Kommentar

Leder

Krig er ikke uungåelig

En rekke europeiske forsvarstopper har de siste månedene trappet opp advarslene om at Ukraina-krigen kan være opptakten til en større krig mellom Nato og Russland. Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius advarte i november om at noen mener kontinentet kan ha hatt «sin siste fredssommer». Natos generalsekretær Mark Rutte istemte at vi må være forberedt på krig «i den skalaen våre besteforeldre og oldeforeldre gjennomlevde». Også hærsjefer i Storbritannia og Frankrike har sagt at landets sønner og døtre må være forberedt på å forsvare hjemlandene sine. Ledsaget av like alarmistiske medieoppslag og ekspertuttalelser, kan slike utsagn gi inntrykk av at en ny storkrig praktisk talt er uunngåelig. Bakteppet for advarslene er at Europa er i krise. Det siste året har bare gjort det så altfor tydelig at kontinentets ledere har levd over geopolitisk evne, når de i ly av den amerikanske sikkerhetsparaplyen har lovet full militær støtte til Ukraina så lenge det trengs, uten å legge noen planer for hvordan krigen kan avsluttes.

Barnas julesong

Det er ein gammal song vi nesten gløymde, som seier at det skal bli fred på jord. Det er ein draum som alle slekter drøymde, som er blitt gjenfortalt med vakre ord. For fredens fyrste var ein liten unge, som kom til verda i ein gissen stall, foreldra hadde ingen stad å vera, og vinternatta var så mørk og kald. Og brått var himmelkvelven full av englar.

En alvorlig opp­trap­ping

Det er ikke alle land USA utnevner en spesialutsending til. Derfor vekker det ikke så reint lite oppsikt når landet i går ga Louisianas guvernør Jeff Landry jobben som spesialutsending til Grønland. Landry har ikke bakgrunn fra diplomatiet eller utenrikstjenesten. Før han gikk inn i politikken, jobbet han i forsvaret. I hjemstaten Louisiana har han markert seg som en konservativ republikaner, mot abort og for øvrig opptatt av å pålegge skoler å henge opp de ti bud i alle klasserom. Hvorfor i alle dager skal han nå håndtere Grønland-spørsmålet? Svaret er at han støtter president Donald Trumps intensjon om å innlemme Grønland i USA.

Kommentar

Et hjertesukk ved årets slutt.

Nylig ble jeg minnet om at å lese er et under.

Klasse­kam­pens kunst­kri­ti­kere trekker fram høyde­punk­tene fra året som har gått.

Fokus

Det er slitsomt å være med foreldrene sine i jula. Men det er enda mer slitsomt når de er borte.

Lag ny og bedre samtids­dra­ma­tikk! Det er langt å foretrekke framfor å radbrekke klassiske verk, uten interesse for innholdet.

I innvand­rings­de­batten må vi fokusere på det som faktisk skiller oss ad.

Dagboka

Ensom

Jula kan være kos, god mat og hyggelig familiesamvær. Men for mange er den også høytida for ensomhet. En ny undersøkelse fra Kirkens Bymisjon viser at én av fire nordmenn føler seg ensomme i jula. Det gjelder særlig unge og kvinner. Mange av dem kjenner på sosialt press, ikke minst forsterket av sosiale medier, og skam over ikke å ha noe sted å være. Mange er borte fra familiene sine på grunn av jobb eller dårlig råd, og andre har bare ikke så mange å spille på. I en individualistisk kultur som den norske, der kjernefamilien står über alles, er det ikke bare enkelt å stå på utsida.

We need Florida!

På en dag som denne må det være lov å lufte et gaveønske, en drøm mange i landet lengst nord bærer på: Vi trenger sol og varme. Vi har den siste tida lært framgangsmåten, fra sjefen i et stort land som vi inntil nylig så opp til og likte å sammenlikne oss med. Florida, den lille halvøya, har sol også vinterstid, og visstnok fine strender både mot vest, sør og øst. Her skal være fine badetemperaturer året rundt, golfbaner og lekeland. Vinterkalde nordmenn trenger Florida av strategiske grunner. Fylkesmannen i Finnmark må snarest få oppdraget som forhandlingsleder og spesialutsending. Noen har sagt at Florida tilhører en sammenslutning av stater som kalles USA.

Amming

Jeg har flere ganger spøkefullt foreslått for venner som skal få barn samtidig som meg, at vi kan amme hverandres babyer for å avlaste hverandre. Som regel har jeg raskt trukket forslaget tilbake og forklart at det var ment som en vits. Men personlig synes jeg ikke å amme hverandres barn er unaturlig. Jeg har lært at dette er noe mange opplever som ekkelt, og derfor foreslår jeg det aldri seriøst. Likevel forstår jeg ikke helt logikken bak denne motviljen. Spesielt ikke når det i praksis knapt finnes negative konsekvenser av det, utover at det kan oppleves som rart. Tvert imot er det mye som taler for at det kan være positivt. I mange kulturer er det normalt at mødre avlaster hverandre ved også å kunne gi hverandres barn mat.