Da den offentlige trusselvurderingen for 2019 ble lagt fram i februar, mente Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at et eventuelt høyreekstremt terrorangrep i Norge mest sannsynlig ville «rettes mot symbolmål, slik som samlingssteder for muslimer og innvandrere (…)», men at et slikt angrep var «lite sannsynlig».
Etter det høyreekstreme angrepet mot to moskeer i Christchurch på New Zealand skjedde det noe.
I mai oppdaterte sikkerhetstjenesten sin trusselvurdering, og Klassekampen er kjent med at PST da oppjusterte muligheten for et angrep fra høyreekstreme fra «lite sannsynlig» til «mulig».
Først 12. august – to dager etter moskéskytingen – offentliggjorde PST-sjef Hans Sverre Sjøvold denne informasjonen, men regjeringen og politimyndighetene fikk beskjed allerede i mai.
Ble ikke varslet
Irfan Mushtaq bekrefter overfor Klassekampen at Al Noor-moskeen, som var målet til den nå terrorsiktede Philip Manshaus, aldri hørte noe.
– Vi har ikke fått noen varsling, eller noe informasjon fra verken politi eller PST om økt fare for høyreekstrem terror, sier Mushtaq, som sitter i moskéstyret.
Da PST i mai skjerpet vurderingen av trusselen for høyreekstreme angrep, var begrunnelsen en rask, negativ utvikling i høyreekstreme miljøer. Internasjonalt var det gjennomført flere høyreekstreme terrorangrep. I Norge satt det flere som forherliget terroraksjonene som var gjennomført.
– Det er ikke naturlig at PST har den direkte kontakten med moskeene, sier kommunikasjonsrådgiver i PST, Martin Bernsen.
– Vi produserer et tresifret antall graderte trusselvurdering i året. De deles med Justisdepartementet, og med andre relevante myndigheter. I dette tilfellet ble det delt med departementet, Politidirektoratet og med politiet.
Klassekampen har vært i kontakt med Oslo politidistrikt. Der hadde de ikke mulighet til å kommentere saken i går, men sier de vil kommer tilbake til saken.
Fikk ikke beskjed
Paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk (MDN) var ikke kjent med PSTs vurdering av økt terrorfare før Klassekampen tar kontakt.
Styreleder Senaid Kobilica er overrasket.
– Det kommer overraskende på oss at politiet hadde mer informasjon og likevel ikke tok initiativ til å informere moskeer, sier Kobilica.
Han forteller at de hadde et møte hos politiet før ramadan 2. mai 2019 der alle moskeene deltok og sikkerhet sto på agendaen.
– Flere trossamfunn uttrykte sin bekymring angående sikkerheten etter terroren i New Zealand. Det var på en måte en god start for å diskutere høyreekstremisme, sier han.
Klassekampen har vært i kontakt med de daglige lederne i to av landets største moskeer, Det islamske forbund Rabita og Islamic Cultural Center (ICC) i Oslo. Deres ledere er også overrasket.
– Ingen varslet oss om noen fare. Vi tok kontakt med øverste hånd og formidlet våre bekymringer i slutten av april. Vi har god dialog med politiet, og vi ønsker informasjonsflyt, sier daglig leder Djamel Selhi.
Daglig leder i ICC, Ikhlaq Ahmed, skriver i en SMS: «Vi har ikke hørt noe fra politiet til tross for at vi har god kontakt med politiet.»
Gjelder hele landet
Klassekampen har også vært i kontakt med muslimske ledere ved Bergen Moské, Det muslimske samfunn i Trondheim og Drammen Moské. De er klare på at de ikke har fått noen informasjon om at farenivået var hevet, verken fra PST eller politiet.
Styreleder i Det muslimske samfunn i Trondheim, Umer Faroq, bekrefter dette:
– Jeg tenker at vi helt klart burde hatt den informasjon, de burde informert oss, sier Faroq.