Håvard Yttredal

#fff

Den høye renta rammer en byggebransje i knestående.

Til tross for at Norges Bank seinest i januar signaliserte et rentekutt i mars, kunngjorde banken i går at styringsrenta holdes uendret på 4,5 prosent. Der har den ligget i over et år, etter 14 rentehevinger siden pandemien.

Særlig byggebransjen har lidd under en kombinasjon av høye renter og økte byggekostnader.

– Dette var en svært tung beskjed å få fra Norges Bank. Det glimtet vi har sett av optimisme i nyboligmarkedet nå i vinter, kan forsvinne som dugg for sola, sier Nina Solli, leder i NHO Byggenæringen.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa på en pressekonferanse i går at økonomien ikke har utviklet seg slik sentralbanken ventet og at de derfor utsetter det forventede rentekuttet.

– De siste månedene har vi fått informasjon som tyder på at prisveksten kan bli klart høyere framover enn vi tidligere har anslått, sa hun.

Prisveksten i februar landet på 3,6 prosent sammenliknet med året før, mer enn det forventede 2,6 prosent.

Sentralbanken peker på at lønnsveksten i 2024 endte på 5,6 prosent, som var høyere enn de ventet, og at prisveksten, særlig på mat, har vært høyere enn anslått. Samtidig melder alle næringer, utenom bygg og anlegg, at de venter økende aktivitet fram mot sommeren.

Nå varsler sentralbanken to rentekutt i år, med en liten sjanse for at det første kommer før sommeren og større sannsynlighet for at det kommer i september. Samtidig understreker Norges Bank at det er usikkert.

Renta rammer byggebransjen

Pål Hellesnes

Anne Kari Hinna

Anniken C. Mohr

Pernille Ekornrud Grøndal

De siste årene har dyrtida svidd for mange med lav lønn. Et viktig mål for LO i årets lønnsoppgjør er derfor nettopp å gi et ekstra løft til de som henger etter lønnsmessig. Det mener den trønderske bakeren Erlend Rekkebo trengs.

– Det er trangt for alle nå, også for meg, som har familie. Vi merker det, sier han.

Rekkebo er tillitsvalgt for de ansatte ved Kløverbakeriet AS, som ligger på Flatåsen i Trondheim. De rundt 30 ansatte, som har tariffavtale gjennom LO-forbundet NNN, produserer pallevis med bakervarer for Christian Lykkes Bunnpris-konsern daglig og leverer til hele landet.

Det ble brudd i forhandlingene mellom LO og NHO, og nå er oppgjøret i mekling. Det bruddet gir Rekkebo tommel opp til.

– Jeg tenker at det er positivt at LO i de seinere årene er såpass harde. Vi merker det og setter pris på det, sier han.

De med lav lønn har blitt prioritert i mange lønnsoppgjør, og bakerne er en av gruppene som har blitt prioritert. Like fullt har det blitt flere lavtlønte over tid. Det regjeringsoppnevnte lavlønnsutvalget konkluderte i sin rapport i 2024 med at andelen som tjener mindre enn to tredeler av medianlønn, har økt fra rundt 2 prosent i 1997 til over sju prosent i 2023.

En viktig grunn til det er at lønnsforskjellene i samfunnet har økt, så de som tjener godt, løper fra de lavtlønte. I tariffpolitikken LO vedtok foran årets lønnsoppgjør, slår de fast at det å holde lønnsforskjellene nede gjennom å løfte de med lave lønninger er viktig, ikke bare for de det gjelder, men også for å sikre produktiviteten i samfunnet.

«Det betyr høye generelle tillegg, heving av tariffavtalens minstelønnssatser og egne lavlønnstillegg», skriver de.

Baker ber LO heve lønna

– Det er på høg tid at dei overlevande og etterlatne etter Alexander L. Kielland-ulykka får erstatning, seier Mímir Kristjánsson (R).

I dag, 45 år etter ulykka, offentleggjer Raudt, SV, MDG og KrF eit representantforslag og ber Stortinget vedta ei erstatningsordning for dei som vart råka av ulykka.

Framlegget skal leggjast fram for Stortinget førstkommande tysdag. Kristjánsson veit ikkje enno om framlegget får fleirtal i Stortinget. Håpefull er han likevel:

– Eg trur at mange parti kjem til å falle ned på rett side av gjerdet, seier Raudt-politikaren.

, utarbeidd på oppdrag frå Universitetet i Stavanger og Kielland-nettverket og leia av Eva Joly.

Rapporten la fram opplysningar om den fatale plattformulukka i 1980 og granskinga i etterkant. Den avslørte alvorlege feil, både i etterforskinga av saka og oppfølging av offera.

– Rettsstaten vart tilsidesett for «the greater good» – Noregs rykte som oljenasjon og ønsket om å halda aktiviteten oppe. Styresmaktene ofra arbeidarane og dei etterlatne, sa Joly til Klassekampen den gongen.

Kielland-­offera var jo også olje­pionerar.

Håper på erstatning for Kielland-offera

#000

Noreg bør trekkje statsstøtta til russisk-ortodokse kyrkjer, meiner ukrainsk prest.

– Eg meiner norske styresmakter bør trekkje statsstøtta til russisk-ortodokse kyrkjelydar i Noreg, slik dei svenske styresmaktene har gjort i Sverige.

Det seier ukrainske Dmytro Ostanin, dagleg leiar i den russiskortodokse Kristi Åpenbaringsmenighet på Søreidgrend utanfor Bergen.

Han meiner den russisk-ortodokse kyrkja i Noreg har for tette band til patriarken i Moskva, Kirill, som er ein viktig støttespelar for Vladimir Putin. Kirill har blant anna omtalt krigen mot Ukraina som «heilag».

I fjor vår uttalte den svenske tryggleikstenesta Säpo at den russiske staten bruker den russisk-ordokse kyrkja i Sverige om ei plattform for å drive etterretning og annan tryggleikstruande verksemd. Som ein følgje av det trakk svenske styresmakter statsstøtta til kyrkjelyden.

Som døme på nære band mellom norske kyrkjelydar og Moskva peiker Ostanin på at Moskvapatriarkatet må godkjenne alle økonomiske disposisjonar over 50.000 kroner.

– Når Sverige har kutta statsstøtta på grunn av tryggleikstrugande verksemd, meiner eg Noreg bør gjere det same.

Sjølv går Ostanin inn for at kyrkjelyden i Bergen skal kutte banda til patriark Kirill og Moskva. Kyrkjelyden skal stemme over saka på ei generalforsamling 6. april.

Tidlegare i mars skreiv Klassekampen om at Hellige Olga Menighet i Oslo har kjøpt eigedommar i både 

. Ostanin meiner at Oslo-kyrkjelyden har nær kontakt med kyrkja i Moskva:

Det er tette band ­mellom Moskva­patriarkatet og FSB.

Ber Noreg trekkje støtta

Det er mørkt bak glasa på Café Opera i Bergen, eit steinkast frå Den nasjonale scene (DNS). Utanfor går føre seg kampen for ein tariffavtale.

Kafeen med to etasjar har vore ein scene og møteplass i Bergen i førti år. To gongar tidlegare har dei tilsette forsøkt å få tariffavtale. Før helga førte ikkje mekling fram, og for fyrste gong gjekk dei tilsette ut i streik.

Tysdag møtte opp mot 200 tillitsvalde frå Fagforbundet opp i streikevestar og song si støtte til dei streikande: «Syng kamerater, og la meg få høre, at dere står saman med meg».

Brage Arctander Dingsøyr og Zacharias Pegrum-Haram seier støtta er god å få.

– Me er veldig glade i Café Opera, og ønsker å komma tilbake, men då med anstendige lønns- og arbeidsforhold, seier Dingsøyr, som er hovudkontakt for dei streikande.

Han fortel at folk som har vore stamkundar i førti år har komme forbi.

– Dei er overraska over at me ikkje har ordna forhold, seier Dingsøyr, som har jobba på Café Opera sidan i fjor august. At ein anna arbeidsgivar i Bergens uteliv kom bort med støtte, sette dei særleg pris på.

Djevat Hisenaj er leiar for Fellesforbundets avdeling for hotell- og restaurantarbeidarar i Bergen. Han avviser at ein tariffavtale på Café Opera ville tatt knekken på bedrifta.

Dei som jobbar der, jobbar hardt, og dei skal ha betalt skikkeleg.

Får ikkje skikkeleg nattillegg eller AFP

Bjørn S. Kristiansen

USAs oppgjør med vestlige allierte har skapt usikkerhet i Europa om det transatlantiske samarbeidet og Nato-alliansen. Europeiske land har varslet massiv oppbygging av egen forsvarsevne.

Samtidig kan en ny EU-kamp være på trappene i Norge. Høyres landsmøte vedtok i helga å jobbe aktivt for norsk EU-medlemskap – med norsk sikkerhet som begrunnelse.

Professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) er tydelig på at EU-medlemskap ikke kan framstilles som et alternativ til sikkerhetsgarantien Norge har gjennom Nato.

– Det er ikke et argument for norsk EU-medlemskap at amerikanerne sår tvil om alliansen mellom USA og Europa. Selv om USA skulle trekke seg ut av Nato, så er det fortsatt Nato, ikke EU, som er ramma for hvordan man best kan organisere seg og samarbeide. Da gjelder det at Europa holder på Nato som en militær organisasjon, sier han.

Meningsmålinger viser at flertallet i Norge fortsatt er mot EU-medlemskap, men ja-sida er i vekst.

«Om vi ikke begynner å diskutere EU-medlemskap, forsømmer vi Norges sikkerhet», skrev direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann, i Aftenposten i februar. Han mener EU er den eneste løsningen når Norge ikke lenger kan stole på at USA kommer oss til unnsetning i en krisesituasjon.

– Det er nå forsøk på å framstille det som at å melde seg inn i EU er en lettvint løsning på de problemene vi står i. Men et EU-medlemskap kan ikke erstatte sikkerhetsgarantien fra USA og Nato, sier Tunsjø, som mener en slik framstilling er misvisende.

Folk må ikke tro at EU løser noe som helst om vi skulle havne i en krig med Russland.

Avviser EU-forsvar av Norge

El og IT Forbundet fremmer Markus Hansen som kandidat til LO-ledelsen når deres representant Terje Olsson nå går av etter tolv år.

Hansen har markert seg som en radikal og aktivistisk tillitsmann. Han er leder av Heismontørenes fagforening og var faglig leder av Rødt fra 2017 til 2023.

Til Klassekampen sier Hansen at blir han valgt, vil hjertesaken være å ivareta de tillitsvalgte.

– Tillitsvalgte er den viktigste medlemsfordelen i LO. Vi må bygge opp organisasjonen så vi står bedre rustet til å takle det økende presset på de tillitsvalgte, sier han.

– Er det hardere å være tillitsvalgt nå?

– Definitivt. Det gjelder også i heisbransjen. Arbeidsgiverne har blitt hardere. Det er ikke lenge siden en av våre tillitsvalgte ble forsøkt sparket på dagen. Det er mange som opplever trakassering og psykisk press.

Heismontørenes fagforening har i en årrekke vært blant de mer kampvillige delene av norsk fagbevegelse. Det er en holdning Hansen ser for seg å ta med seg inn i et eventuelt LO-ledelsesverv.

– Vi må være hardere i klypa i LO, sier han.

Vi må bli bedre på å takle det økende presset på de tillitsvalgte.

Heises opp som rød LO-kandidat

Ole Magnus Rapp

USAs president Donald Trumps kutt i støtte til forskning rammer også norsk klimaforskning. Lange måle­serier er blant klimaforskernes viktigste verktøy, og Norge og USA samarbeider tett. Fra før er kontakten mellom norske og russiske polarforskere brutt.

Nå frykter de norske forskningsmiljøene alvorlige konsekvenser når også USA uteblir fra forskningssamarbeidet.

– USA er det landet våre forskere samarbeider og publiserer mest sammen med. Det som skjer nå, er trist, og vi frykter konsekvenser, sier direktør Camilla Brekke ved Norsk Polarinstitutt til Klassekampen.

Målt i publiseringer er USA verdens største nasjon innen polarforskning.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) mener oljeindustrien, med Equinor i spissen, må delta tungt i å finansiere klimaforskning i årene som kommer.

– Jo mer, jo bedre, sier Haltbrekken når Klassekampen spør om summer.

Han sier det nå er enda viktigere at norske forskere henter fram data verden trenger fra Arktis. Siden oljeindustrien ikke ønsker å delta i det grønne skiftet, mener Haltbrekken de må bli pålagt å støtte viktig klimaforskning.

– Forskningsinstitusjonene skal selv bestemme hva pengene går til. Oljeindustrien skal kun finansiere, ikke øremerke, presiserer han.

Det som skjer nå, er trist, og vi frykter konsekvenser.

SV ber oljeindustrien punge ut for forskning

Åse Brandvold

Line Ørnes Søndergaard

Tolk advarer mot slektsbånd: – Må passe seg for å få favoritter

I rettssalen, avhørsrommet og når asylsøkere skal intervjues, er tolk ofte helt nødvendig. Men hvordan vet de som bestiller tolk at den som skal utføre oppdraget er nøyaktig, upartisk og profesjonell?

Nå vil Justisdepartementet ta større grep over tolketjenestene i sektoren. I dag er det ulik praksis for hvordan tolker bestilles og godtgjøres.

I 2024 ba de en arbeidsgruppe, ledet av Utlendingsdirektoratet (UDI), om å utrede felles tiltak på tolkefeltet. 31. januar fikk justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) rapporten. Den viser at dagens praksis ikke er bra nok både når det gjelder effektivitet, kvalitetssikring av tolketjenestene og håndtering av avvik.

Rapporten nevner blant annet utfordringer med tolker som eksempelvis har hatt en dobbeltrolle i straffesaker. I tillegg til spørsmål knytta til habilitet, er også mange usikre på om tolken som dukker opp for et oppdrag har gyldig politiattest.

For å heve kvaliteten og styrke effektiviteten i tjenestene foreslår arbeidsgruppa et felles tolkebestillingssystem for hele justissektoren. Rapporten har utredet sju ulike måter det kan gjøres på.

– Det er veldig bra dersom tolkebestilling og betaling overføres til en egen instans, sier Latifa Enayati til Klassekampen.

Hun har jobbet som tolk siden 2003. I 2017 og 2020 varslet hun Justisdepartementet om ukultur i tolkebransjen. I 2022 leverte hun en bacheloroppgave i internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold (HiØ) der hun tematiserte kameraderi i tolkebransjen og konsekvenser for rettssikkerheten.

– I dag får mange tolker oppdrag ikke først og fremst på grunn av kvalifikasjoner, men på grunn av vennskap og slektsbånd, sier hun til Klassekampen.

Tolk advarer mot ­slektsbånd

Det var ei betydeleg kraftutveksling med andre land i 2024. Totalt blei det sendt 32 TWh ut av landet. Det er rekord. Samstundes var kraftimporten på 14 TWh, ifølge Statnetts årsrapport, som blei publisert før helga.

Det er ei auke i krafteksport frå 2023 frå 30 TWh, og aldri tidlegare har det blitt eksportert så mykje kraft som i fjor. I 2022 var eksporten på 25,7 TWh.

Til samanlikning har Oslo eit årleg energiforbruk på 14 TWh. Størst kraftutveksling er det mellom Norge og Sverige.

Samla sett gjekk kraftproduksjonen opp i fjor med 3 TWh til 157 TWh.

Kraftutvekslinga gir store summar i kassa til Statnett, som eig kraftkablane, gjennom såkalla flaskehalsinntekter. Dette er inntekter som kan variera stort, avhengig av kraftprisen i dei områda som krafta blir utveksla mellom.

Statnett får flaskehalsinntekter både frå kraftutveksling mellom ulike kraftområde i Norge, og for kraftutveksling med andre land. Totalt var flaskehalsinntektene til Statnett i fjor på over 11 milliardar kroner, mot 9,9 milliardar kroner i 2023.

Flaskehalsinntektene frå utanlandskablane auka med 30 prosent i 2024, ifølge Statnett.

781 millionar kroner frå flaskehalsinntektene blei betalt ut i kompensasjon til underliggande nett.

Sende rekordmykje kraft ut av landet

Frida Holsten Gullestad

Liza Reisel er forsker og sosiolog, og hun er mor. Dattera går på Nordpolen barne- og ungdomsskole i Oslo, som er en av skolene som Utdanningsetaten fredag foreslo å legge ned. Tirsdag var det folkemøte på skolen.

– Det oppleves helt absurd for oss som bor der, at man i det hele tatt kan foreslå å legge ned en så velfungerende skole i et område med så mange barn, sier Reisel.

Hun tror en eventuell nedleggelse kan bli dyr, ved at fellesskapene rundt skolen brytes opp. Det kan igjen gi risiko for frafall, skolevegring og økt ungdomskriminalitet, ifølge forskeren.

– Alle disse tingene har store kostnader. Det aller viktigste forebyggende tiltaket er å ha et godt nærmiljø og en skole som er inkluderende, sier Reisel.

Hun skildrer skolen som et sentrum i nabolaget. På Sandaker og Torshov er det ifølge Reisel en god blanding av ressurssterke familier og familier med behov for kommunalbolig. På skolen finner de sammen. Reisel har barn i både korps og kor.

Annenhver uke er det klubb, og foreldre og barn kjenner hverandre på tvers. Hun frykter at mye godt og forebyggende arbeid blant de 600 elevene vil kastes ut med badevannet, for å spare noen kroner. Det blir lengre og farligere skolevei, og 600 elever skal fordeles inn på naboskoler, hvor alle får det trangere.

– Her risikerer de å spare seg til fant, sier hun.

Estimater fra Utdanningsetaten viser at det kan bli nesten 3000 færre elever i grunnskolen i Oslo fram til 2028. På barneskolen er det varslet en årlig nedgang, før det begynner å stige i 2032. Reisel er skeptisk til bruken av prognosene opp imot enkeltskoler:

Redd skoledød kan gi mer teori

«Det er ingen konflikt mellom Gen-Z og Forsvaret. Soldatene har et godt verdigrunnlag med tilsvarende holdninger, betydelige akademiske ferdigheter og en vilje til å bidra i forsvaret av Norge», skriver Johanne Haarklou Jensen som er hovedtillitsvalgt for Hæren.

Hun representerer drøyt 5000 soldater som er inne til førstegangstjeneste, og har jevnlig kontakt med soldater over hele landet.

Forsvaret ønsker robuste og utholdende soldater

. Militæret har bruk for alle egenskaper dagens unge besitter, men mener at bakgrunn fra helsestudio og kroppsfiksering ikke er den viktigste soldategenskapen.

Jensen vil ikke la seg intervjue av Klassekampen og svarer kun på skriftlige spørsmål. Hun reagerer sterkt på at Klassekampen i et spørsmål bruker «ubrukelig» om enkelte soldater.

«En slik benevnelse er det ingen dekning for. Dagens førstegangstjenestegjørende soldater er svært dyktige», skriver hun.

«For å løse vårt oppdrag, ønsker Forsvaret naturligvis alltid å forbedre de soldatene vi har. Oppmerksomhet og fokus på fysiske krav er viktig. En allsidig trent soldat vil kunne mestre en soldathverdag på en god måte», skriver Jensen.

Hun påpeker at alle som jobber i Forsvaret, enten som ansatte eller på førstegangstjeneste, arbeider mot det samme oppdraget.

«Vi er en organisasjon med flere tusen mennesker, hvor alle har sine egenskaper. Alle disse egenskapene, kunnskapen og erfaringene bunner til det mangfoldet vi er, slik at vi på best mulig måte kan løse oppdraget vi er satt til å håndtere», skriver hun og legger til «Forsvaret utnytter egenskapene til våre førstegangstjenestegjørende soldater på en utmerket måte».

Oppmerksomhet og fokus på fysiske krav er viktig.

Sommerkropp-­kritikk avvises

Aktuelt

Tom Henninng Bratlie

Anna Molberg (H) vil slanke staten, men avviser at Elon Musk er inspirasjonen. 

– Du hadde et utspill i Finansavisen på tirsdag, og avisa fant det naturlig å sammenlikne forslaget ditt med Elon Musks Doge-kommisjon som nå sparker offentlig ansatte. Har Norge noe å lære av Musk?

– Jeg skjønner at utspillet har fått veldig mye oppmerksomhet. Svaret er nei, jeg synes ikke Musks framferd er verdt å hente inspirasjon fra. Innledningsvis virket kanskje konseptet forlokkende, men konsekvensene er jo helt spinnville. Uansett er ikke forslaget mitt inspirert av Musk. At offentlig sektor må under lupen, har Høyre ment lenge.

– Du ønsker deg en kommisjon som skal gå gjennom offentlig sektor og se hvor det kan kuttes. Hvorfor trenger vi det?

– Det er fordi offentlig sektor eser ut i alle retninger. Vi trenger penger på statsbudsjettet til å prioritere de viktige tingene framover. Vi skal ha en velferdsstat, men kostnadene øker. Vi ser for eksempel at utgifter til helserelaterte ytelser økte med 21 milliarder bare på ett år, og minimum samme sum vi skal bruke til forsvar på ett år. Da er vi er nødt til å redusere byråkratiet og effektivisere administrasjonen. Politikere hadde nytt godt av en faglig sterk kommisjon som skal gi råd om hvordan kuttene skal gjennomføres.

– Justert for lønnsvekst er vel økningen 11 milliarder. Hvorfor bruker du et tall som overdriver kostnadsøkningen?

– Det er klart at lønnsveksten er en del av det. Uansett er økningen i utgifter enorm. Det sier Nav-sjefen selv, og det kommer til å øke framover. Dette er ikke kontroversielt å hevde. Poenget er at dette er en stigende kurve som vi vil til livs.

– Du sier at «offentlig sektor bare eser ut». Produksjonen i offentlig sektor har ligget stabilt på om lag 25 prosent av fastlands-BNP i flere år. Det samme gjelder andelen ansatte. Hvordan eser da offentlig sektor ut?

– Det går på regler som vi har vedtatt i Stortinget over flere tiår, som isolert sett er gitt med gode intensjoner, men som pålegger kommuner og næringsliv og andre som opererer i samfunnet, en god del ekstra jobb. Det dreier seg om økte rapporteringskrav som bærer med seg en del kostnader, og dertil mange etater som er pålagt å føre tilsyn med overholdelsen av dem.

– Men det er vel krav om å følge opp, måle og kontrollere etterlevingen av regelverk som eventuelt skaper byråkrati. De blåblå regjeringene har vært ivrige forsvarere av New Public Management (NPM). Innrømmer du at det har vært mislykket å styre etter de prinsippene?

Skattelettelser er viktige, både for enkeltpersoner og bedrifter.

Sløseriombudskvinnen

Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlie

Mange i SV er ja-folk, dei berre seier det ikkje høgt, hevdar Fredrick Mortvedt.

– Du og den vesle klubben din «Europavennlige sosialister» prøver å gjere SV til eit ja-parti. Er ikkje det eit dødfødt prosjekt?

– Partiet har eit bastant nei-standpunkt, men det er mange folk i SV som er for EU. Og sidan det er så vanleg å ha eit ja-standpunkt i SV, så tenkte vi at det kunne vere kult å skape ein stad der det er rom for å diskutere det og vere samla om det.

– Når Klassekampen har forsøkt å spore opp opne ja-folk i SV, har det vore vanskeleg. Du seier at det faktisk finst mange slike som berre lèt som at dei er nei-folk, altså?

– Det er nok det å vere open som gjer det vanskeleg. Ein god del av mine vener i SV er ja-folk. Det er nok eit ganske sterkt tabu å vere ja til EU. Det er mange i SV som har kome til meg og sagt at det er modig og uredd av meg å argumentere så mykje for EU. Eg opplever det ikkje som noko risiko.

– Det kan hende du risikerer å ikkje få noko skikkeleg karriere i SV.

– Eg er i midten av trettiåra og har framleis ikkje fått noko tungt verv, så det kan hende at det aldri hadde skjedd uansett. Kanskje blir aldri SV eit ja-parti, men eg ønskjer å engasjere meg i SV på mitt grunnlag. Eg føler meg stundom litt kontinental og har lyst til å vere med på det store fellesprosjektet som EU er.

I små nasjonalstatar så er vi eit lett bytte. Både for stormakter og den globale kapitalismen. Noreg er eit lite land, og vi har lite påverknad på verda rundt oss. Mitt fremst argument er at du må ha ei samling som er stor nok til stå mot dei kreftene. Når EU set til dømes ein miljøstandard, så har det ein smitteeffekt i heile verda. Så stort er EU-marknaden. Det er ein type påverknad som eg tykkjer er oppløftande. EU har stor forhandlingsmakt. I handelsavtala mellom EU og Vietnam, så klarte EU å forhandle fram at Vietnam må anerkjenne arbeidarrettar og ein del sosiale rettar. EU brukar sin påverknad til å fremje det dei kallar «the european way of life». Slik påverknad har ikkje små nasjonalstatar.

– Men i vår vesle nasjonalstat har vi sakte, men sikkert bygd opp eit folkestyre som fungerer som eit finstemt maskineri. Noreg er eit av dei mest dynamiske og velfungerande demokratia i verda. Dei folkevalde responderer raskt på nye krav og stemningsskifte, og partisystemet svingar i takt med offentlegheita. Kvifor er det fornuftig å flytte makt frå dette velfungerande folkestyret til det svake og dysfunksjonelle demokratiet EU?

Kor tid var sist gong du åt ein norsk VM-ost?

Drøymer om Europa

Jonas Henmo

Inna Sovsun er rivalen til Zelenskyj. Men å utlyse valg nå er ingen god idé, mener hun. 

– Donald Trump og JD Vance fikk hele verden til å måpe da de skjelte ut Volodymyr Zelenskyj foran kamera forrige uke. Hvordan reagerte du da du så det?

– Med sjokk. Jeg klarte ikke se helt til slutten. Etter å ha vært i denne krigen i mer enn tre år – elleve hvis du teller hele perioden – er det vanskelig på et emosjonelt nivå for alle oss ukrainere å høre Vance si at vi «ikke ønsker fred». Den samme dagen hadde jeg fått vite at en venn hadde mistet sønnen sin på frontlinja. Den andre sønnen mistet han i juni 2022. Hvordan kan Vance si at vi ikke vil ha fred? Ingen vil ha fred mer enn oss. Men vi må forsikre oss om at dette ikke kan skje igjen. Alt som har skjedd etter møtet, peker mot at dette var planlagt fra Trumps side. Han skal stoppe krigen ved å frarøve oss muligheten til å forsvare oss.

– USA har nå stanset all militærhjelp til Ukraina. Onsdag sa CIA-direktøren at all amerikansk etterretningsdeling til Ukraina også er stanset. Hvordan blir forholdet mellom Ukraina og USA framover?

– Dette får akutte konsekvenser. Særlig etterretningen. Vi har våpen på lager og håper andre allierte kan hjelpe oss med å dekke inn mye av bortfallet. Men etterretningsdelen er kritisk. Kun amerikanerne har etterretningskapasiteter i den størrelsen. Uten amerikansk etterretning, kommer det til å bli mye vanskeligere – om ikke umulig – å treffe store, militære mål på russisk side. Det er også personlig for meg: Mannen min er på frontlinja, og dette øker risikoen for livet hans. Likevel prøver jeg å tenke strategisk. Vi vil ikke slå opp med USA. Skjer det, vinner Putin. Så selv om vi er fornærmet og sinte nå, så må vi fortsette å jobbe med forholdet til USA.

– Det er åpenbart at Trump er på jakt etter en form for avtale, og den ser ut til å bli langt fra perfekt, sett med ukrainske øyne. Hvordan bør Zelenskyj navigere dette? Er det avgjørende å finne en enighet med USA, eller skal han sette hardt mot hardt og risikere at USA trekker all støtte, uten noen avtale?

– Vel, nå har vi jo mistet all støtte fra USA. Forholdet er på et bunnpunkt. Zelenskyj sier at vi er klare for samtaler, men problemet er at det er veldig lite informasjon om hva slags avtale Trump ser for seg. Er det bare mineralavtalen? Den gir oss ingenting, den bare tar noe fra oss. Som enhver god avtalemaker vet, må det to sider til for få noe. Det Trump har gjort nå, er å ta bort det vi allerede hadde, altså militærstøtta, for så å si: Godta det dere ikke ville godta for en uke siden. Det er definitivt ikke sånn venner og allierte oppfører seg, men det er sånn virkeligheten er nå.

– Elon Musk og Trump har kjørt en kampanje mot Zelenskyj på sosiale medier, der de kritiserer ham for å være en upopulær diktator som «nekter å avholde valg». Er noen i Ukraina som ønsker at det skal utlyses presidentvalg nå?

– Nei, og det sier jeg som opposisjonspolitiker. Jeg er ikke i presidentens parti og er uenig med ham i mange saker. Men ingen i parlamentet sier at vi har en illegitim president, og ingen ønsker at vi skal utlyse valg nå. Det står rett fram i grunnloven vår: Du kan ikke ha valg under krigslov. Det har stått der siden lenge før Zelenskyj ble president, og det gir fullstendig mening.

Ingen ønsker at vi skal utlyse valg nå.

Aktuelt

Den høye renta rammer en byggebransje i knestående.

Baker Erlend Rekkebo og familien har merket dyrtida godt. Nå forventer han og andre lavtlønte at LO sikrer solide sentrale tillegg.

På dagen 45 år etter Kielland-ulykka går fleire parti inn for ei kompensasjonsordning for dei overlevande og etterlatne.

Ber Noreg trekkje støtta

Etter 40 år utan tariffavtale, har tilsette på Café Opera i Bergen gått ut i streik. Heile LO i Bergen er i ryggen.

EU-medlemskap kan aldri erstatte Nato, mener professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier.

Markus Hansen, tidligere faglig leder i Rødt, er kandidat til LO-ledelsen.

SV ber oljeindustrien punge ut for forskning

Tolk advarer mot slektsbånd: – Må passe seg for å få favoritter

Noreg eksporterte rekordmykje kraft i fjor. Det gav mange milliardar i kassa til Statnett.

Liza Reisel er redd for raserte lokalmiljø og mindre plass til praktisk undervisning når Utdanningsetaten vil legge ned skoler i Oslo.

Sommerkropp-kritikk avvises

Mot veggen

Anna Molberg (H) vil slanke staten, men avviser at Elon Musk er inspirasjonen.

Mange i SV er ja-folk, dei berre seier det ikkje høgt, hevdar Fredrick Mortvedt.

Inna Sovsun er rivalen til Zelenskyj. Men å utlyse valg nå er ingen god idé, mener hun.

Den høye renta rammer en bygge­bran­sje i knestående.

Baker Erlend Rekkebo og familien har merket dyrtida godt. Nå forventer han og andre lavtlønte at LO sikrer solide sentrale tillegg.

På dagen 45 år etter Kielland-ulykka går fleire parti inn for ei kompen­sa­sjons­ordning for dei overle­vande og etterlatne.

Ber Noreg trekkje støtta

Etter 40 år utan tariff­av­tale, har tilsette på Café Opera i Bergen gått ut i streik. Heile LO i Bergen er i ryggen.

EU-medlemskap kan aldri erstatte Nato, mener professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvars­stu­dier.

Markus Hansen, tidligere faglig leder i Rødt, er kandidat til LO-ledelsen.

SV ber oljein­du­strien punge ut for forskning

Tolk advarer mot slektsbånd: – Må passe seg for å få favoritter

Noreg ekspor­terte rekord­mykje kraft i fjor. Det gav mange milliardar i kassa til Statnett.

Liza Reisel er redd for raserte lokalmiljø og mindre plass til praktisk under­visning når Utdannings­etaten vil legge ned skoler i Oslo.

Sommer­kropp-­kritikk avvises

Anna Molberg (H) vil slanke staten, men avviser at Elon Musk er inspi­ra­sjonen.

Mange i SV er ja-folk, dei berre seier det ikkje høgt, hevdar Fredrick Mortvedt.

Inna Sovsun er rivalen til Zelenskyj. Men å utlyse valg nå er ingen god idé, mener hun.

Den høye renta rammer en byggebransje i knestående.

På dagen 45 år etter Kielland-ulykka går fleire parti inn for ei kompensasjonsordning for dei overlevande og etterlatne.

Etter 40 år utan tariffavtale, har tilsette på Café Opera i Bergen gått ut i streik. Heile LO i Bergen er i ryggen.

EU-medlemskap kan aldri erstatte Nato, mener professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier.

SV ber oljeindustrien punge ut for forskning

Noreg eksporterte rekordmykje kraft i fjor. Det gav mange milliardar i kassa til Statnett.

Liza Reisel er redd for raserte lokalmiljø og mindre plass til praktisk undervisning når Utdanningsetaten vil legge ned skoler i Oslo.

Sommerkropp-kritikk avvises

Anna Molberg (H) vil slanke staten, men avviser at Elon Musk er inspirasjonen.