Maria Tryti Vennerød

Forfattar og dramatikar

#fff

Jeg strever en del med skam. Jeg tenker det kunne være lindrende å fortelle om det jeg skammer meg over til en nær venn. Jeg er imidlertid redd for at min venn ikke forstår eller møter meg på en god måte fordi vedkommende synes det jeg har opplevd er for skamfullt. Hva gjør jeg?

Det var ein fyr som fortalde meg, da eg var ung, at han hadde så mykje skam. Eg blei heilt stum. Eg hugsar eg tenkte: Eg veit ikkje kva du snakkar om. Eg tenkte: Eg er ikkje slik. Eg har ikkje skam. Faktisk veit eg ikkje kva skam er.

Kanskje var eg ein dårleg venn den gongen – ein slik som du fryktar. Men i dag, 25 år seinare, veit eg at eg tok feil. I dag tenker eg at eg var så nedsylta i skam at eg rett og slett ikkje klarte å sjå noko anna.

Eg trudde eg var frigjort og utan bindingar, men det var i beste fall eit vrengebilete. I den grad eg faktisk 

 frigjort og utan bindingar, så var det noko anna eg 

vedkjende meg: Behovet for det motsette, altså tildekking, tryggleik og ein plass å gøyma meg.

at skamma er overalt. Det vil alltid vera ting vi ikkje vedkjenner oss. Og etter dei siste tiåras kamp mot all skam har sjølve skamma blitt noko skamfullt, noko som liksom ikkje er bra nok.

Eg får den kjensla, nemleg, av spørsmålet ditt. At du tenker at skamma di er ein feil, noko du må retta opp. Til dette er min første reaksjon at 

slapp av, for skamma høyrer menneska til.

Skam er det mange som snakkar om, men få greier å peika på den heilt konkret. Slik er skammas vesen; den er unnvikande og dekker til og hindrar oss i å nå fram til kvarandre – og til oss sjølve. Nokre gonger er skamma så fundamental at vi ikkje får auge på den.

Bør eg fortelja kva eg har opplevd?

Ingrid Ribe-Nyhus

Prest og forfatter

#000

Jeg er en voksen kvinne med mann og barn. De siste årene har vi balet med valg de fleste småbarnsfamilier står overfor på et tidspunkt: Skal vi flytte? I så fall hvor? Skal vi velge andre jobber? Og hva skal vi prioritere å bruke tida vår på? Når alt kommer til stykket, oppleves det som et verdivalg. Jeg innbiller meg at tusen valg ville vært enklere å ta hvis vi visste hvilke verdier vi har. Men jo mer jeg grubler på dette, jo mer lurer jeg på: Hva er egentlig verdier?

Kjære leser, jeg forstår at du grubler. «Verdier» er et ord det har gått inflasjon i. Politikere snakker gjerne om «norske verdier», og rundt om på landets arbeidsplasser finner vi utallige «verdier» trykket på kaffekrus. Selv assosierer jeg ordet med lange og kjedelige strategimøter.

Kort sagt er en verdi en kvalitet ved noe. Det er noe vi vil hegne om og holder for dyrebart, godt og viktig. Der «ærlighet» er en verdi, følger logisk normen «du skal ikke lyve» som en etisk rettesnor. Verdier, normer, etikk og praksis bør altså henge sammen på et vis. Men vi trenger ikke å ha levd lenge, før vi oppdager at det ofte finnes et grelt sprik mellom de verdier folk eller arbeidsplasser oppgir å ha og de verdiene som gjør seg gjeldende i praksis. Jeg har ennå til gode å møte noen som oppgir at de har «status, penger og makt» som sine tre kjerneverdier, men ett blikk på verden forteller oss at det er nettopp disse verdiene som synes å regjere i mange menneskers liv.

og spør deg hvilke verdier du egentlig har, tyder på at du ikke lar deg blende av T-skjorter med «fellesskap og respekt»-tekst på brystet. Du aner kanskje intuitivt at virkelige verdier først har verdi når de har tatt bolig i oss og blitt en integrert del av det praktiske livet vårt. At du ikke kan liste opp dine og familiens verdier nå, ville jeg ikke tatt så tungt. I praksis vil de vise seg: Hva tar du med deg når huset ditt brenner? Jeg vil anta at du prioriterer barn og mann fremfor materielle verdier. Eksempelet er kanskje banalt, men det anskueliggjør noe vi vet: Under gitte omstendigheter og under sterkt press vil verdiene våre bli tydeligere for oss. Hun som lever i krig, kjenner verdien av fred og demokrati på kroppen. Hun trenger ikke lese en bok om det.

