Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

Anniken C. Mohr

#fff

#000

De tre millionær- og milliardærfinansierte aksjonsgruppene Fellesaksjonen, Aksjon for norsk eierskap og Aksjon borgerlig valgseier har bombardert valgkampen med historier om formuesskatten.

Det gjennomgående poenget i eksemplene er at skatten er urettferdig, ødeleggende og en straff for norske gründere og bedriftseiere.

Nei, sier mannen bak nettsida «Fakta om formuesskatt». Asle Olsen er ingeniør i oljeindustrien og SV-medlem. Han har gått gjennom skatte- og regnskapstallene til en lang rekke av bedriftseierne som har deltatt i aksjonsgruppenes kampanje mot formuesskatten.

– Trenden er tydelig på at de aller fleste tar ut betydelig mer i utbytte enn det som trengs for å betale formuesskatten, sier han og fortsetter:

– Så ser ikke jeg på hva de gjør med pengene etterpå. Noe går til investering, noe til privat forbruk og noe til formuesskatt. Men det er ikke viktig for våre funn.

– Det forteller at ideen om at formuesskatten er et problem for disse bedriftene, er rett og slett feil. Det er ikke bare overdrevet – det er feil for de aller fleste eksemplene.

Ideen om at formuesskatten er et problem for disse bedriftene, er rett og slett feil.

Jakter skattefakta

Ole Magnus Rapp

Norge skal bruke 5 prosent av bruttonasjonalprodukt på Forsvaret. Mye av dette går til kuler og krutt, men 1,5 prosent skal være nødvendig infrastruktur og investeringer i forsvarsindustrien.

– En forlengelse av Nord-Norgebanen må inngå som en del av vår forsvarssatsing. Dette er i tillegg en viktig nordområdesatsing, sier Pål Julius Skogholt, førstekandidat for SV i Troms.

En jernbane nordover vil skape enorme vekstmuligheter innen en rekke næringer, understreker han.

– Byggingen må starte nå. Vårt forslag er å bygge jernbane mellom Narvik, som har Ofotbanen til Sverige, og til Tromsø. Med et sidespor til Harstad, sier Skogholt, som mener dette bør være første ledd i en mer omfattende utbygging, som på sikt binder landet sammen helt til Øst-Finnmark.

Ifølge Skogholt vil jernbanen gi store utslag for næringslivet, for eksempel ved å sikre at sjømatnæringen får sendt sine produkter raskt og trygt til markedet.

Fra fagmilitært hold er rådet å knytte Narvik sammen med de store forsvarskommunene i Indre Troms med en jernbane.

Norges rolle i Nato er å være transittland for materiell som skal østover, med utgangspunkt i flere havner fra Trondheim til Alta. Her vil Narvik få en sentral rolle.

Kostnadene fra Narvik til Tromsø er beregnet til cirka 120 milliarder kroner. Strekningen Fauske til Tromsø vil komme på rundt 310 milliarder, eller 1,5 prosent av Oljefondet som flere politikere påpeker.

Først må ­regionen få veier som er farbare om vinteren.

Ber om bånn gass i nord

Jonas Henmo

Rikke Løe Hovdal

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.

Det begynner å strømme folk inn i den lille baren i Sandnes, en 20 minutters kjøretur unna Stavanger sentrum. De er her for to ting: å høre på Mímir Kristjánsson snakke om forskjeller – og delta i pubkvissen han skal arrangere etterpå.

Det er kun et par uker til valget, og dette er hverdagskost for politikerne som kjemper om stortingsplass.

For Kristjánsson ser det lyst ut. Den siste lokale målingen fra Amedia viste en oppslutning på 6,4 prosent til Rødt i Rogaland, mens supermålingen til NRK målte dem til 5,7 prosent. Med sånne tall vil Kristjánsson komme inn på direktemandat og få fire nye år på Stortinget.

Vi skal ikke veldig mange år tilbake i tid før oppslutningen til Rødt (da RV) lå godt under én prosent her i oljefylket.

Ved siden av Kristjánsson sitter en som har mindre å smile av: SVs Ingrid Fiskaa. For mens Rødt fortsetter å vokse, peker pilene motsatt vei for SV. På de samme målingene får SV 4,1 og 4,9 prosent. Skulle det blitt valgresultatet, ville Fiskaa røket ut av Stortinget.

Nasjonalt er bildet det samme: SV – partiet som søker regjeringsmakt og har forhandlet statsbudsjett med Støre-regjeringen denne perioden – har plutselig tilnærmet lik oppslutning som de revolusjonære bråkmakerne til venstre for seg.

Vokser Kristjánsson på bekostning av Fiskaa? Og hadde det ikke vært bedre om de bare slo seg sammen til ett stort parti?

– Nei, sier Fiskaa og Kristjánsson i kor.

To nyanser av rødt

Jo Røed Skårderud

Radikaliserte med voldspotensiale blir stadig yngre, advarer både forskere og politiet

I helga ble Tamima Nibras Juhar drept mens hun var på jobb ved et privat botreningstiltak tilknyttet barnevernet. En 18 år gammel mann er siktet for drapet, og siktelsen er utvidet med terrorhensikt.

Siktede har gitt uttrykk for høyreekstreme holdninger til politiet og sagt at planen var å begå ytterligere terror mot en ikke navngitt moské.

Det politisk motiverte angrepet, og den siktedes alder, er del av en nyere utvikling, forteller Siv Sørensen, spesialrådgiver kontraterroravdeling i PST.

– Vi har de siste årene sett tegn til at de som radikaliseres, blir yngre, og at radikaliseringen skjer fortere, sier hun, og kopler utviklingen til at unge bruker stadig mer tid på sosiale medier og digitale plattformer.

– Ungdommene våre er blitt digitale. Ekstreme grupper og terrororganisasjoner har i mye større grad begynt å bruke sosiale medier til rekruttering og propaganda, sier Sørensen.

– Hvilke plattformer er dere mest bekymra for?

– Det er flere plattformer, men Tiktok står i en særstilling. Tiktok er kjent for å ha veldig aggressive algoritmer. Vi opplever det som en radikaliseringsportal. Og så ser vi at det kan være lenker fra åpne plattformer som Tiktok til mer lukkede plattformer hvor ekstremismen er mer åpen, sier Sørensen.

Filter nyheter er blant dem som har omtalt at den siktedes radikalisering startet allerede for et par år siden.

Vi opplever Tiktok som en radikaliserings­portal.

Vanskelig å avdekke voldsmenn

Lara Rashid

Jens advarer om prissjokk for foreldre dersom Høyre kommer til makta

I en barnehage på Nesodden i Akershus står Jonas (3) lent mot gjerdet og venter på å bli henta. I dag er det ikke bare mamma Ingrid Oalann Pedersen som skal hente, men også finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Hvis Høyre kommer til makta, vil barnehageregningen til familien bli dyrere. Høyre vil imidlertid ikke svare på akkurat hvor mye den regningen vil øke. Det mener Stoltenberg er uryddig.

– Jeg mener det er helt på sin plass å si hvor mye de planlegger å øke barnehageprisene. I det siste statsbudsjettet Solberg-regjeringen la fram, i 2021, var barnehageprisen på 3315 kroner i måneden for ett barn, sier han.

Jonas ble født i 2021, samme år som Jonas Gahr Støre ble statsminister. Siden da har barnehageprisen gått fra å koste 3230 kroner til å koste 1200 kroner fra 1. august i år.

I Finnmark og Nord-Troms er prisene nede i 0 kroner, mens i andre distriktskommuner koster det 700 kroner.

– Vi mener billigere barnehage er viktig for barnefamilienes økonomi, særlig i en tid der alt blir dyrere. I tillegg er barnehage bra for barna, det gir foreldre mulighet til å jobbe eller ta utdanning, og det styrker norsk økonomi når flere er i arbeid, sier Stoltenberg.

Selv om Høyre har åpnet for å øke barnehageprisene, har Erna Solberg forsikret at dette skal kompenseres med økt barnetrygd. Den forklaringen mener Stoltenberg ikke holder.

– Jeg mener det har stor betydning om støtta kommer som økt barnetrygd eller lavere barnehagepris. Jo dyrere barnehagen er, jo mer koster det å være i jobb. Vi vet at mange mødre i innvandrerfamilier velger å bli hjemme for å unngå barnehageutgifter.

Jonas (3) ble henta av Jens

Gründeren mener hun blir skjøvet ut av Norge: Har blitt statsstøttet med ti millioner 

Kristin Omholt-Jensen står ved tusjtavla i de, ifølge henne selv, altfor dyre lokalene til selskapet Maritime Optima i Vika i Oslo.

Hun har takket ja til et intervju med Klassekampen om sitt engasjement mot formuesskatten og hvordan den slår ut for henne. Men ved tavla på kontoret tar hun entusiastisk regien.

– Det jeg er lei meg for, er den veldig polariserte skattedebatten i Norge. Det synes jeg er litt tullete, sier hun etter å ha snakket om norsk verdiskaping en stund.

– Vi står og skyter på hverandre med ganske dumme argumenter på begge sider. Den debatten skjønner jeg faktisk ikke.

For Omholt-Jensen har stilt opp både i kampanjefilm for Fellesaksjonen og på et arrangement i regi av Aksjon for norsk eierskap 26. juni i år.

Mener hun blir skjøvet ut av Norge

Frida Holsten Gullestad

Framtida til Kristelig Folkeparti (KrF) lå blant unge, konservative menn, erklærte parti­leder Dag Inge Ulstein til Klassekampen før jul i fjor.

Siden den gang har han tatt partiet i en mer verdikonservativ retning, og nå er KrF over sperregrensa på flere målinger i innspurten til høstens stortingsvalg – med et gjennomsnitt på 4,6 prosent på nasjonale målinger i august, ifølge nettstedet Poll of polls.

Sebastian Jamt (17) er blant partiets nyfrelste.

– Jeg har ikke engasjert meg i et parti før denne sommeren. Jeg meldte meg inn i KrFU på en kristen familiefestival vi var på. De sto på stand der, og jeg ble overbevist, sier han.

Jamt er ikke aleine. På Kristen videregående skole Trøndelag, der han er elev, stemte 14 prosent av elevene på KrF ved forrige skolevalg. Det står i sterk kontrast til resultatet ved de andre skolene i fylket, der partiet lå på 1,4 prosent.

– Hvorfor tror dere ti ganger så mange elever stemte KrF her på skolen i 2023, sammenliknet med andre skoler i Trøndelag?

– Jeg søkte meg hit på grunn av skolens kristne verdier, sier Jamt.

Skolevalgene varsler ofte generelle trender ellers i samfunnet. Fredag denne uka skal Jamt og skolekameratene gå til stemmeurnene.

Hele kompis­gjengen gir blanke og sier at de skal stemme Frp bare fordi det står i kommentarfeltet på Tiktok.

Kaster seg på høyrebølgen i skolegården

Pernille Ekornrud Grøndal

Barnevernsansatte Tamima (34) var aleine på jobb den natta hun ble drept. Det er ikke uvanlig, ifølge fagforeningsleder.

Natt til søndag ble 34 år gamle Tamima Nibras Juhar drept da hun var på nattevakt på en ettervernsinstitusjon til Gemt, tilbyder av barnevernstjenester, på Kampen i Oslo.

Hun var da eneste ansatte på jobb med brukeren, en 18 år gammel mann, som ble pågrepet og siktet for drapet. PST har bekreftet overfor mediene at Juhar var muslim, og at siktede tidligere har ytret høyreekstreme holdninger. Siktelsen ble i går utvidet til drap med terrorhensikt, og 18-åringen ble begjært varetektsfengslet i fire uker.

Drapet har skapt sjokk, vantro og sorg blant de som kjente Juhar.

– Vi er oppriktig knuste og sjokkerte. Det er ingen mening med dette for oss.

Det sier Inger Sønderland, i dag daglig leder av Sex og samfunn, men tidligere kollega av Juhar. I går var hun på åstedet på Kampen for å vise respekt.

Sønderland beskriver Juhar som kunnskapsrik og empatisk.

– Hun hadde veldig mye kjærlighet å gi og fikk mye tilbake – og var veldig kunnskapsrik, noe hun brukte i alle situasjoner til å lære og bygge seg opp, sier Sønderland.

Sønderland kjente Juhar fra da hun ble ansatt som erfaringskonsulent i Ung Arena, et tilbud for barn og unge.

Planlegger minnestund

«Enten måtte jeg låne eller så måtte jeg selge meg ned i bedriften. Jeg har jo trua på framtida, så vi valgte å låne. Og da er det ikke bare å komme hjem til kjerringa og si at vi må låne 5 millioner for jeg skal betale formuesskatt.»

Overhalla Betong-gründer Arnt Ove Amdal gikk til banken og lånte millionene, forteller han i en kampanjefilm i regi av Fellesaksjonen der han går hardt ut mot formuesskatten.

Klassekampen har sett nærmere på tallene til betong-gründeren, som i 2022 betalte 440.500 kroner i formuesskatt.

– Du oppgir i filmen at du lånte fem millioner for å betale …

– Det var jo litt mye, avbryter Amdal, før han fortsetter:

– Jeg har ikke tatt ut noe siden 2019. Så jeg har brukt av firmaets midler til å betale skatten fra 2019, 2020 og 2021.

– Så du tok opp såpass mye fordi du skulle betale formuesskatt for flere år?

Jeg sier også at jeg ikke har så mye formues­skatt, men etter hvert som du tjener penger, så blir det jo mer formuesskatt.

Gründer skrøt på seg millionskatt

Varaordfører Jan Martin Rishaug i Alta ber parti­ledelsen i Senterpartiet om å komme seg tilbake i ­regjeringskontorene sporenstreks, om det blir rødgrønt flertall.

Han mener det bare er en fordel om SV også blir med i en Ap-ledet regjering.

– Vi vil være med, og Trygve Slagsvold Vedum bør bli kommunalminister. Dessuten må vi få fiskeriministeren, sier Rishaug.

Klassekampen møter den frittalende Sp-politikeren sammen med fylkestingsrepresentant Ronny Berg og Liv Unni Opgård, som er leder i Senterkvinnene i Finnmark.

Rishaug får mye av æren for å ha bygd opp Senterpartiet i Finnmark. 2017-valget, da Geir Adelsten Iversen ble valgt inn på direktemandat, ble Sps definitive gjennombrudd i fylket. I 2021-valget fikk Sp smått sensasjonelle 18,4 prosent av stemmene i Finnmark, kun slått av Arbeiderpartiet.

Så gikk partiet i regjering med nettopp Ap, og nedturen begynte.

I dag er Sp dypt splittet i Finnmark. Alta Sp, det største partilaget i Finnmark, støtter ikke valglista som ble vedtatt i Finnmark, der Iversen stadig er listetopp. Faktisk er ingen fra Alta representert på ­Sp-lista i landets nordligste fylke.

Sentralt i striden står kampen om å bygge nytt sykehus i Alta. Heller ikke i denne stortingsperioden er det blitt noe av planene om Alta-sykehuset.

Stikkordene for Sps dramatiske fall er Melkøya og sykehus.

Sp i nord vil styre med SV

Pål Hellesnes

30.000 fattige er i jobb. – Det må være lettere å leve av lønna, sier SVs Marian Hussein

Dersom man ikke har nok penger til å betale for helt grunnleggende behov, som bolig og mat, kan man få økonomisk sosialhjelp. I alt mottok 166.418 personer sosialhjelp i 2024, og tallet har økt betydelig de siste årene.

I debatten om sosialhjelp fokuseres det ofte på flyktninger eller personer med ulike sosiale problemer, som rus eller alvorlige helseutfordringer. Men offentlig statistikk viser at en annen gruppe også er i vekst: Folk som er i jobb, men fortsatt ikke kan betale regningene sine.

I 2024 var det ifølge Statistisk sentralbyrå i alt 30.333 personer som hadde jobb, men også måtte søke om sosialhjelp. Hele 15.115 av disse jobbet heltid. 2987 personer var «langtidstilfeller med heltidsjobb».

SV-nestleder Marian Hussein mener tallene viser at Norge ikke er den «sosialdemokratiske drømmen» mange tror vi er.

– Sosialhjelp får du når det ikke finnes andre muligheter. Her er det folk som gjør alt de kan for å ta vare på seg og sine, men markedet får herje for fritt. Det er politikken som har sviktet, sier hun.

Husseins svar på tallene er at det må tas politiske grep i arbeidslivet, i boligsektoren og i flere velferdsområder.

– Vi må løse flere av fellesskapsoppgavene bedre, enten det er barnehage, barnetrygd eller tannhelse. Vi har en avgjørende tid foran oss for ikke å få større amerikanske tilstander, sier hun.

Over 15.000 jobber heltid, men må søke sosialhjelp

Helle Høiness

Barnefamilier som tjener under 800.000 kroner, sier de har materielle mangler og sliter med å ha nok sunn mat. Det kommer fram i en fersk rapport fra Forbruksforskningsinstituttet Sifo ved Oslomet.

– Det er en høy inntekt, spesielt for enslige. For mange hjelper det ikke å komme i arbeid. Du tjener fortsatt ikke nok til å kunne dekke det aller mest nødvendige, sier forsker Silje Elisabeth Skuland i Sifo.

Unicef Norge har bedt Sifo lage rapporten som ble publisert torsdag.

– Skattesystemet kan være et kraftfullt virkemiddel for å løfte flere familier ut av fattigdom og bør utforskes som en del av løsningen. Vi må ta i bruk hele verktøykassa: Økt barnetrygd og høyere minstesatser har dokumentert effekt, men vi må også våge å tenke nytt, foreslår direktør Elin Saga Kjørholt i Unicef Norge.

Hun sier det haster for norske barnefamilier, og at de trenger et reelt levekårsløft.

Rapporten Familiefattigdom er en undersøkelse av materielle mangler og økonomisk utrygghet i barnefamilier. Forskerne har sett spesielt på barnefamilier før og under dyrtida (2021–2024).

Barnefamilier som har en inntekt på under 800.000 kroner, oppgir flere materielle mangler enn de familiene som tjener mer. Det betyr at de kan ha problemer med å dekke viktige behov i familien. Det kan være nødvendige klær, utstyr til hjemmet og deltakelse i fritids- og sosiale aktiviteter som cuper og bursdager.

– Vi setter spørsmålstegn ved om arbeidslinja er tilstrekkelig. Når en solid inntekt ikke er nok til å dekke en families livsopphold, må vi tørre å diskutere andre tiltak, sier direktør Kjørholt i Unicef Norge.

Vi setter spørsmålstegn ved om arbeidslinja er tilstrekkelig.

Rapport: Vanlig inntekt ikke nok

Aktuelt

– Hvilken rolle har KrFU hatt i å forme det nye KrF?

– Vi i KrFU har de siste årene vært veldig opptatt av å ta tilbake stoltheten i partiet. Vi er et 

Folkeparti, og det må få konsekvenser. Da handler det om at vi ikke kan være likegyldige til hvilken kultur og hvilke verdier Norge skal ha. Vi må sette kristne verdier først, og der må vi være kompromissløse. Jeg mener KrF ikke har hatt en høyredreining, men et linjeskifte. Vi har funnet tilbake til vår stolthet.

– Alle verdibevisste velgere som mener at kristne verdier er de beste verdiene å bygge politikk på, bør stemme KrF. Det handler om å erkjenne at familien er den viktigste ­grunncella i samfunnet. Hvis vi ikke investerer i de små familie­fellesskapene, vil samfunnet vårt ­forvitre innenfra. Det vil KrF prioritere, og det er det som kjennetegner oss.

– Samfunnsdebattant Usman Rana har før stemt KrF fordi det er mange likhetstrekk mellom islam og kristendom. Fredag sa han til Klassekampen at ingen med et moralsk kompass kan stemme KrF på grunn av krigen i Gaza. Er KrFs ­Israel-politikk forenlig med kristne verdier?

– Jeg mener vi står godt i at vi løfter fram en mer nyansert stemme i Midtøsten-debatten, der vi er opptatt av å ha dialog med og involvering av begge parter. Jeg tror ikke boikottpolitikken og den aktivistiske politikken regjeringen har ført, fører oss nærmere en fredsløsning. Min frykt er at det bare eskalerer og polariserer debatten i stedet for å fremme dialog. Derfor er min utfordring til regjeringen mindre aktivisme og mer diplomati. Regjeringen har blitt med på Rødt og SVs tog, hvor det handler mer om symbolske handlinger som i praksis ikke har bidratt til noe fredslønsing, og som heller ikke har reddet noen palestinske liv.

– Du sier regjeringen driver boikottpolitikk, men Jonas Gahr Støre advarer mot boikott. Hvordan driver den boikott?

– Det regjeringen gjorde da de anerkjente Palestina som stat, bidro til at vi mistet alle diplomatiske ­forhold med Israel. Det har gjort at vi i dag har null diplomatisk kontakt og ingen rolle i fredsforhandlinger, slik vi har hatt tidligere. SV og Rødt ønsker enda sterkere boikottpolitikk, og ­Arbeiderpartiet er nødt til å styre sammen med dem i budsjett­forhandlinger. De har allerede fått stort gjennomslag i ­Midtøsten-politikken, og min frykt er at de vil få enda mer i tida som kommer.

– Du sier det ikke er diplomatisk kontakt mellom regjeringen og Israel, men det stemmer heller ikke. Eide var i Israel i mai og møtte representanter for den israelske regjeringen, deriblant statsminister Benjamin Netanyahu. I juni opplyste Støre at han har hatt telefonmøte med Netanyahu. Hvor har du det fra at det ikke er kontakt?

Jeg synes ikke at enhver politiker skal ta på seg jobben med å fordømme krigen og hvordan den pågår.

Med Israel mot Støre

Aleksander Åsnes

– Denne veka kom det fram at retten meiner at løyvene som Nordic Mining har fått for å drive eit sjødeponi knytt til gruvedrifta på Engebøfjellet i Førdefjorden, ikkje er gyldige. Kva tenkjer du om det?

– Fyrst vart eg så glad at eg byrja å grine. Eg hadde ikkje trudd at eg skulle grine, men det var så sjukt herleg. Vi veit at vi har rett, og vi at vi trur på saka, men det var så sjukt å få stadfesta at vi har rett.

– Men Nordic Mining seier at det ikkje får noko konsekvensar for gruveprosjektet, og at dei held på som før. Kva er det eigentleg de er så glade for, då?

– Løyvene deira er ugyldige. Nordic Mining er nøydde til å seie det dei må for at ikkje investorane skal trekkje seg ut og at aksjane deira skal gå ned. No går jo aksjeverdiane deira ned med tretti prosent etter at vi vann søksmålet, så det seier jo sitt. Eg trur på at dette vil føre til at det ikkje blir dumping i Førdefjorden. Det er eg heilt sikker på.

– Ser du for deg at dei berre forlet heile prosjektet? No er jo gruvedrifta i gang, det er gjort store inngrep i naturen og heile bygda er heilt forandra for alltid. Du trur at det kjem til å bli ståande?

– Eg håpar at regjeringa skjønar at dei ikkje bør anke dette til høgs­treretten. No har vi grundig synt fram ­kvifor vi har rett. Og så håpar eg at regjeringa trekkjer attende løyva som Nordic Mining har fått, og at Nordic Mining tek konsekvensen av det.

– Er det ikkje dumt om dette enorme anelegget berre blir ståande utan å bli brukt til noko?

– Dei har framleis rom til å utforme det utan sjødeponi. Men vi vil ikkje at det skal gjerast på den mest gamaldagse måten og den mest inngripande måten. Dei har gjort alt dei kan for å finne den billegaste måten å utforme dette prosjektet på.

– Dersom dei ikkje skal ha deponi i fjorden, så må dei ha det på land. Er det eigentleg betre? Det er jo det som er vanleg ved gruvedrift, og det fører ofte til miljøskader og utslepp som mange meiner er meir skadeleg enn det du får ved eit sjødeponi.

Vi treng ikkje sjødeponi berre fordi vi treng gruvedrift. Eg er så lei av folk som trur det.

Vann slaget om gruva

Daniel Hesby Hansen

Christopher Olssøn

Kjendislege Kaveh Rashidi vil rive ned Nav. Men hva vil han ha isteden? 

– I en kronikk i VG denne uka tok du til orde for å rive ned Nav, og bygge et nytt system for velferdsytelser og arbeid. La oss si vi tar deg på ordet: Ut av ruinene etter Nav kryper 20.000 ansatte fram, og de har med seg et tredjedels statsbudsjett å rutte med. Hva gjør vi nå, Kaveh?

Det er så enkelt å være i opposisjon, for man trenger ikke ha svaret – det holder å peke på problemet. Jeg ønsker meg at regjeringen setter ned en klok og kompetent gruppe som undersøker om Nav er den beste ordningen for å få folk i jobb, hjelpe syke – alle oppgavene Nav har i dag. Det var akkurat det vi gjorde i 2004, da en NOU stilte spørsmålet om vi burde skrote hele systemet, og vi endte med Nav.

– Så sist vi gjorde det du foreslår, endte vi med nettopp det du kritiserer nå, 25 år seinere?

Jo, men den gangen var det en diskrepans mellom det fagfolka sa og løsningen vi gikk for. NOU-en konkluderte med at vi burde ha to etater, og så var Nav et politisk kompromiss. Jeg tror dessuten samfunnet har endret seg såpass mye på disse årene at det er på tide å tenke nytt. Jeg har et inntrykk av at Nav setter seg på bakbeina og vil bevare dagens system, koste hva det koste vil – hvorfor kan vi ikke bare se på det sammen, og finne ut hvordan vi best mulig kan hjelpe folk?

– I kronikken du skrev, går du ­lenger enn å ønske deg en utredning. Der var du veldig tydelig på at du mener løsningen ikke er å mekke videre på Nav, men å lage noe nytt.

Ja, jeg tror at vi bare legger nye lag med byråkrati på problemene vi forsøker å fikse, og at vi har endt opp med et lappeteppe som er så komplisert at ingen egentlig forstår det. Da Nav kom i 2006 var tanken at det var «én dør inn, ett menneske», men det er ikke slik det har blitt. Ikke minst mener jeg vi må gjøre noe med mistilliten som råder i Nav-systemet. I dag er fristbrudd veldig vanlig, og folk blir stående og vente på utbetalinger. Hvorfor ikke snu det på hodet og si at Nav må utbetale ytelsen du har søkt om hvis de ikke klarer å behandle søknaden innen fristen?

– Hvordan oppleves Nav fra legekontoret, for fastlege og pasient?

Som lege opplever jeg å bruke mer og mer tid på å hjelpe pasienter med Nav-relaterte problemstillinger. Mange trenger hjelp til å navigere rettighetene sine – det er for eksempel stor forskjell på å søke om svangerskapspenger og sykepenger dersom man er gravid og syk. Med førstnevnte tar du ikke av sykepengerettighetene dine, som kan bli avgjørende dersom du blir syk etter fødselen. Jeg må også gjøre byråkratiske oppgaver som å skrive attester på at barn født med livsvarige sykdommer og tilhørende funksjonsnedsettelser ikke har blitt friske, slik at foreldrene kan fortsette å motta pleiepenger.

– Hvor realistisk er det å lage et system som skal dekke alle de forskjellige ordningene og ytelsene vi har uten at det skal bli for komplisert for brukerne?

Jeg har pasienter hvor vi har avtalt med Nav at de ikke får kontakte pasienten direkte, men må gå via meg.

Innenriks

Aktuelt

At formuesskatten er et problem, er feil i de aller fleste eksemplene, mener mannen bak «Fakta om formuesskatt».

Både Ap og SV mener jernbane fra Narvik til Tromsø må bygges etter fagmilitære råd. Byggingen må starte nå, sier Pål Julius Skogholt, toppkandidat i Troms SV.

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.

Vanskelig å avdekke voldsmenn

Jens advarer om prissjokk for foreldre dersom Høyre kommer til makta

Gründeren mener hun blir skjøvet ut av Norge: Har blitt statsstøttet med ti millioner

På Kristen videregående skole Trøndelag er KrF på hjemmebane. Sebastian Jamt (17) ble medlem av ungdomspartiet under en kristen festival i sommer.

Planlegger minnestund

Betong-gründer sa han måtte låne fem millioner i banken for å betale formuesskatten. Men skatteregningen var på 440.500 kroner.

Intern splittelse, brutte valgløfter og kollaps i oppslutningen preger Senterpartiet i Finnmark. Nå vil Sp-profiler i nord gjenreise partiet ved å gå i regjering – med SV.

30.000 fattige er i jobb. – Det må være lettere å leve av lønna, sier SVs Marian Hussein

Rapport: Vanlig inntekt ikke nok

Mot veggen

Regjeringens Palestina-aktivisme svekker Norge i Midtøsten, mener KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland. Han nekter å fordømme Israels krigføring.

Natur og Ungdom feirar den endelege sigeren for Førdefjorden, men Nordic Mining held på med gruvedrifta som før.

Kjendislege Kaveh Rashidi vil rive ned Nav. Men hva vil han ha isteden?

At formues­skatten er et problem, er feil i de aller fleste eksemplene, mener mannen bak «Fakta om for­mues­skatt».

Både Ap og SV mener jernbane fra Narvik til Tromsø må bygges etter fagmi­li­tære råd. Byggingen må starte nå, sier Pål Julius Skogholt, toppkan­didat i Troms SV.

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjáns­son (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstre­si­den i norsk politikk.

Vanskelig å avdekke voldsmenn

Jens advarer om prissjokk for foreldre dersom Høyre kommer til makta

Gründeren mener hun blir skjøvet ut av Norge: Har blitt stats­støt­tet med ti millioner

På Kristen videre­gå­ende skole Trøndelag er KrF på hjemmebane. Sebastian Jamt (17) ble medlem av ungdoms­par­tiet under en kristen festival i sommer.

Planlegger minnestund

Betong-gründer sa han måtte låne fem millioner i banken for å betale formues­skatten. Men skatte­reg­ningen var på 440.500 kroner.

Intern splittelse, brutte valgløfter og kollaps i oppslut­ningen preger Senter­par­tiet i Finnmark. Nå vil Sp-profiler i nord gjenreise partiet ved å gå i regjering – med SV.

30.000 fattige er i jobb. – Det må være lettere å leve av lønna, sier SVs Marian Hussein

Rapport: Vanlig inntekt ikke nok

Regje­ringens Palestina-aktivisme svekker Norge i Midtøsten, mener KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland. Han nekter å fordømme Israels krigføring.

Natur og Ungdom feirar den endelege sigeren for Førde­fjor­den, men Nordic Mining held på med gruve­drif­ta som før.

Kjendis­lege Kaveh Rashidi vil rive ned Nav. Men hva vil han ha isteden?

At formuesskatten er et problem, er feil i de aller fleste eksemplene, mener mannen bak «Fakta om formuesskatt».

Både Ap og SV mener jernbane fra Narvik til Tromsø må bygges etter fagmilitære råd. Byggingen må starte nå, sier Pål Julius Skogholt, toppkandidat i Troms SV.

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.

Gründeren mener hun blir skjøvet ut av Norge: Har blitt statsstøttet med ti millioner

På Kristen videregående skole Trøndelag er KrF på hjemmebane. Sebastian Jamt (17) ble medlem av ungdomspartiet under en kristen festival i sommer.

Betong-gründer sa han måtte låne fem millioner i banken for å betale formuesskatten. Men skatteregningen var på 440.500 kroner.

Intern splittelse, brutte valgløfter og kollaps i oppslutningen preger Senterpartiet i Finnmark. Nå vil Sp-profiler i nord gjenreise partiet ved å gå i regjering – med SV.

Regjeringens Palestina-aktivisme svekker Norge i Midtøsten, mener KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland. Han nekter å fordømme Israels krigføring.

Natur og Ungdom feirar den endelege sigeren for Førdefjorden, men Nordic Mining held på med gruvedrifta som før.

Kjendislege Kaveh Rashidi vil rive ned Nav. Men hva vil han ha isteden?