Åse Brandvold

Anniken C. Mohr

#fff

#000

– Jeg skulle mye heller vært ute og møtt medlemmer og bygd NU som organisasjon enn å sitte i Høyesterett i fire dager.

Det sier leder av Natur og Ungdom (NU) Sigrid Hoddevik Losnegård. Vi møter henne i Klimahuset i Botanisk hage i Oslo. De siste dagene har hun ladet opp til fire dager med klimakamp i Høyesterett sammen med ­Greenpeace Norge-leder Haldis Tjeldflaat Helle.

Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har gitt de to miljøorganisasjonene rett i at oljefeltene Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving ble godkjent av staten på feil grunnlag. Det er knyttet store verdier til de tre feltene. Seks oljeselskaper har investert 140 milliarder kroner i dem. Breidablikk og Tyrving er allerede i drift.

Nå har staten anket til Høyesterett. Det mener Losnegård var unødvendig.

– De kunne ha gitt seg etter at vi vant i tingretten. I stedet anket de og ønsket å stille spørsmål til Efta. Det har vært til oljeselskapenes fordel, sier hun.

Det var i 2023 at Natur og Ungdom og Greenpeace gikk til søksmål mot staten for å ha godkjent de tre utbyggingene. De mente Energidepartementet burde ha utredet hvilke konsekvenser det vil ha for klimaet når olja og gassen fra feltene forbrennes i utlandet.

Dommen fra Oslo tingrett falt i januar 2024 og ga miljø­organisasjonene medhold. Staten anket til lagmannsretten. Der kom spørsmålet om hvordan miljøkonsekvensene skal tolkes etter EØS-retten opp. Dermed fikk saken en omvei til Efta-domstolen, før lagmannsretten konkluderte i november 2025. I stort falt de ned på det samme som tingretten. Staten anket på nytt.

I dag skal partene møtes for å sette et sluttpunkt i Høyesterett. Saken går for det såkalte storkammeret, som bare møtes et par ganger i året for å avgjøre saker av særskilt prinsipiell betydning. Det er satt av fire dager.

Det er stor åpenhet om norsk petroleums­politikk.

Klimakamp i Høyesterett

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Tom Henning Bratlie

På uteplassen til Odd Gunnar Tveit og kona Sigrun står et to meter høyt portrett av Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug. På plaketten under står det: «Ingen over, ingen ved siden.»

– Det er to kvinner i ditt liv, Odd Gunnar?

– Nei, jeg ville skrive «utenom Sigrun», men hun ville ikke det.

Ekteparet bor på Steinsland i Birkenes kommune, sammen med en katt, en hane og 48 hvite italienere.

Området på tomta der portrettet står, kaller Tveit «Den himmelske blå plass». Tveit er lokallagsleder for Frp i Birkenes, og beundringen for formann Listhaug er ikke ny. For ti år siden, da Siv Jensen var partileder, innledet Tveit talen sin på Frps landsmøte slik: «Kjære landsmøte og kjære Siv, og vi i Aust-Agder, vi elsker Sylvi Listhaug. Det har vi alltid gjort.»

Landsmøtet i 2016 var preget av flyktningkrisa året før, og Sylvi Listhaug deltok som nyslått innvandrings- og integreringsminister. Det Tveit først og fremst hadde bitt seg merke i, var imidlertid at Venstre, den gang støtteparti for regjeringen, hadde gått inn for å øke avgiftene på drivstoff.

Det er egentlig litt rart, når du tenker på at vi er en av de største industrikommunene i forhold til folketall, at Arbeiderpartiet aldri har stått sterkt.

Sylvi, strøm og sionisme på Sørlandet

Anne Kari Hinna

I dag går Jørgen Reinsholm i 6. klasse. Han har gleda seg til å møta igjen vennar på skulen etter ein lang sommarferie.

Jørgen er ein av elevane i norsk skule som har forsøkt det Fellesskuleutvalet nyleg tok til orde for. Då han begynte i 1. klasse, blei Austrheim skule i Haugesund omorganisert frå ein tradisjonell skule med SFO, til ein heildagsskule.

Han hugsar ikkje så mykje frå desse åra. Men at dei fekk pizza i bydelshuset og gjekk turar i nærområdet, det hugsar han.

– Me var mykje på tur. Det var kjekt, fortel han.

Mamma Lene Reinsholm er FAU-leiar ved skulen. Ho hugsar betre og meiner heildagsskulen var ein stor suksess.

– Det var berre positivt. Det var kjempetrist at det blei avslutta, seier Reinsholm.

Helge Peterson er einig. Sonen Andreas begynte i 2. klasse året kommunen rulla ut forsøket.

– Eg har ikkje høyrt eit einaste negativt ord frå foreldre, seier han.

I ein situasjon der kommunen går med dundrande underskott har me ikkje ein sjanse i havet.

Droppa lengre skuledagar etter heildagstest

Ole Magnus Rapp

Nesten 50 år etter forliset av «Utvik Senior» krever pårørende av de omkomne en ny ekstern gransking av myndighetenes håndtering.

Det skal være høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, men det mener de ikke er nok.

På Stortinget ønsker SV, MDG, Rødt og Frp en gransking. De mangler imidlertid 12 mandater for å sikre flertall.

Til Klassekampen holder både Høyre og Ap døra åpen for en slik gransking.

Ove Trellevik (H) sier at Høyre sier ja til gransking om det kommer nye momenter. Mens Sverre Myrli (Ap) sier at de ikke er imot en slik gransking.

I 1978 ble havariet forklart med en navigasjonsfeil av myndighetene. Først 26 år etter havariet konkluderte en offentlig kommisjon med at det hadde skjedd en kollisjon med et ukjent stålfartøy. Å finne dette fartøyet var da for seint.

De pårørende ønsker svar på hva Forsvaret har sett på sine radarskjermer, og hvilke fremmede skip som var i området. Den gang var det en Nato-øvelse i Troms, og både norsk, alliert og russisk skipstrafikk var ved Senja på ulykkesdagen.

Per-Willy Amundsen fra Frp leder kontroll- og konstitusjonskomiteen. Tirsdag skal han og stortingsrepresentanter fra flere andre partier til et folkemøte på Senja om saken. Der skal de selv få se stedet der forliset skjedde.

Utelukker ikke ny granskning

Pål Hellesnes

Christopher Olssøn

Da det ble klart at Norsk Flygelederforening gikk til streik fredag morgen, etter lang mekling, var arbeidsgiverne i Spekter raskt ute med å kalle streiken «uforståelig». De viste til at flygelederne har rundt 1,5 millioner i snittlønn, og fikk tilbud om lønnstillegg på linje med frontfaget.

Flygelederne mener Spekters kritikk bommer.

– Disse forhandlingene har aldri handlet om økonomi. Det handlet om blant annet pauser, livsfase og rammer for instruktørvirksomhet, sier leder i foreningen Robert Gjønnes.

Flygeledere jobber med å styre lufttrafikken for å unngå ulykker, fra både kontrolltårn og innflygningskontrollsentraler. Det er rundt 550 flygeledere i Norge.

Gjønnes understreker at han ikke kan uttale seg om hva som skjedde under meklingen, men sier at et av de viktigste kravene foreningen hadde med seg inn i lønnsoppgjøret var bedre pauseordninger.

– Det er ikke regulert slik det burde. En flygeleder kan sitte i totalt 8 til 16 timer uten pauser, aleine. Vi ønsker å få på plass rammer for det, men arbeidsgiver kom oss ikke i møte, sier han.

– Arbeidsgiverne sier deres krav ville kreve økt bemanning, og dermed høye kostnader?

– Det er vi ikke enige i. Det kan løses enkelt uten dimensjonering. Det kunne vært organisert på mange måter. Men vi kom ikke i dialog her, og uten dialog, ingen løsning.

En flyge­leder kan sitte i totalt 8 til 16 timer uten pauser, aleine.

Flygelederne streiker ikke for lønna

Brage Arctander Dingsøyr

Josefine Gjerde

Et opprop startet av fastleger for å reversere de nye takstene, har fått over 2000 underskrifter. En av dem er lege Kimberly Kleftås, som er bekymret for pasientenes tillit.

– Sykemelding skal begrunnes medisinsk og ut ifra kjennskap til pasienten. Disse endringene gjør at pasienten kan sette spørsmålstegn ved legens vurdering og motivasjon.

De nye legetakstene belønner fastleger når de avslår eller bruker gradert sykemelding, framfor å skrive ut full sykemelding til sine pasienter.

I et brev sendt til alle partienes helsefraksjoner inviterer Rødt til å overkjøre regjeringen og skrote de nye legetakstene for sykemelding.

– Det er den medisinske vurderingen som skal ligge til grunn. Og det kan ikke være sånn at vi har systemer som prøver å påvirke de medisinske vurderingene eller den tilliten mellom pasienten og legene, sier helsepolitisk talsperson i Rødt Seher Aydar.

Fra før har Frp, KrF, SV, Sp og MDG kritisert de nye takstene, ifølge

. Dermed er det et flertall på Stortinget som er skeptisk til ordningen.

– Vi håper å finne en felles løsning med alle partiene, sier Aydar.

Takstene skal egentlig kompensere for dokumentasjonsarbeidet med sykemelding til Nav. Før fikk fastlegene 26 kroner for både gradert sykemelding og full sykemelding, men ingenting for å avslå sykemelding, ettersom det ikke krever papirarbeid.

Leger får spørsmål fra pasienter om de gir gradert sykemelding fordi de får bedre betalt.

Fastlegeopprop kan få drahjelp av Rødt

Jo Røed Skårderud

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har åpnet for at norgesprisen må opp ved årsskiftet, etter at støtteordningen har vist seg å være dyrere enn ventet. Budsjettpartner MDG vil ta skrittet helt ut og skrote ordningen.

I fjor forventet staten at norgespris ville koste 7 milliarder kroner i 2026. Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i vår, ble det anslått at strømstøtte og norgespris ville få en samlet prislapp på 21,9 milliarder kroner.

Men ferske tall fra Fornybar Norge viser at staten likevel går i dundrende overskudd på strøm. Bransjeorganisasjonen anslår at statens inntekter fra kraftsektoren vil ligge på 55–60 milliarder kroner i år.

– Høyere strømpris gir staten mer i økte inntekter enn utgifter til norgespris. Regnestykket går uansett i pluss, sier direktør Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge.

Organisasjonen har beregnet hvordan økt strømpris påvirker statens inntekter. Når prisen går opp, går 46 prosent prosent av prisøkningen til staten. Det er fordi staten både får økte skatteinntekter og utbytte fra eierskap i kraftselskaper. Samtidig øker statens utgifter med 26 prosent av den økte strømprisen, fordi utgiftene til norgespris og strømstøtte går opp.

Selv om norgespris er en stor utgift, sitter staten derfor igjen med store inntekter når strømregnskapet er gjort opp.

Beregningene fra Fornybar Norge har tre hovedkilder:

30 milliarder fra grunnrenteskatt på vannkraft.

Håver inn til tross for norgespris

Ni personer omkom da fiskebåten «Utvik Senior» havarerte i 1978 utenfor Senja. I mange år sa myndighetene at havariet skyldtes feilnavigasjon. I 2004 slo en rapport fast at et ukjent stålfartøy knuste fiskebåten, før det forlot området.

Saken skal på høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Tirsdag neste uke møtes stortingspolitikere fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Rødt til et folkemøte på Skaland på Senja, om myndighetenes håndtering av saken.

De pårørende mener at høringen ikke er nok. De krever en uavhengig gransking av myndighetenes håndtering av havariet.

– Svaret ligger i Forsvaret og i Nato. Politiet og Justisdepartementet vet hva som skjedde, men er for pinglete, sier Guri Abelsen.

Hun er dattera til Ola Abelsen, som var skipper på «Utvik Senior». Abelsen var 20 år gammel da faren forsvant, og har siden den gang jobbet for at sannheten skal komme fram.

– Det var fremmede skip i områdene den kvelden. Forsvaret sa samme dag at det ikke var ukjente skip her. 25 år seinere ble det konkludert med det motsatte, men da var det for seint å finne synderen, sier hun.

Pårørende mente allerede i 1978 at det måtte være snakk om en kollisjon, men dette ble kontant avvist av granskerne av havariet.

Forsvaret bekrefter at de på sine radarer ikke så fremmede skip i området, noe som i ettertid viser seg å være feil.

Politiet og Justis­departementet vet hva som skjedde.

Pårørende krever egen gransking

Trondheim

Stadig færre unge står utenfor jobb eller utdanning, viser ferske tall fra Nav.

– Dette er veldig gledelige tall. Det tyder på at arbeidet vi og mange andre i kommuner og lokalt næringslivet virker, sier Charlotte Bollerud.

Hun er markedsrådgiver i Nav Sandefjord, og har jobbet i frontlinja med unge i utenforskap i ulike roller i 12 år. Hun gleder seg over nye tall som viser at arbeidet for å hjelpe unge inn i jobb og utdanning bærer frukter.

Tall fra Nav viser at antallet unge utenfor utdanning eller jobb i alderen 20–29 år, ble redusert med 4000 i fjor. Utviklingen føyer seg inn i en positiv trend som har vart i snart ti år: Siden Nav begynte å registrere ungt utenforskap i 2017, har både tallet på unge som står utenfor jobb og skole, falt betydelig.

Navs egne tall viser at det var 28.890 færre unge i utenforskap i 2025, enn i 2017. Det er en nedgang på 22 prosent.

I samme periode har andelen unge i utenforskap sunket fra 18,7 prosent til 14,8 prosent. Det er den laveste andelen en i utenforskap registrert siden Nav begynte å måle.

Ukrainske flyktninger er holdt utenfor i statistikken. Inkluderer man denne gruppa, var det totalt 110.000 unge utenfor jobb og utdanning i fjor. Rundt halvparten av dem mottok en eller annen form for stønad fra Nav.

Etaten viser til at «flyktninger fra Ukraina til Norge påvirker statistikken mye, uten at det nødvendigvis sier noe om den underliggende trenden i samfunnet som statistikken er ment å beskrive».

Mange av dem vi møter har ingen som heier på seg.

29.000 færre unge står utenfor

Josefine Gjerde (tekst)

Anniken C. Mohr (foto)

For å nå klimamålene trenger verden mer ikke-fossil energi.

I miljøbevegelsen begynner et tidligere tabu å bli et stuereint forslag. Men er atomkraft løsningen?

Ikke ifølge en av Canadas mest prominente atomkraftmotstandere, M. V. Ramana. Han er i Oslo for første gang, for å holde foredrag om teknologiens mange utfordringer.

Klassekampen møter ham på tampen av en sommer som har gitt en forsmak på hva klimaendringene har å by på: Varme og tørke, store skogbranner og flere stengte europeiske kjernekraftverk som følge av lav vannstand.

Et av hovedargumentene for atomkraft er at den skal gi mer stabil energiforsyning enn andre fornybare kilder.

– Disse hendelsene viser jo at atomkraft ikke er en så stabil energikilde som dens forkjempere skal ha det til, sier Ramana, som er fysiker og professor i global og menneskelig sikkerhet ved University of British Columbia.

Ramana har fulgt debatten om atomkraft tett de siste femten årene.

– Nå har man i stor grad normalisert atomkraft som løsning på klimakrisa, eller?

Atomkraft har iboende egenskaper som gjør det umulig å utelukke ulykker.

Advarer Norge mot atomkraft

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) holder et våkent øye med skogens utvikling. Hvert femte år samler de inn observasjoner fra 13.000 målepunkter i alle de ulike skogstypene. De ferske målingene viser at det samlede skogvolumet i Norge har passert én milliard kubikkmeter. I historisk perspektiv er det enormt. For hundre år siden var volumet rundt 300 millioner kubikkmeter.

– For første gang passerer den samlede skogbiomassen en milliard kubikkmeter. Det er tre ganger så mye som for hundre år siden, sier skogforsker Johannes Breidenbach ved Nibio.

Den kraftige skogveksten kan blant annet avleses i fjellområder som tidligere var skogfrie. Sakte, men sikkert klatrer skoggrensa oppover, med en fart på mellom en halv og én høydemeter i året. Den lenge så golde Finnmarksvidda er i ferd med å gro igjen, det samme skjer nå med Hardangervidda.

Breidenbach leder landsskogtakseringen, som følger skogens utvikling. Her registreres tallet på ulike treslag, samt høyde og diameter. Han forteller at endringer i skogdrift er én av årsakene til at skogmassen vokser.

– Frem til andre verdenskrig var det hardere drift på skogen. Mer ble hogd til brensel, og flere dyr på utmarksbeite holdt dessuten veksten nede, sier han.

Selv om Statskog er Norges største grunneier, er mesteparten av Norges produktive skog på private hender. Breidenbach sier at skogeierne er dyktige til å røkte skogsterrenget og dyrke fram bestemte planer.

– I områder med produktiv skog har det blitt mer skog, uten at arealet øker. Dette skyldes god skjøtsel. Det er også plantet en hel del ny skog, blant annet på Vestlandet, men dette utgjør kun noen få prosent av totalen, sier han.

Breidenbach viser til at skogdrift også har blitt mer lønnsom, siden det nå betales betydelig mer for bygningsmaterial enn tidligere. Over hele landet er tilveksten større enn summen av uttak og naturlig død. Unntaket er deler av østlandsområdet, der uttak og tilvekst er i balanse.

Norge har aldri hatt mer skog

Etter at AUF-lederen over tid er blitt utsatt for grov hets på sosiale medier, gikk ungdomsorganisasjonen denne uka til det skritt å offentliggjøre meldingene til eller om Gaute Skjervø. Nå følger en av some-gigantene opp, og signaliserer at de er villig til å ta tak i sin ende av problemet.

Kjartan Sverdrup, som er sjef for politikk og myndighetskontakt i Tiktok Norge, sier at hetsen mot unge politikere gjør inntrykk.

– Det er et samfunnsproblem at hets gjør at flere ikke tør å gå inn i politikken, eller vegrer seg for å ytre seg på nett eller i det offentlige rom. Det er svært alvorlig, sier han.

Nå ønsker Tiktok å gå i dialog med AUF og Skjervø for å diskutere hvordan man skal få bukt med problemet.

– Vi ser at AUF opplever mye hets i det digitale rom, og ønsker å invitere dem til et møte om dette. Vi vil gjerne dele erfaringer, snakke om hva vi gjør i dag, og høre hvordan de tenker vi kan jobbe bedre for å bli kvitt mer av dette, sier Sverdrup og legger til:

– Vi er i Norge og er tilgjengelige. Vi har gjerne møter med både politikere og andre som opplever hat på digitale flater.

Tiktok har betydelig med moderering på sin plattform og prioriterer det høyt, sier Sverdrup. De praktiserer strenge retningslinjer mot hets og sjikane, og bruker norske moderatorer som gjennomgår plattformen.

– Veldig mye av det innholdet som overordnet bryter retningslinja er visuelle, så det kan KI ta ganske lett. De norske moderatorene kan gå inn i kommentarfeltene, og plukke opp ting som kan virke uskyldige hvis du kjører en rein oversettelse, men som gjennom forståelsen av kontekst viser seg å ikke være det.

Tiktok vil ta grep etter hetsen mot Gaute Skjervø

Aktuelt

Aleksander Åsnes

– Kvifor vil regjeringa ha ei aldersgrense på sosiale medium?

– Det er det fleire grunnar til. Me ser at sosiale medium er ei utfordring for born og unge på fleire ulike område. Det kan truge konsentrasjonen, gå utover læring og eksponere dei for innhald som er skadeleg. Det er også slik at digitale plattformer og sosiale medium kan verte nytta til å utføre kriminalitet eller til å rekruttere unge til kriminelle nettverk. Born skal ha det trygt på nett – det er eit mål for regjeringa. Effektiv aldersverifisering gjer at born vert beskytta. Dette handlar om vilje og ikkje evne frå teknologiselskapa si side. Difor er det naudsynt med eit lovverk som sikrar ei faktisk aldersgrense i praksis.

– Regjeringa gjekk fyrst ut og varsla at de skulle innføre ei aldersgrense på sosiale medium, og at aldersgrensa skulle verte handheva av norske styresmakter. Kvifor gjekk de vekk frå det?

– Me innfører ei aldersgrense på sosiale medium, så det har me ikkje gått vekk frå. Det er viktig for regjeringa å gjere akkurat det. Sjølve handhevinga av aldersgrensa vil skje gjennom det som heiter Digital Services Act eller DSA. Det er EU-kommisjonen som skal handheve det overfor dei store plattformane, og det vil skje når DSA er implementert i norsk lov. Me sit for tida og forhandlar saman med Liechtenstein og Island med EU, og når det er på plass vil me ha ei aldersgrense som også vert handheva. Regjeringa vil ha ei europeisk 15-årsgrense for sosiale medium, med klåre krav til plattformene og konsekvensar når de sviktar.

– Kvifor kan ikkje Noreg berre innføre sin eigen aldersgrense og handheve henne, slik som mellom anna Australia har gjort?

– Me innfører ei aldersgrense, men som medlem av EØS har me forpliktingar som gjer at me må gjere dette i rett rekkefølgje. Det er detaljar som handlar om suverenitet, privatliv og ytringsfridom som er viktige å få på plass. Det jobbar me med no, og eg håpar at me skal få implementert DSA så fort som mogleg. Med ei lovfesta aldersgrense vil plattformene måtte ta i bruk teknologiske løysingar som faktisk fungerer.

– Kor tid kan vi ha ei norsk aldersgrense som vert handheva, då?

– Det er krevjande å gje eit tidspunkt, for me sit som sagt og forhandlar saman med Lichenstein og Island med EU no. Regjeringa har gjeve klar beskjed og eit tydeleg signal om at me ynskjer å få dette på plass så raskt som mogleg. Det er viktig for meg, og det er viktig for regjeringa.

– Storbritannia jobbar også med ei lov med aldersgrense for sosiale medium, og dei har ein ambisjon om å handheve henne sjølv. Er det heilt umogleg for Noreg å få til noko liknande?

For dei store tekselskapa kan det vere tale om milliardsummar i bøter.

Medan me ventar på tekselskapa

Jo Røed Skårderud (tekst)

Tom Henning Bratlie (foto)

– På forsida av Dagbladet forrige lørdag advarte en anonym saksbehandler i Nav om at det «ville blitt opptøyer» hvis folk visste hvor mye penger dere i Nav deler ut til sosialhjelpsmottakere for å gjøre ingenting. Den ansatte sier «systemet er ute av kontroll». Er dere i Nav-ledelsen enig?

– Nei, vi kjenner oss ikke igjen i at systemet er ute av kontroll. Tvert imot opplever både vi og mange andre at det er sterk og tydelig kontroll fra Navs side i veldig mange saker og situasjoner. Arbeid og aktivitet er et helt sentralt mål med oppfølgingen, slik at vi hele tida kan bidra til at flere kan forsørge seg selv.

– Bakteppet for Dagbladets intervju er den mye omtalte saken i Fredrikstad hvor Høyre-ordføreren oppdaget at en 7-barnsmor og enkelte andre sosialhjelpsmottakere med mange barn, fikk like mye eller mer i sosialhjelp enn de realistisk ville fått ved å jobbe. Den anonym Nav-ansatte sier det er et utbredt problem at det «ikke lønner seg å jobbe». Hvor stor andel av sosialhjelpsmottakere gjelder det?

– Det er viktig å forstå at økonomisk sosialhjelp er en midlertidig ytelse for mennesker som ikke kan sørge for livsoppholdet sitt på andre måter. Det er et sterkt prinsipp, fokus og en målsetting at det skal lønne seg å jobbe for alle som er i stand til det. Og kan du jobbe, så skal du ikke kunne velge om du vil leve av jobb eller av stønad. Vi har altså ikke grunnlag i Arbeids- og velferdsdirektoratet for å si at det generelt ikke lønner seg å jobbe for mottakere av sosialhjelp.

– Men Nav deler angivelig ut så store summer at «det hadde blitt opptøyer» hvis folk visste om det?


– Det er en sterk formulering, som jeg ikke synes tegner et riktig bilde av situasjonen. Økonomisk sosialhjelp er ikke lukrativt. De aller fleste opplever det som en svært stram livssituasjon. Så er det viktig å forstå at sosialhjelp er noe helt annet enn uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller pensjon. Det er ikke noe du kan søke på og få innvilget over tid, med faste summer. Sosialhjelp er en midlertidig ytelse, som utmåles basert på folks konkrete situasjon, og som typisk gis for noen uker eller få måneder av gangen. De som får økonomisk sosialhjelp, har som oftest ikke rett til andre faste livsoppholdsytelser, eller må ha supplerende sosialhjelp dersom for eksempel uføretrygda innimellom ikke strekker til.

– Jeg har oppfatta det som at det er ganske mange i befolkningen som lever av sosialhjelp?

– 165 800 personer mottok sosialhjelp en eller annen gang i løpet av 2025. Så ser vi at økningen i antallet som mottar sosialhjelp nå har flatet ut, og tegn på at det er i ferd med å gå litt ned. Og sosialhjelp er altså ikke noe du får som en fast ordning. I snitt mottar sosialhjelpsmottakere støtte i 6 måneder, og mange av dem får det som supplerende sosialhjelp, som kommer i tillegg til arbeidsinntekt eller andre Nav-ytelser de kvalifiserer til. Hvor mye den enkelte får, avhenger blant annet av inntekten din, helt konkrete kostnader til husleie, strøm, husholdning og andre nødvendige utgifter, og ikke minst familiesituasjonen. Hvert enkelt barns behov skal alltid vurderes, og det skal dokumenteres at hvert barns situasjon er vurdert og hensyntatt.

– Har folk nok kunnskap om hvordan Nav-systemet fungerer?

– Det er et kjærkomment spørsmål, for vi i Nav er ivrige etter å bidra med kunnskap om hvordan velferdsordningene fungerer. Særlig når det gjelder økonomisk sosialhjelp. Sosialhjelp er samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett. Det skal først og fremst sikre at folk som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold, og som ikke har rett til andre faste livsoppholdsytelser, får hjelp til helt nødvendige utgifter. Ordningen styres av kommunene gjennom Nav-kontorene. Søknader behandles etter regelverket i sosialtjenesteloven, og på bakgrunn av konkrete, individuelle vurderinger. Det er viktig for meg å si at vårt inntrykk er at denne ordningen generelt fungerer i tråd med intensjonen.

Sosialhjelp er samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett.

Ser ikke behov for opptøyer

Maria Høy Hansen

– Abdul El-Sayed har vunnet nominasjonsvalget i Michigan. Han er bare én av mange venstresidekandidater som vinner fram i det Det demokratiske partiet. Zohran Mamdani ble ordfører i New York. Hva er som skjer i Det demokratiske partiet?

– Det er et opprør, med den radikale venstresida i lederrollen. Demokratenes velgere er frustrerte over hvordan partieliten skjulte at Joe Biden var uegnet i forkant av forrige presidentvalg. De er misfornøyde med hvordan partiets ledelse sliter med å stå opp mot Trump og det er stor en frustrasjon over at Demokratene i liten grad har egne politiske prosjekter. De kritiserer Trump på autopilot når han gjør noe de mener er galt, men de mangler løsninger for å bedre folks liv.

– På hvilke saker er det venstresida mobiliserer, og eliten i Demokratene kommer til kort?

– Medicare For All, hverdagsøkonomi og motstand mot Ice og Israels folkemord er sentralt. En annen sak er skattlegging av milliardærene og motstand mot pengemakt i politikken. Det går igjen hos de fleste kandidatene. Men en ny sak som virkelig har vokst fram, handler om motstand mot datasentre. Den er viktig både for Abdul El-Sayed i Michigan og mange andre. Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez har også gjort motstand mot datasentre til en nasjonal sak med konfliktlinjer rundt natur, strømpris og vannkvalitet.

– Så venstresida leder an i USAs datasenteropprør?

– Ja. Det er også interessant fordi mange spør hva den radikale venstresidas muligheter er i rurale områder. Det man ser flere steder, er at venstresida flere steder bygger allianser med lokale motstandere av datasentre.

– Hvor står den nye generasjonen venstresidepolitikere hvis du skulle plassert dem på en norsk høyre-venstre-akse?

– Det finnes ulike svar på det, men for meg handler det om synet på arbeid og kapital. På den aksen ligger den radikale amerikanske venstresida ganske nær Rødt og SV i Norge. Ser du på konkrete forslag, som Medicare For All, som i praksis er offentlig helseforsikring, er de riktignok ikke veldig radikale med norske øyne. Mange av kandidatene sier også at de ønsker et system som ligner det norske. Noen vil derfor mene de tilsvarer Arbeiderpartiet. Men ser du på maktanalysen og retorikken, med milliardærer og eliten som motstanderne, ligner de mer på den norske venstresida. Til sammenligning er nok partiledelsen i Demokratene Høyre.

– De er for Palestina og kritiske til Israel. Det har ikke pleid å være et populært standpunkt i USA?

Den naturlige kandidaten er Alexandria Ocasio-Cortez.

Innenriks

Aktuelt

I dag starter det avgjørende slaget om tre oljefelt i Nordsjøen. To av dem er i drift.

Kristelig Folkeparti var for sosialistisk for Odd Gunnar Tveit. I Birkenes velger kristenfolket Fremskrittspartiet.

Mens elevar, foreldre og rektor var fornøgde, likte ikkje lærarane heildagsskule. Etter to og eit halvt år gjekk Haugesund kommune tilbake til SFO.

Utelukker ikke ny granskning

Flygelederkonflikten handler om pauseordninger og tilpassing av arbeidet til ulike livsfaser, ikke lønnstillegg, sier fagforeningsleder Robert Gjønnes.

Lege Kimberly Kleftås mener de ny fastlegetakstene svekker pasientenes tillit. Nå vil Rødt skrote ordningen.

Staten tjener milliarder på høye strømpriser, også når norgespris er betalt. Inntektene kan være på 55–60 milliarder i år, ifølge Fornybar Norge.

Pårørende krever egen gransking

Ferske Nav-tall viser at kampen mot ungt utenforskap fungerer: Antall unge utenfor jobb og utdanning har falt med 22 prosent siden 2017.

15 år etter den siste store atomkraftulykken er norske politikere blitt positive til kjernekraft. Fysiker M. V. Ramana mener vi har glemt hvor farlig teknologien er.

For første gang i historien har det samlede skogvolumet passert én milliard kubikkmeter. Professor Anders Bryn spår at hele Hardangervidda vil være skogkledd om hundre år.

Tiktok vil ta grep etter hetsen mot Gaute Skjervø

Mot veggen

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) seier at regjeringa skal innføre aldersgrense på sosiale medium, men kan ikkje svare på kor tid ho vil tre i kraft.

Velferdsdirektør Nina Tangnæs Grønvold i Nav avviser at sosialhjelpssystemet er ute av kontroll.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

I dag starter det avgjørende slaget om tre oljefelt i Nordsjøen. To av dem er i drift.

Kristelig Folkeparti var for sosia­listisk for Odd Gunnar Tveit. I Birkenes velger kristen­folket Fremskritts­par­tiet.

Mens elevar, foreldre og rektor var fornøgde, likte ikkje lærarane heildags­skule. Etter to og eit halvt år gjekk Haugesund kommune tilbake til SFO.

Utelukker ikke ny granskning

Flyge­le­der­kon­flikten handler om pause­ord­ninger og tilpassing av arbeidet til ulike livsfaser, ikke lønns­til­legg, sier fagfor­enings­leder Robert Gjønnes.

Lege Kimberly Kleftås mener de ny fastlege­taks­tene svekker pasi­en­tenes tillit. Nå vil Rødt skrote ordningen.

Staten tjener milliarder på høye strøm­pri­ser, også når norgespris er betalt. Inntektene kan være på 55–60 milliarder i år, ifølge Fornybar Norge.

Pårørende krever egen gransking

Ferske Nav-tall viser at kampen mot ungt uten­for­skap fungerer: Antall unge utenfor jobb og utdanning har falt med 22 prosent siden 2017.

15 år etter den siste store atomkraft­ulykken er norske politikere blitt positive til kjerne­kraft. Fysiker M. V. Ramana mener vi har glemt hvor farlig tekno­lo­gien er.

For første gang i historien har det samlede skogvo­lumet passert én milliard kubikk­meter. Professor Anders Bryn spår at hele Hardanger­vidda vil være skogkledd om hundre år.

Tiktok vil ta grep etter hetsen mot Gaute Skjervø

Digi­ta­li­se­rings­mi­nister Karianne Tung (Ap) seier at regjeringa skal innføre alders­grense på sosiale medium, men kan ikkje svare på kor tid ho vil tre i kraft.

Velferds­di­rektør Nina Tangnæs Grønvold i Nav avviser at sosial­hjelps­sys­temet er ute av kontroll.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstre­side, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Kristelig Folkeparti var for sosialistisk for Odd Gunnar Tveit. I Birkenes velger kristenfolket Fremskrittspartiet.

Mens elevar, foreldre og rektor var fornøgde, likte ikkje lærarane heildagsskule. Etter to og eit halvt år gjekk Haugesund kommune tilbake til SFO.

Flygelederkonflikten handler om pauseordninger og tilpassing av arbeidet til ulike livsfaser, ikke lønnstillegg, sier fagforeningsleder Robert Gjønnes.

Lege Kimberly Kleftås mener de ny fastlegetakstene svekker pasientenes tillit. Nå vil Rødt skrote ordningen.

Staten tjener milliarder på høye strømpriser, også når norgespris er betalt. Inntektene kan være på 55–60 milliarder i år, ifølge Fornybar Norge.

Ferske Nav-tall viser at kampen mot ungt utenforskap fungerer: Antall unge utenfor jobb og utdanning har falt med 22 prosent siden 2017.

15 år etter den siste store atomkraftulykken er norske politikere blitt positive til kjernekraft. Fysiker M. V. Ramana mener vi har glemt hvor farlig teknologien er.

For første gang i historien har det samlede skogvolumet passert én milliard kubikkmeter. Professor Anders Bryn spår at hele Hardangervidda vil være skogkledd om hundre år.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) seier at regjeringa skal innføre aldersgrense på sosiale medium, men kan ikkje svare på kor tid ho vil tre i kraft.

Velferdsdirektør Nina Tangnæs Grønvold i Nav avviser at sosialhjelpssystemet er ute av kontroll.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.