Kommentar
Leder
På egen hånd
Natos generalsekretær Mark Rutte ble irritert da han i EU-parlamentet mandag fikk gjentatte spørsmål om han hadde mandat til å forhandle med Donald Trump på vegne av Grønland og Danmark. I opphisselsen langet han ut mot sine kritikere: «Hvis noen her tror at EU eller Europa som helhet kan forsvare seg uten USA – ‘keep on dreaming’». KrF-leder Dag-Inge Ulstein følger i Ruttes spor og sier til Dagsavisen at vi er så avhengig av USA at det er viktig at Norge ikke setter spørsmålstegn ved USAs pålitelighet. Ulstein går også et skritt videre og vil at vi skal invitere til enda tettere samarbeid med USA – særlig på Svalbard. Overbevisningen om at alt er som før i det transatlantiske samarbeidet, er en utbredt «truisme» i det norske og europeiske etablissementet. Det kan virke som de ikke våger å tenke tanken helt ut: Hva om vi må ta ansvaret for vår egen sikkerhet selv? Neokonservative Robert Kagan, som har vært utenrikspolitisk rådgiver for Ronald Reagan og John McCain, hevder i Weekendavisen at truslene mot Grønland var et avgjørende skille fordi Trump nå retter sin fiendtlighet mot europeerne. «Europa er nødt til å forstå at forholdet er slutt … USA oppfører seg som en aggressor.
Tiggerunde
Bør et konsern med milliardomsetning benytte seg av folkefinansiering? Det nye nettmagasinet Demo – en avlegger av danske Zetland – skal etter planen starte med daglige publiseringer i løpet av våren. Men dét skjer bare hvis redaksjonen klarer å samle 5000 abonnenter innen 12. februar. «Dersom vi ikke lykkes med kampanjen, står vi uten jobb om kort tid», sier daglig leder Ingrid Tinmannsvik til Medier24. Det hadde ikke behøvd å være slik; realiteten er at Demo har svært pengesterke eiere i ryggen. Zetland, som eier 92,5 prosent av den norske filialen, ble i fjor høst kjøpt opp av Bonnier News, et mediekonsern som i 2024 omsatte for 10,5 milliarder svenske kroner. Man bør ikke avfeie et nytt medium bare fordi det er konserneid.
Benjamin
I dag er det 25 år siden det rasistiske knivdrapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen (1985–2001) på Åsbråten på Holmlia i Oslo. Drapet ble utført av to med bakgrunn fra det nynazistiske Boot Boys-miljøet. Ifølge kjæresten til en av de dømte var de «på utkikk etter noen utlendinger som kunne tas». Grunnen til at Benjamin ble knivstukket og drept, var ene og aleine hans hudfarge. Mer enn 40.000 mennesker deltok i fakkeltoget til minne om Benjamin. Da han ble gravlagt, markerte skoler over hele landet motstand mot rasisme med ett minutts stillhet og flagging på halv stang. Det ble opprettet et minnefond av Benjamins mor, Marit Hermansen, og hvert år deles Benjaminprisen ut til en skole som driver forebyggende antirasistisk arbeid. Norsk-ghanesiske Benjamin ble et symbol på kampen mot rasismen også i andre land, og Michael Jackson dediserte albumet «Invincible» til ham.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Film
På den halvårlege pressekonferansen til statsminister Jonas Gahr Støre like før jul sa han at fotball er viktigare enn film. Han sa det på spørsmål om kvifor han vil tillate nattskjenking under fotball-VM, men ikkje under oscarutdelinga. Filmregissøren Joachim Trier svarte med ei melding til Støre, der han skriv at denne kommentaren «sender et dårlig signal til filmbransjen som står i en krise». Eg var i statsministerbustaden då Støre sa dette, og saka har plaga meg sidan. Ikkje fordi Støre sa det han sa, men på grunn av måten Aftenposten omtalte det. For absolutt alle som var til stades i rommet, var det heilt openbert at Støre kom med kommentaren som ein spøk, fordi han meinte at spørsmålet frå politisk redaktør i Aftenposten Kjetil B. Alstadheim om skjenking under oscarutdelinga, var rart og irrelevant.
Kurdiske fletter
Kurdiske kvinner over hele verden har de siste dagene lagt ut bilder og videoer av sitt flettede hår på sosiale medier. Også kurdiske menn har lagt ut videoer hvor de fletter barnas hår. Bakgrunnen for kampanjen er en video av en syrisk soldat som viser fram en avklippet flette til en kvinne. Mannen hevder den tilhører en kvinnelig kurdisk soldat som ble drept i Raqqa. Påstanden er riktignok ikke verifisert. Likevel har det vekket sterke reaksjoner blant kurdere over hele verden, også her i Norge. I helga demonstrerte tusenvis av kurdere i flere norske byer, og dersom du følger noen kurdiske personer på sosiale medier, så har du helt sikkert sett at de legger ut bilder av sitt flettede hår. Dette skjer etter at syriske myndigheter tidligere i januar angrep flere kurdiske byer og hvor flere skal ha blitt brutalt drept.
Sannhet
I helgen ble den 37 år gamle sykepleieren Alex Jeffrey Pretti skutt og drept av Donald Trumps føderale Ice-agenter i Minnesota. Han er den andre som har blitt drept av Ice i delstaten i januar, etter Renee Good. Drapene er sjokkerende, og enda mer skremmende er Trump-administrasjonens åpenlyse forvrenging av hva som har skjedd. Nå vokser motstanden i USA, men blant Trumps mest innbitte følgerskare slukes absolutt alt som kommer fra myndighetene, også når filmer av hendelsene viser at det ikke stemmer. Utrolig nok skjer dette også i Norge. På Facebook i går skrev Document-journalist Espen Teigen det som ifølge ham er en «nøktern og ryddig» beskrivelse av drapet på Pretti: «Underveis i operasjonen kommer Alex Pretti bort bevæpnet med en 9 mm pistol og to magasiner. Agentene forsøkte å avvæpne han.