Leder
Svekket valgdeltakelse
En undersøkelse utført av Telemarksforsking på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, omtalt i Nationen, viser lavere deltakelse ved kommunevalg i sammenslåtte kommuner. De kommunene som ble sammenslått, hadde i gjennomsnitt en nedgang på 1,7 prosent i valgdeltakelsen ved lokalvalget i 2023. Tilbakegangen var størst i små kommuner med mindre enn 3000 innbyggere, der den var på hele fire prosent. Rapporten peker på at årsakene til nedgangen i den gjennomsnittlige valgdeltakelsen i sammenslåtte kommuner kan ha sammenheng med en følelse av mindre innflytelse. Dette underbygges med at i kommuner som utgjorde under 20 prosent av innbyggertallet i den nye kommunen, er tilbakegangen betydelig større sammenliknet med kommuner som ikke slo seg sammen. Flere undersøkelser viser at dess mindre kommunene er, dess mer deltar befolkningen i politikk på kommunenivå. Det er kanskje ikke så mange som husker det i dag, men en av begrunnelsene for Solberg-regjeringens kommunereform var styrket lokaldemokrati.
For lik med forlik
Etter at Senterpartiet forlot regjeringen, er det som om Arbeiderpartiet er seg selv igjen. Trøstesløse målinger, personalproblemer og politisk fomling virket som den nye normalen, men så kom januar 2025. I løpet av noen hektiske dager utrettet statsminister Støre det ene mirakelet etter det andre: Han løste strømpriskrisa, sikret forholdet til EU og brakte Jens Stoltenberg tilbake til livet som Ap-politiker. Med handlekrafta kom også velgerne tilbake. Ap ligger nå med et snitt på 28,5 prosent på målingene (mot 17,2 prosent i desember), og rødgrønt flertall er innen rekkevidde. Mange på venstresida har kjent på en lettelse over at ørnen blant partiene er på vingene igjen. Men i SV, Senterpartiet og Rødt er det òg en følelse at Arbeiderpartiet flyr litt vel høyt.
Siste sjanse til å begeistre
Tirsdag begynner forhandlingene mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om revidert nasjonalbudsjett. Det blir siste gang de tre partiene forhandler om budsjett i denne stortingsperioden, og en siste anledning til å flytte på milliardene før valget til høsten. Da han la fram regjeringens budsjettforslag tidligere i mai, advarte finansminister Jens Stoltenberg mot å forvente de helt store endringene. Det kommer ingen nye satsinger nå, lød Stoltenbergs advarsel til SV og Sp: Det eneste de kan håpe på, er mindre justeringer av statsbudsjettet de rødgrønne ble enige om i høst. Stoltenberg begrunner nøysomheten dels med at staten ikke må skape prispress i økonomien, og dels med at handlingsrommet allerede er spist opp av satsinger på forsvar, Ukraina og beredskap. Både Senterpartiet og SV har valgt å vende det døve øret til Stoltenbergs formaninger. Sp har varslet at de vil kreve kutt i matmomsen fra 15 til 10 prosent i forhandlingene.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Bygdedyr
Snart har jeg vært folkeregistrert i Bergen i 14 år, lenge nok til at jeg nesten glemmer at jeg er fra Asker. Asker en bygd og en kommune vest for Oslo og Bærum. Med om lag 100.000 innbyggere er Asker den nest mest folkerike kommunen i Akershus, etter at den slo seg sammen med Røyken og Hurum i 2020. Noe som alltid har forundret meg med Asker, er at askerbøringene har en sterk bygdementalitet. Kommunen kunne ha søkt om bystatus for lengst, men har bevisst unnlatt å gjøre det. Kommunedirektøren i Asker, Lars Bjerke, sa det en gang slik til lokalavisa: – Askerbøringene ønsker ikke å bo i en by, men i en bygd med landlige omgivelser. Jo da, før Asker ble attraktivt for personer med høy sjampanjeføring, brei aksjeportefølje og sterk motvilje mot skatt på arbeidende kapital, var Asker skikkelig «på landet». I tettstedet Vollen, for eksempel, som nå er et av de dyreste strøkene i kommunen, bodde det bare fiskere, båtbyggere og fruktbønder før i tida. Det var et nøkternt liv, selv om det var god butikk at velstående Oslo-borgere hadde landsted der ute.
Ille!
Annenhver ung kvinne i Forsvaret opplever en eller annen form for uønsket seksuell oppmerksomhet. Tallet virker skremmende høyt, men en trasig utvikling har heldigvis snudd. I 2018 opplevde tre av fire kvinner, 78 prosent, å bli seksuelt trakassert. Forsvarets forskningsinstitutt står bak undersøkelsen som i går ble presentert i Forsvarets Forum. 13.444 menige og ansatte i Forsvaret har svart på spørsmålene. Én prosent av de spurte opplyser at de er blitt utsatt for seksuelt overgrep. Det er de yngste kvinnene i Forsvaret, menige og elever, som opplever mest trakassering, 48 prosent. 18 prosent av de yngre mennene i uniform opplyser at de er blitt seksuelt trakassert i løpet av det siste året.
Varsam
Å fortelje skrekkhistorier om selskap som var for treige med å ta i bruk ny teknologi har vorte veldig populært blant næringslivsleiarar, men kvifor fortel dei aldri om selskapa som gjekk til grunne fordi dei var for raske med ny teknologi? Redaktør i Bergens Tidende Trond Olav Skrunes skriv i nyheitsbrevet sitt om mobiltelefongiganten Nokia, som var verdsleiande på 2000-talet. I dag er det ingen som har ein Nokia-telefon, og det er fordi dei var for treige med overgangen til smarttelefon og vart utkonkurrert av Iphone. Det meiner Skrunes at mediebransjen kan lære av. Ja vel, men kva kan vi lære av bokhandlarkjeda Borders, som satsa alt på bøker lagra på dvd-disker, og som mista posisjonen sin då det synte seg at det var eit daudfødt prosjekt? I dag er det noko stakkarsleg over folk og bedrifter som er skeptiske til å ta i bruk ny teknologi, men eg meiner at det som burde kjennest skamfullt, det er å hoppe ut i ny teknologi utan atterhald for å prøve å henge med. VG har til dømes hatt fleire store flausar knytt til bruk av kunstig intelligens, men då dei vert konfrontert med det, ser dei ikkje ut til å ta det så tungt. I ei sak med Vendela Kirsebom lét VG kunstig intelligens finne på eit sitat som Kirsebom aldri hadde sagt, men ein VG-representant nøyer seg med å skildre det som «ikke optimalt».