Kommentar
Leder
En fornuftig oppringing
Statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb hadde tirsdag en lengre telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Samtalen, som handlet om krigen i Ukraina og fulgte opp toppmøtet i Oslo forrige uke, har vakt både ros og kritikk. Mens Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er «veldig skeptisk til dette norske og finske egeninitiativet», har andre – både forskere og politikere – rost statslederne for å opprette en diplomatisk direktelinje til Moskva. Støre forsvarer initiativet med at «USA kan ikke være den eneste stemmen». Han målbærer en frustrasjon mange europeere kjenner på, som har blitt stående på utsida når USA og Russland møtes for å gjøre opp en krig på deres kontinent. Til sjuende og sist er det Europa som må håndtere den sluttavtalen for krigen som før eller seinere vil komme, både diplomatisk og institusjonelt. Da kan det være lurt å ha noen egne kanaler inn til Kreml.
Smålig!
I Kultur- og likestillingsdepartementets del av statsbudsjettet for 2027, under Kap. 32, post 75, «Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.» fylles kolonnene opp med gode formål som får sine budsjettposter justert opp i tråd med prisstigningen. Men én rubrikk står blank. Protestfestivalen i Kristiansand, den ukuelige motstrømsfestivalen, mister den årlige støtta, som i fjor var på 380.000 kroner. Alt er borte vekk. Den eneste andre posten i det samme kapittelet som er fjernet, er «Designtreff Beyond Risør».
Vinden har vendt
Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Rebrand
Vinden har snudd for kunstig intelligens. Stadig flere stiller seg kritiske til teknologien, datasentrene den krever og hvilket avtrykk den setter på menneskeheten. En av de flittigste brukerne av KI, USAs president Donald Trump, innviet i slutten av september offisielt begrepet «Super Intelligence» til å erstatte det gjeldende «kunstig intelligens». Trump har nå tatt til orde for å forby «alle» fra å bruke det gamle begrepet. Han har også sagt at de som bruker det, vil regnes som en fiende av Det hvite hus. Hvorfor erdenne begrepsendringen så viktig for Trump? Selv sier Trump det er fordi ordet «kunstig» er upresist og kan insinuere at intelligensen er falsk. Erstatningen kommer neppe fordi Trump syns «artificial» er et upresist ord for en kompleks teknologi han selv hovedsakelig benytter til å redigere seg yngre, tynnere og i kontekster som er, ja, kunstige.
Sjalu
Når Stubb og Støre kan briljere med «Ukraina-samtaler» i Oslo, stikke innom privatflyet til USAs spesialutsending Steve Witkoff og snakke med Russlands president Vladimir Putin på telefon, er det ikke rart at sjalusien finner veien til Christiansborg i København. Statsminister Mette Frederiksen føler seg utestengt. Hun sier til dansk TV 2 at hun syns man skal «holde Europa sammen i stedet for å gå solo». Men solo er nettopp det løsgjengeren Jacob Harris i Folketinget akter å gå. Han har nemlig ordnet et møte med den russiske ambassadøren i København i november. På Facebook skriver han at Danmark skal være et «krigsnøytralt» land. Sammen med løsgjengerkollega Cecilie Liv Hansen har Harris også forsøkt å få et møte med den ukrainske ambassaden.
Tapt
For nokre dagar sidan var det hundre år sidan Ernest Hemingway gav ut debutromanen sin «The Sun Also Rises». Eller «Og solen går sin gang», som den heiter på norsk. Den norske tittelen var det journalist, forfattar og Dagbladet-redaktør Gunnar Larsen som stod for, i omsetjinga si frå 1929. Eg tykkjer «Og solen går opp» hadde vore betre. Det er det som står i «Forkynnaren» i bibelen, som tittelen er henta frå: «Slekter går, og slekter kommer, men jorden er alltid den samme. Solen går opp, og solen går ned». Boka vart kanskje debuten til Hemingway fordi den fyrste kona hans i 1922 rota vekk utkastet til det som eigentleg skulle vere den fyrste romanen hans.