Josefine Gjerde

Line Ørnes Søndergaard

#fff

De siste tiårene har Raymond Johansen vært i Palestina en rekke ganger. Denne helga kom generalsekretæren i Norsk Folkehjelp hjem fra en ny tur til Vestbredden.

– Jeg er nødt til å rope varsku om det jeg ser. Situasjonen på Vestbredden er verre enn noen gang.

Johansen forteller at Norsk Folkehjelp ser tydelige tegn etter et Israel som strammer grepet om det palestinske området.

Mer enn tusen veisperringer hindrer palestinernes dagligliv, handel og jordbruk. I tillegg kom det nye israelske regler forrige uke som utvider Israels kontroll på Vestbredden.

– Det foregår et tjuveri foran øynene våre, sier Johansen.

I desember i fjor gikk Norge og 18 andre land ut mot israelsk politikk som har som mål å øke antall bosettinger på Vestbredden.

­Nå må landene som har anerkjent ­Palestina som stat, kjenne sin besøkelsestid.

Vestbredden: – Verre enn noen gang

Pål Hellesnes

Tom Henning Bratlie

#000

I 2023 nådde andelen lavtlønte en foreløpig bunn, på 17 prosent av de heltidsansatte, viser tall fra Teknisk beregningsutvalg.

Men de siste to årene har det blitt flere lavtlønte. I 2024 økte andelen til 18 prosent og i 2025 igjen til 19 prosent.

Den utviklingen mener LO må snu. I går vedtok LOs representantskap politikk for det kommende lønnsoppgjøret. Å løfte de lavtlønte blir et viktig mål. Leder Kine Asper Vistnes sa i åpningstalen at økt økonomisk ulikhet er alvorlig for samfunnet.

– Nok en gang er det de med den høyeste lønna som får høyest lønnsvekst. Også i LO-familien har vi store lønnsforskjeller. Vi må sikre at de med de laveste lønnene får mer. Det gjør vi best gjennom gode generelle tillegg og egne lavlønnstillegg, sa hun.

Hovedmålet for årets lønnsoppgjør er økt kjøpekraft. Det betyr høyere lønnsvekst enn prisstigningen, som er anslått til 3 prosent. Lønnsoppgjøret vil bli gjennomført forbundsvist. Fellesforbundet åpner ballet når de går i frontfagsforhandlingene med NHO-motparten Norsk Industri.

Fellesforbundet-leder Christian Justnes sa under møtet at lønnskravene handler om rettferdighet.

– Vi krever ikke gode vilkår fordi arbeidsgiverne skal være snille med oss. Nei, vi krever andelen av det vi selv er med å skape, sa han.

Når Klassekampen spør Justnes hvordan han vil få til det, er svaret klart:

Nok en gang er det de med den høyeste lønna som får høyest lønnsvekst.

LO skal løfte de med lav lønn

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

Både i Rødt og SV forberedes det framstøt for å tvinge regjeringen til å dele hemmeligholdte dokumenter knyttet til trygdeskandalen.

SV-nestleder og leder i arbeids- og sosialkomiteen, Marian Hussein, har allerede informert de øvrige komitémedlemmene.

– Vi kommer til å fremme forslag der vi ber om at Stortinget får innsyn i dokumentene, men også – og det er det viktigste – at nemnda får tilgang til rapporten. Jeg har invitert hele komiteen til å være med, sier Hussein.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen kaller det «nok et svik mot ofrene i det som er norgeshistoriens største rettssikkerhetsskandale».

– Det er et stort sår som aldri gror, mye fordi staten nekter å bidra til at det skal gro. Det er spesielt trist at det har tatt så lang tid at vi fortsatt står i en sånn situasjon at staten ikke vil rydde opp. De menneskelige kostnadene har vært enorme, sier hun.

Stortinget rører på seg etter at Klassekampen den siste uka har avdekket en 

dragkamp mellom regjeringen og klagenemnda

Klagenemnd for EØS-saker har i tre år forsøkt å få utlevert en regjeringsrapport fra 2014 og tilknyttede dokumenter. Rapporten kan inneholde opplysninger med betydning for 

Regjeringen har sagt at det er nødvendig å unnta rapporten fra offentlighet for å sikre fortrolighet i interne arbeidsprosesser.

Kaller innsynsnekt nok et svik mot ofrene

Christopher Olssøn

(foto

Det som skjer, er oppsiktsvekkende, sier advokat Christian Lundin.

Klassekampen møter ham på kontoret i Oslo sentrum. Siden 2020 har Lundin vært del av Klagenemnd for EØS-saker, som ble oppnevnt som en del av opprydningen etter trygdeskandalen i 2019.

dragkampen som har pågått mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og nemnda i tre år.

Departementet, som oppnevnte nemnda, nekter den tilgang til en rapport nemndmedlemmene mener kan kaste nytt lys over statens erstatningsansvar.Uten innsyn er det uforsvarlig å skulle avgjøre hva slags og hvor mye erstatning Nav-ofrene har rett på

Lundin, som er nemndas fungerende leder, står i et krysspress når han går ut mot departementet. På den ene sida skal nemnda opplyse saken og treffe riktige avgjørelser. Lundin viser til advokatenes formål: å fremme rett og hindre urett.

– Det at en klagenemnd, som skal være uavhengig, virkelig får mulighet til å kontrollere staten, er helt avgjørende, sier Lundin, som på den andre sida også må opptre lojalt overfor staten som oppdragsgiver.

Samtidig er han tydelig på hva og hvem dette handler om.

– De viktigste personene i denne saken, nemlig de som har blitt utsatt for denne uretten, får ikke prøvd sakene sine på en god og grundig måte, sier han.

Det er personer som ikke har klart å betjene gjelden sin og som ikke har hatt råd til ­behandlingen de trenger.

– De viktigste personene i denne saken får ikke prøvd sakene sine på en god måte

Anne Kari Hinna

Frida Holsten Gullestad

Arbeiderpartiet snur og åpner likevel for å opprette lobbyregister på Stortinget

Endå ein gong skal Stortinget snart ta stilling til å innføre eit lobbyregister.

Eit lobbyregister er eit opent og offentleg register over aktørar som driv lobbyverksemd overfor beslutningstakare.

– No får me sjå om me stryk på den fyrste Epstein-testen, seier Guri Melby, partileiar i Venstre, som i fjor la forslaget på bordet.

Tidlegare har Arbeidarpartiet, Høgre, Frp og Senterpartiet avvist liknande forslag. Denne gongen kan det bli annleis.

Lise Selnes, som sit i presidentskapen på Stortinget for Arbeidarpartiet, seier til Klassekampen at partiet vil sjå på saka med friske auge. Ho meiner Ap må ta stilling på ny, både fordi det i dag er ei ny stortingsgruppe og på grunn av Epstein-skandalen.

– Det vil vera umusikalsk å ikkje vurdera dette på nytt. Eg vil gå ein ny runde i stortingsgruppa før me bestemmer oss, seier Selnes.

Sjølv ser ho både fordelar og ulemper. Det viktigaste motargumentet er at sårbare menneske som absolutt ikkje vil ha namnet sitt i eit lobbyregister, kan la vera å ta kontakt med dei folkevalgte. Dermed vil eit slikt register kunna skapa større avstand mellom folket og Stortinget, meiner ho.

Men det er også ein forskjell på forslaget som no ligg på bordet og tidlegare forslag, påpeikar Selnes.

Kan bli fleirtal for lobbyregister

Line Madsen Simenstad

Et PR-byrå anbefalte Jeffrey Epstein å knytte kontakt med europeiske samfunnstopper for å renvaske sitt rennomé.

Knytt kontakter med europeiske ledere innen næringsliv og politikk.

Det er en av de sentrale konklusjonene i en rapport Jeffrey Epstein mottar i 2011. På dette tidspunktet er det tre år siden den amerikanske finansmannen ble funnet skyldig i å ha kjøpt sex av mindreårige.

I de nylig publiserte Epstein-dokumentene kommer det fram at Epstein hyret den britiske investoren og PR-rådgiveren Ian Osborne til å gi ham råd om hvordan han kunne gjenopprette sitt gode navn og rykte etter dommen. 14. juni 2011 mottok Epstein en rapport fra Osborne, som rådet ham til å tilbringe tid med ledere innen politikk og forretningsliv i Europa, Midtøsten og Latin-Amerika.

Tre måneder seinere finner man de første sporene av møter mellom Epstein og Thorbjørn Jagland. Den høsten innledes også den intensive e-post-utvekslingen med kronprinsesse Mette-Marit.

Rapporten fra selskapet Osborne & Partners stadfester at: «Det er mye mer å tjene på å styrke din profil blant den internasjonale politiske klassen enn den amerikanske politiske klassen». Blant grunnene som oppgis, er det at Epsteins forretninger er internasjonale, og at amerikansk politikk er preget av «puritanisme».

Dagen før han sender fra seg rapporten skriver Osborne i en e-post til Epstein at han siden de møttes forrige måned hadde «reflektert over de unike utfordringene og mulighetene du har i din situasjon».

er at han er dømt for å ha kjøpt sex av mindreårige. Han er også en del av skandaleavsløringene rundt britiske prins Andrew. De britiske tabloidene er mest opptatt av prins Andrew, så kutt all kontakt med ham, er rådet til Osborne. «På sikt vil det være mulig å få en positiv artikkel om din filantropi.»

42 år gamle Osborne er en britisk tek-investor, som i 2009 startet PR-selskapet Osborne & Partners. I britiske medier beskrives han som en myteomspunnet og mediesky yndling i finansverden og, samtidig, som en «fikser» for milliardærer. Mark Zuckerberg og den tidligere britiske statsministeren David Cameron har vært blant Osbornes klienter. Ifølge avisa Financial Times arrangerer Osborne et årlig «mini-Davos» for ledere i tek-bransjen i sitt luksuriøse hus i de franske Alpene.

Det framstår definitivt som at de har latt seg misbruke.

PR-firma skulle fikse Epsteins rykte

Pernille Ekornrud Grøndal

Torsdag var det helsepolitisk drama på Stortinget. Partiene skulle stemme over et forslag til en ny finansieringsmodell for sykehusene foreslått av Frp, med støtte fra Sp, Rødt, SV og KrF.

Forslaget skulle sikre et skille mellom drift og investeringer.

Rett før avstemningen fremmet imidlertid Ap et nytt forslag, der regjeringen bes se på ulike alternative finansieringsmodeller. Å skille drift og investeringer er der ett av flere alternativer.

Rødt og SV støttet Aps forslag – til skarpe reaksjoner fra Sp og Frp.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) roser imidlertid Rødt og SV for å vise samarbeidsvilje.

– Dette er et historisk gjennomslag for Rødt og SV, og vi ser fram til å samarbeide med dem om dette, sier han.

– Har regjeringen med dette forpliktet seg til en finansieringsmodell som sikrer at sykehusinvesteringer ikke går utover drifta?

– Nå har vi blitt enige om en prosess for et nytt finansieringsmodell, og det er jeg glad for. Det skal selvfølgelig regjeringen levere på.

Vestre understreker at det kan være flere veier til målet, men er tydelig på at det skal sikres en forsvarlig drift, og at det premisset blir førende for arbeidet framover.

Dette er et historisk gjennomslag for Rødt og SV.

Vil ikke love å skille drift og investeringer

Ida Søraunet Wangberg

I sin toroms leilighet på Lovisenberg i Oslo viser Kåre Lindeland fram brevet han fikk fra bydel St. Hanshaugen for noen dager siden. Der varsles det at husleia settes opp fra 8481 til 17.909 kroner fra 1. juli.

Økningen på nesten 9500 kroner skjer fordi leia skal justeres opp til gjengs leie, altså settes på bakgrunn av leiepriser for liknende boliger i markedet.

På kommunens anbefaling søkte han og kona om kommunal omsorgsbolig på Omsorg+ da hun begynte å bli dårlig for mange år siden. Etter at hun døde, flyttet han fra parleiligheten til leiligheten han nå har invitert naboer og Klassekampen hjem til.

Etter to hjerneslag føles det trygt å bo her, med en ansatt husvert og fallsensor i leiligheten.

– Det er helt topp å bo her. Jeg kan ikke få noe bedre sted. Her får jeg tryggheten jeg trenger, samtidig som ingen blander seg, sier han.

Men den brå husleieøkningen skaper utrygghet i hverdagen for 86-åringen.

– Med den nye husleia vil det ikke bli noe særlig til overs etter at mat og andre faste utgifter er betalt. Jeg er redd det blir underskudd, og at jeg ikke får mulighet til å gjøre noe annet, sier han.

Klassekampen besøkte Lindeland i august 2025, etter at han og naboene fikk et 

. Etter at vi tok kontakt med bydelen om saken, ble varselet trukket.

De sa husleia skulle øke gradvis, men det var jo bare tull.

Husleia til Kåre (86) går opp 9500 kroner

Brage Arctander Dingsøyr

Det var med stående applaus at Ine Eriksen Søreide ble valgt som ny partileder i Høyre i helga. I likhet med resten av Europa er det norske forsvaret i gang med å ruste opp, for å komme en stadig mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon i møte.

Til Klassekampen sier Søreide at partiet må debattere om de skal sette klima lenger ned på prioriteringslista.

– Vi kommer til å måtte prioritere forsvar veldig høyt, og må prioritere ned andre områder, sier hun.

– Vi kommer til å ha den diskusjonen, og det kommer alle partiene på Stortinget til å ha.

Søreide mener at partiene fortsatt ikke har innsett hvordan de økende forsvarsutgiftene kommer til å få betydning for andre politikkområder.

– Jeg sa det, som en kritikk mot både statsministeren og daværende finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, den dagen de la fram langtidsplanen til forsvaret. På spørsmål om akkurat det, sa de at de ikke kom til å prioritere noe annet ned, sier hun og legger til:

– Det mener jeg var feil da, og enda mer feil nå.

Mye handler om å finne en klimapolitikk som er bærekraftig over tid.

Åpner for å velge forsvar over klima

Ingrid Fadnes

Det her er sykejournaler, sier han og tar dokumentbunken ut av et plastomslag.

– Jeg har ikke lyst til å dynge deg ned. Det er så mange saksdokumenter.

Han legger noen papirer utover bordet. Det er en vinterkald formiddag i Porsgrunn. På Egon-restauranten inne på Down Town kjøpesenter er det knapt andre folk. Vi får sitte i fred.

Stemmen til Paul Martinez blir mer anstrengt. Fram fra bunken finner han et fargerikt bilde. Det er av ham, en del år yngre, med en liten gutt på armen. Ved siden av står kona med den andre guttungen deres. De små har prikk like sommerklær.

– Det her er familien jeg har mista, sier han og holder fram bildet uten å ta øynene fra det.

– Det er et stort tap. Takket være Nav.

Det var ikke bare jeg som mista ­barna, men de to barna har ikke hatt en far til stede. Ikke en eneste bursdag, skole­avslutning, familiebegivenhet.

Familien ble revet fra ham

Aleksander Åsnes

Opprusting i Europa sto på agendaen på tryggingskonferansen i München i år.

Gatene var prega av reklameplakatar frå den tyske droneprodusenten Quantum, og i talane til den franske presidenten Emmanuel Macron og den tyske kanslaren Freidrich Merz var oppbygging av militæret det store temaet.

Både den amerikanske visepresidenten J.D Vance i fjor og utanriksminister Marco Rubio i år har bede europearane om å gjere meir for å forsvare seg sjølve.

«Me ynskjer ikkje at allierte skal vere svake, for det gjer oss svakare.», sa Rubio i talen sin i München laurdag.

I eit rom inne på hotellet Bayerische Hof trefte forsvarsminister Tore O. Sandvik og statsminister Jonas Gahr Støre sine tyske kollegaer Boris Pistorius og Friedrich Merz for å signere ein ny forsvarsavtale mellom Noreg og Tyskland laurdag.

– Dette er ein del av ein ny generasjon forsvarsavtalar som syr saman Europa. Desse avtalane er større, breiare og viktigare enn dei me har hatt før, seier forsvarsminister Sandvik.

Avtalen inneber mellom anna at tyskarane kan lagre utstyret sitt i Noreg. Og på sikt fortel forsvarsministeren at målet er at me skal få tyske område som skal minne om dei omforeinte områda som amerikanarane har sikra seg rett til å byggje opp i Noreg.

Det siste året har synt at USA har tapt makt, og ikkje bygd makt.

Tyskland rustar opp i Noreg

Administrerande direktørar i bygg- og anleggsbransjen fekk ein lønnsvekst på 7,2 prosent i 2025, og gjennomsnittet dei fem siste åra for toppane i bransjen var på 6,1 prosent.

Samstundes har det i fleire år vore ropt om krise i bransjen, som har vore prega av nedbemanning og permittering. Jorge Dahl er leiar for Unionen Fagforeining i Bergen, som organiserer bygningsarbeidarar. Han reagerer på lønnsfesten blant direktørane.

– Tala er overraskande høge. Dette er som å hella bensin på bålet for våre medlemmar, som i mange år verkeleg har merka at det har vore dårlege tider i bransjen, seier han.

For arbeidarar i bygningsbransjen, både elektrikarar, tømrarar og andre grupper, var lønnsveksten frå 2024 til 2025 på 4,7 prosent i gjennomsnitt.

Frode Engen sit i leiinga i LO. Han er overraska over at toppsjiktet i bygg- og anleggsbransjen har fått ei så mykje betre utvikling enn arbeidarane. Han trur særleg bonusar drar lønnsnivået opp.

– Det blir veldig vanskeleg å høyra på arbeidsgivarane snakka om moderasjon i vanskelege tider, når leiinga og direktørar drar ifrå, seier han.

Både Dahl og Engen trur tala kjem til å bli lagt på bordet når dei på lønnsoppgjeret til våren blir møtt med nye krav om moderasjon.

Iselin Bauer Seeberg, direktør for arbeidsliv i NHO Byggenæringa, skriv i ein e-post at dei held på å sette seg inn i dei førebelse tala frå TBU:

Dette er som å hella bensin på bålet for våre medlemmar.

Leiarlønnsfest i kriseråka bransje

Aktuelt

Lara Rashid

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

– SV lå an til å støtte Rødts forslag om å frigi krafta som var reservert Equinors gassanlegg på Melk­øya. Da dere snudde i siste time, røk flertallet. I etterkant gikk du ut offentlig og kritiserte ditt eget parti for snuoperasjonen. Hvorfor var det så feil?

– Jeg er glad for at vi er enige i SV om at vi ikke vil ha vindkraftverk i Finnmark eller elektrifisering med kraft fra land. Vi vil ha gasskraftverk med karbonfangst og lagring. Så vi er enige om selve saken, men forrige uke var vi uenige om å støtte et forslag som skulle frigi den krafta som Melkøya er tildelt, fordi vi er uenige om de praktiske konsekvensene av et sånt vedtak. Jeg mener vi burde stå fast ved det vi tidligere har sagt: at Melkøya ikke skal få strøm fra land. Det vil nemlig føre til økt press for å bygge ut vindkraft i Finnmark for å dekke kraftbehovet. Derfor mente jeg det var feil å snu i denne saken.

– Og du synes at forslaget Rødt la fram, var godt nok?

– Det var mange enkeltforslag i den saken, og det ene forslaget ville ikke i seg selv løst de problemene som jeg peker på. Men grunnen til at jeg mener vi burde støttet, er fordi det var det eneste forslaget som kunne fått flertall og dermed tvinge igjennom en ny prosess og andre løsninger.

– Du har sagt at det var en udemokratisk prosess da stortingsgruppa i SV snudde. Hva var udemokratisk med gruppemøtet hvor dette ble bestemt?

– Jeg tror alle i stortingsgruppa er enige om at det var en dårlig prosess. Det skjedde på svært kort tid, og det er deler av partiet som skulle blitt tatt med på råd, men som ikke ble det.

– Hvilke deler av partiet sikter du til?

– Vi har fått sterke reaksjoner på snuoperasjonen fra flere hold i partiet. Det gjelder vårt samepolitiske råd, det gjelder store deler av Finnmark SV, og det gjelder flere SV-lag rundt omkring i landet som er uenige med flertallet i stortingsgruppa. Landsstyret burde vært involvert.

– Før dette intervjuet sa du at du ønsker å legge denne striden bak deg og se framover. Hva er din plan for SV framover?

Når kritikk fremmes anonymt, skaper det usikkerhet i partiet.

– Det var en dårlig prosess

Line Ørnes Søndrgaard

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

– VG har publisert veldig mykje av meldingsutvekslinga mellom kronprinsesse Mette-Marit og Jeffrey Epstein. Har de gjort vurderingar av kva i desse meldingane og e-postane som er journalistisk interessant, eller er absolutt alle meldingane interessante?

– Mykje er journalistisk interessant, men det betyr ikkje at alt blir publisert. Me vurderer kva som har offentleg interesse. Det som gjer saka spesiell, er at kronprinsesse Mette-Marit fyrst underspelte kontakten med Epstein. Samstundes har relasjonen, etter mi meining, betydeleg offentleg interesse. Både på grunn av framferda til Epstein og dei kriminelle handlingane han har gjort, og fordi kronprinsessa kan ha blitt brukt av han for å byggje og styrkje nettverket sitt. Eg trur saka ville fått mykje merksemd uansett, men ho ville fått mindre merksemd om Mette-Marit hadde vore meir open i 2019.

– Men kan ein ikkje belyse dette utan å publisere så mange meldingar? Er ikkje utgangspunktet at interaksjonen mellom Mette-Marit og Jeffrey Epstein er privat og høyrer til i privatlivet hennar?

– Eg meiner det ikkje er ein privat interaksjon. Når du er Noregs kronprinsesse og har den typen kontakt med han, er det ikkje lenger berre eit privat anliggande. Det er eit offentleg anliggande, på same måte som for andre med makt og innverknad. Skal ein ta tilliten til institusjonane og personane på alvor, er openheit viktig. Journalistikken si rolle er å setje flaumlys på forhold som kan vere kritikkverdige. Etter mi meining skaper det større grobotn for spekulasjonar å offentleggjere brotstykke enn å vise meir av heilskapen.

– Samstundes har nok Mette-Marit opplevd dette som privat då ho sende meldingane.

– At ho har oppfatta dette som privat, er heilt openbert. Eg forstår veldig godt at både ho og alle andre som no får slike meldingar publiserte av det amerikanske justisdepartementet, opplever det som grenselaust ubehageleg. Eg forstår òg at mediedekninga er ei enorm belastning. Eg har sympati med henne i den vanskelege situasjonen ho står i.

– Påverkar dette omsynet kor mykje VG publiserer?

– Ja, det gjer det. Men vi har valt å vise fram store delar av dialogen. Andre har valt å trekkje ut enkeltmeldingar og slå dei opp. Eg meiner det er ryddigare å vise kva kontekst dette skjer i. Då får ein eit anna bilete og kan òg forstå betre korleis dialogen mellom dei faktisk har vore. Eg meiner òg at Epstein-saka i mange år har vore knytt til mytar og teoriar som til tider har framstått som konspirasjonar. Når ein no får ut dokumenta, trur eg tilliten til institusjonane på sikt er avhengig av openheit og transparens. Dersom media held tilbake mykje informasjon, trur eg det er uheldig – både for tilliten til journalistikken og for tilliten til institusjonane.

– Kva tenkjer du er det mest alvorlege ved Mette-Marit si tilknyting til Jeffrey Epstein?

Angrar på nokre Høiby-saker

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

– Du skriv i eit innlegg i Dagens Næringsliv at det er dumt at det er dei med store formuar som får dominere debatten som no går om formuesskatt og verdien på bustadar. Kvifor det?

– Skatt av bustad i Noreg er ekstremt urettferdig, og også den delen som er knytt til formuesskatt er ekstremt urettferdig. Dei som no er aktive i debatten, er dei som er heldige, og som har veldig gunstige skatteordningar. Dei som skattereglane er verst for, det er leigetakarar. Dei høyrer me ikkje noko om. Kvifor er det ingen som har omsorg for dei?

– Kvifor er skattesystemet urettferdig?

– Me har skattereglar som gjer det svært gunstig å eige bustad, og særleg ein dyr bustad. Dette er medvite, og det er knytt til eigarlinja i politikken. Og det er fint at folk eig eigen bustad, men no har me køyrt det til det ekstreme. Då er det nokon som tapar på det, og det er dei som allereie har minst.

– Dei justeringane som regjeringa no har gjort i utrekningane av kva bustader er verdt, gjer at nokre folk i Oslo med dyre hus lyt betale meir i formuesskatt. Nokre av dei har budd i huset heile livet og ynskjer å halde fram med det. Likevel er det ikkje sikkert at dei har so mykje pengar. Kan du forstå at dei vert fortvila?

– Du kan samanlikne dei med nokon som har vunne ti millionar kroner i lotto, men som nektar å bruke av lottopremien for å betale litt formuesskatt. Om du bur åleine i eit nedbetalt hus til ti millionar, får du no 6000 kroner i formuesskatt. Om huset er verdt tjue millionar og er heilt nedbetalt, so er det 76.000 i året. Det er ein ganske låg kostnad. Desse folka med hus til tjue millionar tenar i eit vanleg år ein million kroner i året i prisstiging. Då er det berre å gå i banken og ta eit lån for å betale dei 76.000 kronene om du treng det. Dette er ein kostnad dei skal klare.

– Så du meiner at det ikkje er nokon som må selje bustaden som har vore i familien i generasjonar for å betale formuesskatt?

– Ja, det finst ingen slike døme. Med måten dette er organisert på, vil du ikkje klare å finne eit slikt døme. Eg har rett og slett ikkje kreativitet til å konstruere eit eksempel som gjer at nokon blir tvinga til å selje på grunn av dette. Uansett korleis eg vrir og vender på hjernen, klarer eg ikkje å kome på eit slikt døme. Og eg har prøvd. Så det er ikkje det me pratar om. Me pratar kanskje om nokre som tykkjer det er litt ubehageleg å gå i banken for å ta opp eit lite lån. Det er greitt at dei synest det er ubehageleg, men skal me innrette skattesystemet ut frå det? Spørsmålet er også om det eigentleg er desse gamle folka i dei store husa me pratar om, eller om det eigentleg berre er eit vikarierande motiv å beskytte dei, og at det eigentleg handlar om at folk ikkje likar å betale skatt.

Dei som no klagar på auka formuesskatt, er framleis ­veldig heldige.

Innenriks

Aktuelt

Raymond Johansen roper varsku om utviklingen på Vestbredden. – Palestina blir revet i filler.

I fjor ble det flere lavtlønte. I år skal LO snu trenden. Det betyr høye lønnstillegg og mindre til fordeling lokalt.

SV og Rødt varsler kamp om hemmeligholdte dokumenter i spørsmålet om oppreisning for ofrene etter trygdeskandalen.

– De viktigste personene i denne saken får ikke prøvd sakene sine på en god måte

Arbeiderpartiet snur og åpner likevel for å opprette lobbyregister på Stortinget

Et PR-byrå anbefalte Jeffrey Epstein å knytte kontakt med europeiske samfunnstopper for å renvaske sitt rennomé.

Det er på tide med en ny finansieringsmodell for sykehusene, mener helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Han roser Rødt og SV, men lover ingenting.

Husleia til Kåre (86) går opp 9500 kroner

Den nyvalgte Høyrelederen Ine Eriksen Søreide sier partiet vil diskutere om klimapolitikk må vike for å løfte forsvarssektoren.

Trygdeskandalen reiv Paul Martinez’ familie i to. Han vil at staten skal gjøre opp for seg, men blir nektet oppreisning.

Den norske regjeringa har ikkje trua på EUs planar om eit felles forsvar. I staden har dei no inngått store forsvarsavtalar med Tyskland og Storbritannia.

Leiarlønnsfest i kriseråka bransje

Mot veggen

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

Raymond Johansen roper varsku om utvik­lingen på Vest­bred­den. – Palestina blir revet i filler.

I fjor ble det flere lavtlønte. I år skal LO snu trenden. Det betyr høye lønns­til­legg og mindre til fordeling lokalt.

SV og Rødt varsler kamp om hemme­lig­holdte dokumenter i spørsmålet om opp­reis­ning for ofrene etter trygde­skan­dalen.

– De viktigste personene i denne saken får ikke prøvd sakene sine på en god måte

Arbei­der­par­tiet snur og åpner likevel for å opprette lobby­re­gister på Stortinget

Et PR-byrå anbefalte Jeffrey Epstein å knytte kontakt med europeiske samfunns­topper for å renvaske sitt rennomé.

Det er på tide med en ny finan­sie­rings­modell for sykehusene, mener helse­mi­nister Jan Christian Vestre (Ap). Han roser Rødt og SV, men lover ingenting.

Husleia til Kåre (86) går opp 9500 kroner

Den nyvalgte Høyre­le­deren Ine Eriksen Søreide sier partiet vil diskutere om klima­po­litikk må vike for å løfte forsvars­sek­toren.

Trygde­skan­dalen reiv Paul Martinez’ familie i to. Han vil at staten skal gjøre opp for seg, men blir nektet opp­reis­ning.

Den norske regjeringa har ikkje trua på EUs planar om eit felles forsvar. I staden har dei no inngått store forsvars­av­talar med Tyskland og Storbri­tannia.

Leiar­lønns­fest i kriseråka bransje

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

Inga må selje gene­ra­sjons­bu­staden for å betala skatt, seier økonomi­pro­fessor Are Oust

Raymond Johansen roper varsku om utviklingen på Vestbredden. – Palestina blir revet i filler.

I fjor ble det flere lavtlønte. I år skal LO snu trenden. Det betyr høye lønnstillegg og mindre til fordeling lokalt.

SV og Rødt varsler kamp om hemmeligholdte dokumenter i spørsmålet om oppreisning for ofrene etter trygdeskandalen.

Arbeiderpartiet snur og åpner likevel for å opprette lobbyregister på Stortinget

Et PR-byrå anbefalte Jeffrey Epstein å knytte kontakt med europeiske samfunnstopper for å renvaske sitt rennomé.

Det er på tide med en ny finansieringsmodell for sykehusene, mener helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Han roser Rødt og SV, men lover ingenting.

Den nyvalgte Høyrelederen Ine Eriksen Søreide sier partiet vil diskutere om klimapolitikk må vike for å løfte forsvarssektoren.

Trygdeskandalen reiv Paul Martinez’ familie i to. Han vil at staten skal gjøre opp for seg, men blir nektet oppreisning.

Den norske regjeringa har ikkje trua på EUs planar om eit felles forsvar. I staden har dei no inngått store forsvarsavtalar med Tyskland og Storbritannia.

Leiarlønnsfest i kriseråka bransje

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust