Ole Magnus Rapp

#fff

Den første nyfødte hvalrossen – kalv er den korrekte benevnelsen – ble i sommer observert i Tempelfjorden. Det er hundre år siden sist det skjedde, og forskere ved Norsk Polarinstitutt fryder seg over utviklingen.

– Økningen i antall er fenomenal. Hvalrossen oppsøker igjen hvileplasser som ble forlatt i virkelig gamle dager, sier seniorforsker Kit M. Kovacs ved Polarinstituttet.

Menneskene har ikke hatt for vane å behandle den polare hvalrossen spesielt godt. På Svalbard var hvalrossen en gang en tallrik art, men intens fangstvirksomhet drev bestanden til kritisk lave nivåer.

Da arten ble fredet og jakta innstilt i 1952, anslo man at det kun var omkring 200 individer igjen av den norske hvalrossbestanden. Jakta hadde vært et intenst, effektivt og ikke minst lukrativt forehavende: Begge kjønn har kraftige støttenner i 100 prosent elfenbein – en ettertraktet vare på verdensmarkedet.

Det kraftige dyreskinnet ble brukt til tauverk eller av industrien til belter som overførte kraft fra motorer til ulike typer maskiner. Urfolk i nord har i århundrer benyttet hvalrosskinn til sine båter.

Norske hvalrosser har Svalbard som sin faste base, og da den nesten var utryddet, oppholdt de siste dyrene seg helt nordøst på øygruppa. Bestanden holdt seg lenge nede, og forskere var redd for at de skulle forsvinne.

Men så skjedde det noe. I 2006 var det telling og viste 2600 dyr. I 2018 var det ny telling, denne gang fra fly, og nå var det minst 5500 hvalross på Svalbard.

Hvalrossen opptrer som en turboladet ballettdanser.

Hvalrossen er tilbake i flytsonen

Aleksander Åsnes

#000

Har oljerikdommen og velferdsstaten forvandla nordmennene frå hardtarbeidande folkeferd til veike latsabbar? Ja, svarar forfattar Martin Bech Holte i si nye bok «Alternativt statsbudsjett».

I boka tek den tidlegare toppsjefen i konsulentselskapet McKinsey til orde for kraftige kutt i offentleg forbruk – og skattane. Målet er å fremje rask økonomisk vekst og innovasjon.

Forskar og historikar Ola Innset ved Universitetet i Oslo meiner boka står til stryk reint fagleg.

– Når eg les slike ting som at vi har gått frå vikingar til «veikingar», tenkjer eg at dette nærmast handlar meir om misforstått maskulinitet enn om samfunnsøkonomi. Det er Jordan Peterson-økonomi. Det er ei djupt ideologisk bok. Det er ein vanvettig skråsikkerheit som gjer boka vanskeleg å lese, seier Innset.

Forskaren sjølv har vore engasjert i partiet Raudt og legg ikkje skjul på at han står på venstresida.

Martin Bech Holte har no skrive to bøker på eitt år, og begge har fått stor påverknad på den offentlege samtalen i Noreg. Holte kallar åra 1991–2013 ein gullalder i norsk økonomi og samfunnsliv. Epoken var prega av store reformer: Sjukehusa blei omorganisert og gjort til føretak, kraftmarknaden blei liberalisert, og store statlege selskap som Statoil hamna på børs.

Resultatet av slike krevjande politiske hestekurar var auka produktivitet og betre levestandard, hevdar Holte.

Både før og etter gullalderen skriv han at Noreg har hatt for låg produktivitet.

Boksuksessen får forskarrefs

Ida Søraunet Wangberg

Skal teste 15-åringers KI-ferdigheter i Pisa-testen

Pisa-undersøkelsen skal hvert tredje år gi svar på hvor gode 15-åringer i rundt 80 land er i lesing, matematikk og naturfag. I neste undersøkelse skal elevenes KI-ferdigheter også testes.

Resultatene fra undersøkelsen skal gi svar på om elevene har hatt «muligheter til å lære og å engasjere seg proaktivt og kritisk i en verden hvor produksjon, deltakelse og deltakelse i sosiale nettverk i økende grad er mediert av digitale og kunstig intelligens-verktøy», skriver OECD på sine nettsider.

Siden 2012 har undersøkelsen målt elevenes kompetanse i et nytt tema ved hver gjennomføring, kalt innovative områder. «Media and Artificial Intelligence Literacy» er et slikt innovativt område.

