Kommentar
Leder
Politisk teater
«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.
Uholdbart
Den israelske avisa Haaretz rapporterer om utbredt palestinsk frykt og fortvilelse etter de siste ukers voldelige sammenstøt på den okkuperte Vestbredden. Israels forsvarsminister har beordret hæren til å ta kontroll over nok en flyktningleir i området, samtidig som de daglige angrepene fra bosettere fortsetter. Da den israelske hæren gikk inn i tre leire i området i januar, jevnet de hus med jorda og ødela infrastruktur. Titusener ble hjemløse. En beboer i en leir sier til Haaretz at de ikke aner hvor de skal huse palestinerne som nå mister hjemmene sine. En annen fortviler fordi verdenssamfunnet ikke følger opp sine fordømmelser, slik at israelske myndigheter ser at de slipper unna med å ta over stadig mer av Vestbredden. Sannheten er dessverre at det også skorter på fordømmelser, med unntak av de faste menneskerettsorganisasjonene og en enslig uttalelse fra Canada.
Kampen er ikke over
I går holdt AUF-leder Gaute Skjervø åpningstalen på årets Utøyafestival, som organisasjonens sommerleir nå blir kalt. Skjervø, som går av i oktober, vil bli den siste AUF-lederen som opplevde terroren på Utøya for 15 år siden. Den erfaringen snakket han om i en sterk og rørende episode i NRK-programmet «Sommer i P2» på årsdagen forrige uke. I talen til sommerleirungdommene i går snakket han om de 69 som ble drept på Utøya i 2011. «De er borte. Stjålet fra oss av en høyreekstrem terrorist.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Endelig august!
Å jobbe som sommervikar kan være veldig stress. Man er kanskje i en ny redaksjon, man vil prestere, imponere og levere. Men, som alle vet, er også sommer og agurksesong stress nok fra før for journalister. Spaltene må fylles selv i nyhetstørka. Problemet med ferieavvikling er ikke noe nytt. Ingen ministre, eksperter eller forskere er på kontoret og tilgjengelig når du trenger dem for å nå dødlinja. Men for meg nådde dette nye høyder da jeg skulle ringe rundt til utallige ordførere i vårt langstrakte land midt i juli.
Boikott
Det europeiske fotballforbundet Uefa har, helt på sin plass, samlet seg i protest mot Fifa-president Gianni Infantinos kontroversielle forslag om å selge deler av fotball-VM til private investorer. Infantinos plan er å selge 20 prosent av et selskap som skal eie rettighetene til fotball-VM til investeringsfondet til Joshua Kushner, broren til Donald Trumps svigersønn, og andre investorer. Blant kritikerne er Fifa-rådgiver Carlos Cordeiro, som har sagt opp i protest. Han har selv vært med Infantino i møter med Trump, og mener avtalen er en dårlig deal for fotballen. Fifa har ikke noe behov for privat kapital, med flere milliarder dollar på konto og ingen gjeld, påpeker Cordeiro. Til gjengjeld kan avtalen bli svært lukrativ for Trumps utvidede familie, og ikke minst for Infantino selv, som ventes å kunne øke årslønna si til rundt 620 millioner norske kroner dersom han blir leder for det nye selskapet. Infantino bruker detden norske fotballpresidenten Lise Klaveness har kalt en form for utpressing for å få flertall for forslaget blant Fifas 211 medlemsforbund. Støtter de forslaget innen 19, september, kan de få opptil 385 millioner norske kroner.
Vi har alle en plikt
Slutten av juli og starten på august betyr storinnrykk av nye rekrutter i hele Forsvaret. Tusenvis av nervøse, unge voksne må reise hjemmefra, gi fra seg nesten all kontroll over eget liv og møte til tjeneste for kongen og fedrelandet. Lykke til til alle dere det gjelder. Det er både jævlig og gøy. Man får masse nye venner, men må gjøre veldig mye man ikke vil: Tunge styrkeøvelser fordi han ene i troppen var litt sein, marsjere timevis i vonde støvler, krype i gjørma, sove lite og bli vekket midt på natta. Det er en nydelig form for trauma bonding. Og til de som puster letta ut fordi de ikke har blitt kalt inn til å forsvare landet enda, vær obs! Det kan nemlig fortsatt skje. Du er kanskje ikke klar over det, men vi er alle vernepliktige til vi er 44 år gamle.