Anne Kari Hinna

Pål Hellesnes

#fff

#000

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjukepengar. No streikar dei for betre rettar.

– Det lengste eg måtte vente, var ti veker. Det er ikkje overkommeleg, seier Marita Schurmeyer, som er resepsjonist ved Thon Hotel Bristol i Bergen.

Denne veka sit ho streikevakt på fortauet utanfor hotellet. Schurmeyer har tolv år bak seg i bransjen og jobbar for tida 80 prosent i ein natturnus. Ho får utbetalt mellom 34.000-36.000 kroner i månaden før skatt, litt avhengig av korleis vaktene fell. Ho arbeidar skift på åtte timar og har ei veke på og ei veke fri.

– Det er ikkje så mykje å skryta av, seier ho.

Nær 2000 hotell- og restaurantarbeidarar i Fellesforbundet og Parat er no ute i streik. At arbeidsgivar skal forskottera for sjukepengar, er ein av grunnane til at det blei streik, men for NHO Reiseliv blei det eit vanskeleg krav å innfri. Dei meiner at særleg for små og mellomstore aktørar er det krevjande å vera bank for det offentlege Noreg.

Då Schurmeyer under graviditetar blei sjuk og måtte ha sjukemelding, måtte ho derfor venta på utbetaling frå Nav, fortel ho. Ho måtte ha hjelp av sambuaren.

Også kollega André Knudsen, som i dag er assisterande kjøkkensjef på Thon Hotel Bristol, har fått kjenna på lommeboka at det er krevjande å bli sjuk i bransjen. Han fortel at då han tidlegare jobba som resepsjonist, samstundes som han studerte, blei han sjuk ein periode.

– Eg tok ut av BSU-kontoen for å overleva, seier han.

I dag er han faglært kokk og jobbar 100 prosent på kjøkenet på hotellet. Han har 41.000 kroner utbetalt i månaden. Det inkluderer eit nattillegg frå timen han ­jobbar frå klokka fem-seks om morgonen og eit helgetillegg.

Eg tok ut av BSU-­kontoen for å ­overleva.

Venta vekevis på sjukepengar

Josefine Gjerde

Ida Søraunet Wangberg

Denne helga samlet sosialdemokratiske verdensledere, politikere og venstresideaktivister seg i Barcelona for å finne en strategi i møte med høyrepopulismens framvekst.

Spanias sosialistiske statsminister Pedro Sánchez og tidligere statsminister i Sverige Stefan Löfven var initiativtakerne bak Global Progressive Mobilisation, som samlet over 6000 deltakere. Löfven er president for det europeiske sosialistpartiet PES, der også det norske Arbeiderpartiet er medlem.

På lørdag inviterte Sánchez også flere progressive statsledere og ministre til toppmøtet «Til forsvar for demokratiet».

Fra Norge deltok utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap). Til Klassekampen sier han at helga var full av optimisme og inspirasjon.

– Det er mye i verden som går i feil retning: store angrep på den regelstyrte verdensorden og internasjonalt samarbeid, handel og menneskerettigheter. Men dette møtet viser at det er mulig å mobilisere mot denne utviklingen, og nå sa vi til hverandre at det er på tide å trappe opp innsatsen. Vi må være like flinke som de som angriper, sier han.

På det progressive toppmøtet deltok blant andre Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva, Mexicos president Claudia Sheinbaum, Colombias president Gustavo Petro, Irlands president Catherine Connolly og den sørafrikanske presidenten Cyril Ramaphosa.

Brasils president Lula understreket overfor den spanske avisa El País at dette ikke var et anti-Trump-møte, men det blir likevel tolket av mange som nettopp det.

I mars arrangerte Viktor Orbán toppmøtet Conservative Political Action Conference i Budapest, der blant andre Argentinas president Javier Milei og Alice Weidel, leder i Alternativ für Deutschland, var blant deltakerne. Toppmøtet «Til forsvar for demokratiet» tolkes av mange som et forsøk på å gjøre det samme på motsatt side av politikken.

Vi må være like flinke som de som angriper. 

Trapper opp mot ytre høyre

Unge Venstre-leiar Omar Svendsen-Yagci vil ha meir vindkraftutbygging i landet og går hardt ut mot den kommunale vindkraftretten som kommunane fekk under den borgarlege regjeringa.

– Eg og Unge Venstre meiner innføringa av vetoretten for vindkraft var blant dei største feila som blei gjort under den borgarlege regjeringa, seier Svendsen-Yagci.

Det var etter massiv folkeleg motstand mot vindkraftplanar over heile landet at kommunane fekk rett til å stanse vindkraftprosjekt innanfor eigne grenser.

Etter at vetoretten blei innført, er det meste av nye vindkraftprosjekt stoppa opp. For å løysa dei største utfordringane Noreg står overfor, er meir fornybar energi avgjerande, meiner han.

– Vetoretten er eit svik for både min og kommande generasjonar. Me har gitt ansvaret til lokalpolitikarar, og me ser at lokalpolitikarane ikkje er best eigna til å forvalta det ansvaret, seier han.

Han meiner det må byggast ut meir fornybar kraft både for å styrka økonomien og trygga landet i ei utrygg tid.

– Norge risikerer å få industridød om me ikkje bygger meir kraft. Krafta må vera både grøn og rimeleg, og der sjekkar landvind av, seier han.

Det er fleire eksempel å ta av, meiner han, men eit ferskt eksempel på eit prosjekt Unge Venstre-leiaren meiner ikkje burde vore stoppa, ligg i Søndre Land i Innlandet. Lokalpolitikarane sette ned foten.

Me ser at lokal­politikarane ikkje er best eigna til å forvalta ansvaret.

Unge Venstre vil ta valet frå kommunane

(tekst og foto

– Folk trur me får god lønn, men å vera servitør er ein hard jobb, seier Matija Zovko.

Han jobbar på pizzarestauranten Villa Paradiso i sentrum av Bergen, som søndag var stengd på grunn av streiken.

I bransjen tente menn 500.200 kroner i snitt i 2025, medan kvinner i snitt tente 475.700 kroner. Same år tente arbeidarar i industrien i snitt 637.400 kroner

– Folk tipsar også mindre no enn før, seier Zovko, som er frå Kroatia.

Sjølv drøymar han om å starta ein eigen pizzarestaurant ein dag, men han er uroa for utviklinga i bransjen. Han meiner restaurant­eigarar manglar innsikt i kor hardt det er å stå på golvet, i vasken, på kjøkenet, å servera, eller vera assistent.

– Alle fokuserer på å tena pengar. «All passion and love» er i ferd med å forsvinna, seier han mens ein fast kunde går forbi og gir dei streikande ein støttande kommentar.

Ifølge både Fellesforbundet og NHO Reiseliv var avstanden mellom partane stor.

– Det er så enkelt som at me ikkje har fått eit tilbod som er i nærleiken av godt nok, seier leiar i Fellesforbundet Christian Justnes.

Lønnstaparar over ti år

Åse Brandvold

Tom Henning Bratlie

Venstre-politiker Abid Raja reagerer sterkt på nyheten om at Minotenk, som han grunnla i 2010, mister statsstøtten.

at Minotenk, Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og LIM – Likestilling, integrering, mangfold styrer mot konkurs dersom vedtaket blir stående.

– Dette er organisasjoner med solid kompetanse, som nå vil nulles ut. Da kan man stille seg spørsmålet: Er det villet politikk eller et arbeidsuhell? spør han.

Organisasjonene har mottatt årlige driftsmidler over statsbudsjettets post for «nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet».

Nå er støtteordningen lagt om til en åpen, søkbar ordning som forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) etter en forskrift.

De tre organisasjonene, som til sammen har 65 års erfaring, står i fare for å legges ned, men Raja mener de trengs mer enn noen gang. Han advarer mot konsekvensene.

– Det vil ha langsiktige skadevirkninger, uante virkninger, som jeg er overbevist om at Ap og samarbeidspartiene ikke ønsker seg.

Raja forteller at da han skrev boka «Vår ære og vår frykt» oppdaget at Norge ikke har hatt de samme voksesmertene knytta til integrering som i andre europeiske land. Han tror vi har lykkes fordi vi nettopp har sterke sivilsamfunnsaktører.

– Andre aktører enn kun de statlige og kommunale bidrar til å få integreringen inn på rett spor, sier han.

Er det villet politikk eller et arbeidsuhell?

Raja ber Støre rydde opp

Roger Bjørnstad, økonom i LO, har lenge kritisert Norges Bank for at hovedmodellen de bruker for å analysere norsk økonomi ikke tar hensyn til hvordan den norske lønnsdannelsen skjer.
Bjørnstad er blant økonomene som mener at siden det er lønnsomheten i konkurranseutsatt industri som legger rammene for lønnsveksten i Norge gjennom frontfagsmodellen, vil ikke lønnsøkninger føre til at inflasjonen biter seg fast gjennom såkalte lønn-pris-spiraler.

Denne effekten mener Bjørnstad sentralbanken ikke fanger opp i tilstrekkelig grad når hovedmodellen de bruker for å analysere norsk økonomi ikke tar hensyn til frontfagsmodellen.

Klassekampen skrev i går at Norges Bank nå utvikler en ny makroøkonomisk hovedmodell der de vurderer å inkludere frontfagsmodellen. Det er Bjørnstad fornøyd med.

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at de ikke har frontfagsmodellen inne i hovedmodellen. Dersom dette er på trappene, er jeg veldig glad for det, sier han og forteller at han etterlyste dette første gang i en artikkel i Økonomisk Forum i 2007.

Da var svaret fra Norges Bank at det ville være «nokså dristig» å legge til grunn at den norske modellen er så særegen at egne økonomiske lover gjelder for oss.

LO-økonomen mener dette er stridens kjerne i dagens rentedebatt.

– Når de hevder at lønnsdannelsen lager lønn-pris-spiraler, er det på bakgrunn av amerikanske lærebokmodeller og ikke med utgangspunkt i frontfagsmodellen.

LO ønsker ny regnemodell velkommen

Ole Magnus Rapp

Det var lite som minnet om feiring da Kirkenes denne uka markerte at det er 200 år siden grenseoppgangen mellom Norge og Det russiske imperium. På grensestasjonen forløp 200-årsdagen som en hvilken som helst ordinær dag, uten seremonier eller deltakelse fra russisk hold.

I stedet for fest var interesserte innbyggere, lokale samfunnsstøtter og representanter fra statsmakta samlet til fagseminar på Samfundshuset i Kirkenes. I arbeiderbevegelsens tradisjonsrike lokale var utsendinger fra den finske nabokommunen Inari det eneste som vitnet om livet på motsatt side av grensa.

Ingen russer gjorde seg til kjenne i salen. På torget utenfor var det heller ikke folkeliv eller salgsboder, slik det var i tiårene etter den kalde krigens slutt, da grensa var på sitt mest åpne. I dag sliter de store varehusene i grensebyen. De ble dimensjonert på et tidspunkt da russerhandel utgjorde en stadig større del av inntjeningen.

Selv om folk i det store og hele slutter opp om sanksjonsregimet og den stengte grensa, savner folk i Kirkenes aktiviteten. For mange er det vondt at gamle venner og familier er atskilt. Skal man tro seminarprogrammet, er det ingen grunn til å håpe på at sårene vil gro med det første: Fra talerstolen ble det repetert at den gode tida aldri vil komme tilbake.

