Anne Kari Hinna

#fff

#000

– Foreldre kan ikkje frita barnet for ubehag i skulen, seier Tore Haugstvedt.

Det nedslåande Pisa-resultatet har fått alarmen til å gå om situasjonen i norsk skule. Denne veka kom fasiten på testane som blei gjort av norske 15-åringar våren 2025. I alle dei tre faga som elevane blei testa i, var resultatet fallande.

Haugstvedt har vore lærar i 25 år. Han underviser i år i norsk, samfunnsfag og KRLE ved Ortun ungdomsskule i Bergen.

Både digitalisering og koronapandemien blir av fleire trekt fram som moglege årsaker bak dei svake resultata, som ikkje er særnorske.

Også Haugstvedt trur årsakene er mange, men han meiner at også foreldre har eit ansvar, og at det er ein debatt som må opp. For mange gongar kjem det velmeinande innspel frå heimen som endar opp som bjørnetenester og ikkje rustar elevane for utfordringar.

– Når eit barn kjem på mellomtrinnet og ikkje kan lesa, må ein setta himmel og jord i rørsle for å læra eleven det. Men så blir det sett i verk individuell tilpassing, slik at dei ikkje skal kjenna ubehaget, seier han.

Den erfarne ungdomsskulelæraren meiner individuell tilpassing i for stor grad handlar om å gjera det lettare for barnet i kvardagen, ikkje om å fiksa utfordringar.

– Mange foreldre tar kontakt for at ting skal bli gjort enklare enn sist, seier han.

Det er ei kunde-­tenking, som om du kan legga inn bestillingar for ditt barn.

Lærar: Barn blir skåna for ubehag

Aleksander Åsnes

Frida Holsten Gullestad

Anniken C. Mohr

Kong Harald V samla folket ein siste gong

14 menneske følgde nøye med på fire flatskjermar på Sandaker Cafe då kong Haakon, statsminister Støre, ­Volodymyr Zelenskyj og kong Felipe av Spania gjekk roleg nedover Karl Johans gate i går.

Kvar dag frå klokka ti er stamgjestane på plass kring borda med rimeleg øl. Slik var det òg i går.

– Dei siste tolv dagane har vore spesielle. Særleg den morgonen då kong Harald døydde, var rar. Han var jo kongen vår, seier Bjørn Tore Five.

Sandaker Cafe har eigen inngang i det vesle kjøpesenteret Sandaker senter på den indre austkanten av Oslo.

Då kong Olav vart gravlagd 30. januar 1991, vart det oppmoda om å ikkje arrangere dans, og mange barar og restaurantar valde å stenge heilt.

På Sandaker er det korkje dans eller stengt. Lyden frå tv-skjermane fyller rommet, og dei svartkledde statsleiarane på tv-skjermane får folk til å mimre om den dagen i 1991.

– Eg likar kongen, men eg er mot kongehus. Eg tykkjer ikkje det er demokratisk, seier Sølvi Hjelmeseth.

– Så lenge det fungerer, tykkjer eg at det er greitt, ­seier Øiahals.

Stille og samla til eit siste farvel

Ida Søraunet Wangberg

Mange ble overrasket over rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg, som avdekket 

16 barnevernsselskaper med tilknytning til kriminelle i Buskerud, Vestfold og Telemark

Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo er sikker på at omfanget er mye større enn som så.

– Jeg er sikker på at det kommer til å komme flere slike saker. De 16 firmaene er bare toppen av isfjellet. Det er ingen grunn til å tro at det er noe bedre andre steder i landet, sier Mamen til Klassekampen.

Han mener barnevern er en attraktiv bransje ikke bare for enkeltpersoner med uærlige hensikter, men for kriminelle nettverk som tenker langsiktig og som søker å utnytte mulighetsrommet innafor barnevern.

– Det offentlige kjøper mange tjenester, men har ikke kontroll på hvem som sitter og tjener pengene, sier han.

Fair Play Bygg Oslo jobber først og fremst med å avdekke arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Men i det siste har de sett at flere aktører som driver med arbeidslivskriminalitet innen bygg, også er aktive innen barnevern og andre velferdstjenester, der de bruker mange av de samme metodene.

Mamen mener det er svært bekymringsfullt.

– Innafor dette er det spesielt sårbare personer som kan rekrutteres til kriminalitet, arbeid eller ID-misbruk. Vi ser at alle disse metodene er viktige for kriminelle i dag.

Det offentlige kjøper mange tjenester, men har ikke kontroll på hvem som sitter og tjener pengene.

Mener funn av kriminelle bare er toppen av isfjellet

Frida Holstein Gullestad

Pisa-undersøkelsen: Tror resultatjag har ødelagt lesegleden

Sentralstyret i Elevorganisasjonen satt samlet i går og fulgte med da nyheten om norske 15-åringers fallende kunnskaper i lesing, matematikk og naturfag ble presentert.

Leder Zaid Norzai Ahmmad tror en av forklaringene på at hele 41 prosent av guttene defineres som lavtpresterende i lesing, er at gleden ved boka er borte for mange. Han mener lesingen i norsk skole er blitt for instrumentell.

– Skolen er slik at lesing alltid kommer med en ­vurdering. Lysten til å lese er ikke der, for du skal ikke lese for lysten og gledens skyld, men for resultatene, sier Ahmmad.

Han mener skolen må bli mer prosessorientert og mindre opptatt av å måle resultater.

Jesper Bremholm, leder for Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger, er helt enig.

– De seinere årene har vi hatt for mye fokus på leseferdigheter som en slags konkurranseferdighet, sier Bremholm, som framover håper på tekster som danner lesende mennesker.

– Vi må bli mer oppmerksom på leseglede og gi elevene tekster av kvalitet, og ikke bare for å skåre godt i en test, sier han.

Pisa-undersøkelsen opererer med en skala for mestringsnivå, der nivå to er definert som en nedre grense for hva elevene bør ha for å mestre videre utdanning og arbeidsliv.

Vi trenger ansatte med kompetanse som kan øke lesegleden.

Unge har mistet evnen til å lese

Ole Magnus Rapp

I Bjerka, like sør for Mo i Rana, går det en smal grusvei langs Bjerkaelva inn til en helt spesiell bank. Her har Statkraft en genbank og et settefiskanlegg med fisk fra noen av landets viktigste lakseelver.

– Skulle noe gå galt i elva grunnet kraftverksregulering, sykdom eller andre hendelser, er vi forberedt. Så kan vi levere befruktede egg og småfisk til å bygge opp en ny bestand, sier daglig leder Geir Kongsmo.

Driftstekniker Katrine Kristoffersen forteller hvor mye arbeid som legges ned for å sikre de ulike bestandene. Hver elv har sin genuine laksestamme, noe som gjør at laksen etter vandring i havet kommer hjem til elva for å gyte.

– Vi har en akiv genbank med levende materiale. Veterinærinstituttet fryser ned melke (fiskesperm, red.anm.) som kan lagres skikkelig lenge, forklarer Kristoffersen.

Hun er biolog og har bakgrunn fra sjømatnæringen.

Geir Kongsmo viser til at den atlantiske villaksen totalt sett er en truet bestand. I Norge er den rødlistet. Antallet laks som oppsøker elvene hvert år, er nå faretruende lav.

– Mange bare forsvinner ute i havet, andre trues av klimaendringer, oppdrett og ulike predatorer som sel, gjedde og lakseand. Og i noen tilfeller er vannkraft og regulering en trussel, sier han.

En av dem som setter stor pris på Bjerka-anlegget, er ordfører Raymond Fagerli (Sp) i Grane på Helgeland. Elva Vefsna renner gjennom kommunen og var regnet blant landets beste lakseelver – inntil parasitten Gyrodactylus salaris rammet bestanden i 1978. Elva ble behandlet med gifta rotenon, og all fisk døde.

Vi er opptatt av å bevare de lokale artene.

Lager genbank for norsk laks

Grane i Nordland er en stor kommune med skoger, elver, fjell og en del jordbruk. Staten eier 75 prosent av arealene. Her er to nasjonalparker, en rekke andre verneområder, vassdragsvern og skogvern.

Statens eierskap i skogene hemmer næringsutviklingen i kommunen, mener Raymond Fagerli fra Senterpartiet.

– Store arealer er båndlagt uten at vi får noe igjen. Vi føler at vi er lammet av vern, sier han.

34 prosent av arealet i Grane er vernet. I nabokommunen Hattfjelldal er over 30 prosent vernet. I Grane er det ingen skogindustri, og en av grunnene til det er at skogen ikke er tilgjengelig. I Hattfjellal er det en stor sponplatefabrikk, men de må ofte ut av den store skogkommunen for å finne råvarer.

– Staten har pålagt seg selv at ti prosent av norsk skog skal vernes. Det vi erfarer, er at de da verner statlig skog, som den vi har, for å slippe å kjøpe ut private skogeiere, sier ordfører Fagerli.

Båndleggingen hemmer næringsutvikling, mener han. Kommunen får ikke goder av de ressurser som er innenfor kommunegrensa.

– Vi er flere kommuner her på indre Helgeland som snakker sammen og ønsker å gjøre noe med det, sier han.

Ordføreren krever penger for skogvern

Bjørn S. Kristiansen

Pål Hellesnes

Det er historisk sus over helgas valgresultat i Sachsen-­Anhalt.

For første gang siden andre verdenskrig har et ytre høyre-parti fått makt i en tysk delstat.

Ved siden av løfter om økt bistand til barnefamilier, flere politifolk og stans i utbygging av vindkraft, har Alternativ für Deutschland (AFD) også varslet en «deportasjons- og remigrasjonsoffensiv», segregering av flyktningbarn i egne skoleklasser, og mindre vektlegging av nazitida i historieundervisningen.

Astrid Sverresdotter Dypvik, rådgiver i den sosialdemokratiske Tankesmien Agenda og forfatter av flere bøker om nyere tysk historie, griper til materielle årsaker for å forklare AFDs suksess.

– Det er strukturelle årsaker til at AFD gjør det ekstra godt i Øst-Tyskland. Det var en periode med massearbeidsløshet og industridød der fra 1990 av. Da det gikk godt i Tyskland fra 2005 til 2020, ble ikke disse områdene med på oppturen på samme måte, sier hun.

Sachsen-Anhalt er én av 16 tyske delstater og var del av det gamle Øst-Tyskland. Delstaten sliter med relativt høy arbeidsledighet.

Dypvik viser til at folk jevnt over er fattigere i den østlige delen av landet, og at de har mindre arv siden de kom fra et kommunistdiktatur. Av samme grunn har de også generelt lavere tillit og lojalitet til de politiske partiene.

– Fra 2020 har det vært stagnasjon i økonomien, og arbeidsløsheten har økt igjen. Det påvirker stemningen, sier hun.

Mange av de som blir overbevist av dette, gjør det ut fra følelser av ­irritasjon, misnøye eller frykt.

Derfor får AFD fotfeste

Knut Gjerseth Olsen og Ida Søraunet Wangberg

De siste ukene har Klassekampen avdekket at 

kriminelle aktører har fått fotfeste i det private barnevernet

. Nå etablerer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) en nasjonal ­innkjøpsenhet som får ansvar for alle innkjøp fra alle private. I dag er det barnevernets fem ­regioner som hver for seg står for slike innkjøp, med bistand fra Bufdir sentralt.

– Regionene vil fortsatt være involvert, for det er de som kjenner barna og institusjonene. Men vi skal ha en tydelig, sentral enhet med ansvar for alle kontrakter. De får en samlet oversikt over hvem leverandørene er, sier divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad i Bufdir.

– Fra vår side er det et viktig tiltak for å redusere risikoen knytta til å ha mange enkeltkjøp og leverandører, legger han til.

 for å få bukt med kriminelle, ifølge utvalgsleder Erik Stene, som har gransket barnevernet i to omganger. Utvalget har pekt på at regionene samarbeider for lite og konkurrerer med hverandre om å kjøpe plasser.

– Den nye enheten vil sikre at alle kontrakter inngås ett sted og sikre at prisene for kjøpene sees i en nasjonal sammenheng, sier Fremstad.

Bufdir sier arbeidet med omorganiseringen av innkjøp ble fattet før de var kjent med A-krimrapporten om kriminelle, og at den nye enheten skal være oppe og stå tidlig i 2027. Inntil da styrker de kvalitetssikringen.

forvaringsdømt mann jobbet i barnevernsfirmaet Bevisstung

 da han var ute på prøve. En annen i samme firma er dømt etter hallikparagrafen. Totalt har A-krimsenteret i Tønsberg avdekket 16 barnevernsselskap med bånd til kriminelle. Det er bare i Vestfold, Telemark og Buskerud. Tre av dem har drevet barnevernsinstitusjoner.

Staten strammer grepet om vernet

Forrige uke kunne E24 melde at det Romerike-baserte firmaet SRK Byggentreprenør gikk konkurs. 35 personer mister jobben.

Det er bare siste i rekka av byggefirma som sliter. Fra 2023 til 2025 gikk sysselsettingen i bransjen ned med nesten 10.000 personer, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Byggebransjen er syklisk, men dette er ikke normale svingninger. Dette er en vedvarende krise, sier administrerende direktør i NHO Byggenæringen Nina Solli til Klassekampen.

Hun viser til tall fra NHOs medlemsundersøkelse. I 52 måneder har den vist dårligere markedsutsikter i byggebransjen enn i andre bransjer. 42 prosent av byggebedriftene ser på markedssituasjonen i dag som negativ, og bare 12 prosent opplever en god markedssituasjon.

– Vi er svært bekymra. Når det har gått så lang tid, går ­bedrifter over ende, og vi taper kompetanse vi vet vi egentlig trenger framover, sier Solli.

En viktig grunn til stagnasjonen i byggebransjen er økte kostnader, oppgir Solli. Hun viser til økte råvarepriser etter pandemien, høyere rente og Ukraina-krigen, som har forstyrret leveranser.

– Dette er ytre faktorer som vi ikke rår over. Bedriftene jobber med å kutte kostnader, men vi er også opptatt av at myndighetene må forenkle og kutte i regelverk som er fordyrende, sier hun.

To politisk styrte elementer skaper trøbbel for bransjen, ifølge direktøren. For det første pålegges mange byggeprosjekter ansvar for store infrastrukturoppgraderinger. Alt fra vann og avløp til sykkelstier, fortau eller rundkjøringer blir inkludert i planene og må dekkes av utbyggerne.

Dette er ikke normale svingninger. Dette er en vedvarende krise.

52 måneders byggenedtur

Sønnen til Dorthe Aske var to år da familien begynte å mistenke at noe ikke var helt som det skulle. Etter å ha ventet lenge på utredning fikk han diagnosen barneautisme.

Sønnen har store behov for tilrettelegging i skolehverdagen, og Aske har derfor søkt om plass ved spesialskole flere ganger. Hun har fått avslag hver gang fordi kapasiteten er sprengt. Dette skoleåret var sønnen en av 343 søkere til 74 ledige plasser på spesialskole for elever med autismediagnose i Oslo. Aske ønsker i utgangspunktet at sønnen skal kunne gå på nærskolen og ha tilhørighet i sitt eget nærmiljø.

– Når jeg likevel har søkt spesialskole, handler det om min bekymring for om nærskolen har de nødvendige rammene, ressursene og kompetansen til å gi ham et godt og likeverdig tilbud, sier trebarnsmora.

For å gi ham et likeverdig tilbud på nærskolen, får skolen i dag ekstra midler gjennom en ordning kalt «særskilt elevpris». Der utløser elever med barneautisme eller atypisk autisme en årlig bevilgning på 713.000 kroner. Midlene er ikke øremerket, og skolene velger hvordan de ønsker å bruke pengene.

Denne satsen vil byrådet i Oslo nå kutte til 480.000 kroner. Dersom eleven går i en gruppe med andre elever med behov for tilrettelegging, kan satsen bli enda lavere.

Askes sønn går i en gruppe med tre andre elever med store hjelpebehov. Aske ønsker ikke å bruke navnet på skolen av hensyn til sønnens personvern.

For en skole med fire elever med barneautisme vil endringen innebære et kutt på nesten én million kroner, dersom alle får individuell sats. Med en ny foreslått gruppetildeling, vil skolen tape 1,6 millioner kroner.

Aske er urolig for at endringen skal gå utover tilbudet til sønnen.

– Det er allerede store utfordringer med tilbudet som gis i dag. Jeg kan ikke da forstå at løsningen skal være å gi skolene enda mindre penger, sier hun.

Løsningen kan ikke være å ta penger fra en annen gruppe barn som allerede har store og dokumenterte behov.

Byrådet vil kutte i autisme-støtte til skolene i Oslo

Brage Arctander Dingsøyr

Om ett år og åtte dager er det kommunevalg.

Klassekampens ferske kommunemåling viser at de borgerlige partiene har et klart overtak i lokalpolitikken her til lands. Det skyldes framfor alt Frp, som tradisjonelt har gjort det svakt i kommunevalg:

I forrige lokalvalg fikk Frp 11,3 prosent av stemmene. På målingen tatt opp denne uka, er partiet Norges største på kommuneplan og sikrer seg en oppslutning på 24,2 prosent.

Tallene gleder Odd Gunnar Tveit, som er lokallagsleder for Frp i sørlandskommunen Birkenes.

– Det er helt fantastisk, sier Tveit når Klassekampen ringer.

I dag har både Ap og Høyre over hundre ordførere hver, mens Frp kun har 14. Nå tror Tveit på et lokalpolitisk gjennombrudd for eget parti.

– Vi når kanskje 50 ordførere neste valg, men det er vanskelige forhandlinger vi skal inn i etter valget.

– Hva skal dere bruke makta i kommunene på?

– Vi skal jo prøve å fjerne eiendomsskatten og kutte i sløsing, selv om det er kuttet veldig mye i kommunene allerede de siste årene, sier Tveit.

Vi skal være veldig fornøyde hvis det her blir valgresultatet.

Frp og Høyre fester grepet i kommunene

Christopher Olssøn

Da Vesla Victoria Kalve og Guro Siljan i Sør-Øst politidistrikt begynte å undersøke straffehistorikken til ansatte barnevernsselskapet Bevisstung, ble de dypt bekymret.

– Flere ansatte hadde nylig begått svært alvorlig kriminalitet. Det tyder på at vi trenger en diskusjon om reglene for politiattest for ansatte i barnevernsinstitusjoner og hvordan dette kontrolleres, sier politiinspektør Siljan.

Bevisstung har base i Drammen. De har blant annet drevet forebygging for kommuner, bemanning og ulike barnevernstiltak. Etter at Bufetat fikk opplysninger fra politiet om straffehistorikken til flere av de ansatte, mistet de 21. august godkjenningen til å drive institusjon.

Det har bodd barn i barnevernsinstitusjonen de drev fram til august. Institusjonen var godkjent for å ha fire barn i alderen 13 til 18 år boende.

Selskapet er ett av de 16 barnevernsforetakene med tilknytning til kriminelle i Buskerud, Vestfold og Telemark, 

som A-krimsenteret har identifisert i en rapport

I mai fikk politiet et brev fra Bufetats godkjenningsmyndighet, som ba om informasjon om Bevisstung.

Da hentet Kalve og Siljan ut opplysninger om de ansatte i de ulike Bevisstung-foretakene fra Arbeidstakerregisteret, som godkjenningsmyndigheten ikke har tilgang til selv.

Blant de ansatte fant de dommer for blant annet:

Ber om nye regler for politiattest

Aktuelt

– Etter at kong Harald gikk bort, ble Ap og Frp enige om en «borgfred», som stanser politisk debatt fram til kongens begravelse. Det ble de andre partiene med på. Var det en god idé?

– Jeg synes ikke noe særlig om det, det gjør jeg ikke. Akkurat nå har det ikke stor praktisk betydning, men prinsipielt sett synes jeg at det å over en lengre periode ikke skulle diskutere politiske spørsmål, er i strid med det demokratiske systemet vi har. Politikerne er valgt nettopp for å fremme og diskutere politiske saker. Borgfreden har også hatt uheldige sidevirkninger, siden det har lagt lokk på politiske diskusjoner og arrangementer utover i landet, og da blir det mer betenkelig.

– Sp forsøkte å få de andre partiene med på å revurdere borgfreden, men måtte gi seg. Det tyder på at det er brei enighet om dette på Stortinget?

– Det er holdningen og mentaliteten som preger landet nå, så det er ikke så vanskelig å forstå hva det skyldes. Men det er en overdreven reaksjon, og noe nytt. Det er svært betenkelig hvis politikerne skal kunne legge lokk på politiske diskusjoner. De vil sikkert si dette er en spesiell situasjon, men det kan komme andre anledninger, for eksempel situasjoner som 22. juli. At vi da skal få en situasjon hvor man kan skru av og på politisk debatt og folks tilgang til politikernes standpunkt til viktige spørsmål, er prinsipielt veldig uheldig.

– Borgfreden har blitt fulgt opp også i lokalpolitikken, der politikere mange steder har lagt lokk på politisk debatt og trukket seg fra arrangementer. I Oslo har MDG lukket nominasjonsmøtet sitt. Var det slik det var ment, tror du?

– Det har jeg ikke noen mening om. Men det vi ser ved slike hendelser, pandemien er et annet eksempel, er hvordan følelser sprer seg raskt i befolkningen. Tiltak man går inn for, får store ringvirkninger og blir forsterket. Det er dette et eksempel på. Det er en kollektiv emosjonell reaksjon i samfunnet ved dramatiske hendelser. De på Stortinget burde kanskje skjønt at det kunne få slike virkninger, men om de tenkte at det skulle ha det, har jeg ikke en formening om.

– Også arbeidslivets parter har lagt bånd på seg og satt stopper for politiske utspill og debatter. Alt dette skjer jo frivillig, ikke gjennom statlige pålegg. Er det ikke da greit?

– Denne voldsomme kollektive emosjonelle reaksjonen handler om hvordan samfunnet vårt har begynt å fungere. Det har helt klart betenkelige sider. Jeg synes kanskje at i en slik situasjon har vi behov for at våre ledere maner til nøkternhet og forsøker å dempe slike reaksjoner, og ikke spiller opp under dem.

– Forrige gang det var en lignende enighet om å sette debatten på vent, var under koronapandemien. Hva burde vi ha lært av det?

Det er svært betenkelig hvis politikerne skal kunne legge lokk på politiske diskusjoner.

Prinsipielt problematisk politikkpause

– Det var kaos i Trondheim Høyre denne uka, etter at Nina Westad ble benket inn som ordførerkandidat for partiet, rett under nesa på nominasjonskomité og sentrale politikere i partiet. Hvordan kunne det skje?

– Det er sammensatt. Noe av begrunnelsen er at en del i ledelsen av Trondheim Høyre, deriblant meg, har sovet på vakt.

– Torsdag kom det fram at Westad har holdninger som avviker kraftig fra partiets linje, blant annet om utenrikspolitikk og Trump. Men dere har visst om dette lenge?

– Ja, stykkevis og delt. Men jo større puslespillet blir, dess verre blir det. Samme kveld som nominasjonsmøtet var, var en rekke medlemmer i kontakt med meg og fortalte at ting er slettet fra Westads profiler på Bluesky og i meldingstråder, og at Facebook-profilen hennes virket kjemisk renset som om noen hadde vært inne og gjort en jobb. Dette var en større utfordring enn at det var noen som på ett tidspunkt hadde ment noe som var dumt.

– I en melding formidlet av Adresseavisen skriver hun at hun «håper Trump får laget badestrand på Gaza. Da skal jeg dra dit å sole meg». Hva tenker du om dette?

– Jeg er veldig skuffet først og fremst. Det er ikke i tråd med det Høyre står for og det jeg står for. Uavhengig av hva du måtte mene om Israel-Palestina-konflikten så underslår utsagnet at det er enorme menneskelige lidelser på Gaza. Det som har foregått der er helt forferdelig. Da synes jeg man skal holde seg for god for å trivialisere det på den måten.

– Hvorfor grep dere ikke inn før? Hun har sittet i bystyret og ble kumulert inn i 2023?

– Det er folk som har tatt opp dette med meg. Hadde hun ytret de synspunktene i bystyresalen eller på partimøter ville det vært grunn til korreks eller sanksjon. Men så lenge politikerne stemmer i tråd med programmet og det etiske regelverket, så er bruddstykker om støtte til Trump her og til JD Vance der, spesielt. Men det er ikke grunn til disiplinær reaksjon.

– Nå har hun trukket seg etter press fra partiet sentralt. Hva tenker du nå?

Mener at han selv har sovet på vakta

– Kvifor vil regjeringa ha ei aldersgrense på sosiale medium?

– Det er det fleire grunnar til. Me ser at sosiale medium er ei utfordring for born og unge på fleire ulike område. Det kan truge konsentrasjonen, gå utover læring og eksponere dei for innhald som er skadeleg. Det er også slik at digitale plattformer og sosiale medium kan verte nytta til å utføre kriminalitet eller til å rekruttere unge til kriminelle nettverk. Born skal ha det trygt på nett – det er eit mål for regjeringa. Effektiv aldersverifisering gjer at born vert beskytta. Dette handlar om vilje og ikkje evne frå teknologiselskapa si side. Difor er det naudsynt med eit lovverk som sikrar ei faktisk aldersgrense i praksis.

– Regjeringa gjekk fyrst ut og varsla at de skulle innføre ei aldersgrense på sosiale medium, og at aldersgrensa skulle verte handheva av norske styresmakter. Kvifor gjekk de vekk frå det?

– Me innfører ei aldersgrense på sosiale medium, så det har me ikkje gått vekk frå. Det er viktig for regjeringa å gjere akkurat det. Sjølve handhevinga av aldersgrensa vil skje gjennom det som heiter Digital Services Act eller DSA. Det er EU-kommisjonen som skal handheve det overfor dei store plattformane, og det vil skje når DSA er implementert i norsk lov. Me sit for tida og forhandlar saman med Liechtenstein og Island med EU, og når det er på plass vil me ha ei aldersgrense som også vert handheva. Regjeringa vil ha ei europeisk 15-årsgrense for sosiale medium, med klåre krav til plattformene og konsekvensar når de sviktar.

– Kvifor kan ikkje Noreg berre innføre sin eigen aldersgrense og handheve henne, slik som mellom anna Australia har gjort?

– Me innfører ei aldersgrense, men som medlem av EØS har me forpliktingar som gjer at me må gjere dette i rett rekkefølgje. Det er detaljar som handlar om suverenitet, privatliv og ytringsfridom som er viktige å få på plass. Det jobbar me med no, og eg håpar at me skal få implementert DSA så fort som mogleg. Med ei lovfesta aldersgrense vil plattformene måtte ta i bruk teknologiske løysingar som faktisk fungerer.

– Kor tid kan vi ha ei norsk aldersgrense som vert handheva, då?

– Det er krevjande å gje eit tidspunkt, for me sit som sagt og forhandlar saman med Lichenstein og Island med EU no. Regjeringa har gjeve klar beskjed og eit tydeleg signal om at me ynskjer å få dette på plass så raskt som mogleg. Det er viktig for meg, og det er viktig for regjeringa.

– Storbritannia jobbar også med ei lov med aldersgrense for sosiale medium, og dei har ein ambisjon om å handheve henne sjølv. Er det heilt umogleg for Noreg å få til noko liknande?

For dei store tekselskapa kan det vere tale om milliardsummar i bøter.

Innenriks

Aktuelt

Norske elevar gjer det dårlegare på skulen. Lærar Tore Haugstvedt trur ei av årsakene er at mange ikkje får møta motstand.

Kong Harald V samla folket ein siste gong

Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo har sett flere aktører som driver med arbeidslivskriminalitet i byggebransjen etablere seg innen barnevern.

Unge har mistet evnen til å lese

Gener fra villaksen i norske elver kan brukes til å bygge opp nye bestander.

Mer enn en tredel av arealet i Grane kommune er vernet. Det bør ikke kommunen tape på, mener ordfører Raymond Fagerli (Sp).

Årsaken til ytre høyre-partiet AFDs maktoppvisning viser tilbake til industridøden i Øst-Tyskland, sier Astrid Sverresdotter Dypvik.

Staten strammer grepet om vernet

Byggebransjen kan nå markere godt over fire år med kontinuerlig dårlige markedsutsikter.

Dorthe Askes sønn har barneautisme, men får ikke plass på spesialskole. Nå vil byrådet kutte i støtta som nærskolen får for å tilrettelegge for sønnen.

Frp og Høyre får til sammen 47,9 prosent på meningsmålingen for kommunevalget. Makta skal brukes til å fjerne eiendomsskatten, forteller Frp-topp i Birkenes.

Ber om nye regler for politiattest

Mot veggen

Politikernes borgfred får stryk fra jussprofessor Hans Petter Graver.

Høyres ordførerkandidat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppeleder Mats Ramo selvkritikk.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) seier at regjeringa skal innføre aldersgrense på sosiale medium, men kan ikkje svare på kor tid ho vil tre i kraft.

Norske elevar gjer det dårlegare på skulen. Lærar Tore Haugstvedt trur ei av årsakene er at mange ikkje får møta motstand.

Kong Harald V samla folket ein siste gong

Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo har sett flere aktører som driver med arbeids­livs­kri­mi­na­litet i bygge­bran­sjen etablere seg innen barnevern.

Unge har mistet evnen til å lese

Gener fra villaksen i norske elver kan brukes til å bygge opp nye bestander.

Mer enn en tredel av arealet i Grane kommune er vernet. Det bør ikke kommunen tape på, mener ordfører Raymond Fagerli (Sp).

Årsaken til ytre høyre-partiet AFDs maktopp­visning viser tilbake til indu­stri­døden i Øst-Tyskland, sier Astrid Sverres­dotter Dypvik.

Staten strammer grepet om vernet

Bygge­bran­sjen kan nå markere godt over fire år med konti­nu­erlig dårlige markeds­ut­sikter.

Dorthe Askes sønn har barne­au­tisme, men får ikke plass på spesial­skole. Nå vil byrådet kutte i støtta som nærskolen får for å tilrette­legge for sønnen.

Frp og Høyre får til sammen 47,9 prosent på menings­må­lingen for kommune­valget. Makta skal brukes til å fjerne eien­doms­skatten, forteller Frp-topp i Birkenes.

Ber om nye regler for politi­attest

Poli­ti­kernes borgfred får stryk fra jusspro­fessor Hans Petter Graver.

Høyres ordfø­rer­kan­didat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppe­le­der Mats Ramo selv­kri­tikk.

Digi­ta­li­se­rings­mi­nister Karianne Tung (Ap) seier at regjeringa skal innføre alders­grense på sosiale medium, men kan ikkje svare på kor tid ho vil tre i kraft.

Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo har sett flere aktører som driver med arbeidslivskriminalitet i byggebransjen etablere seg innen barnevern.

Årsaken til ytre høyre-partiet AFDs maktoppvisning viser tilbake til industridøden i Øst-Tyskland, sier Astrid Sverresdotter Dypvik.

Byggebransjen kan nå markere godt over fire år med kontinuerlig dårlige markedsutsikter.

Dorthe Askes sønn har barneautisme, men får ikke plass på spesialskole. Nå vil byrådet kutte i støtta som nærskolen får for å tilrettelegge for sønnen.

Frp og Høyre får til sammen 47,9 prosent på meningsmålingen for kommunevalget. Makta skal brukes til å fjerne eiendomsskatten, forteller Frp-topp i Birkenes.

Ber om nye regler for politiattest

Politikernes borgfred får stryk fra jussprofessor Hans Petter Graver.

Høyres ordførerkandidat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppeleder Mats Ramo selvkritikk.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) seier at regjeringa skal innføre aldersgrense på sosiale medium, men kan ikkje svare på kor tid ho vil tre i kraft.