Kommentar
Leder
Politisering av fondet
I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.
Sprikende karakterer
Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.
Toppleder-apanasje
Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Babylon
I år er det 95 år siden den første personen gjennomgikk hormonell og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling. Pasienten var Dora Richter, født i Böhmen i 1892. Hun flyttet etter hvert til Berlin, der hun kom i kontakt med Magnus Hirschfeld og hans Institut für Sexualwissenschaft. I 1931 gjennomførte instituttets kirurg Ludwig Levy-Lenz feminiserende inngrep på henne, og hun levde som kvinne til sin død i 1966. Det er vanskelig å fatte nå i ettertid, men mellomkrigstidas Berlin var faktisk et blomstringssted for skeiv kultur og forskning. Hirschfeld-instituttet var banebrytende internasjonalt. Hirschfeld selv var homofil og hadde siden 1897 ledet den første åpne homofile organisasjonen, Wissenschaftlich-humanitæres Komitee. Hirschfeld og instituttet ble et yndet hatobjekt for den framvoksende nazi-bevegelsen.
Flyplass
I disse dager er det under ett år til den nye storflyplassen i Mo i Rana i Nordland skal åpne. Flyplassen ble født under strid og er et resultat av politisk håndverk og en batterifabrikk som ble et luftslott. De økonomiske rammene har sprukket fra 2,4 milliarder kroner til nærmere 5 milliarder. Fortsatt gjenstår mye bygging. Verken SAS eller Norwegian har bekreftet at de planlegger ruter til og fra Nye Mo i Rana lufthavn. Widerøe vil nok, men da med statlig støtte. Nordland er et langt fylke.
Vertskap
Samme dag som USAs president æreskjelte Norge og kritiserte sin lille alliert for å «utnytte USA og snylte på landet vårt», klappet et livsfarlig skip til kai i Grøtsund like utenfor Tromsø. Her har Norge velvillig brukt millioner for å skape de fasiliteter USA ønsker for sine ubåter. Denne dagen kom USS «Oregon» til kai, en atomdrevet angrepsubåt som kostet over 18 milliarder kroner. Her er det lagt til rette for at USAs krigsskip, når de selv ønsker, kan skifte mannskap og hente inn proviant og reservedeler. Ellers kan de gjøre hva de vil uten at Norge blander seg opp i det. USA trenger slike havner, på samme måten som de trenger informasjon fra radarene i Vardø og ellers langs grensa, de trenger fakta lyttekablene gir om Russlands ubåter, og de trenger den «situasjonsforståelse» som Norge er dyktig på å samle inn. Dette lille landet oppunder Nordpolen som ikke vil gi fredsprisen til Trump, får den amerikanske presidenten til å rase.