Kommentar
Leder
Svartmaling fra Spekter
Da flygelederne gikk til streik tidligere i år, var motparten Avinors arbeidsgiverforening Spekter. Spekter-direktør Anne-Kari Bratten var da raskt ute med knallharde uttalelser mot de streikende: «Dette er den mest uforståelige streiken jeg har vært med på», sa Bratten til TV 2 i august. «Norsk Flygelederforening har valgt å streike med gjennomsnittslønn på 1,7 millioner kroner og et lønnstillegg på 60.000 kroner … I min lange forhandlingskarriere har jeg ikke vært med på maken.» Norsk Flygelederforening svarte at de ikke kjente seg igjen i uttalelsene, særlig ettersom konflikten sto om pauser og livsfasepolitikk, ikke lønn. De dramatiske uttalelsene til tross: Etter tre dager klarte partene å bli enige om en avtale, og streiken ble avblåst. Nå har en ny streik lammet norske transportårer. Lokførerstreiken har til nå rammet 378 togavganger siden den trådte i kraft fredag. Igjen er Spekter motpart, og nok en gang er Anne-Kari Bratten knallhard.
Fly mot nord
I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.
Truslene rundt oss
Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.
Fokus
Friedrich Merz’ drivstoffkutt kom for seint til å redde CDU. Nå kaster Sp tilsvarende forslag inn i den norske budsjettstriden.
Her er den ukjente historia om SVs suksess i arbeidarbydelane i Oslo.
Bak kulissane er arbeidet med statsbudsjettet i gang. Her ligg ein nøkkel for å redusere aukande ulikskap.
Kommentar
Dagboka
Biogass
Busseiere over hele landet kjøper nå elektriske busser, gjerne fra Kina. Regjeringen fraråder slike innkjøp. Det samme gjør Forsvaret. Samferdselsdepartementet ber fylkeskommunene, som er ansvarlig for kollektivtransporten, tenke seg om. Forsvaret mener Kina kan stanse bussene fjernstyrt, og de sivile bussene vil bli rekvirert av Forsvaret i krise og krig. Nå har de som sitter bak rattet i landets busser, engasjert seg. Fagforbundet buss- og sporveisarbeidernes forening mener det legges altfor stor vekt på elbusser, og at busseiere heller bør satse på biogass. Dette drivstoffet vil utnytte avfall, er et bærekraftig alternativ og styrker den industrielle verdikjeden. «Avfall fra havbruk, landbruk, skogbruk og husholdninger kan brytes ned og bli til biogass, en klimavennlige løsninger», skriver Fagforbundet sammen med Industriaksjonen til Klassekampen.
Amøber
Er du opptatt av at barna dine skal bli noe annet enn amøber som tisser på seg på det der gutterommet, gamingrommet, må du stenge internettet, kaste Playstation», sa rikskjeftesmelle Sanna Sarromaa på «Debatten» om lesing og Pisa-resultater forrige uke. Ranten har gått viralt fordi det er mye sant i det hun sier. Mye av fallet i leseforståelse blant ungdom de siste årene skyldes at vi foreldre ikke har gått i krigen. Skal barna ha sjanse til å utvikle kjærlighet til lesing, trenger de at vi setter strenge grenser på sosiale medier og spill, så det blir plass til boka. Det er ikke lett, og få av oss får det til. Likevel bommer hun stygt når hun skriker at foreldre må kaste spillkonsollene. Det viser at hun ikke vet noe om spillmediet.
Musikk
Utdanningsdirektoratet sende nyleg ut forslag til ny fagfordeling i vidaregåande skule, der norskfaget får færre timar. Fleire er kritiske. Aud Maartmann er ei engasjert dame på 96 år frå Oslo. Ho begynte på skule i 1936. Ho saknar musikk i forslaget frå direktoratet. Sjølv blei ho noregsmeister i referengsong då ho var 19, men forstod ikkje at ho var flink å synga før ho var 40. Sjølv om songane som nonnene på St.