Kommentar

Leder

Staten taper i retten

Forrige uke gikk staten på et tap i Høyesterett. Utslippstillatelsen Klima- og miljødepartementet ga selskapet Nordic Mining i 2015, er kjent ugyldig. Dermed er dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden ulovlig. Striden står om tolkningen av EUs vanndirektiv, som krever at tiltak som forringer kvaliteten av en vannforekomst, må være begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Saken har gått sin gang i det norske rettssystemet etter at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten i 2022, hvor miljøorganisasjonene har fått medhold i Efta-domstolen, Borgarting lagmannsrett og nå til slutt Høyesterett. Saken har flere likheter med Fosen-dommen. Også den handlet om at en statlig myndighet hadde gitt tillatelse til utbygging i strid med internasjonale regler Norge har forpliktet seg til.

Mer ulikhet er feil medisin

Arbeiderpartiets valgkampanje fra i fjor med budskapet «Rentekutt for alle – eller skattekutt for noen få?» har endt opp som et problem for de to profilene som lånte ansikt til plakatene: statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg. Som Torbjørn Røe Isaksen skriver i en kommentar på E24 ga kampanjen «inntrykk av at hvis de fikk fortsette å styre, ville renta gå ned. Mens hvis Frp kom til makta, ble det skattelette bare for noen få». Nå går renta opp samtidig som Ap ligger an til å forlike med høyresida om å redusere formuesskatten, skal vi tro lekkasjene fra Skattekommisjonen. At det gikk den veien, lå i kortene allerede i mandatet, som åpnet for netto skattelettelser. I går sa statsminister Støre dessuten at Ap «alltid er pragmatisk når det gjelder skatt og innretning». Det går et skille i norsk politikk midt i Arbeiderpartiet.

Forlags­krise

«Perfekt lesestoff når verden føles litt absurd», heter det på Solum Bokvennens nettside. Pitsjen viser til en serie Camus-oversettelser, men det er vanskelig ikke å lese den som en kommentar til situasjonen utgiveren selv har havnet i. For forlegger Gunnar Totland må det føles nettopp absurd – og ikke bare «litt» – at det enestående kulturforlaget han har bygget opp gjennom 20 år, plutselig står på konkursens rand. Gjelda er såpass høy at Vigmostad & Bjørke før helga takket nei til å overta hele butikken for én krone. Hvis ikke andre forlagshus kommer på banen, eller en privat mesen slenger ut ei livbøye, vil Totlands livsverk gå under. Det vil være en tragedie for ham personlig, men også for alle forfattere, oversettere og formgivere som har summer utestående hos forlaget. Solum Bokvennen er nok «ulykkelig på sin egen måte», som det heter hos Tolstoj, men ulykkens betingelser deles av alle som prøver å drive et uavhengig forlag i Norge.

Fokus

Kan Hermés spille vingback?

Skal norske barns skolegang overlates til kommer­si­elle tekno­logi­gi­ganter?

Skatte­kommisjonen vil dra systemet i en retning som skaper mer ulikhet

Kommentar

Etter­ret­nings­ve­te­ranen Trond Johansen er død.

Vikinger, mål og svette klemmer i en ensom tid.

Stats­mi­nister Jonas Gahr Støre (Ap) bryr seg ikke om noen nederlag i Stortinget. Regje­ringen sitter derfor trygt i tre år til.

Dagboka

Nordfra

Det måtte en finnmarking til. I det 43. minutt i VM-kampen mellom Senegal og Norge klinket Marcus Holmgren Pedersen til, og jubelen eksploderte. Vi har ikke sjekket historien, men tar sjansen på å kåre Hammerfest-spilleren som den nordligste som noensinne har scoret et mål i et fotball-VM. Loppaværing og mangeårig leder i Finnmark Fotballkrets, nå skipresident, Roger Finjord har vært med på å bygge opp sporten lengst nord. Han var på stadion da Norge vant 3–2, og legger ikke skjul på at han er svært stolt. Etter scoringen snudde Finjord seg mot publikum og brølte «I know that guy». Han hadde selvsagt en spillerdrakt på seg, med nummer 16 på ryggen, samme som målscoreren. Marcus Holmgren Pedersen var reserve, men kom inn da høyreback Julian Ryerson fikk en liten skade.

Flere bo­steds­løse i Norge

Over 4197 personer var i 2025 bostedsløse. Halvparten av disse bor i Norges største byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette viser nye tall fra by-og regionforskningsinstituttet Nibr, som gjennomførte kartleggingen på oppdrag fra Husbanken. Samtidig er det færre unge enn før som ikke har et sted å bo. ©NTB.

Folkelig

For 25 år siden var det et parti som fikk åtte prosent av stemmene i skolevalget, som hadde som sin hovedkampsak at alt skulle bestemmes gjennom folkeavstemninger. Men Det Politiske Parti fikk bare 0,8 prosent i det faktisk valget, og ble kjapt nedlagt. Kanskje like greit. Men folkeavstemninger, derimot, det har det faktisk vært en god del av. Noen tenker kanskje på EF/EU-avstemningene, men de er unntaket, for de er nasjonale. Det er lokalt det skjer. Fra 1970 til 2025 har det vært hele 992 folkeavstemninger lokalt, forteller Statistisk sentralbyrå oss.