Leder
Fredsavtale nærmer seg
Frankrikes Emmanuel Macron hadde mandag samtaler med Donald Trump i Washington, og i morgen kommer Storbritannias Keir Starmer. Om kort tid dukker også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj opp i Washington for å underskrive en avtale om mineraler og sjeldne jordarter. Samtidig har Trump løpende samtaler og avklaringer med Vladimir Putin. Nå skjer mye raskt, og en avtale kan være rett rundt hjørnet. Uansett hva vi ellers måtte mene om Trump, er det viktig å få en slutt på den ødeleggende krigen, forutsatt at Ukraina får en sikkerhetsgaranti og sikres suverenitet. Som Matthew Blackburn og Fabian Heffermehl skrev i Klassekampen i forrige uke, er ikke varig fred i Europa mulig uten russisk medvirkning. Fortsatt krig kunne hatt noe for seg hvis det var mulig å se for seg at Ukraina skulle vinne krigen og gjenerobre tapt territorium.
Politiske jordskjelv
At fattige historisk har sluttet opp om venstresida og rike om høyresida, er vel kjent. Fattige i distriktene stemmer likevel ikke alltid sammenfallende med fattige i byene, viser den nyeste boka til økonomene Thomas Piketty og Julia Cagé, som undersøker 233 års fransk stemmegivning. Over hele Europa ser vi nå at distriktsbefolkning med lav inntekt og kort utdanning slutter opp om populistiske høyrepartier, snarere enn å gjøre felles sak med byfolk med lik størrelse på lommeboka. I Norge har konfliktlinja vært kjent gjennom begrepene sentrum og periferi, som samfunnsforskeren Stein Rokkan i sin tid introduserte. Søndagens valg i Tyskland faller inn i det samme mønsteret de franske økonomene beskriver. Alternativ for Tyskland (AFD) gjør et knallsterkt valg med 20,8 prosent av stemmene. De har sterkest oppslutning i tidligere Øst-Tyskland, hvor partiet i enkelte kretser får mer enn 40 prosent av stemmene.
Makta rår
I dag er det tre år siden Russlands president Vladimir Putin satte i gang fullskalainvasjonen av Ukraina. Det Putin antakelig så for seg som en rask militær seier, ble ikke det. Ukrainerne kjempet imot og gjenerobret i løpet av 2022 noen av områdene russiske styrker hadde tatt kontroll over. De menneskelige omkostningene av krigen har vært enorme. Ingen av partene oppgir dødstall, men ifølge uavhengige anslag fra ulike kilder er flere hundre tusen mennesker drept. Flere millioner ukrainere har flyktet ut av landet. Invasjonen av Ukraina ble fordømt av nesten alle land i verden, inkludert USA, med henvisning til folkerettens bestemmelser om staters suverenitet og territorielle integritet.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Nyheter?
En må bare regne med at Schibsted Media og Stiftelsen Tinius-toppene Kjersti Løken Stavrum og Ole Jacob Sunde vet best hva som lønner seg – økonomisk – for Schibsted, som nå kjøper finske MTV og svenske TV4. Men de har jævlig dårlig peiling på timing. Nyheten om oppkjøpet, verdt 6,8 milliarder kroner, kommer én måned etter nyheten om at Schibsted Media kutter 350 årsverk i norske og svenske aviser. En tredel tas i redaksjonene. Aftenposten kutter 26, VG 33, Bergens Tidende 13, og åtte i Stavanger Aftenblad. E24 legger ned Silicon Valley-kontoret (akkurat idet tech-bros er i ferd med å krasje det amerikanske demokratiet, det er notert). En får også regne med at Sunde har rett i at dette er en langsiktig og strategisk investering. Men det er utålelig med de ellers svulstige begrunnelsene som legges for dagen.
Ny mat
Jeg var ni år, og familien spiste søndagsmiddag på teriaen, som var det kafeteriaen på Andenes ble kalt. Faren min bestilte laks til alle sammen og fortalte opprømt at dette var noe helt nytt, nemlig oppdrettslaks. I framtida kom ikke laks til å være et sjeldent luksusmåltid lenger, men vanlig middagsmat, fortalte han ivrig. Akkurat som oppdrettslaks var snakkisen på teriaen på 1980-tallet, var tunikat-oppdrett snakkisen på Brasserie Sjø og Land i Fredrikstad tidligere denne måneden. Der var det verdenslansering av kjøttdeigen Purply, som er laga av små proteinrike sylinderforma tunikat-dyr. Gul sjøpung, som de også blir kalt, lever naturlig på steiner i sjøkanten. Nå høster Fredrikstad-bedriften Profona sjøpungen fra lange remser ute i havet.
Makt
På eit folkemøte nyleg hinta Donald Trump om at han kanskje har lyst til å prøve å bli vald til ein tredje presidentperiode. Grunnlova i USA forbyr det, men Trump byrjar jo å få ein viss røynsle med å utfordre lovverket i USA. Dette skjer etter at Trump og folka rundt han allereie har pressa på for at presidenten skal ha meir makt og påverknad enn det som har vore vanleg. Mange er med god grunn skeptiske til måten Trump forsøkjer å utfordre det politiske handlingsrommet på, men det finst og gode argument for at presidenten burde ha meir makt. Den populære presidenten Franklin D. Roosevelt utfordra også handlingsrommet for kva ein president kan gjere, og han sat i tolv år. Dei amerikanske grunnlosfedrane var veldig opptekne av maktdelingsprinsippet, og at dei ulike statsmaktene skulle avgrense kvarandre si makt. Det er truleg ei av dei viktigaste grunnane til at USA ikkje har utvikla ein like sterk velferdsstat eller eit like omfordelande skattesystem som i mange europeiske land.