Åse Brandvold

Anniken C. Mohr

#fff

Barne- og familieminister Lene Vågslid fikk overlevert en stor og tung granskingsrapport fra utvalgsleder Camilla Bernt i går.

Over 750 sider er det grundig dokumentert at det har vært ulovlige og uetiske forhold i løpet av de 70 årene barn er blitt adoptert fra utlandet til Norge. Utvalget har gransket 12 land, som til sammen utgjør 80 prosent av de 20.300 utenlandsadopterte til Norge. Den største gruppa er fra Sør-Korea.

– Et gjennomgående funn er at norske myndigheter har gjort mangelfulle vurderinger av risiko, sa Camilla Bernt under sin presentasjon i går.

Men Bernt gjør ikke som lederen av det svenske granskingsutvalget Anna Singer og anbefaler å avvikle systemet for utenlandsadopsjon.

– Forutsatt at norske myndigheter ønsker at ordningen med private adopsjonsformidlere skal fortsette, må det utredes hvordan organisasjoner som driver adopsjonsformidling, skal innrettes organisatorisk, og adopsjonsformidlerne må i vesentlig større grad være offentlig finansiert, sa Bernt i går og la til at norske myndigheter må føre nøyere kontroll med økonomiske forhold i forbindelse med adopsjonsformidling.

På spørsmål fra Klassekampen om hvorfor hun ikke anbefalte en avvikling, svarer Bernt at det ikke var en del av deres mandat å vurdere det.

– Det er langt utenfor mandatet vårt å vurdere. Det er jo en politisk vurdering, sier Bernt.

Antall adopsjoner fra utlandet har sunket betraktelig de siste tjue årene. Fra 2024 til 2025 falt det fra 24 til 5. Det er fordi Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i fjor tok over kontrollen av alle sakene. Nå adopterer Norge bare fra Colombia.

Feller hard dom over adopsjoner

Ida Søraunet Wangberg

Maria Høy Hansen

Stadig flere syk­meldinger bestrides: – Går hardest utover de mest sår­bare

På Caritas sitt ressurssenter i Oslo gir advokatfullmektig Maria Hindahl juridisk rådgivning og bistand til innvandrere som trenger det.

Siden hun begynte der i 2023, har saker der arbeidsgivere avviser sykmeldinger blitt stadig mer vanlig blant henvendelsene de får.

– Vi opplever en økning i henvendelser om dette de siste årene, og har særlig hatt flere saker innen hotell og restaurant, sier Hindahl.

Hun forteller at de også hører om bestridelser av sykmeldinger innen bransjer som reinhold, transport og bygg.

 Ridvan Ademi, som ble sykmeldt etter å ha fått en slitasjeskade i armen etter lange dager i malerjobben

. Sjefen bestred sykmeldingen hans, og han måtte vente lenge på sykepenger fra Nav.

Antallet bestridte sykmeldinger er doblet de siste årene, viser nye tall Klassekampen har innhentet fra Nav.

Nav opplyser om at de ser flest bestridelser innen bygg og anlegg og bemanningsbransjen.

Hindahl forteller at folk de har bistått har endt opp med å måtte søke sosialhjelp når sykepengeutbetalingene har uteblitt.

Det går hardest utover de mest sårbare.

– Noen arbeidsgivere misbruker tillit aktivt

I dag skal granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner levere sin endelige utredning (NOU) til barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) etter tre års arbeid.

Liknende granskinger er gjort i våre naboland Danmark og Sverige, og andre europeiske land som Nederland og Sveits.

Også i et av avsenderlandene, Sør-Korea, er adopsjonssakene blitt gransket, som en del av en nasjonal sannhets- og forsoningskommisjon. Sør-Koreas president har gitt en offentlig beklagelse til adoptivbarna for systematiske uregelmessigheter i adopsjonsprosessen og har åpnet en ny runde med granskinger.

Den svenske utredningen anbefalte å avvikle all utenlandsadopsjon.

Adoptivmor og forfatter av «Adopsjonsoppgjøret» Kristin Molvik Botnmark forventer at det norske utvalget konkluderer med det samme som svenskene.

– Jeg forventer at utvalget har våget å se på Norge, ikke som en godtroende aktør langt unna der det skjedde, men som delaktig i adopsjonssystemet, sier hun.

Vår Benum, talsperson for Norsk-koreansk rettighetsgruppe, er enig.

– Jeg mener at utenlandsadopsjon i sin nåværende form må avvikles, sier hen.

Man kan ikke lese historien med 2026-øyne.

Forventer stans i adopsjoner fra utlandet

Frida Holsten Gullestad

Økningen i ulykker på elsparkesykkel kunne vært unngått, mener leger i Trondheim.

De siste årene har det vært en dobling i antallet som har havnet på traumeteamet ved sykehuset i Trondheim etter å ha skadet seg på elsparkesykkel.

Det tverrfaglige teamet trommes sammen for å redde pasienter med særlige alvorlige skader. Mens de i årene fram til 2024 tok imot 11 til 13 slike pasienter, havnet 21 personer der i fjor. Hittil i år har de mottatt 10 pasienter, viser ferske tall fra St. Olavs hospital.

Hvilken type skade pasientene har, kan variere, men alle har hatt en knockout mot hodet og blitt vurdert som alvorlig skadet på skadestedet. Flere har krevd kirurgi, langvarig medisinsk behandling og rehabilitering. Noen har fått hjerneskade som vil kreve livslang behandling. Nå roper legene et varsko:

– Dette føles som om ulykker som kunne vært unngått, sier Sasha Gulati, nevrokirurg og overlege ved St. Olavs hospital.

Seinest for et par uker siden opererte de en ung pasient som kom inn med skader fra elsparkesykkelulykke.

– Hodeskade som følge av elsparkesykkel er blitt en del av vår hverdag, sier Gulati.

De små hjulene og farten på elsparkesyklene gjør at styret kan tverrvende. Deretter faller man med hodet først, uten å rekke å ta seg for med hendene. Er det to på sykkelen, dobles risikoen.

Det er vanskelig ikke å bli påvirket av å se yngre pasienter med livstruende hodeskader.

Roper varsko om elsparkesykkelulykker

Brage Arctander Dingsøyr

Til helga starter Sosialistisk Ungdom (SU) sitt landsmøte med rekordmange påmeldte, der de skal velge ny leder.

Enstemmig innstilt og uten motkandidater er Sara Ude Hasle på 24 år fra Sandefjord.

Hun gjør seg klar til å legge om Tiktok-kontoen sin, der hun kaller seg «Sara glutenfri», for å ta opp kampen mot Simen Velle, Ola Svenneby og Gaute Skjervø.

– Det er ikke så mye politikk på den nå. Jeg lagde mest mat på Tiktok, egentlig. Så har leserinnlegg vært min ting lenge, men man kan jo ikke leve på det nå, forteller Hasle.

Klassekampen registrerer også at det er flere kokebøker enn marxistiske klassikere i bokhylla hjemme hos Oslo-studenten.

Selv om SU har opplevd medlemsvekst, har ikke ungdomsorganisasjonen klart å bryte gjennom i mediebildet på samme måte som Unge Høyre, FpU, AUF og KrFU.

– Vi må klare å være et tydelig motsvar til de konservative KrFU og FpU, men samtidig litt nyanserte. For det er en veldig polarisert debatt, så man må tone det litt ned.

Førdefjorden er jo et prakteksempel på at aktivisme fungerer.

Vil løfte Sosialistisk Ungdom ut av skyggen

Christopher Olssøn

Ridvan Ademi ble sykemeldt av fastlegen etter å ha fått en belastningsskade i armen som følge av lange dager på jobb som maler. Sjefen avviste sykemeldingene hans, på tross av erklæring fra legen om at han burde ha 100 prosent hvile for å ikke forverre skaden.

Torgeir Hoff Skavøy, leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) – den største gruppa i Legeforeningen – vil ikke kommentere enkeltsaker, men mener terskelen for å bestride en sykemelding burde være høy.

– Dette er et virkemiddel som bare bør brukes helt unntaksvis, sier Skavøy.

Som fastlege har han selv opplevd at arbeidsgivere har bestridt sykemeldinger han har skrevet.

– Det kan få store konsekvenser for den sykmeldte. Utbetalingene stopper opp, og saksbehandlingstida hos Nav kan være ganske lang. I verste fall kan den sykmeldte få problemer med å betale regninger, sier han.

Skavøy mener det bør det sitte langt inne hos arbeidsgiver å overprøve legens vurdering.

– Arbeidsgiver har ikke fullt innblikk i pasientens sykdomsbilde og skal heller ikke ha det, sier han.

Sjefen til Ademi mente han ikke trengte å være 100 prosent sykemeldt, men at han kunne jobbe gradert eller med tilrettelagte oppgaver, trass i legens anbefaling.

Arbeidsgiver har ikke fullt innblikk i pasientens sykdomsbilde.

Ber sjefer ha tillit til legene

Ole Magnus Rapp

Innen 2050 vil fiskeflåtens fangstvolum bli redusert med 35 prosent, sier en ekspertgruppe som er nedsatt av regjeringen. Den peker på at klimaendringene får betydelige konsekvenser for norsk fiskerinæring.

I tillegg til endringene på grunn av varmere hav vil næringen rammes av mer uvær, artene flytter på seg eller forsvinner, og nye arter kan komme inn.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mottok torsdag rapporten, og det ble presentert både dystre tall og en del lyspunkter.

«Samtidig som kjente arter kan bli redusert, vil nye høstbare bestander i våre havområder kunne oppveie for nedgangen i verdiskaping», heter det i rapporten.

Den påpeker også at økte priser på fisk som følge av klimaendringene, vil kunne motvirke tap i fangstvolum.

Styreleder Bjørn Hugo Bendiksen i Fiskarlaget Nord ivaretar interessene for fiskere i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Han har ikke tro på at konsekvensene er så alvorlige.

– Tallene ekspertgruppa kommer med, høres ut som rein gjetning. Fiskebestanden har alltid gått opp og ned, sier Bendiksen.

Han sier at når én bestand går opp, kan en annen gå ned, og fiskerne omstiller seg.

Mye tyder på at torsken tar seg opp igjen.

Spår full kollaps for fiskeriet

Jo Røed Skårderud

#000

– Hvis ikke regjeringen gjør jobben, kommer SV til å presse fram en løsning i Stortinget, sier Anne Lise Fredlund, stortingsrepresentant og boligpolitisk talsperson i SV.

Siden innføringen av norgespris på strøm i fjor, har flere kommuner klaget over at mange av beboerne i kommunale boliger i praksis ikke får ta del i ordningen. Norsk kommunalteknisk forening anslår (NKS) anslår at 30.000 kommunale boliger ikke får benyttet seg av ordningen. Det er beboerne som har felles strøm- eller fjernvarmemåler som rammes.

Fredag avdekket Klassekampen at årsaken til at regjeringen ekskluderer mange av de fattigste i Norge fra ordningen, er frykt for EU-trøbbel.

«Slik våre folk i Energidepartementet vurderer det, kan vi komme inn i noen statsstøtterettslige problemstillinger med EØS-regelverket,» sa statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap) i Energidepartementet.

De avviser blankt å endre regelverket slik at de som nå faller utenfor blir inkludert. Den ekstra strømregningen havner dermed hos beboerne, eller i noen tilfeller kommunene, som bruker av kommunalbolig-budsjett for å skjerme dem fra skyhøye strømpriser.

Regjeringens budsjettpartnere aksepterer ikke at regjeringen toer sine hender og skylder på EU.

– Regjeringen har funnet milliarder til norgespris, men klarer finne en løsning for å sikre at mange av dem som trenger det mest får støtta. Problemet her er ikke EØS, det er manglende politisk vilje, fortsetter Fredlund.

EØS-avtalen var aldri ment å detalj­s­tyre norsk politikk på denne måten.

Nekter å la EU blokkere støtte

Mange fattige får ikke Norges­pris – regjeringen skylder på EU

I oktober innførte Jonas Gahr Støres regjering Norgespris på strøm for å skjerme husholdningene fra ustabile og skyhøye strømpriser.

Så langt har nordmenn spart 15 milliarder i redusert strømregning, ifølge energiminister Terje Aasland. Samtidig har mange av de som trenger støtta mest, ikke fått ta del i ordningen.

I flere saker har Klassekampen dokumentert at beboere i kommunale boliger, som har felles energimåler, ikke får Norgespris. En energimåler måler forbruk av enten strøm eller fjernvarme. Mange kommunale boliger har felles strøm eller oppvarmingssystem og derfor felles energimåler.

