Kommentar
Leder
Etnisk rensing
I en kronikk i avisa Haaretz skriver Israels tidligere statsminister Ehud Olmert en kronikk med tittelen: «En bosetterdrevet kampanje for å etnisk rense palestinere er i gang på Vestbredden. Israels sikkerhetsapparat er medskyldig.» Olmert har også tidligere kritisert israelske myndigheter. For snart et år siden rykket han ut i samme avis og mente at Israels krig på Gaza var krigsforbrytelser. Nå retter han blikket mot Vestbredden, hvor militser av unge israelere herjer med palestinske innbyggere. De brenner oliventrær, forstyrrer landbruket, banker opp folk og tenner på boliger – alt uten inngripen fra israelsk politi, etterretning eller jødiske innbyggere. «I en stat som fungerer som den skal (og Israel har ikke vært en velfungerende stat på flere år), ville politiet, statsadvokatembetet, domstolene, regjeringen, statsministeren og presidenten ha stilt seg imot disse opprørerne», skriver Olmert. I stedet ser han det motsatte: en blanding av stille støtte og aktiv heiing.
Fire år med krig i Ukraina
Til uka er det fire år siden Russland invaderte nabolandet Ukraina. Det har vært fire år med dødelig skyttergravskrigføring langs østfronten, samtidig som Russland har angrepet store byer vest i Ukraina. I vinter har russerne blant annet angrepet kraftverk som forsyner hovedstaden Kyiv med elektrisitet, slik at titusenvis av boliger har stått uten oppvarming. Da blir det kaldt når temperaturen faller under 20 minus. Langs frontlinjene i øst har russerne hatt lite framgang i år. Etterretningskilder gjengitt i internasjonale medier sier at landet også sliter med rekruttering.
Vi betalte for tilgang
Hvor mange norske bistandskroner har gått til amerikanske tenketanker? Epstein-dokumentene har rettet søkelyset mot Norges store økonomiske bidrag til det Terje Rød-Larsen-ledede International Peace Institute (IPI), som var tett knyttet til den amerikanske milliardæren. Men IPI var langt fra aleine om å motta norsk støtte. Panorama nyheter, tidligere Bistandsaktuelt, skriver i en artikkel at mer enn 100 amerikanske forskningsinstitusjoner, tenketanker, konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner er blitt støttet av norske bistandsmidler de siste 15 årene. I retur fikk vi tilgang til mektige personer. En rapport bestilt av UD fra 2012, gjengitt i samme artikkel, skriver at Norges betydelige økonomiske bidrag ga «statsråder, parlamentarikere og andre myndighetspersoner adgang til utenrikspolitiske eksperter, spesielt i Washington». I 2014 rapporterte avisa The New York Times at de største bidragsyterne til amerikanske tankesmier var Qatar, De forente arabiske emirater – og Norge. Det er altså ikke særegne, norske egenskaper som gjør at vi spiller en større rolle internasjonalt enn vår størrelse skulle tilsi.
Fokus
Kommentar
Dagboka
OL i nord
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har besøkt de norske OL-utøverne i Italia og legger ikke skjul på sin begeistring. Til NTB er han ikke avvisende til et OL på norsk jord ved neste mulighet. Til statsministerens orientering er planene for et vinter-OL i Nord-Norge allerede klare, helt ned på detaljnivå. OL i nord kunne også ha vært avviklet om ikke regjeringen og idrettsstyret da satte foten ned. I 2004 ønsket Tromsø å være OL-by i 2014, i samarbeid med blant annet Narvik. Flotte planer ble lagt for ishaller, alpinbakker og mye ny infrastruktur som samfunnene uansett trengte. Regjeringen sa nei og fryktet det ville bli for dyrt.
Likestilt
Tidligere FN-ambassadør Morten Wetland sa til Panorama nyheter at effekten av støtta fra UD til IPI har vært omtrent lik null, om ikke mindre. I 2008 jobbet han tett med Terje Rød-Larsens tankesmie og reagerte på de store pengesummene de fikk. Han etterspør nå tydeligere krav og begrunnelser for slike bistandsmidler. Det må bevises at det er behov for tjenestene deres. Vi skulle ikke bare gitt IPI lik behandling som den gjengse nordmann? Har du behov for pengestøtte, får du kontakte Nav. Si hvorfor du har behovet og gi dokumentasjon på at det stemmer. Vi har sjekket, og det er ganske mettet marked i tankesmiene.
Brontë
To bunker med gamle dokumenter er løftet fram i lyset. Fortellinger om vold, sex, undertrykkelse og maktspill. I den ene bunken, e-poster som kan felle hele UD og halve kongeriket. I den andre, en gammel britisk roman som spilles ut på lerretet. Er det trivielt å trekke linje mellom Epstein-dokumentene og den nye adapsjonen av «Wuthering Heights»? Kanskje. Men det er noe som forsvinner, både i Epstein-dekningen og når Brontës univers løftes til lerretet. Spoiler alert! I den to hundre år gamle Brontë-romanen er et av mange ofre for Heathcliffs vold og undertrykkelse, kona Isabella.