Kommentar
Leder
Mål og midler
De én prosent rikeste i Norge har de siste ti årene doblet likningsformuen sin. Mens nordmenns inntekter siden 2001 har økt med 7,8 prosent, har formuene økt med nærmere 30 prosent. Som den franske økonomen Thomas Piketty har påpekt, er avkastningen på kapital mye høyere enn den økonomiske veksten i samfunnet. Derfor vil kapitaleierne ubønnhørlig øke sin rikdom på bekostning av det store flertallet – hvis det ikke iverksettes politiske tiltak. Inntektsulikheten i Norge ble redusert i de første etterkrigsårene, fram til 1990-tallet. Deretter ble den øverste prosentens andel, inkludert tilbakeholdte midler i selskapene, nesten doblet fram til 2001 og vokste ufortrødent videre etter det. Hvis en bruker den såkalte Gini-koeffisienten, som måler ulikhet, kommer Norge ganske godt ut.
Toppstyrt dokument
Arbeiderpartiet har lagt fram en fireårsplan for Norge, som skal gjelde ut hele regjeringsperioden. Det spesielle med den er at den er et toppstyrt styringsverktøy, utformet av partiledelsen etter innspill fra fagstatsrådene. Regjeringen forbeholder seg også retten til å endre planen underveis, og hvert år skal helheten opp til revisjon hos den samme partiledelsen som har utformet den. Planen har en forankring i Arbeiderpartiets partiprogram, men ettersom planen bare er på ti sider mot partiprogrammets 180, er det meste utelatt. Snarere er planen et oppsamlingsdokument over saker regjeringen allerede er i gang med eller planlegger å gå i gang med raskt. Samtidig er punktene såpass overordnede at de virkelige stridstemaene kan være vanskelige å plukke opp.
Livsfarlig hat mot jøder
Det skulle være barnas dag på stranda i Sydney. Den hasidiske menigheten i byen inviterte til familiefeiring av lysfesten hanukka med gratis donuts, lystenning, musikk og leker. På invitasjonene skrev menigheten: «Ta med venner, ta med familien, og la oss fylle Bondi med glede og lys!» I stedet var det noe annet som møtte de jødiske familiene som tok med seg barna sine på stranda den ettermiddagen. Minst elleve mennesker ble drept da to menn begynte å skyte mot parken der feiringen foregikk. De rystende videobildene av skrekkslagne mennesker som rømmer fra skuddsalvene, gikk i går verden rundt. Massevold av denne typen er uvanlig i Australia, og helgas angrep er landets dødeligste siden 1996. En av terroristene ble selv drept i angrepet.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Høgt
I går bestemte byrådet i Oslo at hovudstaden skal få eit nytt hus som blir det høgste i byen. Oslo Plaza er 109 meter høgt, medan KLP no byggjer eit bygg rett ved sidan av som er endå høgare. Dei to høghusa Plaza og Postgirobygget er allereie synlege frå nesten overalt i heile Oslo, og det nye bygget vil forandre uttrykket til byen endå meir. Eg har budd fleire stader i USA der det er mange slike hus, og endå høgare også. Eg har alltid sett på det som ein mangel på sivilisasjon. Det er ikkje rart at ein utbyggjar ynskjer å byggje eit høgt hus på tomta si, for det er jo ein god måte å få mest mogleg ut av tomta på. For samfunnet som skal leve og bu rundt desse husa, er høghus likevel veldig dumt.
Matkultur
Jeg tror jeg har en løsning på et stort folkehelseproblem vi har her til lands. Denne høsten har debatten om ultraprosessert mat rullet opp igjen. Jeg tror ikke problemet egentlig er at folk ikke vet hva slags mat som er sunn, men at folk ikke har tid til å lage mat fra bunnen av sju dager i uka. Jeg tror løsningen kan være å spise mer sammen, også i hverdagene. Jeg håper ikke dette forslaget tolkes som noe form for snikislamisering, men her tror jeg vi faktisk kan lære noe av kulturen jeg er fra, nemlig den kurdiske matkulturen. Da jeg var der i noen måneder vinteren 2018, fikk jeg erfare hvordan hverdagsmiddagen ikke bare inkluderte kjernefamilien, men også storfamilien. Jeg forstår at det kanskje er noen utfordringer med å gjøre som familiene i Kurdistan. For det første er arbeidsledigheten høyere der, barna bor hjemme til de gifter seg, og matlagingen tar gjerne hele dagen.
Trenger penger
Om alt skulle gå til null – og det gjør det jo ikke – så overlever jeg det. Jeg har foreldrene mine som støtter meg uansett», sa en Holmenkollen-født investeringsspire fra Oslo Handelsgym til NRK. Samme uke ble en 13-åring knivstukket av en jevnaldrende på Haugerud. Disse historiene blir sjelden lest sammen. Likevel har jeg hatt vanskelig for å la være. Det peker mot en ungdomsgenerasjon som ikke tar trygghet for gitt. Som vil sikre seg økonomisk frihet før det forventes av dem.