Kommentar
Leder
Endeløse kriger
I juni i fjor, etter å ha bombet Iran i tolv dager, erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en «historisk seier, som vil stå seg i generasjoner». Med støtte fra USA bombet Israel på noen korte sommeruker en serie militære mål og atomanlegg. I tillegg drepte landet høytstående militære og politiske skikkelser i Iran, samt forskere tilknyttet atomprogrammet. Angrepene ble kalt Stigende løve, men til tross for at en total seier ble erklært, hadde ikke kattedyret lagt seg til ro for særlig lang tid. Under ett år etter at Netanyahu erklærte at den eksistensielle trusselen fra Iran var bekjempet, ga han ordre om nye og langt mer omfattende angrep mot Iran i helgas operasjon Brølende løve. Den israelske kommentatoren Gideon Levy skriver i Haaretz at alle Israels kriger selges inn slik: som den endelige krigen som vil løse alt.
Røverkrig
Sløret har falt. Israel og USA gidder nå knapt å legitimere angrepet på Iran folkerettslig. I stedet sies det åpent at det er en krig for regimeendring, som er i strid med internasjonal lov. Begrunnelsene for øvrig savner enhver rimelighet. Trump har lenge sagt at Iran ikke må få anledning til å utvikle kjernevåpen – og etter angrepet i juni i fjor erklærte han at de kjernefysiske installasjonene var destruert. Så var det i gang igjen, og nye samtaler fulgte.
Risikosport
På midten av 2000-tallet begynner kronprins Haakon å dukke opp på deltakerlistene til Verdens økonomiske forum i Davos. Muligens var det et forsøk på å gi monarkiet en oppdatert rolle i en ny tid, som bindeledd mellom næringslivstopper, politikere og velgjørere i det sveitsiske alpelandskapet. Forumet er en privateid stiftelse og fungerer som en tenketank for verdens eliter. Både hoffet og Norges skiftende regjeringer må ha syntes at det var en god idé at kronprinsparet brukte tid i Davos, for ganske raskt var de engasjert i arbeidet i Young Global Leaders, et eliteakademi for kommende verdensledere, og kronprinsen var med å stifte Global Dignity Day, som springer ut av Davos-miljøet. Den såkalte Verdighetsdagen ble rullet ut på norske skoler, før den i 2016 la seg selv ned på grunn av manglende finansiering. I mellomtida hadde foreldre og lærere protestert fordi markeringen var lagt så tett opp til grunnlagsdatoen for FN at den i Osloskolen ble prioritert foran FN-dagen. Til tross for den norske kollapsen sitter kronprins Haakon fortsatt i det internasjonale styret til Global Dignity Day.
Fokus
Kommentar
Hvordan kan naziforfedrenes forbrytelser hjemsøke barnebarna? Judith Hermann spør Judith Hermann.
De danske sosialdemokratene tar et skritt til venstre og foreslår formuesskatt for de rikeste. Den kommende valgkampen kan bli et sjøslag om rikingskatten.
Jenny Erpenbecks bøker minner om alt som forsvant i 1989.
Dagboka
Historie
USA, har sammen med Israel, gått til krig for å bombe fram regimeendring og demokrati i Iran. Krigen møtes med jubel hos ytre høyre i Inyheter og Document. Også deler av kristenhøyre har kastet seg på. På Facebook er Vebjørn Selbekk, redaktør i avisa Dagen, så i fyr og flamme over krigen at han ber «God bless» både USA og Israel. Mulig gud er dårlig i norsk. Selv om jeg avskyr presteregimet, klarer jeg ikke dele begeistringen. La oss se hvordan det gikk de tre siste gangene USA gikk til krig for demokrati. I Afghanistan førte 20 år med krig til mellom 180.000 og 200.000 drepte.
På vippen
Denne uka har trondheimspolitikken vist seg i all sin skjøre prakt. Først, debatten rundt Aurora Meland Winger. Hun meldte seg ut av MDG i høst for å bli uavhengig representant. I etterkant gikk MDG ut av byrådet, og de borgerlige har siden da manglet én stemme for å ha flertall. Byen styres av Høyre og Venstre i byråd, med Sp, KrF og PP som støtteparti, og Frp som budsjettekniske partnere på gangen. Uten MDG mangler de altså ett lusent mandat. Den tidligere MDG-gruppelederen Winger har imidlertid lovet å stå sammen med de borgerlige, mot MDG.
Rydding
Regjeringen har satt av cirka 100 millioner kroner for å rydde opp i Oslofjorden. «Dette skal bli tidenes største naturrestaurering», sier rekefisker Tobias Bech fra Færder til NRK. Fiskerne er lovet noe av disse pengene for å delta i oppryddingen. Det er bra at fiskene bruker sin kompetanse på å reparere skadene. Kanskje står det mange garn på havbunnen, som ble tapt for lenge siden. Slike garn råtner ikke, men fortsetter å drepe fisk.