Leder
Lek med ilden
Revidert budsjett kom vel i havn i går etter noen ukers tautrekkinger mellom Ap, Sp og SV. Barnehageprisen kuttes med 8800 kroner i året og kommuneøkonomien styrkes med 1,6 milliarder kroner. Partienes forhandlingsledere, Tuva Moflag (Ap), Geir Pollestad (Sp) og Sjalg Underland (SV), melder alle om en god tone. «Vi viser at vi kan få til noe sammen for landet», sier Moflag. Det er ikke en selvfølge, men et resultat av en politisk kultur i Norge som er bygd opp gjennom mange år, preget av intense dragkamper mellom partiene, men også gjensidig respekt, kompromisser og en bevissthet om at alle budsjettpartnere skal få sitt. Høyre og Aps forslag om å utrede en budsjettreform der de to forslagene som har flest stemmer bak seg, settes opp mot hverandre, er et skritt vekk fra denne brubyggertradisjonen. Hvis det hadde blitt noe av, kunne Stortinget ha blitt presset til å vedta budsjetter det ikke er flertall for – uten medvirkning fra de øvrige partiene. Hanne Skartveit hyller forslaget i VG og skriver: «Begge disse forslagene vil være gjennomarbeidete og helhetlige uten at enkeltpartier har fått presset inn sine særforslag».
Digitalt selvstyre
I mai i år deaktiverte Microsoft den offisielle e-postkontoen til Karim Khan, som er aktor i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. Utestengelsen kommer som følge av at USA har besluttet å sanksjonere Khan for å ha utstedt arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant. Ifølge amerikansk lov kan staten få data utlevert fra tekselskapene, og den kan kreve at selskapene kaster ut brukere, også om de bor i Europa. Blokkeringen av Khans tilgang er et direkte angrep på Den internasjonale straffedomstolen, og dermed også nok et trist steg vekk fra en internasjonal orden basert på folkerett og menneskerettigheter. Utestengelsen fra Microsofts systemer gjør ICCs arbeid vanskeligere og sender et signal til enhver aktor eller dommer som vurderer å fatte beslutninger i strid med USAs interesser – vi kommer til å gå etter deg. Stengingen bør også få alarmklokkene til å ringe i norske bedrifter, kommuner og stat. For som Morgenbladet skrev sist uke: «Det er ingen prinsipiell forskjell mellom en ICC-aktor og for eksempel en norsk folkevalgt under disse bestemmelsene», med henvisning til det amerikanske lovgrunnlaget for blokkeringen av Khan.
Må åpne opp om donorer
Anonyme pengegaver hører ikke hjemme i norsk politikk. Det slo Stortinget fast før helga, da representantene stemte over viktige endringer i partiloven. Loven skal sikre allmennheten innsyn i finansieringen av politiske partier. De siste årene har vi imidlertid i økende grad sett konsekvensene av smutthull i lovverket. Aksjon borgerlig valgseier har som mål å fjerne formuesskatten. Som del av arbeidet har de donert millioner av kroner til Fremskrittspartiet over flere år. Andre borgerlige partier har takket nei til pengegaver fra aksjonsgruppa, fordi de ikke er kjent hvem som står bak donasjonene.
Fokus
Kommentar
I fire år har Irene Ojala (64) kjempet for sykehus i Alta. Men hun har postadresse i Bodø og føler seg like hjemme i Oslo.
De langsiktige effektene av folkefesten i Trondheim vil bli store og langvarige.
Kinas utenriksdepartement fremmer et dataspill som en modell for fred og samarbeid mellom USA og Kina.
Dagboka
Til topps
Når ikke bønn og appeller til Stortinget og regjeringen hjelper, tok gruvearbeiderne på Svalbard like godt opp sin hjertesak med kongen direkte. Om knappe to uker avsluttes Gruve 7, og norsk kulldrift på Svalbard er historie etter over 110 år med tilstedeværelse og drift. Høyest på gruvearbeidernes ønskeliste er en Gruve 8, og de kjenner godt til den nye forekomsten rett over dalen for Gruve 7. Da kong Harald og dronning Sonja besøkte Gruve 7 mandag, benyttet gruvearbeider Birger Olav Guttormsen sjansen. Og han gikk rett til topps. Ifølge Svalbardposten foreslo han at den nye gruva skulle hete Kong Haralds gruve, på samme måte som kong Olavs gruve, Gruve 5, som var i drift fra 1959 til -72, forutsatt at kongen overtalte regjeringen. Guttormsen oppfordret også dronninga til å godsnakke med kongen for å få oppstart på den nye gruva. – Kongen kan vel ta opp slikt direkte i statsråd, foreslo hovedtillitsvalgt Rune Mjelde, før kongen selv rundet av det hele med en god latter og repliserte at så enkelt var det nok ikke. Gruvearbeiderne tok kongeparet med seg inn i Gruve 7, der mye manuelt arbeid foregår knestående. Gjestene var iført kjeledress, vernestøvler, hvit hjelm – som sjefene bruker – og en oksygenboks. «Busen», som arbeiderne heter på Svalbard, fortalte om godt samhold, og de ser med vemod på å enten forlate det tidligere gruvesamfunnet om få dager, eller delta i oppryddingen og stengningen.
Helt konge
Sist helg skjedde det en markering midt i Barentshavet som både Vladimir Putin og Donald Trump må ha lagt merke til. Som første norske konge gikk kong Harald i land på Bjørnøya, riktignok litt etter at dronning Sonja hadde hoppet i land fra Forsvarets «Sjøbjørn». Bildet av kongen med krykker, tykke skinnhansker, et skeivt smil og en velbrukt topplue på den strategisk viktige øya midt i havet vil bli en klassiker i historiebøkene. Underveis til Longyearbyen ønsket Kongen (88) å gå i land på Bjørnøya. Tåke hindret den planlagte helikopterlandingen, og monarken ble fraktet i land i lettbåt. Her overtok en nyvasket grønn traktor med rød henger, og i hengeren var det satt en benk. Kongen klatret opp, og ferden gikk fra havna til stasjonen på humpete vei i gangfart. En flotilje med krigsskip rundt og en flokk av hissige kampfly over øya ville ikke skapt en sterkere markering. «Vi er her siden dette er en del av Norge», sa kongen til NTB. Nordområdeekspert Tormod Heier kommenterte at Bjørnøya og resten av Svalbard er Norges strategisk viktigste områder. Ni personer jobber ved den meteorologiske stasjonen, og dronningen fikk lov til å slippe dagens værballong. Søndag kveld besøkte kongeparet fangstfamilien Ida, Jan og dattera Elena Brunner i Farmhamna, og i går ankom kongen og dronningen Longyearbyen og folkefest på torget.
Kjensler
I eit fjernsynsintervju som ligg ute på internett, seier ein journalist til Olav H. Hauge at dikta hans ikkje er så sentimentale. Det er meint som eit kompliment, men Hauge vil ikkje ha det. Å vere sentimental tyder å vere kjenslefull, og Hauge svarar at viss vi ikkje er det, så er vi ikkje menneske. Det likar eg, for eg meiner at kjensler er undervurdert. I politikken vert det ofte nytta som eit angrep å seie at folk er påverka av kjensler, men realiteten er at dei beste, mest handlekraftige og klårsynte politikarane alltid er sterkt påverka av kjensler. Kva skulle dei elles vere påverka av? Også veljarane er styrte av kjensler.