Kommentar
Leder
Holder fast på Holte
Forfatter og tidligere McKinsey-topp Martin Bech Holte selger bøker i bøtter og spann, men påstandene i «Landet som ble for rikt» og «Alternativt statsbudsjett» har fått et hardt møte med virkeligheten. Økonomer har tilbakevist tallgrunnlaget som bygger opp hovedtesen i bøkene, og finanskommentator Terje Erikstad i Dagens Næringsliv skriver at den siste utgivelsen bør trekkes i sin helhet. «Uansett hvordan Holte vrir og vrenger på tallene, er fasiten til Statistisk sentralbyrå at vi er mer produktive i dag, enn det vi var både i 2007 og 2013», skriver han. Holte er likevel ikke uten forsvarere i norsk offentlighet. Sist ute er Civita-leder Kristin Clemet, som i sin faste mandagskommentar i Aftenposten i går siterer Holte og videreformidler hovedpåstanden om at norsk økonomi og produktivitet sliter – eller i det minste vil gjøre det snart. Hvorfor gjør hun det? Clemets politiske prosjekt hviler på at mange slutter seg til de dystre spådommene om norsk økonomi. Hun sier det best selv i en tidligere kommentar, publisert bare dager før Sp gikk ut av regjering og den politiske medvinden til Civitas foretrukne regjeringsalternativ løyet.
Iranernes modige kamp
I en verdenspolitisk mørketid som denne, skinner lyspunktene ekstra klart. Det er umulig ikke å la seg imponere over motet til det iranske folket, som nå reiser seg mot landets prestestyre. Det startet som en protest blant studenter og butikkeiere mot økte priser, men har i løpet av to intense uker spredt seg til byer over hele landet. Demonstrantenes krav handler ikke lenger bare om billigere mat, men om at teokratiets dager må være talte. For oss som fritt kan gå ut i gatene og utbasunere våre politiske drømmer, er det vanskelig å fatte hva dette oppgjøret krever. Iranske myndigheter slår brutalt ned på protester.
Høyreekstrem propaganda
Onsdag kveld ble en 37 år gammel amerikansk kvinne skutt og drept i Minnesota av en betjent fra utlendingsmyndigheten ICE, som for tida jakter på illegale innvandrere i delstaten. Kvinnen var ubevæpnet og uten rulleblad, og videoer av hendelsen viser en smårotete situasjon uten noe som helst behov for dødelige skudd. Det bryr ikke Trump-administrasjonen seg det minste om. I stedet bruker den anledningen til å gå hardt ut mot drapsofferet. USAs sikkerhetsminister Kristi Noem sier den drepte var i ferd med å gjennomføre en «innenlandsk terrorhandling» ved å prøve å kjøre på ICE-agenten. Visepresident J.D.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Jokernord
Trondheimspolitikken er kastet ut i et spennende kaos etter at byrådet ble enige seg imellom om noe så kjedelig som en samferdselsplan. Et nytt kjøremønster i sentrum inneholder nok krutt til å sprenge et skjørt byrådssamarbeid som sitter med en stemmes overvekt. De som elsker bil og vil kjøre som før, står mot de som mener buss og sykler også bør prioriteres, og at gjennomkjøringen bør begrenses. Problemet er at Høyre er uenige med seg selv: Høyre i byrådet har støttet MDGs hjertebarn, å få mindre kjøring i sentrum. Høyre i bystyregruppa har dømt den nye samferdselsplanen nord og ned, en plan som kunne fått flertall gjennom støtte fra Rødt og SV. Og sjekk dette: Høyre styrer et mindretallsbyråd med MDG og Venstre. De tre partiene har flertall kun gjennom en allianse med småpartiene KrF, Sp og PP.
Bedre før
Psykologiprofessor Johannes Hatfield ba 812 norske lærere om å sammenlikne dagens elever med elever de hadde for 20 år siden. Forskjellene er store, er de fleste lærerne enige om. De mener dagens elever har dårligere akademiske evner, mindre motivasjon, mindre utholdenhet og dårligere konsentrasjon. Lærerne rapporterte også om mer aggressiv atferd, manglende evne til å regulere følelser og problemer med å respektere autoriteter. Hatfield mener svarene fra lærerne ikke bare handler om at alle mener ting var bedre før, men at de skyldes store samfunnsendringer de siste 20 årene, særlig knytta til digital utvikling og internett. Han peker på tre forklaringer i et intervju med forskning.no: Økt skjermbruk, mer ettergivende foreldre og en skolepolitikk som undergraver lærernes autonomi. Det er lett å nikke gjenkjennende til lærernes refleksjoner, for det er mye som tyder på at den oppvoksende generasjonen har fått et visst preg av kombinasjonen lett tilgjengelig digital underholdning og foreldre som ikke klarer å si nei. Bare se på reaksjonen fra VG-kommentator Astrid Meland på Helsedirektoratets nye skjermråd.
Grønland
Mange trur at inuittane, eller det vi i dag kallar grønlendarar, var dei fyrste som slo seg ned på Grønland. Slik var det ikkje. Norske folk kom dit før dei. Under leiinga til jærbuen Eirik Raude nådde nordmennene Grønland i 985. Først fleire hundre år seinare kom inuittane frå Alaska, og dei var kanskje med på å drive dei norrøne busetjingane til grunne på 1400-talet. I 1721 segla den norske presten Hans Egede til Grønland for å sjå korleis det gjekk med dei gamle norske busetnadane. Dei var ingen stad å sjå, og på mystisk vis stod berre kyrkjeruinar att.