– Nå er det nok, sa jeg. Og så skjøt jeg disse fire skuddene.
Slik forklarte Philip Manshaus øyeblikket før han drepte sin stesøster, 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, den 10. august i fjor. En drøy time seinere gikk han til angrep på moskeen Al-Noor på Skui i Bærum.
Da rettssaken mot ham begynte i Asker og Bærum tingrett i går, fikk vi se en ung mann tilsynelatende blottet for anger. Vi fikk se en tydelig fortelling om hvordan gamle, nazistiske ideer har fått nytt liv og fornyet styrke på internett, hvor de inspirerer unge gutter over hele verden. Og en fortelling om hvordan Donald Trump, valgkampen i USA i 2016 og det splittede mediebildet inspirerte en ung gutt i Bærum til å se seg om etter andre fortellinger enn storsamfunnets.
Inspirert av moskéterror
Manshaus, som er tiltalt for drap og terror, hadde gjennom lang tid i fengselscella på Ila forberedt et foredrag om bakgrunnen for det han gjorde.
– Alle som ønsker å forstå dette, er nødt til å lese manifestet til Tarrant, sa han innledningsvis, med henvisning til terroristen Brenton Tarrant, som drepte 51 mennesker under et moskéangrep på New Zealand i mars i fjor.
– Det tar for seg det pågående folkemordet på det europeiske folk og den akselerasjonistiske strategi, emner som vil belyse hvorfor jeg har handlet, fortsatte han.
22-åringen var blitt gradvis radikalisert de siste to–tre årene, gjennom å bruke stadig mer tid på ulike nettfora og Youtube-kanaler og på å lese Bibelen. Men det var først da han leste Tarrants «manifest», tolv dager før angrepet, at han følte seg kallet til å gjøre noe, ikke bare sitte på gjerdet og se på det hvite folks undergang, slik han har forklart det.
Før dette hadde han planer om å stifte familie, «oppdra sunne og friske barn», som han sa i retten.
Er stolt
Manshaus erkjenner at handlingene han har utført, er å anse som drap og terror, men han erkjenner ikke straffskyld.
I stedet påberoper han seg å ha handlet i nødrett, fordi han anså det som sin plikt.
Hvordan muslimene i Al-Noor-moskeen og i Norge for øvrig har hatt det etter angrepet, har han ingen sympati for, sa han. Drapet på søstera anså han som nødvendig. I retten var det bare én ting han ville beklage:
– Jeg ønsker å beklage til alle militante meningsfeller for at jeg ikke fikk utrettet mer skade enn jeg gjorde. Det skammer jeg meg over. Jeg handlet impulsivt og var stresset. Jeg ser i ettertid at jeg burde brukt mye mer tid på å planlegge angrepet.
Dommeren avbrøt
Da dommeren helt innledningsvis spurte Manshaus om personalia, virket han nervøs og spak. Men da han seinere kom i gang med sin fortelling, og trakk linjene til andre verdenskrig og det han kaller «myten om holocaust», snakket han seg varm og tydelig, nesten formanende, som om han ønsket å overbevise flere.
Han sa ting som at det i «krigspropagandaen» males et bilde «der de allierte framstilles som moralsk overlegne, og enhver anledning til å svartmale nasjonalsosialistene blir benyttet», og at «jøder bruker holocaust som et show». Han snakket om det han mener er tegn på forfall: homofili, «kjønnsdysfori», spill- og pornografiavhengighet, rus, promiskuøse kvinner og sensur.
– Hvis vi ikke gjør noe, vil hver grunn til å leve, forsvinne. Alt vil opphøre. Kulturmarxister, jøder og islam vil spre seg i vårt folk og tilintetgjøre det for alltid. Så dette ønsker jeg å formidle, sa han.
Da brøt dommer Annika Lindström inn:
– Formidle til hvem? Dette er ikke en talerstol. Du avgir forklaring i retten, til dommerne. Det er tilhørerne, sa hun.
– Forhåpentlig de som ønsker det beste for det europeiske folk, svarte Manshaus.
I retten ble det vist en video fra moskéangrepet, tatt opp med Gopro-kameraet Manshaus hadde festet på hjelmen rett før angrepet. Han sitter i familiens bil, en Nissan Leaf, på vei til moskeen og begynner å synge en nazistisk hymne.
Minutter etter, rett før klokka fire, parkerer han bilen og oppdager til sin forferdelse at det er få mennesker til stede i moskeen.
Han banner og sverter, før han finner fram våpenet i baksetet og går ut mot moskeens sidedør. Han skyter i døra, bruker opp nesten alle skuddene og må kjempe for å komme gjennom glasset.
Vel inne går han til venstre inn i bønnerommet, hvor Mohammed Rafiq, Mohammad Javed Iqbal og Mohammed Karim Rahimi befinner seg.
På videoen ser vi en resolutt Mohammed Rafiq som styrter fram mot Manshaus. Etter et intenst basketak klarer Rafiq å overmanne Manshaus før han får løsnet skudd. De tar fra ham våpenet, og terroristen blir holdt i bakken helt til politiet ankommer, rett etter klokka 16.30.
Det er noen lange minutter.