Åse Brandvold

, Jonas Henmo

Line Madsen Simenstad

(tekst)

Tom Henning Bratlie

(foto)

#fff

#000

Dette er sjah-sønnen Reza Pahlavi sine norske venner

Ikke alle søkte ly i kjellerne da bombene falt over Irans hovedstad Teheran forrige lørdag.

På et av de flate takene hadde noen unge iranere klatret opp med en flaske sprit og et shotglass. Hver gang en amerikansk missil traff en bygning i byen, jublet de og tok seg en støyt.

Det er Homan Mousavi som forteller Klassekampen om den spontane drikkeleken til noen bekjente i hjemlandet. Selv var Mousavi hjemme i Oslo da bombene begynte å regne lørdag. Samme kveld åpnet han en flaske sjampanje.

– Krig har en kostnad. Krig er at folk dør, sier han.

Han skjønner at folk i Norge kan synes det er vanskelig å forstå euforien over angrepene, men minner om at iranere har lidd under et brutalt regime i 47 år.

Mousavi bruker høye anslag når han peker på regimets forbrytelser:

– Man må veie to onder opp mot hverandre. Regimet henrettet 2000 mennesker i løpet av 60 dager, og drepte 54 000 i opprørene i januar. Vi er allerede i krig. Vi har vært det i 47 år.

«Allahu Akbar» – slagordet fra den islamske revolusjonen gjentas i hvit skrift 22 ganger i flagget som ayatolla Ruhollah Khomeini innførte da han kom til makta i 1979.

Vi er allerede i krig. Vi har vært det i 47 år.

Pahlavis norske venner

Josefine Gjerde

Martine de Pierro

Christopher Olssøn

Flere unge utsettes for digitale overgrep: – Vi er mer vant nå enn før til å dokumentere alt

«Guttas drøm». Det er navnet på serveren en mann i 20-årene har brukt til å samle og selge intime bilder av kvinner. Denne uka ble han dømt for å dele krenkende og seksualiserte bilder av 109 kvinner i Buskerud tingrett. Mannen har erkjent straffskyld, men dommen er ikke rettskraftig.

Flere enn 50 av ofrene var under 18 da bildene ble tatt.

I en rapport fra Nasjonal kunnskapssenter for vold og traumatisk stress fra 2025 kommer det fram at ulovlig bildetaking og spredning er et økende problem blant unge.

Solveig Laugerud er rettssosiolog ved Universitetet i Oslo. Der forsker hun på hvordan teknologi bidrar til nye former for seksuelle krenkelser og hvordan det kan forverre andre former for seksuell vold.

Ofrene går konstant med en frykt for at bildene skal spres, forteller Laugerud.

– Bildene kan også brukes som et pressmiddel for å få den avbildede til å gjøre som han vil, sier hun.

Laugerud sikter ikke spesifikt til mannen i den nevnte saken, men til de som tar bildene generelt.

Randulf Schumann Hansen er bistandsadvokaten til 105 av de fornærmede kvinnene i «Guttas drøm»-saken. Han sier at mange ofre for bildebaserte overgrep endrer atferd.

Det er viktig for de fornærmede å se at de blir tatt på alvor.

– Overgrepet fortsetter hver gang bildene blir delt

På Sætre i Asker utvider det norske selskapet Chemring Nobel en sprengstoffabrikk.

Ifølge reguleringsplanene skulle det tas hensyn til de artsrike, hule eikene som vokser i området og til fuglenes hekkesesong.

Da arbeidet ble satt i gang, kunne Naturvernforbundet i Hurum og Røyken se at disse hensynene ikke var tatt. Men de fant ingen informasjon om dispensasjonsvedtakene på nettsida til kommunen. Samtlige dokumenter knyttet til arbeidet på Chemring Nobel, var skjult.

Nå etterlyser Naturvernforbundet åpenhet. De mener kommunen har holdt mer hemmelig enn nødvendig.

– Det kan se ut som man har latt seg rive med i blodtåka. Forsvarsdepartementet snakker om hurtig opprustning, og ser ut til å ha presset på så hardt at kommunen nærmest har kapitulert, sier Håvard Kilhavn.

Røyken og Hurums avis har tidligere omtalt saken.

Da byggeaktiviteten på Chemrings anlegg begynte i fjor, fant ikke Naturvernforbundet dokumentasjon på verken byggetillatelser eller dispensasjonsvedtak i de kommunale postlistene. Det viste seg at samtlige byggesaker var skjult.

Etter deres opptelling gjaldt det rundt 1300 dokumenter. Dokumentene hadde kun saksnummer, og ingen informasjon om hva slags dokument det var snakk om.

– Det er ingen grunn til at en overvåkingsplan for ålegress skal holdes unna offentligheten

Brage Arctander Dingsøyr

UD-topp vil ha slutt på at diplomater velger hverandre til prestisjestillinger

Må det endring til i norsk utenrikstjeneste? Ja, mener Vidar Helgesen (H). Han har vært EU-minister, statsminister Erna Solbergs stabssjef og statssekretær i Utenriksdepartementet.

Han tar nå til orde for at utenrikstjenesten må finne nye måter å rekruttere ledere på.

Det norske diplomatvesenet har blitt utsatt for hard kritikk i kjølvannet av Epstein-dokumentene. De frigitte dokumentene viser at både politikere og embetsmenn i norsk utenrikstjeneste har hatt tette bånd til Epstein.

Selv om Helgesen mener at utenrikstjenesten i all hovedsak fungerer godt, argumenterer han for at UDs praksis for å utnevne ambassadører og andre toppstillinger er problematisk.

– Utenriksdepartementet burde hatt en profesjonell HR-avdeling. Det å ha flyttepliktige diplomater som skal peke ut hverandre til stillinger og bestemme karriereløpet dem imellom, kan man ha ganske mange synspunkter på, sier Helgesen, som i dag leder FNs havkommisjon.

I dag er det ikke uvanlig at toppdiplomatene i utenrikstjenesten utnevner hverandre til prestisjejobber. Det sier Helgesen i sitt første store intervju etter avsløringene i Epstein-dokumentene.

Epstein-dokumentene har avslørt nær kontakt mellom en rekke norske toppdiplomater og den avdøde seksualforbryteren Jeffery Epstein. Blant dem var ekteparet med daværende ambassadør Mona Juul og tidligere visegeneralsekretær i FN, Terje Rød-Larsen.

De tidligere utenriksministrene Børge Brende og Thorbjørn Jagland, har også hatt omfattende kontakt med Epstein. Juul og Jagland er siktet for grov korrupsjon og Rød-Larsen til medvirkning.

Eksempelet med Terje-­Rød Larsen er ikke ­allmenngyldig for UD.

Vil ha reform i Utenriksdepartementet

Frida Holsten Gullestad

Kommunen går 519 millioner i pluss, men beboere får ikke dusje

Penger som kunne vært brukt på velferdstjenester som eldreomsorg, skole og barnehage, står fremdeles på konto i Trondheim kommune. I går annonserte det borgerlige byrådet at kommunen gikk 519 millioner kroner i pluss i fjor.

På Øya helsehus har de ansatte flere ganger ropt varsko om at de er for få på jobb, at det ikke hyres inn vikarer ved sykdom, og at de må jobbe etter prioriteringslister hvor det å gi beboerne en dusj står nederst. Lene Nypen, sykepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, er oppgitt:

– Det er provoserende. De sparer og sparer, men hva skal vi gjøre med alle de pengene som er igjen? Det er noen denne sparingen går ut over, og det er oss ansatte og pasientene.

Sektoren hvor det har vært igjen mest penger, er hjemmebaserte tjenester med 114,2 millioner kroner og sykehjem og omsorgsboliger, med 96,6 millioner kroner. Deretter følger bo- og aktivitetstilbud med 36 millioner kroner og medisinske tjenester med 33 millioner kroner.

Nypen forteller at de i 2025 reduserte nattbemanningen med én person. På den avdelingen har nattevakta nå ansvar for 21 dels svært syke eller døende pasienter.

– Vi har fortsatt en prioriteringsliste vi jobber etter. Dusjing blir ikke prioritert. Det kan gå tre til fire uker mellom hver gang de får dusjet. Vi er en korttidsplass, så det er ikke alltid at de er her så lenge at de rekker å dusje, sier hun og etterlyser forbedringen Høyre-byrådet gikk til valg på.

– Det har nesten blitt verre, med mer press.

De sparer og sparer, men hva skal vi gjøre med alle pengene som er igjen?

Går en halv milliard i overskudd, men de gamle får ikke dusjet

Aleksander Åsnes

Jo Skårderud

Det var i eit intervju med VG at stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) peika på kongesonen og opposisjonsfiguren Reza Pahlavi som ny leiar i Iran.

Gharahkhani viser til demonstrasjonar i Tyskland, og seier: «Det er jo navnet til Pahlavi de roper. Det er ikke mange andre navn.»

Det får Siavash Mobasheri, Raudt-gruppeleiar i Oslo bystyre, til å reagere.

– Eg har mist tilliten til Masud Gharahkhani som stortingspresident. Dette er eitt av dei tyngste symbolske verva me har i Noreg, og då må Stortinget òg vere villig til å ta ansvar dersom rolla blir misbrukt, seier Mobasheri.

– Stortingspresidenten skal ikkje sitje i Oslo og peike ut kven som skal styre Iran. Når han gjer det, driv han i praksis privat utanrikspolitikk frå Noregs høgaste parlamentariske embete. Det er eit alvorleg rolle- og tillitsbrot.

Mobasheri meiner at Pahlavis støttespelarar kjem til å bruke uttalane til stortingspresidenten for alt det er verdt.

– No er det ikkje lenger tvil om at Noregs stortingspresident tek side i ein djupt splittande maktkamp i den iranske opposisjonen. Det vil bli brukt politisk av Pahlavi-miljøet som ei form for legitimering.

Aref Naderi er ein norsk-iranar som jobbar på Litteraturhuset i Trondheim. Han har kurdisk bakgrunn, og er glad for angrepa som USA og Israel no har utført mot heimlandet hans.

Får refs for å blande hattar

Ida Søraunet Wangberg

Anniken C. Mohr

Ali Esbati tror USA og Israels angrep setter kampen for frihet og demokrati i Iran tilbake

Spaltist i Klassekampen og tidligere Vänsterparti-politiker Ali Esbati har de siste dagene fulgt krigen i Midtøsten med bekymring fra Oslo, der han for tida er i pappaperm.

– Dette er en historisk hendelse og det tydeligste åpne bruddet mot det som gjenstår av folkeretten på tiår, kanskje i hele etterkrigstida, sier Esbati om Israel og USAs angrep på landet han flyktet fra som barn.

Mens mange eksil-iranere ser forventningsfullt på mulighetene de håper åpner seg i kjølvannet av bombeangrepene, tror Esbati krigen svekker håpet om demokrati i Iran.

– Bevegelsene for frihet og åpenhet som har eksistert i Iran og som har blitt slått ned med brutalitet, blir nå satt på sidelinja. Mennesker går ikke ut og demonstrerer når man bomber i stykker gatene deres.

Esbati er svært skeptisk til en overgangsprosess styrt av Reza Pahlavi, sønnen av sjahen som ble avsatt under revolusjonen i 1979.

Det handler blant annet om at det går fram av Pahlavis plan for en overgang, hans «

», at hele prosessen skal kontrolleres av Pahlavi.

– Det er en veldig dårlig start. Han har ikke noen naturlig rolle som leder for det nasjonale opprøret. Det er ikke noen organisk framvoksende tiltro til ham på grunn av et politisk program. Prosjektet bærer i stedet preg av dels styring utenfra, men også av at mennesker i desperasjon projiserer et håp på et navn man kjenner igjen, sier Esbati.

Skepsisen handler også om det han kaller persisk sjåvinisme i bevegelsen rundt Pahlavi.

Mennesker går ikke ut og demonstrerer når man bomber i stykker gatene deres.

Håpet om demokrati er svekket

Ole Magnus Rapp

Gjennom Embla Abilds 13 år som skoleelev i Longyearbyen har hun hatt 15 kontaktlærere.

– Et stort problem her er rask turnover. Mange blir kun kort tid, og vi mister viktige tillitspersoner som trenere, lærere og miljøarbeidere, sier 18 år gamle Abild som leder Longyearbyen Ungdomsråd.

Ungdomsrådet etterlyser et lavterskel psykisk helsetilbud i byen. Søstera Iben Abild (16), som også er aktiv i ungdomsrådet, minner om at Longyearbyen er et isolert samfunn, der det ikke er mulig å stikke til nabobygda for å finne nye venner.

Rasmus Birkeland (13) sitter også i styret. Han sier at den lange mørketida, kulda og at resten av familien er langt unna, også kan slite på.

Ungdomsrådet har møte-,­ tale- og forslagsrett i Longyearbyen lokalstyre og byens kommunestyre.

– Vi er visst landets eneste ungdomsråd med alle tre muligheter. Vi har ikke stemmerett, men får likevel gjennom viktige saker, sier Embla Abild.

– Det er spesielle forhold her. Alle kjenner alle, og jeg tror vi er et inkluderende samfunn.

Ikke alle unge som havner her, er blitt spurt først.

Håper at flere blir værende i Longyearbyen

Pernille Ekornrud Grøndal

Situasjonen i Iran er kritisk, ifølge Maximum Support for Iran, en tenketank for iranske politiske dissidenter i eksil.

Organisasjonen vil be norske myndigheter sende nødhjelp til Iran.

– Norske myndigheter sendte humanitær bistand til både Ukraina og Syria, og det bør vi gjøre også til Iran, sier styreleder Solmaz Refling.

Sammen med kollegene jobber hun for et sekulært demokrati i Iran og ønsker seg et konstitusjonelt monarki med den tidligere ­kronprinsen Reza Pahlavi som leder.

– Vi trenger å begynne arbeidet med å sende humanitær hjelp, både utstyr og personell, raskt, sier hun og understreker at hun vil snakke med alle interessert politikere på Stortinget.

Allerede før Israel og USAs angrep på Iran på lørdag har Iran vært rammet av ekstrem tørke. Før jul rapporterte flere medier om den tørreste høsten i Iran på et halvt århundre. Særlig hovedstaden Teheran er rammet.

Før krigen brøt ut, har Irans president Masoud Pezeshkian hintet om at det kan bli nødvendig å evakuere byens ti millioner innbyggere på grunn av tørke.

– Det er mat- og vannmangel i Iran, og vi vet at elektrisiteten går med jevne mellomrom. Vi trenger medisiner, mat og trygghet, slik at folket Iran får oppfylt sine grunnleggende menneskerettigheter, sier Refling.

Ber om nødplanke for Iran

Anne Kari Hinna

Fagrørsla tok til gatene då Solberg-regjeringa fjerna fleire av reglane i arbeidsmiljølova i 2014.

Fleire endringar er reversert, men ein del har fått bli. Raudt ber Stortinget bli med på ei siste opprydding, og partiet vil stilla forslag om blant anna ei kraftig innstramming i gjennomsnittsberekning av arbeidstid.

– Dette er den nye forma for sosial dumping. Me har fått varsku om at dei som er mest desperat etter arbeid, blir utnytta. Dei jobbar lange skift, 10–12 timar utan overtidsbetaling, og blir ofte sendt ut av landet når dei ikkje har arbeid, seier leiar Marie Sneve Martinussen.

Leiar i Fellesforbundet Christian Justnes stadfestar at bruken har breidd om seg og helsar ein debatt velkommen.

– Ein del av praksisen knytt til gjennomsnittsberekning, er basis i sosial dumping.

Dette er uheldig for den enkelte arbeidstakar, og i tillegg bidrar det til at fastbuande arbeidstakarar som har eit liv utanfor arbeidet, blir utkonkurrert, seier Martinussen.

– Ein røyrleggar som skal henta i barnehagen, kan ikkje ha ein slik arbeidskvardag over tid.

Arbeidsgivarar skal også i framtida kunna gjennomsnittsberekna arbeidstida, men Raudt meiner at det må hovudsakleg skje etter drøfting og avtale med tillitsvalde. Partiet vil korta ned perioden for gjennomsnittsberekning frå 52 veker til 26 veker.

Eg stussar over at ein seier at det er eit problem.

Raudt vil skru til lova

Pål Hellesnes

Lara Rashid

15. februar 2003 var gatene i Oslo fylt til trengsel av en av de største politiske markeringene i nyere tid. Tusenvis samlet seg for å markere motstand mot USAs planlagte krig mot Irak. I spissen sto talsperson for Fredsinitativet Ingrid Fiskaa, som på den tida var leder av Sosialistisk Ungdom (SU).

Når USA sammen med Israel nå har gått til krig mot Iran, ser hun flere likhetstrekk.

– Krigen er basert på løgner. Det er soleklart brudd på folkeretten og handler først og fremst om å skaffe seg større kontroll i Midtøsten fra USA og Israels side, sier hun.

Irak-krigen møtte stor folkelig motstand, og Fiskaa håper det samme kan skje nå.

– Men det kommer ikke av seg selv. I forkant av Irak-krigen var det hardt arbeid fra mange over lang tid som gjorde at det ble store markeringer. Vi har et levende sivilsamfunn i Norge. Ikke bare de reindyrka fredsorganisasjonene, men fagbevegelse og en rekke andre som bør gå sammen.

I dag er Bjørnar Moxnes best kjent som tidligere Rødt-leder og mangeårig stortingsrepresentant for partiet. Men det var arbeid mot krig i Midtøsten som først vekket det politiske engasjementet på tidlig 2000-tall. Han håper også på folkelig mobilisering mot Iran-krigen.

– Det er viktig at vi nå mobiliserer mot krigen og for en verden der det er folkeretten og ikke den sterkestes rett som gjelder, sier han.

Moxnes tror utfallet av krigen vil bli en forverring for folk i regionen.

Det handler om å stå opp for sivilisasjon og folkerett.

Maner til protest mot Iran-krigen

Fraktebåten «Nordbjørn» har i årevis kjørt mellom Tromsø og Longyearbyen. Tidligere i år måtte den seks uker på verksted. Posten Norge, som er fraktansvarlig, hadde ingen alternativ løsning.

Det var uklart hvilke myndigheter som hadde ansvar for situasjonen. Flere i regjeringen mente Sysselmesteren måtte sørge for at maten kom til butikkhyllene.

I går skulle justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) besøke Svalbard, men turen ble avlyst.

– Vi er hundre prosent prisgitt Posten Norge, og forutsetter at de leverer varer hit – og har en backup om det skulle bli krise, sier Ronny Strømnes, administrerende direktør i Coop Svalbardbutikken.

Dette er Longyearbyens eneste matbutikk, og de kan skilte med et betydelig beredskapslager. Men i vinter stoppet leveransene opp. Charterfly ble eneste transportmetode for ferske matvarer. Strømnes takker tålmodige kunder for at situasjonen aldri utviklet seg til en krise.

– Men vi ønsker å unngå slik usikkerhet. Vi forlanger at den som har fått ansvar for å frakte varer hit, sørger for at maten kommer fram.

Strømsnes peker på Posten Norge, og mener transportøren må ha alternative løsninger om fraktebåten svikter.

I mange tiår var det statseide gruveselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani sjef i byen. Selskapet hadde også ansvar for at beboerne fikk mat. Etter hvert som byen gikk fra å være «company town» til et familiesamfunn, kom det butikk. Nå føler Svalbardbutikken på ansvaret.

Frykter mer matrot

Aktuelt

Charlotte Førde Skomsøy

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

– Du har jobba tett på dei diplomatiske prosessane rundt Iran dei siste åra. Kor svekkja er Iran no?

– Regimet er såra, og dei er skadde. Likevel klarer dei førebels å halde oppe mykje trykk, og jamvel å eskalere med meir avanserte missil mot Israel. Og regimet har klart å regenerere seg sjølve. Den islamske republikken er på mange måtar over. No er det revolusjonsgarden og truleg Ali Larijani som sit og styrer. Reolusjonsgarden er ikkje djupt ideologiske, men ein kryssing av ein tryggingspolitisk og økonomisk entreprise.

– Er det ein fordel for Iran at dette har skjedd?

– Til no har regimet greidd å konsolidere seg og absorbere angrep, i mykje større grad enn det eg trur USA hadde venta. Erfaringar frå Libya‑krigen syner at dette er vanskeleg å endre, og ein endar fort i ein ­utmattande og stivna krigstilstand, der øydeleggingane i Iran vert enorme.

– Kva trur du har vore motivasjonen til amerikanarane med dette angrepet?

– Eit stort israelsk og amerikansk angrep har vore eit mål for Netanyahu lenge. Trump trudde nok at han kunne oppnå ein Venezuela-modell, der ein moderat leiar strekte opp handa og var klar til å forhandle. Forhåpninga har også vore å slå ut Irans evne til å svare raskt. No er me på den sjuande dagen av krigen, og det iranske regimet klarer framleis å svare på angrepa. Og dei eskalerer angrepa teknologisk. Det er i strid med forteljinga som amerikanarane har trudd på.

– Du jobba i kulissane som diplomat for å forsøkje å hindre bombinga av Libya. Ser du likskapar mellom Libya i 2011 og Iran i 2026?

– Likskapen ligg i naiviteten i å tru at ein kan fjerne eit regime frå lufta. Begge stader er me i ein situasjon der du utfører massiv bombing, men så er regimet der framleis. Kva gjer du då? Tripoli vart bomba massivt, men så lenge folk ikkje reiste seg i gatene i Tripoli, så vart det stillstand mellom Libya og Nato. Om krigen held fram, kan situasjonen i Iran byrje å likne. No eskalerer amerikanarane. Dei bombar med B-52 bombefly. Det er den same historia: Du må skru det militæret opp fleire hakk og justere måla, fordi det innleiande angrepet ikkje oppnådde målet.

– Angrepet frå USA og Israel har også vore effektivt. Dei tok livet av den øvste leiaren og fleire titals iranske toppleiarar den fyrste dagen.

Dette kan opne døra for folk som Tucker Carlson.

Trur krigen kan knekke Trump

Line Ørnes Søndergaard

– Oslo kommune endte med et netto driftsresultat på tre milliarder i fjor. Hvorfor ble det så mye høyere enn forventet?

– Vi har håpet at vi skulle klare å få kommuneøkonomien i Oslo tilbake i balanse etter to år med underskudd, og vi satte i gang en økonomisk snuoperasjon for to år siden da vi overtok makta i byen. Det var helt nødvendig. Driftskostnadene var for høye, det var drevet for dyrt, vi hadde fallende inntekter og skyhøy prisstigning. Det gikk ikke i hop, og over tid ville denne ubalansen i økonomien ført til større og større underskudd. Driftskostnadene måtte ned på et nivå som var i balanse med det inntektene våre kom til å bli. Vi måtte få Oslo kommune ut av luksusfellen. Den omstillingen ser vi at er i ferd med å lykkes.

– I budsjettet for 2026 påla dere bydelene å kutte 460 millioner kroner. Nå har dere et stort overskudd fra fjoråret i tillegg til 450 millioner i ekstra midler i 2026, etter forhandlingene om statsbudsjett. Hvorfor velger dere likevel å kutte så mye som dere gjør?

– Vi står midt i en omstilling. 2026 er også et omstillingsår, og vi ser at både ansatte og ledere jobber veldig bra med omstilling. Det vil jeg takke både ansatte og ledere i kommunen for.

– Hvor store overskudd bør kommunen drive med?

– Byrådet har vedtatt en handlingsregel med en resultatgrad på 1,5 prosent.

– Det vet vi først når årsberetningen kommer, men det ligger trolig på i underkant av 4 prosent.

– Du har sagt at det gode resultatet for 2025 betyr at dere kan gjøre kuttene på en litt mykere og mer skånsom måte. Hva betyr det?

Står på kuttene

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for dere som driver med profesjonell lobbyvirksomhet i Kruse Larsen?

– Det er til forveksling lik mange andres arbeidsdager. Vi er på kontoret, vi har møter, vi jobber med dokumenter, vi leser oss opp på det siste fra Stortinget og forvaltning, nye lover som er under arbeid og så videre. Det er foredrag og reiser over hele landet.

– Nå diskuteres det på nytt om Stortinget skal innføre et lobbyregister. Arbeiderpartiet vurderer å stemme for, og da kan det faktisk bli flertall for det. Er det en god idé?

– Jeg har vært prinsipiell tilhenger av et lobbyregister i mer enn ti år. Vi i Kruse Larsen har hatt åpne kundelister siden vi startet for 11 år sida. Vi publiserer alle kunder vi jobber med fortløpende. Vi er for åpenhet og transparens om hvem vi jobber med. I tillegg mener jeg at staten burde kjøpe rådgivningstjenester av leverandører som har åpne kundelister. Da kunne staten ha brukt sin innkjøpsmakt til å tvinge fram mer åpenhet. Da ville mange aktører som i dag ikke har offentlige kundelister, rett og slett ikke vil ha råd til å la være.

– Du kom fra en jobb i PR-byrået First House, som har hemmelige kundelister. Hvordan var det å jobbe med hemmelige lister den gang?

– Det var interessant og spennende det også. Men for meg var det viktig da jeg startet mitt eget byrå i 2015, at vi skulle ha åpen kundeliste fra dag én.

– Hvilke fordeler har det gitt deg eller dere i de årene som har gått?

– For meg er åpenhet en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

– Hva er din definisjon av lobbyvirksomhet?

Åpenhet er en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

Innenriks

Aktuelt

Dette er sjah-sønnen Reza Pahlavi sine norske venner

Flere unge utsettes for digitale overgrep: – Vi er mer vant nå enn før til å dokumentere alt

Forsvarsindustrien ruster opp i Asker, men Naturvernforbundet anklager kommunen for hemmelighold. Naturen blir den store taperen, ifølge Håvard Kilhavn.

Vil ha reform i Utenriksdepartementet

Kommunen går 519 millioner i pluss, men beboere får ikke dusje

Stortingspresident Masud Gharahkhani peikar på Reza Pahlavi som ny leiar i Iran. No blir han skulda for å misbruke vervet sitt.

Ali Esbati tror USA og Israels angrep setter kampen for frihet og demokrati i Iran tilbake

Håper at flere blir værende i Longyearbyen

Behovet for nødhjelp i Iran er prekært, ifølge norsk-iranske Solmaz Refling. Hun etterlyser hjelp fra norske myndigheter.

Raudt vil stramme inn arbeidsmiljølova for å hindra sosial dumping. NHO hevdar det går mot arbeidstakarars ønske.

For 20 år siden jobbet Ingrid Fiskaa (SV) hardt mot Irak-krigen. Nå ønsker hun igjen breie folkelige protester mot USAs krigføring.

Frykter mer matrot

Mot veggen

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

Oslo går med milliardoverskudd, men finansbyråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferdstjenester.

Sjeflobbyist Jan-Erik Larsen ønsker lobbyregister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.

Dette er sjah-sønnen Reza Pahlavi sine norske venner

Flere unge utsettes for digitale overgrep: – Vi er mer vant nå enn før til å doku­men­tere alt

Forsvars­in­du­strien ruster opp i Asker, men Natur­vern­for­bundet anklager kommunen for hemme­lig­hold. Naturen blir den store taperen, ifølge Håvard Kilhavn.

Vil ha reform i Utenriks­de­par­te­mentet

Kommunen går 519 millioner i pluss, men beboere får ikke dusje

Stortings­pre­sident Masud Ghara­hk­hani peikar på Reza Pahlavi som ny leiar i Iran. No blir han skulda for å misbruke vervet sitt.

Ali Esbati tror USA og Israels angrep setter kampen for frihet og demokrati i Iran tilbake

Håper at flere blir værende i Long­year­byen

Behovet for nødhjelp i Iran er prekært, ifølge norsk-iranske Solmaz Refling. Hun etterlyser hjelp fra norske myndig­heter.

Raudt vil stramme inn arbeids­miljølova for å hindra sosial dumping. NHO hevdar det går mot arbeids­ta­karars ønske.

For 20 år siden jobbet Ingrid Fiskaa (SV) hardt mot Irak-krigen. Nå ønsker hun igjen breie folkelige protester mot USAs krigføring.

Frykter mer matrot

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhand­lin­gane med Iran.

Oslo går med milli­ard­over­skudd, men finans­byråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferds­tje­nester.

Sjeflob­byist Jan-Erik Larsen ønsker lobby­re­gister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.

Flere unge utsettes for digitale overgrep: – Vi er mer vant nå enn før til å dokumentere alt

Forsvarsindustrien ruster opp i Asker, men Naturvernforbundet anklager kommunen for hemmelighold. Naturen blir den store taperen, ifølge Håvard Kilhavn.

Vil ha reform i Utenriksdepartementet

Stortingspresident Masud Gharahkhani peikar på Reza Pahlavi som ny leiar i Iran. No blir han skulda for å misbruke vervet sitt.

Håper at flere blir værende i Longyearbyen

Behovet for nødhjelp i Iran er prekært, ifølge norsk-iranske Solmaz Refling. Hun etterlyser hjelp fra norske myndigheter.

Raudt vil stramme inn arbeidsmiljølova for å hindra sosial dumping. NHO hevdar det går mot arbeidstakarars ønske.

Krigen kan knekke Trump, trur Henrik Thune. Han har vore på innsida av forhandlingane med Iran.

Oslo går med milliardoverskudd, men finansbyråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferdstjenester.

Sjeflobbyist Jan-Erik Larsen ønsker lobbyregister på Stortinget og mener sånne som ham ikke er problemet.