Kommentar
Leder
En god start
Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene.
Prioriter grunnmuren!
I går møtte Arbeiderpartiet representanter for regjeringens fire støttepartier til det første forhandlingsmøtet om neste års statsbudsjett. Bakteppet for forhandlingene er en svært krevende kommuneøkonomi, hvor prisvekst, høye renteutgifter og en aldrende befolkning fører til kutt i nordmenns hverdagsvelferd. Over hele landet blir det nedlagt skoler, kuttet i barnevern og bibliotek, mens eldre må vente uforsvarlig lenge før de får plass på sykehjem. Situasjonen i Kommune-Norge er også den saken som bekymrer nordmenn aller mest, viser en undersøkelse Opinion har gjort for LO. Over 4000 personer har fått spørsmål om hva som bekymrer dem mest de neste tolv månedene, og det aller flest uroer seg for, er kutt i skole, helsevesen, barnehage og eldreomsorg. Hele 72 prosent er bekymret eller svært bekymret for dette, og det er ikke så rart.
Den nye jernfirkanten
Begrepet Jerntriangelet brukes om koplingen mellom tre sentrale institusjoner for norsk samfunnsplanlegging: Økonomisk institutt på Blindern, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Den økonomiske styringen i etterkrigstida sprang ut av miljøer som dominerte disse institusjonene, men nå ser det ut som triangelet må utfylles med enda et hjørne. På denne ukas pressekonferanse ble det klart at Riksrevisjonen har gitt seg selv et nytt mandat: utforming av økonomiske analyser. Det nye mandater har ikke utspring i nye paragrafer i riksrevisjonsloven og oppdrag fra Stortinget. Riksrevisjonen forteller selv at nyskapningen henter sin legitimitet fra den internasjonale organisasjonen for riksrevisjoner, INTOSAI, som sier at riksrevisjoner «kan vurdere å utarbeide produkter som ser fremover ved å sammenstille resultater fra ulike kilder, ikke bare revisjon. Dette omfatter blant annet økonomiske analyser». Interessant nok skjer endringen med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i rollen som riksrevisor.
Kommentar
Fokus
Dagboka
Bubba
Donald Trump er offer for en pikant konspirasjonsteori. I rasende fart spres påstander, særlig på de nye sosiale mediene, om at Trump skal ha gitt Bill Clinton oralsex. Og at det finnes bilder. Spekulasjonene startet etter at 20.000 sider med dokumenter fra saken mot den pedofilidømte milliardæren Jeffrey Epstein nylig ble frigitt. I dokumentene finnes en e-post fra 2018 fra Epsteins bror, Mark Epstein, hvor han skriver «Ask him if Putin has the photos of Trump blowing Bubba». Bubba er et kjent kallenavn på Bill Clinton. Mer skulle ikke til før internett eksploderte. Det finnes ingen bevis ut over denne ene setningen i en melding.
Fiske
I «En varig fest» skildrar Hemingway korleis breidda av Seinen i Paris alltid var full av fiskarar som stod og fiska med stong då han budde der på 20-talet. Dei såg svoltne og slitne ut. Ein gong vurderte han å gje ein av dei ei pølse, men han fann ut at han trengde henne sjølv. Etter å ha gått forbi fiskarane i fleire år kom han på at han aldri hadde sett nokon av dei få fisk. Eg har tenkt på det same sjølv òg. I store byar i litt fattigare land står det alltid mange folk med fiskestong på bruer, gjerne tett i tett. Ein gong i Istanbul såg eg ei bru midt i sentrum der det sikkert stod hundre fiskarar.
Skjerm
Flere femteklassinger sliter med lesing, viser resultatene fra årets nasjonale prøver, der 29 prosent av femteklassingene nå presterer på det laveste mestringsnivået i leseferdigheter. Det er vanskelig å ikke se denne utviklingen i sammenheng med advarslene som nå kommer fra ansatte i skole og barnehage. «Når barna kommer i klasserommet, er hjernen deres stilt inn på 10-sekundersklipp og øyeblikkelig tilfredsstillelse», skrev barneskolelærer Chris Klintø i et innlegg i Stavanger Aftenblad tidligere denne uka. Han beskriver en arbeidsdag som føles som en evig kamp for å opprettholde orden framfor å formidle kunnskap, og at lærerne ikke lenger snakker om pedagogikk i lunsjen, men om strategier for å overleve de neste tre timene uten et nervøst sammenbrudd. Zehra Jemal, pedagogisk leder i en barnehage i Lørenskog, beskrev nylig i et innlegg på barnehage.no hvordan en lesestund på 15 minutter er for lang for mange barn i dag. De vrir seg, snakker i munnen på hverandre, reiser seg, mister tråden og gir uttrykk for at det er «kjedelig». Årsaken både Jemal og lærer Chris Klintø peker på, er et oppvekstmiljø preget av grenseløs skjermbruk som skaper forventninger om underholdning, stimuli og raske belønninger. For at flere enn bare de mest ressurssterke foreldrene skal skjerme barna for skjermen, trengs det flere tydelige stemmer og anbefalinger fra skoler, barnehager og ikke minst myndighetene.