NyheterMeningerKultur Fordypning Bok og musikk

Kommentar

Leder

Demokratene har sterke kort på hånda

Det utføres hyppige målinger over hvem som vil bli USAs neste president hvis valget sto mellom Joe Biden og Donald Trump. De fleste indikerer en seier for Biden, men det er jevnt, og flere målinger gir også det motsatte resultatet. I et valg mellom Biden og Ron DeSantis er den sittende presidenten en klarere favoritt, selv om noen målinger også her gir seieren til den republikanske kandidaten. En undersøkelse gjort av Democracy Corps, et politisk konsulentbyrå som støtter Demokratene, viser at Bidens støtte til vanlige, arbeidende amerikanere er hans sterkeste kort. Velgernes viktigste bekymringer er inflasjonen og levekostnadene, fulgt av grensekontroll og immigrasjon. Demokratiske velgere er bekymret for Russland, angrepet på Kongressen og Trumps autokratiske lederstil, mens republikanerne er bekymret for Kina og Second Amendment (retten til å bære våpen). De har også større mistillit til styresmaktene.

Mari Skurdal3. okt.

Utdanningsdirektoratets arroganse er ukledelig

Professor emeritus Svein Sjøberg har over mange år markert seg som en kritiker av at internasjonale utdanningstester legger premisser for skoledebatten i Norge. Hans hovedpoeng er at testene får forrang for norske mål for utdanningen og bidrar til å gjøre skole til et internasjonalt konkurranseområde. Mottakelsen av de årlige Pisa-testene er et godt eksempel: Suksess og fiasko proklameres ut fra om Norge stiger eller synker på de internasjonale rangeringene. I slutten av september trykket Sjøberg en kronikk hos oss hvor han legger nye momenter til kritikken. Med utgangspunkt i Frischsenterets avsløring av at Utdanningsdirektoratets statistikk over årlig utvikling i skoleprestasjoner er feil, peker Sjøberg på den enorme kompleksiteten i skoletestene vi holder oss med. Bare forskningsmiljøer med toppkompetanse kan etterprøve funn og konklusjoner, skriver han.

Frode Rønning2. okt.

Det er økende motstand i USA mot våpenstøtte til Ukraina

Vi har sett tegn til det før, men i helga ble det mye tydeligere: Det er økende motstand i USA mot våpenstøtte til Ukraina. Klassekampen har tidligere skrevet at de tre fremste presidentkandidatene for Republikanerne alle vil kutte eller trappe ned våpenstøtta til Ukraina. I helga var det opprørsstemning blant mange republikanere i Kongressen. Våpenstøtte til Ukraina ble tatt ut av budsjettet i siste minutt etter press fra en økende gruppe republikanere. Det var opprinnelig foreslått seks milliarder dollar i ny støtte. President Joe Biden har noen «egne midler» for å kunne sende våpen til Ukraina en liten periode til, men det trengs et nytt vedtak i Kongressen for å holde våpenleveransene i gang over tid. Det er ingen automatikk i at neste års våpenleveranser til Ukraina holder seg på dagens nivå. Nær to tredeler av republikanske velgere mener USA «gjør for mye» i Ukraina.

Fokus

4. okt.

Demokratiet må ta kontroll over statseide DNB og bruke den til fellesskapets beste, skriver Mímir Kristjánsson.

3. okt.

Venstresida tar ikke skade av en dose verdikonservatisme, skriver Bjørgulv Braanen.

29. sep.

Nedarvede traumer kan kanskje kun vises presist nok i kunsten, skriver Yohan Shanmugaratnam.

Kommentar

Amal A. Wahab4. okt.

To måneder før presidentvalget i gjeldstyngende Egypt er «Sisi-feberen» ingen steder i sikte

Mariken Lauvstad3. okt.

Å ivareta deltakerne er viktigere enn regissørens kunstneriske ambisjoner

Peter M. Johansen30. sep.

En fortvilet, men avklart uttalelse går igjen ved grenseovergangen: «Ingen av oss vil vende tilbake»

Dagboka

Martin Årseth4. okt.

Forslaget

Det norske supplyskipet Ocean Viking siglar rundt i Middelhavet og plukkar opp flyktningar i farlege småfartøy på veg mot Europa. For under to månadar sidan gjennomførte dei den største redningsoperasjonen skipet har vore med på og redda 623 flyktningar på 36 timar, som vart sett av i Italia. Til no i år har om lag 2500 menneske døydd på den livsfarlege vegen over havet. Sidan 2014 har 28.000 flyktningar mista livet i Middelhavet, ifølgje Missing Migrants Project. Ocean Viking siglar under norsk flagg og er leigd inn av organisasjonen SOS Méditerranée. Geo Barents er det andre norske skipet i slik teneste, for Legar Utan Grenser. Slik ville det ikkje vore om Framstegspartiet fekk viljen sin.

Ole Magnus Rapp3. okt.

Nordover

Jernbanedirektoratet har igjen konkludert med at det blir for dyrt å bygge Nord-Norgebanen. Denne gang ble prislappen 281 milliarder kroner. Deres utredning for fire år siden konkluderte med 133 milliarder. Det er ikke bare matvarer som stiger i pris. En jernbanelinje nordover fra Fauske har vært planlagt lenge. Allerede i 1921 vedtok Stortinget en nasjonal transportplan som innebar full jernbaneutbygging til Kirkenes, og et sidespor blant annet til Vadsø. NRK har finlest den siste rapporten fra direktoratet og hengt seg opp i antallet tunneler. Det blir nemlig 73 slike på strekningen Fauske–Tromsø, med sidespor til Harstad.

Jo Røed Skårderud2. okt.

Tillit

En undersøkelse gjort av meningsmålingsbyrået Respons for VG viser at velgernes tillit til Erna Solberg har stupt etter skandalen om aksjehandel og inhabilitet i hennes tid som statsminister. Velgerne blir spurt hvem de foretrekker som statsminister etter neste valg av Erna Solberg og Jonas Gahr Støre. Forrige gang svarte 45 prosent Solberg. Denne gangen er det bare 30 prosent. Gitt Høyres brakvalg er det nesten helt sikkert at aksjeskandalen er årsaken til hennes fall i popularitet. Ernas tillitstap bør glede oss alle, uavhengig om vi er på høyresida eller venstresida. Det ville vært en katastrofe for demokratiet hvis alvorlige skandaler ikke fikk konsekvenser for tilliten til politikerne som er involvert. Signalet til folk med makt ville vært at de kan bryte regler, uten at det får konsekvenser.

Bli abonnent

Dagens avis Ta kontakt Kundeservice Min side Personvernerklæring Åpenhetsloven

Sentralbord21 09 30 00
Kundeservice21 09 30 01
E-postklassekampen@klassekampen.no
AdresseGrønland 4, Oslo
PostadresseBoks 9257 Grønland, 0134 Oslo
Organisasjonsnummer925 350 605

Redaktør

Klassekampen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.