Pål Hellesnes

Sol Simona Nag

#fff

Ledelsen i SAS Link trodde de hadde landet årets lønnsoppgjør. Etter forhandlinger godtok Parat, den største fagforeningen blant de ansatte i selskapet, en ny tariffavtale.

Men da samme avtale ble sendt ut på uravstemming hos de 24 kabinansatte medlemmene i Fellesforbundet i SAS Link, ble svaret massivt nei. Dermed går de 24 til streik fra i morgen.

For klubbleder i SAS Link, Rebekka Stensbø, handler streiken om krav om likebehandling.

– Vi ønsker lik lønn for likt arbeid i lik uniform. For SAS sine passasjerer kan man ikke se forskjell på oss og de som er ansatt i SAS, men vi blir ikke verdsatt på samme måte til tross for at vi utøver samme jobb, sier Stensbø.

Hun peker på at de kabinansatte i SAS Link kan få varierende lønnsutbetaling fra måned til måned selv om de er fast ansatte. Det er fordi de ansatte ikke har medbestemmelse i hvor mange arbeidstimer de blir satt opp til per måned. I tillegg får de varierende tillegg for antall timer de arbeider og ansvarsroller sammenliknet med SAS.

De som er ansatt i moderselskaper, forteller Stensbø, får fast lønn uavhengig av hvor mange arbeidstimer de blir satt opp til. I tillegg får de faste, forutsigbare tillegg.

– Vårt mål er derfor å tette gapet mellom oss og SAS.

Dag-Einar Sivertsen, som er forhandlingsleder for Fellesforbundet i oppgjøret, sier det er to hovedelementer i deres krav striden handler om. Det første er den variable lønna:

SAS sine passasjerer kan ikke se forskjell på oss og de som er ansatt i SAS, men vi blir ikke verdsatt på samme måte.

Krever lik lønn som andre i SAS

Ole Magnus Rapp

Egentlig skulle Bjørn Molund vært pensjonist for lengst. Han skulle sittet i stua i Talvik utenfor Alta og ristet oppgitt på hodet når han fikk utsikt til unge postbud – og tenkt for seg selv: Alt var bedre før. Men slik ble det ikke.

– Jeg har prøvd å slutte. Men jeg savnet så fort jobben og de daglige møtene med hyggelige mennesker, sier han når han møter Klassekampen på slutten av postruta fra Alta til Kvænangsfjellet.

53 år etter at han for første gang iførte seg Postens røde uniform er han i dag tilkallingsvikar, som i praksis innebærer at han jobber fem dager i uka. Spørsmålet er om han får fortsette slik mye lenger.

Molund har vært med på utallige omorganiseringer, innstramminger og kuttrunder for å levere raskere, billigere og bedre. I sitt forslag til statsbudsjett går regjeringen inn for å redusere postombæringen til én dag i uka. Ifølge Fagforbundet kan det innebære at så mange som 2000 ansatte mister jobben.

Molund nekter å tro på så dystre spådommer.

– Jeg har ingen tro på at to tusen ansatte blir borte. Ledelsen bruker kreativitet til å finne nye oppgaver vi kan gjøre, slik de har gjort tidligere også, sier 74-åringen.

Ingen kjenner Norge bedre, lyder slagordet til Posten. Molund protesterer ikke på det, men presiserer at ingen enn han selv kjenner ruta i Finnmark bedre. Han vet mye om hvordan livet leves fra Bossekop og Kåfjord, til øverst i Bognelvdalen, via Tappelundt og Øksfjordbotn til Gildetun.

Nå har han steppet inn i nabokommunen Kvænangen, der han også er godt kjent fra før. To dager i uka bringer han post og pakker til den vestre del av den store kommunen, og tre dager i uka går rutene til den østre delen, inkludert Jøkelfjord og Alteidet.

Den ­stand­­­haftige postmann gir seg aldri

Kamzy Gunaratnam (Ap) har ikke vært samferdselsminister i lang tid. Hun tiltrådte 11. september i år, men forrige uke fikk hun en slags ilddåp i møte med Stortinget. På én dag måtte hun svare på hele 24 skriftlige spørsmål fra Frps stortingsgruppe.

– Det er kjempebra at det er felles engasjement for samferdsel. Det var en Norge Rundt-turné. Jeg kaller det en kvalitetstid med mine 24 nærmeste venner, sier Gunaratnam.

Samferdselsdepartementet opplyser at de aldri har mottatt så mange spørsmål på så kort tid før, og at det antakelig er ny rekord i antall spørsmål stilt til ett regjeringsmedlem i en og samme muntlige spørretime.

Frp har fem medlemmer av samferdselskomiteen på Stortinget, inklusive komitéleder Bård Hoksrud, men for denne spørretime-tsunamien var halvparten av hele Frps gruppe på 47 representanter involvert.

Tematikken for spørsmålene var svært variert.

De fleste spørsmålene handlet om ulike lokale og regionale veiprosjekter, som E39 Figgjo-Ålgård, Østre Malangen-korridoren i Troms, eller E134 Saggrenda-Elgsjø.

To av spørsmålene var spesifikt om jernbane: Tilbudet på Rørosbanen, og manglende togtilbud på Nordlandsbanen.

Seks av spørsmålene tok opp mer strukturelle samferdselspolitiske spørsmål, blant annet bruken av selskapet Nye Veier, kostnader knyttet til klimakrav og regjeringens arbeid mot dødsulykker i trafikken.

Frp lagde kø på Stortinget

Anne Kari Hinna

#000

Ei rekke gongar dei siste åra har barnevernstenesta i Bergen kommune kjøpt tenester av selskapet Barnevernfaglig AS. Blant tenestene dei har kjøpt, er «innleigd saksbehandling».

Selskapet har sidan 2019 fakturert kommunen for over 17 millionar kroner, ifølge eit brev Etat for barn og familie i Bergen har sendt bystyrerepresentant Elin Brandt Ådlandsvik. Kommunen har ikkje hatt rammeavtale, men gjort enkeltkjøp i sak til sak, ifølge kommunen.

Ådlandsvik, som sit i helse- og sosialkomiteen i Bergen kommune for Industri- og næringspartiet (INP), er kritisk til praksisen. Slik ho tolkar barnevernslova, er det ikkje opning for det. Barnevernslova slår fast at kommunen ikkje kan bruke private som bistand til å treffa avgjerder og vedtak.

Ho vil også ha svar på kor mange andre private selskap som blir brukt på tilsvarande vis, og ho har tatt til orde for ein forvaltningsrevisjon av barnevernet i 2027.

– Når dette blir leigd inn i så stor skala, så er det betimeleg å stilla spørsmål ved korleis dei blir brukt, seier Ådlandsvik, som er uroa for om kommunen gir frå seg for mykje kontroll.

Kor stor er kapasiteten til å følga opp kontrollen av eksterne innleigde? Dei får avlastning til noko, men dei kan ikkje sleppa kontrollen, seier Ådlandsvik, som sjølv jobbar i det offentlege helsevesenet som jordmor.

Det er lov å setta ut barnevernsoppgåver til private selskap, men alle oppgåver kan ikkje leggast til private.

Dette er myndigheitsutøving. Det har dei ikkje lov til.

Skuldar kommunen for ulovleg bruk av private

Marie Kirkedam

Hva om KI ikke stjeler jobben din, men ødelegger alt du liker ved den?

Tsjekkiske Petr lever av å oversette undertekstene i amerikanske Netflix-serier. Noe av det han liker ved jobben, er utfordringen som følger med å gjøre en vits laget for et amerikansk publikum, morsom for folk i Praha. For å gjøre nettopp det kreves en viss fingerspissfølelse.

Men da språkmodellen Chat GPT kom i 2022, endret arbeidshverdagen til Petr seg. Oppdragsgiverne sendte nå undertekster allerede oversatt av KI og oversetternes jobb var nå kun å kvalitetssikre innholdet, og gjøre endringer ved behov.

– Han fortalte at det føltes som å prøve å telle til ti samtidig som noen ropte tilfeldige tall inn i øret ditt. Samtidig var oversetterne forventet å gjøre jobben dobbelt så fort for halvparten av betalingen, sier Sarah O’Connor.

O’Connor er britisk journalist og skriver om arbeidsliv for avisa Financial Times. Hun har skrevet boka «We are not machines: The fight for the future of work», som ble utgitt tidligere i år.

Arbeidet med å finne ut av hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet førte henne til svenske gruvearbeidere, lagerarbeidere hos Amazon og tsjekkiske Petr. Klassekampen møter henne på økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger, der hun er invitert for å snakke om boka.

Spådommene om hvordan kunstig intelligens kan endre arbeidslivet, florerer overalt. Noen ser en mulighet til å bli kvitt kjedelige arbeidsoppgaver og dermed frigjøre mer tid til de virkelige vanskelige oppgavene – eller helt enkelt jobbe mindre.

Andre frykter at KI vil stjele jobber og til slutt føre til menneskehetens undergang. Og ofte kommer fortellingene, både de utopiske og dystopiske, fra teknologiselskapene selv.

– Måten man snakker om teknologiutviklingen på, får det til å virke som teknologiselskapene er værmeldere, og at vi er tilskuere som bare skal vente på at den store bølgen skyller inn over oss, sier O’Connor.

I stedet for at jobbene deres ble mindre kjedelige og ensomme, ble de kjedeligere og mer ensomme.

Hva om KI ikke stjeler jobben din, men i stedet ødelegger alt du liker ved den?

I vår startet byrådet i Oslo en gjennomgang av den såkalte Oslomodellen. Det er et sett med regler for bygg- og anleggsvirksomhet i kommunen som skal motvirke sosial dumping og useriøs virksomhet.

NHO Byggenæringen har foreslått omfattende endringer i modellen, blant annet å endre straffemetodene kommunen har mot de som bryter reglene. I dag kan kommunen ilegge gebyrer på 1 prosent av kontraktssummen for bedrifter som for eksempel betaler feil lønn eller ikke sparer pensjon for sine ansatte.

NHO vil redusere gebyrene kraftig, og det uroer Harald Braathen, leder av Bygningsarbeidernes Forening.

– Vi frykter flere brudd og at det vil bli vanskeligere for bedrifter med tariffavtaler å nå opp i konkurransene, sier han.

Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen, mener Oslomodellen er moden for revisjon.

– Den bør virkelig forenkles, og man må ta bort sanksjoner som er uhensiktsmessige. Det øker risikoen for bedriftene og gjør at enkelte ikke ønsker å være leverandør til Oslo kommune. Vi vil ikke ha en modell som skremmer bort seriøse bedrifter, sier hun.

I dag er det 10 punkter som kan utløse gebyr på inntil 1 prosent av kontraktssum per brudd. I NHOs forenklede forslag, som kutter teksten i modellen fra 23 til 11 sider, er gebyrene enten kraftig redusert eller fjernet.

For eksempel: Dersom en bedrift ikke oppfyller pensjonsforpliktelsene, skal gebyret heller ifølge NHO Byggenæringen være på to ganger besparelsen bedriften har hatt, mens vesentlig mislighold skal føre til heving eller utskifting av leverandør uten at leverandøren kan hindre dette ved å rette opp i forholdet.

Frykter enda flere lovbrudd

I helga ble partene i den langvarige lokomotivførerstreiken enige og streiken avblåst. Frontene var harde da streiken startet, og Spekter hevdet at kravene fra de ansatte ville tilsvare et tredobbelt lønnsoppgjør. Nå virker like fullt begge parter tilfredse.

– Vi fikk et resultat der vi fikk gjennomslag for lik lønn til likt arbeid, sier Rolf Ringdal, leder av Norsk Lokomotivførerforbund.

Konflikten hadde sitt opphav i sammenslåingen av Vy og Flytoget. Tariffavtalene var ulike i de to selskapene og lønnsnivået litt høyere i Flytoget. Kort fortalt er grunnlønna høyere for de ansatte i Flytoget, men de Vy-ansatte har hatt ulike tillegg som har ført til at avstanden i samlet lønn ikke har vært så stor.

Løsningen på den én måned lange streiken er at grunnlønna skal harmoniseres og være lik fra 1. desember 2027. Det skjer ved at grunnlønna løftes hos de Vy-ansatte. Samtidig har NLF gått med på en reduksjon i helge- og nattillegg og lokaltogtillegg samt bortfall av turnustillegg.

– Vi oppnådde å få utlignet en del av lønnsforskjellene ved at vi flyttet lønnselementer fra diverse tillegg til grunnlønn, i et økonomisk nullsumspill. Når gruppene skal integreres i hverandre, blir det lik lønn for likt arbeid. Det oppnådde lokførerne, men til en helt annen pris enn utgangspunktet, sier Bjørn Skrattegård, forhandlingsdirektør i Spekter.

En annen uenighet mellom partene var organiseringen av arbeidstida. NLF mente at Spekter ønsket å «ødelegge arbeidstidsordningene» ved å åpne for turnusforskyvinger med kortere frister og mindre rom for drøftinger med de tillitsvalgte.

Skrattegård mener Vys ønske her var å «fremme produktiviteten». Han mener de klarte å løse floken til slutt.

Jeg tror medlemmene vil synes dette er en bra løsning.

Lover lik lønn for lokførere

Denne uka markeres en dyster milepæl på Nordlandsbanen: Lørdag er det nøyaktig to år siden et lokomotiv sporet av mellom Bjerka og Finneidfjord. Lokomotivet ble ødelagt og lokføreren døde i ulykka.

Tilbake i Grane står ordfører Raymond Fagerli (Sp) fortsatt og venter på at det ødelagte diesellokomotivet skal erstattes. Selv om han stiller opp midt i skinnegangen, er han ikke bekymret for at det plutselig skal komme et tog.

– Vi har ikke hatt nattog på to år. Dagtoget går, men er stadig kansellert på grunn av et eller annet, sier Fagerli.

Både innbyggerne og næringslivet i kommunen har gått lei av stadig å måtte finne andre transportmuligheter enn toget. Aldri før har han sett så mange trailere på veiene, og togene som går, er stappfulle. Han sier han har vært på en rekke møter med sentrale samferdselsmyndigheter om saken, uten at det har bidratt til å løse noe som helst.

– Nordlandsbanen er en tragedie. Enda verre er det at byråkratiet og sentrale politikere i Oslo ikke hører på oss, sier Fagerli.

Siden stasjonen i Bodø åpnet i 1962, har den vært Tog-Norges nordligste utpost. Alle togene på den 729 kilometer lange banen trekkes av diesellokomotiver, som er nokså sjelden vare i Europa.

Både en rekke ordførere, LO og NHO slått alarm om at vedlikeholdet på banen er for dårlig. De vil at både skinnegangen og togmateriellet burde vært oppgradert.

I tillegg har det de siste årene vært flere uhell og ulykker som har rammet hardt, inkludert avsporingen i 2024. I august i 2025 tok også et leirskred ved Levanger med seg både toglinja og E6. De to hendelsene har til felles at etterarbeidet drar ut i tid: Linjebruddet varte helt til juni i år.

Raymond har ventet på toget i to år

tekst  og foto

Alt er gjort klart i Hammerfest: Idrettshallen er innredet som rettslokale, et kobbel tiltalte naturvernere er på plass, slik at Vestre Finnmark tingrett skal kunne ta stilling til om de skal straffes.

Likevel ble det ingenting av rettssaken som skulle begynt i går. Et kraftig uvær gjorde at dommeren ble sittende værfast i Trøndelag. Derfor starter saken sannsynligvis først i dag.

Dermed kunne 27 naturvernere og støttespillerne unne seg en dag med munter peptalk i vinden.

På campingplassen bor de trangt i små hytter. Det er en sammensveiset gjeng, stemningen er god, og målet er å bli frikjent. Flere av støttespillerne som møter i retten som publikum, er tidligere dømt for liknende aksjoner mot Nussir, og de venter på ankesaken.

De er tiltalt for å ha hindret arbeidet til gruveselskapet Nussir i Repparfjorden. Noen har motsatt seg politiets krav, andre er anklaget for å ha brutt seg inn på anleggsområdet. Bøter på opptil 16.000 kroner er ikke vedtatt eller oppgjort.

Gruppa beskylder Nussir for å presse gjennom naturødeleggelse for kortsiktig gevinst, uten tanke på naturen eller reindriftas interesser.

– Hvem ville tatt vare på naturen om ikke vi gjør det, spør en av aksjonistene Klassekampen møter på campingplassen i Hammerfest.

En annen sier at lokalbefolkningen nær gruva er sliten etter å ha kjempet mot prosjektet i lang tid.

Klare for ny kamp om Repparfjorden

Tirsdag gikk ti medlemmer av Fagforbundet som jobber som Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA), ut i streik. Det skjedde etter at lønnsoppgjøret med NHO Geneo gikk i stå. Kjernen i konflikten er tillegg for arbeid på kveld, natt og i helga.

– Det er en nedadgående spiral NHO starter på. De vil underby lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, i dette tilfellet ulempetillegg, sier nestleder i Fagforbundet Line Tollefsen.

BPA er en ordning der personer med behov for praktisk bistand kan få vedtak om støtte fra kommunen. De som jobber som BPA, gir mange ulike typer praktisk bistand i husholdninger eller bistår i fritidsaktiviteter.

Gjennomsnittslønna for Fagforbundets medlemmer før årets oppgjør var 529.000 kroner. Det er ulike tariffavtaler for BPA-ansatte. En for de som jobber direkte for kommunen, og to for ansatte i private selskaper som tilbyr tjenester til kommunene.

Av de siste er avtalen mellom Fagforbundet og Virke den største. Lønnsoppgjøret mellom Fagforbundet og Virke løste seg tidligere i år. Satsene for arbeid på kvelds- og nattetid ble økt med sju kroner timen, fra 60 til 67.

Fagforbundet krevde samme økning for medlemmene i NHO-virksomheter, men fikk nei.

– Medlemmene som jobber i sektoren, jobber til alle døgnets tider. Å få betalt for det er viktig. Det er ikke verdens best betalte ansatte, dette, sier Tollefsen.

Krav om tillegg førte til streik

Mener historien vil dømme europeerne hardt

Spenningene mellom Ukraina og USA nådde et bunnpunkt i helga. President Donald Trump mener Ukraina ikke gir noe tilbake til USA som takk for støtta de får, mens Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj anklager USA for å presse dem til å overgi seg til russerne.

Zelenskyj gjorde i går sitt sjette besøk til Norge siden 2022, i selskap av USAs spesialutsending Steve Witkoff og Finlands president Alexander Stubb. Besøket var ifølge Jonas Gahr Støre et «ledd i det diplomatiske arbeidet» med å få en slutt på krigen.

Men siden krigen startet, har innsatsen for å bygge opp det diplomatiske sporet vært «nesten fraværende» på de europeiske Nato-landenes side, skal man tro tidligere toppdiplomat Kai Eide og Julie Wilhelmsen, forsker og leder i forskningsgruppa for Øst-Europa og Asia ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Eide anser møtet i Oslo som viktig for samarbeidet internt i Nato og mellom USA og Ukraina. Samtidig mener han at Europa har forsømt sitt ansvar.

– Jeg tror historien vil dømme europeerne hardt for at de overlot forhandlingene til en kunnskapsløs og uberegnelig amerikansk president, sier Eide.

– Det er snakk om den største krigen i Europa siden andre verdenskrig. Europas manglende diplomatiske engasjement er en grov forsømmelse.

I tillegg bemerker Eide seg at USA ikke stiller med en representant fra høyere opp i administrasjonen slik de andre gjør. Likevel er han håpefull til hva møtet kan bli starten på.

– Jeg håper virkelig dette er starten på et Europa som engasjerer seg mer for det diplomatiske sporet i konflikten. Vi ser i dag en stadig eskalering av konflikten. Da blir det vanskeligere for partene å komme til forhandlingsbordet.

Europas manglende ­diplomatiske engasjement er en grov forsømmelse.

Tidligere toppdiplomat Kai Eide: – Historien vil dømme europeerne hardt

Tom Henning Bratlie

Regnet på Stoltenbergs skattekutt: – Én time i året

Regjeringen foreslår å kutte 6,4 milliarder kroner i inntektsskatten for å få nordmenn til å jobbe mer, men arbeidstakere kommer bare til å jobbe én time lenger i året.

Det er konklusjonen til skatteforskerne Ragnhild Schreiner og Simen Markussen i Frischsenteret.

– Vi anslår at kuttene vil føre til at folk jobber 0,1 prosent flere timer. Det tilsvarer i gjennomsnitt én time per arbeidstaker i året og under tusen nye deltakere i arbeidslivet, forteller Schreiner, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Å utvide arbeidsdagen med én time i året innebærer at man i snitt jobber 15 sekunder mer hver dag, om vi legger til grunn at året har 230 arbeidsdager.

Det kraftige skattekuttet var den store nyheten da finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la fram regjeringens forslag til statsbudsjett i begynnelsen av oktober. Stoltenberg mente kuttet vil gjøre det lønnsomt å jobbe mer.

Regjeringens mål er å få 130.000 flere i jobb innen 2030. Men skattekuttene vil ikke hjelpe nevneverdig for å nå målet, skal vi tro beregninger gjort av skatteforskerne.

– Forslagene om kutt i inntektsskatt er i bergrenset grad et virkemiddel for å få flere i jobb eller til å arbeide mer. Det er først og fremst et ønske om å gi veldig mange en skattelette, sier Schreiner.

Dersom Stoltenberg får gjennomslag for skattepakka i budsjettforhandlingene, kan dette bli det største kuttet i inntektsskatten på 20 år. Finansministeren foreslår at dette skal gjøres ved at personfradraget økes til 120.180 kroner og at trygdeavgifta reduseres med 0,2 prosentpoeng.

Regnet på Jens Stoltenbergs skattekutt: Får folk til å jobbe én time lenger – i året

Aktuelt

Kommenterer det norske freds­diplomatiet: – Har fått en ripe i lakken etter Epstein-avsløringene

– Denne uka har hele verden hatt øynene rettet mot Oslo, hvor statsminister Jonas Gahr Støre og den finske presidenten Alexander Stubb tok imot Ukrainas Volodymyr Zelenskyj og representanter fra USA. Hvorfor fant det sted i Oslo?

– Over tid har vi og Finland hatt nære samtaler med Zelenskyj om rolla som en slags rådgiver for Ukraina med tanke på mulige forhandlinger om fred. På grunn av all den støyen mellom Trump og Zelenskyj de siste ukene kom ideen fra ukrainsk side om at vi burde invitere spesialutsending Steve Witkoff og Jared Kushner.

– Er dette starten på et comeback for norsk diplomati etter en hard vinter?

– Jeg mener jo norsk diplomati fungerer hver eneste dag, selv om det har fått en ripe i lakken etter Epstein-avsløringene. Dette er godt, norsk diplomati. Men om det er comeback – vi har jo vært «på» hele tida og har ikke lagt på røret.

sa tidligere toppdiplomat Kai Eide at europeerne har forsømt sitt ansvar og etterlatt diplomatiske forhandlinger til en «kunnskapsløs og uberegnelig amerikansk president». Hva tenker du om det?

– Norge og Finland har vist over tid at vi er interessert i å bistå Ukraina i å forberede seg på forhandlinger. Men det er veldig viktig å si at vi skal ikke 

i forhandlinger. Det kan vi ikke, for vi er ikke en uavhengig tredjepart her. Vi vil at det går best mulig for Ukraina. Derfor er vi ikke en forhandler. Jeg liker ordet bistandsadvokat, det er det Norge skal være for Ukraina.

– Hvordan tror du rolla som «bistandsadvokat» og en av de største giverne til Ukraina oppfattes av Russland?

– Vi er selvfølgelig mye mer til stede på vegne av Ukraina enn president Putin vil. Men jeg vet de kjenner jussen i dette og skjønner at vi ikke tar en aktiv part i krigen.

– Under tirsdagens pressekonferanse vedkjente Støre seg at Europa har hatt en altfor svak posisjon i forhandlinger, og at det nå er behov å få diplomatiet på rett spor. Motsier du ikke det?

Vi vil at det går best mulig for Ukraina. Derfor er vi ikke en forhandler.

Ukrainas nye bistandsadvokat

Mylena Kifle

Maria Høy Hansen

– I anmeldelsen din i Minerva av Høstutstillingen skriver du at du har en «banal trang til å betrakte noe vakkert». Hva syns du er vakker kunst?

– Jeg er helt i tråd med mye psykologisk forskning som viser at vi liker balanse, symmetri, perspektiv. For meg så koker det ned til at jeg liker å bli imponert og pirret av kunst. Jeg liker at håndverket er imponerende. På Høstutstillingen ble jeg først og fremst møtt av veldig mye ideer.

– Så det var ikke noe vakker kunst å se på Høstutstillingen?

– Jo. Det var noe vev som håndverksmessig var veldig godt gjennomført. Det var også noen fotografier som var interessante, og et akrylmaleri av Gitte Sætre.

– Det er en kjent sak at utstillingen, som i år har verk fra 83 forskjellige kunstnere og kunstnergrupper, har varierende kvalitet og at de færreste vil like alle verkene. Det høres jo ut som om en del falt i smak for deg?

– Det er sant, men det er det overordnede inntrykket ved utstillingen jeg hang meg opp i. Hvis man ser den utstillingen, vil man ikke kunne ane at det foregår ganske mye interessant på det figurative kunstfeltet i Norge. Jeg syns Høstutstillingen, som skal vise til bredden i norsk samtidskunst, overser store bevegelser: Vi har store figurative kunstnere, vi har Arkitekturopprøret, vi har et Nerdrum-museum i Stavern som er godt besøkt. Man ser ingenting av det der – det oppleves som om Høstutstillingen lever i sin egen verden. Jeg følte at jeg kikket inn i en esoterisk kunstboble.

– Jeg er ikke nødvendigvis noen god juryrådgiver, men det føles som om utstillingen ikke går inn i noen dialog med verden utenfor. Det er jo småpolitiske verk der, for eksempel av den palestinske kunstneren Husam Abusalem. Det viser jo at juryen ikke har avsondret seg fra politiske spørsmål, men hva med hele diskusjonen rundt klassisk kunst og populistisk politikk for eksempel? Det er jo en reell diskusjon som går nå etter Trump sa at han ville oppføre ballsal med greske søyler og triumfbue i Washington. Det er nettopp disse spørsmålene som er kjernen i vår tid. Innenfor figurativ kunst er Norge også et land som alltid har hatt en stor underskog av figurative kunstnere. Jeg vet at mange figurative kunstnere sender inn verk til Høstutstillingen hvert år – og blir avvist.

– Folk flest er mer glad i skjønnhet og tradisjon enn kunsteliten, hevder du i anmeldelsen. I fjor var det 30.000 som besøkte Høstutstillingen – sist det skjedde er mer enn ti år siden. Kanskje er det ikke bare kunstmiljøet som interesserer seg for konseptuell kunst?

Jeg følte at jeg kikket inn i en esoterisk kunstboble.

Savner vakker kunst på Høstutstillingen

Håvard Yttredal

– Du gir ut en pamflett som forsvarer Etikkrådet og den modellen vi har hatt for etisk forvaltning av Norges oljeformue. Hvorfor?

– Fordi Stortinget har satt vår etiske forvaltning på pause. Nå har vi et fond uten etisk styring, og nasjonen skal diskutere hva vi skal gjøre med 22.000 milliarder kroner. Da vil jeg at folk skal vite hvordan modellen vår har fungert, slik at vi får en opplyst debatt om hvor vi skal gå herfra.

– Etikkrådet har gitt anbefalinger om hvilke selskaper som burde utelukkes fra oljefondet. Du argumenterer for at det ikke bare har holdt vår sti så noenlunde rein, men også har vært god butikk. Hvordan kan det være god butikk å selge seg ut av selskaper fondet ellers kunne tjent penger på?

– Det å være rik defineres ikke som å ha absolutt aller mest kvantitativt, men som å ha så store rikdommer at man kan velge bort å tjene penger på for eksempel utleie av torturister til Abu Ghraib. Den etiske modellen vi har hatt, ble introdusert i 2005. Da var fondet på omtrent 1000 milliarder kroner. Da etikkmodellen ble satt på pause, var det på 21.000 milliarder kroner. Det tilsier at 

– Men det sørget for at vi ikke tjente våre verdier på blodet til verdens elendige. Det er åpenbart ikke perfekt som system, fordi fondet er for stort, og verden er for vond, og informasjonsflyten er for dårlig.

– Du kaller beslutningen om å sette fondet på pause «overilt og hasardiøs». Hvorfor?

– Den dype virkningen kom av at vi lette etter selskaper som vi skulle tilrå utelukkelse av. 90 prosent av de selskapene vi kommuniserte med, sa: «Vent, vi skal fikse dette, vi skal trekke oss ut. Se, nå bryter vi ikke noen retningslinjer.» Så gikk vi videre til neste selskap. Det skjer ikke nå. Hovedsøylen i isfjellet, alle de som endret praksis for å unngå utelukkelse, har forsvunnet. Etikkrådets eneste formelle oppgave nå, er å fjerne selskaper fra svartelista. Det ser ut som begynnelsen på avviklingen av hele modellen.

– Har du noen andre holdepunkter for det?

Innenriks

Aktuelt

I morgen går Rebekka Stensbø og 23 kolleger i SAS Link til streik. For henne handler det om likebehandling.

Gjennom 53 år har Bjørn Molund overlevd kutt og omstillinger i postvesenet. Han tror det helst vil gå godt denne gangen også.

På én spørretime måtte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) svare på 24 ulike spørsmål fra Frp.

Skuldar kommunen for ulovleg bruk av private

Hva om KI ikke stjeler jobben din, men ødelegger alt du liker ved den?

NHO vil redusere bøtene til byggselskap som bryter reglene. Det kan føre til flere lovbrudd, advarer leder av Bygningsarbeidernes Forening.

Utfallet av togstreiken blir samkjøring av lønna i Vy og Flytoget.

Raymond har ventet på toget i to år

I Hammerfest risikerer 27 naturvernere å bli dømt for sivil ulydighet mot kobbergruva Nussir.

Fagforbundet krevde tillegg for arbeid på kveld og natt, men NHO sa nei.

Mener historien vil dømme europeerne hardt

Regnet på Jens Stoltenbergs skattekutt: Får folk til å jobbe én time lenger – i året

Mot veggen

Kommenterer det norske fredsdiplomatiet: – Har fått en ripe i lakken etter Epstein-avsløringene

Landets viktigste mønstring av samtidskunst speiler overhodet ikke samtida, hevder nyhetsredaktør Alexander Z. Ibsen.

Oljefondet skal få ny etikkmodell. Cecilie Hellestveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

I morgen går Rebekka Stensbø og 23 kolleger i SAS Link til streik. For henne handler det om likebe­hand­ling.

Gjennom 53 år har Bjørn Molund overlevd kutt og omstil­linger i postve­senet. Han tror det helst vil gå godt denne gangen også.

På én spørretime måtte samferd­sels­mi­nister Kamzy Gunaratnam (Ap) svare på 24 ulike spørsmål fra Frp.

Skuldar kommunen for ulovleg bruk av private

Hva om KI ikke stjeler jobben din, men ødelegger alt du liker ved den?

NHO vil redusere bøtene til bygg­sel­skap som bryter reglene. Det kan føre til flere lovbrudd, advarer leder av Bygnings­ar­bei­dernes Forening.

Utfallet av togst­reiken blir samkjøring av lønna i Vy og Flytoget.

Raymond har ventet på toget i to år

I Hammerfest risikerer 27 natur­ver­nere å bli dømt for sivil ulydighet mot kobber­gruva Nussir.

Fagfor­bundet krevde tillegg for arbeid på kveld og natt, men NHO sa nei.

Mener historien vil dømme europeerne hardt

Regnet på Jens Stol­ten­bergs skattekutt: Får folk til å jobbe én time lenger – i året

Kommen­terer det norske freds­diplomatiet: – Har fått en ripe i lakken etter Epstein-av­slø­rin­gene

Landets viktigste mønstring av sam­tids­kunst speiler overhodet ikke samtida, hevder nyhets­re­daktør Alexander Z. Ibsen.

Oljefondet skal få ny etikk­mo­dell. Cecilie Hel­les­tveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.

I morgen går Rebekka Stensbø og 23 kolleger i SAS Link til streik. For henne handler det om likebehandling.

Gjennom 53 år har Bjørn Molund overlevd kutt og omstillinger i postvesenet. Han tror det helst vil gå godt denne gangen også.

På én spørretime måtte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) svare på 24 ulike spørsmål fra Frp.

NHO vil redusere bøtene til byggselskap som bryter reglene. Det kan føre til flere lovbrudd, advarer leder av Bygningsarbeidernes Forening.

Utfallet av togstreiken blir samkjøring av lønna i Vy og Flytoget.

I Hammerfest risikerer 27 naturvernere å bli dømt for sivil ulydighet mot kobbergruva Nussir.

Fagforbundet krevde tillegg for arbeid på kveld og natt, men NHO sa nei.

Regnet på Jens Stoltenbergs skattekutt: Får folk til å jobbe én time lenger – i året

Kommenterer det norske fredsdiplomatiet: – Har fått en ripe i lakken etter Epstein-avsløringene

Landets viktigste mønstring av samtidskunst speiler overhodet ikke samtida, hevder nyhetsredaktør Alexander Z. Ibsen.

Oljefondet skal få ny etikkmodell. Cecilie Hellestveit skjønner ikke hvorfor vi drepte systemet som gjorde oss rike uten at vi ble onde.