Sigurd Hverven

Filosof

#fff

#000

«Kanskje må vi erkjenne at disse rasshølene ikke bare er rasshøl». Filosofen svarer en misantropisk leser.

Et sivilisert samfunn skal ha et «et høyt teknologisk og etisk nivå og et høyt utviklet åndsliv». Ifølge denne definisjonen, er ikke verden vi lever i nå, sivilisert. Skal vi slutte å se på oss selv som siviliserte?

Her serverer du en saftig påstand: Den verden vi lever i nå, er ikke sivilisert. Jeg skiller leppene, åpner kjeven og setter tennene i den.

En tredel av definisjonen du gir, vil jeg raskt rydde av veien. Hvis den verden vi lever i, viser til Norge eller Vesten, er det åpenbart at det teknologiske nivået er høyt. Knapt noe samfunn i historien har levd på et høyere teknologisk nivå enn oss.

Kineserne er oppe og nikker. På enkelte områder er de kanskje foran. Like fullt lever også vi livet vårt i en digital infrastruktur som få skjønner hvordan virker. Vi fanger fisk med flytende industribygg. Vi henter opp olje og gass fra havets bunn med mastodontplattformer langt til havs. Vi har kjempemaskiner som meier ned granplantasjer mens skogbrukeren sitter i et førerhus og ser på en skjerm.

Og så videre. Så den teknologiske delen av definisjonen innfrir vi med glans.

Når du likevel slår fast at vår verden ikke er sivilisert, regner jeg med at du sikter til at vi mangler et høyt «etisk nivå» og «et høyt utviklet åndsliv».

For oss som følger med på nyhetene for tiden, der Epstein-saken dominerer alle kanaler, er det fristende å gi deg fullstendig rett. Offentliggjorte meldinger tyder på at noen av verdens mektigste og rikeste mennesker har brukt makten til å bidra til – eller dekke over – systematisk organiserte overgrep mot tenåringsjenter. Dette er handlinger på etisk bunnivå.

Er vi siviliserte?

Olaug Nilssen

Forfattar

Er Uggs kun for ungdommer? Forfatteren svarer krast. 

Jeg liker å tro at jeg mener alle burde få kle seg som de ønsker og utrykke hva enn de ønsker. Men jeg er kanskje litt mer konservativ enn jeg trodde: Jeg blir forstyrra av at damer i førtiåra har på seg Uggs. Ikke i form av tøfler hjemme, men som vintersko, ute i offentligheten. Det toppa seg da jeg så slengbukse med høyt liv, kort topp og Uggs i kombinasjon på ei middelaldrende dame. Slutt å kle deg som en 14-åring, tenkte jeg. Det vil si, slik en 14-åring var da jeg selv var fjortis for 20 år siden. «Har du hatt den samme stilen siden du selv gikk på ungdomsskolen? Voks opp!» Hvorfor blir jeg så dømmende i møte med Uggs?

Kjære deg. Før eg begynte å svare på dette spørsmålet, måtte eg google Uggs. Eg hadde ei aning om kva slags skotøy det var snakk om, men eg måtte forsikre meg om at det ikkje var ein variant av Crocs du snakka om.

Det enkle svaret på spørsmålet ditt er at Uggs ikkje 

 så vakkert og at du er ein estetikar som helst berre vil sjå vakre ting. I så fall dømmer du nok også Crocs, som 

gjerne går med, først og fremst som tøflar heime, men eg går også utan skam på nærbutikken iført Crocs. Nivåhevinga frå barndommens tre-klogger til notidas Crocs er enorm, og det i seg sjølv kan gjere meg glad i over fem minutt.

svar er at Uggs er forstyrrande fordi Uggs ikkje fungerer på glatt føre. Kva slags magiske eigenskapar har desse kvinnene som klarer å halde seg på beina iført skotypen Uggs? Dei fleste andre har vintersko med kraftig mønster under solen, dei har broddar, ja, nokre har til og med knytt kjettingar rundt skoa. Det kan vere vanskeleg å få hovudet rundt slike unaturlege fenomen, så eg forstår at det kan skape forstyrring i hovudet.

Sidan du også dømmer slengbukse og kort topp på kvinner i førtiåra, gjettar eg at svaret er endå meir komplisert. (Dessutan lurer eg på om slengbuksa slengte utanfor uggen, eller om kvinna du såg hadde stappa buksa nedi, som ville vore mest 

, men øydelagt det (diskutable) estetiske poenget med slengbukse.)

eg las spørsmålet ditt, tok eg for gitt at du var ei kvinne i førtiåra og hadde tenkt å svare som om du dømte dine eigne jamaldringar for å kle seg for «ungt». Då ville eg ha svart at du sannsynlegvis såg deg sjølv og din eigen dødsangst i desse kvinnene og blei skamfull over at dei eksponerte denne dødsangsten, som du sjølv så iherdig skjuler ved å unngå alle sko og klede som kan få nokon til å mistenke at du lèt som du er yngre enn du eigentleg er. Eg ville altså svare at du projiserte eiga skam over dødsangst over på kvinnene i Uggs.

Men så la eg merke til at du har skrive at du var fjortis for 20 år sidan, og med kjapp hovudrekning forstår eg at du slett ikkje er i førtiåra, du er rett og slett berre 34 år! Svaret på spørsmålet ditt kan likevel vere at du skammar deg over andres eksponering av dødsangst, men det at du dømmer kvinner som er eldre enn det du sjølv er, gjer meg hardare stemt. For ein ting er å frykte døden, noko anna er det å frykte å bli 44 og å dumme seg ut som 44-åring.

Kvifor dømmer eg 40-åringer i Uggs?

Yasmin Sofia Iqbal

Psykologspesialist

Naboen er opptatt av å telle bøker. Forsvinner ikke det vesentlige her? spør innsenderen

Her om dagen snakket jeg med en ny nabo. Han fortalte at han elsker å lese og at han liker ­skjønnlitteratur. Men jeg fikk ikke til en ordentlig samtale med ham om hva han leser. Det eneste han virket opptatt av, var antallet bøker han og de andre i familien leser. Han fortalte stolt at en av barna hans leser opptil 70 bøker i året. Da jeg spurte nærmere om hvilke bøker han liker å lese, sa han at jeg kunne gå inn på Goodreads og se. Hvorfor er folk blitt så opptatt av å telle hvor mange bøker de leser? Forsvinner ikke det ­vesentlige her – den litterære kvaliteten og ­hvordan vi opplever litteraturen?

Ja, hvorfor skal det være et mål å ha lest flest mulig bøker? Det er en frihet i å kaste fra seg en bok man ikke vil lese ut: å velge å ikke ferdigstille, å lese bare noen ­setninger, å skumlese, å bedrive høytlesing hjemme i stua, å hoppe over avsnitt, eller å lese en roman i en jafs og å holde på hele natta.

Det er ganske lett å avvise opphenget i antallet bøker og gi deg rett i at det forsvinner noe vesentlig i litteraturopplevelsen. Men kan det være noe å hente i dette telletyranniet? Om du leser mange bøker, får du unektelig et utbytte av et eller annet slag. Det kan være fruktbart å presse seg til å lese videre når teksten gir motstand. Det kan løsne; en bok som først var trettende og vanskelig, kan vise seg å bli mer givende enn bøker som er uten motstand.

nettsted og en app der du katalogiserer bøkene du leser, deler bokanmeldelser, lister opp hva du har lyst å lese og får anbefalt bøker. Du kan også sette terningkast på bøker. Mange setter seg et mål om hvor mange bøker de skal lese i løpet av et år. Dette kan utvilsomt motivere til økt lesing og interesse for litteratur.

Jeg har hørt om boktellere som leter etter korte bøker og hører på lydbøker på økt hastighet. De er i konkurransemodus og vil opp i et høyt bok-tall som får andre til å gispe og bli imponerte: «Leste du virkelig 200 bøker i fjor?» Appen kan anspore deg til å tenke på denne måten: å telle og sammenligne. Når lesingen blir en tvang eller noe du «må få unna», begynner den å ligne en oppgave som må utføres. Da kan måloppnåelsen forringe opplevelsen av skjønnlitteraturen. Lesing blir plikt og produktivitet i stedet for nytelse og opplevelse.

bokhylle, vil de andre kunne gå inn og se hva du leser. I Guy Debords klassiker fra 1967, «Skuespillsamfunnet», er teorien hans at det som tidligere ble opplevd direkte, har blitt redusert til et skuespill eller en fremvisning. Han skriver: «Det som tidligere ble erfart direkte, har blitt en representasjon.» I verste fall kan lesingen bli en posering og skjønnlitteraturen bli et kuratert tilbehør. Ifølge Debord har bildet eller 

 erstattet den menneskelige samhandlingen, og i det moderne forbrukersamfunnet er menneskene mer opptatt av hvordan de fremstår enn hva de opplever.

I samtalen med naboen blir du bedt om å gå inn på en app i stedet for at dere fortsetter å snakke sammen. Det er noe frakoplet og fremmedgjørende i denne reaksjonen. Men om du kjenner etter i deg selv: Tenker du ikke på andres blikk når du leser? Har du et blikk på om du leser de riktige bøkene? Føler du at det er bøker du bare «må ha lest» eller at du ikke leser nok bøker?

Hvorfor skal vi telle hvor mange bøker vi leser?

De nære ting

Mari Brenna Vollan

Sumobryter Tord: – Du må være sånn passe gæren

– Du ble sumobryter for et drøyt år siden. Hva skjedde?

– Jeg hadde en kampsporttime på Lillehammer Atletklubb. Styrkecoachen og kampsportcoachen min sto og prata sammen, og så fikk jeg bare spørsmål om jeg hadde lyst til å stille i NM i sumo. Og så sa jeg: Ja, det er ikke noe stress.

– Du må bare ta det på strak arm. Jeg hadde ikke trent en eneste time da dagen plutselig kom. Da kjente jeg på nervene og tenkte at her blir det nok å gå på en smell. Så endte jeg med en fjerdeplass. Det var veldig uventa.

– Ja, jeg ble plukka ut til EM og kom dit som tidenes underdog. Det gikk over all forventning, og jeg tok femteplass i åpen vektklasse i U23. Jeg husker ikke sånn kjempemye etter det, for jeg fikk en kakk i huet og fikk hjernerystelse.

– Så deltok du i VM, og nå skal du til EM igjen i juni. Hvordan har du klart å hevde deg såpass med så lite trening?

– Jeg har kamsporterfaringa fra før og mye styrketrening. Jeg har visst litt hvordan jeg skal bevege meg. Problemet er at det er en helt annen form for bevegelse i sumo, med mye mer kraft. Det varer som regel ikke lenger enn 20 sekunder.

Sumosensasjonen

Ingrid Fadnes

– Jeg ser på hver dag! Det er vanskelig å konsentrere seg om forelesninger og studier når ting skjer på dagtid.

– Sprinten var spennende. Det var helt rått å se hvor god Johannes (Høsflot Klæbo jour. anm.) er og å se det gang på gang.

 Seertallene på OL i år er lavere enn tidligere, spesielt blant unge. Hvorfor?

– Langrenn på norgescup-nivå er nok ikke så spennende annet enn for de som konkurrerer selv og kanskje litt venner og familie. Jeg tror tilgjengelighet har mye å si. Etter at NRK mistet rettighetene til å sende verdenscup-langrenn, har jeg sett mye mindre på ski selv. Det er heller ikke så spennende å se at Norge vinner alt hele tida.

Du konkurrerer selv på langrenn. Hva er dine største meritter?

– Det er fra denne sesongen. Jeg kom på sjetteplass i U23‑NM, og en uke før det kom jeg på 27. plass i sprinten under årets NM.

Sprinteren

Artisten Cïlja jobber med å lære seg sørsamisk via Snapchat

– Læhkoeh biejjine! Du opptrer i Levanger og Trondheim i dag i forbindelse med samenes nasjonaldag. Hva betyr 6. februar for deg?

– Det er jo som 17. mai. Det er en viktig dag, en markering av det første landsmøtet som ble avholdt i Trondheim og som hedrer både kulturen og folket.

– På samenes nasjonaldag i fjor joiket du for første gang. Hvordan var det?

Det var både skummelt og veldig fint. Hele den musikalske reisa mi som soloartist er relativt ny. Jeg har vært musiker i 15 år, men det er først de siste åra jeg har stått fremst og skulle fronte noe som betyr mye for meg. Det skjer med både ærefrykt, respekt og en slags stolthet.

– Og i forrige uke ga du ut din tolkning av den samiske nasjonaljoiken?

Ja, jeg tror ikke det finnes en innspilt sørsamisk versjon fra før. Sørsamisk er et av de mest truede blant de gjenlevende samiske språkene, og det føles veldig fint og betydningsfullt å bidra til å framheve det.

– Hvordan har du jobbet med tolkningen?

Joiken ble opprinnelig skrevet og komponert på nordsamisk og vedtatt som nasjonaljoik i 2022. Samtidig ble den oversatt til alle de samiske språkene. Jeg har bare måttet prøve å synge sørsamisk oppå et nordsamisk språk og få inn rytmen. Jeg har vært avhengig av gode hjelpere som kan språket for å skjønne musikaliteten. Det ironiske er at jeg har vokst opp i en reindriftsfamilie, men jeg fikk ikke med meg språket hjemmefra. Etter at jeg deltok i Sámi Grand Prix i 2024, har det blitt min personlige kampsak å prøve å ta tilbake språket.

I dag kan jeg snakke samisk med mormor, og det betyr veldig mye.

Den første joik

På sparket

Kvinner kan mer enn å være nakne! Det er den klare beskjeden fra den norsk-danske forfatteren Maren Uthaug. Hun har blitt talsperson for en bevegelse som kler på kvinnestatuer i Danmark med hjemmestrikk. For i det danske bybildet er overvekta av historiske skulpturer av menn, mens de fleste kvinnene er nakne og navnløse. Målet med strikkekampanjen handler ikke om at det er usømmelig med nakenhet og at kvinnene derfor må tildekkes, sier Uthaug til Politiken, men å gjøre folk oppmerksomme på at kun en tidel av statuene i byrommet er kvinner, og de er stort sett nakne. At det er flest statuer av menn også i Norge, er verken en nyhet eller en overraskelse. Men er alle våre kvinner også nakne? Ja, det er en god del brystvorter i fri utfoldelse både i de store skulpturparker og på tilfeldige torg landet over, men når vi leiter etter minnesmerker over kvinner, slår det oss hvor godt påkledde (de navngitte) kvinne våre er. Andektig, konservativt og i stor grad tilkneppet, vil vi mene. 

 er jo nærmest kledd i brynje der hun står foran Nationaltheatret, og selv Sonja Henie ser ut til å ha shorts under kjolen. Er det her vi har fått noe igjen for å være mer pripne enn danskene? VHS

Tilslørte bondepiker

Livet som underdog kan være litt trått og kjedelig, og det gjelder å spise de sukkerbitene man får kloa i. Etter at Sturla Holm Lægreid blamerte seg på direktesendt tv med detaljer om sin utroskap, tok en matbutikk i Umeå ballen og løp. «Har du hittat din livs kärlek? Sturla inte till det – köp en bukett», sto det på salgsplakaten for røde roser på valentinsdagen – illustrert med et bilde av Lægreid. Heldige med den var de, svenskene, at deres verb 

 betyr noe i duren av å rote det til eller gjøre noe dumt. På tampen av salgsdagen kunne Expressen melde om «Rosboom på Ica efter norska otrohetsaffären». Ifølge Ica-butikksjefens anslag hadde kampanjen gitt en tydelig boost til blomstersalget denne valentinsdagen. I skrivende stund har Norge 16 OL-gull og 34 medaljer til sammen mot svenskenes 6 gull og 15 medaljer totalt. Litt humor på vår bekostning får vi 

Rosenes nye navn

Denne notisen går først og fremst ut til deg som nå har tatt turen til Italia for å se på OL. Der du står og betrakter mennenes ti-kilometer, kulda begynner å sette seg, og du får behov for å slå en god gammaldags OL-floke: Vent nå litt! Har du bedt om tillatelse? Du må gjerne slå armene rundt deg selv. Men pass på å ikke dra med deg andre rundt deg, så du framstår som en instruktør som leder floka i organiserte former. Da må du betale for det. Bak OL-floka som gikk som en farsott på Lillehammer i 1994, står nemlig koreograf Ellen Berntsen. Etter ett år med ukontrollert veiving ville hun i 1995 ha seg frabedt at floka skulle framføres i organiserte former «uten kvalifisert instruktør og uten godtgjøring». I artikler i Oppland Arbeiderblad og VG fra februar 1995 kan vi lese om striden som oppsto da Lillehammer ville feire ettårsjubileet for 1994-lekene. På vegne av Berntsen sendte advokat Trond Stang et brev til Lillehammer Reiseservice: «Hvis De ønsker å benytte denne (floka) ved et av Deres arrangementer, må De kontakte Ellen Berntsen i god tid før arrangementet. Hun ønsker, ikke minst av prinsipielle grunner, å ha visshet om at gjennomføringen skjer av folk som er kvalifisert til oppgaven samt en mindre godtgjørelse for bruken.» Prisen som ble antydet: 100 kroner per floke-gjennomkjøring. Så hvis du nå kjenner på litt dårlig samvittighet for å ha dratt med deg andre i en floke på tilskuerbenken, kan du sende en liten blå lapp til Berntsen. I 2025-penger koster en floke nå rett over 200 kroner. VHS

Vokt dem for floka

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Hvorfor ble den ukrainske skeletonutøveren Vladyslav Heraskevytsj disket fra årets OL?

2. Flere tyske offiserer forsøkte å gjennomføre et attentatforsøk mot Adolf Hitler 20. juli 1944. Hva het obersten som ledet denne gruppa?

3. Hva heter forfatteren som debuterte med romanen «Veke 53» i 2007?

4. Hva ble avtalen fra 1978 som førte til en fredsavtale mellom Egypt og Israel året etter, kalt?

5. Hvilken habilitetssak var det utenriksminister Espen Barth Eide måtte beklage forrige uke?

6. Hva het den norske skiløperen som vant gull på 10 km, 5 km og stafetten under VM på ski i 1982?

7. Kim Boggs har fortellerstemmen i filmen «Edward Saksehånd» fra 1990. Filmen starter da hun forteller historien om Edward til sine barnebarn. Hvem spiller rollen som Kim?

8. Bartolomeus er en karakter fra Det nye testamentet og er årsaken til at vi feirer bartolomeusmesse, barsok, 24. august. Hvem var han?

9. Halle Berry spiller rollen som Jinx i James Bond-filmen «Die Another Day» fra 2002. I en av scenene i filmen kommer Jinx opp av sjøen i en oransje bikini. Hvilken annen Bond-film er denne scenen en hommage til?

Ukas kviss

1. Hvem er forfatteren av 2025-romanen «I hvalens buk» hvis historie (ifølge forfatteren selv) har parallelle hint til opprullingen av Epstein-filene?

2. Hvilke er Norges fire opprinnelige bartrær-arter?

3. Hva kalles markeringen (som kan sammenlignes med konfirmasjon) som 12–13 år gamle jøder gjennomgår?

4. Hva slags jobb har karakteren Katherine Newbury spilt av Emma Thompson i filmen «Late Night» fra 2019?

5. Hvem var den første gullmedaljevinneren for Norge under årets OL?

6. Hun debuterte med romanen «The Blue Eyes» i 1970 og mottok nobelprisen i litteratur i 1993. Hvem?

7. Winston Churchill er, blant mange andre sitater, kjent for de berømte ordene «Never was so much owed by so many to so few», som egentlig var et lengre sitat; «Never in the field of human conflict was so much owed by so many to so few». Hvem snakket han om?

8. Hvilken var den første norske filmen som ble nominert til Oscar i klassen beste utenlandske film?

9. Hva kalles den russiske nasjonalforsamlingen?

1. Skiskytteren Rebecca Passler ble forleden tatt for doping og får ikke gå årets OL. Hvilket land kommer hun fra?

2. Hva slags pandemi brøt ut i 2009 i Mexico og USA, deretter globalt etter at et virus startet med å smitte fra dyr til mennesker, deretter mellom mennesker?

3. Hvilket plateselskap ble etablert i Detroit i 1959 og ble etter hvert kjent for sitt særegne lydbilde?

4. Studentorganisasjonen Faks omtaler seg som «en møteplass for folk som er engasjerte i den politiske, ideologiske og kulturelle samfunnsutviklingen». Hva er foreningens ideologiske utgangspunkt?

5. Hvilken film har i år slått rekorden med antall oscarnominasjoner ved å være nominert i 16 kategorier? Filmen hadde premiere i USA 18. april 2025.

7. I hvilket norsk tettsted brøt det ut brann på kvelden 18. januar 2014? 42 bygninger ble totalskadd, men ingen mennesker kom til skade.

9. I forbindelse med hvilken feiring selger Norske Kvinners Sanitetsforening bjørkeris?

Einar Eyþórsson

Ivar Bjørklund døde natt til 14. februar, etter en tapper kamp mot alvorlig sykdom de siste tre årene.

Ivar var en antropolog som satte tydelige spor etter seg i Nord-Norge og det samiske samfunn. Etter magistergraden, med tittelen «Kven – same – norsk», om de tre stammers møte i Kvænangen i Nord-Troms, ble han engasjert til å skrive bygdebok for Kvænangen, som fikk tittelen «Fjordfolket i Kvænangen», et verk som brøt ettertrykkelig med norsk bygdeboktradisjon.

Etter endt utdanning ble Ivar ansatt på Tromsø Museum, hvor han arbeidet helt til pensjonsalderen.

en typisk akademiker. Han tok med seg antropologiens opprinnelige ideal; at for å forstå mennesker og samfunn må man ut i «felten» og bruke tid blant vanlige folk, høre på deres fortellinger og følge dem i arbeid og hverdag. Som bygdebokforfatter i Kvænangen, flyttet han med familien inn til Kvænangsbotn for å bli en del av samfunnet han skulle skrive om. I Universitetets tidlige år var Ivar en del av kretsen rundt Ottar Brox. Fra Ottar tok han med seg den innstillingen at samfunnsvitenskap og politikk er to sider av samme sak, og at akademikere har en selvfølgelig plikt til å bruke sin kunnskap i politiske spørsmål.

Det gjorde Ivar til gagns, først i kampen mot utbygging av Alta-Kautokeino vassdraget på 1970 og -80-tallet, og videre i langvarige debatter om hvordan samisk reindrift faktisk fungerer, og hvorfor norsk reindriftspolitikk har mislyktes gang på gang.

 holdt Ivar gjennom hele livet. Han kjøpte et nedlagt småbruk på øya Spildra, og brukte mye tid der hver sommer. Samtidig engasjerte han seg i de lokale fiskernes kamper mot oppdrettsindustrien, som okkuperer stadig større området på deres tradisjonelle fiskefelt i fjorden.

 var deltakelsen i Sannhets- og forsoningskommisjonen, et arbeid som han tok på det største alvor. Der gjorde han en stor innsats for å få fram en sann historie om fornorskingen, han insisterte på at kommisjonen måtte komme seg ut blant folk og høre på deres beretninger om hvordan fornorskingspolitikken faktisk har påvirket folk og samfunn.

Det bidro sterkt til at kommisjonens rapport ble et inngående og rystende historisk dokument.

 og velformulert debattant, han foretrakk å uttrykke sin overbevisning uten omsvøp, overfor akademiske autoriteter, offentlige myndigheter og økonomiske interesser, uten å bry seg om sin egen popularitet blant mektigere motparter.

Satte tydelige spor

Gerd Graasvoll og
Liv Ingun Graasvoll

Anne Britt Graasvoll, omtalt Bitten, fyller 80 år 26. februar. Bitten ble født i Arendal i 1946 og vokste opp i Seljord sammen med mor, far og storesøster. Vest-Telemark har alltid hatt en spesiell plass i hjertet hennes, og det var her grunnlaget ble lagt for et langt liv preget av engasjement, kunnskap og varme.

 på hybel og begynte i andre klasse på Åmli statsrealskole. Deretter begynte hun på Telemark offentlige landsgymnas i Bø, og etter fem dagers opptaksprøver startet hun på latinlinje og la med det et solid grunnlag for videre utdanning. Bitten gjennomførte et kurs på Den franske skole i Oslo, og det ble starten på et langt yrkesliv innen helse, kvinnekamp og skolepolitikk. I 1967 giftet hun seg med Jens Graasvoll fra Rauland, og de fikk to døtre. Bitten og Jens delte en dyp interesse for skole, læring og utvikling. Ekteskapet varte i 50 år, fram til Jens gikk bort i 2017.

familien til Kristiansand. Året etter ble Agder Fotpleierskole opprettet av Sofie Amalie Knutsen, og Bitten var blant de første som ble ansatt som faglærer. Gjennom hele sitt yrkesaktive liv var hun en aktiv samfunnsdeltaker, med særlig engasjement for fotterapeutfaget. Hun var nyskapende i sin tilnærming til undervisning og en engasjert formidler som var svært opptatt av det praktiske i faget. Senere tiltrådte hun som rektor, og under hennes om lag 15 års ledelse endret skolen navn til Norsk Fotterapeutskole.

 med på å etablere «Nødtelefonen» for voldsutsatte kvinner i Kristiansand i 1980. Det førte til oppmerksomhet i Fædrelandsvennen, der det ble stilt spørsmål ved behovet for et slikt tilbud på Agder. Erfaringene viste at behovet var stort. I flere år jobbet Bitten og andre frivillige kvelds- og nattevakt på ulønnet basis, med mål om å etablere et krisesenter i Kristiansand. Til tross for betydelig motstand lyktes de til slutt.

 uttalt at fotterapeutfaget ga henne mye, både faglig og personlig. Spesielt viktig for henne var det å bidra til økt bevissthet og kunnskap om lavt prioriterte kvinneyrker. Bitten er forfatter av fagbøkene «Fotterapeuten» 1, 2 og 3 sammen med andre fagpersoner, og fra 1986 til 1992 var hun leder for Norsk Fotterapeutforbund. I 2007 ble Bitten tildelt Kongens fortjenstmedalje for særlig samfunnsgavnlig innsats.

Familie og venner gratulerer Bitten Graasvoll hjerteligst med 80-årsdagen!

Utdanning og kvinnekamp

Lotte Konow Lund 
Torgny Amdam

Det er ingen overdrivelse å si at Willibald Storn har vært en sentral norsk billedkunstner i nærmere seksti år. Med et voldsomt driv og stor arbeidskapasitet har han vært en pionér innenfor performanskunst og markert seg med maleri, foto, installasjon og offentlige verk.

 26. februar 1936 i Heiligenkreutz tre mil utenfor Wien. Familien var fattig, og som niåring mistet han sin far ved Østfronten. Erfaringene med katolisisme, nazisme, flyktningstrømmer og krigens grusomheter har vært tilbakevendende temaer i hans kunstnerskap. I senere år har bildene hans stadig fulgt geopolitiske temaer som flyktning- og klimakriser, folkemordet på Gaza, rasisme, USAs imperialisme og fremvekst av fascisme.

 begynte han i bakerlære før han siden utdannet seg til konditor i Wien. Som tjueåring i 1956 tok han hyre som messegutt og seilte verden rundt med Den norske Amerikalinje og Fred Olsen. Etter hvert førte livet på sjøen ham til Norge og tilfeldighetene til kunsten.

 alternerte han mellom å hospitere i raderklassen under Chris Dahl ved Kunst- og håndverksskolen og å arbeide til sjøs. Tiden ved SHKS ga ham mulighet til å utvikle sin særegne tegne- og malerstil inspirert av Picasso, Chagall, folkekunst og kulturer han opplevde som sjømann.

 på Høstutstillingen og hadde sin første soloutstilling i Oslo Kunstforening i 1965. Storn skapte store avisoverskrifter da han i 1969 dro ned buksa, blottet baken og tisset i askebeger som protest mot kunstneren som underholdningsfigur for borgerskapet under en åpning på Henie Onstad Kunstsenter.

vokste kunstgruppa GRAS frem på initiativ fra Storn. En rekke kjente norske kunstnere var involvert i gruppen, blant dem Morten Krohg, Siri Aurdal, Eva Lange, Victor Lind, Anders Kjær og Per Kleiva. Dette året gjennomførte han også det legendariske totalkunstverket «Coca Donald samfunn – ikke ta meg» på UKS. Utstillingen var en kritikk av konsumsamfunnet og Vietnamkrigen. Installasjonen bestod av blant annet plastsekker, søppel, kjempekondomer, gratis grafikk, lydverk, lysbilder, happenings og performans. Reaksjonene lot ikke vente på seg: Verdens Gang mente at Storn burde landsforvises.

fra sitt politiske engasjement. Gjennom fotografi på 2000-tallet iscenesatte han lek med kjønn og seksualitet. Til markeringen av hans åttiårsdag i 2016 satt han naken på en haug med søppel i Kunstnerforbundets overlyssal. I senere år har han fortsatt med maleri og blant annet jobbet med foto-prosjektet «Oslo-suiten».

i sitt 90 år en aktiv kunstner og arbeider per i dag mot en omfattende utstilling av gamle og nye arbeider på Telemark Kunstmuseum	med åpning i september 2026. Som en markering av Storns 90 års dag viser Galleri Brandstrup utstillingen «Fanget til frihet» med et utvalg av Storns arbeider frem til 21 mars.

Fredag

De nære ting

«Kanskje må vi erkjenne at disse rasshølene ikke bare er rasshøl». Filosofen svarer en misantropisk leser.

Er Uggs kun for ungdommer? Forfatteren svarer krast.

Naboen er opptatt av å telle bøker. Forsvinner ikke det vesentlige her? spør innsenderen

På sparket

Sumobryter Tord: – Du må være sånn passe gæren

Frihet for Simon Salinas Hannestad er å skulke forelesning for å gå på ski.

Artisten Cïlja jobber med å lære seg sørsamisk via Snapchat

Aktuelt

Kvinner tar til strikkepinner

På-bekostningshumor

Olympisk koreografi-krav

Ukas kviss

Hvor i verden spiser de denne retten?

Hva er artistnavnet hans?

Familiær, ikke beslektet: Moltebær er altså ikke i slekt med roser.

Navn

Ivar Bjørklund (1949–2026)

Bitten Graasvoll fyller 80 år torsdag

Willibald Storn fyller 90 år torsdag

«Kanskje må vi erkjenne at disse rasshølene ikke bare er rasshøl». Filosofen svarer en misan­tropisk leser.

Er Uggs kun for ungdommer? Forfat­teren svarer krast.

Naboen er opptatt av å telle bøker. Forsvinner ikke det vesentlige her? spør innsen­deren

Sumobryter Tord: – Du må være sånn passe gæren

Frihet for Simon Salinas Hannestad er å skulke fore­les­ning for å gå på ski.

Artisten Cïlja jobber med å lære seg sørsamisk via Snapchat

Kvinner tar til strikke­pinner

På-be­kost­nings­humor

Olympisk koreografi-krav

Hvor i verden spiser de denne retten?

Hva er artist­navnet hans?

Familiær, ikke beslektet: Moltebær er altså ikke i slekt med roser.

Ivar Bjørklund (1949–2026)

Bitten Graasvoll fyller 80 år torsdag

Willibald Storn fyller 90 år torsdag

«Kanskje må vi erkjenne at disse rasshølene ikke bare er rasshøl». Filosofen svarer en misantropisk leser.

Er Uggs kun for ungdommer? Forfatteren svarer krast.

Naboen er opptatt av å telle bøker. Forsvinner ikke det vesentlige her? spør innsenderen

Frihet for Simon Salinas Hannestad er å skulke forelesning for å gå på ski.

Kvinner tar til strikkepinner

På-bekostningshumor

Hva er artistnavnet hans?