Kommentar

Leder

Rimelig krav

For ei uke siden gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger. I år er lønnsoppgjøret et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare forhandles om lønn, men også andre deler av tariffavtalen som pensjon og velferdsordninger. Først ut er som vanlig industrien. LO og Fellesforbundets leder Christian Justnes har forskuttering av sjukepenger som et av sine viktigste krav. Kravet omfatter også pleiepenger og foreldrepenger. Når en arbeidstaker blir sjuk, dekkes de første 16 dagene av arbeidsgiver.

Kostbar nedkjøling

Når Norges Bank i årets første pengepolitiske rapport skriver at Norges høye rente de siste årene har bidratt til «å kjøle ned økonomien», er det i realiteten økt ledighet den peker på. Sånn er logikken i pengepolitikken: Høyere ledighet fører til at det er flere søkere på hver jobb, og da presses lønningene ned og dermed også prisveksten. Norges Bank har i sitt mandat å bidra til at flest mulig er i jobb. Det ender likevel med at inflasjonsmålet blir det viktigste. Det til tross for at «usikkerhet» er et av de mest brukte ordene i årets rapport. Krigen i Midtøsten kaster nemlig lange skygger inn i norsk økonomi, og uansett om den avsluttes rask, vil konsekvensene strekke seg langt inn i framtida. LO har de siste årene blitt en sterk kritiker av å løse utenlandsimportert inflasjon med rentehevinger.

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida.

Kommentar

Referat fra Tidsskrifts­bo­nanza.

Kan Jo Nesbø erobre en ny generasjon med neon som våpen?

Rå lyd og moral­panikk

Fokus

På papiret er det en ubetinget god nyhet for uføre

Vi setter så stor lit til tekno­lo­gien at vi har glemt vårt viktigste verktøy: oss selv.

Det er noe fortrøst­nings­fullt i grotesk påskekrim

Dagboka

No Kings

Bruce Springsteen, Jane Fonda og Bernie Sanders sto alle på scenen i St. Paul i Minnesota lørdag, på hovedarrangementet til demonstrasjonen No kings. En forsamling på over 100.000 mennesker møtte opp for å protestere mot Trumps angrep på demokratiet, krig mot Iran, høye levekostnader og immigrasjonspolitiet Ice. Vel så viktig var kanskje demonstrasjonene i den lille byen Beaver i Pennsylvania, med 4500 innbyggere, og i Staunton i Virginia, der 700 av rundt 25.000 innbyggere møtte opp. På over 3000 steder i samtlige av USAs delstater ble det avholdt demonstrasjoner. Det er flere enn ved forrige No Kings-markering i oktober, og aksjonen er blant de største som noen gang er avholdt i USA. Dersom arrangørenes tall på åtte millioner frammøtte stemmer, betyr det at mer enn hver 50.

Pleie­pen­ger

Linn-Therese sto fram her i avisa torsdag som en av flere hundre foreldre som har mistet pleiepenger. En ny Nav-praksis setter som absolutt krav at barnet ditt må være innskrevet i spesialisthelsetjenesten for at pleiepenger skal innvilges. At barnet ditt ikke fungerer i hverdagen, er av mindre betydning. Linn-Therese kan ikke gå på jobb, for dattera trenger kontinuerlig tilsyn og omsorg. Dermed er hun blitt ulønna omsorgsarbeider. Flere foreldre enn før mottar pleiepenger. Økningen er størst for dem med barn med psykiske lidelser.

Beslag

En rettssak av de sjeldne pågår denne uka i tingretten i Tromsø. På den ene sida av salen sitter Den russiske føderasjon, som er saksøkt. Motpart og saksøker er Yukos Capital Limited, aksjonærer i det tidligere enorme oljeselskapet som mener Russland skylder dem enorme summer. Partene møtes i Tromsø siden Yucos vil ta utlegg, beslag og sikre seg verdiene til all statlig russisk eiendom på Svalbard. Kravet er på drøyt 55 milliarder kroner, og en sveitsisk domstol har gitt saksøkerne medhold. Russland er nest største grunneier på Svalbard, etter den norske stat. Norge eier 99,5 prosent av arealet, Russland har 0,4 prosent, og en privat norsk eier har 0,1 prosent.