Brage Arctander Dingsøyr

#fff

#000

Om ett år og åtte dager er det kommunevalg.

Klassekampens ferske kommunemåling viser at de borgerlige partiene har et klart overtak i lokalpolitikken her til lands. Det skyldes framfor alt Frp, som tradisjonelt har gjort det svakt i kommunevalg:

I forrige lokalvalg fikk Frp 11,3 prosent av stemmene. På målingen tatt opp denne uka, er partiet Norges største på kommuneplan og sikrer seg en oppslutning på 24,2 prosent.

Tallene gleder Odd Gunnar Tveit, som er lokallagsleder for Frp i sørlandskommunen Birkenes.

– Det er helt fantastisk, sier Tveit når Klassekampen ringer.

I dag har både Ap og Høyre over hundre ordførere hver, mens Frp kun har 14. Nå tror Tveit på et lokalpolitisk gjennombrudd for eget parti.

– Vi når kanskje 50 ordførere neste valg, men det er vanskelige forhandlinger vi skal inn i etter valget.

– Hva skal dere bruke makta i kommunene på?

– Vi skal jo prøve å fjerne eiendomsskatten og kutte i sløsing, selv om det er kuttet veldig mye i kommunene allerede de siste årene, sier Tveit.

Vi skal være veldig fornøyde hvis det her blir valgresultatet.

Frp og Høyre fester grepet i kommunene

Ida Søraunet Wangberg

Christopher Olssøn

Da Vesla Victoria Kalve og Guro Siljan i Sør-Øst politidistrikt begynte å undersøke straffehistorikken til ansatte barnevernsselskapet Bevisstung, ble de dypt bekymret.

– Flere ansatte hadde nylig begått svært alvorlig kriminalitet. Det tyder på at vi trenger en diskusjon om reglene for politiattest for ansatte i barnevernsinstitusjoner og hvordan dette kontrolleres, sier politiinspektør Siljan.

Bevisstung har base i Drammen. De har blant annet drevet forebygging for kommuner, bemanning og ulike barnevernstiltak. Etter at Bufetat fikk opplysninger fra politiet om straffehistorikken til flere av de ansatte, mistet de 21. august godkjenningen til å drive institusjon.

Det har bodd barn i barnevernsinstitusjonen de drev fram til august. Institusjonen var godkjent for å ha fire barn i alderen 13 til 18 år boende.

Selskapet er ett av de 16 barnevernsforetakene med tilknytning til kriminelle i Buskerud, Vestfold og Telemark, 

som A-krimsenteret har identifisert i en rapport

I mai fikk politiet et brev fra Bufetats godkjenningsmyndighet, som ba om informasjon om Bevisstung.

Da hentet Kalve og Siljan ut opplysninger om de ansatte i de ulike Bevisstung-foretakene fra Arbeidstakerregisteret, som godkjenningsmyndigheten ikke har tilgang til selv.

Blant de ansatte fant de dommer for blant annet:

Ber om nye regler for politiattest

Aleksander Åsnes

Haustens første meiningsmåling inneheld tre politiske rekordar.

For Framstegspartiet og Sylvi Listhaug er målinga sensasjonelt god – for Ine Eriksen Søreide og Høgre er ho ditto dårleg. Tala viser at maktskiftet på borgarleg side er i ferd med å få feste:

Frp får 33,4 prosent. Sidan Norfakta-målingane starta i 2008, har Frp aldri vore over 30 prosent.

Høgre får 13,2 prosent, lågare enn nokon gong før.

Avstanden mellom dei to partia er på 20,2 prosentpoeng. Frp har aldri vore så mykje større enn Høgre.

– Eg trur ikkje dette er noko forbigåande blaff. Det tyder på at Frp har etablert seg som eit styringsparti på borgarleg side, seier valforskar Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforsking.

Han meiner at det handlar om at Frp har breia seg ut som parti.

– Me ser det på tal i samband med stortingsvalet. Frp har styrkt truverdet sitt på tvers av politiske saker. Det handlar ikkje lenger berre om innvandring og skatt, men også om helse, eldreomsorg og faktisk klima. Samstundes har Høgre svekt truverdet sitt på tvers av sakene, seier Bergh.

Ingen av dei politiske partia ynskjer å kommentere målinga, fordi dei har erklært borgfred mellom seg i samband med dødsfallet til kong Harald i førre veke.

Frp har etablert seg som eit styringsparti.

Suveren siger til Sylvi

Anne Kari Hinna

Fleire har reagert på at Stavanger kommune valde å ikkje flagga på halv stong ved alle skular og institusjonar i byen under heile den nasjonal sorgperioden.

Det var Stavanger Aftenblad som onsdag skreiv om nakne kommunale flaggstenger i både Stavanger, Sandnes og Eigersund.

Ifølge Leidulf Skjørestad, direktør for bymiljø og utbygging, var det eit ressursspørsmål som låg bak vurderinga. Han avviste at kommunen skulle spara pengar, men sa til Aftenbladet at omfattande flagging krev personell.

«Mangler han menneskelige ressurser, så er det jo muligheter for å få leid inn noen personer», skriv gruppeleiar for Frp Leif Arne Moi Nielsen i ein sms til Klassekampen torsdag føremiddag.

Han ville ha utfyllande svar frå direktøren i formannskapsmøtet i byen i går. Men alt før møtet skulle begynna, hadde kommunen snudd.

Den kommunale flaggplanen var ikkje eit politisk tema i Stavanger, men gruppeleiarane i bystyret var blitt orienterte om den fredag då kong Harald døydde, ifølge SVs Eirik Faret Sakariassen.

Det er ikkje for å spara pengar, men for å bruka folk til andre oppgåver.

Stavanger droppa flagga. Då reagerte folk og folkevalde

Håvard Yttredal

Knut Gjerseth Olsen

Anniken C. Mohr

Bevisstungs barnevernsinstitusjon i Drammens-området ga ikke beboerne «tilstrekkelig vern og beskyttelse», var konklusjonen etter at Statsforvalterens folk førte uanmeldt tilsyn med avdeling Topp i desember 2025.

Avdelingen var godkjent for to barn i alderen 13–18 år.

Ifølge Statsforvalteren hadde ikke institusjonen gjort nok for å hindre at beboerne utsatte seg eller andre for fare og rusmiddelbruk.

Først for to uker siden, ni måneder etter Statsforvalterens konklusjon, ble institusjonen avskiltet av barnevernsmyndighetene, fordi flere ansatte hadde omfattende og nylig straffehistorikk.

Mari Hagve, direktør for sosial og barnevern i Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, legger vekt på at barn som bor i barnevernsinstitusjon er i en spesielt sårbar situasjon.

«De trenger god omsorg og trygge rammer. Derfor er det alvorlig når Statsforvalteren avdekker lovbrudd i tilsyn med institusjonen», skriver hun i en e-post til Klassekampen.

Lovbruddene ble seinere lukket, men på et nytt tilsyn i mai, fem måneder seinere, konkluderte Statsforvalteren igjen med at institusjonen ikke ga barna forsvarlig omsorg, beskyttelse og behandling. Da hadde myndighetene i løpet av snaut tre måneder mottatt 13 meldinger om alvorlige hendelser og 49 såkalte inngrepsprotokoller.

Først 21. august mistet Bevisstung godkjenning til å drive barnevernsinstitusjon hovedsakelig av andre grunner. Blant annet jobbet en mann under tiltale for produksjon av over 70 kilo amfetamin på institusjonen fram til Bevisstung fikk varsel om at de kunne miste godkjenningen. Han er nå dømt i tingretten, men har anket.

Statsforvalteren fant tre lovbrudd på to år

Det er svindyrt, seier Camilla Edvardsen etter å ha fylt tanken for 150 kroner i Hokksund i Øvre Eiker.

Denne veka blei drivstoffavgifta innført att. Det er ikkje berre forbrukarane som har eit skarpt blikk på pumpeprisane, også Konkurransetilsynet følger situasjonen i drivstoffmarknaden tett.

– Konkurransen er for svak, seier Stig Torje Bjugn, seniorrådgivar i avdeling for bygg, industri og energi i Konkurransetilsynet.

Tilsynet har lenge følgd med på drivstoffmarknaden og jobbar no med ein analyse som snart skal vera ferdig. Tilsynet ser blant anna på kva som skjedde då Stortinget vedtok å kutta vegbruksavgifta på bensin og diesel. Konklusjonen er ikkje klar, men Bjugn kan likevel i dag seia at Konkurransetilsynet meiner at bensinstasjonane gjennomfører koordinerte prisaukar gjennom at dei einsidig følger med på kvarandre og dermed opptrer kollektivt.

Typisk ein til to gongar i veka gjer prisane eit hopp, før dei følger kvarandre ned att.

– Dei tar ut høge marginar delar av veka, seier Bjugn.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var gjennomsnittsprisen for bensin i mars 23,50 kroner literen før avgifta blei kutta, mens dieselprisen var 24,50 kroner per liter. I juli var tilsvarande prisar 19,59 og 20,25, ifølge SSB.

Eg vil ikkje utelukka at det er behov for tiltak som kan styrka konkurransen.

Konkurransetilsynet meiner konkurransen blant bensinstasjonar er for dårleg

Ole Magnus Rapp

Fra kjøkkenvinduet har Tryggve Enoksen utsikt til Kvænangsbotn og opp mot fjellene. Her har folk i nyere tid bodd siden tre innvandrerfamilier kom med reinraide fra Finland i 1743.

De fleste av dagens innbyggere har sine røtter i disse tre familiene. Kvenenes innvandring helt fra vikingtida har gitt kommunenavnet Kvænangen.

– Våre forfedre dyrket jorda, fisket i fjorden, bygde båter, hadde husdyr og hjalp hverandre. I ulike protokoller finner vi kvenen var utrolig driftige, sier 75 år gamle Enoksen.

Læreren er lokalpolitiker for SV og leder av Indre Kvænangen Allmenning. Foreningen har som mål å få tilbake bruksrett til utmarka, slik det var da de første etablerte seg. De ønsker at område på rundt 1000 kvadratkilometer skal forvaltes som en lokal allmenning og ikke administreres etter fjelloven.

Indre Kvænangen Allmenning forbereder en rettslig prosess mot Landbruksdepartementet, som er statens grunneier gjennom statsforetaket Statskog SF. De har kontaktet et advokatfirma som er villig til å ta saken.

På kjøkkenbordet har Enoksen utskrift fra gamle protokoller. Han har laget en tidslinje fra Kvænangen var i privat eie, til staten plutselig ble eier av all utmark og fjell. Underveis forteller han om danskekongens svake økonomi på 1660-tallet, om en tyskættet kongevenn som ble eier av Nordland og Troms, og ikke minst om Madam Lyng, enka som eide Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy.

Bak eiendommen til Enoksen går grensa for statsgrunn. Private eier en stripe langs kysten. Fjellområdene, elver, vann, furuskog og alt til svenskegrensa eies av staten.

– Staten ble grunneier her etter prosesser vi i dag ville bedt Økokrim se på. De private grunneierne ble overkjørt, oversett og lurt, og på ingen måte orientert, hevder Enoksen.

Vi ønsker lokal forvaltning, slik det var i gamle dager.

Bygda vil eie grunnen selv

Frida Holsten Gullestad

Potensielt 30.000 mennesker inntar torget i Trondheim til årets prideparade neste uke. Da skal det føles trygt.

Arrangørene av Trondheim Pride bruker 150.000 kroner på ekstraordinære sikkerhetstiltak, av et totalt budsjett på rundt 600.000 kroner. Det går til ting som sikkerhetsgjerder, barrikader, vektere, avsperring av veier, ambulanse og ambulansepersonell. Festivalen har så langt sprengt eget budsjett med 20–30.000 kroner.

– Hendelsene i Berlin har satt en støkk i mange, sier Christine Hesla, leder av Fri Trøndelag og Trondheim Pride.

Under et pride-arrangement i den tyske hovedstaden Berlin i slutten av juli i år kjørte en mann inn i en folkemengde med en hvit varebil for deretter å angripe flere mennesker med machete. Én person ble drept og minst 29 skadd, ifølge BBC.

Hesla understreker at hun aldri har følt seg truet i Trondheim, men at Pride, etter dialog med politi og redningsetatene, har valgt å øke sikkerheten.

Hesla har selv deltatt i paraden i Berlin, men ikke i år. Hun var selv til stede da Oslo Pride ble utsatt for et terrorangrep i 2022. I flere år på rad har hun holdt appell under Pride-paraden i hjembyen Trondheim.

– Hver gang åpner jeg med at vi trenger denne paraden, mer enn noensinne, og mer for hvert år. Vi trenger å kjenne at byen vår støtter oss, sier Hesla.

Hendelsene i Berlin har satt en støkk i mange.

Trondheim Pride har styrket sikkerheten

Pål Hellesnes

– For ein vanleg familie vil prisveksten utgjera kring 300 kroner månaden. Det er for så vidt ein del, men ikkje det heilt dramatiske, seier investeringsdirektør i Nordea Robert Næss.

Han viser til at finansmarknadane legg til grunn i prissettinga at råoljeprisen skal gå ein god del ned det komande året, frå 90 dollar fatet i dag, til kring 77 dollar om eitt år.

– Det er klart at om situasjonen internasjonalt eskalerer, kan det bli verre, men hovudscenariet er at råoljeprisen skal ned, og at det vil smitta over på bensin- og dieselprisane.

– Så det er ikkje stor dramatikk i dette, slik du ser det?

– Nei, det er ikkje det. Om det skulle bli ekstreme prisar, kan det vera eit rasjonale for å gjera noko med det, men med det opplegget me hadde, kunne pengane vore nytta på ein annan måte, seier han.

I det politiske ordskiftet om avgiftene har situasjonen for landbruket vore eit argument for dei som ønsker avgiftslette. Men Christian Anton Smedshaug, sjeføkonom i Landkreditt, meiner det ikkje er dramatikk for landbruket i denne samanheng.

– I utgangspunktet var prisveksten gjennom avgifts­endring kjent då dei gjekk inn i jordbruksoppgjeret, så det var med på kostnadssida då dei vart sluttførte. Det vart eit resultat som vil gi inntektsutvikling for bøndene. Og jordbruket har hatt eit godt år, særleg på Austlandet, med god kornhaust, seier han, slik at føresetnadane og inntektssida ser bra ut.

Bondens Prisindeks, som vert forma ut av Agri Analyse, Smedshaug sin gamle arbeidsplass, viser at drivstoffutgifter utgjer om lag 10 prosent av kostnadsbiletet i landbruket. Smedshaug meiner staten gjennom dei siste rekordstore jordbruks­oppgjera har meir enn kompensert for auka energiutgifter slik at ramma for jordbruksoppgjeret er om lag dobla sidan 2021.

Avblåser dieselkrise til hausten

Barnevernsforetaket Bevisstung har mistet godkjenningen til å drive barnevernsinstitusjoner etter at politiet har varslet Bufetat om at flere av de ansatte har omfattende og nylig straffehistorikk.

Da politiet undersøkte foretaket, fant de en person som ble dømt til forvaring for grov kroppsskade i 2020. Han hadde jobbet i foretaket mens han var prøveløslatt.

Personen ble i 2020 dømt for vold mot to kjærester. Han ble ilagt forvaring fordi han tidligere er dømt for vold 19 ganger, ifølge dommen som Klassekampen har fått innsyn i.

Den ene kjæresten var en 17-åring han inngikk et forhold med og introduserte for ulovlige rusmidler, står det i tingrettsdommen.

Videre står det at han isolerte henne fra venner, og at hun fryktet hans kriminelle nettverk.

Forvaring idømmes når en vanlig tidsbestemt fengselsstraff ikke anses som tilstrekkelig for å verne publikum, og når det er en nærliggende fare for at lovbryteren vil gjenta alvorlige forbrytelser.

Tidligere voldsdommer synes særlig å gjelde avstraffelse innen et kriminelt miljø, står det i dommen fra 2020.

Personen med forvaringsdom jobbet i Bevisstung-konsernet en periode i 2023, mens han var prøveløslatt, ifølge opplysninger Klassekampen har fått fra politiet.

Her er det en åpenbar risiko for at det kan skje rekruttering til kriminelle miljøer.

Prøveløslatt etter forvaringsdom for grov vold – fikk jobb i barnevernsfirma

To dager før kong Harald gikk bort, sparket LO i gang en stor debatt om en av deres viktigste saker: AFP-ordningen. LOs plan er at den skal avgjøres i forhandlinger med NHO før lønnsoppgjøret, og at det skal funderes i grundig debatt blant medlemmene.

Men den debatten når ikke offentligheten før etter den nasjonale sørgeperioden er over 10. september. Det har LOs ledelse avgjort, i retningslinjer sendt ut til alle LO-forbund.

– Det handler om respekt for kongens død. Som Kine (Asper Vistnes, LO-leder, journ.anm.) skrev i sin kondolanse, har han betydd mye, også for våre medlemmer, sier spesialrådgiver i LO Geir Solaas Moen.

LO-retningslinjene sier at LO ikke skal drive «utadrettet virksomhet i perioden», inkludert verving. «Interne aktiviteter som kurs, arrangementer for tillitsvalgte og medlemmer som ikke bærer preg av fest og feiring, kan gjennomføres», står det.

– LO driver ikke utadrettet virksomhet i den nasjonale sørgeperioden, og vi tar ikke initiativ til utspill eller debatt i offentligheten, sier Moen.

– Dere startet nettopp en stor prosess om AFP-ordningen, der dere sa det skulle være mye debatt. Og så stanser det?

– Dette gjelder først og fremst utspill eller debatt i det offentlige rom i noen få dager fram til kongens gravferd. Vi legger ikke ned alt arbeid. Det blir fortsatt tilbud om infomøter, konferanser og webinarer om AFP for våre medlemmer og tillitsvalgte. Men jeg understreker at forbundene har ansvar for sine egne prosesser.

– Og om dere får spørsmål fra media om saker?

LO fryser debatten

Tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) mener det er svært alvorlig at kriminelle har fått fotfeste i barnevernet.

«At barnevernet brukes til å begå profittbasert kriminalitet, er en politisk skandale. Det er en sak barnevernet vårt bare ikke tåler, og som bryter ned tilliten og tiltroa til barnevernet», skriver Toppe i en e-post til Klassekampen, som ble sendt til Klassekampen før kong Haralds dødsfall.

omtalte en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg

, som fant 16 private barnevernsforetak med kriminelle koplinger i Vestfold, Buskerud og Telemark.

«Det minste vi må kunne forvente av barnevernet, er at det ikke er kriminelle som blir satt til å ta seg av de mest utsatte, sårbare av alle barn», skriver Toppe i e-posten.

«Det finnes ingen unnskyldninger, og det jeg har lest om tiltak fra departement og etat, er bare ikke godt nok.»

Til enhver tid bor rundt tusen barn under 18 år på barnevernsinstitusjon. De fleste av dem er mellom 13 og 18 år. 36 prosent av oppholdsdøgnene på institusjon kjøpes av kommersielle aktører. Det bør ned, mener Toppe.

«Barnevernet bør ikke fortsette med å bruke kommersielle tilbydere, i alle fall ikke så lenge det offentlige ikke makter å følge opp og sikre kvaliteten. Her må vi tenke på barna og tilliten til tilbudet», skriver hun.

Selv om Toppe mener funnene er svært alvorlige, er hun ikke overrasket.

Ber staten kutte ­komm­ersielle barne­vernsforetak

Aktuelt

– Etter at kong Harald gikk bort, ble Ap og Frp enige om en «borgfred», som stanser politisk debatt fram til kongens begravelse. Det ble de andre partiene med på. Var det en god idé?

– Jeg synes ikke noe særlig om det, det gjør jeg ikke. Akkurat nå har det ikke stor praktisk betydning, men prinsipielt sett synes jeg at det å over en lengre periode ikke skulle diskutere politiske spørsmål, er i strid med det demokratiske systemet vi har. Politikerne er valgt nettopp for å fremme og diskutere politiske saker. Borgfreden har også hatt uheldige sidevirkninger, siden det har lagt lokk på politiske diskusjoner og arrangementer utover i landet, og da blir det mer betenkelig.

– Sp forsøkte å få de andre partiene med på å revurdere borgfreden, men måtte gi seg. Det tyder på at det er brei enighet om dette på Stortinget?

– Det er holdningen og mentaliteten som preger landet nå, så det er ikke så vanskelig å forstå hva det skyldes. Men det er en overdreven reaksjon, og noe nytt. Det er svært betenkelig hvis politikerne skal kunne legge lokk på politiske diskusjoner. De vil sikkert si dette er en spesiell situasjon, men det kan komme andre anledninger, for eksempel situasjoner som 22. juli. At vi da skal få en situasjon hvor man kan skru av og på politisk debatt og folks tilgang til politikernes standpunkt til viktige spørsmål, er prinsipielt veldig uheldig.

– Borgfreden har blitt fulgt opp også i lokalpolitikken, der politikere mange steder har lagt lokk på politisk debatt og trukket seg fra arrangementer. I Oslo har MDG lukket nominasjonsmøtet sitt. Var det slik det var ment, tror du?

– Det har jeg ikke noen mening om. Men det vi ser ved slike hendelser, pandemien er et annet eksempel, er hvordan følelser sprer seg raskt i befolkningen. Tiltak man går inn for, får store ringvirkninger og blir forsterket. Det er dette et eksempel på. Det er en kollektiv emosjonell reaksjon i samfunnet ved dramatiske hendelser. De på Stortinget burde kanskje skjønt at det kunne få slike virkninger, men om de tenkte at det skulle ha det, har jeg ikke en formening om.

– Også arbeidslivets parter har lagt bånd på seg og satt stopper for politiske utspill og debatter. Alt dette skjer jo frivillig, ikke gjennom statlige pålegg. Er det ikke da greit?

– Denne voldsomme kollektive emosjonelle reaksjonen handler om hvordan samfunnet vårt har begynt å fungere. Det har helt klart betenkelige sider. Jeg synes kanskje at i en slik situasjon har vi behov for at våre ledere maner til nøkternhet og forsøker å dempe slike reaksjoner, og ikke spiller opp under dem.

– Forrige gang det var en lignende enighet om å sette debatten på vent, var under koronapandemien. Hva burde vi ha lært av det?

Det er svært betenkelig hvis politikerne skal kunne legge lokk på politiske diskusjoner.

Prinsipielt problematisk politikkpause

– Det var kaos i Trondheim Høyre denne uka, etter at Nina Westad ble benket inn som ordførerkandidat for partiet, rett under nesa på nominasjonskomité og sentrale politikere i partiet. Hvordan kunne det skje?

– Det er sammensatt. Noe av begrunnelsen er at en del i ledelsen av Trondheim Høyre, deriblant meg, har sovet på vakt.

– Torsdag kom det fram at Westad har holdninger som avviker kraftig fra partiets linje, blant annet om utenrikspolitikk og Trump. Men dere har visst om dette lenge?

– Ja, stykkevis og delt. Men jo større puslespillet blir, dess verre blir det. Samme kveld som nominasjonsmøtet var, var en rekke medlemmer i kontakt med meg og fortalte at ting er slettet fra Westads profiler på Bluesky og i meldingstråder, og at Facebook-profilen hennes virket kjemisk renset som om noen hadde vært inne og gjort en jobb. Dette var en større utfordring enn at det var noen som på ett tidspunkt hadde ment noe som var dumt.

– I en melding formidlet av Adresseavisen skriver hun at hun «håper Trump får laget badestrand på Gaza. Da skal jeg dra dit å sole meg». Hva tenker du om dette?

– Jeg er veldig skuffet først og fremst. Det er ikke i tråd med det Høyre står for og det jeg står for. Uavhengig av hva du måtte mene om Israel-Palestina-konflikten så underslår utsagnet at det er enorme menneskelige lidelser på Gaza. Det som har foregått der er helt forferdelig. Da synes jeg man skal holde seg for god for å trivialisere det på den måten.

– Hvorfor grep dere ikke inn før? Hun har sittet i bystyret og ble kumulert inn i 2023?

– Det er folk som har tatt opp dette med meg. Hadde hun ytret de synspunktene i bystyresalen eller på partimøter ville det vært grunn til korreks eller sanksjon. Men så lenge politikerne stemmer i tråd med programmet og det etiske regelverket, så er bruddstykker om støtte til Trump her og til JD Vance der, spesielt. Men det er ikke grunn til disiplinær reaksjon.

– Nå har hun trukket seg etter press fra partiet sentralt. Hva tenker du nå?

Mener at han selv har sovet på vakta

– Kvifor vil regjeringa ha ei aldersgrense på sosiale medium?

– Det er det fleire grunnar til. Me ser at sosiale medium er ei utfordring for born og unge på fleire ulike område. Det kan truge konsentrasjonen, gå utover læring og eksponere dei for innhald som er skadeleg. Det er også slik at digitale plattformer og sosiale medium kan verte nytta til å utføre kriminalitet eller til å rekruttere unge til kriminelle nettverk. Born skal ha det trygt på nett – det er eit mål for regjeringa. Effektiv aldersverifisering gjer at born vert beskytta. Dette handlar om vilje og ikkje evne frå teknologiselskapa si side. Difor er det naudsynt med eit lovverk som sikrar ei faktisk aldersgrense i praksis.

– Regjeringa gjekk fyrst ut og varsla at de skulle innføre ei aldersgrense på sosiale medium, og at aldersgrensa skulle verte handheva av norske styresmakter. Kvifor gjekk de vekk frå det?

– Me innfører ei aldersgrense på sosiale medium, så det har me ikkje gått vekk frå. Det er viktig for regjeringa å gjere akkurat det. Sjølve handhevinga av aldersgrensa vil skje gjennom det som heiter Digital Services Act eller DSA. Det er EU-kommisjonen som skal handheve det overfor dei store plattformane, og det vil skje når DSA er implementert i norsk lov. Me sit for tida og forhandlar saman med Liechtenstein og Island med EU, og når det er på plass vil me ha ei aldersgrense som også vert handheva. Regjeringa vil ha ei europeisk 15-årsgrense for sosiale medium, med klåre krav til plattformene og konsekvensar når de sviktar.

– Kvifor kan ikkje Noreg berre innføre sin eigen aldersgrense og handheve henne, slik som mellom anna Australia har gjort?

– Me innfører ei aldersgrense, men som medlem av EØS har me forpliktingar som gjer at me må gjere dette i rett rekkefølgje. Det er detaljar som handlar om suverenitet, privatliv og ytringsfridom som er viktige å få på plass. Det jobbar me med no, og eg håpar at me skal få implementert DSA så fort som mogleg. Med ei lovfesta aldersgrense vil plattformene måtte ta i bruk teknologiske løysingar som faktisk fungerer.

– Kor tid kan vi ha ei norsk aldersgrense som vert handheva, då?

– Det er krevjande å gje eit tidspunkt, for me sit som sagt og forhandlar saman med Lichenstein og Island med EU no. Regjeringa har gjeve klar beskjed og eit tydeleg signal om at me ynskjer å få dette på plass så raskt som mogleg. Det er viktig for meg, og det er viktig for regjeringa.

– Storbritannia jobbar også med ei lov med aldersgrense for sosiale medium, og dei har ein ambisjon om å handheve henne sjølv. Er det heilt umogleg for Noreg å få til noko liknande?

For dei store tekselskapa kan det vere tale om milliardsummar i bøter.

Innenriks

Aktuelt

Frp og Høyre får til sammen 47,9 prosent på meningsmålingen for kommunevalget. Makta skal brukes til å fjerne eiendomsskatten, forteller Frp-topp i Birkenes.

Da politiet gransket straffehistorikken til ansatte i barnevernsselskapet Bevisstung, fant de flere alvorlige lovbrudd som ikke ble fanget opp av politiattestene.

Frp går inn i hausten med si beste måling nokon sinne. Høgre har aldri vore så upopulære som no.

Stavanger droppa flagga. Då reagerte folk og folkevalde

Allerede i 2024 avdekket tilsyn lovbrudd på Bevisstungs barnevernsinstitusjon. I august i år bodde fortsatt barn på institusjonen.

Pumpeprisen sprett i vêret. Konkurransetilsynet meiner at konkurransen mellom bensinstasjonane er for svak.

Private grunneiere ble overkjørt da staten kjøpte utmarka i Kvænangen, mener lederen av Indre Kvænangen Allmenning. Nå krever foreningen at staten overfører arealene til en bygdeallmenning.

Trondheim Pride har styrket sikkerheten

Pumpeprisen gjorde eit stort hopp då avgifta på bensin og diesel blei normalisert. For folk flest vil det gå bra, seier ekspertar.

Barnevernsforetaket Bevisstung ansatte en person som var løslatt på prøve etter å ha blitt dømt til forvaring for grov vold.

Pride-arrangementer avlyses, partier vil avstå fra politisk aktivitet og LO tar vervepause. Alt for å vise respekt for kongen.

Ber staten kutte kommersielle barnevernsforetak

Mot veggen

Politikernes borgfred får stryk fra jussprofessor Hans Petter Graver.

Høyres ordførerkandidat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppeleder Mats Ramo selvkritikk.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) seier at regjeringa skal innføre aldersgrense på sosiale medium, men kan ikkje svare på kor tid ho vil tre i kraft.

Frp og Høyre får til sammen 47,9 prosent på menings­må­lingen for kommune­valget. Makta skal brukes til å fjerne eien­doms­skatten, forteller Frp-topp i Birkenes.

Da politiet gransket straffe­his­to­rikken til ansatte i barne­verns­sel­skapet Bevisstung, fant de flere alvorlige lovbrudd som ikke ble fanget opp av politi­at­tes­tene.

Frp går inn i hausten med si beste måling nokon sinne. Høgre har aldri vore så upopulære som no.

Stavanger droppa flagga. Då reagerte folk og folkevalde

Allerede i 2024 avdekket tilsyn lovbrudd på Be­viss­tungs barneverns­institusjon. I august i år bodde fortsatt barn på insti­tu­sjonen.

Pumpe­pri­sen sprett i vêret. Konkurranse­tilsynet meiner at konkur­ransen mellom bensin­sta­sjo­nane er for svak.

Private grunneiere ble overkjørt da staten kjøpte utmarka i Kvænangen, mener lederen av Indre Kvænangen Allmenning. Nå krever foreningen at staten overfører arealene til en bygde­all­men­ning.

Trondheim Pride har styrket sikker­heten

Pumpe­pri­sen gjorde eit stort hopp då avgifta på bensin og diesel blei norma­li­sert. For folk flest vil det gå bra, seier ekspertar.

Barne­verns­fore­taket Bevisstung ansatte en person som var løslatt på prøve etter å ha blitt dømt til forvaring for grov vold.

Pride-ar­ran­ge­menter avlyses, partier vil avstå fra politisk aktivitet og LO tar vervepause. Alt for å vise respekt for kongen.

Ber staten kutte ­komm­ersielle barne­vernsforetak

Poli­ti­kernes borgfred får stryk fra jusspro­fessor Hans Petter Graver.

Høyres ordfø­rer­kan­didat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppe­le­der Mats Ramo selv­kri­tikk.

Digi­ta­li­se­rings­mi­nister Karianne Tung (Ap) seier at regjeringa skal innføre alders­grense på sosiale medium, men kan ikkje svare på kor tid ho vil tre i kraft.

Frp og Høyre får til sammen 47,9 prosent på meningsmålingen for kommunevalget. Makta skal brukes til å fjerne eiendomsskatten, forteller Frp-topp i Birkenes.

Da politiet gransket straffehistorikken til ansatte i barnevernsselskapet Bevisstung, fant de flere alvorlige lovbrudd som ikke ble fanget opp av politiattestene.

Allerede i 2024 avdekket tilsyn lovbrudd på Bevisstungs barnevernsinstitusjon. I august i år bodde fortsatt barn på institusjonen.

Pumpeprisen sprett i vêret. Konkurransetilsynet meiner at konkurransen mellom bensinstasjonane er for svak.

Private grunneiere ble overkjørt da staten kjøpte utmarka i Kvænangen, mener lederen av Indre Kvænangen Allmenning. Nå krever foreningen at staten overfører arealene til en bygdeallmenning.

Trondheim Pride har styrket sikkerheten

Pumpeprisen gjorde eit stort hopp då avgifta på bensin og diesel blei normalisert. For folk flest vil det gå bra, seier ekspertar.

Barnevernsforetaket Bevisstung ansatte en person som var løslatt på prøve etter å ha blitt dømt til forvaring for grov vold.

Pride-arrangementer avlyses, partier vil avstå fra politisk aktivitet og LO tar vervepause. Alt for å vise respekt for kongen.

Ber staten kutte kommersielle barnevernsforetak

Politikernes borgfred får stryk fra jussprofessor Hans Petter Graver.

Høyres ordførerkandidat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppeleder Mats Ramo selvkritikk.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) seier at regjeringa skal innføre aldersgrense på sosiale medium, men kan ikkje svare på kor tid ho vil tre i kraft.