Maria Tryti Vennerød

Forfattar og dramatikar

#fff

#000

Er draumen om det gode liv noko som berre blir dytta på oss når vi eigentleg vil eta taco? Lesaren spør

Dagens samfunn er fjernere fra «det gode liv» enn noensinne. Lever vi ikke nettopp i fiksjonenes tidsalder, der «virkeligheten» blir en fjern og uoppnåelig utopi? Hvem har vel lenger noe håp om autentiske og gode liv?

«Det gode liv», som det heiter på bokmål, er eit fast uttrykk, og assosiasjonane går til god mat, reiser, impulsar – ost og vin i ei fransk landsbygd eller champagne og østers i ein storby. Eit liv der det finst pengar nok og tid nok til å hausta fruktene.

Fruktene av kva? kan du spørja, men la oss venta med det.

Rutete kafedukar og steikt fisk rett ved brygga, kanskje ein konsert eller eit foredrag innimellom …

Eg er fordomsfull. Det gode livet er sikkert også hardt arbeid. Det er eit slit å gå Italia på langs eller Grønland på tvers, toppturar og strabasiøse seglturar – eller som Isak Sellanrå, å rydda seg eit lite bruk i 

Kanskje er eg øydelagt av reklamen. Eg synest det gode livet heile tida blir dytta på oss som noko vi 

fått til når vi eigentleg berre vil eta taco og slappa av!

Det gode livet blir nesten like uforpliktande og illusorisk som 

 ein sweet spot av menneskeleg begjær. Alle veit kjensla: Barn er til dømes hyperfikserte på sukker. Ikkje berre smaken, men 

anten det er peparkakehuset i skogen eller tivoliets sukkerskum. Vaksne rettar begjæret mot pengar, dop og sex – eller meir høgverdige ting som kjærleik eller karriere. Begjær er farleg, men også nødvendig, for det får oss til å vilja noko.

Er det gode livet noko å tru på?

Sigurd Hverven

Filosof

«Burde vi forsøkt å få utsatt skolestart for sønnen vår?»

Vi har en gutt født i desember som skal begynne på skolen etter sommeren, og jeg er i tvil om han er klar. Han liker veldig godt å være fysisk aktiv, trives dårlig med å sitte stille og har ikke så lett for å følge beskjeder ennå. Jeg tenker det har mest med alderen å gjøre. Men da jeg leste at særlig 

gutter født sent på året strever i skolen

 og oftere får diagnoser, ble det mer reelt. Burde vi forsøkt å få utsatt skolestart?

Jeg har faktisk en sønn født på julaften selv. Det er et par år til han begynner på skolen, men jeg skjønner bekymringen din godt. Fem og et halvt-åringer er veldig små. Og gutta er gjerne litt mindre modne enn jentene. Antallet henvisninger til PP-tjenesten og ADHD-diagnoser i denne gruppen tyder på at for mange ikke er klare for skolen, slik den er i dag.

Heldigvis er det tegn til endringer. Lek og praksis skal få større plass i skolen, og abstrakt teori og stillesitting skal tones ned, spesielt for de minste. Skjermbruken skal begrenses. Mitt inntrykk er at flere nå ser verdien av barns frilek enn for 10–15 år siden.

Du kunne kanskje forsøkt å ta kontakt med rektoren eller avdelingslederen på skolen sønnen din sokner til. Det er gode muligheter for at de kjenner til problemet og har en plan for hvordan skolen skal møte barn som din sønn. Hvis han går i barnehagen, bør du også ta en prat med den pedagogiske lederen der. De har erfaring med å vurdere om barn er skolemodne.

Men begge disse rådene kan gi et inntrykk av at jeg mener det er dere foreldres ansvar å løse problemet, og de kan antyde at det er sønnen din, som individ, som må tilpasse seg systemet. Derfor vil jeg understreke at bekymringene dine dreier seg om konsekvenser av politiske beslutninger og samfunnsutviklinger. Utviklingen i skolen de siste 20–25 årene har vært uheldige for en hel gruppe barn, særlig gutter født seint på året.

om skole er det skapt en stor fortelling om at barna ikke lærer nok – og at det som skal til, er å «øke læringstrykket». Når jeg nå har anledningen, vil jeg bruke den til å gi dette redselsfulle uttrykket er real omgang.

Læringstrykket. Se nærmere på ordet. Det sier dette:

Bør vi be om utsatt skolestart?

Joanna Rzadkowska

psykologspesialist

Jeg var hjemme hos noen hyttenaboer, et par, og de var så utrolig søte. Når de snakket om hverandre, så var det bare skryt og godord: «Vis henne det bildet, for du er så ­utrolig god til å fange lyset» og så videre. Da jeg gikk, undret jeg på ­hvorfor dette framsto så oppsikts­vekkende på meg. Jeg tror det er fordi så mange par kommer inn i ­negative spiraler med kjefting og ­hakking. ­Hvordan kan vi klare å holde fast på godheten og rosen?

Kjære innsender, takk for et spørsmål som passer godt i etterdønningene av juleferien. Det er interessant hva slags innvirkning par har på oss som titter inn i tosomheten. Du beskriver «godheten og rosen» mellom hyttenaboene dine som oppsiktsvekkende i kontrast til andre par som kjefter og hakker. Vi må jo anta at det var noe godt mellom hakkerne en gang, så hvordan kan vi pleie nærheten og ømheten oss imellom?

Først og fremst er det viktig å si at et sunt parforhold inneholder både sterke negative og sterke positive følelser. Det er rett og slett ikke til å komme utenom. Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. Psykoanalytikeren Donald Winnicott beskrev hvilke betingelser i oppveksten som kan gjøre oss til tilfredse og velfungerende voksne. Han skriver for eksempel om hvordan god nok omsorg gir oss en kapasitet til å kunne trives alene, til å bry seg om andre eller tåle motstridende følelser. Når vi elsker eller er knyttet til noen, vekker dette intense, ambivalente følelser, altså både «hat og kjærlighet».

Moderne, psykodynamiske terapiformer har også som mål at vi skal tåle at de vi er glade i, vekker sterke og motstridende følelser i oss. Følelser vi kanskje kan streve med å kjenne og sette ord på. Det er i alle fall normalt å bli så sint på kjæresten sin at man får lyst til å si noe skikkelig slemt eller kritisk, før man kanskje overveldes av en like sterk skyldfølelse og omsorg.

i samfunnet kan også vekke sterke følelser i par. Forsker Anna Nordnes Helgøy skrev i sin doktorgrad at norske kvinner fortsatt gjør mer arbeid i hjemmet enn menn, til tross for mange tiår med likestillingskamp. Regelen er at kvinnen organiserer og koordinerer – blant annet middager, bursdager og fritidsaktiviteter. Dette krever stor mental kapasitet, og ifølge Helgøy kan dette gå utover kvinners mulighet for å bidra i samfunnslivet, i politikken og på arbeidsplassen. Mange menn føler seg tilsidesatt når det gjelder barna sine og kan oppleve at de alltid er omsorgsgiver nummer to eller taper i barnefordelingssaker.

På grunn av politiske beslutninger lever også mange i fattigdom. Å ikke ha nok penger til å gi seg selv eller barna sine den livsstandarden som er forventet i samfunnet, skaper et enormt stress. Alle de ovennevnte omstendighetene kan skape sinne, bitterhet og konflikter.

Med andre ord kan det være mange grunner til at det er sterke følelser i omløp i familien. Jeg tror det er to grunnleggende ting et par trenger å gjøre for å «holde fast på godheten» når sterke krefter er i sving. For det første er det viktig å ha ærlige samtaler om det som er vondt, både for å lytte til hverandre, forstå hverandre og løse de problemene som er mulige å løse. Noen problemer kommer utenifra og kan ikke løses, men da står man i det minste sammen mot dem. For det andre tror jeg det er viktig å arbeide aktivt for å pleie parforholdet. Og uansett hvor harde tak og krangler et par har seg imellom, er det nok en fordel å gjøre seg ferdig med dem før hyttenaboene kommer på besøk.

Hvordan holder vi fast på rausheten?

De nære ting

Emma Tollersrud

Leif Christian Tomren har fått lærere til å stille opp frivillig for å gi ungdom et fritidstilbud

– På Ukulturskolen jobber skoleansatte frivillig hver tirsdag kveld. Hvordan begynte det?

– Jeg har jobbet mange år med enkeltelever som ikke passa inn. De ble ikke invitert i bursdager. Hvor skulle de ta veien? Det var tanken bak. Vi ville lage et sted hvor du passer inn uansett. Det vil jeg påstå at vi har klart.

– Fordi da vi starta, var det 1100–1200 barn på venteliste til kulturskolen i Ålesund, og den har blitt ganske dyr. Her betaler ungdommene hundre kroner i året og får sjekke ut ulike interesser. Støtte fra næringslivet har gjort det mulig å ha proft musikkstudio, gamingutstyr og kokkeutstyr som også kan brukes i skolehverdagen.

– Flere som har vært med, sier at relasjonen til elevene har bedret seg. Det er fint for en elev å få gruse en lærer i Fifa, den samme læreren som ga ham 2 i matte. Da er balansen gjenoppretta. Du kjenner også mer på pulsen og skjønner hva som rører seg blant ungdommene.

– Hva betyr Ukulturskolen for ungdommene?

– Ungdommene kjenner nok på en forsterket følelse av tilhørighet og identitet. Dette er deres egen arena hvor de kan få prøve seg uten å måtte prestere, en plass der det holder at du er du. Når vi lager mat, lager vi til alle, enten du er muslim, veggis eller jødisk. Noen ganger griller vi et helt lam. Da sitter skolens alfahanner og kikker inn i flammene mens de snur lammet, og ved sida av sitter åttendeklassingen som ikke har slutta med Cherrox og stor lue. På alle disse årene er det kun tre ganger at jeg har måttet vise ut noen på grunn av atferd som bryter med vår eneste lov, kardemommeloven.

– Håper du andre starter opp noe lignende flere steder?

Ukulturell

Mari Brenna Vollan

– «Det skulle bli glede og hygge» lyder det i en ny sang om deg og kampen om kaia i Vadsø. Kan du gi oss en kort innføring?

– Å, herregud. I Vadsø sentrum er det et gammelt industriområde fra etterkrigstida hvor det ikke har vært aktivitet siden 1999. I 2013 kjøpte vi en gammel isfabrikk som vi i familien transformerte til enebolig, i henhold til gjeldende reguleringsbestemmelser for området. Vi flytta inn og har hatt det stille og fredelig fram til oktober 2022. Da ble det etablert et fiskemottak med en støyende frysekonteiner ti meter fra husveggen vår. Vi prøvde å finne en minnelig løsning med eierne, før vi klaget det inn til kommunen i mars 2023. Det er fortsatt en pågående forvaltningssak, som har vært to ganger hos statsforvalteren.

– Det har kokt mye om denne saken, hvorfor skaper den så mye engasjement?

Jeg ønsker et fint og reint og strukturert bysentrum. Da må vi få fiskerirelaterte næringer over til Vadsøya og skape attraktivitet i sentrum. Nå ser det skrekkelig ut.

– Og det blir folk sinte for at du sier?

Ja, fordi de vet innerst inne at jeg har rett og de tar feil og at de dummer seg ut.

– I sangen hører vi at du har «kopirett på sannheten»?

Ja, det har jeg. Jeg kan dokumentere hele saken herfra til Mars og tilbake igjen.

– Låtskriveren spør seg også om det hadde vært fred i Vadsø uten Facebook?

Jeg kan dokumentere hele saken herfra til Mars og tilbake igjen.

Mannen i fryseboksen

Line Madsen Simenstad

– Hvordan er skiføret hos deg på Vinstra i Gudbrandsdalen?

– Det er lite snø, men går fint an å gå på ski. Vi har vel grunnpreparert nesten alle løypene, men ikke sporet opp alt sammen ennå. Vi mangler ti-femten centimeter snø.

– Det er ikke uvanlig, men det er lite. Noen ganger er det bare sånn. Det var ikke så mye bedre i fjor. Da hadde vi også en periode i jula med null snø.

– Hvor ofte er du ute og kjører løyper?

– På hvert snøfall. Er det ikke snøfall, er jeg ute i alle fall en gang i uka og frisker opp løypene før helga. Vi har et fast område oppe på Feforfjellet, som vi kjører,

– Løypekjøring er frivillig arbeid. Hvorfor har du lyst til å gjøre det?

– Jeg har både tid og lyst, og da er det greit å kunne gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Og så er jeg interessert i både maskiner og ski, så det passer godt.

Spise mindre, trene mer. Og prøve å bli ett år eldre.

Løype!

På sparket

Ingen spiser mer tortillas i USA enn Californias befolkning. Halvparten av alle barn som fødes i delstaten, er nemlig latinos. Men der migrasjonspolitiet Ice driver klappjakt på dem, har delstatsregjeringen langt større omsut for eget folk. I lang tid har helsemyndighetene i California vært bekymret for det høye tallet på fødselsskader blant latinobarn. Tortillaer, sier myndighetene, kan hjelpe. 1. januar trådte en ny lov i kraft i delstaten. Alt maismel, som man bruker for å lage tortillas, skal nå inneholde folsyre. Vitaminet reduserer visse fødselsskader, blant annet ryggmargsbrokk. En omsorgsfull handling for vårt latinosamfunn, sier talspersonen for offentlige helse i delstaten. «Galskap!» raser helseminister Robert F. Kennedy jr.: «California fører krig mot barna sine – de retter seg mot de fattige og fargede samfunnene.» Mon tro om helseministeren forveksler folsyre med Ice? Nå sprer initiativet seg: «Der California går, følger resten av nasjonen etter», sa en delstatspolitiker og næret håpet om mer folsyre og mindre Ice. IF

Mer folsyre, mindre Ice

Hvis du bor i Oslo, har du kanskje okket og akket over slapset de siste dagene? Vel, se for deg at snøen byttes ut med ord og setninger som ikke gir mening. Som forfatter Magnus Hoem Iversen skriver i en spalte på ­­­­­­­Altinget.no, kan 2026 bli året der et fenomen kalt jobbslaps ødelegger stemningen på jobb. Han viser til Stanford Social Media Lab, som definerer jobbslaps som «innhold som har kledd seg ut som et bra stykke arbeid, men som mangler substans». Ifølge en undersøkelse fra mediebyrået oppga 40 prosent at de hadde mottatt jobbslaps den siste tida. De oppga også at de brukte rett under to timer på å rydde opp etter hvert tilfelle av jobbslaps, som å skrive om tekst, tyde e-poster eller ta oppklarende telefoner. KI-hallusinasjoner er ille nok, men jobbslapset er vi like dårlig forberedt på. Hvor mye frigjort arbeidskapasitet kan vi snakke om, hvis mye tid går med til å fikse opp i elendige tekster fra kolleger? Iversen mener det kan gå på tilliten løs. Det vil kunne skape agg som får dårlig inneklima, skitne sko og høy tastaturtrykking til å blekne i forhold. Så visste vi det igjen: Verktøyene som skulle gjøre oss smartere, kan også gjøre oss dummere, tregere – og ikke minst surere. ET

Jobbslaps

Sover du med bamse i senga? Da er du tilsynelatende i godt selskap. En artikkel i danske Politiken kan nemlig fortelle om en økt utbredelse av voksne med et tett forhold til kosedyr. Bra for helsa skal det også være å klemme på disse myke lekene. Det har nå blitt så sosialt akseptert at Ikea for første gang lanserer en bamse som er spesielt designet til voksne. «Vi har designet den så stor, vi overhovedet kunne, fordi når noget er overdimensioneret, føler du dig mindre», sier produktutvikler i Ikea Karin Blindh Pedersen til avisa om bamsen som er en slags forvokst pute med armer og føtter. De hardeste faktaene om voksnes tette bamseforhold kommer fra en seks år gammel undersøkelse fra Storbritannia i regi av selskapet Hotpoint, der 2000 briter ble spurt om sitt forhold til kosedyr. Der kunne én av tre fortelle at de fortsatt sover med kosedyr. Flere kvinner enn menn rapporterte om tette kosedyrforhold, men til gjengjeld svarte flere menn enn kvinner at de ble «knust» av å miste et kosedyr. I den samme undersøkelsen kom det også fram at én av ti heller vil sove med kosedyret sitt enn partneren sin. Den mest kjente av alle bamsegutter som blir trukket fram i artikkelen, er ingen ringere enn den avkronede prins Andrew. Det var det gode selskapet. VHS

Bamsegutter

Aktuelt

Anne Gaathaug

Hva er det svenskene kaller «herrbetjänt»?

1. Hva het kvinnen som ble skutt og drept av en Ice-soldat i Minneapolis 8. januar?

2. Hva slags type hund er Tintins følgesvenn Terry, som på fransk har navnet Milou?

3. Hva er det svenskene kaller «herrbetjänt»?

5. Det var to utøvere som vant hedersprisen på Idretts­gallaen 10. januar. Hvilke to?

6. Hva slags dyr er avbildet i det danske riksvåpenet?

7. Hvordan går den liturgiske linja «Ære være Gud i det høyeste» på latin?

8. Denne forfatterens siste to bøker het «Mod strømmen I» og «Mod strømmen II» som kom ut i 1879 og 1885. Hvem?

9. Hva er et annet ord for instrumentet trombone?

Ukas kviss

1. Hvilket østeuropeisk land innførte euro 1. januar 2026?

3. Under hvilket navn er Jean Baptiste Bernadotte bedre kjent?

4. Hva er det Vazelina Bilopphøggers skal lage surfbrett av i sangen «Surfbrett»?

5. Hvordan døde forfatter og reporter Nordahl Grieg?

7. Hvilket land var det som 26. desember var det første landet som er medlem av FN til å anerkjenne Somaliland som selvstendig stat?

8. Den norske komponisten Johan Halvorsen skrev «Bojarenes inntogsmarsj». Hva er en bojar?

1.	Hvordan døde forfatteren Albert Camus?

2.	Hvilken spillfigur ble til å begynne med kalt Jumpman?

3.	Djingareybermoskéen ligger i Timbuktu. I hvilket land?

4.	Nordisk råd ble opprettet i 1952, men alle de nordiske landene var ikke med fra starten. Hvilket land kom med i 1955?

6.	Hva var tittelen på det siste studioalbumet Michael Jackson ga ut før sin død?

7.	Hva kalles arbeidere fra London East End, som i henhold til gamle tradisjoner må være født innen hørevidde av Bow Bells – kirkeklokkene til St. Mary-le-Bow i Cheapside – for å få dette kallenavnet?

8.	En tidligere Opel-modell, en militær grad og en sommerfugl deler navn. Hvilket?

9.	I hvilken rekkefølge kom disse James Bond-filmene ut: «For Your Eyes Only», «Goldfinger», «Moon­raker»?

Torunn Pettersen
Jon Todal

Jan Henry Keskitalo i Guovdageaidnu-Kautokeino fyller 80 år den 17. januar. Han har gjennom livet vore ein aktiv samfunnsdeltakar på ulike område, og til fødselsdagen vil han få gratulasjonar med velfortent fin omtale frå fleire hald. I omtalen her ønskjer vi å legge vekt på den leiande posisjonen som Jan Henry har hatt i bygging av samiske utdanningsinstitusjonar. Den mest synlege rolla som institusjonsbyggar hadde han som rektor ved Sámi allaskuvla – Samisk høgskole i dei sju første åra etter at skulen var etablert i 1989. Jan Henry si tid som rektor var ein utruleg ekspansiv periode for høgskulen, og dette var særleg imponerande sidan alt som vart gjort der og då, var nyskapande.

Etter rektorperioden var Jan Henry direktør for Samisk spesialpedagogisk teneste, og seinare vart han første leiar for Nasjonalt senter for samisk i opplæringa. Det som han sette i verk her, var òg nytt.

 sitt gjorde mykje «nytt», treng ei presisering. Det han fekk sett i gang, var nytt for dei fleste av oss, men ikkje for Jan Henry sjølv. Frå slutten av 1960-talet arbeidde han med skulespørsmål knytte til urfolk både internasjonalt og nasjonalt. Frå då av var han aktiv i eit nordleg basert nettverk av fagfolk frå Canada, Grønland, Alaska, staten Washington og Skandinavia. Seinare kom også folk frå Hawaii og New Zealand med. Nettverket møttest regelmessig i mange år, og alltid låg dette spørsmålet til grunn: Korleis kan vi utvikle eit best mogleg skulesystem på urfolks premissar?

 av ein eigen samisk høgskule kom, hadde Jan Henry klåre tankar både om korleis skulen burde organiserast og om kva innhaldet burde vera. Ingen i Sápmi hadde til då arbeidd med desse spørsmåla så lenge som han, og i 1989 vart han i høgste grad rett person på rett stad til rett tid.

Det internasjonale urfolkssamarbeidet heldt Jan Henry fast på gjennom heile yrkeslivet, og i åra 2008–2011 var han leiar for den verdsomspennande organisasjonen, The World Indigenous Nations Higher Education Consortium (WINHEC).

 er utgangspunktet for det faglege og utdanningspolitiske engasjementet hans. Her voks Jan Henry opp, og røynslene herifrå var grunnleggande for det han kom til å gjera internasjonalt. Å kjenne eit samisk lokalsamfunn frå innsida gav innsikt som kunne brukast til å forstå mekanismar i urfolkssamfunn over heile verda.

Guovdageaidnu har vore, og er, base for familien. Kona til Jan Henry, Ellen Marit Guttorm, hadde eit langt yrkesliv som lærar i grunnskulen i bygda, og slik kunne ho realitetsorientere ektemannen i opplæringsspørsmål. Ellen Marit er sjølv ein nyskapar innanfor samisk skule. Ho spela ei sentral rolle då lærarane frå slutten av 1960-talet fekk høve til å gje samisktalande barn begynnaropplæring på morsmålet – utan at det fanst læremiddel på samisk.

allaskuvla samarbeidde vi med Jan Henry i mange år. Vi veit at vi har tidlegare kollegaer ved høgskulen med oss når vi her takkar han for godt samarbeid. Som rektor og kollega delte han erfaringar og fagkontaktar med oss, og han gav oss stor fridom og tillit når vi på 1990-talet var med og forma samisk lærarutdanning.

Som pensjonist bur Jan Henry i heimbygda. Her er åttiåringen så aktiv at om du vil ta ein kopp kaffi med han på bygda, må du leite etter ein dag han er ledig.

Ein institusjonsbyggar

Arvid Skancke-Knutsen

Torsdag 22. januar står Sivert Høyem på scenen på Sentrum Scene i Oslo. Den konserten er døpt for «The Big 5-0» og går av stabelen samme dag som sangeren fra Vesterålen fyller femti år. Han vokste opp på Kleiva i Sortland og bemerket seg første gang som scenepersonlighet under Rock Mot Rus-festivalen på Andøya i 1993.

 turen til Oslo, som karismatisk frontmann for et band som kalte seg for Abbey´s Adoption. De skiftet navn til Madrugada etter et forslag av poeten Øystein W. Wolf. De debuterte på plate i 1998 og ga ut albumet «Industrial Revolution» året etter. Det skulle gå helt til topps på VG-lista og skaffet dem Spellemannpris på første forsøk.

 albumene gjorde det svært bra, samtidig som bandet begynte å bygge et entusiastisk publikum i utlandet. Under Spellemannprisen 2005 ble de kåret til Årets spellemann, samtidig som duetten «Lift Me» med Ane Brun ble Årets låt. Men i juli 2007 ble gitarist Robert Burås funnet død i sin leilighet. Det ble slutten på Madrugada, som først gjorde et comeback i 2019.

Sivert Høyem ble soloartist – også det med stor suksess. Han hadde alt gitt ut en soloplate i 2004. Fra 2006 har det blitt ytterligere seks album fra hans hånd, preget av hans mørke og kraftfulle barytonrøst. Det er gjerne et elegant og melankolsk drag over musikken hans, men også betydelig motstand og indre ild.

som brenner og er rastløse og ikke komfortable i sin samtid, sa sangeren en gang i et intervju med Aftenposten. Selv har han brent hele veien, om han har stått foran 45.000 grekere på Panathenaic Stadion i Aten. Eller i et åpent vindu på østkanten i Oslo, som en del av Torhov Levende Julekalender.

Vi gratulerer så mye med merkedagen neste uke.

Stemmen fra Vesterålen

For ‘GK’; 
Arnstein Hølmebakk og 
Sverre Valdal

For en snau mannsalder siden, like etter århundreskiftet, inviterte forfatteren og journalisten Otto Risanger et titalls kolleger, alle godt voksne 

, til sitt daværende hjem i Revefaret på Kjelsås i Oslo. Innbyrdes var vi bare flyktig bekjente, men alle mer eller mindre nære venner av Otto.

 store kontaktflate og venneskare hadde Otto merket seg at 

, sånn ‘mann og mann imellom’, hadde langt mindre evne til fortrolig 

, enn kvinner flest hadde seg imellom. Godt kameratskap er vel og bra, men real fortrolighet oss imellom er heller ikke å forakte. Dermed ble ‘

’ innstiftet, med månedlige treff på Justisen, Schrøder og endelig Dovrehallen som resultat.

 nedlatende bemerkninger om «Gutteklubben Grei» og liknende, for når vi reiste utenlands omkring i Europa, var det vanlig å ta konene med! GK var Ottos ‘baby’, og han var den selvskrevne ‘President’ i vennegjengen. Han insisterte på at vi jevnlig spedde på med meningsfylte utflukter eller deltakelse på kulturelle arrangement.

, forfatter, forlegger og publisist i vid forstand er Otto Risangers CV utrolig rikholdig og omfattende. Foruten den vidgjetne, og jevnlig oppdaterte «Pengeboka», har han utgitt mer enn et femtitalls bøker og publikasjoner om personlig økonomi, som veivisere for vanlige folk i regel-jungelen omkring selvangivelse og skattespørsmål.

 allsidig journalist og pressemann; blant annet som redaktør av Svalbardposten og eier av bokforlaget Sampress, sammen med sin kone Anne Risanger. I Svalbard-tida utga Otto også blant annet bøker om «Russerne på Svalbard», om sikkerhet til sjøs og om Berge Istra, nok et skip «som ikke kunne synke». I faglig sammenheng var Otto en pioner og aktivt med i stiftelsen av Frilansklubben i Norsk Journalistlag. Han vant prisen som årets frilanser på 1980-tallet.

hele en enestående venn og kamerat. Våre varme tanker går til hans kone Anne og familien.

Fredag

De nære ting

Er draumen om det gode liv noko som berre blir dytta på oss når vi eigentleg vil eta taco? Lesaren spør

«Burde vi forsøkt å få utsatt skolestart for sønnen vår?»

Hvordan holder vi fast på rausheten?

På sparket

Leif Christian Tomren har fått lærere til å stille opp frivillig for å gi ungdom et fritidstilbud

Ottars kamp mot Vadsø kommune har fått sin egen sang.

Bjørn Karenstuen vil gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Derfor kjører han løypene på Fefor.

Aktuelt

Tortillas til folket

Nytt nivå av bullshit

Myke partnere

Ukas kviss

Hva er det svenskene kaller «herrbetjänt»?

Oppfinnsomme: Her tester gutta bilhopp med limousin, men hva skal de lage surfbrett av?

Ukas kviss

Navn

Jan Henry Keskitalo fyller 80 år laurdag

Sivert Høyem fyller 50 år torsdag

Otto Risanger (1945–2026)

Er draumen om det gode liv noko som berre blir dytta på oss når vi eigentleg vil eta taco? Lesaren spør

«Burde vi forsøkt å få utsatt skolestart for sønnen vår?»

Hvordan holder vi fast på rausheten?

Leif Christian Tomren har fått lærere til å stille opp frivillig for å gi ungdom et fritids­tilbud

Ottars kamp mot Vadsø kommune har fått sin egen sang.

Bjørn Karenstuen vil gi noe tilbake til lokal­sam­funnet. Derfor kjører han løypene på Fefor.

Tortillas til folket

Nytt nivå av bullshit

Myke partnere

Hva er det svenskene kaller «herr­be­tjänt»?

Oppfinn­somme: Her tester gutta bilhopp med limousin, men hva skal de lage surfbrett av?

Ukas kviss

Jan Henry Keskitalo fyller 80 år laurdag

Sivert Høyem fyller 50 år torsdag

Otto Risanger (1945–2026)

Leif Christian Tomren har fått lærere til å stille opp frivillig for å gi ungdom et fritidstilbud

Bjørn Karenstuen vil gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Derfor kjører han løypene på Fefor.

Hva er det svenskene kaller «herrbetjänt»?

Oppfinnsomme: Her tester gutta bilhopp med limousin, men hva skal de lage surfbrett av?