Olaug Nilssen

Forfattar

#fff

#000

På foreldremøter på skolen snakker alle om sosiale aktiviteter ungene deres har vært med på sammen, som om det er noe alle får være med på. Men min datter har ikke vært invitert på noe av dette. Kan jeg ta opp dette på en måte uten at det blir veldig ydmykende?

Kjære innsendar. Det enkle svaret på spørsmålet ditt er ja, det kan du. Du kan spare det til etter foreldremøtet og ta det opp direkte med skulen. Du kan be om at dei set i gang tiltak for å unngå ekskludering og be om at dei set i gang haldningsskapande arbeid i klassen.

Du kan også ta det opp på foreldremøtet utan å nemne dotter di. Du kan spørje om klassen og foreldregruppa har det dei treng for at alle skal kunne bli inkluderte i sosiale aktivitetar. Kan de sjølve organisere innsamling av e-post og telefonnummer? Skulen har ikkje lov å dele ut slike lister. Kan de lage ei gruppe på Spond der felles sosiale aktivitetar blir synlege for alle foreldre?

som om eg tar lett på dette, men eg veit godt at det ikkje er lett. Eg har sjølv eit barn som ikkje blei inkludert då han gjekk i barnehagen og som blei strukturelt ekskludert då han skulle begynne på barneskulen. Nærskulen opplyste om at dei ikkje hadde det som skulle til for å legge til rette for han. Dei tilrådde at vi søkte spesialskuleplass. Mannen min og eg var (heldigvis for nærskulen) samde, og erfaringa har vist at det var rett. Likevel får eg varme steinar i magen kvar gong eg tenkjer på at vi har vore med på å bestemme at vårt barn ikkje har ein plass i den alminnelege fellesskapen. No er han ein 19 år gamal mann som framleis kan legge handa midt i blautkaka for å sikre at han får smake på kremen, og som helst vil sjå Youtube-videoar med klipp frå «Sesame street». Etter alt å døme lever han lukkeleg i sin eksklusjon. Men dei fleste ynskjer eit sosialt fellesskap; dei fleste treng å høyre til.

Erfaringa mi med foreldremøte for mine to yngre barn, er at same nærskule på ingen måte tok lett på risikoen for at barn skulle bli ekskluderte frå fellesskapen. På starten av kvart skuleår blei det delt ut oversikt over bursdagsgrupper og venegrupper. Så vidt eg hugsar, retta alle foreldre seg etter dette, sjølv om stresset var særleg høgt når vi skulle hente sju framande barn med oss heim frå SFO på første trinn eller når vi skulle ha med ti framande barn på Leos lekeland for å feire sjuårsdag. Eg ser ikkje bort ifrå at mange foreldre syntest korona var eit deilig avbrekk frå dette sosiale overformynderiet, mens andre var eldsjeler som opplyste om at den og den skulle i akebakken bak skulen og at det berre var å slenge seg med.

organiserte gruppene var haldningsskapande arbeid blant foreldre og barn tydeleg prioritert. Venskap og mobbing blei diskutert i klasserommet både på dagtid og på foreldremøte om kvelden. I utviklingssamtaler var spørsmålet om i kva grad barna treivst i timane og i friminutta eit eige fast punkt. Foreldreorganiserte Spond-grupper sende ut invitasjonar til Halloween for dei som kanskje ikkje hadde nokon å gå med for å sanke godteri i dei oransje plastbøttene sine.

Eg må innrømme at eg gler meg til ungane mine blir så store at eg kan slette Spond-appen frå telefonen ein gong for alle, men eg er først og fremst takksam for å vere del av eit nærmiljø som tar eit slikt ansvar for inkludering.

Dottera mi blir ikkje invitert

Eirik Hørthe

Psykolog og litteraturviter

Jeg har vokst opp med mye hemmelighetskremmerier i foreldregenerasjonen, for eksempel om «uekte» fedre eller selvmord som ikke blir omtalt som det. Jeg vil ikke videreføre en slik fortielseskultur til mine egne barn. Men hvor tidlig kan eller bør jeg begynne å snakke med barn om litt kronglete familiesituasjoner?

Kjære leser! Det er noe ibsensk over spørsmålet ditt som litteraturviteren i meg vanskelig kan motstå. Familiehemmeligheter er en utømmelig kilde til dramatisk energi som pumper liv og nerve inn i eviggrønne klassikere som «Gjengangere».

I dette verket er familiære fortielser selve drivfjæren som får handlingen til å tikke fremover mot sitt sørgelige sluttpunkt. Ofte spilles det på en dramatisk ironi hvor tilskueren har tilgang på viktige opplysninger som karakterene på scenen mangler. Publikum biter negler og river seg i håret mens Osvald Alving, stykkets tragiske helt, famler rundt i blinde. Han er ute av stand til å navigere effektivt i nåtiden så lenge handlingene hans styres av feilaktig informasjon om fortiden.

kan oppstå utenfor scenen. Når familielivet preges av hemmelighetskremmeri, er det kun noen utvalgte få, og som regel utelukkende voksne, som har tilgang på det fulle og hele bildet. Barn og unge havner raskt i en lignende posisjon som Osvald, hvor de stadig trår feil uten å forstå hvorfor. Samtidig er de eksperter på å fange opp stemninger og raske med å ta på seg skylden for ubehaget som ulmer under overflaten. I verste fall kan den sunne åpenheten og nysgjerrigheten som preger livets første fase oppfattes som en trussel mot tilknytning og tilhørighet: Taushet er en pris som må betales for å oppnå familiens aksept.

Sigmund Freud var spesielt opptatt av disse problemstillingene. Han anså seg selv som en sjelens arkeolog. Mens pasienten lå på divanen, gravde han seg gjennom lag på lag med glemt og fortrengt familiehistorie. Den berømte psykiateren mente nemlig at undertrykte hemmeligheter alltid finner veien tilbake til overflaten, men at de returnerer i en forvridd og mer farlig utgave av seg selv. Denne innsikten hadde Freud blant annet tilegnet seg gjennom grundige studier av dramatikere som Sofokles, William Shakespeare og Henrik Ibsen. Gjengangerne slutter med andre ord ikke å hjemsøke oss før vi slipper skjelettene deres ut av skapet.

spørsmålet ditt, slår det meg at du har landet på en lignende konklusjon. Sannsynligvis har du allerede tenkt mye klokt om hvordan du kan skape en familiekultur som er preget av den åpenheten som du selv savnet i oppveksten. Jeg er sikker på at du kan bruke disse erfaringene til å leve deg inn i hva barna dine trenger å vite og når de trenger å vite det. Som forelder er du i den beste posisjonen til å gjøre denne vurderingen, og det finnes få feiltrinn som ikke kan repareres underveis. Faktisk er det litt skummelt aldri å trå galt, slik at barna ikke får trent på det samarbeidet som skal til for å gjøre alt godt igjen.

Nå tenker du kanskje at dette var en snedig måte å unngå å svare på spørsmålet ditt. I så fall må jeg gi deg litt rett. Kanskje det er feigt, men jeg frykter at et helt konkret svar vil bli et klassisk tilfelle av «one size fits nobody». Alle barn er forskjellige, og en robust syvåring kan være overmoden for en samtale som en sårbar tiåring ikke er klar for ennå. Det viktigste er å være trygg på at man kan snakke med barna sine om alt, så lenge det skjer på en måte som er tilpasset deres refleksjonsevne og modenhetsnivå. Svar ærlig på det barnet lurer på, og skap et miljø hvor det er trygt å stille spørsmål. Sannheten er sjelden skumlere enn de fantasiene et barn kan dikte opp for å fylle tomrommene i sin egen livshistorie. Slike fantasifortellinger er som regel blottet for trøstende budskap og håpefulle frempek. De kan dessuten vokse seg overveldende store når de ikke begrenses av mer nøyaktig informasjon om virkeligheten.

Hvor tidlig bør jeg fortelle barna om familiens grums?

Yasmin Sofia Iqbal

Psykologspesialist

På jobben min er det mange som ikke jobber fysisk på samme sted. Veldig mange samtaler foregår skriftlig i form av chat. Hva gjør dette med oss?

Har du noen gang fått en SMS eller en e-post som kjentes som å få en knyttneve i magen? Og blitt sint og urolig? Har du blitt gående og spinne på hva du skal svare? Det er ikke uvanlig. Når vi kommuniserer med noen uten å se ansiktet deres eller høre stemmen deres, er det vanskeligere å forstå hva de egentlig mener og sier.

Når vi møter noen, legger vi merke til hvordan de ser på oss. Møter de blikket vårt eller ser vekk? Vi ser om de stirrer litt for intenst på oss og knytter nevene. Vi ser hvordan de går og sitter. Vi hører om stemmen er skjelvende, har dybde, er hes, hakkete eller sprekker opp. Vi får med oss om den vi snakker med, ser ned i bakken, snakker nølende og lukter svette. Vi ser om han eller hun skjelver på hendene. Noen ganger kan vi lukte om den vi snakker med har drukket alkohol. Vi registrerer om den andre går raskt og med bestemte skritt og virker interessert i det vi driver med. Vi ser om han er nybarbert, om hun sitter ytterst på stolen, vugger frem og tilbake, er oversminket, har nystrøket skjorte eller spisse, skitne sko. Vi legger merke til hvordan det er å ta noen i hånden. Om vi synes et annet menneske går for tett inntil oss. Om den andre sitter og fikler med noe. Om noen virker tunge og trette eller fulle av overskudd og entusiasme. Når vi møtes ansikt til ansikt, tar vi inn alt dette, og ofte tenker vi ikke over at det mangler når vi kommuniserer via andre kanaler.

Hva gjør det med oss at vi kommuniserer med hverandre uten å se hverandres kropper?

melding, er informasjonen fra den andres kropp og ansikt skrelt bort. Og når vi leser chatten, vil vi lese den med en «indre stemme». Hvis du føler deg engstelig eller sint, vil du kunne projisere denne følelsen over på teksten. Om noen bruker tid på å svare, kan det oppfattes som avvisning. «Vi må se nærmere på dette», kan forstås som at en kollega er kritisk til det vi har gjort, i stedet for at hun er nøyaktig. Psykologen John Suler har kalt dette fenomenet for «solipsistisk introjeksjon». Når vi ikke fanger opp den andres følelser i rommet, begynner vi å «lese inn» og fylle ut informasjonen som mangler med våre egne ubevisste forventninger. Dette kan forklare hvorfor det oftere oppstår misforståelser når vi chatter. Når vi svarer kort, kan det oppfattes som avvisende eller fiendtlig. For å unngå dette brukes smilefjes og emojier 

. Mange mister hemninger når de kommuniserer digitalt, særlig dersom de ikke kjenner dem de skriver til.

Som alle andre har jeg mine erfaringer og fordommer, og derfor strever jeg med å svare nyansert på spørsmålet ditt. Jeg ramler inn i en teknologipessimistisk tåke der chat og åpent landskap sauses sammen i en fremtidsdystopi. I mitt indre ser jeg for meg en ukritisk leder uten faglig tyngde og med dogmatisk tro på nye teknologiske løsninger som hamrer gjennom et lite gjennomtenkt mål om at de ansatte skal kommunisere mest mulig via chat. Slik behøver det slettes ikke være! Brukt riktig, er chat et svært godt supplement. Vi får raske svar, slipper å skrive ned informasjon, tekst kan klippes, limes og lagres. Grensene brytes, vi kan kommunisere selv om vi sitter langt fra hverandre. Dette gir økte muligheter.

Dersom dere skal utføre oppgaver som preges av emosjonell kompleksitet og krever samarbeid og kreativitet, kan det være en fordel å møtes fysisk. Det er lettere å si nei til noen man snakker med over chat enn noen man møter og er i samme rom som. Sosialpsykologen Vanessa Bohns gjennomførte eksperimenter der forsøkspersoner spurte venner om de kunne lese korrektur på en tekst på under en side. Det viste seg at de som spurte om hjelp ansikt-til-ansikt, oftere fikk ja. Det var 34 ganger så effektivt enn å spørre via tekst. Det var også mer effektivt å spørre over video eller telefon enn på sms.

Hva skjer når chatten tar overhånd?

De nære ting

Jonas Henmo

– Hvilken bok anbefaler du andre å lese?

– Lego-instruksjonsbøker. Leser du dem, så bygger du Lego.

– Og du bygger Lego. Hvor mye snakker vi?

– I hvert fall fire–femhundre timer i året. Er nok ofte oppe og nikker på tusen. I tillegg driver jeg en legoklubb på Tøyen for de som ikke har råd til å ha det hjemme. Så det går mye i Lego, ja.

– Hva er det med akkurat Lego som er så spennende?

– Jeg tror alle som har hatt råd til det, har et forhold til Lego. Det er et utrolig kreativt medium, som både kan være avslappende ved å sitte og bygge etter instruksjoner eller utfordre både teknisk kunnskap og kreativiteten din.

– I helga arrangerer du Lego-festivalen Klossexpo ved Hellerudsletta utenfor Oslo. Hva skjer der?

– Det blir en helg fylt med Lego, som egentlig retter seg mot tre forskjellige målgrupper. Den første er oss legonerder. Vi møtes et par ganger i året og snakker Lego, bygger, har konkurranser og ser på fantastiske kreasjoner. Det kommer for eksempel en fra Trondheim som har bygget et fire meters stort, fungerende pariserhjul. For barna er det bare en sinnssyk helg med Lego. Og for andre voksne er det gøy å se hvor … dypt noen faller ned i dette her, for å si det sånn.

Legoens herre

Mari Brenna Vollan

– Du har i flere år dykket ned i arkaisk musikk fra hele verden. Fortell!

– Jeg har hatt lyst til å finne ut av hva som gjør at vi bruker musikk til å fylle våre liv med og hvor det kommer fra. Alle kulturer har sine egne tradisjoner, men jeg er opptatt av om det finnes noe felles. De samme musikalske uttrykkene kan ha oppstått mange steder på jorda samtidig.

– Jeg har vært mye i Kina, og man tenker alltid på kinesisk musikk som pentaton – med fem toner per oktav – men tidligere var det ikke sånn. På Konfusius’ tid var den veldig lik den antikke greske musikken fra samme tid.

– Hva har overrasket deg mest på reisene dine?

– Jeg satt en gang i en landsby i Nordøst-Brasil og slappet av på en fortauskant da jeg hørte noen synge noe flerstemt i et hus over gata. Der satt noen karer og spilte kort og drakk sprit og sang noe korgreier som hørtes ut som om det kom fra Sardinia eller Georgia. Jeg tok det opp på telefonen, men har ennå ikke fått vite helt hva det var. Måten de sang på, hadde ingenting med samba å gjøre. Ting er ikke nødvendigvis som du tror.

– Utforskingen din er blitt til et verk som framføres nå på søndag?

– Ja, det aller viktigste å si er at jeg har samla noen av de flotteste musikerne jeg vet om internasjonalt, som kommer til Drammen. Utgangspunktet er ensemblet Oriental Winds of the Baroque. Det sprang ut av et ønske om å sette sammen musikere fra Europa og ikke-Europa for å vise at den europeiske kulturen oppsto fra møter mellom forskjellige kulturer. Det var en reaksjon på 22. juli, hvor det ble forfektet at man måtte beskytte europeisk kultur. Da har du ikke skjønt noe.

Livets lydspor

Ingrid Fadnes

– Hvorfor vil du at unge skal bli yrkessjåfører?

– Det er et stort behov for sjåfører for alt fra buss til samfunnskritiske yrker. Ingen sjåfører – ingen mat i butikken eller medisiner på apoteket. Får vi ikke et solid påfyll nå, vil vi mangle flere tusen fra 2030.

– Du er med i en nasjonal kampanje for rekruttering og organiserer messer for ungdom i flere byer i Finnmark. Hvem kommer?

– Målgruppa er ungdommer i tiende klasse og første året på videregående. Noen av dagene har så mange som 200 ungdommer kommet. Jo tidligere de velger yrkesveien, jo bedre.

– «Følg drømmen, ikke strømmen» er slagordet deres. Får dere rekruttert mange nye?

– Ikke nok, men vi får veldig god tilbakemelding på de stedene vi har vært. Ungdommene får blant annet teste tungtransport med simulator. Vi håper at kampanjen, som skal fortsette i hele landet og avslutte på Oslo motorshow i oktober, vil trekke flere unge til yrket.

– Når bestemte du deg for å bli yrkessjåfør?

– Da jeg var fem–seks år gammel. Pappa er sjåfør, og jeg fikk bli med han på turer rundt omkring. Interessen ble sådd allerede da.

– Hva er det beste med å være yrkessjåfør?

Ingen sjåfører, ingen mat i butikken eller medisiner på apoteket.

Best bak rattet

På sparket

Vil ikke damer date menn med katter? Ifølge en kommentar i Los Angeles Times er svaret nei. Han lener seg på en studie fra Colorado fra 2020 som konkluderte med at det var større sjanse for at kvinner mellom 18 og 24 år avviste en mann på en datingapp om han poserte med en katt. «Menn som holder katter», het det i studien, «ble oppfattet som mindre maskuline, mer nevrotiske, omgjengelige og åpne, og mindre attraktive som kjærester.» (Hvorfor «omgjengelig» og «åpen» oppfattes som negative egenskaper, sier studien ingenting om). Forklaringen skal ligge i at katten tradisjonelt har vært ansett som et feminint kjæledyr og at menn da blir oppfattet som feminine og muligens homofile. Men kattemenn, skriver kommentatoren, er bare menn som vil ha et kjæledyr, men som ikke takler alt småsnakket du må håndtere hvis du har en hund du må lufte. Da er det en trøst å hente tilbake i studien fra 2020: Én type kvinner vil ha kattemenn: kattedamene. VHS

Kattemannen

Tida flyr! Tenk at det har gått over to år siden daværende FPU-leder Simen Velle advarte om at vi har fått en «tinderifisert» sexkultur, der noen få menn i samfunnet «egentlig har tilgang på alle jentene», mens resten av gutta ikke får seg noe. Selv om Velle la seg flat i etterkant, pekte han jo på noe høyst reelt: Mange menn sliter med å finne seg en partner. I hvert fall hjemme i det feminiserte Vesten. I utlandet, derimot, er gresset grønnere, skal vi tro «passport bros»-bevegelsen på internett. Den ser ut til å romme litt av hvert, men fellesnevneren er frustrerte og seksuelt understimulerte menn (les: 

) som har gitt opp å finne en partner hjemme i USA eller Europa, og drar sørover til fattigere land for å søke lykken. På Tiktok, Instagram og Reddit deler 

 flittig tips med hverandre om hvilke land som er best for å finne en mer «tradisjonell partner» (Colombia, Thailand og Brasil dukker ofte opp). Vestlige kvinner får skylda for at har blitt sånn, med sine urealistiske forventninger til menns utseende og lommebok, fokus på egen karriere og liberale holdninger til sex og dating. Ikke alle ser ut til å innse paradokset i at pass i hånda og økt kjøpekraft trolig er en viktig del av forklaringen på hvorfor gutta plutselig får seg noe i utlandet. Uansett er vel ikke dette egentlig noe nytt? Sexturisme har eksistert så lenge flyene har gått. Men som alle andre ting i vår tid, har fenomenet nå fått et navn. Vi følger spent med på når den første offentlige 

Hasta la vista

En kombinasjon av akronymer fanget vårt øye denne uka. «Som om AI og PFAS ikke var slemme nok hver for sig», skriver danske Information. Slem har riktignok en litt annen betydning på dansk, men her ser vi ingen grunn til å oversette. Pfas er det kryptiske navnet på evighetskjemikalier som vi har kledd oss i, 

 og smurt skiene våre med i årevis før vi skjønte at det var både helseskadelig og miljøfarlig. Dragkampen om et Pfas-forbud har allerede gått i EU siden 2020, men foreløpig er det bare forbudt i enkeltprodukter, som i matemballasje. I mellomtida har noen bransjer benyttet sjansen til å 

 Pfas-bruken. Evighetskjemikaliene trengs for å drifte datasenter, blant annet til nedkjøling og produksjon av KI-chipper til servere. Kjemiselskapene som produserer Pfas, utvider nå produksjonskapasiteten sin for å møte den økende etterspørselen etter kjemikaliene til datasenterindustrien, skriver den danske avisa. Om de produserer enda litt mer, kan Bryan Johnson sette dette

Ondskapens nye akse

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Jonas Andersen Sayed skal lede Stortingets «Epstein-høring». Hvilket parti representerer Sayed?

2. I hvilket tiår ble det første fotball-VM for kvinner arrangert?

3. Donau passerer eller berører ti land. Elva renner gjennom eller er innom fire hovedsteder. Tre av disse er Wien, Bratislava og Budapest. Hva heter den fjerde?

4. Hvilket land var den russiske keiserinnen Katarina den store opprinnelig fra?

5. Hva heter lesekonkurransen NRK har dratt i gang, frontet av profiler som Sigrid Bonde Tusvik, Linnéa Myhre og Oskar Westerlin?

6. Hva heter det mer kjente alteregoet til den fiktive karakteren John Clayton II, jarlen av Greystoke?

7. Den islamske hærfører fra det tolvte århundre, Sultan Saladin, ble født i samme by som en av Iraks tidligere ledere. Hvilken by?

8. Hvilken farge har blomstene til rognebærtreet?

9. Hvilken norsk artist har sunget duett med Neil Sedaka, Bryan May, Josh Groban, Diana Krall og Dee Dee Bridgewater?

Ukas kviss

1.	Hvilket land topper Europas Pisa-målinger?

2.	USA har arrangert vinter-OL fire ganger, fordelt på de tre byene Lake Placid, Salt Lake City og Squaw Valley. Hvilken av disse har arrangert lekene to ganger?

3.	Hvordan starter «Klatremus’ voggevise» fra Hakkebakkeskogen?

4.	I hvilket århundre levde den rettslærde Muhammad Ibn Abd al-Wahhab – grunnleggeren av den puritanske reformbevegelsen Wahhabismen i islam?

5.	Hvilken teknologisk nyvinning er det SVs Kirsti Bergstø ønsker å forby?

6.	Til hvilken organisasjon er Natur og Ungdom (NU) en frittstående ungdomsorganisasjon?

7.	I hvilket land har flyprodusenten Airbus sitt hovedkvarter?

8.	Hvilken nasjonalitet hadde komponisten Pauline Hall?

1. Pisa-undersøkelsen for 2025 viser en skremmende nedgang i norske 15-åringers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing. Pisa er et engelsk akronym. Hva står bokstavene for?

3. Hva heter luftforsvarets flybase i Trøndelag?

4. Hvilken tragisk hendelse var det som gjorde at 72 mennesker omkom i London 14. juni 2017?

5. Sigrun Aasland var inntil forrige uke forsknings- og høyere utdanningsminister. Hvilken statsrådspost har hun nå?

6. Richard With var stortingsrepresentant for Frisinnede Venstre fra 1910 til 1912. I tillegg er han kjent for å være opphavsmannen til en av Norges mest kjente turistattraksjoner, som også har en viktig funksjon for deler av norsk kystlinje. Hva?

7. Hva het den indiske byen Mumbai før 1995?

8. Elvis Costellos debutsingel har samme tittel som Bret Easton Ellis’ debutroman. Hva er tittelen?

9. Hvilke to spanske lag møtes til kamp under kallenavnet El Clásico?

Pål Henry Engh

Harald Krokstrand

Jan-Kåre Øien

Ivar er død. Han sovnet stille inn på Tåsenhjemmet 3. september, 89 år gammel.

Ivar Andreas Høivik ble født 22. mai 1937 og vokste opp i Kristiansund, Drammen og Stavanger. Han var glad i å tegne og ville bli kunstner, men utdannet seg til arkitekt med diplom fra Statens Arkitektskole i Oslo i 1963. Allerede den gangen var han samfunnsengasjert med radikale meninger til venstre i det politiske landskapet. Det skulle prege ham både som menneske og fagperson resten av livet.

«Om Ivar ikke klarte å flytte fjell, bar han mye stein», for å sitere hans bestevenn, forfatteren og journalisten Bjørn Bjørnsen.

 yrkeskarriere hos konsulentselskapet Anderson & Skjånes, i dag Asplan Viak. Han arbeidet for Norad i Kenya, Malaysia og Saudi-Arabia, og for Norsk Folkehjelp i Bosnia. Hjemme i Norge var han bygnings- og reguleringssjef i Farsund og plankoordinator i Trondheim.

I 1987 begynte han som bygningssjef i Oslo med ansvar for bygningskontrollen. Da den ble slått sammen med byplankontoret i 1992, fortsatte han som sjefarkitekt i den nye Plan- og bygningsetaten til han gikk av med pensjon i 2007.

til Drøbak. Interessen for kunst og kultur gjorde ham til leder og seinere æresmedlem både av Drøbak Kunstforening og Verneforeningen Gamle Drøbak.

I Drøbak var han en varm forsvarer av den gamle trehusbebyggelsen. Ikke som kulisse og kos, men som et autentisk sted for vår tid. «Vi må ikke legge en møllpose over byen vår», som han sa i et intervju med Akershus Amtstidende i 2012, og ga ris og ros også til det nye som ble bygget.

 Stor-Oslos bolig- og eiendomsmarked. Høy status og profittjag skaper et særskilt press.

– Folk kjøper gamle hus og stiller krav til moderne komfort og større plass uten kunnskap og forståelse for historien, særpreget og detaljene, mente han.

Oslo­elsker og Drøbak-­patriot

På vegne av UiB og Sosiologisk institutt, professorene:
Katharina Sass 
Kristoffer Chelsom Vogt 
Karen Christensen 
Ann Nilsen

Søndag 13. september gikk professor emerita Kari Wærness bort, 87 år gammel. Hun var en pioner i norsk samfunnsforskning og var politisk aktiv i kommunepolitikken for SF/SV. Etter oppveksten i Lofoten studerte hun matematikk ved Universitetet i Bergen og jobbet som matematikklærer på gymnaset i Mosjøen, før hun tok opp studier og begynte på sosiologi ved UiB. Her ble hun, og fikk professorat i sosiologi i 1987. Hun gjorde banebrytende forskning fra 1970-tallet.

 et pionerarbeid ved å øke anerkjennelsen av kvinners usynlige arbeid i hjemmet, det som blir synlig i det øyeblikk det ikke blir gjort. Med data fra den første Levekårsundersøkelsen beregnet hun omfanget av ubetalt hus- og omsorgsarbeid. Tallene viste at i 1971 utgjorde det 476.000 årsverk, svarende til 17 prosent av BNP. Dette presenterte et nytt argument for at kvinners arbeid i hjemmet må regnes med til samfunnets samlete oppgaver. Flere kvinnelige økonomer i Skandinavia har seinere fått rosende omtale for å gjøre lignende beregninger, men Wærness var den første som viste at slike regnestykker var mulig.

 ute med å gi begrepet omsorg et sosiologisk innhold: Omsorgsarbeid er relasjonelt og utføres for de mennesker i samfunnet som ikke kan anses å være selvhjulpne. Definisjonen var et viktig bidrag til innsikten om velferdsstatens oppgaver. «The Invisible Welfare State» fra 1978 var et bidrag som ga teoretisk kontekst til det usynlige arbeidet i velferdsstatsforskningen. Begrepet «omsorgsrasjonalitet» gjorde norsk forskning på området internasjonalt kjent. Artikkelen fra 1984 har nå over 1000 siteringer.

 med i styringsgruppa for Verdikommisjonen under Bondevik-regjeringen. Wærness deltok aktivt i samfunnsdebatten gjennom innlegg i media og i foredrag for allmennheten. Hun var engasjert, og kunne være skarp i replikken, men med humor og vidd. Med sitt skarpe intellekt tok hun ofte ordet, skriftlig og muntlig, for å påpeke urettferdigheter mot de svakeste i samfunnet. Da hun støttet kontantstøtta fikk hun mange kvinneforskere mot seg, men hun kvitterte med å si at for fattige kvinner «var det bedre med noen penger enn ingen penger».

og mentor for studenter på alle nivåer i sosiologien var hun en inspirator som delte av sin breie kunnskap og dype innsikt.

Hun mottok en rekke utmerkelser for sitt akademiske og samfunnsmessige virke, nasjonalt så vel som internasjonalt. I 2004 ble hun Æresdoktor ved Universitetet i Uppsala. I 2008 fikk hun Det norske sosiologforbunds ærespris, og i 2011 ble hun Æresdoktor ved Universitetet i Helsinki. Hun ble hedret i 2017 med ridder av St. Olavs Orden.

 en kollega som med sin særegne karakter og skarpe sosiologiske blikk var en foregangskvinne med en kraft som satte varige spor.

Pioner i norsk samfunnsforsking

Bjørn Bjorvatn

Leder, Nasjonalt senter for søvnmedisin, Haukeland sjukehus   Professor, Universitetet i Bergen   Søvnspesialist, Bergen søvnsenter

Professor emeritus og psykiater Fred Holsten døde brått og uventet etter et illebefinnende i hjemmet 23. september, 82 år gammel. Fred var fremdeles sprek og aktiv og jobbet én dag i uken ved Bergen søvnsenter, der pasientene har satt stor pris på hans varme og tillitvekkende legepraksis.

 som medisinstudent på slutten av 1980-tallet – en fargerik foreleser med overheadark i mange fonter og farger. I 1995 startet vi utredning og behandling av vinterdepresjon og var de første som innførte lysbehandling for folk flest. Året etter fikk vi med en ØNH-lege og Bergen søvnsenter ble dannet, nå med fokus på alle typer søvnlidelser. Freds felt var søvn og psykiatri, og han arbeidet utrettelig for å vise hvor viktig søvn er for psykisk helse. Fra 1996 holdt vi årlige søvnkurs for helsepersonell. Fred var virkelig en pioner, ofte forut sin tid med lysterapi, søvnrestriksjon og stor vekt på bipolar lidelse. Han hadde nok ønsket at flere behandlere i psykiatrien forsto betydningen av søvn og søvnbehandling.

 arbeidsgruppen som la grunnlaget for Nasjonalt senter for søvnmedisin (www.sovno.no) ved Haukeland sjukehus og har vært aktivt medlem helt fra starten i 2004, da kontoret hans var fast møtested. Hans kunnskap, varme og entusiasme var smittende.

 umåtelig pris på Fred. Hver onsdag, mellom pasientene, diskuterte vi verdenspolitikk og meningen med livet. Fred var svært belest, og vi følte ofte at vi kunne løse alle verdens problemer – helt til pausen var over og pasientenes problemer igjen sto i fokus.

Jeg har mistet en nær og god venn, og mange vil savne det flotte mennesket Fred var. På vegne av søvnmiljøet lyser jeg fred over hans minne.

Fredag

De nære ting

Dottera mi blir ikkje invitert

Hvor tidlig bør jeg fortelle barna om familiens grums?

Hva skjer når chatten tar overhånd?

På sparket

Lego er puslespill for late folk, ifølge «byggmester» Joakim Wang.

Rolf-Erik Nystrøm forsker på musikk fra antikkens Hellas og fortauskanter i Brasil.

Marius Hjelm Mortensen vil at folk skal følge drømmen, ikke strømmen.

Aktuelt

Æsj, myke menn

Vestlige incels flyr sørover

Mens vi venter på evigheten

Ukas kviss

Fuglenes favoritt: Bærene til rognebærtreet er røde, men hvilken farge har blomstene til rognebærtreet?

Hvor: Colosseum ligger i Roma, men i hvilken region ligger hovedstaden?

Mumbai: Hva het byen før?

Navn

Ivar Andreas Høivik (1937–2026)

Kari Wærness (1939–2026)

Fred Holsten (1944–2026)

Dottera mi blir ikkje invitert

Hvor tidlig bør jeg fortelle barna om familiens grums?

Hva skjer når chatten tar overhånd?

Lego er puslespill for late folk, ifølge «bygg­mes­ter» Joakim Wang.

Rolf-Erik Nystrøm forsker på musikk fra antikkens Hellas og fortaus­kanter i Brasil.

Marius Hjelm Mortensen vil at folk skal følge drømmen, ikke strømmen.

Æsj, myke menn

Vestlige incels flyr sørover

Mens vi venter på evigheten

Fuglenes favoritt: Bærene til rogne­bær­treet er røde, men hvilken farge har blomstene til rogne­bær­treet?

Hvor: Colosseum ligger i Roma, men i hvilken region ligger hoved­staden?

Mumbai: Hva het byen før?

Ivar Andreas Høivik (1937–2026)

Kari Wærness (1939–2026)

Fred Holsten (1944–2026)

Lego er puslespill for late folk, ifølge «byggmester» Joakim Wang.

Rolf-Erik Nystrøm forsker på musikk fra antikkens Hellas og fortauskanter i Brasil.

Fuglenes favoritt: Bærene til rognebærtreet er røde, men hvilken farge har blomstene til rognebærtreet?

Hvor: Colosseum ligger i Roma, men i hvilken region ligger hovedstaden?