Joanna Rzadkowska

psykologspesialist

#fff

Jeg var hjemme hos noen hyttenaboer, et par, og de var så utrolig søte. Når de snakket om hverandre, så var det bare skryt og godord: «Vis henne det bildet, for du er så ­utrolig god til å fange lyset» og så videre. Da jeg gikk, undret jeg på ­hvorfor dette framsto så oppsikts­vekkende på meg. Jeg tror det er fordi så mange par kommer inn i ­negative spiraler med kjefting og ­hakking. ­Hvordan kan vi klare å holde fast på godheten og rosen?

Kjære innsender, takk for et spørsmål som passer godt i etterdønningene av juleferien. Det er interessant hva slags innvirkning par har på oss som titter inn i tosomheten. Du beskriver «godheten og rosen» mellom hyttenaboene dine som oppsiktsvekkende i kontrast til andre par som kjefter og hakker. Vi må jo anta at det var noe godt mellom hakkerne en gang, så hvordan kan vi pleie nærheten og ømheten oss imellom?

Først og fremst er det viktig å si at et sunt parforhold inneholder både sterke negative og sterke positive følelser. Det er rett og slett ikke til å komme utenom. Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. Psykoanalytikeren Donald Winnicott beskrev hvilke betingelser i oppveksten som kan gjøre oss til tilfredse og velfungerende voksne. Han skriver for eksempel om hvordan god nok omsorg gir oss en kapasitet til å kunne trives alene, til å bry seg om andre eller tåle motstridende følelser. Når vi elsker eller er knyttet til noen, vekker dette intense, ambivalente følelser, altså både «hat og kjærlighet».

Moderne, psykodynamiske terapiformer har også som mål at vi skal tåle at de vi er glade i, vekker sterke og motstridende følelser i oss. Følelser vi kanskje kan streve med å kjenne og sette ord på. Det er i alle fall normalt å bli så sint på kjæresten sin at man får lyst til å si noe skikkelig slemt eller kritisk, før man kanskje overveldes av en like sterk skyldfølelse og omsorg.

i samfunnet kan også vekke sterke følelser i par. Forsker Anna Nordnes Helgøy skrev i sin doktorgrad at norske kvinner fortsatt gjør mer arbeid i hjemmet enn menn, til tross for mange tiår med likestillingskamp. Regelen er at kvinnen organiserer og koordinerer – blant annet middager, bursdager og fritidsaktiviteter. Dette krever stor mental kapasitet, og ifølge Helgøy kan dette gå utover kvinners mulighet for å bidra i samfunnslivet, i politikken og på arbeidsplassen. Mange menn føler seg tilsidesatt når det gjelder barna sine og kan oppleve at de alltid er omsorgsgiver nummer to eller taper i barnefordelingssaker.

På grunn av politiske beslutninger lever også mange i fattigdom. Å ikke ha nok penger til å gi seg selv eller barna sine den livsstandarden som er forventet i samfunnet, skaper et enormt stress. Alle de ovennevnte omstendighetene kan skape sinne, bitterhet og konflikter.

Med andre ord kan det være mange grunner til at det er sterke følelser i omløp i familien. Jeg tror det er to grunnleggende ting et par trenger å gjøre for å «holde fast på godheten» når sterke krefter er i sving. For det første er det viktig å ha ærlige samtaler om det som er vondt, både for å lytte til hverandre, forstå hverandre og løse de problemene som er mulige å løse. Noen problemer kommer utenifra og kan ikke løses, men da står man i det minste sammen mot dem. For det andre tror jeg det er viktig å arbeide aktivt for å pleie parforholdet. Og uansett hvor harde tak og krangler et par har seg imellom, er det nok en fordel å gjøre seg ferdig med dem før hyttenaboene kommer på besøk.

Hvordan holder vi fast på rausheten?

Olaug Nilssen

Forfattar

«Bestemor masar om at barna et for mykje. Kan eg irettesette ho?»

