Kommentar
Leder
En dyr og merkelig idé
Ingen av regjeringens budsjettpartnere ønsker å bruke penger på Finansdepartements siste, fikse idé – et kostbart skattelotteri, hvor tilfeldig utvalgte, unge personer får skattereduksjon på lønnet arbeid. Likevel var ikke Arbeiderpartiet til å rikke i budsjettforhandlingene, og det er derfor satt av en halv milliard kroner i budsjettet for 2026 til å strø noen tusenlapper over rundt 40.000 heldige utvalgte. Forsøket skal gå over fem år, og forskere skal da undersøke om de som får skattereduksjon på lønnsinntekt, i mindre grad enn andre blir trygdemottakere i prøveperioden. Tusenkronersspørsmålet er om forsøket vil gi sikker kunnskap om akkurat dét. Og ikke minst: Om ikke forsøket også har andre, negative konsekvenser. Denne uka fikk de første heldige beskjed om at de var trukket ut. Norske aviser har intervjuet en rekke av dem, og gjengangeren er at de omtaler uttrekket som en gevinst, omtrent som i en ordinær lotto.
En farlig kopling
Da nyheten om et angrep på hanukka-feirende mennesker i Sydney i Australia tikket inn søndag, utløste det sikkerhetsrutiner hos Det jødiske samfunn i Trondheim. Politiet var også raskt på pletten, fortalte lederen av den trønderske menigheten i et intervju her i avisa tirsdag. Selv om massakren skjedde på den andre siden av jorda, får den konsekvenser her hjemme. Nordmenn med jødisk bakgrunn føler seg utrygge, og det er ikke ubegrunnet. Både nazister og islamister har angrepet jødiske mål i en rekke land. Den pågående trusselen mot jødiske samlinger og institusjoner kommer sjelden fra internasjonale Palestina-aktivister, selv om det har forekommet.
Mål og midler
De én prosent rikeste i Norge har de siste ti årene doblet likningsformuen sin. Mens nordmenns inntekter siden 2001 har økt med 7,8 prosent, har formuene økt med nærmere 30 prosent. Som den franske økonomen Thomas Piketty har påpekt, er avkastningen på kapital mye høyere enn den økonomiske veksten i samfunnet. Derfor vil kapitaleierne ubønnhørlig øke sin rikdom på bekostning av det store flertallet – hvis det ikke iverksettes politiske tiltak. Inntektsulikheten i Norge ble redusert i de første etterkrigsårene, fram til 1990-tallet. Deretter ble den øverste prosentens andel, inkludert tilbakeholdte midler i selskapene, nesten doblet fram til 2001 og vokste ufortrødent videre etter det. Hvis en bruker den såkalte Gini-koeffisienten, som måler ulikhet, kommer Norge ganske godt ut.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Plakett
Se for deg at du skulle besøke statsminister Jonas Gahr Støre på Statsministerens kontor. På vei dit går du forbi en vegg, der det henger bilder av mange tidligere statsministre – Solberg, Bondevik, Stoltenberg, Brundtland med flere. Så ser du at det har blitt hengt opp tekstplaketter under hvert portrett. Nysgjerrig leser du under Erna Solbergs velkjente åsyn: «Erna Solberg var, uten tvil, den verste statsministeren i norsk historie. Hun tok makta etter et korrupt valg og styrte landet ut i en serie katastrofer som førte Norge til randen av utslettelse.» Samtidig ser du at på plaketten under bildet av Støre, står det: «Støre har vunnet over motstand og sabotasje til å levere på alle sine valgløfter og starte en ny gullalder i Norge.» Rødmende forstår du at disse plakettene faktisk er hengt opp av Støre eller noen som jobber for ham. Jeg stiller meg tvilende til at Støre hadde overlevd en eneste dag som statsminister om noe slikt hadde skjedd.
Lotteri
Er du trukket ut i skattelotteriet? Du skal ha en solid dose nyhetsvegring dersom du ikke har fått med deg overskrifter med spørsmål à la dette eller ulike varianter av «Mats (22) ble trukket ut i skattelotteriet». Skattekortene har kommet, og på 100.000 av dem står følgende beskjed: «Du er trukket ut og har rett på arbeidsfradrag.» Regjeringen, med finansministerStoltenberg i spissen, skal bruke en halv milliard årlig i fem år på et storstilt skatteeksperiment. De utvalgte mellom 20 og 35 år får et såkalt arbeidsfradrag, altså lavere skatt på arbeid, dersom de tjener mellom 210.000 og 657.000 kroner i året. Hensikten er å undersøke om det fører til at flere vil jobbe mer. Spørsmålet er hvilken verdi resultatene av dette eksperimentet vil ha, når situasjonen forsøkspersonene får arbeidsfradraget i skiller seg såpass fra hvordan det ville vært dersom fradraget hadde blitt innført for alle, uten tidsavgrensing. Å få beskjed om at du er en av få heldige utvalgte, med så mye informasjon i alle kanaler om hvordan det kan lønne seg for deg å jobbe mer de neste årene, kan ikke sammenliknes med en generell skatteendring som vil gjelde for alle. Det er lett å forstå kritikerne, blant dem LO, som mener de 2,5 milliardene kunne blitt brukt på bedre vis.
Høgt
I går bestemte byrådet i Oslo at hovudstaden skal få eit nytt hus som blir det høgste i byen. Oslo Plaza er 109 meter høgt, medan KLP no byggjer eit bygg rett ved sidan av som er endå høgare. Dei to høghusa Plaza og Postgirobygget er allereie synlege frå nesten overalt i heile Oslo, og det nye bygget vil forandre uttrykket til byen endå meir. Eg har budd fleire stader i USA der det er mange slike hus, og endå høgare også. Eg har alltid sett på det som ein mangel på sivilisasjon. Det er ikkje rart at ein utbyggjar ynskjer å byggje eit høgt hus på tomta si, for det er jo ein god måte å få mest mogleg ut av tomta på. For samfunnet som skal leve og bu rundt desse husa, er høghus likevel veldig dumt.