Kommentar

Leder

Nyori­en­tering

Det går tiår der ingenting skjer, og det går uker der hele tiår skjer. Sitatet, som tilskrives Vladimir Lenin, er såpass treffende for tida vi lever i, at til og med Høyre-leder Ine Eriksen Søreide nå har begynt å sitere kommunisten. Europa preges av geopolitisk uro, opprustning og krig, industrielle og økonomiske kriser. Dette setter også klimapolitikken under hardt press. Mange ble overrasket da Tysklands forbundskansler Friedrich Merz tidligere i februar kritiserte en av grunnpilarene i EUs klimapolitikk, nemlig kvotemarkedet. Han fikk støtte av Frankrike og Italia, som er kritiske til at EUs såkalte «grønne giv» svekker konkurransekrafta på kontinentet. Nå pågår en dragkamp om hvilken retning EUs grønne politikk skal ta framover. Også i Norge skjer det ting.

En farlig kampanje

Den britiske avisa The Guardian publiserte denne uka et intervju med to av dommerne i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag som for tida sanksjoneres av USA. Donald Trump har siden han overtok presidentembetet for litt over et år siden systematisk arbeidet for å svekke domstolen, etter at den utstedte arrestordre på israelske ledere for krigsforbrytelser under den siste Gaza-krigen. Til nå har USA sanksjonert elleve ansatte ved domstolen, inkludert sjefaktor og åtte dommere. Blant dem er kanadiske Kimberly Post. Hun har tidligere jobbet med FNs sanksjonsprogram, men ble likevel overrasket over hvor omfattende sanksjonene var. Hun mistet alle kredittkort, uansett hvor de var utstedt.

Etnisk rensing

I en kronikk i avisa Haaretz skriver Israels tidligere statsminister Ehud Olmert en kronikk med tittelen: «En bosetterdrevet kampanje for å etnisk rense palestinere er i gang på Vestbredden. Israels sikkerhetsapparat er medskyldig.» Olmert har også tidligere kritisert israelske myndigheter. For snart et år siden rykket han ut i samme avis og mente at Israels krig på Gaza var krigsforbrytelser. Nå retter han blikket mot Vestbredden, hvor militser av unge israelere herjer med palestinske innbyggere. De brenner oliventrær, forstyrrer landbruket, banker opp folk og tenner på boliger – alt uten inngripen fra israelsk politi, etterretning eller jødiske innbyggere. «I en stat som fungerer som den skal (og Israel har ikke vært en velfungerende stat på flere år), ville politiet, statsadvokatembetet, domstolene, regjeringen, statsministeren og presidenten ha stilt seg imot disse opprørerne», skriver Olmert. I stedet ser han det motsatte: en blanding av stille støtte og aktiv heiing.

Kommentar

En ny KI-coverlåt har jussen på sin side. Men hva med etikken?

Hvorfor forstår ikke Bonnier at KI som verktøy og KI som erstatning er to ulike ting?

Rubio erklærte sin kjærlighet til Europa med Beatles og bayer. Skal det virkelig ikke mer til?

Fokus

Digi­ta­li­se­rings­mi­nis­teren må slutta å vera løpejente for tek-oligarkane.

Etter femti år med muslimsk tilstede­væ­relse i Norge, er det på tide at vi lærer hverandre bedre å kjenne?

Det er noe fint med at Søreide snakker om sin uføre mor. Det som ikke er så fint for de uføre, er Høyres politikk

Dagboka

Løfter

For noen uker siden ble det kjent at private aktører skal konkurrere om å drive Oslos to største sykehjem, Ellingsrudhjemmet og Langerudhjemmet. Allerede har det borgerlige byrådet satt ut drifta av fire sykehjem til kommersielle aktører. Det nystartede selskapet Smartlegen AS har tatt over drifta av Uranienborghjemmet og Kantarellenhjemmet, mens Abildsøhjemmet og Bjølsenhjemmet drives av Norlandia. Dermed er byrådet i ferd med å overoppfylle valgkampløftet sitt om å konkurranseutsette tre-fire sykehjem, med god margin. Samtidig har byrådet lovet å «sørge for at ingen går ned i lønn eller får dårligere pensjonsvilkår ved konkurranseutsetting av sykehjem», som Høyres helsebyråd i Oslo Saliba Andreas Korkunc, skrev i et innlegg hos Fri fagbevegelse høsten 2023. Likevel får sykepleier Paula Plepe 15.000 kroner mindre i lønn i året etter at Norlandia tok over drifta av Bjølsenhjemmet, som NRK tidligere har omtalt. Da kommunen drev sykehjemmet, fikk de ansatte pensjon på toppen av lønna.

Yanuni

Filmfestivalen Cine Latino i Bergen viste nylig filmen «Yanuni»av Richard Ladkani. Den følger Juma Xipaia, den første kvinnelige høvdingen av Xipaia-folket i Amazonas, i hennes utrettelige innsats for å redde regnskogen fra avskoging. Gjennom å veksle mellom intervjuer med Xipaia og familien hennes, og skildring av de ulike urfolksgruppenes massive politiske organisering mot selskapene som forsøker å frarøve dem livsgrunnlaget, tegner filmen et bilde av et klimapolitisk momentum. Den når et slags høydepunkt når den filmer valgvaken der president Lula vinner valget, høsten 2022. Etter valget opprettet presidenten et eget urfolksdepartement og styrket innsatsen mot avskoging og skadelig ressursutvinning betraktelig. Internasjonalt butter det, derimot. På klimatoppmøtet i Belém før jul refset Lula Vestens ledere for å prioritere økning i forsvarsbudsjettene på bekostning av klimapolitikken. De mektigste landene væpner seg mot innbilte fiender, mente han, og påpekte at opprustningen stjeler ressurser fra andre, kritiske oppgaver – som å berge Amazonas. Reprimanden later til å ha gått nyslått Høyre-leder Ine Eriksen Søreide hus forbi.

OL i nord

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har besøkt de norske OL-utøverne i Italia og legger ikke skjul på sin begeistring. Til NTB er han ikke avvisende til et OL på norsk jord ved neste mulighet. Til statsministerens orientering er planene for et vinter-OL i Nord-Norge allerede klare, helt ned på detaljnivå. OL i nord kunne også ha vært avviklet om ikke regjeringen og idrettsstyret da satte foten ned. I 2004 ønsket Tromsø å være OL-by i 2014, i samarbeid med blant annet Narvik. Flotte planer ble lagt for ishaller, alpinbakker og mye ny infrastruktur som samfunnene uansett trengte. Regjeringen sa nei og fryktet det ville bli for dyrt.