– Forholdet til vår nabo Russland blir aldri som i den gode tida, sier Rune Rafaelsen, som var Sør-Varanger-ordfører fra 2015 til 2021.

Rafaelsen drev lenge en aktiv brubyggingspolitikk overfor naboen i øst, og så seint som i 2020 ble han tildelt den russiske utmerkelsen Vennskapsordenen. To år seinere så Rafaelsen på at russiske lokalpolitikere på Kola, mennesker han regnet som venner, ga sin fulle støtte til Vladimir Putins invasjon av Ukraina. Nå er utmerkelsen sendt i retur og alle vennskapsbånd brudd.

Han legger ikke skjul på at han sitter skuffet igjen etter innsatsen for forbrødring.

Heller ikke Finnmarks politimester Ellen Katrine Hætta tror på bedring i forholdet. Hun har i en årrekke fulgt utviklingen tett og har ennå en viss kontakt med sikkerhetsstyrkene på den andre sida.

– Det vil ikke bli en verdiforandring på den andre sida, uansett hvor mye vi ønsker det, sier hun.

Det vil ikke bli en verdiforandring på den andre sida, uansett hvor mye vi ønsker det.

200 års fryktsomhet

Renta er igjen en het potet i norsk offentlig debatt. Nå skal Norges Bank skifte ut det viktigste modellverktøyet den bruker i rentesettingen.

Det bekrefter Ole Christian Bech-Moen, direktør for pengepolitikk i Norges Bank.

– Vi har videreutviklet hovedmodellen vår opp gjennom årene. Nå tenker vi det kan være et godt tidspunkt å bygge opp noe fra bunnen av, sier han.

Bech-Moen og sentralbanksjef Ida Wolden Bache har varslet at norske lånekunder må belage seg på rentehopp i tida som kommer. Da lønnsoppgjøret i industrien kom i havn tidligere i uka, gikk LO-leder Kine Asper Vistnes ut og ba sentralbanken om ikke å heve renta.

Helt sentralt i debatten står forståelsen av hvilken betydning frontfagsmodellen har for norsk økonomi.

LO-leder Vistnes mener at den norske lønnsdannelsen – som bestemmes gjennom sentrale forhandlinger mellom LO og NHO – hindrer at inflasjonen biter seg fast gjennom såkalte lønnspris-spiraler.

Gjennom frontfagsmodellen er det lønnsomheten i industrien som legger rammene for lønnsveksten, og ikke folks kjøpekraft eller nivået på arbeidsledigheten. Derfor mener LO at lønnsstigningen ikke bidrar til å øke inflasjonen, og at det dermed er unødvendig å sette opp renta nå.

LO-økonom Roger Bjørnstad har lenge kritisert Norges Bank for at hovedmodellen de bruker for å analysere norsk økonomi, ikke inkluderer frontfagsmodellen.

Vi legger stor vekt på sysselsettingen i penge­politikken.

Skal ta i bruk ny regnemodell

Mari Brenna Vollan

På videolink fra California måtte Sam Altman, grunnleggeren av Open AI, bare beklage. Han kunne dessverre ikke være i Oslo for å markere «dette store øyeblikket for våre selskaper, for Narvik og for framtida for kunstig intelligens i Europa», sa han.

Seansen fant sted i juli i fjor, da nyheten om en ny gigafabrikk for kunstig intelligens i Narvik ble lansert på Akers kontorer på Lysaker.

Det norske industrikonsernet skulle samarbeide med tekselskapene Open AI og Nscale om å bygge Europas største KI-fabrikk. Den ble lansert som en del av Open AIs Stargate-prosjekt og fikk navnet Stargate Norway.

Nå har tekgiganten trukket seg ut, melder amerikanske Bloomberg og CNBC. Nyheten kommer bare dager etter at Open AI satte en britisk Stargate-fabrikk på pause.

Da Klassekampen skrev om KI-fabrikken i fjor, kom det fram at Aker Nscale ikke hadde skrevet noen kontrakt med KI-giganten.

På spørsmål om det var sikkert at Aker får en avtale med Open AI, svarte Stian Jenssen, direktør for myndighetskontakt:

«Det er ingen grunn til å tro noe annet.»

Han la til at selskapene hadde gode samtaler og antok at avtalen ville bli sluttført «ganske snart».

Vi har en positiv og pågående dialog med OpenAI.

Open AI går ut av norsk gigaprosjekt

Charlotte Førde Skomsøy

I mars varslet sentralbanksjef Ida Wolden Bache at Norges Bank trolig kommer til å sette opp renta de nærmeste månedene, etter at prisstigningen har økt, som en følge av krigen i Midtøsten og økt oljepris.

Sjeføkonom Torbjørn Eika i kommunenes interesseorganisasjon KS mener at rentehopp vil gjøre mer skade enn gagn for norsk økonomi.

– Om det er økte oljepriser som trekker opp prisveksten, vil det ha negativ effekt på norske husholdninger og bedrifter. I den situasjonen framstår det ikke som veldig heldig å øke renta. Det vil redusere aktivitetsnivået og gi en ekstra negativ effekt på et allerede, etter mitt syn, svakt aktivitetsnivå, sier han.

Eika tror høyere rente vil ha begrenset effekt på prisstigningen, når den hovedsakelig skyldes høye priser utenlands.

– Skal en renteøkning ha betydning for prisstigningen gjennom aktivitetsnivået, må arbeidsledigheten bli veldig høy. Det tror jeg selv ikke Norges Bank er villig til å la skje, sier han.

Den varslede renteøkningen fra Norges Bank har skapt debatt. Mens de fleste bankøkonomene mener det er riktig å øke renta, har LO-økonom 

Roger Bjørnstad lenge kritisert sentralbankens rentesetting

. I påska kastet lege og jurist Espen Rostrup Nakstad seg også inn i rentedebatten gjennom en 

, der han stilte spørsmålet om ikke høy renter kan bidra til å øke prisstigningen. Økonomene 

 ved SSB har også uttalt seg kritisk til å øke renta.

Eika mener det kan tenkes at høyere rente vil gi en sterkere krone, ved at den norske krona blir mer populær. Dermed må vi betale mindre for det vi importerer fra utlandet, noe som vil gi lavere prisstigning.

En sterkere krone vil også gjøre konkurranseutsatt industri mindre lønnsom. Det vil dempe lønnsveksten, ettersom frontfagsmodellen går ut på at lønnsøkningen bestemmes av lønnsomheten i industrien, påpeker KS-økonomen.

Vi kunne godt hatt et høyere aktivitetsnivå i økonomien.

Advarer mot renteøkning

Norges yngste landegrense er utrolig nok Russland eldste. I dag har den gått samme sted i 200 år. I den perioden har de politiske relasjonene på tvers av grensa svingt fra kaldt til nærmest hjertelig – og tilbake igjen.

Når 200-årsdagen markeres i Kirkenes i dag, deltar ingen fra russisk side. Heller ingen Russland-forskere deltar. I stedet arrangerer Norges arktiske universitet seinere i april et seminar der om sikkerhetspolitiske utfordringer ved grensa.

– Dette er ikke tida for å markere 200 år med fredelig grense. Vi må være bevisst på at russiske myndigheter ønsker nettopp slike hyggelige markeringer, sier professor Kari Aga Myklebost ved universitetet.

Hun er spesialist på russisk historie og norsk-russiske relasjoner og følger nøye med på russiske informasjonsoperasjoner.

– Russland har historisk sett vært en uforutsigbar nabo. På 1800-tallet fryktet Norge at naboen i øst ville ta deler av Finnmarkskysten for å skaffe seg isfrie havner, sier hun.

Gjennom forrige århundre gjennomgikk naboforholdet store svingninger: Etter at revolusjonen i 1917 gjorde Russland til Sovjetunionen, fryktet mange i Norge at kommunismen skulle spre seg over grensa.

Under andre verdenskrig bidro sovjetiske styrker til å frigjøre Norge fra tysk okkupasjon, men forholdet ble likevel iskaldt etter at krigen var over.

Tiårene umiddelbart etter den kalde krigens slutt myknet forholdet opp igjen, før det norsk-russiske forholdet på ny forverret seg på 2010-tallet.

Grensa mot Russland fyller 200 år

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

Om få dager skal Stortinget ta stilling til et forslag som 

krever åpenhet om en omstridt og hemmeligholdt regjeringsrapport

 som ble sentral i opprydningen etter trygdeskandalen.

Et flertall i arbeids- og sosialkomiteen av SV, Rødt og Frp står bak. Ap motsetter seg åpenhetskravet med begrunnelse i at rapporten er regjeringsintern og dessuten «tilhører» den nå avgåtte Solberg-regjeringen. Det er usikkert om det blir flertall i stortingssalen.

Frps nestleder i komiteen, Alf Erik Andersen, maner Stortinget til å vaske fram et flertall for å kreve en slutt på regjeringens hemmelighold.

Og han gjør det ved først å feie for egen dør.

– For Frps del vil jeg si at dersom det ble gjort feil av regjeringen som vi var del av, er vi opptatt av å erkjenne og rette opp i det. Og det er underlig at Ap ikke ønsker å bidra til det, sier han.

Frp går ikke med på Aps forklaring for hemmeligholdet.

– Ap legger skylda for hemmeligholdet på at den forrige regjeringen ikke ville utlevere rapporten, og at deres eget hemmelighold nå nærmest er for å beskytte medlemmene i den forrige regjeringen. Det er ikke godt nok.

Frp var ute av Solberg-regjeringen da rapporten «Eksport av velferdsytelser» ble holdt hemmelig i kjølvannet av trygdeskandalen i 2019. Det var imidlertid Frps Robert Eriksson som var arbeidsminister da rapporten ble bestilt fem år tidligere.

Vil Aps hemmelighold til livs

Aktuelt

Tromme-bråket i Bergen:  – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

– Det kokar i Bergen på grunn av ulike meiningar om tromming på Brann stadion. Kor mange trommer er det som skapar splid og strid i Bergen?

– Eg har berre så vidt sett den. Ho er ikkje så stor, og polstra med puter og fyll for at ho ikkje skal gi så mykje klang, men vera dempa. Sjølve lyden er veldig låg.

– Korleis skal den ideelle fotballsupporteren laga lyd?

– Uansett korleis du vrir og vender på det, er det ein songkultur. Songen er det berande. Det er ein lang tradisjon som strekk seg til 1950- og 60-talet, å gå på fotballkampar og synga songar.

– Eg har ingen problem med å sjå at for menneske på utsida verkar dette absurd. For eigen del kjennest det ganske seriøst ut akkurat no.

– Kva seier dette om fotballens rolle i folks liv?

Fotball er ufatteleg mykje meir enn 22 spelarar på banen.

Ein kamp i kampen

– Heilt sidan den historiske valsigeren i 2005 har Ap, Sp og SV halde samen i eit raudgrønt samarbeid, som etter kvart har vakse til å omfatta MDG og Raudt. Kva er årsakene til at dette samarbeidet no er på sitt verste?

– For det første: Det er viktig at det er venstresida som finn saman om løysingar. Så var nok det lettare med tre parti i 2005 enn no. I tillegg er me i ein veldig spesiell situasjon no. Det er dyrtid, og mange har dårleg råd.

– LO var den viktigaste pådrivaren for at SV, Sp og Ap samla seg i den raudgrøne koalisjonen i 2005. Kvifor har det vore viktig for LO at Ap samarbeider med andre parti?

– Me meiner vanlege folk og LO-medlemmar er best tent med ei sterk venstreside. Det er der dei kan samlast om den politikken som treff dei best og som kan finna politiske løysingar som er varige og stabile for folk. Regjeringa har gjort mykje, og LO vil bidra i lønnsoppgjeret.

– Kva rolle har LO i kulissene for dette samarbeidet i dag?

– Me jobbar slik me alltid har gjort. Me har tett dialog med politikken på heile venstresida. Så har me sagt at me vil finna fleire riggar for å samarbeida framover, utan at me har konkretisert det heilt enno.

– Eg tenker det blir viktig å finna dei store politiske sakene, for det er ingen tvil om at det er meir som foreinar enn som skil partia, så er det viktigare å samla seg tydelegare.

– Er det så viktig å ha med Senterpartiet?

Det er ingen tvil om at me er betre tent med dagens regjering enn med Frp og Høgre.

Manar til raudgrøn samling

Truer med å stanse Oslo

– Torsdag ble det flertall for å kutte veibruksavgifta for drivstoff både for personbiler og anleggs­diesel, som tilsvarer 4,7 kroner per liter på bensin og 2,85 kroner på diesel. Hva synes du om det?

– Det hjelper noe, men det må ned 8–10 kroner, til nivået vi hadde i høst, for at det skal monne.

– Hva har økningen i drivstoff­priser betydd for deg?

– Vi driver uten lønnsomhet, nettopp på grunn av den økningen i drivstoffpriser som kom nå. Først var det korona, så kom Ukraina-krigen. Vi har brukt egenkapital på å holde folk i jobb, fordi vi følte det skulle bli bedre i 2025. Det ble det ikke. Så trodde vi det skulle bli bedre i 2026, men nå øker utgiftene enda mer, så kommer det renteoppgang, så kommer kanskje økte lønnskostnader. Utgiftene er så høye, men inntektene følger ikke etter. Da er det mer lønnsomt å redusere antall ansatte og selge ut utstyr. Det er konsekvensen. Vi har redusert fra 40 mann til 30, så ned til 25, og nå må vi ned til 13–14 mann. Det gjelder ikke bare oss, det er mange.

– Hvilke tilbakemeldinger har du fått etter at du gikk ut og frontet kjør-sakte-aksjonen i Telemark?

– Jeg har fått bare positive tilbakemeldinger, fra vanlige folk, kunder av oss og kolleger. Alle synes dette er helt på sin plass, og de skjønner ikke at det ikke er blitt gjort før.

– Arbeiderpartiet mener det er uansvarlig å vedta kutt i drivstoffavgifter for flere milliarder kroner på så kort varsel, og ville heller utsette saken til revidert nasjonalbudsjett. Hvorfor haster det sånn?

– Det viser at de ikke har skjønt noen ting. Det er det som er litt skummelt. De som sitter og styrer landet, har ikke skjønt hva som er problemet. De sier at det er lite arbeidsledighet. Jeg vet ikke hvor de gjemmer de folka, men de kommer til å få mange ledige folk nå. De det går bra med, er de som eksporterer. På grunn av dårlig kronekurs går det så det suser med de som produserer olje og gass, fisk og våpen. Men det driver ikke vi med.

– Hvordan mener du kutt i drivstoff­avgiftene bør finansieres?

De skjønner ikke hvilken krise dette er for oss.

Innenriks

Aktuelt

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjukepengar. No streikar dei for betre rettar.

I helga møttes venstresideledere fra hele verden i Barcelona for å legge ny strategi. Mange land ser til Norge, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap), som deltok på toppmøtet.

Kommunane burde ikkje ha rett til å stoppa vindkraftutbyggingar, meiner Omar Svendsen-Yagci, leiar i Unge Venstre.

Lønnstaparar over ti år

Abid Raja grunnla Minotenk i 2010. Han advarer mot langsiktige skadevirkninger dersom de, LIM og OMOD går konkurs.

LO-økonom Roger Bjørnstad er glad for at Norges Bank vurderer å ta inn frontfagsmodellen i sin nye makroøkonomiske hovedmodell.

Det er 200 år siden grensa mot Russland ble trukket. Folket i Øst-Finnmark har liten tro på at det gode naboforholdet vil gjenoppstå med det første.

Skal ta i bruk ny regnemodell

KI-fabrikken i Narvik skulle bli en europeisk milepæl for Chat GPT-selskapet Open AI. Nå har selskapet trukket seg.

Sjeføkonom i KS Torbjørn Eika mener høy rente er mer skadelig for norsk økonomi enn prisstigningen vi har nå.

Norges yngste grense har rund bursdag i dag. Historieprofessor Kari Aga Myklebost advarer mot å la Russland bruke dagen til propagandaformål.

Vil Aps hemmelighold til livs

Mot veggen

Tromme-bråket i Bergen: – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstresida.

Truer med å stanse Oslo

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjuke­pen­gar. No streikar dei for betre rettar.

I helga møttes venstre­side­le­dere fra hele verden i Barcelona for å legge ny strategi. Mange land ser til Norge, sier utvik­lings­mi­nister Åsmund Aukrust (Ap), som deltok på toppmøtet.

Kommunane burde ikkje ha rett til å stoppa vindkraft­ut­byg­gingar, meiner Omar Svendsen-Yagci, leiar i Unge Venstre.

Lønns­ta­parar over ti år

Abid Raja grunnla Minotenk i 2010. Han advarer mot langsik­tige skade­virk­ninger dersom de, LIM og OMOD går konkurs.

LO-økonom Roger Bjørnstad er glad for at Norges Bank vurderer å ta inn front­fags­mo­dellen i sin nye makro­øko­no­miske hoved­mo­dell.

Det er 200 år siden grensa mot Russland ble trukket. Folket i Øst-Finnmark har liten tro på at det gode nabofor­holdet vil gjenoppstå med det første.

Skal ta i bruk ny regne­mo­dell

KI-fabrikken i Narvik skulle bli en europeisk milepæl for Chat GPT-selskapet Open AI. Nå har selskapet trukket seg.

Sjeføkonom i KS Torbjørn Eika mener høy rente er mer skadelig for norsk økonomi enn prisstig­ningen vi har nå.

Norges yngste grense har rund bursdag i dag. Histo­rie­pro­fessor Kari Aga Myklebost advarer mot å la Russland bruke dagen til propa­ganda­formål.

Vil Aps hemme­lighold til livs

Tromme-bråket i Bergen: – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstre­sida.

Truer med å stanse Oslo

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjukepengar. No streikar dei for betre rettar.

I helga møttes venstresideledere fra hele verden i Barcelona for å legge ny strategi. Mange land ser til Norge, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap), som deltok på toppmøtet.

Kommunane burde ikkje ha rett til å stoppa vindkraftutbyggingar, meiner Omar Svendsen-Yagci, leiar i Unge Venstre.

Lønnstaparar over ti år

Abid Raja grunnla Minotenk i 2010. Han advarer mot langsiktige skadevirkninger dersom de, LIM og OMOD går konkurs.

LO-økonom Roger Bjørnstad er glad for at Norges Bank vurderer å ta inn frontfagsmodellen i sin nye makroøkonomiske hovedmodell.

Det er 200 år siden grensa mot Russland ble trukket. Folket i Øst-Finnmark har liten tro på at det gode naboforholdet vil gjenoppstå med det første.

Skal ta i bruk ny regnemodell

Sjeføkonom i KS Torbjørn Eika mener høy rente er mer skadelig for norsk økonomi enn prisstigningen vi har nå.

Norges yngste grense har rund bursdag i dag. Historieprofessor Kari Aga Myklebost advarer mot å la Russland bruke dagen til propagandaformål.

Vil Aps hemmelighold til livs

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstresida.