Åse Brandvold

Tom Hennig Bratlie

#fff

– Sårbare barn betaler en høy pris for gratis SFO.

Det sier Ingebjørg Romestrand til Klassekampen. Vi er på Kråkstad Skole- og fritidsordning der hun er leder. Snart skal barna løpe inn på kjøkkenet der det forberedes et måltid med pasta og kjøttdeig. Støynivået kan bli vel høyt. Barna med autisme tåler ikke bråket og må spise på et eget rom.

– De er slitne etter skoledagen. Vi bruker tid på å roe dem ned før de kan i gang med spill eller lek, sier Romestrand.

Når barn med særskilte behov går over fra skole til SFO, mister de rettigheter.

58 prosent av et utvalg på 260 SFO-ledere i hele landet opplever at barn med særskilte behov ikke har muligheten til å delta på lik linje med andre barn i lek og aktivitet. Det kommer fram i en ny undersøkelse fra organisasjonen Voksne for Barn.

Et annet funn er at de SFO-ansatte ikke får nødvendig faglig støtte for å håndtere barn med særskilte behov. De får ikke veiledning fra pedagogisk-psykologisk tjeneste eller barn- og ungdomspsykiatrien, slik lærere får.

Vedtakene de har om tilrettelegging på skolen, har ikke lenger betydning når de kommer over på SFO. Det finnes en rammeplan for SFO, men ingen utdanningslov eller barnehagelov som sier hva barna har rett på.

– I praksis er det kommuneøkonomien som styrer, sier Romestrand.

Sårbare barn betaler en høy pris for gratis SFO.

Alarmtall i ny SFO-rapport

Ole Magnus Rapp

#000

En gang var skoltesamene majoritetsbefolkningen i de sørøstlige delene av Finnmark. De såkalte østsamene var én av flere samiske grupper, siidaer, som i mange hundre år hadde befolket området.

Skoltesamene vandret med sin rein mellom Kolafjorden, Enare sjø i Finland og Varanger i Norge. De drev sauehold langs kysten, fisket laks i elvene, fanget torsk og sel i sjøen og høstet av det naturen tilbød. De brydde seg lite om hvorvidt de bodde i Russland, Finland eller Norge: For dem var dette et grenseløst landskap.

I år er det 200 år siden den norsk-svenske kongen og den russiske tsaren ble enige om å trekke en ny grense mellom sine land. For skoltesamene var denne storpolitiske enigheten begynnelsen på slutten. I dag er det bare en håndfull mennesker som kaller seg skoltesamer igjen i Norge. Mange søker i sine røtter og finner språk og kultur som forfedrene ville skjule.

– Vi er vel cirka 200. Alle har sine røtter i Sør-Varanger, sier Venke Törmänen i Pasvik.

I barndommen husker hun at bestemora snakket et språk hun og de andre ikke forsto, og like viktig: Barna skulle ikke lære dette mystiske språket. Bestemora var døpt Irina, men kalte seg Irene. Slik slapp hun spørsmål om tilknytning til nabolandet Sovjetunionen.

Nå tar 70 år gamle Törmänen og flere med henne stolt tilbake tradisjonene. Hun ble i fjor høst valgt inn i Sametinget som første skoltesame, og hun har mange saker hun ønsker å få gjennomført. For henne er det viktig at skoltesamene skal få tilbake sine rettigheter til laksefiske i sjø og elver, og til høsting av naturen, som sto sterkt i deres liv og kultur.

– Vi var et godt innarbeidet urfolk, som plutselig ble fordelt på tre land. Stengte grenser og svært ulik politikk har ført til enorme endringer, sier hun.

Törmänen var skuffet over at skoltesamene ikke fikk stå på scenen under 200-årsmarkeringen for den norsk-russiske grensa i Kirkenes tidligere i måneden. Törmänen møtte opp i sin skoltesamiske drakt og møtte både stortingspresidenten og fylkesordføreren i Finnmark.

Vi var et godt innarbeidet urfolk, som plutselig ble fordelt på tre land.

Gammel grense gnager fortsatt

Anne Kari Hinna

I morgon leverer Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) kravet til staten, som kjem med sitt tilbod til bøndene neste veke. Nyleg kom Budsjettnemnda med tal som viser at bøndene ligg 63.000 kroner bak andre grupper i samfunnet. Skal det gapet tettast i 2027, trengst det over to milliardar aleine. I tillegg skal galopperande kostnadar og fleire andre satsingar i landbruket dekkast inn.

Mari Gjengedal er fylkesleiar i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i Hordaland. Ho meiner dei to faglaga må ha eit langt større krav enn for eitt år sidan, då bøndene bad om 2,9 milliardar.

– Me bør krevja minst 5 milliardar, seier ho, men legg til at det er minst like viktig å understreka at det ikkje dekker behovet som er i landbruket.

Sjølv ser ho inga framtid som bonde. I 2024 avvikla ho drifta på småbruket i Samnanger utanfor Bergen.

– Eg representerer den aller største gruppa – dei som har lagt ned. Eg har kjent på kroppen korleis det er. Bønder jobbar dugnad for å produsera mat i Norge i dag, seier ho.

Ho har eit håp om å starta opp att ein dag, men så lenge landbrukspolitikken er som no, blir det berre produksjon for eige bruk. Ho meiner det er samfunnet som tapar på at bønder legg ned. For dei tidlegare bøndene blir liva betre. Bønder må kunna leva liv som liknar på dei liva folk flest lever, meiner ho.

– Om du må jobba dobbelt så mykje, men ha halvparten så stor inntekt og lite fri og ferie, er det ikkje rart at folk sluttar, seier ho.

Jan Erik Fløtre er fylkesleiar for Bondelaget i Vestland og driv med mjølkeproduksjon, ammeku og storfe i Gloppen kommune.

Ser inga framtid i bondeyrket

Pernille Ekornrud Grøndal

tekst  og foto

På spørsmål om hva han kjemper for, svarer kokk Sindre Finnøy kontant.

Klassekampen møter ham utenfor Café Viken i DNB-bygget, der han sitter streikevakt i grått og surt bergensvær med Fellesforbundet-vest.

Kafeen Finnøy jobber i, driftes av cateringselskapet Sodexo AS, hvor Finnøy har jobbet siden 2021. ­Sodexo driver også kantina til DNB-ansatte.

Forskjellen på lønna til Finnøy og dem han lager mat til hver dag, er stor.

Blant siviløkonomer i privat sektor ligger medianlønna for 2026 på én million kroner, ifølge tall fra fagforeningen Econa. For IT-konsulenter varierer medianlønn mellom 700.000 og over én million.

Toppsjefen i DNB, Kjerstin Braathen, tjente på sin side 18,7 millioner kroner i fjor. Lønna til DNB Markets -leder Alexander Opstad var på 14,6 millioner kroner.

For en ufaglært kokk ligger begynnerlønna på 408.937 kroner i året. Med fagbrev ligger den på 420.000 kroner. Med ti års ansiennitet rykkes lønna opp til henholdsvis om lag 450.000 og 470.000 kroner i året.

– Mange må leve fra lønning til lønning

Pål Hellesnes

– Politikerne har visst lenge, og akseptert at folk må vente lenge på sykepenger. Det er uverdig, sier Vegard Einan, administrerende direktør i NHO Service og Handel, som nå forbereder seg til mekling.

I hotell- og restaurantbransjen er nå i underkant av 2700 arbeidere i streik. Blant de hardeste nøttene i konflikten er sykepengene. Fagforeningene krever at arbeidsgiverne skal forskuttere sykepenger i inntil fire måneder, for å unngå at ansatte må vente i ukevis på penger fra Nav.

Representantene fra arbeidsgiversida mener imidlertid at en forskuttering av sykepenger vil ramme særlig små og mellomstore bedrifter hardt.

Også i andre lønnsoppgjør kan dette kravet utløse streik. Onsdag ble det brudd i forhandlingene for reinholdsansatte, blant annet på grunn av samme sykepengekrav.

Einan mener politikerne må ta ansvar i saken. Han mener også at det finnes en enkel løsning:

– Man kunne begynt med å lage en forskutteringsordning som man hadde under pandemien for dagpenger. Det gjorde at vi fikk ordnet at dagpengesøkerne fikk penger på to til tre dager, sier han.

Nav opplyser at den gjennomsnittlige ventetida for de som søker om sykepenger er fem uker. Samtidig blir tre av fire saker behandlet automatisk, med rask behandlingstid. Det som drar opp snittet, er de sakene som må behandles manuelt.

I 2025 behandlet Nav 785.793 sykepengesaker, det vil si rundt 15.000 i uka. Da blir det over 3000 personer hver uke som opplever lengre ventetid på sykepengene.

Synes regjeringen det er greit at så mange må vente i ­ukevis?

«Koronagrep» kan løse floken

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Jussprofessor Mads Andenæs mener den nylig frigitte Nav-rapporten viser at staten ikke er til å stole på.

Stortinget tvang torsdag regjeringen til å legge fram rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014, som både Solberg- og Støre-regjeringen har holdt hemmelig i kjølvannet av trygdeskandalen.

7510 personer ble rammet av trygdeskandalen. 48 personer ble urettmessig dømt til fengsel.

Trygdeskandalen bunner i at staten i en årrekke feilaktig krevde at trygdemottakere må oppholde seg i Norge. Slike oppholdskrav er i strid med EØS-retten.

2014-rapporten ble laget av Solberg-regjeringen som del av en intensivert jakt på trygdemisbruk.

– Min umiddelbare reaksjon er at de delene av rapporten som var sladdet, viser at Solberg-regjeringen visste – eller burde ha visst – at dette kunne være i strid med loven. Arbeidsgruppa diskuterer fram og tilbake hvor mye risiko de kan ta knyttet til lovbrudd, de rangerer de forskjellige tiltakene etter risiko, sier Rødts Mímir Kristjánsson.

Han mener det er en tragisk ironi i rapporten.

– Jeg opplever at disse departementene til vanlig er ekstremt varsomme med å komme på kant med EØS-avtalen. Men akkurat når det gjelder trygda folk, er man veldig gode til å tøye det såkalte handlingsrommet. Da tør man å gå på kant med loven på en helt annen måten enn man tør eksempelvis når det gjelder strømpolitikken.

Jussprofessor Mads Andenæs bisto ofrene da staten for første gang ble saksøkt på grunnlag av trygdeskandalen. Den nå offentliggjorte rapporten var et sentralt stridsspørsmål, og de delene som har blitt kjent tidligere, har vært tvunget fram i nettopp disse rettssakene.

– Jeg kan ikke se hvordan staten skal kunne gjenopprette tilliten

Brage Arctander Dingsøyr

Han ble kastet som leder. Nå svarer han om voldshumoren: – Bommet helt

Halvor Bergkvist fikk seks måneder i lederstolen i Rød Ungdom før han ble kastet. Han ville fortsette, men det var Alexandra Joy Øhrn ­Fredwall som fikk flest stemmer på landsmøtet i påska.

Nå oppfordrer Bergkvist Rød Ungdom til å finne seg et tydelig politisk prosjekt. For mens Rødt har slått igjennom og blitt Norges fjerde største parti på en rekke målinger, har ungdomspartiet blitt mer marginalt, mener han.

– Rødt har fått gjennomslag i konkret politikk og vist at de får til mye. Rød Ungdom har slitt med å framstå som noe man får noe ut av å være med i for folk flest. Så er ikke dette noe en enkeltperson har ansvar for, men en trend, sier Bergkvist.

I skolevalget i 2025 havnet RU sist blant stortingspartiene med en oppslutning på 2,8 prosent. Bergkvist mistenker at noe av bakgrunnen er at det er uklart hva som er Rød Ungdoms politiske prosjekt.

– En kan for eksempel snakke mer om hvordan vi ønsker kollektivtransporten eller at vi ønsker å lovpålegge retten til lærlingplass. RU må, på samme måte som Rødt, finne saker å bygge troverdighet på, sier han.

På landsmøtet der Bergkvist gikk av som leder, vedtok RU at arbeiderbevegelsen burde lage egne forsvarsorganisasjoner for å forsvare blant annet streiker og møter fra «fascister og politi».

– Det er streik i hotell- og restaurantbransjen nå, og jeg ser ikke at politiet er noen trussel for den. Jeg føler ikke det er politikk som adresserer det folk er bekymret for eller noe arbeiderbevegelsen etterspør, sier Bergkvist.

Nå tar han et oppgjør med at ungdomspartiet spøkte med politisk vold.

Jeg ­skulle nok ønske jeg sa tydeligere ifra at det ikke var akseptabelt.

Ber Rød Ungdom finne seg selv

Nye regler krever at alle andre enn forskere må holde stor avstand til isbjørnene. I år har Norsk polarinstitutt fått lov av Sysselmesteren til å bruke helikopter til å fange, bedøve og ta prøver av 120 isbjørn.

Representanter fra reiselivet reagerer på at guider og turister kan få rundt 20.000 kroner i bot om de kommer for nærme isbjørn.

Reiselivssjef Ronny Brunvoll i Visit Svalbard sier mange reagerte på rask «frikjenning» da en isbjørnunge i forrige uke døde etter at mora var bedøvet av forskere.

– Uansett om Norsk Polarinstitutt har aldri så gode forsetter med forskningen og metodene, oppleves det av mange i lokalbefolkningen som at det er en svakt begrunnet forskjellsbehandling. Å kjeppjage isbjørn med helikopter år etter år er innafor, men en enkeltstående forstyrrelse fra et skuterfølge kan resultere i store bøter, sier han.

Brunvoll vedgår at forskning er viktig, men etterlyser mindre forskjellsbehandling. Han presiserer at ingen selger turer hvor formålet er å se isbjørn.

En av isbjørnene som har blitt bedøvet i forskningens navn, er isbjørnbinna «Frost». Kjendis-isbjørnen på Svalbard var en mester i å bryte seg inn i hytter. Binna ble 17 år gammel og fikk nærmere 12 unger.

Filmskaper Asgeir Helgestad møtte Frost flere ganger gjennom ti år til dokumentaren «Queen without land». Snart kommer oppfølgeren «Frost uten snø og is» på kino.

Helgestad er kritisk til forskernes isbjørnpraksis.

Reiselivet reagerer på nye isbjørnregler

Frida Holsten Gullestad

Strømprisene går i taket i Trøndelag. Nå må Ole Hogstad slå av vekstlampene

Ole Hogstad kniper av pelargoniaen for å få flere knopper. Rundt ham er resten av plantene i Drivstua Gartneri på Persaunet i Trondheim i ferd med å slå ut i full blomst.

Han følger strømprisene tett og er usikker på hvordan april måned vil forløpe seg for gartneriet. For et gartneri er elektrisiteten en av de viktigste innsatsfaktorene og kampen mot regningen en del av bransjen. Hogstad er som mange andre i landsdelen sjokkert over at strømprisene over natta ble Europas dyreste.

– Vi har hatt lavere pris enn resten av Norge. Nå er situasjonen snudd på hodet, sier han.

Når prisen er på sitt høyeste, har han begynt å skru av vekstlampene. Om natta, når prisene dupper, får lampene lyse gjennom de små timer.

Norge er delt i fem prisområder for kraft. Lenge har det vært Sør-Norge som har hatt de høyeste strømprisene, men denne våren har de høye strømprisene krøpet over Sognefjorden og videre gjennom Møre og Romsdal til Trøndelag helt til grensa til Nordland. Dette kalles prisområde NO3.

Hogstad er spent på utgiftene etter at Europas høyeste strømpriser plutselig traff Trøndelag 14. april 2026.

Denne dagen var maksprisen oppe i rundt 4,17 kroner per kWh, noe som gjorde NO3 til det dyreste strømområdet i hele Europa.

Det er flere årsaker, mener ekspertene: prissmitte fra Sør-Norge etter at det i fjor høst ble satt i drift en ny kraftkabel over Sognefjorden, lite vann i kraftmagasinene og arbeid på kraftlinjer. I tillegg har en ny, algoritmisk prismekanisme kommet på plass. Den kalles flytbasert markedstilkopling.

Gartneren tar grep mot strømsjokket

Ida Søraunet Wangberg

Det vil koste 110 millioner kroner å slå sammen Oslos 15 bydeler til åtte, ifølge et grovt estimat fra det borgerlige byrådet.

Kostnadene må bydelene dekke selv, bekrefter Høyres helsebyråd Saliba Andreas Korkunc overfor Klassekampen.

Kostnadene til omorganisering kommer på toppen av byrådets planlagte kutt i bydelenes budsjetter på 149 millioner kroner neste år. Det igjen kommer på toppen av årets kutt på 440 millioner kroner som er pålagt bydelene av byrådet som består av Høyre og Venstre med støtte fra Fremskrittspartiet.

Leder i bydelsutvalget i Søndre Nordstrand Ola B. Mannsåker (Ap) klarer ikke å se hvordan bydelen skal klare å håndtere omorganiseringen den må gjennom dersom bydelsreformen blir vedtatt.

Bydelen har over flere år hatt økte kostnader til sosialhjelp og yngre brukere med store helse- og omsorgsbehov, og har drevet med store underskudd. I fjor kuttet de rundt 80 årsverk for å spare penger.

Mannsåker forteller at kuttene i årets budsjett hovedsakelig er gjort i administrasjonen, for å skjerme tjenestene ut til folk. Alle direktørstillinger på nivå 2 er kuttet, altså nivået under bydelsdirektøren.

– Bydelsadministrasjonen er strippa ned, og hele direktørsjiktet unntatt bydelsdirektøren er borte. Hvem skal drive omorganiseringsarbeidet da? Det blir travelt for bydelsdirektøren, sier han.

Siden Søndre Nordstrand foreslås delt opp og så slått sammen med to andre bydeler, frykter Ap-politikeren at det vil medføre enda høyere kostnader.

Det vil føre til ytterligere kutt i tjenester bydelen leverer.

Bydelene må selv betale

Kristent senter vil bruke advokater for å stoppe pride i skolen

Mobilisering mot pride i skole og barnehage er blitt et sikkert vårtegn. I år tar Kristent ressurssenter det til et nytt nivå: «Slik kan du stoppe eller unngå Pride ved hjelp av vår advokat» heter det på deres kampanjenettside ­stoppride.no

I samarbeid med Kristent advokatnettverk har de lansert et juridisk notat, som foreldre kan bruke når de henvender seg til skoler som planlegger å markere pride. De tilbyr også juridisk vurdering av advokat og informerer om saksgang dersom rettigheter krenkes. Avisa Dagen omtalte nyheten tirsdag.

Truls Olufsen-Mehus er styreleder i Kristent ressurssenter og første nestleder i partiet Konservativt. Han forventer at om lag titusen foreldre vil benytte seg av det juridiske notatet.

– Foreldre må mobilisere, sier han til Klassekampen.

Den juridiske veilederen er utarbeidet av advokat Tor-Henry Spjelkevik i Swan advokater. Han sitter i styret i Kristent advokatnettverk, som også har sluttet seg til notatet.

Konkret oppfordrer notatet skolen blant annet til fritak eller alternativt opplegg under pride-aktiviteter, at pride-symbolikk ikke brukes i klasserommet og at man setter inn tiltak for å forebygge og stoppe press om å delta i pride. Det vises også til barns rett til et trygt skolemiljø.

Er det et utrygt skolemiljø når regnbueflagget heises i skolegården?

– Det er det for noen. Det er et ubehag fordi pride regelrett bryter med ens eget livssyn tro eller verdier. Når barn og ungdom ikke kan skjerme seg mot det, er det et brudd på trivsel i skolen, sier Olufsen-Mehus og legger til:

Målet er at rektorer og skoleeiere tar til fornuft. Men det kommer de ikke til å gjøre.

Bruker advokater mot pride i skolen

Sandra Spjeld er nærmest som veteran å regne i hotell- og restaurantbransjen. Hun har jobbet som kokk og kantineleder i 19 år, og jobber i dag for Compass group i Bergen. Nå er hun i streik.

Etter streiken i 2016 fikk de rett til å forhandle lønn lokalt, men utbyttet har vært magert.

– Til å begynne med fikk vi lite og ingenting, under en krone i timen, sier hun.

I tillegg til at de fikk lave tillegg i forhandlingene, blir de ikke varige, forteller hun.

– Når vi avtaler lokale ­tillegg, forsvinner de i de ­sentrale lønnsoppgjørene, siden minstelønnssatsene øker. Nå ligger jeg med tre kroner i timen over minste­lønnssatsene, men det ­kommer til å forsvinne etter oppgjøret, fordi tillegget spises opp av det sentrale tillegget.

Samtidig har arbeidsgiveren, Compass group, hatt solid økonomi. I 2025 hadde de et resultat før skatt på 59,3 millioner kroner. Året før var det 102,7 millioner.

I perioden 2015 til 2025 hadde ansatte i hotell- og restaurantbransjen i snit 37,2 prosent lønnsvekst. Til sammenligning hadde ansatte i industrien 40,3 prosent.

Klassekampen har vært i kontakt med en rekke tillitsvalgte i bransjen, og de forteller samme historie som Spjeld, også i store, rike konserner.

Vi har vært heldige om jeg skal sammenligne med andre.

Får ikke ut lønn lokalt

Aktuelt

Tom Henning Bratlie

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

– Det har vore tomt for norsk kjøtdeig i fleire butikkhyller i vår. Kvifor har ikkje norske bønder levert nok kjøt?

– Det blei bygd mange nye fjøs til storfe rundt 2016–2018. Me skulle satsa på storfekjøt, men plutseleg blei det overproduksjon, og reguleringslagera blei fulle. Det var 5000 tonn på lager. Då blei prisane dratt ned. Då gjorde Nortura utrekningar om at me skulle ha 10.000 færre ammekyr på kort tid. Det blei sett i gang ei storstilt kalveslakting og ein reduserte besetningane veldig, og dårlege prisar gjorde at mange slutta. Ammekutalet har gått ned med minst 6–7000 mordyr, og no er det for lite kjøt.

– Det er fleire grunnar. Det blei importert mykje, og det kom ein trend med at ein skulle eta mindre kjøt. Det var kjøtskam. Men å få kjøt er ein langsiktig produksjon. Det går mange år, frå kua, som skal bedekkast, får kalven eitt år seinare, til dyret er slakteklart halvanna år etter det igjen.

– Det er konsernstyret i Nortura saman med Norsk egg og kjøttråvare (Noek), som set prisane til bonden. Eg meiner at dei har bomma totalt oppi dette. Noek er eit dotterselskap til Nortura. Det burde ha vore eit fristilt organ. Styreleiar i Noek, som styrer prisen til bonden, sit også i organet som importerer kjøt. Der sit også visekonsernsjefen i Nortura. Dei sit altså i selskapet som har store importkvoter og tener på import. Men eit stadig fallande tal bønder er med i Nortura. Det er stor misnøye med Nortura. Dei held prisane til bonden nede. I Sverige får bonden 20 kroner meir for kjøtet.

– Kvifor trur du Nortura held prisane nede?

– Det lurer me også på. Det gagnar ikkje eigarane i Nortura, som er bøndene. Det heng ikkje på greip. Men daglegvarebransjen tar maks heile tida, av det dei kan.

– Kunne det ha vore meir norsk kjøt i butikkane viss det var styrt på ein annan måte?

Ei varsla kjøtkrise

Tromme-bråket i Bergen:  – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

– Det kokar i Bergen på grunn av ulike meiningar om tromming på Brann stadion. Kor mange trommer er det som skapar splid og strid i Bergen?

– Eg har berre så vidt sett den. Ho er ikkje så stor, og polstra med puter og fyll for at ho ikkje skal gi så mykje klang, men vera dempa. Sjølve lyden er veldig låg.

– Korleis skal den ideelle fotballsupporteren laga lyd?

– Uansett korleis du vrir og vender på det, er det ein songkultur. Songen er det berande. Det er ein lang tradisjon som strekk seg til 1950- og 60-talet, å gå på fotballkampar og synga songar.

– Eg har ingen problem med å sjå at for menneske på utsida verkar dette absurd. For eigen del kjennest det ganske seriøst ut akkurat no.

– Kva seier dette om fotballens rolle i folks liv?

Fotball er ufatteleg mykje meir enn 22 spelarar på banen.

Ein kamp i kampen

– Heilt sidan den historiske valsigeren i 2005 har Ap, Sp og SV halde samen i eit raudgrønt samarbeid, som etter kvart har vakse til å omfatta MDG og Raudt. Kva er årsakene til at dette samarbeidet no er på sitt verste?

– For det første: Det er viktig at det er venstresida som finn saman om løysingar. Så var nok det lettare med tre parti i 2005 enn no. I tillegg er me i ein veldig spesiell situasjon no. Det er dyrtid, og mange har dårleg råd.

– LO var den viktigaste pådrivaren for at SV, Sp og Ap samla seg i den raudgrøne koalisjonen i 2005. Kvifor har det vore viktig for LO at Ap samarbeider med andre parti?

– Me meiner vanlege folk og LO-medlemmar er best tent med ei sterk venstreside. Det er der dei kan samlast om den politikken som treff dei best og som kan finna politiske løysingar som er varige og stabile for folk. Regjeringa har gjort mykje, og LO vil bidra i lønnsoppgjeret.

– Kva rolle har LO i kulissene for dette samarbeidet i dag?

– Me jobbar slik me alltid har gjort. Me har tett dialog med politikken på heile venstresida. Så har me sagt at me vil finna fleire riggar for å samarbeida framover, utan at me har konkretisert det heilt enno.

– Eg tenker det blir viktig å finna dei store politiske sakene, for det er ingen tvil om at det er meir som foreinar enn som skil partia, så er det viktigare å samla seg tydelegare.

– Er det så viktig å ha med Senterpartiet?

Det er ingen tvil om at me er betre tent med dagens regjering enn med Frp og Høgre.

Innenriks

Aktuelt

Ni av ti SFO-ledere er usikre på om de kan ivareta sikkerheten til barna de har ansvaret for. Det kommer fram i en ny undersøkelse.

200 år etter at grensa mellom Norge og Russland ble trukket, er skoltesamene fortsatt merket av splittelsen.

Tidlegare bonde Mari Gjengedal meiner bondelaga må krevja 5 milliardar i år. Sjølv har ho gitt opp.

– Mange må leve fra lønning til lønning

NHO Service og Handel-sjefen refser ventetida på sykepenger i Nav. Nå ber han regjeringen ta ansvar for streikekonflikten.

Jussprofessor Mads Andenæs mener den nylig frigitte Nav-rapporten viser at staten ikke er til å stole på.

Han ble kastet som leder. Nå svarer han om voldshumoren: – Bommet helt

Reiselivet reagerer på nye isbjørnregler

Strømprisene går i taket i Trøndelag. Nå må Ole Hogstad slå av vekstlampene

Bydelsreformen har en prislapp på rundt 110 millioner. Det er bydelene selv som må punge ut, ifølge byråd Saliba Korkunc (H).

Kristent senter vil bruke advokater for å stoppe pride i skolen

Får ikke ut lønn lokalt

Mot veggen

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

Tromme-bråket i Bergen: – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstresida.

Ni av ti SFO-ledere er usikre på om de kan ivareta sikker­heten til barna de har ansvaret for. Det kommer fram i en ny under­sø­kelse.

200 år etter at grensa mellom Norge og Russland ble trukket, er skolte­sa­mene fortsatt merket av split­tel­sen.

Tidlegare bonde Mari Gjengedal meiner bondelaga må krevja 5 milliardar i år. Sjølv har ho gitt opp.

– Mange må leve fra lønning til lønning

NHO Service og Handel-sjefen refser ventetida på sykepenger i Nav. Nå ber han regje­ringen ta ansvar for streike­kon­flikten.

Jusspro­fessor Mads Andenæs mener den nylig frigitte Nav-rapporten viser at staten ikke er til å stole på.

Han ble kastet som leder. Nå svarer han om volds­hu­moren: – Bommet helt

Reiselivet reagerer på nye isbjørn­regler

Strøm­pri­sene går i taket i Trøndelag. Nå må Ole Hogstad slå av vekst­lam­pene

Bydels­re­formen har en prislapp på rundt 110 millioner. Det er bydelene selv som må punge ut, ifølge byråd Saliba Korkunc (H).

Kristent senter vil bruke advokater for å stoppe pride i skolen

Får ikke ut lønn lokalt

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

Tromme-bråket i Bergen: – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstre­sida.

Ni av ti SFO-ledere er usikre på om de kan ivareta sikkerheten til barna de har ansvaret for. Det kommer fram i en ny undersøkelse.

200 år etter at grensa mellom Norge og Russland ble trukket, er skoltesamene fortsatt merket av splittelsen.

NHO Service og Handel-sjefen refser ventetida på sykepenger i Nav. Nå ber han regjeringen ta ansvar for streikekonflikten.

Jussprofessor Mads Andenæs mener den nylig frigitte Nav-rapporten viser at staten ikke er til å stole på.

Han ble kastet som leder. Nå svarer han om voldshumoren: – Bommet helt

Reiselivet reagerer på nye isbjørnregler

Strømprisene går i taket i Trøndelag. Nå må Ole Hogstad slå av vekstlampene

Bydelsreformen har en prislapp på rundt 110 millioner. Det er bydelene selv som må punge ut, ifølge byråd Saliba Korkunc (H).

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstresida.