Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

#fff

#000

Da Foreningen for Nav-skandalens ofre og jussprofessorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen i går mottok Fritt Ords Honnør, var det Hadia Tajik som delte ut utmerkelsen.

Om Ikdahl og Eriksen sa Tajik at de to hedres særlig for sitt arbeid med rapporten «Eksport av velferdsytelser». De to mente den kunne kaste lys over trygdeskandalen og bidra til å klargjøre hvem som hadde ansvar.

I april tvang Stortinget regjeringen til å legge den fram. Da hadde den vært hemmeligholdt siden 2019 – blant annet av prisutdeler Tajik, som var arbeidsminister da saken sist var oppe i 2022.

Tajik, som var statsråd for Støre, står fortsatt fast på at hun ikke uten videre kunne utlevere et dokument som var utarbeidet av regjeringen Solberg. Men hun ville vært nødt til å gjøre det etter et stortingsvedtak.

– Det er mulig at Arbeiderpartiet ville støttet et vedtak på Stortinget om å be om innsyn i rapporten hvis jeg hadde rådet partiet til å gjøre det da jeg var i posisjon til det i 2022, sa hun under utdelingen.

– Det rådet ga jeg ikke. I ettertid ser jeg at det er et råd jeg burde gitt, fortsatte hun.

Det var leder Rune Halseth som tok imot prisen på vegne av foreningen. Mens jussprofessorene bidro til juridisk presisjon, ga foreningen den menneskelig dybde, ifølge Tajik.

Det vondeste er ikke det som skjedde i fengsel. Det vondeste er det jeg vet nå.

Tajik innrømmer feil etter trygdeskandalen

Sol Simona Nag

Josefine Gjerde

Christopher Olssøn

Natt til onsdag sparkes Norges VM-eventyr i gang når Norge møter Irak. På utestedet Carls i Oslo rigges det til fotballfest.

– Vi har satt i gang en rekke tiltak, for vi er forberedt på at dette kan bli et helvetes kjør, sier bartender og tillitsvalgt Vebjørn Berg.

I møte med fotballfeberen stiller de med nye rutiner: ekstra vakthold, plastglass i stedet for knuselige glass og et nytt drop in-system.

Carls har lang erfaring med å arrangere fotballarrangementer. Likevel er det ikke alt de kan forberede seg på, særlig ikke når nye konkurrenter dukker opp overalt.

– Vi har snakket mye om hva vi kan forvente, men det er vanskelig når 100 nye steder popper opp og setter opp en skjerm.

Berg forteller at stemninga er delt blant de ansatte: Noen er glade for å kunne se fotballkamp på jobb, andre er mindre interessert.

Han er heldigvis trygg på at deres ansatte får den lønna de har krav på. Det samme tror han ikke gjelder for alle som skal tappe øl under VM.

– Det er helt uhørt, men dessverre ikke helt usannsynlig for folk i denne bransjen, sier han.

Forbereder seg på fotballfeber

Jo Skårderud

Frida Holsten Gullestad

Maga-cruise møtt av demonstranter: «Fascist go home!»

Fascist go home!» «Maga go home!» roper demonstrantene på kaia i Trondheim. Høyt og taktfast runger ropene mellom land og balkonger på cruiseskipet Silver Dawn som nettopp har lagt til ved kaikanten.

«Trivelige Trøndelag» er det uoffisielle slagordet reiselivsnæringen i Trøndelag bruker for å trekke turister til fylket. Deltakerne på «Maga-cruiset» som i disse dager seiler langs norskekysten, er antakelig uenig.

150 trøndere trosset regnet og møtte opp tidlig i går morges for å gjøre amerikanernes besøk i Trøndelag så utrivelig som mulig.

Luksuscruiset er arrangert for rike Maga-tilhengere av det kristenkonservative universitetet Hillsdale College. De har tette bånd til Maga-bevegelsen og har blant annet vært involvert i utviklingen av Trumps «Project 2025».

Billetter til den ti dager lange reisa koster mellom 200.000 og 800.000 kroner. Underveis blir deltakerne skolert av profilerte Maga-tilhengere, blant annet fra the Federalist og den Trump-vennlige nyhetskanalen Newsmax.

Det er vanskelig å ignorere forsamlingen på kaia i Trondheim. Representanter fra 25 ulike fagforeninger har møtte opp med faner og bannere til demonstrasjonen i regi av LO. Politikere fra Rødt, SV og Arbeiderpartiet er representert. Folk holder plakater som krever «Trump ut av Trøndelag», «Knus fascismen» og «Hey Maga go facts yourself».

Mange av de frammøtte har tatt med store paraplyer i fargene til regnbueflagget. Mellom slagordene spilles den antifascistiske sangen «Bella Ciao» på maks volum. Det er anarkistene fra ungdomshuset UFFA som har med en hjemmesnekra høyttalertralle.

Iført kaptein Sabeltann-hatt står Sandy Andresen på steinene langs kaia og veiver et prideflagg med en diger påmalt piratskalle.

Vi skal ødelegge den ­ideologiske ferien deres.

Maga tatt med buksene nede

Pernille Ekornrud Grøndal

Brønnservicearbeidere tas ut i streik: – Vi ligger et helt lønnsoppgjør bak

Natt til mandag var katta ute av sekken: 154 brønn­servicearbeidere i fagforbundet Safe er tatt ut i streik.

Brønnservicearbeidere jobber med å klargjøre og vedlikeholde oljebrønner for produksjon.

– Vi krever en utvikling på lik linje med sokkelavtalen og de som jobber på oljerigg. Det dreier seg ikke bare om kroner og øre, sier forhandlingsleder Kai Morten Anda.

Safe og arbeidsgiverorganisasjonen Offshore Norge ble ikke enige om meklingen om brønnserviceavtalen innen fristen. På bordet lå tilbud om lønnsøkning i tråd med ramma i frontfaget på 4,4 prosent, eller 47.000 kroner.

brønnserviceavtalen er tariffavtalen mellom Safe og Offshore Norge, og den gjelder for brønnserviceansatte og ansatte i leverandørindustrien på norsk sokkel.

Sentralt i forhandlingene er uenighet om det såkalte offshoretillegget. For ­brønnservicearbeidere er offshoretillegget del av lønna. Men dersom ansatte jobber på land i stedet for offshore, trekkes tillegget fra grunnlønna. Dermed får de ansatte kun full lønn hvis de blir kalt ut offshore. Om man blir kalt ut eller ikke, er opp til arbeidsgiver.

– Risikoen for en forsvarlig lønn blir veltet over på hver enkelt arbeidstaker, sier Anda.

På det punktet skiller brønnserviceavtalen seg fra for eksempel operatøravtalene, der de ansatte har en grunnlønn med et offshore-tillegg på toppen.

Dette dreier seg ikke bare om kroner og øre.

– De er lønnstapere

Ole Magnus Rapp

Nordkalottfolket er nest størst både i fylkestinget i Finnmark og i Sametinget. De har opplevd sterk økning de siste årene. Hovedparolen er kravet om et inkluderende samfunn og likeverd mellom samer, nordmenn og kvener. De krever at alle må kunne høste og benytte utmarka, også motorisert, ikke bare reindrifta.

På landsmøtet sist helg vedtok Nordkalottfolket å satse på hele Nord-Norge. Arbeidet med å samle 5000 underskrifter har startet, slik at de også kan stille som parti i stortingsvalget.

– Vi er et sentrumsparti som er opptatt av praktiske løsninger. Vi har tillit til befolkningen og ønsker en utvikling på folket i nord sine premisser, ikke bare via vedtak i Oslofjordbotn, sier Vibeke Larsen som på landsmøtet ble gjenvalgt som leder.

Nordkalottfolket har i snart 20 år markert seg i samepolitikken, ofte som en motpol til Norske Samers Riksforbund. Nå vil de ta steget ut i rikspolitikken, via kommunestyrene i Nordland, Troms og Finnmark, og de tre fylkestingene.

– Vi trenger løsninger på behovene her nord. For eksempel må vi selvsagt få den elektriske krafta vi trenger, sier Larsen og viser til at næringslivet i Øst-Finnmark ikke tør satse på grunn av kraftmangel.

– Vi må også skape levende lokalsamfunn langs kysten, og da må fiskeressursene bringes til lands her nord, ikke gå direkte til Sør-Norge eller utlandet.

Folketallet i store deler av Nord-Norge synker. Det er fordi folket ikke blir lyttet til, mener Larsen.

Skal bli partiet for alle i nord

Maria Høy Hansen

Utenfor puben Eilifs i krysset Rosenkrantz’ gate og Kristian IVs gate i Oslo sentrum, skjerper politiet tonen. Det er 40 minutter igjen til klokka er 15, og varslet oppstart for en konferanse i et bygg på den andre siden av krysset.

Politiet vil ha dem som har kommet for å protestere lenger ned i gata. Der er det allerede oppsatte sperringer. Aktivistene blir stående.

Det ender med at politi i opprørsutstyr med mørkeblå, store innsatsbiler i ryggen og gneldrende schæferhunder, driver aktivistene bakover.

«Nazisvin, nazisvin, kom deg ut av byen min».

Taktfaste rop, rumlende trommer og vaiende flagg drar seg sakte nedover gata, bort fra inngangen til konferansebygget Håndverkeren.

På trappa står Øyvind Eikrem, en av lederskikkelsene i partiet Norgesdemokratene, og ønsker gjester velkommen.

Inn går Alternative für Deutschland-ekteparet Lena og Stefan Kotré. Inn går Alternativ för Sverige-politiker Anders Bergström. Inn går vi.

Vi trenger en felles-­europeisk ­løsning i kraft av det vi kaller en Festning Europa.

De sier at det står om Europa

Pål Hellesnes

Norske kommuner kjøper private omsorgstjenester: – En ond spiral

Debatten om bruk av private, kommersielle tilbydere i eldreomsorgen har vært omfattende de siste årene.

Samtidig har norske kommuner ubemerket satt omfattende tjenester for yngre brukere ut på anbud i stor skala.

Alliansen For Velferdsstaten har gransket bruken av anbud i «yngreomsorgen». I det nye notatet «Unge på anbud» kommer det fram at:

Norske kommuner kjøper inn private tjenester i institusjon, bofellesskap og omsorgsboliger for 8,97 ­milliarder kroner. Av dette går 62 prosent til yngre brukere.

Kommunene kjøper tjenester i hjemmet for 5,99 milliarder. Av dette går 71 prosent til yngre brukere.

Noen relativt få aktører står for brorparten av leveransene. Av disse er de største kommersielle selskaper.

– Dette er tjenester som er i kjernen av oppgavene til kommunene, og som bør drives i egenregi, sier leder av Fagforbundet Helene Harsvik Skeibrok til Klassekampen.

Gjennom en rekke politiske reformer har kommunene fått ansvar for ulike grupper brukere under 67 år. Det dreier seg om psykisk helsevern, omsorg for psykisk utviklingshemmede og oppfølging av rusmisbrukere, blant annet. Omlegging av helsesystemet har også lagt opp til mer oppfølging i hjemmet.

Kommunene gir fra seg muligheten til å bygge egne sterke fagmiljøer

Advarer mot privat boom

Gullsmed Bård Kanstad justerer flammen på redskapet han har i hånda og rynker brynene i konsentrasjon.

På arbeidspulten foran 22-åringen ligger et emne i sølv. Det er ennå ganske blankt og detalj­løst, men med litt arbeid skal emnet bli til en bolesølje.

Med den lille gassbrenneren forbereder Kanstad emnet for nitid filigransarbeid, håndverkstradisjonen der smeden bøyer og bretter på hundrevis av små, tynne sølvtråder og -kuler, som sammen danner intrikate mønstre.

Når den er ferdig, skal sølja henge på bringa til en heldig kvinne, som selve hjørnesteinen i bunadssølvet til telemarksbunadene og -stakkene.

Ved siden av står kollega Sara Rio Juliussen (19) og følger nøye med. Også hun jobber med et komplisert smykke for tida, en dalar 

en stor og rikt utsmykket anhengssølje tilhørende vossabunaden.

På grunn av interessen for ­smykkehåndverk har Juliussen og Kanstad havnet ved Sylvsmidja på Voss, Norges største produsent av bunadssølv.

Vossingen Juliussen er lokal lærling på vei mot svennebrev som filigranssølvsmed, en spesialisering innen gull- og sølvsmedfaget. Kanstad, som opprinnelig er fra Kongsberg, er ferdigutdannet gullsmed ved Valle i Setesdal.

Som mange andre lærlinger fikk han imidlertid ikke læreplass og måtte ta læretida i skolen.

En aldrende håndverker er som et brennende bibliotek.

Smir mens jernet er varmt

Åse Brandvold

Tom Henning Bratlie

Det er som å betale for en Fiat og så ønske seg en Ferrari.

Slik oppsummerer daglig leder i Antirasistisk Senter Umar Ashraf måten staten ser på organisasjonene som sitter representert rundt et møtebord i Antirasistisk senters loftslokale i Oslo sentrum.

Organisasjonene er Minotenk, Likestilling, integrering og mangfold (LIM), Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) – og organisasjonen han selv leder: Antirasistisk Senter.

Disse fire har i en årrekke hatt fast plass på statsbudsjettet under posten «ressursmiljøer på integreringsfeltet».

Før jul ble ordningen endret til en søkbar ordning for «ressurssentre på integreringsfeltet» forvaltet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) etter en forskrift. 

I april fikk Minotenk, OMOD og LIM kuttet sin støtte. Antirasistisk senters støtte ble redusert.

Etter en klagerunde har Imdi opprettholdt avslagene med en ganske liknende begrunnelse: De når ikke mange nok innvandrergrupper og de har ikke stor nok geografisk spredning. De anerkjennes for å levere kunnskap og analyse, men får likevel ikke støtte fordi de ikke tilbyr mange nok tiltak og tjenester til hele innvandrerbefolkningen. Dette er en begrunnelse de ikke kjenner seg igjen i.

Ashraf mener det nærmest er umulig å møte alle de detaljerte kravene Imdi viser til i avslagene. Det er derfor han griper til «Ferrari for en Fiat»-metaforen.

– Disse to har fått to millioner i årlig støtte, sier han og peker på Sarah Gaulin (LIM) og Akhenaton de Leon (OMOD), som sitter på andre siden av bordet.

– Med disse to millionene skal de levere kunnskapsformidling og tjenester i minst tre forskjellige fylker over hele landet. Se på budsjettene deres. Det går ikke opp.

Regjeringen tvinger dem i armene på hverandre

Snittalderen blant unge kriminelle i Trondheim er under 15 år

Stasjonssjef Svenn Ingar Viken ved Sentrum politistasjon i Trondheim må konstatere at byen har fått et økende problem med ungdomskriminalitet.

Utfordringen er ikke bare at Trondheim opplever flere lovbrudd begått av personer under 18 år – men at lovbryterne blir yngre.

– Dette bekymrer oss veldig, sier Viken.

Han viser Klassekampen ferske tall fra politistasjonens statistikk over anmeldelser der gjerningspersonen er under 18 år:

I 2020 var gjerningspersonene i snitt 15,22 år. I fjor hadde gjennomsnittsalderen sunket til 14,96 år.

• Personer født i Syria er sterkt overrepresentert i statistikken. I 2020 utgjorde de 3,9 prosent av gjerningspersonene, i 2025 var andelen økt til 16,6 prosent.

• Jentenes andel av ungdomskriminaliteten stiger, fra 15 prosent i 2020 til 35 prosent i 2025.

Totalt ble 654 forhold med gjerningsperson under 18 anmeldt i 2025, en marginal oppgang fra 633 saker i 2020.

Politisjef i Trondheim slår barnekrim-alarm

Anne Kari Hinna

– Eg ser med alvor på at mange leigetakarar ikkje er trygge nok i bustaden sin, seier kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap).

– Me veit at situasjonen er krevjande for mange som leiger bustad, særleg pressområde og nokre mindre turistområde.

Klassekampen skreiv før helga om Torill Austgulen (74) i Bergen, 

som seinast i mars neste år må ut av heimen.

Skjæran kan nok gjera lite for Torill, men lover at regjeringa tar grep om ­leigemarknaden. Han har varsla ei ny lov som skal styrka både leigetakars og utleigars rettar.

 til å handtera situasjonen med stadig meir ­korttidsutleige. Skjæran svarar at rettleiaren kom før påske.

– Ho har fått ein grundig rettleiar rett før påske. Men eg sa då den kom, at me ville ta fleire grep. Me er i gang med eit lovarbeid for å gi kommunane fleire reglar for å forby eller regulera korttidsleige, seier Skjæran.

Han understrekar at det er mykje ønskeleg korttidsutleige, men at omfanget er blitt for stort.

Situasjonen er krevjande for mange som leiger.

Lover å ta grep om leigemarknaden

Ida Søraunet Wangberg

Nytt liv for abortkampen

For omtrent 40 år siden helte presten Børre Knudsen et fat med saueblod over seg selv utenfor Stortinget i en aksjon mot selvbestemt abort.

På lørdag gjør «Ja til livet»-aksjonen comeback med en ny markering utenfor Stortinget. Der aksjonen for 40 år siden ble ledet av middelaldrende menn, frontes lørdagens aksjon av en ny generasjon unge kristenkonservative, mange av dem kvinner.

Rania Louhibi (25) er en av flere som skal holde appell under markeringen.

– Jeg ser en problematisk normalisering av abort i samfunnet, hvor de som er for fri abort, ikke har et prinsipielt verdigrunnlag bak meningen sin, sier hun.

Da hun selv ble uplanlagt gravid som 21-åring, opplevde hun at vennene hennes var uforstående til at hun ville beholde barnet.

– Min livssituasjon kunne ikke påvirke mitt barns rett til å leve. Abort kan ikke være et verktøy for selvrealisering og bør sees på som et stort etisk dilemma, sier Louhibi.

Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti Joel Ystebø (24) deler oppfatningen om at abort i dag er for normalisert. Han skal også holde appell under lørdagens «Marsj for livet».

Det skal også leder av KrFs ungdomsparti, Ingrid Olina Hovland (21), som i fjor høst skapte debatt da hun sa at hun ikke ville tatt abort selv dersom hun hadde blitt utsatt for voldtekt.

I enkelte kretser snakkes det om abort som om det var en enkel paracet.

Maner til ny abortkamp

Aktuelt

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

– 1. juni publiserte Se og Hør et bilde av Marius Borg Høiby sittende i et oppblåsbart basseng sammen med to andre innsatte i Oslo fengsel. Hvorfor var dette bildet av interesse for dere?

– Vi lever av eksklusive bilder. Som jeg alltid har sagt: Tekst kan alle stjele eller sitere, men det kan man ikke med bilder. Vi har fulgt Marius-saken veldig tett helt fra start. Da vi skjønte at det eksisterte et bilde av Marius i et svømmebasseng i fengsel, jobbet vi ganske intenst for å få tak i det. Vi mener bildet har en nyhetsverdi og er av offentlighetens interesse. Snaut to måneder tidligere hadde jo forsvarerne søkt om soning med fotlenke fordi han hadde det så tøft i fengsel og var veldig isolert. Det står ikke i stil med det bildet viser.

– Få minutter etter publisering ble saken tatt ned. På bildet hadde Høiby fått seks fingre, og tatoveringene hans hadde forflyttet seg. Medieoppslag kunne fortelle at bildet var manipulert. Ta oss gjennom prosessen fra publisering til fjerning.

– Jeg har ikke så lyst å gå helt i detalj, men når vi endelig får tak i bildet, er det litt for grovt og kornete. Da prøver vi, som i mange tilfeller, å klare det opp litt. Det som skjer da, er at det blir brukt KI-verktøy til å forbedre bildet. Det skulle ikke ha skjedd, og det burde også blitt oppdaget før publisering. Jeg var ikke klar over at det var brukt KI-verktøy før bildet allerede var ute.

– Var du noen gang i tvil om bildet var ekte?

– Hvor ofte bruker Se og Hør KI-verktøy til å redigere bilder?

– Det har aldri blitt gjort før, og jeg forstår ikke hvorfor i all verden vi gjorde det. Vi har gode nok programmer som ikke er KI. Hvis vi ikke klarer å fikse småjusteringer med Photoshop og de programmene vi alltid har brukt, skal vi ikke publisere bildet. Det er mitt ansvar og min skyld at vi publiserer et KI-redigert bilde.

– Hvilke rammer har dere for hvor mye redigering som er innafor?

Nå: Se og Hør-sjefen snakker ut om bildetabben

Brage Arctander Dingsøyr

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

– De to siste ukene har du på Instagram-kontoen Ikkestresse hengt ut folk som har skrevet nedsettende kommentarer om andre på internett. Du har ringt dem og lagt ut samtalene til over 60.000 følgere. Hvorfor har du tenkt at det var riktig?

– Det er de uteblivende konsekvensene som er den store motivasjonen. Det har vært fritt fram på internett, og det er det fremdeles. Det er helt ville vesten, og det er ingen som tar tak. Veldig mye av det er jo straffbare ytringer.

– Du har også hengt ut en mindreårig. Hva slags grenser har du operert med?

– I utgangspunktet har jeg ikke noe ønske om å henge ut mindreårige. Jeg gjorde en bakgrunnssjekk på vedkommende og fant mye som tyder på at han var over 18 år. Personen kjørte bil, drakk sprit og røykte sigaretter åpent på sosiale medier.

– Men du tok ikke ned videoen når du ble informert om det.

– Nei, det gjorde jeg ikke. Det handler om den situasjonen som oppsto med vedkommende, der hele familien begynte å trakassere meg. Der var jeg tydelig på at han måtte unnskylde kommentaren før jeg slettet videoen.

– Du har sagt du ønsker at folk skal føle frykt for å skrive hets på internett, fordi det er en sjanse for at du henger dem ut. Er det ikke mer bærekraftige måter å hindre hets på?

– Jeg tror ikke den er så bærekraftig. Jeg tror den er litt midlertidig. Det var en som har trakassert meg på nettet i over et år nå, som la ut en video som en slags kritikk mot meg, om at nå er folk redd for å si det de mener i kommentarfeltene. Når han sier «hva de mener», så er det jo rasisme. Det synes jeg er helt fantastisk å høre, at folk er redde for å skrive det. Det kan være folk som vanligvis skriver hatytringer, som vegrer seg og tenker de kanskje kan bli ringt. Men når du stiller spørsmålet sånn, om det er mer bærekraftig, må jeg svare nei, det er det jo ikke. På kort sikt kan det virke ganske effektivt. Antirasisme har vi holdt på med i ganske mange år nå. Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer. Det blir jo bare mer og mer rasisme, er min opplevelse av å lese på internett.

– Nå har du varslet at du skal slutte. Hvorfor?

Det har vært fritt fram på internett, og det er det ­fremdeles.

– Det blir jo bare mer og mer rasisme

Aleksander Åsnes

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

– Kvifor hastar det for Noreg å bli medlem av EU, slik du skriv i ein kronikk i Dagens Næringsliv?

– Handelspolitikk har vorte tryggingspolitikk, både frå USA si side, politiseringa til Trump, tollpolitikken og denne villmannsferda, der du risikerer å få noko heilt ut av det blå. Så er det Kina, som stadig blir mektigare. Kina er vinnaren i dette stormaktsspelet no, på grunn av Trumps inkompetanse og rare politikk. Hovudpoenget mitt er det som heiter

: Små land må vere verna av den einaste samla aktøren som finst i Europa på desse områda. Ikkje den militære avskrekkinga, men alt anna. Og det er EU.

– Du brukar dømet med at vi stod åleine då vi vart sanksjonerte av Kina etter at Liu Xiaobo fekk fredsprisen. Men Litauen, som er EU-medlem, vart jo endå hardare sanksjonert etter at dei opna konsulat for Taiwan. Viser ikkje det at det ikkje hjelper å vere i EU i møte med Kina?

– Jau, men det å opne konsulat for Taiwan er ein større provokasjon. Taiwan betaler pengar for å få diplomatisk anerkjenning, og difor er det også nokre Småland i Latin-Amerika som anerkjenner Taiwan. Men at Litauen gjer det, er å gå langt utanfor normal vestleg politikk. Det må seiast at EU ikkje har våga å kritisere Kina på menneskerettar i særleg stor grad, nettopp på grunn av handelsstraffa ein kan få, politisk boikott og alt dette. Det er i alle fall ikkje bra for eit lite land å plutseleg hamne i ein slik situasjon igjen.

– Men korleis konkret kan vi bli skadelidande av å stå åleine dersom også Litauen vert straffa?

– Det er jo at du blir isolert. Du får kanskje støttefråsegner. Men er vi del av ein EU-handelspolitikk overfor Kina, så er det EU som må vere aktøren vis-à-vis Kina, ikkje Noreg. Stormaktene, USA inkludert, vil ikkje forhalde seg til EU. Dei vil forhalde seg til enkeltland fordi då er dei alltid den største aktøren. Det har russarane alltid vilja gjere. Det vil Kina også. Så samanfatta trur eg det er uhyre viktig at Europa kan ha tyngd i verda. Då må vi vere samla. Vi må vere éin aktør. Sjølv om vi kan krangle på innsida lenge før vi blir samde om kva vi skal gjere, må vi utetter vere éin aktør så langt som mogleg.

– Du seier jo at du er redd for ei folkerøysting fordi det kan skape polarisering, demagogi og populisme. Du skisserer i staden ein slags snikinnmelding, der Stortinget berre gjer det.

– Nei, eg skisserer at det faktisk er Stortinget som har ansvaret for å melde Noreg inn i EU.

– Ja, det var det eg kalla snikinnmelding. Vil ikkje det kunne skape endå meir populisme i framtida dersom folk oppfattar at Stortinget har gjort det utan ei folkerøysting?

Innenriks

Aktuelt

Hadia Tajik, som delte ut Fritt Ords honnør til Nav-ofre, burde sørget for frigivelse av trygderapport da hun var arbeidsminister, sier hun selv.

På Carls i Oslo skal plastglass og ekstra vakthold trygge fotballfans og ansatte når Norges VM-eventyr er i gang.

Maga-cruise møtt av demonstranter: «Fascist go home!»

– De er lønnstapere

Nordkalottfolket samler underskrifter for å kunne stille til stortingsvalget.

Til høflig applaus i en festsal i Oslo, omtaler dresskledde menn europeiske samfunn som syke, og masseinnvandring som en styrt milliardindustri.

Norske kommuner kjøper private omsorgstjenester: – En ond spiral

Smir mens jernet er varmt

I mange år har de vært rykende uenige. Nå går organisasjonen Minotenk, Omod, LIM og Antirasistisk senter sammen for å redde hverandre fra konkurs.

Snittalderen blant unge kriminelle i Trondheim er under 15 år

Kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) vil skjerpa grepet om korttidsutleige i byane og turistområde. Omfanget er blitt for stort, seier han.

Nytt liv for abortkampen

Mot veggen

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

Hadia Tajik, som delte ut Fritt Ords honnør til Nav-ofre, burde sørget for frigivelse av trygde­rap­port da hun var arbeids­mi­nister, sier hun selv.

På Carls i Oslo skal plastglass og ekstra vakthold trygge fot­ball­fans og ansatte når Norges VM-eventyr er i gang.

Maga-cruise møtt av demon­stranter: «Fascist go home!»

– De er lønns­ta­pere

Nordka­lott­folket samler under­skrifter for å kunne stille til stortings­valget.

Til høflig applaus i en festsal i Oslo, omtaler dress­kled­de menn europeiske samfunn som syke, og masse­inn­vandring som en styrt milli­ard­in­du­stri.

Norske kommuner kjøper private omsorgs­tje­nester: – En ond spiral

Smir mens jernet er varmt

I mange år har de vært rykende uenige. Nå går orga­ni­sa­sjonen Minotenk, Omod, LIM og Antira­sistisk senter sammen for å redde hverandre fra konkurs.

Snitt­al­deren blant unge kriminelle i Trondheim er under 15 år

Kommu­nal­mi­nister Bjørnar Skjæran (Ap) vil skjerpa grepet om korttids­ut­leige i byane og turist­om­råde. Omfanget er blitt for stort, seier han.

Nytt liv for abort­kam­pen

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antira­sistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folke­av­stem­ming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

Hadia Tajik, som delte ut Fritt Ords honnør til Nav-ofre, burde sørget for frigivelse av trygderapport da hun var arbeidsminister, sier hun selv.

På Carls i Oslo skal plastglass og ekstra vakthold trygge fotballfans og ansatte når Norges VM-eventyr er i gang.

Maga-cruise møtt av demonstranter: «Fascist go home!»

– De er lønnstapere

Nordkalottfolket samler underskrifter for å kunne stille til stortingsvalget.

Til høflig applaus i en festsal i Oslo, omtaler dresskledde menn europeiske samfunn som syke, og masseinnvandring som en styrt milliardindustri.

Norske kommuner kjøper private omsorgstjenester: – En ond spiral

I mange år har de vært rykende uenige. Nå går organisasjonen Minotenk, Omod, LIM og Antirasistisk senter sammen for å redde hverandre fra konkurs.

Snittalderen blant unge kriminelle i Trondheim er under 15 år

Kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) vil skjerpa grepet om korttidsutleige i byane og turistområde. Omfanget er blitt for stort, seier han.

Nytt liv for abortkampen

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary