Emma Tollersrud

Jo Røed Skårderud

#fff

Ved akuttpsykiatrisk avdeling ved St. Olavs i Trondheim ser de nå en klar tendens til at flere kommer inn med psykose som følge av at de har begynt på ADHD-medisiner.

– Nå har vi nesten til enhver tid akuttinnlagte som har psykosesymptomer som har kommet som en helt klar respons på oppstart av sentralstimulerende. Dette er nærmest en ny pasientgruppe, sier Andreas Jarlalein Knutsen, overlege i psykiatri.

Knutsen og hans kollega på akuttmottaket Astri Vetlesen ser det som en tydelig parallell til det raskt voksende antallet nordmenn som bruker ADHD-medisiner.

Første halvår i 2026 var det totalt 119.000 nordmenn som hentet ut sentralstimulerende ADHD-legemidler på apoteket. Til sammenligning var antallet 47.500 i første halvår i 2020. Det tilsvarer en økning på 150 prosent på seks år.

Noen av pasientene som kommer inn på akuttposten etter inntak av ADHD-medisin, er uten kjente lidelser fra før og har sin første psykotiske episode.

Andre har kjente lidelser, både fysiske og psykiske. De har likevel fått utskrevet ADHD-midler.

– Vi ser et sammenfall mellom dem som kommer hit med psykosetilstander og hvordan utredningen og foreskrivingen av ADHD-medisiner har foregått. Det handler om rask diagnostikk og at pasienter i liten grad har fått grundig informasjon om bivirkninger, sier Vetlesen.

Bivirkningene kan være både fysiske og psykiske. For eksempel kan sentralstimulerende midler være svært belastende for hjertet.

Overleger roper varsko: Kopler psykoser til ADHD-medisin

Pål Hellesnes

En avgrunn har kommet til syne i debatten om hvordan det står til økonomisk for vanlige folk.

På den ene sida viser både fagøkonomer, statsministeren og Norges Bank til at gjennomsnittsnordmannen har fått bedre råd og at det går bra med Norge. På den andre sida viser målinger en historisk lav tillit til egen og landets økonomi i befolkningen.

Avgrunnen ble satt på spissen under NRKs «Debatten», der Sp, Rødt og Frp målbar folks uro mot et panel med økonomer. Nå kaster LO seg inn i debatten «på folkets side», som de sier selv.

– Folks bekymring er ikke begrunnet i følelser, men helt reelle problemstillinger, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad til Klassekampen.

Mandag hadde LO sitt årlige konjunkturseminar. Der la de fram sine prognoser og forventninger i forkant av at regjeringens forslag til statsbudsjett, som kommer i morgen. Bjørnstad benyttet anledningen til å peke på en rekke faktorer som rettferdiggjør folks økonomiske uro, og som kan være med på å forklare forskjellen mellom den gjennomsnittlige bedringen og hva folk opplever.

– Bak gjennomsnittstallene er det store sprik, og det er en del ting som ikke tas hensyn til, som gjør situasjonen verre for folk og lukker gapet mellom de økonomiske realitetene og hva folk opplever, sier han, og viser blant annet til at:

Lånekostnadene til folk har økt kraftig, i takt med økt rente. Men den er ulikt fordelt. Rundt halvparten har tre eller mer ganger egen inntekt i gjeld, og de som har det, har hatt nedgang i realinntekten.

Prisveksten har vært høyere for de med lav inntekt enn de med høy. Konkret har prisen på varene de med lavest inntekt forbruker, økt dobbelt så raskt som de rikeste forbruker.

LO: Folk er urolige av en grunn

Ole Magnus Rapp

Frem til 1903 var det 20 hvalmottak i Finnmark, men næringen fikk en brå slutt da bestandene nærmest kollapset. Nå mener Måsøy-ordfører Ingrid Majala at tida er inne for å ta opp igjen fangsten på de store hvalartene.

– Vi ser hver høst og vinter at knølhval opptrer i store mengder sammen med hundrevis av spekkhoggere, sier hun og legger til:

– De forsyner seg grovt av sild, lodde og annen fisk, i sterk konkurranse med vår fiskeflåte.

Kun Japan, Island og Norge driver i dag kommersiell hvalfangst, i tillegg til urfolk. Majala er fullstendig klar over at utspillet hennes er kontroversielt, men advarer mot å låse seg fast i historien.

Ordføreren, som representerer bygdelista i kommunen, er selv involvert i fiskerinæringen. Sammen med sin far og brødre er hun også medeier av en moderne ringnotbåt som bærer hennes navn.

– Som en kystkommune som alltid har levd av havet, må vi se på mulighetene, sier hun og legger til:

– Nå er torskebestanden nede, mye arbeidskapasitet er ledig her og da kan hvalfangst gi den økte aktiviteten kommuner som oss behøver.

I dag er vågehval det eneste havpattedyret det drives kommersiell jakt på i Norge. Majala mener at det bør åpnes for jakt også på den langt større knølhvalen, og vurderes om man kan ta opp kommersiell fangst av arter som spekkhogger og sel.

Vi vet ikke om verden i det hele tatt ­ønsker hvalkjøtt.

Ordfører vil fange større hval

#000

Regjeringen varslet denne uka at de jobber med en stortingsmelding som skal skjerpe kravene til nye datasentre i Norge.

Bakgrunnen er en stadig økende uro for at datasenterprosjekt legger beslag på store mengder av tilgjengelige kraftressurser. Dermed tar de ressurser som kunne gått til annen industri og ny næring. Stortingsmeldingen skal være klar i slutten av 2027.

Hvor mye kraft som er igjen å fordele når regjeringen er ferdig, gjenstår å se.

Mens regjeringen utreder, vil store deler av Norges tilgjengelige kraftreserver bli slukt av nye datasentre, viser tall fra Statnett.

32 nye datasentre er planlagt koplet på strømnettet innen utgangen av 2027.

De siste fem årene har Norge i snitt hatt et årlig kraftoverskudd på litt under 18 terawatt-timer.

Det er anslått at de 32 datasentrene vil bruke 10,7 terawatt-timer strøm i året. Det tilsvarer 60 prosent av hele Norges kraftoverskudd.

Partileder i Rødt Marie Sneve Martinussen er utålmodig.

Over halvparten av Norges kraftoverskudd kan gå til datasentre innen 2027

To tredeler av arbeiderne på to av landets største byggeplasser har ikke tariffavtale.

Forrige uke skrev Klassekampen om situasjonen på byggeplassene for Nye Aker sykehus og det nye Rikshospitalet. På de to byggeplassene, der det offentlige er byggherre, jobber rundt to tredeler av arbeiderne i virksomheter uten tariffavtale. Andelen fagarbeidere og lærlinger er også lav.

Bygningsarbeidernes fagforening mener det bør bli krav om tariffavtale for de som skal få store offentlige byggeoppdrag. Men det kravet mener regjeringen det ikke er mulig å stille, innenfor EØS-reglene.

I et skriftlig svar til Rødt skriver arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) at det ikke er «grunnlag for å konkludere med at det er tillatt å innføre et generelt krav til leverandører til offentlig sektor om å ha tariffavtale».

I mars i år avsa EU-domstolen en dom som, slik europeisk fagbevegelse har tolket den, åpner for nettopp muligheten for myndighetene til å stille krav om tariffavtale eller tarifflike vilkår til virksomheter som skal få offentlige oppdrag.

Rødts leder Marie Sneve Martinussen stilte med bakgrunn i dommen et spørsmål til statsråden om regjeringen deler den tolkningen.

Stenseng understreker i sitt svar at de «vil at offentlige innkjøpere skal bidra til et seriøst og organisert arbeidsliv med ordentlige lønns- og arbeidsvilkår».

Men hun tolker EU-dommen mer avgrenset: «Dette var begrunnet i særtrekk ved den aktuelle tjeneste som anskaffelsen gjaldt (hjemmetjenester til sårbare grupper), blant annet at det var særlige utfordringer knyttet til å sørge for tjenestens kvalitet og kontinuitet.»

Det spørs om den norske stat tør å være like modige som en spansk kommune.

Regjeringen sier nei til tariffkrav på byggeplasser

Sol Simona Nag

Clara Lenth-Johannesen

Onsdag kveld la overlege Charlotte Lunde og helsestasjonslege Mille Flessum Raaholt Løland ut et opprop i den lukkede facebookgruppa «Leger i Norge». Under et døgn seinere hadde 700 leger signert initiativet, forteller hun.

– Vi som har signert på dette oppropet, støtter 

de 550 psykologene som på ­mandag tok til orde for en 18-års ­aldersgrense på ­smarttelefon

. Til sammen blir vi over tusen helsepersonell som ­støtter budskapet, sier Lunde.

Lunde er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og overlege på Rikshospitalet ved avdeling for barn og unges psykiske helse. Ifølge henne har flere i yrket merket en dreining i «klinikken» der barn i økende grad får psykiatriske legemidler og sliter med uro, atferdsvansker og oppmerksomhetssvikt.

– Oppropet viser at vi er en gjeng fagfolk i grasrota som ser at problemstillingene vi møter på arbeid, har endret seg. Skjermbruk er nok ikke den eneste forklaringen, men vi mener det er liten tvil om at den er en del av problemet vi nå ser, sier hun.

– På akuttavdelingen har jeg for eksempel sett hvordan selvskading «smitter» i rekordfart på sosiale medier, og at spiseforstyrrelser søker inspirasjon i algoritmedrevne «kaninhull».

Erfaringene vitner om at skjermens rolle i barns liv er delaktig i et nytt folkehelseproblem, mener Lunde som er forfatter av boka «Lek på resept».

«Ukritisk bruk av de ‘digitale lekeplassene’ vet vi har helseskadelige effekter på mange barn og unge. Vi ser konturene av en ny psykiatri og nye barnehelseproblemer på grunn av dette. Dette er rett og slett et folkehelseproblem, og vi er nødt til å regulere dette på tydeligere måter enn det skjermrådene gjør», står det i oppropet.

I oppropet står det at aldersgrensa på smarttelefon bør være på minst 13 år.

Vi mener myndighetene er for passive og kommer med altfor diffuse råd for skjermbruk altfor seint

Leger støtter aldersgrense

(tekst og foto

Bak samlegjerdet sitter dronefører og reineier Anders J. Hætta og følger spent med på skjermen. Rundt ham samles en barneflokk, også de aktive i reindrifta, og følger med på hvordan de nye reingjeterne gjør jobben.

– Nå nærmer de seg, rapporterer Lukas Nikolai (5) som har klatret til toppen av gjerdet for å få oversikt.

Mamma Anne Grete Oskal er ikke redd for at han skal ramle ned, men ber ham hviske for å ikke skremme bort reinen.

Hættas kone Agnetha Unga lager lyd i en bjelle som tilhører en lederrein for å lokke flokken inn i gjerdet.

Nå er høstflyttingen i gang, og store reinflokker beveger seg fra kysten og inn til fjell og vidder, der vinterbeitene er. Familien Hætta har reinen sin på Øksfjordhalvøya om sommeren, og dyrene er nå på vei tilbake til de faste vinterbeitene ved Kautokeino.

– Dronen gjør alt så mye enklere, sier Anders J. Hætta.

Flokken til Hætta og hans familiegruppe, siida, skal fra sjøen og opp i nesten 900 meters høyde, før de skal ned til fjorden på den andre sida. Før fulgte reineierne og gjeterne etter til fots.

– For oss betyr dronene en revolusjon. Kanskje like viktig som da snøscooteren ble tatt i bruk, forteller reineieren.

Nå kan jeg følge ­dyrene på flere ­kilometers hold.

Bjeffende droner gjeter reinen til vinterbeitet

Bjørn Kristiansen

Ingen regimeflagg, ingen støtte til spesifikke organisasjoner som Hamas eller støtte til vold mot sivile under demonstrasjonen.

Det er kravene Oslo Rød Ungdom har satt for å delta i en demonstrasjon til støtte for «den palestinske motstandskampen» 7. oktober.

Demonstrasjonen foregår på dagen tre år etter det Hamas-ledede terrorangrepet der hundrevis av israelere ble drept. Rød Ungdom (RU) har fått kritikk for å delta og blitt oppfordret til å trekke seg fra markeringen i regi av organisasjonen Solidaritetsnettverket.

Foreløpig vet RU verken om kravene vil bli imøtegått eller hvem Solidaritetsnettverket er.

«Dersom vi skal fortsette å være tilsluttet, må kravene innfris», skriver Katia Maria Wik, leder i Oslo Rød Ungdom, til Klassekampen.

Hun forteller at de foreløpig ikke har fått en bekreftelse fra arrangørene, men sier kravene er «blitt godt tatt imot».

Kravene er ikke hentet ut av det blå. Partiet Fred og Rettferdighet (FOR) er en av initiativtakerne til demonstrasjonen, og partileder Marielle Leraand sa til Klassekampen forrige uke at 

målet er å rette søkelyset mot folkemordet i Gaza «og den legitime motstandskampen som både Hamas, Hizbollah, houthiene og Iran står bak».

Tidligere demonstrasjoner i regi av nettverket har vært preget av støtte til militante islamistgrupper og autoritære regimer. Da Solidaritetsnettverket arrangerte demonstrasjon mot «USA og Israels krig og folkemord» på Grønland i Oslo 3. juli i år, ble det veivet med iranske regimeflagg og flagget til den militante gruppa Hizbollah.

Solidaritetsnettverket består av flere organisasjoner som ikke ønsker offentlig oppmerksomhet.

Arrangøren svarer ikke på krav om å utelate Hamas

– Toget for å legge de store og lange linjene i en ny AFP, gikk under og før kongressen i 2025, slår forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund Brede Edvardsen fast.

For tida går det en debatt om hvordan AFP-ordningen skal bli. LOs sekretariat, som samler alle forbundslederne, har lagt fram et forslag til en reform som er sendt ut til debatt i alle forbundene.

Den debatten har pensjonsopposisjonen i fagbevegelsen, anført av nettverket Pensjon for alle, grepet begjærlig. Nylig la de fram sin alternative modell til endret AFP.

Det er ikke tid og sted for det nå, mener Edvardsen.

– Modellen og retningen er satt, og alle forbundene stiller seg bak den. Det er vrier som kan gjøres, som kan være kostnadsreduserende. Men hovedlinja er det som tenkes å være rett vei å gå, og som vi håper å få motparten med på, sier han.

Han har en advarsel til pensjonsaktivistene som jobber for en helt annen modell.

– Får vi ikke god oppslutning om det som foreligger, står vi i fare for å ikke få en ny AFP. Det er ingen tjent med.

AFP er den viktigste tariffesta pensjonsordningen i Norge, og den gir hvert år over 10.000 nye arbeidere et årlig tillegg i pensjonen på i gjennomsnitt 75.000 kroner. I 2025 var det i alt 144.000 mottakere av privat AFP.

Beregningene er gjort av kompetente folk.

LO-topp vil stanse ny pensjonskamp

Psykiater ser store konsekvenser av rask ADHD-dia­gnos­ti­sering

Pasienter som er blitt psykotiske av ADHD-medisiner og innlagt på lukka avdeling. Farlige pasienter dømt til tvungent psykisk helsevern, som får ADHD-diagnose over video.

Dette er historier som Erlend Lunde, overlege i psykiatri, er godt kjent med fra sin jobbhverdag ved Sørlandet sykehus. Der jobber han i et psykoseteam og ser flere uheldige konsekvenser av for raske ADHD-utredninger og slepphendt utskriving av sentralstimulerende midler.

– Det er ingen kontroll på dette. Det er åpenbart flere tilfeller av cowboyvirksomhet der ute, og for ofte en uforsvarlig praksis som er svært ødeleggende for behandlingsoppfølgingen. Det truer pasientsikkerheten, sier Lunde.

, som etter en konsultasjon fikk stilt diagnosen ADHD. Da han så fikk utskrevet Ritalin og tok store doser av dette, ble han alvorlig syk. Eric ble seinere diagnostisert med bipolar lidelse, som ikke hadde blitt fanget opp under utredningen.

Også psykiater Lunde har vært borte i pasienter som har hatt underliggende bipolar lidelse uten at dette er blitt fanget opp. Ved inntak av sentralstimulerende kan slike pasienter bli maniske.

– Vi har gått gjennom utredninger og funnet ut at de er ekstremt tynne. I noen tilfeller har vi fjernet ADHD-diagnosen. Konsentrasjonsproblemer kan ha svært mange årsaker. Derfor må utredningen være grundig, og det tar naturligvis tid, fordi du må utelukke andre forklaringer, sier han.

Til tross for den store veksten i private ADHD-utredninger finnes det ennå ingen oversikt over hvor mange som har fått diagnosen. Men inntaket av ADHD-medisin er mer enn doblet siden 2019.

Psykiater ser store konsekvenser av rask ADHD-­diagnostisering: – Fare for at pasientene blir psykotiske og farlige

Tom Henning Bratlie

Myndigheter verden over tar til orde for å sette nasjonale aldersgrenser på sosiale medier og regulere barns digitale tilgang.

Samtidig har feltet blitt en hodepine for forskerne som forsøker å finne ut hva sosiale medier og skjermbruk egentlig gjør med helsa vår.

 kritiserte førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved UiB, Rune Aune Mentzoni

ønsker å sette en 18-årsaldersgrense på smarttelefoner.

 Mentzoni mener at forslaget mangler forskningsmessig forankring, ettersom forskning ikke har klart å bevise negative effekter av sosiale medier eller skjerm på befolkningen.

Dette får seniorforsker i Sintef digital Tobias Dahl til å steile.

– Forskningen Mentzoni refererer til, innehar så store feil at den ikke kan legges til grunn for noen ting, sier han.

Seniorforskeren mener at all forskning som er gjort – over tid, på tvers av land, via naturlige eksperimenter og intervensjoner – på hvilke effekter sosiale medier og skjermbruk har, ikke kan brukes til «noen ting».

– Forskerne tar alle helt feil. Det er ikke mulig å komme til en brukbar konklusjon om hvilken effekt disse tingene har på oss ut ifra forskningen som er gjort. Det kan godt hende at sosiale medier har en kjempestor negativ effekt på mental helse på befolkningen, uten at det vil dukke opp i denne typen forskning, sier han.

Kort sagt mener Dahl at sosiale medier og skjermbruk er så kompliserte nettverksfenomener at kvantitativ forskning på feltet hittil ikke har lyktes i å inkludere alle faktorer man behøver for å kunne få resultater som speiler virkeligheten.

Det er antakelig bedre å regulere tidlig.

Mener forskningsbasert regulering er dødfødt: – Forskerne tar alle helt feil

– Vi leverer til Equinor, den rikeste bedriften i Norge, og så må vi streike for kravene, sier tillitsvalgt Ingrida Kaminskaja.

Den største kampen i lønnsoppgjørene som har blitt tatt i år, har handlet om forskuttering av sykepenger. LO stilte som et hovedkrav i år at arbeidsgiverne skal forskuttere sykepenger sånn at ansatte ikke skal sitte uten penger mens de venter på Navs saksbehandling. Det var et krav NHO-fellesskapet motsatte seg.

Etter at NHO-foreningen Norsk Industri ga etter for kravet i det såkalte frontfagsoppgjøret med Fellesforbundet, har ordningen bredt om seg i oppgjør etter oppgjør.

Men særlig hos to NHO-foreninger har motstanden vært skarp: NHO Reiseliv og NHO Service og Handel. I vår førte det til en langvarig hotellstreik og en streik blant reinholdere. Begge endte med at arbeiderne fikk forskuttering.

Nå er de som driver forpleining på olje- og gassanlegg i streik for samme krav.

– Det er utrolig at NHO kaster oss ut i denne streiken, når andre har fått gjennom samme krav, sier Kaminskaja.

Hun er tillitsvalgt for Fellesforbundet ved Equinors prosessanlegg på Kårstø, og jobber for Coor. Lønnsnivået blant ansatte i olje- og gassektoren ligger langt over det hun og kollegene har. Blant de streikende i forpleiningsselskapene er lønnsnivået mellom 380.000 og 460.000.

– Vi jobber i en bransje med stor slitasje på kroppen. Vi har ikke samme forhold som andre leverandører på Kårstø. Det kjennes utrygt når vi ikke har en god sykepengeordning, sier Kaminskaja.

Vi jobber i en bransje med stor slitasje på kroppen.

Ny strid om sykepenger

Aktuelt

Aleksander Åsnes

– Nordic Mining har investert over tre milliardar kroner i Førdefjorden, men tenar ikkje pengar. Korleis hamna de i dette uføret?

– Me har halde på i 20 år som eit lite børsnotert selskap og gått tilbake til eigarar og långjevarar over 30 gonger for å henta pengar. Alt har teke lengre tid enn me trudde. Det finst inga avgrensing for sakshandsaminga. Alle saker kan ankast, uavhengig av om saka blir tilført noko nytt eller det kan påvisast sakshandsamingsfeil. Med ei fornuftig framdrift i konsesjonstildelinga og løyva ville me ha vore i gang for mange år sidan. Me har brukt opp mot ein milliard kroner på sakshandsaming, søknader, studiar og utgreiingar. Det finst ingen argument som kan påverka Natur og Ungdom. Dei og Naturvernforbundet har heilt frå starten bestemt seg for at dei var imot deponiet. Av den grunnen ankar dei alle vedtak. Difor tek det 20 år.

– Men de har òg kundar som er misnøgde med produkta dykkar. Det amerikanske industriselskapet Barton nektar å betale for den siste leveransen av granat.

– Me har hatt utfordringar i oppkøyringa. Det er ein komplisert industriprosess å skilja dei to minerala me produserer, rutil og granat. Det finst ikkje identiske produksjonar nokon stad i verda. Prosessen er heilt avhengig av malmtypen, samansetjinga av steinen og kor hard han er. Det inneber prøving og feiling. Sidan sommaren har det gått veldig i rett retning. No har me leigd inn nokre av dei flinkaste folka i verda til å hjelpe oss med dette.

– Dersom Barton forsvinn, står andre klare til å kjøpa til dei same prisane?

– Det er viktig å finna ei løysing. Årsaka til at Barton seier opp avtalen, har med ein komplisert avtalestruktur og posisjonering i ei juridisk usemje å gjera. Me trur me har veldig sterke kort. Me leverer det dei har spurt om, etter spesifikasjonen. Mange tenkjer at gruvedrift er enkle saker: Du sprengjer ut nokre steinar i fjellet. Men det er ein avansert og komplisert industriprosess. Dette gjer me i eit område utan denne typen industritradisjon. Me har vore opptekne av å tilsette lokale folk, men dette er folk som ikkje har drive gruve før. Me har forhandlingar med Barton, men er no òg fristilte frå eineretten dei hadde til å ta imot produkta. Då må me sjå oss rundt etter andre moglege kjøparar.

– Kor nær er Nordic Mining konkurs no?

– Me er i ein veldig krevjande situasjon. Selskapet må refinansierast og gjelda skrivast ned. Me har halvannan milliard kroner i obligasjonar og eit fond i England som har ein royalty på inntektene, og som gav oss ein snau halv milliard. Dette er i dag for stor gjeld for oss.

– Dersom de går konkurs no, finst det pengar til å rydda opp?

Veldig mykje av diskusjonen dreier seg om kjensler.

Gruveselskap er på randa av konkurs

Bjørn S. Kristiansen

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: –  En skarp melding, sier redaktør

– Du er i New York og fulgte med fra sidelinja da USAs president Donald Trump i FNs generalforsamling tirsdag snakket om å «utslette Iran» og «drive dem inn i helvete» uten sjanse for overlevelse og uten håp for framtidige generasjoner. Dette er altså et land med mer enn 90 millioner innbyggere. Hvordan var stemningen underveis og etter talen?

– Før talen var det veldig trykket stemning. Det var som om representantene for verdenssamfunnet som er samlet her, holdt pusten og stålsatte seg for det som skulle komme. Det som kanskje overrasket meg mest, var at til tross for den normaliseringen vi ser rundt Trumps grusomme angrep på internasjonalt samarbeid og internasjonale regler, så er ikke folk her numne. Det han sa fra talerstolen ble tatt veldig på alvor, og det preget stemningen i rommene og i korridorene rundt.

– En «walkout» er når man forlater salen under en tale, og det regnes på diplomatspråk som et veldig sterkt signal. I en kommentar du har skrevet om talen, gjør du et poeng ut av at den norske delegasjonen, inkludert statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide, ikke klappet etter Trumps tale. Kan du oversette fra diplomatisk etikette hva det betyr?

– Det er en skarp melding fra Støre til den amerikanske presidenten og til verdenssamfunnet som sitter i salen. På diplomatspråket kan man skjule seg bak at det ikke er normalt å klappe for taler fra FNs talerstol. Det var mange i salen som klappet, men det er nok de som føler at de er i et mer ujevnt avhengighetsforhold til den amerikanske presidenten enn det Støre opplever at han er.

– Du mener de må smiske med presidenten for å holde seg inne med USA?

– Ja, og det er mange små og mellomstore land her, flere ble nevnt i Trumps tale, med en langt mer autoritær grunnholdning enn det vi har i Norge, som ser seg tjent med å holde Trump fornøyd.

– Hva vet du om hva de norske representantene tenkte og hvordan de opplevde seansen?

– Jeg tror de ble oppriktig satt ut. De som satt i salen, er noen av våre fremste. Både Støre og Eide har lang erfaring fra internasjonalt samarbeid. Det Trump sa, stikker nok dypt i dem, for det strider mot den verdenen de ser rundt seg, og de behovene de ser framover. I den norske delegasjonen ble nok dette oppfattet som gal vei fram.

– Når du sier «gal vei fram» – er det i flere betydninger av ordet «gal», eller snakker du utelukkende om retning?

Det er, skal vi si, som en klassisk psykopat som får deg til å nikke og riste på hodet samtidig.

– Trump ga noen «den gale kongen»-vibber

Anniken C. Mohr

– Filter Nyheter skriver at Document-redaktør Hans Rustad lager podkast hvor han omtaler Jonas Gahr Støre som «quisling», at Ap jobber for å snikinnføre sharia, at VG er spydspiss for dypstaten, og mye mer i samme lei. Nå har du og to andre redaktører i Morgenbladet meldt dere ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad er medlem. Hvorfor?

– Det er en reaksjon på Filters sak og at vi har fulgt utviklingen over tid. Redaktørforeningen kritiserte Rustad og Document allerede i 2021. Siden da har det vært en politisk forverring. I løpet av sommeren har flere i og utenfor Redaktørforeningen bedt om svar rundt hans medlemskap. Det har ikke kommet. Utmeldingene er en måte å få offentlig oppmerksomhet om at foreningen ikke har tatt tak i spørsmål om Rustads praksis.

– Du mener Document har blitt verre over tid?

– Det har blitt forverret og radikalisert, særlig etter Trump 2.0. Rustad spør «hvorfor kan ingen stille dem mot en mur?» om politiske motstandere. Omtalen av Shada-saken, med konspirasjoner om at dypstaten og Ap har koplinger til drap i barnevernet, er omtalt av Bjørn Bore i Redaktørforeningen som noe av det groveste han har sett.

– Så hva håper dere å oppnå med utmeldelsen?

– Vi håper at Redaktørforeningen starter en prosess mot Rustad. Det skal selvfølgelig skje gjennom en rettferdig prosess med rett til imøtegåelse. Spørsmålet er jo hvorfor ikke dette er blitt iverksatt allerede. Så ønsker og håper vi at Redaktørforeningen kan komme mer på banen i samtalen om alternative medier og prinsippene for redaktørstyrte medier. Dette er offentlige anliggender vi kan forvente at Redaktørforeningen deltar i samtale om.

– Har dere vært i kontakt med Redaktørforeningen og bedt dem om å åpne en utkastelsessak før utmeldelsen?

– Jeg har ikke gjort det. Det vi har sett, er at det er flere av medlemmene i Redaktørforeningen og utenfra har kommet med spørsmål om dette.

– Redaktørforeningen har aldri kastet ut et medlem. Er det ikke en fare for at når vi først åpner for å kaste ut redaktør for meninger vi ikke liker, åpner vi innskrenking av ytringsrommet? Hva blir den neste upopulære meningen noen skal kastes ut for?

Document vil være med i Redaktør­foreningen fordi det gir en form for status.

Innenriks

Aktuelt

Flere kommer til St. Olavs i Trondheim med psykose etter å ha gått på ADHD-medisin, forteller overlegene Andreas Jarlalein Knutsen og Astri Vetlesen.

Det er helt reelle økonomiske problemstillinger som gjør folk bekymret over egen og norsk økonomi, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad.

I dag tillater Norge bare fangst av vågehval, men det vil Måsøy-ordfører Ingrid Majala ha slutt på. Hun vil åpne for fangst av knølhval på 30 tonn, men regjeringen er skeptisk.

Over halvparten av Norges kraftoverskudd kan gå til datasentre innen 2027

Det er ikke lov å innføre et krav om tariffavtale på offentlige prosjekter innenfor EØS-reglene, mener regjeringen. Den konklusjonen vil Rødt utfordre på Stortinget.

Først tok psykologene til orde for en 18-årsgrense på smarttelefon. Nå følger legene etter i et støtteopprop. Hittil har de fått over 700 signaturer, ifølge initiativtaker Charlotte Lunde.

For reineierne er gjeterdronen den største revolusjonen siden snøscooteren.

Arrangøren svarer ikke på krav om å utelate Hamas

Modellen LO har gått for, må ligge til grunn når AFP skal diskuteres, mener leder i Arbeidsmandsforbundet.

Psykiater ser store konsekvenser av rask ADHD-diagnostisering

Statistiker Tobias Dahl ved Sintef mener forskningen på effektene av sosiale medier og skjermbruk er så dårlig at sunn fornuft bør trumfe.

Ny strid om sykepenger

Mot veggen

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førdefjorden. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: – En skarp melding, sier redaktør

Redaktørforeningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgenbladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Flere kommer til St. Olavs i Trondheim med psykose etter å ha gått på ADHD-medisin, forteller overlegene Andreas Jarlalein Knutsen og Astri Vetlesen.

Det er helt reelle økonomiske problem­stil­linger som gjør folk bekymret over egen og norsk økonomi, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad.

I dag tillater Norge bare fangst av vågehval, men det vil Måsøy-ordfører Ingrid Majala ha slutt på. Hun vil åpne for fangst av knølhval på 30 tonn, men regje­ringen er skeptisk.

Over halvparten av Norges kraft­over­skudd kan gå til datasentre innen 2027

Det er ikke lov å innføre et krav om tariff­av­tale på offentlige prosjekter innenfor EØS-reglene, mener regje­ringen. Den konklu­sjonen vil Rødt utfordre på Stortinget.

Først tok psyko­lo­gene til orde for en 18-årsgrense på smart­te­lefon. Nå følger legene etter i et støtte­opp­rop. Hittil har de fått over 700 sig­na­turer, ifølge initia­tiv­taker Charlotte Lunde.

For reineierne er gjeter­dronen den største revo­lu­sjonen siden snøscoo­teren.

Arrangøren svarer ikke på krav om å utelate Hamas

Modellen LO har gått for, må ligge til grunn når AFP skal diskuteres, mener leder i Arbeids­mands­for­bundet.

Psykiater ser store konse­kvenser av rask ADHD-dia­gnos­ti­sering

Statis­tiker Tobias Dahl ved Sintef mener forsk­nin­gen på effektene av sosiale medier og skjermbruk er så dårlig at sunn fornuft bør trumfe.

Ny strid om sykepenger

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førde­fjor­den. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: – En skarp melding, sier redaktør

Redak­tør­for­eningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgen­bladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Det er helt reelle økonomiske problemstillinger som gjør folk bekymret over egen og norsk økonomi, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad.

I dag tillater Norge bare fangst av vågehval, men det vil Måsøy-ordfører Ingrid Majala ha slutt på. Hun vil åpne for fangst av knølhval på 30 tonn, men regjeringen er skeptisk.

Over halvparten av Norges kraftoverskudd kan gå til datasentre innen 2027

Det er ikke lov å innføre et krav om tariffavtale på offentlige prosjekter innenfor EØS-reglene, mener regjeringen. Den konklusjonen vil Rødt utfordre på Stortinget.

Først tok psykologene til orde for en 18-årsgrense på smarttelefon. Nå følger legene etter i et støtteopprop. Hittil har de fått over 700 signaturer, ifølge initiativtaker Charlotte Lunde.

For reineierne er gjeterdronen den største revolusjonen siden snøscooteren.

Modellen LO har gått for, må ligge til grunn når AFP skal diskuteres, mener leder i Arbeidsmandsforbundet.

Psykiater ser store konsekvenser av rask ADHD-diagnostisering

Statistiker Tobias Dahl ved Sintef mener forskningen på effektene av sosiale medier og skjermbruk er så dårlig at sunn fornuft bør trumfe.

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førdefjorden. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.

Redaktørforeningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgenbladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.