Ole Magnus Rapp

#fff

#000

Når sommeren kryper nærmere, kan den kalde vinteren føles langt unna. I Ringebu kommune har de gjort sitt for å sikre varmekilder for innbyggerne året rundt.

I januar skrev Klassekampen om forfatter og profesjonell vedstabler Lars Mytting, 

som tok til orde for offentlige vedlagre. 

Det var nettopp etter et møte med Mytting at ordfører Arne Fossmo (Ap) bestemte seg for å etablere et vedlager i Ringebu. I februar var lageret et faktum.

– I krise og krig skal ingen trenge å fryse. I første omgang lager vi 2500 sekker med bjørkeved. Dette oppbevares tørt og tilgjengelig på et kommunalt lager, sier Fossmo.

Den delvis kommunalt eide attføringsbedriften Giax, Gudbrandsdalen industrier, fikk oppdraget. Bjørk på kommunal grunn er allerede felt, kappet og stablet i sekker. Lageret skal rulleres, slik at veden til enhver tid har maksimal varmeeffekt.

Det var NRK Innlandet som omtalte saken først.

Lageret inngår som en del av den kommunale beredskapen, og det er sendt søknad til Statsforvalteren om økonomisk støtte til prosjektet.

– Vi forbereder oss ikke bare på krig. Sist vinter hadde vi en lang periode med minus 20. Om strømmen ryker da, er det godt å ha tilgang på ved, sier ordføreren.

Han sier at ved krise, kan det bli hamstring hos de som selger ved. Da skal Ringebus eldre vite at kommunal ved er tilgjengelig.

Ingen skal fryse i Ringebu

Pernille Ekornrud Grøndal

– Jeg hadde virkelig ønsket av vi slapp å gå ut i streik.

Det sier streikende lærer Silje Hammerstad ved Bergen Kristne Grunnskole (BKG) på Bønes.

Klassekampen møtte Hammerstad og kollega og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet, Herdis Nielsen, i gnistrende vårsol utenfor skolen i streikens første uke.

To uker seinere streiker de fortsatt. På tross av at streiken trekker ut, er de ved godt mot.

– Men vi savner å være i klasserommene. Vi opplever heldigvis god støtte fra folk vi møter og får hilsener fra hele landet. Det varmer, sier Hammerstad.

De to er blant 14 streikende lærere som mener den kristne friskolen bør inngå tariffavtale.

– Det er vel og bra med gode intensjoner, men vi ønsker oss klare rettigheter til lønn, pensjon og arbeidstidsavtaler, sier Hammerstad.

Så langt har skoleledelsen stilt seg på bakbeina. I stedet har de foreslått å utvikle en lokal avtale, som de mener er med i tråd med skolens verdier og særpreg. Etter fåfengte forsøk på forhandlinger tok Utdanningsforbundet ut streik fra og med 14. april. Fortsatt er situasjonen fastlåst.

Har trua på tariffavtale

Rundt 14,2 prosent av laks i oppdrettsmerder dør før den er klar for slakting, viser nye tall fra Veterinær­instituttet. Tallet er atskillig høyere om man tar med småfisk som yngel og smolt. Lakselus og sykdom skaper utfordringer. Døden skyldes ofte sår og stress etter mekanisk avlusing, og laksen lider før den dør.

– Dyrevelferdsloven skiller ikke mellom dyr som lever på land og i vann, sa jurist Anniche­n Kongsvik Sæteren ved Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo under et seminar om dyrevelferd arrangert av forskningsmagasinet Apollon.

Hun forsker på hvordan dyr er beskyttet i norsk lov og rett.

– Fisk har vært omfattet av norsk dyrevernsrett siden 1935, med et forbud mot bruk av levende fisk som agn siden fisk føler smerte. Dagens lovtekst gir fisk samme rettsvern som andre dyr», sa Sæteren.

Under seminaret viste flere til at pelsdyroppdrett ble forbudt i Norge grunnet manglende dyrevelferd.

– Loven kan tolkes basert på hensynet til at lidelsespåføring kan være nyttig, men lovteksten kan ikke tolkes bort», sa Sæteren.

Trygve Poppe, som er veterinær og professor ved ved Norges miljø- og bio­vitenskapelige universitet, uttalte seg også kritisk om oppdrett på seminaret:

– Lakseoppdrett er det mørkeste kapittelet i norsk dyreholds historie. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, sa Poppe.

Lakseoppdrett er det mørkeste kapittelet i norsk dyreholds historie.

Slår alarm om behandling av oppdrettslaks

Frida Holsten Gullestad

Anne Kari Hinna

Sauebonde fortviler: –  Får ikke kjøpt én ny ullsokk en gang

Hanne Kvitberg henter varsomt et av de nyfødte lammene fra mora og setter seg på en blå melke­kasse like utafor døra til sauefjøset. Hun har lammet på fanget og snakker rolig med det. Det skal få merker i ørene, og mora følger med innenifra. Med to knepp blir dyret en del av den lille besetningen på Almberget gård.

Gården ligger høyt oppe i lia i Rindal i Trøndelag og har vært i drift siden 1500-tallet. Kvitbergs mann, Magnar Almberg, er 14. generasjon gårdbruker.

Nå er dagene preget av våkenetter og lamming. Utenfor bakdøra står to par støvler. Ett av dem er Kvitbergs grønne nattestøvler. Med lave skaft er de enkle å smette på seg for å se til dyrene i fjøset hver tredje time. Flere av dyrene har fått lam de siste dagene, og flere skal de bli.

Både om våren, før sauene skal lamme, og om høsten, før de skal pares, må sauene klippes. Vårens klipp fant sted for en drøy måned siden. ­Kvitberget sukker over den labre lønnsomheten i å få solgt ulla fra 37 dyr.

– Jeg tror ikke folk har peiling på at det arbeidet vi gjør. Det får vi ikke betalt for. Vi gjør det gratis, sier hun.

Ved klippingen stilte to naboer opp på dugnad. Med noen timer iherdig felles innsats fikk de samlet 10 sekker vårull, totalt 48,4 kilo, hvorav 30,20 kilo var av den fineste ullkvaliteten Norge har å by på.

Betalingen fra Nortura og Norilia på Malvik var 2554,17 kroner. Summen inkluderer 97 kroner i tilskudd fra staten. Regningen til klipperen var på 2400 kroner.

Etter alt arbeidet med ulla sitter de igjen med et overskudd på 154 kroner og 17 øre.

Folk sier at dette er en livsstil. Det er greit, men vi trenger ikke være fattige av den grunn.

Sauebonde fortviler: – Jeg tror ikke folk har peiling

Åse Brandvold

Rødts utdanningspolitiske talsperson Hege Bae Nyholt har mer enn 20 års arbeidserfaring fra barnehage, som miljøterapeut i skolen og som baseleder på skolefritidsordningen (SFO).

 fra organisasjonen Voksne for barn, som Klassekampen omtalte forrige uke. Et stort flertall rapporterte at barn med særskilte behov ikke har mulighet til å delta på lik linje med andre barn i lek og aktivitet.

– Når skoledagen er slutt, og de går over på SFO, blir de dårligere ivaretatt, og det går på bekostning av den øvrige barnegruppa. Det er sannheten, sier Nyholt.

– Det er den mest slitsomme jobben jeg har hatt i mitt liv, legger hun til.

Rødt fremmet i fjor vår et forslag på Stortinget om en rekke tiltak for å styrke SFO og Aktivitetsskolen i Oslo (AKS), den lokale varianten av SFO. Blant tiltakene var «lovendringer som sikrer at barn med vedtak om særskilt tilrettelegging i skoletida får tilgang på de nødvendige ressursene til å delta i SFO på en likeverdig og inkluderende måte».

Forslaget ble ikke vedtatt. Nyholt mener det viser hvor lav prioritet SFO har.

– SFO er velferdsstatens stebarn, sier hun.

– Det er en fritidsordning. De kan jo bare gå hjem hvis de ikke liker det der?

– Den mest slitsomme jobben jeg har hatt

I går morges ble streiken i hotell- og restaurantbransjen trappet opp. Likevel går drifta tilnærmet som normalt på de fleste hoteller.

– De aller fleste bedrifter som er rammet av streiken, klarer å holde åpent, eventuelt med redusert kapasitet, sier direktør for arbeidslivspolitikk og forhandlingsleder i NHO Reiseliv Magne Kristensen til Klassekampen.

Til nå er organisasjonen kjent med at kun fire hoteller er stengt, forteller Kristensen.

Utenfor ærverdige Hotel Norge i Bergen er de streikende samlet i maisola.

Ved inngangen får vi tak i Ivan Eriksen. Han er gjest på hotellet i forbindelse med en jobbreise, og har merket seg at frokosttilbudet er redusert.

Likevel: De streikende kan bekrefte at det er travle dager inne på hotellet.

– Bemanningen er svært redusert, og jeg vet at direktøren må trå til overalt, sier Theresa Munketkit Hansen, som til vanlig jobber som kokk ved hotellet, som er en del av ­Scandic-kjeden.

Én kokk står for frokosten

Jo Skårderud

I de store byene var gårsdagens 1. mai-feiring preget av hotell- og restaurantarbeidernes streik. I Trondheim gikk 600 streikende forrest i toget med gule vester og røde faner.

– Vi sier nei til å bli behandla som et B-lag i arbeidslivet, tordnet det fra Fellesforbundet i Trondheims streikeleder, Børge Ånesen, på torgmøtet etterpå.

Til Klassekampen forteller Ånesen at 700 arbeidere nå er tatt ut i streik i Trondheim. Streiken trappes opp søndag. Da vil nesten 4000 arbeidere i restaurant, hotell og reiseliv være i streik landet rundt. Kravet fra de streikende er tydelig lønnsøkning og at arbeidsgiver forskuddsbetaler sykepenger ved lengre tids sykdom.

I dag ligger lønna i yrket på tre fjerdedeler av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, og mange blir blakke mens de venter på sykepenger fra Nav.

– Jeg tror vi kommer til å vinne fram. Uttaket som kommer på søndag, viser at vi mener alvor, og vi ­opplever enorm støtte, sier Ånesen.

Også i Bergen var det mange gule vester å se i 1. mai-toget. Leder av LO i Bergen og omegn Fauzia Hussain-Wiik var stolt og glad for å ha mange av de streikende i toget bak hovedparolen «En dag å leve med, en lønn å leve av».

– Vi skulle ikke trengt å streike for dette, som burde vært helt grunnleggende rettigheter, sier Hussain-Wiik.

Nytt av året i Bergens 1. mai-tog var parolen «Styrket vern for tillitsvalgte». Også flere av de andre parolene handlet om retten til å ­organisere seg, og offentlig velferd.

Streiken preget feiringa

Yohan Shanmugaratnam

Karpe-venn om rapgruppas arv: «Det er absurd»

«Lett å være rebell i kjellerleiligheten din»



Settingen var, som Chirag ville sagt, helt uepisk. Bare et halvt år tidligere hadde han, Magdi og resten av Karpe feiret sine historiske ti utsolgte konserter i Oslo Spektrum, med totalt 115.000 publikummere. Og nå, denne januarkvelden 2023, satt han og Magdi på et Vy-tog til Skien sammen med meg, i en nesten tom vogn.

Året før hadde jeg fulgt dem som forfatter, i seks måneder mellom utgivelsen av EP-en «Omar Sheriff» og Spektrum-showene. Anledningen for Skien-turen var et selskap som skulle foregå på Festiviteten, et kulturbygg Karpe eide.

Ryktet om at Chirag og Magdi var på toget spredde seg, og jevnlig kom passasjerer bort for å be om å få ta bilde med dem. Jeg havnet bak mobilkameraet. Og de jeg husker aller best er to bestevenner, en hvit og en svart gutt, kanskje i tolvårsalderen.

Idet jeg tok bildet av dem sammen med Chirag og Magdi, smilte den blonde av dem bredt. Han så ut som han hadde vunnet i Lotto. Da jeg tittet på kompisen, så jeg bare at han strigråt.

 og hvit / Er både glad og trist», rapper Magdi i «Tusen tegninger». Låta fra 2010 handler om toleranse, og strofen passer på en måte til øyeblikket på togturen. Bare på en måte, siden den svarte gutten ikke var trist. Han grein åpenbart av glede. Men det må ha vært noe mer der, som gjorde at reaksjonen hans skilte seg fra vennens.

Nå har Karpe bestemt seg for å bli historie, etter et drøyt kvart århundre som duo og snart uten rekorder igjen å bryte. I bagasjen har de 13 Spellemannpriser, tre filmer, to bøker og en Europa-turné. Til sommeren fyller de Ekeberg­sletta i Oslo tre ganger med prosjektet «Karpe World», før de drar på sin siste konsertrunde.

Det er absurd, når jeg tenker over det: To Oslo-fyrer som heter Chirag Rashmikant Patel og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid, som pleide å opptre på glisne fritidsklubber, klarte å bli allemannseie i Norge. Gunnar og Berit er på fornavn med dem.

Da jeg tittet på kompisen, så jeg bare at han strigråt

Drømmen de bar på

Ida Søraunet Wangberg

Tom Henning Bratlie

Oda (28) står ute for datteren: – Jeg vil at hun skal se det

Ved et partytelt i plast fyrer Fredrik Fjæran opp to griller. Han er ikledd gul streikevest og gjør klar lunsj til streikevakta utenfor Andresen Karosseri i Ski, der fem ansatte streiker for å få på plass en helt sentral byggestein i det organiserte arbeidslivet: en tariffavtale.

– Man må ikke spørre om hvor lenge vi har streiket, men hvor mange kilo, fleiper Oda Marita Sæland og forsyner seg med en burger.

Her om dagen kom det en dame innom med et brett med nystekte boller for å vise støtte til de streikende, forteller hun.

Støtta varmer, men helst skulle hun sluppet å stå her og i stedet vært inne i verkstedet og klargjort biler.

De seks ukene med streik har ikke vært bare idyll. De streikende er blitt møtt med oppsigelser, det de kaller streikebryteri og beskyldninger om at Sæland presser ansatte til å organisere seg. Utenfor verkstedportene har det vært blokader og tilløp til håndgemeng.

Sæland legger ikke skjul på at det har vært tøft, men mener fortsatt kampen er verdt å ta.

Rundt halsen, omkranset av den gule streikevesten, henger et smykke med bokstaven A som anheng. Det står for Aria, Sælands datter på ett og et halvt år.

Kanskje blir hun med på streikevakt på neste planleggingsdag i barnehagen, forteller Sæland.

– Jeg vil at hun skal vokse opp og se at mora hennes har stått og kjempet for det som er riktig.

En tariffavtale vil sikre oss at det vi sier, blir hørt og tatt med i beregningen.

Streiker for tariffavtale

I forrige uke ble det kjent at Statnett ikke lenger vil reservere kraft til ny industri og andre større kunder nord for Svartisen. De viser til at både linjekapasiteten og produksjonen er for lav.

Kraftselskapene i Nord-Norge samkjørte i går en felles uttalelse og utspill for å løse krisa. Ingen ville røpe innholdet, som skal presenteres for energiministeren. Sentralt i utspillet er fortsatt drift av gasskraftverket på Melkøya, etter det Klassekampen forstår.

Ifølge konsernsjef Erling Dalberg i Troms Kraft kan fortsatt drift av gasskraftverket, når det er behov for ekstra kraft, være et godt og riktig midlertidig tiltak fram til ny kraftproduksjon er etablert.

Han er tydelig på at Melkøya aleine ikke utgjør problemet – det er den samlede totale omstillingen samfunnet skal gjennom som vil kreve store mengder ny kraftproduksjon.

– En permanent løsning vil derfor være økt kraftproduksjon fra vindkraft, samt å øke effekten på eksisterende magasinkraftverk i Troms og Finnmark, sier Dalberg.

– Vi må samkjøre vindkraft med vannkraftverkene som har magasin. Når det blåser vind, må vi spare vann i ­fjellet, og motsatt, fortsetter han.

Noen ganger i året oppstår det topper i etterspørselen av kraft, for eksempel i kalde og vindstille perioder vinterstid, påpeker konsernsjefen.

– Da kan gasskraftverket på Melkøya levere, sier Dalberg.

Bransjen krever gass på Melkøya

«En sektor under betydelig press», skriver konsulentfirmaet Deloitte og Proba samfunnsanalyse om barnehagene i sin rapport om hvordan barnehageloven etterleves. Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.

Det mest gjennomgående funnet i rapporten er at for få ansatte og mangel på pedagogisk kompetanse er de dominerende årsakene til at reglene ikke etterleves.

«Selv om de fleste barnehager formelt oppfyller normen for bemanning, avdekker våre analyser en utbredt opplevelse av at bemanningen i praksis er utilstrekkelig. Stramme økonomiske rammer gjør at bemanningsnormen fungerer som et tak framfor et gulv», står det i rapporten, som blant annet er basert på spørreundersøkelser og intervjuer med barnehagestyrere og barnehageeiere.

Videre konkluderer Deloitte med at dette, kombinert med høyt sykefravær og stadig større utfordringer med å rekruttere barnehagelærere, fører til det informantene omtaler som «betydelig underbemanning med høyt press på de ansatte».

Blant anbefalingene i rapporten er at det bør «vurderes hvorvidt bemanningskravene bør styrkes for å redusere det som framstår som et vesentlig gap mellom dagens bemanningsnorm og det som er å anse som tilfredsstillende bemanning».

Helene Straith har to barn i barnehage, og er engasjert i Foreldreopprøret for bedre bemanning i barnehagene. Hun er ikke overrasket over funnene i rapporten.

– Hvor mange utredninger og forskningsartikler trenger vi egentlig for å konstatere dette? Alle piler peker i samme retning, men hver gang vi snakker om det, er løsningen flere utredninger. Det føles som at vi bruker penger på alt annet enn det vi egentlig trenger, som er flere ansatte i barnehagene og mer kompetanse, sier hun.

Barna får ikke den omsorgen og oppfølgingen de trenger.

Deloittes råd: Flere ansatte i barnehagen

Den norske bonden: Millionlønn eller nær fattigdomsgrensa

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag troppar i dag opp i Landbruks- og matdepartementet for å presentera krava sine i årets jordbruksoppgjer. Då talgrunnlaget nyleg blei lagt fram av Budsjettnemnda, blei det slått fast at eit årsresultat i landbruket vil vera på 628.700 kroner for 2026.

Eit dykk inn i den tjukke rapporten frå Budsjettnemnda, som i detalj studerer økonomien i landbruket, viser dei store forskjellane blant bøndene.

Mens ein produksjon med 30 ammekyr gir eit årsresultat på 373.500 kroner i 2026, får ein kyllingbonde med 149.786 fjørfeslakt eit resultat på nær 1,3 millionar kroner.

Ifølge budsjettnemnda ligg det fleire arbeidstimar til grunn for ammekuproduksjonen enn for kyllingbonden. Mens det totale årsverket for ammekubruket er i overkant av 2,3, klarer kyllingbonden seg med i overkant av 1,1 årsverk.

Kombinasjonen av svin og korn, og egg og korn, kan også gi millionresultat, ifølge budsjettnemnda. Lista frå Budsjettnemnda over årsresultata per familieårsbruk ser slik ut:

Kylling- og planteproduksjon: 1.387.300 kroner.

Egg- og planteproduksjon: 1.243.800 kroner.

Gard med 55 svin og korn: 1.086.300 kroner.

Mange ligg langt under snittet, og nokon ligg over.

Enorme forskjellar i inntekt mellom bøndene

Aktuelt

– 1. mai åpner du landsmøtet. Er det en passende måte å markere arbeidernes dag på?

– Så absolutt. Vanligvis holder jeg taler 1. mai. Jeg har ofte vært i Drammen, men i år får jeg talt på landsmøtet. Så det er jo stas.

– De siste dagene har du vært ute i mediene og profilert Frp som et nytt arbeiderparti. Er dere det nye Arbeiderpartiet?

– Jeg mener jo det. Så er det selvsagt opp til folk å vurdere selv. Arbeiderpartiet ble stiftet for å være en motvekt til embetsmannsstaten. I «Internasjonalen» synges det mot statens … Skal vi se, jeg har det her: «Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned.» I dag tror jeg mange føler at Arbeiderpartiet er blitt en forsvarer av staten. At det viktigste er å ivareta statens interesse, mens det mangler forståelse av hvordan vanlige folk har det.

– Det er veldig mange arbeidere i Norge. Noen er sjefer, noen er ansatt, alle har forskjellige roller. Vi er jo stort sett alle arbeidere.

– Hvem ser du for deg når du holder åpningstalen din?

– Jeg ser for meg en vanlig familie med vanlige liv og vanlige jobber. De har barn de er bekymret for, og kanskje foreldre som begynner å skrante og som de prøver å følge opp. Spørsmålet er hvordan legge til rette for det? Folk ser at Norge bruker ekstremt mye penger. Det er foreslått at vi skal fase inn nesten 580 milliarder oljekroner. I tillegg har vi veldig høye skatter og avgifter sammenliknet med mange andre land. Men hva får vi tilbake? Sammenliknet med Sverige eller Danmark? Det er ikke sånn at vi får mye bedre velferdstjenester her enn der. Man klarer ikke å levere det som liksom skulle være et sikkerhetsnett til tross for at det brukes mye penger, og det er så høy skatt.

– Frp vil løse det med å bruke private mer, men blir det nok folk til at det går rundt? Blir det nok varme hender i eldreomsorgen?

Arbeid for kapital

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

– Det har vore tomt for norsk kjøtdeig i fleire butikkhyller i vår. Kvifor har ikkje norske bønder levert nok kjøt?

– Det blei bygd mange nye fjøs til storfe rundt 2016–2018. Me skulle satsa på storfekjøt, men plutseleg blei det overproduksjon, og reguleringslagera blei fulle. Det var 5000 tonn på lager. Då blei prisane dratt ned. Då gjorde Nortura utrekningar om at me skulle ha 10.000 færre ammekyr på kort tid. Det blei sett i gang ei storstilt kalveslakting og ein reduserte besetningane veldig, og dårlege prisar gjorde at mange slutta. Ammekutalet har gått ned med minst 6–7000 mordyr, og no er det for lite kjøt.

– Det er fleire grunnar. Det blei importert mykje, og det kom ein trend med at ein skulle eta mindre kjøt. Det var kjøtskam. Men å få kjøt er ein langsiktig produksjon. Det går mange år, frå kua, som skal bedekkast, får kalven eitt år seinare, til dyret er slakteklart halvanna år etter det igjen.

– Det er konsernstyret i Nortura saman med Norsk egg og kjøttråvare (Noek), som set prisane til bonden. Eg meiner at dei har bomma totalt oppi dette. Noek er eit dotterselskap til Nortura. Det burde ha vore eit fristilt organ. Styreleiar i Noek, som styrer prisen til bonden, sit også i organet som importerer kjøt. Der sit også visekonsernsjefen i Nortura. Dei sit altså i selskapet som har store importkvoter og tener på import. Men eit stadig fallande tal bønder er med i Nortura. Det er stor misnøye med Nortura. Dei held prisane til bonden nede. I Sverige får bonden 20 kroner meir for kjøtet.

– Kvifor trur du Nortura held prisane nede?

– Det lurer me også på. Det gagnar ikkje eigarane i Nortura, som er bøndene. Det heng ikkje på greip. Men daglegvarebransjen tar maks heile tida, av det dei kan.

– Kunne det ha vore meir norsk kjøt i butikkane viss det var styrt på ein annan måte?

Ei varsla kjøtkrise

Tromme-bråket i Bergen:  – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

– Det kokar i Bergen på grunn av ulike meiningar om tromming på Brann stadion. Kor mange trommer er det som skapar splid og strid i Bergen?

– Eg har berre så vidt sett den. Ho er ikkje så stor, og polstra med puter og fyll for at ho ikkje skal gi så mykje klang, men vera dempa. Sjølve lyden er veldig låg.

– Korleis skal den ideelle fotballsupporteren laga lyd?

– Uansett korleis du vrir og vender på det, er det ein songkultur. Songen er det berande. Det er ein lang tradisjon som strekk seg til 1950- og 60-talet, å gå på fotballkampar og synga songar.

– Eg har ingen problem med å sjå at for menneske på utsida verkar dette absurd. For eigen del kjennest det ganske seriøst ut akkurat no.

Innenriks

Aktuelt

I februar fikk Ringebu kommune et eget beredskapslager for ved. Men staten må fortsatt ta grep, mener Øyvind Stranna Larsen i Norsk ved.

Tariffavtale passer ikke med skolens verdigrunnlag, mener ledelsen ved Bergen Kristne Grunnskole. Fjorten streikende lærere er uenige.

I fjor mottok Mattilsynet 1730 varsler om «alvorlig nedsatt velferd» for oppdrettslaks. En sjørett-jurist spør nå om behandlingen av laksen er ulovlig.

Sauebonde fortviler: – Jeg tror ikke folk har peiling

Rødts Hege Bae Nyholt har jobbet i skolefritidsordningen. Den forventer hun at regjeringen styrker.

Drifta går stort sett som normalt på mange hoteller, selv om streiken trappes opp. På Hotel Norge i Bergen må én kokk servere flere hundre gjester.

– Lønna er for lav, sier Børge Ånesen, streikeleder i Trondheim. Flere steder prydet de gule streikevestene årets 1. mai-tog.

Drømmen de bar på

Oda (28) står ute for datteren: – Jeg vil at hun skal se det

Kraftbransjen i nord forlanger at gasskraftverket på Melkøya holdes i drift også etter elektrifiseringen.

For få ansatte gjør det vanskelig å etterleve barnehageloven, fastslår Deloitte i en rapport for Utdanningsdirektoratet.

Enorme forskjellar i inntekt mellom bøndene

Mot veggen

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

Tromme-bråket i Bergen: – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

I februar fikk Ringebu kommune et eget beredskaps­lager for ved. Men staten må fortsatt ta grep, mener Øyvind Stranna Larsen i Norsk ved.

Tariff­av­tale passer ikke med skolens verdi­grunnlag, mener ledelsen ved Bergen Kristne Grunn­skole. Fjorten streikende lærere er uenige.

I fjor mottok Mattil­synet 1730 varsler om «alvorlig nedsatt velferd» for opp­dretts­laks. En sjørett-jurist spør nå om behand­lingen av laksen er ulovlig.

Sauebonde fortviler: – Jeg tror ikke folk har peiling

Rødts Hege Bae Nyholt har jobbet i skole­fri­tids­ord­ningen. Den forventer hun at regje­ringen styrker.

Drifta går stort sett som normalt på mange hoteller, selv om streiken trappes opp. På Hotel Norge i Bergen må én kokk servere flere hundre gjester.

– Lønna er for lav, sier Børge Ånesen, streike­le­der i Trondheim. Flere steder prydet de gule streike­ves­tene årets 1. mai-tog.

Drømmen de bar på

Oda (28) står ute for datteren: – Jeg vil at hun skal se det

Kraft­bran­sjen i nord forlanger at gasskraft­verket på Melkøya holdes i drift også etter elektri­fi­se­ringen.

For få ansatte gjør det vanskelig å etterleve barne­hage­loven, fastslår Deloitte i en rapport for Utdan­nings­di­rek­to­ratet.

Enorme for­skjel­lar i inntekt mellom bøndene

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

Tromme-bråket i Bergen: – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

I februar fikk Ringebu kommune et eget beredskapslager for ved. Men staten må fortsatt ta grep, mener Øyvind Stranna Larsen i Norsk ved.

Tariffavtale passer ikke med skolens verdigrunnlag, mener ledelsen ved Bergen Kristne Grunnskole. Fjorten streikende lærere er uenige.

I fjor mottok Mattilsynet 1730 varsler om «alvorlig nedsatt velferd» for oppdrettslaks. En sjørett-jurist spør nå om behandlingen av laksen er ulovlig.

Rødts Hege Bae Nyholt har jobbet i skolefritidsordningen. Den forventer hun at regjeringen styrker.

– Lønna er for lav, sier Børge Ånesen, streikeleder i Trondheim. Flere steder prydet de gule streikevestene årets 1. mai-tog.

Kraftbransjen i nord forlanger at gasskraftverket på Melkøya holdes i drift også etter elektrifiseringen.

For få ansatte gjør det vanskelig å etterleve barnehageloven, fastslår Deloitte i en rapport for Utdanningsdirektoratet.

Enorme forskjellar i inntekt mellom bøndene