Ida Søraunet Wangberg

#fff

#000

Basert på utregninger Husbanken har gjort, mener fagdirektør for startlån i Husbanken Jo Le at flere vanskeligstilte på boligmarkedet kunne fått startlån dersom kommunene hadde vært flinkere til å bruke handlingsrommet i ordningen.

– I våre analyser finner vi at 3700 av husstandene som fikk avslag i 2024, kunne betjent et like stort lån som gjennomsnittslånet til tilsvarende husstander. Det kan selvfølgelig være andre grunner til at noen av disse ikke har fått innvilget lån, som vi ikke har fanget opp, men det sier likevel noe om potensialet, sier Le.

 som bor med tre barn i en kommunal leilighet i Oslo. Hun har søkt om startlån fire ganger, men har fått nei hver gang.

Kommunen mener lønna fra hennes fulltidsjobb i Nav ikke er nok til å betjene et startlån, selv om det kunne gitt henne opptil 10.000 kroner lavere boutgifter.

Oslo kommune bruker forbruksforsknings­instituttet Sifos satser for å regne ut hvor mye Jama trenger til nødvendige utgifter som mat, klær og liknende for henne og barna.

Dermed konkluderer de med at hun har mye mindre igjen til å betjene boliglånet med enn det hun faktisk betaler i husleie i den kommunale boligen hun leier.

Le oppfordrer saksbehandlere til å se på de faktiske utgiftene lånesøkeren har hatt over tid for å beregne hvor mye lån de kan betjene.

– Husbanken oppfordrer kommunene til å gjøre individuelle vurderinger av hver søknad, framfor å bare bruke forhåndsdefinerte tall, som Sifos satser. Man bør se på det faktiske forbruket, som vi også skriver i vår veiledning, sier han.

Her er det rom for å ­bruke ­skjø­nn.

Får støtte fra Hus­banken

Pål Hellesnes

Torsdag ble Israel og Hamas enige om en avtale som skal sikre våpenhvile, utveksling av gisler og fanger og åpne for mer nødhjelp til Gaza. Avtalen har blitt hilst velkommen av norske myndigheter, og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har uttalt at den kan være et «første steg mot fred».

Line Khateeb, leder av Palestinakomiteen i Norge, sier at det er gledelig med våpenhvile, men slipper ikke helt jubelen løs.

– Detaljene i avtalen er fortsatt uklare. Vi har to ganger før sett at man var enige om våpenhvile, og så har Israel brutt den, sier hun og fortsetter:

– Det er utrolig viktig at presset mot Israel og ansvarliggjøringen av Israel opprettholdes framover.

Avtalen er basert på forslag utarbeidet i samarbeid med USAs president Donald Trump. Men svært mye er fortsatt uklart om hvordan Gazas framtid blir seende ut. Khateeb påpeker at det ikke er snakk om noen reell fredsavtale.

– Det står ingenting i denne avtalen om palestinernes rett til selvbestemmelse, om statusen til Jerusalem, eller om andre ting som skal til for en varig og rettferdig fred. Dette er ingen fredsavtale, sier hun.

Palestinakomiteen har lenge tatt til orde for norske økonomiske sanksjoner mot Israel.

– Påvirker denne avtalen kravene dere har stilt til norske myndigheter?

Vil opprettholde press mot Israel

Pernille Ekornrud Grøndal

Ap bør vokte seg for konsekvensene av høyresamarbeid, advarer Sp-nestleder Kjersti Toppe

Gårsdagens invitasjon til en brei helsereform fra helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) mottar blandede reaksjoner fra de andre partiene på Stortinget.

Statsråden bør vokte seg vel for konsekvensene av høyre­samarbeid, advarer Sp-nestleder Kjersti Toppe (Sp).

Hun advarer Ap om å gjøre samme feil som forrige gang de inviterte til en brei helsepolitisk reform, i 2001. Med støtte fra Høyre og Frp ble reformen til det vi i dag kjenner som helseforetaksmodellen. Det var et smalt flertall, fordi de manglet støtte fra Senterpartiet, SV og KrF, påpeker Toppe:

– Den modellen har vi måttet streve med i alle år etterpå, sier hun.

Selv om hun roser Vestre for å være på glid når det gjelder å diskutere deler av helseforetaksmodellen, sier hun:

– Jeg forventer at Ap først snakker med partiene som støttet dem i valget, og som støttet innsetting av Støre som statsminister.

Et tverrpolitisk samarbeid kommer ikke på tale med mindre Høyre blir inkludert skikkelig, ifølge Høyres helsepolitiske talsperson Erlend Svardal Bøe. Det var ikke tilfellet da regjeringen nedsatte helsereformutvalget i august, eller ved Nasjonal helse- og samhandlingsplan i 2023, ifølge ham.

Aller viktigst for Høyre, sier Bøe, er likevel å gjøre flere ting samtidig: både mer penger til sykehusene og å endre finansieringsmodellen.

Gir kald skulder til ny helsereform

Tom Henning Bratlie

Rama (41) får ikke lån

41 år gamle Rama Jama sitter i sofaen i stua i den kommunale leiligheten hun leier på Sagene i Oslo, med mobilen i hånda. På skjermen foran henne er Finn-annonsen for en leilighet på Vestli i Groruddalen som hun gjerne kunne tenkt seg å kjøpe.

Hadde hun fått startlån til å kjøpe den for 3,6 millioner kroner, kunne hun fått samlede boutgifter på mellom 14.500 og 16.500 kroner i måneden, viser Klassekampens beregninger.

Men det får hun ikke, for Oslo kommune mener hun ikke kan betjene et så høyt lån. Derfor må hun fortsette å bo i den kommunale leiligheten, der hun ligger våken om nettene og bekymrer seg for husleia som akkurat har økt til 24.500 kroner i måneden.

Jama føler hun har gjort alt riktig for å bli en produktiv samfunnsborger etter at hun flyktet til Norge fra Somalia som 15-åring. Da var hun også analfabet.

Etter å ha fullført grunnskolen som voksen, tok hun videregående skole på ett år. Samtidig var hun aleine med omsorgen for fem små barn.

Drømmen gikk i oppfyllelse da hun fikk fast, full jobb i 2020. Nå jobber hun i Nav med å veilede personer med minoritetsbakgrunn inn i jobb, mens hun bruker deler av fritida si på sosionomstudiet.

Men selv begynner hun å miste troa på at det lønner seg å jobbe, etter at hun fikk avslag på sin fjerde søknad om startlån for å kjøpe bolig.

– Jeg har løpt det raskeste maratonløpet en fembarnsmor kan løpe, men jeg holdes igjen. Jeg har jobbet så hardt, og så kommer jeg ikke ut av denne kommunal­boligen. Det gjør meg så frustrert, sier Jama.

Jeg har løpt det ­raskeste maratonløpet en fembarnsmor kan løpe, men jeg holdes igjen.

Rama (41) får ikke startlån av kommunen

Hver tiende pensjonist over 67 år har ei inntekt som er under EUs fattigdomsgrense. Her til lands er det snakk om 85.000 personer. Ser man på aleneboende minstepensjonister, er andelen hele 69,2 prosent, ifølge de siste tilgjengelige tallene fra Statistisk sentralbyrå.

Fagforbundet har lenge hatt kamp mot fattigdom som en viktig sak, men nå vil store deler av organisasjonen at det kommende landsmøtet må stramme opp kravene.

– Folk skal ikke leve på fattigdomsgrensa. Vi mener man skal ligge over, og vi vil ha en mer ambisiøs politikk, sier Mari Røsjø, leder av Fagforbundet Teater og scene.

Teater og scene er bare én av mange avdelinger som har foreslått at landsmøtet i Fagforbundet må kreve at «folketrygda skal sikre et minste pensjonsnivå over EUs fattigdomsgrense». Forslaget har blitt avvist fra forbundsledelsen.

Hva som regnes som fattigdom, er omstridt. EU opererer med en fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekten i landet. I Norge i 2024 lå denne grensa da på 297.350 kroner for aleneboende. Det er denne grensa pensjonsaktivistene i Fagforbundet mener pensjonene må løftes over.

– De fleste pensjonistene i Norge har det bra, men noen har det ikke greit. Vi er nødt til å ha en grense som gjør at det ikke blir slik, sier Gerd Eva Volden, leder av forbundets sentrale pensjonist- og uføreutvalg.

Utvalget har stilt samme krav som teater- og scenearbeiderne. Volden sier noe av problemet er at de årlige trygdeoppgjørene gir pensjonstillegg regnet i prosenter. Det gjør at de med de laveste pensjonene, blir hengende etter.

– Gapet blir bare større og større. Det skal ikke være sånn at man hver måned må søke på Nav for å holde hodet over vannet, sier hun.

Fagforbundet-krav om pensjonsløft

Lara Rashid

Politiet mener færre unge vil bli rekruttert til kriminalitet med økt aldersgrense på sosiale medier

To granateksplosjoner og én skyteepisode har rystet Østlandet den siste måneden. Politiet kopler angrepene til det svenske kriminelle Foxtrot-nettverket og peker på rekruttering av barn via sosiale medier som en alvorlig trussel. Tirsdag gikk høringsfristen ut for regjeringens forslag om å heve aldersgrensa for sosiale medier fra 13 til 15 år. Det sentrale ungdomsrådet i Oslo støtter forslaget og advarer om at sosiale medier bidrar til rekruttering til ungdomskriminalitet.

– Vi tror det er mye lettere å organisere folk til mer alvorlig kriminalitet gjennom sosiale medier. Det er enklere å komme i kontakt og planlegge når og hvor gjenger skal møtes, sier leder Orkidee Farzehsaeid.

I likhet med ungdomsrådet har også Politidirektoratet levert inn et høringssvar til forslaget. Der tar flere av politidistriktene, sammen med Kripos, til orde for en aldersgrense på 16 år, fordi denne grensa også gjelder i andre spørsmål.

I høringssvaret står det at en 16-års aldersgrense på sosiale medier vil ha en «betydelig kriminalitetsforebyggende effekt».

Videre står det at den vil «[ …] kunne redusere rekrutteringsgrunnlaget for kriminelle nettverk, utsette barns eksponering for algoritmestyrt og potensielt skadelig innhold, og gi foreldre og skole mer tid til å bygge opp barnas digitale dømmekraft».

Klassekampen har bedt om et intervju med Oslo-politiets nettpatrulje, men de rakk ikke svare innen avisa gikk i trykken tirsdag.

Farzehsaeid i ungdomsrådet peker også på hvordan sosiale medier har gjort ulovlig salg av e-sigaretter og alkohol enkelt.

Det er ­enklere å komme i kontakt og 	planlegge.

Ungdomsråd støtter høyere aldersgrenser

Ole Magnus Rapp

105 minutter. Det er så lang tid forsvarsanlegget Malangen fort var i bruk på begynnelsen av 2000-tallet.

Herfra kunne torpedoer usett sendes ut 20 meter under vannflata og knekke skroget på skip på yttersida av Senja i Troms. Operatører kunne enten styre torpedoen mot ønsket mål, eller den ble forhåndsinnstilt etter spesielle motorfrekvenser.

Det ble investert en kvart milliard i det moderne forsvarsanlegget. 13. juni 2001 ble det åpnet og stengt samme dag.

I begynnelsen av 2002 ble hele Kystartilleriet nedlagt. Olav Helvig var i ti år prosjektleder for utbygging av flere kystfort blant annet i samarbeid med amerikanske spesialstyrker.

– Malingen var knapt tørr. Sistemann slo av lyset, sier han med henvisning til Malangen.

– Ville kystfortene gjort Norges forsvar i dag bedre?

– Vi betaler forsikring selv om huset ikke brenner. Krig og elendighet går i evige sirkler, sier han.

– Vi skal huske at soldatene i Ukraina graver skyttegraver, akkurat som i gamle dager, og de driver en moderne krig.

Forsvaret: Uaktuelt å gjenåpne kystfortene

Jo Røed Skårderud

Anniken C. Mohr

Flere jødiske organisasjoner velger å markere 7. oktober i stillhet

Jødiske organisasjoner markerer Hamas’ terrorangrep på Israel 7. oktober i stillhet.

For Norges største jødiske menighet, Det mosaiske trossamfunn (DMT), blir det ingen offentlig markering. De velger å holde en intern markering for sine medlemmer litt seinere i oktober.

– Den 16. oktober inviteres menigheten til en stille markering for de som mistet livet i terrorangrepet, sier Marius Gaarder, styreleder i DMT.

Der vil Gaarder og rabbineren si noen minneord om ofrene.

Markeringen er lagt til seinere i oktober fordi menigheten markerer høytida sukkot. DMT har bevisst valgt ikke å invitere sentrale politikere eller medier, etter erfaringer fra tidligere arrangementer.

– Vår erfaring er at åpne arrangementer for å minnes de døde blir til debatt og politisk uro, som da kongehuset deltok for et år siden. Det tar fokus vekk fra formålet. Dette er en sorgmarkering, ikke et politisk arrangement, sier han og understreker at menigheten ikke er en politisk organisasjon.

Over 1200 israelere ble drept, 5400 skadet og rundt 250 personer ble tatt som gisler da Hamas gikk til angrep for to år siden.

Sikkerhetssituasjonen for jøder i Europa er forverret etter 7. oktober. Torsdag forrige uke angrep en terrorist tilfeldige jøder utenfor en synagoge i Manchester i England med kniv. Angrepet skjedde i forbindelse med jom kippur-feiringen, og flere mennesker mistet livet.

Markerer i stillhet

Da Russland invaderte Ukraina i 2022, forsto Terje Tinholt at krigen ville få konsekvenser langt utenfor ukrainsk territorium. Derfor kjøpte han en tidligere militær fjellhall på 10.000 kvadratmeter, i tillegg til fem-seks store bygg i Skarsteindalen leir, som tidligere var eid av Forsvaret.

– Dette er bygg Norge og Forsvaret i dagens situasjon trenger. Folk fra Forsvarsbygg, andre militære etater og trestjerners amerikanske generaler har vært for å se på mulig leie eller kjøp, sier Tinholt.

Da Russland angrep Ukraina, så han for seg en oppbygging av det norske forsvaret, og øynet muligheter for å ta del i veksten. Tinholt måtte ut med en halv million kroner for hallen, og forteller at han er i tett dialog med Forsvarsdepartementet om hvordan den kan brukes.

Han har de siste 25 årene vært sentral innen omfattende utvikling og salg av boliger og næringseiendommer på østlandsområdet. Ved en tilfeldighet søkte mekleren i 2022 etter muligheter til en fredelig fritidseiendom til seg og familien, gjerne i Nord-Norge.

Her oppdaget han Skarsteindalen leir på Andøya, som Forsvaret solgte billig bitvis til private for 12–15 år siden.

– Fjellhallen var da på tvangssalg, og jeg fikk den for rundt en halv million kroner. For meg var det viktig at den kom på norske hender, ikke russiske eller kinesiske, sier Terje Tinholt som kaller seg norgespatriot og forsvarsvenn.

Fjellhallen sto ferdig i 1990 etter at en drøy milliard kroner var investert der. Den har et gulvareal på 10.000 kvadratmeter, 45 toaletter, 35 dusjer, kontorfasiliteter og mye annet. Utvendig fulgte en tomt på 29 mål med i handelen.

Seinere har Tinholt kjøpt opp seks-sju av de øvrige store byggene i den tidligere militærleiren. Han har blant annet kjøpt en kombinert messe og forlegning på 3600 kvadratmeter som en litauisk familie har eid siden 2012.

Kjøpte base for 500.000 – vil leie ut til Forsvaret

Bjørn S. Kristiansen

–  Ingenting tyder på at fastprisen vil føre til sløsing, sier Nordea-økonom Robert Næss

Advarslene om at norgespris vil gi økt strømforbruk og sløsing har kommet fra mange hold siden lanseringen i januar.

Asbjørn Torvanger i Cicero mener norgespris gir uttrykk for at «kraft er noe man kan sløse med». Tor Lilleholt i Volue Insight mener at regjeringen ødelegger for strømsparing. Norgespris «belønner sløsing», har MDG-nestleder Ingrid Liland hevdet. «Vi kommer til å få et mer bevisstløst forhold til strømforbruk», ifølge Zero-leder Stig Schjølset.

Men sløser nordmenn når strømprisen er lav? Nei, ifølge investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

– Jeg mener at tallene viser at for alle praktiske formål er det ingenting som tyder på sløsing når strømprisen er lav, sier han til Klassekampen.

Tallene Næss viser til, er en analyse han nylig har gjort og skrevet om i Aftenposten. Næss, som på 1990-tallet jobbet i Bergen Lysverker med ansvar for å styre kraftproduksjon, har analysert daglige data for det siste halvannet året.

Konklusjonen er at strømprisen i Norge i all hovedsak er en europeisk pris. For europeere kan pris være et nyttig signal for å tilpasse forbruk, men for norske husholdninger er det meningsløst, mener han.

«Kritikerne av norgespris hevder at fastpris gir sløsing. Det stemmer ikke. Min analyse viser at det meste av året er det ingen sammenheng mellom pris og forbruk», ifølge Næss.

– Hvor tror du påstanden om at norske husholdninger sløser med strømmen når prisen er lav kommer fra?

Avkler myte om strømsløsing

Frida Holsten Gullestad

Norske barnehager er rammet av sykefraværskrise, men i Fjæraskogen har de knekt koden

I ly av store trær sitter femåringene i Fjæraskogen barnehage og blir lest høyt for. De henger med på hvert ord som sies, og spør og peker på bildene. Snart skal de benke seg i lavvoen til uteavdelingen Rogna, for å spise et varmt måltid.

Barnehagenæringen har et sykefravær som ligger nesten dobbelt så høyt som gjennomsnittet for alle næringer, ifølge Statistisk sentralbyrå. I 2025 er sykefraværet i barnehager på 10,4 prosent, mot 6,1 for arbeidslivet totalt.

I Fjæraskogen barnehage er fraværet 7,7 prosent, vesentlig lavere enn bransjesnittet. Hovedgrunnen til at prosenttallet er relativt lavt, er stabilitet, skal vi tro barnehagesjef Lasse Gerhardsen Vollen. Rundt to tredeler av de ansatte har jobbet i barnehagen siden tidlig på 1990-tallet. Det gjør at de ansatte føler eierskap og trives på jobb, tror han.

I tillegg til at de ansatte har jobbet der lenge, mener Vollen at suksessen skyldes tre nøkkelgrep:

Barnehagen setter inn vikar fra dag én, slik at fravær ikke går ut over de andre ansatte.

Faste vikarer kjøres inn i perioder med normal bemanning for å lære seg jobben skikkelig.

Ekstra bemanning på de mest krevende avdelingene.

I år er det treåringene som har fått en halv stilling ekstra, for å lette overgangen fra småbarns- til storbarnsavdeling.

Når du får brukt deg selv og får litt tillit, så trives du jo også.

Knekker fraværs­koden

Etter flere voldsepisoder der mindreårige nede i 13-årsalderen har vært involvert, har debatten om barnevernet og samfunnets holdning til ungdomskriminalitet eksplodert. Marianne Solberg, leder av LO-forbundet Fellesorganisasjonen (FO), som organiserer mange av de ansatte i barnevernet, mener det er på høy tid med en kurs­endring.

– Vi trenger en kraftig snuoperasjon i samfunnet. Vi må skjønne at vi må begynne å virkelig investere i forebygging. Alle sier det er viktig, men jeg klarer ikke å se at vi faktisk tar det på alvor, sier hun.

Solberg tror det vil straffe seg å fortsette med dagens kurs.

– Vi vil se det om fem til ti år. Vi ser noe av det allerede i dag. Vi har vært for dårlige, og det ser vi konsekvensene av.

Før sommeren kom Riksrevisjonen med en rapport der de gjennomgikk myndighetenes innsats mot barne- og ungdomskriminalitet. Rapporten viser at selv om barne- og ungdomskriminaliteten ikke er på et uvanlig høyt nivå i historisk perspektiv, er det urovekkende at økningen i hovedsak skjer blant barn under 15 år. Rapporten konkluderte med at det er kritikkverdig at myndighetene «ikke har iverksatt tilstrekkelig med tiltak for å snu utviklingen».

Solberg mener vi vet mye om årsaker og hva som hjelper. Hun peker på at politiet vet at barn involvert i kriminalitet svært ofte har blitt utsatt for vold i oppveksten.

– Barn som har hatt vanskelige oppvekstvilkår og opplevd vold, det er barn som må møtes av trygge voksne. De har ikke tillit til systemet, samfunnet eller voksne, og det har de ofte gode grunner til. Da er det vår jobb å gjenoppbygge tilliten, sier FO-lederen.

Vi bortprioriterer det som er forebyggende.

Spår bråk om kursen ikke snus

Aktuelt

Rikke Løe Hovdal

Nobels Fredspris: Tror Trumps ego kan straffe Norge

– Forrige uke fortalte Trump FN at «alle mener han bør få Nobels fredspris». Jeg sjekket og fant minst åtte ganger han har tatt opp at han bør få prisen i møte med statsledere og på internasjonale møter. Hvorfor er han så opptatt av prisen?

– Det reflekterer fredsprisens status som kanskje verdens mest prestisjetunge pris. For Trump tror jeg det handler det om hans enorme ego og ambisjoner. Å få prisen vil være et bevis på egen storhet og en anerkjennelse av ham som en stor statsleder.

– Hvilken funksjon har egentlig Nobels fredspris i dagens verden?

– Den er fenomenalt betydningsfull, på samme måte som en Oscar i filmverdenen. Mange politiske ledere higer etter prisen. Hele verden får høre om vinneren. Samtidig er jeg usikker på om den alltid har reell innvirkning. For noen prisvinnere har den betydd mye, for andre mindre. Noen priser har vært problematiske. Etiopias statsminister Abiy Ahmed fikk for eksempel prisen tidlig i sin periode, blant annet for å innlemme flere kvinner i regjeringen og for fredsforhandlinger med Eritrea. Kort tid etter brøt det ut en alvorlig borgerkrig med enorme tapstall hvor hans regime begikk forferdelige forbrytelser. Prisen var derfor forhastet og fikk ikke ønsket virkning.

– Det er en sånn aura av mystikk rundt tildelingen av prisen. Komiteen er pålagt å holde hemmelig hvem som nominerer, og hvem som blir nominert, til Nobels fredspris i 50 år.

– Det er det gode grunner til. Det er for at komiteen skal kunne jobbe mest mulig uavhengig fra ytre press. Ingen får heller vite om hvem som får prisen før den annonseres. Tidligere fikk det norske utenriksdepartementet beskjed en time før, men den varslingen mener jeg er fjernet nå.

– Hvilken betydning har det for Norge at vi får gi ut prisen?

– Det gir Norge enorm oppmerksomhet og høy profil internasjonalt. Den fremmer Norges diplomatiske posisjon og gir store muligheter til å holde møter og delta på viktige arenaer. Når den utnyttes riktig, er den en stor fordel diplomatisk.

– Medaljen har også en bakside. Trump sa i FN at «det vil være en nasjonal fornærmelse mot USA» hvis han ikke får prisen. Kan han finne på å straffe Norge hvis han ikke får den?

Jeg er over­bevist om at han ikke får den.

Tror Trump kan straffe Norge

Aleksander Åsnes

Ingrid Olina Hovland (KrFU) brukar ikkje f-ordet og reknar seg ikkje som feminist

– Etter at du blei innstilt som KrFU-leiar måndag, har du vore i nokre heftige debattar denne veka. Du var med i «Politisk kvarter» med tidlegare partileiar i KrF Valgerd Svarstad Haugland og i «Debatten» med Fredrik Solvang. Korleis har det vore?

– Utruleg gøy! Eg tykkjer nokre av reaksjonane har vore litt dramatiske. Eg føler ikkje at eg har teke til orde for noko veldig revolusjonerande. Eg har berre løfta nokre prinsipielle tankar.

– Eg tykkjer faktisk det er litt vanskeleg å bruke det ordet. Dersom feminismen hadde handla om at menn og kvinner er likeverdige, og skal ha like moglegheiter, så hadde eg ikkje hatt problem med det omgrepet. Det er så mange andre politiske saker som vert knytt opp til feminismen. Saker som eg ikkje er samd i. Det er det som gjer det så vanskeleg for meg å kalle meg feminist.

– Tykkjer du at feminismen har bidrege med noko positivt?

– Absolutt. Eg er takksam for mykje av det kvinnekampen har ført til.

– Eg har ikkje gjort det til no. Det har ikkje vore heilt naturleg for meg å gjere det. Eg har ikkje noko venegjeng som går i 8. mars-tog, liksom. Eg føler vel òg at nokre av 8. mars-toga frontar politiske saker som eg ikkje stiller meg bak.

Me har vakse opp i eit samfunn der alt er lov.

Brukar aldri f-ordet

Jonas Henmo

Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten, mener Vebjørn Selbekk 

– Charlie Kirk ble «en martyr for sannheten», ifølge Donald Trump. Er du enig?

– Ja. Det er ikke så ofte jeg er enig med Donald Trump, men her er jeg det. Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten. Han ble skutt ned på et podium mens han framførte sine meninger. Og han er en martyr i mer klassisk forstand, fra den kristne tradisjonen. Det er en trosdimensjon i Charlie Kirks liv og virke som er kraftig underkommunisert i den norske debatten.

– Der andre ser en politisk aktivist, ser jeg en ung, kristen person. En person med helt eksepsjonelle talegaver og høyt kunnskapsnivå, som først og fremst var interessert i å formidle sin kristne tro. Personlig har jeg aldri sett noen som klarer å forsvare omstridte, kontroversielle trosstandpunkt med den typen eleganse som Charlie Kirk kunne. Han møtte de han var uenig med i øyehøyde og diskuterte med dem, og jeg mener han var et eksempel til etterfølgelse på det området.

– Kirk, og hans konservative, politiske ungdomsorganisasjon Turning Point USA, var i starten mer libertariansk og sekulær, men gikk for noen år siden i en tydelig kristen-nasjonalistisk retning. Hva slags kristendom var det han sto for?

– En klassisk kristen frimodig tro. Selvfølgelig ikledd en amerikansk kultur og språkbruk som er veldig annerledes det europeiske og norske, men det er ingen tvil om at dette er mainstream kristen tro. Det er ingenting der jeg reagerer veldig sterkt på. Jeg ser at Joel Haldorf skriver om «Seven Mountain»-teologien som noe ekstremt, det synes jeg er veldig konspiratorisk.

– Ja, kirkehistoriker Joel Halldorf skriver i et mye delt innlegg at Kirk var inspirert av «The Seven Mountain Mandate» – en teologi som mener samfunnet består av sju «fjell» som de kristne er kallet til å ta over. I Kirks tankeverden «er disse fjellene korrumpert av destruktive krefter» og må derfor erobres av kristne, skriver Halldorf.

– Det er konspiratorisk, og det er feil. Dette stammer opprinnelig fra Loren Cunningham (amerikansk forkynner, journ.anm.) som egentlig snakker om kristent samfunnsengasjement. Dette er Max Weber, det er protestantisk samfunnsetikk. Det er ikke en plan for kristent verdensherredømme. Det handler om at man skal se på sitt virke som et kall fra gud. Du skal kneppe hendene dine og be om velsignelse. Det er ikke ekstremt og heller ikke ukjent i norsk luthersk kontekst.

– Du har advart kristne i Norge mot å «drikke fra Trumps giftpakke» og ta avstand fra den miksen av politikk og kristendom som Maga-bevegelsen representerer. Du mener Kirk representerer noe annet?

Innenriks

Aktuelt

Flere vanskeligstilte på boligmarkedet kunne fått startlån dersom kommunene hadde vært mer fleksible, mener Husbanken.

I kjølvannet av avtalen mellom Israel og Hamas må Norge fortsette å ansvarliggjøre Israel, sier Line Khateeb i Palestinakomiteen.

Ap bør vokte seg for konsekvensene av høyresamarbeid, advarer Sp-nestleder Kjersti Toppe

Rama (41) får ikke lån

Ingen pensjonister skal ligge under EUs fattigdomsgrense. Det er kravet fra mange på grunnplanet i Fagforbundet. Men ledelsen er ikke enig.

Politiet mener færre unge vil bli rekruttert til kriminalitet med økt aldersgrense på sosiale medier

Malangen fort ble åpnet og stengt samme dag sommeren 2001, etter at Forsvaret hadde investert milliarder i kystfort. Det er kanskje blant de store feilinvesteringene i Forsvaret, sier brigader Eystein Kvarving.

Markerer i stillhet

Da Russland angrep Ukraina, kjøpte investor Terje Tinholt en militær fjellhall på Andøya. Nå kan han få Forsvaret på kundelista.

– Ingenting tyder på at fastprisen vil føre til sløsing, sier Nordea-økonom Robert Næss

Norske barnehager er rammet av sykefraværskrise, men i Fjæraskogen har de knekt koden

Spår bråk om kursen ikke snus

Mot veggen

Nobels Fredspris: Tror Trumps ego kan straffe Norge

Ingrid Olina Hovland (KrFU) brukar ikkje f-ordet og reknar seg ikkje som feminist

Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten, mener Vebjørn Selbekk

Flere vanske­lig­stilte på bolig­markedet kunne fått startlån dersom kommunene hadde vært mer fleksible, mener Husbanken.

I kjølvannet av avtalen mellom Israel og Hamas må Norge fortsette å ansvar­lig­gjøre Israel, sier Line Khateeb i Pale­stina­ko­mi­teen.

Ap bør vokte seg for konse­kven­sene av høyre­sam­ar­beid, advarer Sp-nestleder Kjersti Toppe

Rama (41) får ikke lån

Ingen pensjo­nister skal ligge under EUs fattig­doms­grense. Det er kravet fra mange på grunn­pla­net i Fagfor­bundet. Men ledelsen er ikke enig.

Politiet mener færre unge vil bli rekruttert til krimi­na­litet med økt alders­grense på sosiale medier

Malangen fort ble åpnet og stengt samme dag sommeren 2001, etter at Forsvaret hadde investert milliarder i kystfort. Det er kanskje blant de store feilin­ves­te­rin­gene i Forsvaret, sier brigader Eystein Kvarving.

Markerer i stillhet

Da Russland angrep Ukraina, kjøpte investor Terje Tinholt en militær fjellhall på Andøya. Nå kan han få Forsvaret på kundelista.

– Ingenting tyder på at fastprisen vil føre til sløsing, sier Nordea-økonom Robert Næss

Norske barnehager er rammet av sykefra­vær­s­krise, men i Fjæra­sko­gen har de knekt koden

Spår bråk om kursen ikke snus

Nobels Fredspris: Tror Trumps ego kan straffe Norge

Ingrid Olina Hovland (KrFU) brukar ikkje f-ordet og reknar seg ikkje som feminist

Charlie Kirk er en martyr for ytrings­fri­heten, mener Vebjørn Selbekk

Flere vanskeligstilte på boligmarkedet kunne fått startlån dersom kommunene hadde vært mer fleksible, mener Husbanken.

I kjølvannet av avtalen mellom Israel og Hamas må Norge fortsette å ansvarliggjøre Israel, sier Line Khateeb i Palestinakomiteen.

Ap bør vokte seg for konsekvensene av høyresamarbeid, advarer Sp-nestleder Kjersti Toppe

Ingen pensjonister skal ligge under EUs fattigdomsgrense. Det er kravet fra mange på grunnplanet i Fagforbundet. Men ledelsen er ikke enig.

Politiet mener færre unge vil bli rekruttert til kriminalitet med økt aldersgrense på sosiale medier

Malangen fort ble åpnet og stengt samme dag sommeren 2001, etter at Forsvaret hadde investert milliarder i kystfort. Det er kanskje blant de store feilinvesteringene i Forsvaret, sier brigader Eystein Kvarving.

Norske barnehager er rammet av sykefraværskrise, men i Fjæraskogen har de knekt koden

Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten, mener Vebjørn Selbekk