Åse Brandvold

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

I år er det tusen år siden kristningen av Norge. Det har hatt sin pris.

Å organisere en stats­bærende religion er ikke gratis. Nordmenn har ­måtte betale tiende og etter hvert kirkeskatt. Til gjengjeld har vi fått velferdstjenester som ­barnedåp, konfirmant­undervisning, begravelser og kirkebygg over hele landet.

I 1845 kom dissenterloven, som tillot andre kristne trossamfunn å etablere seg utenfor statskirka. I 1891 fikk dissenterne refundert sin andel av kirkeskatten fra skatteinnkreveren.

Fra 1969 kompenserte staten medlemmene av tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke med å støtte deres samfunn: Staten skulle bruke like mye penger på hver registrerte humanetiker, katolikk eller jøde, som de brukte på hvert medlem av Den norske kirke.

Nå er det brei politisk enighet om at denne modellen er for dyr.

Det blir færre medlemmer av Den norske kirke samtidig som kirkas utgifter øker. I tillegg er Norge blitt et mangfoldig land med en lang rekke tros- og livssynssamfunn. Tilskuddet til andre trossamfunn enn Den norske kirke har økt fra 157 millioner kroner i 2010 til 1,1 milliard i 2023.

Hva som eventuelt vil erstatte dagens finansieringsmodell, skal et nytt utvalg foreslå.

Statsråd Kjersti Toppe (Sp) har ansvaret for tros- og livssynsfeltet og sa tirsdag at hun vil annonsere det nye ­utvalget «veldig, veldig snart».

Får vi ikke en god finansiering, får vi heller ikke et livssynsåpent samfunn i Norge.

Tro, håp og penger

Pål Hellesnes

En stor politisk seier for store deler av fagbevegelsen etter at Arbeider- og ­Senterpartiet inntok regjeringskontorene i 2021 var at det ble innført svært strenge regler for innleie av ­arbeidskraft. ­Stortingsflertallet forbød i april 2023 bruk av bemanningsfirma i byggebransjen i Oslo-området og forbød innleie av arbeidskraft fra vikarbyråer til midlertidige arbeid.

Ti norske bemanningsbyråer og ett polsk har gått til sak mot staten, fordi de mener reglene blant annet bryter med EØS-avtalens bestemmelser for fri etableringsrett. Regjeringen har hele tida ment at reglene er innafor handlingsrommet i EØS-avtalen. EØS-overvåkerne i Esa har også åpnet egen tilsynssak om reglene.

Både tingretten og lagmannsretten har tidligere dømt i favør av staten, mot bemanningsbransjen, og ment at reglene ikke er EØS-stridige. Høyesterett har opphevet dommene på grunn av saksbehandlingsfeil, og som del av en ny rettsprosess har Efta-domstolen blitt bedt om å uttale seg om saken.

De peker tilbake til de norske domstolene. De viser til at begrensninger på bemanningsbyråer kan være restriksjoner, i henhold til EØS-avtalen, men at slike restriksjoner kan være gyldige, så lenge tvingende allmenne hensyn tilsier at de er berettiget. Slike allmenne hensyn kan være vern av innleide arbeidere, krav til helse og sikkerhet og å motvirke misbruk.

Domstolen konkluderer med at det er «opp til den ­anmodende domstolen (altså Oslo tingrett) å vurdere om tiltakene hoved­saken gjelder, er i samsvar med ­forholdsmessighetsprinsippet etter EØS-retten».

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener reglene er innafor EØS-avtalen.

Reglene har vært avgjørende for å bremse massiv sosial dumping.

Efta sendte innleie- strid i retur til Norge

I Sverige får ansatte 80 prosent sykelønn fra det offentlige. Dersom de har en tariffavtale som gir full lønn under sykdom, kuttes det offentlige bidraget for hver krone som overstiger 90 prosent av lønna.

 at partene i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) må gå inn for å utrede en svensk modell for sykelønna. En slik utredning er ikke LO med på, varsler nestleder Steinar Krogstad.

– Det er litt spesielt at NHO ønsker å utrede hvordan tariffavtalenes betydning kan svekkes, sier han.

Han sier LO gjerne er med på å igangsette en «brei kunnskapsinnhenting» om årsaker til sykefravær og hvilke tiltak som er mest effektive.

– Men for oss inngår ikke svekking av tariffavtalene som del av en slik kunnskaps­innhenting.

Det er nyttig å studere Sverige i sykelønnsdebatten - som et skrekkeksempel, skriver Ali Esbati. 

I dag har rundt én million ansatte et sterkere vern av sykelønna. De har nedfelt i tariffavtalen at de skal ha full lønn under sykdom. Med andre ord vil de få det også dersom politikerne skulle kutte i den lovfesta sykelønna.

I dag er det særlig offentlig ansatte som har dette, i tillegg til noen få grupper i privat sektor. En del direktører og ledere har også full lønn under sykdom som del av sine personlige arbeidsavtaler.

LO skyr svensk løsning

Fire partier krever midlertidig stans i returene til Etiopia inntil kritisert intervjupraksis tar slutt.

Mandag i forrige uke skulle Nagga Hailemichael bli avhørt av etiopiske tjenestemenn på Trandum utlendingsinternat, som driftes av Politiets utlendingsenhet (PU).

Han nektet, løp inn på rommet sitt og låste seg inn på do. Norsk politi og etiopiske tjenestemenn fulgte etter.

– En av mennene fra Etiopia truet meg, sier Hailemichael på telefon fra Trandum.

Han forteller at tjenestemannen snakket til ham gjennom dodøra. Uansett hvor mye Hailemichael prøvde, sa representanten fra etiopiske myndigheter at han ikke ville unnslippe.

Politiets utlendingsenhet mener han ikke ble utsatt for en trussel.

«Både politiet og tolk var til stede under samtalen. Det ble ikke oppfattet at utlendingen ble truet. Etter samtalen ga han heller ikke tilbakemelding til ansatte i PU om at han ble truet av delegasjonen», skriver seksjonsleder for ID-avklaring i PU, Håvard Johnsen Bekk, i en e-post til Klassekampen.

Hailemichaels advokat Mona Tatou sier til Klassekampen at PU kontaktet henne og ba om hjelp til å få klienten til å samarbeide med de etiopiske utsendingene. Det mener hun blir å sette problemstillingen på hodet.

– PU burde ha avverget en situasjon der min klient ble forsøkt tvunget med makt til å ha et møte med det etiopiske regimet, som han har søkt vern fra, sier hun.

Krever stans i returene

Mari Brenna Vollan

Magne Mellem Enoksen

Kjell Inge Røkkes privatfly har større utslipp på én tur enn en vanlig nordmann har på et år.

Se for deg at 199 nordmenn er samlet til et gruppebilde. Så kan du plassere privatflyet til Kjell Inge Røkke ved siden av. Den hvite Falcon-jeten sto i fjor for et like høyt utslipp av karbondioksid i atmosfæren som de 199 menneskene gjør til sammen.

Bare én tur med Røkkes privatfly slipper i gjennomsnitt ut mer CO₂ enn en vanlig nordmann gjør med sitt totale forbruk i løpet av et år.

Det viser tall hentet fra en database over trafikken og utslippene til verdens privatfly.

 at flyene til Kjell Inge Røkke, Reitan-familien og Petter Stordalen er på vingene tre, fire og fem ganger i uka. I gjennomsnitt slapp flyene ut 4,9 tonn CO₂ per tur i fjor.

– Det er vanvittig uansvarlig. Det sender et riv ruskende galt signal til alle oss andre i dugnaden som trengs for å kutte utslipp, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

Generelt slipper privatfly ut like mye CO₂ på én time som et gjennomsnittsmenneske slipper ut hvert år, sier Stefan Gössling. Han er en av forskerne bak en ny studie som viser at CO₂-utslippene fra verdens privatfly har økt med 46 prosent siden 2019.

På disse åra har det vært en stor økning i antall fly, og de flyr også langt flere turer.

– Vi ser at mange av flygingene er veldig korte, og det er mye henting og levering, som om flyet var en taxi. Det virker ikke som om de som bruker dem, bekymrer seg over at flyene er mye mer energiintensive enn kommersielle fly, sier Gössling, som er professor i turismevitenskap ved Linnéuniversitetet og forskningskoordinator ved Vestlandsforskning.

Du flyr neppe privatfly til Malaga for å ha et viktig møte.

Svir av fem tonn CO₂ per tur

– Her har det vært mange gode samtaler før oss, sier Ellen Marie Tefre, koordinator for livssynsåpent samtalesenter ved Universitetet i Oslo.

Den gamle puben i Frederikkebygningen på Blindern i Oslo har gjennomgått en transformasjon. Fra å være en mørk pub har den fått et lyst preg og lydtette samtale-kokonger. Inne i disse innretningene kan studenter dele tanker om kjærlighet, død, livsvalg og sorg med to studentprester, en studenthumanist, en buddhistisk samtalepartner eller en katolsk pater. På sikt håper de også å få inn en studentimam.

Samtalesenteret ble formelt åpnet 11. november, men har eksistert som et prosjekt siden 2021.

I dag mottar de dialogprisen på årskonferansen til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

– Dette synes vi selvfølgelig er veldig flott, sier Tefre.

Prisen deler de med Forsvarets tros- og livssynskorps og preste- og samtaletjenesten ved St. Olavs hospital i Trondheim, som i snart 15 år har fremmet det livssynsåpne samfunnet gjennom å innlemme muslimer og humanister i den etablerte prestetjenesten.

«Vi håper søkelyset på dette viktige arbeidet vil inspirere fram tilsvarende innsats andre steder. Det trengs dersom vi skal ha reelt likeverdige tilbud i offentlige institusjoner» sier generalsekretær Birte Nordahl i en e-post til Klassekampen.

I Hurdalsplattformen krever regjeringen at sykehus, sykehjem og fengsel legger til rette for at pasienter og innsatte får anledning til å utøve sin tro. Sykehusprester og feltprester har lenge tilbudt lovpålagte samtaletjenester.

Det har vært en dreining i retning av mer alvor blant studentene.

Får pris for gode samtaler

Aktuelt

Anniken C. Mohr

– Ikke baser politikk på følelser fra frustrerte kjendiser og foreldre, oppfordrer digitalstrateg Morten Søby.

– Du regnes som den som fikk digitale ferdigheter inn som en av fem grunnleggende ferdigheter i skolen. Nå kan den bli skrinlagt, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Hva tenker du?

– Jeg tenker at det er synd at politikerne gjør skolen til en slagmark for personlige utspill. Nordtun har kanskje glemt at Arbeiderpartiet i 2016 ville gi 632.000 elever rett til et nettbrett? Det var Trond Giske som gikk i spissen for det. Nå sier digitaliseringsministeren på «Dagsnytt 18» at det er Høyre som har delt ut Ipad-er i skolen.

– Arbeiderpartiet har svikta i dette spørsmålet også?

– Poenget er at det er en hån at politikere stadig går ut og sier at skoleeiere, skoleledere og lærere gjør en dårlig jobb. De forholder seg til en læreplan som de forsøker å gjøre det beste ut av. Veldig mange får også til en balansert bruk av digitale læremidler og bøker og får ganske gode resultater. Jeg har mye kontakt med skoleeiere, skoleledere og lærere. Ingen av dem har tenkt å stemme Arbeiderpartiet. De føler seg dolket i ryggen.

– Skjermbrukutvalgets rapport har skapt debatt denne uka, og det virker som om kunnskapsministeren helst vil legge den i skuffen. Men du liker den. Hvorfor?

– Den er kunnskapsbasert. Skjermbrukutvalget sier at man må ha en balanse mellom skjermbruk og bok og anbefaler å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Jeg håper kunnskapsministeren, som er så opptatt av lesing, faktisk vil lese den og forstå den og ikke basere politikk på følelser fra frustrerte kjendiser og foreldre.

– «At ‘skjermbruk’ og ‘skjermtid’ i det hele tatt forekommer, i forbindelse med en norsk offentlig utredning, er et lavmål. Det er et begrep fra aktivistiske foreldre», sa du til Morgenbladet da utvalget ble nedsatt

– Jeg mente, og mener, at man ikke kan drive politikk basert på bekymring fra foreldre, som ikke regulerer barn og unges skjermtid hjemme. Det eneste stedet hvor det er en regulering, er skolen. Man kunne heller hatt et skjermbrukutvalg for foreldre.

Så foreldrene har skylda for at barn er mye på skjerm?

Hvis kunnskaps­ministeren klarer å konsentrere seg, kan hun lese dette høyt for stats­ministeren.

Skuffet over digital brems

Aleksander Åsnes

Christian Tybring-Gjedde ser lyst på USAs framtid.

– Kvifor gjorde Trump eit brakval natt til onsdag?

– Amerikanarar føler at dei har blitt framande i eige land, og at dei blir snakka ned til av eliten. Dei kjenner seg ikkje att i den globalismen som går føre seg i verda. Eg trur òg at dei føler at levestandarden fell, innvandringa aukar og kriminaliteten aukar. Samstundes er det 

og mannlege utøvarar i kvinnelege sportar. Dette er små ting isolert sett, men samla sett blir det stort. Det er eliten i Washington som køyrer på med ein agenda som folk ikkje forstår, og som dei ikkje er ein del av. Det er difor Trump vinn.

– Trump snakkar mykje om å få industrien tilbake til USA, og han skal gjere det med høge tollmurar. Trur du han vil lukkast med det?

– Ja. Han snakkar ikkje om frihandel som noko positivt. Han meiner at USA taper på det, og det er jo sant. Den vanlege amerikanske arbeidaren må jobbe to skift for å få råd til mat. Det kjem han til å gjere noko med. Så kan det hende at det blir litt dyrare å produsere i USA, men det er ingen tvil om at arbeidsplassar kjem tilbake til USA. Eg likar den bodskapen. Eg trur internasjonale bedrifter kjem til å komme tilbake til USA, og at det blir eit veldig stort skifte i historia.

– Er det ikkje positivt for verda at ting blir produsert der det er billegare å produsere dei?

– Nei, handelsliberalisme er ikkje positivt. Det har fått børsane til å vekse, men det har ikkje skapt betre liv for arbeidarar i USA. Tvert om. Dei har blitt fattigare og fått dårlegare liv av at industrien har blitt flytta ut. Det vi har sett i praksis i USA, er at den påståtte «trickle down»-effekten ikkje har fungert. Dei store selskapa har tent på å flytte ut industrien til billege land, men folket har ikkje tent på det. Når det gjeld korleis dette skiftet til Trump vil påverke verdsøkonomien, så trur eg uansett at USA er viktigare for verda enn verda er for USA.

– USA skaper vekst, innovasjon og dei mest moderne selskapa. Det er USA som driv verda framover.

– Fleire av Trumps næraste støttespelarar har kalla han fascist. Er ikkje det urovekkjande?

Trump er ikkje fascist. Han er handlekraftig.

Han har trua på Trump

Jonas Henmo

Siv Johanne Seglem

Norsk ungdom er blitt mer positive til EU. Det vil Freddy Øvstegård gjøre noe med.

– Posisjonene har i hvert fall flyttet seg – sakte, men sikkert. Politiske partier, som MDG, og miljøorganisasjoner, som Natur og Ungdom, har endret synspunkt. Og i fjor gikk det fra nei til ja-flertall blant unge under 30 på Klassekampens EU-barometer. Jeg mener vi har behov for oppdaterte argumenter. Det er lenge siden folkeavstemningen i 1994, og unge i dag er kanskje opptatt av litt andre ting.

– Den nye boka di heter jo «Nei til EU», men har også du blitt litt mer EU-positiv de siste årene?

– Jeg startet med å være veldig kritisk til EU i Sosialistisk Ungdom, men de siste årene har jeg blitt mer tvilende. Det er særlig på grunn av klima og miljø, og kanskje også på grunn av regulering av de store teknologibedriftene. Så det har jeg prøvd å gå inn i med en helt åpen holdning i arbeidet med boka.

– Og har du blitt mer eller mindre overbevist om EUs klimapolitikk?

– Det er mye bra med klimapolitikken til EU, som riktignok står på et ganske svakt fundament. Men så er det mye som går for seint, og en del som går i feil retning. Gass er det store eksempelet på det, altså at gassen regnes som grønn og er en del av EUs energiplaner. Når man også ser på klima- og miljøkonsekvensene av hele «fri flyt»-prosjektet som EU er, så blir det desto tydeligere for meg at det fortsatt finnes grønne argumenter mot norsk medlemskap.

– I 1994 var et av nei-sidas hovedargumenter at Norge skulle gå foran EU på miljø. Men EU har kuttet mer utslipp enn Norge og innført et mer omfattende lovverk for å ta vare på naturen. Så Norge kan gå foran, men vi gjør det jo ikke, og derfor mener noen at EU bør dra oss i den retningen.

– Jeg tror ikke det vil lykkes. For det første fordi man trenger en solid folkelig forankring for en effektiv klima- og miljøpolitikk. Som vi så i EU-parlamentsvalget, møter EUs klimapolitikk nå en veldig hard backlash. Det er risikoen når man har offensiv klimapolitikk med manglende politikk for at omstillingen er rettferdig. Dessuten har ikke EU noe forpliktende politikk på å fase ut olje og gass. I den store «European Green Deal» nevnes ikke olje i det hele tatt. Jeg tror rett og slett ikke vi ville fått en mer offensiv klimapolitikk av å bli med i EU, men jeg vet at vi vil få en rekke negative konsekvenser på fordelingssida.

Jeg tror ikke vi ville fått en mer offensiv klimapolitikk av å bli med i EU.