Eitay Mack

Menneskerettsadvokat bosatt i Jerusalem

#fff

#000

En av de største taperne etter valgnederlaget til den ungarske statsministeren Viktor Orbán og hans parti Fidesz, er selvfølgelig staten Israel. Statsminister Benjamin Netanyahus allianse med Orbán har lenge vært en hjørnestein i Israels utenrikspolitikk – lenge før det ble utstedt noen arrestordre på Netanyahu av Den internasjonale straffedomstolen og før Budapest faktisk ble den eneste europeiske hovedstaden der Netanyahu og kona hans, Sara Netanyahu, kunne reise fritt. Likevel var det ikke bare Netanyahu som nøt godt av denne alliansen. Det gjorde også Orbán – og, litt overraskende, også EU.

Som kjent blokkerte Orbán gjentatte ganger kritiske resolusjoner og sanksjoner innenfor EU, rettet mot Israel og deres representanter i forbindelse med brudd på folkeretten i de okkuperte territoriene i Palestina, Libanon og Syria – særlig etter utbruddet av krigen 7. oktober 2023. Noe av det viktigste Netanyahu ga Orbán i retur, var et legitimerende stempel på den antisemittismen som karakteriserte hans regime.

Like før valgdagen skrev Israels diasporaminister Amichai Chikli på X at Orbán hadde forfulgt en politikk med «nulltoleranse for antisemittisme». Orbán selv delte innlegget og skrev: «Takk for støtten! Vi skal fortsette å sikre at de jødiske samfunnene i Ungarn får leve i trygghet, verdighet og fred.»

Etter valget uttrykte utenriksminister Gideon Sa’ar takknemlighet til Orbán og hans regjering «for deres vennskap og stødige støtte til Israel og jødisk liv i utfordrende tider».

Netanyahu – som har gjennomført store institusjonelle endringer og samtidig hisset til rasisme i deler av det jødiske folket i Israel – har Orbán og Fidesz ikke bare befestet sin makt gjennom konstitusjonelle endringer og kontroll over medier og domstoler, men også ved å nøre opp under antisemittisme i Ungarn.

I mai 2012 deltok for eksempel nasjonalforsamlingens president László Kövér i en minneseremoni for den antisemittiske forfatteren József Nyirő, en ivrig tilhenger av det nazivennlige Pilkorspartiet, som deltok i drap på jøder og romfolk. I protest mot det han så som en hvitvasking av Ungarns nazistiske fortid, leverte Elie Wiesel tilbake en medalje han hadde fått av den ungarske staten i 2004.

Orbáns regjering og parti var også ansvarlige for at det ble reist minnesmerker over hele Ungarn til ære for antisemitter, fascister og nazikollaboratører. I 2015 finansierte de for eksempel en statue til minne om Bálint Hóman, som hadde bidratt til antisemittisk lovgivning og deportasjon av ungarske jøder under andre verdenskrig. Tidligere, i 2009, talte Orbán under avdukingsseremonien for en statue av Albert Wass, som ble dømt for drap på jøder under krigen.

uttrykte Orbán støtte til Ungarns antisemittiske riksforstander Miklós Horthy, som var direkte ansvarlig for utryddelsen av de ungarske jødene under andre verdenskrig, samt for den tidlige antisemittiske lovgivningen. Holocaust Memorial Museum i USA fordømte Orbán sterkt for dette. I januar 2018 erklærte nasjonalforsamlingens visepresident og en sentral figur i partiet, Sándor Lezsák, at han ville delta ved en minnemarkering for Horthy.

En jevnlig skyteskive for Orbán og hans partis antisemittiske kampanje var den jødiske milliardæren George Soros og de menneskerettsorganisasjonene han støtter. Sommeren 2017 dukket det opp plakater over hele Ungarn med bilder av en smilende Soros, og med slagordet: «Ikke la det bli Soros som ler sist.» Ute i gatene ble plakatene rablet til, blant annet med teksten «skitten jøde». Mazsihisz – sammenslutningen av jødiske samfunn i Ungarn – oppfordret Orbán til å stanse den «marerittaktige» antisemittiske kampanjen. Under en valgkamptale i mars 2018 erklærte Orbán likevel at Ungarn hadde drevet ut osmanene, habsburgerne og sovjeterne – og at de også ville drive ut «onkel Soros». Han skildret stadig vekk Soros med et bildespråk hentet direkte fra antisemittisk og nazistisk propaganda.

Orbán skildret Soros med et bildespråk hentet fra antisemittisk og nazistisk propaganda

En uhellig allianse

Nicolai Martinsen

Daglig leder, Parksalongen

Det er varsla om at Hem og Parksalongen er to av bedriftene som tas ut i streik om det blir brudd i forhandlingene natt til lørdag. Dette er en krigserklæring mot småbedrifter.

 En kamerat og meg var med på å starte Parksalongen, for snart åtte år siden. Vi putta alt vi hadde av penger, tid og arbeid inn i det, og tok ut så lite lønn som overhodet mulig frem til vi så grønne tall. Det tok omtrent to år, og da sto vi midt oppi en pandemi. Staten redda oss ut av det verste, men for å si det mildt; pandemien var en tøff tid. Stressnivået var generelt høyt, ikke bare på grunn av økonomien, men også fordi vi jobba oss halvt i hjæl for å tilfredsstille regjeringas smitteverntiltak, mens kjøpesentrene til Olav Thon sto åpne. Likevel var vi heldige.

Vi tilhører altså et sjikt, småbedriftseieren, som blir heid fram av bortimot alle partier fra Rødt til Frp når det nærmer seg valg. Men jeg kan røpe at det ikke er formuesskatten vi vil til livs.

Både min makker og jeg er sosialister og medlemmer av Rødt. Så å være arbeidsgiver har ikke alltid vært en enkel rolle når man instinktivt holder med arbeiderne sine, selv om jeg tar selvkritikk på at vi var for seint ute med å heve lønningene for et års tid siden. Før fulgte nær sagt ingen normen i Hovedavtalen, nå gjør de fleste det.

Det gikk nå uansett slik at de ansatte organiserte seg og stilte krav om tariffavtale. Jeg tenkte da: «Kult! Stå på krava, ingen konflikt her!»

 forskutterte sykepenger på agendaen i forhandlingene, og krav om fastlønn (det er vel å merke umulig å snakke om dette punktet uten å også snakke noe om overtid for deltidsansatte, så jeg kommer til det). Det er urimelig i vår bransje.

Etter åtte års drift har nå Parksalongen likviditet til å kunne forskuttere sykepenger. For bedriftens vedkommende vil dette føre til ekstra regnskapsutgifter. Denne ekstra utgiften oppleves ganske sur, da det ikke skulle være nødvendig å løse Nav sine kjerneoppgaver i noe som skal forestille et fungerende velferdssystem, men all right, det går greit – for oss.

De det derimot ikke hadde gått greit for, er små eller nyoppstarta steder. Det kan ta flere måneder å få utbetalt forskutterte sykepenger fra Nav, langt lengre tid enn det skal ta en arbeider å få sykepenger direkte hos Nav. Hvis en liten eller nyoppstarta bedrift må forskuttere sykepenger, kan det være nok til å knekke ryggen på sjappa, og utsette en i utgangspunktet risikovillig småbedriftseier for altfor store svingninger i likviditet i en sårbar fase.

 hovedregel om månedslønn i stedet for timelønn, må man også snakke litt om, eller i det minste peke på, det nylige kravet om overtidsbetalt for merarbeid hos deltidsansatte som jobber over stillingsbrøken sin.

Fellesforbundet er i ferd med å gjøre seg til småbedriftenes verste fiende

En krigserklæring mot småbedrifter

Espen Melbø

Farmasistudent, apotekmedarbeider, siviløkonom

Uten insulin vil noen diabetikere utvikle livstruende ketoacidose i løpet av ett døgn. Visse blodfortynnende legemidler har halveringstid på 12 timer. Allerede da kan blodpropper dannes. Etter 2–3 døgn er legemiddelet helt eliminert, og eventuelle blodpropper kan blokkere blodtilførselen til lungene. I tillegg er andre typer blodfortynnende en del av akuttbehandlingen ved hjerteinfarkt.

Det er slike legemidler apotek oftest tillater på nødresept. En resept som farmasøyten selv skriver ut da pasientens resept er utgått, og pasientens helse er, eller vil snart være, i fare.

Norge har i dag elleve produserende legemiddelselskaper. Ett lager utelukkende for oppdrettsfisk, mens blant de resterende ti er fire norskeide, og ingen lager hverken insulin eller blodfortynnende legemidler. Ser vi på utviklingen blant legemiddelprodusentene og øvrig norsk industri i etterkrigstiden, kan vi forvente enda mindre hjemlig produksjon og eierskap i fremtiden.

Dette skjer i takt med en aldrende befolkning, noe som vil føre til et større legemiddelbehov. Den samme demografiske trenden utspiller seg verden over. Som et lite land utgjør Norge en lite lukrativ andel på legemiddelmarkedet og havner sist i rekka. Både i gode og onde dager. Det er et marked der tilbydere og produksjonssteder blir stadig mer konsentrerte, omtrent 90 prosent av verdens insulin kommer fra kun tre selskaper, og konsekvensene av produksjonsforstyrrelser blir mer alvorlige.

 årene har varsellampene blinket klarere og klarere i form av en jevn økning i antall rapporterte legemiddelmangler, ikke bare hjemme, men også globalt.

Tidligere har det blitt argumentert for en større legemiddelproduksjon i landet av økonomiske og beredskapsmessige årsaker, samt etablering av et statlig legemiddelselskap for å takle mangel- og krisesituasjoner.

Jeg har ikke ambisjoner om en større legemiddelindustri eller et statlig legemiddelselskap. Selv om disse absolutt er velkomne utfall, spesielt for en farmasistudent. Derimot ønsker jeg noe mer beskjedent: En nasjonal minsteproduksjon av legemidler hvis mangel kan gi fatale følger etter få dager.

Om denne produksjonen skjer hos de nåværende produsentene, hos et statlig selskap eller i en kombinasjon av disse, er irrelevant. Hva enn som raskest muliggjør en minsteproduksjon, bør velges.

Vårt nåværende krisetiltak angående insulin og blodfortynnende er beredskapslagre for henholdsvis seks og tre måneder. Dette er ikke en løsning, kun et pusterom.

På tide at vi fører en lik politikk med legemidler som vi har med landbruk og forsvar

Et land uten nødløsninger

Kronikk

Markus Lohne Hustad

Birøkter og forfatter, aktuell med “Birøkterens år – en fortelling om summing og samfunn”

Bildet på telefonen lyser mot meg. Bikubene som står nederst på jordet på Kiserud gård, ellers tørre og trygge, står nå nesten under vann. Jeg, birøkteren, er langt unna.

Klimaendringene er allerede her, og vil øke i styrke fremover. Senhøsten 2025 skrev Norsk klimaservicesenter om hvilket klima vi vil få frem til 2100. Det er ikke lystig lesing. Temperaturøkning på 3,4 grader og elleve prosent mer nedbør, hovedsakelig i form av mer regn. Avrenningen vil øke med ti prosent. Økt fare for flom og skred. Samtidig vil forekomsten av tørke øke over store områder, og det blir tørrere forhold i bakken i sommersesongen.

Var flomvannet på vei til å sluke bikubene mine en direkte konsekvens av klimaendringer? Det er vanskelig å si. Men at vi vil få mer av lignende vær med nytt klima er likevel vanskelig å se bort fra.

At bienes livssyklus vil forstyrres virker klart. Honningbiene er tilpasset vårens blomstringer, og når våren blir uregelmessig, kommer bier og planter i utakt. Resultatet? Mindre mat til biene og lavere pollinering. Hetebølger, styrtregn og tørke skaper store svingninger i honningproduksjonen og bienes liv, og gjør birøkt mer uforutsigbart. Også naturendringer bidrar negativt. Menneskelige inngrep reduserer bienes leveområder. Færre blomstrende områder gir færre bier.

Nå, mens våren varmer, er biene i en svært sårbar periode. Det er lite mat igjen etter en lang vinter, mens nektar og pollen lar vente på seg. Som regel går det bra. Men ikke alltid. Noen birøktere vil finne bifolk som ikke har overlevd vinteren. Men flommen, den var likevel uventet.

Bonden Einar klarte å flytte de fleste bikubene, men ikke alle biene sto til å redde. Flommen tok dem. I framtiden blir det min jobb å sikre biene mot hardere vær. Men alles ansvar å bekjempe klimakrisen.

Klimaendringer tok biene mine

Arne Eikre

Medlem av Rødt og Rød Ungdom

 skriver Ronny Kjelsberg at stortingsgruppa er underlagt partiet i Rødt. Dette er sant, på papiret. I realiteten blir politikken ofte i stor grad utforma i stortingsgruppa før resten av partiet godkjenner det, med liten påvirkningsevne. Ta for eksempel prinsippet om at Rødt ikke skal gå inn i regjering for å administrere kapitalismen. Dette står skrevet ned i prinsipprogrammet, vedtatt på landsmøtet. Når det ikke passa seg for stortingsgruppa, kom de med en «maktstrategi» som åpna for å gå i regjering. De fikk godkjennelse fra landsstyret, et lavere organ enn landsmøtet, og brukte det til erklære at det var demokratisk vedtatt. Når styringsdokumenter er noe som stortingsgruppa og resten av ledelsen føler at de kan bryte med, viser det manglende demokrati i Rødt.

Partiet er underlagt stortingsgruppa

Jan Christian Vestre

Helse- og omsorgsminister

Vår felles helsetjeneste må fornyes og forsterkes for å forbli folks førstevalg. Da er digitale tjenester hos fastlegen et nødvendig grep. Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har.

Det betyr også en modernisering av fastlegeordningen, som øker tilgjengelighet og gir fastleger mulighet til å være mer fleksible i møte med sine pasienter.

har vi styrket fastlegeordningen med over én milliard kroner – og sørget for at langt flere enn før har en fastlege å gå til.

Bare de siste tre årene har vi rekruttert rekordmange nye fastleger, og halvert andelen nordmenn uten fastlege, fra over fire prosent til to prosent.

For å rigge fastlegeordningen på lang sikt, holder det likevel ikke med økte midler, bedre rekruttering og bedre fastlegedekning.

mer digitale. De forventer at helsetjenestene også er digitale.

 kritiserer Vegard von Wachenfeldt og Amir David Arden at vi har innført et krav om at alle fastleger skal tilby konsultasjoner via video, tekst og telefon.

Det er fastlegen som kjenner sine pasienter best. Og alle som vil, kan fremdeles møte fastlegen sin på kontoret. Digitale tjenester, brukt riktig, gjør nettopp at fastlegen blir mer tilgjengelig for en samtale, ansikt til ansikt, når det er behov for det.

Vi skal ikke flytte alle konsultasjoner til video og erstatte menneskelig kontakt. Men vi skal sørge for at allmennlegetjenesten er mer fleksibel.

Debatt

Kronikk

Viktor Orbán seilte på antisemittiske strømninger, men ble renvasket av Benjamin Netanyahu. Da ble han også en nyttig brikke i EUs Israel-politikk.

Fellesforbundet har varslet at baren min kan tas ut i streik. Ønsker de et enevelde for kjedebedriftene?

I et stadig mer presset og utsatt legemiddelmarked er nordmenn blant de siste i køen. Norge må ha produksjon av nødresept-legemidler.

Debatt

Klimaendringer tok biene mine

Partiet er underlagt stortingsgruppa

Vi rigger for fremtiden

Viktor Orbán seilte på antise­mit­tiske strøm­nin­ger, men ble renvasket av Benjamin Netanyahu. Da ble han også en nyttig brikke i EUs Israel-politikk.

Felles­for­bundet har varslet at baren min kan tas ut i streik. Ønsker de et enevelde for kjede­be­drif­tene?

I et stadig mer presset og utsatt legemid­del­marked er nordmenn blant de siste i køen. Norge må ha produksjon av nødresept-legemidler.

Klima­end­ringer tok biene mine

Partiet er underlagt stortings­gruppa

Vi rigger for fremtiden

Viktor Orbán seilte på antisemittiske strømninger, men ble renvasket av Benjamin Netanyahu. Da ble han også en nyttig brikke i EUs Israel-politikk.

Fellesforbundet har varslet at baren min kan tas ut i streik. Ønsker de et enevelde for kjedebedriftene?

I et stadig mer presset og utsatt legemiddelmarked er nordmenn blant de siste i køen. Norge må ha produksjon av nødresept-legemidler.

Klimaendringer tok biene mine

Partiet er underlagt stortingsgruppa