Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

#fff

#000

 Før 2025-valget spyttet oppdrettsselskaper inn 18 millioner kroner til partiene som var kritiske til skatten

Lakseskatten ble innført med virkning fra 1. januar 2023, til store protester fra næringen, dens lobbyorganisasjoner og de borgerlige partiene.

Samtidig med innføringen av grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen skjedde det noe med oppdrettseiernes giverglede.

En årrekke med beskjedne pengegaver til partiene på høyresida var over. Gjennom 2024, i oppkjøringen til stortingsvalget høsten 2025, økte partibidragene fra noen få hundretusener til om lag 18 millioner kroner.

Mesteparten av pengene ble kanalisert gjennom Fellesaksjonen, og de to største bidragsyterne var Kvarv AS og Laco AS, med henholdsvis 8,75 millioner kroner og 3,5 millioner.

Dette er investeringsselskapene til henholdsvis Witzøe-familien og Møgster-familien, som igjen eier sjømatgigantene Salmar og Lerøy.

Klassekampen har forsøkt å få dem og flere av selskapene som bidro til de borgerlige partienes valgkamp i tale, uten hell.

– Nei, det gidder jeg ikke kommentere, sier Norsk Sjømat-eier Per Magne Grøndahl når Klassekampen spør om grunnrenteskatten påvirket givergleden.

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim er én av forslagsstillerne som står bak Høyres forslag om å avvikle normprisrådet.

Lakselobbyen ga 18 millioner kroner i valgkampstøtte

Brage Arctander Dingsøyr

Christopher Olssøn

Mens Tiktok og pengemakta har herjet med norsk politikk, har venstresida blitt stående fast i 2009. Det er konklusjonen Gaute Skjervø trekker idet han varsler sin avgang som AUF-leder.

– Etter 16 år i ungdomspolitikken og to år som leder av AUF står det ganske klart for meg at de som bestemmer hva folk tenker og bryr seg om, er de som sitter med pengemakta, sier han når Klassekampen møter han på AUFs kontorer på Youngstorget i Oslo.

AUFs landsmøte i oktober blir Skjervøs siste som leder av ungdomspartiet. Han annonserte nyheten på Facebook, selv om han faktisk mener at plattformen ikke lenger er spesielt relevant politisk.

– På venstresida tror vi at det er 2009 og skriver leserinnlegg som vi har brukt hele uka på, som vi bejubler hverandre for på lukka grupper på Facebook. Men det skjer mens høyresida når ut til en million på Tiktok med et nokså liberalt forhold til sannheten. Og dette, fram til nylig, har ingen på venstresida fått med seg, sier Skjervø.

Nå ber han sine kampfeller på rødgrønn side hente inspirasjon fra politikere som New York-borgermester Zohran Mamdani. Han er en av få sosialister i Vesten som faktisk har lykkes med å vinne tilbake definisjonsmakta i det offentlige ordskiftet, mener Skjervø.

At formuesskatten ble hovedsaken i valgkampen, tror Skjervø var et strategisk feilsteg for høyresida. Men saken viser likevel hvilken makt som bor i «den nye adelen».

– Hva penger kan gjøre med det offentlige ordskiftet, tror jeg ikke venstresida forstår. Når noen hundre stykker i Sveits setter dagsorden med formuesskatten gjennom en hel valgkamp, må vi endre på noe her.

Arbeiderpartiet og venstresida har rett og slett ikke vært til stede der folk danner sine verdensbilder, mener AUF-lederen. At AUF i 2020 vedtok å ikke være til stede på Tiktok, var en blemme som ga høyresida et forsprang, som de enda ikke har tatt igjen, ifølge han.

På venstre­sida tror vi at det er 2009.

AUF-sjefen tar et hardt oppgjør med venstresida

Frida Holsten Gullestad

Snart kan Oljefondet være tungt investert i de største globale KI-aktørene. Med på lasset følger risikoen for at kunstig intelligens-bobla sprekker og fondets verdi reduseres kraftig. Det tror Attac-rådgiver Audun Myhra Bergwitz, som nylig har levert en rapport om temaet.