Jeg har flere kvinner rundt meg i besteforeldre-generasjonen som virker veldig opptatt av at vekten og kroppen til flere av barnebarna. De kan komme med både bekymrede og syrlige kommentarer om at barna, som snart er ungdommer, spiser for mye eller feil, og hvis det er snakk om is eller dessert, kan de uffe seg høylytt over at det blir da for usunt. Jeg tror jo at det egentlig bunner i omsorg og at de ønsker dem god helse, men isteden skaper det en anstrengt stemning rundt måltidene. I verste fall tenker jeg at det er slikt om skaper spiseforstyrrelser. Bør jeg korrigere bestemødrene her, eller bare prøve å være en motvekt?

Du bør både korrigere bestemødrene og prøve å vere ei motvekt!

Eg skal ikkje påstå at eg ikkje sjølv kan kome i skade for å skrike opp ved middagsbordet kvar gong eg oppdagar at tenåringane i huset har forsynt seg med så store porsjonar av tacokjøtsausen eller kvæfjordkaka at det knapt er ein halv porsjon igjen til dei meir smålåtne foreldra. Truleg har det også kome både uff og syrlegheiter dersom 

 har leita rundt med skeia etter alle tranebæra i den nylaga granolaen, slik at det berre er rosiner igjen til 

 allereie kjenner over at det blir påpeikt at hen forsyner seg for grovt.

at barna eg omgir meg med, skal vere glade i mat og felles måltid enn at dei skal bli småspiste kaloriteljarar. Eg har ofte tenkt om både min eigen generasjon og foreldregenerasjonen at det knapt finst ei kvinne blant oss som ikkje har snust på spiseforstyrringar, i alle fall slik dei er definerte i dag.

Frå barndommen hugsar eg kvinner i min nære omgangskrets som skar brødskivene i små terningar for å kunne ha ulikt pålegg på kvar, og aldri var det vel snakk om å skåne nokon frå at dette var ein slanke-strategi. Eg hugsar også at eg som lita overhøyrde ei kvinne kaste opp på toalettet på eit større arrangement. Då ho såg meg utanfor døra etterpå, bad ho meg om å ikkje fortelje det til foreldra mine. Det er usikkert om eg forstod samanhengen allereie då, men eg veit i alle fall at denne kvinna også sleikte ein stor smørklatt av kniven då vi sat til bords, med tilhøyrande kommentar om kor godt det var med 

Sjølv blir eg tydelegvis aldri ferdig med mitt krevjande forhold til mat og kropp, noko som provoserer meg intenst, utan at eg dermed legg all skulda på min eigen foreldregenerasjon. Rett nok kan eg, kvar gong eg strekker ut underkjeven og daskar lett på huda mellom halsen og haka, sende ein uvenleg tanke til kvinna som lærte meg og nokre andre ti–elleveåringar at dette var ein god metode for å unngå dobbelthake.

Bestemor masar om at barna et for mykje

Ingrid Ribe-Nyhus

Prest og forfatter

Jeg hører ofte folk si «men jeg bare er sånn», gjerne ledsaget av at de virker stolte over å være «seg selv». Det florerer også av personlighetstester og -verktøy, som Big 5, som liksom har gitt alle et språk for hvem de er: «Jeg er introvert» eller «han er lav på åpenhet for erfaringer». Men kan ikke disse fasitene på «hvem man er» bli en unnskyldning for å være en drittsekk? Funker egentlig selvinnsikt hvis det ikke fører til at man blir et bedre medmenneske?

Kjære leser, takk for et vakkert spørsmål! Her borer du i noe jeg selv har balet med i årevis. «Menneske – kjenn deg selv», lyder en inskripsjon fra antikkens tempel i Delfi. «Prøv dere selv (…) Undersøk dere selv», står det i Korinterbrevet. Nesten to tusen år senere demonstrerte Sigmund Freud at drømmen var kongeveien til innsikt i vårt ubevisste. Det går en rød tråd gjennom historien som vektlegger verdien av selvinnsikt. Jobber du i det private næringslivet i dag, har du mest sannsynlig allerede fått tilbud om en personlighetskartlegging.

Det årelange podkast-konseptet «Big 5» med Nils Brenna og Harald Eia skal kanskje ha noe av æren (og skylden) for at «alle har fått et språk for hvem de er», som du skriver. Mitt hjertesukk likner kanskje ditt: Hvor ble det av det viktigste spørsmålet i alt personlighetsverktøy-mylderet der ute?

både deg og Paulus: Hva gagner det verden om jeg har all selvinnsikt et menneske kan romme – om det ikke leder til noe godt? Ja, hva gagner det verden hvis jeg kjenner alle kriker og kroker i min sjel hvis det ikke fører til større kjærlighet? At jeg blir et bedre medmenneske?

med selvinnsikten? Selvutvikling kan i alle fall ikke bare være et deskriptivt anliggende, slik det er i omtalte podkast. Vi kan ikke gå til genene våre og spørre: «Hvem bør jeg være?». Sann selvutvikling må for Guds skyld også knyttes til vilje og verdier. Det må være et moralsk, åndelig og eksistensielt prosjekt. Sjelen har sine naturlover det er verdifullt å kjenne til, men kunnskapen om dem gjør deg selvsagt ikke automatisk til et bedre menneske.

drittsekker med selvinnsikt og et imponerende psykologisk vokabular. Og det finnes drittsekker som aldri har sett seg i speilet. Spørsmålene som glimrer med sitt fravær, er: Hvilken 

 jeg være? Hvilket selv bør jeg realisere? Vi mennesker kan være mange ting, og slett ikke alt i oss bør realiseres – ikke vår egoisme, ikke vår frykt, ikke vår grådighet, ikke vår kynisme. Noe fortjener å dø, selv i dagens stolte selvrealiseringssamfunn.

 på bibelspråket: Det gjelder å drukne den gamle Adam. I dåpens symbolikk drukner vi faktisk noe, selv om dette kommuniseres med vekslende hell til forskrekkede dåpsforeldre. «Det gamle menneske korsfestes», sier vi prester og snakker egentlig om egoets død. «Kle dere i det nye menneske», står det i Efeserne. I Bibelen er selvransakelsen nemlig bare ett nødvendig stoppested på veien. Deretter kommer det like viktige spranget: Nemlig kunsten å glemme seg selv, ja – miste seg selv.

Hva skal vi med all selvinnsikten?

De nære ting

Line Madsen Simenstad

– Hvordan er skiføret hos deg på Vinstra i Gudbrandsdalen?

– Det er lite snø, men går fint an å gå på ski. Vi har vel grunnpreparert nesten alle løypene, men ikke sporet opp alt sammen ennå. Vi mangler ti-femten centimeter snø.

– Det er ikke uvanlig, men det er lite. Noen ganger er det bare sånn. Det var ikke så mye bedre i fjor. Da hadde vi også en periode i jula med null snø.

– Hvor ofte er du ute og kjører løyper?

– På hvert snøfall. Er det ikke snøfall, er jeg ute i alle fall en gang i uka og frisker opp løypene før helga. Vi har et fast område oppe på Feforfjellet, som vi kjører,

– Løypekjøring er frivillig arbeid. Hvorfor har du lyst til å gjøre det?

– Jeg har både tid og lyst, og da er det greit å kunne gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Og så er jeg interessert i både maskiner og ski, så det passer godt.

Spise mindre, trene mer. Og prøve å bli ett år eldre.

Løype!

Ingrid Fadnes

Du spiller en av hovedrollene, Garen, i en helt ny samisk tv-serie om gigantiske bryllup og søskenforviklinger – hva kan vi vente oss?

– Dette er noe helt nytt fra det samiske perspektivet. Jeg har vært med å fortelle historier både fra scenen og på film, men noe sånt har jeg aldri tatt del i før. Det er så rått. Temaene som tas opp, er jo universelle, om relasjoner og dilemmaer. Som publikummer blir du dratt med inn i en berg-og-dal-bane. Det ene øyeblikket flirer du, og i det neste sitter klumpen i halsen.

Vi er i Kautokeino og i et samisk bryllup. Det er ikke som alle andre bryllup?

– Nei, samisk bryllup er med 3000 gjester. Hele bygda er invitert. Og i serien, uten å røpe for mye, er det Garen som tar tak når hennes sønn bestemmer seg for å gifte seg borgerlig og holde et veldig lite selskap på restaurant. Det byr på utfordringer og forviklinger, samtidig som vi blir godt kjent med søsknene.

Hvor vanlig er det med så store bryllup i Kautokeino i dag?

– Det kommer an på hvor store slekter det er som gifter seg. Men jeg tror folk har begynt å besinne seg; det er enormt mye arbeid. I dag er det kanskje ikke så vanlig med 3000 gjester, men mer 1500.

Men om du skal gifte deg, vil du ha et tradisjonelt bryllup?

Man merker at historiene i dag blir formidla innenfra.

Bryllups­forviklinger

Emma Tollersrud

#000

– Hei, nisse. Har du en travel førjulstid i år?

– Ja, det er litt travelt. Jeg er på Hadeland Glassverk hver helg og mye på julegrantenninger. På julaften går jeg på hjemmebesøk i området rundt Lillestrøm, Lørenskog og Jessheim.

– Det starta så smått i 2002 da jeg traff en nisse i Nittedal. Han la merke til skjegget mitt og lurte på om jeg ville bli med opp til Savalen på nissetreff. Der har totalt 16 nasjoner vært representert gjennom årene. Jeg ble med i styret i Nisselauget og ble oldermann.

– Det er sjefsnissen, en slags talsmann. Nå har jeg trukket meg ut av det og har bare en liten rolle i valgkomiteen.

– Hva med å være nisse er det du setter pris på?

– Jeg synes det er veldig moro å se hvordan ungene reagerer, ansiktene som lyser opp. Så er det å takle dem som er litt engstelige og prøve å få dem i tale også.

Det er bedre om foreldrene forholder seg mer passive.

Sjefsnisse

På sparket

Folk får færre barn i verden om dagen. Noe av skylda for de fallende fødselstallene har kjæledyra fått. Folk kler på hundene sine for å pynte dem og triller dem rundt i vogner. Fysj a meg! I 2022 rykket blant annet nå avdøde pave Frans ut og kalte det egoistisk å få seg kjæledyr som tok opp den emosjonelle plassen et barn heller burde fylt. Men ifølge ny forskning fra Taiwan, der fødselstallene er blant de laveste i verden, får ikke folk seg kjæledyr istedenfor barn, skriver The New York Times. I stedet har forskerne der funnet ut at å få seg kjæledyr faktisk fungerer som et springbrett til å få barn, ikke en erstatning. Det var mer sannsynlig at folk med kjæledyr, spesielt hunder, fikk barn enn de som ikke hadde dyr. Hvis de klarte å ta vare på en hund, følte de seg bedre rusta til å få barn. VHS

Ikke skyld på hunden

Godt nytt år! Bare ikke for lemuren. Den lille halvapen lever naturlig kun på Madagaskar og er allerede kritisk truet, men i de gassiske skoger har det nå åpenbart seg en fiende som er mye farligere enn tidligere antatt: rikfolk. Lemurkjøtt blir nemlig sett på som en delikatesse i storbyene på Madagaskar, og en ny studie publisert i tidsskriftet Conservation Letters, viser at omfanget av lemurer som ender på middagstallerkenen til de som har litt for mye å rutte med, er overraskende stort. Kartleggingen av lemurhandelen er basert på intervjuer med over 2600 lemurselgere, kjøpere og jegere og viser at minst 10.000 lemurer ble solgt som delikatesse i over 17 byer på øya, skriver The New York Times. Jakt på lemurer har vært forbudt på Madagaskar i over 60 år. Alle informantene i studien svarte at de var klar over at lemurhandelen var straffbar, men at risikoen veies opp av at geskjeften er svært innbringende. Kjøttet til den fruktspisende primaten blir regnet som reint og sunt og smaker tilsynelatende søtt. Den serveres med ris og tilbehør på en seng av skamløshet. VHS

Lemur med ris og salat

Hvilken sang får deg til å danse? I løpet av året har vi spurt vanlige og uvanlige mennesker om dette i spalta På sparket på disse sidene. Det har både gitt oss et innblikk i folks danserutiner og et svært variert påfyll på spillelistene med et spenn fra Jens Book-Jenssen til Rihanna. Ut fra denne fullstendig uvitenskapelig undersøkelsen har vi kåret Gabrielle og Abba til årets dansevinnere, med hele to oppføringer på lista hver. Hvilken sang får 

 til å danse? Her er folkets spilleliste:

Dans jula inn

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	Hvordan døde forfatteren Albert Camus?

2.	Hvilken spillfigur ble til å begynne med kalt Jumpman?

3.	Djingareybermoskéen ligger i Timbuktu. I hvilket land?

4.	Nordisk råd ble opprettet i 1952, men alle de nordiske landene var ikke med fra starten. Hvilket land kom med i 1955?

6.	Hva var tittelen på det siste studioalbumet Michael Jackson ga ut før sin død?

7.	Hva kalles arbeidere fra London East End, som i henhold til gamle tradisjoner må være født innen hørevidde av Bow Bells – kirkeklokkene til St. Mary-le-Bow i Cheapside – for å få dette kallenavnet?

8.	En tidligere Opel-modell, en militær grad og en sommerfugl deler navn. Hvilket?

9.	I hvilken rekkefølge kom disse James Bond-filmene ut: «For Your Eyes Only», «Goldfinger», «Moon­raker»?

Ukas kviss

2. Niue er det landet i verden med færrest innbyggere (bortsett fra Vatikanstaten). Niue er en selvstyrt øy siden 1974, men har en fri tilknytning til hvilket større land?

3. Han var eldste sønn av Pipin den lille og skulle gjøre seg bemerket i verdenshistorien. Han ble kronet som romersk keiser i år 800. Hvem?

4. Hva betyr det når man innen politikken har bundet ­mandat?

5. Hvilke to journalister skal overta som program­ledere for «Debatten» på NRK våren 2026?

6. Han gjorde en strålende karriere på annet vis når han la opp som svømmer. I 1922 var han den første som svømte 100 meter fri på under ett minutt da han klarte tiden 58,6 sekunder. Hvem?

7. I diktet «A Visit from St. Nicholas» (ofte kalt «The Night Before Christmas») av Clement Clarke Moore, får vi vite hva de åtte reinsdyrene til julenissen heter. Nevn én av dem – og jeg kan avsløre at ingen het Rudolf.

8. Hvem handler dokumentarfilmen «Amazing Grace» fra 2019 om?

1.	Hvilken «gest», som påkalte både latter og irettesettelse fra stortingspresidenten, var det Nikolai Astrup gjorde overfor statsminister Jonas Gahr Støre i Stortingets spørretime etter budsjettforliket onsdag 3. desember?

2.	Hvilken Dumdum Boys-sang starter slik: «November har vært her, lagt igjen sludd, ser solen går ned i svart-hvitt. Gatene her har bare brente broer, i kveld blinker byen som et mareritt»?

3.	Hvilken kommune har det nordsamiske stedsnavnet Guovdageaidnu?

4.	Kom Beatles-albumet «Revolver» ut før eller etter «A Hard Day’s Night»?

5.	Et statussymbol blant rike konservative i Washington D.C. er at man gjennom plastiske operasjoner «fikser» på ansiktet slik at resultatet blir et stramt og glatt ansikt med markante øyenbryn og skarpe kinnbein under store, helst mandelformede øyne. I tillegg en markert og kantet kjeve samt blendahvite tenner. Hva er kallenavnet på dette utseendet?

6.	Tv-serien Twin Peaks starter med at en ung kvinne blir funnet død. Hva heter hun?

7.	Hvilken av Henrik VIIIs mange koner var han lengst gift med?

8.	Hva heter den greske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, som også er mor til Eros?

9.	Hvilken tysk by ble utsatt for et ekstremt flyangrep 13. til 14. februar 1945?

Søndag fyller tidligere direktør i Kreftregisteret, Frøydis Langmark, 85 år. Jubilanten er født i Oslo og tok ­medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1966.

Hun arbeidet drøyt ti år ved patologiavdelingene på Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Fra 1981 til sin 70-årsdag jobbet hun ved Kreftregisteret, først som spesiallege/patolog, seinere som direktør fra 1983 til 2011.

sett det som en av sine oppgaver å gjøre Kreftregisteret og resultatene av dets arbeid bedre kjent blant leger og publikum ved forelesninger, foredrag og rådgivning til pasienter, myndigheter og mediene. Hun har lagt stor vekt på samarbeid med klinikere og på utvikling av programmer for ­masseundersøkelser med henblikk på tidlig diagnose av kreft og forstadier til kreft.

også vært styreleder for Statistisk sentralbyrå og Norges forskningsråd, president i Polyteknisk Forening og leder av Den norske patologforening. I 2012 ble hun utnevnt til æresmedlem i International Association of Cancer Registries (IACR), en paraplyorganisasjon for kreftregistre med medlemmer i hele verden.

Sentral innsats i Kreftregisteret

Sissel Henriksen

Torsdag fyller Åse Arna Klundeleien 80 år.

Arbeiderparti-politikeren har bak seg et langt politisk virke med utallige verv både lokalt, fylkeskommunalt og i rikspolitikken. Da hun i 1983 ble valgt til fylkesordfører i Buskerud, var hun Norges første kvinnelige fylkesordfører.

 og oppvokst i Kongsberg og har utdannelse som adjunkt med opprykk. Hun meldte seg inn i AUF som 16-åring og har vært medlem av bystyret i Kongsberg og fylkestinget i Buskerud.

Fra 1989 til 1993 var hun stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og varamedlem i periodene før og etter. Hun har også hatt en rekke tillitsverv innad i Arbeiderpartiet lokalt og sentralt.

I et intervju publisert på nettsida til Buskerud fylke i 2017, fortalte hun at det i begynnelsen var tøft å være Norges første kvinnelige fylkesordfører. «Lokalt tenkte de fleste politikere på den tida at det var en rolle som bare menn skulle ha, men i Buskerud Arbeiderparti og i landspartiet tenkte de at dette mønsteret måtte bli brutt, hvis vi skal få likestilling», sa hun.

Klundelien sa at hun måtte stå på for å sette seg i respekt og berømmer Arbeiderpartiets kvoteringspolitikk for at hun først kom inn i sentrale verv.

 Likestillingsrådet fra 1989 til rådet opphørte i 1997. Rådet ble etablert i 1972 som et offentlig, men frittstående organ og var det første offentlige organ i Norge som arbeidet spesielt med likestillingsspørsmål. Det var en av tre forløpere til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

I et intervju med nettsida Visit Drammen for fire år siden sa Klundelien at hun har sett mye kvinneundertrykking i sitt liv og har vært opptatt av at voldsutsatte kvinner ikke skal miste selvfølelsen og selvtilliten. «Unge jenter skal ha tro på seg selv, de skal klare seg økonomisk, de skal ha en jobb å gå til, de skal kunne utrette noe», sa hun, og understreket at «grunnlaget for en kvinne i dag er at hun må ha utdannelse og jobb, at hun må kunne forsørge seg selv».

 arbeidsplass var som fylkeskultursjef i Buskerud fylkeskommune, fra 1988. Etter pensjonsalderen har hun engasjert seg som arbeidende styreleder i Nøstetangen norsk glassmuseum, Hokksund Arbeiderforening og Foreningen av tidligere stortingsrepresentanter.

Kvinne­politisk pioner

Søndag fyller forfatter og journalist Olav Vesaas 90 år. Jubilanten er født og oppvokst på gården Midtbø i Vinje i Telemark, som sønn av ­forfatterne Tarjei Vesaas og Halldis Moren Vesaas og eldre bror av Guri Vesaas.

 lærerskoleeksamen i 1959 og cand.philol.-eksamen ved Universitetet i Oslo i 1968. Samme år ble han ansatt i NRK for å jobbe med litteratur- og kulturprogrammer i radio. Han intervjuet nordiske forfattere, produserte opplesninger og laget reportasjer fra det lokale kulturlivet i landet. Sammen med Finn-Erik Vinje redigerte han programposten «Språkrøret» i 20 år.

Vesaas jobbet i NRK i nesten 30 år, bortsett fra to år som forlagssjef for Det Norske Samlaget (1978–1980). Han har vært medlem i ulike litteraturutvalg i Norsk kulturråd og sittet i styret for Nordens Hus på Island og i styret for Norsk-finsk kulturfond. Han har vært medlem av Bokklubbens Lyrikkutvalg og har redigert flere diktsamlinger.

I 2001 var han med på å grunnlegge «Litteraturdagane i Vinje» og satt i styret for festivalen i flere år.

biografier om A.O. Vinje og om begge foreldrene: «Aasmund Olavsen Vinje – ein tankens hermann» (2001), «Løynde land – ei bok om Tarjei Vesaas» (1995) og «Å vera i livet: ei bok om Halldis Moren Vesaas» (2007). Han har også gitt ut flere andre bøker, blant annet om dikteren Rolf Jacobsen, og ­redigert bøker med tekster av foreldrene.

I 2018 fikk han Storegutprisen for «god bruk av målføre og nynorsk i det offentlige rom».

Fredag

De nære ting

Hvordan holder vi fast på rausheten?

«Bestemor masar om at barna et for mykje. Kan eg irettesette ho?»

Hva skal vi med all selvinnsikten?

På sparket

Bjørn Karenstuen vil gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Derfor kjører han løypene på Fefor.

Om skuespiller Sara Margrethe Oskal noen gang gifter seg, skal hun nok ikke invitere hele bygda.

For Ole Bele er det én viktig regel som gjelder for alle nisser.

Aktuelt

Fødselsforklaringer

Retter fra rødlista

Folkets favoritt: Gabrielle

Ukas kviss

Ukas kviss

Ga seg på topp: Katrine Lunde og kvinnelandslaget vant VM i håndball, men hvem kom på tredjeplass?

Benådet: Juan Orlando Hernández.

Navn

Frøydis Langmark blir 85 år søndag

Åse Klundelien fyller 80 år torsdag

Olav Vesaas blir 90 år søndag

Hvordan holder vi fast på rausheten?

«Bestemor masar om at barna et for mykje. Kan eg irette­set­te ho?»

Hva skal vi med all selvinn­sikten?

Bjørn Karenstuen vil gi noe tilbake til lokal­sam­funnet. Derfor kjører han løypene på Fefor.

Om skue­spil­ler Sara Margrethe Oskal noen gang gifter seg, skal hun nok ikke invitere hele bygda.

For Ole Bele er det én viktig regel som gjelder for alle nisser.

Fødsels­for­kla­ringer

Retter fra rødlista

Folkets favoritt: Gabrielle

Ukas kviss

Ga seg på topp: ­Katrine Lunde og kvinne­landslaget vant VM i håndball, men hvem kom på tredje­plass?

Benådet: Juan Orlando Hernández.

Frøydis Langmark blir 85 år søndag

Åse Klundelien fyller 80 år torsdag

Olav Vesaas blir 90 år søndag

«Bestemor masar om at barna et for mykje. Kan eg irettesette ho?»

Hva skal vi med all selvinnsikten?

Bjørn Karenstuen vil gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Derfor kjører han løypene på Fefor.

Om skuespiller Sara Margrethe Oskal noen gang gifter seg, skal hun nok ikke invitere hele bygda.

Fødselsforklaringer

Ga seg på topp: Katrine Lunde og kvinnelandslaget vant VM i håndball, men hvem kom på tredjeplass?