Sol Simona Nag

Christopher Olssøn

#fff

#000

Debatten om unges skjermbruk har vokst de siste årene. Skjermen får skylda for synkende ferdigheter i skolen, og aldersgrenser på sosiale medier diskuteres i stadig flere land for å beskytte barn mot skadelig innhold.

Etter de nylig publiserte Pisa-tallene fikk psykologspesialist Kjersti Kjerschow Lohne nok. Nå har hun tatt initiativ til et opprop – og har fått 550 kollegaer med på laget.

– Psykologer ser daglig smarttelefonens negative innvirkning på unge. I tillegg kommer stadig ny kunnskap fra skjerm- og hjerneforskning, Medietilsynet, Kripos, skolen og politikere. Da må vi samle det store bildet, hvor så mye peker på én bekymring: skjermbrukens skadelige effekt på unge.

, men ble først publisert i en lukket Facebook-gruppe for psykologer.

I oppropet har Lohne sett behovet for å samle kunnskapen som foreligger.

– Vi vet at smarttelefonen forskyver og fortrenger helt grunnleggende deler ved barn og unges utvikling. I verste fall er jeg redd for at utviklingen kan true et velfungerende demokrati.

Initiativtakeren ønsker ikke å fjerne alt som er skadelig, men poengterer at barn har rett på et særegent vern mot skadelig påvirkning.

– Som psykologer har vi et særlig ansvar for å si ifra om problemene vi ser at skjermbruk skaper for barn og ungdom. Vi hadde sovet i timen hvis vår yrkesgruppe ikke offentlig tok kraftig avstand til den kyniske praksisen til kollegaer i tek-bransjen, sier hun.

I verste fall er jeg redd for at utviklingen kan true et velfungerende demokrati.

Psykologer krever 18-årsgrense på smarttelefon

Åse Brandvold

Én etter én gikk de fram i Kavli-salen til Det Norske Videnskaps-Akademi og undertegnet et dokument på en grønn filtduk. Der forpliktet de seg til å respektere grunnleggende menneskerettigheter i en framtidig demokratisk overgang i Iran.

Bare 12 personer var fysisk til stede. Alle representerte ledelsen i sine respektive politiske partier og organisasjoner. Flere av landets etniske minoriteter var også representert. I tillegg er flere av partiene venstreorienterte.

Lederen for Democratic Front of Iran, Heshmatollah Tabarzadi, hadde på forhånd uttrykt sin støtte fra et iransk fengsel. Det ble opplyst fra scenen at flere opposisjonelle i Iran støttet erklæringen, men at de ikke kunne uttrykke det offentlig av sikkerhetshensyn.

Av samme grunn var møtet ikke offentlig annonsert.

Klassekampen var eneste representant fra norsk presse til stede. De persiskspråklige mediene Voice of America og Iran International rapporterte også om hendelsen.

Gruppene er enige om flere ting: absolutt forbud mot dødsstraff, full pressefrihet, å skille stat og religion og et forbud mot hevn, kollektiv straff eller forfølgelse. Organisasjonen Iran Human Rights har vært tilrettelegger for dialogprosessen, som startet i oktober i fjor.

– Erklæringen er unik, og dialogen har vært konstruktiv, sier leder Mahmood Amiry-Moghaddam til Klassekampen.

– Dette handler ikke om hvordan et framtidig politisk system skal se ut i Iran, eller hvordan landet skal være organisert. Det som betyr noe for oss, er at alle grunnleggende rettigheter blir respektert, slik at alle får samme mulighet til å delta politisk i et demokratisk Iran.

Jeg synes det er et veldig positiv og klokt grep.

15 iranske opposisjonsgrupper forplikter seg til grunnleggende menneskerettigheter. – Et veldig positivt og klokt grep, sier Ali Esbati

Ole Magnus Rapp

Frykter norsk by kan bli bombemål

Harstad mekaniske verksted har vært Harstads hjørnesteinsbedrift siden 1895. Verftet har avtale om service og vedlikehold av sjøforsvarets skip, også de nye fregattene. Nå planlegger de en ny dokkhall som skal bygges over dagens tørrdokk.

Hallen vil med sine 44 meter i høyden og 167 meter i lengden ruve i sentrum. Foreningen «Ja til Harstad sentrum» er både bekymret for solforhold og skygge for naboene.

Men det som bekymrer mest, er at verkstedet med forsvarets skip i krise eller krig kan bli et bombemål.

– Skipsverftet er viktig for Harstad. Vi er ikke mot en slik dokkhall, men det må vurderes alternative plasseringer, sier Håvard Lundberg.

Han er styremedlem i foreningen, som er politisk nøytral og har en brei sammensetning av medlemmer.

Sjøforsvarets fartøyer har i mange år fått service i Harstad. Nå har Norge bestilt nye fregatter fra England, og produsenten Bae Systems har kontrakt med Harstad mekaniske om service. Dette er noe av grunnen til at Harstad-verftet investerer i hall, slik at skipene kan vedlikeholdes innendørs.

Norge investerer 135 milliarder kroner i fem nye fregatter. Som en del av gjenkjøpsavtalen skal den britiske produsenten betale noe av kostnadene til en ny dokkhall.

Byggingen av dokkhallen har vært ute på høring. Kommunens ledelse med ordføreren i spissen er positiv, og mener den nye hallen er en naturlig del av byutviklingen.

Uroa for at Harstad blir nytt bombemål

Onsdag var representantene samlet i Sametinget, der Norske Samers Riksforbund er største parti. Opposisjonspartiene Nordkalottfolket og Arbeiderpartiet startet møtet med å legge fram to krav:

De krevde en redegjørelse for hvordan en varslingssak mot Sametingets direktør var behandlet, i tillegg til en full gjennomgang av sakskostnadene og planen for finansieringen av Melkøya-saken.

Sametinget har saksøkt staten for å stanse elektrifiseringen av Melkøya, men staten ble frifunnet i tingretten. Sametinget ble dømt til å betale statens sakskostnader på 744.000 kroner, i tillegg til egne advokat- og reisekostnader, men har anket dommen. Ankesaken ble behandlet i Borgarting lagmannsrett i september, men dommen har ennå ikke falt.

Nordkalottfolket og Arbeiderpartiet vant ikke fram med kravene, som ble nektet behandlet med 19 mot 20 stemmer.

Dette førte til at Arbeiderpartiet og Nordkalottfolket ba om gruppemøte. Rett etter møtet fremmet parlamentarisk leder i Nordkalottfolket Vibeke Larsen et mistillitsforslag mot Sametingsrådet.

Nordkalottfolket er Sametingets nest største parti, og Larsen advarte fra talerstolen mot hemmelighold.

«Sametingsrådets politiske vedtak om hemmelighold ødelegger Sametingets omdømme. Vi lever av tillit. Sametinget lever av tillit. Hvis ikke vi kan ha åpenhet, så er det farlig for det samiske demokratiet og Sametinget som institusjon, for tilliten råtner bort», sa hun ifølge NRK Sápmi, som skrev om saken først.

Sametinget har viktigere oppgaver de bør bruke tida på.

Dramatikk under møte i Sametinget

Jo Røed Skårderud

– Jeg er glad prisen retter oppmerksomhet mot nedrustning. Det er et felt med store utfordringer som trenger mer oppmerksomhet, sier Målfrid Braut-Hegghammer.

Hun er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og i War Studies ved Kings College i London. I tillegg er hun nå vinner av Ingrid Aunes minnepris.

Braut-Hegghammer tildeles prisen for mange år med forskning og formidling på kjernefysisk strategi, ikke-spredning og nedrustning.

I begrunnelsen skriver styret at professoren har «en sjelden kombinasjon av dyp vitenskapelig innsikt og en brennende relevans for vår tids mest skjebnesvangre sikkerhetspolitiske spørsmål».

Prisen gis til minne om Ingrid Aune, tidligere ordfører i Malvik kommune og en stigende stjerne i Arbeiderpartiet, som døde i 201, 33 år gammel. Prisen tildeles for arbeid innen felt Aune var særlig engasjert i: nedrustning, fredsarbeid, likestilling og kvinners rettigheter i konflikt.

Braut-Hegghammer forteller at det er en stor ære å få prisen. Hun mener utviklingen viser at nedrustningsarbeid er viktigere enn noen gang.

– Kjernevåpen er dessverre ikke lenger et gammeldags våpen, sier hun.

5. februar i år utløp New Start-avtalen mellom USA og Russland. Det betyr at for første gang siden 1972 finnes det ingen bindende avtale som begrenser de to landenes atomvåpenarsenaler. Samtidig er atomvåpen høyt på agendaen i Europa. Det diskuteres nå etablering av en franskledet europeisk atomvåpenparaply, som også Norge kan bli del av.

Kjerne­våpen er dessverre ikke lenger et gammel­dags ­våpen.

Forsker hedres for arbeid mot atomkrig – og advarer mot opprustning

Bjørn S. Kristiansen

Det er seks år siden SV fremmet et forslag i Stortinget om å skjerpe politiattestene ansatte i barnevernet viser for å kunne få jobbe der, kalt barneomsorgsattest. Det er fem og et halvt år siden 

et stortingsflertall ga regjeringen marsjordre

Ennå har det ikke kommet noe fra regjeringen.

Justisdepartementet har avvist at statsråd Astri Aas-Hansen (Ap) kan stille til intervju, og bedt om å få svare skriftlig.

Et spørsmål om når Stortinget kan vente noe fra regjeringen, besvares slik i en usignert e-post fra departementet:

«Justis- og beredskapsdepartementet er kommet langt i arbeidet med et forslag om å inkludere flere typer lovbrudd i barneomsorgsattesten, og tar sikte på å sende forslaget til utvidelse av politiregisterloven § 39 på høring i løpet av året. Det er per nå for tidlig å si når et lovendringsforslag kan fremmes for Stortinget.»

Tre av fire spørsmål Klassekampen har stilt, besvares ikke direkte.

I kjølvannet av avsløringen om at 16 private barnevernsselskap på Østlandet 

, sa Guro Siljan i Sør-Øst politidistrikt at barneomsorgsattesten dekker et for snevert område av lovbrudd.

En barneomsorgsattest er en spesiell politiattest som gjelder for personer som gjennom jobb skal ha omsorg for, eller arbeidsoppgaver knyttet til, barn og unge under 18 år – eksempelvis i barnevernet. Den dekker en del lovbrudd, men ikke alle.

Det er per nå for tidlig å si når et lovendringsforslag kan fremmes for Stortinget.

Svarer ikke på tidsbruken

Det skapte sterke reaksjoner da Samferdselsdepartementet sendte en sak på høring om det framtidige flyrutetilbudet i Nord-Norge tidligere i september.

Tilbudet gjelder de såkalte Fot-rutene, som er flyruter staten kjøper for å sikre tilbudet i områder som ikke ville vært lønnsomme bare med kommersiell drift.

– Dette ble en dårlig start for statsråd Kamzy Gunaratnam (Ap). sier Wenche Pedersen (Ap) ordfører i Vadsø og leder av Øst-Finnmarkrådet om den nye samferdselsministeren.

– Jeg vet at det ikke var hun som satte i gang de mulige innsparingene, derfor krever vi et tydelig svar snarest om at det ikke blir noen kutt.

I Vardø står de i fare for at flyplassen må legges ned, og at passasjerene må kjøre sju mil til Vadsø. På Røst vil de legge ned flyruta og heller tilby helikoptertransport.

Saken som er sendt på høring, er en utredning fra det private selskapet Oslo Economics.

I rapporten foreslås det to alternativer. Mens det ene stort sett er en videreføring av dagens tilbud, innebærer det andre alternativet større endringer. Det vil bli annet bety at rutene fra Vardø, Stokmarknes, Mosjøen og Namsos tas ut av ordningen.

Lytt heller til de mange politiske innspillene i stedet for en økonomirapport der kalkulatoren får bestemme.

Refser nytt forslag om flykutt

Hotelleier Logen Karthigesan savner tida da bygdefolket var ute og danset. Da kjøpte de øl, brus, drinker og mat. Optimismen og stemningen var på topp.

Nå er dansegulvet tomt, og Havøysund hotell i Måsøy kan bli historie innen kort tid. At fiskeindustrien sliter, merkes i hotellets regnskap. Fisketurister gir lite aktivitet. De er mest opptatt av å fiske, og bor hos arrangøren, ikke på hotellet.

Karthigesan har røtter fra Sri Lanka, men flyktet fra krig, uro og trusler. Han havnet på folkehøyskole i Alta, deretter kokkeskole i Hammerfest. I mai 1988 kom han til Havøysund som kokkelærling på hotellet. Der ble han tatt godt imot, og han er nå like mye finnmarking som en innfødt. I 1995 overtok han hotelldrifta.

– Da jeg kom, bodde det nesten 1900 i Måsøy. Nå er det drøyt tusen, forteller han.

De siste årene har Karthigesan engasjert seg politisk. Nå sitter han i kommunestyret og formannskapet for Bygdelista i Måsøy.

Nå lanserer han et spenstig skattegrep for å lokke flere folk til Måsøy og andre kommuner i Finnmark.

– Rent konkret må staten la Finnmark få et pusterom og mye oppmerksomhet. Vi trenger ikke svalbardskatt, men må få innført null skatt. Det vil gi et løft og bør prøves over fem år, sier han og fortsetter:

. Vi trenger noe som skaper internasjonal oppmerksomhet, økt optimisme, kreativitet og tilflytting.

Han vil gi Finnmark tidenes skattekutt

Pål Hellesnes

To av de største byggeplassene i Norge for tida er sykehusprosjektene Nye Aker og Rikshospitalet, som reises i Oslo-området. Tidligere har Klassekampen skrevet om anbudsprosessene for de store byggekontraktene, der tillitsvalgte bekymret seg over at store, tariffbundne bedrifter tapte i kampen om flere store prosjekter.

Nå har Klassekampen fått innsikt i anonymiserte mannskapslister for august måned på prosjektene. Listene omfatter totalt 1243 arbeidere, som har vært aktive på byggeplassene den måneden, og de er ikke oppløftende for fagbevegelsens del:

2 av 3, eller 66,9 prosent, jobber i bedrifter uten tariffavtale. Fellesforbundet, som er LOs hovedforbund for byggebransjen, organiserer bare 18,3 prosent.

Bare 26,1 prosent har fagbrev, og det er 4,6 prosent lærlinger.

– Dette er alarmerende lave tall. Det er ekstra bekymringsverdig at dette er store offentlige byggeplasser. De har et seriøsitetsregelverk, men man når ikke målsettingene, sier forbundssekretær Joachim Espe i Fellesforbundet.

Mannskapslistene rommer arbeidere i opp mot 200 ulike selskaper, innenfor svært mange ulike fagfelt. Det er både klassiske byggfag som betongarbeidere, tømrere, elektrikere eller rørleggere, i tillegg til transportarbeidere, vektere, reinholdere og flere andre fagfelt.

Det er svært mange nasjonaliteter representert. Den største gruppa er norske arbeidere, men de med norsk statsborgerskap utgjør bare 35,7 prosent. Deretter følger arbeidere fra Polen med 20,1 prosent og Portugal med 19,5.

Noen av de utenlandske arbeiderne bor fast i Norge, men det er også stort innslag av pendlere, som jobber i perioder i Norge og reiser tilbake til hjemlandet.

Om du ­kommer fra Romania, Afghanistan, Polen eller Portugal – flytt til ­Norge. Da blir man mer motivert for å ­organisere seg.

LO taper terreng i bygg

Aleksander Åsnes

Tom Henning Bratlie

RU og FOR deltek i støttedemo for Palestina 7. oktober

Tre år etter terrorangrepet i Israel 7. oktober 2023 skal ei rekkje organisasjonar markere støtta si til den palestinske motstandskampen.

I 2023 tok væpna grupper leidde av Hamas seg over grensa frå Gazastripa til Sør-Israel, samstundes som dei sende ei rekkje rakettar mot Israel. Om lag 1200 menneske, dei fleste sivile, vart drepne i angrepet, og 251 vart tekne som gissel og førte til Gaza, ifølgje israelske tal.

Leiar i Raud Ungdom Alexandra Fredwall fortel at lokallaget Oslo Raud Ungdom skal vere med på ei markering for å syne støtte til dei som yter motstand i Palestina.

– Lokallaget i Oslo er tilslutta den organisasjonen som støttar palestinarane sin motstandskamp. Vi støttar ikkje drap på sivile. Men det israelske angrepet har eskalert sidan 7. oktober, og difor er det rett å demonstrere den dagen, seier ho.

Israel svarte på angrepet 7. oktober med omfattande bombing av Gazastripa, ein total blokade og seinare ein bakkeinvasjon, med mål om å knuse Hamas og frigje gislane. Demonstrasjonen finn stad ved Jernbanetorget i Oslo, og det er ei gruppering som heiter Solidaritetsnettverket som har teke initiativ til han.

I tillegg til Raud Ungdom i Oslo er også FOR, Ungkommunistene, Motmakt, Revolusjonært kommunistisk forbund og Kampkomiteen med på demonstrasjonen.

– Var det rett av Hamas å angripe israelske sivile 7. oktober?

Fokuset bør liggje på at det er Israel som står bak folkemordet.

Demonstrerer for Palestina 7. oktober

Frida Holsten Gullestad

– OECD gjør det testbare viktigst, med mindre lek, mer læringstrykk, mer byråkrati og flere tidstyver. Dette gir en smal og forenklet forståelse av hva skolen er, sier Simon Malkenes.

Malkenes er skoleforsker og lærer med doktorgrad om OECDs påvirkning på norsk skole. Neste uke kommer han med boka «Humankapitalen» om temaet.

Han er kritisk til å styre skolen etter resultatene fra Pisa-testen. Prestasjonene i testene har fått Skole-Norge til å koke. En tredel av elevene leser for dårlig til å klare seg i videre skolegang og arbeid.

I går varslet regjeringen til VG at den vil løse lesekrisa ved å bruke en halv milliard kroner på undervisning i grupper på småtrinnet.

Malkenes mener vi i 25 år har hørt på feil doktor og fått feil medisin:

– Sammen med slike undersøkelser må man også ha problembeskrivelser fra lærere som står i klasserommet, fra rektorer og skoleledere. De vil gi helt andre beskrivelser. Når det forsvinner, kan du forsterke problemene eller ende med å løse problemer som ikke fins, sier Malkenes.

Han hevder at dette har skjedd siden det første Pisa-­sjokket slo inn i norsk skole-­offentlighet i 2001. Siden den gang har resultatene fra OECD og Pisa fått dominere debatten:

– Den skolen vi laget etter det første Pisa-sjokket, var bygget opp etter OECDs oppskrift. Medisinen vi foreskriver, kommer også fra OECD. Samtidig blir lærere og rektorer sine problembeskrivelser i mindre grad tatt hensyn til, sier Malkenes.

Vi har en unik felles­skole vi trenger å bevare.

Skoleforsker vil ha Norge ut av Pisa-testene

Anne Kari Hinna

«I diskusjonen om arbeidslivskriminalitet og kriminelle nettverk som kan infiltrere seg i velferden, er det en forenkling å redusere det til en diskusjon om kommersielle», sa barneminister Lene Vågslid (Ap) til Klassekampen før helga.

. I samarbeidspartia til regjeringa skapte intervjuet reaksjonar.

– Eg er veldig skuffa over Vågslid og Arbeidarpartiet som går vekk frå det riktige og viktige standpunkt om å fasa ut kommersielle frå barnevernet, seier Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen.

Ho viser til at Arbeidarpartiet i 2018 sjølv fremja eit forslag i Stortinget om å fasa ut kommersielle aktørar frå barnevernet.

I Hurdalsplattforma var det også eit løfte om å «gradvis fasa ut store kommersielle aktørar innanfor barnevernet. Avslutte bruken av konkurranseutsetjing og anbod i barnevernssektoren og sikra ideelle verksemder langsiktige avtalar med det offentlege».

Både Martinussen og SV-leiar Kirsti Bergstø meiner Arbeidarpartiet i dag i for stor grad lener seg på NHO.

– NHO og dessverre Arbeidarpartiet er einige om å bruka masse pengar på kontroll. Det verker som det viktigaste er at kommersielle skal få tena pengar på barnevernsbarn, seier Martinussen.

Bergstø meiner Vågslid har kjøpt forteljinga NHO i lang tid har forsøkt å bygga opp om at «alle gode krefter må bidra».

Barnevernet er ekstra spesielt, og det er ekstra vanskeleg å styra.

– Som å høyra eit ekko av NHO

Aktuelt

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: –  En skarp melding, sier redaktør

– Du er i New York og fulgte med fra sidelinja da USAs president Donald Trump i FNs generalforsamling tirsdag snakket om å «utslette Iran» og «drive dem inn i helvete» uten sjanse for overlevelse og uten håp for framtidige generasjoner. Dette er altså et land med mer enn 90 millioner innbyggere. Hvordan var stemningen underveis og etter talen?

– Før talen var det veldig trykket stemning. Det var som om representantene for verdenssamfunnet som er samlet her, holdt pusten og stålsatte seg for det som skulle komme. Det som kanskje overrasket meg mest, var at til tross for den normaliseringen vi ser rundt Trumps grusomme angrep på internasjonalt samarbeid og internasjonale regler, så er ikke folk her numne. Det han sa fra talerstolen ble tatt veldig på alvor, og det preget stemningen i rommene og i korridorene rundt.

– En «walkout» er når man forlater salen under en tale, og det regnes på diplomatspråk som et veldig sterkt signal. I en kommentar du har skrevet om talen, gjør du et poeng ut av at den norske delegasjonen, inkludert statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide, ikke klappet etter Trumps tale. Kan du oversette fra diplomatisk etikette hva det betyr?

– Det er en skarp melding fra Støre til den amerikanske presidenten og til verdenssamfunnet som sitter i salen. På diplomatspråket kan man skjule seg bak at det ikke er normalt å klappe for taler fra FNs talerstol. Det var mange i salen som klappet, men det er nok de som føler at de er i et mer ujevnt avhengighetsforhold til den amerikanske presidenten enn det Støre opplever at han er.

– Du mener de må smiske med presidenten for å holde seg inne med USA?

– Ja, og det er mange små og mellomstore land her, flere ble nevnt i Trumps tale, med en langt mer autoritær grunnholdning enn det vi har i Norge, som ser seg tjent med å holde Trump fornøyd.

– Hva vet du om hva de norske representantene tenkte og hvordan de opplevde seansen?

– Jeg tror de ble oppriktig satt ut. De som satt i salen, er noen av våre fremste. Både Støre og Eide har lang erfaring fra internasjonalt samarbeid. Det Trump sa, stikker nok dypt i dem, for det strider mot den verdenen de ser rundt seg, og de behovene de ser framover. I den norske delegasjonen ble nok dette oppfattet som gal vei fram.

– Når du sier «gal vei fram» – er det i flere betydninger av ordet «gal», eller snakker du utelukkende om retning?

Det er, skal vi si, som en klassisk psykopat som får deg til å nikke og riste på hodet samtidig.

– Trump ga noen «den gale kongen»-vibber

Anniken C. Mohr

– Filter Nyheter skriver at Document-redaktør Hans Rustad lager podkast hvor han omtaler Jonas Gahr Støre som «quisling», at Ap jobber for å snikinnføre sharia, at VG er spydspiss for dypstaten, og mye mer i samme lei. Nå har du og to andre redaktører i Morgenbladet meldt dere ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad er medlem. Hvorfor?

– Det er en reaksjon på Filters sak og at vi har fulgt utviklingen over tid. Redaktørforeningen kritiserte Rustad og Document allerede i 2021. Siden da har det vært en politisk forverring. I løpet av sommeren har flere i og utenfor Redaktørforeningen bedt om svar rundt hans medlemskap. Det har ikke kommet. Utmeldingene er en måte å få offentlig oppmerksomhet om at foreningen ikke har tatt tak i spørsmål om Rustads praksis.

– Du mener Document har blitt verre over tid?

– Det har blitt forverret og radikalisert, særlig etter Trump 2.0. Rustad spør «hvorfor kan ingen stille dem mot en mur?» om politiske motstandere. Omtalen av Shada-saken, med konspirasjoner om at dypstaten og Ap har koplinger til drap i barnevernet, er omtalt av Bjørn Bore i Redaktørforeningen som noe av det groveste han har sett.

– Så hva håper dere å oppnå med utmeldelsen?

– Vi håper at Redaktørforeningen starter en prosess mot Rustad. Det skal selvfølgelig skje gjennom en rettferdig prosess med rett til imøtegåelse. Spørsmålet er jo hvorfor ikke dette er blitt iverksatt allerede. Så ønsker og håper vi at Redaktørforeningen kan komme mer på banen i samtalen om alternative medier og prinsippene for redaktørstyrte medier. Dette er offentlige anliggender vi kan forvente at Redaktørforeningen deltar i samtale om.

– Har dere vært i kontakt med Redaktørforeningen og bedt dem om å åpne en utkastelsessak før utmeldelsen?

– Jeg har ikke gjort det. Det vi har sett, er at det er flere av medlemmene i Redaktørforeningen og utenfra har kommet med spørsmål om dette.

– Redaktørforeningen har aldri kastet ut et medlem. Er det ikke en fare for at når vi først åpner for å kaste ut redaktør for meninger vi ikke liker, åpner vi innskrenking av ytringsrommet? Hva blir den neste upopulære meningen noen skal kastes ut for?

Document vil være med i Redaktør­foreningen fordi det gir en form for status.

Vil presse ut Document

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

– Da Pisa-resultatene ble offentliggjort, skrev du på Facebook at det er kritisk at et av verdens rikeste land, med verdens rikeste skole, ikke greier å sørge for at befolkningen blir alfabetisert. Det er sterke ord?

– Jeg har i flere egenskaper reist mye i fattige land og blitt vist rundt på skoler hvor jeg har møtt barn som drømmer om å gå på skolen. Det de drømmer om, er å lære bokstaver og tall, det helt grunnleggende. Det var også tanken bak skolen vår, at befolkningen ikke skulle være analfabeter. Men så inkluderer skolen stadig mer, og den bruker stadig mer ressurser, hvilket er naturlig, men vi kan ikke svikte på det mest grunnleggende.

– Ingen kan peke på nøyaktig hva. Trekk ved samfunnsutviklingen slår inn i skolen. De norske Pisa-forskerne og Fellesskoleutvalget peker på faktorer som digitalisering, endrede lesevaner, høyere fravær og pandemien. Men vi må også se på årsaker internt i skolen og i vår egen skolepolitikk.

– Myndighetene må ha styringsinformasjon. Vi må vite hvordan det går for at vi skal kunne sette inn tiltak når det er nødvendig. Formålet med de nasjonale prøvene er å sjekke kvaliteten på opplæringen. Men nå avvikler regjeringen dem nesten uten politisk diskusjon. Myndighetene kan ikke styre i blinde. Da vil vi jo fortsatt få sjokk en gang iblant når Pisa-undersøkelsene kommer.

– Apropos Pisa-sjokk: Du var utdannings- og forskningsminister fra 2001 til 2005, rett etter det første Pisa-sjokket i norsk skole, og hadde ansvaret for reformer den gang. Nå ligger vi under nivået den gang. Tok du skolen i feil retning?

– Nei. Det gikk veldig bra etter at reformen Kunnskapsløftet ble innført. Fram til 2016 gikk det oppover. Ser man på Pirls-undersøkelsen (Progress International Reading Literacy Study, red.anm.) av leseferdighetene på fjerde og femte trinn var det en veldig tydelig framgang.

– På Facebook skriver du at du er skeptisk til deler av Fagfornyelsen fra 2020, fordi den etter din mening utvidet skolens samfunnsoppdrag til å omfatte «alt». Hva bør defineres ut av oppdraget?

Det er et voldsomt press på å utvide samfunnsoppdraget.

Innenriks

Aktuelt

Smarttelefoner ødelegger for unges utvikling. Psykolog Kjersti Kjerschow Lohne tok derfor initiativ til et opprop – og får nå støtte av 550 kollegaer.

På et lukket møte i Oslo denne helga signerte 15 iranske eksilgrupper en menneskerettighetserklæring. Tilrettelegger Mahmood Amiry-Moghaddam kaller den «unik».

Frykter norsk by kan bli bombemål

Dramatikk under møte i Sametinget

Professor Målfrid Braut-Hegghammer får Ingrid Aunes minnepris for sitt arbeid for kjernefysisk ikke-spredning og nedrustning.

Hvorfor har regjeringen brukt over fem år på å skjerpe politiattesten for ansatte i barnevernet? Det vil ikke justisministeren svare på.

Leder i Øst-Finnmarkrådet og Vadsø-ordfører Wenche Pedersen (Ap) ber samferdselsministeren droppe flykutt i nord.

Han vil gi Finnmark tidenes skattekutt

Bare én av tre arbeidere på to av Norges største byggeplasser har tariffavtale. Flertallet er utenlandske arbeidere, og svært mange har ikke fagbrev.

RU og FOR deltek i støttedemo for Palestina 7. oktober

Vi bør melde oss av Pisa-testene og prøve noe annet, mener skoleforsker og lærer Simon Malkenes.

– Som å høyra eit ekko av NHO

Mot veggen

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: – En skarp melding, sier redaktør

Redaktørforeningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgenbladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

Smart­te­le­foner ødelegger for unges utvikling. Psykolog Kjersti Kjerschow Lohne tok derfor initiativ til et opprop – og får nå støtte av 550 kollegaer.

På et lukket møte i Oslo denne helga signerte 15 iranske eksil­grupper en menneske­ret­tig­hets­er­klæ­ring. Tilrette­legger Mahmood Amiry-Moghaddam kaller den «unik».

Frykter norsk by kan bli bombemål

Dramatikk under møte i Sametinget

Professor Målfrid Braut-Hegghammer får Ingrid Aunes minnepris for sitt arbeid for kjerne­fy­sisk ikke-spredning og ned­rust­ning.

Hvorfor har regje­ringen brukt over fem år på å skjerpe politi­at­testen for ansatte i barne­ver­net? Det vil ikke justis­mi­nis­teren svare på.

Leder i Øst-Finn­mark­rådet og Vadsø-ordfører Wenche Pedersen (Ap) ber samferd­sels­mi­nis­teren droppe flykutt i nord.

Han vil gi Finnmark tidenes skattekutt

Bare én av tre arbeidere på to av Norges største bygge­plas­ser har tariff­av­tale. Flertallet er uten­lands­ke arbeidere, og svært mange har ikke fagbrev.

RU og FOR deltek i støttedemo for Palestina 7. oktober

Vi bør melde oss av Pisa-testene og prøve noe annet, mener skole­fors­ker og lærer Simon Malkenes.

– Som å høyra eit ekko av NHO

Jonas Gahr Støre klappet ikke etter Trumps FN-tale: – En skarp melding, sier redaktør

Redak­tør­for­eningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgen­bladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av felles­skolen

Smarttelefoner ødelegger for unges utvikling. Psykolog Kjersti Kjerschow Lohne tok derfor initiativ til et opprop – og får nå støtte av 550 kollegaer.

På et lukket møte i Oslo denne helga signerte 15 iranske eksilgrupper en menneskerettighetserklæring. Tilrettelegger Mahmood Amiry-Moghaddam kaller den «unik».

Professor Målfrid Braut-Hegghammer får Ingrid Aunes minnepris for sitt arbeid for kjernefysisk ikke-spredning og nedrustning.

Hvorfor har regjeringen brukt over fem år på å skjerpe politiattesten for ansatte i barnevernet? Det vil ikke justisministeren svare på.

Leder i Øst-Finnmarkrådet og Vadsø-ordfører Wenche Pedersen (Ap) ber samferdselsministeren droppe flykutt i nord.

Bare én av tre arbeidere på to av Norges største byggeplasser har tariffavtale. Flertallet er utenlandske arbeidere, og svært mange har ikke fagbrev.

Vi bør melde oss av Pisa-testene og prøve noe annet, mener skoleforsker og lærer Simon Malkenes.

Redaktørforeningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgenbladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen