Knut Gjerseth Olsen

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

– Jeg tror ikke folk aner hvor ofte norske barn blir forsøkt rekruttert til alvorlig kriminalitet, og hvor ofte de faktisk takker ja til å sprenge granater eller utføre drap, sier Sverre Holm-Nilsen.

I dag lanserer NRK-journalisten boka «Babyface», der han følger en ung norsk gutt som ble en slags mellomleder for det kriminelle nettverket Foxtrot mens han var på barnevernsinstitusjon.

Tenåringen formidlet oppdrag for det svenske nettverket og rekrutterte ungdommer til en rekke voldelige angrep og drap, blant annet i Sverige og England.

– Det er rystende å se hvor lett tilgjengelig drapsoppdragene er, sier Holm-Nilsen.

«Crime as a service» består typisk i at et kriminelt nettverk tilbyr ungdom betaling for å utføre eksempelvis et drap. Drapsmannen vet ikke hvem som skal angripes og hvorfor, og han fjernstyres av en rekrutterer, som lager annonser og styrer oppdraget.

Gutten Holm-Nilsen har fulgt, som har fått aliaset «Julian» i boka, ble brukt som rekrutterer av Foxtrot. Fra en barnevernsinstitusjon skaffet og styrte han utførere. I dag er han dømt til forvaring. Blant dem han rekrutterte, er flere det siste året domfelt.

Denne typen krim har vært godt kjent i Sverige i flere år. Holm-Nilsen sier bølgen nå skyller over Norge.

– De siste tre årene har det vært flere saker i Norge, og nå er mange nye på vei til retten. I Sverige har de senket den kriminelle lavalderen og skjerpet straffene. Dessuten har dette vært omtalt så mye at barn har fått med seg at de ikke får betalt når de tar oppdrag. De blir lurt, sier han.

Barn velger Foxtrot som folk velger et fotballag. Det er som å heie på Real Madrid.

Forfatter frykter krimbølge: – Barn velger Foxtrot som folk velger et fotballag

Aleksander Åsnes

Då Noregs statsminister Jonas Gahr Støre og den finske statsministeren Alexander Stubb ringde Vladimir Putin tysdag, opna dei eit diplomatisk spor som kan gje Noreg og Finland ei rolle i framtidige forhandlingar om Ukraina-krigen.

Russland-forskar Julie Wilhelmsen meiner at samtalane syner at Støre og Stubb peikar ut ei ny retning i retorikken kring Ukraina frå europeiske leiarar.

– Det er ei meir pragmatisk haldning overfor Russland og difor kanskje meir tiltalande for Kreml, som stort sett framstiller Europa som krigshissarar som vil Russland til livs via Ukraina.

Under pressekonferansen i Oslo førre veke støtta Støre og Stubb forhandlingar ved sida av væpninga av Ukraina. Dei snakka om behovet for stabilitet og viste til at det tidlegare har vore mogleg å finne løysingar med Russland som naboland.

– Den russiske responsen vitnar om forhandlingsvilje, men ikkje nødvendigvis om kompromissvilje, seier Wilhelmsen.

Wilhelmsen meiner det norsk-finske initiativet kan ha ei framtid. Rolla dei to landa ynskjer å ta, er godt forankra hjå ukrainarane.

Bak initiativet ligg det truleg òg eit arbeid for å utvide og styrkje det diplomatiske apparatet rundt forhandlingane.

– Det er sannsynlegvis lagt ein del tenking og planlegging i å få på plass ein breiare og meir profesjonell diplomatisk prosess som dekkjer fleire saksfelt enn det Trumps diplomatiske team har pleidd å gjere, seier Wilhelmsen.

Det er ei meir pragmatisk haldning overfor Russland.

Putin-samtalene: Russland-forskar Julie Wilhelmsen er oppmuntra 

Jo Røed Skårderud

I sin nye markedsanalyse for årene fram mot 2050 kommer Statnett med dårlige nyheter for norsk havvind.

– Hvis ikke man fortsetter å gi støtte til havvind i Norge, vil utbyggingen i Norge trolig stoppe opp etter de to første prosjektene. Prisene på strømmen fra flytende og bunnfast norsk havvind blir mest sannsynlig så lave at det ikke vil lønne seg å bygge uten støtte, sier avdelingsleder Anders Kringstad i Statnett.

Kringstad understreker at det er vanskelig å spå, spesielt om framtida, men ifølge den nye analysen er det lite sannsynlig at regjeringens havvindmål går i oppfyllelse:

Ifølge mediumscenarioet vil strømproduksjonen fra norsk havvind være på 9 terawattimer i 2040. Regjeringens mål er 130 TWh, mer enn 14 ganger så mye.

Ifølge analysen vil havvindutbyggingen stoppe helt opp i 2040.

Anslagene fra statens eget nettselskap står i skarp kontrast til regjeringens uttalte mål på havvindfeltet. Da Jonas Gahr Støre la fram regjeringens storstilte havvindsatsing i 2022, var målet å skape et industrieventyr av over 1500 vindturbiner til havs før 2040. Om regjeringens mål om 130 TWh fra havvind skulle gå i oppfyllelse, ville det bety en dobling av norsk strømproduksjon.

Nå kan satsingen vise seg å være nettopp et eventyr.

– Vi har simulert hvilke priser norsk havvind får solgt krafta for i gjennomsnitt. I de fleste scenarioer er den oppnådde salgsprisen i kraftmarkedet for lav til å kunne gi utbygging uten støtte, sier Kringstad.

Tror norsk havvind aldri vil gå i pluss

Statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb har opna ein direkte kanal til Russlands president Vladimir Putin.

Tysdag ringde dei to statsleiarane frå Helsinki til Kreml og snakka med Putin i halvannan time om krigen i Ukraina og vegen mot nye forhandlingar. Samtalen var ifølgje Statsministerens kontor samordna med Ukraina.

Støre og Stubb bad om nedtrapping av krigen og understreka at støtta til Ukraina står fast.

Henrik Thune, utanriksforskar og tidlegare diplomat og statssekretær for Ap, tykkjer det er naturleg at det er Stubb og Støre som gjer dette og ikkje andre europeiske leiarar.

– Støre og Stubb er realistar, og dei veit at kvar tenkjeleg avslutning av krigen vil krevje eit stegvis diplomatisk spor. Militær støtte til Ukraina og press mot Russland må difor supplerast med diplomati på øvste nivå.

At det er Støre og Stubb som gjer dette, er realpolitisk heilt naturleg, meiner Thune.

– Noreg og Finland er heilt sentrale militære støttespelarar med djup tillit i Kyiv. Og dette veit Putin, seier han.

Kontakten med Putin har samstundes avdekt usemje om korleis Europa skal møte Russland diplomatisk. Danmarks statsminister Mette Frederiksen skuldar Støre og Stubb for å gå solo.

Vi gjer klokt i å slutte å sjå på diplomati som ei verdimessig innrømming.

– Støre og Stubb er realistar

Frida Holsten Gullestad

– Bruk tida godt. Når dere kommer inn i rommet, har dere bare ti minutter på å gjøre et godt inntrykk, sier Anne Østgaard fra Nav Falkenberg.

Noen ler litt nervøst. Målet for forsamlingen på Scandic Lerkendal i Trondheim er å få flere unge utenfor jobb og utdanning i arbeid. Det er imidlertid arbeidsgivere, ikke nervøse jobbsøkere, som befinner seg i rommet.

Til felles har de at de trenger arbeidskraft. Arbeidsgivere fra bemanningsbransjen, reinhold, butikk og industri skal overbevise unge arbeidsledige om at de bør jobbe hos dem.

Dagens møte er del av et nytt rekrutteringskonsept i Nav kalt «WorkOp.» Etter årevis med arbeid for å få unge i jobb var spesialrådgiver Fikret Mahmuljin og kollega Ermila Cikotic ved Nav Ullensaker lei av at unge ble motløse av å sende utallige jobbsøknader uten å bli kalt inn til intervju, eller alltid bli forbigått av kandidater med en mer striglet CV.

– Gang på gang så vi at unge som hadde stort potensial, ikke nådde opp i vanlig arbeidsøkerprosess. Vi skjønte vi måtte gjøre ting på en annen måte, sier Mahmuljin.

Det nye konseptet ble utviklet av Mahmuljin og Cikotic på fritida, ved siden av deres vanlige jobber i Nav. Målet var å gi unge, som av ulike grunner ikke når opp i en ordinær jobbsøkeprosess, en sjanse ved å snu prosessen på hodet.

Siden 2023 har Nav gjennomført 50 slike arrangementer. Til sammen har rundt 1300 unge deltatt. Av disse har 530 fått tilbud om og er fortsatt i jobb.

Magien skjer når arbeidsgiver og ungdommen får møtt hverandre og pratet sammen.

Nav snur jobbjakt for unge på hodet

Anne Kari Hinna

– Eg sit på Stortinget, er leiar for helsekomiteen. Eg trur ikkje folk forstår kor lite makt eg har, seier Kjersti Toppe (Sp).

Måndag kjem Helsereformutvalet med råd til helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Toppe og Senterpartiet er spent på kva utvalet landar på, men uansett utfall varslar ho kamp i Stortinget neste haust. Organiseringa av Sjukehus-Noreg må leggast om, meiner ho. Sidan Ap, Høgre og Frp fann saman i 2001, har sjukehusa vore styrt gjennom fire regionale helseføretak, som under seg har ei rekke lokale helseføretak.

Toppe vil flytta ansvar og makt over på politikarar.

– Helsevesenet må styrast av folk som kan kastast ved val, ikkje av direktørar med makt utan ansvar, seier ho.

Ho er open for ulike nye modellar, men hovudgrepet må vera at dei regionale helseføretaka blir lagt ned. Dei kan erstattast med lokale sjukehusstyre der også politikarar får plass. Føretakslova må avviklast, og sjukehusa må inn under forvaltningslova og tilbake til vanleg offentleg styring.

– Me må ta eit oppgjer med dagens modell. Dette gjer dei også i England no.

Eit anna hovudgrep Toppe vil ta, er å skilja budsjetteringa av investering og drift. Når sjukehusa i dag skal investera får dei lån av staten, som dei må nedbetala.

– Det mest absurde med dagens sjukehusmodell er at sjukehusa må betala renter og avdrag for lån til staten, seier Toppe.

Kjersti Toppe varslar basketak om sjukehusa: – Me driv veldig dyrt i dag

Ole Magnus Rapp

Norge er ledende innenfor krillfangst i Antarktis. Vi tar drøyt 60 prosent av den totale krillkvoten i Antarktis, deretter kommer Kina, Sør-Korea og Chile. Krill brukes både til laksefor og kosttilskudd.

Årets kvote for krillfangst i Antarktis ble fylt i rekordfart. Tre norske fartøy har tatt om bord 335.616 tonn antarktisk krill.

Til sammenligning er dette mer enn dobbelt så mye som den samlede norske torskekvoten i Barentshavet i biomasse.

Denne uka er Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis samlet. Kvoten for krillfangst i Antarktis er tema på møtet.

Samtidig som deler av miljøbevegelsen krever stans i krillfiske, jobber Kjell Inge Røkkes selskap Aker Qrill Company for at kvotene skal dobles.

Krill finnes i store mengder i alle verdenshav. Den i Antarktis er stor og fettholdig, og i grunne havområder er den lett å fange i finmaskede trålposer. Her deltar også pingvin, hval, fisk, sel, maneter og en rekke ulike sjøfugl i kampen om krillen.

Polfarer Liv Arnesen er sterkt kritisk til krillfiske. Hun ble verdensberømt i 1994 da hun som første kvinne gikk de 1200 kilometerne fra iskanten til Sydpolen, aleine og uten støtte underveis.

– Dyrelivet er fra før sterkt presset. Det eneste riktige er å stanse den kommersielle krillfangsten, sier Arnesen.

En del kampanjer­ bygger mer på ­følelser, politikk og meninger enn på det forskningen faktisk viser.

Polfarer krever full stans i fiske av krill

Marie Kirkedam

Sexkjøp, pornografi og surrogati er noen av stridstemaene som har preget arbeidet med å markere den internasjonale kvinnedagen i Oslo i en årrekke.

Når arbeidet med å planlegge neste års markering sparkes i gang 12. november, vil Kvinnegruppa Ottar og gruppa Kvinneaktivistene i Oslo endre vedtektene til arrangementskomiteen.

Kvinneaktivistene i Oslo vil nedfelle en politisk plattform som blant annet spesifiserer «kamp mot sexindustrien og alle former for prostitusjon og pornografi» og «nei til alle former for surrogati».

Kvinneaktivistene foreslår også å legge til i vedtektene at kun de som «er enige» i den politiske plattformen de foreslår skal ha tale-, forslags- og stemmerett i 8. mars-komiteen.

Det har ikke lykkes Klassekampen å få en kommentar fra Kvinneaktivistene i Oslo før avisa gikk i trykken tirsdag.

Kvinnegruppa Ottar går ikke like langt som Kvinneaktivistene – men foreslår på sin side å legge til at komiteens arbeid bygger på grunnprinsipper «mot kommersialisering av kvinnekroppen, for kvinners reproduktive rettigheter og internasjonal kvinnesolidaritet».

Leder Ane Stø har sendt inn forslaget på vegne av lokallaget i Oslo.

– Vi har hatt mange utfordringer på parolemøtene de siste ti åra. Det er åpenbart at en del er litt i villrede om hva kvinnebevegelsen står for og hva poenget med komiteens arbeid er. Vi tenker det kan være greit med en tydelig presisering av dette, sier Stø til Klassekampen.

En del er litt i villrede om hva kvinnebevegelsen står for.

Vil ha forbud mot sexkjøp i vedtektene

Mylena Kifle

Helse Møre og Romsdal må kutte én milliard kroner de neste årene. For å nå dette målet har styret i helseforetaket vedtatt å kutte i ambulansetjenestene i Harøya, Midsund, Geiranger og Ulstein.

Også Saltdal, Steigen, Meløy, Bodø og Andøy i Nordland står overfor store ambulansekutt.

Nå møter Helse Møre og Romsdal og Nordlandssykehuset heftig motstand fra lokalbefolkningen. Lokallagene i Landsforening for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL) har laget opprop mot kuttene, og 10.000 personer har signert.

– Det her er befolkningens klare beskjed til helseforetaket. De er oppgitt og lei av stadige kutt og usikkerhet, sier Rolf Kåre Sæther, styreleder i LHL Møre og Romsdal og Indre Nordmøre.

I Møre og Romsdal har helseforetaket vedtatt en rekke endringer i ambulansetjenestene:

I Midsund, Harøya og Geiranger erstattes døgnambulansene med en «énredderbil», som er bemannet med én ambulansearbeider som kan starte akuttmedisinsk behandling på stedet, men ikke frakte pasienten til sykehus.

I Ulstein halveres driftstida på ambulanse nummer to fra 24 til 12 timer i døgnet.

I Kristiansund vurderer helseforetaket å fjerne én 12-timers dagambulanse.

Det er jo galskap. Vi er inne i total­beredskapens år, og så velger man å kutte i ambulansetjenestene.

Ber helseforetak frede ambulansene

Pål Hellesnes

Sol Simona Nag

Ledelsen i SAS Link trodde de hadde landet årets lønnsoppgjør. Etter forhandlinger godtok Parat, den største fagforeningen blant de ansatte i selskapet, en ny tariffavtale.

Men da samme avtale ble sendt ut på uravstemming hos de 24 kabinansatte medlemmene i Fellesforbundet i SAS Link, ble svaret massivt nei. Dermed går de 24 til streik fra i morgen.

For klubbleder i SAS Link, Rebekka Stensbø, handler streiken om krav om likebehandling.

– Vi ønsker lik lønn for likt arbeid i lik uniform. For SAS sine passasjerer kan man ikke se forskjell på oss og de som er ansatt i SAS, men vi blir ikke verdsatt på samme måte til tross for at vi utøver samme jobb, sier Stensbø.

Hun peker på at de kabinansatte i SAS Link kan få varierende lønnsutbetaling fra måned til måned selv om de er fast ansatte. Det er fordi de ansatte ikke har medbestemmelse i hvor mange arbeidstimer de blir satt opp til per måned. I tillegg får de varierende tillegg for antall timer de arbeider og ansvarsroller sammenliknet med SAS.

De som er ansatt i moderselskaper, forteller Stensbø, får fast lønn uavhengig av hvor mange arbeidstimer de blir satt opp til. I tillegg får de faste, forutsigbare tillegg.

– Vårt mål er derfor å tette gapet mellom oss og SAS.

Dag-Einar Sivertsen, som er forhandlingsleder for Fellesforbundet i oppgjøret, sier det er to hovedelementer i deres krav striden handler om. Det første er den variable lønna:

SAS sine passasjerer kan ikke se forskjell på oss og de som er ansatt i SAS, men vi blir ikke verdsatt på samme måte.

Krever lik lønn som andre i SAS

Egentlig skulle Bjørn Molund vært pensjonist for lengst. Han skulle sittet i stua i Talvik utenfor Alta og ristet oppgitt på hodet når han fikk utsikt til unge postbud – og tenkt for seg selv: Alt var bedre før. Men slik ble det ikke.

– Jeg har prøvd å slutte. Men jeg savnet så fort jobben og de daglige møtene med hyggelige mennesker, sier han når han møter Klassekampen på slutten av postruta fra Alta til Kvænangsfjellet.

53 år etter at han for første gang iførte seg Postens røde uniform er han i dag tilkallingsvikar, som i praksis innebærer at han jobber fem dager i uka. Spørsmålet er om han får fortsette slik mye lenger.

Molund har vært med på utallige omorganiseringer, innstramminger og kuttrunder for å levere raskere, billigere og bedre. I sitt forslag til statsbudsjett går regjeringen inn for å redusere postombæringen til én dag i uka. Ifølge Fagforbundet kan det innebære at så mange som 2000 ansatte mister jobben.

Molund nekter å tro på så dystre spådommer.

– Jeg har ingen tro på at to tusen ansatte blir borte. Ledelsen bruker kreativitet til å finne nye oppgaver vi kan gjøre, slik de har gjort tidligere også, sier 74-åringen.

Ingen kjenner Norge bedre, lyder slagordet til Posten. Molund protesterer ikke på det, men presiserer at ingen enn han selv kjenner ruta i Finnmark bedre. Han vet mye om hvordan livet leves fra Bossekop og Kåfjord, til øverst i Bognelvdalen, via Tappelundt og Øksfjordbotn til Gildetun.

Nå har han steppet inn i nabokommunen Kvænangen, der han også er godt kjent fra før. To dager i uka bringer han post og pakker til den vestre del av den store kommunen, og tre dager i uka går rutene til den østre delen, inkludert Jøkelfjord og Alteidet.

Den ­stand­­­haftige postmann gir seg aldri

Kamzy Gunaratnam (Ap) har ikke vært samferdselsminister i lang tid. Hun tiltrådte 11. september i år, men forrige uke fikk hun en slags ilddåp i møte med Stortinget. På én dag måtte hun svare på hele 24 skriftlige spørsmål fra Frps stortingsgruppe.

– Det er kjempebra at det er felles engasjement for samferdsel. Det var en Norge Rundt-turné. Jeg kaller det en kvalitetstid med mine 24 nærmeste venner, sier Gunaratnam.

Samferdselsdepartementet opplyser at de aldri har mottatt så mange spørsmål på så kort tid før, og at det antakelig er ny rekord i antall spørsmål stilt til ett regjeringsmedlem i en og samme muntlige spørretime.

Frp har fem medlemmer av samferdselskomiteen på Stortinget, inklusive komitéleder Bård Hoksrud, men for denne spørretime-tsunamien var halvparten av hele Frps gruppe på 47 representanter involvert.

Tematikken for spørsmålene var svært variert.

De fleste spørsmålene handlet om ulike lokale og regionale veiprosjekter, som E39 Figgjo-Ålgård, Østre Malangen-korridoren i Troms, eller E134 Saggrenda-Elgsjø.

To av spørsmålene var spesifikt om jernbane: Tilbudet på Rørosbanen, og manglende togtilbud på Nordlandsbanen.

Seks av spørsmålene tok opp mer strukturelle samferdselspolitiske spørsmål, blant annet bruken av selskapet Nye Veier, kostnader knyttet til klimakrav og regjeringens arbeid mot dødsulykker i trafikken.

Frp lagde kø på Stortinget

Aktuelt

Kommenterer det norske freds­diplomatiet: – Har fått en ripe i lakken etter Epstein-avsløringene

– Denne uka har hele verden hatt øynene rettet mot Oslo, hvor statsminister Jonas Gahr Støre og den finske presidenten Alexander Stubb tok imot Ukrainas Volodymyr Zelenskyj og representanter fra USA. Hvorfor fant det sted i Oslo?

– Over tid har vi og Finland hatt nære samtaler med Zelenskyj om rolla som en slags rådgiver for Ukraina med tanke på mulige forhandlinger om fred. På grunn av all den støyen mellom Trump og Zelenskyj de siste ukene kom ideen fra ukrainsk side om at vi burde invitere spesialutsending Steve Witkoff og Jared Kushner.

– Er dette starten på et comeback for norsk diplomati etter en hard vinter?

– Jeg mener jo norsk diplomati fungerer hver eneste dag, selv om det har fått en ripe i lakken etter Epstein-avsløringene. Dette er godt, norsk diplomati. Men om det er comeback – vi har jo vært «på» hele tida og har ikke lagt på røret.

sa tidligere toppdiplomat Kai Eide at europeerne har forsømt sitt ansvar og etterlatt diplomatiske forhandlinger til en «kunnskapsløs og uberegnelig amerikansk president». Hva tenker du om det?

– Norge og Finland har vist over tid at vi er interessert i å bistå Ukraina i å forberede seg på forhandlinger. Men det er veldig viktig å si at vi skal ikke 

i forhandlinger. Det kan vi ikke, for vi er ikke en uavhengig tredjepart her. Vi vil at det går best mulig for Ukraina. Derfor er vi ikke en forhandler. Jeg liker ordet bistandsadvokat, det er det Norge skal være for Ukraina.

– Hvordan tror du rolla som «bistandsadvokat» og en av de største giverne til Ukraina oppfattes av Russland?

– Vi er selvfølgelig mye mer til stede på vegne av Ukraina enn president Putin vil. Men jeg vet de kjenner jussen i dette og skjønner at vi ikke tar en aktiv part i krigen.

– Under tirsdagens pressekonferanse vedkjente Støre seg at Europa har hatt en altfor svak posisjon i forhandlinger, og at det nå er behov å få diplomatiet på rett spor. Motsier du ikke det?

Vi vil at det går best mulig for Ukraina. Derfor er vi ikke en forhandler.

Ukrainas nye bistandsadvokat

Maria Høy Hansen

– I anmeldelsen din i Minerva av Høstutstillingen skriver du at du har en «banal trang til å betrakte noe vakkert». Hva syns du er vakker kunst?

– Jeg er helt i tråd med mye psykologisk forskning som viser at vi liker balanse, symmetri, perspektiv. For meg så koker det ned til at jeg liker å bli imponert og pirret av kunst. Jeg liker at håndverket er imponerende. På Høstutstillingen ble jeg først og fremst møtt av veldig mye ideer.

– Så det var ikke noe vakker kunst å se på Høstutstillingen?

– Jo. Det var noe vev som håndverksmessig var veldig godt gjennomført. Det var også noen fotografier som var interessante, og et akrylmaleri av Gitte Sætre.

– Det er en kjent sak at utstillingen, som i år har verk fra 83 forskjellige kunstnere og kunstnergrupper, har varierende kvalitet og at de færreste vil like alle verkene. Det høres jo ut som om en del falt i smak for deg?

– Det er sant, men det er det overordnede inntrykket ved utstillingen jeg hang meg opp i. Hvis man ser den utstillingen, vil man ikke kunne ane at det foregår ganske mye interessant på det figurative kunstfeltet i Norge. Jeg syns Høstutstillingen, som skal vise til bredden i norsk samtidskunst, overser store bevegelser: Vi har store figurative kunstnere, vi har Arkitekturopprøret, vi har et Nerdrum-museum i Stavern som er godt besøkt. Man ser ingenting av det der – det oppleves som om Høstutstillingen lever i sin egen verden. Jeg følte at jeg kikket inn i en esoterisk kunstboble.

– Jeg er ikke nødvendigvis noen god juryrådgiver, men det føles som om utstillingen ikke går inn i noen dialog med verden utenfor. Det er jo småpolitiske verk der, for eksempel av den palestinske kunstneren Husam Abusalem. Det viser jo at juryen ikke har avsondret seg fra politiske spørsmål, men hva med hele diskusjonen rundt klassisk kunst og populistisk politikk for eksempel? Det er jo en reell diskusjon som går nå etter Trump sa at han ville oppføre ballsal med greske søyler og triumfbue i Washington. Det er nettopp disse spørsmålene som er kjernen i vår tid. Innenfor figurativ kunst er Norge også et land som alltid har hatt en stor underskog av figurative kunstnere. Jeg vet at mange figurative kunstnere sender inn verk til Høstutstillingen hvert år – og blir avvist.

– Folk flest er mer glad i skjønnhet og tradisjon enn kunsteliten, hevder du i anmeldelsen. I fjor var det 30.000 som besøkte Høstutstillingen – sist det skjedde er mer enn ti år siden. Kanskje er det ikke bare kunstmiljøet som interesserer seg for konseptuell kunst?

Jeg følte at jeg kikket inn i en esoterisk kunstboble.

Savner vakker kunst på Høstutstillingen

Håvard Yttredal

– Du gir ut en pamflett som forsvarer Etikkrådet og den modellen vi har hatt for etisk forvaltning av Norges oljeformue. Hvorfor?

– Fordi Stortinget har satt vår etiske forvaltning på pause. Nå har vi et fond uten etisk styring, og nasjonen skal diskutere hva vi skal gjøre med 22.000 milliarder kroner. Da vil jeg at folk skal vite hvordan modellen vår har fungert, slik at vi får en opplyst debatt om hvor vi skal gå herfra.

– Etikkrådet har gitt anbefalinger om hvilke selskaper som burde utelukkes fra oljefondet. Du argumenterer for at det ikke bare har holdt vår sti så noenlunde rein, men også har vært god butikk. Hvordan kan det være god butikk å selge seg ut av selskaper fondet ellers kunne tjent penger på?

– Det å være rik defineres ikke som å ha absolutt aller mest kvantitativt, men som å ha så store rikdommer at man kan velge bort å tjene penger på for eksempel utleie av torturister til Abu Ghraib. Den etiske modellen vi har hatt, ble introdusert i 2005. Da var fondet på omtrent 1000 milliarder kroner. Da etikkmodellen ble satt på pause, var det på 21.000 milliarder kroner. Det tilsier at 

– Men det sørget for at vi ikke tjente våre verdier på blodet til verdens elendige. Det er åpenbart ikke perfekt som system, fordi fondet er for stort, og verden er for vond, og informasjonsflyten er for dårlig.

– Du kaller beslutningen om å sette fondet på pause «overilt og hasardiøs». Hvorfor?

– Den dype virkningen kom av at vi lette etter selskaper som vi skulle tilrå utelukkelse av. 90 prosent av de selskapene vi kommuniserte med, sa: «Vent, vi skal fikse dette, vi skal trekke oss ut. Se, nå bryter vi ikke noen retningslinjer.» Så gikk vi videre til neste selskap. Det skjer ikke nå. Hovedsøylen i isfjellet, alle de som endret praksis for å unngå utelukkelse, har forsvunnet. Etikkrådets eneste formelle oppgave nå, er å fjerne selskaper fra svartelista. Det ser ut som begynnelsen på avviklingen av hele modellen.

– Har du noen andre holdepunkter for det?

Innenriks

Aktuelt

Forfatter Sverre Holm-Nilsen mener barnevernsbarn er særlig utsatt for å bli rekruttert av kriminelle nettverk.

Den russiske responsen på det diplomatiske sporet til Noreg og Finland vitnar om forhandlingsvilje, seiar Julie Wilhelmsen.

Når kommer havvind i Norge til å tjene nok penger til å være lønnsomt? Aldri, ifølge nye beregninger fra Statnett.

– Støre og Stubb er realistar

På kort tid har ny satsning i Nav fått over 500 unge i jobb. Løsningen er å la arbeidsgiverne selge seg inn hos de arbeidsledige.

Det norske helsevesenet må styrast av politikarar, seier Sp-nestleiar Kjersti Toppe.

I fjor omsatte Aker Qrill Company krill fra Antarktis for omtrent én milliard kroner. Fangsten må stoppes, mener Liv Arnesen.

Vil ha forbud mot sexkjøp i vedtektene

Tusenvis i Møre og Romsdal og i Nordland kan miste ambulansetjenesten. Nå manes det til folkeopprør for å få stanset kuttene.

I morgen går Rebekka Stensbø og 23 kolleger i SAS Link til streik. For henne handler det om likebehandling.

Gjennom 53 år har Bjørn Molund overlevd kutt og omstillinger i postvesenet. Han tror det helst vil gå godt denne gangen også.

Frp lagde kø på Stortinget

Mot veggen

Kommenterer det norske fredsdiplomatiet: – Har fått en ripe i lakken etter Epstein-avsløringene

Landets viktigste mønstring av samtidskunst speiler overhodet ikke samtida, hevder nyhetsredaktør Alexander Z. Ibsen.

Oljefondet skal få ny etikkmodell. Cecilie Hellestveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

Forfatter Sverre Holm-Nilsen mener barne­verns­barn er særlig utsatt for å bli rekruttert av kriminelle nettverk.

Den russiske responsen på det diplo­ma­tiske sporet til Noreg og Finland vitnar om forhand­lings­vilje, seiar Julie Wilhelmsen.

Når kommer havvind i Norge til å tjene nok penger til å være lønnsomt? Aldri, ifølge nye bereg­ninger fra Statnett.

– Støre og Stubb er realistar

På kort tid har ny satsning i Nav fått over 500 unge i jobb. Løsningen er å la arbeids­giverne selge seg inn hos de arbeids­le­dige.

Det norske helse­ve­senet må styrast av poli­ti­karar, seier Sp-nestleiar Kjersti Toppe.

I fjor omsatte Aker Qrill Company krill fra Antarktis for omtrent én milliard kroner. Fangsten må stoppes, mener Liv Arnesen.

Vil ha forbud mot sexkjøp i vedtektene

Tusenvis i Møre og Romsdal og i Nordland kan miste ambulanse­tjenesten. Nå manes det til folke­opp­rør for å få stanset kuttene.

I morgen går Rebekka Stensbø og 23 kolleger i SAS Link til streik. For henne handler det om likebe­hand­ling.

Gjennom 53 år har Bjørn Molund overlevd kutt og omstil­linger i postve­senet. Han tror det helst vil gå godt denne gangen også.

Frp lagde kø på Stortinget

Kommen­terer det norske freds­diplomatiet: – Har fått en ripe i lakken etter Epstein-av­slø­rin­gene

Landets viktigste mønstring av sam­tids­kunst speiler overhodet ikke samtida, hevder nyhets­re­daktør Alexander Z. Ibsen.

Oljefondet skal få ny etikk­mo­dell. Cecilie Hel­les­tveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

Forfatter Sverre Holm-Nilsen mener barnevernsbarn er særlig utsatt for å bli rekruttert av kriminelle nettverk.

Den russiske responsen på det diplomatiske sporet til Noreg og Finland vitnar om forhandlingsvilje, seiar Julie Wilhelmsen.

Når kommer havvind i Norge til å tjene nok penger til å være lønnsomt? Aldri, ifølge nye beregninger fra Statnett.

På kort tid har ny satsning i Nav fått over 500 unge i jobb. Løsningen er å la arbeidsgiverne selge seg inn hos de arbeidsledige.

Det norske helsevesenet må styrast av politikarar, seier Sp-nestleiar Kjersti Toppe.

Tusenvis i Møre og Romsdal og i Nordland kan miste ambulansetjenesten. Nå manes det til folkeopprør for å få stanset kuttene.

I morgen går Rebekka Stensbø og 23 kolleger i SAS Link til streik. For henne handler det om likebehandling.

Gjennom 53 år har Bjørn Molund overlevd kutt og omstillinger i postvesenet. Han tror det helst vil gå godt denne gangen også.

Kommenterer det norske fredsdiplomatiet: – Har fått en ripe i lakken etter Epstein-avsløringene

Landets viktigste mønstring av samtidskunst speiler overhodet ikke samtida, hevder nyhetsredaktør Alexander Z. Ibsen.

Oljefondet skal få ny etikkmodell. Cecilie Hellestveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.