Martin Årseth

#fff

Kva for vegar, tunnelar, bruer, flyplassar og jernbaner vi skal byggje i Noreg, prioriterer Stortinget gjennom Nasjonal transportplan (NTP), og 33 prosent av klimagassutsleppa i Noreg kjem frå transportsektoren.

– Om ikkje transportsektoren når klimamåla, når ikkje Noreg klimamåla. Vi må ta det som utgangspunkt i planlegginga i mykje større grad. I dag er det liten samanheng mellom måla og tiltaka i planen, seier direktør i Transportøkonomisk institutt Bjørne Grimsrud.

Regjeringa legg fram sitt framlegg til NTP for 2025–2036 neste vår.

– Det er ikkje ønskjeleg for natur og klima å halde fram veksten i transporten på same måten som i dag. Og det er ikkje truleg at veksten held fram, med den politikken ein ønskjer å føre, seier Grimsrud.

Han meiner at om ein set klimamåla som ramme, vil heilt andre prosjekt verte viktige. I dag er til dømes Hordfast, eit gigantisk motorveg- og fjordkryssingsprosjekt som skal kutte reisetida mellom Bergen og Stavanger, høgt oppe på lista.

– Ein må prioritere annleis. Om ein gjer det, vil ein sjå at tiltak som ladeinfrastruktur, kollektivtrafikk, vegprising og rushtidsavgifter verte endå viktige. Om vi prisar vegane slik vi prisar elnettet, vil vi få større utnytting av det eksisterande vegnettet. Det er veldig mykje ledig kapasitet på vegane i dag. Klimamåla er ikkje berre overgangen til nullutslepp, men òg å redusere areal- og ressursbruk, seier han.

Det er ikkje lett å få eit prosjekt inn på NTP. Difor har prosjekt av ei viss storleik gjerne eit interesseselskap, som typisk er eigd av kommunar og fylkeskommunar og gjerne næringslivet, for å jobbe for gjennomslag.

Tidlegare byutviklingsbyråd i Bergen Thor Haakon Bakke (MDG) meiner det er udemokratisk og vil avvikle desse lobbyorganisasjonane.

Ønskjer lading før motorveg

Anne Kari Hinna

Det bles i alle retningar i havvindebatten om dagen. I Dagens Næringsliv i går tok leiaren for Energikommisjonen Lars Sørgård til orde for å dra i bremsen. Men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) står støtt i trua på at havvind blir stort og viktig framover.

Prisane har lenge gått opp, også for utbygging av havvind. Det er ein viktig grunn til at Equinor no skrinlegg det ambisiøse prosjektet Trollvind utanfor Bergen, som skulle gitt straum til olje- og gassinstallasjonane Troll og Oseberg, og Bergens-regionen.

Også i Barentshavet blir det i desse dagar greidd ut om det er mogleg å etablera ein vindpark i tilknyting til olje- og gassindustrien. Selskapa Odfjell Oceanwind og Source Galileo tok før påske kontakt med Olje- og energidepartementet om planar for å elektrifisera Melkøya med kraft frå flytande havvind, gjennom prosjektet Snøvind. Det melde NRK tidlegare i år.

I ein e-post til Klassekampen stadfestar administrerande direktør i Source Galileo Norge Gunnar Birkeland at dei ikkje har skrinlagt sine planar.

«Det er synd at Trollvind settes på vent, men vi fortsetter med våre prosjekter. Vårt hovedfokus nå er å få realisert demonstrasjonsprosjektet Goliatvind knyttet via Goliatplattformen til Hyggevatn i Hammerfest. Dette prosjektet er nødvendig for å kvalifisere løsningene som behøves for å eventuelt bygge ut Snøvind senere. Goliatvind kan potensielt realiseres allerede i 2026», skriv han i ein e-post.

Birkeland skriv at «gitt at Goliatvind installeres i 2026, er det mulig å installere en første fase med Snøvind i 2028».

Goliat-plattforma er i dag elektrifisert med kraft frå land. Prosjektet Goliatvind går ut på å installera tre til fem vindturbinar i nærleiken av Goliat.

Klassekampen skreiv tidlegare i veka at det kan komma til å bli ein kamp om kapasiteten i leverandørindustrien. Dette er eit poeng også Brikeland trekk fram.

Havvindplanar lever i nord

Jo Røed Skårderud

Kokainbruken blant elever på videregående i Oslo er nær tredoblet på fem år, ifølge Ung i Oslo-undersøkelsen publisert denne uka. Trenden blant hovedstadens videregåendeelever likner den som kan sees over hele Europa.

Utviklingen i Norge er ingen overraskelse for Thomas Clausen, professor ved senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo og medlem av et vitenskapelig råd som gir innspill til EUs narkotikaovervåkningsbyrå EMCCDA.

– Det er på et vis en litt forventet trend når vi ser hva som har skjedd i Europa de siste årene. I Europa som helhet har det vært en økning i kokainbruk og tilgjengelighet over tid. Nå har det også kommet til Norge, sier Clausen.

EMCCDA undersøker omfang av narkotikabruk ved å blant annet ta prøver av kloakkvann. Nye prøver fra 104 byer i 20 europeiske land viser at kokainbruken fortsetter å øke. Det har vært trenden helt siden 2016, bare avbrutt av en liten pause under pandemien. Norge var ikke en del av den siste undersøkelsen.

8 prosent av videregåendeelevene i Oslo oppgir at de har tatt kokain. Blant de mest festglade har 35 prosent prøvd stoffet. At det er en klar økning i kokainbruken også i andre deler av landet, bekreftes av funn fra Folkehelseinstituttet og Korus, kunnskapssenter for rusformidling underlagt Helsedirektoratet.

Her til lands diskuteres årsakene til bruken. Noen skylder på manglende virkemidler hos politiet, andre på russebusskultur, kokain i tv-serier eller at nye retningslinjer gjør at politiet ikke slår ned på narkotikabruk.

Clausen er klar på at det ikke finnes én enkelt forklaring på økningen. Han peker likevel på at et endret syn på narkotika blant folk og myndigheter kan være en faktor.

– I Vesten og Europa har det vært mye snakk om både avkriminalisering og legalisering. Det er ikke et norsk fenomen. I 2016 tok FN-møtet om narkotika et tydelig skritt i retning av at man ikke skal straffe rusbrukere, sier Clausen.

Kokain blir vanligere i hele Europa

Ida Søraunet Wangberg

Christopher Olssøn

#000

Få dagar før statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) opna den store havvindkonferansen Floating Wind Days i Haugesund, kom den nedslåande beskjeden frå Equinor om at havvindprosjektet Trollvind blir lagt vekk – inntil vidare.

Trollvind skulle byggast utanfor Bergen og gi kraft til Troll- og Oseberg-feltet. I tillegg skulle den flytande vindparken senda kraft til land i Bergens-regionen. Då Equinor lanserte dei ambisiøse planane var målet å få den flytande havvindparken i drift frå 2027.

Samstundes er konkurransen om lisensar for å bygga ut havvindområda Utsira nord og Sørlege Nordsjø II i gang, der blant andre Equinor er med.

Norsk Industri trur vilkåra som er lagt til grunn for utbygging av desse to felta må betrast.

– Dette gir eit signal om at det har blitt ein kostnadsauke på Sørlege Nordsjø II og Utsira nord. Det er mykje som tyder på at vilkåra må betrast frå myndigheitssida, både på flytande havvind og botnfast havvind, seier Runar Rugtvedt, bransjesjef i Norsk Industri.

Mens Trollvind skulle byggast utan støtte frå staten, skal staten bidra i både Utsira nord og Sørlege Nordsjø II.

– Det er tilrådd eit tak på 66 øre i bodnivå per produserte kilowattime for Sørlege Nordsjø II. Mange har antyda at dette ligg for lågt, seier Rugtvedt.

Det totale taket på statsstøtte for Sørlege Nordsjø II er på 15 milliardar kroner.

Trur staten må inn med meir

Frida Holsten Gullestad

Barna har fått ostesmørbrød og snakker om hva de skal leke ute i sola etterpå. Praten går fredelig over lunsjbordet, om hva de har gjort i fridagene og hvor Syden egentlig er.

Nypvang barnehage er en av elleve kommunale barnehager i Trondheim kommune som har er vært med på prosjektet «Toppet bemanning». Fra forsommeren i 2021 har de hatt en ekstra voksen i full stilling, som vært der i tillegg til den normale bemanningen. Stillingen har vært finansiert delvis av barnehagens vikarbudsjett, og delvis av ekstra midler fra kommunen.

– Er vi ikke nok voksne, påvirker det ungene negativt, sier Trude Wanvik.

Hun er barne- og ungdomsarbeider og tillitsvalgt for Fagforbundet ved Nypvang barnehage. Hun har sett hva et ekstra par med hender kan bety når jobben er å håndtere store grupper på storbarnsavdelingene. Både barn og voksne har det bedre etter testen, ifølge henne.

Kvalitet i barnehagen er vanskelig å måle, men de ansattes trivsel og fravær kan være en indikasjon på hva som fungerer.

Statistikk Klassekampen har fått fra Trondheim kommune, viser hvordan sykefraværet sank fra dag én i prosjektperioden. Fraværet har holdt seg på et lavere nivå i de elleve forsøksbarnehagene enn i de andre kommunale barnehagene. Sammenliknet med snittet ligger sykefraværet blant de ansatte i forsøksbarnehagene i perioder opptil 2,5 prosentpoeng lavere.

I Nypvang barnehage har den ekstra ansatte hatt én arbeidsdag på hver av de ulike avdelingene. Dermed fikk barnehagen en fast vikar som kunne steppe inn ved sykdom, og hver avdeling fikk en dag i uka med ekstra bemanning.

– Med en ekstra person går tidsplanen opp, sier Wanvik.

Flere ansatte fikk ned fravær

Aina Ebube Helgheim

Tom Henning Bratlie

Årets trygdeoppgjør er klart, og grunnbeløpet er økt med 6,41 prosent. For dem med de høyeste ytelsene, betyr det en grei slump penger, men for ei med minstesats for arbeidsavklaringspenger vil det bety en økning på bare 14.286 kroner i året, opp til 237.240 kroner.

Rødt og SV mener det ikke er nok med et prosenttillegg for de fattigste Nav-klientene i år. De bør få et kronetillegg som løfter dem over fattigdomsgrensa, mener Freddy Øvstegård (SV) og Mímir Kristjánsson (Rødt) i Stortingets Arbeids- og sosialkomité.

– Et flatt prosenttillegg betyr at jo lavere ytelse du har, jo mindre får du. Man må tenke annerledes om dette i krisetid, sier Krist­jánsson.

Han mener at dyrtida krever ekstraordinære tiltak for dem som har minst. I mandagens Klassekampen fortalte tre damer som mottar Navs laveste satser, om hverdagen under fattigdomsgrensa. Selv med økningen på 6,41 prosent, vil de ikke komme seg over.

Fra februar 2022 til februar 2023 økte prisen på en handlekurv med nødvendige matvarer med 15 prosent, ifølge Statens institutt for forbruksforskning (Sifo).

– Man kan ikke handle mat eller betale strømregningen med prosenter. Man må ha kroner, sier Kristjánsson.

Tidligere i vår tok LO tusenvis av arbeidsfolk ut i streik for å sikre de lavtlønte et kronetillegg. Både Kristjánsson og Øvstegård mener den samme gruppa må løftes i årets i trygdeoppgjør.

– De som mottar de laveste ytelsene, har havna bakpå i mange år. Skal vi gjøre noe med denne fattigdommen, må vi tenke som fagbevegelsen og løfte dem som har minst, sier Øvstegård.

Vil gi ekstra trygdekroner

Aktuelt

– Hvordan føles det å ligge nedsenket i et badekar med ostepop?

– Vi jukset. Jeg var bedekket av ostepopp. Å ligge oppå ostepopp, det har jeg ennå til gode. Det jeg kan si, er at lukta setter seg veldig. Du må rett og slett ikke gå rett i et møte, slik jeg gjorde.

– Du har laget et tv-program om fedme. Hva tenker du om folk som sier at «det er jo bare å slutte å spise. Det handler om mat inn, og energi brukt»?

– Tjukke folk er ikke dumme. Alle som sliter med noe, det være seg mat eller rus, vet hva som er riktig og galt. Fedme blir ofte presentert som et problem som må løses, men spørsmålet om hvorfor det er så vanskelig å gå ned i vekt, stilles sjeldnere. Jeg prøver å rekke ut en hånd til dem som ønsker å gå ned i vekt og ikke klarer det – og samtidig ta bort selvforakt. Det er en motsetning. Jeg hater slankeprogrammer, derfor lager jeg et.

– Norge er i verdenstoppen når det gjelder overvekt, og hver fjerde nordmann i 40-årene har fedme. Hvordan havnet vi der?

– Jeg er ikke en ekspert, men en deltaker, og attpåtil en med lav impulskontroll. Men vi menneskene, vi er de samme som for sytti år sida, er vi ikke? En del handler nok om hvilket land vi lever i og hvordan det er regulert rundt oss. Søstera mi mobber meg, hun sier at «nå har du begynt å snakke som en politiker».

– I programmet snakker du med røykelovens far Dagfinn Høybråten om å regulere mat slik vi regulerer røyk?

– Jeg husker når røykeloven kom, jeg var kjempesur. Men det er noen grep helseministeren kunne tatt, som å øke behandlingstilbudet for spiseforstyrrede, gjøre vektreduserende medisin mer tilgjengelig, gjøre sunn mat billigere og øke sukkeravgifta.

– Kunne vi hatt en «fet- og søtmat-lov»? I serien merker du godteri og potetgull med faremeldinger, som snus og røyk?

Vil selv­forakten til livs

Aleksander Åsnes

– På ei ny måling i Dagsavisen får de 34,6 prosent, medan Arbeidarpartiet får 15,7. Kva forklarer veksten?

– Det er ei veldig kjekk måling, då! Det raudgrøne fleirtalet er tapt, og eg trur det handlar om at folk ønskjer ei ny styring av byen. Det er veldig moro og motiverande for oss i Oslo Høgre.

– Korleis kjem folk til å merke det dersom det er dykk som styrer byen, då?

– Den viktigaste enkeltsaka der dei merkar det er kanskje i eldreomsorga, der vil vi ha betre kvalitet. Då snakkar vi både om heimetenesta, helsehusa og sjukeheimane. Vi vil ha eit skikkeleg kvalitetsløft i eldreomsorga. Det er ein veldig lukka kultur i eldreomsorga. Det er slutt på å publisere brukarundersøkingar, til dømes. Det er også viktig å ta vare på valfridommen til folk, for den er under sterkt press i dag. I dag veit ikkje folk kor gode dei ulike tilboda er, og det er vanskeleg å manøvrere seg rundt og praktisere valfridommen. Den blir også innskrenka ved at det er fleire aktørar kommunen ikkje ønskjer, og snart er det berre kommunale aktørar att.

– Det viktigaste er kvaliteten. Ingenting som tyder på at kvaliteten vert betre ved å ha berre ein aktør. Vi må ta i bruk alle gode krefter, og så må vi leggje til rette for at dei kan konkurrere på kvalitet, og ikkje på pris. Samstundes må vi ta vare på gode løns- og arbeidsforhold.

– Men dei tilsette sjølve, til dømes i Fagforbundet, ønskjer jo ikkje ei privatisering? Og dei peikar på at dei har fått betre løn etter at det raudgrøne byrådet rekomunaliserte fleire sjukeheimar.

– Ja, det finst nokre døme på at folk har gått opp i løn etter at sjukeheimar vart flytta over til kommunen, og slik skal det ikkje vere. Dette er det jo kommunen som bestemmer sjølv. Vi er veldig tydelege på at i våre anbodsregime, så skal løn vere eit krav. Difor kan vi garantere at ingen skal gå ned i løn når ein sjukeheim vert privatisert. Her har vi krangla mykje med byrådsleiar Raymond Johansen.

– Og de meiner at dei tilsette på dei kommunale sjukeheimane tek feil, når dei kjempar mot ei privatisering?

Tek styringa i valkampen

– I Bergen er det lov med alkoholskjenking frå kl. 07 på 17. mai. Kvifor bør bergensarane få kjøpa seg alkohol så tidleg på nasjonaldagen?

– Det handlar rett og slett om at tradisjonelt så har mange vald å gå ut i byen, eta frokust og samla seg på nasjonaldagen. Det handlar ikkje fyrst og fremst om alkohol, men 17. mai. Det er bra for både byen og næringslivet. Folk står fritt til å drikka når dei vil i landet, basert på varer ein handlar sjølv. Om ein stengde skjenkinga på restaurantar ville ein ikkje forhindra at dei som ville drikka og laga oppstyr, gjorde det.

– Er champagnefrukost ute på restaurant eller hotell ein spesiell bergensk tradisjon?

– Nei, mitt inntrykk er at det er frukosttradisjonar i heile landet, nokre et på kafé, andre heime. Me har ein tradisjon i Bergen, men eg har også opplevd det andre stadar, både i Arendal og Oslo. Det går føre seg i endå meir ordna former på restaurantar og kafear enn på andre plassar utan skjenkjekontroll.

– Det var mykje fyll i Bergen sentrum i fjor. Kva tenker du om det?

– Det synest eg er veldig ugreitt. Vaksne menneske skal oppføra seg. 17. mai er fyrst og fremst ei feiring av fred og fridom, og det er barna sin dag. Å oppføra seg skikkeleg har alle eit ansvar for. Dessverre er det alltid nokon som tullar det til, men det må ikkje gå ut over dei som ser på 17. mai som stor feiring. Her i Bergen er 17. mai den viktigaste dagen i året. Me har ikkje tog, men prosesjon. Mi oppfordring er at alle skal oppføra seg.

– Korleis skal ein unngå liknande scenar i år?

– Eg håper det hjelper at det har vore omtalt mykje i media, og at mange har gjort det tydeleg at det er ein situasjon me ikkje vil ha. Så reknar eg reknar med at politiet er på plass. Det eg synest er rart er at skjenking på restaurantar og kafear har fått ansvar for det som skjedde i fjor. Det har inga logisk samanheng. Eg trur det var meir fyllefestar 16. mai som var resultatet av det me såg føremiddagen 17. mai i fjor. Men så var det også fyrste 17. mai-feiringa etter korona. Men me må unngå det igjen.

– Så det kan ikkje ha ei samanheng med den tidlege starten på serveringa i Bergen?