Kommentar
Leder
Flertall for skattekutt
Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.
Følgefeil
Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.
Løser ikke problemet
Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Avskåret Ishavet
Tromsø har siden ishavsnæringens og polarfarernes oppkomst på 1800-tallet vært «Porten til Ishavet». I nyere tid har byen også blitt det for polarforskere. I byen finner vi både Norsk Polarinstitutt og Norges arktiske universitet UiT som har store polarfaglige forskningsmiljøer. Svalbard er helt sentral i polarforskingen, og mange forskere bruker mye tid på øygruppa. Problemet er bare at de nå må bruke mye reisetid på å komme seg dit. De neste to ukene tilbyr SAS for eksempel kun to direktefly fra Tromsø til Longyearbyen, Norwegian har ingen. Eneste alternativ er å ta turen om hovedstaden for å bytte fly der. Forskerne i Tromsø fortviler.
Arendal
I andre halvdel av attenhundretalet var Arendal truleg den største sjøfartsbyen i Norden, og store delar av den norske handelsflåten var styrt herifrå. På dette tidspunktet var Noreg den tredje viktigaste sjøfartsnasjonen etter Storbritannia og USA, så Arendal var ein rik og mektig by. Seinare gjekk det nedover, og byen mista statusen sin. Etter 120 år i bakevja skulle det endeleg snu då Mette-Marit sin eldre bror Per Høiby kom på ideen om å leggje den norske varianten av det svenske lobbytreffet Almedalsveckan til byen. No kan folketalet stige med så mykje som tohundretusen menneske den andre veka i august kvart år. Det er ikkje så lett å bli klok på kva Arendalsuka eigentleg er, sjølv om eg har vore der kvart år i snart ti år. Truleg er Arendal den staden i verda eg har vore lengst utan å ha budd. Frå nærast kvar einaste kommune i Noreg kjem det folkevalde, byråkratar, offentleg tilsette og konsulentar i alle moglege selskap og føretak.
Diplomati
Fredag godkjente det amerikanske senatet Michael Kavoukjian som ny ambassadør til Norge. Kavoukjian er advokat med bakgrunn fra CIA, har norsk mor og armensk far, og ble foreslått som ambassadør av Trump i fjor. Han har gjennom mange år gitt store pengegaver til det republikanske partiet, i 2024 over sju millioner kroner. I en høring i Sentatets utenrikskomité i mai sa Kavoukjian at noe av det første han ville gjøre dersom han ble ambassadør til Norge, er å sette seg på et fly til Kirkenes og ha møter med norske forsvarstopper for å snakke om russisk og kinesisk aktivitet ved den norsk-russiske grensa og i Arktis, noe han mente ville sende et tydelig signal. Trump-utnevnte ambassadører har skapt kontroverser i flere europeiske land den siste tida. I Frankrike har USAs ambassadør Charles Kushner, faren til Trumps svigersønn, blitt kalt inn på teppet av franske myndigheter som mener han har blandet seg inn i fransk innenrikspolitikk gjennom kommentarer på X. I Belgia har ambassadør Bill White fått liknende kritikk for å ha beskyldt belgiske myndigheter for antisemittisme i forbindelse med etterforskingen av tre jødiske rabbinere for å ha drevet omskjæring, som ifølge belgisk lov kun kan utføres av leger. Også i Polen, Luxembourg og Tyrkia har Trump-utnevnte ambassadører skapt bølger i det diplomatiske miljøet.