Kommentar
Leder
Faneflukt
I valgkampen før forrige stortingsvalg gikk Ap ut mot høyresidas ønsker om å kutte kraftig i skattenivået. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag argumenterte blant annet for at kraftige skattekutt var uansvarlig i en situasjon der utgiftene til velferdsstaten kom til å øke, blant annet på grunn av flere eldre. Nå har pipa fått en annen lyd. Aps mål er nå å få i stand et skatteforlik med høyresida, og premisset er klart: Det vil bety lavere samlet skattenivå. Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye de skal kuttes. Moflag har uttalt til NRK at Ap særlig ønsker å kutte i inntektsskatten, og hun får lovord fra Høyre, mens Frp har gjort det klart at de også krever skattekutt for næringslivet. Også til venstre øker iveren for skattekutt.
Lærdom fra slagmarka
Helikoptrene som tar av fra taket på den amerikanske ambassaden i Saigon i april 1975. Afghanerne som klamrer seg til militærfly på rullebanen i Kabul i august 2021. Bildene av hvordan USA har avsluttet sine kriger har blitt stående som kraftfulle påminnelser om hvor impotent verdens mektigste militærmakt har vist seg når den har forsøkt å forme verden i sitt bilde, og hvor lite hold det var i alle løftene de ga på veien. Det vekker mindre oppmerksomhet når USA denne uka trekker ut sine siste tropper ut av Irak, men lærdommen burde være akkurat den samme. USA invaderte Irak i 2003 og fjernet diktatoren Saddam Hussein fra makta. Istedenfor den friheten de ble lovet, fikk irakerne en langvarig okkupasjon og brutal sekterisk borgerkrig. Barack Obama forsøkte å avslutte dette sorgens kapittel allerede i 2011, men de amerikanske soldatene vendte tilbake få år seinere for å bekjempe terrorgruppa IS, som vokste fram som en direkte konsekvens av det kaoset USA hadde etterlatt seg.
Nytale fra krigshauker
Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.
Fokus
Norges Banks høyrentepolitikk står fjernere og fjernere fra de utfordringene næringslivet og folk flest opplever i sin hverdag.
I EU sies det den norske regjeringen ikke vil si høyt: Vi kan ikke regulere oss ut av boligkrisa.
Lar KI-arbeidere seg lure av dommedagsprofetiene som spres av deres egen industri?
Kommentar
Dagboka
Pekefinger
I dag leste jeg to viktige nyhetssaker. Den første var et intervju med uføre Malin Øvreland i Nettavisen. Hun er 34 og ble ufør i samråd med lege og Nav i midten av 20-åra som følge av sykdom som ga henne så store smerter at hun flere ganger besvimte på jobb. Malin forteller en historie mange uføre vil kjenne seg igjen i. Om skam over å stå utenfor arbeidslivet. Mistenkeliggjøring og stigma i sosiale sammenhenger når man forteller at man er ufør.
Medlem?
Avisa VG ruller opp urettmessigheter i medlemslistene til Det Islamske Forbundet og Marokkansk trossamfunn. Trossamfunn i Norge får støtte for hvert medlem. VG forteller om flere som har oppdaget at de er medlem i trossamfunn de aldri har meldt seg inn i. Nå har det seg sånn at jeg har litt kjennskap til den forrige avsløringen av trossamfunn som hevet statsstøtte på bakgrunn av uvitende medlemmer. Sammen med min gode venn og den gang kollega i Dagbladet, Kjetil Sørenes, kom vi på sporet av Den katolske kirkes virke. Oslo katolske bispedømme (OKB) tok i årene 2010–2014 i bruk det som internt ble kalt «telefonkatalogmetoden». Personer med «katolskklingende navn» ble søkt opp i offentlige registre og meldt uvitende inn for å utløse statsstøtte.
Prisen for tro
Å holde seg med en folkekirke koster staten mellom to og tre milliarder i året. Å holde seg med et tros- og livssynsmangfold koster ytterligere en drøy milliard. Fra 1969 har vi hatt en ordning der tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kompenseres per medlem: Staten skal bruke like mye penger på hver registrerte humanetiker, katolikk, jøde, muslim med flere, som de bruker på hvert medlem av Den norske kirke. I fjor var stykkprisen 1554 kroner, ifølge avisa Vårt Land. Vårt Land meldte i går at siden 2021 er det ikke gjennomført et eneste tilsyn der inspektører har banka på dørene til tros- og livssynssamfunn for å sjekke bruken av statsstøtta. Men VG har gransket. I går meldte de at Høyre-politiker Mahmoud Farahmand, en sekulær ikke-praktiserende muslim, har vært ulovlig innmeldt i en moské i 30 år. Moskeen har mottatt mer enn 17.000 norske skattekroner for hans medlemskap. Tidligere har Oslo katolske bispedømme blitt dømt for bedrageri fordi de meldte inn uvitende personer med polskklingende navn i sitt trossamfunn. Nå melder VG og Vårt Land om liknende saker i moskeer, Buddhistsamfunnet og Hare Krishna-bevegelsen. Vil du sjekke om du er innmeldt i et trossamfunn uten ditt samtykke, har VG laget oppskrift du kan følge.