Kommentar
Leder
Et trist valg
Tirsdagens parlamentsvalg i Israel ble av mange beskrevet som tillitsvotum over statsminister Benjamin Netanyahu, som har ledet landet gjennom en av de mest turbulente periodene i landets historie. Dette var sjansen til å kvitte seg med mannen som er tiltalt for korrupsjon i Israel, som ignorerte advarslene om et forestående Hamas-angrep i oktober 2023, og som er etterlyst av den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten på grunn av krigføringen i Gaza, der Israel har drept 74.000 palestinere og gjort uopprettelig skade på landets internasjonale omdømme. For alle som håpet på et oppgjør med denne arven, må valgresultatet være en gigantisk skuffelse. Riktignok vant ikke Netanyahus koalisjon noe reint flertall, men partiet hans, Likud, forblir det største i nasjonalforsamlingen, og Netanyahus koalisjon ble større enn den jødiske opposisjonen som har gått sammen for å kvitte seg med ham. Resultatet blir en periode med vanskelige regjeringsforhandlinger, en øvelse Netanyahu er kjent for å mestre bedre enn de fleste. Om han klarer å holde på makta også denne gangen, er fortsatt usikkert, men det er uansett Netanyahu som skal lede landet fram til noen finner en løsning. Flere eksperter spår nå at han vil benytte denne overgangsperioden til å gjennomføre nye, massive angrep mot Iran, noe som kan kaste Midtøsten ut i enda større kaos. Det mest tragiske av alt er likevel at muligheten for å kvitte seg med Netanyahu ligger vid åpen.
En fornuftig oppringing
Statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb hadde tirsdag en lengre telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Samtalen, som handlet om krigen i Ukraina og fulgte opp toppmøtet i Oslo forrige uke, har vakt både ros og kritikk. Mens Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er «veldig skeptisk til dette norske og finske egeninitiativet», har andre – både forskere og politikere – rost statslederne for å opprette en diplomatisk direktelinje til Moskva. Støre forsvarer initiativet med at «USA kan ikke være den eneste stemmen». Han målbærer en frustrasjon mange europeere kjenner på, som har blitt stående på utsida når USA og Russland møtes for å gjøre opp en krig på deres kontinent. Til sjuende og sist er det Europa som må håndtere den sluttavtalen for krigen som før eller seinere vil komme, både diplomatisk og institusjonelt. Da kan det være lurt å ha noen egne kanaler inn til Kreml.
Smålig!
I Kultur- og likestillingsdepartementets del av statsbudsjettet for 2027, under Kap. 32, post 75, «Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.» fylles kolonnene opp med gode formål som får sine budsjettposter justert opp i tråd med prisstigningen. Men én rubrikk står blank. Protestfestivalen i Kristiansand, den ukuelige motstrømsfestivalen, mister den årlige støtta, som i fjor var på 380.000 kroner. Alt er borte vekk. Den eneste andre posten i det samme kapittelet som er fjernet, er «Designtreff Beyond Risør».
Fokus
Kommentar
Dagboka
Livet
Eg spurde ei veninne om korleis ho hadde det på ein skala frå 1–10 nyleg. Ho sa 8, og det gjorde meg glad, for eg veit at ho ikkje alltid har hatt det like bra. Nyleg la Statistisk sentralbyrå fram si undersøking om livskvalitet. Undersøkinga viser at mange unge, meir enn ein firedel av personar i alderen 18 til 24 og 25 til 44, svarar at dei er lite tilfreds med livet. Det er ei auke samanlikna med dei to siste åra. Ifølge undersøkinga handlar det særleg om dårlegare psykisk helse og misnøye med eigen økonomi, som kan tyda på at mange lever i ein pressa økonomisk situasjon på ein måte som går ut over livskvaliteten. Når det gjeld psykisk helse, er nivået i dag om lag det same som under pandemien, etter ei betring etter pandemien.
Rebrand
Vinden har snudd for kunstig intelligens. Stadig flere stiller seg kritiske til teknologien, datasentrene den krever og hvilket avtrykk den setter på menneskeheten. En av de flittigste brukerne av KI, USAs president Donald Trump, innviet i slutten av september offisielt begrepet «Super Intelligence» til å erstatte det gjeldende «kunstig intelligens». Trump har nå tatt til orde for å forby «alle» fra å bruke det gamle begrepet. Han har også sagt at de som bruker det, vil regnes som en fiende av Det hvite hus. Hvorfor erdenne begrepsendringen så viktig for Trump? Selv sier Trump det er fordi ordet «kunstig» er upresist og kan insinuere at intelligensen er falsk. Erstatningen kommer neppe fordi Trump syns «artificial» er et upresist ord for en kompleks teknologi han selv hovedsakelig benytter til å redigere seg yngre, tynnere og i kontekster som er, ja, kunstige.
Sjalu
Når Stubb og Støre kan briljere med «Ukraina-samtaler» i Oslo, stikke innom privatflyet til USAs spesialutsending Steve Witkoff og snakke med Russlands president Vladimir Putin på telefon, er det ikke rart at sjalusien finner veien til Christiansborg i København. Statsminister Mette Frederiksen føler seg utestengt. Hun sier til dansk TV 2 at hun syns man skal «holde Europa sammen i stedet for å gå solo». Men solo er nettopp det løsgjengeren Jacob Harris i Folketinget akter å gå. Han har nemlig ordnet et møte med den russiske ambassadøren i København i november. På Facebook skriver han at Danmark skal være et «krigsnøytralt» land. Sammen med løsgjengerkollega Cecilie Liv Hansen har Harris også forsøkt å få et møte med den ukrainske ambassaden.