Mylena Kifle

Sol Simona Nag

#fff

Milliardtilskudd til fylkesveiene, prisfrys for egenandel på helsetjenester, økt bemanning i barnehagene – alle er eksempler på politiske gjennomslag av Senterpartiet, Rødt, SV og MDG i fjorårets budsjettforhandlinger.

En oversikt Klassekampen har hentet inn fra regjeringens budsjettpartnere, viser at mer enn 15 av deres gjennomslag i budsjettforliket for 2026 er reversert.

Nå anklager SV regjeringen for å bevisst kutte i samarbeidspartienes politiske seire og redningsaksjoner som en strategi i forkant av budsjettforhandlingene seinere i høst.

– Det er en taktikk regjeringen bruker som gjør at vi blir nødt til å bruke tid på å forhandle inn igjen tidligere seire, i stedet for å se framover. På den måten beholder Arbeiderpartiet kontrollen på budsjettet, og forhandlingene blir mer forutsigbare for dem, sier Marthe Hammer, finanspolitisk talsperson i SV.

En av SVs forhandlingsseire i fjor var å sikre Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) støtte over statsbudsjettet. I årets budsjett vil støtta til Jurk og øvrige rettshjelpstiltak kuttes med 35 millioner, én tredel av hva de totalt har fått i støtte.

– Én ting er at det er uverdig for disse organisasjonene som år etter år står i usikkerhet og skal måtte forsvare sin nytte for å få penger over statsbudsjettet, sier Hammer og fortsetter:

– Et annet problem er at denne taktikken til regjeringen skaper en langtrukken og vanskelig forhandlingsprosess mellom partiene på rødgrønn side.

Hammer sammenligner regjeringens strategi med et «du rykker tilbake til start»-kort. Hun sier det er sleipt, også overfor organisasjonene som rammes.

Denne taktikken gjør at vi blir nødt til å bruke tid på å forhandle inn igjen tidligere seire, i stedet for å se framover.

Anklages for spill i budsjettet

Ole Magnus Rapp

#000

Sametinget ønsket en økning på 767,5 millioner kroner i overføringer fra staten. Det ville vært nesten en dobling fra fjorårets bevilgning.

Pengene skulle gå til å gjenreise det samiske samfunn etter fornorskingen, og følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

I statsbudsjettet for 2027 er det foreslått 807 millioner kroner til Sametinget.

«Regjeringen ønsker å legge til rette for at samiske språk og samisk kultur har gode vilkår, og viderefører en aktiv kultur-, nærings- og språkpolitikk i 2027», skriver kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) i en pressemelding.

Sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett fra Norske Samers Riksforbund sier at statsbudsjett viser at regjeringen ikke lytter til Sametingets behov.

– Vi hadde på forhånd spilt inn tilleggsbehov på 767,5 millioner kroner, i tillegg til vårt budsjett for 2026 som er i underkant av 800 millioner. Det er tydelig en svakhet i budsjettordningen vi har med regjeringen, sier hun.

Sametinget ville satse tungt på å reparere skader som fornorskingen har gjort, og satse mer på samisk språk og samiske institusjoner.

– Vi ser ikke at Regjeringen har foreslått nye tiltak eller større løft for å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Regjeringen skal for første gang i 2027 legge fram en rapport til Stortinget om hvordan de har fulgt opp kommisjonens rapport. Det blir interessant å se hva Regjeringen egentlig har å rapportere på, sier Storslett.

Retts­saken hjelper nok ikke på samarbeids­forholdet.

Ønsket det dobbelte

Pål Hellesnes

Anniken C. Mohr

Tina Nguyen er utdannet barnevernspedagog og jobber i omsorgsvirksomheten Fremja. Til vanlig er Nguyen det Fremja kaller en «omsorgskunstner», som er deres begrep for en miljøterapeut. I tillegg er hun tillitsvalgt for Fagforbundet. Men de siste to ukene har hun vært i streik.

– Jeg vil si det er historisk. Det er mange som er kjempeengasjert og begeistret for streiken, sier hun.

Fremja driver åtte heldøgns botilbud og ett dagsenter for voksne med funksjonsnedsettelser, og er med i NHO Geneo. Da LO-forbundene Fagforbundet og FO skulle forhandle årets lønnsoppgjør, gikk det helt på tverke mellom dem og motparten. Dermed ble det streik.

For Nguyen handler streiken om å få betalt for jobben som gjøres.

– De som jobber ved boligene, jobber i praksis som medlevere og forventes å stå opp midt på natta om hovedpersonene (Fremjas begrep for brukerne av tjenestene, journ.anm.) er våkne. Men de får ikke kompensert for alle timene på jobb, sier hun.

Tariffavtalen striden handler om, omfatter virksomheter som leverer ulike omsorgs- og velferdstjenester, i stor grad på oppdrag for det offentlige. Det dreier seg om blant annet barnevern og asylmottak. Tarjei Leistad, som sitter i arbeidsutvalget i Fagforbundet, har vært forhandlingsleder under oppgjøret. Han mener konflikten handler om likebehandling.

– De ansatte i de private velferdskonsernene skal ha samme lønnsutvikling som i sammenlignbare områder, sier han.

I klartekst mener LO at de ansatte i virksomhetene skal ha samme vilkår og lønnsutvikling som de som jobber i kommunene, omfattet av KS sine tariffavtaler.

Det er mange som er kjempeengasjert og begeistret for streiken.

Fastlåst streik i omsorgstjenester

Clara Lenth-Johannesen

Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) varsler en viktig endring i regjeringens politikk for bruk av kunstig intelligens i staten: Det viktigste skal ikke være hvor mange som bruker KI, men hvordan teknologien brukes.

Mandag varslet Micaelsen at regjeringen har startet arbeidet med en ny KI-strategi.

Regjeringens gjeldende mål for KI-bruk er kun et signal om prosentdekning: 100 prosent av alle offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen 2030.

Målet ble utarbeidet under forgjenger Karianne Tung. Til Morgenbladet uttalte Micaelsen nylig at målet fortsatt er gjeldende. Men den nye digitaliseringsministeren sier nå til Klassekampen at det viktigste for regjeringen er kvaliteten på KI-bruken – ikke kvantiteten.

I en e-post fastslår Micaelsen nå at «hundreprosentmålet har vært et viktig signal fra regjeringen for å få alle offentlige virksomheter å forstå at KI også gjelder dem og finne gode løsninger i sine organisasjoner», før han legger til:

«Jeg mener helt klart at samtlige offentlige virksomheter bør ta i bruk KI. I den nye strategien tror jeg det vil bli viktigere med mål om hvilke gevinster bruken av KI skal gi.»

Da ministeren varslet en ny nasjonal strategi, ble det pekt på at utviklingen av kunstig intelligens hittil har gått raskere enn hva tidligere strategier har lagt til grunn, hvilket skaper behov for en oppdatert strategi.

«Den nye strategien skal være helhetlig og sette retning for KI-politikken i både offentlig og privat sektor, på tvers av politikkområder og for Norges arbeid med teknologien nasjonalt og internasjonalt», skriver Micaelsen.

I den nye ­strategien tror jeg det vil bli viktigere med mål om hvilke gevinster ­bruken av KI skal gi.

Varsler KI-skifte

Snart 50 år har gått siden fiskebåten Utvik Senior forliste utenfor Senja. De ni fiskerne om bord ble aldri funnet.

I løpet av høsten skal kontroll- og konstitusjonskomiteen behandle spørsmålet om det skal bli en granskning av myndighetens håndtering av skipsforliset.

Ifølge saksordfører Hege Bae Nyholt fra Rødt ser det ut til å bli flertall for å la Riksrevisjonen gjennomføre granskningen. 

– Ansvaret for å se på myndighetenes håndtering får Riksrevisjonen. Det er mange løse tråder, og mye er usagt, sier hun.

Nyholt har selv møtt de pårørende og mener det er på tide å få svarene som behøves, for å skape ro.

I august var medlemmer fra kontrollkomiteen invitert til folkemøte på Senja, der berørte aktører belyste havariet. Nyholt var blant dem som var med til havaristedet til havs.

Etter forliset ble det innledningsvis slått fast at fiskebåten hadde feilnavigert og gått på grunn.

I august i år fikk politikerne selv måle at det var 35 meter dypt på havaristedet og flere kilometer til nærmeste skjær.

Det er mange løse tråder, og mye er usagt.

Går mot flertall for granskning: – Det er mange løse tråder

Emma Tollersrud

Jo Røed Skårderud

Ved akuttpsykiatrisk avdeling ved St. Olavs i Trondheim ser de nå en klar tendens til at flere kommer inn med psykose som følge av at de har begynt på ADHD-medisiner.

– Nå har vi nesten til enhver tid akuttinnlagte som har psykosesymptomer som har kommet som en helt klar respons på oppstart av sentralstimulerende. Dette er nærmest en ny pasientgruppe, sier Andreas Jarlalein Knutsen, overlege i psykiatri.

Knutsen og hans kollega på akuttmottaket Astri Vetlesen ser det som en tydelig parallell til det raskt voksende antallet nordmenn som bruker ADHD-medisiner.

Første halvår i 2026 var det totalt 119.000 nordmenn som hentet ut sentralstimulerende ADHD-legemidler på apoteket. Til sammenligning var antallet 47.500 i første halvår i 2020. Det tilsvarer en økning på 150 prosent på seks år.

Noen av pasientene som kommer inn på akuttposten etter inntak av ADHD-medisin, er uten kjente lidelser fra før og har sin første psykotiske episode.

Andre har kjente lidelser, både fysiske og psykiske. De har likevel fått utskrevet ADHD-midler.

– Vi ser et sammenfall mellom dem som kommer hit med psykosetilstander og hvordan utredningen og foreskrivingen av ADHD-medisiner har foregått. Det handler om rask diagnostikk og at pasienter i liten grad har fått grundig informasjon om bivirkninger, sier Vetlesen.

Bivirkningene kan være både fysiske og psykiske. For eksempel kan sentralstimulerende midler være svært belastende for hjertet.

Overleger roper varsko: Kopler psykoser til ADHD-medisin

En avgrunn har kommet til syne i debatten om hvordan det står til økonomisk for vanlige folk.

På den ene sida viser både fagøkonomer, statsministeren og Norges Bank til at gjennomsnittsnordmannen har fått bedre råd og at det går bra med Norge. På den andre sida viser målinger en historisk lav tillit til egen og landets økonomi i befolkningen.

Avgrunnen ble satt på spissen under NRKs «Debatten», der Sp, Rødt og Frp målbar folks uro mot et panel med økonomer. Nå kaster LO seg inn i debatten «på folkets side», som de sier selv.

– Folks bekymring er ikke begrunnet i følelser, men helt reelle problemstillinger, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad til Klassekampen.

Mandag hadde LO sitt årlige konjunkturseminar. Der la de fram sine prognoser og forventninger i forkant av at regjeringens forslag til statsbudsjett, som kommer i morgen. Bjørnstad benyttet anledningen til å peke på en rekke faktorer som rettferdiggjør folks økonomiske uro, og som kan være med på å forklare forskjellen mellom den gjennomsnittlige bedringen og hva folk opplever.

– Bak gjennomsnittstallene er det store sprik, og det er en del ting som ikke tas hensyn til, som gjør situasjonen verre for folk og lukker gapet mellom de økonomiske realitetene og hva folk opplever, sier han, og viser blant annet til at:

Lånekostnadene til folk har økt kraftig, i takt med økt rente. Men den er ulikt fordelt. Rundt halvparten har tre eller mer ganger egen inntekt i gjeld, og de som har det, har hatt nedgang i realinntekten.

Prisveksten har vært høyere for de med lav inntekt enn de med høy. Konkret har prisen på varene de med lavest inntekt forbruker, økt dobbelt så raskt som de rikeste forbruker.

LO: Folk er urolige av en grunn

Frem til 1903 var det 20 hvalmottak i Finnmark, men næringen fikk en brå slutt da bestandene nærmest kollapset. Nå mener Måsøy-ordfører Ingrid Majala at tida er inne for å ta opp igjen fangsten på de store hvalartene.

– Vi ser hver høst og vinter at knølhval opptrer i store mengder sammen med hundrevis av spekkhoggere, sier hun og legger til:

– De forsyner seg grovt av sild, lodde og annen fisk, i sterk konkurranse med vår fiskeflåte.

Kun Japan, Island og Norge driver i dag kommersiell hvalfangst, i tillegg til urfolk. Majala er fullstendig klar over at utspillet hennes er kontroversielt, men advarer mot å låse seg fast i historien.

Ordføreren, som representerer bygdelista i kommunen, er selv involvert i fiskerinæringen. Sammen med sin far og brødre er hun også medeier av en moderne ringnotbåt som bærer hennes navn.

– Som en kystkommune som alltid har levd av havet, må vi se på mulighetene, sier hun og legger til:

– Nå er torskebestanden nede, mye arbeidskapasitet er ledig her og da kan hvalfangst gi den økte aktiviteten kommuner som oss behøver.

I dag er vågehval det eneste havpattedyret det drives kommersiell jakt på i Norge. Majala mener at det bør åpnes for jakt også på den langt større knølhvalen, og vurderes om man kan ta opp kommersiell fangst av arter som spekkhogger og sel.

Vi vet ikke om verden i det hele tatt ­ønsker hvalkjøtt.

Ordfører vil fange større hval

Regjeringen varslet denne uka at de jobber med en stortingsmelding som skal skjerpe kravene til nye datasentre i Norge.

Bakgrunnen er en stadig økende uro for at datasenterprosjekt legger beslag på store mengder av tilgjengelige kraftressurser. Dermed tar de ressurser som kunne gått til annen industri og ny næring. Stortingsmeldingen skal være klar i slutten av 2027.

Hvor mye kraft som er igjen å fordele når regjeringen er ferdig, gjenstår å se.

Mens regjeringen utreder, vil store deler av Norges tilgjengelige kraftreserver bli slukt av nye datasentre, viser tall fra Statnett.

32 nye datasentre er planlagt koplet på strømnettet innen utgangen av 2027.

De siste fem årene har Norge i snitt hatt et årlig kraftoverskudd på litt under 18 terawatt-timer.

Det er anslått at de 32 datasentrene vil bruke 10,7 terawatt-timer strøm i året. Det tilsvarer 60 prosent av hele Norges kraftoverskudd.

Partileder i Rødt Marie Sneve Martinussen er utålmodig.

Over halvparten av Norges kraftoverskudd kan gå til datasentre innen 2027

To tredeler av arbeiderne på to av landets største byggeplasser har ikke tariffavtale.

Forrige uke skrev Klassekampen om situasjonen på byggeplassene for Nye Aker sykehus og det nye Rikshospitalet. På de to byggeplassene, der det offentlige er byggherre, jobber rundt to tredeler av arbeiderne i virksomheter uten tariffavtale. Andelen fagarbeidere og lærlinger er også lav.

Bygningsarbeidernes fagforening mener det bør bli krav om tariffavtale for de som skal få store offentlige byggeoppdrag. Men det kravet mener regjeringen det ikke er mulig å stille, innenfor EØS-reglene.

I et skriftlig svar til Rødt skriver arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) at det ikke er «grunnlag for å konkludere med at det er tillatt å innføre et generelt krav til leverandører til offentlig sektor om å ha tariffavtale».

I mars i år avsa EU-domstolen en dom som, slik europeisk fagbevegelse har tolket den, åpner for nettopp muligheten for myndighetene til å stille krav om tariffavtale eller tarifflike vilkår til virksomheter som skal få offentlige oppdrag.

Rødts leder Marie Sneve Martinussen stilte med bakgrunn i dommen et spørsmål til statsråden om regjeringen deler den tolkningen.

Stenseng understreker i sitt svar at de «vil at offentlige innkjøpere skal bidra til et seriøst og organisert arbeidsliv med ordentlige lønns- og arbeidsvilkår».

Men hun tolker EU-dommen mer avgrenset: «Dette var begrunnet i særtrekk ved den aktuelle tjeneste som anskaffelsen gjaldt (hjemmetjenester til sårbare grupper), blant annet at det var særlige utfordringer knyttet til å sørge for tjenestens kvalitet og kontinuitet.»

Det spørs om den norske stat tør å være like modige som en spansk kommune.

Regjeringen sier nei til tariffkrav på byggeplasser

Onsdag kveld la overlege Charlotte Lunde og helsestasjonslege Mille Flessum Raaholt Løland ut et opprop i den lukkede facebookgruppa «Leger i Norge». Under et døgn seinere hadde 700 leger signert initiativet, forteller hun.

– Vi som har signert på dette oppropet, støtter 

de 550 psykologene som på ­mandag tok til orde for en 18-års ­aldersgrense på ­smarttelefon

. Til sammen blir vi over tusen helsepersonell som ­støtter budskapet, sier Lunde.

Lunde er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og overlege på Rikshospitalet ved avdeling for barn og unges psykiske helse. Ifølge henne har flere i yrket merket en dreining i «klinikken» der barn i økende grad får psykiatriske legemidler og sliter med uro, atferdsvansker og oppmerksomhetssvikt.

– Oppropet viser at vi er en gjeng fagfolk i grasrota som ser at problemstillingene vi møter på arbeid, har endret seg. Skjermbruk er nok ikke den eneste forklaringen, men vi mener det er liten tvil om at den er en del av problemet vi nå ser, sier hun.

– På akuttavdelingen har jeg for eksempel sett hvordan selvskading «smitter» i rekordfart på sosiale medier, og at spiseforstyrrelser søker inspirasjon i algoritmedrevne «kaninhull».

Erfaringene vitner om at skjermens rolle i barns liv er delaktig i et nytt folkehelseproblem, mener Lunde som er forfatter av boka «Lek på resept».

«Ukritisk bruk av de ‘digitale lekeplassene’ vet vi har helseskadelige effekter på mange barn og unge. Vi ser konturene av en ny psykiatri og nye barnehelseproblemer på grunn av dette. Dette er rett og slett et folkehelseproblem, og vi er nødt til å regulere dette på tydeligere måter enn det skjermrådene gjør», står det i oppropet.

I oppropet står det at aldersgrensa på smarttelefon bør være på minst 13 år.

Vi mener myndighetene er for passive og kommer med altfor diffuse råd for skjermbruk altfor seint

Leger støtter aldersgrense

(tekst og foto

Bak samlegjerdet sitter dronefører og reineier Anders J. Hætta og følger spent med på skjermen. Rundt ham samles en barneflokk, også de aktive i reindrifta, og følger med på hvordan de nye reingjeterne gjør jobben.

– Nå nærmer de seg, rapporterer Lukas Nikolai (5) som har klatret til toppen av gjerdet for å få oversikt.

Mamma Anne Grete Oskal er ikke redd for at han skal ramle ned, men ber ham hviske for å ikke skremme bort reinen.

Hættas kone Agnetha Unga lager lyd i en bjelle som tilhører en lederrein for å lokke flokken inn i gjerdet.

Nå er høstflyttingen i gang, og store reinflokker beveger seg fra kysten og inn til fjell og vidder, der vinterbeitene er. Familien Hætta har reinen sin på Øksfjordhalvøya om sommeren, og dyrene er nå på vei tilbake til de faste vinterbeitene ved Kautokeino.

– Dronen gjør alt så mye enklere, sier Anders J. Hætta.

Flokken til Hætta og hans familiegruppe, siida, skal fra sjøen og opp i nesten 900 meters høyde, før de skal ned til fjorden på den andre sida. Før fulgte reineierne og gjeterne etter til fots.

– For oss betyr dronene en revolusjon. Kanskje like viktig som da snøscooteren ble tatt i bruk, forteller reineieren.

Nå kan jeg følge ­dyrene på flere ­kilometers hold.

Bjeffende droner gjeter reinen til vinterbeitet

Aktuelt

Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlie

– Nordic Mining har investert over tre milliardar kroner i Førdefjorden, men tenar ikkje pengar. Korleis hamna de i dette uføret?

– Me har halde på i 20 år som eit lite børsnotert selskap og gått tilbake til eigarar og långjevarar over 30 gonger for å henta pengar. Alt har teke lengre tid enn me trudde. Det finst inga avgrensing for sakshandsaminga. Alle saker kan ankast, uavhengig av om saka blir tilført noko nytt eller det kan påvisast sakshandsamingsfeil. Med ei fornuftig framdrift i konsesjonstildelinga og løyva ville me ha vore i gang for mange år sidan. Me har brukt opp mot ein milliard kroner på sakshandsaming, søknader, studiar og utgreiingar. Det finst ingen argument som kan påverka Natur og Ungdom. Dei og Naturvernforbundet har heilt frå starten bestemt seg for at dei var imot deponiet. Av den grunnen ankar dei alle vedtak. Difor tek det 20 år.

– Men de har òg kundar som er misnøgde med produkta dykkar. Det amerikanske industriselskapet Barton nektar å betale for den siste leveransen av granat.

– Me har hatt utfordringar i oppkøyringa. Det er ein komplisert industriprosess å skilja dei to minerala me produserer, rutil og granat. Det finst ikkje identiske produksjonar nokon stad i verda. Prosessen er heilt avhengig av malmtypen, samansetjinga av steinen og kor hard han er. Det inneber prøving og feiling. Sidan sommaren har det gått veldig i rett retning. No har me leigd inn nokre av dei flinkaste folka i verda til å hjelpe oss med dette.

– Dersom Barton forsvinn, står andre klare til å kjøpa til dei same prisane?

– Det er viktig å finna ei løysing. Årsaka til at Barton seier opp avtalen, har med ein komplisert avtalestruktur og posisjonering i ei juridisk usemje å gjera. Me trur me har veldig sterke kort. Me leverer det dei har spurt om, etter spesifikasjonen. Mange tenkjer at gruvedrift er enkle saker: Du sprengjer ut nokre steinar i fjellet. Men det er ein avansert og komplisert industriprosess. Dette gjer me i eit område utan denne typen industritradisjon. Me har vore opptekne av å tilsette lokale folk, men dette er folk som ikkje har drive gruve før. Me har forhandlingar med Barton, men er no òg fristilte frå eineretten dei hadde til å ta imot produkta. Då må me sjå oss rundt etter andre moglege kjøparar.

– Kor nær er Nordic Mining konkurs no?

– Me er i ein veldig krevjande situasjon. Selskapet må refinansierast og gjelda skrivast ned. Me har halvannan milliard kroner i obligasjonar og eit fond i England som har ein royalty på inntektene, og som gav oss ein snau halv milliard. Dette er i dag for stor gjeld for oss.

– Dersom de går konkurs no, finst det pengar til å rydda opp?

Veldig mykje av diskusjonen dreier seg om kjensler.

Gruveselskap er på randa av konkurs

Bjørn S. Kristiansen

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: –  En skarp melding, sier redaktør

– Du er i New York og fulgte med fra sidelinja da USAs president Donald Trump i FNs generalforsamling tirsdag snakket om å «utslette Iran» og «drive dem inn i helvete» uten sjanse for overlevelse og uten håp for framtidige generasjoner. Dette er altså et land med mer enn 90 millioner innbyggere. Hvordan var stemningen underveis og etter talen?

– Før talen var det veldig trykket stemning. Det var som om representantene for verdenssamfunnet som er samlet her, holdt pusten og stålsatte seg for det som skulle komme. Det som kanskje overrasket meg mest, var at til tross for den normaliseringen vi ser rundt Trumps grusomme angrep på internasjonalt samarbeid og internasjonale regler, så er ikke folk her numne. Det han sa fra talerstolen ble tatt veldig på alvor, og det preget stemningen i rommene og i korridorene rundt.

– En «walkout» er når man forlater salen under en tale, og det regnes på diplomatspråk som et veldig sterkt signal. I en kommentar du har skrevet om talen, gjør du et poeng ut av at den norske delegasjonen, inkludert statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide, ikke klappet etter Trumps tale. Kan du oversette fra diplomatisk etikette hva det betyr?

– Det er en skarp melding fra Støre til den amerikanske presidenten og til verdenssamfunnet som sitter i salen. På diplomatspråket kan man skjule seg bak at det ikke er normalt å klappe for taler fra FNs talerstol. Det var mange i salen som klappet, men det er nok de som føler at de er i et mer ujevnt avhengighetsforhold til den amerikanske presidenten enn det Støre opplever at han er.

– Du mener de må smiske med presidenten for å holde seg inne med USA?

– Ja, og det er mange små og mellomstore land her, flere ble nevnt i Trumps tale, med en langt mer autoritær grunnholdning enn det vi har i Norge, som ser seg tjent med å holde Trump fornøyd.

– Hva vet du om hva de norske representantene tenkte og hvordan de opplevde seansen?

– Jeg tror de ble oppriktig satt ut. De som satt i salen, er noen av våre fremste. Både Støre og Eide har lang erfaring fra internasjonalt samarbeid. Det Trump sa, stikker nok dypt i dem, for det strider mot den verdenen de ser rundt seg, og de behovene de ser framover. I den norske delegasjonen ble nok dette oppfattet som gal vei fram.

– Når du sier «gal vei fram» – er det i flere betydninger av ordet «gal», eller snakker du utelukkende om retning?

Det er, skal vi si, som en klassisk psykopat som får deg til å nikke og riste på hodet samtidig.

– Trump ga noen «den gale kongen»-vibber

– Filter Nyheter skriver at Document-redaktør Hans Rustad lager podkast hvor han omtaler Jonas Gahr Støre som «quisling», at Ap jobber for å snikinnføre sharia, at VG er spydspiss for dypstaten, og mye mer i samme lei. Nå har du og to andre redaktører i Morgenbladet meldt dere ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad er medlem. Hvorfor?

– Det er en reaksjon på Filters sak og at vi har fulgt utviklingen over tid. Redaktørforeningen kritiserte Rustad og Document allerede i 2021. Siden da har det vært en politisk forverring. I løpet av sommeren har flere i og utenfor Redaktørforeningen bedt om svar rundt hans medlemskap. Det har ikke kommet. Utmeldingene er en måte å få offentlig oppmerksomhet om at foreningen ikke har tatt tak i spørsmål om Rustads praksis.

– Du mener Document har blitt verre over tid?

– Det har blitt forverret og radikalisert, særlig etter Trump 2.0. Rustad spør «hvorfor kan ingen stille dem mot en mur?» om politiske motstandere. Omtalen av Shada-saken, med konspirasjoner om at dypstaten og Ap har koplinger til drap i barnevernet, er omtalt av Bjørn Bore i Redaktørforeningen som noe av det groveste han har sett.

– Så hva håper dere å oppnå med utmeldelsen?

– Vi håper at Redaktørforeningen starter en prosess mot Rustad. Det skal selvfølgelig skje gjennom en rettferdig prosess med rett til imøtegåelse. Spørsmålet er jo hvorfor ikke dette er blitt iverksatt allerede. Så ønsker og håper vi at Redaktørforeningen kan komme mer på banen i samtalen om alternative medier og prinsippene for redaktørstyrte medier. Dette er offentlige anliggender vi kan forvente at Redaktørforeningen deltar i samtale om.

– Har dere vært i kontakt med Redaktørforeningen og bedt dem om å åpne en utkastelsessak før utmeldelsen?

– Jeg har ikke gjort det. Det vi har sett, er at det er flere av medlemmene i Redaktørforeningen og utenfra har kommet med spørsmål om dette.

– Redaktørforeningen har aldri kastet ut et medlem. Er det ikke en fare for at når vi først åpner for å kaste ut redaktør for meninger vi ikke liker, åpner vi innskrenking av ytringsrommet? Hva blir den neste upopulære meningen noen skal kastes ut for?

Document vil være med i Redaktør­foreningen fordi det gir en form for status.

Innenriks

Aktuelt

I fjor reddet Aps budsjettpartnere folkehøgskolene, skognæringen og Antirasistisk Senter. Nå foreslår regjeringen å nulle de andre partienes seire.

Sametinget ville ha mer penger fra statsbudsjettet for å rette opp fornorskningspolitikk, men fikk nei fra regjeringen.

Etter to ukers streik ved omsorgsbedrifter står LO og NHO langt fra hverandre. Tina Nguyen håper og tror arbeidsgiverne vil komme dem i møte snart.

Varsler KI-skifte

Det ser ut til å bli flertall for å la Riksrevisjonen granske myndighetens håndtering av forliset til Utvik Senior.

Flere kommer til St. Olavs i Trondheim med psykose etter å ha gått på ADHD-medisin, forteller overlegene Andreas Jarlalein Knutsen og Astri Vetlesen.

Det er helt reelle økonomiske problemstillinger som gjør folk bekymret over egen og norsk økonomi, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Ordfører vil fange større hval

Regjeringens første forslag til regulering av datasentre kommer i slutten av 2027. Innen den tid kan nye datasentre sluke 60 prosent av kraftoverskuddet, viser tall fra Statnett.

Det er ikke lov å innføre et krav om tariffavtale på offentlige prosjekter innenfor EØS-reglene, mener regjeringen. Den konklusjonen vil Rødt utfordre på Stortinget.

Først tok psykologene til orde for en 18-årsgrense på smarttelefon. Nå følger legene etter i et støtteopprop. Hittil har de fått over 700 signaturer, ifølge initiativtaker Charlotte Lunde.

Bjeffende droner gjeter reinen til vinterbeitet

Mot veggen

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førdefjorden. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: – En skarp melding, sier redaktør

Redaktørforeningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgenbladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

I fjor reddet Aps budsjett­part­nere folke­høg­sko­lene, skognæ­ringen og Antira­sistisk Senter. Nå foreslår regje­ringen å nulle de andre partienes seire.

Sametinget ville ha mer penger fra stats­bud­sjettet for å rette opp fornorsknings­politikk, men fikk nei fra regje­ringen.

Etter to ukers streik ved omsorgs­bedrifter står LO og NHO langt fra hverandre. Tina Nguyen håper og tror arbeids­giverne vil komme dem i møte snart.

Varsler KI-skifte

Det ser ut til å bli flertall for å la Riksre­vi­sjonen granske myndig­hetens håndtering av forliset til Utvik Senior.

Flere kommer til St. Olavs i Trondheim med psykose etter å ha gått på ADHD-medisin, forteller overlegene Andreas Jarlalein Knutsen og Astri Vetlesen.

Det er helt reelle økonomiske problem­stil­linger som gjør folk bekymret over egen og norsk økonomi, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Ordfører vil fange større hval

Regje­ringens første forslag til regulering av datasentre kommer i slutten av 2027. Innen den tid kan nye datasentre sluke 60 prosent av kraft­over­skuddet, viser tall fra Statnett.

Det er ikke lov å innføre et krav om tariff­av­tale på offentlige prosjekter innenfor EØS-reglene, mener regje­ringen. Den konklu­sjonen vil Rødt utfordre på Stortinget.

Først tok psyko­lo­gene til orde for en 18-årsgrense på smart­te­lefon. Nå følger legene etter i et støtte­opp­rop. Hittil har de fått over 700 sig­na­turer, ifølge initia­tiv­taker Charlotte Lunde.

Bjeffende droner gjeter reinen til vinter­beitet

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førde­fjor­den. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: – En skarp melding, sier redaktør

Redak­tør­for­eningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgen­bladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

I fjor reddet Aps budsjettpartnere folkehøgskolene, skognæringen og Antirasistisk Senter. Nå foreslår regjeringen å nulle de andre partienes seire.

Sametinget ville ha mer penger fra statsbudsjettet for å rette opp fornorskningspolitikk, men fikk nei fra regjeringen.

Etter to ukers streik ved omsorgsbedrifter står LO og NHO langt fra hverandre. Tina Nguyen håper og tror arbeidsgiverne vil komme dem i møte snart.

Det ser ut til å bli flertall for å la Riksrevisjonen granske myndighetens håndtering av forliset til Utvik Senior.

Det er helt reelle økonomiske problemstillinger som gjør folk bekymret over egen og norsk økonomi, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Regjeringens første forslag til regulering av datasentre kommer i slutten av 2027. Innen den tid kan nye datasentre sluke 60 prosent av kraftoverskuddet, viser tall fra Statnett.

Det er ikke lov å innføre et krav om tariffavtale på offentlige prosjekter innenfor EØS-reglene, mener regjeringen. Den konklusjonen vil Rødt utfordre på Stortinget.

Først tok psykologene til orde for en 18-årsgrense på smarttelefon. Nå følger legene etter i et støtteopprop. Hittil har de fått over 700 signaturer, ifølge initiativtaker Charlotte Lunde.

Bjeffende droner gjeter reinen til vinterbeitet

Etter tjue år med aksjonar, rettssaker og debatt er Nordic Mining i gang i Førdefjorden. Men kundane vil ikkje ha produktet deira.

Redaktørforeningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgenbladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.