Jo Røed Skårderud

#fff

Nav-revolusjon: Skal teste nytt grep for unge

Hvorfor er 400 høystemte Nav-veiledere samlet under samme tak i Trondheim? De skal forsøke å endre måten Nav jobber på for å få unge i jobb. Løsningen kan til forveksling ligne borgerlønn, men inneholder et krav om aktivitet.

– I dag bruker vi altfor mye tid på å dokumentere sykdom og alt ungdommene ikke får til. Nå skal vi gå rett på hva de kan klare. Det gleder jeg meg veldig til, sier Nav-veileder Kristoffer Søylen Refvik.

Klassekampen møter ham og kollega Stine Olsen ved Nav Falkenborg, på stormøtet som kan bli et historisk vendepunkt for Nav.

– Lykkes vi, kuttes tida det tar å få en ungdom på trygg ytelse og i gang med arbeid for jobb eller utdanning til under en fjerdedel av i dag, sier Olsen.

Begge veilederne har vært med å utvikle forsøksprosjektet «Et enklere Nav.»

Det er en ny tilnærming til hvordan Nav skal jobbe med unge, mellom 18 og 30, som sliter med å komme i jobb og utdanning. Prosjektet skal gjennomføres i Trondheim fra 1. november og vare i fire år. Årsaken til at akkurat Trondheim velges ut, er at det var her ledere og veiledere i førstelinja for fem år siden begynte å grave i hvordan de kunne forenkle og gjøre tilbudet bedre for de unge.

Mandag var over 430 trønderske veiledere og toppsjefer samlet til kick-off.

– Dette er en helt ny måte å jobbe på. Det baner veien for noe som jeg håper skal bli en nasjonal modell, sier arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) fra scenen.

De skal lede en Nav-revolusjon

Ole Magnus Rapp

#000

Det er høyt under taket i Det Norske Videnskaps-Akademi. Lysekronene glitrer, og serviset er nypusset. Husbankens nøkternhet var ikke innført da statsråd Hans Rasmus Astrup i 1886 og 1887 reiste denne praktboligen i Drammensveien i Oslo.

I 1911 overtok vitenskapen bygget, og siden har dette vært en sentral møteplass for fremragende forskning innen alle disipliner.

 dreide det seg om hjernen. Anledningen var Fridtjof Nansens fødselsdag, som siden 1961 har blitt markert med en egen minneforelesning, helst knyttet til Nansens varierte virke. I salonger og saler samles meritterte professorer, og gjennomsnittsalderen er høy. Her er side kjoler, mørke dresser, stramme slipsknuter, og de som er dekorerte, bærer sine medaljer.

Professor og hjerneforsker Marianne Fyhn var kveldens foreleser og brukte seg selv som eksempel. Hvordan kan hun huske sin første skoledag, og at hun hadde nye blå sko, når man vet at hjernecellene dør etter hvert?

Jo, svært forenklet sagt: I overgangen mellom cellene skjer det ting der langtidshukommelsen lagres. Den hentes fram når vi trenger det og er ofte knyttet til det geografiske sted vi var da hendelsen skjedde. Blant annet forsøk med mus skal bevise dette.

Men hva som eksakt skjer inni og mellom våre små grå hjerneceller, er vrient å forklare. Mange spørsmål rundt hjernen er ubesvarte. Fyhn poengterer at dette er blant verdens viktigste utfordringer å løse. Blant annet fordi vi stadig blir eldre, og at demens og andre hjernesykdommer øker, uten at det til nå er funnet medisin som virker.

 var kong Harald aktivt til stede på den årlige Nansen-minneforelesningen. Kongen var ærespreses i akademiet, og noen ganger var også dronning Sonja med. Fra middagen etterpå er det mange som husker kongens rungende latter.

Denne gang var det statsråd for forskning og høyere utdanning Eileen Fugelsnes (Ap) som satt på kongens plass. Hun har én måned bak seg i rolla. I akademiet uttrykkes det stor glede over valget av henne. Hun er selv akademiker med doktorgrad i statsvitenskap.

Fugelsnes hadde fødselsdag denne dagen, og da det ble røpet, spratt forsamlingen opp, og «Hurra for deg» runget mellom veggene.

Siste nytt fra nervene

Bjørn S. Kristiansen

Nato-allierte samles denne uka i den polske hovedstaden for den årlige sikkerhetskonferansen i Warszawa.

Tirsdag formiddag satt utenriksminister Espen Barth Eide i panelsamtale med Polens utenriksminister Radosław Sikorski, britenes utenriksminister Ed Miliband og Tysklands Johann Wadephul.

Før Eide gikk på scenen, snakket han med Klassekampen på telefon.

Eide bekrefter at Donald Trumps ferske diesel-avtale med sin russiske presidentkollega Vladimir Putin har vært tema for en rekke samtaler med andre allierte.

– Som både Ukraina, Canada og alle europeiske land jeg har snakket med sier, bare understreker det at vi andre må styrke vårt samarbeid om støtte til Ukraina, for dette er livsviktig for vår egen sikkerhet, sier Eide.

På konferansens åpningsdag mandag skrev den profilerte utenrikskommentatoren Anne Appelbaum, som er gift med Radosław Sikorski, at Trumps handlinger de siste 72 timene ser ut som et forsøk på å tvinge Kyiv til å overgi seg.

– Jeg vil ikke si «tvinge til å overgi seg», men det har i hvert fall vært mye fram og tilbake med USA og Ukraina.

Det går jo ikke så bra for republikanerne.

– Svaret på dette er Nato

Andreas Tharaldsen

Servitør og fagforeningsaktivist

Restauranten har Credo flyttet inn hos Nasjonalbiblioteket. Det er en gylden mulighet til å formidle gastronomien i den norske kulturhistorien. Denne høsten gjør biblioteket nettopp det i møteserien Kokepunktet.

Heidi Bjerkan, som tidligere har vært kjøkkensjef på Det kongelige hoff, har vært med på å utvikle det nynordiske kjøkkenet og satt mange små råvareprodusenter på kartet, med Credo i Trøndelag. Når Credo gjenåpnet med nytt personale i hovedstaden, tok det ikke Michelin-inspektørene lang tid å gi dem en stjerne. På Nasjonalbiblioteket er de ansatte nå så heldige å få lunsj laget av Michelin-kokker.

Nasjonalbiblioteket møtte Bjerkan to andre Michelin-kokker til panelsamtale: Bent Stiansen og Lars Erik Underthun. Blant publikum kjente jeg igjen flere fra Oslo Servitørenes Gesell- og stønadsfond. Dette er for det meste gamle, pensjonerte servitører. Noen av dem har også vært sentrale i Annen Etages rike fagforeningshistorie, og husker tider der det å jobbe på Michelin-restaurant betydde at en hadde råd til å skaffe seg en leilighet på den samme vestkanten av byen som de jobbet.

Bent Stiansen, som jeg selv har vært servitør for, var kjøkkensjef på Continental da restauranten der hadde landets første Michelin-stjerne. På Statholdergaarden har Bent Stiansen vært 

 for den norske restauranten som lengst har hatt en stjerne i guiden.

Også Lars Erik Underthun er en sentral del Oslos Michelin-historie, med Feinschmecker, som i mange år hadde stjerne, og der det fortsatt er hvite duker på bordene. På Tre kokker eksperimenterte Underthun, som også kom fra Continental, med 

 som den gangen avløste det klassiske franske kjøkkenet. Heidi Bjerkan er på mange måter det som kom etter alt dette. På Credo er det ikke hvite duker, men håndflettede spisebrikker på bordene.

Og debatten nærmet seg først kokepunktet da spørsmålet om pinsett-bruk ble tema. Bjerkan innrømte utstrakt bruk av pinsett, mens Stiansen og Underthun ikke skjønte poenget med det.

siden Norge fikk sin første Michelin-stjerne i 1984. I dag er det 22 restauranter med stjerner i guiden, over hele landet. Men bare én av dem, Speilsalen på Britannia i Trondheim, har en fagforeningsklubb med tariffavtale.

Norges Michelin-historie er fascinerende, og akkurat nå eksperimenteres det for fullt på kjøkkenet. Vi har fått restauranter som har både neofilippinsk og georgisk kjøkken. Det er nok bare et spørsmål om tid før en samisk eller kvensk kokk fra dagens Michelin-stjernehimmel åpner sin egen restaurant. Vil vi i fremtiden finne spisesteder i guiden med dekonstruert pannelapskaus, 

og kaffeost? Eller får vi den første veikroa med løvbiff i Michelin-guiden?

 seg fort på restaurantscenen i dag. Uansett hvilke tilberedningsteknikker som har hegemoni, er det mer grunnleggende spørsmål som står ubesvarte. Hvordan skal vi organisere et kjøkken etter den nynordiske høsten? Tida har løpt fra machokultur, flyvende steikepanner og René Redzepi. Vi må gjerne diskutere hvordan råvarene skal bearbeides, men mer pressende er det under hvilke vilkår det skal arbeides under. Kan noen kreative kokker også koke opp en fagforening?

Kan noen kreative kokker koke opp en fag­forening?

Etter Credo

Pål Hellesnes

Alarmen gikk hos Fagforbundet, Norges største fagforbund, da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett i forrige uke. Forslaget inneholdt dramatiske kutt i tjenestene til Posten: reduksjon til én dags postombæring og kutt i avisombæringstjenestene i distriktene. Flere tusen postansatte kan bli overtallige.

Forslaget ble heller ikke godt tatt mot blant regjeringens samarbeidspartnere på Stortinget. Nå jobbes det med å samle seg om en motstrategi.

– Vi jobber bredt med flere partier og kommer til å jobbe hver dag framover for å påvirke, sier leder i Fagforbundet Helene Harsvik Skeibrok.

Regjeringens forslag reduserer statens utgifter til Posten kraftig. Bare reduksjonen til én dags ombæring er et kutt på 491 millioner. Skeibrok håper å få budsjettpartnerne med på to tiltak, som vil avbøte noe av kuttene:

En direktetildeling av midler til Posten for å opprettholde avisombæring i distriktene. I dag er det et anbudssystem for avisombæring på lørdager, som regjeringen vil fjerne.

Innføring av et dørterskeltilbud organisert av Posten for hele landet. Det innebærer at særlig eldre får tilbud om personlig levering på døra av posttjenester, med mulighet for informasjon og lignende fra kommunen.

– Det vil ikke sørge for at alle 2000 som kan miste jobben. får opprettholdt jobben, men det vil avdempe situasjonen og gjøre omstillingen mindre omfattende, sier Skeibrok.

– Dere ser ikke for dere å få snudd kuttet i antall dager postombæring?

Vi mener Posten skal være landsomfattende, og at man må ha lørdags­ombæring av aviser.

Slik skal de stanse postkutt

For et knapt år siden kroket E6 seg mellom hus og gårder tett inntil kommunesenteret Trofors. Nå suser nyveien forbi i 90 km/t noen hundre meter unna, uten at innbyggerne klager av den grunn.

Staten har investert over ti milliarder kroner i prosjektet Helgeland sør, som skal bedre framkommeligheten og tryggheten på vei fra Mosjøen til Trøndelag.

Prosjektet har òg gjort at Laksvollen har overtatt statusen som sentrum i Grane. Her ble massene fra en lang tunnel fraktet ut og formet til et stort flatt areal, kloss inntil nyveien. Først flyttet veikroa Trixie hit, etter flere gode tiår ved gamle E6.

Nå bygger Coop en ny stor Extra-butikk inntil nyveien, og Esso flytter sin bensinstasjon fra Trofors til Laksvollen. Her bygger også Statens vegvesen et trailerstopp, samt ladestasjoner.

– I løpet av de ni månedene siden vi flyttet hit, har vi doblet omsetningen. Å investere her har for oss vært en stor suksess, sier Rahim Delal, som i 20 år har drevet kafeen.

Han har investert 50 millioner i ny veikro med selskaps- og møtelokaler, og nå vil han investere minst like mye i nytt hotell.

– Å ligge langs den nye veien betyr svært mye, sier han.

Ved innkjøringen til Granes nye sentrum troner nå en ni meter høy laks i sølv. Kunstneren er Linda Bakke, som også har skapt sølv-elgen i Stor-Elvdal og sølv-sædcella på Stange

Den digre sølvlaksen gir en flott stoppeffekt.

Europaveien gir nytt liv i Grane

Emma Tollersrud

Mylena Kifle

Private tjener godt på å utrede ADHD og autisme

Den svenske regjeringen har bedt om en rapport om private tilbydere av ADHD- og autisme- utredninger.

Rapporten legges fram i sin helhet høsten 2027. Nylig la svenske Myndighet för vård- och omsorgsanalys fram en delrapport. Der skriver de at det private markedet for ADHD- og autisme-utredninger de seineste årene har vokst seg svært stort.

