Ulike miljøer og aktivister på ytre høyre baler med hvordan de skal reagere etter terrorangrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum i helga.
21 år gamle Philip Manshaus drepte først sin 17 år gamle stesøster, før han angrep i Al-Noor moskeen i Bærum med våpen. Manshaus har ifølge politiet vært aktiv på høyreekstreme nettforum. Han har oppgitt at han var utvalgt av Brenton Tarrant, mannen bak massakren på 51 muslimer i bønn i Christchurch i New Zealand i mars.
«Vi islamkritikere må gå i bresjen for å kritisere dehumaniserende retorikk om personer med muslimsk bakgrunn, og ta oppgjør i egne rekker», skriver Maria Zähler, skribent for nettstedet Resett etter terrorangrepet lørdag.
Også Resett-redaktør Helge Luråas tar til orde for fordømmelse av vold.
«Angrep mot muslimer er forkastelig, og må spesielt fordømmes av islamkritikere», skriver Lurås i en kommentar.
Sinte reaksjoner
I Resetts kommentarfelt gir mange lesere uttrykk for at de er uenige. Noen eksempler:
«Muslimer angriper etniske hvite hele tida med gjengvoldtekter og drap, halshogginger osv. Ser ikke helt hvorfor jeg som hvit må unnskylde noe som helst.»
«Man høster som man sår.»
«Det nytter ikke å skjule sannheten. Dessverre, du har rett, muslimer er en uintegrerbar gruppe.»
«Det skal være høyt under taket i Resett, men ingen skal fremme hat»
— MARIA ZÄHLER, SKRIBENT HOS RESETT
«Og Resett snakker ikke i mitt navn. I går ble en kvinne, muligens samboer av Manshaus drept, mens selv hos Resett er fokus på å beskytte muslimene.»
Seinere ble det kjent at kvinnen var terroristens 17 år gamle stesøster.
Økning i selvsensur
Klassekampen får opplyst fra Resett at andelen uakseptable kommentarer som ikke har blitt godtatt for publisering, har økt etter terrorangrepet.
– Jeg ser at en del er negative, men de som kommenterer i kommentarfeltene, er nok bare en liten del av dem som leser Resett. Mange er også enige med meg, ikke minst på Facebook, sier Zähler.
Hun forteller at innlegget er en oppfordring til andre individer og miljøer om å besinne seg og huske at muslimer er individer med religionsfrihet.
– Jeg fungerer som en fanebærer for en del av disse islamkritiske ideene. Da har jeg et ekstra ansvar for å være tydelig på at muslimhat og dehumaniserende retorikk er destruktivt, sier Zähler.
– Har mangelen på skille mellom kritikk mot islam og kritikk mot muslimer bidratt til vold?
– Det jeg tenker, er at når kaller muslimer «uintegrerbare» eller «satans yngler», som noen i Stopp Islamifiseringen av Norge gjør, da krysser man en grense. Den slags ekkokammer tror jeg kan bidra til radikalisering og kanskje voldelig ekstremisme, sier Zähler, men legger til at ansvaret i ytterste konsekvens ligger hos drapsmannen.
– Mange vil si at Resett og kommentarfeltet til Resett er en yngleplass for den retorikken du snakker om?
– Hvis den typen retorikk har sluppet gjennom, så er det feil. Det har skjedd feil tidligere, og det er vi klar over, men da har vi vært tydelig på at det skal ryddes opp. Det skal være høyt under taket hos Resett, men ingen skal fremme hat, sier Zahler.
Hun tror ikke terroristen fra Bærum har vært aktiv i Resetts kommentarfelt.
Uenighet
Hans Rustad, redaktør for det innvandringskritiske nettstedet Document.no, synes ikke noe om oppfordringen om å fordømme terroren.
«Det er noe særnorsk dette å skulle være botferdig. Jeg har ikke sansen,» skriver han i en e-post til Klassekampen.
Hos Document forklares terrorangrepet først og fremst som et utslag av psykiatriske problemer.
Kan ha effekt
Tore Bjørgo, professor ved Universitetet i Oslo, mener det er positivt at Resett tar tydelig avstand fra terroren.
– Jeg tror det kan ha betydning. Det kan bidra til en sobrere diskusjon i enkelte miljøer. De mest ytterliggående kan ha godt av å møte motstand, sier Bjørgo.