Kommentar
Leder
Langt fra samsnakket
Det kan godt hende at både SV og Miljøpartiet De Grønne får inn akseptable merknader i statsbudsjettet i samtaler med Arbeiderpartiet før fredag, når det skal opp til votering. I så fall vil Jonas Gahr Støre kunne fortsette som statsminister, og Norge unngår trøttende runder med forsøk på borgerlig regjeringsdannelse. Årets budsjettforhandlinger har uansett vist at Støres koalisjon har behov for mer samsnakking og færre sklitaklinger om de fem rødgrønne partiene skal kunne samles om budsjetter alle kan være stolte av framover. Det å snakke sammen, og ikke minst snakke seg sammen, er avgjørende for godt samarbeid. Det er også mulig å se for seg områder hvor partiene kan finne sammen, blant annet om landbruk, distriktspolitikk og velferd. Etter stortingsvalget foreslo Rødt at partiene utarbeidet en samarbeidsavtale som satte noen merkesteiner om politikk det var enighet om. Til VG sa partileder Marie Sneve Martinussen at én variant var å ha avtale på et enkelt politikkområde, for eksempel velferd.
Godt budsjett
Det er vanskelige å hevde at budsjettforslaget, som Ap, Sp og Rødt er enige om og som SV og MDG har vært med på å forhandle fram, ikke representerer viktige gjennomslag for hele den rødgrønne koalisjonen. Kommune- og fylkesøkonomien er styrket med over 4 milliarder kroner, 14 passkontor opprettholdes, vi får en forpliktende tannhelsereform, fribeløpet for uføre økes, barnefamilier får ikke mindre sosialhjelp, økt CO₂-avgift på sokkelen, ingen gruvedrift på havbunnen, mindre bruk av innleie for å avvikle unntaket i helse og omsorg, folkehøyskolene beholder stipendandelen, og barnetrygda øker i takt med prisstigningen. MDG hadde åpenbart ambisjoner om å endre Norges olje- og gasspolitikk i partiets første budsjettforhandling. Det var ganske så urealistisk, gitt dagens flertall på Stortinget. Men MDG gikk så visst ikke tomhendt fra forhandlingene. Det var kanskje det partiet som oppnådde mest, som økt CO₂-avgift på sokkelen, nei til gruvedrift på havbunnen og milliardpakke for å styrke kollektivtilbudet og utrede nasjonalt månedskort. SV har også fått viktige seiere og har sagt seg fornøyd med gjennomslagene i velferdspolitikken.
Dette er ikke en våpenhvile
10. oktober trådte våpenhvilen i Gaza i kraft. Siden har 342 mennesker blitt drept, blant dem 67 barn, skriver Aftenposten. Israel kontrollerer fortsatt mer enn halvparten av arealet, og bombingen fortsetter om enn ikke like intenst som i de to foregående årene, så jevnlig. Våpenhvileavtalen tilsier at 600 lastebiler nødhjelp daglig skal komme til Gazas hardt prøvede befolkning, men tallet er likevel bare 150. Samtidig bomber Israel Libanon og Syria, og denne uka innledet landet også en ny militær offensiv på Vestbredden.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Tiltalt
Det er ei så ubeskriveleg vond sak. Ein 5-åring som var på tur med barnehagen datt ut vindauget og fekk hjernebløding. Det er for tidleg å fastslå kor alvorlege følger fallet får for guten på sikt, men skadane har gitt varige konsekvensar. Sytten barn og fem vaksne var på overnattingstur då den fatale ulykka skjedde. Ein tilsett tok av sikringa på eit vindauge då han la seg, og tok ikkje sikringa på att morgonen etter. No er vedkommande tiltalt for å uaktsamt ha forvoldt betydeleg skade. Seinare på dagen gjekk guten inn att og falt ned over fire meter. For alle involverte er det ei forferdeleg sak, mest for guten.
Generert
Ordet fotografi stammer fra gresk og betyr å tegne med lys. Opprinnelig lot man lys skinne inn på metall- eller glassplater som var dekket med lyssensitive krystaller som seinere ble fiksert. Negativet hadde dermed en slags fysisk forbindelse med det som ble avfotografert. Seinere ble platene erstattet av filmruller, men prinsippet besto. I et øyeblikk der og da i tid ble lys reflektert fra personer eller objekter og festet til den fotografiske flata. Også tidligere kunne fotografiet jukses med. I pressen er det historiske eksempler på bilder fra fotballkamper, eller fra politikken, hvor fotballer eller personer ble montert seinere, i mørkerommets framkalling.
Svarteper
Den svarte fredagen er overstått, og vi våkner opp til det som forhåpentligvis ikke er en blå lørdag preget av anger og økonomisk smekk på fingrene. For statistikken for Black Friday er ikke helt god. Tilbudene er blinkete, og nordmenn var på forhånd innstilt på å handle mer i år enn i fjor. Det kom fram i en undersøkelse gjort av Opinion på vegne av Prisjakt. De fant at hele 37 prosent av alle over 18 år skulle handle noe, at de i gjennomsnitt kom til å bruke 4051 kroner hver, og at 46 prosent av handelen skulle skje på kreditt. Forbrukerrådet har vært bekymret. Mange av kredittløsningene varsler ikke om at «kjøp nå, betal seinere» er å ta opp kredittlån med høye renter hos ymse aktører.