Aleksander Åsnes

Anne Kari Hinna

#fff

#000

Slapp tog-bombe: Gir klarsignal for private

Mens lyskastarane var retta mot oljepengebruken og dragkampen mellom MDG og Sp, gav Støre-regjeringa i går klarsignal til å privatisera ei statleg milliardbedrift med 900 tilsette: vedlikehaldsselskapet Mantena.

Nyheita står i sterk kontrast til tidlegare signal frå Arbeidarpartiet om å stansa privatiseringa av jarnbanen. I proposisjonen med omprioriteringar som Stortinget fekk i går, foreslår regjeringa å selje heile eller deler av aksjebehandlinga si i Mantena.

Mantena står for vedlikehalds- og verkstadtenester for skjenegåande materiell.

Etter fleire år med borgarleg oppsplitting av Tog-Norge, hadde Ap gitt klare signal om å snu. I partiprogrammet for inneverande stortingsperiode står det at Ap vil «si nei til privatisering av persontrafikk, drift og vedlikehald på jernbanen».

Finanspolitisk talsperson i Raudt Mímir Kristjánsson reagerer kraftig. Han meiner regjeringa nærast snik saka inn bakvegen ved å legga det inn i revideringa av nasjonalbudsjettet. Han trudde regjeringa jobba med å reversera mest mogleg av den borgarlege jernbanereforma.

– Dette kom som ei bombe. Det er ingen som har etterlyst det. Det er ikkje eit folkekrav, seier han og legg til:

– Eg oppfatta at dei raudgrøne partia på Stortinget – ikkje minst Aps veljarar, medlemmar og grunnfjellet i LO – har vore einige om at privatiseringa av jernbanen har vore ei katastrofe.

Blant tilsette i Mantena skaper forslaget frå regjeringa uvisse. Forbundsleiar i Jernbaneforbundet Torfinn Håverstad åtvarar mot å gå vidare med salsplanane.

Losna togsjokk i budsjettet

Ole Magnus Rapp

Over 15 prosent av all voksen laks døde før den ble slaktet i fjor. Det utgjør rundt 54 millioner laks. Oppdrettsnæringen har over flere år fått massiv kritikk for at store mengder laks lider og dør merdene.

Skal en tro Geir Ove Ystmark, leder i interesseorganisasjonen for oppdrettsnæringen Sjømat Norge, er hvert eneste individ i arten av betydning.

– For oss er hver laks viktig. Her er vi på linje med alle andre dyreeiere. Vi ønsker ikke at våre dyr skal lide. Vi ønsker selvsagt ikke å mate opp laks som dør, før den kan bli til mat, sier Ystmark til Klassekampen.

I 2023 og 2024 var det høy dødelighet og bunnår, påpeker Ystmark. Ifølge han jobber oppdrettsnæringen intenst for å øke dyrevelferden, og tar sykdom blant laksen, lakselus og det at vannet laksen bor i blir varmere, på stort alvor.

– Vil næringen nå myndighetenes krav om maksimalt fem prosent dødelighet?

– Vi ser på fem prosent som et normert måltall, ikke et absolutt. Å nå dette kan bli vanskelig. På Vestlandet er det høyere dødelighet enn i nord. Vi må også huske at noen oppdrettere allerede har lavere dødelighet enn dette, sier Ystmark.

Enkelte forskere tar til orde for å legge ned opp­drettsnæringen, og peker blant annet på dårlig dyrevelferd. Å sammenlikne oppdrettsnæringen med andre dyrenæringer er feil, mener Ystmark. Han hevder at det blir som å sammenlikne epler og pærer.

Vi har mindre makt enn for eksempel landbruket.

– For oss er hver laks viktig

Mari Brenna Vollan

Charlotte Førde Skomsøy

Selvmordstrusler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

– Jeg merket at flere hadde et usunt forhold til spilling, sier Axel Løvold.

I 2018 reiste han til byen St. Julian’s på Malta for å jobbe for spillselskapet Betsson. Lørdag skrev Klassekampen om 

 på en plattform i samme konsern og som nå går til søksmål mot selskapet.

Klassekampen har snakket med fem tidligere ansatte om hva man møter i jobben.

Axel Løvold jobbet med kundeservice og svarte på spørsmål på chat, e-post og telefon. Han forteller at Betsson tok grep overfor spillere som så ut til å ha problemer.

-avdelingen gransket de om det var forsvarlig å la kunder spille, forteller han. De kartla blant annet spillemønstre for å se hvor ofte spillerne satte inn penger eller hvor mye tid de brukte på spillingen.

Det var bra at de gjorde, i en litt skitten industri, sier Løvold.

Også på kundeservice var de obs på tegn på problematisk spilling, forteller han.

Ansvarlig spilling var en stor del av opplæringen vår. Det var like mye vårt ansvar å ta tak i, og vi skulle melde fra om noen viste tegn til problemer, sier han.

Det var som at man lette etter grunner til å holde kontoen i gang. Det ga meg en dårlig smak i munnen.

Selvmordstrusler, bonuskjør og kundeturer: Slik var det å jobbe for spillbransjen på Malta

Brage Arctander Dingsøyr

Maria Høy Hansen

Det hele startet som et leseprosjekt, for «å ha noe annet å snakke om enn politikk». Det gikk ikke helt etter planen, og nå er Rødt-toppene Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson klar med en bok om sin tolkning av Bibelen.

i politikken, spesielt på høyresida. Det ser vi over hele verden, med Viktor Orbán, Donald Trump og hjemme her i Norge. Den kristne retorikken blir brukt til mye rart, men vi kan ikke overlate hele kristendommen til de kreftene, sier Marhaug.

Hovedtesen i «Sosialistenes guide til Bibelen», som boka deres heter, er at kristendommen har en like naturlig tilhørighet på venstresida som på borgerlig side.

– Det er ikke noe som er mindre forenlig mellom sosialisme og kristendom enn det er med kapitalisme og kristendom. Snarere tvert imot. Boka «Fattigdom- og rettferdighetsbibelen» har ført statistikk og sagt at hvert tiende vers i Bibelen handler om fattigdom eller rettferdighet, legger hun til.

Vi møter den bokaktuelle duoen i den kristne bokhandleren Bok og Media, som ligger et steinkast unna domkirka i Oslo. Bokhandelen er nå siste rest av bokhandlerimperiet til Det norsk lutherske indremisjonsselskapet, som den norske haugianerbevegelsen dominerte.

Haugianerne besto for det meste av bønder og jobbet ofte i arbeidsfellesskap. I boka skriver Kristjánsson og Marhaug at de gjerne ønsker seg flere haugianere – og færre «listhaugianere».

I butikken er vi omringet av hyllerader med bibler i alle former og fasonger. Her finnes titler som «Hva har Israel med meg å gjøre?», «Jesus kommer snart: Det er på tide å våkne!» og «Barnas skrapebibel: den barmhjertige samaritan».

Jeg hadde ikke turt å gi ut denne boka mens min far var i live.

Rødt-paret vil ta Jesus fra høyresida

Mattilsynet, som fører tilsyn med lakseoppdrett, sier de ikke har kapasitet til å følge opp «alle alvorlige velferdshendelser i oppdrettsnæringen».

Det skriver Barbro Rimeslaatten Klakegg, avdelingsleder i avdeling sjø i Mattilsynet, i en e-post til Klassekampen.

– Har Mattilsynet kapasiteten dere behøver, økonomisk og bemanningsmessig, til å følge oppdrettsnæringen tett?

«Nei, kapasiteten vår er ikke stor nok til å følge opp alle alvorlige velferdshendelser i oppdrettsnæringen. Vi må derfor prioritere strengt, og bruker ressursene der de gir størst effekt», skriver Klakegg.

Klassekampen har tidligere skrevet om jurister som slår fast at dyrevelferdsloven også gjelder for oppdrettsfisk, og at laksen i merdene er å anses som husdyr, på lik linje med hund, ku, sau og høns.

Veterinærinstituttet har beregnet at det i fjor døde nærmere 54 millioner voksen laks før den ble slaktet. Dette er rundt 15 prosent av all laks i sjøfasen.

I tillegg døde rundt 10 millioner laks av årsaker kategorisert som «annen», og 2,4 millioner laks døde under slakting, men før de ble avlivet. Hvor mange laks som dør som småfisk, smolt, er ikke kjent.

Mattilsynet har ikke mulighet til å stille til intervju med Klassekampen, men svarer på spørsmål over e-post.

Mattilsynet mangler kontroll over laksen

Pål Hellesnes

Forbundssekretær Naemy Trandum Aasen i Norsk Arbeidsmandsforbund ropte ut i frustrasjon da hun i går talte på streikemarkeringen for reinholderne.

– Jeg vet hvordan det er å ha dårlig råd, å ligge våken om natta, å bekymre seg for renta og hvordan det er å være redd for å bli syk. Jeg har vært der, sa hun.

Aasen har tolv år bak seg som reinholder i Kongsberg teknologipark, der hun har jobbet for vaskefirmaet 4Service Eir Reinhold. Siden april har hun vært del av forbundsledelsen i Norsk Arbeidsmandsforbund.

– Å måtte spørre foreldrene dine om penger fordi du blir sjuk, er flaut, men også riv ruskende galt. Det skal ikke være sånn, sier hun.

Arbeidsmandsforbundet gikk ut i streik i helga etter at lønnsforhandlingene mot NHO Service og Handel strandet. I første omgang gikk bare 25 ut i streik, men i dag trappes det kraftig opp, og 653 flere reinholdere streiker.

Streiken skyldes uenighet mellom partene særlig om to ting: Lønnstilleggene, og innføring av forskuttering av sykepenger i fire måneder, slik Fellesforbundet fikk gjennomslag for i oppgjøret i industrien.

Aasen mener dagens situasjon er urettferdig og peker på at både ledelsen i NHO og direktører i reinholdsbedrifter, selv har forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiverne. I 2020 fikk NAF gjennom et krav om at alle ansatte på samme arbeidsplass, skulle ha likeverdige vilkår.

– Det de gjorde da, var å skille ut lederne i et eget selskap, så de kunne fortsette å ha forskuttering av sykelønn mens vi aldri fikk det, sier Aasen.

Å måtte spørre foreldrene dine om penger fordi du blir sjuk, er flaut, men også riv ruskende galt.

– Jeg er møkk lei av at vi skal være på B-laget

Åse Brandvold

I morgen stemmer Stortinget over en rekke regelendringer for familieinnvandring.

Torsdag ble regelendringene debattert i stortingssalen. 

Det skapte overskrifter da KrF snudde og sikret flertall for et inntektskrav på en halv million 

for å få ektefelle til Norge. Forslaget ble opprinnelig fremmet av Senterpartiet.

Et annet forslag fremmet av Frp hadde kun støtte fra Høyre i komitébehandlingen. Forslaget gikk ut på «å sikre at en person fratas retten til nytt henteekteskap dersom vedkommende er dømt for mishandling av tidligere ektefelle».

Under debatten utfordret Frps Erlend Wiborg partiene på sosialistisk side til å argumentere for hvorfor de valgte å ikke støtte forslaget. Da snudde Rødt.

Leder i kommunal- og forvaltningskomiteen Hanne Stenvaag (R) gikk på talerstolen og ga støtte til forslaget.

– Selv om det er Frp som har kommet med dette forslaget, og sammenhengen det er foreslått i er langt unna vår politikk, så stemmer vi for dette forslaget isolert, sier hun til Klassekampen.

– Det er i tråd med vår politikk for å beskytte en spesielt sårbar gruppe, legger hun til.

Stenvaag har jobbet tolv år på krisesenter og har møtt flere kvinner som er kommet til Norge på familiegjenforening. Hun forteller at det skal mye til for å bli dømt for vold i nære relasjoner, og at forslaget dermed ikke vil gjelde så mange. Likevel mener hun det er verdt å støtte forslaget.

Det er i tråd med vår poli­tikk for å beskytte en spesielt sårbar gruppe.

Her er Rødt og Frp enige

Håvard Yttredal

Før helga uttrykte EUs fiskerikommissær Costas Kadis bekymring over Norges samarbeid med Russland om forvaltningen av torsken i Barentshavet.

Til Financial Times sa han at EU er klar over at Russland er involvert i ulovlig fiske og driver spionasje. Samarbeidet skaper «sikkerhetsbekymringer» i Brussel.

– Hvis samarbeidet opphører, vil torsken være den største taperen, sier Anne-Kristin Jørgensen ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI).

Bekymringen i Brussel handler om bærekraft i torskefisket, men også om at Russland bruker fiskefartøy i etterretningsvirksomhet.

Jakub Godzimirski, som er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), tror ikke fiskerisamarbeidet gjør at russiske myndigheter finner ut så mye mer enn de uansett ville gjort. Han ­framhever verdien av å ha denne type kontakt med russerne.

– Det er en kanal som gjør det mulig å kommunisere bekymringer på, i en situasjon hvor det er mye spenning i forholdet mellom Russland og det de omtaler som «det kollektive vesten», og ikke bare ting som er direkte relatert til fiskeri, sier han.

Jeg vil tro at denne typen samarbeid er mer nyttig enn skadelig.

Forsvarer Russland-samarbeid

Staten la i går fram sitt tilbod til bøndene. Det var på 3,2 milliardar kroner, nøyaktig éin milliard mindre enn kravet frå bøndene.

Forhandlingsleiar for staten Nils Øyvind Bergset sa at tilbodet frå staten betyr ei sterk prioritering av jordbruket i ei krevjande tid, og at det ligg store moglegheiter for inntektsvekst for bøndene i 2027.

Bergset la vekt på at jordbruksavtalen dei siste åra er dradd i ei meir klima- og miljøvennleg retning ved å styrka ordningar for natur, miljø og klima. Den vegen vil staten fortsetta på.

– Tilbodet har ei sterk prioritering innanfor desse områda, sa han.

Staten vil i 2027 bruka 12,1 milliardar kroner til ordningar med natur-, miljø- eller klimaeffekt. Dette er 1,2 milliardar kroner meir enn det som er sett av i år.

Hans Erik Navestad er fylkesleiar for Bonde- og småbrukarlaget i Østfold og driv sjølv med ammeku og kornproduksjon. Han var skuffa i går.

Navestad sakna satsinga på bønder som driv med sau og ammeku, slik dei to faglaga sjølv har bedt om.

– Eg er redd det ser mørkt ut for særleg sau og ammeku, men eg er ikkje overraska. No kjem endå fleire bønder som driv med ammeku og sau til å slutta. Det vil bli meir import og meir industrialisering, seier han.

Eg trur mange bønder føler at dei spring fort nok allereie.

Staten vil ha grønare bønder

Bjørn Kristiansen

 til å legge fram den hemmeligholdte rapporten «Eksport av velferdsytelser», har SV-nestleder Marian Hussein diagnosen klar.

Rapporten fra 2014 utreder konsekvenser av tiltak som skal hindre folk fra å ta med trygda ut av landet, men bare konsekvensene for ­staten. Personene som rammes av tiltakene, og dermed mulige feil, er ikke nevnt én gang.

– Rapporten bekrefter en mistanke vi og veldig mange har hatt, om at det ville vært nyttig for ofrene og Stortinget å se den rapporten før. Det er rystende å se at departementet visste at oppholdskrav var ulovlig, men likevel stilte slike krav, sier Hussein.

Trygdeskandalen handlet om at staten feilaktig ­krevde at trygdemottakere måtte ­oppholde seg i Norge, til tross for at EØS-retten ikke gir rom for slike oppholdskrav.

Hussein kaller det opprinnelige hemmeligholdet av rapporten en form for dobbel straff.

– Etterpå, når man har straffet disse menneskene, som har sittet i fengsel eller fått tilbakeholdt ytelser, så velger man å tilbakeholde denne rapporten og tar dem runde etter runde i ­domstoler og klagenemnd, sier hun.

SV-nestlederen mener at «det store ubesvarte spørsmålet» er hvilke endringer som er gjort for å hindre at noe liknende kan skje igjen.

– Staten vurderte ikke konsekvensene for folk

Enorme mengder rensefisk, blant dem berggylt og rognkjeks, blir brukt i norske laksemerder. Deres jobb er å spise lakselus fra laksen, men etter endt oppdrag, dør de og blir ikke brukt til noe.

Den var Norges best betalte fisk, og opptil 61 millioner ble satt ut hvert år. Nå slår forskere fast at rensefisken må fases ut innen 2029, også fordi den ikke har det bra.

– Bruken av rensefisk er trappet ned de siste årene. Noen selskap har sluttet helt, sier forsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet.

Oppedal forsker på fiskevelferd og har sammen med eksperter fra Veterinærinstituttet og Deakin University i Australia gått gjennom kjent forskning om rensefisk. Forrige uke la de fram sin konklusjon.

– Rensefisk blir utsatt for dårlig dyrevelferd og gjør en upålitelig jobb, sier Oppedal som presiserer at han har deltatt i ekspertgruppa som forsker, og at konklusjonen ikke er behandlet i Havforskningsinstituttet.

Mange av rensefiskene spiser ikke lus i hele tatt, ifølge Oppedal. Det er også vanlig at rensefiskene spiser den samme pelletsen som oppdrettslaksen får.

Kampen mot parasitten lakselus koster norsk oppdrettsnæring mer enn sju milliarder kroner i året, og prisen stiger. Sår på laksen skapt av lus og avlusing rammer også renommeet til norsk sjømat.

Lusa er blitt resistent mot kjemikalier som kunne fjerne den. Nå gjelder mekaniske metode som å «skylle» laksen i varmere vann, i tillegg til bruk av rensefisk. Det er også tatt i bruk en metode hvor lusa «skytes» med laser.

Rensefisk blir utsatt for dårlig dyrevelferd og gjør en upålitelig jobb.

Foreslår å forby rensefisken

Ida Søraunet Wangberg

I går stemte et flertall på Stortinget bestående av Høyre, Frp, Sp og KrF for å øke inntektsgrensa for familiegjenforening. Dermed må man ha en inntekt på 520.000 kroner før skatt for at ektefelle, samboer eller barn i utlandet kan få oppholdstillatelse i Norge.

Utenfor Grand HotelI i Oslo står Mohamad Zakzouk streikevakt, der han til daglig jobber som vaktmester.

For 18 år siden flyttet han fra Egypt til Norge for å bo sammen med sin norske kjæreste. Med den nye inntektsgrensa ville nok ikke det vært mulig i dag, forteller Zakzouk.

– Jeg hadde fortsatt bodd i Egypt. Det hadde jo vært umulig å flytte hit da, når ingen av oss tjener over en halv million i året, sier han.

Mens han streiker for økt lønn i hotell- og restaurantbransjen, er ekskona, som tidligere jobbet som hjelpepleier, ufør, forteller Zakzouk.

Han mener det nye inntektskravet er dypt urettferdig.

– Familiegjenforening blir bare en rettighet for noen og ikke for alle, sier han.

Får man seg kjæreste i utlandet, må man med det nye inntektskravet ha en månedslønn på over 43.333 kroner for at vedkommende skal få opphold i Norge.

Familiegjenforening blir bare en rettighet for noen.

450.000 rammes av ny regel

Aktuelt

Christopher Olssøn

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

– Du har fått krass kritikk frå både eige parti og frå Fellesforbundet denne veka for å vere mot all havvind. Kva tenkjer du om det?

– Det er heilt greitt at folk er ­usamde internt i Raudt. Usemja om havvind har eksistert lenge, men tre landsmøte har sagt klart og tydeleg nei til havvind. Det er framleis lov å vere usamd med partiet, men ­mandatet til stortingsgruppa er svært klart. Eg er òg samd med partiet sjølv.

– Har du vore mot all vindkraft heile tida?

– Eg har ikkje alltid brydd meg så mykje om havvind. Då eg var lokalpolitikar i Bergen, arbeidde eg ikkje mest med energipolitikk. Men eg har alltid levd fint med standpunktet til partiet. Eg har òg vore skeptisk til vindkraft lenge. Eg har familie frå Austevoll, der slektningane mine var med på å stanse planar om vindkraftutbygging.

– Boye Ullmann har sagt at Motvind har fått for stor innverknad i Raudt, og at motvindrørsla er religiøs. Er det ein presis skildring?

– Eg tenkjer at Boye Ullmann burde kjenne att desse argumenta frå mange år i Nei til EU-rørsla. Folkelege rørsler som jobbar mot elitane, vert ofte stempla på den måten. Eg har ikkje mykje til overs for slike karakteristikkar.

– Kva er hovudgrunnen til at du er mot flytande havvind ved Utsira?

– Det er mange grunnar. Naturverdiane er store. Dette er ei riksveg for fugletrekk i Noreg, slik Birdlife Noreg har peikt på. Det er òg eit internasjonalt fugletrekk. I tillegg handlar det om kostnader og realismen i prosjektet. Spørsmålet er kor mykje pengar vi skal bruke på noko som har negative konsekvensar for naturen. Eg trur subsidietaket på 35 milliardar kroner er for lågt. Det vil verte mykje dyrare å realisere dette. Dersom det skal verte lønsamt, er ein i praksis avhengig av svært høge straumprisar. Havvind passar ikkje inn i kraftsystemet vårt. Det er ei uregulerbar kraftkjelde som krev mykje balansekraft. Det vil føre til meir effektkøyring av vasskraftverka, med miljøkonsekvensar og meir ustabile straumprisar. Raudt ønskjer ikkje høge straumprisar.

– Fellesforbundet seier at det er verdt det, sjølv om det er dyrt. Slik har vi bygd industri før: Staten har gått inn med subsidiar og støtte.

Eg har ikkje alltid brydd meg så mykje om havvind.

Står støtt mot havvind

Tom Henning Bratlie

– 1. mai åpner du landsmøtet. Er det en passende måte å markere arbeidernes dag på?

– Så absolutt. Vanligvis holder jeg taler 1. mai. Jeg har ofte vært i Drammen, men i år får jeg talt på landsmøtet. Så det er jo stas.

– De siste dagene har du vært ute i mediene og profilert Frp som et nytt arbeiderparti. Er dere det nye Arbeiderpartiet?

– Jeg mener jo det. Så er det selvsagt opp til folk å vurdere selv. Arbeiderpartiet ble stiftet for å være en motvekt til embetsmannsstaten. I «Internasjonalen» synges det mot statens … Skal vi se, jeg har det her: «Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned.» I dag tror jeg mange føler at Arbeiderpartiet er blitt en forsvarer av staten. At det viktigste er å ivareta statens interesse, mens det mangler forståelse av hvordan vanlige folk har det.

– Det er veldig mange arbeidere i Norge. Noen er sjefer, noen er ansatt, alle har forskjellige roller. Vi er jo stort sett alle arbeidere.

– Hvem ser du for deg når du holder åpningstalen din?

– Jeg ser for meg en vanlig familie med vanlige liv og vanlige jobber. De har barn de er bekymret for, og kanskje foreldre som begynner å skrante og som de prøver å følge opp. Spørsmålet er hvordan legge til rette for det? Folk ser at Norge bruker ekstremt mye penger. Det er foreslått at vi skal fase inn nesten 580 milliarder oljekroner. I tillegg har vi veldig høye skatter og avgifter sammenliknet med mange andre land. Men hva får vi tilbake? Sammenliknet med Sverige eller Danmark? Det er ikke sånn at vi får mye bedre velferdstjenester her enn der. Man klarer ikke å levere det som liksom skulle være et sikkerhetsnett til tross for at det brukes mye penger, og det er så høy skatt.

– Frp vil løse det med å bruke private mer, men blir det nok folk til at det går rundt? Blir det nok varme hender i eldreomsorgen?

Arbeid for kapital

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

– Det har vore tomt for norsk kjøtdeig i fleire butikkhyller i vår. Kvifor har ikkje norske bønder levert nok kjøt?

– Det blei bygd mange nye fjøs til storfe rundt 2016–2018. Me skulle satsa på storfekjøt, men plutseleg blei det overproduksjon, og reguleringslagera blei fulle. Det var 5000 tonn på lager. Då blei prisane dratt ned. Då gjorde Nortura utrekningar om at me skulle ha 10.000 færre ammekyr på kort tid. Det blei sett i gang ei storstilt kalveslakting og ein reduserte besetningane veldig, og dårlege prisar gjorde at mange slutta. Ammekutalet har gått ned med minst 6–7000 mordyr, og no er det for lite kjøt.

– Det er fleire grunnar. Det blei importert mykje, og det kom ein trend med at ein skulle eta mindre kjøt. Det var kjøtskam. Men å få kjøt er ein langsiktig produksjon. Det går mange år, frå kua, som skal bedekkast, får kalven eitt år seinare, til dyret er slakteklart halvanna år etter det igjen.

– Det er konsernstyret i Nortura saman med Norsk egg og kjøttråvare (Noek), som set prisane til bonden. Eg meiner at dei har bomma totalt oppi dette. Noek er eit dotterselskap til Nortura. Det burde ha vore eit fristilt organ. Styreleiar i Noek, som styrer prisen til bonden, sit også i organet som importerer kjøt. Der sit også visekonsernsjefen i Nortura. Dei sit altså i selskapet som har store importkvoter og tener på import. Men eit stadig fallande tal bønder er med i Nortura. Det er stor misnøye med Nortura. Dei held prisane til bonden nede. I Sverige får bonden 20 kroner meir for kjøtet.

– Kvifor trur du Nortura held prisane nede?

– Det lurer me også på. Det gagnar ikkje eigarane i Nortura, som er bøndene. Det heng ikkje på greip. Men daglegvarebransjen tar maks heile tida, av det dei kan.

– Kunne det ha vore meir norsk kjøt i butikkane viss det var styrt på ein annan måte?

Innenriks

Aktuelt

Slapp tog-bombe: Gir klarsignal for private

Norske lakseoppdrettere er som andre dyreeiere. De ønsker ikke at dyrene skal lide, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Selvmordstrusler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

Rødt-paret vil ta Jesus fra høyresida

I fjor døde 54 millioner laks før de ble slaktet. Men Mattilsynet har ikke ressurser til å følge opp alvorlige hendelser ved oppdrettsanleggene.

Mens sjefen får sykepenger på forskudd, må reinholdere som Naemy Trandum Aasen vente. Nå streiker de for likebehandling.

Frp vil at personer som er dømt for mishandling av ektefelle, ikke skal få hente ny ektefelle fra utlandet. Rødt støtter forslaget.

Forsvarer Russland-samarbeid

Staten vil bruka over 12 milliardar kroner for å gjera landbruket meir klimavennleg. Sjølv saknar landbruket vilje til å løfta fattige bønder.

Nå er det klart for SVs Marian Hussein hva som gikk galt i trygdeskandalen: Enkeltmennesket ble oversett.

Rensefisken spiser lus fra laksen. Nå vil en ekspertgruppe forby den, fordi den ikke gjør jobben sin godt nok.

450.000 rammes av ny regel

Mot veggen

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

Slapp tog-bombe: Gir klarsignal for private

Norske lakse­opp­dret­tere er som andre dyreeiere. De ønsker ikke at dyrene skal lide, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Selv­mordstrus­ler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

Rødt-paret vil ta Jesus fra høyresida

I fjor døde 54 millioner laks før de ble slaktet. Men Mattil­synet har ikke ressurser til å følge opp alvorlige hendelser ved oppdretts­an­leg­gene.

Mens sjefen får sykepenger på forskudd, må reinhol­dere som Naemy Trandum Aasen vente. Nå streiker de for likebe­hand­ling.

Frp vil at personer som er dømt for mis­hand­ling av ektefelle, ikke skal få hente ny ektefelle fra utlandet. Rødt støtter forslaget.

Forsvarer Russland-samarbeid

Staten vil bruka over 12 milliardar kroner for å gjera landbruket meir kli­mavenn­leg. Sjølv saknar landbruket vilje til å løfta fattige bønder.

Nå er det klart for SVs Marian Hussein hva som gikk galt i trygde­skan­dalen: Enkelt­men­nesket ble oversett.

Rense­fis­ken spiser lus fra laksen. Nå vil en ekspert­gruppe forby den, fordi den ikke gjør jobben sin godt nok.

450.000 rammes av ny regel

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

Norske lakseoppdrettere er som andre dyreeiere. De ønsker ikke at dyrene skal lide, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Selvmordstrusler og bonuskjør. Slik var det å jobbe for Betsson på Malta.

I fjor døde 54 millioner laks før de ble slaktet. Men Mattilsynet har ikke ressurser til å følge opp alvorlige hendelser ved oppdrettsanleggene.

Mens sjefen får sykepenger på forskudd, må reinholdere som Naemy Trandum Aasen vente. Nå streiker de for likebehandling.

Frp vil at personer som er dømt for mishandling av ektefelle, ikke skal få hente ny ektefelle fra utlandet. Rødt støtter forslaget.

Staten vil bruka over 12 milliardar kroner for å gjera landbruket meir klimavennleg. Sjølv saknar landbruket vilje til å løfta fattige bønder.

Nå er det klart for SVs Marian Hussein hva som gikk galt i trygdeskandalen: Enkeltmennesket ble oversett.

Rensefisken spiser lus fra laksen. Nå vil en ekspertgruppe forby den, fordi den ikke gjør jobben sin godt nok.