Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

#fff

Jussprofessor Mads Andenæs mener den nylig frigitte Nav-rapporten viser at staten ikke er til å stole på.

Stortinget tvang torsdag regjeringen til å legge fram rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014, som både Solberg- og Støre-regjeringen har holdt hemmelig i kjølvannet av trygdeskandalen.

7510 personer ble rammet av trygdeskandalen. 48 personer ble urettmessig dømt til fengsel.

Trygdeskandalen bunner i at staten i en årrekke feilaktig krevde at trygdemottakere må oppholde seg i Norge. Slike oppholdskrav er i strid med EØS-retten.

2014-rapporten ble laget av Solberg-regjeringen som del av en intensivert jakt på trygdemisbruk.

– Min umiddelbare reaksjon er at de delene av rapporten som var sladdet, viser at Solberg-regjeringen visste – eller burde ha visst – at dette kunne være i strid med loven. Arbeidsgruppa diskuterer fram og tilbake hvor mye risiko de kan ta knyttet til lovbrudd, de rangerer de forskjellige tiltakene etter risiko, sier Rødts Mímir Kristjánsson.

Han mener det er en tragisk ironi i rapporten.

– Jeg opplever at disse departementene til vanlig er ekstremt varsomme med å komme på kant med EØS-avtalen. Men akkurat når det gjelder trygda folk, er man veldig gode til å tøye det såkalte handlingsrommet. Da tør man å gå på kant med loven på en helt annen måten enn man tør eksempelvis når det gjelder strømpolitikken.

Jussprofessor Mads Andenæs bisto ofrene da staten for første gang ble saksøkt på grunnlag av trygdeskandalen. Den nå offentliggjorte rapporten var et sentralt stridsspørsmål, og de delene som har blitt kjent tidligere, har vært tvunget fram i nettopp disse rettssakene.

– Jeg kan ikke se hvordan staten skal kunne gjenopprette tilliten

Brage Arctander Dingsøyr

#000

Han ble kastet som leder. Nå svarer han om voldshumoren: – Bommet helt

Halvor Bergkvist fikk seks måneder i lederstolen i Rød Ungdom før han ble kastet. Han ville fortsette, men det var Alexandra Joy Øhrn ­Fredwall som fikk flest stemmer på landsmøtet i påska.

Nå oppfordrer Bergkvist Rød Ungdom til å finne seg et tydelig politisk prosjekt. For mens Rødt har slått igjennom og blitt Norges fjerde største parti på en rekke målinger, har ungdomspartiet blitt mer marginalt, mener han.

– Rødt har fått gjennomslag i konkret politikk og vist at de får til mye. Rød Ungdom har slitt med å framstå som noe man får noe ut av å være med i for folk flest. Så er ikke dette noe en enkeltperson har ansvar for, men en trend, sier Bergkvist.

I skolevalget i 2025 havnet RU sist blant stortingspartiene med en oppslutning på 2,8 prosent. Bergkvist mistenker at noe av bakgrunnen er at det er uklart hva som er Rød Ungdoms politiske prosjekt.

– En kan for eksempel snakke mer om hvordan vi ønsker kollektivtransporten eller at vi ønsker å lovpålegge retten til lærlingplass. RU må, på samme måte som Rødt, finne saker å bygge troverdighet på, sier han.

På landsmøtet der Bergkvist gikk av som leder, vedtok RU at arbeiderbevegelsen burde lage egne forsvarsorganisasjoner for å forsvare blant annet streiker og møter fra «fascister og politi».

– Det er streik i hotell- og restaurantbransjen nå, og jeg ser ikke at politiet er noen trussel for den. Jeg føler ikke det er politikk som adresserer det folk er bekymret for eller noe arbeiderbevegelsen etterspør, sier Bergkvist.

Nå tar han et oppgjør med at ungdomspartiet spøkte med politisk vold.

Jeg ­skulle nok ønske jeg sa tydeligere ifra at det ikke var ­akseptabelt.

Ber RU finne seg selv

Ole Magnus Rapp

Nye regler krever at alle andre enn forskere må holde stor avstand til isbjørnene. I år har Norsk polarinstitutt fått lov av Sysselmesteren til å bruke helikopter til å fange, bedøve og ta prøver av 120 isbjørn.

Representanter fra reiselivet reagerer på at guider og turister kan få rundt 20.000 kroner i bot om de kommer for nærme isbjørn.

Reiselivssjef Ronny Brunvoll i Visit Svalbard sier mange reagerte på rask «frikjenning» da en isbjørnunge i forrige uke døde etter at mora var bedøvet av forskere.

– Uansett om Norsk Polarinstitutt har aldri så gode forsetter med forskningen og metodene, oppleves det av mange i lokalbefolkningen som at det er en svakt begrunnet forskjellsbehandling. Å kjeppjage isbjørn med helikopter år etter år er innafor, men en enkeltstående forstyrrelse fra et skuterfølge kan resultere i store bøter, sier han.

Brunvoll vedgår at forskning er viktig, men etterlyser mindre forskjellsbehandling. Han presiserer at ingen selger turer hvor formålet er å se isbjørn.

En av isbjørnene som har blitt bedøvet i forskningens navn, er isbjørnbinna «Frost». Kjendis-isbjørnen på Svalbard var en mester i å bryte seg inn i hytter. Binna ble 17 år gammel og fikk nærmere 12 unger.

Filmskaper Asgeir Helgestad møtte Frost flere ganger gjennom ti år til dokumentaren «Queen without land». Snart kommer oppfølgeren «Frost uten snø og is» på kino.

Helgestad er kritisk til forskernes isbjørnpraksis.

Reiselivet reagerer på nye isbjørnregler

Frida Holsten Gullestad

Anne Kari Hinna

Strømprisene går i taket i Trøndelag. Nå må Ole Hogstad slå av vekstlampene

Ole Hogstad kniper av pelargoniaen for å få flere knopper. Rundt ham er resten av plantene i Drivstua Gartneri på Persaunet i Trondheim i ferd med å slå ut i full blomst.

Han følger strømprisene tett og er usikker på hvordan april måned vil forløpe seg for gartneriet. For et gartneri er elektrisiteten en av de viktigste innsatsfaktorene og kampen mot regningen en del av bransjen. Hogstad er som mange andre i landsdelen sjokkert over at strømprisene over natta ble Europas dyreste.

– Vi har hatt lavere pris enn resten av Norge. Nå er situasjonen snudd på hodet, sier han.

Når prisen er på sitt høyeste, har han begynt å skru av vekstlampene. Om natta, når prisene dupper, får lampene lyse gjennom de små timer.

Norge er delt i fem prisområder for kraft. Lenge har det vært Sør-Norge som har hatt de høyeste strømprisene, men denne våren har de høye strømprisene krøpet over Sognefjorden og videre gjennom Møre og Romsdal til Trøndelag helt til grensa til Nordland. Dette kalles prisområde NO3.

Hogstad er spent på utgiftene etter at Europas høyeste strømpriser plutselig traff Trøndelag 14. april 2026.

Denne dagen var maksprisen oppe i rundt 4,17 kroner per kWh, noe som gjorde NO3 til det dyreste strømområdet i hele Europa.

Det er flere årsaker, mener ekspertene: prissmitte fra Sør-Norge etter at det i fjor høst ble satt i drift en ny kraftkabel over Sognefjorden, lite vann i kraftmagasinene og arbeid på kraftlinjer. I tillegg har en ny, algoritmisk prismekanisme kommet på plass. Den kalles flytbasert markedstilkopling.

Gartneren tar grep mot strømsjokket

Ida Søraunet Wangberg

Det vil koste 110 millioner kroner å slå sammen Oslos 15 bydeler til åtte, ifølge et grovt estimat fra det borgerlige byrådet.

Kostnadene må bydelene dekke selv, bekrefter Høyres helsebyråd Saliba Andreas Korkunc overfor Klassekampen.

Kostnadene til omorganisering kommer på toppen av byrådets planlagte kutt i bydelenes budsjetter på 149 millioner kroner neste år. Det igjen kommer på toppen av årets kutt på 440 millioner kroner som er pålagt bydelene av byrådet som består av Høyre og Venstre med støtte fra Fremskrittspartiet.

Leder i bydelsutvalget i Søndre Nordstrand Ola B. Mannsåker (Ap) klarer ikke å se hvordan bydelen skal klare å håndtere omorganiseringen den må gjennom dersom bydelsreformen blir vedtatt.

Bydelen har over flere år hatt økte kostnader til sosialhjelp og yngre brukere med store helse- og omsorgsbehov, og har drevet med store underskudd. I fjor kuttet de rundt 80 årsverk for å spare penger.

Mannsåker forteller at kuttene i årets budsjett hovedsakelig er gjort i administrasjonen, for å skjerme tjenestene ut til folk. Alle direktørstillinger på nivå 2 er kuttet, altså nivået under bydelsdirektøren.

– Bydelsadministrasjonen er strippa ned, og hele direktørsjiktet unntatt bydelsdirektøren er borte. Hvem skal drive omorganiseringsarbeidet da? Det blir travelt for bydelsdirektøren, sier han.

Siden Søndre Nordstrand foreslås delt opp og så slått sammen med to andre bydeler, frykter Ap-politikeren at det vil medføre enda høyere kostnader.

Det vil føre til ytterligere kutt i tjenester bydelen leverer.

Bydelene må selv betale

Åse Brandvold

Kristent senter vil bruke advokater for å stoppe pride i skolen

Mobilisering mot pride i skole og barnehage er blitt et sikkert vårtegn. I år tar Kristent ressurssenter det til et nytt nivå: «Slik kan du stoppe eller unngå Pride ved hjelp av vår advokat» heter det på deres kampanjenettside ­stoppride.no

I samarbeid med Kristent advokatnettverk har de lansert et juridisk notat, som foreldre kan bruke når de henvender seg til skoler som planlegger å markere pride. De tilbyr også juridisk vurdering av advokat og informerer om saksgang dersom rettigheter krenkes. Avisa Dagen omtalte nyheten tirsdag.

Truls Olufsen-Mehus er styreleder i Kristent ressurssenter og første nestleder i partiet Konservativt. Han forventer at om lag titusen foreldre vil benytte seg av det juridiske notatet.

– Foreldre må mobilisere, sier han til Klassekampen.

Den juridiske veilederen er utarbeidet av advokat Tor-Henry Spjelkevik i Swan advokater. Han sitter i styret i Kristent advokatnettverk, som også har sluttet seg til notatet.

Konkret oppfordrer notatet skolen blant annet til fritak eller alternativt opplegg under pride-aktiviteter, at pride-symbolikk ikke brukes i klasserommet og at man setter inn tiltak for å forebygge og stoppe press om å delta i pride. Det vises også til barns rett til et trygt skolemiljø.

Er det et utrygt skolemiljø når regnbueflagget heises i skolegården?

– Det er det for noen. Det er et ubehag fordi pride regelrett bryter med ens eget livssyn tro eller verdier. Når barn og ungdom ikke kan skjerme seg mot det, er det et brudd på trivsel i skolen, sier Olufsen-Mehus og legger til:

Målet er at rektorer og skoleeiere tar til fornuft. Men det kommer de ikke til å gjøre.

Bruker advokater mot pride i skolen

Pål Hellesnes

Pernille Ekornrud Grøndal

Sandra Spjeld er nærmest som veteran å regne i hotell- og restaurantbransjen. Hun har jobbet som kokk og kantineleder i 19 år, og jobber i dag for Compass group i Bergen. Nå er hun i streik.

Etter streiken i 2016 fikk de rett til å forhandle lønn lokalt, men utbyttet har vært magert.

– Til å begynne med fikk vi lite og ingenting, under en krone i timen, sier hun.

I tillegg til at de fikk lave tillegg i forhandlingene, blir de ikke varige, forteller hun.

– Når vi avtaler lokale ­tillegg, forsvinner de i de ­sentrale lønnsoppgjørene, siden minstelønnssatsene øker. Nå ligger jeg med tre kroner i timen over minste­lønnssatsene, men det ­kommer til å forsvinne etter oppgjøret, fordi tillegget spises opp av det sentrale tillegget.

Samtidig har arbeidsgiveren, Compass group, hatt solid økonomi. I 2025 hadde de et resultat før skatt på 59,3 millioner kroner. Året før var det 102,7 millioner.

I perioden 2015 til 2025 hadde ansatte i hotell- og restaurantbransjen i snit 37,2 prosent lønnsvekst. Til sammenligning hadde ansatte i industrien 40,3 prosent.

Klassekampen har vært i kontakt med en rekke tillitsvalgte i bransjen, og de forteller samme historie som Spjeld, også i store, rike konserner.

Vi har vært heldige om jeg skal sammenligne med andre.

Får ikke ut lønn lokalt

Jo Røed Skårderud

Christopher Olssøn

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatilsynet

Nordmenn er i verdenstoppen i bruk av tekstbaserte KI-modeller, som Chat GPT. Rapporten Artificial Intelligence Index report 2026, laget av forskere ved Stanford University, viser at nordmenn er på tredjeplass i verden i KI-bruk, kun slått av innbyggerne i Singapore og De forente arabiske emirater.

KI-iveren begynner å ­merkes godt i offentlige ­instanser. I Datatilsynet har de opplevd en enorm økning i antall klager de to siste årene.

– Vi har hatt en veldig stor økning i antall klager de siste årene. Vi ser at bruk av kunstig intelligens til klageskrivingen er en viktig årsak, sier Kari Laumann, fungerende kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet.

Datatilsynet skal sørge for at personvernlovgivningen etterleves, og ettergå klager der folk opplever at personvernet deres er krenket.

I 2023 mottok tilsynet totalt 552 klager fra privatpersoner. I 2024 økte det til 906. I 2025 fikk de inn 1853 klager. Det tilsvarer en økning på 236 prosent på to år. Veksten ser ut til å fortsette i år, viser tilsynets foreløpige tall.

Datatilsynet er ikke i tvil om at bruk av KI er en viktig driver for veksten. Tilsynet har gjort interne undersøkelser hvor de har gått igjennom alle klager for tre utvalgte måneder i 2025.

Undersøkelsene fant at minst en tredel av alle klager som hadde kommet inn i mai og september i stor grad, eller fullstendig, var skrevet med KI. I desember hadde antallet tydelig KI-skrevne klager økt til 48 prosent.

Laumann understreker at de ikke mener KI står bak hele veksten i klager. En del av veksten skyldes antakelig også at nordmenn lever mer digitaliserte liv, og at personvernet i økende grad blir utfordret når vi bruker digitale tjenester.

Kvaliteten på klagene hvor det er mye KI, er dårligere.

KI-lagde klager gir hodepine

I forrige uke ble en isbjørnunge drept av en hannbjørn på Svalbard. Mora var nettopp våknet fra forskernes bedøvelse og ikke i stand til å forsvare ungen, skriver NRK.

Det har nå skjedd flere ganger at isbjørn har omkommet etter å ha blitt fanget og bedøvet.

– Vi har sendt bekymringsmelding til Mattilsynet, med spørsmål om slik massiv isbjørnforskning er nødvendig år etter år, sier Siri Martinsen, som er faglig leder og veterinær i dyrevernsorganisasjonen Noah.

Ifølge henne har flere natur­interesserte henvendt seg til dem med bekymring for at isbjørnen forstyrres unødvendig mye i forskningens navn.

Martinsen er kritisk til at forskerne fanger og bedøver binna like etter at hun har kommet ut av hiet med unge. Hun og Noah reagerer på at Norsk Polarinstitutt får lov til å fange hele 120 dyr denne sesongen.

Denne typen forskning på isbjørn har pågått siden 1987. Det gjøres for å danne et bilde av isbjørnens utvikling gjennom et skiftende klima. Forskerne bruker helikopter for å finner dyrene, jager dem til egnet sted der de bedøver dyra med skudd fra helikopteret.

Deretter blir dyret veid og målt, og det blir tatt prøver av blod, hår, fett og melk. Så blir bamsen merket med GPS-sender og får medisin for å våkne fra bedøvelsen.

Flere isbjørn får en pulsmåler under huden. De samme bamsene blir fanget året etter, slik at resultatet fra måleren kan leses av. Her kan man lese energifobruket når dyret går, svømmer eller ligger i hi.

Vi spør om slik ­massiv ­isbjørnforskning er ­nødvendig år etter år.

Forskere skal ­stressteste isbjørnen

Sommerferien er høysesong for at barn med innvandrerbakgrunn blir sendt ut av landet, der de risikerer negativ sosial kontroll, vold og alvorlig omsorgssvikt.

Denne uka sender regjeringen ut beredskapsbrev til norske kommuner, med innspill til hvordan de kan forebygge såkalte «skadelige utenlandsopphold».

– Vi oppfordrer kommunens ansatte som jobber med barn og unge om å være ­oppmerksomme på endring i atferd eller andre tegn på at noe er bekymringsverdig, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Mandag besøkte hun Bergen inkluderingssenter i bydel Årstad i Bergen.

Klassekampen har tidligere omtalt at driftstilskuddet til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet 

 og legges inn under en generell ordning for tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.

Potten forvaltes av Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) med nye kriterier for støtte. Nå fortviler erfarne organisasjoner som LIM, OMOD og Minotenk, som 

Organisasjonene har påpekt at forskriften ekskluderer dem som ikke driver med praktisk rettet arbeid, som språkopplæring og arbeidstrening.

– Organisasjonene som er kutta, har spisskompetanse, LIM spesifikt på negativ sosial kontroll. Er det en bevisst strategi å dytte mer av det forebyggende integreringsarbeidet over på kommunene?

Sender brev til alle kommuner

Nå jubler ofrene etter trygdeskandalen

Utenfor Stortinget i Oslo sentrum er det strålende sol. Her står Rune Halseth og Anette Irgens.

Trygdeskandalen fikk store konsekvenser for dem. Gjennom Foreningen for Nav-skandalens ofre har de kjempet for oppreisning til dem som ble rammet.

I årevis har de ventet på at en rapport som kan kaste lys over uretten de er utsatt for, skal bli frigitt. Regjeringen holder den hemmelig, men som Klassekampen omtalte i går, 

Det kan gi dem som ble rammet noen nye svar, men for noen er det for seint.

, som nå er død. Ideen vi da hadde om at vi ikke ville gi oss, den syns jeg …, sier Halseth og trekker pusten før han fortsetter:

– Nå holder vi faktisk det vi lovet henne. Så det betyr veldig mye for alle oss tre, som snakket mye med Marianne på det siste, sier han om Irgens og Christin Gerner-Mathisen, nestleder i foreningen, som går ved siden av ham på vei inn på Stortinget for å følge debatten om saken.

Trygdeskandalen fikk store konsekvenser, både økonomisk og helsemessig, for Irgens og Halseth.

Blant dem som har fulgt med på trygdeskandalen, omtales den bare som «2014-rapporten».

Regjeringen ville ikke gi ut dokumentene frivillig, og nå får de et stortingsflertall mot seg.

Nav-ofre håper på nye svar

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjukepengar. No streikar dei for betre rettar.

– Det lengste eg måtte vente, var ti veker. Det er ikkje overkommeleg, seier Marita Schurmeyer, som er resepsjonist ved Thon Hotel Bristol i Bergen.

Denne veka sit ho streikevakt på fortauet utanfor hotellet. Schurmeyer har tolv år bak seg i bransjen og jobbar for tida 80 prosent i ein natturnus. Ho får mellom 34.000-36.000 kroner i månaden før skatt, litt avhengig av korleis vaktene fell. Ho arbeidar skift på åtte timar og har ei veke på og ei veke fri.

– Det er ikkje så mykje å skryta av, seier ho.

Nær 2000 hotell- og restaurantarbeidarar i Fellesforbundet og Parat er no ute i streik. At arbeidsgivar skal forskottera for sjukepengar, er ein av grunnane til at det blei streik, men for NHO Reiseliv blei det eit vanskeleg krav å innfri. Dei meiner at særleg for små og mellomstore aktørar er det krevjande å vera bank for det offentlege Noreg.

Då Schurmeyer under graviditetar blei sjuk og måtte ha sjukemelding, måtte ho derfor venta på utbetaling frå Nav, fortel ho. Ho måtte ha hjelp av sambuaren.

Også kollega André Knudsen, som i dag er assisterande kjøkkensjef på Thon Hotel Bristol, har fått kjenna på lommeboka at det er krevjande å bli sjuk i bransjen. Han fortel at då han tidlegare jobba som resepsjonist, samstundes som han studerte, blei han sjuk ein periode.

– Eg tok ut av BSU-kontoen for å overleva, seier han.

I dag er han faglært kokk og jobbar 100 prosent på kjøkenet på hotellet. Han har 41.000 kroner utbetalt i månaden. Det inkluderer eit nattillegg frå timen han ­jobbar frå klokka fem-seks om morgonen og eit helgetillegg.

Eg tok ut av BSU-­kontoen for å ­overleva.

Venta vekevis på sjukepengar

Aktuelt

Tom Henning Bratlie

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

– Det har vore tomt for norsk kjøtdeig i fleire butikkhyller i vår. Kvifor har ikkje norske bønder levert nok kjøt?

– Det blei bygd mange nye fjøs til storfe rundt 2016–2018. Me skulle satsa på storfekjøt, men plutseleg blei det overproduksjon, og reguleringslagera blei fulle. Det var 5000 tonn på lager. Då blei prisane dratt ned. Då gjorde Nortura utrekningar om at me skulle ha 10.000 færre ammekyr på kort tid. Det blei sett i gang ei storstilt kalveslakting og ein reduserte besetningane veldig, og dårlege prisar gjorde at mange slutta. Ammekutalet har gått ned med minst 6–7000 mordyr, og no er det for lite kjøt.

– Det er fleire grunnar. Det blei importert mykje, og det kom ein trend med at ein skulle eta mindre kjøt. Det var kjøtskam. Men å få kjøt er ein langsiktig produksjon. Det går mange år, frå kua, som skal bedekkast, får kalven eitt år seinare, til dyret er slakteklart halvanna år etter det igjen.

– Det er konsernstyret i Nortura saman med Norsk egg og kjøttråvare (Noek), som set prisane til bonden. Eg meiner at dei har bomma totalt oppi dette. Noek er eit dotterselskap til Nortura. Det burde ha vore eit fristilt organ. Styreleiar i Noek, som styrer prisen til bonden, sit også i organet som importerer kjøt. Der sit også visekonsernsjefen i Nortura. Dei sit altså i selskapet som har store importkvoter og tener på import. Men eit stadig fallande tal bønder er med i Nortura. Det er stor misnøye med Nortura. Dei held prisane til bonden nede. I Sverige får bonden 20 kroner meir for kjøtet.

– Kvifor trur du Nortura held prisane nede?

– Det lurer me også på. Det gagnar ikkje eigarane i Nortura, som er bøndene. Det heng ikkje på greip. Men daglegvarebransjen tar maks heile tida, av det dei kan.

– Kunne det ha vore meir norsk kjøt i butikkane viss det var styrt på ein annan måte?

Ei varsla kjøtkrise

Tromme-bråket i Bergen:  – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

– Det kokar i Bergen på grunn av ulike meiningar om tromming på Brann stadion. Kor mange trommer er det som skapar splid og strid i Bergen?

– Eg har berre så vidt sett den. Ho er ikkje så stor, og polstra med puter og fyll for at ho ikkje skal gi så mykje klang, men vera dempa. Sjølve lyden er veldig låg.

– Korleis skal den ideelle fotballsupporteren laga lyd?

– Uansett korleis du vrir og vender på det, er det ein songkultur. Songen er det berande. Det er ein lang tradisjon som strekk seg til 1950- og 60-talet, å gå på fotballkampar og synga songar.

– Eg har ingen problem med å sjå at for menneske på utsida verkar dette absurd. For eigen del kjennest det ganske seriøst ut akkurat no.

– Kva seier dette om fotballens rolle i folks liv?

Fotball er ufatteleg mykje meir enn 22 spelarar på banen.

Ein kamp i kampen

– Heilt sidan den historiske valsigeren i 2005 har Ap, Sp og SV halde samen i eit raudgrønt samarbeid, som etter kvart har vakse til å omfatta MDG og Raudt. Kva er årsakene til at dette samarbeidet no er på sitt verste?

– For det første: Det er viktig at det er venstresida som finn saman om løysingar. Så var nok det lettare med tre parti i 2005 enn no. I tillegg er me i ein veldig spesiell situasjon no. Det er dyrtid, og mange har dårleg råd.

– LO var den viktigaste pådrivaren for at SV, Sp og Ap samla seg i den raudgrøne koalisjonen i 2005. Kvifor har det vore viktig for LO at Ap samarbeider med andre parti?

– Me meiner vanlege folk og LO-medlemmar er best tent med ei sterk venstreside. Det er der dei kan samlast om den politikken som treff dei best og som kan finna politiske løysingar som er varige og stabile for folk. Regjeringa har gjort mykje, og LO vil bidra i lønnsoppgjeret.

– Kva rolle har LO i kulissene for dette samarbeidet i dag?

– Me jobbar slik me alltid har gjort. Me har tett dialog med politikken på heile venstresida. Så har me sagt at me vil finna fleire riggar for å samarbeida framover, utan at me har konkretisert det heilt enno.

– Eg tenker det blir viktig å finna dei store politiske sakene, for det er ingen tvil om at det er meir som foreinar enn som skil partia, så er det viktigare å samla seg tydelegare.

– Er det så viktig å ha med Senterpartiet?

Det er ingen tvil om at me er betre tent med dagens regjering enn med Frp og Høgre.

Innenriks

Aktuelt

Jussprofessor Mads Andenæs mener den nylig frigitte Nav-rapporten viser at staten ikke er til å stole på.

Han ble kastet som leder. Nå svarer han om voldshumoren: – Bommet helt

Nye regler kan gi dyre bøter til turister på Svalbard som vil se isbjørn på kloss hold. Det er forskjellsbehandling, mener reiselivssjef Ronny Brunvoll.

Gartneren tar grep mot strømsjokket

Bydelsreformen har en prislapp på rundt 110 millioner. Det er bydelene selv som må punge ut, ifølge byråd Saliba Korkunc (H).

Kristent senter vil bruke advokater for å stoppe pride i skolen

Kokken Sandra jobber for et selskap med bra økonomi. Likevel får hun ikke mye igjen når det er lokalt lønnsoppgjør.

KI-lagde klager gir hodepine

Ved å skremme isbjørnen med snøscootere, skal forskere måle stressreaksjonen. Noah har sendt bekymringsmelding om isbjørnforskingen.

Regjeringen gir kommunene marsjordre om å jobbe mot negativ sosial kontroll. Samtidig mister flere integreringsorganisasjoner statsstøtta.

Nå jubler ofrene etter trygdeskandalen

Venta vekevis på sjukepengar

Mot veggen

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

Tromme-bråket i Bergen: – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstresida.

Jusspro­fessor Mads Andenæs mener den nylig frigitte Nav-rapporten viser at staten ikke er til å stole på.

Han ble kastet som leder. Nå svarer han om volds­hu­moren: – Bommet helt

Nye regler kan gi dyre bøter til turister på Svalbard som vil se isbjørn på kloss hold. Det er forskjells­be­hand­ling, mener reise­livs­sjef Ronny Brunvoll.

Gartneren tar grep mot strøm­sjok­ket

Bydels­re­formen har en prislapp på rundt 110 millioner. Det er bydelene selv som må punge ut, ifølge byråd Saliba Korkunc (H).

Kristent senter vil bruke advokater for å stoppe pride i skolen

Kokken Sandra jobber for et selskap med bra økonomi. Likevel får hun ikke mye igjen når det er lokalt lønns­opp­gjør.

KI-lagde klager gir hodepine

Ved å skremme isbjørnen med snøscoo­tere, skal forskere måle stress­re­ak­sjonen. Noah har sendt bekym­rings­melding om isbjørn­fors­kingen.

Regje­ringen gir kommunene marsjordre om å jobbe mot negativ sosial kontroll. Samtidig mister flere inte­gre­rings­or­ga­ni­sa­sjoner stats­støt­ta.

Nå jubler ofrene etter trygde­skan­dalen

Venta vekevis på sjuke­pen­gar

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

Tromme-bråket i Bergen: – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstre­sida.

Jussprofessor Mads Andenæs mener den nylig frigitte Nav-rapporten viser at staten ikke er til å stole på.

Han ble kastet som leder. Nå svarer han om voldshumoren: – Bommet helt

Nye regler kan gi dyre bøter til turister på Svalbard som vil se isbjørn på kloss hold. Det er forskjellsbehandling, mener reiselivssjef Ronny Brunvoll.

Gartneren tar grep mot strømsjokket

Bydelsreformen har en prislapp på rundt 110 millioner. Det er bydelene selv som må punge ut, ifølge byråd Saliba Korkunc (H).

Kokken Sandra jobber for et selskap med bra økonomi. Likevel får hun ikke mye igjen når det er lokalt lønnsoppgjør.

Ved å skremme isbjørnen med snøscootere, skal forskere måle stressreaksjonen. Noah har sendt bekymringsmelding om isbjørnforskingen.

Regjeringen gir kommunene marsjordre om å jobbe mot negativ sosial kontroll. Samtidig mister flere integreringsorganisasjoner statsstøtta.

Nå jubler ofrene etter trygdeskandalen

Venta vekevis på sjukepengar

LO-leiar Kine Asper Vistnes ringer Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum innimellom. Då seier ho at han må halda seg til venstresida.