Kommentar

Leder

Sunn fornuft

Da KrF-leder Dag-Inge Ulstein denne uka pekte på Høyre, Frp og Sp som sine foretrukne samarbeidspartier, kalte han konstellasjonen «sunn fornuft-alliansen». Ulstein viste til at partiene i flere saker har funnet sammen om løsninger for folks hverdag, «forbi symbolpolitikken». Det er lett å harselere over et slikt utspill fra en partileder som for tida markerer seg som politisk opportunist i nettopp symbolsaker i kulturkrig-feltet. Likevel er det lurt å møte utspillet med mer enn et skuldertrekk, for den som eier den sunne fornuft, har et stort, politisk fortrinn. Det vet ikke minst det nye ytre høyre. Allerede første dag tilbake som president i fjor deklamerte Donald Trump at sunn fornuft endelig var tilbake i Det hvite hus. Kampen står om det kulturelle hegemoniet.

Alt for Norge

Avtroppende AUF-leder Gaute Skjervø sa til Klassekampen nylig at venstresida er i ferd med å miste grepet om kulturen. Den snakker ikke «rett fra hjertet» og har overlatt sosiale medier til høyresida. Paolo Gerbaudo, som er intervjuet i dagens avis, sier mye av det samme. Han ser nostalgisk tilbake på en tid der venstresida var best til å snakke til «følelsene, ensomheten og begjæret». Han vil at radikale skal være like tydelige og moralske som høyrepopulistene. Skjervø og Gerbaudo har gode poenger, men som så ofte ellers, er det ikke bare snakk om å kommunisere bedre, men om politikkens innhold. Rødts Mímir Kristjánsson, som med god grunn regnes som en av Norges beste politiske kommunikatorer, er jo ikke bare god på grunn av at han er kjapp i replikken, men fordi han faktisk har noe å si.

Får vi en ny abortkamp?

Noen tall setter seg i hukommelsen. Ett av dem er fra velgerundersøkelsen fra 2021, gjengitt i abortutvalgets offentlige utredning, hvor det framgår at bare 2 prosent av Norges befolkning mener at «abort bør aldri tillates». Det er ikke mange ståsteder som har så lav oppslutning, og det viser at det i synet på abort har skjedd et aldri så lite paradigmeskifte siden Stortinget stemte fram utvidelsen til selvbestemt abort i 1978 med knapt flertall. Siden den gang har oppslutningen bare økt om kvinners rett til å selv bestemme om hun vil avslutte svangerskapet innen tolvte svangerskapsuke. Står vi nå ved et veiskille? Lørdag mobiliserer unge kristenkonservative til en såkalt «Marsj for livet» foran Stortinget i Oslo. Enkelte av appellantene er imot abort i alle situasjoner, som leder i Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon Ingrid Olina Hovland.

Kommentar

Aften­posten lanserer forbru­ker­vei­led­ning.

Boyz, boyz

Trippel­album setter et nytt startskudd for David Byrnes lange karriere.

Fokus

Kan Claudia Sheinbaum halda kartella i sjakk under VM?

Innelåst i høye kontor­blokker begraves unge lovende i PowerPoint-slides og rapporter ingen leser.

Ikke tro på EUforien i Akersgata: Det er lite som tyder på at Island blir med i EU.

Dagboka

Drakt

I et stunt foran Storsalen menighet i Oslo sentrum hadde Kristelig folkepartis leder Dag-Inge Ulstein denne uka lånt en baby og en bil. Beskjeden var «baby, bolig og bil». Ulstein ønsker å gi litt lavere skatt for hver baby du føder, at kvalitetskravene senkes på nybygg og at man ved å få tre barn eller flere kan få et tilskudd på 65.000 kroner for å kjøpe større bil. Slagordet er fikst, men følger i en trend. SV lovte for noen uker sida å kjempe for bemanning, buss og bolig – muligens etter inspirasjon fra New York-ordfører Zohran Mamdani. Han fikk skryt for å snakke om levekår og reelle økonomiske utfordringer, med slagord om barnehage til alle, å fryse leieprisene for bolig, og gratis og raske busser. Tilsynelatende snakker KrF om «sunn fornuft» og å «gjøre hverdagen litt enklere for folk». Men baki sjuseterbilen sitter jommen den identitetspolitiske nissen og nikker til kristne krefter som er mot abort, og til bensinentusiaster som vil ha billigere bensin og privatbilen sin i fred.

Barnehage

Barnehagebarn trives generelt godt i Norge, viser en ny rapport fra læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Barna trives generelt godt, selv om det er store variasjoner mellom barn, og trivselen fluktuerer mye for hvert enkelt barn. Det er gode nyheter at barn trives i barnehagen når vi vet at barnehager sliter med underbemanning, høyt sykefravær og lave lønninger. Rapporten får meg likevel til å lure på om barnas trivsel gjenspeiler de voksnes trivsel, eller om de er et tegn på at barnehageansatte strekker seg langt for barna – for trivsel, lek og trygge rammer – i en arbeidshverdag som er preget av uforutsigbarhet og små marginer. Nyere studier av barnehageansatte viser at de ansatte trives godt på jobb, men opplever betydelig stress. Derfor er det svært gledelig at de rødgrønne partiene har gått sammen om 350 millioner til å toppe bemanningen i barnehagene i revidert nasjonalbudsjett, et tiltaks SV sto i bresjen for. Så får vi bare håpe at løftet ikke blir kortvarig, fordi økt bemanning krever fortsatt støtte over flere år. Vi vet at antall søknader til barnehageutdanningene er halvert siden 2019. Skal bemanningskrisa løses permanent, må det være attraktivt for unge å utdanne seg til barnehagelærer på sikt. Da er en lønn å leve av, og en arbeidshverdag som gir tid og handlefrihet, helt avgjørende.

Ventetid

Tirsdag fortalte en kvinne til NRK at hun ba om abort da hun var 8 uker på vei, og ikke fikk den utført før hun var over 11 uker på vei. «Det er uker vi helst ikke vil vente. En tar jo ikke abort for moro skyld», sa kvinnen til NRK. Hun la til: «Man vil ikke bli knytta til fosteret, og derfor burde det være en rett vi har til å ta abort så tidlig som mulig». Da grensa for selvbestemt abort i fjor ble økt fra 12 til 18 uker, kom det med lovnader om at det ikke skulle føre til flere sene aborter. Men tall fra Abortregisteret under Folkehelseinstituttet (FHI) viser at nettopp dette nå har skjedd. Lege Mette Løkeland Stai ved Medisinsk fødselsregister spør seg om grunnen.