Kommentar
Leder
Prioriter grunnmuren!
I går møtte Arbeiderpartiet representanter for regjeringens fire støttepartier til det første forhandlingsmøtet om neste års statsbudsjett. Bakteppet for forhandlingene er en svært krevende kommuneøkonomi, hvor prisvekst, høye renteutgifter og en aldrende befolkning fører til kutt i nordmenns hverdagsvelferd. Over hele landet blir det nedlagt skoler, kuttet i barnevern og bibliotek, mens eldre må vente uforsvarlig lenge før de får plass på sykehjem. Situasjonen i Kommune-Norge er også den saken som bekymrer nordmenn aller mest, viser en undersøkelse Opinion har gjort for LO. Over 4000 personer har fått spørsmål om hva som bekymrer dem mest de neste tolv månedene, og det aller flest uroer seg for, er kutt i skole, helsevesen, barnehage og eldreomsorg. Hele 72 prosent er bekymret eller svært bekymret for dette, og det er ikke så rart.
Den nye jernfirkanten
Begrepet Jerntriangelet brukes om koplingen mellom tre sentrale institusjoner for norsk samfunnsplanlegging: Økonomisk institutt på Blindern, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Den økonomiske styringen i etterkrigstida sprang ut av miljøer som dominerte disse institusjonene, men nå ser det ut som triangelet må utfylles med enda et hjørne. På denne ukas pressekonferanse ble det klart at Riksrevisjonen har gitt seg selv et nytt mandat: utforming av økonomiske analyser. Det nye mandater har ikke utspring i nye paragrafer i riksrevisjonsloven og oppdrag fra Stortinget. Riksrevisjonen forteller selv at nyskapningen henter sin legitimitet fra den internasjonale organisasjonen for riksrevisjoner, INTOSAI, som sier at riksrevisjoner «kan vurdere å utarbeide produkter som ser fremover ved å sammenstille resultater fra ulike kilder, ikke bare revisjon. Dette omfatter blant annet økonomiske analyser». Interessant nok skjer endringen med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i rollen som riksrevisor.
Piketty ser lyst på det
«Jeg er, som vanlig, en veldig idealistisk optimist», sier stjerneøkonomen Thomas Piketty i et intervju med Financial Times. Det er forfriskende å lese noen som titter ut på verden og ser kimer til håp, og håpet, det finner Piketty i bevegelsen mot likhet – en mer enn 200 år lang tradisjon som til tross for sine opp- og nedturer vil fortsette. Hva som er galt akkurat nå, har Piketty skrevet utførlig om tidligere: stigende økonomisk og politisk ulikhet. Når konsentrasjonen av rikdom blir for ekstrem, blir demokratisk styring vanskelig. Men det kan altså snu, mener den franske økonomen. Han mener omfordeling presser seg fram, og at det må begynne med en skattlegging av de aller rikeste. I Pikettys univers er sentrumsposisjonen allerede på vei inn i forglemmelsen.
Kommentar
Fokus
Dagboka
Fiske
I «En varig fest» skildrar Hemingway korleis breidda av Seinen i Paris alltid var full av fiskarar som stod og fiska med stong då han budde der på 20-talet. Dei såg svoltne og slitne ut. Ein gong vurderte han å gje ein av dei ei pølse, men han fann ut at han trengde henne sjølv. Etter å ha gått forbi fiskarane i fleire år kom han på at han aldri hadde sett nokon av dei få fisk. Eg har tenkt på det same sjølv òg. I store byar i litt fattigare land står det alltid mange folk med fiskestong på bruer, gjerne tett i tett. Ein gong i Istanbul såg eg ei bru midt i sentrum der det sikkert stod hundre fiskarar.
Skjerm
Flere femteklassinger sliter med lesing, viser resultatene fra årets nasjonale prøver, der 29 prosent av femteklassingene nå presterer på det laveste mestringsnivået i leseferdigheter. Det er vanskelig å ikke se denne utviklingen i sammenheng med advarslene som nå kommer fra ansatte i skole og barnehage. «Når barna kommer i klasserommet, er hjernen deres stilt inn på 10-sekundersklipp og øyeblikkelig tilfredsstillelse», skrev barneskolelærer Chris Klintø i et innlegg i Stavanger Aftenblad tidligere denne uka. Han beskriver en arbeidsdag som føles som en evig kamp for å opprettholde orden framfor å formidle kunnskap, og at lærerne ikke lenger snakker om pedagogikk i lunsjen, men om strategier for å overleve de neste tre timene uten et nervøst sammenbrudd. Zehra Jemal, pedagogisk leder i en barnehage i Lørenskog, beskrev nylig i et innlegg på barnehage.no hvordan en lesestund på 15 minutter er for lang for mange barn i dag. De vrir seg, snakker i munnen på hverandre, reiser seg, mister tråden og gir uttrykk for at det er «kjedelig». Årsaken både Jemal og lærer Chris Klintø peker på, er et oppvekstmiljø preget av grenseløs skjermbruk som skaper forventninger om underholdning, stimuli og raske belønninger. For at flere enn bare de mest ressurssterke foreldrene skal skjerme barna for skjermen, trengs det flere tydelige stemmer og anbefalinger fra skoler, barnehager og ikke minst myndighetene.
Fjelloven
Av en eller annen merkelig grunn ble Nord-Norge unntatt da staten i 1975 innførte Fjelloven. I sør er lokaldemokratiet med på å forvalte utmarka. I nord regjerer Statskog over det meste av arealet. Med unntak av Finnmark, der staten var 95 prosent grunneier fram til 1996. Da ble Finnmarkseiendommen etablert, der styret velges av fylkestinget og Sametinget. I disse dager pågår en viktig rettssak i tingretten i Bodø. Kommunene Bardu og Beiarn, begge ved sine Senterparti-ordførere, har gått til sak mot staten med krav om at Fjelloven innføres i deres kommuner.