Endre Ugelstad Aas

Mylena Kifle

#fff

#000

I begynnelsen av oktober ble tv-tekstere som søker oppdrag hos NRK, varslet om endringer i arbeidsvilkårene.

I en prøveperiode skal NRK innføre to nye oppdragstyper: maskinoversatt teksting og maskingenerert teksting.

Dette innebærer i praksis å bearbeide tekst som er oversatt ved hjelp av kunstig intelligens (KI).

Norsk audiovisuell oversetterforening (Navio), som organiserer oversettere innen audiovisuelle medier som tv- og strømmetjenester, er svært kritiske til endringene. Honorarsatsen NRK tilbyr for slike oppdrag, ligger på drøyt en tredel av honoraret for fullteksting.

– Teksterne er bekymret for at timelønna i praksis blir lavere, og at de skal måtte levere et dårligere produkt, sier Morten Gottschalk, styreleder i Navio.

KI-verktøy er ikke et nytt fenomen i tekstenæringen. Maskinoversatt teksting har vært i bruk på norsk tv siden 2004.

De siste årene har utviklingen skutt fart. Uten at det hever kvaliteten på oversettelsene – snarere tvert om, ifølge Gottschalk.

Den første oppdragstypen, maskinoversettelse, innebærer at NRK kjøper tv-teksting fra dansk eller svensk tv. Teksten blir så oversatt av en maskin til norsk, og teksternes oppgave blir å se over og redigere oversettelsen.

NRKs ­påstander om tids­besparelse bygger på et veldig tynt grunnlag.

NRK kutter i honoraret til tekstere

– Jeg tror virkelig dette er framtida, sier Marit Stranden, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Fra og med neste år kan innbyggere i fire norske kommuner få utskrevet kulturopplevelser på resept. Pilotprosjektet er inspirert av liknende ordninger i andre land og skal finansieres med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Ramma er på 1,5 millioner over to år. Det er det ovennevnte kompetansesenteret som har ansvaret for å sjøsette og følge opp ordningen.

Kulturaktivitetene er for en gruppe personer som alle har fått skrevet ut en resept av helsetjenesten. Det kan være museumsbesøk eller teaterforestillinger – men også deltakelse i aktiviteter som kor og dans.

Tilbudet retter seg særlig mot pasienter som sliter med angst, stress og depresjon. Målet er å forbedre deres psykososiale helse gjennom deltakelse over tid i kulturaktiviteter for grupper.

– Dette er et selvhjelpsinitiativ på et lavt nivå i behandlingstrappa, som gir folk mulighet til å utvikle seg og komme seg videre i livet. Det er både en billig og snill måte å redusere helsekøene på og folk hjelper seg selv videre i livet.

De fire norske kommunene som skal delta i prosjektet, har valgt forskjellige målgrupper ut fra sine lokale utfordringer.

Jeg håper det innføres i alle kommuner på sikt.

Kultur på resept testes ut i Norge

Mariken Lauvstad

Skal man forlate Facebook – eller bli der og slåss? Det er spørsmålet

En dag i september fikk jeg nok én gang for alle. Det vil si, allerede et halvt år tidligere, da Meta valgte å donere en million dollar til Trumps innsettelsesfond, tenkte jeg at dette går ikke lenger. Etter en valgkamp med Facebook-feeden full av milliardærsponsede reklamekampanjer for Borgerlig valgseier, og etter å ha fulgt med på hanekamper med polemisk drittslenging mellom voksne mennesker i årevis, måtte jeg rett og slett ut av galskapen. Ikke så mye som et sekund til av mitt korte jordiske liv skulle kastes bort i det sumplandskapet av dritt til knærne som Facebook var blitt. Bare å bite tennene sammen, trykke på knappen og aldri se seg tilbake.

«Hei! Er alt i orden?» «Hei, hvordan går det?»

 Folk ble raskt bekymret da jeg plutselig hadde forduftet fra grupper og arrangementer. Var jeg deprimert? Sur? Hva hadde skjedd? En venninne lurte på om det kanskje ikke hadde vært 

gjennomtenkt å kutte ut Facebook? Jeg har nettopp gitt ut bok, og jeg er frilanser – nå hadde jeg sagt fra meg muligheten til å bedrive egenreklame fordi jeg vil gi Mark Zuckerberg et metaforisk spark på leggen – som han naturligvis aldri vil merke noe som helst til.

ble registrert i 2007. På de 18 årene som har gått siden den gang, har Facebook og andre sosiale medier – som Tiktok – bidratt til å etablere et intrikat ytringskapital-hierarki. Kontoer og aktører oppnår sjelden en større følgerskare uten på en eller annen måte å spille på lag med algoritmene.

Det er blitt diskutert utallige ganger hva dette gjør med den offentlige debatten, og nylig så vi et eksempel: Magnus Marsdal og Danby Choi i polemisk westernduell på flere NRK-flater. Mange vil si det var på tide at noen voksne entret prærien og satte Choi og Subjekt på plass. Men når den samme Marsdal skulle belære Choi i kunsten å 

, men samtidig erklærte at Choi er «en av de dårligste skribentene han noen gang har sett», etterleves jo ikke eget budskap.

Utsagnene ble beklaget, og cowboylivet på Facebook har gått videre for lengst, men hvorfor ramlet ordene ut i utgangspunktet? De kom fordi bordet fanger: I iveren etter å skape motvekt til «Gutta» og Høyre-dominansen på de sosiale medieflatene ender man fort med å bli en slags variant av dem. Det er tross alt deres – og algoritmenes – spill man spiller når venstresida skal bli frekkere, drøyere og modigere.

 skal ha en sjanse, så kan ikke du gå rundt og drømme om at medieoffentligheten fra 1992 skal komme tilbake igjen (…) Planen din må være å 

 Du må internette fordi internett trenger voksne. Du må internette fordi internett trenger folk som skjønner at Charlie Kirk er vår tids Horst Wessel.»

Det var i nyhetsbrevet til forfatter og gründer Ida Jackson jeg leste disse linjene for noen dager siden, et nyhetsbrev jeg abonnerer på fordi Jackson for meg er som en sårt tiltrengt oksygentank til ei venstreside tidvis preget av surstoffmangel. Som kvinne ganske hardt rammet av det jeg vil kalle «Annika-syndromet», behøver i hvert fall 

en Pippi som kan lære meg hvordan man løfter en hest. Og nå advarte Jackson meg – jeg som faktisk 

rundt og drømmer nostalgisk om at medieoffentligheten fra 1992 skal komme tilbake: 

Jeg tenker ofte at venstresidas store problem i dag er at den er for 

Den forsøker å svare, forsøker å kontre det etablerte ved å male et overbevisende ideologisk bilde på et lerret som ikke bare er spent opp av den populistiske høyresida, men hvor det bare er om å gjøre å lage mest mulig 

 av mine favorittband for seg på Spotify. Valkyrien Allstars har fått nok av Daniel Eks profittering på underbetalte musikeres åndsverk, fremming av KI-generert musikk og investering i våpenindustrien. Konservative stemmer var raskt ute med å kommentere valget: Minervas kulturredaktør Aurora Mykkeltveit hevdet overfor NRK at argumentene mot investeringer i våpenindustri og KI ikke var gode nok, og at «moralske standpunkter bør holdes utenfor kunsten».

Det er bare å bite ­tennene sammen, trykke på knappen og aldri se seg tilbake

Mest mulig splætt

Dag Eivind Undheim Larsen

I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen, med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i spissen, å skrote ordningen for norgeskunnskap.

Gjennom mange år har denne støttet opp under norsk språkundervisning i utlandet gjennom ulike tilskuddsordninger.

Et av de viktigste tiltakene har vært å sende norske lektorer til utenlandske universiteter for å undervise i norsk – noe som blant annet er blitt sett på som relevant for å rekruttere studenter og forskere til Norge.

– Det er både en merkelig og uforståelig avgjørelse, sier sendelektor Pål Heggøy Aasen på telefon fra Frankrike.

Han mener ordningen for norgeskunnskap i utlandet har bidratt til å opprettholde kunnskapen om norsk språk og kultur i Europa. Ordningen har sørget for at det i dag er norske sendelektorer ved universiteter i land som Frankrike, Italia og Polen.

Ikke minst har dette vært viktig for land som ligger i Øst-Europa, påpeker Aasen.

– Land som Estland og Bulgaria har et lønnsnivå som gjør det vanskelig å rekruttere kvalifiserte norskbrukere til å undervise ved universitetene. I disse tilfellene har den økonomiske støtta fra Norge vært avgjørende, sier han.

Det er en oppsiktsvekkende kulturell retrett.

Norskfaget kan bli svekket i utlandet

Anniken C. Mohr

De siste årene har Ole Kristian Tangen danset med Nasjonalballetten og Dansk Danseteater. Men når han ikke gjør det, får han lønn av Skuespiller- og danseralliansen (Skuda).

Alliansen har 102 skuespillere og dansere ansatt. Modellen, som først ble etablert i Sverige i 1999, er ment å sikre kunstneres økonomiske og sosiale vilkår.

Nå vil regjeringen kutte i ordningen. I år fikk Skuda 32,4 millioner kroner over statsbudsjettet. Hvis regjeringen får det som de vil, kuttes bevilgningene med 3,85 millioner kroner.

Da vil 20 ansatte miste jobben, ifølge Skudas beregninger.

– Jeg kan ikke fatte at en regjering som sier de er opptatt av et seriøst arbeidsliv for kunstnere, velger å kutte i et tiltak som faktisk sikrer kunstnere et stabilt arbeidsforhold, sier Ole Kristian Tangen.

Arbeidslivet som frilans i kulturlivet kjennetegnes av uforutsigbarhet, og mange har en såkalt lappeteppeøkonomi.

– For meg er Skuda helt avgjørende for et liv som dansekunstner. Arbeidsmarkedet er prosjektbasert, og de fungerer som et bindeledd og stiller samtidig krav som arbeidsgiver. Det sikrer både kontinuitet og kvalitet, sier Tangen.

Som Klassekampen har skrevet om denne høsten, er det dessuten flere sosiale rettigheter man går glipp av som frilanser og selvstendig næringsdrivende.

I vårt alternative budsjett reverserer vi kuttet og styrker Skuda.

Dansere kan miste jobben

Elise Winterthun

USA er motsetningenes land – bare se på de to skikkelsene som har dominert høsten, Charlie Kirk og Zohran Mamdani. Men la oss også kikke litt på konene deres, som har fått offentlighetens lys kastet på seg. Førstedamer er tross alt en viktig faktor i amerikansk politikk.

Den ene opptrer som vekkelsespredikant kledd i chiffon og med aggressiv øyesminke. Den andre er en antiimperialistisk samtidskunstner som tar 

 selfies og ser ut som hun hører på Oslo-bandet Smerz. Begge er på kort tid blitt forbilder for to vilt ulike grupper av amerikanske kvinner – og representanter for to vilt ulike strømninger som kjemper om dominans, særlig over ungdomskulturen.

 har jeg latt meg fengsle av en gruppe velstående evangelister på Instagram. I første omgang var det snakk om sosiologisk nysgjerrighet på en kultur som har stor politisk påvirkning. Men gradvis har fantasien de selger, fått en mystisk tiltrekning selv på en knekkebrød-norsk ateist og feminist.

Når livet blir overveldende, er det nemlig deilig å søke tilflukt der: et hvitmalt hus i vakre Tennessee, med et amerikansk flagg som vaier i vinden. En perfekt, kjernesunn familie. Dagene består i å tenne lys og notere i sin bibel-journal (dette er det et eget marked for). Hele tida med tryggheten i hjertet: Gud følger med, og han digger det du gjør.

 har Erika Kirk en høy stjerne etter ektemannens død. Hun er Maga, hun er uredd i troa, og hun er skikkelig opptatt av familieverdier. Hun er en kvinne for vår nykonservative tid, og hun vet å smi mens jernet er varmt. Det har gitt enorm oppmerksomhet og en følelse av at denne politiske ytterkanten er på en eneste opptur.

Nylig gikk et foto som ild i tørt gress: Erika Kirk omfavner visepresident J.D. Vance. Hun lar fingrene gli gjennom håret hans. Han lar hendene hvile på hennes hofter, kledd i åletrang skinntights. Hvordan går dette hjem hos de gifte kristendamene?

Kanskje veldig bra. På internett har folk spekulert i at Vance, hvis kone nekter å konvertere til kristendommen, er på utkikk etter en ny ledsager som kan øke hans presidentsjanser. Hvem passer bedre enn fru Kirk, som høster enorm beundring i en viktig velgergruppe? Sannsynligvis er det bare tøv. Men det ville vært en himla bra plottvist.

 ikke viktig om Erika følger kristne prinsipper – det viktige er illusjonene hun tilbyr. Det vet den som har lyttet til henne på Charlie Kirks podkast. «Å underkaste seg mannen sin er en nydelig ting», proklamerer hun og opptrer samtidig med en sånn autoritet at man ikke er et øyeblikk i tvil om hvem som egentlig besitter fallosen i ekteskapet (det er en referanse til Lacan og ikke ment bokstavelig).

Kvinner som vil stulle hjemme og ikke bry seg så mye om omverden, kan gjøre det med god samvittighet i Jesu navn. Menn kan innbille seg at de «leder familien» når kona i realiteten er motoren bak.

En Balenciaga-­kjole til fru Mamdani – nå!

Kvinner for vår tid

Bendik Wold

Brasil ønsker å forby all handel med tresorten fernambuk, som brukes til å lage profesjonelle fiolin-, bratsj- og cellobuer. Dette skjærer i ørene til musikere og instrumentmakere over hele verden, rapporterer The Violin Channel.

Ifølge kjennerne er det ingen treslag som har de samme kvalitetene som fernambuk, som sies å «vibrere med» når buen legges mot strengene.

Problemet er at treet er utrydningstruet etter mange års overhogst. Derfor ønsker brasilianske myndigheter å gi treverket ekstra beskyttelse gjennom Cites – konvensjonen om internasjonal handel med truede arter.

Saken skal diskuteres i et Cites-toppmøte seinere i måneden. Hvis de brasilianske representantene får det som de vil, vil fernambuk bli oppgradert fra «kapittel II» til «kapittel I» i konvensjonen, noe som betyr at det i praksis vil bli ulovlig å selge og kjøpe tresorten. Også ferdigproduserte fiolinbuer vil bli rammet av et slikt forbud.

Dette har fått det klassiske musikkmiljøet til å slå alarm. I et internasjonalt opprop ber over 350 musikere, dirigenter og instrumentmakere om at Brasils forslag blir avvist.

Underskriverne poengterer at de også «ser de alvorlige miljømessige utfordringene verdenssamfunnet står overfor», men at «kulturen, i vid forstand, må forbli et sentralt tema – og at disse to prioriteringene ikke står i motsetning til hverandre».

Oppropet er signert av blant andre de franske strykebrødrene Renaud og Gautier Capuçon, nederlandske Janine Jansen og finske Klaus Mäkelä, sjefdirigent for Oslo-Filharmonien.

Frykter å gå tom for fiolinbuer

Selma Stormyren Larsen

Christopher Olssøn

I går formiddag sto to unge voksne inne i Stortingets vandrehall med det som kunne likne en tidlig julegave, innsurret i rødt silkebånd. I virkeligheten var det en bunke med hundrevis av A4-ark og over 35.000 underskrifter.

Sølve Bolme-Moen og Jorunn Hake hadde tatt dagen fri fra folkehøgskolene sine, henholdsvis Danvik og Romerike.

– Vi er her for å få levert disse underskriftene, sier Bolme-Moen til Klassekampen.

– Det er underskrifter fra tidligere elver, ansatte, lærere og alle andre som bryr seg om folkehøgskolene. Det viste seg å være veldig mange, tilføyer Hake.

I regjeringens forslag til statsbudsjett kuttes det i stipendet til elever på folkehøgskole. I dag betaler staten 40 prosent av skolepengene, men heretter skal elevene bare få 15 prosent dekket.

Det har mobilisert bredt – og tusenvis har signert kravet om at kuttet reverseres.

I går formiddag hadde Hake, Bolme-Moen, to folkehøgskolerektorer og Folkehøgskolerådets leder Anne Tingelstad Wøien samlet fem stortingsrepresentanter for å overlevere underskriftene og brev til hver enkelt politiker.

– Dere skal få kjenne litt på tyngden, sier Wøien.

Jeg føler at det er vårt ansvar å stå opp for de neste elevene.

Til Tinget med lektyre

Tirsdag møttes Aschehoug og Marius Borg Høibys forsvarere i Oslo tingrett. Retten skal ta stilling til hvorvidt boka «Hvite striper, sorte får» skal trekkes fra markedet.

Om få uker kommer enda en bok om Høiby, utgitt av Bonnier. Er bølgen av bøker om Høiby, som har stått i et mediedrev over lang tid, egentlig forsvarlig?

Man bør i hvert fall ha sin kritiske sans på plass, mener Eva Sannum.

– Forfattere som skriver om enkeltpersoner som ikke selv bidrar, har et særlig ansvar for å vise varsomhet. Dette handler ikke bare om fakta, men om et menneskes historie og ettermæle, sier Sannum.

Hun satt i Pressens Faglige Utvalg i en årrekke og har vært opptatt av hva som skjer med mennesker som utsettes for intens medieoppmerksomhet.

– Hver bok eller artikkel i mediene kan isolert sett være presseetisk forsvarlig, men summen blir likevel ødeleggende. Pressen og forlagene har ingen reell motivasjon for å dempe seg – de konkurrerer om oppmerksomheten og om å være først med nye dreininger, sier Sannum.

Mange har kritisert Høibys advokater for å gå til sak mot Aschehoug. Men hva skal folk som har noe å utsette på en bok egentlig gjøre, annet enn å gå til retten? spør Sannum på sin side.

– I mangel av en mer passende institusjon havner disse sakene i retten. Det blir fort en prinsippsak om ytringsfrihet, mens det for den det gjelder, kanskje handler mest om presisjon og sannhetsgehalt i detaljer rundt eget liv, sier hun.

­Pressen og forlagene har ingen reell ­motivasjon for å dempe seg.

– Det handler om et menneske

Snart rydder satellittforsker Souvik Bose pulten sin i Palo Alto og drar til Norge. Han har fått nok av Trumps forskningskutt.

– Vi håper å tiltrekke gode hoder til Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Hun står i lokalene til Institutt for teoretisk astrofysikk på Blindern i Oslo. Her forskes det på kosmologiske fenomener og astronomiske objekter – og snart får instituttet påfyll av internasjonal hjernekraft.

Tidligere i år lanserte regjeringen en ordning – med ei ramme på 300 millioner kroner over tre år – for å tiltrekke utenlandske forskere til Norge. Det er allerede inngått avtaler med en håndfull personer.

Nå kommer det ytterligere 13 forskere – ti av dem fra anerkjente institusjoner i USA.

– Vi håper dette vil styrke norske forskningsmiljøer ytterligere, sier Aasland.

Det er ikke tilfeldig at flere USA-baserte forskere velger å søke lykken i Norge.

Det siste året har president Donald Trump og hans administrasjon gjennomført en rekke økonomiske kutt som rammer både forskning og utdanning. Spesielt er forskningsområder innen helse og klima blitt rammet.

Enkelte har advart om at dette kan føre til en såkalt hjerneflukt fra De forente stater.

Den akade­miske friheten er absolutt blitt satt under press det siste året.

Henter forskere fra USA

For to år siden reiste statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Svalbard for å åpne et nytt skolebygg: Svalbard folkehøgskole. I talen sa han at skolen var viktig for å få unge til Svalbard – og for å skape arbeidsplasser i det lille samfunnet.

To år seinere står Folkehøgskole-Norge overfor et betydelig kutt: Elevenes stipendandel reduseres fra 40 til 15 prosent i regjeringens statsbudsjett. Folkehøgskoler landet over frykter at det betyr færre elever og mulige nedleggelser.

– Vi er et politisk verktøy, sier Anne-Line Pedersen, som er konstituert rektor ved Svalbard Folkehøgskole.

– Vi er et redskap for å ha norsk tilstedeværelse og innbyggere på Svalbard, både gjennom elever og ansatte.

Folkehøgskolen hadde første kull med elever i 2019. Åpningen hadde gått på rekordfart: I løpet av 2018 vedtok Stortinget å endre folkehøgskoleloven, slik at Svalbard var omfattet.

I tillegg fikk folkehøgskolen en ekstraordinær søknadsfrist, slik at de kunne søke om godkjenning for oppstart høsten etter.

– Det gikk rekordfort. Ideen om en folkehøgskole på Svalbard hadde oppstått tidligere, men det måtte en lovendring til for at det skulle bli mulig, sier Pedersen.

Særlig Venstre, som satt i regjering fram til 2021, var sentrale i opprettelsen – men det var brei tverrpolitisk enighet.