– Det er svært usannsynlig at denne bobla ikke sprekker, sier Bergwitz.

Nå har OpenAI og Anthropic begge varslet at de vil på børs. SpaceX, som inneholder xAI, børsnoteres 12. juni. Selskapet sikter mot en verdi på 1750 milliarder dollar, og spås å bli historiens største børsnotering. OpenAI og Anthropic kan bli nesten like store.

Fredag varslet nestleder i Oljefondet Trond Grande at oljefondet må kjøpe seg opp i de tre teknologigigantene, når de tas inn i indeksene.

«Siden selskapene er forventet å få en høy verdi i markedet, vil Oljefondet komme til å investere i alle tre», skrev Grande i en kronikk i E24.

Oljefondet har i dag en verdi på over 21.338 milliarder kroner. Fondet er en brei, global investor som følger en referanseindeks fastsatt av Finansdepartementet. Nye selskaper kommer normalt inn i porteføljen når de tas inn i indeksen, opplyser fondet.

Grande skriver at Oljefondet kan avvike fra indeksen ved å ta seg god tid. Men de kan også velge å satse, ved å kjøpe seg inn tidlig, ifølge Grande.

«Hvis vi ikke går inn tidlig, risikerer vi å få problemer med å kjøpe nok aksjer, uten å presse opp prisen», skriver han.

Det kommer store tap der. Unngå den risikoen.

Varsler at KI-bobla vil sprekke

Sol Simona Nag

Josefine Gjerde

Tom Henning Bratlie

Ansatte i førstelinjetjenestene, altså instanser som møter innbyggerne direkte, er utsatt for trusler og vold på jobb. Når de ansattes sikkerhet blir tatt på alvor, kan man likevel avverge alvorlige hendelser, viser erfaringer fra Nav.

– God samhandling mellom ansatte og ledere gir god effekt, forteller Teodor Kjell, som arbeider på Nav St. Hanshaugen i Oslo.

Denne uka avsluttes rettssaken mot 18-åringen som er tiltalt for drapet på Tamima Nibras Juhar. Hun ble drept på jobb, på et botreningstiltak betalt av barnevernet. 18-åringen var under barnevernets omsorg, og det hadde lenge vært knyttet bekymring til ham.

At slike alvorlige hendelser, som drapet på Tamima, kan skje, er ingen overraskelse, ifølge Alida Skiple. Hun er forsker ved seksjon for forskning om barndom, familie og barnevern ved Oslomet, og arbeider blant annet med ekstremisme.

– For meg, som har jobbet med både forebygging av radikalisering og barnevernets forebyggende rolle, opplevdes drapet på Kampen som en varslet katastrofe, sier hun.

Teodor Kjell har fått kjenne på kroppen hvor viktig gode sikkerhetsrutiner er. I august i fjor ble Nav St. Hanshaugen utsatt for en skyteepisode. Ingen kom til fysisk skade.

– Alle visste hva man skulle gjøre, og vi kom oss i sikkerhet. Skyteepisoden er et eksempel på at det kan gå bra når ansatte vet hva de skal gjøre, sier han.

Kjell er stolt av sikkerhetsgruppa på kontoret. I etterkant har de hatt mange felles samtaler, fått tilbud om psykolog, og rutinene har blitt evaluert.

Vi får tilbakemeldinger fra ansatte om at de ikke føler seg trygge på jobb.

Nav-ansatt ber ledere ta ansvar for sikkerhet

Pål Hellesnes

Da lønnsoppgjøret i staten ble landet for litt over ei uke siden, skjedde det i to etapper: Først ble det kunngjort at staten hadde blitt enige med Akademikerne, Unio og YS om en ny tariffavtale. Så, litt seinere på dagen, kom nyheten om at også LO sluttet seg til enigheten.

Enigheten innebærer at et langsiktig mål LO har jobbet for siden 2016, at alle ansatte skal ha samme likelydende hovedtariffavtale, er innfridd. Men det var alt annet enn lystige miner hos LOs representanter. Tvert imot har Norsk Tjenestemannslag (NTL), det største LO-forbundet i staten, sagt at staten har presset dem til en dårlig avtale.

For å forstå denne tilsynelatende motsetningen kan det være greit å skjønne at det å være ansatt i staten har endret seg.

Statsansatt. Mange som hører det ordet, vil få assosiasjoner til et ekstremt strukturert og regelstyrt arbeidsliv. Lønnsregulativ, ansiennitetsbasert lønn, 

. Den stereotypen er nok mindre sann i dag enn for tjue år siden. En god måte å illustrere det på er å lese den nye hovedtariffavtalen, som kan ende opp som felles avtaleverk for alle statsansatte.

Den inneholder ingen minstelønnssatser, med unntak for lærlinger. Avtalen lister opp hundrevis av stillingskoder, men et flertall av dem har ikke noen definert ansiennitetsstige.

I stedet skal alle de ulike delene av staten, som universitetene, departementene, politiet og så videre, ha og utvikle sin egen lønnspolitikk. Det skal skje gjennom dialog ved virksomhetene. I den dialogen finnes ingen streikerett.

Pensjonsordningene, som tidligere var gullkanta i staten, likner til forveksling det som gjelder i privat sektor.

I årets lønnsoppgjør blir heller ingen av lønnsmidlene fordelt gjennom de sentrale forhandlingene. Alt skal fordeles lokalt. Det er ikke minst en seier for Akademikerne, hovedorganisasjonen for langtutdanna grupper som jurister, psykologer, leger og ingeniører.

Det er ikke så rart at LOs representanter så litt molefonkne ut da de presenterte resultatet.

LO mellom barken og veden i staten

Åse Brandvold

Charlotte Skomsøy

Tor B. Jørgensen ble tirsdag denne uka hedret med Annette Thommessens hederspris.

Ved nyttår gikk han av etter ti år som styreleder i organisasjonen Mennesker i Limbo, en organisasjon for papirløse flyktninger. Det er en liten, sårbar gruppe som mangler gyldige oppholdspapirer i Norge, men som myndighetene heller ikke får til å returnere.

Et aktuelt eksempel er Suel Kassembo, Norges eneste og kanskje siste kirkeasylant. En tusen år gammel tradisjon ble brutt forrige uke da politiet gikk inn i Herøy kirke på Sunnmøre og hentet ut Kassembo, som er en kjær venn for mange i lokalmiljøet.

Jørgensen har besøkt ham hver dag etter at han ble internert i Trandum asylfengsel.

– Han er lei seg og forvirret, sier Jørgensen.

Han har møtt mange mennesker, som i likhet med Suel har bodd i Norge i lang tid og skaffet seg et liv her, som myndighetene nekter å anerkjenne. Han har også møtt flere arbeidsgivere som i all åpenhet har gitt papirløse arbeid og blitt straffet for det. Én av dem er biskop emeritus Gunnar Stålsett, som ble idømt 10.000 kroner i bot og 45 dagers betinget fengsel for å ha ansatt en papirløs kvinne som reinholder.

En annen er Arne Viste, som i all åpenhet stiftet et vikarbyrå for papirløse i den hensikt å få en rettslig avklaring av paragraf 110 i Grunnloven, som slår fast at staten skal legge til rette for at alle arbeidsføre kan tjene til livets opphold. Også han ble dømt: Ett års betinget fengsel og inndragelse av 1,4 millioner kroner.

– Disse sakene er så himmelropende urettferdige, sier Jørgensen.

Vi skal ikke drive innvandringskontroll ved å hindre helsehjelp og arbeid.

Gir ikke opp håpet om amnesti

Pernille Ekornrud Grøndal

En ny selskapslovgivning – EU Inc – er på trappene i EU. Regelverket skal gjøre det mindre komplisert og mer attraktivt å drive forretninger i EU.

– Det er positivt at EU tar grep for å gjøre det enklere å etablere seg og vokse på tvers av landegrenser, sier Petter Tollefsen, internasjonal direktør i NHO.

Regelverket, som er merket som EØS-relevant, introduserer en ny selskapsform med enkel, rask og billig selskapsregistrering. Saksbehandlingstida er på 48 timer, registreringsgebyret inntil 100 euro, og startkapitalkravet er kun 1 euro.

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) 

 i torsdagens Klassekampen. De frykter at den vil undergrave den norske arbeidslivsmodellen.

I dag finnes det like mange sett med selskapsregler i EU som det finnes medlemsland: 27. Det gir krevende vilkår for startup- og vekstselskaper, ifølge EU-kommisjonen.

EU Inc skal derfor sørge for et harmonisert selskapsregelverk i EU/EØS-området.

– Det bra for konkurransekrafta i Europa, sier Tollefsen.

Norsk fagbevegelse, deriblant YS og LO, er imidlertid redd det skal bli enklere for useriøse bedrifter å etablere selskap, og legge veien bar for konkursrytteri og sosial dumping.

NHO jubler over EUs gründerlov

Ber foreldre logge seg på nett: – Barna skal møte trygge voksne der de er

For å stoppe ungdom fra å bli radikalisert må flere voksne være til stede på de unges nettforum, mener Erik Kruse.

Han har viet store deler av sitt yrkesliv til arbeid med barn og unge. Kruse har jobbet som utekontakt i Oslo, miljøterapeut i skolen og jobbet med rus- og kriminalitetsforebygging i Fredrikstad.

Nå leder han Oslo-kontoret til Nordic Safe Cities, som jobber med radikalisering, ekstremisme og demokratibygging.

Denne uka har rettssaken mot 18-åringen som er tiltalt for drapet mot Tamima Nibras Juhar gått i Oslo tingrett. Juhar ble drept mens hun var aleine på jobb på botreningstiltaket 18-åringen bodde på. I retten kom det fram hvordan tiltalte ble radikalisert på nett ved å se på nazistisk propaganda og voldelige videoer og delta i høyreekstreme nettforum.

– I utekontakten er logikken at barna skal møte trygge og profesjonelle voksne der de er. Det samme må gjelde for ungdom som bruker store deler av tida si på nett, sier Kruse.

Ifølge Kruse innebærer arbeid mot radikalisering veldig mye mer enn å arbeide direkte med ekstreme holdninger.

– Etter min erfaring jobber man ofte med andre sårbarhetsfaktorer enn den faktiske ekstremismen. Det kan være utfordringer knyttet til skole, hjemmet eller psykisk uhelse, sier han.

Kruse etterlyser klarhet i hva ansvaret til kommunalt ansatte er.

Ber flere voksne logge seg på

Anne Kari Hinna

Sosialbyråd i Bergen Charlotte Spurkeland seier ho har sympati med Torill Austgulen som må flytta ut frå leilegheita si etter åtte år, som 

– Ho står i ein vanskeleg situasjon, seier Spurkeland, og understrekar samstundes alvoret i den pressa leigemarknaden i Bergen, og andre byar.

– Eg trur fleire må få auga opp for at utleigemarknaden er i ferd med å forsvinna, seier ho.

Spurkeland meiner det må bli meir attraktivt å vera utleigar, og skuldar regjeringa for å ha svekt økonomien for utleigarane gjennom nye reglar for burettslag, formuesskatt og skatt på utleige av bustad.

– Rammevilkåra for å driva utleige er for dårlege, seier Spurkeland, som trur bustadpolitikk vil bli ei av dei store sakene i kommunevalet neste år.

Busetting av flyktningar har også lagt eit press på leigemarknaden. Høgre-politikaren har forståing for at Austgulen føler på ei misunning når ho ser ukrainarar får hjelp.

Ho er kritisk til at venstresida vil ta imot endå fleire flyktningar. Å busetta fleire i Bergen er vanskeleg, meiner ho.

– Det vil gjera det endå vanskelegare for Torill og andre i situasjonen hennar, og studentar, seier Spurkeland.

Ber regjeringa om utleigehjelp

Jo Skårderud

og Maria Høy Hansen

Innen 2030 skal hele offentlig sektor bruke kunstig intelligens i oppgaveløsningen, har regjeringen bestemt. Det inkluderer Nav, den største etaten i offentlig sektor.

Over 20.000 personer jobber i Nav. En tredel av statsbudsjettet administreres av Nav. Spørsmålet melder seg: Hvordan vil bruken av kunstig intelligens påvirke førstelinja i velferdsstaten?

– Nav har allerede tatt kunstig intelligens i bruk i mange ulike deler av tjenesten, sier nyansatt teknologidirektør Nicolai Høge.

Han kom til stillingen for få uker siden, fra jobb som teknologisjef i Finn.no.

Mange som er i kontakt med Nav, har antakelig vært borti KI-tjenestene deres uten å merke det. Nav har tre hovedområder for bruk av teknologien: hjelpe veilederne, utvikle tjenester og gjøre brukeropplevelser enklere og bedre.

Det mest omfattende KI-systemet i drift er «Bob». Bob er en digital KI-assistent som gikk online i 2025. Tenk på det som en slags intern Chat GPT matet på Nav-data, som veileder veiledere på Navs kontaktsentre.

De 1000 veilederne får omtrent 5 millioner henvendelser i løpet av ett år. Bob hjelper dem å svare raskere.

– Veilederne får inn et spørsmål, og så må de ofte hente informasjon fra mange ulike systemer. Det er et område som passer veldig godt for KI, sier Høge.

I dag er det en rød ­linje vi ikke ­krysser.

– Ingen vedtak i Nav fattes av KI

Jo Røed Skårderud

En glisende partileder i venstresidepartiet Enhedslisten møtte dansk presse tirsdag.

«Vi kommer til å gjøre tannlegen gratis for alle dansker», annonserte Pelle Dragstedt.

For å få parlamentarisk støtte fra Enhedslisten har Mette Frederiksens nye regjeringen bestående av Sosialdemokratene, Sosialistisk Folkeparti, Moderaterne og Radikale Venstre (venstreliberalt sentrumsparti. journ.anm.), forpliktet seg til å innføre gratis tannhelsebehandling for alle.

Førtidspensjonister, kronisk syke og sårbare grupper skal få fri tannlegehjelp fra neste år. Deretter skal tilbudet utvides gradvis. I løpet av 2035 skal gratis tannhelse være en universell rettighet for alle dansker.

Den danske tannhelseforeningen er, ifølge danske Tanlægebladet, begeistret over signalene fra den påtroppende regjeringen, og omtaler enigheten som et «historisk og tiltrengt løft for dansk tannhelse».

De danske sosialistene håper på en nordisk dominoeffekt.

– Vi ser gratis tannhelse som et konkret og stort skritt for å gjøre Danmark til et likere land. Vi har fulgt debatten om gratis tannhelse i både Norge og Sverige. Vårt håp er at Danmarks nye framskritt kan være en brekkstang og inspirasjon i begge land, sier Peder Hvelplund, folketingsmedlem og helsepolitisk talsperson i Enhedslisten, til Klassekampen.

Det ønsket får han raskt oppfylt. Norske tilhengere av tannreform er definitivt inspirert.

Snøballen har begynt å rulle i flere nordiske land.

Norsk jubel for dansk tannløfte

I det politiske miljøet i Bergen er det bekymring for utviklinga for leigemarknaden i byen.

74 år gamle Torill Austgulen har i dei åtte siste åra leigd ei leilegheit i ein byråd i Strandgaten i Bergen, men når kontrakten går ut i mars neste år, må ho ut. Den nye eigaren har andre planar for bygget, 

– Det er all for mange slike saker. Me treng politiske grep om både leigemarknaden og eigemarknaden, seier Mailiss Solheim-Åkerblom, som sit i bystyret og komiteen for ­by­utvikling i Bergen for Raudt.

Også Geir Steinar Dale, som sit i bystyret i Bergen for Ap og er medlem av byutviklingskomiteen, er bekymra.

– Me synst det er trist at ein del av utleigeleilegheitene i sentrum forsvinn frå marknaden. Enten blir det dessverre korttidsutleige, eller så blir dei seksjonert og seld som private bustadar. Det er mest av det første. Det er ei utvikling me ikkje ønsker, seier Dale.

– Me er veldig uroa over det me ser, seier Andreas Madsen Berg, som også sit i byutviklingskomiteen i Bergen for SV.

Lova om kommunal forkjøpsrett opnar for at kommunar kan kjøpa opp leigegardar som skiftar eigar. Der Austgulen bur, er ikkje det aktuelt fordi store areal er knytt til næring, og dermed er det ingen forkjøpsrett på eigedommen.

Men Dale er klar på at Ap meiner kommunen må bruka den kommunale forkjøpsretten oftare, der det er aktuelt.

– Ei utvikling me ikkje ønsker

Aktuelt

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

– De to siste ukene har du på Instagram-kontoen Ikkestresse hengt ut folk som har skrevet nedsettende kommentarer om andre på internett. Du har ringt dem og lagt ut samtalene til over 60.000 følgere. Hvorfor har du tenkt at det var riktig?

– Det er de uteblivende konsekvensene som er den store motivasjonen. Det har vært fritt fram på internett, og det er det fremdeles. Det er helt ville vesten, og det er ingen som tar tak. Veldig mye av det er jo straffbare ytringer.

– Du har også hengt ut en mindreårig. Hva slags grenser har du operert med?

– I utgangspunktet har jeg ikke noe ønske om å henge ut mindreårige. Jeg gjorde en bakgrunnssjekk på vedkommende og fant mye som tyder på at han var over 18 år. Personen kjørte bil, drakk sprit og røykte sigaretter åpent på sosiale medier.

– Men du tok ikke ned videoen når du ble informert om det.

– Nei, det gjorde jeg ikke. Det handler om den situasjonen som oppsto med vedkommende, der hele familien begynte å trakassere meg. Der var jeg tydelig på at han måtte unnskylde kommentaren før jeg slettet videoen.

– Du har sagt du ønsker at folk skal føle frykt for å skrive hets på internett, fordi det er en sjanse for at du henger dem ut. Er det ikke mer bærekraftige måter å hindre hets på?

– Jeg tror ikke den er så bærekraftig. Jeg tror den er litt midlertidig. Det var en som har trakassert meg på nettet i over et år nå, som la ut en video som en slags kritikk mot meg, om at nå er folk redd for å si det de mener i kommentarfeltene. Når han sier «hva de mener», så er det jo rasisme. Det synes jeg er helt fantastisk å høre, at folk er redde for å skrive det. Det kan være folk som vanligvis skriver hatytringer, som vegrer seg og tenker de kanskje kan bli ringt. Men når du stiller spørsmålet sånn, om det er mer bærekraftig, må jeg svare nei, det er det jo ikke. På kort sikt kan det virke ganske effektivt. Antirasisme har vi holdt på med i ganske mange år nå. Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer. Det blir jo bare mer og mer rasisme, er min opplevelse av å lese på internett.

– Nå har du varslet at du skal slutte. Hvorfor?

Det har vært fritt fram på internett, og det er det ­fremdeles.

– Det blir jo bare mer og mer rasisme

Aleksander Åsnes

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

– Kvifor hastar det for Noreg å bli medlem av EU, slik du skriv i ein kronikk i Dagens Næringsliv?

– Handelspolitikk har vorte tryggingspolitikk, både frå USA si side, politiseringa til Trump, tollpolitikken og denne villmannsferda, der du risikerer å få noko heilt ut av det blå. Så er det Kina, som stadig blir mektigare. Kina er vinnaren i dette stormaktsspelet no, på grunn av Trumps inkompetanse og rare politikk. Hovudpoenget mitt er det som heiter

: Små land må vere verna av den einaste samla aktøren som finst i Europa på desse områda. Ikkje den militære avskrekkinga, men alt anna. Og det er EU.

– Du brukar dømet med at vi stod åleine då vi vart sanksjonerte av Kina etter at Liu Xiaobo fekk fredsprisen. Men Litauen, som er EU-medlem, vart jo endå hardare sanksjonert etter at dei opna konsulat for Taiwan. Viser ikkje det at det ikkje hjelper å vere i EU i møte med Kina?

– Jau, men det å opne konsulat for Taiwan er ein større provokasjon. Taiwan betaler pengar for å få diplomatisk anerkjenning, og difor er det også nokre Småland i Latin-Amerika som anerkjenner Taiwan. Men at Litauen gjer det, er å gå langt utanfor normal vestleg politikk. Det må seiast at EU ikkje har våga å kritisere Kina på menneskerettar i særleg stor grad, nettopp på grunn av handelsstraffa ein kan få, politisk boikott og alt dette. Det er i alle fall ikkje bra for eit lite land å plutseleg hamne i ein slik situasjon igjen.

– Men korleis konkret kan vi bli skadelidande av å stå åleine dersom også Litauen vert straffa?

– Det er jo at du blir isolert. Du får kanskje støttefråsegner. Men er vi del av ein EU-handelspolitikk overfor Kina, så er det EU som må vere aktøren vis-à-vis Kina, ikkje Noreg. Stormaktene, USA inkludert, vil ikkje forhalde seg til EU. Dei vil forhalde seg til enkeltland fordi då er dei alltid den største aktøren. Det har russarane alltid vilja gjere. Det vil Kina også. Så samanfatta trur eg det er uhyre viktig at Europa kan ha tyngd i verda. Då må vi vere samla. Vi må vere éin aktør. Sjølv om vi kan krangle på innsida lenge før vi blir samde om kva vi skal gjere, må vi utetter vere éin aktør så langt som mogleg.

– Du seier jo at du er redd for ei folkerøysting fordi det kan skape polarisering, demagogi og populisme. Du skisserer i staden ein slags snikinnmelding, der Stortinget berre gjer det.

– Nei, eg skisserer at det faktisk er Stortinget som har ansvaret for å melde Noreg inn i EU.

– Ja, det var det eg kalla snikinnmelding. Vil ikkje det kunne skape endå meir populisme i framtida dersom folk oppfattar at Stortinget har gjort det utan ei folkerøysting?

Vil ikkje høyre med folkedypet

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

– Snart er det fotball-VM for herrer, og onsdag denne uka banket bystyret i Bergen gjennom skjenking døgnet rundt under mesterskapet. Hva synes du om det?

– Vi vet at tilgjengelighet på alkohol øker inntaket. Jeg tror ikke endringen i seg selv vil ha så mye å si. Så vidt jeg vet, er det kanskje to kamper det er snakk om, og de offentlige skjenkestedene har krav på seg om vakthold og kontroll. Men det er noe med signaleffekten dette sender.

– Du var imot vedtaket. Hva tenker du om at det var din borgerlige koalisjon som pushet det igjennom?

– Jeg sitter ikke som øverste politiske leder, og vi har et byråd og et bystyre med et flertall av både Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Vi er ikke enige om alt.

– Jeg synes det er trist at enten det er idrettsarrangementer eller andre ting, så setter man et likhetstegn mellom alkoholinntak og feiring. Da jeg vokste opp, kunne folk stikke innom min mor og de og bli bedt på en kopp kaffe. Nå blir de bedt på et glass vin.

– Hva har skjedd med den norske drikkekulturen?

– Dagens ungdom drikker mindre enn det min generasjon gjorde da vi var unge. Der alkoholinntaket øker mest, er blant kvinner og pensjonister. Kos blir forbundet med å drikke vin.

Alle bittesmå ting man gjør, er med å støtte opp under en trend.

Innenriks

Aktuelt

Før 2025-valget spyttet oppdrettsselskaper inn 18 millioner kroner til partiene som var kritiske til skatten

Venstresida styrer landet, men den er i ferd med å miste grepet om kulturen, sier avtroppende AUF-leder Gaute Skjervø.

Attacs Audun Myhra Bergwitz ber Oljefondet tenke seg godt om før de kjøper seg opp i amerikanske KI-selskaper som snart skal på børs.

Nav-ansatt ber ledere ta ansvar for sikkerhet

LO-medlemmene i staten må ta et valg før 15. juni: Vil de godta en avtale de er prinsipielt uenig med, eller vil de risikere en streik der de kan ende som økonomiske tapere?

– La oss nå vise menneskelighet og gi dem amnesti, sier biskop emeritus Tor B. Jørgensen om papirløse i Norge. Denne uka mottok han Annette Thommessens hederspris.

EU Inc vil øke konkurransekrafta for norske bedrifter. Sosial dumping blir ikke et problem, tror Petter Tollefsen i NHO.

Ber flere voksne logge seg på

Sosialbyråd i Bergen Charlotte Spurkeland (H) vil at regjeringa skal gjera det enklare for utleigarar å tena pengar.

Navs interne KI-tjeneste «Bob» får 4000 henvendelser fra veiledere hver dag. Teknologidirektør Nicolai Høge har likevel ingen planer om å la KI styre saksbehandlingen – ennå.

Den nye danske regjeringen varsler gratis tannlege for alle innen 2035. Tilhengerne av norsk tannhelsereform blir inspirert.

– Ei utvikling me ikkje ønsker

Mot veggen

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

Før 2025-valget spyttet oppdretts­sel­skaper inn 18 millioner kroner til partiene som var kritiske til skatten

Venstre­sida styrer landet, men den er i ferd med å miste grepet om kulturen, sier avtrop­pende AUF-leder Gaute Skjervø.

Attacs Audun Myhra Bergwitz ber Oljefondet tenke seg godt om før de kjøper seg opp i ameri­kanske KI-selskaper som snart skal på børs.

Nav-ansatt ber ledere ta ansvar for sikkerhet

LO-medlemmene i staten må ta et valg før 15. juni: Vil de godta en avtale de er prinsi­pielt uenig med, eller vil de risikere en streik der de kan ende som økonomiske tapere?

– La oss nå vise mennes­ke­lighet og gi dem amnesti, sier biskop emeritus Tor B. Jørgensen om papirløse i Norge. Denne uka mottok han Annette Thom­mes­sens hederspris.

EU Inc vil øke konkur­ranse­krafta for norske bedrifter. Sosial dumping blir ikke et problem, tror Petter Tollefsen i NHO.

Ber flere voksne logge seg på

Sosial­byråd i Bergen Charlotte Spurkeland (H) vil at re­gje­ringa skal gjera det enklare for utleigarar å tena pengar.

Navs interne KI-tjeneste «Bob» får 4000 henven­delser fra veiledere hver dag. Tekno­logi­di­rektør Nicolai Høge har likevel ingen planer om å la KI styre saksbe­hand­lingen – ennå.

Den nye danske regje­ringen varsler gratis tannlege for alle innen 2035. Tilhen­gerne av norsk tannhelse­reform blir inspirert.

– Ei utvikling me ikkje ønsker

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antira­sistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folke­av­stem­ming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

Før 2025-valget spyttet oppdrettsselskaper inn 18 millioner kroner til partiene som var kritiske til skatten

Venstresida styrer landet, men den er i ferd med å miste grepet om kulturen, sier avtroppende AUF-leder Gaute Skjervø.

Attacs Audun Myhra Bergwitz ber Oljefondet tenke seg godt om før de kjøper seg opp i amerikanske KI-selskaper som snart skal på børs.

LO-medlemmene i staten må ta et valg før 15. juni: Vil de godta en avtale de er prinsipielt uenig med, eller vil de risikere en streik der de kan ende som økonomiske tapere?

– La oss nå vise menneskelighet og gi dem amnesti, sier biskop emeritus Tor B. Jørgensen om papirløse i Norge. Denne uka mottok han Annette Thommessens hederspris.

EU Inc vil øke konkurransekrafta for norske bedrifter. Sosial dumping blir ikke et problem, tror Petter Tollefsen i NHO.

Sosialbyråd i Bergen Charlotte Spurkeland (H) vil at regjeringa skal gjera det enklare for utleigarar å tena pengar.

Navs interne KI-tjeneste «Bob» får 4000 henvendelser fra veiledere hver dag. Teknologidirektør Nicolai Høge har likevel ingen planer om å la KI styre saksbehandlingen – ennå.

Den nye danske regjeringen varsler gratis tannlege for alle innen 2035. Tilhengerne av norsk tannhelsereform blir inspirert.

Hang ut rasister på nett: – Jeg veit ikke når Antirasistisk Senter ble etablert, men det er jo tydelig at det ikke fungerer

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary