Kommentar
Leder
Etikk når det passer
Norsk presses etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, sier at vi skal vise respekt for menneskers privatliv og ikke framheve «personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende». Etter at den ble vedtatt i 1936, har Vær varsom-plakaten blitt endret en rekke ganger, seinest for to år siden. Endringer kommer gjerne etter utredninger, debatter og høringer, og de presses fram av aktuelle feilskjær, som etter Bar Vulkan-saken, eller normendringer, som omtalen av selvmord. Når det kommer til menneskers rett til privatliv, har ingen foreslått å revidere plakaten. Likevel viser våre største nyhetsmedier stadig mindre tilbakeholdenhet i omtale av private forhold. Det viser ikke minst de høyprofilerte mediesakene om Epstein-dokumentene og Høiby-rettssaken. Rettsprosessen mot kronprinsessens sønn Marius Borg Høiby blir daglig og detaljert referert i norske medier.
Offentlig sløsing
Flere søker seg til yrkesskolen med sikte på å ta en yrkesutdanning, men det offentlige anbudssystemet underminerer norsk fagopplæring og lærlingordningen. Forrige uke viste NRK at de store kontraktene for sykehusbygg i Oslo-området går til firmaer som stort sett benytter arbeidskraft bosatt i utlandet. Marianne Røiseland i Rørentrepenørene sier at ved de tre store sykehuskontraktene i Oslo-området må en bruke lupe for å finne lærlinger som har gått på norsk videregående skole og tatt yrkesfag. Det skjer samtidig som over 20.000 har mistet jobben i byggenæringen de tre siste årene, og mer enn én av fire konkurser i fjor var i samme bransje. Assemblin, som har rundt 300 norske lærlinger, og Bravida, som har rundt 500 norske lærlinger, tapte begge anbudskonkurransen og har måttet permittere fagfolk. «Det bygges vegger og tak – men ikke fagmiljøer.
Putins hengemyr
For fire år siden rykket russiske soldater inn i Ukraina, mens missiler bombet byer og infrastruktur. Angrepet var en opptrapping etter annekteringen av Krimhalvøya åtte år tidligere, med en påfølgende krigføring i fylker i Øst-Ukraina. Invasjonen var likevel et vendepunkt: Russland hadde bestemt seg for å ta hele landet og sendte tanks inn mot hovedstaden Kyiv. I en tale dagen før invasjonen kalte president Vladimir Putin angrepet en «militær spesialoperasjon» og sa at målet var «en demilitarisering og avnazifisering av Ukraina». Putin ville diktere hvem som skulle styre landet, og hvilken politikk de skulle kunne føre. Men selv ikke for et av verdens sterkeste militærapparater er det lett å invadere et annet land.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Desperate
Dramaet skjer rett foran tigeren utenfor Oslo S. Angrepet kom bakfra, og offeret rakk ikke å forsvare seg. En stor måke stuper ned og slår pølsebrødet ut av hånda til en intetanende mann. Han mister brødbiten som fortsatt inneholdt litt pølse, og straks er det ti-tolv glupske fugler som forsyner seg. Dramaet er over på sekunder. Mannen rister på hodet og tar det som en liten naturopplevelse. Men faktum er at sjøfuglene, også i Oslofjorden, er desperate etter mat.
Gjestfrihet
Hva skjedde med norske kommuners vilje til å bosette flyktninger? Samme dag som vi markerer at det er fire år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, øker regjeringen antallet flyktninger de regner med vil måtte bosettes i løpet av 2026. Oppjusteringen kommer like etter nyheten om at norske kommuner ikke når det gamle bosettingsmålet for 2026. Kommunenes vilje til å bosette, gjenspeiler ikke det økende behov for å hjelpe mennesker på flukt fra krig, konflikt og forfølgelse. Borte er dugnadsånden fra 2022, da lokalpolitikere konkurrerte i gjestfrihet. Alt de ser, er røde tall og et pressa boligmarked. Men regjeringen er proaktiv! Departementet opplyser at de har satt i gang tiltak for å sikre at Norge ikke tar imot en uforholdsmessig stor andel sammenliknet med resten av landene i Norden. For det å være rausere enn Mette Frederiksen i innvandringsspørsmålet sender uheldige signaler.
Parodisk
Norge hanka inn den eine medaljen etter den andre under dei 25. olympiske vinterleikane i Italia. Flest medaljar med seg heim fekk den suverene langrennsløparen Johannes Høsflot Klæbo. Idrettsforbundet syntest nok det var fint at både kongefamilien og regjeringsmedlemmar reiste til Italia og heia på dei norske utøvarane. Men ein gratulasjon frå Arbeidarpartiet til Klæbo i etterkant fekk alarmen til å gå hos Idrettsforbundet, melder NRK. Arbeidarpartiet posta eit bilde på Facebook av Klæbo og statsminister Jonas Gahr Støre, med Aps logo, eit norsk flagg og teksten «Gratulerer! Johannes Høstflot Klæbø er tidenes mestvinnende vinterolympier med ni gull totalt!» Dette blei altså for mykje. Bakteppet er strenge reglar frå Den internasjonale olympiske komité (IOC) om at OL ikkje skal vera politisk. Det var noko IOC demonstrerte kva dei meinte med, då dei diska den ukrainske skeleton-utøvaren som ville heidra ukrainske atletar som hadde døydd i krigen. NRK har spurt IOC om Aps gratulasjons-melding, og dei fortel at gratulasjonar er ok. Det viste seg at det er Norges Idrettsforbund som hadde sine eigne reglar.