Eivin Kristensen Vangsnes

#fff

#000

SV og Høyre har sendt inn representantforslag om å innføre et konsesjonssystem for utbygging av datasentre. Det har også et mindretall fra SV, Rødt og MDG stilt krav om i en innstilling fra energi- og miljøkomiteen.

Norges styringsparti mener en slik løsning er en dårlig idé.

Til Klassekampen forteller digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) at et konsesjonssystem for datasentre kan være EØS-stridig. Statsråden begrunner det med at et slikt tiltak vil innebære særregulering av industri.

– I Norge har vi i dag konsesjon for produksjon av kraft og ikke på forbruk. Et ytterligere konsesjonssystem vil føre til et ekstra lag med byråkrati, sier Tung.

En rekke stortingspolitikere har de siste månedene jobbet for strengere reguleringer av datasenterindustrien.

Sist ut var Høyre. I et representantforslag fra juni hevder sju av partiets representanter at det blir gjort for lite for å sikre at datasentre kommer lokalsamfunn, næringsliv og offentlig sektor til gode.

En viktig grunn for Høyres initiativ er at datasenterindustrien er svært kraftkrevende. De siste årene har også en rekke utenlandske selskaper etablert sentre i Norge. Derfor har flere politikere spurt seg om Norge har kontroll og hva vi får tilbake for krafta.

– Jeg mener et konsesjonssystem for datasentre ikke er riktig svar på utfordringene. Spørsmålet om kraft og kraftproduksjon må først og fremst løses gjennom energipolitiske virkemidler, sier digitaliseringsministeren.

Å etablere et konsesjons­system for datasentre kan være EØS-stridig.

Tung avviser datasenterkrav

Josefine Gjerde, Maria Høgetveit Jølle

Høye drivstoffpriser kan igjen skape drama i norsk politikk.

Bakgrunnen er eskaleringer i krigen i Midtøsten, som igjen har skutt den globale prisen på olje og gass i været.

Nå anklager Fremskrittspartiet (Frp) og Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet for å vise mer ord enn handling

«Senterpartiet har null troverdighet når de midt i fellesferien prøver å skape et inntrykk av at de vil gjøre noe med drivstoffavgiftene.»

Det skriver Frps nestleder og finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi til Klassekampen i en e-post.

Limi reagerer på Senterpartiets Erling Sandes uttalelser i Klassekampen lørdag, da Sande uttalte at Senterpartiet vil gjøre alt de kan for å sikre lave drivstoffpriser.

Det var i mars at debatten om prisveksten på drivstoff blusset opp for alvor. Da brøt Senterpartiet med samarbeidspartiene på rødgrønn sine, og fant sammen med Frp, Høyre og KrF for en rekke midlertidige kutt på drivstoffavgifter.

Kuttene varer fram til 1. september. Fortsatt uro i Midtøsten og gjeninnførelsen av veibruksavgifta 1. september som vil øke literprisen på drivstoff med omtrent fire kroner, kan gi drivstoffsmell for norske bilister i høst.

Det er fristende å spørre om Senterpartiet har fått solstikk.

– Senterpartiet har null troverdighet

Maria Høgetveit Jølle

Sol Simona Nag

Josefine Gjerde

Sp i nytt drama om avgift

Erling Sande, stortingsrepresentant for Senterpartiet, er bekymra for drivstoffhopp dersom krigføringen i Iran ikke stanser.

– Vi kan ikke sitte stille og bare se på dersom vi får en for høy drivstoffpris, og det ikke er vilje til å foreta seg noe blant budsjettkameratene våre, sier han til Klassekampen.

I mars gikk Sp sammen med borgerlig side og ­sikret flertall for forslag om kutt i en rekke avgifter på drivstoff. Det førte til voldsomme ­reaksjoner blant budsjett­partnerne på rødgrønn side.

Nå forteller Sande at partiet igjen er villige til å finne sammen med de borgerlige dersom rødgrønn side ikke finner sammen.

– Hvis vi ikke klarer å finne løsninger med budsjettpartnerne, så må vi jo se andre veier, sier han.

Gjeninnførelsen av vegbruksavgifta vil øke literprisen på drivstoff med omtrent fire kroner.

De siste dagene har USA trappet opp angrepene mot Iran. Våpenhvilen er brutt flere ganger og bekymringene øker for hvor langvarig krigen vil bli.

Angrepene har igjen sendt oljeprisene i været.

Hvis vi ikke klarer å finne løsninger med budsjettpartnerne, så må vi jo se andre veier.

Klare for ny drivstoff-union med høyresida

Ole Magnus Rapp

Mer enn 150 norske kommuner jobber nå med planer for å ta vare på naturmangfoldet. Miljødirektoratet gir støtte både til planlegging og til konkret handling.

Målet er at Kommune-Norge skal innfri nasjonale krav til naturvern.

En rekke kommuner har måttet takke nei til midlene fra direktoratet, fordi de ikke får gjennomført konkrete tiltak. Men Hadsel kommune i Nordland har tatt grep og vedtok i forrige uke sin plan.

– Naturvern er et mørkt kapittel her i kommunen. All satsing har vært på vekst og utvikling. Nå starter vi i én ende med å sluke denne elefanten, sier samfunnsplanlegger Hans Christian Haakonsen.

Han er ansvarlig for
miljø, klima og arealplanlegging i kommuneadministrasjonen og er glad for at de folkevalgte enstemmig gikk inn for en plan for å ta vare på naturmangfoldet.

– Vi prioriterer kunnskap om og vern av myr høyest. Reint konkret innhenter vi nå faglige råd om hva som må gjøres, sier Haakonsen.

Til nå er myrer nært bebyggelse i kommunen ofte blitt ofret til fordel for boliger og industri. Nå må eksisterende planer endres.

I kommunestyret ble myrenes mange fordeler listet opp. De lagrer skadelige miljøgasser, de er en «svamp» som hindrer flom og erosjon, og myrene er hjem for utrolig mange plante- og dyrearter samt insekter.

Hadsel går i bresjen for naturmangfold

Ada Louise Andreassen

Maria Høy Hansen

Siden 2020 har Telemark fylkeskommune brukt den såkalte Telemarksmodellen som regelverk for offentlige anskaffelser i byggebransjen. Den har blitt hyllet av mange, og både SV og Fellesforbundet har tidligere uttalt at Telemarksmodellen burde gjelde nasjonalt.

Nå går det i stedet motsatt vei: Fylkeskommunen foreslår å heller bruke den nasjonale modellen fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Forslaget er på høring etter motstand fra blant annet fagbevegelsen.

– Den modellen vi har hatt til nå, har fungert veldig bra. Alle er fornøyde med den.

Det sier tillitsvalgt i Fellesforbundet i Telemark Roald Stykket. Han frykter at DFØ-modellen vil føre til at flere useriøse bedrifter vinner anbudsrundene.

Telemarksmodellen innebærer at alle bestemmelser i tariffavtalen for byggfag og tariffavtalen for anleggsvirksomhet blir fulgt, mens DFØ-modellen kun forholder seg til de allmenngjorte lønnsbestemmelsene i tariffavtalen for byggfag, og ingen bestemmelser som gjelder anleggsvirksomhet. Altså er kravene i DFØ-modellen svakere, mener Stykket.

– Det kan føre til at noen står med allmenngjort lønn, mens andre deler av byggeplassen står med tariffestet lønn.

Bakgrunnen for forslaget fra fylket er endringer i lov om offentlige anskaffelser. Fylkesdirektør Ketil Reed Aasgaard anbefaler å heller bruke DFØ-modellen så seriøsitetsbestemmelsene er i tråd med de nasjonale lovendringene.

Modellen vi har hatt til nå, har fungert veldig bra.

– Vi taper så det synger

Eivin Vangsnes

Høyre og SV vil regulere data­sentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Halt­brekken

De siste årene har antallet registrerte datasentre i Norge skutt til himmels. Samtidig ønsker en rekke selskaper å etablere nye prosjekter.

Nå hevder politikere fra høyre- og venstresida at regjeringen må få bedre kontroll. Både Høyre og SV mener datasentrene bør underlegges et konsesjonssystem.

– Vi vil ha et nasjonalt konsesjonssystem. Det kan være NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat 

), Statnett eller andre som får dette ansvaret, sier Lars Haltbrekken (SV).

Han sitter i energi- og miljøkomiteen, og var med på å utarbeide SVs konsesjonsforslag.

Datasentre er industri som lagrer, behandler og sender data, og brukes blant annet til å drive nettsider eller drifte andre digitale tjenester. Denne prosessen er svært kraftkrevende.

Tidligere i år sendte energi- og miljøkomiteen en innstilling til regjeringen der de ba om å vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer. Videre ble det bedt om et lovforslag mot etablering av datasentre for utvinning av kryptovaluta. Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sin oversikt driver åtte av de registrerte datasentrene med slik virksomhet.

I tillegg ba et mindretall fra SV, Rødt og MDG regjeringen om å utrede et konsesjonssystem for datasentre. I et svar til komiteen sa digitaliseringsminister Karianne Tung seg enig i behovet for å begrense kryptoutvinning. Hun avviste likevel behovet for de andre forslagene.

I forrige måned sendte sju stortingspolitikere fra Høyre et representantforslag til regjeringen. Også de mener et konsesjonssystem må på plass.

Det har vært veldig lite vilje til å regulere bransjen fra regjeringens side. 

Høyre- og venstresida vil regulere datasentre

Brage Arctander Dingsøyr

Tirsdag ettermiddag ble det klart at oljestreiken og -lockouten,som kostet over 500 millioner kroner i uka, er over. Partene har blitt enige om å gå til frivillig lønnsnemnd, som betyr at den statlige Rikslønnsnemnda vil avgjøre oppgjøret. Lønnsnemnda vil trolig legge seg på det som allerede er avtalt i bransjen.

YS-forbundet Safe gikk ut i streik med over 400 medlemmer etter forhandlinger på brønnserviceavtalen. Arbeidsgiverorganisasjonen Offshore Norge svarte med lockout og tok rundt 1400 ansatte ut av arbeid.

– Jeg kan ikke si at vi er fornøyd med at en tredjepart må avgjøre konflikten. Det beste hadde jo vært om vi ble enige med Offshore Norge direkte. Det var jo målet, sier forbundsleder Raymond Midtgård i Safe.

– Da Klassekampen ­snakket med deg mandag, indikerte du at dere kunne ha streik lenge. Hvorfor snudde dere?

– Når en går inn i en ­mekling etter en måneds tid og det er såpass låst, må en se på hva som gagner både ­arbeidsgiver og arbeidstaker. Frivillig lønnsnemnd var det Riksmekleren som kom med forslag om, og det kan vi leve med, svarer Midtgård.

Forbundslederen sier situasjonen fort kunne vart lenger og endt i tvungen lønnsnemnd fra statens hold, noe han mener ofte ender i verre avtaler for medlemmene.

Safe og LO-forbundet Styrke organiserer begge brønnservicearbeidere og har avtale om å ha «likelydende» tariffavtaler på området.

Styrke organiserer omtrent 75 prosent av arbeiderne og ble enig om en lønnsøkning på 47.000 kroner i året.

Det er relativt sjeldent at frivillig lønnsnemnd blir brukt.

... men så ble det løst likevel

Denne sommeren er det 103 år siden Stortinget vedtok å bygge en Nord-Norgebane med endestasjoner i Vadsø og Kirkenes.

– Det er helt ufattelig at det ikke allerede er jernbane nordover, sier Berit Kaasen Bjørnholt i Kvænangen.

For et par uker siden fikk Bjørnholt toppkarakter for sin masteroppgave, der hun har analysert diskursen og offentlige utredninger om Nord-Norgebanen.

– Jeg påpeker at statlige utredninger er ensidige og i svært liten grad undersøker ulike syn på saken. Regionale røster får svært sjelden komme til orde i offentlige utredninger, sier hun.

Bjørnholt skrev masteroppgave i reiselivsledelse ved Norges arktiske universitet. I den har hun sett på de åtte offentlige utredningene som har omhandlet Nord-Norgebanen, og de 17 gangene saken har vært oppe til politisk behandling i Stortinget etter at utbygging ble vedtatt. Hun har analysert språket, maktbruken, holdningene og sett på endringer underveis.

I 1949 var Stortinget klare på at bygging måtte komme i gang. I 1968 skulle utvidelsen nord for Bodø utredes. I 1992 ble det vedtatt en statlig konsekvensutredning. For et par år siden slo en kommisjon fast at en jernbane nordover ble dyr og ikke samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Det har gjort meg forundret, trist og sint å se hvordan våre politikere og myndigheter gjennom mange tiår har trenert og gjentatt sine enkle og ensidige argumenter, sier Bjørnholt.

Det er helt ufattelig at det ikke allerede er jern­bane nordover.

– Bygg jern­bane nå!

Fagforeningen Safe har tatt ut over 400 brønnservicearbeidere til streik. Som motsvar iverksatte arbeidsgiverorganisasjonen Offshore Norge en lockout på 1400 ansatte, som betyr at de nekter de resterende ansatte å komme på jobb.

Den andre fagforeningen som forhandlet med Offshore Norge, var Forbundet Styrke. De godtok tilbudet fra arbeidsgiveren, selv om begge fagforeningene er enig om å ha «likelydende avtaler».

– Vi ser ikke hvordan en løsning skal komme. Det må vi jo bare erkjenne, sier Erling Holmefjord, som er leder for arbeidslivsavdelingen i Styrke.

Holmefjord sier de ikke kan godta «en kommaforskjell» i avtalen mellom Safe og deres egen med Offshore Norge. Han mener avtalen de ble enige om, med en lønns­økning på 47.000 kroner, var god nok.

– Så trodde vi at Safe også kom til å signere, men det skjedde jo ikke.

Til nå harlockouten rammet over 700 av Styrkes medlemmer, som nå har blitt permittert. Styrke organiserer omtrent 75 prosent av arbeiderne som er omfattet av avtalene til både Styrke og Safe.

– Vi håper jo at vi framover faktisk kan jobbe i lag mot å utvikle tariffavtalene våre, for det må jo ta slutt, sier Holmefjord.

På mandag ble både Safe og Offshore Norge kalt inn til mekling hos Riksmekleren, som er lovpålagt til det etter en måned med streik. Etter de avtalte tre timene ble det klart at meklingen ikke førte fram.

Ser ingen løsning på oljestreiken

Lærere savner mer tid til å hjelpe elevene

Lærere opplever mer ansvar og mindre mulighet til å gi god undervisning til elevene.

Det viser en ny undersøkelse fra Utdanningsforbundet.

– Jeg har ofte en følelse av at jeg ikke har den tida jeg skulle ønske til å utvikle ny og god undervisning, sier lærer ved Akademiet videregående skole Andreas Brekke.

Seks av ti lærere i videregående skole opplever å ha fått mer ansvar.

Drøyt halvparten (56 %) opplever at mulighetene til å gi god undervisning har blitt dårligere.

En del av kapasiteten går til å gjøre oppgaver utenfor lærerrollen.

De fleste pålagte oppgaver gjelder rådgiver/skolehelsetjeneste og administrativt personale, mens også oppgaver knyttet til vaktmester- eller reingjøringsarbeid.

Det er jo en forventning om at man skal fornye seg.

– Må få mer tid til å bare være lærere

Pål Hellesnes

Fellesforbundets Joachim Espe ber staten kreve tariff

Gjennom ulike lokale initiativer, som Telemarksmodellen, Oslomodellen og regjeringens Norgesmodell, har politiske myndigheter forsøkt å rydde opp i byggebransjen. Like fullt viser Klassekampens gjennomgang at tunge bedrifter med tariffavtale taper i konkurransen om å få bygge store offentlige bygg.

Over halvparten av kontraktene til å oppføre de store sykehusbyggene i Oslo-området har gått til selskaper uten tariffavtale. Nå har Fellesforbundet, som organiserer byggebransjen, fått nok.

– Vi må se på muligheten for å kreve tariffavtaler inn i anskaffelsene ved offentlige bygg, sier Joachim Espe, som sitter i ledelsen for forbundet.

Han ser alvorlig på situasjonen og forteller at forbundet er i dialog med helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Hvis det er sånn at seriøsitetsreglene i offentlige anskaffelser praktiseres sånn at det ikke treffer målsettingen, må vi gjøre noe med regelverket, sier Espe.

Flere av selskapene som har vunnet kontrakter i hundremillionersklassen på de nye sykehusbyggene, baserer seg på tilreisende utenlandsk arbeidskraft og har ikke tariffavtale.

Boye Ullmann, organisasjonsarbeider i Bygningsarbeidernes fagforening i Oslo, har brukt de siste 20 årene på å reise rundt på byggeplasser og forsøke å fagorganisere arbeiderne. Det er seigt arbeid.

– Denne utviklingen er en torpedo mot det organiserte arbeidslivet. Betongarbeidere og jernarbeidere er allerede rødlistet i Norge. Rørleggerne står for tur, sier han.

Denne utviklingen er en torpedo mot det organiserte arbeidslivet.

Ber staten kreve tariff

Sol Simona Nag 
(tekst og foto)

Hva skjer med nordmenn nå som vi er ute av dansen?

Gatene i Oslo er stille, men bærer fortsatt preg av kvartfinaletapet mot England i fotball-VM når Klassekampen dagen etter tapet går ut for å møte fansen og stille det klassiske spørsmålet: Hva føler du nå?

Vikinghatter og norgesflagg stikker ut av ryggsekkene på forbipasserende. Noen trasker hjemover i fotballtrøyer og utgnidd ansiktsmaling. Andre kappganger seg mot togstasjonen med koffert i hånda.

Vi vandrer mot Karl Johan og møter på franskmannen Casca Eddy utenfor en bar hvor han jobber og klargjør stedet for åpning. Han har bodd og arbeidet i Norge i over 15 år, men har aldri sett befolkningen så samlet og sosiale som under mesterskapet.

– Jeg syns resultatet av kampen er misvisende. For meg skulle det engelske målet som kom like etter ballen traff den vaieren, aldri blitt akseptert av dommeren. Det er trist for Norge, sier Casca som ellers heier på fødelandet.

England vant 2–1, men på sosiale medier går debatten om hvorvidt det var et riktig og rettferdig utfall. Årsaken er at kampens dommer annullerte en norsk scoring og ikke reagerte på et ballspark flere påstår endret kurve, som følge av at den traff en vaier langt oppe i lufta.

Nå som VM-eventyret er over for denne gang, tror Casca at nordmenn vil gå tilbake til normalen; å være mer reserverte i det offentlige rom.

– Det er litt trist at det er over for nordmennene nå, for det har vært så fint å se hvor sosiale og glade folk har vært under VM så langt, forteller Casca.

Småløpende forbi kommer Josefine Andresen. Hun skal rekke bussen hjem til Sandefjord. Hun er på vei hjem etter helgas oslobesøk. Stemmen er blitt helt hes av forkjølelse og heiarop.

Jeg sitter igjen med følelsen av at vi var gode og kom veldig langt, så jeg synes vi skal være fornøyde.

Hva tar vi med oss fra VM?

Aktuelt

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

– Du er utdannet samfunnsøkonom, tidligere leder av finanskomiteen for Ap og har nylig ledet skattekommisjonen, som la fram et grunnlag for et forlik på skatt. Kommisjonen gikk inn for store kutt i formuesskatten på alt fra 6 til 22 milliarder kroner. Hvorfor er det riktig å kutte i formuesskatten?

– Jeg tenker at det viktigste kommisjonen foreslår er jo å reformere formuesskatten, ved å fjerne alle verdsettingsrabatter, og heller bruke inntektene på å redusere satsen og øke bunnfradrag. Så er det ikke enighet i kommisjonen om at formuesskatten skal kuttes vesentlig. De minste kuttene, på rundt 6 milliarder, er mindre kutt, mens de største er betydelige kutt som vil både gjøre at staten mister mye inntekter og gjøre skattesystemet mindre omfordelende.

– I Klassekampens ringerunde sa hele 22 av 36 Ap-ordførere, altså over 60 prosent, at de var positive til kuttet i formuesskatten, selv om partiet brukte valgkampen på å forsvare den. Hvorfor er de så positive?

– Jeg tror mange ordførere, uavhengig av parti, ønsker mer forutsigbarhet i skattepolitikken. De har lokalt næringsliv og husholdninger som ønsker større ro og større forutsigbarhet i planleggingen. Og da tror jeg ordførerne ser at alle partier må gi noe på sine primærstandpunkter hvis en skal få til et forlik. Og det er ordførere veldig vant med i lokale forhandlinger.

– Men de fleste ordførerne mente at kuttet i formuesskatten må kompenseres med andre skatter på rikdom. Men skattekommisjonen har vel ganske få slike?

– Ja, det er utvidelser av skattegrunnlaget som vil treffe de som har de største formuene. Litt tekniske grunnlagsutvidelser som blant annet handler om innbetalt kapital og privatkonsum i selskap. Det er vanskelig å måle nå, både hvor mye det vil ta inn i skatt og akkurat hvordan og hvor mye det ville omfordele, men at det vil bidra til et mer rettferdig omfordelende skattesystem, er åpenbart.

– Det høres ikke veldig omfattende ut. Og når formuesskatten var en hovedsak i valgkampen i fjor, er det ikke en smule uheldig at det blir kuttet i formuesskatten uansett hvem som vinner?

– Nå får vi først se da, om det blir et endelig skatteforlik. Men Arbeiderpartiet, for eksempel, har gått til valg på et skatteforlik. Og andre partier har gått til valg på å øke formuesskatten og andre på å senke den, eller fjerne den. Så det er jo det forsøket en gjør nå, basert på oppslutning og basert på viljen til kompromiss.

– Skillet mellom venstre- og høyresida kom på plass på grunn av synet på staten og skatt. Det skillet har vist seg å tåle tidens tann, så hvorfor skal man ha et forlik med høyresida om noe som er så sentralt i de politiske skillelinjene?

Formues­skatten har hoppet opp og ned de siste 20 årene.

Kunsten å søke kompromiss

– Du deltok på Natos toppmøte i Ankara i Tyrkia denne uka. Hva var det mest interessante som kom ut av møtet?

– Vi har kommet veldig mye lenger i arbeidet med å lage det vi kaller Nato 3.0, som er et Nato der Europa og Canada tar mer ansvar. Det er et Nato som er kommet hjem.

– Hva mener du med at Nato «er kommet hjem»?

– Formålet med å etablere Nato var at landene skulle forberede seg på å utøve sin selvforsvarsrett i fellesskap mot en fiende i øst. Det er det Atlanterhavspakten sier, og det gjør vi nå igjen. Nato 3.0 ligner dermed mer på 1.0 enn på 2.0, hvor vi nå har en felles bekymring for et autoritært Russland. Sånn sett er det litt «back to basics», bare tilpasset en ny tid. Til sammenligning la Nato 2.0 mindre vekt på artikkel 5, og skulle ut på oppdrag til «out of area» – det mest kjente er Afghanistan.

– Er det fordi de europeiske Nato-landene ikke lenger stoler på Trumps USA?

– Den ene driveren er at det er en farligere sikkerhetspolitisk situasjon på vårt kontinent. Samtidig har det vært veldig tydelige signaler fra USA, i mange år men særlig under Trump, at de er lei av å ta hovedbyrden i Nato og at Europa må gjøre mer. Det har vi og Canada sagt ja til. Slik får man et mer europeisk Nato.

– Tidligere har du konstatert at «Pax Americana» er over.

– Det har vært et veldig krevende halvannet år for Vesten etter at Trump kom til makta. Utsagn om Grønland og folkerettsstridige angrep på Venezuela og Iran har skapt et alvorlig sjokk for USAs allierte. For ikke å nevne handelskriger og nytt internasjonal samarbeid hvor USA melder seg stadig mer ut. Nå trenger vi et geopolitisk bevisst Europa.

USA får ikke både europeerne til å betale mer og et Nato som skal ­involvere seg i alle mulige andre konflikter.

USA får ikke i pose og sekk

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert

– Det norske herrelandslaget har kommet lenger enn mange hadde forventet i årets fotball-VM. Nå er de videre til åttendedelsfinale, som de skal spille mot Brasil på søndag. Hadde du trodd at Norge skulle komme så langt?

– Jeg forventet at gruppespillet kom til å bli vanskelig, vi havnet i VMs tøffeste gruppe, men når vi nå har kommet videre fra sluttspillet, er alt mulig.

– Du har blitt omtalt som en av verdens fremste eksperter på psykologien rundt straffespark. Likevel har det norske herrelandslaget ikke vært i kontakt med deg før VM. Hvordan føltes det å ikke bli ringt av Ståle Solbakken?

– Det er det det er. Alle i norsk fotball kjenner til min forskning på straffespark fra før, så det er jeg ikke så bekymra for.

– Hva er det viktigste du hadde lært landslaget om håndteringen av straffesparkstress hvis de hadde kontaktet deg?

– Når lag kontakter meg, er jeg veldig opptatt av at det å forberede en straffesparkkonkurranse er en helhetlig prosess som starter tidlig. Det innebærer både en individuell og kollektiv forberedelse. Det er også en ganske stor analyse- og datajobb. Hvordan skal vi hente inn informasjon om egne og det andre lagets spillere? Hva skal vi se etter og hvordan man kan bruke den informasjonen?

– Detaljer. I VM så langt har vi sett en del eksempler allerede på at keepere er i stand til å lure straffeskytterne ved at de har forberedt seg på forhånd og bruker smarte strategier som får straffeskyttere ut av balanse.

– Mange ble skuffet da Norges Jørgen Strand Larsen bommet på straffen i kampen mot Frankrike. Hva var det som gjorde at han bommet?

Keeperen til Frankrike ­hadde gjort hjemmeleksa si.

Innenriks

Aktuelt

Både Høyre, SV og Rødt vil få på plass et konsesjonssystem for datasentre. Det vil ikke digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).

Senterpartiets uttalelser om kutt i drivstoffavgifta får Frps Hans Andreas Limi til å se rødt. – Fullstendig meningsløst, svarer Sp.

Sp i nytt drama om avgift

Hadsel går i bresjen for naturmangfold

Telemark vil ha mindre strenge regler for offentlige anskaffelser. Det vil useriøse bedrifter vinne på, mener Fellesforbundet.

Høyre og SV vil regulere datasentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Haltbrekken

Etter en måned med streik, lockout og tapte oljeinntekter legger partene ned våpnene. Nå blir det frivillig lønnsnemndv, som trolig gir fagforeningen den samme avtalen de streiket mot.

– Bygg jernbane nå!

Den pågående streiken og lockouten i oljebransjen koster en halv milliard i uka. Konflikten kan bli svært vanskelig å løse, mener Styrke.

Lærere savner mer tid til å hjelpe elevene

Fellesforbundets Joachim Espe ber staten kreve tariff

Hva tar vi med oss fra VM?

Mot veggen

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert

Både Høyre, SV og Rødt vil få på plass et konse­sjons­system for datasentre. Det vil ikke digi­ta­li­se­rings­mi­nister Karianne Tung (Ap).

Senter­par­tiets uttalelser om kutt i drivstoff­avgifta får Frps Hans Andreas Limi til å se rødt. – Full­sten­dig me­nings­løst, svarer Sp.

Sp i nytt drama om avgift

Hadsel går i bresjen for natur­mangfold

Telemark vil ha mindre strenge regler for offentlige anskaf­felser. Det vil useriøse bedrifter vinne på, mener Felles­for­bundet.

Høyre og SV vil regulere data­sentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Halt­brekken

Etter en måned med streik, lockout og tapte oljeinn­tekter legger partene ned våpnene. Nå blir det frivillig lønns­nemndv, som trolig gir fagfor­eningen den samme avtalen de streiket mot.

– Bygg jern­bane nå!

Den pågående streiken og lockouten i olje­bran­sjen koster en halv milliard i uka. Konflikten kan bli svært vanskelig å løse, mener Styrke.

Lærere savner mer tid til å hjelpe elevene

Felles­for­bundets Joachim Espe ber staten kreve tariff

Hva tar vi med oss fra VM?

Lederen av skatte­kom­mi­sjonen håper Ap søker mot høyre

Utenriks­mi­nister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffe­spark­ekspert

Både Høyre, SV og Rødt vil få på plass et konsesjonssystem for datasentre. Det vil ikke digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).

Senterpartiets uttalelser om kutt i drivstoffavgifta får Frps Hans Andreas Limi til å se rødt. – Fullstendig meningsløst, svarer Sp.

Hadsel går i bresjen for naturmangfold

Telemark vil ha mindre strenge regler for offentlige anskaffelser. Det vil useriøse bedrifter vinne på, mener Fellesforbundet.

Høyre og SV vil regulere datasentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Haltbrekken

Etter en måned med streik, lockout og tapte oljeinntekter legger partene ned våpnene. Nå blir det frivillig lønnsnemndv, som trolig gir fagforeningen den samme avtalen de streiket mot.

– Bygg jernbane nå!

Den pågående streiken og lockouten i oljebransjen koster en halv milliard i uka. Konflikten kan bli svært vanskelig å løse, mener Styrke.

Fellesforbundets Joachim Espe ber staten kreve tariff

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

Norge slår Brasil, spår verdens fremste straffesparkekspert