Yasmin Sofia Iqbal

Psykologspesialist

#fff

#000

Naboen er opptatt av å telle bøker. Forsvinner ikke det vesentlige her? spør innsenderen

Her om dagen snakket jeg med en ny nabo. Han fortalte at han elsker å lese og at han liker ­skjønnlitteratur. Men jeg fikk ikke til en ordentlig samtale med ham om hva han leser. Det eneste han virket opptatt av, var antallet bøker han og de andre i familien leser. Han fortalte stolt at en av barna hans leser opptil 70 bøker i året. Da jeg spurte nærmere om hvilke bøker han liker å lese, sa han at jeg kunne gå inn på Goodreads og se. Hvorfor er folk blitt så opptatt av å telle hvor mange bøker de leser? Forsvinner ikke det ­vesentlige her – den litterære kvaliteten og ­hvordan vi opplever litteraturen?

Ja, hvorfor skal det være et mål å ha lest flest mulig bøker? Det er en frihet i å kaste fra seg en bok man ikke vil lese ut: å velge å ikke ferdigstille, å lese bare noen ­setninger, å skumlese, å bedrive høytlesing hjemme i stua, å hoppe over avsnitt, eller å lese en roman i en jafs og å holde på hele natta.

Det er ganske lett å avvise opphenget i antallet bøker og gi deg rett i at det forsvinner noe vesentlig i litteraturopplevelsen. Men kan det være noe å hente i dette telletyranniet? Om du leser mange bøker, får du unektelig et utbytte av et eller annet slag. Det kan være fruktbart å presse seg til å lese videre når teksten gir motstand. Det kan løsne; en bok som først var trettende og vanskelig, kan vise seg å bli mer givende enn bøker som er uten motstand.

nettsted og en app der du katalogiserer bøkene du leser, deler bokanmeldelser, lister opp hva du har lyst å lese og får anbefalt bøker. Du kan også sette terningkast på bøker. Mange setter seg et mål om hvor mange bøker de skal lese i løpet av et år. Dette kan utvilsomt motivere til økt lesing og interesse for litteratur.

Jeg har hørt om boktellere som leter etter korte bøker og hører på lydbøker på økt hastighet. De er i konkurransemodus og vil opp i et høyt bok-tall som får andre til å gispe og bli imponerte: «Leste du virkelig 200 bøker i fjor?» Appen kan anspore deg til å tenke på denne måten: å telle og sammenligne. Når lesingen blir en tvang eller noe du «må få unna», begynner den å ligne en oppgave som må utføres. Da kan måloppnåelsen forringe opplevelsen av skjønnlitteraturen. Lesing blir plikt og produktivitet i stedet for nytelse og opplevelse.

bokhylle, vil de andre kunne gå inn og se hva du leser. I Guy Debords klassiker fra 1967, «Skuespillsamfunnet», er teorien hans at det som tidligere ble opplevd direkte, har blitt redusert til et skuespill eller en fremvisning. Han skriver: «Det som tidligere ble erfart direkte, har blitt en representasjon.» I verste fall kan lesingen bli en posering og skjønnlitteraturen bli et kuratert tilbehør. Ifølge Debord har bildet eller 

 erstattet den menneskelige samhandlingen, og i det moderne forbrukersamfunnet er menneskene mer opptatt av hvordan de fremstår enn hva de opplever.

I samtalen med naboen blir du bedt om å gå inn på en app i stedet for at dere fortsetter å snakke sammen. Det er noe frakoplet og fremmedgjørende i denne reaksjonen. Men om du kjenner etter i deg selv: Tenker du ikke på andres blikk når du leser? Har du et blikk på om du leser de riktige bøkene? Føler du at det er bøker du bare «må ha lest» eller at du ikke leser nok bøker?

Hvorfor skal vi telle hvor mange bøker vi leser?

Ingrid Ribe-Nyhus

Prest og forfatter

«Hva er egentlig det riktige å si eller gjøre når jeg møter en fremmed som gråter?»

Jeg møter overraskende ofte fremmede folk som gråter, enten det er på fest eller på doen på treningssenteret, eller sittende på gata. Som oftest spør jeg jo om det går bra, og jeg har aldri opplevd at svaret er noe annet enn «ja». Noen ganger kommer det masse informasjon, og jeg blir en skulder de kan gråte på (noen ganger litt ufrivillig, siden jeg ikke alltid har tid eller overskudd). Men jeg får også inntrykk av at noen ikke alltid vil bli spurt om det går bra, i form av at de er avvisende eller skjerper seg veldig, og det syns jeg også er litt dumt. Og så får jeg jo litt dårlig samvittighet hvis jeg ser at noen gråter, men ikke spør om det går bra. Hva er egentlig det riktige å si eller gjøre når jeg møter en fremmed som gråter?

Ja, hva skal vi gjøre med de gråtende? De finnes jo overalt; de som gråter åpenlyst, og de som gråter i det skjulte. Som prest møter jeg de gråtende stadig vekk, i gravferder og i samtaler og på pasientrommene på sykehuset. Noen gråter med tårer, andre gråter inni seg. De som tilhører sistnevnte kategori, er åpenbart ikke de som forstyrrer deg. Det er den 

gråten du kjenner deg forvirrende forpliktet til. Det er som det skal være, tenker jeg da.

Til deg vil jeg først si takk – for at det finnes sånne som deg, som legger merke til de gråtende, som spør og tilbyr en skulder selv om det betyr at du ikke rekker bussen din. Gråt er ofte ubeleilig. Den har det med å tvinge seg frem når det «passer minst», på gata eller på treningssenteret, som du erfarer.

Det er forståelig at disse situasjonene vekker en viss forundring og ambivalens hos deg. Støter du på en som sitter alene og gråter, har du jo uforvarende også havnet i en intim situasjon. Du har til og med blitt et 

. Derfor er det et sunnhetstegn at du kjenner på dårlig samvittighet de gangene du ser en annen vei.

har du egentlig ovenfor en vilt fremmed, ulykkelig person? Skal du bli eller gå? Spørre eller la være? Føle eller ikke føle? Et 

 må du i alle fall ta. Kan det hende at det også er derfor dette kjennes 

Da er du i så fall i godt selskap. Siden tidenes morgen har vi latt oss forstyrre og ryste av åpenlys lidelse. Mot dette hjelper det neppe å få råd om «folkeskikk og etikette». Spør du nærhetsetikkens opphavsmann, Emmanuel Levinas, ville han understreket ditt absolutte ansvar i situasjonen. Det er nå engang du som står der, på feil (rett) sted, til feil (rett) tid, sammen med denne gråtende kvinnen. Det er nettopp d

om befinner deg i den etiske «fordringen», og ikke mannen i køen bak deg.

Vi er «Det gråtande djuret», for å sitere boka med samme tittel, skrevet av Anders Piltz. Tårer er noe forunderlig menneskelig, ja, vårt 

, ifølge ham. Vi gråter fra det avmektige øyeblikket vi fødes. Så vidt vi vet, er det bare mennesket som feller tårer for å kommunisere vår lidelse. Tårer er med andre ord mer enn en kjemisk renselsesprosess, de er også en 

Hva er riktig å si til en som gråter?

Eirik Hørthe

Psykolog og litteraturviter

Hvordan får jeg studievenninnen min opp av kaninhullet?

Jeg har en venninne på studiet som jeg ofte leser med og tar bussen sammen med. Vi er egentlig totalt ulike, men hun er den eneste som gidder å sitte igjen og lese etter forelesning, og vi bor samme plass. Derfor ender jeg opp med å tilbringe mye tid med henne. Hun kaller seg selv kapitalist og befinner seg langt utpå høyresida. Hun tror på alt av konspirasjonsteorier og er dypt nedi hullet sitt. Sist vi var sammen, sa hun at: «Fattige fortjener å bli fattigere, mens rike fortjener å bli rikere.» Stort sett prøver jeg å unngå å komme inn på temaer som dette fordi jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal møte henne i slike samtaler. Jeg prøver å stille spørsmål som kan «utfordre» henne, men det føles egentlig til null nytte. Er det i det hele mulig å få mennesker som henne til å reflektere mer over det de tror på? Og dersom det er det, hvilke spørsmål kan fungere som en liten tankevekker?

Kjære leser, takk for et interessant spørsmål! Jeg har full forståelse for at det kan være opprivende å stå i slike uenigheter. Det ser vi overalt i dagens samfunn. Vi lever i en tid preget av ekkokamre, KI-generert propaganda og algoritmer som tolker raseri som engasjement. På sosiale medier er det hverdagskost at tusenvis av brukere svermer sammen for å uttrykke sitt kollektive sinne. Det har blitt vanskelig å holde seg oppdatert om alle man burde ta avstand fra og hvordan man burde gjøre det. Etter det amerikanske presidentvalget i 2024 vrimlet det for eksempel av Tiktok-videoer som oppfordret alle demokrater til å dumpe sine republikanske kjærester – og vice versa. Her finnes det utvilsomt stoff til en amerikansk nytolkning av «Romeo og Julie».

I lys av dette synes jeg det er oppløftende å lese om deg og studievenninnen din. Selv om dere åpenbart er uenige i en rekke verdispørsmål, høres det ut som at dere fortsatt ser verdien i hverandre. Det er fint. Spesielt når tidsånden oppfordrer oss til å bevise våre egne meninger ved å bryte med folk som ikke mener nøyaktig det samme som oss selv. Fra et sosialpsykologisk perspektiv vil dette alltid være feil medisin. 70 år med forskning på den såkalte kontakthypotesen viser at en av de beste måtene å endre fordommer og negative holdninger på, er å skape et miljø hvor folk blir kjent med hverandre på tvers av gruppetilhørighet. Flere av 1900-tallets største sosiale fremskritt hadde kanskje aldri skjedd uten et lite knippe mennesker som våget å henge med «feil» folk: Svarte og hvite som dyrket vennskapet til tross for segregering, og streite som nektet å bryte kontakten med skeive familiemedlemmer.

å bygge bro over store uenigheter. Det er dessuten grunn til bekymring hvis venninnen din «tror på alt av konspirasjonsteorier» og faktisk er på vei ned i et kaninhull. Det er ikke et sunt sted å være, uavhengig av om hullet er gravd på høyre eller venstre side av det politiske landskapet. Da er det ekstra positivt at hun har folk rundt seg som kan utfordre henne på en vennlig måte og fungerer som motvekt til en ensidig digital diett.

Til å begynne med tror jeg det viktigste du kan gjøre, er å vise respekt for hennes perspektiver, uten å legge skjul på at du er uenig. Det er som regel hjelpsomt å møte den andres overbevisninger med genuin nysgjerrighet og gjøre et oppriktig forsøk på å forstå tankegangen som ligger til grunn. Min erfaring er at de fleste har langt mer balanserte og gjennomtenkte meninger dersom de ikke presses inn i en forsvars- eller angrepsposisjon.

er trygge på at det ligger en gjensidig respekt i bunn, går det som oftest helt fint å krangle så busta fyker. Det kan til og med være skikkelig gøy! Her er noen tips og triks som det går an å teste ut, enten man føler seg mest hjemme på høyre- eller venstresiden:

Finn fram til punkter som begge er enige om

, for eksempel at økonomi har mye å si for folks mulighet til å leve et godt liv. Ikke vær redd for å si at den andre parten har et godt poeng, spesielt ikke når poenget ligger i nærheten av ditt eget standpunkt.

Min konspiratoriske venninne

De nære ting

Mari Brenna Vollan

Artisten Cïlja jobber med å lære seg sørsamisk via Snapchat

– Læhkoeh biejjine! Du opptrer i Levanger og Trondheim i dag i forbindelse med samenes nasjonaldag. Hva betyr 6. februar for deg?

– Det er jo som 17. mai. Det er en viktig dag, en markering av det første landsmøtet som ble avholdt i Trondheim og som hedrer både kulturen og folket.

– På samenes nasjonaldag i fjor joiket du for første gang. Hvordan var det?

Det var både skummelt og veldig fint. Hele den musikalske reisa mi som soloartist er relativt ny. Jeg har vært musiker i 15 år, men det er først de siste åra jeg har stått fremst og skulle fronte noe som betyr mye for meg. Det skjer med både ærefrykt, respekt og en slags stolthet.

– Og i forrige uke ga du ut din tolkning av den samiske nasjonaljoiken?

Ja, jeg tror ikke det finnes en innspilt sørsamisk versjon fra før. Sørsamisk er et av de mest truede blant de gjenlevende samiske språkene, og det føles veldig fint og betydningsfullt å bidra til å framheve det.

– Hvordan har du jobbet med tolkningen?

Joiken ble opprinnelig skrevet og komponert på nordsamisk og vedtatt som nasjonaljoik i 2022. Samtidig ble den oversatt til alle de samiske språkene. Jeg har bare måttet prøve å synge sørsamisk oppå et nordsamisk språk og få inn rytmen. Jeg har vært avhengig av gode hjelpere som kan språket for å skjønne musikaliteten. Det ironiske er at jeg har vokst opp i en reindriftsfamilie, men jeg fikk ikke med meg språket hjemmefra. Etter at jeg deltok i Sámi Grand Prix i 2024, har det blitt min personlige kampsak å prøve å ta tilbake språket.

I dag kan jeg snakke samisk med mormor, og det betyr veldig mye.

Den første joik

– Vi må begynne med tittelen din: Honningsensoriker. Hva er det?

– Det er en som jobber på samme måte som en sommelier; du smaks- og synsdefinerer honning. Det er ikke en beskyttet tittel, men jeg har gått den eneste utdannelsen som finnes innen honningsensorikk i Bologna.

– Jeg har sett et bilde av deg med honning i et vinglass, er det sånn dere smaker?

– Helt klokkeklart. Hvis du skal kjøpe deg honning i matbutikken, står den og sturer ved siden av HaPåen. Det er ikke noe moro. Honning er et produkt som italienere mener har like stort potensial som olivenolje i anvendelse på kjøkkenet. Den har sødme og en enorm smaksrikdom. Du kan tenke deg hvor mange blomster som finnes!

– Kan du kjenne hvilken blomst en honning stammer fra?

– Ja, da vi satt og bedømte finalistene i NM i honning i stad, tok jeg opp et glass med honning som så ut som smør og luktet stall. Da vet jeg at det er løvetann. Hvis den også er bitter, har biene vært på noe annet i tillegg, for eksempel røsslyng. Det er litt arkeologi vi driver med.

– Og i dag annonseres vinnerne av NM i honning. Hva kjennetegner de beste?

– Først og fremst er alle norske honninger av topp kvalitet. Men de som vinner, er veldig komplekse, har mange aromakomponenter og lang smak. Noen kan være litt bitre, noen har litt chilisting, alt det gjør at de scorer høyere. Og så må de ha en god munnfølelse og riktig konsistens. Hvis den er flytende, skal den være helt gjennomsiktig, ikke tåkete.

– Du har sagt til avisa Arbeidets Rett at vi ser en honningrevolusjon i Norge. Hvordan da?

Honning står og sturer ved siden av HaPåen. Det er ikke noe moro.

Løvetann i glasset

Ingrid Fadnes

Du ble kåra til årets finnmarking på tampen av 2025. Gratulerer! Hvorfor vant du?

– Jeg tipper dette handler om mitt engasjement for barn og unge, og jeg har vært en stemme som folk kjenner igjen, blant annet fra helsedebatten.

Før jul brant det i Fjellhallen i Kirkenes, en viktig hall for idretten i byen, men det er også byens tilfluktsrom. Du har koplet dette sammen med totalberedskapen i Norge?

– Det er symboltungt at det ikke har vært mer oppmerksomhet rundt brannen i Fjellhallen på nasjonalt nivå. Sør-Varanger kommune er den eneste i landet med grense mot Russland, og det at det bor folk her, og at folk føler seg trygge, er viktig når det kommer til beredskap. Men folk må ha lyst til å bo her. I tillegg til at Fjellhallen er tilfluktsrommet til befolkningen i Kirkenes, er hallen også utrolig viktig for barnas trivsel, mestring og tilknytning. Vi preges av fraflytting, er på Robek-lista, og nå fikk vi en brann på toppen i et av våre mest betydningsfulle samlingssteder.

Du og familien din ga bort 300.000 av sparepengene deres til gjenoppbygging av idrettstilbudet, og du har dratt i gang en spleis som har engasjert. Det virker som om det lokale samholdet er sterkt?

– Folk har stilt opp som bare det. Vi har verdens beste lokalsamfunn, for meg er det viktig å si. Jeg dras mellom å fortelle om utfordringene her og å fortelle folk hvor utrolig bra det er å bo her. Barna mine gir livet i Sør-Varanger 10/10!

– Som sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse blir det en del pendling til Oslo for jobb, men jeg jobber også som anestesilege på sykehuset og på helikopteret i Kirkenes. Jeg er utrolig heldig i min jobbsituasjon, der jeg har både nydelige kollegaer og fantastiske sjefer på alle tre plasser.

Du er fra Vadsø, flytta til Bergen og bodde der, men valgte å komme hjem igjen. Hvorfor det?

Budbringeren

På sparket

I jakta på pikante detaljer og avsløringer i Epstein-filene er det store spørsmål som brygger i bakgrunnen. Hvordan kunne så mange oppegående, smarte og allerede rike og mektige folk la seg forføre av en kjent sexforbryter og handle så rett fram umoralsk? Sosialpsykologisk forskning har faktisk noen svar, og i en artikkel på videnskab.dk har professor i psykologi Henrik Høgh-Olesen fire av dem:

Mennesket er et sosial og hierarkisk dyr. Vi liker status og makt og vil gjerne assosieres med de som har mer av det enn oss selv. De kongelige kan sole seg i Jeffrey Epsteins rikdom, og han kan sole seg i den kongelige glansen.

Vi ser bare det vi vil se. Kall det gjerne strutsemetoden. Når fordelene ved et vennskap er store nok, trer en psykologisk forsvarsmekanisme i kraft, forklarer Høgh-Olesen. Vi ser det vi har glede og nytte av og ser bort fra det som er negativt. Når utsiktene er gode for å oppnå sosiale eller økonomiske fordeler, bagatelliserer vi problematisk atferd. Privatfly, karibiske øyer og store feriehus tar all mental plass, og seksuelle overgrep blir lett å overse.

Når ingen reagerer, blir det unormale normalt. Jeffrey Epstein var omgitt av andre mektige, rike og ressurssterke mennesker. Hvordan kan han da være et dårlig menneske?

Det stygge er ondt; det vakre er godt. Vi forbinder skjønnhet med godhet. Dette har filmskapere og historiefortellere utnyttet til alle tider. Bak det velkjente mugshottet-aktige bildet av Epstein (som opprinnelig er fra New York State Sex Offender Registry i 2017), skal han ha vært en kjekk og usedvanlig sjarmerende mann. Rikdom og makt forsterker en slik effekt og gjør det lettere å forføre og manipulere mennesker, forklarer professor Høgh-Olesen.

Så er vi alle egentlig dyr som kunne latt oss rulle over for Epstein? Ikke nødvendigvis. Vi har alle en viss dragning mot status, men det er store forskjeller på personlighetstrekk og hvor aktivt vårt moralske kompass er, forklarer den danske professoren. Innenfor Femfaktormodellen, også kjent som personlighetstesten Big Five, er det fasettene som kalles planmessighet. Det omfatter egenskaper som selvdisiplin, ansvarlighet, selvkontroll og moral, som man altså kan ha mye av eller lite av. Noen er rett og slett mer opptatt av samvittighet og moral enn av selvoptimalisering og status. For dem vil mistanken om overgrep veie tyngre enn gevinsten ved å kjenne en milliardær. VHS

Milliardæren og strutsene

Dette er nok en metanotis om sosiale medier-trenden der bilder fra det gylne året 2016 skal hentes fram igjen. Om du ikke har fått med deg 2016-nostalgien via dine some-kanaler, har også tradisjonelle medier gjort sitt for å fortelle at det er noe som rører seg på internett. Hva er denne lengten tilbake til 2016? har vi spurt oss. Og i et debattinnlegg i danske Information får vi passet vårt påskrevet: «Folk over 40 forstår ikke, hvorfor 2016 trender på sociale medier. Men de var der jo heller ikke», skriver en 28 år gammel debattant. Selv om vi er ganske sikre på at vi var til stede i 2016, lar vi oss belære: 2016 var fargerikt og festlig, det var Rihanna og Drake i monitor, hundefilter på Snapchat og Mannequin Challenge i klasserommet. Trenden uttrykker en sult etter enklere digitale rom, en lengten tilbake til det som var sosiale mediers gullalder

er beskjeden. Fra vår geriatriske utkikkspost i starten av 40-åra konkluderer vi med at 2016-nostalgikerne nå har skjønt det vi allerede visste: Alt 

Vi som ikke husker 2016

Vintergatan. Trottoar. Fågelvägen. Svenskene har det med å lage ord som er perfekte for en høystemt, dramatisk uttale med laaange vokaler. De norske ekvivalentene Melkeveien, fortau og luftlinje har bare ikke samme schwung over seg. Nå har naboene våre offisielt fått enda flere ord å kose seg med, ettersom Svenska Akademiens ordliste er blitt oppdatert. «Gruppkram» og «webbinarium» er blant de 2800 nye ordene som er tatt inn. Men de har også foretatt en ryddesjau. 1500 ord er fjernet fra ordboka, deriblant det en gang så viktige yrket «giftblanderska» og «uä-barn», betegnelsen på barn som er født utenfor ekteskap. Betyr det at også 

dager er talte i norske ordbøker? Nei, frykt ikke. Både horunger og lausunger lever i beste velgående i ordbøkene til Språkrådet og Det Norske Akademi, og sannelig finner vi ikke også «giftblanderske» i sistnevnte oppslagsverk. Men klokka ser ut til å tikke. Ordbøkene advarer om at «lausunge» er «utdatert» og at «giftblanderske» brukes «mest om eldre forhold». Dette kan (vi kvinner) gjøre noe med. Finn fram arsenikken sporenstreks! MBV

Lausungen er sluppet fri

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Skiskytteren Rebecca Passler ble forleden tatt for doping og får ikke gå årets OL. Hvilket land kommer hun fra?

2. Hva slags pandemi brøt ut i 2009 i Mexico og USA, deretter globalt etter at et virus startet med å smitte fra dyr til mennesker, deretter mellom mennesker?

3. Hvilket plateselskap ble etablert i Detroit i 1959 og ble etter hvert kjent for sitt særegne lydbilde?

4. Studentorganisasjonen Faks omtaler seg som «en møteplass for folk som er engasjerte i den politiske, ideologiske og kulturelle samfunnsutviklingen». Hva er foreningens ideologiske utgangspunkt?

5. Hvilken film har i år slått rekorden med antall oscarnominasjoner ved å være nominert i 16 kategorier? Filmen hadde premiere i USA 18. april 2025.

7. I hvilket norsk tettsted brøt det ut brann på kvelden 18. januar 2014? 42 bygninger ble totalskadd, men ingen mennesker kom til skade.

9. I forbindelse med hvilken feiring selger Norske Kvinners Sanitetsforening bjørkeris?

Ukas kviss

1. Det var ikke bare «Affeksjonsverdi» av norske filmer som ble nominert til ymse oscarpriser i år. Også Emilie Blichfeldts debutfilm ble nominert i kategorien hår og makeup. Hva heter filmen?

2. Hva står bokstavene i det sørafrikanske partiet ANC for?

4. Hvilken var den første norske låta med en plassering på den amerikanske Billboardlista?

5. Stein Lier-Hansen står i disse dager tiltalt for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap mot sin tidligere arbeidsgiver. I hvilken organisasjon var han administrerende direktør fram til desember 2023?

6. Hvilken nevrodegenerativ sykdom var det skuespilleren Michael J. Fox ble diagnostisert med i 1991?

7. Hvem skrev bøkene «Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen» (1845), «For fattige husmødre» (1857) og «Husholdningsbog for tarvelige familier» (1862)?

8. Hva heter eventyrfiguren som i tillegg til at fortellingene om ham er nedtegnet av Asbjørnsen og Moe, også er hovedkarakteren til tegneserieskapere, blant annet Håkon Aasnes?

9. Hva heter tv-serien som handler om Watergate-­skandalen, justisminister Mitchell, spilt av Sean Penn og hans kone Martha, spilt av Julia Roberts?

1.	21. januar var det flaggdag i Norge. Hvem hadde bursdag?

2.	Har vi én, to, tre eller fire familier av amfibier i Norge?

3.	Hvilken er USAs nest mest folkerike by?

4.	Hva er det norske navnet tegneseriefiguren Charlie Brown fikk?

5.	Hvem skal lage musikken til Jo Nesbøs nye Harry Hole-serie?

6.	Hva er imperial, butterfly, offstring og freehand?

7.	Hvilken by arrangerte de første olympiske vinterleker i Asia?

8.	Hvor mange år må man ha vært gift for å kunne feire jernbryllup?

9.	I Romerriket bodde mange romere i en insula. Hva var det?

Anine Kierulf
Rune Slagstad

Noen ganger åpner livet seg baklengs. For Harald Eia skjedde det da han, godt voksen, gjenkjente farens stille nysgjerrighet i seg selv. De delte trekk, samme hårtap og mellomrom mellom tennene, men kanskje viktigere: en vedvarende uro for det uavklarte.

At farsarven, naturvitenskapelig i temperament, førte ham til sosiologien, hører til livets forunderligheter. Eia ble, også han, tradisjonen tro «opposisjonssosiolog», men en intern opponent. «Hjernevask» ble det offentlige vendepunktet. Menneskelivet har også en biologisk basis. Kritikken var betydelig: komplekse forskningsfelt forenkles, makt, klasse og historie skyves i bakgrunnen. Men debatten revitaliserte et fag som var uvant med å bli motsagt, uvant med å bli minnet om andre fags betydning – og at kunnskap erobres via strid og uenighet.

atskillige i sitt akademiske nærmiljø har Eia aldri vendt sosialdemokratiet ryggen. «Mysteriet Norge» (med Ole-Martin Ihle), «om verdens mest vellykte samfunn», er en hyllest til fagbevegelsen og det institusjonelle trepartssamarbeidet. I et samfunn som flommer over av børskonfirmanter, er Eias reddende parole: «Meld deg inn i en fagforening!» Slik formaner en opposisjonssosiolog som elsker å kalle seg «høyresosialdemokrat».

Også humorens institusjoner har han formet. Med Lille Lørdag – generasjonen tullet han og Bård Tufte Johansen uvant trokeisk tung-lett: undersøkt, ikke påsmurt. I senere år har han med Tore Sagen i «Tore og Haralds podkast» ganske nakent og ærlig fjaset frem noe av den mest innsiktsfulle, politiske analysen i norsk offentlighet. Den er uvanlig intelligent i en sjeldent ambisiøs, men helt lavskuldret form.

 rasjonalisten Eia åpnet døren mot emosjonene. «En følsom vrangpeis» kaller han seg. Spørsmålet hvorfor følger ham fortsatt, men nå også på reiser innover.

Slik fyller Harald Eia 60: som en intellektuelt lekende opplysningssosiolog, en brobygger mellom fag, folk og flir. Han gjør Norge litt morsommere – og langt mer opplyst.

En lekende opplysningssosiolog

Endre Dalen

Søndag gikk det innover store deler av norsk kulturliv at Amina Sewali er død. Hun var et naturtalent innen musikk, teater og litteratur – helst i kombinasjon. Idet jeg går en spasertur mot Grønland, ringer en av mine nærmeste venner og sier: «Hva skjedde med Amina?»

, en overskyet fullmåne-kveld, et sted mellom Tøyen, Grønland og evigheten: Hvor mye hun preget så mange mennesker i norsk kulturliv i over tjue år, hvor mange studioinnspillinger hun sannsynligvis har bak seg som aldri ble noe av, men også hvor mange teateroppsetninger hun var del av fra begynnelse til slutt.

Og ikke minst gikk det opp for meg at det var et sted mellom akkurat disse gatene hun vokste opp. Så jeg gråt – ute i vinterkulda – og jeg kjente henne ikke personlig engang.

opprinnelig fra Uganda – men likevel i mine øyne en ekte 

fra Oslo. Og selv om Amina først var sanger og musiker, har hun som en 360 graders kunstner, satt større spor i teater og litteratur.

Spesielt med barneboka «Hør’a dagbok», en grafisk roman om en ung jente fra Tøyen som vil bli Norges største rapstjerne. Boka er skrevet i multietnolekt fra østkanten, har vunnet priser, er allerede pensum i barneskolen, og er satt opp på Riksteatret i etterkant.

 oss om, hvor mange andre i Norge sang brukbar R&B før Amina Sewali? Med unntak av Noora Noor, ja også Mira Craig og Sofian, var Sewali kanskje en av de første av sitt slag i Norge.

Musikken til Sewali er ikke så godt dokumentert i lydform, men musikken skinner sterkt på hennes album «Amina Sewali» fra 2011. Plata kom ut på Warner, og er som så mange andre norske R&B-album å regne som en kommersiell flopp. Men albumet har virkelig tålt tidens gang, spesielt hennes skumringsblå «Lonely Moon», episke «Hero», Billie Holiday-coveren «God Bless The Child», og banjo-balladen «Person In The Mirror».

 bare et lite stykke av hennes omfattende virke. Sewali debuterte som 15-åring sammen med rapgruppa Forente Minoriteter, og siden starten på fritidsklubben på Sinsen har hun opptrådt på konsertscener, teatre, operahus og medvirket på film og sunget som del av Melodi Grand Prix.

Hun har i over to tredjedeler av sine 36 år skrevet, sunget, rappet, beaboxet og produsert musikk, og attpåtil skrevet drama, danset, og tegnet og skrevet barnebok. En kan lure på når hun hadde tid til å leve – om ikke musikken og alt rundt – var livet i seg selv.

Fullmåne, en overskyet kveld

Søndag fyller Ellen Horn 75 år. Gjennom et langt yrkesliv har hun jobbet på mange felt og nivåer innen kulturlivet, fra dokkespiller til teatersjef og kulturminister.

født i Montreal, vokste opp i Tønsberg og på Tjøme. Hun flyttet til Oslo i 1969 og jobbet med familien Mykles dokketeater til hun kom inn på Statens teaterskole i 1972. Etter endt studie i 1975 var hun skuespiller ved Oslo Nye Teater fra 1975 til 1981, i NRK Fjernsynsteatret i 1977 og 1978, og fra 1982 på Nationaltheatret. Hun har også spilt på Nationaltheatrets biscene Torshovteatret. Hun ble landskjent da hun spilte i serien «Grenseland» av Sigurd Evensmo i NRK TV-teateret og i flere filmer og tv-serier. Ved Nationaltheatret satt hun i troikaledelsen 1988–90 og var teatersjef i 1992–2000.

 Jens Stoltenbergs første regjering fra 2000 innførte hun Den kulturelle skolesekken som riksdekkende prosjekt. Hun var sjef for Riksteatret fra 2005 til 2015. Horn har spilt flere store roller av Henrik Ibsen og William Shakespeare, blant annet Agnes i «Brand» og monologen «Undset» som hun spilte og turnerte landet rundt med, nesten 200 ganger. Hun er mor til teatersjef på Det Norske Teatret, Kjersti Horn, og Emilie Stoesen Christensen som spiller i bandet No4. Ellen Horn er Kommandør av St. Olavs Orden.

Fredag

De nære ting

Naboen er opptatt av å telle bøker. Forsvinner ikke det vesentlige her? spør innsenderen

«Hva er egentlig det riktige å si eller gjøre når jeg møter en fremmed som gråter?»

Hvordan får jeg studievenninnen min opp av kaninhullet?

På sparket

Artisten Cïlja jobber med å lære seg sørsamisk via Snapchat

Ragna Ribe Jørgensen har smakt seg gjennom 99 finalister til årets NM i honning.

Årets finnmarking 2025 elsker lokalsamfunnet, men roper varsko om at de ikke klarer seg aleine.

Aktuelt

Moralens kompass

Geriatrisk grubling

Gamle kniplinger

Ukas kviss

Familiær, ikke beslektet: Moltebær er altså ikke i slekt med roser.

Hvem skrev «Husholdningsbog for tarvelige familier»?

Kvekk: Hvor mange familier av amfibier har vi i Norge?

Navn

Harald Eia blir 60 år den 9. februar

Amina Sewali (1989–2026)

Ellen Horn fyller 75 år i morgen

Naboen er opptatt av å telle bøker. Forsvinner ikke det vesentlige her? spør innsen­deren

«Hva er egentlig det riktige å si eller gjøre når jeg møter en fremmed som gråter?»

Hvordan får jeg studie­venn­innen min opp av kanin­hullet?

Artisten Cïlja jobber med å lære seg sørsamisk via Snapchat

Ragna Ribe Jørgensen har smakt seg gjennom 99 finalister til årets NM i honning.

Årets finn­mar­king 2025 elsker lokal­sam­funnet, men roper varsko om at de ikke klarer seg aleine.

Moralens kompass

Geriatrisk grubling

Gamle kniplinger

Familiær, ikke beslektet: Moltebær er altså ikke i slekt med roser.

Hvem skrev «Hushold­ningsbog for tarvelige familier»?

Kvekk: Hvor mange familier av amfibier har vi i Norge?

Harald Eia blir 60 år den 9. februar

Amina Sewali (1989–2026)

Ellen Horn fyller 75 år i morgen

Naboen er opptatt av å telle bøker. Forsvinner ikke det vesentlige her? spør innsenderen

Hvordan får jeg studievenninnen min opp av kaninhullet?

Årets finnmarking 2025 elsker lokalsamfunnet, men roper varsko om at de ikke klarer seg aleine.

Hvem skrev «Husholdningsbog for tarvelige familier»?