Kommentar
Leder
Det sitter i kulturen
For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.
Hamskiftet
Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet. Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale fredsjetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser.
Sleper beina etter seg
Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.
Kommentar
Fokus
Dagboka
KI
Det er mykje som er irriterande med VG. Til dømes at dei under koronapandemien insisterte på å kalle korona for corona. Sjølv om ordet har stått i norske ordbøker lenge, og har sams opphav med det norrøne krúna. No insisterer dei på å skrive AI. Og dei skriv mykje rart om det. Kommentator i VG Astrid Meland skreiv i ein kommentar i går at den delvis KI-genererte boka til filosof Lars Svendsen verka heilt ok då ho bladde igjennom henne. Sjølv tykkjer eg at bruken til Svendsen framstår som eit tillitsbrot mot forlag og lesarar, men også som unødvendig. Eg brukar kunstig intelligens fleire timar kvar dag og er spent på korleis teknologien kjem til å utvikle seg.
Davvi
Energidepartementet overkjører sin egen fagetat Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og krever at konsesjonssøknaden om vindkraftverket Davvi i Finnmark må behandles på nytt. Avgjørelsen fører til jubel hos selskapet Grenseland AS, som planlegger utbygging, og NHO, som er blant de som ønsker økt kraftutbygging i Finnmark. Davvi, på nordsamisk «nord», er planlagt sør i Lebesby, og krever et areal på 63 kvadratkilometer, cirka en femtiendedel av kommunens størrelse. Selskapet har finske ST1 som hovedeier, og planlegger å investere åtte milliarder kroner i et anlegg som kan ha inntil 160 vindturbiner. NVE avslo i januar i år konsesjonssøknaden, uten høring. De mente en slik utbygging ville bli en for stor belastning på naturen, samisk kultur og reindrift. Grenseland AS anket avgjørelsen, og nå er det klart at Energidepartementet mente saksbehandlingen var feil. Folkeaksjonen mot Davvi reagerer sterkt, blant annet fordi saksbehandlingsfeil ikke er nevnt i departementets avgjørelse, kun at «departementet har andre vurderinger». Davvi er omstridt.
Frykt
Tolv kommuner på Østlandet har sagt ja til å være vertskap for lagring av atomavfall. Samtidig har seks kommuner i Nord-Østerdal sagt nei til å være vintervertskap for 2000 reinsdyr fra Fosen. Her bør det være noe som skurrer. Burde man ikke være redd for atomavfall og glad for at de pressede reinsdyrene fra Fosen får gode vinterbeiter? Her sammenliknes pærer og bananer, men likevel. Høyesterett har slått fast at vinterbeitet til reinsdyrene på Fosen er blitt skadet av stor utbygging av vindkraft. Derfor har staten sett seg om etter mulige nye vinterbeiter, og blikket falt på tre kommuner i Østerdalen. Nå har disse tre, samt tre kommuner til, protestert. De mener naturen vil skades, villreinen presses ytterligere og at et planlagt 100 kilometer langt reingjerde vil gjøre skade.