Ada Louise Andreassen

Maria Høy Hansen

#fff

Siden 2020 har Telemark fylkeskommune brukt den såkalte Telemarksmodellen som regelverk for offentlige anskaffelser i byggebransjen. Den har blitt hyllet av mange, og både SV og Fellesforbundet har tidligere uttalt at Telemarksmodellen burde gjelde nasjonalt.

Nå går det i stedet motsatt vei: Fylkeskommunen foreslår å heller bruke den nasjonale modellen fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Forslaget er på høring etter motstand fra blant annet fagbevegelsen.

– Den modellen vi har hatt til nå, har fungert veldig bra. Alle er fornøyde med den.

Det sier tillitsvalgt i Fellesforbundet i Telemark Roald Stykket. Han frykter at DFØ-modellen vil føre til at flere useriøse bedrifter vinner anbudsrundene.

Telemarksmodellen innebærer at alle bestemmelser i tariffavtalen for byggfag og tariffavtalen for anleggsvirksomhet blir fulgt, mens DFØ-modellen kun forholder seg til de allmenngjorte lønnsbestemmelsene i tariffavtalen for byggfag, og ingen bestemmelser som gjelder anleggsvirksomhet. Altså er kravene i DFØ-modellen svakere, mener Stykket.

– Det kan føre til at noen står med allmenngjort lønn, mens andre deler av byggeplassen står med tariffestet lønn.

Bakgrunnen for forslaget fra fylket er endringer i lov om offentlige anskaffelser. Fylkesdirektør Ketil Reed Aasgaard anbefaler å heller bruke DFØ-modellen så seriøsitetsbestemmelsene er i tråd med de nasjonale lovendringene.

Modellen vi har hatt til nå, har fungert veldig bra.

– Vi taper så det synger

Eivin Vangsnes

#000

Høyre og SV vil regulere data­sentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Halt­brekken

De siste årene har antallet registrerte datasentre i Norge skutt til himmels. Samtidig ønsker en rekke selskaper å etablere nye prosjekter.

Nå hevder politikere fra høyre- og venstresida at regjeringen må få bedre kontroll. Både Høyre og SV mener datasentrene bør underlegges et konsesjonssystem.

– Vi vil ha et nasjonalt konsesjonssystem. Det kan være NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat 

), Statnett eller andre som får dette ansvaret, sier Lars Haltbrekken (SV).

Han sitter i energi- og miljøkomiteen, og var med på å utarbeide SVs konsesjonsforslag.

Datasentre er industri som lagrer, behandler og sender data, og brukes blant annet til å drive nettsider eller drifte andre digitale tjenester. Denne prosessen er svært kraftkrevende.

Tidligere i år sendte energi- og miljøkomiteen en innstilling til regjeringen der de ba om å vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer. Videre ble det bedt om et lovforslag mot etablering av datasentre for utvinning av kryptovaluta. Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sin oversikt driver åtte av de registrerte datasentrene med slik virksomhet.

I tillegg ba et mindretall fra SV, Rødt og MDG regjeringen om å utrede et konsesjonssystem for datasentre. I et svar til komiteen sa digitaliseringsminister Karianne Tung seg enig i behovet for å begrense kryptoutvinning. Hun avviste likevel behovet for de andre forslagene.

I forrige måned sendte sju stortingspolitikere fra Høyre et representantforslag til regjeringen. Også de mener et konsesjonssystem må på plass.

Det har vært veldig lite vilje til å regulere bransjen fra regjeringens side. 

Høyre- og venstresida vil regulere datasentre

Brage Arctander Dingsøyr

Tirsdag ettermiddag ble det klart at oljestreiken og -lockouten,som kostet over 500 millioner kroner i uka, er over. Partene har blitt enige om å gå til frivillig lønnsnemnd, som betyr at den statlige Rikslønnsnemnda vil avgjøre oppgjøret. Lønnsnemnda vil trolig legge seg på det som allerede er avtalt i bransjen.

YS-forbundet Safe gikk ut i streik med over 400 medlemmer etter forhandlinger på brønnserviceavtalen. Arbeidsgiverorganisasjonen Offshore Norge svarte med lockout og tok rundt 1400 ansatte ut av arbeid.

– Jeg kan ikke si at vi er fornøyd med at en tredjepart må avgjøre konflikten. Det beste hadde jo vært om vi ble enige med Offshore Norge direkte. Det var jo målet, sier forbundsleder Raymond Midtgård i Safe.

– Da Klassekampen ­snakket med deg mandag, indikerte du at dere kunne ha streik lenge. Hvorfor snudde dere?

– Når en går inn i en ­mekling etter en måneds tid og det er såpass låst, må en se på hva som gagner både ­arbeidsgiver og arbeidstaker. Frivillig lønnsnemnd var det Riksmekleren som kom med forslag om, og det kan vi leve med, svarer Midtgård.

Forbundslederen sier situasjonen fort kunne vart lenger og endt i tvungen lønnsnemnd fra statens hold, noe han mener ofte ender i verre avtaler for medlemmene.

Safe og LO-forbundet Styrke organiserer begge brønnservicearbeidere og har avtale om å ha «likelydende» tariffavtaler på området.

Styrke organiserer omtrent 75 prosent av arbeiderne og ble enig om en lønnsøkning på 47.000 kroner i året.

Det er relativt sjeldent at frivillig lønnsnemnd blir brukt.

... men så ble det løst likevel

Ole Magnus Rapp

Denne sommeren er det 103 år siden Stortinget vedtok å bygge en Nord-Norgebane med endestasjoner i Vadsø og Kirkenes.

– Det er helt ufattelig at det ikke allerede er jernbane nordover, sier Berit Kaasen Bjørnholt i Kvænangen.

For et par uker siden fikk Bjørnholt toppkarakter for sin masteroppgave, der hun har analysert diskursen og offentlige utredninger om Nord-Norgebanen.

– Jeg påpeker at statlige utredninger er ensidige og i svært liten grad undersøker ulike syn på saken. Regionale røster får svært sjelden komme til orde i offentlige utredninger, sier hun.

Bjørnholt skrev masteroppgave i reiselivsledelse ved Norges arktiske universitet. I den har hun sett på de åtte offentlige utredningene som har omhandlet Nord-Norgebanen, og de 17 gangene saken har vært oppe til politisk behandling i Stortinget etter at utbygging ble vedtatt. Hun har analysert språket, maktbruken, holdningene og sett på endringer underveis.

I 1949 var Stortinget klare på at bygging måtte komme i gang. I 1968 skulle utvidelsen nord for Bodø utredes. I 1992 ble det vedtatt en statlig konsekvensutredning. For et par år siden slo en kommisjon fast at en jernbane nordover ble dyr og ikke samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Det har gjort meg forundret, trist og sint å se hvordan våre politikere og myndigheter gjennom mange tiår har trenert og gjentatt sine enkle og ensidige argumenter, sier Bjørnholt.

Det er helt ufattelig at det ikke allerede er jern­bane nordover.

– Bygg jern­bane nå!

Fagforeningen Safe har tatt ut over 400 brønnservicearbeidere til streik. Som motsvar iverksatte arbeidsgiverorganisasjonen Offshore Norge en lockout på 1400 ansatte, som betyr at de nekter de resterende ansatte å komme på jobb.

Den andre fagforeningen som forhandlet med Offshore Norge, var Forbundet Styrke. De godtok tilbudet fra arbeidsgiveren, selv om begge fagforeningene er enig om å ha «likelydende avtaler».

– Vi ser ikke hvordan en løsning skal komme. Det må vi jo bare erkjenne, sier Erling Holmefjord, som er leder for arbeidslivsavdelingen i Styrke.

Holmefjord sier de ikke kan godta «en kommaforskjell» i avtalen mellom Safe og deres egen med Offshore Norge. Han mener avtalen de ble enige om, med en lønns­økning på 47.000 kroner, var god nok.

– Så trodde vi at Safe også kom til å signere, men det skjedde jo ikke.

Til nå harlockouten rammet over 700 av Styrkes medlemmer, som nå har blitt permittert. Styrke organiserer omtrent 75 prosent av arbeiderne som er omfattet av avtalene til både Styrke og Safe.

– Vi håper jo at vi framover faktisk kan jobbe i lag mot å utvikle tariffavtalene våre, for det må jo ta slutt, sier Holmefjord.

På mandag ble både Safe og Offshore Norge kalt inn til mekling hos Riksmekleren, som er lovpålagt til det etter en måned med streik. Etter de avtalte tre timene ble det klart at meklingen ikke førte fram.

Ser ingen løsning på oljestreiken

Josefine Gjerde

Lærere savner mer tid til å hjelpe elevene

Lærere opplever mer ansvar og mindre mulighet til å gi god undervisning til elevene.

Det viser en ny undersøkelse fra Utdanningsforbundet.

– Jeg har ofte en følelse av at jeg ikke har den tida jeg skulle ønske til å utvikle ny og god undervisning, sier lærer ved Akademiet videregående skole Andreas Brekke.

Seks av ti lærere i videregående skole opplever å ha fått mer ansvar.

Drøyt halvparten (56 %) opplever at mulighetene til å gi god undervisning har blitt dårligere.

En del av kapasiteten går til å gjøre oppgaver utenfor lærerrollen.

De fleste pålagte oppgaver gjelder rådgiver/skolehelsetjeneste og administrativt personale, mens også oppgaver knyttet til vaktmester- eller reingjøringsarbeid.

Det er jo en forventning om at man skal fornye seg.

– Må få mer tid til å bare være lærere

Pål Hellesnes

Fellesforbundets Joachim Espe ber staten kreve tariff

Gjennom ulike lokale initiativer, som Telemarksmodellen, Oslomodellen og regjeringens Norgesmodell, har politiske myndigheter forsøkt å rydde opp i byggebransjen. Like fullt viser Klassekampens gjennomgang at tunge bedrifter med tariffavtale taper i konkurransen om å få bygge store offentlige bygg.

Over halvparten av kontraktene til å oppføre de store sykehusbyggene i Oslo-området har gått til selskaper uten tariffavtale. Nå har Fellesforbundet, som organiserer byggebransjen, fått nok.

– Vi må se på muligheten for å kreve tariffavtaler inn i anskaffelsene ved offentlige bygg, sier Joachim Espe, som sitter i ledelsen for forbundet.

Han ser alvorlig på situasjonen og forteller at forbundet er i dialog med helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Hvis det er sånn at seriøsitetsreglene i offentlige anskaffelser praktiseres sånn at det ikke treffer målsettingen, må vi gjøre noe med regelverket, sier Espe.

Flere av selskapene som har vunnet kontrakter i hundremillionersklassen på de nye sykehusbyggene, baserer seg på tilreisende utenlandsk arbeidskraft og har ikke tariffavtale.

Boye Ullmann, organisasjonsarbeider i Bygningsarbeidernes fagforening i Oslo, har brukt de siste 20 årene på å reise rundt på byggeplasser og forsøke å fagorganisere arbeiderne. Det er seigt arbeid.

– Denne utviklingen er en torpedo mot det organiserte arbeidslivet. Betongarbeidere og jernarbeidere er allerede rødlistet i Norge. Rørleggerne står for tur, sier han.

Denne utviklingen er en torpedo mot det organiserte arbeidslivet.

Ber staten kreve tariff

Sol Simona Nag 
(tekst og foto)

Hva skjer med nordmenn nå som vi er ute av dansen?

Gatene i Oslo er stille, men bærer fortsatt preg av kvartfinaletapet mot England i fotball-VM når Klassekampen dagen etter tapet går ut for å møte fansen og stille det klassiske spørsmålet: Hva føler du nå?

Vikinghatter og norgesflagg stikker ut av ryggsekkene på forbipasserende. Noen trasker hjemover i fotballtrøyer og utgnidd ansiktsmaling. Andre kappganger seg mot togstasjonen med koffert i hånda.

Vi vandrer mot Karl Johan og møter på franskmannen Casca Eddy utenfor en bar hvor han jobber og klargjør stedet for åpning. Han har bodd og arbeidet i Norge i over 15 år, men har aldri sett befolkningen så samlet og sosiale som under mesterskapet.

– Jeg syns resultatet av kampen er misvisende. For meg skulle det engelske målet som kom like etter ballen traff den vaieren, aldri blitt akseptert av dommeren. Det er trist for Norge, sier Casca som ellers heier på fødelandet.

England vant 2–1, men på sosiale medier går debatten om hvorvidt det var et riktig og rettferdig utfall. Årsaken er at kampens dommer annullerte en norsk scoring og ikke reagerte på et ballspark flere påstår endret kurve, som følge av at den traff en vaier langt oppe i lufta.

Nå som VM-eventyret er over for denne gang, tror Casca at nordmenn vil gå tilbake til normalen; å være mer reserverte i det offentlige rom.

– Det er litt trist at det er over for nordmennene nå, for det har vært så fint å se hvor sosiale og glade folk har vært under VM så langt, forteller Casca.

Småløpende forbi kommer Josefine Andresen. Hun skal rekke bussen hjem til Sandefjord. Hun er på vei hjem etter helgas oslobesøk. Stemmen er blitt helt hes av forkjølelse og heiarop.

Jeg sitter igjen med følelsen av at vi var gode og kom veldig langt, så jeg synes vi skal være fornøyde.

Hva tar vi med oss fra VM?

Kommunen vil rive protesthus: – Tegn på maktarroganse

I Hurummarka i Asker planlegger det britiskeide selskapet Chemring Nobel et nytt produksjonsanlegg for høyeksplosiver. Det har skapt reaksjoner blant naturvernforkjempere og lokalbefolkningen. Den planlagte våpenfabrikken vil nemlig ta 15 kvadratkilometer av skogen.

Siden april har en gruppe aktivister okkupert et hus i Avgrunnsdalen for å kjempe mot den planlagte fabrikken. De kaller seg for «Knus Krigsmaskinen» og kjemper mot militarisering og imperialisme.

Nå har Asker kommune søkt om å rive huset. Søknaden ble godkjent torsdag forrige uke.

Kommunedirektør i Asker Lars Bjerke skriver til Klassekampen at kommunen har ansvar for at området forvaltes på en trygg og forsvarlig måte.

«Eiendommen har i dag ingen kommunal funksjon, og det er søkt om og godkjent riving av bygg i Rødbyveien. Riving er ett av flere virkemidler som vurderes for å sikre området, forebygge farlige situasjoner og hindre ulovlig bruk,» skriver han.

Kommunen vedtok tidligere i år at okkupasjonen av huset var ulovlig, og ba politiet om bistand for å fjerne aktivistene. Politiet har foreløpig ikke gjort noe med saken.

Rives huset, vil det kneble ytringsfriheten til de som kjemper for å bevare Hurummarka, mener styremedlem i Folkeaksjonen for Hurummarka Marie Helene Sønstabø.

– Det er tegn på maktarroganse, fordi huset er et viktig symbol på protesten, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Kommunen vil rive protesthus

Sol Simona Nag (tekst og foto), Frida Holsten Gullestad (tekst)

Fotballsupporter Edward John Hughes er halvt britisk og halvt norsk, men under fotball-VM var det liten tvil om at det var Norge han heiet på. Å komme seg etter tapet mot England har vært følelsesladd.

– Først var jeg veldig lei meg, men jeg er utrolig stolt av landslagsgutta. De har gjort en fantastisk jobb. Å komme til kvartfinale, spille mot England og slå ut Brasil, er ingenting å skamme seg over, sier Hughes.

Mads Skauge er førsteamanuensis i idrettssosiologi ved Nord universitet i Bodø. Han tror mennesker reagerer ulikt både på tapet og følelsene som fulgte.

– For fotballfans er det verre å legge det bak seg. De vet at dette kanskje aldri skjer igjen, og at det var veldig nærme. Norge kunne like gjerne ha vunnet kvartfinalen, sier Skauge, som forsker på fotballkultur, identitet og ritualer.

Fotballsosiologen er basert i Bodø og husker hvordan det var å komme seg etter at Bodø/Glimt hadde spilt i Champions League.

– Det tar noen uker å komme seg over slike opplevelser.

Han tror det er annerledes for dem som følger strømmen av mennesker til Karl Johan.

– Det er en mer festorientert opplevelse. For dem er det ikke så krise. De er ikke så emosjonelt investert, sier Skauge.

Først var jeg veldig lei meg, men jeg er utrolig stolt av landslagsgutta.

Nå må Edward heie på England

Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlie

Landbruksministeren er umogleg å mislike

7. mai 2021 vakna statsforvaltar Knut Storberget i Innlandet til ein stor klump med drit på dørmatta.

Han var ikkje åleine. Væpna med kumøkk aksjonerte illsinte norske bønder over mot statens representantar over heile landet. Etter nok eit møkkatilbod i jordbruksforhandlingane hadde dei fått nok: No var det auge for auge, tann for tann.

Etter berre nokre dagar med forhandlingar den våren vart det brot i forhandlingane. Partane vart aldri samde, og det blei ingen jordbruksavtale. Det er høgst uvanleg, men i Erna Solbergs regjeringstid skjedde det tre gonger. I 2021 starta òg det såkalla bondeopprøret, som understreka det totale tillitsbrotet mellom myndigheitene i Oslo og bøndene ute i landet.

Fem år seinare er det stilt. Norske bønder har i snitt nesten dobla inntekta si frå 2021. Samtidig med at arbeidsfolk flest har opplevd dyrtid og lågare kjøpekraft, har bøndene fått eit skikkeleg løft

Kanskje ikkje så rart, då, at det berre er lovord å hauste frå dei som for få år sidan spreidde møkk kring statens representantar.

– Han har utvilsamt vore landbruksminister i ei tid med høge forventningar og stort behov for å utvikle jordbrukspolitikken. Han har vore med på å sikre at vi har kome i hamn med ein avtale som begge faglaga har skrive under på, seier leiar i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Tor Jacob Solberg, som var blant dei som starta bondeopprøret.

Også sjefen i den desidert største bondeorganisasjonen, Norges Bondelag, er nøgd.

– Vi merkar oss at han er svært interessert i å forstå korleis ting fungerer. Alle politikarar har eit ønske om å bli oppfatta som interesserte, men han her vel å bruke litt ekstra tid. Der skal Nils Kristen ha ros. Han er interessert i faget, seier Bjørn Gimming.

Det største problemet i norsk jordbruk er mangel på ærlegdom.

Frå bølle til besteven

Sjeldne jordarter står høyt på lista til mineraljegerne. Det samme står gull, kobber, sølv, kobolt og nikkel.

1. juli trådte den nye mineralloven i kraft. Nye regler skal legge til rette for mer effektive prosesser og bidra til vekst i mineralnæringen. Regjeringen skriver i en pressemelding at målet er å få realisert flere mineralprosjekter som skaper arbeidsplasser og verdier.

– Dette er et viktig steg for å styrke en næring med stort potensial for verdiskaping og bærekraftig vekst, skriver næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

På Løkken Verk i Trøndelag ligger et unikt lager som nå merker en betydelig sterkere interesse, både nasjonalt og fra utlandet. Her har Norges geologiske undersøkelse (NGU) samlet borekjerner fra gruver over hele landet, fra egne undersøkelser, fra vegbygging gjennom tunnel, fra selskap som har vært på mineraljakt og fra oljeindustrien. NGU kaller samlingen av mer enn 800 kilometer med borekjerner for en skattkiste.

– Ja, vi merker en betydelig økning i interessen. Det siste året har vært ekstra travelt, sier senioringeniør og senterleder Elin Sagvold. NGU har tredoblet antallet ansatte ved Nasjonalt borekjerne og prøvesenter, og det investeres millionsummer i utvidelse av senteret.

Sagvold påpeker at norsk berggrunn er svært variert, og de som kommer for å starte «skattejakta» på Løkken, har ulike interesser.

– Det er gruveselskap, prospekteringsfirma og ulike konsulenter som leter på oppdrag fra andre. Før var det mest utlendinger, nå øker interessen blant norske selskaper, sier hun.

Sagvold sier at mineraljakta gjerne starter i de mange kjerneprøvene. Kunden har som regel et spesielt ønske, og ber om prøver fra et utpekt område. NGUs ansatte finner fram prøvene, og kunden får undersøkt disse, også saget opp, i et eget loggerom.

Vi ­merker en ­betydelig økning i ­interessen.

Ønsker flere gruver

Aktuelt

Sol Simona Nag

– Du deltok på Natos toppmøte i Ankara i Tyrkia denne uka. Hva var det mest interessante som kom ut av møtet?

– Vi har kommet veldig mye lenger i arbeidet med å lage det vi kaller Nato 3.0, som er et Nato der Europa og Canada tar mer ansvar. Det er et Nato som er kommet hjem.

– Hva mener du med at Nato «er kommet hjem»?

– Formålet med å etablere Nato var at landene skulle forberede seg på å utøve sin selvforsvarsrett i fellesskap mot en fiende i øst. Det er det Atlanterhavspakten sier, og det gjør vi nå igjen. Nato 3.0 ligner dermed mer på 1.0 enn på 2.0, hvor vi nå har en felles bekymring for et autoritært Russland. Sånn sett er det litt «back to basics», bare tilpasset en ny tid. Til sammenligning la Nato 2.0 mindre vekt på artikkel 5, og skulle ut på oppdrag til «out of area» – det mest kjente er Afghanistan.

– Er det fordi de europeiske Nato-landene ikke lenger stoler på Trumps USA?

– Den ene driveren er at det er en farligere sikkerhetspolitisk situasjon på vårt kontinent. Samtidig har det vært veldig tydelige signaler fra USA, i mange år men særlig under Trump, at de er lei av å ta hovedbyrden i Nato og at Europa må gjøre mer. Det har vi og Canada sagt ja til. Slik får man et mer europeisk Nato.

– Tidligere har du konstatert at «Pax Americana» er over.

– Det har vært et veldig krevende halvannet år for Vesten etter at Trump kom til makta. Utsagn om Grønland og folkerettsstridige angrep på Venezuela og Iran har skapt et alvorlig sjokk for USAs allierte. For ikke å nevne handelskriger og nytt internasjonal samarbeid hvor USA melder seg stadig mer ut. Nå trenger vi et geopolitisk bevisst Europa.

USA får ikke både europeerne til å betale mer og et Nato som skal ­involvere seg i alle mulige andre konflikter.

USA får ikke i pose og sekk

Maria Høgetveit Jølle

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert

– Det norske herrelandslaget har kommet lenger enn mange hadde forventet i årets fotball-VM. Nå er de videre til åttendedelsfinale, som de skal spille mot Brasil på søndag. Hadde du trodd at Norge skulle komme så langt?

– Jeg forventet at gruppespillet kom til å bli vanskelig, vi havnet i VMs tøffeste gruppe, men når vi nå har kommet videre fra sluttspillet, er alt mulig.

– Du har blitt omtalt som en av verdens fremste eksperter på psykologien rundt straffespark. Likevel har det norske herrelandslaget ikke vært i kontakt med deg før VM. Hvordan føltes det å ikke bli ringt av Ståle Solbakken?

– Det er det det er. Alle i norsk fotball kjenner til min forskning på straffespark fra før, så det er jeg ikke så bekymra for.

– Hva er det viktigste du hadde lært landslaget om håndteringen av straffesparkstress hvis de hadde kontaktet deg?

– Når lag kontakter meg, er jeg veldig opptatt av at det å forberede en straffesparkkonkurranse er en helhetlig prosess som starter tidlig. Det innebærer både en individuell og kollektiv forberedelse. Det er også en ganske stor analyse- og datajobb. Hvordan skal vi hente inn informasjon om egne og det andre lagets spillere? Hva skal vi se etter og hvordan man kan bruke den informasjonen?

– Detaljer. I VM så langt har vi sett en del eksempler allerede på at keepere er i stand til å lure straffeskytterne ved at de har forberedt seg på forhånd og bruker smarte strategier som får straffeskyttere ut av balanse.

– Mange ble skuffet da Norges Jørgen Strand Larsen bommet på straffen i kampen mot Frankrike. Hva var det som gjorde at han bommet?

Keeperen til Frankrike ­hadde gjort hjemmeleksa si.

Straffeekspert tror Norge slår Brasil i morgen

Den som håpar på mindre uro, har ikkje skjønt kva pride er, meiner Fri-leiar 

Kvifor bør folk gå i pridetog i Oslo i helga?

– Fordi det er mange kampar som står att, og det er mykje som er verdt å gå i tog for. Rettane til skeive er under angrep frå fleire hald, og det er ikkje alle som kjenner seg fri til å vere den dei er. Særleg tenkjer eg at det gjeld transfolk i 2026, og at det er viktig å gå i pridetog for dei.

Kva tenkjer du om dei som seier at dei gjerne skulle ha gått i pridetog, men at dei ikkje kjenner seg heime der fordi dei er usamde med Fri i nokre politiske saker? Til dømes undervisning om kjønn i skulen, eller hormonbehandling for unge transpersonar?

–Eg tenkjer at det skal vere rom for folk med ulike meiningar om det i toget. Så lenge du stiller deg bak hovudbodskapen i pride, som er at alle skal få elske den dei vil og vere den dei er. Det vil alltid vere ulike syn på ulike einskildsaker, men pridetoget skal likevel vere ei stor og brei feiring av kjærleik og mangfald.

– Pride i Oslo er jo eigd av Fri, og difor meiner nokre at det er vanskeleg å skilje dei to. Kor tett tenkjer du at pride og Fri er knytt saman?

– Eg tenkjer at det er vanskeleg å skilje dei to. Det blir som å ta LO ut av arbeidarrørsla eller ut av 1. mai. Det ville ha vore historielaust og rart. Fri er etterkommaren etter Det norske forbund av 1948 og tidlegare LLH. Pride er ei feiring av dei sigrane som har skjedd, og dei kampane som er vunne. Det er også ei vidareføring av kampen. Det er ikkje mogleg å fjerne det frå den rørsla som har stått saman om dei kampane. Samstundes er det ikkje slik at du må vere samd med Fri om alt for å gå i pridetoget.

I sosiale medium ser eg at dykk vert skulda for å leggje ein radikal kjønnsideologi til grunn for verdssynet dykkar. Kva er eigentleg Fri sitt syn på kjønn?

–Det er eit faktum at det finst folk som er transpersonar, og som til dømes ikkje identifiserer seg med det kjønnet dei vart tildelt ved fødsel. Me veit til dømes at ulike kulturar har ulike forhold til kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, og at det openbert finst fleire kjønnsidentitetar utover berre mann og kvinne. Slik er det berre.

Finst det i tillegg ei biologisk todeling som ligg i botn, og som deler menneska opp i to kjønn?

Innenriks

Aktuelt

Telemark vil ha mindre strenge regler for offentlige anskaffelser. Det vil useriøse bedrifter vinne på, mener Fellesforbundet.

Høyre og SV vil regulere datasentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Haltbrekken

Etter en måned med streik, lockout og tapte oljeinntekter legger partene ned våpnene. Nå blir det frivillig lønnsnemndv, som trolig gir fagforeningen den samme avtalen de streiket mot.

– Bygg jernbane nå!

Den pågående streiken og lockouten i oljebransjen koster en halv milliard i uka. Konflikten kan bli svært vanskelig å løse, mener Styrke.

Lærere savner mer tid til å hjelpe elevene

Fellesforbundets Joachim Espe ber staten kreve tariff

Hva tar vi med oss fra VM?

Kommunen vil rive protesthus: – Tegn på maktarroganse

Det har vært et voldsomt adrenalinfall etter at Norge røk ut mot England i fotball-VM. Norsk-britiske Edward John Hughes har kjent på hele følelsesspekteret.

Landbruksministeren er umogleg å mislike

Ønsker flere gruver

Mot veggen

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert

Den som håpar på mindre uro, har ikkje skjønt kva pride er, meiner Fri-leiar

Telemark vil ha mindre strenge regler for offentlige anskaf­felser. Det vil useriøse bedrifter vinne på, mener Felles­for­bundet.

Høyre og SV vil regulere data­sentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Halt­brekken

Etter en måned med streik, lockout og tapte oljeinn­tekter legger partene ned våpnene. Nå blir det frivillig lønns­nemndv, som trolig gir fagfor­eningen den samme avtalen de streiket mot.

– Bygg jern­bane nå!

Den pågående streiken og lockouten i olje­bran­sjen koster en halv milliard i uka. Konflikten kan bli svært vanskelig å løse, mener Styrke.

Lærere savner mer tid til å hjelpe elevene

Felles­for­bundets Joachim Espe ber staten kreve tariff

Hva tar vi med oss fra VM?

Kommunen vil rive protesthus: – Tegn på maktar­ro­ganse

Det har vært et voldsomt adrena­l­infall etter at Norge røk ut mot England i fotball-VM. Norsk-britiske Edward John Hughes har kjent på hele følel­ses­spek­teret.

Landbruks­mi­nis­teren er umogleg å mislike

Ønsker flere gruver

Utenriks­mi­nister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffe­spark­ekspert

Den som håpar på mindre uro, har ikkje skjønt kva pride er, meiner Fri-leiar

Telemark vil ha mindre strenge regler for offentlige anskaffelser. Det vil useriøse bedrifter vinne på, mener Fellesforbundet.

Høyre og SV vil regulere datasentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Haltbrekken

Etter en måned med streik, lockout og tapte oljeinntekter legger partene ned våpnene. Nå blir det frivillig lønnsnemndv, som trolig gir fagforeningen den samme avtalen de streiket mot.

– Bygg jernbane nå!

Den pågående streiken og lockouten i oljebransjen koster en halv milliard i uka. Konflikten kan bli svært vanskelig å løse, mener Styrke.

Fellesforbundets Joachim Espe ber staten kreve tariff

Kommunen vil rive protesthus: – Tegn på maktarroganse

Det har vært et voldsomt adrenalinfall etter at Norge røk ut mot England i fotball-VM. Norsk-britiske Edward John Hughes har kjent på hele følelsesspekteret.

Landbruksministeren er umogleg å mislike

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert