Anna Krokene

#fff

#000

– Vi ønsker å gjøre det mer lønnsomt å jobbe.

Det sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) under en pressekonferanse i går der han la fram regjeringens forslag til et prøveprosjekt med arbeidsfradrag for unge, sammen med arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

I Norge står 102.000 unge utafor jobb og utdanning. Nå vil regjeringen teste om flere unge vil jobbe, hvis de betaler mindre i skatt.

100.000 nordmenn mellom 20 og 35 år skal trekkes tilfeldig ut til å delta i prøveordningen. Fradraget kan føre til at de ender opp med å betale 27.500 kroner mindre i skatt. Regjeringens forslag skal nå ut på høring.

Nå møter forslaget kritikk fra LO-ledelsen.

«Målet må være å få flere unge i jobb. Forslaget om jobbskattefradrag for unge er dyrt og lite effektivt», skriver forbundssekretær Kathrine Haugland Martinsen i en e-post til Klassekampen.

Tidligere har Arbeiderpartiet vært kritisk til å kutte i skatteregningen til unge arbeidstakere. Rigmor Aasrud, tidligere parlamentarisk leder for Ap på Stortinget, kalte et lignende forslag «spinnvilt» da Høyre vedtok dette på landsmøtet i 2021.

Men i august i fjor fikk pipa en annen lyd. 

Da åpnet Aps Nils Kristen Sandtrøen for en prøveordning.

Det er en god idé å teste ut alle politikkreformer.

LO refser Aps skattekutt til de unge

Aleksander Åsnes

Danmark har hamna i ein rettstvist fordi EU-kommisjonen meiner at landet har innført Fornybardirektivet på feil måte.

Det uroar Marit Arnstad, energipolitisk talsperson i Senterpartiet.

Tidlegare i år forlet Senterpartiet Støre-regjeringa grunna Fornybardirektivet av 2018, medan det er direktivet av 2023 som Danmark no kranglar med kommisjonen om.

Som Klassekampen før har skrive om, lyt Noreg også innføre 2023-direktivet til slutt.

I midten av juni skal Stortinget handsame Fornybardirektivet av 2018, og då vil det truleg ende med at det vert vedteke.

– Regjeringa og Høgre har bagatellisert Fornybardirektivet så godt dei kan. Danmark er det einaste landet som har innført 2023-direktivet, og det første som skjedde, var at dei vart saksøkte av EU-kommisjonen fordi dei ifølgje kommisjonen er for trege med kraftutbygging, seier Arnstad.

EU-kommisjonen har sendt eit formelt brev til Danmark fordi dei ikkje har følgt opp nye EU-reglar som skal gjere det enklare og raskare å få godkjenning for fornybar energi-prosjekt. Desse reglane skulle vere innførte innan 1. juli 2024. Danmark har fått to månader på seg til å rette opp manglane, elles kan saka gå til EU-domstolen.

Direktivet handlar om at utbygging av fornybar energi som vindkraft skal gå raskare enn før, og Danmark får mellom anna kritikk for å ikkje ha peikt ut særskilte område der utbygging kan skje ekstra raskt.

Det er underleg å presse dette igjennom i Noreg.

Dansk tvist kan råke Noreg

Pål Hellesnes

Tom Henning Bratlie

Egils sjef soner for lønnstyveri. Vanligvis henlegges slike saker.

Egil Håberget er serviceelektroniker og jobber med reparasjon av datamaskiner. Hos sin tidligere arbeidsgiver opplevde han mye rot: Lønnsslipper uteble, og lønna kom ikke til rett tid og var for lav. Da en kollega tok kontakt med El og IT Forbundet om forholdene på jobben, ble de rådet til å politianmelde firmaet.

Håbergets tidligere sjef ble dømt til 105 dagers fengsel og til å betale over 400.000 kroner i samla erstatning til Håberget og fire andre ansatte.

Saken er én av tre lønnstyveri-saker som har endt i dom etter at Stortinget vedtok en egen lovbestemmelse mot lønnstyveri, etter forslag fra daværende arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Loven trådte i kraft i 2022 og åpner for fengsel inntil seks år ved grovt lønnstyveri.

Klassekampen har hentet inn oversikt fra alle politidistrikt over anmeldelser av lønnstyveri og hvordan sakene har blitt behandlet:

Fra 1. januar 2022 til nå har i alt 383 tilfeller av lønnstyveri blitt anmeldt.

Egil Håberget mener for mange saker blir henlagt.

– Dette er et stort problem. Det er altfor lettvint å slippe unna i enkelte tilfeller, rett og slett, sier han.

Tre av fire saker om lønnstyveri henlegges

Åse Brandvold

En mindreårig norsk gutt er internert i en fangeleir i Syria med mora Aisha Shezadi Kausar. Hun er siktet i 25. juni-terrorsaken og etterlyst internasjonalt. I slutten av mars meldte NRK at Norge har fått en avtale med Syria som kan gjøre utlevering mulig. Nå sier statsadvokat Sturla Henriksbø at ingen utleveringsbegjæring er sendt.

«Vi følger situasjonen i Syria tett, og er i dialog med Utenriksdepartementet og andre relevante instanser om hvordan vi bør gå fram for kunne få utlevert Kausar til Norge. Et særlig spørsmål er i hvilken grad det vil være mulig å få hentet hjem hennes sønn samtidig, slik at vi ikke gjør noe som fører til at et mindreårig barn blir etterlatt aleine i leiren i Syria. I påvente av en avklaring av dette, er det ennå ikke oversendt noen utleveringsbegjæring til syriske myndigheter», opplyser Henriksbø i en e-post.

Kausars advokat Petar Sekulic sier i en e-post til Klassekampen at hans klient ikke ønsker retur til Norge.

«Det er heller ikke aktuelt for henne at bare sønnen kommer til Norge», skriver han.

Redd Barna sendte i april et brev til Oslo statsadvokatembeter der de tok til orde for at utlevering bør skje med tvang hvis mor ikke ønsker å komme hjem. Brevet er forfattet av folkerettsjurist Mads Harlem. Han skriver at en utleveringsbegjæring medfører et rettslig ansvar for påtalemyndigheten å sikre hensynet til barnets beste.

Stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) er på linje med Redd Barna.

– Norge har særskilt og direkte ansvar for å hente barnet hjem, selv om mor ikke ønsker det, for å beskytte guttens liv, helse og grunnleggende rettigheter, sier hun og legger til:

– Han befinner seg i en fangeleir hvor det er dårlige sikkerhetsmessige og sanitære forhold, og hvor han ikke får tilgang på utdanning.

Nå har regjeringen en mulighet til å rydde opp.

Venter med å hente hjem terrorsiktet kvinne

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

Dersom dere ikke trekker dere ut av bestemte våpenprodusenter som overfører våpen til Israel, kan dere medvirke til menneskerettighetsbrudd.

Det var den alvorlige advarselen som et panel FN-eksperter rettet mot flere navngitte finansinstitusjoner, herunder Oljefondet, i en rapport 20. juni i fjor.

Ifølge FN-ekspertene kan investorene måtte stå til ansvar for medvirkning til såkalte grusomhetsforbrytelser, en samlebetegnelse som brukes om folkemord, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og ofte etnisk rensing.

I halvåret som fulgte etter FN-advarselen, kjøpte Oljefondet seg likevel kraftig opp i RTX og Caterpillar, to av selskapene de ble advart mot.

Aksjene fondet kjøpte i andre halvdel av 2024, var verdt 7,7 milliarder kroner ved årsskiftet.

– Det er egentlig ganske utrolig etter min mening. Det man gjør her, er å ta en stor risiko, sier Terje Einarsen, ekspert på folkerett og professor ved juridisk fakultet i Bergen.

Einarsen er styreleder i den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjon.

I et intervju med Morgenbladet i forrige uke uttalte finansminister Jens Stoltenberg at Oljefondet bare kan trekke seg ut av et selskap når man har «en fullgod begrunnelse som i ytterste konsekvens kan stå seg i en rettssak.»

Det man gjør her, er å ta en stor risiko.

Oljefondets aksjer kan gjøre at Norge medvirker til grusomhetsforbrytelser, advarte FN. Så kjøpte fondet for nye milliarder.

Lara Rashid

Partifeller i Frp mener Ap «rir to hester» når partiet forhandler rusreform.

Hva skal politiet gjøre i møte med en person som har en brukerdose cannabis i lomma? Det skal Stortinget svare på før sommerferien.

I april la justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) fram del to av regjeringens forslag til rusreform. Nå er lovforslaget til behandling i justiskomiteen på Stortinget.

I Hurdalsplattformen slo Arbeiderpartiet og Senterpartiet fast at de var imot «en generell avkriminalisering av narkotika».

Nå ser Arbeiderpartiet mot Høyre for å danne flertall for en ny ruspolitikk, forteller kilder tett på forhandlingene til Klassekampen.

Så seint som i juni 2021 bidro Ap til å felle Solberg-regjeringens forslag om å avkriminalisere ulovlige rusmidler. Men nå forsøker Jonas Gahr Støres parti å forhandle fram et ruspolitisk kompromiss med Høyre, SV og Venstre i Stortinget.

Ap skal blant annet ha tilbudt å innføre forenklet forelegg som reaksjonsform i mindre narkotikasaker. Det vil si at besittelse av mindre narkotikadoser straffes ved en bot som betales på stedet, og at lovbruddet ikke blir registrert. Bøter er den mildeste straffarten i Norge.

Kilder på rødgrønn side opplever at Høyre er svært motvillig til å forhandle fram et kompromiss i saken.

En liberalisering vil være veldig alvorlig for norsk ungdom.

Ap ser til Høyre for kompromiss i ruspolitikken

Ole Magnus Rapp

Skifter mellom mildvær og frost skaper islag på vidda, som hindrer reinen fra å komme til maten. Siden januar i år har reineiere fraktet ut pellets for å få i dyrene nok mat.

Det fører til tungt arbeid døgnet rundt, forteller reineier Tom Ante Sara (30).

– Vi bryr oss om hvert dyr, og noen må tilvennes pellets, sier Sara.

Han valgte å ta reinoksene tidligere til kysten i år, men også her har forholdene vært vanskelige.

– Først nå ser vi de første grønne skuddene. Aldri før har vi gitt pellets på sommerbeite, sier reineieren.

I år har Sara flyttet familiens okseflokk med trailer, siden det ikke er mat å finne langs flytteruta over fjellet. Han sier dyrene endrer seg, og at reindrift ikke lenger er som før.

– Når reinen ser en scooter med slede, så kommer de løpende mot sleden. Da vet de at det er mat. Sånn skal det ikke være, sier han.

Sara håper beitekrisa, som nå har pågått fem vintre på rad, snart går over.

Først nå ser vi de første grønne skuddene.

Klimaendringer skaper beitekrise

Barnehagelærer Amalie Jørpeland (28) har siden høsten 2023 jobbet kun seks timer om dagen, med full lønn.

– Det har vært helt fantastisk. Jeg føler meg veldig heldig som har fått være med på dette prosjektet, sier hun når Klassekampen kommer på besøk i Lillo Gård barnehage i Oslo.

Hun beskriver en ny hverdag med mer overskudd.

– Jeg klarer å stå i flere vanskelige situasjoner og er en bedre voksen for barna.

Prosjektet med sekstimersdag i barnehagen ble startet av det rødgrønne byrådet i Oslo kommune. Målet var å hente inn kunnskap om redusert arbeidstid kunne ha positiv effekt på de ansatte.

– Det er gjort en halvveis­evaluering av prosjektet som viser at bruk av vikarer og vikarkostnadene har gått ned. De ansatte sier de har mye mer overskudd samt færre negative hendelser i barnehagen, sier gruppeleder for SV i Oslo Sunniva Holmås Eidsvoll.

Eidsvoll var med på å starte opp prosjektet for snart to år siden, da hun var byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo.

Ifølge statistikk fra Nav lå det legemeldte sykefraværet i barnehager på 9,4 prosent i 2024. Det er betydelig høyere enn gjennomsnittet for alle yrkesaktive, som ligger på 4,8 prosent.

Før pleide jeg å sove etter jobb fordi jeg var så sliten.

Jobber bare seks timer

– Det er sjokkerende hvordan verden kan se folkemordet 

Det sier Frank Chikane til Klassekampen. Den 74 år gamle sørafrikanske presten er i Oslo for møter med Utenriksdepartementet og Den norske kirke.

På 1980-tallet stilte trosfeller fra hele verden opp da Chikane tok del i kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Nå har kristenheten en plikt til å stå opp mot Israels apartheidpolitikk, sier Chikane.

