2. august 2019, åtte dager før angrepet, lastet tiltalte Philip Manshaus ned Christchurch-terroristen Brenton Tarrants såkalte manifest «The great replacement».
I retten i går ga seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Caroline Cecilie Iwarsson en presentasjon av Manshaus’ dagbok, notatbok og løse ark med notater og tegninger – alt beslag fra gutterommet i Bærum.
Hun presenterte også notater og tegninger fra cella hans i Ila fengsel.
Et annet vitne, politibetjent Mads Helland Astrup, forklarte seg om Manshaus’ digitale liv i tida fram mot terroraksjonen 10. august. Der kom det blant annet fram at Manshaus begynte å gjøre søk på Bærum-moskeens navn Al-Noor i august 2019. Bistandsadvokat Olle Nohlin påpekte at en av moskeene Tarrant angrep 15. mars 2019 hadde samme navn.
Spurte om kopiangrep
– Kan man gå så langt som å si at det er kopiangrep?, spurte Nohlin.
– Det kan jeg ikke uttale meg om, sa Iwarsson.
Likevel la både hun og Astrup fram solide bevis for at Manshaus var sterkt inspirert av New Zealand-terroristen. Astrup viste retten et meme Manshaus laget og la ut på nettsamfunnet Endchan samme dag som angrepet, med en tegning av «helgenen» Tarrant og «disiplene» John Earnest, som angrep en synagoge i California i fjor, og Patrick Crusius, som ble tatt for masseskyting på et kjøpesenter i El Paso også i fjor. Samme sted skriver Manshaus at han er utvalgt av «Saint Tarrant»
Mye av det Manshaus skrev i sine notater, var direkte sitater eller parafraser av Tarrants tekster.
På spørsmål fra Nohlin om Manshaus hadde noe selvstendig tankegods, svarte Iwarsson:
– Han bruker allerede etablerte teorier som han har hentet spesielt fra Tarrant, men også annen høyreekstrem nettkultur.
Iwarsson sa også at det ikke var selve terroraksjonen Tarrant begikk, som var utslagsgivende for Manshaus, men det 74 siders lange manifestet.
At det bare gikk åtte dager fra Manshaus lastet det ned til han aksjonerte, understreker hans egen forklaring om at han er en «akselerasjonist», altså en person som mener det haster med å framskynde en forventet rasekrig.
Tarrant oppfordrer også til dette i sitt såkalte manifest, ifølge Iwarsson.
– Teksten oppfordrer til vold og kamp for å akselerere den forestående rasekrigen og bidrar til å legitimere voldsbruk, fordi det haster med å redde den hvite rase.
Utvikling fra 2018
Manshaus førte daglogg for hånd fra 16. januar til 16. februar 2019. Her skriver han om naturen og det å hedre forfedre. Han er opptatt av arv, rase og kunnskap. Manshaus’ forsvarer Unni Fries var i går opptatt av at han i dagloggen omtaler en jente på folkehøgskolen som en «venninne» samtidig som hun omtales som «neger».
Dette står i kontrast til notatboka, som er av seinere dato, hvor han dehumaniserer mennesker som ikke tilhører den «hvite rase».
– Han blir mer militant, med fokus på kamp, sa Iwarsson.
I notater på enkeltark kommer det også fram nye opplysninger som kaster lys over drapet på stesøstera Johanne Zhangjia Ihle-Hansen. På et ark med blant annet adressa til moskeen og navnet på våpnene han hadde med på angrepsdagen, står det i store bokstaver: «Drap hjemme».
Hakekors over celledøra
Avdelingsleder på enerom- og sikkerhetsavdelingen på Ila fengsel der Manshaus har sittet siden angrepet, Frank Eide, forklarte i retten i går at Manshaus ikke viser noen tegn til anger. Han forventer 21 års straff, og han har ikke vist noen reaksjon når personalet har snakket om at han kan få lengre straff.
Manshaus’ tegninger fra fengselet ble vist i retten. Han har blant annet tegnet Tarrant og laget rasistiske karikaturer av svarte mennesker.
Eide beskrev en eksemplarisk fange med god matlyst og god romorden. Manshaus har én hendelsesrapport på seg. Det var da han 9. januar tegnet et hakekors med tusj over celledøra. Han skal ha forklart at tegnet brakte lykke.