Kommentar
Leder
Ytringsforbud
Da kong Olav V døde i januar 1991, så vi mange liknende scener som de som nå har utspilt seg på gater og torg i Norge. Én ting var likevel annerledes. Selv om kongen var død, stanset ikke det norske politiske ordskiftet opp. Politikerne skrev fortsatt innlegg i avisene, eller de debatterte Gulfkrigen, som var på sitt mest intense akkurat da. Daværende stortingsrepresentant Kristin Clemet (H) diskuterte i Aftenpostens spalter om hun var verdikonservativ nok bare tre dager etter dødsfallet, mens Arbeiderpartiets representant Reiulf Steen to dager etter tok til orde for at Norge i en tid av oppbrudd og krig måtte søke å bli medlem i EF. Ved kong Haralds bortgang har nasjonalforsamlingen derfor innført noe helt nytt: en såkalt borgfred, som innebærer at partiene på Stortinget innstiller all politisk virksomhet til etter begravelsen neste uke. Som vår sak av i dag viser, er det sekretariatslederne for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som sammen utformet retningslinjene for sørgeperioden.
Islands nei
Lørdag var det spent stemning i sentrum av Reykjavík. Bare et steinkast unna hverandre fulgte to ulike valgvaker resultatene fra folkeavstemningen om å gjenoppta forhandlingene om islandsk EU-medlemskap. Målingene har vært jevne, men søndag formiddag var det klart: Folket på Island vil ikke forhandle med den europeiske union om medlemskap. Nei-sida gikk av med seieren med 52,8 mot 47,2 prosent av stemmene. Flest EU-tilhengere finner vi i hovedstadens to valgdistrikt, der det var flertall for å gjenoppta forhandlingene, mens det ellers i landet var flertall for å la være. I motsetning til partiene på borgerlig side i Norge, har høyresida på Island tradisjonelt vært motstandere av EU-medlemskap. EU-iveren drives fram av sosialdemokratene.
En varm humanist
I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.
Fokus
Avstanden i virkelighetsoppfatning mellom elitesjikt og vanlig arbeidsfolk øker, selv om Dagsavisens redaktør fortsatt synes at vanlige lønnsmottakere har lomma full av penger.
NRKs «Debatten» har klart å vekke min indre Eric Cartman.
Mellom kulturkanon og uenighetsfellesskap ligger spørsmålet om hvordan vi formidler det som skal binde oss sammen.
Kommentar
Dagboka
Sau
Om du viser ein sau fotografi av andletet til andre sauer, og lønar den med mat for å kjenne att dei ulike sauene, kan den hugse femti ulike sauefjes to år etter at den såg bileta sist. Om ein sau anar fare, vil dei andre sauene i flokken skjøne det utan at han lagar ein lyd. Han frys til og stirer mot faren, og etter kort tid får dei andre sauene det med seg og stirer dei og. Ein ung sjimpanse kan sjå ni tal på ein skjerm i ein femdel av eit sekund og deretter peike ut plasseringa deira i rett rekkjefølgje. I forsøk har unge sjimpansar gjort dette betre enn vaksne menneske. Ein hund kan lære namna på meir enn tusen ulike gjenstandar og finne fram akkurat den du ber om. Alt dette er imponerande, men det fortel oss ikkje korleis det kjennest å vere eit dyr. Me har gode grunnar til å tru at også andre pattedyr har medvitne opplevingar, men me veit ikkje kva form tankane deira tek.
Harald
Jeg liker egentlig ikke å seile, kunne kong Harald avsløre til Seilmagasinet i 2023. Det er jo oppsiktsvekkjande at ein mann som har hatt segling som sin viktigaste hobby store delar av livet, seier det. Plikt har truleg vore viktig i livet hans. Då dei norske mennene i 1905 tok stilling til om prins Carl av Danmark skulle bli konge, var dei samiske områda blant dei mest kongetru. I både Kautokeino og Tysfjord vart det ikkje ei einaste nei-røyst. Men i Karlsøy i Nord-Troms hadde Nordlys-grunnleggjaren Alfred Eriksen mobilisert sosialistiske fiskarbønder mot nessekongane. Der røysta 82,9 prosent nei. I Bygland i Setesdal var det den nasjonaldemokratiske motkulturen og målsaka som rådde, og 86,8 prosent røysta nei. Arne Garborg ville ha ein republikansk fristat etter sveitsisk modell. I artikkelen «Stundi er komi!» argumenterte han for at tida var inne for republikk. Han frykta at ein dansk prins ville styrkje dei urbane dansk-norske kreftene og svekkje dei norsk-norske. Klokka 18.48 fredag kveld passerte den avlidne kong Harald ni og ein halv meter frå inngangsdøra mi på Ullevål i ei lysebrun kiste. Det pøsregna, men heile den vesle Sognsveien var full av folk med blomar og flagg.
Einars nei
For å få pause fra kommentariatets EU-mas om avstemning og islandssug har jeg hoppet av nettaviser til fordel for en bok. Etter å ha hørt Nasjonalbibliotekets utmerkede podkast «Strid» om de norske borgerkrigene i sommer, har jeg blitt inspirert til å lese Snorres kongesagaer. Der oppdaget jeg at det ikke er første gang det er folkeavstemning om sjølstyre på Island. Den gang var det Norge, som var sentralmakta Island ble lokket til å tilslutte seg. I Olav den Helliges saga vil Olav legge Island under seg. Han vet at islendingene er sta og selvstendige, så han må bruke list. Han tilbyr islendingene å bli hans menn, i bytte mot herlige gaver og mektig vennskap. Som en nærmest symbolsk markering av avtalen ber han om eierskap til den lille øya Grimsey på nordkysten av Island.