Ingrid B. Melve

Prest, forfatter  og salmedikter

#fff

#000

Jeg er bestefar og har holdt tale til tre av barnebarna mine. Neste år skal minstemann konfirmeres, og jeg har allerede begynt å tenke på om jeg skal holde tale til ham også. Men i motsetning til de andre vet jeg ikke helt hva han er opptatt av. Han er en snill og grei gutt, men han gjør ikke så mye ut av seg, så jeg vet rett og slett ikke så mye jeg kan si om ham. Men det har blitt en tradisjon at jeg holder tale i konfirmasjon, så jeg synes jo også det blir veldig påfallende om jeg ikke gjør det til ham også.

 om du sitter taus som en østers over trollkremen. Men det er etter min mening en underordnet problemstilling. I dine hender har du nå makten til å såre et ungt menneske for livet, eller å gi ham en gave han for alltid vil bære med seg.

Du har ennå god tid til å bli bedre kjent med denne gutten som kanskje lett faller i skyggen av sine storesøsken. Kanskje har han mye å lære deg, kanskje har dere har mye å snakke om. Kanskje har han en kompleks personlighet skjult under hans stillfarne framtoning, og det at du i det hele tatt viser interesse for ham, kan hjelpe ham til å våge å ta mer plass i familien, dele sine drømmer og ideer.

Men det kan også hende at ditt yngste barnebarn slettes ikke har tanker like dype som Marianegropa, visjoner som strekker seg mot galaksens yttergrense. Kanskje skjuler han ingenting, kanskje er han blant de mange, mange som ikke utmerker seg på noen som helst måte. Kanskje skal han gå gjennom skolen med toere, trere og noen firere på karakterkortet, kanskje bli han aldri toppolitiker, forfatter, kunstner som utfordrer det bestående, idrettsstjerne, fremragende forsker, en lege som redder liv etter liv. Kanskje kommer det aldri til å skinne og gnistre av ham. Kanskje er hans eneste drømmer å få et passe fint liv. Det kan hende han bare er det du ser: En snill og grei gutt.

det er en bragd i seg selv å være nettopp det. Når jeg har hatt konfirmanter, har jeg selv sett hvor tøffe guttemiljøer kan være. Det er ikke oppfordringen om å være snill og grei som fyller feeden til dagens 13-14-åringer. Det kan hende ditt barnebarn er viktig i kameratgjengen, én de andre tør komme til med det som er vanskelig, en som trøster, en som gjør det varmere rundt seg, en som får de andre til å senke skuldrene og trekke pusten dypt. «Salige er de ydmyke», sa Jesus i Bergprekenen hos Matteus. Jeg vil legge til: Salige er de snille og de greie, for det er de som gjør denne verdens grå dager mer levelige, det er de som gjør at folk lar være å behandle hverandre som fiender eller konkurrenter, og som venner som kan le hjertelig og ikke hånlig sammen. Det er de snille og greie, og ikke de tøffe og kule eller de fremragende og flinke, som er denne kalde verdens brøytesalt. Det er de som smelter vekk lagene av frost og kulde så mange av oss bærer på.

Og visst skal man oppfordre ungdommen til å tenke nytt og stort, strekke seg mot horisonter og yttergrenser, redde verden fra krig og klimakatastrofer, forske fram medisiner, eller skrive romaner som kan forandre måten vi ser livet på. Og på ingen måte trenger det å stå i motsetning til å være et godt menneske, det går helt fint an å være både fremragende og snill. Men det mange års erfaring med å holde taler over menneskers liv i den andre enden av fortellingen har lært meg, er at merittene spiller en ganske underordnet rolle i hvilke avtrykk man setter i andres liv. De fleste romaner blir glemt bare måneder etter de blir gitt ut, et livsverk av et firma kan være konkurs ved neste kvartal, det meste av akademiske prestasjoner ender opp som fotnoter i noens masteroppgave, året etter man har gått av med pensjon er man glemt på arbeidsplassen, selv de største idrettsprestasjoner blir med tiden bare til quizspørsmål de fleste svarer feil på. Så, så mye av det vi mennesker stresser med og kjemper for å oppnå, er 

 bare drønnende malm og klingende bjelle, som det heter i Kjærlighetens høysang i første korinterbrev.

en kamerat som alltid var der, en far som kunne leke på gulvet i timevis med barna sine, en halvgal tante som pleiet byens skadde og hjemløse katter, en mor som alltid hadde tid til å lytte, eller en bestefar som fikk til å se hvert enkelt barnebarn: Det er minner lik små bål man kan varme seg på, igjen og igjen. Det er avtrykk som gjør det lettere å selv bli et slikt menneske som lar dem rundt blomstre. Men fedre som alltid kjeftet, mødre som jaget ungene sine vekk, kamerater som bare vil konkurrere og slåss, eller en bestefar som bare holder taler til noen av barnebarna, minnene etter dem kan være som frostskader i oss, som gjør oss hardere og kaldere.

Hva skal jeg si til barnebarnet?

Eirik Hørthe

Psykolog og skribent

Jeg har et inntrykk av at psykologer er veldig opptatt av barndommen, hva som skjedde da og at det former deg i stor grad. Men gir det alltid mening å forklare problemer så langt bakover i tid? Kan man ikke også bare ha problemer som voksen uten at det må forklares i barndommen?

Kjære leser, du har selvfølgelig helt rett. Vi psykologer er veldig opptatt av barndommen. Derfor er det en skikkelig gavepakke å få et spørsmål som gjør det mulig å nerde litt rundt hvorfor det er slik. Det er også et spørsmål som krever en liten avstikker innom psykologiens historie. Det er nemlig ikke slik at samfunnet alltid har vært like opptatt av livets første leveår. Innenfor de store livsfilosofiske systemene – enten det er snakk om stoisismen, taoismen eller epikureismen – finnes det ingen velutviklet teori om hvordan livets første fase påvirker resten av livet. Noen historikere går så langt som å påstå at barndommen er en moderne oppfinnelse. Under den industrielle revolusjon var det for eksempel lite fokus på barndommens egenverdi og mye fokus på verdien av små barnehender.

Den likegyldige holdningen til barndommens betydning gjennomgikk en radikal forvandling i arbeidene til Sigmund Freud. Faktisk ble forholdet snudd helt på hodet. Nå var det ikke lenger barndommen som var ubetydelig, men voksendommen. Roten til alle våre gleder og sorger kunne spores tilbake til undertrykte etterlevninger av tidlige livserfaringer. Her er det trygt å si at pendelen svingte litt langt i den andre retningen, og du har kanskje hørt lignende teorier og stusset litt over konklusjonene. Alle som strever i livet, har jo ikke hatt en tøff oppvekst, og alle som har hatt en tøff oppvekst, strever ikke i livet. Maria Kjos Fonn skildrer dette på en gripende måte i romanen «Heroin chic

. Hovedpersonen, en privilegert kvinne fra beste vestkant, er forvirret fordi hun har det fælt uten noen åpenbar årsak. Barndommen hennes mangler en mangel, sier hun.

rett på mange måter. Moderne forskning har bekreftet at barndommens betydning for voksenlivet er stor. Når man undersøker forholdet mellom de to livsfasene, er det vanlig å telle gode og vonde livserfaringer før fylte 18 og se dem i sammenheng med senere livsutfall. De vonde erfaringene kalles gjerne «adverse childhood experiences» (ACEs) og kan for eksempel være overgrep, mobbing eller alvorlig sykdom i nær familie. Resultatene viser at slike ytre omstendigheter er sterkt forbundet med økt risiko for fysisk og psykisk uhelse i voksen alder. Forskerne har også funnet et såkalt dose-respons-forhold. Det vil si at jo flere ugunstige barndomserfaringer man eksponeres for, jo høyere er risikoen for alvorlige senfølger.

Det var med andre ord et stort fremskritt at Freud satte barndommen øverst på agendaen. Den østerrikske psykiateren kan likevel kritiseres for å fremstille mennesket som en trekkoppleke som gjør lite annet enn å reagere mekanisk på krefter som ble sveivet i gang for lenge siden. Slik er det ikke. Barndom er ikke skjebne. Dessverre var det mange som glemte dette i kjølvannet av Freuds eventyrlige suksess. Enkelte psykologer var så overbevist om at roten til alt vondt var å finne i livets første fase at de gravde fram undertrykte traumer som aldri hadde skjedd. Omdømmet til psykologifaget fikk seg en kraftig knekk på 1980- og 90-tallet da en rekke modige pasienter stod fram og fortalte at de hadde utviklet falske minner om barnemishandling i møte med insisterende terapeuter.

fremst i pannebrasken er det endelig på tide å sirkle tilbake til det du spør om: Gir det alltid mening å forklare problemer langt bakover i tid? Kan man ikke også bare ha problemer som voksen uten at det må forklares i barndommen?

Svare er nei på det første og ja på det andre. Som vi har sett, kan det til og med være uklokt å lete for ivrig etter årsaksforklaringer i livets første fase. Det er også viktig å huske at man ikke er dømt til å ha et vanskelig liv, selv om man har hatt en vanskelig oppvekst. Det motsatte tankesettet kan raskt bikke over i en selvoppfyllende profeti hvor man slutter å strekke seg etter nye mål fordi man frykter at utfallet allerede er gitt. Noe av det som er så unikt med oss mennesker, er imidlertid vår evne til å være vår egen årsak. Derfor kan vi rope trassig i kor med den engelske poeten William Ernest Henley: «I am the master of my fate, / I am the captain of my soul.» Dette er åpenbart også en sannhet med modifikasjoner, men det er ofte viktigere at en tanke er hjelpsom, enn at den er hundre prosent korrekt.

Hvorfor er barndommen så viktig?

Emma Tollersrud

Da verden så som mørkest ut, satte Kip Cosson seg ned og tegnet hunder som lager festival.

– Du har skrevet barneboka «Dogs of Woofstock». Hvor kom ideen fra?

– Jeg bor i Bethel i New York hvor Woodstock-festivalen fant sted, og da vi skaffet oss hund, dukket ideen opp. Jeg skriver barnebøker og tenkte det ville være kult å skrive om en gjeng med hunder som har sin egen musikkfestival.

– Hvordan organiserer hundene denne festivalen?

– Vår egen hund, Johnnie Bosco, er hovedkarakteren. Han ble reddet fra gata i Arkansas, og da vi adopterte ham, kom han med buss opp til New York, hvor han ble bestevenn med en annen gatehund, Mayu fra Peru. I boka går de sammen om å lage en musikkfestival for hunder fra hele verden. Mange av hundene i boka er norske. Til og med de kongelige hundene kommer.

– Ja, kongefamilien i Norge har to hunder. Jeg tenkte det var gøy å putte dem i boka også.

Et hundeliv

De nære ting

Mari Brenna Vollan

– «Du skal aldri, aldri, aldri / aldri noensinne skal du skyte barn», heter det i den nye låta di «Aldri noensinne». Hvordan kom den i stand?

Den kom i stand veldig fort, den uka det var mye snakk om Oljefondets investeringer i israelske selskaper. Jeg ble så fortvila av alle debattene. Det er så stor avstand fra virkeligheten folk på Gaza lever i, til at vi sitter her og vurderer om ulike vilkår for utestengelse er oppfylt. Jeg skjønner at folkerett er komplisert, men vi kan ikke skyte barn og folk som holder på å sulte i hjel. Det er utrolig at det må sies, men jeg føler at det må sies likevel.

– Du har også med deg Johan Berggren og Tove Bøygard, og dere kaller dere Countryartister mot folkemord?

Ja, det er med et lite smil i munnvika, selv om det er rart å si. Vi er tre countryartister som mener veldig tydelig at vi må si noe om krigsforbrytelsene og folkemordet som pågår. Det er et mini-

– Du måtte gjennom et «grundig samlivsbrudd og en havarert doktorgrad i økonomi» før du fant fram til låtskriving, står det på hjemmesida di. Hva skjedde?

Ja, hva som kom først, kan man lure på. Man kan ikke være midt i en krevende skilsmisse og samtidig yte i en doktorgrad. Det ble en ganske kraftig livskrise, og jeg begynte å skrive låter som 35-åring. Det er noen som har sagt at man skal utnytte livskrisene sine så godt man kan, for de kommer ganske sjelden. Plutselig kan man finne helt andre ting i seg.

Det er musikk jeg alltid har likt. Noe av det som tiltaler meg med det, er historiefortellingen, at man knytter seg til det å være menneske på en ordentlig og ærlig måte.

Man skal utnytte livskrisene sine så godt man kan.

Du skal ikke skyte barn

– Jeg tror jeg ville vært Lille My. Hun er litt sta og godt likt av alle, men samtidig er hun seg selv.

– Du er moderator i Mummigruppa på Facebook, som har 14.000 medlemmer som samler på mummiprodukter. Hva går diskusjonen i for tida?

– Det er blitt veldig mye salg. Da jeg begynte som moderator, var det mye mer diskusjon og spørsmål, men nå er det veldig mye fokus på koppene. Jeg er litt splitta på det. Jeg samler på mummikopper selv, men nå som det er blitt så mange spesielle kopper, er det vanskelig for folk å få tak i dem, og de blir femdobla i pris med én gang. Jeg frykter at enkelte kjøper kopper bare for å tjene penger på det.

– Jeg må passe på at alle holder seg til reglene, at de ikke svindler og at det er reelle annonser som legges ut. Mummi har veldig strenge regler, så det er ikke lov å selge for eksempel strikka sokker med hjemmelaget mummidesign. Vi har en egen gruppe på messenger med moderatorer og administratorer fra andre mummikopp-grupper der vi snakker om hvordan vi skal håndtere ulike situasjoner. Det er veldig ryddig og profesjonelt.

– Når begynte du selv å samle på mummikopper?

– Under korona. Jeg er veldig glad i Mummi og kjøpte noen kopper jeg syntes var fine, og så ble det flere og flere.

– Mummitrollet fyller 80 år i år, og 9. august sto folk i lange køer for å få tak i jubileumskoppen. Har du sikret deg den?

Koppene blir femdobla i pris med én gang.

Lille My på bilverkstedet

På sparket

Midtlivskrisa er avblåst, melder Weekendavisen, og vi i 40-årene puster lettet ut. Menneskets lykkekurve har lenge vært en stor U. Fra toppen i ungdommen til et lavpunkt i 40-årene har pilene bare pekt oppover og toppet seg i 70-årene. Det har mange tidligere lykke-studier etablert. Men teorien har også begynt å knake i sammenføyningene, og en ny studie i tidsskriftet Plos One viser at U-kurven nå er borte mange steder i den vestlige verden. Har midtlivet blitt lykkeligere? Har vi rett og slett blitt glad i foreldreskapet, knekt koden med arbeidspress og frihetsmangel eller blitt venn med barnløsheten? Nei da. Midlivet har ikke blitt lykkeligere. Det er bare ungdommen som har blitt mer fortvilet, viser studien. Egentlig bare dårlige nyheter der, altså. Det er som vi i raushet for den oppvoksende generasjon kan ta oss i å savne midtlivskrisa vi aldri fikk: 

 på engelsk. De ordene kan man jo bli litt blid av. VHS

Det går bra til slutt

Nå går det helt over styr i Danmark. Staten stikker de lange fingrene sine inn i absolutt alt, og du kan ikke selge en lille øl til en 14-åring uten at overmakta skal blande seg. I en ny podkast-serie på Danmarks Radio ved navn «Velfærdsstatens vanvid» langer forfatter Dennis Nørmark ut mot sitt overformynderske hjemland. For nå har det nemlig kommet «en eksplosjon av sprø regler og påbud» som «umyndiggjør oss som passive klienter», kan vi lese. Podkasten har så langt zoomet inn på tre vanvittige regler, som har fått hver sin timeslange episode. De lyder som følger: 1. Du får ikke selge sæden din. 2. Butikker må oppbevare egg i kjøleskap. 3. Du får ikke stille ut din døde mormors aske på peishylla. Vi kan bare nikke anerkjennende til dette. Statskanalens research ser imidlertid ikke ut til å ha strukket seg nord for Skagen, siden det framstår som om pannekakelandet er det eneste i verden som opererer med disse 

lovene. Men hei, Danmark, her finnes det noen som har lang erfaring med å være en komplett tilbakestående nasjon! Vi har dessverre ikke så mye trøst å tilby, men noen kraftuttrykk kan dere i det minste få låne av oss: For et pottitland! Heia Danmark! Det er umulig å lykkes i detta landet!!! MBV

Galehuset ved Skagerrak

«Magst du die Bücher mit Harry Potter als Figur?» («Liker du bøker med Harry Potter som karakter?»). Spørsmålet i tyskleksjonen fra språklærings-appen Duolingo hadde to mulige svar (bare ett var riktig): «Ja, du har rett. Jeg er interessert i sport» og «Ja, men etter min mening er forfatteren slem.» Denne svært lite subtile kritikken av J.K. Rowling gikk ikke språkelever hus forbi, og nå har Duolingo beklaget hvis de har støtt noen og lovet å fjerne frasen, skriver The Independent. En ivrig Duolingo-bruker som avisa har snakket med, forteller at det var den første og eneste ekte personen hun hadde hørt blitt direkte kritisert i appen. Én ting skal de ha, J.K. Rowling-motstanderne: De er ganske oppfinnsomme. Sportsidioter fikk for øvrig ingen unnskyldning for at Harry Potter kunne ha blitt forvekslet med en idrettsutøver. VHS

Syrlig språk­opplæring

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Landets største skribentorganisasjon Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening (NFFO) har ansatt ny generalsekretær som tiltrer etter nyttår. Hvem?

2. Hvilken sommer var det Bryan Adams sang om i sin hit fra 1984?

3. Nexanstårnet i Halden er Norges høyeste bygning med sine 155 meter. Hva er hensikten med tårnet, som er en del av Nexans fabrikk?

4. Hva var grunnen til at stormogulen Shah Jahan bygde Taj Mahal på 1600-tallet?

5. USA har skiftet ut navnet på det som tidligere het forsvarsdepartementet. Hva er navnet Trump-administrasjonen har gitt departementet?

6. Hvilken tv-serie basert på en virkelig hendelse kom på HBO i 2019 og har Stellan Skarsgård og Jared Harris i hovedrollene?

7. Hvilket dyr er verdens største landlevende rovdyr?

8. Hva heter krigsfilmen fra 1968 der Richard Burton spiller rollen som major Jonathan Smith og Clint Eastwood i rollen som hans betrodde mann Morris Schaffer?

9. Hvem eier meldings­tjenesten Whatsapp?

Ukas kviss

1.	Ole Klemetsen skal etter sigende gjøre comeback i bokseringen i september. Hvem skal han møte?

2.	For hvilken film fra 2010 vant Natalie Portman oscarpris for beste kvinnelige hovedrolle?

3.	I hvilken norsk drapssak fra 1981 ble John Charles Hoff og Johnny Olsen dømt?

4.	Hvilken viktig medisinsk oppdagelse, som førte til at dødeligheten på fødeavdelingen gikk kraftig ned, gjorde den ungarske legen Ignaz Semmelweis på midten av 1800-tallet?

5.	Kina inviterte til storstilt parade denne uka hvor de inviterte var blant andre Vladimir Putin, Kim Jong-un og en rekke andre statsoverhoder. I hvilken forbindelse er det Kina har stelt til denne paraden?

6.	Hesten til Odin har åtte bein og kan løpe i all slags terreng, inkludert vann, land og i lufta. Hva er navnet?

7.	Denne artisten ble født 21. februar 1933 i Nord Carolina, og døde 21. april 2003 i Frankrike. Hun er døpt Eunice Kathleen Waymon. Hvem er hun kjent som?

8.	Hva heter forfatteren som har skrevet om «Putte i blåbærskogen»?

9.	Hva het skytebasen som i årevis lå i konflikt med Gaustad sykehus, hvor han ble utskrevet i 1985, men nektet å flytte i protest mot det han oppfattet som skadelig psykiatrisk behandling og diagnostisering?

1. Hvilken stortingspolitiker har takket ja til å delta i årets sesong av «Skal vi danse»?

2. Hva kalles mennesker som ikke har magiske evner i Harry Potters verden?

3. Anita Skorgan har representert Norge som artist i Eurovision tre ganger. Med sangene «Adieu», «Casanova» og «Oliver». I hvilken rekkefølge? Altså – den eldste sangen først.

4. Hva står initialene i avholdsorganisasjonen IOGT for?

5. Fra 11. til 22. august hadde en gruppering klimaaktivister flere markeringer i Norge under parolen «Plan for utfasing nå». Hva kaller de seg?

6. Hvilken var den første utenlandske fotballklubben Erling Braut Haaland spilte for?

7. I hvilken animasjonsfilm (av de samme som står bak «Wallace og Grommit») fra 2000 møter vi karakterene Ginger, Rocky og Mr. og Mrs. Tweedy?

8. Hvilken norsk politiker som døde i 1974 vil alltid være forbundet med eggelikør?

9. Jo Nesbø baserte sin roman fra 2018 på et Shakespeare-stykke. Hvilket?

Torstein Dahle

leder i Raudt Hordaland

Thorleif Berthelsen døde 30. august, rett før han skulle fylle 50 år. Det var lett å bli venn med Thorleif. Jeg føler det som jeg har kjent ham hele livet. Thorleif møtte sine medmennesker på en måte som utstrålte tillit, respekt, ydmykhet, personlig beskjedenhet. Veldig mange hadde Thorleif som en god, støttende venn. Han var en som stilte opp for folk og som man følte seg grunnleggende trygg på. Mange av oss føler det som et stort personlig tap når Thorleif nå er død. Her skal jeg først og fremst snakke på vegne av partiet Rødt, om Thorleifs store politiske innsats. Den var stor og hadde en bredde som det knapt finnes maken til.

 mann, en aktivist. Det var han enten det dreide seg om de helt nære ting – som urett som ble begått mot enkeltmennesker her i Bergen, eller det dreide seg om de store, internasjonale spørsmålene – som hans omfattende innsats i Latin-Amerika-gruppene, mot USAs brutale plyndring av folk i latinamerikanske land. Han hadde et sterkt engasjement mot de grusomhetene som begås mot folk i Gaza og mot folk i Palestina generelt. Han følte ansvar for å gjøre det han kunne for å hindre folks lidelser og støtte folks kamp hvor det måtte være i verden. Han var sterkt engasjert i fredsarbeid.

var det ikke noen motsetning mellom stort internasjonalt engasjement og engasjement i nærmiljøet. Han stilte opp med en enestående innsatsvilje og utholdenhet mot urett begått av Bergen kommune mot en som hadde hus i Vognstølen. Han stilte opp i kampen for ren luft for dem i området rundt Danmarksplass. Han gikk i spissen for å forsvare Frisklivssentralen i Bergen med sine mange viktige helsetiltak. Det lokale og det internasjonale, hånd i hånd.

Han var aktivist i den forstand at han stilte opp, men han var samtidig den som gikk i spissen, som organiserte. Denne beskjedne, egentlig stillfarne og lune mannen, hadde større politisk slagkraft enn de aller, aller fleste. Han stilte opp med megafon og ledet slagord-ropene.

 det var en helhet i den måten han levde på. Hvis det er noen som er verdig betegnelsen hel ved, er det Thorleif. Selv på dødsleiet stilte han opp for å få Bergensavisen til å få folk til å stemme på Rødt. Avisen droppet «Rødt», men folk skjønte poenget.

Den store bredden i det politiske engasjement hans sprang ut av en helhetlig forståelse av sammenhengen mellom det samfunnsmessige og det mellommenneskelige. Han var slagkraftig oppover, med stor politisk handlekraft, samtidig som han møtte sine medmennesker med beskjedenhet, ydmykhet og respekt.

 i år fram noe som marxisten Rosa Luxemburg skrev, og som han pekte på som beskrivende for et samfunn som blir stadig mer delt, med høyreekstremisme og tøylesløs kapitalisme og imperialisme på frammarsj: «In this hour, socialism is the only salvation for humanity. SOCIALISM or BARBARISM.»

Savnet etter Thorleif er stort. Vi lover å gjøre så godt vi kan for å føre hans kamp videre.

Han som alltid stilte opp

Arvid Skancke-Knutsen

Da Ole Bøhn skulle debutere som konsertfiolinist i september 1969, var forventningene skyhøye. Så ble også fremføringen kalt en «sensasjon» i datidens aviser. Da hadde den unge mannen fra Oslo alt studert ved Juilliard School of Music i New York og ved konservatoriet i København. To år senere tok han solisteksamen ved musikkhøyskolen i Köln – hele veien med de ypperste læremestre og veiledere. Den første av dem var hans egen mor, fiolinisten og pedagogen Marie-Luise Köhler.

 skulle føre til tallrike opptredener i USA, Sør-Amerika, Asia og Europa, samtidig som Bøhn selv ga master classes rundt om i verden. Med norske Trio du Nord vant han Unescos konkurranse for kammermusikere i 1975. Tre år senere ble han konsertmester ved Den Norske Opera, en stilling han hadde helt frem i 2012. Samtidig vant han stadig mer anerkjennelse som solist – som en svært begavet utøver som behersket både klassisk og samtidsmusikalsk repertoar.

 inn plater for en rekke ­anerkjente selskaper. Den delen av karrieren toppet seg med en høythengende Grammy-pris i 1994, for ­innspillingen av Elliott ­Carters «Violin Concerto». Det var et verk som både ble skrevet for og tilegnet den norske fiolinisten. Han er lovprist for sin ­allsidighet – og for sin vilje og villighet til å utforske mindre kjent repertoar.

 hatt et bredt virke som pedagog, og har gjort en innsats for en rekke organisasjoner i norsk musikk- og kulturliv. Ikke minst i Norsk Tonekunstnersamfund, der han var styreleder fra 1988 til 2012. Han har også vært leder for Vigelandkvartetten, og har stått bak sommerkonsertene ved Vigeland-museet i Oslo.

 skrev i sin tid at Bøhn «uttrykker hver frase likesom en stor dramatisk sanger». Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull alt i 2006, og ble tre år senere professor ved Sydney Conservatory of Music. Vi kan trygt slå fast at ukens jubilant har vært med på å gjøre norsk og internasjonalt musikkliv rikere.

Fiolinist i særklasse

Alf Skjeseth

Den skarpskodde illustratøren og stundom alvorlege humoristen Hallvard Skauge fyller 80 år 11. september. Han har budd i Elverum store delar av livet og held fram med det.

 med signaturen M (for «Meg»), er på karikaturens område den mest framstående teiknaren Klassekampen har hatt. Han kom med frå tidlege tider, då det også på dette området var ein dugnadsgjeng som gav bidrag. Seinare var han i lange periodar fast teiknar for dagsavisa, med ein einestående kombinasjon av politisk brodd, original humoristisk sans og suverent handlag. Etter kvart fekk også mange andre glede av hans strek, som Nationen og LO-Aktuelt.

 som ein av dei beste i sin generasjon og vart heidra for Årets avisteikning for 2007–2008 og med utstilling i Avistegnernes hus i Drøbak i 2006.

 stund sentral i Klassekampens moroside Tidens Fylde, som kom ut frå 1979 til 1997 og framleis har sitt årlege julebord. Då krisa i ml-rørsla nådde Klassekampen utpå åttitalet, kom han utpå ein førjulskveld med eit mykje sitert fyndord: «Ein kan melde seg ut av AKP, men ikkje av TF». Elles følger han lojalt TFs motto, og teier når det trengst. Klassekampen og TF gratulerer!

Fredag

De nære ting

Hva skal jeg si til barnebarnet?

Hvorfor er barndommen så viktig?

Et hundeliv

På sparket

Artist Lars Kolberg har trommet sammen Norges minste Band Aid.

Hedda Amalie Bjørgan holder styr på 14.000 Mummi-entusiaster.

Et hundeliv

Aktuelt

Ulykkelighetspukkelen

Sædpoliti og eggerøre

Fulgte du med i tysktimen?

Ukas kviss

Hvorfor ble Taj Mahal bygget?

PARADE: Hva ble markert i Beijing denne uka?

Ukas kviss

Navn

Thorleif Bertelsen (1975–2025)

Ole Bøhn fyller 80 år mandag

Hallvard Skauge jubilerer

Hva skal jeg si til barne­bar­net?

Hvorfor er barndommen så viktig?

Et hundeliv

Artist Lars Kolberg har trommet sammen Norges minste Band Aid.

Hedda Amalie Bjørgan holder styr på 14.000 Mummi-en­tu­si­aster.

Et hundeliv

Ulykke­lig­hets­puk­kelen

Sædpoliti og eggerøre

Fulgte du med i tysktimen?

Hvorfor ble Taj Mahal bygget?

PARADE: Hva ble markert i Beijing denne uka?

Ukas kviss

Thorleif Bertelsen (1975–2025)

Ole Bøhn fyller 80 år mandag

Hallvard Skauge jubilerer

Hva skal jeg si til barnebarnet?

Hedda Amalie Bjørgan holder styr på 14.000 Mummi-entusiaster.

Ulykkelighetspukkelen