Kommentar
Leder
Arven etter terroren
Femten år etter terrorangrepene 22. juli er fortsatt deler av Oslo sentrum en byggeplass, der det arbeides med nye regjeringsbygg. Det er en daglig påminnelse for mange om det dødeligste angrepet på norsk demokrati og samfunn siden andre verdenskrig. Til uka er det på ny årsdag for terroren, en dag mange sliter med, ikke minst mange i Arbeiderpartiet. Mange av oss hadde håpet at terroren skulle ha i det minste én positiv effekt: å avkle den voldelige, konspiratoriske ytre høyre-ideologien som inspirerte terroristen. Det er naturlig å tenke at i møte med ideologiens ekstreme sluttpunkt, ville folk vende ryggen.
Forslag i bakrus
Fotball-VM er over for Norges del, men debatten om utvidede skjenketider er langt fra avblåst. Før sommeren fikk Arbeiderpartiet, med støtte fra de borgerlige partiene – minus KrF – støtte til en midlertidig endring av alkoholloven. Slik kunne kommunene selv velge om de ville tillatte skjenking etter klokka 03.00 i perioden VM pågår. Formålet var å tillate alkoholsalg under Norges kamper. Motstanderne i KrF, MDG, SV og Rødt pekte på hensynet til nattero, politiressurser, barn og unge, faren for mer vold og skadevirkningene av alkohol. En annen bekymring, som blant annet ble løftet fram av Rødts Mímir Kristjánsson, var at VM skulle bli brukt som et påskudd for en større omlegging av norsk alkoholpolitikk. Mens vi venter på den endelige evalueringen av det som må kalles et sosialt eksperiment, sier Venstres gruppeleder i Oslo Haakon Riekeles i et NRK-intervju at myten om at nordmenn ikke kan drikke med måte må legges dø.
Kunnskap
I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.
Fokus
Når Volkswagen har rusk i maskineriet, skjelv heile Tyskland – no står både arbeidsplassar og tysk industriell sjølvtillit på spel.
Tesla-konflikten kan få følger for hele fellesskapet. På spill står den nordiske modellen og trepartssamarbeidet.
Samtalen om velferdsstaten reduseres så ofte til en samtale om skatt
Kommentar
Dagboka
Dyrebart
Det nærmeste sommeren har kommet en skikkelig debatt er diskursen om draktene til landslaget. Og litt om roing, fascisme og vikinger. Selv var jeg ganske fornøyd med hjemmedrakta med det norske flagget som utgangspunkt og prydet med mønsteret fra utsmykkingen av Urnes kirka. Det eneste negative er prislappen på 1250 kroner. Men! Jeg kan ikke få gjentatt nok hvor dårlig det er at bortedraktene ikke har det spor av rødt, hvitt og blått. Selv det norske flagget er svart! Det er og blir for dumt. En helt svart drakt er ikke kult.
Argentina
Ein gong var eg i Argentina då dei to store fotballklubbane River Plate og Boca Juniors skulle spele mot kvarandre. Eg ville gjerne reise for å sjå kampen, men eg fekk ikkje tak i billettar. Uansett vart det sagt at det ikkje var ein særleg trygg stad å vere, så kanskje det var like greitt. Eg fekk likevel oppleve stemninga i gatene i Buenos Aires etter at Boca Juniors hadde vunne, og det var ei spesiell oppleving. Fram til no har England alltid vore det laget eg har heia på når Noreg ikkje har vore med i fotballmeisterskapar. Det er eit flott land, som eg har vitja mange gonger, og eg likar engelskmenn. Det har nok likevel handla mest om at England er eit tragisk lag, og at det appellerer til meg.
Pøbel
Til tross for heftige protester fra Naturvernforbundet får Helgeland Skogselskap lov til å plante 70.000 sitkagran på Løvøya i Dønna, en eiendom selskapet eier. Skogselskapet har sine røtter tilbake til 1905, de har store eiendommer i blant annet Leirfjord, Vefsn, Dønna og Rana og deres motto er «Vi vil skogkle Helgeland». Om ingen har hørt om sitkagran tidligere, så lyder kanskje navnet «pøbelgran» mer kjent. Tretypen ble hentet fra vestkysten av Nord-Amerika på slutten av 1800-tallet, og var rundt 1950 svært populær da myndighetene ønsket skog langs kysten. Ifølge offisielle tall skal det være plantet nærmere 54 millioner slike uønskede og introduserte trær her til lands. I tillegg sprer de seg nok også via frø. Målet med myndighetenes innsats var edelt: Kyst-Norge og Nord-Norge skulle bli selvforsynt med trevirke og tømmer.