Anne Kari Hinna

#fff

Aldri før har det vore registrert færre drap i Norge enn i 2025, då 19 personar blei drepne. Det siste tiåret har det til saman vore registrert 300 drap, utført av 297 gjerningsmenn. Det viser den ferske rapporten «Nasjonal drapsoversikt», som Kripos står bak.

Det store fleirtalet av gjerningspersonane er menn, i ulike aldersgrupper. Dei fleste er norske statsborgarar. Eit anna fellestrekk blant personane som utfører drap, er at dei er utanfor arbeidslivet. I perioden 2015–2024 var 61 prosent av gjerningspersonane arbeidsledige eller trygda. I 2025 var andelen 74 prosent, ifølge rapporten.

Kristian Heggebø er forskar ved Velferdsforskningsinstituttet Nova ved Oslomet og har forska på kva eit liv utanfor arbeidsmarknaden kan medføra. Sjølv om tala er små, er han ikkje overraska over at arbeidsledige og trygda er overrepresenterte i drapsstatistikken.

– Den uroa, uvissa og generelt alle dei vanskeleg kjenslene ein må handtera om ein mister jobben, eller kontinuerleg bli nekta innpass, kan setta seg i kroppen både somatisk og psykisk. Det kan føra til svekka mental helse, og i verste fall kan det å mista jobben eller vera utanfor arbeidsmarknaden bli ein katalysator for å dytta folk ut i ei endå djupare livskrise, som det å begå drap, seier han.

Han meiner at dei som har det aller vanskelegast i det norske samfunnet i dag, er dei som er langtidsmottakarar av sosialhjelp, som i drapsstatistikken er definerte som trygda.

– Dette er endå eit bevis på den krevjande livssituasjonen som mange trygda står i dagleg. Den typiske debatten er at rause trygdeordningar skal føre til svekka arbeidsmoral, men her er det nok eit tydeleg teikn på at det er for mange som er i ein desperat livssituasjon.

Vibeke Ottesen er drapsforskar ved Universitetet i Oslo. Ho er heller ikkje overraska over at arbeidsledige er overrepresentert i drapsstatistikken.

– Nei, det er som forventa. Det me veit om kriminalitet generelt, også drap, er at sosiale minoritetar alltid er overrepresenterte både blant gjerningspersonar og ofre. Både økonomisk og sosial posisjon i samfunnet er ein del av bilde av det som gjer dei sårbare, seier ho.

Eit fleirtal av drapspersonar er utan arbeid

Martine de Pierro

Tom Henning Bratlie

– Vi er bekymret for at dette vil utvide det uorganiserte arbeidslivet. Det kan utnyttes av uærlige arbeidsgivere, sier LO-sekretær Frode Engen.

Engen har ikke tro på at regjeringens forslag om integreringsstønad vil få flyktninger raskere ut i reell jobb. Han kjøper ikke retorikken om at hvis du får dårlig nok råd, vil du finne deg jobb. Derimot er han redd for at den forverrede økonomiske situasjonen som foreslås, vil føre flere inn i svart arbeid.

Regjeringen foreslår å endre flyktningers stønader fra dagens ordning. I dag får nyankomne flyktninger introduksjonsstønad og har rett til å søke om både sosialhjelp og bostøtte.

Med regjeringens forslag vil flyktningene miste retten til både bostøtte og sosialhjelp og heller få én stønad, nemlig integreringsstønad. Satsene på denne ytelsen vil for de fleste flyktningene være lavere enn hva de får i dag.

Avdelingsleder for nasjonalt arbeid og migrasjon i Caritas, Herdis Nundal, synes det er synd at dette foreslås i en tid hvor matkøene ser ut til å ha kommet for å bli.

Hun reagerer sterkt på at man fjerner retten til sosialhjelp, som ellers har vært et sikkerhetsnett, og kaller forslaget diskriminerende.

– Dette forslaget er ganske radikalt, sier Nundal.

Overgangen fra en behovs­prøvd ordning til flate satser kan medføre et behov for å dekke det økonomiske gapet som sosialhjelpa nå utfyller for mange. En konsekvens kan bli at det blir mer svart arbeid, spår hun.

Hvis arbeidsgivere er ryddige, er det ikke et problem, men arbeidskriminalitet er utbredt, spesielt blant lavlønnsyrker.

Frykter flyktninger vil jobbe mer svart

Ole Magnus Rapp

#000

Grønland ønsker tettere samarbeid med Norge

På nordområdekonferansen Arctic Frontiers som nå pågår i Tromsø, får Grønland mye sympati og støtte. Vivian Motzfeldt fikk spontan applaus fra en fullsatt sal da hun sa at de nå forsvarer mer enn Grønland og egen framtid. Kampen mot USA kan bli aktuell for flere.

Til Klassekampen sier Motzfeldt at hun beklager at et svært viktig tema for Arktis nå er nærmest glemt. Nemlig klimaendringene, som inntil for få måneder siden opptok alle på Grønland. De enorme ismassene reduseres dramatisk fort, og konsekvensene er store.

– Nå dreier det seg om en alliert som truer oss. Situasjonen er ikke enkel, men vi har tro på diplomati, sier hun.

Utenriksministeren sier hun var mer skeptisk etter møtet i Washington for to uker siden enn hun er nå. I mellomtida har president Trump sagt at han ikke skal bruke makt for å ta Grønland. USA trakk også trusselen om straffetoll til de landene som ikke støttet USAs krav om å overta verdens største øy.

– Vi har mange venner i Norden og Europa. Støtta gjør godt. Mange står bak oss og støtter oss, sier Motzfeldt og trekker spesielt fram Norge.

– Jeg har alltid følt at Norge og Grønland har mye til felles. Vi er like og har de samme naturgodene og utfordringene, sier hun.

Grønland vil gjerne lære mer om norsk vannkraft, slik at landet kan utnytte de etter hvert mange elvene som bringer vann fra en smeltende innlandsis.

Motzfeldt sier Grønland er opptatt av fornybar energi og ser på Norge som en ekspert de kan lære av. Regjeringen er også opptatt av å styrke distriktene i det enorme landet, som har så få innbyggere.

Vi har ­mange venner i ­Norden og Europa.

Takker for norsk støtte

Aleksander Åsnes

Åse Brandvold

Ap har beskytta dei Epstein-tilknytta diplomatane, meiner Hilde Henriksen Waage

Då den overgrepsdømte mangemilliardæren Jeffrey Epstein døydde i ei fengselscelle i 2019, hadde han to dagar tidlegare skrive eit testamente der det stod at ungane til det norske diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen skulle få hundre millionar kroner av formuen hans.

Mona Juul er i dag Noregs ambassadør til Jordan og Irak.

Forskar ved Prio og professor ved Universitetet i Oslo Hilde Henriksen Waage er ekspert på fredsprosessen i Midtausten. Diplomatane Rød-Larsen og Juul var djupt involvert gjennom Oslo-prosessen på 90-talet.

Ho meiner at Rød-Larsen og Juul har fått halde fram med den tette kontakten med Epstein fordi det har vore i norske interesser.

– Det er ikkje tale om dårleg dømmekraft. Banda til Epstein har gagna norske interesser, og difor har Ap, Støre og UD beskytta dei. Nettverket til Rød-Larsen og Juul i USA har vore viktig for Noreg, og dei to har vore avgjerande i oppbygginga av merkevara Noreg som fredsnasjon, seier Waage.

Rød-Larsen gjekk av som leiar for fredssenteret IPI i 2017 etter skuldingar om rolleblanding, bruk av instituttet sine midlar og dårleg styring av pengebruk.

Klassekampen har lagt fram kritikken for Ap og statsminister Jonas Gahr Støre. Vi har også kontakta Mona Juul og Terje Rød-Larsen.

Ingen av dei har svart, men måndag ettermiddag uttala Juul til NTB mellom anna at ho har utvist dårleg dømmekraft og burde ha vore langt meir varsam. Ho tek «fullstendig og utvetydig» avstand frå Epstein og haldningane hans.

Banda til Epstein har tent norske interesser.

Meiner Ap har beskytta Juul

Pernille Ekornrud Grøndal

På fredag denne uka legger etterretningstjenesten (E-tjenesten) fram sin årlige trusselvurdering.

I år vil rapporten etter all sannsynlighet være preget av den økte stormaktsrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland.

Forrige uke hevdet journalist og forfattet Bård Wormdal at Norge må se opp for Kina. Han tror kineserne kommer til å utplassere ubåter med atomvåpen i Arktis før året er omme.

Det er Øystein Tunsjø, professor ved Forsvarets høgskole, fullstendig uenig i.

– Det at Kina skal sende atomubåter til Arktis i nær framtid, mangler rett og slett rot i virkeligheten, sier han.

– Utgjør Kinas aktivitet i Arktis en trussel for norske interesser, enten økonomiske eller militære?

– Som utgangspunkt vil jeg si at slike trusler er veldig begrensede, sier professoren.

Han har i en årrekke forsket på forholdet mellom Kina og USA og østasiatisk sikkerhetspolitikk.

Jeg ville blitt svært overrasket om Kina sendte en atomubåt til Arktis.

Avviser Kina-trussel i nord

Ingrid Fadnes

– Vi har absolutt null regulering av surrogati i Colombia, sier Jhoana Delgado Gaitán.

Hun er tidligere visejustisminister i Colombia og leder i dag juridisk fakultet ved Universidad Externado i Bogotá.

Når lovverket mangler, blir det rettspraksisen som legger føringene. Det skaper et marked hvor kvinner utnyttes, mener hun.

Colombia har blitt et av verdens viktigste surrogatiland, også for norske foreldre. Lørdag skrev Klassekampen om kolombianske 

 for å bære fram et barn for norske foreldre.

I mangel på et lovverk har såkalt altruistisk praksis blitt etablert via retten og vokst seg stor. I 2022 sa grunnlovsdomstolen stopp.

– Når domstolen da måtte løse stadig flere slike problemer, kom den til et punkt der den sa: «Se, dette fenomenet eksisterer, dette skjer. Vi har ingen regulering», forteller Gaitán.

Grunnlovsdomstolen ga den nasjonale regjeringen seks måneder på seg til å lage et regelverk. Det ble en oppgave for Gaitán, som da var visejustisminister.

Enhver form for økonomisk fordel knyttet til praksisen skulle være utelukket gjennom reguleringen.

Har ingen surrogati-lover

Jessica tjener mer på å bære frem andres barn enn å selge empanadas

Det er få pustepauser for Jessica i boden der hun selger friterte arepas og empanadas. Vi befinner oss i et arbeiderklassestrøk rett bak den internasjonale flyplassen i Bogotá. Å få til et intervju med henne er ikke lett. Trebarnsmora jobber fra tidlig til seint her i Colombias hovedstad. Hun har bare fri én dag i uka. Til slutt blir vi enige om at vi må bli med henne på jobb. For Jessica har noe å fortelle.

I 2021 bar hun fram ei lita jente for en enslig mann i USA.

– Jeg tjente mer på å være surrogatmor enn å stå her hele dagen, sier Jessica og snur seg mot nok en sulten kunde.

Graviditeten, fødselen og atskillelsen i 2021 var alt annet enn lett, men nå er Jessica likevel i gang med å bli surrogatmor for andre gang.

Jessica er en av flere tusen surrogatmødre i Colombia, og hun er en del av en større, global trend. Ifølge Global Market Insights har markedet for surrogati økt med 460 prosent mellom 2020 og 2024, og Colombia er en del av denne veksten.

Jeg ­tjente mer på å være surrogat­mor enn å stå her hele dagen.

Vil surrogati til livs

Guri Kulås

Amerikanske styresmakter har sloppe fleire tusen e-postar og andre dokument knytt til den no avdøde og overgrepsdømde finansmannen Jeffrey Epstein.

Der kjem det fram at tidlegare statsminister, utanriksminister og stortings­president Thorbjørn Jagland har hatt kontakt med Epstein.

I ei melding frå Jagland til Epstein skriv den tidlegare Ap-leiaren at han planlegg å feire 60-årsdagen til kona si i Karibia, og i parentes legg han til at han «kan ikkje
halde fram berre med unge kvinner, som du veit».

På det tidspunktet var Epstein dømt til 13 månadar i fengsel for å ha forsøkt å kjøpe seksuelle tenester av mindreårige, og han var registrert som seksualforbrytar i statane New York og Florida.

Nokre månadar etter e-postutvekslinga med Jagland vart Epstein fengsla og tiltalt for menneskehandel med mindreårige.

Stortingsrepresentant og tidlegare sentralstyremedlem i Ap Per Vidar Kjølmoen seier at han er skuffa over det som har kome fram om Jagland.

– Det er flautt å lese det som no står. Eg kjenner Thorbjørn som ein flink fyr og ein ideologisk sosialdemokrat. Men det er ikkje folk som Jeffrey Epstein me skal pleie kontakt med i Arbeidarpartiet.

– Øydelegg dette ettermælet til Jagland?

Eg kan ikkje forstå anna enn at handlingane er klåre eksklusjonsgrunnar.

Bals meiner Ap bør kaste ut Jagland

Nå ber Eva Joly nordmenn om å konfrontere makta – og ta Epstein-avsløringene på alvor.

Eva Joly, Norges mest kjente korrupsjonsjeger, reagerer sterkt på avsløringene om Terje Rød-Larsen i de såkalte Epstein-dokumentene.

– Det er jo helt utrolig, det vi kan lese nå, sier Joly på telefon til Klassekampen fra sitt hjem i Paris.

Dokumentene som nå er lekket, avslører en rekke forhold om den tidligere toppdiplomaten og Ap-statsråden Terje Rød-Larsen og hans forhold til Jeffrey Epstein.

Blant annet kommer det fram at Rød-Larsen og kona Mona Juul fikk kjøpe det såkalte Sverre-slottet ved Solli plass i Oslo for langt under markedspris, med Epstein som en aktiv mellommann.

Rød-Larsen skal også ha blitt tilgodesett med én million dollar i en avtale om formuesforvaltning inngått mellom et av Epsteins selskaper, Southern Trust Company, og den kanadisk-amerikanske milliardæren Mort Zuckerman.

Det er imidlertid uklart om pengene faktisk ble utbetalt.

Sakene ble først omtalt av Dagens Næringsliv.

I tillegg har VG avslørt at Epstein skal ha testamentert ti millioner dollar til barna til Rød-Larsen.

Man kan ikke tro at milliardærer som Epstein bare er sjenerøse.

Ber nordmenn komme seg ut av «kosefjøset»

Frida Holsten Gullestad

Vaktlaget på brannstasjonen på Sluppen i Trondheim tørker kjemikalier og giftige stoffer av biler og utstyr. De spyler og vasker gulvet i den store hallen. Store svabre dras over gulvet, og luften blir merkbart kaldere og reinere av alt vannet.

Fredag er fast vaskedag. På brannstasjonen gjør de sitt for å hindre at de kreftframkallende stoffene og giftige gassene de eksponeres for, skal sette seg i klærne og trekke inn i hud og hår, for å minimere risikoen for kreft og annen sykdom. Men helt borte blir den ikke.

I fjor sommer vedtok et samlet storting at reglene for yrkesskadeerstatning skal endres, slik at flere vil få erstatning for skader de har pådratt seg på jobb. Regjeringen fikk beskjed om å lage et hurtigspor for å få sju ulike kreftformer inn på lista over sykdommer som gir rett til erstatning. I tillegg skal skader som oppstår under trening og øvelse pålagt av jobben, dekkes. Men fremdeles har ikke regjeringen fått de nye reglene på plass.

– Det går for treigt, og det føles urettferdig, sier Hildegunn Andresen, som har jobbet som brannkonstabel i to år.

Flere av kollegaene har vært i tjenesten siden begynnelsen av 2000-tallet. De er bekymret for hva de har vært utsatt for og hva som skjer om de blir syke.

– Tidligere var det tøft å ha skitten drakt. Det er det ikke lenger, sier Jørgen Walsøe, tillitsvalgt og del av vaktlaget denne fredagen.

De er bekymret både for kreftfaren de utsettes for, men også for at de ikke er dekket om de skulle skade seg under øvelser.

– Dette er et risikoyrke. Vi må kunne trene realistisk. Om risikoen for skade er for stor, ender det med at vi holder litt tilbake. Da blir vi ikke like gode, sier Andersen, som får støtte fra utrykningssjef Rune Wiggen:

Fire av våre brannmenn er døde i køen.

Ber regjeringen rykke ut

Neste uke legger Etterretningstjenesten (E-tjenesten) fram sin årlige, ugraderte trusselvurdering, kalt 

Vurderingen vil være farget av den økende stormaktsrivaliseringen mellom Kina, USA og Russland, mener forfatter og tidligere NRK-journalist Bård Wormdal, som har dekket forsvar, sikkerhet og etterretning i en årrekke.

Han har følgende spådommer for det neste året:

At E-tjenesten for første gang vil omtale Norges forhold til USA i trusselvurderingen.

At Kina, i løpet av året, vil vedta å plassere atomubåter i Arktis.

Utplassering av kinesiske atomubåter er ikke science fiction, bedyrer Wormdal:

– Reint militært er det å ha en atomubåt i nordområdene utrolig gunstig.

Wormedal presiserer at han med «atomubåt» mener ubåter som har kapasitet til å avfyre kjernefysiske våpen.

Militært sett er det utrolig gunstig med atomubåter i Arktis.

Tror Kina vil sende ubåter til Arktis

Lara Rashid

Salam, organisasjonen for skeive muslimer, er 

av en intern maktkamp. Det skrev Klassekampen mandag.

I fjor mottok Salam 1,8 millioner i driftsmidler fra tilskuddspotten for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold, som administreres av Barne- og familiedirektoratet (Bufdir).

Klassekampen har spurt Bufdir om de har mottatt søknad fra Salam om driftsmidler for 2026. Søknadsfristen var 31. desember 2025.

Avdelingsdirektør Terje Grytten skriver i en e-post til Klassekampen at «Bufdir har mottatt to søknader fra Salam, en sendt inn av generalsekretær Begard Reza, og en sendt inn av Magne Richardsen».

Grytten legger til at det «foregår fortsatt prosesser i organisasjonen, så vi avventer hvem som skal stå bak søknaden».

«Bufdir har ikke behandlet søknaden fra Salam ennå, og kan dermed ikke ta stilling til om Salam vil stå uten driftstilskudd i 2026. Alle søknader behandles likt, og det er ikke gitt på forhånd at en søker mottar driftstilskudd hvert år», skriver Grytten.

Salams søknad om driftsmidler er satt sjakk matt. Det er også organisasjonen Salam.

Klassekampen erfarer at tilskuddsmidlene etter Bufdirs pott vanligvis fordeles i løpet av januar. Dermed haster det med en avklaring. Den ventes å komme i morgen fredag. Da møtes partene i retten for å avklare hvem som har myndighet til å representere organisasjonen og fullmakt til å disponere organisasjonens midler.

Salam gjør et viktig arbeid for en sårbar ­målgruppe.

Driftsstøtte på vent

Aktuelt

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

– Du skriv i eit innlegg i Dagens Næringsliv at det er dumt at det er dei med store formuar som får dominere debatten som no går om formuesskatt og verdien på bustadar. Kvifor det?

– Skatt av bustad i Noreg er ekstremt urettferdig, og også den delen som er knytt til formuesskatt er ekstremt urettferdig. Dei som no er aktive i debatten, er dei som er heldige, og som har veldig gunstige skatteordningar. Dei som skattereglane er verst for, det er leigetakarar. Dei høyrer me ikkje noko om. Kvifor er det ingen som har omsorg for dei?

– Kvifor er skattesystemet urettferdig?

– Me har skattereglar som gjer det svært gunstig å eige bustad, og særleg ein dyr bustad. Dette er medvite, og det er knytt til eigarlinja i politikken. Og det er fint at folk eig eigen bustad, men no har me køyrt det til det ekstreme. Då er det nokon som tapar på det, og det er dei som allereie har minst.

– Dei justeringane som regjeringa no har gjort i utrekningane av kva bustader er verdt, gjer at nokre folk i Oslo med dyre hus lyt betale meir i formuesskatt. Nokre av dei har budd i huset heile livet og ynskjer å halde fram med det. Likevel er det ikkje sikkert at dei har so mykje pengar. Kan du forstå at dei vert fortvila?

– Du kan samanlikne dei med nokon som har vunne ti millionar kroner i lotto, men som nektar å bruke av lottopremien for å betale litt formuesskatt. Om du bur åleine i eit nedbetalt hus til ti millionar, får du no 6000 kroner i formuesskatt. Om huset er verdt tjue millionar og er heilt nedbetalt, so er det 76.000 i året. Det er ein ganske låg kostnad. Desse folka med hus til tjue millionar tenar i eit vanleg år ein million kroner i året i prisstiging. Då er det berre å gå i banken og ta eit lån for å betale dei 76.000 kronene om du treng det. Dette er ein kostnad dei skal klare.

– Så du meiner at det ikkje er nokon som må selje bustaden som har vore i familien i generasjonar for å betale formuesskatt?

– Ja, det finst ingen slike døme. Med måten dette er organisert på, vil du ikkje klare å finne eit slikt døme. Eg har rett og slett ikkje kreativitet til å konstruere eit eksempel som gjer at nokon blir tvinga til å selje på grunn av dette. Uansett korleis eg vrir og vender på hjernen, klarer eg ikkje å kome på eit slikt døme. Og eg har prøvd. Så det er ikkje det me pratar om. Me pratar kanskje om nokre som tykkjer det er litt ubehageleg å gå i banken for å ta opp eit lite lån. Det er greitt at dei synest det er ubehageleg, men skal me innrette skattesystemet ut frå det? Spørsmålet er også om det eigentleg er desse gamle folka i dei store husa me pratar om, eller om det eigentleg berre er eit vikarierande motiv å beskytte dei, og at det eigentleg handlar om at folk ikkje likar å betale skatt.

Dei som no klagar på auka formuesskatt, er framleis ­veldig heldige.

Lei av syting frå villaane

Jonas Henmo

Line Ørnes Søndergaard

– Nei. Nato er både en militær og politisk allianse. Hvis vi ser på den militære siden, så går den akkurat som den har gjort tidligere. Det sitter masse folk i Natos hovedkvarter og jobber for vår sikkerhet hver eneste dag. Det er soldater utplassert langs Europas østgrense. Og vi skal nå motta 4000 amerikanske soldater i Norge. De kommer fra solrike delstater i USA og skal på vinterøvelse for å lære seg å forsvare Norge og drive krig i arktiske områder. Politisk så er det klart at den siste tidas uenigheter over Atlanteren har skapt mistillit. Det har skapt mistro til den amerikanske sikkerhetsgarantien, som på mange måter er det viktigste i Nato.

– Hvordan skal Europa forholde seg til at vi ikke lenger kan stole på sikkerhetsgarantien fra USA?

– Jeg tror ikke det er så enkelt som at vi ikke kan stole på den. Jeg tror de allierte legger til grunn at USA opprettholder sine traktatforpliktelser, som er å forsvare Europa i tilfelle krig.

– Du mener vi fortsatt kan legge det til grunn?

– Ja, for det er fortsatt en avskrekking til stede. Vladimir Putin vet ikke om USA kommer til å stå opp for for eksempel Estland ved et angrep, eller ikke. Det er en strategisk tvetydighet der, som gjør, tror jeg, at kalkylene hos våre fiender fortsatt er at kostnadene ved et angrep er større enn gevinsten. Men det har sneket seg inn en liten tvil.

– Uansett har Europa nå innsett at vi er nødt til å i større grad stå på egne bein. Hvordan vil du vurdere den europeiske forsvarsevnen uten USA?

– Europa er et rikt kontinent og de fleste statene har forsvarsevne. Utfordringen er å samles. Helt siden Barack Obama snakket om «pivot to Asia», har det vært varslet at USA kommer til å trekke seg stadig mer ut av europeisk sikkerhet, og i stadig større grad rette nesa mot Sørøst-Asia. Europeerne har visst dette, men har ikke tatt det helt på alvor før Russlands direkte angrep på Ukraina i 2022. Nå brukes det mer penger på forsvar, som også har blitt tvunget fram gjennom rammene av Nato og Donald Trump. EU har gjort mye, men EU er jo ikke noen forsvarsunion. I dag er ikke Europa i stand til å forsvare seg mot en stor aggressor.

– Hvis vi ser på de militære ressursene i de europeiske Nato-landene og inkluderer Ukraina, så er det ikke så ille som noen får det til å høres ut. Vi har flere soldater, stridsvogner og pansrede kjøretøy enn Russland, USA og Kina. Likevel sier noen at det vil ta tiår for Europa å bygge opp evnen til å stå imot en stormakt. Er du enig?

Jeg ser for meg et Nord-Europa i stadig tettere samarbeid.

Makta til de maktesløse

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Du skriv i ein tekst hjå Filter at tryggleiken til Europa ikkje er så avhengig av USA som mange trur. Kva meiner du med det?

–Amerikanarane har sidan 1990 i stor grad vore involvert i krigar i Afghanistan og Irak, og det er det dei har brukt pengar på. Pengane har gått til militære investeringar som ikkje er særleg relevante i ein krig mot Kina eller Russland. Det har ført til at heile strukturen deira er prega av gamalt materiell, og strukturen har mange svakheiter og hol. Dei har ikkje drive med operasjonar mot store land på lang tid, og det gjer at dei har ein låg kompetanse på det. I tillegg har dei sidan Barack Obama snudd mot Asia og Stillehavet. Per no er kring 60 prosent av den amerikanske marinen i Stillehavet. På toppen av dette har dei eit enormt vedlikehaldsetterslep. USA har rett og slett ikkje store ressursar dei kan setje inn i ein krig i Europa. Så det biletet me har av at dei har uendeleg med militære ressursar, er heilt feil.

– USA vil ikkje vere totalt overlegne i ein militær konflikt til dømes i Noreg?

– Den samla amerikanske angreps­ubåtflåten er 49 ubåtar, men av dei er det kring tolv som er operative i Atlanterhavet, Middelhavet og områda rundt. Og av dei igjen er det kanskje fire–fem som kan respondere raskt heilt sjølvstendig. Det er ikkje ein stor styrke. Eit anna døme er at skipa som er førehandslasta for rask innsetting av marineinfanteriet, ikkje ligg i USA eller Europa, men ved øya Guam i Stillehavet og øya Diego Garcia i Det indiske hav. Dei vil bruke opp mot 50 døgn på å kome seg til Noreg. Så det er ikkje slik at USA kan kome seg raskt til Norden med substansielle styrkar. Det eine området der USA har substansielt kapasitet, som Europa ikkje har, er innan strategisk luftmakt, altså store, tunge, langtrekkande bombefly. Dei har dessutan vesentleg større etterretningsressursar og betre romkapasitet enn Europa – og fleire atomvåpen.

– Og dei kan snike seg inn i Venezuela og stikke av med presidenten utan å miste folk, og dei kan drepe Osama bin Laden ved hjelp av fly som ikkje dukkar opp på radaren til deira nære allierte Pakistan. Slike ting er dei vel ganske gode på?

– Eg trur fleire vestlege land kunne ha utført dei operasjonane. I alle fall Storbritannia og Frankrike har slike kapasitetar i si portefølje, både når det gjeld spesialstyrkar og alt dei treng i tillegg for å kunne få dei inn og ut.

Du meiner at USA ikkje lenger er ein alliert av oss, og at me lyt frikople oss. Korleis skal me gjere det?

– Då lyt me ruste kraftig opp og samordne oss. Og då meiner eg primært den gamle, vestlege kjernen av Europa. Den opphavlege kol- og stålunionen og litt til. Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Benelux, Italia, Norden og Polen. Denne kjernen kan bli eit fyrtårn for folkerett og statsrett i ei verd der USA ikkje er det. Og sjølv om eg er uroa for dei store høgreradikale partia i Frankrike og Tyskland, er eg til dømes ikkje bekymra for Marine Le Pen i dette spørsmålet. Ho kjem garantert til å vere ein garantist for fransk leiarskap. Ho har med seg ein strategisk arv og kultur som tilseier det. Det same ser me med Giorgia Meloni i Italia. Ho er ein av dei tydelegaste motstandarane av Trump sin Ukraina-politikk. Også i høve Danmark er ho tydeleg. Tyskarane er i ferd med å vakne opp att og innser at dei lyt vere ein strategisk aktør og ikkje berre ein bidragsytar. Så det finst eit stort spelerom innanfor Europa.

– Var det ei tabbe av Noreg å opne opp for at USA skal ha tilgang til omforeinte område i Noreg, der det amerikanske militæret skal halde på?

Grønland er militær­strategisk viktig.

Innenriks

Aktuelt

Arbeidsledige og trygda er overrepresentert i drapsstatistikken, ifølge ein fersk Kripos-rapport.

Regjeringen vil kutte i støtta til flyktninger. LO er uroa for at flere da vil lures til svart arbeid.

Grønland ønsker tettere samarbeid med Norge

Meiner Ap har beskytta Juul

Kinesisk tilstedeværelse i Arktis utgjør ingen militær trussel for Norge, sier professor Øystein Tunsjø.

Når surrogati ikke er lovregulert, legger man til rette for utnyttelse, mener Colombias tidligere visejustisminister, Jhoana Delgado Gaitán.

Jessica tjener mer på å bære frem andres barn enn å selge empanadas

Bals meiner Ap bør kaste ut Jagland

Nå ber Eva Joly nordmenn om å konfrontere makta – og ta Epstein-avsløringene på alvor.

Brannfolk får ikke yrkesskadeerstatning for sykdom pådratt i tjeneste. På Sluppen brannstasjon i Trondheim er vaktlaget utålmodige.

Kina kan bestemme seg for å sende atomubåter til Arktis innen året er omme, tror forfatter og journalist Bård Wormdal.

Driftsstøtte på vent

Mot veggen

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Arbeids­le­dige og trygda er overre­pre­sentert i draps­sta­ti­stikken, ifølge ein fersk Kripos-rapport.

Regje­ringen vil kutte i støtta til flykt­nin­ger. LO er uroa for at flere da vil lures til svart arbeid.

Grønland ønsker tettere samarbeid med Norge

Meiner Ap har beskytta Juul

Kinesisk tilstede­væ­relse i Arktis utgjør ingen militær trussel for Norge, sier professor Øystein Tunsjø.

Når surrogati ikke er lovre­gu­lert, legger man til rette for utnyttelse, mener Colombias tidligere visejus­tis­mi­nister, Jhoana Delgado Gaitán.

Jessica tjener mer på å bære frem andres barn enn å selge empanadas

Bals meiner Ap bør kaste ut Jagland

Nå ber Eva Joly nordmenn om å konfron­tere makta – og ta Epstein-av­slø­rin­gene på alvor.

Brannfolk får ikke yrkes­skade­er­statning for sykdom pådratt i tjeneste. På Sluppen brann­sta­sjon i Trondheim er vaktlaget utålmodige.

Kina kan bestemme seg for å sende atomubåter til Arktis innen året er omme, tror forfatter og journalist Bård Wormdal.

Drifts­støt­te på vent

Inga må selje gene­ra­sjons­bu­staden for å betala skatt, seier økonomi­pro­fessor Are Oust

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk for­svars­evne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlan­ter­havs­ko­mité.

USA er over­vur­dert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaug­skaptein Tor Ivar Strømmen

Arbeidsledige og trygda er overrepresentert i drapsstatistikken, ifølge ein fersk Kripos-rapport.

Regjeringen vil kutte i støtta til flyktninger. LO er uroa for at flere da vil lures til svart arbeid.

Kinesisk tilstedeværelse i Arktis utgjør ingen militær trussel for Norge, sier professor Øystein Tunsjø.

Når surrogati ikke er lovregulert, legger man til rette for utnyttelse, mener Colombias tidligere visejustisminister, Jhoana Delgado Gaitán.

Nå ber Eva Joly nordmenn om å konfrontere makta – og ta Epstein-avsløringene på alvor.

Brannfolk får ikke yrkesskadeerstatning for sykdom pådratt i tjeneste. På Sluppen brannstasjon i Trondheim er vaktlaget utålmodige.

Driftsstøtte på vent

Inga må selje generasjonsbustaden for å betala skatt, seier økonomiprofessor Are Oust

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen