Kommentar
Leder
Bøllete
En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handelskrig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.
Skremselspropaganda
De hadde gledet seg så veldig. Mange hadde reist til Island for å følge folkeavstemningen i den tro at det ble et ja til å starte forhandlingene om et medlemskap i EU. «Kommer Island-suget?» spurte Aftenpostens Kjetil Bragli Alstadheim i mars i år. Hans svar var at det kanskje ikke ble et sug, men i stedet et jordskjelv. Men som så ofte før undervurderte de den breie folkelige motstanden mot å oppgi nasjonal selvråderett. Fordi forventningene var så store, ble nedturen desto vondere. Alstadheim klarte ikke å bevare sin sedvanlige, lett spottende stil og elegante penn, men måtte hente ammunisjon fra aller nederste hylle.
Ytringsforbud
Da kong Olav V døde i januar 1991, så vi mange liknende scener som de som nå har utspilt seg på gater og torg i Norge. Én ting var likevel annerledes. Selv om kongen var død, stanset ikke det norske politiske ordskiftet opp. Politikerne skrev fortsatt innlegg i avisene, eller de debatterte Gulfkrigen, som var på sitt mest intense akkurat da. Daværende stortingsrepresentant Kristin Clemet (H) diskuterte i Aftenpostens spalter om hun var verdikonservativ nok bare tre dager etter dødsfallet, mens Arbeiderpartiets representant Reiulf Steen to dager etter tok til orde for at Norge i en tid av oppbrudd og krig måtte søke å bli medlem i EF. Ved kong Haralds bortgang har nasjonalforsamlingen derfor innført noe helt nytt: en såkalt borgfred, som innebærer at partiene på Stortinget innstiller all politisk virksomhet til etter begravelsen neste uke. Som vår sak av i dag viser, er det sekretariatslederne for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som sammen utformet retningslinjene for sørgeperioden.
Fokus
Det vil være helt konge om alle nordmenn fikk en konto i Norges Bank.
Den nye danske regjeringen forsøker samtidig å opprettholde et klassisk skandinavisk klassekompromiss.
Avstanden i virkelighetsoppfatning mellom elitesjikt og vanlig arbeidsfolk øker, selv om Dagsavisens redaktør fortsatt synes at vanlige lønnsmottakere har lomma full av penger.
Kommentar
Dagboka
Terapi
I går kunne VG bringe «nyheten» om at Billie, forsvarets terapihund, var tilgjengelig utenfor Slottskapellet i Oslo, for å gi kos til folk som måtte trenge ham. VG, Dagbladet og Nettavisen slo stort opp at en stortingsrepresentant fra Ap ikke var klar over fotoforbudet inne i kapellet og hadde tatt mobilbilder av kongens båre. Saken ble avslørt av NRKs direktesendte bilder fra kapellet, som også viste båren. Riktignok har en konge gått bort, og vi har fått en ny. Men må dekningen være så kongeservil og altomfattende? Vi setter ikke mer pris på Harald av at Nettavisen mobber en ung Ap-politiker? Eller av at politikere ikke skal få uttale seg om politikk i to uker? Vi er et monarki, men det er faktisk mulig både å gå i trapp og tygge tyggegummi samtidig. Vi kan sørge og holde demokratiets mange samtaler i gang. Under all kongehyllestenulmer også tidligere overdekkede saker, som i sorgen underkommuniseres, men som uansett er der: Dronning Mette-Marits forbindelser med den overgrepsdømte amerikaneren Jeffrey Epstein. At dronningens sønn Marius Borg Høiby soner med fotlenke på Skaugum, med nye rettsrunder på vei.
Stenger
Det tyske romfartsselskapet Isar Aerospace skal gjøre et nytt forsøk på å skyte opp sin 28 meter lange rakett «Spectrum» fra Andøya. Og da må arealene rundt stenges ned. Mellom 4. og 11. september har de et «vindu», som det heter på romfartsspråket. Da er muligheten stor for å få raketten opp, så den kan levere sin last med mindre satellitter som skal i bane rundt jorda. Nå kunngjør Andøya Spaceport, rakettbasen, at landområder rundt oppskytningsfeltet og store sjøområder vil bli avstengt, ferdselsforbudet gjelder på land mellom klokka 12 til midnatt, til havs mellom 20.00 og 00.00. Båter som befinner seg aktuelt område klokka 20.00 må snarest komme seg ut. Sist gikk det ikke etter planen. Raketten gikk opp, snudde, nærmest eksploderte og landet i sjøen.
Sau
Om du viser ein sau fotografi av andletet til andre sauer, og lønar den med mat for å kjenne att dei ulike sauene, kan den hugse femti ulike sauefjes to år etter at den såg bileta sist. Om ein sau anar fare, vil dei andre sauene i flokken skjøne det utan at han lagar ein lyd. Han frys til og stirer mot faren, og etter kort tid får dei andre sauene det med seg og stirer dei og. Ein ung sjimpanse kan sjå ni tal på ein skjerm i ein femdel av eit sekund og deretter peike ut plasseringa deira i rett rekkjefølgje. I forsøk har unge sjimpansar gjort dette betre enn vaksne menneske. Ein hund kan lære namna på meir enn tusen ulike gjenstandar og finne fram akkurat den du ber om. Alt dette er imponerande, men det fortel oss ikkje korleis det kjennest å vere eit dyr. Me har gode grunnar til å tru at også andre pattedyr har medvitne opplevingar, men me veit ikkje kva form tankane deira tek.