Maria Tryti Vennerød

Forfattar og dramatikar

#fff

#000

Eksen var sjalu og kontrollerande. Bør ho åtvara den nye dama hans?

For noen år siden var jeg i et forhold som etter hvert ble det jeg vil kalle psykisk voldelig med mye sjalusi, kontrollerende oppførsel og maktmisbruk. Nå ser jeg at eksen har fått seg en ny kjæreste, og jeg kjenner litt behov for å advare henne. Er det noen måte å gjøre dette på uten å bli «hun gale eksen»?

Aller først vil eg seia at du har gjort noko veldig bra. Du kan eigentleg feira at du har komme laus! Uavhengig av kven som gjekk og korleis det skjedde. Det er bra at de ikkje er saman meir, og det er det viktigaste.

Eg veit ikkje kor alvorlege ting du har opplevd. Psykisk vald kan vera så mykje. Omgrepet er skarpt og diffust på ein gong – men at du kallar det 

seier uansett noko om kor øydeleggande det var. Det kan vera vanskeleg å komma seg ut av slike relasjonar. Eg har sjølv skrive ein roman om kor hardt ein kan prøva å «redda» og «hjelpa» sin eigen overgripar.

Ofte er det stor kjærleik involvert. Nettopp difor kan det vera vanskeleg å bryta – noko vi òg høyrde om i den mykje omtalte rettssaka i vår (kor dommen snart fell). Dei stormande kasta kan vera vonde, men så er det så inderleg vakkert når det blir bra igjen. Dess meir ein legg i potten, dess tyngre er det å gi opp. Grensene blir gjerne skyvd på, litt etter litt, slik at ein gradvis mistar vurderingsevna og kjensla av kva som er normalt.

at du vil åtvara den nye dama. Du vil avverja at ho opplever det same som du har gjort. Eg blir likevel litt nysgjerrig på kva som ligg bak det du kallar «eit behov» for å åtvara henne. Ønsket spring kanskje frå ei pliktkjensle eller ein søsterleg solidaritet, å bidra til at urett ikkje skjer på nytt. Korleis kan du 

gjera noko når du veit kva som kan skje?

Kanskje identifiserer du deg òg. Kanskje skulle du ønska at du sjølv hadde blitt åtvara da du møtte han. (Eg har lagt til grunn at eksen din er ein mann, men svaret gjeld uansett.) Ved å stå opp for den nye dama, som eg antar at du ikkje kjenner, så kjempar du på eit vis for den du var da du sjølv var saman med mannen.

Eg hadde dessutan forstått det viss drivkrafta di var mindre heiderleg. Viss du kjende lyst til å hemna deg, for eksempel. Eg hadde forstått det viss noko i deg ikkje heldt ut tanken på at han kanskje fungerer annleis med ein annan. Alle kan ha blanda motiv, og alt dette ville vore naturleg, eigentleg.

Bør eg åtvara den nye dama til eksen?

Sigurd Hverven

Filosof

Fortviler over robot­skrevne e-poster: Filosofen har ett enkelt råd

Jeg har fått nok av kunstig intelligens. Jeg er lei av å få e-poster fra kollegaer og borettslagsstyrere som er skrevet av roboter. Jeg er lei av å lese nyhetsartikler med maskinformulerte kulepunkter og uthevet skrift på merkelige steder. Jeg har begynt å miste tilliten til dem rundt meg, og jeg frykter faktisk at hele samfunnet vil rakne i sømmene når vi ikke lenger kan vite om noen snakker med sin egen stemme eller via en robot. Hvordan kan jeg håndtere denne konstante fortvilelsen over at alt blir verre?

Jeg er også lei av kunstig intelligens. Jeg ble lei allerede i 2023 etter at ChatGPT ble tilgjengelig for allmennheten. Den gang mediene flommet over av ville spekulasjoner om hva dette vil bety for framtiden. Den gang enhver mellomleder med respekt for seg selv elsket, elsket det å tenke på strategier for implementering av generative språkmodeller. Og den gang effektivisering med KI var på agendaen i møterom i alle de tusen fremoverlente bedriftene i dette ekstremværbitte landet.

Jo, vi er kanskje der fremdeles. Men nå har vi levd med de store språkmodellene et par år og kan snakke mer av erfaring og mindre basert på ren spekulasjon. Det gjør samtalen om kunstig intelligens mer interessant, i mine øyne.

Dine erfaringer er dårlige. Du har begynt å miste tilliten til andre, og du beskriver en konstant følelse av at alt blir verre.

meg til å tenke: I hvilke sammenhenger går bruken av kunstig intelligens på tilliten løs?

Du gir selv noen svar: I e-postutvekslinger med kollegaer, og når du leser visse nyhetsartikler. Selv merker jeg mistilliten når jeg er sensor på universitetet. Glattpolerte eksamensbesvarelser – med hyppig bruk av tankestreker – skaper tvil om hvorvidt studentene har skrevet tekstene selv. Jeg ble også minnet på hvor drepende det kan være for tilliten i samfunnet når politiske myndigheter sprer propaganda laget med KI, slik Trump-administrasjonen har for vane.

Men spørsmålet ditt fikk meg også til å tenke på det motsatte: I hvilke sammenhenger har kunstig intelligens ingen innvirkning på min tillit til andre mennesker?

Hvordan håndtere fortvilelsen over KI?

Olaug Nilssen

Forfattar

Forfatteren svarer om slanke­medisin: «Invaderende og ubehagelig»

Kompisen min har begynt på slankemedisin, noe jeg veit med sikkerhet, men så har jeg observert at han juger om det til andre. Det er bare så korny. Hvorfor gjør han det?

Kompisen din har begynt på slankemedisin. Og det 

 du med sikkerheit. Men når du vel den formuleringa, høyrest det ut som noko du har funne ut av via omvegar, slik som Dagsrevyen «erfarer» enkelte nyhendesaker.

 begynt på slankemedisin. Kanskje lyg han verken til deg eller andre. Kanskje tar du di eiga tolking så alvorleg at du held den for sannare enn hans eigen sjølvframstilling?

 innrømme at eg blir uroleg for at du kan ha drive privat etterforsking overfor din kompis, at du har hengt deg for mykje opp i dette her, at du har leita etter bevis på hypotesen din og blitt ubehageleg mot han.

Blikket ditt på han står og bankar: «To thine own self be true!», men som vi alle veit, var det ikkje Hamlet som sa dette, det var Polonius, og han var vel strengt tatt ikkje heilt til å stole på.

Det kan sjølvsagt vere at du har rett – han 

 begynt på slankemedisin. Viss du er pågåande mot han, er det ein grunn til at han ikkje deler fortruleg informasjon med deg. Men han kan også ha andre grunnar til ikkje å ville fortelje om private helseopplysingar.

slankemedisin på blå resept. I så fall har han store utfordringar som han ikkje vil dele.

Kvifor lyg han om slankemedisin?

De nære ting

Velaug Hobbelstad Sælid

– Du skal gå 200 kilometer fra Luråsgrenda i Tinn i Telemark til Jørn Hilme-stevnet på Fagernes. Har du gode sko?

– Ja. Men jeg går faktisk med joggesko og ikke tursko.

– Kjernerepertoaret på hardingfele ble utviklet på den måten: Utøvere gikk over store avstander, lærte seg nye låter og utvekslet musikk. Akkurat denne turen er lagt opp fordi det var en spellemann fra Tinn som gikk i lære hos Jørn Hilme i Valdres.

– Ja, det blir ti dager og åtte konserter.

– Hvilke steder gleder du deg spesielt til å besøke?

– Jeg ser veldig fram til en konsert jeg skal ha i Nore på en gård som heter Wetterhus. Der bor det en veldig dyktig munnharpespiller, så jeg skal dele en konsert med ham og sønnen hans.

– Du gjorde dette i fjor også, på en annen rute. Bærer du med deg alt du trenger?

Felevandring

Line Madsen Simenstad

– I dag skal du samle Bergen til pubkor på Torgallmenningen. Hva forventer du deg?

– Jeg håper på et gigantisk kor både av folk som aldri har sunget før og folk som har drevet med kor hele livet. Og så håper jeg at bergenserne trosser værmeldingen. Det er meldt litt regn. I fjor var vi 2500 mennesker på Bislett Stadion, så jeg håper at Bergen leverer minst like bra som Oslo.

