Pernille Ekornrud Grøndal

Ida Søraunet Wangberg

Christopher Olssøn

#fff

Situasjonen i Iran er kritisk, ifølge Maximum Support for Iran, en tenketank for iranske politiske dissidenter i eksil.

Organisasjonen vil be norske myndigheter sende nødhjelp til Iran.

– Norske myndigheter sendte humanitær bistand til både Ukraina og Syria, og det bør vi gjøre også til Iran, sier styreleder Solmaz Refling.

Sammen med kollegene jobber hun for et sekulært demokrati i Iran og ønsker seg et konstitusjonelt demokrati med den tidligere ­kronprinsen Reza Pahlavi som leder.

– Vi trenger å begynne arbeidet med å sende humanitær hjelp, både utstyr og personell, raskt, sier hun og understreker at hun vil snakke med alle interessert politikere på Stortinget.

Allerede før det Israel og USAs angrep på Iran på lørdag har Iran vært rammet av ekstrem tørke. Før jul rapporterte flere medier om den tørreste høsten i Iran på et halvt århundre. Særlig hovedstaden Teheran er rammet.

Før krigen brøt ut, har Irans president Masoud Pezeshkian hintet om at det kan bli nødvendig å evakuere byens ti millioner innbyggere på grunn av tørke.

– Det er mat- og vannmangel i Iran, og vi vet at elektrisiteten går med jevne mellomrom. Vi trenger medisiner, mat og trygghet, slik at folket Iran får oppfylt sine grunnleggende menneskerettigheter, sier Refling.

Ber om nødplanke for Iran

Anne Kari Hinna

Fagrørsla tok til gatene då Solberg-regjeringa fjerna fleire av reglane i arbeidsmiljølova i 2014.

Fleire endringar er reversert, men ein del har fått bli. Raudt ber Stortinget bli med på ei siste opprydding, og partiet vil stilla forslag om blant anna ei kraftig innstramming i gjennomsnittsberekning av arbeidstid.

– Dette er den nye forma for sosial dumping. Me har fått varsku om at dei som er mest desperat etter arbeid, blir utnytta. Dei jobbar lange skift, 10–12 timar utan overtidsbetaling, og blir ofte sendt ut av landet når dei ikkje har arbeid, seier leiar Marie Sneve Martinussen.

Leiar i Fellesforbundet Christian Justnes stadfestar at bruken har breidd om seg og helsar ein debatt velkommen.

– Ein del av praksisen knytt til gjennomsnittsberekning, er basis i sosial dumping.

Dette er uheldig for den enkelte arbeidstakar, og i tillegg bidrar det til at fastbuande arbeidstakarar som har eit liv utanfor arbeidet, blir utkonkurrert, seier Martinussen.

– Ein røyrleggar som skal henta i barnehagen, kan ikkje ha ein slik arbeidskvardag over tid.

Arbeidsgivarar skal også i framtida kunna gjennomsnittsberekna arbeidstida, men Raudt meiner at det må hovudsakleg skje etter drøfting og avtale med tillitsvalde. Partiet vil korta ned perioden for gjennomsnittsberekning frå 52 veker til 26 veker.

Eg stussar over at ein seier at det er eit problem.

Raudt vil skru til lova

Pål Hellesnes

Lara Rashid

15. februar 2003 var gatene i Oslo fylt til trengsel av en av de største politiske markeringene i nyere tid. Tusenvis samlet seg for å markere motstand mot USAs planlagte krig mot Irak. I spissen sto talsperson for Fredsinitativet Ingrid Fiskaa, som på den tida var leder av Sosialistisk Ungdom (SU).

Når USA sammen med Israel nå har gått til krig mot Iran, ser hun flere likhetstrekk.

– Krigen er basert på løgner. Det er soleklart brudd på folkeretten og handler først og fremst om å skaffe seg større kontroll i Midtøsten fra USA og Israels side, sier hun.

Irak-krigen møtte stor folkelig motstand, og Fiskaa håper det samme kan skje nå.

– Men det kommer ikke av seg selv. I forkant av Irak-krigen var det hardt arbeid fra mange over lang tid som gjorde at det ble store markeringer. Vi har et levende sivilsamfunn i Norge. Ikke bare de reindyrka fredsorganisasjonene, men fagbevegelse og en rekke andre som bør gå sammen.

I dag er Bjørnar Moxnes best kjent som tidligere Rødt-leder og mangeårig stortingsrepresentant for partiet. Men det var arbeid mot krig i Midtøsten som først vekket det politiske engasjementet på tidlig 2000-tall. Han håper også på folkelig mobilisering mot Iran-krigen.

– Det er viktig at vi nå mobiliserer mot krigen og for en verden der det er folkeretten og ikke den sterkestes rett som gjelder, sier han.

Moxnes tror utfallet av krigen vil bli en forverring for folk i regionen.

Det handler om å stå opp for sivilisasjon og folkerett.

Maner til protest mot Iran-krigen

Ole Magnus Rapp

Fraktebåten «Nordbjørn» har i årevis kjørt mellom Tromsø og Longyearbyen. Tidligere i år måtte den seks uker på verksted. Posten Norge, som er fraktansvarlig, hadde ingen alternativ løsning.

Det var uklart hvilke myndigheter som hadde ansvar for situasjonen. Flere i regjeringen mente Sysselmesteren måtte sørge for at maten kom til butikkhyllene.

I går skulle justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) besøke Svalbard for å svare på hvem som har ansvaret for matsikkerheten, men turen er avlyst.

– Vi er hundre prosent prisgitt Posten Norge, og forutsetter at de leverer varer hit – og har en backup om det skulle bli krise, sier Ronny Strømnes, administrerende direktør i Coop Svalbardbutikken.

Dette er Longyearbyens eneste matbutikk, og de kan skilte med et betydelig beredskapslager. Men i vinter stoppet leveransene opp. Charterfly ble eneste transportmetode for ferske matvarer. Strømnes takker tålmodige kunder for at situasjonen aldri utviklet seg til en krise.

– Men vi ønsker å unngå slik usikkerhet. Vi forlanger at den som har fått ansvar for å frakte varer hit, sørger for at maten kommer fram.

Strømsnes peker på Posten Norge, og mener transportøren må ha alternative løsninger om fraktebåten svikter.

I mange tiår var det statseide gruveselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani sjef i byen. Selskapet hadde også ansvar for at beboerne fikk mat. Etter hvert som byen gikk fra å være «company town» til et familiesamfunn, kom det butikk. Nå føler Svalbardbutikken på ansvaret.

Frykter mer matrot

Martine de Pierro

#000

Som følge av USA og Israels angrep på Iran har Norsk Folkehjelp stanset sitt arbeid i Libanon og Irak. Generalsekretær Raymond Johansen mener krigen må fordømmes.

– Det er tydelig at vi fra sivilsamfunnets side må greie å fordømme angrepet og måten det gjøres på, sier han samtidig som han understreker at han ikke har noe sympati for presteregimet i Iran.

– Men er det slik verden skal styres, med å se bort fra folkeretten og gå inn og bombe og ta livet av statsledere og andre, uten noen plan for hva som skal skje videre? spør han.

Han lar seg sjokkere av det han oppfatter som en lettvint måte å forholde seg til krigens realiteter på, som amerikanske myndigheter viser.

– Trump sier de «trenger 5-6-7 dager til å bombe Iran», og får det til å høres ut som dette ikke betyr humanitære lidelser. Det gjør om krig til et slags tv-spill. Vi vil fokusere på de enorme menneskelige lidelsene og skjebnene, sier han.

Norges Fredsråd er en paraplyorganisasjon for ulike norske fredsorganisasjoner. Daglig leder Charlie Dougherty understreker at alle stater må forholde seg til folkeretten.

– Vi fordømmer alle angrep som har skjedd de siste dagene. Vi må alle være tydelige på at sivilsamfunnet ikke godkjenner det som har skjedd. Norge må være en tydelig stemme mot det som skjer og eskaleringen i Midtøsten.

Dougherty sier de diskuterer om det kan bli aktuelt med demonstrasjoner eller markeringer, men at ingenting er avgjort ennå.

Norge må være en tydelig stemme mot det som skjer.

– Er det slik verden skal styres?

I fjor kom cirka 38.000 turister med de største cruiseskipene til Svalbard, men fra i år er det slutt.

