Kommentar
Leder
Nytt, norsk Klondyke
Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.
Kunsten å si ja
Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».
Det sitter i kulturen
For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Brille
Det går fort for regjeringen nå, veldig fort. Bare spør forhenværende digitaliseringsminister Karianne Tung. «Disse her var jo veldig stilige», sa Tung om et par Meta-briller da hun inviterte med seg Klassekampen til en brillebutikk i juni. Tung ville svare på et SV-utspill om forbud. «Vi kan ikke forby alt vi ikke liker», sa hun, og hamret inn budskapet: «Derfor er et forbud mot KI-briller helt uaktuelt så lenge jeg sitter som minister.» I går, en liten måned etter at Tung ble erstattet av Torgeir Micaelsen, varslet regjeringen forbud mot KI-briller. Det er bare to år siden regjeringens digitaliseringsstrategi. Da slo Tung fast at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land.
Fuks
Bruk av språkmodeller og annen kunstig intelligens til å skrive eksamener har blitt et veletablert problem for utdanningsinstitusjoner. Stadig flere universiteter bytter ut hjemmeeksamen med muntlige forsvar og skoleeksamener for å minimere sjansene for at studentene blir intet mindre enn en avsender av et generert innhold. Men når varuniversitetene sist i stand til å garantere det? For noen år siden skrev The New York Times om en voksende og lukrativ industri i Kenya. Unge arbeidsledige kenyanere skrev universitetsoppgaver på bestilling av velstående studenter ved de beste universitetene i USA, Storbritannia og Australia. Disse betalte skyggeforfatterne skrev avanserte akademiske tekster om emner de aldri på forhånd har hørt om. Arbeidet betalte godt, over fem ganger hva de ville tjent i det lokale arbeidsmarkedet.
KI
Det er mykje som er irriterande med VG. Til dømes at dei under koronapandemien insisterte på å kalle korona for corona. Sjølv om ordet har stått i norske ordbøker lenge, og har sams opphav med det norrøne krúna. No insisterer dei på å skrive AI. Og dei skriv mykje rart om det. Kommentator i VG Astrid Meland skreiv i ein kommentar i går at den delvis KI-genererte boka til filosof Lars Svendsen verka heilt ok då ho bladde igjennom henne. Sjølv tykkjer eg at bruken til Svendsen framstår som eit tillitsbrot mot forlag og lesarar, men også som unødvendig. Eg brukar kunstig intelligens fleire timar kvar dag og er spent på korleis teknologien kjem til å utvikle seg.