Kommentar
Leder
En farlig kampanje
Den britiske avisa The Guardian publiserte denne uka et intervju med to av dommerne i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag som for tida sanksjoneres av USA. Donald Trump har siden han overtok presidentembetet for litt over et år siden systematisk arbeidet for å svekke domstolen, etter at den utstedte arrestordre på israelske ledere for krigsforbrytelser under den siste Gaza-krigen. Til nå har USA sanksjonert elleve ansatte ved domstolen, inkludert sjefaktor og åtte dommere. Blant dem er kanadiske Kimberly Post. Hun har tidligere jobbet med FNs sanksjonsprogram, men ble likevel overrasket over hvor omfattende sanksjonene var. Hun mistet alle kredittkort, uansett hvor de var utstedt.
Etnisk rensing
I en kronikk i avisa Haaretz skriver Israels tidligere statsminister Ehud Olmert en kronikk med tittelen: «En bosetterdrevet kampanje for å etnisk rense palestinere er i gang på Vestbredden. Israels sikkerhetsapparat er medskyldig.» Olmert har også tidligere kritisert israelske myndigheter. For snart et år siden rykket han ut i samme avis og mente at Israels krig på Gaza var krigsforbrytelser. Nå retter han blikket mot Vestbredden, hvor militser av unge israelere herjer med palestinske innbyggere. De brenner oliventrær, forstyrrer landbruket, banker opp folk og tenner på boliger – alt uten inngripen fra israelsk politi, etterretning eller jødiske innbyggere. «I en stat som fungerer som den skal (og Israel har ikke vært en velfungerende stat på flere år), ville politiet, statsadvokatembetet, domstolene, regjeringen, statsministeren og presidenten ha stilt seg imot disse opprørerne», skriver Olmert. I stedet ser han det motsatte: en blanding av stille støtte og aktiv heiing.
Fire år med krig i Ukraina
Til uka er det fire år siden Russland invaderte nabolandet Ukraina. Det har vært fire år med dødelig skyttergravskrigføring langs østfronten, samtidig som Russland har angrepet store byer vest i Ukraina. I vinter har russerne blant annet angrepet kraftverk som forsyner hovedstaden Kyiv med elektrisitet, slik at titusenvis av boliger har stått uten oppvarming. Da blir det kaldt når temperaturen faller under 20 minus. Langs frontlinjene i øst har russerne hatt lite framgang i år. Etterretningskilder gjengitt i internasjonale medier sier at landet også sliter med rekruttering.
Kommentar
Fokus
Dagboka
Yanuni
Filmfestivalen Cine Latino i Bergen viste nylig filmen «Yanuni»av Richard Ladkani. Den følger Juma Xipaia, den første kvinnelige høvdingen av Xipaia-folket i Amazonas, i hennes utrettelige innsats for å redde regnskogen fra avskoging. Gjennom å veksle mellom intervjuer med Xipaia og familien hennes, og skildring av de ulike urfolksgruppenes massive politiske organisering mot selskapene som forsøker å frarøve dem livsgrunnlaget, tegner filmen et bilde av et klimapolitisk momentum. Den når et slags høydepunkt når den filmer valgvaken der president Lula vinner valget, høsten 2022. Etter valget opprettet presidenten et eget urfolksdepartement og styrket innsatsen mot avskoging og skadelig ressursutvinning betraktelig. Internasjonalt butter det, derimot. På klimatoppmøtet i Belém før jul refset Lula Vestens ledere for å prioritere økning i forsvarsbudsjettene på bekostning av klimapolitikken. De mektigste landene væpner seg mot innbilte fiender, mente han, og påpekte at opprustningen stjeler ressurser fra andre, kritiske oppgaver – som å berge Amazonas. Reprimanden later til å ha gått nyslått Høyre-leder Ine Eriksen Søreide hus forbi.
OL i nord
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har besøkt de norske OL-utøverne i Italia og legger ikke skjul på sin begeistring. Til NTB er han ikke avvisende til et OL på norsk jord ved neste mulighet. Til statsministerens orientering er planene for et vinter-OL i Nord-Norge allerede klare, helt ned på detaljnivå. OL i nord kunne også ha vært avviklet om ikke regjeringen og idrettsstyret da satte foten ned. I 2004 ønsket Tromsø å være OL-by i 2014, i samarbeid med blant annet Narvik. Flotte planer ble lagt for ishaller, alpinbakker og mye ny infrastruktur som samfunnene uansett trengte. Regjeringen sa nei og fryktet det ville bli for dyrt.
Likestilt
Tidligere FN-ambassadør Morten Wetland sa til Panorama nyheter at effekten av støtta fra UD til IPI har vært omtrent lik null, om ikke mindre. I 2008 jobbet han tett med Terje Rød-Larsens tankesmie og reagerte på de store pengesummene de fikk. Han etterspør nå tydeligere krav og begrunnelser for slike bistandsmidler. Det må bevises at det er behov for tjenestene deres. Vi skulle ikke bare gitt IPI lik behandling som den gjengse nordmann? Har du behov for pengestøtte, får du kontakte Nav. Si hvorfor du har behovet og gi dokumentasjon på at det stemmer. Vi har sjekket, og det er ganske mettet marked i tankesmiene.