Ada Louise Andreassen

#fff

#000

Pomorfestivalen i Vardø er over, men debatten om festivalnavnet fortsetter.

Styreleder for Vardøhus museumsforening Arnt-Bjarne Aronsen mener debatten gir et feil inntrykk av vardøværingenes forhold til russerne.

Han understreker at festivalen ikke handler om Russland, men om Vardø.

– Den handler om å feire byens egen historie.

Aaronsen viser også til festivalprogrammet, der foredrag om vikingene og kjernekraft i Varanger var blant det oppsatte.

Vardø-ordfører Tor-Erik Labahå (Sp) sa til Klassekampen 24. juli at navnet på festivalen burde endres, og at festivalen bør fokusere på andre deler av Vardøs historie.

Pomorhandelen viser til handel mellom russiske pomorer og kystfolket i Nord-Norge fra slutten av 1600-tallet og fram til den russiske revolusjonen i 1917.

Historiker ved Universitetet i Tromsø Rune Blix Hagen mener det ikke er noen grunn til å endre navnet, men innholdet.

– Handler om å feire byens egen historie

Sol Simona Nag

Maria Høy Hansen

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre 

– Dette har vært en varslet katastrofe. Det er ingen tvil om at Høyre-byrådet har gitt grønt lys for en utrygg elsparkesykkelpolitikk.

Det mener Oslo Arbeiderpartis Abdullah Alsabeehg, som også er nestleder i bystyrets Samferdsels- og miljøutvalg.

I 2025 skadet dobbelt så mange seg på elsparkesykler som i 2023, ifølge Statens vegvesen.

Alsabeehg mener økningen er en konsekvens av Høyres styring, blant annet fordi partiet økte antallet elsparkesykler fra 8000 til det dobbelte da de kom til makta i 2023.

Høyre på sin side mener de har gjort en rekke tiltak for å gjøre ferden på elsparkesyklene tryggere.

I vinter ble et forslag om færre elsparkesykler, krav til vinterdekk, flere forbudssoner og permanent nattestenging nedstemt i Oslos bystyre. Det var partiene i byråd, Venstre og Høyre, som med støtte fra Frp stemte imot.

– At disse partiene stemte imot forslagene, illustrerer at det mangler vilje til å gjøre de tiltakene som faktisk øker sikkerheten for de som ferdes på elsparkesykkel og trafikken generelt, sier Alsabeehg.

Han mener avstemmingen vitner om et byråd som ikke tar trafikksikkerheten på alvor.

Det største problemet er bruken, ikke antallet.

– En varslet katastrofe

Maria Høgetveit Jølle

I flere kommuner trekkes boliger ut av det ordinære leiemarkedet. Det gir høyere priser og færre boliger til fastboende. Ansatte får jobb, men finner ikke bolig. Studenter presses ut av leiemarkedet, og lokalsamfunn mister fastboende.

I Tromsø har kommunen fått to millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til kontroll av ulovlig korttidsutleie.

Varaordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) forteller at de trengte penger for å følge opp ulovlig korttidsutleie.

– Tromsø har hatt en stor utfordring med at en rekke leiligheter som kunne vært solgt på markedet, eller som kunne vært leid ut til folk som trenger å leie bolig, leies ut på korttid. Og da først og fremst på Airbnb.

Varaordføreren trekker fram at det har vært en «eksplosjon» av vekst i turismen de siste årene.

– Stadig flere ser jo da at her er det mulig å tjene penger, sier hun.

På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet har Husbanken kartlagt sentrale kommuners erfaringer og behov for regulering av korttidsutleie.

Fagdirektør i Husbanken Kari Eika har selv bidratt til rapporten.

Det grunn­leggende problemet er at man ikke har informasjon om dette korttids­utleiemarkedet.

Kommuner vil ta grep om ulovlig boligutleie

Eivin Kristensen Vangsnes

– Litt av problemet er at vi ikke vet så mye om økonomien i datasentre. Særlig KI-sentrene har man lite innsikt i.

Det sier energirådgiver i DNV Jørgen Bjørndalen.

I Norge står mange titalls selskaper i kø for å få kraft til datasenterprosjekter. Analytikere mener derfor at kraftforbruket ligger an til å skyte i været, men det hersker uenighet om hvor mye det vil øke.

De siste fire åra har datasentrenes strømforbruk økt med rundt 135 prosent, til 1,93 terawatt-timer (TWh) i året, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Ulike analyser viser at dette kan stige til mellom 8 og 12 TWh innen 2030.

I fjor produserte Norge totalt 161 TWh kraft. Da hadde vi et overskudd på 23 TWh. Før tiåret er omme, mener NVE at dette overskuddet vil reduseres til 4 TWh.

Dersom de over 140 datasentrene som står i nettkø blir realisert, vil det øke kraftforbruket med nærmere 70 TWh, ifølge beregninger fra energiavisa Europower.

Bjørndalen er medforfatter av en analyse DNV har gjort av KI-datasentres forbruk. Han forteller at det er krevende å lage nøyaktige estimater.

– Den største variabelen for framtidig forbruk er knyttet til inntektsmodellen. Altså hvor mye penger datasentrene tjener, og hvor mye KI-kapasitet verden kommer til å trenge, sier energirådgiveren og legger til:

Det er lettere å få tillatelse til å etablere forbruk enn produksjon.

KI-forbruket skyter i været

Josefine Gjerde

Møter migranter som lever i ekstremvarmen

En varm og tørr sommer har ført til flere større skogbranner i Sør-Europa. Flere mennesker har mistet livet, og mer enn 300.000 mennesker er evakuert fra hjemmene sine.

I både Spania og Hellas bor flyktninger og migranter i områder som er sårbare for brann.

– Flyktningene er livredde for at nye branner skal blusse opp.

Det sier forfatter Kristina Quintano, kjent som «Budbringeren fra Helvete» på grunn av sin dokumentasjon av flyktningkrisa i Middelhavet.

Quintano er i Spania, i nærheten av Almeria, for å undersøke forholdene for arbeidsmigranter i Spania. Her brøt brannen ut tidlig i juli. Brannen var en av de dødeligste i Spania gjennom tidene, men er nå under kontroll.

Migrantene Quintano treffer her bor i provisoriske hytter, laget av papp, plast, tre eller blikk. Ofte uten strøm og vann. I boforhold som var krevende i heten også før skogbrannene blusset opp.

Quintano forteller at mange sliter med å lokalisere familie og venner.

– Det er ikke bekreftet at noen migranter er forsvunnet i flammene, men mange er svært bekymret.

– Flyktningene er livredde

Bjørn S. 
Kristiansen

Tom Henning Bratlie

De siste tiåra har vi gått fra ett til 113 registrerte datasentre i Norge. Ser man på prosjektene som planlegges, kan dette være toppen av isfjellet.

I dag venter 68 datasenteraktører på kraft. Til sammen har de sendt inn 140 forespørsler om kraft til nye eller eksisterende prosjekter. Dette viser tall fra Statnetts hjemmesider.

Blir disse realisert, vil de legge beslag på mer av kraftnettet enn alle andre planlagte industriprosjekter til sammen.

Med tilgang til rimelig, fornybar kraft har Norge på kort tid blitt et attraktivt mål for selskaper som vil produsere datakraft. Flere av selskapene har allerede inngått milliardavtaler med teknologigiganter som Tiktok, OpenAI og Microsoft.

For å få tilgang til Norges strømnett må kraftkrevende industri reservere kapasitet hos Statnett. Totalt har landets industri og næringsliv reservert nettkapasitet tilsvarende 7.449 megawatt (MW), viser tall fra Statnett.

Datasenterindustrien står for over halvparten av den reserverte kapasiteten.

Til sammen tar de ti største reservasjonene fra datasentre opp over 2.000 MW. Ser vi på de fire største er alle eid fra utlandet og rettet mot KI-industrien.

KI dominerer kraftkøen

Studiestart nærmer seg og studentboligene rundt om i Norge er fylt opp. På det private markedet er tilbudet mindre enn tidligere år, og i mange byer er leieprisen høy.

I Bergen opplever studentsamskipnaden Sammen stor pågang med over 5000 studenter på venteliste for studentbolig. For dem som trenger sted å bo til studiestart, har byen 47 sengeplasser på sovesal, til en pris av 2000 kroner i måneden.

I tillegg har Sammen for første gang kunnet tilby et lengre midlertidig tilbud: Brakker hvor 88 studenter kan bo i inntil to år. «Hyblene» kommer med eget bad, felles kjøkken og oppholdsrom – til og med badstue. Leieprisen er 5418 kroner i måneden.

Styreleder i Sammen, Sjur Selsvik, sier de jobber for å bygge flere boliger for å svare på det store behovet.

– Når man sammenlikner ventelista med antall studenter i byen, er mitt inntrykk at Bergen er den vanskeligste studentbyen å finne bolig i, sier han.

I årene framover håper Sammen på å få bygget 2000 nye boliger.

– Vi har hatt utfordringer med de lokale reguleringsprosessene tidligere, men samarbeidet med kommunen har blitt bedre de siste årene, sier Selsvik.

Også i Oslo er ventelista lang. Derfor tilbyr Studentsamskipnaden fra 6. august til 1. september overnatting i små sovesaler for studenter uten bolig. Tilbudet koster 200 kr per person per natt.

Bergen er den vanskeligste student­byen å finne bolig i.

Her bor studentene på brakker

Lørdag 25. juli kjørte en bil inn i en folkemengde under pridemarkeringen i Berlin. Angrepet etterforskes som islamistisk terror.

Det skjer fire år etter prideterroren i Oslo. 25. juni 2022 ble to personer ble drept og minst 21 skadet da skudd ble avfyrt mot flere skeive utesteder i hovedstaden. Tingretten fant det utvilsomt at terrorangrepet var rettet mot skeive, med mål om å drepe flest mulig og spre alvorlig frykt i det skeive miljøet.

I dagene etter Berlin-angrepet har flere etterlyst at muslimske trossamfunn tar et større ansvar for å forebygge hat mot homofile. Det reagerer imam Faruk Terzic på.

– Ansvaret ligger hos de som begår slike ekstremistiske angrep eller terrorangrep mot uskyldige folk, sier han.

Terzic er styreleder i Muslimsk Dialognettverk (MDN) og imam i Det islamske fellesskap Bosnia og Hercegovina i Oslo. Han forteller at de hele tida jobber for at det skal være rom for forskjellige meninger og måter å leve livet sitt på.

– Når store hendelser skjer, begynner plutselig folk å stille spørsmål og bli engasjert i en kort periode, men vi jobber kontinuerlig, både når det er krise og når det ikke er krise.

– Moskeene samarbeider blant annet med andre religiøse trossamfunn og organisasjoner gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

Imam: Homofili er ikke vanskelig å snakke om

Charlotte Førde Skomsøy

Stadig færre rom til stadig flere studenter

– Det er demotiverende å skulle begynne og studere, og vite at det er et problem å finne et sted og bo, sier Jonah Vangen (22).

Sammen med kjæresten Ida Andersen (23) bor han i en studentbolig i Oslo. De synes det har vært vanskelig å finne en bra plass å bo i byen, og anser seg selv som heldige som har fått en studentbolig.

Begge bodde privat før, og Vangen forteller om en veldig dårlig opplevelse da han først flyttet til Oslo.

– Det var en helt elendig start på studietida å måtte bo der. Det var ikke fristende å fortsette å søke etter steder å bo da, sier han.

Studiestart og fadderuke starter for mange om under to uker. Både studentsamskipnader og utleieplattformen Finn.no opplever stor pågang, men har få ledige boliger.

«Inngangsbilletten til leiemarkedet krever langt mer av studentenes lommebok i dag enn for bare få år siden», skriver Anette Syversen i en e-post til Klassekampen.

Hun er utleieekspert i selskapet Vend, som eier Finn.no.

Tilbudet av utleieboliger har på landsbasis falt med over ti prosent på ett år, hvor tilbudet av de rimeligste boligtypene som hybel og bofellesskap faller mest, ifølge tall fra Finn.no.

Studenter i Bergen må forberede seg på et betydelig strammere budsjett i år enn tidligere år.

Det er trangt om plassen på leiemarkedet

Brage Arctander Dingsøyr

Debatten handler i for stor grad om islam, mener forfatter 

En bil kjørte inn i en folkemengde under et pride-arrangement i Berlin lørdag kveld. Bak rattet satt Abdul Ballout (21). Så gikk han løs på mennesker med machete, før han flyktet.

Én kvinne døde, og ytterligere 29 ble skadd. Den tyske innenriksministeren slo søndag fast at angrepet etterforskes som islamistisk terror. 21-åringen, som seinere ble skutt i en konfrontasjon med politiet, skal ha hatt bånd til IS.

Etter Berlin-angrepet i helgen, men også terrorangrepet mot London Pub i Oslo den 25. juni i 2022, har man ikke klart å se den konkrete ideologien som står bak, mener forfatter Øyvind Strømmen.

Strømmen, som har skrevet mye om både høyreekstremisme og kontrajihadisme, advarer mot å overse salafi-jihadismen – ideologien han mener driver terroren.

– Man havner ofte i en islamdebatt istedenfor om de faktiske fenomenene. Man må gjerne se på fiendtligheten mot homofile i muslimske miljøer, men det er ikke det som er driveren av den volden vi ser nødvendigvis.

Det er den Salafi-jihadisme ideologien som utgjør terrortrusselen i Europa, mener Strømmen.

– Så det å konfrontere homohatet er ikke å konfrontere salafi-jihadismen, selv om de retter angrepene sine på pride arrangement og den skeive bevegelsen er en del av deres fiendebilde. Det er den totalitære ideologien som er den konkrete terrortrusselen.

Mener terror- debatten bommer

Småbrukarlaget vil bruke beitedyr mot brann

I Spania og Frankrike er mer enn 325.000 mennesker på flukt fra flere massive skogbranner.

Menneskeskapte klimaendringer, hetebølger, tørr vind og nedbygging av landbruksjord pekes på som årsaker til katastrofen. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener Norge bør ta lærdom av situasjonen.

– Jordbruket kan bidra til å hindre store branner, sier styreleder Tor Jacob Solberg.

Flere stedet i landet der det tidligere var matproduksjon, har nå grodd igjen. Stadig mer skog får stå urørt også i Norge, påpeker Solberg. Det kan by på problemer.

– Vi vet at beitedyr kan ha en veldig god forebyggende effekt. På Rhodos i Hellas, der det tidligere har vært store branner, benyttes blant annet geiter for å begrense vegetasjonen rundt hoteller, sier han.

Han mener økt bruk av beitedyr kan forebygge at skogbranner får tak i vegetasjonen. Samtidig understreker han at foreningen ønsker vern av dyrka jord.

– Vi ser fortsatt altfor mye nedbygging av dyrka mark. Jeg vil likevel si at de nasjonale måla regjeringen har satt, viser at utviklingen går i en positiv retning.

Det nasjonale målet er at omdisponeringen av dyrka jord ikke skal overstige 2000 dekar.

Samhandlingen har blitt dårligere som følge av sentraliseringen av brannvesenet.

Vil bruke beitedyr mot brann

I går skulle ha vært den første dagen i retten for tekgiganten Meta i et søksmål fra en 15 år gammel gutt fra Florida i USA. Gutten har anklaget selskapet som eier Instagram og Facebook for å ha avhengighetsskapende apper som forårsaker depresjon og angst.

I forrige uke ble det imidlertid klart at han har valgt å trekke søksmålet. Advokaten hans begrunnet det med at han ønsker å fokusere på egen psykiske helse. Han har tidligere inngått forlik med Youtube, Tiktok og Snapchat.

– De slipper ganske billig unna. Ofte har selskapene egne poster i budsjettet for bøter og forlik. Noen ganger må du betale et lite beløp, men så kan du fortsette å tjene penger som før. For dem ville det kostet mye mer hvis de måtte endre algoritmene sine, sider Thomas Judin.

Han er seksjonssjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet, og har selv møtt Meta i retten.

For Judin er det skuffende å se hvordan tekselskapene vrir seg unna potensielle juridiske konsekvenser ved å inngå forlik med den fornærmede – altså avtaler som partene blir enige om utenom rettssystemet.

Han understreker at forlikene i slike saker normalt er hemmelige, og at man dermed ikke aner hva som ligger til grunn for at saksøker trekker søksmålet, men det er naturlig å tenke at det innebærer en pengeutbetaling fra selskapet.

Seksjonssjefen skjønner at gutten på 15 år har akseptert forlik og trukket søksmålet. Det mener han illustrerer hvor vanskelig det er som enkeltperson å stå opp mot selskapene.

– Å gå til søksmål mot et av verdens mektigste tekselskap er ikke risikofritt: Hvis du taper, ender du med å måtte betale dine egne og motpartens advokatkostnader. Meta bruker verdens beste og dyreste advokater. Dersom tekselskapene taper, er sannsynligheten for anke stor, og da blir rettsprosessen lang og enda dyrere, sier Judin.

For dem ville det kostet mye mer hvis de måtte endre algoritmene sine.

– Slipper billig unna

Aktuelt

Ketil Blom Haugstulen

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

– Bare timer etter det islamistiske terrorangrepet mot skeive i Berlin kritiserte du tre Ap-politikere og en MDG-politiker for ikke å nevne ideologien til gjerningsmannen i sine støtteinnlegg til skeive: «Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskiva.» Hvorfor det?

– Fordi jeg var redd for at debatten etter terrorangrepet skulle utvikle seg slik den gjorde etter 25. juni 2022, hvor man ikke fikk noe vedvarende oppgjør med – eller noen forandring i – måten vi forholder oss til angrep rettet mot skeive og motivasjonen som ligger bak. Så er det flere av de jeg valgte ut, som etterpå pekte på at de var tidlig ute, at det var kort tid etter terrorangrepet som var grunnen til at de holdt seg som de gjorde det. Det stoler jeg på.

– Så du er enig i at det var litt tidlig?

– Jeg registrerer i hvert fall at alle sammen har kommet ut etterpå og anerkjent bakgrunnen for angrepet, og jeg er takknemlig for det, samtidig som enkelte organisasjoner på venstresida ikke har gjort det.

– Mener du at de fastslo at det var islamistisk terror på grunn av ditt innlegg?

– De mener selv at de hadde gjort dette uansett, og i så fall er det er en positiv forandring siden 2022. Jeg gidder ikke å være grinebiter på de tingene når de gjør ting som jeg mener er bra.

– Du skrev også at de «unnlater å snakke sant» om terrorangrepet. Hva tenker du er motivasjonen deres for å ikke snakke sant om et islamistisk terrorangrep?

– Mitt poeng var at i måten man beskriver angrepet på, eller beskrev det på, så framsto det som om Berlin var utsatt for en naturkatastrofe. Handlingen var helt frikoplet fra kontekst. Men i de debattene som bør komme etterpå, så mener jeg i hvert fall å se at det er en berøringsangst på deler av venstresida, som jeg tror kommer fra et godt sted. Det er flere som er oppriktig redd for at slike hendelser skal bidra til økt islamofobi og hat mot minoriteter. Og det er et viktig poeng, men det er ikke det eneste poenget, så det kan ikke overskygge diskusjonen fullstendig.

– Var det meningen å insinuere at venstresida forsøker å legge lokk på islamistisk ekstremisme?

Det er en berøringsangst på deler av venstresida.

Ville ikke brukt akkurat de ordene igjen

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

aldersgrensa på å kjøre elsparkesykler til henholdsvis 17 og 18 år. Bør Norge gjøre det samme?

– Nei, Norge har allerede en aldersgrense på 12 år, mens Voi i alle år har hatt en aldersgrense på 16 år. Argumentet for å øke aldersgrensa handler ofte om ulykker. De siste tre åra har vi hatt en jevn nedgang i antall skader.

– Er det forsvarlig å sende en tolvåring ut i trafikken?

– Vi vet at det er mange ungdommer i distriktene som har elsparkesykkel som sitt daglige transportmiddel. Det er fordi andre alternativer ikke eksisterer. Jeg mener vi heller bør ha formell opplæring, som et sykkelsertifikat eller lignende.

– Du sier at antallet skader går ned, men ifølge tall fra Statens vegvesen ble nær dobbelt så mange skadd på elsparkesykkel i fjor sammenliknet med året før?

– Vi ser det motsatte hvis man leser tallene riktig. Grunnen til at antallet registrerte ulykker går opp, er at antallet turer har økt voldsomt. Ser man på Norge fra juli 2024 til juli 2026, har trafikken økt med 130 prosent. Det innebærer en økning på over ni millioner turer. Ser man på ulykker per kjørte kilometer, har antallet gått betraktelig ned.

– I 2025 doblet Oslo kommune antall elsparkesykler. Tyder ikke det på en sammenheng mellom økt utleie og antall skader?

– Det er en sammenheng, på samme måte som med alle andre kjøretøy. Jo flere som tar bussen eller sykler, jo flere ulykker vil det bli totalt. Men vi ser at antallet ulykker per tur går ned for hvert år.

– Hvilket ansvar har Voi for å forebygge skader?

Vi har en nullvisjon. Så lenge det finnes ulykker, har vi en jobb å gjøre.

Vil ikke heve aldersgrensa

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

– Du er utdannet samfunnsøkonom, tidligere leder av finanskomiteen for Ap og har nylig ledet skattekommisjonen, som la fram et grunnlag for et forlik på skatt. Kommisjonen gikk inn for store kutt i formuesskatten på alt fra 6 til 22 milliarder kroner. Hvorfor er det riktig å kutte i formuesskatten?

– Jeg tenker at det viktigste kommisjonen foreslår er jo å reformere formuesskatten, ved å fjerne alle verdsettingsrabatter, og heller bruke inntektene på å redusere satsen og øke bunnfradrag. Så er det ikke enighet i kommisjonen om at formuesskatten skal kuttes vesentlig. De minste kuttene, på rundt 6 milliarder, er mindre kutt, mens de største er betydelige kutt som vil både gjøre at staten mister mye inntekter og gjøre skattesystemet mindre omfordelende.

– I Klassekampens ringerunde sa hele 22 av 36 Ap-ordførere, altså over 60 prosent, at de var positive til kuttet i formuesskatten, selv om partiet brukte valgkampen på å forsvare den. Hvorfor er de så positive?

– Jeg tror mange ordførere, uavhengig av parti, ønsker mer forutsigbarhet i skattepolitikken. De har lokalt næringsliv og husholdninger som ønsker større ro og større forutsigbarhet i planleggingen. Og da tror jeg ordførerne ser at alle partier må gi noe på sine primærstandpunkter hvis en skal få til et forlik. Og det er ordførere veldig vant med i lokale forhandlinger.

– Men de fleste ordførerne mente at kuttet i formuesskatten må kompenseres med andre skatter på rikdom. Men skattekommisjonen har vel ganske få slike?

– Ja, det er utvidelser av skattegrunnlaget som vil treffe de som har de største formuene. Litt tekniske grunnlagsutvidelser som blant annet handler om innbetalt kapital og privatkonsum i selskap. Det er vanskelig å måle nå, både hvor mye det vil ta inn i skatt og akkurat hvordan og hvor mye det ville omfordele, men at det vil bidra til et mer rettferdig omfordelende skattesystem, er åpenbart.

– Det høres ikke veldig omfattende ut. Og når formuesskatten var en hovedsak i valgkampen i fjor, er det ikke en smule uheldig at det blir kuttet i formuesskatten uansett hvem som vinner?

– Nå får vi først se da, om det blir et endelig skatteforlik. Men Arbeiderpartiet, for eksempel, har gått til valg på et skatteforlik. Og andre partier har gått til valg på å øke formuesskatten og andre på å senke den, eller fjerne den. Så det er jo det forsøket en gjør nå, basert på oppslutning og basert på viljen til kompromiss.

– Skillet mellom venstre- og høyresida kom på plass på grunn av synet på staten og skatt. Det skillet har vist seg å tåle tidens tann, så hvorfor skal man ha et forlik med høyresida om noe som er så sentralt i de politiske skillelinjene?

Formues­skatten har hoppet opp og ned de siste 20 årene.

Innenriks

Aktuelt

Debatten om Pomorfestivalen gir et feil inntrykk av vardøværingenes forhold til russerne, mener Arnt-Bjarne Aaronsen.

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre

Ulovlig korttidsutleie er et problem i flere større byer. Kommunene etterlyser en registreringsordning.

KI-forbruket skyter i været

Møter migranter som lever i ekstremvarmen

68 datasenteraktører venter på kraft til nye prosjekter i Norge. De største planlagte prosjektene er utenlandskeide og skal forsyne tekgiganter.

I Oslo og Bergen er boligkøen av studenter endeløs, mens den andre steder i landet så vidt krever oppmerksomhet.

Imam: Homofili er ikke vanskelig å snakke om

Stadig færre rom til stadig flere studenter

Debatten handler i for stor grad om islam, mener forfatter

Småbrukarlaget vil bruke beitedyr mot brann

– Slipper billig unna

Mot veggen

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

Debatten om Pomor­fes­ti­valen gir et feil inntrykk av vardø­væringenes forhold til russerne, mener Arnt-Bjarne Aaronsen.

Elsparke­sykkel: Skylder på Høyre

Ulovlig korttids­utleie er et problem i flere større byer. Kommunene etterlyser en regist­re­rings­ord­ning.

KI-forbruket skyter i været

Møter migranter som lever i ekstrem­varmen

68 datasen­ter­ak­tører venter på kraft til nye prosjekter i Norge. De største planlagte prosjek­tene er uten­landsk­eide og skal forsyne tekgi­ganter.

I Oslo og Bergen er boligkøen av studenter endeløs, mens den andre steder i landet så vidt krever oppmerk­somhet.

Imam: Homofili er ikke vanskelig å snakke om

Stadig færre rom til stadig flere studenter

Debatten handler i for stor grad om islam, mener forfatter

Småbru­kar­laget vil bruke beitedyr mot brann

– Slipper billig unna

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn alders­grense for elsparke­sykler

Lederen av skatte­kom­mi­sjonen håper Ap søker mot høyre

Debatten om Pomorfestivalen gir et feil inntrykk av vardøværingenes forhold til russerne, mener Arnt-Bjarne Aaronsen.

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre

Ulovlig korttidsutleie er et problem i flere større byer. Kommunene etterlyser en registreringsordning.

Møter migranter som lever i ekstremvarmen

68 datasenteraktører venter på kraft til nye prosjekter i Norge. De største planlagte prosjektene er utenlandskeide og skal forsyne tekgiganter.

I Oslo og Bergen er boligkøen av studenter endeløs, mens den andre steder i landet så vidt krever oppmerksomhet.

Småbrukarlaget vil bruke beitedyr mot brann

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre