Ada Louise Andreassen

Charlotte Førde Skomsøy

#fff

#000

Sykehjemmet i Oslo ble privatisert – 14 ansatte sluttet på ett år

«Dette blir et løft for sykehjemmene i Oslo», sa daværende helsebyråd i Oslo Saliba Andreas Korkunc (H) da han i 2024 ga klarsignal til å sette fire sykehjem på anbud.

To år seinere har byråden gått av. På Uranienborghjemmet, et av de fire sykehjemmene i kommunen som ble privatisert, roper ansatte og pårørende varsko.

Det er selskapet Smartlegen AS som driver Uranienborghjemmet. De tok over drifta 1. mai i fjor. Da valgte 20 ansatte å bytte til et annet kommunalt sykehjem, opplyser Norsk Sykepleierforbund til Klassekampen. I etterkant har 14 sykepleiere sluttet eller er i oppsigelse per nå, ifølge Smartlegen. Ifølge Smartlegen har de 103,1 faste årsverk i tillegg til vikarer.

NRK har omtalt et brev fra pårørende til beboere ved Uranienborghjemmet som varslet om «uforsvarlig drift og sviktende pasientsikkerhet». De er urolige for kutt i pleiepersonell, færre nattevakter og beboere som går sultne.

Siri Follerås, leder i Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo, kjenner igjen bekymringene.

– Det har jo vært en voldsom utskifting av personale og ledere. Nye ledere har kommet inn, og det er mangel på både på fagarbeidere og sykepleiere, sier Follerås.

Uranienborghjemmet har vært en slagmark for den politiske striden om hvorvidt sykehjem bør drives i privat eller kommunal regi. I løpet av de siste 13 årene har det gått fra å være kommunalt til privat, til kommunalt og nå privat igjen.

– Jeg syns virkelig det er ille å sette de ansatte igjennom denne prosessen enda en gang, sier Follerås.

Man blir ikke mer innovativ av å få en ny arbeidsgiver.

– La folk få jobbe i fred

Sol Simona Nag

Fagdirektør i Forbrukerrådet Finn Myrstad har ingen tillit til at Meta har gode intensjoner med KI-brillene.

– Disse brillene bryter enda en barriere for mulighetene for kommersiell overvåking. Meta er et av verdens største selskaper som har en ekstremt dårlig personvernhistorikk, sier fagdirektøren og legger til:

– Gang på gang har de vist at de ikke er ansvarlige til å håndtere veldig sensitiv informasjon om milliarder av kunder.

Metas smartbriller har skapt oppmerksomhet etter at SV og KI-forsker Inga Strümke tok til orde for et forbud. Forbrukerrådet slutter seg til forbudstilhengerne.

Retten til privatliv er en menneskerett og grunnlovsfestet i Norge. Av den grunn mener Myrstad at den «massive kommersielle overvåkingen» tekgigantene driver med, sannsynligvis er ulovlig.

– Vi mener det er svært tvilsomt om Metas innsamling av data gjennom brillene er lovlig, men dette er nok noe som må prøves rettslig, sier han og fortsetter:

– Vi ser jo at rettssystemet ikke er rigget for teknologi som beveger seg så fort og selskaper som har så dype lommer som disse selskapene.

I mars ble Meta og Google funnet skyldig i en historisk dom i USA da en kvinne i 20-årene gikk til sak mot selskapene. Hun anklaget dem for å bevisst gjøre henne avhengig av sosiale medier. Dommen sees på som et startskudd for en ansvarliggjøring av tekselskaper. Nå står tusenvis av lignende søksmål for tur.

Det er svært tvilsomt om Metas innsamling av data gjennom brillene er lovlig.

Forbrukerrådet vil forby KI-briller

Etter at de første avsløringene fra svenske journalister ble publisert i slutten av februar, saksøkes nå Meta i USA. Funnene viser blant annet at ansatte i en av Metas underleverandører i Kenya har gransket videoklipp fra kunders KI-briller.

