Pernille Ekornrud Grøndal

Frida Holsten Gullestad

#fff

#000

Unge blir stadig mer psykisk syke, hevdes det ofte. Slike påstander møter motbør i en ny rapport fra NAV om sykefravær som følge av psykisk sykdom, publisert denne uka.

I kantina på Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen sitter Theo Nærland Viljugrein og Sunniva Handeland opptatte med en gruppeoppgave. De to er ferske førsteårsstudenter på profesjonsstudiet i psykologi, og Klassekampen spør dem hva de tenker om den nye NAV-rapporten.

– Er unge mer psykisk syke enn andre grupper i samfunnet?

– Det er ikke egentlig min oppfatning, at unge er mer syke enn resten av samfunnet, sier Viljugrein.

Han tror derimot at unge i sterkere grad rammes av den digitale kulturen, med skjermbruk og sosiale medier.

– Jeg tror ikke sosiale medier fremmer psykisk helse, akkurat.

Rapporten viser at legemeldt sykefravær med psykiske diagnoser har økt med 28 prosent mellom 2018 og 2023. Et av hovedfunnene er at økningen gjelder alle, ikke bare blant unge.

– Vårt viktigste funn er at økningen skjer på tvers av hele befolkningen. Dermed burde vi lete etter årsaker som påvirker alle.

Vårt viktigste funn er at ­økningen skjer på tvers av hele befolkningen.

Avliver myte om unges sykefravær

Jo Røed Skårderud

– Det tok jo helt av, sier Snorre Rein, som i noen få uker til er nasjonal studentsekretær i Norsk Tjenestemannslag.

Han har blitt et kjent fjes for mange den siste tida. I innspurten av valgkampen har Rein kjempet med nebb og klør om unge velgere på sosiale medier. Der har han levert en daglig strøm av politiske videoer hvor han krangler med høyresidas influensere og agiterer for rødgrønn politikk.

Det «tok av», som han sier. De siste fire ukene før valget ble videoene sett omtrent 12 millioner ganger på Tiktok, Instagram og Facebook Reels. I samme periode fikk han 50.000 nye følgere på sosiale medier. Nå slutter han i jobben hos NTL for å bli influenser fra venstre på heltid. Nyheten ble først meldt i Frifagbevegelse.no.

– Målet er å bygge dette opp til noe større. Bygge egen profil, og nå som valget er over, levere en større bredde av politisk innhold, både norsk og internasjonalt. Jeg er opptatt av å analysere ytre høyre-bølgen, men også lage innhold fra reiser og utforske nye formater, sier Rein.

Han jobber nå med å utvikle en podkast og konsepter for innhold på Tiktok og de andre sosiale mediene. I nær framtid håper han blant annet å reise en uke til New York for å lage videoer fra valgkampen til venstresidedemokraten Zohran Mamdani for et norsk publikum.

Ambisjonen er å sørge for at venstresida vinner kampen om de unge på sosiale medier.

– Målet er å bygge en plattform som kan løfte andre profiler på venstresida. Når vi kommer til 2027, håper jeg vi kan ha en valgkampsentral som matcher høyresidas satsinger, sier Rein.

Snorre skal vinne på nett

Pål Hellesnes

I mer enn ett år har Norge hatt et historisk sett høyt rentenivå. Før dagens rentemøte i Norges Bank er styringsrenta på 4,25 prosent. Til sammenligning hadde vi ei styringsrente på 0 da koronapandemien herjet som verst.

I dag vil sentralbanksjef Ida Wolden Bache kunngjøre om styringsrenta skal holde seg på 4,25 eller senkes med 0,25 prosentpoeng. Det får konsekvenser både for folk og næringsliv:

Grovt sett gir en lavere styringsrente husholdningene tilsvarende økt disponibel inntekt, siden de fleste har ganske høy gjeld – gjerne flere ganger årsinntekten.

Bankene, som har tjent gode penger på rentemarginene de siste årene, kan få litt svakere inntjening.

Boligmarkedet, og dermed også byggenæringen, kan løfte seg.

– Overskriftsmessig er det de i etableringsfasen og i byggenæringen som tjener på kutt i renta. Hvis renta holder seg, er det de formuende som vil opprettholde høyere avkastning på sine penger, sier sjeføkonom i NHO Øystein Dørum til Klassekampen.

Dørum mener man ikke skal overdrive effekten av renteavgjørelsen, siden utslagene ikke vil bli enorme uansett dagens beslutning.

– Tidvis får renta for mye plass i den økonomiske og politiske debatten. Samtidig er det kanskje lett å si for en mann på 60 pluss, med lite gjeld, sier han.

Med rentekutt vil pengene være kjærkomne til familiebudsjettet.

Slik vil renta slå ut for norsk økonomi

Ida Søraunet Wangberg

Norge vil la Mohammad (11) bli gjenforent med mora. Problemet er at hun ikke slipper ut av Gaza.

Israels bakkeinvasjon for å ta kontroll over Gaza by er i full gang. Forsvarsminister Israel Katz har uttalt at byen står i flammer, og at Israel ikke kommer til å lette på trykket.

Samtidig sitter Shadi Mahmoud Abu Sita sammen med sønnen Mohammad (11) på Rikshospitalet i Oslo og tenker på kona og barna som befinner seg midt i det en talsperson fra det israelske forsvaret har kalt «en farlig krigssone».

– Situasjonen de befinner seg i, er hinsides all fantasi på grunn av intensiteten i bombingen, sulten, frykten og flukten fra ett sted til et annet, sier Sita til Klassekampen via oversatte meldinger på Whatsapp.

Mohammads nyrer fungerer ikke, og han er avhengig av sykehusbehandling for å overleve. Derfor ble han i april medisinsk evakuert til Norge, som en av 28 pasienter Norge har tatt imot fra Gaza. Faren fikk bli med, men ikke mora og søsknene, som fortsatt befinner seg i Gaza by.

 Mohammad har skrevet med hjelp fra ansatte ved sykehuset, der han ber om hjelp til å få mora og søsknene til Norge.

«Jeg sover nesten ikke om natta, siden jeg tenker på mamma og søsknene mine og er mye lei meg», skriver elleveåringen i brevet.

Mohammad og faren er innvilget midlertidig opphold i Norge i fem år som kvoteflyktninger og har søkt familiegjenforening for Mohammads mor og seks søsken.

For noen dager siden kom svaret på søknaden: De har fått innvilget familiegjenforening. Men spørsmålet er hvordan de skal komme seg ut, ettersom alle grenseoverganger er stengt etter at Israel tok kontroll over Rafah i mai i fjor og stengte grenseovergangen mellom Egypt og Gaza.

Situasjonen de befinner seg i, er hinsides all fantasi.

Ber om hjelp til å få familien ut av Gaza

Christopher Olssøn

Klokka tolv tirsdag fikk Kjersti Stenseng en klem, blomster og et nøkkelkort fra Tonje Brenna. Nå er det hun som har ansvar for arbeids- og inkluderingsdepartementet. Der sier Stenseng hun har mye å ta tak i.

– Først og fremst skal jeg fortsette arbeidet med å få flere i arbeid og færre på trygd. Det er en stor utfordring for oss at det er såpass mange som ikke tar del i arbeidslivet i dag, sa hun til pressekorpset.

Også forgjengeren Tonje Brenna hadde dette som en hovedlinje som statsråd. Seinest under valgkampinnspurten gikk hun inn for at Nav skulle ta kontakt med alle uføre og spørre dem om hva som skal til for at de skal kunne jobbe. Enkelte i fagbevegelsen har reagert på retorikken, men Stenseng mener Brenna har hatt rett.

– Jeg er enig i det Tonje har sagt. Jeg er veldig opptatt av en sterk arbeidslinje. Det handler ikke om å jage noen opp om morgenen, men at alle som har mulighet og helse til å jobbe, skal få muligheten til det, sa hun.

I dag vil uføre som tjener mer enn 0,4 G (52.000 kroner) utenom uføretrygd, få kutt i trygda. Den grensa har flertallet på Stortinget ønsket å løfte.

– Jeg skal ikke si noe om det i dag. Det er en Ap-statsråd som sitter her, og det var det også før. Jeg er opptatt av at de som kan jobbe, skal få mulighet til det. Ikke minst skal det være mulig å kombinere det å gå på trygd med å jobbe litt.

– Å bruke arbeidskraftsreserven som er i folk som er uføre, men kan delta litt mer enn i dag og har lyst og helse til det – det må vi legge til rette for, slår Stenseng fast.

De som kan jobbe, skal få mulighet til det.

Stenseng slår ring om arbeidslinja

Norsk olje og gass er en alliert i kampen mot fascisme, mener industritopp Frode Alfheim 

Norsk olje og gass er en alliert i kampen mot det ekstreme høyres frammarsj. Det er lærdommen Styrke-leder Frode Alfheim tar med hjem etter at han i disse dager er på reise i Tyskland, hvor han møter fagforeningskolleger.

– Jeg mener norsk olje- og gassproduksjon er med på å motarbeide fascismens framvekst, siden den sikrer energi til befolkning og industri i Europa, sire Alfheim.

Styrke-leder Frode Alfheim er for tida på besøk hos fagforeningskolleger i Tyskland. Mens norsk industri har levert gode tall i seinere år, ser det mørkt ut i Tyskland. Bare på ett år har Tyskland mistet over 100.000 arbeidsplasser, rundt halvparten av dem i bilindustrien.

Styrke organiserer ansatte i prosessindustrien og oljeindustrien. Alfheim påpeker at norske industriarbeidere er i en annen situasjon enn sine tyske kolleger.

– I Norge har vi klart å kutte klimautslipp uten å stenge industrien.

Nedgangen i Tyskland henger tett sammen med tilgangen på rimelig energi. Etter Russlands invasjon i Ukraina har prisene økt. I kjølvannet av industridøden vokser ytre høyre, og Alfheim sier det er en spesiell opplevelse å se alle plakatene for AfD i gatene.

Dette dystre bakteppet må være med i tankene når Stortinget skal utforme olje- og gasspolitikken for de neste åra, mener Alfheim.

– Her må man tenke klokt og finne gode løsninger som samler på tvers av blokkene.

Tror norsk olje og gass kan bremse fascismen

– Jeg kjenner på en sørgmodig glede, sier historiker og forfatter Marte Heian-Engdal.

Hun tildeles Ingrid Aunes minnepris 2025.

Prisen deles ut av Ingrid Aunes Minnefond, opprettet etter at Ap-politiker Aune døde i en båtulykke i 2019. Den tildeles til personer som har utmerket seg på områder Aune var særlig engasjert: nedrustning, fredsarbeid, likestilling og kvinners rettigheter i konflikt.

– Det er ufattelig trist at den krafta og viljen til endring som Ingrid representerte, er borte. Prisen finnes jo fordi hun ikke finnes. Samtidig er det inspirerende å bli forbundet med hennes arv, sier Heian-Engdal, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og assisterende direktør ved NOREF – Senter for internasjonal konfliktløsning.

Hun tildeles prisen for «sitt enestående bidrag til å formidle og belyse situasjonen i
Midtøsten generelt, og Gaza spesielt». Det skriver styreleder Marianne Marthinsen i stiftelsens begrunnelse.

I kjølvannet av 7. oktober 2023 har Heian-Engdal blitt en viktig og mye brukt stemme i å forklare og analysere utviklingen i Gaza og Midtøsten for nordmenn.

– Hva er den største utfordringen med å formidle, nå som krigen har pågått i snart to år?

Det er inspire­rende å bli forbundet med hennes arv.

Får minnepris for Gaza-arbeid

Aleksander Åsnes

Berre 12 prosent av folk i Noreg bur i Oslo, men MDG fekk ved valet 28,4 prosent av røystene sine derfrå. For SV er talet 24,9 prosent, og for Venstre 25,8.

Desse småpartia er altså kraftig overrepresenterte i hovudstaden.

Til samanlikning hentar KrF 6,1 prosent av røystene sine i Oslo og Senterpartiet 1,7 prosent.

– Eg trur bodskapen vår har treft godt i Oslo, særleg fordi Palestina vart viktig her. Og så har folk i Oslo fått oppleve korleis byen vert styrt utan oss i to år no, og det gjer dei medvitne kor stort gjennomslag vi har hatt, seier partileiar i MDG Arild Hermstad.

For fire år sidan skreiv Klassekampen at dei radikale småpartia vert stadig meir oslodominerte ved vala. Sidan den gong har både SV og MDG auka delen av røyster som dei hentar i Oslo med høvesvis 2,1 og 0,2 prosentpoeng.

Hermstad er klar på at det er deira sterke posisjon i Oslo som gjer at dei no er eit parti som er over sperregrensa på fire prosent.

– Og difor er det gode resultatet i Oslo viktig. Det er ingen tvil om at det har vore ei ulempe for oss å berre vere representerte frå Oslo og Akershus. No får vi ei historisk moglegheit til å styrkje oss utanfor Oslo, sidan vi har fått inn representantar frå Finnmark, Trøndelag, Vestfold og Vestlandet. Det gjev oss ei unik moglegheit til å byggje partiet, seier han.

Ein av ei som skal representere MDG på Stortinget frå distriktet, er Marius Langballe Dalin.

Oslobobla veks framleis

Bjørn S. Kristiansen

Anniken C. Mohr

Norsk politikk er i endring. Millioner av kroner renner i strie strømmer inn i partikasser og påvirkningskampanjer. Hemmelige aktører opererer i skyggene. Noen gir penger, andre driver kampanjer i sosiale medier, atter andre sender ut falske valgbrosjyrer.

I Norge reguleres finansieringen av de politiske partiene gjennom partiloven, som er 20 år i år. Det vil neppe fikse alt, men en revidering av den loven er et godt sted å starte, mener professor Eivind Smith.

Noe av det siste Smith gjorde som leder av Partilovnemnda, var å sende et brev til regjeringen med den korte tittelen «Partiloven: Reformbehov».

I brevet fra desember 2023 tok nemnda opp spørsmål den mente var av særlig betydning for «å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet».

indirekte partistøtte gjennom foreninger og aksjonsgrupper.

partistøtte i form av annonser og kampanjer betalt av andre.

finansieringen av politiske påvirkningskampanjer utenom partiene.

De holder fortsatt kortene til brystet når det gjelder hvem som egentlig betaler.

Vil tøyle løpsk pengegalopp i politikken

I dag skal Thea Elise Viken gå først i årets prideparade i Trondheim og nyte fruktene av det siste årets harde arbeid.

Viken forteller at hun er relativt ny i gamet. Hun kom ut som trans for to år sida og havnet rett inn i det skeive organisasjonslivet. Før drev hun sitt eget transportfirma. Nå skal hun sørge for god flyt i paraden. I går delte hun ut T-skjorter til frivillige sammen med Andrés Lekanger.

– Vi lever i en tid med faktiske angrep på kvinner og skeives rettigheter. Derfor framstår pride viktigere enn noensinne, sier Lekanger, som er festivalens partneransvarlige.

Jobben med å skaffe sponsorer har han gjort per telefon fra Oslo.

Lenge lå det an til at årets pride skulle bli en skikkelig nedtur. Tidlig i vinter sto Pride 2025 i Trondheim i fare for å måtte avlyses. Festivalen er en selvstendig organisasjon med eget styre, eid av Fri.

Problemet var at Viken var den eneste som var villig til å sitte i arbeidsgruppa som gjennomfører både festival og parade. Dermed så hun seg nødt til å gå ut i mediene og be om hjelp, gjennom et intervju i Adresseavisen.

– Responsen var overveldende. Det kom støtte fra ventet og uventet hold. Vi hadde tilreisende til møter fra pridefestivalene i Stockholm, Odense og Oslo, og omlandet rundt Trondheim, forteller Viken.

Lekanger var én av dem som rykket ut fra Oslo. Resultatet er de stolte av: I fjor var det 80 påmeldte organisasjoner til paraden.

Konseptet pride, retten til å elske hvem man vil, eies av alle.

Redder Trondheim Pride

«Nok er nok»

Under et politisk møte på universitetet i Utah i USA onsdag ble den høyreradikale politiske aktivisten og influenseren Charlie Kirk skutt gjennom halsen. Han døde seinere av skadene. Som respons på drapet postet Rød Ungdom-leder Amrit Kaur en Tiktok-video.

«Å folkens! Charlie Kirk døde, folkens! Jeg synes det er så kjipt. Hva skjedde med demokratiet? Å nei», sier hun mens hun smiler og småler.

Kaur fjernet seinere videoen og beklaget innholdet. Hun sa at hun er imot politisk motiverte drap, men at skaden var gjort. Siden har kritikken haglet fra politiske motstandere og allierte. På dagtid torsdag rykket Rødt-leder Marie Sneve Martinussen ut på vegne av Rødts ledelse og sa at de mener Kaur «ikke er egnet som leder av Rød Ungdom og at vi forventer at hun går av».

Torsdag ettermiddag gikk Kaur av som leder.

«I går la jeg ut en video på Tiktok der jeg gjør narr av reaksjonene på drapet av Charlie Kirk. Det var usmakelig og uansvarlig forsøk på å være morsom i en svært alvorlig situasjon. Verken jeg eller Rød Ungdom støtter drapet på Kirk, eller attentater som det i det hele tatt. Det var lite gjennomtenkt, og jeg forstår godt at folk reagerer», skrev hun på Facebook.

Overfor Klassekampen understreker Martinussen at det i Rødt er nulltoleranse for å relativisere politisk vold.

– Vi er raske til å si at ­høyresida må ta ekstra ansvar for uttalelser fra deres side. Da må vi gjøre det ­samme i egne rekker, sier hun.

Det har vært storm rundt Kaur også tidligere, ikke minst i forbindelse med at hun i mai omtalte Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og ­Nicolai Tangen terrorister. Hun beklaget seinere uttalelsen.

Jeg føler ikke RU har så mye med Rødt å gjøre lenger.

RU-leder gikk av etter storm

Aina Eube Helgheim

Robert Aasmul har hatt over 1000 ansatte taxisjåfører på sentralen Taxi1 i Bergen de siste tjue åra. Sjåførene har tariffavtale, feriepenger og pensjonssparing. Men nå er alt forandra.

– Snart har vi ikke ansatte sjåfører lenger, sier han.

– Den dagen Uber etablerte seg i Bergen etter liberaliseringen. Fra det tidspunktet ødela de tariffavtalen som var mellom løyvehaver og sjåfør.

For Aasmul er det et før og etter 1. november 2020. Det var dagen Solberg-regjeringen fjernet nesten alle reguleringer av taxibransjen. De internasjonale appselskapene Bolt og Uber kom til Norge og signerte tusenvis av selvstendig næringsdrivende sjåfører.

Siden da har det gått nedover for Taxi1. Aasmul har gått fra å ha 200 ansatte sjåfører på det meste, til 50. De fleste er nå selvstendig næringsdrivende.

Hvorfor? Bolt og Uber tilbyr nemlig lavere priser enn sentralen til Aasmul har mulighet til.

– Uber og Bolt sin modell er katastrofal for den norske modellen, sier han.

Dessuten er Aasmul skuffa over myndighetene. Dereguleringen er ikke hele problemet.

Sentraleier varsler om taxikrise

Aktuelt

– Dersom Jonas ikkje ringjer meg, så får eg ringje han

– Det vart spytta inn 160 millionar kroner, og du og mange andre rike folk prøvde å vinne valet for borgarleg side gjennom å argumentere for kvifor formuesskatten er så skadeleg. Korleis synest du det gjekk?

– Vi skulle ynskje at det vart borgarleg fleirtal, fordi dei borgarlege har samstemt gått inn for å fjerne formuesskatten på arbeidande kapital. Vi får halde fram å jobbe for eit fornuftig skatteforlik. Eg synest vi har oppnådd mykje. Vi har klart å få fram at denne skatten på arbeidande kapital er skadeleg og øydeleggjande for norskeigde bedrifter. Eg hadde aldri trudd at formuesskatt skulle dominere så mykje i valkampen, så det er vi fornøgde med.

– Sveinung Rotevatn i Venstre meiner at aksjonar med anonyme gjevarar, slik som dykk i Aksjon for norsk eierskap, har svekt borgarleg side i staden for å styrkje den. Kva seier du til det?

– Den kritikken tek eg ikkje til meg. Det er på same måte med LO, vi veit ikkje kven som er medlemmar der.

– Kva er det mest skadelege med formuesskatten?

– Den råkar berre norskeigde bedrifter og eigarar. Ikkje utanlandske eigarar og ikkje statlege bedrifter. Det er ein ekstra skatt som skal ta «dei rike», men i realiteten er den øydeleggjande for norskeigde bedrifter og arbeidsplassar, medan utanlandske eigarar slepp unna den. Det er konkurransevridande i disfavør norske eigarar.

– Dei må betale skattar i landa sine dei utanlandske eigarane og. Til dømes må dei ofte betale arveskatt, som vi ikkje har i Noreg. Og gjerne ein høgare eigedomsskatt enn det vi har.

– Dette blir slengt ut heile tida, men det er ingen som har dokumentert at utanlandske eigarar betalar like mykje i skatt som norske eigarar. Kan du dokumentere det?

– Dagens Næringsliv har skrive fleire gonger at vi ligg kring snittet i OECD på samla skatt på kapital.

Ventar på at Støre skal ringe

Arild Hermstad (MDG) benekter skittent spill og sier sorry til Solberg 

– MDG har kjørt en valgkamp som ifølge valgforskere fokuserer mer på taktisk stemmegivning enn noe annet norsk parti har gjort før. Dere har en egen nettside om hvorfor folk skal stemme taktisk på dere og kampanjer om at folk som er mest enig med andre rødgrønne partier, bør stemme på dere. Litt skittent spill?

– Nei, det synes jeg ikke. Det som var veldig skittent spill, var alle milliardærene som åpenbart ikke liker KrF, som plutselig så lyset. De bruker millioner for å få dem over sperregrensa. Vi har hatt behov for å forklare sperregrensa for velgerne. Selv om vi ligger godt an på målingene, har vi angst for å havne under. Vi har vært veldig tydelige på hvilken side vi har valgt. Vårt store poeng har vært å forklare velgerne at MDG over sperregrensa kan avgjøre hvem som blir statsminister.

– På nettsidene deres har dere saker hvor dere henvender dere til folk som sympatiserer med Venstre og folk som støtter SV. Ingen andre partier. Går dere etter velgergrunnlaget til SV og Venstre?

– Nei, det gjør vi ikke. Det er fordi mange spør oss om forskjellene mellom oss og de partiene. Det er mange som støtter Venstre, som ikke ønsker Sylvi Listhaug som statsminister. Den største velgergruppa vi har utveksling med er alltid Arbeiderpartiet, fordi det er et større parti og flest velgere å hente.

– Skjønner du at SV er litt forbanna på dere? De gjør det ganske dårlig på meningsmålingene, dels på bekostning av MDG.

– Det er valgkamp. Det er om å gjøre å få flest mulig velgere til sitt eget parti. Vi hadde sikkert grunn til å være sur på flere partier i 2017 og 2021 som drev kampanjer mot at vi skulle komme over sperregrensa. Det er ikke mange uker siden partisekretæren i SV sa at en stemme på MDG var helt bortkastet.

– Dere skriver at Venstre støtter Sylvi Listhaug som statsminister. Venstre sier at de ikke støtter henne som statsminister?

– Det gjør de i praksis. De har sagt at borgerlig flertall skal gi borgerlig regjering. Det finnes ingen vei til borgerlig regjering uten Frp. Det er noen som tror at vi i MDG plutselig kan hoppe over til høyresida. Her har det vært veldig viktig for oss å være tydelig ovenfor velgerne. Vi kommer aldri til å støtte noen form for regjering som er avhengig av Sylvi Listhaug.

– Du sier dere ikke kommer til å skifte side. Dere omtaler dere som et av de rødgrønne partiene på nettsidene deres. Er dere fortsatt et blokkuavhengig parti hvis dere ikke kan skifte blokk?

Sier sorry ­til Solberg

Lara Rashid

Rikke Løe Hovdal

«Tante borgerlig samarbeid» jobber for å skape orden i borgerlig kaos

– Problemet for borgerlig side, skriver du på Facebook, er at «tidligere Høyre- og Venstre-velgere vurderer å stemme Arbeiderpartiet fordi de vil unngå Sylvi Listhaug som statsminister». Hva bør Sylvi Listhaug gjøre for å sikre borgerlig valgseier?

– Både Høyre og Venstre merker i møte med sine velgere at en del har satt seg på gjerdet eller går til den andre siden fordi de ikke ønsker Listhaug som statsminister. Så sånn sett ville det vært gunstig for Høyre og Venstre, og etter deres mening også for borgerlig side, om statsministerspørsmålet ble avklart. Samtidig forstår jeg at Frp tenker annerledes når det er de som trekker flest velgere over streken, særlig fra Sp og Ap. De mener at en avklaring vil gjøre det vanskeligere å beholde disse velgerne. Men hva som faktisk lønner seg, er det ingen som vet med sikkerhet.

– Hvis du skal gi Listhaug noen råd for hva hun bør gjøre for å sikre borgerlig valgseier, hva vil du si til henne da?

– Jeg gir ikke råd til Listhaug, jeg sier bare hva jeg mener. Men min vurdering er at borgerlig side stort sett alltid er tjent med å stå mest mulig samlet. Jeg tror heller ikke Frp ville tatt noen stor risiko ved å gjøre det. Det kunne økt sjansene for borgerlig valgseier og samtidig gitt Frp mye innflytelse som et stort parti. Jeg vet at Frp ikke nødvendigvis vurderer det slik.

– Hvordan tror du Listhaug blir som statsminister?

– Det gjenstår å se. Sannsynligheten for at hun blir det, er nok veldig liten.

– Skal det bli borgerlig valgseier, må både Venstre og KrF over sperregrensa, og Høyre må vokse. Skjer det, vil disse tre partiene til sammen sannsynligvis bli større enn Frp. Da er det lite som tyder på at Listhaug blir statsminister, siden Høyres statsministerkandidat vil ha flertallet bak seg.

– Flere målinger har vist at Frp er nesten like stor som de tre andre partiene til sammen, og på enkelte målinger er det knapt flertall på borgerlig side. I tillegg har KrF blitt likere Frp – og utelukker ikke Listhaug som statsminister?

Jeg har ved en anledning omtalt meg selv som tante borgerlig samarbeid.

Innenriks

Aktuelt

Ungdom nå til dags har ikke mer langtidsfravær på grunn av psykiske problemer enn andre. – Veldig positivt, sier forsker Lamija Delalic.

NTL-tillitsvalgte Snorre Reins politiske videoer fikk 12 millioner visninger i valgkampinnspurten. Nå blir han politisk influenser på heltid.

I dag kan familier i etableringsfasen få bedre råd og bankene litt dårligere marginer.

Ber om hjelp til å få familien ut av Gaza

Som sin forgjenger Tonje Brenna vil den ferske arbeids- og inkluderingsministeren Kjersti Stenseng (Ap) styrke innsatsen for å få flere i jobb. Også uføre.

Norsk olje og gass er en alliert i kampen mot fascisme, mener industritopp Frode Alfheim

Historiker og forfatter Marte Heian-Engdal tildeles Ingrid Aunes minnepris for sitt formidlingsarbeid fra krigen i Palestina.

Oslobobla veks framleis

For to år siden forutså Partilovnemnda amerikanske tilstander i årets valgkamp. Det haster med å stramme opp den 20 år gamle partiloven, mener tidligere nemndleder Eivind Smith.

Pride-paraden i Trondheim holdt på å bukke under, men fikk hjelp fra uventet hold. Festivalsjef Thea Elise Viken håper på rekordoppmøte.

«Nok er nok»

Sentraleier varsler om taxikrise

Mot veggen

– Dersom Jonas ikkje ringjer meg, så får eg ringje han

Arild Hermstad (MDG) benekter skittent spill og sier sorry til Solberg

«Tante borgerlig samarbeid» jobber for å skape orden i borgerlig kaos

Ungdom nå til dags har ikke mer langtids­fravær på grunn av psykiske problemer enn andre. – Veldig positivt, sier forsker Lamija Delalic.

NTL-til­lits­valgte Snorre Reins politiske videoer fikk 12 millioner visninger i valgkamp­inn­spurten. Nå blir han politisk influenser på heltid.

I dag kan familier i etable­rings­fasen få bedre råd og bankene litt dårligere marginer.

Ber om hjelp til å få familien ut av Gaza

Som sin forgjenger Tonje Brenna vil den ferske arbeids- og inklu­de­rings­mi­nis­teren Kjersti Stenseng (Ap) styrke innsatsen for å få flere i jobb. Også uføre.

Norsk olje og gass er en alliert i kampen mot fascisme, mener indu­stritopp Frode Alfheim

Historiker og forfatter Marte Heian-Engdal tildeles Ingrid Aunes minnepris for sitt formid­lings­arbeid fra krigen i Palestina.

Oslobobla veks framleis

For to år siden forutså Parti­lov­nemnda ameri­kanske tilstander i årets valgkamp. Det haster med å stramme opp den 20 år gamle partiloven, mener tidligere nemndleder Eivind Smith.

Pride-paraden i Trondheim holdt på å bukke under, men fikk hjelp fra uventet hold. Festi­valsjef Thea Elise Viken håper på rekord­opp­møte.

«Nok er nok»

Sentra­leier varsler om taxikrise

– Dersom Jonas ikkje ringjer meg, så får eg ringje han

Arild Hermstad (MDG) benekter skittent spill og sier sorry til Solberg

«Tante borgerlig samarbeid» jobber for å skape orden i borgerlig kaos

Ungdom nå til dags har ikke mer langtidsfravær på grunn av psykiske problemer enn andre. – Veldig positivt, sier forsker Lamija Delalic.

NTL-tillitsvalgte Snorre Reins politiske videoer fikk 12 millioner visninger i valgkampinnspurten. Nå blir han politisk influenser på heltid.

I dag kan familier i etableringsfasen få bedre råd og bankene litt dårligere marginer.

Som sin forgjenger Tonje Brenna vil den ferske arbeids- og inkluderingsministeren Kjersti Stenseng (Ap) styrke innsatsen for å få flere i jobb. Også uføre.

Norsk olje og gass er en alliert i kampen mot fascisme, mener industritopp Frode Alfheim

Historiker og forfatter Marte Heian-Engdal tildeles Ingrid Aunes minnepris for sitt formidlingsarbeid fra krigen i Palestina.

For to år siden forutså Partilovnemnda amerikanske tilstander i årets valgkamp. Det haster med å stramme opp den 20 år gamle partiloven, mener tidligere nemndleder Eivind Smith.

Pride-paraden i Trondheim holdt på å bukke under, men fikk hjelp fra uventet hold. Festivalsjef Thea Elise Viken håper på rekordoppmøte.

Sentraleier varsler om taxikrise