Ingrid Ribe-Nyhus

Prest og forfatter

#fff

#000

Hadde det vært så gøy at Norges herrelandslag er i fotball-VM om det ikke hadde gått så mange år siden sist? Må vi lide litt for at gleden skal bli ekstra stor?

Kjære innsender! Takk for spørsmålet, som går rett i fotballhjertet mitt. Jeg tror de fleste fotballsupportere vil istemme et rungende «ja» på det siste spørsmålet ditt. Lidelse og glede henger uløselig sammen. Lettelser er utenkelig uten ventetid og et visst smertetrykk. Ikke bare i fotballens verden.

Da Jesus forbereder disiplene sine på at han skal forlate dem, oppstår både sorg og forvirring blant dem. Jesus må ty til metaforer for å beskrive hvordan den intense sorgen kan snus til glede: Han sammenlikner situasjonen med en kvinne som skal føde. Hun har smerter og angst fordi hennes time er kommet, sier han. «Men når barnet er født, husker hun ikke lenger trengslene, i sin glede over at et menneske er født til verden.» Gleden er altså betinget av – og født ut av – smerten.

til dette fotball-VM for herrelandslaget har vært brolagt med skuffelser, håp, og atter nye skuffelser. Men bare den som har 

nederlagene underveis, er nå forunt å veksle inn disse følelsene i forventningens glede og triumf.

Hun som aldri kjente skuffelsen som et slag i mellomgulvet da Leo Skiri Østigård mislyktes med den skjebnesvangre klareringen mot Skottland i kvalifiseringskampen på Ullevål 17. juni 2023 (i det 87. minutt), kjente heller ikke blodets brusing da den samme Østigård headet ballen i mål i åpningskampen mot Irak 17. juni i år, på dagen tre år etter.

Poenget er: Du kan ikke ta imot det ene uten det andre. Det er de samme åpne hendene som tar imot begge deler. Vegrer du deg mot smerten, hindrer du samtidig gleden.

når det skal gjøre vondt», sier faren til sønnen i Per Pettersons roman «Ut å stjæle hester», idet han røsker opp brennesle med bare nevene. Har den barske faren rett? Kan smerte velges eller velges bort? Tja. Du kan selvsagt velge bort slike ting som fotball. Du kan velge å skru av tv-en og slik droppe hele den emosjonelle berg-og-dal-banen. Men det finnes unektelig smerte vi ikke kan vegre oss mot her i livet. Kan hende gjør vi derfor klokt i å ikke gjøre lidelsen utelukkende til en fiende, men se på den som en potensiell læremester.

Hvorfor må vi lide for gleden?

Yasmin Sofia Iqbal

Psykologspesialist

«Sosial makt, fasade og ekskludering: Kan man takke nei til en bryllupsinvitasjon?»

Er det greit å takke nei til en bryllupsinvitasjon selv om man egentlig kan? Vi er invitert i et bryllup til et vennepar som for meg er litt perifert, og jeg er overraska over at vi står på lista. Hvor går egentlig grensa for hvem man kan si nei til?

Det er varmt i luften, og syrinlukten slår mot deg idet du går oppover veien. Du kan høre stemmer og latter, og bak svingen får du øye på huset hvor det er fest. På avstand ser du langbordet med hvite duker under epletrærne. Du går mot huset, opp langs en allé, du hører skrittene dine i grusen og nærmer deg de festkledde menneskene. Du blir møtt av gamle kjente og serveres en velkomstdrink. Du blir introdusert for nye mennesker. Stadig flere gjester kommer til. Du får følelsen av at dette er en fest «alle» er på.

Denne oppdiktede fest-scenen er inspirert av F. Scott Fitzgeralds roman «Den store Gatsby». Spørsmålet ditt fikk meg til å tenke på hovedpersonen i boka, Jay Gatsby. Han arrangerte blendende fester med hundrevis av gjester han egentlig ikke hadde et forhold til. Innerst inne var han ensom, og mange av gjestene hans hverken så eller snakket med ham i løpet av selskapene de deltok i.

Vi er sosialisert til å tenke at den som har mange venner, må være verdifull eller et godt menneske. Men det er ikke nødvendigvis slik at de som har mange gjester i bryllupet sitt eller har store vennegjenger, har like nære eller gode relasjoner som vi kanskje forestiller oss. Det er ikke bare fest og moro. Det kan handle om sosial makt, fasade, ekskludering, tilhørighet og sosiale forventninger.

og gode relasjoner er avgjørende for både livskvalitet og helse, men å ivareta relasjoner krever både tid og krefter. Det er rett og slett begrenset hvor mange venner og bekjente et menneske kan ha. Den britiske antropologen Robin Dunbar har forsøkt å kvantifisere antallet sosiale relasjoner et menneske klarer å opprettholde, og ifølge ham er 150 det magiske nummeret. Dette er også kjent som 

. Ifølge Dunbar er det ofte fem mennesker i den innerste sirkelen og 15 nære venner i den nest innerste sirkelen. I den neste sirkelen er det plass til omtrent 50 venner. Det antas at et menneske kan ha 500 bekjente og at 1500 mennesker er grensen for hvor mange et menneske kan gjenkjenne.

Selv om Dunbars tall kan bidra til å forstå sosiale relasjoner, er det funnet stor variasjon i hva slags sosiale nettverk mennesker har og hvilken struktur og størrelse de ulike lagene har. Noen har store nettverk og «sprer seg selv tynt utover» til flere venner, mens andre har hyppigere kontakt med en engere krets.

Hvor går grensa for hvem man kan si nei til, spør du? Hvis vi skal bruke Dunbars sirkler som pekepinn, vil nærhet i relasjonen være avgjørende. Om dette er mennesker du føler deg nær, treffer ofte eller som er en vesentlig del av livet ditt, vil terskelen være høyere for å si nei. Noen vennskap kan være preget av nærhet selv om man ikke treffes så ofte. Det kan være at bruden og brudgommen har opplevd ting sammen med dere tidligere i livet og ser på bryllupet som en viktig livshendelse de vil at dere skal være en del av.

Kan jeg takke nei til bryllups­invitasjonen?

Eirik Hørthe

Psykolog og litteraturviter

Psykologen svarer: «Når blir midtlivskrisa mi bedre?»

Jeg gruer meg så til å fylle 50 år. Håret er grått, barna er store, og det er så mye jeg ikke har gjort ennå, steder jeg ikke har vært, bøker jeg ikke har lest. Er det dette som er midtlivskrise? Når blir det bedre?

Kjære leser! Det er ennå en stund til jeg fyller femti år, så på én måte er jeg ikke den rette personen til å svare på spørsmålet ditt. Til gjengjeld har jeg begynt å nappe vekk mine første grå hår og vokter lesetiden min som en hauk fordi jeg blir trist av tanken på alle bøkene jeg aldri vil rekke å lese. Noen ganger synes jeg det er vanskelig å forplikte seg til én enkelt bok fordi jeg velger vekk så mange andre leseopplevelser i samme slengen. En lang periode jogget jeg derfor med lydbok på øret i dobbel hastighet for å ta igjen det tapte.

Selv om spørsmålet ditt dreier seg om noe ganske annet, så finnes det kanskje en fellesnevner. Nemlig at alle valg innebærer et bortvalg. Sånn må det nødvendigvis være når hvert enkelt menneskeliv er begrenset i tid, mens antallet potensielle erfaringer er uten grenser. Hver gang vi sier ja til én ting, sier vi derfor nei til hundrevis av andre muligheter. Denne innsikten kommer tydelig til uttrykk i det engelske verbet «to decide» (å avgjøre) som bokstavelig talt betyr «å kutte vekk». Når man velger å reise på ferie til Kiberg, må man samtidig kutte ut Kongsberg, Kairo og Kiel. Sånn sett er det ikke så underlig at «decide» er beslektet med «homicide», det engelske ordet for drap: Å fatte en avgjørelse handler ikke bare om å velge én ting, men også om å drepe andre alternativer.

blir stadig mer innlysende for hver bursdag som legges i bakspeilet. Vi oppdager at ett enkelt liv ikke kan romme alt og blir på samme tid konfrontert med livets endelighet. Den eksistensielle psykoterapeuten Irvin D. Yalom mener derfor at det sosiale presset om å feire fødselsdagen sin er en form for kollektiv dødsfornektelse hvor frykten for livets korthet blir forvandlet til sin rake motsetning. Personlig er jeg ikke villig til å gå så langt, men jeg tror absolutt at bursdager kan framprovosere en dyp ambivalens og sette i gang en indre vareopptelling, ikke minst de runde årene.

Dette perspektivet harmonerer med ideene til Elliott Jaques, den kanadiske psykoanalytikeren som lanserte begrepet midtlivskrise. Han mente at de eksistensielle spørsmålene treffer oss med fornyet styrke i det vi beveger oss over i livets middagshøyde. Barne- og ungdomsårene er ugjenkallelig forbi og krever å bli sørget over. Samtidig oppdager man at døden ikke er et abstrakt konsept, men et anliggende som er dypt personlig og ytterst konkret. Mange kan kjenne på en frykt for å ende opp som Peer Gynt. Hver gang tilværelsen ble for ekte eller for vanskelig, valgte Peer å gå utenom. Når regnskapets time endelig kom, kvalifiserte han hverken til himmelen eller helvete. Peer risikerte derfor å bli smeltet om i Knappestøperens skje fordi han hadde brukt tiden sin så skjødesløst.

som Jaques skriver om, er med andre ord en rimelig intens og opprivende affære. Tilstanden kjennetegnes av sterk angst, depresjon og fortvilelse – ofte ledsaget av en frykt for å miste seg selv eller å gå i oppløsning. Senere vitenskapelige studier har funnet at slike voldsomme reaksjoner på aldring er sjeldne og at mange tvert imot opplever økt mestring og tilfredshet i denne perioden av livet. Begrepets enorme popularitet tyder likevel på at en hel del tumler med eksistensielle spørsmål i nærheten av livets midtpunkt, uten at det er snakk om en akutt krise.

Dette bringer oss til den siste delen av spørsmålet ditt: Når blir det bedre? Jeg skulle ønske jeg hadde et konkret svar til deg, men de eksistensielle problemstillingene lar seg sjelden besvare på entydig vis. Den gode nyheten er at ubehaget i seg selv kan være en katalysator for vekst og endring – i alle fall hvis vi skal tro på store tenkere som Søren Kierkegaard, Jean-Paul Sartre og Carl Gustav Jung. Å akseptere at tiden vår er begrenset, kan vekke en appetitt på livet som får oss til å suge margen ut av hvert eneste øyeblikk. Sett fra et slikt perspektiv er det ikke nødvendigvis ønskelig at uroen du kjenner på, skal forsvinne fullstendig. Det gjør som kjent vondt når knopper brister.

Er dette ­midtlivskrisa?

De nære ting

Velaug Hobbelstad Sælid

– Du har fått kjenne på hekledilla under VM. Hvor mye rødt, hvitt og blått garn har du solgt de siste dagene?

– Jeg har ikke tellinga, faktisk. Men det er mange kilo. Jeg har lagt inn en bestilling på 35 kilo som jeg venter på nå, som dessverre ikke kom i dag.

– Ja, de legger inn bestilling som jeg skal pakke når jeg får inn varene. Nå på morgenen har jeg solgt seks kilo.

– Det er Helene Spilling som har startet denne trenden med bøttehatter alle nå vil hekle. Hvilken av hattene er det folk er mest ivrige på?

– Nå har jeg solgt mest til ro-hatten, for jeg hadde mest hvitt garn igjen. Men jeg har solgt mye til både Norge-hatten og Ødegaard-hatten også.

Ja, de kommer med toget fra Oslo for å kjøpe garn.

Helt hekla

Line Madsen Simenstad

– Denne uka hadde dere lukedugnad på Voss som en del av Ekstremsportveko. Hvorfor vil dere fjerne planten kjempespringfrø?

– Det er en fremmedart i norsk natur. Felles for slike fremmedarter, som er kategorisert med svært høy risiko, er at de har en tendens til å ta over økosystemene de etablerer seg i. Dugnadsdeltakerne var primært fra padlemiljøet og er engasjert i å bevare vassdraga. De gjorde en kjempejobb på mandag. Ellers har vi jobbet med både en russegruppe og et fotballag. I kveld skal sjakklubben ut og luke.

– Dere oppfordrer til luking av kjempespringfrø og hagelupiner. Gir det noen effekt?

– Det er ingen tvil om at mange av fremmedartene har kommet for å bli. Det går så raskt at man ikke klarer å kvitte seg med dem. Men det handler om å prioritere de områdene man ønsker å bevare, og hindre videre spredning.

– Hvor startet ditt engasjement for naturen?

– Natur og miljø har jeg vært engasjert i i hele mitt voksne liv. Jeg er økonom og har jobbet mest med bærekraft gjennom ulike prosjekter foran en PC-skjerm. At jeg nå har fått meg lukejobb, startet nokså tilfeldig. En dag satt samboeren min, som er biolog, og jeg i sola ved Vangsvatnet og så utover landskapet. Jeg så noen hagelupiner, og samboeren min sa at hvis ingen gjør noe med det, tar den til slutt over. Det ene tok det andre. Nå brenner jeg for naturrestaurering.

– Det er jobben din å få med folk ut og luke?

– Ja, vi jobber med enkel naturrestaurering i form av dugnader, men vi tar også oppdrag der vi fjerner mindre lokasjoner som er i ferd med å etablere seg. Vi hører mye om bit-for-bit-nedbygging av naturen. Vårt motto er at vi sammen kan fikse naturen, bit for bit. Det å være sammen ute i frisk luft og jobbe mot et felles mål er noe vi mennesker har gjort i tusenvis av år. På noen ganske få tiår har det forsvunnet for oss. Naturrestaurering har en sosial dimensjon som er veldig kjekt for folk.

Luking gir håp

Ingrid Fadnes

Nylig ga du ut diktbok med «Norge kan vinne VM» i tittelen. Kan vi det?

– Det er ikke så sannsynlig, men hovedtittelen på boka er «Krysset er alltid ledig». Den peker på et mulighetsrom. Undertittelen er «Norge kan vinne VM og andre dikt», og kanskje vi må dikte litt for å ende opp som verdensmestre?

Du dikter deg inn i en litterær tradisjon hvor fotball er drivkrafta. Du kaller det fotballpoesi. Hva er det?

– Jeg bruker fotball som et prisme for å se på mennesket i livet og i fotballen. I begge er det bølgedaler og høydedrag; vi kan ikke være sikre på å gå fra én seier til en ny. Fotballen rommer dyp sorg og den største eufori, lik menneskelivet. Vi beskriver også vakker fotball som poesi når vi ser en dribleserie, en stupheading eller et brassespark rett i krysset.

Hva er ditt mest poetiske fotballøyeblikk?

– Da Kjetil Rekdal skjøt rett i krysset på Wembley i 1992. Det åpnet opp en tanke om at nå er alt mulig.

Har du kjent på samme eufori nå, som den gangen?

– Da vi kvalifiserte oss i fjor høst, ble jeg som et barn igjen. Jeg kjente igjen den gleden fra 1990-tallet, det åpnet et tidsspenn og et nostalgirom som jeg begynte å dikte i.

Det er lett å være nostalgiker når man opplevde 1990-tallet, men du ser også framover?

Fotballen rommer dyp sorg og den største eurofi, lik menneskelivet. 

Fotballskalden

På sparket

Og vi lo. Og vi lo. Og det gjorde alle de andre apene også. Men i motsetning til apene, så har vi mennesker mange ulike typer latter vi varierer mellom – som den spontane, den høflige, den hånlige, den ektefølte eller den nervøse. I en (ganske så liten) ny latterstudie, publisert i tidsskriftet Communications Biology og omtalt i The New York Times, har forskerne sett på hvordan latter har utviklet seg evolusjonært. Studien tok for seg latteren til fire barn og 13 ulike apebarn i fangenskap: fire orangutanger, to gorillaer, tre bonoboer og fire sjimpanser. Latteren var både fra lydopptak under lek, men også framkalt av kiling av barn og dyr. Slik kunne forskerne sortere ulik type latter og hvordan den er satt sammen av rytme, pesing eller ha-ing. Et av de klare funnene fra studien er at mennesker både har en mer variert, men også raskere latter enn de andre apene, og at artene som er nærmest beslektet med mennesker, sjimpanser og bonoboer, ler raskere enn de fjernere slektningene gorillaer og orangutanger. Den som kunne hatt som jobb å kile en orangutang. VHS

Den som ler lengst

Slankemedisin har blitt den nye normalen og har nå utpekt sitt neste offer: ekteskapet. Ozempic-skilsmisse har blitt et begrep blant amerikanske psykologer, fordi det er så mange forhold som går i vasken etter at den ene parten har begynt på slankemedisin, skriver Weekendavisen. At betydelig vektnedgang kan ha store konsekvenser for samlivet, rimer godt med tidligere funn hos folk som har tatt fedmeoperasjoner. Men hva som er forklaringen, har forskerne ikke entydige svar på. Å gå ned i vekt gir ofte folk bedre selvtillit, de føler seg sunnere og klarer seg bedre på jobb – og store personlige endringer kan endre hele samspillet i forholdet. Gamle vaner er vonde å vende, og hvis den ene parten aldri lenger vil ha dessert på restaurant eller heller vil løpe en tur enn å se på tv-serien, så kan det rakne i sømmene. Men at flere ekteskap går dukken etter slanking, er ikke nødvendigvis bare negativt, sier medisinprofessor Per-Arne Svensson til den danske avisa. Kanskje er vekttapet det man trenger for å få selvtillit nok til å bryte ut av et dårlig forhold. Noen ganger 

 gresset grønnere på den andre sida av gjerdet. VHS

Til Ozempic skiller oss ad

Han sparte ikke på pompøsiteten, Zohran Mamdani, da han holdt tale til byen sin, New York, for å unngå kaos på tirsdagskvelden. Det var varslet styrtregn, og vikingene hadde ikke tatt med seg et eneste langskip hjemmefra, men var pent nødt til å traktere broer og tunneller sammen med resten av tilskuerne for å krysse Hudson River. Det ga Mamdani anledning til å framsnakke det norske laget, maestroen Martin Ødegård, Julian Ryerson med det dristige håret, vidunderbarnet Antonio Nusa med nigeriansk far, Oscar Bobb med gambisk arv og Erling Braut Haaland, hvis navn bare kan nevnes for å få et hvert forsvar til å skjelve i buksene. Men først var det romsdalingenes tur til å få føling. For med sin siste advarsel om de norske fansene som tørrodde rundt på Manhattan, oppsummerte Mamdani det som «tusenvis av norske fans fra Oslo og Bergen og Molde». 100.000 roser er på vei over som takk. VHS

Nordens store eple

Aktuelt

Anne Gaathaug

1. Xabi Alonso har nylig blitt manager for en britisk toppklubb. Hvilken?

2. Hvilke to land ligger på hver sin side av Bering­stredet?

3. Hvilken Sex Pistols-låt ble i 1977 sensurert og nektet avspilt på BBC?

4. I månedsskiftet januar og februar 1953 oppsto det en kombinasjon av en springflo og en sterk storm fra nordvest som rammet kysten av Nederland, England, Belgia, Frankrike og Danmark. Totalt døde 2385 mennesker. Hva ble denne naturkatastrofen kalt?

5. Hvilket mediekonsern bekreftet denne uka at de hadde lagt inn et bindende bud for kjøp av forlaget Aschehoug?

6. Hvilket område kalles ofte «The Devil’s Triangle»?

7. Hva er det norske ordet for cumulusskyer?

8. Hvilken tennisspiller er den eneste som har vunnet French Open hele 14 ­ganger?

Ukas kviss

1. Hva går den pågående «krangelen» mellom Donald Trump og Italias statsminister Giorgia Meloni ut på?

2. Hvilken nasjonalitet hadde komponisten Jean Sibelius (1865–1957)?

4. Hvilken frukt dyrkes det mest av i Norge?

5.	Hvem har skrevet romanen «Hvor er de voksne?» som handler om den snart 60 år gamle samlivsterapeuten Ida, som har et komplisert forhold til familien sin?

6. Det finnes tre bjørkearter i Norge. Hva heter disse?

7. Kobe Bryant døde i en helikopterulykke i januar 2020. I hvilken sport ble han karakterisert som en legende?

8. Hva var det som gjorde at det sjuende underverket Kolossen på Rhodos gikk tapt for ettertida?

1. Nordmenn feirer alltid sankthansaften og jonsok på selve dagen den 23. juni. Hva er svenskenes tradisjon for å feire midtsommeraften?

2. Rosalind Franklin (1920–1958) var en britisk kjemiker som er særlig kjent for sitt røntgenkrystallografiske fotografi av hva?

3. I hvilken situasjon befant Abraham Lincoln seg da han ble skutt og drept i 1865?

4. Hvilken norsk by kom faren til forfatteren Roald Dahl fra?

5. Fra hvilken kommisjon har Rødts representant Astrid Hauge Rambøl trukket seg i protest?

6. Hva het dokkefiguren fra 1960-tallet som var modellert av Ingeborg Gude og brukt som animasjonsfigur i innslag og som pausefigur på NRK Fjernsynet, skapt av filmprodusenten Ivo Caprino?

8. Hvem var det som ga Harry Potter ugla Hedvig?

9. Det hebraiske navnet som betyr Guds løve, hovedpersonen i en film basert på et eventyr av H.C. Andersen og et vaskemiddel deler navn. Hvilket?

For Marthe Scharning Lund har urettferdighet aldri vært noe man bare sitter stille og konstaterer. Det er noe man aktivt bekjemper. Helt siden ungdomstida har AUF og Arbeiderpartiet hatt gleden av hennes grundige politiske håndverk, skarpe analyser og en arbeidskapasitet som få matcher. På søndag fyller hun 50 år, og det er på sin plass å rette en stor takk til en av bevegelsens mest solide og pålitelige stemmer.

Gjennom mange tiår har Marthe satt dype spor i både lokal og nasjonal politikk. Hun er i dag en tydelig talsperson i Oslo Arbeiderparti, men har i mange år vært en skarp strateg bak flere sentrale politikere.

sjelden evne til å se retning før andre ser problemet. Det har kommet godt med i hennes sentrale posisjoner som blant annet næringsbyråd, helsebyråd, stabssjef ved byrådslederens kontor, nasjonal valgkampsjef og rådgiver i regjeringsapparatet.

I dag er hun gruppeleder i bystyret for Oslo Arbeiderparti, en tydelig leder med et brennende engasjement for byen og en sterk gjennomføringsevne som preger alt hun tar i.

. Hun har en grunnleggende utålmodighet på vegne av mennesker som har fått for lite, og en sterk tro på at vi får til mer sammen enn hver for oss. Hun står stødig i krevende prosesser og slipper ikke taket før løsninger er funnet.

Engasjementet hennes er like stort for den som lever i en kommunal bolig som for den som prøver å skape arbeidsplasser i byen. Likegyldighet er aldri et alternativ.

 fra Skien, men er i dag en stolt oslopatriot som har bodd i byen mer enn halve livet. Hun har høye ambisjoner for byen vår og nekter å akseptere at bosted i byen skal avgjøre hvilke muligheter barna våre får.

Hver dag går hun på jobb som gruppeleder for Oslo Arbeiderparti med ett mål: å sveise den delte byen sammen igjen. Det er akkurat slike politikere Oslo og Norge trenger.

Gratulasjonen går til en politiker som aldri har glemt hvem hun er i politikken for. Gratulerer med dagen, kjære Marthe.

Samlende kraft

Hennar fem barn,
 Solvej Lue, Jo, Dag, 
Eva og Annelise

Annelise R. Jørgensen gjekk bort 17.juni, 99 år gammal. Ho blei født på Nørrebro i København. Faren var dansk og blei seinare formann i Dansk Typografforbund, mora var norsk og født i Stavanger. Til tross for harde tider så klarte ho både å ta seg utdanning, først innan kontoryrket kor hun mellom anna lærte seg stenografi. Seinare fekk ho tatt studentereksamen. Ho fekk sitt første barn, ei dotter, i København, og blei etter kort tid eineforsørgjar. Ei stund etter begynte ho å studere psykologi ved Københavns Universitet. Her trefte ho sin norske ektefelle og i 1955 flytta dei til Oslo.

På Grünerløkka i Oslo kom to søner til verda, noko som gjorde at vidare studiar blei satt på vent. Bustadmangel i Oslo, og at ektefellen fekk tilbod om jobb i Stavanger, førte ho til mor hennar sin fødeby for første gong. Her kom to døtrer til verda med få års mellomrom.

 fortsett sine studiar, men etter kvart som barna hennar ble store så fekk ho tid til både studiar og jobb. Ho tok mellom anna engelskeksamen på høgskolen her og begynte som kontorsekretær, først i Esso, seinare på Sjøfartsskolen og i Televerket. I Televerket var ho aktiv i fagforeininga i Norsk Teletjeneste Forbund (nå ein del av El&It) og var ei stund sekretær i foreininga. Ho satt og ein periode i styret i Samorg i Stavanger (nå LO i Stavanger og Omegn). I tillegg var ho aktiv i Arbeidernes Historielag. Ho var opptatt av kvinnesak og var ei av dei lokale pionerane i den radikale kvinnerørsla som voks fram på 1970-talet. Når ho blei pensjonist så kom ho inn på eit 3-årig studie på Det Frie Kunstakademi og fekk mulegheit til å utfolde det talentet ho alltid hadde hatt for teikning og maleri.

 barn kom imidlertid alltid først og me vil vere ho evig takksam for støtta ho var for oss til alle tider, og etter at me blei vaksne. Barnebarna og oldebarna hennar sette stor pris på ho og synest alltid det var stas å kome på besøk.

Ho etterlet seg eit stort savn, men minna vil me alltid bere med oss.

Radikal kvinnepioner

Sunniva Holmås Eidsvoll

Stortingsrepresentant og leder for Oslo SV

Inga Marte Thorkildsen slapper aldri av, og nå fyller hun 50 år. Det fortjener både feiring og takk fra alle oss i SV som har fått jobbe med henne. Hun har vært stortingsrepresentant, nestleder, barneminister og byråd i Oslo. Hun er et arbeidsjern som ikke gir seg.

Under mantraet «Du ser det ikke før du tror det» har hun minnet oss på at vold, overgrep og omsorgssvikt er en enorm, men altfor lett glemt folkehelseutfordring. Inga Marte er nær mennesker, og hun har tatt jobben med å fortelle historiene til barna som strever og som blir sviktet. Det holder ikke å korrigere barnas atferd hvis vi ikke tar tak i årsakene, og altfor ofte er det nettopp vold, overgrep og omsorgssvikt som ligger bak.

med at vold i nære relasjoner ble kalt for «husbråk» og at arbeidet mot det ikke kan overlates til ildsjeler alene. Nyere kunnskap om traumer og hjerneutvikling har hun brukt til å endre hvordan vi tenker om tjenester for barn og unge. Trygghet og kjærlighet er avgjørende, og tidlig innsats starter allerede i svangerskapet.

Som byråd minnet hun oss på at folk vil leve selvstendige liv og må møtes med spørsmålet «Hva er viktig for deg?». Som barneminister var hun tydelig på at barn er individer med egne rettigheter, ikke vedheng til foreldrene sine.

til en politiker med en uvanlig sterk drivkraft. Hun er lojal mot barna og de voldsutsatte, ikke systemet.

Fredag

De nære ting

Hvorfor må vi lide for gleden?

«Sosial makt, fasade og ekskludering: Kan man takke nei til en bryllupsinvitasjon?»

Psykologen svarer: «Når blir midtlivskrisa mi bedre?»

På sparket

Anne Hilde Brøderud venter på 35 kilo garn til folkets bøttehatter.

Benedicte W. Skaug luker vekk fremmede arter. Slik restaurerer hun naturen bit for bit.

Alf Kjetil Walgermo dikter seg til VM-gull.

Aktuelt

Latterlig nytt

Skilt ved første stikk

Flomvarsel ga bakoversveis

Ukas kviss

Cumulussky: Hva heter det på norsk?

Rom for alt: Klosterlivet dekker de fleste menneskelige behov. Men vet du hva dormitoriet faktisk ble brukt til?

Norske foreldre: Faren til Roald Dahl var skipsmegler og kom fra en by i Norge, men hvilken?

Navn

Marthe Scharning Lund er oslopatrioten fra Skien som ikke godtar en delt by.

Annelise Jørgensen (1926–2026)

Inga Marte Thorkildsen fyller 50

Hvorfor må vi lide for gleden?

«Sosial makt, fasade og eksklu­de­ring: Kan man takke nei til en bryllups­in­vi­ta­sjon?»

Psykologen svarer: «Når blir midtlivs­krisa mi bedre?»

Anne Hilde Brøderud venter på 35 kilo garn til folkets bøtte­hat­ter.

Benedicte W. Skaug luker vekk fremmede arter. Slik restau­rerer hun naturen bit for bit.

Alf Kjetil Walgermo dikter seg til VM-gull.

Latterlig nytt

Skilt ved første stikk

Flomvarsel ga bak­over­sveis

Cumulussky: Hva heter det på norsk?

Rom for alt: Kloster­livet dekker de fleste mennes­ke­lige behov. Men vet du hva dormi­to­riet faktisk ble brukt til?

Norske foreldre: Faren til Roald Dahl var skips­meg­ler og kom fra en by i Norge, men hvilken?

Marthe Scharning Lund er oslopa­trioten fra Skien som ikke godtar en delt by.

Annelise Jørgensen (1926–2026)

Inga Marte Thor­kild­sen fyller 50

«Sosial makt, fasade og ekskludering: Kan man takke nei til en bryllupsinvitasjon?»

Psykologen svarer: «Når blir midtlivskrisa mi bedre?»

Anne Hilde Brøderud venter på 35 kilo garn til folkets bøttehatter.

Benedicte W. Skaug luker vekk fremmede arter. Slik restaurerer hun naturen bit for bit.

Flomvarsel ga bakoversveis

Rom for alt: Klosterlivet dekker de fleste menneskelige behov. Men vet du hva dormitoriet faktisk ble brukt til?

Norske foreldre: Faren til Roald Dahl var skipsmegler og kom fra en by i Norge, men hvilken?

Marthe Scharning Lund er oslopatrioten fra Skien som ikke godtar en delt by.

Inga Marte Thorkildsen fyller 50