– Disse skipene la igjen cirka 35 millioner kroner i fjor. Havna fikk det meste i havneavgift, og de vil merke at de største skipene uteblir, sier daglig leder Ronny Brunvoll i Visit Svalbard, som organiserer 72 reiselivsbedrifter i byen.

Svalbardmiljøloven forlanger at kun lettolje som diesel tillates i farvannene rundt Svalbard. Årsaken er frykt for havari og forurensing. Naturen er sårbar og redningsressurser er langt unna. ­Rederiene finner det ikke lønnsomt å tømme tankene for tungolje, og reingjøre dem, før de kommer til Svalbard. Derfor blir det slutt på kjempeskip.

De mindre cruiseskipene med under 500 passasjerer som benytter diesel og lettolje, fortsetter som før.

I flere år har noen av verdens største cruiseskip seilt nordover mot iskanten og Longyearbyen om sommeren. At 3000–4000 passasjerer ankommer en by med 2400 innbyggere, skaper både irritasjon og glede.

– Reiselivet vil tape omsetning på forbudet. Cruiseturister kjøpte aktiviteter, mat, drikke og suvenirer, men i overnattingsstatistikken gir det ingen utslag, sier Brunvoll.

I dag besøker justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) Longyearbyen. Besøkstall og bekymring for havneavgift er på agendaen.

2025 ble tidenes toppår i Svalbards reiseliv. I fjor utgjorde 69.000 ankomne gjester cirka 180.000 gjestedøgn på hotellene, i tillegg kommer Airbnb og campingplassen. Cruiseskipenes passasjerer inngår ikke i denne statistikken.

Cruiseskip styrer unna Svalbard

Aleksander Åsnes

Laurdag føremiddag stod fleire titals norsk-iranarar i ein sirkel på Festplassen i Bergen. Med song, dans og tilropet «javad sjah» (leve sjahen) feira dei åtaket på Iran.

Ein av deltakarane Klassekampen snakka med, er Nasser Rahbari. Han kom til Noreg i 1987, under Iran-Irak-krigen, og busette seg etter kvart i Bergen.

Rahbari er håpefull for Irans framtid og er blant dei som støttar heilhjarta opp om at Reza Pahlavi, son av Irans tidlegare sjah, Mohammed Reza Pahlavi, tek over makta i Iran i ein overgangsperiode.

– Eg vaks opp på 1970-talet og var 11–12 år då den islamske revolusjonen skjedde. Det var ein katastrofe, seier Rahbari, som i dag arbeider som IT-konsulent for Cap Gemini.

Rahbari peikar på at både økonomien og utdanningsnivået blomstra under sjahen.

– Det er godt dokumentert at den førre sjahen, Mohammed Reza Pahlavi, også slo hardt ned på politiske dissidentar med vald, bortføringar og tortur.

– Ja, sjahen var kanskje autoritær. Men samstundes fekk han styr på både økonomien og utdanningsnivået, bygde sjukehus og fekk fart på banksystemet.

Aref Naderi jobbar på Litteraturhuset i Trondheim og har bakgrunn i den kurdiske delen av Iran. Også han er glad for angrepa.

Norsk-iranarar ser håp for Iran si framtid

Brage Arctander Dingsøyr

Erfaringene fra USAs forsøk på regimeskifter i Libya, Irak og Afghanistan har ført til brei skepsis i norsk offentlighet til USA og Israels angrep på Iran.

Vebjørn Selbekk, redaktør i den kristenkonservative avisa Dagen, sier likevel han støtter angrepene på Iran.

– Verden har tidligere sett hva som kan skje hvis man ikke hindrer ekstremistnasjoner i å få atomvåpen, sier Selbekk.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un holder verden i et jerngrep med sine atomvåpen, sier Selbekk. Han mener verdenssamfunnet er forpliktet til å hindre at det samme skjer i Iran.

– Jeg er glad for at Israel og USA tar tak i det og håper at de lykkes. Egentlig gjør de en tjeneste for oss alle, sier Dagen-redaktøren.

Selbekk håper også angrepene kan gi en mulighet for regimeskifte i Iran, som han mener vil være positivt både for folk i Iran og resten av verden.

– Dette skjer måneden etter at regimet har massakrert flere titusener av egen befolkning. Irans mulighet til å bedrive statsstøttet terrorisme rundt omkring i verden vil også svekkes gjennom at landets militære slagkraft blir svekket, sier han.

Det mener han vi bør være opptatt av også i Norge.

Jeg er glad for at Israel og USA tar tak i det.

Selbekk støtter krigen

De fleste styrkene er på plass, og 9. mars går startskuddet for militærøvelsen Cold Response. 25.000 soldater fra 14 nasjoner skal øve på å avskrekke en eventuell fiende og forsvare Norge.

Ifølge pressemeldingen fra Forsvaret er årets scenario både komplekst, krevende og mer realistisk enn på lenge. På Forsvarets hjemmeside fortelles det om at øvelsen ledes fra et norsk-amerikansk hovedkvarter som etableres i Bodø.

– USA er størst etter Norge og stiller med 4000 soldater, som omfatter styrker både på land, på sjøen og i lufta, sier oversersjant Jonny Karlsen.

Han er talsmann for Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. Herfra, i en stor sal dypt inne i fjellet, skal øvelsen ledes. På topp sitter både sjef for Forsvarets operative hovedkvarter viseadmiral Rune Andersen og en amerikansk kollega med tilsvarende militær grad.

Karlsen bekrefter at tidligere vinterøvelser i nord har vært norsk-ledede, og gjennomført i samarbeid med Nato.

– Hvorfor delt ledelse denne gang, og hvorfor en fra USA?

– Det må besvares av politisk ledelse, sier Karlsen.

– Er det riktig å øve krig i Norge med en partner som sist helg gikk til angrep på et annet land?

– Slikt må også politikerne svare på. Vi gjennomfører Cold Response som planlagt, forberedelsene startet for mer enn to år siden. Vi er klar over at elementer kan endre seg underveis.

Det er et betydelig amerikansk bidrag under denne øvelsen.

Leder øvelse med USA

Høyre-topp Mahmoud Farahmand mener angrepet på Iran kan forsvares

Mahmoud Farahmand, stortingsrepresentant for Høyre, ble tatt på senga da han kikket på mobilen lørdag morgen.

På skjermen sto det at Iran, for andre gang på drøye sju måneder, var under massive bombeangrep fra Israel og USA. Bombene fortsatte å falle utover lørdagen, samt søndag formiddag.

Statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) uttalte lørdag kveld at angrepene fra USA og Iran ikke er i tråd med folkeretten. Eide avviser at angrepene kan forsvares som forebyggende.

Farahmand er ikke like kategorisk når det kommer til hvordan man skal bedømme det israelsk-amerikanske angrepet.

– Jeg enig i at en militær operasjon var nødvendig for å frata Iran atomprogrammet deres. Jeg tror heller ikke at regimet kommer til å falle uten bruk av makt, sier han.

Da avisa gikk i trykken i går, skal over 200 iranere være drept og 700 vært såret, ifølge Røde Halvmåne. 148 av disse skal være drept i et angrep mot en jenteskole nær en iransk militærbase.

Irans regime har svart med å fyre av missiler mot amerikanske baser i De forente arabiske emirater, Qatar, Jordan, Kuwait, Bahrain og Israel. Blant annet skal en missil ha truffet et luksushotell i Abu Dhabi.

– Angrepet mangler forankring i FNs-sikkerhetsråd, og flere påpeker at vilkårene for et forebyggende angrep ikke var til stede. Mener du at angrepene er legitime?

Hvis bomber skaper demo­krati, ville Midtøsten vært verdens mest stabile region.

Støtter militær inngripen i Iran

Husbanken er et sentralt virkemiddel for å få fart på utbyggingen av boliger i Norge. Gjennom boligkvalitetsordningen kan utbyggere sikre at boligkjøperne får Husbanklån og dermed bygge flere boliger med mindre risiko.

Ordningen er så populær blant utbyggerne at i 2024 var låneramma til ordningen brukt opp til påske. I fjor var den oppbrukt i vinterferien, og i år gikk den tom alt første uka i januar.

NHO Byggenæringen mener regjeringen burde signalisere at de vil øke utlånsramma til ordningen for å få fart på byggingen.

– De siste tallene viser nedgang i boligbyggingen. Det er behov for å ta grep og gjøre noe, sier direktør for næringspolitikk i NHO Byggenæringen Guro Hauge.

Regjeringen har som mål at det skal bli bygget 130.000 nye boliger innen 2030. NHO mener målet er bra, men at det følges for lite opp.

– Vi ligger ikke an til å nå målet. Regjeringen har skrytt av å ha økt rammene for Husbanken. Det har de også gjort, men målt i antall boliger er det ikke noe historisk nivå. I 2025 ble det gitt tilsagn til bygging av færre boliger enn i 2024 og langt under nivået fra 2013, sier Hauge.

Med boligkvalitetsordningen kan utbyggere søke om å få godkjent utbygginger enten som «miljøvennlige boliger» eller som «livsløpsboliger». Men boligene må oppfylle flere krav. Dersom de blir godkjent, vil de som skal kjøpe boligene få Husbanklån, med gunstig rente. Det gjør det enklere å sette i gang.

Det er behov for å ta grep og gjøre noe.

Gikk tom på ei uke

Josefine Gjerde

Oljefondets investeringer var i hardt vært i 2025. Krigen i Gaza og Israels okkupasjon på Vestbredden førte til økt press om uttrekning fra selskaper som kan knyttes til aktivitet i de okkuperte områdene.

På tampen av året satte Stortinget Oljefondets etikkråd på pause. Et utvalg skal nå se på hvordan Oljefondet skal jobbe med etiske retningslinjer framover.

Oljefondet la onsdag fram sin årlige rapport om ansvarlig forvaltning. I den redegjør fondet for etiske vurderinger knyttet til fondets ­investeringer på felt som klima, miljø og menneskerettigheter. Men rapporten speiler ikke året som har gått, mener Amnesty.

– Overordnet er jeg svært underveldet over det rapporten viser, særlig etter det ekstraordinære året vi har lagt bak oss. Det ser ut som om Oljefondet driver business as usual, sier prosjektleder ­Astri Sjoner.

Hun påpeker at menneskerettighetsfokuset i fondets arbeid er svært mangelfullt.

– At man i et år som 2025 kun har snakket om menneskerettigheter i 84 møter – under 3 prosent av møtene med selskaper – synes jeg er merkelig, sier hun.

Det samme påpeker Pål Nygaard fra Historikere for Palestina, en gruppe som har brukt mye tid på å undersøke de israelske selskapene Oljefondet har investert i.

– De sier mye som ser bra ut, men det er noen dype problemer som de ikke snakker om, sier han.

Refses for å glemme menneske­rettigheter

Aktuelt

Line Ørnes Søndergaard

– Oslo kommune endte med et netto driftsresultat på tre milliarder i fjor. Hvorfor ble det så mye høyere enn forventet?

– Vi har håpet at vi skulle klare å få kommuneøkonomien i Oslo tilbake i balanse etter to år med underskudd, og vi satte i gang en økonomisk snuoperasjon for to år siden da vi overtok makta i byen. Det var helt nødvendig. Driftskostnadene var for høye, det var drevet for dyrt, vi hadde fallende inntekter og skyhøy prisstigning. Det gikk ikke i hop, og over tid ville denne ubalansen i økonomien ført til større og større underskudd. Driftskostnadene måtte ned på et nivå som var i balanse med det inntektene våre kom til å bli. Vi måtte få Oslo kommune ut av luksusfellen. Den omstillingen ser vi at er i ferd med å lykkes.

– I budsjettet for 2026 påla dere bydelene å kutte 460 millioner kroner. Nå har dere et stort overskudd fra fjoråret i tillegg til 450 millioner i ekstra midler i 2026, etter forhandlingene om statsbudsjett. Hvorfor velger dere likevel å kutte så mye som dere gjør?

– Vi står midt i en omstilling. 2026 er også et omstillingsår, og vi ser at både ansatte og ledere jobber veldig bra med omstilling. Det vil jeg takke både ansatte og ledere i kommunen for.

– Hvor store overskudd bør kommunen drive med?

– Byrådet har vedtatt en handlingsregel med en resultatgrad på 1,5 prosent.

– Det vet vi først når årsberetningen kommer, men det ligger trolig på i underkant av 4 prosent.

– Du har sagt at det gode resultatet for 2025 betyr at dere kan gjøre kuttene på en litt mykere og mer skånsom måte. Hva betyr det?

Står på kuttene

Frida Holsten Gullestad

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for dere som driver med profesjonell lobbyvirksomhet i Kruse Larsen?

– Det er til forveksling lik mange andres arbeidsdager. Vi er på kontoret, vi har møter, vi jobber med dokumenter, vi leser oss opp på det siste fra Stortinget og forvaltning, nye lover som er under arbeid og så videre. Det er foredrag og reiser over hele landet.

– Nå diskuteres det på nytt om Stortinget skal innføre et lobbyregister. Arbeiderpartiet vurderer å stemme for, og da kan det faktisk bli flertall for det. Er det en god idé?

– Jeg har vært prinsipiell tilhenger av et lobbyregister i mer enn ti år. Vi i Kruse Larsen har hatt åpne kundelister siden vi startet for 11 år sida. Vi publiserer alle kunder vi jobber med fortløpende. Vi er for åpenhet og transparens om hvem vi jobber med. I tillegg mener jeg at staten burde kjøpe rådgivningstjenester av leverandører som har åpne kundelister. Da kunne staten ha brukt sin innkjøpsmakt til å tvinge fram mer åpenhet. Da ville mange aktører som i dag ikke har offentlige kundelister, rett og slett ikke vil ha råd til å la være.

– Du kom fra en jobb i PR-byrået First House, som har hemmelige kundelister. Hvordan var det å jobbe med hemmelige lister den gang?

– Det var interessant og spennende det også. Men for meg var det viktig da jeg startet mitt eget byrå i 2015, at vi skulle ha åpen kundeliste fra dag én.

– Hvilke fordeler har det gitt deg eller dere i de årene som har gått?

– For meg er åpenhet en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

– Hva er din definisjon av lobbyvirksomhet?

Åpenhet er en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

Spiller gjerne med åpne kort

Tom Henning Bratlie

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

– SV lå an til å støtte Rødts forslag om å frigi krafta som var reservert Equinors gassanlegg på Melk­øya. Da dere snudde i siste time, røk flertallet. I etterkant gikk du ut offentlig og kritiserte ditt eget parti for snuoperasjonen. Hvorfor var det så feil?

– Jeg er glad for at vi er enige i SV om at vi ikke vil ha vindkraftverk i Finnmark eller elektrifisering med kraft fra land. Vi vil ha gasskraftverk med karbonfangst og lagring. Så vi er enige om selve saken, men forrige uke var vi uenige om å støtte et forslag som skulle frigi den krafta som Melkøya er tildelt, fordi vi er uenige om de praktiske konsekvensene av et sånt vedtak. Jeg mener vi burde stå fast ved det vi tidligere har sagt: at Melkøya ikke skal få strøm fra land. Det vil nemlig føre til økt press for å bygge ut vindkraft i Finnmark for å dekke kraftbehovet. Derfor mente jeg det var feil å snu i denne saken.

– Og du synes at forslaget Rødt la fram, var godt nok?

– Det var mange enkeltforslag i den saken, og det ene forslaget ville ikke i seg selv løst de problemene som jeg peker på. Men grunnen til at jeg mener vi burde støttet, er fordi det var det eneste forslaget som kunne fått flertall og dermed tvinge igjennom en ny prosess og andre løsninger.

– Du har sagt at det var en udemokratisk prosess da stortingsgruppa i SV snudde. Hva var udemokratisk med gruppemøtet hvor dette ble bestemt?

– Jeg tror alle i stortingsgruppa er enige om at det var en dårlig prosess. Det skjedde på svært kort tid, og det er deler av partiet som skulle blitt tatt med på råd, men som ikke ble det.

– Hvilke deler av partiet sikter du til?

– Vi har fått sterke reaksjoner på snuoperasjonen fra flere hold i partiet. Det gjelder vårt samepolitiske råd, det gjelder store deler av Finnmark SV, og det gjelder flere SV-lag rundt omkring i landet som er uenige med flertallet i stortingsgruppa. Landsstyret burde vært involvert.

– Før dette intervjuet sa du at du ønsker å legge denne striden bak deg og se framover. Hva er din plan for SV framover?

Når kritikk fremmes anonymt, skaper det usikkerhet i partiet.

Innenriks

Aktuelt

Behovet for nødhjelp i Iran er prekært, ifølge norsk-iranske Solmaz Refling. Hun etterlyser hjelp fra norske myndigheter.

Raudt vil stramme inn arbeidsmiljølova for å hindra sosial dumping. NHO hevdar det går mot arbeidstakarars ønske.

For 20 år siden jobbet Ingrid Fiskaa (SV) hardt mot Irak-krigen. Nå ønsker hun igjen breie folkelige protester mot USAs krigføring.

Frykter mer matrot

Norsk Folkehjelp, LO og Norges Fredsråd fordømmer USA og Israels krig mot Iran. I Norges Fredsråd diskuteres demonstrasjoner.

Forbud mot tungolje gjør at noen av verdens største cruiseskip ikke lenger seiler til Svalbard.

Norskiranske Nasser Rahbari jublar for åtaket på Iran og støttar kongssonen Reza Pahlavi.

Selbekk støtter krigen

I tidligere år har Norge alene stått for ledelsen av Cold Response-øvelsen. I år ledes øvelsen i fellesskap med USA.

Høyre-topp Mahmoud Farahmand mener angrepet på Iran kan forsvares

Husbankens låneramme for utbygging av kvalitetsboliger i 2026 gikk tom allerede første uka i januar.

Refses for å glemme menneskerettigheter

Mot veggen

Oslo går med milliardoverskudd, men finansbyråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferdstjenester.

Sjeflobbyist Jan-Erik Larsen ønsker lobbyregister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

Behovet for nødhjelp i Iran er prekært, ifølge norsk-iranske Solmaz Refling. Hun etterlyser hjelp fra norske myndig­heter.

Raudt vil stramme inn arbeids­miljølova for å hindra sosial dumping. NHO hevdar det går mot arbeids­ta­karars ønske.

For 20 år siden jobbet Ingrid Fiskaa (SV) hardt mot Irak-krigen. Nå ønsker hun igjen breie folkelige protester mot USAs krigføring.

Frykter mer matrot

Norsk Folkehjelp, LO og Norges Fredsråd fordømmer USA og Israels krig mot Iran. I Norges Fredsråd diskuteres demon­stra­sjoner.

Forbud mot tungolje gjør at noen av verdens største cruiseskip ikke lenger seiler til Svalbard.

Norski­ranske Nasser Rahbari jublar for åtaket på Iran og støttar kongssonen Reza Pahlavi.

Selbekk støtter krigen

I tidligere år har Norge alene stått for ledelsen av Cold Response-øvelsen. I år ledes øvelsen i fellesskap med USA.

Høyre-topp Mahmoud Farahmand mener angrepet på Iran kan forsvares

Husbankens låneramme for utbygging av kvali­tets­bo­liger i 2026 gikk tom allerede første uka i januar.

Refses for å glemme menneske­rettigheter

Oslo går med milli­ard­over­skudd, men finans­byråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferds­tje­nester.

Sjeflob­byist Jan-Erik Larsen ønsker lobby­re­gister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.

Svarer om Melkøya-spliden: Tilliten til SV har fått seg en knekk, sier Ingrid Fiskaa

Behovet for nødhjelp i Iran er prekært, ifølge norsk-iranske Solmaz Refling. Hun etterlyser hjelp fra norske myndigheter.

Raudt vil stramme inn arbeidsmiljølova for å hindra sosial dumping. NHO hevdar det går mot arbeidstakarars ønske.

Norsk Folkehjelp, LO og Norges Fredsråd fordømmer USA og Israels krig mot Iran. I Norges Fredsråd diskuteres demonstrasjoner.

Norskiranske Nasser Rahbari jublar for åtaket på Iran og støttar kongssonen Reza Pahlavi.

Husbankens låneramme for utbygging av kvalitetsboliger i 2026 gikk tom allerede første uka i januar.

Refses for å glemme menneskerettigheter

Oslo går med milliardoverskudd, men finansbyråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferdstjenester.

Sjeflobbyist Jan-Erik Larsen ønsker lobbyregister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.