Frida Holsten Gullestad

Anne Kari Hinna

#fff

#000

Flere frykter en handelskrig mellom USA og EU etter at Donald Trump har flyttet inn i Det hvite hus.

Verken Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, eller Arne Melchior, seniorforsker ved Nupi, tror at Norge vil falle av lasset.

– EU er veldig avhengig av Norge. Både fordi vi er EØS-medlemmer, og fordi EU er avhengig av norsk energi. Vi har sterke kort på hånda, sier Moene.

Regjeringen har over tid jobbet for at Norge ikke skal havne i en skvis mellom stormaktene.

«Hvis det handelspolitiske klimaet drar seg til, og du får handelskriger med toller og tariffer, så er det viktig for oss å ikke havne mellom møllesteinene», sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Dagens Næringsliv nylig, i forbindelse med et møte med aktører i næringslivet.

Moene tror det samme vil skje som utspilte seg da Trump i sin forrige periode innførte en toll på utenlandsk stål, og EU svarte med en toll på stål fra land utenfor EU. Da fikk Norge som EØS-medlem unntak, selv om Norge ikke er del av EUs tollunion.

– Jeg tror det samme skjer igjen, sier Moene.

Også Arne Melchior tror det er sannsynlig at Norge vil bli beskyttet av EU, om EU innfører straffetiltak mot USA som svar til Trump.

– Hvis EU innfører mottiltak som gjelder alle land, kan Norge bli unntatt på grunn av EØS-avtalen, slik det skjedde med ståltollen i 2018, sier Melchior, men legger til at det ikke er handelsjuridisk 100 prosent entydig.

Det kan bli en ­durabelig kamp om hvilke varer som skal være med.

Tror ikke EU vil skvise Norge

Bjørn S. Kristiansen

– Vi bestilte rapporten fordi det har vært, og er, en krevende situasjon i institusjonsbarnevernet, ikke fordi vi lurer på den politiske kursen.

Slik kommenterer barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) rapporten som Klassekampen omtalte i går.

I rapporten, som regjeringen selv har bestilt, 

påpekes det at regjeringen ikke har lykkes

 med å bygge opp kapasitet i statlige institusjoner som gjør at kommersielle aktører gradvis kan fases ut – 

Derfor kjøpes det fortsatt kommersielle barnevernsplasser i en sektor som går ut over sine budsjetter. Utrederne bak rapporten anbefaler regjeringen å gjøre helomvending, legge armen om de kommersielle og inngå nye, langsiktige avtaler.

, og et fortsatt behov for å kjøpe institusjonsplasser av kommersielle aktører.

– Jeg har hatt møter med NHO, vært ærlig om situasjonen og signalisert at vi har behov for dem framover. Jeg oppfatter det slik at de også er enige i at det er bra og forståelig at det offentlige bygger opp sin kapasitet på plasser til ungene med størst behov, sier Toppe.

– Vil du følge anbefalingen i rapporten?

– Vi vil vurdere alle anbefalinger. Vi har og har hatt god dialog og gitt signal om at vi vil fortsette omstillingen med økt offentlig og ideell drift. De er i dag en del av denne sektorens totale beredskaps- og tjenestetilbud, og jeg ser behovet for at de skal få et tydelig styringssignal. For det har nok vært en usikkerhet om dette, sier Toppe, som samtidig gjør det helt klart:

Toppe holder kursen

Pernille Ekornrud Grøndal

Alle tjener penger på ulønnet omsorgsarbeid – bortsett fra dem som utfører det, mener forfatter Emma Holten.

Hva betyr det for samfunnet at en hjemmesykepleier tar en ekstra kaffekopp hos en ensom pasient? Hva sitter vi igjen med når en mor plukker sitt utrygge barnehagebarn opp på fanget, selv om hun egentlig burde løpt på jobb for lengst?

Slike spørsmål var utgangspunktet da Emma Holten arbeidet med boka «Underskudd: Om verdien av omsorg», som nylig ble utgitt på norsk. Konklusjonen hennes er enkel: Alle tjener penger på slikt ulønnet omsorgsarbeidet – bortsett fra dem som utfører det.

De økonomiske teoriene som har mest makt i samfunnet i dag, preges av at pris og tall er de dominerende mål på verdiskapning. Aktivitet som ikke lett lar seg prissette, for eksempel omsorgsarbeid, blir skjøvet ut av de økonomiske kalkylene.

Resultatet av denne snevre verdiforståelsen, skriver Holten, er at verdien av omsorgsarbeid er lik null. Dette får politiske og personlige konsekvenser.

– Det etablerte økonomiske systemet mangler totalt språk for mengden av omsorg som samfunnet til enhver tid trenger, sier hun når Klassekampen møter henne i Bergen.

Slik har det blitt fordi økonomifaget er preget av overdreven tro på at tall og matematikk kan forklare menneskelig atferd, mener Holten. Men mennesker er så mye mer komplekse, sier hun og legger til at dagens økonomiske språk er for mekanisk.

– Det å bruke pris for å forstå verdien av omsorg, det er en blindgate.

Holten sier den norske debatten om fredningen av sykelønna er illustrerende for poengene hun forsøker å trekke opp i boka.

Det er et paradoks at vi har enorm økonomisk velstand og samtidig en omsorgskrise.

– Å bruke pris for å forstå verdien av omsorg er en blindgate

Ole Magnus Rapp

Forstyrrelser av GPS-navigeringen har på kort tid blitt dagligdags i Nord-Norge. Widerøe-piloter stoler ikke lenger på GPS og navigerer med alternative systemer fordi signalene blir forstyrret.

I forrige uke intervjuet Klassekampen flere ordførere i Nord-Norge om problemet. De mener at det er russiske aktører som hindrer signalene – såkalt jamming.

Den russiske ambassaden i Oslo hevder at den norske sida ikke har klart å bevise at Russland står bak. Ambassaden skriver til Klassekampen at russiske myndigheter gjerne vil bistå for å «blokkere skadelige ressurser».

«Når det gjelder forstyrrelser i GPS-nettverket, har de russiske militære gjentatte ganger bedt om at den norske siden framlegger objektive radioelektroniske kontrolldata for å etterforske saken, men Norge har ikke levert dem per nå», skriver den russiske ambassaden til Klassekampen.

«Situasjonen er den samme når det gjelder cyberangrepene som tilskrives russisk side. Vi har gjentatte ganger foreslått overfor norske myndigheter at de samarbeider med det russiske nasjonale koordineringssenteret for datahendelser», skriver ambassaden.

Den viser til at dette militære senteret «regelmessig blokkerer skadelige ressurser» i Russland på forespørsel fra Vesten.

Klassekampen har forelagt påstandene fra russiske myndigheter for Utenriksdepartementet. Departementet har ikke svart på henvendelsen.

I forrige uke henvendte Øst-Finnmarkrådet seg på vegne av ni kommuner til Justisdepartementet, Samferdselsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og ba om øyeblikkelig handling for å stanse jammingen.

Rådet sier de forstyrrende signalene lenge har rammet flytrafikken, men at jammingen nå sprer seg og kan gi fatal skade for alle som benytter satellittnavigasjon, som brannbiler, ambulanse og fiskebåter.

Stol aldri 100 prosent på ­digitale ting.

Russland gir Norge signal om jamme-bistand

Hvordan kan det statlige institusjonsbarnevernet bruke ressursene mer effektivt, begrense utgiftsveksten og gi god nok hjelp til sårbare barnevernsbarn?

Det er spørsmålene regjeringen ba Deloitte og Oslo Economics utrede. Før helga kom svaret: Dropp politikken om å fase ut de kommersielle aktørene og gi dem heller langsiktige kontrakter.

– Dette er en rapport som konkluderer med at reformen som nåværende regjering har ønsket å gjennomføre, nemlig å få ut private, kommersielle aktører, ikke fungerer, sier Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør i NHO Geneo.

I regjeringsplattformen fra 2021 pekte Ap og Sp ut en tydelig kurs: Fjerne anbudssystemet, stoppe konkurranseutsettingen og «gradvis fase ut store kommersielle aktører innenfor barnevernet».

Tanken var at staten skulle ta en større del av ansvaret for barnevernsinstitusjonene, hjulpet av ideelle aktører. Som Klassekampen meldte i september 2024, var regjeringen da 

ikke i nærheten av å nå sine egne mål

 om å redusere andelen kommersielle og øke andelen ideelle.

Nå har utgiftene økt betydelig, og statens plikt til å bistå kommuner med barnevernsplasser brytes.

Klassekampen har vært i kontakt med departementet, som opplyser at barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) ikke hadde anledning til å stille til intervju mandag.

Jeg ­mener at det skader de barna det gjelder.

Rapport ber Toppe snu om barnevern

Aina Ebube Helgheim

Da Sunniva fikk sosialhjelp, måtte hun vise Nav alt hun kjøpte – selv om det var ulovlig.

Sunniva Svenssons inntekt lå lenge under grensa for hva man klarer å leve for. Trygda var så lav at Svensson og tenåringen hennes fikk sosialhjelp hver måned. Sosialhjelp kan supplere lav trygd, og det er lokale Nav-kontor som forvalter tjenesten.

Men for å få hjelp måtte Svensson, som tidligere har vært hjemmehjelp, vise Nav-saksbehandleren alle kjøp hun hadde gjort de siste månedene. Det betydde at hver gang hun handlet, visste hun at Nav kom til å se navnet på butikken og summen hun hadde brukt.

– Det er et overtramp mot personvernet, sier Svensson.

I rundskriv til sosialtjenesteloven står det at «utskrift fra konto, som viser alle bevegelser på kontoen i et bestemt tidsrom, inneholder store mengder personlig informasjon, og mye av dette er ikke relevant for Nav-kontorets behandling av saken. Kontoutskrift kan derfor ikke kreves framlagt rutinemessig».

Likevel måtte Svensson vise kontoutskrift hver gang.

– Det var hver eneste måned på fast basis. Det kan ikke sees som noe annet rutinemessig, sier hun.

Svensson sier at det skaper et stort stress når Nav overvåker kjøpene hennes. Kunne hun legge bananer og melk i kurven eller ville det bli sett på som sløsing?

– Jeg har uansett ikke penger til å leve luksuriøst. Men når det henger over meg at de skal se hver krone jeg har brukt, da må jeg spørre meg selv om jeg kan kjøpe en balsam, og det kan jeg jo ikke, for det er luksus.

Det er en stor inn­gripen i privatlivet.

Nav sjekket kontoen ulovlig

Aktuelt

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen bomma på mye i sine spådommer i fjor. – Å skifta meining er tungt og pinleg, seier han.

– Du trefte i sum dårlegast med makroprognosane dine i 2024, ifølge Finansavisens kåring. Kvifor tok du feil?

– Eg undervurderte hushaldningane. Eg trudde rentene ville føra til ein større brems i bustadmarknaden og svakare bustadprisar. Det fekk eg ikkje rett i, og det slår inn på alle andre anslag. Rotfeilen var at eg trudde at dei auka rentekostnadane, ville føra til at folk ville bli meir forsiktige og ikkje by så mykje. Til mitt forsvar: Blant investorane har eg vore kåra til den beste makroøkonomen i 20 år. Det trur eg ingen klarer å gjera etter meg.

– Korleis står det til med norsk økonomi i dag?

– Om me kom utanfrå og såg tala for norsk økonomi, ville det sett utmerka ut. Det viktigaste er at arbeidsløysa er låg. Nav-tala er 2,1 prosent. Viss me berre ser på dei som er født i Norge, er arbeidsløysa på 1,2 prosent. Det er det beste talet som har vore i Norge. Elles er kjøpekrafta tilbake. Rentene passerer nok toppen, og dei som har høg gjeld, ser ut til å ha klart seg. Næringslivet går i hovudsak utmerka. Bortsett frå at byggebransjen slit. Men det er dei einaste. Det har gått bra i leverandørindustrien. I sum for næringslivet, bank i bordet, har det gått veldig bra. Men om du spør folk korleis dei oppfattar at dei har det, er det vanskeleg å sjå igjen det me ser i økonomien. Folk skulle ha vore happy. Slik er det ikkje.

– Kor vanskeleg er det å spå om bustadprisar, renter, sysselsetting og anna som går opp og ned?

– Det er vanskeleg. Utfallsrommet er stort. Eg trur på eit par rentekutt i år. Men dersom eg skal setta opp ein modell for rentene framover, er svaret eit par år fram at renta ligg ein plass mellom 1 og 10 prosent. Då veit du at både 1 og 10 prosent er innanfor moglegheitsrommet. Men når eg snakkar om kva eg meiner om økonomien i media, blir aldri uvissa med.

– Kva er den vanskelegaste økonomiske indikatoren å treffa på?

– Det er valutakurs. Veit eg oljeprisen og eit par andre parameter, kan eg seia kva valutakursen er om eitt år. Men oljeprisen er usikker, og økonomien er usikker. Marknadane er notorisk vanskelege. All informasjon som folk har, ligg i marknaden. Om eg meiner at marknaden er feil, må det vera fordi at eg har anna informasjon enn alle andre millionar aktørar på marknaden. Men av og til meiner eg at ting er feil, sjølv om marknaden ikkje trur på det.

– Kva er det viktigaste du ser på når du skal kommentera om det går godt eller dårleg i norsk økonomi?

Å skifta ­meining er tungt og ­pinleg.

Trudde folk ville knipa meir att

Jo Røed Skårderud

Facebook kan bare glemme å innføre sensurreglene sine i Norge, sier kulturminister Lubna Jaffery.

– Mark Zuckerberg varsler at Meta vil fjerne uavhengige faktasjekker og kutte ned på moderering, særlig rundt spørsmål om innvandring, kjønn og kjønnsidentitet. Målet er mer ytringsfrihet. De skal også jobbe sammen med Trump-administrasjonen for å hindre forsøk på «sensur» fra vestlige regjeringer. Du er minister med ansvar for ytringsfrihet. Hva tenker du om signalene?

– Jeg mener dette er veldig alvorlig. Foreløpig gjelder dette i USA og ikke her. Men det vil være alvorlig for den offentlige samtalen der og hos oss hvis det skulle komme hit. Resultatet vil være at desinformasjon og falske nyheter får spre seg i enda større grad. Å legge til rette for spredning av falske nyheter, desinformasjon og hets har ingenting å gjøre med å fremme ytringsfrihet. Det gjør det motsatte.

– Er det egentlig så farlig? Folk er jo blitt vant til å se mye rart på internett.

– Ja, det er det. Flere og flere har sosiale medier som en nyhetskilde. Det gjør at vi trenger strengere krav for å sikre at informasjon om viktige temaer som for eksempel vaksiner og konflikter, er riktige. Hvis ikke får vi en situasjon, som vi allerede ser tegn til, hvor tillit til nyheter forsvinner. En flom av desinformasjon og falske nyheter gjør at det blir vanskelig å skille mellom hva som er sant og falskt.

– Undersøkelser fra Kantar viser at særlig unge bruker sosiale medier som primær nyhetskilde. Er unge særlig utsatt?

– Det er et nyansert bilde. Mange av de redaktørstyrte mediene er til stede på sosiale medier og driver god nyhetsformidling der. VG er for eksempel store på nyheter på Snapchat. Problemene oppstår når det blir vanskelig å skille hva som er kvalitetssikrede nyheter, hva som bare er meninger og hva som er falskt. Så er unges mediekonsum ganske annerledes enn det man hadde for 20–30 år siden. Innhold fra meningsdannere man får et personlig forhold, kan tillegges stor verdi, på godt og vondt.

– Dette rulles først ut i USA, men Zuckerberg går langt i å antyde at Europa står for tur. Han lover å jobbe med Trump for å slå tilbake mot et voksende antall lover som «institusjonaliserer sensur» i Europa. Vil du tillate at disse endringene gjøres for brukere i Norge?

– På ingen måte. Jeg kommer til å kjempe veldig hardt hvis det forsøkes å innføre disse endringene her.

– Hvilket handlingsrom har Stortinget hvis aktører som Meta bestemmer seg for å endre plattformene sine?

Lover Facebook hard kamp om ytringsklima

Aleksander Åsnes

Den populære podkasteren Ole Asbjørn Ness kallar folk for pedo på sosiale medium: – Eg trollar gjerne tilbake

– Podkasten din «Ness» er veldig populær. Kva er visjonen bak det du held på med?

– Eg vil gje folk ein atmosfære der dei kan utfalde seg. Det kan kome kritiske spørsmål, men då får dei lov til å snakke ferdig. Eg prøver å velje gjester ut frå det eg sjølv tykkjer er interessant. Det er berre folk eg har lyst til å prate med. Og så prøver eg å vere førebudd, og få til ein samtale. Viss dei har skrive ei bok, så les eg boka, og eg les ho gjerne ganske grundig. Eg vil ikkje at det skal vere ein diskusjon om baksideteksten på boka.

– Når eg ser over kven du har hatt som gjester, så ser det ganske kontrært ut. Energipolitisk talsperson i INP Kjell Erik Eilertsen har vore gjest fleire gonger om energipolitikk, til dømes. Er han den mest interessante i Noreg å prate om energi med?

– Eg vil ikkje seie at eg er kontrær, nei. Eg prøver å vere noko anna enn slik eg oppfattar mange andre kommentatorar i andre aviser. Ta til dømes Astrid Meland, som har skrive mykje om energipolitikk. Ho er den som skriv mest om energi i VG, og ho har skrive ting som er heilt himmelropande dumt. Det er berre slavisk å følgje talepunkt som ho har fått frå Fornybar Noreg eller noko slikt. Det er ein sjukdom hjå mange kommentatorar, at dei lener seg for mykje på elitens visdom.

– Du er featureredaktør i Inyheter. Det er leia av Helge Lurås, og er etterkommaren til Resett. Eg er ikkje fast lesar av Inyheter, men når eg skumma sida i dag minna det meg ein god del om Document.no. Eg meiner at Document er veldig dårleg og dumt.

– Eg blir lei meg viss du tykkjer vi liknar på Document, for vi vil vere betre enn det. Eg skal ikkje seie for mykje om Document, men eg meiner at dei er monomane på dette med innvandring og islam. Det var Resett òg, og eg kunne aldri ha jobba i Resett. Det som er ein veldig god eigenskap hjå Helge, det er at han er flink til å erkjenne feil. Eg skal ikkje prate på vegner av han, men han ser nok noko av det som vart feil med Resett også.

– Eg tykkjer det verkar som om Inyheter er litt monomant opptekne av innvandring og islam òg.

– Eg er veldig oppteken av at det må vere lov å prate om dei problematiske sidene ved innvandring, men det er kanskje ti prosent av det eg skriv som handlar om det. Det er viktig for meg at eg får halde på med dei ti prosentane, men eg orkar ikkje dei som er heilt opphengt i at islam tek over verda og slike ting. Eg oppfattar Helge sitt prosjekt som at Inyheter skal liggje til høgre for sentrum, men at vi skal ha ei ganske brei dekning.

– I jula var det mange som vart sinte då du la ut eit bilete på X av eit Lego-sett av Gaza i ruinar, og tagga Palestinakomiteen. Kvifor gjorde du det?