Kommentar
Leder
Piketty ser lyst på det
«Jeg er, som vanlig, en veldig idealistisk optimist», sier stjerneøkonomen Thomas Piketty i et intervju med Financial Times. Det er forfriskende å lese noen som titter ut på verden og ser kimer til håp, og håpet, det finner Piketty i bevegelsen mot likhet – en mer enn 200 år lang tradisjon som til tross for sine opp- og nedturer vil fortsette. Hva som er galt akkurat nå, har Piketty skrevet utførlig om tidligere: stigende økonomisk og politisk ulikhet. Når konsentrasjonen av rikdom blir for ekstrem, blir demokratisk styring vanskelig. Men det kan altså snu, mener den franske økonomen. Han mener omfordeling presser seg fram, og at det må begynne med en skattlegging av de aller rikeste. I Pikettys univers er sentrumsposisjonen allerede på vei inn i forglemmelsen.
Tida maner til samling
Israels utenriksdepartement publiserte på søndag et karakterdrap på statsminister Jonas Gahr Støre på meldingsplattformen X. Årsaken var at han talte på den årlige minnemarkeringen for Krystallnatta, arrangert av LO, Norsk Folkehjelp og Antirasistisk Senter. Hvert år mobiliserer de til fakkeltog for å minnes Novemberpogromen i 1938, da 7000 jødiske hjem, synagoger og forretninger i Tyskland ble angrepet av Adolf Hitlers voldelige tilhengere. Etter 7. oktober har de jødiske menighetene ikke deltatt i markeringen, men heller holdt sin egen. Flere av arrangørene er svært aktive i propalestinsk arbeid, og det har ført til splittelse med deler av det norske jødiske miljøet.
All makt til X og Grok?
Tre ganger om dagen: Så ofte legger Elon Musk ut mediekritiske kommentarer på plattformen X. Det viser en fersk rapport fra Reportere uten grenser, som har analysert mer enn tusen innlegg på Tesla-sjefens X-konto mellom september 2024 og september 2025. Høyest var aktiviteten like før presidentvalget i fjor, da Musk hadde flyttet inn i ei hytte på Trumps Mar-a-Lago. På én uke postet eller re-postet Musk 58 mediefiendtlige innlegg, hvorav flere anklaget «legacy media» for valginnblanding og spredning av «venstreekstrem propaganda». Samtidig som han med enkle slogans bakvasker redaktørstyrte medier – «AP stands for Associated Propaganda», lyder et typisk Musk-slagord – løfter han fram det han kaller «borgerjournalistikk» fra X-kontoer som «End Wokeness» og «Libs of Tiktok». Begge er ifølge faktasjekktjenesten Newsguard notoriske spredere av falske nyheter. Det siste året har Musk begynt å sirkle inn en ny hovedfiende: Wikipedia.
Fokus
Norsk arbeidsliv snakker varmt om mangfold, men belønner fortsatt de som ligner mest på flertallet.
Privatfly, ansiktsløft og kattevideoer – luksusforbruket i privat sektor stjeler knappe ressurser.
Det danske Socialdemokratiet opplever massiv velgerflukt etter tre år i regjering med de borgerlige.
Kommentar
Dagboka
Fjelloven
Av en eller annen merkelig grunn ble Nord-Norge unntatt da staten i 1975 innførte Fjelloven. I sør er lokaldemokratiet med på å forvalte utmarka. I nord regjerer Statskog over det meste av arealet. Med unntak av Finnmark, der staten var 95 prosent grunneier fram til 1996. Da ble Finnmarkseiendommen etablert, der styret velges av fylkestinget og Sametinget. I disse dager pågår en viktig rettssak i tingretten i Bodø. Kommunene Bardu og Beiarn, begge ved sine Senterparti-ordførere, har gått til sak mot staten med krav om at Fjelloven innføres i deres kommuner.
Fiske
I går var den internasjonale singeldagen. Det er på grunn av den palindromiske datoen 11/11, hvor ensomme ettall møter en del andre ettall til fest. Dagen har visstnok sitt utspring fra et universitet i Nanjing i Kina på 1990-tallet, som en fest for single universitetsstudenter. Seinere har den blitt plukket opp som en handelsdag i Asia av de store nettgigantene. I Norge har det de siste årene dukket opp flere singelfestivaler- og konsepter. Pitch-a-friend er et et av dem, som jevnlig lar folk presentere den single vennen sin i en 3–4 minutter lang pitch fra scenen. Kanskje møter noen hverandre og blir litt mindre single.
7-23
Hvor mange er det egentlig som handler på matbutikken når klokka nærmer seg elleve på kvelden, har jeg ofte tenkt når jeg har gått forbi nærbutikkens skilt som i lysende neontall reklamerer med åpningstida 7–23. Nå er jeg åpen for at alle ikke har helt lik døgnrytme som meg, som etter noen år med småbarn synes «NRK Debatten» slutter litt vel seint, men likevel. Da Bondevik-regjeringen opphevet åpningstidsloven i 2003 for å la tilbud og etterspørsel styre åpningstidene, trodde man ikke det skulle føre til at så mange flere butikker holdt åpent til etter klokka 21. Nå er det ikke mange matbutikker som stenger før klokka 23. For butikkmedarbeider Camilla Næsse er det krevende å jobbe kvelder. Hun går glipp av mye, og møter samboeren i døra og sier hei og ha det, forteller hun til NRK, som skriver om forbundet Handel og Kontors ønske om å gjeninnføre en åpningstidslov. En av tre norske arbeidstakere har arbeidstid etter klokka 18, og tallet har økt de siste 15 årene. Det får konsekvenser ikke bare sosialt, men også fysisk.