Som Klassekampen skrev i går, ble ikke norske moskeer informert om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sommer konkluderte med at faren for høyreekstreme angrep mot moskeer hadde økt.
Allerede i mai påpekte sikkerhetstjenesten at de vurderte trusselnivået i Norge til moderat, blant annet på grunn av negativ utvikling i enkelte høyreekstreme miljøer. I månedsskiftet juni/juli informerte PST Politidirektoratet (POD) mer i detalj om utviklingen.
Klassekampen er kjent med at PST i sin oppdaterte vurdering oppjusterte muligheten for et angrep fra høyreekstreme fra «lite sannsynlig» til «mulig».
Nå sier seksjonsleder i direktoratet, Jørn Schjelderup, at POD informerte politidistriktene og ba om at det ble tatt grep. En rekke moskéledere bekreftet overfor Klassekampen i går at de aldri fikk denne beskjeden.
POD: Ba om tiltak
«Politidirektoratet har en god dialog med PST om gjeldende og nye trusselvurderinger gjennom hele året», skriver Schjelderup i en e-post, og presiserer:
«I månedsskiftet juni-juli mottok POD en oppdatert vurdering fra PST i tilknytning til det høyreekstreme miljøet i Norge og mulige hendelser gjennom sommeren. Trusselnivået ligger på Moderat, som er nivå 3 på en skala til 5. Den nye vurderingen ligger innenfor det samme trusselnivået».
Schjelderup gjør det klart at direktoratet har bedt politidistriktene om å opprette kontakt med ulike trossamfunn, for å vurdere tiltak.
«POD fulgte opp denne vurderingen overfor politidistrikt, særorgan og underliggende enheter og ba om at ulike tiltak ble planlagt og iverksatt», skriver han.
«Dette har gjennom sommeren blitt fulgt opp ved ukentlige videokonferanser og møter hvor temaet har blitt diskutert og erfaringer har blitt delt. Distriktene ble blant annet bedt om å opprette dialog med ulike aktører og trossamfunn, og vurdere behovet for å iverksette lokale tiltak».
Lørdag 10. august gikk 21 år gamle Philip Manshaus inn i Al-Noor-moskeen i Bærum med mål om å drepe muslimer. Før det hadde han drept sin egen lillesøster. I moskeen løsnet han flere skudd, men ble overmannet før han rakk å ta liv.
Peker på politimesterne
Siden tirsdag har Klassekampen vært i dialog med PST, Justisdepartementet, Politidirektoratet og en rekke politidistrikt med spørsmål om hvordan informasjonen fra PST ble behandlet.
Ingen av politidistriktene har enn så lenge kunnet svare på spørsmål om når de ble informert og hva de gjorde med informasjonen.
I e-posten fra Schjelderup påpeker han følgende:
«Det er politimesterne som er ansvarlig for å iverksette tiltak basert på overordnede føringer og det lokale utfordringsbildet. I denne konkrete sammenhengen er oppfølgingen på forebyggingssiden gjennom politikontakter og radikaliseringskontakt ett av flere sentrale grep».
Skjerpet vurdering
Siden Christchurch-angrepene på New Zealand i mars, der en høyreekstremist angrep to moskeer og drepte 51 mennesker, jobbet PST med å oppdatere sin vurdering av trusselen fra høyreekstreme miljøer. 12. august holdt nyslått PST-sjef Hans Sverre Sjøvold, tidligere politimester i Oslo, en pressekonferanse om terrorangrepet i Bærum. Der røpet han også mer om bakgrunnen for at PST har skjerpet vurderingen av den høyreekstreme trusselen.
– Allerede i mai i år satte vi trusselnivået i Norge til moderat. Samtidig som tjenesten påpekte den negative utviklingen i enkelte høyreekstreme miljøer. Det er i hovedsak tre begrunnelser for den negative utviklingen slik vi ser det, sa Sjøvold, og utdypet:
– Internasjonalt er det etter hvert gjennomført flere høyreekstreme terrorangrep. Og vi ser at det er i ferd med å utvikle seg en felles propagandaplattform som vi ikke tidligere har sett, for eksempel utarbeidelse av manifester og angrepsvideoer. Slik at vi ser framveksten av at ideologisk grunnlag for høyreekstreme.
Han viste til at det nå er flere høyreekstreme grupperinger på nett som oppfordrer til bruk av terror.
– Det viser også at det er høyreekstreme grupperinger som også har sympatisører her i Norge, som forherliger de aksjoner som er gjennomført. Vi har også registrert oppfordringer om å gjenta eller utføre lignende aksjoner her. Disse utviklingstrekkene har gjort at PST i sommer skjerpet vår vurdering av truslene fra de høyreekstreme i Norge. Det betyr ikke at trusselnivået har endret seg, men vi har gitt en skarpere begrunnelse for hvorfor det ligger der det ligger.
Krever svar om sikkerhet
Moskéangrepet i Bærum får sitt etterspill i Stortinget.
Justispolitisk talsmann i SV, Petter Eide (SV), krever svar fra justisminister Jøran Kallmyr (Frp) om hvorfor PSTs vurdering av farenivået ikke nådde fram til moskeene. Eide er bekymret for at muslimers tillit til politiet er svekket.
I går leverte han et skriftlig spørsmål til justisministeren hvor han krever svar på hvorfor moskeene ikke fikk vite at PST hadde oppjustert farenivået. Han ber om svar på hva statsråden har gjort og vil gjøre framover av sikkerhetstiltak for å trygge norske moskeer og andre aktuelle symbolmål mot høyreekstrem terrorangrep.
Justispolitiker Jan Bøhler (Ap) reagerer også.
«Dette er en svært alvorlig sak», skriver Bøhler i en SMS.
Han krever svar på hvorfor moskeer ikke ble varslet slik at de kunne vurdere tiltak.