Jeg er for øvrig langt på vei enig med deg om dette: Hun som vet hvilke verdier hun vil leve etter, vil lettere kunne navigere under valgets tyranni. Men dessverre gjelder det bare et stykke på vei. For verdiene våre vil kollidere. Hele tiden. Jobben du elsker, kan spise av tiden med barna. Huset som gir familien trygghet, kan binde dere økonomisk. Forpliktelse overfor foreldre kan stå i veien for spontane eventyr i skog og mark. Da hjelper det lite at du har skrevet ned både «tid med familie» og «nærhet til natur» på verdiarket ditt. Du er like langt, og det er kanskje akkurat dette du erfarer?

fortelling i Det nye testamentet om en ivrig mann som kommer løpende til Jesus. Han er klar for nye utfordringer. «Gode mester», sier han. «Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Jesus ramser opp budene han skal leve etter, og den idealistiske mannen kan stolt forsikre ham om at alt dette har han holdt siden han var ung. Da står det: «Jesus så på ham og fikk ham kjær.» (Mark 10,21). Og så ber Jesus ham om å gjøre det ene han ikke klarer: Selge det han eier og gi pengene til de fattige. Mannen går bedrøvet bort, «for han eide mye», står det.

Fortellingen viser oss at det først er når noe står på spill, at noe vil 

at vi oppdager hva som virkelig har verdi for oss. Det kan by på ubehagelige erkjennelser. Når det kom til stykket, måtte mannen innse at han ikke ville gi slipp på rikdommen sin. Kanskje var det nettopp kjærligheten i Jesu blikk som gjorde det mulig for ham å erkjenne dette om seg selv?

Hvor finner jeg verdiene mine?

Daniel Willumstad Gunstveit

Psykolog og litteraturkritiker

Jeg kjenner på en intens forakt for folk som bruker elektroniske sparkesykler. Noen ganger kan jeg ta det ut ved å kjefte på syklister som kjører på rødt lys eller durer over fotgjengerfeltet, men denne irritasjonen går først og fremst ut over meg selv. Jeg kjenner jo også masse folk som bruker dem, uten at de er dårlige mennesker. Hvordan kan jeg komme meg ut av denne irritasjonsgropa?

Kjære innsender. Da jeg leste spørsmålet ditt, klødde det i fingrene til min indre moralist. Siden jeg er psykolog, forventer du kanskje at jeg skal hjelpe deg å akseptere det du ikke kan gjøre noe med, men det vil jeg ikke gjøre.

For det er ikke noe galt med følelsene dine. Sinne er et signal om at grensene våre ikke blir respektert, og det er det vi opplever når vi atter en gang må bråstoppe for ikke å bli påkjørt. Sinnet er en beskyttelse av selvets integritet. Den finberegnende elsparkesyklist, derimot, behandler andre som objekter, ikke som uoppmerksomme mennesker som kan snuble eller forandre retning midt i steget (noe sønnen min på halvannet år har en lei tendens til å gjøre).

Da er det helt på sin plass å slenge fra seg noen velvalgte gloser i retning synderen. Rådet mitt her er å være så språklig oppfinnsom som mulig. Da jeg jobbet som assistent på psykiatrisk avdeling, ble jeg på en nattevakt kalt 

Hvorfor føles det likevel ikke så tilfredsstillende å si ifra? Det tror jeg handler om at mottakeren ikke bryr seg. Inntrykket mitt er at elsparkesyklistene er de som oftest gir flatt faen i møte med både trafikkregler og alminnelig folkeskikk – også når de blir konfrontert med egen idiotiske kjøring. Sinnet vårt blir dermed ikke 

. Resultatet kan være enda sterkere frustrasjon som følge av å bli tråkka på to ganger, istedenfor én.

elsparkesyklene stikker imidlertid dypere enn min personlige sikkerhet: Jeg tror de kan fortelle oss noe vesentlig om oss som lever i dag. For på samme måte som den plutselig allestedsnærværende KI-bruken, følger sparkesyklingen en hastverkets logikk, hvor alle hjørner skal kuttes billigst mulig, og hvor målet er det eneste vesentlige, ikke prosessen med å komme dit. Det er det friksjonsløses fremkomstmiddel, hvor man kun trenger å løfte en finger for å bevege kroppen.

Men som alle før eller siden oppdager: Det friksjonsløse liv er ikke et lykkelig liv. Kanskje er det derfor jeg aldri har sett et menneske på sparkesykkel som ser lykkelig ut? De er ikke der de er, men et sted i fremtiden, på andre sida av byen. Alt som skjer på veien dit, er for støy å regne, spesielt vi gående. Ingen elsparkesyklister stopper for å se på de fallende høstbladene i parken, eller kjenner på tilfredsstillelsen av å se en kastanje man nettopp har sparket borti med skotuppen sprette bortover fortauet (prøv det!); mentalt er de allerede fremme ved neste post på programmet. Det som kan virke som en lettvint løsning på et praktisk mobilitetsproblem, ender opp med å koste oss et aktivt samspill med omgivelsene. Dessuten former teknologi hvordan vi opplever verden. Jeg tror elsparkesykler og utstrakt KI-bruk er uttrykk for den samme egosentriske utålmodigheten som finnes i tidsånden og at tilgjengeligheten gjør noe med etterspørselen.

Hvordan kuer jeg sinnet mitt mot elsparkesyklister?

De nære ting

Jonas Henmo

Milliardær­kona har klonet hesten sin: – Overbevist om at det klones mennesker!

– Gratulerer med vellykket kloning av hingsten Donkey Boy. Hvordan fikk du denne ideen?

– Det var da Donkey Boy ble skadet. Han er en helt unik hest som har vunnet en rekke medaljer, og i tillegg avler han fantastisk. Jeg visste at kloning var mulig, for venninna mi Charlotte Jorst har tidligere klonet to av sine beste hester.

– Det er ulovlig å klone dyr i Norge. Klonen til Donkey Boy – Donkey Double – befinner seg for tida i Texas, der han ble skapt. Har du besøkt ham?

– Ja. Det var som å se Donkey Boy. Alt var likt! Jeg følte ikke at han kjente meg, men Charlotte Jorst sier at klonene er veldig lettlærte. Det er som om de har gjort ting før: gamle sjeler i unge kropper. Planen er å hente Donkey Double hjem til våren.

– Synes du kloning er litt skremmende også?

– Altså, tanken man gjør seg, som jeg også spurte Blake Russell (sjefen for kloneselskapet i USA, journ.anm.) om, var om dette gjøres på mennesker. Han svarte bare «the technology is there». Jeg er overbevist om at det klones mennesker i dag. Det er 

– Nei, det ser jeg på som en forbedring av avlen. Den internasjonale paraplyorganisasjonen for hesteavling har tillatt hestekloning. De kan avles, godkjennes som hingst, delta i konkurranser, og så videre. Blake Russell har klonet over 2000 hester. Nå skal han klone 200 sebraer for afrikanske nasjonalparker.

Jeg er overbevist om at det klones mennesker.

Klonen rundt

Mari Brenna Vollan

– Pingvinene ved Akvariet i Bergen bidrar med et maleri til årets tv-aksjon. Hvordan går man fram for å male med pingviner?

– Man må trigge nysgjerrigheten deres. Vi har et eget område med positive interaksjoner, og når vi åpner det, kan de velge om de vil inn og male eller ikke. De går over en matte med maling og så over et ark, og de er nok ikke helt bevisste på at de maler selv.

– Jeg så at dere viftet med en stang med noe grønt på?

– Ja, det var en katteleke. De liker farger og bling. Nøkler og glidelåser er veldig spennende; det liker de å nappe i.

– Hvordan ble du pingvinansvarlig ved Akvariet?

– Jeg har tatt utdanning som etolog ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, innen atferd og dyrevelferd, og fikk først en stilling som dyrepasser. Jeg er veldig interessert i fugler. Pingviner er spennende dyr. De er store personligheter, og det er interessant hvordan kolonien fungerer sosialt. Og så skjer det en del i forskningen på pingvin for tida.

– Det er oppdaget en ny art, som man trodde var en underart av bøylepingvinen. På latin heter den 

– Hvorfor er folk så glade i pingviner?

Det er viktig å være god til å plukke stein, ellers kan det bli skilsmisse.

Små føtter kan også male

Line Madsen Simenstad

– Du driver kvinnenettverk på Kolbotn og i Oslo. Fortell.

– I 2024 startet jeg det første nettverket på Kolbotn, hvor jeg bor. Vi møtes jevnlig, går på kafé, går på tur eller møtes hjemme hos meg. Så startet jeg også opp et nettverk på Nordstrand i Oslo. Alle som vil, kan være med. Gruppene har nå til sammen 465 medlemmer.

– Det er så mye ensomhet rundt omkring. Jeg jobber i barnehage og har alltid brent for sårbare grupper. Jeg ville gjøre noe, og tenkte «hvorfor ikke voksne?».

– Nordstrand-gruppa møtes 12. oktober på Åpent Bakeri, og Kolbotn-gruppa møtes 28. oktober for å gå og bowle på Ski.

– Hva slags historier om ensomhet hører du?

– Vi har nyinnflyttere eller noen som har mistet ektefellen sin eller folk som har sklidd fra vennene sine. Det kan være vanskelig å finne venner når man er voksen. Det er ikke bare å gå og sette seg på en kafe og bli kjent med noen.

– Hvorfor er det så mye ensomhet, tror du?

Det kan være vanskelig å finne venner når man er voksen.

Bowling mot ensomhet

På sparket

Donald Trump liker å lage nye navn på ting. Nylig sendte han ut en streng beskjed om at kunstig intelligens nå heter «superintelligens», og at alle som bruker begrepet «kunstig intelligens» fra nå av, er å anse som FIENDEN. I midten av oktober flørtet han også med ideen om å rett og slett omdøpe Stillehavet til Amerikahavet, fordi: «Vi trenger et hav». Han trenger visst også en elv, men gikk ikke mer inn i nøyaktig hvilken elv han har sett seg ut. Mexicogulfen er allerede omdøpt til Amerikagulfen, og nylig erklærte presidenten at Ontariosjøen, som ligger på grensa mellom USA og Canada, har skiftet navn til Amerikasjøen. Google Maps har lydig fulgt presidentens ordre og gitt ham både en gulf og en sjø, men det finnes en annen liten karttjeneste, som nekter å bøye av. Noen som husker MapQuest? Den så dagens lys midt på 1990-tallet og var den første store online karttjenesten, men ble raskt overkjørt av Google Maps. Nå er MapQuest tilbake! I september var appen den mest nedlastede i USA. LMS

Gir nytt liv til gammelt kart

Den årvåkne Klassekampen-leser satte formodentlig kaffen i halsen ved synet av Rakfiskfestivalens annonse i avisa tidligere i høst: En Jesus-figur med vindmaskineffekt som serverer to fisk og fem lefser foran vakre fjelltopper overopplyst i solskinn som stråler bak Messias-hodet som en perfekt plassert glorie. Dette 

 ikke være noe annet enn KI-generert, konkluderte onde tunger, også langt utover herværende redaksjon. Avisa Valdres har nå vært sitt ansvar bevisst og ettergått annonsens tilblivelse. I en artikkel i lokalavisa får vi forklart at både modellen, fotografen og hårføneren som fungerte som vindmaskin, er innhentet lokalt; kostymet er lånt fra Valdres Barneteater; lefsene er spiselige, og fiskene er kortreist – grundig dokumentert gjennom 

-bilder fra fotoshooten. Mannen bak bildet, Henning Wangsnes, vedgår riktignok at de har benyttet seg av KI for å lage bakgrunnen på annonsen. Men fjellene er helt ekte Valdres-fjell, bedyrer han. VHS

Avsløring: Brukte ikke KI

Mannosfæren har i lang tid blitt dominert av menn som bygger muskler og motstand mot alt som er «politisk korrekt» – med et ytre høyre som har tatt fullstendig eierskap over benkpress og proteinshakes. Nå slår kommunistene (endelig) tilbake, ser vi fra over dammen. I Brasil, der andre valgrunde snart går av stabelen, kjemper den 80 år gamle Lula mot Flavio Bolsonaro – sønnen til den tidligere ytre høyre-presidenten Jair Bolsonaro. Pappa Bolsonaro sitter for tida i fengsel (han prøve å drepe Lula og storme kongressen da han tapte valget sist), men nå er sønnen rett og slett i ferd med å vinne mot Lula, som ja, har forsøkt å drive valgkamp fra treningsrommet. Lulas squats har ikke gitt mye uttelling, men nå får han drahjelp av mannen med kallenavnet «Hot Boy of Paulista». Fyren dukket opp under en politisk rally nylig. Han klatret opp på en bil i baris, flekset muskler, kysset det røde flagget med hammer og sigd 

 det palestinske flagget. Videoen av hot boy har gått viralt. Nå håper hele venstresida at vi er så enkle: Muskeløse kropper veier tyngst på den politiske vektskåla. IF

Muskuløse kommunister

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	Hvem vant nylig Nordisk råds pris for beste barne- og ungdomsbok?

3.	Hvilken amerikansk artist har hatt hits som «Fast Car» i 1988 og «Give Me One Reason» fra 1995?

4.	Grunnfargen i Marokkos flagg er rødt. Hva er plassert i sentrum av flagget?

5.	Ifølge NRKs undersøkelser tror folk flest at Equinors andel av selskapets produksjon som er fornybar energi, er cirka 30 prosent. Hva er det reelle tallet?

6.	Hva er navnet på den første kokken som i 1987 representerte Norge i kokkekonkurransen Bocuse d’Or?

7.	Hvilket japansk ord som begynner med bokstaven s, brukes om lærere og professorer?

8.	Hvilket OL var det første som gikk direkte på fjernsyn? Gjennom et lokalt kabelnett ble det vist i mer enn 20 storsaler i en omkrets på 15 kilometer fra stadion?

Ukas kviss

1. Daniella Nordhagen vant denne uka Jenteprisen 2026, utdelt av Plan International Norge. For hvilket arbeid?

2. Hva er navnet på familien (og stiftelsen) som har museum oppkalt etter seg blant annet i New York, Bilbao, Berlin og Venezia?

3. Hvor kommer mjølkeruta i Alf Prøysens vise «Hompetitten» fra?

4. Hva var slektskapet mellom kong Olav V og kong George VI (faren til dronning Elizabeth II)?

5. Hvorfor har Offisersforbundets rabattavtale med Volvo vakt bekymring?

6. Hva het den romerske gudinnen for ungdommen?

7. I hvilken by ligger den kileformede høyblokka Fuller Building – bedre kjent som Flatiron Building. Blokka er 22 etasjer høy og har blitt gjengitt i en rekke filmer, tegneserier og kunstverk.

8. Hva heter den franske økonomen, statsviteren og tidligere finansministeren som i 2011 trakk seg fra stillingen som generaldirektør i Det internasjonale pengefondet etter anklager om seksuelle overgrep mot en hotellansatt?

9. Hvilken artist ga ut albumet «Tapestry» i 1971 – et av tidenes mest kritikerroste og prisvinnende album?

1. Hvilken skandalesak er det datahackeren Rui Pinto har rullet opp?

2. For hva er den greske Nike gudinne for?

3. Fra hvilket land stammer osten Gorgonzola?

4. Hvilken dato markerer vi «veterandagen»?

5. Hva er bakgrunnen for den sosiale medier-kampanjen «Jeg er Jane Doe»?

6. Hva het luftskipet som havarerte 6. mai 1937 hvor 35 av 97 om bord omkom?

7. Nord i Europa ligger verdens eldste fornøyelsespark. Hva heter den?

8. Hva heter elva som renner ut fra Mjøsa og er et viktig tilløp til Glomma?

9. Arkitekten Renzo Piano har tegnet en rekke kjente bygninger, blant annet Astrup Fearnley Museet i Oslo. Hva heter den mest kjente bygningen – et kultursenter i sentrum av Paris, innviet i 1977 – han også har tegnet, i samarbeid med Richard Rogers?

Arne-Wilhelm Theodorsen

Einar blei født i Bodø og bodde både i Hamar og Narvik før familien Bohne flytta til Tromsø i 1964, der Einar begynte på realskolen. Etter kort tid fikk han navnet «Bosse». Siden da har han bare hett Bosse.

 i miljøet i byen. Han kunne nok dra enkelte dialektuttrykk som «morsan og farsan» fra tettstedet nært svenskegrensa, og det hendte at han snakka om både Gate 1 og 2 og 3. Men han ble etter hvert en ordentlig bygut, med god kjennskap til hva som rørte seg blant unge. Etter cirka ett år her i Tromsø blei han intervjua i radioen. Det sies at foreldrene da de hørte det ikke skjønte at det var Bosse som snakka, både på grunn av måten han snakka på og hva han snakka om.

 inn i en tett venneflokk. En viktig drivkraft var et gryende politisk engasjement mot verdens urett. Det var utenrikspolitikk og spesielt den meningsløse Vietnamkrigen som da var i fokus hos mange unge mennesker over hele verden. Han ble med i Unge Venstre og var ei tid leder av lokallaget. Da måtte han forholde seg også til andre saker. En gang var han på valgmøte på Brensholmen/Sommarøya sammen med en av seniorene i Venstre. Der var det et brennende ønske om å få fast veiforbindelse. Ung og uredd lovte han forsamlinga at det skulle han fikse. På hjemturen fikk han ros av Venstre-senioren, men også melding om at han måtte være litt forsiktig med så konkrete politiske løfter. «Vel, vel», tenkte nok Bosse. Noen år seinere sto brua der.

 noe varig parti for Bosse. Partiets slappe holdning til Vietnamkrigen og internasjonal solidaritet bidro til at Bosse valgte å slutte seg til «den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land», som Dag Solstad skrev om. Der var han aktiv lenge, og sjøl om både samfunnet og Bosse forandra seg, identifiserte han seg stadig med denne bevegelsen. Ved mange kommunevalg hadde Bosse nærmest en «honorær» plassering langt nede på lista til Rød Valgallianse/Rødt. De siste årene har han vært en trofast deltaker i Palestina-markeringene mot den grusomme krigen i Gaza, på Vestbredden og i Midtøsten ellers.

, som dattera Maja skrev og som blir spilt på Hålogaland Teater nå, skildres den radikale bevegelsen, som Bosse var en aktiv del av, på godt og ondt. Det er ikke vanskelig å se trekk av Bosse hos ulike karakterer i stykket. Bosse var svært glad for å oppleve teaterstykket, sjøl om han var sterkt prega av sjukdommen.

dro han til Trondheim for å utdanne seg som VVS-ingeniør. Heldigvis kom han tilbake til Tromsø, og har bodd her siden. Han var en meget dyktig fagperson i firmaet Sletten VVS, og har vært involvert i mange viktige byggeprosjekter. Også på Svalbard deltok han med kapasitet og kompetanse: Ei stund hadde han så mange prosjekter der at han hadde egen hybel i Longyearbyen.

Bosse var velkjent i bybildet i Tromsø. Han var en svært god nabo der han bodde, både i Vinkelvegen og i Brinkvegen. Han gikk ofte tur rundt Sydspissen, i Storgata og langs kaiene, og han frekventerte byens kroer og puber titt og ofte. På kveldene snakka han med folk over ei Mack-øl eller to, på formiddagen gjerne over en kopp kaffe. På et av stedene ble det kalt «Bossekopp» når han bestilte seg en formiddagskaffe.

 om sin familie. Kona Irene var en klippe. De var ofte sammen på hytta på Ringvassøya. Han var veldig stolt av barna: Robert, Maja, Agnes, Sigrunn, barnebarna og et oldebarn.

Bisettelsen foregikk fredag fra Vertshuset Skarven, et uvanlig sted for en bisettelse, men en seremoni i Bosses ånd.

En bygut er borte

Marta Breen

forfatter

Mange kjenner henne best som opphavskvinnen bak den satiriske klassikeren «Egalias Døtre» fra 1977. Romanen beskriver en verden som ligner Norge i 1970-årene, men der menn og kvinner har byttet roller. I Egalia er det nemlig slik at de fleste menn jobber i lavtlønte yrker eller er hjemmeværende husfedre. De steller hjem, passer barn, lager mat og føner skjegget, mens de venter på at de handlekraftige kvinnene skal komme hjem fra arbeid. For å gjøre seg ekstra lekre presser mange lemmet sitt inn i en stramtsittende PH …

Også språket i Egalia er hundre prosent speilvendt; her heter det kvinnesker, ikke mennesker, og vi finner uttrykk som mødrelandet, fruedømme, i kvinns minne og frue min hatt. Ved å reversere kjønnshierarkiet på alle livets områder, klarte Gerd Brantenberg å blottstille patriarkatets mange absurditeter.

 fortalt om hvordan ideen kom til henne: Det skjedde i Oslo, en vakker sommerdag i 1962. Unge Gerd Brantenberg jobbet som bussbillettør ved siden av studiene, og etter et gjennomført skift spaserte hun mot Nationaltheatret T-banestasjon – fremdeles ikledd den løse kakiskjorta som var del av uniformen. Plutselig ble hun stoppet av en mann som grep henne i skjorta.

Hun ristet ham irritert av seg og gikk videre, atskillig mørkere til sinns. På T-baneturen hjem kvernet episoden i hodet hennes: Hvorfor i all verden trodde denne mannen at han hadde rett til å behandle henne slik? Og hva om det hadde vært motsatt – at det var kvinner som grep etter fremmede menns kropper og spurte om hva de hadde i buksa?

oppstått, og mange år senere forelå boken som skulle bli hennes store gjennombrudd, også internasjonalt. «Egalias Døtre» er solgt i flere hundre tusen eksemplarer, og Brantenberg var lenge blant landets mest suksessfulle forfattere ute i verden.

Debutboken «Opp alle jordens homofile» kom ut i 1973, året etter at homofili var blitt avkriminalisert i Norge. Boka representerte noe grunnleggende nytt: en lesbisk forfatter som skrev åpent om sitt lesbiske liv. Det hadde man ikke sett før. Den ytterst sarkastiske boka var basert på opplevelser i det homofile miljøet og ikke minst i Det Norske Forbundet av 1948, der Brantenberg lenge var aktiv.

 engasjere seg i en rekke organisasjoner i kvinnebevegelsen, som medlem av Norsk kvinnesaksforening, Nyfeministene og Lesbisk Bevegelse. Hun var også aktiv ved kvinnehusene i Oslo og København, samt i nettverket Tverrlitterært Kvinneforum, som blant annet jobbet mot diskriminering av kvinnelige forfattere, oversettere og litteraturarbeidere.

I 1979 kom romanen «Sangen om St. Croix», som skulle bli den første i en trilogi basert på Gerd Brantenbergs egen oppvekst i etterkrigstidens Fredrikstad. I bøkene møter vi Inger som tror hun er den eneste i verden som forelsker seg i andre jenter. Disse romanen ble solgt i store opplag gjennom Bokklubben. De medrivende barndomsbeskrivelsene traff folk som aldri hadde satt sin fot i Fredrikstad, men som kunne fortelle forfatteren at de hadde opplevd nøyaktig det samme i Drammen eller i Haugesund.

Egalias datter

Paal Sørensen

Bård Isdahl

Jon Guttu

Å knytte det faglige og politiske sammen har vært en rettesnor for Johan-Ditlefs lange og mangslungne liv som arkitekt. Boligkvalitet og boligpolitikk har vært hans hjertebarn og en rød tråd i karrieren. Lesere av Klassekampen har sikkert merket seg både fagartiklene og de rene politiske innspillene på debattsidene.

 ved Arkitekthøgskolen i 1970 satte han seg fore å gjøre en innsats for leieboerne på Grünerløkka. Det ble til dannelsen av Grünerløkka leieboerforening og et diplomarbeid som gikk rett inn i tidens devise om at det faglige arbeidet skulle tjene folk flest. Men det er ikke lett å livnære seg og familien på et slikt grunnlag. Johan-Ditlef tok partiets bud om selvproletarisering seriøst og jobbet en stund som forskalingssnekker. På 1980-tallet fikk han stilling som sjefarkitekt i Husbanken hvor han blant annet stod bak utarbeidelsen av et viktig veiledningsmateriale om boligprosjektering. Etter dette arbeidet han som utreder for Miljøverndepartementet i miljøbyprogrammet og innimellom som prosjekterende på flere arkitektkontorer med boliger, men også andre typer prosjekteringsoppgaver.

 har den sosiale boligpolitikken skritt for skritt blitt erstattet av markedsbaserte løsninger med økende ulikhet og utradering av kvalitetskrav som følge. For en sosialist med et boligpolitisk engasjement kan det faglige livet fra 1980-tallet til i dag fortone seg som en lang motbakke. Og særlig for en utålmodig personlighet hvor effektivitet og resultater er det som teller. Flere ganger har Johan-Ditlef sukket over det han ser som et livslangt fagpolitisk engasjement uten påviselige praktiske resultater.

 – men under overflaten banker et varmt hjerte. For familie, venner, hjem og hage, men også for kunst og kultur. Det viser seg i en ustoppelig appetitt på bøker, skjønnlitterære som sakprosa og ikke minst opplevelse av natur. Det har kanskje vært tungt å gi opp brevandring og fjellklatring for 80-åringen, men til gjengjeld nyter jubilanten ukentlig drøye turer i Oslomarka.

Vi takker for et langt vennskap og gratulerer!


Fredag

De nære ting

Bør eg fortelja kva eg har opplevd?

Hvor finner jeg verdiene mine?

Hvordan kuer jeg sinnet mitt mot elsparkesyklister?

På sparket

Milliardærkona har klonet hesten sin: – Overbevist om at det klones mennesker!

Astrid Flaa har laget kunst sammen med fire bøylepingviner.

Hundrevis av kvinner har meldt seg inn i nettverket til Angelica Gjedrem.

Aktuelt

MapQuest er tilbake

To fisker ble til fem høns

Hot boy skal knuse høyresida

Ukas kviss

MAROKKO: En hund går på en uttørket dam i Marokko. Kjenner du flagget?

Kileformet: Arkitekt Daniel Burnham tegnet denne høyblokka, som sto ferdig i 1902. I hvilken by står den?

Hvilket luftskip eksploderer her?

Navn

Einar «Bosse» Bohne (1949–2026)

Gerd Brantenberg fyller 85 år den 27. oktober

Johan-Ditlef Martens runder 80 år mandag

Bør eg fortelja kva eg har opplevd?

Hvor finner jeg verdiene mine?

Hvordan kuer jeg sinnet mitt mot elsparke­syk­lister?

Milliardær­kona har klonet hesten sin: – Overbevist om at det klones mennesker!

Astrid Flaa har laget kunst sammen med fire bøyle­ping­viner.

Hundrevis av kvinner har meldt seg inn i nettverket til Angelica Gjedrem.

MapQuest er tilbake

To fisker ble til fem høns

Hot boy skal knuse høyresida

MAROKKO: En hund går på en uttørket dam i Marokko. Kjenner du flagget?

Kileformet: Arkitekt ­Daniel Burnham tegnet denne høyblokka, som sto ferdig i 1902. I hvilken by står den?

Hvilket luftskip eksplo­derer her?

Einar «Bosse» Bohne (1949–2026)

Gerd Bran­ten­berg fyller 85 år den 27. oktober

Johan-Ditlef Martens runder 80 år mandag

Hvordan kuer jeg sinnet mitt mot elsparkesyklister?

Milliardærkona har klonet hesten sin: – Overbevist om at det klones mennesker!

Astrid Flaa har laget kunst sammen med fire bøylepingviner.

Kileformet: Arkitekt Daniel Burnham tegnet denne høyblokka, som sto ferdig i 1902. I hvilken by står den?

Hvilket luftskip eksploderer her?

Gerd Brantenberg fyller 85 år den 27. oktober