Pål Hellesnes

Anna Krokene

#fff

#000

I går startet en veldig forsiktig streik. Ti medlemmer av Fagforbundet som jobber som brukerstyrte personlige assistenter (BPA) for bedriften Humana omsorg og assistanse, streiker etter at meklingen i lønnsoppgjøret mellom NHO Geneo og Fagforbundet ikke førte fram.

– Vi streiker for å få økt kjøpekraft og en anstendig lønn. Det handler om å få lik lønn for likt arbeid, sier streikeleder Jane-Berith Minde Høst som leder fylkesforeningen til Fagforbundet i Agder.

BPA er et lavlønnsyrke. Minstelønna før årets oppgjør var rundt 380.000 kroner. Ifølge streikeleder Høst handler kravet om lønnsløft også om anerkjennelse for jobben de gjør.

Arbeidsoppgavene varierer fra å bistå ved sosiale aktiviteter, gjøre praktiske oppgaver i hjemmet og hjelpe til med rullestoler og andre hjelpemidler.

– De føler seg ikke verdsatt. Jeg tenker at de som jobber med dem som trenger oss mest, fortjener mer. Så er det klart at vi skal jo også ha en lønn å leve av, sier hun.

I går publiserte Fagbladet en sak der Humana påsto at enkelte brukere ikke hadde fått hjelp til å komme seg opp av senga eller spise, som følge av streiken. Høst understreker at de har hatt en grundig gjennomgang for å finne ut av hvem som kunne tas ut i streik. Fagforbundet avviser at det er fare for liv og helse.

De fleste som jobber som BPA, er ansatt i kommunene, men en del jobber også i private og ideelle virksomheter.

Virksomhetene som har BPA-er, er organisert i to ulike arbeidsgiverorganisasjoner – NHO og Virke. Men mens lønnsoppgjøret mellom Fagforbundet og Virke endte i enighet, med lønnstillegg på 22.425 kroner og heving av minstelønna til 402.441 kroner, nådde de ikke fram overfor NHO.

Vi er opptatt av skikkelige arbeidsvilkår.

Streiker mot ulik lønnsvekst

Ole Magnus Rapp

Ikke siden vikingtida har Norge vært dekket med så lite isbreer som nå, forteller Atle Nesje, professor i kvartær­geologi.

– Rundt år 2000 skjedde det en endring. Siden da har mengden isbre i Norge krympet. Kjente brearmer på Vestlandet har trukket seg flere hundre meter tilbake, sier Nesje, som er tilknyttet Bjerknes­senteret ved Universitetet i Bergen.

Breforskeren besøkte nylig Dovre. Han likte ikke synet som møtte ham der av ikoniske Snøhetta, der solid is til uminnelige tider har omkranset fjelltoppen. Her som ellers i Norge er det som en gang ble betraktet som evig is, i ferd med å forsvinne.

– Ingen i moderne tid har sett Snøhetta med så lite snø og is som nå. Det er bare et tidsspørsmål før isen forsvinner helt, sier Nesje.

Norges vassdrag- og energi­direktorat skal i høst gjøre nye målinger av de ­norske isbreenes volum.

Ifølge Nesje må vi minst tusen år tilbake i tid for å finne perioder med mindre is i den norske fjellheimen.

– Selv snørike vintre klarer ikke å kompensere for smeltingen i varme somre, sier Nesje.

Issmeltingen er dårlig nytt for både naturen og oss som befolker den. Det skyldes blant annet at økt smelting betyr kraftigere og mer uforutsigbart vær.

Det er bare et tidsspørsmål før isen for­svinner helt.

Rekordsmå isbreer

Bjørn S. Kristiansen

Det lille fiskeværet Gamvik står på kanten av stupet før et krisemøte i fiskenæringa.

Gamvik kommune i Finnmark har nær 1100 innbyggere.

I tettstedet Gamvik, et gammelt fiskevær, bor det 228 mennesker. For snaut to uker siden ble hysefisket stanset på grunn av nedgang i kvoten og frykt for overfiske.

Samtidig er det nedgang i totalkvoten for flere fiskeslag i hvitfisksektoren, ikke minst den viktige torsken. Nedgangen har pågått i flere år, og vil fortsette i 2025. Derfor har fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) innkalt forskere, nærings- og interesseorganisasjoner til et møte i dag for å drøfte situasjonen.

For Gamvik-ordfører Ragnhild Vassvik (Ap) er den prekær.

Til sammen 80 personer jobber ved filetfabrikken Gamvik Seafood eller på fartøyene til Gamvik Kystfiske.

– Nå er mellom 60 og 70 personer permittert. På et lite sted merkes det godt.

I tillegg har selskapet Ålesundfisk i Mehamn, det andre fiskeværet i kommunen, varslet oppsigelser.

– Samlet sett er dette en veldig krevende situasjon for oss, sier ordføreren.

Vi ser ­allerede at det har store ring­virkninger.

Forsvinner fisken, forsvinner folkene

Anne Kari Hinna

Helse- og omsorgs­komiteen på Stortinget har framleis ikkje begynt å debattera forslaget frå regjeringa om ny abortlov. Alt no er det likevel klart at det blir fleirtal for å utvida grensa for sjølvbestemt abort frå veke 12 til veke 18 i svangerskapet, sjølv om regjeringspartiet Sp går imot.

Enkeltrepresentantar i Senterpartiet og Framstegspartiet vil sikra fleirtalet i Stortinget, i tillegg til Venstre, SV, Raudt, MDG og Arbeidar­partiet.

Om Høgre vil la sine stortingsrepresentantar røyste fritt, er framleis ikkje klart. Det betyr uansett mindre no når det er eit fleirtal for endringane utan Høgre. Men no kjem nestleiar i Høgre Henrik Asheim med ei avklaring for dei neste åra. Høgre vil ikkje legga opp til omkampar om abortlova, ifølge han.

I dag har Høgre programfesta at dagens abortlov skal ligga fast. I førsteutkastet til nytt program som partiet la fram måndag, er ikkje abortlova nemnt, utover at abort skal vera eit trygt og forsvarleg helsetilbod, som er tilgjengeleg for alle. I tillegg vil Høgre greia ut om primærhelsetenesta skal tilby medikamentell abort inntil veke 10 i svangerskapet.

Ifølge Asheim ventar programkomiteen på vedtaket i Stortinget, og dei vil legga den nye abortlova til grunn for partiets politikk framover.

«Ja, jeg tror at komiteen kommer til å foreslå det, at man da beholder den abortloven som blir vedtatt, rett og slett. Vi kan ikke havne der en del andre land er, at dette blir et stridstema foran hvert enkelt stortingsvalg», seier ­Asheim til Altinget.

Fungerande partileiar for Kristeleg Folkeparti Dag Inge Ulstein er kritisk til det han opplever som nye tonar frå Høgre. Han viser til at KrF og Høgre har stått saman i mange etisk krevjande debattar.

Hvis Høyres standpunkt skal styres av hva ­majoriteten mener, så er det vel like greit å gjøre som Frp, og være ærlig om at de ikke står for noe som helst.

Fredar ny abortlov

Aleksander Åsnes

Bjørnar Moxnes tordner mot at Norge sender marinestyrker til Øst-Asia.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) avsluttet mandag en halvannen uke lang rundreise i Asia og Indo-­Stillehavet.

Han har vært i tre av Natos samarbeidsland i regionen – Australia, Sør-Korea og Japan – og har samtidig ført Norge ut i nytt farvann. I 2025 skal en norsk fregatt seile store deler av året i Indo-­Stillehavet sammen med en britiskledet hangarskipsgruppe.

Det norske forsvaret skal i løpet av året også delta på en militær storøvelse utenfor Australia. Der vil, i tillegg til en fregatt, også norske fly og spesialstyrker delta.

– Å sende av gårde en fregatt i sju-åtte måneder til Indo-Stillehavet er en utfordring, for å si det slik. Vi har en samtidighetsproblematikk, bare fire fregatter, og store havområder å følge med på, sier professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier.

Samtidighetsproblematikken Tunsjø viser til, er Russlands krigføring i Ukraina. Videre viser han til at det er en stor, norsk kontingent som skal delta på øvelsen.

– For å si det litt flåsete: Da er halve det norske forsvaret i Stillehavet. For et lite land som Norge er det mye ressurser å sende til den andre siden av jordkloden.

Tunsjø stiller spørsmål ved om ikke utbyttet med å øve og trene med allierte kunne vært oppnådd gjennom øvelser i Atlanterhavet. Han peker også på at de fire norske fregattene sjelden er operative samtidig, grunnet vedlikehold og service.

Med én fregatt mindre i store deler av 2025, kan Sjøforsvaret til tider stå igjen med bare to, kanskje bare én, operativ fregatt.

Dette har ingen ­verdens ting med ­forsvaret av Norge å gjøre.

Uro før norsk forsvarstokt i Stillehavet

Frida Holsten Gullestad

Trondheim-politiker Sara Shafighi (Ap) er oppgitt over byens ferske blågrønne byråd og deres forsvar av kuttene i byens skoler.

– Byråden går ut og sier at de ikke har kuttet, men virkeligheten ute på skolene er en helt annen. Jeg tror ikke de ansatte i skolen vår setter pris på at byråden ikke ser utfordringene den krevende økonomiske situasjonen fører til, sier Sara Shafighi, nestleder i bystyregruppa til Arbeiderpartiet i Trondheim.

Hun mener det borgerlige byrådet i stedet for å rope på staten, selv bør ta ansvar og styre.

– Det ansvaret er de bare nødt til å ta. De kan ikke skyve det over på noen andre, når det er de som styrer byen, sier Shafighi, som også er nest-

leder i bystyrets oppvekst- og kulturutvalg.

Hun reagerer sterkt på Klassekampens sak mandag om situasjonen i Trondheimsskolen. Det nye borgerlige byrådet har gitt skolene beskjed om å spare inn 20 millioner kroner. Skolene har brukt mer enn budsjettert for å dekke behovene. Nå skal budsjettene holdes.

Ila skole har mistet 16 års­verk og må klare seg uten vikarer i høst. Lærerne beskriver overfor Klassekampen hvordan klasser, som tidligere hadde 18 elever, nå har 30, og hvordan det fører til mer stillesitting, mindre praktiske oppgaver og mer uro og bråk. Utdanningsforbundet advarer om at situasjonen er lik ved flere skoler, og at det ikke er forsvarlig.

Til Klassekampen benektet skolebyråd Lucie Katrine Eidem (V) at det er snakk om kutt. Hun fastslo at skolene bare har fått beskjed om å stramme inn merforbruket for å gi rom for prioriteringer. Hun etterlyste hjelp fra staten, blant annet for å kunne oppfylle lærernormen.

Shafighi synes det er rart å skulle be om mer penger fra staten, nettopp i et år hvor Trondheim faktisk har fått mer penger fra regjeringen.

Ranum lovte flere lærere og flere ressurser til å bygge laget rundt eleven. Resultatet etter bare ett år er det stikk motsatte.

Ber byråd ta ansvar for egne kutt

Aktuelt

Jonas Henmo

Christopher Olssøn

Spyshop selger overvåkningsutstyr til alt fra barnefamilier til næringslivstopper, forteller sjef Frode Olafsen.

– En næringslivstopp er siktet for seksuelt krenkende atferd etter å ha snikfilmet folk på badet under Arendalsuka. Vedkommende brukte en trådløs høyttaler med innebygd kamera som sannsynligvis ble kjøpt hos dere. Er det et populært produkt?

 det. Det er blant de mer populære produktene våre.

– Spyshop tilbyr en drøss av andre skjulte kameraer: i penner, briller, vekkeklokker, røykvarslere og bilnøkler. Hvilke legitime grunner finnes egentlig for å kjøpe disse produktene?

– Det er mange forskjellige bruksområder. Det kan være beboere på sykehjem som ønsker å dokumentere overgrep eller omsorgssvikt. Det kan være personer som blir utsatt for mishandling og vold og ønsker å dokumentere det. Det kan være overgrep mot barn. Og så er det den kommersielle biten: selskaper som bruker skjult kamera for å avdekke tyveri. Eller det kan være for å avdekke underslag, men det må man være litt forsiktig med, for det er strenge regler for å overvåke ansatte på jobb.

– På nettsida deres reklamerer dere også med at utstyret kan brukes for å «avdekke utroskap». Er det lov?

– Man skiller gjerne mellom et fastmontert og et mobilt kamera. Med et mobilt kamera kan du gå rundt og filme så mye du vil.

– Men hvis du har rigget opp et skjult kamera i en vekkerklokke på soverommet som avdekker at samboeren din er utro, så er jo ikke det lov.

– Det er ikke lov. Hvis samboeren din vet om det kameraet og har godtatt det, for eksempel til å filme en innbruddstyv, så er det lov. Men du har ikke lov å filme samboeren din uten at hun er klar over det.

– Hvorfor reklamerer dere da for at produktene kan avdekke utroskap?

Så lenge alle oppfører seg, er det uproblematisk.

Mannen med det skjulte kamera

Anniken C. Mohr

På vegne av flerkulturell ungdom føler Abid Raja sorg over at vi ikke har kommet lenger i Norge.

– Du har gitt ut en bok som skildrer inntrykk fra en reise for å besøke muslimske slektninger Europa rundt. Nå har du fått flere kritikere på nakken, som mener du svartmaler. Går lanseringen som planlagt?

– Det har vært et ras av ting i kommentarfeltet på sosiale medier, særlig fra de med annen bakgrunn enn etnisk norsk. Fellesnevneren er at de ikke har lest boka, at de er endringsuvillige og at de fornekter at problemene eksisterer. Men jeg har også fått masse tilbakemeldinger fra folk som har begynt å lese boka, og det er jeg takknemlig for. Alle må gjerne slakte eller rose meg, men de bør gjøre det først etter å ha lest boka.

– Du beskriver unge med innvandrerbakgrunn som går hele skoleløp uten klassekamerater med norskfødte foreldre. Hvordan havnet vi der?

– Jeg er politiker, og så er jeg forfatter, og her må hattene holdes fra hverandre. Mange forventer at jeg i boka skal komme med løsninger, det gjør jeg ikke. Jeg er en 48 år gammel trebarnspappa født i Norge med tokulturelle øyne, som har reist rundt til familie og slekt i Europa og Oslo, og så skildrer jeg denne reisa.

– Da jeg vokste opp som liten født i Norge, hadde jeg mange med norsk etnisk opphav i klassen min. Jeg var med dem på fritida og var ikke redd dem. Min generasjon har strukket seg etter å bli akseptert som norsk. Jeg så aldri noen be på skolen, og det var heller ikke press om å gå med hijab. Nå kan skoler ha mer enn 70 prosent minoritetsspråklige elever. De identifiserer seg ikke som norske, men som utlendinger og tror ikke det vil være mulig å lykkes. De føler press for å be og dekke seg til. Da jeg vokste opp var vi hverandres hemmelige voktere overfor konservative foreldre. I dag utøver ungdommen sosial kontroll på hverandre. Om vi fortsetter på denne galeien vil det få negative konsekvenser for oss. Norsk integrering har vært ganske vellykket, men fortsetter vi som nå, vil vi kunne få gettoer, som mange andre europeiske land.

– I debatten etterlyser du djerve tiltak. I boka virker det som om du ønsker sekulære skoler med forbud mot bønn og hijab og en annen fordeling av elevene?

– Jeg er forbauset over at man ber på norske skoler i dag; det er det ordet jeg har brukt.

– Jeg tolker boka dit hen at du ikke liker utviklingen?

Er ikke redd, men forbauset

Siv Johanne Seglem

Spørsmålet er egentlig hvorfor gebyret til matvarekjedene er så lavt, ikke om det er for høyt, ifølge direktøren i Konkurransetilsynet.

– Dere har ilagt dagligvarekjedene et gebyr på 4,9 milliarder kroner. Hva er det de har gjort galt?

– De tre største dagligvarekjedene har hatt en avtale som har gitt tilgang til omfattende prisinnhenting gjennom prisjegere. Avtalen er slik at du får sjekke mine butikker hvis jeg får sjekke dine. Gjennom den avtalte praksisen har de fått en massiv mengde informasjon som ikke blir delt med forbrukerne. Det er enorme mengder informasjon som skannes. Det går veldig fort, gjerne flere ganger om dagen, med tusenvis av priser. Og de kan rekalkulere sine priser umiddelbart. Da har man ikke en uavhengig prissetting, slik konkurransereglene forutsetter. Det å holde prisene høyere, blir tryggere.

– Vet dere da at det har ført til at prisene har blitt holdt høyere?

– Vi har fattet et 500 sider langt vedtak der vi grundig går gjennom og viser at dette er skadelig for priskonkurransen. Vi har også bevis som viser at også partene skjønte det eller ble gjort oppmerksomme på det, både at dette er gunstig for dem og at det svekker konkurransen.

– Enkelt sagt har de sikret seg større inntjening gjennom samarbeidet?

– Vi mener at de gjennom samarbeidet om denne praksisen fikk insentiver til å ta høyere priser enn uten det. I deres tilsvar sier kjedene at det er konkurransefremmende. De har blant annet levert flere analyser og rapporter, men vår konklusjon er at praksisen skader konkurransen. Samtidig sier vi ikke at det eliminerer all konkurranse. Det er en alvorlig sak fordi det betyr noe for hele samfunnet. Dagligvareprisene i Norge er for høye. I vedtaket har vi veldig omfattende bevis for konkurransebegrensningen som samarbeidet førte til. Vi har et uavhengig rettssystem, og partene har mulighet til å klage på vårt vedtak.

– Det er ikke tatt ut av det blå. Vi har en utmålingsforskrift vi forholder oss til. Det er et tak på gebyr på ti prosent av omsetning. Det er ment som en sikkerhetsventil for å sikre at aktører ikke går konkurs på grunn av gebyrer. I denne saken var ti prosent over 21 milliarder. Så spørsmålet er egentlig hvorfor gebyret er så lavt. Vi vurderte hele saken og gikk grundig gjennom anførslene fra partene. I april endret vi også saken fra å være både en såkalt formålssak og en virkningssak, til å være en rein virkningssak. Etter den endringen endret vi også gebyret. Det er fortsatt et høyt gebyr som markerer alvoret i saken.

– Det har vært mye støy om denne saken, og aktørene har vært tydelige på at de mener dere gjør feil. Har støyen gjort gebyret lavere?

Spørsmålet er egentlig hvorfor gebyret er så lavt.