«Et angrep på oss alle?»
Det var overskriften på en reportasje i Klassekampen lørdag der vi møtte representanter for Al-Noor-moskeen og muslimske organisasjoner i tida etter angrepet 10. august. Torsdag denne uka faller dommen mot tiltalte Philip Manshaus som skjøt seg inn i Al-Noor-moskeen i Bærum i den hensikt å drepe så mange muslimer som mulig.
Flere Klassekampen snakket med, uttrykte misnøye med regjeringens innsats mot muslimhat. De etterlyser et mer kraftfullt oppgjør og en sterkere innsats for å trygge landets moskeer. Moskémedlemmene kjemper for at angrepet ikke skal bli glemt og at det skal anerkjennes som et angrep på hele samfunnet.
Det støtter statsminister Erna Solberg dem i når Klassekampen treffer henne i forbindelse med sentralstyremøtet i Høyre på søndag.
– Jeg mener det er et angrep på alle når minoriteter i Norge blir angrepet, fordi det er et angrep på de grunnleggende verdiene det norske samfunnet har. Det dreier seg om respekt og likeverd og retten til å tro, sier hun.
Har fulgt opp møtene
«De må gjerne være skuffet, men religionskritikk er en del av ytringsfriheten»
— ERNA SOLBERG (H), STATSMINISTER
Solberg sier at det kommer midler til sikring av moskeene og en handlingsplan mot muslimhat. Den skal legges fram til høsten.
– I revidert budsjett som vi la fram for få uker siden, kom de første millionene til nye sikringstiltak for trossamfunn. Det er en direkte oppfølging av de samtalene jeg og andre statsråder har hatt med moskeene etter terrorangrepet 10. august, sier Solberg.
– Handlingsplanen mot muslimhat er blant annet basert på innspillsmøter med ulike organisasjoner og trossamfunn som ble arrangert nå i vår, og møtet med blant andre Minotenk på Statsministerens kontor i 2019.
Ville sagt det samme igjen
Regjeringens støtte til stiftelsen Human Rights Service (HRS) som driver et nettsted med sterkt innvandringsfiendtlige og muslimfiendtlige innlegg, er en gjenganger i kritikken. Irfan Mushtaq, tidligere styremedlem i Al-Noor-moskeen, fortalte i helgas reportasje at han er skuffet over Solberg-regjeringens respons på 10. august-angrepet. Han sammenliknet den med responsen til New Zealands regjering etter angrepet i Christchurch i mars i fjor. Der var statsminister Jacinda Ardern direkte involvert i å få på plass tiltak for å trygge muslimer.
Dagen etter angrepet i Bærum i fjor var det viktig for Solberg å forsvare ytringsfriheten samtidig som hun tok til orde for å bekjempe muslimfiendtlige holdninger.
– Mange var skuffet over den responsen og at det var så viktig for deg å få sagt det med ytringsfrihet i den sammenhengen. Hva tenker du om det?
– De må gjerne være skuffet, men religionskritikk er en del av ytringsfriheten, og det kommer jeg til å si samtidig. Det er viktig.
– Ville du sagt det igjen?
– Jeg ville igjen sagt at det å kritisere en religion, og ha ytringsfrihet som gir lov til slik kritikk, er viktig. Det gjelder uansett hvilken religion det er.
– Er det religionskritikk HRS driver med?
– Nei, de driver med litt forskjellig. De har opp igjennom tidene drevet med veldig godt arbeid knyttet til noen av de utfordringene innvandrerungdom opplever knyttet til æresrelatert vold – og har vært premissleverandør for det. I de seinere årene mener nok også jeg at HRS har gjort mindre av det, og mer av generell innvandrer- og muslimkritikk, sier Solberg, som legger til:
– Det er et spørsmål hvor snever og politisk korrekt bevilgningene over statsbudsjettet skal være.
– Men er det et problem når dere skal lage en handlingsplan mot hatytringer at dere samtidig støtter HRS og dermed legitimerer det mange mener er sterkt islamfiendtlige og innvandringsfiendtlige ytringer?
– Nå er det viktig å huske at alle regjeringer siden 2006 har støttet HRS med penger, også gjennom hele den rødgrønne perioden. Er det riktig eller ikke? Det kan være at man kritisk skulle gått gjennom flere organisasjoner som mottar penger på samme vilkår som HRS.
Har ikke endret meninger
– Etter 22. juli var du offensiv mot muslimhat og sammenliknet det med jødehatet på 1930-tallet. Mange mener den siden av deg er blitt dempet mens du har vært i regjering med Frp. Vil vi se en mer offensiv Erna Solberg nå som Frp er ute av regjering?
– Jeg mener vi har vært offensive på disse tingene hele tida. Det med å løfte pekefingeren mot dem som mener noe annet, og ha alle de riktige svarene hele tida, det er en rolle jeg ikke har tenkt å innta. Jeg vil ikke være overdommer i politiske debatter, sier Solberg.