Eirik Hørthe

Psykolog og litteraturviter

#fff

#000

Jeg har vokst opp med mye hemmelighetskremmerier i foreldregenerasjonen, for eksempel om «uekte» fedre eller selvmord som ikke blir omtalt som det. Jeg vil ikke videreføre en slik fortielseskultur til mine egne barn. Men hvor tidlig kan eller bør jeg begynne å snakke med barn om litt kronglete familiesituasjoner?

Kjære leser! Det er noe ibsensk over spørsmålet ditt som litteraturviteren i meg vanskelig kan motstå. Familiehemmeligheter er en utømmelig kilde til dramatisk energi som pumper liv og nerve inn i eviggrønne klassikere som «Gjengangere».

I dette verket er familiære fortielser selve drivfjæren som får handlingen til å tikke fremover mot sitt sørgelige sluttpunkt. Ofte spilles det på en dramatisk ironi hvor tilskueren har tilgang på viktige opplysninger som karakterene på scenen mangler. Publikum biter negler og river seg i håret mens Osvald Alving, stykkets tragiske helt, famler rundt i blinde. Han er ute av stand til å navigere effektivt i nåtiden så lenge handlingene hans styres av feilaktig informasjon om fortiden.

kan oppstå utenfor scenen. Når familielivet preges av hemmelighetskremmeri, er det kun noen utvalgte få, og som regel utelukkende voksne, som har tilgang på det fulle og hele bildet. Barn og unge havner raskt i en lignende posisjon som Osvald, hvor de stadig trår feil uten å forstå hvorfor. Samtidig er de eksperter på å fange opp stemninger og raske med å ta på seg skylden for ubehaget som ulmer under overflaten. I verste fall kan den sunne åpenheten og nysgjerrigheten som preger livets første fase oppfattes som en trussel mot tilknytning og tilhørighet: Taushet er en pris som må betales for å oppnå familiens aksept.

Sigmund Freud var spesielt opptatt av disse problemstillingene. Han anså seg selv som en sjelens arkeolog. Mens pasienten lå på divanen, gravde han seg gjennom lag på lag med glemt og fortrengt familiehistorie. Den berømte psykiateren mente nemlig at undertrykte hemmeligheter alltid finner veien tilbake til overflaten, men at de returnerer i en forvridd og mer farlig utgave av seg selv. Denne innsikten hadde Freud blant annet tilegnet seg gjennom grundige studier av dramatikere som Sofokles, William Shakespeare og Henrik Ibsen. Gjengangerne slutter med andre ord ikke å hjemsøke oss før vi slipper skjelettene deres ut av skapet.

spørsmålet ditt, slår det meg at du har landet på en lignende konklusjon. Sannsynligvis har du allerede tenkt mye klokt om hvordan du kan skape en familiekultur som er preget av den åpenheten som du selv savnet i oppveksten. Jeg er sikker på at du kan bruke disse erfaringene til å leve deg inn i hva barna dine trenger å vite og når de trenger å vite det. Som forelder er du i den beste posisjonen til å gjøre denne vurderingen, og det finnes få feiltrinn som ikke kan repareres underveis. Faktisk er det litt skummelt aldri å trå galt, slik at barna ikke får trent på det samarbeidet som skal til for å gjøre alt godt igjen.

Nå tenker du kanskje at dette var en snedig måte å unngå å svare på spørsmålet ditt. I så fall må jeg gi deg litt rett. Kanskje det er feigt, men jeg frykter at et helt konkret svar vil bli et klassisk tilfelle av «one size fits nobody». Alle barn er forskjellige, og en robust syvåring kan være overmoden for en samtale som en sårbar tiåring ikke er klar for ennå. Det viktigste er å være trygg på at man kan snakke med barna sine om alt, så lenge det skjer på en måte som er tilpasset deres refleksjonsevne og modenhetsnivå. Svar ærlig på det barnet lurer på, og skap et miljø hvor det er trygt å stille spørsmål. Sannheten er sjelden skumlere enn de fantasiene et barn kan dikte opp for å fylle tomrommene i sin egen livshistorie. Slike fantasifortellinger er som regel blottet for trøstende budskap og håpefulle frempek. De kan dessuten vokse seg overveldende store når de ikke begrenses av mer nøyaktig informasjon om virkeligheten.

Hvor tidlig bør jeg fortelle barna om familiens grums?

Yasmin Sofia Iqbal

Psykologspesialist

På jobben min er det mange som ikke jobber fysisk på samme sted. Veldig mange samtaler foregår skriftlig i form av chat. Hva gjør dette med oss?

Har du noen gang fått en SMS eller en e-post som kjentes som å få en knyttneve i magen? Og blitt sint og urolig? Har du blitt gående og spinne på hva du skal svare? Det er ikke uvanlig. Når vi kommuniserer med noen uten å se ansiktet deres eller høre stemmen deres, er det vanskeligere å forstå hva de egentlig mener og sier.

Når vi møter noen, legger vi merke til hvordan de ser på oss. Møter de blikket vårt eller ser vekk? Vi ser om de stirrer litt for intenst på oss og knytter nevene. Vi ser hvordan de går og sitter. Vi hører om stemmen er skjelvende, har dybde, er hes, hakkete eller sprekker opp. Vi får med oss om den vi snakker med, ser ned i bakken, snakker nølende og lukter svette. Vi ser om han eller hun skjelver på hendene. Noen ganger kan vi lukte om den vi snakker med har drukket alkohol. Vi registrerer om den andre går raskt og med bestemte skritt og virker interessert i det vi driver med. Vi ser om han er nybarbert, om hun sitter ytterst på stolen, vugger frem og tilbake, er oversminket, har nystrøket skjorte eller spisse, skitne sko. Vi legger merke til hvordan det er å ta noen i hånden. Om vi synes et annet menneske går for tett inntil oss. Om den andre sitter og fikler med noe. Om noen virker tunge og trette eller fulle av overskudd og entusiasme. Når vi møtes ansikt til ansikt, tar vi inn alt dette, og ofte tenker vi ikke over at det mangler når vi kommuniserer via andre kanaler.

Hva gjør det med oss at vi kommuniserer med hverandre uten å se hverandres kropper?

melding, er informasjonen fra den andres kropp og ansikt skrelt bort. Og når vi leser chatten, vil vi lese den med en «indre stemme». Hvis du føler deg engstelig eller sint, vil du kunne projisere denne følelsen over på teksten. Om noen bruker tid på å svare, kan det oppfattes som avvisning. «Vi må se nærmere på dette», kan forstås som at en kollega er kritisk til det vi har gjort, i stedet for at hun er nøyaktig. Psykologen John Suler har kalt dette fenomenet for «solipsistisk introjeksjon». Når vi ikke fanger opp den andres følelser i rommet, begynner vi å «lese inn» og fylle ut informasjonen som mangler med våre egne ubevisste forventninger. Dette kan forklare hvorfor det oftere oppstår misforståelser når vi chatter. Når vi svarer kort, kan det oppfattes som avvisende eller fiendtlig. For å unngå dette brukes smilefjes og emojier 

. Mange mister hemninger når de kommuniserer digitalt, særlig dersom de ikke kjenner dem de skriver til.

Som alle andre har jeg mine erfaringer og fordommer, og derfor strever jeg med å svare nyansert på spørsmålet ditt. Jeg ramler inn i en teknologipessimistisk tåke der chat og åpent landskap sauses sammen i en fremtidsdystopi. I mitt indre ser jeg for meg en ukritisk leder uten faglig tyngde og med dogmatisk tro på nye teknologiske løsninger som hamrer gjennom et lite gjennomtenkt mål om at de ansatte skal kommunisere mest mulig via chat. Slik behøver det slettes ikke være! Brukt riktig, er chat et svært godt supplement. Vi får raske svar, slipper å skrive ned informasjon, tekst kan klippes, limes og lagres. Grensene brytes, vi kan kommunisere selv om vi sitter langt fra hverandre. Dette gir økte muligheter.

Dersom dere skal utføre oppgaver som preges av emosjonell kompleksitet og krever samarbeid og kreativitet, kan det være en fordel å møtes fysisk. Det er lettere å si nei til noen man snakker med over chat enn noen man møter og er i samme rom som. Sosialpsykologen Vanessa Bohns gjennomførte eksperimenter der forsøkspersoner spurte venner om de kunne lese korrektur på en tekst på under en side. Det viste seg at de som spurte om hjelp ansikt-til-ansikt, oftere fikk ja. Det var 34 ganger så effektivt enn å spørre via tekst. Det var også mer effektivt å spørre over video eller telefon enn på sms.

Hva skjer når chatten tar overhånd?

Maria Tryti Vennerød

Forfattar og dramatikar

Venninna har en spesiell psykolog: «Først begynte jeg å le»

Venninna mi fortalte meg her om dagen at hun bruker Chat GPT som terapeut. Først lo jeg fordi jeg trodde det var en spøk, men etter hvert skjønte jeg at hun tar det veldig seriøst. Helt ærlig synes jeg det er ganske stusselig. Eller er det jeg som er fordomsfull og hun som er smart og sparer penger på ikke å gå til en menneskelig psykolog?

Før var det flautt å gå til psykolog. Mange sa: Eg snakkar heller med ein god venn. Slik sett er det interessant viss psykologen har blitt det nye normale!

Men eg forstår spørsmålet ditt. Ein klok venn er gull verdt, men hen blir aldri psykologen din. Så kan KI bli det? Kva er eigentleg så spesielt med ein levande, menneskeleg terapeut?

Eg går sjølv i terapi – i noko som liknar psykoanalyse. I likskap med vennskap er det snakk om ein ekte relasjon med eit levande menneske – men relasjonen er asymmetrisk, sjølvsagt. 

 Og akkurat dette, at vi deler vårt inste til eit menneske som faktisk er på jobb, er avgjerande.

lar eigne behov komma til syne, kan ein kjenna seg dum og liten og sårbar. Det er som å vera i rampelyset 45 minutt i strekk. Det kan kjennast ekkelt og fantastisk. Det er hemmande og forløysande. Det er underleg å komma så nær eit levande menneske, utan eigentleg å kjenna vedkommande.

er viktig – men like viktig er fråværet! Det å bli møtt heilt nært, til avtalt tid og stad – og så, etterpå, å dra seg ut døra og halda ut til neste gong. Det kan kjennast umogleg at psykologen har sitt eige liv og ikkje alltid er der, sjølv når hen må forstå at du (det vil seia eg) 

For nokre av oss er denne rørsla, fram og tilbake, nærleik og avstand, beinhard trening.

KI derimot, går aldri lei. KI svarar og svarar, time etter time. KI er der alltid, nesten som ein smokk – altså noko å sutta på og trøysta seg med til ei kvar tid. Så 

med ein maskin som gjer dette heilt gratis? Som avlastar venner, psykologar og helsevesen, når nevrotikarar som venninna di og eg ikkje klarer oss sjølve. Kva er problemet?

Er det ikkje litt stussleg å bruka KI som psykolog?

De nære ting

Mari Brenna Vollan

– Du har i flere år dykket ned i arkaisk musikk fra hele verden. Fortell!

– Jeg har hatt lyst til å finne ut av hva som gjør at vi bruker musikk til å fylle våre liv med og hvor det kommer fra. Alle kulturer har sine egne tradisjoner, men jeg er opptatt av om det finnes noe felles. De samme musikalske uttrykkene kan ha oppstått mange steder på jorda samtidig.

– Jeg har vært mye i Kina, og man tenker alltid på kinesisk musikk som pentaton – med fem toner per oktav – men tidligere var det ikke sånn. På Konfusius’ tid var den veldig lik den antikke greske musikken fra samme tid.

– Hva har overrasket deg mest på reisene dine?

– Jeg satt en gang i en landsby i Nordøst-Brasil og slappet av på en fortauskant da jeg hørte noen synge noe flerstemt i et hus over gata. Der satt noen karer og spilte kort og drakk sprit og sang noe korgreier som hørtes ut som om det kom fra Sardinia eller Georgia. Jeg tok det opp på telefonen, men har ennå ikke fått vite helt hva det var. Måten de sang på, hadde ingenting med samba å gjøre. Ting er ikke nødvendigvis som du tror.

– Utforskingen din er blitt til et verk som framføres nå på søndag?

– Ja, det aller viktigste å si er at jeg har samla noen av de flotteste musikerne jeg vet om internasjonalt, som kommer til Drammen. Utgangspunktet er ensemblet Oriental Winds of the Baroque. Det sprang ut av et ønske om å sette sammen musikere fra Europa og ikke-Europa for å vise at den europeiske kulturen oppsto fra møter mellom forskjellige kulturer. Det var en reaksjon på 22. juli, hvor det ble forfektet at man måtte beskytte europeisk kultur. Da har du ikke skjønt noe.

Livets lydspor

Ingrid Fadnes

– Hvorfor vil du at unge skal bli yrkessjåfører?

– Det er et stort behov for sjåfører for alt fra buss til samfunnskritiske yrker. Ingen sjåfører – ingen mat i butikken eller medisiner på apoteket. Får vi ikke et solid påfyll nå, vil vi mangle flere tusen fra 2030.

– Du er med i en nasjonal kampanje for rekruttering og organiserer messer for ungdom i flere byer i Finnmark. Hvem kommer?

– Målgruppa er ungdommer i tiende klasse og første året på videregående. Noen av dagene har så mange som 200 ungdommer kommet. Jo tidligere de velger yrkesveien, jo bedre.

– «Følg drømmen, ikke strømmen» er slagordet deres. Får dere rekruttert mange nye?

– Ikke nok, men vi får veldig god tilbakemelding på de stedene vi har vært. Ungdommene får blant annet teste tungtransport med simulator. Vi håper at kampanjen, som skal fortsette i hele landet og avslutte på Oslo motorshow i oktober, vil trekke flere unge til yrket.

– Når bestemte du deg for å bli yrkessjåfør?

– Da jeg var fem–seks år gammel. Pappa er sjåfør, og jeg fikk bli med han på turer rundt omkring. Interessen ble sådd allerede da.

– Hva er det beste med å være yrkessjåfør?

Ingen sjåfører, ingen mat i butikken eller medisiner på apoteket.

Best bak rattet

– Du har skrevet bok om potteplantenes kulturhistorie. Er det et særnorsk fenomen?

– Det er et fenomen du må knytte til europeiske land med kalde vintre. Og det er en klassedimensjon i dette. Aller først kom oransjeriene på de store gårdene, altså egne hus for eksotiske planter fra varmere strøk. De eldste i Norge er fra 1700-tallet. Plantene var et overklassefenomen og noe du kunne vise fram på linje med sjeldne, kostbare gjenstander. Så skjer det en demokratisering av potteplantene. Rundt 1900 står de i alle vinduer.

– Borgerskapet var først ute med å ta plantene inn i huset?

– Ja, for mange var det et problem at de bodde i kjølige hus. Sveitserhusene fra 1850-tallet og framover var gode hus for potteplanter. De hadde store vinduer som ga mye lys og frostfrie kjellere med små vinduer der du kunne sette for eksempel pelargoniaer i vinteropplag.

– Hvorfor vil vi ha planter inne i husene våre?

– Det har jeg også lurt på. Jeg tenker på at plantene er eviggrønne, og at de står for et håp om vår og lysere tider gjennom vinteren.

– Jeg har kommet til å få veldig mange pelargoniaer. De er vakre ved at de har blomster i mange farger. Det er også spennende at de finnes i 17.000 forskjellige varieteter. Jeg har en original fra Sør-Afrika med bitte små duftende blader og små, lilla blomster.

– Hvor mye tid bruker du på å stelle planter?

Sveitserhusene var gode hus for potteplanter.

Håpet er grønt

På sparket

En kombinasjon av akronymer fanget vårt øye denne uka. «Som om AI og PFAS ikke var slemme nok hver for sig», skriver danske Information. Slem har riktignok en litt annen betydning på dansk, men her ser vi ingen grunn til å oversette. Pfas er det kryptiske navnet på evighetskjemikalier som vi har kledd oss i, 

 og smurt skiene våre med i årevis før vi skjønte at det var både helseskadelig og miljøfarlig. Dragkampen om et Pfas-forbud har allerede gått i EU siden 2020, men foreløpig er det bare forbudt i enkeltprodukter, som i matemballasje. I mellomtida har noen bransjer benyttet sjansen til å 

 Pfas-bruken. Evighetskjemikaliene trengs for å drifte datasenter, blant annet til nedkjøling og produksjon av KI-chipper til servere. Kjemiselskapene som produserer Pfas, utvider nå produksjonskapasiteten sin for å møte den økende etterspørselen etter kjemikaliene til datasenterindustrien, skriver den danske avisa. Om de produserer enda litt mer, kan Bryan Johnson sette dette

Ondskapens nye akse

Har musikalen «Fame» gått i loop i Silicon Valley de siste åra? Hvordan ellers har så mange tek-gutter fått det for seg at de vil 

?Med optimalisering av alle slag og et strengt asketisk levesett har noen av dem gått fullstendig opp i å forlenge livet ved å bekjempe det eneste vi kan være sikre på her i verden – at vi alle skal dø. Det er bokstavelig talt bortkastet tid, sier fysikk-professor Jim Al-Khalili, som har brukt mye tid på å studere, ja, tid. Vi har en begrenset tid vi eksisterer i universet, og en mer fornuftig måte å tenke på tid er ikke å prøve å forlenge den, men å få mest mulig ut av den tida vi har, sier han til The Guardian. Vi burde vel strengt tatt ikke trengt en professor for å slå det fast. Men avisa benytter sjansen til å minne om at den amerikanske tek-gründeren og anti-aldrings-fanatikeren Bryan Johnson prøvde å injisere seg selv med plasma fra sin 17 år gamle sønn for å reversere egen aldring. Det tok ikke lang tid før han selv konkluderte med at det hadde null effekt. Kjør på, tenker vi. Det er jo tross alt bedre at de kaster bort sin egen tid enn å bruke tid på å utvikle artefakter som gjør at 

Tida går, dumhet består

Det er bekmørke KI-nyheter som kommer ut av Danmark denne uka: Ensomme barn og unge søker trøst i chatboter. I en undersøkelse utført av danske Red Barnet og TrygFonden kommer det fram at hvert sjuende danske barn mellom 9 og 17 år har brukt et KI-verktøy for å få emosjonell støtte og at barn helt ned i sjuårsalder har lydsamtaler med chatboter. Barna bruker samtalerobotene fordi de er ensomme og trenger noen å snakke med, for å øve seg på å snakke folk, eller for å snakke om noe som er vondt eller vanskelig å ta opp med ekte mennesker. På spørsmål om ikke en samtalerobot er bedre for utsatte barn hvis alternativet er ingenting, svarer generalsekretær i Red Barnet Johanne Schmidt-Nielsen kontant nei. Gevinsten er svært kortvarig, knytter barnet nærmere til skjermen og ensomheten og oppfyller ingen av barnas dype behov for tilknytning, omsorg, å bli sett og hørt og få trent sine sosiale muskler, sier Schmidt-Nielsen. For nøyaktig 15 år siden lo vi godhjertet av NRK-saken som gikk sin seiersgang om 

«robotselen Paro som kjenner igjen demente Sverre»

Fri robotlek

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	Hvilket land topper Europas Pisa-målinger?

2.	USA har arrangert vinter-OL fire ganger, fordelt på de tre byene Lake Placid, Salt Lake City og Squaw Valley. Hvilken av disse har arrangert lekene to ganger?

3.	Hvordan starter «Klatremus’ voggevise» fra Hakkebakkeskogen?

4.	I hvilket århundre levde den rettslærde Muhammad Ibn Abd al-Wahhab – grunnleggeren av den puritanske reformbevegelsen Wahhabismen i islam?

5.	Hvilken teknologisk nyvinning er det SVs Kirsti Bergstø ønsker å forby?

6.	Til hvilken organisasjon er Natur og Ungdom (NU) en frittstående ungdomsorganisasjon?

7.	I hvilket land har flyprodusenten Airbus sitt hovedkvarter?

8.	Hvilken nasjonalitet hadde komponisten Pauline Hall?

Ukas kviss

1. Pisa-undersøkelsen for 2025 viser en skremmende nedgang i norske 15-åringers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing. Pisa er et engelsk akronym. Hva står bokstavene for?

3. Hva heter luftforsvarets flybase i Trøndelag?

4. Hvilken tragisk hendelse var det som gjorde at 72 mennesker omkom i London 14. juni 2017?

5. Sigrun Aasland var inntil forrige uke forsknings- og høyere utdanningsminister. Hvilken statsrådspost har hun nå?

6. Richard With var stortingsrepresentant for Frisinnede Venstre fra 1910 til 1912. I tillegg er han kjent for å være opphavsmannen til en av Norges mest kjente turistattraksjoner, som også har en viktig funksjon for deler av norsk kystlinje. Hva?

7. Hva het den indiske byen Mumbai før 1995?

8. Elvis Costellos debutsingel har samme tittel som Bret Easton Ellis’ debutroman. Hva er tittelen?

9. Hvilke to spanske lag møtes til kamp under kallenavnet El Clásico?

1.	Hva heter journalisten som i høst har debutert skjønnlitterært med romanen «Hevnklinikken»?

2.	Hva markeres på dagen som kalles «Remembrance Day», også kjent som «Poppy Day»?

4.	Omar al-Bashir tok makta i landet sitt i 1989, men ble styrtet i 2019. Etterforskere fant kontanter tilsvarende rundt en milliard kroner i residensen hans. Hvilket land styrte han?

5.	Hva kalles trenden der unge i Vesten lar seg fascinere av kinesisk kultur og tar etter kinesisk estetikk, matvaner og hverdagsritualer?

6.	Hva het den britiske artisten som kom med albumet «Broken English» i 1979?

7.	Innenfor idretten – hva gjør en Zamboni-maskin?

8.	Hva heter det statlige selskapet som eier og driver norske flyplasser?

9.	Fra hvilket land kommer Nobels fredsprisvinner Maria Ressa?

Emil Holst

Sven Wilhelm Ekholt rundet 90 år onsdag. Han er født og oppvokst i Oslo og er utdannet ved Befalskolen for Ingeniørvåpenet. I sine unge år jobbet han i en lang periode innen både teater og film. Godt voksen begynte han å studere media ved Høgskulen i Volda. Etter endt studium ble han ansatt som informasjonsmedarbeider i Boligetaten i Oslo, hvor han holdt frem til oppnådd pensjonsalder.

opp gjennom årene innehatt en rekke tillitsverv, både faglige og politiske. Han har ellers vært en engasjert deltaker i samfunnsdebatten. Særlig har han vært opptatt av avholdssak og i boligspørsmål. Dette ga seg utslag i hans kamp for å redde leiegården Mauritz Hansens gate 6 fra rivning. Han mottok i 2009 Oslo Byes Vels ærespris «Bypatrioten» for denne innsatsen. Kampen er dokumentert i filmen «Kniven i Huset i Byen».

 Klasse­kampen siden 60-tallet og er kanskje en av avisas aller eldste, faste lesere. Frem til han for fem år siden måtte gjennomgå en alvorlig kreftoperasjon, deltok han til daglig aktivt i ulike former for frivillighetsarbeid.

Dagen feires i all enkelhet med den aller nærmeste familie rundt seg.

Engasjement og deltakelse

Rødt Alstahaug
ved Mari-Ann Nergård Johansen, Renate K. Nordnes og Hanne B. Wiig

Rødt Alstahaug mottok budskapet om at Margit Steinholt var gått bort 12. september med stor sorg. En utrettelig samfunnsbygger, en modig stemme og et varmt og klokt medmenneske er borte. For sin elskede familie var hun umistelig.

 Margit viet store deler av livet til kvinnehelse, pasientomsorg og medisinsk folkeopplysning både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Hun var faglig, tydelig og kompromissløs når det gjaldt rettferdig tilgang til helsetjenester. Margit sto bak et omfattende arbeid for bedre fødselsomsorg i Kambodsja og Vietnam.

hadde mange år bak seg i RV og Rødt. Hun var en tydelig stemme for sosial rettferdighet, fellesskapsløsninger og likeverd. Dette gjorde hun med faglig tyngde, mot og integritet. For oss som har hatt henne som mentor og forbilde, så hadde hun en unik evne til å gjøre oss trygge og kompetente i våre roller som ferske og famlende politikere. Margit var respektert av folk fra hele den politiske skalaen og fra alle sosiale og økonomiske lag.

 var en uvurderlig støttespiller for flyktninger og andre i sårbare livssituasjoner. Hun hjalp mennesker med ulike utfordringer å finne fram i et kronglete system og sørga for at de fikk nødvendig bistand til stort og smått.

var opptatt av å skape møteplasser her på Helgeland som bidro til at folk ble kjent på tvers av alder, kulturelle og språklige ulikheter. Humoren var rå, latteren satt laust og hun elsket livet, menneskene og gode samtaler. Hun var et raust levemenneske som det var artig å være sammen med.

at et godt samfunn kan måles etter hvordan vi behandler dem som har minst makt og færrest ressurser. Hun så menneskene bak historiene. Omsorg ble omsatt til tillit. Ord og solidarisk sinnelag ble omsatt til praksis.

 en verden som er litt rikere fordi hun var en del av den. Våre tanker og dypeste medfølelse går til hennes familie, som lider det største tapet av oss alle.

Et modig medmenneske

Bjørgulv Braanen

Andreas Hompland runder i dag 80 år. Han er utdannet sosiolog og sto sentralt blant annet i framtidsprosjektet Scenarier 2000 på 1980-tallet, men allerede i studietida på 1970-tallet ble han tilknyttet Dagbladet, der han ble en av avisas gullpenner i en av avisas mange gullperioder. Arve Solstad, Arne Finborud, Per Vassbotn og Gudleiv Forr, kjernen i Dagbladets sagnomsuste politiske redaksjon på 1960- og 70-tallet, var alle født før eller i begynnelsen av krigen. Etter hvert fikk de tilsig av noen få fra den yngre garde, 68-ere født etter krigen, der Hompland var en av de fremste. Hans underfundige, satiriske og kunnskapsrike penn var høyt verdsatt. Hompland utviklet også en egen type kommentarjournalistikk, basert på dyp kunnskap og oppsøkende reisevirksomhet.

 dra på sine kunnskaper fra Bibelbeltet, vokst opp som han var i Kvinesdal. Det gjorde at han kunne gi byradikale Dagbladet et snev av innsikt i livet utenfor salongene i hovedstaden. Han skrev også på et moderne nynorsk, som ellers var fremmed for Dagbladet-tradisjonen. Fredrik Engelstad skriver i Store Norske Leksikon at Hompland kombinerte den byradikale Dagblad-ideologien med en dyp fortrolighet med hjembygdas bedehuskultur. Denne uvanlige bredden ga han en særlig følsomhet for norsk politikk. Hompland har også vært en pasjonert løper i mange år, selv om karrieren nå er på hell. Gratulerer så mye med dagen, Andreas.

Fredag

De nære ting

Hvor tidlig bør jeg fortelle barna om familiens grums?

Hva skjer når chatten tar overhånd?

Venninna har en spesiell psykolog: «Først begynte jeg å le»

På sparket

Rolf-Erik Nystrøm forsker på musikk fra antikkens Hellas og fortauskanter i Brasil.

Marius Hjelm Mortensen vil at folk skal følge drømmen, ikke strømmen.

For rundt 250 år siden kom potteplantene inn i norske hjem.

Aktuelt

Mens vi venter på evigheten

Selv tek-gutta skal dø

Hva gjør sjuåringen din?

Ukas kviss

Hvor: Colosseum ligger i Roma, men i hvilken region ligger hovedstaden?

Mumbai: Hva het byen før?

GARDERMOEN: Hvilket selskap eier og driver norske flyplasser?

Navn

Sven Wilhelm Ekholt fylte 90 år 23. september.

Margit Steinholt (1957–2026)

Skribent Andreas Hompland

Hvor tidlig bør jeg fortelle barna om familiens grums?

Hva skjer når chatten tar overhånd?

Venninna har en spesiell psykolog: «Først begynte jeg å le»

Rolf-Erik Nystrøm forsker på musikk fra antikkens Hellas og fortaus­kanter i Brasil.

Marius Hjelm Mortensen vil at folk skal følge drømmen, ikke strømmen.

For rundt 250 år siden kom potte­plan­tene inn i norske hjem.

Mens vi venter på evigheten

Selv tek-gutta skal dø

Hva gjør sjuåringen din?

Hvor: Colosseum ligger i Roma, men i hvilken region ligger hoved­staden?

Mumbai: Hva het byen før?

GARDERMOEN: Hvilket selskap eier og driver norske flyplasser?

Sven Wilhelm Ekholt fylte 90 år 23. september.

Margit Steinholt (1957–2026)

Skribent Andreas Hompland

Rolf-Erik Nystrøm forsker på musikk fra antikkens Hellas og fortauskanter i Brasil.

For rundt 250 år siden kom potteplantene inn i norske hjem.

Hvor: Colosseum ligger i Roma, men i hvilken region ligger hovedstaden?