Kommentar
Leder
En farlig kopling
Da nyheten om et angrep på hanukka-feirende mennesker i Sydney i Australia tikket inn søndag, utløste det sikkerhetsrutiner hos Det jødiske samfunn i Trondheim. Politiet var også raskt på pletten, fortalte lederen av den trønderske menigheten i et intervju her i avisa tirsdag. Selv om massakren skjedde på den andre siden av jorda, får den konsekvenser her hjemme. Nordmenn med jødisk bakgrunn føler seg utrygge, og det er ikke ubegrunnet. Både nazister og islamister har angrepet jødiske mål i en rekke land. Den pågående trusselen mot jødiske samlinger og institusjoner kommer sjelden fra internasjonale Palestina-aktivister, selv om det har forekommet.
Mål og midler
De én prosent rikeste i Norge har de siste ti årene doblet likningsformuen sin. Mens nordmenns inntekter siden 2001 har økt med 7,8 prosent, har formuene økt med nærmere 30 prosent. Som den franske økonomen Thomas Piketty har påpekt, er avkastningen på kapital mye høyere enn den økonomiske veksten i samfunnet. Derfor vil kapitaleierne ubønnhørlig øke sin rikdom på bekostning av det store flertallet – hvis det ikke iverksettes politiske tiltak. Inntektsulikheten i Norge ble redusert i de første etterkrigsårene, fram til 1990-tallet. Deretter ble den øverste prosentens andel, inkludert tilbakeholdte midler i selskapene, nesten doblet fram til 2001 og vokste ufortrødent videre etter det. Hvis en bruker den såkalte Gini-koeffisienten, som måler ulikhet, kommer Norge ganske godt ut.
Toppstyrt dokument
Arbeiderpartiet har lagt fram en fireårsplan for Norge, som skal gjelde ut hele regjeringsperioden. Det spesielle med den er at den er et toppstyrt styringsverktøy, utformet av partiledelsen etter innspill fra fagstatsrådene. Regjeringen forbeholder seg også retten til å endre planen underveis, og hvert år skal helheten opp til revisjon hos den samme partiledelsen som har utformet den. Planen har en forankring i Arbeiderpartiets partiprogram, men ettersom planen bare er på ti sider mot partiprogrammets 180, er det meste utelatt. Snarere er planen et oppsamlingsdokument over saker regjeringen allerede er i gang med eller planlegger å gå i gang med raskt. Samtidig er punktene såpass overordnede at de virkelige stridstemaene kan være vanskelige å plukke opp.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Lotteri
Er du trukket ut i skattelotteriet? Du skal ha en solid dose nyhetsvegring dersom du ikke har fått med deg overskrifter med spørsmål à la dette eller ulike varianter av «Mats (22) ble trukket ut i skattelotteriet». Skattekortene har kommet, og på 100.000 av dem står følgende beskjed: «Du er trukket ut og har rett på arbeidsfradrag.» Regjeringen, med finansministerStoltenberg i spissen, skal bruke en halv milliard årlig i fem år på et storstilt skatteeksperiment. De utvalgte mellom 20 og 35 år får et såkalt arbeidsfradrag, altså lavere skatt på arbeid, dersom de tjener mellom 210.000 og 657.000 kroner i året. Hensikten er å undersøke om det fører til at flere vil jobbe mer. Spørsmålet er hvilken verdi resultatene av dette eksperimentet vil ha, når situasjonen forsøkspersonene får arbeidsfradraget i skiller seg såpass fra hvordan det ville vært dersom fradraget hadde blitt innført for alle, uten tidsavgrensing. Å få beskjed om at du er en av få heldige utvalgte, med så mye informasjon i alle kanaler om hvordan det kan lønne seg for deg å jobbe mer de neste årene, kan ikke sammenliknes med en generell skatteendring som vil gjelde for alle. Det er lett å forstå kritikerne, blant dem LO, som mener de 2,5 milliardene kunne blitt brukt på bedre vis.
Høgt
I går bestemte byrådet i Oslo at hovudstaden skal få eit nytt hus som blir det høgste i byen. Oslo Plaza er 109 meter høgt, medan KLP no byggjer eit bygg rett ved sidan av som er endå høgare. Dei to høghusa Plaza og Postgirobygget er allereie synlege frå nesten overalt i heile Oslo, og det nye bygget vil forandre uttrykket til byen endå meir. Eg har budd fleire stader i USA der det er mange slike hus, og endå høgare også. Eg har alltid sett på det som ein mangel på sivilisasjon. Det er ikkje rart at ein utbyggjar ynskjer å byggje eit høgt hus på tomta si, for det er jo ein god måte å få mest mogleg ut av tomta på. For samfunnet som skal leve og bu rundt desse husa, er høghus likevel veldig dumt.
Matkultur
Jeg tror jeg har en løsning på et stort folkehelseproblem vi har her til lands. Denne høsten har debatten om ultraprosessert mat rullet opp igjen. Jeg tror ikke problemet egentlig er at folk ikke vet hva slags mat som er sunn, men at folk ikke har tid til å lage mat fra bunnen av sju dager i uka. Jeg tror løsningen kan være å spise mer sammen, også i hverdagene. Jeg håper ikke dette forslaget tolkes som noe form for snikislamisering, men her tror jeg vi faktisk kan lære noe av kulturen jeg er fra, nemlig den kurdiske matkulturen. Da jeg var der i noen måneder vinteren 2018, fikk jeg erfare hvordan hverdagsmiddagen ikke bare inkluderte kjernefamilien, men også storfamilien. Jeg forstår at det kanskje er noen utfordringer med å gjøre som familiene i Kurdistan. For det første er arbeidsledigheten høyere der, barna bor hjemme til de gifter seg, og matlagingen tar gjerne hele dagen.