Olaug Nilssen

Forfattar

#fff

Kor går grensa mellom tidsklemme og sjukemelding?

Jeg har opptil flere venner som tar utrolig lett på å være langtidssjukmeldte og gå på arbeidsavklaringspenger. De har nok en blanding av utbrenthet og lettere psykiske lidelser, men det kan også ligne mye på helt vanlig tidsklemme og bare slitenhet. Samtidig har jeg venner som baler mye med Nav, venter i månedsvis på jobbtrening og virkelig prøver. Jeg synes det er vanskelig å være støttende med de som «jukser» samtidig som det er folk som prøver så hardt.

Dette er ikkje eit spørsmål, men eg reknar med du vil ha ein refleksjon over kor vidt det er greitt å la vere å støtte langtidssjukmelde dersom vedkomande ser ut til å ta for lett på det. Og det skal du få! Eg har erfaring med å vere langtidssjukmeld med ei ganske ullen og svevande diagnose oppført i skjemaet frå legen. Eg har til og med skrive om ei langtidssjukmeld kvinne i romanen «Yt etter evne, få etter behov

Eg skal vere så frimodig at eg tilrår at du les romanen. Då får du i alle fall møte dilemmaet du skildrar gjennom tankestraumen til ei kvinne som ikkje veit om ho faktisk 

 sjuk lenger eller om ho berre har blitt van med å leve livet som «sliten», «utbrend» og «med angst». Der møter du også søstera, som sikkert burde fått ei sjukmelding med same ulne diagnosebeskriving for lengst, men som er spent som ein felestreng av pliktkjensle.

«Yt etter evne, få etter behov», kan du rekne med at denne læresetninga er ei underliggande rettesnor i boka. Mange av oss, inkludert meg sjølv, er jo oppdratte med ein slik moral. Dei med sterkast rygg skal bere den tyngste børa. Det er ikkje dei med «lettare psykiske plager» vi står opp og går på jobb for, uansett om vi har sete oppe og sett på fotballkamp til over midnatt eller om vi har blitt overvelda av påminninga i kalenderen om at det skal leverast bakst på avslutningsfesten i tiande klasse same kveld.

Eg merkar at eg har lyst til å gå tilbake i teksten og redigere bort «oppdratte med». Eg står jo for denne moralen og vil gjerne gje han vidare! Eg burde heller ha skrive: «Eg meiner dei med sterkast rygg skal bere den tyngste børa, og det skal vere høg terskel for å meine om eigen rygg at han er veik.» «Det er ikkje dei med ‘lettare psykiske plager’ eg står opp for om morgonen. Eg står opp for dei med utviklingshemming, dei med kreft, dei med store traume og dei eldre som ikkje lenger kan gå på toalettet sjølv.»

 trur juksar seg til langtidssjukmeldingar. Det veit eg av eigen erfaring. Folk rundt meg trong ikkje eingong 

 å støtte meg for at eg skulle tru dei meinte eg juksa meg til sjukmelding. Ein tvitydig klang i ei røyst, ein litt for slapp klem, eit meldingssvar som ikkje kom med det same, kunne vere nok til å aktivere angsten og skamma eg følte for å ikkje klare å bidra.

Sigurd Hverven

Filosof

#000

Vi har begynt å omgås noen foreldre i barnehagen, men etter hvert som vi har vært mer sammen med dem, har vi sett at dattera deres er ganske slem mot vår datter. Jeg synes rett og slett hun er veldig uoppdragen, og jeg får lyst til å kjefte på henne når de leiker sammen. Noen ganger finner jeg heller på unnskyldninger for at vi skal slippe å være sammen med dem. Går det an å si fra til de andre foreldrene at jeg synes de må være strengere med henne?

Du tar opp to interessante temaer her. For det første: Har voksne rett til å oppdra andres barn? For det andre: Er det greit å si ifra til foreldrene hvis man mener de ikke oppdrar barnet sitt godt nok?

Begge deler var nok mer akseptert før. Det er blitt mindre vanlig at voksne korrigerer og oppdrar andres barn. Og det føles mer risikabelt å kritisere andre foreldre for hvordan de behandler ungene. Hvorfor det?

Filosofen Hannah Arendt (1906–1975) kan belyse en del av bakteppet. Allerede på 1960-tallet skrev hun om at det har skjedd en forvitring av autoritet i vestlige land. Tidligere hadde autoriteten hvilt på et tydeligere grunnlag av tradisjon og religion. Når dette grunnlaget er blitt utfordret, uten å erstattes fullt ut av noe nytt, vakler voksengenerasjonens autoritet overfor de yngre.

Tendensen Arendt beskrev, gjør seg enda mer gjeldende i dag. Mange av oss voksne er utrygge på vår egen autoritet. Vi er aldri helt sikre på at vi vet best. Hvis noen andre voksne da er så freidige å te seg med tilsynelatende autoritet – ved å si til oss eller barna våre hvordan de burde oppføre seg – kan vi reagere negativt: Hvem er 

 til å si hva som er rett og galt i en verden hvor ingen moralske normer er sikre?

Ofte er det nok et snev av misunnelse i en slik reaksjon. Vi skulle så gjerne hatt autoritet selv. Derfor tåler vi ikke at andre tar den – selvsagt, selvsikkert og utidsmessig.

Kanskje er det slike mekanismer du kjenner på, så det føles risikabelt å si ifra til de andre foreldrene?

Kan jeg blande meg i andre foreldres oppdragelse?

Ingrid Ribe-Nyhus

Prest og forfatter

Hadde det vært så gøy at Norges herrelandslag er i fotball-VM om det ikke hadde gått så mange år siden sist? Må vi lide litt for at gleden skal bli ekstra stor?

Kjære innsender! Takk for spørsmålet, som går rett i fotballhjertet mitt. Jeg tror de fleste fotballsupportere vil istemme et rungende «ja» på det siste spørsmålet ditt. Lidelse og glede henger uløselig sammen. Lettelser er utenkelig uten ventetid og et visst smertetrykk. Ikke bare i fotballens verden.

Da Jesus forbereder disiplene sine på at han skal forlate dem, oppstår både sorg og forvirring blant dem. Jesus må ty til metaforer for å beskrive hvordan den intense sorgen kan snus til glede: Han sammenlikner situasjonen med en kvinne som skal føde. Hun har smerter og angst fordi hennes time er kommet, sier han. «Men når barnet er født, husker hun ikke lenger trengslene, i sin glede over at et menneske er født til verden.» Gleden er altså betinget av – og født ut av – smerten.

til dette fotball-VM for herrelandslaget har vært brolagt med skuffelser, håp, og atter nye skuffelser. Men bare den som har 

nederlagene underveis, er nå forunt å veksle inn disse følelsene i forventningens glede og triumf.

Hun som aldri kjente skuffelsen som et slag i mellomgulvet da Leo Skiri Østigård mislyktes med den skjebnesvangre klareringen mot Skottland i kvalifiseringskampen på Ullevål 17. juni 2023 (i det 87. minutt), kjente heller ikke blodets brusing da den samme Østigård headet ballen i mål i åpningskampen mot Irak 17. juni i år, på dagen tre år etter.

Poenget er: Du kan ikke ta imot det ene uten det andre. Det er de samme åpne hendene som tar imot begge deler. Vegrer du deg mot smerten, hindrer du samtidig gleden.

når det skal gjøre vondt», sier faren til sønnen i Per Pettersons roman «Ut å stjæle hester», idet han røsker opp brennesle med bare nevene. Har den barske faren rett? Kan smerte velges eller velges bort? Tja. Du kan selvsagt velge bort slike ting som fotball. Du kan velge å skru av tv-en og slik droppe hele den emosjonelle berg-og-dal-banen. Men det finnes unektelig smerte vi ikke kan vegre oss mot her i livet. Kan hende gjør vi derfor klokt i å ikke gjøre lidelsen utelukkende til en fiende, men se på den som en potensiell læremester.

Hvorfor må vi lide for gleden?

De nære ting

Velaug Hobbelstad Sælid

– Du har laget fotoutstillingen «Takk», som står på Blomstertorvet i Fredrikstad med bilder fra Østfold sykehus. Hva er det du vil vise med bildene?

– Utstillingen skal favne alle ansatte som er med på å få en sykehushverdag til å gå rundt. Det kommer enda bedre fram i boka, som har 130 fotografier. Utstillingen har 27 bilder og tekster.

– Det startet med et lignende prosjekt fra Haukeland sykehus i Bergen. Før jeg rakk å pakke ned utstillingen der, ble jeg spurt av Sykehuset Østfold om å lage en bok og et prosjekt derfra.

– Er det bilder av alle i sykehusdrifta fra gulv til tak?

– Ja, det er alt fra reinholdere, kokker, de i resepsjonen og vaktmester til sykepleiere, kirurger, sosionomer og fysioterapeuter til administrerende direktør og klinikksjefer.

– Dragningen er de verdiene som er gjennomboret i nesten alle ledd i sykehuset med folk som ønsker å være noe for noen andre. Det er noen verdier der som vi ikke må ta for gitt.

I alle ledd på sykehuset er det folk som ønsker å være noe for noen andre.

Huset med det gode i

Dere arrangerer Fjell-Pride på Geiterygghytta i helga. Hva er spesielt med pridefeiring på fjellet?

– Det er jo dessverre fortsatt mange fordommer ute og går, og det er et behov for pride. Den Norske Turistforening (DNT) har spurt oss om å arrangere, og det er veldig kjekt. Fint vær skal det også bli.

– Folk bor her hele helga, og det organiseres turer, sosiale arrangementer og kviss.

– Må man være turvant for å være med?

– Absolutt ikke. Det er turer for alle. Hol historielag skal stå for en kulturhistorisk vandring i nærområdet til Kittilsbuhola og jettegryter i kort avstand til hytta. For de som vil gå lenger, blir det tur til Bakkahellertunga og opp mot Vargabreen hvis været tillater det.

– Ja, det er 74 påmeldte så langt, og hytta er jo også åpen for andre gjester. Så det blir fullt.

Jeg har ikke sett villrein på de tre årene jeg har vært her.

Ryggen rak

– Du har fått kjenne på hekledilla under VM. Hvor mye rødt, hvitt og blått garn har du solgt de siste dagene?

– Jeg har ikke tellinga, faktisk. Men det er mange kilo. Jeg har lagt inn en bestilling på 35 kilo som jeg venter på nå, som dessverre ikke kom i dag.

– Ja, de legger inn bestilling som jeg skal pakke når jeg får inn varene. Nå på morgenen har jeg solgt seks kilo.

– Det er Helene Spilling som har startet denne trenden med bøttehatter alle nå vil hekle. Hvilken av hattene er det folk er mest ivrige på?

– Nå har jeg solgt mest til ro-hatten, for jeg hadde mest hvitt garn igjen. Men jeg har solgt mye til både Norge-hatten og Ødegaard-hatten også.

Ja, de kommer med toget fra Oslo for å kjøpe garn.

Helt hekla

På sparket

Hetebølgen slår over Østlandet, og vi hører rykter om at det er litt lunkent i Sør-Europa også. Badebasseng, aircondition og kaldkulp er ikke lenger nok for å kjøle oss ned. De rikeste av de rike har, som de pleier å gjøre, tatt det ett steg lenger. Ifølge The New York Times er den siste installasjonen hos ekte luksusdyr et eget snørom. Et snørom er det det høres ut som: et rom fylt av snø, gjerne dekorert med perfekt proporsjonerte istapper, skulpturer eller snøtunge trær og med et lett snødryss fra taket. Snørom er allerede veletablert på de mest eksklusive spaene – i Norge er det snørom både på Hotel Bristol i Oslo og Skostredet i Bergen – men flere vil nå ha sitt private snørom, skriver avisa. Og for de som allerede har badstue, tennisbane, spa, lysthus, helikopterlandingsplass, snørom og yacht: snørom på yachten. I virkelighetens verden tar vi med oss en kald majonestube i senga som omvendt varmeflaske og drømmer om vinteren. VHS

Siste istid

Har du blakka deg helt på fotball-VM og er strandet i Florida uten penger til verken hjemreise eller mat? I Everglades nasjonalpark, som ligger bare en times haiketur fra Miami Stadium, kan du nå delta i Florida Python Challenge. Den burmesiske pytonslangen, som kan bli opp til seks meter, er uønsket i nasjonalparken, men sprer seg raskt. Derfor arrangerer naturetaten i delstaten en konkurranse i pytonslangefanging mellom 10. og 19. juli. De deler også informasjonsvideoer for å fange og drepe slangene på riktig vis. Det er for eksempel ikke lov å bruke jakthunder eller å skyte med skarpt, og hvis du dreper eller skader en annen type slange eller tar eggene deres, blir du diskvalifisert. Premien for å fange flest slanger, er 10.000 dollar. Men fortvil ikke om du ikke når helt til topps. Det er fortsatt håp om å få seg litt å spise: På en restaurant i Everglades City kan du betale for en pizza med, ja, en pytonslange. VHS

Helt pyton

I dag fyller filmregissør Benjamin Ree 37 år og fotballspiller Ada ­Hegerberg er 31 år. Søndag 12. juli fyller sanger og låtskriver 

23 år. Den 13. juli blir sosiolog og skribent Kjetil Rolness 65 år, nobelprisvinner i litteratur Wole Soyinka 92 år og fotballspiller Lamine Yamal er 19 år. Den 15. juli blir journalist og forfatter Henry Notaker 85 år og skuespiller og regissør Forest Whitaker 65 år. Den 16. juli fyller skuespiller Hallvard Holmen 60 år og fotballspiller Frida Maanum 27 år.

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. For hvilket lag sto den norske keeperhelten Ørjan Håskjold Nyland i mål under cupfinalen i 2012?

2.	Hva er definisjonen på en tropenatt i Norge?

3. Til hvilken øy ble Napoleon forvist og levde sine seks siste år?

4. XU var den største etterretningsorganisasjonen som jobbet for Norge og de allierte under andre verdenskrig. De var underordnet Forsvarets Overkommando i London. Hva sto XU for?

5.	I hvilket land, som ble slått ut av årets fotball-VM, heter hovedstaden Asunción?

6.	SI-systemet er et internasjonalt enhetssystem for måling av fysiske størrelser, og består av sju grunnenheter. Hva kalles grunnenheten for masse, og hva er grunnenheten for tid?

7. Hvilket dyr er i Kina totalfredet og anses som en av landets nasjonalhelligdommer?

8. Hvem vant Oscar i kategorien beste kvinnelige birolle i 2023 for sin tolkning av rollen som Deirdre Beaubeirdre i filmen «Everything Everywhere All at Once»?

Ukas kviss

1.	Hva heter artisten som nylig har lansert albumet «Confessions II»?

2.	Hvor kommer uttrykket «kast ikke perler til svin» fra?

3.	Hva er navnet til Astrid Lindgren-karakteren som har fått kallenavnet ­Mesterdetektiven?

5.	Marine Le Pen vant ikke fram med ankesaken hun har fremmet mot den franske staten etter å ha blitt dømt til fire års fengsel og utestengelse fra valg i fem år. Hvilken sak?

6.	Hva heter den kvinnelige hovedpersonen i den nordiske tv-krimserien «Broen»?

7.	I hvilket land var Fridtjof Nansen ambassadør i årene 1906 til 1908?

8.	Egot er et akronym for fire ulike amerikanske underholdningspriser, og det er kun et tosifret antall mottakere som har vunnet alle. Hva står Egot for?

9.	Filmen «Citizen Kane» kommer ofte høyt opp på listene når tidenes film skal kåres. Hvem regisserte denne filmen fra 1941?

1. Xabi Alonso har nylig blitt manager for en britisk toppklubb. Hvilken?

2. Hvilke to land ligger på hver sin side av Bering­stredet?

3. Hvilken Sex Pistols-låt ble i 1977 sensurert og nektet avspilt på BBC?

4. I månedsskiftet januar og februar 1953 oppsto det en kombinasjon av en springflo og en sterk storm fra nordvest som rammet kysten av Nederland, England, Belgia, Frankrike og Danmark. Totalt døde 2385 mennesker. Hva ble denne naturkatastrofen kalt?

5. Hvilket mediekonsern bekreftet denne uka at de hadde lagt inn et bindende bud for kjøp av forlaget Aschehoug?

6. Hvilket område kalles ofte «The Devil’s Triangle»?

7. Hva er det norske ordet for cumulusskyer?

8. Hvilken tennisspiller er den eneste som har vunnet French Open hele 14 ­ganger?

Selv om det er to år siden journalist og forfatter Morten Jentoft sluttet som korrespondent for NRK, kan stemmen hans fortsatt enkelt framkalles i minnet.

I 44 år jobbet han som journalist i statskanalen og var blant annet korrespondent fra Russland i to perioder, seinest fra 2014 til 2018. Etter at Russland startet fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022, rapporterte han en rekke ganger fra den ukrainske fronten.

ble utdannet som journalist i Volda og tok i tillegg grunnfag i samisk historie ved Universitetet i Tromsø. Han startet sitt yrkesliv som aluminiumstapper ved smelteverket i Årdal der han også fant sin vei inn fagbevegelsen og AKP(m-l).

I tillegg til sin lange journalist-karriere har han åtte bøker på samvittigheten, blant annet om den norske redaksjonen i sovjetisk og russisk radio fra 1938, om den finske borgerkrigen og om fengslingen og dommen mot Frode Berg i Russland. I fjor kom hans foreløpig siste bok, «Finland – vår utsatte nabo».

en habil stryker. Han har spilt både fiolin og bratsj og er i dag aktiv som bratsjist i Oslo symfoniorkester.

Sammen med sin finske kone, Päivi Särkelä, bruker han deler av sin pensjonisttilværelse på deres torp i Finland. I et intervju med Klassekampen i 2024 avslørte han også et mindre kjent talent – at han er flink til dyrke poteter.

Tonen fra Moskva

Kåre Bulie

I Lars Fiskes hittil seneste bok, «Ta imot» (2024), fyller de runde brillene og det vennlige ansiktet til tegneserieskaperen og illustratøren selv forsiden. Nordmannen poserer imidlertid som Tintin, den legendariske belgiske guttereporteren, og er omgitt av Tintin-typiske gjenstander.

Selvportrettet er betegnende for 60-årsjubilantens fascinasjon for den visuelle historien. Ikke bare har den berømte «klare linjen» til Tintins opphavsmann Hergé vært avgjørende for hans yngre kollega fra Norge. Fiske er i det hele tatt en tegner som har utvist en særlig interesse for sine forgjengere. En av de viktigste bøkene hans heter «Grosz» (2017) og er Fiskes hyllest til dadaisten George Grosz, den ruvende tyske kunstneren fra mellomkrigstiden.

er med sine skarpe vinkler og kanter og referanser til internasjonale storbyer typisk for den Sverige- og USA-utdannede nordmannens univers: Siden gjennombruddet i 1990-årene har han både orientert seg mot den modernistiske arven og selv fremstått som en utpreget moderne serieskaper. Også avantgardisten Kurt Schwitters, Grosz’ beslektede landsmann, har preget Fiskes verk.

Det historiske arbeidet har tegneren i tillegg utført i tospann med sin tre år eldre kollega Steffen Kverneland. «Olaf G.» (2004), boken de sammen skapte om Olaf Gulbransson, trolig den mest sagnomsuste herren i landets tegnehistorie, etablerte Fiske og Kverneland som Tegne-Norges mest fremtredende duo. Uttrykkene deres er ulike, men både i fellesskap og hver for seg har kameratene satt markante spor etter seg.

kjent for sin unge poet Matje, og den godmodige harselasen med kunstnermytologi har fortsatt å kjennetegne nordmannens utgivelser. Gjennom sitt langvarige arbeid med den «høye» kunsten har han i det hele tatt på flere måter brakt det tradisjonelt «lave» tegneseriemediet nærmere denne delen av den visuelle kulturen. I historien om den kunstnerisk ambisiøse serieromanen her til lands står så vel Fiske som Kverneland sentralt. I senere år har Fiske, i likhet med så mange kulturarbeidere, i stigende grad vendt blikket i retning sin egen livshistorie. Også egen aldring er blitt tema. Enten tegneren fra Bærum udødeliggjør eget eller andres liv, forblir imidlertid den elegante streken og de fargesprakende komposisjonene hans umiddelbart gjenkjennelige.

blant de tegnerne som kan identifiseres på lang avstand. Med det karakteristiske uttrykket han har utviklet, har han parallelt klart å skape en verden i stadig bevegelse. Fiske har tegnet ikke bare for store, men også for små – og i tillegg til med bøkene sine, både hjemme og ute, gjort seg gjeldende med avisillustrasjoner. Prisene han har mottatt, er med rette mange.

På trykk har Fiske for lengst antydet at han ser for seg å bli 100 år. 21. juli fyller han altså 60. Det meste tyder på at tegnerens modernitet har en god tid foran seg.

Samtidig og historisk

Guri Kulås

Anders Heger har i over 35 år vore blant Noregs mest profilerte forleggjarar gjennom leiarroller i J. W. Cappelens Forlag og Cappelen Damm. Han har dyrka fram fleire sentrale og bestseljande forfattarskap som blant andre Åsne Seierstads. Heger stod også last og brast med sin forfattar gjennom rettsstriden om «Bokhandleren i Kabul».

Heger har òg publisert ein av dei største, norske biografiane nokon gong, Tor Bomann-Larsens åttebandsverk om Haakon 7. og Maud. Desse to ulike forfattarskapa samlar også to av Anders Hegers hovudinteresser: biografi og ytrings- og trykkefridom.

leiar i norsk PEN og har sjølv skrive fleire forfattarbiografiar. «Et diktet liv» om Agnar Mykle vann Brageprisen i 1999. Heger er barnebarn av Mykles forsvarar Johan B. Hjorth – NS-mannen som var motstandsmann – og son av Wanda Hjort Heger. I 2025 gav han ut den kritikarroste boka «Wanda – en familiehistorie» om moras motstandskamp under andre verdskrig.

Anders Heger er i dag ein av få forleggjarar som er like kjend som forfattar og som, ofte polemisk, offentleg intellektuell. Han skriv òg barnebøker under pennenamnet Walter Vik. Vi gratulerer!

Fredag

De nære ting

Kor går grensa mellom tidsklemme og sjukemelding?

Kan jeg blande meg i andre foreldres oppdragelse?

Hvorfor må vi lide for gleden?

På sparket

Kokk og klinikksjef er like viktige i Ronny Østnes bilder.

Når Fjell-Pride inntar Skarvheimen, holder Torill Opedal Hauge i alle trådene.

Anne Hilde Brøderud venter på 35 kilo garn til folkets bøttehatter.

Aktuelt

Nedkjøling for fattig og rik

Sjekkhefte av slangeskinn

Ukas kviss

VM-helt: Ørjan Håskjold Nyland har mye av æra for at Norge kom til kvartfinale. Men hvilken klubb spilte han for i 2012?

«Citizen Kane»: Hvem regisserte den?

Cumulussky: Hva heter det på norsk?

Navn

Morten Jentoft fyller 70 år 22. juli.

Den tegnende 60-årsjubilanten Lars Fiske forblir moderne.

Anders Heger rundar 70 år i dag.

Kor går grensa mellom tidsklemme og sjuke­mel­ding?

Kan jeg blande meg i andre foreldres oppdra­gelse?

Hvorfor må vi lide for gleden?

Kokk og kli­nikk­sjef er like viktige i Ronny Østnes bilder.

Når Fjell-Pride inntar Skarv­hei­men, holder Torill Opedal Hauge i alle trådene.

Anne Hilde Brøderud venter på 35 kilo garn til folkets bøtte­hat­ter.

Nedkjøling for fattig og rik

Sjekkhefte av slange­skinn

VM-helt: Ørjan Håskjold Nyland har mye av æra for at Norge kom til kvart­fi­nale. Men hvilken klubb spilte han for i 2012?

«Citizen Kane»: Hvem regisserte den?

Cumulussky: Hva heter det på norsk?

Morten Jentoft fyller 70 år 22. juli.

Den tegnende 60-års­ju­bi­lanten Lars Fiske forblir moderne.

Anders Heger rundar 70 år i dag.

Kor går grensa mellom tidsklemme og sjukemelding?

Kan jeg blande meg i andre foreldres oppdragelse?

Kokk og klinikksjef er like viktige i Ronny Østnes bilder.

Når Fjell-Pride inntar Skarvheimen, holder Torill Opedal Hauge i alle trådene.

Anne Hilde Brøderud venter på 35 kilo garn til folkets bøttehatter.

Sjekkhefte av slangeskinn

VM-helt: Ørjan Håskjold Nyland har mye av æra for at Norge kom til kvartfinale. Men hvilken klubb spilte han for i 2012?

Den tegnende 60-årsjubilanten Lars Fiske forblir moderne.