Aleksander Åsnes

Brage Arctander Dingsøyr

#fff

– Vi kommer ikke under Frankrikes atomparaply, sier Jonas Gahr Støre

Forrige uke sluttet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) seg til franskmennenes atomvåpeninitiativ, kalt «framskutt avskrekking».

Det har skapt reaksjoner innad i Støres eget parti. Tidligere partisekretær Raymond Johansen er blant dem som frykter at det fransk-norske samarbeidet kan føre til økt rustningskamp i Europa.

Statsministeren vil nå berolige kritikerne. Han har derfor invitert Klassekampen inn for å svare på kritikken mot at Norge trer inn i det franske atomvåpeninitiativet. Støre avviser bestemt at Norge har blitt en del av en ny atomvåpenallianse.

– Vi kommer ikke under Frankrikes atomparaply. Det er ikke en avtale. Det er ikke en forpliktelse. Det er en åpning for å snakke med Frankrike på et område hvor Frankrike før ikke snakket med noen, sier Støre.

Det mener han gir Norge mer innsikt i hvordan Frankrike vurderer trusselbildet og deres atomvåpenkapasiteter.

Frankrikes atomvåpen er ikke en del av Natos kommandostruktur. Men med «fremskutt avskrekking» har Frankrike åpnet for at Europas sikkerhet inngår i deres vitale interesser, som de beskytter med sine atomvåpen. Tradisjonelt har Frankrike ment at ingen land vil bruke atomvåpen og true sin egen eksistens for å beskytte et annet land.

– Hvorfor skal vi stole på at Frankrike skulle beskytte oss da?

– Jeg har aldri sagt at jeg stoler på at Frankrike skal beskytte oss med sine atomvåpen. Franske atomvåpen bestemmes ene og aleine av den franske presidenten. Vi er en del av Natos kollektive beskyttelse, der amerikanske kjernevåpen inngår, og det er fortsatt situasjonen, sier Støre.

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i Klassekampen lørdag at «vi må ha en åpen og ærlig diskusjon om atomvåpnenes plass i forsvaret av Norge».

Jeg har aldri sagt at jeg ­stoler på at Frankrike skal beskytte oss med sine atomvåpen.

– Vi kommer ikke under Frankrikes atomparaply

Mari Brenna Vollan

Charlotte Førde Skomsøy

#000

Hei, jeg heter Roger, og jeg er din kontomanager hos Cazeus, sier en mann i telefonen.

Henvendelsen kommer overraskende på. For spillplattformen Cazeus skal egentlig ikke finnes i Norge. For bare noen uker siden var Cazeus 1 av 134 nye spillsider som ble blokkert av norske myndigheter.

Siden april i fjor har Lotteritilsynet jobbet intensivt for å sperre utenlandske sider. I Norge er det bare Norsk Tipping og Rikstoto som har lov til å tilby pengespill, men det er likevel hundrevis av tjenester som retter seg mot nordmenn.

Går du inn på cazeus.com, får du opp en beskjed om at nettstedet er blokkert «fordi det inneholder pengespill som er ulovlige i Norge». Men spilltjenesten har satt opp en ny side, cazeus-4390.com.

Der er det enkelt å registrere seg for å spille. All informasjonen er på norsk, og nå har vi altså fått vår egen kontomanager, som ringer fra et norsk nummer.

I fjor trådte en ny lov i kraft som sier at Lotteritilsynet kan blokkere pengespillsider som retter seg mot nordmenn. Målet er å forebygge og hindre spillavhengighet.

Dette er et veldig viktig virkemiddel for oss. Vi som myndighet må gjøre det vi kan for å hindre at folk ødelegger både liv og helse, sier Silje Sægrov Amble, seniorrådgiver i Lotteritilsynet.

Siden januar i fjor har tilsynet gått gjennom over 600 sider og sperret 238. Det er en møysommelig prosess. Først må de vurdere om en side faktisk retter seg mot nordmenn – har den norsk språk, tilbyr den norsk valuta, er +47 lagt inn som et standardvalg der man registrerer telefonnummer?

Vi må gjøre det vi kan for å hindre at folk ødelegger både liv og helse.

