Kommentar
Leder
En nødvendig helomvending
Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.
I revers
«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.
Norwenglish
Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag.
Kommentar
Fokus
Dagboka
Morsnavn
Med fare for å avsløre at jeg har kommet bitte litt seint til festen, må jeg si at en av flere gledelige overraskelser ved å se Norges første kamp i VM var flere dobbeltnavn på draktene. Både Kristoffer Vassbakk Ajer, David Møller Wolfe og Erling Braut Haaland har valgt å legge til mellomnavnet sitt på ryggen. Riktignok i en rune-font med litt lav lesbarhet, men den debatten skal vi ikke begi oss inn på her. For selv i verdens kanskje mest likestilte land ligger mødres navn lagelig til for hogg, fordi det vanligvis ender opp som det noe ubetydelige mellomnavnet, dersom det blir videreført i det hele tatt. Særlig om ett av navnene, eller begge (som noen av oss er velsignet med), er lange. Og særlig når det skal bygges merkevare og navnet skal bli lett å huske. Og selv om de fleste mødre antakeligvis later som det ikke betyr så mye at navnet deres forsvinner helt fra avkommets identitet, gjør det nok for mange det, innerst inne. Derfor er det noe veldig fint og rørende med den lille, stille gesten fra landslagsspillerne til mødrene deres.
Trangt
Vy sin 17.03-avgang fra Gardermoen mot Oslo sist onsdag kan gå inn i historien som en av de mest overbefolkede. «Trekk innover» ble det ropt, og fra andre siden svart «Helt fullt her». Der man kommer inn i vogna, lenge før setene, sto det minst 30. Alle midtgangene var overfylte. På Lillestrøm gikk det av i overkant av ti personer, og minst hundre kom på. En ung kvinne smatt ut like før avgang, hvit i ansiktet. Den som ville svime av kunne trygt gjøre det uten å falle på gulvet. Å få opp hendene for å klø seg i nesa var umulig. Det var ikke engang plass til en fis. Vi som satt fastklemt så verken kontrollører eller konduktører.
God bedring
Kronprinsesse Mette-Marit har fått nye lunger. Operasjonen hun har vært igjennom er farlig og alvorlig. Det må en lengre rekonvalesensperiode til før man vet om den har ønsket effekt. Likevel er det klart at Mette-Marit har vært heldig. Hun måtte bare vente 12 dager i kø for å få nye lunger, der andre pasienter har opplevd å vente i måneder, og i verste fall år. Den korte ventetida har utløst en flom av spekulasjoner på sosiale medier om at prinsessa har fått snike i organkøen, fordi hun er kongelig. Ryktene er nedrige og grunnløse.