går på, seier han ikkje eingong hei, men berre overser meg. Det gjer det jo mykje meir ubehageleg enn berre å gi eit nikk og gå vidare.

Ja, kva gjer du med veners vener som aldri helser ordentleg på deg?

Lat meg fokusere på det konkrete dømet du presenterer i spørsmålet ditt. Ein venn av ein venn, lat meg kalle han Erik, lèt som du ikkje eksisterer dersom du møter han på fest og seier ikkje eingong hei dersom du ser han på treningssenteret. Du har heilt rett i at åtferda hans gjer relasjonen dykkar mykje meir ubehageleg enn om han hadde gitt deg eit nikk og gått vidare. Ja, eg vil gå så langt som til å seie at du har svaret på ditt eige spørsmål i den innsikta. Kva gjer du med Erik når du møter han på treningssenteret? Kva gjer du når du ser han varme opp på ein treningssykkel når du er på veg forbi for å kome deg til tredemøllene? Jo, du gir han eit lite nikk og går vidare.

 vere fleire grunnar til Erik ikkje helser ordentleg på deg. Det kan vere at han er så oppslukt av musikken han høyrer på dansegolvet på festen eller i hovudtelefonane sine på treningssenteret at han berre sauestirer ut i lufta og 

han ser deg. Likevel: Du gir han eit lite nikk og går vidare.

Det kan også vere at Erik ikkje hugsar deg. Enkelte påstår dei er ansiktsblinde, og eg veit ikkje, det kan vel vere ei diagnose like god som andre diagnosar. Det finst også folk som ikkje følgjer ordentleg med på andre menneske. For å avdekke om Erik er ein slik, må du undersøke om han ser på deg med eit tomt blikk, eller verre, ser over skuldra dei gongane du snakkar med han i selskap med dykkar felles ven. Kanskje ser han over skuldra når han snakkar med venen også, med eit blikk som flakkar på leiting etter ein endå betre ven, eventuelt med eit blikk like tomt som han synest sjølve livet er. Likevel: Du gir han eit lite nikk og går vidare.

 spørsmålet ditt i retning av at du trur Erik eigentleg hugsar og ser deg, men at han ikkje har 

 å snakke med deg på fest og treningssenter, og difor ignorerer deg. Dersom det stemmer at han ikkje har lyst til å snakke med deg, behøver det ikkje å bety at han synest du er fæl og fråstøytande. Kanskje har Erik sosiale vanskar og strevar minst like mykje som deg med korleis han skal handtere venners venner. Kanskje er han av dei som gøymer seg bak tacohylla dersom han ser ein perifer kjenning på butikken. Kanskje Erik synest ein tur på bussen er slitsamt fordi nokon kan kome til å setje seg ned ved sidan av han, eller verre, 

å setje seg ned ved sidan av han, sjølv om han har signalisert at det er greitt å setje seg der gjennom å plassere ryggsekken i fanget eller på golvet framfor seg.

Dersom dette stemmer: Eit lite nikk frå deg kan setje heile den skjøre dagen hans i spel. For korleis var det, eigentleg, sist de møttest, tenkjer Erik, kom han ikkje med ein vits ingen lo av, bortsett frå han sjølv? Lo han ikkje då ekstra høgt for å kompensere, etterfølgt av ein litt for lang pause der verken dykkar felles ven eller du klarte å glatte over, langt mindre han sjølv? Gjekk han ikkje heim med ei dirrande skamfull kjensle i brystet?

Han lèt som om eg ikkje eksisterer

Ingrid Ribe-Nyhus

prest og forfatter

«Hele året gleder vi oss til sommeren, men min erfaring er at det for de fleste også er en lettelse når ferien er over og hverdagen kan begynne igjen. Hvorfor er den vakre og lyse sommeren også så vanskelig for mange?»

Å glede seg til sommeren hele året, bare for å glede seg til at den skal være over, er gjenkjennelig. Også det motsatte, vil jeg legge til: Å både grue seg til sommeren og grue seg til at den skal være over. Så paradoksalt kan det være. Vi er i sannhet motsetningsfylte skapninger kastet inn i en verden av skiftende årstider. Det er ikke 

at forholdet til sommeren er dobbelt, kanskje for de fleste av oss?

Her i mørke nord er sommeren en eksplosjon av lys – ja, nærmest en unntakstilstand. Men nettopp fordi den lyse sommernatta er en unntakstilstand, klarer vi ikke være i den for bestandig. Vi trenger dager uten forventningenes rastløse jag. Vi trenger også forutsigbarhet og leggetid; mandager og matpakker. For småbarnsforeldre kan fellesferiens kollaps av struktur dessuten føles som et eneste stort kaos. Klart vi er mange som trekker et lettelsens sukk når skolene og barnehagene igjen åpner sine nådefulle porter.

Når vi gleder oss til sommeren, er det nettopp 

vi preges av. Framfor alt er «sommerferien» beheftet med 

om denne løfterike tida da alle planer og lengsler skal innfris, og de gode følelsene skal kvitteres inn. Men der det finnes store forventninger, finnes også muligheten for store skuffelser. Ingen forventer til sammenlikning store ting av november. Det eventuelt gode november har å by på, blir som bonus å regne.

«Hvorfor er den vakre og lyse sommeren også så vanskelig for mange?» 

spør du videre. Denne delen av spørsmålet ditt opplever jeg mer eksistensielt, for nå handler det ikke lenger om forventninger, feriepress og logistikk. Det er skrevet mye om det vanskelige ved mørketida her i nord, men lyset og det vakre kan også være vanskelig, slik du erfarer. Både lyset og skjønnheten kan være konfronterende: Lyset viser oss det vakre som finnes, men også det som mangler, alt som er vanskelig og stygt. Skjønnheten minner oss dessuten om vår egen og andres forgjengelighet: At alt vi elsker skal forgå. Derfor kan ikke «sommerproblemet» vårt løses med en perfekt sommerdag på stranda, eller ved at forventningene til den faktisk innfris. For hvert eneste lykkelige sommerøyeblikk bærer også i seg kimen av død og avskjed.

Hvorfor blir jeg lettet når sommeren tar slutt?

Eirik Hørthe

Psykolog og litteraturviter

Hvordan håndterer jeg venner som er selvopptatte? De som setter seg selv i sentrum, men ikke skjønner det selv. Hun som alltid tar utgangspunkt i når hun kan møtes, hva hun har gjort, hvordan hun har det – og aldri stiller spørsmål om hvordan andre har det? Hun som aldri kan finne på å si: Bare dra på konsert uten meg, dere, eller: Det gjør ikke noe om jeg ikke kan når alle andre kan. Selvfølgelig har hun kvaliteter som veier opp og gjør at vi er venner. Men jeg kjenner på en slags urettferdighet som råder i gjengen der noen har mer makt enn andre. Er det en måte å utjevne denne balansen på?

Kjære leser! Først av alt vil jeg si at det er forfriskende at du skriver om selvopptatthet uten å ty til diagnostiske termer som psykopat og narsissist. Disse begrepene har blitt så utvannet i hverdagsspråket at man skulle tro at halvparten av landets befolkning lider av en personlighetsforstyrrelse (og to tredjedeler av landets ekskjærester). La oss håpe at det ikke går troll i ord, for den trolldommen som rammet Narcissus er ikke til å spøke med. Ungguttens selvbeundring var så altoppslukende at han sultet i hjel foran sitt eget speilbilde mens han fråtset i en næringsfattig kjærlighet som hverken mettet kropp eller sjel.

Dette er ikke hverdagskost, og det er heller ikke diagnosen som har hentet navnet sitt fra den berømte myten. Jeg synes derfor det er på høy tid å børste støv av gamle favoritter som selvdigger og egosentriker. For det er åpenbart at vi trenger et mer dagligdags språk for å snakke om hvordan et ensidig fokus på seg og sitt kan blokkere for givende og meningsfulle relasjoner til andre. Denne problemstillingen er like alminnelig som den er tidløs, og stundom kommer vi alle til å bomme på balansepunktet mellom for mye og for lite selvfokusert oppmerksomhet. Det viktigste er at vi stadig finner tilbake til en gyllen middelvei.

Du beskriver at venninnen dinlener seg stabilt mot for-mye-siden, og at dette vekker en følelse av urettferdighet på vegne av deg selv og de andre i vennegjengen. Det høres med andre ord ut som en god idé å ta grep før du kjenner deg så dårlig behandlet at skaden er vanskelig å rette opp. Personlig pleier jeg å stille meg selv tre spørsmål når jeg merker at noe skurrer i en relasjon.

forklaringer som jeg ikke har tenkt over?

Et skifte i forståelse fører ofte til et skifte i opplevelse. Derfor er det alltid nyttig å lete etter alternative forklaringer på oppførsel som man reagerer på. Det er for eksempel stor forskjell på om venninnen din misliker at dere møtes uten henne fordi hun ønsker å være gruppens midtpunkt til enhver tid, eller fordi hun har en genuin frykt for å bli utelatt og tilsidesatt.

Det vil også ha mye å si om tendensen til å snakke om seg selv skyldes en likegyldighet overfor andre, eller om hun rett og slett strever med å forstå betydningen av timing og turtaking i god kommunikasjon. Mange ganger kan to ting være sant på én og samme tid.

Min selvopptatte venninne

De nære ting

Line Madsen Simenstad

– Denne helga er det duket for Elvefestivalen i Drammen. Blant andre Hanne Boel og Dance with a stranger står på plakaten. Hva gleder du deg mest til?

– Festival er jo noe helt spesielt når det gjelder folkeliv og stemning. Det er det jeg gleder meg mest til.

– Er drammenserne gode på å lage folkeliv?

– Ja! Og dette er en festival som mange kommer seg ut på.

– I år skal dere for første gang ta dere betalt for konsertene på kvelden. Blir det bråk av det?

– Det tror jeg ikke. Vi har valgt å gå for litt mer kjente artister og det koster mer penger, så det må vi få dekket inn.

– Du blir omtalt som en drammenspatriot. Hva er det beste ved å bo i Drammen?

– Det er byen min. Jeg oppvokst her og har bodd her hele livet. Drammen er passe stor. Og så har det skjedd utrolig mye positivt her i mange år nå. Det har blitt tatt grep for å få trafikken ut av sentrum, gjøre elvebreddområdene attraktive, få på plass parker og torg, og det er bygget en ny, kjempeflott bybru.

– Hva er det verste med å bo i Drammen?

Noen ønsker seg en statue av Ødegaard, men jeg heller mer mot et stort veggmaleri.

Bypatrioten

Emma Tollersrud

 Det er litt av en hobby du har, med å «dytte hele Norges kjærlighetsliv i riktig retning», som du nylig skrev på Facebook?

– Ja, det har blitt en slags hobby etter at jeg ga ut «Tinderkokeboken» i 2024. Den baserer seg på min reise inn og ut av datingmarkedet gjennom ti år. Nå har jeg hatt hell i kjærligheten og skal gifte meg om to uker.

Grattis! Hva har du gjort feil før og riktig nå?

– Å tørre å være sårbar og å være tydelig på at jeg ønsket kjæreste, ikke bare et 

var nok den største endringen. Vi har en sårbarhetskrise, der folk går inn og ut av Tinder seks-sju ganger og blir fanget i en evig avvisningsmaskin. Når du aldri føler at du når opp, bygger du opp et forsvar og lukker hjertet ditt. Da har du det trygt, men du blir værende aleine.

 Ja, hvordan står det til med datingen i Norge?

– Det har aldri vært flere single, og det er stadig flere som bor aleine. Ensomhet gjør noe med deg. Få ting er farligere. Datingappene tjener gode penger på at folk ikke finner kjærligheten. De lokker med den, og så blir du håpefull og betalingsvillig. Det har aldri vært enklere å finne en date, men aldri vært vanskeligere å finne kjærligheten.

 I disse dager går mange sommerflørter mot slutten. Hva begynner typisk å skje da?

– Når du møter noen i ferien, blir det gjerne en avslappa og koselig relasjon, hvor du lar deg rive med. Så kommer hverdagen, rutinene og alle forsvarsmekanismene. For sommerflørten har kanskje på seg rare sko eller klør seg på en rar måte.

Forfatter av «Tinderkokeboken» vil åpne våre hjerter

– Du har laget deg en slags botanisk hage hjemme i Ski. Fortell.

– Jeg synes det er veldig spennende å utfordre hva det er man kan dyrke av frukt og bær i Norge, så jeg har prøvd å få tak i mange forskjellige arter som vokser i andre land, og som du ikke får tak i på supermarkedet. Jeg har også planter som er veldig sjeldne, som er sådd fra frø som jeg har kjøpt fra spesialbutikker i USA. Mange av dem har ikke engang noe norsk navn, for eksempel en type bringebær som er blå.

– Smaker de likt som vanlige bringebær?

– Nei, de smaker annerledes. Veldig godt. Og så kan de henge mye lenger på planten uten at de mugner.

– Hva er det mest velsmakende du dyrker?

– Noe som er veldig godt er morbær. De er egentlig ganske lette å dyrke i Norge, men det er knapt noen som har dem. Og så dyrker vi kiwibær. Sesongen i Norge er kort, så de blir ikke helt modne før frosten kommer. Men når de får frost, får du en naturlig fermentering i kiwibærene, så de får en utrolig spennende smak.

– Jeg syntes vi fikk så lite mat i butikken som var økologisk dyrket, så da tenkte jeg at jeg kunne like godt prøve å dyrke de plantene som jeg selv liker. Først dyrket jeg vanlige ting som agurk og tomat. Men da jeg begynte å kjøpe frø, så jeg at det finnes et enormt utvalg. Bare av tomater finnes det rundt 4000 sorter. Så jeg begynte å dyrke nye, morsomme sorter hvert år. Nå er jeg i Litauen, og her har jeg fått tak i en ny type rips som er mørkerød, nesten svart.

Vi kjører bil gjennom Latvia, Litauen og Polen og kjøper med oss planter

Hagen med det rare i

På sparket

Hvordan uttaler man egentlig açai? Dette mørkelilla bæret som vokser på palmetrær i Sør-Amerika, men som har funnet veien til så mange 

her oppe i nord de siste årene. De smaker som en krysning av bjørnebær og mørk sjokolade og skal være blant bærene med aller mest antioksidanter. Men det er ikke bare denne lista de topper. Açai er også det ordet som er mest feiluttalt i hele det engelske språket! Det kommer fram i en ny undersøkelse utført av … Skoda. Ja, Skoda er visst også et ord som mange strever med, så bilmerket har satt i gang en slags kampanje for å sette søkelys på det engelske språkets tungekrøllere. Skoda uttales nemlig 

, må vite. Andre ord som ofte uttales feil på engelsk, ifølge undersøkelsen, er quinoa, gnocchi og chipotle. Så hvordan uttaler man så açai på norsk? Ifølge internett sier man 

 med trykk på siste stavelse eller med en lang ai-lyd. Og hvis det ikke holder å brife med din perfekte uttale, kan du også påpeke overfor servitøren at açai faktisk ikke et bær, men en frukt. LMS

Okei, men hvordan sier vi açai?

I omtale av KI var togmetaforene lenge de mest populære, men med årets krisetall for jernbanen står de lavere i kurs. Nå har bølgemetaforene overtatt. Rektor ved Universitetet i Stavanger Klaus Mohn omtalte nylig KI som en flodbølge vi ikke kan stå imot. Uansett: Om vi velger å hoppe på toget, ri bølgen eller drukne, er det ting som tyder på at KI kan ende med forråtnelse – helt av seg selv. Som for å framskynde prosessen, med en god dose humor, har en polsk student lagd nettsida Halupedia. Den ligner på Wikipedia, men artiklene er reine KI-hallusinasjoner full av falske referanser, oppdiktede forskere og hendelser som aldri har skjedd – ikledd en klassisk nøytral språkdrakt. «Året uten tirsdager» var, ifølge Halupedia, et «kalenderavvik som inntraff i storhertugdømmet Farkle i det som ellers ville ha vært år 783 i den andre keiser Galfridus’ regjeringstid.» Halupedia trekkes nå fram som et eksempel på teorien om internettets død, der kommende språkmodeller vil trenes opp på dagens KI-genererte søppel, i en uendelighet som vil velte alle skiller mellom fakta og falsknerier fram til hele veven kreperer. La oss vinke til toget. ET

KI spiser seg selv

Hvorfor skal ikke menn kunne gå med shorts på kontoret? Det spørsmålet stiller Karsten Lauritzen, administrerende direktør for Danske Advokater og tidligere skatteminister, i danske Weekendavisen. Hatten er borte, slipset har blitt valgfritt, og sneakers er greit, men de lange buksene holder på sin posisjon. «Jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor menns knær åpenbart er siste bastion», skriver Lauritzen. Men nå får han muligens drahjelp av klimaendringene. I Japan er det så varmt denne sommeren at myndighetene i Tokyo har gått ut og anbefalt menn å ikle seg T-skjorte og shorts på kontoret. Det har ikke bare vært populært. På internett har japanske kvinner kommet opp med et nytt begrep, 

som skal betegne ubehaget ved å være tvunget til å se på en kollegas legghår. Og det har de shortskledde mennene tilsynelatende tatt konsekvensene av: Ifølge BBC er det stor pågang hos en skjønnhetsklinikk i Tokyo, som tilbyr fjerning av legghår for menn. Vær forsiktig med hva du ønsker deg. LMS

Slipp knærne fri!

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Hvilken faktisk militær konsekvens har Donald Trump varslet i forbindelse med at han på Truth Social fortalte om sitt svært gode forhold til Nord-Koreas Kim Jong-un?

2. Hvilken rockegruppe handler dokumentarfilmen «Some Kind of Monster» fra 2004 om?

3. Hvilket land har verdens største sammenhengende regnskog?

4. Hvilken søkemotor som ble etablert i 1995, var verdens mest brukte før Google tok over rundt årtusenskiftet?

5. Hva heter artisten som har rollen som Maja i filmen «Lave forventninger» som ble vist i Cannes tidligere i år, og har kinopremiere 11. september?

6. Hvilken historisk prestasjon gjorde Sally K. Ride som den første amerikanske kvinnen?

7. De fire små stjernene i det kinesiske flagget symboliserer arbeiderklassen, bondefolket, småborgerskapet og det nasjonale borgerskap. Hva symboliserer den store stjernen?

8. Hvilken svensk statsminister erklærte i 2022 at Sverige søkte Nato-medlemskap?

Ukas kviss

1. Hvem er ny landslags­trener for det franske ­fotballandslaget for ­herrer?

2. I hvilket norsk drama dukker disse damene opp: Dobbelt-Petra, Alvilde, Toralfa og Georgine?

3. Hvem er Hagar som vi møter i første Mosebok, kapittel 16?

4. Canada har arrangert ­vinter-OL to ganger. I ­hvilke byer?

5. Han har blitt kalt Donald Trumps nemesis, og er statsminister i Spania. Hva heter han?

6. Hva slags festival er Riddu Riđđu-festivalen som ­avholdes i Kåfjord i ­Finnmark hvert år?

7. Hvilken artist handler filmen La Vie en Rose fra 2007 om?

8. I hvilket tiår kom den første fjernkontrollen til et tv-apparat?

9. Hva heter filosofen som er kjent for sitatet «En svale gjør ingen sommer» fra sitt hovedverk Den nikomakiske etikk?

1.	Hva henviser emne­knaggen #lise4president til?

2.	Hva er det nonner og munker i et kloster gjør når de utfører vesper?

3.	Hva heter sønnen til Dina i Herbjørg Wassmos trilogi?

4.	USA har arrangert sommer-OL fire ganger, fordelt på tre byer. En by har altså arrangert lekene to ganger. Hvilken?

5.	Hva heter den spanske eks­klaven som ligger i Nord-Afrika, som forrige uke mottok over 60.000 migranter fra Marokko?

6.	Hva slags instrument spiller Sherlock Holmes?

7.	Hun vant Oscar for beste kvinnelige birolle i 1982 for filmen «Tootsie». I 1994 vant hun prisen for beste hoved­rolle for filmen «Blue Sky». I tillegg er hun nominert fire ganger for beste hoved­rolle. Hvem?

Erling Borgen

Kjell Cordtsen gikk ut av tiden og døde 17. august.

Som sjefredaktør av ukeavisen Orientering lærte Kjell meg samfunnskritisk journalistikk, journalistisk dannelse og sannhet.

Jeg har senere hatt mange redaktører i mitt journalistiske liv. Ingen har vært mer inspirerende og bedre enn Kjell. Han var mitt store journalistiske forbilde. Jeg vet ikke om noen annen journalist som har hatt en bedre penn.

jeg som assistent for Finn Gustavsen i Sosialistisk Folkepartis stortingsgruppe. SF tapte valget samme år – og mistet sine to stortingsrepresentanter. Jeg fikk derfor tilbud om jobb som redaksjonsassistent i SFs ukeavis Orientering.

Vi hadde kontorer i Folkets Hus i Oslo, rom 643 og 645. Vaktmester Terje sto der på gangen og ønsket oss velkommen hver morgen. Vi ante ikke den gang at redaksjonslokalene i Orientering ble avlyttet av overvåkingstjenesten. Alt som ble sagt ble fanget opp av mikrofoner – og sendt opp til en overvåkingssentral som var etablert i LO-byggets 9. etasje. Det fikk vi først vite i 1994, da Lund-kommisjonen gransket overvåkingen i Norge.

som stolt journalist i Orientering i 1970-årene ble avisens tekst satt i bly på setteriet til Nationen. Fotografiene vi brukte måtte fremkalles og ble gjort om til klisjeer. Manuskriptene vi leverte var klippet og klistret sammen – og redigert med kulepenn og tusj. Slik produserte vi våre artikler. Det gjorde også våre spaltister: Jens Bjørneboe, Sigurd Evensmo, Sigbjørn Hølmebakk, Georg Johannesen, Sara Lidman og alle andre.

var en utrolig inspirerende sjef. Han skrev vidunderlige ledere som utfordret, avslørte og provoserte den norske makteliten. Det var ingen regulert arbeidstid. Det handlet om å lage journalistikk som aller helst skapte politisk forandring. Jeg elsket den måten å jobbe på. Hver fredag feiret vi uken som var gått gjennom en felles lunsj. Der leste Kjell dikt av Øverland, Brecht, Alf Prøysen, Jens Bjørneboe, danske Tom Kristensen og mange andre.

 i Norge i 1972 ble det lagt store planer om å etablere et nytt parti bestående av SF, NKP, utbrytere fra Ap og uavhengige sosialister. En del av planen var å legge ned Orientering og NKPs avis Friheten for å lage en ny avis. Orientering ble tragisk nok lagt ned. NKP og Friheten lurte oss og fortsatte sin virksomhet.

Jeg ble ikke med i det nye avisprosjektet og begynte å studere ved Universitetet i Oslo.

Et journalistisk forbilde

I dag fyller lyriker, forfatter og dramatiker Cecilie Løveid 75 år. Løveid er oppvokst i Bergen. Hun flyttet til Oslo i 1987 og bodde i København fra 199 til 2011. Hun har en avbrutt bildekunstutdannelse og studier i teatervitenskap bak seg, og hun var leder for Skrivekunstakademiets dramatikerkurs fra 1985 til 1987.

slutten av 1960-tallet var Løveid redaksjonsmedlem i tidsskriftet Profil og aktiv i det litterære miljøet. Hun debuterte på Gyldendal Norsk Forlag med «Most» i 1972. I 1982 debuterte hun som dramatiker på Den Nationale Scene i Bergen med «Vinteren revner». Hun har selv opptrådt i egne performanceforestillinger og har samarbeidet med flere komponister og bildekunstnere. Diktet «Rug» fra 1983 er et av Norges mest antologiserte og gjennomanalyserte dikt.

 tildelt en rekke litterære priser. Hun har tre ganger mottatt Ibsenprisen for sitt dramatiske forfatterskap. I 2017 mottok hun både Brageprisen og Kritikerprisen for diktsamlingen «Vandreutstillinger». For hørespillet «Måkespisere» fra 1983 fikk hun Prix Italia.

De fleste av hennes skuespill er oversatt og framført i utlandet. Ved siden av Jon Fosse er hun den norske dramatikeren som i samtida er blitt mest spilt i utlandet.

Festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 1991. Hun har vært utgitt på Kolon Forlag siden 1999.

I forbindelse med Løveids 70-årsjubileum utga litteraturviteren Kaja Scherven Mollerin samtaleboka «Kamerat livet», hvor hun samtaler med forfatteren.

Lyriker, forfatter og dramatiker

Lørdag runder Tone Danielsen 80 år. Hun startet sin karriere som barneskuespiller i rolla som Kamomilla på ­plateutgivelsen av «Folk og røvere i Kardemomme by» i 1955. Hun har vært ansatt ved Den Nationale Scene (1970–1975), Hålogaland Teater (1971–1975) og ved Nationaltheatret fra 1975.

et meget variert repertoar, slik som tittelrollen i «Trafford Tanzi» på Teatret på Torshov i 1985 og som Mor Åse og Solveig i John Bartons oppføring av «Peer Gynt» under Ibsenfestivalen i 1990. Hun spilte rolla som Eva Mørk i filmen «Skjær i sjøen» i 1965 og er kjent som Blåmor i «Jul i Blåfjell».

Danielsen medvirket i radioteaterversjonen av «Møte ved milepælen» av Sigurd Hoel, utgitt av NRK i 2009.

Tone Danielsen har lest inn lydbøker for flere forlag og for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.

 Amandaprisen som beste kvinnelige skuespiller for sin rolle i «Det gode mennesket i Sezuan». Hun fikk Per Aabels ærespris i 2010 og ble nominert til Kanonprisen 2018 i klassen beste birolle for «Mordene i Kongo».

Fredag

De nære ting

Han lèt som om eg ikkje eksisterer

Hvorfor blir jeg lettet når sommeren tar slutt?

Min selvopptatte venninne

På sparket

Tom Søgård lager festival i Drammen, byen i hans hjerte.

Gi sommerflørten en real sjanse, mener Helge Ove Dahlby Søndenaa.

Rørlegger Morten Thauland dyrker blå bringebær og grønne solbær.

Aktuelt

Krøll på tunga

Hallu-moro

Den siste bastion

Ukas kviss

I live her: Men hvordan døde denne mannen?

Hjelpemiddel: Når kom den første tv-fjernkontrollen?

Elementært: Hvilket instrument spilte Sherlock Holmes? Her tegnet (uten instrument) av den opprinnelige illustratøren Sidney Paget.

Navn

Kjell Cordtsen (1939-2026)

Cecilie Løveid fyller 75 år i dag

Lørdag fyller Tone Danielsen 80 år

Han lèt som om eg ikkje eksisterer

Hvorfor blir jeg lettet når sommeren tar slutt?

Min selvopp­tatte venninne

Tom Søgård lager festival i Drammen, byen i hans hjerte.

Gi sommer­flørten en real sjanse, mener Helge Ove Dahlby Søndenaa.

Rørlegger Morten Thauland dyrker blå bringebær og grønne solbær.

Krøll på tunga

Hallu-moro

Den siste bastion

I live her: Men hvordan døde denne mannen?

Hjelpe­mid­del: Når kom den første tv-fjern­kon­trollen?

Elementært: Hvilket instrument spilte Sherlock Holmes? Her tegnet (uten instrument) av den opprin­ne­lige illust­ra­tøren Sidney Paget.

Kjell Cordtsen (1939-2026)

Cecilie Løveid fyller 75 år i dag

Lørdag fyller Tone Danielsen 80 år

Min selvopptatte venninne

Gi sommerflørten en real sjanse, mener Helge Ove Dahlby Søndenaa.

Hjelpemiddel: Når kom den første tv-fjernkontrollen?

Elementært: Hvilket instrument spilte Sherlock Holmes? Her tegnet (uten instrument) av den opprinnelige illustratøren Sidney Paget.