Åse Brandvold

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

Slik introduserer presten Ashraf Tannous seg for drøyt 60 tilhørere i Bøler kirke i Oslo onsdag kveld denne uka. Han har studert teologi i Libanon og tatt praktikum i Tyskland. Han snakker engelsk med enkelte tyske ord.

– Jeg må minne meg selv om at jeg er et menneske. At vi er mennesker. Vi er alle Guds barn. Ingen har lov til å dehumanisere oss, sier presten.

Menigheten hans er luthersk og ligger i en landsby sør for Betlehem i Palestina. Den heter Beit Sahour, arabisk for «Hyrdenes hus». Der han holder preken hver søndag, skal englene i sin tid ha sunget «Fred på jorda»

Fredsbudskapet vi kjenner fra juleevangeliet, føles fjernt når den palestinske presten formidler lidelsen og dehumaniseringen som råder på Vestbredden. Han forteller om voldelige angrep fra bosettere, annektering av land, ødelagte landsbyer, om arbeidsledighet, fattigdom og daglige ydmykelser.

Det palestinske kristne økumeniske nettverket han er en del av, har nylig forfattet en oppdatert versjon av dokumentet «Kairos Palestina», eller «sannhetens øyeblikk». Opprop bruker termer folkemord, kolonialisme og apartheid om situasjonen i Palestina. Det skriker etter internasjonal handling, solidaritet og rettferdig fred.

Tannous ber sine norske trosfeller om å snakke sant om det som skjer.

– Dette er ikke tida for myke ord, sier han.

Som kristen må jeg gjøre som Jesus. Han sto opp mot imperiet og talte sannhet til makta.

Ropet fra Jesu fødeby

Ida Søraunet Wangberg

Frida Holsten Gullestad

Norges mann i ICC ber norske myndigheter å få kontroll over egne data

Ivar Friheim er en av få nordmenn som har vært ansatt i den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. Der jobber han med etterforskning av digitale spor, som sikring og analyse av mobiltelefoner og datamaskiner, og dekryptering og gjenskaping av slettede meldinger.

Mens han har jobbet der, har amerikanske sanksjoner mot dommere og andre ansatte ved domstolen satt et annet aspekt ved vårt digitale liv på dagsordenen: avhengigheten av de amerikanske teknologiselskapene.

I februar 2025 ble ICCs sjefaktor Karim Khan ilagt sanksjoner av USA. Det skjedde etter at han ba retten utstede arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant.

USA har seinere ilagt sanksjoner mot ti andre personer i ICCs aktorat og dommerstab.

Dermed nektes de innreise til USA, og eiendelene deres der fryses. Men sanksjonene forbyr også amerikanske selskaper fra å ha noe med dem å gjøre. Det har ført til at kredittkortene deres har blitt kansellert umiddelbart, og at kontoer hos Apple ID, Icloud, Amazon, Airbnb og Paypal har blitt stengt over natta.

Klassekampen intervjuet den sanksjonerte franske ICC-dommeren Nicolas Guillou i mars

, som fortalte at han plutselig fant seg selv stående på en togstasjon i Nederland uten å komme seg noe sted. Billettautomaten aksepterte kun kort, og alle kortene hans var sperret.

– På generelt grunnlag kan du jo tenke deg hva som skjer dersom du må slutte å bruke amerikanske tjenester, sier Friheim.

Du kan bli stengt ute fra å bruke Iphone, eller Android-telefonen din, som du må ha en Google-konto for å bruke. Du blir stengt ut fra Teams og Office 365, om du bruker pålogging over nett. Mange bruker Google Photos som bildearkiv, og også den kontoen blir sperret. Det samme skjer med Dropbox og Onedrive. Og slik fortsetter det.

Når vi bruker private aktører, blir vi uansett sårbare.

Ber Norge koble seg fri fra USA

Pål Hellesnes

Når leder Jan Davidsen åpner landsmøtet i Pensjonistforbundet tirsdag, møter han krav om en omlegging av forbundets politikk for trygdeoppgjørene.

– Minstepensjonister bli avspist med mindre penger hvert år, sier Øyvind Magistad Berge i Pensjonistforbundet i Oppland.

Grunnen er enkel: Fordi pensjoner oppjusteres med prosenter hvert år, får de med høy pensjon mer i kroner og øre enn dem med lav pensjon.

Stortinget har vedtatt at pensjonene reguleres årlig med et snitt av lønns- og prisveksten. Årets trygdeoppgjør fastsatte at pensjonene økes med 4,69 prosent. Et enkelt eksempel viser hvordan det slår ulikt ut:

Har du en pensjon på 750.000 kroner, øker den med 35.175 kroner i år.

Har du 250.000 i pensjon, øker den med 11.725 kroner i år.

– Det er verre for hvert år som går. Man regner prosenter hvert år, og de som har mest, får stadig høyere beløp. På sikt vil minstepensjonen bli mindre og mindre verdt i forhold til de som har stor og god pensjon, sier han.

Til landsmøtet i Pensjonistforbundet er det nå stilt ni ulike forslag fra lokale avdelinger om å kreve at tilleggene i pensjon skal regnes ut som kronetillegg. Det vil lønne seg for de med lave pensjoner, mens de med høye pensjoner vil kunne få lavere økning enn i dag.

Berge forteller at det er mange som sliter i lagene han er delegat for.

På sikt vil minstepensjonen bli mindre og mindre.

Grasrota vil regne på nytt

Brage Arctander Dingsøyr

På mandag neste uke har regjeringen invitert en rekke organisasjoner til sin årlige integreringskonferanse. For første gang på mange år har invitasjonen uteblitt hos organisasjonene LIM (Likestilling, integrering, mangfold), Minotenk, OMOD (Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering).

– Det virker som at hvis man mister statsstøtten, så er man ute av dansen, sier Sarah Gaulin, daglig leder i LIM.

Organisasjonen har blitt invitert til konferansen siden 2015.

LIM, Minotenk og OMOD tidligere i år mistet statusen

 som såkalte nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet. Det innebærer at driftsstøtta de mottok årlig havner i en søkbar støttepott. Ingen av organisasjonene har fått tilsagn på sine søknader.

Gaulin forteller at LIM har klagd på vedtaket til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som de venter beskjed om den første uka i juni. Hun opplever at regjeringen forskutterer klaga ved å ikke invitere organisasjonen til konferansen.

Linda Noor, daglig leder i Minotenk, mener regjeringen går glipp av mye viktig kompetanse når de ikke inviterer organisasjonene med.

«Konferansen er en viktig møteplass mellom myndighetene og sivilsamfunnet, og særlig i en tid hvor gruppefiendtlighet og rasisme er i vekst, er det problematisk at aktører som har solid kompetanse nettopp på disse utfordringene, blir utelatt fra dialogen med myndighetene», skriver Noor i en SMS til klassekampen.

I et brev har diskrimineringsombudet advart om konsekvensene av å kutte støtta til organisasjonene, 

. Ombudet er bekymret for at «sivilt samfunns arbeid mot rasisme og diskriminering» blir rammet. Også støtta til avisa Utrop har blitt kuttet av regjeringen.

Hvis man mister statsstøtten, så er man ute av dansen.

Droppet av Stenseng

Jo Røed Skårderud

Vant knusende seier mot Nav 

Linn-Therese Edvardsen var en av mange foreldre med syke barn som over natta mistet pleiepengene i vinter. Bakgrunnen var at Nav ble strengere i sin tolkning av pleiepengereglene.

Etter å ha klaget på kuttet fikk Edvardsen denne uka omgjort vedtaket. Det betyr at hun får tilbakebetalt pengene hun måtte klare seg uten det siste halvåret.

– Det har vært en veldig tøff periode. For meg, familien min, men aller mest for dattera mi, sier Linn-Therese Edvardsen.

skrev første gang om hennes konflikt med Nav i mars.

Pleiepenger er en støtteordning til foreldre som har så syke barn at de trenger omsorg hele tida. Pengene erstatter inntekten du vanligvis har.

I to år har Edvardsen vært helt avhengig av pleiepenger for å ta vare på tenåringsdattera. Dattera har flere komplekse lidelser som innebærer nedsatte kognitive evner, Tourettes syndrom, tvangslidelser og alvorlig ADHD. Helsepersonell som hjelper dattera, er klare på i at hun har stort pleiebehov. Derfor kom det som et sjokk da Nav varslet kutt i pleiepengene fra januar, selv om dattera ikke har blitt bedre.

Edvardsen har prøvd å kombinere jobb med å være med dattera, men merket at det forverret helsetilstanden hennes. Siden desember har familien i hovedsak levd kun på ektemannens inntekt.

Nå er det over. Tirsdag fikk Edvardsen beskjeden hun har ventet på: Navs klagenemnd har gjort om på vedtaket fra i januar. Nemnda konkluderer med at hun har hatt rett på pleiepenger hele tida, og hun får etterbetalt støtte for hele perioden.

Vant stor seier etter Nav-kutt

Siden 19. april har medlemmer i Fellesforbundet som jobber i hotell- og restaurantbransjen vært i streik. Men i dag er det slutt. Fasiten, etter at partene kom til enighet hos riksmekleren, er lønnstillegg på 20–30.000 og at kravet om forskuttering av sykepenger ble innfridd.

Leder av Fellesforbundet Christian Justnes er klar for å spise kake og feire oppgjøret.

– Vi er fornøyde. Vi fikk både økonomi og forskuttering på et nivå der vi er fornøyde, sier han til Klassekampen.

– Det er ikke langt unna. Men vi måtte gi noe mer enn i frontfaget. Ansiennitetskravet for å få forskuttering ble ni måneders ansettelse, i stedet for seks, og det ble et seinere innføringstidspunkt. Så er det viktig å huske at det vi fikk i frontfaget også var et kompromiss, der fikk vi fire måneders forskuttering, ikke tolv, slik vi krevde, sier Justnes.

Han understreker at hovedpoenget var å få på plass modellen med forskuttering.

– Dette er en kamp for framtida, ikke noe som er akutt og skal løses i morgen. Og vi greide det.

Medlemstallet i Fellesforbundet økte markant under streiken

Aleksander Åsnes

Christopher Olssøn

KI-sjef går hardt ut mot KI-mani i staten

I ein mørk kjellar under den gamle amerikanske ambassaden i Oslo kunne ein tysdag denne veka høyre oljefondssjef Nicolai Tangen prate til lyden av dundrande bassmusikk. «Det er ingen som gidder å jobbe i en bedrift som ikke bruker KI», sa eit opptak av stemma til Tangen.

Næringslivsfolk, offentlege byråkratar og teknologioptimistar var samla til Tek Norge sin årskonferanse, og det store temaet var korleis Noreg skal unngå å tape KI-kappløpet.

Nora Gjøen-Gjøsæter, leiar for kunstig intelligens i IT-selskapet Kantega, er kritisk til det store presset på å bruke KI i offentleg sektor.

– For meg framstår det som at det er manglande kompetanse på KI i det offentlege, men eit veldig press på å bruke det. Også til oppgåver som ikkje eignar seg til å løyse med KI. Folk må få skikkeleg opplæring i korleis dei skal bruke desse verktøya. I staden for å ta ansvar for opplæring, verkar det som ein måler aktivitet, seier Gjøen-Gjøsæter, som også er tidlegare landslagskeeper for Noreg i fotball.

Støre-regjeringa har store ambisjonar for norsk bruk av kunstig intelligens. Mellom anna vil regjeringa at 100 prosent av alle offentlege verksemder bruker KI innan 2030. Regjeringa vil òg bruke offentleg støtte på KI-leia innovasjon i privat sektor, og at data og tekst frå offentlege arkiv skal brukast til trening av KI-modellar.

Gjøen-Gjøsæter er kritisk til tempoet i det statlege KI-arbeidet. Frå talarstolen på konferansen tok ho eit oppgjer med målet om kor mykje KI offentleg sektor skal bruke:

– Det er mykje snakk om at det går eit KI-tog no. Men greia med tog er jo at dei går fleire gonger. Faktisk med jamne mellomrom, sa ho til dei frammøtte.

Greia med tog er at dei går fleire gonger.

KI-sjef går hardt ut mot KI-dilla i staten

I de fleste lønnsoppgjør er det konflikter mellom de ansattes fagforeninger og arbeidsgiverne som kan ende i streik. I lønnsoppgjøret i staten er det litt annerledes: Konflikten står på mange måter mellom ulike fagforeninger, og avhengig av hvem som vinner fram, kan det føre til at de andre går i streik.

På hver sin side av uenighetene jobber Øystein Sand i Akademikerne og Natalia Zubillaga i LO med å gjøre medlemmene sine klare til en eventuell streik.

– Jeg håper i det lengste at det ikke blir streik. Men jeg og mine medlemmer er klare, sier Sand til Klassekampen.

– Folk er klare til å slåss for en avtale som ikke gir all makt over lønnsdannelsen til de lokale lederne, sier Zubillaga.

Øystein Sand er samfunnsøkonom og fagdirektør i Helsedepartementet, der han har jobbet som saksbehandler i snart 25 år. Han er tillitsvalgt i Samfunnsøkonomene, et av forbundene i Akademikerne, og er hovedtillitsvalgt for Akademikerne i departementet.

Skulle Akademikerne ende i streik, vil de ta ut 895 medlemmer, og 110 av dem er i departementet. Unio har på sin side varslet at de vil ta ut 93 ansatte i streik.

– I første rekke vil helseministeren og regjeringen merke konsekvensene om vi streiker. På lengre sikt vil det også synes for befolkningen. Det handler om at store reformer kan bli utsatt, at lovarbeid blir forsinket og at arbeidet med statsbudsjettet for 2027 kan bli rammet, sier han.

Bitter feide kan gi streik i morgen

Maria Høy Hansen

På ei slette litt utafor Oslo driver en gjeng og lakker om biler. Dette er ikke bilentusiaster, og heller ikke folk som gjør seg klar til bruktbilsalg. Nei, det er aktivister i Ukrainian Freedom Convoi som er i sving. Bilene de fikser på skal snart ende opp ved frontlinjene i krigen mellom Ukraina og Russland.

Blant penselsvingerne er mangeårig fagforeningsaktivist Boye Ullmann, som jobber som organisasjonsarbeider i Bygningsarbeidernes Fagforening. Foreningen har brukt 30.000 kroner av medlemmenes midler til å kjøpe inn en bil, for å donere den til Ukraina.

– Vår fagforening har hatt klare vedtak mot Russlands krig mot Ukraina. Vi støtter Ukrainas rett til å bestemme selv, og støtter motstandskampen, sier Ullmann til Klassekampen.

Bilen bygningsarbeiderne i Oslo og omegn har bidratt med skal være med i en konvoi med 26 biler i regi av Ukrainian Freedom Convoys (UFC). UFC er en frivillig organisasjon sparket i gang etter et privat initiativ fra grunnlegger Ole Kvåle i 2022. Organisasjonen har så langt levert over 500 biler til Ukraina.

Bilene skal snart ut på en lang reise via Polen til Lviv, og så til Kyiv, der de skal overleveres til de ukrainske mottakerne. Vel framme skal de brukes som logistikkstøtte for ukrainske soldater – frakting til og fra fronten, frakting av utstyr og til medisinsk transport.

Dugnaden der bilene males, har to funksjoner. For det første å male dem i nøytrale, mørke og matte farger som er bedre egnet ved fronten i krigen, og for det andre å merke dem. Det er både for å sikre at de skal bli brukt til det de er ment for, men også for å spre informasjon, opplyser Kvåle.

– Vi har over tid fått mange tilbakemeldinger fra soldater som har brukt bilene. De sender gjerne bilder, og det er nyttig overfor de som vil være givere i Norge, sier han.

«Markedsføringen» av den norske bilinnsamlingen er effektiv. I april hadde UFC åpning for at ukrainske soldater på ny kunne sende inn behov og ønske om biler fra organisasjonen. På få dager fikk de inn over 100 forespørsler.

På landeveien til Ukraina med biler

Tom Hennig Bratlie

Siden 2024 har det hersket enstemmig støtte til forsvarets langtidsplan på Stortinget.

Langtidsplanen blir revidert hvert år, men før årets runde har regjeringen varslet en rekke kutt eller utsettelser. Det har både Venstre og Høyre vært kritiske til, og i går ble det kjent fristen for å bli enige er utsatt til over helgen.

Det er flere av kuttpunktene som har skapt debatt:

Å minske øvingskapasiteten i Heimevernet.

Innfasing av langtrekkende missiler har blitt utsatt fra 2029 til 2033.

Utsatt innføring av Kongsberg Gruppens mobile luftvernsystem (NASAM).

Et enstemmig flertall skal likevel være fullt mulig, mener Frps forsvarspolitiske talsperson Morten Kolbjørnsen.

– Men vi er på etterskudd nå, sier han til Klassekampen.

Regjeringen har sagt at de er villig til å komme oss i møte.

Frp tror på forlik

Josefine Gjerde

I en ny erklæring enes Europarådets medlemmer om en rekke kontroversielle temaer innen asylfeltet etter lengre tids debatt.

Danmark, Storbritannia og Italia har lenge ønsket å flytte behandlingen av asylsøknader til tredjeland. I 2023 slo Høyesterett i Storbritannia fast at landet ikke har lov til å sende asylsøkere til Rwanda for asylbehandling. Italia har på sin side allerede begynt å sende asylsøkere til Albania.

Den nye enigheten åpner nå for bruk av tredjeland i asylprosessen og for å gjøre det enklere for stater å returnere utledninger som de ser på som en trussel mot rikets sikkerhet.

Men hvilken betydning erklæringen faktisk vil ha å si for europeisk asyl- og innvandringspolitikk, er fortsatt usikkert.

– Enkelt og greit er nok svaret at det gjenstår å se, sier Kai Spurkland, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

– På den ene siden sier den alle de riktige tingene om domstolens rolle og uavhengighet, men den åpner også opp for såkalte nye virkemidler, som asylbehandling i tredjeland.

Erklæringen springer ut av en lengre debatt om domstolens innblanding.

Omstridt asylpolitikk kan bli et faktum

Ole Magnus Rapp

Ingen av de ni som var om bord, ble noen gang funnet etter at fiskebåten «Utvik Senior» forliste utenfor Senja i februar 1978.

En statlig kommisjon slo seinere fast at fiskebåten hadde gått på grunn, men de pårørende aksepterte ikke svaret. En ny gransking viste at et «ukjent spionskip» kan ha kjørt ned skuta.

Fremskrittspartiet og Rødt har sammen sikret nødvendig flertall for at Stortingets ­kontroll- og konstitusjons­komité tar opp igjen skipsforliset.

Komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp) tror svaret ligger i Forsvarets arkiver. Han er sikker på at det fortsatt er flere som vet hva som egentlig skjedde.

Vi kal se på myndighetenes håndtering. Selv om det har gått 48 år, så finnes det personer og arkiver som kan belyse årsaken, sier Amundsen.

Rødts Hege Nyholt er saksordfører, og prosessen som vil føre til en høring kommende høst, har startet.

Flere båter som var på vei hjem fra fiskefeltene den dagen forliset skjedde, så på radaren et større skip på kryssende kurs. Plutselig ble det stille fra «Utvik Senior», og dagen etter ble det funnet knust treverk fra båten på skjær nær land. Motoren ble aldri funnet.

Den statlige kommisjonen som først ble nedsatt, der også Forsvaret deltok, konkluderte raskt med feilnavigering og grunnstøting som årsak. Gerd Abelsen, kona til skipper Ola Abelsen, var imidlertid tydelig på at kommisjonen tok feil. Hun nektet for at hennes mann hadde kjørt skuta på land, siden han var svært godt kjent i farvannet.

Vil ha alt opp i lyset

Aktuelt

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

– Kvifor hastar det for Noreg å bli medlem av EU, slik du skriv i ein kronikk i Dagens Næringsliv?

– Handelspolitikk har vorte tryggingspolitikk, både frå USA si side, politiseringa til Trump, tollpolitikken og denne villmannsferda, der du risikerer å få noko heilt ut av det blå. Så er det Kina, som stadig blir mektigare. Kina er vinnaren i dette stormaktsspelet no, på grunn av Trumps inkompetanse og rare politikk. Hovudpoenget mitt er det som heiter

: Små land må vere verna av den einaste samla aktøren som finst i Europa på desse områda. Ikkje den militære avskrekkinga, men alt anna. Og det er EU.

– Du brukar dømet med at vi stod åleine då vi vart sanksjonerte av Kina etter at Liu Xiaobo fekk fredsprisen. Men Litauen, som er EU-medlem, vart jo endå hardare sanksjonert etter at dei opna konsulat for Taiwan. Viser ikkje det at det ikkje hjelper å vere i EU i møte med Kina?

– Jau, men det å opne konsulat for Taiwan er ein større provokasjon. Taiwan betaler pengar for å få diplomatisk anerkjenning, og difor er det også nokre Småland i Latin-Amerika som anerkjenner Taiwan. Men at Litauen gjer det, er å gå langt utanfor normal vestleg politikk. Det må seiast at EU ikkje har våga å kritisere Kina på menneskerettar i særleg stor grad, nettopp på grunn av handelsstraffa ein kan få, politisk boikott og alt dette. Det er i alle fall ikkje bra for eit lite land å plutseleg hamne i ein slik situasjon igjen.

– Men korleis konkret kan vi bli skadelidande av å stå åleine dersom også Litauen vert straffa?

– Det er jo at du blir isolert. Du får kanskje støttefråsegner. Men er vi del av ein EU-handelspolitikk overfor Kina, så er det EU som må vere aktøren vis-à-vis Kina, ikkje Noreg. Stormaktene, USA inkludert, vil ikkje forhalde seg til EU. Dei vil forhalde seg til enkeltland fordi då er dei alltid den største aktøren. Det har russarane alltid vilja gjere. Det vil Kina også. Så samanfatta trur eg det er uhyre viktig at Europa kan ha tyngd i verda. Då må vi vere samla. Vi må vere éin aktør. Sjølv om vi kan krangle på innsida lenge før vi blir samde om kva vi skal gjere, må vi utetter vere éin aktør så langt som mogleg.

– Du seier jo at du er redd for ei folkerøysting fordi det kan skape polarisering, demagogi og populisme. Du skisserer i staden ein slags snikinnmelding, der Stortinget berre gjer det.

– Nei, eg skisserer at det faktisk er Stortinget som har ansvaret for å melde Noreg inn i EU.

– Ja, det var det eg kalla snikinnmelding. Vil ikkje det kunne skape endå meir populisme i framtida dersom folk oppfattar at Stortinget har gjort det utan ei folkerøysting?

Vil ikkje høyre med folkedypet

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

– Snart er det fotball-VM for herrer, og onsdag denne uka banket bystyret i Bergen gjennom skjenking døgnet rundt under mesterskapet. Hva synes du om det?

– Vi vet at tilgjengelighet på alkohol øker inntaket. Jeg tror ikke endringen i seg selv vil ha så mye å si. Så vidt jeg vet, er det kanskje to kamper det er snakk om, og de offentlige skjenkestedene har krav på seg om vakthold og kontroll. Men det er noe med signaleffekten dette sender.

– Du var imot vedtaket. Hva tenker du om at det var din borgerlige koalisjon som pushet det igjennom?

– Jeg sitter ikke som øverste politiske leder, og vi har et byråd og et bystyre med et flertall av både Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Vi er ikke enige om alt.

– Jeg synes det er trist at enten det er idrettsarrangementer eller andre ting, så setter man et likhetstegn mellom alkoholinntak og feiring. Da jeg vokste opp, kunne folk stikke innom min mor og de og bli bedt på en kopp kaffe. Nå blir de bedt på et glass vin.

– Hva har skjedd med den norske drikkekulturen?

– Dagens ungdom drikker mindre enn det min generasjon gjorde da vi var unge. Der alkoholinntaket øker mest, er blant kvinner og pensjonister. Kos blir forbundet med å drikke vin.

Alle bittesmå ting man gjør, er med å støtte opp under en trend.

Tar bakrusen på forskudd

Anne Kari Hinna

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

– Me er midt i ei energikrise, og Hormuzsundet er stengt. Kvifor går børsane oppover?

– Det er eit mysterium det der. For den norske børsen er det slik at Equinor tener på høge gassprisar, Hydro tener på høge aluminiumprisar, og Yara tener på høge gjødselprisar. For den amerikanske er det drive av teknologiselskapa. Det er forferdeleg det Trump har stelt i stand. Infrastruktur vert øydelagt og handelen vert stogga. Likevel meiner marknaden at det går bra. Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp. Eg har lenge vore optimistisk til kunstig intelligens. Det finst heilt klart store moglegheiter der.

– Korleis vil du seie at det går i norsk økonomi for vanlege nordmenn om dagen?

– Det går knallbra. Prisane stig, renta pressar opp, men lønene stig meir enn prisane. Eg seier ikkje at absolutt alle får det betre, men i gjennomsnitt har nordmenn det veldig bra. Me har fått det betre dei siste åra, og mykje tyder på at me får det betre framover òg.

– Fordi folk heng seg opp i det som blir dyrare. Me er litt irrasjonelle. Når ei vare me kjøper mykje av stig kraftig i pris, så ser me det veldig tydeleg, utan nødvendigvis å tenkje på heilskapen.

– Du har tidlegare sagt at Norgespris ikkje har ført til meir sløsing med straum. Men forskarar ved NTNU har hevda det motsette i ein kronikk i Dagens Næringsliv denne veka.

– Ja, eg har lese han. Dei reknar feil. Dei samanliknar grupper som er veldig ulike. Når folk vel å betale dobbel pris for straum ved ikkje å ha Norgespris, så er ikkje det ei gruppe du kan samanlikne med dei som har Norgespris. Mange av dei som ikkje har Norgespris, har lågt forbruk av heilt andre grunnar. Folk flest brukar straumen dei treng. Me er ikkje så fattige i Noreg at folk sit og frys i ti varmegrader for å spare 20 kroner på straumen. Då let folk heller vere å gå på restaurant. Eg meiner at eg har dokumentert at Norgespris ikkje fører til noko særleg auka forbruk. Det er eg trygg på.

– På NHO-konferansen tidlegare i år var det mykje snakk om Sverige. Mange næringslivsleiarar ser på Sverige som meir innovativt og meir gründerorientert enn Noreg. Synest du at Sverige er betre enn Noreg?

Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp.

Innenriks

Aktuelt

Presten Ashraf Tannous leder en kristen palestinsk minoritet som blir mindre hvert år. Denne uka besøkte han Bøler.

Norges mann i ICC ber norske myndigheter å få kontroll over egne data

Aktivister i Pensjonistforbundet mener prosentøkningene i pensjon skaper større ulikhet. De krever kronetillegg.

Droppet av Stenseng

Vant knusende seier mot Nav

Hotell- og resturantarbeiderstreiken er slutt. I løpet av de seks ukene den varte, har medlemstallet til Fellesforbundet økt markant.

KI-sjef går hardt ut mot KI-mani i staten

Bitter feide kan gi streik i morgen

I flere år har aktivister samlet inn biler og sendt til fronten i Ukraina. Denne gangen er også fagforeningsveteran Boye Ullmann med på turen.

Forhandlingene om forsvarsforliket får utsatt frist for enighet. Frps Morten Kolbjørnsen sier Heimevernet trolig fredes fra kutt.

Det kan bli lettere å kaste ut kriminelle utlendinger, og det åpnes for asylbehandling i utlandet. Men veien dit er lang, mener menneskerettighetstopp.

Vil ha alt opp i lyset

Mot veggen

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

Presten Ashraf Tannous leder en kristen palestinsk minoritet som blir mindre hvert år. Denne uka besøkte han Bøler.

Norges mann i ICC ber norske myndig­heter å få kontroll over egne data

Aktivister i Pensjo­nist­for­bundet mener prosent­øk­nin­gene i pensjon skaper større ulikhet. De krever krone­til­legg.

Droppet av Stenseng

Vant knusende seier mot Nav

Hotell- og restu­r­ant­ar­bei­der­streiken er slutt. I løpet av de seks ukene den varte, har medlems­tallet til Felles­for­bundet økt markant.

KI-sjef går hardt ut mot KI-mani i staten

Bitter feide kan gi streik i morgen

I flere år har aktivister samlet inn biler og sendt til fronten i Ukraina. Denne gangen er også fag­foreningsveteran Boye Ullmann med på turen.

Forhand­lin­gene om forsvars­for­liket får utsatt frist for enighet. Frps Morten Kol­bjørn­sen sier Heime­ver­net trolig fredes fra kutt.

Det kan bli lettere å kaste ut kriminelle utlen­dinger, og det åpnes for asylbe­handling i utlandet. Men veien dit er lang, mener menneske­ret­tig­hets­topp.

Vil ha alt opp i lyset

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folke­av­stem­ming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

Norges mann i ICC ber norske myndigheter å få kontroll over egne data

Aktivister i Pensjonistforbundet mener prosentøkningene i pensjon skaper større ulikhet. De krever kronetillegg.

Hotell- og resturantarbeiderstreiken er slutt. I løpet av de seks ukene den varte, har medlemstallet til Fellesforbundet økt markant.

I flere år har aktivister samlet inn biler og sendt til fronten i Ukraina. Denne gangen er også fagforeningsveteran Boye Ullmann med på turen.

Forhandlingene om forsvarsforliket får utsatt frist for enighet. Frps Morten Kolbjørnsen sier Heimevernet trolig fredes fra kutt.

Det kan bli lettere å kaste ut kriminelle utlendinger, og det åpnes for asylbehandling i utlandet. Men veien dit er lang, mener menneskerettighetstopp.

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary