Kommentar
Leder
Må granskes
I går ble det tidligere diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov korrupsjon. Samme siktelse har Økokrim tatt ut mot tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. Siktelsen er alvorlig. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Det er bra at Økokrim med sine vide fullmakter etterforsker samfunnstoppene som har hatt økonomiske bånd med milliardæren Jeffrey Epstein. Samtidig må også andre sider ved kontakten undersøkes, og ikke minst hvorfor Utenriksdepartementet ikke har grepet inn, til tross for varsler og kritikk fra Riksrevisjonen.
Hilsen fra barnehagen
I slutten av januar fikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) et brev. Bak brevet sto en rekke organisasjoner, blant dem Redd Barna, Foreldreopprøret og flere fagforeninger. Brevet inneholdt et varskorop om bemanningssituasjonen i norske barnehager. Til TV 2 understreker nestleder i Utdanningsforbundet Ann Mari Milo Lorentzen at det ikke bare er foreldrene som er bekymret. Også de som er på jobb for barna, slår alarm. De trekker fram en undersøkelse fra 2025 som det er grunn til å stoppe opp ved.
Et varsko til oss alle
Det amerikanske justisdepartementet har sluppet 3,5 millioner filer fra etterforskingen av milliardæren Jeffrey Epstein. Likevel er omtrent halvparten av filene fortsatt unntatt offentlighet. Hva skiller det som er frigitt fra det som holdes tilbake? Det vet vi ikke. Filene er åpenbart ikke holdt tilbake for å beskytte identiteten til ofrene i saken, for mange av dem var lett gjenkjennbare på bilder og med navn i materialet som ble delt med allmennheten forrige fredag. Ettersom det er Donald Trumps administrasjon som nå styrer Justisdepartementet, går spekulasjonene høyt på internett om hvorvidt den holder tilbake dokumenter som inkriminerer den amerikanske presidenten. Som Epstein-filene har vist, kan privat kommunikasjon mellom mektige mennesker være politisk sprengstoff. Nettopp derfor bør vi bekymre oss langt mer enn vi gjør for hvem som har tilgang til våre hverdagslige meldingsutvekslinger.
Fokus
Kommentar
«Matilda» er ein underhaldande og humoristisk familiemusikal, litt ujamn, men med speleglade ungar som gjer meir enn halve opplevinga.
Filmfestivalen i Rotterdam er en påminnelse om bredden i internasjonal film.
Det er solid borgerlig flertall på ny februarmåling. Ap er godt i siget, men Frp er fremdeles landets største parti. Sps vandring i skyggenes dal svekker det rødgrønne alternativet.
Dagboka
Bevar Norge
I Politisk kvarter på NRK i går snakket Høyres framtidige nestleder Ola Svenneby om å «bevare Norge» – en retorikk mye brukt blant kristennasjonalister og en eskalering av polariseringen som allerede finner sted. Men det er jo noe i det han sier. Jeg merker, som Svenneby, at Norge har endret seg. Da jeg gikk på barneskolen på 2000-tallet, lærte vi om annerledeslandet Norge. Et av landene med minst forskjell på fattig og rik. Vi lærte om Einar Gerhardsen, som sa at ingen skulle få kake før alle hadde fått brød. Et system som sørger for at du fortsatt kan leve et verdig liv om du skulle bli syk eller miste jobben.
Innvandrer
Jeg er så glad for at ungene våre ikke blir innvandrere, sa jeg til min samboer da vi så på nyhetene for et par uker siden. Regjeringen hadde bestemt seg for å fjerne retten til sosialhjelp og bostøtte til flyktningfamilier. Det skulle motivere folk ut i arbeid. Jeg vet ikke så mye om hvordan det er å være fra en innvandrerfamilie i dag, men jeg vet hvordan det var å vokse opp som innvandrer med foreldre som verken fikk barnetrygd eller andre velferdstjenester på 2000-tallet. Mine foreldre jobbet til sammen fire jobber. De gikk med avisa på morgenen, jobbet som vaktmester og som barnehageansatt på dagtid, og i helgene tok mamma på seg noen ekstravakter ved en omsorgsbolig. Selv om jeg aldri følte meg pressa til det, var det en selvfølge at jeg måtte få meg jobb det året jeg fylte 13.
Redning
Forsvaret skal etablere en ny base for redningshelikopter i Tromsø. Det ble nylig bestemt at 330-skvadronen skal få ansvaret når kontrakten med dagens sivile operatør går ut i 2030. Med det får Norge sin sjuende militære base for søk- og redningshelikopter, fra Banak i Finnmark via Tromsø, Bodø, Ørland, Florø, Sola og til Rygge på Østlandet. Alle har døgnkontinuerlig beredskap, og de nye AW101-helikoptrene, kalt SarQueen, koster for øvrig rundt én milliard kroner per maskin. At Forsvaret fikk oppdraget, blir av mange sett på som et stort pluss. De er skreddersydd for redning, men kan også operere sammen med, og ha base om bord, på de nye fregattene. Dessuten kan et militært helikopter bevæpnes og er trent for krise og krig.