Kommentar
Leder
Råvareimperialist
At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.
Bøllete
En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handelskrig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.
Skremselspropaganda
De hadde gledet seg så veldig. Mange hadde reist til Island for å følge folkeavstemningen i den tro at det ble et ja til å starte forhandlingene om et medlemskap i EU. «Kommer Island-suget?» spurte Aftenpostens Kjetil Bragli Alstadheim i mars i år. Hans svar var at det kanskje ikke ble et sug, men i stedet et jordskjelv. Men som så ofte før undervurderte de den breie folkelige motstanden mot å oppgi nasjonal selvråderett. Fordi forventningene var så store, ble nedturen desto vondere. Alstadheim klarte ikke å bevare sin sedvanlige, lett spottende stil og elegante penn, men måtte hente ammunisjon fra aller nederste hylle.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Menn
Det bygges mye i Oslo sentrum for tida. Også rundt Grønland, der avisa har kontorer. Det betyr at jeg, fra mitt kontorvindu i sjette etasje, har orkesterplass til store byggeplasser med gigantiske heisekraner, som er i full sving med å oppføre Veldig Høye Bygg. Da gjør man seg jo tanker. Eller burde jeg si mann gjør seg tanker? Det har seg slik at jeg deler kontor med en annen skjeggete mann som pusher femti. Og av og til snakker man jo sammen, til og med sånne som oss.
Terapi
I går kunne VG bringe «nyheten» om at Billie, forsvarets terapihund, var tilgjengelig utenfor Slottskapellet i Oslo, for å gi kos til folk som måtte trenge ham. VG, Dagbladet og Nettavisen slo stort opp at en stortingsrepresentant fra Ap ikke var klar over fotoforbudet inne i kapellet og hadde tatt mobilbilder av kongens båre. Saken ble avslørt av NRKs direktesendte bilder fra kapellet, som også viste båren. Riktignok har en konge gått bort, og vi har fått en ny. Men må dekningen være så kongeservil og altomfattende? Vi setter ikke mer pris på Harald av at Nettavisen mobber en ung Ap-politiker? Eller av at politikere ikke skal få uttale seg om politikk i to uker? Vi er et monarki, men det er faktisk mulig både å gå i trapp og tygge tyggegummi samtidig. Vi kan sørge og holde demokratiets mange samtaler i gang. Under all kongehyllesten ulmer også tidligere overdekkede saker, som i sorgen underkommuniseres, men som uansett er der: Dronning Mette-Marits forbindelser med den overgrepsdømte amerikaneren Jeffrey Epstein. At dronningens sønn Marius Borg Høiby soner med fotlenke på Skaugum, med nye rettsrunder på vei.
Stenger
Det tyske romfartsselskapet Isar Aerospace skal gjøre et nytt forsøk på å skyte opp sin 28 meter lange rakett «Spectrum» fra Andøya. Og da må arealene rundt stenges ned. Mellom 4. og 11. september har de et «vindu», som det heter på romfartsspråket. Da er muligheten stor for å få raketten opp, så den kan levere sin last med mindre satellitter som skal i bane rundt jorda. Nå kunngjør Andøya Spaceport, rakettbasen, at landområder rundt oppskytningsfeltet og store sjøområder vil bli avstengt, ferdselsforbudet gjelder på land mellom klokka 12 til midnatt, til havs mellom 20.00 og 00.00. Båter som befinner seg aktuelt område klokka 20.00 må snarest komme seg ut. Sist gikk det ikke etter planen. Raketten gikk opp, snudde, nærmest eksploderte og landet i sjøen.