Kommentar
Leder
Sanksjoner må på plass
I en artikkel i Haaretz beskriver avisas mangeårige kommentator Gideon Levy Israels egentlige plan for Gaza. Den består i en bevisst og målrettet ødeleggelse av liv og samfunnsstrukturer for å oppnå kaos. «Så snart Gazas befolkning er redusert til en fragmentert, uorganisert masse uten grunnleggende tjenester, essensielle institusjoner og selvfølgelig uten lederskap, vil den fullstendige oppløsningen av samfunnsstrukturen gjøre det lettere for Israel å gå videre til neste fase – en fase landet aldri har gitt opp – nemlig fordrivelsen.» Statsminister Benjamin Netanyahu mer enn hintet til at Israel planlegger å ta over området da han talte til bosettere på Vestbredden forrige uke. Han skrøt av at Israel snart kontrollerer 70 prosent av Gazastripa og la til: «La oss starte med det.» Forsvarsminister Israel Katz skrev samtidig på X at Israel nå er klar til å iverksette «en frivillig migrasjonsplan» for Gazas 2,2 millioner palestinere. Andre ord for en slik plan er etnisk rensing, tvangsforflytting eller også folkemord. Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp kalte i et innlegg i går Israels strategi for «overbelastning». Det går ut på å gjøre så mange ugjerninger samtidig at organisasjoner, presse og politikere ikke vet hvor de skal rette oppmerksomheten.
Drittifisering i Aftenposten
I 1992 fikk Gunda Djupvik fast jobb i Statens Informasjonstjeneste. Da gjorde en nyutdannet jurist på 26 år slik man skal gjøre: Hun tegnet abonnement på Aftenposten. Siden har Djupvik byttet jobb mange ganger, men abonnementet har hun beholdt gjennom hele yrkeslivet. Helt til en tirsdag i april, da hun våknet til en e-post om at Schibsted framover krever 39 kroner i måneden for å slippe at konsernet og «utvalgte annonsepartnere» samler inn brukerdata for å vise personlig tilpassede annonser. «Det fyrste eg gjorde, før eg stod opp, var å gå inn på Schibsted og avslutta abonnementet mitt på Aftenposten og VG», sier Djupvik til NRK. «Schibsted annonsevalg» henter inspirasjon fra de store teknologiplattformene. For å bruke Facebook må du enten dele personopplysninger eller betale for å slippe personrettede annonser.
Ingen quick fix
Kravet om 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier har vært et av regjeringens prestisjeprosjekter. Nå er det i ferd med å bli til nesten ingenting. Nettavisa Rett24 skriver at lovforslaget som krever at some-selskaper innfører aldersverifisering for norske brukere, har blitt kraftig utvannet. I den første versjonen av lovforslaget ble selskapene ilagt gebyr om de ikke etablerte en mekanisme for å sikre at brukerne var over 16 år. Nå har regjeringen kommet til at det er i strid med EØS-retten og har endret kravet til en anbefaling – uten sanksjonsmuligheter. Det kan se ut som et tilfelle av fjellet som fødte en mus.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Fly
Familien Reitan, som eier Rema 1000-kjeden og eiendommer til milliarder av kroner, har kjøpt nytt privatfly. I 2024 skrev Klassekampen at familien tok flyet omtrent én gang i uka mellom Trondheim og Oslo, altså på den mest trafikkerte innenriks-flyruta i Norge og en av de mest flydde i Europa. Her mangler det ikke på kapasitet. Det nye flyet, en Gulfstream GVII-G500, koster intet mindre enn 420 millioner kroner nytt, ifølge Adresseavisen. Avisa skriver at flyet har plass til hele 19 passasjer, og opptil 8 soveplasser, og en flyanalytiker mener at Gulfstreamen er «nesten Rolls-Royce i privatfly-segmentet». Rekkevidda på flyet er på 9800 kilometer, som nok er bedre enn de to andre privatflyene i familiens eiendom, en av typen «Dassault Falcon 2000LXS» og en «Cessna Citation 680A». Om disse er BMW eller Skoda i privatfly-segmentet, vet jeg ikke. Men flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs sa at det nye flyet «er en veldig bra maskin som Reitan sikkert får god nytte av».
Buekorps
Lørdag var buekorpsenes dag, og gatene i Bergen sentrum var stappfulle. Det er et sikkert vårtegn å se unge gutter marsjere med tregevær, trommende på den samme, evinnelige marsjen, allerede fra april av. Buekorpsenes dag er likevel noe ekstra spesielt fordi det bare arrangeres hvert fjerde år. Takk og lov for det, hadde jeg nær sagt. Ikke alle (les: meg) er like begeistret for å møte på dundrende buekorps hvor enn du går. Selv ikke i små snarveier gjennom trange smau slipper man unna. Min uvilje mot buekorps er noe jeg raskt lærte å holde for meg selv etter at jeg flyttet til Bergen. Det rykket nemlig i bergensernes leppe hvis jeg kom med noen sleivete kommentarer.
Fakta
I år fyller Statistisk sentralbyrå (SSB) 150 år. Den viktige institusjonen som held til i Oslo og Kongsvinger, sprang ut av Tabellkontoret i Indredepartementet i 1876. Byrået har samla og systematisert fakta om samfunnet sidan den tid, og har sidan starten utvikla nye metodar for arbeidet sitt. Det norske byrået var for eksempel tidleg ute og møtte internasjonal motstand då den første direktøren tok til orde for bruk representative utval i det statistiske arbeidet. Fakta om lønn, formue og levekår har SSB levert i tiår. I 1910 kom første alkoholstatistikk, året etter begynte byrået å samla inn prisar på forbruksartiklar. Eit par tiår seinare hadde dei utvikla konsumprisindeksen. I 1950 blei den viktige forskingsavdelinga i SSB oppretta, der arbeidet med nasjonalrekneskapen og konjunkturar stod sentralt i åra som kom. I 1958 fekk byrået, som det første i Europa, si eiga datamaskin.