Ole Magnus Rapp

#fff

#000

Gårdbruker Ellen Marie Tangen fra Sollia i Stor-Elvdal vandrer gjennom markene der geiter har forsynt seg. Dyrene spiser alt de kommer over, og gjødsler samtidig.

– Her var tette eikekratt. Nå har vi blomstereng, sier Tangen til Klassekampen.

Mens sauer og kyr foretrekker gress, er geita langt mer allsidig. Løv, kvister, kratt og høyt ugress går ned på høykant, og geitene rydder like effektivt på flatmark som i de bratteste partiene.

Tangen og ektemann Hans Bondal kan takke geitene for at setervollen på 900 meter over havet igjen er framkommelig for folk og fe. Slik var det ikke da de startet seterdrift rundt årtusenskiftet. Hele området var grodd igjen. De gamle blomsterengene, som tiltrekker både insekter og andre arter, var vekk.

Ekteparet hadde sett gamle bilder fra setervollen, som viser store grøntarealer nesten uten trær og busker. På det meste var det elleve setre i bruk i området. Hver sommer i flere hundre år ble geit, storfe og i perioder også griser fraktet til seters, for å ha fine og næringsrike sommeruker her.

På gården nede i dalen fikk gresset vokse i fred, slik at det kunne høstes til vinterfôr.

For å hente tilbake det historiske landskapet har gårdbrukerne vært helt avhengige av geitene.

– Vi hadde gravemaskin her for å reparere en bygning. Vi forsøkte å bruke den til å rydde naturen, men geitene var mer effektive enn maskiner, sier Bondal.

Ved setervollen er det også store arealer for utmarksbeite, blant annet i myrområder. Gårdbrukerparet så at myrene var grodd igjen, og de fikk ikke gjort sin viktige jobb som vannoppsamler, lager for klimagasser og bevaring av artsmangfoldet.

Geiter beiter naturen tilbake

Frida Holsten Gullestad

Anne Kari Hinna

Individualiseringen i norsk skole har gått for langt.

Det mener Bjørn Haugstad. Han leder Fellesskoleutvalget, som for ei knapp uke siden la fram sine anbefalinger for skolen. Forslaget om å flytte tolv SFO-timer på 1. og 2. trinn inn i skolen har fått mye oppmerksomhet. KrF-topp Joel Ystebø omtalte i VG anbefalingen som galskap. 

Haugstad, som selv har bakgrunn fra Høyre og som statssekretær i Kunnskapsdepartementet, er glad for debatten. Nå vil han derimot advare om det utvalget beskriver som en stadig mer individorientert skole.

«Lærere forteller om foreldre som overstrømmer skolen med meldinger og ønsker om at deres barn må følges opp på en bestemt måte», skriver utvalget.

– Det vi tenker på som et problem, er en individualisering som minner mer om egoisme. Noen blir så opptatt av å få det man oppfatter som sine rettigheter at det går på bekostning av fellesskapet som vi alle er avhengig av, sier Bjørn Haugstad.

– Bør man sette noen begrensninger for de rettighetene og individualiseringen?

– Vår rapport gjør et lite stykke arbeid med å synliggjøre at summen av godt begrunnede enkeltrettigheter kan bli mer enn fellesskapet klarer å håndtere.

Den overordna diagnosen utvalget kommer med er dyster:

Å lese skjønnlitteratur er en veldig effektiv måte for elevene å ­utvikle empati på.

Advarer mot «ego-skolen»

Denne veka startar skulane opp igjen. For dei aller fleste yngste barna går vegen vidare til skulefritidsordninga (SFO).

Då Fellesskuleutvalet nyleg la fram sine tilrådingar for norsk skule framover, var eit av forslaga å integrera dei tolv gratis timane med SFO-tid i skuletida. Omgrepet «heildagsskule» blir ikkje brukt, men utvalet foreslår ein over to timar lengre skulekvardag, men slår fast at talet på undervisningstimar ikkje skal aukast.

– Fellesforbundet er positive og trur at ein leksefri heildagsskule kan gi gode rammer for ein inkluderande og utjamnande skulekvardag, seier Joachim Espe, som sit i leiinga i Fellesforbundet.

– Men så er me også opptatt av ein meir praktisk grunnskule alt frå start. Det trur me blir endå viktigare om det skal meir timar inn i skulekvardagen, seier han.

Espe understrekar at ei slik omlegging også krev at det kjem meir ressursar til skulen. Ifølge utvalet er prisen på å flytta dei tolv timane over frå SFO til skulen i overkant av ein halv milliard kroner.

Fagforbundet, som organiserer mange tilsette i SFO, seier blankt nei til å ta SFO-timane inn i skuledagen.

– SFO bør halda på eigenarten sin som eit tilbod på premissane til barna, og ikkje bli nok ein læringsarena. Mange barn har behov for eit avbrekk etter ein lang skuledag, seier Marianne Bratsveen, leiar i Fagforbundets seksjon for oppvekst.

Me fryktar at SFO skal bli veldig skolsk.

Splid i LO om lengre skuledag

Josefine Gjerde

Når amerikanske myndigheter kutter støtta til klimaforskning, er Norge nødt til å bla opp. Det mener SVs Lars Haltbrekken. Stortingsrepresentanten ber regjeringen ta initiativ til en internasjonal koalisjon for å bevare klimaforskning- og data.

– Det Trump gjør, er svært alvorlig. I verste fall kan det sette klimavitenskapen tilbake mange år, sier stortingsrepresentanten.

Mye av dette arbeidet gjøres av havforskere rundt polene. USA har vært ledende i klimaforskningen i Antarktisk, men under president Donald Trump er det kuttet kraftig i slike prosjekter.

 fortalte den amerikanske klimaforskeren Lynne Talley at offentlig støtte til klimaforskning i USA har kollapset etter Trump overtok. Talley var blant over tusen forskere som i forrige uke deltok på konferanse om Antarktis i Oslo.

Data og kunnskap om havstrømmer, temperatur og saltnivå er avgjørende for å forstå klimaendringer – og nå er dette truet. Både utstyr som samler data om havklima og databasene som inneholder dataserier, er truet.

Haltbrekkens krav er enkelt: All klimaforskning som nå er truet av Trumps kutt, må bevares. Han sender en direkte utfordring til klimaminister Andreas Bjelland Eriksen og forskningsminister Sigrun Aasland.

– De to statsrådene bør ta et internasjonalt initiativ for å sørge for at det vitenskapelige arbeidet fortsetter. I verste fall må rike land finansiere det, sier SV-eren.

I 2025 bevilget regjeringen 20 millioner ekstra kroner til datalagring, for å ta vare på særlig helse- og klimadata, som en reaksjon på Trumps forskningspolitikk. Forskningsrådet satte også av 100 millioner for å lokke forskere til Norge i 2025.

SV vil ha ny klima-allianse etter USA-kutt

Pål Hellesnes

I 2023 var det knallhard lederstrid på landsmøtet til El og IT Forbundet, LOs sjette største forbund. Geir Ove Kulseth gikk seirende ut, med 141 mot 132 stemmer. Nå har Kulseth varslet at han ikke søker gjenvalg på forbundets landsmøte til våren.

Til Klassekampen sier han at det er hjemlengselen til Trøndelag som har vært avgjørende.

– Jeg har pendlet siden 2017. Skal jeg kunne finne en jobb i Trondheim eller Trøndelag er sjansen større nå enn om fire år, da blir jeg 50, sier han.

Kulseth kunngjorde at han gir seg etter en lederperiode på sin Facebook-side. Allerede kort tid etter ble første lederkandidat lansert: Steffen Bjørkavåg Olsen, som i dag jobber på forbundskontoret.

Olsen skal ha fått støtte fra flere foreninger allerede, ifølge fagbladet Nettverk, men Klassekampen er kjent med at det diskuteres andre kandidater.

Dermed kan det gå mot en ny intern valgkamp foran landsmøtet neste vår.

Kulseth har bakgrunn som elektriker, og kom til lederposisjonen fra en stilling ved forbundskontoret. Når han går av, vil han fortsatt ha den jobben, men han vil lete etter ny jobb i heimtraktene, for å slippe pendlingen. Han trekker fram tariffarbeidet som noe av det han er mest fornøyd med som leder.

– De to siste tariffoppgjørene på Lok-overenskomsten (tariffavtalen for elektrikere, forbundets største tariffavtale, journ.anm.) er jeg veldig fornøyd med. Jeg vil også trekke fram utvidelse av allmenngjøringen, som var en kjempeseier, sier han.

Vi er ikke en forbrukerorganisasjon, vi er en fagforening.

LO-forbund kan få ny lederkamp

Maria Høgetveit Jølle

Anniken Christina Mohr

– Det er hjerteskjærende. Jeg kommer til møteplasser som denne og ser hva vi pleide å se ut som.

Den amerikanske klimaforskeren Lynne Talley har i helga møtt 1400 andre ­forskere på internasjonale Antarktis-konferansen Scar Open Science i Oslo. Klassekampen møter henne omringet av titalls andre forskere i et rom full av forskingsplakater.

Etter å ha stått og snakket hele dagen på konferansen, setter hun seg endelig litt ned ute på en veranda. Med frisk luft og solskinn i ansiktet, forteller Antarktis-forskeren om isfrontene i finansieringen av klimaforsking i USA i dag.

– Det er dystert, sier hun og legger til:

– De føderale prioritetene har endret seg katastrofalt når det kommer til klimaendringer.

Lynne Talley er professor i oseanografi ved Scripps Institution of Oceanography ved universitetet i California San Diego. 72-åringen har forsket på store havstrømmer og klima knytta til Antarktis i en årrekke.

– Jeg jobber på et statlig universitet, og all min forskningsfinansiering kommer fra føderale myndigheter, sier hun.

Etter at president Donald Trump startet sin andre periode i Det hvite hus har det blitt igangsatt kraftige kutt i forskningsfinansiering i ­landet. Det merker Talley godt.

Det er nå en fundamental endring bort fra tanken om at viten­skapelig forskning er viktig for ­samfunnet.

Antarktis-forsker grøsser i kaldt forskningsklima

Ada Louise Andreassen

I dag begynner rundt 50.000 barn i førsteklasse. De begynner på en skole hvor færre elever lærer å lese, skrive og regne enn før.

Mens lærerne tar imot de spente barna, diskuterer politikerne hvordan de skal snu denne trenden.

Et av stridstemaene er hvor lenge barna skal være på skolen og ha undervisning, og hvor mye tid som skal tilbringes i SFO.

Forrige mandag la Fellesskoleutvalget fram sin rapport. Utvalget foreslo å integrere 12 timer SFO i uka i en mer helhetlig skoledag for 1. og 2. trinn.

Utdanningsminister Kari Nessa Nordtun framsto positiv til Fellesskoleutvalgets forslag. Det forvirrer Høyres Mathilde Tybring-Gjedde.

– Det er utfordrende å ha en kunnskapsminister som snur kappen etter vinden, sier hun.

Stortingsrepresentanten savner en tydelig avklaring fra ministeren om hun vil kutte, øke eller beholde antall skoletimer for de yngste elevene.

Tybring-Gjedde mener at Arbeiderpartiet og Nessa Nordtun har vinglet fram og tilbake i dette spørsmålet de siste årene, og viser til følgende hendelser:

Det er utfordrende å ha en kunnskapsminister som snur kappen etter vinden.

Endringer i skolen: Har fått nok av «Ap-vingling»

Bjørn S. Kristiansen

Ansikt til ansikt med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen, i en NRK-arrangert duell under partilederdebatten torsdag, var statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tydelig.

Han vil ikke ha uvettig bruk av datasentre i Norge, sa han og la til:

– For eksempel sier vi nei til kryptovaluta som blir utvunnet med datasentre.

– Dette forbudet mot krypto skulle jeg ønske at var sant at vi hadde. Men vi har jo ikke det, for heller ikke det har regjeringen klart å levere, sa hun.

Så hvordan går det med forbudet mot kryptoutvinning i datasentre som Stortinget ba regjeringen utrede tilbake i mai 2024?

«Jeg tar sikte på å framlegge et forslag når det er klart», skriver digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung i en e-post til Klassekampen.

Ap-statsråden poengterer at et forbud ikke må ramme «ordinære» datasentre, som er en forutsetning for videre digitalisering av Norge og for Norges digitale handlingsrom.

Krypto-forbud står i stampe

I oktober 2023 startet et storoppgjør. På den ene sida: En av verdens sterkeste fagbevegelser, svensk LO, gjennom tungvekterforbundet IF Metall. På den andre sida: Verdens rikeste mann, Elon Musk, og hans selskap Tesla. Stridens kjerne: Skal det være tariffavtale i Teslas verksteder?

Nesten tre år seinere er kampen avgjort. Det ble ikke tariffavtale ved Tesla. «Tesla är så starka motståndare till kollektivavtal att de hellre köper ut anställda som är medlemmar i facket än ge dem trygga villkor», konstaterer IF Metall i pressemeldingen der de kunngjorde at streiken ble avsluttet.

I IF Metalls søsterforbund Fellesforbundet, del av norsk LO, er de opprørt av utfallet.

– Dette er fagforeningsknusing slik vi ser det. Retten til tariffavtale er grunnleggende, og en del av det nordiske arbeidslivet. Vi er rystet av det vi hører, sier Steffen Høiland i forbundsledelsen i Fellesforbundet, til Klassekampen.

Elon Musk, Teslas høyreradikale eier, har vært svært åpen om sin motstand mot fagorganisering. Han har blant annet uttalt at fagforeninger skaper «negativitet» i selskaper, og har sagt at han er grunnleggende uenig i konseptet fagorganisering.

Mange i fagbevegelsen har derfor sett det som strategisk viktig å kunne få på plass tariffavtale i nettopp Tesla. Men under streiken i Sverige har Tesla klart å vinne ved å plent nekte å inngå avtaler. Over tid har de kjøpt ut de streikende arbeiderne, til det ikke var noen organiserte igjen.

– Det er tøft å være i streik nesten tre år. Det tærer på folk. I tillegg har bedriften ridd et prinsipp her. De har vist at de ikke skyr noen midler i kampen, sier Høiland.

– Hva sier det når ikke «verdens sterkeste fagbevegelse» kan slå Tesla?

Tesla vant i Sverige

Det var finansminister Jens Stoltenberg som i november i 2025 fikk med seg stortingsflertallet på å sette arbeidet til Oljefondets etikkråd på pause.

Det valget har hatt negative konsekvenser også utover fondets egne investeringsbeslutninger, mener tidligere rådsmedlem Cecilie Hellestveit. Hun er jurist med folkerett som spesialområde, og satt i Etikkrådet fram til det ble satt til side i fjor.

– Etikkrådets tilrådninger om å utelukke selskaper som bryter de etiske retningslinjene, har ikke bare styrt Oljefondets investeringer, sier Hellestveit og legger til:

– Åpenhetene om rådene har gjort at mange investorer gjerne har fulgt etter.

Etikkrådet ble opprettet i 2004 som et selvstendig ­organ, for å påse at Oljefondets investeringer var i tråd med fondets etiske retningslinjer.

Når Oljefondet tidligere har solgt seg ut etter anbefaling fra Etikkrådet, har det hendt at så mye som 15 prosent av andre aksjonærer har gjort det samme, sier Hellestveit.

Hun argumenterer for at tilsidesettingen av Etikkrådet har betydd at Norge frasier seg en betydelig makt.

Ifølge stortingsvedtaket fra i fjor høst skal ikke Etikkrådet lenger anbefale at fondet trekker seg fra enkeltinvesteringer. Hellestveit mener det er en alvorlig mangel.

Det er vanskelig å finne et mer kalibrert og funksjonelt system enn det vi hadde.

Mener Etikkrådet har blitt tannløst

Christopher Olssøn

Klimaforskning i Antarktis er tema på en internasjonal konferanse i Oslo denne uka. 1400 forskere fra 50 ulike land er til stede.

USA har vært ledende i forsking på klima i Antarktisk, men under president Donald Trumps administrasjon er mye av forskningen truet.

Det bekymrer Lars Henrik Smedsrud. Han er professor i polaroseanografi ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret og visedekan for UiB Hav.

– Jeg tror vi er der at hvis bare halvparten av det amerikanerne truer med å stanse, stanses, så ser vi på en ny æra hvor veldig mange av de grunnleggende tidsseriene vi har på sjøis og landis kan gå tapt, sier han.

Jon Børre Ørbæk jobber i Forskningsrådet. Han forteller om Argo-programmet, som er truet av kutt.

Argo-programmet består av over 4000 bøyer under havoverflaten over hele kloden. Bøyene måler blant annet temperatur, saltinnhold, og strøm i havet i sanntid.

– Amerikanerne står for kanskje halvparten av verdens observasjoner i verdenshavene. Det er et virkelig stort observasjonssystem, som er helt avgjørende for å forstå havklimaet. Men amerikanerne kan potensielt redusere sine aktiviteter, sier han.

Norge er også med i dette programmet med egne bøyer som de skal fortsette med, men Jon Børre Ørbæk er bekymra for hva de potensielle amerikanske kuttene kan ha å si.

Hvis bare halvparten av det amerikanerne truer med å stanse, stanses, så ser vi på en ny æra

– Vi fikk ikke lov til å skrive «climate change»

Håvard Yttredal

​,

Anniken C. Mohr

Jeanett Aspholt-Weisser åpner en Monster med jordbærsmak. På parkeringsplassen utenfor Fagernes senter i Valdres, går hun inn i familiens sjuseter, setter den i gir og begynner dagens henterunde.

Første stopp er kirka. Skulle Aspholt-Weisser hatt tre unger på sommer-SFO, ville det kostet 20.000 for to uker. Derfor er sommertilbudet til kirka kjærkomment. Lea Marie på ni og Mathias på snart ti tilbringer dagene med lek og aktiviteter. Ungene blir villig med mor, for de har blitt lovet at de skal få sparkesykle ved neste stopp, som er idrettsparken.

Her på Blåbærmyra er åtte år gamle Ada Sofie på fotballeir. Når de kommer ned fra banen, svever særlig Mathias høyt på en fartsfylt ferd. I bilen er det allsang til VM-låta «Vikingblod» av Oljeberget.

Barnehagen til yngstejenta Elise, som ligger på Leira, er siste stopp. Da snur den gode stemningen. Det er varmt i lufta, hett i bilen, og Aspholt-Weisser lover ungene en is.

På parkeringsplassen utenfor Rema drypper det fra barnehaker, og humøret stiger i takt med blodsukkeret. Lea Marie kaster en neve bjørkeløv over mora si, som daler som konfetti, og Ada Sofie følger etter. To år gamle Elise setter av sted innover på parkeringsplassen. Mens Lea Marie og mor huker tak i henne, setter Mathias håndflatene i en sølepytt med regnbuesjatteringer på overflata. Han konstaterer med et glis at de nå er fulle av motorolje.

– Vi er avhengig av bilen. Vi har fire barn, vi må ha to biler for å få det til å gå opp, sier hun.

Egentlig jobber hun som helsefagarbeider, men Aspholt-Weisser har tatt permisjon for å hverdagslogistikken til å gå opp. Ved siden av småbarnslivet er hun også lokallagsleder for Fremskrittspartiet i Nord-Aurdal.

Det vi har klart oss med i alle år, holder ikke. Vanlige nordmenn kjenner på at lomme­boka ikke strekker til.

Her har de motor i blodet – og stemmer Frp

Aktuelt

Jo Røed Skårderud (tekst)

Tom Henning Bratlie (foto)

– På forsida av Dagbladet forrige lørdag advarte en anonym saksbehandler i Nav om at det «ville blitt opptøyer» hvis folk visste hvor mye penger dere i Nav deler ut til sosialhjelpsmottakere for å gjøre ingenting. Den ansatte sier «systemet er ute av kontroll». Er dere i Nav-ledelsen enig?

– Nei, vi kjenner oss ikke igjen i at systemet er ute av kontroll. Tvert imot opplever både vi og mange andre at det er sterk og tydelig kontroll fra Navs side i veldig mange saker og situasjoner. Arbeid og aktivitet er et helt sentralt mål med oppfølgingen, slik at vi hele tida kan bidra til at flere kan forsørge seg selv.

– Bakteppet for Dagbladets intervju er den mye omtalte saken i Fredrikstad hvor Høyre-ordføreren oppdaget at en 7-barnsmor og enkelte andre sosialhjelpsmottakere med mange barn, fikk like mye eller mer i sosialhjelp enn de realistisk ville fått ved å jobbe. Den anonym Nav-ansatte sier det er et utbredt problem at det «ikke lønner seg å jobbe». Hvor stor andel av sosialhjelpsmottakere gjelder det?

– Det er viktig å forstå at økonomisk sosialhjelp er en midlertidig ytelse for mennesker som ikke kan sørge for livsoppholdet sitt på andre måter. Det er et sterkt prinsipp, fokus og en målsetting at det skal lønne seg å jobbe for alle som er i stand til det. Og kan du jobbe, så skal du ikke kunne velge om du vil leve av jobb eller av stønad. Vi har altså ikke grunnlag i Arbeids- og velferdsdirektoratet for å si at det generelt ikke lønner seg å jobbe for mottakere av sosialhjelp.

– Men Nav deler angivelig ut så store summer at «det hadde blitt opptøyer» hvis folk visste om det?


– Det er en sterk formulering, som jeg ikke synes tegner et riktig bilde av situasjonen. Økonomisk sosialhjelp er ikke lukrativt. De aller fleste opplever det som en svært stram livssituasjon. Så er det viktig å forstå at sosialhjelp er noe helt annet enn uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller pensjon. Det er ikke noe du kan søke på og få innvilget over tid, med faste summer. Sosialhjelp er en midlertidig ytelse, som utmåles basert på folks konkrete situasjon, og som typisk gis for noen uker eller få måneder av gangen. De som får økonomisk sosialhjelp, har som oftest ikke rett til andre faste livsoppholdsytelser, eller må ha supplerende sosialhjelp dersom for eksempel uføretrygda innimellom ikke strekker til.

– Jeg har oppfatta det som at det er ganske mange i befolkningen som lever av sosialhjelp?

– 165 800 personer mottok sosialhjelp en eller annen gang i løpet av 2025. Så ser vi at økningen i antallet som mottar sosialhjelp nå har flatet ut, og tegn på at det er i ferd med å gå litt ned. Og sosialhjelp er altså ikke noe du får som en fast ordning. I snitt mottar sosialhjelpsmottakere støtte i 6 måneder, og mange av dem får det som supplerende sosialhjelp, som kommer i tillegg til arbeidsinntekt eller andre Nav-ytelser de kvalifiserer til. Hvor mye den enkelte får, avhenger blant annet av inntekten din, helt konkrete kostnader til husleie, strøm, husholdning og andre nødvendige utgifter, og ikke minst familiesituasjonen. Hvert enkelt barns behov skal alltid vurderes, og det skal dokumenteres at hvert barns situasjon er vurdert og hensyntatt.

– Har folk nok kunnskap om hvordan Nav-systemet fungerer?

– Det er et kjærkomment spørsmål, for vi i Nav er ivrige etter å bidra med kunnskap om hvordan velferdsordningene fungerer. Særlig når det gjelder økonomisk sosialhjelp. Sosialhjelp er samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett. Det skal først og fremst sikre at folk som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold, og som ikke har rett til andre faste livsoppholdsytelser, får hjelp til helt nødvendige utgifter. Ordningen styres av kommunene gjennom Nav-kontorene. Søknader behandles etter regelverket i sosialtjenesteloven, og på bakgrunn av konkrete, individuelle vurderinger. Det er viktig for meg å si at vårt inntrykk er at denne ordningen generelt fungerer i tråd med intensjonen.

Sosialhjelp er samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett.

Ser ikke behov for opptøyer

Jo Røed Skårderud

Maria Høy Hansen

– Abdul El-Sayed har vunnet nominasjonsvalget i Michigan. Han er bare én av mange venstresidekandidater som vinner fram i det Det demokratiske partiet. Zohran Mamdani ble ordfører i New York. Hva er som skjer i Det demokratiske partiet?

– Det er et opprør, med den radikale venstresida i lederrollen. Demokratenes velgere er frustrerte over hvordan partieliten skjulte at Joe Biden var uegnet i forkant av forrige presidentvalg. De er misfornøyde med hvordan partiets ledelse sliter med å stå opp mot Trump og det er stor en frustrasjon over at Demokratene i liten grad har egne politiske prosjekter. De kritiserer Trump på autopilot når han gjør noe de mener er galt, men de mangler løsninger for å bedre folks liv.

– På hvilke saker er det venstresida mobiliserer, og eliten i Demokratene kommer til kort?

– Medicare For All, hverdagsøkonomi og motstand mot Ice og Israels folkemord er sentralt. En annen sak er skattlegging av milliardærene og motstand mot pengemakt i politikken. Det går igjen hos de fleste kandidatene. Men en ny sak som virkelig har vokst fram, handler om motstand mot datasentre. Den er viktig både for Abdul El-Sayed i Michigan og mange andre. Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez har også gjort motstand mot datasentre til en nasjonal sak med konfliktlinjer rundt natur, strømpris og vannkvalitet.

– Så venstresida leder an i USAs datasenteropprør?

– Ja. Det er også interessant fordi mange spør hva den radikale venstresidas muligheter er i rurale områder. Det man ser flere steder, er at venstresida flere steder bygger allianser med lokale motstandere av datasentre.

– Hvor står den nye generasjonen venstresidepolitikere hvis du skulle plassert dem på en norsk høyre-venstre-akse?

– Det finnes ulike svar på det, men for meg handler det om synet på arbeid og kapital. På den aksen ligger den radikale amerikanske venstresida ganske nær Rødt og SV i Norge. Ser du på konkrete forslag, som Medicare For All, som i praksis er offentlig helseforsikring, er de riktignok ikke veldig radikale med norske øyne. Mange av kandidatene sier også at de ønsker et system som ligner det norske. Noen vil derfor mene de tilsvarer Arbeiderpartiet. Men ser du på maktanalysen og retorikken, med milliardærer og eliten som motstanderne, ligner de mer på den norske venstresida. Til sammenligning er nok partiledelsen i Demokratene Høyre.

– De er for Palestina og kritiske til Israel. Det har ikke pleid å være et populært standpunkt i USA?

Den naturlige kandidaten er Alexandria Ocasio-Cortez.

Tror venstresida kan få presidenten

Brage Arctander Dingsøyr

Ketil Blom Haugstulen

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

– Bare timer etter det islamistiske terrorangrepet mot skeive i Berlin kritiserte du tre Ap-politikere og en MDG-politiker for ikke å nevne ideologien til gjerningsmannen i sine støtteinnlegg til skeive: «Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskiva.» Hvorfor det?

– Fordi jeg var redd for at debatten etter terrorangrepet skulle utvikle seg slik den gjorde etter 25. juni 2022, hvor man ikke fikk noe vedvarende oppgjør med – eller noen forandring i – måten vi forholder oss til angrep rettet mot skeive og motivasjonen som ligger bak. Så er det flere av de jeg valgte ut, som etterpå pekte på at de var tidlig ute, at det var kort tid etter terrorangrepet som var grunnen til at de holdt seg som de gjorde det. Det stoler jeg på.

– Så du er enig i at det var litt tidlig?

– Jeg registrerer i hvert fall at alle sammen har kommet ut etterpå og anerkjent bakgrunnen for angrepet, og jeg er takknemlig for det, samtidig som enkelte organisasjoner på venstresida ikke har gjort det.

– Mener du at de fastslo at det var islamistisk terror på grunn av ditt innlegg?

– De mener selv at de hadde gjort dette uansett, og i så fall er det en positiv forandring siden 2022. Jeg gidder ikke å være grinebiter på de tingene når de gjør ting som jeg mener er bra.

– Du skrev også at de «unnlater å snakke sant» om terrorangrepet. Hva tenker du er motivasjonen deres for å ikke snakke sant om et islamistisk terrorangrep?

– Mitt poeng var at i måten man beskriver angrepet på, eller beskrev det på, så framsto det som om Berlin var utsatt for en naturkatastrofe. Handlingen var helt frikoplet fra kontekst. Men i de debattene som bør komme etterpå, så mener jeg i hvert fall å se at det er en berøringsangst på deler av venstresida, som jeg tror kommer fra et godt sted. Det er flere som er oppriktig redd for at slike hendelser skal bidra til økt islamofobi og hat mot minoriteter. Og det er et viktig poeng, men det er ikke det eneste poenget, så det kan ikke overskygge diskusjonen fullstendig.

– Var det meningen å insinuere at venstresida forsøker å legge lokk på islamistisk ekstremisme?

Det er en berøringsangst på deler av venstresida.

Innenriks

Aktuelt

Da geiteflokken kom, var Øverdalssetra i Østerdalen omgitt av uframkommelig villnis. Nå har de hentet skogbunnen, blomsterengene og gammel myr fram fra glemselen.

Rettighetene til den enkelte elev går på bekostning av fellesskapet i skolen, mener leder av Fellesskoleutvalget Bjørn Haugstad.

Dei to største forbunda i organisasjonen er ueinige om skuledagen bør utvidast.

SV vil ha ny klima-allianse etter USA-kutt

I 2023 vant Geir Ove Kulseth ledertrøya i El og IT Forbundet etter kampvotering. Nå stiller han ikke til gjenvalg.

Klimaforsker Lynne Talley ser at hele forskningssystemet hun har jobbet i, forsvinner under Trump.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde krever svar fra kunnskapsministeren om antall skoletimer for de yngste. – Nessa Nordtun har vært veldig utydelig.

Krypto-forbud står i stampe

I tre år har LO i Sverige forsøkt å streike fram tariffavtale med Tesla. Nå gir de opp.

Ni måneder etter at Etikkrådet ble satt på pause, sier tidligere rådsmedlem Cecilie Hellestveit at Norge har mistet makt som pådriver for etiske investeringer.

Nøkkelinformasjon om havet er blant det som kan gå tapt under Donald Trumps skrekkregime, advarer professor Lars Henrik Smedsrud.

Her har de motor i blodet – og stemmer Frp

Mot veggen

Velferdsdirektør Nina Tangnæs Grønvold i Nav avviser at sosialhjelpssystemet er ute av kontroll.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Da geite­flok­ken kom, var Øverdals­setra i Østerdalen omgitt av ufram­kom­melig villnis. Nå har de hentet skogbunnen, bloms­ter­en­gene og gammel myr fram fra glemselen.

Rettig­he­tene til den enkelte elev går på bekostning av felles­skapet i skolen, mener leder av Felles­skole­ut­valget Bjørn Haugstad.

Dei to største forbunda i orga­ni­sa­sjonen er ueinige om skuledagen bør utvidast.

SV vil ha ny klima-allianse etter USA-kutt

I 2023 vant Geir Ove Kulseth ledertrøya i El og IT Forbundet etter kampvo­te­ring. Nå stiller han ikke til gjenvalg.

Klima­fors­ker Lynne Talley ser at hele forsknings­systemet hun har jobbet i, forsvinner under Trump.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde krever svar fra kunnskaps­mi­nis­teren om antall skoletimer for de yngste. – Nessa Nordtun har vært veldig utydelig.

Krypto-forbud står i stampe

I tre år har LO i Sverige forsøkt å streike fram tariff­av­tale med Tesla. Nå gir de opp.

Ni måneder etter at Etikkrådet ble satt på pause, sier tidligere rådsmedlem Cecilie Hel­les­tveit at Norge har mistet makt som pådriver for etiske inves­te­ringer.

Nøkkel­in­for­masjon om havet er blant det som kan gå tapt under Donald Trumps skrekk­re­gime, advarer professor Lars Henrik Smedsrud.

Her har de motor i blodet – og stemmer Frp

Velferds­di­rektør Nina Tangnæs Grønvold i Nav avviser at sosial­hjelps­sys­temet er ute av kontroll.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstre­side, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Da geiteflokken kom, var Øverdalssetra i Østerdalen omgitt av uframkommelig villnis. Nå har de hentet skogbunnen, blomsterengene og gammel myr fram fra glemselen.

Rettighetene til den enkelte elev går på bekostning av fellesskapet i skolen, mener leder av Fellesskoleutvalget Bjørn Haugstad.

Dei to største forbunda i organisasjonen er ueinige om skuledagen bør utvidast.

I 2023 vant Geir Ove Kulseth ledertrøya i El og IT Forbundet etter kampvotering. Nå stiller han ikke til gjenvalg.

Klimaforsker Lynne Talley ser at hele forskningssystemet hun har jobbet i, forsvinner under Trump.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde krever svar fra kunnskapsministeren om antall skoletimer for de yngste. – Nessa Nordtun har vært veldig utydelig.

I tre år har LO i Sverige forsøkt å streike fram tariffavtale med Tesla. Nå gir de opp.

Ni måneder etter at Etikkrådet ble satt på pause, sier tidligere rådsmedlem Cecilie Hellestveit at Norge har mistet makt som pådriver for etiske investeringer.

Nøkkelinformasjon om havet er blant det som kan gå tapt under Donald Trumps skrekkregime, advarer professor Lars Henrik Smedsrud.

Velferdsdirektør Nina Tangnæs Grønvold i Nav avviser at sosialhjelpssystemet er ute av kontroll.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.