Kommentar
Leder
Urovekkende utvikling
Stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen. Eventuelle endringer må godkjennes av et særskilt tilsyn for stiftelser etter strenge regler. Ifølge Stiftelsesloven er det bare mulig hvis formålet er åpenbart unyttig, i strid med hensikten eller åpenbart uheldig, for eksempel dersom formålet er utdatert på grunn av samfunnsmessige endringer. Er det tilfellet for Fritt Ord? Det er det god grunn til å stille spørsmål om. Styreleder Bård Vegar Solhjell og leder Knut Olav Åmås gjennomfører nå en stor endringsprosess i stiftelsen, uten at vilkårene for å forandre formålet øyensynlig er oppfylt.
Kinoens død
Fredag kom nyheten om at Netflix vil kjøpe deler av Warner Bros. for 82,7 milliarder dollar. Hvis fusjonen blir godkjent, betyr det at tek- og strømmeselskapene har fullført sin erobring av «Old Hollywood»: Comcast kjøpte Universal i 2009, Amazon slukte MGM i 2022, og tidligere i høst ble Paramount overtatt av Oracle-arving David Ellison. Sistnevnte la også inn et bud på Warner Bros., men ble altså distansert av Netflix på oppløpssida. Dét er mange amerikanere lettet over – særlig fordi Trump-vennen Ellison gjerne ønsket seg nyhetskanalen CNN på kjøpet. Men kombinasjonen av Netflix og Warner Bros.
NRKs blemme
Det er vanskelig å være prinsipiell. Eller rettere sagt: Det er vanskelig å være uprinsipiell. Det opplever ikke minst NRK i disse dager. Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 krevde daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at russerne måtte utestenges fra Melodi Grand Prix. «NRK har gitt et tydelig råd til EBU om at Russland ikke kan delta i årets Eurovision Song Contest som følge av invasjonen av Ukraina», uttalte han. EBU er organisasjonen for europeiske – og et knippe ikke-europeiske – allmennkringkastere.
Fokus
Donald Trump går til frontalangrep på Europa. Er europeiske ledere i stand til å frigjøre seg fra den nye keiseren i Washington?
Det raudgrøne prosjektet kan ikkje byggast på Ap sin splitt-og-hersk-taktikk.
Norske politikere er store i kjeften når de snakker om skolen. De bør bli flinkere til å høre etter og gjøre arbeidet som kreves.
Kommentar
Dagboka
Florida
Delstaten Florida i USA, hjemstaten til president Donald Trump, langer ut mot dem som ikke deler deres mening og har satt opp en svarteliste. For et par uker siden ble finansminister Jens Stoltenberg (Ap) varslet om at Oljefondet kan havne på Floridas svarteliste. Nå gjør delstaten det klart at mye av norsk akademia allerede er på boikott-lista, kan nettstedet Khrono fortelle. Nord Universitet i Bodø er svartelistet av Florida. Boikotten skal også ramme Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen, Oslomet, Universitetet i Sørøst-Norge og Bergen Arkitekthøgskole. Florida ønsker å markere avstand og kanskje avsky til institusjoner og bedrifter som har avviklet samarbeidet med Israel eller tatt avstand fra israelske partnere. Heretter er det forbudt for offentlige aktører i delstaten å samarbeide med, eller inngå avtaler med, de som er sanksjonert og svartelistet. Hva Florida konkret mener å ramme Nord Universitet og øvrig norsk akademia med, er noe uklart. Betyr det at amerikanske studenter må reise hjem? Eller vil USA nekte å delta på vitenskapelige konferanser om det dukker opp en førsteamanuensis fra Bodø? Ifølge Khrono varsler Florida-guvernør Ron DeSantis en hard linje mot de som støtter boikott av Israel. Sanksjonene skal gjelde i tolv måneder. Guvernøren vil altså markere avsky mot boikott ved å innføre boikott.
Fugl
Den mest utbreidde fuglen i Noreg er lauvsongaren, men det er ikkje så mange som har sett ein slik. Dei er nemleg veldig små, og også flinke til å gøyme seg. Det er likevel lett å høyre dei, for dei har ein vakker song, og det finst fleire millionar av dei. No er det uansett ingen spor å høyre eller sjå av dei, for dei har reist til Afrika. Til land som Tanzania og Zambia. Sjølv om den berre veg åtte gram, så har den ikkje noko problem med å fly dit sjølv. Og heller ikkje med å finne vegen.
Budsjett-bruduljen
Det framstår som at årets forhandlingar om statsbudsjettet har vore meir krevjande enn det som er vanleg, men det er jo ikkje sikkert at det er sant. Kanskje er det berre det at meir av forhandlingane har vore i offentlegheita denne gongen. Dynamikken mellom dei fem ulike partia skaper ein annan situasjon enn det som er vanleg, med større insentiv til å kome med utspel under forhandlingane, og kanskje også til å dra dei ut. Det er uansett ikkje sikkert at partia tenar eller taper så mykje på budsjettforhandlingane. Meiningsmålingane som har kome denne veka, tyder på det. Og sjølv om Senterpartiet fekk veldig store gjennomslag i Støre-regjeringa i førre stortingsperiode, gjorde dei eit dårleg val i haust. Det kan verke som at det er andre ting som avgjer kva parti som går att og fram. I USA har det amerikanske statsapparatet vorte nedstengt fordi kongressen ikkje klarte å bli samde om ein budsjettavtale.