Utdanningsdirektoratet skriver i en e-post til Klassekampen at det er besluttet at Norge skal delta i Pisa 2029, men ikke om vi skal delta i det innovative området om KI-ferdigheter.

Norge har som regel ikke deltatt i de innovative områdene, men deltok i årets undersøkelse. Da var temaet «Learning in a Digital World».

Professor emeritus ved Universitetet i Oslo Svein Sjøberg mener det er et sunnhetstegn at Norge stort sett har styrt unna å være med i disse innovative områdene tidligere.

– Det har vært klokt. Det har kommet veldig lite ut av disse innovative områdene. Man undersøker et tema en gang, og så kommer man aldri tilbake til det, sier Sjøberg, som råder norske utdanningsmyndigheter om å droppe å ta inn dette temaet i neste undersøkelse.

Han mener også det er unødvendig å ta inn temaer om digitale ferdigheter i Pisa-undersøkelsen ettersom dette allerede undersøkes i andre internasjonale tester norske elever deltar i.

Jeg tror de gjør dette for å vise at de er på hugget.

Skal teste KI-ferdigheter

Pernille Ekornrud Grøndal

Document inviterer Storbritannias største ytre høyre-aktivist til Norge

9. desember får Oslo besøk av den britiske ytre høyre-aktivisten Stephen ­Christopher Yaxley-Lennon, også kjent som Tommy Robinson.

Bak invitasjonen står ytre høyre-nettavisa Document, som skriver om ­begivenhetene på sine nettsider.

Under arrangementet, hvis lokasjon foreløpig holdes hemmelig av det som beskrives som «sikkerhetsmessige årsaker», skal Robinson promotere boka «Manifesto» som nå kommer på Document forlag på norsk.

Også i fjor gjestet Robinson Oslo på invitasjon fra Document.

Robinson regnes som én av Storbritannias mest markante ytre høyre-aktivister.

I en kort periode var han medlem i det nyfascistiske British National Party tidlig på 2000-tallet. Robinson kom for alvor i offentlighetens søkelys i 2009, da han grunnla og ledet den høyreekstreme organisasjonen English Defence League. Han forlot organisasjonen i 2013. Robinson er domfelt flere ganger, blant annet for vold, bedrageri og narkotikabesittelse.

I september i år deltok Robinson i den såkalte ytringsfrihetsmarsjen Raise the Colours i London. Ifølge deltakerne, som marsjerte med unionsflagget og det engelske flagget høyt hevet, handlet marsjen om å fremme patriotisme. Andre har kritisert arrangementet for å være åpenlyst innvandrings- og minoritetsfiendtlig.

Ytre høyre-profil på norgesbesøk

Siste oppdatering fra Artsdatabanken er ikke hyggelig lesning. Halvparten av norske naturtyper er truet og på rødlista. Klimaendringen er mye av årsaken, men fysiske naturinngrep rammer minst like mye.

At en naturtype er truet, betyr også at presset øker på dyre- og planteartene som lever i dem: Gårsdagens presentasjon er dermed dårlig nytt for Norges insekter, alger, småfugl, villrein og mange andre.

For Norge er ikke til å kjenne igjen, er den klare konklusjonen: Spesielt økosystemer i myrer, havis, elver, lynghei, tareskog, tidligere slåttemark og sanddyner er utsatte.

– Betydelig flere naturtyper blir påvirket av klimaendringene nå enn da vi oppdaterte lista for sju år siden, sier seksjonssjef Arild Lindgaard i Artsdatabanken.

Også menneskelig aktivitet setter stadig større spor etter seg i naturen.

– Det vi blant annet ser, er at fjellnaturen krymper. Klimaendringene gjør at skoggrensa kommer stadig høyere, og mangel på is og snø truer fjellets naturtyper, sier Lindgaard.

Litt nedenfor fjellet rammes naturen også, men her er det hytter og andre inngrep som reduserer naturmangfoldet.

I går fikk Miljødirektoratet overlevert den siste oppdateringen fra Artsdatabanken om naturtypenes tilstand, sju år etter den forrige rapporten. En av erfaringene er at klimaendringene påvirker og truer natur raskere og med større omfang enn det man tidligere trodde.

­Betydelig ­flere natur­typer blir påvirket av klima­endringene nå enn da vi ­oppdaterte lista for sju år siden.

