Kommentar
Leder
Følgefeil
Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.
Løser ikke problemet
Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.
Streik virker
Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Arendal
I andre halvdel av attenhundretalet var Arendal truleg den største sjøfartsbyen i Norden, og store delar av den norske handelsflåten var styrt herifrå. På dette tidspunktet var Noreg den tredje viktigaste sjøfartsnasjonen etter Storbritannia og USA, så Arendal var ein rik og mektig by. Seinare gjekk det nedover, og byen mista statusen sin. Etter 120 år i bakevja skulle det endeleg snu då Mette-Marit sin eldre bror Per Høiby kom på ideen om å leggje den norske varianten av det svenske lobbytreffet Almedalsveckan til byen. No kan folketalet stige med så mykje som tohundretusen menneske den andre veka i august kvart år. Det er ikkje så lett å bli klok på kva Arendalsuka eigentleg er, sjølv om eg har vore der kvart år i snart ti år. Truleg er Arendal den staden i verda eg har vore lengst utan å ha budd. Frå nærast kvar einaste kommune i Noreg kjem det folkevalde, byråkratar, offentleg tilsette og konsulentar i alle moglege selskap og føretak.
Diplomati
Fredag godkjente det amerikanske senatet Michael Kavoukjian som ny ambassadør til Norge. Kavoukjian er advokat med bakgrunn fra CIA, har norsk mor og armensk far, og ble foreslått som ambassadør av Trump i fjor. Han har gjennom mange år gitt store pengegaver til det republikanske partiet, i 2024 over sju millioner kroner. I en høring i Sentatets utenrikskomité i mai sa Kavoukjian at noe av det første han ville gjøre dersom han ble ambassadør til Norge, er å sette seg på et fly til Kirkenes og ha møter med norske forsvarstopper for å snakke om russisk og kinesisk aktivitet ved den norsk-russiske grensa og i Arktis, noe han mente ville sende et tydelig signal. Trump-utnevnte ambassadører har skapt kontroverser i flere europeiske land den siste tida. I Frankrike har USAs ambassadør Charles Kushner, faren til Trumps svigersønn, blitt kalt inn på teppet av franske myndigheter som mener han har blandet seg inn i fransk innenrikspolitikk gjennom kommentarer på X. I Belgia har ambassadør Bill White fått liknende kritikk for å ha beskyldt belgiske myndigheter for antisemittisme i forbindelse med etterforskingen av tre jødiske rabbinere for å ha drevet omskjæring, som ifølge belgisk lov kun kan utføres av leger. Også i Polen, Luxembourg og Tyrkia har Trump-utnevnte ambassadører skapt bølger i det diplomatiske miljøet.
Meta-bot
En dommer i den amerikanske delstaten New Mexico har idømt selskapet Meta en bot tilsvarende over fem milliarder norske kroner for at Facebook og Instagram har bidratt til psykisk skade og seksuell utnytting av barn. Dommeren sammenlikner dem med en forurensende fabrikk, og mener plattformenes design er skadelig for allmennheten. Dommen er en del av en todelt rettssak, der en jury allerede har funnet Meta skyldig i å bryte delstatens lovverk ved å holde risikoen ved bruk av plattformene skjult for tenåringer. I den siste kjennelsen konkluderer dommeren med at Metas design har bidratt til å forverre det han kaller en krise for barn og unges psykiske helse i delstaten, der selvmord har blitt blant de vanligste dødsårsakene blant unge. Dommeren mener også at Meta-plattformenes design har gjort barn mer tilgjengelige for overgripere. Dommen pålegger også Meta å fjerne tellingen av «likes» for brukere under 18, å slå av varsler for disse brukerne nattetid, og sette grenser for hvor mange timer de kan bruke plattformene hver måned. Meta er uenig i dommen og har varslet at de kommer til å anke den. Samtidig har selskapet fått flere tusen liknende søksmål mot seg i andre amerikanske delstater.