Kommentar
Leder
Hauken har landet
Tirsdag ble den amerikanske senatoren Lindsey Graham bisatt i Washington med pomp og prakt. Presidenten og representanter fra både Demokratene og Grahams eget republikanske parti stilte mannsterkt opp. Også Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde fløyet over for å hedre sin trofaste støttespiller gjennom alle år. Graham hadde lovet å støtte Israel til sin dødsdag, og det løftet holdt han. Etter at Hamas og andre militante grupperinger angrep Israel 7. oktober 2023, ga han følgende oppfordring til Israels myndigheter i et intervju med Fox News: «Gjør hva faen dere vil for å forsvare dere selv.
Vrengebilde
I et mye delt Facebook-innlegg søndag anklager nestleder i Høyre Ola Svenneby tre Arbeiderparti-politikere og én MDG-politiker for å ikke snakke sant om terrorangrepet mot pridemarkeringen i Berlin kvelden i forveien. «Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen. Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskive», lister han opp. På det tidspunktet Svenneby publiserte sin post, hadde den tyske utenriksministeren vært ute og sagt at det dreide seg om islamistisk terror. Det var imidlertid ikke klart hva bakgrunnen var da Tonje Brenna, Kamzy Gunaratnam, Abdullah Alsabeehg og Frøya Skjold Sjursæther publiserte innleggene Svenneby lenker til i sin post.
Naiv styring
En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Euro
Den europeiske sentralbanken har invitert unionens borgere til å stemme fram et nytt design for euroens seks pengesedler. For de som har glemt hvordan våre egne kontanter ser ut, er de prydet av motiver som torsk, vikingskip og oljeplattformer. Kan det bli bedre representasjon av landet, eller? Dagens eurosedler består av vinduer, dører og bruer som «symboliserer den europeiske ånd av åpenhet og samarbeid», sagt med sentralbankens egne ord. Men hva skal EU-borgerne forenes om på de nye sedlene? I en tid hvor høyrenasjonalismen vinner fram på kontinentet, er nok oppgaven å lage representative og samlende motiver utfordrende. Alternativene består av en rekke fuglearter (for de flyr jo fritt på tvers av landegrenser), eller portretter av Da Vinci, Beethoven, Marie Curie og andre ikoner som har «formet europeisk identitet i århundrer». Baksida dekoreres selvfølgelig med EUs administrasjonsbygninger, og det er vel det mest «europeiske» med de nye designene – byråkratiet. For jeg nekter å tro at fugler og historiske folk er kjernen i unionens identitet i dag. Internett har meldt seg på debatten, og er inne på noe, spør du meg.
Kongelig utleier
Studiestart er rett rundt hjørnet, og for dem som har søkt seg til Oslo venter kampen om plassene på hovedstadens utleiemarked. I august i fjor sto 16.000 studenter i boligkø. De siste 30 dagene er det lagt ut 25 prosent færre rom i kollektiv enn på samme tid i fjor. Altså er en fjerdedel av tilbudet borte. Og når man først har fått seg et rom, venter mugg, skjeggkre, vann fra taket, bolighaier og kjipe utleiere som kommer innom uanmeldt. Men i går dukket det opp to nye leieboliger på Finn, melder TV 2. Gjennom sitt enkeltpersonforetak, som jeg ikke visste at kongelige kunne ha, har kronprins Håkon hele tolv utleieboliger på Skaugum. Den ene leiligheten, med egen inngang, stue, kjøkken, soverom, gang, bad og garderoberom, leies ut for 11.500 kroner i måneden. Den andre ligger på 34.000 kroner.
90 år i år
Stavanger Aftenblad har intervjuet 90 år gamle Farouk Al-Kasim. Det er ingen hvemsomhelst i norsk historie. Han var en av de tre første oljefolka som ble ansatt i Industridepartementet i 1968. Seinere ble han ressursdirektør i det som ble hetende Oljedepartementet og som i dag heter Energidepartementet. Al-Kasim, som er født i Irak, møtte sin norske kone i London på 1950-tallet. Da han ble ferdig med geologiutdannelsen, dro familien til Irak. Der jobbet han i det statlige oljeselskapet.