Ida Søraunet Wangberg

Christopher Olssøn

#fff

#000

Oslos bydeler må kutte 500 millioner kroner i 2026. 

Samlet sett foreslås det kutt på over 60 millioner i barnehagesektoren,

 som Klassekampen har omtalt tidligere. 9,8 millioner av dem er foreslått i byens minste bydel, Grorud.

I sitt forslag til budsjett foreslår bydelsadministrasjonen å kutte fem styrerstillinger, en spesialpedagogstilling, og å kutte åpningstidene i barnehagene.

Kristin Furulund, Fatima Yasien og Eden Paalgard har barn i barnehage på Romsås i bydel Grorud. De frykter kuttene vil gi et dårligere tilbud og gjøre det mindre attraktivt å bo i bydelen, som allerede har store levekårsutfordringer.

– Barnehagen skal bidra til å minske forskjellene i samfunnet. Det sier seg selv at de foreslåtte tiltakene vil gå ut over tilbudet. Grorud-barna vil tape mye verdifullt dersom forslaget vedtas, sier Eden Paalgard, som også leder Foreldreutvalget for barnehager i bydelen.

I dag er de kommunale barnehagene i bydelen åpne mellom 7.30 og 17.00. Nå foreslår bydelsadministrasjonen at de skal stenge 16.30, og holde stengt jul, påske og tre uker på sommeren.

For Fatima Yasien, som er sykepleier og aleine med to barn, kan det bli vanskelig å få feriedagene til å strekke til, ettersom barnehagen også har fem planleggingsdager i året.

Mange ansatte uten tariffavtale har bare 25 feriedager i året.

Hadde hun jobbet turnus, slik hun gjorde før, hadde det også blitt vanskelig å få hverdagen til å gå opp med kortere åpningstid i barnehagen.

Grorud-barna vil tape mye verdifullt dersom forslaget vedtas.

Tror barnehagekutt vil øke forskjellene

Haweya Jama

Norge skal bli et av verdens mest digitaliserte land. Det er i hvert fall et av målene med regjeringens digitaliseringsstrategi.

I statsbudsjettet for 2026 er det satt av 1,6 milliarder til digitaliseringstiltak.

Men med økt digitalisering følger også noen utfordringer. I november, under Attack-konferansen, uttrykte digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) bekymring for sikkerhetsrisikoen ved å være avhengig av tekgigantene når det kommer til kritisk digital infrastruktur.

«Norske virksomheter og norsk offentlig sektor er nødt til å ha handlingsalternativer, og er nødt til å ha sin plan B hvis ting skulle skje», sa Tung, ifølge nettstedet Digi.

Hilde Nagell, rådgiver i tankesmia Agenda, mener regjeringens digitaliseringsstrategi ikke legger til rette for dette.

Det holder nemlig ikke å innføre en aldersgrense på sosiale medier, eller regulere innholdet folk kan se, mener hun. Nagel kommer selv med en bok om norsk datahistorie til våren.

– For å få kontroll, og digital suverenitet, må man mye lenger ned på den digitale infrastrukturen, sier hun.

Vi har bare godtatt at den ­offentlige samtalen skjer på ­Tiktok.

Ønsker nye grep

Pernille Ekornrud Grøndal

Anne Kari Hinna

«Et fellesskap mellom mennesker som ønsker å bevare og styrke Norge – kulturelt, historisk og verdimessig».

Slik beskrives Bevar Norge, stiftet i november, på organisasjonens hjemmeside.

– Målet er at vi skal kunne engasjere oss i saker og påvirke det offentlige Norge, sier organisasjonens leder Trine Skarvang.

Bevar Norge består av de tidligere lokallagene til ytre høyre-mediehuset Document. De rundt 30 lokallagene har fått flere nye medlemmer den siste måneden, ifølge Skarvang. Ifølge Document.no skapte voksende medlemstall behov for en sterkere organisasjonsstruktur, «et solid fundament som kan (…) sikre at engasjementet får maksimal kraft nasjonalt».

I Holsund i Bjørnafjorden møter vi Rune Samnøy, som leder Bevar Norge-lokallaget i Bergen. Han ledet også ­lokallaget til Document før utskillelsen.

Samnøy forteller at det er en møteplass for sannhetssøkende mennesker, der de diskuterer politikk og verdispørsmål og inviterer foredragsholdere til å prate om tema slik som den greske antikken, demokrati, ytringsfrihet, kraftpolitikk – og innvandring.

Samnøy, som også stilte som førstekandidat for partiet Konservativt til lokalvalget i 2023, forteller at de mellom 15 og 20 medlemmene forenes om et kristenkulturelt og konservativt verdisyn. Utover det er foreningen partipolitisk uavhengig, sier han.

For hans egen del springer lokallagsarbeidet ut av et stort politisk engasjement. Daglig leser han Document.no, men forteller at han i liten grad forholder seg til NRK, VG, Bergens Tidende – eller Klassekampen, for den del.

Skal verne om kristne verdier

Rikke Løe Hovdal

Tora Bøhler Monsrud er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Oslos pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT), der hun utreder barn for å finne ut om de har behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.

Til PPT kommer det blant annet saker om barn med bekymring for autisme, utviklingsmessige språkforstyrrelser, reguleringsvansker, generell forsinket utvikling og selektiv mutisme, altså at de ikke sier noe i barnehagen.

PPT er byomfattende, og Monsrud ser store forskjeller i tilbudet barna får. Hun frykter forskjellene skal bli enda større dersom 

bydelenes forslag til kutt på barnehageområdet

, som Klassekampen omtalte torsdag, vedtas.

I bydelene Stovner, Grorud, Alna, Bjerke, Østensjø og Frogner foreslås det kutt som rammer det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen.

– Vi opplever at det er i bydelene der mange har dårlige levekår og behovene er størst, at det kuttes mest i dette tilbudet, sier Monsrud.

Ifølge Folkehelseinstituttet har andelen barn og unge med autisme økt markant de siste årene. Økningen er høyere enn snittet blant barn av foreldre med lav inntekt og blant barn med innvandrerforeldre.

– Det er i disse bydelene det er flest barn med behov for ekstra oppfølging, og vanskene kan være mer sammensatte. Det kan være levekårsutfordringer hos foreldre, at de bor trangt og kan ha utfordringer økonomisk. Mange kan også streve med å skjønne det norske språket, som gjør det vanskelig å orientere seg i samfunnet. Jeg er veldig bekymra for disse barna og familiene deres, sier Monsrud, som selv er utdannet logoped.

Hun forteller at det i noen bydeler kan ta lang tid før barna som skal ha en støttepedagog sammen med seg faktisk får det tilbudet.

Det var alvorlig for to år siden. Det er enda verre nå.

Frykter barn ikke får hjelp

Foreldre fortviler etter at bydelene i Oslo foreslår barnehagekutt på 60 millioner kroner

– Du må ha på cherrox før du går ut!

Det er hentetid i Orelia barnehage på Risløkka i Oslo, og Oda Regine Næristorp forsøker å stoppe sønnen Ulrik (3) fra å gå ut ytterdøra iført crocs. I garderoben hersker et tilsynelatende kaos av barn, foreldre, ullgensere og yttertøy.

Men dette er ingenting sett opp mot det kaoset som rådet i barnehagen for et par år siden, forteller trebarnsmora. Situasjonen ble mye bedre da barnehagen fikk en egen styrer, som er ansvarlig for den daglige ledelsen av barnehagen. Nå foreslås stillingen kuttet, som et av kuttforslagene innen barnehage, som til sammen skal spare bydelene i Oslo for over 60 millioner kroner.

Orelia er en liten kommunal barnehage med to avdelinger og hadde fram til 2023 ingen egen styrer. Det var styreren i en annen større barnehage omtrent en kilometer unna som hadde lederansvaret i barnehagen.

Det fungerte ikke spesielt godt, forteller Næristorp.

Sykefraværet var oppe i 30 prosent, og i en periode var det nye vikarer hver dag. Barnehagen hadde Oslos laveste score på foreldreundersøkelsen i 2022, og det gikk så langt at foreldrene sendte en bekymringsmelding til bydelen om situasjonen i barnehagen.

– Det hadde en veldig negativ effekt på ungene, sier trebarnsmora.

For å bedre situasjonen opprettet bydelen en midlertidig styrerstilling, slik at barnehagen fikk en egen stedlig daglig leder.

Hvis dette er prisen vi skal betale for kutt i ­eiendomsskatten, synes jeg den er farlig høy.

Fikk styr på barnehagen – nå kan de rammes av kutt

Håvard Yttredal

Lara Rashid

Frida Holsten Gullestad

Over halvparten av landets 1000 rikeste bor i Oslo, Asker eller Bærum.

Oslo, Asker og Bærum er store kommuner – nær én av fem nordmenn er bosatt her. Blant de rikeste er andelen imidlertid langt høyere. 515 av 1000 av landets tusen mest formuende har adresse i enten Oslo, Asker eller Bærum, viser skattelistene for 2024.

Klassekampen har sett på hvilke kommuner som har størst gjennomsnittsformuer.

Frøya i Trøndelag tar en solid førsteplass, med en gjennomsnittlig formue på 6,9 millioner fordelt på 5770 innbyggere.

Oslo, Asker og Bærum er imidlertid ikke de som er mest overrepresentert på lista over landets tusen rikeste. De relativt små kommunene Austevoll og Frøya har til sammen 16 personer på lista. Det er åtte ganger det folketallet i de to øysamfunnene skulle tilsi. Her ligger også mye av forklaringen på den høye gjennomsnittsformuen.

Laksearving Gustav Magnar Witzøe, med en skattemessig formue på 29,9 milliarder, trekker snittformuen på Frøya opp med nær 5,5 millioner kroner.

Hvis alle andre på Frøya var blakke, ville kommunen likevel tronet øverst i Klassekampens oversikt, og det med god margin.

I Austevoll bidrar Møgster-familien, som kontrollerer Austevoll Seafood, med drøyt 1,2 millioner kroner til snittformuen.

De rikeste bor tett

Ole Magnus Rapp

Hurtigruten kan miste flere stoppe­steder: – Nok et skudd for baugen, sier ordfører

En proteststorm bygges opp langs kysten. To rederier transporterer folk og varer langs kysten, fra Bergen til Kirkenes. Det er Hurtigruten AS og Harila AS. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Oslo Economics sett på hvordan framtidas kystrute skal se ut.

Rapport går gjennom dagens tilbud og ser på endringer i passasjermengden. Videre legger den fram seks alternative løsninger: å kutte flere havner, styrke tilbudet, halvere tilbudet med avgang kun annenhver dag, kun tilby transport mellom Bodø og Kirkenes, tildele enerett på strekningen uten statlig vederlag og konkurranseutsetting av kystruta.

Forslaget er nå ute på høring. NRK omtalte rapporten først.

– Kystruten knytter kysten sammen. De foreslåtte kuttene vil endre mange kystsamfunn, sier Kristiane Mauno Krystad, leder i LO Hammerfest til Klassekampen.

Fredag kaller LO og Næringsforeningen inn til folkemøte om Kystrutens framtid.

På folkemunne kalles den Hurtigruten, men egentlig er navnet Kystruten. Daglig stopper skipene i 34 havner mellom Bergen og Kirkenes. Ruta er statlig finansiert og mottar årlig rundt 1,2 milliarder kroner. I tillegg får de inntekter fra turister, lokalt tilreisende og gods.

I rapporten heter det at 80 prosent av lokalt reisende skjer nord for Bodø. Tall som blir lagt fram, viser at antallet lokale som reiser, har variert fra 127.075 i 2018 til 106.816 i fjor. Antallet distansereisende, de som reiser lange strekninger, hovedsakelig turister, er redusert sterkere. 256.602 slike passasjerer reiste i 2018 og 160.000 i fjor.

Det er foreslått å kutte stopp i Florø, Måløy, Torvik, Berlevåg, Mehamn og Båtsfjord.

Når veien er stengt og småflyet ikke går, er Kystruten vårt eneste ­alternativ.

Hurtigruten kan miste flere stoppesteder nordpå

Marita Henriksen har leid bolig siden hun var 17 år. Når hun etter hvert skal avlegge fagbrev i kontor- og administrasjonsfag og gå ut i arbeidslivet, er drømmen å kunne få råd til egen bolig i Oslo, der hun bor.

Men det blir nok med drømmen, forteller Henriksen, som også leder ungdomsorganisasjonen til forbundet Handel og Kontor i Norge.

I går deltok hun på ­lanseringen av LOs boligindeks for fagarbeidere. Rapporten analyserer kjøpekrafta til tre ­ulike husholdninger som er typiske for LOs medlemmer: En enslig helsefagarbeider, et par bestående av en tømrer og en helsefagarbeider uten barn, og et tilsvarende par med barn. Rapporten viser:

Den enslige helsefagarbeideren har råd til 1 prosent av boligene i Oslo, Bergen og Trondheim.

Paret med barn har råd til 2 prosent av boligene i Oslo, 7 prosent av boligene i Bergen og 13 prosent av boligene i Trondheim

Paret uten barn har råd til henholdsvis 16 prosent av boligene i Oslo, 44 prosent i Bergen, og 51 prosent i Trondheim.

Samtidig som behovet for fagarbeidere i Norge er stort, spesielt i de store byene, er det vanskeligere å få bolig og jobb samme sted.

– Fagarbeidere tvinges ut av byene, sier Henriksen.

Dagens boligmarked fungerer som ­prevensjon.

Fagarbeidere presses ut av de største byene

Åse Brandvold

– Vi begynner å bli en folkebevegelse, sier Marianne Grøtte, styreleder i BSN Protest.

BSN står for bydel Søndre Nordstrand, en levekårsutsatt bydel i Oslo på størrelse med Tønsberg.

Torsdag 4. desember arrangerer de et fakkeltog fra Søndre Aas gård til Holmlia senter der det blir appeller og musikalske innslag. Slik de også gjorde i fjor.

Den gang protesterte de mot budsjettkutt på 144 millioner kroner. Til neste år må bydelen kutte enda mer, hele 170 millioner kroner.

Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) har varslet at han kommer til markeringen på Holmlia. 11. desember arrangerer BSN en tilsvarende demonstrasjon utenfor rådhuset. Grøtte håper at folk fra andre bydeler finner veien dit. Også de står nemlig overfor store kutt. Totalt må bydelene klare seg med 495 millioner mindre i 2026.

Grøtte legger til at både LO Oslo og Akershus, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og partiene på venstresida har sluttet seg til protestene.

I Søndre Nordstrand finner vi blant annet Holmlia, Mortensrud og Bjørndal, som er tre områder politiet prioriterer på grunn av stort omfang av utrygghetsskapende kriminalitet.

Hvis de vil unngå disse svenske tilstandene, hjelper det ikke bare å gi penger til politiet.

Nødrop fra Oslo sør

Det er et erfarent prestepar som har flyttet inn i presteboligen i Kautokeino, med utmerket utsikt til bygda i nord og den røde kirka i sør.

Ektemann Per Oskar Kjølaas var sokneprest her fra 1978 til 1986, biskop i en årrekke og kjenner mange. Kona Jill Sæterbø Kjølaas, som også er prest, sier han er en døråpner for henne og prestegjerningen.

Få steder i landet er mer tro mot Bibelen, Kirka og Ordet enn Kautokeino. I lys av folketallet skal landets største kommune ha rekord i oppmøte i kirka på en vanlig søndag. I tillegg konkurrerer andre menigheter med egne gudshus om oppmerksomheten.

I Kautokeino har menigheten fram til nå holdt seg til Paulus’ ord om at kvinner skal tie i forsamlingen. I mange år har det vært problemer å skaffe prest til kommunen, på lik linje med andre kommuner i nord. Ekteparet Kjølaas følte ansvar og takket ja til å dele jobben.

Hun skal være prest fram til midten av januar, da overtar han til en ny kandidat dukker opp.

– Jeg får mange heiarop, både direkte, på sms og Facebook. Folk her har tatt meg imot på en hyggelig måte. Jeg fikk mye varm støtte da det blåste litt i starten, sier Jill Sæterbø Kjølaas.

Det nye presteparet i Kautokeino myker opp flere av kirkas tradisjonelle grenser. De er skilt på hver på sin kant, og da de giftet seg i 2010, skapte det overskrifter utover landegrensene.

En ting er at biskop Per Oskar Kjølaas skilte seg mens han var i tjeneste, men han giftet seg også noen år seinere med presten Jill Sæterbø. At en biskop ble gjengiftet hadde visstnok ikke skjedd før i Europa. Men han mistet verken integritet eller popularitet. Da han sluttet, kom det 200 på avskjedsfest på det største hotellet i Tromsø, og rockebandet Violet Road ledet underholdningen.

At hun er kvinne, spiller for meg ingen rolle.

Prestepar føler varme fra bygda

Jonas Henmo

Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, har 98.000 ukrainere fått innvilget såkalt midlertidig kollektiv beskyttelse og blitt bosatt rundt i norske kommuner. Regjeringens uttalte plan har hele tida vært at de skal returnere til Ukraina når det er trygt.

Nå pågår intense forhandlinger om en fredsplan for Ukraina, og fire år etter at krigen begynte, kan den gå mot en slutt. Men en eventuell fred vil by på en rekke store dilemmaer for Norge, mener Jørn Holm-Hansen, forsker ved Oslomet og ekspert på Ukraina og Russland.

Holm-Hansen viser til en forskningsrapport kollegaer av ham har skrevet på forskingsinstituttet Nibr, der det kommer fram at de ukrainske flyktningene ønsker å bli værende i Norge.

Kun 9 prosent av ukrainske flyktninger i nordiske land svarer ja når de blir spurt om de vil returnere til Ukraina når krigen er over. 48 prosent svarer nei ,og 42 prosent sier de er usikre.

Holm-Hansen selv ledet nylig en undersøkelse av den ukrainske politikken for å få folk til å dra tilbake til landet, noe de ukrainske myndighetene har behov for. Men ifølge Holm-Hansen har myndighetene liten tro på at det faktisk vil skje, grunnet forholdene i landet.

– Jeg har vondt for å se for meg at Norge vil tvinge ukrainere på et fly og sende dem hjem uten at de vil det selv, sier Holm-Hansen.

Et av punktene i det amerikanske utkastet til fredsplan for Ukraina er at Ukraina skal bli medlem i EU og få full tilgang på det indre markedet inntil innlemmelsen er gjennomført. Som Klassekampen skrev forrige uke, kan det medføre store konsekvenser for EU-land og EØS-land som Norge. Fafo-forsker Jon Erik Dølvik sa at han trodde en stor del av den ukrainske befolkningen i så fall ville dra vestover.

Holm-Hansen har imidlertid liten tro på at Ukraina blir EU-medlem. Han begrunner det med at EU da trolig også ville måttet ta inn de andre landene som har stått i kø lenger og kanskje er mer forberedt og klare for medlemskap, som Serbia, Nord-Makedonia, Albania og Moldova.

Tror ukrainerne blir igjen

Den første nyfødte hvalrossen – kalv er den korrekte benevnelsen – ble i sommer observert i Tempelfjorden. Det er hundre år siden sist det skjedde, og forskere ved Norsk Polarinstitutt fryder seg over utviklingen.

– Økningen i antall er fenomenal. Hvalrossen oppsøker igjen hvileplasser som ble forlatt i virkelig gamle dager, sier seniorforsker Kit M. Kovacs ved Polarinstituttet.

Menneskene har ikke hatt for vane å behandle den polare hvalrossen spesielt godt. På Svalbard var hvalrossen en gang en tallrik art, men intens fangstvirksomhet drev bestanden til kritisk lave nivåer.

Da arten ble fredet og jakta innstilt i 1952, anslo man at det kun var omkring 200 individer igjen av den norske hvalrossbestanden. Jakta hadde vært et intenst, effektivt og ikke minst lukrativt forehavende: Begge kjønn har kraftige støttenner i 100 prosent elfenbein – en ettertraktet vare på verdensmarkedet.

Det kraftige dyreskinnet ble brukt til tauverk eller av industrien til belter som overførte kraft fra motorer til ulike typer maskiner. Urfolk i nord har i århundrer benyttet hvalrosskinn til sine båter.

Norske hvalrosser har Svalbard som sin faste base, og da den nesten var utryddet, oppholdt de siste dyrene seg helt nordøst på øygruppa. Bestanden holdt seg lenge nede, og forskere var redd for at de skulle forsvinne.

Men så skjedde det noe. I 2006 var det telling og viste 2600 dyr. I 2018 var det ny telling, denne gang fra fly, og nå var det minst 5500 hvalross på Svalbard.

Hvalrossen opptrer som en turboladet ballettdanser.

Hvalrossen er tilbake i flytsonen

Aktuelt

Aleksander Åsnes

– I Klassekampen fredag tok fleire sentrale SV-arar til orde for at de må finne ein ny strategi, og at den de har no, ikkje har fungert godt nok. Er du samd?

– Sist landsstyret var samla, sa eg i talen min – både til media og i diskusjonen med landsstyret sine medlemmar – at vi inviterer til ein brei strategidiskusjon. Først og fremst fordi vi alltid må ha ein strategi som passar til tida vi står i: den politiske situasjonen og det politiske landskapet. Det ønskjer eg at skal vere ein brei prosess og diskusjon i partiet. Både på årsmøta, vidare i landsstyret, og ved at medlemmane blir inviterte inn til å ta viktige vegval og vere med i den diskusjonen. Det er jo saman vi kan utvikle laget som vi alle er ein del av.

– Synest du strategien til SV har vore vellukka det siste året?

– Vi har fått til mykje det siste året. Viss du går eitt år tilbake i tid, så er det jo då vi først klarte å lande den store sigeren med å stoppe gruvedrift på havbotnen, men òg kome vidare i arbeidet med å få ned forskjellane og styrkje fellesskapet i landet vårt. Over tid har vi jobba veldig systematisk for ei grøn og rettferdig omstilling, der vi skal kutte utslepp, men ikkje arbeidsplassar. Vi vil at det grøne skiftet skal vere noko vanlege folk tener på, ikkje taper på. Eg er veldig glad for at mykje av det vi har klart å få til tidlegare, blir bygd vidare på med den semja vi har i budsjettet no. Til dømes at vi har drive fram heilt konkrete grep og arbeid for å få på plass ei tannhelsereform.

– Kvifor trur du at Raudt har gått forbi SV og vorte eit større parti enn dykk på målingane?

– Eg trur det er fleire grunnar til det. Raudt gjer ein god jobb. Dei er dyktige og tydelege. Og så er det noko nytt med å ha ein utfordrar som sjølv er i ein maktposisjon. Det blir jo spennande å følgje med på vidare.

– Var det skuffande for deg at det vart ei splitting mellom partia under forhandlingane?

– Det var unødvendig, og det burde kunne vore unngått. Det var grunnen til at eg sa at vi måtte forhandle vidare, i staden for å leggje fram eit forhasta mindretalsbudsjett. For sjølv om SV hadde vore med på det, og sjølv om det var veldig mange saker SV hadde drive fram, så hadde ikkje det budsjettet hatt eit fleirtal bak seg. Det kunne låst situasjonen meir enn det løyste noko. Når ein forhandlar budsjett, er ein ikkje ferdig før ein er ferdig – og alle må vere med.

– Var det feil av Raudt å gå saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet og la dykk og MDG stå åleine?

Vi var i tvil om vi skulle stå saman med regjeringa eller ikkje.

Godt fornøgd på eigne vegner

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Trump-administrasjonens utkast til fredsplan for Ukraina har blitt møtt med sterk fordømmelse i Europa. Den gir Vladimir Putin nesten alt han vil ha, blir det sagt. Det er ikke du enig i.

– Fortsatt regner mange analytikere det som høyst usikkert at Russland vil akseptere en avtale, og det indikerer at dette er et stykke unna hva de ønsker seg. Det sentrale elementet som Putin selvsagt ikke ønsker seg, er en amerikansk sikkerhetsgaranti som kan minne om Natos artikkel 5. Det er ikke direkte nevnt i den amerikanske planen, men det refereres til. Det russiske krigsmålet er at Ukraina skal være underlagt Moskva og ikke lenger være en selvstendig stat. Derfor er det sentrale spørsmålet her: Vil en avtale gjøre det lettere eller vanskeligere for Putin å oppnå det målet?

– Det vil i stor grad være opp til Europa. Hvis Europa trekker støtta og ikke følger opp Ukraina, vil det være en katastrofe. Men en avtale gir også Europa muligheten til å avskrekke en ny aggresjon og eventuelt komme Ukraina til unnsetning. Hvis man ikke stoler på avskrekking eller vestlige sikkerhetsgarantier, forstår jeg at man mener dette bare er å gi bort land og la Russland fortsette. Men hvis man derimot mener at vi kan få til avskrekking, så er en avtale en fordel. Uten en avtale er det sannsynlig at Russland kan rykke fram militært. Da kan disse spørsmålene bli mindre relevante om et år.

– Det kan virke uklart hvilken side USA egentlig er på for tida. Kan vi stole på eventuelle sikkerhetsgarantier som kommer fra Trump-administrasjonen?

– Ikke uten videre. Det er et legitimt motargument mot mitt syn. Trump har uttalt seg kritisk mot Nato en rekke ganger, sådd usikkerhet om Artikkel 5, og så videre. Men det er fortsatt ikke sånn at USA har brutt sine forpliktelser eller sikkerhetsgarantier. Budapest-avtalen gir ingen slike forpliktelser. USA og Europa har gitt stor støtte i denne konflikten, selv om den ikke har vært tilstrekkelig. Vi kan ikke stole på Trump per se. Men får vi en avtale med en amerikansk sikkerhetsgaranti, vil det ha en veldig negativ konsekvens for USA å bare ignorere den. På lengre sikt kan bildet endre seg, men Europa trenger tid. Amerikansk tilstedeværelse og sikkerhetsgaranti er med å kjøpe den tida.

– Ja. Det at USA forhandler denne avtalen over hodene våre på denne måten, er fornedrende. Vi blir sinte. Men det illustrerer et europeisk problem og ikke et amerikansk. Europa har i 11 år etter invasjonen av Donetsk og Luhansk, og fire år etter den fullskala invasjonen, fortsatt ikke klart å bygge opp en forsvarsevne, militærindustri eller tilstrekkelig geopolitisk handlekraft på vårt eget kontinent. Det betyr at vi ikke kan ha som policy å bare fordømme det som kommer fra USA. Det løser ingenting.

– «Ta avtalen» skrev du i Minerva denne uka. Hvis man skal koke ned argumentet ditt, sier du at: Ja, Witkoff-Dmitriev-utkastet er dårlig, nedrig, og ikke det vi skulle ønske det var – men også at det finnes ikke noe bedre, realistisk alternativ, og sjansen er stor for at en avtale seinere vil være dårligere. Om Russland kan akseptere en avtale nå, bør vi derfor råde Ukraina til å ta den. Lener ikke dette seg i stor grad på den russiske fortellingen om at de vil vinne krigen uansett. Går det ikke an å argumentere mot dette?

Den viktigste diskusjonen, mener jeg, er hvordan vi kan sikre at Ukraina består.

Skjebnetid for Europa

Line Ørnes Søndergaard

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle  Martin Bech Holte 

– Du har skrive ei bok der du forklarer korleis du ville ha styrt landet om du fekk bestemme i fire år. Kva er det fyrste du ville ha gjort?

– Noreg er på ein blindveg. Eg meiner at me må attende til motorvegen, og i denne boka forsøkjer eg å skissere ein veg dit. Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda. Det har ført til at sjølvkontrollen vår blir utfordra og at me kan velje den lettvinte utveg Overalt ser du den tendensen. I skulen, i næringslivet, i kommunane og i staten. Eg har sikkert prata til 120 forsamlingar om den førre boka mi, og folk kjenner seg att i dette. Folk er samde i at det ligg noko her.

– Du vil få fleire til å jobbe gjennom å gje dei skattekutt?

– Insentiv verkar på nordmenn, som på alle andre menneske. Den største utfordringa i den norske velferdsstaten er at vi har 26–27 prosent offentleg finansiert utanforskap. Då tenkjer eg sjukeløn, trygd og alle andre ordningar. Og det kjem til å ete opp evna vår til å levere velferdstenester til heile befolkninga på sikt. I staden for at dei 280.000 menneska bidreg til felleskassa gjennom å jobbe, får dei pengar frå felleskassa.

– Den samla yrkesdeltakinga i Noreg er vel blant dei høgste i verda?

– Den er på 83 prosent, men den kunne ha vore 90. Slik som på Island og i Sverige. Dersom staten hadde sendt eit sterkt signal om at det store samfunnsprosjektet no er at folk skal ut i arbeid for å byggje landet, så kunne me ha fått det til. Eg foreslår å kutte i inntektsskatten med så store summar at det vil skape eit veldig sterkt insentiv for å jobbe.

– Det vil du finansiere gjennom å kutte 225 milliardar kroner i offentlege utgifter. Du vil kutte i landbruket, i næringsstøtte, elbilstøtte, straumstøtte og mykje anna. Tenkjer du at dei kutta er heilt uproblematiske eller vil noko av det bli smertefullt?

– Det kjem an på auga som ser, men eg meiner alle dei reduksjonane er riktige. Det er sunn og fornuftig økonomisk politikk. Så vil det alltid vere særinteresser som meiner at det er feil å kutte akkurat deira post. Når me objektivt sett skal vurdere kva som er fornuftig, bør me late som om me ikkje veit kva del av samfunnet me høyrer til.

– Du vil mellom anna fjerne fordelar for kraftkrevjande industri. Som at dei ikkje betalar elavgift, og at dei får rimeleg kraft. Kven skal produsere aluminium om ikkje me skal gjere det?

Veljarane har synt at dei ­premierer kortsiktige løysingar.

Innenriks

Aktuelt

Romsås-mødrene Kristin Furulund, Fatima Yasien og Eden Paalgard tror kutt i barnehagetilbudet vil få flere til å forlate bydelen.

Det er ikke nok å innføre aldersgrense på sosiale medier. Det er enda viktigere å lage nye digitale plattformer, mener Hilde Nagell i Agenda.

Nystiftede Bevar Norge har som mål å beskytte landet mot kulturelt forfall. Kristne verdier står i høysetet, ifølge lokallagsleder i Bergen Rune Samnøy.

Frykter barn ikke får hjelp

Foreldre fortviler etter at bydelene i Oslo foreslår barnehagekutt på 60 millioner kroner

Over halvparten av landets 1000 rikeste bor i Oslo, Asker eller Bærum.

Hurtigruten kan miste flere stoppesteder: – Nok et skudd for baugen, sier ordfører

Fagarbeidere presses ut av de største byene

Nok en gang tar folk i Søndre Nordstrand til gatene for å demonstrere mot kutt i bydelsbudsjettet.

Noen i Kautokeino holder seg unna gudstjenestene til Jill Sæterbø Kjølaas fordi hun er kvinne. Andre tar turen for første gang av samme grunn.

Norges mål er at 100.000 ukrainske flyktninger skal returnere hjem ved krigens slutt. Det er vanskelig å se for seg, ifølge forsker og Ukraina-ekspert Jørn Holm-Hansen.

Hvalrossen er tilbake i flytsonen

Mot veggen

SV-leiar Kirsti Bergstø trur SV spelar ei viktig rolle som brubyggjar mellom dei andre raudgrøne partia.

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte

Romsås-mødrene Kristin Furulund, Fatima Yasien og Eden Paalgard tror kutt i barne­hage­til­budet vil få flere til å forlate bydelen.

Det er ikke nok å innføre alders­grense på sosiale medier. Det er enda viktigere å lage nye digitale platt­for­mer, mener Hilde Nagell i Agenda.

Nystiftede Bevar Norge har som mål å beskytte landet mot kulturelt forfall. Kristne verdier står i høysetet, ifølge lokal­lags­leder i Bergen Rune Samnøy.

Frykter barn ikke får hjelp

Foreldre fortviler etter at bydelene i Oslo foreslår barne­hage­kutt på 60 millioner kroner

Over halvparten av landets 1000 rikeste bor i Oslo, Asker eller Bærum.

Hurtig­ruten kan miste flere stoppe­steder: – Nok et skudd for baugen, sier ordfører

Fagar­bei­dere presses ut av de største byene

Nok en gang tar folk i Søndre Nordstrand til gatene for å demon­strere mot kutt i bydels­bud­sjettet.

Noen i Kautokeino holder seg unna gudstje­nes­tene til Jill Sæterbø Kjølaas fordi hun er kvinne. Andre tar turen for første gang av samme grunn.

Norges mål er at 100.000 ukrainske flykt­nin­ger skal returnere hjem ved krigens slutt. Det er vanskelig å se for seg, ifølge forsker og Ukraina-­ekspert Jørn Holm-Hansen.

Hvalrossen er tilbake i flytsonen

SV-leiar Kirsti Bergstø trur SV spelar ei viktig rolle som brubyggjar mellom dei andre raudgrøne partia.

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokak­tu­elle Martin Bech Holte

Romsås-mødrene Kristin Furulund, Fatima Yasien og Eden Paalgard tror kutt i barnehagetilbudet vil få flere til å forlate bydelen.

Det er ikke nok å innføre aldersgrense på sosiale medier. Det er enda viktigere å lage nye digitale plattformer, mener Hilde Nagell i Agenda.

Nystiftede Bevar Norge har som mål å beskytte landet mot kulturelt forfall. Kristne verdier står i høysetet, ifølge lokallagsleder i Bergen Rune Samnøy.

Foreldre fortviler etter at bydelene i Oslo foreslår barnehagekutt på 60 millioner kroner

Hurtigruten kan miste flere stoppesteder: – Nok et skudd for baugen, sier ordfører

Fagarbeidere presses ut av de største byene

Nok en gang tar folk i Søndre Nordstrand til gatene for å demonstrere mot kutt i bydelsbudsjettet.

Noen i Kautokeino holder seg unna gudstjenestene til Jill Sæterbø Kjølaas fordi hun er kvinne. Andre tar turen for første gang av samme grunn.

Norges mål er at 100.000 ukrainske flyktninger skal returnere hjem ved krigens slutt. Det er vanskelig å se for seg, ifølge forsker og Ukraina-ekspert Jørn Holm-Hansen.

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte