Kommentar
Leder
En blindgate
«Arbeiderparti-regjeringens modigste grep ved makta er å ta kontroll over big techs jernklo over våre barn», skrev AUF-leder Gaute Skjervø her i avisa i slutten av april. Regjeringens forslag om å innføre en aldersgrense for sosiale medier på 16 år har vakt jubel blant landets foreldre. Men nå er hele saken i ferd med å kjøre seg fast i norsk embetsverks frykt for å utfordre EU. Det opprinnelige forslaget er kraftig svekket. Aldersgrensa skal bare gjelde «skadelige» sosiale medier og alt gjøres avhengig av en kommende implementering av EUs «Digital Services Act» (DSA), der EU gis eksklusiv myndighet til å håndheve regelverket – ikke norske myndigheter. I mange sammenhenger har det vært sagt at EU vil være en kraftfull aktør for å stekke tekgigantenes makt, men i denne saken er det motsatt. EU hindrer nå Norge i å innføre en effektiv lov.
Ærlig tale
Da Frankrikes president Emmanuel Macron 2. mars i år kunngjorde at landet skal utvide og styrke sitt atomvåpenarsenal, la han ikke fingrene mellom. «Hvis vi må ta i bruk vårt arsenal, fins det ingen stat, uansett hvor mektig, som kan beskytte seg», sa han fra et podium foran en enorm fransk atomubåt på militærbasen Île Longue. Bare én slik båt har større kraft enn summen av alle bombene som falt under andre verdenskrig og tusen ganger krafta til de første atombombene, fortalte presidenten. Samtidig inviterte han europeiske allierte med på en dialog om videre samarbeid. Ifølge Macron innebærer det deltakelse i avskrekkingsøvelser, koordinering av signalgiving eller også «konvensjonell deltakelse fra allierte styrker i våre kjernefysiske aktiviteter» og «midlertidig utplassering av elementer fra våre strategiske luftstyrker i allierte land». Man kan si mye om talen, men den framstår i det minste ærlig.
Misforstått avstraffelse
Norge er 1 av 11 land som vil innføre felles europeiske tiltak for å gjøre det mye vanskeligere å utstede turistvisum til russiske statsborgere. Det kommer fram i et brev lagt fram under EUs innenriksministermøte i Luxemburg i går, der Norge deltok som del av Schengen-samarbeidet. Brevet, som er signert både av justisminister Astri Aas-Hansen og utenriksminister Espen Barth Eide, og som først ble omtalt av NTB, krever «en lang mer restriktiv og samstemt visumpolitikk i alle EU-land overfor russere». De begrunner dette både med Europas sikkerhet og ønsket om å presse Russland til å avslutte krigen i Ukraina. I underkant av en halv million russere fikk i fjor turistvisum til Schengen-området. De fleste av disse visumene ble utstedt av Frankrike, Italia og Spania. Aas-Hansen kaller tallene «dypt urovekkende».
Kommentar
Fokus
Dagboka
Sprikende
Den nye danske sentrum-venstreregjeringen har lagt fram en regjeringsplattform som likner «det mest vanvittige sammenstøt mellom ny sosialisme og gammel nyliberalisme», ifølge Rune Lykkeberg, sjefredaktør i den danske avisa Information. For mens regjeringen skal kutte skatt for høytlønte, aksjeeiere og selskaper med den ene hånda, lover den mer velferd og økt skatt for de rikeste med den andre. Regjeringen lover ikke bare økt pensjon for sliterne, gratis tannhelse innen 2035, store kutt i matmoms og gratis kollektivtransport for alle under 22 år. Den øker også arveskatten til 30 prosent for arvebeløp over 10 millioner kroner og innfører et tak på rentefradraget, noe som har virket helt utenkelig å røre i norsk politikk. Det skal også utredes en ny boligbeskatning, som kan ende med at det innføres en ny gevinstbeskatning av bolig. Samtidig skal det satses på massiv boligbygging, der en stor andel skal være i såkalt allmenn boligsektor. Den nye regjeringen, bestående av Socialdemokratiet, Socialistisk Folkeparti, Radikale Venstre og Moderaterne, sikrer flertall gjennom støtte fra Enhedslisten og Alternativet. Det har satt sitt preg på regjeringsplattformen, der alle partier later til å ha fått gjennomslag for sine hjertesaker.
Pride
I dag går årets Pride-parade av stabelen i Bergen. Det gleder meg at over 20.000 deltakere er forventet å gå i toget. Like sikkert som at juni i Bergen byr på 12 grader og regn, byr måneden også på høylytt debatt om hvor mye vi som samfunn tåler at skolebarn lærer om Pride i skolen. Denne uka opprettet Kristent Ressurssenter en spleis for å for å finansiere juridisk bistand til familier som mener Pride i skolen kan være i strid med foreldrerettigheter og elevers rett til fritak. En motspleis til støtte for å beholde Pride-undervisningen kom raskt i stand, og den har i skrivende stund samlet inn utrolige 1.940.560 kroner. Som barn av en skeiv mor, er temaet Pride-undervisning personlig for meg. Da jeg gikk på barneskolen på 1990- og 2000-tallet, var det ikke noe som het skeiv kompetanse i skolen. Det hadde jeg sårt trengt. På den tida var det nemlig ikke så vanlig å ha en skeiv forelder.
Rusleruss
Trondheim har vært ruslerussens domene. Hvert år i mai har rød- og blåkledde russ satt farge på byen ved å bruke den. Kanskje har de hoiende stått i rundkjøringer og fått fram både tut og smil, eller samlet seg til fest på grøntområdet ved Nidarosdomen kalt Marinen. De har krabbet langs Nordre og utfordret folk med kyss og klem for å få knuter i lua. Og ved gående å bruke byens gater og parker kunne de støte på hverandre på tvers av skoler og gjenger. Men noe rart har skjedd. På samme tid som regjeringen prøver å avskaffe busskulturen nasjonalt, er det U-sving i Trondheim.