Eirik Hørthe

psykolog og skribent

#fff

Kollegaen min er alltid skråsikker selv om hun ofte tar feil. Jeg har ikke lyst til å framstå som en besserwisser og korrigere henne, men det er samtidig pinlig å høre på henne noen ganger. Er det noen måter å irettesette henne litt diskret på?

Kjære leser, takk for spørsmålet! Dette er du ikke alene om å ønske svar på. Senest for noen dager siden overhørte jeg en samtale om temaet mens jeg stod på en stappfull kai og ventet på kveldens siste ferje. Det var et klassisk tilfelle av «cocktailparty-effekten», altså når et stykke relevant informasjon plutselig skjærer gjennom summingen fra en folkemengde med forbløffende klarhet. Selv om jeg bare hørte et lite bruddstykke av samtalen, var det tydelig at det unge venneparet diskuterte en lignende situasjon:

«Du kan bare si: ‘Jeg har faktisk lest forskningen.’ Det er ikke å brife det.»

«Ja, men jeg orker ikke å ta kampen. Hundre nye argumenter bare flyr ut. Hun skal sette deg på plass liksom.»

før praten deres nok en gang druknet i larmen av sommerstemte øyhoppere. De rakk likevel å gi oss et råd på veien: Å vise til kredible kilder som demonstrerer at den skråsikre personen er på villspor. Det er ikke et dumt forslag. Noen ganger er vi nok litt vel engstelige for å si at andre tar feil, spesielt de av oss som verdsetter sosial harmoni høyere enn å vinne en diskusjon. En dansk kollega av meg påstår at dette er et typisk trekk ved norsk arbeidsliv. Han mener at nordmenn er såpass opptatt av å bevare den gode stemningen at det ofte går på bekostning av de beste løsningene. En av hans fanesaker er at vi tåler mer uenighet enn vi tror, i hvert fall når det er et tydelig skille mellom sak og person. Dette er et nyttig perspektiv å ha i bakhodet.

På den andre siden har jeg full forståelse for alle som ikke orker å «ta kampen». For det kjennes gjerne ut som en kamp å diskutere med noen som fekter vekk nyanser og innsigelser som om det var hissige sensommerveps. Den sosiale dynamikken kan fortone seg litt forskjellig ut ifra hva som ligger bak det sterke behovet for å ha rett.

I min erfaring er det hovedsakelig tre årsaker til vedvarende skråsikkerhet.

Hvordan skal jeg svare den skråsikre kollegaen?

Joanna Rzadkowska

psykologspesialist

#000

Når far dør kommer jeg til å måtte håndtere alt det praktiske. Er det rettferdig at broren min skal arve like mye?

Broren min har brutt kontakten med faren vår for mange år siden etter en opprivende krangel dem imellom. Jeg har besøkt far i alle år selv om forholdet mellom oss også er ganske kjølig. Men når han dør, er det nok jeg som kommer til å måtte håndtere alt det praktiske. Er det da rettferdig at broren min skal arve like mye som meg?

Kjære innsender. Her ligger det mye familiehistorikk mellom linjene. Det er først og fremst trist at broren og faren din ikke snakker sammen. Det høres krevende og ensomt ut å være den eneste som drar på besøk, særlig siden det er kjølig stemning. Jeg skjønner også godt hvis du gruer deg til å rydde opp et dødsbo alene.

I svaret mitt blir jeg først helt konkret: Har du snakket med broren din? Hvis dere har et godt forhold, kan du be ham om hjelp til å håndtere det praktiske etter at faren deres er død. Hva med en ærlig prat om at du føler deg alene i dette og håper på støtte fra ham hvis noe skulle skje?

er mer overordnet: Kan vi forvente økonomisk uttelling for alt vi gjør? Og særlig det vi gjør for våre nære og kjære? Iblant, når jeg ser foreldre til små barn eller pårørende bruke utallige timer på omsorgsarbeid, tenker jeg med et sukk: «Hjemme finnes det ingen arbeidsmiljølov!» På privaten har vi verken betalt overtid, sykemeldingsrett eller lik lønn for likt arbeid.

Samtidig er mangelen på regnskap hele poenget med å være i en familie. I en artikkel fra 1979 av to professorer i sosialpsykologi, Margaret S. Clark og Judson Mills, delte de mellommenneskelige forhold inn i fellesskapsorienterte og bytteorienterte (

). Når du er i et nært, fellesskapsorientert forhold, har du ikke oversikt over hvor mange middager du har laget for kjæresten eller om du har brukt hundre kroner mer enn bestevennen på tur. Du vil at de skal ha det bra, dine handlinger er motivert av omsorg, og du stoler på at de også gjør ting som gagner deg på ulike måter.

er kjennetegnet av at du husker hvor mye tid og penger du har brukt og forekommer generelt oftere på steder med arbeidsmiljølov. Du tok et oppdrag for en kollega og forventer at kollegaen hjelper deg tilbake. Du la ut for en fjern bekjent og sender et vippskrav. Ifølge Clark og Mills er disse bytteorienterte forholdene grunnleggende forskjellige fra de nære forholdene. Vi fører mindre og mindre regnskap jo nærere et forhold blir, og det kommer gjerne et punkt hvor regnskapet kastes ut av vinduet. Foreldreskap som konsept handler tross alt om at man ikke får noe igjen for tiden, energien og kjærligheten man har «investert» i et barn, selv om mange av disse forholdene endrer seg etter livsfase, der barn får enormt mye omsorg når de er små og gir noe av denne omsorgen tilbake når foreldrene blir riktig gamle. I det hele tatt misliker jeg bruken av ordet «investere» når det gjelder nære forhold, det høres både kynisk, kalkulerende og nytteorientert ut, akkurat som om man tror man fortjener en premie for medmenneskelighet. Sitter vi som aksjonærer i dress og forventer et utbytte, liksom? Og er det virkelig din påstand at broren din, selv om han ikke har hatt kontakt med far i senere tid, fortjener å stå igjen med ingenting?

Men så er det jo en premie her likevel. Folk som har en sterk fellesskapsorientering har betydelig bedre forhold til andre, og det går begge veier. Oppsummerende forskning av psykologiprofessor Bonnie Le og kollegaer fra 2018 viser at vi også får bedre livskvalitet på et personlig plan hvis vi har en fellesskapsorientering, særlig om vi ikke er selvutslettende i det.

Er det rettferdig at vi skal arve like mye?

Maria Tryti Vennerød

Forfattar og dramatikar

Nokre eksperter seier damer må bli mindre kresne i datinglivet. Idiot-råd, seier Klassekampens psykolog.

Martin, den single mannen i allværs­jakke

 som så gjerne vil ha kone og barn, men som aldri får noen match på Tinder. Jeg er en slags kvinnelig versjon av ham. Det begynner å bli noen år siden jeg hadde et langvarig forhold. Jeg er i slutten av 30-årene og har begynt å kjenne på tidspresset. Jeg har veldig lyst til å møte noen å starte familie med. Jeg blir irritert av å lese om at damer visstnok bare vil ha et fåtall menn som er så og så høye eller må tjene så og så mye. Jeg mener jeg er veldig åpen for hvilken type mann jeg kan møte, men de virker ikke å være så interessert i meg. Hvor er alle mennene, og hvorfor møtes vi ikke?

Ekspertar seier stadig at single damer konkurrerer om ein liten gjeng alfamenn, medan damene overser dei greie, familiekjære mennene. Damer må bli mindre kresne, seiest det, for at det skal bli nok til alle. Idiot-råd, spør du meg.

Eg kjenner meg nemleg att i spørsmålet ditt. Eg har sjølv både sett etter, og gitt for mange sjansar til, for dårlege menn. Eg har vore tolmodig. Folk har spurt kvifor eg ikkje berre kan ta ein ok mann som vil ha meg. Ein vanleg betamann, liksom. Men eg har svart: Kven da? Kor er alle dei vanlege mennene, dei som faktisk 

Men spørsmålet skurrar. For kva skal du med 

mennene? Du treng jo berre èin! Du leitar etter han eine, som ikkje er som dei andre. Han treng ikkje vera beta heller, kva det no betyr. Du treng berre ein, ein som du likar.

Dei mest streite har fått barn for lenge sidan. Single menn på din alder har levd liv bak seg, og som deg har dei gode grunnar til at det har tatt tid. Eller så er dei skilde.

Kor er alle mennene?

De nære ting

Line Madsen Simenstad

– Jeg har holdt på med ku hele livet. Jeg har drevet aksjoner, jobber på slakteri og er utdannet klauvskjærer. Jeg bodde mange år i Amerika, og der hadde jeg sjeldne kuraser som vi ikke har i Norge. Nå har jeg en stor gård her i Lauperak (i Rogaland journ.anm.), og jeg tenkte jeg skulle samle noen eksemplarer av hver rase vi har i Norge. Nå har jeg 17 raser, og jeg har bestlt tre til.

– Steller du godt med dem, er de veldig greie å ha med å gjøre. Du går på fjellet og roper på dem, så kommer de. Jeg har en tam ku, Wilma, som har vært med meg på fotballkamp. Og så har jeg en bil som jeg har tatt av taket på, så hun kan stå i den når vi kjører. Hun har vært med på premieren av «Cowboyen og Kongen».

– NRK-serien «Cowboyen og Kongen» er et portrett av deg og handler blant annet om dine planer for å hugge ut kong Haralds hode i fjellet over gården din. Hvordan har det gått med det prosjektet?

– Byråkratiet ble veldig vanskelig etter hvert, så det stoppa opp. Man må omregulere alt sammen. Men jeg håper fortsatt at noen ser at dette er en fin idé, og at jeg slipper å stå alene med utgiftene.

Jeg har en tam ku som har vært med meg på fotballkamp.

Kugalskap

Emma Tollersrud

– I vinter åpna du en fiskebutikk på Grønland i Oslo. Hvordan går det nå?

– Det går veldig bra. Vi startet med fiskebiler og en Whatsapp-gruppe med flere tusen kunder, og nå har vi eget lokale. Målet er å ha både en fiskebutikk og et sted å servere grilla fisk.

– Hvordan klarer du å selge fisken så billig?

– Norgesgruppen og de andre kjedene vil tjene masse penger. Vi tjener nok til å være fornøyde, men ikke så mye at vi skal gjøre det dyrere. Vi kjøper billig og kan selge billig.

– Småfisk som sardiner, hestmakrell og rødmulle. Alt er villfanget. Vi har flest kunder fra Marokko, Sri Lanka og Filippinene, folk som er vant med fersk fisk fra havet og skjønner om det er god kvalitet eller ikke. De er veldig fornøyde.

– Som palestiner, hvordan håndterer du det som skjer på Gaza i arbeidshverdagen?

– Tankene er der hele tida. Jeg har familie på Gaza, tanter, fettere og kusiner som har barn. Jeg kan når som helst få en telefon om at vi har mistet noen. Spesielt nå som Israel blokkerer alt av mat, er det vanskelig for oss å tenke på hva vi kan gjøre. Tanken på at familien min i Gaza ikke har mat, gjør at jeg selv mister matlysten. Historien om legen som mistet ni barn, har satt seg veldig i hjertene våre, spesielt nå som kona er gravid med nummer tre. I dag er det id, men vi klarer ikke å feste eller kjenne glede som normalt.

Id med bismak

– Etter et tilfeldig møte på Coop-en ble du og en annen frostaværing bordtennis­kamerater for livet. Fortell!

– Ja, haha, jeg hadde på meg en T-skjorte med logoen til Stjørdal bordtennisklubb på. Øystein Lie sto bak meg i køen og spurte «spiller du bordtennis?». Da var det gjort. Han fortalte meg at han drev med bordtennis for 40 år sida. Så starta vi bare å spille, og nå spiller vi sammen fire–fem ganger i uka på gymmen i Frosta. Vi er blitt veldig gode venner.

– Øystein Lie har gitt ut ei bok om dette, «Bordtennisdagbøkene». Det er livets mange tilfeldigheter, altså?

– Ja, man treffer folk på rare plasser. Jeg er fra Romania og har litt latino-blod, så jeg liker å snakke med folk, mens Øystein er litt mer introvert. På trening har vi samme energi. Den perfekte bordtenniskamerat.

– Hva er det med bord­tennis som er avhengighetsskapende?

– Folk må bare prøve. Det er veldig krevende og konkurransepreget. Som når du bommer på ballen, kjenner på frustrasjonen og prøver å «drepe» motstanderen med en hard ball tilbake. Vi må ofte skifte T-skjorte et par ganger underveis i treningen, for det er så intenst.

– På den europeiske måten. Vi har ingen asiatiske venner her oppe, så vi har ikke lært hvordan vi kan holde slik de gjør det.

– Er bordtennis en stor ting i Romania?

Sport er viktig for å skape tilhørighet.

Bordtennis for livet

På sparket

Kjenner du myten om Pygmalion? Det er historien om bildehoggeren som forelsker seg i en kvinnestatue han selv har laget og som ved guden Afrodites hjelp får omgjort statuen til et levende menneske, Galatea. I dag er myten snudd på hodet, argumenterer The New York Times-kommentator Rhonda Garelick i en treffende analyse av vår tids siste skjønnhetstrend: levende mennesker som blir til statuer. Eksempelet er familien Jenner/Kardashian sine kirurgiske eskapader. Først ut var Kris Jenner (69), som med et purungt ansikt, klin likt sin datters, sjokkerte i sosiale medier i forrige måned. Gjetordet gikk: Hvilken gudeaktig kirurg kunne stå bak denne kreasjonen? Nylig fulgte dattera Kylie Jenner etter med nyopererte pupper. Med øredøvende letthet delte hun detaljer om prosedyren på sin Tiktok-profil: «445 cc, moderate profile, half under the muscle!!!!! silicone!!! garth fisher!!! hope this helps lol». Og der, via et lite 

, var all silikonskam forduftet. Glem Chanel og Balenciaga, nå er det Dr. Steven Levine og Dr. Garth Fisher som er de virkelige luksusmerkene. Som Pygmalion kan de stolt signere sine arbeider, de nye, teknologibaserte kroppene som kan bæres slik man før bar kjoler. ET

Omvendt Pygmalion

Tenk på dette neste gang du kysser noen: Angst og depresjon kan være smittsomt gjennom kyssing. I en iransk studie, publisert i Exploratory Research and Hypothesis in Medicine og omtalt av blant annet NPR, har forskerne fulgt 268 nygifte par for å finne ut av dette. Der den ene av paret rapporterte om angst, depresjon eller søvnløshet, viste den andre – først uten lignende symptomer – tegn på det samme etter seks måneder. Parallelt endret også munnhulebakteriene deres seg til å bli betraktelig likere. Og det er der forklaringen ligger, ifølge forskerne, i nivået av stresshormonet kortisol, som kan forstyrre bakteriebalansen i munnen. Høyt kortisolnivå har tidligere blitt knyttet til blant annet stress, angst og søvnløshet. Kvinnene i studien viste seg også å være mest utsatt for påvirkning av sin partners munnhygiene. Plutselig var ikke den herpesen så bekymringsverdig lenger. VHS

Du har det i kjeften

Etter å ha plukket (og kjeftet på) en hel bøtte med snegler i kjøkkenhagen i håp om å redde siste rest av squash- og gulrotbladene, lot vi oss friste av litt sneglenytt fra New Zealand. Der har en representant for Miljøverndepartementet for første gang klart å filme en spesiell snegle som legger egg, skriver videnskap.dk. Sneglearten 

også kjent som Mount Augustus-sneglen, er en av verdens største snegler og kan tøffe seg på flere måter enn med størrelsen. Den presser nemlig eggene sine ut gjennom en kjønnsåpning i nakken, viser det seg, og det er dette som nå for første gang er fanget på film. Sneglen har dessuten flere triks å by på. Den har plassert penisen sin like under hodet, så den trenger bare titte så vidt ut av sneglehuset sitt for å pare seg. Hvis alle snegler er så smarte, unner vi dem nesten litt gulrotgress. VHS

Trang fødsel

Aktuelt

Anne Gaathaug

1.	I hvilken by skal prinsesse Ingrid Alexandra ta en treårig bachelorgrad i samfunnsfag?

2.	Hvilket er det minste hjortedyret som lever vilt i Norge?

3.	Hva er tegneseriekatten Pusurs originale navn?

4.	Den svenske dronningen Silvia har foreldre fra to forskjellige land. Hvilke?

5.	Hva ble resultatet mellom Norge og Italia i VM-kvalifiseringskampen på Ullevål 6. juni?

6.	I hvilken tv-serie fra «gamle dager» møter vi Dodge Citys saloonvertinne Miss Kitty?

7.	Hvilken gresk filosof mente at livet burde leves på «den gyldne middelvei»?

9.	For to uker siden kom kvissmester ved en feil til å skrive at Illuminati betyr 

. I 2021 hadde en norsk film som het «De uskyldige»premiere. Filmen fikk en rekke priser og svært gode kritikker. Hvem var regissør og manusforfatter (samme person)?

Ukas kviss

1. Kirkeåret er markert med ulike farger. Hva er fargen liturgen bruker i pinsen?

2. Hun var statsminister i Pakistan i to omganger og ble drept under et valgmøte i 2007. Hvem?

3. Koloradobillen har et kallenavn med referanse til en matplante som er den ­viktigste vertsplanta til billen. Hvilken plante?

4. Hvorfor er 24. juni 2018 en merkedag for kvinner i Saudi-Arabia?

5. Konteinerskipet NCL Salten gikk på grunn veldig nær huset til en svært overrasket nabo, hvis husvegg sto kun noen få meter fra baugen på skipet. I hvilken fjord skjedde dette?

6. Hvem spilte rollen som M i Bond-filmen «Skyfall»?

7. Fra hvilken europeisk by kommer fotballaget AFC Ajax?

8. Hvilket ord på p brukes på Vestlandet for småsei?

9. Romanias diktator Nicolae Ceausescu ble henrettet første juledag 1989. Hvem ble henrettet sammen med ham?

1. En norsk avis og et større forlag har funnet hverandre i et prosjekt som skal lansere en ny digital nyhetstjeneste for ungdomsskolen. Hvilke?

2. For hvilket parti satt Karin Andersen på Stortinget fra 1997 til 2021?

3. I 2012 ble president ­Charles Taylor funnet skyldig og dømt til 50 års fengsel for krigsforbrytelser mot menneskeheten i Sierra Leone. I hvilket land var han president fra 1997 til 2003?

4. Hvilken tidligere norsk sportsstjerne hadde kalle­navnet Tutta?

5. Østerrike vant årets Eurovision. Sist gang de vant, var i 2014. Hva het låta? Og hvem var artisten? Det holder å svare på et av spørsmålene for å få poeng.

6. Hvilket er det minste rov­pattedyret i Norge?

7. Alle bøker har et ID i form av et ISBN-nummer. Hva står ISBN for?

8. Hvilken norsk artist står bak 2020-albumet «Øvre-Ål Toneakademi»?

9. I hvilken religion regnes sitron, fersken og granateple som velsignede frukter?

Sissel Henriksen

Luis Jalandoni, tidligere leder og sjefforhandler for den filippinske Nasjonaldokratiske fronten (NDF), døde 7. juni, 90 år gammel, i eksil i Utrecht i Nederland. Som sjefforhandler mellom 1989 og 2016 var Jalandoni gjentatte ganger i Oslo for å delta i fredsforhandlingene mellom de kommunistiske opprørerne og Filippinenes regjering. Konflikten har pågått siden 1969. Norge har fungert som tilrettelegger for fredssamtalene fra 2001. Etter at samtalene brøt sammen i 2017–2019 sa daværende president Rodrigo Duterte at han ikke var interessert i en norskstøttet fredsprosess lenger.

 president Ferdinand Marcos Jr. erstattet Duterte i juni 2022. Høsten 2023 inngikk myndighetene og NDF en avtale om igjen å starte formelle fredsforhandlinger. Avtalen ble signert i Oslo rådhus 23. november 2023. Jalandoni var da ikke lenger sjefforhandler, men deltok på møtet i Oslo og var en av tre som skrev under for NDF. Etter dette har forhandlingene igjen stått i stampe.

var født inn i en velstående familie på Filippinene og utdannet seg til katolsk prest. På 1970-tallet ble han med i undergrunnsbevegelsen som slåss mot diktaturet til daværende president Ferdinand Marcos. Han ble med i det filippinske kommunistpartiet CPP i 1972 og i NDF i 1973. Han var også med på å stifte organisasjonen Kristne for nasjonal frigjøring.

Jalandoni og hans kone, den tidligere nonnen Coni Ledesma, var begge aktive på filippinsk venstreside. De ble arrestert i 1973. Manila Times skriver at Jalandoni satt nesten et år i en mørk celle under bakkenivå, før internasjonalt press førte til at de to ble løslatt i 1974. Av frykt for å bli arrestert på nytt, forlot de to landet i 1976 og ble de første filippinere som fikk politisk asyl i Nederland.

Flere sentrale filippinske opposisjonelle kom etter hvert til Utrecht, blant annet Fidel Agcaoili og Jose Maria «Joma» Sison, som begge døde i 2020.

 Duterte var president, ble Jalandoni og flere andre opposisjonelle satt på terrorliste. Jalandoni fortsatte likevel fra sitt eksil med å argumentere for fredsforhandlinger og politiske reformer på Filippinene. CPP roser ham for å ha hatt ei viktig rolle med å avsløre overgrepene under Marcos-diktaturet i det internasjonale samfunnet og med å bygge opp NDFs globale solidaritetsnettverk. Hans bortgang vil bli markert både på Filippinene og med seremonier i Nederland.

Prest, aktivist og forhandler

Regissør og tidligere teatersjef Eirik Stubø runder 60 år 16. juni. Stubø er oppvokst i Narvik, og studerte til magistergrad i filosofi ved Universitetet i Tromsø, samt ved Statens Teaterhøgskoles regilinje.

med «Oleanna» av David Mamet på Torshovsteatret i 1994. I 1995 ble han ansatt ved Rogaland Teater, hvor han var teatersjef fra 1997–2000. Som regissør konsentrerte han seg her særlig om absurde klassikere som Harold Pinters «Mathissen» og Edward Albees «Zoo Story», samt moderne internasjonale dramaer. Han regisserte stykket om Olav den hellige på Stiklestad fra 1996 til 1998.

 var Stubø direktør for Nationaltheatret. Her satte han opp blant annet Lars Noréns «Vinterlagring», samt Henrik Ibsens «Vildanden» og «Hedda Gabler». For «Vildanden», som ble oppført i New York i 2006, mottok Stubø den prestisjetunge Obie-prisen. I 2009 fikk han Heddaprisen. Han mottok også mange utmerkelser for sine oppsetninger av Jon Fosses «Noen vil komme» og «Eg er vinden» og Jean Racines «Phèdre» på det svenske Riksteatern.

han teatersjef ved Kulturhuset Stadsteatern i Sverige, og fra 2015 til 2019 var han direktør for den svenske nasjonalscenen Dramaten. Nå jobber han som husregissør ved Det Norske Teatret i Oslo.

Teaterets mann

Alf Skjeseth

Ein førsteklasses journalist og kollega gjekk ut av tida då Trond Børrehaug Hansen døde nyleg, 73 år gamal. Trond var i fleire tiår utanriksmedarbeidar i Norsk Telegrambyrå (NTB), og det blir ein ikkje mediekjendis av. Det interesserte heller ikkje Trond. Men signaturen tbh var i alle år eit kvalitetsmerke for presis og språksikker informasjon om verda rundt oss.

 Trond studerte engelsk som ung, og det inspirerte til livslang lidenskap for dei beste sidene ved det britiske – humoren, språket og kulturen, lynnet. Han var byråets ekspert på Storbritannia, og hadde overblikk over både verdshendingane og kuriosa som NTBs kundar sette ekstra pris på. Han var velformulert som få, hadde store kunnskapar og ein finstemt sans for humor. Han irriterte seg til sine siste dagar over faktaslurv og språkleg vankunne i journalistikken, og var gjennom sine tallause deskvakter i NTBs teneste ein hjelpsam og skvær kollega.

 gamle og yngre NTB-arar som takkar for laget. Det var eit privilegium å vera Tronds arbeidskamerat.

De nære ting

Hvordan skal jeg svare den skråsikre kollegaen?

Når far dør kommer jeg til å måtte håndtere alt det praktiske. Er det rettferdig at broren min skal arve like mye?

Nokre eksperter seier damer må bli mindre kresne i datinglivet. Idiot-råd, seier Klassekampens psykolog.

På sparket

Cowboy Arvid Mæland samler på kuraser.

Ahmed Shatta rennes ned av folk som vil kjøpe billig fisk. Selv har han mistet matlysten i det siste.

Det går med to–tre trøyer i timen når Silviu Marta møter sin nye venn over bordet.

Aktuelt

Ingen skam med skalpell

Smittsom depresjon

Egg i nakken og penis på hodet

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Navn

Luis Jalandoni (1935–2025)

Eirik Stubø fyller 60 år mandag

Trond Børrehaug Hansen (1951–2025)

Hvordan skal jeg svare den skråsikre kollegaen?

Når far dør kommer jeg til å måtte håndtere alt det praktiske. Er det rettferdig at broren min skal arve like mye?

Nokre eksperter seier damer må bli mindre kresne i dating­livet. Idiot-råd, seier Klasse­kam­pens psykolog.

Cowboy Arvid Mæland samler på kuraser.

Ahmed Shatta rennes ned av folk som vil kjøpe billig fisk. Selv har han mistet matlysten i det siste.

Det går med to–tre trøyer i timen når Silviu Marta møter sin nye venn over bordet.

Ingen skam med skalpell

Smittsom depresjon

Egg i nakken og penis på hodet

Ukas kviss

Ukas kviss

Ukas kviss

Luis Jalandoni (1935–2025)

Eirik Stubø fyller 60 år mandag

Trond Børrehaug Hansen (1951–2025)

Nokre eksperter seier damer må bli mindre kresne i datinglivet. Idiot-råd, seier Klassekampens psykolog.