– For dem som ikke har vært på pubkor, forklar konseptet.

– Det er egentlig bare en korøvelse som er flyttet ut av et vanlig øvelseslokale til et sted hvor alle føler seg velkomne. Først har vi oppvarming, og så øver vi på en sang og framfører den for oss selv. Det er ikke noe publikum. Veldig lavterskel. Så lenge du synger i bilen, dusjen eller på karaoke, er du overkvalifisert.

– Hvilken sang skal dere synge i Bergen?

– Du har reist land og strand rundt med dette konseptet. Hvilken by synger best?

– Det er kjempebra overalt! Kormiljøene er veldig sterke i Norge. Over hele landet samles det folk hver uke og synger sammen. Veldig mange av dem kommer også på pubkor. Vi er en nasjon som elsker å synge!

– Du har drevet med kor hele livet. Hva er det du liker ved det?

Vetle Agledahl satser alt på pubkor: – Vi er en nasjon som elsker å synge!

Mari Brenna Vollan

– Hei, selveste Hennig-Olsen! Hva var den siste isen du spiste?

– Det var et par kuler med vanilje med litt honning på.

– Vanilje er nok en favoritt. Og så er jeg veldig glad i Båtis, hvis du skal ha en singel.

– Hvordan går det med issalget om dagen?

– Det går ikke så galt. Nå har det vært bra vær på Sørøstlandet, så det hjelper veldig.

– Til høsten overlater du sjefsstolen i Hennig-Olsen Is til sønnen din. Hva er grunnen til at du gir deg nå?

– Jeg har jo passert 72 år, så da er det på tide. Det er fornuftig, og vi har en god plan for generasjonsskiftet. Alle brødrene er enige om at han som skal overta, skal overta.

– Beslutningen ble tatt under et familieråd som dere kaller «Is i magen». Hva foregår der?

Iskongen trer av

På sparket

Har naboen din fått seg pizzaovn i hagen, ny løvblåser eller en fancy lastesykkel? Det kan gå ut over 

 psykiske helse, viser et nytt studie fra Danmark, publisert i Psychological Science. Forskerne har studert et boligområde på en kvart kilometer i 23 år og målt hva som skjer med bruken av antidepressiver når den økonomiske ulikheten øker eller minker fra år til år. Overordnet går medisinbruken 

 selv om de økonomiske skillene går opp. Men prisen betales av den fattigste firedelen av naboskapet. Der går pillebrettene varmere i takt med lønnsøkningen til naboen. Forklaringen heter statusangst, sier en av forskerne bak studien, Kim Sønderskov, til Weekendavisen. Vi er mer opptatt av vår sosiale status enn vi kanskje vil innrømme, og en av måtene vi måler det på, er å skjele litt over naboens hekk. «I noen områder kan disse menneskene nederst i det lokale hierarkiet godt være ganske velstående folk som bare har vært så hensynsløse å bosette seg i et område der de andre har tre Audier, mens du selv bare har to», sier Sønderskov. Plutselig var ikke den lastesykkelen så fancy likevel. VHS

Hekkeløpet

Den danske helgeavisa kommer oss også til unnsetning, vi som har balet med å forstå den utbredte bøttehattmoten som nå ser ut til å ha satt seg som dritt i kram snø. Moteskribent Susanne Madsen har sett John Travolta troppe opp med en hvit beret på snei på den røde løperen i Cannes og konstaterer at det er vanskelig å være negativt innstilt overfor en person med en fjollete hatt. For mens hatter en gang var konformt og formelt, er det nå et 

 å sette noe annet på toppen av hodet enn caps og lue. Det funker på Travolta, og det funker på Pharrell Williams og Zendaya med sine enorme Mountain hats, det funker til og med for Helena Brodtkorb med sin dildohatt. Men skal det være, så skal det være, og når du ikke tør å pushe grensene lenger enn til et litt forvokst pannebånd med lokk på, så er det ikke lenger et statement, men en forsiktig mumling i motvind. Av med bøttehatten, takk! VHS

Mann for sin hatt

Det kan være fort gjort å gå seg vill i store kraftuttrykk. Det er nok derfor Abelardo de la Espriella, ytrehøyrekandidaten som nå kan bli Colombias neste president, har brukt mye taletid på å formidle at han har store baller. Ifølge den spanske avisa El Pais er Espriella monomant opptatt av å snakke om sine egne testikler og hvorfor størrelsen på dem skal gjøre ham ekstra egnet til å være president. For et par uker siden presset han i tillegg en kvinnelig journalist til å se nøye på og zoome inn på et bilde av skrittet hans i et tv-intervju. Bildet av det som tilsynelatende viser hans enorme lem skulle være et bevis på hvorfor så mange kvinner har stemt på ham. Så store skal ballene hans være, at selv ikke tyngdekrafta kan stå imot. I en episode gjenfortalt av El Pais forteller han: «Her om dagen sa en mann til meg: ‘Jeg trodde du var høyere’. Jeg svarte ham: ‘Bror, ballene mine lot meg ikke vokse mer.’» Der fikk både biologi, fysikk og logikk seg en kraftig skrell. VHS

Ballefrans

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Om hvilken sak handler teaterstykket «Pelicot-rettssaken», som hadde premiere i Johanneskirken i Bergen og ble vist i Oslo forrige mandag?

2. Hva er formålet til organisasjonen Hjelpekilden?

3. Hva var utgangspunktet for det som kalles kosmisk bakgrunnsstråling?

4. I hvilken amerikansk institusjon het den første direktøren John Edgard Hoover?

5. Hvilket kostbart prosjekt ble gjeninnført i budsjettforhandlingene der 150 millioner blir avsatt til forprosjekt med løfter om at pengene til selve prosjektet skal komme seinere?

6. Handelsministeren i John Lyngs regjering skulle seinere bli leder i sitt parti. Hvem?

7. I tillegg til loff med sirup på, hva er det beste Karius og Baktus kan få?

8. Er flire en fisk, en fugl eller en bille?

9. Hvem var tidenes yngste tennisspiller som hadde vunnet French Open da hun tok seieren i 1990?

Ukas kviss

1. Norges herrelandslag tok bronse under ishockey-VM da de slo Canada 3–2 på overtid. Hvilke to lag møtte hverandre i finalen?

2. Hvor gammel er han som er forelska i hun som er «forelska i lærer ’n» i landeplagen til The Kids?

3. Hva slags lidelse var maleren Auguste Renoir plaget av slik at han på slutten måtte male med penselen bundet til armen?

4. I Kambodsja heter det offisielle språket det samme som folkeslaget som utgjør over 97 prosent av befolkningen. Hva?

5. Det ble nylig kjent at den norske dykkeren og urmakeren Espen Saastad har funnet et skipsvrak fra 1700-tallet på 600 meters dyp. Skipet har fått et kallenavn basert på en verdifull og overraskende godt bevart skatt. Hvilken last?

6. Fortellingen om Radha inngår i hinduismen. Hvem var hun?

7. Hvilken nordmann mottok en nobelpris i 1922?

8. I hvilken tv-serie fra 2019 spiller Meryl Streep rollen som Mary Louise Wright? Dette var seriens
sesong to.

1. Artisten Dara sikret i år ­Bulgarias første seier i ­Euro­vision. Hva var tittelen på låta?

2. Hvilken amerikansk stat var det USA kjøpte av Spania i 1821?

3. Hvem står bak kultur­prisen Neshornet?

4. Er en marisko et fottøy, en plante eller et krepsdyr?

5. Hva heter forfatteren av den nylig utgitte romanen «De ­etterlatte», som har fått ­blandet mottakelse av ­kritikerne?

6. Hvilken situasjon man gjerne ikke vil havne i, heter «In flagrante delicto» på latin?

8. Hvem er framstilt i statuen som står utenfor Åråsen stadion?

9. Hvilken farge har som regel bergarten jade?

Den 14. juni 1941 ble Grini fangeleir åpnet i Bærum. Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938 og var nesten ferdigbygd da krigen kom. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som interneringsleir for norske krigsfanger.

var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra juni 1941 ble leiren tatt i bruk for politiske fanger brakt inn fra hele Norge. Fra våren 1942 ble det oppført brakker rundt fengselsbygningen for å huse det voksende antallet politiske fanger. Ifølge Store norske leksikon var nærmere 20.000 fanger innom Grini i løpet av krigsårene. På det meste var 5400 personer innkvartert i leiren, hvorav 600 var kvinner.

den største fangeleiren i Norge. Blant de mange kjente nordmennene som satt der, var Francis Bull, Trygve Bratteli, Arnulf Øverland, Einar Gerhardsen, Ingeborg Refling Hagen og Otto Nielsen. Sistnevnte skrev flere viser under oppholdet, blant annet den berømte «Det har vi».

Bildet viser frigjorte fanger som smiler til den svenske fotografen Dan Gunner som besøker Norge i forbindelse med frigjøringen.

I 1945 ble leiren omdøpt til Ilebu og tatt i bruk som fengsel for landssvikdømte.

Grini ble åpnet

Tina Åsgård, Tor Lædre, Oddny Miljeteig, Ragnhild Hedemann, Marthe Hammer, Jarle Brattespe, Lillian Blom, Ellen Hagen og Kjartan Haugsnes

På vegne av alle gode venner i SV

Den 13. juni fyller en av Bergens og SVs viktigste politikere 70 år. Denne gratulasjonen kan umulig yte jubilanten rettferdighet, men vi skal prøve.

 egenskaper som tillitsvalgt i hundrevis av ulike roller i Hordaland og Bergen SV er hans evne til å kombinere det akademiske med det aktivistiske for å oppnå politisk resultat. Ingen Tom, ingen bybane, ingen Tom, Hordfast, ingen Tom, ingen boliger til utviklingshemmede. Utrettelig kamp mot «asfaltalliansen» og bilbyen Bergen, og for en rausere by med plass til alle. Både byen og partiet er heldige som har deg!

 politisk kollega har Tom lært opp generasjoner av SU-ere og SV-ere i Bergen til å ta byutvikling på alvor. Med alltid positivt og optimistisk ståpåhumør har du inspirert enormt mange til å lese endeløse sakspapir og utredninger i seine parlamentariske møter på Bergen rådhus, for så å være klar til altfor lange bybanemarsjer dagen etter.

 også Naturvernforbundet kapasiteten din. Kampene er (dessverre) de samme. Som du selv sa i BA intervjuet «Bergens mektigste» i fjor sommer om Hordfast: «Skulle lobbyistene vinne til slutt, er seieren deres permanent». Politiske gjennomslag for naturen og for sosialismen må kjempes om og om igjen.

, for alt du har lest, gjort, marsjert, kranglet, kompromisset, endret, skrevet, og lært bort. SV hadde ikke vært det samme uten.

Vi gleder oss til fortsettelsen og gratulerer deg så mye med 70-årsdagen.

Og takk til Åse, Liva og resten av familien for de tusentalls timer vi har hatt deg på lån så langt.

Måtte ditt 71. år bli året for fred og tilbakeslag for rovdyrkapitalisme og naturødeleggelser.

Korsfareren fra Kalfaret

Lene, Marit og Elin

Tiden går – eller den kommer. For 29.220 dager siden kom Henning Even og Karl-Einar til verden.

Moren Ella fortalte: «Jeg kan huske en drøm jeg hadde like etter at jeg ble gift med min mann Lundberg. Jeg drømte at jeg syklet nedover veien, og to store, hvite roser kveilet seg rundt sykkelstyret. Min svigermor Eline nærmest himlet med øynene: – Kjære barn, sa hun til meg med sitt strenge blikk: Du vet vel at det betyr at du er gravid med tvillinggutter.»

, 6. juni 1946, ble det til verden født to gutter på gården Westerås nede på Langbakkan i Kalvåsen, Ballangen, Narvik. Ella hadde sin egen teori om hvorfor Karl-Einar var litt gulere i luggen enn sin bror Henning. Henning kom først, og Ella spiste en appelsin mens hun ventet på Karl-Einar.

Som eneggede tvillinger holdt de sammen fra da av. De gjorde alt i lag og fikk tidlig interesse for naturen og det de kunne høste av den.

Da pappa Lundberg reiste sørover noen år for å jobbe, sendte tvillingene brev: «Kjære pappa, vi har vært snill», skrev Henning. «Kjære pappa, kan du kjøpe fiskestang», skrev Karl-Einar. Brevene er daterte 1951. 

de også lillebroren Jan – Småen kalte de ham for. Småen ble nok i tidlig alder krøket med stor kjærlighet av tvillingene, og det finnes sågar et merke fra et øksehogg i kjøkkendøra i huset i Ballangen som har sin helt egen historie. Denne forteller om Småens sinne over å ikke bli inkludert av de store gutta. Vi tror dog det er tilgitt i dag.

Søskenbarnet Harald vokste også opp i Ballangenhuset, så var de fire rabbagaster som holdt Kalvåsen trygg.

ble unnagjort i Ballangen og så havnet de begge på Yrkesskolen (Troms Tekniske Fagskole) i Tromsø i 1973/74. De etablerte seg i Tromsø og på Storsteinnes. Henning giftet seg med sin Sigfrid i 1969, og de fikk datteren Lene. Karl-Einar giftet seg med sin May-Britt i 1972, og de fikk døtrene Marit og Elin.

Hovedhobbyen ble skyting, og der har de begge hatt ulike verv opp gjennom årene. Henning som styremedlem i Det frivillige Skyttervesen og styreleder i Det Frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg. Karl-Einar som lagsformann i Storsteinnes skytterlag og formann i Troms skyttersamlag. Begge har de fått Det Frivillige Skyttervesens fortjenestemedalje.

Hennings store hobby ved siden av, ble i folkedansgruppa BUL. Karl-Einar tok også noen dansetrinn, men hans store hobby ble fiske.

Fredag

De nære ting

Eksen var sjalu og kontrollerande. Bør ho åtvara den nye dama hans?

Fortviler over robotskrevne e-poster: Filosofen har ett enkelt råd

Forfatteren svarer om slankemedisin: «Invaderende og ubehagelig»

På sparket

Sivert Holmen tar beina fatt – slik ekte spellemenn gjør.

Vetle Gjevestad Agledahl reiser land og strand rundt for å få nordmenn til å synge.

Paal Hennig-Olsen overlater isimperiet på Sørlandet til sønnen.

Aktuelt

Har du bare to biler?

Ring motepolitiet

Skrotum-Tors hammer

Ukas kviss

Sultne: De liker loff med sirup på – og …?

Ishockey-VM: Norge tok bronse, men hvilke to lag spilte mot hverandre i finalen?

Neshorn: Hvem gir ut en pris oppkalt etter dyret?

Navn

Søndag er det 85 år siden fangeleiren Grini ble åpnet

Tom Skauge fyller 70 år lørdag

Henning og Karl-Einar Westerås blir 80 år i morgen

Eksen var sjalu og kontrol­le­rande. Bør ho åtvara den nye dama hans?

Fortviler over robot­skrevne e-poster: Filosofen har ett enkelt råd

Forfat­teren svarer om slanke­medisin: «Inva­de­rende og ubeha­gelig»

Sivert Holmen tar beina fatt – slik ekte spellemenn gjør.

Vetle Gjevestad Agledahl reiser land og strand rundt for å få nordmenn til å synge.

Paal Hennig-Olsen overlater isimperiet på Sørlandet til sønnen.

Har du bare to biler?

Ring motepo­li­tiet

Skrotum-Tors hammer

Sultne: De liker loff med sirup på – og …?

Ishockey-VM: Norge tok bronse, men hvilke to lag spilte mot hverandre i finalen?

Neshorn: Hvem gir ut en pris oppkalt etter dyret?

Søndag er det 85 år siden fange­lei­ren Grini ble åpnet

Tom Skauge fyller 70 år lørdag

Henning og Karl-Einar Westerås blir 80 år i morgen

Eksen var sjalu og kontrollerande. Bør ho åtvara den nye dama hans?

Fortviler over robotskrevne e-poster: Filosofen har ett enkelt råd

Forfatteren svarer om slankemedisin: «Invaderende og ubehagelig»

Ring motepolitiet

Søndag er det 85 år siden fangeleiren Grini ble åpnet