Yasmin Sofia Iqbal

Psykologspesialist

#fff

#000

«Hvorfor er onkelen min så grisk og grådig?» spør en leser. Psykologen svarer.

Jeg har en onkel som har blitt mer og mer grisk med åra. Han karer til seg av arvesmykker og møbler og sølvtøy hver gang han får sjansen. Det virker som han kun er opptatt av hvor mye ting er verdt, selv om han allerede sitter godt i det. Jeg synes det er ganske skamløst. Hvordan kan noen mennesker være så mye grådigere enn andre?

Hvis vi skal tro på eventyrene, vil det gå riktig ille med onkelen din. I fabler og eventyr fremstilles grådighet som noe som straffer seg. I Æsops fabel om gåsa som legger gullegg, eier et heldig ektepar en gås som legger et gullegg hver eneste dag. Ekteparet nøyer seg ikke med å få et nytt gullegg daglig, de vil ha flere. De skjærer opp gåsa for å hente ut egg. Det er ingen egg å finne, og gåsa dør.

Som du er inne på, vil den grådige stadig ha mer. Du har også helt rett i at noen mennesker er mye grådigere enn andre. Grådighet er knyttet til materialisme, men omfatter ikke bare verdifulle gjenstander som arvesmykker og sølvtøy. Grådighet kan også omfatte mat, seksualpartnere, berømmelse og status.

åpenbare fordeler. Fordelene er ikke bare materielle, de er også sosiale. Rikdom gir høy sosial status, og rike mennesker blir som regel behandlet bedre enn andre. Noen vil se på grådighet som et biologisk imperativ. De mener at grådighet eksisterer fordi dette er en egenskap som maksimerer mulighetene for overlevelse. Enkelte evolusjonsteoretikere mener at grådighet er helt nødvendig. I miljøer med lite ressurser kan det å være ekstremt grådig sikre at man overlever. Noen vil også hevde at grådighet er en egenskap som er viktig for vekst og utvikling, og som stimulerer til produktivitet og nyskapning.

I psykologien forstår vi grådighet som et personlighetstrekk. Personlighetstrekket grådighet er det vi kaller «normalfordelt». Det betyr at de fleste mennesker er «midt på treet» når det kommer til grådighet. De aller fleste av oss er faktisk litt grådige. Ofte er det lettere å legge merke til andre menneskers grådighet enn sin egen. Noen svært få mennesker kjenner liten eller ingen grådighet, og en liten gruppe mennesker er ekstremt grådige. Personlighetstrekket grådighet er forbundet med det som heter «den mørke triaden» (narsissisme, psykopati og machiavellisme). Å ha mye av dette personlighetstrekket er forbundet med materialisme og aggresjon.

I Roald Dahls barnebok «Charlie og sjokoladefabrikken» er grådigheten representert i form av Augustus Gloop: en tykk og glupsk gutt uten empati. Augustus byr Charlie på sjokolade, men i stedet for å dele, spiser han den rett foran nesa på fattige Charlie. Augustus får selvfølgelig sin straff. Når han bøyer seg fremover ved elvebredden for å drikke flytende sjokolade, faller han ut i sjokoladeelva og forsvinner.

at du synes onkel er usympatisk eller skamløs. Det at noen er overdrevent interessert i å ivareta egne interesser, er ikke nødvendigvis en fordel for fellesskapet eller for samfunnet eller familien som et hele. Der er nok derfor grådighet er en av de syv dødssyndene. De store verdensreligionene fordømmer grådighet. Grådighet blir sett på som en synd og er forbundet med overforbruk og at andre lider nød og nødvendigvis får mindre. Grådighet assosieres gjerne med ondskap.

Hvorfor er onkelen min så grådig?

Eirik Hørthe

Psykolog og skribent

«Må jeg feire 50-årsdagen min?» Psykologen svarer. 

Folk rundt meg forventer at jeg skal feire 50-årsdagen min med en stor fest. Jeg dras mellom å gi vennene mine festen de forventer og frykten for at feiringen skal bli kjedelig eller at for få gidder å komme. Bør jeg hoppe i det eller la dagen forbigå i stillhet?

Lystige lag kan være vriene greier, enten det er snakk om jul eller nyttår, bryllup eller bursdag. Glede er et ufravikelig sjangerkrav, og det forventes at alle gjør sitt for å holde stemningen oppe. Men følelsene våre bryr seg ikke nevneverdig om sosiale normer. Faktisk er de mer troende til å sette Lesley Gore på full guffe og synge: «It’s my party and I’ll cry if I want to.» Låten formidler for øvrig jentas indre konflikt på en glimrende måte. De sosiale forventningene speiles i melodiens krampaktige munterhet, mens hennes egentlige følelser kommer til uttrykk gjennom den triste teksten.

Derfor er det kanskje ikke så overraskende at «It’s My Party» toppet hitlistene i 1963. Det er befriende at den unge jenta kaster alle forventninger over bord, uten å unnskylde seg. For la oss være ærlige: Det finnes mange gode grunner til å mislike å feire bursdagen sin, særlig når det er snakk om runde tall med firkanta forventninger. Ubehaget kan stamme fra familiære konflikter eller vonde minner fra tidligere feiringer. Eller kanskje man hater å være midtpunkt og blir stresset av å være vertskap. Økonomi har også noe å si. Man har ikke alltid råd til å arrangere en stor fest, og selv om man har råd, så er det ikke sikkert man har lyst. Kanskje man heller vil bruke pengene på en lang reise, for eksempel til et sted med god temperatur og dårlig telefondekning.

av dette minner om din situasjon, men det kan likevel være godt å vite at man ikke er alene. Faktisk kjente jeg på noe lignende som deg før min egen trettiårsdag. Så kom koronaen, og plutselig var det en lovregulert forventning om ikke å feire. Utad ble jeg dypt skuffet (og det er fortsatt den offisielle historien hvis noen spør), men sannheten er at jeg kun kjente på lettelse.

Men nok om meg. Du skriver at du slites mellom trangen til å innfri andres forventninger om å feire og frykten for at en eventuell feiring ikke blir vellykket nok. Den indre konflikten ser altså ut til å være ytre betinget. Både argumentene for og imot feiring, tar utgangspunkt i menneskene rundt deg. For å få større klarhet i hva som er lurt å gjøre, kan det være nyttig å utføre det vi psykologer kaller en «ambivalensutforskning».

Navnet er kronglete, men teknikken er enkel. Det er rett og slett en god gammeldags for-og-imot-liste. I den første kolonnen lister du opp fordeler ved å arrangere et stort selskap, og i den andre kolonnen lister du opp ulemper. Hvis du føler deg ekstra grundig, kan du vekte de forskjellige argumentene fra 0–10 og ta en kikk på totalsummen i hver kolonne. Da får du en indikasjon på hvilken side du heller mot og om helningen er stor eller liten.

listene er imidlertid å tydeliggjøre hva slags krefter som trekker i de forskjellige retningene. Det kan for eksempel tenkes at argumentene som tar hensyn til andres ønsker, klumper seg sammen på pro-siden, og at kontra-siden domineres av argumenter som i større grad handler om dine egne ønsker. Dette tyder i så fall på en skjevhet mellom indre og ytre motivasjon. En slik ubalanse er ikke nødvendigvis noe galt i seg selv. Det er mange som tenker på bursdagsfeiringer som et slags dugnadsarbeid: Man er ikke spesielt glad i konseptet, men det er et ansvar som går på rundgang, og hensikten er å vedlikeholde de sosiale omgivelsene. Det er mye fint med en slik innstilling, så lenge det ikke er et helt urimelig forhold mellom indre og ytre drivkrefter.

Må jeg feire 50-årsdagen min?

Maria Tryti Vennerød

Dramatikar og forfattar

«Svigerfar insisterer på å si n-ordet. Hvordan kan jeg få ham til å slutte?»

Svigerfaren min insisterer på å bruke n-ordet. Hva kan jeg si for å få ham til å slutte?

Dersom svigerfar var lydhøyr og lærevillig, ville han lagt frå seg n-ordet for lengst. Enten seier han det for å provosera, for å markera «ytringsfridom», eller for faktisk å rakka ned på andre menneske — kanskje som ein dårleg eller intern vits. Med mindre han er sjeldan uopplyst eller tonedøv eller gammal, så veit han at ordet er bannlyst, og da skal det godt gjerast å oppdra han.

Spørsmålet blir difor – kor hardt skal du prøva og kvifor?

Berre så det er sagt. Eg er heilt einig i at ordet er unødvendig å bruka i 2025. Sjølv om eg høyrer på Knutsen og Ludvigsen (som syng «jeg synger fistel og Ludvigsen er n####bass» på den gamle CD-en i bilen min), så unngår eg ordet i daglegtalen. Eg har ikkje noko behov for å bruka det, og eg har naturlegvis forståing (så langt det er mogleg) for at folk ikkje ønsker å høyra det. Men det er ikkje dette du spør om, og det er ikkje dette eg svarar på. Det eg svarar på, er om eg trur det er mogleg å få svigerfar til å slutta, og i så fall korleis og til kva pris.

du skal tenka over din eigen reaksjon. Råkar ordet deg sjølv eller nokon nær deg, slik at ordet slår deg rett i magen? I så fall kan det vera heilt prekært å seia ifrå. Viss du kan synleggjera og forklara reaksjonen din, så rettferdiggjer du den også. Da handlar det ikkje om oppdraging av eit gamalt menneske, men om relasjon og respekt for dei nærmaste og om eigenrespekt.

Dessutan, viss du faktisk viser og forklarer kvifor du er opprørt, så er det kanskje mogleg å nå fram. Iallfall viss han er ein jovial fyr, sånn eigentleg. Du må gi han innpass i verda slik den ser ut og kjennest for deg.

Men du risikerer naturlegvis at det blir dårleg stemning, og at han blir sint, overberande eller irritert.

Når svigerfar brukar n-ordet

De nære ting

Ingrid Fadnes

Du har fått din egen klatrerute på Klatreverket på Torshov kalt «Chili con Arne» i anledning din 90-årsdag. Dobbelt gratulerer!

– Ja, det var veldig morsomt. Navnet var kanskje fordi de tenker jeg er sterk? Jeg vet ikke, men jeg føyk opp og kom ned igjen.

– Geriatrisk klatrekompani, kaller vi oss. Hehe. Skikkelige gamlinger. Vi er 18 personer, en stor gjeng. Vi møtes tre ganger i uka og klatrer fra ni til elleve. Jeg er eldst, men rett bak meg er Ralph Høybakk, men han er mye bedre enn meg da.

– Jeg var 45 år da en kollega spurte meg om jeg ville være med. Vi dro til Kolsås og klatra ute. Dagen etter gikk jeg og kjøpte meg utstyr. Jeg var helt solgt. Jeg klatra ute til jeg ble 83 år, men så begynte jeg med inneklatring.

 Klatring har gått fra å være en særing-interesse med Zapffe-lesende puritanere som hater bolta ruter og kalk, til å bli en folkesport. Er du tilhenger av det?

– Det er helt vilt! Men det er det artigste du kan gjøre, og klatremiljøet inne er noe helt spesielt.

Det er farligere å gå over gata i Oslo enn det er å henge i et tau inne på klatresenteret.

Chili med Arne

Emma Tollersrud

– Våren kom ekstra tidlig i år. Er det dårlig nytt for deg som fruktbonde?

– Isolert sett er det ikke et problem så lenge været fortsetter slik, men om dette gjentar seg år etter år, så blir jeg bekymra. Hvis det kommer frostnetter eller snøvær seinere i april, så får vi et problem. Verst var det i 2018, da alle plommeblomstene frøys.

– Nå til helga er det meldt 20 grader flere steder, noe avisene gjerne slår opp som en gladsak. Men er det egentlig gode nyheter?

– Nei, egentlig ikke. Det er fint når du ser på sola og ikke på kalenderen. Men det er et sykdomstegn at kloden blir varmere. Alle bør bli bekymra hvis det blir utfordrende å produsere mat. Jeg tror de færreste ønsker kunstig produsert mat.

– Allerede for et par uker sida la jeg merke til noen humler her og der.

– Ja, jeg har sett at humla var tidlig ute. Vi har hatt tidlige vårer før også, men ikke så ekstremt som i år. Vi ønsker at våren kommer i slutten av april. Da er den mer sikker.

– Dere fruktbønder er avhengige av humla og andre insekter for pollinering, men dem blir det også færre av. Hva gjør dere for at de skal trives hos dere?

– Vi er forsiktige med å slå graset i hagen og venter helst til etter blomstringen. Vi tar også vare på vegetasjonen rundt holmene, hvor det er rike innslag av varmekjære treslag og mye undervegetasjon, som er positivt for insekter.

– Hva kan hvermannsen gjøre for å la humla suse?

Vent med å slå kanter til etter blomstringen.

La humla suse

Mari Brenna Vollan

– Du gir snart ut et nytt album der du blant annet har tonesatt ni nye dikt av Rudolf Nilsen. Hva er det ved diktene hans som appellerer til deg?

– Ja, jeg har skrevet melodier til diktene hans siden slutten av 1960-tallet og har også skrevet hans biografi i to bind. Diktene hans er veldig sangbare, det er som om han synger mens han skriver. Dessuten er han og kommer for alltid til å være Norges største arbeiderdikter. Til det nye albumet har jeg også satsa på noen mer moderne arbeiderdiktere som Nils Yttri og Bjørn Aamodt.

– De forteller om en virkelighet som ikke så veldig mange er interessert i lenger, i hvert fall ikke i sjangeren jeg holder meg i. I den er det mest hjerte smerte. Siden jeg er en eldre mann, kan jeg ikke drive og synge om at kjæresten min har forlatt meg og at jeg har det veldig vondt.

– Nå er du allerede i gang med neste album?

– Ja, jeg går i studio rett over påske. Da skal jeg blant annet spille inn en låt om Gaza. Det som skjer på verdensbasis må man ha med seg.

– Jeg har vært en treningskar i hele mitt liv, med løping, sykling, Birkebeineren og alt det der. Nå lager jeg låter, og det anbefaler jeg alle som har en gitar i nærheten.

– Hvilken bok anbefaler du andre å lese?

Siden jeg er en eldre mann, kan jeg ikke drive og synge om at kjæresten min har forlatt meg.

Han som fløy mot sola

På sparket

Savner du at vi krangler om ulv her i landet? Da kan du søke trøst i den danske ulvedebatten, som det er mer fart i om dagen. Ulven var fram til 2012 ansett som utryddet i Danmark, men er nå tilbake i danske skoger, ganske presist 42 av dem. ­Og med dem har både motstanderne og forsvarerne kommet ut av hiene sine. Denne uka kom den danske regjeringen med en ulvehandlingsplan for å roe gemyttene. Tiltakene innebærer blant annet en ny definisjon av hva som er en «problemulv». Om en ulv har beveget seg inn i et boligområde én gang, blitt forsøkt skremt bort, men likevel kommer tilbake – er det en problemulv. Da kan en lokal ulvevern-gruppe – også en del av handlingsplanen – rykke inn og skremme ulven med lyskastere og høye lyder. Fungerer ikke det heller, kan ulven skytes (av lisensierte jegere). Men vent nå litt, kan vi ikke bare skyte dem med paintball-kuler, foreslo Dyrenes Beskyttelse (!)? Forslaget ble raskt skutt ned av paintballkyndige: Du må i hvert fall nærmere enn 20 meter for at ulven i det hele tatt skal merke paintballkula gjennom den harde pelsen, sa Kenneth Storm Jensen til DR. I beste fall kan vi late som om Jackson Pollock har gjenoppstått i de danske skoger. VHS

Å male ulven på veggen

Et like sikkert vårtegn som kirsebærblomstringen i Japan er turister ikledd leide kimonoer og getasandaler – og de øker i antall, år for år. Nå er de så mange at lokalbefolkningen i en av de mest populære destinasjonene, Kyoto, fordrives fra byens sentrum. Overalt i byen møtes turister med oppdragende plakater: 

Shhh, demp deg, ikke kast søppel på bakken, ikke ta bilder der det ikke er lov, og ikke stopp geishaer på gata

. Men nå har det dukket opp enda en utfordring for «blomsterturistene». På grunn av global oppvarming skjer blomstringene tidligere og tidligere. Når påska og turistboomen kommer, er blomstringen allerede på hell. Også antallet norske turister til Japan har økt kraftig de siste årene, men om det er kirsebærblomstens skjønnhet man søker, kan Oslo være en vel så bra destinasjon som Kyoto. Bymiljøetaten har plantet flere hundre japanske kirsebærtrær i byen, og akkurat nå står de i full blomst. IF

Kortreiste kirsebær

To kyllingbryst i uka. Det er så mye kjøtt planeten tåler at du spiser, ifølge en utregning forskere ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) har gjort. Du kan bytte ut kyllingen med svinekjøtt, men å spise oksekjøtt tåler ikke planeten i det hele tatt, ifølge forskernes utregninger, som er basert blant annet på CO₂-utslipp og forbruk av vann. Da kommer det samtidig særs dårlig nyheter for planeten fra USA, der kjøtt ser ut til å være tilbake på menyen for fullt. Etter at plantebaserte burgere og slikt har hatt et lite oppsving, spiser amerikanerne nå 7 prosent mer kjøtt enn de gjorde før pandemien, ifølge The New York Times. Kjøttspisere går i takt med helseminister Robert F. Kennedy jr. og hans helsekampanje Make America Healthy Again (ja, den heter så klart det). Han mener blant annet at amerikanerne må tilbake til å steike biffen og pommes fritesen i oksetalg, for det er de vegetabilske oljene som er helseskadelig. Han vil ha mindre ultraprosessert mat i kostholdet, da, det skal han ha, Kennedy. God appetitt! VHS

Fikser verden den biffen?

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	Hvem er kunstneren bak 22. juli-minnesmerket «Opprettholdelse»?

2.	Hvem fikk Nobelprisen i litteratur i 1953 med følgende begrunnelse: «for his mastery of historical and biographical description as well as for brilliant oratory in defending exalted human values»?

3.	Hvilken sport forbinder du med Margaret Court?

4.	Kruttsammensvergelsen i 1605 var et kuppforsøk igangsatt av engelske katolikker med mål om å ta livet av den sittende kongen i England. Ved hvilken anledning var det attentatet skulle gjennomføres?

5.	Hva heter artisten som gjestet Norge på sin Europa-turné «Hit Me Hard and Soft», forrige uke?

6.	Hva heter barne-tv-karakteren Svampebob på engelsk?

7.	I hvilken amerikansk delstat ligger myr- og sumpområdet Everglade?

8.	I hvilken norsk by ble Arbeiderpartiet stiftet i 1887?

9.	I hvilken roman fra 1847 møter vi Bertha Mason, en forstyrret og voldelig person som tilbringer livet sitt i loftsetasjen på Thornfield Hall?

Ukas kviss

1.	Hva var det som utløste sterke reaksjoner hos enkelte etter et arrangement i Kampen kirke i Oslo på langfredag?

2.	Hva heter boka av Erika Fatland som har undertittelen «En reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge samt Nordøstpassasjen»?

3.	Hva kalles «havet» som var landingsplass for månelandingsfartøyet The Eagle under romferden til Apollo 11 i 1969?

4.	Hva er skjenning, som gjerne blir servert sammen med sodd?

5.	Han ble født 25. april 1945 i Göteborg, er kjent for flere generasjoner og var i sin tid med i gruppa Hootenanny Singers. Hvem?

6.	Hvilket ord er det vanlige uttrykket som brukes om det slaget en golfspiller gjør for å sette ballen i hullet?

7.	Hvem spilte rollen som Sharon Tate i Tarantino-filmen «Once Upon a Time… in Hollywood»?

8.	Hvilken betegnelse fikk den tyske republikken i perioden 1919 til 1933, etter at Riksdagen møttes i august 1919 for å vedta grunnloven?

9.	Ellen Johnson Sirleaf var den første kvinnelige presidenten i et afrikansk land da hun ble demokratisk valgt i 2006. I hvilket land?

1.	Kari-Anne Opsal har fått ny jobb. Hvilken?

2.	Når er det paven avholder sin tale «Urbi et Orbi» (til byen og verden) i påska?

3.	Hva er felles for Crossmaster, Tomahawk, Apache, Kilimanjaro og Intruder?

4.	Hvilken by er Skottlands nest største når det gjelder befolkning?

5.	Sarah Wynn-Williams har skrevet boka «Careless People: A Cautionary Tale of Power, Greed, and Lost Idealism» om sin tidligere arbeidsplass, en bok fra innsida av ledelsen i selskapet. Hvilket selskap?

6.	Hvem var den opprinnelige programlederen for tv-programmet «Påskenøtter»?

7.	Hvilken nordmann bokset under kampen som ble kalt «The Homecoming», som var den første proffkampen på norsk jord etter at det igjen ble lov å avholde profesjonelle boksekamper i Norge?

8.	Han ble president i den tyske Riksdagen i 1932 og fikk i 1940 tittelen «riksmarskalk for det stortyske rike». Hvem?

9.	I gamle dager var det vanlig bondeskikk at man på påskeaften ville skyte inn helga med kraftige skudd av pistoler og børser. Hvorfor?

Oddvar Aurstad

Gyldendal Litteratur

Forfatteren og oversetteren Johan Fredrik Grøgaard døde 12. april, etter kort tids sykdom. Han var født i 1934 og utdannet seg til tannlege, før han i 1967 debuterte som forfatter med romanen «Dyvekes grav», som handler om Kristian IIs elskerinne, men også om tannlegen Mandt og hans vei mot undergangen. For denne romanen fikk han Vesaas’ debutantpris, og den er senere blitt til litt av en kultbok.

 romaner, diktsamlinger, noveller, gjendiktninger av William Shakespeare, ungdomsbøker og kriminalromaner. Han mottok Bastianprisen for oversettelser og Kritikerprisen for trilogien «Jeg, Wilhelm», tre bemerkelsesverdige ungdomsbøker.

Han var i en årrekke medredaktør i tidsskriftene Vinduet og Basar, der han bidro med introduksjoner og korttekster. I 1989 kom «Jan Erik Vold, 50», et portrett forfatterkollegaen.

 en lyst og en plage, har han sagt i et intervju. De som har fulgt hans forfatterskap, vil nok mene at lysten har vært en vesentlig drivkraft. Hans språklige mesterskap er uovertruffent, hans lekende parodier uforglemmelige. Hans siste roman «Kong Rad», eller professor Andresens ratt, som kom i 2010, er et høydepunkt i så måte.

Forfatter og oversetter

Steinar Stjernø

Tore Linné Eriksen, historiker, faglitterær forfatter og professor emeritus ved Oslomet, fyller 80 år 2. mai. Hans virke her, forent med engasjement i solidaritetsbevegelser, SV og Rødt, tilsier at det nok ville passet bedre å bli født dagen før.

redaktør i Pax forlag, sjefredaktør i Universitetsforlaget, forsker ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala og seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Så fant han sin rolle, etter hvert som professor i utviklingsstudier ved Oslomet, der han var en karismatisk og elsket foreleser. En leder i Ungdom mot EU sa en gang at det var to kategorier unge, de som hadde hørt Tore snakke og blitt påvirket av ham, og de som ikke hadde hørt ham. Han har fulgt sin Norad-ansatte Agnete til lange opphold i Zambia, Zimbabwe og India. Han har skrevet eller medvirket i rundt 80 bøker, særlig om afrikansk historie, global- og miljøhistorie, Nord/Sør-forhold og folkemord. En av de nyeste er den monumentale «Afrika. Fra de første mennesker til i dag». Arbeidene er blitt møtt med førsteklasses kritikker – blant annet het det at den store Namibia-studien var et «major work of power, passion and purpose». Blant mange priser er The Conover-Porter Award (African Studies Association), Brageprisen, Kulturrådets barne- og ungdomspris, Høgskolen i Oslos formidlingspris og Sverre Steen-prisen for historieformidling.

gjennom alle år forenet sin faglige virksomhet med formidling og praktisk-politisk aktivitet. Han meldte seg inn i SF 16 år gammel og har hatt en lang rekke roller på venstresida. Formann i Det Norske Studentersamfund i 1968, SFs førstekandidat til Stortinget i 1969, skrev SVs valgprogram i 1973 med mer, men meldte seg ut i 2011 da SV støttet bombingen i Libya. Etter noen år gikk han inn i Rødt. Han var en drivende kraft i kampanjen mot apartheidregimet i Sør-Afrika og hadde tillitsverv i Nei til EU. Vi som har opplevd ham i debatter, har alltid vært imponert over hans sakkunnskap, polemiske evner, satiriske ordspill og evne til å avdekke motdebattanters svake punkter.

Han er i dag bokanmelder og historieskribent i Klassekampen, styremedlem i Klassekampens venner og bokredaktør i tidsskriftet Gnist. Som pensjonist er han opptatt også av kammermusikk og er mye brukt til å skrive programtekster og introdusere kammermusikk-konserter. På 80-årsdagen nylanseres også hjemmesida torelinneeriksen.no, med et vell av stoff om et mangslungent liv og tro på folkeopplysning som et solidaritetsprosjekt.

gratulere ham, gjør det ikke med blomster (han er allergisk). Derimot ønskes bidrag til hans bursdagsspleis til Palestinakomitéen.

Kunnskap og kamp

Jon Elster

Kalle Moene

Aanund Hylland døde 4 april. «Det beste hodet i Nord-Europa», sa noen om ham. Det kan være riktig eller galt, men vi vil tilføye at han hadde en annen egenskap som kanskje er enda sjeldnere i forskningsmiljøer enn høy intelligens: en ekstremt velutviklet sunn fornuft. Han kunne skjære gjennom når et komplisert resonnement bygget på forutsetninger som ved nærmere omtanke framsto som vilkårlige. I dette hadde han et forbilde i Leif Johansen, som døde altfor tidlig i 1982, i en alder av 52 år. De hadde begge hjertet sitt på den politiske venstresiden, uten tegn til venstresidas dogmer i måten å argumentere på.

 matematiker og samfunnsviter av utdannelse, men ble professor i sosialøkonomi. Han kunne like gjerne vært professor i statsvitenskap, noe som minner oss om at de som er mest tverrfaglig orientert, snakker minst om det. Han var kanskje verdens fremste ekspert på valgordninger. Hjulpet av sin usedvanlige gode hukommelse, kunne han alle varianter, for ikke å snakke om deres helsetilstand, sykdomstegn og patologier, på fingerspissene. Allerede som student laget han blant annet universitetets valgordning – som var så pinlig rettferdig og komplisert at han ved hvert valg måtte tilkalles for at universitetet kunne utrope riktige vinnere. Senere ble han innkalt for å foreslå eller finpusse valgordninger i nye demokratier, fra Albania til Nepal. Her hjemme anvendte han teorien om sosiale valg – hvordan man kan komme fra enkeltindividers rangering av gitte alternativer til det som er best for allmenninteressen – ikke bare for å diskutere økonomiske og politiske systemer – men også til å analysere valg av flyplass i Oslo-området. Han viste med utførlige detaljer hvordan flertallsbeslutninger kan skape patologier så snart det foreligger mer enn to alternativer.

, men alt var av høyeste kvalitet. Han sa en gang at hans mål var å bidra til kunnskapens utvikling, med et minimum av egen suksess som en (svak) føring. Han var en spesielt viktig fagperson og veileder for universitetskollegaer på flere institutter og for mange årganger av studenter og stipendiater ved det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. For mange, blant andre underskriverne, var han et intellektuelt overjeg.

 den beste venn i Nord-Europa. Da Hylland, underskriverne, og noen andre deltok i et femårs prosjekt om avhengighet («addiction»), brukte vi en god del av forskningsrådets midler til å gjøre feltarbeid ved restauranter i Sør-Frankrike. Da blomstret Hyllands humoristiske sans, ofte med litt selvironi. Han var fullstendig fri fra de baktanker som kan skjemme vennskap.

 det alle forskere strever etter, å bli respektert høyt av dem man respekterer høyt, i hans tilfelle fra Kenneth Arrow og William Vickrey til Amos Tversky og Thomas Schelling – alle forskere i verdensklasse. I faglige sammenhenger tok han gjerne ordet med en utpreget logisk stringens – framført med en høy og klar røst. Alle lyttet. Argumentene var krystallklare og avgjørende.

De nære ting

«Hvorfor er onkelen min så grisk og grådig?» spør en leser. Psykologen svarer.

«Må jeg feire 50-årsdagen min?» Psykologen svarer.

«Svigerfar insisterer på å si n-ordet. Hvordan kan jeg få ham til å slutte?»

På sparket

Arne Linds «hemmelige» eliksir for et langt liv henger i et klatretau.

Fra en fruktbonde på Hedmarken kommer en innstendig bønn: La robotene vente til biene har gått og lagt seg.

Visene til Jon Arne Corell er inspirert av blant andre Rudolf Nilsen og Donald Trump.

Aktuelt

Ulver i mosen

Oslo: Norges Kyoto

Kostholdninger i øst og vest

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Navn

Johan Fredrik Grøgaard (1934–2025)

Tore Linné Eriksen 80 år.

Aanund Hylland (1949–2025)

«Hvorfor er onkelen min så grisk og grådig?» spør en leser. Psykologen svarer.

«Må jeg feire 50-årsdagen min?» Psykologen svarer.

«Svigerfar insisterer på å si n-ordet. Hvordan kan jeg få ham til å slutte?»

Arne Linds «hemme­lige» eliksir for et langt liv henger i et klatretau.

Fra en fruktbonde på Hedmarken kommer en innstendig bønn: La robotene vente til biene har gått og lagt seg.

Visene til Jon Arne Corell er inspirert av blant andre Rudolf Nilsen og Donald Trump.

Ulver i mosen

Oslo: Norges Kyoto

Kosthold­ninger i øst og vest

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Johan Fredrik Grøgaard (1934–2025)

Tore Linné Eriksen 80 år.

Aanund Hylland (1949–2025)

Arne Linds «hemmelige» eliksir for et langt liv henger i et klatretau.

Kostholdninger i øst og vest