Sørafrikaneren advarer på det sterkeste mot kristensionismen som mange kristne bekjenner seg til. Han kaller det for en «rasistisk ideologi», som ikke Bibelen kan rettferdiggjøre.

– Det er ukristelig å være rasistisk, sier han.

Denne uka skal han ha møter med gamle venner, stortingsrepresentanter og akademikere i Norge. Nettverket Sabeel Kairos Norge er vertskap for besøket.

Chikanes relasjoner til Norge går langt tilbake til den tida han var leder av South African Council of Churches (SACC) på slutten av 1980-tallet – et verv han overtok etter den mer kjente aktivisten, biskop Desmond Tutu.

Under regimet ble Chikane fengslet og utsatt for drapsforsøk. Han var i en periode utestengt fra sin egen kirke, og ble siden tatt inn igjen som leder.

Hvem er vi til å velge side basert på identitet?

Kaller sine trosfeller til kamp

Eritreiske Merharvit Teklia ble nektet flyktningstatus i Norge etter en instruks fra daværende justisminister Emilie Enger Mehl.

 at Borgarting lagmannsrett kom fram til at det var feil å nekte henne å søke asyl i Norge. Nå anker staten ved Utlendingsnemnda (Une) til Høyesterett.

– Familien er kjempeskuffa, sier advokat Georg Schjerven Hansen, som representerer Teklia.

Han sier han er overrasket over at staten anker saken.

– Jeg hadde håpet de skulle tenke seg om, sier han og legger til:

– Jeg mener det er pinlig at man velger å ta saken til Høyesterett i stedet for at den nye ministeren – som ellers virker som en kompetent jurist – ser på dette og ordner opp.

Som Klassekampen har omtalt tidligere, har tre organisasjoner som jobber med flyktningrett bedt justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) om å trekke instruksten tilbake.

Eritreiske Teklia kom til Norge på familiegjenforening med sin mann i 2022. Han er norsk statsborger, og de giftet seg mens hun oppholdt seg i Uganda, et trygt tredjeland. Samme år som hun kom hit, innførte daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) instruksen som fratok Teklia muligheten til å søke asyl og få flyktningstatus her.

Må kjempe i Høyesterett

16. januar 2024 avslørte storavisa Spiegel at den tyske regjeringen var i ferd med å godkjenne en avtale med Israel om å levere 10.000 enheter med stridsvognammunisjon. Leverandør er Rheinmetall, Tysklands største våpenprodusent.

13. august godkjente USAs utenriksdepartement et våpensalg til Israel der det amerikanske våpenselskapet RTX sto som hovedleverandør av luft-til-luft mellomdistanseraketter. Handelen var verdt 102,5 millioner dollar.

12. september godkjente USAs utenriksdepartement et salg av såkalte «Heavy Duty Tank Trailers» til Israel til en verdi av 164,4 millioner dollar. Leverandøren er det amerikansk-baserte selskapet Leonardo DRS, som er heleid av italienske Leonard SpA.

Statens pensjonsfond utland, også kjent som Oljefondet, har betydelige aksjebeholdninger i alle disse tre selskapene.

Krig og konflikt har de siste årene sendt aksjeverdiene til himmels. Det er ikke aleine årsaken til at Oljefondets verdier i selskapene har økt: Fra årsslutt 2023 til årsslutt 2024 har fondet også kjøpt seg opp.

Etikkrådet er opprettet for å gi Norges Bank råd om mulig utelukkelse av selskaper fra porteføljen til Oljefondet.

Overfor Klassekampen bekrefter rådet at det har undersøkt våpenleveranser fra nettopp disse selskapene.

Klassekampen har sett på endringen i Oljefondets eierandeler i de tre selskapene ved utgangen av 2023, og sammenliknet med utgangen av 2024.

Vi kan ikke kommentere på spesifikke investeringsbeslutninger.

Kjøpte seg opp i våpen

Regjeringen har bestemt at Natos nye luftoperasjons­senter skal ligge i Bodø, i tilknytning til Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan like utenfor byen. Her skal Nato investere nærmere ni milliarder kroner. Rundt 400 ansatte fra mange Nato-­land skal styre luftoperasjoner samt ha oversikt over all luftaktivitet og -bevegelser i nordområdene.

– Nye arbeidsplasser og internasjonalt nærvær er viktig. Men det jeg ser på som viktigst, er signaleffekten det gir at Nato etablerer seg så langt nord og i ytterkant av alliansen, sier fylkesordfører Eivind Holst (H) i Nordland.

Han sier et samlet fylkesting, med unntatt av Rødt, har gått inn for etablering i Bodø og dermed støttet forsvarssjefens faglige råd.

– Bodø er fra før en forsvarsby, selv om flystasjonen ble lagt ned. Når det nye Nato-­luftsenteret nå kommer hit, betyr det at vi ikke mister ytterligere 170–180 arbeidsplasser sørover, sier Holst.

Ledelsen i Nato signaliserte i februar i år at de ønsket et slikt operasjonssenter nord i alliansen. Behovet styrket seg etter at Finland og Sverige ble Nato-land og ettersom nordområdene strategisk sett har blitt viktigere.

Allerede til høsten skal et midlertidig senter være klart til bruk. I revidert nasjonalbudsjett ble det satt av 438 millioner kroner til dette. Byggingen av permanent infrastruktur vil starte så raskt som mulig og skal i hovedsak finansieres av Nato-midler.

På Nato-språk er det snakk om et Combined Air Operation Center, CAOC, som skal hente inn data fra en rekke sensorer, fra overvåkingsfly, via ulike radarer til fysiske observasjoner. Alt skal koordineres og samkjøres, og resten av alliansen skal varsles direkte. Alle allierte flybevegelser skal koordineres herfra, og man vil følge med på fremmed flytrafikk. Senteret vil være bemannet døgnet rundt.

Nytt Nato-senter holder arbeidsplasser i nord

Aktuelt

Christopher Olssøn

Glenn Diesen (For) er samd med Putin om mykje, men tykjer ikkje det gjer han til putinist.

– Du har prata med Putin, du deltek på mange konferansar med tett tilknyting til russiske styresmakter, og du har veldig god tilgang til viktige aktørar i russisk samfunns­liv. Ville du ha hatt denne tilgangen dersom du var meir kritisk til Russland?

– Ja, det trur eg. Det er ein veldig fri diskurs på slike konferansar.

– Så det er heilt tilfeldig at du er ganske samd med Putin, og at du også har vorte populær i Russland?

– Eg har ein fagleg kompetanse på Russland og er på konferansar i mange land for å nytte den kompetansen. Mitt fagfelt er eurasisk multipolaritet, og det er noko mange russarar er opptekne av.

– Kvifor stilte du Putin eit så snilt spørsmål då du var på Valdaj-konferansen i 2024, då? Hadde det ikkje vore meir interessant å utfordre han litt?

– Eg hadde leia eit panel om eurasisk multipolaritet og ville stille eit relevant spørsmål om det. Det var mange ganske krasse spørsmål på den konferansen.

– Kvifor måtte Russland invadere Ukraina i 2022?

– Det har vore klart lenge at dersom Nato haldt fram med å ekspandere mot Ukraina, så ville Russland gå inn og ta land, og øydeleggje. Veldig mange røyster i Vesten har lenge åtvara mot dette, men dei som seier «nei då, det går fint å ekspandere. Russland er for svake til å gjere noko», har vunne fram. Resultatet er at Russland har vorte omkransa av Nato, og det har vorte eit eksistensielt trugsmål mot Russland.

Russland hadde ikkje invadert Ukraina viss Nato ikkje hadde involvert seg.

Verda sett frå Kreml

– Det er ingen som må fryse ned eggene sine, men det er en mulighet. Noen kommer i en situasjon hvor de føler at tida går, det ble ikke akkurat sånn som de hadde planlagt, og da får de litt åndenød. De vil sikre seg.

– I 2020 var det 21 kvinner som frøys ned eggene sine, uten en medisinsk grunn. I 2023 gjorde 363 kvinner det samme. Hvordan har dere merket økningen?

– Vi har hatt en økning som nå har flatet ut. I fjor gjennomførte vi 144 eggfrys, men det øker ikke i år. Mange kvinner hadde syslet med tanken da dette ble lov. Før dro de til Sverige og Danmark, så det var nok en opphopning da det ble tillatt. Det er òg flere private klinikker som tilbyr dette.

– Hvorfor tror du at flere kvinner fryser ned eggene sine?

– Fordi det er mulig. Flere har hørt om ei venninne eller andre og som synes at det var greit. Og så er det fordi vi har skapt et samfunn som lager fertilitetsproblemer.

– Vi skaper et samfunn der vi ønsker at alt skal ligge til rette. Vi skal ta en god utdanning, få en god jobb og gjerne selvrealisere oss med en seilbåttur rundt kloden før vi slår oss til ro, så blir vi eldre. Det er ikke noe negativt i det, men det kan vi se på alderen til førstegangsfødende. Det å være 31 betyr ikke at du har fertilitetsproblemer, men det må ses på som en gruppe. Når hele gruppa flyttes oppover i alder, får du flere med fertilitetsproblemer. I gruppa med 34-åringer vil det være flere med fertilitetsproblemer enn i gruppa med 29-åringer. Det er bra at alle skal ta vare på seg sjøl, men det skaper mer infertilitet.

– Politikerne maser om at folk må få flere barn. Er du bekymret for de lave fødselstallene i Norge?

Jeg ser fertilitets­problemer hver dag, og stort sett henger det sammen med alder.

Det er bedre med en bolle i ovnen enn ti egg i fryseren

– Raud Ungdom hadde ein demonstrasjon under talen til Jonas Gahr Støre som var så høglydt at han fleire gonger måtte avbryte talen. Leiaren i Oslo LO måtte bryte inn for å kjefte på dykk. Kvifor gjorde de det?

– Vi gjennomførte ein aksjon som gjekk ut på å sleppe eit banner ned under talen til Jonas der det stod ein snakkeboble ut frå han med teksten «Vi investerer i folkemord». Det var fordi det skjer eit folkemord i Palestina, og regjeringa har investert tre hundre milliardar kroner av å våre skattepengar i Israel, og det er med på å finansiere folkemordet. Hovudbodskapen vår var banneret, men så vart det ein spontan handling at vi byrja å rope. Det er slik som kan skje under ein demonstrasjon, at ein vert riven med i augneblinken. Vi ropte ganske høgt.

– Kva er det som gjer at den spontane aksjonen skjedde då? Var det eit sinne som kom til uttrykk?

– Eg veit ikkje om du har vore med aksjon før, men ein vert jo riven med. Vi høyrde at folk byrja å rope, og så vart vi med på det. Det var ikkje planlagt.

– Dei investerer i selskap som bidreg til folkemord. Som sel våpen til Israel, og til selskap som bidreg til busetnadane på Vestbreidda. Det finst ingen legitime selskap i Israel. Alle bidreg på sin måte til folkemordet.

– Finst det ingen legitime selskap i Israel?

– Det er jo slik at alle bidreg aktivt til okkupasjon og blir nytta i apparatet som undertrykker palestinarar. Støre har sjølv sagt at Oljefondet har trekt seg frå fleire selskap i Israel, og vi vil at dei skal trekke seg frå resten.

– Tykkjer du at staten Israel bør eksistere?

Det går ikkje an å prate om eit folkemord og så samstundes investere hundrevis av milliardar i det same folke­mordet.

Aktuelt

Finansminister Jens Stoltenberg vil gi kutt i skatteregningen for å få unge i jobb. Forslaget er dyrt og lite effektivt, slår LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen fast.

Senterpartiet gjekk ut av regjering grunna Fornybardirektivet. No meiner dei at ei ny rettssak kan gjere det endå verre.

Egils sjef soner for lønnstyveri. Vanligvis henlegges slike saker.

Venter med å hente hjem terrorsiktet kvinne

Oljefondet kjøpte aksjer for milliarder i selskaper FN advarte mot. – Det er egentlig ganske utrolig, sier folkerettsekspert.

Partifeller i Frp mener Ap «rir to hester» når partiet forhandler rusreform.

De fem siste vintrene har det vært beitekrise i reindrifta. Næringen rammes hardt av klimaendringer, fastslår økologiprofessor.

Jobber bare seks timer

Kristensionisme er en rasistisk ideologi, mener den sørafrikanske teologen Frank Chikane.

Staten holder fast på at eritreiske Merharvit Teklia skal nektes flyktningstatus – og anker til Høyesterett. Vinner Teklia, må 55 vedtak omgjøres.

Samtidig som titusenvis av palestinere ble drept i Gaza gjennom 2024, kjøpte Oljefondet seg opp i selskaper som forsyner Israels krigsmaskineri.

Nytt Nato-senter holder arbeidsplasser i nord

Mot veggen

Glenn Diesen (For) er samd med Putin om mykje, men tykjer ikkje det gjer han til putinist.

Norske kvinner fryser ned egg som aldri før. Det løser ikke problemet med lave fødselstall, sier fertilitetslege Jon Hausken.

Jonas Gahr Støre måtte avbryte talen sin på Youngstorget 1. mai fordi demonstrantar ropte mot han. Leiar i Oslo RU meiner likevel han har nok ytringsfridom.

Finans­mi­nister Jens Stol­ten­berg vil gi kutt i skatte­reg­ningen for å få unge i jobb. Forslaget er dyrt og lite effektivt, slår LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen fast.

Senter­par­tiet gjekk ut av regjering grunna Forny­bar­di­rek­tivet. No meiner dei at ei ny rettssak kan gjere det endå verre.

Egils sjef soner for lønns­ty­veri. Vanligvis henlegges slike saker.

Venter med å hente hjem terror­siktet kvinne

Oljefondet kjøpte aksjer for milliarder i selskaper FN advarte mot. – Det er egentlig ganske utrolig, sier folke­retts­eks­pert.

Parti­fel­ler i Frp mener Ap «rir to hester» når partiet forhandler rusreform.

De fem siste vintrene har det vært beitekrise i reindrifta. Næringen rammes hardt av klima­end­ringer, fastslår økologi­pro­fessor.

Jobber bare seks timer

Kristen­sio­nisme er en rasistisk ideologi, mener den sørafri­kanske teologen Frank Chikane.

Staten holder fast på at eritreiske Merharvit Teklia skal nektes flykt­ning­s­tatus – og anker til Høyeste­­rett. Vinner Teklia, må 55 vedtak omgjøres.

Samtidig som titusenvis av pale­sti­nere ble drept i Gaza gjennom 2024, kjøpte Oljefondet seg opp i selskaper som forsyner Israels krigs­ma­ski­neri.

Nytt Nato-senter holder arbeids­plasser i nord

Glenn Diesen (For) er samd med Putin om mykje, men tykjer ikkje det gjer han til putinist.

Norske kvinner fryser ned egg som aldri før. Det løser ikke problemet med lave fødsels­­tall, sier ferti­li­tets­lege Jon Hausken.

Jonas Gahr Støre måtte avbryte talen sin på Youngs­tor­get 1. mai fordi demon­strantar ropte mot han. Leiar i Oslo RU meiner likevel han har nok ytrings­fridom.

Finansminister Jens Stoltenberg vil gi kutt i skatteregningen for å få unge i jobb. Forslaget er dyrt og lite effektivt, slår LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen fast.

Senterpartiet gjekk ut av regjering grunna Fornybardirektivet. No meiner dei at ei ny rettssak kan gjere det endå verre.

Egils sjef soner for lønnstyveri. Vanligvis henlegges slike saker.

Venter med å hente hjem terrorsiktet kvinne

Oljefondet kjøpte aksjer for milliarder i selskaper FN advarte mot. – Det er egentlig ganske utrolig, sier folkerettsekspert.

Partifeller i Frp mener Ap «rir to hester» når partiet forhandler rusreform.

De fem siste vintrene har det vært beitekrise i reindrifta. Næringen rammes hardt av klimaendringer, fastslår økologiprofessor.

Kristensionisme er en rasistisk ideologi, mener den sørafrikanske teologen Frank Chikane.

Staten holder fast på at eritreiske Merharvit Teklia skal nektes flyktningstatus – og anker til Høyesterett. Vinner Teklia, må 55 vedtak omgjøres.

Samtidig som titusenvis av palestinere ble drept i Gaza gjennom 2024, kjøpte Oljefondet seg opp i selskaper som forsyner Israels krigsmaskineri.

Nytt Nato-senter holder arbeidsplasser i nord

Norske kvinner fryser ned egg som aldri før. Det løser ikke problemet med lave fødselstall, sier fertilitetslege Jon Hausken.

Jonas Gahr Støre måtte avbryte talen sin på Youngstorget 1. mai fordi demonstrantar ropte mot han. Leiar i Oslo RU meiner likevel han har nok ytringsfridom.