Kommentar
Leder
Vrengebilde
I et mye delt Facebook-innlegg søndag anklager nestleder i Høyre Ola Svenneby tre Arbeiderparti-politikere og én MDG-politiker for å ikke snakke sant om terrorangrepet mot pridemarkeringen i Berlin kvelden i forveien. «Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen. Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskive», lister han opp. På det tidspunktet Svenneby publiserte sin post, hadde den tyske utenriksministeren vært ute og sagt at det dreide seg om islamistisk terror. Det var imidlertid ikke klart hva bakgrunnen var da Tonje Brenna, Kamzy Gunaratnam, Abdullah Alsabeehg og Frøya Skjold Sjursæther publiserte innleggene Svenneby lenker til i sin post.
Naiv styring
En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.
Skeives kamp er alles kamp
Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Kongelig utleier
Studiestart er rett rundt hjørnet, og for dem som har søkt seg til Oslo venter kampen om plassene på hovedstadens utleiemarked. I august i fjor sto 16.000 studenter i boligkø. De siste 30 dagene er det lagt ut 25 prosent færre rom i kollektiv enn på samme tid i fjor. Altså er en fjerdedel av tilbudet borte. Og når man først har fått seg et rom, venter mugg, skjeggkre, vann fra taket, bolighaier og kjipe utleiere som kommer innom uanmeldt. Men i går dukket det opp to nye leieboliger på Finn, melder TV 2. Gjennom sitt enkeltpersonforetak, som jeg ikke visste at kongelige kunne ha, har kronprins Håkon hele tolv utleieboliger på Skaugum. Den ene leiligheten, med egen inngang, stue, kjøkken, soverom, gang, bad og garderoberom, leies ut for 11.500 kroner i måneden. Den andre ligger på 34.000 kroner.
90 år i år
Stavanger Aftenblad har intervjuet 90 år gamle Farouk Al-Kasim. Det er ingen hvemsomhelst i norsk historie. Han var en av de tre første oljefolka som ble ansatt i Industridepartementet i 1968. Seinere ble han ressursdirektør i det som ble hetende Oljedepartementet og som i dag heter Energidepartementet. Al-Kasim, som er født i Irak, møtte sin norske kone i London på 1950-tallet. Da han ble ferdig med geologiutdannelsen, dro familien til Irak. Der jobbet han i det statlige oljeselskapet.
Nostalgisk
Husker du da ny teknologi var morsomt? Dersom du vokste opp på tidlig 2000-tallet, kan du kanskje huske da sammenleggbare mobiler og MP3-spillere ble allemannseie. Etter hvert ble Apple-lanseringer med Steve Jobs i spissen kulturbegivenheter. Samtidig var sosiale medier plattformer der man chattet med venner og delte informasjon på tvers av landegrenser. I USA pågår det i dag tusenvis av søksmål der teknologigiganter anklages for å ødelegge barns psykiske helse. I neste uke behandles et søksmål mot tekgiganten Meta og selskapene bak Snapchat og Tiktok. Parallelt med dette har sosiale medier, der desinformasjon og KI-generert innhold får flyte fritt, blitt manges foretrukne nyhetskilde. Samtidig pågår det fatalistiske diskusjoner om at kunstig intelligens kan komme fullstendig ut av kontroll. Ifølge en rapport fra forskningsinstituttet Sifo ser et flertall av den norske befolkningen på KI som en eksistensiell trussel. Majoriteten er også kritiske til myndighetenes evne til å regulere næringen. Språkmodellene, og generativ KI, bruker enorme mengder strøm.