Kommentar

Leder

Godt nytt for myrene

Bør det bli forbudt å bygge i myrene her til lands? Der har du et spørsmål som neppe får betydning for høstens valgkamp. Dessverre, kan man si: I myra ligger vårt beste håp om å bevare naturmangfoldet og å unngå katastrofale klimaendringer. Derfor er det gledelig at regjeringen nå foreslår et generelt forbud mot nedbygging av myr i Norge. Det innebærer i praksis en freding av 28.000 kvadratkilometer myr, 9 prosent av Norges areal. Loven er en direkte konsekvens av krav SV har i budsjettforhandlingene. Gjennom denne stortingsperioden har SV fra før stoppet utlysningen av 26.

Politisk arena

«De var unge, modige og utrolig talentfulle», sa regissør Tonje Hessen Schei til Klassekampen torsdag. Hun snakket om sine fire palestinske kollegaer, som var med på å lage dokumentaren «Praying for Armageddon» (2023) – og som nå er døde. Én etter én er de blitt drept av israelske bomber siden krigen brøt ut i 2023. Schei fikk det bekreftet i juni, og nå er hun i sorg. Dessverre er hun ikke aleine om å ha mistet kollegaer i Gaza de siste snart to årene: Gjennom kunst, forskning, film, journalistikk og så mye annet arbeid er mange utenfor Gaza knyttet sammen med palestinere. Det er en av grunnene til at det får absurde utslag når musikere bes holde seg utenfor politikken. I disse dager blåser det friskt omkring den britiske festivalen Glastonbury, som gikk av stabelen forrige helg.

Tapt tillit

Redaktørstyrte medier nyter høy tillit i den voksne befolkningen. Tall fra Medieundersøkselsen 2025 viser at 62 prosent av de over 25 år har høy eller svært høy tillit til informasjonen de får i de redaktørstyrte mediene. 10 prosent oppgir å ha lav eller ingen tillit. Hos de unge er tallene veldig annerledes. Bare 37 prosent av de under 25 år oppgir å ha høy eller svært høy tillit til redaktørstyrte medier. Dobbelt så mange som i den voksne befolkningen, 20 prosent, oppgir å ha lav eller ingen tillit.

Kommentar

Kine Aune (1943–2025)

Ett år etter samling og seier er den franske venstre­sida nå helt splittet.

Om da Mummi­trollet finner et pent sted i skogen – men dessverre oppdager at det bor noen der fra før.

Fokus

Prisen på iskrem avslører roten til forskjell­s­krisa.

Fjern makt fra denne sal! ber Jan Tore Sanner, og selveste stortings­pre­si­denten stemmer i – med sin dobbelt­stemme.

Tog og lastebiler er ikke lenger den viktigste distri­bu­sjons­ka­nalen for ytringer her i landet. Hvordan sikrer vi infor­ma­sjons­tilgang i en digital verden?

Dagboka

Sykkel

Jeg er en av dem som, selvsagt ikke uten en viss selv­tilfredshet, nekter å benytte meg av el­­sparkesykler – eller el-løperhjul, som det heter her i Bergen. Det er klartflest nedsider med ­elsparkesykler, mener jeg. Ikke bare fører ­elsparkesyklene med seg alvorlige ­ulykker, en trend som for øvrig er økende. I tillegg vitner det om et kulturelt og fysisk forfall. På toppen av det ser det sykt dust ut. For hva skjedde med vanlig tråsykkel? Den er et utmerket framkomst­middel: miljøvennlig, ­effektiv, enkel og billig.

"Juli-blues"

Jeg har noe som jeg kaller for «juli-blues». Det er en følelse av nedstemthet som kommer krypende når julimåneden nærmer seg. En venn sa at hun aldri hadde hørt om juli-blues før, og da måtte jeg svare at det er en helt vanlig greie for mange som ble berørt av terrorangrepene den 22. juli i 2011. Det har nå gått 14 år siden den verste dagen i mitt liv. Jeg klamret meg inntil en fjellhylle og gjemte meg for livet, mens min storesøster ble skutt og drept. I dag vil jeg si at livet er skikkelig fint, og det har det vært i noen år nå. Likevel kommer den følelsen av juli-blues smygende.

Ifo

Denne sommaren har det vorte diskutert om folk som ikkje kjem frå Oslo, er mindre kule, eller kanskje prøver for hardt å vere kule. Det store problemet med debatten, slik eg ser det, er at ingen av dei som har involvert seg så langt, er i nærleiken av å vere kule nok til å ha tyngde når dei pratar om kor kule andre er. Eg kan uansett kjenne att problematikken frå då elevar frå dalføra rundt Førde kom inn til sentrum for å gå på skule. Innflyttarplaga har vorte mykje diskutert og handlar om sosio­kulturelle spenningar ved ­urbaniseringstendensar. Den nederlandske journalisten Geert Mak skriv i boka «Europa» om gnissingane som oppstod mellom innflyttarar med tresko og parisarane på byrjinga av nittenhundretalet. Treskofolket kom frå Frankrike, men prata gjerne språk som dei innfødde i Paris ikkje forstod. Hundre år seinare er nok etterkommarane deira parisarar gode som nokon og tenkjer kanskje at oslofolk flest ikkje har stil nok til å kjenne seg så mykje flottare enn dei som kjem flyttande til byen. I Ifo-debatten er det nokon som hevdar at dei kan kjenne att folk som ikkje er frå Oslo, på ganglaget. Det er slettes ikkje umogleg, for det er velkjent at folk frå ulike stader går i ulikt tempo og på ulike måtar. Richard Wiseman synte i 2008 at folk i Malawi brukte tre gonger så lang tid på å gå 18 meter som folk i Singapore.