Norsk kommunalteknisk forening (NKF) anslår at omtrent 30.000 kommunalboliger i praksis blir utestengt. Det tilsvarer 25 prosent av alle kommunalboliger. Beboerne det er snakk om er i stor grad folk med hjelpebehov og dårlig økonomi.

Årsaken er at regjeringen frykter at det bryter med EØS-regler.

Statssekretær i Energidepartementet Marte Haabeth Grindaker (Ap) er klar på at det aldri var intensjonen at mange i kommunale boliger skulle utestenges. Likevel vil ikke regjeringen endre regelverket slik at også disse får full støtte.

– Strøm er noe folk trenger til oppvarming i Norge og forbruket varierer med behovet. Det er en nødvendighet, ikke luksus. Det betyr at de som har dårlig økonomi er de som trenger Norgespris mest.

EU hindrer Norgespris til fattige

Torsdag overleverte en ekspertgruppe rapporten «Norge i hardt vær» til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Den undersøker de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaskiftet.

Alle vil tape på klimaendringene, slås det fast.

– Klimaendringene vil føre til både positive og negative konsekvenser. Vi må håndtere begge deler. Alle må delta i tilpasningen, alt fra enkeltpersoner, næringslivet og organisasjoner til kommuner, fylker og staten, sier Eriksen til Klassekampen.

For femten år siden konkluderte man med at fordelene og ulempene ved klimaendringene utlignet hverandre økonomisk. Nå slås det fast at det vil koste samfunnet, selv om det ikke spesifiseres i kroner.

– Samtidig er det viktig å merke seg at Norge er bedre rustet for klimaendringer enn de fleste andre land, sier han.

Vannkrafta kan ha gode dager foran seg. Magasinene fylles opp av regn vinterstid, og kraftetterspørselen vil øke. Men bransjen kan også rammes av ekstremvær, med økte kostnader til reparasjon.

Norsk havbruk vil både tape og vinne på miljøendringene. Sjøen blir varmere, og det vil påvirke laksen negativt. Det kan også føre til mer lakselus og sykdommer. Men samtidig vil etterspørselen etter laks trolig øke globalt, og prisene vil derfor stige.

Norske husholdninger preges mest av endringene. Ekspertene forventer at årlige skader på private bygg på grunn av skred, flom og storm vil øke med 32 prosent sammenliknet med «gamle dager». Utvalget mener derfor boligverdien kan gå ned. I tillegg kan verdifulle områder gå tapt ved havnivåstigning.

Vått og varmt og turister overalt

Som maler i byggebransjen har Ridvan Ademi opplevd at 

arbeidsgiver har forsøkt å overprøve fastlegen hans ved å bestride sykemeldinger to ganger

Nye tall fra Nav viser en dobling i antall bestridte sykemeldinger siden 2020. Bransjene de ser flest saker i, er i bygg og anlegg og bemanning.

Harald Braathen er leder i Bygningsarbeidernes fagforening i Oslo, som er en del av Fellesforbundet. Han sier de får mange henvendelser om bestridelse av sykmelding, og han tror i tillegg at mange saker aldri når verken deres eller Navs bord.

– Jeg tror det er store mørketall fordi folk ikke tør å si ifra. Det er nok en del som bare godtar at det er sånn, og frykter at om de prøver seg på noe, så ryker jobben også, sier han.

Nav registrerte i fjor rundt 2000 bestridelser av sykemeldinger. Men resultater fra YS Arbeidslivsbarometer kan tyde på at omfanget er større.

I undersøkelsen for 2025, der 2800 respondenter har svart, oppgir 8 prosent at arbeidsgiver har stilt spørsmål ved eller bestridt en sykmelding fra lege de siste 12 månedene. Blant dem som har hatt sykefravær på over sju dager det siste året, svarer 17 prosent at arbeidsgiver har tvilt på sykmeldingen.

Tar man bort de som svarer at dette ikke er relevant, oppgir 22 prosent av 136 respondenter innen bygg og anlegg at arbeidsgiver har stilt spørsmål ved eller bestridt sykmelding det siste året.

Når arbeidsgiver bestrider en sykmelding, ser Nav på det som et forhold mellom arbeidsgiver og den ansatte fram til den ansatte eventuelt søker Nav om forskuttering av sykepenger.

Folk er redde for at det kan føre til represalier.

Frykter store mørketall

Josefine Gjerde

Etter Gaute Skjervø annonserte at han skulle gi seg som AUF-leder forrige uke, kunne Klassekampen rapportere at striden om å overta sto mellom to personer:

Internasjonal leder Fawzi Abdirashid Warsame (27)

Men nå har nåværende nestleder Nimrah Ramzan trukket seg fra kampen om ledervervet.

«Jeg tar ikke gjenvalg til ledelsen i AUF», skriver Ramzan i et innlegg på Facebook.

Dermed står Warsame aleine igjen som kandidat til det mektige vervet, selv om landsmøtet først samles i oktober.

Som leder i AUF troner en ikke bare øverst hos ungdomsorganisasjonen med over tretten tusen medlemmer, men får også plass i Arbeiderpartiets mektige sentralstyre i en tid der partiet styrer landet.

Verken Ramzan eller Warsame ønsker å la seg intervjue av Klassekampen.

Så er det ingen ­hemmelighet at jeg var topp motivert for å ta over ledertrøya etter Gaute.

Toppkandidat trekker seg fra lederstrid i AUF

Aktuelt

Sol Simona Nag

– Tirsdag denne uka kom Riksrevisjonen med en slående rapport som konkluderer med kritikkverdig styring fra Kunnskapsdepartementet. Til tross for langvarig satsing var nesten hver tredje elev i 2022 på det laveste mestringsnivået i lesing, skriving eller regning etter ti år i grunnskolen. Hva forteller det deg?

– Det var ikke veldig overraskende med tanke på de resultatene vi har sett i de seinere åra. Vi har advart lenge mot de funnene rapporten kommer. Samtidig viser det et alvor vi er nødt til å gjøre noe med. Vi er nødt til å ta noen grunnleggende grep for å møte den utfordringen som vi står overfor akkurat nå.

– Synkende ferdighetsnivå er en internasjonal trend, forteller rapporten. Hvordan opplever lærere den trenden?

– Vi hører fra klasserom at det er et synkende konsentrasjonsspenn. Det kan være mange årsaker til det. Mange peker på digitalisering. Men jeg tror det er viktig at vi prøver å se framover på hvordan vi kan få gjort noe med den negative utviklingen.

– Er det naivt å tro man kan motvirke synkende ferdigheter når det er en del av en større internasjonal utvikling?

– Vi er nødt til å tenke oss om, og det kommer til å bli en politisk debatt, men vi i skole- og utdanningssektoren er nødt til å ta grep. Det finnes ingen enkle løsninger, selv om noen politiske partier tror det. Løsningen ligger i å gjenoppreise fellesskolen innenifra. Det må skje fra profesjon, fra forskere, fra skoleledere, fra lærere.

– Riksrevisjonen går langt i å kalle Kunnskapsdepartementets styring for «kritikkverdig». Hva synes du om det?

– Ja, jeg støtter Riksrevisjonen i kritikken. Vi har en skole og et likeverdighetsprinsippene som er under voldsomt press. Det handler om at man har delegert myndighet til kommuner og fylkeskommuner. Det er viktig at staten tar mer overordnet ansvar for de rammene som er i skolen. De må ha større kontroll på rammene og ressursene som man har til råde: Antall elever per lærer, hvem som får oppfølging, individuelt tilrettelagt opplæring og læremidler. Det er ikke lenge siden Riksrevisjonen kom med en like knusende rapport som gikk på manglende læremidler.

– Vil du ha mer konkrete krav fra departementet om hvordan penger og ressurser skal brukes i kommunene?

Man har ­nedprioritert de fagene som ikke blir målt.

Ber oss stole på læreren

Tom Henning Bratlie

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

– 1. juni publiserte Se og Hør et bilde av Marius Borg Høiby sittende i et oppblåsbart basseng sammen med to andre innsatte i Oslo fengsel. Hvorfor var dette bildet av interesse for dere?

– Vi lever av eksklusive bilder. Som jeg alltid har sagt: Tekst kan alle stjele eller sitere, men det kan man ikke med bilder. Vi har fulgt Marius-saken veldig tett helt fra start. Da vi skjønte at det eksisterte et bilde av Marius i et svømmebasseng i fengsel, jobbet vi ganske intenst for å få tak i det. Vi mener bildet har en nyhetsverdi og er av offentlighetens interesse. Snaut to måneder tidligere hadde jo forsvarerne søkt om soning med fotlenke fordi han hadde det så tøft i fengsel og var veldig isolert. Det står ikke i stil med det bildet viser.

– Få minutter etter publisering ble saken tatt ned. På bildet hadde Høiby fått seks fingre, og tatoveringene hans hadde forflyttet seg. Medieoppslag kunne fortelle at bildet var manipulert. Ta oss gjennom prosessen fra publisering til fjerning.

– Jeg har ikke så lyst å gå helt i detalj, men når vi endelig får tak i bildet, er det litt for grovt og kornete. Da prøver vi, som i mange tilfeller, å klare det opp litt. Det som skjer da, er at det blir brukt KI-verktøy til å forbedre bildet. Det skulle ikke ha skjedd, og det burde også blitt oppdaget før publisering. Jeg var ikke klar over at det var brukt KI-verktøy før bildet allerede var ute.

– Var du noen gang i tvil om bildet var ekte?

– Hvor ofte bruker Se og Hør KI-verktøy til å redigere bilder?

– Det har aldri blitt gjort før, og jeg forstår ikke hvorfor i all verden vi gjorde det. Vi har gode nok programmer som ikke er KI. Hvis vi ikke klarer å fikse småjusteringer med Photoshop og de programmene vi alltid har brukt, skal vi ikke publisere bildet. Det er mitt ansvar og min skyld at vi publiserer et KI-redigert bilde.

– Hvilke rammer har dere for hvor mye redigering som er innafor?

Nå: Se og Hør-sjefen snakker ut om bildetabben

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

– De to siste ukene har du på Instagram-kontoen Ikkestresse hengt ut folk som har skrevet nedsettende kommentarer om andre på internett. Du har ringt dem og lagt ut samtalene til over 60.000 følgere. Hvorfor har du tenkt at det var riktig?

– Det er de uteblivende konsekvensene som er den store motivasjonen. Det har vært fritt fram på internett, og det er det fremdeles. Det er helt ville vesten, og det er ingen som tar tak. Veldig mye av det er jo straffbare ytringer.

– Du har også hengt ut en mindreårig. Hva slags grenser har du operert med?

– I utgangspunktet har jeg ikke noe ønske om å henge ut mindreårige. Jeg gjorde en bakgrunnssjekk på vedkommende og fant mye som tyder på at han var over 18 år. Personen kjørte bil, drakk sprit og røykte sigaretter åpent på sosiale medier.

– Men du tok ikke ned videoen når du ble informert om det.

– Nei, det gjorde jeg ikke. Det handler om den situasjonen som oppsto med vedkommende, der hele familien begynte å trakassere meg. Der var jeg tydelig på at han måtte unnskylde kommentaren før jeg slettet videoen.

– Du har sagt du ønsker at folk skal føle frykt for å skrive hets på internett, fordi det er en sjanse for at du henger dem ut. Er det ikke mer bærekraftige måter å hindre hets på?

– Jeg tror ikke den er så bærekraftig. Jeg tror den er litt midlertidig. Det var en som har trakassert meg på nettet i over et år nå, som la ut en video som en slags kritikk mot meg, om at nå er folk redd for å si det de mener i kommentarfeltene. Når han sier «hva de mener», så er det jo rasisme. Det synes jeg er helt fantastisk å høre, at folk er redde for å skrive det. Det kan være folk som vanligvis skriver hatytringer, som vegrer seg og tenker de kanskje kan bli ringt. Men når du stiller spørsmålet sånn, om det er mer bærekraftig, må jeg svare nei, det er det jo ikke. På kort sikt kan det virke ganske effektivt. Antirasisme har vi holdt på med i ganske mange år nå. Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer. Det blir jo bare mer og mer rasisme, er min opplevelse av å lese på internett.

Innenriks

Aktuelt

Regjeringens granskingsutvalg fant ulovlige og uetiske forhold i norsk utenlandsadopsjon, men vil ikke avvikle ordningen. Det skuffer Sofie C. Valoyes Flores, som ble adoptert fra Colombia.

Stadig flere sykmeldinger bestrides: – Går hardest utover de mest sårbare

Granskingsutvalget for adopsjonssaker legger fram sin rapport i dag. Da Sverige la fram en liknende rapport i fjor, anbefalte den avvikling av all utenlandsadopsjon.

Roper varsko om elsparkesykkelulykker

Sara Ude Hasle (24) er klar til å ta over som leder i Sosialistisk Ungdom. Med Tiktok og aktivisme skal hun gjøre SU mer synlig.

Torgeir Hoff Skavøy i Legeforeningen mener arbeidsgivere bør ha høy terskel for å bestride sykemeldinger.

Klimaendringene vil føre til et fall i norsk fiske med 35 prosent fram mot 2050, spår regjeringens ekspertgruppe.

Nekter å la EU blokkere støtte

Mange fattige får ikke Norgespris – regjeringen skylder på EU

Selv om noen næringer tjener på klimaendringene, er alle tapere i det store bildet, slår en ny rapport fast.

Fagforeningsleder tror mange saker om bestridelse av sykemelding aldri kommer verken til dem eller Nav – fordi ansatte ikke tør å si ifra.

Toppkandidat trekker seg fra lederstrid i AUF

Mot veggen

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skoleelever presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll.

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

Regje­ringens grans­kings­utvalg fant ulovlige og uetiske forhold i norsk utenlands­adop­sjon, men vil ikke avvikle ordningen. Det skuffer Sofie C. Valoyes Flores, som ble adoptert fra Colombia.

Stadig flere syk­meldinger bestrides: – Går hardest utover de mest sår­bare

Grans­kings­ut­valget for adopsjons­saker legger fram sin rapport i dag. Da Sverige la fram en liknende rapport i fjor, anbefalte den avvikling av all utenlands­adop­sjon.

Roper varsko om elsparke­syk­kel­ulykker

Sara Ude Hasle (24) er klar til å ta over som leder i Sosia­listisk Ungdom. Med Tiktok og aktivisme skal hun gjøre SU mer synlig.

Torgeir Hoff Skavøy i Legefor­eningen mener arbeids­gi­vere bør ha høy terskel for å bestride sykemel­dinger.

Klima­end­rin­gene vil føre til et fall i norsk fiske med 35 prosent fram mot 2050, spår regje­ringens ekspert­gruppe.

Nekter å la EU blokkere støtte

Mange fattige får ikke Norges­pris – regje­ringen skylder på EU

Selv om noen næringer tjener på klima­end­rin­gene, er alle tapere i det store bildet, slår en ny rapport fast.

Fagfor­enings­leder tror mange saker om bestri­delse av syke­mel­ding aldri kommer verken til dem eller Nav – fordi ansatte ikke tør å si ifra.

Toppkan­didat trekker seg fra lederstrid i AUF

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skole­ele­ver presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdan­nings­for­bundets Geir Røsvoll.

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antira­sistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

Regjeringens granskingsutvalg fant ulovlige og uetiske forhold i norsk utenlandsadopsjon, men vil ikke avvikle ordningen. Det skuffer Sofie C. Valoyes Flores, som ble adoptert fra Colombia.

Stadig flere sykmeldinger bestrides: – Går hardest utover de mest sårbare

Granskingsutvalget for adopsjonssaker legger fram sin rapport i dag. Da Sverige la fram en liknende rapport i fjor, anbefalte den avvikling av all utenlandsadopsjon.

Roper varsko om elsparkesykkelulykker

Sara Ude Hasle (24) er klar til å ta over som leder i Sosialistisk Ungdom. Med Tiktok og aktivisme skal hun gjøre SU mer synlig.

Torgeir Hoff Skavøy i Legeforeningen mener arbeidsgivere bør ha høy terskel for å bestride sykemeldinger.

Klimaendringene vil føre til et fall i norsk fiske med 35 prosent fram mot 2050, spår regjeringens ekspertgruppe.

Mange fattige får ikke Norgespris – regjeringen skylder på EU

Selv om noen næringer tjener på klimaendringene, er alle tapere i det store bildet, slår en ny rapport fast.

Fagforeningsleder tror mange saker om bestridelse av sykemelding aldri kommer verken til dem eller Nav – fordi ansatte ikke tør å si ifra.

Toppkandidat trekker seg fra lederstrid i AUF

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skoleelever presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll.

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer