Kommentar
Leder
Etter Epstein
Lenge tenkte man at det først og fremst var Donald Trump som hadde noe å tape på frigivelse av Epstein- dokumentene. Det var feil. Også flere nordmenn må ha gruet seg til at deres relasjoner til den sexdømte milliardæren skulle bli eksponert. Av filene som ble offentliggjort av USAs justisdepartement fredag, framgår det blant annet at kronprinsesse Mette-Marit utvekslet flørtende meldinger med Epstein over en toårsperiode, at Thorbjørn Jagland ba amerikaneren om hjelp til et boligkjøp i Oslo og at barna til Terje Rød-Larsen og Mona Juul ble tilgodesett med ti millioner dollar i Epsteins testamente. Samtlige pleide omgang med Epstein flere år etter at han satt 13 måneder i fengsel for kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig. Børge Brende spiste sushi med den pedofile nettverksbyggeren bare tre uker før han ble arrestert for siste gang. Her er det ikke snakk om overflatiske, reint formelle forbindelser, men om personlige vennskap som omfatter økonomiske bindinger, utveksling av små og store tjenester og skriftlige meddelelser i en til dels intim tone.
Vi må styrke fellesskapet
I Sverige planlegges store endringer i skolen i årene som kommer. Blant annet legger regjeringen opp til den største endringen av privatskolesystemet på over 30 år. I den perioden har det vært enorm vekst i utbredelsen av privatskoler, og resultatet er i dag et todelt system hvor private skoler skummer fløten av ressurssterke elever, mens de kommunale skolene må håndtere resten uten å få kompensasjon for merarbeidet. Samtidig tar skolekonsernene ut store summer fra en drift som er 100 prosent skattefinansiert. Systemet har blitt umulig å forsvare selv for en høyreorientert regjering utgått fra Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna. Nå vil de endre kompensasjonen til private skoler, slik at de tar høyde for fordelen det er å kunne plukke elever uten særskilte behov.
Formuer må beskattes
I årene framover vil Norge bruke stadig mer penger på forsvar og beredskap. Samtidig fører eldrebølgen til at vi må bruke mer penger på helse og omsorg i flere tiår framover. Likevel preges den politiske debatten i stor grad av krav om å kutte i statens skatteinntekter. Utfordringen syns snarere å være hvordan vi skal klare å finansiere velferd, forsvar og ikke minst utvikling av nye næringer etter oljealderen. LO har dessuten over tid spurt befolkningen om hvilke saker de mener det er viktigst at politikerne prioriterer. På topp, hver gang, kommer å bekjempe fattigdom og økonomisk ulikhet.
Kommentar
Fokus
Dagboka
Samtale
På torsdag arrangerte Pressens hus en panelsamtale for å diskutere hvorfor høyreekstremisme ikke vies mer oppmerksomhet i norske medier. Utgangspunktet var Charlie Kirk-debatten Fredrik Solvang ledet på NRK. Solvang selv var blant debattantene. Solvang sa at han var overrasket over at «selv en så moderat skikkelse som Kirk» ikke dukket opp i hans feed. Kirk har hatt mange kontroversielle uttalelser, som da han tok til orde for offentlige henrettelser og sa at barn fra tolvårsalderen burde se på. Han har også uttalt at borgerrettsloven fra 1964 var en tabbe, samt støttet den konspiratoriske «the great replacement»-teorien om at immigranter kommer til USA for å erstatte den hvite rase. På spørsmål om Donald Trump er høyreekstrem, svarte frilansjournalist Lasse Josephsen med å definere forskjellen på høyreradikale og høyreekstremister. Han sa at høyreradikale vil jobbe innenfor parlamentarismens rammer og ikke bruker vold.
Hemsko
Donald Trump, som jo gjerne vil bli sett på som en ridder i skinnende rustning, henvendte seg til det iranske folk for noen uker siden:«Hjelpa er på vei», bedyret han, da bildene og vitnesbyrdene fra Iran om nedslaktingen av sivile demonstranter begynte å sive ut, til tross for at det iranske regimet sørget for at internett var – og fortsatt er – stengt ned. Så langt anslår et nettverk bestående av medisinsk personell at over 30.000 personer kan være drept. Trump ba folket om å fortsette å kjempe, og han har de siste dagene advart iranske myndigheter, via sitt sosiale medium Truth Social, om at «en massiv armada er på vei til Iran». Og ganske riktig viser det seg at amerikanske krigsskip er på vei til Midtøsten. Ifølge presidenten vil et nytt angrep bli mye verre enn de amerikanske angrepene mot Iran i sommer. Hele verden holder pusten. Der noen iranere har tatt Trumps lovnader som et tegn på at de ikke står aleine, har andre reagert med stor uro. For hva slags hjelp er det det iranske folk kan vente seg? I sommer ble rundt 395 personer drept og over 5000 personer skadd i de amerikanske angrepene – flesteparten av disse var sivile.
Helsekutt
Onsdag kveld kom nyheten om at klinikksjefen ved Ålesund sjukehus, Elisabeth Siebke, går av. Avgjørelsen tok hun selv, etter å ha blitt satt til å gjennomføre kutt i størrelsesordenen 90 millioner. Så langt har hun funnet tiltak for å spare rundt 30 millioner, men å spare de resterende 60 millionene var ikke mulig, uten samtidig å ofre forsvarlighet for både ansatte og pasienter. «For meg, som løfter fagfanene høyt, må det være innenfor forsvarlighet både for ansatte og pasienter, og det ble det ikke», sier Siebke til NRK. I november i fjor ble det klart at Helse Møre og Romsdal styrte mot et underskudd på 541 millioner kroner og var nødt til å ta omfattende grep for å få budsjettet i balanse. Ansatte og tillitsvalgte har protestert høylytt og peker på at flere klinikker allerede har store utfordringer med bemanning – for mange pasienter er fordelt på for få ansatte. Allerede er 200 stillinger borte, og tillitsvalgte frykter at ytterligere 300 stillinger skal forsvinne. I Helse Møre og Romsdal får innføring av Helseplattformen mye av skylda.