Kommentar
Leder
Brannstiftere
Det er ingen tvil om at Vebjørn Selbekk, som trykket muhammedkarikaturene i Magazinet i 2006, ikke fikk den støtta og beskyttelsen han og hans familie trengte. Han mottok dødstrusler, familien måtte nærmeste evakuere og barna lærte seg å se under bilen før de satte seg inn. Spesielt Redaktørforeningen viste seg ikke oppgaven voksen. Likevel tar Selbekk feil når han i Aftenposten hevder at danskene taklet krisa bedre enn Norge. I Danmark var det et ekstremt harskt debattklima, som Jyllands-Postens publisering var en integrert del av. «Det var en målrettet, bevisst provokasjon», sier islamforsker Jørgen Bæk Simonsen til Weekendavisen. Og Islamsk Trossamfund lot seg provosere.
To år etter 7. oktober
For to år siden tok soldater fra Hamas og andre militante grupper seg over grensegjerdet rundt Gaza og strømmet inn i kibbutzer, militærposter og en musikkfestival i Israel. De drepte mer enn 1200 israelere, voldtok kvinner og tok 250 personer som gisler. Kort tid etter angrepet besøkte USAs daværende president Joe Biden Israel. Han overleverte kondolanser, men kom også med en advarsel til Israels statsminister Benjamin Netanyahu: «Vær forsiktig: Samtidig som du kjenner raseriet, ikke la det oppsluke deg. Etter 11. september var vi rasende i USA.
200 år å lære av
9. oktober 1825 ankom seilbåten «Restoration» omsider New York etter en farefull seilas over Atlanteren. Tre måneder tidligere hadde den lille sluppen seilt ut fra Stavanger med 51 nordmenn om bord. Da de nådde fram til Amerika tre måneder seinere, var de 50: Et pikebarn ble født under overfarten, og et søskenpar angret seg og gikk i land i Randaberg. Det lille følget markerte starten på en langvarig emigrasjonsbølge fra Norge. Disse utvandrerne har fått beskjeden plass i norsk historiefortelling, og i det ligger en viss ironi.
Fokus
Kommentar
Pasientene ligger overalt, med og uten madrasser på gulvene: i trappeoppgangen, utenfor inngangsdørene, over alt.
Hvorfor gidder Sophie Elise å bruke tida si på Jon Fosse-lesere?
På Lillestrøm tilbyr veteranen Dagfinn Knudsen et kunstnerisk tilbakeblikk på landets urbane, androgyne postmodernitet.
Dagboka
Sopp
I gamle dagar plukka ikkje folk sopp her i landet. Truleg fordi dei tenkte at det var skummelt. Og dei hadde jo heilt rett. I norske skogar kryr det av spiss giftslørsopp, som er ein av dei farlegaste i verda. Og kvart år vert fleire forgifta av den fordi dei trur at dei har plukka matsoppen traktkantarell. Sjølv om du berre et ein liten bit, så kan han ta livet av deg.
Thesevs
For meir enn tre tusen år sidan skal den greske kongen Thesevs ha hatt eit storslått og vakkert skip som vart rodd med tretti årar. Skipet var fleire hundre år gamalt, og så lenge er det ikkje vanleg at skip laga av tre, held ut i saltvatn. Dette fekk dei til ved å stadig skifte ut plankane som skipet var laga av med nytt trevirke etter kvart som dei rotna. Slik oppstod Thesevs’ paradoks: den dagen alle plankane frå det opphavlege skipet er byta ut, er det då framleis tale om det same skipet? Eg kom til å tenkje på det då eg nyleg las den tjukke historia om Morgenbladet frå 1819 og fram til i dag. Forfattar Erik Rudeng har som ein grunnleggjande føresetnad for boka at det gjev meining å prate om ei avis gjennom 206 år. Morgenbladet har vore alt frå Høgre-organ under C.J Hambro på 1910-talet, Frp-sympatiserande liberalistavis under Hroar Hansen på 80-talet og postmoderne idémagasin i gamle industrilokale på Grünerløkka på 90-talet.
Caps
Byråkratene i Statens vegvesen har kikket opp fra sine kart, planer og statistikk, og funnet ut at: «Vet dere hva? Dette går bare ikke. Vi vil ha hjelmpåbud». I fjor var det seks syklister og fire elsparkesyklister som mistet livet i trafikken. Ingen av dem brukte hjelm. Hadde de gjort det, hadde sju av dem kunnet overleve, ifølge byråkratene. Tidligere i sommer var politi og helsevesen bekymret over at det alvorlige antallet ulykker med elsparkesykkel har økt.