Kommentar
Leder
Teknologisk frigjøring
Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.
Lite lur skroting
Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.
Et blindspor
Kommunesammenslåinger er satt på dagsordenen igjen. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) har foreslått å gi større gulrøtter til dem som vil slå seg sammen, og Høyre, som har glemt at de tapte regjeringsmakta i 2021 på sentraliseringspolitikken, har begynt å kvesse knivene igjen. Partiet er også for å legge ned fylkeskommunen. Anna Molberg (H) fra Innlandet vil legge eget fylke på slaktebenken først. Det er noe uærlig over debatten om sammenslåinger når det gis inntrykk av enorme stordriftsfordeler ved å legge ned kommuner, noe som ofte viser seg ikke å stemme. Det eneste innsparingspotensialet ligger i å fjerne skoler, tjenester og helsetilbud i utkantene. Men heller ikke det gir nødvendigvis den ønskede effekt.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Sparer
I årets helsetale, holdt på det nybygde Drammen sykehus på tirsdag, skrøt helseminister Jan Christian Vestre (Ap) av at vi behandler stadig flere sykdommer og psykiske lidelser. Noen av forbedringspunktene han trakk fram i talen, er at vi må få flere i arbeid, øke behandlingskapasiteten innen psykisk helsevern betydelig og bli verdensledende på helseforskning. Det framstår derfor som et paradoks at måten sykehusene er organisert på i dag, fører til svekking av tilbud innen psykisk helsevern, også fagmiljøer som er ledende på forskningsfronten. For å spare penger, som blant annet skal brukes på nye sykehusbygg, er personlighetspoliklinikken ved Oslo universitetssykehus splittet opp og flyttet. Fagmiljøet har siden 1990-tallet forsket på og behandlet en av landets mest sårbare og misforståtte pasientgrupper, som er overrepresentert i både selvmord-, rus-, kriminal- og uførestatistikk. De er mennesker som ofte har traumelidelser og andre lidelser på toppen av personlighetsproblematikken – mennesker som i det forrige århundre ble ansett som uhelbredbare. Forskningen fra personlighetspoliklinikken har vist at dette ikke stemmer. Sannsynligvis hadde vi spart mer penger på sikt ved å bruke mer på å hjelpe denne pasientgruppa å mestre livets utfordringer.
Timene
Nyhetene raser forbi, og folk har muligens ikke gått i dybden på hvor strenge myndighetenes nye skjermråd for de små barna er. Så la oss ta tåteflaska, eller mobilskjermen, fra voggen: Barn under to år bør unngå skjerm fullstendig, ifølge regjeringens skjermråd, lagt ut på Helsedirektoratets sider i forrige uke. Og de voksne som er sammen med de minste barna, får beskjed om å begrense egen skjermbruk sterkt. For barn som er 2–5 år er rådet maksimalt 0,5-1 time skjerm om dagen, gjerne mindre. Skal de bruke skjerm, bør det være sammen med en voksen, reklamefritt og aldersadekvat. Fra 6–12 år bør skjermbruken begrenses til 1–1,5 time daglig på fritida, er rådet. Og de voksne skal ha kontroll på smarttelefon og apper.
Haikjeft
Forberedelsene til VM i alpint i Narvik har startet. Første offer er musikkpaviljongen, på folkemunne kalt «Haikjeften». Siden 1964 har den spesielle scenen tronet midt i sentrum, oppe på taket av parkhallene, og den har i perioder blitt mye benyttet. Paviljongen i armert betong er tegnet av den kjente arkitekten Jan Inge Hovig, bedre kjent som mannen til tv-kokken Ingrid Espelid Hovig. Arkitekten var i flere år leid inn for å «rydde opp» i Narvik sentrum for å få et visst by-preg over malmbyen. Men nå er Haikjeften historie. Solide maskiner har knust den.