Kommentar
Leder
En tordentale
I sin hovedtale under fredspristildelingen i Oslo rådhus i går rettet Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes flere stikk mot kritikerne av årets tildeling til den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado. Han sa at det er lett å være prinsipiell når det ikke er ens egen frihet som står på spill: «Men ingen demokratibevegelse har kjempet under perfekte forhold. De må håndtere dilemmaer som vi andre slipper å forholde oss til, og må ofte velge mellom det vanskelige og det umulige. Likevel – fra trygg avstand – forventer mange at Venezuelas demokratiske opposisjon skal føre sin kamp med en moralsk reinhet som deres motstandere aldri viser». Det er en legitim påpekning. Frydnes har også rett i at den som støtter demokrati som styresett, ikke bare kan støtte mennesker som deler ens egne politiske syn. Mer problematisk ble talen da Frydnes sidestilte kritisk journalistikk om årets tildeling med desinformasjon og propaganda.
Mye på spill
Norge er midt inne i intense forhandlinger om fornyelse av fiskeriavtalen med Russland i Barentshavet. Det kan ende med at et 50-årig samarbeid slås i stykker. Også under den kalde krigen ble Norge og Russland enige om kvoter og sørget for en levedyktig torskebestand i Barentshavet. Nå kan det være over. Samarbeidet med Russland i nord omfatter også søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot oljeforurensning. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de vestlige sanksjonene mot Russland har den ønskede effekt, men uansett er det mange unntak som skal sikre at livsnødvendig samarbeid fortsetter. Matvarer er for eksempel unntatt.
Urovekkende utvikling
Stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen. Eventuelle endringer må godkjennes av et særskilt tilsyn for stiftelser etter strenge regler. Ifølge Stiftelsesloven er det bare mulig hvis formålet er åpenbart unyttig, i strid med hensikten eller åpenbart uheldig, for eksempel dersom formålet er utdatert på grunn av samfunnsmessige endringer. Er det tilfellet for Fritt Ord? Det er det god grunn til å stille spørsmål om. Styreleder Bård Vegar Solhjell og leder Knut Olav Åmås gjennomfører nå en stor endringsprosess i stiftelsen, uten at vilkårene for å forandre formålet øyensynlig er oppfylt.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Hinton
Den britisk-kanadiske informatikaren og kognitive psykologen Geoffrey Hinton meiner at det finst ein ekte fare for at store språkmodellar som ChatGPT ein dag blir så smarte at dei klarer å lure og utmanøvrere oss – og kanskje til og med drepe og utslette oss. Mellom anna grunngir han dette med at han meiner å ha oppdaga at tidlege versjonar av ChatGPT klarte å resonnera seg fram til ting som ingen kunne ha fortalt modellen direkte. Den store frykta til Hinton er at den dagen vi let språkmodellane få høve til å endra sin eigen kode for å forbetre seg sjølve, kan det spinne heilt ut av kontroll utan at vi merkar det. Hintons perspektiv er truleg eit mindretalsperspektiv blant folk som forskar på kunstig intelligens, men han er ingen kven som helst. Tvert om vert han ofte kalla gudfaren til kunstig intelligens, og han har vunne nobelprisen i fysikk. Sjølv er eg endå meir oppteken av syskenbarnet hans, Joan Hinton. Ho var fysikar og jobba med å utvikla den fyrste atombomba på manhattanprosjektet. Då ho fekk sjå bilete av dei amerikanske atombombene som øydela Hiroshima og Nagasaki, vart ho så kvalm at ho flytta til det revolusjonære Kina i protest.
Nissen
NRK får kjørt seg for tida. Statskanalen har måttet svare for sendingen av minnestunden til Charlie Kirk, en merkelig reportasje om terrorangrepet i London i 2005, klipping av Donald Trumps tale før stormingen av Kongressen, underholdningsprogrammer som «Maskorama» og «Ville fristelser», og – ikke minst – at de mener det er riktig at Israel deltar i Eurovision, men anbefalte at Russland skulle utestenges. Kritikken kommer fra både venstre og høyre politisk, og varierer i substans. Men i mange av sakene sliter NRK med å komme med gode svar. Det gjelder også i det som må kunne betegnes som en langt mindre alvorlig sak enn noen av de ovennevnte: julekalenderen «Nissene i skjul». Det er ingen tvil om at Herman Flesvigs karakter «Frederick» høres veldig lik ut – og åpenbart har tatt måten å snakke på – fra den avdøde treningsinfluenseren Scott Engh, kjent som «Coach Engh». Det framstår derfor merkelig når seriens produsent Jenny Vuong til VG insisterer på at «ingen av karakterene i serien er basert på virkelige personer». Flesvig selv sier at karakteren ikke er basert på én enkelt person, men «et snitt av en generasjon». Det er sikkert riktig, men sannheten her er nok også at innspillingen av serien begynte før Engh falt ned fra Gaustatoppen og døde i sommer, og at skaperne derfor tenker det er best å avvise koplingen fullstendig.
Florida
Delstaten Florida i USA, hjemstaten til president Donald Trump, langer ut mot dem som ikke deler deres mening og har satt opp en svarteliste. For et par uker siden ble finansminister Jens Stoltenberg (Ap) varslet om at Oljefondet kan havne på Floridas svarteliste. Nå gjør delstaten det klart at mye av norsk akademia allerede er på boikott-lista, kan nettstedet Khrono fortelle. Nord Universitet i Bodø er svartelistet av Florida. Boikotten skal også ramme Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen, Oslomet, Universitetet i Sørøst-Norge og Bergen Arkitekthøgskole. Florida ønsker å markere avstand og kanskje avsky til institusjoner og bedrifter som har avviklet samarbeidet med Israel eller tatt avstand fra israelske partnere. Heretter er det forbudt for offentlige aktører i delstaten å samarbeide med, eller inngå avtaler med, de som er sanksjonert og svartelistet. Hva Florida konkret mener å ramme Nord Universitet og øvrig norsk akademia med, er noe uklart. Betyr det at amerikanske studenter må reise hjem? Eller vil USA nekte å delta på vitenskapelige konferanser om det dukker opp en førsteamanuensis fra Bodø? Ifølge Khrono varsler Florida-guvernør Ron DeSantis en hard linje mot de som støtter boikott av Israel. Sanksjonene skal gjelde i tolv måneder. Guvernøren vil altså markere avsky mot boikott ved å innføre boikott.