Ole Magnus Rapp

(tekst og foto

#fff

Bak samlegjerdet sitter dronefører og reineier Anders J. Hætta og følger spent med på skjermen. Rundt ham samles en barneflokk, også de aktive i reindrifta, og følger med på hvordan de nye reingjeterne gjør jobben.

– Nå nærmer de seg, rapporterer Lukas Nikolai (5) som har klatret til toppen av gjerdet for å få oversikt.

Mamma Anne Grete Oskal er ikke redd for at han skal ramle ned, men ber ham hviske for å ikke skremme bort reinen.

Hættas kone Agnetha Unga lager lyd i en bjelle som tilhører en lederrein for å lokke flokken inn i gjerdet.

Nå er høstflyttingen i gang, og store reinflokker beveger seg fra kysten og inn til fjell og vidder, der vinterbeitene er. Familien Hætta har reinen sin på Øksfjordhalvøya om sommeren, og dyrene er nå på vei tilbake til de faste vinterbeitene ved Kautokeino.

– Dronen gjør alt så mye enklere, sier Anders J. Hætta.

Flokken til Hætta og hans familiegruppe, siida, skal fra sjøen og opp i nesten 900 meters høyde, før de skal ned til fjorden på den andre sida. Før fulgte reineierne og gjeterne etter til fots.

– For oss betyr dronene en revolusjon. Kanskje like viktig som da snøscooteren ble tatt i bruk, forteller reineieren.

Nå kan jeg følge ­dyrene på flere ­kilometers hold.

Bjeffende droner gjeter reinen til vinterbeitet

Jo Røed Skårderud

Bjørn Kristiansen

Ingen regimeflagg, ingen støtte til spesifikke organisasjoner som Hamas eller støtte til vold mot sivile under demonstrasjonen.

Det er kravene Oslo Rød Ungdom har satt for å delta i en demonstrasjon til støtte for «den palestinske motstandskampen» 7. oktober.

Demonstrasjonen foregår på dagen tre år etter det Hamas-ledede terrorangrepet der hundrevis av israelere ble drept. Rød Ungdom (RU) har fått kritikk for å delta og blitt oppfordret til å trekke seg fra markeringen i regi av organisasjonen Solidaritetsnettverket.

Foreløpig vet RU verken om kravene vil bli imøtegått eller hvem Solidaritetsnettverket er.

«Dersom vi skal fortsette å være tilsluttet, må kravene innfris», skriver Katia Maria Wik, leder i Oslo Rød Ungdom, til Klassekampen.

Hun forteller at de foreløpig ikke har fått en bekreftelse fra arrangørene, men sier kravene er «blitt godt tatt imot».

Kravene er ikke hentet ut av det blå. Partiet Fred og Rettferdighet (FOR) er en av initiativtakerne til demonstrasjonen, og partileder Marielle Leraand sa til Klassekampen forrige uke at 

målet er å rette søkelyset mot folkemordet i Gaza «og den legitime motstandskampen som både Hamas, Hizbollah, houthiene og Iran står bak».

Tidligere demonstrasjoner i regi av nettverket har vært preget av støtte til militante islamistgrupper og autoritære regimer. Da Solidaritetsnettverket arrangerte demonstrasjon mot «USA og Israels krig og folkemord» på Grønland i Oslo 3. juli i år, ble det veivet med iranske regimeflagg og flagget til den militante gruppa Hizbollah.

Solidaritetsnettverket består av flere organisasjoner som ikke ønsker offentlig oppmerksomhet.

Arrangøren svarer ikke på krav om å utelate Hamas

Pål Hellesnes

– Toget for å legge de store og lange linjene i en ny AFP, gikk under og før kongressen i 2025, slår forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund Brede Edvardsen fast.

For tida går det en debatt om hvordan AFP-ordningen skal bli. LOs sekretariat, som samler alle forbundslederne, har lagt fram et forslag til en reform som er sendt ut til debatt i alle forbundene.

Den debatten har pensjonsopposisjonen i fagbevegelsen, anført av nettverket Pensjon for alle, grepet begjærlig. Nylig la de fram sin alternative modell til endret AFP.

Det er ikke tid og sted for det nå, mener Edvardsen.

– Modellen og retningen er satt, og alle forbundene stiller seg bak den. Det er vrier som kan gjøres, som kan være kostnadsreduserende. Men hovedlinja er det som tenkes å være rett vei å gå, og som vi håper å få motparten med på, sier han.

Han har en advarsel til pensjonsaktivistene som jobber for en helt annen modell.

– Får vi ikke god oppslutning om det som foreligger, står vi i fare for å ikke få en ny AFP. Det er ingen tjent med.

AFP er den viktigste tariffesta pensjonsordningen i Norge, og den gir hvert år over 10.000 nye arbeidere et årlig tillegg i pensjonen på i gjennomsnitt 75.000 kroner. I 2025 var det i alt 144.000 mottakere av privat AFP.

Beregningene er gjort av kompetente folk.

LO-topp vil stanse ny pensjonskamp

Emma Tollersrud

Psykiater ser store konsekvenser av rask ADHD-dia­gnos­ti­sering

Pasienter som er blitt psykotiske av ADHD-medisiner og innlagt på lukka avdeling. Farlige pasienter dømt til tvungent psykisk helsevern, som får ADHD-diagnose over video.

Dette er historier som Erlend Lunde, overlege i psykiatri, er godt kjent med fra sin jobbhverdag ved Sørlandet sykehus. Der jobber han i et psykoseteam og ser flere uheldige konsekvenser av for raske ADHD-utredninger og slepphendt utskriving av sentralstimulerende midler.

– Det er ingen kontroll på dette. Det er åpenbart flere tilfeller av cowboyvirksomhet der ute, og for ofte en uforsvarlig praksis som er svært ødeleggende for behandlingsoppfølgingen. Det truer pasientsikkerheten, sier Lunde.

, som etter en konsultasjon fikk stilt diagnosen ADHD. Da han så fikk utskrevet Ritalin og tok store doser av dette, ble han alvorlig syk. Eric ble seinere diagnostisert med bipolar lidelse, som ikke hadde blitt fanget opp under utredningen.

Også psykiater Lunde har vært borte i pasienter som har hatt underliggende bipolar lidelse uten at dette er blitt fanget opp. Ved inntak av sentralstimulerende kan slike pasienter bli maniske.

– Vi har gått gjennom utredninger og funnet ut at de er ekstremt tynne. I noen tilfeller har vi fjernet ADHD-diagnosen. Konsentrasjonsproblemer kan ha svært mange årsaker. Derfor må utredningen være grundig, og det tar naturligvis tid, fordi du må utelukke andre forklaringer, sier han.

Til tross for den store veksten i private ADHD-utredninger finnes det ennå ingen oversikt over hvor mange som har fått diagnosen. Men inntaket av ADHD-medisin er mer enn doblet siden 2019.

Psykiater ser store konsekvenser av rask ADHD-­diagnostisering: – Fare for at pasientene blir psykotiske og farlige

Sol Simona Nag

Tom Henning Bratlie

Myndigheter verden over tar til orde for å sette nasjonale aldersgrenser på sosiale medier og regulere barns digitale tilgang.

Samtidig har feltet blitt en hodepine for forskerne som forsøker å finne ut hva sosiale medier og skjermbruk egentlig gjør med helsa vår.

 kritiserte førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved UiB, Rune Aune Mentzoni

ønsker å sette en 18-årsaldersgrense på smarttelefoner.

 Mentzoni mener at forslaget mangler forskningsmessig forankring, ettersom forskning ikke har klart å bevise negative effekter av sosiale medier eller skjerm på befolkningen.

Dette får seniorforsker i Sintef digital Tobias Dahl til å steile.

– Forskningen Mentzoni refererer til, innehar så store feil at den ikke kan legges til grunn for noen ting, sier han.

Seniorforskeren mener at all forskning som er gjort – over tid, på tvers av land, via naturlige eksperimenter og intervensjoner – på hvilke effekter sosiale medier og skjermbruk har, ikke kan brukes til «noen ting».

– Forskerne tar alle helt feil. Det er ikke mulig å komme til en brukbar konklusjon om hvilken effekt disse tingene har på oss ut ifra forskningen som er gjort. Det kan godt hende at sosiale medier har en kjempestor negativ effekt på mental helse på befolkningen, uten at det vil dukke opp i denne typen forskning, sier han.

Kort sagt mener Dahl at sosiale medier og skjermbruk er så kompliserte nettverksfenomener at kvantitativ forskning på feltet hittil ikke har lyktes i å inkludere alle faktorer man behøver for å kunne få resultater som speiler virkeligheten.

Det er antakelig bedre å regulere tidlig.

Mener forskningsbasert regulering er dødfødt: – Forskerne tar alle helt feil

#000

– Vi leverer til Equinor, den rikeste bedriften i Norge, og så må vi streike for kravene, sier tillitsvalgt Ingrida Kaminskaja.

Den største kampen i lønnsoppgjørene som har blitt tatt i år, har handlet om forskuttering av sykepenger. LO stilte som et hovedkrav i år at arbeidsgiverne skal forskuttere sykepenger sånn at ansatte ikke skal sitte uten penger mens de venter på Navs saksbehandling. Det var et krav NHO-fellesskapet motsatte seg.

Etter at NHO-foreningen Norsk Industri ga etter for kravet i det såkalte frontfagsoppgjøret med Fellesforbundet, har ordningen bredt om seg i oppgjør etter oppgjør.

Men særlig hos to NHO-foreninger har motstanden vært skarp: NHO Reiseliv og NHO Service og Handel. I vår førte det til en langvarig hotellstreik og en streik blant reinholdere. Begge endte med at arbeiderne fikk forskuttering.

Nå er de som driver forpleining på olje- og gassanlegg i streik for samme krav.

– Det er utrolig at NHO kaster oss ut i denne streiken, når andre har fått gjennom samme krav, sier Kaminskaja.

Hun er tillitsvalgt for Fellesforbundet ved Equinors prosessanlegg på Kårstø, og jobber for Coor. Lønnsnivået blant ansatte i olje- og gassektoren ligger langt over det hun og kollegene har. Blant de streikende i forpleiningsselskapene er lønnsnivået mellom 380.000 og 460.000.

– Vi jobber i en bransje med stor slitasje på kroppen. Vi har ikke samme forhold som andre leverandører på Kårstø. Det kjennes utrygt når vi ikke har en god sykepengeordning, sier Kaminskaja.

Vi jobber i en bransje med stor slitasje på kroppen.

Ny strid om sykepenger

«En veldig dårlig idé». Slik beskriver psykolog Rune Aune Mentzoni forslaget om å innføre 18-årsgrense på smarttelefoner.

550 av hans kolleger til orde for i mandagens Klassekampen

. De begrunner dette med at smarttelefonen gjør en rekke skadelige og avhengighetsskapende tjenester tilgjengelig.

Psykologene mener det ikke er tilstrekkelig med en 16-årsgrense på sosiale medier, som regjeringen ønsker å innføre.

Mentzoni, som er leder av Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, mener at en slik aldersgrense ikke er faglig fundert.

– Når man knytter tittelen sin til et slikt opprop, må det være forankret i den beste tilgjengelige kunnskapen, og det syns jeg ikke at det er her, sier han.

Mentzoni reagerer på at hans kollegaer signerte oppropet som psykologer.

– De kunne kanskje heller signert som bekymrede foreldre. Når vi bruker psykologtittel til å mene noe, har vi ansvar for å ha en faglig forankring, sier han.

Han mener det finnes lite forskning som tyder på at befolkningen overordnet har opplevd negative effekter av skjermbruk.

Psykolog steiler over stort opprop: – Ingenting indikerer at vi bør ha en generell aldersgrense

Christopher Olssøn

Debatten om unges skjermbruk har vokst de siste årene. Skjermen får skylda for synkende ferdigheter i skolen, og aldersgrenser på sosiale medier diskuteres i stadig flere land for å beskytte barn mot skadelig innhold.

Etter de nylig publiserte Pisa-tallene fikk psykologspesialist Kjersti Kjerschow Lohne nok. Nå har hun tatt initiativ til et opprop – og har fått 550 kollegaer med på laget.

– Psykologer ser daglig smarttelefonens negative innvirkning på unge. I tillegg kommer stadig ny kunnskap fra skjerm- og hjerneforskning, Medietilsynet, Kripos, skolen og politikere. Da må vi samle det store bildet, hvor så mye peker på én bekymring: skjermbrukens skadelige effekt på unge.

, men ble først publisert i en lukket Facebook-gruppe for psykologer.

I oppropet har Lohne sett behovet for å samle kunnskapen som foreligger.

– Vi vet at smarttelefonen forskyver og fortrenger helt grunnleggende deler ved barn og unges utvikling. I verste fall er jeg redd for at utviklingen kan true et velfungerende demokrati.

Initiativtakeren ønsker ikke å fjerne alt som er skadelig, men poengterer at barn har rett på et særegent vern mot skadelig påvirkning.

– Som psykologer har vi et særlig ansvar for å si ifra om problemene vi ser at skjermbruk skaper for barn og ungdom. Vi hadde sovet i timen hvis vår yrkesgruppe ikke offentlig tok kraftig avstand til den kyniske praksisen til kollegaer i tek-bransjen, sier hun.

I verste fall er jeg redd for at utviklingen kan true et velfungerende demokrati.

Psykologer krever 18-årsgrense på smarttelefon

Åse Brandvold

Én etter én gikk de fram i Kavli-salen til Det Norske Videnskaps-Akademi og undertegnet et dokument på en grønn filtduk. Der forpliktet de seg til å respektere grunnleggende menneskerettigheter i en framtidig demokratisk overgang i Iran.

Bare 12 personer var fysisk til stede. Alle representerte ledelsen i sine respektive politiske partier og organisasjoner. Flere av landets etniske minoriteter var også representert. I tillegg er flere av partiene venstreorienterte.

Lederen for Democratic Front of Iran, Heshmatollah Tabarzadi, hadde på forhånd uttrykt sin støtte fra et iransk fengsel. Det ble opplyst fra scenen at flere opposisjonelle i Iran støttet erklæringen, men at de ikke kunne uttrykke det offentlig av sikkerhetshensyn.

Av samme grunn var møtet ikke offentlig annonsert.

Klassekampen var eneste representant fra norsk presse til stede. De persiskspråklige mediene Voice of America og Iran International rapporterte også om hendelsen.

Gruppene er enige om flere ting: absolutt forbud mot dødsstraff, full pressefrihet, å skille stat og religion og et forbud mot hevn, kollektiv straff eller forfølgelse. Organisasjonen Iran Human Rights har vært tilrettelegger for dialogprosessen, som startet i oktober i fjor.

– Erklæringen er unik, og dialogen har vært konstruktiv, sier leder Mahmood Amiry-Moghaddam til Klassekampen.

– Dette handler ikke om hvordan et framtidig politisk system skal se ut i Iran, eller hvordan landet skal være organisert. Det som betyr noe for oss, er at alle grunnleggende rettigheter blir respektert, slik at alle får samme mulighet til å delta politisk i et demokratisk Iran.

Jeg synes det er et veldig positiv og klokt grep.

15 iranske opposisjonsgrupper forplikter seg til grunnleggende menneskerettigheter. – Et veldig positivt og klokt grep, sier Ali Esbati

Frykter norsk by kan bli bombemål

Harstad mekaniske verksted har vært Harstads hjørnesteinsbedrift siden 1895. Verftet har avtale om service og vedlikehold av sjøforsvarets skip, også de nye fregattene. Nå planlegger de en ny dokkhall som skal bygges over dagens tørrdokk.

Hallen vil med sine 44 meter i høyden og 167 meter i lengden ruve i sentrum. Foreningen «Ja til Harstad sentrum» er både bekymret for solforhold og skygge for naboene.

Men det som bekymrer mest, er at verkstedet med forsvarets skip i krise eller krig kan bli et bombemål.

– Skipsverftet er viktig for Harstad. Vi er ikke mot en slik dokkhall, men det må vurderes alternative plasseringer, sier Håvard Lundberg.

Han er styremedlem i foreningen, som er politisk nøytral og har en brei sammensetning av medlemmer.

