Jo Røed Skårderud

#fff

#000

EU-regler kan skape ny strid om vindkraft

Utbyggingen av ny vindkraft på land i Norge har stått i stampe i flere år på grunn av lokal motstand, urfolksinteresser og naturhensyn. Nå kan vinden snu, og vindkraftutbyggerne få overnasjonal drahjelp fra Brussel.

Torsdag skrev nettavisen Energi og Klima at EU-parlamentets industri- og energikomité går inn for at utbygging av kraftnett og fornybar energi «oftere skal kunne overkjøre andre hensyn». Et overveldende flertall har avklart sin posisjon til EUs nye nettpakke, som skal sikre raskere utbygging av fornybar energi som vindkraft i tillegg til nettutbygging.

De nye reglene er regnet som EØS-relevante, og vil i utgangspunktet derfor gjelde for Norge også. Det uroer Gaute Grøtta Grav, informasjonssjef i Motvind.

– Dette bekrefter en utvikling vi i har advart mot i flere år. Bit for bit foreslår EU regler som gir kraftutbygging en stadig sterkere juridisk særstilling når den kommer i konflikt med andre samfunnshensyn, sier Grav.

Nettpakka inneholder flere krav som skremmer vindkraftmotstanderne:

Utbygging av fornybar energi og kraftnett skal i større grad klassifiseres som «tvingende allmenn interesse». Det innebærer at prosjekter skal veie tyngre enn hensyn til ting som natur, bevaring av kulturminner eller arealkonflikt hos myndigheter og i juridiske konflikter.

Det skal bli mindre rom for nasjonale unntak fra EUs felles energiregler. Energikomiteen mener det bare skal gis i spesielle tilfeller hvor det er nødvendig for å beskytte viktig kulturarv.

Tiden det er lov å bruke på å behandle søknader, skal kortes ned. I deler av saksbehandlingen skal det innføres stilltiende godkjenning. Det betyr at søknader regnes som godkjent hvis søknader ikke behandles innen fristen.

Det vi har sett så langt, blir bare blåbær i forhold til konfliktene vi kan 	få framover.

EU puster liv i vindstriden

Åse Brandvold

Charlotte Førde Skomsøy

Tore Nyseter vil snu opp ned på barnevernet med ny bok

Skal en reform bli vellykket, må den starte nedenfra.

Fra stuebordet i en villa vest i Oslo siterer Tore Nyseter en tidligere statsminister for Arbeiderpartiet: Trygve Bratli.

Her hjemme i stua har han de siste fire årene jobbet med et omfattende bokmanus og et politisk påvirkningsarbeid. Målet er å reformere barnevernet nedenfra. Arbeidet startet han med sin kone, barnevernspioneren og nestor i foreldre- og barneforskning Kari Killén.

Killén døde i desember 2024, 90 år gammel. Nyseter er 88 år. Han er tidligere barnevernsarbeider, sosialsjef og leder av forsknings- og utredningsavdelingen i Kommunenes sentralforbund. Store deler av pensjonisttida har han brukt på å undersøke hva som drar velferdsstaten i gal retning, slik han har gjort i boka «Velferd på avveie».

Nå gir han ut «Når barnevernssystemet svikter» med Killén som medforfatter. Den tar for seg det han kaller den mest kompliserte delen av vårt velferdssystem, nemlig barnevernet.

– Barnevernet er i krise, sier han og fortsetter:

– Det skyldes ikke lovverket, heller ikke den enkelte medarbeider, men feilprioriteringer og systemsvikt.

I den ferske boka tar Nyseter og Killén oss gjennom tre konkrete anonymiserte saker, to av dem har de fulgt tett over flere år.

Barnevernsbarnas trofaste forsvarer

Ada Louise Andreassen

Antallet voldshendelser og trusler mot lærere fortsetter å øke

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at fire av ti grunnskolelærere har opplevd å bli utsatt for enten vold, trusler, seksuell trakassering eller mobbing på jobb i løpet av det siste året. Tallene har vært økende siden 2013.

– Dette er blant annet et atferdsuttrykk for at mange ikke har det bra på skolen, sier sentralstyremedlem Linn Therese Myrvoll i Utdanningsforbundet.

Av SSB-statistikken framgår det at lærere er mer utsatt for vold enn både politifolk, vaktpersonell og servitører. Faktisk er sosialarbeidere og sykepleiere de eneste yrkesgruppene som oftere blir utsatt enn lærere i grunnskolen.

Det er lærere på de laveste klassetrinnene som er mest utsatt. Myrvoll peker på at skolen har blitt mer teoritung og akademisk, noe mange elever takler dårlig. Men hovedproblemet, sier hun, er at kommunene mangler penger til å ha nok lærere på jobb.

– Det har vært nedskjæringer over lang tid. Bemanningen blir endret, og vi får færre lærere.

For Utdanningsforbundet er det viktig å holde på lærernormen, som sikrer et minimum av lærerressurser i forhold til antall elever. Kommunekommisjonen har foreslått å enten fjerne den helt eller endre den til å gjelde på kommunenivå.

– Hvis den forsvinner, vil det bli enda færre lærere i skolen. Den økonomiske situasjonen i kommunene tilsier at da blir det fritt fram å kutte enda mer.

Volden øker på skolene

Sykehjemmet i Oslo ble privatisert – 14 ansatte sluttet på ett år

«Dette blir et løft for sykehjemmene i Oslo», sa daværende helsebyråd i Oslo Saliba Andreas Korkunc (H) da han i 2024 ga klarsignal til å sette fire sykehjem på anbud.

To år seinere har byråden gått av. På Uranienborghjemmet, et av de fire sykehjemmene i kommunen som ble privatisert, roper ansatte og pårørende varsko.

Det er selskapet Smartlegen AS som driver Uranienborghjemmet. De tok over drifta 1. mai i fjor. Da valgte 20 ansatte å bytte til et annet kommunalt sykehjem, opplyser Norsk Sykepleierforbund til Klassekampen. I etterkant har 14 sykepleiere sluttet eller er i oppsigelse per nå, ifølge Smartlegen. Ifølge Smartlegen har de 103,1 faste årsverk i tillegg til vikarer.

NRK har omtalt et brev fra pårørende til beboere ved Uranienborghjemmet som varslet om «uforsvarlig drift og sviktende pasientsikkerhet». De er urolige for kutt i pleiepersonell, færre nattevakter og beboere som går sultne.

Siri Follerås, leder i Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo, kjenner igjen bekymringene.

– Det har jo vært en voldsom utskifting av personale og ledere. Nye ledere har kommet inn, og det er mangel på både på fagarbeidere og sykepleiere, sier Follerås.

Uranienborghjemmet har vært en slagmark for den politiske striden om hvorvidt sykehjem bør drives i privat eller kommunal regi. I løpet av de siste 13 årene har det gått fra å være kommunalt til privat, til kommunalt og nå privat igjen.

– Jeg syns virkelig det er ille å sette de ansatte igjennom denne prosessen enda en gang, sier Follerås.

Man blir ikke mer innovativ av å få en ny arbeidsgiver.

– La folk få jobbe i fred

Sol Simona Nag

Fagdirektør i Forbrukerrådet Finn Myrstad har ingen tillit til at Meta har gode intensjoner med KI-brillene.

– Disse brillene bryter enda en barriere for mulighetene for kommersiell overvåking. Meta er et av verdens største selskaper som har en ekstremt dårlig personvernhistorikk, sier fagdirektøren og legger til:

– Gang på gang har de vist at de ikke er ansvarlige til å håndtere veldig sensitiv informasjon om milliarder av kunder.

Metas smartbriller har skapt oppmerksomhet etter at SV og KI-forsker Inga Strümke tok til orde for et forbud. Forbrukerrådet slutter seg til forbudstilhengerne.

Retten til privatliv er en menneskerett og grunnlovsfestet i Norge. Av den grunn mener Myrstad at den «massive kommersielle overvåkingen» tekgigantene driver med, sannsynligvis er ulovlig.

– Vi mener det er svært tvilsomt om Metas innsamling av data gjennom brillene er lovlig, men dette er nok noe som må prøves rettslig, sier han og fortsetter:

– Vi ser jo at rettssystemet ikke er rigget for teknologi som beveger seg så fort og selskaper som har så dype lommer som disse selskapene.

I mars ble Meta og Google funnet skyldig i en historisk dom i USA da en kvinne i 20-årene gikk til sak mot selskapene. Hun anklaget dem for å bevisst gjøre henne avhengig av sosiale medier. Dommen sees på som et startskudd for en ansvarliggjøring av tekselskaper. Nå står tusenvis av lignende søksmål for tur.

Det er svært tvilsomt om Metas innsamling av data gjennom brillene er lovlig.

Forbrukerrådet vil forby KI-briller

Etter at de første avsløringene fra svenske journalister ble publisert i slutten av februar, saksøkes nå Meta i USA. Funnene viser blant annet at ansatte i en av Metas underleverandører i Kenya har gransket videoklipp fra kunders KI-briller.

«Arbeidere vi treffer i Kenya sier at det er uhyggelig å gå på jobb. De forteller om dypt private videoklipp, som ser ut til å komme rett ut av vestlige hjem, fra mennesker som bruker KI-brillene i hverdagen», skriver 

Det er den svenske journalisten Julia Lindblom fra Göteborgs-Posten som har undersøkt arbeidet til Metas underleverandør «Sama» i Kenya, sammen med kollega Ahmed Abdigadir fra Svenska Dagbladet og den kenyanske frilansjournalisten Naipanoi Lepapa.

Journalistene avdekket hvordan underleverandøren har gransket bilder, lyd og videoer fra brillene for å videreutvikle verktøy for kunstig intelligens.

Dataen blir hentet fra brillebrukeren når den interagerer med KI-assistenten, ifølge Lindblom.

Ifølge Lindblom viser granskingen at Meta bruker kundenes data og privatliv til å videreutvikle kommersielle tjenester som de tjener penger på.

– På lik linje som at alt man deler offentlig på Facebook kan brukes til KI-trening, brukes interaksjon med brillenes KI-assistent og det du laster opp i skya fra dem til opptrening.

Som følge av avsløringene, har Meta nå fått søksmål mot seg, for å ha villedet forbrukerne i markedsføringen av KI-brillene.

– De sitter og gransker dypt intimt datamateriale

Maria Høgetveit Jølle

Pernille Ekornrud Grøndal

Neste uke samles representanter fra Natos medlemsland i Ankara i Tyrkia til årets Nato-toppmøte. I forkant av møtet har den amerikanske presidenten Donald Trump uttrykt stor misnøye med manglende støtte fra allierte i USA og Israels krig mot Iran.

– Ankara er jo i Midtøsten, så jeg tror Trump kommer til å ville diskutere Iran og åpningen av Hormuzstredet. Han er jo sur fordi de allierte ikke stilte opp, sier Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité.

– Dette blir neppe et møte som redefinerer Nato eller trekker opp en ny strategi. Det som blir viktig i år, er om man klarer å vise samhold utad, på tross av at Trump dukker opp, og at man framstår som en sterk og avskrekkende allianse overfor Russland.

Blant temaene som skal diskuteres på toppmøtet er forsvarsindustri og støtte til Ukraina. I tillegg skal målet om å bruke fem prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2035 fra fjorårets Nato-toppmøte i Haag, følges opp.

– Samlet har de europeiske allierte og Canada økt sine forsvarsbudsjett, og det kommer man til å vise fram på årets møte i Ankara, sier Bundt.

Med femprosentmålet skal 3,5 prosent gå til reine forsvarsinvesteringer, og 1,5 til logistikk, totalberedskap og andre formål som støtter landenes militære evne.

De allierte landene må rapporte inn om de økte midlene til forsvar faktisk resulterer i mer materiell, personell, våpen og våpensystemer.

Dette blir neppe et møte som redefinerer Nato eller trekker opp en ny strategi.

Tror Trump vil snakke om Iran

Svalbard har aldri vært varmere i juni

Mens hetebølgen herjer i Europa med nye varmerekorder i flere land, registreres også den varmeste juni-måneden på Svalbard noensinne.

– Det er overraskende å se at juni har vært såpass varm, sier Ketil Isaksen, seniorforsker ved Meteorologisk institutt.

Siden de første målingene ble gjort på Svalbard i 1899, har det aldri blitt målt en like høy gjennomsnittstemperatur i en juni-måned som årets.

Det er stor variasjon mellom de ulike værstasjonene på Svalbard. På Svalbard Lufthavn, som ligger i Longyearbyen, var middelverdien i juni 2026 6,3 grader. Det er 0,2 grader varmere enn den tidligere varmerekorden fra 2024.


Isaksen forteller at tidlig smelting av sjøis og snø og oppvarming i bakken gjør at sola raskt får tak og varmer opp hav og land. Det fører til at temperaturene skyter i været.

I tillegg til en rekordvarm juni tror Isaksen at juli og august også kommer til å bli varme.

Fire somre på rad har Meteorologisk institutt meldt om rekordvarme på Svalbard som en konsekvens av klimaendringene. Ifølge målinger har 86,7 prosent av sommerdagene de siste fire årene ligget over den nåværende klimanormalen. Klimanormalen er gjennomsnittstemperaturen for perioden 1991 til 2020.

– Det er et varsko om at ting endrer seg raskt. At vi får, sannsynligvis, fem rekordvarme somre på rad, er veldig spesielt og viser at hele systemet er i endring. Det har skjedd et markant skifte som er veldig urovekkende.

Det er et varsko om at ting endrer seg raskt.

Historisk varm juni på Svalbard

Anne Kari Hinna

Tom Henning Bratlie

I det nordlege Colombia, der det karibiske hav rullar inn over sandstrendene, ligg byen Santa Marta. Her reiste ein delegasjon frå Noreg våren 2026 for å diskutera vegen vekk frå olje, gass og andre fossile energiformer.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen styrer i motvind. Mens klima og miljø stod høgare på dagsorden for nokre år sidan, har krigen i Ukraina og Midtausten gjort den norske olja og gassen viktigare – og jobben til norske klimaministrar vanskelegare.

Det overordna bildet er at klimagassutsleppa ikkje blir kutta så mykje ned som norske ambisjonar skulle tilseia, på Eriksens vakt.

Men at statsråden sende statssekretær Astrid Hoem til Colombia for å diskutera vegen vekk frå olja, vakte sterke reaksjonar i Energidepartementet, som forvaltar olje- og gasspolitikken.

Det seier olje- og klimaekspert Anne Karin Sæther.

– Han er ein oljevennleg klimaminister, men Eriksen sørga for at Norge deltok på Santa Marta-konferansen. Det er utruleg viktig at me signaliserer at me står ved våre internasjonale klimaforpliktingar, seier Sæther.

Ho har skrive to bøker om norsk olje- og klimapolitikk og jobbar i dag i Norsk klimastiftelse, og følger nøye med på kva statsråden får til. På toppmøtet i Colombia blei det diskutert eit vegkart vekk frå fossile energiformer, som den norske olja.

– Norge var trass alt med på vedtaket under FNs klimatoppmøte i Dubai om at verda skal bort frå kull, olje og gass. Men det var ikkje ei forventing om at me skulle vera med å dra det lasset, seier Sæther.

Minister utan makt

Ole Magnus Rapp

I midten av juni konkluderte Høyesterett med at tillatelsen til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden er ulovlig.

Samtidig som miljøbevegelsen har vunnet i gruvesaken på Vestlandet, har den òg mobilisert mot et annet gruveprosjekt: Nussirs planlagte kobbergruve i Repparfjorden like ved Hammerfest i Finnmark.

Også her har staten gitt tillatelse til å dumpe gruveavfall rett i fjorden.

I juni ble 14 ungdommer dømt til å betale bøter på til sammen 200.000 kroner for å ha å hindret gruvearbeidet. Det koster, sier Nussir-direktør Øystein Rushfeldt.

– Vi ligger nå noen uker etter planen på grunn av aksjonene. Demonstrasjonene har kostet oss millionsummer siden vi må betale entreprenørene også når de er hindret fra å jobbe, sier han.

Rushfeldt sier han har forståelse for at miljøaktivister vil verne naturen, men mener at gruveprosjektet er miljømessig forsvarlig.

– Miljøbevegelsen kan ikke på alvor mene at det er bedre at metaller industrien trenger, kommer fra gruver i utlandet. Det er cirka 600 kobbergruver i verden. Vår gruve vil ligge på topp fem, maksimalt topp ti, når det gjelder miljøvennlig drift, lite fotavtrykk og smart gruvedrift, sier han.

Nussir-sjefen forteller at mange undersøkelser ble gjort før man endte med dagens løsning, altså å dumpe overskuddsmasser på havbunnen.

Snart klart for drift

Pål Hellesnes

Dumping av gruveavfall i Førdefjorden fortsetter. Det vitner om mangel på respekt for rettssystemet, mener Naturvernforbundet

– Forurensing er forbudt uten gyldig tillatelse. Så det er forakt for både retten og lovverket når gruve- og mineralselskapet Nordic Mining fortsetter å dumpe etter Høyesteretts dom, sier leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen.

Sammen med Natur og Ungdom og Norske Lakseelver har de nå anmeldt Nordic Mining til Økokrim for ulovlig forurensing. Gulowsen sier de har sendt anmeldelsen til Økokrim, siden verken kommunen eller statsforvalteren har grepet inn.

– Vi håper politiet kan presisere overfor selskapet at forurensing uten gyldig tillatelse er forbudt, sier han.

Klassekampen har spurt Nordic Mining om hvordan de vurderer anmeldelsen og om de vil stoppe utslippene til den er behandlet. Selskapet svarte ikke før avisa gikk i trykken.

17. juni slo Høyesterett fast at utslippstillatelsen Nordic Mining har fått fra staten er ugyldig. Retten mente at:

Utslippstillatelsen ikke var tilstrekkelig begrunnet.

At reine økonomiske hensyn ikke aleine er tilstrekkelig tungtveiende hensyn til å rettferdiggjøre utslipp.

Staten bør komme på banen så fort som mulig.

– Fjorddumping er sjansespill

Frida Holsten Gullestad

Sp, Rødt og MDG vil stramme inn tilgangen på elsparkesykler

Fra St. Olavs hospital roper legene et varsko om elsparkesykkelulykker. Klassekampen skrev nylig om at det ligger an til ny rekord i antall skader i år på legevakta i Trondheim.

Det har også vært en økning i de mest alvorlige skadene, og flere med potensielt livstruende og varige mén havner hos sykehusets traumeteam. Mange av de skadde er menn mellom 20 og 40 år som ikke har brukt hjelm. 40 prosent er ruset, ifølge legene.

Trenden med flere alvorlige skader ser man også i Bergen og Oslo. I Oslo opplyser skadelegevakta at 75 prosent av dem som har skadet seg, har kjørt en leid elsparkesykkel.

– Dette er alvorlige skader som kunne vært unngått, sier Kjersti Toppe (Sp), leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

– Det er ikke lov å bruke elsparkesyklene med promille og være to på. Men jeg ser det hele tida – at folk kjører både to og tre på syklene, uten at det får konsekvenser, sier hun.

Hun mener politiet må på banen for å håndheve lovene som allerede finnes. I tillegg må det sterkere lut til: nattestengning i alle byer og lavere fart.

– Vi må ha mål om null alvorlige skadde på elsparkesykkel i Norge. For å få til dette må vi ta de reguleringene som trengs, sier Toppe.

Dette er ­alvorlige ­skader som kunne vært unngått.

– De tøffe ­mannfolka kan vi ikke regulere oss bort fra

Aktuelt

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert

– Det norske herrelandslaget har kommet lenger enn mange hadde forventet i årets fotball-VM. Nå er de videre til åttendedelsfinale, som de skal spille mot Brasil på søndag. Hadde du trodd at Norge skulle komme så langt?

– Jeg forventet at gruppespillet kom til å bli vanskelig, vi havnet i VMs tøffeste gruppe, men når vi nå har kommet videre fra sluttspillet, er alt mulig.

– Du har blitt omtalt som en av verdens fremste eksperter på psykologien rundt straffespark. Likevel har det norske herrelandslaget ikke vært i kontakt med deg før VM. Hvordan føltes det å ikke bli ringt av Ståle Solbakken?

– Det er det det er. Alle i norsk fotball kjenner til min forskning på straffespark fra før, så det er jeg ikke så bekymra for.

– Hva er det viktigste du hadde lært landslaget om håndteringen av straffesparkstress hvis de hadde kontaktet deg?

– Når lag kontakter meg, er jeg veldig opptatt av at det å forberede en straffesparkkonkurranse er en helhetlig prosess som starter tidlig. Det innebærer både en individuell og kollektiv forberedelse. Det er også en ganske stor analyse- og datajobb. Hvordan skal vi hente inn informasjon om egne og det andre lagets spillere? Hva skal vi se etter og hvordan man kan bruke den informasjonen?

– Detaljer. I VM så langt har vi sett en del eksempler allerede på at keepere er i stand til å lure straffeskytterne ved at de har forberedt seg på forhånd og bruker smarte strategier som får straffeskyttere ut av balanse.

– Mange ble skuffet da Norges Jørgen Strand Larsen bommet på straffen i kampen mot Frankrike. Hva var det som gjorde at han bommet?

Keeperen til Frankrike ­hadde gjort hjemmeleksa si.

Straffeekspert tror Norge slår Brasil i morgen

Aleksander Åsnes

Den som håpar på mindre uro, har ikkje skjønt kva pride er, meiner Fri-leiar 

Kvifor bør folk gå i pridetog i Oslo i helga?

– Fordi det er mange kampar som står att, og det er mykje som er verdt å gå i tog for. Rettane til skeive er under angrep frå fleire hald, og det er ikkje alle som kjenner seg fri til å vere den dei er. Særleg tenkjer eg at det gjeld transfolk i 2026, og at det er viktig å gå i pridetog for dei.

Kva tenkjer du om dei som seier at dei gjerne skulle ha gått i pridetog, men at dei ikkje kjenner seg heime der fordi dei er usamde med Fri i nokre politiske saker? Til dømes undervisning om kjønn i skulen, eller hormonbehandling for unge transpersonar?

–Eg tenkjer at det skal vere rom for folk med ulike meiningar om det i toget. Så lenge du stiller deg bak hovudbodskapen i pride, som er at alle skal få elske den dei vil og vere den dei er. Det vil alltid vere ulike syn på ulike einskildsaker, men pridetoget skal likevel vere ei stor og brei feiring av kjærleik og mangfald.

– Pride i Oslo er jo eigd av Fri, og difor meiner nokre at det er vanskeleg å skilje dei to. Kor tett tenkjer du at pride og Fri er knytt saman?

– Eg tenkjer at det er vanskeleg å skilje dei to. Det blir som å ta LO ut av arbeidarrørsla eller ut av 1. mai. Det ville ha vore historielaust og rart. Fri er etterkommaren etter Det norske forbund av 1948 og tidlegare LLH. Pride er ei feiring av dei sigrane som har skjedd, og dei kampane som er vunne. Det er også ei vidareføring av kampen. Det er ikkje mogleg å fjerne det frå den rørsla som har stått saman om dei kampane. Samstundes er det ikkje slik at du må vere samd med Fri om alt for å gå i pridetoget.

I sosiale medium ser eg at dykk vert skulda for å leggje ein radikal kjønnsideologi til grunn for verdssynet dykkar. Kva er eigentleg Fri sitt syn på kjønn?

–Det er eit faktum at det finst folk som er transpersonar, og som til dømes ikkje identifiserer seg med det kjønnet dei vart tildelt ved fødsel. Me veit til dømes at ulike kulturar har ulike forhold til kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, og at det openbert finst fleire kjønnsidentitetar utover berre mann og kvinne. Slik er det berre.

Finst det i tillegg ei biologisk todeling som ligg i botn, og som deler menneska opp i to kjønn?

Det går alltid eit pridetog

– Tirsdag denne uka kom Riksrevisjonen med en slående rapport som konkluderer med kritikkverdig styring fra Kunnskapsdepartementet. Til tross for langvarig satsing var nesten hver tredje elev i 2022 på det laveste mestringsnivået i lesing, skriving eller regning etter ti år i grunnskolen. Hva forteller det deg?

– Det var ikke veldig overraskende med tanke på de resultatene vi har sett i de seinere åra. Vi har advart lenge mot de funnene rapporten kommer. Samtidig viser det et alvor vi er nødt til å gjøre noe med. Vi er nødt til å ta noen grunnleggende grep for å møte den utfordringen som vi står overfor akkurat nå.

– Synkende ferdighetsnivå er en internasjonal trend, forteller rapporten. Hvordan opplever lærere den trenden?

– Vi hører fra klasserom at det er et synkende konsentrasjonsspenn. Det kan være mange årsaker til det. Mange peker på digitalisering. Men jeg tror det er viktig at vi prøver å se framover på hvordan vi kan få gjort noe med den negative utviklingen.

– Er det naivt å tro man kan motvirke synkende ferdigheter når det er en del av en større internasjonal utvikling?

– Vi er nødt til å tenke oss om, og det kommer til å bli en politisk debatt, men vi i skole- og utdanningssektoren er nødt til å ta grep. Det finnes ingen enkle løsninger, selv om noen politiske partier tror det. Løsningen ligger i å gjenoppreise fellesskolen innenifra. Det må skje fra profesjon, fra forskere, fra skoleledere, fra lærere.

– Riksrevisjonen går langt i å kalle Kunnskapsdepartementets styring for «kritikkverdig». Hva synes du om det?

– Ja, jeg støtter Riksrevisjonen i kritikken. Vi har en skole og et likeverdighetsprinsippene som er under voldsomt press. Det handler om at man har delegert myndighet til kommuner og fylkeskommuner. Det er viktig at staten tar mer overordnet ansvar for de rammene som er i skolen. De må ha større kontroll på rammene og ressursene som man har til råde: Antall elever per lærer, hvem som får oppfølging, individuelt tilrettelagt opplæring og læremidler. Det er ikke lenge siden Riksrevisjonen kom med en like knusende rapport som gikk på manglende læremidler.

– Vil du ha mer konkrete krav fra departementet om hvordan penger og ressurser skal brukes i kommunene?

Man har ­nedprioritert de fagene som ikke blir målt.

Innenriks

Aktuelt

EU-regler kan skape ny strid om vindkraft

Tore Nyseter vil snu opp ned på barnevernet med ny bok

Antallet voldshendelser og trusler mot lærere fortsetter å øke

– La folk få jobbe i fred

Forbrukerrådets Finn Myrstad støtter et forbud mot KI-brillene til tekgiganten Meta. I mellomtida synes han brillebutikkene bør ta sin del av ansvaret.

Metas underleverandør gransket intime videoklipp fra KI-briller for å utvikle KI-verktøy, viser avsløringen til den svenske gravejournalisten Julia Lindblom.

Når Nato samles til toppmøte neste uke, vil president Donald Trump sette Iran-krigen og Hormuzstredet på agendaen, tror Kate Hansen Bundt i Den norske Atlanterhavskomité.

Historisk varm juni på Svalbard

Andreas Bjelland Eriksen gjer så godt han kan. Men nøkkelen til lågare klimagassutslepp fekk han aldri utdelt.

Mens miljøbevegelsen jobber for å stoppe gruvedumping i Førdefjorden, gjør selskapet Nussir seg klar for å slippe gruveavfall ut i Repparfjorden.

Nordic Mining dumper gruveavfall selv etter Førdefjorddommen. Det kan være straffbart, mener jussprofessor.

– De tøffe mannfolka kan vi ikke regulere oss bort fra

Mot veggen

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert

Den som håpar på mindre uro, har ikkje skjønt kva pride er, meiner Fri-leiar

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skoleelever presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll.

EU-regler kan skape ny strid om vindkraft

Tore Nyseter vil snu opp ned på barne­ver­net med ny bok

Antallet volds­hen­delser og trusler mot lærere fortsetter å øke

– La folk få jobbe i fred

Forbru­ker­rådets Finn Myrstad støtter et forbud mot KI-brillene til tekgi­ganten Meta. I mellomtida synes han brille­butikkene bør ta sin del av ansvaret.

Metas under­le­ve­randør gransket intime videoklipp fra KI-briller for å utvikle KI-verktøy, viser avslø­ringen til den svenske grave­jour­na­listen Julia Lindblom.

Når Nato samles til toppmøte neste uke, vil president Donald Trump sette Iran-krigen og Hormuz­stredet på agendaen, tror Kate Hansen Bundt i Den norske Atlan­ter­havs­ko­mité.

Historisk varm juni på Svalbard

Andreas Bjelland Eriksen gjer så godt han kan. Men nøkkelen til lågare klima­gass­ut­slepp fekk han aldri utdelt.

Mens miljø­be­ve­gelsen jobber for å stoppe gruvedum­ping i Førde­fjor­den, gjør selskapet Nussir seg klar for å slippe gruve­av­fall ut i Reppar­fjorden.

Nordic Mining dumper gruve­av­fall selv etter Førde­fjord­dommen. Det kan være straffbart, mener jusspro­fessor.

– De tøffe ­mannfolka kan vi ikke regulere oss bort fra

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffe­spark­ekspert

Den som håpar på mindre uro, har ikkje skjønt kva pride er, meiner Fri-leiar

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skole­ele­ver presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdan­nings­for­bundets Geir Røsvoll.

Tore Nyseter vil snu opp ned på barnevernet med ny bok

Antallet voldshendelser og trusler mot lærere fortsetter å øke

Forbrukerrådets Finn Myrstad støtter et forbud mot KI-brillene til tekgiganten Meta. I mellomtida synes han brillebutikkene bør ta sin del av ansvaret.

Metas underleverandør gransket intime videoklipp fra KI-briller for å utvikle KI-verktøy, viser avsløringen til den svenske gravejournalisten Julia Lindblom.

Når Nato samles til toppmøte neste uke, vil president Donald Trump sette Iran-krigen og Hormuzstredet på agendaen, tror Kate Hansen Bundt i Den norske Atlanterhavskomité.

Andreas Bjelland Eriksen gjer så godt han kan. Men nøkkelen til lågare klimagassutslepp fekk han aldri utdelt.

Mens miljøbevegelsen jobber for å stoppe gruvedumping i Førdefjorden, gjør selskapet Nussir seg klar for å slippe gruveavfall ut i Repparfjorden.

Nordic Mining dumper gruveavfall selv etter Førdefjorddommen. Det kan være straffbart, mener jussprofessor.

– De tøffe mannfolka kan vi ikke regulere oss bort fra

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skoleelever presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll.