Bjørgulv Braanen
Jernbane i Nord-Norge handler om forsvar, bosetting og næringsutvikling
Da Nordlandsbanen til Bodø ble åpnet i 1962, var det et uttalt politisk mål at banen skulle videreføres nordover fra Fauske til Narvik, endestasjonen for Ofotbanen, og så videre til Tromsø. Likevel har saken blitt trenert i 60 år. For fire år siden konkluderte Jernbanedirektoratet med at en utbygging ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomt, og denne uka kom direktørene til Narvik igjen for å presentere en utredning, utarbeidet av Multiconsult, med samme konklusjon. Det nye nå er at jernbanedirektør Knut Sletta har skaffet seg noen nye argumenter for den gamle konklusjonen: klima og hensynet til reindrifta. «Det var den fjerde jordpåkastelsen i rekka», skriver Maja Sojtaric i Nordlys.
Når direktoratet skal utrede en ny jernbane, bør det først og fremst handle om trasévalg, forventet gods- og passasjertrafikk, ingeniørmessige utfordringer og kostnadsoverslag – slik at politikerne har et godt grunnlag for å avveie samfunnsmessige hensyn. Jernbanedirektoratet ender i stedet opp med å vende tommelen ned på bakgrunn av en analyse av samfunnsøkonomisk lønnsomhet.