Sol Simona Nag

Josefine Gjerde

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

– Det kommer til å ramme oss kraftig hvis disse aksjene faller.

Det sa Jens Stoltenberg fra scenen under feiringen av Oljefondet sin trettiårsdag i Oslo på mandag.

Foran Oljefondets leder Nicolai Tangen og en rekke skoleklasser, «framtidas arvinger» av oljefondet, fortalte Stoltenberg om fondets store suksess.

Fra ungdommene fikk både Stoltenberg og Tangen spørsmål om den potensielle KI-bobla, og hva som vil skje dersom den sprekker.

Stoltenberg er overhodet ikke bekymret for hva en boblesprekk kan gjøre med Oljefondets langsiktige verdi. Klassekampen møter finansministeren på markeringen av Oljefondets bursdag.

– Fordi vi har et så langsiktig fond er det bedre å være med både på opp- og nedturene. Over tid er det flere oppturer enn nedturer.

Finansministeren understreker at man skal være forberedt på at kursene kan falle, og peker på finanskrisa og den såkalte dot com-bobla som eksempler på at sprekker er uunngåelige. Dot com-bobla var en finanskrise i 1995–2001 hvor verdiene i mange nye internettbaserte selskaper ble handlet til stadig høyere priser, som ikke reflekterte deres reelle verdi.

– Sikkerheten ligger i å eie en liten andel av over 7000 selskaper. Noen kommer til å gå dårlig, andre kommer til å gå bra. Jeg er trygg på at det å være spredt og langsiktig fortsatt er den beste strategien.

Det er bedre for oss å være med både på opp- og nedturene.

Frykter ikke boblesprekk

Jo Røed Skårderud

Da regjeringen innførte norgespris på strøm i fjor, var det for å skjerme husholdningene i Norge fra høye og uforutsigbare strømregninger.

Nå viser det seg at mange av de fattigste husholdningene i praksis er stengt ute fra ordningen.

– Det er veldig uheldig at en ordning som skal sikre folk mot høye strømpriser, utestenger mange av de mest økonomisk sårbare, sier Lene Hollseter, energirådgiver og markedssjef i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF).

Foreningen legger til rette for norske kommuner på ulike områder, blant annet energi. Gjennom arbeidet gjorde flere av medlemskommunene foreningen oppmerksom på et felles problem: Store deler av beboerne i kommunale boliger er i praksis utestengt fra å få norgespris.

Nå mobiliserer de og flere andre kommuner for å få endret regelverket.

Klassekampen møter Hollseter og Åse Lekang Sørensen, fagansvarlig for energi i Bærum kommune Eiendom, utenfor en av de største kommunale boligblokkene i Bærum.

Blokka har 136 kommunale leiligheter, og beboerne bruker til sammen oppimot en million kilowatt-timer (kWt) på oppvarming i løpet av et år. Med dagens regelverk får man kun norgespris på 4500 kWt i måneden per strømmåler, og avlesningen i kommunale boligblokker fungerer på en annen måte enn for eksempel et borettslag.

– Det sier seg selv at det ikke hjelper noe særlig på å holde energikostnadene nede når støtta dekker en så liten del av forbruket, sier Sørensen.

Dette må være en utilsiktet skeivhet i ­regelverket.

Fattige får ikke norgespris

Anne Kari Hinna

Det blåste friskt i salen då stortingsrepresentantar og energiministeren i går debatterte forslaget om ein ekstern gjennomgang av regjeringas 35-milliardersramme for flytande havvind.

– Eg har aldri opplevd at Stortinget gjer om på alt fatta vedtak i Stortinget, med dei konsekvensane det kan få, sa energiminister Terje Aasland, som omtalte det som «uforståeleg» frå Høyre, og karakteriserte Frp som «populistar».

Aasland sa at det var «litt uforståeleg» kva den eksterne gjennomgangen skal ta føre seg. Han påpeikte at regjeringas støtteprogram på inntil 35 milliardar kroner ikkje er ei prosjektskilding, men eit økonomisk støtteprogram som er ei ramme for gruppa som vinn konkurransen.

Jonas Nøland er professor i energiomforming ved NTNU og har nyleg gitt ut boka «Energikrisen – og løysinga på den».

Nøland seier at han trur konklusjonen Stortinget får frå den eksterne gjennomgangen, ikkje er gitt.

– Det avhengig av kven som skal vurdera dette, seier Nøland.

Han viser til at enkelte miljø har ei meir optimistisk haldning enn andre til havvind.

– I ei idell verd så skulle det ikkje hatt så mykje å seia kva fagfolk meinte privat, men det er ikkje heilt slik, seier han.

Eg har aldri opplevd at Stortinget gjer om på alt fatta vedtak i ­Stortinget.

Stortinget kan få ulike havvindsvar

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

 Før 2025-valget spyttet oppdrettsselskaper inn 18 millioner kroner til partiene som var kritiske til skatten

Lakseskatten ble innført med virkning fra 1. januar 2023, til store protester fra næringen, dens lobbyorganisasjoner og de borgerlige partiene.

Samtidig med innføringen av grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen skjedde det noe med oppdrettseiernes giverglede.

En årrekke med beskjedne pengegaver til partiene på høyresida var over. Gjennom 2024, i oppkjøringen til stortingsvalget høsten 2025, økte partibidragene fra noen få hundretusener til om lag 18 millioner kroner.

Mesteparten av pengene ble kanalisert gjennom Fellesaksjonen, og de to største bidragsyterne var Kvarv AS og Laco AS, med henholdsvis 8,75 millioner kroner og 3,5 millioner.

Dette er investeringsselskapene til henholdsvis Witzøe-familien og Møgster-familien, som igjen eier sjømatgigantene Salmar og Lerøy.

Klassekampen har forsøkt å få dem og flere av selskapene som bidro til de borgerlige partienes valgkamp i tale, uten hell.

– Nei, det gidder jeg ikke kommentere, sier Norsk Sjømat-eier Per Magne Grøndahl når Klassekampen spør om grunnrenteskatten påvirket givergleden.

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim er én av forslagsstillerne som står bak Høyres forslag om å avvikle normprisrådet.

Lakselobbyen ga 18 millioner kroner i valgkampstøtte

Brage Arctander Dingsøyr

Christopher Olssøn

Mens Tiktok og pengemakta har herjet med norsk politikk, har venstresida blitt stående fast i 2009. Det er konklusjonen Gaute Skjervø trekker idet han varsler sin avgang som AUF-leder.

– Etter 16 år i ungdomspolitikken og to år som leder av AUF står det ganske klart for meg at de som bestemmer hva folk tenker og bryr seg om, er de som sitter med pengemakta, sier han når Klassekampen møter han på AUFs kontorer på Youngstorget i Oslo.

AUFs landsmøte i oktober blir Skjervøs siste som leder av ungdomspartiet. Han annonserte nyheten på Facebook, selv om han faktisk mener at plattformen ikke lenger er spesielt relevant politisk.

– På venstresida tror vi at det er 2009 og skriver leserinnlegg som vi har brukt hele uka på, som vi bejubler hverandre for på lukka grupper på Facebook. Men det skjer mens høyresida når ut til en million på Tiktok med et nokså liberalt forhold til sannheten. Og dette, fram til nylig, har ingen på venstresida fått med seg, sier Skjervø.

Nå ber han sine kampfeller på rødgrønn side hente inspirasjon fra politikere som New York-borgermester Zohran Mamdani. Han er en av få sosialister i Vesten som faktisk har lykkes med å vinne tilbake definisjonsmakta i det offentlige ordskiftet, mener Skjervø.

At formuesskatten ble hovedsaken i valgkampen, tror Skjervø var et strategisk feilsteg for høyresida. Men saken viser likevel hvilken makt som bor i «den nye adelen».

– Hva penger kan gjøre med det offentlige ordskiftet, tror jeg ikke venstresida forstår. Når noen hundre stykker i Sveits setter dagsorden med formuesskatten gjennom en hel valgkamp, må vi endre på noe her.

Arbeiderpartiet og venstresida har rett og slett ikke vært til stede der folk danner sine verdensbilder, mener AUF-lederen. At AUF i 2020 vedtok å ikke være til stede på Tiktok, var en blemme som ga høyresida et forsprang, som de enda ikke har tatt igjen, ifølge han.

På venstre­sida tror vi at det er 2009.

AUF-sjefen tar et hardt oppgjør med venstresida

Frida Holsten Gullestad

Snart kan Oljefondet være tungt investert i de største globale KI-aktørene. Med på lasset følger risikoen for at kunstig intelligens-bobla sprekker og fondets verdi reduseres kraftig. Det tror Attac-rådgiver Audun Myhra Bergwitz, som nylig har levert en rapport om temaet.

– Det er svært usannsynlig at denne bobla ikke sprekker, sier Bergwitz.

Nå har OpenAI og Anthropic begge varslet at de vil på børs. SpaceX, som inneholder xAI, børsnoteres 12. juni. Selskapet sikter mot en verdi på 1750 milliarder dollar, og spås å bli historiens største børsnotering. OpenAI og Anthropic kan bli nesten like store.

Fredag varslet nestleder i Oljefondet Trond Grande at oljefondet må kjøpe seg opp i de tre teknologigigantene, når de tas inn i indeksene.

«Siden selskapene er forventet å få en høy verdi i markedet, vil Oljefondet komme til å investere i alle tre», skrev Grande i en kronikk i E24.

Oljefondet har i dag en verdi på over 21.338 milliarder kroner. Fondet er en brei, global investor som følger en referanseindeks fastsatt av Finansdepartementet. Nye selskaper kommer normalt inn i porteføljen når de tas inn i indeksen, opplyser fondet.

Grande skriver at Oljefondet kan avvike fra indeksen ved å ta seg god tid. Men de kan også velge å satse, ved å kjøpe seg inn tidlig, ifølge Grande.

«Hvis vi ikke går inn tidlig, risikerer vi å få problemer med å kjøpe nok aksjer, uten å presse opp prisen», skriver han.

Det kommer store tap der. Unngå den risikoen.

Varsler at KI-bobla vil sprekke

Ansatte i førstelinjetjenestene, altså instanser som møter innbyggerne direkte, er utsatt for trusler og vold på jobb. Når de ansattes sikkerhet blir tatt på alvor, kan man likevel avverge alvorlige hendelser, viser erfaringer fra Nav.

– God samhandling mellom ansatte og ledere gir god effekt, forteller Teodor Kjell, som arbeider på Nav St. Hanshaugen i Oslo.

Denne uka avsluttes rettssaken mot 18-åringen som er tiltalt for drapet på Tamima Nibras Juhar. Hun ble drept på jobb, på et botreningstiltak betalt av barnevernet. 18-åringen var under barnevernets omsorg, og det hadde lenge vært knyttet bekymring til ham.

At slike alvorlige hendelser, som drapet på Tamima, kan skje, er ingen overraskelse, ifølge Alida Skiple. Hun er forsker ved seksjon for forskning om barndom, familie og barnevern ved Oslomet, og arbeider blant annet med ekstremisme.

– For meg, som har jobbet med både forebygging av radikalisering og barnevernets forebyggende rolle, opplevdes drapet på Kampen som en varslet katastrofe, sier hun.

Teodor Kjell har fått kjenne på kroppen hvor viktig gode sikkerhetsrutiner er. I august i fjor ble Nav St. Hanshaugen utsatt for en skyteepisode. Ingen kom til fysisk skade.

– Alle visste hva man skulle gjøre, og vi kom oss i sikkerhet. Skyteepisoden er et eksempel på at det kan gå bra når ansatte vet hva de skal gjøre, sier han.

Kjell er stolt av sikkerhetsgruppa på kontoret. I etterkant har de hatt mange felles samtaler, fått tilbud om psykolog, og rutinene har blitt evaluert.

Vi får tilbakemeldinger fra ansatte om at de ikke føler seg trygge på jobb.

Nav-ansatt ber ledere ta ansvar for sikkerhet

Pål Hellesnes

Da lønnsoppgjøret i staten ble landet for litt over ei uke siden, skjedde det i to etapper: Først ble det kunngjort at staten hadde blitt enige med Akademikerne, Unio og YS om en ny tariffavtale. Så, litt seinere på dagen, kom nyheten om at også LO sluttet seg til enigheten.

Enigheten innebærer at et langsiktig mål LO har jobbet for siden 2016, at alle ansatte skal ha samme likelydende hovedtariffavtale, er innfridd. Men det var alt annet enn lystige miner hos LOs representanter. Tvert imot har Norsk Tjenestemannslag (NTL), det største LO-forbundet i staten, sagt at staten har presset dem til en dårlig avtale.

For å forstå denne tilsynelatende motsetningen kan det være greit å skjønne at det å være ansatt i staten har endret seg.

Statsansatt. Mange som hører det ordet, vil få assosiasjoner til et ekstremt strukturert og regelstyrt arbeidsliv. Lønnsregulativ, ansiennitetsbasert lønn, 

. Den stereotypen er nok mindre sann i dag enn for tjue år siden. En god måte å illustrere det på er å lese den nye hovedtariffavtalen, som kan ende opp som felles avtaleverk for alle statsansatte.

Den inneholder ingen minstelønnssatser, med unntak for lærlinger. Avtalen lister opp hundrevis av stillingskoder, men et flertall av dem har ikke noen definert ansiennitetsstige.

I stedet skal alle de ulike delene av staten, som universitetene, departementene, politiet og så videre, ha og utvikle sin egen lønnspolitikk. Det skal skje gjennom dialog ved virksomhetene. I den dialogen finnes ingen streikerett.

Pensjonsordningene, som tidligere var gullkanta i staten, likner til forveksling det som gjelder i privat sektor.

I årets lønnsoppgjør blir heller ingen av lønnsmidlene fordelt gjennom de sentrale forhandlingene. Alt skal fordeles lokalt. Det er ikke minst en seier for Akademikerne, hovedorganisasjonen for langtutdanna grupper som jurister, psykologer, leger og ingeniører.

Det er ikke så rart at LOs representanter så litt molefonkne ut da de presenterte resultatet.

LO mellom barken og veden i staten

Åse Brandvold

Charlotte Skomsøy

Tor B. Jørgensen ble tirsdag denne uka hedret med Annette Thommessens hederspris.

Ved nyttår gikk han av etter ti år som styreleder i organisasjonen Mennesker i Limbo, en organisasjon for papirløse flyktninger. Det er en liten, sårbar gruppe som mangler gyldige oppholdspapirer i Norge, men som myndighetene heller ikke får til å returnere.

Et aktuelt eksempel er Suel Kassembo, Norges eneste og kanskje siste kirkeasylant. En tusen år gammel tradisjon ble brutt forrige uke da politiet gikk inn i Herøy kirke på Sunnmøre og hentet ut Kassembo, som er en kjær venn for mange i lokalmiljøet.

Jørgensen har besøkt ham hver dag etter at han ble internert i Trandum asylfengsel.

– Han er lei seg og forvirret, sier Jørgensen.

Han har møtt mange mennesker, som i likhet med Suel har bodd i Norge i lang tid og skaffet seg et liv her, som myndighetene nekter å anerkjenne. Han har også møtt flere arbeidsgivere som i all åpenhet har gitt papirløse arbeid og blitt straffet for det. Én av dem er biskop emeritus Gunnar Stålsett, som ble idømt 10.000 kroner i bot og 45 dagers betinget fengsel for å ha ansatt en papirløs kvinne som reinholder.

En annen er Arne Viste, som i all åpenhet stiftet et vikarbyrå for papirløse i den hensikt å få en rettslig avklaring av paragraf 110 i Grunnloven, som slår fast at staten skal legge til rette for at alle arbeidsføre kan tjene til livets opphold. Også han ble dømt: Ett års betinget fengsel og inndragelse av 1,4 millioner kroner.

– Disse sakene er så himmelropende urettferdige, sier Jørgensen.

Vi skal ikke drive innvandringskontroll ved å hindre helsehjelp og arbeid.

Gir ikke opp håpet om amnesti

Pernille Ekornrud Grøndal

En ny selskapslovgivning – EU Inc – er på trappene i EU. Regelverket skal gjøre det mindre komplisert og mer attraktivt å drive forretninger i EU.

– Det er positivt at EU tar grep for å gjøre det enklere å etablere seg og vokse på tvers av landegrenser, sier Petter Tollefsen, internasjonal direktør i NHO.

Regelverket, som er merket som EØS-relevant, introduserer en ny selskapsform med enkel, rask og billig selskapsregistrering. Saksbehandlingstida er på 48 timer, registreringsgebyret inntil 100 euro, og startkapitalkravet er kun 1 euro.

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) 

 i torsdagens Klassekampen. De frykter at den vil undergrave den norske arbeidslivsmodellen.

I dag finnes det like mange sett med selskapsregler i EU som det finnes medlemsland: 27. Det gir krevende vilkår for startup- og vekstselskaper, ifølge EU-kommisjonen.

EU Inc skal derfor sørge for et harmonisert selskapsregelverk i EU/EØS-området.

– Det bra for konkurransekrafta i Europa, sier Tollefsen.

Norsk fagbevegelse, deriblant YS og LO, er imidlertid redd det skal bli enklere for useriøse bedrifter å etablere selskap, og legge veien bar for konkursrytteri og sosial dumping.

NHO jubler over EUs gründerlov

Ber foreldre logge seg på nett: – Barna skal møte trygge voksne der de er

For å stoppe ungdom fra å bli radikalisert må flere voksne være til stede på de unges nettforum, mener Erik Kruse.

Han har viet store deler av sitt yrkesliv til arbeid med barn og unge. Kruse har jobbet som utekontakt i Oslo, miljøterapeut i skolen og jobbet med rus- og kriminalitetsforebygging i Fredrikstad.

Nå leder han Oslo-kontoret til Nordic Safe Cities, som jobber med radikalisering, ekstremisme og demokratibygging.

Denne uka har rettssaken mot 18-åringen som er tiltalt for drapet mot Tamima Nibras Juhar gått i Oslo tingrett. Juhar ble drept mens hun var aleine på jobb på botreningstiltaket 18-åringen bodde på. I retten kom det fram hvordan tiltalte ble radikalisert på nett ved å se på nazistisk propaganda og voldelige videoer og delta i høyreekstreme nettforum.

– I utekontakten er logikken at barna skal møte trygge og profesjonelle voksne der de er. Det samme må gjelde for ungdom som bruker store deler av tida si på nett, sier Kruse.

Ifølge Kruse innebærer arbeid mot radikalisering veldig mye mer enn å arbeide direkte med ekstreme holdninger.

– Etter min erfaring jobber man ofte med andre sårbarhetsfaktorer enn den faktiske ekstremismen. Det kan være utfordringer knyttet til skole, hjemmet eller psykisk uhelse, sier han.

Kruse etterlyser klarhet i hva ansvaret til kommunalt ansatte er.

Ber flere voksne logge seg på

Sosialbyråd i Bergen Charlotte Spurkeland seier ho har sympati med Torill Austgulen som må flytta ut frå leilegheita si etter åtte år, som 

– Ho står i ein vanskeleg situasjon, seier Spurkeland, og understrekar samstundes alvoret i den pressa leigemarknaden i Bergen, og andre byar.

– Eg trur fleire må få auga opp for at utleigemarknaden er i ferd med å forsvinna, seier ho.

Spurkeland meiner det må bli meir attraktivt å vera utleigar, og skuldar regjeringa for å ha svekt økonomien for utleigarane gjennom nye reglar for burettslag, formuesskatt og skatt på utleige av bustad.

– Rammevilkåra for å driva utleige er for dårlege, seier Spurkeland, som trur bustadpolitikk vil bli ei av dei store sakene i kommunevalet neste år.

Busetting av flyktningar har også lagt eit press på leigemarknaden. Høgre-politikaren har forståing for at Austgulen føler på ei misunning når ho ser ukrainarar får hjelp.

Ho er kritisk til at venstresida vil ta imot endå fleire flyktningar. Å busetta fleire i Bergen er vanskeleg, meiner ho.

– Det vil gjera det endå vanskelegare for Torill og andre i situasjonen hennar, og studentar, seier Spurkeland.

Ber regjeringa om utleigehjelp

Aktuelt

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

– De to siste ukene har du på Instagram-kontoen Ikkestresse hengt ut folk som har skrevet nedsettende kommentarer om andre på internett. Du har ringt dem og lagt ut samtalene til over 60.000 følgere. Hvorfor har du tenkt at det var riktig?

– Det er de uteblivende konsekvensene som er den store motivasjonen. Det har vært fritt fram på internett, og det er det fremdeles. Det er helt ville vesten, og det er ingen som tar tak. Veldig mye av det er jo straffbare ytringer.

– Du har også hengt ut en mindreårig. Hva slags grenser har du operert med?

– I utgangspunktet har jeg ikke noe ønske om å henge ut mindreårige. Jeg gjorde en bakgrunnssjekk på vedkommende og fant mye som tyder på at han var over 18 år. Personen kjørte bil, drakk sprit og røykte sigaretter åpent på sosiale medier.

– Men du tok ikke ned videoen når du ble informert om det.

– Nei, det gjorde jeg ikke. Det handler om den situasjonen som oppsto med vedkommende, der hele familien begynte å trakassere meg. Der var jeg tydelig på at han måtte unnskylde kommentaren før jeg slettet videoen.

– Du har sagt du ønsker at folk skal føle frykt for å skrive hets på internett, fordi det er en sjanse for at du henger dem ut. Er det ikke mer bærekraftige måter å hindre hets på?

– Jeg tror ikke den er så bærekraftig. Jeg tror den er litt midlertidig. Det var en som har trakassert meg på nettet i over et år nå, som la ut en video som en slags kritikk mot meg, om at nå er folk redd for å si det de mener i kommentarfeltene. Når han sier «hva de mener», så er det jo rasisme. Det synes jeg er helt fantastisk å høre, at folk er redde for å skrive det. Det kan være folk som vanligvis skriver hatytringer, som vegrer seg og tenker de kanskje kan bli ringt. Men når du stiller spørsmålet sånn, om det er mer bærekraftig, må jeg svare nei, det er det jo ikke. På kort sikt kan det virke ganske effektivt. Antirasisme har vi holdt på med i ganske mange år nå. Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer. Det blir jo bare mer og mer rasisme, er min opplevelse av å lese på internett.

– Nå har du varslet at du skal slutte. Hvorfor?

Det har vært fritt fram på internett, og det er det ­fremdeles.

– Det blir jo bare mer og mer rasisme

Aleksander Åsnes

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

– Kvifor hastar det for Noreg å bli medlem av EU, slik du skriv i ein kronikk i Dagens Næringsliv?

– Handelspolitikk har vorte tryggingspolitikk, både frå USA si side, politiseringa til Trump, tollpolitikken og denne villmannsferda, der du risikerer å få noko heilt ut av det blå. Så er det Kina, som stadig blir mektigare. Kina er vinnaren i dette stormaktsspelet no, på grunn av Trumps inkompetanse og rare politikk. Hovudpoenget mitt er det som heiter

: Små land må vere verna av den einaste samla aktøren som finst i Europa på desse områda. Ikkje den militære avskrekkinga, men alt anna. Og det er EU.

– Du brukar dømet med at vi stod åleine då vi vart sanksjonerte av Kina etter at Liu Xiaobo fekk fredsprisen. Men Litauen, som er EU-medlem, vart jo endå hardare sanksjonert etter at dei opna konsulat for Taiwan. Viser ikkje det at det ikkje hjelper å vere i EU i møte med Kina?

– Jau, men det å opne konsulat for Taiwan er ein større provokasjon. Taiwan betaler pengar for å få diplomatisk anerkjenning, og difor er det også nokre Småland i Latin-Amerika som anerkjenner Taiwan. Men at Litauen gjer det, er å gå langt utanfor normal vestleg politikk. Det må seiast at EU ikkje har våga å kritisere Kina på menneskerettar i særleg stor grad, nettopp på grunn av handelsstraffa ein kan få, politisk boikott og alt dette. Det er i alle fall ikkje bra for eit lite land å plutseleg hamne i ein slik situasjon igjen.

– Men korleis konkret kan vi bli skadelidande av å stå åleine dersom også Litauen vert straffa?

– Det er jo at du blir isolert. Du får kanskje støttefråsegner. Men er vi del av ein EU-handelspolitikk overfor Kina, så er det EU som må vere aktøren vis-à-vis Kina, ikkje Noreg. Stormaktene, USA inkludert, vil ikkje forhalde seg til EU. Dei vil forhalde seg til enkeltland fordi då er dei alltid den største aktøren. Det har russarane alltid vilja gjere. Det vil Kina også. Så samanfatta trur eg det er uhyre viktig at Europa kan ha tyngd i verda. Då må vi vere samla. Vi må vere éin aktør. Sjølv om vi kan krangle på innsida lenge før vi blir samde om kva vi skal gjere, må vi utetter vere éin aktør så langt som mogleg.

– Du seier jo at du er redd for ei folkerøysting fordi det kan skape polarisering, demagogi og populisme. Du skisserer i staden ein slags snikinnmelding, der Stortinget berre gjer det.

– Nei, eg skisserer at det faktisk er Stortinget som har ansvaret for å melde Noreg inn i EU.

– Ja, det var det eg kalla snikinnmelding. Vil ikkje det kunne skape endå meir populisme i framtida dersom folk oppfattar at Stortinget har gjort det utan ei folkerøysting?

Vil ikkje høyre med folkedypet

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

– Snart er det fotball-VM for herrer, og onsdag denne uka banket bystyret i Bergen gjennom skjenking døgnet rundt under mesterskapet. Hva synes du om det?

– Vi vet at tilgjengelighet på alkohol øker inntaket. Jeg tror ikke endringen i seg selv vil ha så mye å si. Så vidt jeg vet, er det kanskje to kamper det er snakk om, og de offentlige skjenkestedene har krav på seg om vakthold og kontroll. Men det er noe med signaleffekten dette sender.

– Du var imot vedtaket. Hva tenker du om at det var din borgerlige koalisjon som pushet det igjennom?

– Jeg sitter ikke som øverste politiske leder, og vi har et byråd og et bystyre med et flertall av både Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Vi er ikke enige om alt.

– Jeg synes det er trist at enten det er idrettsarrangementer eller andre ting, så setter man et likhetstegn mellom alkoholinntak og feiring. Da jeg vokste opp, kunne folk stikke innom min mor og de og bli bedt på en kopp kaffe. Nå blir de bedt på et glass vin.

– Hva har skjedd med den norske drikkekulturen?

– Dagens ungdom drikker mindre enn det min generasjon gjorde da vi var unge. Der alkoholinntaket øker mest, er blant kvinner og pensjonister. Kos blir forbundet med å drikke vin.

Alle bittesmå ting man gjør, er med å støtte opp under en trend.

Innenriks

Aktuelt

Potensiell børsnotering av flere KI-selskaper øker uroen for en potensiell KI-boble. Finansministeren mener uansett at fondet må være med på både opp- og nedturer.

Rigide regler gjør at 30.000 kommunale boliger går glipp av norgespris på strøm. Regjeringen vil ikke endre regelverket.

NTNU-professor Jonas Nøland meiner det er eit stort rom for skjønn når ein ekstern aktør skal gjennomgå havvindprosjektet.

Lakselobbyen ga 18 millioner kroner i valgkampstøtte

Venstresida styrer landet, men den er i ferd med å miste grepet om kulturen, sier avtroppende AUF-leder Gaute Skjervø.

Attacs Audun Myhra Bergwitz ber Oljefondet tenke seg godt om før de kjøper seg opp i amerikanske KI-selskaper som snart skal på børs.

Ansatte i førstelinja er særlig utsatt for vold og trusler på jobb. Teodor Kjell i Nav har opplevd en skyteepisode, og påpeker at enkle grep kan ha stor effekt.

LO mellom barken og veden i staten

– La oss nå vise menneskelighet og gi dem amnesti, sier biskop emeritus Tor B. Jørgensen om papirløse i Norge. Denne uka mottok han Annette Thommessens hederspris.

EU Inc vil øke konkurransekrafta for norske bedrifter. Sosial dumping blir ikke et problem, tror Petter Tollefsen i NHO.

Ber foreldre logge seg på nett: – Barna skal møte trygge voksne der de er

Ber regjeringa om utleigehjelp

Mot veggen

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

Potensiell børsno­tering av flere KI-selskaper øker uroen for en potensiell KI-boble. Finans­ministeren mener uansett at fondet må være med på både opp- og nedturer.

Rigide regler gjør at 30.000 kommunale boliger går glipp av norgespris på strøm. Regje­ringen vil ikke endre regel­verket.

NTNU-professor Jonas Nøland meiner det er eit stort rom for skjønn når ein ekstern aktør skal gjennomgå havvind­pro­sjektet.

Lakse­lob­byen ga 18 millioner kroner i valgkamp­støtte

Venstre­sida styrer landet, men den er i ferd med å miste grepet om kulturen, sier avtrop­pende AUF-leder Gaute Skjervø.

Attacs Audun Myhra Bergwitz ber Oljefondet tenke seg godt om før de kjøper seg opp i ameri­kanske KI-selskaper som snart skal på børs.

Ansatte i første­lin­ja er særlig utsatt for vold og trusler på jobb. Teodor Kjell i Nav har opplevd en skyte­epi­sode, og påpeker at enkle grep kan ha stor effekt.

LO mellom barken og veden i staten

– La oss nå vise mennes­ke­lighet og gi dem amnesti, sier biskop emeritus Tor B. Jørgensen om papirløse i Norge. Denne uka mottok han Annette Thom­mes­sens hederspris.

EU Inc vil øke konkur­ranse­krafta for norske bedrifter. Sosial dumping blir ikke et problem, tror Petter Tollefsen i NHO.

Ber foreldre logge seg på nett: – Barna skal møte trygge voksne der de er

Ber regjeringa om ut­leige­hjelp

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antira­sistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folke­av­stem­ming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

Potensiell børsnotering av flere KI-selskaper øker uroen for en potensiell KI-boble. Finansministeren mener uansett at fondet må være med på både opp- og nedturer.

Rigide regler gjør at 30.000 kommunale boliger går glipp av norgespris på strøm. Regjeringen vil ikke endre regelverket.

NTNU-professor Jonas Nøland meiner det er eit stort rom for skjønn når ein ekstern aktør skal gjennomgå havvindprosjektet.

Lakselobbyen ga 18 millioner kroner i valgkampstøtte

Venstresida styrer landet, men den er i ferd med å miste grepet om kulturen, sier avtroppende AUF-leder Gaute Skjervø.

Attacs Audun Myhra Bergwitz ber Oljefondet tenke seg godt om før de kjøper seg opp i amerikanske KI-selskaper som snart skal på børs.

Ansatte i førstelinja er særlig utsatt for vold og trusler på jobb. Teodor Kjell i Nav har opplevd en skyteepisode, og påpeker at enkle grep kan ha stor effekt.

– La oss nå vise menneskelighet og gi dem amnesti, sier biskop emeritus Tor B. Jørgensen om papirløse i Norge. Denne uka mottok han Annette Thommessens hederspris.

EU Inc vil øke konkurransekrafta for norske bedrifter. Sosial dumping blir ikke et problem, tror Petter Tollefsen i NHO.

Ber regjeringa om utleigehjelp

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary