Elise Winterthun

Christopher Olssøn

#fff

Når lærere må være detektiver på jakt etter KI-juks, svekkes motivasjonen, sier lektor Anne Grønlie

Chatboter har ingenting i kunnskapsarbeid å gjøre, hevdet professor Jill Walker Rettberg i en kronikk i ­Aftenposten nylig. 

 pekte hun på det store merarbeidet kunstig intelligens (KI) fører med seg for ansatte i ymse sektorer.

Det kan lærerne skrive under på. Ifølge en undersøkelse gjort av Norsk Lektorlag opplever 75 prosent av lektorene merarbeid i vurderinger fordi de må kontrollere ­elevenes innleveringer for KI-juks.

De melder også om dalende motivasjon i jobben.

Anne Grønlie, lektor på videregående skole i Drammen, kjenner seg igjen i den dystre tilstandsrapporten.

– Utviklingen med KI i skolen har vært revolusjonær. Vi opplever at nivåene over oss har abdisert, sier hun.

Til forskjell fra Oslo har ikke Buskerud fylkeskommune installert chatboter på elevenes pc-er. Det klarer imidlertid elevene fint selv. ­Konsekvensene har vært dramatiske, forteller Grønlie, som underviser i blant annet historie.

Mens det alltid har funnes elever som jukser, er juks nå blitt svært utbredt og preger alle slags skolearbeider der elevene har forberedelsestid. Læreren opplever på sin side maktesløshet – og skrantende tillit til elevene.

– Man merker at det som er levert inn til vurdering, er produsert av Chat GPT. Eleven kan på sin side nekte, og da har man en konflikt gående som er svært ubehagelig, sier Grønlie og fortsetter:

I stedet for å være en voksen støtte og venn, går man over til å bli en mistenksom detektiv.

Lærere mister gnisten av KI

Selma Stormyren Larsen

#000

Er et museum en politisk aktør? Spørsmålet skaper splittelse i Kunst-Norge.

Aktør eller arena? For museumslingoens uinnvidde kan det virke som om de to ordene har heller små nyanseforskjeller.

Men ifølge ledelsen av Norges største og viktigste kunstmuseum er forskjellen avgjørende: Nasjonalmuseet er 

en «politisk aktør», men «en arena for kunstneriske ytringer», har museumsoverhode Ingrid Røynesdal gjentatt. Derfor tar ikke museet stilling i politiske saker – heller ikke til krigen i Gaza.

– Nei. Den formuleringen er jeg ikke enig i. Jeg ville ikke sagt det på den måten, sier kunsthistoriker Mikkel Bogh.

Fra 2014 til 2023 var han direktør ved Statens Museum for Kunst (SMK), Danmarks nasjonalgalleri. Han forstår godt hva Nasjonalmuseet vil si med utsagnet.

– Men det lyder som om de foregir å være en åpen og nøytral ramme rundt aktuell og historisk kunst. Det kan man ikke være.

Siden oktober i 2023 har Nasjonalmuseet fått kritikk for ikke å vise palestinsk kunst, og etter at de monterte det israelske verket «Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre)» (1974) i mai, har kritikken eskalert – med opprop, et utall debattinnlegg, lekkede e-poster og en stor aksjon inne på museet.

Siste nytt er en ordveksling i Aftenposten: Mens museets rolleforståelse som «en arena for kunstneriske ytringer» ser ut til å berolige Fritt Ords Knut Olav Åmås og Tinius-stiftelsens Kjersti Løken Stavrum, setter andre «kaffen i halsen», som professor Ina Blom skrev.

Dette er sjefenes råd til museet

Maria Horvei

Me har alle vore der. Tenkt at den boka der, ho har eg på ein måte lest. Ikkje fordi du faktisk 

lest boka, men fordi det er snakk om standardverk i den ålmenne kulturen, ein hjørnestein i vårt felles kulturelle reisverk, eit litterært fenomen det vert referert til såpass ofte at du på eit tidspunkt byrjar å ta referansane – ja, kanskje du til og med slenger ut nokon sjølv, om du kjenner deg dristig.

Både George Orwell og Franz Kafka, for å ta to tilfeldige døme, er høgt skatta forfattarar som framleis vert mykje lest – men ikkje av på langt nær av så mange som til ei kvar tid kjenner seg komfortable med å kalle ein situasjon «orwelliansk» eller «kafka-aktig».

lese den boka, kva skjer då? I ganske mange tilfelle: Det viser seg at desse kanoniske, gjennomterpa kunstverka er … noko heilt anna enn det du førestilte deg.

For eigen del kan eg skamfullt innrømme at eg vart overraska over kor sentralt teologiske spørsmål står i Evelyn Waughs «Gjensyn med Brideshead», ei bok eg fyrst og fremst plukka opp fordi eg som universitetsstudiet var dratt mot Oxford-på-1920-talet-estetikken.

Då eg, lovleg seint, byrja å lese Joan Didions mest kjende roman «Play it as it Lays», hadde eg allereie arkivert boka under «kaldt og glasaktig portrett av Los Angeles, ei utforsking av problema som oppstår i ein generasjon som eigentleg ikkje har nokon problem». Det som møtte meg, var ei desperat forteljing om å vere skild frå sitt einaste born, om å gjennomgå ein illegal abort i eit rom der golvet er dekka av avispapir. (Som eit slags apropos kan det også nemnast at eg veit om minst éin person som var sjokkert då ho endeleg såg «Dirty Dancing» og forstod at plottet krinsar kring ein illegal abort.)

 mange bøker som lir under same skjebne – evig feilarkiverte i den felles hukommelsen – er det ingenting (og då meiner eg 

) som er mindre overraskande enn at Donald Trump ikkje veit kva «Den store Gatsby» eigentleg handlar om.

Då den amerikanske presidenten for eit par veker sidan inviterte til Halloween-fest på Mar-a-Lago, var det nemleg med Gatsby-tema – og rett skal vere rett: Det var ikkje den fyrste og vil ikkje bli den siste Gatsby-festen der dei flapper-utspjåka gjestane ikkje fullt ut har tatt innover seg kva dei overdådige feiringane i F. Scott Fitzgeralds roman symboliserer – eit amerikansk samfunn som navigerer etter ein misforstått illusjon heller enn et moralsk kompass, ein elite som dansar over eit fundament som er pill rote.

noko heilt spesielt med å sjå den sittande amerikanske presidenten flire mot fjørkledde dansarar, samstundes som meir enn ein million amerikanarar ikkje fekk utbetalt løn grunna nedstenginga av den føderale staten, samstundes som fleire titals millionar frykta for korleis dei skulle ha råd til å fylle kjøleskapet etter kutta i matpengeordningen Snap.

No er det ingenting som tyder på at den sittande amerikanske regjeringa vil bli betre fortolkarar av skjønnlitteratur over natta – ei heller at dei brått vil ta til seg evna til å empatisere, som vaken lesing av skjønnlitteratur stundom fører med seg. Eg kjenner ei tapt sak når eg ser ho. Ettersom me no er inne i det amerikanarane på godt amerikansk kallar «høgtidssesongen», kjem her eit audmjukt forslag til litterære storverk presidenten kan misforstå til komande festlege samankomstar:

Kvalbiff og liksom-­trebein til alle!

Bendik Wold

Her forleden døde en av det 20. århundrets fremste nepobabyer. Marlene Dietrichs datter ble 100 år gammel, men rakk aldri å tre helt ut av moras skygge. Selv om Maria Riva hadde en framgangsrik tv-karriere på 1950-tallet, vil hun først og fremst bli husket for den iskalde biografien hun ga ut i 1992, der mora framstilles som en barnaktig narsissist.

Seint i livet fikk Riva en trøstens håndsrekning fra forfatteren Thomas Hüetlin. I boka «Man lebt sein Leben nur einmal», som utkom i fjor høst, møter vi en ung Maria som for én gangs skyld har lagt et verdenshav mellom seg selv og mora. I åpningskapittelet sitter 14-åringen henslengt i passasjersetet på en grå Lancia – med forfatteren Erich Maria Remarque bak rattet.

Sør-Frankrike, seinsommeren 1939. Marlene Dietrich befinner seg på dette tidspunktet i Hollywood, hvor hun noe motvillig skal spille inn sin første westernfilm. I mellomtida har Remarque fått i oppdrag å evakuere seg selv og «barnet», som mora konsekvent kaller henne.

Dietrich har skaffet dem billetter til atlanterhavsdamperen «Queen Mary», med avgang fra Cherbourg i Normandie 30. august. Det er ennå ti dager til, men alt i motbakkene vest for Cannes begynner Lanciaen å hoste faretruende.

41- og 14-åringen har ikke så altfor mye å konversere om. Da duoen fanger opp nyheten om at Hitler–Stalin-pakta er undertegnet, synker stemningen i kupeen enda et hakk. Maria synes de franske bøndene utenfor bilvinduene ser resignerte ut og spør: «Vet de allerede at de kommer til å bli slått?»

«Ja», svarer forfatteren av «Intet nytt fra Vestfronten» lakonisk. «De er gamle nok til å huske forrige krig.»

Så begynner bilmotoren å harke igjen. Og det er ennå 60 mil til Cherbourg.

ble kjent bare to år tidligere. En sommerdag i 1937 satt skuespilleren og pirket i pastaen foran Grand Hotel Excelsior i Venezia med filmregissør Josef von Sternberg ved sin side. Langsomt begynte en galant herremann med sørg­modige øyne, høy panne og sirlig vannkjemmet hår å kretse inn parets bord.

«Herr von Sternberg? Nådige frue? Får jeg presentere meg?»

Om ønskelig, brummet han, «kan jeg naturligvis være en riktig fortryllende lesbe.»

Pasifisten og pumaen

Endre Ugelstad Aas

I oktober la byrådet i Oslo fram budsjettet for 2026. Da fikk Deichman-bibliotekene et rammekutt på 7,2 millioner kroner, som øker til 13,2 millioner kroner i 2029.

For å spare inn denne summen foreslår Deichman å slutte med meråpne bibliotek – et tilbud som lar publikum med adgangskort bruke bibliotekene etter stengetid. Opposisjonen reagerte sterkt på kuttene.

«Det er rett og slett stygt gjort», sa tidligere kulturbyråd Omar Samy Gamal (SV) til Klassekampen.

Torsdag la Oslo-byrådet fram tilleggsinnstillingen til budsjettet. Der kom det fram at byrådet skjermer tre biblioteker i Groruddalen for kutt som rammer meråpent.

Bibliotekene det gjelder, er Deichmans filialer på Stovner, Romsås og Furuset.

Bevilgningene er en del av en større pakke på 80 millioner. Ifølge Høyre/Venstre-byrådet skal tilleggsinnstillingen bidra til å bekjempe ungt utenforskap og ungdomskriminalitet i Oslo.

Klassekampen har tidligere snakket med ungdommer i bydeler på Oslos østkant som forteller at tilbudet er svært populært. De er bekymret for å miste en viktig møteplass.

Omar Samy Gamal fra SV sier han er glad byrådet tok til fornuft og reddet det meråpne tilbudet på Stovner, Romsås og Furuset «fra kuttene byrådet selv foreslo i september».

Kaller redningsaksjon «pinlig»

Guri Kulås

Det er ei kjend sak at kontroll over fortida er ein nøkkel til politisk makt i samtida. I USA og Brasil – dei leiande landa i Nord- og Sør-Amerika – bølgar kampen om fortida frå ein president til den neste: frå Obama og Biden til Trump, frå Lula og Rousseff til Bolsonaro og tilbake til Lula igjen.

Kva som står på spel for demokratia i USA og Brasil, og også for vårt kollektive, politiske minne og evne til å skilja løgn frå sanning, blir tydeleg på Film frå Sør. Festivalen feirar i desse dagar 35-årsjubileum med å tematisera historieskriving på film.

I programmet «Ode til dei forsvunne» blir skilnaden mellom diktatur og demokrati og likskapstrekka mellom Brasil i går og USA i dag lysande framstilt i to ulike, men like eksepsjonelle brasilianske drama.

«Fremdeles her» sikra i år Brasil sin første Oscar for beste internasjonale film. Brasils Oscar-kandidat for 2026, Kleber Mendonça Filhos thriller «The Secret Agent» (O Agente Secreto), har alt vorte heidra med både regipris og hovudrollepris til Wagner Moura ved årets Cannes-festival. Begge filmar ser tilbake til det brasilianske militærdiktaturets dagar på 1970-talet og handlar om forvalting av kollektive og personlege minne.

Minne – evna til å forstå livet som tid – er kanskje den eigenskapen som mest grunnleggjande definerer oss som menneske og medmenneske. Minne er òg eit fenomen som er særleg eigna for filmmediet på grunn av dei levande bilda sitt potensial til å herma vår eigen medvitsstraum. I tillegg tydeleggjer filmane risikoen ved vår tids utbreidde historiske korttidsminne og relativiseringa av fakta og sanning til eit spørsmål om politisk perspektiv – «alternative fakta».

basert på barndomsskildringa til Marcelo Rubens Paiva, son av Rubens Paiva, som før militærkuppet i 1964 sat i kongressen for Arbeidarpartiet. Rubens vart «tatt inn til avhøyr» og drepen i fangenskap i 1971. Filmen skildrar den psykologiske effekten av Rubens forsvinning og den 25-årige kampen til kona Eunice (ei eineståande Fernanda Torres) for å få militæret til å vedgå både bortføringa og drapet.

Estetisk kontrasterer Salles det destruktive diktaturet og deira løynde fengsel og løgnpropaganda med livet i den intellektuelt opne, gjestfrie og herleg musikkfylde heimen til Paivas vitale fembarnsfamilie.

«The Secret Agent» er ein offensiv satire som tar heile filmhandverkets retoriske verktøykasse i bruk, og som lag for lag avdekker diktaturet gjennom ei rad brutale og absurde anekdotar intrikat fletta inn i historia om den løyndomsfulle Marcelo (Wagner Moura på sitt beste). Han er ein landbruksprofessor som har kome på kant med den korrupte politisk-økonomiske makta.

Filmen er ein forrykande thriller, fylt med svart komikk og ein poengtert lærdom om kor naudsynt det er å dokumentera si eiga fortid og å halda overgriparar til ansvar. Brasil vedtok alt i 1979, sju år før diktaturet var over, eit amnesti for dei ansvarlege, og Bolsonaro undergrov seinare Lulas og Rousseffs freistnader på ein sannings- og forsoningsprosess. «Handboka» i autokratisk styre har vorte sendt tur-retur frå CIA til Latin-Amerika og tilbake til Trumps USA og Bolsonaros Brasil.

Brasil 1977, USA 2025

Mylena Kifle

BBC har den siste tida fått kraftig kritikk for hvordan kanalen redigerte Donald Trumps tale i forkant av Kongress-stormingen 6. januar 2021.

Nylig forlot kringkastingssjef Tim Davie og nyhetsdirektør Deborah Turness sine stillinger. Det er ikke godt nok for Trump: Nå saksøker også presidenten den britiske kringkasteren.

Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten, mener det hele er en overreaksjon.

– Jeg skulle ønske de ikke gikk av. At de framfor å gå midt i en opphetet tid, tok et steg tilbake og redegjorde ordentlig for hva som har gått galt, sier hun.

En internrapport som blant annet omtaler redigeringen av talen, er blitt lekket til den konservative avisa The Telegraph. I rapporten kritiseres også BBCs dekning av Gaza-krigen og transdebatten.

Men det er klippet i BBC-programmet «Panorama» som er den utløsende årsaken til at Davie og Turness har gått av.

I klippet høres det ut som om Trump direkte oppfordrer til stormingen. Men det er heller ikke så langt unna sannheten, ifølge Trine Eilertsen.

– Det som er synd, er at det etterlatte inntrykket nå er at Trump ikke bidro til stormingen, og at ingenting av det han sa, betydde noe for de som gikk mot Kongressen, sier hun.

Mener BBC-sjefene ikke burde gått av

De lærde strides om Musks KI-leksikon

Mandag 27. oktober fikk Wikipedia, Store norske leksikon og andre leksikon en ny konkurrent: Grokipedia.

Den digitale encyklopedien ble lansert av Elon Musks selskap xAI, og innholdet er generert av kunstig intelligens. Navnet er basert på Musks språkmodell Grok.

Tjenesten har for øyeblikket rundt 885.000 artikler, mens den engelske utgaven av Wikipedia kan skilte med hele 7 millioner. Samtidig hevder Musk at Grokipedia allerede overgår konkurrenten. Målet er å bruke KI til å levere så nøytral og faktabasert kunnskap som mulig.

Men kan et KI-leksikon bli en seriøs utfordrer til Wikipedia og andre informasjonskilder som skrives og redigeres av mennesker?

Eva Stenbro, spaltist i Nettavisen og konserntillitsvalgt i Amedia, er positivt innstilt til Musks nyvinning.

– Jeg tror det er et gode at man får mer konkurranse, sier hun.

I en kommentar i Nettavisen viser Stenbro til at Wikipedia til tider har vært en «aktivistisk slagmark», blant annet gjennom forsøk på historieomskriving.

– Derfor synes jeg det er spennende at man tester ut en slik KI-modell.

Det blir spennende å se om en KI kan virke korrigerende, ­så man får flere artikler som er mer nøytrale.

Gruff og glede over Grokipedia

Dag Eivind Undheim Larsen

Det britiske bokmarkedet har nå fått en tilvekst med norske røtter. Camilla Hagen, dattera til forretningsmannen Stein Erik Hagen, har nemlig etablert forlaget Akoya Publishing – som har base i London, nærmere bestemt i området North Kensington.

Forlaget, som ble grunnlagt i fjor, har åtte ansatte – inkludert Hagen. I høst har de lansert sine to første utgivelser.

Samtidig har de kjøpt rettigheter til flere verk av norske forfattere.

Pedro Carmona-Alvarez’ roman «Chiquitita», reiseskildringen «Det jeg leste i bølgene» av Veronica Skotnes og Kathrine Nedrejords roman «Sameproblemet» er blant bøkene som nå er under utgivelse i engelsk språkdrakt på Akoya Publishing.

«Felles for våre utgivelser er at de åpner verden og samtidig får oss til å se oss selv tydeligere. Det er litterære verk som utforsker temaer som eksistens, moral, menneskets natur, identitet og samfunnets strukturer», skriver Camilla Hagen i en e-post til Klassekampen.

I mange år har hun hatt sentrale roller i norsk og internasjonalt næringsliv. Her hjemme har Hagen hatt styreverv i familieselskapet Canica og i norske bedrifter som Komplett og Jernia.

Ifølge TV 2 sto hun i 2023 oppført med en formue på 950 millioner kroner.

Hagen leser imidlertid mer enn bare regnskap og årsrapporter. Tidlig på 00-tallet studerte hun litteratur i London og hadde sommerjobb i Kagge Forlag.

Litteratur alltid vært en stor del av livet mitt.

Hagen-arving satser på bøker

Karmøy kommune foreslår å kutte ni millioner kroner i kulturskolens budsjett. Det er halvparten av tilskuddet de får fra kommunene i dag.

– Jeg ble sjokkert. Vi var ikke fremmede for at vi ville bli berørt av kutt, men at det skulle bli så brutalt, det var jeg ikke klar over, sier Christian Welde, rektor ved kulturskolen.

Hvis kuttet vedtas, vil nesten 500 barn i kommunen miste plassen sin i kulturskolen, og minst ti årsverk vil forsvinne.

– De ansatte er veldig urolige nå. Forslaget har skapt ganske dårlig stemning, sier han.

I dag er det omtrent 900 barn som går på kulturskolen i Karmøy. De har 20,3 stillinger og 29 ansatte.

Han frykter kuttet vil få store konsekvenser for kommunen.

– Skolen er en stor kulturaktør i Karmøy, og vi gir et tilbud til mange barn og unge som kanskje ikke finner seg til rette andre plasser, sier han.

– Det er jo ikke alle som er aktive i idretten. For mange er kulturskolen en arena der de ikke bare lærer seg å danse eller spille piano, men vokser som mennesker og opplever mestring.

500 barn kan miste plassen sin

– Jeg er fundamentalt uenig, sier Gunnar Stavrum, redaktør i Nettavisen.

Han er en av flere medieledere som lar journalistene benytte seg av kunstig intelligens (KI). Det går ikke ubemerket hen: 

I går sa professor Jill Walker Rettberg til Klassekampen

 at medienes KI-bruk er et demokratisk problem.

I tillegg er det selvsabotasje, ifølge Rettberg: Mediene gjør seg irrelevante om de fortsetter å bruke KI. Professoren etterlyste «bevissthet om at noen prøver å tjene veldig masse penger på oss».

Stavrum lar seg ikke skremme av Rettbergs kritikk.

– KI vil revolusjonere ikke bare mediebransjen, men mange andre bransjer. Det er en oppfinnelse på linje med internett i størrelse, sier Stavrum.

– De som ikke bruker mulighetene som ligger i KI, gjør en kjempetabbe.

Stavrum medgir at KI har ført til noen feil i mediene, men påpeker at heller ikke mennesker er feilfrie.

– Rettberg mener det ikke er særlig tidsbesparende fordi alt må faktasjekkes?

De som ikke bruker mulighetene som ligger i KI, gjør en kjempetabbe. 

Medietopper sparker tilbake mot KI-kritiker

Søndag gjekk BBCs sjefdirektør Tim Davie frå jobben. Med han ut døra følgde direktøren for BBC News Deborah Turness. Begge grunngav avgjerda om å trekka seg med at dei har det endelege ansvaret for at BBCs nyhenderapportering «søker sanning utan slagside», som Turness skreiv i sitt oppseiingsbrev, og for å skapa ro om organisasjonen etter at USAs president Donald Trump har truga den britiske allmennkringkastaren med eit erstatningssøksmål på 10 milliardar kroner. Det er ein taktikk han med hell har brukt til å diskreditera alminneleg, politisk journalistikk i USA.

si globale rekkevidd, sitt språklege mangfald og sin enorme programproduksjon verdas viktigaste informasjonsorganisasjon – grunnlagt på prinsippa som i eit hundreår har vore rettesnor for NRK og liknande mediebedrifter i alle verdsdelar. Davies og Turness’ avgang er illevarslande for seriøs journalistikk generelt, og 

før avgangen burde få alarmklokkene til å ringa hos andre allmennkringkastarar spesielt.

Norske media si vidareformidling av talepunkta til BBCs kritikarar lover heller ikkje godt. Rapportane har – i alle fall innleiingsvis – vore kjemisk frie for referansar til den politisk giftige atmosfæren som konservative regjeringar har skapt i og rundt ein uavhengig nyhendeinstitusjon, som dei vil til livs.

dårleg handtert, som om leiinga ikkje kjenner moderne medielogikk. Til dømes har korkje Tim Davie eller styreleiar Samir Shah rykka ut for å forsvara sin organisasjon eller opplysa lisensbetalarane om tiltak for å korrigera journalistiske feil og dårleg praksis. Eksredaktør i The Guardian Alan Rusbridger har peika på manglande 

 redaktørrøynsle i toppleiinga når han har kritisert BBCs risikable fråvær av handlekraft. No må BBC-sjefane møta i Underhuset for å svara på spørsmål.

Krisa er likevel ikkje skapt i eit vakuum, noko britiske presseveteranar frå heile det politiske spekteret har erkjent. «Eit internt kupp» er karakteristikken David Yelland, tidlegare redaktør i Murdoch-tabloiden The Sun, nyttar om BBC-krisa. «Eit samordna, politisk motivert åtak», skriv Jane Martinson, professor i økonomisk journalistikk og styremedlem i The Scott Trust – stiftinga som eig The Guardian. Orda er ikkje lettsindig brukte. Memorandumet var nemleg forfatta av Michael Prescott, ein gong politisk redaktør i Murdoch-avisa Sunday Times no konsulent i PR-byrået Hanover, som igjen har ei svingdør til Det konservative partiet. Under Boris Johnsons regjeringstid vart Prescott – svært omstridd – utnemnd til «uavhengig rådgjevar» for det britiske medietilsynet Ofcom, som eit av mange tiltak for å vengjeklippa BBC som redaktørstyrt medium.

tilfeldig at Prescotts rapport om politisk slagside i BBC vart lekka til The Telegraph (frå gammalt kalla «Torygraph») kort tid før rammevilkåra for allmennkringkastaren skal reforhandlast i 2026. Dei konkrete sakene rapporten tar opp, er det mogleg å drøfta. Fleire britiske pressefolk inkludert Alan Rusbridger hevdar til dømes at BBC Arabic, som Prescott går laus på, er kjend for å vera problematisk partiske for Hamas, medan Jane Martinson hevdar at BBCs dekking av trans-rettar, som Prescott påstår har vore kontrollerte av LHBT-journalistar, har skapt splid også i organisasjonen. Prescotts kritikk av Panorama-redaksjonens redigering av Trumps 6. januar-tale, som presidenten no vil saksøka BBC for, er det meir usemje om. Å samanfatta sentrale poeng i ein over timelang tale er både naudsynt og vanleg. Halde opp mot kritikken ein BBC-direktør alltid vil stå i, er det ingenting her som peikar mot beinveges oppseiing. Det er ei viktig årsak til at BBC-krisa kan bli ei større journalistikk-krise.

i sommar etter tre år ut av BBCs Editorial Guidelines and Standards Board – eit mektig organ ved sida av BBCs styre. Ein som enno sit der, er Prescotts ven og kjenning frå kommunikasjonsbransjen Robbie Gibb i Kekst CNC. Gibb var ein gong journalist i BBC, men har sidan vore kommunikasjonssjef for statsminister Theresa May, eigar og redaktør av den svært BBC-kritiske avisa The Jewish Chronicle og rådgjevar for GB News – tv-kanalen som har vore eit effektivt organ for Nigel Farage og Reform UK! Ifølgje Jane Martinson var visst Panorama i gang med ein dokumentar om Farrage også, og journalistikk-professoren meiner Prescott-rapporten er som tatt ut av ei kokebok for politisk kulturkrig. Her er det meir enn BBC som bør granskast.

Avgangane er ­illevarslande for seriøs journalistikk generelt

BBCs politisk skapte krise

Tom Henning Bratlie

Advarer ministeren: – Det er farlig å innføre denne teknologien ukritisk 

«Den norske staten har slukt tekgigantenes PR rått», skrev Jill Walker Rettberg i en mye lest kronikk i Aftenposten i forrige uke.

Professoren, som har digital kultur som sitt område, går i rette med den utstrakte bruken av kunstig intelligens (KI) i bransjer som journalistikk, skole og forskning – og i offentlig sektor.

Det er i ferd med å bli et demokratisk problem, mener hun: «Språkmodeller som Copilot og ChatGPT hører ikke hjemme i kunnskapsarbeid. Faktisk truer teknologien hele kunnskapssystemet vårt.»

Til Klassekampen utdyper hun sin bekymring.

– Vi trenger langt mer kritisk tenkning om KI og en langt større bevissthet om at noen prøver å tjene veldig masse penger på oss, sier Rettberg.

Hun møter oss blant mahogni og silketapeter i Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, hvor hun sitter i en komité. KI skal være akademiets fokusområde neste år.

Egentlig elsker hun teknologi, forteller hun.

– Det er mange former for KI som er bra – det er åpenbart nyttig når man lager en tunnel, for eksempel. Men det gjelder stort sett ikke språkmodeller som Copilot og Chat GPT, sier Rettberg.

Enormt mange bedrifter bruker språkmodeller, men en studie viser at 95 prosent opplever null effektivitetsøkning.

– Vi trenger mediene som vaktbikkje

Den britiske statskanalen BBC – gjerne kalt «alle kringkasteres mor» – er nå i hardt vær.

I helga ble det kjent at både kringkastingssjef Tim Davie og nyhetsdirektøren Deborah Turness forlater sine stillinger.

Bakgrunnen er avsløringene rundt en BBC-dokumentar hvor det ble brukt manipulerte opptak for å få det til å se ut som om president Donald Trump direkte oppfordret til stormingen av den amerikanske kongressen i januar 2021.

– Det som skjer rundt BBC nå, er alvorlig, sier medieprofessor Vilde Schanke Sundet.

Hun viser til at den britiske statskanalen ser ut til å ha havnet i en tillitskrise.

– Tillit er kjernevalutaen til alle redaksjonelle medier, ikke minst gjelder det allmennkringkastere. Dersom det oppstår en tillitskrise med tanke på BBCs nyhetsdekning, kan det lett spre seg til andre deler av virksomheten.

Det var omstendighetene rundt dokumentaren «Trump: A Second Chance?», sendt på flatene til det anerkjente BBC-programmet «Panorama», som er foranledningen til direktørenes avgang.

De manipulerte opptakene av USAs president ble omtalt i en internt notat, som seinere ble lekket til avisa The Telegraph.

BBC er nødt til å verne om tilliten de har i befolkningen.

BBC mister folkets tillit

Kåre Bulie

Et oppslag på døra forteller det samme som de tomme paviljonglokalene bak vitner om: «Stengt», står det med store bokstaver – et år etter at lukkingen fant sted. Den gang måtte nemlig Norges ledende akademiske bokhandel, Akademika – foretaket som i tiår har forsynt studenter ved Universitetet i Oslo med pensumlitteratur – forlate lokalene sine i Blinderns hjerte.

Etter de tallrike presseoppslagene om ungdommers problemer med å lese lange tekster fryktet – og ventet – jeg det verste da jeg for første gang etter nedleggelsen dro til universitetsområdet for å ta arvtakeren, Norli Akademisk, i øyesyn. Pussige nyheter om intern motstand mot å opprettholde fysiske bokutsalg på andre områder for høyere utdanning hadde styrket skepsisen min.

, ble jeg imidlertid positivt overrasket: Butikkens mange og velfylte hyller gir på ingen måte inntrykk av at landets studenter har sluttet å lese tjukke trykksaker. De to store etasjene Akademika boltret seg over i glansdagene, er rett nok redusert til én. Til gjengjeld holder den nye bokhandelen hus på begge sider av den karakteristiske korridoren som strekker seg gjennom Frederikke-anleggets inngangsplan. Beliggenheten der kan dessuten sies å være vel så sentral som den gamle, i bygningen ved siden av.

Den idéhistorie-avdelingen jeg kjente best hos Akademika, ser ikke ut til å ha lidd stor nød av forandringen. Serier som Cappelens upopulære skrifter og Universitetsforlagets «Hva er?» får til og med breie seg i en egen, romslig reol.

, som åpnet på Blindern tidlig i år, får meg likevel ikke til å glemme de oppsiktsvekkende påstandene en gruppe studenter ved Universitetet i Stavanger nylig fremførte overfor NRK. Under tittelen «Studentar droppar å kjøpe pensumbøker» meldte rikskringkastingen om et fall i antall solgte fag- og lærebøker i høyere utdanning fra 2023 til 2024 på 100.000. Dét er ille nok, ikke minst for landets forlagsbransje (som kaller situasjonen «akutt»).

Atskillig verre er det likevel at de intervjuede studentene – under fullt navn – forteller at de heller ikke leser pensumet det studiet de har valgt, opererer med. «Mykje av pensum er veldig komplisert, og det er gjerne store tekstar med vanskelig språk», uttaler én, som heller enn av pensum benytter seg av forelesningsnotater og Chat GPT. En annen mener at å lese pensum ikke er nødvendig for å få gode karakterer, og at mange derfor dropper det. Om foreleserne formulerer han seg slik: «Dei seier at dei forventar at vi les, men eg føler dei veit at ingen gjer det.» Også en tredje er inne på at pensum ikke behøves: «Veldig mange av dei eg kjenner, gjer det veldig bra på skulen og har klart seg utan pensum.»

NRK ikke stiller, er hvorfor intervjuobjektene har valgt et slikt løp samtidig som de later til ikke å ville yte det mest grunnleggende høyere studier innebærer: å gjøre seg ordentlig kjent med det stoffet poenget er at de skal lære. Om de kjøper eller låner bøkene, eller leser dem digitalt, får være opp til den enkelte. Men hvorfor ta opp en offentlig studieplass hvis man opplever det som så ukontroversielt å fortelle resten av verden at man ikke har tenkt å lese noe av det man blir oppfordret til – og attpåtil lar seg avfotografere i sakens anledning?

De som mener at karakterene blir gode uansett, avslører et syn på høyere studier som er tilsvarende nedslående. Ideen bak å studere er å lære et fag, og det er disse innsiktene arbeidslivet deretter betaler for. Dersom de intervjuede skulle ha rett i at man ikke behøver å lese pensum for å oppnå tilfredsstillende resultater, må universitetet de går på, fluksens gjøre noe med det.

 har for lengst slått rot i Norge. Den negative utviklingen kan møtes med holdningskampanjer og gulrøtter, men ingen kan tvinge unge mennesker til å lese. Myndighetene forsøker seg da også med både «leselyststrategi» og «leseløft» og tilsvarende store vyer, men kan ikke gjøre mye mer enn å styrke tilbudet og motivere. Til dem som begynner på høyere studier, bør samfunnet derimot kunne stille visse krav.

Til dem som begynner på høyere studier, bør samfunnet kunne stille visse krav

Pensumkrise

20 dansere og skuespiller står i fare for å miste jobben. Regjeringen foreslår nemlig å kutte 12 prosent av driftsbudsjettet til Skuespiller- og danseralliansen (Skuda).

Alliansen ansetter frilansere, som får lønn – og alle andre fordeler som følger av å være fast ansatt – i perioder hvor de ikke har andre oppdrag.

Førsteamanuensis Christer Andre Flatøy har i årevis forsket på frilanslivet og er nå i gang med et prosjekt om alliansemodellen.

– Det finnes ingen forskning på modellen, og for ett år siden hadde jeg ikke engang hørt om den. Vi er tidlig i forskningen, men vi er veldig positive til det vi ser, sier Flatøy.

Ifølge Flatøy er det ingen andre land enn Norge og Sverige som har tilsvarende ordninger. Det var i Sverige den første kunstneralliansen så dagens lys i 1999. I dag har de tre allianser for dansere, skuespillere og musikere.

Flatøy og hans kollegaer ved Norges Handelshøyskole i Bergen har intervjuet en rekke ansatte i alliansene i både Norge og Sverige.

– De forteller at det å komme til alliansen var som natt og dag. Plutselig turte de å få barn eller våget å skaffe seg huslån, de sov bedre om nettene og partnerne deres sov bedre, sier Flatøy.

– Danserne, som ofte sliter med skader, fortalte at de faktisk tok seg pauser og lot skaden bli bedre. Mens de tidligere ikke hadde turt det og forverret skaden.

Jeg tror en allianse­modell kan være et ­alternativ til borgerlønn.

– Staten kan tape penger på kuttet

I begynnelsen av oktober ble tv-tekstere som søker oppdrag hos NRK, varslet om endringer i arbeidsvilkårene.

I en prøveperiode skal NRK innføre to nye oppdragstyper: maskinoversatt teksting og maskingenerert teksting.

Dette innebærer i praksis å bearbeide tekst som er oversatt ved hjelp av kunstig intelligens (KI).

Norsk audiovisuell oversetterforening (Navio), som organiserer oversettere innen audiovisuelle medier som tv- og strømmetjenester, er svært kritiske til endringene. Honorarsatsen NRK tilbyr for slike oppdrag, ligger på drøyt en tredel av honoraret for fullteksting.

– Teksterne er bekymret for at timelønna i praksis blir lavere, og at de skal måtte levere et dårligere produkt, sier Morten Gottschalk, styreleder i Navio.

KI-verktøy er ikke et nytt fenomen i tekstenæringen. Maskinoversatt teksting har vært i bruk på norsk tv siden 2004.

De siste årene har utviklingen skutt fart. Uten at det hever kvaliteten på oversettelsene – snarere tvert om, ifølge Gottschalk.

Den første oppdragstypen, maskinoversettelse, innebærer at NRK kjøper tv-teksting fra dansk eller svensk tv. Teksten blir så oversatt av en maskin til norsk, og teksternes oppgave blir å se over og redigere oversettelsen.

NRKs ­påstander om tids­besparelse bygger på et veldig tynt grunnlag.

NRK kutter i honoraret til tekstere

– Jeg tror virkelig dette er framtida, sier Marit Stranden, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Fra og med neste år kan innbyggere i fire norske kommuner få utskrevet kulturopplevelser på resept. Pilotprosjektet er inspirert av liknende ordninger i andre land og skal finansieres med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Ramma er på 1,5 millioner over to år. Det er det ovennevnte kompetansesenteret som har ansvaret for å sjøsette og følge opp ordningen.

Kulturaktivitetene er for en gruppe personer som alle har fått skrevet ut en resept av helsetjenesten. Det kan være museumsbesøk eller teaterforestillinger – men også deltakelse i aktiviteter som kor og dans.

Tilbudet retter seg særlig mot pasienter som sliter med angst, stress og depresjon. Målet er å forbedre deres psykososiale helse gjennom deltakelse over tid i kulturaktiviteter for grupper.

– Dette er et selvhjelpsinitiativ på et lavt nivå i behandlingstrappa, som gir folk mulighet til å utvikle seg og komme seg videre i livet. Det er både en billig og snill måte å redusere helsekøene på og folk hjelper seg selv videre i livet.

De fire norske kommunene som skal delta i prosjektet, har valgt forskjellige målgrupper ut fra sine lokale utfordringer.

Aktuelt

Når lærere må være detektiver på jakt etter KI-juks, svekkes motivasjonen, sier lektor Anne Grønlie

Er et museum en politisk aktør? Spørsmålet skaper splittelse i Kunst-Norge.

Trump feiltolkar «Den store Gatsby». Kvifor stoppe der?

Pasifisten og pumaen

Byrådet i Oslo redder de kveldsåpne bibliotekene i Groruddalen. Men det er langt fra nok, mener SVs Omar Samy Gamal.

Filmar frå det globale sør gjev skremmande innsyn i problem på den nordlege halvkula.

Aftenpostens sjefsredaktør Trine Eilertsen frykter at BBC-avgangene vil gi oss feigere redaktører.

Gruff og glede over Grokipedia

Camilla Hagen har etablert forlaget Akoya Publishing i London. Neste år lanserer de flere norske forfattere på engelsk.

Karmøy kommune vil kutte halvparten av kulturskolens budsjett. Det vil få store konsekvenser for lokalmiljøet, sier rektor.

Norske medier får refs for KI-bruk, men står på sitt. Dette er bare starten, mener Gunnar Stavrum i Nettavisen.

BBCs politisk skapte krise

Advarer ministeren: – Det er farlig å innføre denne teknologien ukritisk

Både toppsjefen og nyhetsdirektøren i BBC har trukket seg. Nå får høyresida vann på mølla, tror medieviter Vilde Schanke Sundet.

Ingen kan tvinges til å lese. Men når universitetsstudenter under fullt navn forteller NRK at de ikke leser pensum, må noe skje.

– Staten kan tape penger på kuttet

NRK skal effektivisere tekstingen ved hjelp av kunstig intelligens. For teksterne betyr det også et heftig kutt i honorarene.

Snart kan innbyggere i Bergen, Bærum, Verdal og Sarpsborg få skrevet ut museumsbilletter av legen.

Skal man forlate Facebook – eller bli der og slåss? Det er spørsmålet

Norskfaget kan bli svekket i utlandet

Danser Ole Kristian Tangen har fast jobb mellom frilansoppdragene. Nå kan dette sikkerhetsnettet forsvinne.

Velg din framtid, Amerika: sosialisme og samtidskunst eller Jesus og skinntights.

Strykeorkestre verden over slår alarm.

Til Tinget med lektyre

Når lærere må være detektiver på jakt etter KI-juks, svekkes moti­va­sjonen, sier lektor Anne Grønlie

Er et museum en politisk aktør? Spørsmålet skaper splittelse i Kunst-Norge.

Trump feiltolkar «Den store Gatsby». Kvifor stoppe der?

Pasifisten og pumaen

Byrådet i Oslo redder de kveldsåpne biblio­te­kene i Grorud­dalen. Men det er langt fra nok, mener SVs Omar Samy Gamal.

Filmar frå det globale sør gjev skremmande innsyn i problem på den nordlege halvkula.

Aften­postens sjefs­re­daktør Trine Eilertsen frykter at BBC-avgangene vil gi oss feigere redaktører.

Gruff og glede over Grokipedia

Camilla Hagen har etablert forlaget Akoya Publishing i London. Neste år lanserer de flere norske forfattere på engelsk.

Karmøy kommune vil kutte halvparten av kultur­skolens budsjett. Det vil få store konse­kvenser for lokal­mil­jøet, sier rektor.

Norske medier får refs for KI-bruk, men står på sitt. Dette er bare starten, mener Gunnar Stavrum i Nettavisen.

BBCs politisk skapte krise

Advarer ministeren: – Det er farlig å innføre denne tekno­lo­gien ukritisk

Både toppsjefen og nyhets­di­rek­tøren i BBC har trukket seg. Nå får høyresida vann på mølla, tror medieviter Vilde Schanke Sundet.

Ingen kan tvinges til å lese. Men når univer­si­tets­stu­denter under fullt navn forteller NRK at de ikke leser pensum, må noe skje.

– Staten kan tape penger på kuttet

NRK skal effek­ti­vi­sere tekstingen ved hjelp av kunstig intel­li­gens. For teksterne betyr det også et heftig kutt i honorarene.

Snart kan innbyggere i Bergen, Bærum, Verdal og Sarpsborg få skrevet ut muse­ums­bil­letter av legen.

Skal man forlate Facebook – eller bli der og slåss? Det er spørsmålet

Norskfaget kan bli svekket i utlandet

Danser Ole Kristian Tangen har fast jobb mellom frilans­opp­dra­gene. Nå kan dette sikker­hets­nettet forsvinne.

Velg din framtid, Amerika: sosialisme og sam­tids­kunst eller Jesus og skinn­tights.

Stryke­or­kestre verden over slår alarm.

Til Tinget med lektyre

Når lærere må være detektiver på jakt etter KI-juks, svekkes motivasjonen, sier lektor Anne Grønlie

Byrådet i Oslo redder de kveldsåpne bibliotekene i Groruddalen. Men det er langt fra nok, mener SVs Omar Samy Gamal.

Aftenpostens sjefsredaktør Trine Eilertsen frykter at BBC-avgangene vil gi oss feigere redaktører.

Karmøy kommune vil kutte halvparten av kulturskolens budsjett. Det vil få store konsekvenser for lokalmiljøet, sier rektor.

Advarer ministeren: – Det er farlig å innføre denne teknologien ukritisk

Både toppsjefen og nyhetsdirektøren i BBC har trukket seg. Nå får høyresida vann på mølla, tror medieviter Vilde Schanke Sundet.

Ingen kan tvinges til å lese. Men når universitetsstudenter under fullt navn forteller NRK at de ikke leser pensum, må noe skje.

NRK skal effektivisere tekstingen ved hjelp av kunstig intelligens. For teksterne betyr det også et heftig kutt i honorarene.

Snart kan innbyggere i Bergen, Bærum, Verdal og Sarpsborg få skrevet ut museumsbilletter av legen.

Danser Ole Kristian Tangen har fast jobb mellom frilansoppdragene. Nå kan dette sikkerhetsnettet forsvinne.

Velg din framtid, Amerika: sosialisme og samtidskunst eller Jesus og skinntights.

Strykeorkestre verden over slår alarm.