Ida Søraunet Wangberg

#fff

#000

På tampen av 2025 er det verdt å løfte blikket, skue inn i 2026 og se på hva det nye året kan bringe for norsk økonomi.

Sjeføkonomi i Eika-gruppen Jan Ludvig Andreassen påpeker at det ventes god vekst i både Europa, USA og Norge til neste år, men at det likevel er farer som lurer i horisonten. Den mest umiddelbare er problemene i byggebransjen her hjemme.

– Vi må regne med en økning i konkurser. Og den økte konkursfaren vil også gi økte renter for utbyggere, selv om Norges Banks rente er uendret, sier Andreassen.

Han mener problemet kan løses gjennom en krisepakke for byggebransjen fra regjeringen, og at konsekvensene kan bli store dersom man ikke gjør det.

– Vi har allerede en rekordhøy ungdomsledighet for menn, og om ikke noe gjøres, vil det bli verre. Byggebransjen sysselsetter mange menn, og er det dårlige tider, er det de unge som sparkes først.

Den andre store faren han ser for norsk økonomi, er en potensiell kollaps i oljeprisen.

– Vi går inn i et år der det beregnes å være et tilbudsoverskudd av norsk olje, til tross for at to av verdens største oljeprodusenter, Russland og Venezuela, holdes utenfor markedet. En kombinasjon av fred i Ukraina og regimeendring i Venezuela, slik at vi får både russisk og venezuelansk olje inn i markedet, kan få ganske dramatiske konsekvenser for oljeprisen, sier Andreassen.

Faller den amerikanske dollaren i tillegg, vil det ha mye å si for norske oljeinntekter, påpeker sjeføkonomen.

Vi har allerede en rekordhøy ungdoms­ledighet for menn, og om ikke noe gjøres, vil det bli verre.

Økonom ser farer i horisonten

Ole Magnus Rapp

I løpet av de siste årene er hele Norges areal flyfotografert systematisk.

Når ekspertene studerer bildene, dukker det opp mye myndighetene ikke vet om, og som nå vil komme på de nye kartene.

– Det ser ut som om mengden kjørespor i naturen øker, sier Geir Dahl, som i lang tid har gransket flyfoto på leting etter nye ting å sette på kartet.

Og han finner mye. Her er hytter, stier, spor etter motorferdsel, gjerder og tydelige spor i naturen som er menneskeskapte.

Dahl presiserer at Kartverket ikke tar stilling til om motorferdselen, hyttebygging og slikt er lovlig eller ikke. De registrerer kun fakta og vet at kartene nå vil bli brukt av kommuner, forvaltningen og andre myndigheter.

Lørdag skrev Klassekampen om nesten 3500 kilometer med reingjerder som Kartverket har «funnet», og som nå kommer på kart. Selv ikke reindrifta selv visste om den store mengden gjerder som går på kryss og tvers av naturen, spesielt i høyfjellet. At denne omfattende gjerdebyggingen er oppdaget, skyldes Kartverkets innsats for å ajourføre sine norgeskart.

De nyeste flyfotoene har høy oppløsning, og via egne metoder ser Kartverkets folk nå detaljer man tidligere ikke har hatt muligheter til å finne.

– Vi ser nå om en hytte har pipe eller ikke. Pipe betyr at byggverket er beboelig og mer permanent, sier Geir Dahl.

Vi ser også stadig mer stier og andre menneskeskapte spor.

Flyfoto avslører ødelagt natur

Verken Landbruksdirektoratet, statsforvalterne, fylkene eller kommunene vet hvor mye reingjerder som er satt opp i Norge.

Nå har Kartverket studert flyfoto og kommet fram til at reindrifta trenger 3534 kilometer gjerder. I tillegg er minst 500 kilometer gjerder satt opp langs grensa til Finland og Russland.

Lengden på de kjente reingjerdene tilsvarer luftlinja fra Nordkapp til Lindesnes og tilbake, pluss litt til.

– Uten gjerdene ville reindrift vært umulig. Men at det er så mye gjerder, er overraskende, sier Inge Even Danielsen, leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Han sier det stadig er behov for flere gjerder. Det pågår opprydding, og noen gjerder kunne sikkert vært fjernet.

– Vi er kjent med at en del fugl dør etter kollisjon med gjerder. Men jeg har vært på fjellet det meste av livet, uten å kunne si at det er store mengder fugl som omkommer, sier han.

Danielsen påpeker at det er mange kategorier gjerder, og myndighetene har ansvar for mer reingjerder enn det reindrifta har.

Norsk institutt for naturforskning undersøkte i 1993–94 påstanden om at fugl dør etter kollisjon. I 1995 kom rapporten som forsker Kjetil Bevanger hadde ansvar for, og mange reagerte. Temaet er ifølge instituttet ikke forsket på siden.

Vi er kjent med at en del fugl dør etter kollisjon med gjerder.

Fugl krasjer i reingjerder

Lara Rashid

Tom Henning Bratlie

Overgangsstønaden er en økonomisk ytelse til aleineforeldre i en overgangsfase og skal gjøre det mulig å forsørge familien samtidig som man forbereder seg på arbeid gjennom kurs, utdanning eller jobbsøking.

Nå skal ordningen fjernes. Det får Sanitetskvinnene og Krisesentersekretariatet til å reagere. De advarer om konsekvensene for kvinner i voldelige relasjoner.

– Å fjerne slike ordninger kan i verste fall føre til at færre tør å bryte ut. Vi vet allerede at terskelen for å forlate en voldelig relasjon er høy, blant annet på grunn av økonomi. Denne ordningen gir reell mulighet til å starte et nytt liv, og for mange voldsutsatte er den helt nødvendig, sier Ane Fossum i Krisesentersekretariatet.

Hovedbegrunnelsen for å fase ut overgangsstønaden er at ordningen er utdatert, ifølge regjeringen.

– Overgangsstønaden ble innført for mange tiår sida. Den gang var kvinners mulighet til arbeid og andre type ordninger langt mer begrenset enn i dag. Nå har vi bygget ut velferdsstaten på mange områder, blant annet med kraftig reduserte barnehagepriser, SFO og gode permisjonsordninger. Vi har derfor velferdsordninger som gjør at behovet for denne særskilte stønaden har blitt betydelig redusert de siste årene, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Hun understreker at hun har stor medfølelse med kvinner som ønsker å bryte ut av voldelige relasjoner.

– Jeg skjønner at mange kvinner står i særdeles vanskelige situasjoner, enten det gjelder voldelige forhold eller andre kritiske livssituasjoner. Samtidig har vi et støtteapparat med gode ordninger for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, sier hun.

– Hva mener du voldsutsatte kvinner bør gjøre når denne ordningen fjernes?

Denne ordningen gir reell mulighet til å starte et nytt liv, og for mange voldsutsatte er den helt nødvendig.

Bekymret for voldsutsatte

Lars Vegstein

Nyhetsredaktør Lars Vegstein oppsummerer det politiske året: «Venstresida var dømt til å tape. Men miraklenes tid var ikke over.»

Dette skulle ikke bli Jonas Gahr Støres år. Da det gamle året opprant, hadde Arbeiderpartiet en oppslutning på ynkelige 17,2 prosent. Ap var mindre enn MDG, Rødt og SV til sammen og langt mindre enn Frp og Høyre hver for seg. Blå side hadde valgseieren i lomma, og et historisk maktskifte innad på venstresida var i emning.

Støre sto overfor opprør i egne rekker. Gjennom julestria hadde støttespillerne til Tonje Brenna fortalt pressen at nestlederen sto klar til å overta som leder når som helst. Å presse en sittende statsminister fra partiledervervet er dristig. Å gjøre det ni måneder før et valg, er galskap. Likevel hadde mediene trua på kupplanene. «Det er i ferd med å rakne», skrev Aftenpostens Kjetil B. Alstadheim. Eirik Mosveen i Avisa Oslo anslo at Støre hadde under 50 prosents sjanse for å overleve som partileder.

var fiendtlige krefter i bevegelse. 2. januar publiserte Dagens Næringsliv et intervju med en hittil ukjent forfatter kalt Martin Bech Holte. I boka «Landet som ble for rikt» advarte han om at Norge er på vei mot en økonomisk avgrunn.

Det var den første artikkelen om bokdebutanten, men ikke den siste. I snitt har nesten annenhver utgave av Dagens Næringsliv i 2025 hatt en artikkel om Martin Bech Holte. Han var i alle aviser, debattprogrammer og podkaster. Folk stilte opp i hundretalls på lanseringsarrangementer, og nye opplag ble revet bort i bokhandelen. Boka fikk tung faglig kritikk, men alt prellet av. Det er ikke vanlig at en bok med tabeller, grafer og økonomisk teori blir bestselger. Men 2025 var ikke noe vanlig år. I urolige tider vender vi oss mot ledere med urokkelig tro på sin egen fortelling.

Suksessen til Holtes bok handlet også om hvordan den ble spredd. Før den hadde rukket å komme i bokhandelen, hadde Are «Sløseriombudsmannen» Søberg allerede anbefalt den til alle sine følgere. Investor Jan Petter Sissener skrøt i Dagbladet av at han hadde kjøpt boka til alle stortingsrepresentanter, statsråder, samt viktige folk i næringsliv og akademia. Holte selv solgte også flere tusen eksemplarer av boka via sitt eget nettverk før lanseringen.

av et mørkeblått politisk budskap var bare en forsmak på det som ventet. Aldri før er det pumpet så mye penger inn i en norsk valgkamp som i år. Partiene på høyresida fikk klart mest. Totalt sopet de inn nesten 150 millioner kroner, dobbelt så mye som valget før.

Spesielt KrF tjente på det. Da alarmen gikk om at Dag Inge Ulsteins parti var på vei under sperregrensa og kunne snyte blå side for flertallet, gikk en gruppe næringslivstopper sammen. Plutselig strømmet pengene inn: Kollekten stoppet ikke før KrF hadde fått inn tolv millioner kroner, nesten femti ganger så mye som partiet fikk inn i 2017-valgkampen.

Høyresidas sponsorer nøyet seg ikke med å fylle partikassene, de forsøkte òg å påvirke den offentlige samtalen direkte. Ulike milliardær-aksjoner bombarderte valgkampen med historier om formuesskattens skadevirkninger. De var aldri presise eller etterprøvbare, men de klarte å gjøre skatt til en av valgkampens hovedsaker.

Selskapet Kistefos kjørte en massiv annonsekampanje i kollektivtrafikken og avisene. Eierne av Oluf Lorentzen AS sendte e-post til alle ansatte for å be dem tenke på formuesskatten én siste gang før de gikk og stemte. På Facebook brukte den anonyme trollfabrikken «occultus spiritus» store summer på å spre videoer om «Juge-Jonas».

Aldri før har så rike nordmenn nedlagt så mye arbeid, penger ­og oppfinnsomhet i en valgkamp.

Jonas, Jens og Jesus

Hjemme hos muslimske Rabia Musavi blir det julefeiring i år igjen

En glitrende halvmåne henger på juletreet i stua til Rabia Musavi på Nordstrand i Oslo. I vinduskarmen står det nisser, og på kjøkkenet dekker Musavi bordet med granbar og røde lys.

– Jeg har alltid vært veldig glad i jula og synes det er veldig koselig, sier Musavi, som er troende muslim og leder i organisasjonen Likestilling, inkludering og nettverk (LIN).

Hun er født på Ullevål sykehus og oppvokst i Groruddalen i Oslo, med afghanske foreldre fra Pakistan. Da hun vokste opp feiret ikke familien jul.

– Jeg syntes det var litt trist, fordi det var en del av fellesskapet som vi ikke ble tatt med inn i, sier Musavi.

I sofaen der en rød pute med teksten «Merry Christmas» har fått plass, legger hun til at hun ikke følte seg utenfor av den grunn, ettersom det var mange i nabolaget som ikke feiret jul. Men det var likevel noe med juletrærne og julestemningen hun følte en dragning mot.

Da hun fikk egne barn kjøpte hun et lite hvitt juletre på Clas Ohlson, som hun hadde i stua. Året etter kjøpte hun et litt større et, og så et enda større.

– Jeg tror dette er mitt fjerde juletre. Det kjøpte jeg for to år siden. Og jeg er veldig fornøyd med størrelsen nå.

To av tre muslimer i Norge markerer jul på en eller annen måte, viser en undersøkelse fra 2022, utført av Kantar på oppdrag fra Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo), gjengitt i Vårt Land.

Muslimer tar jula hjem

Anne Kari Hinna

Gleda var stor i miljørørsla då Equinor i 2022 innsåg at dei ikkje kunne gå vidare med Wisting-planane, eit svært kontroversielt og kostbart oljeprosjekt nord i Barentshavet. Hos Natur og Ungdom blei avgjerda feira med kake.

Feiringa kan ha komme for tidleg. Equinor jobbar for å realisera prosjektet att. Men å blåsa liv i dei omstridde planane, vil ikkje skje utan kamp.

– Eit oljefelt som Wisting, i det sårbare arktisk, kan umogleg vera forsvarleg å opna, seier nestleiar i Natur og Ungdom, Eri Melhus.

Både leverandørindustrien, Norsk Industri, LO og Ap set si lit til at Equinor går i gang med Wisting-utbygginga. Håpet er at det skal gi oppdrag til verfta langs kysten. Både SV, Raudt og MDG vil gjera alt dei kan for å stoppa feltet.

– Bygger du ut Wisting, er det ein stor fare for at du låser norsk økonomi til ei fossil satsing i mange år framover, seier Lars Haltbrekken, som sit i energikomiteen på Stortinget for SV.

– Vårt mål i 2026 er å stoppa dette ein gong for alle, seier Arild Hermstad, partileiar for MDG.

Equinor har etter at dei i 2022 bestemte seg for å ta ein fot i bakken, jobba for å kutta kostnadane og nærmar no seg eit konseptval.

Wisting var ikkje oppe i budsjettdramaet på Stortinget i haust, men har vore det tidlegare, ifølge Haltbrekken.

Førebur ny kamp mot Wisting

Pernille Ekornrud Grøndal

Mens aktiviteten i verftshallene i leverandørindustrien fremdeles er på et historisk høyt nivå, godt hjulpet av oljeskattepakka som kom i 2020, ser framtida mørk ut. Det er ingen nye store jobber fra olje- og gasselskapene i sikte, og en vellykket omstilling til andre næringer, som kunne gitt et stort volum, lar vente på seg.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri mener det er all grunn til bekymring.

– Veldig mange går for full maskin nå, men det er dessverre alt for tynne ordrebøker etter at prosjektene blir levert gjennom 2026, sier Solberg, som håper Norsk Industri får en plass i den varslede omstillingskommisjonen for norsk økonomi.

Det er imidlertid ett stort utbyggingsprosjekt som flere peker på. Olje- og gassfeltet Wisting ligger i Barentshavet. Equinor var i 2022 nær en investeringsbeslutning, men la det bort, blant annet fordi det var blitt for dyrt. Flere håper prosjektet nå vil bli satt i verk.

– Det er få store utbyggingsprosjekt igjen på norsk sokkel. Vi er veldig opptatt av hva som skjer med Wisting, sier Solberg.

– Så det går faktisk mot slutten på oljealderen, uten en sluttdato?

– Ja, uten nye funn, så er slutten på de store utbyggingsprosjektene på norsk sokkel nærmere enn mange liker å tro. Det er viktig at vi fortsetter å lete, sier Solberg.

– Ja, det er Wisting som er det store som er igjen.

Bråstans i verfts­industrien vil ta lang tid å bygge opp igjen.

Ingen nye oljeoppdrag i sikte

Frida Holsten Gullestad

Norske skoler mangler færre lærere i år enn det de gjorde i 2024.

I fjor var lærer Isabell
Holiløkk ofte aleine med to klasser på Charlottenlund barneskole i Trondheim.

Det blir 30 elever i samme rom, med én voksen. På et år har imidlertid situasjonen i klasserommet blitt bedre.

Færre skoler bryter lærernormen, altså regelen for hvor mange elever det skal være per lærer. Det er ikke bare på Charlottenlund at trenden har snudd: Også nasjonalt er bildet et annet enn i fjor.

Kommunene gått fra å mangle 343,8 lærerårsverk for å fylle lærernormen i fjor, til å mangle 188,7 lærerårsverk i år. Det er en reduksjon på 45 prosent. Det viser tall Klassekampen har fått fra Utdanningsforbundet.

I 2019 vedtok Stortinget en minstenorm for hvor mange lærere skolene skal ha, for å sikre et likeverdig opplæringstilbud i hele landet.

I Trøndelag har situasjonen bedret seg det siste året. Fylket har gått fra å mangle 102 årsverk, til 30 i 2025.

Også i Innlandet har de fått flere lærere, og gikk fra å være 48,9 årsverk i minus til 35,3 i år.

I Akershus, Buskerud og Telemark mangler det imidlertid flere lærere enn i fjor, men tallene er likevel lave sammenliknet med andre fylker. Mens Akershus mangler 10 årsverk for å oppfylle lærernormen, mangler Buskerud 15 og Telemark 22.

– Dette er et skritt i riktig retning, sier Kai-Helge Nilsen, kontaktperson for grunnskole i Utdanningsforbundet i Trøndelag.

Utviklinga viser at det er mulig å få til forandr­inger, men vi er langt ifra i mål.

Færre norske skoler bryter lærernormen

LO vil sveise det rødgrønne samarbeidet enda sterkere

Det seiest at fridomsgudinna i New York, blei laga av kopar frå gruvene på Karmøy, på det tidsvist forblåste Haugalandet. I dag ligg eit av Europas største aluminiumsverk ved Karmsundet, der Harald Hårfagre i si tid trødde rundt. Og frå eit strengt kontrollert kontrollrom i fjæresteinane ved fjorden, blir all norsk eksport av gass nedover til Europa styrt.

– Vent litt, no må eg sjå meg rundt. Sist eg var her, låg det ein Nexans fabrikk her. Det var fem fabrikkar i Nexans, og den eine låg på Karmøy, seier LO-leiar Kine Asper Vistnes.

LO-leiarens rådgivar har parkert leigebilen utanfor aluminiumverket til Hydro på Karmøy. På det same industriområdet som også kabelfabrikken Nexans heldt til tidlegare. Nexans er Vistnes sin gamle arbeidsplass. Der jobba ho som maskinoperatør. Då ho besøkte fabrikken, som fram til 2015 låg på Karmøy, var ho blitt ein av dei sentrale tillitsvalde i kabelselskapet.

LO stilte med millionar i valkampstøtte til dei raudgrøne partia. Etter ein dramatisk budsjetthaust, ser LO-leiaren framover. Ho vil bidra til å sveisa dei raudgrøne partia på Stortinget sterkare saman. Som Klassekampen nyleg omtalte, stemte 

 på eit av dei raudgrøne partia. Men det er Frp som er det nest største LO-partiet, mens Raudt kjem på tredjeplass. Arbeidarpartiet er framleis størst.

– Me har vore veldig tydeleg på at me vil ha raudgrøn samling. Me kjem til å bidra med det så langt me kan, og legga til rette for at ein finn saman, seier Vistnes.

– Korleis kan LO bidra til å styrka samarbeidet på raudgrøn side?

– Me ser føre oss å ha god dialog med partia på raudgrøn side. Så ser me også på korleis me kan bidra til at dei samlar seg på konkret politikk. Me jobbar med å finna ein rigg på det. Det må vera bra for oss, og bra for partia, slik at dei synest det er relevant å møtast.

Samstundes vil ho avdramatisera det enkelte oppfattar som kaos på raudgrøn side.

Budsjettforhandlingane var ein illustrasjon på at dette er krevjande.

LO-leiaren vil ha raudgrøn samling

Åse Brandvold

Christopher Olssøn

Oslo: Mens én gruppe jøder hevet stemmen for palestinsk frigjøring, advarte den andre mot propalestinske slagord

Først kommer frykten. Etterpå tårene. Mirjam Berg Abrahamsen vet hvordan hun pleier å reagere når hun tar ordet offentlig som jøde.

Denne onsdagen, 17. desember, den fjerde dagen i den jødiske lysfesten Hanukka, skjer det igjen: Klokka fire skal hun ta ordet på Eidsvolls plass foran Stortinget. Organisasjonen Jødiske stemmer for rettferdig fred har invitert til lystenning i solidaritet med Palestina. Det gjorde de også forrige Hanukka, men denne vinteren er annerledes. Massakren på Bondi Beach har gjort mørketida ekstra mørk, og presset på den lille jødiske organisasjonen ekstra hardt.

Abrahamsen kjenner ikke bare på frykt denne gangen, men også fortvilelse. Hun sitter selv i styret til Jødiske stemmer for rettferdig fred, og de siste dagene har trykket av sinte e-poster og harde ord på sosiale medier blitt påtrengende. Få timer etter skytingen søndag sa styreleder Marius Gaarder i Det mosaiske trossamfunnet at det propalestinske slagordet «globalize the intifada» var å ta til orde for drap på jøder over hele verden. Skytingen var det dødelige resultatet av at slike slagord har fått stå uimotsagt som «kritikk» av Israel, mente han. På lederplass har Aftenposten kritisert Palestina-aktivister for ikke å ta skikkelig avstand fra terroren.

Det har truffet Abrahamsen hardt. Hun svelger tungt. Så griper hun mikrofonen. Med rolig røst sier hun at hun blir glad når hun ser ansiktene til alle som har møtt opp nå som alt er som mørkest.

– Det er da vi må holde fanen høyest og stå sammen i solidaritet. Mot urett uansett hvor det måtte være, og hvem som utsettes for den. Og det er det vi gjør i dag.

Før appellene blir det bønne­seremoni. De ber for alle som strever ­etter likhet og rettferd, alle som ikke er blinde for den pågående lidelsen – og for alle som protesterer mot det de mener er et folkemord på Gaza.

Når de fire lysene i den åttearmede lysestaken 

skal tennes, blir alle bedt om være stille helt til lystenningen er over, for å minnes ofrene på Bondi Beach.

Den jødiske MDG-politikeren Margit Bye, Palestinakomiteens leder Line Khateeb, bymisjonsprest Eir Andrea Berg og SV-leder Kirsti Bergstø tenner hvert sitt lys. Så er de helt stille i flere minutter.

Etter appellene får de 150 frammøtte smake suffganiyot (berlinerboller) og hjemmelagede latkes (potetpannekaker) med eplemos. Barna fra de jødiske familiene stiller seg først i køen. Bak dem står prester i Den norske kirke og representanter fra de største moskeene i Oslo. Moskélederne har oppfordret sine medlemmer til å møte opp og vise solidaritet med jøder. I en uttalelse har Muslimsk Dialognettverk lagt vekt på at jøder skal være trygge når de utøver sin tro – og de har fordømt terrorangrepet på det sterkeste.

Vi må stå sammen i ­solidaritet. Mot urett uansett hvor det måtte være, og hvem som utsettes for den.

Splittet i sorgen

Pål Hellesnes

I går gjorde Norges Bank det klart at styringsrenta forblir uendret på 4 prosent. De mener at prisveksten fortsatt er for høy, og at det derfor er «behov for en innstrammende pengepolitikk».

I forkant av rentemøtet hadde sjeføkonom i Eika Gruppen Jan Ludvig Andreassen uttalt at det ville være en «tjenesteforsømmelse» om renta ikke ble satt ned. Han fastholder kritikken.

– Det gjør at noen andre må trå til. Vi kaller gjerne pengepolitikken for ­førstelinjeforsvaret når det går dårlig. Men jeg er hellig ­overbevist om at byggebransjen går mot store problemer, og det må noen gjøre noe med. Alle kan ikke bare si at det ikke er deres bord. Da må politikerne ta ansvar, sier han.

Han mener regjeringen må lage en krisepakke.

Norge skiller seg ut i Europa. Den europeiske sentralbanken har en styringsrente på 2 prosent, og nabolandet Sverige har rente på 1,75 prosent. Storbritannia har hatt et sammenlignbart rentenivå med Norge, men kuttet i går renta. Andreassen mener Norges Bank tar feil i vurderingen av den internasjonale situasjonen.

– Varepriser på nær sagt alt Kina eksporterer, er nå fallende og vil fortsette å falle. Det er ingen andre sentralbanker som er så bekymret for prisveksten. Og lønnsveksten er på vei ned. Dette var en tapt mulighet, sier han.

LO har lenge kritisert rentepolitikken til Norges Bank. Sjeføkonom Roger Bjørnstad mener renta burde vært lavere.

Fastholder høy rente

Aktuelt

Jonas Henmo

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

– «Pengene flyr i desember og forskjellen på de som har og de som ikke har, blir blendende tydelig. Forstår ikke Ap dette?» spurte du på Instagram lille julaften. Hva er det du sikter til?

– Først og fremst intervjuet med Tonje Brenna i Klassekampen den dagen. I et sånt intervju, hvor de store linjene trekkes, er det for meg og mange andre veldig pussig at ikke ulikhet nevnes med ett eneste ord. Særlig når tematikken er innvandring, kriminalitet og klima. Sosial og økonomisk ulikhet er nerven i disse temaene.

– Du ønsket deg egentlig bare et annet intervju?

– Nei. Eller jo, sikkert. Men det er synd, for Brenna sier mye viktig. Hun har helt rett i at vi må snakke om hverdagen til folk. Det er kjempebra. Men den hverdagen er bestemt av økonomiske betingelser. Jeg mener Ap har en blindsone her. Det er det samme som vi nylig så i regjeringens «Plan for Norge»: Økonomiske forskjeller nevnes ikke eksplisitt.

– Jeg vet ikke helt hva det kommer av. Det må jo være styrt sentralt i Ap, at de ikke skal prioritere dette som en fanesak. Jeg synes det er kjemperart. Brenna sier for eksempel at heller ikke velgerne på venstresida vil ha kriminalitet, og at det skal bekjempes med alle tenkelige midler. For meg betyr «alle tilgjengelige midler» mer enn bare mer politi og strengere straffer. Det betyr også flere ansatte i barnehagene, færre elever i hver skoleklasse, flere miljøarbeidere, fritidsklubber og en regulering av boligmarkedet. Men jeg tror ikke det er det Brenna mener. Det intervjuet appellerer ikke til meg, som står vagt på venstresida ved siden av Ap. Jeg kunne stemt Ap, men ikke det Ap jeg ser i dag. Det intervjuet og mye av de andre tingene Ap holder på med nå, appellerer mer til de på høyresida, og da tenker jeg at de er på jakt etter «lillavelgere» (begrep om en velgergruppe som vipper mellom Ap og Høyre, journ.anm.) mer enn folk som meg. Det er dumt, for da tror jeg det går dårlig med dem.

– Frp er landets største parti på flere målinger. Høyre sliter, og Ap har flere partier til venstre for seg. Kan det ikke snarere være ganske strategisk lurt av Ap å legge seg mer mot høyre i en del spørsmål?

– Men … jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg tenker på Olof Palme. På Socialdemokraterna i Sverige og Ap i Norge før, og hvordan de var i politikken med hele hjertet. Man sto på det man mente, og så fikk vinden blåse dit den ville. Jeg tror den såkalte strategiske tekningen er ganske farlig. Se på hva som skjer rundt oss. Donald Trump sin galskap i USA, KrF som går seg vill her hjemme. Det er akkurat nå Ap skal stå på det de mener er riktig. I stedet virker den nyliberale tankemåten helt sementert. Det er smertefullt å være vitne til.

– Ok, men hva mener du om de faktiske poengene til Brenna? Hun peker på særlig to ting: Det ene er at venstresida har en tendens til å prate om innvandring (og klima) på en måte som går over hodet på folk og ikke resonnerer med mannen i gata. Folk har reelle bekymringer som de vil at politikerne skal ta på alvor. Det andre er at når Ap kommer med konkrete forslag til innstramminger i innvandringspolitikken, så reagerer deler av den samme venstresida med merkelapper som at Ap er «Frp-light» og «dilter etter ytre høyre», uten å diskutere substansen i forslagene.

– Det er Ap som må skjerpe seg

– I en kronikk i VG denne uka gikk du hardt ut mot det du kaller «problematiske jentepodkaster», og du nevner blant andre ­Øyunn Krogh, Fetisha Williams og Anine Olsen. Hva er problematisk med dem?

– Det er to ting: For det første, noe av innholdet. Det er ikke bare at de har tydelige politiske meninger, det er helt legitimt. Men podkastene er ofte preget av en kanselleringstenkning og en tendens til å ta person framfor sak. Det andre er at podkastene har en tydelig politisk agenda som er underkommunisert og aldri blir utfordret av redaktørstyrte medier.

– Du sier at disse jentepodkastene har en tydelig politisk agenda. Hva er den?

– Jeg opplever at flere av disse podkastene formidler et verdiliberalt politisk standpunkt. Ofte ser man at disse podkastene har et typisk venstresideperspektiv på politikk. Det kan gjelde alt fra abort, til legalisering av narkotika, til synspunkt om Pride-feiringen. Det er en veldig ensidig og tydelig agenda, uten noen form for objektivitet.

– Stemmer det virkelig at de aldri får kritikk?

– De kan få kritikk innimellom, men det er stor forskjell på det kritiske søkelyset de opplever, sammenliknet med hva mannepodkaster som «Ness», «Gutta» og «Wolfgang Wee» får.

– Kan det ha noe å gjøre med at de mannepodkastene du nevner målbærer mer kontroversielle standpunkter?

– Nei, ikke når det gjelder politiske standpunkter. Der kan de ha like ytterliggående syn. Som et eksempel kan jeg nevne podkasten «Søstrene Talling». Der forteller én av dem at hun har blitt gravid, og de spøker med om at hun skal ta abort på fredag, etterfulgt av mye latter fra dem begge.

– Er det ytterliggående å tulle med abort?

Jeg er bekymret for en økt polarisering mellom kjønnene.

Mener damene slipper billig

Aleksander Åsnes

No må vi kople oss fri frå USA, seier utanriks­forskar og diplomat Henrik Thune.

– I den nye tryggleiksstrategien skildrar Trump-regimet Europa som på veg mot «sivilisatorisk utsletting» og antydar at USA ikkje nødvendigvis vil kome oss til hjelp militært. Har vi gjort ein strategisk tabbe ved å gjere tryggleiken vår så avhengig av USA?

Vi i Europa har over tid vore for dårlege til å ta innover oss at USA allereie under Obama for 15 år sidan byrja å vende merksemda vekk frå oss i retning Asia. Det er fordi atlanterhavsområdet er mindre viktig for dei. Interessa deira for Europa har gått nedover. Og det amerikanske folket vender seg meir innover. Europa må gjere det både Kina og USA gjer: redusere geopolitisk og økonomisk sårbarheit, og auke eigne geopolitiske styrkar.

– Den noverande debatten i Europa handlar mykje om militær opprusting som svar på russisk trugsmål og uvissa ved USA. Ja, Europa treng å bruke meir på forsvar – vi har lenge vore gratispassasjer under USAs tryggleiksparaply. Men fokuset i den norske debatten er for einsidig militært. Europas hovudsårbarheit er industriell, teknologisk og økonomisk. Europa må nytte sine styrkar og redusere avhengnad, byggje eigen teknologi, eiga industri, eiga energisjølvstende og eiga digital sjølvstende. Vi må sikre forsyningsliner og styrkje områda der Europa allereie er sterkt. Verdsøkonomien er væpna. Næringsutvikling og samfunnsutvikling er den nye utanrikspolitikken.

– No byggjer tysk industri ned, Kina tek over elbilmarknaden og amerikanske teknologiselskap erstattar både aviser og skulebøker i Europa. Det er jo det stikk motsette av det du ynskjer, som skjer?

– Ja. Om vi ikkje klarer å snu dette, blir vi rett og slett for avhengige og sårbare. Vi vert pressa av USA og Kina. Men det er mogleg å snu – dette er politikk. Problemet akkurat no er at frykta for Russland og frykta for Trumps reaksjonar lammar Europa. Dei første månadene med Trump kan det vere forståeleg, men framover må vi i større grad tenkje utanrikspolitikk som næringspolitikk, teknologipolitikk og industripolitikk. Vi treng meir sjølvtillit. Ja, ein må handtere Trumps personlegdom – og seinare andre presidentar – pragmatisk, men vi må vere tydelegare på våre eigne interesser og behov. Samstundes må vi utvide horisonten utover Atlanterhavet. Verdsmiddelklassa og makta har flytta seg til India, Kina, delar av Afrika og Latin-Amerika. Europa må byggje sterkare partnarskap òg der.

– Korleis skal vi tolke det USA gjer no?

– Dette er eit historisk skifte. Det er eit farvel til USA som hegemonisk makt.

Innenriks

Aktuelt

Sjeføkonom i Eika-gruppen Jan Ludvig Andreassen frykter at krise i byggebransjen, oljepriskollaps og en KI-boble som sprekker, kan få store konsekvenser for norsk økonomi.

Via nye flyfoto finner Kartverket store mengder kjørespor i norsk natur, samt stier, hytter og mye annet som til nå ikke er kartlagt.

Økt press på reindrifta øker mengden reingjerder. De som bygger reingjerder, må ta hensyn til fuglenes måte å fly på, sier pensjonist og forsker Kjetil Bevanger.

Bekymret for voldsutsatte

Nyhetsredaktør Lars Vegstein oppsummerer det politiske året: «Venstresida var dømt til å tape. Men miraklenes tid var ikke over.»

Hjemme hos muslimske Rabia Musavi blir det julefeiring i år igjen

Mens LO og Arbeidarpartiet håpar Equinor vil bygga ut Wisting-feltet i Barentshavet, lovar Raudt, MDG og SV å gjera alt for å stoppa prosjektet.

Ingen nye oljeoppdrag i sikte

Norske skoler mangler færre lærere i år enn det de gjorde i 2024.

LO vil sveise det rødgrønne samarbeidet enda sterkere

Oslo: Mens én gruppe jøder hevet stemmen for palestinsk frigjøring, advarte den andre mot propalestinske slagord

Fastholder høy rente

Mot veggen

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

KrFs stortingsrepresentant for Hordaland Joel Ystebø frykter kvinnelige podkastprogramledere dytter unge inn i verdiliberale ekkokamre.

No må vi kople oss fri frå USA, seier utanriksforskar og diplomat Henrik Thune.

Sjeføkonom i Eika-gruppen Jan Ludvig An­dre­assen frykter at krise i bygge­bran­sjen, oljepris­kollaps og en KI-boble som sprekker, kan få store konse­kvenser for norsk økonomi.

Via nye flyfoto finner Kartverket store mengder kjørespor i norsk natur, samt stier, hytter og mye annet som til nå ikke er kartlagt.

Økt press på reindrifta øker mengden rein­gjer­der. De som bygger rein­gjer­der, må ta hensyn til fuglenes måte å fly på, sier pensjonist og forsker Kjetil Bevanger.

Bekymret for volds­ut­satte

Nyhets­re­daktør Lars Vegstein oppsum­merer det politiske året: «Venstre­sida var dømt til å tape. Men miraklenes tid var ikke over.»

Hjemme hos muslimske Rabia Musavi blir det jule­fei­ring i år igjen

Mens LO og Arbei­dar­par­tiet håpar Equinor vil bygga ut Wisting-feltet i Barents­havet, lovar Raudt, MDG og SV å gjera alt for å stoppa prosjektet.

Ingen nye olje­opp­drag i sikte

Norske skoler mangler færre lærere i år enn det de gjorde i 2024.

LO vil sveise det rødgrønne samar­beidet enda sterkere

Oslo: Mens én gruppe jøder hevet stemmen for palestinsk frigjøring, advarte den andre mot propa­le­stinske slagord

Fastholder høy rente

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

KrFs stortings­re­pre­sentant for Hordaland Joel Ystebø frykter kvinnelige podkast­pro­gram­le­dere dytter unge inn i verdi­li­be­rale ekkokamre.

No må vi kople oss fri frå USA, seier utanriks­forskar og diplomat Henrik Thune.

Sjeføkonom i Eika-gruppen Jan Ludvig Andreassen frykter at krise i byggebransjen, oljepriskollaps og en KI-boble som sprekker, kan få store konsekvenser for norsk økonomi.

Økt press på reindrifta øker mengden reingjerder. De som bygger reingjerder, må ta hensyn til fuglenes måte å fly på, sier pensjonist og forsker Kjetil Bevanger.

Bekymret for voldsutsatte

Nyhetsredaktør Lars Vegstein oppsummerer det politiske året: «Venstresida var dømt til å tape. Men miraklenes tid var ikke over.»

Hjemme hos muslimske Rabia Musavi blir det julefeiring i år igjen

Mens LO og Arbeidarpartiet håpar Equinor vil bygga ut Wisting-feltet i Barentshavet, lovar Raudt, MDG og SV å gjera alt for å stoppa prosjektet.

Ingen nye oljeoppdrag i sikte

LO vil sveise det rødgrønne samarbeidet enda sterkere

Oslo: Mens én gruppe jøder hevet stemmen for palestinsk frigjøring, advarte den andre mot propalestinske slagord

KrFs stortingsrepresentant for Hordaland Joel Ystebø frykter kvinnelige podkastprogramledere dytter unge inn i verdiliberale ekkokamre.

No må vi kople oss fri frå USA, seier utanriksforskar og diplomat Henrik Thune.