Kommentar

Leder

Datasenter

Kjell Inge Røkke og Aker vil satse milliarder på å bygge et datasenter for kunstig intelligens i Narvik. Tomta i Kvandalen utenfor Narvik kjøpte Aker opprinnelig for å bygge hydrogen- og ammoniakkfabrikk, som en del av selskapets satsing på grønn industri. Prosjektet ble skrinlagt «av kommersielle grunner», og både tomt og nettkapasitet skal nå brukes til Open AIs første datasenter i Europa. Akers aksjekurs gjorde et byks oppover etter nyheten, og digitaliseringsminister Karianne Tung jublet og ønsket prosjektet velkommen. Når Tung allerede har satt et mål om at 80 prosent av norske offentlige virksomheter skal ta i bruk kunstig intelligens innen utgangen av året, er det en fordel at man slipper å sende data til USA, og at de i stedet lagres under beskyttelse av EU-regelverket, som er strengere. Hvor mye annet Norge vil få ut av dette, bortsett fra skatteinntekter, er vanskelig å si. Aker og samarbeidspartneren Nscale sier de vil gi tilgang til det «norske KI-økosystemet», men som fagsjef i tankesmia Langsikt Aksel Braanen Sterri skriver i Dagens Næringsliv, er det større sjanse for at regnekrafta går til de som har størst betalingsevne.

Absurd debatt

Det er mange paradokser i debatten om økonomiske spørsmål i Norge. Det er etter hvert ganske grundig dokumentert at det stadig blir flere superrike i Norge, og at de stadig blir rikere. Som følge av dette øker også den økonomiske ulikheten, både når det gjelder inntekt og formue, jevnt og trutt. Like fullt flommer den politiske debatten om økonomi over av påstander om at det er nesten umulig å bli rik i Norge, og at politikken til regjering og stortings­flertall nærmest jager rike folk ut av Norge. Statistisk sentralbyrå la torsdag fram en ny rapport som viser hvor svimlende summer som over tid har samlet seg i samfunnets absolutte økonomiske toppsjikt. I rapporten, omtalt i Dagens Næringsliv, framkommer det at det i 2022 lå hele 4607 milliarder kroner i ubeskattede eierinntekter i norske selskaper. Hadde denne oppmagasinerte gevinsten blitt realisert, ville skatteregningen blitt til sammen 1614 milliarder kroner.

Udemo­kratisk penge­støt­te

Norske næringslivstopper har satt i gang en storstilt kronerulling for å hjelpe KrF over sperregrensa. Tidligere i juli ga milliardær og investor Øystein Stray Spetalen 500.000 kroner til partiet. 18 næringslivstopper lot seg inspirere, og ga til sammen to millioner kroner til partiet. Nå har milliardær og Kistefos-eier Christen Sveaas også kastet seg på, og gir KrF to millioner kroner. Begrunnelsen er at han håper bidraget vil hjelpe partiet over sperregrensa og dermed sikre borgerlig flertall. KrF-leder Dag Inge-Ulstein synes det er fantastisk med «verdibevisste ledere».

Fokus

Aksjonen mot Nussir-gruva handler om mer enn fisken i fjorden. Den handler om framtidas gruvedrift.

Mogelege regjerings- og budsjett­for­hand­lingar i haust vert avgjerande i kampen om ein suveren energi­po­li­tikk. Her må alle dører stå opne.

Når utenriks­po­litikk har blitt nasjonal sikkerhet, verdikamp og realpo­litikk i ett, bør den få større plass i norsk valgkamp.

Kommentar

Nok en gang går høyre­eks­tre­mister til angrep på asylho­teller i Storbri­tannia.

For KrFs Stine Næss Askjer inneholder drømme­re­gje­ringen både Høyre og Venstre, og kanskje til og med MDG.

Det har gått 14 år siden den verste dagen i mitt liv

Dagboka

Mat og makt

Vi må tilbake til begynnelsen av 80-tallet for å finne en tilsvarende økning på matvarepriser som den vi har sett de seineste åra. Krig og tørke er gjengse svar på hvorfor. Men at Norge har Europas mest konsentrerte dagligvaremarked, hjelper ikke akkurat på. Hele 96 prosent er fordelt på bare tre konsern. Under prisstigningen har de alle gått med milliardoverskudd. Med så mye makt får de ture fram som de vil.

Kan-fes­ti­valen

Se om du får øye på et mønster her: «Kan kunst forandre verden?», «Kan byggenæringen være naturnøytral?», «Kan deep tech bli en gullgruve for Norge?», «Kan gaming bekjempe utenforskap?» Om en journalist stiller et spørsmål i tittelen, kan du banne på at svaret er nei. Jeg mistenker at når Arendalsuka gjør det samme i sine tusener på tusener med debatter, er svaret motsatt. En hel haug av debattarrangørene formulerer nemlig sin hjertesak som et spørsmål som utgangspunkt for debatten – et spørsmål det må være rimelig å anta at de planlegger å svare ja på underveis. «Kan roboter redde velferdsstaten?» spør konsulentselskapet Deloitte. Det er neppe grunn til å lure på hva deres Head of Technology & Transformation, som er med i debatten, mener om saken. «Kan vi bygge landet med en sirkulær arkitekturstrategi?», hilsen Sirkulær Ressurssentral. «Kan vi leve uten privatbilen?» Vel, kan vi, Kollektivtrafikkforeningen, kan vi?!! La meg forsøke noen svar, da.

Meninger

Meningsbrytning. Et ærbødig offentlig ordskifte. Deliberasjon og ytringsfrihetskommisjon. «Dagsnytt 18», ­samfunnsdebattanter og Fredrik Solvang. Det er svung over de tinga der. De er hjørnesteiner i samfunn med respekt for seg selv. Men det kan bli tørt til tider.