Maria Tryti Vennerød

Dramatikar og forfattar

#fff

#000

«Svigerfar insisterer på å si n-ordet. Hvordan kan jeg få ham til å slutte?»

Svigerfaren min insisterer på å bruke n-ordet. Hva kan jeg si for å få ham til å slutte?

Dersom svigerfar var lydhøyr og lærevillig, ville han lagt frå seg n-ordet for lengst. Enten seier han det for å provosera, for å markera «ytringsfridom», eller for faktisk å rakka ned på andre menneske — kanskje som ein dårleg eller intern vits. Med mindre han er sjeldan uopplyst eller tonedøv eller gammal, så veit han at ordet er bannlyst, og da skal det godt gjerast å oppdra han.

Spørsmålet blir difor – kor hardt skal du prøva og kvifor?

Berre så det er sagt. Eg er heilt einig i at ordet er unødvendig å bruka i 2025. Sjølv om eg høyrer på Knutsen og Ludvigsen (som syng «jeg synger fistel og Ludvigsen er n####bass» på den gamle CD-en i bilen min), så unngår eg ordet i daglegtalen. Eg har ikkje noko behov for å bruka det, og eg har naturlegvis forståing (så langt det er mogleg) for at folk ikkje ønsker å høyra det. Men det er ikkje dette du spør om, og det er ikkje dette eg svarar på. Det eg svarar på, er om eg trur det er mogleg å få svigerfar til å slutta, og i så fall korleis og til kva pris.

du skal tenka over din eigen reaksjon. Råkar ordet deg sjølv eller nokon nær deg, slik at ordet slår deg rett i magen? I så fall kan det vera heilt prekært å seia ifrå. Viss du kan synleggjera og forklara reaksjonen din, så rettferdiggjer du den også. Da handlar det ikkje om oppdraging av eit gamalt menneske, men om relasjon og respekt for dei nærmaste og om eigenrespekt.

Dessutan, viss du faktisk viser og forklarer kvifor du er opprørt, så er det kanskje mogleg å nå fram. Iallfall viss han er ein jovial fyr, sånn eigentleg. Du må gi han innpass i verda slik den ser ut og kjennest for deg.

Men du risikerer naturlegvis at det blir dårleg stemning, og at han blir sint, overberande eller irritert.

Når svigerfar brukar n-ordet

Sigurd Hverven

Filosof

Barna flytter ut. Skal resten av livet være så tomt og stille?

Jeg er over 50 år, er der jeg vil være i livet karrieremessig, har en god mann og tre fine barn som er på vei ut av redet. Vi har god økonomi, fin leilighet og hytte på landet. Hverdagen er rolig, vi er ikke lenger travelt opptatt med barnas aktiviteter og husarbeid, vi har til og med noen som vasker hos oss. Vi kan bruke masse tid på oss selv, til trening, reiser og hjemmekos. Men jeg føler meg så tom og sliten. Jeg tenker litt «var dette alt?». Vi gjør jo masse, men det føles tomt likevel. Som om ingen trenger meg lenger, at det ikke er en grunn til at jeg finnes (er ikke suicidal altså, bare tom)? Jeg kan jo leve i 50 år til – skal det være så stille som dette så lenge?

Spørsmålet ditt griper meg fordi du beskriver en erfaring jeg selv har hatt de siste årene – bare satt i revers. Dine barn er i ferd med å bli voksne og flytte hjemmefra. Mine er født i løpet av de siste fem årene og går i barnehagen. Følelsen av at det er tomt og stille og at ingen trenger deg, kjenner jeg igjen fra 20-årene. Etter at jeg fikk barn, er den nesten forduftet.

