Anne Kari Hinna

Pernille Ekornrud Grøndal

#fff

#000

Administrerande direktørar i bygg- og anleggsbransjen fekk ein lønnsvekst på 7,2 prosent i 2025, og gjennomsnittet dei fem siste åra for toppane i bransjen var på 6,1 prosent.

Samstundes har det i fleire år vore ropt om krise i bransjen, som har vore prega av nedbemanning og permittering. Jorge Dahl er leiar for Unionen Fagforeining i Bergen, som organiserer bygningsarbeidarar. Han reagerer på lønnsfesten blant direktørane.

– Tala er overraskande høge. Dette er som å hella bensin på bålet for våre medlemmar, som i mange år verkeleg har merka at det har vore dårlege tider i bransjen, seier han.

For arbeidarar i bygningsbransjen, både elektrikarar, tømrarar og andre grupper, var lønnsveksten frå 2024 til 2025 på 4,7 prosent i gjennomsnitt.

Frode Engen sit i leiinga i LO. Han er overraska over at toppsjiktet i bygg- og anleggsbransjen har fått ei så mykje betre utvikling enn arbeidarane. Han trur særleg bonusar drar lønnsnivået opp.

– Det blir veldig vanskeleg å høyra på arbeidsgivarane snakka om moderasjon i vanskelege tider, når leiinga og direktørar drar ifrå, seier han.

Både Dahl og Engen trur tala kjem til å bli lagt på bordet når dei på lønnsoppgjeret til våren blir møtt med nye krav om moderasjon.

Iselin Bauer Seeberg, direktør for arbeidsliv i NHO Byggenæringa, skriv i ein e-post at dei held på å sette seg inn i dei førebelse tala frå TBU:

Dette er som å hella bensin på bålet for våre medlemmar.

Leiarlønnsfest i kriseråka bransje

Aleksander Åsnes

Tryggingskonferansen i München er i år sterkt prega av uroa mellom Europa og USA og av ønsket stadig fleire mellomstore nasjonar har for å markere avstand til storebror USA.

Når Klassekampen treff statsminister Jonas Gahr Støre i München, er han likevel tydeleg på at amerikanarane er ein viktig alliert.

– USA er ein alliert av Noreg. Me har markert at me er usamde med fleire av dei vala som Trump og Maga-rørsla tek, men vår geografi understrekar at me har eit interessefellesskap med USA. Me har ein annleis geografi enn mange andre land, seier Støre og legg til:

– På fleire område er me tettare på amerikanarane enn me var for nokre år sidan, seier Støre.

Støre står utanfor det ærverdige hotellet Bayerische Hof, der tryggingskonferansen finn stad. Utanriksminister Espen Barth Eide og finansminister og framtidig sjef for konferansen Jens Stoltenberg er også ute på gata for å prate med dei norske journalistane som er i München.

Til den amerikanske avisa The New York Times sa Danmarks statsminister Mette Fredriksen nyleg at ho ikkje veit kor lenge ho kan sjå på USA som ein alliert.

«Eg håpar dei blir verande i alliansen vår, men eg veit ikkje kva som kjem til å skje», sa Fredriksen.

Ho la til at hendingane dei siste vekene – der Trump lufta tanken om å bruke økonomisk eller militær makt for å ta Grønland frå Danmark – viste at «den gamle verdsordenen no er borte».

Det er i både vår og USAs interesse at me samarbeider tett.

Støre held framleis USA tett på

Ida Søraunet Wangberg

Line Ørnes Søndergaard

Sentralbanksjefen vet ikke hva som skjer med norsk økonomi hvis KI-bobla sprekker. Norges Bank har nemlig ikke undersøkt.

I går holdt sentralbanksjef Ida Wolden Bache sin årstale. Der snakket hun blant annet om hvordan kunstig intelligens på sikt kan påvirke renta og norsk økonomi.

Hvilke konsekvenser det vil ha for norsk økonomi dersom KI-bobla sprekker, snakket hun derimot ikke om.

Men overfor Klassekampen utdyper sentralbanksjefen.

– Hvordan vil det påvirke norsk økonomi og renta dersom KI-bobla sprekker?

– Vi har ikke gjort noen analyse av konsekvensen av det inn i norsk økonomi, men finansmarkedene er jo tett sammenvevd, så det vil jo kunne spille seg inn her, sier sentralbanksjefen.

Bache er mer opptatt av de mer langsiktige virkningene av KI.

– Kunstig intelligens kan ha konsekvenser som vi ennå ikke kan forestille oss, som går langt utover prisingen av selskapene der vi er nå. Dette vil jo påvirke norsk økonomi, men hvordan det vil påvirke produktiviteten, arbeidslivet og dermed også renta, er jo fortsatt for tidlig å si.

I talen snakket Bache om konsekvensene for Oljefondets investeringer ved en eventuell KI-krasj. Oljefondets egne stresstester viser at 53 prosent av aksjeverdiene til fondet kan ryke i et sånt scenario.

Hvordan KI vil påvirke produktiviteten, arbeidslivet og dermed også renta, er jo fortsatt for tidlig å si.

Hva skjer om bobla sprekker?

Christopher Olssøn

Ute er det seks kuldegrader og frostrøyk, men inne i idrettshallen på Vassenden i Sunnfjord har sjuandeklassingane fått varmen i seg.

I alle fall dei som er i gang med å spele innebandy.

– Det er litt kaldt i hallen, men det går fint når ein spring, seier Olav Svidal Myhren.

Kommuneøkonomien er i ein krevjande situasjon, og for å spare pengar har dei sett ned temperaturen i hallen. Det vart også nyleg varsla at dei måtte avlyse alle skidagar. Orsaka? Kommunen har ikkje råd til buss til ungane.

Sunnfjord er sett saman av dei fire kommunane Jølster, Førde, Naustdal og Gaular. Og i kvar av dei vart det bygd nye idrettshallar like før den nye storkommunen oppstod. I tidlegare Jølster kommune har dei 2900 innbyggjarane fått to flunkande nye idrettshallar på fleire tusen kvadratmeter kvar.

– Det er nok ikkje så mange som har så mange hallar som oss. Eg synest hallen vår er veldig god. Eg brukar han fleire gonger i veka, seier sjuandeklassingen Ronja Hjelmbrekke.

I dag byrjar landsmøtet til Høgre. Ei av sakene dei skal diskutere, er om partiet skal gå inn for ei ny runde med kommunereform.

Under den førre regjeringa til Erna Solberg gjekk talet på norske kommunar ned frå 428 til 356.

Det er litt kaldt i hallen, men det går fint når ein spring.

– Eg kunne ha blitt bura inne for å bryte lova kvar einaste dag

I lang tid har endringar i den avtalefesta pensjonen (AFP) vore eit krav frå mange i LO.

Det er mange meninger om korleis AFP-ordninga kan betrast. Under LO-kongressen i fjor blei det likevel semje om eit AFP-kompromiss som peikte ein veg framover. Men vedtaket hadde ingen tidsplan.

Nyleg sa Fellesforbundets leiar Christian Justnes til FriFagbevegelse at tida ikkje er inne for å ta inn AFP i årets oppgjer. Heller ikkje Fagforbundet, det største LO-forbundet, har spelt inn AFP som eit av sine overordna krav.

LO-leiar Kine Asper Vistnes har førebels ikkje uttalt seg og vil ikkje kommentera saka før representantskapsmøtet på tysdag, men etter det Klassekampens erfarer, er ho einig i at krav om endringar i AFP-modellen må venta til eit seinare tidspunkt.

AFP er den delen av pensjonen som kjem i tillegg til pensjonen frå folketrygda og den obligatoriske tenestepensjonen. Det er ei kollektiv løysing for arbeidstakarar i offentleg sektor og tariffbundne bedrifter i privat sektor, som har gjort det mogleg å gå tidlegare av med pensjon, men det er ei ordning som ein lett kan ramla ut av.

At ein kan mista AFP-en på målstreken, har det vore mange eksempel på opp gjennom åra. Sjølv om ein har jobba i årevis i ei AFP-bedrift og snart vil ta ut pensjonen, har bedrifta nedbemanna, stengd dørene og flytta eller gått konkurs. Dermed mister ein tusevis av pensjonskroner.

Maria Aksberg er leiar i Fagforbundet Vestre Toten og del av gruppa «Pensjon for Alle».

Ho trur det er lurt at eit krav om endringar i AFP-modellen ikkje blir løfta inn i årets lønnsoppgjer. Ho meiner det er behov for ein breiare debatt i LO om korleis kompromisset frå LO-kongressen faktisk skal tolkast.

LO vil venta med ny pensjonskamp

Ole Magnus Rapp

Ny forskning på spekkhoggeren viser at den har tusen ganger mer miljøgift i kroppen enn det man finner i mennesker.

– Gifta kommer fra oss mennesker. Den er usynlig og fra kjemikalier vi omgir oss med, sier Clare Andvik som er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.

Hun sier at kjemikaliene kan komme fra industrien, men også fra hudpleieprodukter, skismurning og medisin. De er kanskje uskyldige hver for seg, men miksen er skadelig, og gifta samles i dyrenes spekklag.

– Våre pattedyr utsettes for en rekke giftstoffer. Plastpartikler er egentlig bare toppen av isfjellet når det gjelder å skade dyrelivet, sier Andvik.

Under Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø i forrige uke ble det stille i salen da forskeren la fram sine resultater og viste bilde av en død spekkhogger-kalv. Hun påviser at annenhver spekkhoggerunge dør i løpet av sitt første leveår, sannsynligvis på grunn av de høye nivåene med miljøgifter som overføres via morsmelk.

– Miljøgifta samles i spekket, i fettlaget som sjøpattedyret er avhengig av. Når spekkhoggeren blir stresset, blant annet av matmangel eller nærgående hvalsafarier, tærer de på spekket, og gifta går i blodet og til hjernen. Dette påvirker genene og kroppens funksjoner, sier hun.

Forskeren sier at gifta akkumuleres i næringskjeden. Den tynnes ikke ut, men blir i stedet mer konsentrert og brytes ikke ned.

Problemet starter med at havets minste organismer får i seg giftstoffer. Små plankton blir spist av noen som er større, som igjen blir spist av en fiskeyngel. Lenger opp i næringskjeden er selen, som igjen blir spist av spekkhoggeren.

Plast­partikler er egentlig bare toppen av isfjellet.

Spekkhoggerne truet av miljøgift

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

«Alt skal fram i lyset. Alle steiner skal snus. Urett skal rettes opp.»

Det sa daværende arbeidsminister Anniken Hauglie da hun 5. november 2019 redegjorde i Stortinget for det som skulle vise seg å være en av de største rettssikkerhetsskandalene i norsk historie.

7510 personer ble rammet av den norske stats urettmessige krav om at trygdemottakere må oppholde seg i Norge. 86 personer ble feilaktig dømt for trygdesvindel – 48 av dem til fengsel.

Fra Stortingets talerstol ba Hauglie gjentatte ganger om unnskyldning. Hun gjentok at staten skal gjøre opp for seg. En del av opprydningen ble lagt til en uavhengig klagenemnd. Den skulle behandle klager på avslag på erstatningskrav fra Nav-ofrene.

Men i flere år har det pågått en ukjent kamp på bakrommet.

Klagenemnda mener at departementet de ble oppnevnt av, samtidig har bakbundet dem.

– Vi har brukt utrolig mye ressurser på å få innsyn i opplysninger vi mener er viktige for at vi skal kunne utføre den jobben vi er satt til å gjøre. Og det er egentlig en surrealistisk opplevelse, sier nemndmedlem Christian Lundin.

Stridens kjerne er en rapport som ble laget av Erna Solbergs regjering i 2014. Nemnda mener den kan være avgjørende for statens erstatningsansvar overfor trygdeskandalens ofre, nærmere bestemt de 120 personene som har søkt Nav om såkalt oppreisningserstatning. Staten nekter å utlevere rapporten.

­Begrunnelsene er så tvilsomme at man kan begynne å lure på hva det er som ­ligger under i denne saken.

Staten hemmeligholder rapport for eget klageorgan

Forrige uke gikk startskuddet for «Polhavet 2050». Forskningsprogrammet består av et uvanlig stort og sammensatt team. Regjeringen gir én milliard kroner til prosjektet, og de 18 institusjonene som deltar, bidrar med en lignende sum.

Forsvarets forskningsinstitutt er blant landets største forskningsinstitusjoner og har høyteknologisk kompetanse. Nå skal det delta i forskningsprosjektet om Polhavet.

– Vårt samarbeid med sivil forskning vil øke. Vi har kompetanse som samfunnet og annen norsk forskning har bruk for, sier administrerende direktør Kenneth Ruud.

Å delta i Polhavet 2050 vil være nyttig for å forstå hvordan klimaendringene vil påvirke Forsvaret, påpeker han.

En av oppgavene til Forsvarets forskningsinstitutt er å gi råd om hvordan Norge skal forsvares. Ifølge Ruud er Polhavet 2050 det største prosjektet de har deltatt i «uten tvil».

Også Norsk utenrikspolitisk institutt, Norges geologiske undersøkelser, Norsar og Meteorologisk institutt er med på det forskerne kaller et «unikt landslag». I tillegg kommer universitetene og institusjoner som tradisjonelt jobber med havet, biologi, atmosfære og teknologi.

Da forskningsprogrammet sist torsdag ble presentert under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø, ble prosjektet karakterisert som unikt og som landets største. Det spesielle er at også samfunnsvitenskap blir trukket inn, samt juss, geopolitikk, humaniora og sikkerhetspolitikk, på områder der naturvitenskap til nå har rådet.

«Vi er stolte og lykkelige over å få komme i gang. Norge må ta ledelsen. Vi må forstå hva som skjer», sa Jørgen Berge fra scenen i Tromsø.

Vi har kompetanse som samfunnet og annen norsk forskning har bruk for.

Forsvaret ser mot Polhavet

Oslo har i mange år hatt flere skoletimer enn andre kommuner, og i 2024 forskriftsfestet bystyret 238 ekstra timer, de fleste på 1. til 4. trinn.

Frp har tidligere støttet de ekstra timene, men nå åpner partiets varaordfører Julianne Ofstad for å skrote dem.

– Vi er egentlig kritiske til dette timehysteriet. Vi vet at norske elever har veldig mange flere skoletimer enn tidligere, uten at det har gitt utslag i resultatene, sier hun.

Frp sitter ikke i bystyrets kultur- og utdanningsutvalg og har derfor ikke fulgt opp denne saken så tett, men vil gjøre det dersom det kommer en sak til bystyret, ifølge Ofstad.

I 2024 stemte Frp for å forskriftsfeste de ekstra skoletimene – og mot et forslag fra SV og KrF som ba byrådet legge fram en sak for bystyret med en nærmere vurdering av ressursbruken ved de ekstra timene.

Forslaget fikk likevel flertall fordi den uavhengige representanten og tidligere Frp-politikeren Lars Petter Solås stemte for. Solås har nå meldt seg inn i Høyre.

Saken legges fram for bystyret i løpet av våren. Dersom Frp, Ap, Rødt, MDG, SV og KrF går inn for å fjerne de ekstra timene, har de flertall.

Klassekampen har vært i kontakt med alle partiene. KrF, SV, Rødt og MDG ønsker å fjerne de ekstra timene, mens Ap mener det trengs en vurdering av om de ekstra timene brukes på riktig måte.

Vi er egentlig kritiske til dette timehysteriet.

Elevene i Oslo kan få kortere skoledag

Ingrid Fadnes

– Surrogatimarkedet er et rått marked, der surrogatmødrene mottar en brøkdel av millionbeløp for å bære fram barn for andre, sier Seher Aydar, stortingsrepresentant for Rødt.

Surrogatimarkedet er i vekst og har firedoblet seg mellom 2020 og 2024, ifølge analyseselskapet Global Marked Insights. Colombia er en del av denne økningen, og, som Klassekampen har skrevet om i flere saker, 

I Colombia er kun altruistisk surrogati tillatt, men det åpner for at surrogatmor mottar svært lav lønn, som er rundt tre ganger minstelønn i landet. Utnytting, kaller Aydar det.

– Det er ofte snakk om fattige kvinner i land med enorme økonomiske ulikheter. Vi bør utvikle regelverk om transnasjonal surrogati på lik linje med organhandel og sexkjøp. Når det ikke er lov i Norge, bør det heller ikke være lov i utlandet, sier Aydar.

, slik Klassekampen skrev i går. På venstresida er det et tydelig standpunkt mot surrogati, både i Rødt, SV og i Ap.

Men de blir utfordret av sine egne skeive nettverk.

I 2020 vedtok Homonettverket i Arbeiderpartiet at altruistisk surrogati i Norge må tillates. Siden har de jobbet mot sitt eget parti for å trekke dem i samme retning, forteller nestleder Daniel Bøhn Rayner.

– Vi har ikke fått flertall for vårt synspunkt enda, men jeg mener vi har flyttet diskusjonen, og det ser vi også i det politiske landskapet, sier Rayner, som opplever en større åpenhet rundt surrogati i dag.

Vi tror at en norsk modell kan reguleres på en god måte.

Skeive nettverk er åpne for surrogati

Vest politidistrikt har for lite pengar til å vera nærpoliti 33 stadar, meiner tillitsvald Martin Kjelby

Politiet på Vestlandet er pressa. Politidistriktet har derfor i snart eitt år jobba med eit utviklingsprosjekt, der både arbeidsmåtar og struktur skal vurderast.

No sender Martin Kjelby, leiar for Politiets Fellesforbund Vest, ein brannfakkel inn i debatten: Ressurssituasjonen i politidistriktet gjer det ikkje berekraftig å operera med 33 politistasjonar, meiner han.

– Det er uansvarleg å ha alle dei små tenestestadane, seier Kjelby frå kontoret sitt på politihuset i Bergen.

I realiteten er fleire av dei minste politistasjonane knapt opne. Fjaler, Austevoll, Aurdal, Årdal, Bremanger, Vik og Masfjorden er blant tenestestadane der bemanninga er skjært til beinet og opninga til det minimale.

Å følga opp kvardagskriminalitet og å jobba førebyggande, er vanskeleg i dagens situasjon, seier han. Budsjetta framover tvilar han på blir betre. Det kjem til å få konsekvensar, åtvarar dei.

– Å ha ei lokal forankring blir vanskelegare. Politikarane får det politiet dei betalar for. Me får eit reaksjonært reaksjonspoliti, som driv som ein brannstasjon, seier Kjelby.

Målstyring står sentralt i både oppfølginga og budsjettildelinga til dei ulike politidistrikta. Kjelby poengterer at det einaste måltalet som er knytt til førebygging gjeld trafikksaker og fristen for å behandla straffesaker der gjerningsperson er under 18 år.

70 medarbeidarar har vore involvert i Vest politidistrikt sidan i februar i fjor med utviklingsprosjektet. Prosjektet er drive fram av medarbeidarane, og framleis har høyringsforslaga ikkje nådd politimeister Ane Kvaals bord.

Å ha ei lokal forankring blir vanskelegare.

Vil stengja politistasjonar

Det er ikke forbudt for nordmenn å dra til andre land å få barn med en surrogatmor, men i Norge er surrogati ikke lov. Det vil Venstre og Fremskrittspartiet gjøre noe med. Begge partier har programfestet legalisering av surrogati i Norge.

Det har også stor støtte i den norske befolkningen. I en undersøkelse utført av Respons analyse fra juli i fjor svarte 46 prosent at de er åpne for surrogati i Norge. 25 prosent svarte «vet ikke».

Inntil for et knapt år siden var Venstre det eneste partiet som ønsket legalisering i Norge. Det snudde på Frps landsmøte i fjor.

Et klart flertall stemte for, selv om partileder Sylvi Listhaug argumenterte for det motsatte.

«Selv om de fleste surrogatiprosesser i utlandet går bra, finnes det dessverre eksempler på at det har gått galt. Dette kan vi bidra til å unngå hvis vi tillater surrogati med et strengt regelverk i Norge», skriver Silje Hjemdal, ­stortingsrepresentant for Frp, i en e-post til Klassekampen.

– Frp vil legalisere surrogati i Norge, men hva vil partiet gjøre med situasjonen i dag, hvor norske foreldre reiser til utlandet for å få barn gjennom surrogati?

«Det er svært viktig at vi i denne sammenhengen legger til grunn et barnets beste-perspektiv. Vi må anerkjenne at ufrivillig barnløse benytter surrogati for å få barn. Da er det norske myndigheters ansvar å sørge for at barnets beste blir ivaretatt, og det betyr blant annet at papirarbeidet må gå raskest mulig for at barnet skal anerkjennes som norsk statsborger.»

– Men er det et problem at dette skjer og at det tilsynelatende øker?

Vi må anerkjenne at ufrivillig barnløse ­benytter ­surrogati for å få barn.

Frp og Venstre vil legalisere surrogati

Aktuelt

Lara Rashid

Tom Henning Bratlie

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

– SV lå an til å støtte Rødts forslag om å frigi krafta som var reservert Equinors gassanlegg på Melk­øya. Da dere snudde i siste time, røk flertallet. I etterkant gikk du ut offentlig og kritiserte ditt eget parti for snuoperasjonen. Hvorfor var det så feil?

– Jeg er glad for at vi er enige i SV om at vi ikke vil ha vindkraftverk i Finnmark eller elektrifisering med kraft fra land. Vi vil ha gasskraftverk med karbonfangst og lagring. Så vi er enige om selve saken, men forrige uke var vi uenige om å støtte et forslag som skulle frigi den krafta som Melkøya er tildelt, fordi vi er uenige om de praktiske konsekvensene av et sånt vedtak. Jeg mener vi burde stå fast ved det vi tidligere har sagt: at Melkøya ikke skal få strøm fra land. Det vil nemlig føre til økt press for å bygge ut vindkraft i Finnmark for å dekke kraftbehovet. Derfor mente jeg det var feil å snu i denne saken.

– Og du synes at forslaget Rødt la fram, var godt nok?

– Det var mange enkeltforslag i den saken, og det ene forslaget ville ikke i seg selv løst de problemene som jeg peker på. Men grunnen til at jeg mener vi burde støttet, er fordi det var det eneste forslaget som kunne fått flertall og dermed tvinge igjennom en ny prosess og andre løsninger.

– Du har sagt at det var en udemokratisk prosess da stortingsgruppa i SV snudde. Hva var udemokratisk med gruppemøtet hvor dette ble bestemt?

– Jeg tror alle i stortingsgruppa er enige om at det var en dårlig prosess. Det skjedde på svært kort tid, og det er deler av partiet som skulle blitt tatt med på råd, men som ikke ble det.

– Hvilke deler av partiet sikter du til?

– Vi har fått sterke reaksjoner på snuoperasjonen fra flere hold i partiet. Det gjelder vårt samepolitiske råd, det gjelder store deler av Finnmark SV, og det gjelder flere SV-lag rundt omkring i landet som er uenige med flertallet i stortingsgruppa. Landsstyret burde vært involvert.

– Før dette intervjuet sa du at du ønsker å legge denne striden bak deg og se framover. Hva er din plan for SV framover?

Når kritikk fremmes anonymt, skaper det usikkerhet i partiet.

– Det var en dårlig prosess

Line Ørnes Søndrgaard

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

– VG har publisert veldig mykje av meldingsutvekslinga mellom kronprinsesse Mette-Marit og Jeffrey Epstein. Har de gjort vurderingar av kva i desse meldingane og e-postane som er journalistisk interessant, eller er absolutt alle meldingane interessante?

– Mykje er journalistisk interessant, men det betyr ikkje at alt blir publisert. Me vurderer kva som har offentleg interesse. Det som gjer saka spesiell, er at kronprinsesse Mette-Marit fyrst underspelte kontakten med Epstein. Samstundes har relasjonen, etter mi meining, betydeleg offentleg interesse. Både på grunn av framferda til Epstein og dei kriminelle handlingane han har gjort, og fordi kronprinsessa kan ha blitt brukt av han for å byggje og styrkje nettverket sitt. Eg trur saka ville fått mykje merksemd uansett, men ho ville fått mindre merksemd om Mette-Marit hadde vore meir open i 2019.

– Men kan ein ikkje belyse dette utan å publisere så mange meldingar? Er ikkje utgangspunktet at interaksjonen mellom Mette-Marit og Jeffrey Epstein er privat og høyrer til i privatlivet hennar?

– Eg meiner det ikkje er ein privat interaksjon. Når du er Noregs kronprinsesse og har den typen kontakt med han, er det ikkje lenger berre eit privat anliggande. Det er eit offentleg anliggande, på same måte som for andre med makt og innverknad. Skal ein ta tilliten til institusjonane og personane på alvor, er openheit viktig. Journalistikken si rolle er å setje flaumlys på forhold som kan vere kritikkverdige. Etter mi meining skaper det større grobotn for spekulasjonar å offentleggjere brotstykke enn å vise meir av heilskapen.

– Samstundes har nok Mette-Marit opplevd dette som privat då ho sende meldingane.

– At ho har oppfatta dette som privat, er heilt openbert. Eg forstår veldig godt at både ho og alle andre som no får slike meldingar publiserte av det amerikanske justisdepartementet, opplever det som grenselaust ubehageleg. Eg forstår òg at mediedekninga er ei enorm belastning. Eg har sympati med henne i den vanskelege situasjonen ho står i.

– Påverkar dette omsynet kor mykje VG publiserer?

– Ja, det gjer det. Men vi har valt å vise fram store delar av dialogen. Andre har valt å trekkje ut enkeltmeldingar og slå dei opp. Eg meiner det er ryddigare å vise kva kontekst dette skjer i. Då får ein eit anna bilete og kan òg forstå betre korleis dialogen mellom dei faktisk har vore. Eg meiner òg at Epstein-saka i mange år har vore knytt til mytar og teoriar som til tider har framstått som konspirasjonar. Når ein no får ut dokumenta, trur eg tilliten til institusjonane på sikt er avhengig av openheit og transparens. Dersom media held tilbake mykje informasjon, trur eg det er uheldig – både for tilliten til journalistikken og for tilliten til institusjonane.

– Kva tenkjer du er det mest alvorlege ved Mette-Marit si tilknyting til Jeffrey Epstein?

Angrar på nokre Høiby-saker

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

– Du skriv i eit innlegg i Dagens Næringsliv at det er dumt at det er dei med store formuar som får dominere debatten som no går om formuesskatt og verdien på bustadar. Kvifor det?

– Skatt av bustad i Noreg er ekstremt urettferdig, og også den delen som er knytt til formuesskatt er ekstremt urettferdig. Dei som no er aktive i debatten, er dei som er heldige, og som har veldig gunstige skatteordningar. Dei som skattereglane er verst for, det er leigetakarar. Dei høyrer me ikkje noko om. Kvifor er det ingen som har omsorg for dei?

– Kvifor er skattesystemet urettferdig?

– Me har skattereglar som gjer det svært gunstig å eige bustad, og særleg ein dyr bustad. Dette er medvite, og det er knytt til eigarlinja i politikken. Og det er fint at folk eig eigen bustad, men no har me køyrt det til det ekstreme. Då er det nokon som tapar på det, og det er dei som allereie har minst.

– Dei justeringane som regjeringa no har gjort i utrekningane av kva bustader er verdt, gjer at nokre folk i Oslo med dyre hus lyt betale meir i formuesskatt. Nokre av dei har budd i huset heile livet og ynskjer å halde fram med det. Likevel er det ikkje sikkert at dei har so mykje pengar. Kan du forstå at dei vert fortvila?

– Du kan samanlikne dei med nokon som har vunne ti millionar kroner i lotto, men som nektar å bruke av lottopremien for å betale litt formuesskatt. Om du bur åleine i eit nedbetalt hus til ti millionar, får du no 6000 kroner i formuesskatt. Om huset er verdt tjue millionar og er heilt nedbetalt, so er det 76.000 i året. Det er ein ganske låg kostnad. Desse folka med hus til tjue millionar tenar i eit vanleg år ein million kroner i året i prisstiging. Då er det berre å gå i banken og ta eit lån for å betale dei 76.000 kronene om du treng det. Dette er ein kostnad dei skal klare.

– Så du meiner at det ikkje er nokon som må selje bustaden som har vore i familien i generasjonar for å betale formuesskatt?

– Ja, det finst ingen slike døme. Med måten dette er organisert på, vil du ikkje klare å finne eit slikt døme. Eg har rett og slett ikkje kreativitet til å konstruere eit eksempel som gjer at nokon blir tvinga til å selje på grunn av dette. Uansett korleis eg vrir og vender på hjernen, klarer eg ikkje å kome på eit slikt døme. Og eg har prøvd. Så det er ikkje det me pratar om. Me pratar kanskje om nokre som tykkjer det er litt ubehageleg å gå i banken for å ta opp eit lite lån. Det er greitt at dei synest det er ubehageleg, men skal me innrette skattesystemet ut frå det? Spørsmålet er også om det eigentleg er desse gamle folka i dei store husa me pratar om, eller om det eigentleg berre er eit vikarierande motiv å beskytte dei, og at det eigentleg handlar om at folk ikkje likar å betale skatt.

Dei som no klagar på auka formuesskatt, er framleis ­veldig heldige.

Innenriks

Aktuelt

I fleire år har byggebransjen ropt om krise. Samstundes har direktørane i bransjen vore lønnsvinnarar.

Medan Danmark ikkje veit kor lenge USA vil vere ein alliert av Europa, seier Jonas Gahr Støre at Noreg på fleire område er nærare USA enn før.

Sentralbanksjefen vet ikke hva som skjer med norsk økonomi hvis KI-bobla sprekker. Norges Bank har nemlig ikke undersøkt.

– Eg kunne ha blitt bura inne for å bryte lova kvar einaste dag

LO-leiar Kine Asper Vistnes meiner tida ikkje er inne for å krevja endringar i AFP-ordninga i år.

Halvparten av spekkhoggerens unger dør på grunn av miljøgifter. En «cocktail» av usynlig gift er i ferd med å knekke havets tøffeste dyr.

120 personer har søkt om oppreisning etter trygdeskandalen i 2019. Alle har fått avslag. Statens egen klagenemnd anklager nå staten for å hemmeligholde en rapport som kunne snudd utfallet.

Forsvaret ser mot Polhavet

Frp har støttet de 238 ekstra skoletimene Oslo pålegger elevene i barneskolen. Nå åpner de for å snu og kan sikre flertall for å fjerne de ekstra timene.

Venstresida sier tydelig nei til surrogati i Norge. Men partiene blir utfordret av sine egne.

Vest politidistrikt har for lite pengar til å vera nærpoliti 33 stadar, meiner tillitsvald Martin Kjelby

Frp og Venstre vil legalisere surrogati

Mot veggen

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

I fleire år har bygge­bran­sjen ropt om krise. Samstundes har direk­tø­r­ane i bransjen vore lønns­vin­narar.

Medan Danmark ikkje veit kor lenge USA vil vere ein alliert av Europa, seier Jonas Gahr Støre at Noreg på fleire område er nærare USA enn før.

Sentral­bank­sjefen vet ikke hva som skjer med norsk økonomi hvis KI-bobla sprekker. Norges Bank har nemlig ikke undersøkt.

– Eg kunne ha blitt bura inne for å bryte lova kvar einaste dag

LO-leiar Kine Asper Vistnes meiner tida ikkje er inne for å krevja endringar i AFP-ordninga i år.

Halvparten av spekk­hog­gerens unger dør på grunn av miljø­gif­ter. En «cocktail» av usynlig gift er i ferd med å knekke havets tøffeste dyr.

120 personer har søkt om opp­reis­ning etter trygde­skan­dalen i 2019. Alle har fått avslag. Statens egen klagenemnd anklager nå staten for å hemme­lig­holde en rapport som kunne snudd utfallet.

Forsvaret ser mot Polhavet

Frp har støttet de 238 ekstra skole­ti­mene Oslo pålegger elevene i barne­sko­len. Nå åpner de for å snu og kan sikre flertall for å fjerne de ekstra timene.

Venstre­sida sier tydelig nei til surrogati i Norge. Men partiene blir utfordret av sine egne.

Vest politi­dis­trikt har for lite pengar til å vera nærpoliti 33 stadar, meiner til­lits­vald Martin Kjelby

Frp og Venstre vil legalisere surrogati

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

Svarer for Epstein-dekninga: VG-redaktør Gard Steiro tykkjer synd i Mette-Marit

Inga må selje gene­ra­sjons­bu­staden for å betala skatt, seier økonomi­pro­fessor Are Oust

I fleire år har byggebransjen ropt om krise. Samstundes har direktørane i bransjen vore lønnsvinnarar.

Sentralbanksjefen vet ikke hva som skjer med norsk økonomi hvis KI-bobla sprekker. Norges Bank har nemlig ikke undersøkt.

Halvparten av spekkhoggerens unger dør på grunn av miljøgifter. En «cocktail» av usynlig gift er i ferd med å knekke havets tøffeste dyr.

120 personer har søkt om oppreisning etter trygdeskandalen i 2019. Alle har fått avslag. Statens egen klagenemnd anklager nå staten for å hemmeligholde en rapport som kunne snudd utfallet.

Frp har støttet de 238 ekstra skoletimene Oslo pålegger elevene i barneskolen. Nå åpner de for å snu og kan sikre flertall for å fjerne de ekstra timene.

Venstresida sier tydelig nei til surrogati i Norge. Men partiene blir utfordret av sine egne.

Vest politidistrikt har for lite pengar til å vera nærpoliti 33 stadar, meiner tillitsvald Martin Kjelby

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust