Kommentar
Leder
Norges sendebud
De nylig frigitte Epstein-dokumentene gir allmennheten et unikt innblikk i nettverk, transaksjoner og omgangsform i deler av samfunnets øverste sjikt. Mye av materialet er åpenbart ikke egnet for offentliggjøring, for i de millionene av filer som nå ligger åpent ute, er det både bilder av og navn på unge jenter som har blitt utnyttet av den amerikanske rikmannen og playboyen Jeffrey Epstein. Dokumentene som viser Epsteins omfattende nettverksbygging, er likevel av offentlig interesse. De viser hvordan de øvre luftlag i samfunnet omgås i nettverk på tvers av politiske synspunkter og ulike faglige bakgrunner. Jeffrey Epstein og han assistenter holder kontakt med et stort antall prominente mennesker og tilbyr middager, reiser, leiligheter og interessante samtaler. Epstein er åpenbart en kløpper i å knytte til seg sentrale personer, og blant dem er det også flere nordmenn. Epsteins norske kontakter framstår særskilt utvalgt, ettersom de representerte sentrale norske institusjoner.
Etter Epstein
Lenge tenkte man at det først og fremst var Donald Trump som hadde noe å tape på frigivelse av Epstein- dokumentene. Det var feil. Også flere nordmenn må ha gruet seg til at deres relasjoner til den sexdømte milliardæren skulle bli eksponert. Av filene som ble offentliggjort av USAs justisdepartement fredag, framgår det blant annet at kronprinsesse Mette-Marit utvekslet flørtende meldinger med Epstein over en toårsperiode, at Thorbjørn Jagland ba amerikaneren om hjelp til et boligkjøp i Oslo og at barna til Terje Rød-Larsen og Mona Juul ble tilgodesett med ti millioner dollar i Epsteins testamente. Samtlige pleide omgang med Epstein flere år etter at han satt 13 måneder i fengsel for kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig. Børge Brende spiste sushi med den pedofile nettverksbyggeren bare tre uker før han ble arrestert for siste gang. Her er det ikke snakk om overflatiske, reint formelle forbindelser, men om personlige vennskap som omfatter økonomiske bindinger, utveksling av små og store tjenester og skriftlige meddelelser i en til dels intim tone.
Vi må styrke fellesskapet
I Sverige planlegges store endringer i skolen i årene som kommer. Blant annet legger regjeringen opp til den største endringen av privatskolesystemet på over 30 år. I den perioden har det vært enorm vekst i utbredelsen av privatskoler, og resultatet er i dag et todelt system hvor private skoler skummer fløten av ressurssterke elever, mens de kommunale skolene må håndtere resten uten å få kompensasjon for merarbeidet. Samtidig tar skolekonsernene ut store summer fra en drift som er 100 prosent skattefinansiert. Systemet har blitt umulig å forsvare selv for en høyreorientert regjering utgått fra Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna. Nå vil de endre kompensasjonen til private skoler, slik at de tar høyde for fordelen det er å kunne plukke elever uten særskilte behov.
Fokus
Det norske samfunnet er mer robust enn undergangsfrykten skulle tilsi.
Ine Eriksen Søreide vil innføre skatt på sykdom. Hun kan lykkes hvis høyresiden vinner makta.
Ap-regjeringen vil gi lavere ytelser og flere krav til flyktninger. Høyres svar i form av en «borgerkontrakt» er ren symbolpolitikk.
Kommentar
Dagboka
LoveMm
Man kunne nesten ikke funnet på det dramaet kronprinsesse Mette-Marit nå står i: Rettssaken mot sønnen Marius Borg Høiby begynner i dag, hvor han står tiltalt for 38 lovbrudd. Han erkjenner bare straffskyld for deler av tiltalen. Søndag ble han pågrepet av politiet, siktet for kroppskrenkelse, trusler med kniv og brudd på besøksforbud. Forsvareren hans ville mandag ikke si noe til NTB om hvordan Høiby stiller seg til de nye siktelsene. Samtidig kommer det fram detaljer fra e-poster Mette-Marit har skrevet til den overgrepsdømte rikingen Jeffrey Epstein. Og i dag skal Stortinget stemme over monarkiets framtid. Jeg spår at disse dagene vil bli tema i spillefilmer.
Samtale
På torsdag arrangerte Pressens hus en panelsamtale for å diskutere hvorfor høyreekstremisme ikke vies mer oppmerksomhet i norske medier. Utgangspunktet var Charlie Kirk-debatten Fredrik Solvang ledet på NRK. Solvang selv var blant debattantene. Solvang sa at han var overrasket over at «selv en så moderat skikkelse som Kirk» ikke dukket opp i hans feed. Kirk har hatt mange kontroversielle uttalelser, som da han tok til orde for offentlige henrettelser og sa at barn fra tolvårsalderen burde se på. Han har også uttalt at borgerrettsloven fra 1964 var en tabbe, samt støttet den konspiratoriske «the great replacement»-teorien om at immigranter kommer til USA for å erstatte den hvite rase. På spørsmål om Donald Trump er høyreekstrem, svarte frilansjournalist Lasse Josephsen med å definere forskjellen på høyreradikale og høyreekstremister. Han sa at høyreradikale vil jobbe innenfor parlamentarismens rammer og ikke bruker vold.
Hemsko
Donald Trump, som jo gjerne vil bli sett på som en ridder i skinnende rustning, henvendte seg til det iranske folk for noen uker siden:«Hjelpa er på vei», bedyret han, da bildene og vitnesbyrdene fra Iran om nedslaktingen av sivile demonstranter begynte å sive ut, til tross for at det iranske regimet sørget for at internett var – og fortsatt er – stengt ned. Så langt anslår et nettverk bestående av medisinsk personell at over 30.000 personer kan være drept. Trump ba folket om å fortsette å kjempe, og han har de siste dagene advart iranske myndigheter, via sitt sosiale medium Truth Social, om at «en massiv armada er på vei til Iran». Og ganske riktig viser det seg at amerikanske krigsskip er på vei til Midtøsten. Ifølge presidenten vil et nytt angrep bli mye verre enn de amerikanske angrepene mot Iran i sommer. Hele verden holder pusten. Der noen iranere har tatt Trumps lovnader som et tegn på at de ikke står aleine, har andre reagert med stor uro. For hva slags hjelp er det det iranske folk kan vente seg? I sommer ble rundt 395 personer drept og over 5000 personer skadd i de amerikanske angrepene – flesteparten av disse var sivile.