Kommentar
Leder
Hilsen fra barnehagen
I slutten av januar fikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) et brev. Bak brevet sto en rekke organisasjoner, blant dem Redd Barna, Foreldreopprøret og flere fagforeninger. Brevet inneholdt et varskorop om bemanningssituasjonen i norske barnehager. Til TV 2 understreker nestleder i Utdanningsforbundet Ann Mari Milo Lorentzen at det ikke bare er foreldrene som er bekymret. Også de som er på jobb for barna, slår alarm. De trekker fram en undersøkelse fra 2025 som det er grunn til å stoppe opp ved.
Et varsko til oss alle
Det amerikanske justisdepartementet har sluppet 3,5 millioner filer fra etterforskingen av milliardæren Jeffrey Epstein. Likevel er omtrent halvparten av filene fortsatt unntatt offentlighet. Hva skiller det som er frigitt fra det som holdes tilbake? Det vet vi ikke. Filene er åpenbart ikke holdt tilbake for å beskytte identiteten til ofrene i saken, for mange av dem var lett gjenkjennbare på bilder og med navn i materialet som ble delt med allmennheten forrige fredag. Ettersom det er Donald Trumps administrasjon som nå styrer Justisdepartementet, går spekulasjonene høyt på internett om hvorvidt den holder tilbake dokumenter som inkriminerer den amerikanske presidenten. Som Epstein-filene har vist, kan privat kommunikasjon mellom mektige mennesker være politisk sprengstoff. Nettopp derfor bør vi bekymre oss langt mer enn vi gjør for hvem som har tilgang til våre hverdagslige meldingsutvekslinger.
Melkøya
Elektrifisering av gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest er en svært god idé. Det er Norges fjerde største utslippspunkt, og en strømbasert løsning vil redusere CO₂-utslippene med 850.000 tonn. Problemet er at omlegging fra gass vil innebære en økning av kraftforbruket på 360 MW. Hvis det ikke bygges ny kraft, vil det ifølge Volt Power Analytics doble strømprisene i Nord-Norge, og andre industrisatsinger vil ikke bli tilgodesett med strøm. Ifølge kraftanalytiker Olav Johan Botnen vil elektrifisering av Melkøya uten ny kraft føre til negativ kraftbalanse i Nord-Norge – altså mer forbruk enn produksjon. Ap/Sp-regjeringens svar i august 2023 ble et ja til elektrifisering, kombinert med et gedigent kraftløft for Finnmark. Det ble lovet økt kraftproduksjon tilsvarende det LNG-anlegget vil bruke.
Kommentar
«Matilda» er ein underhaldande og humoristisk familiemusikal, litt ujamn, men med speleglade ungar som gjer meir enn halve opplevinga.
Filmfestivalen i Rotterdam er en påminnelse om bredden i internasjonal film.
Det er solid borgerlig flertall på ny februarmåling. Ap er godt i siget, men Frp er fremdeles landets største parti. Sps vandring i skyggenes dal svekker det rødgrønne alternativet.
Fokus
Dagboka
Innvandrer
Jeg er så glad for at ungene våre ikke blir innvandrere, sa jeg til min samboer da vi så på nyhetene for et par uker siden. Regjeringen hadde bestemt seg for å fjerne retten til sosialhjelp og bostøtte til flyktningfamilier. Det skulle motivere folk ut i arbeid. Jeg vet ikke så mye om hvordan det er å være fra en innvandrerfamilie i dag, men jeg vet hvordan det var å vokse opp som innvandrer med foreldre som verken fikk barnetrygd eller andre velferdstjenester på 2000-tallet. Mine foreldre jobbet til sammen fire jobber. De gikk med avisa på morgenen, jobbet som vaktmester og som barnehageansatt på dagtid, og i helgene tok mamma på seg noen ekstravakter ved en omsorgsbolig. Selv om jeg aldri følte meg pressa til det, var det en selvfølge at jeg måtte få meg jobb det året jeg fylte 13.
Redning
Forsvaret skal etablere en ny base for redningshelikopter i Tromsø. Det ble nylig bestemt at 330-skvadronen skal få ansvaret når kontrakten med dagens sivile operatør går ut i 2030. Med det får Norge sin sjuende militære base for søk- og redningshelikopter, fra Banak i Finnmark via Tromsø, Bodø, Ørland, Florø, Sola og til Rygge på Østlandet. Alle har døgnkontinuerlig beredskap, og de nye AW101-helikoptrene, kalt SarQueen, koster for øvrig rundt én milliard kroner per maskin. At Forsvaret fikk oppdraget, blir av mange sett på som et stort pluss. De er skreddersydd for redning, men kan også operere sammen med, og ha base om bord, på de nye fregattene. Dessuten kan et militært helikopter bevæpnes og er trent for krise og krig.
Marius
Jeg er kjent for å være sønnen til mamma, ikke noe annet, så jeg har hatt et ekstremt bekreftelsesbehov, sa Marius Borg Høiby i retten onsdag. Han skal behandles som en hvilken som helst annen, er mantraet – selv om alle vet at det ikke er mulig. Han kan ikke sees uavhengig kongefamilien han er en del av. Eller, la oss se på dem som en hvilken som helst familie – sånn fra et barnefaglig perspektiv. Lille Marius var en sårbar gutt da han som treåring fulgte sin mor til den nye familien. Alt tydet på en ressurssterk familie med tett kontakt mellom generasjonene. Men burde ikke barnevernet følge litt med? Og vurdere hjelpetiltak fortløpende? «Jeg har levd utsvevende og gjort en del dyrekjøpte erfaringer», sa mor til pressa. De første leveårene til Marius var preget av ustabilitet: Far var ute av bildet, mor hadde korte kjæresteforhold, altså typiske stressfaktorer som kan forstyrre en trygg tilknytning. Så ble han eksponert for hele Norge.