Eivin Kristensen Vangsnes

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

Datasentre står for over halvparten av prosjektene som har reservert eller venter på kraft i Norge. Resten av Norden opplever en lignende utvikling.

De neste tre åra er bransjens strømforbruk ventet å skyte i været. Det har ført til flere politiske forslag om å regulere bransjen.

Selv om Norge skulle stanse nye utbygginger, kan imidlertid datasentre i nabolandene presse opp norske strømpriser, forteller kraftanalytikere til Klassekampen.

Det nordiske kraftsystemet er tett sammensydd gjennom en felles kraftbørs. Landene er i også koplet sammen gjennom en rekke utenlandsforbindelser.

Ifølge Anders Strand Ryssdal i energianalysebyrået Thema fører det til at en datasenter-boom kan påvirke norske strømpriser på tvers av landegrensene.

– Selv om Norge skulle slutte å bygge datasentre, kan særlig svenske utbygginger føre til en betydelig priseffekt her, sier han til Klassekampen.

Han forklarer at dette henger sammen med import og eksport av kraft. Norge har totalt 17 utenlandsforbindelser. Ni av disse går til Sverige. I tillegg er Norge tilkoplet Danmark, Finland, Tyskland, Nederland og Storbritannia.

– Prismessig er det større sammenheng mellom Sør-Sverige og Sør-Norge enn det er mellom Sør- og Nord-Norge. Dersom svenskene forbruker mer strøm, vil de eksportere mindre til Norge. Når det blir mindre kraftoverskudd, går prisene opp.

Alt forbruk i ­Norden vil på­virke ­norske kraftpriser.

Varsler nordisk prishopp på strøm

Ida Søraunet Wangberg

En tirsdagskveld i september 2025 høres et høyt smell da en håndgranat sprenges på Bislett i Oslo. To 13-åringer står bak granatkastingen, som politiet antar har kopling til det svenske kriminelle nettverket Foxtrot.

De mener det er snakk om et bestillingsoppdrag, og at den opprinnelige kontakten ble etablert på Tiktok. Det viser seg også at den ene tenåringen har bodd på en barnevernsinstitusjon dagene før hendelsen.

Blant statsrådene som har fått ansvar for å vise handlekraft både mot ungdoms­kriminalitet og tekselskapene, er barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

Prioriteringen av de store sakene i nyhetsbildet går derimot på bekostning av det seigere, men kanskje desto viktigere arbeidet med å gjennomføre store systemendringer på barnevernsfeltet, mener flere sentrale kilder Klassekampen har snakket med.

Ut fra Vågslids egne innlegg på sosiale medier, er saken som står høyest på prioriteringslista, å stenge alle under 16 år ute fra de samme plattformene.

Det er kanskje kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun som har blitt regjeringens Tante Sofie utad når det gjelder å fri barna fra skjermen. Men det er på Vågslids statsrådspult det ligger.

Nå blir det 16-årsgrense, men det er fortsatt uløst hvordan den skal håndheves. Loven er på EØS-høring, og etter alt å dømme blir løsningen det som EU lander på.

Forfatter Maja Lunde, en av pådriverne bak aldersgrensa, har inntrykk av at statsrådens engasjement er ektefølt, og har forståelse for at det tar tid å få på plass en god løsning. Men hun savner en breiere innsats fra Vågslid og regjeringskollegene.

Nå blir vi sittende og vente på en aldersgrense på sosiale medier.

Some-ministeren: «Tough on crime» og utydelig

Josefine Gjerde

Anne Kari Hinna

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng står fast på å prøve ut flyttenekt for flyktninger som ikke kan forsørge seg selv.

Samtidig vil hun ta tak i årsakene til at én av tre flyktninger flytter fra kommunen de opprinnelig blir bosatt i.

– Vi må angripe problemet fra flere kanter. Vi må både ta tak i årsakene til at flyktninger flytter, samtidig som vi avhjelper kommuner som opplever opphopning av levekårsutfordringer i enkelte kommuner, sier Stenseng.

 gikk Fafo-forsker Ida Kjeøy ut mot forslaget om flyttenekt, som regjeringen har varslet vil komme til høsten. Hun mener man heller må sørge for mer treffsikker bosetting, i tillegg til å vurdere om enkelte kommuner skal slippe å bosette flyktninger.

Et generelt forslag om at enkelte kommuner ikke skal anmodes om å bosette flyktninger, er ikke aktuelt, ifølge Stenseng.

– Det er flere kommuner som ikke bosetter flyktninger i dag. Bosetting er en frivillig ordning, og når kommunene takker ja, forventer vi at de forstår ansvaret det innebærer.

Statsråden mener regjeringen allerede gjør mye for å forhindre at bosatte flyktninger skal trenge å flytte:

– Vi har skjerpet anmodningskravene. For eksempel vektlegger vi i større grad arbeidsmarked, sekundærflytting og opphopning av levekårsutfordringer i kommunene enn før. Disse kravene vurderes hvert år, etter behov.

Flertallet holder fast på flyttenekt

Pernille Ekornrud Grøndal

Stadig fleire private aktørar tilbyr omsorgs- og sosialtenester.

Enkelte eldre betalar tusenvis i månaden for privat omsorgshjelp, ifølge NRK, som har henta inn tal frå Brønnøysundregistera over private nyetableringar innan omsorgs- og sosialtenester.

Både på Stortinget og i Pensjonistforbundet skapar utviklinga bekymring for eit klasseskilje mellom eldre som enten har ressurssterke familiar eller sjølv økonomi til å betala, og eldre utan den same kjøpekrafta.

– Einsemd og isolasjon blant eldre er ei av dei store bekymringane me i Pensjonistforbundet har, seier Jan Davidsen, leiar for Pensjonistforbundet.

– Det er klart bekymringsfullt at det berre er dei rikaste som har pengar til å løysa slike problem. Helse- og omsorgspolitikken blir innretta på dei som stort sett klarer seg sjølv.

Kjersti Toppe, nestleiar i Senterpartiet, meiner det må bli prøvd ut nye ordningar som kan få fleire frivillige på banen.

– Me vil greia ut nye ordningar som kan få både fleire unge og eldre til å gjera ein ekstra innsats på frivillig basis, seier ho.

Eit konkret grep Toppe kan tenka seg å prøva ut, er å gi økonomiske insitament for å få fleire frivillige inn.

Foreslår kutt i lån for frivillige

Brage Arctander Dingsøyr

Maria Høy Hansen

Flere kommuner roper varsko om kostnaden ­knyttet til bosetting av flyktninger.

Før sommeren ba Fredrikstad og Sarpsborg om strengere krav for flyktninger som bosetter seg utenfor bosettingskommunen. Regjeringen utreder nå ulike muligheter for å begrense sekundærflytting.

– Å nekte flyktninger å flytte vil ikke løse det underliggende problemet med at ikke alle kommuner får til den lokale integreringen.

Det sier Fafo-forsker Ida Kjeøy. Hun mener staten må vurdere om en del kommuner bør unntas når flyktninger til Norge skal bosettes.

Kjeøy har forsket på årsaker til at flyktninger velger å bli eller flytte fra bosettingskommunen sin.

Ifølge Fafo-rapporten «Flytting etter bosetting» er det flere norske kommuner hvor ingen flyktninger noensinne har blitt boende. Kommunene med mest fraflytting er for det meste små, ­usentrale kommuner med lite kontinuitet i bosettingsarbeidet.

– Myndighetene bør kanskje vurdere hvilke kommuner som skal få lov til å bosette, sier forskeren.

I norsk integreringspolitikk er det et uttalt mål at bosettingen skal være spredt, seinest forankret i Integreringsmeldingen fra 2024. Men det å ta hele landet i bruk, fører ikke alltid til integreringssuksess.

Å nekte flyktninger å flytte vil ikke løse det underliggende problemet.

Mener flytte­nekt er feil medisin

Charlotte Førde Skomsøy

Kan gå i streik for å sikre tariffavtale

I dag møtes Fellesforbundet og ledelsen i The Old Irish til forhandlinger. Ansatte ved filialene The Old Irish Majorstuen og Mulligans i Oslo krever tariffavtale.

– Vi er klare til å gjøre det som må til for å få til tariffavtale, og er forberedt på at det kan bli streik, sier bartender Adam Vadseth.

I dag deltar han på forhandlingsmøte med arbeidsgiver og Fellesforbundet.

Klassekampen har ikke lyktes å få ansatte ved The Old Irish Mulligans i tale.

I halvannet år har Vadseth jobbet som bak baren på filialen på Majorstuen. I utgangspunktet trivdes han veldig i jobben, og beskriver et godt sosialt miljø. Men i fjor skjedde det noe.

– Når det ble mer fokus på kun jobben, begynte man å legge mer merke ting som for eksempel dårlig lønn og dårlige arbeidsforhold, sier han.

I begynnelsen snakket ansatte mest om lønnsvilkår og sikkerhet, forteller Vadseth.

– Det var ikke snakk om streik da, men kravet utviklet seg da flere ansatte fikk sparken, sier han.

Vi ønsker at arbeidsgiver skal skjønne at tariffavtale er noe positivt.

Adam er klar for streik

Aleksander Åsnes

Den 11. desember 2022 var det fest på Oslo S. Etter sju års arbeid og over tretti milliardar kroner opna Follobanen. For samferdselsminister Jon-Ivar Nygård var det ein god dag. Under to veker seinare stod tunnelen mørk. Feil på anlegget tvinga fram ei stenging som varte i månadsvis, og eitt av dei største norske samferdselsprosjekta på tiår vart eit sinnbilete på det motsette av det det skulle vere. Likevel ropte ingen etter statsrådens hovud.

Det er den erfaringa Jon-Ivar Nygård har gjort til ein slags kunst: å styre eit av dei største budsjetta i regjeringa, og likevel gå fri. Og det trass i at han stort sett har brukt tida si som statsråd på å strupe pengesekken.

– Du kan vel ikkje vere ein vellukka statsråd når du stort sett har avlyst ting, seier politisk kommentator i Morgenbladet Aslak Bonde.

Bonde meiner Nygård kom inn i departementet med eit heilt bestemt oppdrag. I nesten femten år, heilt sidan Senterpartiets Liv Signe Navarsete, hadde samferdslebudsjetta blitt gira kraftig opp.

– Når Nygård kjem inn, så er hans oppdrag å ta dette ned. Regjeringa har sagt ganske tydeleg at løyvingane må ned. Og det har han gjort, seier Bonde.

I den siste Nasjonal transportplan laga statsråden lista over prosjekt som skulle setjast på vent – Hordfast blant dei. Den store bråkescena blei det ikkje, og Bonde meiner at Nygård har sloppe billeg unna.

Ei forklaring ligg i sjølve maktstrukturen. Vegvesenet, Bane Nor og Nye Veier er statar i staten, med eigne planar og eigne kommunikasjonsavdelingar. Når dobbeltsporet på toglinja til Hamar no kan bli utsett i årevis, hamnar ansvaret ein annan stad enn hos statsråden.

– Politikarane klarer å kople seg av ved å dytte skulda over på etatane, seier Bonde.

Det blir for austlands­tungt under Nygård.

Nei-ministeren

Håvard Yttredal

Klagenemnd for EØS-saker vurderer erstatningskravene til dem som ble rammet av trygdeskandalen. Nå er nemnda i en fastlåst situasjon.

I april tvang Stortinget regjeringen til å legge rapporten «Eksport av velferdsytelser» fram for nemnda, som da hadde forsøkt å få innsyn i tre år. Nemnda mente rapporten kunne inneholde opplysninger som er «relevante og bestemmende» for statens erstatningsansvar.

Nemnda har nå hatt noen uker til å lese den såkalte 2014-rapporten, som Solberg-regjeringen bestilte for å vurdere tiltak mot eksport av trygd. Trygdeskandalen rammet over 7500 personer som feilaktig ble møtt med stans i ytelser, krav om tilbakebetaling og i noen tilfeller ble straffeforfulgt nettopp fordi de mottok trygd under opphold i andre EØS-land.

For å vurdere om ofrene har krav på oppreisning, altså erstatning for tort og svie, må nemnda vite hvem som visste hva, og til hvilket tidspunkt. Derfor trenger medlemmene innsyn i dokumenter som viser hvordan 2014-rapporten ble fulgt opp, mener de. Dette er dokumenter regjeringen i januar avviste å gi ut. Saken har imidlertid endret seg etter stortingsvedtaket som tvang regjeringen til å legge fram selve rapporten, ifølge nemnda.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet nekter imidlertid fortsatt, og mener klagenemnda ikke skal vurdere krav om oppreisning i det hele tatt.

Nemnda har bare én klage igjen, som venter på avgjørelse. Dersom nemnda lander på at staten må betale oppreisningserstatning, kan imidlertid gamle saker bli tatt opp igjen. Klassekampen har identifisert 20 klager som kan bli gjenopptatt.

Hilde Ellingsen i Lund & Co er advokat for den siste klageren. Hun 

«Klager må få tilgang til bevis som kan styrke hennes sak. Staten må være åpen om hvilken informasjon som var tilgjengelig for myndighetene til enhver tid og hvilke vurderinger som ble gjort. Full åpenhet er viktig for vår klient, men det er også sentralt for å gjenopprette tilliten til staten etter trygdeskandalen», skriver hun i en e-post.

Trygde­skandalen: Nekter fortsatt å gi innsyn

Ada Louise Andreassen

Pomorfestivalen i Vardø er over, men debatten om festivalnavnet fortsetter.

Styreleder for Vardøhus museumsforening Arnt-Bjarne Aronsen mener debatten gir et feil inntrykk av vardøværingenes forhold til russerne.

Han understreker at festivalen ikke handler om Russland, men om Vardø.

– Den handler om å feire byens egen historie.

Aaronsen viser også til festivalprogrammet, der foredrag om vikingene og kjernekraft i Varanger var blant det oppsatte.

Vardø-ordfører Tor-Erik Labahå (Sp) sa til Klassekampen 24. juli at navnet på festivalen burde endres, og at festivalen bør fokusere på andre deler av Vardøs historie.

Pomorhandelen viser til handel mellom russiske pomorer og kystfolket i Nord-Norge fra slutten av 1600-tallet og fram til den russiske revolusjonen i 1917.

Historiker ved Universitetet i Tromsø Rune Blix Hagen mener det ikke er noen grunn til å endre navnet, men innholdet.

– Handler om å feire byens egen historie

Sol Simona Nag

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre 

– Dette har vært en varslet katastrofe. Det er ingen tvil om at Høyre-byrådet har gitt grønt lys for en utrygg elsparkesykkelpolitikk.

Det mener Oslo Arbeiderpartis Abdullah Alsabeehg, som også er nestleder i bystyrets Samferdsels- og miljøutvalg.

I 2025 skadet dobbelt så mange seg på elsparkesykler som i 2023, ifølge Statens vegvesen.

Alsabeehg mener økningen er en konsekvens av Høyres styring, blant annet fordi partiet økte antallet elsparkesykler fra 8000 til det dobbelte da de kom til makta i 2023.

Høyre på sin side mener de har gjort en rekke tiltak for å gjøre ferden på elsparkesyklene tryggere.

I vinter ble et forslag om færre elsparkesykler, krav til vinterdekk, flere forbudssoner og permanent nattestenging nedstemt i Oslos bystyre. Det var partiene i byråd, Venstre og Høyre, som med støtte fra Frp stemte imot.

– At disse partiene stemte imot forslagene, illustrerer at det mangler vilje til å gjøre de tiltakene som faktisk øker sikkerheten for de som ferdes på elsparkesykkel og trafikken generelt, sier Alsabeehg.

Han mener avstemmingen vitner om et byråd som ikke tar trafikksikkerheten på alvor.

Det største problemet er bruken, ikke antallet.

– En varslet katastrofe

Maria Høgetveit Jølle

I flere kommuner trekkes boliger ut av det ordinære leiemarkedet. Det gir høyere priser og færre boliger til fastboende. Ansatte får jobb, men finner ikke bolig. Studenter presses ut av leiemarkedet, og lokalsamfunn mister fastboende.

I Tromsø har kommunen fått to millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til kontroll av ulovlig korttidsutleie.

Varaordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) forteller at de trengte penger for å følge opp ulovlig korttidsutleie.

– Tromsø har hatt en stor utfordring med at en rekke leiligheter som kunne vært solgt på markedet, eller som kunne vært leid ut til folk som trenger å leie bolig, leies ut på korttid. Og da først og fremst på Airbnb.

Varaordføreren trekker fram at det har vært en «eksplosjon» av vekst i turismen de siste årene.

– Stadig flere ser jo da at her er det mulig å tjene penger, sier hun.

På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet har Husbanken kartlagt sentrale kommuners erfaringer og behov for regulering av korttidsutleie.

Fagdirektør i Husbanken Kari Eika har selv bidratt til rapporten.

Det grunn­leggende problemet er at man ikke har informasjon om dette korttids­utleiemarkedet.

Kommuner vil ta grep om ulovlig boligutleie

– Litt av problemet er at vi ikke vet så mye om økonomien i datasentre. Særlig KI-sentrene har man lite innsikt i.

Det sier energirådgiver i DNV Jørgen Bjørndalen.

I Norge står mange titalls selskaper i kø for å få kraft til datasenterprosjekter. Analytikere mener derfor at kraftforbruket ligger an til å skyte i været, men det hersker uenighet om hvor mye det vil øke.

De siste fire åra har datasentrenes strømforbruk økt med rundt 135 prosent, til 1,93 terawatt-timer (TWh) i året, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Ulike analyser viser at dette kan stige til mellom 8 og 12 TWh innen 2030.

I fjor produserte Norge totalt 161 TWh kraft. Da hadde vi et overskudd på 23 TWh. Før tiåret er omme, mener NVE at dette overskuddet vil reduseres til 4 TWh.

Dersom de over 140 datasentrene som står i nettkø blir realisert, vil det øke kraftforbruket med nærmere 70 TWh, ifølge beregninger fra energiavisa Europower.

Bjørndalen er medforfatter av en analyse DNV har gjort av KI-datasentres forbruk. Han forteller at det er krevende å lage nøyaktige estimater.

– Den største variabelen for framtidig forbruk er knyttet til inntektsmodellen. Altså hvor mye penger datasentrene tjener, og hvor mye KI-kapasitet verden kommer til å trenge, sier energirådgiveren og legger til:

Det er lettere å få tillatelse til å etablere forbruk enn produksjon.

KI-forbruket skyter i været

Aktuelt

Ketil Blom Haugstulen

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

– Bare timer etter det islamistiske terrorangrepet mot skeive i Berlin kritiserte du tre Ap-politikere og en MDG-politiker for ikke å nevne ideologien til gjerningsmannen i sine støtteinnlegg til skeive: «Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskiva.» Hvorfor det?

– Fordi jeg var redd for at debatten etter terrorangrepet skulle utvikle seg slik den gjorde etter 25. juni 2022, hvor man ikke fikk noe vedvarende oppgjør med – eller noen forandring i – måten vi forholder oss til angrep rettet mot skeive og motivasjonen som ligger bak. Så er det flere av de jeg valgte ut, som etterpå pekte på at de var tidlig ute, at det var kort tid etter terrorangrepet som var grunnen til at de holdt seg som de gjorde det. Det stoler jeg på.

– Så du er enig i at det var litt tidlig?

– Jeg registrerer i hvert fall at alle sammen har kommet ut etterpå og anerkjent bakgrunnen for angrepet, og jeg er takknemlig for det, samtidig som enkelte organisasjoner på venstresida ikke har gjort det.

– Mener du at de fastslo at det var islamistisk terror på grunn av ditt innlegg?

– De mener selv at de hadde gjort dette uansett, og i så fall er det en positiv forandring siden 2022. Jeg gidder ikke å være grinebiter på de tingene når de gjør ting som jeg mener er bra.

– Du skrev også at de «unnlater å snakke sant» om terrorangrepet. Hva tenker du er motivasjonen deres for å ikke snakke sant om et islamistisk terrorangrep?

– Mitt poeng var at i måten man beskriver angrepet på, eller beskrev det på, så framsto det som om Berlin var utsatt for en naturkatastrofe. Handlingen var helt frikoplet fra kontekst. Men i de debattene som bør komme etterpå, så mener jeg i hvert fall å se at det er en berøringsangst på deler av venstresida, som jeg tror kommer fra et godt sted. Det er flere som er oppriktig redd for at slike hendelser skal bidra til økt islamofobi og hat mot minoriteter. Og det er et viktig poeng, men det er ikke det eneste poenget, så det kan ikke overskygge diskusjonen fullstendig.

– Var det meningen å insinuere at venstresida forsøker å legge lokk på islamistisk ekstremisme?

Det er en berøringsangst på deler av venstresida.

Høyre-toppen etter terror-debatt: – Gidder ikke være grine­biter

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

aldersgrensa på å kjøre elsparkesykler til henholdsvis 17 og 18 år. Bør Norge gjøre det samme?

– Nei, Norge har allerede en aldersgrense på 12 år, mens Voi i alle år har hatt en aldersgrense på 16 år. Argumentet for å øke aldersgrensa handler ofte om ulykker. De siste tre åra har vi hatt en jevn nedgang i antall skader.

– Er det forsvarlig å sende en tolvåring ut i trafikken?

– Vi vet at det er mange ungdommer i distriktene som har elsparkesykkel som sitt daglige transportmiddel. Det er fordi andre alternativer ikke eksisterer. Jeg mener vi heller bør ha formell opplæring, som et sykkelsertifikat eller lignende.

– Du sier at antallet skader går ned, men ifølge tall fra Statens vegvesen ble nær dobbelt så mange skadd på elsparkesykkel i fjor sammenliknet med året før?

– Vi ser det motsatte hvis man leser tallene riktig. Grunnen til at antallet registrerte ulykker går opp, er at antallet turer har økt voldsomt. Ser man på Norge fra juli 2024 til juli 2026, har trafikken økt med 130 prosent. Det innebærer en økning på over ni millioner turer. Ser man på ulykker per kjørte kilometer, har antallet gått betraktelig ned.

– I 2025 doblet Oslo kommune antall elsparkesykler. Tyder ikke det på en sammenheng mellom økt utleie og antall skader?

– Det er en sammenheng, på samme måte som med alle andre kjøretøy. Jo flere som tar bussen eller sykler, jo flere ulykker vil det bli totalt. Men vi ser at antallet ulykker per tur går ned for hvert år.

– Hvilket ansvar har Voi for å forebygge skader?

Vi har en nullvisjon. Så lenge det finnes ulykker, har vi en jobb å gjøre.

Vil ikke heve aldersgrensa

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

– Du er utdannet samfunnsøkonom, tidligere leder av finanskomiteen for Ap og har nylig ledet skattekommisjonen, som la fram et grunnlag for et forlik på skatt. Kommisjonen gikk inn for store kutt i formuesskatten på alt fra 6 til 22 milliarder kroner. Hvorfor er det riktig å kutte i formuesskatten?

– Jeg tenker at det viktigste kommisjonen foreslår er jo å reformere formuesskatten, ved å fjerne alle verdsettingsrabatter, og heller bruke inntektene på å redusere satsen og øke bunnfradrag. Så er det ikke enighet i kommisjonen om at formuesskatten skal kuttes vesentlig. De minste kuttene, på rundt 6 milliarder, er mindre kutt, mens de største er betydelige kutt som vil både gjøre at staten mister mye inntekter og gjøre skattesystemet mindre omfordelende.

– I Klassekampens ringerunde sa hele 22 av 36 Ap-ordførere, altså over 60 prosent, at de var positive til kuttet i formuesskatten, selv om partiet brukte valgkampen på å forsvare den. Hvorfor er de så positive?

– Jeg tror mange ordførere, uavhengig av parti, ønsker mer forutsigbarhet i skattepolitikken. De har lokalt næringsliv og husholdninger som ønsker større ro og større forutsigbarhet i planleggingen. Og da tror jeg ordførerne ser at alle partier må gi noe på sine primærstandpunkter hvis en skal få til et forlik. Og det er ordførere veldig vant med i lokale forhandlinger.

– Men de fleste ordførerne mente at kuttet i formuesskatten må kompenseres med andre skatter på rikdom. Men skattekommisjonen har vel ganske få slike?

– Ja, det er utvidelser av skattegrunnlaget som vil treffe de som har de største formuene. Litt tekniske grunnlagsutvidelser som blant annet handler om innbetalt kapital og privatkonsum i selskap. Det er vanskelig å måle nå, både hvor mye det vil ta inn i skatt og akkurat hvordan og hvor mye det ville omfordele, men at det vil bidra til et mer rettferdig omfordelende skattesystem, er åpenbart.

– Det høres ikke veldig omfattende ut. Og når formuesskatten var en hovedsak i valgkampen i fjor, er det ikke en smule uheldig at det blir kuttet i formuesskatten uansett hvem som vinner?

– Nå får vi først se da, om det blir et endelig skatteforlik. Men Arbeiderpartiet, for eksempel, har gått til valg på et skatteforlik. Og andre partier har gått til valg på å øke formuesskatten og andre på å senke den, eller fjerne den. Så det er jo det forsøket en gjør nå, basert på oppslutning og basert på viljen til kompromiss.

– Skillet mellom venstre- og høyresida kom på plass på grunn av synet på staten og skatt. Det skillet har vist seg å tåle tidens tann, så hvorfor skal man ha et forlik med høyresida om noe som er så sentralt i de politiske skillelinjene?

Formues­skatten har hoppet opp og ned de siste 20 årene.

Innenriks

Aktuelt

Selv om Norge skulle tråkke inn datasenter-bremsen, kan etableringer i nabolandene presse opp kraftprisene, ifølge analytikere.

Barne- og familieminister Lene Vågslid er «tough on crime», men mykere i møte med et egenrådig embetsverk.

Regjeringen, Frp og Høyre avviser alle et forslag om at flyktninger skal få flytte fra bosettingskommunen sin.

Foreslår kutt i lån for frivillige

Flere kommuner opplever at alle flyktningene forsvinner etter at boplikten utløper. Fafo-forsker mener en del kommuner bør få slippe bosetting.

Kan gå i streik for å sikre tariffavtale

Jon-Ivar Nygård er samferdsleministeren som lyt avlyse store prosjekt. Kunne han ha fått til meir?

Trygdeskandalen: Nekter fortsatt å gi innsyn

Debatten om Pomorfestivalen gir et feil inntrykk av vardøværingenes forhold til russerne, mener Arnt-Bjarne Aaronsen.

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre

Ulovlig korttidsutleie er et problem i flere større byer. Kommunene etterlyser en registreringsordning.

KI-forbruket skyter i været

Mot veggen

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

Selv om Norge skulle tråkke inn datasenter-bremsen, kan etable­ringer i nabolan­dene presse opp kraft­pri­sene, ifølge analy­ti­kere.

Barne- og fami­lie­mi­nister Lene Vågslid er «tough on crime», men mykere i møte med et egenrådig embetsverk.

Regje­ringen, Frp og Høyre avviser alle et forslag om at flykt­nin­ger skal få flytte fra boset­tings­kom­munen sin.

Foreslår kutt i lån for frivillige

Flere kommuner opplever at alle flykt­nin­gene forsvinner etter at boplikten utløper. Fafo-forsker mener en del kommuner bør få slippe bosetting.

Kan gå i streik for å sikre tariff­av­tale

Jon-Ivar Nygård er samferdsle­mi­nis­teren som lyt avlyse store prosjekt. Kunne han ha fått til meir?

Trygde­skandalen: Nekter fortsatt å gi innsyn

Debatten om Pomor­fes­ti­valen gir et feil inntrykk av vardø­væringenes forhold til russerne, mener Arnt-Bjarne Aaronsen.

Elsparke­sykkel: Skylder på Høyre

Ulovlig korttids­utleie er et problem i flere større byer. Kommunene etterlyser en regist­re­rings­ord­ning.

KI-forbruket skyter i været

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn alders­grense for elsparke­sykler

Lederen av skatte­kom­mi­sjonen håper Ap søker mot høyre

Selv om Norge skulle tråkke inn datasenter-bremsen, kan etableringer i nabolandene presse opp kraftprisene, ifølge analytikere.

Barne- og familieminister Lene Vågslid er «tough on crime», men mykere i møte med et egenrådig embetsverk.

Regjeringen, Frp og Høyre avviser alle et forslag om at flyktninger skal få flytte fra bosettingskommunen sin.

Flere kommuner opplever at alle flyktningene forsvinner etter at boplikten utløper. Fafo-forsker mener en del kommuner bør få slippe bosetting.

Kan gå i streik for å sikre tariffavtale

Jon-Ivar Nygård er samferdsleministeren som lyt avlyse store prosjekt. Kunne han ha fått til meir?

Trygdeskandalen: Nekter fortsatt å gi innsyn

Debatten om Pomorfestivalen gir et feil inntrykk av vardøværingenes forhold til russerne, mener Arnt-Bjarne Aaronsen.

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre

Ulovlig korttidsutleie er et problem i flere større byer. Kommunene etterlyser en registreringsordning.

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre