Kommentar
Leder
Et politisk framskritt
I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.
Lydbokkrigen
«En kapitalist slår mange andre i hjel», skrev i Karl Marx i «Kapitalen». Slik er det også i kultur- og mediefeltet: De store selskapene blir stadig større, og mindre, uavhengige aktører må før eller siden velge mellom å bli slukt eller gå under. For bokbransjens del bremses tendensen til global monopolisering av at selve kjernevirksomheten – utgivelsen av ny litteratur – skjer på de respektive nasjonalspråkene. Men når stadig flere leser bøker på engelsk, og papirboka taper terreng til «sekundærformater» som e-bok og lydbok, blir nye markeder åpnet for de transnasjonale konsernene. Det ferskeste eksempelet er Spotifys norske lydboksatsing. Lenge trodde man at strømmegiganten ville ligge unna Norge, fordi norske lydbøker må være i salg i ett år før de kan legges inn i strømmetjenestene. I tillegg har forfatterne klart å forhandle fram et honorar på minst 11 kroner per lytting.
Slaget står i Ap
Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Målrettet
Forslaget om aldersgrense på sosiale medier skal bli «mer målrettet», skrev regjeringen i en pressemelding i går. Det vil si at spill og meldingstjenester også kan rammes av 16-årsgrensa, ikke kun sosiale medier. Spørsmålet om hvordan aldersgrensa skal håndheves, forblir ubesvart. Eller, faktaboksen i pressemeldingen svarer kanskje på det: «Det skal være opp til tilbyderne å finne gode løsninger for aldersverifisering.» Med andre ord skal selskapene – som eier og tjener på plattformene regjeringen anser som såpass skadelige at det trengs lovendring – få ansvaret og tilliten til å håndheve forbudet. Aldersverifisering skal oppfylle personvernkrav, står det videre. Skal også det være opp til tilbyderne å finne gode løsninger for? I Australia, det første landet til å innføre aldersgrense, finnes det flere løsninger. Ved ID-verifisering skanner plattformene passet til brukerne for å verifisere alder.
KI, du?
Hva driver utviklingen av kunstig intelligens (KI), og byggingen av datasentre Norge rundt? Du. Det inntrykket skapes i en NRK-artikkel som inneholder tvilsomme påstander. Det hevdes at «alle» vil ha KI, mange bruker det «nærmest hemningsløst», og «vår egen bruk av KI [har] mye av skylda for disse datasentrene». De to første påstandene mangler kildebelegg, og den siste «bekreftes» av daglig leder i Norsk datasenterindustri. Det er som å spørre en pølsemaker om han tror folk vil ha pølser. Det er riktig at bruken øker. Ifølge SSB har 69 prosent mellom 16 og 79 år brukt KI. Det er ikke «alle», selv ikke gjengitt med hermetegn.
Bak mål
I dokumentet «Grøn bok», la regjeringa nyleg fram status for om Noreg kjem til å nå klimamål, som er sett for 2030. Klokka går fort, og det sørgelege svaret er at truleg vil me ikkje nå målet. Anslaget viser, ifølge den grøne boka, at Noreg vil ha utslepp på 11,1 tonn CO2 meir enn forpliktingane opnar for i perioden 2021–2030. Dette er 2,7 tonn betre enn i fjor. At framskrivingane er lågare enn i fjor, skuldast mellom anna at ein no trur på ei raskare teknologiutvikling for tunge køyretøy, som vil fjerna meir CO2 frå rekneskapen enn ein tidlegare trudde. I tillegg bidrar ei metodeendring for å berekna metanutslepp frå sau til at det ser betre ut enn i fjor, ifølge dokumentet. I lang tid har ein viktig norsk strategi for å nå klimaforpliktingane, vore å kjøpa såkalla klimakvotar for andre EU- og EØS-land. For ein rik stat kan det høyrast ut som ein behageleg måte å komma i mål med eigne klimamål på.