Ingrid Fadnes

Ida Søraunet Wangberg

#fff

Nobelsjefen langer ut mot kritikerne

Da klokkene klang i Oslo rådhus like før klokka ett i går, hang kun et bilde av fredsprisvinner María Corina Machado på veggen.

Leder av Nobelkomiteen Jørgen Watne Frydnes brøt manus i talen sin for å fortelle at Machado er i sikkerhet, og at hun var på vei, til stor jubel fra salen.

På første rad i Oslo rådhus satt Machados mor, øvrige familie og nære venner, sammen med Edmundo Gonzalez, som antas å ha fått et flertall av stemmene i presidentvalget i Venezuela i 2024 da Machado ikke fikk stille.

Machados datter Ana Corina Sosa tok imot prisen på vegne av mora og holdt en tale om Venezuelas lange kamp for demokrati. På vei ut spurte Klassekampen om hun snart skal få se mora si:

– Jeg håper det, enten i kveld eller i morgen, svarte hun.

På spørsmål om hun tror mora vil kunne reise tilbake igjen til Venezuela, sa Ana Carina ingenting.

Nobelkomiteens leder kom i sin tale med en hard dom mot kritikerne av prisen:

– Mens venezuelanerne mistet rettigheter, mat, helse, trygghet, til slutt sin egen framtid, holdt deler av verden fast i egne fortellinger. Noen insisterte på at Venezuela var et egalitært idealsamfunn. Andre ville bare se en kamp mot imperialisme, sa Frydnes.

Talen bærer preg av en veldig skarp og polariserende tone.

Nobelsjefen tok hardt oppgjør med kritikken

Frida Holsten Gullestad

Anne Kari Hinna

Bergens-taxiene stopper i protest foran Flesland 

I 16 år har Mohammad Hassan Almai køyrt drosje i Bergen. Han eig sjølv bilen, og det siste året har han vore tilknytt drosjesentralen Christiania Taxi.

Almai er blant drosjesjåførane som aksjonerer utanfor Flesland lufthamn i dag torsdag. Bakgrunnen er det nye bestillingssystemet som Avinor har lansert, Fast Travel, som skal gjera det enklare å la reisande få velja drosje ut ifrå pris og biltype. Det skal også gjera området for påstiging tryggare. Mens reisande før kunne gå ut og inn i ein ventande drosje, må dei no bestilla drosje frå ein automat. Drosjesjåførane meiner det medfører ein priskrig, der alle må underby kvarandre.

Almai ser lite godt med det nye systemet. Tysdag stod han i fem og ein halv time og venta på tur. Han fekk til slutt ein tur til 497 kroner frå Flesland til Bergen sentrum. Andre har pressa prisen endå lenger ned. Han meiner turen mellom Flesland og sentrum av Bergen bør ligga på i overkant av 600 kroner.

– Med Fast Travel har det gått til helvete. Dette er 2010-prisar, seier han.

Avinor har lansert systemet både ved Gardermoen, Bergen, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Måndag gjekk drosjesjåførar ved Sola flyplass ut i streik.

Almai fortel at i Bergen vil dei streika til situasjonen blir løyst. Fleire hundre drosjesjåførar er med i gruppa som har tenkt å streika, seier han. Han fortel at dei knapt hadde fått informasjon frå Avinor før det nye systemet var på plass. I Bergen har alle drosjesentralane, utanom Bergen Taxi, vald å signera avtale med Fast Travel.

Han fortel at etter at Solberg-regjeringa gjorde det enklare å få drosjeløyve, har innteninga i næringa vore dårleg. I tillegg er det enkeltsjåførar som øydelegg for andre, både gjennom å ta svært høge prisar, og å snika i køen og stela kundar. Han viser bilde av ei kvittering han har fått tilgang på for ein tur frå Flesland til sentrum på 1500 kroner. Slikt er øydeleggande for alle andre, understrekar han. Men det nye bestillingssystemet frå Avinor, som gjer det enklare for kundane å velja den billigaste drosjeturen, har komme på toppen og gjort det endå vanskelegare å vera drosjesjåfør.

– Kva skal vi leva av? Vi har hus og barn. Skal vi gå på Nav? På sosialen? spør han.

Sjåførar lar bilen stå i protest

Ole Magnus Rapp

#000

Tidenes militære opptrapping pågår i Finnmark

Nærheten til Russland går som en rød tråd gjennom planverket, utdanning av soldater og all byggingen som nå pågår i Porsanger i Finnmark.

– Trusselen er lav, men spenningen er høy, sier brigadesjef John Olav Fuglem.

Det er ti minusgrader, og et tynt lag nysnø ligger som et slør over bakken. Leirens port er fullstendig stengt for uvedkommende. Eventuelle sivile gjester må spørre først og skal ha følge.

Det som lenge het Garnisonen i Porsanger, vokser nå fra nærmest null ansatte til 5000 soldater innen 2032.

Under den kalde krigen var det tusen soldater i stående beredskap, klare til krig. Men så kom perestrojka, og Hæren forlot garnisonen. Inntil Russlands president Vladimir Putin i 2014 tok til orde for å gjenoppbygge Sovjetunionen.

Major Eivind Kvernmo er nestkommanderende i Porsanger Bataljon, én av enhetene som inngår i den nye Finnmarksbrigaden. Kvernmo står midt oppi en omfattende byggeprosess. Det har ikke gått knirkefritt, men før jul håper han at mange har fått flytte fra gammelt til nytt. Store, nye flerbrukshaller er tatt i bruk der stormpanservogner kan klargjøres.

– I løpet av en time skal hele bataljonen være ute av leiren og klar til strid, inkludert alt av kjøretøy, våpen og soldater, sier majoren.

Han sier de nye byggene er hensiktsmessige, framtidsrettet og bedre organisert til formålet. Soldatene har fått nye kaserner, undervisningsrom, kontorer, ledelsesbygg og garasje. Og det bygges mye, mye mer.

Trusselen er lav, men ­spenningen er høy.

Ruster opp med nytt regiment

Fisker Tom Richard ­Kristiansen i Sørvær i Finnmark sier at både han og alle andre som lever av havet, følger spent med på forhandlingene.

– Det som skjer nå, er ­viktig for hele kysten. Vi håper det blir enighet i år også. Da får jeg rundt julaften vite hva jeg kan fiske neste år, sier han.

Kristiansen ønsker fortsatt en felles regulering av fisket. Uten klare avtaler og kontroll kan det bli tatt opp for mye småfisk, og det kan true hele den viktige torskebestanden.

I 50 år har de norsk-russiske fiskeriforhandlingene pågått. Samarbeidet om å forvalte ressursene i Barentshavet har gått fint både gjennom kald krig og med sterke vestlige sanksjoner mot Russland.

– Begge parter vil ha en avtale på plass. Begge land ønsker en felles bærekraftig forvaltning av fiske­ressursene i Barentshavet, sier ­administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt, som er havfiskeflåtens organisasjon.

Han sier at om det blir brudd, kan det åpne for et uregulert fiske, der også andre land kan forsyne seg av ressursene.

Maråk påpeker at kvotene som nå fordeles, er viktig for alle, fra de store trålerne langt til havs til sjarkflåten innerst i fjordene. Også fiskeindustrien venter spent på hva de kan forvente av råstoff kommende år.

Normalt skulle avtalen vært på plass i slutten av oktober. Men Norge har fulgt EUs sanksjoner også mot to store russiske rederier. Dette har skapt usikkerhet rundt fiskeriforhandlingene og utsettelser. Russland har antydet at de vil gjøre som de vil i havområdene, uten å samarbeide med Norge.

Alvoret henger over årets forhandlinger

Fredsprisvinnerens mor tror prisen kan felle Venezuelas president

Corina Parisca Pérez sitter i en rullestol foran juletreet i lobbyen på Grand Hotel i Oslo sentrum. Det er mange som venter spent på om nobelprisvinner María Corina Machado skal dukke opp, men for Pérez er ventingen fylt med en ekstra spenning.

85-åringen har reist fra Caracas i Venezuela for å møte dattera si. Et helt år er gått siden forrige gang hun så sin førstefødte. Hun forteller at hun ikke vet hvor hun er, eller om hun i det hele tatt kommer til å dukke opp.

Fire Trump-vennlige latinamerikanske presidenter skal derimot delta i nobelseremonien i Oslo rådhus. Samtidig har USA plassert 20 prosent av sin marineflåte utenfor Venezuelas kyst. Det er mye som står på spill i regionen, sier Pérez.

– Vi får denne prisen i et viktig øyeblikk, sier fredsprisvinnerens mor til Klassekampen.

Det er ikke lett å være venezuelaner for tida, sier hun.

– Det er en vanskelig situasjon i Venezuela. Maduros regime er blottet for humanitet.

– I over to tiår har krefter kjempet for å først velte Chávez, og nå Maduro. Er det annerledes nå?

Om Gud vil, er det det. Og blir det en endring, skylder vi Norge en stor takk, sier Pérez.

Bare det å være tildelt Nobels fredspris gir deg en spesiell tyngde og global oppmerk­somhet.

Blir det en endring, skylder vi Norge en stor takk

Bakkeselskapet i SAS-konsernet tar jobbgoder fra ansatte med høyt sykefravær

Klokka 04 starter det første skiftet for ansatte i SAS Ground Handling på Oslo lufthavn Gardermoen, som jobber med innsjekking, bagasjehåndtering og på gate. De jobber til klokka er 13. Kveldsskiftet begynner klokka 13 og er ferdig klokka 22.

SAS Ground Handling er et datterselskap av SAS og tilbyr bakketjenester på flyplasser i en rekke land, blant annet på Gardermoen.

For å få hverdagen til å gå opp er en vaktbytteordning populær. Nå har bedriften tatt grep for å få ned sykefraværet: Ansatte med over 8 prosent sykefravær de siste seks månedene får ikke lenger bytte vakter med kolleger. De får heller ikke ta overtidsvakter. Ordningen gjelder ansatte i hele selskapet.

LO-forbundet Handel og Kontor og Felleforbundets Gardermoen-klubb bekrefter at ordningen skaper kraftige reaksjoner blant de ansatte.

Klassekampen har snakket med én av de ansatte som reagerer. Vedkommende, som ikke vil stå fram med navn, frykter at den nye fraværsregelen kan føre til at syke ansatte kommer på jobb og smitter kollegaer og reisende på Gardermoen.

I tillegg er det krevende å ha et sosialt liv med venner og familie når man ikke lenger kan bytte vakter seg imellom. For å være på jobb klokka 04 om morgenen må mange legge seg svært tidlig og stå opp klokka 02 på morgenen. I motsatt ende har de fri på dagtid, når andre er på jobb.

Endringen har ikke vært gjenstand for drøfting med fagforeningene, men de ble invitert til et informasjonsmøte før øvrige ansatte ble informert i en e-post i sommer.

Nina Veiåker Johansen er klubbleder for ansatte i SAS Ground Handling som er organisert i LO-forbundet Handel og Kontor. De har rundt 250 medlemmer i bedriften. Hun sier den nye ordningen er upopulær.

Jeg tror våre ansatte klarer å bedømme om man er syk eller ikke uten en slik regel.

SAS tar jobbgoder fra syke

Fire latinamerikanske presidenter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rockestjerne»

I morgen overrekkes Nobels fredspris til venezuelanske Maria Corina Machado i Oslo rådhus.

Søndag kveld ble det kjent at fire høyreorienterte latinamerikanske presidenter planlegger å sitte i salen. Fra Argentina kommer en av USAs nærmeste allierte, president Javier Milei, som også var til stede da Donald Trump ble innsatt som president i januar.

Ecuadors president Daniel Noboa, Paraguays president Santiago Peña og Panamas president José Raúl Mulino Quintero kommer også.

– Oppbudet av statsledere er unormalt høyt, sier Erik Asheim, presseansvarlig for Nobelinstituttet.

Han understreker at det er fredsprisvinneren Maria Corina Machado som selv har invitert dem, og at instituttet ikke har noe å gjøre med besøkene eller programmet.

Klassekampen har også vært i kontakt med Argentinas ambassade, som sier at de leste om besøket i mediene, og at de ikke skal ha noen rolle når Milei kommer til Norge.

Av andre gjester på Machados liste står den konservative spanske politikeren Cayetana Álvarez og den amerikanske republikaneren Maria Elvira Salazar, som ble valgt inn i Kongressen fra Florida i 2020, skriver Machados pressekontakt Claudia Macero til Klassekampen. Hvem flere som kommer fra USA, er ennå ikke klart, skriver hun.

Statsviter og Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull tror besøkene kan være et forsøk fra presidentene på å vinne Trumps gunst.

Å vise støtte til Maria Corina Machado kan være et ledd i å få Trumps goodwill.

Javier Milei skal til Oslo

Rikke Løe Hovdal

Oslos bydeler må kutte 500 millioner neste år. Det rammer velferdstilbud som eldreomsorg, barnevern og barnehager. I barnehagene foreslår bydelene kutt på over 60 millioner, som Klassekampen tidligere har omtalt.

Etter at de rødgrønne partiene har forhandlet om statsbudsjettet, får Oslo imidlertid 580 millioner i økte inntekter, sammenliknet med regjeringens forslag.

Frode Jacobsen, som er valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet i Oslo, forventer at høyre-byrådet i Oslo setter pengene i arbeid så fort som mulig.

– Byrådet foreslår omfattende kutt i velferden. Nå forventer vi at byrådet får ut finger’n, slik at barnehagene får mer penger, bydelene får mer penger og at velferden til folk kan sikres neste år, sier han, og kommer også med et råd om hva pengene ikke bør brukes på.

– De bør i hvert fall ikke gå til å kutte eiendomsskatten, sier han, og viser til at byrådet allerede har kuttet over 500 millioner i eiendomsskatt de siste to årene.

SVs Sunniva Holmås Eidsvoll mener byrådet i Oslo bør prioritere å bruke de ekstra midlene hovedsakelig på barn og unge.

– Det er åpenbart at byrådet bør bruke mer på skole og barnehage. Nå har det gått så langt at på enkelte skoler i Oslo har foreldrene startet kronerulling for å kjøpe inn bøker. Det eneste byrådet har gjort er å redusere kuttet som ligger på skolen, det er ikke fjernet, sier Eidsvoll, som også mener det trengs flere folk på jobb i barnehagene.

Nå forventer vi at byrådet får ut finger’n.

Ber byrådet stoppe kutt

Åse Brandvold

Nylig tok Trump-administrasjonen et drastisk skritt. Det ble innført en innvandringspause fra 19 land i Asia, Afrika, Karibia og Sør-Amerika.

Ingen fra disse landene kan nå søke om asyl, permanent opphold eller statsborgerskap. Før helga ble det kjent at lista blir utvidet til å omfatte mer enn 30 land.

Samtidig intensiverer Trump innsatsen for å få deportert personer uten gyldig opphold. En ventet aksjon rettet mot somaliere i Minnesota skaper uro. Trump begrunner tiltakene med å si at USA ikke kan fortsette med «å ta inn søppel til landet vårt».

Den dehumaniserende retorikken nådde et nytt nivå onsdag forrige uke, da han kalte den somaliskfødte kongresskvinnen Ilhan Omar og somaliere generelt for «søppel».

– Å forby innvandring fra enkelte land, slik som Trump nå gjør, er en måte å tenke på som i dag er helt uspiselig i Europa, sier Frode Forfang.

I 12 år var han direktør for Utlendingsdirektoratet (UDI). Tidligere i år ga han ut boka «Asylparadokset». Der tar han til orde for å sende folk som søker asyl i Norge, tilbake til trygge tredje land.

Å deportere folk slik Trump-administrasjonen når gjør, er noe nytt. I store deler av det amerikanske samfunnet har irregulære innvandrere langt på vei vært akseptert. I Norge, derimot, støtter de fleste prinsippet om at ulovlig opphold ikke kan aksepteres.

«Norsk politikk for retur av mennesker uten lovlig opphold har i lang tid vært mye tøffere enn den amerikanske», skrev Forfang i en kronikk i Aftenposten i mars.

Vi har vært strengere enn USA på ­dette i mange, ­mange år.

– Helt uspiselig her i Europa

Aleksander Åsnes

Striden om kven som skal ta over etter Erna Solberg hardnar til i Høgre før landsmøtet i februar. Etter det Dagens Næringsliv og NRK har meldt, ligg det an til at valnemnda vil innstille Ola Svenneby, Ine Eriksen Søreide og Henrik Asheim som ny leiartrio – alle med base i Oslo-området.

Det får sentrale Høgre-profilar på Vestlandet og i Nord-Noreg til å reagere. Fleire meiner det vil vere eit alvorleg feilgrep

Øygarden-ordførar Tom Georg Indrevik (H) meiner at det er avgjerande at ein ny leiartrio har representantar frå ulike stader i landet.

– Det er viktig at partileiinga speglar både landet og partiet, og det meiner eg ho ikkje gjer om det blir slik som nokre medium no har skrive, seier han.

Tidlegare denne veka gjorde Peter Christian Frølich frå Bergen det klart at han ikkje ynskjer å bli nestleiar. Han vil ikkje gå med på at det er uheldig med ein leiartrio som er oslobasert.

«Jeg holder aldri bostedsadresse mot noen. Det viktigste er at de er fordømt dyktige politikere.», skriv Frølich i ei tekstmelding til Klassekampen.

– Det burde vere plass til folk som ikkje er heimehøyrande på Austlandet i leiartrioen. Det finst mange flinke folk som kan kle dei stillingane. Eg synest det er dumt viss det ikkje blir plass til dei, seier Indrevik.

Samtidig meiner han det er eit tap for partiet at Sandra Bruflot, som han omtalar som del av «gruppa unge kvinner med barn», ikkje lenger sit på Stortinget.

Det blir kamp­votering om dette ikkje blir retta opp.

Distriktsopprør i Høgre

Christopher Olssøn

Oslos bydeler må kutte 500 millioner kroner i 2026. 

Samlet sett foreslås det kutt på over 60 millioner i barnehagesektoren,

 som Klassekampen har omtalt tidligere. 9,8 millioner av dem er foreslått i byens minste bydel, Grorud.

I sitt forslag til budsjett foreslår bydelsadministrasjonen å kutte fem styrerstillinger, en spesialpedagogstilling, og å kutte åpningstidene i barnehagene.

Kristin Furulund, Fatima Yasien og Eden Paalgard har barn i barnehage på Romsås i bydel Grorud. De frykter kuttene vil gi et dårligere tilbud og gjøre det mindre attraktivt å bo i bydelen, som allerede har store levekårsutfordringer.

– Barnehagen skal bidra til å minske forskjellene i samfunnet. Det sier seg selv at de foreslåtte tiltakene vil gå ut over tilbudet. Grorud-barna vil tape mye verdifullt dersom forslaget vedtas, sier Eden Paalgard, som også leder Foreldreutvalget for barnehager i bydelen.

I dag er de kommunale barnehagene i bydelen åpne mellom 7.30 og 17.00. Nå foreslår bydelsadministrasjonen at de skal stenge 16.30, og holde stengt jul, påske og tre uker på sommeren.

For Fatima Yasien, som er sykepleier og aleine med to barn, kan det bli vanskelig å få feriedagene til å strekke til, ettersom barnehagen også har fem planleggingsdager i året.

Mange ansatte uten tariffavtale har bare 25 feriedager i året.

Hadde hun jobbet turnus, slik hun gjorde før, hadde det også blitt vanskelig å få hverdagen til å gå opp med kortere åpningstid i barnehagen.

Grorud-barna vil tape mye verdifullt dersom forslaget vedtas.

Tror barnehagekutt vil øke forskjellene

Haweya Jama

Norge skal bli et av verdens mest digitaliserte land. Det er i hvert fall et av målene med regjeringens digitaliseringsstrategi.

I statsbudsjettet for 2026 er det satt av 1,6 milliarder til digitaliseringstiltak.

Men med økt digitalisering følger også noen utfordringer. I november, under Attack-konferansen, uttrykte digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) bekymring for sikkerhetsrisikoen ved å være avhengig av tekgigantene når det kommer til kritisk digital infrastruktur.

«Norske virksomheter og norsk offentlig sektor er nødt til å ha handlingsalternativer, og er nødt til å ha sin plan B hvis ting skulle skje», sa Tung, ifølge nettstedet Digi.

Hilde Nagell, rådgiver i tankesmia Agenda, mener regjeringens digitaliseringsstrategi ikke legger til rette for dette.

Det holder nemlig ikke å innføre en aldersgrense på sosiale medier, eller regulere innholdet folk kan se, mener hun. Nagel kommer selv med en bok om norsk datahistorie til våren.

– For å få kontroll, og digital suverenitet, må man mye lenger ned på den digitale infrastrukturen, sier hun.

Vi har bare godtatt at den ­offentlige samtalen skjer på ­Tiktok.

Ønsker nye grep

Aktuelt

Kirsti Bergstø (SV) er godt fornøgd på eigne vegner 

– I Klassekampen fredag tok fleire sentrale SV-arar til orde for at de må finne ein ny strategi, og at den de har no, ikkje har fungert godt nok. Er du samd?

– Sist landsstyret var samla, sa eg i talen min – både til media og i diskusjonen med landsstyret sine medlemmar – at vi inviterer til ein brei strategidiskusjon. Først og fremst fordi vi alltid må ha ein strategi som passar til tida vi står i: den politiske situasjonen og det politiske landskapet. Det ønskjer eg at skal vere ein brei prosess og diskusjon i partiet. Både på årsmøta, vidare i landsstyret, og ved at medlemmane blir inviterte inn til å ta viktige vegval og vere med i den diskusjonen. Det er jo saman vi kan utvikle laget som vi alle er ein del av.

– Synest du strategien til SV har vore vellukka det siste året?

– Vi har fått til mykje det siste året. Viss du går eitt år tilbake i tid, så er det jo då vi først klarte å lande den store sigeren med å stoppe gruvedrift på havbotnen, men òg kome vidare i arbeidet med å få ned forskjellane og styrkje fellesskapet i landet vårt. Over tid har vi jobba veldig systematisk for ei grøn og rettferdig omstilling, der vi skal kutte utslepp, men ikkje arbeidsplassar. Vi vil at det grøne skiftet skal vere noko vanlege folk tener på, ikkje taper på. Eg er veldig glad for at mykje av det vi har klart å få til tidlegare, blir bygd vidare på med den semja vi har i budsjettet no. Til dømes at vi har drive fram heilt konkrete grep og arbeid for å få på plass ei tannhelsereform.

– Kvifor trur du at Raudt har gått forbi SV og vorte eit større parti enn dykk på målingane?

– Eg trur det er fleire grunnar til det. Raudt gjer ein god jobb. Dei er dyktige og tydelege. Og så er det noko nytt med å ha ein utfordrar som sjølv er i ein maktposisjon. Det blir jo spennande å følgje med på vidare.

– Var det skuffande for deg at det vart ei splitting mellom partia under forhandlingane?

– Det var unødvendig, og det burde kunne vore unngått. Det var grunnen til at eg sa at vi måtte forhandle vidare, i staden for å leggje fram eit forhasta mindretalsbudsjett. For sjølv om SV hadde vore med på det, og sjølv om det var veldig mange saker SV hadde drive fram, så hadde ikkje det budsjettet hatt eit fleirtal bak seg. Det kunne låst situasjonen meir enn det løyste noko. Når ein forhandlar budsjett, er ein ikkje ferdig før ein er ferdig – og alle må vere med.

– Var det feil av Raudt å gå saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet og la dykk og MDG stå åleine?

Vi var i tvil om vi skulle stå saman med regjeringa eller ikkje.

Godt fornøgd på eigne vegner

Jonas Henmo

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Trump-administrasjonens utkast til fredsplan for Ukraina har blitt møtt med sterk fordømmelse i Europa. Den gir Vladimir Putin nesten alt han vil ha, blir det sagt. Det er ikke du enig i.

– Fortsatt regner mange analytikere det som høyst usikkert at Russland vil akseptere en avtale, og det indikerer at dette er et stykke unna hva de ønsker seg. Det sentrale elementet som Putin selvsagt ikke ønsker seg, er en amerikansk sikkerhetsgaranti som kan minne om Natos artikkel 5. Det er ikke direkte nevnt i den amerikanske planen, men det refereres til. Det russiske krigsmålet er at Ukraina skal være underlagt Moskva og ikke lenger være en selvstendig stat. Derfor er det sentrale spørsmålet her: Vil en avtale gjøre det lettere eller vanskeligere for Putin å oppnå det målet?

– Det vil i stor grad være opp til Europa. Hvis Europa trekker støtta og ikke følger opp Ukraina, vil det være en katastrofe. Men en avtale gir også Europa muligheten til å avskrekke en ny aggresjon og eventuelt komme Ukraina til unnsetning. Hvis man ikke stoler på avskrekking eller vestlige sikkerhetsgarantier, forstår jeg at man mener dette bare er å gi bort land og la Russland fortsette. Men hvis man derimot mener at vi kan få til avskrekking, så er en avtale en fordel. Uten en avtale er det sannsynlig at Russland kan rykke fram militært. Da kan disse spørsmålene bli mindre relevante om et år.

– Det kan virke uklart hvilken side USA egentlig er på for tida. Kan vi stole på eventuelle sikkerhetsgarantier som kommer fra Trump-administrasjonen?

– Ikke uten videre. Det er et legitimt motargument mot mitt syn. Trump har uttalt seg kritisk mot Nato en rekke ganger, sådd usikkerhet om Artikkel 5, og så videre. Men det er fortsatt ikke sånn at USA har brutt sine forpliktelser eller sikkerhetsgarantier. Budapest-avtalen gir ingen slike forpliktelser. USA og Europa har gitt stor støtte i denne konflikten, selv om den ikke har vært tilstrekkelig. Vi kan ikke stole på Trump per se. Men får vi en avtale med en amerikansk sikkerhetsgaranti, vil det ha en veldig negativ konsekvens for USA å bare ignorere den. På lengre sikt kan bildet endre seg, men Europa trenger tid. Amerikansk tilstedeværelse og sikkerhetsgaranti er med å kjøpe den tida.

– Ja. Det at USA forhandler denne avtalen over hodene våre på denne måten, er fornedrende. Vi blir sinte. Men det illustrerer et europeisk problem og ikke et amerikansk. Europa har i 11 år etter invasjonen av Donetsk og Luhansk, og fire år etter den fullskala invasjonen, fortsatt ikke klart å bygge opp en forsvarsevne, militærindustri eller tilstrekkelig geopolitisk handlekraft på vårt eget kontinent. Det betyr at vi ikke kan ha som policy å bare fordømme det som kommer fra USA. Det løser ingenting.

– «Ta avtalen» skrev du i Minerva denne uka. Hvis man skal koke ned argumentet ditt, sier du at: Ja, Witkoff-Dmitriev-utkastet er dårlig, nedrig, og ikke det vi skulle ønske det var – men også at det finnes ikke noe bedre, realistisk alternativ, og sjansen er stor for at en avtale seinere vil være dårligere. Om Russland kan akseptere en avtale nå, bør vi derfor råde Ukraina til å ta den. Lener ikke dette seg i stor grad på den russiske fortellingen om at de vil vinne krigen uansett. Går det ikke an å argumentere mot dette?

Den viktigste diskusjonen, mener jeg, er hvordan vi kan sikre at Ukraina består.

Skjebnetid for Europa

Line Ørnes Søndergaard

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle  Martin Bech Holte 

– Du har skrive ei bok der du forklarer korleis du ville ha styrt landet om du fekk bestemme i fire år. Kva er det fyrste du ville ha gjort?

– Noreg er på ein blindveg. Eg meiner at me må attende til motorvegen, og i denne boka forsøkjer eg å skissere ein veg dit. Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda. Det har ført til at sjølvkontrollen vår blir utfordra og at me kan velje den lettvinte utveg Overalt ser du den tendensen. I skulen, i næringslivet, i kommunane og i staten. Eg har sikkert prata til 120 forsamlingar om den førre boka mi, og folk kjenner seg att i dette. Folk er samde i at det ligg noko her.

– Du vil få fleire til å jobbe gjennom å gje dei skattekutt?

– Insentiv verkar på nordmenn, som på alle andre menneske. Den største utfordringa i den norske velferdsstaten er at vi har 26–27 prosent offentleg finansiert utanforskap. Då tenkjer eg sjukeløn, trygd og alle andre ordningar. Og det kjem til å ete opp evna vår til å levere velferdstenester til heile befolkninga på sikt. I staden for at dei 280.000 menneska bidreg til felleskassa gjennom å jobbe, får dei pengar frå felleskassa.

– Den samla yrkesdeltakinga i Noreg er vel blant dei høgste i verda?

– Den er på 83 prosent, men den kunne ha vore 90. Slik som på Island og i Sverige. Dersom staten hadde sendt eit sterkt signal om at det store samfunnsprosjektet no er at folk skal ut i arbeid for å byggje landet, så kunne me ha fått det til. Eg foreslår å kutte i inntektsskatten med så store summar at det vil skape eit veldig sterkt insentiv for å jobbe.

– Det vil du finansiere gjennom å kutte 225 milliardar kroner i offentlege utgifter. Du vil kutte i landbruket, i næringsstøtte, elbilstøtte, straumstøtte og mykje anna. Tenkjer du at dei kutta er heilt uproblematiske eller vil noko av det bli smertefullt?

– Det kjem an på auga som ser, men eg meiner alle dei reduksjonane er riktige. Det er sunn og fornuftig økonomisk politikk. Så vil det alltid vere særinteresser som meiner at det er feil å kutte akkurat deira post. Når me objektivt sett skal vurdere kva som er fornuftig, bør me late som om me ikkje veit kva del av samfunnet me høyrer til.

– Du vil mellom anna fjerne fordelar for kraftkrevjande industri. Som at dei ikkje betalar elavgift, og at dei får rimeleg kraft. Kven skal produsere aluminium om ikkje me skal gjere det?

Veljarane har synt at dei ­premierer kortsiktige løysingar.

Innenriks

Aktuelt

Nobelsjefen langer ut mot kritikerne

Bergens-taxiene stopper i protest foran Flesland

Tidenes militære opptrapping pågår i Finnmark

Alvoret henger over årets forhandlinger

Fredsprisvinnerens mor tror prisen kan felle Venezuelas president

Bakkeselskapet i SAS-konsernet tar jobbgoder fra ansatte med høyt sykefravær

Fire latinamerikanske presidenter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rockestjerne»

Ber byrådet stoppe kutt

Trump vil hive ut innvandrere fra mer enn 30 land. Denne typen politikk vil ikke godtas verken i Norge eller i Europa, tror tidligere UDI-direktør Frode Forfang.

Høgre-toppar over heile landet avviser blankt ein leiartrio frå Oslo-området, og varslar kampvotering på landsmøtet om valnemnda går for det.

Romsås-mødrene Kristin Furulund, Fatima Yasien og Eden Paalgard tror kutt i barnehagetilbudet vil få flere til å forlate bydelen.

Ønsker nye grep

Mot veggen

Kirsti Bergstø (SV) er godt fornøgd på eigne vegner

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte

Nobel­sjefen langer ut mot kritikerne

Bergens-taxiene stopper i protest foran Flesland

Tidenes militære opp­trap­ping pågår i Finnmark

Alvoret henger over årets forhand­linger

Freds­pris­vin­nerens mor tror prisen kan felle Venezuelas president

Bakke­sel­skapet i SAS-konsernet tar jobbgoder fra ansatte med høyt sykefravær

Fire latin­ame­ri­kanske presi­denter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rocke­stjer­ne»

Ber byrådet stoppe kutt

Trump vil hive ut innvand­rere fra mer enn 30 land. Denne typen politikk vil ikke godtas verken i Norge eller i Europa, tror tidligere UDI-direktør Frode Forfang.

Høgre-toppar over heile landet avviser blankt ein leiartrio frå Oslo-området, og varslar kampvo­tering på landsmøtet om valnemnda går for det.

Romsås-mødrene Kristin Furulund, Fatima Yasien og Eden Paalgard tror kutt i barne­hage­til­budet vil få flere til å forlate bydelen.

Ønsker nye grep

Kirsti Bergstø (SV) er godt fornøgd på eigne vegner

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokak­tu­elle Martin Bech Holte

Nobelsjefen langer ut mot kritikerne

Tidenes militære opptrapping pågår i Finnmark

Alvoret henger over årets forhandlinger

Fredsprisvinnerens mor tror prisen kan felle Venezuelas president

Bakkeselskapet i SAS-konsernet tar jobbgoder fra ansatte med høyt sykefravær

Fire latinamerikanske presidenter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rockestjerne»

Trump vil hive ut innvandrere fra mer enn 30 land. Denne typen politikk vil ikke godtas verken i Norge eller i Europa, tror tidligere UDI-direktør Frode Forfang.

Høgre-toppar over heile landet avviser blankt ein leiartrio frå Oslo-området, og varslar kampvotering på landsmøtet om valnemnda går for det.

Romsås-mødrene Kristin Furulund, Fatima Yasien og Eden Paalgard tror kutt i barnehagetilbudet vil få flere til å forlate bydelen.

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte