Kommentar
Leder
Fattige framskritt
Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.
Fra priser til handling
EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.
En ny sikkerhetsstruktur
Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.
Kommentar
Fokus
Dagboka
Leid jord
Har man, som undertegnede, lest litt historie, vet man at Norge, i kontrast med flere land i Europa, har vært et land preget av selveiende bønder. I mange land var bondebefolkningen i stor grad leilendinger, det vil si at en adelsperson, eller kanskje kirka, eide jorda. Og så måtte de som drev den, betale en del av produksjonen til eieren. I vikingtida var Norge stort sett befolka av selveiende bønder. Så bredte leilendingsvesenet om seg etter 1300-tallet, før landet fra 1700-tallet og utover igjen ble preget av selveiende bønder. Men de siste 50 årene har det snudd – riktignok på en litt annen måte enn forrige gang. Statistisk sentralbyrå (SSB) kunne nylig opplyse at mens leid jord utgjorde bare 15 prosent av jordbruksarealet i 1969, hadde det steget til hele 50 prosent i 2025.
Samisk
I disse dager er det 70 år siden Kirke- og undervisningsdepartementet nedsatte en komité for «å utrede samespørsmålet». Åtte menn ble plukket ut, og førstekonservator Asbjørn Nesheim ved Norsk Folkemuseum i Oslo var leder. I komiteen var blant annet lensmannen i Kautokeino, ordføreren i Porsanger, lappefogden i Nordland og formann i Samisk selskap i Oslo. Et forslag om å ta inn en samisk kvinne ble avslått av departementet av budsjettmessige hensyn. Bakgrunnen var en bekymring fra kringkastingssjef Kaare Fostervoll for de «mangeartede problemene som knytter seg til samenes sosiale og kulturelle stilling i vårt land». Komiteen utredet og kom med konkrete forslag av økonomisk og kulturell art, samt helsesituasjonen og boligforhold. Dette var nybrottsarbeid, og den 89 sider lange rapporten var ny lesning for mange.
Bly
Tromsø kommune, som sliter økonomisk og er på Robek-lista, har prøvd å vri seg unna, men Statsforvalteren har bestemt. Kommunen som grunneier er pålagt å rydde opp i blyforurenset grunn på den nå nedlagte skytebanen i Tromsdalen. Skytebanen ble stengt for et år siden, og planen for opprydding må være klar før 15. desember i år. Siden 1950-årene har skytebanen vært i aktiv bruk, og man antar at mange tonn bly nå ligger lagret i sedimentene. Problemet er at små bekker nå bringer forurenset vann med seg. Bly, som er et helseskadelig tungmetall, blir målt i et stort område, også rundt skytebanen. Kommunen ønsket først at Forsvaret skulle ta ansvaret, ettersom de benyttet banen for lenge siden.