Halve naturen i Norge står på Rødlista

Mange arbeidsinnvandrere som har jobbet og bodd lenge i Norge, mangler sentrale rettigheter og tilgang til grunnleggende velferdsgoder. De har ikke rett til helsetjenester, sosiale tjenester eller mulighet til å skaffe seg nøkkeltjenester som BankID.

Det setter en ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo søkelyset på.

I 2004 ble EU utvidet med ti nye medlemsland, deriblant Polen, Litauen, Estland, Latvia. Utvidelsen skapte en bølge av arbeidsinnvandring til Norge. Drøyt 20 år seinere opplever likevel mange arbeidsinnvandrere betydelige utfordringer knyttet til det å bo og jobbe her.

– Mangel på rettigheter gjør arbeidsinnvandrere sårbare for utnyttelse i arbeidsforhold og sosial dumping, sier forsker Anette Brunovskis.

Hun forteller at mange går med på ting de ellers ikke ville gått med på, fordi de er avhengige av andre.

Klassekampen har tidligere omtalt hvordan arbeidsinnvandrere som polske Rafael Klepacz kan

 og samtidig leve som annenrangs borgere.

Rapporten kartlegger innvandrere som har bodd og jobbet lenge i Norge, men som ikke har status som bosatt og dermed ikke kan få norsk fødsels- og personnummer. I stedet har de såkalt d-nummer.

Uten norsk fødselsnummer er de utestengt fra sentrale goder og tjenester. Bankene vil ikke gi dem BankID, en tjeneste som er sentral for både det å få banktjenester og å opprette depositumskonto i leieforhold. Uten fødselsnummer har man ikke krav på bostøtte, og man blir utestengt fra sentrale helsetjenester som fastlegeordningen.

Mangel på rettigheter gjør en sårbar for utnyttelse.

Fafo vil bedre vilkårene til arbeidsinnvandrere

Bech Holtes nye bok får kraftig refs

Mindre enn eitt år etter boksensasjonen «Landet som ble for rikt» vart selt i over 65.000 eksemplar er Martin Bech Holte aktuell med ei ny bok.

I «Alternativt statsbudsjett» forklarer han korleis han ville ha styrt landet om han fekk bestemme i fire år. Hovudpoenget til Holte er at nordmenn har gått frå å leve av sitt eige harde arbeid til å leve av rentene frå oljeverksemda. Han er særleg kritisk til at så mange går på ulike trygdeordningar.

«Det kjem til å ete opp evna vår til å levere velferdstenester til heile befolkninga på sikt. I staden for at dei 280.000 menneska bidreg til felleskassa gjennom å jobbe, får dei pengar frå felleskassa», sa han til Klassekampen i førre veke.

I boka si argumenterer Holte for å kutte kraftig i inntektsskatten, slik at trygda nordmenn heller vil jobbe. Den harde bodskapen har blitt både hylla og heftig debattert.

Men no tek forskar Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå eit fagleg oppgjer med Holte. Han meiner forslaga ikkje held mål:

Planen om å kutte skattane for å få fleire ut i jobb vil ikkje fungere.

Forslaga om å øyremerke oljepengar overstyrer demokratiet.

Ideen om å kutte statsbudsjetta med fleire hundre milliardar tek ikkje godt nok innover seg at vi har eldrebølgje og krig.

– Det er uklart kva effekt skattelette har på sysselsetting. Holte er påfallande skråsikker på at vi veit nok om dette. Det som gjer meg veldig skeptisk til framstillinga til Holte, det er at det allereie er veldig sterke insentiv til å jobbe i dag. Uføretrygda er på litt over 300.000 kroner, og det er langt under snittløna, seier han.

Mange ynskjer teknokrati dersom det er dei sjølve som skal bestemme.

Holtes jobbplan får stryk

Rikke Løe Hovdal

Lise Berg (62) har jobbet i 38 år, 31 av dem i full stilling. Likevel har hun endt opp med en 

uføretrygd som er så lav at hun ikke klarer å forsørge seg selv

Årsaken til at Berg har havnet i uførefella, er at hun forsøkte å stå så lenge i jobb hun kunne etter at hun fikk sykdommen systemisk sklerose. I stedet for å søke Nav om 50 prosent uføregrad, søkte hun pensjonskassa KLP om 40 prosent uførepensjon, slik at hun kunne jobbe tre dager i uka. Da hun sju år seinere ble erklært 100 prosent ufør av Nav, fikk hun sjokk: Uføretrygda ble beregnet ut fra 60-prosentstillingen hun hadde hatt, ikke det hun hadde i lønn før hun ble syk.

Tarjei Leistad i Fagforbundet forteller at flere av forbundets medlemmer også havner i samme situasjon. Han mener det er svært urimelig.

– Det er blodig urettferdig at Berg og andre straffes for å gjøre akkurat det regjeringen har bedt dem om: å stå i arbeidslivet lengst mulig og bruke restarbeidsevnen sin, sier Leistad.

Leistad sitter i ledelsen i Fagforbundet, som organiserer over 200.000 ansatte i kommunal sektor. LO-forbundet mener problemet bør løses gjennom å endre regelverket i folketrygda.

– Vi må finne en bedre løsning i folketrygda, slik at uføretrygd og alderspensjon beregnes ut fra hvordan du jobbet før du ble syk, sier Leistad.

Han får støtte fra Erik Orskaug i Unio, som organiserer offentlig ansatte med høyere utdanning, blant annet lærere og sykepleiere.

– Det enkleste er om Nav gjør det samme som KLP og legger inntekten du hadde før du ble syk til grunn for uføretrygd og alderspensjon, sier Orskaug, som i likhet med Leistad omtaler konsekvensene for Lise Berg og andre i samme situasjon som «blodig urettferdig».

Ber Stenseng lukke uførefella

Et av de største problemene for kirkene er at et stadig våtere og villere vær setter preg. Nå står vedlikehold høyt på agendaen: tak, vegger og vinduer skal tettes.

– Klimaendringene merkes absolutt. Å istandsette «klimaskallet» som holder været ute, er viktig, sier daglig leder Oddbjørn Eide i Kirkebevaringsfondet.

Han sier at kirker ofte står på værutsatte steder, siden de skal være synlig for et stort omland. Mange kirker er også gamle og bygd for en annen tid. Kirker av tre sliter med fuktproblemer, steinkirker kan ha problemer med fukt i vegger, tak som er lekk og ustabil grunn.

Kirkebevaringsfondet, som jobber tett med Riksantikvaren, er et resultat av at stat og kirke har skilt lag. Verdier som Kirka satt på, via Opplysningsvesenets fond, utgjør nå ti milliarder kroner. Tilskudd fra denne potten skal hvert år framover fordeles til kirkevedlikehold.

I år ble det delt ut cirka 100 millioner kroner, neste år blir summen 400 millioner kroner. 374 kirker har søkt om midler, og de får svar i mars neste år etter at et programstyre har vurdert og bestemt. Etter planen skal det framover fordeles 500 millioner årlig.

– Vi snakker om tidenes kirkeløft, sier Eide.

Kommunene har i hovedsak det økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av sine kirker.

Noen kommuner har ansvar for mange kirker, andre én eller to. Felles for alle er at bygningene trenger vedlikehold, og ofte strekker ikke kommunenes økonomi til.

Gir kirkene et løft

Jonas Henmo

Nytt år, nytt klimatoppmøte som beskrives av sivilsamfunnet som langt fra godt nok.

Cop30 i Brasil var preget av en urolig verdenssituasjon, laber mediedekning, en brann inne på konferansen og et fraværende USA. Det ble til slutt banket gjennom en rekke avtaler og en slutterklæring, men denne unnlot å nevne hovedårsaken til klimaendringene: fossile brensler. Saudi-Arabia, Russland og India var blant landene som blokkerte at dette skulle med.

Mens noen mener klimatoppmøtene for lengst har utspilt sin rolle, mener forsker Bård Lahn at har en viktig funksjon, i den forstand av at de kan tilrettelegge for samarbeid og vise hvordan vi ligger an.

– Men vi er langt forbi ideen om at disse møtene skal løse problemet eller tvinge noen land til å gjøre noe de ikke ønsker. Det så vi allerede med Parisavtalen: det beste verdens ledere klarer å bli enige om, er at hvert land selv må bestemme hva de vil bidra med, sier han.

Lahn er aktuell med boka «Hvem bestemmer over klimaet» utgitt på Manifest forlag. Der argumenterer han for at klimapolitikken framover i større grad bør handle om makt og ressurser – og mindre om mål, tall og Co₂-molekyler i atmosfæren.

– Jeg har jobbet med klimapolitikk på mange forskjellige måter, og blitt mer og mer opptatt av at man må forstå dette som et spørsmål om makt. Det må handle om hvem som har makt til å øke utslippene og til å kutte dem, og at en løsning først og fremst handler om å flytte på maktstrukturene i samfunnet, sier han.

Det er gjort en rekke studier som viser hvor skeivt ansvaret for klimaendringene er fordelt. For eksempel bor bare 15 prosent av verdens befolkning i det FN betegner som «høyinntektsland», men disse landene står for 40 prosent av klimagassutslippene.

Den rikeste prosenten av befolkningen i verden har i gjennomsnitt to tusen ganger så høye klimagassutslipp som de fattigste menneskene i verden. Og ifølge en rapport fra analysebyrået Influencemap står 36 selskaper for halvp­arten av all CO₂-en som slippes ut i atmosfæren. Norske Equinor er nummer 28 på lista.

Klimapolitikk­en må ikke bli for nærsynt.

– Handler om makt

ARBEIDSLIV

Ida Søraunet Wangberg

Tom Henning Bratlie

Det første tegnet på sykdommen var at hun fikk vondt i fingrene når hun var ute på jobb i barnehagen eller sammen med barna sine. Fingrene ble helt hvite, og hun måtte sitte innendørs med votter på for å få dem varme igjen.

Den autoimmune bindevevssykdommen systemisk sklerose angriper mange organer og danner bindevev som gjør huden stiv og ubevegelig. For Lise Berg, som har jobbet mange år som styrer i barnehage før hun ble rådgiver i PP-tjenesten, førte sykdommen også til mageproblemer og hodepine. Da hun kom hjem fra jobb var hun helt utmatta, og orket ikke å gjøre noe.

Etter å ha vært 40 prosent sykmeldt en periode i 2018, valgte hun å søke 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassa KLP. Dermed kunne hun fortsette å jobbe tre dager i uka.

– Jeg likte meg så godt på jobb, og tenkte det var en god løsning å få to dager i uka der jeg kunne få tid til å trene litt, ha rolige dager og ta vare på meg selv. Det er ganske utmattende å gå med betennelse i kroppen hele tida, sier hun til Klassekampen.

Akkurat den avgjørelsen skulle vise seg å få alvorlige konsekvenser.

Systemisk sklerose er en sykdom det ikke finnes noe behandling for. Det som anbefales er riktig trening, slik at man klarer å opprettholde bevegelighet så lenge som mulig og klarer seg bedre gjennom periodene med mye smerter.

Hadde Berg søkt NAV om uføretrygd i stedet, måtte hun søkt om 50 prosent eller høyere uføregrad. Det ønsket hun ikke, av hensyn til arbeidsgiver og familiene hun hadde som jobb å følge opp.

I 2024 gikk det ikke lenger. Tilretteleggingen hun fikk på jobben var ikke nok. Plagene kom hyppigere. Hodepine, kvalme, oppkast, stive muskler, likfingre, søvnvansker, redusert konsentrasjon og hukommelse, og smerter i muskler og ledd holdt henne hjemme fra jobb med stadig hyppigere mellomrom. Dermed ble det vanskelig å følge opp barna hun hadde ansvar for på en god måte.

Jeg kan nesten ikke være med på noe, fordi jeg ikke har penger.

Lise sitter fast i uførefella: Ingen advarte meg

Åse Brandvold

Slik ønsket Solomia Karoli de om lag hundre frammøtte velkommen til avduking ved sjøsida av Østbanehallen i Oslo sentrum i går. Været var vinterkaldt og klart. Kongen, stortingspresidenten, kommunalministeren og byrådslederen var der. Forsamlingen var preget av alvor.

– Norske romer har endelig fått sitt eget minnesmerke, fortsatte Karoli.

Minnesmerket er et resultat av en lang og krevende kamp, fortalte hun.

– En kamp for å hedre en gruppe nordmenn som har blitt utelatt og glemt i norsk krigshistorie – en historie som aldri mer skal ties i hjel.

Under den andre verdenskrigen ble 66 norske romer deportert til Auschwitz-Birkenau. Bare fire overlevde. Ingen av dem lever i dag.

Solomia Karoli er datter av en av de overlevende, Polykarp Karoli. I går la hun ned en krans til minne om de som nazistene myrdet. Mange av dem var barn. Nå er navnene deres hogget i stein.

Kransnedleggelsen skjedde etter at Hans Majestet Kongen hadde avduket minnesmerket i en høytidelig seremoni.

– En historie som aldri mer skal ties ihjel

Aktuelt

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Trump-administrasjonens utkast til fredsplan for Ukraina har blitt møtt med sterk fordømmelse i Europa. Den gir Vladimir Putin nesten alt han vil ha, blir det sagt. Det er ikke du enig i.

– Fortsatt regner mange analytikere det som høyst usikkert at Russland vil akseptere en avtale, og det indikerer at dette er et stykke unna hva de ønsker seg. Det sentrale elementet som Putin selvsagt ikke ønsker seg, er en amerikansk sikkerhetsgaranti som kan minne om Natos artikkel 5. Det er ikke direkte nevnt i den amerikanske planen, men det refereres til. Det russiske krigsmålet er at Ukraina skal være underlagt Moskva og ikke lenger være en selvstendig stat. Derfor er det sentrale spørsmålet her: Vil en avtale gjøre det lettere eller vanskeligere for Putin å oppnå det målet?

– Det vil i stor grad være opp til Europa. Hvis Europa trekker støtta og ikke følger opp Ukraina, vil det være en katastrofe. Men en avtale gir også Europa muligheten til å avskrekke en ny aggresjon og eventuelt komme Ukraina til unnsetning. Hvis man ikke stoler på avskrekking eller vestlige sikkerhetsgarantier, forstår jeg at man mener dette bare er å gi bort land og la Russland fortsette. Men hvis man derimot mener at vi kan få til avskrekking, så er en avtale en fordel. Uten en avtale er det sannsynlig at Russland kan rykke fram militært. Da kan disse spørsmålene bli mindre relevante om et år.

– Det kan virke uklart hvilken side USA egentlig er på for tida. Kan vi stole på eventuelle sikkerhetsgarantier som kommer fra Trump-administrasjonen?

– Ikke uten videre. Det er et legitimt motargument mot mitt syn. Trump har uttalt seg kritisk mot Nato en rekke ganger, sådd usikkerhet om Artikkel 5, og så videre. Men det er fortsatt ikke sånn at USA har brutt sine forpliktelser eller sikkerhetsgarantier. Budapest-avtalen gir ingen slike forpliktelser. USA og Europa har gitt stor støtte i denne konflikten, selv om den ikke har vært tilstrekkelig. Vi kan ikke stole på Trump per se. Men får vi en avtale med en amerikansk sikkerhetsgaranti, vil det ha en veldig negativ konsekvens for USA å bare ignorere den. På lengre sikt kan bildet endre seg, men Europa trenger tid. Amerikansk tilstedeværelse og sikkerhetsgaranti er med å kjøpe den tida.

– Ja. Det at USA forhandler denne avtalen over hodene våre på denne måten, er fornedrende. Vi blir sinte. Men det illustrerer et europeisk problem og ikke et amerikansk. Europa har i 11 år etter invasjonen av Donetsk og Luhansk, og fire år etter den fullskala invasjonen, fortsatt ikke klart å bygge opp en forsvarsevne, militærindustri eller tilstrekkelig geopolitisk handlekraft på vårt eget kontinent. Det betyr at vi ikke kan ha som policy å bare fordømme det som kommer fra USA. Det løser ingenting.

– «Ta avtalen» skrev du i Minerva denne uka. Hvis man skal koke ned argumentet ditt, sier du at: Ja, Witkoff-Dmitriev-utkastet er dårlig, nedrig, og ikke det vi skulle ønske det var – men også at det finnes ikke noe bedre, realistisk alternativ, og sjansen er stor for at en avtale seinere vil være dårligere. Om Russland kan akseptere en avtale nå, bør vi derfor råde Ukraina til å ta den. Lener ikke dette seg i stor grad på den russiske fortellingen om at de vil vinne krigen uansett. Går det ikke an å argumentere mot dette?

Den viktigste diskusjonen, mener jeg, er hvordan vi kan sikre at Ukraina består.

Skjebnetid for Europa

Line Ørnes Søndergaard

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle  Martin Bech Holte 

– Du har skrive ei bok der du forklarer korleis du ville ha styrt landet om du fekk bestemme i fire år. Kva er det fyrste du ville ha gjort?

– Noreg er på ein blindveg. Eg meiner at me må attende til motorvegen, og i denne boka forsøkjer eg å skissere ein veg dit. Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda. Det har ført til at sjølvkontrollen vår blir utfordra og at me kan velje den lettvinte utveg Overalt ser du den tendensen. I skulen, i næringslivet, i kommunane og i staten. Eg har sikkert prata til 120 forsamlingar om den førre boka mi, og folk kjenner seg att i dette. Folk er samde i at det ligg noko her.

– Du vil få fleire til å jobbe gjennom å gje dei skattekutt?

– Insentiv verkar på nordmenn, som på alle andre menneske. Den største utfordringa i den norske velferdsstaten er at vi har 26–27 prosent offentleg finansiert utanforskap. Då tenkjer eg sjukeløn, trygd og alle andre ordningar. Og det kjem til å ete opp evna vår til å levere velferdstenester til heile befolkninga på sikt. I staden for at dei 280.000 menneska bidreg til felleskassa gjennom å jobbe, får dei pengar frå felleskassa.

– Den samla yrkesdeltakinga i Noreg er vel blant dei høgste i verda?

– Den er på 83 prosent, men den kunne ha vore 90. Slik som på Island og i Sverige. Dersom staten hadde sendt eit sterkt signal om at det store samfunnsprosjektet no er at folk skal ut i arbeid for å byggje landet, så kunne me ha fått det til. Eg foreslår å kutte i inntektsskatten med så store summar at det vil skape eit veldig sterkt insentiv for å jobbe.

– Det vil du finansiere gjennom å kutte 225 milliardar kroner i offentlege utgifter. Du vil kutte i landbruket, i næringsstøtte, elbilstøtte, straumstøtte og mykje anna. Tenkjer du at dei kutta er heilt uproblematiske eller vil noko av det bli smertefullt?

– Det kjem an på auga som ser, men eg meiner alle dei reduksjonane er riktige. Det er sunn og fornuftig økonomisk politikk. Så vil det alltid vere særinteresser som meiner at det er feil å kutte akkurat deira post. Når me objektivt sett skal vurdere kva som er fornuftig, bør me late som om me ikkje veit kva del av samfunnet me høyrer til.

– Du vil mellom anna fjerne fordelar for kraftkrevjande industri. Som at dei ikkje betalar elavgift, og at dei får rimeleg kraft. Kven skal produsere aluminium om ikkje me skal gjere det?

Veljarane har synt at dei ­premierer kortsiktige løysingar.

Han meiner Noreg må skjerpe seg

Christopher Olssøn

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil

– Det er full krise i britiske BBC. Generaldirektøren og nyhetssjefen gikk begge av forrige helg, og Donald Trump har varslet milliardsøksmål for måten de redigerte talen han holdt før stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Hvordan ser du på det som utspiller seg?

– Jeg forholder meg primært til NRK og det vi gjør av journalistikk, men det er klart: BBC er moderskipet for alle allmennkringkastere, så en krise der påvirker oss alle.

– Denne uka fortalte NRK at også dere nå har gjort endringer i et Supernytt-innslag om kongresstormingen fra 2023. Er dere redde for å bli saksøkt av Trump?

– Vi har gjort en journalistisk feil i Supernytt. Den har vi rettet opp, og så holder vi på å se gjennom andre sendinger for å se om vi har gjort liknende feil rundt akkurat den talen. Det er et utrolig stort materiale, og vi er ennå ikke i mål, men vi har ikke funnet andre feil foreløpig.

– Klippet det er snakk om for deres del likner på det til BBCs dokumentarprogram Panorama. Dere kryssklipper slik at Trump sier «Jeg vet at alle her snart vil marsjere mot kongressbygningen …» «Og vi vil kjempe som et helvete». Disse tingene ble sagt med over 50 minutters mellomrom. Klippingen er mer synlig hos NRK enn hos BBC, men likevel omtaler du det som en journalistisk feil?

– Det er en feil fordi det ikke er tydelig nok at det klippes. Vi måtte ha markert enda tydeligere at dette er to ulike deler av talen enn det som var tilfelle. Det, kombinert med at vi ikke har med hele delen av Trumps første setning, der han sier at alle skal «fredelig og patriotisk la stemmene deres bli hørt», gjør at det akkurat der skapes et feilaktig inntrykk av det han sa. Men vi har ikke gjort samme feil som BBC. Vi har ikke kryssklippet. Klippene er ikke tildekket, og vi har ikke satt sammen tre setninger for å få det til å virke som et sammenhengende resonnement.

– Klippet er to år gammelt. Har dere fått noen reaksjoner på det tidligere?

– Trumps tale fant sted etter at han hadde tapt et valg som han hevdet ble «stjålet». Han ba tilhengerne sine gå til Kongressen – og han nektet lenge å gripe inn da de tok seg inn i bygget. 6. januar-komiteen i Representantenes hus konkluderte i etterkant med at Trump hadde et hovedansvar for stormingen. Blir det da riktig å si at BBC «villedet seerne»? Og at NRK gjorde det samme?

Jeg tror vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig her.

Innenriks

Aktuelt

Hensynsløs jakt truet den norske hvalrossen med utryddelse, men nå er bestanden i kraftig vekst. Hyppige damebesøk fra Russland kan være hovedforklaringen.

Den nye boka til Martin Bech Holte er lite anna enn ein ideologisk kampskrift, seier forskar

Skal teste 15-åringers KI-ferdigheter i Pisa-testen

Ytre høyre-profil på norgesbesøk

Den nye Rødlista er dyster lesning: Den ville fjellnaturen krymper, blomsterengene dør ut, myrene forsvinner, og elvene blir forurenset.

Arbeidsinnvandrere bor og jobber i Norge uten tilgang på helsehjelp og BankID. Forskere vil fjerne ordningen som holder dem utafor velferden.

Bech Holtes nye bok får kraftig refs

Ber Stenseng lukke uførefella

Avkastning fra Kirkas eiendommer strøs nå over landets viktigste kirker. 400 millioner skal fordeles for 2026. Behovet for vedlikehold er enormt.

Klimaet vil ikke reddes på et FN-møte, sier bokaktuelle Bård Lahn. Han mener klimadebatten må bli mer politisk og mindre naturvitenskapelig.

Etter 38 år i arbeidslivet, 31 av dem i full stilling, får Lise Berg (62) så lav uføretrygd at hun sliter med å forsørge seg selv.

– En historie som aldri mer skal ties ihjel

Mot veggen

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil

Hensynsløs jakt truet den norske hvalrossen med utryddelse, men nå er bestanden i kraftig vekst. Hyppige damebesøk fra Russland kan være hoved­for­kla­ringen.

Den nye boka til Martin Bech Holte er lite anna enn ein ideologisk kampskrift, seier forskar

Skal teste 15-åringers KI-fer­dig­heter i Pisa-testen

Ytre høyre-profil på norges­besøk

Den nye Rødlista er dyster lesning: Den ville fjell­na­turen krymper, bloms­ter­en­gene dør ut, myrene forsvinner, og elvene blir forurenset.

Arbeids­inn­vand­rere bor og jobber i Norge uten tilgang på helsehjelp og BankID. Forskere vil fjerne ordningen som holder dem utafor velferden.

Bech Holtes nye bok får kraftig refs

Ber Stenseng lukke uførefella

Avkastning fra Kirkas eiendommer strøs nå over landets viktigste kirker. 400 millioner skal fordeles for 2026. Behovet for vedli­kehold er enormt.

Klimaet vil ikke reddes på et FN-møte, sier bokak­tu­elle Bård Lahn. Han mener klima­de­batten må bli mer politisk og mindre natur­vi­ten­ska­pelig.

Etter 38 år i arbeids­livet, 31 av dem i full stilling, får Lise Berg (62) så lav uføretrygd at hun sliter med å forsørge seg selv.

– En historie som aldri mer skal ties ihjel

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokak­tu­elle Martin Bech Holte

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journa­listisk feil

Hensynsløs jakt truet den norske hvalrossen med utryddelse, men nå er bestanden i kraftig vekst. Hyppige damebesøk fra Russland kan være hovedforklaringen.

Skal teste 15-åringers KI-ferdigheter i Pisa-testen

Ytre høyre-profil på norgesbesøk

Den nye Rødlista er dyster lesning: Den ville fjellnaturen krymper, blomsterengene dør ut, myrene forsvinner, og elvene blir forurenset.

Arbeidsinnvandrere bor og jobber i Norge uten tilgang på helsehjelp og BankID. Forskere vil fjerne ordningen som holder dem utafor velferden.

Avkastning fra Kirkas eiendommer strøs nå over landets viktigste kirker. 400 millioner skal fordeles for 2026. Behovet for vedlikehold er enormt.

Klimaet vil ikke reddes på et FN-møte, sier bokaktuelle Bård Lahn. Han mener klimadebatten må bli mer politisk og mindre naturvitenskapelig.

Etter 38 år i arbeidslivet, 31 av dem i full stilling, får Lise Berg (62) så lav uføretrygd at hun sliter med å forsørge seg selv.

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil