#fff

«Utvalget mener det er kritikkverdig at PST ikke formidlet sin endrede trusselvurdering til særlig trusselutsatte grupper i sivilsamfunnet, slik som muslimske organisasjoner og moskeer».

Det er den knusende konklusjonen fra utvalget som har evaluert politimyndighetenes håndtering av det høyreekstreme terrorangrepet 10. august i fjor.

– Det er utvalgets klare vurdering at offentligheten, moskeene og politiet i bredt burde hatt beskjed, sa utvalgsleder Anja Dalgaard-Nielsen da hun la fram rapporten i går.

Hun var likevel klar på at moskéangrepet trolig ikke kunne vært avverget.

Som Klassekampen tidligere har omtalt, ble Politiets sikkerhetstjeneste (PST) stadig mer bekymret over farenivået for høyreekstreme angrep våren 2019.

Ferie stanset trusselinfo

#000

Det var overskriften på en reportasje i Klassekampen lørdag der vi møtte representanter for Al-Noor-moskeen og muslimske organisasjoner i tida etter angrepet 10. august. Torsdag denne uka faller dommen mot tiltalte Philip Manshaus som skjøt seg inn i Al-Noor-moskeen i Bærum i den hensikt å drepe så mange muslimer som mulig.

Flere Klassekampen snakket med, uttrykte misnøye med regjeringens innsats mot muslimhat. De etterlyser et mer kraftfullt oppgjør og en sterkere innsats for å trygge landets moskeer. Moskémedlemmene kjemper for at angrepet ikke skal bli glemt og at det skal anerkjennes som et angrep på hele samfunnet.

Det støtter statsminister Erna Solberg dem i når Klassekampen treffer henne i forbindelse med sentralstyremøtet i Høyre på søndag.

– Jeg mener det er et angrep på alle når minoriteter i Norge blir angrepet, fordi det er et angrep på de grunnleggende verdiene det norske samfunnet har. Det dreier seg om respekt og likeverd og retten til å tro, sier hun.

Vil ikke dømme

Et angrep på oss alle?

Kulehullene er fortsatt synlige i Al-Noor-Moskeen på Skui i Bærum når menigheten møtes til bønn 24. mai. Det er Eid al Fitr, høytida som markerer slutten på muslimenes fastemåned ramadan.

Ruta i sidedøra er ennå ikke byttet etter at den høyreekstreme terroristen Philip Manshaus skjøt seg inn der 10. august i fjor. Men en hvit blondegardin dekker for det knuste glasset.

Stemmen brister og tårene renner når styreleder Zulfikar Ali holder tale før selve bønnen. Han snakker vekselvis på urdu og norsk og hyller styremedlemmene som har nedlagt utallige frivillige arbeidstimer for å sikre moskeen etter terrorangrepet, og for å gjenåpne etter koronastengingen. Flere i salen har ikke vært her etter angrepet.

De blodige bønneteppene fra 10. august er byttet ut med nye turkise bønnetepper gitt i gave fra Tyrkia. Kun 50 og 50 kan be sammen om gangen, og mellom hver bønn blir teppene desinfisert.

Nærmere 300 møter opp til høytidsbønnen, halvparten av det som er vanlig når det er eid. Det er ikke bare koronakrisa som gjør at mange holder seg unna. Det er også frykt for at noen skal slå til igjen – en høyreekstrem som vil gjennomføre den planen Manshaus ikke lyktes med. De har valgt å be hjemme med familiene sine i stedet.

ET ANGREP PÅ OSS ALLE?

Manshaus-saken kan fortelle oss mye om hvordan radikalisering foregår, mener Cathrine Moestue, psykolog og ekspert på radikalisering. Hun har fulgt rettssaken mot den norske draps- og terrortiltalte 22-åringen tett.

– Det er veldig vanskelig å være nysgjerrig på en som har begått så grusomme handlinger, men vi trenger å forstå hvordan denne gutten endret seg, sier Moestue.

Familie og omgangskrets har beskrevet Manshaus som snill og uten paranoide eller antisosiale trekk, og sagt at de ikke kjenner ham igjen.

Også forsvarer Unni Fries mener det er tvil om Manshaus’ tilregnelighet. Det er en slående avstand mellom hennes samvittighet og de sakkyndiges beskrivelser av ham som tilregnelig, mener Moestue.

– I narrativet slik det står nå, virker det som om Manshaus syntes denne ideologien var spennende og selv valgte å la seg overbevise. Endringsprosessen blir helt borte. Han får ingen diagnose. Er det noe han har valgt frivillig, å bli sånn? Det stemmer ikke. Dette opplever jeg at forsvarer Fries satte ord på, sier hun.

Vil grave dypere

Dagene med Johanne

På en hems på ei hytte i Numedal lå to tenåringsjenter og skravlet. Klokka nærmet seg fire på natta, og de burde sovnet for lengst for å være opplagte til fjelltur og hygge dagen etter. Nå må dere sove, formante mora til den ene nedenfra.

Men de hadde så mye å snakke om. Fra å ha vært tette da de var små, nesten som søstre som ukentlig lekte og kranglet om hverandre, gikk det nå lengre tid mellom hver gang Johanne og Catarina så hverandre. Da de begynte på videregående, gled de litt fra hverandre, og så hadde Catarina reist på utveksling til Australia.

Liggende her på hytta, i den stille natta 8. august 2019, var alt som før igjen. Nært og uanstrengt snakket de om livet, skolen, venner, følelser og framtidsplaner – Catarina som gledet seg til å bli russ og etter hvert ville studere kriminologi, og Johanne som skulle begynne i andre klasse på medier og kommunikasjon, med mål om å bli journalist. De fniste og lo og snakket om gutter, Catarina om sin ferske date i Drammen, og Johanne om sin kjæreste i Portugal, som hun håpet å flytte sammen med straks hun var ferdig på videregående. Hun virket glad og forelska.

Men da Catarina spurte hvordan det sto til i familien, ble Johannes stemme brått dyster: «Det er ikke så lett å være meg hjemme. Broren min hater meg», svarte hun bekymret, slik Catarina husker det. For der hjemme, i huset i Eiksmarka i Bærum, var en snill og omsorgsfull storebror blitt forvandlet til en nynazist.

«Han viser ingen nåde. Det er en rein henrettelse», sa aktor Johan Øverberg da rettssaken mot terror- og drapstiltalte Philip Manshaus ble avsluttet i forrige uke. Han snakket om drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, som 10. august i fjor ble skutt og drept hjemme i sin egen seng. Etterpå angrep Manshaus Al-Noor-moskeen på Skui i Bærum.

DAGENE MED JOHANNE

På dag åtte i straffesaken mot 10. august-terroristen Philip Manshaus redegjorde de tre oppnevnte rettspsykiatriske sakkyndige for sin erklæring.

Psykiaterne Helge Haugerud og Rita Lyngved og psykologspesialist Ann Lill Ørbeck har observert Manshaus hele tida under rettssaken, og det de har sett, har ikke fått dem til å endre mening.

– Vi har konkludert negativt på om det foreligger en av de tre tilstandene, sa psykiater Helge Haugerud.

De tre tilstandene de er satt til å vurdere er om Manshaus var eller er psykotisk, om han var lettere eller mer alvorlig psykisk utviklingshemmet eller om han har hatt en sterk bevissthetsforstyrrelse.

De sakkyndige skulle også vurderer framtidig fare for vold, noe som ikke pleier å være en del av mandatet til rettspsykiatere.

Fortsatt tilregnelig

I går vitnet Bernt Tommy Nyberg i straffesaken mot Philip Manshaus.

Nyberg og et annet medlem av Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) fikk oppdraget å møte Philip Manshaus som da hadde søkt om å bli tatt opp i den nynazistiske organisasjonen.

Møtet artet seg som et jobbintervju og fant sted på Oslo sentralstasjon 11. juli 2019.

Nyberg ga uttrykk for overraskelse over at Manshaus ikke kjente bedre til organisasjonen. Han oppfattet ham som lite politisk, og at han hadde blitt raskt radikalisert gjennom nettsamfunn han selv «ikke helt vet hva er», som Endchan og 4chan.

Nyberg sa han ikke kjente til at Manshaus hadde fulgt opp henvendelsen sin da han ikke fikk svar fra DNM. Ingen i retten stilte spørsmål om hvorfor Manshaus ikke ble tatt opp i organisasjonen. Ifølge Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit skal søknadsprosessen ha stoppet opp, fordi Nyberg og andre som holdt i kontakten med Manshaus, brøt ut av DNM sommeren 2019.

– Velstelt. Velordnet

2. august 2019, åtte dager før angrepet, lastet tiltalte Philip Manshaus ned Christchurch-terroristen Brenton Tarrants såkalte manifest «The great replacement».

I retten i går ga seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Caroline Cecilie Iwarsson en presentasjon av Manshaus’ dagbok, notatbok og løse ark med notater og tegninger – alt beslag fra gutterommet i Bærum.

Hun presenterte også notater og tegninger fra cella hans i Ila fengsel.

Et annet vitne, politibetjent Mads Helland Astrup, forklarte seg om Manshaus’ digitale liv i tida fram mot terroraksjonen 10. august. Der kom det blant annet fram at Manshaus begynte å gjøre søk på Bærum-moskeens navn Al-Noor i august 2019. Bistandsadvokat Olle Nohlin påpekte at en av moskeene Tarrant angrep 15. mars 2019 hadde samme navn.

– Kan man gå så langt som å si at det er kopiangrep?, spurte Nohlin.

Kopierte Tarrant

– Philip, sånn som jeg kjenner ham, er en god gutt med omsorg for Johanne. De har hatt et søskenforhold uten store konflikter. Hva som har gjort at han mistet seg selv og kom inn i disse tankene, det vet jeg ikke. Men det er forferdelig vondt.

Det svarte Philip Manshaus’ stemor da hun helt til slutt i sin forklaring ble spurt om hun hadde noe å tillegge.

Fra retten ble satt og fram til lunsj forklarte stemora seg. Etter lunsj var det farens tur. Deler av hans forklaring gikk for lukket rett.

Av hensyn til smittevernet skulle stemora egentlig ha forklart seg via videolenke fra et siderom. Men hun søkte om å få være i samme sal som sin stesønn – og fikk tillatelse til det.

Den 60 år gamle kvinnen hadde på seg en svart jakke og et fargerikt skjerf. Hun så ofte bort på stesønnen mens hun forklarte seg. Noen ganger virket det som hun snakket direkte til ham. Stemmen hennes var rolig og stø. Noen ganger falt det tårer. Hun la ikke skjul på at hun var sliten.

– Jeg har mistet to

På dag tre i Asker og Bærum tingrett var det vitnene fra moskeen som forklarte seg. Retten fikk et klarere bilde av basketaket og dramaet inne i Al-Noor-moskeen.

Noe av det som kom fram, var at to av de tre som var i moskeen da Manshaus angrep, løp ut på ulike tidspunkt og forsøkte å stanse biler på veien utenfor. Mens de gjorde det, hadde tredjemann – 65 år gamle Muhammed Rafiq – kontroll på gjerningsmannen inne i moskeen. Ingen biler stanset.

Den yngste av dem, 35-åringen Mohammed Karim Rahimi, forsøkte å opprette kontakt med politiet mens 76 år gamle Mohammad Iqbal tok bussen hjem. Da han sto på kjøkkenet sitt hjemme og smurte seg en brødskive, så han politibiler kjøre forbi på veien mot moskeen.

Det er liten tvil om at Rafiq og Iqbal, som i dag er 66 og 77 år gamle, er heltene i historien om moskéangrepet i Bærum 10. august i fjor.

Rafiq forklarte seg fredag i forrige uke. I går var det tid for Iqbals forklaring. Han beskrev hvordan de to samarbeidet om å overmanne og uskadeliggjøre Manshaus. Samtidig fortalte han om hvordan tida etter angrepet har vært preget av angst, stress og frykt for å bli angrepet på nytt.

Dramaet i moskeen

– Han kom inn og han drev og veivet med våpnene. Han hadde begge hendene hevet, og så skreik han høyt.

Slik beskrev 66 år gamle Mohammed Rafiq terrorsiktede Philip Manshaus’ entre i moskeen 10. august i fjor.

De var tre eldre menn til stede i moskeen da Manshaus kom inn. De var nettopp ferdig med å be, og Rafiq leste i Koranen da de hørte skuddene og så Manshaus komme inn.

– Akkurat da tenkte jeg at dette var vår siste dag, sa Rafiq.

Han forklarte at han kastet gjerningsmannen ned på gulvet og at Manshaus mistet våpnene sine. Hvorpå Mohamed Iqbal (76) kom til, tok tak i det ene våpenet og slo Manshaus med dette. Manshaus skal ha spyttet på Rafiq og stukket fingeren i øyet hans.

Før Rafiq slapp til i vitneboksen, fortsatte Manshaus sin forklaring. Det meste av tida gikk med til utspørringen til forsvarer Unni Fries. Hun ba ham forklare seg fra perioden høsten 2017 da han avsluttet psykologistudiene og begynte å jobbe i farens gartnerfirma og fram til 10. august da han drepte sin stesøster og angrep moskeen.

– Jeg tenkte at det var vår siste dag

– Nå er det nok, sa jeg. Og så skjøt jeg disse fire skuddene.

Slik forklarte Philip Manshaus øyeblikket før han drepte sin stesøster, 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, den 10. august i fjor. En drøy time seinere gikk han til angrep på moskeen Al-Noor på Skui i Bærum.

Da rettssaken mot ham begynte i Asker og Bærum tingrett i går, fikk vi se en ung mann tilsynelatende blottet for anger. Vi fikk se en tydelig fortelling om hvordan gamle, nazistiske ideer har fått nytt liv og fornyet styrke på internett, hvor de inspirerer unge gutter over hele verden. Og en fortelling om hvordan Donald Trump, valgkampen i USA i 2016 og det splittede mediebildet inspirerte en ung gutt i Bærum til å se seg om etter andre fortellinger enn storsamfunnets.

Manshaus, som er tiltalt for drap og terror, hadde gjennom lang tid i fengselscella på Ila forberedt et foredrag om bakgrunnen for det han gjorde.

– Alle som ønsker å forstå dette, er nødt til å lese manifestet til Tarrant, sa han innledningsvis, med henvisning til terroristen Brenton Tarrant, som drepte 51 mennesker under et moskéangrep på New Zealand i mars i fjor.

Angrer seg ikke

Foran nødutgangen til Al-Noor-moskeen i Bærum ligger det fortsatt knust glass. Glassdøra som Philip Manshaus skjøt seg gjennom 10. august i fjor, er ennå ikke byttet. Kulehullene er fortsatt tydelige på innsida. Bare den ødelagte talerstolen og de blodige teppene er byttet ut.

Moskeens talsperson Waheed Ahmed forteller til Klassekampen at de ønsker å lage en utstilling for at samfunnet skal lære av terrorhandlingen.

– Etter 22. juli ble det sagt at terroren rammet hele samfunnet. Jeg vil si at det samme gjelder for 10. august, sier Ahmed.

I dag starter rettssaken mot Philip Manshaus i Asker og Bærum tingrett, som skal gå fram til 26. mai.

Han er tiltalt for en terrorhandling og for å ha drept stesøsteren sin, 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, før han dro til Al-Noor-moskeen på Skui i Bærum hvor formålet var å drepe så mange som mulig.

Glemmer aldri 10. august

Terrorangrepet i Bærum 10. august i år, da 21 år gamle Philip Manshaus skjøt seg inn i en moske med mål om å drepe flest mulig muslimer, vekket en sympatibølge i befolkningen. Dagen etter tok nordmenn hverandre i hendene og slo fysisk ring rundt moskeer der norske muslimer var samlet for å markere eid landet over.

Antallet tips til politiet om hatefulle ytringer, støtteerklæringer til den norske terroristen og bekymringsmeldinger om høyreradikale personer tredoblet seg. Det viser tall Klassekampen har innhentet fra Kripos.

Til vanlig kommer mellom 20 og 30 tips i en jevn strøm inn gjennom politiets kanaler hver måned. Men i august ble det registrert tre ganger så mange tips. Det samme skjedde i mars, måneden Brenton Tarrant drepte 51 mennesker under et moskéangrep på New Zealand.

Kjersti Rønholt jobber i Kripos med politiets tilstedeværelse på nett. Hun er klar på at den kraftige økningen i tips i august må ses i sammenheng med angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum. Kripos registrerer både høyre- og venstreekstremisme, radikal islamisme, og andre former for ekstremisme. Det er ofte medieomtale som utløser tips, og siden skytingen i Al-Noor-moskeen var et høyreekstremt angrep, handler de fleste tipsene om høyreekstremisme, forteller Rønholt.

Flere varsler om hat

– Jeg er takknemlig og gleder meg til å ta fatt på oppgaven. Noe mer kan jeg ikke si. Jeg vil ikke forskuttere noe av arbeidet.

Det sier den danske terrorforskeren Anja Dalgaard-Nielsen. Hun skal lede evalueringen av politiet og PSTs håndtering av angrepet på Al Noor-moskeen i Bærum 10. august i år. Tidsspennet strekker seg fra de fikk et tips om siktede Philip Manshaus sommeren 2018 til aksjonen mot Bærum-moskeen Al Noor ble avsluttet 11. august i år.

Dalgaard-Nielsen har tidligere arbeidet som avdelingssjef for de hemmelige tjenestene PET i Danmark. For tida er hun sjef for Institut for Strategi ved det danske forsvarets forskningsenhet. Hun er også professor II ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

Klassekampen har i snart to uker forsøkt å få svar på hvorfor PSTs trusselvurdering fra juni i år om økt farenivå mot moskeer, ikke var kjent i moskeene.

Muslimske ledere Klassekampen har snakket med, sier de ville hatt en bedre beredskap dersom de visste at faren for terrorangrep var økt fra «sannsynlig» til «mulig».

Skal granske norsk politi

SVs Petter Eide sendte forrige uke et skriftlig spørsmål til justisminister Jøran Kallmyr (Frp). Bakgrunnen var Klassekampens artikler om at norske moskeer ikke fikk beskjed om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i løpet av sommeren oppjusterte muligheten for et høyreekstremt angrep.

PST hadde ingen indikasjon på et konkret angrep, men hadde gjennom våren og sommeren registrert en stadig mer negativ utvikling i høyreekstreme miljøer.

Eide ba blant annet om svar på: «(…) hva var grunnen til at moskeer ikke fikk vite at PST hadde oppjustert farenivået for moskeer?» I svaret fra Kallmyr som kom i går, unnlater justisministeren å kommentere dette.

– For offentligheten, og ikke minst de muslimske miljøene, så er dette spørsmålet helt avgjørende å få svar på. Det er der Kallmyr svikter. Og departementet og direktoratet må være klar over at spørsmålet om hvorfor moskeene ikke fikk beskjed, nå blir diskutert i miljøene, sier Eide.

Han har kilder og snakker med folk, og har vært i kontakt med Al-Noor-moskeen som han skal besøke.

SV mener Kallmyr svikter

– Vi har fått en foreløpig rettspsykiatrisk erklæring på 21 sider basert på en over tre timers lang observasjon. Den konkluderer med å anbefale en full judisiell observasjon.

Det sier politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby i Oslo politidistrikt til Klassekampen.

Det vil si at Philip Manshaus vil underlegges en fullstendig utredning av om han var strafferettslig tilregnelig da han drepte stesøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen på 17 år og angrep Al-Noor-moskeen 10. august i år.

Kraby sier dette om den foreløpige rapporten som ble utført av psykologspesialist Marianne Teigland:

– Vi har nå flere detaljer om hans mentale tilstand, evnenivå og slike ting. Det har også kommet flere detaljer om handlingene, sier Kraby og legger til at han ikke kan si noe mer om disse detaljene.

Terrorsiktet skal utredes

I begynnelsen av juli sendte Politidirektoratet (POD) ut en ordre til landets politimestre:

Politiet lokalt skulle opprette dialog med trossamfunn for å vurdere sikkerhetstiltak mot høyreekstrem terror.

Bakgrunnen var at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde oppjustert muligheten for et angrep fra høyreekstreme fra «lite sannsynlig» til «mulig».

Likevel sier landets største moskeer at de aldri ble advart om den økte faren før 21 år gamle Philip Manshaus skøyt seg inn i Al-Noor-moskeen i Bærum.

Oslo politidistrikt har ansvaret for dialogen med Al-Noor-moskeen. De vil ikke svare på spørsmål om hva som ble gjort etter at Politidirektoratet ga ordren i juli. «Av hensyn til den eksterne evalueringen som vil bli foretatt etter angrepet i Al-Noor-moskeen, ønsker vi ikke å gå mer i detalj om saken», heter det i et skriftlig svar.

Tause om eget arbeid

Som Klassekampen skrev i går, ble ikke norske moskeer informert om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sommer konkluderte med at faren for høyreekstreme angrep mot moskeer hadde økt.

Allerede i mai påpekte sikkerhetstjenesten at de vurderte trusselnivået i Norge til moderat, blant annet på grunn av negativ utvikling i enkelte høyreekstreme miljøer. I månedsskiftet juni/juli informerte PST Politidirektoratet (POD) mer i detalj om utviklingen.

Klassekampen er kjent med at PST i sin oppdaterte vurdering oppjusterte muligheten for et angrep fra høyreekstreme fra «lite sannsynlig» til «mulig».

Nå sier seksjonsleder i direktoratet, Jørn Schjelderup, at POD informerte politidistriktene og ba om at det ble tatt grep. En rekke moskéledere bekreftet overfor Klassekampen i går at de aldri fikk denne beskjeden.

«Politidirektoratet har en god dialog med PST om gjeldende og nye trusselvurderinger gjennom hele året», skriver Schjelderup i en e-post, og presiserer:

Legger skylda på nærpolitiet

Da den offentlige trusselvurderingen for 2019 ble lagt fram i februar, mente Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at et eventuelt høyreekstremt terrorangrep i Norge mest sannsynlig ville «rettes mot symbolmål, slik som samlingssteder for muslimer og innvandrere (…)», men at et slikt angrep var «lite sannsynlig».

Etter det høyreekstreme angrepet mot to moskeer i Christchurch på New Zealand skjedde det noe.

hetstjenesten sin trusselvurdering, og Klassekampen er kjent med at PST da oppjusterte muligheten for et angrep fra høyreekstreme fra «lite sannsynlig» til «mulig».

Først 12. august – to dager etter moskéskytingen – offentliggjorde PST-sjef Hans Sverre Sjøvold denne informasjonen, men regjeringen og politimyndighetene fikk beskjed allerede i mai.

Irfan Mushtaq bekrefter overfor Klassekampen at Al Noor-moskeen, som var målet til den nå terrorsiktede Philip Manshaus, aldri hørte noe.

Fikk ikke vite om terrorfare

Mandag morgen, og store glasskår knaker fortsatt under skoene til den som måtte nærme seg inngangspartiet til Al-Noor-moskeen i Bærum. Det ligger en bukett røde roser foran hovedinngangen, men ettersom innkjørselen til parkeringsplassen er stengt med en politisperring, har de fleste forbipasserende valgt å legge sine blomster ute i veikanten, for ikke å tråkke inn på det som er et bare halvannet døgn gammelt åsted for en ny terroraksjon på norsk jord.

Det er stille. En forbipasserende stopper og tar et bilde. En pressebil er parkert i veikanten, og en og annen journalist ringer på til de få naboene som bor nær nok til at de kan ha hørt eller sett noe. Men ellers, sett bort fra restene av den knuste ruta og politisperringen, er det lite som tyder på at det var akkurat dette stedet som ble rammet av terror for bare et drøyt døgn siden.

21 år gamle Philip Manshaus er siktet for angrepet og for drapet på sin egen stesøster. Han bodde en liten kjøretur unna moskeen. I dagene etter terroren tyder det meste på at han levde et helt annet sted.

«Well cobbers it’s my time, i was elected by saint tarrant after all».

Slik lyder meldingen som bare minutter før angrepet ble postet på nettforumet Endchan av en bruker kalt Philip Manshaus. Det var i denne verdenen den terrorsiktede tilbrakte fritida si, har venner av ham fortalt. Her møtte han millioner av likesinnede i en pøl av konspirasjonsteorier og hat mot muslimer, jøder og kvinner. Her fant han en større fortelling om en pågående rasekrig, og satte seg selv inn i en større sammenheng kallet på av Brenton Tarrant, som drepte 51 mennesker i Christchurch i New Zealand i mars. Her næret han et intenst hat som nå skulle bli til handling.

NETTET FANGER

Lørdag ettermiddag klokka 16.04 får Irfan Mushtaq en telefon fra en snekker som gjør arbeid på en utleieleilighet Al -Noor-menigheten har i tilknytning til moskeen i Bærum. Han forteller at det foregår skyting i nærheten.

Mushtaq kaster seg i bilen. Da han nærmer seg, oppdager han en bil som står parkert, som han ikke kjenner fra før. En Nissan Leaf. Ifølge politiet kjørte Philip Manshaus stemoras bil til Al-Noor-moskeen.

– Så ser jeg et av våre medlemmer ute på veien, sier Mushtaq som er styremedlem og tidligere forstander i Al-Noor-moskeen.

– Han holder telefonen i hånda, og jeg ser at nødutgangsdøra vår i glass er knust. Da forstår jeg at noe alvorlig har skjedd, og at noen har brutt seg inn. Jeg kommer meg fort ut av bilen og går bort til medlemmet vårt som prøver å snakke med politiet i telefonen, men han har litt språkproblemer. Så jeg tar over, presenterer meg og hjelper politiet med å få oversatt det mannen sier. Han forteller at det er en hvit mann med pistoler som har skutt seg inn, og at vi har én person inne i moskeen.

De var tre da gjerningsmannen skjøt seg inn gjennom bakdøra i glass. Moskeen hadde installert en kodelås til hovedinngangen, som gjør at den låses automatisk dersom den er lukket. Hadde terroristen kommet gjennom hovedinngangen, kunne han ha angrepet de tre mennene – som satt fordypet i koranen – bakfra.

Føler seg sviktet av Erna Solberg

Ulike miljøer og aktivister på ytre høyre baler med hvordan de skal reagere etter terrorangrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum i helga.

21 år gamle Philip Manshaus drepte først sin 17 år gamle stesøster, før han angrep i Al-Noor moskeen i Bærum med våpen. Manshaus har ifølge politiet vært aktiv på høyreekstreme nettforum. Han har oppgitt at han var utvalgt av Brenton Tarrant, mannen bak massakren på 51 muslimer i bønn i Christchurch i New Zealand i mars.

«Vi islamkritikere må gå i bresjen for å kritisere dehumaniserende retorikk om personer med muslimsk bakgrunn, og ta oppgjør i egne rekker», skriver Maria Zähler, skribent for nettstedet Resett etter terrorangrepet lørdag.

Også Resett-redaktør Helge Luråas tar til orde for fordømmelse av vold.

«Angrep mot muslimer er forkastelig, og må spesielt fordømmes av islamkritikere», skriver Lurås i en kommentar.

Deler ytre høyre

Philip Manshaus ble i går framstilt for varetektsfengsling, siktet for terror etter angrepet på Al-Noor Islamic Center-moskeen i Bærum. Han er også siktet for å ha drept sin stesøster.

21-åringen ankom retten klokka 13.15, tydelig forslått etter å ha blitt overmannet inne i moskeen.

– Manshaus er den siste i en rekke. Snart kommer det nok flere, sier Lasse Josephsen, som er skribent på Minerva, redaksjonsmedlem i podkasten Skravleklassen og skriver bok om internettkultur.

Noen timer før angrepet la Manshaus ut en melding på Endchan og 4chan, to av flere nettforumer gjennomsyret av høyreekstremt tankegods, voldsoppfordringer og grenseoverskridende humor.

«Well cobbers it’s my time, i was elected by saint tarrant after all», skriver Manshaus i meldingen, som antyder at han ser på seg selv som en av disiplene til Brenton Tarrant, som skjøt og drepte 51 mennesker på New Zealand i mars.