Det er dessuten gode penger å tjene for helsepersonell som jobber i det private: I 2024 omsatte det private markedet for utredninger og behandlinger av ADHD og autisme i Sverige for minst 1,57 milliarder svenske kroner.

Nå melder det norske Helsedirektoratet at de vil vurdere å gjøre som svenskene.

De svenske rapportforfatterne skriver at de private utrederne har økt omsetningen sin med 300 prosent mellom 2019 og 2024.

«Vår vurdering er at markedets nåværende størrelse og høye vekstrate utfordrer det overordnede prinsippet om at svensk helsevesen bør være offentlig finansiert.»

Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven har skrevet boka «Diagnosefellen – om sykeliggjøring av norske barn».

Vi ser stadig mer aggressiv markedsføring.

Private tjener 1,5 milliarder på ADHD og autisme

Knut Gjerseth Olsen

Maria Høy Hansen

– Institusjon har ikke vært bra for meg. Når ministeren sier at institusjonsbarn har gode muligheter til å varsle, har hun ikke forstått noe, sier barnevernsbarnet «Alex».

Når Klassekampen møter ham, har han akkurat flyttet ut av institusjonen han har bodd på de siste årene. Av hensyn til hans anonymitet, har ikke Klassekampen vært i kontakt med institusjonene han har bodd på. Det er heller ikke den enkelte institusjon han ønsker å kritisere, men systemet.

Alex mener barnevernsbarn kommer til et oppbevaringssted heller enn et hjem når de havner på institusjon. Barna selv har liten eller ingen påvirkning på hvor de havner. Mange rykkes opp fra sine lokale miljø og nettverk og blir ensomme, sier han.

– Jeg har selv alltid sagt at jeg ikke skal på institusjon, men jeg fikk ikke bestemme noe. Mitt inntrykk er at mange institusjonsbarn opplever at de ansatte ikke gir omsorg og trøst, men snarere er der for å kontrollere deg. Mange ansatte opptrer som at de er sjef, at de har en rett på å være der, sier han og legger til:

– Man tråkker på glasskår konstant, lister seg fram og tilbake, redd for å gjøre feil. Da føles det ikke som et hjem.

Selv har han blitt flytta mye på gjennom barndommen: fosterhjem, beredskapshjem og institusjon. Han sier det typiske er at man ikke får påvirke hvor man sendes og at man sjelden vet hvor lenge man skal være et sted før man flytter igjen.

Uforutsigbarheten er slitsom for mange, sier han. Følelsen av å bli kontrollert og ikke ha privatliv, gjør det vanskelig å finne en trygghet.

Han mener rettssikkerheten ikke er god nok. På institusjon kan mange barn oppleve lite frihet, mener han.

De fleste har opplevd å bli kasteballer i systemet.

– Har ingen stemme som blir hørt

Brage Arctander Dingsøyr

Sol Simona Nag

Etter å ha ledet Samepolitisk råd i SV siden 2022 annonserte Lina Márjá Allas Karlsen at hun ikke bare trekker seg som leder, men også melder seg ut av partiet i et innlegg på Facebook fredag.

Hun får følge av den tidligere lederen av rådet Mikkel Berg-Nordlie, som også trekker seg fra SV i et innlegg på Facebook. Det kommer i kjølvannet av at halvparten av sentralstyret i SV ikke tar gjenvalg, ifølge 

«Som minoritet er man avhengig av gode allierte, og når jeg ser hvem som velger å gå, finner jeg ikke styrke til å fortsette. Å skulle holde liv i det samepolitiske prosjektet til SV de neste årene ser jeg på som å holde bålet gående i storm», skriver Karlsen i sitt innlegg.

Ifølge henne var arbeidsmiljøet «uholdbart», og hun følte seg ikke hørt når hun meldte fra om politikk som gikk imot samiske interesse. Hun skriver at hun har blitt utmattet av at partier setter hensyn til klima over hensynet til urfolk.

«Jeg mener dette vitner om rasistiske strukturer», skriver Karlsen.

Verken Karlsen eller Berg-Nordlie vil la seg intervjue av Klassekampen.

Også Mikkel Berg-Nordlie går hardt ut mot partiet i sitt Facebook-innlegg og advarer mot å ta verv i partiet.

Jeg mener dette vitner om rasistiske strukturer.

Samisk opprør i SV: «Vitner om rasistiske strukturer»

Ida Søraunet Wangberg

Tom Henning Bratlie

Vilde hadde vært i barnevernets systemer i fem år da hun ble tatt ut og plassert på institusjon rett før hun fylte 15 år.

– Jeg var bare en ungdom som trengte kjærlighet, som trengte å bli sett og hørt, sier hun til Klassekampen.

Hun ønsker ikke å ha etternavnet sitt på trykk.

Vilde forteller at hun kanskje hadde ruset seg én eller to ganger da hun ble plassert på behandlingsinstitusjon for ungdom med alvorlige utfordringer knyttet til rus, kriminalitet eller annen atferd som kan være skadelig for dem.

– Jeg ble plassert på en paragraf som gjorde at det ble brukt mye tvang og begrensninger, og jeg havnet sammen med folk som sonet dommer eller ruset seg konstant.

Hun mener det var der rus­avhengigheten startet.

– Det ble veldig mye rus. Det er flere ungdommer som sier det. Det er mange ungdommer som kommer inn på institusjon og har røykt hasj to ganger, og så utvikler rusbruken seg.

Klassekampen har gjennom flere saker avdekket 

manglende kontroll med institusjonene som får ansvar for noen av de mest sårbare barna i samfunnet

. De siste ukene har vi intervjuet flere unge med fersk institusjonserfaring, som forteller om sine erfaringer. De har alle bodd på flere ulike institusjoner. Ungdommenes kritikk er først og fremst rettet mot hvordan systemet fungerer, og ikke den enkelte institusjon.

Den statlige barnevernsmyndigheten Bufdir svarer på kritikken nederst i denne saken.

De ansatte kan legge skjul på hva som egentlig foregår inne på institusjonen.

Vilde er «barnevernsproff»: – Jeg var bare en ungdom som trengte kjærlighet

Ukraina er blant verdens største matprodusenter. Det krigsrammede landet produserer enorme mengder korn, solsikke og mais, som eksporteres til hele verden.

Tirsdag neste uke skal en delegasjon fra landet til Svalbard sammen med landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

Med seg fra Ukraina har de flere spesielle plastkasser der frø fra 15 ulike plantearter er lagret. Frøene skal inn i Svalbard globale frøhvelv, som er verdens største sikkerhetslager for matvarefrø.

– Dette er første gang Ukraina deponerer frø til frøhvelvet. De sier at dette trygge lageret er en svært viktig backup for hele deres matproduksjon, sier Fuad Gasi, frøhvelv-koordinator i NordGen.

Nordisk genressurssenter holder kontakt med verdens nasjonale frølagre og koordinerer slik at de ulike lands viktigste frøgener blir trygt lagret på Svalbard.

Ukraina har prioritert å legge inn frø til bokhvete, bygg, hirse og en krysning av hvete og rug.

– Dette er svært viktige frø for landets matproduksjon. Ukraina har overfor oss sagt at de framover vil komme med frø to til tre ganger i året. Også deres mange typer solsikker skal lagres her, sier Gasi.

Ukraina er verdens største produsent av solsikke, og de har avlet fram arter som produserer mye olje. Denne olja er blant landets største eksportvare og svært viktig for landets inntekter.

Nå er drøyt 1,4 millioner ulike frø lagret her.

Ukraina skal lagre frø på Svalbard

Milliardtilskudd til fylkesveiene, prisfrys for egenandel på helsetjenester, økt bemanning i barnehagene – alle er eksempler på politiske gjennomslag av Senterpartiet, Rødt, SV og MDG i fjorårets budsjettforhandlinger.

En oversikt Klassekampen har hentet inn fra regjeringens budsjettpartnere, viser at mer enn 15 av deres gjennomslag i budsjettforliket for 2026 er reversert.

Nå anklager SV regjeringen for å bevisst kutte i samarbeidspartienes politiske seire og redningsaksjoner som en strategi i forkant av budsjettforhandlingene seinere i høst.

– Det er en taktikk regjeringen bruker som gjør at vi blir nødt til å bruke tid på å forhandle inn igjen tidligere seire, i stedet for å se framover. På den måten beholder Arbeiderpartiet kontrollen på budsjettet, og forhandlingene blir mer forutsigbare for dem, sier Marthe Hammer, finanspolitisk talsperson i SV.

En av SVs forhandlingsseire i fjor var å sikre Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) støtte over statsbudsjettet. I årets budsjett vil støtta til Jurk og øvrige rettshjelpstiltak kuttes med 35 millioner, én tredel av hva de totalt har fått i støtte.

– Én ting er at det er uverdig for disse organisasjonene som år etter år står i usikkerhet og skal måtte forsvare sin nytte for å få penger over statsbudsjettet, sier Hammer og fortsetter:

– Et annet problem er at denne taktikken til regjeringen skaper en langtrukken og vanskelig forhandlingsprosess mellom partiene på rødgrønn side.

Hammer sammenligner regjeringens strategi med et «du rykker tilbake til start»-kort. Hun sier det er sleipt, også overfor organisasjonene som rammes.

Denne taktikken gjør at vi blir nødt til å bruke tid på å forhandle inn igjen tidligere seire, i stedet for å se framover.

Anklages for spill i budsjettet

Aktuelt

Håvard Yttredal

– Du gir ut en pamflett som forsvarer Etikkrådet og den modellen vi har hatt for etisk forvaltning av Norges oljeformue. Hvorfor?

– Fordi Stortinget har satt vår etiske forvaltning på pause. Nå har vi et fond uten etisk styring, og nasjonen skal diskutere hva vi skal gjøre med 22.000 milliarder kroner. Da vil jeg at folk skal vite hvordan modellen vår har fungert, slik at vi får en opplyst debatt om hvor vi skal gå herfra.

– Etikkrådet har gitt anbefalinger om hvilke selskaper som burde utelukkes fra oljefondet. Du argumenterer for at det ikke bare har holdt vår sti så noenlunde rein, men også har vært god butikk. Hvordan kan det være god butikk å selge seg ut av selskaper fondet ellers kunne tjent penger på?

– Det å være rik defineres ikke som å ha absolutt aller mest kvantitativt, men som å ha så store rikdommer at man kan velge bort å tjene penger på for eksempel utleie av torturister til Abu Ghraib. Den etiske modellen vi har hatt, ble introdusert i 2005. Da var fondet på omtrent 1000 milliarder kroner. Da etikkmodellen ble satt på pause, var det på 21.000 milliarder kroner. Det tilsier at 

– Men det sørget for at vi ikke tjente våre verdier på blodet til verdens elendige. Det er åpenbart ikke perfekt som system, fordi fondet er for stort, og verden er for vond, og informasjonsflyten er for dårlig.

– Du kaller beslutningen om å sette fondet på pause «overilt og hasardiøs». Hvorfor?

– Den dype virkningen kom av at vi lette etter selskaper som vi skulle tilrå utelukkelse av. 90 prosent av de selskapene vi kommuniserte med, sa: «Vent, vi skal fikse dette, vi skal trekke oss ut. Se, nå bryter vi ikke noen retningslinjer.» Så gikk vi videre til neste selskap. Det skjer ikke nå. Hovedsøylen i isfjellet, alle de som endret praksis for å unngå utelukkelse, har forsvunnet. Etikkrådets eneste formelle oppgave nå, er å fjerne selskaper fra svartelista. Det ser ut som begynnelsen på avviklingen av hele modellen.

– Har du noen andre holdepunkter for det?

Hvorfor bytte ut et vinnerlag?

Aleksander Åsnes

– Nordic Mining har investert over tre milliardar kroner i Førdefjorden, men tenar ikkje pengar. Korleis hamna de i dette uføret?

– Me har halde på i 20 år som eit lite børsnotert selskap og gått tilbake til eigarar og långjevarar over 30 gonger for å henta pengar. Alt har teke lengre tid enn me trudde. Det finst inga avgrensing for sakshandsaminga. Alle saker kan ankast, uavhengig av om saka blir tilført noko nytt eller det kan påvisast sakshandsamingsfeil. Med ei fornuftig framdrift i konsesjonstildelinga og løyva ville me ha vore i gang for mange år sidan. Me har brukt opp mot ein milliard kroner på sakshandsaming, søknader, studiar og utgreiingar. Det finst ingen argument som kan påverka Natur og Ungdom. Dei og Naturvernforbundet har heilt frå starten bestemt seg for at dei var imot deponiet. Av den grunnen ankar dei alle vedtak. Difor tek det 20 år.

– Men de har òg kundar som er misnøgde med produkta dykkar. Det amerikanske industriselskapet Barton nektar å betale for den siste leveransen av granat.

– Me har hatt utfordringar i oppkøyringa. Det er ein komplisert industriprosess å skilja dei to minerala me produserer, rutil og granat. Det finst ikkje identiske produksjonar nokon stad i verda. Prosessen er heilt avhengig av malmtypen, samansetjinga av steinen og kor hard han er. Det inneber prøving og feiling. Sidan sommaren har det gått veldig i rett retning. No har me leigd inn nokre av dei flinkaste folka i verda til å hjelpe oss med dette.

– Dersom Barton forsvinn, står andre klare til å kjøpa til dei same prisane?

– Det er viktig å finna ei løysing. Årsaka til at Barton seier opp avtalen, har med ein komplisert avtalestruktur og posisjonering i ei juridisk usemje å gjera. Me trur me har veldig sterke kort. Me leverer det dei har spurt om, etter spesifikasjonen. Mange tenkjer at gruvedrift er enkle saker: Du sprengjer ut nokre steinar i fjellet. Men det er ein avansert og komplisert industriprosess. Dette gjer me i eit område utan denne typen industritradisjon. Me har vore opptekne av å tilsette lokale folk, men dette er folk som ikkje har drive gruve før. Me har forhandlingar med Barton, men er no òg fristilte frå eineretten dei hadde til å ta imot produkta. Då må me sjå oss rundt etter andre moglege kjøparar.

– Kor nær er Nordic Mining konkurs no?

– Me er i ein veldig krevjande situasjon. Selskapet må refinansierast og gjelda skrivast ned. Me har halvannan milliard kroner i obligasjonar og eit fond i England som har ein royalty på inntektene, og som gav oss ein snau halv milliard. Dette er i dag for stor gjeld for oss.

– Dersom de går konkurs no, finst det pengar til å rydda opp?

Veldig mykje av diskusjonen dreier seg om kjensler.

Gruveselskap er på randa av konkurs

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: –  En skarp melding, sier redaktør

– Du er i New York og fulgte med fra sidelinja da USAs president Donald Trump i FNs generalforsamling tirsdag snakket om å «utslette Iran» og «drive dem inn i helvete» uten sjanse for overlevelse og uten håp for framtidige generasjoner. Dette er altså et land med mer enn 90 millioner innbyggere. Hvordan var stemningen underveis og etter talen?

– Før talen var det veldig trykket stemning. Det var som om representantene for verdenssamfunnet som er samlet her, holdt pusten og stålsatte seg for det som skulle komme. Det som kanskje overrasket meg mest, var at til tross for den normaliseringen vi ser rundt Trumps grusomme angrep på internasjonalt samarbeid og internasjonale regler, så er ikke folk her numne. Det han sa fra talerstolen ble tatt veldig på alvor, og det preget stemningen i rommene og i korridorene rundt.

– En «walkout» er når man forlater salen under en tale, og det regnes på diplomatspråk som et veldig sterkt signal. I en kommentar du har skrevet om talen, gjør du et poeng ut av at den norske delegasjonen, inkludert statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide, ikke klappet etter Trumps tale. Kan du oversette fra diplomatisk etikette hva det betyr?

– Det er en skarp melding fra Støre til den amerikanske presidenten og til verdenssamfunnet som sitter i salen. På diplomatspråket kan man skjule seg bak at det ikke er normalt å klappe for taler fra FNs talerstol. Det var mange i salen som klappet, men det er nok de som føler at de er i et mer ujevnt avhengighetsforhold til den amerikanske presidenten enn det Støre opplever at han er.

– Du mener de må smiske med presidenten for å holde seg inne med USA?

– Ja, og det er mange små og mellomstore land her, flere ble nevnt i Trumps tale, med en langt mer autoritær grunnholdning enn det vi har i Norge, som ser seg tjent med å holde Trump fornøyd.

– Hva vet du om hva de norske representantene tenkte og hvordan de opplevde seansen?

– Jeg tror de ble oppriktig satt ut. De som satt i salen, er noen av våre fremste. Både Støre og Eide har lang erfaring fra internasjonalt samarbeid. Det Trump sa, stikker nok dypt i dem, for det strider mot den verdenen de ser rundt seg, og de behovene de ser framover. I den norske delegasjonen ble nok dette oppfattet som gal vei fram.

– Når du sier «gal vei fram» – er det i flere betydninger av ordet «gal», eller snakker du utelukkende om retning?

Det er, skal vi si, som en klassisk psykopat som får deg til å nikke og riste på hodet samtidig.

Innenriks

Aktuelt

Nav-revolusjon: Skal teste nytt grep for unge

… en forelesning om Fridtjof Nansens forskning på slimålens nervesystem. Den inspirerer fortsatt norske fagmiljø til hjerneforskning i verdensklasse.

Fra sikkerhetskonferansen i Polen mener Espen Barth Eide at Norge er tryggere nå – tross Trumps baksende glideflukt mot Putin.

Etter Credo

Nasjonal dørterskeltjeneste og at staten gir Posten ansvaret for å levere lørdagsaviser kan bli svaret når de rødgrønne skal forhandle om statsbudsjettet.

Da staten flyttet E6, måtte Grane flytte sentrum etter. Nå råder ordføreren andre kommuner i Nord-Norge til å takke ja til det samme.

Private tjener godt på å utrede ADHD og autisme

– Har ingen stemme som blir hørt

To tidligere ledere av Samepolitisk råd i SV melder seg ut av partiet. Tre styremedlemmer og en vara i rådet vil ikke ta gjenvalg.

Vilde har bodd på barnevernsinstitusjon i flere år. Hun mener tilsynsbesøkene ikke virker.

Krigens ødeleggelser uroer Ukraina. Landet skal for første gang lagre frø i hvelvet på Svalbard.

Anklages for spill i budsjettet

Mot veggen

Oljefondet skal få ny etikkmodell. Cecilie Hellestveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førdefjorden. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: – En skarp melding, sier redaktør

Nav-revolusjon: Skal teste nytt grep for unge

… en fore­les­ning om Fridtjof Nansens forskning på slimålens nerve­sys­tem. Den inspirerer fortsatt norske fagmiljø til hjerne­forsk­ning i verdens­klasse.

Fra sikker­hets­kon­fe­ransen i Polen mener Espen Barth Eide at Norge er tryggere nå – tross Trumps baksende glideflukt mot Putin.

Etter Credo

Nasjonal dørters­kel­tje­neste og at staten gir Posten ansvaret for å levere lørdags­aviser kan bli svaret når de rødgrønne skal forhandle om stats­bud­sjettet.

Da staten flyttet E6, måtte Grane flytte sentrum etter. Nå råder ordføreren andre kommuner i Nord-Norge til å takke ja til det samme.

Private tjener godt på å utrede ADHD og autisme

– Har ingen stemme som blir hørt

To tidligere ledere av Samepo­litisk råd i SV melder seg ut av partiet. Tre styre­med­lemmer og en vara i rådet vil ikke ta gjenvalg.

Vilde har bodd på barne­verns­in­sti­tusjon i flere år. Hun mener tilsyns­be­sø­kene ikke virker.

Krigens ødeleg­gelser uroer Ukraina. Landet skal for første gang lagre frø i hvelvet på Svalbard.

Anklages for spill i budsjettet

Oljefondet skal få ny etikk­mo­dell. Cecilie Hel­les­tveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førde­fjor­den. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: – En skarp melding, sier redaktør

… en forelesning om Fridtjof Nansens forskning på slimålens nervesystem. Den inspirerer fortsatt norske fagmiljø til hjerneforskning i verdensklasse.

Fra sikkerhetskonferansen i Polen mener Espen Barth Eide at Norge er tryggere nå – tross Trumps baksende glideflukt mot Putin.

Nasjonal dørterskeltjeneste og at staten gir Posten ansvaret for å levere lørdagsaviser kan bli svaret når de rødgrønne skal forhandle om statsbudsjettet.

To tidligere ledere av Samepolitisk råd i SV melder seg ut av partiet. Tre styremedlemmer og en vara i rådet vil ikke ta gjenvalg.

Vilde har bodd på barnevernsinstitusjon i flere år. Hun mener tilsynsbesøkene ikke virker.

Krigens ødeleggelser uroer Ukraina. Landet skal for første gang lagre frø i hvelvet på Svalbard.

Oljefondet skal få ny etikkmodell. Cecilie Hellestveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førdefjorden. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.