Kommentar

Leder

Skammelig

USA innførte onsdag sanksjoner mot Francesca Albanese, FNs spesialrapportør i de okkuperte palestinske områdene. Det innebærer blant annet at hennes eiendeler i USA er fryst, og at hun og hennes familie får innreiseforbud i USA. Hvis noen samarbeider med henne, kan de få fengselsstraff. Reaksjonen kommer etter at Albanese la fram en rapport der hun ber verdens land innføre våpenboikott og kutte økonomisk samarbeid med Israel. USAs utenriksminister Marco Rubio sa at sanksjonene ilegges for det han kaller Albaneses «ulovlige og skammelige innsats for å få Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å handle mot USA og mot israelske tjenestemenn, selskaper og ledere». Dette har blitt USAs modus operandi i utenrikspolitikken. De viser ingen respekt for avtaler om folkerett og menneskerettigheter og går heller til direkte angrep på enkeltpersonene som står i spissen for systemene som gir dem motstand.

Regime­skifte

En sein februarkveld i 1946 sendte George Kennan et telegram hjem fra den amerikanske ambassaden i Moskva. Diplomatens melding spredte seg raskt i utenrikstjenesten, hvor den fikk kallenavnet «the long telegram»: Med sine 5000 ord var telegrammet det lengste i departementets historie. Men teksten skulle gå inn i historien av helt andre grunner. Kennan argumenterte for at sovjetmarxismen i sin natur var ekspansiv. Året før hadde Sovjet og USA nedkjempet Hitler sammen, men nå mente Kennan at fredelig sameksistens var utenkelig. Sovjets ledere var heldigvis «svært følsomme for maktas logikk», mente han.

Perverst diplomati

11. september 1973 ble Chiles president Salvador Allende styrtet. Militærjuntaen som kastet den demokratisk valgte presidenten, hadde tung støtte fra USA. Henry Kissinger, som var både utenriksminister og nasjonal sikkerhetsrådgiver, deltok aktivt i forberedelsene til kuppet. Kissinger var òg en viktig støttespiller for Augusto Pinochet, generalen som ble diktator etter kuppet. Tre måneder etter kuppet ble Henry Kissinger overrakt Nobels fredspris i London.

Fokus

Borgarleg valseier er spikaren i kista for progressiv norsk utanriks­po­li­tikk.

Skal Zohran Mamdani bli New Yorks rødeste ordfører, må han vinne den ekte arbei­der­klassen.

Kampen for boikott i akademia handler om forskeres etiske forplik­telse – men også om å gjøre en analyse og ta konse­kven­sene av den.

Kommentar

Støtte til eit Israel som drep journa­listar, er kravet for å sleppa til i ameri­kanske, liberale media.

Kine Aune (1943–2025)

Ett år etter samling og seier er den franske venstre­sida nå helt splittet.

Dagboka

Mikro­aktivisme

Sykkelen min ble stjålet forleden. Ble skikkelig sur. Men så kom jeg på at jeg jo har lest Marx. Han skriver at samfunnet er innrettet på en så urettferdig måte at noen nærmest er forutbestemt til å bli tyver. Ikke fordi de er kjipe, men fordi de urettferdig innretta samfunnsstrukturene dessverre vil det slik. Da jeg kom på det, ble jeg blid igjen. Nærmest glad.

Etterlønn

Kommune-Norge er fucked, viser en ny analyse fra KS. Bergen kommune er intet unntak, selv om den ikke har havnet på ­Robek-lista … ennå. For 2025 styrer kommunen med et negativt driftsresultat på 279 millioner kroner, men oppdaterte prognoser for årsresultatet viser et enda større underskudd. Det har fått finansbyråd Jacob Mæhle (H) til å svinge ljåen og stramme inn strikken. Kulturtilbudet er kuttet, SFO har blitt dyrere, og avgiftene har økt. Én ting har man likevel funnet plass til i kommunebudsjettet: en raus fallskjerm til Rune Indrøy, presserådgiveren til byråds­leder Christine Meyer (H). Indrøy sa opp jobben ­frivillig 15. mai for å tiltre en ny stilling i anleggsfirmaet Envir fra 1.

Roboter

«Jeg har ferie etter hvert, da. Eller, det heter arbeids­ledig». Kollegaen min kunne fortalt om min situasjon etter sommervikariatet i Klassekampen. Jeg har ingen jobb å gå til, noe som skaper uro og hodebry. Men! Skal vi tro teknologiteoretiker og forskningsdirektør Adam Dorr, vil min og min kollegas situasjon gjelde svært mange innen kort tid. Dorr har leda en gjeng forskere som har studert mønstre for ­teknologisk endring over årtusener. De har konkludert med at roboter og kunstig intelligens ikke bare vil dominere den globale økonomien, men gjøre så godt som hele ­menneskeheten arbeidsledig innen 20 år.