Spillselskaper trosser norske sperrer

Åse Brandvold

«Jeg har selv et ansvar for å bli økonomisk selvstendig så raskt som mulig.» «Dersom jeg har ansvar for barn, skal jeg oppdra og forsørge barnet og gi det god omsorg.»

Dette er noe av det nyankomne flyktninger som bosettes i norske kommuner, må undertegne på i en ny integreringserklæring som har flertall i Stortinget. Lovforslaget ble debattert torsdag i forrige uke. Det avventer andregangsbehandling.

Flere høringsinstanser har kritisert forslaget for i for stor grad å legge ansvaret for integreringen på hver enkelt flyktning. Under debatten torsdag ville et flertall av Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet tydeliggjøre flyktningers ansvar i enda større grad. De vil be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av flere sanksjoner ved brudd på integreringserklæringen. I grove tilfeller vil staten eksempelvis kunne ilegge økonomisk straff og nekte personer oppholdstillatelse.

Det som kan likne en symbolhandling, kan dermed ende opp med å bli en innstramming av innvandringspolitikken av dansk merke. Den danske «oppholds- og selvforsørgelseserklæringen» er allerede innført i nabolandet.

– Arbeiderpartiet går inn med muskler nå og strammer inn på veldig mye innenfor innvandring og integrering. Jeg skulle ønske de ville styrke tiltak som vi vet fungerer, i stedet for å straffe med sanksjoner.

Det sier Rabia Musavi til Klassekampen. Hun er daglig leder i organisasjonen LIN, som står for Likestilling, integrering og nettverk. Gjennom LIN-prosjektet «Veien til arbeid» har 83 prosent av de kvinnelige deltakerne kommet i arbeid, forteller hun.

– Regjeringen må heller satse på arbeidsretta tiltak og utdanning som får folk inn i arbeid, for eksempel i helsesektoren der behovet er skrikende, sier Musavi.

Hun mener integreringserklæringen bygger på en forutinntatthet om at innvandrere står utenfor arbeidslivet, fordi de ikke vil jobbe.

Ap åpner for straff

Tom Henning Bratlie

– Jeg heter Ashraf, og jeg er et menneske

Slik introduserer presten Ashraf Tannous seg for drøyt 60 tilhørere i Bøler kirke i Oslo onsdag kveld denne uka. Han har studert teologi i Libanon og tatt praktikum i Tyskland. Han snakker engelsk med enkelte tyske ord.

– Jeg må minne meg selv om at jeg er et menneske. At vi er mennesker. Vi er alle Guds barn. Ingen har lov til å dehumanisere oss, sier presten.

Menigheten hans er luthersk og ligger i en landsby sør for Betlehem i Palestina. Den heter Beit Sahour, arabisk for «Hyrdenes hus». Der han holder preken hver søndag, skal englene i sin tid ha sunget «Fred på jorda»

Fredsbudskapet vi kjenner fra juleevangeliet, føles fjernt når den palestinske presten formidler lidelsen og dehumaniseringen som råder på Vestbredden. Han forteller om voldelige angrep fra bosettere, annektering av land, ødelagte landsbyer, om arbeidsledighet, fattigdom og daglige ydmykelser.

Det palestinske kristne økumeniske nettverket han er en del av, har nylig forfattet en oppdatert versjon av dokumentet «Kairos Palestina», eller «sannhetens øyeblikk». Opprop bruker termer folkemord, kolonialisme og apartheid om situasjonen i Palestina. Det skriker etter internasjonal handling, solidaritet og rettferdig fred.

Tannous ber sine norske trosfeller om å snakke sant om det som skjer.

– Dette er ikke tida for myke ord, sier han.

Som kristen må jeg gjøre som Jesus. Han sto opp mot imperiet og talte sannhet til makta.

Ropet fra Jesu fødeby

Ida Søraunet Wangberg

Frida Holsten Gullestad

Norges mann i ICC ber norske myndigheter å få kontroll over egne data

Ivar Friheim er en av få nordmenn som har vært ansatt i den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. Der jobber han med etterforskning av digitale spor, som sikring og analyse av mobiltelefoner og datamaskiner, og dekryptering og gjenskaping av slettede meldinger.

Mens han har jobbet der, har amerikanske sanksjoner mot dommere og andre ansatte ved domstolen satt et annet aspekt ved vårt digitale liv på dagsordenen: avhengigheten av de amerikanske teknologiselskapene.

I februar 2025 ble ICCs sjefaktor Karim Khan ilagt sanksjoner av USA. Det skjedde etter at han ba retten utstede arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant.

USA har seinere ilagt sanksjoner mot ti andre personer i ICCs aktorat og dommerstab.

Dermed nektes de innreise til USA, og eiendelene deres der fryses. Men sanksjonene forbyr også amerikanske selskaper fra å ha noe med dem å gjøre. Det har ført til at kredittkortene deres har blitt kansellert umiddelbart, og at kontoer hos Apple ID, Icloud, Amazon, Airbnb og Paypal har blitt stengt over natta.

Klassekampen intervjuet den sanksjonerte franske ICC-dommeren Nicolas Guillou i mars

, som fortalte at han plutselig fant seg selv stående på en togstasjon i Nederland uten å komme seg noe sted. Billettautomaten aksepterte kun kort, og alle kortene hans var sperret.

– På generelt grunnlag kan du jo tenke deg hva som skjer dersom du må slutte å bruke amerikanske tjenester, sier Friheim.

Du kan bli stengt ute fra å bruke Iphone, eller Android-telefonen din, som du må ha en Google-konto for å bruke. Du blir stengt ut fra Teams og Office 365, om du bruker pålogging over nett. Mange bruker Google Photos som bildearkiv, og også den kontoen blir sperret. Det samme skjer med Dropbox og Onedrive. Og slik fortsetter det.

Når vi bruker private aktører, blir vi uansett sårbare.

Ber Norge koble seg fri fra USA

Pål Hellesnes

Når leder Jan Davidsen åpner landsmøtet i Pensjonistforbundet tirsdag, møter han krav om en omlegging av forbundets politikk for trygdeoppgjørene.

– Minstepensjonister bli avspist med mindre penger hvert år, sier Øyvind Magistad Berge i Pensjonistforbundet i Oppland.

Grunnen er enkel: Fordi pensjoner oppjusteres med prosenter hvert år, får de med høy pensjon mer i kroner og øre enn dem med lav pensjon.

Stortinget har vedtatt at pensjonene reguleres årlig med et snitt av lønns- og prisveksten. Årets trygdeoppgjør fastsatte at pensjonene økes med 4,69 prosent. Et enkelt eksempel viser hvordan det slår ulikt ut:

Har du en pensjon på 750.000 kroner, øker den med 35.175 kroner i år.

Har du 250.000 i pensjon, øker den med 11.725 kroner i år.

– Det er verre for hvert år som går. Man regner prosenter hvert år, og de som har mest, får stadig høyere beløp. På sikt vil minstepensjonen bli mindre og mindre verdt i forhold til de som har stor og god pensjon, sier han.

Til landsmøtet i Pensjonistforbundet er det nå stilt ni ulike forslag fra lokale avdelinger om å kreve at tilleggene i pensjon skal regnes ut som kronetillegg. Det vil lønne seg for de med lave pensjoner, mens de med høye pensjoner vil kunne få lavere økning enn i dag.

Berge forteller at det er mange som sliter i lagene han er delegat for.

På sikt vil minstepensjonen bli mindre og mindre.

Grasrota vil regne på nytt

På mandag neste uke har regjeringen invitert en rekke organisasjoner til sin årlige integreringskonferanse. For første gang på mange år har invitasjonen uteblitt hos organisasjonene LIM (Likestilling, integrering, mangfold), Minotenk, OMOD (Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering).

– Det virker som at hvis man mister statsstøtten, så er man ute av dansen, sier Sarah Gaulin, daglig leder i LIM.

Organisasjonen har blitt invitert til konferansen siden 2015.

LIM, Minotenk og OMOD tidligere i år mistet statusen

 som såkalte nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet. Det innebærer at driftsstøtta de mottok årlig havner i en søkbar støttepott. Ingen av organisasjonene har fått tilsagn på sine søknader.

Gaulin forteller at LIM har klagd på vedtaket til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som de venter beskjed om den første uka i juni. Hun opplever at regjeringen forskutterer klaga ved å ikke invitere organisasjonen til konferansen.

Linda Noor, daglig leder i Minotenk, mener regjeringen går glipp av mye viktig kompetanse når de ikke inviterer organisasjonene med.

«Konferansen er en viktig møteplass mellom myndighetene og sivilsamfunnet, og særlig i en tid hvor gruppefiendtlighet og rasisme er i vekst, er det problematisk at aktører som har solid kompetanse nettopp på disse utfordringene, blir utelatt fra dialogen med myndighetene», skriver Noor i en SMS til klassekampen.

I et brev har diskrimineringsombudet advart om konsekvensene av å kutte støtta til organisasjonene, 

. Ombudet er bekymret for at «sivilt samfunns arbeid mot rasisme og diskriminering» blir rammet. Også støtta til avisa Utrop har blitt kuttet av regjeringen.

Hvis man mister statsstøtten, så er man ute av dansen.

Droppet av Stenseng

Jo Røed Skårderud

Vant knusende seier mot Nav 

Linn-Therese Edvardsen var en av mange foreldre med syke barn som over natta mistet pleiepengene i vinter. Bakgrunnen var at Nav ble strengere i sin tolkning av pleiepengereglene.

Etter å ha klaget på kuttet fikk Edvardsen denne uka omgjort vedtaket. Det betyr at hun får tilbakebetalt pengene hun måtte klare seg uten det siste halvåret.

– Det har vært en veldig tøff periode. For meg, familien min, men aller mest for dattera mi, sier Linn-Therese Edvardsen.

skrev første gang om hennes konflikt med Nav i mars.

Pleiepenger er en støtteordning til foreldre som har så syke barn at de trenger omsorg hele tida. Pengene erstatter inntekten du vanligvis har.

I to år har Edvardsen vært helt avhengig av pleiepenger for å ta vare på tenåringsdattera. Dattera har flere komplekse lidelser som innebærer nedsatte kognitive evner, Tourettes syndrom, tvangslidelser og alvorlig ADHD. Helsepersonell som hjelper dattera, er klare på i at hun har stort pleiebehov. Derfor kom det som et sjokk da Nav varslet kutt i pleiepengene fra januar, selv om dattera ikke har blitt bedre.

Edvardsen har prøvd å kombinere jobb med å være med dattera, men merket at det forverret helsetilstanden hennes. Siden desember har familien i hovedsak levd kun på ektemannens inntekt.

Nå er det over. Tirsdag fikk Edvardsen beskjeden hun har ventet på: Navs klagenemnd har gjort om på vedtaket fra i januar. Nemnda konkluderer med at hun har hatt rett på pleiepenger hele tida, og hun får etterbetalt støtte for hele perioden.

Vant stor seier etter Nav-kutt

Siden 19. april har medlemmer i Fellesforbundet som jobber i hotell- og restaurantbransjen vært i streik. Men i dag er det slutt. Fasiten, etter at partene kom til enighet hos riksmekleren, er lønnstillegg på 20–30.000 og at kravet om forskuttering av sykepenger ble innfridd.

Leder av Fellesforbundet Christian Justnes er klar for å spise kake og feire oppgjøret.

– Vi er fornøyde. Vi fikk både økonomi og forskuttering på et nivå der vi er fornøyde, sier han til Klassekampen.

– Det er ikke langt unna. Men vi måtte gi noe mer enn i frontfaget. Ansiennitetskravet for å få forskuttering ble ni måneders ansettelse, i stedet for seks, og det ble et seinere innføringstidspunkt. Så er det viktig å huske at det vi fikk i frontfaget også var et kompromiss, der fikk vi fire måneders forskuttering, ikke tolv, slik vi krevde, sier Justnes.

Han understreker at hovedpoenget var å få på plass modellen med forskuttering.

– Dette er en kamp for framtida, ikke noe som er akutt og skal løses i morgen. Og vi greide det.

Medlemstallet i Fellesforbundet økte markant under streiken

Christopher Olssøn

KI-sjef går hardt ut mot KI-mani i staten

I ein mørk kjellar under den gamle amerikanske ambassaden i Oslo kunne ein tysdag denne veka høyre oljefondssjef Nicolai Tangen prate til lyden av dundrande bassmusikk. «Det er ingen som gidder å jobbe i en bedrift som ikke bruker KI», sa eit opptak av stemma til Tangen.

Næringslivsfolk, offentlege byråkratar og teknologioptimistar var samla til Tek Norge sin årskonferanse, og det store temaet var korleis Noreg skal unngå å tape KI-kappløpet.

Nora Gjøen-Gjøsæter, leiar for kunstig intelligens i IT-selskapet Kantega, er kritisk til det store presset på å bruke KI i offentleg sektor.

– For meg framstår det som at det er manglande kompetanse på KI i det offentlege, men eit veldig press på å bruke det. Også til oppgåver som ikkje eignar seg til å løyse med KI. Folk må få skikkeleg opplæring i korleis dei skal bruke desse verktøya. I staden for å ta ansvar for opplæring, verkar det som ein måler aktivitet, seier Gjøen-Gjøsæter, som også er tidlegare landslagskeeper for Noreg i fotball.

Støre-regjeringa har store ambisjonar for norsk bruk av kunstig intelligens. Mellom anna vil regjeringa at 100 prosent av alle offentlege verksemder bruker KI innan 2030. Regjeringa vil òg bruke offentleg støtte på KI-leia innovasjon i privat sektor, og at data og tekst frå offentlege arkiv skal brukast til trening av KI-modellar.

Gjøen-Gjøsæter er kritisk til tempoet i det statlege KI-arbeidet. Frå talarstolen på konferansen tok ho eit oppgjer med målet om kor mykje KI offentleg sektor skal bruke:

– Det er mykje snakk om at det går eit KI-tog no. Men greia med tog er jo at dei går fleire gonger. Faktisk med jamne mellomrom, sa ho til dei frammøtte.

Greia med tog er at dei går fleire gonger.

KI-sjef går hardt ut mot KI-dilla i staten

I de fleste lønnsoppgjør er det konflikter mellom de ansattes fagforeninger og arbeidsgiverne som kan ende i streik. I lønnsoppgjøret i staten er det litt annerledes: Konflikten står på mange måter mellom ulike fagforeninger, og avhengig av hvem som vinner fram, kan det føre til at de andre går i streik.

På hver sin side av uenighetene jobber Øystein Sand i Akademikerne og Natalia Zubillaga i LO med å gjøre medlemmene sine klare til en eventuell streik.

– Jeg håper i det lengste at det ikke blir streik. Men jeg og mine medlemmer er klare, sier Sand til Klassekampen.

– Folk er klare til å slåss for en avtale som ikke gir all makt over lønnsdannelsen til de lokale lederne, sier Zubillaga.

Øystein Sand er samfunnsøkonom og fagdirektør i Helsedepartementet, der han har jobbet som saksbehandler i snart 25 år. Han er tillitsvalgt i Samfunnsøkonomene, et av forbundene i Akademikerne, og er hovedtillitsvalgt for Akademikerne i departementet.

Skulle Akademikerne ende i streik, vil de ta ut 895 medlemmer, og 110 av dem er i departementet. Unio har på sin side varslet at de vil ta ut 93 ansatte i streik.

– I første rekke vil helseministeren og regjeringen merke konsekvensene om vi streiker. På lengre sikt vil det også synes for befolkningen. Det handler om at store reformer kan bli utsatt, at lovarbeid blir forsinket og at arbeidet med statsbudsjettet for 2027 kan bli rammet, sier han.

Bitter feide kan gi streik i morgen

Maria Høy Hansen

På ei slette litt utafor Oslo driver en gjeng og lakker om biler. Dette er ikke bilentusiaster, og heller ikke folk som gjør seg klar til bruktbilsalg. Nei, det er aktivister i Ukrainian Freedom Convoi som er i sving. Bilene de fikser på skal snart ende opp ved frontlinjene i krigen mellom Ukraina og Russland.

Blant penselsvingerne er mangeårig fagforeningsaktivist Boye Ullmann, som jobber som organisasjonsarbeider i Bygningsarbeidernes Fagforening. Foreningen har brukt 30.000 kroner av medlemmenes midler til å kjøpe inn en bil, for å donere den til Ukraina.

– Vår fagforening har hatt klare vedtak mot Russlands krig mot Ukraina. Vi støtter Ukrainas rett til å bestemme selv, og støtter motstandskampen, sier Ullmann til Klassekampen.

Bilen bygningsarbeiderne i Oslo og omegn har bidratt med skal være med i en konvoi med 26 biler i regi av Ukrainian Freedom Convoys (UFC). UFC er en frivillig organisasjon sparket i gang etter et privat initiativ fra grunnlegger Ole Kvåle i 2022. Organisasjonen har så langt levert over 500 biler til Ukraina.

Bilene skal snart ut på en lang reise via Polen til Lviv, og så til Kyiv, der de skal overleveres til de ukrainske mottakerne. Vel framme skal de brukes som logistikkstøtte for ukrainske soldater – frakting til og fra fronten, frakting av utstyr og til medisinsk transport.

Dugnaden der bilene males, har to funksjoner. For det første å male dem i nøytrale, mørke og matte farger som er bedre egnet ved fronten i krigen, og for det andre å merke dem. Det er både for å sikre at de skal bli brukt til det de er ment for, men også for å spre informasjon, opplyser Kvåle.

– Vi har over tid fått mange tilbakemeldinger fra soldater som har brukt bilene. De sender gjerne bilder, og det er nyttig overfor de som vil være givere i Norge, sier han.

«Markedsføringen» av den norske bilinnsamlingen er effektiv. I april hadde UFC åpning for at ukrainske soldater på ny kunne sende inn behov og ønske om biler fra organisasjonen. På få dager fikk de inn over 100 forespørsler.

På landeveien til Ukraina med biler

Aktuelt

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

– Kvifor hastar det for Noreg å bli medlem av EU, slik du skriv i ein kronikk i Dagens Næringsliv?

– Handelspolitikk har vorte tryggingspolitikk, både frå USA si side, politiseringa til Trump, tollpolitikken og denne villmannsferda, der du risikerer å få noko heilt ut av det blå. Så er det Kina, som stadig blir mektigare. Kina er vinnaren i dette stormaktsspelet no, på grunn av Trumps inkompetanse og rare politikk. Hovudpoenget mitt er det som heiter

: Små land må vere verna av den einaste samla aktøren som finst i Europa på desse områda. Ikkje den militære avskrekkinga, men alt anna. Og det er EU.

– Du brukar dømet med at vi stod åleine då vi vart sanksjonerte av Kina etter at Liu Xiaobo fekk fredsprisen. Men Litauen, som er EU-medlem, vart jo endå hardare sanksjonert etter at dei opna konsulat for Taiwan. Viser ikkje det at det ikkje hjelper å vere i EU i møte med Kina?

– Jau, men det å opne konsulat for Taiwan er ein større provokasjon. Taiwan betaler pengar for å få diplomatisk anerkjenning, og difor er det også nokre Småland i Latin-Amerika som anerkjenner Taiwan. Men at Litauen gjer det, er å gå langt utanfor normal vestleg politikk. Det må seiast at EU ikkje har våga å kritisere Kina på menneskerettar i særleg stor grad, nettopp på grunn av handelsstraffa ein kan få, politisk boikott og alt dette. Det er i alle fall ikkje bra for eit lite land å plutseleg hamne i ein slik situasjon igjen.

– Men korleis konkret kan vi bli skadelidande av å stå åleine dersom også Litauen vert straffa?

– Det er jo at du blir isolert. Du får kanskje støttefråsegner. Men er vi del av ein EU-handelspolitikk overfor Kina, så er det EU som må vere aktøren vis-à-vis Kina, ikkje Noreg. Stormaktene, USA inkludert, vil ikkje forhalde seg til EU. Dei vil forhalde seg til enkeltland fordi då er dei alltid den største aktøren. Det har russarane alltid vilja gjere. Det vil Kina også. Så samanfatta trur eg det er uhyre viktig at Europa kan ha tyngd i verda. Då må vi vere samla. Vi må vere éin aktør. Sjølv om vi kan krangle på innsida lenge før vi blir samde om kva vi skal gjere, må vi utetter vere éin aktør så langt som mogleg.

– Du seier jo at du er redd for ei folkerøysting fordi det kan skape polarisering, demagogi og populisme. Du skisserer i staden ein slags snikinnmelding, der Stortinget berre gjer det.

– Nei, eg skisserer at det faktisk er Stortinget som har ansvaret for å melde Noreg inn i EU.

– Ja, det var det eg kalla snikinnmelding. Vil ikkje det kunne skape endå meir populisme i framtida dersom folk oppfattar at Stortinget har gjort det utan ei folkerøysting?

Vil ikkje høyre med folkedypet

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

– Snart er det fotball-VM for herrer, og onsdag denne uka banket bystyret i Bergen gjennom skjenking døgnet rundt under mesterskapet. Hva synes du om det?

– Vi vet at tilgjengelighet på alkohol øker inntaket. Jeg tror ikke endringen i seg selv vil ha så mye å si. Så vidt jeg vet, er det kanskje to kamper det er snakk om, og de offentlige skjenkestedene har krav på seg om vakthold og kontroll. Men det er noe med signaleffekten dette sender.

– Du var imot vedtaket. Hva tenker du om at det var din borgerlige koalisjon som pushet det igjennom?

– Jeg sitter ikke som øverste politiske leder, og vi har et byråd og et bystyre med et flertall av både Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Vi er ikke enige om alt.

– Jeg synes det er trist at enten det er idrettsarrangementer eller andre ting, så setter man et likhetstegn mellom alkoholinntak og feiring. Da jeg vokste opp, kunne folk stikke innom min mor og de og bli bedt på en kopp kaffe. Nå blir de bedt på et glass vin.

– Hva har skjedd med den norske drikkekulturen?

– Dagens ungdom drikker mindre enn det min generasjon gjorde da vi var unge. Der alkoholinntaket øker mest, er blant kvinner og pensjonister. Kos blir forbundet med å drikke vin.

Alle bittesmå ting man gjør, er med å støtte opp under en trend.

Tar bakrusen på forskudd

Anne Kari Hinna

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

– Me er midt i ei energikrise, og Hormuzsundet er stengt. Kvifor går børsane oppover?

– Det er eit mysterium det der. For den norske børsen er det slik at Equinor tener på høge gassprisar, Hydro tener på høge aluminiumprisar, og Yara tener på høge gjødselprisar. For den amerikanske er det drive av teknologiselskapa. Det er forferdeleg det Trump har stelt i stand. Infrastruktur vert øydelagt og handelen vert stogga. Likevel meiner marknaden at det går bra. Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp. Eg har lenge vore optimistisk til kunstig intelligens. Det finst heilt klart store moglegheiter der.

– Korleis vil du seie at det går i norsk økonomi for vanlege nordmenn om dagen?

– Det går knallbra. Prisane stig, renta pressar opp, men lønene stig meir enn prisane. Eg seier ikkje at absolutt alle får det betre, men i gjennomsnitt har nordmenn det veldig bra. Me har fått det betre dei siste åra, og mykje tyder på at me får det betre framover òg.

– Fordi folk heng seg opp i det som blir dyrare. Me er litt irrasjonelle. Når ei vare me kjøper mykje av stig kraftig i pris, så ser me det veldig tydeleg, utan nødvendigvis å tenkje på heilskapen.

– Du har tidlegare sagt at Norgespris ikkje har ført til meir sløsing med straum. Men forskarar ved NTNU har hevda det motsette i ein kronikk i Dagens Næringsliv denne veka.

– Ja, eg har lese han. Dei reknar feil. Dei samanliknar grupper som er veldig ulike. Når folk vel å betale dobbel pris for straum ved ikkje å ha Norgespris, så er ikkje det ei gruppe du kan samanlikne med dei som har Norgespris. Mange av dei som ikkje har Norgespris, har lågt forbruk av heilt andre grunnar. Folk flest brukar straumen dei treng. Me er ikkje så fattige i Noreg at folk sit og frys i ti varmegrader for å spare 20 kroner på straumen. Då let folk heller vere å gå på restaurant. Eg meiner at eg har dokumentert at Norgespris ikkje fører til noko særleg auka forbruk. Det er eg trygg på.

– På NHO-konferansen tidlegare i år var det mykje snakk om Sverige. Mange næringslivsleiarar ser på Sverige som meir innovativt og meir gründerorientert enn Noreg. Synest du at Sverige er betre enn Noreg?

Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp.

Innenriks

Aktuelt

– Vi kommer ikke under Frankrikes atomparaply, sier Jonas Gahr Støre

Norge har blokkert 238 utenlandske spillsider, men flere av dem dukker opp igjen på nytt.

Ap, Høyre og Senterpartiet vil straffe flyktninger som ikke møter nye integreringskrav.

Ropet fra Jesu fødeby

Norges mann i ICC ber norske myndigheter å få kontroll over egne data

Aktivister i Pensjonistforbundet mener prosentøkningene i pensjon skaper større ulikhet. De krever kronetillegg.

Først ble statsstøtten deres kuttet. Så ble organisasjonen LIM ikke invitert til regjeringens integreringskonferanse for første gang siden 2015.

Vant knusende seier mot Nav

Hotell- og resturantarbeiderstreiken er slutt. I løpet av de seks ukene den varte, har medlemstallet til Fellesforbundet økt markant.

KI-sjef går hardt ut mot KI-mani i staten

En langvarig strid kan føre til streik i staten fredag. På hver sin side står Øystein Sand i Akademikerne og Natalia Zubillaga i LO klare til streik.

På landeveien til Ukraina med biler

Mot veggen

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

– Vi kommer ikke under Frankrikes atompa­raply, sier Jonas Gahr Støre

Norge har blokkert 238 uten­lands­ke spillsider, men flere av dem dukker opp igjen på nytt.

Ap, Høyre og Senter­par­tiet vil straffe flykt­nin­ger som ikke møter nye inte­gre­rings­krav.

Ropet fra Jesu fødeby

Norges mann i ICC ber norske myndig­heter å få kontroll over egne data

Aktivister i Pensjo­nist­for­bundet mener prosent­øk­nin­gene i pensjon skaper større ulikhet. De krever krone­til­legg.

Først ble stats­støt­ten deres kuttet. Så ble orga­ni­sa­sjonen LIM ikke invitert til regje­ringens inte­gre­rings­kon­fe­ranse for første gang siden 2015.

Vant knusende seier mot Nav

Hotell- og restu­r­ant­ar­bei­der­streiken er slutt. I løpet av de seks ukene den varte, har medlems­tallet til Felles­for­bundet økt markant.

KI-sjef går hardt ut mot KI-mani i staten

En langvarig strid kan føre til streik i staten fredag. På hver sin side står Øystein Sand i Akade­mi­kerne og Natalia Zubillaga i LO klare til streik.

På landeveien til Ukraina med biler

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folke­av­stem­ming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

– Vi kommer ikke under Frankrikes atomparaply, sier Jonas Gahr Støre

Norge har blokkert 238 utenlandske spillsider, men flere av dem dukker opp igjen på nytt.

Ap, Høyre og Senterpartiet vil straffe flyktninger som ikke møter nye integreringskrav.

Norges mann i ICC ber norske myndigheter å få kontroll over egne data

Aktivister i Pensjonistforbundet mener prosentøkningene i pensjon skaper større ulikhet. De krever kronetillegg.

Først ble statsstøtten deres kuttet. Så ble organisasjonen LIM ikke invitert til regjeringens integreringskonferanse for første gang siden 2015.

Hotell- og resturantarbeiderstreiken er slutt. I løpet av de seks ukene den varte, har medlemstallet til Fellesforbundet økt markant.

En langvarig strid kan føre til streik i staten fredag. På hver sin side står Øystein Sand i Akademikerne og Natalia Zubillaga i LO klare til streik.

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary