Jo Røed Skårderud

#fff

– Det skal ikke være Stray Spetalen eller Andrew Tate som er forbildet for unge gutter i Norge, sier Jonas Bals. 

Høyresidas framgang blant unge menn i både skole- og kommunevalget tyder på at gutta glipper for venstresida.

– Det skal ikke være Stray Spetalen eller Andrew Tate som er forbildet for unge gutter i Norge. Det skal være helsefagarbeideren, rørleggeren og andre trygge menn som viser gutta at det finnes mange måter å lykkes på, sier Jonas Bals.

Selv er han faglært maler, tidligere tillitsvalgt i Oslo Bygningsarbeiderforening og nå rådgiver i LO.

På statistikker som gjelder for eksempel utenforskap, skole, rus, fengsel og ufrivillig barnløshet kommer menn dårlig ut. Guttas høyredreining har fått flere til å advare om at venstresida ikke tar menns problemer på alvor.

Bals advarer imidlertid mot å redusere gutter og unge menn til et problem som må løses.

Han mener venstresida må spille gutta gode ved å dyrke fram en breiere mannsrolle der det finnes mange måter å være en vellykka mann på. Hvis ikke kan ytre høyre få gode vekstforhold.

– Fascisten Steve Bannon har sagt at «rotløse hvite menn har monsterkraft». Mange identifiserer seg sterkt med det kjønnet de er født med, også menn. Det utnytter ytre høyre. Det er et internasjonalt mønster at autoritære krefter som Trump, Modi, Bolsanaro, Putin og Erdogan lager et våpen av menns kjønnsidentitet, sier Bals.

Hvordan bruker de kjønnsidentitet som våpen?

Det er mange unge menn som ikke har noe å gjøre på en byggeplass.

Sier gutta trenger flere måter å lykkes på

Jonas Henmo

Rikke Løe Hovdal

Strengere straff er ikke løsningen på gjengkriminalitet, mener Salto-koordinator Nana Mensah.

Bare den siste måneden er tolv personer drept i Sverige og politiet knytter flere av dem til gjengvold. Barn under myndighetsalder rekrutteres til gjenger, skyter og blir skutt, og eksplosjoner og vold skaper utrygghet i befolkningen.

Situasjonen over grensa har skapt debatt også i Norge. Den siste tida har flere politikere tatt til orde for at det må innføres strengere straffer for ungdomskriminalitet her til lands. Det blir etter Nana Mensah sitt syn en for enkel løsning på en kompleks utfordring.

– Jeg opplever at vi blir for opptatt av rask handling. Fokuset på straff får uforholdsmessig stor oppmerksomhet, sier Mensah.

Mensah er Salto-koordinator for Oslo sentrum og jobber i Uteseksjonen i Velferdsetaten. Den jobben har han hatt i sju år. Han opplever at kriminaliteten i byen har ligget på et ganske jevnt nivå i perioden.

Salto er et samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å koordinere forebyggingsarbeidet med rus og kriminalitet overfor barn og unge, og Mensah sin oppgave er å koordinere de ulike aktørene og holde oversikt over kriminaliteten som foregår lokalt i byen.

– Vi vet fra alle typer studier at det å innføre strengere straffer ikke er det som over tid får ned kriminalitet. Var det slik, hadde noen delstater i USA vært de tryggeste stedene i verden, sier han.

I møte med voldsbølgen i Sverige har høyreregjeringen til Ulf Kristersson nå innført tiltak som å gi mer ressurser til politiet, strengere straffer og flere domfellelser. I Norge ber særlig Frp om flere av de samme grepene og ønsker å øke strafferammene for gjengkriminelle betraktelig.

Mensah mener derimot det er større, strukturelle grep som er viktig.

Vi må heve levekårene for de fattigste.

Mener mer straff er feil svar

#000

Rusorganisasjoner stiller krav til regjeringen: – Et absolutt minimum

Norge er et av landene i Europa med høyest dødelighet knyttet til narkotikabruk. I 2022 var det 321 narkotika­utløste dødsfall i Norge. For å få snudd utviklingen og sikre rusbrukere bedre hjelp har regjeringen lovet en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Den er varslet i begynnelsen av 2024.

Nå har seks organisasjoner på rusfeltet gått sammen om felles krav til ettervern i reformen. De er redd regjeringen skal glemme å inkludere hva som skjer med ruspasientene etter endt behandling.

– Oppfølgingen etter behandling og soning er i dag altfor dårlig og resulterer i at mange sliter med å holde seg rusfrie. I verste fall kan det ende med en overdose, sier Inger Lise Hansen, leder i Actis, rusfeltets samarbeidsorgan.

Ettervern kan være et spørsmål om liv og død. Faren for overdose er dramatisk forhøyet den første perioden etter utskrivelse fra rusbehandling eller soning i fengsel, viser tall fra rusforskningssenteret Seraf.

Klassekampen møter Hansen og Asbjørn Larsen, nestleder i RIO – en brukerorganisasjon på rusfeltet, i Oslo sentrum. Sammen med organisasjonene Wayback, Alarm, Marborg og Ivareta, som representerer både rusbrukere, pasienter og pårørende, har de blitt enige om fem absolutte krav til regjeringens reform:

Ettervern lovfestes og inngår som en fast del av behandlingsforløp i rus og psykiatri.

Det skal vedtas en lovfesta felles definisjon for hva ettervern skal inneholde. Kommunene skal ikke lenger kunne bestemme dette selv.

Vi ser at kommuner svikter gang på gang.

Stiller tøffe krav til ny rusreform

– Vi må tørre å la folk fra gølvet slippe opp i toppen av venstresidas partier, sier Stian Sagvold. 

Unge menn flokket til høyresida i valget. I skolevalget ble både Høyre og Frp større enn Ap. Mye tyder på at seieren skyldes støtte blant gutta. Stian Sagvold, hovedtillitsvalgt for verkstedklubben på Aker Solutions verft i Verdal, mener venstresida må ta høyredreiningen blant unge menn på dypt alvor.

– Mange er sinte og frustrerte. Det har vært reallønnsnedgang over lengre tid. Folk er fortvila, bekymra for boliglån. Da er det lett å bli opptatt av hva som er bra for en selv som individ heller enn fellesskapet, sier Sagvold.

Han er leder for en av de ­største klubbene i Felles­forbundet. Snart 580 stykk. De fleste er menn, mange i ­alderen 18 til 30 år, som har gått yrkesfaglinjer på skolen.

– Jeg er veldig bekymra for at det vi ser i Europa kan bli vår framtid. Ytre høyre vokser på sinne og frustrasjon, mens sosialdemokratiske styringspartier på venstresida rakner helt. Vi er ikke immune, advarer Sagvold.

Han mener det viktigste venstresida kan gjøre, er å legge opp skole og arbeidsliv til å gi folk mange veier til å lykkes, og som sikrer fagarbeidere like høy status som akademikeryrker.

– Ingenting gjør unge menn så sinte som å føle seg mislykka. Det ødelegger folk. Den frustrasjonen er farlig. Det gir gode vekstforhold for høyrekrefter, sier Sagvold.

Både Fremskrittspartiets Ungdom og Raymond Johansen, avtroppende byrådsleder i Oslo, har pekt på en oppfatning av venstresida som «woke» som en forklaring på at gutta glipper for venstresida. Altså at den oppleves moralsk fordømmende og overdrevent politisk korrekt.

Merker at gutta er sinte

Mari Brenna Vollan

og Knut Gjerseth Olsen

Rettsmedisiner Torleiv Rognum mener kontroversen om filleristing svekker de små barnas rettssikkerhet.

– Slik som tilstanden er nå, er rettssikkerheten for de små barna og deres foreldre blitt svekket. Rettsvesenet virker paralysert, sier Torleiv Rognum, professor emeritus i rettsmedisin. Han sikter med dette til saker om påførte hodeskader hos barn.

Flere leger og jurister mener vi står overfor en stor rettsskandale, der foreldre er blitt uskyldig dømt for å ha mishandlet barna sine ved å riste dem kraftig.

Rognum mener imidlertid at debatten om diagnosen har ført til at påtalemyndigheten vegrer seg for å gå inn i saker om barnemishandling.

– Nå blir det eventuelt ikke rettsforfølgelse overhodet – eller det blir frikjennelse basert på hypoteser om alternative forklaringer. Jeg er ikke interessert i at folk skal straffes, men de små barna må ha like stort krav på rettssikkerhet som oss andre, sier han.

Torleiv Rognum har vært sakkyndig i minst fem saker om påførte hodeskader. I tillegg har han sittet som leder av Den rettsmedisinske kommisjons gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin siden 2009. Der har han vurdert en rekke erklæringer fra andre sakkyndige.

Han mener at kritikerne av diagnosen er mer opptatt av å gå løs på denne enn å bevise sine egne hypoteser. I flere rettssaker er det blitt lansert alternative forklaringer som at barnet kan ha hatt eksternt vannhode eller fått oksygenmangel på grunn av pustestopp.

– Retten behøver ikke å ha tillit til noen av hypotesene, men i og med at det er flere hypoteser, ender det med frikjennelse, sier Rognum.

Han er helt uenig med den svenske rettsmedisineren ­Anders Eriksson, som på lørdag sa til Klassekampen at det i praksis er opp til den tiltalte å bevise sin uskyld i slike saker.

De små barna må ha like stort krav på retts­sikkerhet som oss andre.

Bekymret for de små barna

– Vanlige folk opplever ikke at det har vært deres tur de siste årene, sier Audun Lysbakken.

– Debatt om woke er helt feil sted å starte for å forklare venstresidas oppslutning blant unge menn eller valgresultat, sier Audun Lysbakken.

Både i skole- og kommunevalget vant høyresida stort blant unge menn. Valgvinnerne i Fremskrittspartiets Ungdom mener de vant fordi mange unge, og særlig menn, opplever venstresida som «woke» og moralsk fordømmende.

De får delvis støtte av Raymond Johansen (Ap), avtroppende byrådsleder i Oslo, som mener mange gutter oppfatter venstresida som frastøtende politisk korrekt.

Den tidligere SV-lederen er sterkt uenig. Han kjenner seg ikke igjen i at venstresidas partier er overdrevent politisk korrekte, meningspoliti eller tilhengere av kanselleringskultur.

– De siste tiårene har venstresida, både SV og Rødt, tvert imot blitt flinkere til å snakke om økonomi, interessepolitikk og klassespørsmål, sier Lysbakken.

Han advarer på det sterkeste mot å debattere venstresida på høyresidas premisser.

– Vi må forstå hva dette handler om. Å stemple venstresida som «woke» virker å være en bevisst fortelling fra den unge høyresida. Det er en strategi for å beskrive venstresida, med høyresidas språk. De plasserer venstresida der de vil ha den.

Lysbakken mener Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom med begrep som «konservativ revolusjon» og «anti-woke», forsøker å importere retorikk fra en polariserende kulturkrig i USA inn i den norsk debatten.

Vi må ikke akseptere ­fiendebilder som splitter folk langs kulturelle linjer.

Advarer mot woke-debatt

Aktuelt

Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlie

Regjeringa gjer mykje bra, ifølgje statssekretær Andreas Bjelland Eriksen: – Berre sjå på straumprisen, seier han.

– Er du samd i at vår tilknyting til den europeiske straummarknaden gjer at vi har gjeve frå oss nasjonal kontroll over krafta og over straummarknaden?

– Nei, eg er ikkje samd i det. Det er framleis slik at alle vedtak knytt til utbygging av straum og utbygging av nett blir bestemt av det norske Storting. Det betyr at vi har full kontroll over norsk kraftpolitikk. Så er det likevel slik at vi samarbeider med Europa om energi på fleire ulike måtar. Det er eit forhold der vi må både gje og ta, og i eit slik forhold er vi avhengige av at det finst klare reglar for korleis samarbeidet skal fungere. Det er sant at desse reglane avgrensar noko av handlingsrommet vårt, men vi han kor tid som helst trekkje oss ut av dette samarbeidet dersom vi vil det. Det vil vi jo måtte takle konsekvensane av det, men det er mogleg. Det betyr at vi har nasjonal råderett over krafta.

– Kva ville konsekvensen vore om vi trekte oss vekk frå det europeiske kraftsamarbeidet, då?

– Hovudpoenget med kraftsamarbeid er å trygge forsyningstryggleiken vår. Vi har eit kraftsystem som er vêravhengig, og vi produserer mindre kraft når det er mindre vatn i vassmagasina. Samarbeidet med Europa gjer at vi kan balansere det ut. Dersom vi ikkje skulle hatt noko samarbeid og noko kraftutveksling, så ville konsekvensen ha vore at vi måtte ha bygd ut meir kraft for å ha eit større overskot og ein større reserve til å klare oss igjennom tørre år. Konsekvensen av det ville ha vore at det hadde kosta meir pengar enn det dagens system gjer.

– Men er alternativet å ikkje vere tilknytt Europa i det heile teke? Er vi ikkje no i ein prosess der vi blir stadig tettare integrert i Europa, og så er det nokon som vil ha litt lausare tilknyting?

– Det er riktig at vi over veldig mange tiår har vorte tettare knytt til kraftsystema i Europa. Alt det regelverket som vi har implementert dei siste tiåra, dei reflekterer jo at det også har vorte fleire fysiske samband mellom Noreg og Europa. Og det er den fysiske tilknytinga som skaper behov for nye reglar som sikrar at vi har ein trygg drift. Vi må ha nokre spelereglar for drifta av kraftsystemet på.

– Kvifor blir den fysiske tilknytinga større og større, då? Kvifor har det vorte bygde fleire utanlandskablar?


– Den blir større hovudsakleg fordi vi over tid har sett behovet for å auke forsyningstryggleiken etter kvart som vi byggjer ut kraftsystemet. Då Einar Gerhardsen opna den første utanlandskabelen på 60-talet, så gav det noko betre forsyningstryggleik på Austlandet. Det kom likevel ikkje betre forsyningstryggleik for andre delar av landet, og dei to siste to kablane som vart bygd til Noreg, kom som eit direkte resultat av den energikrisa som var i Midt-Noreg for om lag ti år sidan. Og så har vi sagt veldig tydeleg at no ønskjer vi ikkje å byggje fleire utanlandskablar. No har vi ein kapasitet som er høg nok.

– Er det ikkje likevel slik at vi hadde god nok forsyningstryggleik også før dei siste utanlandskablane til Storbritannia og Tyskland vart bygd? Straumen gjekk vel ikkje kvar gong det var tørrår for berre få år sidan?

– Det har vore periodar der forsyningstryggleiken i Noreg har vore dårlegare enn det som er ideelt, og då har det vorte peikt på at det er behov for betre forsyningstryggleiken. Det er ein del av bakgrunnen for at det har vorte bygd ut meir fysisk overføringskapasitet mellom Noreg og Europa.

Vi har ein del utanlands­kablar, og det må vi forholde oss til.

Vil gjerne  ha litt skryt

– Du driv ikkje med kryssforhøyr av ektefellen din, seier Erna Solberg. Ho meiner ho har oppfylt undersøkingsplikta.

– Du og Sindre Finnes har tent 1,8 millionar kroner på aksjehandel i dei åtte åra du var statsminister. Kva skal de bruke pengane på?

– Det veit eg ikkje, det må Sindre vurdere. Akkurat no har han jo nokre advokatrekningar.

Korleis konkret skaffa du deg oversikt over aksjeporteføljen til deg og Sindre Finnes då du var statsminister?

– Det som var avtalen då vi gjekk inn i regjering i 2013, var at eg bad han om å snakke med Statsministerens kontor (SMK). Det var viktig at SMK hadde oversikt over kva vi eigde av aksjar. Derfor måtte han vurdere aksjeporteføljen, og vi måtte vite om større endringar i den. Så er det slik at dette er i aksjonærregisteret kvart år, og det er offentleg tilgjengeleg informasjon. Det viser kva han eig kvart år ved nyttår.

Har du sett på dette aksjonærregisteret kvart år?

– Eg har sett på kva aksjar vi har over tid. Om eg har vore inne kvart år, veit eg ikkje. Spørsmål om habilitet er noko som kjem opp når du handsamar enkeltsaker. Så lenge du har ei liste med selskap som du må sjekke mot, så blir det det viktigaste.

Var svaret ja? Du har sjekka aksjeporteføljen hans sjølv?

– Eg har også sjekka aksjeporteføljen på nokre tidspunkt, og sett på det i aksjonærregisteret.

Akkurat no har han jo nokre advokat­rekningar.

Erna spurte aldri Sindre

Geir Lippestad ler av påstandane om at konservative islamistar har kuppa Partiet Sentrum.

– Gratulerer med plass i Oslo bystyre for partiet Sentrum!

– Tusen takk for det! Det var veldig kjekt. Vi hadde jo eit håp om at det kunne gå, men det var veldig kjekt å vakne klokka fire på morgonen til nyhendet om at vi var inne. Vi skjønte etter kvart at bodskapen vår om psykisk helse, rettane til utviklingshemma, mangfaldskompetanse og så bortetter trefte ei nerve.

– Var det ikkje heller bodskapen om å forby koranbrenning som trefte ei nerve hos muslimar, då?

– Nei, det var ikkje berre det, altså! Vi er litt overrepresentert på austkanten, men vi gjer det faktisk nesten like bra på vestkanten. Eg trur det fer fleire grunnar til at vi gjer det bra. Vi har ein veldig tydeleg politikk mot diskriminering og mot rasisme, men like viktig er nok vår politikk rundt eit lågterskeltilbod for folk som slit med psykisk helse. Vi fekk terningkast seks av mental ungdom, til dømes. Også fattigdomsproblematikken har vi løfta veldig, og det har nok slått positivt ut på austkanten. Det er også slik at folk med utviklingshemmingar kanskje er den mest diskriminerte gruppa i Oslo, og der har vi veldig konkret og god politikk.

– Leiaren og nestleiaren av Unge Sentrum har meldt seg ut i protest og seier at Sentrum no har blitt kapra av konservative islamistar. Er det riktig?

– Hehe, eg veit ikkje kor dei konservative islamistane er i så fall. Om vi har blitt infiltrert av nokon, så må det vere Handikapforbundet, sidan vi har fleire på lista vår i Oslo med funksjonsnedsettingar. Dei to som har meld seg ut gjorde det klart for oss i god tid før valet, og dei oppgav sine grunnar for det. Eg vil berre takke dei for jobben dei har gjort for oss og ønskje dei lukke til vidare.

– Organisasjonen Islam Net har oppmoda folk om å røyste på dykk. Dei er vel ganske konservative muslimar?

 Eg ser at dei gir høg vurdering av oss, men om du les vårt program, så går vi ikkje til val på saker som Islam Net støttar. Vi har eit av dei mest moderne og menneskerettsbaserte programmet når det gjeld skeive og rettane til skeive – òg når det gjeld uttrykk for seksuell legning og kjønn. Ein av våre fantastiske fylkesleiarar har vore ein premissgjevar inne i partiet, og driv eit stort og viktig arbeid for at vi skal vere oppdatert for skeive grupper.

– I valkampen fortalde de til muslimske organisasjonar at de meiner at det allereie er forbode å brenne koranen i Noreg, og at de meiner at politiet må handheve det forbodet. Ytringsfridomsjurist Anine Kierulf seier at ho ikkje skjønar argumentasjonen din, og at du ikkje syner til rettskjelder når du argumenterer. Kva tenkjer du om det?

Eg veit ikkje kor dei ­konservative ­islamistane er.