Nå er det alltid noen som trenger meg, og det står alltid oppgaver for tur: henting og levering, innkjøp og middagslaging, klesskift, oppvask og bleieskift. Roen og stillheten du beskriver, høres unektelig litt forlokkende ut. Tenk å kunne lese en helt dobbeltside i avisa uten å bli avbrutt 14 ganger! Samtidig gjør du meg oppmerksom på dette: Fraværet av eksistensiell tomhet og meningsløshet jeg selv opplever, er et stort gode – og det kan være midlertidig.

i 30-årene. Du er en kvinne, antar jeg, i 50-årene. Du har etter alt å dømme andre livserfaringer. Jeg skal derfor være varsom med å komme med belærende råd.

Likevel vil jeg pirke i noen av formuleringene dine. Du skriver: «Vi kan bruke masse tid på oss selv … Men jeg følger meg så tom og sliten.» Er det virkelig en motsetning mellom å bruke mye tid på seg selv og det å føle eksistensiell tomhet, slik ordet «men» antyder? Hva med et «og» eller kanskje til og med et «derfor» i stedet? Gir det mening for deg om jeg skriver setningen på følgende måte: «Jeg har bare meg selv å bruke tid på, derfor føler jeg meg så tom»?

minnet meg på en bok av den tyske filosofen Axel Honneth. Den heter «Leiden an Unbestimmtheit». På norsk betyr det «lidelse under ubestemthet», et uttrykk Honneth henter fra filosofen G.W.F. Hegel. Lidelse under ubestemthet er en tilstand av subjektiv lidelse som skyldes at individet mangler holdepunkt å orientere seg etter i sine sosiale omgivelser. Lidelsen oppstår på grunn av et fravær av klare normer eller krav fra andre mennesker eller sosiale strukturer. Individet opplever ingen tydelige forpliktelser eller ansvar. Det skaper en form for desorientering og meningsløshet, som kan oppleves som en stor byrde. Mennesker som på denne måten er overlatt til seg selv, kan bli overmannet av «ensomhet» og «tomhet», skriver Hegel.

Din opplevelse tomhet og fravær av eksistensberettigelse fremstår for meg som en variant av lidelse under ubestemthet. Spørsmålet ditt antyder at denne lidelsen har oppstått hos deg fordi barna dine ikke lenger trenger deg like mye.

Skal det alltid være så stille og tomt?

Joanna Rzadkowska

Psykologspesialist

Svigermor lager kjøpegrøt, er gnien på kjøttkakene og varmer opp kaffe fra dagen før. Kona mi vil bare la det forbigå i stillhet, men det gjør det så ukoselig å komme på besøk dit. Kan jeg si fra selv?

Kjære leser, takk for en problemstilling som vekket mange tanker hos meg. Spørsmålet er veldig kort, så jeg må fylle inn de resterende opplysningene fra egen fantasi. Du skriver ikke noe om kontekst, svigermors bakgrunn eller hvordan atmosfæren i familien er ellers. Hvordan er familiekulturen? Har dere god stemning over kjøpegrøten, de få kjøttkakene og den vonde kaffen? Eller går det i pertentlig hakking og krangler om hvorvidt Donald Trump burde nomineres til Nobels fredspris? Umulig å vite, men jeg gir det likevel et forsøk.

Det første jeg tenkte, var at jeg er nysgjerrig på svigermor. Vi vet fra forskning at folk som har vokst opp under bestemte omstendigheter, kan få vaner som varer livet ut. Folk som har vokst opp med fattigdom i kommunisttidens Polen, kan bli sparsomme og i overkant opptatt av å ha nok penger på konto. Folk som har vokst opp med tom brødboks, kan kjøpe inn altfor mye mat, hamstre og ende opp med mye matsvinn. Jeg blir nysgjerrig på om det er noe spesielt i svigermors bakgrunn som har påvirket matvanene hennes.

ingen dødssynd. Kanskje svigermor har dårlig tid fordi hun suser rundt med intellektuelle venninner og lager installasjonskunst? Hvis det å lage kjøpegrøt eller sjokoladekake fra pose er en ukoselighet som krever en irettesettende samtale, tror jeg mange småbarnsforeldre og folk i tidsklemma vil føle seg truffet, inkludert meg.

