Ingrid Ribe-Nyhus

prest og forfatter

#fff

#000

«Hele året gleder vi oss til sommeren, men min erfaring er at det for de fleste også er en lettelse når ferien er over og hverdagen kan begynne igjen. Hvorfor er den vakre og lyse sommeren også så vanskelig for mange?»

Å glede seg til sommeren hele året, bare for å glede seg til at den skal være over, er gjenkjennelig. Også det motsatte, vil jeg legge til: Å både grue seg til sommeren og grue seg til at den skal være over. Så paradoksalt kan det være. Vi er i sannhet motsetningsfylte skapninger kastet inn i en verden av skiftende årstider. Det er ikke 

at forholdet til sommeren er dobbelt, kanskje for de fleste av oss?

Her i mørke nord er sommeren en eksplosjon av lys – ja, nærmest en unntakstilstand. Men nettopp fordi den lyse sommernatta er en unntakstilstand, klarer vi ikke være i den for bestandig. Vi trenger dager uten forventningenes rastløse jag. Vi trenger også forutsigbarhet og leggetid; mandager og matpakker. For småbarnsforeldre kan fellesferiens kollaps av struktur dessuten føles som et eneste stort kaos. Klart vi er mange som trekker et lettelsens sukk når skolene og barnehagene igjen åpner sine nådefulle porter.

Når vi gleder oss til sommeren, er det nettopp 

vi preges av. Framfor alt er «sommerferien» beheftet med 

om denne løfterike tida da alle planer og lengsler skal innfris, og de gode følelsene skal kvitteres inn. Men der det finnes store forventninger, finnes også muligheten for store skuffelser. Ingen forventer til sammenlikning store ting av november. Det eventuelt gode november har å by på, blir som bonus å regne.

«Hvorfor er den vakre og lyse sommeren også så vanskelig for mange?» 

spør du videre. Denne delen av spørsmålet ditt opplever jeg mer eksistensielt, for nå handler det ikke lenger om forventninger, feriepress og logistikk. Det er skrevet mye om det vanskelige ved mørketida her i nord, men lyset og det vakre kan også være vanskelig, slik du erfarer. Både lyset og skjønnheten kan være konfronterende: Lyset viser oss det vakre som finnes, men også det som mangler, alt som er vanskelig og stygt. Skjønnheten minner oss dessuten om vår egen og andres forgjengelighet: At alt vi elsker skal forgå. Derfor kan ikke «sommerproblemet» vårt løses med en perfekt sommerdag på stranda, eller ved at forventningene til den faktisk innfris. For hvert eneste lykkelige sommerøyeblikk bærer også i seg kimen av død og avskjed.

Hvorfor blir jeg lettet når sommeren tar slutt?

Eirik Hørthe

Psykolog og litteraturviter

Hvordan håndterer jeg venner som er selvopptatte? De som setter seg selv i sentrum, men ikke skjønner det selv. Hun som alltid tar utgangspunkt i når hun kan møtes, hva hun har gjort, hvordan hun har det – og aldri stiller spørsmål om hvordan andre har det? Hun som aldri kan finne på å si: Bare dra på konsert uten meg, dere, eller: Det gjør ikke noe om jeg ikke kan når alle andre kan. Selvfølgelig har hun kvaliteter som veier opp og gjør at vi er venner. Men jeg kjenner på en slags urettferdighet som råder i gjengen der noen har mer makt enn andre. Er det en måte å utjevne denne balansen på?

Kjære leser! Først av alt vil jeg si at det er forfriskende at du skriver om selvopptatthet uten å ty til diagnostiske termer som psykopat og narsissist. Disse begrepene har blitt så utvannet i hverdagsspråket at man skulle tro at halvparten av landets befolkning lider av en personlighetsforstyrrelse (og to tredjedeler av landets ekskjærester). La oss håpe at det ikke går troll i ord, for den trolldommen som rammet Narcissus er ikke til å spøke med. Ungguttens selvbeundring var så altoppslukende at han sultet i hjel foran sitt eget speilbilde mens han fråtset i en næringsfattig kjærlighet som hverken mettet kropp eller sjel.

Dette er ikke hverdagskost, og det er heller ikke diagnosen som har hentet navnet sitt fra den berømte myten. Jeg synes derfor det er på høy tid å børste støv av gamle favoritter som selvdigger og egosentriker. For det er åpenbart at vi trenger et mer dagligdags språk for å snakke om hvordan et ensidig fokus på seg og sitt kan blokkere for givende og meningsfulle relasjoner til andre. Denne problemstillingen er like alminnelig som den er tidløs, og stundom kommer vi alle til å bomme på balansepunktet mellom for mye og for lite selvfokusert oppmerksomhet. Det viktigste er at vi stadig finner tilbake til en gyllen middelvei.

Du beskriver at venninnen dinlener seg stabilt mot for-mye-siden, og at dette vekker en følelse av urettferdighet på vegne av deg selv og de andre i vennegjengen. Det høres med andre ord ut som en god idé å ta grep før du kjenner deg så dårlig behandlet at skaden er vanskelig å rette opp. Personlig pleier jeg å stille meg selv tre spørsmål når jeg merker at noe skurrer i en relasjon.

forklaringer som jeg ikke har tenkt over?

Et skifte i forståelse fører ofte til et skifte i opplevelse. Derfor er det alltid nyttig å lete etter alternative forklaringer på oppførsel som man reagerer på. Det er for eksempel stor forskjell på om venninnen din misliker at dere møtes uten henne fordi hun ønsker å være gruppens midtpunkt til enhver tid, eller fordi hun har en genuin frykt for å bli utelatt og tilsidesatt.

Det vil også ha mye å si om tendensen til å snakke om seg selv skyldes en likegyldighet overfor andre, eller om hun rett og slett strever med å forstå betydningen av timing og turtaking i god kommunikasjon. Mange ganger kan to ting være sant på én og samme tid.

Min selvopptatte venninne

Joanna Rzadkowska

Psykologspesialist

Hvordan får folk til livet som eneforsørger? 

Etter at vi ble skilt, gruer jeg meg for første gang til å ha sommerferie med mine barn. Alle billetter til både fly, overnatting og parker og slikt virker nå ekstremt mye dyrere, og jeg har ingen å dele utgiftene med. Hvordan får folk til dette eneforsørgerlivet?

Takk for dette spørsmålet, som mange sikkert kjenner seg igjen i. Når jeg skriver dette, er det fellesferie, og jeg ser for meg at dere allerede ligger på stranda eller telter i skogen et sted. Jeg skjønner godt at du gruet deg til å håndtere en sommerferie der forventningene fra barna er de samme som før, mens utgiftene for deg er langt høyere.

De siste ukene har jeg diskutert litt med venner og kolleger for å finne ut hvordan de – som aleneforsørgere – håndterer somre med barn. Gjennomgangstemaet var at det er krevende, og at de blant annet hadde opplevd at det var billigere for barnefamilier med to foreldre å komme inn på attraksjoner og parker, enn for én forelder med barn. Det er urettferdig.

et vell av tips og råd om hvordan få til gode og minneverdige somre for barna, til tross for økonomiske begrensninger. Noen allierte seg med venner og familie og tilbrakte ferie etter ferie med andre i samme situasjon. Jeg vet om flere som tar med seg en annen fraskilt mamma eller pappa og drar på hytta eller til Syden. Det blir både billigere og barna får seg venner for livet. De voksne har selskap på kveldene, og kan bytte på å lage middag. Kanskje man brått også kvalifiserer til familierabatten?

Et annet gjennomgangstema var forventningsavklaring. Det kan være lurt for alle typer familier før ferien å ta en prat om hvordan man ønsker at den skal bli og ikke. Hva er viktigst, og hva kan man velge vekk? Kanskje du har gjort dette allerede; å spørre barna om kjerneminner fra tidligere sommerferier, og hva som skaper sommerfølelsen for dem. Mens jeg skriver dette, tenker jeg tilbake på lange og dovne dager på hytta i Polen, der jeg kunne lese så mye jeg ville og slapp å gjøre lekser. Besøk hos farmor, bading og lek med venner. Det er ikke nødvendigvis de dyreste feriene barn har best minner fra.

an å være helt ærlig med barna dine og si at dere ikke har råd til å dra på like dyre ferier som før. Jeg vet ikke hvor store barna dine er, men det går an å involvere dem i beslutningene om hva som skal prioriteres og hva som kan velges vekk. Det er uansett du som bestemmer, men det kan hjelpe på skuffelsen hvis de føler seg hørt.

Rett etter en skilsmisse kan det være mange ulike tanker, opplevelser og følelser i spill, og det kan få forskjellige utslag og blusse opp uansett om dere soler dere i hagen eller er på cruiseferie i Maldivene. Om det kommer opp negative reaksjoner, barna krangler med hverandre eller deg, så trenger det ikke å bety at du har gjort noe galt eller at det er grunn til dårlig samvittighet og skyldfølelse. Barn bearbeider krevende opplevelser på ulike måter, og det beste er å ta det med ro, lytte og tåle det, uten å klandre seg selv for mye.

Hvor mye koster barnas ferieminner?

De nære ting

Emma Tollersrud

 Det er litt av en hobby du har, med å «dytte hele Norges kjærlighetsliv i riktig retning», som du nylig skrev på Facebook?

– Ja, det har blitt en slags hobby etter at jeg ga ut «Tinderkokeboken» i 2024. Den baserer seg på min reise inn og ut av datingmarkedet gjennom ti år. Nå har jeg hatt hell i kjærligheten og skal gifte meg om to uker.

Grattis! Hva har du gjort feil før og riktig nå?

– Å tørre å være sårbar og å være tydelig på at jeg ønsket kjæreste, ikke bare et 

var nok den største endringen. Vi har en sårbarhetskrise, der folk går inn og ut av Tinder seks-sju ganger og blir fanget i en evig avvisningsmaskin. Når du aldri føler at du når opp, bygger du opp et forsvar og lukker hjertet ditt. Da har du det trygt, men du blir værende aleine.

 Ja, hvordan står det til med datingen i Norge?

– Det har aldri vært flere single, og det er stadig flere som bor aleine. Ensomhet gjør noe med deg. Få ting er farligere. Datingappene tjener gode penger på at folk ikke finner kjærligheten. De lokker med den, og så blir du håpefull og betalingsvillig. Det har aldri vært enklere å finne en date, men aldri vært vanskeligere å finne kjærligheten.

 I disse dager går mange sommerflørter mot slutten. Hva begynner typisk å skje da?

– Når du møter noen i ferien, blir det gjerne en avslappa og koselig relasjon, hvor du lar deg rive med. Så kommer hverdagen, rutinene og alle forsvarsmekanismene. For sommerflørten har kanskje på seg rare sko eller klør seg på en rar måte.

Forfatter av «Tinderkokeboken» vil åpne våre hjerter

Line Madsen Simenstad

– Du har laget deg en slags botanisk hage hjemme i Ski. Fortell.

– Jeg synes det er veldig spennende å utfordre hva det er man kan dyrke av frukt og bær i Norge, så jeg har prøvd å få tak i mange forskjellige arter som vokser i andre land, og som du ikke får tak i på supermarkedet. Jeg har også planter som er veldig sjeldne, som er sådd fra frø som jeg har kjøpt fra spesialbutikker i USA. Mange av dem har ikke engang noe norsk navn, for eksempel en type bringebær som er blå.

– Smaker de likt som vanlige bringebær?

– Nei, de smaker annerledes. Veldig godt. Og så kan de henge mye lenger på planten uten at de mugner.

– Hva er det mest velsmakende du dyrker?

– Noe som er veldig godt er morbær. De er egentlig ganske lette å dyrke i Norge, men det er knapt noen som har dem. Og så dyrker vi kiwibær. Sesongen i Norge er kort, så de blir ikke helt modne før frosten kommer. Men når de får frost, får du en naturlig fermentering i kiwibærene, så de får en utrolig spennende smak.

