Sigurd Hverven

Filosof

#fff

#000

Vi har begynt å omgås noen foreldre i barnehagen, men etter hvert som vi har vært mer sammen med dem, har vi sett at dattera deres er ganske slem mot vår datter. Jeg synes rett og slett hun er veldig uoppdragen, og jeg får lyst til å kjefte på henne når de leiker sammen. Noen ganger finner jeg heller på unnskyldninger for at vi skal slippe å være sammen med dem. Går det an å si fra til de andre foreldrene at jeg synes de må være strengere med henne?

Du tar opp to interessante temaer her. For det første: Har voksne rett til å oppdra andres barn? For det andre: Er det greit å si ifra til foreldrene hvis man mener de ikke oppdrar barnet sitt godt nok?

Begge deler var nok mer akseptert før. Det er blitt mindre vanlig at voksne korrigerer og oppdrar andres barn. Og det føles mer risikabelt å kritisere andre foreldre for hvordan de behandler ungene. Hvorfor det?

Filosofen Hannah Arendt (1906–1975) kan belyse en del av bakteppet. Allerede på 1960-tallet skrev hun om at det har skjedd en forvitring av autoritet i vestlige land. Tidligere hadde autoriteten hvilt på et tydeligere grunnlag av tradisjon og religion. Når dette grunnlaget er blitt utfordret, uten å erstattes fullt ut av noe nytt, vakler voksengenerasjonens autoritet overfor de yngre.

Tendensen Arendt beskrev, gjør seg enda mer gjeldende i dag. Mange av oss voksne er utrygge på vår egen autoritet. Vi er aldri helt sikre på at vi vet best. Hvis noen andre voksne da er så freidige å te seg med tilsynelatende autoritet – ved å si til oss eller barna våre hvordan de burde oppføre seg – kan vi reagere negativt: Hvem er 

 til å si hva som er rett og galt i en verden hvor ingen moralske normer er sikre?

Ofte er det nok et snev av misunnelse i en slik reaksjon. Vi skulle så gjerne hatt autoritet selv. Derfor tåler vi ikke at andre tar den – selvsagt, selvsikkert og utidsmessig.

Kanskje er det slike mekanismer du kjenner på, så det føles risikabelt å si ifra til de andre foreldrene?

Kan jeg blande meg i andre foreldres oppdragelse?

Ingrid Ribe-Nyhus

Prest og forfatter

Hadde det vært så gøy at Norges herrelandslag er i fotball-VM om det ikke hadde gått så mange år siden sist? Må vi lide litt for at gleden skal bli ekstra stor?

Kjære innsender! Takk for spørsmålet, som går rett i fotballhjertet mitt. Jeg tror de fleste fotballsupportere vil istemme et rungende «ja» på det siste spørsmålet ditt. Lidelse og glede henger uløselig sammen. Lettelser er utenkelig uten ventetid og et visst smertetrykk. Ikke bare i fotballens verden.

Da Jesus forbereder disiplene sine på at han skal forlate dem, oppstår både sorg og forvirring blant dem. Jesus må ty til metaforer for å beskrive hvordan den intense sorgen kan snus til glede: Han sammenlikner situasjonen med en kvinne som skal føde. Hun har smerter og angst fordi hennes time er kommet, sier han. «Men når barnet er født, husker hun ikke lenger trengslene, i sin glede over at et menneske er født til verden.» Gleden er altså betinget av – og født ut av – smerten.

til dette fotball-VM for herrelandslaget har vært brolagt med skuffelser, håp, og atter nye skuffelser. Men bare den som har 

nederlagene underveis, er nå forunt å veksle inn disse følelsene i forventningens glede og triumf.

Hun som aldri kjente skuffelsen som et slag i mellomgulvet da Leo Skiri Østigård mislyktes med den skjebnesvangre klareringen mot Skottland i kvalifiseringskampen på Ullevål 17. juni 2023 (i det 87. minutt), kjente heller ikke blodets brusing da den samme Østigård headet ballen i mål i åpningskampen mot Irak 17. juni i år, på dagen tre år etter.

Poenget er: Du kan ikke ta imot det ene uten det andre. Det er de samme åpne hendene som tar imot begge deler. Vegrer du deg mot smerten, hindrer du samtidig gleden.

når det skal gjøre vondt», sier faren til sønnen i Per Pettersons roman «Ut å stjæle hester», idet han røsker opp brennesle med bare nevene. Har den barske faren rett? Kan smerte velges eller velges bort? Tja. Du kan selvsagt velge bort slike ting som fotball. Du kan velge å skru av tv-en og slik droppe hele den emosjonelle berg-og-dal-banen. Men det finnes unektelig smerte vi ikke kan vegre oss mot her i livet. Kan hende gjør vi derfor klokt i å ikke gjøre lidelsen utelukkende til en fiende, men se på den som en potensiell læremester.

Hvorfor må vi lide for gleden?

Yasmin Sofia Iqbal

Psykologspesialist

«Sosial makt, fasade og ekskludering: Kan man takke nei til en bryllupsinvitasjon?»

Er det greit å takke nei til en bryllupsinvitasjon selv om man egentlig kan? Vi er invitert i et bryllup til et vennepar som for meg er litt perifert, og jeg er overraska over at vi står på lista. Hvor går egentlig grensa for hvem man kan si nei til?

Det er varmt i luften, og syrinlukten slår mot deg idet du går oppover veien. Du kan høre stemmer og latter, og bak svingen får du øye på huset hvor det er fest. På avstand ser du langbordet med hvite duker under epletrærne. Du går mot huset, opp langs en allé, du hører skrittene dine i grusen og nærmer deg de festkledde menneskene. Du blir møtt av gamle kjente og serveres en velkomstdrink. Du blir introdusert for nye mennesker. Stadig flere gjester kommer til. Du får følelsen av at dette er en fest «alle» er på.

Denne oppdiktede fest-scenen er inspirert av F. Scott Fitzgeralds roman «Den store Gatsby». Spørsmålet ditt fikk meg til å tenke på hovedpersonen i boka, Jay Gatsby. Han arrangerte blendende fester med hundrevis av gjester han egentlig ikke hadde et forhold til. Innerst inne var han ensom, og mange av gjestene hans hverken så eller snakket med ham i løpet av selskapene de deltok i.

Vi er sosialisert til å tenke at den som har mange venner, må være verdifull eller et godt menneske. Men det er ikke nødvendigvis slik at de som har mange gjester i bryllupet sitt eller har store vennegjenger, har like nære eller gode relasjoner som vi kanskje forestiller oss. Det er ikke bare fest og moro. Det kan handle om sosial makt, fasade, ekskludering, tilhørighet og sosiale forventninger.

og gode relasjoner er avgjørende for både livskvalitet og helse, men å ivareta relasjoner krever både tid og krefter. Det er rett og slett begrenset hvor mange venner og bekjente et menneske kan ha. Den britiske antropologen Robin Dunbar har forsøkt å kvantifisere antallet sosiale relasjoner et menneske klarer å opprettholde, og ifølge ham er 150 det magiske nummeret. Dette er også kjent som 

. Ifølge Dunbar er det ofte fem mennesker i den innerste sirkelen og 15 nære venner i den nest innerste sirkelen. I den neste sirkelen er det plass til omtrent 50 venner. Det antas at et menneske kan ha 500 bekjente og at 1500 mennesker er grensen for hvor mange et menneske kan gjenkjenne.

Selv om Dunbars tall kan bidra til å forstå sosiale relasjoner, er det funnet stor variasjon i hva slags sosiale nettverk mennesker har og hvilken struktur og størrelse de ulike lagene har. Noen har store nettverk og «sprer seg selv tynt utover» til flere venner, mens andre har hyppigere kontakt med en engere krets.

Hvor går grensa for hvem man kan si nei til, spør du? Hvis vi skal bruke Dunbars sirkler som pekepinn, vil nærhet i relasjonen være avgjørende. Om dette er mennesker du føler deg nær, treffer ofte eller som er en vesentlig del av livet ditt, vil terskelen være høyere for å si nei. Noen vennskap kan være preget av nærhet selv om man ikke treffes så ofte. Det kan være at bruden og brudgommen har opplevd ting sammen med dere tidligere i livet og ser på bryllupet som en viktig livshendelse de vil at dere skal være en del av.

Kan jeg takke nei til bryllups­invitasjonen?

De nære ting

Velaug Hobbelstad Sælid

Dere arrangerer Fjell-Pride på Geiterygghytta i helga. Hva er spesielt med pridefeiring på fjellet?

– Det er jo dessverre fortsatt mange fordommer ute og går, og det er et behov for pride. Den Norske Turistforening (DNT) har spurt oss om å arrangere, og det er veldig kjekt. Fint vær skal det også bli.

– Folk bor her hele helga, og det organiseres turer, sosiale arrangementer og kviss.

– Må man være turvant for å være med?

– Absolutt ikke. Det er turer for alle. Hol historielag skal stå for en kulturhistorisk vandring i nærområdet til Kittilsbuhola og jettegryter i kort avstand til hytta. For de som vil gå lenger, blir det tur til Bakkahellertunga og opp mot Vargabreen hvis været tillater det.

– Ja, det er 74 påmeldte så langt, og hytta er jo også åpen for andre gjester. Så det blir fullt.

Jeg har ikke sett villrein på de tre årene jeg har vært her.

Ryggen rak

– Du har fått kjenne på hekledilla under VM. Hvor mye rødt, hvitt og blått garn har du solgt de siste dagene?

– Jeg har ikke tellinga, faktisk. Men det er mange kilo. Jeg har lagt inn en bestilling på 35 kilo som jeg venter på nå, som dessverre ikke kom i dag.

– Ja, de legger inn bestilling som jeg skal pakke når jeg får inn varene. Nå på morgenen har jeg solgt seks kilo.

– Det er Helene Spilling som har startet denne trenden med bøttehatter alle nå vil hekle. Hvilken av hattene er det folk er mest ivrige på?

– Nå har jeg solgt mest til ro-hatten, for jeg hadde mest hvitt garn igjen. Men jeg har solgt mye til både Norge-hatten og Ødegaard-hatten også.

Ja, de kommer med toget fra Oslo for å kjøpe garn.

Helt hekla

Line Madsen Simenstad

– Denne uka hadde dere lukedugnad på Voss som en del av Ekstremsportveko. Hvorfor vil dere fjerne planten kjempespringfrø?

– Det er en fremmedart i norsk natur. Felles for slike fremmedarter, som er kategorisert med svært høy risiko, er at de har en tendens til å ta over økosystemene de etablerer seg i. Dugnadsdeltakerne var primært fra padlemiljøet og er engasjert i å bevare vassdraga. De gjorde en kjempejobb på mandag. Ellers har vi jobbet med både en russegruppe og et fotballag. I kveld skal sjakklubben ut og luke.

– Dere oppfordrer til luking av kjempespringfrø og hagelupiner. Gir det noen effekt?

– Det er ingen tvil om at mange av fremmedartene har kommet for å bli. Det går så raskt at man ikke klarer å kvitte seg med dem. Men det handler om å prioritere de områdene man ønsker å bevare, og hindre videre spredning.

– Hvor startet ditt engasjement for naturen?

– Natur og miljø har jeg vært engasjert i i hele mitt voksne liv. Jeg er økonom og har jobbet mest med bærekraft gjennom ulike prosjekter foran en PC-skjerm. At jeg nå har fått meg lukejobb, startet nokså tilfeldig. En dag satt samboeren min, som er biolog, og jeg i sola ved Vangsvatnet og så utover landskapet. Jeg så noen hagelupiner, og samboeren min sa at hvis ingen gjør noe med det, tar den til slutt over. Det ene tok det andre. Nå brenner jeg for naturrestaurering.

– Det er jobben din å få med folk ut og luke?

– Ja, vi jobber med enkel naturrestaurering i form av dugnader, men vi tar også oppdrag der vi fjerner mindre lokasjoner som er i ferd med å etablere seg. Vi hører mye om bit-for-bit-nedbygging av naturen. Vårt motto er at vi sammen kan fikse naturen, bit for bit. Det å være sammen ute i frisk luft og jobbe mot et felles mål er noe vi mennesker har gjort i tusenvis av år. På noen ganske få tiår har det forsvunnet for oss. Naturrestaurering har en sosial dimensjon som er veldig kjekt for folk.

Luking gir håp

På sparket

I dag fyller filmregissør Benjamin Ree 37 år og fotballspiller Ada ­Hegerberg er 31 år. Søndag 12. juli fyller sanger og låtskriver 

23 år. Den 13. juli blir sosiolog og skribent Kjetil Rolness 65 år, nobelprisvinner i litteratur Wole Soyinka 92 år og fotballspiller Lamine Yamal er 19 år. Den 15. juli blir journalist og forfatter Henry Notaker 85 år og skuespiller og regissør Forest Whitaker 65 år. Den 16. juli fyller skuespiller Hallvard Holmen 60 år og fotballspiller Frida Maanum 27 år.

Luksusyachtene plasker nå rundt i norske farvann. Lokalaviser i Trøndelag og på Sunnmøre har de siste ukene rapportert om én av dem, den Caymanøyene-registrerte yachten «Volpe», som har besøkt både Inderøy og Ålesund. I skrivende stund er den på vei ut Lysefjorden i Rogaland. Hvem som eier yachten, er ikke kjent, men ifølge hotelleier Frode Sakshaugs uttalelser til Trønder-Avisa består den reisende gruppa på åtte amerikanere av så høytstående politikere og bedriftseiere at «det aldri har vært så prominente gjester i Inderøy, bortsett fra kongen». Med sine 41 meter er Volpe en såkalt superyacht. Alle båter med en besetning om bord, kan kalle seg en yacht. Men den må være over 30 meter for å være en 

 – om de også har helikopterlandingsplass. Og er yachten over 90 meter, er det en 

, kan vi lese i Weekend­avisen, som tar for seg de siste årenes yachtboom. Vi holder fortsatt en knapp på båter vi kan ro! VHS

Så lenge skuta kan gå

Mens vi har diskutert om fotballguttas vikingestetikk er nasjonalromantisk eller nasjonalsosialistisk, har det brygget opp til en mer substansiell symboldebatt hos morgendagens motstandere. I England er nå bruken av selve det engelske flagget omstridt. Det høyreorienterte og innvandringsfiendtlige partiet til Nigel Farage har omfavnet flagget, og det brukes ivrig av ytre høyre-aktivister. Det har ført fotballfans med andre politiske tilhørigheter inn i en knipe når de bare vil bruke flagget til å heie på laget sitt. I enkelte lokalstyrer har det blitt fremmet forslag om å forby å feste flagg på lyktestolper og annen offentlig infrastruktur, av trafikksikkerhet. Det har fått Nigel Farage, som ikke går av veien for en kulturkrig, til å hevde at folk skammer seg over flagget sitt, mens hans motstandere, som The New York Times har møtt, har trykket opp egne engelske flagg med teksten «For Football Not Farage» midt i den røde stripa. Til engelskmenn som trenger et alternativ flagg i morgen: Dere får lov til å bruke det norske. VHS

Raljering rundt flagget

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	Hva heter artisten som nylig har lansert albumet «Confessions II»?

2.	Hvor kommer uttrykket «kast ikke perler til svin» fra?

3.	Hva er navnet til Astrid Lindgren-karakteren som har fått kallenavnet ­Mesterdetektiven?

5.	Marine Le Pen vant ikke fram med ankesaken hun har fremmet mot den franske staten etter å ha blitt dømt til fire års fengsel og utestengelse fra valg i fem år. Hvilken sak?

6.	Hva heter den kvinnelige hovedpersonen i den nordiske tv-krimserien «Broen»?

7.	I hvilket land var Fridtjof Nansen ambassadør i årene 1906 til 1908?

8.	Egot er et akronym for fire ulike amerikanske underholdningspriser, og det er kun et tosifret antall mottakere som har vunnet alle. Hva står Egot for?

9.	Filmen «Citizen Kane» kommer ofte høyt opp på listene når tidenes film skal kåres. Hvem regisserte denne filmen fra 1941?

Ukas kviss

1. Xabi Alonso har nylig blitt manager for en britisk toppklubb. Hvilken?

2. Hvilke to land ligger på hver sin side av Bering­stredet?

3. Hvilken Sex Pistols-låt ble i 1977 sensurert og nektet avspilt på BBC?

4. I månedsskiftet januar og februar 1953 oppsto det en kombinasjon av en springflo og en sterk storm fra nordvest som rammet kysten av Nederland, England, Belgia, Frankrike og Danmark. Totalt døde 2385 mennesker. Hva ble denne naturkatastrofen kalt?

5. Hvilket mediekonsern bekreftet denne uka at de hadde lagt inn et bindende bud for kjøp av forlaget Aschehoug?

6. Hvilket område kalles ofte «The Devil’s Triangle»?

7. Hva er det norske ordet for cumulusskyer?

8. Hvilken tennisspiller er den eneste som har vunnet French Open hele 14 ­ganger?

1. Hva går den pågående «krangelen» mellom Donald Trump og Italias statsminister Giorgia Meloni ut på?

2. Hvilken nasjonalitet hadde komponisten Jean Sibelius (1865–1957)?

4. Hvilken frukt dyrkes det mest av i Norge?

5.	Hvem har skrevet romanen «Hvor er de voksne?» som handler om den snart 60 år gamle samlivsterapeuten Ida, som har et komplisert forhold til familien sin?

6. Det finnes tre bjørkearter i Norge. Hva heter disse?

7. Kobe Bryant døde i en helikopterulykke i januar 2020. I hvilken sport ble han karakterisert som en legende?

8. Hva var det som gjorde at det sjuende underverket Kolossen på Rhodos gikk tapt for ettertida?

Guri Kulås

Anders Heger har i over 35 år vore blant Noregs mest profilerte forleggjarar gjennom leiarroller i J. W. Cappelens Forlag og Cappelen Damm. Han har dyrka fram fleire sentrale og bestseljande forfattarskap som blant andre Åsne Seierstads. Heger stod også last og brast med sin forfattar gjennom rettsstriden om «Bokhandleren i Kabul».

Heger har òg publisert ein av dei største, norske biografiane nokon gong, Tor Bomann-Larsens åttebandsverk om Haakon 7. og Maud. Desse to ulike forfattarskapa samlar også to av Anders Hegers hovudinteresser: biografi og ytrings- og trykkefridom.

leiar i norsk PEN og har sjølv skrive fleire forfattarbiografiar. «Et diktet liv» om Agnar Mykle vann Brageprisen i 1999. Heger er barnebarn av Mykles forsvarar Johan B. Hjorth – NS-mannen som var motstandsmann – og son av Wanda Hjort Heger. I 2025 gav han ut den kritikarroste boka «Wanda – en familiehistorie» om moras motstandskamp under andre verdskrig.

Anders Heger er i dag ein av få forleggjarar som er like kjend som forfattar og som, ofte polemisk, offentleg intellektuell. Han skriv òg barnebøker under pennenamnet Walter Vik. Vi gratulerer!

Forleggjar og forfattar

Asbjørn Svarstad

Egil Ulateig var sine venners venn – og sine fienders fiende. Han var en mangfoldig kar, som den ene dagen skrev avslørende artikler og bøker, den neste passet saueflokken – og drev politisk kamp mot jerv og ulv. Det kunne gå hardt for seg, og jo høyere det smalt omkring ham, desto bedre likte han seg.

Lesjingen reiste til byen for å bli prest, men kom hjem som journalist. Han skrev den legendariske artikkelen om det skjulte klasseskillet på det norske bondelandet. Lesja ble benyttet som eksempel, og Egil gjentok sine observasjoner i 17. mai-talen. Det var nok i den anledning han oppdaget sin evne til å erte på seg gråstein.

sagt svingende. Det ene året priste han Nord-Korea i SV-organet Ny Tid. Det neste var han sjefredaktør i grisebladet Alle Menn. For oss som betraktet mannen som venn, var det en lettelse da han landet i Vi Menn, et sted hvor han kunne dyrke undersøkende journalistikk og benytte sine evner som historieforteller.

De tidligere NS-medlemmene og frontkjemperne opptok ham i årtier. Han hadde vokst opp med dem i nabolaget. Selv om han gjerne siterte dem på at de norske aldri deltok i krigsforbrytelser på Østfronten, sverget han at det skulle bli månelyst hvis han oppdaget at de hadde løyet. Da boka om slike forbrytelser kom i 2005, ble han møtt med raseri fra, først og fremst, gamle SS-soldater – noe Egil levde godt med.

Med «Med rett til å drepe» om Hjemmefrontens likvideringer fikk han hele etablissementet i fleisen. De kunne ta ham på unøyaktigheter, og forlaget trakk boka to ganger. Tredje gang ga Egil ut boka på eget forlag.

ble det mange bøker, nesten alltid om folk som var kommet skjevt ut – og som fikk føle nærsamfunnets grusomme, evigvarende straff.

Det ble også drama da hans nære venn Arne Treholt ble tatt for spionasje. Egil tviholdt i vennskapet, som først skar seg da han ble viklet inn i KGB-agentens fluktplaner fra fengslet. Mot slutten av Arnes liv ble de gjenforent.

latter da Egil Ulateig skulle hjem for å bli sauebonde. Det brydde han seg lite om. På Ulateig fikk han hurtig føle rovdyrplagen. Fine fruer som syns jerv er søte, ble æreskjelt av en bonde som visste hvordan dyrene hans ble jaktet og skambitt av de blodtørstige djevlene – som var fredet. Han måtte til slutt gi opp husdyrholdet.

Vi som kjente Egil, vil huske ham med stor glede og savne ham sårt. Han var noe for seg selv, og akkurat det gjorde ham så viktig for oss.

Stribukk og sauebonde

For Marthe Scharning Lund har urettferdighet aldri vært noe man bare sitter stille og konstaterer. Det er noe man aktivt bekjemper. Helt siden ungdomstida har AUF og Arbeiderpartiet hatt gleden av hennes grundige politiske håndverk, skarpe analyser og en arbeidskapasitet som få matcher. På søndag fyller hun 50 år, og det er på sin plass å rette en stor takk til en av bevegelsens mest solide og pålitelige stemmer.

Gjennom mange tiår har Marthe satt dype spor i både lokal og nasjonal politikk. Hun er i dag en tydelig talsperson i Oslo Arbeiderparti, men har i mange år vært en skarp strateg bak flere sentrale politikere.

sjelden evne til å se retning før andre ser problemet. Det har kommet godt med i hennes sentrale posisjoner som blant annet næringsbyråd, helsebyråd, stabssjef ved byrådslederens kontor, nasjonal valgkampsjef og rådgiver i regjeringsapparatet.

I dag er hun gruppeleder i bystyret for Oslo Arbeiderparti, en tydelig leder med et brennende engasjement for byen og en sterk gjennomføringsevne som preger alt hun tar i.

. Hun har en grunnleggende utålmodighet på vegne av mennesker som har fått for lite, og en sterk tro på at vi får til mer sammen enn hver for oss. Hun står stødig i krevende prosesser og slipper ikke taket før løsninger er funnet.

Engasjementet hennes er like stort for den som lever i en kommunal bolig som for den som prøver å skape arbeidsplasser i byen. Likegyldighet er aldri et alternativ.

 fra Skien, men er i dag en stolt oslopatriot som har bodd i byen mer enn halve livet. Hun har høye ambisjoner for byen vår og nekter å akseptere at bosted i byen skal avgjøre hvilke muligheter barna våre får.

Hver dag går hun på jobb som gruppeleder for Oslo Arbeiderparti med ett mål: å sveise den delte byen sammen igjen. Det er akkurat slike politikere Oslo og Norge trenger.

Gratulasjonen går til en politiker som aldri har glemt hvem hun er i politikken for. Gratulerer med dagen, kjære Marthe.

Fredag

De nære ting

Kan jeg blande meg i andre foreldres oppdragelse?

Hvorfor må vi lide for gleden?

«Sosial makt, fasade og ekskludering: Kan man takke nei til en bryllupsinvitasjon?»

På sparket

Når Fjell-Pride inntar Skarvheimen, holder Torill Opedal Hauge i alle trådene.

Anne Hilde Brøderud venter på 35 kilo garn til folkets bøttehatter.

Benedicte W. Skaug luker vekk fremmede arter. Slik restaurerer hun naturen bit for bit.

Aktuelt

Vis meg årene dine

Symbolpolitikk

Ukas kviss

«Citizen Kane»: Hvem regisserte den?

Cumulussky: Hva heter det på norsk?

Rom for alt: Klosterlivet dekker de fleste menneskelige behov. Men vet du hva dormitoriet faktisk ble brukt til?

Navn

Anders Heger rundar 70 år i dag.

Journalist og forfatter Egil Ulateig (1946 – 2026).

Marthe Scharning Lund er oslopatrioten fra Skien som ikke godtar en delt by.

Kan jeg blande meg i andre foreldres oppdra­gelse?

Hvorfor må vi lide for gleden?

«Sosial makt, fasade og eksklu­de­ring: Kan man takke nei til en bryllups­in­vi­ta­sjon?»

Når Fjell-Pride inntar Skarv­hei­men, holder Torill Opedal Hauge i alle trådene.

Anne Hilde Brøderud venter på 35 kilo garn til folkets bøtte­hat­ter.

Benedicte W. Skaug luker vekk fremmede arter. Slik restau­rerer hun naturen bit for bit.

Vis meg årene dine

Symbol­po­litikk

«Citizen Kane»: Hvem regisserte den?

Cumulussky: Hva heter det på norsk?

Rom for alt: Kloster­livet dekker de fleste mennes­ke­lige behov. Men vet du hva dormi­to­riet faktisk ble brukt til?

Anders Heger rundar 70 år i dag.

Journalist og forfatter Egil Ulateig (1946 – 2026).

Marthe Scharning Lund er oslopa­trioten fra Skien som ikke godtar en delt by.

Kan jeg blande meg i andre foreldres oppdragelse?

«Sosial makt, fasade og ekskludering: Kan man takke nei til en bryllupsinvitasjon?»

Når Fjell-Pride inntar Skarvheimen, holder Torill Opedal Hauge i alle trådene.

Anne Hilde Brøderud venter på 35 kilo garn til folkets bøttehatter.

Benedicte W. Skaug luker vekk fremmede arter. Slik restaurerer hun naturen bit for bit.

Symbolpolitikk

Rom for alt: Klosterlivet dekker de fleste menneskelige behov. Men vet du hva dormitoriet faktisk ble brukt til?

Marthe Scharning Lund er oslopatrioten fra Skien som ikke godtar en delt by.