Josefine Gjerde

Ada Louise Andreassen

#fff

#000

Det var finansminister Jens Stoltenberg som i november i 2025 fikk med seg stortingsflertallet på å sette arbeidet til Oljefondets etikkråd på pause.

Det valget har hatt negative konsekvenser også utover fondets egne investeringsbeslutninger, mener tidligere rådsmedlem Cecilie Hellestveit. Hun er jurist med folkerett som spesialområde, og satt i Etikkrådet fram til det ble satt til side i fjor.

– Etikkrådets tilrådninger om å utelukke selskaper som bryter de etiske retningslinjene, har ikke bare styrt Oljefondets investeringer, sier Hellestveit og legger til:

– Åpenhetene om rådene har gjort at mange investorer gjerne har fulgt etter.

Etikkrådet ble opprettet i 2004 som et selvstendig ­organ, for å påse at Oljefondets investeringer var i tråd med fondets etiske retningslinjer.

Når Oljefondet tidligere har solgt seg ut etter anbefaling fra Etikkrådet, har det hendt at så mye som 15 prosent av andre aksjonærer har gjort det samme, sier Hellestveit.

Hun argumenterer for at tilsidesettingen av Etikkrådet har betydd at Norge frasier seg en betydelig makt.

Ifølge stortingsvedtaket fra i fjor høst skal ikke Etikkrådet lenger anbefale at fondet trekker seg fra enkeltinvesteringer. Hellestveit mener det er en alvorlig mangel.

Det er vanskelig å finne et mer kalibrert og funksjonelt system enn det vi hadde.

Mener Etikkrådet har blitt tannløst

Maria Høgetveit Jølle

Christopher Olssøn

Klimaforskning i Antarktis er tema på en internasjonal konferanse i Oslo denne uka. 1400 forskere fra 50 ulike land er til stede.

USA har vært ledende i forsking på klima i Antarktisk, men under president Donald Trumps administrasjon er mye av forskningen truet.

Det bekymrer Lars Henrik Smedsrud. Han er professor i polaroseanografi ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret og visedekan for UiB Hav.

– Jeg tror vi er der at hvis bare halvparten av det amerikanerne truer med å stanse, stanses, så ser vi på en ny æra hvor veldig mange av de grunnleggende tidsseriene vi har på sjøis og landis kan gå tapt, sier han.

Jon Børre Ørbæk jobber i Forskningsrådet. Han forteller om Argo-programmet, som er truet av kutt.

Argo-programmet består av over 4000 bøyer under havoverflaten over hele kloden. Bøyene måler blant annet temperatur, saltinnhold, og strøm i havet i sanntid.

– Amerikanerne står for kanskje halvparten av verdens observasjoner i verdenshavene. Det er et virkelig stort observasjonssystem, som er helt avgjørende for å forstå havklimaet. Men amerikanerne kan potensielt redusere sine aktiviteter, sier han.

Norge er også med i dette programmet med egne bøyer som de skal fortsette med, men Jon Børre Ørbæk er bekymra for hva de potensielle amerikanske kuttene kan ha å si.

Hvis bare halvparten av det amerikanerne truer med å stanse, stanses, så ser vi på en ny æra

– Vi fikk ikke lov til å skrive «climate change»

Håvard Yttredal

​,

Bjørn S. Kristiansen

Anniken C. Mohr

Jeanett Aspholt-Weisser åpner en Monster med jordbærsmak. På parkeringsplassen utenfor Fagernes senter i Valdres, går hun inn i familiens sjuseter, setter den i gir og begynner dagens henterunde.

Første stopp er kirka. Skulle Aspholt-Weisser hatt tre unger på sommer-SFO, ville det kostet 20.000 for to uker. Derfor er sommertilbudet til kirka kjærkomment. Lea Marie på ni og Mathias på snart ti tilbringer dagene med lek og aktiviteter. Ungene blir villig med mor, for de har blitt lovet at de skal få sparkesykle ved neste stopp, som er idrettsparken.

Her på Blåbærmyra er åtte år gamle Ada Sofie på fotballeir. Når de kommer ned fra banen, svever særlig Mathias høyt på en fartsfylt ferd. I bilen er det allsang til VM-låta «Vikingblod» av Oljeberget.

Barnehagen til yngstejenta Elise, som ligger på Leira, er siste stopp. Da snur den gode stemningen. Det er varmt i lufta, hett i bilen, og Aspholt-Weisser lover ungene en is.

På parkeringsplassen utenfor Rema drypper det fra barnehaker, og humøret stiger i takt med blodsukkeret. Lea Marie kaster en neve bjørkeløv over mora si, som daler som konfetti, og Ada Sofie følger etter. To år gamle Elise setter av sted innover på parkeringsplassen. Mens Lea Marie og mor huker tak i henne, setter Mathias håndflatene i en sølepytt med regnbuesjatteringer på overflata. Han konstaterer med et glis at de nå er fulle av motorolje.

– Vi er avhengig av bilen. Vi har fire barn, vi må ha to biler for å få det til å gå opp, sier hun.

Egentlig jobber hun som helsefagarbeider, men Aspholt-Weisser har tatt permisjon for å hverdagslogistikken til å gå opp. Ved siden av småbarnslivet er hun også lokallagsleder for Fremskrittspartiet i Nord-Aurdal.

Det vi har klart oss med i alle år, holder ikke. Vanlige nordmenn kjenner på at lomme­boka ikke strekker til.

Her har de motor i blodet – og stemmer Frp

Pål Hellesnes

Utbyggingen av nye sykehus i Osloområdet er blant de største byggeprosjektene i Norge. Sykehusbygg har ansvar for utbyggingen på vegne av Helse Sør-Øst, og har delt opp prosjektet i en rekke ulike underprosjekter, som har blitt tildelt ulike firmaer etter anbudsrunder.

25. juni i år ble en av disse kontraktene tildelt F8 Entreprenør AS. F8 skulle utføre tømrerarbeid i oppføringen av det nye somatikkbygget for hele 116 millioner kroner. 6. august gikk de derimot konkurs.

«Det pågår arbeid med å avklare situasjonen og sikre at den oppståtte konkursen ikke gir forsinkelser for prosjektet», skriver prosjektdirektør for Nye Aker, Karl Otto Jansen, i Sykehusbygg i en e-post til Klassekampen.

I alt var det sju firmaer som deltok i anbudsrunden om prosjektet. I anbudsprosessen var det kun pris som telte da F8 vant.

F8 hadde i 2024 en omsetning på 107 millioner kroner, og i de siste registrerte opplysningene i Brønnøysundregistrene hadde de 40 ansatte. De ville, om de ikke hadde gått konkurs, sannsynligvis måttet løse oppdraget gjennom utstrakt innleie eller underentrepriser.

Arbeidet skulle etter planen starte allerede i november.

«Det er for tidlig å si noe om hvordan kontraktsarbeidene vil bli løst», skriver Jansen. Sykehusbygg vet heller ikke når det vil bli avklart hvem som skal gjøre jobben.

Konkurs kan gi hodebry

Ole Magnus Rapp

– Målet er ti-gangen, at vi skal spise ti ganger mer bygg enn vi gjør i dag, sier daglig leder og ernæringsfysiolog Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for korn og brød.

Kampanjen har startet og nye matoppskrifter blir fortløpende lansert. «Oppbygging av bygg» skal prege både butikkhyllene og samfunnsdebatten.

Våre forfedre spiste bygg til alle måltider. Bygg inngikk blant annet i vassgraut, rømmegrøt og flatbrød. Bygg var Norges viktigste matkorn, og har eksistert her i minst 5000 år. Så kom risen, poteten, andre kornsorter, pasta og matimport fra utlandet. Plutselig var all norskprodusert bygg blitt til dyremat.

I fjor produserte norske bønder nærmere 700.000 tonn bygg. Av dette ble kun 3000 tonn til menneskemat, resten til ble til kraftfor, som igjen blir til kjøtt, melk og egg.

– Bygg er anvendelig, kortreist, næringsrikt og godt, sier Nordbø.

Hun viser til forskning som sier at næringsinnholdet i bygg er betydelig høyere enn i ris. Gjennom å spise bygg vil beredskapen og selvforsyningen bedres, påpeker Nordbø.

Ulike institusjoner arbeider med å utvikle nye matretter med bygg, forteller hun.

Bygg testes ut i musli, i granola, knekkebrød, pizzadeig og brødmikser. Bygg fungerer i rømmegrøt, salater, supper, desserter og i kaker.

Som forbrukere kan vi gjøre gode valg, og velge norske varer.

Bygg er tilbake på menyen

Frida Holsten Gullestad

Kasse på kasse med ulike matvarer bæres inn i en kjeller på Risvollan i Trondheim. Borettslagets litt slitte forsamlingslokale blir to ganger i uka til en matutdeling. Ned gangrampen kommer barnefamilier for å hente mat.

– Det har blitt generelt dyrt å leve og blir verre og verre for de som hadde lite fra før, sier Marthe Øyangen, som startet organisasjonen Hjelp mæ å hjelpe i 2014.

Hun har sett hvordan gruppa med fattige familier har økt, fra at hun fikk en ny søknad om hjelp i ny og ne, til flere i uka så langt i 2026. Mange forteller henne at økonomien ikke lenger strekker til på grunn av høyere priser på mat, bolig, strøm og diesel.

Denne uka er 88 familier innom for å hente hver sin matkasse. Maten kommer fra Matsentralen, som redder mat som er i ferd med å gå ut på dato, og fra donasjoner. I dag er det både grønnsaker, frukt, yoghurt og kjøtt i kassa, samt brødvarer og suppe. I gangen har gjengen med åtte frivillige satt opp et bord med donerte toalettartikler og vaskemidler. Hver familie kan velge seg to ting.

Øyangen og hennes frivillige sjekker mottakerne, som må sende inn dokumentasjon på inntekter og utgifter. Noen godkjennes ut året, andre for en kortere tidsperiode.

– Det har vært en jevn økning av folk som trenger hjelp. Vi har hele tida hjulpet foreldre på stønad, men under korona kom også de som er i jobb, som likevel ikke klarer seg, sier Øyangen.

Også flere andre matutdelinger i Trondheim melder om samme: Tilstrømmingen har økt, og ikke kun fordi folk vet om tilbudet. Behovet oppleves som økende.

– For enkelte er dette så skambelagt at det tar år før de tør spørre om hjelp, sier Øyangen.

Det har blitt verre for de som hadde lite fra før.

Flere står i matkø i Trondheim

Fellesskoleutvalget foreslår å utvide skoledagen og gjøre SFO til en del av skolen for første og andreklassinger.

– Jeg er litt redd for at det bare blir skole, sier Suzana Belcovska om forslaget.

Belcovska har jobbet på Aktivitetsskolen (Aks), som er Oslo sin skolefritidsordning (SFO), i 20 år. Hun og kollegaene Nadia Scheie og Jannicke Ringdal er i dag tillitsvalgte i Fagforbundet. Til sammen har de nesten femti års erfaring.

– På skolen er alt organisert. Men Aks er et langt friminutt, hvor barna både kan være kreative, lære å kjede seg og ikke minst øve sin sosiale kompetanse gjennom lek, sier Scheie.

Denne frie leken er avgjørende for barns utvikling, understreker hun.

– Barna har godt av skillet mellom skole og Aks. Om de har hatt en dårlig dag på skolen, kan man begynne på nytt på Aks. Med nye ansatte og uten krav, sier Belcovska.

Særlig viktig er det for elevene som faller utenfor A4-malen til skolen, påpeker hun.

– Om du ikke mestrer skolen, mestrer du i hvert fall Aks: Alle barn kan leke.

Det er en tradisjon for at skole gjør alt til skole.

Frykter leken vil forsvinne

Brage Arctander Dingsøyr

Tom Henning Bratlie

På Nato-toppmøtet i Madrid 2022 er verdenslederne stuet sammen i det majestetiske Prado-museet. Med Goya og Velázquez på veggene småprater de på diplomaters vis. Mens de går slik og utveksler høfligheter, kommer Jonas Gahr Støre i prat med EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen. Hun forteller det han minst av alt vil høre: Galopperende energipriser gjør at EU vurderer å innføre makspris på gass.

Det sier politisk redaktør i Aftenposten Kjetil B. Alstadheim. Han har fulgt Støre tett gjennom håndteringen av Ukraina-krigen og står bak boka «Jonas og krigen». Som Europas ledende gassleverandør ville en makspris ført til milliardtap for Norge.

– Støre tok i bruk det han har av kontakter og nettverk for å hindre at EU satte en makspris, sier Alstadheim.

Mye tyder på at det virket. Maksprisen ble aldri noe av. Men det er ikke den eneste krisa som har havnet på Støres bord i hans tid som statsminister. Fra handelskriger til Ukraina, Iran, Gaza og Grønland har internasjonale kriser kommet på løpende bånd etter at Støre inntok statsministerboligen. Og Støre har holdt tritt, mener Alstadheim.

– Å håndtere de løpende internasjonale krisene har vært definerende for Støres statsministergjerning.

Engasjementet på utenriksfeltet har krevd forsakelser på hjemmebane. Da statsbudsjettet for 2023 skulle legges fram, brukte Støre heller tida på å lobbe mot makspris på et toppmøte i Praha.

Støre rakk knapt å vinne stortingsvalget i 2021 før Russland startet sin fullskalainvasjon av Ukraina. Det snudde ikke bare opp ned på utenrikspolitikken, men også hvordan den blir til. Mye av dialogen mellom land ble flyttet fra utenriksministeren til regjeringssjefer.

Når Støre spør om noe, så får han svar.

Med verden i fanget

– Vi frykter at kornet vil råtne på rot.

Den nedslående meldingen kommer fra kornbonde Ole Martin Riseth fra Småland på Frosta. Halvøya i Trondheimsfjorden er kjent for sitt gode jordsmonn, og den er ideell for å dyrke potet, grønnsaker, bær og korn. I år ser det imidlertid ut til at bare poteter og grønnsaker klarer seg.

Kornet skaper våkenetter for Riseth og andre bønder i distriktet.

Riseth-familien har lang tradisjon som kornbønder, og de har i seinere år hatt gode resultater. I år har Riseth drøyt 250 mål bygg som skulle vært klar for innhøsting allerede, men slik blir det ikke.

– Skuronna (innhøstingen, red.anm.) blir sein i år, og resultatet er sterkt avhengig av at vi får et solid væromslag straks, sier Riseth.

Årets sommer har vært for våt. Normale sommertemperaturer har glitret med sitt fravær, og dermed har veksten i åkeren gått langsomt.

– Jeg er på ingen måte den største kornbonden her, men vi er alle engstelige for årets resultat. I verste fall blir det ødelagte avlinger og store tap, sier gårdbrukeren.

Vi er alle ­engstelige for årets resultat.

Fare for kornkollaps

Det er 113 datasentre i Norge. Bare i 2025 økte kraftforbruket til datasentre med over 1 TWh, til 3 TWh. En lang rekke datasenteraktører står i kø for å etablere seg.

Nå kommer en tilsynelatende motreaksjon i befolkningen.

Som Klassekampen fortalte mandag, er det 

sterk motstand mot bygging av nye datasentre

. 44 prosent av de spurte i en Norfakta-meningsmåling tatt opp sist uke, sier nei.

– I vår foreslo vi et moratorium, en midlertidig stans, i utbyggingen av nye datasentre, men bare SV stemte for. Vi kommer definitivt til å foreslå det på nytt når Stortinget åpner, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen, som legger til:

– Så lenge vi ikke setter en stopper for det, så kommer vannkrafta vår bare til å renne ut av landet. Og vi ser stadig sterkere folkelig motstand mot det.

Formålet med forslaget om et moratorium, som altså ble avvist i vår, men som partiet akter å fremme på nytt, er en midlertidig stans i utbyggingen «inntil det foreligger bedre kontrollsystemer for å bremse den store veksten i datasentre».

Rødt er ikke mot datasentre, understreker partilederen.

– Vi trenger data i Norge, men vi har allerede bygget opp nok datasentre til å behandle vår egen databruk.

Vi har ­allerede bygget opp nok datasentre til å behandle vår egen databruk.

Klar tale fra Rødt: Krever full stans i bygging av datasenter

Josefine Gjerde (tekst)

Tom Henning Bratlie (foto)

Om to uker går Moss Pride av stabelen. I forbindelse med arrangementet inviterte de organisasjonen LHB Norge til å tale og bandet Hungry Hearts til å spille. LHB Norge omtaler seg som en organisasjon som arbeider for lesbiske, homofile og bifile personer. Samfunnsdebattant Tonje Gjevjon er styremedlem i organisasjonen, og vokalist i bandet.

Nå får bookingen kritikk fra det skeive miljøet i byen. Artist Ingrid Frivold-Storli mener at organisasjonen er ekskluderende overfor transpersoner.

Spesielt Gjevjon snakker nedsettende om transpersoner, mener hun. I 2022 skrev Gjevjon et innlegg på ­Facebook der hun kalte trans­kvinner for «kvinnediskriminerende perverse fetisjister».

– Uansett om Moss Pride gjennomføres eller ikke, så tenker jeg at det bør finnes en trygg plass for transpersoner i Moss den dagen, sier Frivold-Storli.

Nå planlegger dragartist Jenny Ellefsen et alternativt pride-arrangement til støtte for transpersoner i Moss.

– Moss Pride sier at de skal være åpen for transpersoner, men det er ikke åpent når du inviterer en organisasjon som aktivt jobber mot transpersoners rettigheter, som eneste taler, sier Ellefsen.

Søndag gjorde Moss Pride retrett, og de avlyste bookingen av LHB Norge og Hungry Hearts, med bakgrunn i kritikken som kom.

– Bør det ikke være plass til alle på pride, også til dem som ikke deler deres syn på hva kjønn er, Ellefsen?

Vi oppfatter ikke at vi har en hard retorikk.

Moss Pride får kritikk

Jo Røed Skårderud

Over halvparten av boligene i Sør-Norge er skjermet fra høye strømpriser gjennom norgespris. De betaler en fast pris på 50 øre per kilowattime, men til høsten må de rødgrønne partiene bli enige om hvilket prisnivå som skal gjelde fra 1. januar 2027.

Klassekampen har kontaktet samtlige av de rødgrønne partiene – og funnet at det er betydelig strekk i laget:

Ap har lovet at norgespris skal gjelde ut 2029, men vil ikke ut med hvilket nivå den skal ligge på.

Rødt vil ha makspris på 35 øre per kilowattime, eventuelt en billigere norgespris enn i dag.

Sp vil beholde dagens støttenivå, men vil at ordningen også skal gjelde bedrifter.

MDG vil avvikle ordningen og erstatte den med en støtteordning for områder med spesielt høye priser.

Arbeiderpartiet har forpliktet seg til at det skal være norges­pris fram til 31.12.2029. Prisen skal justeres årlig i tråd med prisbildet for strøm, og ta hensyn til behovet for stabile strømpriser. Hvor partiet lander, er foreløpig i det blå.

­Prisen må ned, og ordningen må utvides.

Rødgrønn splid om norgespris

Aktuelt

Maria Høy Hansen

– Abdul El-Sayed har vunnet nominasjonsvalget i Michigan. Han er bare én av mange venstresidekandidater som vinner fram i det Det demokratiske partiet. Zohran Mamdani ble ordfører i New York. Hva er som skjer i Det demokratiske partiet?

– Det er et opprør, med den radikale venstresida i lederrollen. Demokratenes velgere er frustrerte over hvordan partieliten skjulte at Joe Biden var uegnet i forkant av forrige presidentvalg. De er misfornøyde med hvordan partiets ledelse sliter med å stå opp mot Trump og det er stor en frustrasjon over at Demokratene i liten grad har egne politiske prosjekter. De kritiserer Trump på autopilot når han gjør noe de mener er galt, men de mangler løsninger for å bedre folks liv.

– På hvilke saker er det venstresida mobiliserer, og eliten i Demokratene kommer til kort?

– Medicare For All, hverdagsøkonomi og motstand mot Ice og Israels folkemord er sentralt. En annen sak er skattlegging av milliardærene og motstand mot pengemakt i politikken. Det går igjen hos de fleste kandidatene. Men en ny sak som virkelig har vokst fram, handler om motstand mot datasentre. Den er viktig både for Abdul El-Sayed i Michigan og mange andre. Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez har også gjort motstand mot datasentre til en nasjonal sak med konfliktlinjer rundt natur, strømpris og vannkvalitet.

– Så venstresida leder an i USAs datasenteropprør?

– Ja. Det er også interessant fordi mange spør hva den radikale venstresidas muligheter er i rurale områder. Det man ser flere steder, er at venstresida flere steder bygger allianser med lokale motstandere av datasentre.

– Hvor står den nye generasjonen venstresidepolitikere hvis du skulle plassert dem på en norsk høyre-venstre-akse?

– Det finnes ulike svar på det, men for meg handler det om synet på arbeid og kapital. På den aksen ligger den radikale amerikanske venstresida ganske nær Rødt og SV i Norge. Ser du på konkrete forslag, som Medicare For All, som i praksis er offentlig helseforsikring, er de riktignok ikke veldig radikale med norske øyne. Mange av kandidatene sier også at de ønsker et system som ligner det norske. Noen vil derfor mene de tilsvarer Arbeiderpartiet. Men ser du på maktanalysen og retorikken, med milliardærer og eliten som motstanderne, ligner de mer på den norske venstresida. Til sammenligning er nok partiledelsen i Demokratene Høyre.

– De er for Palestina og kritiske til Israel. Det har ikke pleid å være et populært standpunkt i USA?

Den naturlige kandidaten er Alexandria Ocasio-Cortez.

Tror venstresida kan få presidenten

Ketil Blom Haugstulen

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

– Bare timer etter det islamistiske terrorangrepet mot skeive i Berlin kritiserte du tre Ap-politikere og en MDG-politiker for ikke å nevne ideologien til gjerningsmannen i sine støtteinnlegg til skeive: «Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskiva.» Hvorfor det?

– Fordi jeg var redd for at debatten etter terrorangrepet skulle utvikle seg slik den gjorde etter 25. juni 2022, hvor man ikke fikk noe vedvarende oppgjør med – eller noen forandring i – måten vi forholder oss til angrep rettet mot skeive og motivasjonen som ligger bak. Så er det flere av de jeg valgte ut, som etterpå pekte på at de var tidlig ute, at det var kort tid etter terrorangrepet som var grunnen til at de holdt seg som de gjorde det. Det stoler jeg på.

– Så du er enig i at det var litt tidlig?

– Jeg registrerer i hvert fall at alle sammen har kommet ut etterpå og anerkjent bakgrunnen for angrepet, og jeg er takknemlig for det, samtidig som enkelte organisasjoner på venstresida ikke har gjort det.

– Mener du at de fastslo at det var islamistisk terror på grunn av ditt innlegg?

– De mener selv at de hadde gjort dette uansett, og i så fall er det en positiv forandring siden 2022. Jeg gidder ikke å være grinebiter på de tingene når de gjør ting som jeg mener er bra.

– Du skrev også at de «unnlater å snakke sant» om terrorangrepet. Hva tenker du er motivasjonen deres for å ikke snakke sant om et islamistisk terrorangrep?

– Mitt poeng var at i måten man beskriver angrepet på, eller beskrev det på, så framsto det som om Berlin var utsatt for en naturkatastrofe. Handlingen var helt frikoplet fra kontekst. Men i de debattene som bør komme etterpå, så mener jeg i hvert fall å se at det er en berøringsangst på deler av venstresida, som jeg tror kommer fra et godt sted. Det er flere som er oppriktig redd for at slike hendelser skal bidra til økt islamofobi og hat mot minoriteter. Og det er et viktig poeng, men det er ikke det eneste poenget, så det kan ikke overskygge diskusjonen fullstendig.

– Var det meningen å insinuere at venstresida forsøker å legge lokk på islamistisk ekstremisme?

Det er en berøringsangst på deler av venstresida.

Høyre-toppen etter terror-debatt: – Gidder ikke være grine­biter

Eivin Kristensen Vangsnes

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

aldersgrensa på å kjøre elsparkesykler til henholdsvis 17 og 18 år. Bør Norge gjøre det samme?

– Nei, Norge har allerede en aldersgrense på 12 år, mens Voi i alle år har hatt en aldersgrense på 16 år. Argumentet for å øke aldersgrensa handler ofte om ulykker. De siste tre åra har vi hatt en jevn nedgang i antall skader.

– Er det forsvarlig å sende en tolvåring ut i trafikken?

– Vi vet at det er mange ungdommer i distriktene som har elsparkesykkel som sitt daglige transportmiddel. Det er fordi andre alternativer ikke eksisterer. Jeg mener vi heller bør ha formell opplæring, som et sykkelsertifikat eller lignende.

– Du sier at antallet skader går ned, men ifølge tall fra Statens vegvesen ble nær dobbelt så mange skadd på elsparkesykkel i fjor sammenliknet med året før?

– Vi ser det motsatte hvis man leser tallene riktig. Grunnen til at antallet registrerte ulykker går opp, er at antallet turer har økt voldsomt. Ser man på Norge fra juli 2024 til juli 2026, har trafikken økt med 130 prosent. Det innebærer en økning på over ni millioner turer. Ser man på ulykker per kjørte kilometer, har antallet gått betraktelig ned.

– I 2025 doblet Oslo kommune antall elsparkesykler. Tyder ikke det på en sammenheng mellom økt utleie og antall skader?

– Det er en sammenheng, på samme måte som med alle andre kjøretøy. Jo flere som tar bussen eller sykler, jo flere ulykker vil det bli totalt. Men vi ser at antallet ulykker per tur går ned for hvert år.

Innenriks

Aktuelt

Ni måneder etter at Etikkrådet ble satt på pause, sier tidligere rådsmedlem Cecilie Hellestveit at Norge har mistet makt som pådriver for etiske investeringer.

Nøkkelinformasjon om havet er blant det som kan gå tapt under Donald Trumps skrekkregime, advarer professor Lars Henrik Smedsrud.

En måned brukte firebarnsmor Jeanett Aspholt-Weisser 9000 kroner på diesel. Kutt i drivstoffprisene er Frps største trekkplaster, tror hun.

Konkurs kan gi hodebry

Det norske folk skal på nytt lære å spise bygg, sier daglig leder Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for korn og brød.

En av fem har ikke råd til tannlege, ifølge ny forskning. Mange må velge mellom å betale strømregningen eller kjøpe mat, sier Marthe Øyangen i Hjelp mæ å hjelpe.

Fellesskoleutvalget vil gjøre SFO til en del av skoledagen. Det er tillitsvalgt i Fagforbundet Suzana Belcovska kritisk til: – Barna har godt av skillet.

Med verden i fanget

Vått og grått vær truer bønder i Trøndelag med økonomiske tap og ødelagte avlinger. Kornbonden Ole Martin Riseth ligger våken og håper været snur.

Meningsmåling viser stor folkelig motstand mot nye datasentre. Rødt vil ha en «panikklov» i datasenter-byggingen.

Dragartist Jenny Ellefsen vil lage et alternativt arrangement til Moss Pride etter at de booket kontroversiell organisasjon.

Rødgrønn splid om norgespris

Mot veggen

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler

Ni måneder etter at Etikkrådet ble satt på pause, sier tidligere rådsmedlem Cecilie Hel­les­tveit at Norge har mistet makt som pådriver for etiske inves­te­ringer.

Nøkkel­in­for­masjon om havet er blant det som kan gå tapt under Donald Trumps skrekk­re­gime, advarer professor Lars Henrik Smedsrud.

En måned brukte fire­barns­mor Jeanett Aspholt-Weisser 9000 kroner på diesel. Kutt i drivstoff­pri­sene er Frps største trekk­plas­ter, tror hun.

Konkurs kan gi hodebry

Det norske folk skal på nytt lære å spise bygg, sier daglig leder Torunn Nordbø i Opplys­nings­kon­toret for korn og brød.

En av fem har ikke råd til tannlege, ifølge ny forskning. Mange må velge mellom å betale strøm­regningen eller kjøpe mat, sier Marthe Øyangen i Hjelp mæ å hjelpe.

Felles­skole­ut­valget vil gjøre SFO til en del av skoledagen. Det er til­lits­valgt i Fagfor­bundet Suzana Belcovska kritisk til: – Barna har godt av skillet.

Med verden i fanget

Vått og grått vær truer bønder i Trøndelag med økonomiske tap og ødelagte avlinger. Kornbonden Ole Martin Riseth ligger våken og håper været snur.

Menings­måling viser stor folkelig motstand mot nye datasentre. Rødt vil ha en «pa­nikk­lov» i datasenter-byggingen.

Dragartist Jenny Ellefsen vil lage et alter­nativt arran­gement til Moss Pride etter at de booket kontro­ver­siell orga­ni­sa­sjon.

Rødgrønn splid om norgespris

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstre­side, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn alders­grense for elsparke­sykler

Ni måneder etter at Etikkrådet ble satt på pause, sier tidligere rådsmedlem Cecilie Hellestveit at Norge har mistet makt som pådriver for etiske investeringer.

Nøkkelinformasjon om havet er blant det som kan gå tapt under Donald Trumps skrekkregime, advarer professor Lars Henrik Smedsrud.

En måned brukte firebarnsmor Jeanett Aspholt-Weisser 9000 kroner på diesel. Kutt i drivstoffprisene er Frps største trekkplaster, tror hun.

Det norske folk skal på nytt lære å spise bygg, sier daglig leder Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for korn og brød.

En av fem har ikke råd til tannlege, ifølge ny forskning. Mange må velge mellom å betale strømregningen eller kjøpe mat, sier Marthe Øyangen i Hjelp mæ å hjelpe.

Fellesskoleutvalget vil gjøre SFO til en del av skoledagen. Det er tillitsvalgt i Fagforbundet Suzana Belcovska kritisk til: – Barna har godt av skillet.

Meningsmåling viser stor folkelig motstand mot nye datasentre. Rødt vil ha en «panikklov» i datasenter-byggingen.

Dragartist Jenny Ellefsen vil lage et alternativt arrangement til Moss Pride etter at de booket kontroversiell organisasjon.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Voi-direktør Christina Gjerde vil ikke stramme inn aldersgrense for elsparkesykler