– Jeg syntes vi fikk så lite mat i butikken som var økologisk dyrket, så da tenkte jeg at jeg kunne like godt prøve å dyrke de plantene som jeg selv liker. Først dyrket jeg vanlige ting som agurk og tomat. Men da jeg begynte å kjøpe frø, så jeg at det finnes et enormt utvalg. Bare av tomater finnes det rundt 4000 sorter. Så jeg begynte å dyrke nye, morsomme sorter hvert år. Nå er jeg i Litauen, og her har jeg fått tak i en ny type rips som er mørkerød, nesten svart.

Vi kjører bil gjennom Latvia, Litauen og Polen og kjøper med oss planter

Hagen med det rare i

Ingrid Fadnes

– Den er skikkelig god! Her er det ikke bare fotballglede, men vennskap, småflørting og for noen det aller første kysset.

Merker dere VM-feberen under årets utgave av Norway Cup?

– Absolutt, her er det roing og mange i draktene til landslaget. Og Frode Grodås er her og har keeperskole. Den er superpopulær.

Hvor lenge har du vært frivillig for Norway Cup?

– Å, det er lenge! Jeg starta da jeg var seks år gammel. Vi har en avdeling for de aller minste. De har ansvaret for å plukke søppel på sletta og hente dommerkort med resultater fra alle kampene. Jeg var i den avdelingen fra jeg var seks til tolv, og nå leder jeg den.

– Rundt 400 barn, men antallet frivillige totalt er 1250.

Dugnad lærer deg å gjøre noe for fellesskapet og ikke for penger.

Dugnadsånden

På sparket

Hvorfor skal ikke menn kunne gå med shorts på kontoret? Det spørsmålet stiller Karsten Lauritzen, administrerende direktør for Danske Advokater og tidligere skatteminister, i danske Weekendavisen. Hatten er borte, slipset har blitt valgfritt, og sneakers er greit, men de lange buksene holder på sin posisjon. «Jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor menns knær åpenbart er siste bastion», skriver Lauritzen. Men nå får han muligens drahjelp av klimaendringene. I Japan er det så varmt denne sommeren at myndighetene i Tokyo har gått ut og anbefalt menn å ikle seg T-skjorte og shorts på kontoret. Det har ikke bare vært populært. På internett har japanske kvinner kommet opp med et nytt begrep, 

som skal betegne ubehaget ved å være tvunget til å se på en kollegas legghår. Og det har de shortskledde mennene tilsynelatende tatt konsekvensene av: Ifølge BBC er det stor pågang hos en skjønnhetsklinikk i Tokyo, som tilbyr fjerning av legghår for menn. Vær forsiktig med hva du ønsker deg. LMS

Slipp knærne fri!

En av Norges fremste idrettsutøvere, Amalie Iuel, skal legge opp etter årets sesong, og det gjør hun med et smell. Mandag løp 32-åringen inn til EM-gull i Birmingham, og allerede morgenen etter kvalifiserte hun seg til EM-finale i individuelt hekkeløp. I et intervju med NRK sa Iuel, som ble mamma for tre år siden, at «er det én ting jeg har lært av å være mor, så er det at én natt med dårlig søvn ikke gjør voldsom skade». Dermed stiller hun seg i den etter hvert lange rekka av toppidrettskvinner som har gjort alle fordommer til skamme og vist at morsrollen gir dem superkrefter. Det samme bekreftes i en kanadisk studie, der fire av fem toppidrettsutøvere som kom tilbake til konkurranse etter fødsel, rapporterte at prestasjonene var blitt bedre. Det kan høres ut som press og jag, men lærdommen er den motsatte: Når idretten ikke lenger betyr 

, så blir det også lettere å prestere. ET

Styrken i våkenetter

Øl i Storbritannia er ikke hva det en gang var. De siste tre årene har en rekke bryggerier redusert alkoholnivået i drikkene sine, og sist ut er Carling, som nå i høst tar ned alkoholprosenten fra 4 til 3,4. Bryggeriene hevder forbrukerne faktisk foretrekker disse utvannede ølene, men mye tyder på at det slett ikke er britenes smakspreferanser som ligger bak alkokuttet. Ikke folkehelse heller. Det er inntjening. Lavere alkoholprosent betyr nemlig lavere avgifter til staten. Fenomenet har i følge The Guardian fått et eget navn: 

, som er et kjent triks i dagligvarebransjen for å tjene mer penger. Du vet når det blir litt færre chips i potetgullposen, men den koster like mye. En forsker har regnet ut at hvis alle britiske bryggerier kuttet alkoholprosenten med 0,3 og ikke endret prisene til forbrukerne, vil de til sammen tjene 2,5 milliarder norske kroner. LMS

Ølen blir svakere

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Hvem er ny landslags­trener for det franske ­fotballandslaget for ­herrer?

2. I hvilket norsk drama dukker disse damene opp: Dobbelt-Petra, Alvilde, Toralfa og Georgine?

3. Hvem er Hagar som vi møter i første Mosebok, kapittel 16?

4. Canada har arrangert ­vinter-OL to ganger. I ­hvilke byer?

5. Han har blitt kalt Donald Trumps nemesis, og er statsminister i Spania. Hva heter han?

6. Hva slags festival er Riddu Riđđu-festivalen som ­avholdes i Kåfjord i ­Finnmark hvert år?

7. Hvilken artist handler filmen La Vie en Rose fra 2007 om?

8. I hvilket tiår kom den første fjernkontrollen til et tv-apparat?

9. Hva heter filosofen som er kjent for sitatet «En svale gjør ingen sommer» fra sitt hovedverk Den nikomakiske etikk?

Ukas kviss

1.	Hva henviser emne­knaggen #lise4president til?

2.	Hva er det nonner og munker i et kloster gjør når de utfører vesper?

3.	Hva heter sønnen til Dina i Herbjørg Wassmos trilogi?

4.	USA har arrangert sommer-OL fire ganger, fordelt på tre byer. En by har altså arrangert lekene to ganger. Hvilken?

5.	Hva heter den spanske eks­klaven som ligger i Nord-Afrika, som forrige uke mottok over 60.000 migranter fra Marokko?

6.	Hva slags instrument spiller Sherlock Holmes?

7.	Hun vant Oscar for beste kvinnelige birolle i 1982 for filmen «Tootsie». I 1994 vant hun prisen for beste hoved­rolle for filmen «Blue Sky». I tillegg er hun nominert fire ganger for beste hoved­rolle. Hvem?

1.	Hva er det avisene The Times og Financial Times kunne melde om at Fifas president Gianni Infantino har planer om å gjennomføre?

2.	Hva er det som pryder logoen til kaffekjeden Starbucks?

3.	I hvilket norsk danseband var Jenny Jenssen frontfigur og vokalist i en årrekke?

5.	Fastfood-kjeden KFC skal åpne 19 ytterligere utsalgssteder i Norge (i tillegg til de to de allerede har etablert i Bergen). Hva står KFC for?

6.	Hva er den matematiske formelen på hvordan man regner ut omkretsen på en sirkel?

7.	Hun var statsråd i to Stoltenberg-regjeringer før hun i 2009 forlot politikken og ble direktør for Legemiddelindustrien (LMI). Hvem?

8.	De heter originalt Calvin and Hobbes. Hva kjenner vi dem som i Norge?

9.	Hvilket nomadefolk hersket Attila over?

Lørdag runder Tone Danielsen 80 år. Hun startet sin karriere som barneskuespiller i rolla som Kamomilla på ­plateutgivelsen av «Folk og røvere i Kardemomme by» i 1955. Hun har vært ansatt ved Den Nationale Scene (1970–1975), Hålogaland Teater (1971–1975) og ved Nationaltheatret fra 1975.

et meget variert repertoar, slik som tittelrollen i «Trafford Tanzi» på Teatret på Torshov i 1985 og som Mor Åse og Solveig i John Bartons oppføring av «Peer Gynt» under Ibsenfestivalen i 1990. Hun spilte rolla som Eva Mørk i filmen «Skjær i sjøen» i 1965 og er kjent som Blåmor i «Jul i Blåfjell».

Danielsen medvirket i radioteaterversjonen av «Møte ved milepælen» av Sigurd Hoel, utgitt av NRK i 2009.

Tone Danielsen har lest inn lydbøker for flere forlag og for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.

 Amandaprisen som beste kvinnelige skuespiller for sin rolle i «Det gode mennesket i Sezuan». Hun fikk Per Aabels ærespris i 2010 og ble nominert til Kanonprisen 2018 i klassen beste birolle for «Mordene i Kongo».

Et liv på scenen

Per Martinsen og Petter Thoresen

Faglig utvalg, Palestina­komiteen

Med sorg har vi mottatt beskjeden om at Baard er død.

Baard var en politisk aktivist og medlem av blant annet AKP, RV/Rødt, Nei til EU, Forsvar Offentlig Pensjon og Palestinakomiteen. Dessuten var han mangeårig leder av Elektropersonalets Forening i Norsk Jernbaneforbund.

 var han aktiv med et sterkt engasjement for Palestina. Han ble for en periode valgt inn i landsstyret i Palestinakomiteen. Gjennom mange år var han også medlem i Palestinakomiteens faglige utvalg (FU), hvor han var aktiv helt til det siste.

Baard deltok på flere av Faglig utvalgs studieturer til Vestbredden, for på den måten å se urett og trakassering med egne øyne, og skaffe seg faktisk og grunnleggende kjennskap til okkupasjonen.

skape forståelse for palestinernes sak i LO hadde Faglig utvalg stor nytte av Baards kunnskap om fagbevegelsen. Hans analyser og gode innspill var med på å bidra til Faglig utvalgs arbeid for det vedtaket som LO stemte fram på sin siste kongress. Vedtaket forplikter LO til å engasjere seg aktivt på palestinernes side i Midtøsten.

Vi kommer til å savne Baards bidrag og hans varme, kameratslige tone på møtene våre. Vi vil hedre Baards minne ved å fortsette arbeidet med å spre kunnskap om forholdene i Palestina.

En aktivist og heders­mann

Stein Thraning

Forfatteren og sosiologen Edgar Morin ble født i juli for 105 år siden, men i juni i år fikk vi meldingen om at han var gått bort den 29. mai. Noen av oss andre var da så smått begynt å tenke på å sende ham en hilsen på den forestående fødselsdagen. I en fransk avis kunne vi i dødsannonsen lese at han hadde vært motstandsmann under andre verdenskrig, humanist, en utrettelig reisende i retning oasene i livet og i tanken, og at han var innehaver av den franske Æreslegionens storkors. I en annen dødsannonse til Morins minne, hadde innrykkerne funnet at det passet å ha med Antonio Machados linjer til oss som leser nå: «Du som reiser, det finnes ingen vei, veien blir til mens du går». Noe som noen av oss kanskje husker var maleren Ferdinand Finnes motto.

(Morin) har levd i 104 år, og var intervjuet av Le Monde ved påsketider i år, så kan vi tilskuere bare ane at de poengene som ovenfor er nevnt er bleke avskygninger av hva Edgar Morin hadde opplevd og tenkt. Heldigvis var han gjennom sitt forfatterskap og samfunnsengasjement ellers en enestående kronikør over avgjørende deler av sitt sekel. Det kan vi nyte godt av! Født tre år etter den første verdenskrigens slutt, var han, før fylte 20 år, vitne til Hitler-Tysklands invasjon av Frankrike. I krigsårene etterpå ble han kommunistisk motstandsmann mot nazistene, ble arrestert og kom i fangeleir, og klarte å rømme. Etter krigen finner vi ham i Berlin, der han i sin bok «Mine filosofar» blant annet kort bemerker det faktum at norske SS-soldater var blant dem som beskyttet Hitlers bunker til diktatoren hadde avsluttet livet.

 blant sitt lands militære representanter i den franske okkupasjonssektoren i Tyskland etter 1945. Filosofisk interessert, så oppsøker han Martin Heidegger i Freiburg, og skriver også om han i «Mine filosofar». Etter hvert tilbake i Paris grunnlegger Edgar Morin sammen med noen kamerater det venstreorienterte tidsskriftet som i norsk oversettelse ville blitt kalt Argumenter. Etter hvert som Josef Stalins eksesser blir kjente i Vesten, og at den kunnskapen også får modnet i Edgar Morins tanker, finner Morin etter noen år ut at han vil gi opp tidsskriftet, og han ser også noe av sin kommunistiske overbevisning svekkes. Men, som han skriver i «Mine filosofar»: «Slik har eg ikkje kunna gje avkall på Marx, fordi at ifrå byrjinga var marxismen min open og mottakeleg for andre idear og inntrykk. Og eg må erkjenne at det var Marx sin marxisme òg, og det er det som tillét meg, samstundes å nære meg av den og å sette meg fri ifrå den.»

 Edgar Morin på slutten av 1960-tallet muligheten til å studere i California, på en tid der datarevolusjonen er i sin vorden. Kybernetikk får han satt seg grundigere inn i, og blant dem som inspirerer Morin mens han er i La Jolla, er IT-pioneren John von Neumann. Sistnevnte er opptatt av teorien om selvreproduserende automater, og får Edgar Morin til å assosiere til Heraklit.

 ble intervjuet av Le Monde, ble han også spurt slik: «Du er 104 år. Hvordan kan man eldes uten å bli gammel i hodet?» Morin svarer: «Ved at kjærligheten og nysgjerrigheten fortsetter å være der.» Le Mondes avsluttende spørsmål til Morin er hva Morin ville sagt til de barn som måtte oppdage avisas samtale med Morin om tjue år. Morins svar er: «Stå imot. Gå i den retningen der ønskene dine er, men unngå illusjonene!»

etterlater seg kone, barn, barnebarn og ett oldebarn.

Fredag

De nære ting

Hvorfor blir jeg lettet når sommeren tar slutt?

Min selvopptatte venninne

Hvordan får folk til livet som eneforsørger?

På sparket

Gi sommerflørten en real sjanse, mener Helge Ove Dahlby Søndenaa.

Rørlegger Morten Thauland dyrker blå bringebær og grønne solbær.

Siden Maren Østegård var seks år har hun vært frivillig for Norway Cup, enda hun aldri har spilt fotball selv.

Aktuelt

Den siste bastion

Postpartum power

Drinkflasjon

Ukas kviss

Hjelpemiddel: Når kom den første tv-fjernkontrollen?

Elementært: Hvilket instrument spilte Sherlock Holmes? Her tegnet (uten instrument) av den opprinnelige illustratøren Sidney Paget.

Ferdig: Hvem var de første til å tørke seg med dopapir?

Navn

Lørdag fyller Tone Danielsen 80 år

Baard Bernhard Thorkildssen (1951–2026)

Edgar Morin (1921–2026)

Hvorfor blir jeg lettet når sommeren tar slutt?

Min selvopp­tatte venninne

Hvordan får folk til livet som enefor­sørger?

Gi sommer­flørten en real sjanse, mener Helge Ove Dahlby Søndenaa.

Rørlegger Morten Thauland dyrker blå bringebær og grønne solbær.

Siden Maren Østegård var seks år har hun vært frivillig for Norway Cup, enda hun aldri har spilt fotball selv.

Den siste bastion

Postpartum power

Drink­fla­sjon

Hjelpe­mid­del: Når kom den første tv-fjern­kon­trollen?

Elementært: Hvilket instrument spilte Sherlock Holmes? Her tegnet (uten instrument) av den opprin­ne­lige illust­ra­tøren Sidney Paget.

Ferdig: Hvem var de første til å tørke seg med dopapir?

Lørdag fyller Tone Danielsen 80 år

Baard Bernhard Thor­kilds­sen (1951–2026)

Edgar Morin (1921–2026)

Min selvopptatte venninne

Hvordan får folk til livet som eneforsørger?

Gi sommerflørten en real sjanse, mener Helge Ove Dahlby Søndenaa.

Drinkflasjon

Hjelpemiddel: Når kom den første tv-fjernkontrollen?

Elementært: Hvilket instrument spilte Sherlock Holmes? Her tegnet (uten instrument) av den opprinnelige illustratøren Sidney Paget.

Baard Bernhard Thorkildssen (1951–2026)