Kommentar

Leder

Ærlig tale

Da Frankrikes president Emmanuel Macron 2. mars i år kunngjorde at landet skal utvide og styrke sitt atomvåpenarsenal, la han ikke fingrene mellom. «Hvis vi må ta i bruk vårt arsenal, fins det ingen stat, uansett hvor mektig, som kan beskytte seg», sa han fra et podium foran en enorm fransk atomubåt på militærbasen Île Longue. Bare én slik båt har større kraft enn summen av alle bombene som falt under andre verdenskrig og tusen ganger krafta til de første atombombene, fortalte presidenten. Samtidig inviterte han europeiske allierte med på en dialog om videre samarbeid. Ifølge Macron innebærer det deltakelse i avskrekkingsøvelser, koordinering av signalgiving eller også «konvensjonell deltakelse fra allierte styrker i våre kjernefysiske aktiviteter» og «midlertidig utplassering av elementer fra våre strategiske luftstyrker i allierte land». Man kan si mye om talen, men den framstår i det minste ærlig.

Mis­for­stått avstraf­felse

Norge er 1 av 11 land som vil innføre felles europeiske tiltak for å gjøre det mye vanskeligere å utstede turistvisum til russiske statsborgere. Det kommer fram i et brev lagt fram under EUs innenriksministermøte i Luxemburg i går, der Norge deltok som del av Schengen-samarbeidet. Brevet, som er signert både av justisminister Astri Aas-Hansen og utenriksminister Espen Barth Eide, og som først ble omtalt av NTB, krever «en lang mer restriktiv og samstemt visumpolitikk i alle EU-land overfor russere». De begrunner dette både med Europas sikkerhet og ønsket om å presse Russland til å avslutte krigen i Ukraina. I underkant av en halv million russere fikk i fjor turistvisum til Schengen-området. De fleste av disse visumene ble utstedt av Frankrike, Italia og Spania. Aas-Hansen kaller tallene «dypt urovekkende».

Dagen KI døde

Mandag ble en røff dag for KI-entusiaster. Dagen opprant med et dementi fra kjendisbladet Se og Hør, som i morgentimene hadde publisert et bilde som tilsynelatende viste Marius Borg Høiby plaskende i et oppblåsbart badebasseng i luftegården til Oslo fengsel. «Bildet sirkulerer nå i kriminelle kretser», het det i bildeteksten – noe som i seg selv kunne være en grunn til å granske motivet nærmere. «Høiby» hadde nemlig seks fingre, mens sidemannen var utstyrt med ei ekstra tå. Dette var likevel bare småtterier mot KI-blemma NRK avslørte samme ettermiddag: I boka «Lise vs. Gianni», utgitt på Cappelen Damm, er hele partier KI-generert, ja, noe av dialogen med chatboten er blitt stående igjen på boksidene som et dystert vitnesbyrd om hvordan dette «åndsverket» er blitt til. For sikkerhets skyld ble ukas første dag rundet av med enda en KI-flause: Under landskampen Norge–Sverige klarte TV 2 å omskrive nasjonalsangens «elsker, elsker det og tenker» til «elsker elsker deg deg.

Kommentar

Antagelig burde Solum Bokvennen ha utgitt færre betyd­nings­fulle verk.

Ny måling: Blåblått flertall for tredje måling på rad

Andreas Øverland spør om norsk litteratur kunne trengt en Oskar Westerlin

Fokus

Hvorfor følger så mange av oss intenst med på konge­huset?

Småbru­kar­laget sitt slagord «fleire, ikkje færre bønder» viser seg å vere ein bløff.

Helt harmonisk blir småbarns­livet uansett aldri

Dagboka

Pride

I dag går årets Pride-parade av stabelen i Bergen. Det gleder meg at over 20.000 deltakere er forventet å gå i toget. Like sikkert som at juni i Bergen byr på 12 grader og regn, byr måneden også på høylytt debatt om hvor mye vi som samfunn tåler at skolebarn lærer om Pride i skolen. Denne uka opprettet Kristent Ressurssenter en spleis for å for å finansiere juridisk bistand til familier som mener Pride i skolen kan være i strid med foreldrerettigheter og elevers rett til fritak. En motspleis til støtte for å beholde Pride-undervisningen kom raskt i stand, og den har i skrivende stund samlet inn utrolige 1.940.560 kroner. Som barn av en skeiv mor, er temaet Pride-undervisning personlig for meg. Da jeg gikk på barneskolen på 1990- og 2000-tallet, var det ikke noe som het skeiv kompetanse i skolen. Det hadde jeg sårt trengt. På den tida var det nemlig ikke så vanlig å ha en skeiv forelder.

Rusleruss

Trondheim har vært ruslerussens domene. Hvert år i mai har rød- og blåkledde russ satt farge på byen ved å bruke den. Kanskje har de hoiende stått i rundkjøringer og fått fram både tut og smil, eller samlet seg til fest på grøntområdet ved Nidarosdomen kalt Marinen. De har krabbet langs Nordre og utfordret folk med kyss og klem for å få knuter i lua. Og ved gående å bruke byens gater og parker kunne de støte på hverandre på tvers av skoler og gjenger. Men noe rart har skjedd. På samme tid som regjeringen prøver å avskaffe busskulturen nasjonalt, er det U-sving i Trondheim.

Kjensler

På 70-talet var det ein amerikansk mann som fekk ein hjerneskade som gjorde at han ikkje kunne kjenne på kjensler. Han hadde ein skade i den delen av frontallappen som knyter kjensler, verdiar og vurderingar saman, og det øydela livet hans. Evnane hans til å tenkje var framleis som før, og han var ikkje dårlegare til å løyse kognitive oppgåver. Likevel vart det krevjande for han å ta val, og dei vala han tok, var ofte dårlege. Det blir fortalt at han kunne nytte fleire timar på å finne ut kva restaurant han skulle ete på, for det var så mange ulike omsyn å vege opp mot kvarandre: pris, avstand til restaurant, menyutval og så vidare. Me andre trur kanskje at me også tek val på denne måten, men i realiteten er det kjenslene me brukar til å vurdere kva restaurant me skal gå på. Den anonymiserte pasienten vert kalla EVR/Elliot, og hjerneskaden hans lærte oss mykje om korleis hjernen vår eigentleg fungerer. Den unge og konservative påverkaren Elias Omberg har fått mykje merksemd i det siste.