Aleksander Åsnes

#fff

#000

Tre menn i lusekufte prøver å dra ei telemarksku inn på utstillingsplassen. Ho rikkar seg ikkje. Til slutt må mennene gje opp.

På Dyrsku’n i Seljord er det dyr, gravemaskiner og traktorar som trekkjer titusenvis av besøkande. Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen er her for fyrste gong. Ho vil gjerne klappe ei ku, men får eit kontant nei frå tryggingsvakta.

Blant dei tobeinte ser mottakinga ut til å vere betre. Fleire vil bort og helse.

– Du er så flink, seier mjølkebonde og Raudt-medlem Ottar Flatland.

Tidlegare landbruksminister Bård Hoksrud frå Frp vert møtt med sukking frå publikum, medan både Martinussen og Trygve Slagsvold Vedum haustar applaus for innlegga sine.

Ved stortingsvalet i fjor tok Frp likevel over plassen til Sp som det nest største partiet i distrikta.

Ei ny bok syner at partiet Raudt no har fått eit breiare geografisk fotfeste. Medan fleire parti har ein tydeleg byprofil, har Raudt no støtte både i dei mest sentrale kommunane og langt ute i distrikta.

– Me er stolte av at Raudt har vakse som parti i distrikta, seier Martinussen.

Folk opplever ofte at makta er ein annan stad.

Raudt vinn terreng i distrikta

Ole Magnus Rapp

Fagforbundet vil knytte sterkere bånd mellom folk som bor i nord, på tvers av landegrensene.

Innbyggerne i nordområdene har mye til felles, og kan lære av hverandre, sier Jorunn Mikkelsen, fylkesleder i Fagforbundet i Finnmark.

Mandag åpner konferansen «Arbeidsfolk i nord» i Tromsø, med LO som vertskap. Blant innlederne er utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Tettere samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland vil styrke beredskap, bosetting og bolyst i nord, tror Fagforbundet.

– Det nordlige Norge, særlig Finnmark, trenger folk i lokalsamfunnene. Vi trenger tilflytting, ikke pendling eller fraflytting. At Forsvaret ruster opp er bra, men uten sivile arbeidsplasser og muligheter for normale familiesamfunn blir den militære satsingen ikke nok, sier Mikkelsen.

Regjeringen ha flere ganger gjentatt at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde.

– Beredskap et ord som stadig gjentas. For oss er det viktig å si at beredskap handler om mennesker, sier Mikkelsen.

Hun løfter fram kommunene, helsevesenet, arbeidslivet, kritisk infrastruktur og de mange lokalsamfunnene som en viktig del av beredskapen.

Fagforbundet vil knytte folk sammen i nord

Pål Hellesnes

Anniken C. Mohr

Det er ikke så ofte det er åpen kamp om de høyeste vervene i fagbevegelsen. Som regel står en åpenbar erstatter klar i fløyene når en lederskikkelse går av. Slik er det ikke i El og IT Forbundet, som skal ha landsmøte til våren.

Sittende leder Geir Ove Kulseth ble valgt på landsmøtet i 2023, etter en kamp på kniven mot Eystein Garberg, leder av Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag. Kulseth vant med åtte stemmers overvekt, men har nå varslet organisasjonen at han ikke tar gjenvalg på det kommende landsmøtet. Men Garberg stiller igjen.

Eystein Garberg sier det har vært avgjørende å vite at han har ha et lag i ryggen.

– Jeg har utfordret flere av de flinkeste tillitsvalgte jeg vet om i forskjellige miljøer. Så er jeg så heldig at de øverste på lista sa ja, sier han.

Blant dem som er klare til å følge Garberg inn i forbundstoppen, er distriktsleder i Innlandet Ruben Løyning, leder av Elektroarbeidernes fagforening Vestland Remi Andre Unnvik, og Esben Smistad, leder av IKT-bransjens fagforening.

Fra før har Steffen Bjørkavåg Olsen, som jobber på forbundskontoret, varslet at han stiller som leder. Han har fått støtte blant annet fra distriktsledere i Østfold, Troms og Svalbard.

El og IT Forbundet er LOs sjette største forbund og har en lang tradisjon for å være blant de mest radikale forbundene politisk. Forbundet har vært blant de mest kritiske til EØS-avtalens virkninger på arbeidslivet og mot pensjonsreformen. Både forrige leder Jan Olav Andersen og Geir Ove Kulseth er med i SV.

Jeg er opptatt av å utvikle en god og stødig ­organisasjon der alle blir hørt.

Går til kamp om toppvervet i stort LO-forbund

Bjørn S. Kristiansen

 Skandale i SVs søsterparti: rystes av jødehat 

Storavisa Expressen har i flere omganger avslørt at et stort antall listekandidater for Vänsterpartiet i Sverige har spredt enten antisemittiske konspirasjonsteorier, sådd tvil om Holocaust, hyllet Hamas etter terrorangrepet i oktober 2023, og delt ­sexistisk og homofobt innhold.

Saken har preget opptakten til det svenske Riksdagsvalget kommende søndag. Vänstern-politikerne er kandidater i lokalvalget, som foregår samtidig som parlamentsvalget.

Det har også vært kontroverser i partiets riksdagsgruppe. I Riksdagen sitter det flere tidligere Vänstern-politikere som nå er partiløse. Én ble ekskludert for å spre antisemittisk innhold, og en annen trakk seg deretter i solidaritet.

– Jeg reagerer på samme måte som jeg tror de fleste på venstresida reagerer: Dette er helt mot alt det vi står for, sier SVs partisekretær Audun Herning om avsløringene.

Vänsterpartiet er søsterpartiet til Sosialistisk Venstreparti (SV), og partiene har tette bånd.

– Vi er enige med Vänsterpartiet om at antisemittisme ikke har noe på venstresida å gjøre, sier Herning, som har vært i kontakt med søsterpartiet i kjølvannet av avsløringene.

– Det er helt grunnleggende for oss på venstresida at alle skal ha like muligheter. Derfor er jeg også veldig glad for at det virker som de tar tak i dette.

– Partileder Nooshi Dadgostar har møtt kritikk om at det ikke er tatt tilstrekkelig på alvor. Hun omtalte det i juni som «en håndfull», og så kom det nye avsløringer denne uka. Du berømmer henne for en håndtering hun har fått kritikk for.

En utfordring på inn­sida av demokratiet som ­virkelig er uakseptabel.

Jødehat i SVs søsterparti: – Veldig stygt

Torsdag samlet pensjonsopposisjonen i fagbevegelsen troppene, da det faglige nettverket Pensjon for alle hadde konferanse om forslaget til endring av AFP-ordningen.

Konklusjonen til talspersonene fra nettverket var klar: Målet er å beholde dagens AFP – og heller forbedre den. LOs forslag fikk strykkarakter.

– Dagens ordning er det som gir det betydelige løftet som gjør det mulig å gå av med pensjon tidlig, selv om du ikke har hatt veldig høy lønn, sier Eystein Garberg, styremedlem i nettverket, tillitsvalgt i El og IT Forbundet og mangeårig pensjonsaktivist.

I materiellet som ble delt ut på konferansen, der nesten med 200 var til stede, oppsummeres det slik: «Vi går ikke med på halvert AFP for dem som er under 50 år!»

Dagens AFP er en svært gunstig tilleggspensjonsordning, som i snitt gir de som mottar den i snitt over 70.000 kroner i årlig ekstra pensjon. Den er en kvalifiseringsordning, der du enten får full ytelse eller ingenting.

Det er hovedmotivasjonen bak LO-sekretariatets endringsforslag – de vil sikre at alle som jobber i en bedrift med tariffavtale, skal få noe ut av ordningen. I dag får rundt 70 prosent av de som i løpet av yrkeskarrieren jobber i en bedrift med AFP-ordning ikke AFP.

LOs forslag er derfor en opptjeningsordning, der alle skal få noe AFP for hvert år de jobber i en tariffbedrift. Argumentet til Pensjon for alle er at pengene da smøres tynt utover, og mange dermed ikke får nok til å få lov til å gå av tidlig.

– I en opptjeningsordning, om du har hele livet i en tariffbedrift, kommer du godt ut av det. Men en betydelig andel av de som er yngre, kommer til å ha bare halvparten av yrkeslivet i en tariffbedrift. De vil få en veldig redusert ytelse, og ikke ha en sjanse til å gå av tidlig, sier Garberg.

Det virker som man på topp­nivå har bestemt seg for lengst for hva de ønsker.

Klar for kamp om AFP

Anne Kari Hinna

– Foreldre kan ikkje frita barnet for ubehag i skulen, seier Tore Haugstvedt.

Det nedslåande Pisa-resultatet har fått alarmen til å gå om situasjonen i norsk skule. Denne veka kom fasiten på testane som blei gjort av norske 15-åringar våren 2025. I alle dei tre faga som elevane blei testa i, var resultatet fallande.

Haugstvedt har vore lærar i 25 år. Han underviser i år i norsk, samfunnsfag og KRLE ved Ortun ungdomsskule i Bergen.

Både digitalisering og koronapandemien blir av fleire trekt fram som moglege årsaker bak dei svake resultata, som ikkje er særnorske.

Også Haugstvedt trur årsakene er mange, men han meiner at også foreldre har eit ansvar, og at det er ein debatt som må opp. For mange gongar kjem det velmeinande innspel frå heimen som endar opp som bjørnetenester og ikkje rustar elevane for utfordringar.

– Når eit barn kjem på mellomtrinnet og ikkje kan lesa, må ein setta himmel og jord i rørsle for å læra eleven det. Men så blir det sett i verk individuell tilpassing, slik at dei ikkje skal kjenna ubehaget, seier han.

Den erfarne ungdomsskulelæraren meiner individuell tilpassing i for stor grad handlar om å gjera det lettare for barnet i kvardagen, ikkje om å fiksa utfordringar.

– Mange foreldre tar kontakt for at ting skal bli gjort enklare enn sist, seier han.

Det er ei kunde-­tenking, som om du kan legga inn bestillingar for ditt barn.

Lærar: Barn blir skåna for ubehag

Frida Holsten Gullestad

Kong Harald V samla folket ein siste gong

14 menneske følgde nøye med på fire flatskjermar på Sandaker Cafe då kong Haakon, statsminister Støre, ­Volodymyr Zelenskyj og kong Felipe av Spania gjekk roleg nedover Karl Johans gate i går.

Kvar dag frå klokka ti er stamgjestane på plass kring borda med rimeleg øl. Slik var det òg i går.

– Dei siste tolv dagane har vore spesielle. Særleg den morgonen då kong Harald døydde, var rar. Han var jo kongen vår, seier Bjørn Tore Five.

Sandaker Cafe har eigen inngang i det vesle kjøpesenteret Sandaker senter på den indre austkanten av Oslo.

Då kong Olav vart gravlagd 30. januar 1991, vart det oppmoda om å ikkje arrangere dans, og mange barar og restaurantar valde å stenge heilt.

På Sandaker er det korkje dans eller stengt. Lyden frå tv-skjermane fyller rommet, og dei svartkledde statsleiarane på tv-skjermane får folk til å mimre om den dagen i 1991.

– Eg likar kongen, men eg er mot kongehus. Eg tykkjer ikkje det er demokratisk, seier Sølvi Hjelmeseth.

– Så lenge det fungerer, tykkjer eg at det er greitt, ­seier Øiahals.

Stille og samla til eit siste farvel

Ida Søraunet Wangberg

Mange ble overrasket over rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg, som avdekket 

16 barnevernsselskaper med tilknytning til kriminelle i Buskerud, Vestfold og Telemark

Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo er sikker på at omfanget er mye større enn som så.

– Jeg er sikker på at det kommer til å komme flere slike saker. De 16 firmaene er bare toppen av isfjellet. Det er ingen grunn til å tro at det er noe bedre andre steder i landet, sier Mamen til Klassekampen.

Han mener barnevern er en attraktiv bransje ikke bare for enkeltpersoner med uærlige hensikter, men for kriminelle nettverk som tenker langsiktig og som søker å utnytte mulighetsrommet innafor barnevern.

– Det offentlige kjøper mange tjenester, men har ikke kontroll på hvem som sitter og tjener pengene, sier han.

Fair Play Bygg Oslo jobber først og fremst med å avdekke arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Men i det siste har de sett at flere aktører som driver med arbeidslivskriminalitet innen bygg, også er aktive innen barnevern og andre velferdstjenester, der de bruker mange av de samme metodene.

Mamen mener det er svært bekymringsfullt.

– Innafor dette er det spesielt sårbare personer som kan rekrutteres til kriminalitet, arbeid eller ID-misbruk. Vi ser at alle disse metodene er viktige for kriminelle i dag.

Det offentlige kjøper mange tjenester, men har ikke kontroll på hvem som sitter og tjener pengene.

Mener funn av kriminelle bare er toppen av isfjellet

Frida Holstein Gullestad

Pisa-undersøkelsen: Tror resultatjag har ødelagt lesegleden

Sentralstyret i Elevorganisasjonen satt samlet i går og fulgte med da nyheten om norske 15-åringers fallende kunnskaper i lesing, matematikk og naturfag ble presentert.

Leder Zaid Norzai Ahmmad tror en av forklaringene på at hele 41 prosent av guttene defineres som lavtpresterende i lesing, er at gleden ved boka er borte for mange. Han mener lesingen i norsk skole er blitt for instrumentell.

– Skolen er slik at lesing alltid kommer med en ­vurdering. Lysten til å lese er ikke der, for du skal ikke lese for lysten og gledens skyld, men for resultatene, sier Ahmmad.

Han mener skolen må bli mer prosessorientert og mindre opptatt av å måle resultater.

Jesper Bremholm, leder for Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger, er helt enig.

– De seinere årene har vi hatt for mye fokus på leseferdigheter som en slags konkurranseferdighet, sier Bremholm, som framover håper på tekster som danner lesende mennesker.

– Vi må bli mer oppmerksom på leseglede og gi elevene tekster av kvalitet, og ikke bare for å skåre godt i en test, sier han.

Pisa-undersøkelsen opererer med en skala for mestringsnivå, der nivå to er definert som en nedre grense for hva elevene bør ha for å mestre videre utdanning og arbeidsliv.

Vi trenger ansatte med kompetanse som kan øke lesegleden.

Unge har mistet evnen til å lese

I Bjerka, like sør for Mo i Rana, går det en smal grusvei langs Bjerkaelva inn til en helt spesiell bank. Her har Statkraft en genbank og et settefiskanlegg med fisk fra noen av landets viktigste lakseelver.

– Skulle noe gå galt i elva grunnet kraftverksregulering, sykdom eller andre hendelser, er vi forberedt. Så kan vi levere befruktede egg og småfisk til å bygge opp en ny bestand, sier daglig leder Geir Kongsmo.

Driftstekniker Katrine Kristoffersen forteller hvor mye arbeid som legges ned for å sikre de ulike bestandene. Hver elv har sin genuine laksestamme, noe som gjør at laksen etter vandring i havet kommer hjem til elva for å gyte.

– Vi har en akiv genbank med levende materiale. Veterinærinstituttet fryser ned melke (fiskesperm, red.anm.) som kan lagres skikkelig lenge, forklarer Kristoffersen.

Hun er biolog og har bakgrunn fra sjømatnæringen.

Geir Kongsmo viser til at den atlantiske villaksen totalt sett er en truet bestand. I Norge er den rødlistet. Antallet laks som oppsøker elvene hvert år, er nå faretruende lav.

– Mange bare forsvinner ute i havet, andre trues av klimaendringer, oppdrett og ulike predatorer som sel, gjedde og lakseand. Og i noen tilfeller er vannkraft og regulering en trussel, sier han.

En av dem som setter stor pris på Bjerka-anlegget, er ordfører Raymond Fagerli (Sp) i Grane på Helgeland. Elva Vefsna renner gjennom kommunen og var regnet blant landets beste lakseelver – inntil parasitten Gyrodactylus salaris rammet bestanden i 1978. Elva ble behandlet med gifta rotenon, og all fisk døde.

Vi er opptatt av å bevare de lokale artene.

Lager genbank for norsk laks

Grane i Nordland er en stor kommune med skoger, elver, fjell og en del jordbruk. Staten eier 75 prosent av arealene. Her er to nasjonalparker, en rekke andre verneområder, vassdragsvern og skogvern.

Statens eierskap i skogene hemmer næringsutviklingen i kommunen, mener Raymond Fagerli fra Senterpartiet.

– Store arealer er båndlagt uten at vi får noe igjen. Vi føler at vi er lammet av vern, sier han.

34 prosent av arealet i Grane er vernet. I nabokommunen Hattfjelldal er over 30 prosent vernet. I Grane er det ingen skogindustri, og en av grunnene til det er at skogen ikke er tilgjengelig. I Hattfjellal er det en stor sponplatefabrikk, men de må ofte ut av den store skogkommunen for å finne råvarer.

– Staten har pålagt seg selv at ti prosent av norsk skog skal vernes. Det vi erfarer, er at de da verner statlig skog, som den vi har, for å slippe å kjøpe ut private skogeiere, sier ordfører Fagerli.

Båndleggingen hemmer næringsutvikling, mener han. Kommunen får ikke goder av de ressurser som er innenfor kommunegrensa.

– Vi er flere kommuner her på indre Helgeland som snakker sammen og ønsker å gjøre noe med det, sier han.

Ordføreren krever penger for skogvern

Det er historisk sus over helgas valgresultat i Sachsen-­Anhalt.

For første gang siden andre verdenskrig har et ytre høyre-parti fått makt i en tysk delstat.

Ved siden av løfter om økt bistand til barnefamilier, flere politifolk og stans i utbygging av vindkraft, har Alternativ für Deutschland (AFD) også varslet en «deportasjons- og remigrasjonsoffensiv», segregering av flyktningbarn i egne skoleklasser, og mindre vektlegging av nazitida i historieundervisningen.

Astrid Sverresdotter Dypvik, rådgiver i den sosialdemokratiske Tankesmien Agenda og forfatter av flere bøker om nyere tysk historie, griper til materielle årsaker for å forklare AFDs suksess.

– Det er strukturelle årsaker til at AFD gjør det ekstra godt i Øst-Tyskland. Det var en periode med massearbeidsløshet og industridød der fra 1990 av. Da det gikk godt i Tyskland fra 2005 til 2020, ble ikke disse områdene med på oppturen på samme måte, sier hun.

Sachsen-Anhalt er én av 16 tyske delstater og var del av det gamle Øst-Tyskland. Delstaten sliter med relativt høy arbeidsledighet.

Dypvik viser til at folk jevnt over er fattigere i den østlige delen av landet, og at de har mindre arv siden de kom fra et kommunistdiktatur. Av samme grunn har de også generelt lavere tillit og lojalitet til de politiske partiene.

– Fra 2020 har det vært stagnasjon i økonomien, og arbeidsløsheten har økt igjen. Det påvirker stemningen, sier hun.

Mange av de som blir overbevist av dette, gjør det ut fra følelser av ­irritasjon, misnøye eller frykt.

Derfor får AFD fotfeste

Aktuelt

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

– Da Pisa-resultatene ble offentliggjort, skrev du på Facebook at det er kritisk at et av verdens rikeste land, med verdens rikeste skole, ikke greier å sørge for at befolkningen blir alfabetisert. Det er sterke ord?

– Jeg har i flere egenskaper reist mye i fattige land og blitt vist rundt på skoler hvor jeg har møtt barn som drømmer om å gå på skolen. Det de drømmer om, er å lære bokstaver og tall, det helt grunnleggende. Det var også tanken bak skolen vår, at befolkningen ikke skulle være analfabeter. Men så inkluderer skolen stadig mer, og den bruker stadig mer ressurser, hvilket er naturlig, men vi kan ikke svikte på det mest grunnleggende.

– Ingen kan peke på nøyaktig hva. Trekk ved samfunnsutviklingen slår inn i skolen. De norske Pisa-forskerne og Fellesskoleutvalget peker på faktorer som digitalisering, endrede lesevaner, høyere fravær og pandemien. Men vi må også se på årsaker internt i skolen og i vår egen skolepolitikk.

– Myndighetene må ha styringsinformasjon. Vi må vite hvordan det går for at vi skal kunne sette inn tiltak når det er nødvendig. Formålet med de nasjonale prøvene er å sjekke kvaliteten på opplæringen. Men nå avvikler regjeringen dem nesten uten politisk diskusjon. Myndighetene kan ikke styre i blinde. Da vil vi jo fortsatt få sjokk en gang iblant når Pisa-undersøkelsene kommer.

– Apropos Pisa-sjokk: Du var utdannings- og forskningsminister fra 2001 til 2005, rett etter det første Pisa-sjokket i norsk skole, og hadde ansvaret for reformer den gang. Nå ligger vi under nivået den gang. Tok du skolen i feil retning?

– Nei. Det gikk veldig bra etter at reformen Kunnskapsløftet ble innført. Fram til 2016 gikk det oppover. Ser man på Pirls-undersøkelsen (Progress International Reading Literacy Study, red.anm.) av leseferdighetene på fjerde og femte trinn var det en veldig tydelig framgang.

– På Facebook skriver du at du er skeptisk til deler av Fagfornyelsen fra 2020, fordi den etter din mening utvidet skolens samfunnsoppdrag til å omfatte «alt». Hva bør defineres ut av oppdraget?

Det er et voldsomt press på å utvide samfunnsoppdraget.

Kristin Clemet vil teste barna ut av lesekrisa

– Etter at kong Harald gikk bort, ble Ap og Frp enige om en «borgfred», som stanser politisk debatt fram til kongens begravelse. Det ble de andre partiene med på. Var det en god idé?

– Jeg synes ikke noe særlig om det, det gjør jeg ikke. Akkurat nå har det ikke stor praktisk betydning, men prinsipielt sett synes jeg at det å over en lengre periode ikke skulle diskutere politiske spørsmål, er i strid med det demokratiske systemet vi har. Politikerne er valgt nettopp for å fremme og diskutere politiske saker. Borgfreden har også hatt uheldige sidevirkninger, siden det har lagt lokk på politiske diskusjoner og arrangementer utover i landet, og da blir det mer betenkelig.

– Sp forsøkte å få de andre partiene med på å revurdere borgfreden, men måtte gi seg. Det tyder på at det er brei enighet om dette på Stortinget?

– Det er holdningen og mentaliteten som preger landet nå, så det er ikke så vanskelig å forstå hva det skyldes. Men det er en overdreven reaksjon, og noe nytt. Det er svært betenkelig hvis politikerne skal kunne legge lokk på politiske diskusjoner. De vil sikkert si dette er en spesiell situasjon, men det kan komme andre anledninger, for eksempel situasjoner som 22. juli. At vi da skal få en situasjon hvor man kan skru av og på politisk debatt og folks tilgang til politikernes standpunkt til viktige spørsmål, er prinsipielt veldig uheldig.

– Borgfreden har blitt fulgt opp også i lokalpolitikken, der politikere mange steder har lagt lokk på politisk debatt og trukket seg fra arrangementer. I Oslo har MDG lukket nominasjonsmøtet sitt. Var det slik det var ment, tror du?

– Det har jeg ikke noen mening om. Men det vi ser ved slike hendelser, pandemien er et annet eksempel, er hvordan følelser sprer seg raskt i befolkningen. Tiltak man går inn for, får store ringvirkninger og blir forsterket. Det er dette et eksempel på. Det er en kollektiv emosjonell reaksjon i samfunnet ved dramatiske hendelser. De på Stortinget burde kanskje skjønt at det kunne få slike virkninger, men om de tenkte at det skulle ha det, har jeg ikke en formening om.

– Også arbeidslivets parter har lagt bånd på seg og satt stopper for politiske utspill og debatter. Alt dette skjer jo frivillig, ikke gjennom statlige pålegg. Er det ikke da greit?

– Denne voldsomme kollektive emosjonelle reaksjonen handler om hvordan samfunnet vårt har begynt å fungere. Det har helt klart betenkelige sider. Jeg synes kanskje at i en slik situasjon har vi behov for at våre ledere maner til nøkternhet og forsøker å dempe slike reaksjoner, og ikke spiller opp under dem.

– Forrige gang det var en lignende enighet om å sette debatten på vent, var under koronapandemien. Hva burde vi ha lært av det?

Det er svært betenkelig hvis politikerne skal kunne legge lokk på politiske diskusjoner.

Prinsipielt problematisk politikkpause

– Det var kaos i Trondheim Høyre denne uka, etter at Nina Westad ble benket inn som ordførerkandidat for partiet, rett under nesa på nominasjonskomité og sentrale politikere i partiet. Hvordan kunne det skje?

– Det er sammensatt. Noe av begrunnelsen er at en del i ledelsen av Trondheim Høyre, deriblant meg, har sovet på vakt.

– Torsdag kom det fram at Westad har holdninger som avviker kraftig fra partiets linje, blant annet om utenrikspolitikk og Trump. Men dere har visst om dette lenge?

– Ja, stykkevis og delt. Men jo større puslespillet blir, dess verre blir det. Samme kveld som nominasjonsmøtet var, var en rekke medlemmer i kontakt med meg og fortalte at ting er slettet fra Westads profiler på Bluesky og i meldingstråder, og at Facebook-profilen hennes virket kjemisk renset som om noen hadde vært inne og gjort en jobb. Dette var en større utfordring enn at det var noen som på ett tidspunkt hadde ment noe som var dumt.

– I en melding formidlet av Adresseavisen skriver hun at hun «håper Trump får laget badestrand på Gaza. Da skal jeg dra dit å sole meg». Hva tenker du om dette?

– Jeg er veldig skuffet først og fremst. Det er ikke i tråd med det Høyre står for og det jeg står for. Uavhengig av hva du måtte mene om Israel-Palestina-konflikten så underslår utsagnet at det er enorme menneskelige lidelser på Gaza. Det som har foregått der er helt forferdelig. Da synes jeg man skal holde seg for god for å trivialisere det på den måten.

– Hvorfor grep dere ikke inn før? Hun har sittet i bystyret og ble kumulert inn i 2023?

– Det er folk som har tatt opp dette med meg. Hadde hun ytret de synspunktene i bystyresalen eller på partimøter ville det vært grunn til korreks eller sanksjon. Men så lenge politikerne stemmer i tråd med programmet og det etiske regelverket, så er bruddstykker om støtte til Trump her og til JD Vance der, spesielt. Men det er ikke grunn til disiplinær reaksjon.

– Nå har hun trukket seg etter press fra partiet sentralt. Hva tenker du nå?

Innenriks

Aktuelt

Medan MDG, SV og Venstre er blitt reine byparti, får Raudt breiare fotfeste i Bygde-Noreg, ifølge ny bok. I helga strutta Raudt-leiaren av sjølvtillit på Dyrsku’n, sjølv om ho saboterte for seg sjølv i mjølkeduellen.

Fagbevegelsen i nord etterlyser sivil opprustning, ikke bare militært.

I 2023 tapte Eystein Garberg knepent kampen om å bli leder i El og IT Forbundet. Nå stiller han på nytt.

Jødehat i SVs søsterparti: – Veldig stygt

LO-toppenes forslag til ny pensjonsordning møter sterk motstand.

Norske elevar gjer det dårlegare på skulen. Lærar Tore Haugstvedt trur ei av årsakene er at mange ikkje får møta motstand.

Kong Harald V samla folket ein siste gong

Mener funn av kriminelle bare er toppen av isfjellet

Pisa-undersøkelsen: Tror resultatjag har ødelagt lesegleden

Gener fra villaksen i norske elver kan brukes til å bygge opp nye bestander.

Mer enn en tredel av arealet i Grane kommune er vernet. Det bør ikke kommunen tape på, mener ordfører Raymond Fagerli (Sp).

Derfor får AFD fotfeste

Mot veggen

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

Politikernes borgfred får stryk fra jussprofessor Hans Petter Graver.

Høyres ordførerkandidat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppeleder Mats Ramo selvkritikk.

Medan MDG, SV og Venstre er blitt reine byparti, får Raudt breiare fotfeste i Bygde-Noreg, ifølge ny bok. I helga strutta Raudt-leiaren av sjølv­til­lit på Dyrsku’n, sjølv om ho saboterte for seg sjølv i mjølke­duel­len.

Fagbe­ve­gelsen i nord etterlyser sivil opp­rust­ning, ikke bare militært.

I 2023 tapte Eystein Garberg knepent kampen om å bli leder i El og IT Forbundet. Nå stiller han på nytt.

Jødehat i SVs søster­parti: – Veldig stygt

LO-toppenes forslag til ny pensjons­ordning møter sterk motstand.

Norske elevar gjer det dårlegare på skulen. Lærar Tore Haugstvedt trur ei av årsakene er at mange ikkje får møta motstand.

Kong Harald V samla folket ein siste gong

Mener funn av kriminelle bare er toppen av isfjellet

Pisa-un­der­sø­kelsen: Tror resul­tatjag har ødelagt lesegleden

Gener fra villaksen i norske elver kan brukes til å bygge opp nye bestander.

Mer enn en tredel av arealet i Grane kommune er vernet. Det bør ikke kommunen tape på, mener ordfører Raymond Fagerli (Sp).

Derfor får AFD fotfeste

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av felles­skolen

Poli­ti­kernes borgfred får stryk fra jusspro­fessor Hans Petter Graver.

Høyres ordfø­rer­kan­didat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppe­le­der Mats Ramo selv­kri­tikk.

Medan MDG, SV og Venstre er blitt reine byparti, får Raudt breiare fotfeste i Bygde-Noreg, ifølge ny bok. I helga strutta Raudt-leiaren av sjølvtillit på Dyrsku’n, sjølv om ho saboterte for seg sjølv i mjølkeduellen.

Fagbevegelsen i nord etterlyser sivil opprustning, ikke bare militært.

Jødehat i SVs søsterparti: – Veldig stygt

LO-toppenes forslag til ny pensjonsordning møter sterk motstand.

Pisa-undersøkelsen: Tror resultatjag har ødelagt lesegleden

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

Politikernes borgfred får stryk fra jussprofessor Hans Petter Graver.

Høyres ordførerkandidat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppeleder Mats Ramo selvkritikk.