Ada Louise Andreassen

Josefine Gjerde

Sol Simona Nag

#fff

Fredag ble Donald Trumps nye tollregime iverksatt. Med det økte tollen på norske varer til USA fra ti til 12,5 prosent, mens EU-landene beholder tollen på ti prosent.

At amerikanerne setter Norges tollsats høyere begrunnes med at Norge har et mangelfullt regelverk for å forhindre import av varer produsert med tvangsarbeid.

Regjeringen mener forskjellsbehandlingen er grunnløs.

– Vi har vært veldig tydelige i alle våre kontakter med amerikanerne om at det ikke er noe grunnlag for en høyere tollsats enn den EU får, sier Andreas Kravik (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet.

Tollen skal gjelde i fire år, fram til juli 2030.

Nå skal regjeringen jobbe for å redusere tollen.

Statssekretæren mener at amerikanerne ikke forstår forpliktelsene Norge har gjennom EØS-avtalen.

– Det kan hende at USA ikke anser vår plan om å implementere forbud mot tvangsarbeid like forpliktende som EUs prosesser, men det er jo ikke riktig i det hele tatt, sier han.

Små prosentforskjeller får store utslag.

Kjemper mot Trumps toll

Maria Høgetveit Jølle

Charlotte Førde Skomsøy

#000

På Alna i Oslo vil byrådet legge ned det kommunale svømmehalltilbudet. Leieavtalen for Furuset bad går ut i år, og kommunen vil ikke fornye kontrakten.

Mari Morken (Ap), leder for bydelsutvalget i Alna, mener at det er en dårlig idé.

– Det er helt feilslått badepolitikk å legge ned et så viktig lavterskeltilbud i et av de mest levekårsutsatte områdene i Oslo, sier hun.

De siste ti årene har 85 personer dødd i snitt årlig som følge av drukning i Norge. Særlig tilgangen til svømmehaller for svømmeopplæring pekes på som et viktig grep.

Furuset bad brukes også til svømmeopplæring av skoleelever.

– Badet er et veldig viktig lavterskeltilbud for alle i bydelen, ikke minst barn og unge. Både når det gjelder svømmeopplæring og med tanke på folkehelseperspektivet, sier Morken og legger til:

– For skolene som har kunnet gått til badet, er det klart at det blir vanskeligere å gjennomføre svømming når det blir lengre reisevei.

16 personer druknet i Norge i juni, og hittil i år har 43 personer dødd ved drukning, ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk. Tallene for juli er ikke kommet enda, men ulykkene har vært hyppige også denne måneden.

Oslo er fylket med desidert dårligst svømmehalldekning.

– Feil­slått bade­politikk

Mylena Kifle

Lubna Jaffery mangler allierte og penger til å få store gjennomslag

Det var en gråtkvalt kulturminister som møtte pressa 23. juni 2023. Anette Trettebergstuen ble ansett å være en tydelig kulturpolitiker lenge før hun ble statsråd, og det var knyttet høye forventninger til henne da hun fikk nøkkelen til Kulturdepartementet to år tidligere.

Da Trettebergstuen måtte gå av på grunn av brudd på regjeringens habilitetsregler, ble det ryddet plass til en annen erfaren og livlig Ap-­kvinne. Bergenseren Lubna Jaffery skulle hoppe etter en populær statsråd, og med på lasset fulgte nedarvede ­prosjekter og løfter – og et av regjeringens minste budsjetter.

Det var ingen dårlig idé å plassere Lubna Jaffery på toppen av Kulturdepartementet. Fra 2009 til 2011 var hun statssekretær for Anniken Huitfeldt i departementet. Hun har sittet på Stortinget, vært byråd i Bergen og sittet i styret til både Festspillene og Litteraturhuset i Bergen.

Men det er ikke bare en enkel oppgave å lede Kultur- og likestillingsdepartementet. Man representerer film- og bokbransjen, idretten, frivilligheten og den smale kunsten.

– Hun er både folkemusikkminister, lottominister og prideminister. Hun har en brei portefølje hun skal mene noe om og forholde seg til daglig, sier Ole Marius Hylland.

Han forsker på kulturpolitikk ved Telemarksforskning.

Samtidig er budsjettet smalt og forventningene fra kulturfeltet skyhøye. Det har lenge vært et mål for ­venstresida å øke kulturens andel av statsbudsjettet til 1 prosent. I dag er kulturbudsjettet på 27 milliarder kroner, og ifølge fagforeningen Creo mangler 3,1 milliarder for å nå målet.

Dét er kulturministerens store utfordring: Hvordan få gjennomslag uten en stor pengesekk? Jafferys problem, ifølge kilder Klassekampen har snakket med, er at hun mangler allierte i regjeringen og Stortinget. Derfor vinner hun ikke fram i budsjettkampen.

Pengelens minister

Ordføreren i Vardø spør seg om festivalstyret vil fastholde i et vennskap med Russland

Onsdag gikk Pomor-festivalen av stabelen i Vardø i Finnmark. Ifølge festivalens nettsider skal den hylle kystfolket, pomorhandel – handel
mellom Nord-Norge og Russland – fiskeri og kystkultur.

Festivalen har blitt arrangert hvert år siden 1991, og er et resultat av venn-til-vennskaps-avtalen som Vardø kommune og den russiske byen Arkhangelsk signerte to år tidligere. Avtalen innebar at man skulle ha nær kontakt og samarbeide når det gjaldt blant annet idrett, kultur og næringsliv.

Et slikt vennskap eksisterer ikke lenger, mener ordfører i Vardø Tor-Erik Labahå (Sp). Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har han i flere år tatt til orde for å endre navnet på festivalen.

I år prøvde Labahå igjen. Med krigen i Ukraina som bakteppe skrev han i sin årlige hilsen i festivalavisa at det trengs en åpen diskusjon om hvilken retning festivalen burde ta, og hva den skal hete.

Det ville ikke festivalstyret ha med, da det ikke var «egnet innhold» i avisa.

– De sensurerte det. De fjerna hele ordførerhilsenen, hevder ordføreren og fortsetter:

– Enten så forstår de ikke alvoret i de greiene her, eller så vil de fastholde i et vennskap med Russland.

Helst vil han at de endrer navnet til Vardø-dagene, og at festivalen heller fokuserer på andre deler av kommunens kulturhistorie.

Pomortida er bare en liten brøkdel av den rike kulturhistorien vi har.

Vil endre navn på festival som hyller russehandel

På Tjøme i Færder kommune har 60 små og store gjester holdt ferie siden søndag. Dagene har bestått av kortspill, fellesmåltider, bading og båtturer i fjorden.

Da Klassekampen ankommer Røde Kors’ feriedestinasjon, dufter det av grillmat. Madabber Danial Arozo jobber som frivillig, og kommer gående med en pølse i hånda.

– Så langt har dette vært en fantastisk opplevelse. Mange av gjestene har aldri før opplevd en typisk norsk sommer med båttur, bading og naturen her på Tjøme. Det viser hvor viktig dette tilbudet er for barna, sier han.

Gjennom tilbudet Ferie for alle får familier med dårlig råd mulighet til å komme seg på ferie. I løpet av sommeren arrangerer Røde Kors ferieopphold for rundt 3300 deltakere over hele landet, men søkertallet er det dobbelte.

– Vi vet at det er et mye, mye større behov enn det vi kan dekke. Hadde vi hatt mer ressurser, kunne vi gjort mer, sier generalsekretær Grete Herlofson.

Etterspørselen har alltid vært høy. Men i år er flere bekymra for økonomien sin før ferien.

I en undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Norges Røde Kors fra juni i år, svarte nesten 40 prosent at de ikke har råd til å gi barna ferieopplevelsene de skulle ønske. Tre av ti oppgir at de har fått dårligere økonomi de siste seks månedene.

Jeg føler at jeg også er på ferie, og at barna er mine fettere og kusiner.

Flere søker til gratis ferietilbud

Frp vil ikke ha dem, men vil ikke regulere dem

I Stortinget i mars tok Rødt, SV og MDG til orde for at datasentre bør ha en egen statlig tillatelse for å bygge nye prosjekter. Forslaget ble stemt ned, men fredag forrige uke fulgte Høyre etter og 

etterlyste en strengere regulering av bransjen

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) svarte mandag at det 

ikke er aktuelt med en særordning for datasentre

Sammen med Frp har Arbeiderpartiet flertall på Stortinget. Kristoffer Sivertsen, som sitter i energi- og miljøkomiteen for Frp, anerkjenner at datasenterindustrien skaper utfordringer, men vil ikke underlegge bransjen egne krav.

Datasentre bruker veldig mye kraft, og bransjen er i sterk vekst. Samtidig står utenlandske selskaper i kø for å bygge nye prosjekter på norsk jord.

Flere er bekymra for at norsk næringsliv og norske lokalsamfunn ikke får godt nok utbytte av krafta som disponeres til datasentre. I dag er nærmere halvparten av de 113 registrerte datasentrene i Norge helt eller delvis eid av utenlandske selskaper.

– Vi er bekymret for mengden planlagte datasentre. Men vi tror ikke at en konsesjonsordning er den beste måten å løse det på, sier Sivertsen.

Han mener det framstår tilfeldig hvem som får tilgang på kraft med løsningene som er foreslått av de andre partiene.

I dag står datasentre for rundt 1,5 prosent av Norges strømforbruk. Realiseres alle planlagte prosjekter, kan tallet ganges med ti.

Vi ønsker ikke datasentre overalt i Norge. Det er det ikke nok kraft til.

Frp sier nei til nye krav til datasentre

Maria Høy Hansen

Okkuperer Hurummarka: – Du kan ikke skape fred med flere våpen

En fargerik bom sperrer veien i Avgrunnsdalen i Hurummarka i Asker. Over den henger skilt med slagord som «Hurum mot krig» og «Stopp Chemring Nobel».

Mellom skiltene titter en skikkelse fram. Ansiktet er dekket til, bare øynene synes. «Solveig», som hun kaller seg, geleider oss under bommen og opp mot det okkuperte huset.

Her bygger en gruppe aktivister det de kaller en aktivt forsvart sone.

I fjor ble det kjent at Forsvarsdepartementet vil bygge et nytt produksjonsanlegg for høyeksplosiver i Hurummarka. Den vil strekke seg over 15 kvadratkilometer og dermed bli Europas største sprengstoffabrikk.

Det er det britiskeide selskapet Chemring Nobel som skal stå for produksjonen. Selskapet har allerede en fabrikk på Sætre, noen kilometer unna.

Fabrikken skal styrke forsvarsevnen til Norge og allierte. Det tror ikke aktivistene bak «Knus krigsmaskinen» noe på. Derfor har de i over tre måneder okkupert et hus der fabrikken skal bygges. Huset eies av Asker kommune.

– Argumentet om selvforsvar holder ikke. Du kan ikke skape fred med flere våpen, sier Solveig.

Verken Solveig eller de andre aktivistene vil ha navn og bilde av ansiktet sitt i avisa, fordi de frykter at aksjonen vil ha konsekvenser for dem. Klassekampen kjenner heller ikke identiteten deres, men har vært på stedet.

At okkupantene opptrer anonymt, gjør det krevende å etablere en god dialog.

Slår ring om husokkupanter

Tom Henning Bratlie

Geir Pollestad (Sp) tror VM-roingen kan samle nordmenn mot EU

I en trebåt på Akerselva i Oslo sitter stortingsrepresentant fra Senterpartiet Geir Pollestad ikledd en norsk fotballdrakt med «Braut Haaland» på ryggen.

Pollestad har nylig kommet tilbake fra USA etter å ha sett sambygdingen fra Bryne briljere på fotballbanen. Han tror at den nasjonale selvtilliten har blitt forsterket av prestasjonen i fotball-VM, og det i en tid hvor spørsmålet om norsk EU-medlemskap igjen kan bli aktuelt.

29. august skal Island ha folkeavstemning om å gjenoppta forhandlingene med EU om medlemskap. Hvis Island stemmer ja til EU, blir Norge det eneste landet i Norden utenfor unionen.

Norsk ja-side håper at dette vil gi vind i seilene for en ny EU-debatt, tror Pollestad.

Han mener imidlertid at nei-sida har et ess i ermet: Roingen under fotball-VM har gjort nordmenn mer samlet – og med det mer motstandsdyktige mot EU-press, tror han.

I Senterpartiet står motstanden mot norsk EU-medlemskap sterk.

– Hvis det ender med ja til EU på Island, så er jeg helt sikker på at den norske ja-sida vil bruke det veldig tydelig til å få fart på den norske medlemskapsdebatten, sier Pollestad og legger til:

– På samme måte som man i 1994 hadde en plan om at først skulle Finland gå inn i EU, så skulle Sverige gå inn, og så skulle Norge bli tatt av et slags «svenskesug».

Roingen er en type nasjonal­bygging som har vært veldig, veldig viktig.

Tror Norge ror seg unna EU

Brage Arctander Dingsøyr

Tore O. Sandvik: Mangler en tydelig retning, dømmer juryen

Etter å ha samlet Trøndelag i ett fylke og vært fylkesordfører i 20 år, annonserte Tore O. Sandvik i 2023 at han var ferdig i politikken. Den eneste gangen Sandvik brøt lydmuren i valgkampen det året, var et nådeløst oppgjør med folk som mater Trondheims «flygende rotter», altså måker.

Men den politiske pensjonisttilværelsen ble kortvarig. To måneder etter valget hentet Jonas Gahr Støre ham inn som statssekretær, og i dag er Sandvik forsvarsminister med et Nato i fullt kaos, et naboland i krig og med 1854 milliarder kroner å bruke fram mot 2036.

Forsvarets langtidsplan har nemlig sikret Forsvaret formidable økonomiske muskler. Planen skal revideres i Stortinget hvert år. Den må holde tritt med den teknologiske utviklingen ved fronten i Ukraina, forsvarsindustriens kapasiteter og pengene Sandvik sikrer innad i regjeringen. Det er ingen lett oppgave, mener redaktør Anne Karin Pessl-Kleiven i Forsvarets Forum.

– Å forvalte langtidsplanen og beholde den tverrpolitiske enigheten er nok det viktigste Sandvik blir målt på, sier hun.

I år gikk tautrekkingen om planen på overtid. Det skyldtes ikke politiske uenigheter, men Sandviks departement var seint ute med å levere det korrekte tallgrunnlaget forhandlerne trengte. Det forteller kilder som var del av prosessen, til Klassekampen.

At de først fikk motstridende tall, og at det riktige materialet kom på plass ved siste sving, skapte frustrasjon hos stortingsrepresentantene. Det gikk likevel greit, og samtlige partier stile seg bak planen.

Sandvik inntok forsvarsdepartementet kun dager etter Donald Trump ble president i USA. Siden den gang har alliansens mektigste mann truet med å forlate Nato, invadere Grønland, trekke støtta til Ukraina og gått til handelskrig mot allierte. I møte med dette har Norge dreid seg i retning andre samarbeidspartnere.

Under Sandvik har regjeringen sikret seg forsvarsavtaler med Tyskland, England og Frankrike. Men både Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet har også deltatt i disse prosessene.

I en tid med krig og konflikt i Europa kreves mye sterkere politisk styring.

Sikkerhetsministeren

Josefine Gjerde (tekst)

Ketil Blom Haugstulen

For femten år siden ble 77 mennesker drept i terrorangrepene 22. juli.

Under minnemarkeringen i regjeringskvartalet og på Utøya leses navnene deres høyt til minne.

Blant dem som skal lese navnene på de drepte, er medlemmene i ungdomspartiet til Arbeiderpartiet, AUF-erne Sigrid Solberg Pedersen (18) og Yasir Mohamed (21).

De var bare tre og seks år da terroren rammet Norge, og husker ikke Norge før 22. juli 2011. Nå er de bekymret for at ungdom uten egne minner om terroren, ikke forstår alvoret.

Tre år gamle Sigrid Solberg Pedersen danset rundt i sommerkjole på ferie på Sortland sommeren 2011. Seinere har foreldrene fortalt om den skarpe kontrasten mellom sommeridyllen og det grusomme som skjedde.

– Foreldrene mine ­reagerer fortsatt veldig sterkt når vi prater om 22. juli, sier hun.

Selv har ikke Pedersen et klart minne av å bli fortalt om terroren for første gang.

– Jeg kan ikke huske at vi pratet om 22. juli før jeg begynte på ungdomsskolen. Men vi har nok sannsynligvis snakket om det på barne­skolen også, men det var først da jeg forsto omfanget, sier hun.

Folk kommenterer at jeg er en landssviker. Da er det jo noe som skurrer.

– Mange forstår kanskje ikke helt hva 22. juli var

Seks tiår med oljealder: – Vi må begynne å slutte

For over 60 år siden gikk startskuddet for Norges oljeeventyr. Den lille riggen «Ocean Traveler» skulle bli den første av mange da den startet boringen i Atlanterhavet 19. juli 1966. Akkurat «Ocean Traveler» skulle ikke finne noe olje, men det skulle det bli mer av seinere.

I dag står Olje- og gassindustrien for over halvparten av norsk handelseksport, og oljefondet har verdier på over 20 billioner kroner.

Frode Alfheim, leder i fagforeningen Styrke

– Vi har ikke bare lykkes som en industri, men som en nasjon, i å ta vare på ressursene og utnytte det til gode for folk flest, sier Frode Alfheim, leder i fagforeningen Styrke.

Fagforeningen har desidert flest medlemmer i olje- og gassbransjen. I dag jobber ti prosent av alle i privat sektor i oljebransjen. Alfheim peker på at land etter land i Europa må lånefinansiere eller kutte i tjenester for å få budsjettene til å gå opp.

– Det slipper Norge, og det er på grunn av oljesektoren. Mye på grunn av grepene vi gjorde, som å sikre oss en enorm del av Nordsjøen under norsk kontroll. Samt at vi nasjonaliserte så mye av eierskapet og bygde opp så mye industri her. Så skal man heller ikke glemme Oljefondet, sier Alfheim.

Fagforeningstoppen mener sektoren har bygd opp en enorm kunnskapsindustri, som både har gitt folk jobber og Norge et forsprang i en rekke andre næringer, som fiskeri, lagring og fangst av karbon og havbunnsmineraler.

– Jeg vil jo si at det vi i Norge gjør på havbunnen er minst like avansert som romkappløpet.

Alfheim, som selv ble «oljesekretær» i LO i 1998, mener bransjen har vært et fyrtårn for fagforeninger både i Norge og internasjonalt. Rundt 90 prosent av bransjen er fagorganisert i dag, anslår Alfheim. Han mener forhandlingsmakta deres er større enn noen annen sektor.

Ser tilbake på seks tiår med oljealder

Eivin Kristensen Vangsnes

Kongsberg Gruppen svarer ikke på om USA kan bruke norske missiler i Iran

Forrige uke meldte våpenprodusenten Kongsberg Gruppen, som den norske staten er hovedeier i, at de har signert en kontrakt med det amerikanske forsvaret. Nå skal selskapet levere missiler til en verdi av 100 millioner dollar til USA. Det tilsvarer rundt 965 millioner norske kroner.

Mange av våpnene Norge selger til USA, havner i ­Midtøsten, ifølge politisk redaktør i nettavisa Khrono Tove Lie.

– Når vi selger våpen til USA, har vi ikke kontroll over hvor missilene blir brukt, sier Lie.

Norge har regler som skal hindre kommersielt våpensalg til områder i krig, men ifølge den politiske redaktøren blir det stadig vekk gjort unntak.

Klassekampen har spurt Kongsberg Gruppen om de norske missilene er operative i amerikanske angrep mot Iran. Det svarer selskapet ikke på.

«Salgene av missiler følger det norske eksportregelverket. Spørsmål om eventuell bruk må stilles til de respektive brukerlandene,» skriver kommunikasjonssjef Ivar Simensen i en e-post.

I fjor satte Norge ny rekord for eksport av våpen. Da ble det solgt våpen og ammunisjon for over 15,5 milliarder kroner, ifølge regjeringens eksportmelding.

Norge er en attraktiv aktør i USAs krigs­marked.

Selger norske missiler til USA

Aktuelt

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

aldersgrensa på å kjøre elsparkesykler til henholdsvis 17 og 18 år. Bør Norge gjøre det samme?

– Nei, Norge har allerede en aldersgrense på 12 år, mens Voi i alle år har hatt en aldersgrense på 16 år. Argumentet for å øke aldersgrensa handler ofte om ulykker. De siste tre åra har vi hatt en jevn nedgang i antall skader.

– Er det forsvarlig å sende en tolvåring ut i trafikken?

– Vi vet at det er mange ungdommer i distriktene som har elsparkesykkel som sitt daglige transportmiddel. Det er fordi andre alternativer ikke eksisterer. Jeg mener vi heller bør ha formell opplæring, som et sykkelsertifikat eller lignende.

– Du sier at antallet skader går ned, men ifølge tall fra Statens vegvesen ble nær dobbelt så mange skadd på elsparkesykkel i fjor sammenliknet med året før?

– Vi ser det motsatte hvis man leser tallene riktig. Grunnen til at antallet registrerte ulykker går opp, er at antallet turer har økt voldsomt. Ser man på Norge fra juli 2024 til juli 2026, har trafikken økt med 130 prosent. Det innebærer en økning på over ni millioner turer. Ser man på ulykker per kjørte kilometer, har antallet gått betraktelig ned.

– I 2025 doblet Oslo kommune antall elsparkesykler. Tyder ikke det på en sammenheng mellom økt utleie og antall skader?

– Det er en sammenheng, på samme måte som med alle andre kjøretøy. Jo flere som tar bussen eller sykler, jo flere ulykker vil det bli totalt. Men vi ser at antallet ulykker per tur går ned for hvert år.

– Hvilket ansvar har Voi for å forebygge skader?

Vi har en nullvisjon. Så lenge det finnes ulykker, har vi en jobb å gjøre.

Vil ikke heve aldersgrensa

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

– Du er utdannet samfunnsøkonom, tidligere leder av finanskomiteen for Ap og har nylig ledet skattekommisjonen, som la fram et grunnlag for et forlik på skatt. Kommisjonen gikk inn for store kutt i formuesskatten på alt fra 6 til 22 milliarder kroner. Hvorfor er det riktig å kutte i formuesskatten?

– Jeg tenker at det viktigste kommisjonen foreslår er jo å reformere formuesskatten, ved å fjerne alle verdsettingsrabatter, og heller bruke inntektene på å redusere satsen og øke bunnfradrag. Så er det ikke enighet i kommisjonen om at formuesskatten skal kuttes vesentlig. De minste kuttene, på rundt 6 milliarder, er mindre kutt, mens de største er betydelige kutt som vil både gjøre at staten mister mye inntekter og gjøre skattesystemet mindre omfordelende.

– I Klassekampens ringerunde sa hele 22 av 36 Ap-ordførere, altså over 60 prosent, at de var positive til kuttet i formuesskatten, selv om partiet brukte valgkampen på å forsvare den. Hvorfor er de så positive?

– Jeg tror mange ordførere, uavhengig av parti, ønsker mer forutsigbarhet i skattepolitikken. De har lokalt næringsliv og husholdninger som ønsker større ro og større forutsigbarhet i planleggingen. Og da tror jeg ordførerne ser at alle partier må gi noe på sine primærstandpunkter hvis en skal få til et forlik. Og det er ordførere veldig vant med i lokale forhandlinger.

– Men de fleste ordførerne mente at kuttet i formuesskatten må kompenseres med andre skatter på rikdom. Men skattekommisjonen har vel ganske få slike?

– Ja, det er utvidelser av skattegrunnlaget som vil treffe de som har de største formuene. Litt tekniske grunnlagsutvidelser som blant annet handler om innbetalt kapital og privatkonsum i selskap. Det er vanskelig å måle nå, både hvor mye det vil ta inn i skatt og akkurat hvordan og hvor mye det ville omfordele, men at det vil bidra til et mer rettferdig omfordelende skattesystem, er åpenbart.

– Det høres ikke veldig omfattende ut. Og når formuesskatten var en hovedsak i valgkampen i fjor, er det ikke en smule uheldig at det blir kuttet i formuesskatten uansett hvem som vinner?

– Nå får vi først se da, om det blir et endelig skatteforlik. Men Arbeiderpartiet, for eksempel, har gått til valg på et skatteforlik. Og andre partier har gått til valg på å øke formuesskatten og andre på å senke den, eller fjerne den. Så det er jo det forsøket en gjør nå, basert på oppslutning og basert på viljen til kompromiss.

– Skillet mellom venstre- og høyresida kom på plass på grunn av synet på staten og skatt. Det skillet har vist seg å tåle tidens tann, så hvorfor skal man ha et forlik med høyresida om noe som er så sentralt i de politiske skillelinjene?

Formues­skatten har hoppet opp og ned de siste 20 årene.

Kunsten å søke kompromiss

– Du deltok på Natos toppmøte i Ankara i Tyrkia denne uka. Hva var det mest interessante som kom ut av møtet?

– Vi har kommet veldig mye lenger i arbeidet med å lage det vi kaller Nato 3.0, som er et Nato der Europa og Canada tar mer ansvar. Det er et Nato som er kommet hjem.

– Hva mener du med at Nato «er kommet hjem»?

– Formålet med å etablere Nato var at landene skulle forberede seg på å utøve sin selvforsvarsrett i fellesskap mot en fiende i øst. Det er det Atlanterhavspakten sier, og det gjør vi nå igjen. Nato 3.0 ligner dermed mer på 1.0 enn på 2.0, hvor vi nå har en felles bekymring for et autoritært Russland. Sånn sett er det litt «back to basics», bare tilpasset en ny tid. Til sammenligning la Nato 2.0 mindre vekt på artikkel 5, og skulle ut på oppdrag til «out of area» – det mest kjente er Afghanistan.

– Er det fordi de europeiske Nato-landene ikke lenger stoler på Trumps USA?

– Den ene driveren er at det er en farligere sikkerhetspolitisk situasjon på vårt kontinent. Samtidig har det vært veldig tydelige signaler fra USA, i mange år men særlig under Trump, at de er lei av å ta hovedbyrden i Nato og at Europa må gjøre mer. Det har vi og Canada sagt ja til. Slik får man et mer europeisk Nato.

– Tidligere har du konstatert at «Pax Americana» er over.

– Det har vært et veldig krevende halvannet år for Vesten etter at Trump kom til makta. Utsagn om Grønland og folkerettsstridige angrep på Venezuela og Iran har skapt et alvorlig sjokk for USAs allierte. For ikke å nevne handelskriger og nytt internasjonal samarbeid hvor USA melder seg stadig mer ut. Nå trenger vi et geopolitisk bevisst Europa.

USA får ikke både europeerne til å betale mer og et Nato som skal ­involvere seg i alle mulige andre konflikter.

Innenriks

Aktuelt

USA mener Norge har dårlige regler for kjøp av varer produsert med tvangsarbeid, og gir høyere tollsats enn EU som straff. USA misforstår, sier statssekretær Andreas Kravik (Ap).

I juni døde 16 personer av drukning i Norge. Mari Morken i bydel Alna i Oslo fortviler etter at bydelen vil legge ned det kommunale svømmehalltilbudet.

Lubna Jaffery mangler allierte og penger til å få store gjennomslag

Vil endre navn på festival som hyller russehandel

På Tjøme kan familier med dårlig råd ta ferie med Madabber Danial Arozo og andre frivillige. Ifølge Røde Kors er det dobbelt så mange som søker enn som får plass.

Frp vil ikke ha dem, men vil ikke regulere dem

Okkuperer Hurummarka: – Du kan ikke skape fred med flere våpen

Tror Norge ror seg unna EU

Tore O. Sandvik: Mangler en tydelig retning, dømmer juryen

Yasir Mohamed (21) og Sigrid Solberg Pedersen (18) mener skolene må ta et større ansvar for å snakke med ungdommer om 22. juli.

Seks tiår med oljealder: – Vi må begynne å slutte

Selger norske missiler til USA

Mot veggen

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

USA mener Norge har dårlige regler for kjøp av varer produsert med tvangs­ar­beid, og gir høyere tollsats enn EU som straff. USA misforstår, sier stats­sek­retær Andreas Kravik (Ap).

I juni døde 16 personer av drukning i Norge. Mari Morken i bydel Alna i Oslo fortviler etter at bydelen vil legge ned det kommunale svømme­hall­til­budet.

Lubna Jaffery mangler allierte og penger til å få store gjen­nom­slag

Vil endre navn på festival som hyller russe­han­del

På Tjøme kan familier med dårlig råd ta ferie med Madabber Danial Arozo og andre frivillige. Ifølge Røde Kors er det dobbelt så mange som søker enn som får plass.

Frp vil ikke ha dem, men vil ikke regulere dem

Okkuperer Hurummarka: – Du kan ikke skape fred med flere våpen

Tror Norge ror seg unna EU

Tore O. Sandvik: Mangler en tydelig retning, dømmer juryen

Yasir Mohamed (21) og Sigrid Solberg Pedersen (18) mener skolene må ta et større ansvar for å snakke med ungdommer om 22. juli.

Seks tiår med oljealder: – Vi må begynne å slutte

Selger norske missiler til USA

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn alders­grense for elsparke­sykler

Lederen av skatte­kom­mi­sjonen håper Ap søker mot høyre

Utenriks­mi­nister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

USA mener Norge har dårlige regler for kjøp av varer produsert med tvangsarbeid, og gir høyere tollsats enn EU som straff. USA misforstår, sier statssekretær Andreas Kravik (Ap).

I juni døde 16 personer av drukning i Norge. Mari Morken i bydel Alna i Oslo fortviler etter at bydelen vil legge ned det kommunale svømmehalltilbudet.

Lubna Jaffery mangler allierte og penger til å få store gjennomslag

Vil endre navn på festival som hyller russehandel

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.