Kommentar
Leder
Uten skam
Mandag bordet israelske soldater en konvoi på 50 båter i Middelhavet. Om bord hadde konvoien nødhjelp til Gazas befolkning og 428 aktivister, deriblant fire nordmenn. De ble arrestert og brakt til havnebyen Ashdod i Israel, akkurat som tusenvis av aktivister før dem. Igjen og igjen de siste årene har Israel stoppet nødhjelp til Gazas sivilbefolkning – ofte uten at noen reagerer. Men denne gangen våknet verden. Bakgrunnen er en video som viser hvordan aktivistene blir behandlet i fangenskap.
Feilslått reform
Da Høyres Linda Hofstad Helleland lanserte Solberg-regjeringens jernbanereform på Twitter i 2015, stilte hun smilende på et bilde foran et NSB-tog med et norsk flagg i hånda. «Jernbanen trenger endring», var budskapet, og endringene var som tatt ut av læreboka for New Public Management: Mer anbud og konkurranse, flere aktører og mer oppsplitting. Regjeringen ville skape et marked der det egentlig var et naturlig monopol. Da reformen ble vedtatt, var norske tog blant de mest punktlige i Europa – bare slått av Sveits. I fjor, ti år etter vedtaket, slo Jernbanedirektoratet i en rapport fast at jernbanen er på et «kritisk svakt nivå». Togene går ikke i tide.
Historisk
Stortingets jamstillingsvedtak for jordbruket i 1975 var historisk. Bøndenes inntekter skulle løftes opp på nivå med andre yrkesgrupper, et mål som ble regnet som oppnådd i 1982. Siden har gapet økt, før bondeopprøret i 2021 satte spørsmålet på dagsordenen igjen med full kraft. Stortinget vedtok at inntektene skulle jevnstilles, noe regjeringen fulgte opp med bevilgninger som reddet jordbruket fra økonomisk krise. Årets avtale, som både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har underskrevet, betyr at målet nås i 2027. Det ligger mange og omstridte anslag til grunn for slike forhandlinger, men ifølge avtalen er inntektsveksten neste år beregnet til 91.341 kroner. Det tetter inntektsgapet på 63.000 kroner og tar høyde for inntektsveksten som andre grupper får i 2027.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Tall
Kvantifisering er en dyd. Tidsskriftet Avsagd Hagle gikk kvantitativt (og ironisk) til verks på samtidslitteraturen. De telte opp hvor mange ganger ordene fugl, hånd og tre ble nevnt i en bok, noe som selvfølgelig sier en hel del om bokas kvalitet. En kan spørre seg hva som er igjen å kvantifisere etter det. På Stortinget kan en se for seg at kvantifisering allerede er en paradegrein. Men nå har den nådd nye høyder, med den KI-genererte nettsida overstortinget.no. Her er alle de 169 stortingsrepresentantene rangert fra mest aktiv til minst.
På flukt
I løpet av året skal befolkningen i Finnmark få en plan for hvordan og hvor de skal evakueres i tilfelle krig. Direktoratet for sivil beredskap har fått oppdraget fra regjeringen. Egentlig skal hele Norges befolkning få en slik plan om hva de skal foreta seg. Noen blir evakuert, andre skal ta imot evakuerte. Folket i Finnmark og Nord-Troms har blitt evakuert før. Høsten 1944 ble alle jaget fra sine hjem, og det aller meste av infrastruktur ble brent eller sprengt. Ingen av de som husket krigsårene, ser nok fram til noe lignende. Men blant annet i Nesseby, innerst i Varangerfjorden, har befolkningen etterlyst en plan.
Fylla
I hine harde dager hadde denne avisa en egen humorside en dag i uka kalt Tidens Fylde. Hvert år hadde de utpå vårparten slagordet «Aldri mer 18. mai» – en slags satirisk vri på «Aldri mer 9. april». Da jeg var liten, skjønte jeg ikke helt hva det handlet om, men i voksen alder har jeg skjønt det – kombinasjonen av tømmermenn etter overstadig feiring av nasjonaldagen og vanlig arbeidsdag kan være brutal. Årets nyhetsoppslag i mediene kan tyde på at ikke alt med måten vi feirer 17. mai på er lutter idyll: I Bergen reiste barnefamilier hjem fra sentrum på grunn av en overflod av veldig fulle folk, og legevakta måtte ha ekstra bemanning for å ta seg av skadde.