«Arbeidere vi treffer i Kenya sier at det er uhyggelig å gå på jobb. De forteller om dypt private videoklipp, som ser ut til å komme rett ut av vestlige hjem, fra mennesker som bruker KI-brillene i hverdagen», skriver 

Det er den svenske journalisten Julia Lindblom fra Göteborgs-Posten som har undersøkt arbeidet til Metas underleverandør «Sama» i Kenya, sammen med kollega Ahmed Abdigadir fra Svenska Dagbladet og den kenyanske frilansjournalisten Naipanoi Lepapa.

Journalistene avdekket hvordan underleverandøren har gransket bilder, lyd og videoer fra brillene for å videreutvikle verktøy for kunstig intelligens.

Dataen blir hentet fra brillebrukeren når den interagerer med KI-assistenten, ifølge Lindblom.

Ifølge Lindblom viser granskingen at Meta bruker kundenes data og privatliv til å videreutvikle kommersielle tjenester som de tjener penger på.

– På lik linje som at alt man deler offentlig på Facebook kan brukes til KI-trening, brukes interaksjon med brillenes KI-assistent og det du laster opp i skya fra dem til opptrening.

Som følge av avsløringene, har Meta nå fått søksmål mot seg, for å ha villedet forbrukerne i markedsføringen av KI-brillene.

– De sitter og gransker dypt intimt datamateriale

Maria Høgetveit Jølle

Pernille Ekornrud Grøndal

Neste uke samles representanter fra Natos medlemsland i Ankara i Tyrkia til årets Nato-toppmøte. I forkant av møtet har den amerikanske presidenten Donald Trump uttrykt stor misnøye med manglende støtte fra allierte i USA og Israels krig mot Iran.

– Ankara er jo i Midtøsten, så jeg tror Trump kommer til å ville diskutere Iran og åpningen av Hormuzstredet. Han er jo sur fordi de allierte ikke stilte opp, sier Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité.

– Dette blir neppe et møte som redefinerer Nato eller trekker opp en ny strategi. Det som blir viktig i år, er om man klarer å vise samhold utad, på tross av at Trump dukker opp, og at man framstår som en sterk og avskrekkende allianse overfor Russland.

Blant temaene som skal diskuteres på toppmøtet er forsvarsindustri og støtte til Ukraina. I tillegg skal målet om å bruke fem prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2035 fra fjorårets Nato-toppmøte i Haag, følges opp.

– Samlet har de europeiske allierte og Canada økt sine forsvarsbudsjett, og det kommer man til å vise fram på årets møte i Ankara, sier Bundt.

Med femprosentmålet skal 3,5 prosent gå til reine forsvarsinvesteringer, og 1,5 til logistikk, totalberedskap og andre formål som støtter landenes militære evne.

De allierte landene må rapporte inn om de økte midlene til forsvar faktisk resulterer i mer materiell, personell, våpen og våpensystemer.

Dette blir neppe et møte som redefinerer Nato eller trekker opp en ny strategi.

Tror Trump vil snakke om Iran

Svalbard har aldri vært varmere i juni

Mens hetebølgen herjer i Europa med nye varmerekorder i flere land, registreres også den varmeste juni-måneden på Svalbard noensinne.

– Det er overraskende å se at juni har vært såpass varm, sier Ketil Isaksen, seniorforsker ved Meteorologisk institutt.

Siden de første målingene ble gjort på Svalbard i 1899, har det aldri blitt målt en like høy gjennomsnittstemperatur i en juni-måned som årets.

Det er stor variasjon mellom de ulike værstasjonene på Svalbard. På Svalbard Lufthavn, som ligger i Longyearbyen, var middelverdien i juni 2026 6,3 grader. Det er 0,2 grader varmere enn den tidligere varmerekorden fra 2024.


Isaksen forteller at tidlig smelting av sjøis og snø og oppvarming i bakken gjør at sola raskt får tak og varmer opp hav og land. Det fører til at temperaturene skyter i været.

I tillegg til en rekordvarm juni tror Isaksen at juli og august også kommer til å bli varme.

