Maria Tryti Vennerød

Dramatikar og forfattar

#fff

#000

Hva svarer jeg når noen sier at de vil dø? spør innsender

Jeg har en venn som har slitt psykisk lenge. Oftere og oftere sier han ganske rett ut at han ikke vil leve lenger. Vi er langt forbi en liten depresjon, og han er allerede «i systemet», så det er på en måte ikke en akutt selvmordsfare. Jeg må bare prøve å være et godt selskap for ham. Men hva svarer jeg når noen sier at de vil dø?

Noko av vanskelegaste er akkurat det du gjer – å visa at du bryr deg, sjølv om du ikkje kan løysa alt det vanskelege. Du verkar å vera forbi ønsket om å fiksa alt. Eg synest det framstår som modent og kjærleg.

Du anerkjenner vennen din si smerte og dødslengsle – og det er ingen liten ting! Vi snakkar om veldig einsame kjensler. Eg synest det er bra at du ikkje moraliserer – verken over vennen din eller helsevesenet, men at du (slik det høyrest ut) held ut at ting er som dei er.

Du skriv at det ikkje er akutt sjølvmordsfare, men sikker kan du jo ikkje vera. Det er dette som gjer mange heilt krakilske, for 

. Og sjølvsagt skal sjølvmord førebyggast, og suicidale skal hjelpast – men vi kan aldri gardera oss heilt. Da måtte vi jo forfølgt og låst frykteleg mange menneske inne. Eg synest du er ein god venn som gir den andre rom til å seia desse tinga høgt, utan nødvendigvis å gripa inn eller irettesetja eller oppmuntra. Du kan svara «jaha», eller «å», eller stilla oppfølgingsspørsmål, men du treng ikkje seia «det rette».

er eit tabu i kulturen. Grunnen er vel nettopp at det vekker så mange stressande kjensler hos dei rundt. Folk ønsker generelt ikkje å forhalda seg så mykje til eigen død – og ikkje til andres død heller.

Men så hender det at folk blir sjuke. Det hender at folk står i fare for å døy, men òg at folk faktisk ønsker døden. Da blir temaet uunngåeleg. Da kan ein kjenna konflikt mellom ønsket om å lytta og forstå – og ønsket om å halda håpet levande.

Det kan kjennast umogleg å svara noko passande, og ein kan kjenna seg dum og hjelpelaus og kanskje irritert.

Han seier han vil døy

Olaug Nilssen

Forfattar

Kor går grensa mellom tidsklemme og sjukemelding?

Jeg har opptil flere venner som tar utrolig lett på å være langtidssjukmeldte og gå på arbeidsavklaringspenger. De har nok en blanding av utbrenthet og lettere psykiske lidelser, men det kan også ligne mye på helt vanlig tidsklemme og bare slitenhet. Samtidig har jeg venner som baler mye med Nav, venter i månedsvis på jobbtrening og virkelig prøver. Jeg synes det er vanskelig å være støttende med de som «jukser» samtidig som det er folk som prøver så hardt.

Dette er ikkje eit spørsmål, men eg reknar med du vil ha ein refleksjon over kor vidt det er greitt å la vere å støtte langtidssjukmelde dersom vedkomande ser ut til å ta for lett på det. Og det skal du få! Eg har erfaring med å vere langtidssjukmeld med ei ganske ullen og svevande diagnose oppført i skjemaet frå legen. Eg har til og med skrive om ei langtidssjukmeld kvinne i romanen «Yt etter evne, få etter behov

Eg skal vere så frimodig at eg tilrår at du les romanen. Då får du i alle fall møte dilemmaet du skildrar gjennom tankestraumen til ei kvinne som ikkje veit om ho faktisk 

 sjuk lenger eller om ho berre har blitt van med å leve livet som «sliten», «utbrend» og «med angst». Der møter du også søstera, som sikkert burde fått ei sjukmelding med same ulne diagnosebeskriving for lengst, men som er spent som ein felestreng av pliktkjensle.

«Yt etter evne, få etter behov», kan du rekne med at denne læresetninga er ei underliggande rettesnor i boka. Mange av oss, inkludert meg sjølv, er jo oppdratte med ein slik moral. Dei med sterkast rygg skal bere den tyngste børa. Det er ikkje dei med «lettare psykiske plager» vi står opp og går på jobb for, uansett om vi har sete oppe og sett på fotballkamp til over midnatt eller om vi har blitt overvelda av påminninga i kalenderen om at det skal leverast bakst på avslutningsfesten i tiande klasse same kveld.

Eg merkar at eg har lyst til å gå tilbake i teksten og redigere bort «oppdratte med». Eg står jo for denne moralen og vil gjerne gje han vidare! Eg burde heller ha skrive: «Eg meiner dei med sterkast rygg skal bere den tyngste børa, og det skal vere høg terskel for å meine om eigen rygg at han er veik.» «Det er ikkje dei med ‘lettare psykiske plager’ eg står opp for om morgonen. Eg står opp for dei med utviklingshemming, dei med kreft, dei med store traume og dei eldre som ikkje lenger kan gå på toalettet sjølv.»

 trur juksar seg til langtidssjukmeldingar. Det veit eg av eigen erfaring. Folk rundt meg trong ikkje eingong 

 å støtte meg for at eg skulle tru dei meinte eg juksa meg til sjukmelding. Ein tvitydig klang i ei røyst, ein litt for slapp klem, eit meldingssvar som ikkje kom med det same, kunne vere nok til å aktivere angsten og skamma eg følte for å ikkje klare å bidra.

Sigurd Hverven

Filosof

Vi har begynt å omgås noen foreldre i barnehagen, men etter hvert som vi har vært mer sammen med dem, har vi sett at dattera deres er ganske slem mot vår datter. Jeg synes rett og slett hun er veldig uoppdragen, og jeg får lyst til å kjefte på henne når de leiker sammen. Noen ganger finner jeg heller på unnskyldninger for at vi skal slippe å være sammen med dem. Går det an å si fra til de andre foreldrene at jeg synes de må være strengere med henne?

Du tar opp to interessante temaer her. For det første: Har voksne rett til å oppdra andres barn? For det andre: Er det greit å si ifra til foreldrene hvis man mener de ikke oppdrar barnet sitt godt nok?

Begge deler var nok mer akseptert før. Det er blitt mindre vanlig at voksne korrigerer og oppdrar andres barn. Og det føles mer risikabelt å kritisere andre foreldre for hvordan de behandler ungene. Hvorfor det?

Filosofen Hannah Arendt (1906–1975) kan belyse en del av bakteppet. Allerede på 1960-tallet skrev hun om at det har skjedd en forvitring av autoritet i vestlige land. Tidligere hadde autoriteten hvilt på et tydeligere grunnlag av tradisjon og religion. Når dette grunnlaget er blitt utfordret, uten å erstattes fullt ut av noe nytt, vakler voksengenerasjonens autoritet overfor de yngre.

Tendensen Arendt beskrev, gjør seg enda mer gjeldende i dag. Mange av oss voksne er utrygge på vår egen autoritet. Vi er aldri helt sikre på at vi vet best. Hvis noen andre voksne da er så freidige å te seg med tilsynelatende autoritet – ved å si til oss eller barna våre hvordan de burde oppføre seg – kan vi reagere negativt: Hvem er 

 til å si hva som er rett og galt i en verden hvor ingen moralske normer er sikre?

Ofte er det nok et snev av misunnelse i en slik reaksjon. Vi skulle så gjerne hatt autoritet selv. Derfor tåler vi ikke at andre tar den – selvsagt, selvsikkert og utidsmessig.

Kanskje er det slike mekanismer du kjenner på, så det føles risikabelt å si ifra til de andre foreldrene?

Kan jeg blande meg i andre foreldres oppdragelse?

De nære ting

Ingrid Fadnes

– Nå er det ganske travelt her. Vi starta i dag på Hallingdal Museum Nesbyen. Jeg er aleine med ljåen nå, men det kommer flere til snart.

Hvor mange enger har du slått i ditt liv?

– Det er mange. For meg starta det i 1983 da jeg kom til Lien landbruksskole. Jeg fikk kontakt med noen eldre karer som syntes det var viktig å ta vare på kunnskapen om ljåslåtten. Jeg slo meg sammen med dem og lærte masse.

Og så skrev du om ljå og slåttekulturen?

– Da jeg ble pensjonist skrev jeg boka «Slå med ljå». Jeg var med på mange slåttesamlinger både i Norge og i Europa. Kanskje den største opplevelsen var å bli kjent med slåttefolk i Romania.

– Den er på vikende front overalt. Slik blir det når det skal drives et landbruk med timefortjeneste. Samtidig har interessen for ljåslått i Norge blitt litt større blant hageeiere og naturinteressert ungdom.

Jeg er aleine med ljåen nå, men det kommer flere til snart.

Slåttekar

Velaug Hobbelstad Sælid

– Du har laget fotoutstillingen «Takk», som står på Blomstertorvet i Fredrikstad med bilder fra Østfold sykehus. Hva er det du vil vise med bildene?

– Utstillingen skal favne alle ansatte som er med på å få en sykehushverdag til å gå rundt. Det kommer enda bedre fram i boka, som har 130 fotografier. Utstillingen har 27 bilder og tekster.

– Det startet med et lignende prosjekt fra Haukeland sykehus i Bergen. Før jeg rakk å pakke ned utstillingen der, ble jeg spurt av Sykehuset Østfold om å lage en bok og et prosjekt derfra.

– Er det bilder av alle i sykehusdrifta fra gulv til tak?

– Ja, det er alt fra reinholdere, kokker, de i resepsjonen og vaktmester til sykepleiere, kirurger, sosionomer og fysioterapeuter til administrerende direktør og klinikksjefer.

– Dragningen er de verdiene som er gjennomboret i nesten alle ledd i sykehuset med folk som ønsker å være noe for noen andre. Det er noen verdier der som vi ikke må ta for gitt.

I alle ledd på sykehuset er det folk som ønsker å være noe for noen andre.

Huset med det gode i

Dere arrangerer Fjell-Pride på Geiterygghytta i helga. Hva er spesielt med pridefeiring på fjellet?

– Det er jo dessverre fortsatt mange fordommer ute og går, og det er et behov for pride. Den Norske Turistforening (DNT) har spurt oss om å arrangere, og det er veldig kjekt. Fint vær skal det også bli.

– Folk bor her hele helga, og det organiseres turer, sosiale arrangementer og kviss.

– Må man være turvant for å være med?

– Absolutt ikke. Det er turer for alle. Hol historielag skal stå for en kulturhistorisk vandring i nærområdet til Kittilsbuhola og jettegryter i kort avstand til hytta. For de som vil gå lenger, blir det tur til Bakkahellertunga og opp mot Vargabreen hvis været tillater det.

– Ja, det er 74 påmeldte så langt, og hytta er jo også åpen for andre gjester. Så det blir fullt.

Jeg har ikke sett villrein på de tre årene jeg har vært her.

Ryggen rak

På sparket

At fotball og politikk henger sammen som hånd i hanske, synes unødvendig å slå fast etter årets fotball-VM. Skandalene har kommet gjennom hele mesterskapet som perler på snor, men fortsetter selv om Spania har tatt med seg det gjeve trofeet hjem. Siste polemikk ut er mellom den spanske superstjerna 

Under fotball-VM var hun å se på tribunen hvor hun heiet på Spania, men i etterkant av finalen, da Rosalía delte en video av skuespiller Mia Khalifa på sin Tiktok, så argentinerne rødt. I Khalifas video hoverer hun over Argentinas tap akkompagnert av Rosalías låt «La Perla» fra hennes siste album «Lux». Kritikken hagler mot Rosalía, og dette skjer på verst tenkelig tidspunkt. Om få dager skal hun holde flere konserter i Buenos Aires. Rosalía har fjernet videoen, men til ingen nytte. Fans selger unna billettene sine og ber om refusjon. «Ikke kom!» skriver fans. Beklager, Argentina, å erklære Rosalía persona non grata vil ikke endre resultatet i VM.IF

Argentina vs. Rosalía

Kalde kulper, stupbratte fjell, grønne åser og bortgjemte strender. Sosiale plattformer er fylt til randen av naturperler verden over. Å skrolle seg gjennom dem er trygt, men å forsøke å nå dem er ikke alltid like lurt. Dessverre skjer det i stadig større grad. Denne uka kunne The Economist melde om at antallet nødanrop fra den såkalte Gen Z (kort for Generasjon Z, som betegner personer født mellom 1997 og 2012) øker. I det skotske høylandet har antallet fjellulykker med personer i alderen 17 til 25 år nesten firedoblet seg siden 2022. Årsaken er visstnok at de unge bare forsøker å kopiere influensere som legger ut bilder av seg selv, ofte kledd i bar overkropp og lette sko, på steder der man egentlig trenger både regnjakke og sekk med ekstra klær.

Redningsmannskap, ikke bare i Skottland, men også i USA, Sveits og Italia kaller det «Instagram-effekten». De unge får hjelp av apper som AllTrails, særlig nyttig for en generasjon som er mer vant til å orientere seg ved hjelp av en mobilskjerm enn et papirkart. Men det de mangler, er link til fjellvettreglene. IF

Farlig trend

Hetebølgen slår over Østlandet, og vi hører rykter om at det er litt lunkent i Sør-Europa også. Badebasseng, aircondition og kaldkulp er ikke lenger nok for å kjøle oss ned. De rikeste av de rike har, som de pleier å gjøre, tatt det ett steg lenger. Ifølge The New York Times er den siste installasjonen hos ekte luksusdyr et eget snørom. Et snørom er det det høres ut som: et rom fylt av snø, gjerne dekorert med perfekt proporsjonerte istapper, skulpturer eller snøtunge trær og med et lett snødryss fra taket. Snørom er allerede veletablert på de mest eksklusive spaene – i Norge er det snørom både på Hotel Bristol i Oslo og Skostredet i Bergen – men flere vil nå ha sitt private snørom, skriver avisa. Og for de som allerede har badstue, tennisbane, spa, lysthus, helikopterlandingsplass, snørom og yacht: snørom på yachten. I virkelighetens verden tar vi med oss en kald majonestube i senga som omvendt varmeflaske og drømmer om vinteren. VHS

Siste istid

Aktuelt

Anne Gaathaug

Hva er Vigrid i norrøn mytologi?

1.	Hva heter den britiske politikeren som overtok ledervervet i Labour, og dermed statsministerjobben, etter Keir Starmer?

2.	Hvilken revolusjonær politiker hadde kunstneren Frida Kahlo et forhold til under siste halvdel av 1930-tallet?

3.	Hva het Greenpeace-skipet som ble senket med bomber utplassert av franske agenter i Auckland havn i New Zealand i 1985?

4.	Hva heter den kvinnelige helten i dataspillet «Tomb Raider», som også er filmatisert?

5.	Hvilken kommunedel i Drammen ble utsatt for den katastrofale brannen i forrige uke?

6.	Hva heter den klareste stjerna i stjernebildet Lille bjørn?

8.	Mellom hvilke to land ligger havstrekningen Danmarkstredet?

Ukas kviss

1. For hvilket lag sto den norske keeperhelten Ørjan Håskjold Nyland i mål under cupfinalen i 2012?

2.	Hva er definisjonen på en tropenatt i Norge?

3. Til hvilken øy ble Napoleon forvist og levde sine seks siste år?

4. XU var den største etterretningsorganisasjonen som jobbet for Norge og de allierte under andre verdenskrig. De var underordnet Forsvarets Overkommando i London. Hva sto XU for?

5.	I hvilket land, som ble slått ut av årets fotball-VM, heter hovedstaden Asunción?

6.	SI-systemet er et internasjonalt enhetssystem for måling av fysiske størrelser, og består av sju grunnenheter. Hva kalles grunnenheten for masse, og hva er grunnenheten for tid?

7. Hvilket dyr er i Kina totalfredet og anses som en av landets nasjonalhelligdommer?

8. Hvem vant Oscar i kategorien beste kvinnelige birolle i 2023 for sin tolkning av rollen som Deirdre Beaubeirdre i filmen «Everything Everywhere All at Once»?

1.	Hva heter artisten som nylig har lansert albumet «Confessions II»?

2.	Hvor kommer uttrykket «kast ikke perler til svin» fra?

3.	Hva er navnet til Astrid Lindgren-karakteren som har fått kallenavnet ­Mesterdetektiven?

5.	Marine Le Pen vant ikke fram med ankesaken hun har fremmet mot den franske staten etter å ha blitt dømt til fire års fengsel og utestengelse fra valg i fem år. Hvilken sak?

6.	Hva heter den kvinnelige hovedpersonen i den nordiske tv-krimserien «Broen»?

7.	I hvilket land var Fridtjof Nansen ambassadør i årene 1906 til 1908?

8.	Egot er et akronym for fire ulike amerikanske underholdningspriser, og det er kun et tosifret antall mottakere som har vunnet alle. Hva står Egot for?

9.	Filmen «Citizen Kane» kommer ofte høyt opp på listene når tidenes film skal kåres. Hvem regisserte denne filmen fra 1941?

Jubilanten Nina Grünfeld er professor i dokumentarfilmregi ved Høgskolen Innlandet i Lillehammer og eier og driver filmselskapet Gründer Film.

Filmutdanningen tok Grünfeld ved Den danske filmskolen i København og Dramatiska institutet i Stockholm på første halvdel av 1990-tallet. Som filmskaper er Nina Grünfeld kjent for sine personlige dokumentarfilmer, blant annet om sin jødiske far, psykiateren Berthold Grünfeld. I 2020 ga hun ut den fortellende sakprosaen «FRIDA – Min ukjente farmors krig» om bestemora si som ble drept i konsentrasjonsleir under krigen.

 laget flere kortfilmer og mottatt priser på filmfestivaler over hele verden for sine arbeider. Grünfeld er også en formidler, både gjennom foredrag og Den kulturelle skolesekken, men ikke minst som lærer innen for høyere utdanning. Hun har vært instituttleder ved Westerdals og seinere professor og prodekan for forskning ved Den norske film-, TV- og Spillskolen ved Universitetet i Innlandet.

Grünfeld lager også «Akk oy Vey – Jødepodden», en podkast som tar opp forhold i samtida, sett med et jødisk skråblikk.

Uredd formidler

Jan Erik Holst

En god filmveteran har forlatt oss. Iversen var født 16. desember 1947 og døde 2. juli etter en tids sykdom. Han var filminteressert allerede i ung alder, med filmkurs fra Friundervisningen og et år ved Skjeberg folkehøgskole, en av landets to tidlige grunnutdanninger, som ved siden av folkehøgskolen i Søgne har rekruttert mange av dagens eldre filmarbeidere fra tidlig 1970-tall. Seinere ble det London International Film School, før han ble en av landets rutinerte innspillings- og produksjonsledere, seinere også produsent, av lang og kort, dramatisk og dokumentær film. Iversen etablerte Atomfilm A/S sammen med Roar Skolmen og produserte hans to ganske så opprørske langfilmer «Ungdommens makt»(1980) og «Lucifer»(1990).

 gikk sammen på produksjonskurs på Dramatiska institutet i Stockholm, siden vi begge skulle i gang med våre første langfilmer, han med «Ungdommens makt»og jeg med «Martin» i Leidulv Risans regi (1981). Jeg lærte å kjenne ham som en engasjert og dyktig kollega, med stor kulturkunnskap og interesse for film.

 en lang og spennende karriere for Iversen, med store fjernsynsproduksjoner og lavbudsjett spillefilmer, f.eks., «Fem løgner»(2007), sammen med Lars Krutzkoff Jacobsen, Anders Tangen og Trond Gaute Lockertsen og med Pia Tjelta i hovedrolla.

Iversen hadde også en tendens til å dukke opp som interessert samarbeidspartner, i debatter og på seminarer i filmforbundet eller som faglig medspiller, i kampen for å beholde filmmuseet i Filmens hus f.eks., da han medproduserte Trygve Hagens pamflettfilm «Kor blei det av Filmmuseet?»i 2021.

Iversen vil bli dypt savnet, både i Oslo og Kragerø.

En film­veteran har forlatt oss

Arvid Skancke-Knutsen

Musikk er menneskelig og like gammel som menneskeheten.»

 åpningslinja i Moldes bok «POP – en historie», utgitt på Cappelen Damm i 2018. Den er beskrevet som en fortelling om immigrasjon, slavehandel, urbanisering, kriger og revolusjoner – og om underholdere, innovatører og oppfinnere. Artisten Sondre Lerche har kalt denne boken «fabelaktig og allsidig reise gjennom popmusikkens utømmelige historie». Så er det da også populærmusikken som har blitt Audun Moldes spesialområde her i livet.

 er Molde dosent i musikkvitenskap ved Institutt for musikk på Høyskolen Kristiania, med fagområder som låtskriving og musikkproduksjon. Han er selv født i Bergen, byen bak mange bølger innen norsk populærmusikk. Han vokste opp i Gulen, og utdannet seg innen musikkvitenskap, historie og pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

, debattant og analytiker, både av historiske linjer og aktuelle temaer. Han debuterte med boken «WOW!» skrevet med Yngve Blokhus i 1996. Den er fremdeles høyst leseverdig, 30 år seinere. Slik det beste ved populærmusikken fortsetter å fascinere og berøre oss, i tigerspranget mellom det kommersielle og det kunstneriske.

Vi takker for kloke tanker og god formidling, og ønsker til lykke med ferden videre.

Fredag

De nære ting

Hva svarer jeg når noen sier at de vil dø? spør innsender

Kor går grensa mellom tidsklemme og sjukemelding?

Kan jeg blande meg i andre foreldres oppdragelse?

På sparket

Hans Petter Evensen lever livet med ljåen.

Kokk og klinikksjef er like viktige i Ronny Østnes bilder.

Når Fjell-Pride inntar Skarvheimen, holder Torill Opedal Hauge i alle trådene.

Aktuelt

Persona non grata

Nakne på fjellet

Nedkjøling for fattig og rik

Ukas kviss

Hva er Vigrid i norrøn mytologi?

VM-helt: Ørjan Håskjold Nyland har mye av æra for at Norge kom til kvartfinale. Men hvilken klubb spilte han for i 2012?

«Citizen Kane»: Hvem regisserte den?

Navn

Forfatter, filmskaper og professor Nina Grünfeld fyller 60 år 27. juli

Filmprodusent Odd Gunnar Iversen (1947–2026).

Audun Molde fyller 60 år 26. juli.

Hva svarer jeg når noen sier at de vil dø? spør innsender

Kor går grensa mellom tidsklemme og sjuke­mel­ding?

Kan jeg blande meg i andre foreldres oppdra­gelse?

Hans Petter Evensen lever livet med ljåen.

Kokk og kli­nikk­sjef er like viktige i Ronny Østnes bilder.

Når Fjell-Pride inntar Skarv­hei­men, holder Torill Opedal Hauge i alle trådene.

Persona non grata

Nakne på fjellet

Nedkjøling for fattig og rik

Hva er Vigrid i norrøn mytologi?

VM-helt: Ørjan Håskjold Nyland har mye av æra for at Norge kom til kvart­fi­nale. Men hvilken klubb spilte han for i 2012?

«Citizen Kane»: Hvem regisserte den?

Forfatter, filmskaper og professor Nina Grünfeld fyller 60 år 27. juli

Filmpro­dusent Odd Gunnar Iversen (1947–2026).

Audun Molde fyller 60 år 26. juli.

Kor går grensa mellom tidsklemme og sjukemelding?

Kan jeg blande meg i andre foreldres oppdragelse?

Kokk og klinikksjef er like viktige i Ronny Østnes bilder.

Når Fjell-Pride inntar Skarvheimen, holder Torill Opedal Hauge i alle trådene.

VM-helt: Ørjan Håskjold Nyland har mye av æra for at Norge kom til kvartfinale. Men hvilken klubb spilte han for i 2012?

Filmprodusent Odd Gunnar Iversen (1947–2026).