Kommentar
Leder
En stor utfordring
Nordmenn har den siste tida blitt mer kritiske til innvandring, viser Integreringsbarometeret, som siden 2005 har undersøkt nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Mer enn halvparten mener Norge bør ta imot færre innvandrere. Sett over tid har det vært sterkest økning i andelen som svarer at Norge bør ta imot «betydelig færre» innvandrere enn i dag, fra 19 prosent i 2017 til 30 prosent i den siste målingen fra 2025. Nær halvparten av oss (48 prosent) mener også at det går «ganske dårlig» eller «meget dårlig» med integreringen. Fram til 2023 har et flertall i Norge også kunnet defineres som «framtidsoptimister» med tanke på integreringen. Også dette bildet har gradvis endret seg, skriver forskerne fra Institutt for samfunnsforskning, som står bak undersøkelsen: Andelen optimister har vært synkende siden 2019, og i fjor kjente flertallet seg ikke igjen i noen positiv framtidsvisjon for forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen. Mange årsakerkan forklare holdningsendringene, ifølge rapporten.
Fire nye år for Frederiksen
Tautrekkingen om ny regjeringsdannelse i Danmark etter folketingsvalget 24. mars har trukket ut i tid, men etter over 60 dagers seigpining er det nå duket for en ny regjering med Mette Frederiksen som statsminister. Hun kan slå Poul Schlüter, som satt i litt over ti år, på målstreken og bli Danmarks lengst sittende statsminister i etterkrigstida. Veien fram har vært lang fordi det ikke ble noe entydig blått eller rødt flertall i Folketinget etter valget. Lars Løkke Rasmussen og hans Moderaterne havnet på vippen. Hans kongstanke har vært en midtenregjering, som ikke er basert på støtte fra fløypartier som venstreradikale Enhedslisten og høyreradikale Dansk Folkeparti. Den mest åpenbare løsningen har hele tida vært en sentrumvenstre-regjering av Socialdemokratiet, SF, De radikale og Moderaterne, med parlamentarisk støtte fra Enhedslisten, men etter en tids sonderinger fra Mette Frederiksen om en slik regjering, presset Løkke Rasmussen fram at stafettpinnen skulle gis videre til de borgerlige.
De som gråter for krigen sin
Deler av det utenrikspolitiske etablissementet i USA er i krisemodus etter at det i helga kom meldinger om at USA og Iran nærmer seg en avtale som kunne få slutt på krigen. Den republikanske senatoren Ted Cruz er for eksempel «dypt bekymret» og mener det vil være en «katastrofal tabbe» å akseptere den avtalen som har begynt å ta form. Også hans senatorkollega Lindsey Graham og tidligere utenriksminister og CIA-sjef Mike Pompeo argumenterer nærmest panisk for at Iran fortsatt kan beseires militært. Mest opprørt av alle er Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som ifølge flere medier nærmest har tryglet Trump om å trappe opp igjen angrepene. At det er de samme menneskene som klarte å overbevise Donald Trump om å angripe Iran, som nå reiser bust, er det sikreste tegnet på at forhandlingene er inne i et godt spor. Avtalen som diskuteres, skal ifølge lekkasjer begynne med en 60 dagers forlengelse av våpenhvila. I denne perioden skal USA lette på sanksjonene og gi Iran tilgang til frosne midler, mot at Iran gjenåpner Hormuzstredet og oppgir noen av sine reserver av anriket uran.
Fokus
Det underlege doping-OL i Las Vegas er djupt forankra i idéuniverset til Maga-rørsla.
Signalet fra politikerne er ikke til å ta feil av: Vi ønsker mer drikking på 17. mai og under VM.
Macron vil ha samarbeid med flere europeiske land om det franske atomvåpenprogrammet. Det er en svært dårlig idé.
Kommentar
Dagboka
Urnes
Førre gong Noreg var i fotball-VM, var heile fire av spelarane frå indre Nordfjord. Stryn og Hornindal kommune hadde berre 0,1 prosent av folketalet i Noreg, men heile 18 prosent av landslaget. Denne gongen er det ikkje ein einaste frå Sogn og Fjordane i det heile. Det er synd. Derimot er landslagsdraktene pryda med eit mønster frå Urnes stavkyrkje i Sogn. Det er den eldste kyrkja i Noreg, og tømmeret til kyrkjebygget vart hogd allereie på 1070-talet. Det var berre 40 år etter slaget på Stiklestad.
One ring
Som korrupsjonsjeger Eva Joly har sagt til NRK: «De innførte et system som var verdenskjent for å ikke fungere.» Helseplattformen skulle være den ene digitale helsejournalen, på tvers av tre helsenivå i Helse-Midt. Men fastlegene har for lengst sagt at de ikke vil være med. Og i går var det igjen skrotedebatt på Stortinget. Frps Bård Hoksrud påpekte at flere, oss inkludert, har forsøkt å få innsyn i kontrakten Helse Midt har inngått med den amerikanske leverandøren Epic. «Det er bare sladd på sladd», sa Hoksrud, om den store bunken med papir man får «innsyn» i. Journalister som spør, får ikke svar på hva dette har kostet til nå, eller hva prislappen blir videre. Riksrevisjonens estimat var 6,6 milliarder kroner til 2024, og 800 millioner kroner i året etter det.
Sutrefolk
Det er bare å forberede seg. Norge kommer ikke til å vinne VM. Mest fordi andre lag er bedre. Men også personlige feil kan påvirke. Kanskje velger Solbakken feil spillere. Kanskje har en rusten Nyland smøremiddel på hanskene.