Sjøforsvarets fartøyer har i mange år fått service i Harstad. Nå har Norge bestilt nye fregatter fra England, og produsenten Bae Systems har kontrakt med Harstad mekaniske om service. Dette er noe av grunnen til at Harstad-verftet investerer i hall, slik at skipene kan vedlikeholdes innendørs.

Norge investerer 135 milliarder kroner i fem nye fregatter. Som en del av gjenkjøpsavtalen skal den britiske produsenten betale noe av kostnadene til en ny dokkhall.

Byggingen av dokkhallen har vært ute på høring. Kommunens ledelse med ordføreren i spissen er positiv, og mener den nye hallen er en naturlig del av byutviklingen.

Uroa for at Harstad blir nytt bombemål

Onsdag var representantene samlet i Sametinget, der Norske Samers Riksforbund er største parti. Opposisjonspartiene Nordkalottfolket og Arbeiderpartiet startet møtet med å legge fram to krav:

De krevde en redegjørelse for hvordan en varslingssak mot Sametingets direktør var behandlet, i tillegg til en full gjennomgang av sakskostnadene og planen for finansieringen av Melkøya-saken.

Sametinget har saksøkt staten for å stanse elektrifiseringen av Melkøya, men staten ble frifunnet i tingretten. Sametinget ble dømt til å betale statens sakskostnader på 744.000 kroner, i tillegg til egne advokat- og reisekostnader, men har anket dommen. Ankesaken ble behandlet i Borgarting lagmannsrett i september, men dommen har ennå ikke falt.

Nordkalottfolket og Arbeiderpartiet vant ikke fram med kravene, som ble nektet behandlet med 19 mot 20 stemmer.

Dette førte til at Arbeiderpartiet og Nordkalottfolket ba om gruppemøte. Rett etter møtet fremmet parlamentarisk leder i Nordkalottfolket Vibeke Larsen et mistillitsforslag mot Sametingsrådet.

Nordkalottfolket er Sametingets nest største parti, og Larsen advarte fra talerstolen mot hemmelighold.

«Sametingsrådets politiske vedtak om hemmelighold ødelegger Sametingets omdømme. Vi lever av tillit. Sametinget lever av tillit. Hvis ikke vi kan ha åpenhet, så er det farlig for det samiske demokratiet og Sametinget som institusjon, for tilliten råtner bort», sa hun ifølge NRK Sápmi, som skrev om saken først.

Sametinget har viktigere oppgaver de bør bruke tida på.

Dramatikk under møte i Sametinget

– Jeg er glad prisen retter oppmerksomhet mot nedrustning. Det er et felt med store utfordringer som trenger mer oppmerksomhet, sier Målfrid Braut-Hegghammer.

Hun er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og i War Studies ved Kings College i London. I tillegg er hun nå vinner av Ingrid Aunes minnepris.

Braut-Hegghammer tildeles prisen for mange år med forskning og formidling på kjernefysisk strategi, ikke-spredning og nedrustning.

I begrunnelsen skriver styret at professoren har «en sjelden kombinasjon av dyp vitenskapelig innsikt og en brennende relevans for vår tids mest skjebnesvangre sikkerhetspolitiske spørsmål».

Prisen gis til minne om Ingrid Aune, tidligere ordfører i Malvik kommune og en stigende stjerne i Arbeiderpartiet, som døde i 201, 33 år gammel. Prisen tildeles for arbeid innen felt Aune var særlig engasjert i: nedrustning, fredsarbeid, likestilling og kvinners rettigheter i konflikt.

Braut-Hegghammer forteller at det er en stor ære å få prisen. Hun mener utviklingen viser at nedrustningsarbeid er viktigere enn noen gang.

– Kjernevåpen er dessverre ikke lenger et gammeldags våpen, sier hun.

5. februar i år utløp New Start-avtalen mellom USA og Russland. Det betyr at for første gang siden 1972 finnes det ingen bindende avtale som begrenser de to landenes atomvåpenarsenaler. Samtidig er atomvåpen høyt på agendaen i Europa. Det diskuteres nå etablering av en franskledet europeisk atomvåpenparaply, som også Norge kan bli del av.

Kjerne­våpen er dessverre ikke lenger et gammel­dags ­våpen.

Forsker hedres for arbeid mot atomkrig – og advarer mot opprustning

Aktuelt

Bjørn S. Kristiansen

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: –  En skarp melding, sier redaktør

– Du er i New York og fulgte med fra sidelinja da USAs president Donald Trump i FNs generalforsamling tirsdag snakket om å «utslette Iran» og «drive dem inn i helvete» uten sjanse for overlevelse og uten håp for framtidige generasjoner. Dette er altså et land med mer enn 90 millioner innbyggere. Hvordan var stemningen underveis og etter talen?

– Før talen var det veldig trykket stemning. Det var som om representantene for verdenssamfunnet som er samlet her, holdt pusten og stålsatte seg for det som skulle komme. Det som kanskje overrasket meg mest, var at til tross for den normaliseringen vi ser rundt Trumps grusomme angrep på internasjonalt samarbeid og internasjonale regler, så er ikke folk her numne. Det han sa fra talerstolen ble tatt veldig på alvor, og det preget stemningen i rommene og i korridorene rundt.

– En «walkout» er når man forlater salen under en tale, og det regnes på diplomatspråk som et veldig sterkt signal. I en kommentar du har skrevet om talen, gjør du et poeng ut av at den norske delegasjonen, inkludert statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide, ikke klappet etter Trumps tale. Kan du oversette fra diplomatisk etikette hva det betyr?

– Det er en skarp melding fra Støre til den amerikanske presidenten og til verdenssamfunnet som sitter i salen. På diplomatspråket kan man skjule seg bak at det ikke er normalt å klappe for taler fra FNs talerstol. Det var mange i salen som klappet, men det er nok de som føler at de er i et mer ujevnt avhengighetsforhold til den amerikanske presidenten enn det Støre opplever at han er.

– Du mener de må smiske med presidenten for å holde seg inne med USA?

– Ja, og det er mange små og mellomstore land her, flere ble nevnt i Trumps tale, med en langt mer autoritær grunnholdning enn det vi har i Norge, som ser seg tjent med å holde Trump fornøyd.

– Hva vet du om hva de norske representantene tenkte og hvordan de opplevde seansen?

– Jeg tror de ble oppriktig satt ut. De som satt i salen, er noen av våre fremste. Både Støre og Eide har lang erfaring fra internasjonalt samarbeid. Det Trump sa, stikker nok dypt i dem, for det strider mot den verdenen de ser rundt seg, og de behovene de ser framover. I den norske delegasjonen ble nok dette oppfattet som gal vei fram.

– Når du sier «gal vei fram» – er det i flere betydninger av ordet «gal», eller snakker du utelukkende om retning?

Det er, skal vi si, som en klassisk psykopat som får deg til å nikke og riste på hodet samtidig.

– Trump ga noen «den gale kongen»-vibber

Anniken C. Mohr

– Filter Nyheter skriver at Document-redaktør Hans Rustad lager podkast hvor han omtaler Jonas Gahr Støre som «quisling», at Ap jobber for å snikinnføre sharia, at VG er spydspiss for dypstaten, og mye mer i samme lei. Nå har du og to andre redaktører i Morgenbladet meldt dere ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad er medlem. Hvorfor?

– Det er en reaksjon på Filters sak og at vi har fulgt utviklingen over tid. Redaktørforeningen kritiserte Rustad og Document allerede i 2021. Siden da har det vært en politisk forverring. I løpet av sommeren har flere i og utenfor Redaktørforeningen bedt om svar rundt hans medlemskap. Det har ikke kommet. Utmeldingene er en måte å få offentlig oppmerksomhet om at foreningen ikke har tatt tak i spørsmål om Rustads praksis.

– Du mener Document har blitt verre over tid?

– Det har blitt forverret og radikalisert, særlig etter Trump 2.0. Rustad spør «hvorfor kan ingen stille dem mot en mur?» om politiske motstandere. Omtalen av Shada-saken, med konspirasjoner om at dypstaten og Ap har koplinger til drap i barnevernet, er omtalt av Bjørn Bore i Redaktørforeningen som noe av det groveste han har sett.

– Så hva håper dere å oppnå med utmeldelsen?

– Vi håper at Redaktørforeningen starter en prosess mot Rustad. Det skal selvfølgelig skje gjennom en rettferdig prosess med rett til imøtegåelse. Spørsmålet er jo hvorfor ikke dette er blitt iverksatt allerede. Så ønsker og håper vi at Redaktørforeningen kan komme mer på banen i samtalen om alternative medier og prinsippene for redaktørstyrte medier. Dette er offentlige anliggender vi kan forvente at Redaktørforeningen deltar i samtale om.

– Har dere vært i kontakt med Redaktørforeningen og bedt dem om å åpne en utkastelsessak før utmeldelsen?

– Jeg har ikke gjort det. Det vi har sett, er at det er flere av medlemmene i Redaktørforeningen og utenfra har kommet med spørsmål om dette.

– Redaktørforeningen har aldri kastet ut et medlem. Er det ikke en fare for at når vi først åpner for å kaste ut redaktør for meninger vi ikke liker, åpner vi innskrenking av ytringsrommet? Hva blir den neste upopulære meningen noen skal kastes ut for?

Document vil være med i Redaktør­foreningen fordi det gir en form for status.

Vil presse ut Document

Frida Holsten Gullestad

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

– Da Pisa-resultatene ble offentliggjort, skrev du på Facebook at det er kritisk at et av verdens rikeste land, med verdens rikeste skole, ikke greier å sørge for at befolkningen blir alfabetisert. Det er sterke ord?

– Jeg har i flere egenskaper reist mye i fattige land og blitt vist rundt på skoler hvor jeg har møtt barn som drømmer om å gå på skolen. Det de drømmer om, er å lære bokstaver og tall, det helt grunnleggende. Det var også tanken bak skolen vår, at befolkningen ikke skulle være analfabeter. Men så inkluderer skolen stadig mer, og den bruker stadig mer ressurser, hvilket er naturlig, men vi kan ikke svikte på det mest grunnleggende.

– Ingen kan peke på nøyaktig hva. Trekk ved samfunnsutviklingen slår inn i skolen. De norske Pisa-forskerne og Fellesskoleutvalget peker på faktorer som digitalisering, endrede lesevaner, høyere fravær og pandemien. Men vi må også se på årsaker internt i skolen og i vår egen skolepolitikk.

– Myndighetene må ha styringsinformasjon. Vi må vite hvordan det går for at vi skal kunne sette inn tiltak når det er nødvendig. Formålet med de nasjonale prøvene er å sjekke kvaliteten på opplæringen. Men nå avvikler regjeringen dem nesten uten politisk diskusjon. Myndighetene kan ikke styre i blinde. Da vil vi jo fortsatt få sjokk en gang iblant når Pisa-undersøkelsene kommer.

– Apropos Pisa-sjokk: Du var utdannings- og forskningsminister fra 2001 til 2005, rett etter det første Pisa-sjokket i norsk skole, og hadde ansvaret for reformer den gang. Nå ligger vi under nivået den gang. Tok du skolen i feil retning?

– Nei. Det gikk veldig bra etter at reformen Kunnskapsløftet ble innført. Fram til 2016 gikk det oppover. Ser man på Pirls-undersøkelsen (Progress International Reading Literacy Study, red.anm.) av leseferdighetene på fjerde og femte trinn var det en veldig tydelig framgang.

– På Facebook skriver du at du er skeptisk til deler av Fagfornyelsen fra 2020, fordi den etter din mening utvidet skolens samfunnsoppdrag til å omfatte «alt». Hva bør defineres ut av oppdraget?

Det er et voldsomt press på å utvide samfunnsoppdraget.

Innenriks

Aktuelt

For reineierne er gjeterdronen den største revolusjonen siden snøscooteren.

En uke før omstridt markering har ikke arrangørene svart på om de vil vise støtte til Hamas, Iran eller vold mot sivile.

Modellen LO har gått for, må ligge til grunn når AFP skal diskuteres, mener leder i Arbeidsmandsforbundet.

Psykiater ser store konsekvenser av rask ADHD-diagnostisering: – Fare for at pasientene blir psykotiske og farlige

Statistiker Tobias Dahl ved Sintef mener forskningen på effektene av sosiale medier og skjermbruk er så dårlig at sunn fornuft bør trumfe.

Ansatte på store olje- og gassanlegg må klare seg med enkel brødkost. De som driver kantina, er i streik.

En bør være 18 år for å kunne bruke smarttelefon, mener 550 av kollegaene hans. Psykolog Rune Aune Mentzoni er kritisk.

Psykologer krever 18-årsgrense på smarttelefon

På et lukket møte i Oslo denne helga signerte 15 iranske eksilgrupper en menneskerettighetserklæring. Tilrettelegger Mahmood Amiry-Moghaddam kaller den «unik».

Frykter norsk by kan bli bombemål

Et dramatisk møte førte til mistillitsforslag og anklager om hemmelighold. Alle partier må roe gemyttene, oppfordrer jurist og forsker Ande Somby.

Forsker hedres for arbeid mot atomkrig – og advarer mot opprustning

Mot veggen

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: – En skarp melding, sier redaktør

Redaktørforeningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgenbladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

For reineierne er gjeter­dronen den største revo­lu­sjonen siden snøscoo­teren.

En uke før omstridt markering har ikke arran­gø­rene svart på om de vil vise støtte til Hamas, Iran eller vold mot sivile.

Modellen LO har gått for, må ligge til grunn når AFP skal diskuteres, mener leder i Arbeids­mands­for­bundet.

Psykiater ser store konse­kvenser av rask ADHD-­dia­gnos­ti­se­ring: – Fare for at pasientene blir psykotiske og farlige

Statis­tiker Tobias Dahl ved Sintef mener forsk­nin­gen på effektene av sosiale medier og skjermbruk er så dårlig at sunn fornuft bør trumfe.

Ansatte på store olje- og gassanlegg må klare seg med enkel brødkost. De som driver kantina, er i streik.

En bør være 18 år for å kunne bruke smart­te­lefon, mener 550 av kollegaene hans. Psykolog Rune Aune Mentzoni er kritisk.

Psykologer krever 18-årsgrense på smart­te­lefon

På et lukket møte i Oslo denne helga signerte 15 iranske eksil­grupper en menneske­ret­tig­hets­er­klæ­ring. Tilrette­legger Mahmood Amiry-Moghaddam kaller den «unik».

Frykter norsk by kan bli bombemål

Et dramatisk møte førte til mistil­lits­forslag og anklager om hemme­lig­hold. Alle partier må roe gemyttene, oppfordrer jurist og forsker Ande Somby.

Forsker hedres for arbeid mot atomkrig – og advarer mot opp­rust­ning

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: – En skarp melding, sier redaktør

Redak­tør­for­eningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgen­bladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av felles­skolen

For reineierne er gjeterdronen den største revolusjonen siden snøscooteren.

En uke før omstridt markering har ikke arrangørene svart på om de vil vise støtte til Hamas, Iran eller vold mot sivile.

Modellen LO har gått for, må ligge til grunn når AFP skal diskuteres, mener leder i Arbeidsmandsforbundet.

Psykiater ser store konsekvenser av rask ADHD-diagnostisering: – Fare for at pasientene blir psykotiske og farlige

Statistiker Tobias Dahl ved Sintef mener forskningen på effektene av sosiale medier og skjermbruk er så dårlig at sunn fornuft bør trumfe.

En bør være 18 år for å kunne bruke smarttelefon, mener 550 av kollegaene hans. Psykolog Rune Aune Mentzoni er kritisk.

Psykologer krever 18-årsgrense på smarttelefon

På et lukket møte i Oslo denne helga signerte 15 iranske eksilgrupper en menneskerettighetserklæring. Tilrettelegger Mahmood Amiry-Moghaddam kaller den «unik».

Et dramatisk møte førte til mistillitsforslag og anklager om hemmelighold. Alle partier må roe gemyttene, oppfordrer jurist og forsker Ande Somby.

Forsker hedres for arbeid mot atomkrig – og advarer mot opprustning

Redaktørforeningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgenbladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen