Akkurat nå

Nattoget

Ugla

Vi hadde fylt opp sekkene med brød, vin og snacks og ventet i spenning på at nattoget fra Paris Est til Wien skulle dukke opp på infotavla. 14 timer på tvers av Europas sovende midtre lå foran oss. Å legge seg i en by og våkne i en annen langt unna er kontrakten den nattogreisende inngår med togselskapene. Hvor mange timer du får på øyet, er imidlertid høyst vilkårlig. Noen sjeneres av snorkende medpassasjerer, mens andre ikke klarer å synkronisere nattepusten med togets vuggende bevegelser. Selv tenkte vi at håpet om en rolig natt ble knust da en skrikende konduktør jaget oss inn i vogna med budskapet «fritt setevalg!» og vi dermed kunne se langt etter plassene som var anvist på billetten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Valg

Hvis du skulle valgt et annet yrke, hva skulle det vært? For Generasjon Z, som har fått høre at de kan bli hva de vil, er slike spørsmål en mulig kilde til nevrose. For du kan jo alltids snu. Selv har jeg ikke noe svar. Jeg utsetter krisen ved å studere det ulne feltet humanistiske fag. Dagen jeg får fast jobb, hører dere fra meg. Dette «tenk om» er ofte en god kilde til oppdiktede karakterer som når et vendepunkt. Tenk på den eksistensielle tyngden i å stoppe opp, se rundt seg og tenke: er dette alt? Å kjøpe motorsykkel er et vanlig symptom. Livssituasjonen din avgjør om spørsmålet er kilde til inspirasjon eller angst. Ofte er det ikke enten, eller, viser følgende anekdote: I våres var jeg på bar og kom i prat med tre menn.

Kråka

Utakst­nem­lig

Takstmannen har vært innom. For de som leser denne spalta fast, og kjenner igjen psevdonymet mitt, er det selvfølgelig at det er snakk om salget av mine 15 kvm bolig. Som mannen med ljåen kuttet takstmannen håpet mitt om å selge med et lukrativt TG2-bad. Jeg kjøpte med TG2-bad, men selger med TG3-bad. Et hardt slag. Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å krangle på det. «La meg finne fram den takstrapporten jeg kjøpte med», insisterte jeg. «Se her!» Jeg leste høyt om 8 cm fall fra dusjen og ned mot sluket. «Hvem vet hva den andre takstmannen har tenkt, for her er det ikke membran under terskelen. Og fallet ned mot sluket er ikke tilstrekkelig, så hvis det skjer en lekkasje, er det høy risiko for fuktinntrengning.» Jeg har kun en gebrokken forståelse av takstspråk, men heldigvis har jeg appen Bolingo og forsto at han mente at dette ikke var noe å krangle på. «Sånn er det på gamle bad», sa takstmannen. Sånn er det med nye takstmenn, tenkte jeg.

Millennial_boligselger

Medynk

For en tid tilbake fant en venninne og jeg en skadet due i Byparken. Mitt første instinkt var medlidenhet. Min venninnes instinkt var å kontakte Fugleadvokatene, en Facebook-gruppe som ligner en legevaktsentral. Gruppen bygger på frivillighet for fugler som har kommet uheldig ut: fugleunger som har falt ut av redet, andunger som beveger seg gjennom bybildet uten foresatt og forslåtte duer. Én ting er fugler. De er tross alt relativt enkle å romantisere. Verre ble det da jeg så et bilde av en byrotte i en pappeske. Rotten fikk være med på kontoret, den ble servert banan og vann mens den ventet på transport til veterinær for eventuell avliving. Man blir fascinert.

Morten Gran