Sigurd Hverven

filosof

#fff

#000

Jeg tenker mye på stortingsvalget til høsten og grunner på dette dilemmaet: Hvilket parti bør vi velgere gi vår stemme til, det partiet som ivaretar den enkelte velgers interesse best, eller det partiet som ivaretar folk flest sine interesser best?

For en filosof er spørsmålet ditt som en bugnende godteskål. Det er vanskelig å vite hvilken bit man skal begynne med.

Én mulighet er å spørre om motsetningen du setter opp, virkelig er en motsetning. Vi lever jo i et demokrati. Hvis alle stemmer på partiet som gagner dem selv, får vi ikke da samlet sett en politikk som ganger folk flest? Hva annet er folk flest sine interesser enn summen av enkeltvelgernes interesser?

Men når jeg sier dette, spiller jeg djevelens – eller rettere sagt individualismens og markedslogikkens – advokat. Egentlig er jeg enig med deg: Det er en reell motsetning, men hvorfor det?

grunnen er at ikke alle folk i landet har stemmerett. Barn og unge – som utgjør nær en femdel av befolkningen – får ikke stemme, men påvirkes i høyeste grad av politikken. De tilbringer store deler av dagen i politisk styrte institusjoner som barnehage og skole, og foreldrenes liv og omsorgsroller er i stor grad formet av politiske rammer, som arbeidslivspolitikk og permisjonsordninger. Dessuten skal barn og unge leve lengst med konsekvensene av dagens politikk.

Når man tenker over det, er det et stort potensial for urettferdighet her: Den gruppen i samfunnet som antakelig er mest utlevert til politiske beslutninger, har minst innflytelse på dem. Hvis alle stemmeberettigede stemmer etter egeninteresse, risikerer vi å skape et geriokrati – et gamlingvelde – der de eldre utøver vilkårlig makt over de yngre.

Jo da, tenker du kanskje, men barn skjønner seg ikke på politikk. Vi kan ikke gi mennesker stemmerett før de har stemmevett. Kanskje kan aldersgrensa senkes, til 16 år for eksempel, men ett sted må grensa gå. Landet kan ikke styres fra fødestua.

Hvem bør vi stemme på?

Olaug Nilssen

Forfattar

«Verden rakner. Hva kan jeg trøstelese?» Forfatterens svar overrasker. 

Det føles litt som at verden rakner nå, og jeg orker ikke lese flere artikler om Donald Trump eller klima eller kunstig intelligens. Men alle ting som skjer, gjør at jeg hele tida går med en uro i kroppen. Er det ikke da man kan snu seg til bøkene?

Kjære deg. Eg kjenner meg igjen i denne kjensla. Eg føler også at verda raknar, og eg har det også slik at eg ikkje orkar å lese artiklar som stadfestar kjensla. Eg kjenner meg ikkje berre uroleg, men også lurt, sidan eg har trudd at verda kom til å bli betre og betre jo meir menneska lærte om samfunnet og kvarandre. Kjensla av at det er det motsette som har skjedd, gjer at eg også har blitt usikker på kva bøkene kan gjere for oss.

 til å lese for å dempe uroa, er eit vanskeleg spørsmål. Til dømes las eg nyleg Lena Lindgrens essay «Ekko» for å forstå betre korleis sosiale medium verkar på oss. Det var opplysande og interessant, og eg opplevde heilt klart at eg fekk ei djupare innsikt i 

 verda er som ho er. Samstundes var det tung lesnad, sidan boka er skriven lenge før Trump blei attvalt. Boka framstiller situasjonen i verda som om Trump mista makta, og det gjorde han jo. Men no har han fått ho tilbake, og dermed blir eg ikkje berre fylt av roande innsikt, men også av etterpåklokskapens uro.

at eg kan lese litteratur som lar meg flykte. Rett nok er det mykje lettare for meg å flykte når eg ser på tv enn når eg les, og om eg skulle oppsøke litteratur som flukt, hadde eg villa at den skulle ha same effekt som når eg ser såpeseriar eller enkel krim. Men eg må medgi at det kjennest som ei falsk ro. Det kjennast som å velje å ruse seg bort frå problema. Dersom du vil det, så ville eg oppsøkt den nye sjangeren «feel good», der det finst norske bøker som stort sett handlar om kvardagens mindre og større problem, krydra med glimt i auget og sjølvironi. Sjangeren feel good minner om dei sekvensane i tv-serien «Midsomer murders» der det ikkje handlar om krimgåta, men der vi får karakterteikna politimannen Barnaby i relasjon til kollegaen Jamie Winters. Ein gong var det til dømes slik at Jamie Winters spurte Barnaby om han ville ha eit kakestykke på kafé, noko han takka nei til. Men då Winters kom med si kake, fekk Barnaby så lyst på kaka at han åt ho opp og sa til kollegaen at det var ei god kake, og at han burde ha kjøpt eit stykke til seg sjølv også. Ja, den Barnaby, den Barnaby! Eg veit ikkje med deg, men eg kan altså flykte inn i dette, og eg kan tenke meg farlegare rus.

Eit verk eg stadig kjem tilbake til, er kanskje ein kombinasjon av flukt og innsikt. Mange meiner «Ringenes herre

 skal lesast utelukkande som eventyr, og det kan ein godt gjere. Men for meg er både «Hobbiten» og «Ringenes herre» verk som set i gang store tankar og kjensler om verda som ho har vore og som ho er. Det er enormt mykje å seie om J.R.R. Tolkien og fantasy-universet han har skapt, og eitt av argumenta for å tilrå akkurat desse bøkene som roande lesing, er at du kan fordjupe deg i sekundærlitteratur i årevis etterpå.

i desse bøkene er idyllen i Hobsyssel, der dei fredsæle hobbitane lever i pakt med makelegheita. Både romanen 

 startar med at ein enkel hobbit frå Hobsyssel blir lokka ut på eventyr i det store, skumle Midgard. Universet inneheld trollmenn, menneske, alvar, dvergar, troll og orkar, og det blir vist fram både vennskap og interessefellesskap mellom dei ulike gruppene, men også rasisme, konfliktar og krig. Personleg er eg ikkje interessert i dei store slagscenene, og på same måte som det går an å spole når ein ser filmane, går det an å skumlese seg gjennom slåstinga. For min del er det først og fremst dei store menneskelege (alviske, dverigske, hobbitske) dramaa som gjer inntrykk. Riksforstandaren som i sorga over tapet av favorittsonen sin, sender den andre sonen ut på ein uriaspost i krigen. Dvergekongen som får tilbake alt gullet sitt, og som blir grisk og paranoid i staden for å fordele godane.

Men først og fremst korleis Gollum, Bilbo og Frodo blir prega av å bere 

. Og i det følgande siterer eg Wikipedia:

Verden rakner. Hva kan jeg lese for trøst og ro?

Ingrid B. Melve

prest, forfatter  og salmedikter

Har man ansvar for hvordan eks-partneren har det? spør en leser.

Jeg skilte meg fra kona mi for over ti år siden. Vi har felles barn og barnebarn, så vi sees innimellom. Men i det siste har hun trukket seg mer unna familien, og det virker som om hun drikker altfor mye og er mest aleine. Jeg har mest lyst til å holde meg unna, men jeg føler også på et ansvar for henne. Hvor mye burde jeg blande meg i ekskonas oppførsel?

, skrev Paulus i brevet til menigheten i Galatia i Lilleasia trolig rundt år 50. En moderne familie og en tidlig kristen menighet har ikke ved første øyekast mye til felles, det skal innrømme. Men i motsetning til vennegjenger, samles man i begge tilfeller ikke nødvendigvis fordi man liker hverandre eller har felles interesser. Kanskje er det folk i begge typer fellesskap man absolutt ikke kan utstå, folk som rett og slett gjør livet litt vanskeligere for deg. Og i motsetning til de fleste vennegjenger, kommer kanskje mennesker inn i disse fellesskapene med ulike ressurser.

I de tidlige kristne menighetene fantes slaver, rikfolk, forleste nyplatonikere, rettroende surpomper, helt sikkert både gærninger og alkoholikere, samt folk som var der bare fordi det var gratis mat. Der var det både mennesker fulle av kjærlighet og lys og slike mørke sinn som suger lyset ut av rommet.

kranglet de om hvorvidt omskjæring var nødvendig for de kristne. Paulus selv tror ikke det, men han kaller likevel de sterke til overbærenhet med de svake som tror på denne måten. Og mest av alt kaller han de troende til kjærlighet med hverandre, så ikke fellesskapet skal bli ødelagt.

I menigheten er troen det man samles om, i storfamilien er det blod, arv, historie og linjer. Men det man likevel samles om i begge tilfeller, er til en viss grad fellesskapet 

seg selv, og på denne kroppen er alle lemmene iallfall sånn cirka like viktige, til tross for at det de bringer inn, er så forskjellig.

for deg blitt en vond negl på familiens kropp. Du har skilt deg fra henne, skriver du. Og du vil helst holde deg unna henne, være fri fra henne. Men den vonde neglen blir blåere og blåere. Kanskje gjør det vondt i hele fellesskapet.

Da Paulus selv formante mot skilsmisser, var det ikke fordi han tenkte at ekteskapet var en så fortreffelig ordning. Det beste, mente han, var om folk fikk til å leve ugifte og i sølibat. Men det var tross alt bedre at folk lå sammen i ordnede forhold enn at menighetslemmene skitnet til fellesskapets ved å ligge rundt. Horisonten hans var kort, snart skulle Kristus komme tilbake med den store omveltningen.

Skal jeg bry meg om hva ekskona mi gjør?

De nære ting

Ingrid Fadnes

Hva skjer på Bygdepride i Stranda denne helga?

– Masse! På dagen i sentrum skal det være ulike stands med mat, popkorn, kaker og tombola.

– Ja! Vi har to flinke pensjonister som frivillig har rulla mellom tusen og to tusen lodd. Vi skal også ha en parade fra fotballstadion og til sentrum. Vi har et godt samarbeid med fotballgruppa hvor vi får låne både stadion og klubbhus. I sentrum er det ei utescene hvor ordfører skal holde tale, og jeg skal holde en liten appell. Det blir innslag fra kulturskolen og så minikonsert med Kristiansund-bandet Det Beste Alternativet. Og så kommer Bjørnis!

For to uker siden var det Bygdepride i nabokommunen Volda. Der ble flagg revet ned og brent i protest mot pride. Hvordan er stemningen i Stranda? Er dere redd for at det samme kan skje hos dere?

– Det er en risiko for at det kan skje, men river de ned flagg, så henger vi opp et nytt. Vi kjenner på at vi kanskje er litt mer forsiktige nå. Jeg synes protestene har økt. Samtidig veit vi nå litt om hvem som støtter oss og ikke. Stranda er ei gjennomsiktig bygd. Dette er tredje gangen vi arrangerer pride. I fjor hadde vi et pauseår fordi vi er en liten gjeng, og det tar på. Hver gang spør vi oss selv: Orker vi?

Og så orker dere. Hvordan holder dere motivasjonen oppe?

– Dette er en kamp mot stigmatisering, utenforskap og fordommer. Jeg blir lei meg av fremmedfrykt og trangsynthet. Ved å vise folk at du kan være den du er, vil vi bidra til å forebygge selvmord og få ned tallene på psykisk uhelse for barn, unge og voksne. Jeg vil at alle skal oppleve at det er trygt å vokse opp i ei bygd – om ikke vil alle flytte til byen. Vi må vise at det er kult å bo på bygda.

River de ned flagg, så henger vi opp et nytt.

Bygdepride

Mari Brenna Vollan

– Så langt har ni nominert deg og 172 stemt på deg i konkurransen Norges hyggeligste håndverker 2025. Hvordan er det?

– Det er veldig hyggelig å få så stor respons. Det blir spennende å se hvordan det blir; de skal kåre finalister om en uke. Jeg var nominert i fjor også, men da falt jeg ut ganske raskt.

– Du startet familiebedriften Personlig Maler sammen med samboeren din for to år siden. Hvordan har det gått?

Det er tøft å starte for seg selv helt fra null, uten noe nettverk eller kjennskap til å drive bedrift. Men det er også veldig spennende. Visjonen vår var å gjøre bransjen til et bedre sted.

– Byggebransjen er generelt ganske utdatert, med mange eldre og med få kvinner. Jeg vil vise fram at det går, og at vi trenger kvinner også. Kvinner tenker litt annerledes og er mer organiserte, mens menn oftere er flinkere på å gjøre jobben framfor det administrative.

– Du ville egentlig bli personlig trener, men ble maler i stedet. Hva skjedde?

– Jeg ble litt utbrent. Det snudde etter et mesterskap, og da ble jeg i stedet «personlig maler».

– I 2018 ble du den første norske vinneren av Nordisk mesterskap i dekorasjonsmaling?

Byggebransjen er generelt ganske utdatert.

Kan bli Norges hyggeligste

Line Madsen Simenstad

– Gratulerer med seier i «Bakemesterskapet» på NRK! Hva driver du med akkurat nå?

– Tusen takk. Nå dekorerer jeg makroner. De skal ha bokstaver på seg og blomsterdekor rundt bokstavene. Det er tålmodighetsarbeid.

– Du har vært fotograf, men etter «Bakemesterskapet» har du skiftet karriere?

– Det tvinga seg på. Jeg hadde en ambisjon om å gjøre begge deler, både fotografi og baking, men jeg ser at det blir å smøre tynt på. Jeg liker best å gjøre noe hundre prosent. Så nå baker jeg makroner.

– Den har noe stas og finesse over seg. Den er en tilgjengelig luksus og er en komplett liten kake i seg selv. Og så trenger du ikke noe utstyr for å spise den, bare ta den mellom fingrene og spise. Dessuten er den vanskelig å få til, og det kan jeg like, for da trenger kanskje folk at jeg lager makronene for dem.

– Det gikk nesten et år fra innspillingen til «Bakemesterskapet» ble sendt på tv. Hvordan var det å bære på hemmeligheten om at du hadde vunnet?

– I starten var det veldig rart. Jeg reiste hjem til Valdres og tenkte «i går vant jeg Bakemesterskapet», men det var det ingen som visste. Ikke engang mine nærmeste venninner eller ungene visste at jeg hadde vært med en gang. Så jeg ble vant til å holde det hemmelig, men da det ble sendt på tv og det nærmet seg finalen, begynte folk å spørre, og da ble det vanskelig.

– Du er ikke lenger hobbybaker. Hva er hobbyen din nå?

Jeg liker best å gjøre noe hundre prosent. Så nå baker jeg makroner.

Bakemesteren

På sparket

Husker du historien om «brasilianeren» José Assis Giammaria som studerte sikkerhet og beredskap ved UiT Norges arktiske universitet? Da PST pågrep ham høsten 2022, avslo han tilbudet om portugisisk tolk. Giammaria ville forklare seg på engelsk. Og PST hadde vel allerede lukta lunta. Dette var en 

brasilianer. Og det skulle vise seg at Gimmaria slett ikke var aleine. Denne uka skrev The New York Times om en omfattende etterforskning satt i gang av brasiliansk etterretning. Sakte, men sikkert har de avdekket en russisk «spionfabrikk» i Brasil. Dit har Russland sendt sine fremste eliteoffiserer for å bygge en helt ny, brasiliansk identitet. En av dem, Artem Shmyrev med dekknavnet Gerhard Daniel Campos Wittich, drev en 3D-printbedrift og bodde i en eksklusiv leilighet i Rio de Janeiro med sin brasilianske kjæreste og en svær, langhåra rasekatt. Etter seks år tekstet han sin russiske kone, også spion, og fortalte at han var utålmodig. Han var lei av å vente på oppdrag, men kona satte han på plass. Om du ønsket deg et normalt familieliv, har du bommet totalt, svarte hun tilbake. Rett før brasiliansk politi skulle pågripe ham, forsvant Shmyrev. Hvor han, og flere av de andre fra spionfabrikken i Brasil har blitt av, vites ikke. IF

Falske ­brasilianere

«Det burde bare dø en gang for alle!» Forakten var ikke vanskelig å spore i redaksjonen da vi luftet nyheten om semikolonets drastiske tilbakegang. Ifølge en studie omtalt i The Guardian, er bruken av semikolon i engelske bøker halvert siden år 2000. «Det har ingen funksjon i teksten annet enn å få skribenten til å framstå smart», fikk vi høre. Argumentet er et ekko fra den amerikanske forfatteren Kurt Vonnegut, som skal ha uttrykt om semikolonet: Ikke bruk det! Det eneste effekten det har, er å vise fram at du har høyere utdanning. Men til å være et så lite brukt tegn, skaper det uforvarende mye engasjement blant de få som faktisk bryr seg. For på den andre sida står entusiaster som ikke kan tenke seg et språk uten mulighet til å sette et velfungerende semikolon. Hva ville Virginia Woolfs «Mrs Dalloway»s tankestrøm vært uten semikolonet? Eller som Hilary Mantel har lagt i munnen på den franske journalisten Camille Desmoulins i «A Place of Greater Safety»: «I wonder why I ever bothered with sex, he thought; there’s nothing in this breathing world so gratifying as an artfully placed semicolon.» VHS

Sa du semikolon!?

Menn som faller utenfor, har bare ikke prøvd hardt nok på å holde seg innenfor. Det er det vi egentlig tenker om menn, ifølge en ny studie. Med utgangspunktet i den spirende krisa for lavtutdannede menn har tre forskere ved Norges handelsshøyskole undersøkt hvordan vi reagerer på menn i krise. Dårlig, er svaret. Studien, som er publisert i Journal of the European Economic Association og omtalt i Weekendavisen, viser at kjønn er utslagsgivende for hvordan vi reagerer overfor folk i krise. For å finne ut av dette, ble nesten 20.000 amerikanere stilt overfor et valg: To arbeidere har fått beskjed om å gjøre samme jobb, én av dem har vært mest effektiv og får hele lønna. Skal den minst effektive arbeider få deler av belønningen og i så fall hvor mye? Resultatet ble at flest menn ble stående tomhendte igjen, og fikk de noe, var det mindre enn kvinnene fikk. I et oppfølgingsforsøk kom det også fram at grunnen til at vi gir menn mindre, er at vi i større grad tenker at det er selvforskyldt at mennene ikke har klart seg bedre. Forskerne kan ikke si at dette vil være overførbart til norske forhold, men Ranveig Falch tror det vil peke i samme retning, sier hun til Weekend­avisen. VHS

Det late kjønn

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Den amerikanske forretningsmannen og filantropen Ben Cohen ble forleden arrestert etter å ha forstyrret en senatshøring i kongressen da han var med på å protestere mot USAs støtte til det israelske militæret. Hvilket multinasjonalt selskap var han med på å grunnlegge i 1978?

2. Byen New York består av fem bydeler. Fire av dem er Manhattan, Brooklyn, Queens og Bronx. Hva heter den siste?

3. Hva heter den norske oversettelsen av «The Katzenjammer Kids» – seinere omdøpt til «The Captain and the Kids» – en tegneserie skapt av tysk-amerikaneren Rudolph Dirks (1877–1968)?

4. Hva heter de to rapperne som gikk ut av rapkollektivet Dirty Oppland og dannet sin egen duo hvor debutalbumet het «Sjåre brymæ» i 2004?

5. KrF-leder Dag-Inge Ulstein har valgt å ikke gå i pride-­toget og begrunner sin ­avgjørelse med at arrangementet er en plattform for budskap og politikk han ikke kan støtte. Hvem var den ­første KrF-lederen som faktisk valgte å gå i toget?

6. Hva heter filmen fra 2011 der Meryl Streep spiller rollen som Margaret Thatcher?

7. Donald Trump er USAs 47. president. Hvilket nummer i rekken hadde Richard Nixon?

8. Den svenske tv-serien «­Modus» er fritt basert på ­bøkene til en norsk krim­forfatter. Hvem?

9. Hvilket asiatisk land har grense til Laos, Kambodsja, Myanmar og Malaysia?

Ukas kviss

1.	Fra hvilken organisasjon kom den nye LO-lederen, Kine Asper Vistnes, før hun ble toppsjef i LO?

2.	Hvorfor blir Fredrikstad kalt plankebyen?

3.	Hvilken film fra 1960 ga opphavet til begrepet paparazzifotografer?

4.	Hvem var det som kalte kristendommen den tiende landeplage i et foredrag i Det Norske Studentersamfund i Oslo 21. januar 1933?

5.	Hvem besøkte nylig Norge (Oslo Spektrum) i forbindelse med sin verdensomspennende turné, som har fått tittelen «Mortality»?

7.	Med hvilken fotballklubb vant Ada Hegerberg Mesterligaen fem år på rad i årene 2016–2020?

8.	Hva blir det Sagerska huset/Sagerska palasset i Stockholm brukt til?

9.	I hvilken tv-serie har dineren «Luke’s»/ «Luke’s Diner» en viktig plass?

1.	Hva heter kunstneren som nylig har debutert med romanen «Gater jeg har levd»?

2.	Hvilken astronom og matematiker som ble født i 1571, utviklet tre lover som beskrev planetenes bevegelse omkring sola?

3.	Hvilken italiensk lege og pedagog (1870–1952), ble kjent for å ha utviklet en revolusjonerende undervisningsmetode som fortsatt brukes over hele verden og bærer vedkommendes navn?

4.	I hvilket tiår vant det norske kvinnelandslaget i håndball sitt første internasjonale mesterskap?

5.	Ukrainske Julija Svyrydenko var på besøk i Washington D.C. i slutten av april. Hvilken stilling har hun?

6.	Hva kalles myndighetenes merkeordning som skal gjøre det enklere å ta sunnere valg?

7.	Hvem handler Disneys tegnefilm «Sverdet i stenen» fra 1963 om?

8.	Hva heter Amerikas høyeste fjell, som også er verdens høyeste fjell utenom Asia?

9.	I norrøn mytologi – hva kalles den harde vinteren som kommer før Ragnarok?

Truls Drageset Dydland

Margaret Sanner gikk bort 8. mai 2025. Hun fikk en annerledes start på livet, med en mor som døde ung og en far som etter hvert tok henne med rundt om i verden i sitt virke som prest. Noe rotløs var hun, med sine barneår på Askøy, en internasjonal oppvekst og ungdomstid i Bergen. Det var ingen overraskelse at hun søkte ut i verden etter gymnaset. Det var ikke før hun giftet seg og fikk barn, sin Ingeborg, at hun på ordentlig slo rot. Med barn var det vanskelig å reise så mye ut, så da fikk heller verden komme til henne.

Det er ikke reint få asylsøkere og flyktninger, både lovlige og ulovlige (for øvrig en skilnad Margaret ikke hadde noe til overs for), som har bodd på loftet til familien Sanner. Kurdere, eritreere, kosovarer og palestinere. Selv om det nok tidvis var mangel på husrom, så gjorde hjerterommet opp for det.

 som personalansvarlig i Klassekampen, men det var ikke der hun skulle få gullklokka. I Stavanger begynte Margaret å jobbe i Statoil. Der var hun med på å stifte NOPEF, og ble hovedtillitsvalgt. Naturligvis. Etter over 25 år i Statoil tok hun sluttpakke og begynte i stedet å jobbe i Nav, hvor hun ble værende til pensjonsalderen.

 Margaret da jeg som 14-åring meldte meg inn i Rød Ungdom. Margaret bekledde de fleste vervene i Rødt lokalt i Stavanger. Sammen med dattera Ingeborg, venninna Kari og et knippe andre drev hun lokallag, fylkeslag og bystyregruppa til Rødt, og RV før den tid, i mange, mange år.

Margaret tok oss 14-åringer med enkle svar på alt det vanskelige på alvor. Vi fikk politisk og organisatorisk skolering, men viktigst av alt ga hun oss tillit og ansvar – langt utover det vi hadde gjort oss fortjent til. Den tilliten er det mange av oss som har vokst mye på.

 Erdogans offensiv mot kurderne i 2018 holdt Margaret en flammende appell på Rødts 1. mai-frokost på Martinique bar i Stavanger. Bare minutter etter at hun hadde manet til støtte for kurdernes kamp, Afrin og Rojava, ble hun rammet av slag. Selv om hun etter hvert fant tilbake til seg selv, var hun ikke lenger den enorme kapasiteten hun hadde vært i flere tiår. Ikke så lenge etter flyttet hun sammen med sin Ingeborg og de tre barnebarna, hvor hun bodde til det siste. Det var en bosituasjon hun uttrykte stor glede over.

ble «Valet», Mikael Wiehes tolkning av «Song of Choice», framført. Mot slutten synger Wiehe

 «Fatta mod, så du kan säg’ till dina ungar när de frågar dig, att du var en av de som stod emot»

. Margaret stod emot. Standhaftigheten og hjerterommet hennes har vært enormt viktig for flere av oss, men for noen har det også vært helt avgjørende. Vi er mange som skylder henne mye.

En av de som sto imot

Kirsti Bergstø, leder i SV
Marthe Hammer, førstekandidat for SV i Hordaland
Audun Lysbakken, tidligere leder i SV

Ågot Valle, tidligere stortingsrepresentant og medlem av Stortingets presidentskap, fyller 80 år 26. mai. Gjennom flere tiår med politisk arbeid har Ågot satt dype spor, som forkjemper for kvinnesak, kultur, internasjonal solidaritet og folket i vest.

 født trønder, ble det Hordaland som fikk glede av Ågots politiske kraft og engasjement. I 1971 meldte hun seg inn i Sosialistisk Folkeparti. På den tiden bodde hun i Norheimsund, hvor hun jobbet som fysioterapeut. Året etter kastet hun seg inn i EF-kampen. Med sitt eldste barn på bagasjebrettet og yngstemann på styret syklet Ågot rundt med nei-løpesedler til bygdefolket. Seinere ble hun leder for både SV og Nei til Atomvåpen i Kvam, og i 1979 begynte tre strake tiår som folkevalgt. I atten år satt hun på Fylkestinget i Hordaland, hvor hun var gruppeleder for SV de seks siste årene. Da hadde hun også gjort bergenser av seg, og rakk til og med noen år som leder av Bergen SV ved inngangen til 90-tallet.

 Ågot Valle valgt inn på Stortinget. Hun ble raskt en profilert representant, de første fire årene som medlem i familie- og kulturkomiteen. Der fikk hun kombinere to av sine absolutte hjertesaker, likestillingskampen og kulturpolitikken. Fra 2001 var Ågot Valle leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, en svært sentral rolle hvor hun bidro til å utvikle og forsterke Stortingets kontrollfunksjon overfor regjeringen. I samme periode representerte hun SVs rekordstore stortingsgruppe i presidentskapet, som odelstingspresident. Før Ågot valgte å gi seg på Stortinget i 2009 satt hun fire år i utenrikskomiteen, hvor hun fikk utløp for sitt store engasjement for internasjonal solidaritet. Det var en tid som krevde politisk balansekunst, for SV var både del av regjeringen og samtidig Stortingets eneste kritiske røst når det gjaldt Natos krig i Afghanistan.

ble Ågot Valle ikke minst kjent som pådriver for at Leymah Gbowee, Ellen Johnson Sirleaf og Tawakkol Karman fikk fredsprisen i 2011. Tildelingen var en etterlengtet og viktig markering av sammenhengen mellom kvinnekamp, demokrati og fred.

 rammet av slag som 66-åring, ble livet annerledes. Hennes store engasjement har forblitt det samme, nå med afasisaken som en ekstra kampsak.

Vi som er Ågot Valles partikamerater setter umåtelig pris på henne, og hyller vår varme og kloke venn på den store dagen.

Har satt dype spor

Alf Skjeseth

Bente Thoresen blir 70 år 25. mai. Ho var i si tid Klassekampens første kvinnelege journalist og har bak seg eit allsidig presseliv.

 var ein mannsbastion da 19 år gamle Bente i 1974 kom frå journalistlina ved Ringsaker folkehøgskole og spurte om å få jobb. «Vi treng ei jente», sa redaktør Finn Sjue og tilsette henne, sjølv om det ikkje var derfor ho meinte seg kvalifisert. Gjennom to faser til midt på 1990-talet var ho sentral i utviklinga av aviseventyret Klassekampen. Ho sette søkelys på dei heller kvinnefiendtlege arbeidsforholda i avisa i den harde pionertida, og var den einaste jenta som fekk innpass i det karslege miljøet som laga morosida Tidens Fylde.

 i lokalaviser, før ho i mange år nytta sin klokskap, livserfaring og politiske teft i magasinet Psykisk helse og medverka til informasjonshefte frå Rådet for psykisk helse. Bente held pennen varm til glede for lesarar av Klassekampens bakside, og lever det gode pensjonistliv med sin Kjell i hjarta av Grønland.

De nære ting

Hvem bør vi stemme på?

«Verden rakner. Hva kan jeg trøstelese?» Forfatterens svar overrasker.

Har man ansvar for hvordan eks-partneren har det? spør en leser.

På sparket

Med tombola, reserveflagg og popkorn gjør Linda Therese Siem seg klar for pridefeiring i Stranda.

Ewelina Sekiw sluttet som personlig trener for å bli «personlig maler» i stedet.

Cathrine Dokken Belsheim trodde hun skulle forbli i A4-tralten. Så vant hun «Bakemesterskapet».

Aktuelt

Russisk spionfabrikk

Temperert tegnsetting

Fordi de ikke fortjener det

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Navn

Margarert Sanner (1950–2025)

Ågot Valle blir 80 år mandag

Bente Thoresen rundar 70 år

Hvem bør vi stemme på?

«Verden rakner. Hva kan jeg trøstelese?» Forfat­terens svar overrasker.

Har man ansvar for hvordan eks-partneren har det? spør en leser.

Med tombola, re­serve­flagg og popkorn gjør Linda Therese Siem seg klar for pride­fei­ring i Stranda.

Ewelina Sekiw sluttet som personlig trener for å bli «personlig maler» i stedet.

Cathrine Dokken Belsheim trodde hun skulle forbli i A4-tralten. Så vant hun «Bake­mes­ter­ska­pet».

Russisk spion­fab­rikk

Temperert tegn­set­ting

Fordi de ikke fortjener det

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Margarert Sanner (1950–2025)

Ågot Valle blir 80 år mandag

Bente Thoresen rundar 70 år

«Verden rakner. Hva kan jeg trøstelese?» Forfatterens svar overrasker.

Med tombola, reserveflagg og popkorn gjør Linda Therese Siem seg klar for pridefeiring i Stranda.

Cathrine Dokken Belsheim trodde hun skulle forbli i A4-tralten. Så vant hun «Bakemesterskapet».

Russisk spionfabrikk

Temperert tegnsetting