Da en liten kinesisk oppstartsbedrift, Deepseek, lanserte en ny KI-modell, ble det tydelig hvor skjør USAs makt egentlig er. Det amerikanske aksjemarkedet skalv, og teknologiaksjene falt. Dette fallet er ingen liten sak for den amerikanske økonomien. Under inflasjonen etter koronapandemien begynte de utenlandske investorene å bremse sitt kjøp av amerikansk gjeld. Etter at USA beslagla 600 milliarder dollar av Russlands valutareserver i 2022, begynte mange sentralbanker å flytte sine egne reserver bort fra USAs juridiske rekkevidde.
Amerikanske statskasseveksler svekket seg. Nå er finansfolkene i USA nervøse. I 2024 kjøpte utenlandske investorer teknologiaksjer i de amerikanske aksjemarkedene for over 1,2 billion dollar.
Vil disse investorene bevege seg bort fra det som etter Deepseek-lanseringen kan framstå som en luftspeiling? Hvem skal finansiere USAs astronomiske gjeld nå som Donald Trump fører tollkrig mot resten av verden?
Kan det være mulig for USA å se utviklingen av Deepseek som en advarsel og investere sine midler i å skape ny teknologi og infrastruktur for å gi den vaklende økonomien en omstart? Dette er viktige spørsmål.
Tenk om amerikanske medier kunne ha tatt disse spørsmålene på alvor og igangsatt debatter på tvers av samfunnet. I stedet er USA nå oppslukt av en mye grunnere diskusjon: Hva synes du om Trump? Bør USA invadere Grønland? Hvor mange flere migranter bør USA deportere?
Det er ingen brei enighet om at den amerikanske milliardærklassen burde investere formuen sin i en økonomi som knapt holder seg flytende, og kun på grunn av fordums storhet.
Under Joe Bidens administrasjon forsøkte USA å sikre offentlige midler til infrastruktur. American Society of Civil Engineers publiserte en studie i 2021 som avdekket et «etterslep i infrastrukturinvesteringene» på tre billioner dollar. Lovforslaget omfattet ikke investeringer i høyteknologisk infrastruktur.
Loven CHIPS and Science Act (2022), som hadde som mål å frikople amerikanske teknologifirmaer fra Kina, tildelte 26,8 milliarder dollar til National Science Foundation, energidepartementets vitenskapsavdeling og National Institute of Standards and Technology i 2024.
Men tankesmia Federation of American Scientists hevder at den amerikanske kongressen underfinansierte programmene med 8 milliarder dollar. Det er viktig å understreke at Kina i løpet av det samme året investerte 496 milliarder dollar i høyteknologi.
Før Deepseek-lanseringen samlet Trump derfor Sam Altman (Open AI), Larry Ellison (Oracle) og Masayoshi Son (Softbank) for å kunngjøre en investering i privat sektor på 500 milliarder dollar til utvikling av amerikansk maskinlæring (KI).
Dette var 22. januar. Deepseek-lanseringen kom 27. januar. Den helte kaldt vann på begeistringen etter Trumps pressekonferanse.
Det hvite hus burde ha lest den studien Australian Strategic Policy Institute (ASPI) publiserte i august 2024. ASPI, som delvis er finansiert av den australske regjeringen, har utviklet et teknologisporingssystem (Critical Technology Tracker) som dekker tjue år.
Her følges 64 kritiske teknologier, fra maskinlæring til bioteknologi og kvanteteknologi, slik at man kan se hvilke land som leder an innen utviklingen av disse høyteknologiske greinene.
De er oppsiktsvekkende og burde vies stor oppmerksomhet: «I de fem årene mellom 2003 og 2007 ledet USA innenfor 60 av 64 teknologier, men i de fem årene mellom 2019 og 2023 ledet de kun innenfor 7. Kina ledet i bare 3 av 64 teknologier mellom 2003 og 2007, men var ledere innen 57 av 64 teknologier mellom 2019 og 2023.»
«I de fleste kritiske teknologier ligger Kina nå foran USA»
Se gjerne på tallene en gang til, de kan nesten være litt vanskelige å tro på. I de fleste kritiske teknologier ligger Kina nå foran USA, og det har de fått til på under 20 år.
Hvis USA ikke klarer å skaffe midler til forskning og utvikling og holde tritt med den raske teknologiske framgangen i Kina, vil USA – som er vant med å være teknologisk overlegne – stå overfor en alvorlig eksistensiell trussel mot sin posisjon i verden.
Diskusjonen i korridorene i Washington dreier seg ikke om USA kan klare å ta igjen Kina, men om USA kan forhindre Kinas ytterligere framvekst. Med andre ord: Hvis USA ikke klarer å sette fart på sin egen teknologiske utvikling, må de i hvert fall hindre Kinas.
En av Trumps sentrale rådgivere i saker som har med Kina å gjøre, er Elbridge Colby, barnebarnet til den tidligere CIA-direktøren William Colby.
I 2021 ga Colby ut boka «Strategy of Denial: American Defence in an Age of Great Power Conflict». I boka hevdet Colby at hvis USA ikke klarer å styrke sin egen posisjon og påvirkning i verden, må de hindre motstanderne i å oppnå sine mål, særlig i Øst-Asia.
Det er noe anakronistisk over boka, fordi Kina allerede er en stormakt, og ikke bare i Asia, men også i Afrika og Latin-Amerika. Det å bygge en regional koalisjon for å begrense Kina, slik Colby foreslår, har allerede vært amerikansk politikk, og den har sviktet.
I et intervju med New Statesman beskriver Colby hvorfor diplomatisk isolasjon og en mulig krig for å ydmyke Kina er den eneste mulige strategien.
«Hvis Kina dominerer halvparten av verdens BNP, vil de forme alt rundt sin egen økonomi. Vi kommer ikke til å kunne reindustrialisere. De kommer ikke til å la oss forby Tiktok. Vi kommer ikke til å ha Apple, Microsoft og Alphabet. De kommer til å bli kinesiske selskaper. De beste universitetene kommer til å være i Kina.»
For menn som Colby ser dette nesten ut som en gitt konklusjon. Colby er ikke en «Kina-hauk», men en realist, og det er fra dette perspektivet han foreslår at USA bør styrke sin militære tilstedeværelse i Øst-Asia, og at det er sannsynlig at det blir en krig om Taiwan.
På dagen for Deepseek-lanseringen, 27. januar, publiserte tankesmia RAND Corporation en rapport med en oppsiktsvekkende tittel: «Er det kinesiske forsvaret egentlig i kampberedskap?»
RAND hevdet at folkets frigjøringshær (PLA) er skadet av politikken og av verneplikta, slik at de ikke vil være profesjonelle nok til å kunne takle et angrep fra USA. Dette var også konklusjonen i det amerikanske forsvarsdepartementets rapport om forsvars- og sikkerhetsutvikling i forbindelse med Folkerepublikken Kina (2024):
«På tross av den raske utviklingen har forsvaret ennå ikke vist tegn til at de kan få til den typen eller det nødvendige omfanget av avansert urban krigføring som må til, eller at de har muligheter for den langdistanselogistikken som antakelig ville være nødvendig, for operasjoner overfor Taiwan eller større eventualiteter i andre land.»
Disse vurderingene er farlige. De antyder at USA kan vinne en krig mot Kina, en galskap hinsides all forstand.
Oversatt av Inger Sverreson Holmes