Anne Kari Hinna

Pernille Ekornrud Grøndal

#fff

Mens aktiviteten i verftshallene i leverandørindustrien fremdeles er på et historisk høyt nivå, godt hjulpet av oljeskattepakka som kom i 2020, ser framtida mørk ut. Det er ingen nye store jobber fra olje- og gasselskapene i sikte, og en vellykket omstilling til andre næringer, som kunne gitt et stort volum, lar vente på seg.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri mener det er all grunn til bekymring.

– Veldig mange går for full maskin nå, men det er dessverre alt for tynne ordrebøker etter at prosjektene blir levert gjennom 2026, sier Solberg, som håper Norsk Industri får en plass i den varslede omstillingskommisjonen for norsk økonomi.

Det er imidlertid ett stort utbyggingsprosjekt som flere peker på. Olje- og gassfeltet Wisting ligger i Barentshavet. Equinor var i 2022 nær en investeringsbeslutning, men la det bort, blant annet fordi det var blitt for dyrt. Flere håper prosjektet nå vil bli satt i verk.

– Det er få store utbyggingsprosjekt igjen på norsk sokkel. Vi er veldig opptatt av hva som skjer med Wisting, sier Solberg.

– Så det går faktisk mot slutten på oljealderen, uten en sluttdato?

– Ja, uten nye funn, så er slutten på de store utbyggingsprosjektene på norsk sokkel nærmere enn mange liker å tro. Det er viktig at vi fortsetter å lete, sier Solberg.

– Ja, det er Wisting som er det store som er igjen.

Bråstans i verfts­industrien vil ta lang tid å bygge opp igjen.

Ingen nye oljeoppdrag i sikte

Frida Holsten Gullestad

#000

Norske skoler mangler færre lærere i år enn det de gjorde i 2024.

I fjor var lærer Isabell
Holiløkk ofte aleine med to klasser på Charlottenlund barneskole i Trondheim.

Det blir 30 elever i samme rom, med én voksen. På et år har imidlertid situasjonen i klasserommet blitt bedre.

Færre skoler bryter lærernormen, altså regelen for hvor mange elever det skal være per lærer. Det er ikke bare på Charlottenlund at trenden har snudd: Også nasjonalt er bildet et annet enn i fjor.

Kommunene gått fra å mangle 343,8 lærerårsverk for å fylle lærernormen i fjor, til å mangle 188,7 lærerårsverk i år. Det er en reduksjon på 45 prosent. Det viser tall Klassekampen har fått fra Utdanningsforbundet.

I 2019 vedtok Stortinget en minstenorm for hvor mange lærere skolene skal ha, for å sikre et likeverdig opplæringstilbud i hele landet.

I Trøndelag har situasjonen bedret seg det siste året. Fylket har gått fra å mangle 102 årsverk, til 30 i 2025.

Også i Innlandet har de fått flere lærere, og gikk fra å være 48,9 årsverk i minus til 35,3 i år.

I Akershus, Buskerud og Telemark mangler det imidlertid flere lærere enn i fjor, men tallene er likevel lave sammenliknet med andre fylker. Mens Akershus mangler 10 årsverk for å oppfylle lærernormen, mangler Buskerud 15 og Telemark 22.

– Dette er et skritt i riktig retning, sier Kai-Helge Nilsen, kontaktperson for grunnskole i Utdanningsforbundet i Trøndelag.

Utviklinga viser at det er mulig å få til forandr­inger, men vi er langt ifra i mål.

Færre norske skoler bryter lærernormen

LO vil sveise det rødgrønne samarbeidet enda sterkere

Det seiest at fridomsgudinna i New York, blei laga av kopar frå gruvene på Karmøy, på det tidsvist forblåste Haugalandet. I dag ligg eit av Europas største aluminiumsverk ved Karmsundet, der Harald Hårfagre i si tid trødde rundt. Og frå eit strengt kontrollert kontrollrom i fjæresteinane ved fjorden, blir all norsk eksport av gass nedover til Europa styrt.

– Vent litt, no må eg sjå meg rundt. Sist eg var her, låg det ein Nexans fabrikk her. Det var fem fabrikkar i Nexans, og den eine låg på Karmøy, seier LO-leiar Kine Asper Vistnes.

LO-leiarens rådgivar har parkert leigebilen utanfor aluminiumverket til Hydro på Karmøy. På det same industriområdet som også kabelfabrikken Nexans heldt til tidlegare. Nexans er Vistnes sin gamle arbeidsplass. Der jobba ho som maskinoperatør. Då ho besøkte fabrikken, som fram til 2015 låg på Karmøy, var ho blitt ein av dei sentrale tillitsvalde i kabelselskapet.

LO stilte med millionar i valkampstøtte til dei raudgrøne partia. Etter ein dramatisk budsjetthaust, ser LO-leiaren framover. Ho vil bidra til å sveisa dei raudgrøne partia på Stortinget sterkare saman. Som Klassekampen nyleg omtalte, stemte 

 på eit av dei raudgrøne partia. Men det er Frp som er det nest største LO-partiet, mens Raudt kjem på tredjeplass. Arbeidarpartiet er framleis størst.

– Me har vore veldig tydeleg på at me vil ha raudgrøn samling. Me kjem til å bidra med det så langt me kan, og legga til rette for at ein finn saman, seier Vistnes.

– Korleis kan LO bidra til å styrka samarbeidet på raudgrøn side?

– Me ser føre oss å ha god dialog med partia på raudgrøn side. Så ser me også på korleis me kan bidra til at dei samlar seg på konkret politikk. Me jobbar med å finna ein rigg på det. Det må vera bra for oss, og bra for partia, slik at dei synest det er relevant å møtast.

Samstundes vil ho avdramatisera det enkelte oppfattar som kaos på raudgrøn side.

Budsjettforhandlingane var ein illustrasjon på at dette er krevjande.

LO-leiaren vil ha raudgrøn samling

Åse Brandvold

Christopher Olssøn

Oslo: Mens én gruppe jøder hevet stemmen for palestinsk frigjøring, advarte den andre mot propalestinske slagord

Først kommer frykten. Etterpå tårene. Mirjam Berg Abrahamsen vet hvordan hun pleier å reagere når hun tar ordet offentlig som jøde.

Denne onsdagen, 17. desember, den fjerde dagen i den jødiske lysfesten Hanukka, skjer det igjen: Klokka fire skal hun ta ordet på Eidsvolls plass foran Stortinget. Organisasjonen Jødiske stemmer for rettferdig fred har invitert til lystenning i solidaritet med Palestina. Det gjorde de også forrige Hanukka, men denne vinteren er annerledes. Massakren på Bondi Beach har gjort mørketida ekstra mørk, og presset på den lille jødiske organisasjonen ekstra hardt.

Abrahamsen kjenner ikke bare på frykt denne gangen, men også fortvilelse. Hun sitter selv i styret til Jødiske stemmer for rettferdig fred, og de siste dagene har trykket av sinte e-poster og harde ord på sosiale medier blitt påtrengende. Få timer etter skytingen søndag sa styreleder Marius Gaarder i Det mosaiske trossamfunnet at det propalestinske slagordet «globalize the intifada» var å ta til orde for drap på jøder over hele verden. Skytingen var det dødelige resultatet av at slike slagord har fått stå uimotsagt som «kritikk» av Israel, mente han. På lederplass har Aftenposten kritisert Palestina-aktivister for ikke å ta skikkelig avstand fra terroren.

Det har truffet Abrahamsen hardt. Hun svelger tungt. Så griper hun mikrofonen. Med rolig røst sier hun at hun blir glad når hun ser ansiktene til alle som har møtt opp nå som alt er som mørkest.

– Det er da vi må holde fanen høyest og stå sammen i solidaritet. Mot urett uansett hvor det måtte være, og hvem som utsettes for den. Og det er det vi gjør i dag.

Før appellene blir det bønne­seremoni. De ber for alle som strever ­etter likhet og rettferd, alle som ikke er blinde for den pågående lidelsen – og for alle som protesterer mot det de mener er et folkemord på Gaza.

Når de fire lysene i den åttearmede lysestaken 

skal tennes, blir alle bedt om være stille helt til lystenningen er over, for å minnes ofrene på Bondi Beach.

Den jødiske MDG-politikeren Margit Bye, Palestinakomiteens leder Line Khateeb, bymisjonsprest Eir Andrea Berg og SV-leder Kirsti Bergstø tenner hvert sitt lys. Så er de helt stille i flere minutter.

Etter appellene får de 150 frammøtte smake suffganiyot (berlinerboller) og hjemmelagede latkes (potetpannekaker) med eplemos. Barna fra de jødiske familiene stiller seg først i køen. Bak dem står prester i Den norske kirke og representanter fra de største moskeene i Oslo. Moskélederne har oppfordret sine medlemmer til å møte opp og vise solidaritet med jøder. I en uttalelse har Muslimsk Dialognettverk lagt vekt på at jøder skal være trygge når de utøver sin tro – og de har fordømt terrorangrepet på det sterkeste.

Vi må stå sammen i ­solidaritet. Mot urett uansett hvor det måtte være, og hvem som utsettes for den.

Splittet i sorgen

Pål Hellesnes

I går gjorde Norges Bank det klart at styringsrenta forblir uendret på 4 prosent. De mener at prisveksten fortsatt er for høy, og at det derfor er «behov for en innstrammende pengepolitikk».

I forkant av rentemøtet hadde sjeføkonom i Eika Gruppen Jan Ludvig Andreassen uttalt at det ville være en «tjenesteforsømmelse» om renta ikke ble satt ned. Han fastholder kritikken.

– Det gjør at noen andre må trå til. Vi kaller gjerne pengepolitikken for ­førstelinjeforsvaret når det går dårlig. Men jeg er hellig ­overbevist om at byggebransjen går mot store problemer, og det må noen gjøre noe med. Alle kan ikke bare si at det ikke er deres bord. Da må politikerne ta ansvar, sier han.

Han mener regjeringen må lage en krisepakke.

Norge skiller seg ut i Europa. Den europeiske sentralbanken har en styringsrente på 2 prosent, og nabolandet Sverige har rente på 1,75 prosent. Storbritannia har hatt et sammenlignbart rentenivå med Norge, men kuttet i går renta. Andreassen mener Norges Bank tar feil i vurderingen av den internasjonale situasjonen.

– Varepriser på nær sagt alt Kina eksporterer, er nå fallende og vil fortsette å falle. Det er ingen andre sentralbanker som er så bekymret for prisveksten. Og lønnsveksten er på vei ned. Dette var en tapt mulighet, sier han.

LO har lenge kritisert rentepolitikken til Norges Bank. Sjeføkonom Roger Bjørnstad mener renta burde vært lavere.

Fastholder høy rente

Dersom LOs medlemmar hadde bestemt, hadde Stortinget vore endå raudare. Heile to tredjedelar av LOs medlemmar stemte raudgrønt, ifølge ei fersk ettervalsmåling utført av Opinion. Frp, som i januar blei målt til heile 30 prosent blant LOs medlemmar, svekte seg inn mot valdagen.

Trude Wanvik er tillitsvald for Fagforbundet i ein barnehage i Trondheim, og ein av dei mange LO-medlemmane som stemte raudgrønt.

– Eg tenker at raudgrøn side ser behov våre på ein annan måte enn blå side gjer, seier Wanvik, som sjølv er medlem av Arbeidarpartiet.

– Møter du mange LO-medlemmar som stemmer Frp?

– Kanskje det er fleire i ­privat sektor?

– Ja, det trur eg nok. Når me ein sjeldan gong snakkar politikk på jobb, er det om bemanning og kva som skjer med det borgarlege byrådet i Trondheim, seier ho.

Ettervalsundersøkinga er gjort av Opinion på vegner av LO. Spørsmålet som blei stilt var: «Hvilket parti stemte du på ved stortingsvalget i år?»

Sju av ti i LO stemte raudgrønt

Ole Magnus Rapp

Omsetningen fra rekord­året 2023 er allerede passert. Fortsetter salget som nå, vil 19 milliarder kroner bli nådd før årsskiftet.

– Vi har aldri sett ­lignende priser på torsk, hyse og sei. Dette er en historisk topp, sier omsetningssjef Willy Godtlibsen i Norges Råfisklag.

De er ansvarlige for førstehåndsomsetning av hvitfisk og krabber nord for Møre.

Tall fra Råfisklaget viser at det til nå i år er landet 988.000 tonn hvitfisk og krabbe, til en verdi av 18,7 milliarder kroner. I hele 2023 ble det landet 1,1 millioner tonn, som ble omsatt for 17,8 milliarder kroner.

Året startet dystert for store deler av fiskeflåten. Kvotene på torsk ble kuttet, og kvotene i den lukrative kongekrabbefangsten ble satt ned.

Men straks årets fiske kom i gang, oppsto det sterk etterspørsel. Industrien presset prisene opp for å sikre seg råvarer.

Fiskere som Klassekampen har snakket med, sier de kan jobbe mindre, de sparer diesel og tjener minst like mye som året før.

– De aller fleste fiskere og rederier har hatt historisk gode år. Det må vi være takknemlige for, sier Bjørn Hugo Bendiksen, leder i Nord Fiskarlag.

Vi har aldri sett lignende priser på torsk, hyse og sei.

Fiskerne har aldri tjent mer på fisk

Om han blir spurt, sier Jørn Eggum ja til toppjobben i Agenda

Tankesmia Agenda treng ny leiar – og no melder ein outsider seg på.

Klassekampen skreiv i går om ei lang rekke kandidatar som kan ta over når Agenda-leiar Trygve Svensson til våren gir seg. Kjelder i Ap, fagrørsla og venstresida for øvrig trekte fram namn som tidlegare Ap-nestleiar Hadia Tajik, tidlegare 

SV-leiar Audun Lysbakken, tidlegare AUF-leiar Ina Libak

Men ifølge Klassekampens kjelder vekker ingen av kandidatane som Klassekampen presenterte, begeistring i LO-leiinga. Tankesmia Agenda er heileigd av LO.

Ein som ikkje var på Klassekampens liste i går, er Jørn Eggum. Den tidlegare leiaren av Fellesforbundet, som låg an til å bli ny LO-leiar, sat inntil nyleg sjølv i styret i Agenda.

Etter det Klassekampen erfarer er Jørn Eggum klar for å tre inn att i manesjen. Han vil svara ja, dersom han blir spurt om å ta jobben som ny Agenda-sjef.

Fleire meiner det vil vera viktig å henta ein leiar som sjølv har bakgrunn frå fagrørsla.

Styreleiar i Agenda er Raymond Johansen, tidlegare partisekretær i Arbeidarpartiet og tidlegare byrådsleiar i Oslo. Han vil på prinsipielt grunnlag verken kommentera Eggums kandidatur eller dei ti andre namna som Klassekampen løfta opp onsdag, men opnar for endringar i Agendas profil. Det vil vera styrande for kven som får jobben som Agenda-sjef.

– No skal me i styret først setta oss ned og diskutera ­vegen vidare. Me skal ­diskutera profil og kvar Agenda skal. Me skal diskutera med eigar og gjera ein grundig jobb. Dernest er det viktig å leita etter ein leiar som passar inn i det me meiner skal vera Agendas profil, seier han.

Du treng ikkje vera ferdig for resten av livet.

Eggum kan bli Agenda-­joker

Lara Rashid

Ida Søraunet Wangberg

Agenda skal få ny leder etter at Trygve Svensson gir seg. Dette er favorittene til å ta over. 

Etter at det ble kjent at Trygve Svensson trekker seg som Agenda-sjef etter åtte år, har spekulasjonene om hans arvtaker begynt. Klassekampen har snakket med en rekke kilder i Arbeiderpartiet, fagbevegelsen og på venstresida om hvem som bør ta over rolla.

Ut fra det Klassekampen erfarer, er det fortsatt åpent hvem den nye lederen vil bli.

En viktig egenskap en ny leder bør ha, er å kunne samle de rødgrønne partiene, mener mange, spesielt med tanke på situasjonen på Stortinget hvor Arbeiderpartiet er avhengig av Rødt, Sp, MDG og SV for flertall.

Da Agenda ble stiftet i 2014 for å fri til KrF og Venstre og styrke «sentrum-venstre» i politikken, var det med Marte Gerhardsen som leder. Hun hadde bakgrunn fra AUF og kom fra en jobb som divisjonsdirektør i DNB.

Da hun sluttet i 2018, ble Trygve Svensson leder. Han hadde bakgrunn fra blant annet PR-bransjen og som statssekretær for Ap og kom fra jobben som personlig rådgiver for konsernsjefen i Equinor.

Selv om begge de tidligere Agenda-sjefene har hatt Ap-bakgrunn, har to kjente SV-profiler dukket opp i spekulasjonene om mulig arvtaker. Flere Klassekampen har snakket med, nevner tidligere stortingsrepresentant 

 som aktuelle kandidater. Kaski avkrefter overfor Klassekampen at hun er aktuell for jobben.

Det er dessuten uaktuelt med noen som ikke har Ap-bakgrunn, erfarer Klassekampen. Det argumenteres blant annet med at den nye lederen bør snakke godt med sentrale folk i Ap, slik at de nye løsningene som tenkes fram, kan bli politikk som faktisk gjennomføres.

Hvem blir ny Agenda-sjef?

Då Arbeidarpartiregjeringa la fram forslaget til statsbudsjett for 2026, ynskja dei å heva dei rettleiande satsane for sosialhjelp.

For vaksne med barn skulle satsane aukast med mellom 7 og 38 prosent, mens det var foreslått ei auke mellom 2 og 4 prosent for vaksne utan barn. Veksten skulle komma i tillegg til ordinær prisjustering, varsla regjeringa i oktober.

Dette burde vore ein ambisjon alle samarbeidspartia delte, men føresetnaden frå Arbeidarpartiet var ei endring av sosialtenestelova. Den skulle opna for at barnetrygda på nytt skulle reknast som ei inntekt ved utmåling av sosialhjelp og dermed påverke kor mykje dei fekk i sosialhjelp. Dette ville ikkje Raudt, SV og MDG gå med på.

– Vårt ønske var å få i pose og sekk, men det møtte sterk motstand, seier finanspolitisk talsperson i Raudt Mímir Kristjánsson.

Han påpeiker at det ikkje er automatikk i at kommunane følger dei rettleiande sosialhjelpssatsane. Dermed var det ikkje gitt at ei heving ville sikra eit løft til sosialhjelpsmottakarar. Difor ville dei heller hindra ei endring av sosialtenestelova.

Finanspolitisk talsperson i SV Marthe Hammer skriv i ein sms at med ei lovendring, ville to av tre kommunar vald å avkorta sosialhjelpa med barnetrygda:

«Det var dette vi klarte i denne omgang. Vi vil halde fram å kjempe for å auke sosialhjelpssatsen, men ikkje sende rekninga til dei mest sårbare barnefamiliane.»

Silje Elisabeth Skuland er forskingsleiar ved Forbruksforskningsintituttet Sifo, som nyleg leverte ein stor rapport om økonomisk sosialhjelp, på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Ein har alltid råd til våpen, men ikkje mat til folk.

Aukar ikkje sosialhjelpa

Kommune-Norge har mistet 487 millioner kroner i inntekt fra boligskatt

Det er krevende tider i mange norske kommuner. Høye renter og prisstigning har gitt store kostnadsøkninger de siste årene.

Eiendomsskatten er en av få inntekter kommunene styrer over selv. I 2023 var kommunenes samlede inntekt fra eiendomsskatt på bolig 8,86 milliarder kroner. I 2024 gikk inntektene ned med 487 millioner, til 8,37 milliarder, viser tall fra SSB.

Tallene er hentet inn fra kommunenes regnskap, og inntektene for 2025 er derfor ikke klare ennå.

Kommunesektorens organisasjon KS kaller kommunenes økonomiske situasjon en krise. Ifølge organisasjonen er kommunekrisen den verste på 40 år. Rundt halvparten av kommunene i Norge forventer å gå med underskudd i år, og det kuttes kraftig i budsjettene.

Oslo er blant kommunene som har kuttet i alt fra barnehage til barnevern og eldreomsorg. Samtidig har kommunen gitt avkall på store inntekter ved å kutte i eiendomsskatten. Kutt i eiendomsskatt på bolig gjorde at hovedstadens inntekter minket med 225 millioner kroner fra 2023 til 2024.

Siden i fjor har de borgerlige partiene som styrer Oslo, kuttet ytterligere: Fra over én milliard kroner i inntekter fra eiendomsskatt på bolig i 2023, til 464 millioner kroner i budsjettet for 2026.

Ytterligere 225 millioner av inntektstapet for kommunene skyldes at Lillestrøm, Elverum og Ringerike måtte betale tilbake eiendomsskatt etter en dom fra 2023.

Det var ingen vei utenom å innføre eiendomsskatt.

Har mistet 487 mill. i inntekt fra boligskatt

Vi må dessverre si at angrepet i Sydney ikke var 100 prosent uventet, forteller John Arne Moen i Det jødiske samfunn.

Søndagens skyting på Bondi Beach i Sydney i Australia er beskrevet som et målrettet, antisemittisk angrep.

– Dette kom veldig tett på oss, sier John Arne Moen, leder av Det jødiske samfunn i Trondheim.

Han fikk beskjed tidlig søndag via en intern meldingstjeneste – om at det sannsynligvis var et pågående terrorangrep mot et jødisk familiearrangement. Moen sjekket at alle rutiner som skal utløses ved slike hendelser, var i rute, og ble etter kort tid kontaktet av politiet.

I menigheten i Trondheim er et av de mest aktive medlemmene oppvokst ved Bondi Beach. Det var med andre ord hennes opprinnelige jødiske nærmiljø som ble angrepet. Dette bidro til at mange i menigheten følte seg direkte berørt av angrepet.

På kvelden gjennomførte de like fullt sitt planlagte hanukka-arrangement, med tale fra den australske kvinnen, og ett minutts stillhet til minne om de drepte.

Det var den ortodokse Chabad-bevegelsen som arrangerte hanukka-feiringen som ifølge Moen i flere år har vært viktig både for sekulære og religiøse.

Selv om det er langt fra Australia til Trondheim, føles handlingene truende tett på for trønderne.

– Det har vært advart mot terror i Australia, på samme måte det har vært advart i Norge, Sverige og Danmark. Vi står på den samme lista over land hvor sikkerhetsmyndighetene har advart om terror i flere omganger, og flere ganger hevet trusselnivået. Vi må dessverre si at angrepet ikke var 100 prosent uventet, men det er fryktelig når det skjer mot et familiearrangement, sier Moen.

Det er som å ­angripe et julemarked ­eller en juletrefest.

– Dette kom veldig tett på oss

Aktuelt

– I en kronikk i VG denne uka gikk du hardt ut mot det du kaller «problematiske jentepodkaster», og du nevner blant andre ­Øyunn Krogh, Fetisha Williams og Anine Olsen. Hva er problematisk med dem?

– Det er to ting: For det første, noe av innholdet. Det er ikke bare at de har tydelige politiske meninger, det er helt legitimt. Men podkastene er ofte preget av en kanselleringstenkning og en tendens til å ta person framfor sak. Det andre er at podkastene har en tydelig politisk agenda som er underkommunisert og aldri blir utfordret av redaktørstyrte medier.

– Du sier at disse jentepodkastene har en tydelig politisk agenda. Hva er den?

– Jeg opplever at flere av disse podkastene formidler et verdiliberalt politisk standpunkt. Ofte ser man at disse podkastene har et typisk venstresideperspektiv på politikk. Det kan gjelde alt fra abort, til legalisering av narkotika, til synspunkt om Pride-feiringen. Det er en veldig ensidig og tydelig agenda, uten noen form for objektivitet.

– Stemmer det virkelig at de aldri får kritikk?

– De kan få kritikk innimellom, men det er stor forskjell på det kritiske søkelyset de opplever, sammenliknet med hva mannepodkaster som «Ness», «Gutta» og «Wolfgang Wee» får.

– Kan det ha noe å gjøre med at de mannepodkastene du nevner målbærer mer kontroversielle standpunkter?

– Nei, ikke når det gjelder politiske standpunkter. Der kan de ha like ytterliggående syn. Som et eksempel kan jeg nevne podkasten «Søstrene Talling». Der forteller én av dem at hun har blitt gravid, og de spøker med om at hun skal ta abort på fredag, etterfulgt av mye latter fra dem begge.

– Er det ytterliggående å tulle med abort?

Jeg er bekymret for en økt polarisering mellom kjønnene.

Mener damene slipper billig

Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlie

No må vi kople oss fri frå USA, seier utanriks­forskar og diplomat Henrik Thune.

– I den nye tryggleiksstrategien skildrar Trump-regimet Europa som på veg mot «sivilisatorisk utsletting» og antydar at USA ikkje nødvendigvis vil kome oss til hjelp militært. Har vi gjort ein strategisk tabbe ved å gjere tryggleiken vår så avhengig av USA?

Vi i Europa har over tid vore for dårlege til å ta innover oss at USA allereie under Obama for 15 år sidan byrja å vende merksemda vekk frå oss i retning Asia. Det er fordi atlanterhavsområdet er mindre viktig for dei. Interessa deira for Europa har gått nedover. Og det amerikanske folket vender seg meir innover. Europa må gjere det både Kina og USA gjer: redusere geopolitisk og økonomisk sårbarheit, og auke eigne geopolitiske styrkar.

– Den noverande debatten i Europa handlar mykje om militær opprusting som svar på russisk trugsmål og uvissa ved USA. Ja, Europa treng å bruke meir på forsvar – vi har lenge vore gratispassasjer under USAs tryggleiksparaply. Men fokuset i den norske debatten er for einsidig militært. Europas hovudsårbarheit er industriell, teknologisk og økonomisk. Europa må nytte sine styrkar og redusere avhengnad, byggje eigen teknologi, eiga industri, eiga energisjølvstende og eiga digital sjølvstende. Vi må sikre forsyningsliner og styrkje områda der Europa allereie er sterkt. Verdsøkonomien er væpna. Næringsutvikling og samfunnsutvikling er den nye utanrikspolitikken.

– No byggjer tysk industri ned, Kina tek over elbilmarknaden og amerikanske teknologiselskap erstattar både aviser og skulebøker i Europa. Det er jo det stikk motsette av det du ynskjer, som skjer?

– Ja. Om vi ikkje klarer å snu dette, blir vi rett og slett for avhengige og sårbare. Vi vert pressa av USA og Kina. Men det er mogleg å snu – dette er politikk. Problemet akkurat no er at frykta for Russland og frykta for Trumps reaksjonar lammar Europa. Dei første månadene med Trump kan det vere forståeleg, men framover må vi i større grad tenkje utanrikspolitikk som næringspolitikk, teknologipolitikk og industripolitikk. Vi treng meir sjølvtillit. Ja, ein må handtere Trumps personlegdom – og seinare andre presidentar – pragmatisk, men vi må vere tydelegare på våre eigne interesser og behov. Samstundes må vi utvide horisonten utover Atlanterhavet. Verdsmiddelklassa og makta har flytta seg til India, Kina, delar av Afrika og Latin-Amerika. Europa må byggje sterkare partnarskap òg der.

– Korleis skal vi tolke det USA gjer no?

– Dette er eit historisk skifte. Det er eit farvel til USA som hegemonisk makt.

Farvel til Amerika

Rikke Løe Hovdal

Kirsti Bergstø (SV) er godt fornøgd på eigne vegner 

– I Klassekampen fredag tok fleire sentrale SV-arar til orde for at de må finne ein ny strategi, og at den de har no, ikkje har fungert godt nok. Er du samd?

– Sist landsstyret var samla, sa eg i talen min – både til media og i diskusjonen med landsstyret sine medlemmar – at vi inviterer til ein brei strategidiskusjon. Først og fremst fordi vi alltid må ha ein strategi som passar til tida vi står i: den politiske situasjonen og det politiske landskapet. Det ønskjer eg at skal vere ein brei prosess og diskusjon i partiet. Både på årsmøta, vidare i landsstyret, og ved at medlemmane blir inviterte inn til å ta viktige vegval og vere med i den diskusjonen. Det er jo saman vi kan utvikle laget som vi alle er ein del av.

– Synest du strategien til SV har vore vellukka det siste året?

– Vi har fått til mykje det siste året. Viss du går eitt år tilbake i tid, så er det jo då vi først klarte å lande den store sigeren med å stoppe gruvedrift på havbotnen, men òg kome vidare i arbeidet med å få ned forskjellane og styrkje fellesskapet i landet vårt. Over tid har vi jobba veldig systematisk for ei grøn og rettferdig omstilling, der vi skal kutte utslepp, men ikkje arbeidsplassar. Vi vil at det grøne skiftet skal vere noko vanlege folk tener på, ikkje taper på. Eg er veldig glad for at mykje av det vi har klart å få til tidlegare, blir bygd vidare på med den semja vi har i budsjettet no. Til dømes at vi har drive fram heilt konkrete grep og arbeid for å få på plass ei tannhelsereform.

– Kvifor trur du at Raudt har gått forbi SV og vorte eit større parti enn dykk på målingane?

– Eg trur det er fleire grunnar til det. Raudt gjer ein god jobb. Dei er dyktige og tydelege. Og så er det noko nytt med å ha ein utfordrar som sjølv er i ein maktposisjon. Det blir jo spennande å følgje med på vidare.

– Var det skuffande for deg at det vart ei splitting mellom partia under forhandlingane?

– Det var unødvendig, og det burde kunne vore unngått. Det var grunnen til at eg sa at vi måtte forhandle vidare, i staden for å leggje fram eit forhasta mindretalsbudsjett. For sjølv om SV hadde vore med på det, og sjølv om det var veldig mange saker SV hadde drive fram, så hadde ikkje det budsjettet hatt eit fleirtal bak seg. Det kunne låst situasjonen meir enn det løyste noko. Når ein forhandlar budsjett, er ein ikkje ferdig før ein er ferdig – og alle må vere med.

– Var det feil av Raudt å gå saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet og la dykk og MDG stå åleine?

Vi var i tvil om vi skulle stå saman med regjeringa eller ikkje.

Innenriks

Aktuelt

Mangelen på nye, store utbyggingsprosjekt på norsk sokkel skaper bekymring i industrien på land. Håpet henger i Wisting-feltet.

Norske skoler mangler færre lærere i år enn det de gjorde i 2024.

LO vil sveise det rødgrønne samarbeidet enda sterkere

Splittet i sorgen

Norges Bank viderefører rentenivået. Det kan gi press både på politikerne og lønnsoppgjøret.

Den sterke Frp-vinden i LO snudde før valet. Arbeidarpartiet og dei raudgrøne partia sopte inn støtte frå to tredjedelar av LOs medlemmar, ifølge Opinion.

Kvotene går ned, men prisene er rekordhøye. 2025 blir tidenes beste år for norsk fiskerinæring.

Eggum kan bli Agenda-joker

Agenda skal få ny leder etter at Trygve Svensson gir seg. Dette er favorittene til å ta over.

I budsjettforhandlingane måtta samarbeidspartia velja: auke i sosialhjelp eller stoppa at barnetrygd skulla reknast som inntekt.

Kommune-Norge har mistet 487 millioner kroner i inntekt fra boligskatt

– Dette kom veldig tett på oss

Mot veggen

KrFs stortingsrepresentant for Hordaland Joel Ystebø frykter kvinnelige podkastprogramledere dytter unge inn i verdiliberale ekkokamre.

No må vi kople oss fri frå USA, seier utanriksforskar og diplomat Henrik Thune.

Kirsti Bergstø (SV) er godt fornøgd på eigne vegner

Mangelen på nye, store utbyg­gings­pro­sjekt på norsk sokkel skaper bekymring i industrien på land. Håpet henger i Wisting-feltet.

Norske skoler mangler færre lærere i år enn det de gjorde i 2024.

LO vil sveise det rødgrønne samar­beidet enda sterkere

Splittet i sorgen

Norges Bank videre­fører rente­ni­vået. Det kan gi press både på po­li­ti­kerne og lønns­opp­gjøret.

Den sterke Frp-vinden i LO snudde før valet. Arbei­dar­par­tiet og dei raudgrøne partia sopte inn støtte frå to tredje­de­lar av LOs medlemmar, ifølge Opinion.

Kvotene går ned, men prisene er rekordhøye. 2025 blir tidenes beste år for norsk fiskeri­næ­ring.

Eggum kan bli Agenda-­joker

Agenda skal få ny leder etter at Trygve Svensson gir seg. Dette er favo­rit­tene til å ta over.

I budsjett­for­hand­lin­gane måtta samar­beids­partia velja: auke i so­sial­hjelp eller stoppa at barnetrygd skulla reknast som inntekt.

Kommune-Norge har mistet 487 millioner kroner i inntekt fra boligskatt

– Dette kom veldig tett på oss

KrFs stortings­re­pre­sentant for Hordaland Joel Ystebø frykter kvinnelige podkast­pro­gram­le­dere dytter unge inn i verdi­li­be­rale ekkokamre.

No må vi kople oss fri frå USA, seier utanriks­forskar og diplomat Henrik Thune.

Kirsti Bergstø (SV) er godt fornøgd på eigne vegner

Mangelen på nye, store utbyggingsprosjekt på norsk sokkel skaper bekymring i industrien på land. Håpet henger i Wisting-feltet.

LO vil sveise det rødgrønne samarbeidet enda sterkere

Norges Bank viderefører rentenivået. Det kan gi press både på politikerne og lønnsoppgjøret.

Den sterke Frp-vinden i LO snudde før valet. Arbeidarpartiet og dei raudgrøne partia sopte inn støtte frå to tredjedelar av LOs medlemmar, ifølge Opinion.

Kvotene går ned, men prisene er rekordhøye. 2025 blir tidenes beste år for norsk fiskerinæring.

Eggum kan bli Agenda-joker

Agenda skal få ny leder etter at Trygve Svensson gir seg. Dette er favorittene til å ta over.

I budsjettforhandlingane måtta samarbeidspartia velja: auke i sosialhjelp eller stoppa at barnetrygd skulla reknast som inntekt.

KrFs stortingsrepresentant for Hordaland Joel Ystebø frykter kvinnelige podkastprogramledere dytter unge inn i verdiliberale ekkokamre.

No må vi kople oss fri frå USA, seier utanriksforskar og diplomat Henrik Thune.