Stine Gudmundsen Bergo

Vilma Taubo

#fff

#000

Olaug Bollestad var på misjonsstevne med – vent nå litt, Mímir Kristjánsson? 

Over en periode av 60 år har misjonsvirksomheten ut fra Sarons dal berørt mer enn 200 nasjoner verden over. Tusener og atter tusener har fått sine liv forvandlet på grunn av frelsen i Jesus Kristus! Kort sagt: Et moderne misjonseventyr uten sidestykke!»

Slik beskrives det kristne Sommerstevnet i Sarons dal i misjonsbladet Troens Bevis i forbindelse med stevnets 60-årsjubileum i fjor.

Klassekampen befinner seg på ­stevnet i år. Vi har trasket rundt i den solfylte dalen ved elva i Kvinesdal, blant campingvogner og telt, barn i refleksvester i organisert lek. Vi har vært på seminar for unge, kristne jenter og hørt bønn og lovsanger om at Jesus elsker og skal frelse oss.

Vi venter egentlig på kveldens ­hovedgjester, tidligere KrF-leder og stortingspolitiker Olaug ­Bollestad og stortingspolitiker for Rødt ­Mímir Kristjánsson. Bollestad har ­nemlig ­invitert Kristjánsson til den ­fri­kirkelige forsamlingen i Sarons dal.

Sommerstevnet i Sarons dal ble grunnlagt i 1964 av predikant og evangelist Aril Edvardsen. Han hadde kjøpt området, oppkalt etter et sted i Jerusalem, i Kvinesdal etter en åpenbaring fra Gud. Hans livsgjerning skulle være en «verdensvid evangelisering til unådde folkeslag». Han skulle drive misjon.

I 1965 oppretta Edvardsen misjonsstiftelsen Troens Bevis Verdens Evangelisering, med hovedkvarter i Sarons dal. Sommerstevnet ble først holdt i et telt i dalen. Nå holdes i en svær arena, og nesten 25.000 mennesker er her totalt gjennom uka, skal vi tro Rune Edvardsen.

Han er sønn av Aril Edvardsen, og overtok drifta i 2007. Som faren, er han opptatt av at stevnet skal drive misjon.

– Vi har som mål å fortelle det enkle, kristne budskapet til alle på jord, sier han.

Om du får valget mellom alkohol og Jesus, synes jeg du skal velge Jesus.

Da Mímir og Olaug dro på pilegrimsreise

Magnus Vold Rygge

Det er ikke bare i Norge milliardærene flykter, ifølge ny rapport

«Storbritannia har gått til helvete, som Norge». Det sa den norske forretningsmannen nylig til E24 idet han pakket sakene, og formuen, og flyttet fra London til De forente arabiske emirater.

En årlig rapport fra det britiske konsulentselskapet Henley & Partners fra juni tyder på at han ikke er den eneste.

Den viser hvilke land dem med de største formuene flokker til, og hvilke de drar fra. Landet som mister flest dollarmillionærer i løpet av 2025, er Storbritannia. Rapporten anslår at så mange som 16.500 har forlatt eller kommer til å forlate landet. Emiratene troner på toppen av lista, og ligger angivelig 9800 dollarmillionærer i pluss.

Henley & Partners er verdensledende i bransjen med å hjelpe millionærer å flytte formuene sine over landegrenser, og har alt å tjene på at trenden fortsetter. Det viser at de norske milliardærenes favorittreisemål, Sveits, ikke kommer lenger opp enn fjerdeplass.

Rapporten anslår at Norge vil ligge 150 dollarmillionærer i minus i løpet av 2025. Vesteuropeiske land som Tyskland, Spania og Frankrike ligger an til å miste langt flere, med henholdsvis 400, 500 og 800 utflyttende millionærer. I bunn er Kina, som ligger an til å miste 7800 – og altså Storbritannia, der utflyttingene har skapt debatt i år.

– Jeg tror det handler om at de flytter dit hvor de kan betale minst skatt, fordi det er lønnsomt, sier Rolf Aaberge, som har vært forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB) og er nå tilknyttet Norsk senter for skatteforskning ved Universitetet i Oslo.

Han påpeker at man ikke bør tillegge konsulentrapporter fra kommersielle selskaper for stor vekt, både fordi de kan være påvirket av kommersielle hensyn og fordi de ikke har vært gjennom samme kvalitetskontroll som er vanlig i forskning. Likevel er konklusjonen i rapporten og i forskningen ellers klar:

–Vi har ikke et særnorsk problem med kapitalflukt.

Vi har ikke et særnorsk problem med kapitalflukt.

Norge er ikke på exit-toppen

Lara Rashid

Sp og SV varsler kontrollsak mot regjeringen

På Sørreisa overvåker Luftforsvaret det norske luftrommet hele døgnet, året rundt.

I mai foreslo forsvarssjef Eirik Kristoffersen å legge den nye Nato-basen i Bodø. Men for å gjennomføre det trengs folk. Derfor ble det foreslått å flytte 40 ansatte fra Sørreisa til Bodø.

Forslaget fikk Senterpartiet til å steile. I budsjettforhandlingene mellom Sp, SV og Ap i juni fikk de gjennomslag for at Sørreisa skal være en operativ lokasjon for forsvaret også i framtida. Med det trodde Sp at slaget om Sørreisa var vunnet.

Like etterpå gikk Marte Gerhardsen (Ap), statssekretær i Forsvarsdepartementet, ut og slo fast at personell fortsatt skal flyttes fra Sørreisa.

Nå vil Sp, SV og Rødt ta saken til kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

– Vi ser at vedtaket ikke blir fulgt opp, og derfor varsler vi nå kontrollsak, sier Sandra Borch (Sp).

På Sørreisa sliter de ansatte å få vaktlistene til å gå opp samtidig som stasjonen blir tappet for folk, ifølge Borch.

Komiteen vil be forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) svare på hvordan regjeringen skal sørge for operativ aktivitet ved Luftforsvarets stasjon på Sørreisa når de mister 40 ansatte.

Sp varsler ny kontrollsak

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Albanese avfeier presset fra USA

Francesca Albanese, FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen på de palestinske områdene, ble onsdag underlagt sanksjoner fra USA. Angrepet fra Trumps hvite hus kommer etter at Albanese nylig la fram en rapport som beskriver Israels pågående krigføring på Gaza som folkemord.

Klassekampen har kontaktet Albanese med spørsmål om hun er bekymret for at sanksjonene vil dempe verdenssamfunnets reaksjoner på Israels folkerettsbrudd.

I en tekstmelding svarer hun med ett ord: «Nei».

Albanese dokumenterer i rapporten hvordan internasjonale selskaper, amerikanske inkludert, bidrar til det hun omtaler som «en folkemordøkonomi».

Trumps utenriksminister Marco Rubio anklager Albanese, som har vært spesialrapportør siden 2022, for «en kampanje for politisk og økonomisk krigføring mot USA og Israel».

Der den italienske juristen fremstår ubekymret, skaper det uvanlige sanksjonsutspillet likevel uro.

I en e-post til Klassekampen viser utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til at FNs spesialrapportører har beskyttelse som eksperter på oppdrag for FN. Dette er en særlig uavhengig rolle som nyter et særskilt vern nettopp for å ivareta slik uavhengighet, påpeker han.

Også Norge, mer spesifikt Oljefondets investeringer, blir kritisert i Albaneses rapport, uten at det er til hinder for Eide, som kritiserer det ­amerikanske sanksjonsutspillet.

Føyser bort Trump-trusler

Åpner opp for å ta Bolt og Uber til retten: – Vi går til sak, hvis det er det medlemmene vil 

Med frislippet i taxibransjen har det blitt vanskeligere å være taxisjåfør i Norge, 

ifølge sjåfører Klassekampen har snakket med.

Fredrik Winger-Solvang, faglig sekretær i Oslo Transportarbeiderforening, har lenge vært klar over problemene i bransjen.

Sjåfører for taxiappene Uber og Bolt må jobbe lange dager, med stor uforutsigbarhet og for lite betaling. Winger-Solvang vil hjelpe, men først må politikerne på banen.

– Det har vært forholdsvis dårlige arbeidsvilkår i taxi­bransjen lenge, men det er ingen tvil om at det er bedre med fast ansettelse i et selskap, sier han.

Som ansatt får man både feriepenger og pensjonsopptjening, men det gjør man ikke som selvstendig næringsdrivende. I onsdagens avis snakket Klassekampen med sjåføren Sinan, som 

En taxisjåfør som kjører for Uber og Bolt, har i dag status som selvstendig næringsdrivende. Selskapene reklamerer med at dette gir økt frihet og fleksibilitet for den enkelte sjåfør.

Fellesforbundet har tidligere tatt plattformselskapet Wolt til retten, fordi de mener at sykkelbudene er å regne som ansatte og ikke selvstendig næringsdrivende. Fellesforbundet vant saken, men Wolt valgte å anke avgjørelsen. Wolt er i likhet med Bolt og Uber et plattformselskap.

Winger-Solvang åpner for at de også kan ta Bolt og Uber til retten, hvis medlemmene ønsker det.

Ring til oss. Ring til Felles­forbundet.

Etterlyser flere grep for å ta taxikamp

Oskar Haltbrekken Tveitdal

Forrige gang Venstre var del av en regjering, dalte medlemstallene. Flere pekte på regjeringssamarbeidet med Fremskrittspartiet som hovedårsak.

Om Venstre skal gjenta samarbeidet etter høstens stortingsvalg, må Frp innfri på flere krav, hevder Omar Svendsen-Yagci, leder av Unge Venstre.

– Vi går ikke inn i en regjering der vi ikke får tilstrekkelig gjennomslag for politikken vår. Det skal være klinkende klart, sier han.

Svendsen-Yagci mener det er særlig avgjørende for partiet å få gjennomslag i klimapolitikken.

– For oss er det veldig viktig å øke CO₂-avgifta og stanse oljeletingen, sier han og legger til:

– Å få en stans i oljeletingen er også viktig for norsk økonomi. Når verden tar steget inn i fornybaræraen, vil det straffe seg om vi henger etter, legger han til.

Er det et krav fra dere for at Venstre skal gå i regjering?

– Ja, en ny regjering må nå klimamålene. Blir det ikke dyrere å forurense, sliter vi med å nå de. Med det er ikke Venstre en garantist for en regjering vi ikke er en del av.

Venstre skal ikke være ­garantister for en ­regjering vi ikke er en del av.

Stenges brønnen, støttes Sylvi

På ei tomt på Økern i Oslo skal det bygges nye boliger for studenter. Før sommeren bestemte byrådet i Oslo at tomta skal selges i en åpen budrunde.

Nå roper SV varsko om hvem som vil komme seirende ut av budrunden.

– Vi er bekymret når byrådet legger opp til at kommersielle aktører skal bygge og drifte studentboliger, sier nestleder Marian Hussein.

SV ønsker at tomta skal selges direkte til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) for å sikre rimelige studentboliger. De har fremmet et forslag om dette i bystyret.

James Stove Lorentzen (H) er byråd for byutvikling i Oslo kommune.

– Vi har store ambisjoner for hvor mange studentboliger som skal bygges. Studentsamskipnaden kan ikke klare det løftet aleine, sier han.

Lorentzen trekker fram aktører som Ankerstiftelsen, en stiftelse som ble etablert på 1970-tallet av LO, NHO og Oslo kommune med mål om å gjøre bosituasjonen for studenter og lærlinger i Oslo bedre. Ankerstiftelsen har et uttalt mål om å ikke maksimere profitt.

Samtidig er byråden åpen for at helkommersielle aktører kan tilby andre konsepter som det er behov for. Beskjeden er klar: Alle gode krefter må slippes til.

Vi har en positiv innstilling til at utlendinger er interessert i norsk eiendom.

SV er kritisk til åpen budrunde

Pernille Ekornrud Grøndal

Frp-stjerna fra vest lover Borgli-kaos

Han kommer kjørende inn i Stavanger sentrum i en splitter ny Mazda CX-60, Pål Morten Borgli.

Andrekandidaten for Rogaland Fremskrittsparti har fått et stort bilde av seg selv påklistret på førersida. Det er skamløst – og fullstendig i tråd med innstillingen Borgli og Fremskrittspartiet møter valgkampen med.

Klokka er ennå ikke åtte, men Borgli har vært på jobb i flere timer allerede. At han har pepp i steget er helt naturlig, gitt siste partimåling.

Snaue 60 dager før valget fikk Frp over 22,9 prosent på målingene nasjonalt. Rogaland ligger an til å få hele fem kandidater på tinget, mot dagens to.

Som andrekandidat har tidligere Sandnes-varaordfører Borgli fått en stor oppgave. Den rutinerte Frp-­duoen Roy Steffensen og Terje Halleland forsvinner ut i årets valg, og dermed skal hele rogalandsbenken skiftes ut.

Inn kommer nye krefter uten særlig kamperfaring fra den rikspolitiske bokseringen. Spørsmålet alle Frp-interesserte nå stiller seg, er hvordan det vil påvirke stortingspolitikken.

Det er nemlig en kjensgjerning at Borgli har et anstrengt forhold til Høyre, som er Frps naturlige samarbeidspartner både i Rogaland og på Stortinget. Det har skapt uro i Sandnes-politikken.

Det sies at Borglis vonde vilje mot partiet oppsto da han tapte kampen om ordførerkjedet i Sandnes i 2007 – til tross for at han fikk flest personstemmer. Borgli hevdet seg sveket av Høyre, og såret virker ikke helt leget nå 18 år seinere. I løpet av dagen kommer Borgli nemlig med små stikk mot partiet.

Det er for mye inn­blanding fra myndig­hetene i ­dette landet.

Frp-stjerna fra vest sikter mot Borgli-seier

Tom Henning Bratlie

Fra Den norske kirke til Smiths venner – kristen-Norge samler seg bak «historisk skarp uttalelse». 

Kirkeveteranene Irene Wenaas Holte og Berit Okkenhaug er del av et grasrot­initiativ som har samlet menighetene i Asker prosti.

Nå vil de engasjere menighetsråd over hele landet til å stille seg bak uttalelsen fra Bispemøtet i mai. I det som er omtalt som en historisk skarp uttalelse, stilte samtlige av landets kristne biskoper seg bak et budskap om å fordømme det som skjer på Gaza, og at det «undergraver Israels moralske integritet og demokrati».

Holte og Okkenhaug vil mobilisere grasrota i Den norske kirke til engasjement for Palestina.

– Vi ønsker for det første at vi som kristne, og kirka, må tenke mer på alle mennesker faktisk er Guds skaperverk. Respekt for menneskeverd går ikke på folkeslag eller rase, men gjelder alle mennesker, sier hun.

Mens ropene tiltar i styrke fra både toppsjiktet og grasrota i Den norske kirke, er det ganske stille fra de tradisjonelt Israel-vennlige kirkesamfunnene.

Henrik Erhard Hermansen er generalsekretær for Norges Kristne Råd, som består av 27 medlemskirker. Det er hans jobb å forene synet til alt fra Den norske kirke til Pinsebevegelsen og Smiths venner.

– Vi har prøvd å si noe. Samtidig må vi hele tida respektere at vi har medlemskirker med litt ulike tanker og syn, og i hvert fall i deres bakland. Det som skjer i Gaza, vil våre medlemmer reagere kraftig mot, selv om de også har et sterkt forhold til Israel, sier Hermansen.

Den norske kirke og Metodistkirken har uttalt seg relativt kraftig om lidelsene i Gaza, mens det stort sett har vært taust fra lavkirkelige miljøer.

Man skaper ikke fred med å ­drepe forsvars­løse kvinner og barn og sulte ut en ­befolkning.

Kristne til kamp for Gaza

Aina Ebube Helgheim

Sjåfører for taxiappene Bolt og Uber kan logge seg inn og ut av appen som de ønsker. De kan ta fri og ferie når de har lyst, og de kan jobbe når det passer dem. I teorien.

I praksis er betalingen fra appselskapene så lav at man må jobbe mye mer enn normal arbeidstid for å dekke utgifter til bilen og sitte igjen med inntekt til seg og familien, ifølge taxisjåfører

 Klassekampen har intervjuet denne våren.

De forteller om lite frihet, til tross for at ingen av dem er arbeidstakere hos appene og at mange er selvstendig næringsdrivende.

– Det virker som om vi er ansatt, sier Sinan, som er taxi­sjåfør.

Ettersom Sinan ikke har oppsigelsesvern, ønsker han ikke å stå fram med fullt navn i avisa.

Sjåførene kan ikke forhandle om betalingen. Den bestemmes av appene. De veit heller ikke nøyaktig hva oppdragene er verdt før de aksepterer dem. Hvis de takker nei eller kansellerer oppdrag som er ulønnsomme, straffes de med lavere score. I verste fall kan de stenges ute fra appen i en periode og stå uten inntekt.

– De bestemmer alt. Vi bestemmer ingenting, sier Sinan.

50 sjåfører, som oppgir at de jobber for Bolt eller Uber, har svart på en undersøkelse fra Klassekampen på nett om hvorvidt de ønsker å være ansatte eller selvstendig næringsdrivende. Sjåførene har fått lenke til undersøkelsen i forum for norske taxisjåfører i sosiale medier.

Sjåfører er splittet om ansettelse

Jo Røed Skårderud

Joakim (23) har flere Tiktok-følgere enn Simen Velle. Nå velger flere å gjøre som den unge bonden.

Trenden i norsk landbruk har lenge vært forgubbing. Fra årtusenskiftet til 2022 falt andelen bønder under 40 år fra 26 til 17 prosent, viser tall fra Nibio og Statistisk sentralbyrå, først omtalt i Bondebladet.

Nå har pilene snudd. Mellom 2020 og 2024 økte andelen bønder under 40 år med 5 prosentpoeng til 22 prosent.

I alt er det nå 7658 aktive bønder under 40 år i Norge.

– Med så mye uro i verden, krig og alt som skjer, blir folk mer bevisste på viktigheten av matproduksjon. Jeg tror det bidrar til at flere unge ser verdien i å bli bønder, sier Joakim Berget (23), mens han hilser på et av de nyeste tilskuddene i kuflokken på gården i Rissa på Fosen i Trøndelag.

Han og samboeren Heidi Halsen tok over drifta av gården fra hans foreldre for to år siden. Den har vært i drift i hundre år, men investeringer og oppgraderinger gjør drifta topp moderne. Nytt fjøs og stor maskinpark gjør at de kan ta mye av arbeidet uten å hente inn for mye hjelp utenfra.

– Foreløpig hadde ikke gått uten at sjølingan (trøndersk for foreldre, journ.anm.) hjelper til når de har tid, sier Berget, med henvisning til foreldra som bor i kårboligen på andre siden av veien.

Paret driver ammekuproduksjon av rasen charolais, en fransk kjøttrase. Buskapen er på 123 dyr. Rundt 50 slaktes hvert år, og kvigene avles videre. I tillegg til dyrene har de ansvar for flere hundre mål jord i området rundt som brukes til produksjon av fôr.

Det viktigste er at det blir mer sikkerhet for oss unge.

Flere unge gjør som Joakim (23) og blir bonde

Synne Folstad Moen

– Å selge klær som er produsert av folk som har blitt utnyttet på det groveste, må ha en veldig dårlig bismak.

Det sier Jorunn Heggdal, leder for design og produktutvikling i Northern Playground. Det norske klesmerket markedsfører seg selv som «motpolen til 

altså rask produksjon av store mengder klær til lave priser. Northern Playground har mål om å selge klær som varer, produsert i fabrikker der arbeiderne har gode arbeidsvilkår.

Heggdal kommenterer en ny rapport fra Framtiden i våre hender. Den viser at arbeidsvilkårene svært dårlige i de ti asiatiske landene med størst kleseksport til Norge. I flere av dem er arbeideres grunnleggende rettigheter ikke ivaretatt i det hele tatt.

– Dette er en sterk påminnelse om at ting ikke er på stell i landene hvor klærne våre lages, sier Ingrid Næss-Holm, konstituert leder i Framtiden i våre hender.

De ti asiatiske landene sto bak 86,5 prosent av all kles­import til Norge i 2024. De som står for store deler av importen, er de største klesaktørene i Norge, som H&M, Bestseller og Varner Group.

Framtiden i våre hender laget rapporten «Kleskjedenes verstingland» for første gang i 2018. Den nye rapporten viser at situasjonen i flere tilfeller har forverret seg siden da.

– At utviklingen er i negativ retning, er veldig bekymringsverdig, sier Næss-Holm.

Roper varsko om klesindustri

Aktuelt

Daniel Hesby Hansen

– Bergen har hatt en regel om å kalle opp gater og plasser etter kvinner. Nylig gikk det borgerlige flertallet vekk fra dette, med begrunnelsen at samfunnsbidrag – ikke kjønn – skal avgjøre hvem man hedrer i bybildet. Hva er galt med det?

– Det ligger en maktubalanse i hvordan man vurderer samfunnsbidrag. Dette har historisk sett ført til at kvinner er underrepresentert i det offentlige rom, blant annet i form av skilt og statuer. Vedtaket fra 2021 skulle på sikt bidra til å gjøre noe med dette, og nå som det er reversert, vil kvinner fortsette å komme skeivt ut.

– Fordi menn bidrar mer til samfunnet, eller i det minste på en mer synlig måte?

– Ja, det framstår ofte som at menn bidrar mest. Det handler om at vi har et mannlig perspektiv på hva slag bidrag som teller mest. Kvinner har alltid bidratt – de har vært omsorgspersoner, de har deltatt i motstandsbevegelser og de har vært med på å bygge opp demokratiet vårt. Men deres bidrag har ikke blitt vurdert som like viktige som menns, og med reverseringen av hovedregelen om kvinnenavn er jeg redd det kommer til å fortsette å være slik, også i Bergen.

– Byutviklingsbyråd Eivind Nævdal-Bolstad fra Høyre sier at de fortsatt skal jobbe mot kjønnsbalanse, men at man ikke trenger et rigid regelverk som hindrer kommunen fra å hedre menn som fortjener det.

– Det kan han si, men selv med hovedregelen på plass har det borgerlige byrådet valgt å gjøre unntak for å prioritere menn. Disse får dessuten gjerne mer sentrale og innbydende plasser oppkalt etter seg enn det kvinner gjør. At det borgerlige byrådet jobber for kjønnsbalanse, tror jeg når jeg får se det, for de viser gang på gang at de prioriterer menn. De viste til stram økonomi og avsluttet «Kvinner på sokkel»-prosjektet som skulle gi oss flere kvinnelige statuer, for å i neste omgang bla opp for å pynte fortauene med Jon Fosse-sitater.

– Det med Fosse setter kanskje tematikken på spissen. Mange vil nok være enige i at det er viktig å løfte fram kvinner som ikke har fått anerkjennelsen de fortjener. Samtidig ville det vært rart å ikke gi Jon Fosse en plass i bybildet, når Vestlandet med ham fikk sin første Nobels litteraturpris?

– Jo – men vi har også mange bra damer som har bidratt stort til byen og verden, og hvis de hele tida må vente på enhver mannlig prisvinner, kommer vi til å fortsette i det samme sporet. Akkurat her er det heller ikke snakk om å prioritere hvem som få en plass oppkalt etter seg; man kunne fint satt opp statuer av viktige bergenskvinner samtidig som man nedfelte sitater av Jon Fosse. Byrådet valgte å bare gjøre sistnevnte.

– Regel eller ei – det har ikke kommet noen nye gater med kvinnenavn de siste sju årene. Det har kommet noen plasser oppkalt etter kvinner, men også noen oppkalt etter menn. Disse føringene har tydeligvis ikke så mye å si?

Kanskje man kunne tålt at det var flere kvinner enn menn?

Slår et slag for kvinnen i gata

Jonas Henmo

Per Vidar Kjølmoen (Ap) prokla­merer at han er hinsides «Ifo»

– Kjølmoen! Arbeiderpartiets mest folkelige stortingspolitiker. Ifølge Aftenpostens «Vink»-redaksjon splittes hovedstaden nå av et nytt skjellsord: Ifo, en forkortelse for ikke fra Oslo. Begrepet brukes om innflyttere, men fylles med ulikt innhold. Hva tenker du?

– Det har jeg aldri hørt om. Mitt mediekonsum er litt annerledes enn hovedstadspressa for tida. Akkurat nå er jeg på valgkampturné i Møre og Romsdal. Jeg reiser rundt på videregående skoler i en Saab fra 2007. Jeg er litt hinsides debattene om hva som er kult i Oslo.

– Ifo-haterne mener at sånne som deg bruker Oslo feil, når du spiser på Egon, fester på Heidis og drikker øl på Los Tacos. Eller, gjør du disse tingene?

– Ja, med unntak av Los Tacos vil jeg svare 

på det. Los Tacos er litt for kult, for urbant, og maten er for sterk. Da kjører jeg heller 

 og drar på Peppes. Men jeg må jo si at denne kulhetsmafiaen rammer ganske store deler av Norges befolkning. Det er jo en grunn til at folkelige konsepter består: De er populære. Forakten for vanlige folks hverdag skinner litt gjennom her.

– Jeg er så Ifo at jeg tror jeg er hinsides. Jeg har negativ storbykulturell kompetanse og forstår ikke begrepene eller kodene. Jeg er grenseløst ukul – så ute av det at jeg ikke engang prøver å passe inn i hovedstadens idé av kulhet. Min eneste redning er kanskje at jeg på et tidspunkt blir retro, men jeg har ikke noe håp om det. Jeg tror jeg alltid vil framstå som håpløs, utdatert og kanskje litt gubbete. Dette ser ikke lyst ut.

– Ifølge Morgenbladets Markus Slettholm gjør dette faktisk at du absolutt 

 er en Ifo. Han mener begrepet heller betegner de som prøver hardt å passe inn, som overkompenserer, med tatoveringer, bruktklær og hockeysveis på Grünerløkka.

– Ja, kanskje det heller er noen som prøver å komme inn i kulheten. Jeg er fra et annet sosiokulturelt kontinent enn disse folkene. Når de ser meg på gata i Oslo, med dongeribukser og blazer fra Dressmann, tenker de nok: Dette er en mann fra en annen planet.

– Hvem vil du i denne sammenhengen si at er din rake motsetning? Norges mest urbane politiker?

Det er noe pubertalt over det hele, et slags perverst ønske om å gjenoppleve de aller kjipeste delene av ungdomsskolen.

«Ifo» og stolt av det

Aleksander Åsnes

Rikke Løe Hovdal

– I 2018 tilhøyrde du den raude delen av KrF i retningsvalet. No er Støre statsminister, og du meiner plutseleg at det hastar å byte han ut med ei borgarleg side der Frp er det største partiet. Kva har forandra seg?

– Me er skuffa over den politikken som har vorte ført. Det handlar om velferd til familiane, rammevilkår for næringslivet, friskular, ideelle rusinstitusjonar og fleire andre ting. Det er interessant kor samla KrF er no. I alle møtepunkt og organ er det semje om at me treng eit regjeringsskifte. På område etter område har regjeringa ført ein politikk som har teke landet vårt i feil retning.

– Då USA bomba Iran, uttrykte du forståing for det og sa at det var eit bidrag til å hindre at Iran får atomvåpen. Meiner du at angrepet er i tråd med folkeretten?

– Den tyske forbundskanslaren, eit samla G7 og Nato-sjefen gjekk ut og sa liknande ting. Eg reagerte på den lite nyanserte retorikken frå regjeringa og fordømminga som kom meir eller mindre på autopilot. Allereie for to år sidan var Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i møte med utanriks- og forsvarskomiteen på Stortinget og prata om at Iran hadde uran som var 60 prosent opprika. Då kan det gå veldig raskt før dei har atomvåpen. Me har ein sjefforskar på FFI som seier at det kan vere tale om veker når du skal gå frå 60 til 90 prosent med opprika uran. IAEA seier at det er nok opprika uran i Iran til å lage ni atombomber.

– Der tykkjer eg at nokre har vore veldig raske med å konkludere. Eg skjønar ikkje kvifor ikkje folkerettsjuristar og ekspertar kan få lov til å drøfte det utan at me skal konkludere så raskt. Dersom du ser på korleis Iran finansierer Hamas, Hizbollah og houthiane og tenkjer på korleis dei i alle år har prata om å utslette Israel, er det eit eksistensielt trugsmål mot Israel. Der er KrF meir på linje med Tyskland, Storbritannia og G7 enn med regjeringa. Det burde ikkje ha vore kontroversielt.

– Folkerettsjuristane som har uttalt seg i Noreg, har vore ganske klare på at det er eit brot på folkeretten.

– Artikkel 51 er veldig tydeleg på det som går på sjølvforsvar og særleg knytt til masseøydeleggingsvåpen.

– Folkerettsjurist Geir Ulfstein har sagt til Klassekampen at det ikkje er tvil om at angrepet er eit folkerettsbrot. Det gjeld sjølv om Israel argumenterer for sjølvforsvar, seier han.

Mykje av det som vert sagt i Noreg, er totalt unyansert.

Innenriks

Aktuelt

Olaug Bollestad var på misjonsstevne med – vent nå litt, Mímir Kristjánsson?

Det er ikke bare i Norge milliardærene flykter, ifølge ny rapport

Sp og SV varsler kontrollsak mot regjeringen

Føyser bort Trump-trusler

Åpner opp for å ta Bolt og Uber til retten: – Vi går til sak, hvis det er det medlemmene vil

Skal Venstre sikre en borgerlig regjering, må Fremskrittspartiet gå med på krav om oljestans, mener Omar Svendsen-Yagci i Unge Venstre.

Det skal bygges studentboliger på Økern i Oslo. SV frykter at jobben kan gå til selskaper med base i skatteparadiser.

Frp-stjerna fra vest sikter mot Borgli-seier

Fra Den norske kirke til Smiths venner – kristen-Norge samler seg bak «historisk skarp uttalelse».

Bolt og Uber bestemmer betalingen og kan straffe sjåførene hvis de ikke godkjenner oppdrag. Er appsjåførene egentlig arbeidstakere?

Joakim (23) har flere Tiktok-følgere enn Simen Velle. Nå velger flere å gjøre som den unge bonden.

Roper varsko om klesindustri

Mot veggen

Alle skal være representert i Bergens gater og smau, med unntak av hvite, heterofile menn, mener SVs Eira Garrido.

Per Vidar Kjølmoen (Ap) proklamerer at han er hinsides «Ifo»

I 2018 ivra Dag-Inge Ulstein for at KrF skulle melde overgang til venstresida i politikken. No leiar han den konservative vendinga i partiet.

Olaug Bollestad var på misjons­stevne med – vent nå litt, Mímir Kristjáns­son?

Det er ikke bare i Norge milli­ar­dæ­rene flykter, ifølge ny rapport

Sp og SV varsler kon­troll­sak mot regje­ringen

Føyser bort Trump-trusler

Åpner opp for å ta Bolt og Uber til retten: – Vi går til sak, hvis det er det medlemmene vil

Skal Venstre sikre en borgerlig regjering, må Fremskritts­par­tiet gå med på krav om oljestans, mener Omar Svendsen-Yagci i Unge Venstre.

Det skal bygges student­bo­liger på Økern i Oslo. SV frykter at jobben kan gå til selskaper med base i skatte­pa­ra­diser.

Frp-stjerna fra vest sikter mot Borgli-seier

Fra Den norske kirke til Smiths venner – kristen-Norge samler seg bak «historisk skarp uttalelse».

Bolt og Uber bestemmer betalingen og kan straffe sjåførene hvis de ikke godkjenner oppdrag. Er app­­sjåførene egentlig arbeids­ta­kere?

Joakim (23) har flere Tiktok-følgere enn Simen Velle. Nå velger flere å gjøre som den unge bonden.

Roper varsko om klesin­dustri

Alle skal være repre­sentert i Bergens gater og smau, med unntak av hvite, heterofile menn, mener SVs Eira Garrido.

Per Vidar Kjølmoen (Ap) prokla­merer at han er hinsides «Ifo»

I 2018 ivra Dag-Inge Ulstein for at KrF skulle melde overgang til venstre­sida i politikken. No leiar han den konser­va­tive vendinga i partiet.

Olaug Bollestad var på misjonsstevne med – vent nå litt, Mímir Kristjánsson?

Det er ikke bare i Norge milliardærene flykter, ifølge ny rapport

Sp og SV varsler kontrollsak mot regjeringen

Skal Venstre sikre en borgerlig regjering, må Fremskrittspartiet gå med på krav om oljestans, mener Omar Svendsen-Yagci i Unge Venstre.

Det skal bygges studentboliger på Økern i Oslo. SV frykter at jobben kan gå til selskaper med base i skatteparadiser.

Bolt og Uber bestemmer betalingen og kan straffe sjåførene hvis de ikke godkjenner oppdrag. Er appsjåførene egentlig arbeidstakere?

Roper varsko om klesindustri

Alle skal være representert i Bergens gater og smau, med unntak av hvite, heterofile menn, mener SVs Eira Garrido.

Per Vidar Kjølmoen (Ap) proklamerer at han er hinsides «Ifo»

I 2018 ivra Dag-Inge Ulstein for at KrF skulle melde overgang til venstresida i politikken. No leiar han den konservative vendinga i partiet.