Kommentar

Leder

Norge er ikke USAs eskorte

USAs forsvarsminister Pete Hegseth deltok sist helg på den asiatiske forsvars- og sikkerhetskonferansen Shangri-La Dialogue i Singapore. Der manet han USAs allierte til å motarbeide Kinas voksende makt. USA bygger seg opp militært i Stillehavsregionen, samtidig som Pentagon forbereder en betydelig nedskalering i Europa. Der Spiegel og Welt am Sonntag har meldt at USA nå planlegger en betydelig raskere uttrekking av Europa enn tidligere antatt. De nye planene kom etter at Washington i mai kunngjorde at 5000 amerikanske soldater skulle trekkes ut av Tyskland. Pentagon varsler nå en omfattende reduksjon i antallet kampfly, krigsfartøy, tankfly og tropper som er øremerket for innsats i Europa. Dette er i tråd med den nasjonale forsvarsstrategien som prioriterer Kina og Stillehavsområdet.

Sanksjoner må på plass

I en artikkel i Haaretz beskriver avisas mangeårige kommentator Gideon Levy Israels egentlige plan for Gaza. Den består i en bevisst og målrettet ødeleggelse av liv og samfunnsstrukturer for å oppnå kaos. «Så snart Gazas befolkning er redusert til en fragmentert, uorganisert masse uten grunnleggende tjenester, essensielle institusjoner og selvfølgelig uten lederskap, vil den fullstendige oppløsningen av samfunnsstrukturen gjøre det lettere for Israel å gå videre til neste fase – en fase landet aldri har gitt opp – nemlig fordrivelsen.» ­Statsminister Benjamin Netanyahu mer enn hintet til at Israel planlegger å ta over området da han talte til bosettere på Vestbredden forrige uke. Han skrøt av at Israel snart kontrollerer 70 prosent av Gaza­stripa og la til: «La oss starte med det.» Forsvarsminister Israel Katz skrev samtidig på X at Israel nå er klar til å iverksette «en frivillig migrasjonsplan» for Gazas 2,2 millioner palestinere. Andre ord for en slik plan er etnisk rensing, tvangsforflytting eller også folkemord. Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp kalte i et innlegg i går Israels strategi for «overbelastning». Det går ut på å gjøre så mange ugjerninger samtidig at organisasjoner, presse og politikere ikke vet hvor de skal rette oppmerksomheten.

Dritti­fi­sering i Aften­posten

I 1992 fikk Gunda Djupvik fast jobb i Statens Informasjonstjeneste. Da gjorde en nyutdannet jurist på 26 år slik man skal gjøre: Hun tegnet abonnement på Aftenposten. Siden har Djupvik byttet jobb mange ganger, men abonnementet har hun beholdt gjennom hele yrkeslivet. Helt til en tirsdag i april, da hun våknet til en e-post om at Schibsted framover krever 39 kroner i måneden for å slippe at konsernet og «utvalgte annonsepartnere» samler inn brukerdata for å vise personlig tilpassede annonser. «Det fyrste eg gjorde, før eg stod opp, var å gå inn på Schibsted og avslutta abonnementet mitt på Aftenposten og VG», sier Djupvik til NRK. «Schibsted annonsevalg» henter inspirasjon fra de store teknologiplattformene. For å bruke Facebook må du enten dele personopplysninger eller betale for å slippe personrettede annonser.

Fokus

Helt harmonisk blir småbarns­livet uansett aldri

Kan vi fortsette med å tilpasse oss et EU som er i full fart bort fra de grunn­leg­gende forut­set­nin­gene for EØS-avtalen?

Avin­du­stria­li­se­ringa kan framleis avvergast. Men då må me ut av EUs tvangs­trøye.

Kommentar

Nå kommer bøkene fra barna som vokste opp i 1970-talls­kom­mu­nismen – både i Norge og Sverige.

Donald Trump virker ikke mindre sulten på krig etter krigs­nederlaget

Et nytt bibliotek reiser seg fra ruinene i Gaza by.

Dagboka

69 dager

Siden valget 24. mars har algoritmene i sosiale medier underholdt meg med danske regjeringsforhandlinger. P3-profilen Adnan Al-Adhami i Dansk Radio sammenligner forhandlingene med tolv åtteåringer som krangler i skolegården om hvem som får være med på leken. Etter et mislykket forsøk på å danne regjering tok Troels Lund Poulsen fra Venstre over stafettpinnen fra statsminister Mette Frederiksen. Lars Løkke Rasmussen fra Moderaterne ville imidlertid ikke støtte en høyreregjering hvis han ikke fikk være med i den selv. Dermed gikk regjeringsoppdraget tilbake til Frederiksen. Nå danner hun regjering igjen. Sammen med Lars Løkke Rasmussen – igjen.

Fly

Familien Reitan, som eier Rema 1000-kjeden og eiendommer til milliarder av kroner, har kjøpt nytt privatfly. I 2024 skrev Klassekampen at familien tok flyet omtrent én gang i uka mellom Trondheim og Oslo, altså på den mest trafikkerte innenriks-flyruta i Norge og en av de mest flydde i Europa. Her mangler det ikke på kapasitet. Det nye flyet, en Gulfstream GVII-G500, koster intet mindre enn 420 millioner kroner nytt, ifølge Adresseavisen. Avisa skriver at flyet har plass til hele 19 passasjer, og opptil 8 soveplasser, og en flyanalytiker mener at Gulfstreamen er «nesten Rolls-Royce i privatfly-segmentet». Rekkevidda på flyet er på 9800 kilometer, som nok er bedre enn de to andre privatflyene i familiens eiendom, en av typen «Dassault Falcon 2000LXS» og en «Cessna Citation 680A». Om disse er BMW eller Skoda i privatfly-segmentet, vet jeg ikke. Men flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs sa at det nye flyet «er en veldig bra maskin som Reitan sikkert får god nytte av».

Buekorps

Lørdag var buekorpsenes dag, og gatene i Bergen sentrum var stappfulle. Det er et sikkert vårtegn å se unge gutter marsjere med tregevær, trommende på den samme, evinnelige marsjen, allerede fra april av. Buekorpsenes dag er likevel noe ekstra spesielt fordi det bare arrangeres hvert fjerde år. Takk og lov for det, hadde jeg nær sagt. Ikke alle (les: meg) er like begeistret for å møte på dundrende buekorps hvor enn du går. Selv ikke i små snarveier gjennom trange smau slipper man unna. Min uvilje mot buekorps er noe jeg raskt lærte å holde for meg selv etter at jeg flyttet til Bergen. Det rykket nemlig i bergensernes leppe hvis jeg kom med noen sleivete kommentarer.