Maria Tryti Vennerød

Forfattar og dramatikar

#fff

Jeg er ganske sikker på at kona mi har vært utro mot meg. Men jeg tør ikke å konfrontere henne med det, kanskje i frykt for å ta feil, men også i frykt for at det faktisk er sant og hva det da kommer til å utløse. Er det feigt å bare vente det ut og se om hun forteller noe? Jeg vil jo fortsatt være sammen med henne.

Det er klart at du er redd. Du fryktar sanninga, sviket og avvisinga, men også skamma – viss du skulle ta feil. Er det mogleg å halda fram etter noko slikt? Det er på ein måte eit svik uansett. Og kva er verst, er det sjølve ligginga eller er det tapet av kontroll og kjærleik eller kjensla av å bli lurt?

Sjalusi er for mange ei forboden kjensle. Og at sjalusi er farleg, veit vi godt. Sjalusi har ført til alt frå groteske partnardrap til ideologiar som låser kvinner inne.

Samstundes er sjalusi ofte naturleg og eigentleg på sin plass. Alle treng å kjenna seg trygge, valde og prioriterte. På same måte som aggresjon er sjalusi farlegast når den ikkje blir innrømt og undersøkt. Eg trur kjensla blir mindre stygg om den blir kikka på i ro og mak.

Situasjonen gjer deg redd, skriv du. Vi har ulike strategiar når vi blir redde. Eg trur likevel at du er tent med å heva blikket litt

Vi snakkar jo om kona di, ikkje ei løve eller eit monster. Det handlar ikkje berre om å overvinna fare, men om å skapa eller gjenetablera ein likeverdig tillit.

For: Eit godt ekteskap er avhengig av tillit. I det minste av ei form for likeverd, der ein ikkje går på eggeskal for kvarandre.

Sjalusi er ofte på sin plass

Yasmin Sofia Iqbal

Psykologspesialist

Det er noe rart med å gå i butikker om dagen. Spesielt i klesbutikker eller parfymerier synes jeg ansatte i servicenæringen har blitt nærmest robotaktige. De sier de samme innøvde setningene. Selv når det må være tydelig at jeg ikke trenger hjelp, spør de om det er noe jeg lurer på. Det må vel være åpenbart at jeg klarer å ta kontakt med dem ved behov!? Hvorfor blir jeg så provosert av dette? De har jo egentlig ikke gjort noe galt.

Jeg kjenner meg godt igjen i det du opplever. En av de innøvde frasene jeg til stadighet hører, er «Ha en fin dag». Det var ingen som brukte dette uttrykket da jeg vokste opp, men nå er det overalt. «Have a Nice Day»-kulturen er nemlig et amerikansk fenomen som har kommet hit. Jeg har observert at uttrykket «Ha en fin dag» også har spredd seg til vanlige samtaler og i andre settinger enn i butikker.

Noen dager fantaserer jeg om å være en guffen kunde som svarer «Ha en grusom dag, videre!», med en liten latter. For det hele kan bli litt vel overflatisk. Noen ganger minner disse replikkene om et papegøyespråk der den som står i butikken sier en innøvd setning uten å mene den, noen ganger uten å begripe hva den betyr. En kveld jeg betalte for takeaway-mat over en disk, sa den ansatte «Ha en fin dag, videre» til meg. Klokka var nesten ti, det var mørkt ute, og dagen var vitterlig over.

at du går gatelangs ute i regnet. Du har ikke på deg gummistøvler og merker at du har blitt fuktig på føttene. Du skal rekke innom en butikk i byen. På dørterskelen inn til butikken slår du sammen paraplyen og rister den litt for at vannet skal renne av, og rett innenfor døra bøyer du deg ned for å knyte den ene skolissa. «Det er visst innevær i dag», sier ekspeditøren etter at du har knyttet skolissa din og møtt blikket hans. Han viser deg hvor du kan legge fra deg paraplyen mens du handler. Sammenlign dette med hvordan det ville føltes å gå inn i samme butikk, og mens du står bøyd og knyter skolissa, hører du «Hei, hei! Er det noe spesielt du ser etter i dag?» uten at du har møtt blikket til den som snakker til deg.

I den siste scenen er den butikkansatte oppgaveorientert og teknisk. Dette kan føles ganske så vemmelig, selv om det som blir sagt, er både høflig og «korrekt». Den butikkansatte gjør det han skal uten egentlig å se deg. Det skal gjennomføres en transaksjon, og den ansatte vil vite hvilken vare du skal kjøpe. Han agerer på samme måte som en 

 ville gjort: uten personlighet og med rigide replikker. Pressede ansatte ender ofte opp med å gjøre bare «akkurat det de skal», verken mer eller mindre, og da framstår de gjerne litt maskinelle. Maskiner følger algoritmen og har ikke en egen stemme.

en dypere eksistensiell uro i seg og får meg til å tenke på Hariton Pushwagners seriegrafiserie «En dag i familien Manns liv». Bildene viser mennesker som utfører hverdagslige gjøremål på en rutinepreget måte. Menneskene synes å være fanget inn i et større maskineri. De ser like ut og minner om gjenstander som står på rekke og rad. Bildene formidler menneskets ensomhet i et gjennomregulert forbrukersamfunn og er utelukkende i fargene sort, hvitt, rosa og grått. Det individuelle har forsvunnet inn i automatiserte strukturer, og menneskene framstår nærmest som maskiner.

Psykologen Sandi Mann (som universet tilfeldigvis ville at skulle dele navn med Pushwagners seriefamilie) har forklart spredningen av «Have a Nice Day»-kulturen med at varene som selges, har blitt likere og at varekjedene derfor forsøker å skille seg ut ved å gi bedre service. Hun har forsket på effekten av dette og fant ut at for ansatte i servicenæringen som ikke liker denne kulturen, og som kjenner seg falske, kan det gi seg utslag i det hun kaller 

. Det å måtte undertrykke hva man egentlig føler, er krevende emosjonelt arbeid. I verste fall kan det føre til svekket selvfølelse, kynisme og nedstemthet. Å kjenne til dette kan kanskje kanalisere irritasjonen din over til sympati med ansatte som detaljstyres i å være vennlige og spørre om de kan hjelpe deg.

Ha en fin dag videre, da!

Sigurd Hverven

Filosof

#000

For noen måneder siden stilte en leser spørsmål om det gode liv, og jeg har tenkt på det siden. Påstanden var at dagens samfunn er fjernere fra «det gode liv» enn noensinne. Jeg vil ikke at det skal stemme; jeg vil ikke gi opp håpet om et godt og autentisk liv. Forfatteren svarte blant annet at det ikke er lykke vi skal jakte på, men mening. Er det naivt å håpe på et lykkelig liv?

Jeg leste spørsmålet og svaret du sikter til og tenkte som deg: Det kan ikke stemme at dagens samfunn er «fjernere fra det gode liv» enn noensinne. Jeg ville protestere. Mye tyder på at folk i Norge – hvis det er det vi mener med «dagens samfunn» – lever bedre liv enn mange andre, før oss og i andre land: Spedbarnsdødeligheten er lav, levealderen høy, og vi har velferdsordninger, arbeidslivsvern og høy tillit mellom folk.

Nylig ble FNs lykkeundersøkelse publisert. Når folk blir bedt om å vurdere sin egen lykke på en skala fra null til ti, kommer Norge på sjette plass.

På en annen side sitter jeg også med følelsen av at vi langt på vei har gitt opp forestillingen om å leve gode, lykkelige liv – at det er noe naivt eller gammeldags med å ønske seg det gode liv, i hvert fall hvis vi tenker på det som et kollektivt prosjekt. Hvis vi søker lykke i dag, gjør vi det som individer, ikke som fellesskap.

bør vi gå idéhistorisk til verks. I antologien «The Good life Beyond Growth» (2019) forteller redaktørene Hartmut Rosa og Cristoph Henning om store historiske skifter i synet på det gode liv.

I antikkens filosofi var det gode liv forbundet med lykke – i en viss forstand. Det greske ordet 

betyr å leve vel og gjøre det godt, mer enn å være i en bestemt sinnsstemning. Hos Aristoteles er det gode liv kjennetegnet av å delta i det politiske fellesskapet, ha gode relasjoner, å være et dydig menneske, samt å ha fritid til å dyrke estetiske og intellektuelle interesser.

En viss velstand var også en forutsetning for lykke, men grådigheten og misunnelsen som følger med å bli veldig opptatt av penger, er ifølge Aristoteles ødeleggende for det gode liv. De rikeste er ikke de lykkeligste.

Er det naivt å håpe på det gode liv?

De nære ting

Emma Tollersrud

– Hva er det med måker som fascinerer deg?

– Jeg har aldri vært så fascinert av måker før, men nå har de vokst på meg. Lyden de lager, er veldig interessant, veldig intens. Det er en grunn til at den er irriterende.

– Det starta da jeg var på bibelskole våren 2021. Under en grillfest på tunet landa det en måke på taket. For humorens skyld tenkte jeg at jeg kunne imitere den, så jeg satte i gang og skrek så høyt jeg kunne. Jeg merka fort at her traff jeg noe. Jeg fikk til en bra pulsering, en god knekk og en høy pitch. Folk rundt meg lo og koste seg. Jeg har åpenbart et talent, for det har ikke krevd mye å lære seg dette. Hvis omstendighetene ligger til rette, så kan jeg ta et spontant måkeskrik for folk. Men det spørs hvor jeg er. Folk har blitt skremt.

– Noen skvetter veldig til. Spesielt da jeg var hos NRK Rogaland, og de i redaksjonen ikke hadde fått med seg hvem jeg var og hva jeg skulle gjøre. De satte meg bare inn i studio, og så begynte jeg å skrike. Da skvatt de visst helt enormt, og måtte gå inn på Google for å skjønne hvem jeg var.

– Hvordan klarer du det uten å ødelegge stemmebåndet?

– Jeg forstår det ikke helt selv. Men jeg tar et godt pust og så strammer jeg halsen på et vis, så det kommer ut nok lyd. Etter et par uker med intens øving, så kjennes det litt som etter en forkjølelse.

Måker på

Mari Brenna Vollan

– I år er det bestemt at russetida i Oslo starter 15. mai, altså etter skriftlig eksamen. Er alle klare for det?

– Det virker som at overraskende mange er det. Vi ser for eksempel at de som er på russebusser, har koordinert seg og at de begynner å rulle på planlagt dato. I tillegg begynner Tryvannfestivalen 15. mai. Det er gøy at de aller fleste starter å feire samtidig.

– «Fest etter test» kaller dere det i Oslorussens hovedstyre. Er det et begrep som har satt seg?

Det har satt seg blant de som lager regler for russetida, men jeg vet ikke om det er hipt nok til å bruke i dagligtalen.

Jeg har vokst opp i et hjem som setter utdannelse foran russefeiring, så for meg var det et ganske enkelt valg å ikke være på buss. Heldigvis har det gått veldig bra. Jeg har hørt om folk som er blitt ekskludert, men jeg har helt motsatt opplevelse. Vennene mine har stor forståelse for at jeg har valgt å ikke bruke penger på det, og jeg er blitt veldig inkludert.

Jeg skal være med venner, dra på Tryvannfestivalen og forberede meg til muntlig eksamen.

Jeg har vokst opp i et hjem som setter utdannelse foran russe­feiring

Hun har flyttet russetida

– Som gatefeier har du travle dager nå?

– Ja, dette er den beste tida på året. Vi kjører i 12–13–14 timer om dagen for å bli ferdige til 17. mai. Nå er jeg ferdig med fortauene i sentrum av Kongsberg og på kirkegården. I morgen skal jeg feie i Gol, og så er det videre til Hemsedal.

– Du har feid gater i 29 år. Hva har gjort at du holdt på med dette så lenge?

– Da jeg begynte i 1997, skulle jeg egentlig bare være med på en vårfeiing, men etterpå fikk jeg fast jobb. Det er veldig ålreit å kjøre rundt og se at det blir reint og fint. Folk blir glade, og jeg treffer mye trivelige folk.

– Hører du på noe mens du kjører rundt?

– Ja, i dag var det P10 Country. Det liker jeg best. Noen ganger har jeg bare litt bakgrunnsstøy.

– Er det mer eller mindre søppel enn før?

– Jeg synes det er mindre. Før var det mye glass, og nå er det plast og blikkbokser. Sneipene er byttet ut med snusposer. I byen er det helt sella. Altså, det er veldig masse av det.

– Og hvor mange tonn med grus snakker vi?

Vårtegnet Per

På sparket

Hvordan får du en kvinne på kroken? Det er datingappen Tinder som spør. Brukerne flykter fra den digitale sjekkeplassen i hopetall, og det er særlig kvinnene som glimrer med sitt fravær. Angivelig er tre av fire brukere menn. Nå har Tinder-toppsjefen Spencer Raskoff gjort det til sitt primære mål å få damene tilbake, forteller han i et intervju med The Financial Times. Sammen med sine kjærlighetsdisipler har han lagt hodet sitt i bløt og kommet opp med en slagplan. Hva er så veien til en kvinnes hjerte? Tre nye funksjoner skal legges til i appen:

3) Matching på bakgrunn av interesser, som for eksempel musikksmak.

Så enkelt, så genialt. Men hvordan har 

Raskoff kommet fram til denne banebrytende innsikten? Raskoffs CV avslører at han inntil nylig satt i styret til overvåkingsteknologi-selskapet Palantir, den sniken. Så kan man jo legge sammen to og to. MBV

Spencer er på frierferd

Vi har lenge fått høre at unge er bekymret for framtida. Det er kanskje ikke så rart, når en tredel av dem anser seg selv som synske.

Hva for noe? Jo, i en ny undersøkelse svarer hele 30 prosent av amerikanere i generasjon Z (født mellom 1997 og 2012) at de har synske egenskaper. De stoler mer på magefølelsen sin enn eldre, og sier de stadig tar valg basert på rein intuisjon. De mener de ofte kan spå hvordan noe vil utspille seg før det skjer, og de kjenner på kroppen når det er riktig å trekke seg unna – fra en situasjon, et menneske eller en jobb.

Undersøkelsen er utført av analysebyrået Talker Research, som har snakket med to tusen amerikanere. Avisa The Guardian er imidlertid skeptiske. De påpeker at de fleste eksemplene ikke har noe å gjøre med å være «synsk»: En følelse av at noen lyver, eller om hvordan noe vil utvikle seg – handler ikke dette bare om å være bevisst på verden rundt seg? Dessuten: Når politisk ragnarok, krig, økonomisk usikkerhet og miljøkriser hyler fra alle vinkler, er det kanskje ikke så rart at unge kjemper for å ha en følelse av kontroll. JH

Gen Z spår framtida

«Danskene har ondt i sexlivet». Det var overskriften i Politiken da den første danske sexundersøkelsen Sexus ble lansert i 2019. Hundretusener av dansker fikk da ikke oppfylt sitt seksuelle behov, sine lyster eller drømmer om et aktivt sexliv med et annet menneske, viste undersøkelsen. Studien er unik i verden og den eneste pågående undersøkelse av befolkningens seksuelle helse i sin størrelse. Men har det blitt noe bedre for alle disse sexsultefora stakkarene nå? Det får vi kanskje aldri vite. Et annet problem har nemlig rammet danskene: spørreskjemautmattelse. Professor Christian Graugaard, som står bak undersøkelsen, gir i Politiken et varsko om at langt færre enn sist ser ut til å orke å svare på undersøkelsen. Og uten data fra folket blir det vanskelig å fortsette forskningen. «Så vi krydser alt, hvad vi har», siger Graugaard. Der har han kanskje svaret på flere av danskenes problem. VHS

Krysser bena, ikke skjema

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	I hvilket departement er tidligere AUF-leder Astrid Hoem statssekretær?

2.	Et amerikansk oljeselskap, et kunstgalleri i Oslo og et begrep for teknisk spesifikasjon heter det samme. Hva?

3.	Hvem var den frygiske slaven som levde på Sámos rundt 500-tallet f.Kr. og som for ettertida ble kjent som dikter?

4.	Hvilken saus får navnet sauce Mousseline eller sauce Chantilly dersom man tilsetter pisket krem?

5.	Oljefondets sjef Nicolai Tangen deltok i markeds­føring for selskapet Anthropic, men trakk seg fra samarbeidet. Hva slags type selskap er Anthropic?

6.	Hva er det sterkeste kjennemerket for høyhælte sko fra Christian Louboutin?

7.	Sveriges nasjonalsang starter med strofen «Du gamla du fria du fjällhöga nord». Hvordan fortsetter den?

8.	Hans egentlige navn er Calvin Cordozar Broadus Jr. Han er født i California i 1971 og debuterte i sin tid på debutalbumet til Dr. Dre. Hvem er han kjent som?

9.	Hun var fra Bergen, og hennes fødenavn var Berthe … Alver. Hvem? Prikkene representerer et mellomnavn. Hvilket?

Ukas kviss

1.	Hvem var leder for Kjernekraftutvalget, som nylig har ferdigstilt sin rapport til Energidepartementet?

2.	Hva spiser de i Sverige når de spiser lingon?

3.	Henry Johansen, også kalt Tippen, spilte på det norske bronselaget i fotball i 1936. Hva var hans posisjon på laget?

4.	I hvilket århundre er handlingen i den norsk-danske tv-serien «Margrete den første» lagt, med Trine Dyrholm i tittelrollen?

5.	Hva er navnet på øya som ofte blir omtalt som Epstein-øya?

6.	Under hvilken årstid er sola nærmest jorda her i landet?

7.	Hva heter USAs nasjonale æresgravlund som ligger i Virginia?

8.	I hvilken europeisk by kan man besøke Viktor Emanuel II monumentet?

9.	Et hotell i New York, et område i London og en støveltype deler navn. Hvilket?

1.	Artistene Marcus og Martinus har signert for en ­tredjedivisjonsklubb i fotball. Hvilken?

2. Hvilken nasjonalitet har fotballspilleren Mohamed Salah?

3.	Hva kalles den beste startposisjonen i motorsport?

4. Hva heter betongrelieffet som Carl Nesjar sammen med Pablo Picasso utførte på endeveggen av Y-blokka i 1969 på regjeringsbygget i Oslo?

5. Hva het kvinnen som offentlig anklaget prins Andrew for seksuelle overgrep knyttet til Epstein-nettverket og skrev boka «Nobody’s Girl» som ble lansert etter hennes død?

6. Hva heter den internasjonale forretningsmannen som grunnla Alibaba Group i 1999?

7. I Cornelis Vreeswijks vise om gamle Fredrik Åkare, forelsker han seg i den unge, vakre Cecilia Lind, og vi som lyttere får vite at hun er «bara et barn». Men hvor gammel sier hun at hun er til Fredrik Åkare?

8. Hva kalles pakten som dannet grunnlaget for Nato?

9. Hvilken rivertonprisvinner skriver om politietterforskeren Vigdis Malmstrøm?

Andreas Tharaldsen,

servitør, Fellesforbundet-medlem og tidligere «continentaler»

Svein Frode Pettersbakken døde tragisk i brannen på Grønland i påsken. Med det har hotell- og restaurantarbeidere mistet en av sine mest markante forkjempere.

norske TV-seerne følge den 36 år gamle servitøren Svein Frode og de andre ansatte på Hotel Continental i NRK-programmet «Bak fasaden». Etterpå skulle Svein Frode gjøre mer ut av seg enn å være kjent fjes på Oslos restaurantscene. Som klubbleder på Continental sto han i front i flere av de største stridsspørsmålene i restaurantbransjen.

Da jeg selv ble «continentaler» var erfaringen til Svein Frode uvurderlig for klubben vår. Han hadde for oss ledet kampen for tariffavtalen, prosentlønnen og tipsordningen, vært med på historiske nederlag og seire.

 en uredd fagforeningsmann som ikke nølte med å reise seg opp mot urett. Som ansatterepresentant i styret til Fellesforbundet avdeling 10 valgte nettopp Svein Frode å stå for det han mente var rett med stor personlig risiko. Det er vemodig at Svein Frode ikke får være med på å bygge opp fagforeningen opp igjen, etter harde år med konflikt og intriger.

Jeg vil savne å høre historier fra Svein Frode eller diskutere bransje og politikk med ham. Vi var ikke alltid enige, og på noen områder var han mer continental enn meg selv. Tidligere i år fikk han Hågensenprisen av Retning EU, et faglig initiativ som vil verne om EØS-avtalen og knytte Norge tettere til EU.

 blitt beskrevet som en fargeklatt. Han var skeiv og buddhist, men først og fremst var han et fagforeningsmenneske. Nå når vi streiker i hotell- og restaurantbransjen er han savnet på streikelinja.

Etter et langt liv som servitør, tillitsvalgt og organisasjonsarbeider kjente Svein Frode utrolig mange mennesker på hoteller og restauranter i Oslo og rundt om i landet. Han vil bli dypt savnet i den store familien som bransjen vår er. Minnet hans lever videre i alle fagforeningsmedlemmer som velger å stå i service og strid.

En uredd fagforeningsmann

Susanne Normann

prosjektleder for LAGs solidaritetsbrigader

Bertolt Brecht skrev en gang: « … Men det finnes de som kjemper hele livet: de er uunnværlige». Kirsten Mellin-Olsen, kjent som Kristina i Guatemala, er en slik umistelig person.

 (LAG) kan se tilbake på mye historie de siste 40 årene takket være 

 (jeg vil gjerne bruke dette navnet i dag for å holde ditt kjære Guatemala nært på din nittiende fødselsdag).

Selv ble jeg kjent med Kristina i 2006. Jeg var 22 år og nytt medlem i LAGs Kvinneutvalg og fikk tre ukers opplæring av da 70 år gamle Kristina i Guatemala. Det ble noen intense uker, med en full agenda med møter med en rekke sentrale aktører i Guatemala og ikke minst med Conavigua – organisasjonen stiftet av overlevende, modige kvinner etter massakrene som militærjuntaen gjennomførte på 1970 og -80-tallet. Siden da har de kjempet mot tvangsrekruttering av sine barn, for rettferdighet, sannhet og kvinners rettigheter. LAG har fortsatt i dag et tett og nært samarbeid med Conavigua, mye takket være Kristinas utrettelige arbeid.

 at Kristina hinket og haltet en del i løpet av de tre ukene, og hadde noen provisoriske krykker som hun delvis brukte. Det viste seg seinere at hun i hele perioden hadde hatt brudd i foten. Typisk Kristina, hun ønsket ikke å klage over det – det fantes viktigere ting å tenke på. Kristina har gjennom en blanding av en sterk forpliktelse til grasrota, i stedet for til dem som har makt, strategisk tenkning og pågangsmot bidratt til mange små og større prosesser i Guatemala og her.

 hatt en krystallklar tanke om hvem som bør møte hverandre og snakke sammen for å få til noe bra. Hun var blant annet den som i 1996 satte Kvinneutvalget i kontakt med zapatistene i flyktningkommunen San Pedro Polhó, starten på et viktig samarbeid. Hvis jeg skulle driste meg til å beskrive hva jeg tror du liker aller dårligst, Kristina, så er det smålighet, diskriminering og mangel på visjon.

På vegne av Conavigua og LAG Norge vil jeg gjerne på din 90-årsdag komme med en stor anerkjennelse av alt du har gjort. Og feir for all del ikke med måte!

Et liv dedikert til solidaritet

Kristin Boye-Hansen 

Mons Lie 

Sverre Røed-Larsen

Skuespilleren Per Tofte ble født på gården Tofte i Sør-Fron i Gudbrandsdalen 24. januar 1935 og døde i Oslo 26. mars 2026.

Per sto på scenen i sitt 87. år, da han lukket døra bak seg som den gamle tjeneren Firs i Tsjekhovs «Kirsebærhagen» på Rogaland Teater; teateret som ble hans andre hjem på hans eldre dager.

, men ville ut – ut «over de høye fjelle». Drømmen var å bli skuespiller; totalt uakseptabelt for hans far. Per gikk derfor omvegen via hovedfag i fransk ved UiO, før drømmen ble realisert som elev ved Trøndelag Teater.

Karrieren ble mangslungen. Han var innom både film, teater, TV-serier og satte opp egne forestillinger. Sitt faste holdepunkt hadde han på Riksteatret. Her tok han del i flere forestillinger som også gjestet andre land. Skuespilleren Per hadde stor nytte og glede av filologen. Han hadde et usedvanlig gehør og lærte seg gjerne landets språk når han var på besøk. Dette resulterte blant annet i hans egenproduserte forestilling «Peer Gynt på mange språk». Et fyrverkeri av et enmannsshow. Hans eget program om utvandrerne fra Gudbrandsdalen til USA, framført også i USA, viste hans store skaper- og formidlerevne. I Frankrike – hans andre fedreland – spilte han bl.a. rolla sin i «Kameliadamen» på flytende fransk i over 100 forestillinger. I Romania spilte han rolla som fortelleren i skuespillet «Østenfor sol og vestenfor måne» for barn – formidlet på rumensk.

 leverte Per i hjembygda, der han var selve årsaken til at Peer Gynt-spelet ved Gålåvatnet ble til. Han spilte selv Peer i de første årene, første og siste akt genialt framført på frøning. Ibsens Peer var fra Gudbrandsdalen og de to smeltet sammen, Peer og Per. Ingen som fikk oppleve disse første forestillingene vil glemme den genuine Per. Hans innlevelse i musikk, spesielt opera, var unik.

hans venner og samarbeidspartnere fikk nyte godt av hans kulturelle og intellektuelle engasjement, alltid lyttende, omsorgsfull og vennekjær. Dette inkluderte også Astrid Kjær, også filolog, hans samboer fra slutten av 1960-tallet. De fikk to flotte barn Sveinung og Ingvild, som ga ham tre barnebarn. Familien betydde svært mye for ham!

Vi takker for den inspirasjon og glede han ga oss.

Fredag

De nære ting

Sjalusi er ofte på sin plass

Ha en fin dag videre, da!

Er det naivt å håpe på det gode liv?

På sparket

Nils Arne Byrkjedal har pakka måkedrakta for å delta i EM i måkeskrik.

Benedicte Mesna har vært med på å ta et stort valg for Oslos avgangselever.

Gatefeieren er ikke redd for robotene.

Aktuelt

Giftig giftekniv

Ungdommens sjette sans

Forskere frykter fatigue

Ukas kviss

Nicolai Tangen: Hva slags selskap trakk han seg fra samarbeid med?

Sola: Når er den nærmest oss? Her fra Helgelandskysten.

The Flying Scotsman: Kjører mellom hvilke byer?

Navn

Svein Frode Petersbakken (1967–2026)

Kirsten Mellin-Olsen blir 90 år søndag

Per Tofte (1935-2026)

Sjalusi er ofte på sin plass

Ha en fin dag videre, da!

Er det naivt å håpe på det gode liv?

Nils Arne Byrkjedal har pakka måkedrakta for å delta i EM i måkeskrik.

Benedicte Mesna har vært med på å ta et stort valg for Oslos avgangs­elever.

Gatefei­eren er ikke redd for robotene.

Giftig giftekniv

Ungdommens sjette sans

Forskere frykter fatigue

Nicolai Tangen: Hva slags selskap trakk han seg fra samarbeid med?

Sola: Når er den nærmest oss? Her fra Helge­lands­kysten.

The Flying Scotsman: Kjører mellom hvilke byer?

Svein Frode Peters­bakken (1967–2026)

Kirsten Mellin-Olsen blir 90 år søndag

Per Tofte (1935-2026)

Benedicte Mesna har vært med på å ta et stort valg for Oslos avgangselever.

Gatefeieren er ikke redd for robotene.

Sola: Når er den nærmest oss? Her fra Helgelandskysten.

Svein Frode Petersbakken (1967–2026)