Selv om jeg ikke liker gårsdagens kaffe, har jeg likevel sansen for folk som er forsiktige i sine vaner og prøver å unngå matsvinn. Min opplevelse som innvandrer er at dette er en slags opprinnelig norsk livsstil som jeg møtte mer av da jeg kom til Norge på nittitallet og som nå virker utrydningstruet. For å karikere: Der man før lagde matpakke med kneipp og servelat, skal man nå ta lunsjen med kollegaer på restaurant. Den gode, gamle norske nøysomheten har blitt mer eller mindre erstattet av et nyrikt, amerikansk overforbruk og konsumkultur. Noen ganger, for eksempel når jeg ser monstrøse hyttepalasser i fjellet, blir jeg nostalgisk over en tapt tid uten innlagt vann.

virkelig av gårde her. Tilbake til kjernen. Slik jeg leser problemet ditt, blir det ukoselig å være på besøk når bevertningen er vond (kaffen), mangelfull (kjøttkakene) og ikke hjemmelagd (grøten). Det blir rett og slett dårlig stemning, men kona vil likevel ikke ta dette opp. Motsatt av konas ønsker vil du som svigersønn eller svigerdatter klage på bevertningen.

Her kommer vi til et slags etisk problem: Er svigermors hjem en restaurant? Og er du en kunde, kjære svigersønn? Eller er du familie? For meg høres det ut som du er klar som et egg til å klage på servicen og legge igjen en restaurantanmeldelse på nett. Jeg vil kaste ballen tilbake til deg. Mitt råd er at du selv sørger for at besøkene hos svigermor blir koseligere, både for deg selv og henne. Ta med fancy kaffe og brygg den selv, til glede for alle andre. Kom litt tidligere og stå for matlagingen. Bak en kake. Se på «Bakemesterskapet» og bli inspirert. Bli sjef i ditt eget liv i stedet for å kreve at andre skal gjøre livet ditt koseligere. Vær generøs, i stedet for å klage over at andre ikke er generøse med deg.

Svigermor er ikke en restaurant

De nære ting

Mari Brenna Vollan

– Du gir snart ut et nytt album der du blant annet har tonesatt ni nye dikt av Rudolf Nilsen. Hva er det ved diktene hans som appellerer til deg?

– Ja, jeg har skrevet melodier til diktene hans siden slutten av 1960-tallet og har også skrevet hans biografi i to bind. Diktene hans er veldig sangbare, det er som om han synger mens han skriver. Dessuten er han og kommer for alltid til å være Norges største arbeiderdikter. Til det nye albumet har jeg også satsa på noen mer moderne arbeiderdiktere som Nils Yttri og Bjørn Aamodt.

– De forteller om en virkelighet som ikke så veldig mange er interessert i lenger, i hvert fall ikke i sjangeren jeg holder meg i. I den er det mest hjerte smerte. Siden jeg er en eldre mann, kan jeg ikke drive og synge om at kjæresten min har forlatt meg og at jeg har det veldig vondt.

– Nå er du allerede i gang med neste album?

– Ja, jeg går i studio rett over påske. Da skal jeg blant annet spille inn en låt om Gaza. Det som skjer på verdensbasis må man ha med seg.

– Jeg har vært en treningskar i hele mitt liv, med løping, sykling, Birkebeineren og alt det der. Nå lager jeg låter, og det anbefaler jeg alle som har en gitar i nærheten.

– Hvilken bok anbefaler du andre å lese?

Siden jeg er en eldre mann, kan jeg ikke drive og synge om at kjæresten min har forlatt meg.

Han som fløy mot sola

Emma Tollersrud

– Du har kjøpt din første utleieleilighet i Bærum og sa til Budstikka at det har du ikke dårlig samvittighet for.

– Nei, selvfølgelig ikke. Du skal ikke opptre som investor i det samme markedet som du skal være mekler i. Du må velge. Jeg har valgt å være mekler i et langt liv, og nå er jeg ikke det lenger. Men jeg kommer til å selge den igjen, for selv med god leie er det ikke mulig å få det til å gå rundt.

– Da er det kanskje ikke riktig å si gratulerer?

– Jo da, for jeg har lært en del. Jeg er en typisk gründertype med stor gasspedal og dårlige bremser. Jeg hadde ikke finregnet på dette før jeg kjøpte.

– Du er Bærums første eiendomsmekler. Hvordan var det da du begynte i 1970?

– Det var faren min og en nabo som raket løv i hagen og fant ut at de kunne begynne med eiendomsmekling. De ville ha med meg som var ung og kunne løpe rundt. Jeg så for meg gamle gubber og støvete pantobligasjoner, men det var ikke det.

– Hva synes du om kulturen i bransjen i dag?

– Det er en bråte med hyggelige mennesker. Men jeg kan styre meg for sjampanjemeglere som parkerer Ferrarien litt på skrå, med halstørkle og uten sokker i skoa.

– De irriterer deg, de som ikke har sokker i skoa?

Du må ikke være så jævla opptatt av å tjene penger. 

Ingen sjampanje­megler

– Budeiene har ikke fått nok oppmerksomhet, sier du til Avisa Valdres. Nå har du skrevet bok om dem?

– Ja, det har vært skrevet mye lokalhistorie om stølen, men lite om dagliglivet til budeia. Jeg tror mange har tatt budeiene for gitt. De bare er der og gjør jobben. Få har løfta dem fram.

– Vi bør vite at de har tatt ansvar for dyr og folk i fjellet i lang, lang tid og produsert mat. De er selvstendige og selvhjulpne, og ofte dannet det seg et kvinnefellesskap på stølene. Mennene kom opp i helga og når de hadde arbeid å gjøre. Budeier har også betydd mye for friluftslivet. Mange hadde ikke våga seg til fjells om de ikke visste at de kunne få mat og overnatting hos ei budeie. Hun lokka og kjente beiteområdene til dyra og hadde god naturkompetanse, selv om det ikke handlet om å gå lange turer. Barn på støl hadde naturen som tumleplass. Satt på spissen har budeia betydd mer for friluftsinteressen i Norge enn Fridtjof Nansen.

– Hvorfor gikk du løs på bokprosjektet?

– Det starta for ti år siden. Da gikk jeg og mora mi på gamle krøtterstier mens jeg intervjua henne om livet på stølen. For å finne ut mer begynte jeg å leite etter budeiestemmer i litteraturen, og så jeg har intervjuet budeier mange steder i landet.

– Du har erfaring som budeie selv. Hvordan husker du de somrene?

– Jeg er oppvokst med støl og var vikarbudeie ei lita uke hver sommer i flere år. Jeg husker følelsen av mestring. Du hadde litt ærefrykt for om du skulle få det til, at du fikk melka bra og passa godt på dyra. Så var det en stolthet over at du fikk det til dette året også.

– Det blir stadig færre setre i Norge, og nå er det omtrent 750 i drift. Hva skal til for at de overlever?

Jeg har en personlig trener som nå er 81 år.

Heier på budeier

På sparket

Vi kan jo bli litt lei av bortforklaringer og tåkeprat når noen har gjort noe galt eller prøvd å omgå reglene for egen vinning. Derfor er det forfriskende å lese Politikens intervju med kokken Flemming Schiøtt Hansen. Han har sammen med sin kone og medkokk Mette Helbæk drevet restauranter i Danmark og et hotell i Sverige, med varierende hell. Da de skjønte at korthuset var på vei til å falle sammen, forlot de Skandinavia med rundt sju millioner kroner i skattegjeld og 158 tønner med menneskelig avføring (!) i en svensk skog og flyttet til Guatemala (klikk

). De har ingen plan om å vende tilbake eller betale skatten, forklarer Hansen til Politiken: «Altså vi har ikke lyst til at havne et eller andet sted og skulle i jobtræning og bo i en lejet lejlighed, og hvor alt over minimumsløn vil gå til gæld for evigt.» Det er viktigere ting i livet enn å gjøre opp for seg, slik han ser det: «Det er jo ikke bare, at jeg ikke vil betale skattevæsenet. Det er jo lige så meget, jeg er far. Jeg er menneske. Jeg har drømme om mit liv. Jeg har også ambitioner.» VHS

Men skatten min får du aldri

Etter mang en frustrerende badekar-sesjon med for dårlige båter fikk en tiåring i Texas faren sin til å designe en Titanic-badeleike som kan deles i to. Nå selger faren 200 i uka av dem – med tilhørende flytende isfjell. For fascinasjonen for det usynkelige skipet viser seg å ha en vedvarende sterk appell hos barn. The New York Times har snakket med en bunke barn som deler opphenget i det 113 år gamle skipsforliset. De spiser Titanic til middag (bakt potet med stående pølser), kler seg i skipet på karneval, gjenskaper ulykka på Roblox, og selvfølgelig leiker at de er på skipet når det krasjer i isfjellet. Noen ganger går de ned med skipet med vilje, forteller 15-åringen Mia – «livet er kjedelig», de trenger litt dramatikk. Men hvorfor? Både psykologen og samfunnsviteren avisa snakker med, går til døden: Det er en veldig konkret og visuell måte å lære om døden på. På samme måte som barn kan bli fascinert av terrorhendelser eller tsunamier, er det en måte å utforske død på avstand. Og når gryta først er åpnet, er det nærmest utømmelig med detaljer å lære seg. Titanic-barna kan ikke bare navnet på søsterskipet og eierselskapet. De veit antallet passasjerer som overlevde, hvilken av de fire pipene som bare var til pynt og temperaturen i vannet da skipet sank. (705, den bakerste og -2 grader). VHS

Interessen som ikke kunne synke

Fjord, ski, viking og egg. Jo da, det finnes gode norske ord som har bidratt til å berike det engelske språk, men de begynner å bli vel gamle. Derfor sitret vi av spenning da vi leste om de nyeste oppdateringene fra Oxford English Dictionary. Nå har verdens mest renommerte ordbok innlemmet flere lånord fra andre språk. Skulle det endelig bli vår tur igjen? Sannelig, i pressemeldingen skjønner vi raskt at de britiske lingvistene følger med på det som skjer oppe i nord. Vi siterer: «Ville det ikke vært fint å ha […] et bestemt ord for det å sitte ute og nyte en øl, som det nordmenn har?» Jo, Oxford, det ville det! Og hvilket perfekt tidspunkt å ta ordet inn i det gode selskap, akkurat idet utepilssesongen er i gang! Men så? Ølen blir borte vekk fra meldingen. Vi får ingen flere referanser til 

. I stedet får vi avsnitt opp og avsnitt ned om nye oppføringer som «gigil» (filippinsk for følelsen av å se noe veldig søtt og få lyst til å klemme det flatt) og «alamak» (malayisk interjeksjon for å uttrykke sjokk). Ville det ikke vært fint å ha et ord for det å lokke noen med noe fint, for så å trekke seg fullstendig på det? Det finnes et norsk ord for sånt, Oxford: luremus. MBV

Utepilsen får de aldri

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	Kari-Anne Opsal har fått ny jobb. Hvilken?

2.	Når er det paven avholder sin tale «Urbi et Orbi» (til byen og verden) i påska?

3.	Hva er felles for Crossmaster, Tomahawk, Apache, Kilimanjaro og Intruder?

4.	Hvilken by er Skottlands nest største når det gjelder befolkning?

5.	Sarah Wynn-Williams har skrevet boka «Careless People: A Cautionary Tale of Power, Greed, and Lost Idealism» om sin tidligere arbeidsplass, en bok fra innsida av ledelsen i selskapet. Hvilket selskap?

6.	Hvem var den opprinnelige programlederen for tv-programmet «Påskenøtter»?

7.	Hvilken nordmann bokset under kampen som ble kalt «The Homecoming», som var den første proffkampen på norsk jord etter at det igjen ble lov å avholde profesjonelle boksekamper i Norge?

8.	Han ble president i den tyske Riksdagen i 1932 og fikk i 1940 tittelen «riksmarskalk for det stortyske rike». Hvem?

9.	I gamle dager var det vanlig bondeskikk at man på påskeaften ville skyte inn helga med kraftige skudd av pistoler og børser. Hvorfor?

Ukas kviss

1.	Den franske ytre høyre-lederen Marine Le Pen har i en rettssak i Frankrike blitt fradømt muligheten til å få stille til valg i en periode framover. Dermed kan hun ikke stille til presidentvalget i 2027. Hva er hun funnet skyldig i?

2.	Hvilken europeisk by er du i dersom du vandrer langs strandpromenaden Promenade des Anglais?

3.	Hvilket verdenskjent band debuterte med albumet «Boy» i 1980, og slo for alvor gjennom med albumet «October» fra 1981?

4.	Hva er det vanlige ordet for sykdommen meningitt?

6.	Hvem var den første norske individuelle kvinnelige olympiske gullmedaljevinneren i langrenn?

7.	Hva er Euronext, som ligger i Amsterdam?

8.	Hans navn var Temudsjin. Ble han kjent som Marco Polo, Djengis Khan eller Shogun?

9.	Hva slags jobb har en som har yrkesbetegnelsen vraker?

1.	Hva er den amerikanske helseministerens strategi for bekjempelse av fugle­influensa-utbrudd i USA?

2.	Hva heter artisten og skuespilleren som også er programleder i underholdningsprogrammet «Ylvis vs. Ylvis: Kampen om ­gullplata»?

3.	SILK er en festival som foregår årlig i Skudeneshavn. Hva står SILK for?

4.	Hva slags betegnelse brukes på den egyptiske mynt­enheten – rupi, dollar eller pund?

5.	Hva heter den amerikanske jagerflytypen den norske flyflåten består av?

7.	Hvilken TV-serie fra 1970 tallet hadde en kjenningsmelodi som het «Suicide Is Painless»?

8.	Hvilken statlig virksomhet/etat, som er underlagt Kultur- og likestillings­departementet, har ansvaret for Kulturrådet (som forvalter Norsk kulturfond), Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde?

9. Blokkebær er kjent under to andre navn. Nevn én av dem.

Finn Kleiva

Min ven, biletkunstnaren Rolf Groven, døydde den 27. mars, 14 dagar etter 82-årsdagen. Dermed er eit liv med satirekunst og humor, med store opp- og nedturar til endes. Vi møttes til klassefoto framfor hovedbygningen på NTH etter Rolf sitt tredje forsøk på opptak til arkitektstudiet. Studiet blei gjennomført, men sjelden har ein så standhaftig opptaksinnsats blitt følgd av ei kortare karriere: etter tre–fire år var det slutt. Trangen til å uttrykke seg som biletkunstnar let seg ikkje stoppe, og etter kvart kom dei folkekjære bileta på rekke og rad: «Norsk nyromantikk», «Atomgutten», «Fri flyt», «Oljeferden i Hardanger». Men godkjenninga frå det etablerte kunstmiljøet kom aldri. Knapt nokon har blitt refusert så mange gonger til Haustutstillinga, mens det er få i kunstmiljøet som kan vise til så mange dagsrevyintervju, der eit times portrettintervju toppa det heile.

 var då Nasjonalmuseet for kunst presenterte ei mønstring av norsk politisk kunst etter krigen utan at Rolf blei funne verdig til å delta. Heilt uforståeleg! Til trøyst bemerka Odd Nerdrum: «Norge burde hatt 80 slike malere som deg Rolf.» Rolf var ein dyktig landskapsmålar, spesielt meistra han lys- og skygge i tøffe fjellandskap. Den største nedturen kom då han mista dottera, Sanna. Han kom aldri over tapet. Livsgnist og humør blei halde oppe med humoristiske bileter: «Dronningen maler kongen».

overbevisning førde til mange diskusjonar som kunne ta uventa vendingar med overraskande konklusjonar og standpunkt. Ikkje alltid like logiske og lett å følgje, men forfriskande, alltid engasjerte og kreative. Det var tankeflukt over vyene til Rolf.

Tankane går til familien og Anne Karine.

Takk for glade møter og gode diskusjonar, Rolf. Bileta dine vil leve vidare i generasjonar framover.

Satire og humor

Alf Skjeseth

Arbeidarparti-kjempen og den gamle verftsarbeidaren og tillitsmannen Thorbjørn Berntsen blir 90 år 13. april. Den frimodige groruddølen var på fleire vis ein type politikar det ikkje er mange att av i vår polerte tidsalder.

Berntsen vaks oppi ein arbeidarfamilie og vart etter læretida skipsrøyrleggjar ved Nylands verkstad i Oslo. Der jobba han i mange år og steig i gradane som tillitsvald for Jern-og metallarbeidarforbundet. Før han gjekk inn i politikken, var han også tilsett som opplysingssekretær i forbundet.

 på Stortinget for Oslo Ap og tok til å møte fast då Trygve Bratteli danna regjering i 1971, under oppseglinga til EF-kampen året etter. Berntsen tilhøyrte nei-fløya i Arbeidarpartiet og var ved sia av Ragnar Kalheim og Einar Førde blant dei mest etterspurte folketalarane frå Ap i den omfattande møteverksemda til Folkerørsla mot EF-medlemskap. Eg høyrde han på heimstaden Brumunddal, og det var ein sann svir. Ved neste krossveg var han ein ihuga ja-mann, men det er ei anna historie.

Berntsen sat på Stortinget til 1990, då han vart miljøvernminister. Han hadde posten fram til han gjekk ut av rikspolitikken da Ap mista regjeringsmakta ved valet i 1997, og ingen har lengre fartstid som leiar for Miljøverndepartementet. Det skjedde mykje minneverdig den tida, som då statsråden kalla sin britiske kollega den største drittsekken (shitbag) han hadde møtt, under ein krangel om sur nedbør og norsk kvalfangst. Vel så viktig var likevel innsatsen han gjorde for å få på plass eit velfungerande pantesystem for plastflasker og boksar. Avfallshandtering var viktig i Berntsens ministertid, medan klimapolitikk enno ikkje hadde nådd til topps.

 og ei til tider uvøren form var aldri Berntsen til vesentleg bry for den ideologiske kjerna i Gro Harlem Brundtlands marknadstilpassa parti. Han var også nestleiar mot slutten av hennar leiartid, frå 1989 til 1992. Frå perioden som statsråd blir han betre hugsa for sin joviale veremåte og trongen til å møte folk enn for djup interesse for saksdokument, eller evne til å ta kampar for miljøfeltet på regjeringskonferansar.

Den lange tida som miljøpolitikar gjorde uansett sitt til at han på eldre dagar har vorte ein markert kritikar av den rådande økonomiske vekstfilosofien. «Vi har eti og drekki nok», som han på karakteristisk vis sa til Magasinet for fagorganiserte i 2019.

Leppa fra Grorud

Jon Guttu, Johan-Ditlef Martens, 
Bård Isdahl, Paal Sørensen.

Petter Næss døde brått fra oss 29. mars. Han var en ivrig orienteringsløper og døde under sitt siste løp. Petter elsket naturen og brukte den flittig. Dermed ble han også en ivrig aktivist for naturbevaring og miljøspørsmål. Hele spekteret – fra marka som nærmiljø og opp til klodens overlevelsesmuligheter – engasjerte Petter, og han viet sitt liv til dette. Faglig, ved en karriere som meritert forsker innen miljøfeltet. Politisk, ved å levere premisser for partiet Rødts miljøpolitikk. Personlig, ved å leve mest mulig miljøvennlig. Kunstnerisk, ved å skrive og fremføre viser, ofte med brodd mot overforbruk, ulikhet og urett.

 arkitekt fra NTH i 1976. Som student deltok han i aksjonene for å redde trebebyggelsen i sin hjemby, Trondheim. Han engasjerte seg i strøksforeningen «Uredd» og ble med i visegruppa «Folk flest». Etter noen år med arkitektpraksis, ble Petter mer og mer opptatt av miljøproblematikk. Som ansatt i Oslo og omegn friluftsråd kjempet han mot kraftledningen gjennom Østmarka. Deretter jobbet han i Miljøverndepartementet, der han fikk ideen til den store undersøkelsen «Natur og miljøvennlig tettstedsutvikling» (NAMIT). For å gjennomføre dette prosjektet fikk Petter oppgaven å bygge opp og lede en forskningsgruppe om miljøspørsmål ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Han leverte sin doktorgrad om samme tema i 1995. Så ble han professor ved Aalborg Universitet, og deretter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fra 2012 til han gikk av for aldersgrensa ni år seinere.

 Petter Næss særlig opptatt av spørsmålet om hvordan byer og byers form påvirker folks transport og dermed energibruk. Dette undersøkte han i Norge, i europeiske byer og i Kina. Fra disse arbeidene leverte han en lang rekke fagartikler, bokkapitler og bøker og ble en internasjonalt anerkjent forsker og veileder for et stort antall doktorgradsstudenter. Trass i en suksessrik faglig karriere forlot han aldri spørsmålet om rettferdighet, om rett og galt og om aktuell politikk på venstresida.

husket for sitt omfattende virke, sin store kunnskap og sitt brennende engasjement for miljøsaken. Han vil også minnes som en mann med lun humor, elegante formuleringer, ordspill og engasjerte viser. Men først og fremst tenker vi på Petter som en varm og trofast venn.

De nære ting

«Svigerfar insisterer på å si n-ordet. Hvordan kan jeg få ham til å slutte?»

Barna flytter ut. Skal resten av livet være så tomt og stille?

Svigermor er ikke en restaurant

På sparket

Visene til Jon Arne Corell er inspirert av blant andre Rudolf Nilsen og Donald Trump.

Meglere som flyr rundt uten sokker, kan Gunnar Krogsveen styre seg for.

Budeia har betydd mer for friluftsinteressen enn Fridtjof Nansen, fastslår Inger Marie Vingdal.

Aktuelt

Avskjed på dopapir

Titaniske tanker

Veid og funnet for lett

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Navn

Rolf Groven (1943–2025)

Thorbjørn Berntsen rundar 90 år

Petter Næss (1951-2025)

«Svigerfar insisterer på å si n-ordet. Hvordan kan jeg få ham til å slutte?»

Barna flytter ut. Skal resten av livet være så tomt og stille?

Svigermor er ikke en restaurant

Visene til Jon Arne Corell er inspirert av blant andre Rudolf Nilsen og Donald Trump.

Meglere som flyr rundt uten sokker, kan Gunnar Krogsveen styre seg for.

Budeia har betydd mer for frilufts­interessen enn Fridtjof Nansen, fastslår Inger Marie Vingdal.

Avskjed på dopapir

Titaniske tanker

Veid og funnet for lett

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Rolf Groven (1943–2025)

Thorbjørn Berntsen rundar 90 år

Petter Næss (1951-2025)

Budeia har betydd mer for friluftsinteressen enn Fridtjof Nansen, fastslår Inger Marie Vingdal.