Pål Hellesnes

Pernille Ekornrud Grøndal

#fff

Sandra Spjeld er nærmest som veteran å regne i hotell- og restaurantbransjen. Hun har jobbet som kokk og kantineleder i 19 år, og jobber i dag for Compass group i Bergen. Nå er hun i streik.

Etter streiken i 2016 fikk de rett til å forhandle lønn lokalt, men utbyttet har vært magert.

– Til å begynne med fikk vi lite og ingenting, under en krone i timen, sier hun.

I tillegg til at de fikk lave tillegg i forhandlingene, blir de ikke varige, forteller hun.

– Når vi avtaler lokale ­tillegg, forsvinner de i de ­sentrale lønnsoppgjørene, siden minstelønnssatsene øker. Nå ligger jeg med tre kroner i timen over minste­lønnssatsene, men det ­kommer til å forsvinne etter oppgjøret, fordi tillegget spises opp av det sentrale tillegget.

Samtidig har arbeidsgiveren, Compass group, hatt solid økonomi. I 2025 hadde de et resultat før skatt på 59,3 millioner kroner. Året før var det 102,7 millioner.

I perioden 2015 til 2025 hadde ansatte i hotell- og restaurantbransjen i snit 37,2 prosent lønnsvekst. Til sammenligning hadde ansatte i industrien 40,3 prosent.

Klassekampen har vært i kontakt med en rekke tillitsvalgte i bransjen, og de forteller samme historie som Spjeld, også i store, rike konserner.

Vi har vært heldige om jeg skal sammenligne med andre.

Får ikke ut lønn lokalt

Jo Røed Skårderud

Christopher Olssøn

#000

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatilsynet

Nordmenn er i verdenstoppen i bruk av tekstbaserte KI-modeller, som Chat GPT. Rapporten Artificial Intelligence Index report 2026, laget av forskere ved Stanford University, viser at nordmenn er på tredjeplass i verden i KI-bruk, kun slått av innbyggerne i Singapore og De forente arabiske emirater.

KI-iveren begynner å ­merkes godt i offentlige ­instanser. I Datatilsynet har de opplevd en enorm økning i antall klager de to siste årene.

– Vi har hatt en veldig stor økning i antall klager de siste årene. Vi ser at bruk av kunstig intelligens til klageskrivingen er en viktig årsak, sier Kari Laumann, fungerende kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet.

Datatilsynet skal sørge for at personvernlovgivningen etterleves, og ettergå klager der folk opplever at personvernet deres er krenket.

I 2023 mottok tilsynet totalt 552 klager fra privatpersoner. I 2024 økte det til 906. I 2025 fikk de inn 1853 klager. Det tilsvarer en økning på 236 prosent på to år. Veksten ser ut til å fortsette i år, viser tilsynets foreløpige tall.

Datatilsynet er ikke i tvil om at bruk av KI er en viktig driver for veksten. Tilsynet har gjort interne undersøkelser hvor de har gått igjennom alle klager for tre utvalgte måneder i 2025.

Undersøkelsene fant at minst en tredel av alle klager som hadde kommet inn i mai og september i stor grad, eller fullstendig, var skrevet med KI. I desember hadde antallet tydelig KI-skrevne klager økt til 48 prosent.

Laumann understreker at de ikke mener KI står bak hele veksten i klager. En del av veksten skyldes antakelig også at nordmenn lever mer digitaliserte liv, og at personvernet i økende grad blir utfordret når vi bruker digitale tjenester.

Kvaliteten på klagene hvor det er mye KI, er dårligere.

KI-lagde klager gir hodepine

Ole Magnus Rapp

I forrige uke ble en isbjørnunge drept av en hannbjørn på Svalbard. Mora var nettopp våknet fra forskernes bedøvelse og ikke i stand til å forsvare ungen, skriver NRK.

Det har nå skjedd flere ganger at isbjørn har omkommet etter å ha blitt fanget og bedøvet.

– Vi har sendt bekymringsmelding til Mattilsynet, med spørsmål om slik massiv isbjørnforskning er nødvendig år etter år, sier Siri Martinsen, som er faglig leder og veterinær i dyrevernsorganisasjonen Noah.

Ifølge henne har flere natur­interesserte henvendt seg til dem med bekymring for at isbjørnen forstyrres unødvendig mye i forskningens navn.

Martinsen er kritisk til at forskerne fanger og bedøver binna like etter at hun har kommet ut av hiet med unge. Hun og Noah reagerer på at Norsk Polarinstitutt får lov til å fange hele 120 dyr denne sesongen.

Denne typen forskning på isbjørn har pågått siden 1987. Det gjøres for å danne et bilde av isbjørnens utvikling gjennom et skiftende klima. Forskerne bruker helikopter for å finner dyrene, jager dem til egnet sted der de bedøver dyra med skudd fra helikopteret.

Deretter blir dyret veid og målt, og det blir tatt prøver av blod, hår, fett og melk. Så blir bamsen merket med GPS-sender og får medisin for å våkne fra bedøvelsen.

Flere isbjørn får en pulsmåler under huden. De samme bamsene blir fanget året etter, slik at resultatet fra måleren kan leses av. Her kan man lese energifobruket når dyret går, svømmer eller ligger i hi.

Vi spør om slik ­massiv ­isbjørnforskning er ­nødvendig år etter år.

Forskere skal ­stressteste isbjørnen

Åse Brandvold

Sommerferien er høysesong for at barn med innvandrerbakgrunn blir sendt ut av landet, der de risikerer negativ sosial kontroll, vold og alvorlig omsorgssvikt.

Denne uka sender regjeringen ut beredskapsbrev til norske kommuner, med innspill til hvordan de kan forebygge såkalte «skadelige utenlandsopphold».

– Vi oppfordrer kommunens ansatte som jobber med barn og unge om å være ­oppmerksomme på endring i atferd eller andre tegn på at noe er bekymringsverdig, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Mandag besøkte hun Bergen inkluderingssenter i bydel Årstad i Bergen.

Klassekampen har tidligere omtalt at driftstilskuddet til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet 

 og legges inn under en generell ordning for tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.

Potten forvaltes av Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) med nye kriterier for støtte. Nå fortviler erfarne organisasjoner som LIM, OMOD og Minotenk, som 

Organisasjonene har påpekt at forskriften ekskluderer dem som ikke driver med praktisk rettet arbeid, som språkopplæring og arbeidstrening.

– Organisasjonene som er kutta, har spisskompetanse, LIM spesifikt på negativ sosial kontroll. Er det en bevisst strategi å dytte mer av det forebyggende integreringsarbeidet over på kommunene?

Sender brev til alle kommuner

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

Nå jubler ofrene etter trygdeskandalen

Utenfor Stortinget i Oslo sentrum er det strålende sol. Her står Rune Halseth og Anette Irgens.

Trygdeskandalen fikk store konsekvenser for dem. Gjennom Foreningen for Nav-skandalens ofre har de kjempet for oppreisning til dem som ble rammet.

I årevis har de ventet på at en rapport som kan kaste lys over uretten de er utsatt for, skal bli frigitt. Regjeringen holder den hemmelig, men som Klassekampen omtalte i går, 

Det kan gi dem som ble rammet noen nye svar, men for noen er det for seint.

, som nå er død. Ideen vi da hadde om at vi ikke ville gi oss, den syns jeg …, sier Halseth og trekker pusten før han fortsetter:

– Nå holder vi faktisk det vi lovet henne. Så det betyr veldig mye for alle oss tre, som snakket mye med Marianne på det siste, sier han om Irgens og Christin Gerner-Mathisen, nestleder i foreningen, som går ved siden av ham på vei inn på Stortinget for å følge debatten om saken.

Trygdeskandalen fikk store konsekvenser, både økonomisk og helsemessig, for Irgens og Halseth.

Blant dem som har fulgt med på trygdeskandalen, omtales den bare som «2014-rapporten».

Regjeringen ville ikke gi ut dokumentene frivillig, og nå får de et stortingsflertall mot seg.

Nav-ofre håper på nye svar

Anne Kari Hinna

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjukepengar. No streikar dei for betre rettar.

– Det lengste eg måtte vente, var ti veker. Det er ikkje overkommeleg, seier Marita Schurmeyer, som er resepsjonist ved Thon Hotel Bristol i Bergen.

Denne veka sit ho streikevakt på fortauet utanfor hotellet. Schurmeyer har tolv år bak seg i bransjen og jobbar for tida 80 prosent i ein natturnus. Ho får mellom 34.000-36.000 kroner i månaden før skatt, litt avhengig av korleis vaktene fell. Ho arbeidar skift på åtte timar og har ei veke på og ei veke fri.

– Det er ikkje så mykje å skryta av, seier ho.

Nær 2000 hotell- og restaurantarbeidarar i Fellesforbundet og Parat er no ute i streik. At arbeidsgivar skal forskottera for sjukepengar, er ein av grunnane til at det blei streik, men for NHO Reiseliv blei det eit vanskeleg krav å innfri. Dei meiner at særleg for små og mellomstore aktørar er det krevjande å vera bank for det offentlege Noreg.

Då Schurmeyer under graviditetar blei sjuk og måtte ha sjukemelding, måtte ho derfor venta på utbetaling frå Nav, fortel ho. Ho måtte ha hjelp av sambuaren.

Også kollega André Knudsen, som i dag er assisterande kjøkkensjef på Thon Hotel Bristol, har fått kjenna på lommeboka at det er krevjande å bli sjuk i bransjen. Han fortel at då han tidlegare jobba som resepsjonist, samstundes som han studerte, blei han sjuk ein periode.

– Eg tok ut av BSU-kontoen for å overleva, seier han.

I dag er han faglært kokk og jobbar 100 prosent på kjøkenet på hotellet. Han har 41.000 kroner utbetalt i månaden. Det inkluderer eit nattillegg frå timen han ­jobbar frå klokka fem-seks om morgonen og eit helgetillegg.

Eg tok ut av BSU-­kontoen for å ­overleva.

Venta vekevis på sjukepengar

Josefine Gjerde

Ida Søraunet Wangberg

Denne helga samlet sosialdemokratiske verdensledere, politikere og venstresideaktivister seg i Barcelona for å finne en strategi i møte med høyrepopulismens framvekst.

Spanias sosialistiske statsminister Pedro Sánchez og tidligere statsminister i Sverige Stefan Löfven var initiativtakerne bak Global Progressive Mobilisation, som samlet over 6000 deltakere. Löfven er president for det europeiske sosialistpartiet PES, der også det norske Arbeiderpartiet er medlem.

På lørdag inviterte Sánchez også flere progressive statsledere og ministre til toppmøtet «Til forsvar for demokratiet».

Fra Norge deltok utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap). Til Klassekampen sier han at helga var full av optimisme og inspirasjon.

– Det er mye i verden som går i feil retning: store angrep på den regelstyrte verdensorden og internasjonalt samarbeid, handel og menneskerettigheter. Men dette møtet viser at det er mulig å mobilisere mot denne utviklingen, og nå sa vi til hverandre at det er på tide å trappe opp innsatsen. Vi må være like flinke som de som angriper, sier han.

På det progressive toppmøtet deltok blant andre Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva, Mexicos president Claudia Sheinbaum, Colombias president Gustavo Petro, Irlands president Catherine Connolly og den sørafrikanske presidenten Cyril Ramaphosa.

Brasils president Lula understreket overfor den spanske avisa El País at dette ikke var et anti-Trump-møte, men det blir likevel tolket av mange som nettopp det.

I mars arrangerte Viktor Orbán toppmøtet Conservative Political Action Conference i Budapest, der blant andre Argentinas president Javier Milei og Alice Weidel, leder i Alternativ für Deutschland, var blant deltakerne. Toppmøtet «Til forsvar for demokratiet» tolkes av mange som et forsøk på å gjøre det samme på motsatt side av politikken.

Vi må være like flinke som de som angriper. 

Trapper opp mot ytre høyre

Unge Venstre-leiar Omar Svendsen-Yagci vil ha meir vindkraftutbygging i landet og går hardt ut mot den kommunale vindkraftretten som kommunane fekk under den borgarlege regjeringa.

– Eg og Unge Venstre meiner innføringa av vetoretten for vindkraft var blant dei største feila som blei gjort under den borgarlege regjeringa, seier Svendsen-Yagci.

Det var etter massiv folkeleg motstand mot vindkraftplanar over heile landet at kommunane fekk rett til å stanse vindkraftprosjekt innanfor eigne grenser.

Etter at vetoretten blei innført, er det meste av nye vindkraftprosjekt stoppa opp. For å løysa dei største utfordringane Noreg står overfor, er meir fornybar energi avgjerande, meiner han.

– Vetoretten er eit svik for både min og kommande generasjonar. Me har gitt ansvaret til lokalpolitikarar, og me ser at lokalpolitikarane ikkje er best eigna til å forvalta det ansvaret, seier han.

Han meiner det må byggast ut meir fornybar kraft både for å styrka økonomien og trygga landet i ei utrygg tid.

– Norge risikerer å få industridød om me ikkje bygger meir kraft. Krafta må vera både grøn og rimeleg, og der sjekkar landvind av, seier han.

Det er fleire eksempel å ta av, meiner han, men eit ferskt eksempel på eit prosjekt Unge Venstre-leiaren meiner ikkje burde vore stoppa, ligg i Søndre Land i Innlandet. Lokalpolitikarane sette ned foten.

Me ser at lokal­politikarane ikkje er best eigna til å forvalta ansvaret.

Unge Venstre vil ta valet frå kommunane

(tekst og foto

– Folk trur me får god lønn, men å vera servitør er ein hard jobb, seier Matija Zovko.

Han jobbar på pizzarestauranten Villa Paradiso i sentrum av Bergen, som søndag var stengd på grunn av streiken.

I bransjen tente menn 500.200 kroner i snitt i 2025, medan kvinner i snitt tente 475.700 kroner. Same år tente arbeidarar i industrien i snitt 637.400 kroner

– Folk tipsar også mindre no enn før, seier Zovko, som er frå Kroatia.

Sjølv drøymar han om å starta ein eigen pizzarestaurant ein dag, men han er uroa for utviklinga i bransjen. Han meiner restaurant­eigarar manglar innsikt i kor hardt det er å stå på golvet, i vasken, på kjøkenet, å servera, eller vera assistent.

– Alle fokuserer på å tena pengar. «All passion and love» er i ferd med å forsvinna, seier han mens ein fast kunde går forbi og gir dei streikande ein støttande kommentar.

Ifølge både Fellesforbundet og NHO Reiseliv var avstanden mellom partane stor.

– Det er så enkelt som at me ikkje har fått eit tilbod som er i nærleiken av godt nok, seier leiar i Fellesforbundet Christian Justnes.

Lønnstaparar over ti år

Tom Henning Bratlie

Venstre-politiker Abid Raja reagerer sterkt på nyheten om at Minotenk, som han grunnla i 2010, mister statsstøtten.

at Minotenk, Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og LIM – Likestilling, integrering, mangfold styrer mot konkurs dersom vedtaket blir stående.

– Dette er organisasjoner med solid kompetanse, som nå vil nulles ut. Da kan man stille seg spørsmålet: Er det villet politikk eller et arbeidsuhell? spør han.

Organisasjonene har mottatt årlige driftsmidler over statsbudsjettets post for «nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet».

Nå er støtteordningen lagt om til en åpen, søkbar ordning som forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) etter en forskrift.

De tre organisasjonene, som til sammen har 65 års erfaring, står i fare for å legges ned, men Raja mener de trengs mer enn noen gang. Han advarer mot konsekvensene.

– Det vil ha langsiktige skadevirkninger, uante virkninger, som jeg er overbevist om at Ap og samarbeidspartiene ikke ønsker seg.

Raja forteller at da han skrev boka «Vår ære og vår frykt» oppdaget at Norge ikke har hatt de samme voksesmertene knytta til integrering som i andre europeiske land. Han tror vi har lykkes fordi vi nettopp har sterke sivilsamfunnsaktører.

– Andre aktører enn kun de statlige og kommunale bidrar til å få integreringen inn på rett spor, sier han.

Er det villet politikk eller et arbeidsuhell?

Raja ber Støre rydde opp

Roger Bjørnstad, økonom i LO, har lenge kritisert Norges Bank for at hovedmodellen de bruker for å analysere norsk økonomi ikke tar hensyn til hvordan den norske lønnsdannelsen skjer.
Bjørnstad er blant økonomene som mener at siden det er lønnsomheten i konkurranseutsatt industri som legger rammene for lønnsveksten i Norge gjennom frontfagsmodellen, vil ikke lønnsøkninger føre til at inflasjonen biter seg fast gjennom såkalte lønn-pris-spiraler.

Denne effekten mener Bjørnstad sentralbanken ikke fanger opp i tilstrekkelig grad når hovedmodellen de bruker for å analysere norsk økonomi ikke tar hensyn til frontfagsmodellen.

Klassekampen skrev i går at Norges Bank nå utvikler en ny makroøkonomisk hovedmodell der de vurderer å inkludere frontfagsmodellen. Det er Bjørnstad fornøyd med.

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at de ikke har frontfagsmodellen inne i hovedmodellen. Dersom dette er på trappene, er jeg veldig glad for det, sier han og forteller at han etterlyste dette første gang i en artikkel i Økonomisk Forum i 2007.

Da var svaret fra Norges Bank at det ville være «nokså dristig» å legge til grunn at den norske modellen er så særegen at egne økonomiske lover gjelder for oss.

LO-økonomen mener dette er stridens kjerne i dagens rentedebatt.

– Når de hevder at lønnsdannelsen lager lønn-pris-spiraler, er det på bakgrunn av amerikanske lærebokmodeller og ikke med utgangspunkt i frontfagsmodellen.

LO ønsker ny regnemodell velkommen

Det var lite som minnet om feiring da Kirkenes denne uka markerte at det er 200 år siden grenseoppgangen mellom Norge og Det russiske imperium. På grensestasjonen forløp 200-årsdagen som en hvilken som helst ordinær dag, uten seremonier eller deltakelse fra russisk hold.

I stedet for fest var interesserte innbyggere, lokale samfunnsstøtter og representanter fra statsmakta samlet til fagseminar på Samfundshuset i Kirkenes. I arbeiderbevegelsens tradisjonsrike lokale var utsendinger fra den finske nabokommunen Inari det eneste som vitnet om livet på motsatt side av grensa.

Ingen russer gjorde seg til kjenne i salen. På torget utenfor var det heller ikke folkeliv eller salgsboder, slik det var i tiårene etter den kalde krigens slutt, da grensa var på sitt mest åpne. I dag sliter de store varehusene i grensebyen. De ble dimensjonert på et tidspunkt da russerhandel utgjorde en stadig større del av inntjeningen.

Selv om folk i det store og hele slutter opp om sanksjonsregimet og den stengte grensa, savner folk i Kirkenes aktiviteten. For mange er det vondt at gamle venner og familier er atskilt. Skal man tro seminarprogrammet, er det ingen grunn til å håpe på at sårene vil gro med det første: Fra talerstolen ble det repetert at den gode tida aldri vil komme tilbake.

– Forholdet til vår nabo Russland blir aldri som i den gode tida, sier Rune Rafaelsen, som var Sør-Varanger-ordfører fra 2015 til 2021.

Rafaelsen drev lenge en aktiv brubyggingspolitikk overfor naboen i øst, og så seint som i 2020 ble han tildelt den russiske utmerkelsen Vennskapsordenen. To år seinere så Rafaelsen på at russiske lokalpolitikere på Kola, mennesker han regnet som venner, ga sin fulle støtte til Vladimir Putins invasjon av Ukraina. Nå er utmerkelsen sendt i retur og alle vennskapsbånd brudd.

Han legger ikke skjul på at han sitter skuffet igjen etter innsatsen for forbrødring.

Heller ikke Finnmarks politimester Ellen Katrine Hætta tror på bedring i forholdet. Hun har i en årrekke fulgt utviklingen tett og har ennå en viss kontakt med sikkerhetsstyrkene på den andre sida.

– Det vil ikke bli en verdiforandring på den andre sida, uansett hvor mye vi ønsker det, sier hun.

Det vil ikke bli en verdiforandring på den andre sida, uansett hvor mye vi ønsker det.

200 års fryktsomhet

Aktuelt

Tromme-bråket i Bergen:  – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

– Det kokar i Bergen på grunn av ulike meiningar om tromming på Brann stadion. Kor mange trommer er det som skapar splid og strid i Bergen?

– Eg har berre så vidt sett den. Ho er ikkje så stor, og polstra med puter og fyll for at ho ikkje skal gi så mykje klang, men vera dempa. Sjølve lyden er veldig låg.

– Korleis skal den ideelle fotballsupporteren laga lyd?

– Uansett korleis du vrir og vender på det, er det ein songkultur. Songen er det berande. Det er ein lang tradisjon som strekk seg til 1950- og 60-talet, å gå på fotballkampar og synga songar.

– Eg har ingen problem med å sjå at for menneske på utsida verkar dette absurd. For eigen del kjennest det ganske seriøst ut akkurat no.

– Kva seier dette om fotballens rolle i folks liv?

Fotball er ufatteleg mykje meir enn 22 spelarar på banen.

Ein kamp i kampen

– Heilt sidan den historiske valsigeren i 2005 har Ap, Sp og SV halde samen i eit raudgrønt samarbeid, som etter kvart har vakse til å omfatta MDG og Raudt. Kva er årsakene til at dette samarbeidet no er på sitt verste?

– For det første: Det er viktig at det er venstresida som finn saman om løysingar. Så var nok det lettare med tre parti i 2005 enn no. I tillegg er me i ein veldig spesiell situasjon no. Det er dyrtid, og mange har dårleg råd.

– LO var den viktigaste pådrivaren for at SV, Sp og Ap samla seg i den raudgrøne koalisjonen i 2005. Kvifor har det vore viktig for LO at Ap samarbeider med andre parti?

– Me meiner vanlege folk og LO-medlemmar er best tent med ei sterk venstreside. Det er der dei kan samlast om den politikken som treff dei best og som kan finna politiske løysingar som er varige og stabile for folk. Regjeringa har gjort mykje, og LO vil bidra i lønnsoppgjeret.

– Kva rolle har LO i kulissene for dette samarbeidet i dag?

– Me jobbar slik me alltid har gjort. Me har tett dialog med politikken på heile venstresida. Så har me sagt at me vil finna fleire riggar for å samarbeida framover, utan at me har konkretisert det heilt enno.

– Eg tenker det blir viktig å finna dei store politiske sakene, for det er ingen tvil om at det er meir som foreinar enn som skil partia, så er det viktigare å samla seg tydelegare.

– Er det så viktig å ha med Senterpartiet?

Det er ingen tvil om at me er betre tent med dagens regjering enn med Frp og Høgre.

Manar til raudgrøn samling

Truer med å stanse Oslo

– Torsdag ble det flertall for å kutte veibruksavgifta for drivstoff både for personbiler og anleggs­diesel, som tilsvarer 4,7 kroner per liter på bensin og 2,85 kroner på diesel. Hva synes du om det?

– Det hjelper noe, men det må ned 8–10 kroner, til nivået vi hadde i høst, for at det skal monne.

– Hva har økningen i drivstoff­priser betydd for deg?

– Vi driver uten lønnsomhet, nettopp på grunn av den økningen i drivstoffpriser som kom nå. Først var det korona, så kom Ukraina-krigen. Vi har brukt egenkapital på å holde folk i jobb, fordi vi følte det skulle bli bedre i 2025. Det ble det ikke. Så trodde vi det skulle bli bedre i 2026, men nå øker utgiftene enda mer, så kommer det renteoppgang, så kommer kanskje økte lønnskostnader. Utgiftene er så høye, men inntektene følger ikke etter. Da er det mer lønnsomt å redusere antall ansatte og selge ut utstyr. Det er konsekvensen. Vi har redusert fra 40 mann til 30, så ned til 25, og nå må vi ned til 13–14 mann. Det gjelder ikke bare oss, det er mange.

– Hvilke tilbakemeldinger har du fått etter at du gikk ut og frontet kjør-sakte-aksjonen i Telemark?

– Jeg har fått bare positive tilbakemeldinger, fra vanlige folk, kunder av oss og kolleger. Alle synes dette er helt på sin plass, og de skjønner ikke at det ikke er blitt gjort før.

– Arbeiderpartiet mener det er uansvarlig å vedta kutt i drivstoffavgifter for flere milliarder kroner på så kort varsel, og ville heller utsette saken til revidert nasjonalbudsjett. Hvorfor haster det sånn?

– Det viser at de ikke har skjønt noen ting. Det er det som er litt skummelt. De som sitter og styrer landet, har ikke skjønt hva som er problemet. De sier at det er lite arbeidsledighet. Jeg vet ikke hvor de gjemmer de folka, men de kommer til å få mange ledige folk nå. De det går bra med, er de som eksporterer. På grunn av dårlig kronekurs går det så det suser med de som produserer olje og gass, fisk og våpen. Men det driver ikke vi med.

– Hvordan mener du kutt i drivstoff­avgiftene bør finansieres?

De skjønner ikke hvilken krise dette er for oss.

Innenriks

Aktuelt

Kokken Sandra jobber for et selskap med bra økonomi. Likevel får hun ikke mye igjen når det er lokalt lønnsoppgjør.

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatilsynet

Ved å skremme isbjørnen med snøscootere, skal forskere måle stressreaksjonen. Noah har sendt bekymringsmelding om isbjørnforskingen.

Sender brev til alle kommuner

Nå jubler ofrene etter trygdeskandalen

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjukepengar. No streikar dei for betre rettar.

I helga møttes venstresideledere fra hele verden i Barcelona for å legge ny strategi. Mange land ser til Norge, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap), som deltok på toppmøtet.

Unge Venstre vil ta valet frå kommunane

Mens andre arbeidstakarar har styrka kjøpekrafta si, heng hotell- og restaurantarbeidarar etter. Streikande Matija Zovko er bekymra for bransjen.

Abid Raja grunnla Minotenk i 2010. Han advarer mot langsiktige skadevirkninger dersom de, LIM og OMOD går konkurs.

LO-økonom Roger Bjørnstad er glad for at Norges Bank vurderer å ta inn frontfagsmodellen i sin nye makroøkonomiske hovedmodell.

200 års fryktsomhet

Mot veggen

Tromme-bråket i Bergen: – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstresida.

Truer med å stanse Oslo

Kokken Sandra jobber for et selskap med bra økonomi. Likevel får hun ikke mye igjen når det er lokalt lønns­opp­gjør.

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatil­synet

Ved å skremme isbjørnen med snøscoo­tere, skal forskere måle stress­re­ak­sjonen. Noah har sendt bekym­rings­melding om isbjørn­fors­kingen.

Sender brev til alle kommuner

Nå jubler ofrene etter trygde­skan­dalen

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjuke­pen­gar. No streikar dei for betre rettar.

I helga møttes venstre­side­le­dere fra hele verden i Barcelona for å legge ny strategi. Mange land ser til Norge, sier utvik­lings­mi­nister Åsmund Aukrust (Ap), som deltok på toppmøtet.

Unge Venstre vil ta valet frå kommunane

Mens andre arbeids­ta­karar har styrka kjøpe­kraf­ta si, heng hotell- og restau­rant­ar­bei­darar etter. Streikande Matija Zovko er bekymra for bransjen.

Abid Raja grunnla Minotenk i 2010. Han advarer mot langsik­tige skade­virk­ninger dersom de, LIM og OMOD går konkurs.

LO-økonom Roger Bjørnstad er glad for at Norges Bank vurderer å ta inn front­fags­mo­dellen i sin nye makro­øko­no­miske hoved­mo­dell.

200 års frykt­som­het

Tromme-bråket i Bergen: – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstre­sida.

Truer med å stanse Oslo

Kokken Sandra jobber for et selskap med bra økonomi. Likevel får hun ikke mye igjen når det er lokalt lønnsoppgjør.

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatilsynet

Ved å skremme isbjørnen med snøscootere, skal forskere måle stressreaksjonen. Noah har sendt bekymringsmelding om isbjørnforskingen.

Nå jubler ofrene etter trygdeskandalen

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjukepengar. No streikar dei for betre rettar.

I helga møttes venstresideledere fra hele verden i Barcelona for å legge ny strategi. Mange land ser til Norge, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap), som deltok på toppmøtet.

Mens andre arbeidstakarar har styrka kjøpekrafta si, heng hotell- og restaurantarbeidarar etter. Streikande Matija Zovko er bekymra for bransjen.

Abid Raja grunnla Minotenk i 2010. Han advarer mot langsiktige skadevirkninger dersom de, LIM og OMOD går konkurs.

LO-økonom Roger Bjørnstad er glad for at Norges Bank vurderer å ta inn frontfagsmodellen i sin nye makroøkonomiske hovedmodell.

200 års fryktsomhet

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstresida.