Hver tirsdag får du et analytisk blikk på verden av Klassekampens internasjonale skribentpanel.
Boka «Den liberale utopi» av den anerkjente samfunnsøkonomen Karl Polanyi ble publisert i 1944. Her skriver Polanyi om «den store forvandlingen»: de sosiale og politiske omveltningene som kapitalismen brakte med seg for samfunnet og den enkelte borger.
Av Li Xing, professor ved Research Center on Development and International Relations ved Aalborg universitet.
I sikkerhetspolitikken brukes ofte Norge som termometer for å måle temperaturen mellom verdens to største atommakter, USA og Russland. I tøvær går temperaturen opp, mens i kriser blir det kaldt.
Av Tormod Heier, oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole
Olof Palme var ikke en tilfeldig flanør på vei hjem fra kino. Den svenske statsministeren var, akkurat da, i 1986, en av de mest framtredende og kontroversielle politikerne i verden. Han var i full gang med å mekle i krigen mellom Iran og Irak, to måneder tidligere hadde han, sammen med Gorbatsjov, tatt initiativet til at alle kjernevåpen skulle fjernes fra Europa før år 2000.
Av Kajsa Ekis Ekman, svensk journalist og forfatter
USA har vært rystet av en eksplosjon av uroligheter i de siste ukene. Etter at George Floyd ble drept av politiet i Minneapolis, har titusener blitt arrestert, og 17 personer har dødd i demonstrasjonene som har spredt seg over hele landet. Demonstrantenes sinne er berettiget, og kravene om bedre opplæring og større ansvarlighet hos politiet er rimelige. Det virker som om folkemeningen er på demonstrantenes side.
Av Bhaskar Sunkara, redaktør for det amerikanske venstretidsskriftet Jacobin
«Man oppfører seg ikke i det 21. århundre som om man var i det 19.
Av Minda Holm, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi)
La oss for en gangs skyld starte med en positiv afrikanyhet: Tallet på antall covid-19-smittete har hittil vært svært lave. 20. mai opplyste Verdens helseorganisasjon at det var registrert 65.000 tilfeller i Afrika, mot 4,8 millioner i verden som helhet.
Av Tore Linné Eriksen, historiker og professor emeritus i utviklingsstudier ved Oslomet
Pågår det en konkurranse i politiske systemer mellom Kina og Vesten? Siden januar 2020 har koronapandemien forårsaket global debatt om i hvilken grad den kinesiske autoritære staten kontra de vestlige demokratiene klarer å begrense epidemien. Da Kinas harde, men effektive karantenetiltak ble rost av Verdens helseorganisasjon (WHO), klarte Vesten generelt og USA spesielt knapt å svelge det faktum at kinesisk autoritarianisme har gitt en bedre håndtering av pandemien enn vestlig demokrati.
Da USA bestemte seg for å likvidere den iranske generalen Qasem Soleimani utenfor Bagdad i januar år, ble Nato satt på sidelinja. Bare Israels statsminister Benjamin Netanyahu ble varslet på forhånd.
Mens alle fokuserer på koronakrisa, skjer det interessante ting i verden som går under radaren. En av dem er at den britiske regjeringen har besluttet å stoppe alle kjønnsbytter på unge under 18 år. I en tale 22. april sa likestillingsminister Liz Truss at «jeg har en sterk tro på at voksne skal ha frihet til å leve som de ønsker, men jeg synes det er svært viktig at personer som fortsatt er under utvikling, når det gjelder evnen til å ta beslutninger, blir beskyttet mot irreversible endringer». Det var ikke det eneste – hun uttalte seg også om muligheten for å innføre et tillegg til den kontroversielle og omdiskuterte Gender Recognition Act, for å sikre at kvinners rettigheter respekteres. Storbritannia har vært et av de landene som har gått lengst i forbindelse med kjønnsidentitet. I 2004 ble landet det første i verden som tillot bytte av juridisk kjønn uten å gå gjennom helsevesenet – samme forslag som Norge innførte i 2018.
I sine uredde presidentkampanjer har Bernie Sanders satt progressive tanker på nasjonens dagsorden og endret framtidas politikk i USA. Da Sanders trakk seg fra nominasjonskampen for 2020, siterte han Martin Luther King jr. i talen sin: «Det moralske universets bue er lang, men den bøyer seg mot rettferdigheten».
Av Bhaskar Sunkara, redaktør for det amerikanske venstresidetidsskriftet Jacobin
Man skal være forsiktig med å spå utfall når man står midt oppe i en global krise. Men koronapandemien har etter få måneder forsterket viktige utviklingstrekk i global politikk.
Av Minda Holm, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt
Dagens spredning av covid 19-viruset viser hvor sårbart vårt økonomiske og økologiske verdenssystem er. Den illustrerer på dramatisk vis hvordan profittjag og militære milliardsluk går på bekostning av helsevesen og medisinsk beredskap.
Av Tore Linné Eriksen, historiker og professor i utviklingsstudier ved Oslomet
I februar i år ble den 56. internasjonale sikkerhetskonferansen avholdt i München – med det eiendommelige temaet «vestløshet». Den årlige sikkerhetskonferansen har blitt den viktigste plattformen for utveksling av tanker om global sikkerhetspolitikk.
Av Li Xing, professor ved Research Center on Development and International Relations ved Aalborg universitet
Etter Georgia-krigen i 2008 og Krim-anneksjonen i 2014 har norske myndigheter blitt mer engstelige for Russland. Militær opprustning og flere øvelser i Norskehavet skremmer Solberg-regjeringen tettere inn i den amerikanske folden. Hva er vi er redde for? Tror vi at Russland vil angripe Nord-Norge, bombe byene våre og okkupere Finnmark? Er det virkelig slik at Norges 5,3 millioner innbyggere utgjør en trussel mot verdens største land? Neppe.
Vestens liberalere har lenge delt latinamerikanske venstreregjeringer i to: de gode og de onde. De «gode» var Lula i Brasil, Evo Morales i Bolivia og Rafael Correa i Ecuador. De gjennomførte reformer uten å tukle med systemets grunnstruktur, for eksempel å skifte ut hærsjefer eller dommere.
Vi har aldri sett noe liknende i amerikansk valgpolitikk. Bernie Sanders’ framgang har vært uten sidestykke. Den demokratiske sosialisten gikk til valg på et radikalt program, ikke bare etter amerikanske standarder, men også sett opp mot det moderne europeiske sosialdemokratiet.
