I begynnelsen av juli sendte Politidirektoratet (POD) ut en ordre til landets politimestre:
Politiet lokalt skulle opprette dialog med trossamfunn for å vurdere sikkerhetstiltak mot høyreekstrem terror.
Bakgrunnen var at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde oppjustert muligheten for et angrep fra høyreekstreme fra «lite sannsynlig» til «mulig».
Likevel sier landets største moskeer at de aldri ble advart om den økte faren før 21 år gamle Philip Manshaus skøyt seg inn i Al-Noor-moskeen i Bærum.
Oslo politidistrikt har ansvaret for dialogen med Al-Noor-moskeen. De vil ikke svare på spørsmål om hva som ble gjort etter at Politidirektoratet ga ordren i juli. «Av hensyn til den eksterne evalueringen som vil bli foretatt etter angrepet i Al-Noor-moskeen, ønsker vi ikke å gå mer i detalj om saken», heter det i et skriftlig svar.
– Burde fått informasjon
– Vi har ikke fått noen varsling, eller noe informasjon fra verken politi eller PST om økt fare for høyreekstrem terror, sa Irfan Mushtaq fra Al-Noor-moskeen til Klassekampen onsdag.
Det samme bildet ble bekreftet av muslimske ledere over hele landet: Til tross for en god dialog med politiet, ble ingen varslet om at PST hadde oppjustert muligheten for høyreekstrem terror.
– Det kommer overraskende på oss at politiet hadde mer informasjon og likevel ikke tok initiativ til å informere moskeer, sa styreleder Senaid Kobilica i Paraplyorganisasjon Muslimsk Dialognettverk.
– Jeg tenker at vi helt klart burde hatt den informasjonen. De burde informert oss, sa Umer Faroq i Det muslimske samfunn i Trondheim.
Fra lite sannsynlig til mulig
Allerede i mai påpekte PST at de vurderte trusselnivået i Norge til moderat, blant annet på grunn av negativ utvikling i enkelte høyreekstreme miljøer. Vurderingen var likevel, som da den årlige åpne trusselvurderingen ble lagt fram i februar, at muligheten for et høyreekstremt angrep var «lite sannsynlig».
I månedsskiftet fra juni til juli informerte PST imidlertid Politidirektoratet mer i detalj om utviklingen.
Klassekampen er kjent med at PST i sin oppdaterte vurdering oppjusterte muligheten for et angrep fra høyreekstreme fra «lite sannsynlig» til «mulig». Direktoratet ba derfor i begynnelsen av juli politidistriktene om å opprette dialog med ulike aktører og trossamfunn, og å vurdere behovet for iverksettelse av lokale tiltak.
Overfor Klassekampen påpeker kommunikasjonsrådgiver Eirik B. Wilmann i et skriftlig svar at Oslo politidistrikt «gjennom flere år har hatt tett og nær dialog, og et godt samarbeid med moskeer og andre trossamfunn. Dialogen og samarbeidet var altså allerede godt etablert, og består blant annet av dialogmøter, foredrag og opplæring, samt uformelle og formelle besøk».
Viser til tidligere dialog
Wilmann skriver videre at alle geografiske enheter i Oslo politidistrikt har egne ansatte som har samarbeid og dialog med moskeer og trossamfunn som oppgave. Det arbeidet pågår året rundt, og sikkerhet er del av dialogen.
Wilmann viser til at Oslo politidistrikt i et stort møte med ulike trossamfunn i mai, etter flere høyreekstreme angrep internasjonalt, tok opp sikkerhet og beredskap.
«Etter terrorangrepene på New Zealand og Sri Lanka ble det i mai avholdt et eget stormøte i politihuset om trygghet og sikkerhet, med de ulike trossamfunn i Oslo politidistrikt. Råd og veiledning om utarbeidelse av egne beredskapsplaner var sentrale tema. Her var også brann og helse til stede med konkrete råd. En rekke trossamfunn har gitt uttrykk for at samarbeidet med Oslo politidistrikt er godt og nyttig», skriver Wilmann.
Klassekampen påpeker i et oppfølgingsspørsmål at den økte trusselfaren fra høyreekstreme først ble kommunisert fra PST i månedsskiftet juni/juli – med påfølgende pålegg fra POD til politidistriktene om å ta grep.
Oslo politidistrikt avviser å svare på hva som ble gjort etter at pålegget fra direktoratet kom, og Wilmann viser til at politiet ikke vil kommentere mer i detalj av hensyn til den varslede eksterne evalueringen.