Kommentar
Leder
Enorm risiko
I første episode av Klassekampens nye utenrikspodkast, «Debrif», forteller statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) at beslutninger i USA i dag blir tatt på en helt annen måte enn tidligere. Tradisjonelt diplomati er mindre relevant, og «små kretser på toppen tar alle substansielle avgjørelser». I forkant av angrepet på Iran ble kretsen snevret enda mer inn. Flere av president Donald Trumps aller nærmeste allierte advarte ham mot å gå til krig i tida før det første angrepet, viser en større sak i New York Times. Både utenriksminister Marco Rubio og visepresident J.D. Vance uttrykte sterk skepsis til de israelske lokkescenarioene om rask regimekollaps.
Vanskelige samtaler
Like etter at en avtale om våpenhvile var inngått mellom USA og Iran, angrep israelske bombefly Libanons hovedstad Beirut i det største koordinerte angrepet siden Iran-krigen startet. Over 200 mennesker er bekreftet døde, og mer enn tusen mennesker ble skadet i angrepet. Ettersom folk like før hadde hørt at en våpenhvile var inngått, var det ingen som forventet et slikt angrep. Det var ikke varslet, og derfor var boligblokkene som ble truffet, mange så høye som 10–12 etasjer, fulle av folk. Ødeleggelsene er enorme. Angrep i denne størrelsesorden midt i boligområder viser for det første den enorme ringeakten dagens israelske regjering har for folkerett og menneskeliv. For det andre viser angrepene at Israels myndigheter gjør som det passer dem selv, uten å ta hensyn til hva omverdenen måtte mene – ei heller ikke USA.
Kamp mellom fraksjoner
I gårsdagens avis kritiserer gruppeleder i Rødt Oslo Siavash Mobasheri egen partiledelse. Han mener Rødt-ledelsen behandler Mímir Kristjánsson mildere enn Rød Ungdom, som har fått sterk offentlig kritikk for å spøke med politiske drap og terror. Medieomtale av ungdomspartiets landsmøte blir også sett negativt på. I et opprop før landsmøtet ber Mobasheri og en rekke andre Rødt-tillitsvalgte Rødt-ledelsen slutte å kritisere ungdomspartiet offentlig: «Hvorfor kaster folk i partiet stadig sine egne ungdommer til ulvene i mediene og kommentarfeltene», spør oppropet. Det er harde ord, og de dekker delvis over at konflikten i moder- og ungdomspartiet ikke egentlig går mellom voksne og ungdommer, men handler om ulike politiske fraksjoner med avvikende syn på hva Rødt skal være. Skal partiet være en maktfaktor i dagens Norge, med mål om å flytte posisjonene fram for samfunnsgruppene partiet kjemper for? Eller skal det være et parti som prioriterer grasrot og aktivisme, men skyr posisjoner, makt og samarbeid innenfor det parlamentariske systemet? I moderpartiet er den første forståelsen i dag godt etablert. Fløyen som i dag styrer Rød Ungdom, står for det motsatte synet.
Kommentar
Fokus
Dagboka
Spytech
Spytech-firmaet Palantir og deres ansatte leverer ikke bare militærteknologi, (såkalt) forebyggende politiarbeid og masseovervåking. Selskapet har også klart å sette de lange klørne sine dypt inn i det offentlige britiske helsevesenet, NHS. Samarbeidet mellom NHS og Palantir har pågått i flere år, og på tampen av fjoråret inngikk de en kontrakt verdt 240 millioner pund. Ifølge avtalen skal Palantir levere «dataanalysekapabiliteter for strategiske og taktiske beslutningsprosesser i sanntid». Eller masseovervåking av britenes helsedata, om du vil. Det britiske legeforbundet, samt en rekke jurister og menneskerettighetsaktivister har protestert heftig mot kontrakten. Mange peker på at den legger til rette for myndighetsmisbruk og ulovlig overvåking, og frykter amerikanske tilstander. I USA har nemlig ICE brukt Palantir til å kople immigrasjons- og helsedata til å spore opp enkeltpersoner og deportere dem.
Omkom
Mens dei fleste av oss hadde fri langfredag, var arbeidarar på jobb på det store verftsområdet på Stord. Ein av dei som var på jobb på langfredag, omkom. Han jobba med å riva gamle offshoreinstallasjonar. Mannen var i 40-åra frå Litauen, og arbeidde hos ein av underleverandørane til Aker Solutions. Han hadde jobba i selskapet sidan 2019. Arbeidstilsynet og politiet jobbar framleis med å granska kva som forårsaka ulykka.
Mot nord
Interessen for Arktis øker, og mange ønsker å delta i mulighetene som åpner seg i nord når isen rundt Nordpolen smelter. Også oppslutningen rundt Svalbardtraktaten øker. Siste nye medlem er De forente arabiske emirater som denne uka har undertegnet traktaten og blitt traktatland nummer 49. Landene som er enige i traktaten, utgjør nå nær en firedel av alle verdens land, blant dem både Nord-Korea, Venezuela, Østerrike, Sør-Afrika, Russland, Kina og India. Emiratenes assisterende minister for energi og bærekraft, Abdulla Balalaa, fortalte i går til flere internasjonale medier at de ønsker å bidra i forskningsprosjekter i Arktis. Svalbardtraktaten kom i 1920, som et resultat av fredskonferansen etter første verdenskrig. Svalbard var til da ingenmannsland.