Terrorangrepet i Bærum 10. august i år, da 21 år gamle Philip Manshaus skjøt seg inn i en moske med mål om å drepe flest mulig muslimer, vekket en sympatibølge i befolkningen. Dagen etter tok nordmenn hverandre i hendene og slo fysisk ring rundt moskeer der norske muslimer var samlet for å markere eid landet over.
Men det skjedde også noe annet.
Antallet tips til politiet om hatefulle ytringer, støtteerklæringer til den norske terroristen og bekymringsmeldinger om høyreradikale personer tredoblet seg. Det viser tall Klassekampen har innhentet fra Kripos.
Til vanlig kommer mellom 20 og 30 tips i en jevn strøm inn gjennom politiets kanaler hver måned. Men i august ble det registrert tre ganger så mange tips. Det samme skjedde i mars, måneden Brenton Tarrant drepte 51 mennesker under et moskéangrep på New Zealand.
Flere støtter Manshaus
Kjersti Rønholt jobber i Kripos med politiets tilstedeværelse på nett. Hun er klar på at den kraftige økningen i tips i august må ses i sammenheng med angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum. Kripos registrerer både høyre- og venstreekstremisme, radikal islamisme, og andre former for ekstremisme. Det er ofte medieomtale som utløser tips, og siden skytingen i Al-Noor-moskeen var et høyreekstremt angrep, handler de fleste tipsene om høyreekstremisme, forteller Rønholt.
– Vi ser at Manshaus får en del støtteerklæringer, blant annet, sier hun.
Politiet får inn tips i flere kanaler. I august kommer det nær 70 tips, en klar økning fra de 20 til 30 som er det vanlige.
– Skyldes det at folk er på tærne og tipser mer når slike hendelser skjer, eller er det en faktisk økning i hatefulle ytringer på nett og folk ellers som gir uttrykk for bekymringsfulle holdninger?
– Store terrorhendelser og medieomtale genererer mer tips, men vi har ikke grunnlag for å si om det fører til en reell økning i hatytringer, sier hun.
«De sier de er bekymret fordi han de tipser om elsker våpen eller har sagt at han skal begynne med våpentrening»
— KJERSTI RØNHOLT, KRIPOS
Støtter terror som metode
Kripos-tallene har gjenklang i den ferskeste trusselvurderingen fra PST. 6. september bekreftet PST det Klassekampen skrev allerede i august, nemlig at etaten har justert opp muligheten for høyreekstrem terror i Norge. I den nye vurderingen heter det blant annet at PST har «registrert enkelte støtteytringer til gjerningspersonen bak moskéangrepet i Bærum 10. august. Enkelte, men svært få, har videre oppfordret andre om å utføre terrorhandlinger i Norge. Ytringene viser at terrorisme som metode har støtte blant flere norske høyreekstreme».
Varsler om radikalisering
Rønholt forklarer at bekymringsmeldingene om enkeltpersoner er mer detaljerte nå enn tidligere i år.
– Det går spesielt på ting tipsere har sett hos andre personer. De sier de er bekymret fordi han de tipser om elsker våpen eller har sagt at han skal begynne med våpentrening, at han har en høyreradikal tone i det han sier, eller at han er i ferd med å isolere seg. Det gis bekymringsmeldinger om en rekke faktorer vi kjenner fra radikaliseringsprosesser. De meldes om at de ser likhetstrekk mellom enkeltpersoner og Manshaus, og det rapportertes på ting folk har lest på internett eller sett ellers i livet, sier Rønholt.