Pål Hellesnes

#fff

Varsler kamp om sykelønna: – Angrep på arbeiderklassen

Fra nyttår gjelder ikke IA-avtalen lenger, etter at forhandlingene mellom partene i arbeidslivet og regjeringen strandet. Det betyr at det framover ikke er noen politisk fredning av sykelønns­ordningen.

Lederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum, varslet at de nå vil vurdere å kreve full sykelønn inn i tariffavtalene i neste hovedoppgjør, som er i 2026.

Overfor Klassekampen går leder av Handel og Kontor Norge Christopher Beckham enda lenger.

– Jeg er svært skuffet over at IA-forhandlingene ikke førte fram. Nå vil Høyre, Frp og Venstre kunne gjøre endringer i sykelønna etter neste valg. Jeg mener dette må bli en sak i mellomoppgjøret til våren, sier han.

– Men til våren er det mellomoppgjør, som egentlig bare skal handle om lønn?

– Ja, men dette oppleves dramatisk for våre tillitsvalgte. Kutt i sykelønn gjør ikke folk friskere, snarere tvert om. Jeg er klar over utfordringene det kan by på å ta det i mellomoppgjøret, men hvorfor vente?

I dag har alle lovfestet rett til full lønn under sykdom, opp til 744.000 kroner. Men i tillegg har de fleste offentlig ansatte, og noen få områder i privat sektor, avtalefestet rett til full sykelønn.

Det er også mange ledere som har dette som del av sine personlige arbeidsavtaler. I alt er det rundt én million ansatte som vil kunne få full sykelønn også om Stortinget skulle endre sykelønnsordningen. Men de fleste ansatte i privat sektor har ingen slik garanti. Det er det som kan bli kravet i et lønnsoppgjør.

Nå vil Høyre, Frp og Venstre kunne gjøre endringer i sykelønna etter neste valg.

Varsler kamp om sykelønna

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

#000

En av formuesskattens mest innbitte kritikere, jurist Ole Gjems-Onstad, lar seg ikke rikke av skattefunnet i Klassekampen torsdag:

Klassekampens beregninger viser at den reelle satsen for formuesskatt på formuer over tre milliarder, er langt under den formelle satsen på 1,1 prosent. Satsen er i snitt på 0,34 prosent.

– Man kommer dessverre ikke utenom at 0,34 prosent kan høres lavt ut, men i kroner, i absolutte kroner, kan det være veldig mye, og det er penger som ikke umiddelbart er tilgjengelig fordi de er låst i aksjeselskaper, sier Gjems-Onstad, som er professor emeritus i skatterett ved Handelshøyskolen BI.

Den effektive skatten på norske formuer over 3 milliarder kroner er 0,34 prosent. Den formelle skattesatsen er på 1,1 prosent, men måten eiendeler verdsettes på i kombinasjon med politisk villede skatte­rabatter, gjør at den egentlige satsen blir langt lavere.

I går omtalte SVs finanspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes Klassekampens funn som provoserende.

– Det har vært en kolossal oppbygging av formuer, mens andelen som betales i skatt, er forsvinnende liten, sa han.

Gjems-Onstad har på sin side utmerket seg som en høylytt motstander av formues­skatt og biter seg merke i at Klassekampens funn understreker den store forskjellen i verdsettingen av aksjeformuer.

Skal vi få ­velferd, må vi ha leve­dyktige ­bedrifter.

Mener formuesskatt ødelegger for vekst

Anne Kari Hinna

Statnett er i gang med å planlegga ei ny høgspentlinje i Bergen-området. Behovet er særleg knytt til å sikra at industrien langs kysten får kraft og elektrifisering av sokkelen med straum frå land.

Den lange høgspentlinja, som krev master på opp mot 30 meter, vil gå gjennom ei rekke kommunar nord for Bergen. Den kortare traseen, som delvis går gjennom Bergen, la Statnett til side, fordi den kunne bli for konfliktfull, skreiv Bergens Tidende tidlegare i år.

Planene blei lagt ut på høyring i oktober, med høyringsfrist i januar. Fleire er kritiske til utbygginga, som Statnett håpar kan starta i 2028. Naturvernforbundet i Hordaland meiner store naturområde kjem til å bli ofra for usikre industriplanar, og det vil jobba for å stoppa heile utbygginga.

– Me har gått gjennom rapportar som er lagt fram om at det trengst så mykje ny kapasitet til Mongstad, men mykje er hydrogenplanar, som sikkert ikkje kjem. Me meiner at det ikkje trengst ei ny linje, seier Tom Skauge, leiar for Naturvernforbundet i Hordaland.

Traseen som ser ut til å bli vald, er den mest naturinngripande, meiner Naturvernforbundet, som vurderer om dei skal støtta ein alternativ trasé.

– Alternativa gjennom Nordhordland går me sterkt i mot, seier han.

Også Sofie Marhaug, som sit i energikomiteen på Stortinget for Raudt, sår tvil om behovet for den svære nettutbygginga er der. Sjølv er Raudt mot ei elektrifisering av sokkelen, som delvis ligg bak linjeplanane.

– Om ledningen fyrst skal byggast, er me opptatt av at den skal øydelegga minst mogleg natur. Den kortaste vegen er gjennom Bergen, og den vil måtta leggast i jord, i alle fall delar av strekninga, seier Marhaug.

Ny kraftlinje skapar strid

Stordalen-familien skatter 0,08 prosent av formuen på 23 milliarder.

Norges rikeste skal i utgangspunktet betale 1,1 prosent i formuesskatt. Det gjør de ikke.

Klassekampens gjennomgang viser at de aller rikeste familiene i Norge betaler bare en tredel av det: 0,34 prosent.

Årsaken er at staten ofte priser aksjene deres til langt under markedsverdi. På toppen kommer rabatter som krymper skatteregningen for eksempelvis aksjer med 20 prosent.

Partiet til finanspolitiker Mahmoud Farahmand (H) har nettopp lagt fram et alternativt budsjett som vil halvere formuesskatten på aksjer. I Høyres program står det at de vil fjerne all formuesskatt på såkalt arbeidende kapital.

– Vil du gjette på hva den faktiske satsen i formuesskatten for landets rikeste var i 2023?

– Jeg tipper at den var rundt 1,1 prosent, sier Farahmand.

– Men det interessante her er at dette ikke er frie midler. Jeg skal ikke være en forsvarer for folk med store formuer. Men hovedutfordringen med formuesskatten er at den beskatter formuer som ikke er likvide.

Det lille som betales i formuesskatt, er i realiteten mye mindre.

Tjener godt på skatte­rabatt

For den politiske høyre­sida, og langt inn i sentrum og sosialdemokratiet, er det en opplest og vedtatt målsetting at veksten i sysselsetting helst skal komme i privat sektor.

Det mener nyvalgt Unio-leder Steffen Handal må snu i framtida.

– Om landet skal lykkes, må vi hente arbeidskraft fra privat sektor inn til de viktige profesjonene og til høyere utdanning. Får vi ikke til det, vil vi ikke kunne ta vare på de eldre og syke, og drive landet godt med utdanning og forskning. Så det blir ikke lett, sier han.

– Du vil vel møte motstand mot dette målet både politisk og fra arbeidsgiversida?

– Ja, det er klart. Men hvordan skal man ellers løse sykepleiermangelen? Det er ingen grunn til å tro at etterspørselen etter arbeidskraft kan løses med effektivisering aleine. Og det er ikke andre deler av offentlig sektor vi kan hente det fra.

– Kan ikke resultatet heller bare bli større press på dine medlemmer og krav om effektivisering?

– Det framstilles ofte som løsningen, men det er det ikke. Vi kan effektivisere, men ikke nok til å løse det enorme behovet framover. Vi må gjøre begge deler, sier Handal.

Både i oppgjørene i kommunesektoren, der Handal har stått sentral som leder av Utdanningsforbundet, og i oppgjørene i staten, der Unio har skiftet alliansepartner fra LO og YS til Akademikerne, har det vært steile fronter. Det har blitt stadig oftere konflikt mellom Unio og LO om lønns­politikken.

Ønsker flere folk i offentlig sektor

Åse Brandvold

I morgen skal det tilsettes ny biskop i Oslo. Foreløpig ligger teologiprofessor ved Menighetsfakultetet Sturla Stålsett (60) ligger best an.

Han er den Oslo bispedømmeråd har prioritert på topp foran prest i Fagerborg kirke, Sunniva Gylver (57), og prost i Bærum, Ingeborg Sommer (51).

I slutten av oktober gikk det fra fem til tre kandidater. Det var etter en rådgivende avstemning blant Oslos menighetsråd og prester samt andre stemmeberettigede i alle bispedømmene og de teologiske utdanningsinstitusjonene. Avstemningen rangerte de tre i følgende rekkefølge: Stålsett, Gylver og Sommer.

Også bispekollegiet, som den nye biskopen skal bli en del av i januar, har laget samme prioritering.

Men Kirkerådet står fritt til å tilsette en annen favoritten Stålsett. Den siste tida har de gjennomført intervjuer av alle tre. Hvem de lander på, bestemmer de på kirkerådsmøte i morgen kveld.

Av de tre gjenstående kandidatene var det bare Ingeborg Sommer som rakk opp hånda da bispekandidatene ble bedt om å ta stilling til påstanden «Jeg ønsker at alle skal bli kristne».

Det skjedde under et arrangement i høst da Kirkerådet inviterte alle de fem bispekandidatene til en utspørring. Bare Gylver og Stålsett lot være å rekke opp hånda. Gylver syntes spørsmålet ble «hypotetisk»:

– Jeg har levd godt med og elsket mennesker med en annen tro og livssyn enn min egen, store deler av livet, sa hun ifølge Vårt Lands referat.

Jeg har levd godt med og elsket mennesker med en annen tro.

En av disse blir ny biskop i Oslo

Aktuelt

Jo Røed Skårderud

Christopher Olssøn

SV-lederen avviser at hun flørter med rikinghat på den nå verdenskjente «skammens vegg».

– Vi intervjuer deg foran verdens, for tida, mest berømte og beryktede kontorvegg. Hvordan havner man på «skammens vegg»?

– Veggen er jo eksempler på medieoppslag fra norske aviser og medier hvor rike, privilegerte mennesker og deres politiske støttespillere kommer med ganske ytterliggående påstander. Du har noen av de mest privilegerte menneskene i Norge som påstår at i Norge lønner det seg å være «dum og fattig» eller at Norge er en sovjetstat. Det er et bilde av Norge som rett og slett ikke er riktig.

– Veggen har hissa på seg den norske, norsk-sveitsiske og globale finanseliten. Selveste Elon Musk mener du er «crazy». Hva tenker du om reaksjonene?

–Reaksjonene er jo delte. Noen går i de vante skyttergravene og tar det som angrep på enkeltpersoner. Det er de ikke. Andre er glad for at jeg løfter forskjellsdebatten, og viser hvor ytterliggående disse folkene er. Så er det er også en del tilbakemeldinger fra bedriftsledere som er glad for å bidra, og er lei av sutringen fra de aller rikeste, som ikke de føler seg representert av.

– La oss se litt på veggen. «Lønner seg å være dum og fattig», «Norge kan framstå som en bananrepublikk», «Demokratiet har gått for langt i Norge». Det er ikke noe hyggelig bilde som tegnes.

– Nei, det er et veldig uriktig bilde av Norge og det er også et bilde av Norge som aldri skal bli riktig. Det er derfor jeg vil ta et oppgjør med det. Noen av landets rikeste og mektigste bruker harde ord og en falsk fortelling for å fremme sin egne interesser. Som å presse fram kutt i formuesskatt og hindre innblanding i kommersiell virksomhet i velferden. Det er rein interessekamp.

– Er fortellingen bare politisk strategi, eller tror du de mener det de sier?

– Hver for seg kan det jo se ut som folk har slengt litt med leppa og dratt litt til. Men poenget mitt med å vise det i sammenheng er jo at det aktivt jobbes for å skape en parallell virkelighetsframstilling. Det er greit med debatt om statlig innblanding i lederlønn, skattenivå eller kommersielles rolle i velferden. Men, Norge er ikke på vei mot diktatur fordi vi setter ned et offentlig utvalg for å se på kommersielles rolle i velferden, slik en på veggen hevder. Dette er viktig å ta tak i, for det er disse folkene som dominerer debatten i dag.

Jeg registrerer at de som har mest, lar seg krenke fortest.

Kryper ikke for krenka kapitalister

Aleksander Åsnes

Anniken Mohr

– Spennande, seier sjefredaktør Trine Eilertsen om da ho mingla med Bilderberg-gruppa på eit luksushotell i Sveits. 

– Var det stas då du vart spurt om å vere med på Bilderberg-gruppa sin årlege konferanse i 2017?

– Ja, det var jo spennande. Det er spennande på grunn av kven som er der. Eg er ikkje skrudd slik saman eg blir trekt mot store arenaer, raud løpar og glitter og glans. Det er ikkje det som fascinerer meg med Bilderberg. Det er det å få høve til å prate med folk som er tett på problemstillingar som eg er oppteken av.

– Det er mykje mystikk knytt til Bildeberg, særleg fordi det er som mykje som er hemmeleg rundt det. Det er altså nokre av dei rikaste og mektigaste i verda som samlar seg saman på veldig dyre og luksuriøse hotell rundt om i Europa og Nord-Amerika for å prate og diskutere. Du må vere invitert for å få kome dit, og det er berre kring 150 stykk som blir nøye utvald kvart år. Korleis vil du skildre det?

– Eg opplevde det som eit samleband av samtalar som hadde vore veldig vanskeleg for meg å få tilgang til på andre måtar. Det var interessant for meg som kommentator. Eg tykte det var nyttig. Det var sentrale folk frå ulike etterretningstenester, frå det militære og frå det politiske.

– Og så er det veldig tunge næringsinteresser? Nokre av dei rikaste og mektigaste i verda møter statsapparatet og kan leggje nokre av premissane for samfunnsdebatten?

– Det er næringslivsfolk der, ja. Då eg var der, diskuterte vi mykje Kina og Russland. Det var jo få år etter invasjonen av Krym og veksta til IS. Så det året var det mange frå etterretninga og frå det militære. Eg opplevde det som ein stad med mykje usemje. Det var til dømes mykje usemje rundt om det var riktig å invitere Ukraina inn i Nato.

– Og du har ikkje lov til å ta med deg det som blir sagt ut av rommet?

– Du kan referere det som blir sagt, men du kan ikkje seie kven som har sagt det. Eg tykte det var veldig interessant. Kven er det som seier kva? Kva er relasjonane mellom dei som seier ulike ting? Når eg då skal analysere nyheitssaker som kjem seinare, så er det ein kjempenyttig bakgrunn å ha med seg.

– Men så kan det jo hende at du blir så imponert av dei veltalande folka, det luksuriøse hotellet og den gode maten, og at desse elitane klarer å påverke deg til å sjå verda frå deira perspektiv?

Det er eit samleband av samtalar som hadde vore vanskeleg å få tilgang til elles.

Med dei som styrer verda

Anniken C. Mohr

– Ikke baser politikk på følelser fra frustrerte kjendiser og foreldre, oppfordrer digitalstrateg Morten Søby.

– Du regnes som den som fikk digitale ferdigheter inn som en av fem grunnleggende ferdigheter i skolen. Nå kan den bli skrinlagt, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Hva tenker du?

– Jeg tenker at det er synd at politikerne gjør skolen til en slagmark for personlige utspill. Nordtun har kanskje glemt at Arbeiderpartiet i 2016 ville gi 632.000 elever rett til et nettbrett? Det var Trond Giske som gikk i spissen for det. Nå sier digitaliseringsministeren på «Dagsnytt 18» at det er Høyre som har delt ut Ipad-er i skolen.

– Arbeiderpartiet har svikta i dette spørsmålet også?

– Poenget er at det er en hån at politikere stadig går ut og sier at skoleeiere, skoleledere og lærere gjør en dårlig jobb. De forholder seg til en læreplan som de forsøker å gjøre det beste ut av. Veldig mange får også til en balansert bruk av digitale læremidler og bøker og får ganske gode resultater. Jeg har mye kontakt med skoleeiere, skoleledere og lærere. Ingen av dem har tenkt å stemme Arbeiderpartiet. De føler seg dolket i ryggen.

– Skjermbrukutvalgets rapport har skapt debatt denne uka, og det virker som om kunnskapsministeren helst vil legge den i skuffen. Men du liker den. Hvorfor?

– Den er kunnskapsbasert. Skjermbrukutvalget sier at man må ha en balanse mellom skjermbruk og bok og anbefaler å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Jeg håper kunnskapsministeren, som er så opptatt av lesing, faktisk vil lese den og forstå den og ikke basere politikk på følelser fra frustrerte kjendiser og foreldre.

– «At ‘skjermbruk’ og ‘skjermtid’ i det hele tatt forekommer, i forbindelse med en norsk offentlig utredning, er et lavmål. Det er et begrep fra aktivistiske foreldre», sa du til Morgenbladet da utvalget ble nedsatt

– Jeg mente, og mener, at man ikke kan drive politikk basert på bekymring fra foreldre, som ikke regulerer barn og unges skjermtid hjemme. Det eneste stedet hvor det er en regulering, er skolen. Man kunne heller hatt et skjermbrukutvalg for foreldre.

Så foreldrene har skylda for at barn er mye på skjerm?

Hvis kunnskaps­ministeren klarer å konsentrere seg, kan hun lese dette høyt for stats­ministeren.