Fire somre på rad har Meteorologisk institutt meldt om rekordvarme på Svalbard som en konsekvens av klimaendringene. Ifølge målinger har 86,7 prosent av sommerdagene de siste fire årene ligget over den nåværende klimanormalen. Klimanormalen er gjennomsnittstemperaturen for perioden 1991 til 2020.

– Det er et varsko om at ting endrer seg raskt. At vi får, sannsynligvis, fem rekordvarme somre på rad, er veldig spesielt og viser at hele systemet er i endring. Det har skjedd et markant skifte som er veldig urovekkende.

Det er et varsko om at ting endrer seg raskt.

Historisk varm juni på Svalbard

Anne Kari Hinna

Tom Henning Bratlie

I det nordlege Colombia, der det karibiske hav rullar inn over sandstrendene, ligg byen Santa Marta. Her reiste ein delegasjon frå Noreg våren 2026 for å diskutera vegen vekk frå olje, gass og andre fossile energiformer.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen styrer i motvind. Mens klima og miljø stod høgare på dagsorden for nokre år sidan, har krigen i Ukraina og Midtausten gjort den norske olja og gassen viktigare – og jobben til norske klimaministrar vanskelegare.

Det overordna bildet er at klimagassutsleppa ikkje blir kutta så mykje ned som norske ambisjonar skulle tilseia, på Eriksens vakt.

Men at statsråden sende statssekretær Astrid Hoem til Colombia for å diskutera vegen vekk frå olja, vakte sterke reaksjonar i Energidepartementet, som forvaltar olje- og gasspolitikken.

Det seier olje- og klimaekspert Anne Karin Sæther.

– Han er ein oljevennleg klimaminister, men Eriksen sørga for at Norge deltok på Santa Marta-konferansen. Det er utruleg viktig at me signaliserer at me står ved våre internasjonale klimaforpliktingar, seier Sæther.

Ho har skrive to bøker om norsk olje- og klimapolitikk og jobbar i dag i Norsk klimastiftelse, og følger nøye med på kva statsråden får til. På toppmøtet i Colombia blei det diskutert eit vegkart vekk frå fossile energiformer, som den norske olja.

– Norge var trass alt med på vedtaket under FNs klimatoppmøte i Dubai om at verda skal bort frå kull, olje og gass. Men det var ikkje ei forventing om at me skulle vera med å dra det lasset, seier Sæther.

Minister utan makt

Ole Magnus Rapp

I midten av juni konkluderte Høyesterett med at tillatelsen til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden er ulovlig.

Samtidig som miljøbevegelsen har vunnet i gruvesaken på Vestlandet, har den òg mobilisert mot et annet gruveprosjekt: Nussirs planlagte kobbergruve i Repparfjorden like ved Hammerfest i Finnmark.

Også her har staten gitt tillatelse til å dumpe gruveavfall rett i fjorden.

I juni ble 14 ungdommer dømt til å betale bøter på til sammen 200.000 kroner for å ha å hindret gruvearbeidet. Det koster, sier Nussir-direktør Øystein Rushfeldt.

– Vi ligger nå noen uker etter planen på grunn av aksjonene. Demonstrasjonene har kostet oss millionsummer siden vi må betale entreprenørene også når de er hindret fra å jobbe, sier han.

Rushfeldt sier han har forståelse for at miljøaktivister vil verne naturen, men mener at gruveprosjektet er miljømessig forsvarlig.

– Miljøbevegelsen kan ikke på alvor mene at det er bedre at metaller industrien trenger, kommer fra gruver i utlandet. Det er cirka 600 kobbergruver i verden. Vår gruve vil ligge på topp fem, maksimalt topp ti, når det gjelder miljøvennlig drift, lite fotavtrykk og smart gruvedrift, sier han.

Nussir-sjefen forteller at mange undersøkelser ble gjort før man endte med dagens løsning, altså å dumpe overskuddsmasser på havbunnen.

Snart klart for drift

Pål Hellesnes

Dumping av gruveavfall i Førdefjorden fortsetter. Det vitner om mangel på respekt for rettssystemet, mener Naturvernforbundet

– Forurensing er forbudt uten gyldig tillatelse. Så det er forakt for både retten og lovverket når gruve- og mineralselskapet Nordic Mining fortsetter å dumpe etter Høyesteretts dom, sier leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen.

Sammen med Natur og Ungdom og Norske Lakseelver har de nå anmeldt Nordic Mining til Økokrim for ulovlig forurensing. Gulowsen sier de har sendt anmeldelsen til Økokrim, siden verken kommunen eller statsforvalteren har grepet inn.

– Vi håper politiet kan presisere overfor selskapet at forurensing uten gyldig tillatelse er forbudt, sier han.

Klassekampen har spurt Nordic Mining om hvordan de vurderer anmeldelsen og om de vil stoppe utslippene til den er behandlet. Selskapet svarte ikke før avisa gikk i trykken.

17. juni slo Høyesterett fast at utslippstillatelsen Nordic Mining har fått fra staten er ugyldig. Retten mente at:

Utslippstillatelsen ikke var tilstrekkelig begrunnet.

At reine økonomiske hensyn ikke aleine er tilstrekkelig tungtveiende hensyn til å rettferdiggjøre utslipp.

Staten bør komme på banen så fort som mulig.

– Fjorddumping er sjansespill

Frida Holsten Gullestad

Sp, Rødt og MDG vil stramme inn tilgangen på elsparkesykler

Fra St. Olavs hospital roper legene et varsko om elsparkesykkelulykker. Klassekampen skrev nylig om at det ligger an til ny rekord i antall skader i år på legevakta i Trondheim.

Det har også vært en økning i de mest alvorlige skadene, og flere med potensielt livstruende og varige mén havner hos sykehusets traumeteam. Mange av de skadde er menn mellom 20 og 40 år som ikke har brukt hjelm. 40 prosent er ruset, ifølge legene.

Trenden med flere alvorlige skader ser man også i Bergen og Oslo. I Oslo opplyser skadelegevakta at 75 prosent av dem som har skadet seg, har kjørt en leid elsparkesykkel.

– Dette er alvorlige skader som kunne vært unngått, sier Kjersti Toppe (Sp), leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

– Det er ikke lov å bruke elsparkesyklene med promille og være to på. Men jeg ser det hele tida – at folk kjører både to og tre på syklene, uten at det får konsekvenser, sier hun.

Hun mener politiet må på banen for å håndheve lovene som allerede finnes. I tillegg må det sterkere lut til: nattestengning i alle byer og lavere fart.

– Vi må ha mål om null alvorlige skadde på elsparkesykkel i Norge. For å få til dette må vi ta de reguleringene som trengs, sier Toppe.

Dette er ­alvorlige ­skader som kunne vært unngått.

– De tøffe ­mannfolka kan vi ikke regulere oss bort fra

Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlile

24. april i 2025 dumpa statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg ned i salongmøblane i Det ovale kontoret i Washington. Bodskapen dei fekk var positiv. «Flott land, flott leiar», sa Donald Trump til dei. «Eg vil gå på ski, eg elskar Noreg», la han til.

Seansen var eit utanrikspolitisk høgdepunkt for Støre-regjeringa. Noreg var blant dei fyrste som fekk audiens, og møtet gjekk heilt etter planen.

Men likevel mangla det noko – eller rettare: nokon – i den forgylte sofaen i Det ovale kontoret den formiddagen: Kor var Espen Barth Eide?

Jau, medan Støre og Stoltenberg utveksla høflegheiter med Trump, sat utanriksministeren i den tyrkiske hovudstaden Ankara. Reisa vart varsla berre dagen i førevegen. Kjelder med innsikt i saka fortel at Eide ikkje ønska å vere på andre sida av kloden då det offisielle Noreg vitja Trump.

Espen Barth Eide er på mange måtar den fødde utanriksminister: Han er son av ein folkerettsjurist og har intim kjennskap til irrgangane i dei fjernaste konfliktar. Han snakkar fleire språk og sit på eit formidabelt diplomatisk og akademisk nettverk. Samstundes skårar han lågt på sjølve grunnøvinga i norsk utanrikspolitikk: å ha eit godt forhold til USA.

Klassekampen har prata med ei rekkje sentralt plasserte kjelder som seier at Espen Barth Eide skil seg klart ut ved at han har eit dårlegare forhold til den amerikanske utanriksministeren enn det som er vanleg.

Sidan både statsminister Støre og finansminister Stoltenberg har tette band til USA, har Eide fleire gonger fått rolla som regjeringas tredje utanriksminister. Det kompliserte forholdet mellom Eide og USA har djupe historiske røter.

I 2008 sende den amerikanske ambassaden i Oslo eit notat heimover. Temaet var Espen Barth Eide, som då var statssekretær.

Eide har eit mykje meir ­solid fagleg grunnlag enn dei fleste.

Tredje­keeperen til Noreg

Ida Søraunet Wangberg

Ridvan Ademi fikk problemer med å betale regninger etter at sjefen hans bestred sykmeldinga hans.

Han fikk en slitasjeskade i armen etter lange arbeidsdager som maler, men sjefen mente han likevel kunne jobbe, på tross av legens anbefalinger. Dermed stoppet sykelønnsutbetalingene fram til Nav hadde behandlet saken.

Antallet bestridte sykmeldinger registrert hos Nav er doblet de siste årene, fra under tusen i 2020 til 2052 i fjor, viser nye tall Klassekampen har innhentet fra Nav.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng ser foreløpig ingen grunn til å endre reglene.

– Muligheten til å bestride sykmeldinger er en sikkerhetsventil arbeidsgivere bør ha. Det er viktig for å sikre at sykelønna går til dem som faktisk er sjuke. I de aller fleste tilfeller gjør de det, men i noen tilfeller er det grunn til å bestride en sykmelding, sier Ap-politikeren.

Hun påpeker at tall og anslag fra Nav viser at arbeids­giver får medhold i et stort flertall av sakene.

LO er bekymret for økningen, og vil frata arbeidsgivere muligheten til å stoppe sykepengene når de bestrider en sykmelding.

Vi trenger en sykelønnsordning med gode kontroll­mekanismer.

Mener sjefer bør kunne bestride sykmeldinger

Da mora til Ridvan Ademi lå for døden med alvorlig kreft, satt han sammen med henne på sykehuset dag og natt. Han fikk ikke sove, klarte ikke å konsentrere seg og ble sykmeldt av legen.

bestred sjefen hans sykmeldinga fordi han mente han likevel kunne jobbe

. Nav nektet å gi han sykelønn, fordi de mente det ikke var godt nok bevist i legens journalnotater at Ademi ble syk av situasjonen.

Da Olaug Bollestad var KrF-leder, ble hun selv sykmeldt etter at mannen hennes fikk hjerneblødning. Summen av jobben som partileder og oppgavene som pårørende ble for mye, og Bollestad sluttet å sove og spise. Til slutt svimte hun av.

– Det er ingen arbeidstidsregler som gjelder for pårørende. Du kan gå åtte timer på jobben, så går du hjem og så har du kanskje full jobb hjemme i tillegg, fordi du er pårørende til en som er dødssyk, sier hun til Klassekampen.

Bollestad mener man ikke skal behøve å bli sykmeldt for å kunne håndtere det å være pårørende med store omsorgsoppgaver.

– Det burde være en annen ordning for det. Du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at du ikke klarer å gå i hundre prosent jobb og samtidig pleie folk som blir dårligere og dårligere. Du blir preget, både psykisk og fysisk. Sorg og tap er ikke sykdom, men får du ikke sove, går det utover den fysiske helsa også, sier Bollestad.

Den tidligere KrF-lederen frykter flere kan bli syke av presset de står i, om det ikke legges bedre til rette for pårørende.

I dag har alle rett til velferdspermisjon på inntil 10 dager hvert år for å gi nødvendig omsorg til nær familie. Det er arbeidsgiver som avgjør om permisjonen blir gitt med eller uten lønn.

Ønsker nye regler for pårørende

Aktuelt

Den som håpar på mindre uro, har ikkje skjønt kva pride er, meiner Fri-leiar 

Kvifor bør folk gå i pridetog i Oslo i helga?

– Fordi det er mange kampar som står att, og det er mykje som er verdt å gå i tog for. Rettane til skeive er under angrep frå fleire hald, og det er ikkje alle som kjenner seg fri til å vere den dei er. Særleg tenkjer eg at det gjeld transfolk i 2026, og at det er viktig å gå i pridetog for dei.

Kva tenkjer du om dei som seier at dei gjerne skulle ha gått i pridetog, men at dei ikkje kjenner seg heime der fordi dei er usamde med Fri i nokre politiske saker? Til dømes undervisning om kjønn i skulen, eller hormonbehandling for unge transpersonar?

–Eg tenkjer at det skal vere rom for folk med ulike meiningar om det i toget. Så lenge du stiller deg bak hovudbodskapen i pride, som er at alle skal få elske den dei vil og vere den dei er. Det vil alltid vere ulike syn på ulike einskildsaker, men pridetoget skal likevel vere ei stor og brei feiring av kjærleik og mangfald.

– Pride i Oslo er jo eigd av Fri, og difor meiner nokre at det er vanskeleg å skilje dei to. Kor tett tenkjer du at pride og Fri er knytt saman?

– Eg tenkjer at det er vanskeleg å skilje dei to. Det blir som å ta LO ut av arbeidarrørsla eller ut av 1. mai. Det ville ha vore historielaust og rart. Fri er etterkommaren etter Det norske forbund av 1948 og tidlegare LLH. Pride er ei feiring av dei sigrane som har skjedd, og dei kampane som er vunne. Det er også ei vidareføring av kampen. Det er ikkje mogleg å fjerne det frå den rørsla som har stått saman om dei kampane. Samstundes er det ikkje slik at du må vere samd med Fri om alt for å gå i pridetoget.

I sosiale medium ser eg at dykk vert skulda for å leggje ein radikal kjønnsideologi til grunn for verdssynet dykkar. Kva er eigentleg Fri sitt syn på kjønn?

–Det er eit faktum at det finst folk som er transpersonar, og som til dømes ikkje identifiserer seg med det kjønnet dei vart tildelt ved fødsel. Me veit til dømes at ulike kulturar har ulike forhold til kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, og at det openbert finst fleire kjønnsidentitetar utover berre mann og kvinne. Slik er det berre.

Finst det i tillegg ei biologisk todeling som ligg i botn, og som deler menneska opp i to kjønn?

Det går alltid eit pridetog

– Tirsdag denne uka kom Riksrevisjonen med en slående rapport som konkluderer med kritikkverdig styring fra Kunnskapsdepartementet. Til tross for langvarig satsing var nesten hver tredje elev i 2022 på det laveste mestringsnivået i lesing, skriving eller regning etter ti år i grunnskolen. Hva forteller det deg?

– Det var ikke veldig overraskende med tanke på de resultatene vi har sett i de seinere åra. Vi har advart lenge mot de funnene rapporten kommer. Samtidig viser det et alvor vi er nødt til å gjøre noe med. Vi er nødt til å ta noen grunnleggende grep for å møte den utfordringen som vi står overfor akkurat nå.

– Synkende ferdighetsnivå er en internasjonal trend, forteller rapporten. Hvordan opplever lærere den trenden?

– Vi hører fra klasserom at det er et synkende konsentrasjonsspenn. Det kan være mange årsaker til det. Mange peker på digitalisering. Men jeg tror det er viktig at vi prøver å se framover på hvordan vi kan få gjort noe med den negative utviklingen.

– Er det naivt å tro man kan motvirke synkende ferdigheter når det er en del av en større internasjonal utvikling?

– Vi er nødt til å tenke oss om, og det kommer til å bli en politisk debatt, men vi i skole- og utdanningssektoren er nødt til å ta grep. Det finnes ingen enkle løsninger, selv om noen politiske partier tror det. Løsningen ligger i å gjenoppreise fellesskolen innenifra. Det må skje fra profesjon, fra forskere, fra skoleledere, fra lærere.

– Riksrevisjonen går langt i å kalle Kunnskapsdepartementets styring for «kritikkverdig». Hva synes du om det?

– Ja, jeg støtter Riksrevisjonen i kritikken. Vi har en skole og et likeverdighetsprinsippene som er under voldsomt press. Det handler om at man har delegert myndighet til kommuner og fylkeskommuner. Det er viktig at staten tar mer overordnet ansvar for de rammene som er i skolen. De må ha større kontroll på rammene og ressursene som man har til råde: Antall elever per lærer, hvem som får oppfølging, individuelt tilrettelagt opplæring og læremidler. Det er ikke lenge siden Riksrevisjonen kom med en like knusende rapport som gikk på manglende læremidler.

– Vil du ha mer konkrete krav fra departementet om hvordan penger og ressurser skal brukes i kommunene?

Man har ­nedprioritert de fagene som ikke blir målt.

Ber oss stole på læreren

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

– 1. juni publiserte Se og Hør et bilde av Marius Borg Høiby sittende i et oppblåsbart basseng sammen med to andre innsatte i Oslo fengsel. Hvorfor var dette bildet av interesse for dere?

– Vi lever av eksklusive bilder. Som jeg alltid har sagt: Tekst kan alle stjele eller sitere, men det kan man ikke med bilder. Vi har fulgt Marius-saken veldig tett helt fra start. Da vi skjønte at det eksisterte et bilde av Marius i et svømmebasseng i fengsel, jobbet vi ganske intenst for å få tak i det. Vi mener bildet har en nyhetsverdi og er av offentlighetens interesse. Snaut to måneder tidligere hadde jo forsvarerne søkt om soning med fotlenke fordi han hadde det så tøft i fengsel og var veldig isolert. Det står ikke i stil med det bildet viser.

– Få minutter etter publisering ble saken tatt ned. På bildet hadde Høiby fått seks fingre, og tatoveringene hans hadde forflyttet seg. Medieoppslag kunne fortelle at bildet var manipulert. Ta oss gjennom prosessen fra publisering til fjerning.

– Jeg har ikke så lyst å gå helt i detalj, men når vi endelig får tak i bildet, er det litt for grovt og kornete. Da prøver vi, som i mange tilfeller, å klare det opp litt. Det som skjer da, er at det blir brukt KI-verktøy til å forbedre bildet. Det skulle ikke ha skjedd, og det burde også blitt oppdaget før publisering. Jeg var ikke klar over at det var brukt KI-verktøy før bildet allerede var ute.

– Var du noen gang i tvil om bildet var ekte?

– Hvor ofte bruker Se og Hør KI-verktøy til å redigere bilder?

– Det har aldri blitt gjort før, og jeg forstår ikke hvorfor i all verden vi gjorde det. Vi har gode nok programmer som ikke er KI. Hvis vi ikke klarer å fikse småjusteringer med Photoshop og de programmene vi alltid har brukt, skal vi ikke publisere bildet. Det er mitt ansvar og min skyld at vi publiserer et KI-redigert bilde.

– Hvilke rammer har dere for hvor mye redigering som er innafor?

Innenriks

Aktuelt

Sykehjemmet i Oslo ble privatisert – 14 ansatte sluttet på ett år

Forbrukerrådets Finn Myrstad støtter et forbud mot KI-brillene til tekgiganten Meta. I mellomtida synes han brillebutikkene bør ta sin del av ansvaret.

Metas underleverandør gransket intime videoklipp fra KI-briller for å utvikle KI-verktøy, viser avsløringen til den svenske gravejournalisten Julia Lindblom.

Tror Trump vil snakke om Iran

Svalbard har aldri vært varmere i juni

Andreas Bjelland Eriksen gjer så godt han kan. Men nøkkelen til lågare klimagassutslepp fekk han aldri utdelt.

Mens miljøbevegelsen jobber for å stoppe gruvedumping i Førdefjorden, gjør selskapet Nussir seg klar for å dumpe gruveavfall i Repparfjorden.

– Fjorddumping er sjansespill

Sp, Rødt og MDG vil stramme inn tilgangen på elsparkesykler

I Espen Barth Eide har regjeringa ein utanriksminister som er skremmande dyktig – og mindre mektig enn USA trur.

Å få en sykmelding bestridt får store økonomiske konsekvenser for sykmeldte. Arbeidsminister Kjersti Stenseng mener likevel arbeidsgivere bør ha muligheten.

Ønsker nye regler for pårørende

Mot veggen

Den som håpar på mindre uro, har ikkje skjønt kva pride er, meiner Fri-leiar

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skoleelever presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll.

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

Syke­hjem­met i Oslo ble priva­tisert – 14 ansatte sluttet på ett år

Forbru­ker­rådets Finn Myrstad støtter et forbud mot KI-brillene til tekgi­ganten Meta. I mellomtida synes han brille­butikkene bør ta sin del av ansvaret.

Metas under­le­ve­randør gransket intime videoklipp fra KI-briller for å utvikle KI-verktøy, viser avslø­ringen til den svenske grave­jour­na­listen Julia Lindblom.

Tror Trump vil snakke om Iran

Svalbard har aldri vært varmere i juni

Andreas Bjelland Eriksen gjer så godt han kan. Men nøkkelen til lågare klima­gass­ut­slepp fekk han aldri utdelt.

Mens miljø­be­ve­gelsen jobber for å stoppe gruvedum­ping i Førde­fjor­den, gjør selskapet Nussir seg klar for å dumpe gruve­av­fall i Reppar­fjorden.

– Fjord­dum­ping er sjanse­spill

Sp, Rødt og MDG vil stramme inn tilgangen på elsparke­sykler

I Espen Barth Eide har regjeringa ein utanriks­mi­nister som er skremmande dyktig – og mindre mektig enn USA trur.

Å få en sykmelding bestridt får store øko­no­miske konse­kvenser for sykmeldte. Arbeids­mi­nister Kjersti Stenseng mener likevel arbeids­gi­vere bør ha muligheten.

Ønsker nye regler for pårørende

Den som håpar på mindre uro, har ikkje skjønt kva pride er, meiner Fri-leiar

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skole­ele­ver presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdan­nings­for­bundets Geir Røsvoll.

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

Sykehjemmet i Oslo ble privatisert – 14 ansatte sluttet på ett år

Forbrukerrådets Finn Myrstad støtter et forbud mot KI-brillene til tekgiganten Meta. I mellomtida synes han brillebutikkene bør ta sin del av ansvaret.

Metas underleverandør gransket intime videoklipp fra KI-briller for å utvikle KI-verktøy, viser avsløringen til den svenske gravejournalisten Julia Lindblom.

Andreas Bjelland Eriksen gjer så godt han kan. Men nøkkelen til lågare klimagassutslepp fekk han aldri utdelt.

Mens miljøbevegelsen jobber for å stoppe gruvedumping i Førdefjorden, gjør selskapet Nussir seg klar for å dumpe gruveavfall i Repparfjorden.

– Fjorddumping er sjansespill

Sp, Rødt og MDG vil stramme inn tilgangen på elsparkesykler

I Espen Barth Eide har regjeringa ein utanriksminister som er skremmande dyktig – og mindre mektig enn USA trur.

Å få en sykmelding bestridt får store økonomiske konsekvenser for sykmeldte. Arbeidsminister Kjersti Stenseng mener likevel arbeidsgivere bør ha muligheten.

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skoleelever presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll.