Kommentar

Leder

Mer ulikhet er feil medisin

Arbeiderpartiets valgkampanje fra i fjor med budskapet «Rentekutt for alle – eller skattekutt for noen få?» har endt opp som et problem for de to profilene som lånte ansikt til plakatene: statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg. Som Torbjørn Røe Isaksen skriver i en kommentar på E24 ga kampanjen «inntrykk av at hvis de fikk fortsette å styre, ville renta gå ned. Mens hvis Frp kom til makta, ble det skattelette bare for noen få». Nå går renta opp samtidig som Ap ligger an til å forlike med høyresida om å redusere formuesskatten, skal vi tro lekkasjene fra Skattekommisjonen. At det gikk den veien, lå i kortene allerede i mandatet, som åpnet for netto skattelettelser. I går sa statsminister Støre dessuten at Ap «alltid er pragmatisk når det gjelder skatt og innretning». Det går et skille i norsk politikk midt i Arbeiderpartiet.

Forlags­krise

«Perfekt lesestoff når verden føles litt absurd», heter det på Solum Bokvennens nettside. Pitsjen viser til en serie Camus-oversettelser, men det er vanskelig ikke å lese den som en kommentar til situasjonen utgiveren selv har havnet i. For forlegger Gunnar Totland må det føles nettopp absurd – og ikke bare «litt» – at det enestående kulturforlaget han har bygget opp gjennom 20 år, plutselig står på konkursens rand. Gjelda er såpass høy at Vigmostad & Bjørke før helga takket nei til å overta hele butikken for én krone. Hvis ikke andre forlagshus kommer på banen, eller en privat mesen slenger ut ei livbøye, vil Totlands livsverk gå under. Det vil være en tragedie for ham personlig, men også for alle forfattere, oversettere og formgivere som har summer utestående hos forlaget. Solum Bokvennen er nok «ulykkelig på sin egen måte», som det heter hos Tolstoj, men ulykkens betingelser deles av alle som prøver å drive et uavhengig forlag i Norge.

En nødvendig helom­vending

Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.

Fokus

Skal norske barns skolegang overlates til kommer­si­elle tekno­logi­gi­ganter?

Skatte­kommisjonen vil dra systemet i en retning som skaper mer ulikhet

Skal vi få ungdommen til å lese, må også vi som lærere være villig til å prøve noe nytt.

Kommentar

Etter­ret­nings­ve­te­ranen Trond Johansen er død.

Vikinger, mål og svette klemmer i en ensom tid.

Stats­mi­nister Jonas Gahr Støre (Ap) bryr seg ikke om noen nederlag i Stortinget. Regje­ringen sitter derfor trygt i tre år til.

Dagboka

Flere bo­steds­løse i Norge

Over 4197 personer var i 2025 bostedsløse. Halvparten av disse bor i Norges største byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette viser nye tall fra by-og regionforskningsinstituttet Nibr, som gjennomførte kartleggingen på oppdrag fra Husbanken. Samtidig er det færre unge enn før som ikke har et sted å bo. ©NTB.

Folkelig

For 25 år siden var det et parti som fikk åtte prosent av stemmene i skolevalget, som hadde som sin hovedkampsak at alt skulle bestemmes gjennom folkeavstemninger. Men Det Politiske Parti fikk bare 0,8 prosent i det faktisk valget, og ble kjapt nedlagt. Kanskje like greit. Men folkeavstemninger, derimot, det har det faktisk vært en god del av. Noen tenker kanskje på EF/EU-avstemningene, men de er unntaket, for de er nasjonale. Det er lokalt det skjer. Fra 1970 til 2025 har det vært hele 992 folkeavstemninger lokalt, forteller Statistisk sentralbyrå oss.

Go’foten

Go’fot-teorien er noe enhver trønder har hørt om i enten konfirmasjoner eller politiske debatter. Den stammer fra den legendariske fotballtreneren til Rosenborg fotballklubb, Nils Arne Eggen. Teorien er enkelt forklart at en skal spille hverandre gode på et lag, at en skal sentre ballen til medspillernes go’fot. Teorien er i grunnen umulig å ikke ha blitt introdusert for som trønder, og den skal motivere alle og enhver til samhold og god stemning. En skulle tro denne ledelses- og samhandlingsfilosofien i hvert fall gjennomsyret Eggen selv. Svaret «æ bestemt oss», på spørsmål på hvorfor RBK gjorde det så dårlig på bortekamper på 1990 tallet, føler jeg er nesten mer representativt. «Éin må bestæm.