Pernille Ekornrud Grøndal

#fff

#000

I 2025 har formuesveksten til verdens rikeste sett en skarp oppsving, med en tredobling av det som har vært gjennomsnittet de siste fem årene.

Det viser en rapport som publiseres i dag av den amerikanske organisasjonen Oxfam.

det nå finnes mer enn 3000 milliardærer på verdensbasis,

land med stor økonomisk ulikhet har sju ganger høyere sjanse for også å ha et forvitrende demokrati, enn land med lav ulikhet.

det er 4000 ganger mer sannsynlig at milliardærer har politiske posisjoner, enn at vanlige folk har det,

verdens tolv rikeste milliardærer har mer formue enn det den fattigste halvdelen av verdens befolkning har til sammen – det vil si, mer enn fire milliarder mennesker,

formuen til amerikanske milliardærer vokser aller raskest, særlig etter begynnelsen av Donald Trump andre presidentperiode,

– De aller rikeste øker formuen sin veldig fort. Det er en trussel mot demokratier over hele verden.

Politisk avmakt gir grobunn for autoritære regimer.

De rike er rikere enn noen gang

Ole Magnus Rapp

Kartverket har via studier av flyfoto kommet fram til at det er over 4000 kilometer reingjerder her til lands, det meste i Finnmark.

Da Klassekampen presenterte tallene, ble det møtt med overraskelse både hos kommunene, statsforvalterne og hos reindrifta selv.

– Vi har satt i gang en kartlegging og bedt reindrifta melde inn gjerdeanlegg og gjeterhytter de har i sitt distrikt, sier reindriftsdirektør Torhild Gjølme hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Hun sier de allerede kjenner til en hel del ulovlige gjerder som er bygd uten å søke og uten at de har kommet på kart.

– Vi har fått tips om mulige ulovlige gjerder både fra reindrifta selv, fra folk som ferdes i naturen og fra kommunene, sier hun.

Ofte blir bygging av reingjerder betalt av staten, via ulike tilskuddsordninger i Reindriftsavtalen.

Enkelte steder er gjerdetettheten stor. Opptil 2,5 meter høye nettinggjerder går på kryss og tvers. Noe er gammelt og til nedfalls, mens andre er i bruk.

Gjølme forteller at folk fra Statsforvalteren til våren skal på befaring, og det vil bli reagert på ulovlig gjerde- og hyttebygging.

At det er så mye gjerder, er overraskende.

Nå kan reingjerder ryke

Ingrid Fadnes

Tyst fra Nobelkomiteen: – Jeg kan ikke si noe, så du trenger ikke forsøke engang

, altså det å pakke inn gaven du ikke ville ha til jul, for så å gi presangen videre til noen andre. Natt til fredag tok fredsprisvinner Maria Corina Machado det til et nytt nivå.

En drøy måned etter at hun var i Oslo og mottok fredsprisen, ga hun den til den amerikanske presidenten Donald Trump. Det hjalp ikke at Nobelkomiteen tidligere i måneden slo fast at prisen verken kan «tilbakekalles, deles eller overføres til andre»: Nå er medaljen del av Donald Trumps voksende samling av prydgjenstander i gull.

Da Klassekampen forsøkte å finne ut hvordan komiteen ser på tildelingen nå, er det umulig å få klare svar.

Hos Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes er det tyst. Telefonen er skudd av.

Denne tausheten er ikke noe nytt. Helt siden utdelingen 10. desember har Klassekampen forsøkt å få et intervju med Frydnes. Våre henvendelser har aldri ført fram.

Det var Kristian Berg Harpviken, sekretær for Nobelkomiteen og nobeldirektør, som 10. oktober fikk æren av å ringe Machado og kunngjøre at hun var årets vinner. Med klump i halsen fortalte han om den gjeve tildelingen.

Men Harpviken tar ikke telefonen idet Klassekampen ringer for å høre hva han tenker om Machados regifting. Han svarer heller ikke på SMS.

Helt tyst fra Nobelkomiteen

Ståle Sæther, leder i Finnmark Høyre, er også varaordfører i Finnmarks minste kommune, Loppa. Han synes forslaget fra Høyre sentralt om mer kommunesammenslåing er godt og nødvendig.

– Storkommunen Finnmark vil få cirka 75.000 innbyggere. Før en slik sammenslåing finner sted, ser jeg for meg at fylkeskommunen er lagt ned, sier Sæther.

Han sier en slik ny kommune er fullt mulig, men stiller spørsmål ved om det er praktisk gjennomførbart.

– En annen løsning er å dele Finnmark i tre kommuner; én øst, én vest og én midt. Det kunne også være en god løsning, sier han og poengterer at det handler om å tilby innbyggerne likeverdige tjenester.

Han viser til at i Finnmarks 18 kommuner, har 13 av dem færre enn 3000 innbyggere. Alta er størst med cirka 20.000, så følger Hammerfest, Sør-Varanger og Vadsø. Loppa er minst med cirka 860 innbyggere.

– Når fylkeskommunen er lagt ned, skal makta flyttes nærmere folk. Jeg er redd det ligger mye følelser i en slik kommunereform. Men uansett har Stortinget makta gjennom Inndelingsloven, sier Sæther.

Kommunen Finnmark vil bli landets største i areal, og Sæther ser for seg en stor og sterk kommuneadministrasjon med kompetente fagetater. Han er enig i at folk skal ha et godt tilbud der de bor, men for mye byråkrati trenger ikke være en fordel.

– Hver enkelt kommune er blitt lastet ned av krav, pålegg og nye tjenester fra staten. Som regel følger det ikke med penger. Større enheter vil takle framtida best, sier Sæther.

Større enheter vil takle framtida 	best.

Finnmark Høyre vil samle fylket i én kommune

Anne Kari Hinna

– Sjukelønna er bra og rettferdig. Som fleire har påpeikt før meg: Det er ikkje verdas mest sjenerøse sjukelønnsordning, men verdas mest rettferdige ordning. Det er ein god ting, seier Ola Innset, historikar og forskar ved Universitetet i Oslo.

I fjor kom han med boka «Kampen om verdiene», eit forsvar for velferdsstaten, som mange meiner er for sjenerøs og er blitt eit økonomisk problem for AS Norge. Sjukelønnsordninga, som blei innført på slutten av 70-talet, har gjennom ei årrekke vore gjenstand for debatt. Høgre-leiar Erna Solberg gjekk før stortingsvalet i fjor ut og freda sjukelønnsordninga, men denne veka tok Høgres nestleiar Henrik Asheim til orde for eit forlik på Stortinget om sjukelønna i 2027.

Påtroppande Høgre-leiar Ine Eriksen Søreide gjekk deretter ut og stadfesta at ho også ønsker eit sjukelønnsforlik. Høgre har ikkje konkretisert kva endringar dei ønsker seg eit forlik om, men Høgres neste partileiar opnar blant anna for å kutta i nivået på sjukelønna, ifølge Dagens Næringsliv.

Innset meiner sjukelønna er blitt ei viktig symbolsak for dei som meiner at velferdsstaten gjer nordmenn late og lite produktive.

– Men det stemmer altså ikkje, seier han.

Innset viser til at Norge har høg sysselsetting, og gjennom ei god og rettferdig sjukelønnsordning held fleire seg innanfor arbeidslivet. Han trur ei svekka lovfesta sjukelønnsordning vil kunna føra til at fleire fell utanfor.

– Me har høg sysselsetting i Norge. Prisen for det kan vera at me har noko høgare sjukefråvær enn andre, seier han.

– Me har råd til dagens sjukelønnsordning?

Det vil ha mest å seia for dei som har minst.

Fryktar fleire fell utanfor

Jonas Henmo

Dersom det realiseres, kan Wisting-feltet nord i Barentshavet bli den siste virkelig store oljeutbyggingen på norsk sokkel.

Equinor og Aker BP er partnere på feltet og eier 35 prosent hver av lisensen. I tillegg eier Petoro 20 prosent, mens japanske INPEX Idemitsu eier ti prosent.

Et fortsatt uavklart spørsmål er hvor de ulike komponentene til det digre oljeprosjektet skal bygges. Over 

 har Klassekampen omtalt det kilder beskriver som en uenighet mellom Equinor og Aker BP.

Mens Equinor ivrer for å bygge mer i Asia, ønsker Aker BP at så mye som mulig av prosjektet skal bygges av norsk leverandørindustri.

For første gang kommenterer Equinor nå påstandene. De hevder at det nå er full enighet mellom dem og Aker BP.

– Vi er, som Aker BP, opptatt av at norske leverandører skal få lov til å komme med bud – og vi håper at de vinner. Så vi er faktisk helt enige om veien videre, sier Kjetil Hove, Equinors konsern­direktør for utforsking og produksjon i Norge, til Klassekampen.

– Så opplysningene om at dere er uenige, stemmer ikke?

– Det er jo alltid sånn i en lisens at vi diskuterer forskjellige ting. Nå føler vi at vi har en god 

 på hva vi vil gjøre framover, så nå kjører vi på.

– Hvem har justert posisjonen sin her – dere eller Aker BP?

Jeg er virkelig opptatt av norsk leverandørindustri, men det må handle om hva de kan levere.

Equinor ønsker norsk Wisting

Mens vinterturismen utgjorde 15 prosent av totalen i Troms for 20 år siden, utgjør nå utenlandske gjestedøgn om vinteren 59 prosent av hele årets turisme.

Sist vinter, mellom oktober og april, sørget utenlandske turister for 646.365 gjestedøgn på hoteller, campingplasser og vandrerhjem i Troms. I sommersesongen 2025, mellom mai og september var det 448.417 gjestedøgn.

Troms har også nådd en annen milepæl: For første gang har antall gjestedøgn på ett år passert én million. Fra mai 2024 til og med april 2025 sørget tilreisende fra utlandet for 1.094.782 gjestedøgn, viser tall NHO Arktis har hentet fra Statistisk sentralbyrå. Tall fra Airbnb kommer i tillegg.

At nordlyset nå slår midnattssola som rådende turistattraksjon i Troms, er resultatet av en langsiktig satsing på helårsturisme som startet tidlig på 1990-tallet, forteller Trond Øverås, administrerende direktør i Nordnorsk Reiseliv AS. Selskapet eies av de tre fylkeskommunene, samt større aktører i næringen.

– Det var vanlig at hotellene i Nord-Norge hadde lavsesong vinterstid. Nå er det ikke slik lenger, sier Øverås, og legger til:

– Vi som reiselivsnæring har også et samfunnsansvar. Vi vil bidra med helårige arbeidsplasser som skaper bosetting og bolyst.

Det er bygd opp en rekke opplevelsesbedrifter i landsdelen, som tilbyr alt fra nordlyssafari og reinkjøring, til lokal mat, hvalsafari, ishotell og kirkekonsert.

Vi vil bidra med helårige arbeidsplasser.

Skinner sterkere enn midnattssola

Equinor og Aker BP er ikkje einige om utbygginga av Wisting-feltet, den neste og kanskje også siste store ­oljeutbygginga på norsk sokkel.

Equinor har ivra for ei asiatisk løysing,

 mens Aker BP har eit sterkare ønske om norsk innhald, ifølge Klassekampens kjelder. Framleis pågår diskusjonane.

Mani Hussaini (Ap) er leiar av Energikomiteen på Stortinget. Han meiner det aller viktigaste er å bygga ut Wisting-feltet.

«Slik jeg forstår det nå, er det en diskusjon mellom operatør og deleier om ulike investeringer og hvor det skal bygges. Jeg tror aktørene skal få lov til å diskutere dette i fred», skriv han i ein e-post til Klassekampen.

Han legg til at han har eit behov for å understreka at Norge har verdas beste leverandørindustri, som i mange tilfeller også er konkurransedyktig på pris, men seier samstundes:

«Vi ønsker gjerne høyest mulig norskandel i utbyggingen, men det aller viktigste er å få realisert Wisting. Hvis Wisting ikke realiseres, blir det ingenting.»

LO-nestleiar Are Tomasgard er einig i at det aller viktigaste er at Wisting blir noko av – dersom alternativet til ei utbygging frå Asia er å skrinlegga prosjektet.

– Eg kjøper likevel ikkje premissen. Det må vera mogleg å rekna heim ein stor norsk del i prosjektet. Me har ei forventning om at prosjektet går til norske leverandørverksemder, seier nestleiaren i LO.

– Det må vera mogleg å rekna heim ein stor norsk del i Wisting

Frida Holsten Gullestad

Martine de Pierro

«Vi står foran en teknologisk revolusjon», sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) da han i går kunngjorde sine ambisjoner for norsk helsepolitikk i den årlige helsetalen.

Vestre valgte å snakke om framtidas helsevesen – inntil år 2030. I talen lovet han en satsing i spesialisthelsetjenesten på tre milliarder kroner årlig på KI og nytt medisinsk teknisk utstyr.

Han kom også med en klar beskjed til sykehusene om ikke å utvikle egne KI-løsninger, men å slippe næringslivet til: «Her ligger det store ­muligheter for helsenæringen vår. Sykehusene bør ikke lage løsninger i konkurranse med norsk næringsliv», sa Vestre.

Helseministeren ser for seg at ny teknologi skal forenkle hverdagen på sykehusene og i omsorgstjenesten.

Han nevnte blant annet robotkirurgi og fjernstyrt behandling og at alle helseopplysninger, også gravides helsekort, skal være tilgjengelig digitalt.

Han lovet også at alle fastleger skal kunne tilby videokonsultasjoner innen 1. april i år.

I talen fokuserte han på arbeidet med «Vår helse 2030», regjeringens arbeid med en ny helsereform.

Ser for seg robotkirurgi og fjernstyrt behandling

Pål Hellesnes

Line Ørnes Søndergaard

Lønnsgeneral: Lønna skal opp i 2026

I vår skal Christian Justnes lede sitt første lønnsoppgjør som leder i Fellesforbundet. Han vil sikre at arbeidstakerne får mer å rutte med i 2026, slik de fikk etter lønnsoppgjøret i fjor.

– Noen må nesten forklare meg hvorfor det ikke skulle være grunnlag for reallønnsvekst også i 2026, sier han til Klassekampen.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prisveksten endte på 3,1 prosent i fjor. Ettersom lønnsveksten var på 4,8 prosent, gikk de aller fleste solid i pluss. ­Samtidig bidrar handelskonflikt, nye EU-toller og andre skyer på den internasjonale horisonten til en viss pessimisme.

– Hvordan påvirkes det av den internasjonale situasjonen, med handelskrig og konflikter?

– Jeg setter ikke likhetstrekk mellom en urolig internasjonal situasjon og at norsk industri nødvendigvis får svekka konkurransekraft eller inntjening. Det trenger ikke bety dårligere rom for lønnsvekst. Det er mange eksempler på industrier som opplever gode tider i en urolig situasjon.

I Norge starter de lønnsoppgjøret med forhandlinger i industrien. Utfallet av lønnsforhandlingene i den eksportrettede industrien legger en ramme for lønnsveksten for andre arbeidstakere. I industrien er det økonomisk grunnlag for økt reallønn, også i 2026, mener Justnes.

I høst rammet den internasjonale handelskrigen også Norge, gjennom at EU innførte straffetoll mot norsk ferrolegeringsindustri. Det endrer ikke bildet, mener Justnes.

– Det er uheldig, det som skjedde på ferro, men det er en mindre del av norsk industri og betyr ikke at industrien sliter i stort.

Varsler at lønna skal opp i 2026

Det var kun Rødt og SV som stemte imot i Stortinget da Norge og USA inngikk forsvarsavtalen i 2021. Den gir amerikanske militære styrker tilgang på fire såkalte «omforente områder» på norsk territorium.

I 2024 ble avtalen utvidet til å gjelde totalt tolv områder. I praksis medfører avtalen at amerikanerne har «uhindret tilgang» til å drive trening og utplassering av styrker og militært materiell på Andøya eller Rygge, for eksempel.

Til tross for dette, er det feil å framstille det som at USA har fullstendig fri tilgang til- og kontroll over egne militære aktiviteter på norsk territorium, mener Andreas Motzfeldt Kravik, statssekretær i Utenriksdepartementet.

– Det er ikke tilfellet. Avtalen er tydelig på at all amerikansk aktivitet må foregå innenfor rammene av norsk suverenitet, norske regler og norske folkerettslige forpliktelser, sier han.

Avtalen inneholder nemlig en rekke sikkerhetsventiler, påpeker Kravik.

– Så hvis vi mener at amerikanerne utfører aktiviteter på norsk territorium som ikke er i tråd med våre grunnleggende prioriteringer, vår suverenitet, våre folkerettslige prinsipper eller våre militæroperative behov, så vil vi ikke tillate det. Og det har vi anledning til i henhold til avtalen.

Siden 1949 har Norge hatt et tverrpolitisk prinsipp om at utenlandske militærbaser ikke skal tillates på norsk jord.

Kritikerne av forsvarsavtalen mener at USA nå har fått militærbaser i Norge, mens forsvarerne mener at avtalen fortsatt ivaretar norsk basepolitikk.

Det var klokt å styrke forsvarssamarbeidet med USA.

Garanterer at Norge er sikret

104 milliardar kroner var prislappen komme opp i, då Wisting-utbygginga blei lagt vekk i 2022. Internt blei prosjektet «Wisting Reshape» oppretta. Målet er å realisera den siste store oljeutbygginga, langt nord i Barentshavet.

Equinor er operatør for feltet, mens Aker BP er deleigar og eig som Equinor 35 prosent av utvinningslisensen for Wisting.

I februar i fjor uttalte Aker BP-sjef Karl Jonny Hersvik at han forventa at det blei tatt eit konseptval i løpet av året. Det målet rauk.

Klassekampen har snakka med fleire kjelder som hevdar at Equinor og Aker BP ikkje er heilt einige om utbyggingskonseptet. Ifølge ein som jobbar i Aker-systemet, og er godt informert om prosessen, er det «ikkje er ei stor hemmelegheit at Equinor har sett føre seg ei Asia-løysing».

Ei kjelde i LO seier at det «innanfor Aker er irritasjon over at Equinor vurderer å bygga i Asia». Men han legg til at situasjonen framleis ikkje er låst.

Aker-sfæren er gjennom Aker BP og Aker Solutions representert på to sider av bordet. Mens oljeselskapet Aker BP eig 35 prosent av utvinningslisensen, er Aker Solutions, med verfta på Stord og i Verdal, ein av leverandørane som er med i kampen om å bygga ut produksjonsutstyret for Wisting-feltet.

Sigbjørn Framnes (Frp) er ordførar på Stord. Også han har fått informasjon om at det er ei reell fare for at store delar av Wisting-utbygginga endar i utlandet.

– Eg håpar Equinor forstår sitt samfunnsansvar og at dei hugsar at dei er eigd av innbyggarane i Noreg. Å senda alt til Asia vil vera ein katastrofe. Wisting er det einaste prosjektet som er komme så langt at det kan fylla eit tomrom hos leverandørindustrien.

Å senda Wisting til Asia vil vera ei katastrofe.

Equinor vurderer å bygga Wisting i Asia

Aktuelt

Aleksander Åsnes

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Du skriv i ein tekst hjå Filter at tryggleiken til Europa ikkje er så avhengig av USA som mange trur. Kva meiner du med det?

–Amerikanarane har sidan 1990 i stor grad vore involvert i krigar i Afghanistan og Irak, og det er det dei har brukt pengar på. Pengane har gått til militære investeringar som ikkje er særleg relevante i ein krig mot Kina eller Russland. Det har ført til at heile strukturen deira er prega av gamalt materiell, og strukturen har mange svakheiter og hol. Dei har ikkje drive med operasjonar mot store land på lang tid, og det gjer at dei har ein låg kompetanse på det. I tillegg har dei sidan Barack Obama snudd mot Asia og Stillehavet. Per no er kring 60 prosent av den amerikanske marinen i Stillehavet. På toppen av dette har dei eit enormt vedlikehaldsetterslep. USA har rett og slett ikkje store ressursar dei kan setje inn i ein krig i Europa. Så det biletet me har av at dei har uendeleg med militære ressursar, er heilt feil.

– USA vil ikkje vere totalt overlegne i ein militær konflikt til dømes i Noreg?

– Den samla amerikanske angreps­ubåtflåten er 49 ubåtar, men av dei er det kring tolv som er operative i Atlanterhavet, Middelhavet og områda rundt. Og av dei igjen er det kanskje fire–fem som kan respondere raskt heilt sjølvstendig. Det er ikkje ein stor styrke. Eit anna døme er at skipa som er førehandslasta for rask innsetting av marineinfanteriet, ikkje ligg i USA eller Europa, men ved øya Guam i Stillehavet og øya Diego Garcia i Det indiske hav. Dei vil bruke opp mot 50 døgn på å kome seg til Noreg. Så det er ikkje slik at USA kan kome seg raskt til Norden med substansielle styrkar. Det eine området der USA har substansielt kapasitet, som Europa ikkje har, er innan strategisk luftmakt, altså store, tunge, langtrekkande bombefly. Dei har dessutan vesentleg større etterretningsressursar og betre romkapasitet enn Europa – og fleire atomvåpen.

– Og dei kan snike seg inn i Venezuela og stikke av med presidenten utan å miste folk, og dei kan drepe Osama bin Laden ved hjelp av fly som ikkje dukkar opp på radaren til deira nære allierte Pakistan. Slike ting er dei vel ganske gode på?

– Eg trur fleire vestlege land kunne ha utført dei operasjonane. I alle fall Storbritannia og Frankrike har slike kapasitetar i si portefølje, både når det gjeld spesialstyrkar og alt dei treng i tillegg for å kunne få dei inn og ut.

Du meiner at USA ikkje lenger er ein alliert av oss, og at me lyt frikople oss. Korleis skal me gjere det?

– Då lyt me ruste kraftig opp og samordne oss. Og då meiner eg primært den gamle, vestlege kjernen av Europa. Den opphavlege kol- og stålunionen og litt til. Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Benelux, Italia, Norden og Polen. Denne kjernen kan bli eit fyrtårn for folkerett og statsrett i ei verd der USA ikkje er det. Og sjølv om eg er uroa for dei store høgreradikale partia i Frankrike og Tyskland, er eg til dømes ikkje bekymra for Marine Le Pen i dette spørsmålet. Ho kjem garantert til å vere ein garantist for fransk leiarskap. Ho har med seg ein strategisk arv og kultur som tilseier det. Det same ser me med Giorgia Meloni i Italia. Ho er ein av dei tydelegaste motstandarane av Trump sin Ukraina-politikk. Også i høve Danmark er ho tydeleg. Tyskarane er i ferd med å vakne opp att og innser at dei lyt vere ein strategisk aktør og ikkje berre ein bidragsytar. Så det finst eit stort spelerom innanfor Europa.

– Var det ei tabbe av Noreg å opne opp for at USA skal ha tilgang til omforeinte område i Noreg, der det amerikanske militæret skal halde på?

Grønland er militær­strategisk viktig.

Vil gjere Europa sterkt att

Lara Rashid

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

– Godt nytt år! Hvordan har årets første uke på jobb vært?

– Året startet med et brak. Det var en fredelig romjul, bortsett fra den tragiske brannen i Sveits. Det var fredelig fram til operasjonen i Caracas natt til 3. januar, og etter det har det vært full rulle. Det har vært en intens uke på jobb, vil jeg si.

– Hvor var du da du fikk beskjeden om at USA hadde angrepet i Venezuela?

– Det var min siste dag i juleferien, så jeg var i Spania da de ringte fra UD. Dette skjedde på natta i Venezuela, men tidlig på morgenen i Norge. Jeg hadde stått opp tidlig for å forberede meg til et intervju. Mens jeg holdt på med det, fikk jeg den første beskjeden fra våre folk om at det var ting på gang i Venezuela. Det første vi gjorde, var å prøve å finne ut av hva som foregikk. Vi begynte å jobbe med en gang, og det går litt på autopilot. Først ser vi på konsulære spørsmål: Er det nordmenn som er berørt? Deretter begynte vi å diskutere hva vi skal mene om selve hendelsen.

– Det hadde vært veldig spent mellom Venezuela og USA lenge, men at dette skjedde, og på den måten, overrasket meg. Samtidig lå det i kortene, med blokaden og all militæroppbyggingen, at noe ville skje.

– Du og Norge har vært tydelige på at dette er brudd på folkeretten, men dere vil ikke fordømme angrepet. Hvilke diplomatiske konsekvenser kan det få dersom Norge fordømmer?

– Det viktigste er at vi tidlig var veldig tydelige på at dette er brudd på folkeretten. For det første fordi det er brudd på forbudet mot uprovosert maktbruk mot et annet land. For det andre er det å arrestere et annet lands statsoverhode et brudd på staters suverenitet. Mens veldig mange andre europeiske land kom med uttalelser som var mer generelle, om at folkeretten er viktig og må respekteres, sa Norge at den faktisk var brutt. Det har vært viktig.

– Hva er konsekvensene av å bruke ordet «fordømme» når det gjelder USA?

Dersom vi skal ha mindre USA, er EU alternativet.

På stram line inn i det nye året

Noko har endra seg i innvandringsdebatten, seier Shazia Majid

– Du skreiv i ein kommentar i VG i jula at det er stille frå innvandrarane i innvandringsdebatten, og at du trur at det er fordi dei er redde for å uttale seg. Kva er dei redde for?

– Eg har fått veldig mange tilbakemeldingar etter at eg skreiv denne kommentaren. Det er mange som rett og slett ikkje orkar meir. Dei opplever debatten som ekstremt krevjande. Retorikken er tung å stå i. Eg trur at for oss som er born av innvandrarar, som no er i 50-åra, så har vi vore gjennom dette så mange rundar. Til slutt gir vi opp. Det eg vert uroleg av, det er at ein ikkje blir erstatta av nye stemmer frå innvandrarmiljøa. Debatten om innvandring har gått i månadsvis, særleg etter valet, utan at nye røyster kjem til. Eg meiner det handlar om utmatting, men også frykt. Mange er redde for å ytre seg fordi det kostar for mykje. Det er prisen ved å vere minoritet: Det vil alltid vere mange fleire som meiner noko anna, som meiner at innvandring er eit problem.

– Eg trur folk kjenner på noko dei ikkje har opplevd før. Alle eg har snakka med, opplever at noko har skifta i den norske samfunnsdebatten og i det offentlege ordskiftet. Stemninga har endra seg. Det gjer folk urolege, og eg kjenner sjølv på den uroa. Det er vanskeleg å setje fingeren på, men ein merkar det. Det handlar fyrst og fremst om retorikk, men også om politikken som no blir foreslått. Det er ikkje berre ord, det er handling òg.

– I valet i haust var Frp det nest største partiet blant innvandrarar, akkurat som blant dei som ikkje er innvandrarar. Og det er mange med innvandrarbakgrunn som engasjerer seg for ein streng innvandringspolitikk, som Abid Raja og Mahmoud Farahmand. Verkar det ikkje som at også mange med innvandrarbakgrunn no meiner at det er lurt å føre ein streng innvandringspolitikk?

–Jau, og det gjer vi. Vi har hatt ein streng innvandringspolitikk i femti år. Poenget er at debatten no er einsformig og fattig, fordi vi manglar mange stemmer. Det finst heilt klart innvandrarar som er einige i Frp sin politikk. Det er likevel noko med retorikken som folk opplever som ubehageleg. Så enkelt er det. Vi har mista noko av anstendigheita i måten vi snakkar om dette på. Mange politiske parti meiner no det same, men språket har blitt kaldare. Eg trur ikkje samfunnet tener på det, fordi konsekvensen er at minoritetsstemmene forsvinn. Når ein ytrar seg som minoritet, og seier at noko er vanskeleg, blir ein møtt med massive angrep. Det er heilt annleis enn det var på 90-talet og 2000-talet. Eg hugsar dei debattane då, og då var vi mange som stod opp for minoritetar.

Kan det hende at debatten har endra seg fordi dei som var veldig liberale og optimistiske på 90-talet tok feil? Meiner du at innvandringa har vore heilt uproblematisk?

– Nei, det meiner eg ikkje. Vi har òg hatt ei rekkje utfordringar. 21 prosent har no innvandrarbakgrunn, og kring ti prosent har bakgrunn frå Asia og Afrika. Det er eit ganske stort tal, men dei aller fleste klarer seg fint, også dei som har bakgrunn frå Afrika og Asia. Det er eit lite mindretal som slit med integreringa, og som slit med å kome i arbeid. For meg handlar integrering først og fremst om arbeid. Får vi folk i jobb, har vi lukkast. Men ansvaret ligg ikkje berre hos innvandrarane. Mange vil og kan jobbe, men det finst ikkje jobbar til dei.

– 24 prosent av kvinner med bakgrunn frå Somalia er i fulltidsjobb eller studiar. Dette er ei gruppe som har vore her sidan nittitalet, og det er den største ikkje-vestlege innvandrargruppa. For menn frå Somalia er talet litt over førti prosent. Er det berre fordi dei ikkje får jobb? Er det ikkje stor mangel på folk i næringslivet?

Vi har mista noko av anstendigheita i måten vi snakkar om dette på.

Innenriks

Aktuelt

En fersk rapport viser at formuen til verdens milliardærer vokser fort. I Norge trenger vi en regjeringsoppnevnt forskjellskommisjon, mener Agenda-rådgiver.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark vil rive ulovlige reingjerder. Disse er til hinder både for vilt og ferdsel i naturen.

Tyst fra Nobelkomiteen: – Jeg kan ikke si noe, så du trenger ikke forsøke engang

Finnmark Høyre vil samle fylket i én kommune

Høgre opnar for å kutta i sjukelønna. Forskar Ola Innset trur prisen kan bli færre i arbeid.

Både Equinor og Aker BP vil nå at mest mulig av Wisting-utbyggingen skal gå til norsk leverandørindustri, sier Equinor-topp.

Nordlyset trekker nå flere turister til Troms enn midnattssola, viser nye tall fra turistnæringen.

– Det må vera mogleg å rekna heim ein stor norsk del i Wisting

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) lover tre milliarder kroner årlig til KI i helsetjenesten. Yngre legers forening deler ikke teknologioptimismen.

Lønnsgeneral: Lønna skal opp i 2026

Norge har de siste årene gitt USA «uhindret tilgang» til økt militært nærvær i Norge. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) står fast på at det var en god idé.

Equinor vurderer å bygga Wisting i Asia

Mot veggen

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

Noko har endra seg i innvandringsdebatten, seier Shazia Majid

En fersk rapport viser at formuen til verdens milli­ar­dærer vokser fort. I Norge trenger vi en regje­ring­sopp­nevnt forskjell­s­kom­mi­sjon, mener Agenda-rådgiver.

Stats­for­val­teren i Troms og Finnmark vil rive ulovlige rein­gjer­der. Disse er til hinder både for vilt og ferdsel i naturen.

Tyst fra Nobel­ko­mi­teen: – Jeg kan ikke si noe, så du trenger ikke forsøke engang

Finnmark Høyre vil samle fylket i én kommune

Høgre opnar for å kutta i sjukelønna. Forskar Ola Innset trur prisen kan bli færre i arbeid.

Både Equinor og Aker BP vil nå at mest mulig av Wisting-ut­byg­gingen skal gå til norsk leve­ran­dør­in­du­stri, sier Equinor-topp.

Nordlyset trekker nå flere turister til Troms enn mid­natts­sola, viser nye tall fra turist­næ­ringen.

– Det må vera mogleg å rekna heim ein stor norsk del i Wisting

Helse­mi­nister Jan Christian Vestre (Ap) lover tre mil­li­arder kroner årlig til KI i helse­tje­nesten. Yngre legers forening deler ikke tekno­logi­op­ti­mismen.

Lønns­ge­neral: Lønna skal opp i 2026

Norge har de siste årene gitt USA «uhindret tilgang» til økt militært nærvær i Norge. Stats­sek­retær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) står fast på at det var en god idé.

Equinor vurderer å bygga Wisting i Asia

USA er over­vur­dert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaug­skaptein Tor Ivar Strømmen

Utenriks­mi­nis­teren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

Noko har endra seg i innvand­rings­de­batten, seier Shazia Majid

En fersk rapport viser at formuen til verdens milliardærer vokser fort. I Norge trenger vi en regjeringsoppnevnt forskjellskommisjon, mener Agenda-rådgiver.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark vil rive ulovlige reingjerder. Disse er til hinder både for vilt og ferdsel i naturen.

Tyst fra Nobelkomiteen: – Jeg kan ikke si noe, så du trenger ikke forsøke engang

Både Equinor og Aker BP vil nå at mest mulig av Wisting-utbyggingen skal gå til norsk leverandørindustri, sier Equinor-topp.

Nordlyset trekker nå flere turister til Troms enn midnattssola, viser nye tall fra turistnæringen.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) lover tre milliarder kroner årlig til KI i helsetjenesten. Yngre legers forening deler ikke teknologioptimismen.

Lønnsgeneral: Lønna skal opp i 2026

Norge har de siste årene gitt USA «uhindret tilgang» til økt militært nærvær i Norge. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) står fast på at det var en god idé.

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

Noko har endra seg i innvandringsdebatten, seier Shazia Majid