Lørdag ettermiddag klokka 16.04 får Irfan Mushtaq en telefon fra en snekker som gjør arbeid på en utleieleilighet Al -Noor-menigheten har i tilknytning til moskeen i Bærum. Han forteller at det foregår skyting i nærheten.
Mushtaq kaster seg i bilen. Da han nærmer seg, oppdager han en bil som står parkert, som han ikke kjenner fra før. En Nissan Leaf. Ifølge politiet kjørte Philip Manshaus stemoras bil til Al-Noor-moskeen.
– Så ser jeg et av våre medlemmer ute på veien, sier Mushtaq som er styremedlem og tidligere forstander i Al-Noor-moskeen.
– Han holder telefonen i hånda, og jeg ser at nødutgangsdøra vår i glass er knust. Da forstår jeg at noe alvorlig har skjedd, og at noen har brutt seg inn. Jeg kommer meg fort ut av bilen og går bort til medlemmet vårt som prøver å snakke med politiet i telefonen, men han har litt språkproblemer. Så jeg tar over, presenterer meg og hjelper politiet med å få oversatt det mannen sier. Han forteller at det er en hvit mann med pistoler som har skutt seg inn, og at vi har én person inne i moskeen.
Holdt terroristen nede
De var tre da gjerningsmannen skjøt seg inn gjennom bakdøra i glass. Moskeen hadde installert en kodelås til hovedinngangen, som gjør at den låses automatisk dersom den er lukket. Hadde terroristen kommet gjennom hovedinngangen, kunne han ha angrepet de tre mennene – som satt fordypet i koranen – bakfra.
Da han skjøt seg gjennom glassdøra, hørte og så de ham og fikk tid til å reagere. Den ene mannen forlot moskeen. De to andre overmannet gjerningsmannen. 65 år gamle Mohamed Rafiq fikk kontroll på ham, mens det andre moskémedlemmet gikk ut for å få hjelp.
Mushtaq nærmer seg moskeen via glassdøra. Han er HV-soldat og er bevisst på å ligge lavt i terrenget. Han får øye på patronhylser, han ser blodmerker og en lang gjenstand som ser ut som en rifle. Hele tida har han politiet på tråden og forteller hva han ser.
– Jeg spør når politipatruljen kommer. Politimannen ber meg vente og fortelle mer. «Har dere interne konflikter?» var et av spørsmålene han stilte meg. Jeg måtte pushe ham til å forstå alvoret, og jeg måtte be ham sende en ambulanse.
Når Mushtaq kommer så nærme moskeen at han kan se inn, ser han Rafiq sitte på toppen av gjerningsmannen. Han formidler dette til politiet, legger fra seg mobilen og går selv inn gjennom hovedinngangen til Rafiq som sitter oppå gjerningsmannen.
Mushtaq omtaler 65 år gamle Rafiq som «bestefar» og Manshaus som «terroristen».
– Jeg setter meg opp på hofta til terroristen og holder beina hans. Jeg ser på uttrykket til bestefar at han er glad for å ikke være aleine med ham lenger. Vi binder beina hans med et bønnesjal. Så får jeg politiet på telefonen igjen. Jeg sier at vi sitter på terroristen og har kontroll på ham, og at han lever.
Mushtaq sier at ingen fikk skuddskader. Terroristen hadde skader i bakhodet. Blodet på bønneteppet var hovedsakelig fra Manshaus. Fra der Mushtaq satt, kunne han se at 21-åringen hadde militærbukse, brunt belte med patroner, natogenser og skuddsikker vest, knebeskyttere og svarte skinnstøvler.
Måtte geleide politiet inn
Når Mushtaq ser blålys utenfor, konsentrerer han seg om å få Rafiq ut.
«Det har aldri har vært så vanskelig å være muslim som under Solbergs regjeringstid»
— IRFAN MUSHTAQ, STYREMEDLEM OG TIDLIGERE FORSTANDER I AL NOOR-MOSKEEN
– Jeg tenkte at nå er politiet her. Nå er det viktig at de tar over, og at vi kommer oss ut. Det som overrasket meg, var at de var så ubesluttsomme og nølende når de skulle sikre bygget. Jeg åpner hoveddøra og legger en benk imellom, slik at den ikke skal låse seg. Så ser jeg at alle politifolkene er samlet i et hjørne av moskeen mot hovedinngangen.
Men til tross for at politiet var på plass, tok det tid før de tok kontroll over situasjonen.
– Jeg måtte rope fem-seks ganger: «Kom inn – ta over!» Så ser jeg noen forsiktige steg fra en av dem. Jeg skjønner ikke hva han venter på. Så kommer en politibetjent til som følger etter ham. Jeg måtte geleide ham inn i moskeen, forteller Mushtaq.
– «Legg dere ned på magen», sier politiet til oss. «Nei, jeg vil få denne mannen ut», sier jeg om bestefar.
– Så går jeg i retning utgangen mens jeg støtter bestefar. Ved døra der jeg har lagt benken, står en politibetjent med en pistol som han peker mot meg mens han sier: «Er du den mistenkte?»
– Og der står jeg mens jeg støtter en eldre mann med blod fra topp til tå. Det var nesten komisk, sier Mushtaq.
Skuffet over Erna Solberg
Dagen etter feiret den muslimske menigheten eid på et hotell i Sandvika. Der fikk de besøk av statsminister Erna Solberg. Mushtaq er skuffet over møtet.
– Vi i styret hadde en liten, privat samtale med henne. Vi prøvde å få henne til å forstå at over to regjeringsperioder har vi hatt en situasjon der det har vært et hardt press på muslimer, og at regjeringen selv har vært med på å bidra til dette presset. Alt som dukker opp av debatter om muslimer, er vinklet negativt. Etter at IS bygde seg opp, er det å være muslim blitt det samme som å være terrorist, sier Mushtaq.
Han forteller at Solberg spurte om hetsen bare var på sosiale medier, eller om den hadde spredd seg. Mushtaq sier han ble overrasket over spørsmålet, all den tid økende hatkriminalitet mot muslimer er veldokumentert.
– Det er ikke bare trolling på Facebook. Jeg fortalte statsministeren om en personlig erfaring. Mine barn er blitt kalt terrorister av medelever på skolen, og en av døtrene mine har fått en lapp med en drapstrussel. Så langt har retorikken spredt seg i hverdagen, sier Mushtaq.
Bør lære av New Zealand
Mushtaq mener regjeringen er nødt til å levere noe tilbake til det muslimske samfunnet. Hvis ikke vil de miste tilliten til regjeringen.
– Det har aldri har vært så vanskelig å være muslim som under Solbergs regjeringstid. Det er det mange muslimer som mener. Det hjelper lite når regjeringsmedlemmer selv går ut og snakker nedsettende om muslimer. Man har hatt så mye fokus på islam og muslimer, men man ser ikke hva man er med på å skape. De høyreekstreme kreftene får altfor stort spillerom. Et eksempel er at Human Rights Service fortsatt får støtte av regjeringen. Dette er med på å prege våre muslimske samfunn, sier Mushtaq.
Han sier at mange mener Solberg-regjeringen burde lære av responsen til regjeringen på New Zealand etter Christchurch-terroren.
– Regjeringsmedlemmene stilte seg opp med muslimene og viste at her står vi for fellesskap. Mens her i Norge er det litt sånn «vi får se hva vi gjør», sier Mushtaq.
– Vi trenger en handlingsplan mot islamofobi, og at regjeringen går i dialog med muslimske plattformer som Islamsk Råd Norge. Vi trenger en regjering som står imot muslimhets gjennom handlinger og ikke bare ord.
– Barn er redde
Mushtaq tør ikke å tenke på hvordan det hadde gått hvis angrepet hadde kommet dagen etter, på selve eid-dagen.
– Nå har vi en situasjon hvor barn er redde, fordi de tror vi er under angrep.
– Har moskeen fått trusler tidligere?
– Nei, da vi skaffet sikkerhetsutstyr etter terroren på New Zealand, var flere kritiske. Det kostet oss rundt 20.000 kroner, og det er mye penger for en frivillig organisasjon. Mange stilte spørsmålet om vi virkelig skulle bruke 20.000 på dette. Vi bor jo i Norge. Hva er sannsynligheten for at noe sånt skal skje? Vi kom til at vi måtte sikre våre medlemmer.
– Vil dere kreve mer sikring av moskeer generelt?
– Man kan sikre bygg fysisk, men det er viktigere å dyrke menneskeheten. Vi kan ha ulik tro og ulik kultur, forskjellig etnisitet og livssyn. Det vi har til felles, er at vi alle er mennesker. Vi må ikke bygge opp skiller og sette merkelapper på hverandre.
– Hva sier du selv til egne barn?
– Det er tøft å være muslim. Vi må aksepter den tøffheten som er rundt oss og styrke oss sjøl. Jeg prøver å lære dem til å bli sterke individer, sier Mushtaq.
Han forteller at han selv opplevde rasisme på barneskolen, men at det barna hans opplever nå, er verre.
– Jeg ble kalt «brun bæsj». Det de opplever er verre, fordi det går både på hudfarge og religion. Det burde vært et lavterskeltilbud hvor man lettere kan melde ifra om slike ting.
Mushtaq sier at han ville anmelde den konkrete drapstrusselen dattera fikk, men skolen ville heller håndtere den selv.
Han er også full av lovord om Bærum kommune og det lokale politiet.
– Vi har en veldig god dialog og et godt samarbeid med politi og kommune lokalt. Kritikken min retter seg mot nasjonale myndigheter, sier han.
HENDELSESFORLØPET:
Sommer 2018
PST mottar et tips om Philip Manshaus’ høyreekstreme holdninger, men finner sammen med Oslo politidistrikt ikke grunnlag for å kontakte og følge ham opp.
LØRDAG 10. AUGUST 2019:
Kl. 13.56
Under fullt navn legger Manshaus ut en melding i nettforumet Endchan, der han hyller kjente terrorister og varsler at han vil sette rasekrigen ut i livet. To timer senere ankommer han Bærumsmoskeen.
Kl. 16.07
Nødanrop til politiet som, blant annet på grunn av dårlig språk, ikke fullt ut forstår alvoret eller hvor det ringes fra.
Kl. 16.11
Politiet oppfatter alvoret i situasjonen og sender åtte patruljer til moskeen. Etter hvert ankommer også flere patruljer.
Kl. 16.27
Politiet ankommer moskebygget i Bærum og pågriper gjerningsmannen kort tid senere.
Kl. 20.30
Politiet sperrer av et stort område utenfor et bolighus på Eidsmarka i Bærum – en adresse gjerningsmannen er registrert på. Klokken 23 bekrefter politiet et en ung kvinne er funnet drept, og senere viser det seg at det er den terrorsiktedes søster, 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.
– Tonen er blitt hardere
Solberg sier hun forstår at norske muslimer føler et hardere press:
Statsminister Erna Solberg (H) er blitt forelagt kritikken fra Irfan Mushtaq, men hadde ikke mulighet til å la seg intervjue av Klassekampen fordi hun er på Sørlandet og driver valgkamp.
Hun svarer derfor skriftlig.
Solberg kommenterer ikke Mushtaqs påstand om at hennes regjering har bidratt til at presset mot muslimer i Norge har økt. Han trekker fram det muslimfiendtlige nettstedet Human Rights Service (HRS), som er under Frps vinger og får millionstøtte over statsbudsjettet.
Hun gir imidlertid uttrykk for at hun forstår at muslimer i Norge føler seg satt under press.
«Jeg er enig med Irfan Mushtaq i at det er blitt en hardere tone i samfunnsdebatten og forstår at norske muslimer føler seg satt under et hardere press. Det har jeg mange ganger tatt avstand fra og advart mot. Slik verken kan eller skal vi ha det i Norge», skriver Solberg i en e-post via statssekretær Rune Alstadsæther.
Sprikende signaler
Solberg og regjeringen presses fra flere kanter og på flere områder i dagene etter terrorangrepet mot moskeen. Kravet om at støtta til HRS må strupes, kommer nå også fra statsministerens eget parti.
I tillegg er kravet om en egen handlingsplan mot islamofobi blitt framført fra blant andre Abid Raja, parlamentarisk nestleder i regjeringspartiet Venstre.
KrF-statsråd Kjell Ingolf Ropstad og Venstre-statsråd Trine Skei Grande var begge ute kort tid etter angrepet og sa at de vurderer det. Men signalene fra de ulike regjeringspartienes statsråder spriker, så det er uklart hvordan regjeringen faktisk vil følge dette opp.
Frp-leder Siv Jensen har sagt at hennes parti ikke har konkludert, mens Solberg har åpnet for det samtidig som hun har sagt at hun «ikke har noen sterke følelser rundt hvorvidt det er behov for en egen handlingsplan».
Lover tiltak
Solberg peker på hva regjeringen gjør for at norske muslimer skal føle seg tryggere.
«Regjeringen gir støtte til kampanjer mot hatprat på nett og til undervisningsopplegg mot fordommer og ekstremisme i skolen. Handlingsplanen vi skal lage mot rasisme og diskriminering vil inneholde flere tiltak også mot muslimfiendtlige holdninger og blir viktig. Islamsk Råd Norge og andre organisasjoner for muslimer i Norge er invitert til å gi innspill til planen og jeg håper de vil gjøre det. Politiet og PST vil fortsette arbeidet med å trygge norske muslimer», skriver Solberg.
Politiet inviterer til møte
Oslopolitiet er blitt forelagt sitatene til Irfan Mushtaq hvor han beskriver hendelsesforløpet lørdag. Fungerende kommunikasjonssjef Unni T Grøndal skriver i en e-post til Klassekampen at de vil ta kontakt med Mushtaq og invitere ham til et møte.
Ifølge Grøndal har politiet en annen oppfatning av det som skjedde enn Mushtaq, men hun skriver at det er forståelig:
«Det er forståelig at han har en annen oppfatning av det som skjedde enn det politiet hadde da de kom til stedet. Han var mer kjent med situasjonen siden han var til stede, mens politiet måtte foreta forløpende situasjonsvurdering. Politiet måtte foreta taktiske vurderinger ut fra den informasjonen de hadde. Politiet oppfattet at det ble skutt på utsida av moskeen og at det var en uavklart situasjon inne. Uteområdet ble sikret, samtidig som andre tjenestepersoner tok seg inn i moskeen. Det viste seg seinere at det som ble oppfattet som skudd, var skarpe smell fra annen virksomhet i nærområdet, mulig bygningsarbeider.»