Kommentar
Leder
Nasjonsbygging
I natt skjer det. 28 år etter at italienske Christian Vieri dundret gjennom Norges vidåpne midtforsvar og avsluttet vårt siste opphold i fotball-VM, skal det norske herrelandslaget ut i strid igjen i verdens største idrettsturnering. Det er umulig å si hvordan det kommer til å gå med Norge utpå banen de neste ukene, men for den norske nasjonen er mesterskapet allerede en bragd. Ikke på grunn av de talløse VM-sangene, utvidede skjenketider eller at sportsbutikkene selger landslagsdrakter som aldri før. Det er vanlige folk som har gjort VM til en oppvisning i raus, sunn og inkluderende nasjonsbygging. I flere måneder har familier, borettslag og idrettsklubber rigget opp partytelt, projektorer, palletribuner og popkornbøtter. De har levert inn tippetips på jobb og i nabolaget, studert sannsynlige lagoppstillinger og pratet altfor mye om hvor ålreite Ståle, Martin og Antonio er.
Et skritt i riktig retning
Etter to uker med forhandlinger landa FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, en historisk avtale som tar for seg plattformarbeidernes arbeidshverdag før helga. Med den tas viktige første skritt for å regulere en uregulert bransje. Det er likevel verdt å merke seg plattformselskapenes betydelige avtrykk på avtalen. ILO jobber for anstendige arbeidsforhold på verdensbasis, og tar utgangspunkt i trepartssamarbeidet mellom medlemslandene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Avtalen starter med en beskrivelse av dagens situasjon med utviklingen av plattformøkonomien. Det er vanlig med slike beskrivelser, men her ilegges plattformøkonomiens «muligheter for bedrifter og forretningsutvikling» stor vekt.
Sunn fornuft
Da KrF-leder Dag-Inge Ulstein denne uka pekte på Høyre, Frp og Sp som sine foretrukne samarbeidspartier, kalte han konstellasjonen «sunn fornuft-alliansen». Ulstein viste til at partiene i flere saker har funnet sammen om løsninger for folks hverdag, «forbi symbolpolitikken». Det er lett å harselere over et slikt utspill fra en partileder som for tida markerer seg som politisk opportunist i nettopp symbolsaker i kulturkrig-feltet. Likevel er det lurt å møte utspillet med mer enn et skuldertrekk, for den som eier den sunne fornuft, har et stort, politisk fortrinn. Det vet ikke minst det nye ytre høyre. Allerede første dag tilbake som president i fjor deklamerte Donald Trump at sunn fornuft endelig var tilbake i Det hvite hus. Kampen står om det kulturelle hegemoniet.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Hinterland
Under store deler av Storbritannias økonomiske problemer på 1970-tallet var Labours Denis Healey finansminister. Den Oxford-utdanna filologen var plassert godt til høyre i partiet og hadde, som alle britiske etterkrigspolitikere, tilbakelagt en imponerende innsats i krigen. Det er mye rart med Healey, blant annet hans svært så tilstedeværende øyenbryn. Her anbefaler jeg å ta internett i bruk. Han mente også politikere burde ha et «hinterland», et kulturelt bakland. Han bekymret seg over at det nettopp var dette Margaret Thatcher manglet, en interesse i poesi, historie, kunst og det som lå utenfor politikken. For Healey mente at «ingenting er farligere enn en politiker som bruker politikken som en erstatning for et utilfredsstillende privatliv». Og flere bekymringer omkring Thatcher var det også.
Utopi
Det finnes en egen seiglivet og utrøttelig liten del av venstresida og fagbevegelsen som tross all motgang ikke gir opp håpet om sekstimersdagen. Uansett hvor mye både ledende politikere, næringslivsledere og økonomer tuter oss ørene fulle om hvordan alle må jobbe mer og gå av med pensjon senere, gir de seg ikke. Hver 1. mai, hver 8. mars er parolene der igjen: Sekstimersdag nå! Det er fascinerende hvordan avstanden mellom å ha rett og å få rett kan være så stor, over så lang tid. For de har selvsagt rett.
Drakt
I et stunt foran Storsalen menighet i Oslo sentrum hadde Kristelig folkepartis leder Dag-Inge Ulstein denne uka lånt en baby og en bil. Beskjeden var «baby, bolig og bil». Ulstein ønsker å gi litt lavere skatt for hver baby du føder, at kvalitetskravene senkes på nybygg og at man ved å få tre barn eller flere kan få et tilskudd på 65.000 kroner for å kjøpe større bil. Slagordet er fikst, men følger i en trend. SV lovte for noen uker sida å kjempe for bemanning, buss og bolig – muligens etter inspirasjon fra New York-ordfører Zohran Mamdani. Han fikk skryt for å snakke om levekår og reelle økonomiske utfordringer, med slagord om barnehage til alle, å fryse leieprisene for bolig, og gratis og raske busser. Tilsynelatende snakker KrF om «sunn fornuft» og å «gjøre hverdagen litt enklere for folk». Men baki sjuseterbilen sitter jommen den identitetspolitiske nissen og nikker til kristne krefter som er mot abort, og til bensinentusiaster som vil ha billigere bensin og privatbilen sin i fred.