Bjørn S. Kristiansen

#fff

Stortingspresidenten er lettet over at kriseloven ble stoppet i tolvte time.

En av Stortingets viktigste oppgaver er å kontrollere regjeringen.

Forslaget til oppdatert sivilbeskyttelseslov ville gitt regjeringen inngripende krisefullmakt med liten mulighet for parlamentarisk kontroll, ifølge en rekke av landets fremste jurister.

Opprinnelig mente et flertall i justiskomiteen likevel at loven skulle vedtas og stemte for da loven var gjennom førstegangsvotering i Stortinget. Men kort tid før andregangsvotering, som vanligvis er en formalitet, snudde parti etter parti etter en intens offentlig debatt, og voteringen ble utsatt.

Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani er stortingspresident og med det Stortingets fremste tillitsvalgte.

– Jeg synes det er bra at man dro i håndbrekket, og jeg synes det var nødvendig, sier han.

Selv uten at den nye sivilbeskyttelsesloven er vedtatt, har regjeringen flere lover for hånda som inneholder krisefullmakter: beredskapsloven, smittevernloven, og koronaloven som kom under pandemien.

Jussprofessor Hans Petter Graver har tidligere påpekt at de tre lovene inneholder ulike bestemmelser som regulerer Stortingets parlamentariske kontroll med regjeringens bruk av krisefullmaktene.

Når det imidlertid gjelder forslaget til oppdatert sivilbeskyttelseslov, var kontrollmekanismene i praksis fjernet. I en tekst i Aftenposten da lovforslaget var på høring i fjor vår, påpekte Graver at departementet da foreslo «omfattende og inngripende fullmakter uten noen form for parlamentarisk kontroll overhodet, ut over det reint generelle at Stortinget kan gripe inn overfor regjeringen ut fra alminnelige regler.»

Det er bra at man dro i håndbrekket, og jeg synes det var nødvendig.

Støtter at lov ble stanset

Åse Brandvold

#000

Underskriftskampanjen «Nei til obligatorisk Pride-markeringer i barnehage og skole

 ble lansert like før helga. I skrivende stund har 2350 personer signert oppropet som har Oslo-foreldre som målgruppe.

Initiativtakerne er Jim Swann, barnehagelærer og talsperson for LGB Alliance Norge, Tonje Roth Gjevjon, lesbisk feminist – og Eden Abraham Paalgard, småbarnsmor og lærer fra Romsås i Grorud bydel.

Underskriftskampanjen retter seg mot byråd for utdanning Julie Remen Midtgarden. I 

 i fjor sa hun at ingen barnehager i Oslo skulle tvinges til å feire pride.

«Når det likevel skjer og byråden velger å se bort fra det, er det et stort tillitsbrudd til foreldrene og folket» står det i oppropet.

– At det å delta skal pålegges barnehager og skoler, sitter ikke helt riktig for meg,sier Jim Swann.

Han er homofil og er talsperson for LGB Alliance i Norge, som er kritisk til den moderne pride-bevegelsen. Alliansen jobber for lesbiske, homofile og bifiles rettigheter og mener ideen om at kjønnsidentitet er viktigere enn fødselskjønn truer konseptet homofili.

Swann viser til at homokampen var en seig kamp der man gradvis fikk overtalt flertallet. Han mener arbeidet for mangfold og aksept må skje i barnehagen hele året, og at pride er for kontroversielt for barnehagen.

– Pride handler i utgangspunktet om seksualitet, og det har ikke med barn å gjøre, sier Swann.

Krever pride-retrett

Aleksander Åsnes

Arbeidar­partiet lova å setje ned ein leiarlønskommisjon viss dei vann valet. No ser dei ingen grunn til det.

Då Arbeidarpartiet stilte til val i 2021, var eitt av punkta i hundredagarsplanen at dei skulle setje ned ein leiarlønskommisjon for å finne ut korleis vi kan stogge dei raskt veksande løningane til sjefar i statleg eigde selskap.

No har det gått hundre dagar og vel så det, men næringsminister Cecilie Myrseth har ingen planer om å setje ned ein slik kommisjon.

Ein slik kommisjon ville ha skrive det som vert kalla for ein NOU (norsk offentleg utgreiing), der dei kunne ha drøfta fordelar og ulemper ved å kutte i leiarløningane og vurdert korleis ein kunne ha fått det til.

Statssekretær i Næringsdepartementet Tomas Norvoll tykkjer likevel at det er nok at Riksrevisjonen kom med ein rapport som såg på leiarløningane, sjølv om den er mykje mindre grundig enn ein NOU.

"Riksrevisjonen har vurdert leiarløner i selskap med statleg eigardel. Dette har vorte gjort gjennom tre ulike undersøkingar sidan 2018. Den siste undersøkinga vart handsama i Stortinget nyleg, i mars 2025, og Nærings- og fiskeridepartementet vil følgje opp tilrådingane derfrå. Vi ser difor ikkje behov for ein leiarlønskommisjon som skal sjå på dette i tillegg", skriv Norvoll i ein epost til Klassekampen.

– Kva tykkjer de eigentleg om leiarløningane i statleg eigde selskap no?

"Det er inga tvil om at lønene for enkelte leiarar i norske selskap er høge og langt over det folk flest tener. Dette gjeld òg for selskap der staten er eigar. Regjeringa har vore tydeleg på at vi ønskjer meir moderasjon. Samstundes er det viktig at selskap med statleg eigarskap både har evne til å rekruttere og halde på gode leiarar," skriv Norvoll.

Equinor-sjef Anders Opedal tente 22 millionar kroner i fjor. DNB-sjef Kjerstin Braathen tente 17 millionar, og Hydro-sjef Eivind Kallevik 13,6 millionar. I alle selskapa har staten store eigardelar.

Ap går vekk frå lønsløfte

Jo Røed Skårderud

Det vakte stor entusiasme i næringslivet og miljøbevegelsen da regjeringen i 2023 fikk flertall for et ambisiøst solkraftmål. Innen 2030 skulle solkraftproduksjonen mangedobles fra 0,4 til 8 terawatt-time (TWh) i året.

Sammen med målet om 10 TWh strømsparing fra bygg innen 2030, er solkraftmålet en viktig del av regjeringens strategi for å sikre nok kraft i framtida.

Den krafta kan vi måtte klare oss uten, viser en analyse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publisert i april.

«Med dagens virkemiddelbruk ligger vi ikke an til å nå målet om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030. Ifølge prognosene våre vil vi i 2030 være omtrent 6 TWh unna målet», skriver NVE på sine nettsider om analysen «Kraftsituasjonen 2025».

NVE skriver også at regjeringens ambisjon om 8 TWh solkraftproduksjon innen 2030 ryker: «Anslaget vårt er at vi vil ligge omtrent 6 TWh unna det nivået,» står det i samme sak.

– Dette går altfor sakte, sier Trine Kopstad Berentsen, som leder NHO-organisasjonen Fornybar Norge sin satsing på solenergi og energisystemer.

På de 22 månedene siden solkraftmålet ble vedtatt er mindre enn 0,2 TWh ny solkraft i produksjon. For å være i rute til å nå 2030-målet skulle det vært ti ganger så mye ny solkraft i denne perioden, anslår Fornybar Norge.

Ser mørkt ut for mål om solkraft

Statssekretær i Utanriksdepartementet Maria Varteressian er i Vest-Ukraina. På telefon frå ein buss fortel ho til Klassekampen at ei rekkje land no er samde om å opprette eit spesialtribunal for å etterforske russiske leiarar og maktpersonar for angrepskrigen mot Ukraina.

Målet er at endå fleire land skal slutte seg til semje på ministermøtet i Europarådet neste veke.

– Det vi har vorte samde om, er at vi skal opprette ein domstol som skal dømme dei ansvarlege for angrepskrigen. Dette kjem i tillegg til Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Med dette får vi høve til å halde Russland ansvarleg for krigen, seier Varteressian.

– Kva funksjon har dette tribunalet, når det allereie finst ein internasjonal straffedomstol?

– Tribunalet fyller eit viktig tomrom som har mangla i systemet til ICC, der ein ikkje har kunna halde Russland ansvarleg for aggresjonsbrotsverket. Det handlar om at Russland aldri har ratifisert Roma-statuttane, og difor har vi ikkje kunna dømme dei for det viktigaste. Det er utferda arrestordre for mellom anna deportasjon av born og øydelegging av infrastruktur, men vi har likevel ikkje kunna ha halde dei ansvarlege for det store brotsverket som er angrepskrigen før dette tribunalet har kome på plass.

Dekninga på telefonen fell stadig vekk ut når Varteressian skal forklare kva som har skjedd dei siste dagane medan den norske delegasjonen har reist rundt i Ukraina.

– I dag har eg vitja både ein protesefabrikk og eit sjukehus. Eg møtte ein som hadde mista både armar og bein og som no lærer seg å leve på nytt. Eg har òg vitja ein kyrkjegard. Slike møte gjer eit sterkt inntrykk.

Statssekretæren seier at det er avgjerande at mange land vert med for at krigstribunalet skal ha den legitimiteten som skal til.

No får vi moglegheita til å halde Russland ansvarleg for krigen.

Samde om krigstribunal

Statsminister Jonas Gahr Støre la på frigjøringsdagen fram en ny, nasjonal sikkerhetsgaranti. Strategien og statsministerens tale inneholder alle de sedvanlige forsikringene om forholdet mellom Norge og USA.

Støre poengterte at USA er Norges viktigste allierte, at et troverdig forsvar av Norge er avhengig av USA, og at det sikkerhetspolitiske samarbeidet «skal videreutvikles».

Men Støre kom også med flere USA-signaler som ikke har vært vanlig for en statsminister i en sikkerhetspolitisk kontekst. Blant annet sa han at «vår nærmeste allierte, USA, opptrer på nye måter og skaper en usikkerhet på mange områder».

– Det er en bevegelse der, sier forsker Ole Martin Stormoen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) om Støres retorikk.

Seinere i innledningen Støre holdt under framleggingen på Akershus festning, kom han tilbake til «usikkerheten i møte med stormakter i vest og øst». Altså ikke bare Russland og Kina, men også USA.

Trump-regimet i Det hvite hus har satt i gang en handels­krig med drastiske tolløkninger både mot USAs motstandere og allierte. Støre sa rett ut at «tollkrig er en sikkerhetsutfordring i betydelig grad», og antydet en skarp advarsel.

– Fordi de gangene det er bygget opp høye tariffer i tidligere tider i verdensøkonomien som så annerledes ut, så var det egentlig også en inngang og forklaring til konflikter som fikk forferdelige konsekvenser.

På spørsmål fra en journalist om forholdet mellom Norge og USA er endret, gjentok Støre forsikringene om det nære samarbeidet mellom landene, og at det kommer til å ligge til grunn også i årene som kommer.

Endrer tonen om USA

– Å tukle med asylretten er en farlig vei å gå.

Det sier SVs innvandringspolitiske talsperson Birgit Oline Kjerstad til Klassekampen.

inviterte Frode Forfang til en fordomsfri debatt om dagens asylsystem

 på tvers av politiske skillelinjer. Den tidligere direktøren i Utlendingsdirektoratet (UDI) har nylig utgitt boka «Asylparadokset».

Forfang vil stanse asylstrømmen til Europa ved å kreve at flyktninger søker beskyttelse i nærmeste, trygge land. Selve retten til å søke asyl, slik den er innrettet i dag, gjør asylsystemet dysfunksjonelt, hevder han og åpner for å avvise flyktninger på grensa.

Kjerstad vil derimot ikke avvise noen som kommer til grensa for å søke beskyttelse.

Samtidig vil hun ikke utelukke en diskusjon om nye løsninger i en verden der 122 millioner mennesker er på flukt og klimaendringer skaper nye migrasjonsstrømmer.

–Det må håndteres uten å gå på akkord med menneskerettighetene og uten å innskrenke asylretten, sier hun til Klassekampen.

Kjerstad viser til at kun en liten andel av verdens flyktninger kommer til Europa. Hun mener at naboland, som tar den tyngste børa, og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er underfinansiert.

– Det internasjonale samfunnet svikter, det er vår kritikk, sier Kjerstad.

SV, MDG og Rødt forsvarer asylretten

Jonas Henmo

Miljøpartiet De Grønne (MDG) sliter på meningsmålingene, men kan likevel få en avgjørende posisjon etter høstens valg.

Det er jevnt mellom rød og blå side, og på flere målinger er Jonas Gahr Støre (Ap) avhengig av MDGs støtte for å ha flertall på Stortinget.

MDG omtaler seg selv som blokkuavhengig, men har vedtatt at de først vil forhandle med Støre og rødgrønn side dersom de havner på vippen etter valget.

I dag starter MDGs landsmøte. Partileder Arild Hermstad forteller Klassekampen hvilke saker det er avgjørende at de får gjennomslag for dersom de skal støtte en Støre-­regjering.

– Det er tre ting, sier Hermstad og lister opp:

 Støre må legge fram en troverdig plan for hvordan Norge skal gå ut av oljealderen og bli et fornybarsamfunn.

Det holder ikke med lovord. Hermstad krever konkrete grep for å stanse tapet av norsk natur. Han peker særlig på nedbygging av myr og hogst av gammelskog som noe som må opphøre.

MDG forventer også et stort gjennomslag på å bekjempe fattigdom og utenforskap. Hermstad trekker fram MDGs forslag om å doble barnetrygda.

En plan for utfasing er nå vårt viktigste krav.

Krever tre seire for å støtte Ap

Pernille Ekornrud Grøndal

Frida Holsten Gullestad

Anna Krokene

Fellesforbundet har fortsatt tillit til forbundsleder Jørn Eggum. Det sa kommunikasjonssjef Bettina Thorvik dagen etter at forholdet mellom Eggum og en tillitsvalgt ble kjent.

Fire tillitsvalgte Klassekampen har snakket med, uttrykker også støtte til lederen.

Tina Sjue jobber i Ahlsell og er styremedlem i Oslo transportarbeiderforening, Fellesforbundet avdeling 004. Hun opplever at Eggum har støtte blant tillitsvalgte, men sier:

– På vegne av forbundet er jeg redd for at tilliten til Fellesforbundet har blitt svekka.

– Sånn som det har blitt lagt fram i media, at det var en hysj-avtale, og at vi driver uryddig. Det er ikke min oppfatning, sier Sjue.

– Har du tillit til Eggum som forbundsleder?

– Jeg har tillit til han per dags dato, ja.

Jeg mener vi må snakke høyt om kultur, makt og inkludering.

Frykter tap av tillit etter Eggum-saken

Pål Hellesnes

Mandag gjorde Styrke-leder Frode Alfheim det klart at han trekker sitt kandidatur til å bli ny leder av LO. ­Dermed er veien åpen for at Fellesforbundets nestleder Kine Asper Vistnes blir ny LO-leder torsdag.

Alfheim sa han hadde fått mange støtteerklæringer fra ulike forbund, men ikke nok.

– Jeg tenker det er greit å bidra til at kongressen kan samle seg om Kine som leder, sa han.

Innad i LO er det gnisninger mellom de to største forbundene – Fagforbundet og Fellesforbundet – og andre forbund. Opplevelsen blant en rekke mellomstore forbund er at de to store i for stor grad får lov til å definere LOs politikk.

Det kom til uttrykk alt under kongressens første dag, da Handel og Kontor frontet et forslag om å endre LOs vedtekter for å gi flere forbund stemmerett i det mektige LO-sekretariatet.

Forslaget falt, med 180 mot 130 stemmer, men det store mindretallet synliggjorde at det er mange LO-forbund som ønsker endring. Ønsket om å begrense de størstes makt lå også delvis bak flere forbunds støtte til Alfheims kandidatur som LO-leder. Da han kunngjorde at han trakk seg som kandidat, sa Alfheim at framover må man sikre at LO er «for alle».

– Alle skal ha en stemme som gjør at vi utvikler LO i lag. Selvsagt skal de store tunge ha sine ord med i laget, men også vi andre skal ha vår plass.

– Hva kan Kine Asper Vistnes gjøre for å sikre det?

Jeg tror Kine kommer til å være ­lyttende.

Frode Alfheim ryddet veien for Vistnes

Striden om AFP-ordningen har lenge boblet i LO-systemet. I går kokte den over, da kongressen skulle diskutere LOs handlingsprogram. Fagforbundets mektige leder, Mette Nord, åpnet ballet. Som en av de første talerne i debatten la hun forbundets fulle tyngde inn i kravet om en radikal omlegging av pensjonsordningen.

– Vi har en forpliktelse overfor neste generasjon. LO-kongressen må finne en løsning som innebærer at flere får AFP, for å sikre at ordningen fortsatt har støtte blant arbeidsfolk og på Stortinget, sa hun.

Konkret krever Fagforbundet at AFP skal gå fra en kvalifiseringsordning til å bli en opptjeningsordning. I den kampen har de støtte fra flere andre forbund, deriblant Handel og Kontor og Arbeidsmandsforbundet.

Opptjeningsordningen Fagforbundet tar til orde for, er i tråd med ordningen LO og NHO utredet i sin AFP-utredning. Den modellen sa Fellesforbundet, det største forbundet i privat sektor, kontant nei til, under sitt landsmøte.

Dagens AFP er en kvalifiseringsordning. Enten oppfyller du kravene til å få den, og da får du full ytelse. Det kan bety årlig økning i pensjon på 40.000–60.000 kroner. Svakheten er at om du ikke oppfyller kravene, får du ingenting.

I en opptjeningsmodell vil du i stedet opptjene en viss AFP-ytelse per år du jobber i en bedrift med AFP-ordning. Det betyr at alle er sikret noe.

Men om ordningen totalt sett skal koste like mye, vil pengene måtte smøres tynere ut over mange flere. Dermed vil mange som i dag har rett til AFP, kunne få betydelig lavere ytelse. Det lå bak Fellesforbundets motstand.

Vi har en ­forpliktelse overfor neste generasjon.

Stormløp mot dagens AFP

Ole Magnus Rapp

4. februar i år forlot Senterpartiet (Sp) regjeringen etter strid med Arbeiderpartiet om EUs strømdirektiver. Nå avslører leder i Sp Trygve Slagsvold Vedum at bruddet kunne kommet langt tidligere.

Like før kommunevalget i 2023 la Vedum og statsministeren fram det Sp-lederen mener ble starten på slutten for Sp i regjering: Beslutningen om å elektrifisere gasskraftverket på Melkøya.

– Hadde jeg ikke stilt opp for å støtte elektrifiseringen da, måtte vi allerede høsten 2023 gått ut av regjering. Melkøya var en forløper til den kommende regjeringskrisa, sier Vedum.

Klassekampen møter Sp-­sjefen i Alta i Finnmark. I 2021 fikk partiet hans 18,4 prosent i landets nordligste fylke. Målingene tyder på at Sp vil gå kraftig tilbake her i høstens stortingsvalg, men Vedum har ikke tenkt å gi seg uten kamp.

Sp-lederen er tydelig på at han aldri burde støttet Aps krav om elektrifisering av Melkøya. Lokalt har det vært stor motstand mot elektrifiseringsprosjektet – som nå er i full gang.

– EU og strømsystemet var to saker der vi og Ap var helt uenige. Straks vi hadde gått ut av regjering, foreslo vi å stanse elektrifiseringen, sier Vedum.

I dag behandler Stortinget et forslag fra Venstre om å si nei til elektrifisering. Ap og Høyre kommer til å stemme nei, men mangler ett mandat for å ha flertall.

Trolig vil tidligere Frp-representant Christian Tybring-Gjedde sikre forslaget flertall, men Vedum har tro på at elektrifiseringsmotstanderne kan vinne.

– Melkøya var en forløper til den kommende ­regjeringskrisa

Ved starten av året hadde Miljøpartiet de Grønne (MDG) 9903 medlemmer. Det er 753 færre enn året før.

På bare ett år har altså nesten åtte prosent av MDGs medlemmer valgt å melde seg ut. Utviklingen kommer fram i årsmeldingen til partiet for 2024.

– Vi jobber alltid med å få flere medlemmer, så dette er ikke det vi ønsker, sier Kristin Antun, partisekretær i MDG.

Dette blir tredje året på rad med negativ medlemsutvikling.

Ved utgangen av 2021 hadde partiet 12.370 betalende medlemmer. Det året var det stortingsvalg, og klima sto høyt på den politiske agendaen. MDG klarte likevel akkurat ikke å komme over sperregrensa på fire prosent. Siden da har oppslutningen på meningsmålingene stort sett gått nedover.

Det samme har skjedd for medlemsutviklingen:

MDG mistet 871 medlemmer ved utgangen av 2022.

Når de nå mister ytterligere 753, står partiet med 2467 færre medlemmer enn de gjorde i klimaåret 2021. Det tilsvarer en tilbakegang på 20 prosent.

Folk går mer mot det de tenker er trygt og velkjent.

Har mistet én av fem medlemmer

Norges Sykepleierforbund trekker alle sine investeringer ut av Israel. Totalt er det snakk om 52.000 kroner.

Beslutningen kommer etter at forbundsstyret i en kvartalsvis kontroll oppdaget at de hadde penger plassert i fond med eierandeler i israelske selskap. Investeringene bryter med fagforeningens etiske retningslinjer. ­Sykepleierforbundet har fond og streikekasse til en samlet verdi av rundt én milliard kroner.

Selv om summen er liten, er NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen tydelig i sin kritikk av Israels regjering.

– Dette er prinsipielt og et signal om at vi ikke aksepterer de folkerettslige bruddene og angrepene på sivile og helsepersonell som Israels regjering nå utfører, gjennom sin krigføring, sier Larsen.

Larsen er i kontakt med sykepleierorganisasjoner både i Palestina og i Israel. NSF har også medlemmer som har reist til området.

– Historiefortellingen vil alltid være ulik, men vi får høre om en særdeles krevende situasjon der man trenger en våpenhvile for å kunne komme til langvarige løsninger, sier Larsen.

I forrige uke omtalte statssekretær i UD Andreas Kravik (Ap) situasjonen på Gaza som «et levende mareritt». I et innlegg til FN-domstolen ICJ framhevet han at Gaza de siste 60 dagene har hatt en blokade av nødhjelp og kommersielle forsyninger.

NSF-lederen vil gjerne være med på å øke trykket mot Israel. Hun oppfordrer flere fagforbund til å følge etter når fagbevegelsen samles på LO-kongressen neste uke. Hun har også en tydelig beskjed til Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet.

Vi aksepterer ikke de ­folkerettslige bruddene og ­angrepene på sivile og helse­personell som Israels regjering nå utfører.

Trekker pengene ut av Israel

Anne Kari Hinna

Hvilken vei?

Fellesforbundet-leder Jørn Eggum trakk sitt kandidatur til LO-ledervervet onsdag – åtte dager før fagbevegelsens nye leder skal klappes inn på LO-kongressen neste uke.

Fra ulikt hold ble det raskt pekt ut alternative kandidater: Frode Alfheim, leder i forbundet Styrke, LO-sekretær Are Tomasgard – og nestleder i Fellesforbundet Kine Asper Vistnes.

I timene som fulgte, rapporterte flere medier at Vistnes har gitt beskjed internt om at hun ikke er aktuell som ny LO-leder.

Men Vistnes har ikke selv kommentert saken.

Etter det Klassekampen erfarer, jobbes det nå målrettet inn mot helga for at Vistnes likevel skal bli Fellesforbundets kandidat som ny LO-leder.

– Hun har ikke sagt ja, men vi tror det kan ende med det. Foreløpig er dét det mest aktuelle, sier en sentralt plassert kilde.

Kilden, som er tett på prosessen, påpeker at både Fellesforbundet og Fagforbundet, forbundene som er henholdsvis nest størst og størst i LO-familien, jobber for en løsning som vil gjøre Vistnes til ny leder.

Vistnes lå an til opprykk i Fellesforbundet for å ta over etter Jørn Eggum, som lenge virket selvskreven som ny LO-leder.

Jeg tror hun kan gjøre en veldig god jobb som LO-leder.

Forsøker å få henne til å snu

Pernille Ekornrud Grønvold

Ho avgjer Eggums framtid

Det ligg hos det eldste medlemmet av LO-sekretariatet å leia valkomiteen når ny LO-leiar skal veljast. I år er det Mette Nord, leiar for Fagforbundet, det største forbundet i LO.

Den mektige leiaren av LO-giganten Fagforbundet har no fått ein endå vanskelegare jobb i valkomiteen, etter at TV 2 måndag kveld sende sjokkbølger inn i LO med ei sak der det kjem grove skuldingar mot Eggum, han som har lege an til å bli leiar for LO når Peggy Hessen Følsvik gir seg neste veke.

Måndag kveld stadfesta Eggum han hadde hatt ein hemmeleg seksuell relasjon til ein tillitsvald i forbundet over fleire år. Ho blei tidlegare i år avsett som leiar for ei avdeling der det har vore konfliktar, og ho fekk då tilbod om ein sluttavtale.

Mens forbundsstyret i Fellesforbundet etter eit møte tysdag føremiddag gjekk ut og uttrykte tillit til Eggum, er det tyst frå andre LO-forbund. Mette Nord, som leiar av valkomiteen, styrer no prosessen fram mot LO-kongressen. Korleis ho ser på saka, vil vega svært tungt for om Jørn Eggum kan bli LO-leiar.

Sjølv sender Fagforbundet eit sitat frå nestleiar Odd-Haldgeir Larsen. Dei peiker på sine to eigne kandidatar, men dei er ikkje spelt inn til konkrete posisjonar i LO-leiinga.

«Fagforbundet har spilt inn to kandidater til LOs ledelse, Henriette Jevnaker og Kristin Sæther. Ut over dette har vi ingen kommentar til det arbeidet valgkomiteen nå er i gang med», skriv dei.

Valkomiteen hadde eit planlagt møte tysdag føremiddag. Mette Nord stadfesta overfor VG at Eggum-saka kom på bordet. Utover det sa ho ingenting.

Eggums framtid ligg hos Nord

Sentrale personar i Fellesforbundet slår ring rundt forbundsleiar Jørn Eggum etter saka om at han har vore involvert i handsaminga av ei konfliktsak med ein avdelingsleiar i forbundet som han tidlegare har hatt eit seksuelt forhold til.

Stian Sagvold, klubbleiar på skipsverftet Aker Verdal, seier han er kjent med forholda som låg til grunn for at Avdeling 10 blei sett under administrasjon av forbundsstyret og at Merethe Solberg blei avsett som leiar.

– Eg er kjent med uroa som har vore i avdelinga. Eg meiner at ho ikkje er ei svak dame, ho er ein sterk tillitsvald. Ho burde brukt varslingssystemet, som ho kjenner godt, seier klubbleiar på det store skipsverftet Aker Verdal Stian Sagvold.

– Så det har ikkje vore ein skeiv maktrelasjon?

– Ho er ikkje ei svak dame, ho er kjent for å vera tydeleg. Derfor tør eg seia det eg seier. Eg kjenner forholda. Så ser det sjølvsagt ikkje bra ut frå utsida, seier Sagvold, og slår fast at saka ikkje rokker ved hans støtte til forbundsleiaren.

– Jørn har min tillit. No må kontrollkomiteen og forbundsstyret få gjera jobben sin, og få lagt fram feil og ta lærdom.

– Burde han ha forhandla den sluttavtalen med Solberg når han hadde hatt ein relasjon med henne tidlegare?

– Det må kontrollkomiteen sjå på. Eg kjenner ikkje detaljane. Men med det eg veit allereie, så har ikkje Jørn mista noko tillit frå meg.

Slår ring om Jørn Eggum

– Det er nettopp i krisetider at man kan få en utglidning i autoritær retning. Derfor er det viktig å sikre kontrollmekanismer i landets kriselover, sier Audun Lysbakken, SVs representant i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Han understreker at det ikke handler om dem som har regjeringsmakta i Norge i dag eller i nær framtid. Men 20 eller 50 år fram i tid – hvem styrer da? Vil de bruke krisefullmaktene i beredskapsloven eller smittevernloven for å tilrive seg makt og tilsidesette Stortinget? Eller sivilbeskyttelsesloven, der endelig lovvedtak ble stanset med et nødskrik sist uke?

– En rekke vestlige demokratier er utsatt for folk som ønsker autoritære omveltninger. Den politiske situasjonen i Norge tyder ikke på at sånt vil skje her, men det er likevel klokt å sørge for et lovverk som gjør det så umulig som mulig å misbruke makt, sier Lysbakken.

En av Stortingets viktigste oppgaver er kontroll av regjeringen. Den folkevalgte, lovgivende forsamlingen må passe på at den utøvende makta – regjeringen – ikke misbruker den makta.

Det er ikke lenge siden Stortinget var i ferd med å vedta en oppdatering av sivilbeskyttelsesloven som vil gi regjeringen fullmakt i en krisesituasjon til å beordre sivilbefolkningen i arbeid. Kritikerne mener loven gir regjeringen altfor vide fullmakter, i tillegg til at Stortingets mulighet til parlamentarisk kontroll var altfor svak.

Hans Petter Graver, jussprofessor ved Universitetet i Oslo, er én av dem.

– Jeg synes forslaget som ble lagt fram ikke var tilfredsstillende fordi det faktisk svekker Stortingets kontroll når det kommer til det som ellers gjelder for beredskaps- og nødhjemler, sier han.

Bare timer før loven skulle vedtas, snudde parti etter parti, og den endelige lovbehandlingen er nå utsatt.

Det er nettopp i krisetider at man kan få en utglidning i autoritær retning.

Vil sikre kontroll med kriselovene

Som eit svar på krigen i Ukraina, og at Raudt gjekk inn for å sende våpen til Ukraina, vart partiet Fred og rettferd (FOR) stifta i 2023. Partiet, som er ei utbrytargruppe frå Raudt, er leia av Marielle Leraand, tidlegare nestleiar i Raudt.

No er Glenn Diesen, professor i statsvitskap ved Universitetet i Sørøst-Noreg, nominert som fyrstekandidat for Fred og Rettferd i Akershus ved stortingsvalet til hausten.

– Eg har engasjert meg i FOR ettersom dette er det einaste partiet som arbeider for å gjenreise Noreg som ein fredsnasjon. Tidlegare erkjende vi at det var naudsynt å balansere avskrekking med avspenning. Vi deltok ikkje i krigar via mellomledd, vi tok tydeleg avstand frå jihadistiske terroristar, og vi sette ikkje militære alliansar som Nato over folkeretten, seier Diesen.

Over fleire år har Diesen vorte kritisert for sitt syn på Russland. Aage Borchgrevink, leiar av Den Norske Helsingforskomité, er blant dei som har skulda han for å drive med russisk propaganda.

– Han er ein av dei vestlege akademikarane som er mest innbaka i russisk propaganda. Han er ikkje noko viktig person i Noreg, men han blir brukt mykje i russiske medium og i det russiske informasjonssystemet, seier Borchgrevink og fortset:

– Han har ein klår funksjon i denne røynda som Kreml forsøkjer å teikne opp. Han skal sjå ut som ein gild ekspert, men han gjengjev russiske talepunkt til kvar og ein tid. Det er påfallande å sjå kor mange av utspela hans som liknar på ting som kjem annanstad frå. Det er høg grad av samanfall.

Førre veke vekte det merksemd at den amerikanske presidenten Donald Trump uttala at Ukraina var nøydde til å gje frå seg områda som Russland har okkupert i landet deira.

Eg har ikkje sett noko prov for at Russland ynskjer å invadere andre land.

Diesen vil på Tinget

Dei siste vekene har det kome fram at meir enn 70 personar i Statkraft tener meir enn to millionar kroner i løn, og at selskapet har planar om å flytte inn i splitter nye lokale i Bjørvika.

Senterparti-leiar Trygve Slagsvold Vedum meiner at pengebruken i det statlege kraftselskapet er ute av kontroll, og at regjeringa må ta styring.

Stortingspresidenten er lettet over at kriseloven ble stoppet i tolvte time.

Småbarnsmor Eden Abraham Paalgard har sammen med en homofil barnehagelærer og en lesbisk aktivist startet opprop mot pride i skoler og barnehager i Oslo.

Arbeidarpartiet lova å setje ned ein leiarlønskommisjon viss dei vann valet. No ser dei ingen grunn til det.

Ser mørkt ut for mål om solkraft

Noreg har saman med kring 40 andre land vorte samde om eit nytt spesialtribunal som skal straffe russiske leiarar.

Den norske retorikken om USA er i bevegelse, mener Nupi-forsker.

De tre stortingspartiene er kritiske til Frode Forfangs forslag om å avvise flyktninger.

Krever tre seire for å støtte Ap

Frykter tap av tillit etter Eggum-saken

Frode Alfheim ryddet veien for Vistnes

Med Fagforbundet i spissen vil sterke krefter at LO skal gå for en grunnleggende omlegging av AFP-ordningen.

– Melkøya var en forløper til den kommende regjeringskrisa

MDG har krympet med 2467 medlemmer siden utgangen av 2021. Dårlige målinger har skapt en negativ spiral, sier partisekretæren.

Sykepleierforbundet trekker alle investeringer i Israel og ber Oljefondet gjøre det samme.

Hvilken vei?

Ho avgjer Eggums framtid

Sentrale tillitsvalde i Fellesforbundet meiner Jørn Eggum framleis bør bli ny LO-leiar.

Nå vil Stortinget ha en fast oppskrift for hvordan regjeringen skal holdes i øra i krisetider.

Professor Glenn Diesen blir skulda for å drive med russisk propaganda. No er han førstekandidat til Stortinget for partiet Fred og rettferd.

Vedum meiner Ap har svikta i Statkraft-saka

Størrelsen på medlemmenes lommebok skal ikke avgjøre tros- og livssynssamfunnenes virke, mener trosminister Lene Vågslid (Ap). I går åpnet Kirkemøtet.

Regjeringa set i gang evaluering av Noregs Bank sitt mandat. LOs sjeføkonom vil ha ei hand på rattet.

Nestor Kjell Magne Bondevik støttar «hard» KrF-leiar

Tror Trump vil selge skip

Stortings­pre­si­denten er lettet over at kriseloven ble stoppet i tolvte time.

Små­barns­mor Eden Abraham Paalgard har sammen med en homofil barne­hage­lærer og en lesbisk aktivist startet opprop mot pride i skoler og barnehager i Oslo.

Arbeidar­partiet lova å setje ned ein leiar­løns­kom­misjon viss dei vann valet. No ser dei ingen grunn til det.

Ser mørkt ut for mål om solkraft

Noreg har saman med kring 40 andre land vorte samde om eit nytt spesial­tri­bunal som skal straffe russiske leiarar.

Den norske retorikken om USA er i bevegelse, mener Nupi-forsker.

De tre stortings­par­tiene er kritiske til Frode Forfangs forslag om å avvise flykt­nin­ger.

Krever tre seire for å støtte Ap

Frykter tap av tillit etter Eggum-saken

Frode Alfheim ryddet veien for Vistnes

Med Fagfor­bundet i spissen vil sterke krefter at LO skal gå for en grunn­leg­gende omlegging av AFP-ordningen.

– Melkøya var en forløper til den kommende re­gje­rings­krisa

MDG har krympet med 2467 medlemmer siden utgangen av 2021. Dårlige målinger har skapt en negativ spiral, sier parti­sek­re­tæren.

Sykeplei­er­for­bundet trekker alle inves­te­ringer i Israel og ber Oljefondet gjøre det samme.

Hvilken vei?

Ho avgjer Eggums framtid

Sentrale tillits­valde i Felles­for­bundet meiner Jørn Eggum framleis bør bli ny LO-leiar.

Nå vil Stortinget ha en fast oppskrift for hvordan regje­ringen skal holdes i øra i krisetider.

Professor Glenn Diesen blir skulda for å drive med russisk propaganda. No er han første­kan­didat til Stortinget for partiet Fred og rettferd.

Vedum meiner Ap har svikta i Statkraft-saka

Størrelsen på medlem­menes lommebok skal ikke avgjøre tros- og livssyns­sam­fun­nenes virke, mener trosmi­nister Lene Vågslid (Ap). I går åpnet Kirkemøtet.

Regjeringa set i gang evaluering av Noregs Bank sitt mandat. LOs sjeføkonom vil ha ei hand på rattet.

Nestor Kjell Magne Bondevik støttar «hard» KrF-leiar

Tror Trump vil selge skip

Stortingspresidenten er lettet over at kriseloven ble stoppet i tolvte time.

Småbarnsmor Eden Abraham Paalgard har sammen med en homofil barnehagelærer og en lesbisk aktivist startet opprop mot pride i skoler og barnehager i Oslo.

Arbeidarpartiet lova å setje ned ein leiarlønskommisjon viss dei vann valet. No ser dei ingen grunn til det.

Noreg har saman med kring 40 andre land vorte samde om eit nytt spesialtribunal som skal straffe russiske leiarar.

De tre stortingspartiene er kritiske til Frode Forfangs forslag om å avvise flyktninger.

Med Fagforbundet i spissen vil sterke krefter at LO skal gå for en grunnleggende omlegging av AFP-ordningen.

– Melkøya var en forløper til den kommende regjeringskrisa

MDG har krympet med 2467 medlemmer siden utgangen av 2021. Dårlige målinger har skapt en negativ spiral, sier partisekretæren.

Sykepleierforbundet trekker alle investeringer i Israel og ber Oljefondet gjøre det samme.

Sentrale tillitsvalde i Fellesforbundet meiner Jørn Eggum framleis bør bli ny LO-leiar.

Nå vil Stortinget ha en fast oppskrift for hvordan regjeringen skal holdes i øra i krisetider.

Professor Glenn Diesen blir skulda for å drive med russisk propaganda. No er han førstekandidat til Stortinget for partiet Fred og rettferd.

Størrelsen på medlemmenes lommebok skal ikke avgjøre tros- og livssynssamfunnenes virke, mener trosminister Lene Vågslid (Ap). I går åpnet Kirkemøtet.