Serie

Usedvanlig god

«The Beast in Me» viser hvorfor originalskrevne tv-manus fungerer bedre enn serier basert på bøker. Spennende er det òg.

Jon Hagene
Sant og usant: Claire Danes som den sørgende forfatteren Aggie Wiggs og Matthew Rhys som den beryktede ­entreprenøren Nile Jarvis er begge foruroligende gode i thrillerdramaet «The Beast in Me». Foto: NetflixSant og usant: Claire Danes som den sørgende forfatteren Aggie Wiggs og Matthew Rhys som den beryktede ­entreprenøren Nile Jarvis er begge foruroligende gode i thrillerdramaet «The Beast in Me». Foto: Netflix

The Beast in Me

(USA, 2025)

Av: Gabe Rotter

Dramathriller / 8x45 min. / Netflix

Selv med skikkelig gode serier er det ofte slik at om man ser for mange episoder i ett strekk, legger man merke til et par reale riper i lakken. Men ikke her. Til tross for at jeg så hele serien i én sitting, skjedde det kun to ganger at jeg la merke til et poeng før hovedpersonen (på litt overtydelig vis) skjønte det. Og ved kun ett tilfelle synes jeg at en figurs oppførsel var lite troverdig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Film

Film

Helsinki­effekten

Inderleg og komisk om Helsinkikonferansen 1975.

Film

28 Years Later: The Bone ­Temple

Den politiske allegorien gjorde «28 Years Later» banal. I oppfølgjaren er valden til hinder for ideane.

Film

Alpha

Julia Docurnaus kroppsskrekk blir heller ei blokkering enn ei dør til vonde kjensler i «Alpha».