Aleksander Åsnes

Christopher Olssøn

#fff

#000

KI-sjef går hardt ut mot KI-mani i staten

I ein mørk kjellar under den gamle amerikanske ambassaden i Oslo kunne ein tysdag denne veka høyre oljefondssjef Nicolai Tangen prate til lyden av dundrande bassmusikk. «Det er ingen som gidder å jobbe i en bedrift som ikke bruker KI», sa eit opptak av stemma til Tangen.

Næringslivsfolk, offentlege byråkratar og teknologioptimistar var samla til Tek Norge sin årskonferanse, og det store temaet var korleis Noreg skal unngå å tape KI-kappløpet.

Nora Gjøen-Gjøsæter, leiar for kunstig intelligens i IT-selskapet Kantega, er kritisk til det store presset på å bruke KI i offentleg sektor.

– For meg framstår det som at det er manglande kompetanse på KI i det offentlege, men eit veldig press på å bruke det. Også til oppgåver som ikkje eignar seg til å løyse med KI. Folk må få skikkeleg opplæring i korleis dei skal bruke desse verktøya. I staden for å ta ansvar for opplæring, verkar det som ein måler aktivitet, seier Gjøen-Gjøsæter, som også er tidlegare landslagskeeper for Noreg i fotball.

Støre-regjeringa har store ambisjonar for norsk bruk av kunstig intelligens. Mellom anna vil regjeringa at 100 prosent av alle offentlege verksemder bruker KI innan 2030. Regjeringa vil òg bruke offentleg støtte på KI-leia innovasjon i privat sektor, og at data og tekst frå offentlege arkiv skal brukast til trening av KI-modellar.

Gjøen-Gjøsæter er kritisk til tempoet i det statlege KI-arbeidet. Frå talarstolen på konferansen tok ho eit oppgjer med målet om kor mykje KI offentleg sektor skal bruke:

– Det er mykje snakk om at det går eit KI-tog no. Men greia med tog er jo at dei går fleire gonger. Faktisk med jamne mellomrom, sa ho til dei frammøtte.

Greia med tog er at dei går fleire gonger.

KI-sjef går hardt ut mot KI-dilla i staten

Pål Hellesnes

I de fleste lønnsoppgjør er det konflikter mellom de ansattes fagforeninger og arbeidsgiverne som kan ende i streik. I lønnsoppgjøret i staten er det litt annerledes: Konflikten står på mange måter mellom ulike fagforeninger, og avhengig av hvem som vinner fram, kan det føre til at de andre går i streik.

På hver sin side av uenighetene jobber Øystein Sand i Akademikerne og Natalia Zubillaga i LO med å gjøre medlemmene sine klare til en eventuell streik.

– Jeg håper i det lengste at det ikke blir streik. Men jeg og mine medlemmer er klare, sier Sand til Klassekampen.

– Folk er klare til å slåss for en avtale som ikke gir all makt over lønnsdannelsen til de lokale lederne, sier Zubillaga.

Øystein Sand er samfunnsøkonom og fagdirektør i Helsedepartementet, der han har jobbet som saksbehandler i snart 25 år. Han er tillitsvalgt i Samfunnsøkonomene, et av forbundene i Akademikerne, og er hovedtillitsvalgt for Akademikerne i departementet.

Skulle Akademikerne ende i streik, vil de ta ut 895 medlemmer, og 110 av dem er i departementet. Unio har på sin side varslet at de vil ta ut 93 ansatte i streik.

– I første rekke vil helseministeren og regjeringen merke konsekvensene om vi streiker. På lengre sikt vil det også synes for befolkningen. Det handler om at store reformer kan bli utsatt, at lovarbeid blir forsinket og at arbeidet med statsbudsjettet for 2027 kan bli rammet, sier han.

Bitter feide kan gi streik i morgen

Maria Høy Hansen

På ei slette litt utafor Oslo driver en gjeng og lakker om biler. Dette er ikke bilentusiaster, og heller ikke folk som gjør seg klar til bruktbilsalg. Nei, det er aktivister i Ukrainian Freedom Convoi som er i sving. Bilene de fikser på skal snart ende opp ved frontlinjene i krigen mellom Ukraina og Russland.

Blant penselsvingerne er mangeårig fagforeningsaktivist Boye Ullmann, som jobber som organisasjonsarbeider i Bygningsarbeidernes Fagforening. Foreningen har brukt 30.000 kroner av medlemmenes midler til å kjøpe inn en bil, for å donere den til Ukraina.

– Vår fagforening har hatt klare vedtak mot Russlands krig mot Ukraina. Vi støtter Ukrainas rett til å bestemme selv, og støtter motstandskampen, sier Ullmann til Klassekampen.

Bilen bygningsarbeiderne i Oslo og omegn har bidratt med skal være med i en konvoi med 26 biler i regi av Ukrainian Freedom Convoys (UFC). UFC er en frivillig organisasjon sparket i gang etter et privat initiativ fra grunnlegger Ole Kvåle i 2022. Organisasjonen har så langt levert over 500 biler til Ukraina.

Bilene skal snart ut på en lang reise via Polen til Lviv, og så til Kyiv, der de skal overleveres til de ukrainske mottakerne. Vel framme skal de brukes som logistikkstøtte for ukrainske soldater – frakting til og fra fronten, frakting av utstyr og til medisinsk transport.

Dugnaden der bilene males, har to funksjoner. For det første å male dem i nøytrale, mørke og matte farger som er bedre egnet ved fronten i krigen, og for det andre å merke dem. Det er både for å sikre at de skal bli brukt til det de er ment for, men også for å spre informasjon, opplyser Kvåle.

– Vi har over tid fått mange tilbakemeldinger fra soldater som har brukt bilene. De sender gjerne bilder, og det er nyttig overfor de som vil være givere i Norge, sier han.

«Markedsføringen» av den norske bilinnsamlingen er effektiv. I april hadde UFC åpning for at ukrainske soldater på ny kunne sende inn behov og ønske om biler fra organisasjonen. På få dager fikk de inn over 100 forespørsler.

På landeveien til Ukraina med biler

Brage Arctander Dingsøyr

Tom Hennig Bratlie

Siden 2024 har det hersket enstemmig støtte til forsvarets langtidsplan på Stortinget.

Langtidsplanen blir revidert hvert år, men før årets runde har regjeringen varslet en rekke kutt eller utsettelser. Det har både Venstre og Høyre vært kritiske til, og i går ble det kjent fristen for å bli enige er utsatt til over helgen.

Det er flere av kuttpunktene som har skapt debatt:

Å minske øvingskapasiteten i Heimevernet.

Innfasing av langtrekkende missiler har blitt utsatt fra 2029 til 2033.

Utsatt innføring av Kongsberg Gruppens mobile luftvernsystem (NASAM).

Et enstemmig flertall skal likevel være fullt mulig, mener Frps forsvarspolitiske talsperson Morten Kolbjørnsen.

– Men vi er på etterskudd nå, sier han til Klassekampen.

Regjeringen har sagt at de er villig til å komme oss i møte.

Frp tror på forlik

Josefine Gjerde

Tom Henning Bratlie

I en ny erklæring enes Europarådets medlemmer om en rekke kontroversielle temaer innen asylfeltet etter lengre tids debatt.

Danmark, Storbritannia og Italia har lenge ønsket å flytte behandlingen av asylsøknader til tredjeland. I 2023 slo Høyesterett i Storbritannia fast at landet ikke har lov til å sende asylsøkere til Rwanda for asylbehandling. Italia har på sin side allerede begynt å sende asylsøkere til Albania.

Den nye enigheten åpner nå for bruk av tredjeland i asylprosessen og for å gjøre det enklere for stater å returnere utledninger som de ser på som en trussel mot rikets sikkerhet.

Men hvilken betydning erklæringen faktisk vil ha å si for europeisk asyl- og innvandringspolitikk, er fortsatt usikkert.

– Enkelt og greit er nok svaret at det gjenstår å se, sier Kai Spurkland, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

– På den ene siden sier den alle de riktige tingene om domstolens rolle og uavhengighet, men den åpner også opp for såkalte nye virkemidler, som asylbehandling i tredjeland.

Erklæringen springer ut av en lengre debatt om domstolens innblanding.

Omstridt asylpolitikk kan bli et faktum

Ole Magnus Rapp

Ingen av de ni som var om bord, ble noen gang funnet etter at fiskebåten «Utvik Senior» forliste utenfor Senja i februar 1978.

En statlig kommisjon slo seinere fast at fiskebåten hadde gått på grunn, men de pårørende aksepterte ikke svaret. En ny gransking viste at et «ukjent spionskip» kan ha kjørt ned skuta.

Fremskrittspartiet og Rødt har sammen sikret nødvendig flertall for at Stortingets ­kontroll- og konstitusjons­komité tar opp igjen skipsforliset.

Komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp) tror svaret ligger i Forsvarets arkiver. Han er sikker på at det fortsatt er flere som vet hva som egentlig skjedde.

Vi kal se på myndighetenes håndtering. Selv om det har gått 48 år, så finnes det personer og arkiver som kan belyse årsaken, sier Amundsen.

Rødts Hege Nyholt er saksordfører, og prosessen som vil føre til en høring kommende høst, har startet.

Flere båter som var på vei hjem fra fiskefeltene den dagen forliset skjedde, så på radaren et større skip på kryssende kurs. Plutselig ble det stille fra «Utvik Senior», og dagen etter ble det funnet knust treverk fra båten på skjær nær land. Motoren ble aldri funnet.

Den statlige kommisjonen som først ble nedsatt, der også Forsvaret deltok, konkluderte raskt med feilnavigering og grunnstøting som årsak. Gerd Abelsen, kona til skipper Ola Abelsen, var imidlertid tydelig på at kommisjonen tok feil. Hun nektet for at hennes mann hadde kjørt skuta på land, siden han var svært godt kjent i farvannet.

Vil ha alt opp i lyset

Jo Røed Skårderud

Hans Christian Holte er Nav-sjefen som i fjor måtte gå av etter at det ble avdekket manglende loggføring i deler av Navs databaser. Nå er han tilbake i ny toppstilling i det offentlige, som landets nye KI-general.

I august tiltrer Holte som sjef for det nye statlige organet KI-Norge. Organisasjonen, som fortsatt er under etablering, skal bli spydspissen i arbeidet med å gjennomføre regjeringens nasjonale KI-satsing.

– Norges ivrigste KI-fan, oljefondssjef Nicolai Tangen, mener vi trenger ledere som er «gærne etter KI» for å få utnyttet potensialet i teknologien. Er du en KI-gærning?

– Jeg vil heller kalle meg KI-interessert. Hvis det er ett område jeg er en gærning, så er jeg nok mer en «forvaltningsgærning», sier Holte.

Han tror brei kompetanse med digitalisering og offentlig forvaltning fra Nav, Skatteetaten og Direktorat for forvaltning og IKT (Difi) var det som skaffet ham jobben, heller en hans egne KI-vaner.

– Foreløpig er nok bruken ganske gjennomsnittlig. Jeg bruker språkmodeller som Chat GPT og Copilot til å finne og sammenstille informasjon, sier Holte.

Regjeringens nasjonale digitaliseringsstrategi slår fast at 100 prosent av virksomheter i offentlig sektor skal bruke kunstig intelligens til å utvikle og løse oppgaver innen 2030.

­Vi trenger trygge, ­tydelige ­rammer for å kunne rulle ut KI i større skala.

– Man må hele tida vurdere ­risikoen for feil

Ida Søraunet Wangberg

Om bord på et israelsk militært lasteskip ble den norske Gaza-aktivisten Richard Andersen beordret inn i en mørk konteiner, forteller han til Klassekampen.

Der sto det ifølge Andersen flere israelske soldater, alle maskerte.

– Så begynte de å denge løs på meg. Jeg fikk flere slag i ansiktet, ble sparka i beina og i sidene, og slengt i veggen så det sang i ørene, sier han.

Andersen var om bord på en av de 50 båtene som forrige mandag ble bordet av israelske styrker i internasjonalt farvann. 428 aktivister som var på vei til Gaza med humanitær hjelp, ble arrestert.

Etter to døgn på lasteskipet og ett i israelsk fengsel, er han nå hjemme i Wales, der han bor. På telefon gir han detaljerte beskrivelser av det han og de andre aktivistene ble utsatt for.

– Vi ble utsatt for et systematisk voldsregime som virket veldig gjennomtenkt, forteller han.

Da de kom om bord i det israelske lasteskipet, fikk Andersen og de andre aktivistene hendene stripset bak på ryggen, og de ble tvunget til å sitte med hodet ned i gulvet, forteller han.

– En av de som hadde vært om bord på min båt, fikk slengt hodet ned i bakken så hun fikk hjernerystelse.

Jeg fikk knyttnever i ansiktet og ble sparket i magen og i sida.

– Jeg ble slått og sparket

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Tom Henning Brattlie

Da Nederland i 2019, omtrent samtidig som Norge, konstaterte at de måtte ta ansvar for en trygdeskandale, valgte myndighetene en annen tilnærming enn sine norske kollegaer.

Norske ofre som vil ha oppreisning, har vært tvunget til å ta staten til retten. Der har de tapt. Nederlenderne valgte en annen løsning.

Alle nederlandske ofre får erstatning på minimum 30.000 euro, som tilsvarer drøyt 320.000 norske kroner. Beløpet inkluderer oppreisning, altså erstatning for tort og svie. Etter en individuell vurdering kan beløpet øke.

Sandra Palmen-Schlangen, som tidlig varslet om skandalen, er minister for oppreisningsordningen. Denne uka har hun vært på norgesbesøk for å høre om den norske trygdeskandalen og snakke om hvordan forvaltningen bør rydde opp når det gjøres feil.

Hun beskriver nederlandske myndigheters reaksjon slik:

– Holdningen blant politikerne var at vi må rette opp. Vi må rette opp raskt og raust, sier hun.

Klassekampen treffer henne på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, etter at hun har holdt foredrag for jussprofessorer, advokater, ofre for den norske trygdeskandalen og ansatte i departementene.

Hun vil ikke kommentere den norske trygdeskandalen, men deler erfaringer fra håndteringen av det nederlandske motstykket.

Det er viktig for folk at de blir anerkjent som ofre og at regjeringen sier vi beklager.

– Vi må rette opp raskt og raust

Åse Brandvold

Pernille Ekornrud Grøndal

Utlovet dusør for å navngi ungdommer

Det var 21-tida i Strandgaten i Bergen at en blåruss ble angrepet av flere ungdommer med innvandrerbakgrunn 17. mai.

Bilder og video av de mindreårige gjerningspersonene har siden fått stor spredning i sosiale medier. Blant annet delte leder av Stortingets justiskomité Jon Engen-Helgheim (Frp) flere bilder fra videoen på sin Facebook-side.

Nettavisa Uten Filter har tatt det lenger enn de fleste. Tirsdag 19. mai publiserte de en sak der de «utlover dusør for identifikasjon av voldsmennene i Bergen». Torsdag kveld publiserte de en artikkel der angriperne identifiseres under fullt navn.

Politiet i Bergen reagerer på identifiseringen.

«Vi reagerer på, og advarer mot, å identifisere mindreårige på en slik måte», sier politiadvokaten i saken Linn Søfteland i en e-post til Klassekampen.

Hun understreker at de setter pris på tips i voldssaker som dette, men at de foretrekker at de som mener å vite hvem gjerningspersonene er, informerer politiet framfor å publisere det på nett.

Hva vil dere gjøre for å ivareta sikkerheten til de ungdommene som nå er eksponert med navn?

«Både fornærmede og mistenkte får oppfølging av politiet knyttet til saken», skriver Søfteland.

Hva kriminell ungdom måtte mene, er jo helt uinteressant. Om de kjenner seg igjen eller ikke, er ikke poenget. Jeg har prøvd å ta hensyn til offeret her.

Gir dusør for å få barnenavn

Når byggingen av ny kraftlinje til Øst-Finnmark tar til neste sommer, er det allerede gått sju år siden prosjektsøknaden ble sendt inn. Selve byggingen blir også en langdryg affære, sier prosjektdirektør Jacob Grønn i Statnett, som skal bygge linja

– Vilkår for å ta hensyn til natur og miljø er mer omfattende enn tidligere, sier han.

Bare det å få konsesjon på 420 kV-linja mellom Skaidi og Lebesby i Finnmark tok fem år. Byggestart blir tidligst neste sommer. Det anslås at byggetida for den 140 kilometer lange kraftlinja vil ligge på mellom fem og seks år. Å bygge en tilsvarende strekning fra Balsfjord til Reisadalen i Troms tok tre år.

– Anleggsprosessen må tilpasses reindrifta og hensynet til natur og miljø. Vi kan bygge kun når det ikke er rein i området, samt ta hensyn til trekkleier og hekkeperioder for fugl. Dette forlenger byggetida og fordyrer kraftlinja, sier Grønn.

Onsdag skrev Klassekampen at prislappen på byggeprosjektet har økt kraftig. Da Statnett søkte om prosjektet i 2020, lå prisanslaget på 1,5 milliarder kroner. I dag antas det at sluttsummen kan bli så høy som 9,3 milliarder kroner – som er mer enn en seksdobling. Noe skyldes prisvekst, men hensyn til natur, reindrift og sårbare arter som dverggås og snøugle, drar også opp.

– Vi gjør mange avbøtende tiltak, som ikke er uvanlig. Men i dette tilfellet blir alt mer omfattende, sier Grønn.

Han forteller at nærmere ti kilometer av linja skal i kabel og graves ned i områder der dverggåsa trekker. Andre deler av linja skal få kortere master med mindre avstand, slik at den sjeldne fuglen ikke skal kollidere med linja.

Byggeprosessen krever også en stor koordineringsjobb. Grønn forteller at anleggsdrifta vil bli oppdelt alt ettersom reinen er på flytting, har kalvingstid eller er i viktige beiteområder.

Kraftledningen er en del av en større bit-for-bit-nedbygging av Norges siste natur.

Bygger i sneglefart

Anne Kari Hinna

I fleire veker har både hotell- og restaurantarbeidarar og reinhaldarar vore i streik. Samstundes tar bedrifter som er råka av streiken ulike grep for å halda hjula i gang.

Ifølge forbundsleiar Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund vil det over helga komma varsel om bruk av andre lovlege kampmiddel frå arbeidstakarsida for å gi kampen større effekt.

– Me har mange verktøy i kassa. Det er mykje moro det går an å finna på. Boikott, blokade. Det er slikt me vurderer å setta i verk, seier han.

Også ein boikott eller blokade må varslast til arbeidstakarsida i god tid før dei blir sett i verk. Edvardsen antydar at varsel vil bli sendt like over langhelga.

– Me jobbar iherdig med dette. Det må gjerast nokre strategiske vurderingar, seier han.

Bettina Thorvik kommunikasjonssjef i Fellesforbundet stadfestar at også Fellesforbundet vurderer iverksetting av boikott og, eller blokade.

Fredag var det fanemarkering i Bergen sentrum, der både streikande reinhaldarar og hotell- og restaurantarbeidarar var.

– No er eg forbundsleiar, men eg har vore reinhaldar. Eg veit kva det vil seia å ligga vaken om natta fordi renta har gått opp, sa Edvardsen, under markeringa i Bergen.

Det er mykje moro det går an å finna på.

Klare for å bruke fleire kampmiddel

Aktuelt

Frida Holsten Gullestad

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

– Snart er det fotball-VM for herrer, og onsdag denne uka banket bystyret i Bergen gjennom skjenking døgnet rundt under mesterskapet. Hva synes du om det?

– Vi vet at tilgjengelighet på alkohol øker inntaket. Jeg tror ikke endringen i seg selv vil ha så mye å si. Så vidt jeg vet, er det kanskje to kamper det er snakk om, og de offentlige skjenkestedene har krav på seg om vakthold og kontroll. Men det er noe med signaleffekten dette sender.

– Du var imot vedtaket. Hva tenker du om at det var din borgerlige koalisjon som pushet det igjennom?

– Jeg sitter ikke som øverste politiske leder, og vi har et byråd og et bystyre med et flertall av både Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Vi er ikke enige om alt.

– Jeg synes det er trist at enten det er idrettsarrangementer eller andre ting, så setter man et likhetstegn mellom alkoholinntak og feiring. Da jeg vokste opp, kunne folk stikke innom min mor og de og bli bedt på en kopp kaffe. Nå blir de bedt på et glass vin.

– Hva har skjedd med den norske drikkekulturen?

– Dagens ungdom drikker mindre enn det min generasjon gjorde da vi var unge. Der alkoholinntaket øker mest, er blant kvinner og pensjonister. Kos blir forbundet med å drikke vin.

Alle bittesmå ting man gjør, er med å støtte opp under en trend.

Tar bakrusen på forskudd

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

– Me er midt i ei energikrise, og Hormuzsundet er stengt. Kvifor går børsane oppover?

– Det er eit mysterium det der. For den norske børsen er det slik at Equinor tener på høge gassprisar, Hydro tener på høge aluminiumprisar, og Yara tener på høge gjødselprisar. For den amerikanske er det drive av teknologiselskapa. Det er forferdeleg det Trump har stelt i stand. Infrastruktur vert øydelagt og handelen vert stogga. Likevel meiner marknaden at det går bra. Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp. Eg har lenge vore optimistisk til kunstig intelligens. Det finst heilt klart store moglegheiter der.

– Korleis vil du seie at det går i norsk økonomi for vanlege nordmenn om dagen?

– Det går knallbra. Prisane stig, renta pressar opp, men lønene stig meir enn prisane. Eg seier ikkje at absolutt alle får det betre, men i gjennomsnitt har nordmenn det veldig bra. Me har fått det betre dei siste åra, og mykje tyder på at me får det betre framover òg.

– Fordi folk heng seg opp i det som blir dyrare. Me er litt irrasjonelle. Når ei vare me kjøper mykje av stig kraftig i pris, så ser me det veldig tydeleg, utan nødvendigvis å tenkje på heilskapen.

– Du har tidlegare sagt at Norgespris ikkje har ført til meir sløsing med straum. Men forskarar ved NTNU har hevda det motsette i ein kronikk i Dagens Næringsliv denne veka.

– Ja, eg har lese han. Dei reknar feil. Dei samanliknar grupper som er veldig ulike. Når folk vel å betale dobbel pris for straum ved ikkje å ha Norgespris, så er ikkje det ei gruppe du kan samanlikne med dei som har Norgespris. Mange av dei som ikkje har Norgespris, har lågt forbruk av heilt andre grunnar. Folk flest brukar straumen dei treng. Me er ikkje så fattige i Noreg at folk sit og frys i ti varmegrader for å spare 20 kroner på straumen. Då let folk heller vere å gå på restaurant. Eg meiner at eg har dokumentert at Norgespris ikkje fører til noko særleg auka forbruk. Det er eg trygg på.

– På NHO-konferansen tidlegare i år var det mykje snakk om Sverige. Mange næringslivsleiarar ser på Sverige som meir innovativt og meir gründerorientert enn Noreg. Synest du at Sverige er betre enn Noreg?

Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp.

– Folk heng seg opp i det som blir dyrare

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

– Du har fått krass kritikk frå både eige parti og frå Fellesforbundet denne veka for å vere mot all havvind. Kva tenkjer du om det?

– Det er heilt greitt at folk er ­usamde internt i Raudt. Usemja om havvind har eksistert lenge, men tre landsmøte har sagt klart og tydeleg nei til havvind. Det er framleis lov å vere usamd med partiet, men ­mandatet til stortingsgruppa er svært klart. Eg er òg samd med partiet sjølv.

– Har du vore mot all vindkraft heile tida?

– Eg har ikkje alltid brydd meg så mykje om havvind. Då eg var lokalpolitikar i Bergen, arbeidde eg ikkje mest med energipolitikk. Men eg har alltid levd fint med standpunktet til partiet. Eg har òg vore skeptisk til vindkraft lenge. Eg har familie frå Austevoll, der slektningane mine var med på å stanse planar om vindkraftutbygging.

– Boye Ullmann har sagt at Motvind har fått for stor innverknad i Raudt, og at motvindrørsla er religiøs. Er det ein presis skildring?

– Eg tenkjer at Boye Ullmann burde kjenne att desse argumenta frå mange år i Nei til EU-rørsla. Folkelege rørsler som jobbar mot elitane, vert ofte stempla på den måten. Eg har ikkje mykje til overs for slike karakteristikkar.

– Kva er hovudgrunnen til at du er mot flytande havvind ved Utsira?

– Det er mange grunnar. Naturverdiane er store. Dette er ei riksveg for fugletrekk i Noreg, slik Birdlife Noreg har peikt på. Det er òg eit internasjonalt fugletrekk. I tillegg handlar det om kostnader og realismen i prosjektet. Spørsmålet er kor mykje pengar vi skal bruke på noko som har negative konsekvensar for naturen. Eg trur subsidietaket på 35 milliardar kroner er for lågt. Det vil verte mykje dyrare å realisere dette. Dersom det skal verte lønsamt, er ein i praksis avhengig av svært høge straumprisar. Havvind passar ikkje inn i kraftsystemet vårt. Det er ei uregulerbar kraftkjelde som krev mykje balansekraft. Det vil føre til meir effektkøyring av vasskraftverka, med miljøkonsekvensar og meir ustabile straumprisar. Raudt ønskjer ikkje høge straumprisar.

– Fellesforbundet seier at det er verdt det, sjølv om det er dyrt. Slik har vi bygd industri før: Staten har gått inn med subsidiar og støtte.

Eg har ikkje alltid brydd meg så mykje om havvind.

Innenriks

Aktuelt

KI-sjef går hardt ut mot KI-mani i staten

En langvarig strid kan føre til streik i staten fredag. På hver sin side står Øystein Sand i Akademikerne og Natalia Zubillaga i LO klare til streik.

I flere år har aktivister samlet inn biler og sendt til fronten i Ukraina. Denne gangen er også fagforeningsveteran Boye Ullmann med på turen.

Frp tror på forlik

Det kan bli lettere å kaste ut kriminelle utlendinger, og det åpnes for asylbehandling i utlandet. Men veien dit er lang, mener menneskerettighetstopp.

Hva skjedde da fiskebåten «Utvik Senior» forliste i 1978? Stortingets kontrollkomité vil innkalle Forsvaret og hemmelige tjenester for å få svar.

Hans Christian Holte, ny sjef for KI Norge, er enda ivrigere på trygg offentlig forvaltning enn på kunstig intelligens.

– Jeg ble slått og sparket

Ofrene for Nederlands trygdeskandale fikk en egen ordning for oppreisning. I Norge har ofre måttet ta staten til retten – og tapt.

Utlovet dusør for å navngi ungdommer

Hensyn til reindrift og natur gjør at det tar dobbelt så lang tid å bygge kraftlinje i Finnmark som ellers i landet.

Klare for å bruke fleire kampmiddel

Mot veggen

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

KI-sjef går hardt ut mot KI-mani i staten

En langvarig strid kan føre til streik i staten fredag. På hver sin side står Øystein Sand i Akade­mi­kerne og Natalia Zubillaga i LO klare til streik.

I flere år har aktivister samlet inn biler og sendt til fronten i Ukraina. Denne gangen er også fag­foreningsveteran Boye Ullmann med på turen.

Frp tror på forlik

Det kan bli lettere å kaste ut kriminelle utlen­dinger, og det åpnes for asylbe­handling i utlandet. Men veien dit er lang, mener menneske­ret­tig­hets­topp.

Hva skjedde da fiskebåten «Utvik Senior» forliste i 1978? Stor­tin­gets kontroll­ko­mité vil innkalle Forsvaret og hemmelige tjenester for å få svar.

Hans Christian Holte, ny sjef for KI Norge, er enda ivrigere på trygg offentlig for­valt­ning enn på kunstig intel­li­gens.

– Jeg ble slått og sparket

Ofrene for Nederlands trygde­skan­dale fikk en egen ordning for opp­reis­ning. I Norge har ofre måttet ta staten til retten – og tapt.

Utlovet dusør for å navngi ungdommer

Hensyn til reindrift og natur gjør at det tar dobbelt så lang tid å bygge kraftlinje i Finnmark som ellers i landet.

Klare for å bruke fleire kampmiddel

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

En langvarig strid kan føre til streik i staten fredag. På hver sin side står Øystein Sand i Akademikerne og Natalia Zubillaga i LO klare til streik.

I flere år har aktivister samlet inn biler og sendt til fronten i Ukraina. Denne gangen er også fagforeningsveteran Boye Ullmann med på turen.

Det kan bli lettere å kaste ut kriminelle utlendinger, og det åpnes for asylbehandling i utlandet. Men veien dit er lang, mener menneskerettighetstopp.

Hva skjedde da fiskebåten «Utvik Senior» forliste i 1978? Stortingets kontrollkomité vil innkalle Forsvaret og hemmelige tjenester for å få svar.

Hans Christian Holte, ny sjef for KI Norge, er enda ivrigere på trygg offentlig forvaltning enn på kunstig intelligens.

Ofrene for Nederlands trygdeskandale fikk en egen ordning for oppreisning. I Norge har ofre måttet ta staten til retten – og tapt.