Kommentar
Leder
Hva kommer etter USA?
I begynnelsen av Donald Trumps andre presidentperiode ble et sitat fra Leonard Cohens siste diktsamling hyppig sitert. «Du vil ikke like det som kommer etter Amerika», skrev den kanadiske poeten og sangeren. Verselinja har blitt forstått som en advarsel om at andre og skumlere regimer vil ta over USAs dominerende posisjon. Kommentatorer så for seg at vi med Trump ville få et USA som trakk seg tilbake fra verdensscenen – økonomisk, militært og diplomatisk. I stedet blir det stadig klarere at det som kommer etter USA, er USA. Riktignok med en ny politikk for handel, bistand og så videre, men like fullt med en betydelig vilje til å være den dominerende maktfaktoren på den internasjonale arenaen. Metodene er forandret.
Frederiksens fabrikk i stå
Det danske kommune- og regionvalget ble et skremmeskudd for statsminister Mette Frederiksen og Socialdemokratiet bare ett år før hun må skrive ut valg til Folketinget. Sosialdemokratene tapte København etter 122 år ved makta, men også utover i landet gikk partiet kraftig tilbake. Det er tydelig at velgerne ikke har særlig sans for den særdanske modellen med en regjering over blokkgrensene, der Socialdemokratiet har gått sammen med de to borgerlige partiene, Moderaterne og Venstre. Moderaterne, partiet til Lars Løkke Rasmussen, som var selve arkitekten bak prosjektet, er nærmest utradert i kommunene, med en oppslutning på skarve på 1,3 prosent. Socialdemokratiet fikk likevel den største skrellen, med et fall på 5,2 prosentpoeng til 23,2 prosent. Mette Frederiksen innrømmet på valgvaken på Arbejdermuseet i København at samarbeidet med de borgerlige var en medvirkende årsak til tilbakegangen. Venstre, det tradisjonelt største partiet på borgerlig side, tapte også oppslutning, men har styrket seg betydelig etter nedturen i kjølvannet av et partilederbytte og inntredenen i Frederiksen-regjeringen i strid med valgløftene.
Kamp mellom generasjoner
Brudd på arbeidslivets lovbud forekommer ikke bare i bilvaskerier, budbilbransjen og byggefirmaer. Denne høsten har Dagens Næringsliv avdekket hvordan junioransatte i landets største advokatfirmaer jobber langt mer enn lovens grense på 69 timer i uka. Ett selskap har skrevet ned arbeidstid utover lovens grense på post-it-lapper for å unngå at de føres i offisielle timelister. Den villeste avsløringen handler om Wiersholm-partner Jan Fougner, Norges fremste ekspert på arbeidsrett. I 2022 lot han en ung advokatfullmektig jobbe 100,5 timer på en uke. Kultur, knivskarp konkurranse og utsikter til stor inntjening kan forklare at unge ansatte går med på dette kjøret.
Kommentar
Fokus
Dagboka
Ultraprosessert
Diskusjonen om ultraprosessert mat er i vinden igjen. Det har nylig kommet flere forskningsartikler som konkluderer med at det er en sammenheng mellom ultraprosessert mat og en rekke negative konsekvenser for helsa. På radioen i går ble det diskutert om Norge burde markere ultraprosesserte matvarer tydeligere. Også de siste årene har jeg sett flere venner iherdig skanne strekkoden på matvarer i appen «Fri for» for å finne ut om forskjellige matvarer de kjøper, er ultraprosessert. Kanskje høres dette litt arrogant ut, men er det ikke ganske enkelt å skjønne hva som er ultraprosessert mat, og hva som ikke er det? Alt som ikke er ferdigmat, men matvarer som er lite bearbeidet er ikke ultraprosessert. Så enkelt er det, og folk klarer da vel å bruke hodet for å skjønne det, tenker jeg. Utfordringen min med å leve fri for ultraprosessert mat derimot handler om tid og lyst. I en hektisk arbeidshverdag sliter jeg med å finne motivasjon og tid til å lage middagen fra bunnen av. Så når jeg karrer meg til matbutikken etter jobb en sein ettermiddag, altfor sulten til å tenke klart, så er det for lett å gå til hylla hvor middagen allerede står klar: Det ble Fjordland i dag også.
Pipeorgel
Langfjord bygdelag, vest i Finnmark i en bygd med 70 sjeler, har bestemt seg. Den lokale kirka skal få et pipeorgel med skikkelig trøkk. Kirka fra 1891 overlevde krigen og har hittil enten hatt pumpeorgel eller noe elektrisk. Dagens orgel lystrer ikke lenger organisten. Noen toner sier bare ppppuuu. Både kommunen og Den norske kirke sier nei til å finansiere. Derfor går bygdas orgelkomité i gang med tiggeaksjon, bønneaksjon, spleis, innsamling, appell til langfjordinger over hele verden og alt annet som gir kroner i kassa.
Håndskrift
Hva er galt med penn og papir? På NRKs Politisk kvarter onsdag advarte lærere om at dagens elever jukser i større grad nå enn før takket være kunstig intelligens. I sendingen uttrykte Høyres stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde at hun var bekymret for at lærerne skulle ty til penn og papir fordi de ikke har andre verktøy for å forhindre KI-juks i skolen. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Sindre Lysø (Ap) sa penn og papir er riktignok den eneste sikre måten å forhindre juks, men de fleste skjønner at det ikke er løsningen for å forberede elevene på en moderne og framtidsretta arbeidsliv. Jeg er bare 31 år, men likevel satt jeg igjen og tenkte «Er jeg gammeldags hvis jeg er tilhenger av mer penn og papir i skolen?» Selv har jeg hatt alle mine skriftlige eksamener og prøver med penn og papir, uten at det har gjort meg helt digitalt inkompetent. (Jeg gikk riktignok på steinerskolen, og noen vil kanskje mene det er derfor jeg er så dårlig på excel, men likevel). Jeg spurte faktisk KI om det er bedre å skrive for hånd enn på tastatur. Hen svarte det første fordi håndskrift aktiverer flere deler av hjernen enn tastaturbruk. «Når du skriver for hånd, bearbeider du informasjonen dypere, og det gjør det lettere å huske det du skriver», svarte KI. Så kanskje er jeg gammeldags, men jeg har i hvert fall KI med meg i denne saken.