Kommentar
Leder
Islendingsug
Lørdag går islendingene til valgurnene for å svare nei eller ja til om de vil starte forhandlinger med Brussel om Island skal bli medlem av EU. Islands sosialdemokratiske statsminister Kristrún Frostadóttir fører an sammen med ja-partiet Reformpartiet, som brøt ut av det konservative Selvstendighetspartiet i 2016 på grunn av uenighet om EU. De øvrige partiene er mot EU-medlemskap. Avstemningen på Island har fått mange norske EU-tilhengere til å trekke frisk luft i et håp om at et islandsk ja skal sette fyr på den norske EU-debatten. Spesielt tiltrekkende er den islandske modellen med to folkeavstemninger, der man først spør om man skal søke medlemskap, for deretter å stemme over forhandlingsresultatet. «Det er genialt», sier tidligere statssekretær i UD, Maria Varteressian. Håpet er at en første «uforpliktende» avstemning, et «ja til å se», skal gjøre det lettere å få til en innmelding i neste runde.
Svenske tilstander
For to år siden gikk alarmen i Sverige, da en politirapport avdekket at flere svenske barnevernsinstitusjoner var drevet av personer med tilknytning til grov kriminalitet. Det var allerede godt kjent at kriminelle nettverk var dypt involvert i private velferdstjenester. De både hvitvasker penger og tjener penger på å drive hjemmetjenester, sykehjem og skoler. Politirapporten fra 2024 sendte likevel sjokkbølger inn i svensk offentlighet. Barn med svake familiebånd og vonde opplevelser bak seg ble rett og slett plassert i institusjoner drevet av gjengkriminelle, finansiert over skatteseddelen. I et land hvor den kriminelle lavalderen nylig ble senket til 14 år fordi de som utfører kriminaliteten, har blitt stadig yngre, har offentlige penger gått til kriminelle miljøer som kan rekruttere på institusjoner de selv driver.
Hjertevarme
I den nye boka «For rikt for hvem?» gjengir SSB-forsker Erling Holmøy og sjeføkonom i Alm Olav Slettebø en uttalelse fra Bjarne Håkon Hanssen da han i 2009 gikk av som Aps helseminister for å bli PR-rådgiver i First House: Som heltidspolitiker hadde han vært med på å bruke opp store verdier i mange år – nå skulle han være med å skape dem. En av de mest seiglivede mytene er at verdier skapes i det private, mens offentlig sektor bare bruker. Det er en absurd påstand, skriver økonomene, ettersom verdiskaping betyr å produsere noe folk er villig til å betale for, noe amerikanernes store utbetalinger til helse, omsorg og utdanning er eksempler på. Holmøy og Slettebø viser også at offentlig sektor ikke «eser ut», slik det ofte hevdes. De offentlige utgiftenes andel av nasjonalinntekten (BNI), fratrukket grunnrente fra olje og gass, har ligget nokså flatt de siste 30 årene. Det har faktisk vært et «massivt underforbruk» av avkastningen av oljepengene i forhold til handlingsregelen, til tross for en rekke kriser de siste årene: finanskrisa, oljeprisfallet, flyktningkrisa, koronaepidemien og Ukraina-krigen. Å snakke om at staten «tar» pengene våre, er lite dekkende, fordi 70 prosent av de offentlige utgiftene går direkte tilbake til enkeltindivider, i form av pensjoner, ytelser og tjenester. Det meste av denne «tilbakebetalingen» skjer i livsfaser vi ikke kan forsørge oss selv gjennom arbeid.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Konge
Kongen er blitt skikkelig syk, så dette er en god anledningen til å si noe fint om ham. Personlig er jeg i prinsipielt mot monarki som styreform. Ideen om at makt skal gå i arv er absurd og gammeldags. Men, kong Harald har fått meg til å fravike prinsippene mine, i hvert fall så lenge han er i live. Jeg kan ikke se for meg at noen stortingspresident eller president kunne gjort en bedre jobb som et samlende statsoverhode for Norge. Det er mye han fortjener skryt for. De fleste av oss pensjonerer seg når vi er 67 år.
Kongen
Kongen er sjuk. Vi får håpe at han overlever og vert frisk att. Harald er barn av to syskenbarn, og også bestefaren hans Haakon var gift med syskenbarnet sitt. Det er kanskje ikkje ideelt for helsa, men fram til no har han jo verka både frisk og rask. Faktisk er det ikkje så farleg å få born med syskenbarnet sitt, men det er dumt når det skjer gong på gong. For eit samfunn er det betre for folkehelsa med utskifting av genmaterialet. Kring 50 prosent av alle ekteskap i Pakistan er mellom syskenborn, og det gjer at sjansen for å få alvorleg medfødd genetisk sjukdom aukar.
Oksepenis
Alle som har gått på Veterinærhøgskolen og deltatt på larvelag har krøpet, knelt og blitt slått etter med oksepenis.» Dette noe oppsiktsvekkende sitatet ble gitt i en felles uttalelse av arrangementskomiteen i Ås til avisa Nationen forrige uke. De arrangerte det såkalte larvelaget, som 20 år gamle Anja Susana Jarquin-Myre deltok i, da hun startet på veterinærstudiet i fjor. Nå har hun valgt å avbryte hele studiet. Erfaringene med oksepenispisking bidro til beslutningen. Larvelaget er et 60 år gammelt uoffisielt opptaksritual til det prestisjetunge studiet. Ferskingene må krype som larver mens sisteårsstudenter slår etter dem med en oksepenis. Av andre pikante avstraffelser er å melke fra avkappet jur, eller kose med grisehoder.