Frida Holsten Gullestad

Jo Skårderud

#fff

#000

I de store byene var gårsdagens 1. mai-feiring preget av hotell- og restaurantarbeidernes streik. I Trondheim gikk 600 streikende forrest i toget med gule vester og røde faner.

– Vi sier nei til å bli behandla som et B-lag i arbeidslivet, tordnet det fra Fellesforbundet i Trondheims streikeleder, Børge Ånesen, på torgmøtet etterpå.

Til Klassekampen forteller Ånesen at 700 arbeidere nå er tatt ut i streik i Trondheim. Streiken trappes opp søndag. Da vil nesten 4000 arbeidere i restaurant, hotell og reiseliv være i streik landet rundt. Kravet fra de streikende er tydelig lønnsøkning og at arbeidsgiver forskuddsbetaler sykepenger ved lengre tids sykdom.

I dag ligger lønna i yrket på tre fjerdedeler av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, og mange blir blakke mens de venter på sykepenger fra Nav.

– Jeg tror vi kommer til å vinne fram. Uttaket som kommer på søndag, viser at vi mener alvor, og vi ­opplever enorm støtte, sier Ånesen.

Også i Bergen var det mange gule vester å se i 1. mai-toget. Leder av LO i Bergen og omegn Fauzia Hussain-Wiik var stolt og glad for å ha mange av de streikende i toget bak hovedparolen «En dag å leve med, en lønn å leve av».

– Vi skulle ikke trengt å streike for dette, som burde vært helt grunnleggende rettigheter, sier Hussain-Wiik.

Nytt av året i Bergens 1. mai-tog var parolen «Styrket vern for tillitsvalgte». Også flere av de andre parolene handlet om retten til å ­organisere seg, og offentlig velferd.

Streiken preget feiringa

Yohan Shanmugaratnam

Karpe-venn om rapgruppas arv: «Det er absurd»

«Lett å være rebell i kjellerleiligheten din»



Settingen var, som Chirag ville sagt, helt uepisk. Bare et halvt år tidligere hadde han, Magdi og resten av Karpe feiret sine historiske ti utsolgte konserter i Oslo Spektrum, med totalt 115.000 publikummere. Og nå, denne januarkvelden 2023, satt han og Magdi på et Vy-tog til Skien sammen med meg, i en nesten tom vogn.

Året før hadde jeg fulgt dem som forfatter, i seks måneder mellom utgivelsen av EP-en «Omar Sheriff» og Spektrum-showene. Anledningen for Skien-turen var et selskap som skulle foregå på Festiviteten, et kulturbygg Karpe eide.

Ryktet om at Chirag og Magdi var på toget spredde seg, og jevnlig kom passasjerer bort for å be om å få ta bilde med dem. Jeg havnet bak mobilkameraet. Og de jeg husker aller best er to bestevenner, en hvit og en svart gutt, kanskje i tolvårsalderen.

Idet jeg tok bildet av dem sammen med Chirag og Magdi, smilte den blonde av dem bredt. Han så ut som han hadde vunnet i Lotto. Da jeg tittet på kompisen, så jeg bare at han strigråt.

 og hvit / Er både glad og trist», rapper Magdi i «Tusen tegninger». Låta fra 2010 handler om toleranse, og strofen passer på en måte til øyeblikket på togturen. Bare på en måte, siden den svarte gutten ikke var trist. Han grein åpenbart av glede. Men det må ha vært noe mer der, som gjorde at reaksjonen hans skilte seg fra vennens.

Nå har Karpe bestemt seg for å bli historie, etter et drøyt kvart århundre som duo og snart uten rekorder igjen å bryte. I bagasjen har de 13 Spellemannpriser, tre filmer, to bøker og en Europa-turné. Til sommeren fyller de Ekeberg­sletta i Oslo tre ganger med prosjektet «Karpe World», før de drar på sin siste konsertrunde.

Det er absurd, når jeg tenker over det: To Oslo-fyrer som heter Chirag Rashmikant Patel og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid, som pleide å opptre på glisne fritidsklubber, klarte å bli allemannseie i Norge. Gunnar og Berit er på fornavn med dem.

Da jeg tittet på kompisen, så jeg bare at han strigråt

Drømmen de bar på

Ida Søraunet Wangberg

Tom Henning Bratlie

Oda (28) står ute for datteren: – Jeg vil at hun skal se det

Ved et partytelt i plast fyrer Fredrik Fjæran opp to griller. Han er ikledd gul streikevest og gjør klar lunsj til streikevakta utenfor Andresen Karosseri i Ski, der fem ansatte streiker for å få på plass en helt sentral byggestein i det organiserte arbeidslivet: en tariffavtale.

– Man må ikke spørre om hvor lenge vi har streiket, men hvor mange kilo, fleiper Oda Marita Sæland og forsyner seg med en burger.

Her om dagen kom det en dame innom med et brett med nystekte boller for å vise støtte til de streikende, forteller hun.

Støtta varmer, men helst skulle hun sluppet å stå her og i stedet vært inne i verkstedet og klargjort biler.

De seks ukene med streik har ikke vært bare idyll. De streikende er blitt møtt med oppsigelser, det de kaller streikebryteri og beskyldninger om at Sæland presser ansatte til å organisere seg. Utenfor verkstedportene har det vært blokader og tilløp til håndgemeng.

Sæland legger ikke skjul på at det har vært tøft, men mener fortsatt kampen er verdt å ta.

Rundt halsen, omkranset av den gule streikevesten, henger et smykke med bokstaven A som anheng. Det står for Aria, Sælands datter på ett og et halvt år.

Kanskje blir hun med på streikevakt på neste planleggingsdag i barnehagen, forteller Sæland.

– Jeg vil at hun skal vokse opp og se at mora hennes har stått og kjempet for det som er riktig.

En tariffavtale vil sikre oss at det vi sier, blir hørt og tatt med i beregningen.

Streiker for tariffavtale

Ole Magnus Rapp

I forrige uke ble det kjent at Statnett ikke lenger vil reservere kraft til ny industri og andre større kunder nord for Svartisen. De viser til at både linjekapasiteten og produksjonen er for lav.

Kraftselskapene i Nord-Norge samkjørte i går en felles uttalelse og utspill for å løse krisa. Ingen ville røpe innholdet, som skal presenteres for energiministeren. Sentralt i utspillet er fortsatt drift av gasskraftverket på Melkøya, etter det Klassekampen forstår.

Ifølge konsernsjef Erling Dalberg i Troms Kraft kan fortsatt drift av gasskraftverket, når det er behov for ekstra kraft, være et godt og riktig midlertidig tiltak fram til ny kraftproduksjon er etablert.

Han er tydelig på at Melkøya aleine ikke utgjør problemet – det er den samlede totale omstillingen samfunnet skal gjennom som vil kreve store mengder ny kraftproduksjon.

– En permanent løsning vil derfor være økt kraftproduksjon fra vindkraft, samt å øke effekten på eksisterende magasinkraftverk i Troms og Finnmark, sier Dalberg.

– Vi må samkjøre vindkraft med vannkraftverkene som har magasin. Når det blåser vind, må vi spare vann i ­fjellet, og motsatt, fortsetter han.

Noen ganger i året oppstår det topper i etterspørselen av kraft, for eksempel i kalde og vindstille perioder vinterstid, påpeker konsernsjefen.

– Da kan gasskraftverket på Melkøya levere, sier Dalberg.

Bransjen krever gass på Melkøya

«En sektor under betydelig press», skriver konsulentfirmaet Deloitte og Proba samfunnsanalyse om barnehagene i sin rapport om hvordan barnehageloven etterleves. Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.

Det mest gjennomgående funnet i rapporten er at for få ansatte og mangel på pedagogisk kompetanse er de dominerende årsakene til at reglene ikke etterleves.

«Selv om de fleste barnehager formelt oppfyller normen for bemanning, avdekker våre analyser en utbredt opplevelse av at bemanningen i praksis er utilstrekkelig. Stramme økonomiske rammer gjør at bemanningsnormen fungerer som et tak framfor et gulv», står det i rapporten, som blant annet er basert på spørreundersøkelser og intervjuer med barnehagestyrere og barnehageeiere.

Videre konkluderer Deloitte med at dette, kombinert med høyt sykefravær og stadig større utfordringer med å rekruttere barnehagelærere, fører til det informantene omtaler som «betydelig underbemanning med høyt press på de ansatte».

Blant anbefalingene i rapporten er at det bør «vurderes hvorvidt bemanningskravene bør styrkes for å redusere det som framstår som et vesentlig gap mellom dagens bemanningsnorm og det som er å anse som tilfredsstillende bemanning».

Helene Straith har to barn i barnehage, og er engasjert i Foreldreopprøret for bedre bemanning i barnehagene. Hun er ikke overrasket over funnene i rapporten.

– Hvor mange utredninger og forskningsartikler trenger vi egentlig for å konstatere dette? Alle piler peker i samme retning, men hver gang vi snakker om det, er løsningen flere utredninger. Det føles som at vi bruker penger på alt annet enn det vi egentlig trenger, som er flere ansatte i barnehagene og mer kompetanse, sier hun.

Barna får ikke den omsorgen og oppfølgingen de trenger.

Deloittes råd: Flere ansatte i barnehagen

Anne Kari Hinna

Den norske bonden: Millionlønn eller nær fattigdomsgrensa

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag troppar i dag opp i Landbruks- og matdepartementet for å presentera krava sine i årets jordbruksoppgjer. Då talgrunnlaget nyleg blei lagt fram av Budsjettnemnda, blei det slått fast at eit årsresultat i landbruket vil vera på 628.700 kroner for 2026.

Eit dykk inn i den tjukke rapporten frå Budsjettnemnda, som i detalj studerer økonomien i landbruket, viser dei store forskjellane blant bøndene.

Mens ein produksjon med 30 ammekyr gir eit årsresultat på 373.500 kroner i 2026, får ein kyllingbonde med 149.786 fjørfeslakt eit resultat på nær 1,3 millionar kroner.

Ifølge budsjettnemnda ligg det fleire arbeidstimar til grunn for ammekuproduksjonen enn for kyllingbonden. Mens det totale årsverket for ammekubruket er i overkant av 2,3, klarer kyllingbonden seg med i overkant av 1,1 årsverk.

Kombinasjonen av svin og korn, og egg og korn, kan også gi millionresultat, ifølge budsjettnemnda. Lista frå Budsjettnemnda over årsresultata per familieårsbruk ser slik ut:

Kylling- og planteproduksjon: 1.387.300 kroner.

Egg- og planteproduksjon: 1.243.800 kroner.

Gard med 55 svin og korn: 1.086.300 kroner.

Mange ligg langt under snittet, og nokon ligg over.

Enorme forskjellar i inntekt mellom bøndene

Brage Arctander Dingsøyr

Toten kan bli stormakt

I dag får innbyggerne i Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten svaret på om kommunene skal slå seg sammen til én kommune. Randi Erfjord i Østre Toten er skeptisk til hva en megakommune på Toten vil bety for utkantstrøkene.

– Det kan sikkert være praktisk å slå sammen, men vi som allerede bor i utkanten i Østre Toten, syns at det sentralisert nok her. Hvis stillinger forsvinner herfra på bygda og inn til Gjøvik eller skoler blir lagt ned, forsvinner jo de lokalmiljøene vi har her, sier Erfjord, som jobber på den lokale helsekosten.

Om det blir sammenslåing, vil hun om få år bo i Toten kommune. I en hel uke har befolkningen stemt, og klokka 10.00 stenger urnene. Resultatet kommer først klokka seks i ettermiddag.

Erfjord tviler på at det blir noe av sammenslåingen.

– Alle jeg har snakket med, er skeptiske.

Det er Østre Toten-ordfører Bror Helgestad som har satt i gang det hele. Senterpartisten tar imot Klassekampen på familiegården med 400 mål jord. I dag er det sønnen som holder hjulene i gang, men ordføreren er støtt innom for å se til travhestene.

I rikspolitikken er Senterpartiet skeptisk til sammenslåing, men på Toten er situasjonen snudd på hodet.

– Utfordringen er demografien og forventningsgapet mellom hva vi som kommune kan tilby og hva befolkningen ønsker. Vi blir stadig færre som jobber og stadig flere pensjonister. Vi har problemer med å rekruttere sykepleiere, og det blir ikke enklere framover. Og uansett må vi samarbeide mer framover, sier han på utpreget totning.

Senterpartiet satser på ny storkommune

Anne Marjatta Gøystdal

Pollenallergi er en langt større folkehelseutfordring enn det ofte legges til grunn, konkluderer en rapport Oslo Economics har laget for Norges Astma- og Allergiforbund.

– Dette er ikke bare litt snue for folk, sier generalsekretær Guro Birkeland til NTB

Pollensesongen kan for mange varer over halve året – fra januar til slutten av august, påpeker hun. Allergien kan påvirke blant annet søvn, konsentrasjon og dermed gå utover skole, jobb og generell livskvalitet. Noen kan opplever feberreaksjoner.

Birkeland er bekymret for at pollenallergi ikke blir tatt alvorlig nok. Mange får ikke den oppfølgingen de trenger, fortsetter hun. En god del går ikke til lege, men benytter reseptfrie medikamenter. Andre går på de samme medisinene over tid, uten at de virker godt nok, uten å få vurdert vaksine.

– Kanskje folk bare vender seg til det? sier Birkeland retorisk. Selv har hun ikke gått på skogstur på årevis i pollensesongen.

– Det er rart hvor mye man legger om livet for å ikke bli syk, sier hun.

I en kunnskapsoppsummering har Oslo Economics sett på omfanget av pollenproblemene for samfunnet. De finner:

20–30 prosent av befolkningen anslås å ha pollenallergi. Symptomene varierer, så det er ulikt hvor sterkt man er plaget.

Samlet koster det samfunnet 11,3 milliarder kroner årlig.

Ny rapport: Høysnue koster oss milliarder

Åse Brandvold

– Sårbare barn betaler en høy pris for gratis SFO.

Det sier Ingebjørg Romestrand til Klassekampen. Vi er på Kråkstad Skole- og fritidsordning der hun er leder. Snart skal barna løpe inn på kjøkkenet der det forberedes et måltid med pasta og kjøttdeig. Støynivået kan bli vel høyt. Barna med autisme tåler ikke bråket og må spise på et eget rom.

– De er slitne etter skoledagen. Vi bruker tid på å roe dem ned før de kan gå i gang med spill eller lek, sier Romestrand.

Når barn med særskilte behov går over fra skole til SFO, mister de rettigheter.

58 prosent av et utvalg på 260 SFO-ledere i hele landet opplever at barn med særskilte behov ikke har muligheten til å delta på lik linje med andre barn i lek og aktivitet. Det kommer fram i en ny undersøkelse fra organisasjonen Voksne for Barn.

Et annet funn er at de SFO-ansatte ikke får nødvendig faglig støtte for å håndtere barn med særskilte behov. De får ikke veiledning fra pedagogisk-psykologisk tjeneste eller barn- og ungdomspsykiatrien, slik lærere får.

Vedtakene de har om tilrettelegging på skolen, har ikke lenger betydning når de kommer over på SFO. Det finnes en rammeplan for SFO, men ingen utdanningslov eller barnehagelov som sier hva barna har rett på.

– I praksis er det kommuneøkonomien som styrer, sier Romestrand.

Sårbare barn betaler en høy pris for gratis SFO.

Alarmtall i ny SFO-rapport

En gang var skoltesamene majoritetsbefolkningen i de sørøstlige delene av Finnmark. De såkalte østsamene var én av flere samiske grupper, siidaer, som i mange hundre år hadde befolket området.

Skoltesamene vandret med sin rein mellom Kolafjorden, Enare sjø i Finland og Varanger i Norge. De drev sauehold langs kysten, fisket laks i elvene, fanget torsk og sel i sjøen og høstet av det naturen tilbød. De brydde seg lite om hvorvidt de bodde i Russland, Finland eller Norge: For dem var dette et grenseløst landskap.

I år er det 200 år siden den norsk-svenske kongen og den russiske tsaren ble enige om å trekke en ny grense mellom sine land. For skoltesamene var denne storpolitiske enigheten begynnelsen på slutten. I dag er det bare en håndfull mennesker som kaller seg skoltesamer igjen i Norge. Mange søker i sine røtter og finner språk og kultur som forfedrene ville skjule.

– Vi er vel cirka 200. Alle har sine røtter i Sør-Varanger, sier Venke Törmänen i Pasvik.

I barndommen husker hun at bestemora snakket et språk hun og de andre ikke forsto, og like viktig: Barna skulle ikke lære dette mystiske språket. Bestemora var døpt Irina, men kalte seg Irene. Slik slapp hun spørsmål om tilknytning til nabolandet Sovjetunionen.

Nå tar 70 år gamle Törmänen og flere med henne stolt tilbake tradisjonene. Hun ble i fjor høst valgt inn i Sametinget som første skoltesame, og hun har mange saker hun ønsker å få gjennomført. For henne er det viktig at skoltesamene skal få tilbake sine rettigheter til laksefiske i sjø og elver, og til høsting av naturen, som sto sterkt i deres liv og kultur.

– Vi var et godt innarbeidet urfolk, som plutselig ble fordelt på tre land. Stengte grenser og svært ulik politikk har ført til enorme endringer, sier hun.

Törmänen var skuffet over at skoltesamene ikke fikk stå på scenen under 200-årsmarkeringen for den norsk-russiske grensa i Kirkenes tidligere i måneden. Törmänen møtte opp i sin skoltesamiske drakt og møtte både stortingspresidenten og fylkesordføreren i Finnmark.

Vi var et godt innarbeidet urfolk, som plutselig ble fordelt på tre land.

Gammel grense gnager fortsatt

I morgon leverer Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) kravet til staten, som kjem med sitt tilbod til bøndene neste veke. Nyleg kom Budsjettnemnda med tal som viser at bøndene ligg 63.000 kroner bak andre grupper i samfunnet. Skal det gapet tettast i 2027, trengst det over to milliardar aleine. I tillegg skal galopperande kostnadar og fleire andre satsingar i landbruket dekkast inn.

Mari Gjengedal er fylkesleiar i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i Hordaland. Ho meiner dei to faglaga må ha eit langt større krav enn for eitt år sidan, då bøndene bad om 2,9 milliardar.

– Me bør krevja minst 5 milliardar, seier ho, men legg til at det er minst like viktig å understreka at det ikkje dekker behovet som er i landbruket.

Sjølv ser ho inga framtid som bonde. I 2024 avvikla ho drifta på småbruket i Samnanger utanfor Bergen.

– Eg representerer den aller største gruppa – dei som har lagt ned. Eg har kjent på kroppen korleis det er. Bønder jobbar dugnad for å produsera mat i Norge i dag, seier ho.

Ho har eit håp om å starta opp att ein dag, men så lenge landbrukspolitikken er som no, blir det berre produksjon for eige bruk. Ho meiner det er samfunnet som tapar på at bønder legg ned. For dei tidlegare bøndene blir liva betre. Bønder må kunna leva liv som liknar på dei liva folk flest lever, meiner ho.

– Om du må jobba dobbelt så mykje, men ha halvparten så stor inntekt og lite fri og ferie, er det ikkje rart at folk sluttar, seier ho.

Jan Erik Fløtre er fylkesleiar for Bondelaget i Vestland og driv med mjølkeproduksjon, ammeku og storfe i Gloppen kommune.

Ser inga framtid i bondeyrket

Pernille Ekornrud Grøndal

tekst  og foto

På spørsmål om hva han kjemper for, svarer kokk Sindre Finnøy kontant.

Klassekampen møter ham utenfor Café Viken i DNB-bygget, der han sitter streikevakt i grått og surt bergensvær med Fellesforbundet-vest.

Kafeen Finnøy jobber i, driftes av cateringselskapet Sodexo AS, hvor Finnøy har jobbet siden 2021. ­Sodexo driver også kantina til DNB-ansatte.

Forskjellen på lønna til Finnøy og dem han lager mat til hver dag, er stor.

Blant siviløkonomer i privat sektor ligger medianlønna for 2026 på én million kroner, ifølge tall fra fagforeningen Econa. For IT-konsulenter varierer medianlønn mellom 700.000 og over én million.

Toppsjefen i DNB, Kjerstin Braathen, tjente på sin side 18,7 millioner kroner i fjor. Lønna til DNB Markets -leder Alexander Opstad var på 14,6 millioner kroner.

For en ufaglært kokk ligger begynnerlønna på 408.937 kroner i året. Med fagbrev ligger den på 420.000 kroner. Med ti års ansiennitet rykkes lønna opp til henholdsvis om lag 450.000 og 470.000 kroner i året.

– Mange må leve fra lønning til lønning

Aktuelt

– 1. mai åpner du landsmøtet. Er det en passende måte å markere arbeidernes dag på?

– Så absolutt. Vanligvis holder jeg taler 1. mai. Jeg har ofte vært i Drammen, men i år får jeg talt på landsmøtet. Så det er jo stas.

– De siste dagene har du vært ute i mediene og profilert Frp som et nytt arbeiderparti. Er dere det nye Arbeiderpartiet?

– Jeg mener jo det. Så er det selvsagt opp til folk å vurdere selv. Arbeiderpartiet ble stiftet for å være en motvekt til embetsmannsstaten. I «Internasjonalen» synges det mot statens … Skal vi se, jeg har det her: «Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned.» I dag tror jeg mange føler at Arbeiderpartiet er blitt en forsvarer av staten. At det viktigste er å ivareta statens interesse, mens det mangler forståelse av hvordan vanlige folk har det.

– Det er veldig mange arbeidere i Norge. Noen er sjefer, noen er ansatt, alle har forskjellige roller. Vi er jo stort sett alle arbeidere.

– Hvem ser du for deg når du holder åpningstalen din?

– Jeg ser for meg en vanlig familie med vanlige liv og vanlige jobber. De har barn de er bekymret for, og kanskje foreldre som begynner å skrante og som de prøver å følge opp. Spørsmålet er hvordan legge til rette for det? Folk ser at Norge bruker ekstremt mye penger. Det er foreslått at vi skal fase inn nesten 580 milliarder oljekroner. I tillegg har vi veldig høye skatter og avgifter sammenliknet med mange andre land. Men hva får vi tilbake? Sammenliknet med Sverige eller Danmark? Det er ikke sånn at vi får mye bedre velferdstjenester her enn der. Man klarer ikke å levere det som liksom skulle være et sikkerhetsnett til tross for at det brukes mye penger, og det er så høy skatt.

– Frp vil løse det med å bruke private mer, men blir det nok folk til at det går rundt? Blir det nok varme hender i eldreomsorgen?

Arbeid for kapital

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

– Det har vore tomt for norsk kjøtdeig i fleire butikkhyller i vår. Kvifor har ikkje norske bønder levert nok kjøt?

– Det blei bygd mange nye fjøs til storfe rundt 2016–2018. Me skulle satsa på storfekjøt, men plutseleg blei det overproduksjon, og reguleringslagera blei fulle. Det var 5000 tonn på lager. Då blei prisane dratt ned. Då gjorde Nortura utrekningar om at me skulle ha 10.000 færre ammekyr på kort tid. Det blei sett i gang ei storstilt kalveslakting og ein reduserte besetningane veldig, og dårlege prisar gjorde at mange slutta. Ammekutalet har gått ned med minst 6–7000 mordyr, og no er det for lite kjøt.

– Det er fleire grunnar. Det blei importert mykje, og det kom ein trend med at ein skulle eta mindre kjøt. Det var kjøtskam. Men å få kjøt er ein langsiktig produksjon. Det går mange år, frå kua, som skal bedekkast, får kalven eitt år seinare, til dyret er slakteklart halvanna år etter det igjen.

– Det er konsernstyret i Nortura saman med Norsk egg og kjøttråvare (Noek), som set prisane til bonden. Eg meiner at dei har bomma totalt oppi dette. Noek er eit dotterselskap til Nortura. Det burde ha vore eit fristilt organ. Styreleiar i Noek, som styrer prisen til bonden, sit også i organet som importerer kjøt. Der sit også visekonsernsjefen i Nortura. Dei sit altså i selskapet som har store importkvoter og tener på import. Men eit stadig fallande tal bønder er med i Nortura. Det er stor misnøye med Nortura. Dei held prisane til bonden nede. I Sverige får bonden 20 kroner meir for kjøtet.

– Kvifor trur du Nortura held prisane nede?

– Det lurer me også på. Det gagnar ikkje eigarane i Nortura, som er bøndene. Det heng ikkje på greip. Men daglegvarebransjen tar maks heile tida, av det dei kan.

– Kunne det ha vore meir norsk kjøt i butikkane viss det var styrt på ein annan måte?

Ei varsla kjøtkrise

Tromme-bråket i Bergen:  – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

– Det kokar i Bergen på grunn av ulike meiningar om tromming på Brann stadion. Kor mange trommer er det som skapar splid og strid i Bergen?

– Eg har berre så vidt sett den. Ho er ikkje så stor, og polstra med puter og fyll for at ho ikkje skal gi så mykje klang, men vera dempa. Sjølve lyden er veldig låg.

– Korleis skal den ideelle fotballsupporteren laga lyd?

– Uansett korleis du vrir og vender på det, er det ein songkultur. Songen er det berande. Det er ein lang tradisjon som strekk seg til 1950- og 60-talet, å gå på fotballkampar og synga songar.

– Eg har ingen problem med å sjå at for menneske på utsida verkar dette absurd. For eigen del kjennest det ganske seriøst ut akkurat no.

Innenriks

Aktuelt

– Lønna er for lav, sier Børge Ånesen, streikeleder i Trondheim. Flere steder prydet de gule streikevestene årets 1. mai-tog.

Karpe-venn om rapgruppas arv: «Det er absurd»

Oda (28) står ute for datteren: – Jeg vil at hun skal se det

Bransjen krever gass på Melkøya

For få ansatte gjør det vanskelig å etterleve barnehageloven, fastslår Deloitte i en rapport for Utdanningsdirektoratet.

Den norske bonden: Millionlønn eller nær fattigdomsgrensa

Toten kan bli stormakt

Ny rapport: Høysnue koster oss milliarder

Ni av ti SFO-ledere er usikre på om de kan ivareta sikkerheten til barna de har ansvaret for. Det kommer fram i en ny undersøkelse.

200 år etter at grensa mellom Norge og Russland ble trukket, er skoltesamene fortsatt merket av splittelsen.

Tidlegare bonde Mari Gjengedal meiner bondelaga må krevja 5 milliardar i år. Sjølv har ho gitt opp.

– Mange må leve fra lønning til lønning

Mot veggen

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

Tromme-bråket i Bergen: – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

– Lønna er for lav, sier Børge Ånesen, streike­le­der i Trondheim. Flere steder prydet de gule streike­ves­tene årets 1. mai-tog.

Karpe-venn om rapgruppas arv: «Det er absurd»

Oda (28) står ute for datteren: – Jeg vil at hun skal se det

Bransjen krever gass på Melkøya

For få ansatte gjør det vanskelig å etterleve barne­hage­loven, fastslår Deloitte i en rapport for Utdan­nings­di­rek­to­ratet.

Den norske bonden: Mil­lion­lønn eller nær fattig­doms­grensa

Toten kan bli stormakt

Ny rapport: Høysnue koster oss milliarder

Ni av ti SFO-ledere er usikre på om de kan ivareta sikker­heten til barna de har ansvaret for. Det kommer fram i en ny under­sø­kelse.

200 år etter at grensa mellom Norge og Russland ble trukket, er skolte­sa­mene fortsatt merket av split­tel­sen.

Tidlegare bonde Mari Gjengedal meiner bondelaga må krevja 5 milliardar i år. Sjølv har ho gitt opp.

– Mange må leve fra lønning til lønning

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

Tromme-bråket i Bergen: – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

– Lønna er for lav, sier Børge Ånesen, streikeleder i Trondheim. Flere steder prydet de gule streikevestene årets 1. mai-tog.

For få ansatte gjør det vanskelig å etterleve barnehageloven, fastslår Deloitte i en rapport for Utdanningsdirektoratet.

Den norske bonden: Millionlønn eller nær fattigdomsgrensa

Ni av ti SFO-ledere er usikre på om de kan ivareta sikkerheten til barna de har ansvaret for. Det kommer fram i en ny undersøkelse.

200 år etter at grensa mellom Norge og Russland ble trukket, er skoltesamene fortsatt merket av splittelsen.