Maria Høgetveit Jølle

Sol Simona Nag

Charlotte Førde Skomsøy

#fff

#000

Stadig færre rom til stadig flere studenter

– Det er demotiverende å skulle begynne og studere, og vite at det er et problem å finne et sted og bo, sier Jonah Vangen (22).

Sammen med kjæresten Ida Andersen (23) bor han i en studentbolig i Oslo. De synes det har vært vanskelig å finne en bra plass å bo i byen, og anser seg selv som heldige som har fått en studentbolig.

Begge bodde privat før, og Vangen forteller om en veldig dårlig opplevelse da han først flyttet til Oslo.

– Det var en helt elendig start på studietida å måtte bo der. Det var ikke fristende å fortsette å søke etter steder å bo da, sier han.

Studiestart og fadderuke starter for mange om under to uker. Både studentsamskipnader og utleieplattformen Finn.no opplever stor pågang, men har få ledige boliger.

«Inngangsbilletten til leiemarkedet krever langt mer av studentenes lommebok i dag enn for bare få år siden», skriver Anette Syversen i en e-post til Klassekampen.

Hun er utleieekspert i selskapet Vend, som eier Finn.no.

Tilbudet av utleieboliger har på landsbasis falt med over ti prosent på ett år, hvor tilbudet av de rimeligste boligtypene som hybel og bofellesskap faller mest, ifølge tall fra Finn.no.

Studenter i Bergen må forberede seg på et betydelig strammere budsjett i år enn tidligere år.

Det er trangt om plassen på leiemarkedet

Brage Arctander Dingsøyr

Debatten handler i for stor grad om islam, mener forfatter 

En bil kjørte inn i en folkemengde under et pride-arrangement i Berlin lørdag kveld. Bak rattet satt Abdul Ballout (21). Så gikk han løs på mennesker med machete, før han flyktet.

Én kvinne døde, og ytterligere 29 ble skadd. Den tyske innenriksministeren slo søndag fast at angrepet etterforskes som islamistisk terror. 21-åringen, som seinere ble skutt i en konfrontasjon med politiet, skal ha hatt bånd til IS.

Etter Berlin-angrepet i helgen, men også terrorangrepet mot London Pub i Oslo den 25. juni i 2022, har man ikke klart å se den konkrete ideologien som står bak, mener forfatter Øyvind Strømmen.

Strømmen, som har skrevet mye om både høyreekstremisme og kontrajihadisme, advarer mot å overse salafi-jihadismen – ideologien han mener driver terroren.

– Man havner ofte i en islamdebatt istedenfor om de faktiske fenomenene. Man må gjerne se på fiendtligheten mot homofile i muslimske miljøer, men det er ikke det som er driveren av den volden vi ser nødvendigvis.

Det er den Salafi-jihadisme ideologien som utgjør terrortrusselen i Europa, mener Strømmen.

– Så det å konfrontere homohatet er ikke å konfrontere salafi-jihadismen, selv om de retter angrepene sine på pride arrangement og den skeive bevegelsen er en del av deres fiendebilde. Det er den totalitære ideologien som er den konkrete terrortrusselen.

Mener terror- debatten bommer

Eivin Kristensen Vangsnes

Småbrukarlaget vil bruke beitedyr mot brann

I Spania og Frankrike er mer enn 325.000 mennesker på flukt fra flere massive skogbranner.

Menneskeskapte klimaendringer, hetebølger, tørr vind og nedbygging av landbruksjord pekes på som årsaker til katastrofen. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener Norge bør ta lærdom av situasjonen.

– Jordbruket kan bidra til å hindre store branner, sier styreleder Tor Jacob Solberg.

Flere stedet i landet der det tidligere var matproduksjon, har nå grodd igjen. Stadig mer skog får stå urørt også i Norge, påpeker Solberg. Det kan by på problemer.

– Vi vet at beitedyr kan ha en veldig god forebyggende effekt. På Rhodos i Hellas, der det tidligere har vært store branner, benyttes blant annet geiter for å begrense vegetasjonen rundt hoteller, sier han.

Han mener økt bruk av beitedyr kan forebygge at skogbranner får tak i vegetasjonen. Samtidig understreker han at foreningen ønsker vern av dyrka jord.

– Vi ser fortsatt altfor mye nedbygging av dyrka mark. Jeg vil likevel si at de nasjonale måla regjeringen har satt, viser at utviklingen går i en positiv retning.

Det nasjonale målet er at omdisponeringen av dyrka jord ikke skal overstige 2000 dekar.

Samhandlingen har blitt dårligere som følge av sentraliseringen av brannvesenet.

Vil bruke beitedyr mot brann

I går skulle ha vært den første dagen i retten for tekgiganten Meta i et søksmål fra en 15 år gammel gutt fra Florida i USA. Gutten har anklaget selskapet som eier Instagram og Facebook for å ha avhengighetsskapende apper som forårsaker depresjon og angst.

I forrige uke ble det imidlertid klart at han har valgt å trekke søksmålet. Advokaten hans begrunnet det med at han ønsker å fokusere på egen psykiske helse. Han har tidligere inngått forlik med Youtube, Tiktok og Snapchat.

– De slipper ganske billig unna. Ofte har selskapene egne poster i budsjettet for bøter og forlik. Noen ganger må du betale et lite beløp, men så kan du fortsette å tjene penger som før. For dem ville det kostet mye mer hvis de måtte endre algoritmene sine, sider Thomas Judin.

Han er seksjonssjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet, og har selv møtt Meta i retten.

For Judin er det skuffende å se hvordan tekselskapene vrir seg unna potensielle juridiske konsekvenser ved å inngå forlik med den fornærmede – altså avtaler som partene blir enige om utenom rettssystemet.

Han understreker at forlikene i slike saker normalt er hemmelige, og at man dermed ikke aner hva som ligger til grunn for at saksøker trekker søksmålet, men det er naturlig å tenke at det innebærer en pengeutbetaling fra selskapet.

Seksjonssjefen skjønner at gutten på 15 år har akseptert forlik og trukket søksmålet. Det mener han illustrerer hvor vanskelig det er som enkeltperson å stå opp mot selskapene.

– Å gå til søksmål mot et av verdens mektigste tekselskap er ikke risikofritt: Hvis du taper, ender du med å måtte betale dine egne og motpartens advokatkostnader. Meta bruker verdens beste og dyreste advokater. Dersom tekselskapene taper, er sannsynligheten for anke stor, og da blir rettsprosessen lang og enda dyrere, sier Judin.

For dem ville det kostet mye mer hvis de måtte endre algoritmene sine.

– Slipper billig unna

Ada Louise Andreassen

Ketil Blom Haugstulen

Ward (14) fra Vest­bredden hedret sin drepte venn på fotballbanen

En av verdens største fotballturneringer for barn og unge sparket lørdag i gang på Ekebergsletta i Oslo. Spillere og lag fra hele verden kommer langveis fra for å delta på Norway Cup som spilles denne uka.

Guttelaget Gaza Kids er et av de tre palestinske lagene som deltar på årets Norway Cup, i tillegg til jentelaget Team Palestine og Rawahel. Guttene, som alle er fra Nablus på det okkuperte Vestbredden, har forberedt seg i mer enn seks måneder.

Søndag spilte de mot fotballaget Otta og vant 14–1.

– Det føltes veldig bra å vinne i går. Vi la inn mye innsats og hadde det veldig gøy, forteller fjorten år gamle Zaid Hijazi. På laget blir han kalt Messi, fordi han har så god ballkontroll.

Lagkamerat Ward Assali (14) scoret hele sju mål under kampen.

– Men alle her er veldig gode, understreker han.

Under søndagens kamp bar Ward en T-skjorte med bilde av kameraten Yousif Shtayyeh. Han var kompis med guttene og spilte fotball med dem i Nablus. Men for bare et par måneder siden ble Yousif drept av israelske styrker.

Støttegruppa for palestinsk fotball har hvert år siden 1990 hentet fotballag fra Gaza, det okkuperte Vestbredden og Libanon til Norway Cup. Siden 7. oktober 2023 har imidlertid ikke Israel sluppet noen ut fra Gaza. Derfor er det ingen lag med derfra. På grunn av Israels angrep mot Libanon og USAs krigføring i Iran har støttegruppa heller ikke hentet libanesiske lag.

Han hedret sin døde venn på fotballbanen

Flere store skogbranner herjer i Sør-Europa. 220.000 mennesker er evakuert fra områdene rundt millionbyen Bordeaux i Frankrike, mens nærmere 15.000 mennesker har flyktet fra flammene nær den spanske kystbyen Valencia, ifølge NTB.

Samfunnet må forberede seg på stadig flere brannkatastrofer, ifølge forskningssjef ved Norsk institutt for bioøkonomi Jørund Rolstad.

– Det er bare et spørsmål om tid før vi får en stor brann i Norge, sier han.

Rolstad, som har lang erfaring innen forskning på skogøkosystemer, peker på flere årsaker til brannene i Sør-Europa. En av dem er værfenomenet El Niño, som fører til at Stillehavet varmes opp og at temperaturene i området øker.

– Den effekten er på vei oppover og slår innover Europa. Det kommer på toppen av økte temperaturer som følge av global oppvarming, forklarer forskningssjefen.

Varmen fører til at vegetasjonen tørker. Endringer i landbruket har også ført til at skogsområder, der det tidligere var matproduksjon, har vokst seg tettere. På toppen av det hele blåser det tørre vinder innover Sør-Europa. Dette gjør landskapet om til en brannfelle, ifølge Rolstad.

Han beskriver situasjonen som en katastrofe for samfunnet som rammes, og fastslår at skogbrannfaren ligger an til å øke i åra som kommer.

– Det er bare et spørsmål om tid før vi får en stor brann i Norge

Josefine Gjerde

Ketil Blom

Madelené krevde tariff av puben The Old Irish, så fikk hun sparken

Allerede første arbeidsdag reagerte Madelené Finsrud på arbeidsforholdene ved puben The Old Irish på Majorstuen i Oslo.

Ifølge Finsrud var det en utprega alkoholkultur på arbeidsplassen.

– På mitt første skift ble jeg tatt med inn på kjøkkenet og servert en shot, sier hun.

Finsrud jobbet som bartender og ansvarshavende. Det var mye baksnakking, og det hun omtaler som mobbing, blant ansatte og ledere. Hun understreker at det ikke er de daglige lederne ved de ulike barene, men toppledelsen i selskapet som driver fram ukulturen.

– Det er mange som har sluttet på grunn av arbeidsmiljø. Det har vært mye tårer, mye mobbing, og det har vært umulig å stoppe det, sier hun.

Selv har Finsrud flere ganger blitt sykemeldt på grunn av arbeidsmiljøet. Likevel ble hun i jobben i to år. Kjærligheten for bransjen er stor, og hun håpet å kunne skape endring til det bedre, forklarer hun.

I begynnelsen av juli fikk hun sjokkbeskjeden: Hun ble sagt opp. Men Finsrud mener arbeidsgivers begrunnelse er ugyldig. Får hun ikke jobben tilbake, vil hun ta dem til retten.

Før sommeren gikk de ansatte ved en av pubens andre filialer, The Old Irish på Klingenberg i Oslo, til streik. De krevde å få på plass en tariffavtale.

Jeg har vært i bransjen i mange år og vet hvordan ting burde være.

Vil ta The Old Irish til retten

Fredag ble Donald Trumps nye tollregime iverksatt. Med det økte tollen på norske varer til USA fra ti til 12,5 prosent, mens EU-landene beholder tollen på ti prosent.

At amerikanerne setter Norges tollsats høyere begrunnes med at Norge har et mangelfullt regelverk for å forhindre import av varer produsert med tvangsarbeid.

Regjeringen mener forskjellsbehandlingen er grunnløs.

– Vi har vært veldig tydelige i alle våre kontakter med amerikanerne om at det ikke er noe grunnlag for en høyere tollsats enn den EU får, sier Andreas Kravik (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet.

Tollen skal gjelde i fire år, fram til juli 2030.

Nå skal regjeringen jobbe for å redusere tollen.

Statssekretæren mener at amerikanerne ikke forstår forpliktelsene Norge har gjennom EØS-avtalen.

– Det kan hende at USA ikke anser vår plan om å implementere forbud mot tvangsarbeid like forpliktende som EUs prosesser, men det er jo ikke riktig i det hele tatt, sier han.

Små prosentforskjeller får store utslag.

Kjemper mot Trumps toll

På Alna i Oslo vil byrådet legge ned det kommunale svømmehalltilbudet. Leieavtalen for Furuset bad går ut i år, og kommunen vil ikke fornye kontrakten.

Mari Morken (Ap), leder for bydelsutvalget i Alna, mener at det er en dårlig idé.

– Det er helt feilslått badepolitikk å legge ned et så viktig lavterskeltilbud i et av de mest levekårsutsatte områdene i Oslo, sier hun.

De siste ti årene har 85 personer dødd i snitt årlig som følge av drukning i Norge. Særlig tilgangen til svømmehaller for svømmeopplæring pekes på som et viktig grep.

Furuset bad brukes også til svømmeopplæring av skoleelever.

– Badet er et veldig viktig lavterskeltilbud for alle i bydelen, ikke minst barn og unge. Både når det gjelder svømmeopplæring og med tanke på folkehelseperspektivet, sier Morken og legger til:

– For skolene som har kunnet gått til badet, er det klart at det blir vanskeligere å gjennomføre svømming når det blir lengre reisevei.

16 personer druknet i Norge i juni, og hittil i år har 43 personer dødd ved drukning, ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk. Tallene for juli er ikke kommet enda, men ulykkene har vært hyppige også denne måneden.

Oslo er fylket med desidert dårligst svømmehalldekning.

– Feil­slått bade­politikk

Mylena Kifle

Lubna Jaffery mangler allierte og penger til å få store gjennomslag

Det var en gråtkvalt kulturminister som møtte pressa 23. juni 2023. Anette Trettebergstuen ble ansett å være en tydelig kulturpolitiker lenge før hun ble statsråd, og det var knyttet høye forventninger til henne da hun fikk nøkkelen til Kulturdepartementet to år tidligere.

Da Trettebergstuen måtte gå av på grunn av brudd på regjeringens habilitetsregler, ble det ryddet plass til en annen erfaren og livlig Ap-­kvinne. Bergenseren Lubna Jaffery skulle hoppe etter en populær statsråd, og med på lasset fulgte nedarvede ­prosjekter og løfter – og et av regjeringens minste budsjetter.

Det var ingen dårlig idé å plassere Lubna Jaffery på toppen av Kulturdepartementet. Fra 2009 til 2011 var hun statssekretær for Anniken Huitfeldt i departementet. Hun har sittet på Stortinget, vært byråd i Bergen og sittet i styret til både Festspillene og Litteraturhuset i Bergen.

Men det er ikke bare en enkel oppgave å lede Kultur- og likestillingsdepartementet. Man representerer film- og bokbransjen, idretten, frivilligheten og den smale kunsten.

– Hun er både folkemusikkminister, lottominister og prideminister. Hun har en brei portefølje hun skal mene noe om og forholde seg til daglig, sier Ole Marius Hylland.

Han forsker på kulturpolitikk ved Telemarksforskning.

Samtidig er budsjettet smalt og forventningene fra kulturfeltet skyhøye. Det har lenge vært et mål for ­venstresida å øke kulturens andel av statsbudsjettet til 1 prosent. I dag er kulturbudsjettet på 27 milliarder kroner, og ifølge fagforeningen Creo mangler 3,1 milliarder for å nå målet.

Dét er kulturministerens store utfordring: Hvordan få gjennomslag uten en stor pengesekk? Jafferys problem, ifølge kilder Klassekampen har snakket med, er at hun mangler allierte i regjeringen og Stortinget. Derfor vinner hun ikke fram i budsjettkampen.

Pengelens minister

Ordføreren i Vardø spør seg om festivalstyret vil fastholde i et vennskap med Russland

Onsdag gikk Pomor-festivalen av stabelen i Vardø i Finnmark. Ifølge festivalens nettsider skal den hylle kystfolket, pomorhandel – handel
mellom Nord-Norge og Russland – fiskeri og kystkultur.

Festivalen har blitt arrangert hvert år siden 1991, og er et resultat av venn-til-vennskaps-avtalen som Vardø kommune og den russiske byen Arkhangelsk signerte to år tidligere. Avtalen innebar at man skulle ha nær kontakt og samarbeide når det gjaldt blant annet idrett, kultur og næringsliv.

Et slikt vennskap eksisterer ikke lenger, mener ordfører i Vardø Tor-Erik Labahå (Sp). Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har han i flere år tatt til orde for å endre navnet på festivalen.

I år prøvde Labahå igjen. Med krigen i Ukraina som bakteppe skrev han i sin årlige hilsen i festivalavisa at det trengs en åpen diskusjon om hvilken retning festivalen burde ta, og hva den skal hete.

Det ville ikke festivalstyret ha med, da det ikke var «egnet innhold» i avisa.

– De sensurerte det. De fjerna hele ordførerhilsenen, hevder ordføreren og fortsetter:

– Enten så forstår de ikke alvoret i de greiene her, eller så vil de fastholde i et vennskap med Russland.

Helst vil han at de endrer navnet til Vardø-dagene, og at festivalen heller fokuserer på andre deler av kommunens kulturhistorie.

Pomortida er bare en liten brøkdel av den rike kulturhistorien vi har.

Vil endre navn på festival som hyller russehandel

På Tjøme i Færder kommune har 60 små og store gjester holdt ferie siden søndag. Dagene har bestått av kortspill, fellesmåltider, bading og båtturer i fjorden.

Da Klassekampen ankommer Røde Kors’ feriedestinasjon, dufter det av grillmat. Madabber Danial Arozo jobber som frivillig, og kommer gående med en pølse i hånda.

– Så langt har dette vært en fantastisk opplevelse. Mange av gjestene har aldri før opplevd en typisk norsk sommer med båttur, bading og naturen her på Tjøme. Det viser hvor viktig dette tilbudet er for barna, sier han.

Gjennom tilbudet Ferie for alle får familier med dårlig råd mulighet til å komme seg på ferie. I løpet av sommeren arrangerer Røde Kors ferieopphold for rundt 3300 deltakere over hele landet, men søkertallet er det dobbelte.

– Vi vet at det er et mye, mye større behov enn det vi kan dekke. Hadde vi hatt mer ressurser, kunne vi gjort mer, sier generalsekretær Grete Herlofson.

Etterspørselen har alltid vært høy. Men i år er flere bekymra for økonomien sin før ferien.

I en undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Norges Røde Kors fra juni i år, svarte nesten 40 prosent at de ikke har råd til å gi barna ferieopplevelsene de skulle ønske. Tre av ti oppgir at de har fått dårligere økonomi de siste seks månedene.

Jeg føler at jeg også er på ferie, og at barna er mine fettere og kusiner.

Flere søker til gratis ferietilbud

Aktuelt

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

aldersgrensa på å kjøre elsparkesykler til henholdsvis 17 og 18 år. Bør Norge gjøre det samme?

– Nei, Norge har allerede en aldersgrense på 12 år, mens Voi i alle år har hatt en aldersgrense på 16 år. Argumentet for å øke aldersgrensa handler ofte om ulykker. De siste tre åra har vi hatt en jevn nedgang i antall skader.

– Er det forsvarlig å sende en tolvåring ut i trafikken?

– Vi vet at det er mange ungdommer i distriktene som har elsparkesykkel som sitt daglige transportmiddel. Det er fordi andre alternativer ikke eksisterer. Jeg mener vi heller bør ha formell opplæring, som et sykkelsertifikat eller lignende.

– Du sier at antallet skader går ned, men ifølge tall fra Statens vegvesen ble nær dobbelt så mange skadd på elsparkesykkel i fjor sammenliknet med året før?

– Vi ser det motsatte hvis man leser tallene riktig. Grunnen til at antallet registrerte ulykker går opp, er at antallet turer har økt voldsomt. Ser man på Norge fra juli 2024 til juli 2026, har trafikken økt med 130 prosent. Det innebærer en økning på over ni millioner turer. Ser man på ulykker per kjørte kilometer, har antallet gått betraktelig ned.

– I 2025 doblet Oslo kommune antall elsparkesykler. Tyder ikke det på en sammenheng mellom økt utleie og antall skader?

– Det er en sammenheng, på samme måte som med alle andre kjøretøy. Jo flere som tar bussen eller sykler, jo flere ulykker vil det bli totalt. Men vi ser at antallet ulykker per tur går ned for hvert år.

– Hvilket ansvar har Voi for å forebygge skader?

Vi har en nullvisjon. Så lenge det finnes ulykker, har vi en jobb å gjøre.

Vil ikke heve aldersgrensa

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

– Du er utdannet samfunnsøkonom, tidligere leder av finanskomiteen for Ap og har nylig ledet skattekommisjonen, som la fram et grunnlag for et forlik på skatt. Kommisjonen gikk inn for store kutt i formuesskatten på alt fra 6 til 22 milliarder kroner. Hvorfor er det riktig å kutte i formuesskatten?

– Jeg tenker at det viktigste kommisjonen foreslår er jo å reformere formuesskatten, ved å fjerne alle verdsettingsrabatter, og heller bruke inntektene på å redusere satsen og øke bunnfradrag. Så er det ikke enighet i kommisjonen om at formuesskatten skal kuttes vesentlig. De minste kuttene, på rundt 6 milliarder, er mindre kutt, mens de største er betydelige kutt som vil både gjøre at staten mister mye inntekter og gjøre skattesystemet mindre omfordelende.

– I Klassekampens ringerunde sa hele 22 av 36 Ap-ordførere, altså over 60 prosent, at de var positive til kuttet i formuesskatten, selv om partiet brukte valgkampen på å forsvare den. Hvorfor er de så positive?

– Jeg tror mange ordførere, uavhengig av parti, ønsker mer forutsigbarhet i skattepolitikken. De har lokalt næringsliv og husholdninger som ønsker større ro og større forutsigbarhet i planleggingen. Og da tror jeg ordførerne ser at alle partier må gi noe på sine primærstandpunkter hvis en skal få til et forlik. Og det er ordførere veldig vant med i lokale forhandlinger.

– Men de fleste ordførerne mente at kuttet i formuesskatten må kompenseres med andre skatter på rikdom. Men skattekommisjonen har vel ganske få slike?

– Ja, det er utvidelser av skattegrunnlaget som vil treffe de som har de største formuene. Litt tekniske grunnlagsutvidelser som blant annet handler om innbetalt kapital og privatkonsum i selskap. Det er vanskelig å måle nå, både hvor mye det vil ta inn i skatt og akkurat hvordan og hvor mye det ville omfordele, men at det vil bidra til et mer rettferdig omfordelende skattesystem, er åpenbart.

– Det høres ikke veldig omfattende ut. Og når formuesskatten var en hovedsak i valgkampen i fjor, er det ikke en smule uheldig at det blir kuttet i formuesskatten uansett hvem som vinner?

– Nå får vi først se da, om det blir et endelig skatteforlik. Men Arbeiderpartiet, for eksempel, har gått til valg på et skatteforlik. Og andre partier har gått til valg på å øke formuesskatten og andre på å senke den, eller fjerne den. Så det er jo det forsøket en gjør nå, basert på oppslutning og basert på viljen til kompromiss.

– Skillet mellom venstre- og høyresida kom på plass på grunn av synet på staten og skatt. Det skillet har vist seg å tåle tidens tann, så hvorfor skal man ha et forlik med høyresida om noe som er så sentralt i de politiske skillelinjene?

Formues­skatten har hoppet opp og ned de siste 20 årene.

Kunsten å søke kompromiss

– Du deltok på Natos toppmøte i Ankara i Tyrkia denne uka. Hva var det mest interessante som kom ut av møtet?

– Vi har kommet veldig mye lenger i arbeidet med å lage det vi kaller Nato 3.0, som er et Nato der Europa og Canada tar mer ansvar. Det er et Nato som er kommet hjem.

– Hva mener du med at Nato «er kommet hjem»?

– Formålet med å etablere Nato var at landene skulle forberede seg på å utøve sin selvforsvarsrett i fellesskap mot en fiende i øst. Det er det Atlanterhavspakten sier, og det gjør vi nå igjen. Nato 3.0 ligner dermed mer på 1.0 enn på 2.0, hvor vi nå har en felles bekymring for et autoritært Russland. Sånn sett er det litt «back to basics», bare tilpasset en ny tid. Til sammenligning la Nato 2.0 mindre vekt på artikkel 5, og skulle ut på oppdrag til «out of area» – det mest kjente er Afghanistan.

– Er det fordi de europeiske Nato-landene ikke lenger stoler på Trumps USA?

– Den ene driveren er at det er en farligere sikkerhetspolitisk situasjon på vårt kontinent. Samtidig har det vært veldig tydelige signaler fra USA, i mange år men særlig under Trump, at de er lei av å ta hovedbyrden i Nato og at Europa må gjøre mer. Det har vi og Canada sagt ja til. Slik får man et mer europeisk Nato.

– Tidligere har du konstatert at «Pax Americana» er over.

– Det har vært et veldig krevende halvannet år for Vesten etter at Trump kom til makta. Utsagn om Grønland og folkerettsstridige angrep på Venezuela og Iran har skapt et alvorlig sjokk for USAs allierte. For ikke å nevne handelskriger og nytt internasjonal samarbeid hvor USA melder seg stadig mer ut. Nå trenger vi et geopolitisk bevisst Europa.

USA får ikke både europeerne til å betale mer og et Nato som skal ­involvere seg i alle mulige andre konflikter.

Innenriks

Aktuelt

Stadig færre rom til stadig flere studenter

Debatten handler i for stor grad om islam, mener forfatter

Småbrukarlaget vil bruke beitedyr mot brann

– Slipper billig unna

Ward (14) fra Vestbredden hedret sin drepte venn på fotballbanen

Hundretusener evakueres fra et Sør-Europa i flammer. Klimaendringer øker faren for skogbranner – også i Norge, ifølge forskere.

Madelené krevde tariff av puben The Old Irish, så fikk hun sparken

Kjemper mot Trumps toll

I juni døde 16 personer av drukning i Norge. Mari Morken i bydel Alna i Oslo fortviler etter at bydelen vil legge ned det kommunale svømmehalltilbudet.

Lubna Jaffery mangler allierte og penger til å få store gjennomslag

Ordføreren i Vardø spør seg om festivalstyret vil fastholde i et vennskap med Russland

Flere søker til gratis ferietilbud

Mot veggen

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Stadig færre rom til stadig flere studenter

Debatten handler i for stor grad om islam, mener forfatter

Småbru­kar­laget vil bruke beitedyr mot brann

– Slipper billig unna

Ward (14) fra Vest­bredden hedret sin drepte venn på fotball­banen

Hundre­tu­sener evakueres fra et Sør-Europa i flammer. Klima­end­ringer øker faren for skog­bran­ner – også i Norge, ifølge forskere.

Madelené krevde tariff av puben The Old Irish, så fikk hun sparken

Kjemper mot Trumps toll

I juni døde 16 personer av drukning i Norge. Mari Morken i bydel Alna i Oslo fortviler etter at bydelen vil legge ned det kommunale svømme­hall­til­budet.

Lubna Jaffery mangler allierte og penger til å få store gjen­nom­slag

Ordføreren i Vardø spør seg om festi­val­styret vil fastholde i et vennskap med Russland

Flere søker til gratis ferie­tilbud

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn alders­grense for elsparke­sykler

Lederen av skatte­kom­mi­sjonen håper Ap søker mot høyre

Utenriks­mi­nister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Småbrukarlaget vil bruke beitedyr mot brann

Ward (14) fra Vestbredden hedret sin drepte venn på fotballbanen

Hundretusener evakueres fra et Sør-Europa i flammer. Klimaendringer øker faren for skogbranner – også i Norge, ifølge forskere.

I juni døde 16 personer av drukning i Norge. Mari Morken i bydel Alna i Oslo fortviler etter at bydelen vil legge ned det kommunale svømmehalltilbudet.

Lubna Jaffery mangler allierte og penger til å få store gjennomslag

Ordføreren i Vardø spør seg om festivalstyret vil fastholde i et vennskap med Russland

Flere søker til gratis ferietilbud

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.