Kommentar
Leder
Nobel i vanry
Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».
Teknologisk frigjøring
Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.
Lite lur skroting
Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.
Kommentar
Fokus
Dagboka
Vi i villa
Finn.no gir eit unikt bilde inn i dei geografiske skiljene på bustadmarknaden. For tida ligg det ute ein praktfull villa på Snarøya til 135 millionar kroner. Her er det fem soverom, heis, basseng og vinrom. På Frogner er det ledig ein storslått villa til 89 millionar kroner. Eigedommen framstår med ein gjennomgåande herskapleg atmosfære. På Nesøya ligg det ute ein praktfull, majestetisk eigedom med djupvassbrygge, basseng og eiga strandlinje med sandstrand og god avstand til naboar til 78 millionar kroner. Dei ekstremt luksuriøse eigedommane med utsikt til Oslofjorden er i ein klasse for seg.
Sparer
I årets helsetale, holdt på det nybygde Drammen sykehus på tirsdag, skrøt helseminister Jan Christian Vestre (Ap) av at vi behandler stadig flere sykdommer og psykiske lidelser. Noen av forbedringspunktene han trakk fram i talen, er at vi må få flere i arbeid, øke behandlingskapasiteten innen psykisk helsevern betydelig og bli verdensledende på helseforskning. Det framstår derfor som et paradoks at måten sykehusene er organisert på i dag, fører til svekking av tilbud innen psykisk helsevern, også fagmiljøer som er ledende på forskningsfronten. For å spare penger, som blant annet skal brukes på nye sykehusbygg, er personlighetspoliklinikken ved Oslo universitetssykehus splittet opp og flyttet. Fagmiljøet har siden 1990-tallet forsket på og behandlet en av landets mest sårbare og misforståtte pasientgrupper, som er overrepresentert i både selvmord-, rus-, kriminal- og uførestatistikk. De er mennesker som ofte har traumelidelser og andre lidelser på toppen av personlighetsproblematikken – mennesker som i det forrige århundre ble ansett som uhelbredbare. Forskningen fra personlighetspoliklinikken har vist at dette ikke stemmer. Sannsynligvis hadde vi spart mer penger på sikt ved å bruke mer på å hjelpe denne pasientgruppa å mestre livets utfordringer.
Timene
Nyhetene raser forbi, og folk har muligens ikke gått i dybden på hvor strenge myndighetenes nye skjermråd for de små barna er. Så la oss ta tåteflaska, eller mobilskjermen, fra voggen: Barn under to år bør unngå skjerm fullstendig, ifølge regjeringens skjermråd, lagt ut på Helsedirektoratets sider i forrige uke. Og de voksne som er sammen med de minste barna, får beskjed om å begrense egen skjermbruk sterkt. For barn som er 2–5 år er rådet maksimalt 0,5-1 time skjerm om dagen, gjerne mindre. Skal de bruke skjerm, bør det være sammen med en voksen, reklamefritt og aldersadekvat. Fra 6–12 år bør skjermbruken begrenses til 1–1,5 time daglig på fritida, er rådet. Og de voksne skal ha kontroll på smarttelefon og apper.