Hannah Bull Thorvik

Ketil Blom Haugstulen

#fff

#000

Ida Hestman Madsen, kritiker og grunnlegger av nettstedet ­­tba.no, mener at musikk-kåringer ofte favoriserer allsangvennlige låter – gjerne ballader, viser eller alvorspregede låter.

– Da faller mye annet utenfor. Rap, R&B, klubbmusikk, pønk, metal og mer energi­drevne sjangre får lett for lite kred, sier hun.

Derfor trekker hun fram «Lianer» av Unge Ferrari, aliaset til Stig Brenner, en stor R&B-hit fra 2015.

– Det er en typisk «hei, jeg er kul»-låt, men den illustrerer også hvorfor han var så unik da han kom.

Låta ble kjent for den fengende «hooken»: «Meg og mine boys, vi henger i lianer».

– Hvis du leser sangteksten i refrenget, gir det null mening: «vi henger i lii-liii-aner». Det er hvordan han synger det som gjør det interessant, sier hun og imiterer Brenners «liuuiuu»-lyd.

Det er mye artig språklek i «Lianer», mener hun.

– Det er et litt køddete uttrykk som krydres med «tongue-in-cheek»-linjer, og synges veldig inderlig.

I disse KI-tider er mange låter altfor glatte.

– En typisk «hei, jeg er kul»-låt

Endre Ugelstad Aas

Den iranske rockeartisten og podkasteren Ramin Seyed-Emam hadde levd åtte år i eksil fra Iran. Men i juni sto han igjen på en scene i hjemlandet. Foran en fullsatt sal i Teheran fortalte artisten, som også er kjent som King Raam, om hvordan han hadde lengtet etter å spille låta «Teheran» nettopp her.

Raam ble med dette den første store artisten til å spille live i Irans hovedstad siden USA og Israel startet et koordinert angrep mot landet i slutten av februar, ifølge Financial Times. Comebacket var heller ikke ukontroversielt, da Raam tidligere har vært en åpen kritiker av det iranske regimet.

Videre rapporteres det om at flere kvinner velger vekk sløret, mens utelivet har våknet med kafeer med live-musikk og DJ-er.

Ifølge Financial Times
løsner regimet på sosiale regler for å blidgjøre folket i den vanskelige økonomiske situasjonen landet står i. Men kan endringene også bli varige?

Iran-ekspert Marianne Hafnor Bøe har også merket seg utviklingen. Hun forsker blant annet på skjæringspunktene mellom religion, lov og kjønn i Iran.

Bøe peker på at man i det siste har sett stadig flere bilder av kvinner uten hijab i gatene. Dette var ikke noe man så for bare et par år siden.

– Etter kvinne-liv-frihet-protestene har det kommet mer gradvis. Fra Teheran fortelles det også at moralpolitiet ikke har vært like synlig i gatene, sier Bøe som er professor ved Universitetet i Stavanger.

Samtidig sier hun at slike endringer på ingen måte er sjeldne i Iran. I autoritære regimer er det ikke uvanlig at myndighetene veksler mellom å mykne opp og stramme inn, påpeker hun.

Jeg tror nok de færreste puster lettere enn før.

Iran forsøker å vinne folket med kultur

Emilie Johnson Godal

Carl Martin Eggesbø

Charlotte Førde Skomsøy

– Hvis jeg bodde her, ville jeg ikke vært tilfreds med prisen, sier britiske Neil Ibbotson.

Han og kona Moira er cruiseturister på skandinavisk gjennomreise og har tatt turen til Munchmuseet i Bjørvika onsdag formiddag.

Museet har for sommersesongen økt billettprisene sine fra 220 kroner til 280 kroner for en voksenbillett på dagtid. Etter planen skal prisene nedjusteres igjen fra 15. september.

Ibbotson-paret sier at Munchmuseets pris tilsvarer Londons museumspriser – en av Europas dyreste byer ved siden av Oslo.

Likevel mener flere av turistene Klassekampen huker tak i at nesten 300 kroner for en museumsbillett, er i høyeste laget.

– Vi tenkte det først var litt dyrt, sier det danske paret Tine Slots og Michael Lorentzen på vei ut av Munchmuseet.

Det danske paret påpeker samtidig at det er en underliggende forventning at det er dyrt å være turist i Norge. Til sammenligning koster inngang på Nasjonalmuseet 220 kroner og Astrup Fearnley 180 kroner for voksne.

Men verken Kode i Bergen, Nasjonalmuseet eller Astrup Fearnley har økt billettprisene for høysesongen spesifikt.

Vi har justert prisene i høysesongen når etterspørselen er størst.

Reagerer på prisøkning hos Munch

– Hei, Tronsmo-sjef Eva Thorsen! Hva har du pakket med deg i kofferten i sommer?

– Jeg fikk ikke med meg så mye til hytta.

– Absolutt ikke! Jeg leser Ian McEwans «Lørdag», for den hadde jeg her. Nylig leste jeg Elizabeth Strouts seineste, «Det vi aldri sier». Jeg likte den ikke så godt først – jeg lurte på om den virkelig handler om ting vi ikke sier eller om ting vi 

– Det er fullt av bøker om hage og gjødsel! Og så har jeg visst en biografi om John le Carré, og den har jeg tenkt å lese. Han var en interessant person – er det ikke så at folk lurte på om han var spion selv? Jeg leser enten på senga eller på stua, og på stua har jeg en bok av Tore Janson, «Svenskans historia», om språkets rolle gjennom 800 år. Jeg har jo egentlig studert filologi, men jeg tenkte at jeg skulle friske det opp.

– Hvordan er det å være borte fra butikken?

– Den er i trygge hender, men jeg vet ikke – jeg liker å jobbe. Katten er med på hytta, så vi har det bra, men jeg sjekker salget hver dag.

Gjødsel og John le Carré

Mylena Kifle

I 2025 måtte det nordiske mediekonsernet Schibsted redusere staben med 350 stillinger. Samme år fikk toppledelsen en lønnspakke på totalt 67 millioner kroner. Det viser konsernets årsrapport, som kom i forrige uke.

– De pengene kunne heller blitt brukt på å beholde kollegaene våre. Nå har vi mistet masse viktig kompetanse, sier Cecilia Vaccari, klubbleder i den svenske Schibsted-avisa Aftonbladet.

Konsernsjef Siv Juvik Tveitnes mottok 4,15 millioner kroner i lønn i 2025 og 3,6 millioner kroner i bonus, i tillegg fikk hun 350.000 kroner til bil og mobil og 545.000 kroner i pensjonskostnader.

Men det er særlig bonusene konsernledelsen bevilger seg selv, klubblederne reagerer på.

Nettavisa Kampanje omtalte nivået på lønningene i Schibsted først.

Konsernledelsen består av totalt 12 personer. De fikk til sammen 20 millioner kroner i bonuser i fjor.

– Det er urettferdig at ledelsen får bonuser samtidig som øvrige ansatte ikke har mulighet til å få det, sier Vaccari.

Hun forteller at de ansatte i Aftonbladet jobber under stadig krevende forhold etter nedbemanningen.

Vi bør reinvestere pengene i journalistikken, ikke gi ledelsen mer penger.

Schibsted-sjef håvet inn 8,7 millioner kroner

– Hei, Agnes Nærland Viljugrein, du sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet og vi ser deg ofte i sosiale medier med en bok foran deg. Hva leser du i sommer?

– Jeg ble nettopp ferdig med «Gater jeg har levd» av Nikolai Torgersen. Den likte jeg godt. Boka gir noen interessante perspektiver om en brutal oppvekst i Oslo med mye rus og omsorgssvikt. Det er ikke så ofte disse erfaringene skildres i bøker.

– Er dette noe du kan ta med deg inn i politikken, tror du?

– Det er nok en gjenganger at jeg leser mye om folk som lever litt tøffe liv, og det er jo de folkene jeg vil jobbe for på Stortinget. Nylig fullførte jeg også «Og forresten heter jeg Leah» av Elida Karo, som beskriver litt av det samme. Her handler det om en jente fra Groruddalen som strever med sitt forhold til menn og familien.

– Nok om bøker du har lest – hva som står på lista di framover?

– Neste på lista er kort og liten, men desto viktig: «Milliardærer må også betale skatt» av Gabriell Zuchmann.

– Det høres bra ut, pass på å kople av litt òg! Har du ikke med deg noe koselektyre i kofferten?

– Jo da, jeg har bestilt «Halva Malmö består av killar som dumpat mig» av Amanda Romare. Å lese litt om klønete kjærlighet passer nok bra å kombinere med tilværelsen som singel stortingsrepresentant. EUA

Tøffe liv og kjærlighet

Norske forfattere er brukt for å trene Metas KI-modell. Ingen er mer populær enn Margit Sandemo.

Forskere ved BI og Oslomet har i en ny artikkel kartlagt det skandinaviske materialet i datasettet Books3. Det er brukt i opptreningen av flere kunstig intelligente språkmodeller, deriblant Metas Llama.

Norske Margit Sandemo er den forfatteren med flest titler inne blant forfatterne fra de skandinaviske forlagene.

Av hennes bokserie «Sagaen om Isfolket» finnes 21 av 47 titler i serien i datasettet.

I den nye forskningsartikkelen har forfatterne kartlagt blant annet forlag, sjanger og språk. Forskerne har gjort selvstendige undersøkelser av datasettet og også benyttet en søkemotor publisert av tidsskriftet The Atlantic.

Totalt fant forskerne bøker av 27 norske forfattere, utgitt i Norge, i datasettet. Men antallet er altså langt høyere dersom man inkluderer oversettelser og utgivelser utenfor Norge.

– Det er nesten bare skjønnlitteratur her og lite akademiske bøker. Noe allmenn sakprosa dukker opp, og bestselgernavn som Jo Nesbø og Jan Guillou, men også mindre navn, sier Terje Colbjørnsen, som er førsteamanuensis på Handelshøyskolen BI og en av medforfatterne av artikkelen.

Tidligere har Klassekampen skrevet om hvordan piratkopierte bøker fra mer enn 80 norske forfattere ligger åpent tilgjengelig i skyggebiblioteket Libgen. Flere av de samme forfatterne finnes i datasettet Books3.

Forfatterne er ikke nødvendigvis representerte i original utgivelse. For eksempel finnes «Sagaen om Isfolket» i en engelskspråklig utgave utgitt på et dansk forlag.

«Sagaen om Isfolket» er brukt til å trene KI

Kåre Bulie

Omtrent som om Nasjonalmuseet i Oslo skulle ha anlagt en avdeling i Indre Troms. Slik kan etableringen av SMK Thy, filialen til den tradisjonsrike København-institusjonen Statens Museum for Kunst (SMK), introduseres.

Innbyggerne i den selvbevisste danske hovedstaden må ha sperret opp øynene da SMK valgte utkantkommunen Thisted som arena for satelitten sin. Ikke bare ligger den på Jylland; den befinner seg dessuten langt nordvest i landsdelen. Der velstandsutviklingen i senere år har forvandlet København til en internasjonal metropol kjennetegnet av stjernearkitektur og fornemme serveringssteder, blir man på ingen måte slått av rikdom på vei mot SMK Thy. Også når det gjelder antall innbyggere, står Doverodde, stedet langt sør i Thisted som huser museet, i iøynefallende kontrast til hovedstaden.

Den som fikk i oppgave å skape et nasjonalgalleri ved Limfjorden, er norsk og heter Reiulf Ramstad. Oslo-arkitekten som i år fyller 64, har for lengst markert seg med kulturbygninger også i hjemlandet. Noen av de best kjente bidragene til det nasjonale turistveg-prosjektet er dessuten hans.

 er Ramstad imidlertid blitt en skandinavisk formgiver. For tiden skrider nordmannens omfattende nye bidrag til sentralbanestasjonen i Göteborg frem, og for fem år siden åpnet Kornets Hus i Hjørring, en by som ligger enda lenger nord på Jylland enn Doverodde. Også Kornets Hus er en utstillingsarena – for landbruksfenomenet som setter så sterkt preg på denne delen av Danmark.

Til felles med SMK Thy har den dessuten den idylliske beliggenheten i grønt bondeland: Det rødlige Kornets Hus, hvis «tårn» med overlys i er inspirert av bakerovner, befinner seg noen kilometer sør for Hjørrings sentrum og enda lenger unna den urbaniteteten slike utstillingssteder flest omgis av. Inn i det danske åker- og bygningslandskapet glir det derimot godt. Begge anleggene danner dessuten innrammede plasser som sørger for le og intimitet, og begge kobler de horisontaliteten med vertikale innslag.

Også det smått kirkeaktige Kornets Hus ble reist nær eksisterende bygninger, ved en gård som opplevelsessenteret for korn og matkultur passende nok ligger, men var da det ble innviet i 2021, helt nytt. SMK Thy, derimot, har en forhistorie. Ramstads viktigste bidrag er en avlang bygning med saltak basert på et eldre hus som stod samme sted, og materialer er gjenbrukt. «Et nennsomt gjenoppført pakkhus», kaller SMK bygningen – og skryter av at den gir plass til «kunstopplevelser i verdensklasse». I likhet med Kornets Hus åpner den seg mot de landlige omgivelsene.

Museet utgjøres i tillegg av en høyreist kornsilo Ramstad også har satt sitt preg på – og av lav bebyggelse med røtter midt på 1800-tallet, den såkalte kjøpmannsgården, som nå huser en stor, tidstypisk kafé. Det aller første gjester møter, er den norske arkitektens pyramideformede glasspaviljong av et biletttkontor. Deretter kan de velge mellom å fortsette inn i SMK Thy og, bak det igjen, bokstavelig talt vandre ut i Limfjorden og å begi seg inn i den såkalte Naturlandsbyen. Sistnevnte består av en gruppe nøkterne trebygninger som forteller om livet ute, båtbygging inkludert, og som også de avslører at Ramstad står bak.

 i fjor høst, men 2026 er anleggets første hele sesong. Den strekker seg fra mars til oktober. Mens den danske samtidskunsten typisk nok har fått plass i de industrielle rammene den femti år gamle siloen tilbyr, er pakkhuset i hovedsak fylt av historiske malerier. Førstnevnte bygning kan lede tankene over Skagerrak, til Kunstsilo i Kristiansand, men utstillingsarealet der er langt større og helheten mer glamorøs.

«Sesongen 2026 kretser rundt forholdet mellom menneske og natur», skriver det danske museet og etterlater ingen tvil om at det utvalget fra samlingen institusjonen viser på Jylland, er nært knyttet til de naturskjønne omgivelsene. I «Levende landskaber» som det heter, veksler naturen mellom å virke truende og å lokke og friste. Her møter en internasjonal etterkrigscelebritet som Per Kirkeby både «kumalere» og surrealister.

At SMK har etablert seg så langt ute i hjemlandets periferi, er og blir en overraskelse

Norsk i Danmark

Saga Eline Jonsson Hoff

Den danske fotojournalisten Klaus Thymann ble i helga løslatt av ugandisk politi etter å ha sittet fengslet i fem dager.

– Jeg rapporterer ikke om politikk, men om miljø og breer. De historiene jeg skriver om er positive for Uganda, sier Thymann og legger til at det er første gang han ytrer seg kritisk om Uganda.

Han mener kritikken han fremmet har direkte sammenhenger med at han blir fengslet.

– Min advokat får flere ganger vite at grunnen til at de prøver å fengsle meg, er fordi jeg har vært kritisk overfor sikkerheten.

Thymann befant seg i Uganda for å dokumentere de smeltende isbreene i Rwenzori-fjellene. Da han skulle inn i nasjonalparken, ble han stoppet av sju bevæpnede vakter fra Uganda Wildlife Authorities (UWA).

De gir ham beskjed om at han ikke slipper inn.

– Jeg følte meg utrygg av måten de sju bevæpnede vaktene håndterte meg på, sier Thymann på telefon til Klassekampen.

Thymann varslet derfor Unesco Safety for Journalists. Noen dager seinere, 29. juni, blir han arrestert. Fredag ble han løslatt.

Jeg rapporterer ikke om politikk, men om miljø og breer.

– Jeg følte meg utrygg

– Det er så mye jeg har lyst til å lese! Jeg leser gjerne på papir, Kindle og lydbok parallelt, og har noen etterslep jeg skal lese ut: «Ultravåld» av Tone Schunnesson og to bøker av nobelprisvinneren med så vanskelig navn – Krasznahorkai – som lenge har ventet på at jeg skal få ferie. Bøkene hans er ikke helt sånne man tar fatt på etter en arbeidsdag med 20 minutters lesing før leggetid. Etter det skal jeg lese «Alberte og Jacob» av Cora Sandel til en lesesirkel, og så har jeg veldig lyst til å lese Kerstin Ekmans «Röverna i Skuleskogen». Jeg er veldig glad i henne. To har også tipset meg om «Rombo» av Esther Kinsky, så den har jeg lyst til å dytte inn.

-stabelen min er altfor høy! Jeg rekker ikke alt i sommer, men kan fortsette utover høsten. Lesing er en stor kilde til glede i hverdagen, og jeg leser vel mellom 50 og 100 bøker i året. Nå har jeg mål om å lese litt mindre for å lese saktere.

– Hvordan går du fram for å finne det du leser?

– Jeg syns det er kjempegøy å lese ting jeg ikke vet så mye om på forhånd, og ta tips fra andre. Da blir det å åpne en bok som å få en forundringspakke.

– Siden du er så åpen for tips, hvordan er terskelen din for å legge fra deg bøker du ikke liker?

– Terskelen min er høy. Jeg syns det er mye å lære av å lese videre likevel og gruble over hva det er som gjør at en bok møter motstand i meg. EJG

Sunn multitasking

Zuckerberg satser på tipping: – Stort skadepotensial

Hvilken dato vil USA inngå en atomavtale med Iran? Og vil Donald Trump fornærme Keir Starmer innen midnatt?

En ny type pengespill har tatt internett med storm. Såkalte prediksjonsmarkeder lar brukerne satse penger på om en hendelse vil inntreffe. Det kan være alt fra sportsresultater til diplomatiske avtaler. Polymarket og Kalshi er blant de mest populære tjenestene.

Nå kaster også Meta, morselskapet til Facebook og Instagram, seg på tippebølgen.

– Dette er helt opplagt et produkt som vil være avhengighetsskapende, advarer politisk rådgiver i Spillavhengighet Norge Magnus Pedersen.

Appen Meta jobber nå med å utvikle tjenesten, som får navnet «Arena» og skal være uavhengig av Facebook og Instagram. «Arena» står svært høyt på prioriteringslista til selskapets direktør Mark Zuckerberg, skriver New York Times.

Det er ennå ikke klart om man kan satse penger i appen, men signalene fra Meta skaper likevel bekymring.

– Når de kombinerer et så skadelig produkt med all den informasjonen Meta sitter på om meg, deg og alle andre, kan det ganske raskt bli et veldig farlig produkt, sier Pedersen.

Mer enn 3,5 milliarder mennesker er innom en av Metas tjenester hver dag. Ansatte i selskapet som New York Times har snakket med anonymt, sier til avisa at målgruppa for appen er brukere i alderen 18–34 år. Målet er å få minst 100 millioner månedlige brukere.

Dette kan ­ganske raskt bli et veldig farlig produkt.

Meta satser på tipping

– Ikke alle må skrike, men låta er en god oppfordring til alle som har funnet seg i litt for mye fordi rommet har vært for trangt til å si ifra, sier Sunniva Gylver.

Da Oslo-biskopen skal komme med en nominasjon til Klassekampens kåring av de 25 beste norske låtene fra denne siden av 2000-tallet, velger hun seg «Sint» av Hilja.

Artisten, ved det fulle navnet Hilja Balsnes Løvvik, mottok i 2020 Norsk Viseforums talentstipend, og i 2021 debuterte hun med albumet «Hvor ble det av regnet?».

– Jeg elsker det albumet. Tekstene er en annen måte å gå inn i miljøtematikken på. De er konfronterende og utfordrende, men mange også veldig poetiske. Også synes jeg Hilja har en fantastisk stemme, sier Gylver.

I 2023 kom EP-en «Sint pike». På låta «Sint» synger Hilja om ei som ikke blir lyttet til når hun snakker pent. Hun vil bli «en sånn som tør å være sint».

Gylver kjenner seg igjen i frustrasjonen Hilja beskriver i låta.

– I mitt engasjement med natur og miljø, og i arbeidet jeg har gjort for kristen-muslimsk dialog, så har jeg kunnet bli vred. Om man ikke sier tydelig ifra, blir man ikke lyttet til. Og om man gjør det tydelig, så blir man ofte kalt sint eller hysterisk. Særlig jenters sinne blir lett stemplet.

Det er viktig at en sangbok inkluderer låter som er enkle å slenge seg med på.

Ingen salme denne gang

Ida Wammer

I årevis har jeg brukt den samme pennen, en Pilot G-Tec-C4, kjøpt på Per Magnussen bokhandel i Oslo. Det vil si, jeg har kjøpt flere stykker, fordi det er en penn som har som en av sine fremste egenskaper å forsvinne. Men bortsett fra det har den vært perfekt, og jeg har aldri vurdert å kjøpe en annen.

Så dro jeg en tur utenlands, men pennen lå igjen i Oslo, sammen med bokhandelen som fører den (så er det godt mulig at den finnes på andre bokhandler i Oslo, men dit har jeg ikke gått, fordi jeg kjøper min hos Per Magnussen bokhandel!). Det jeg derimot vet, er at den ikke finnes på noen bokhandler i byen jeg besøkte, og at jeg ble nødt til å ta til takke med det som virket som en helt akseptabel penn. Men da jeg begynte å skrive med den, innså jeg straks at den var mye mer. Den gled så fint over papiret, grepet var bedre og skriften tydeligere. Den nye pennen var den perfekte pennen.

 å glede meg over at jeg nå faktisk var i besittelse av den perfekte pennen, ble jeg først og fremst alarmert over at jeg i en lengre periode hadde gått rundt i den villfarelse om at jeg allerede hadde vært det.

Dette kunne sikkert vært en analogi til det moderne datinglivet, for bare tenk på alle de andre pennene som finnes der ute! Men det er ikke poenget, poenget er at jeg hadde slått meg til ro med en utilstrekkelig situasjon, jeg hadde sluttet å stille spørsmål, eller tenke at noe annet var mulig.

Nathalie Sarrautes bok «Tropismer». Tropismene er de nesten umerkelige indre bevegelsene som skjer i møte med verden, det som skjer før ordene, følelsene og tankene, men som likevel er avgjørende for retningen framover. Sarraute har også en definisjon av mennesket som går slik: «Ikke en karakter, en historie eller et nettverk av vaner. Det er den dvaske og ustanselige bevegelsen mellom det spesielle og generelle.»

Likevel går vi vel alle sammen rundt med en eller annen idé om å oppnå det «spesielle», uten at vi vet nøyaktig hva det innebærer, men at alle livets områder kan optimaliseres, 

. Har man først gått til anskaffelse av 

, ja, da er det ingen vei tilbake til de ærlige sokkene fra Hennes & Mauritz. Slik går dagene på den hedonistiske tredemølla: Vi stamper fram i selvforglemmende vellyst, så blir hjernen vant til den nye normaltilstanden, og så vil vi ha 

oss vaner, som de vanedyrene vi er, mens vi advares mot vanedannende ting. Vanen er den dvaske og ustanselige bevegelsen, og den trengs nok for å opprettholde en viss orden, men man kunne også tenke seg at det forhindrer oss i å se tingenes 

. Det som må til for å smekke oss ut av våre vante folder, er en plutselig forstyrrelse, kanskje en tropisme. Som å innse at man i lange tider har slått seg til ro med feil penn – eller et verdensmesterskap i fotball.

 en ny måte å leve livene våre på. Det har de seineste ukene vist. Vi har forlatt normaltilstanden og gått inn i unntakstilstanden. Plutselig skal man male seg i ansiktet og se kamp klokka fem, ni eller tre på natta. Da kan man også vekke alle ungene, iføre seg draktene og rope og RO! Eller så kan man gjøre det på baren, mens man drikker tusen øl, både fordi skjenkereglene nå har vist seg å være en tøyelig størrelse, og fordi man uansett kan utsette møtet dagen etter til klokka 12.

Samtidig har alle vi som vanligvis ikke ser på fotball, plutselig innsett fordelene ved å kunne outsource følelseslivet vårt til noe objektivt sett ubetydelig, og på denne måten oppstår hittil utenkelige fellesskap. Her ligger vel også noe av mesterskapets appell: Det gir oss en anledning til å leve annerledes, uten at det stilles spørsmål.

Plutselig skal man male seg i ansiktet og se kamp klokka fem, ni eller tre på natta. Da kan man også vekke alle ungene, iføre seg draktene og rope og RO!

En ny verdensorden

,
Maria Høy Hansen

– Jeg var mange turer på Utøya, sier kunstner Matias Faldbakken

22. juli 2011 befant Matias Faldbakken seg i Los Angeles. Han skulle forberede en kunstutstilling. Nordmannen husker at han våknet opp til «tusen meldinger»

– Jeg gjorde vendereis på timen fordi barna mine og moren deres var i Oslo sentrum da bomba gikk av, sier kunstneren.

– De ble ikke rammet, men rimelig sjokkert, så det var bare å komme seg hjem og hegne om sine nærmeste.

15 år seinere sitter kunstneren på benken han har vært med på å lage foran regjeringskvartalet – og skuer rett mot «En opprettholdelse», 22. juli-minnestedet hans som åpner 19. juli.

– Jeg satt og googlet og så dødstallene stige mens det begynte å piple ut hva slags ideologisk materiale som lå bak, minnes 52-åringen om ventetida før flyturen hjem.

– Det virket som et nytt internett-utkantfenomen da, men siden har man hørt mye om det.

Så snart det ble mulig å studere Høyblokka innenfra, oppsøkte Faldbakken bygningen. Han fotograferte de ødelagte rommene og eldre kollegers bidrag til dem.

Noen plan om å skape kunst av bildene hadde han ikke, men enkelte av motivene ble brukt i en utstilling nordmannen lagde sammen med to kolleger i et New York-galleri tre år etter katastrofen. Han leste terroristens manifest, og da Anders Behring Breivik sto på tiltalebenken, satt kunstneren i rettssalen i flere uker. Faldbakken skulle tegne for Dagbladet, men syntes det ble for vanskelig.

Jeg vil at den skal ruve over navnene og beskytte dem.

Katastrofen innrammet

Selma Stormyren Larsen

Forlaget Solum Bokvennen er reddet

Gunnar Totland, forlegger i konkurstruede Solum Bokvennen, opplyser til Klassekampen at drifta inntil videre er reddet.

Dette har kommet i havn ved at han har åpnet for at flere enn ham kan være eiere.

– Det er flere som har sagt at de vil tegne aksjer, slik at vi allerede nå er oppe i en egenkapitalstyrking på mellom ti og tolv millioner.

Målet er å få inn et sted mellom tolv og 15 millioner. Den samlede gjelda til forlaget har vært på omkring 19 millioner. Med andre ord ligger de an til å bli kvitt brorparten av gjelda.

– Betyr dette at katastrofen er avblåst?

Vigmostad & Bjørke var inntil midten av juni i forhandlinger med Solum Bokvennen om oppkjøp, men samtalene ble avbrutt. Dermed så det mørkt ut, inntil Totland for ti dager siden fikk sårt tiltrengt kapital tilført virksomheten. Hvor det det kom fra, kan han inntil videre ikke dele.

I tillegg er deler av gjelda blitt omgjort til egenkapital, og noe av selskapets institusjonelle gjeld er blitt reforhandlet.

Vi er nødt til å bli litt mer edruelige.

Solum Bokvennen skal driftes videre

– Vi er vitne til et kappløp mot bunnen mellom NRK og Aftenposten.

Kritikken kommer fra litteraturviter og kritiker Preben Jordal. På onsdag meldte Klassekampen at NRK avslutter samarbeidet med Thula Kopreitan, som blant annet har anmeldt poesi for dem i fem år.

Nyheten føyer seg inn i et lenge pågående forfall, mener Jordal, som også er redaksjonssjef i Verbum forlag.

– Tendensen er at profesjonaliteten i litteraturkritikken forsvinner, tydeligvis ut fra en tanke om at «min mening betyr like mye som din» – uavhengig av om den ene gjerne har mangeårig litteraturutdannelse, mens den andre er en «bokelsker», fortsetter Jordal.

Thula Kopreitan har tatt poesien på alvor i statskanalen, mener Jordal.

– Nå har NRK ingen. Vi ser det overalt: Ekspertise er på vei ut, entusiasme gir bedre stemning. I sendingene fra fotball-VM får «profiler» og kjendiser sitte i studio uten å ha verken språk for eller analytiske ferdigheter til å si noe annet enn det helt åpenbare, sier han.

– Dette koker ned til at NRK ikke trenger å være et kommersielt mediehus, men likevel driftes som om de var det. Hva holder NRK egentlig på med?

– Noen vil kanskje argumentere for at det er bedre at litteraturkritikken er tilgjengelig og leses av mange?

Vi ser det overalt: Ekspertise er på vei ut.

– Hva holder NRK på med?

– Hvilke bøker har du med deg i strandbagen?

– Enn så lenge «Søstrene» av Jonas Hassen Khemiri. Det er jo litt størrelse på den! Etterpå skal jeg lese «Hey Hafni» av Helle Helle.

– Hva er det beste du har lest i det siste?

– Jeg leste «Glem meg» av Alex Schulman. Den var helt nydelig og hjerteskjærende. I fjor leste jeg «Samlede verker» av Lydia Sandgren, den var strålende – jeg koste meg gløgg!

– Er det noen fellesnevner for hvilke bøker du liker?

– Det går i perioder. Jeg koste meg lenge mye med bøker om mennesker med voksne barn som tar en ny kikk på hvordan de vil leve livet, men har en liten pause fra det. Nå synes jeg det er veldig gøy å lese bøker som strekker seg litt over tid. Ikke nødvendigvis familiekrønike, men litt mer omfattende og ikke så subjektivt.

– Svaret gir seg kanskje litt selv, men hvordan står det til med leselysten?

– Leselysten er veldig stor! Særlig om sommeren med større lesemuligheter. Jeg har alltid en periode om våren og høsten hvor det føles som en umulighet. Det er av og til en liten heftelse at jeg må lese manus på jobb, og de aktivitetene likner for mye. Da hører jeg til gjengjeld mye på lydbøker, men det er noe annet! Jeg husker ikke setningene like godt, jeg kan ikke sitte ved siden av noen og lese et utdrag – boka passerer bare forbi.

Nok midtlivskriser

Christer Falck er ikke en mann som er fremmed for musikklister. Forleggeren har tatt initiativ til flere kåringer, blant annet Morgenbladets liste over de 100 beste norske albumene.

Hans kandidat til den beste norske sangskriveren i dette århundret er Asbjørn Ribe, et ukjent navn for de fleste. Falck fikk øynene opp for Ribe gjennom hans Spellemann-nominerte band Jim Stärk og Number Seven Deli, store pophåp på 2000-tallet.

– Jeg sjekket ut solo-greiene hans og tenkte: «Herre jemini, for et låtskrivertalent».

Ribe har vært en aktiv musiker lenge, men har aldri helt tatt det kommersielle steget. Det virker som han aldri har ønsket det heller, sier Falch.

– Grunnen til at han ikke er kjent, er at han er så sjenert. Han klarer ikke å skrive på Facebook at han skal spille konserter. Han trenger noen som står på torget med ropert for ham.

Falch mener norske journalister ikke har gjort jobben sin. Samtidig finnes det en slags kultstatus rundt ham i engere kretser, kan Falch fortelle.

– Flere, blant annet artist Frida Ånnevik og kulturarbeider Martin Revheim, har omtalt ham som en av Norges beste låtskrivere, om ikke 

En anmelder kalte ham ‘Sørlandets Nick Cave’.

Sjenert crooner fra Sørlandet

Det danske forlagshuset JP/Politikens hus har vært blant de heteste kandidatene i budrunden om Aschehoug. Fredag i forrige uke gikk fristen for å legge inn endelige og bindende bud.

Nå bekrefter konserndirektør i JP/Politiken Anders Heering at de ikke lenger er med i budkampen.

«Vi har ikke lagt inn et bud», skriver Heering til Klassekampen i en SMS.

VG skrev mandag at de erfarte at minst tre store aktører fremdeles kjemper om Aschehoug: Amediastiftelsen, Bonnier Books og JP/Politiken.

Daglig leder i Amediastiftelsen André Støylen bekreftet overfor Klassekampen tirsdag at de har lagt inn bindende bud. Bonnier har ikke ønsket å svare på hvorvidt de har lagt inn bud.

At JP/Politiken er ute av kampen, synes medieforsker Helge Rønning er synd.

– Forlagshuset har i Danmark og Sverige vist seg som en stor og meget profesjonell forlegger, sier Rønning.

– Kan de ha vurdert at det ble for dyrt?

Aktuelt

Kritiker Ida Madsen Hestman mener «Lianer» er en altfor sterk R&B-låt til å bli oversett i musikkåringer.

Bilder av rockekonserter og kvinner uten slør strømmer ut av Iran. Men ekspert advarer mot å tro på varige endringer.

Munchmuseet har økt billettprisene med 27 prosent i høysesongen. Besøkende mener det er i overkant.

Gjødsel og John le Carré

Siv Juvik Tveitnes og resten av ledelsen i Schibsted tjente totalt 67 millioner kroner i 2025. – Urettferdig, sier klubbleder.

Ap-politiker Agnes Nærland Viljugrein leser helst bøker om folk som har det litt tøft – og forsøker å kople av med kjærligheten.

Norske forfattere er brukt for å trene Metas KI-modell. Ingen er mer populær enn Margit Sandemo.

Norsk i Danmark

Journalisten Klaus Thymann er løslatt etter fem dager i fengsel i Uganda. Samtidig fester myndighetene grepet om pressa.

Anne Sverdrup-Thygesons «skal lese»-liste strekker seg langt inn i høsten.

Zuckerberg satser på tipping: – Stort skadepotensial

Ingen salme denne gang

Fotball-VM røsker oss ut av våre stivnede vaner og minner oss om at noe annet er mulig.

– Jeg var mange turer på Utøya, sier kunstner Matias Faldbakken

Forlaget Solum Bokvennen er reddet

– Hva holder NRK på med?

Kristine Grændsen har skandinavisk lesesommer.

Ifølge Christer Falck er Asbjørn Ribe Norges mest undervurderte låtskriver.

JP/Politikens hus har likevel ikke lagt inn bud på Aschehoug.

Frykter for forskningen

I sommer leser Iver B. Neumann historiske romaner, men synes Sigrid Undset er litt vel sur.

Strømmetjenesten Tidal skal stoppe royalties til KI-generert musikk. Hans Ole Rian i Creo er spent på om de får det til.

NRK kutter ut en av sine eneste poesikritikere

Fortsetter boikott av Øyafestivalen

Kritiker Ida Madsen Hestman mener «Lianer» er en altfor sterk R&B-låt til å bli oversett i musikk­åringer.

Bilder av rocke­kon­serter og kvinner uten slør strømmer ut av Iran. Men ekspert advarer mot å tro på varige endringer.

Munch­mu­seet har økt billett­pri­sene med 27 prosent i høyse­songen. Besøkende mener det er i overkant.

Gjødsel og John le Carré

Siv Juvik Tveitnes og resten av ledelsen i Schibsted tjente totalt 67 millioner kroner i 2025. ­– Urett­fer­dig, sier klubbleder.

Ap-politiker Agnes Nærland Viljugrein leser helst bøker om folk som har det litt tøft – og forsøker å kople av med kjærlig­heten.

Norske forfattere er brukt for å trene Metas KI-modell. Ingen er mer populær enn Margit Sandemo.

Norsk i Danmark

Journa­listen Klaus Thymann er løslatt etter fem dager i fengsel i Uganda. Samtidig fester myndig­he­tene grepet om pressa.

Anne Sverdrup-­Thygesons «skal lese»-liste strekker seg langt inn i høsten.

Zuckerberg satser på tipping: – Stort skade­po­ten­sial

Ingen salme denne gang

Fotball-VM røsker oss ut av våre stivnede vaner og minner oss om at noe annet er mulig.

– Jeg var mange turer på Utøya, sier kunstner Matias Faldbakken

Forlaget Solum Bokvennen er reddet

– Hva holder NRK på med?

Kristine Grændsen har skandi­navisk lesesommer.

Ifølge Christer Falck er Asbjørn Ribe Norges mest under­vur­derte låtskriver.

JP/Politikens hus har likevel ikke lagt inn bud på Aschehoug.

Frykter for forsk­nin­gen

I sommer leser Iver B. Neumann historiske romaner, men synes Sigrid Undset er litt vel sur.

Strøm­me­tje­nesten Tidal skal stoppe royalties til KI-generert musikk. Hans Ole Rian i Creo er spent på om de får det til.

NRK kutter ut en av sine eneste poesikri­ti­kere

Fortsetter boikott av Øyafes­ti­valen

Kritiker Ida Madsen Hestman mener «Lianer» er en altfor sterk R&B-låt til å bli oversett i musikkåringer.

Bilder av rockekonserter og kvinner uten slør strømmer ut av Iran. Men ekspert advarer mot å tro på varige endringer.

Munchmuseet har økt billettprisene med 27 prosent i høysesongen. Besøkende mener det er i overkant.

Siv Juvik Tveitnes og resten av ledelsen i Schibsted tjente totalt 67 millioner kroner i 2025. – Urettferdig, sier klubbleder.

Ap-politiker Agnes Nærland Viljugrein leser helst bøker om folk som har det litt tøft – og forsøker å kople av med kjærligheten.

Journalisten Klaus Thymann er løslatt etter fem dager i fengsel i Uganda. Samtidig fester myndighetene grepet om pressa.

Anne Sverdrup-Thygesons «skal lese»-liste strekker seg langt inn i høsten.

Zuckerberg satser på tipping: – Stort skadepotensial

Kristine Grændsen har skandinavisk lesesommer.

Ifølge Christer Falck er Asbjørn Ribe Norges mest undervurderte låtskriver.

Frykter for forskningen

Strømmetjenesten Tidal skal stoppe royalties til KI-generert musikk. Hans Ole Rian i Creo er spent på om de får det til.

NRK kutter ut en av sine eneste poesikritikere

Fortsetter boikott av Øyafestivalen