Andreas Tharaldsen

Servitør og fagforeningsaktivist

Restauranten har Credo flyttet inn hos Nasjonalbiblioteket. Det er en gylden mulighet til å formidle gastronomien i den norske kulturhistorien. Denne høsten gjør biblioteket nettopp det i møteserien Kokepunktet.

Heidi Bjerkan, som tidligere har vært kjøkkensjef på Det kongelige hoff, har vært med på å utvikle det nynordiske kjøkkenet og satt mange små råvareprodusenter på kartet, med Credo i Trøndelag. Når Credo gjenåpnet med nytt personale i hovedstaden, tok det ikke Michelin-inspektørene lang tid å gi dem en stjerne. På Nasjonalbiblioteket er de ansatte nå så heldige å få lunsj laget av Michelin-kokker.

Nasjonalbiblioteket møtte Bjerkan to andre Michelin-kokker til panelsamtale: Bent Stiansen og Lars Erik Underthun. Blant publikum kjente jeg igjen flere fra Oslo Servitørenes Gesell- og stønadsfond. Dette er for det meste gamle, pensjonerte servitører. Noen av dem har også vært sentrale i Annen Etages rike fagforeningshistorie, og husker tider der det å jobbe på Michelin-restaurant betydde at en hadde råd til å skaffe seg en leilighet på den samme vestkanten av byen som de jobbet.

Bent Stiansen, som jeg selv har vært servitør for, var kjøkkensjef på Continental da restauranten der hadde landets første Michelin-stjerne. På Statholdergaarden har Bent Stiansen vært 

 for den norske restauranten som lengst har hatt en stjerne i guiden.

Også Lars Erik Underthun er en sentral del Oslos Michelin-historie, med Feinschmecker, som i mange år hadde stjerne, og der det fortsatt er hvite duker på bordene. På Tre kokker eksperimenterte Underthun, som også kom fra Continental, med 

 som den gangen avløste det klassiske franske kjøkkenet. Heidi Bjerkan er på mange måter det som kom etter alt dette. På Credo er det ikke hvite duker, men håndflettede spisebrikker på bordene.

Og debatten nærmet seg først kokepunktet da spørsmålet om pinsett-bruk ble tema. Bjerkan innrømte utstrakt bruk av pinsett, mens Stiansen og Underthun ikke skjønte poenget med det.

siden Norge fikk sin første Michelin-stjerne i 1984. I dag er det 22 restauranter med stjerner i guiden, over hele landet. Men bare én av dem, Speilsalen på Britannia i Trondheim, har en fagforeningsklubb med tariffavtale.

Norges Michelin-historie er fascinerende, og akkurat nå eksperimenteres det for fullt på kjøkkenet. Vi har fått restauranter som har både neofilippinsk og georgisk kjøkken. Det er nok bare et spørsmål om tid før en samisk eller kvensk kokk fra dagens Michelin-stjernehimmel åpner sin egen restaurant. Vil vi i fremtiden finne spisesteder i guiden med dekonstruert pannelapskaus, 

og kaffeost? Eller får vi den første veikroa med løvbiff i Michelin-guiden?

 seg fort på restaurantscenen i dag. Uansett hvilke tilberedningsteknikker som har hegemoni, er det mer grunnleggende spørsmål som står ubesvarte. Hvordan skal vi organisere et kjøkken etter den nynordiske høsten? Tida har løpt fra machokultur, flyvende steikepanner og René Redzepi. Vi må gjerne diskutere hvordan råvarene skal bearbeides, men mer pressende er det under hvilke vilkår det skal arbeides under. Kan noen kreative kokker også koke opp en fagforening?

Kan noen kreative kokker koke opp en fag­forening?

Etter Credo

Pål Hellesnes

#fff

Alarmen gikk hos Fagforbundet, Norges største fagforbund, da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett i forrige uke. Forslaget inneholdt dramatiske kutt i tjenestene til Posten: reduksjon til én dags postombæring og kutt i avisombæringstjenestene i distriktene. Flere tusen postansatte kan bli overtallige.

Forslaget ble heller ikke godt tatt mot blant regjeringens samarbeidspartnere på Stortinget. Nå jobbes det med å samle seg om en motstrategi.

– Vi jobber bredt med flere partier og kommer til å jobbe hver dag framover for å påvirke, sier leder i Fagforbundet Helene Harsvik Skeibrok.

Regjeringens forslag reduserer statens utgifter til Posten kraftig. Bare reduksjonen til én dags ombæring er et kutt på 491 millioner. Skeibrok håper å få budsjettpartnerne med på to tiltak, som vil avbøte noe av kuttene:

En direktetildeling av midler til Posten for å opprettholde avisombæring i distriktene. I dag er det et anbudssystem for avisombæring på lørdager, som regjeringen vil fjerne.

Innføring av et dørterskeltilbud organisert av Posten for hele landet. Det innebærer at særlig eldre får tilbud om personlig levering på døra av posttjenester, med mulighet for informasjon og lignende fra kommunen.

– Det vil ikke sørge for at alle 2000 som kan miste jobben. får opprettholdt jobben, men det vil avdempe situasjonen og gjøre omstillingen mindre omfattende, sier Skeibrok.

– Dere ser ikke for dere å få snudd kuttet i antall dager postombæring?

Vi mener Posten skal være landsomfattende, og at man må ha lørdags­ombæring av aviser.

Slik skal de stanse postkutt

Ole Magnus Rapp

#000

For et knapt år siden kroket E6 seg mellom hus og gårder tett inntil kommunesenteret Trofors. Nå suser nyveien forbi i 90 km/t noen hundre meter unna, uten at innbyggerne klager av den grunn.

Staten har investert over ti milliarder kroner i prosjektet Helgeland sør, som skal bedre framkommeligheten og tryggheten på vei fra Mosjøen til Trøndelag.

Prosjektet har òg gjort at Laksvollen har overtatt statusen som sentrum i Grane. Her ble massene fra en lang tunnel fraktet ut og formet til et stort flatt areal, kloss inntil nyveien. Først flyttet veikroa Trixie hit, etter flere gode tiår ved gamle E6.

Nå bygger Coop en ny stor Extra-butikk inntil nyveien, og Esso flytter sin bensinstasjon fra Trofors til Laksvollen. Her bygger også Statens vegvesen et trailerstopp, samt ladestasjoner.

– I løpet av de ni månedene siden vi flyttet hit, har vi doblet omsetningen. Å investere her har for oss vært en stor suksess, sier Rahim Delal, som i 20 år har drevet kafeen.

Han har investert 50 millioner i ny veikro med selskaps- og møtelokaler, og nå vil han investere minst like mye i nytt hotell.

– Å ligge langs den nye veien betyr svært mye, sier han.

Ved innkjøringen til Granes nye sentrum troner nå en ni meter høy laks i sølv. Kunstneren er Linda Bakke, som også har skapt sølv-elgen i Stor-Elvdal og sølv-sædcella på Stange

Den digre sølvlaksen gir en flott stoppeffekt.

Europaveien gir nytt liv i Grane

Emma Tollersrud

Mylena Kifle

Private tjener godt på å utrede ADHD og autisme

Den svenske regjeringen har bedt om en rapport om private tilbydere av ADHD- og autisme- utredninger.

Rapporten legges fram i sin helhet høsten 2027. Nylig la svenske Myndighet för vård- och omsorgsanalys fram en delrapport. Der skriver de at det private markedet for ADHD- og autisme-utredninger de seineste årene har vokst seg svært stort.

Det er dessuten gode penger å tjene for helsepersonell som jobber i det private: I 2024 omsatte det private markedet for utredninger og behandlinger av ADHD og autisme i Sverige for minst 1,57 milliarder svenske kroner.

Nå melder det norske Helsedirektoratet at de vil vurdere å gjøre som svenskene.

De svenske rapportforfatterne skriver at de private utrederne har økt omsetningen sin med 300 prosent mellom 2019 og 2024.

«Vår vurdering er at markedets nåværende størrelse og høye vekstrate utfordrer det overordnede prinsippet om at svensk helsevesen bør være offentlig finansiert.»

Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven har skrevet boka «Diagnosefellen – om sykeliggjøring av norske barn».

Vi ser stadig mer aggressiv markedsføring.

Private tjener 1,5 milliarder på ADHD og autisme

Knut Gjerseth Olsen

Maria Høy Hansen

– Institusjon har ikke vært bra for meg. Når ministeren sier at institusjonsbarn har gode muligheter til å varsle, har hun ikke forstått noe, sier barnevernsbarnet «Alex».

Når Klassekampen møter ham, har han akkurat flyttet ut av institusjonen han har bodd på de siste årene. Av hensyn til hans anonymitet, har ikke Klassekampen vært i kontakt med institusjonene han har bodd på. Det er heller ikke den enkelte institusjon han ønsker å kritisere, men systemet.

Alex mener barnevernsbarn kommer til et oppbevaringssted heller enn et hjem når de havner på institusjon. Barna selv har liten eller ingen påvirkning på hvor de havner. Mange rykkes opp fra sine lokale miljø og nettverk og blir ensomme, sier han.

– Jeg har selv alltid sagt at jeg ikke skal på institusjon, men jeg fikk ikke bestemme noe. Mitt inntrykk er at mange institusjonsbarn opplever at de ansatte ikke gir omsorg og trøst, men snarere er der for å kontrollere deg. Mange ansatte opptrer som at de er sjef, at de har en rett på å være der, sier han og legger til:

– Man tråkker på glasskår konstant, lister seg fram og tilbake, redd for å gjøre feil. Da føles det ikke som et hjem.

Selv har han blitt flytta mye på gjennom barndommen: fosterhjem, beredskapshjem og institusjon. Han sier det typiske er at man ikke får påvirke hvor man sendes og at man sjelden vet hvor lenge man skal være et sted før man flytter igjen.

Uforutsigbarheten er slitsom for mange, sier han. Følelsen av å bli kontrollert og ikke ha privatliv, gjør det vanskelig å finne en trygghet.

Han mener rettssikkerheten ikke er god nok. På institusjon kan mange barn oppleve lite frihet, mener han.

De fleste har opplevd å bli kasteballer i systemet.

– Har ingen stemme som blir hørt

Brage Arctander Dingsøyr

Sol Simona Nag

Etter å ha ledet Samepolitisk råd i SV siden 2022 annonserte Lina Márjá Allas Karlsen at hun ikke bare trekker seg som leder, men også melder seg ut av partiet i et innlegg på Facebook fredag.

Hun får følge av den tidligere lederen av rådet Mikkel Berg-Nordlie, som også trekker seg fra SV i et innlegg på Facebook. Det kommer i kjølvannet av at halvparten av sentralstyret i SV ikke tar gjenvalg, ifølge 

«Som minoritet er man avhengig av gode allierte, og når jeg ser hvem som velger å gå, finner jeg ikke styrke til å fortsette. Å skulle holde liv i det samepolitiske prosjektet til SV de neste årene ser jeg på som å holde bålet gående i storm», skriver Karlsen i sitt innlegg.

Ifølge henne var arbeidsmiljøet «uholdbart», og hun følte seg ikke hørt når hun meldte fra om politikk som gikk imot samiske interesse. Hun skriver at hun har blitt utmattet av at partier setter hensyn til klima over hensynet til urfolk.

«Jeg mener dette vitner om rasistiske strukturer», skriver Karlsen.

Verken Karlsen eller Berg-Nordlie vil la seg intervjue av Klassekampen.

Også Mikkel Berg-Nordlie går hardt ut mot partiet i sitt Facebook-innlegg og advarer mot å ta verv i partiet.

Jeg mener dette vitner om rasistiske strukturer.

Samisk opprør i SV: «Vitner om rasistiske strukturer»

Ida Søraunet Wangberg

Tom Henning Bratlie

Vilde hadde vært i barnevernets systemer i fem år da hun ble tatt ut og plassert på institusjon rett før hun fylte 15 år.

– Jeg var bare en ungdom som trengte kjærlighet, som trengte å bli sett og hørt, sier hun til Klassekampen.

Hun ønsker ikke å ha etternavnet sitt på trykk.

Vilde forteller at hun kanskje hadde ruset seg én eller to ganger da hun ble plassert på behandlingsinstitusjon for ungdom med alvorlige utfordringer knyttet til rus, kriminalitet eller annen atferd som kan være skadelig for dem.

– Jeg ble plassert på en paragraf som gjorde at det ble brukt mye tvang og begrensninger, og jeg havnet sammen med folk som sonet dommer eller ruset seg konstant.

Hun mener det var der rus­avhengigheten startet.

– Det ble veldig mye rus. Det er flere ungdommer som sier det. Det er mange ungdommer som kommer inn på institusjon og har røykt hasj to ganger, og så utvikler rusbruken seg.

Klassekampen har gjennom flere saker avdekket 

manglende kontroll med institusjonene som får ansvar for noen av de mest sårbare barna i samfunnet

. De siste ukene har vi intervjuet flere unge med fersk institusjonserfaring, som forteller om sine erfaringer. De har alle bodd på flere ulike institusjoner. Ungdommenes kritikk er først og fremst rettet mot hvordan systemet fungerer, og ikke den enkelte institusjon.

Den statlige barnevernsmyndigheten Bufdir svarer på kritikken nederst i denne saken.

De ansatte kan legge skjul på hva som egentlig foregår inne på institusjonen.

Vilde er «barnevernsproff»: – Jeg var bare en ungdom som trengte kjærlighet

Ukraina er blant verdens største matprodusenter. Det krigsrammede landet produserer enorme mengder korn, solsikke og mais, som eksporteres til hele verden.

Tirsdag neste uke skal en delegasjon fra landet til Svalbard sammen med landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

Med seg fra Ukraina har de flere spesielle plastkasser der frø fra 15 ulike plantearter er lagret. Frøene skal inn i Svalbard globale frøhvelv, som er verdens største sikkerhetslager for matvarefrø.

– Dette er første gang Ukraina deponerer frø til frøhvelvet. De sier at dette trygge lageret er en svært viktig backup for hele deres matproduksjon, sier Fuad Gasi, frøhvelv-koordinator i NordGen.

Nordisk genressurssenter holder kontakt med verdens nasjonale frølagre og koordinerer slik at de ulike lands viktigste frøgener blir trygt lagret på Svalbard.

Ukraina har prioritert å legge inn frø til bokhvete, bygg, hirse og en krysning av hvete og rug.

– Dette er svært viktige frø for landets matproduksjon. Ukraina har overfor oss sagt at de framover vil komme med frø to til tre ganger i året. Også deres mange typer solsikker skal lagres her, sier Gasi.

Ukraina er verdens største produsent av solsikke, og de har avlet fram arter som produserer mye olje. Denne olja er blant landets største eksportvare og svært viktig for landets inntekter.

Nå er drøyt 1,4 millioner ulike frø lagret her.

Ukraina skal lagre frø på Svalbard

Milliardtilskudd til fylkesveiene, prisfrys for egenandel på helsetjenester, økt bemanning i barnehagene – alle er eksempler på politiske gjennomslag av Senterpartiet, Rødt, SV og MDG i fjorårets budsjettforhandlinger.

En oversikt Klassekampen har hentet inn fra regjeringens budsjettpartnere, viser at mer enn 15 av deres gjennomslag i budsjettforliket for 2026 er reversert.

Nå anklager SV regjeringen for å bevisst kutte i samarbeidspartienes politiske seire og redningsaksjoner som en strategi i forkant av budsjettforhandlingene seinere i høst.

– Det er en taktikk regjeringen bruker som gjør at vi blir nødt til å bruke tid på å forhandle inn igjen tidligere seire, i stedet for å se framover. På den måten beholder Arbeiderpartiet kontrollen på budsjettet, og forhandlingene blir mer forutsigbare for dem, sier Marthe Hammer, finanspolitisk talsperson i SV.

En av SVs forhandlingsseire i fjor var å sikre Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) støtte over statsbudsjettet. I årets budsjett vil støtta til Jurk og øvrige rettshjelpstiltak kuttes med 35 millioner, én tredel av hva de totalt har fått i støtte.

– Én ting er at det er uverdig for disse organisasjonene som år etter år står i usikkerhet og skal måtte forsvare sin nytte for å få penger over statsbudsjettet, sier Hammer og fortsetter:

– Et annet problem er at denne taktikken til regjeringen skaper en langtrukken og vanskelig forhandlingsprosess mellom partiene på rødgrønn side.

Hammer sammenligner regjeringens strategi med et «du rykker tilbake til start»-kort. Hun sier det er sleipt, også overfor organisasjonene som rammes.

Denne taktikken gjør at vi blir nødt til å bruke tid på å forhandle inn igjen tidligere seire, i stedet for å se framover.

Anklages for spill i budsjettet

Sametinget ønsket en økning på 767,5 millioner kroner i overføringer fra staten. Det ville vært nesten en dobling fra fjorårets bevilgning.

Pengene skulle gå til å gjenreise det samiske samfunn etter fornorskingen, og følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

I statsbudsjettet for 2027 er det foreslått 807 millioner kroner til Sametinget.

«Regjeringen ønsker å legge til rette for at samiske språk og samisk kultur har gode vilkår, og viderefører en aktiv kultur-, nærings- og språkpolitikk i 2027», skriver kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) i en pressemelding.

Sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett fra Norske Samers Riksforbund sier at statsbudsjett viser at regjeringen ikke lytter til Sametingets behov.

– Vi hadde på forhånd spilt inn tilleggsbehov på 767,5 millioner kroner, i tillegg til vårt budsjett for 2026 som er i underkant av 800 millioner. Det er tydelig en svakhet i budsjettordningen vi har med regjeringen, sier hun.

Sametinget ville satse tungt på å reparere skader som fornorskingen har gjort, og satse mer på samisk språk og samiske institusjoner.

– Vi ser ikke at Regjeringen har foreslått nye tiltak eller større løft for å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Regjeringen skal for første gang i 2027 legge fram en rapport til Stortinget om hvordan de har fulgt opp kommisjonens rapport. Det blir interessant å se hva Regjeringen egentlig har å rapportere på, sier Storslett.

Retts­saken hjelper nok ikke på samarbeids­forholdet.

Ønsket det dobbelte

Anniken C. Mohr

Tina Nguyen er utdannet barnevernspedagog og jobber i omsorgsvirksomheten Fremja. Til vanlig er Nguyen det Fremja kaller en «omsorgskunstner», som er deres begrep for en miljøterapeut. I tillegg er hun tillitsvalgt for Fagforbundet. Men de siste to ukene har hun vært i streik.

– Jeg vil si det er historisk. Det er mange som er kjempeengasjert og begeistret for streiken, sier hun.

Fremja driver åtte heldøgns botilbud og ett dagsenter for voksne med funksjonsnedsettelser, og er med i NHO Geneo. Da LO-forbundene Fagforbundet og FO skulle forhandle årets lønnsoppgjør, gikk det helt på tverke mellom dem og motparten. Dermed ble det streik.

For Nguyen handler streiken om å få betalt for jobben som gjøres.

– De som jobber ved boligene, jobber i praksis som medlevere og forventes å stå opp midt på natta om hovedpersonene (Fremjas begrep for brukerne av tjenestene, journ.anm.) er våkne. Men de får ikke kompensert for alle timene på jobb, sier hun.

Tariffavtalen striden handler om, omfatter virksomheter som leverer ulike omsorgs- og velferdstjenester, i stor grad på oppdrag for det offentlige. Det dreier seg om blant annet barnevern og asylmottak. Tarjei Leistad, som sitter i arbeidsutvalget i Fagforbundet, har vært forhandlingsleder under oppgjøret. Han mener konflikten handler om likebehandling.

– De ansatte i de private velferdskonsernene skal ha samme lønnsutvikling som i sammenlignbare områder, sier han.

I klartekst mener LO at de ansatte i virksomhetene skal ha samme vilkår og lønnsutvikling som de som jobber i kommunene, omfattet av KS sine tariffavtaler.

Det er mange som er kjempeengasjert og begeistret for streiken.

Fastlåst streik i omsorgstjenester

Clara Lenth-Johannesen

Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) varsler en viktig endring i regjeringens politikk for bruk av kunstig intelligens i staten: Det viktigste skal ikke være hvor mange som bruker KI, men hvordan teknologien brukes.

Mandag varslet Micaelsen at regjeringen har startet arbeidet med en ny KI-strategi.

Regjeringens gjeldende mål for KI-bruk er kun et signal om prosentdekning: 100 prosent av alle offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen 2030.

Målet ble utarbeidet under forgjenger Karianne Tung. Til Morgenbladet uttalte Micaelsen nylig at målet fortsatt er gjeldende. Men den nye digitaliseringsministeren sier nå til Klassekampen at det viktigste for regjeringen er kvaliteten på KI-bruken – ikke kvantiteten.

I en e-post fastslår Micaelsen nå at «hundreprosentmålet har vært et viktig signal fra regjeringen for å få alle offentlige virksomheter å forstå at KI også gjelder dem og finne gode løsninger i sine organisasjoner», før han legger til:

«Jeg mener helt klart at samtlige offentlige virksomheter bør ta i bruk KI. I den nye strategien tror jeg det vil bli viktigere med mål om hvilke gevinster bruken av KI skal gi.»

Da ministeren varslet en ny nasjonal strategi, ble det pekt på at utviklingen av kunstig intelligens hittil har gått raskere enn hva tidligere strategier har lagt til grunn, hvilket skaper behov for en oppdatert strategi.

«Den nye strategien skal være helhetlig og sette retning for KI-politikken i både offentlig og privat sektor, på tvers av politikkområder og for Norges arbeid med teknologien nasjonalt og internasjonalt», skriver Micaelsen.

I den nye ­strategien tror jeg det vil bli viktigere med mål om hvilke gevinster ­bruken av KI skal gi.

Varsler KI-skifte

Aktuelt

Håvard Yttredal

– Du gir ut en pamflett som forsvarer Etikkrådet og den modellen vi har hatt for etisk forvaltning av Norges oljeformue. Hvorfor?

– Fordi Stortinget har satt vår etiske forvaltning på pause. Nå har vi et fond uten etisk styring, og nasjonen skal diskutere hva vi skal gjøre med 22.000 milliarder kroner. Da vil jeg at folk skal vite hvordan modellen vår har fungert, slik at vi får en opplyst debatt om hvor vi skal gå herfra.

– Etikkrådet har gitt anbefalinger om hvilke selskaper som burde utelukkes fra oljefondet. Du argumenterer for at det ikke bare har holdt vår sti så noenlunde rein, men også har vært god butikk. Hvordan kan det være god butikk å selge seg ut av selskaper fondet ellers kunne tjent penger på?

– Det å være rik defineres ikke som å ha absolutt aller mest kvantitativt, men som å ha så store rikdommer at man kan velge bort å tjene penger på for eksempel utleie av torturister til Abu Ghraib. Den etiske modellen vi har hatt, ble introdusert i 2005. Da var fondet på omtrent 1000 milliarder kroner. Da etikkmodellen ble satt på pause, var det på 21.000 milliarder kroner. Det tilsier at 

– Men det sørget for at vi ikke tjente våre verdier på blodet til verdens elendige. Det er åpenbart ikke perfekt som system, fordi fondet er for stort, og verden er for vond, og informasjonsflyten er for dårlig.

– Du kaller beslutningen om å sette fondet på pause «overilt og hasardiøs». Hvorfor?

– Den dype virkningen kom av at vi lette etter selskaper som vi skulle tilrå utelukkelse av. 90 prosent av de selskapene vi kommuniserte med, sa: «Vent, vi skal fikse dette, vi skal trekke oss ut. Se, nå bryter vi ikke noen retningslinjer.» Så gikk vi videre til neste selskap. Det skjer ikke nå. Hovedsøylen i isfjellet, alle de som endret praksis for å unngå utelukkelse, har forsvunnet. Etikkrådets eneste formelle oppgave nå, er å fjerne selskaper fra svartelista. Det ser ut som begynnelsen på avviklingen av hele modellen.

– Har du noen andre holdepunkter for det?

Hvorfor bytte ut et vinnerlag?

Aleksander Åsnes

– Nordic Mining har investert over tre milliardar kroner i Førdefjorden, men tenar ikkje pengar. Korleis hamna de i dette uføret?

– Me har halde på i 20 år som eit lite børsnotert selskap og gått tilbake til eigarar og långjevarar over 30 gonger for å henta pengar. Alt har teke lengre tid enn me trudde. Det finst inga avgrensing for sakshandsaminga. Alle saker kan ankast, uavhengig av om saka blir tilført noko nytt eller det kan påvisast sakshandsamingsfeil. Med ei fornuftig framdrift i konsesjonstildelinga og løyva ville me ha vore i gang for mange år sidan. Me har brukt opp mot ein milliard kroner på sakshandsaming, søknader, studiar og utgreiingar. Det finst ingen argument som kan påverka Natur og Ungdom. Dei og Naturvernforbundet har heilt frå starten bestemt seg for at dei var imot deponiet. Av den grunnen ankar dei alle vedtak. Difor tek det 20 år.

– Men de har òg kundar som er misnøgde med produkta dykkar. Det amerikanske industriselskapet Barton nektar å betale for den siste leveransen av granat.

– Me har hatt utfordringar i oppkøyringa. Det er ein komplisert industriprosess å skilja dei to minerala me produserer, rutil og granat. Det finst ikkje identiske produksjonar nokon stad i verda. Prosessen er heilt avhengig av malmtypen, samansetjinga av steinen og kor hard han er. Det inneber prøving og feiling. Sidan sommaren har det gått veldig i rett retning. No har me leigd inn nokre av dei flinkaste folka i verda til å hjelpe oss med dette.

– Dersom Barton forsvinn, står andre klare til å kjøpa til dei same prisane?

– Det er viktig å finna ei løysing. Årsaka til at Barton seier opp avtalen, har med ein komplisert avtalestruktur og posisjonering i ei juridisk usemje å gjera. Me trur me har veldig sterke kort. Me leverer det dei har spurt om, etter spesifikasjonen. Mange tenkjer at gruvedrift er enkle saker: Du sprengjer ut nokre steinar i fjellet. Men det er ein avansert og komplisert industriprosess. Dette gjer me i eit område utan denne typen industritradisjon. Me har vore opptekne av å tilsette lokale folk, men dette er folk som ikkje har drive gruve før. Me har forhandlingar med Barton, men er no òg fristilte frå eineretten dei hadde til å ta imot produkta. Då må me sjå oss rundt etter andre moglege kjøparar.

– Kor nær er Nordic Mining konkurs no?

– Me er i ein veldig krevjande situasjon. Selskapet må refinansierast og gjelda skrivast ned. Me har halvannan milliard kroner i obligasjonar og eit fond i England som har ein royalty på inntektene, og som gav oss ein snau halv milliard. Dette er i dag for stor gjeld for oss.

– Dersom de går konkurs no, finst det pengar til å rydda opp?

Veldig mykje av diskusjonen dreier seg om kjensler.

Gruveselskap er på randa av konkurs

Bjørn S. Kristiansen

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: –  En skarp melding, sier redaktør

– Du er i New York og fulgte med fra sidelinja da USAs president Donald Trump i FNs generalforsamling tirsdag snakket om å «utslette Iran» og «drive dem inn i helvete» uten sjanse for overlevelse og uten håp for framtidige generasjoner. Dette er altså et land med mer enn 90 millioner innbyggere. Hvordan var stemningen underveis og etter talen?

– Før talen var det veldig trykket stemning. Det var som om representantene for verdenssamfunnet som er samlet her, holdt pusten og stålsatte seg for det som skulle komme. Det som kanskje overrasket meg mest, var at til tross for den normaliseringen vi ser rundt Trumps grusomme angrep på internasjonalt samarbeid og internasjonale regler, så er ikke folk her numne. Det han sa fra talerstolen ble tatt veldig på alvor, og det preget stemningen i rommene og i korridorene rundt.

– En «walkout» er når man forlater salen under en tale, og det regnes på diplomatspråk som et veldig sterkt signal. I en kommentar du har skrevet om talen, gjør du et poeng ut av at den norske delegasjonen, inkludert statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide, ikke klappet etter Trumps tale. Kan du oversette fra diplomatisk etikette hva det betyr?

– Det er en skarp melding fra Støre til den amerikanske presidenten og til verdenssamfunnet som sitter i salen. På diplomatspråket kan man skjule seg bak at det ikke er normalt å klappe for taler fra FNs talerstol. Det var mange i salen som klappet, men det er nok de som føler at de er i et mer ujevnt avhengighetsforhold til den amerikanske presidenten enn det Støre opplever at han er.

– Du mener de må smiske med presidenten for å holde seg inne med USA?

– Ja, og det er mange små og mellomstore land her, flere ble nevnt i Trumps tale, med en langt mer autoritær grunnholdning enn det vi har i Norge, som ser seg tjent med å holde Trump fornøyd.

– Hva vet du om hva de norske representantene tenkte og hvordan de opplevde seansen?

– Jeg tror de ble oppriktig satt ut. De som satt i salen, er noen av våre fremste. Både Støre og Eide har lang erfaring fra internasjonalt samarbeid. Det Trump sa, stikker nok dypt i dem, for det strider mot den verdenen de ser rundt seg, og de behovene de ser framover. I den norske delegasjonen ble nok dette oppfattet som gal vei fram.

– Når du sier «gal vei fram» – er det i flere betydninger av ordet «gal», eller snakker du utelukkende om retning?

Det er, skal vi si, som en klassisk psykopat som får deg til å nikke og riste på hodet samtidig.

Innenriks

Aktuelt

Mye har skjedd siden Norge fikk sin første Michelin-stjerne i 1984.

Nasjonal dørterskeltjeneste og at staten gir Posten ansvaret for å levere lørdagsaviser kan bli svaret når de rødgrønne skal forhandle om statsbudsjettet.

Da staten flyttet E6, måtte Grane flytte sentrum etter. Nå råder ordføreren andre kommuner i Nord-Norge til å takke ja til det samme.

Private tjener 1,5 milliarder på ADHD og autisme

Når barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) sier at institusjonsbarn har gode muligheter til å varsle, har hun misforstått, mener «Alex».

To tidligere ledere av Samepolitisk råd i SV melder seg ut av partiet. Tre styremedlemmer og en vara i rådet vil ikke ta gjenvalg.

Vilde har bodd på barnevernsinstitusjon i flere år. Hun mener tilsynsbesøkene ikke virker.

Ukraina skal lagre frø på Svalbard

I fjor reddet Aps budsjettpartnere folkehøgskolene, skognæringen og Antirasistisk Senter. Nå foreslår regjeringen å nulle de andre partienes seire.

Sametinget ville ha mer penger fra statsbudsjettet for å rette opp fornorskningspolitikk, men fikk nei fra regjeringen.

Etter to ukers streik ved omsorgsbedrifter står LO og NHO langt fra hverandre. Tina Nguyen håper og tror arbeidsgiverne vil komme dem i møte snart.

Varsler KI-skifte

Mot veggen

Oljefondet skal få ny etikkmodell. Cecilie Hellestveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førdefjorden. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: – En skarp melding, sier redaktør

Mye har skjedd siden Norge fikk sin første Michelin-stjerne i 1984.

Nasjonal dørters­kel­tje­neste og at staten gir Posten ansvaret for å levere lørdags­aviser kan bli svaret når de rødgrønne skal forhandle om stats­bud­sjettet.

Da staten flyttet E6, måtte Grane flytte sentrum etter. Nå råder ordføreren andre kommuner i Nord-Norge til å takke ja til det samme.

Private tjener 1,5 milliarder på ADHD og autisme

Når barne- og fami­lie­mi­nister Lene Vågslid (Ap) sier at insti­tu­sjonsbarn har gode muligheter til å varsle, har hun mis­for­stått, mener «Alex».

To tidligere ledere av Samepo­litisk råd i SV melder seg ut av partiet. Tre styre­med­lemmer og en vara i rådet vil ikke ta gjenvalg.

Vilde har bodd på barne­verns­in­sti­tusjon i flere år. Hun mener tilsyns­be­sø­kene ikke virker.

Ukraina skal lagre frø på Svalbard

I fjor reddet Aps budsjett­part­nere folke­høg­sko­lene, skognæ­ringen og Antira­sistisk Senter. Nå foreslår regje­ringen å nulle de andre partienes seire.

Sametinget ville ha mer penger fra stats­bud­sjettet for å rette opp fornorsknings­politikk, men fikk nei fra regje­ringen.

Etter to ukers streik ved omsorgs­bedrifter står LO og NHO langt fra hverandre. Tina Nguyen håper og tror arbeids­giverne vil komme dem i møte snart.

Varsler KI-skifte

Oljefondet skal få ny etikk­mo­dell. Cecilie Hel­les­tveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førde­fjor­den. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: – En skarp melding, sier redaktør

Nasjonal dørterskeltjeneste og at staten gir Posten ansvaret for å levere lørdagsaviser kan bli svaret når de rødgrønne skal forhandle om statsbudsjettet.

Når barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) sier at institusjonsbarn har gode muligheter til å varsle, har hun misforstått, mener «Alex».

To tidligere ledere av Samepolitisk råd i SV melder seg ut av partiet. Tre styremedlemmer og en vara i rådet vil ikke ta gjenvalg.

Vilde har bodd på barnevernsinstitusjon i flere år. Hun mener tilsynsbesøkene ikke virker.

I fjor reddet Aps budsjettpartnere folkehøgskolene, skognæringen og Antirasistisk Senter. Nå foreslår regjeringen å nulle de andre partienes seire.

Sametinget ville ha mer penger fra statsbudsjettet for å rette opp fornorskningspolitikk, men fikk nei fra regjeringen.

Etter to ukers streik ved omsorgsbedrifter står LO og NHO langt fra hverandre. Tina Nguyen håper og tror arbeidsgiverne vil komme dem i møte snart.

Oljefondet skal få ny etikkmodell. Cecilie Hellestveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førdefjorden. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.