Anne Kari Hinna

Jo Røed Skårderud

Brage Arctander Dingsøyr

#fff

En konge for hele folket

Aleksander Åsnes

#000

Dersom det var folkerøysting om norsk EU-medlemskap no, ville 48 prosent ha røysta nei og 32 prosent ja. 21 prosent svarer at dei ikkje veit.

Det kjem fram i den nyaste meiningsmålinga til Klassekampen om EU og EØS.

Blant dei yngste er styrkeforholdet snudd. 43 prosent av dei under 30 år ville ha røysta ja, medan 33 prosent ville ha røysta nei. 24 prosent har ikkje bestemt seg.

Det gjer dei under 30 til den einaste aldersgruppa der ja-sida er større enn nei-sida. Blant dei unge som har teke stilling, ville om lag 57 prosent ha røysta for medlemskap.

Einar Frogner, leiar i Nei til EU, meiner ein førebels bør vere varsam med å kalle ungdomstala ein trend.

– Tala for dei under 30 er svært uventa. Elles er nei-fleirtalet veldig stabilt, og eg vil seie at nei-sida står sterkt. Eg vil sjå fleire målingar blant unge før eg slår fast at dette er ein tendens. ­Førebels vel eg å sjå på det som eit litt rart utslag, seier han.

Dei unge er også meir positive til EØS-avtalen enn befolkninga samla. 53 prosent av dei under 30 år ville ha røysta for avtalen og 22 prosent mot. I heile befolkninga er dei tilsvarande tala 46 og 28 prosent.

Også geografi og utdanning slår kraftig ut. Oslo er den einaste landsdelen med reint ja-fleirtal, og personar med høgare utdanning er klart meir positive til medlemskap enn dei utan.

Nei-fleirtalet er ein konsekvens av dårleg opplæring.

Dei unge vil inn i EU

Pål Hellesnes

Onsdag presenterte LO-ledelsen sitt forslag til ny AFP-ordning, som de omtalte som mer rettferdig, og med bedre fordelingsprofil. Den entusiasmen deler ikke Pensjon for alle, et nettverk av faglige tillitsvalgte som jobber med pensjonsspørsmål.

– Selv om flere vil få litt AFP, vil de fleste få betydelig mindre enn med dagens ordning. Det vil gjøre at færre får mulighet til å gå av tidlig med pensjon, sier Eystein Garberg, styremedlem i Pensjon for alle, og tillitsvalgt i El og IT Forbundet, til Klassekampen.

Dagens AFP er en kvalifiseringsordning, der du får enten full pakke eller ingenting. Det gjør at mange som i løpet av yrkeslivet har jobbet i bedrifter med AFP-ordning, ikke kan benytte ordningen. LO-ledelsens forslag til løsning er å gjøre det om til en opptjeningsordning, så man får AFP avhengig av hvor mange år man har jobbet i en AFP-bedrift.

I tillegg vil de få gjennom at uføre også skal kunne få AFP, basert på opptjeningen de har før de blir uføre. I dag får uføre ingenting i AFP-ordningen. Uføre-kravet får tommel opp fra Garberg og Pensjon for alle.

– Det er veldig bra, og viser nytten av og behovet for protesten vi jobbet med i mange år. Hadde vi ikke protestert, ville det ikke blitt noen opptjening for uføre, sier han.

Han understreker at de ikke har fått analysert LOs AFP-rapport grundig, men så langt ser de åpenbare svakheter med forslaget.

– Konsekvensene av systemet de foreslår, er at du må ha 41 år i tariffbedrift før fylte 62, for å få like god AFP som i dagens ordning. Det er det veldig få som har, sier han.

Tillitsvalgte mener ny AFP ofrer unge

Ida Søraunet Wangberg

Håvard Yttredal

Knut 
Gjerseth Olsen

Tom Henning Bratlie

Staten ble varslet. To barn bor fortsatt på institusjon med krim-kopling.

Kriminelle i barnevernet var tema på en raskt innkalt pressekonferanse hos Politidirektoratet onsdag. Tirsdag skrev Klassekampen om rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg, som avdekker at 

16 barnevernsvirksomheter i Sør-Øst politidistrikt

På pressekonferansen ble rapporten offisielt overlevert til barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) og justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Bufdir informerte om at tre av de 16 selskapene A-krimsenteret har kartlagt, har vært godkjent som barnevernsinstitusjoner.

Institusjonene til ett av selskapene, Bevisstung Bolig AS, er nå stengt av Bufetat. Et annet selskap hadde ikke barn boende der da barnevernsmyndighetene fikk vite om de kriminelle koplingene. Det tredje selskapet driver fremdeles to institusjoner og har to barn boende hos seg, opplyste Johan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Bufdir på pressekonferansen.

Allerede 22. mai ble Barne- og familiedepartementet kjent med at A-krimsenteret hadde avdekket at kriminelle aktører har etablert seg i barnevernsinstitusjoner, ifølge en e-post Klassekampen har fått innsyn i.

Tre måneder etter bor altså fortsatt to barn på institusjon drevet at ett av selskapene.

Under pressekonferansen sa divisjonsdirektør Fremstad at disse to ungdommene nå er en prioritet.

– Da er det helt naturlig at vår oppmerksomhet knyttet til denne situasjonen er oppfølging av disse barna. Vi gjør en løpende vurdering av hva som er det beste for disse barna, eventuelt med fatting av akuttvedtak, sa han.

Lar sårbare barn bli boende

Christopher Olssøn

Avtalefestet Pensjon (AFP) er en både bejublet og omstridt pensjonsordning. For de som har tariffavtale og oppfyller kravene til å få AFP, gir den et årlig tillegg til pensjonen på i snitt 75.000 kroner. Men mange faller utenfor dagens ordning.

Både i LO og andre deler av fagbevegelsen har det derfor reist seg krav om å reformere ordningen, for å «tette hull» og sikre at flere kan motta ytelsen. Men reformforsøkene har også møtt betydelig motstand, fordi kritikere har ment at endringene vil gi lavere AFP til mange. Nå har LO-forbundene samsnakket seg, og i går la de fram rapporten «En ny AFP», som har støtte fra hele LO-sekretariatet.

Det er lederne for LOs to største forbund, Fellesforbundet og Fagforbundet, fornøyde med.

– Dette forslaget kan gjøre at vi får en ordning som gir større forutsigbarhet og trygghet for hva du får, og at det ikke forsvinner på tampen av yrkeslivet, sier Christian Justnes, leder av Fellesforbundet.

– Jeg er veldig glad for at vi i LO nå er enige om en ny og mer rettferdig AFP, som også gir bedre fordelingsprofil, sier Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok.

AFP er en del av tariffavtalene og først avtalt mellom LO og NHO. I 2021 forsøkte LO og NHO seg på en AFP-reform, i en felles rapport.

Kjernen i forslaget var å gjøre om AFP fra en ordning man kvalifiserte seg til, og som gir enten full ytelse, eller ingenting, til en opptjeningsordning, der størrelsen på AFP avgjøres av hvor mange år du har jobbet i en bedrift med AFP.

Forslaget forliste med et brak på Fellesforbundets landsmøte i 2023, der det ble omtalt som «deformert AFP». Kritikken handlet om at nivået på AFP-tillegget for mange ville bli mye lavere enn med dagens ordning, fordi LO/NHO-forslaget hadde som premiss at den ikke skulle koste noe mer.

Jeg er veldig glad for at vi i LO nå er enige om en ny og mer rettferdig AFP.

Klart for ny AFP-kamp

Bjørn S. Kristiansen

På kort tid har danske politikere snekret sammen et lovforslag som lar myndighetene prioritere samfunnsnytte i strømnettet.

Strømsituasjonen i Danmark ligner den i Norge. Kapasiteten i strømnettet er flere steder nær sprengt, og etterspørselen etter nettilgang øker raskere enn utbyggingen av nytt nett.

– Danskene har på få måneder gått fra problemforståelse til handling. Forrige uke inviterte Rødt alle partiene på Stortinget til å gjøre det samme i Norge. Spørsmålet er om regjeringen vil lære av sitt danske søsterparti og være med på å ta kontroll over krafta, eller om den vil fortsette å bare se på fra sidelinja, sier Marie Sneve Martinussen til Klassekampen.

Loven som kan bli vedtatt allerede neste måned, vil medføre at danskene vraker førstemann til mølla-prinsippet. Dette prinsippet er også det som gjelder i Norge.

Energinet, som tilsvarer Statnett i Norge, skal sammen med nettselskapene få mulighet til å prioritere adgangen til strømnettet. «Det skal skje på en måte som beskytter og støtter alminnelige danskers hverdag, samfunnets kritiske funksjoner og elektrifiseringen av samfunnet», het det i en pressemelding fra juni i år.

Den såkalte akuttplanen for strømnettet kom etter tverrpolitisk enighet i Folketinget: Fra Enhetslisten på venstrefløy til Dansk Folkeparti på høyrefløyen.

Utgangspunktet i Norge er at tildeling av kapasitet i strømnettet skal skje på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Det er med andre ord ikke mulig å nekte tilknytning til nettet, og dette er del av forklaringen på at den omfattende og kraftkrevende etableringen av datasentre i Norge de siste årene.

Spørsmålet er om ­regjeringen vil lære.

Danskene tar kontroll over nettet

Ole Magnus Rapp

Det femte internasjonale polaråret arrangeres om få år. Da må forskere fra både Russland, Kina og USA få mulighet til å delta, fastslår prorektor Jørgen Berge ved UiT Norges arktiske universitetet.

– Klima og geopolitikk henger sammen. For å forstå hvordan klimaendringene er i ferd med å prege hele verden og forutse konsekvensene av dette, må vi dra lasset sammen, sier Berge.

Norge har fått jobben med å lede Det internasjonale polaråret (IPY) sammen med Chile og Sør-Korea, og UiT skal fungere som sekretariat. Berge sitter i komiteen som koordinerer arbeidet fra UiT.

Det forrige polaråret, fra 2007 til 2008, omfattet 60 land og 250 store forskningsprosjekter. Hvordan man kunne identifisere og forutse polare lavtrykk, var blant de største funnene til prosjektet. Berge er urolig for at det kommende polaråret vil rammes av amerikanske myndigheters sterke motstand mot klimaforskning. Han mener også at forskningen lider sterkt av at Russland ikke lenger samarbeider.

– I tida som kommer, har vi ikke råd til å ha et faglig snevert fokus. Vi må se det store bildet, og da trenger vi alle gode krefter på samme lag.

I tiårene som kommer, vil ismelting i Polhavet, Antarktis, Himalaya og Grønland endre verdens geografi. Flere øystater er truet av stigende havnivå, men klimaendringene vil påvirke alle mennesker. Om de store elvene i Asia tørker ut, vil det få dramatiske konsekvenser. Når isen i Polhavet om få år forsvinner, vil det endre spillereglene for samferdsel, sikkerhet, fiskeri og petroleumsvirksomhet.

Selv om polaråret er tidfestet til 2032–33, er forberedelsene til nye forskningsprosjekter godt i gang.

– At Norge blir utpekt til å lede IPY, er en stor ære og åpner for fantastiske muligheter, sier Berge.

Vil ha Russland og Kina med på laget

Knut Gjerseth Olsen

Staten klarer ikke å stoppe hallikene i barnevernet

Når Bufetat godkjenner barnevernsinstitusjoner, er kontroll av politiattest del av rutinen. Men barnevernsmyndigheten sjekker bare attesten til eier av virksomheten, og bare dersom denne skal oppholde seg på institusjonen.

16 barnevernsvirksomheter i Sør-Øst politidistrikt har koplinger til kriminelle miljøer

, viser en fersk, hemmeligstemplet rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg, som Klassekampen omtalte mandag.

Straffehistorikken til ansatte, daglig leder og andre nøkkelpersoner sjekker ikke Bufetat. Den kontrollen er eieren forpliktet å stå for.

– Dagens system viser noen svakheter når det gjelder å utelukke at kriminelle aktører får jobb eller posisjoner i barnevernet, sier Torbjørn Seljevoll.

Han leder Bufetats enhet for godkjenning av barnevernsinstitusjoner (BEG).

Politiattesten hans enhet får når de sjekker virksomhetens eier, tegner heller ikke hele bildet av straffehistorikken.

Tyveri, bedrageri, skattesvik, dokumentfalsk, ordinær kroppskrenkelse og hallikvirksomhet dukker for eksempel ikke opp på attestene godkjenningsenheten får. Lovbrudd som ran og mishandling i nære relasjoner forsvinner etter en viss tid.

Nylig ble to barnevernsaktører avskiltet av Seljevolls enhet: Næromsorg og Bevisstung Bolig. I Kristiansand-baserte Næromsorg var personer som aldri hadde jobbet der, oppført som ansatte. I drammensselskapet Bevisstung ble det avdekket at flere ansatte, også sentrale personer, hadde straffehistorikk som gjorde at BEG vurderte dem som uegnet til å jobbe med barn.

Systemet fanger ikke opp halliker i barnevernet 

De mest sårbare barna i Norge havner i barnevernets omsorg. Nå har A-krimsenteret i Tønsberg avdekket at kriminelle nettverk har etablert seg i en rekke av de private institusjonene som på vegne av staten skal passe på barna.

I en hemmelig rapport fra juni slår A-krimsenteret alarm om at sårbare barn dermed kan bli lett bytte for kriminelle aktører. A-krimsenteret er et samarbeid der politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Nav jobber sammen for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet.

A-krimsenterets rapport avdekker personer med tilknytninger til kriminelle miljøer i 16 private barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt, som omfatter Buskerud, Vestfold og Telemark.

Rapporten avdekker hvordan eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, ansetter personer fra sitt nettverk i institusjonene der de passer på sårbare barn på vegne av det statlige barnevernet.

«Analysen viser at barn i barnevernets omsorg er plassert i private virksomheter kontrollert av personer tilknyttet kriminelle nettverk», står det i rapporten.

A-krimsenteret uttrykker bekymring for at barn både gjennom institusjoner og fritidstilbud har kontakt med voksne med kriminell historikk og tilknytning til kriminelle miljøer.

«Dette gir risiko for at barna ikke blir ivaretatt på ønskelig vis», skriver A-krimsenteret og beskriver hvordan kriminelle nettverk gjennom eierskap, drift og som omsorgspersonell kan bygge lojalitet og skape press og forventninger om tjenester og kriminelt samarbeid langt inn i framtida.

Barn i barnevernets omsorg er plassert i private virksomheter kontrollert av personer tilknyttet kriminelle nettverk.

Staten plasserer barnevernsbarn hos kriminelle

– Tidlegare har det vore opplagt at me ikkje opnar leiting så nær kysten. Særleg Lista og Jær-strendene er vårt Lofoten og Vesterålen, seier Erik Hammer, leiar i Naturvernforbundet i Rogaland.

Fristen for å søka på utvinningslisensar i dei førehandsdefinerte områda i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet nærmar seg. 70 blokker er tilgjengelege. Då regjeringa i mai lyste ut områda, var den raude streken sett nærare kysten enn tidlegare. Naturvernforbundet meiner jakta etter olje og gass nærare kysten skjer utan debatt.

– Dette går under radaren og utan at ein ser konsekvensen av det. Me snakkar no om boring så nær som fire kilometer frå land, seier Hammer.

Ifølge han ligg ein av dei største tareskogane i Noreg utanfor Jæren og er ei viktig kjelde for opptak av CO2. I tillegg liker pigghå seg i området.

Også Noregs Kystfiskarlag er uroa, og etterlyser grundigare konsekvensutgreiingar.

– Blokka utanfor Lindesnes er sett skremmande nære land, seier Alice Roseth Helleberg, nestleiar i Noregs Kystfiskarlag.

Men også nokre blokker i Finnmark er svært nære land, legg ho til. Bekymringa er knytt både til konsekvensane av eit eventuelt uhell, der olje driv inn mot land, men også sjølve aktiviteten. Særleg under bygging kan støy og vibrering vera negativt for gytande fiskeslag.

– Skremmer du vekk dei gytande artane, så har du eit problem, seier ho.

Noreg opnar for oljejakt nærare land

Åse Brandvold

Anniken C. Mohr

– Jeg skulle mye heller vært ute og møtt medlemmer og bygd NU som organisasjon enn å sitte i Høyesterett i fire dager.

Det sier leder av Natur og Ungdom (NU) Sigrid Hoddevik Losnegård. Vi møter henne i Klimahuset i Botanisk hage i Oslo. De siste dagene har hun ladet opp til fire dager med klimakamp i Høyesterett sammen med ­Greenpeace Norge-leder Haldis Tjeldflaat Helle.

Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har gitt de to miljøorganisasjonene rett i at oljefeltene Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving ble godkjent av staten på feil grunnlag. Det er knyttet store verdier til de tre feltene. Seks oljeselskaper har investert 140 milliarder kroner i dem. Breidablikk og Tyrving er allerede i drift.

Nå har staten anket til Høyesterett. Det mener Losnegård var unødvendig.

– De kunne ha gitt seg etter at vi vant i tingretten. I stedet anket de og ønsket å stille spørsmål til Efta. Det har vært til oljeselskapenes fordel, sier hun.

Det var i 2023 at Natur og Ungdom og Greenpeace gikk til søksmål mot staten for å ha godkjent de tre utbyggingene. De mente Energidepartementet burde ha utredet hvilke konsekvenser det vil ha for klimaet når olja og gassen fra feltene forbrennes i utlandet.

Dommen fra Oslo tingrett falt i januar 2024 og ga miljø­organisasjonene medhold. Staten anket til lagmannsretten. Der kom spørsmålet om hvordan miljøkonsekvensene skal tolkes etter EØS-retten opp. Dermed fikk saken en omvei til Efta-domstolen, før lagmannsretten konkluderte i november 2025. I stort falt de ned på det samme som tingretten. Staten anket på nytt.

I dag skal partene møtes for å sette et sluttpunkt i Høyesterett. Saken går for det såkalte storkammeret, som bare møtes et par ganger i året for å avgjøre saker av særskilt prinsipiell betydning. Det er satt av fire dager.

Det er stor åpenhet om norsk petroleums­politikk.

Klimakamp i Høyesterett

På uteplassen til Odd Gunnar Tveit og kona Sigrun står et to meter høyt portrett av Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug. På plaketten under står det: «Ingen over, ingen ved siden.»

– Det er to kvinner i ditt liv, Odd Gunnar?

– Nei, jeg ville skrive «utenom Sigrun», men hun ville ikke det.

Ekteparet bor på Steinsland i Birkenes kommune, sammen med en katt, en hane og 48 hvite italienere.

Området på tomta der portrettet står, kaller Tveit «Den himmelske blå plass». Tveit er lokallagsleder for Frp i Birkenes, og beundringen for formann Listhaug er ikke ny. For ti år siden, da Siv Jensen var partileder, innledet Tveit talen sin på Frps landsmøte slik: «Kjære landsmøte og kjære Siv, og vi i Aust-Agder, vi elsker Sylvi Listhaug. Det har vi alltid gjort.»

Landsmøtet i 2016 var preget av flyktningkrisa året før, og Sylvi Listhaug deltok som nyslått innvandrings- og integreringsminister. Det Tveit først og fremst hadde bitt seg merke i, var imidlertid at Venstre, den gang støtteparti for regjeringen, hadde gått inn for å øke avgiftene på drivstoff.

Det er egentlig litt rart, når du tenker på at vi er en av de største industrikommunene i forhold til folketall, at Arbeiderpartiet aldri har stått sterkt.

Sylvi, strøm og sionisme på Sørlandet

Aktuelt

Frida Holsten Gullestad

– Det var kaos i Trondheim Høyre denne uka, etter at Nina Westad ble benket inn som ordførerkandidat for partiet, rett under nesa på nominasjonskomité og sentrale politikere i partiet. Hvordan kunne det skje?

– Det er sammensatt. Noe av begrunnelsen er at en del i ledelsen av Trondheim Høyre, deriblant meg, har sovet på vakt.

– Torsdag kom det fram at Westad har holdninger som avviker kraftig fra partiets linje, blant annet om utenrikspolitikk og Trump. Men dere har visst om dette lenge?

– Ja, stykkevis og delt. Men jo større puslespillet blir, dess verre blir det. Samme kveld som nominasjonsmøtet var, var en rekke medlemmer i kontakt med meg og fortalte at ting er slettet fra Westads profiler på Bluesky og i meldingstråder, og at Facebook-profilen hennes virket kjemisk renset som om noen hadde vært inne og gjort en jobb. Dette var en større utfordring enn at det var noen som på ett tidspunkt hadde ment noe som var dumt.

– I en melding formidlet av Adresseavisen skriver hun at hun «håper Trump får laget badestrand på Gaza. Da skal jeg dra dit å sole meg». Hva tenker du om dette?

– Jeg er veldig skuffet først og fremst. Det er ikke i tråd med det Høyre står for og det jeg står for. Uavhengig av hva du måtte mene om Israel-Palestina-konflikten så underslår utsagnet at det er enorme menneskelige lidelser på Gaza. Det som har foregått der er helt forferdelig. Da synes jeg man skal holde seg for god for å trivialisere det på den måten.

– Hvorfor grep dere ikke inn før? Hun har sittet i bystyret og ble kumulert inn i 2023?

– Det er folk som har tatt opp dette med meg. Hadde hun ytret de synspunktene i bystyresalen eller på partimøter ville det vært grunn til korreks eller sanksjon. Men så lenge politikerne stemmer i tråd med programmet og det etiske regelverket, så er bruddstykker om støtte til Trump her og til JD Vance der, spesielt. Men det er ikke grunn til disiplinær reaksjon.

– Nå har hun trukket seg etter press fra partiet sentralt. Hva tenker du nå?

Mener at han selv har sovet på vakta

– Kvifor vil regjeringa ha ei aldersgrense på sosiale medium?

– Det er det fleire grunnar til. Me ser at sosiale medium er ei utfordring for born og unge på fleire ulike område. Det kan truge konsentrasjonen, gå utover læring og eksponere dei for innhald som er skadeleg. Det er også slik at digitale plattformer og sosiale medium kan verte nytta til å utføre kriminalitet eller til å rekruttere unge til kriminelle nettverk. Born skal ha det trygt på nett – det er eit mål for regjeringa. Effektiv aldersverifisering gjer at born vert beskytta. Dette handlar om vilje og ikkje evne frå teknologiselskapa si side. Difor er det naudsynt med eit lovverk som sikrar ei faktisk aldersgrense i praksis.

– Regjeringa gjekk fyrst ut og varsla at de skulle innføre ei aldersgrense på sosiale medium, og at aldersgrensa skulle verte handheva av norske styresmakter. Kvifor gjekk de vekk frå det?

– Me innfører ei aldersgrense på sosiale medium, så det har me ikkje gått vekk frå. Det er viktig for regjeringa å gjere akkurat det. Sjølve handhevinga av aldersgrensa vil skje gjennom det som heiter Digital Services Act eller DSA. Det er EU-kommisjonen som skal handheve det overfor dei store plattformane, og det vil skje når DSA er implementert i norsk lov. Me sit for tida og forhandlar saman med Liechtenstein og Island med EU, og når det er på plass vil me ha ei aldersgrense som også vert handheva. Regjeringa vil ha ei europeisk 15-årsgrense for sosiale medium, med klåre krav til plattformene og konsekvensar når de sviktar.

– Kvifor kan ikkje Noreg berre innføre sin eigen aldersgrense og handheve henne, slik som mellom anna Australia har gjort?

– Me innfører ei aldersgrense, men som medlem av EØS har me forpliktingar som gjer at me må gjere dette i rett rekkefølgje. Det er detaljar som handlar om suverenitet, privatliv og ytringsfridom som er viktige å få på plass. Det jobbar me med no, og eg håpar at me skal få implementert DSA så fort som mogleg. Med ei lovfesta aldersgrense vil plattformene måtte ta i bruk teknologiske løysingar som faktisk fungerer.

– Kor tid kan vi ha ei norsk aldersgrense som vert handheva, då?

– Det er krevjande å gje eit tidspunkt, for me sit som sagt og forhandlar saman med Lichenstein og Island med EU no. Regjeringa har gjeve klar beskjed og eit tydeleg signal om at me ynskjer å få dette på plass så raskt som mogleg. Det er viktig for meg, og det er viktig for regjeringa.

– Storbritannia jobbar også med ei lov med aldersgrense for sosiale medium, og dei har ein ambisjon om å handheve henne sjølv. Er det heilt umogleg for Noreg å få til noko liknande?

For dei store tekselskapa kan det vere tale om milliardsummar i bøter.

Medan me ventar på tekselskapa

Jo Røed Skårderud (tekst)

Tom Henning Bratlie (foto)

– På forsida av Dagbladet forrige lørdag advarte en anonym saksbehandler i Nav om at det «ville blitt opptøyer» hvis folk visste hvor mye penger dere i Nav deler ut til sosialhjelpsmottakere for å gjøre ingenting. Den ansatte sier «systemet er ute av kontroll». Er dere i Nav-ledelsen enig?

– Nei, vi kjenner oss ikke igjen i at systemet er ute av kontroll. Tvert imot opplever både vi og mange andre at det er sterk og tydelig kontroll fra Navs side i veldig mange saker og situasjoner. Arbeid og aktivitet er et helt sentralt mål med oppfølgingen, slik at vi hele tida kan bidra til at flere kan forsørge seg selv.

– Bakteppet for Dagbladets intervju er den mye omtalte saken i Fredrikstad hvor Høyre-ordføreren oppdaget at en 7-barnsmor og enkelte andre sosialhjelpsmottakere med mange barn, fikk like mye eller mer i sosialhjelp enn de realistisk ville fått ved å jobbe. Den anonym Nav-ansatte sier det er et utbredt problem at det «ikke lønner seg å jobbe». Hvor stor andel av sosialhjelpsmottakere gjelder det?

– Det er viktig å forstå at økonomisk sosialhjelp er en midlertidig ytelse for mennesker som ikke kan sørge for livsoppholdet sitt på andre måter. Det er et sterkt prinsipp, fokus og en målsetting at det skal lønne seg å jobbe for alle som er i stand til det. Og kan du jobbe, så skal du ikke kunne velge om du vil leve av jobb eller av stønad. Vi har altså ikke grunnlag i Arbeids- og velferdsdirektoratet for å si at det generelt ikke lønner seg å jobbe for mottakere av sosialhjelp.

– Men Nav deler angivelig ut så store summer at «det hadde blitt opptøyer» hvis folk visste om det?


– Det er en sterk formulering, som jeg ikke synes tegner et riktig bilde av situasjonen. Økonomisk sosialhjelp er ikke lukrativt. De aller fleste opplever det som en svært stram livssituasjon. Så er det viktig å forstå at sosialhjelp er noe helt annet enn uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller pensjon. Det er ikke noe du kan søke på og få innvilget over tid, med faste summer. Sosialhjelp er en midlertidig ytelse, som utmåles basert på folks konkrete situasjon, og som typisk gis for noen uker eller få måneder av gangen. De som får økonomisk sosialhjelp, har som oftest ikke rett til andre faste livsoppholdsytelser, eller må ha supplerende sosialhjelp dersom for eksempel uføretrygda innimellom ikke strekker til.

– Jeg har oppfatta det som at det er ganske mange i befolkningen som lever av sosialhjelp?

– 165 800 personer mottok sosialhjelp en eller annen gang i løpet av 2025. Så ser vi at økningen i antallet som mottar sosialhjelp nå har flatet ut, og tegn på at det er i ferd med å gå litt ned. Og sosialhjelp er altså ikke noe du får som en fast ordning. I snitt mottar sosialhjelpsmottakere støtte i 6 måneder, og mange av dem får det som supplerende sosialhjelp, som kommer i tillegg til arbeidsinntekt eller andre Nav-ytelser de kvalifiserer til. Hvor mye den enkelte får, avhenger blant annet av inntekten din, helt konkrete kostnader til husleie, strøm, husholdning og andre nødvendige utgifter, og ikke minst familiesituasjonen. Hvert enkelt barns behov skal alltid vurderes, og det skal dokumenteres at hvert barns situasjon er vurdert og hensyntatt.

– Har folk nok kunnskap om hvordan Nav-systemet fungerer?

– Det er et kjærkomment spørsmål, for vi i Nav er ivrige etter å bidra med kunnskap om hvordan velferdsordningene fungerer. Særlig når det gjelder økonomisk sosialhjelp. Sosialhjelp er samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett. Det skal først og fremst sikre at folk som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold, og som ikke har rett til andre faste livsoppholdsytelser, får hjelp til helt nødvendige utgifter. Ordningen styres av kommunene gjennom Nav-kontorene. Søknader behandles etter regelverket i sosialtjenesteloven, og på bakgrunn av konkrete, individuelle vurderinger. Det er viktig for meg å si at vårt inntrykk er at denne ordningen generelt fungerer i tråd med intensjonen.

Sosialhjelp er samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett.

Innenriks

Aktuelt

Kong Harald V var en folkekjær konge, også blant republikanere. Vi spurte folk på venstresida:1. Hvordan vil du huske kongen?2. Hvorfor har kongen vært så populær blant republikanere og venstreradikale?

Ei fersk EU-måling syner at dei under 30 år er den einaste gruppa der flest vil ha norsk EU-medlemskap.

Grunnplansnettverket Pensjon for alle er ikke imponert over LOledelsens pensjonsforslag. De mener unge kan få en dårligere ordning.

Lar sårbare barn bli boende

LO-toppene vil endre AFP-ordningen, som sikrer solid tilleggspensjon for mange arbeidere. Men først må de overbevise egne medlemmer, og så NHO.

Danskene vraker førstemann til mølla-prinsippet og tar politisk kontroll over hvem som får tilgang til strømnettet. Se og lær, sier Rødt til regjeringen.

Når Norge skal lede Det Internasjonale polaråret, må kinesiske og russiske forskere få delta, sier prorektor Jørgen Berge ved Norges arktiske universitetet.

Systemet fanger ikke opp halliker i barnevernet

16 private barnevernsselskap på Østlandet har koplinger til kriminelle miljøer.

Mens oljebransjen varslar ny leiteoffansiv, fryktar Naturvernforbundet oljeboring nokre kilometer unna Jæren i Rogaland.

I dag starter det avgjørende slaget om tre oljefelt i Nordsjøen. To av dem er i drift.

Sylvi, strøm og sionisme på Sørlandet

Mot veggen

Høyres ordførerkandidat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppeleder Mats Ramo selvkritikk.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) seier at regjeringa skal innføre aldersgrense på sosiale medium, men kan ikkje svare på kor tid ho vil tre i kraft.

Velferdsdirektør Nina Tangnæs Grønvold i Nav avviser at sosialhjelpssystemet er ute av kontroll.

Kong Harald V var en folkekjær konge, også blant re­pub­li­ka­nere. Vi spurte folk på venstre­sida:1. Hvordan vil du huske kongen?2. Hvorfor har kongen vært så populær blant repub­li­ka­nere og venstre­ra­di­kale?

Ei fersk EU-måling syner at dei under 30 år er den einaste gruppa der flest vil ha norsk EU-medlemskap.

Grunn­plan­s­nett­verket Pensjon for alle er ikke imponert over LO­­­ledelsens pensjons­for­slag. De mener unge kan få en dårligere ordning.

Lar sårbare barn bli boende

LO-toppene vil endre AFP-ordningen, som sikrer solid tilleggs­pensjon for mange arbeidere. Men først må de overbevise egne medlemmer, og så NHO.

Danskene vraker førstemann til mølla-prinsippet og tar politisk kontroll over hvem som får tilgang til strøm­net­tet. Se og lær, sier Rødt til regje­ringen.

Når Norge skal lede Det Inter­na­sjo­nale polaråret, må kinesiske og russiske forskere få delta, sier prorektor Jørgen Berge ved Norges arktiske univer­si­tetet.

Systemet fanger ikke opp halliker i barne­ver­net

16 private barne­verns­selskap på Østlandet har koplinger til kriminelle miljøer.

Mens olje­bran­sjen varslar ny leite­of­fansiv, fryktar Natur­vern­for­bundet oljeboring nokre kilometer unna Jæren i Rogaland.

I dag starter det avgjørende slaget om tre oljefelt i Nordsjøen. To av dem er i drift.

Sylvi, strøm og sionisme på Sørlandet

Høyres ordfø­rer­kan­didat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppe­le­der Mats Ramo selv­kri­tikk.

Digi­ta­li­se­rings­mi­nister Karianne Tung (Ap) seier at regjeringa skal innføre alders­grense på sosiale medium, men kan ikkje svare på kor tid ho vil tre i kraft.

Velferds­di­rektør Nina Tangnæs Grønvold i Nav avviser at sosial­hjelps­sys­temet er ute av kontroll.

Kong Harald V var en folkekjær konge, også blant republikanere. Vi spurte folk på venstresida:1. Hvordan vil du huske kongen?2. Hvorfor har kongen vært så populær blant republikanere og venstreradikale?

Grunnplansnettverket Pensjon for alle er ikke imponert over LOledelsens pensjonsforslag. De mener unge kan få en dårligere ordning.

LO-toppene vil endre AFP-ordningen, som sikrer solid tilleggspensjon for mange arbeidere. Men først må de overbevise egne medlemmer, og så NHO.

Danskene vraker førstemann til mølla-prinsippet og tar politisk kontroll over hvem som får tilgang til strømnettet. Se og lær, sier Rødt til regjeringen.

Når Norge skal lede Det Internasjonale polaråret, må kinesiske og russiske forskere få delta, sier prorektor Jørgen Berge ved Norges arktiske universitetet.

Systemet fanger ikke opp halliker i barnevernet

16 private barnevernsselskap på Østlandet har koplinger til kriminelle miljøer.

Mens oljebransjen varslar ny leiteoffansiv, fryktar Naturvernforbundet oljeboring nokre kilometer unna Jæren i Rogaland.

Høyres ordførerkandidat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppeleder Mats Ramo selvkritikk.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) seier at regjeringa skal innføre aldersgrense på sosiale medium, men kan ikkje svare på kor tid ho vil tre i kraft.

Velferdsdirektør Nina Tangnæs Grønvold i Nav avviser at sosialhjelpssystemet er ute av kontroll.