– Vi er et ­politisk verktøy

Anders Heger mener det vil være en skandale hvis Marius Borg Høibys forsvarere lykkes med å stoppe boka «Hvite striper, sorte får»

Det var spent stemning da Aschehoug forlag og Marius Borg Høibys forsvarere møttes i Oslo tingrett i går. Klassekampen var til stede i retten.

Striden står om sakprosaboka «Hvite striper, sorte får», skrevet av Dagbladet-journalistene Øistein Monsen og Torgeir Pedersen Krokfjord. Høibys advokater ønsker å få boka stoppet på grunn av det de mener er krenkende og feilaktige passasjer.

Særlig skal det gjelde en passasje der det hevdes at politispanere observerte Høiby selge kokain på Karl Johan. Et viktig bevis i denne forbindelse er et lydopptak hvor Høiby snakker med to politispanere.

Men partene tolker lydopptaket ulikt: Ifølge Høibys advokat avslører samtalen at spanerne ikke selv har observert Høiby i en salgssituasjon. Aschehougs advokat mener derimot at det fullstendige lydopptaket understøtter bokas påstander.

I går var det mye pressefolk til stede i sal 616 i Oslo tingrett. På tilhørerbenken satt blant annet direktør i Den norske Forleggerforening, Trine Skei Grande. Til stede var også tidligere Ap-politiker Jan Bøhler, som har skrevet positivt om boka i Nettavisen.

Høibys advokater hadde innkalt sakprosaprofessor Johan L. Tønnesson som vitne i retten. Han omtalte kildebruken som «en skandale» og viste til det han mente var mangelfulle henvisninger til kilder som Facebook og svenske politidokumenter.

Dette er eksempler på slurv som svekker bokas etterrettelighet, uttalte Tønnesson.

I retten fortalte Aschehoug-sjef Mads Nygaard at forlaget har brukt mye tid på å kontrollere bokas faktagrunnlag. En del av personene som omtales, har også fått mulighet til å gi samtidig imøtegåelse.

Dette er en veldig underlig sak, bare tøv.

– En ekstrem handling i norsk sammenheng

Altinget fikk nok en gang avslag om pressestøtte

– Vi opplever at vi til de grader treffer på formålet til mediestøtta, sier Veslemøy Østrem, sjefredaktør i ­Altinget.

Men de får likevel ikke en del av potten i år. Medietilsynet mener nemlig de ikke oppfyller kravene for å motta pressestøtte. Fredag kom årets tildelinger, og Altinget får for andre år på rad avslag på sin søknad.

Samtidig er ti nye medier inne i ordningen. Deriblant Inyheter, som drives av Helge Lurås, og Samtiden.

Per Brikt Olsen, direktør i Fagpressen, mener årets tildelinger viser at det er på tide å endre tildelingskravene for nasjonale nisjemedier.

Mediene som søker om støtte, plasseres i én av fire kategorier. Nasjonale nisjemedier er én av disse kategoriene.

Fire nasjonale nisjemedier har i år fått avslag:

Nisje­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­me­diene er med på å sette dags­ordenen.

Flere nisjemedier går glipp av pressestøtte

Kåre Bulie

Sett fra perrongen ruver det: et betongtak som kan gi inntrykk av å sveve. Under platen og søylene som bærer den, befinner en skjult verden av spisesteder og forretninger seg. Stedet er T-banestasjonen på Grorud. Paviljongen er den arkitekten Håkon Mjelva (1924–2004) reiste på byggverkets topp i 1966.

Høsten 2006, på det årets Skulpturbiennale, i Vigelandmuseet, ble anlegget innskrevet i norsk kunsthistorie: Ane Hjort Guttu (f. 1971) gjenskapte Mjelvas T-banekrone, men plasserte den vest heller enn øst i hovedstaden.

 avdukingen av «Grorud T-banestasjon Håkon Mjelva 1966», som kunstneren kalte skulpturen, formulerte hun seg slik om taket som opprinnelig var tenkt å dekke en kafeteria og gjentas i en busstasjon like ved: «Langt de fleste på Grorud er enten uinteresserte eller direkte negative til Håkon Mjelvas senmodernistiske tak, og flere har ytret ønske om at det ble revet. Hvis så skulle skje, finnes det altså nå en modell av byggverket i form av denne prydskulpturen i størrelse 1:50.»

Guttu bemerket at drosjesjåfører som parkerte under det, var takets viktigste brukere. Hun poengterte dessuten avstanden mellom det slitte anlegget og Frognerparken, hvor hun presenterte sin versjon: «I motsetning til Grorud ånder Frogner av stabilitet, trafikknutepunkter blir pusset opp og slitte lekeskulpturer byttet ut. Jeg håper dermed at dette symbolet for østkantens mange motsetninger kan stå her og bare vare, ut i en fjern framtid.»

 virkelighet. Ikke bare våker paviljongen over stasjonen på Grorud også i 2025, stadig med ventende biler under seg – endog med kommunalt tilbud om å arrangere «loppemarked, byttemarked, kunstutstilling eller noe annet gøy» der. 19 år senere kan Mjelva-taket fortsatt studeres, i omskapt form, også mellom Frognerparkens trær.

Et verk turistattraksjonens utallige gjester snubler over, er det imidlertid ikke: Skulpturen står på en høyde nær Kirkeveien, på god avstand fra arbeidene til Gustav Vigeland, og bare den som oppsøker arbeidet, vil finne det. Den krympede firkanten hviler på en høy sokkel av granitt, men er uansett så lite iøynefallende at tilfeldige forbipasserende neppe vil legge merke til den.

siden fikk Guttus monument en slektning til på østkanten – som påfallende nok kan sies å våke over en annen stasjon på samme T-banelinje, Økern. Den er laget av Lars Ramberg, som må regnes til samme kunstnergenerasjon, og den belyser samme arkitekt: Rambergs arbeid holder hus i en av Mjelvas mest kjente bygninger.

«Tillit» kan imidlertid også betraktes som en motsetning til den lavmælte «Grorud T-banestasjon Håkon Mjelva 1966»: Ordet de lysende vinduene på begge sider av Økernsenteret danner, er gigantisk – og hver eneste dag umulig å unngå for tusenvis av reisende hovedstadsbeboere. «Tillit» har dessuten fått rikelig med omtale og er blitt udødeliggjort i Dag Johan Haugeruds feirede filmtrilogi om Oslo. At arbeidet er blitt stående mye lenger enn opprinnelig planlagt, har dessuten gjort det omstridt.

Der Guttu altså tematiserte det norske sosialdemokratiet og dets ulikheter og ideer om forstadsutvikling ved å redusere, gjenskape og forflytte, undersøker Ramberg beslektede problemstillinger ved å forvandle det moderne monumentet som en gang var landets største kontor- og forretningsbygg, til en lysende skulptur.

Mjelva-taket kan også studeres, i omskapt form, mellom Frognerparkens trær

Mjelva i øst og vest

Rikke Løe Hovdal

foto),

Et år på folkehøgskole kan redde liv, sier rektor ved Ringerike folkehøgskole

Tora Ørnhøi-Falnes gaper høyt opp og adlyder:

De har nettopp blitt bedt om å spille ut en scene på et tannlegekontor. Improteater er de ferske elevene på Ringerike folkehøgskole allerede godt kjent med.

Dæhli ber medelev – og for øyeblikket tannhelsesekretær – Lily Aiello Hamarsnes om utstyr. Nå skal det ryddes opp i munnen til pasienten.

Både Ørnhøi-Falnes og Dæhli går linja for «Humor og scene» på skolen i Hønefoss. De er langt fra sjenerte på scenen, men da vi spør om hva det er som gjør folkehøgskolen 

– Når man kommer hjem fra ferie og skal fortelle om hvordan livet på folkehøgskole er, så ender du bare opp med å sitte og smile for deg selv, for du har liksom ikke ord for å forklare det, sier musikkelev Tormod Hognestad Egeland og ler.

– Hvis du ikke går på folkehøgskole, kommer du aldri til å skjønne det!

Vi vet at unge i dag er mer ensomme, men her er det ikke et snev av det.

Ikke (bare) et sted for fjas

Mang en skoleklasse har sett norsklæreren trille en tv på hjul inn i klasserommet, for så å knote febrilsk med videospilleren – før Lise Fjeldstads uforglemmelige Nora endelig flimrer over skjermen.

Hun som skjelvende, men bestemt trekker på seg den brune pelskåpa og legger gifteringen sin i den sjokkerte Thorvalds hånd – og så går ut døra aleine, ut i det ukjente.

NRK Fjernsynsteatrets filmatisering av «Et dukkehjem» ble sendt i 1973. Siden har underlig få norske filmer tolket Ibsen. Liv Ullmann prøvde å få på beina en spillefilm basert på «Et dukkehjem» i 2005, men måtte skrinlegge prosjektet grunnet manglende finansiering.

I det store utland festes Ibsen imidlertid til lerretet støtt og stadig. I disse dager vises den amerikanske stjerneregissøren Nia DaCostas «Hedda», med Tessa Thompson i hovedrolla – til strålende kritikker.

Hvorfor er det så få her hjemme som lager film basert på vår største dikter? Og er ikke det ganske sørgelig?

– Det er snakk om rein feighet fra filmfolkets side. Jeg skjønner det ikke, for materialet ligger jo bare der og skriker – så spennende er det, sier Lise Fjeldstad.

Hun har gestaltet Ibsens karakterer i utallige teateroppsetninger, i tillegg til Fjernsynsteatret. NRK filmet en rekke Ibsen-stykker i årene 1960–1991: «Et dukkehjem», «Fruen fra havet», «Gjengangere» og «Lille Eyolf», for å nevne noen.

Kanskje var det derfor ikke så rart at det i denne perioden var få andre som laget Ibsen-film her til lands.

Det er snakk om rein feighet fra filmfolkets side.

Hvem er redd for Henrik Ibsen?

Bibelforskeren viser hvordan ytre høyre bruker bibelsk vold til sin fordel

«Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.»

Den som tror Jesus utelukkende opptrer som en snill og grei fyr i de kristnes hellige bok, vil få seg en overraskelse eller to ved nærmere ettersyn. Ifølge Bibelen – for eksempel evangeliet etter Matteus, sitert over – var han tidvis truende.

Bibelforsker Hannah M. Strømmen har gitt disse partiene et eget navn: krigsbibelen.

– Krigsbibelen ble for eksempel brukt under korstogene i middelalderen – og under første verdenskrig, da man hevdet at man hadde Gud på sin side. Dét er ikke radikalt nytt, sier Strømmen.

Men de siste årene har hun forsket på noe som 

– For mer enn ti år siden ble jeg interessert i hvilken rolle Bibelen spiller i høyreekstrem ideologi. Jeg ble først interessert i Breivik-saken. Deler av Bibelen er sitert i manifestet.

Strømmen har forsket på Bibelens resepsjonshistorie i mer enn ti år, både i England og Sverige, og i forrige uke gjestet hun et seminar i Oslo domkirke for å snakke om sin siste bok «The Bibles of the Far Right» (2024).

Den begynner med en studie av hvordan 22. juli-terroristen benyttet Bibelen i sitt manifest. De første timene etter terroren sirkulerte det rykter om at han kunne være en islamistisk terrorist.

Vold og andre Bibel-verdier

Hannah Bull Thorvik

Det er kjent at humoren er subjektiv, og fordi den er så forskjellig, finnes det flere teorier om hvorfor vi ler. En er teorien som ble framsatt av Sigmund Freud i «Der Witz». Han beskriver latteren som en ventil – en måte for oppsamlet, nervøs energi å slippe ut på. Det henger sammen med teorien om tabuet, om det forbudte eller sanne som plutselig «penetreres» – derav klisjeen om at det bare er menn som er morsomme.

Dette tenkte jeg på en gang jeg satt i en kinosal og så fire damer, som alle kan beskrives som ganske så borgerlige, le seg i hjel av komedien «Bridesmaids» (2011). I filmens mest kjente scene får fem bruder akutt omgangssyke – kvalme, diaré, hele pakka – og forsøker desperat å bevare den hvite fasaden.

morsom. Det betyr ikke at jeg har bedre humor enn dem – kanskje er jeg bare mer vant til kroppens naturlige funksjoner, tenkte jeg. Jeg har jo jobbet på sykehjem. Men den teorien, om at erfaring gjør et tabu mindre morsomt, holder egentlig ikke vann. Medisinstudenter er for eksempel kjent for å ha «dårlig humor». På bilder fra det forrige århundret poserer de tøysete med skjeletter, og man kan høre gamle historier om en finger gjemt i pølsesuppa.

Selv genier kan ha «dårlig» humor. Mozart elsket for eksempel toalettvitser og fylte brev og småstykker med ordspill som kunne stått på en dassdør. Biografer pleier å forklare at det var typisk for tida og miljøet hans. Noen mener det til og med var politisk: I et arvebasert aristokrati som stengte folk ute fra makta, ble vulgariteten en motvekt til den pyntelige kulturen ovenfra.

 ganske «uptight», litt som Mozarts Wien? Jeg syntes som sagt ikke omgangssyken i «Bridesmaids» var så morsom, men jeg lo desto mer da en av de samme damene – hun var den gang læreren min – en dag fortalte forskrekket at hun hadde oppdaget en cannabisplante i rosebedet.

Nylig dro jeg på det som i vid forstand kan kalles en «stonerfilm». Paul Thomas Andersons «One Battle After Another» handler om den avdankede revolusjonære Bob, og for en film dette er! Kanskje er det ikke rart – produksjonen kostet totalt 3,3 milliarder norske kroner, PR-budsjett inkludert. Det kulturelle avtrykket er ditto stort, sett gjennom utenlandske avisers omtaler. Likevel overser de fleste kritikker noe: Filmen er hysterisk morsom. Ja, etter min helt subjektive oppfatning.

 veldig godt, og det skjer sjelden. Vanligvis ler jeg bare av mine egne vitser – et sikkert tegn på at man er psykopat. «Dette er min form for humor!» kunngjorde jeg stolt etter filmen, som om jeg hadde funnet en diagnose som forklarer alle sider ved meg selv – før jeg oppdaget at ingen egentlig bryr seg.

Filmen er lenge blitt omtalt som episk action, men forrige uke ble det kunngjort at den skal konkurrere i komediekategoriene under Golden Globe. En riktig avgjørelse, for «One Battle After Another» kunne nesten vært beskrevet som «Blues Brothers» regissert av Stanley Kubrick. Mer presist er det å kalle den en sort komedie.

 må romme tragedie – og det gjør denne filmen lett når den speiler den politiske virkeligheten i dagens USA. Den bygger på Thomas Pynchons «Vineland», en roman om hvordan USA mistet sine 1960-tallsidealer under Reagan-æraen, men handlingen er satt til vår tid. Vi følger flere ekstreme politiske grupperinger, blant dem en voldelig venstrebevegelse som minner om 70-tallets Weather Underground.

Aktuelt

NRK skal effektivisere tekstingen ved hjelp av kunstig intelligens. For teksterne betyr det også et heftig kutt i honorarene.

Snart kan innbyggere i Bergen, Bærum, Verdal og Sarpsborg få skrevet ut museumsbilletter av legen.

Skal man forlate Facebook – eller bli der og slåss? Det er spørsmålet

Norskfaget kan bli svekket i utlandet

Danser Ole Kristian Tangen har fast jobb mellom frilansoppdragene. Nå kan dette sikkerhetsnettet forsvinne.

Velg din framtid, Amerika: sosialisme og samtidskunst eller Jesus og skinntights.

Strykeorkestre verden over slår alarm.

Til Tinget med lektyre

Folk som har noe å utsette på en bok, har ikke så mye annet å gjøre enn å gå til retten, mener Eva Sannum.

Snart rydder satellittforsker Souvik Bose pulten sin i Palo Alto og drar til Norge. Han har fått nok av Trumps forskningskutt.

I 2019 ble Svalbard folkehøgskole opprettet for å få unge til Svalbard. Nå kutter regjeringen i støtta til sektoren.

– En ekstrem handling i norsk sammenheng

Altinget fikk nok en gang avslag om pressestøtte

På hver sin kant av Oslo har to kunstnere plassert verk som hedrer arkitekten Håkon Mjelva (1924–2004).

Et år på folkehøgskole kan redde liv, sier rektor ved Ringerike folkehøgskole

Hvem er redd for Henrik Ibsen?

Bibelforskeren viser hvordan ytre høyre bruker bibelsk vold til sin fordel

Når det kommer til humor, er vi alle autoriteter. Min ekspertdom er at «One Battle After Another» er hysterisk festlig.

Da hyllestplaten til den avdøde rockevokalisten Bjørn Müller skulle lages, ville så mange artistkolleger delta at det ble dobbeltalbum.

Ap-ordførere rykker ut mot kutt i skolestipend

Så mye jubel på så liten flate.

Regissør Vibeke Løkkeberg er aktuell med dokumentarfilm basert på opptak fra 1973.

Mens folkehøgskolene får kutt, sparer regjeringen bibelskolene. Det får Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til å reagere.

Ber Norge anerkjenne folkemordet

NRK skal effek­ti­vi­sere tekstingen ved hjelp av kunstig intel­li­gens. For teksterne betyr det også et heftig kutt i honorarene.

Snart kan innbyggere i Bergen, Bærum, Verdal og Sarpsborg få skrevet ut muse­ums­bil­letter av legen.

Skal man forlate Facebook – eller bli der og slåss? Det er spørsmålet

Norskfaget kan bli svekket i utlandet

Danser Ole Kristian Tangen har fast jobb mellom frilans­opp­dra­gene. Nå kan dette sikker­hets­nettet forsvinne.

Velg din framtid, Amerika: sosialisme og sam­tids­kunst eller Jesus og skinn­tights.

Stryke­or­kestre verden over slår alarm.

Til Tinget med lektyre

Folk som har noe å utsette på en bok, har ikke så mye annet å gjøre enn å gå til retten, mener Eva Sannum.

Snart rydder satel­litt­forsker Souvik Bose pulten sin i Palo Alto og drar til Norge. Han har fått nok av Trumps forsk­nings­kutt.

I 2019 ble Svalbard folke­høgskole opprettet for å få unge til Svalbard. Nå kutter regje­ringen i støtta til sektoren.

– En ekstrem handling i norsk sammenheng

Altinget fikk nok en gang avslag om presse­støt­te

På hver sin kant av Oslo har to kunstnere plassert verk som hedrer arkitekten Håkon Mjelva (1924–2004).

Et år på folke­høg­skole kan redde liv, sier rektor ved Ringerike folke­høg­skole

Hvem er redd for Henrik Ibsen?

Bibel­fors­keren viser hvordan ytre høyre bruker bibelsk vold til sin fordel

Når det kommer til humor, er vi alle autori­teter. Min ekspertdom er at «One Battle After Another» er hysterisk festlig.

Da hyllest­platen til den avdøde rocke­vo­ka­listen Bjørn Müller skulle lages, ville så mange artist­kol­leger delta at det ble dobbelt­album.

Ap-ordførere rykker ut mot kutt i skole­sti­pend

Så mye jubel på så liten flate.

Regissør Vibeke Løkkeberg er aktuell med doku­men­tarfilm basert på opptak fra 1973.

Mens folke­høg­sko­lene får kutt, sparer regje­ringen bibel­sko­lene. Det får Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til å reagere.

Ber Norge anerkjenne folke­mor­det

NRK skal effektivisere tekstingen ved hjelp av kunstig intelligens. For teksterne betyr det også et heftig kutt i honorarene.

Snart kan innbyggere i Bergen, Bærum, Verdal og Sarpsborg få skrevet ut museumsbilletter av legen.

Danser Ole Kristian Tangen har fast jobb mellom frilansoppdragene. Nå kan dette sikkerhetsnettet forsvinne.

Velg din framtid, Amerika: sosialisme og samtidskunst eller Jesus og skinntights.

Strykeorkestre verden over slår alarm.

Snart rydder satellittforsker Souvik Bose pulten sin i Palo Alto og drar til Norge. Han har fått nok av Trumps forskningskutt.

I 2019 ble Svalbard folkehøgskole opprettet for å få unge til Svalbard. Nå kutter regjeringen i støtta til sektoren.

Altinget fikk nok en gang avslag om pressestøtte

Et år på folkehøgskole kan redde liv, sier rektor ved Ringerike folkehøgskole

Bibelforskeren viser hvordan ytre høyre bruker bibelsk vold til sin fordel

Når det kommer til humor, er vi alle autoriteter. Min ekspertdom er at «One Battle After Another» er hysterisk festlig.

Da hyllestplaten til den avdøde rockevokalisten Bjørn Müller skulle lages, ville så mange artistkolleger delta at det ble dobbeltalbum.

Ap-ordførere rykker ut mot kutt i skolestipend

Regissør Vibeke Løkkeberg er aktuell med dokumentarfilm basert på opptak fra 1973.

Mens folkehøgskolene får kutt, sparer regjeringen bibelskolene. Det får Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til å reagere.

Ber Norge anerkjenne folkemordet