Anne Kari Hinna

#fff

#000

Samla sopar det borgarlege fellesskapet inn 92 mot 77 mandat i ei fersk meiningsmåling Norfakta har gjort for Klassekampen og Nationen.

Størst grunn til å jubla har Frp som får ei oppslutning på 28,9 prosentpoeng, mens Ine Eriksen Søreide og Høgre må nøya seg med 15,8 prosentpoeng, ein marginal oppgang på 0,1 prosentpoeng sidan julimålinga.

Høgre har hatt ein liten opptur frå det dårlege valresultatet i 2025. Mens valresultatet enda på 14,6 nådde partiet ein topp etter leiarskiftet i februar på 19 prosent, men no har partiet altså falle ned att.

Ein viktig grunn til at borgarleg side får eit så stort forsprang på venstresida, er Venstre som karar seg opp til sperregrensa. Dermed ville Guri Melby, partileiar for Venstre, fått med seg sju mandat inn på Stortinget, mot dagens tre stortingsrepresentantar.

KrF ville derimot mista fire av sju mandat. Frp ville gått frå 47 til 55 mandat, mens Høgre ville fått tre fleire mandat enn dagens 24.

Sigbjørn Framnes er ordførar for Frp på Stord sør for Bergen, og gler seg over den gode målinga.

Han meiner det er naturleg at det største partiet på borgarleg side får statsministeren om bildet held seg over sommaren 2029. Akkurat no er det ingen tvil om kven som er størst. Framnes trur Sylvi Listhaug ville blitt ein god statsminister.

– Det hadde gått veldig bra, betre enn frykta. Eg er 100 prosent sikker på at ho hadde gjort ein god jobb, seier han.

Eg trur politikken har godt av personar som kan seia ting tydeleg og klart.

Sylvi og co. grusar Høgre

– Det er den lågast hengande frukten for ny kraft for oss, sa Jonas Gahr Støre (Ap) om vindkraft på land, då han i går la fram regjeringas nye plan for å sikra meir ny kraft.

– Hydro, Yara, Alcoa seier at nye vindkraftprosjekt på land er spesielt viktige for at dei skal få konkurransedyktige kraftprisavtalar framover.

Statsministeren lovde at Norge også framover skal vera «ein kraftnasjon med kraftoverskott og konkurransedyktige prisar».

Raskare og enklare saksbehandling og at staten skal forskottera for inntektene frå produksjonsavgifta til kommunane alt frå byggestart, er to sentrale grep. Det siste skal tidlegare gi kommunane inntekter frå vindkraftanlegg.

Regjeringa vil også fjerna kravet om reguleringsplan ved nye vindkraftanlegg, og kommunane skal ikkje lenger få avvisa nye vindkraftprosjekt før det er laga eit kunnskapsgrunnlag. Berre då gjeld vetoretten.

Aasland håpar på fleire nye vindkraftanlegg på land.

– No er det på tide å seia ja, sa energiministeren.

Regjeringa vil også få opp tempoet i utbygginga av dei regionale og nasjonale kraftnetta. Ifølge Nettutvalet kan det i dag ta 14 år å planlegga, behandla og bygga dei største kraftleidningane i transmisjonsnettet. Målet er å halvera denne tida.

Rullar ut løparen for vindkraft

Brage Arctander Dingsøyr

Tom Henning Bratlie

Sju måneder før stortingsvalget spaserte Jens Stoltenberg ut på slottsplassen som Norges nye finansminister. Etter to runder som statsminister, og ti år som generalsekretær i Nato, var samfunnsøkonomen hjemme i Finansdepartementet.

«Nesten på linje med kong Harald», skrev VGs kommentator Hans Petter Sjøli om Stoltenberg. Aftenpostens politiske redaktør og republikaner Kjetil B. Alstadheim begynte å dagdrømme: «Hadde Norge vært en republikk, ville Stoltenberg hatt bedre muligheter enn de fleste for å vinne et presidentvalg.»

Selv var Stoltenberg tydelig overfor avisa Dagens Næringsliv på at det ikke var mulig å leve opp til forventningene. «Jeg skal snart få kjeft og kritikk, og jeg kommer til å miste det jeg har med meg fra Nato, denne auraen av noe som er hevet over norsk politikk», sa han.

«Deg som den respekterte statsmannen?» spurte DN.

«Ja», svarte Stoltenberg. «Alt det der kommer jeg til å miste, men det er jeg klar over. Det valget gjør jeg med åpne øyne, for det jeg får til gjengjeld, er gleden over å være med på noe som er viktig.»

Likevel var det mye som tydet på at Stoltenbergs hjemkomst lønnet seg for Arbeiderpartiet. Måneden etter at han tok over nøklene til Finansdepartementet, viste snittet på målingene en økning på nesten ti prosentpoeng siden starten på året. Høsten 2025 var valgseieren et faktum.

Politisk redaktør i nettavisa E24 Torbjørn Røe Isaksen mener at regjeringen, med Stoltenberg i front, ble solgt inn som Norges sterkeste kort i møte med trusselen om tollkrig fra USAs president Donald Trump. Selv advarte Stoltenberg om toll fra både EU og USA, samt et fall i verdensøkonomien, den såkalte «trippel-skvisen».

Pragmatisk tillemping av solide resonnement som veier tungt i de lange løp, er vel hans prosjekt.

Tilbake i gjørma

Josefine Gjerde

Maria Høy Hansen

tyske imamen Seyran Ates anklager venstresida

 for å ha berøringsangst i møte med homofobi i muslimske miljøer, og mener en fraværende venstreside gir fritt spillerom for innvandringskritiske røster.

Verken Arbeiderpartiet og SV mener kritikken treffer.

– Dette arbeidet skal ikke bare være en fotomulighet for politikere som vil snakke om disse utfordringene. Det handler om å lage trygge møterom for vanskelige samtaler.

Det er ikke berøringsangst som er utfordringen, ifølge Hussein.

– Min opplevelse da jeg ble en del av den norske venstresida, var at berøringsangsten man snakket om da, heller handlet om mangel på kunnskap, utdyper SV-nestlederen.

Hun har særlig arbeidet med muslimske kvinner, og å fremme deres posisjon i moskeen.

– Jeg har møtt mange på venstresida som var overrasket over at det fantes muslimske feminister som både brukte hijab og snakket om at man burde kunne skille seg.

Det pågår ­reelle, utfordrende ­samtaler.

Avviser berørings­angst

Ida Søraunet Wangberg

På nyåret i fjor satte Martin Bech Holte dagsorden med boka «Landet som ble for rikt». Diagnosen fra den tidligere McKinsey-toppen gikk ut på at oljepengene har gjort norsk økonomi mindre produktiv og ført til at offentlig sektor har est ut. Medisinen som foreskrives i boka og i oppfølgeren «Alternativt statsbudsjett» er blant annet å kutte flere hundre milliarder i offentlige utgifter og store skattekutt.

Nå gir Ali Esbati ut antologien «For rikt for hvem? Fakta, myter og framtidsvisjoner i norsk økonomisk politikk», der ulike bidragsytere går i rette med Holtes analyser. Samtidig peker de ut hvilke problemer og løsninger innenfor økonomisk politikk de mener vi heller burde diskutere.

– Vi må bare konstatere at Holtes bøker ble veldig dominerende i fortellingen om Norge og norsk økonomi. Fortellingen ble veldig populær og styrende for hva man diskuterer når man diskuterer økonomisk politikk, sier Esbati, som er utdannet samfunnsøkonom og har vært representant i den svenske Riksdagen for Vänsterpartet.

Esbati mener vi trenger en realitetsorientering i den økonomiske debatten.

– Flere må vite at det ikke er få som jobber i Norge, at vi ikke har lav produktivitet, men høy, og at det ikke er sånn at offentlige utgifter bare vokser og vokser. Tvert imot er det gode grunner til at de burde vokse mer, sier han.

Men boka er likevel ikke et direkte tilsvar til Holtes bøker, mener han. Den er også et forsøk på å løfte helt andre problemstillinger det er lite rom for å diskutere i den norske debatten om økonomisk politikk, sier han, og lister opp:

– Hva betyr klimaomstilling om den skal være industrielt drevet, og vi ikke bare skal kjøpe oss ut av problemene, hvordan må vi da organisere økonomien? Hvordan kan vi gjøre noe med økende ulikhet og at de rikeste har dratt ifra? Hvordan kan vi bruke de store ressursene våre for å få det samfunnet vi vil ha, framfor å bare forvalte dem finansielt?

Vi bør diskutere mer økonomisk politikk.

Vil ta oppgjør med Martin Bech Holte i motbok 

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Charlotte Førde Skomsøy

To bruer og to undersjøiske tunneler unna fastlandet ligger Frøya. På sjøen går fartøy i hektisk trafikk til småøyene lenger ut i havgapet, og til merdene hvor laksen vokser seg feit.

Settefiskanlegg, kaier og lakseslakterier ligger tett mellom lyngkledde knauser og omkranser jorder, myrer og blandingsskog inne på øya.

I kommunesenteret Sistranda, øst på Frøya, har oppdrettsnæringen støttet oppføring av idrettshall, videregående skole og kulturhus. Ved siden av kulturhuset ligger Blått kompetansesenter, som er eid av oppdrettsselskaper, fylkeskommune og kommune i fellesskap. Den videregående skolen har også et kontor her, vegg i vegg med laksegigantene.

Hver uke sender en hemmelig beundrer friske blomster til helsetunet på Frøya. Ifølge ryktene er det Salmar-grunnlegger, milliardær og frøyværing Gustav Witzøe som står bak bukettene.

Nesten uansett hvem Klassekampen snakker med i dette øysamfunnet, er omkvedet omtrent det samme: «Det hadde ikke vært en skit her uten oppdretten.»

Skatteinntekter fra laksenæringen bidro til at kommunen i 2022 kunne åpne det nye helsetunet, med omsorgsboliger og et helsehus. Det er høyt under rekker av spisse saltak, og vinduer fra himling til gulv gir utsikt til en forblåst slette på den ene siden og opprørt hav på den andre. Det er her, på en omsorgsbolig og et dagsenter for demente, at Hege Vikaskag jobber.

Vikaskag er en kvinne i sin beste alder. Hun er helsefagarbeider i det offentlige, og har attpåtil vært tillitsvalgt i Fagforbundet. Likevel glimrer Fremskrittspartiets logo i halsgropa hennes. I kommunevalget i 2027 håper hun å kunne supplere smykket med Frøyas ordførerkjede.

Ved stortingsvalget i fjor, økte Frps oppslutning i alle norske kommuner, sammenliknet med stortingsvalget i 2021. Klassekampen har identifisert 16 kommuneklynger der framgangen var spesielt sterk. Frøya ligger i en av dem. Både her og i nabokommunen Hitra mer enn doblet Fremskritts­partiets oppslutning seg ved stortingsvalget i 2025. På Frøya endte partiet med 35 prosent, og på Hitra 34,6 prosent.

Vi synes det er litt spesielt at pengene skal inn i de store byene, i stedet for at vi skal ha trygge, gode veier til lakse­transporten.

Lakseskatten malte Frøya blå

Eivin Kristensen Vangsnes

1) Bør avgiftskuttet på drivstoff videreføres etter 1. september? Hvis ja, bør kuttet være større?
2) Hvor mye er det greit å betale for drivstoff?
3) Hva bør Ap gjøre opp imot drivstofforhandlingene denne uka?

– Slik prisbildet tegner seg å være for meg, mener jeg det ikke bør skje.

– Jeg synes ikke politikerne skal sette hva som er greit og ikke. Det påvirkes av markedet.

– Ap må lytte til hva de andre sier. Samtidig må utviklingen følges. Det har vært ganske lave priser i sommer.

Hans Blattmann, ordfører i Bykle kommune:

– Nei. Med tanke på dagens lønnsnivå har vi råd til drivstoff. Avgiftskuttet koster staten mye. Det finnes andre prioriteringer som er viktigere.

– I disse tider hvor over 90 prosent av nye biler er elektriske, tenker jeg at en drivstoffpris på 25 kroner pluss per liter må være greit.

– Arbeiderpartiet har tidligere uttalt at de ikke egentlig ønsker et avgiftskutt. Det må partiet stå inne for i forhandlingene.

Ap-topper sier nei til nye avgiftskutt

Ada Louise Andreassen

Imamen mener store deler av venstresida dyrker et offerbilde av muslimer

– Siden jeg selv er skeiv, er dette virkelig noe som sårer meg dypt, sier Seyran Ates om det islamistiske terrorangrepet rettet mot pridemarkeringen 25. juli i år, i Berlin i Tyskland.

Hun er muslimsk feminist, advokat og imam i den tyske hovedstaden, og har arbeidet med kvinners og skeives rettigheter i over 40 år.

Utfordringene i de muslimske miljøene er store, og verken religiøse ledere eller venstresida tar dem på alvor, mener Ates.

I Klassekampen forrige uke sa Faruk Terzic, imam i Det islamske fellesskap Bosnia og Hercegovina i Oslo, at det 

ikke er vanskelig å snakke om homofili i muslimske miljøer

. Det kjenner ikke Ates seg igjen i med sine erfaringer fra Tyskland.

I kjølvannet av angrepet har imamer i Tyskland vært tydelige på at ingen har rett til å ta andre menneskers liv.

– Men de unngår å bruke ordet «skeiv» eller uttrykket «islamistisk angrep», sier hun og legger til:

– I offentligheten snakker de om at man aksepterer og tolererer, mens de i moskeen preker åpent om at «skeivhet» ikke er tillatt i islam.

I 2017 åpnet Ates den liberale moskeen Ibn-Rushd-Goethe i Berlin. Der vier de homofile, kvinner og menn ber i samme rom og det er ikke påbudt med hijab. Målet er ikke å kjempe mot islam, men mot tradisjonene.

Det muslimske samfunnet må stå fram og si at man er imot vold.

Imam mener store deler av venstresida dyrker et offerbilde av muslimer

Jo Røed Skårderud

Iran-krigen, hetebølge, lite gass på lager i EU, datasentre sultne på strøm, snøfattig vinter og stor krafteksport på tross av rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene.

Alt dette bidrar til at kraftanalytikere nå advarer om at strømprisene kan bli skyhøye. Det kan få dramatiske konsekvenser for kommuneøkonomien og næringslivet, som ikke kan benytte seg av norgespris-ordningen.

– Uten politisk handling vil nye økninger i strømprisen bety en forverring av velferdskrisa i kommunene, sier Isak Lekve.

Han er utreder i forskningsstiftelsen De Facto og har skrevet flere rapporter om konsekvensene av strømpriskrisa som slo inn over Norge i 2021. Strømprisen rammer kommuneøkonomien på flere måter enn de fleste har fått med seg, mener Lekve.

Siden oktober i fjor har husholdningene hatt mulighet til å beskytte seg mot store svingninger i strømprisen ved å tegne subsidiert norgespris. Ordningen låser strømprisen på 50 øre kilowattimen, inkludert moms.

Kommuner og bedrifter har ingen slik subsidiert beskyttelse.

– Økte strømpriser innebærer naturligvis at de direkte strømutgiftene til kommunen øker. Det har vi allerede sett, og den situasjonen vil bli forverret hvis spådommene om strømprisene slår til, sier Lekve.

Tall fra kommunene Oslo og Bergen viser at strømutgiftene er mer enn doblet siden strømprisen skjøt i været i 2021.

Det er helt ødeleggende for kommuneøkonomien.

Ser mørkt på strøm­prisene i kommunene

Datasentre står for over halvparten av prosjektene som har reservert eller venter på kraft i Norge. Resten av Norden opplever en lignende utvikling.

De neste tre åra er bransjens strømforbruk ventet å skyte i været. Det har ført til flere politiske forslag om å regulere bransjen.

Selv om Norge skulle stanse nye utbygginger, kan imidlertid datasentre i nabolandene presse opp norske strømpriser, forteller kraftanalytikere til Klassekampen.

Det nordiske kraftsystemet er tett sammensydd gjennom en felles kraftbørs. Landene er i også koplet sammen gjennom en rekke utenlandsforbindelser.

Ifølge Anders Strand Ryssdal i energianalysebyrået Thema fører det til at en datasenter-boom kan påvirke norske strømpriser på tvers av landegrensene.

– Selv om Norge skulle slutte å bygge datasentre, kan særlig svenske utbygginger føre til en betydelig priseffekt her, sier han til Klassekampen.

Han forklarer at dette henger sammen med import og eksport av kraft. Norge har totalt 17 utenlandsforbindelser. Ni av disse går til Sverige. I tillegg er Norge tilkoplet Danmark, Finland, Tyskland, Nederland og Storbritannia.

– Prismessig er det større sammenheng mellom Sør-Sverige og Sør-Norge enn det er mellom Sør- og Nord-Norge. Dersom svenskene forbruker mer strøm, vil de eksportere mindre til Norge. Når det blir mindre kraftoverskudd, går prisene opp.

Alt forbruk i ­Norden vil på­virke ­norske kraftpriser.

Varsler nordisk prishopp på strøm

En tirsdagskveld i september 2025 høres et høyt smell da en håndgranat sprenges på Bislett i Oslo. To 13-åringer står bak granatkastingen, som politiet antar har kopling til det svenske kriminelle nettverket Foxtrot.

De mener det er snakk om et bestillingsoppdrag, og at den opprinnelige kontakten ble etablert på Tiktok. Det viser seg også at den ene tenåringen har bodd på en barnevernsinstitusjon dagene før hendelsen.

Blant statsrådene som har fått ansvar for å vise handlekraft både mot ungdoms­kriminalitet og tekselskapene, er barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

Prioriteringen av de store sakene i nyhetsbildet går derimot på bekostning av det seigere, men kanskje desto viktigere arbeidet med å gjennomføre store systemendringer på barnevernsfeltet, mener flere sentrale kilder Klassekampen har snakket med.

Ut fra Vågslids egne innlegg på sosiale medier, er saken som står høyest på prioriteringslista, å stenge alle under 16 år ute fra de samme plattformene.

Det er kanskje kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun som har blitt regjeringens Tante Sofie utad når det gjelder å fri barna fra skjermen. Men det er på Vågslids statsrådspult det ligger.

Nå blir det 16-årsgrense, men det er fortsatt uløst hvordan den skal håndheves. Loven er på EØS-høring, og etter alt å dømme blir løsningen det som EU lander på.

Forfatter Maja Lunde, en av pådriverne bak aldersgrensa, har inntrykk av at statsrådens engasjement er ektefølt, og har forståelse for at det tar tid å få på plass en god løsning. Men hun savner en breiere innsats fra Vågslid og regjeringskollegene.

Nå blir vi sittende og vente på en aldersgrense på sosiale medier.

Some-ministeren: «Tough on crime» og utydelig

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng står fast på å prøve ut flyttenekt for flyktninger som ikke kan forsørge seg selv.

Samtidig vil hun ta tak i årsakene til at én av tre flyktninger flytter fra kommunen de opprinnelig blir bosatt i.

– Vi må angripe problemet fra flere kanter. Vi må både ta tak i årsakene til at flyktninger flytter, samtidig som vi avhjelper kommuner som opplever opphopning av levekårsutfordringer i enkelte kommuner, sier Stenseng.

 gikk Fafo-forsker Ida Kjeøy ut mot forslaget om flyttenekt, som regjeringen har varslet vil komme til høsten. Hun mener man heller må sørge for mer treffsikker bosetting, i tillegg til å vurdere om enkelte kommuner skal slippe å bosette flyktninger.

Et generelt forslag om at enkelte kommuner ikke skal anmodes om å bosette flyktninger, er ikke aktuelt, ifølge Stenseng.

– Det er flere kommuner som ikke bosetter flyktninger i dag. Bosetting er en frivillig ordning, og når kommunene takker ja, forventer vi at de forstår ansvaret det innebærer.

Statsråden mener regjeringen allerede gjør mye for å forhindre at bosatte flyktninger skal trenge å flytte:

– Vi har skjerpet anmodningskravene. For eksempel vektlegger vi i større grad arbeidsmarked, sekundærflytting og opphopning av levekårsutfordringer i kommunene enn før. Disse kravene vurderes hvert år, etter behov.

Flertallet holder fast på flyttenekt

Aktuelt

– Abdul El-Sayed har vunnet nominasjonsvalget i Michigan. Han er bare én av mange venstresidekandidater som vinner fram i det Det demokratiske partiet. Zohran Mamdani ble ordfører i New York. Hva er som skjer i Det demokratiske partiet?

– Det er et opprør, med den radikale venstresida i lederrollen. Demokratenes velgere er frustrerte over hvordan partieliten skjulte at Joe Biden var uegnet i forkant av forrige presidentvalg. De er misfornøyde med hvordan partiets ledelse sliter med å stå opp mot Trump og det er stor en frustrasjon over at Demokratene i liten grad har egne politiske prosjekter. De kritiserer Trump på autopilot når han gjør noe de mener er galt, men de mangler løsninger for å bedre folks liv.

– På hvilke saker er det venstresida mobiliserer, og eliten i Demokratene kommer til kort?

– Medicare For All, hverdagsøkonomi og motstand mot Ice og Israels folkemord er sentralt. En annen sak er skattlegging av milliardærene og motstand mot pengemakt i politikken. Det går igjen hos de fleste kandidatene. Men en ny sak som virkelig har vokst fram, handler om motstand mot datasentre. Den er viktig både for Abdul El-Sayed i Michigan og mange andre. Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez har også gjort motstand mot datasentre til en nasjonal sak med konfliktlinjer rundt natur, strømpris og vannkvalitet.

– Så venstresida leder an i USAs datasenteropprør?

– Ja. Det er også interessant fordi mange spør hva den radikale venstresidas muligheter er i rurale områder. Det man ser flere steder, er at venstresida flere steder bygger allianser med lokale motstandere av datasentre.

– Hvor står den nye generasjonen venstresidepolitikere hvis du skulle plassert dem på en norsk høyre-venstre-akse?

– Det finnes ulike svar på det, men for meg handler det om synet på arbeid og kapital. På den aksen ligger den radikale amerikanske venstresida ganske nær Rødt og SV i Norge. Ser du på konkrete forslag, som Medicare For All, som i praksis er offentlig helseforsikring, er de riktignok ikke veldig radikale med norske øyne. Mange av kandidatene sier også at de ønsker et system som ligner det norske. Noen vil derfor mene de tilsvarer Arbeiderpartiet. Men ser du på maktanalysen og retorikken, med milliardærer og eliten som motstanderne, ligner de mer på den norske venstresida. Til sammenligning er nok partiledelsen i Demokratene Høyre.

– De er for Palestina og kritiske til Israel. Det har ikke pleid å være et populært standpunkt i USA?

Den naturlige kandidaten er Alexandria Ocasio-Cortez.

Tror venstresida kan få presidenten

Ketil Blom Haugstulen

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

– Bare timer etter det islamistiske terrorangrepet mot skeive i Berlin kritiserte du tre Ap-politikere og en MDG-politiker for ikke å nevne ideologien til gjerningsmannen i sine støtteinnlegg til skeive: «Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskiva.» Hvorfor det?

– Fordi jeg var redd for at debatten etter terrorangrepet skulle utvikle seg slik den gjorde etter 25. juni 2022, hvor man ikke fikk noe vedvarende oppgjør med – eller noen forandring i – måten vi forholder oss til angrep rettet mot skeive og motivasjonen som ligger bak. Så er det flere av de jeg valgte ut, som etterpå pekte på at de var tidlig ute, at det var kort tid etter terrorangrepet som var grunnen til at de holdt seg som de gjorde det. Det stoler jeg på.

– Så du er enig i at det var litt tidlig?

– Jeg registrerer i hvert fall at alle sammen har kommet ut etterpå og anerkjent bakgrunnen for angrepet, og jeg er takknemlig for det, samtidig som enkelte organisasjoner på venstresida ikke har gjort det.

– Mener du at de fastslo at det var islamistisk terror på grunn av ditt innlegg?

– De mener selv at de hadde gjort dette uansett, og i så fall er det en positiv forandring siden 2022. Jeg gidder ikke å være grinebiter på de tingene når de gjør ting som jeg mener er bra.

– Du skrev også at de «unnlater å snakke sant» om terrorangrepet. Hva tenker du er motivasjonen deres for å ikke snakke sant om et islamistisk terrorangrep?

– Mitt poeng var at i måten man beskriver angrepet på, eller beskrev det på, så framsto det som om Berlin var utsatt for en naturkatastrofe. Handlingen var helt frikoplet fra kontekst. Men i de debattene som bør komme etterpå, så mener jeg i hvert fall å se at det er en berøringsangst på deler av venstresida, som jeg tror kommer fra et godt sted. Det er flere som er oppriktig redd for at slike hendelser skal bidra til økt islamofobi og hat mot minoriteter. Og det er et viktig poeng, men det er ikke det eneste poenget, så det kan ikke overskygge diskusjonen fullstendig.

– Var det meningen å insinuere at venstresida forsøker å legge lokk på islamistisk ekstremisme?

Det er en berøringsangst på deler av venstresida.

Høyre-toppen etter terror-debatt: – Gidder ikke være grine­biter

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

aldersgrensa på å kjøre elsparkesykler til henholdsvis 17 og 18 år. Bør Norge gjøre det samme?

– Nei, Norge har allerede en aldersgrense på 12 år, mens Voi i alle år har hatt en aldersgrense på 16 år. Argumentet for å øke aldersgrensa handler ofte om ulykker. De siste tre åra har vi hatt en jevn nedgang i antall skader.

– Er det forsvarlig å sende en tolvåring ut i trafikken?

– Vi vet at det er mange ungdommer i distriktene som har elsparkesykkel som sitt daglige transportmiddel. Det er fordi andre alternativer ikke eksisterer. Jeg mener vi heller bør ha formell opplæring, som et sykkelsertifikat eller lignende.

– Du sier at antallet skader går ned, men ifølge tall fra Statens vegvesen ble nær dobbelt så mange skadd på elsparkesykkel i fjor sammenliknet med året før?

– Vi ser det motsatte hvis man leser tallene riktig. Grunnen til at antallet registrerte ulykker går opp, er at antallet turer har økt voldsomt. Ser man på Norge fra juli 2024 til juli 2026, har trafikken økt med 130 prosent. Det innebærer en økning på over ni millioner turer. Ser man på ulykker per kjørte kilometer, har antallet gått betraktelig ned.

– I 2025 doblet Oslo kommune antall elsparkesykler. Tyder ikke det på en sammenheng mellom økt utleie og antall skader?

– Det er en sammenheng, på samme måte som med alle andre kjøretøy. Jo flere som tar bussen eller sykler, jo flere ulykker vil det bli totalt. Men vi ser at antallet ulykker per tur går ned for hvert år.

Innenriks

Aktuelt

Borgerleg veljarjafs på ny måling, mens raudgrøne veljarar samlar seg på gjerdet. Nå vil Frp-ordførar ha Sylvi Listhaug som statsminister.

Regjeringa vil bygga meir vindkraft på land. Planen får både ris og ros.

Forventningene til finansminister Jens Stoltenberg var skyhøye da han vendte hjem til norsk politikk. Det skulle vise seg å være vanskelig å leve opp til.

Avviser berøringsangst

Norge bruker for mye oljepenger, mener tidligere konsulenttopp Martin Bech Holte. Nå svarer samfunnsøkonom Ali Esbati i en bok som diskuterer økonomisk politikk på venstresidas premisser.

I 2022 busset oppdrettsnæringen arbeidere til Oslo for å protestere mot lakseskatten. Fire år seinere er lokallaget til Fremskrittspartiet på Frøya større enn noen gang.

Det er klart for rødgrønn dragkamp om kutt i drivstoffavgiftene. Klassekampen har loddet stemningen hos lokale Ap-topper.

Imam mener store deler av venstresida dyrker et offerbilde av muslimer

En ny strømpriskrise kan koste milliarder. Isak Lekve i De Facto ber politikerne utvide norgespris-ordningen til å gjelde for kommuner og næringsliv.

Selv om Norge skulle tråkke inn datasenter-bremsen, kan etableringer i nabolandene presse opp kraftprisene, ifølge analytikere.

Barne- og familieminister Lene Vågslid er «tough on crime», men mykere i møte med et egenrådig embetsverk.

Flertallet holder fast på flyttenekt

Mot veggen

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

Borgerleg veljarjafs på ny måling, mens raudgrøne veljarar samlar seg på gjerdet. Nå vil Frp-ordførar ha Sylvi Listhaug som stats­mi­nister.

Regjeringa vil bygga meir vindkraft på land. Planen får både ris og ros.

Forvent­nin­gene til finans­mi­nister Jens Stol­ten­berg var skyhøye da han vendte hjem til norsk politikk. Det skulle vise seg å være vanskelig å leve opp til.

Avviser berørings­angst

Norge bruker for mye oljepenger, mener tidligere konsu­lenttopp Martin Bech Holte. Nå svarer samfunns­økonom Ali Esbati i en bok som diskuterer økonomisk politikk på venstre­si­das premisser.

I 2022 busset oppdretts­næ­ringen arbeidere til Oslo for å protestere mot lakse­skat­ten. Fire år seinere er lokallaget til Fremskritts­par­tiet på Frøya større enn noen gang.

Det er klart for rødgrønn dragkamp om kutt i drivstoff­av­gif­tene. Klasse­kam­pen har loddet stemningen hos lokale Ap-topper.

Imam mener store deler av venstre­sida dyrker et offerbilde av muslimer

En ny strøm­pris­krise kan koste milliarder. Isak Lekve i De Facto ber poli­ti­kerne utvide norgespris-ordningen til å gjelde for kommuner og næringsliv.

Selv om Norge skulle tråkke inn datasenter-bremsen, kan etable­ringer i nabolan­dene presse opp kraft­pri­sene, ifølge analy­ti­kere.

Barne- og fami­lie­mi­nister Lene Vågslid er «tough on crime», men mykere i møte med et egenrådig embetsverk.

Flertallet holder fast på flyttenekt

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstre­side, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn alders­grense for elsparke­sykler

Borgerleg veljarjafs på ny måling, mens raudgrøne veljarar samlar seg på gjerdet. Nå vil Frp-ordførar ha Sylvi Listhaug som statsminister.

Forventningene til finansminister Jens Stoltenberg var skyhøye da han vendte hjem til norsk politikk. Det skulle vise seg å være vanskelig å leve opp til.

Avviser berøringsangst

Norge bruker for mye oljepenger, mener tidligere konsulenttopp Martin Bech Holte. Nå svarer samfunnsøkonom Ali Esbati i en bok som diskuterer økonomisk politikk på venstresidas premisser.

I 2022 busset oppdrettsnæringen arbeidere til Oslo for å protestere mot lakseskatten. Fire år seinere er lokallaget til Fremskrittspartiet på Frøya større enn noen gang.

Det er klart for rødgrønn dragkamp om kutt i drivstoffavgiftene. Klassekampen har loddet stemningen hos lokale Ap-topper.

Imam mener store deler av venstresida dyrker et offerbilde av muslimer

En ny strømpriskrise kan koste milliarder. Isak Lekve i De Facto ber politikerne utvide norgespris-ordningen til å gjelde for kommuner og næringsliv.

Selv om Norge skulle tråkke inn datasenter-bremsen, kan etableringer i nabolandene presse opp kraftprisene, ifølge analytikere.

Barne- og familieminister Lene Vågslid er «tough on crime», men mykere i møte med et egenrådig embetsverk.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler