Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Christopher Olssøn

(foto

#fff

#000

Det som skjer, er oppsiktsvekkende, sier advokat Christian Lundin.

Klassekampen møter ham på kontoret i Oslo sentrum. Siden 2020 har Lundin vært del av Klagenemnd for EØS-saker, som ble oppnevnt som en del av opprydningen etter trygdeskandalen i 2019.

dragkampen som har pågått mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og nemnda i tre år.

Departementet, som oppnevnte nemnda, nekter den tilgang til en rapport nemndmedlemmene mener kan kaste nytt lys over statens erstatningsansvar.Uten innsyn er det uforsvarlig å skulle avgjøre hva slags og hvor mye erstatning Nav-ofrene har rett på

Lundin, som er nemndas fungerende leder, står i et krysspress når han går ut mot departementet. På den ene sida skal nemnda opplyse saken og treffe riktige avgjørelser. Lundin viser til advokatenes formål: å fremme rett og hindre urett.

– Det at en klagenemnd, som skal være uavhengig, virkelig får mulighet til å kontrollere staten, er helt avgjørende, sier Lundin, som på den andre sida også må opptre lojalt overfor staten som oppdragsgiver.

Samtidig er han tydelig på hva og hvem dette handler om.

– De viktigste personene i denne saken, nemlig de som har blitt utsatt for denne uretten, får ikke prøvd sakene sine på en god og grundig måte, sier han.

Det er personer som ikke har klart å betjene gjelden sin og som ikke har hatt råd til ­behandlingen de trenger.

– De viktigste personene i denne saken får ikke prøvd sakene sine på en god måte

Anne Kari Hinna

Frida Holsten Gullestad

Tom Henning Bratlie

Arbeiderpartiet snur og åpner likevel for å opprette lobbyregister på Stortinget

Endå ein gong skal Stortinget snart ta stilling til å innføre eit lobbyregister.

Eit lobbyregister er eit opent og offentleg register over aktørar som driv lobbyverksemd overfor beslutningstakare.

– No får me sjå om me stryk på den fyrste Epstein-testen, seier Guri Melby, partileiar i Venstre, som i fjor la forslaget på bordet.

Tidlegare har Arbeidarpartiet, Høgre, Frp og Senterpartiet avvist liknande forslag. Denne gongen kan det bli annleis.

Lise Selnes, som sit i presidentskapen på Stortinget for Arbeidarpartiet, seier til Klassekampen at partiet vil sjå på saka med friske auge. Ho meiner Ap må ta stilling på ny, både fordi det i dag er ei ny stortingsgruppe og på grunn av Epstein-skandalen.

– Det vil vera umusikalsk å ikkje vurdera dette på nytt. Eg vil gå ein ny runde i stortingsgruppa før me bestemmer oss, seier Selnes.

Sjølv ser ho både fordelar og ulemper. Det viktigaste motargumentet er at sårbare menneske som absolutt ikkje vil ha namnet sitt i eit lobbyregister, kan la vera å ta kontakt med dei folkevalgte. Dermed vil eit slikt register kunna skapa større avstand mellom folket og Stortinget, meiner ho.

Men det er også ein forskjell på forslaget som no ligg på bordet og tidlegare forslag, påpeikar Selnes.

Kan bli fleirtal for lobbyregister

Line Madsen Simenstad

Et PR-byrå anbefalte Jeffrey Epstein å knytte kontakt med europeiske samfunnstopper for å renvaske sitt rennomé.

Knytt kontakter med europeiske ledere innen næringsliv og politikk.

Det er en av de sentrale konklusjonene i en rapport Jeffrey Epstein mottar i 2011. På dette tidspunktet er det tre år siden den amerikanske finansmannen ble funnet skyldig i å ha kjøpt sex av mindreårige.

I de nylig publiserte Epstein-dokumentene kommer det fram at Epstein hyret den britiske investoren og PR-rådgiveren Ian Osborne til å gi ham råd om hvordan han kunne gjenopprette sitt gode navn og rykte etter dommen. 14. juni 2011 mottok Epstein en rapport fra Osborne, som rådet ham til å tilbringe tid med ledere innen politikk og forretningsliv i Europa, Midtøsten og Latin-Amerika.

Tre måneder seinere finner man de første sporene av møter mellom Epstein og Thorbjørn Jagland. Den høsten innledes også den intensive e-post-utvekslingen med kronprinsesse Mette-Marit.

Rapporten fra selskapet Osborne & Partners stadfester at: «Det er mye mer å tjene på å styrke din profil blant den internasjonale politiske klassen enn den amerikanske politiske klassen». Blant grunnene som oppgis, er det at Epsteins forretninger er internasjonale, og at amerikansk politikk er preget av «puritanisme».

Dagen før han sender fra seg rapporten skriver Osborne i en e-post til Epstein at han siden de møttes forrige måned hadde «reflektert over de unike utfordringene og mulighetene du har i din situasjon».

er at han er dømt for å ha kjøpt sex av mindreårige. Han er også en del av skandaleavsløringene rundt britiske prins Andrew. De britiske tabloidene er mest opptatt av prins Andrew, så kutt all kontakt med ham, er rådet til Osborne. «På sikt vil det være mulig å få en positiv artikkel om din filantropi.»

42 år gamle Osborne er en britisk tek-investor, som i 2009 startet PR-selskapet Osborne & Partners. I britiske medier beskrives han som en myteomspunnet og mediesky yndling i finansverden og, samtidig, som en «fikser» for milliardærer. Mark Zuckerberg og den tidligere britiske statsministeren David Cameron har vært blant Osbornes klienter. Ifølge avisa Financial Times arrangerer Osborne et årlig «mini-Davos» for ledere i tek-bransjen i sitt luksuriøse hus i de franske Alpene.

Det framstår definitivt som at de har latt seg misbruke.

PR-firma skulle fikse Epsteins rykte

Pernille Ekornrud Grøndal

Torsdag var det helsepolitisk drama på Stortinget. Partiene skulle stemme over et forslag til en ny finansieringsmodell for sykehusene foreslått av Frp, med støtte fra Sp, Rødt, SV og KrF.

Forslaget skulle sikre et skille mellom drift og investeringer.

Rett før avstemningen fremmet imidlertid Ap et nytt forslag, der regjeringen bes se på ulike alternative finansieringsmodeller. Å skille drift og investeringer er der ett av flere alternativer.

Rødt og SV støttet Aps forslag – til skarpe reaksjoner fra Sp og Frp.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) roser imidlertid Rødt og SV for å vise samarbeidsvilje.

– Dette er et historisk gjennomslag for Rødt og SV, og vi ser fram til å samarbeide med dem om dette, sier han.

– Har regjeringen med dette forpliktet seg til en finansieringsmodell som sikrer at sykehusinvesteringer ikke går utover drifta?

– Nå har vi blitt enige om en prosess for et nytt finansieringsmodell, og det er jeg glad for. Det skal selvfølgelig regjeringen levere på.

Vestre understreker at det kan være flere veier til målet, men er tydelig på at det skal sikres en forsvarlig drift, og at det premisset blir førende for arbeidet framover.

Dette er et historisk gjennomslag for Rødt og SV.

Vil ikke love å skille drift og investeringer

Ida Søraunet Wangberg

I sin toroms leilighet på Lovisenberg i Oslo viser Kåre Lindeland fram brevet han fikk fra bydel St. Hanshaugen for noen dager siden. Der varsles det at husleia settes opp fra 8481 til 17.909 kroner fra 1. juli.

Økningen på nesten 9500 kroner skjer fordi leia skal justeres opp til gjengs leie, altså settes på bakgrunn av leiepriser for liknende boliger i markedet.

På kommunens anbefaling søkte han og kona om kommunal omsorgsbolig på Omsorg+ da hun begynte å bli dårlig for mange år siden. Etter at hun døde, flyttet han fra parleiligheten til leiligheten han nå har invitert naboer og Klassekampen hjem til.

Etter to hjerneslag føles det trygt å bo her, med en ansatt husvert og fallsensor i leiligheten.

– Det er helt topp å bo her. Jeg kan ikke få noe bedre sted. Her får jeg tryggheten jeg trenger, samtidig som ingen blander seg, sier han.

Men den brå husleieøkningen skaper utrygghet i hverdagen for 86-åringen.

– Med den nye husleia vil det ikke bli noe særlig til overs etter at mat og andre faste utgifter er betalt. Jeg er redd det blir underskudd, og at jeg ikke får mulighet til å gjøre noe annet, sier han.

Klassekampen besøkte Lindeland i august 2025, etter at han og naboene fikk et 

. Etter at vi tok kontakt med bydelen om saken, ble varselet trukket.

De sa husleia skulle øke gradvis, men det var jo bare tull.

Husleia til Kåre (86) går opp 9500 kroner

Brage Arctander Dingsøyr

Det var med stående applaus at Ine Eriksen Søreide ble valgt som ny partileder i Høyre i helga. I likhet med resten av Europa er det norske forsvaret i gang med å ruste opp, for å komme en stadig mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon i møte.

Til Klassekampen sier Søreide at partiet må debattere om de skal sette klima lenger ned på prioriteringslista.

– Vi kommer til å måtte prioritere forsvar veldig høyt, og må prioritere ned andre områder, sier hun.

– Vi kommer til å ha den diskusjonen, og det kommer alle partiene på Stortinget til å ha.

Søreide mener at partiene fortsatt ikke har innsett hvordan de økende forsvarsutgiftene kommer til å få betydning for andre politikkområder.

– Jeg sa det, som en kritikk mot både statsministeren og daværende finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, den dagen de la fram langtidsplanen til forsvaret. På spørsmål om akkurat det, sa de at de ikke kom til å prioritere noe annet ned, sier hun og legger til:

– Det mener jeg var feil da, og enda mer feil nå.

Mye handler om å finne en klimapolitikk som er bærekraftig over tid.

Åpner for å velge forsvar over klima

Ingrid Fadnes

Det her er sykejournaler, sier han og tar dokumentbunken ut av et plastomslag.

– Jeg har ikke lyst til å dynge deg ned. Det er så mange saksdokumenter.

Han legger noen papirer utover bordet. Det er en vinterkald formiddag i Porsgrunn. På Egon-restauranten inne på Down Town kjøpesenter er det knapt andre folk. Vi får sitte i fred.

Stemmen til Paul Martinez blir mer anstrengt. Fram fra bunken finner han et fargerikt bilde. Det er av ham, en del år yngre, med en liten gutt på armen. Ved siden av står kona med den andre guttungen deres. De små har prikk like sommerklær.

– Det her er familien jeg har mista, sier han og holder fram bildet uten å ta øynene fra det.

– Det er et stort tap. Takket være Nav.

Det var ikke bare jeg som mista ­barna, men de to barna har ikke hatt en far til stede. Ikke en eneste bursdag, skole­avslutning, familiebegivenhet.

Familien ble revet fra ham

Aleksander Åsnes

Opprusting i Europa sto på agendaen på tryggingskonferansen i München i år.

Gatene var prega av reklameplakatar frå den tyske droneprodusenten Quantum, og i talane til den franske presidenten Emmanuel Macron og den tyske kanslaren Freidrich Merz var oppbygging av militæret det store temaet.

Både den amerikanske visepresidenten J.D Vance i fjor og utanriksminister Marco Rubio i år har bede europearane om å gjere meir for å forsvare seg sjølve.

«Me ynskjer ikkje at allierte skal vere svake, for det gjer oss svakare.», sa Rubio i talen sin i München laurdag.

I eit rom inne på hotellet Bayerische Hof trefte forsvarsminister Tore O. Sandvik og statsminister Jonas Gahr Støre sine tyske kollegaer Boris Pistorius og Friedrich Merz for å signere ein ny forsvarsavtale mellom Noreg og Tyskland laurdag.

– Dette er ein del av ein ny generasjon forsvarsavtalar som syr saman Europa. Desse avtalane er større, breiare og viktigare enn dei me har hatt før, seier forsvarsminister Sandvik.

Avtalen inneber mellom anna at tyskarane kan lagre utstyret sitt i Noreg. Og på sikt fortel forsvarsministeren at målet er at me skal få tyske område som skal minne om dei omforeinte områda som amerikanarane har sikra seg rett til å byggje opp i Noreg.

Det siste året har synt at USA har tapt makt, og ikkje bygd makt.

Tyskland rustar opp i Noreg

Administrerande direktørar i bygg- og anleggsbransjen fekk ein lønnsvekst på 7,2 prosent i 2025, og gjennomsnittet dei fem siste åra for toppane i bransjen var på 6,1 prosent.

Samstundes har det i fleire år vore ropt om krise i bransjen, som har vore prega av nedbemanning og permittering. Jorge Dahl er leiar for Unionen Fagforeining i Bergen, som organiserer bygningsarbeidarar. Han reagerer på lønnsfesten blant direktørane.

– Tala er overraskande høge. Dette er som å hella bensin på bålet for våre medlemmar, som i mange år verkeleg har merka at det har vore dårlege tider i bransjen, seier han.

For arbeidarar i bygningsbransjen, både elektrikarar, tømrarar og andre grupper, var lønnsveksten frå 2024 til 2025 på 4,7 prosent i gjennomsnitt.

Frode Engen sit i leiinga i LO. Han er overraska over at toppsjiktet i bygg- og anleggsbransjen har fått ei så mykje betre utvikling enn arbeidarane. Han trur særleg bonusar drar lønnsnivået opp.

– Det blir veldig vanskeleg å høyra på arbeidsgivarane snakka om moderasjon i vanskelege tider, når leiinga og direktørar drar ifrå, seier han.

Både Dahl og Engen trur tala kjem til å bli lagt på bordet når dei på lønnsoppgjeret til våren blir møtt med nye krav om moderasjon.

Iselin Bauer Seeberg, direktør for arbeidsliv i NHO Byggenæringa, skriv i ein e-post at dei held på å sette seg inn i dei førebelse tala frå TBU:

Dette er som å hella bensin på bålet for våre medlemmar.

Leiarlønnsfest i kriseråka bransje

Tryggingskonferansen i München er i år sterkt prega av uroa mellom Europa og USA og av ønsket stadig fleire mellomstore nasjonar har for å markere avstand til storebror USA.

Når Klassekampen treff statsminister Jonas Gahr Støre i München, er han likevel tydeleg på at amerikanarane er ein viktig alliert.

– USA er ein alliert av Noreg. Me har markert at me er usamde med fleire av dei vala som Trump og Maga-rørsla tek, men vår geografi understrekar at me har eit interessefellesskap med USA. Me har ein annleis geografi enn mange andre land, seier Støre og legg til:

– På fleire område er me tettare på amerikanarane enn me var for nokre år sidan, seier Støre.

Støre står utanfor det ærverdige hotellet Bayerische Hof, der tryggingskonferansen finn stad. Utanriksminister Espen Barth Eide og finansminister og framtidig sjef for konferansen Jens Stoltenberg er også ute på gata for å prate med dei norske journalistane som er i München.

Til den amerikanske avisa The New York Times sa Danmarks statsminister Mette Fredriksen nyleg at ho ikkje veit kor lenge ho kan sjå på USA som ein alliert.

«Eg håpar dei blir verande i alliansen vår, men eg veit ikkje kva som kjem til å skje», sa Fredriksen.

Ho la til at hendingane dei siste vekene – der Trump lufta tanken om å bruke økonomisk eller militær makt for å ta Grønland frå Danmark – viste at «den gamle verdsordenen no er borte».

Det er i både vår og USAs interesse at me samarbeider tett.

Støre held framleis USA tett på

Line Ørnes Søndergaard

Sentralbanksjefen vet ikke hva som skjer med norsk økonomi hvis KI-bobla sprekker. Norges Bank har nemlig ikke undersøkt.

I går holdt sentralbanksjef Ida Wolden Bache sin årstale. Der snakket hun blant annet om hvordan kunstig intelligens på sikt kan påvirke renta og norsk økonomi.

Hvilke konsekvenser det vil ha for norsk økonomi dersom KI-bobla sprekker, snakket hun derimot ikke om.

Men overfor Klassekampen utdyper sentralbanksjefen.

– Hvordan vil det påvirke norsk økonomi og renta dersom KI-bobla sprekker?

– Vi har ikke gjort noen analyse av konsekvensen av det inn i norsk økonomi, men finansmarkedene er jo tett sammenvevd, så det vil jo kunne spille seg inn her, sier sentralbanksjefen.

Bache er mer opptatt av de mer langsiktige virkningene av KI.

– Kunstig intelligens kan ha konsekvenser som vi ennå ikke kan forestille oss, som går langt utover prisingen av selskapene der vi er nå. Dette vil jo påvirke norsk økonomi, men hvordan det vil påvirke produktiviteten, arbeidslivet og dermed også renta, er jo fortsatt for tidlig å si.

I talen snakket Bache om konsekvensene for Oljefondets investeringer ved en eventuell KI-krasj. Oljefondets egne stresstester viser at 53 prosent av aksjeverdiene til fondet kan ryke i et sånt scenario.

Hvordan KI vil påvirke produktiviteten, arbeidslivet og dermed også renta, er jo fortsatt for tidlig å si.

Hva skjer om bobla sprekker?

Ute er det seks kuldegrader og frostrøyk, men inne i idrettshallen på Vassenden i Sunnfjord har sjuandeklassingane fått varmen i seg.

I alle fall dei som er i gang med å spele innebandy.

– Det er litt kaldt i hallen, men det går fint når ein spring, seier Olav Svidal Myhren.

Kommuneøkonomien er i ein krevjande situasjon, og for å spare pengar har dei sett ned temperaturen i hallen. Det vart også nyleg varsla at dei måtte avlyse alle skidagar. Orsaka? Kommunen har ikkje råd til buss til ungane.

Sunnfjord er sett saman av dei fire kommunane Jølster, Førde, Naustdal og Gaular. Og i kvar av dei vart det bygd nye idrettshallar like før den nye storkommunen oppstod. I tidlegare Jølster kommune har dei 2900 innbyggjarane fått to flunkande nye idrettshallar på fleire tusen kvadratmeter kvar.

– Det er nok ikkje så mange som har så mange hallar som oss. Eg synest hallen vår er veldig god. Eg brukar han fleire gonger i veka, seier sjuandeklassingen Ronja Hjelmbrekke.

I dag byrjar landsmøtet til Høgre. Ei av sakene dei skal diskutere, er om partiet skal gå inn for ei ny runde med kommunereform.

Under den førre regjeringa til Erna Solberg gjekk talet på norske kommunar ned frå 428 til 356.

Det er litt kaldt i hallen, men det går fint når ein spring.

– Eg kunne ha blitt bura inne for å bryte lova kvar einaste dag

Aktuelt

Lara Rashid

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

– SV lå an til å støtte Rødts forslag om å frigi krafta som var reservert Equinors gassanlegg på Melk­øya. Da dere snudde i siste time, røk flertallet. I etterkant gikk du ut offentlig og kritiserte ditt eget parti for snuoperasjonen. Hvorfor var det så feil?

– Jeg er glad for at vi er enige i SV om at vi ikke vil ha vindkraftverk i Finnmark eller elektrifisering med kraft fra land. Vi vil ha gasskraftverk med karbonfangst og lagring. Så vi er enige om selve saken, men forrige uke var vi uenige om å støtte et forslag som skulle frigi den krafta som Melkøya er tildelt, fordi vi er uenige om de praktiske konsekvensene av et sånt vedtak. Jeg mener vi burde stå fast ved det vi tidligere har sagt: at Melkøya ikke skal få strøm fra land. Det vil nemlig føre til økt press for å bygge ut vindkraft i Finnmark for å dekke kraftbehovet. Derfor mente jeg det var feil å snu i denne saken.

– Og du synes at forslaget Rødt la fram, var godt nok?

– Det var mange enkeltforslag i den saken, og det ene forslaget ville ikke i seg selv løst de problemene som jeg peker på. Men grunnen til at jeg mener vi burde støttet, er fordi det var det eneste forslaget som kunne fått flertall og dermed tvinge igjennom en ny prosess og andre løsninger.

– Du har sagt at det var en udemokratisk prosess da stortingsgruppa i SV snudde. Hva var udemokratisk med gruppemøtet hvor dette ble bestemt?

– Jeg tror alle i stortingsgruppa er enige om at det var en dårlig prosess. Det skjedde på svært kort tid, og det er deler av partiet som skulle blitt tatt med på råd, men som ikke ble det.

– Hvilke deler av partiet sikter du til?

– Vi har fått sterke reaksjoner på snuoperasjonen fra flere hold i partiet. Det gjelder vårt samepolitiske råd, det gjelder store deler av Finnmark SV, og det gjelder flere SV-lag rundt omkring i landet som er uenige med flertallet i stortingsgruppa. Landsstyret burde vært involvert.

– Før dette intervjuet sa du at du ønsker å legge denne striden bak deg og se framover. Hva er din plan for SV framover?

Når kritikk fremmes anonymt, skaper det usikkerhet i partiet.

– Det var en dårlig prosess

Line Ørnes Søndrgaard

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

– VG har publisert veldig mykje av meldingsutvekslinga mellom kronprinsesse Mette-Marit og Jeffrey Epstein. Har de gjort vurderingar av kva i desse meldingane og e-postane som er journalistisk interessant, eller er absolutt alle meldingane interessante?

– Mykje er journalistisk interessant, men det betyr ikkje at alt blir publisert. Me vurderer kva som har offentleg interesse. Det som gjer saka spesiell, er at kronprinsesse Mette-Marit fyrst underspelte kontakten med Epstein. Samstundes har relasjonen, etter mi meining, betydeleg offentleg interesse. Både på grunn av framferda til Epstein og dei kriminelle handlingane han har gjort, og fordi kronprinsessa kan ha blitt brukt av han for å byggje og styrkje nettverket sitt. Eg trur saka ville fått mykje merksemd uansett, men ho ville fått mindre merksemd om Mette-Marit hadde vore meir open i 2019.

– Men kan ein ikkje belyse dette utan å publisere så mange meldingar? Er ikkje utgangspunktet at interaksjonen mellom Mette-Marit og Jeffrey Epstein er privat og høyrer til i privatlivet hennar?

– Eg meiner det ikkje er ein privat interaksjon. Når du er Noregs kronprinsesse og har den typen kontakt med han, er det ikkje lenger berre eit privat anliggande. Det er eit offentleg anliggande, på same måte som for andre med makt og innverknad. Skal ein ta tilliten til institusjonane og personane på alvor, er openheit viktig. Journalistikken si rolle er å setje flaumlys på forhold som kan vere kritikkverdige. Etter mi meining skaper det større grobotn for spekulasjonar å offentleggjere brotstykke enn å vise meir av heilskapen.

– Samstundes har nok Mette-Marit opplevd dette som privat då ho sende meldingane.

– At ho har oppfatta dette som privat, er heilt openbert. Eg forstår veldig godt at både ho og alle andre som no får slike meldingar publiserte av det amerikanske justisdepartementet, opplever det som grenselaust ubehageleg. Eg forstår òg at mediedekninga er ei enorm belastning. Eg har sympati med henne i den vanskelege situasjonen ho står i.

– Påverkar dette omsynet kor mykje VG publiserer?

– Ja, det gjer det. Men vi har valt å vise fram store delar av dialogen. Andre har valt å trekkje ut enkeltmeldingar og slå dei opp. Eg meiner det er ryddigare å vise kva kontekst dette skjer i. Då får ein eit anna bilete og kan òg forstå betre korleis dialogen mellom dei faktisk har vore. Eg meiner òg at Epstein-saka i mange år har vore knytt til mytar og teoriar som til tider har framstått som konspirasjonar. Når ein no får ut dokumenta, trur eg tilliten til institusjonane på sikt er avhengig av openheit og transparens. Dersom media held tilbake mykje informasjon, trur eg det er uheldig – både for tilliten til journalistikken og for tilliten til institusjonane.

– Kva tenkjer du er det mest alvorlege ved Mette-Marit si tilknyting til Jeffrey Epstein?

Angrar på nokre Høiby-saker

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

– Du skriv i eit innlegg i Dagens Næringsliv at det er dumt at det er dei med store formuar som får dominere debatten som no går om formuesskatt og verdien på bustadar. Kvifor det?

– Skatt av bustad i Noreg er ekstremt urettferdig, og også den delen som er knytt til formuesskatt er ekstremt urettferdig. Dei som no er aktive i debatten, er dei som er heldige, og som har veldig gunstige skatteordningar. Dei som skattereglane er verst for, det er leigetakarar. Dei høyrer me ikkje noko om. Kvifor er det ingen som har omsorg for dei?

– Kvifor er skattesystemet urettferdig?

– Me har skattereglar som gjer det svært gunstig å eige bustad, og særleg ein dyr bustad. Dette er medvite, og det er knytt til eigarlinja i politikken. Og det er fint at folk eig eigen bustad, men no har me køyrt det til det ekstreme. Då er det nokon som tapar på det, og det er dei som allereie har minst.

– Dei justeringane som regjeringa no har gjort i utrekningane av kva bustader er verdt, gjer at nokre folk i Oslo med dyre hus lyt betale meir i formuesskatt. Nokre av dei har budd i huset heile livet og ynskjer å halde fram med det. Likevel er det ikkje sikkert at dei har so mykje pengar. Kan du forstå at dei vert fortvila?

– Du kan samanlikne dei med nokon som har vunne ti millionar kroner i lotto, men som nektar å bruke av lottopremien for å betale litt formuesskatt. Om du bur åleine i eit nedbetalt hus til ti millionar, får du no 6000 kroner i formuesskatt. Om huset er verdt tjue millionar og er heilt nedbetalt, so er det 76.000 i året. Det er ein ganske låg kostnad. Desse folka med hus til tjue millionar tenar i eit vanleg år ein million kroner i året i prisstiging. Då er det berre å gå i banken og ta eit lån for å betale dei 76.000 kronene om du treng det. Dette er ein kostnad dei skal klare.

– Så du meiner at det ikkje er nokon som må selje bustaden som har vore i familien i generasjonar for å betale formuesskatt?

– Ja, det finst ingen slike døme. Med måten dette er organisert på, vil du ikkje klare å finne eit slikt døme. Eg har rett og slett ikkje kreativitet til å konstruere eit eksempel som gjer at nokon blir tvinga til å selje på grunn av dette. Uansett korleis eg vrir og vender på hjernen, klarer eg ikkje å kome på eit slikt døme. Og eg har prøvd. Så det er ikkje det me pratar om. Me pratar kanskje om nokre som tykkjer det er litt ubehageleg å gå i banken for å ta opp eit lite lån. Det er greitt at dei synest det er ubehageleg, men skal me innrette skattesystemet ut frå det? Spørsmålet er også om det eigentleg er desse gamle folka i dei store husa me pratar om, eller om det eigentleg berre er eit vikarierande motiv å beskytte dei, og at det eigentleg handlar om at folk ikkje likar å betale skatt.

Dei som no klagar på auka formuesskatt, er framleis ­veldig heldige.

Innenriks

Aktuelt

Klagenemnda nektes innsyn i rapporten som kan sikre ofrene etter trygdeskandalen oppreisning. – Hvis det ikke står noe av relevans, hvorfor er det da så viktig å holde det hemmelig, spør leder Christian Lundin.

Arbeiderpartiet snur og åpner likevel for å opprette lobbyregister på Stortinget

Et PR-byrå anbefalte Jeffrey Epstein å knytte kontakt med europeiske samfunnstopper for å renvaske sitt rennomé.

Vil ikke love å skille drift og investeringer

Fra 1. juli dobles husleia for omsorgsboligen til Kåre Lindeland, selv om han for et halvt år siden ble lovt at økningen skulle skje gradvis og over lengre tid.

Den nyvalgte Høyrelederen Ine Eriksen Søreide sier partiet vil diskutere om klimapolitikk må vike for å løfte forsvarssektoren.

Trygdeskandalen reiv Paul Martinez’ familie i to. Han vil at staten skal gjøre opp for seg, men blir nektet oppreisning.

Tyskland rustar opp i Noreg

I fleire år har byggebransjen ropt om krise. Samstundes har direktørane i bransjen vore lønnsvinnarar.

Medan Danmark ikkje veit kor lenge USA vil vere ein alliert av Europa, seier Jonas Gahr Støre at Noreg på fleire område er nærare USA enn før.

Sentralbanksjefen vet ikke hva som skjer med norsk økonomi hvis KI-bobla sprekker. Norges Bank har nemlig ikke undersøkt.

– Eg kunne ha blitt bura inne for å bryte lova kvar einaste dag

Mot veggen

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

Klage­nemn­da nektes innsyn i rapporten som kan sikre ofrene etter trygde­skan­dalen opp­reis­ning. – Hvis det ikke står noe av relevans, hvorfor er det da så viktig å holde det hemmelig, spør leder Christian Lundin.

Arbei­der­par­tiet snur og åpner likevel for å opprette lobby­re­gister på Stortinget

Et PR-byrå anbefalte Jeffrey Epstein å knytte kontakt med europeiske samfunns­topper for å renvaske sitt rennomé.

Vil ikke love å skille drift og inves­te­ringer

Fra 1. juli dobles husleia for omsorgs­bo­ligen til Kåre Lindeland, selv om han for et halvt år siden ble lovt at økningen skulle skje gradvis og over lengre tid.

Den nyvalgte Høyre­le­deren Ine Eriksen Søreide sier partiet vil diskutere om klima­po­litikk må vike for å løfte forsvars­sek­toren.

Trygde­skan­dalen reiv Paul Martinez’ familie i to. Han vil at staten skal gjøre opp for seg, men blir nektet opp­reis­ning.

Tyskland rustar opp i Noreg

I fleire år har bygge­bran­sjen ropt om krise. Samstundes har direk­tø­r­ane i bransjen vore lønns­vin­narar.

Medan Danmark ikkje veit kor lenge USA vil vere ein alliert av Europa, seier Jonas Gahr Støre at Noreg på fleire område er nærare USA enn før.

Sentral­bank­sjefen vet ikke hva som skjer med norsk økonomi hvis KI-bobla sprekker. Norges Bank har nemlig ikke undersøkt.

– Eg kunne ha blitt bura inne for å bryte lova kvar einaste dag

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

Inga må selje gene­ra­sjons­bu­staden for å betala skatt, seier økonomi­pro­fessor Are Oust

Klagenemnda nektes innsyn i rapporten som kan sikre ofrene etter trygdeskandalen oppreisning. – Hvis det ikke står noe av relevans, hvorfor er det da så viktig å holde det hemmelig, spør leder Christian Lundin.

Arbeiderpartiet snur og åpner likevel for å opprette lobbyregister på Stortinget

Et PR-byrå anbefalte Jeffrey Epstein å knytte kontakt med europeiske samfunnstopper for å renvaske sitt rennomé.

Vil ikke love å skille drift og investeringer

Fra 1. juli dobles husleia for omsorgsboligen til Kåre Lindeland, selv om han for et halvt år siden ble lovt at økningen skulle skje gradvis og over lengre tid.

Den nyvalgte Høyrelederen Ine Eriksen Søreide sier partiet vil diskutere om klimapolitikk må vike for å løfte forsvarssektoren.

Trygdeskandalen reiv Paul Martinez’ familie i to. Han vil at staten skal gjøre opp for seg, men blir nektet oppreisning.

I fleire år har byggebransjen ropt om krise. Samstundes har direktørane i bransjen vore lønnsvinnarar.

Sentralbanksjefen vet ikke hva som skjer med norsk økonomi hvis KI-bobla sprekker. Norges Bank har nemlig ikke undersøkt.

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust