Ole Magnus Rapp

#fff

#000

I Rognan i Nordland lages kabler som sender strøm blant annet via havbunnen, og fiberoptiske kabler som industrien trenger stadig mer av. I den lille nordlandskommunen har kabelfabrikken Nexans blitt et industri­eventyr, men utfordringen er å få tak i nok arbeidskraft.

I en kommune med 4700 innbyggere har rundt 330 arbeid på Nexans. Antallet som jobber med kabler, øker i takt med etterspørselen etter tele- og strømkabler globalt.

– Her finnes ikke ledige boliger. Mange pendler for å jobbe her. Vi samarbeider tett med kommunen og den videregående skole for å få de studietilbud fabrikken trenger, sier fabrikksjef Karl Peter Johansen.

En driftig lokalpolitiker pekte på Rognan innerst i Saltfjorden i Nordland da kabelfabrikken Standard telefon og kabelfabrikk (STK) skulle ut av Oslo. STK var på begynnelsen av 1970-tallet en av hovedstadens største industribedrifter. Hovedkontoret ble i Oslo, mens fabrikkene ble etablert i Halden, Langhus og Rognan.

– Argumentet var at Rognan i Saltdal kommune hadde industri­kompetanse via bygging av båter og var tett på jernbanen, sier fabrikksjef Johansen.

Fabrikken kunne nylig markere 50 år i nord. Den har som største utfordring behov for mer fabrikkareal og flere fagfolk til ulike stillinger.

Her produserer de ulike typer høyspent kraftkabler og fiberoptiske kabler, og spesialkabler til offshore­industrien, forklarer fabrikksjefen.

I begynnelsen var Norge det eneste markedet. Nå eksporteres 75 prosent av produksjonen, og nye ønsker fra verdensmarkedet dukker stadig opp.

Kabelfabrikken tilfører alt annet næringsliv her mye positivt.

Trenger fagfolk til kabel-­fabrikken

Anna Krokene

Tom Henning Bratlie

Det tette forholdet mellom Arbeiderpartiet og LO er en suksessoppskrift, ifølge Fellesforbundet-leder Jørn Eggum.

– Det viser seg at det er viktigere og viktigere, det vi har gjort i Norge. Vi har ikke kuttet båndene til Arbeiderpartiet. Vi har et fagligpolitisk samarbeid, hvor vi kan være ute i bedriftene, se hva folk strever med og adressere dette til partiet, sier han.

Klassekampen møter Eggum på Samak-konferansen tirsdag på Holmenkollen i Oslo. Her møtes Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité, bestående av sosial­demokratiske partiledere og fagbevegelsestopper.

Eggum trekker fram andre land, der det det er skapt et skille mellom politikken og fagbevegelsen.

– Du ser det i Sverige, det har du sett i Danmark, i Tyskland nå, og i Finland er det helt krise. Vi må aldri komme dit. Arbeiderpartiet må være stort, vinne valg og være et parti som får med seg resten av partiene på venstresida, sier han.

Tirsdag skrev Klassekampen at brakvalget til det tyske ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AFD) skremmer LO-tillitsvalgte. I Tyskland stemte fire av ti arbeidsfolk med praktiske jobber på AFD.

Også Eggum bekymres av utviklingen, men peker på at det er mye som har gått feil i Tyskland, og trekker blant annet fram konsekvensene av avhengighet av russisk kraft.

I januar kom en måling i Aftenposten som viste at 30 prosent av LO-medlemmer vil stemme Frp, mot bare 20 prosent for Ap. Utvalget i målingen var lite, men Klassekampen har tidligere skrevet at kilder i LO bekrefter at det ikke er langt unna sannheten.

Hegner om Ap og LOs tette bånd

– Vi vil være føre var. Et flertall i kommunestyret sier nei til kraftlinje på Tanas arealer, sier ordfører Jon Erland Balto (Sp).

Ordfører Berit Ranveig Nilssen (Felleslista) i nabokommunen Nesseby sier det samme.

Begge mener den nye kraftlinja vil brukes til å eksportere kraft fra vindkraftverk og frykter at omfattende vindkraftutbygging sammen med nye kraftlinjer vil skade reindrifta. Både Tana og Nesseby skal bli vertskommuner for den nye linja. En strømforsyning til Øst-Finnmark utenom disse kommunene blir svært vanskelig.

– Vi frykter vindkraft-eksport, og at all kraft går med til å elektrifisere Melkøya, sier Balto.

Resultatet i kommunestyret sist torsdag ble 13 mot 6, og ordføreren støtter flertallet som sa nei.

– Skal linja komme, må den gå utenom Tana eller ikke være et stort ruvende og langt byggverk. Det betyr sjø- eller jordkabel, sier Balto.

Han sier det ikke er påvist noe stort behov for ny 420 kV-linje til Øst-Finnmark, og at man heller kan hente inn mer kraft fra Finland.

– Reindrift er en viktig næring og kultur hos oss. Både kraftlinjer og vindmølleindustri er til skade for reindrifta. Noen utøvere sier at presset nå blir så stort at de må avvikle sin drift, sier ordføreren.

Både kraftlinjer og vindmølle­industri er til skade for reindrifta.

Sier nei til ny kraft

Pernille Ekornrud Grøndal

Arbeidarar med kjeledress, hjelm og vernebriller vandrar til og frå dei ulike produksjonsbygga ved aluminiumsfabrikken til Norsk Hydro på Karmøy.

Skydekket som har lege over øya i morgontimane, held på å sprekke opp. Men den iskalde vinden som følgjer solskinet, varslar om vêrskifte.

12. mars innfører USA 25 prosent toll på amerikansk import av stål og aluminium. Dersom land som eksporterer stål og aluminium til USA, i staden dumpar varene i den europeiske marknaden, kan EU innføre vernetoll på dei same varene, slik dei gjorde i 2018.

Sist gong fekk Norge unntak. Om vi er så heldige denne gongen også, er enno i det blå.

Norsk aluminiumsproduksjon utgjer om lag 40 prosent av den europeiske aluminiumsmarknaden. Av dei kjem 30 prosent frå Hydro.

– 95 prosent av produksjonen frå Hydro går til EU. Det er klart me følgjer med, seier Margunn Sundve, klubbleiar i Alnor Kjemiske Fagforening.

Saman med prosessoperatør Kristine Wee viser ho Klassekampen rundt på trådstøyperiet, der dei lagar aluminiumskomponentar til mellom anna høgspentkablar.

Med 520 tilsette er Hydro hjørnesteinsverksemda på Karmøy, dryge elleve minutt med bil frå Kopervik sentrum. Sundve seier medlemmane er redde for korleis tollbarrierar frå EU vil påverke arbeidsplassane og dermed lokalsamfunnet.

Me er avhengige av at styres­maktene trekkjer i dei rette trådane for å få unntak.

Ber regjeringa trekkje i aluminiumstrådar

Anne Kari Hinna

Brakvalget til det tyske ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AFD) skremmer LO-tillitsvalgte.

Hele fire av ti arbeidsfolk var blant velgerne som stemte på AFD. Partiet har den største framgangen blant folk som jobber med fysisk arbeid, som i industrien, bygg og anlegg og håndverk – grupper Fellesforbundet ville organisert i Norge, skriver Frifagbevegelse.

Det er et tegn på avmakt som må tas på alvor, mener Bjørn Sigurd Svingen, leder av Raufoss Jern- og metallarbeiderforening.

– Fagbevegelsen må bli flinkere til å framstå som en uavhengig kraft, som fremmer arbeidsfolks interesser, i stedet for at vi skal framstå som forsvarer av de elendige tidene, sier Svingen, som også er medlem i Rødt.

I tillegg til å jobbe for medlemmenes interesser mener Svingen at det er viktig å få fagbevegelsens folk inn i politiske posisjoner. Det tror han kan få flere til å bruke stemmeretten sin.

– Folk må oppleve at de har rollemodeller fra sin klasse. Det skal ikke være et yrkesvalg å bli politiker. Du kan komme fra et praktisk yrke og prate arbeidsfolks sak. Det tror jeg vil være noe som fjerner den avmakta.

Rune Rafdal leder Fellesforbundets avdeling i Hardanger og Sunnhordland. Han mener man ikke skal være blind for at ytre høyre også kan mobilisere breiere i Norge.

– Og dette skjer jo ikke bare i Tyskland. Jeg tror ikke man skal tenke at det ikke kan skje i Norge. Det er blåøyd.

Vi må bli flinkere til å diskutere politikk på arbeidsplassene.

Peker på kur mot politisk avmakt

Bjørn S. Kristiansen

, da, sier Kai Eide helt på tampen av intervjuet.

For hovedpoenget til en av Norges fremste diplomater er ikke ment som et utpreget anti-krigsbudskap. Det er ment som en formaning om å tenke flere tanker samtidig.

I dette tilfellet, mot et bakteppe der Norge skal ­ruste opp eget forsvar for 600 ­milliarder kroner de neste tolv årene, og der europeiske land forbereder be­tydelig opprustning forsterket av USAs varslede retrett fra ­Europa, er Eide også opptatt av det som kommer etterpå.

11. februar la dansk etterretningstjeneste fram en trusselvurdering som anslo at Russland kan være klare for en storkrig i Europa innen fem år. Russland kan forberede seg på krig mot Nato, ifølge rapporten.

– Hvordan vurderer du trusselen Russland utgjør mot resten av Europa?

– Jeg er helt uenig med dem som i dag presenterer en masse alarmistiske fore­stillinger om hva vi kan stå overfor. Jeg deler dem overhodet ikke, sier Eide før han fortsetter:

– Jeg tror ikke Putin har det som intensjon, og jeg tror heller ikke det ­russiske samfunnet vil være beredt til det. Russland er et ­slitent land med dårlig økonomi som har vært gjennom mye. Jeg er veldig engstelig og urolig for hvordan dette gjentas fra ulike hold. Og jeg er grunn­leggende uenig med dem som velger å fremme den ­typen scenarioer. Det skaper en underliggende engstelse, sier han.

– Når det er sagt: Vi i Europa må også ha vårt forsvar i orden. Men etter hvert må vi komme inn i dialog med Russland også i Europa. Vi har mye å snakke om. Det er mye å ta igjen.

Etter hvert må vi komme inn i dialog med Russland også i Europa.

– Vi må tilbake til dialog

Frida Holsten Gullestad

Byens vann og slam skal testes for mikrober, virus og forurensning. Vanligvis er laboratoriet på Trolla i Trondheim fullt av aktivitet og prøver. Nå skinner varm februarsol på tomme hvite benkeplater, og utstyr verdt tusener er kastet eller båret ut av lokalene.

Det kommunalt eide Miljølab legges ned. Sammen med søsterlaben på andre sida av byen utgjør laben restene av det tidligere Analysesenteret. For å spare kommunen for fem millioner kroner i året stenges nå dørene for godt. Fem ansatte står midt i en overtallighetsprosess og vil ikke uttale seg i saken.

– Dette er å gamble med vannet og helsa vår. At de tar den risikoen, er helt uforståelig, sier Astrid Lian, som ledet mikrobiologilabben på Analysesenteret fram til 2022.

I glansdagene var de over 20 ansatte som sørget for god beredskap i Trondheim.

– Staben satt på kunnskap om alle byens elver og drikkevann og kunne rykke ut på timen om nødvendig, sier Arne Magnus Jensen, tidligere leder av kjemilaben på Analysesenteret.

Det kunne dreie seg om salmonella, legionella-utbrudd og parasitter som giardia. Da er det om å gjøre å finne og isolere smittekilden raskt, så man unngår at mange blir syke. Eller å teste vannet for e.coli-bakterier, som kan være et tegn på smitte i vannet.

– Det politiske flertallet i bystyret tar en risiko ved å legge ned laboratoriet. Det er noe helt annet å ha et eget laboratorium, med folk som kjenner de lokale forholdene, og som kan ha tett samarbeid med andre kommunale enheter – enn om prøver skal sendes ut av byen, sier Lian.

Nå skal prøver sendes til det multinasjonale selskapet SGS på Stjørdal, som i dag sender flere av prøvene videre ut av landet, til underleverandører. De har en frist på 24 timer til å sette i gang en prøve av drikkevannet. Da labben lå i byen, kunne den settes i gang langt raskere.

Det politiske flertallet tar en risiko ved å legge ned laboratoriet.

– De gambler med vannet

Storbritannia, Tyskland, Frankrike eller USA?

Det er landene regjeringen skal velge mellom når en av tidenes største forsvarssatsinger skal besluttes i løpet av 2025: kjøp av fem nye fregatter.

SVs forsvarspolitiske talsperson, Ingrid Fiskaa, mener valget nå er blitt enklere: Ut med USA.

– Norge trenger å gjøre seg mindre avhengig av USA og redusere sårbarheten som ligger i den avhengigheten. Fregattkjøpet er en mulighet til å gjøre noe med dette i praksis. Vi bør ta det amerikanske alternativet av bordet, sånn at vi står igjen med de europeiske alternativene, sier hun.

SV-utspillet kommet etter at Frp-leder Sylvi Listhaug i Dagens Næringsliv tok til orde for å velge nettopp USA som leverandør.

Utspillet skapte reaksjoner. Til Nettavisen kalte Guri Melby (V) det uklokt å peke på USA, og Arild Hermstad (MDG) tok kritikken et skritt lenger. Det er overraskende at Frp blander seg inn i hvilket land Forsvaret skal kjøpe fregatter fra, mente han.

Høyres Ine Eriksen Søreide vil heller ikke peke på et foretrukket partnerland. Til Klassekampen har Senterpartiets Bengt Fasteraune sagt at USA ikke bør utelukkes.

Ber Norge si klart fra: Nei til USA

Jo Røed Skårderud

Regjeringen har varslet ny datadelingslov. Det kan få store konsekvenser for offentlige institusjoner og selskaper hvor det offentlige har en eierandel.

Nå advarer Camilla Stoltenberg, sjef for forskningsinstituttet Norce, mot loven.

– Intensjonen om fri datadeling er god, men vi mener man undervurder konsekvensene av det man lovfester, sier Stoltenberg, som tidligere ledet Folkehelseinstituttet (FHI).

Det nye lovverket er basert på forslag fra den offentlige utredningen «Med lov skal data deles», som ble levert i fjor sommer.

Utvalget forslår to nye lover: en lov om datadeling for å gjennomføre EUs «åpne data-direktiv» og en lov om dataforvaltning for å gjennomføre EUs «dataforvaltningsforordning». På flere områder går utvalget lengre enn det EUs regler krever. Går lovforslaget gjennom, vil offentlige institusjoner og selskaper i langt større grad enn i dag lovpålegges å dele data gratis.

Det gjelder kartdata, værdata, statistikk, sanntidsdata, data om energisystemet og helsedata. Målet er at det skal bli enklere for næringsliv og forskere å få tilgang til data for å utvikle nye produkter og tjenester. Yr.no er et eksempel på en tjeneste som driftes med offentlig tilgjengelig data.

Forslaget får alarmen til å gå hos flere institusjoner med lang erfaring med datadeling.
I et lengre høringssvar til lovforslagene advarer Norce om alvorlige utfordringer i lovforslaget:

Arbeidet med utredningen ble påbegynt i 2021 og bygger på arbeid i EU som går enda lenger tilbake i tid. De sikkerhetspolitiske forutsetningene er dramatisk endret siden da. Hvor og hvem som skal gjøre løpende sikkerhetsvurdering, er ikke tydelig i lovforslagene.

Advarer mot ny lov

Åse Brandvold

Er det vanskeligere å undervise om konflikten mellom Israel og Palestina enn andre historiske temaer? Et lærerseminar som fant sted i Oslo i fjor kan tyde på det.

Kari og Mariam Kvernberg Dajani som var kritiske

 etter seminaret ved HL-senteret for studier av Holocaust og Livssynsminoriteter. Seminaret ble holdt i april i fjor og var et av flere innspillsseminar i et større prosjekt der hensikten var å sette lærere i stand til å ta vanskelige klasseromssamtaler.

Lektor Kari Kvernberg Dajani mente seminaret var partisk til fordel for Israel. Hun forteller at hun i etterkant kritiserte HL-senteret for manglende nøytralitet og menneskerettighetsfokus. Kritikken skal ha blitt framført muntlig og i e-post. Da hun ikke opplevde å bli hørt, skrev hun i oktober en rapport sammen med dattera, som er student.

Den var basert på lydopptak gjort uten forelesernes samtykke. Seminaret ble strømmet, men avtalen med foreleserne var at opptaket ikke skulle ligge ute i etterkant.

Ifølge direktør for HL-senteret Jan Heiret mottok de ikke noen skriftlig tilbakemelding fra Dajani før rapporten med transkriberte lydopptak ble sendt til HL-senteret og alle deres samarbeidspartnere i oktober i fjor.

Foreleserne skal ha opplevd dette ubehagelig, og Heiret satte jurister til å se på rapporten. Dette formidlet han til Kari og Mariam Kvernberg Dajani i et møte i november i fjor. Der ble det sådd tvil om lovligheten av at de hadde delt seminarets innhold til et så stort antall personer. Mora og dattera opplevde det som en «ufin hersketeknikk».

I skrivende stund er rapporten fortsatt ikke publisert. Klassekampen har lest den.

Hilde Henriksen Waage synes saken er «mildt sagt veldig spesiell».

Det kan bidra til en berøringsangst hos målgruppa, nemlig lærere.

Reagerer på lukket samtale

Jo Skårderud

Hva betyr det for norsk sikkerhet at Europa forsvinner ut av lista over USAs sikkerhetspolitiske prioriteringer?

For det første er vi er mer utsatt enn før, ifølge en rekke forskere Klassekampen har snakket med.

– Vi er veldig sårbare. Hele Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk er bygd opp rundt at USA skal komme oss til unnsetning, sier professor Torunn Laugen Haaland ved Institutt for forsvarsstudier.

I tillegg er det et utstrakt, bilateralt sikkerhetssamarbeid mellom landene. Det er tett innenfor alle forsvarsgreiner, påpeker Haaland.

Her er noen av områdene hvor Norge lener seg tett på USA militært:

F-35-kampfly: Norges luftflåte på 52 F-35-kampfly kommer fra USA. Norge er avhengig av samarbeid med USA for trening, vedlikehold og oppdateringer av flyene.

P-8 Poseidon maritime patruljefly: Brukes til overvåking av havområdene, spesielt russiske ubåter i Nord-Atlanteren. Dette er et amerikansk system.

Luftvern: Viktige deler av det norske luftvernsystemet forsynes av USA, både i form av «bakke til luft» missiler og «luft til luft»-missiler. Forsvaret vurderer også kjøp av amerikanske «Patriot»-systemer til langtrekkende luftvern.

Vi vet ikke hvor det går, og nå ser det veldig dramatisk ut.

Norge blir mer sårbart

Rusavhengige, psykisk sjuke og fattige i Oslo har i 25 år fått husly hos Kirkens Bymisjon. Gjennom Bybo tilbyr den ideelle organisasjonen utleieleiligheter, kombinert med helse- og sosialfaglig oppfølging. Nå ser det ut til å være slutt.

For ei uke siden fikk generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal vite at de tapte anbudsrunden til kommunen. Hun er uroa for hva som skjer med de mer enn 50 beboerne.

– Vi er utrolig lei oss for dem som bor der. Vi har også mange dyktige ansatte med høy kompetanse, som vi er bekymra for i denne tida.

Kommunene har ansvar for å gi et tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet.

– Vi har driftet og utviklet boligene over mange år og levert denne lovpålagte tjenesten, sier Hvambsal.

I rammeavtalen med kommunen har det vært opp til hver bydel om de vil bruke tilbudet. Dette har ikke blitt gjort i stor nok grad, forteller hun og legger til at Kirkens Bymisjon som sitter med risikoen.

Med stramme tider i bydelsøkonomien frykter hun at beboerne ikke vil få et tilbud som er godt nok.

– Det å bli tildelt en ordinær kommunal bolig er ikke tilstrekkelig for disse.

En ordinær kommunal bolig er ikke tilstrekkelig.

50 må flytte etter anbudstap i Oslo

Aktuelt

Jonas Henmo

Fra toppmøte i Sør-Afrika kårer Espen Barth Eide Kina til ukas verdenspolitiske vinner.

– Hei! Du er på G20-møte i Johannesburg, Sør-Afrika. Hvordan er stemningen?

– Jeg vil si utrolig interessant. Timingen er selvfølgelig spesiell, men det gjør det desto viktigere at disse landene møtes og snakkes sammen. Både sikkerhetskonferansen i München, som var forrige uke, og nå G20, er gode arenaer hvor vi i nord kan diskutere alt som skjer helt ned til det globale sør. Sør-Afrika har etter mitt syn et veldig fornuftig syn på presidentskapet. Vi som er her, jobber for utvikling, energiomstilling, og ikke minst for å ta vare på institusjonene vi har. Ja, vi må forbedre dem, men sånn som ting er nå, må vi begynne med å beholde dem. Og så har vi jo Sergej Lavrov (Russlands utenriksminister, journ.anm.) her, som er i langt bedre humør enn da jeg så ham sist.

– Ja, det er en … spennende tid i internasjonal politikk.

– Ja. Dette skjer med et bakteppe der USA sier de kun vil delta i internasjonalt samarbeid der det tjener deres interesser direkte. På samme tid er Kina, som er den eneste andre supermakta i vår tid, opptatt av å vise at de vil styrke de multilaterale institusjonene. Det er ingen tvil om at de prøver å fylle det rommet USA nå etterlater seg. Kinas bruk av myk makt globalt har gått opp den siste tida.

– Donald Trump har denne uka anklaget Volodymyr Zelenskyj for å være en diktator som har skylda for å starte krigen i Ukraina. På tirsdag møttes russiske og amerikanske toppdiplomater i Saudi-Arabia for å diskutere en fredsløsning i Ukraina – uten Ukraina til stede. De to landene jobber nå for å gå inn i et «geopolitisk partnerskap». Flere statsvitere, som Evan Feigenbaum fra tankesmia Carniege Endownment for International Peace, mener USAs bakenforliggende motivasjon for det hele er å splitte Russland og Kina. Hva tror du?

– Jeg har sett den analysen. Jeg vet ikke om det er det som er motivet, men for meg framstår ikke det veldig troverdig. Slik jeg hører dem når de holder innlegg i salen her, så ser de på Russland som noe som likner mer på deres måte å analysere verden på. Og Kina ser sitt snitt og prøver å fylle rommet som etterlates. Jeg tror det er viktig å minne om at det er mange flere land i verden som har Kina som sin fremste handelspartner, enn som har USA som sin fremste handelspartner. Og når Trump nå går til tollkrig mot alle sine venner, vil jo dette bare akselerere.

– Du tror altså ikke at dette kan tjene USA?

– Det som skjer nå, er at andre land styrker forbindelsene seg imellom. Det blir flere handelsavtaler mellom land som ikke er USA, så man blir mindre eksponert for den amerikanske tollpolitikken. Dette er det mange som snakker om her nede. Så jeg er enig med alle de amerikanerne som mener at det Trump-administrasjonen gjør nå, vil virke mot sin hensikt.

– Mange sitter med en følelse av at verden har blitt snudd på hodet denne uka. Ting som de fleste har tatt for gitt i hele min levetid, ser plutselig helt annerledes ut. Tenker du på det sånn?

Alt som har skjedd nå, har virkelig vært en berg-og-dal-bane jeg nesten aldri har sett maken til.

En god uke for Kina

Den borgerlige vestkanten er ikke vant til at noen pirker i dem, sier Shazia Majid.

– En kommentar du har skrevet i VG om Ullern videregående skole denne uka, har fått det til å storme. Teksten din beskriver sexpress, sosiale hierarki og overgrep. Skolen tegnes som blendahvit, strebersk og ekskluderende. Er det sannhet eller en stereotypi?

– For meg er det viktig å beskytte kildene, og det er mye jeg ikke kan snakke om. Det gjør det krevende. Men jeg kan si at det var såpass mange voksne, som har noe med disse elevene hver dag, som fortalte om presset. Da tar jeg det på alvor. Jeg har to barn selv og fikk en genuin omsorg for elevene.

– Flere profilerte kommentatorer fra Oslo vest har kritisert deg. Civitas leder Kristin Clemet anklaget deg for løgn, for så å beklage. Hva tenker du om det?

– Én ting er at elevene reagerer, det har jeg respekt for, men at voksne mennesker, foreldre og oppegående personer med makt tillegger meg motiver og insinuerer at jeg farer meg jug og overdriver, finner jeg underlig.

– Du har tidligere skrevet om Bjørnholt videregående på østkanten i Oslo, hvor du beskrev homohets, vold og sosial kontroll. Hvordan er responsen nå, sammenliknet med da?

– Det er som natt og dag. Kritikken nå er prinsippløs. Når jeg skrev om Bjørnholt, fikk jeg utelukkende ros og hyllest for å være modig. Nå får jeg kun harme, selv om jeg har tatt samme grep. Det er problematisk når journalister beskyldes for løgn, men vi har jobbet svært seriøst med denne saken, og jeg står for meningene i den. Jeg synes det er skummelt at flere nå prøver å lage et narrativ om at en journalist lyver og har motiver. Og dette er mennesker jeg har respekt for, i tillegg til et hav av troll som har sagt helt jævlige ting.

– Får det konsekvenser eller etterspill?

– Det har heldigvis ikke kommet direkte trusler. Men ofte, når man skal ta journalister, er det ikke den ene trusselen, men det massive trykket av helt urimelig kritikk og grove personkarakteristikker som blir alvorlig i sum. Jeg synes det er påfallende at hvem jeg er, kommer i sentrum, ikke hva jeg skriver. Det er tøft.

– Kristin Clemet skriver også at det du beskriver i virkeligheten, kan gjelde svært få og fritida deres. Har hun et poeng?

Jeg har stått i mange stormer, men lite kan sammenlignes med dette.

Siste nytt fra Vestfronten

– Så, har du savnet Jens Stoltenberg i norsk politikk?

– Haha! Det er mye jeg savner, men akkurat det har ikke slått meg. Men jeg ser at han blir ønsket veldig velkommen tilbake, og at mange i Ap har fått ny tro. Det hørtes kanskje litt slemt ut mot ham når jeg sa det sånn – det var ikke meningen! Det var bra å få Stoltenberg ut av Bilderberg-gruppa, da.

– Sp er ute av regjeringen. Endrer det dynamikken på rødgrønn side når Sp nå møter regjeringens politikk i Stortinget sammen SV?

– Ja, det er klart. Og det som ikke er endret, er at det fremdeles er gjennom SV at man kan sikre flertall. Men det som vil være annerledes, er at vi før måtte forhandle med to partier som først hadde forhandlet og gjort opp status seg imellom. Det som er viktig, er å huske på at retningen regjeringen har sagt at den vil styre etter, skal stå.

– Du var kritisk til regjeringskrisa og bruddet, som du omtalte om meningsløst. Men kan det være en fordel for SVs forhold til regjeringen at Sp nå er ute?

– Det åpner for muligheter, men også utfordringer. Vi har tenkt til å gripe mulighetene som finnes ved å få fram det beste i Ap og i Sp. Jeg synes ikke de to sammen klarte å få fram det beste i hverandre. Men det er også utfordringer. Vi har sett at de to partiene sammen har søkt flertall med høyresida i avgjørende saker. Det vil jeg advare sterkt mot å fortsette med, om de skal leve opp til den politiske kursen de selv har satt. Det er umulig med tryggere arbeidsliv og sterkere fagforeninger dersom du samtidig skal gjøre opp politikk med høyresida.

– Sp brøt med Ap i et spørsmål om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen – helt konkret om innføring av tre direktiver på energifeltet. Kunne SV gått ut av regjering på en strid om tre energidirektiver?

– Hvis vi hadde vært en del av regjeringen, så tror jeg vi hadde klart å finne løsninger sammen. Fordi det er fullt mulig å ha sterkere samarbeid med Europa i kraftpolitikken uten å avgi suverenitet. Det å innlemme de positive sidene ved de tre direktivene, eksempelvis det som handler om energieffektivisering, og det som passer inn i norsk politikk, men avstå fra å avgi suverenitet eller ta inn noe som legger press på vårt lokaldemokrati.

– Men vi er nå engang knyttet til det europeiske markedet gjennom EØS-avtalen. Mot en del forutsetninger kan norske bedrifter selge sine varer til Europa. Er det ikke nettopp den koldtbord-politikken du skisserer, der vi er med på det vi vil og ellers takker nei, som EU nå har sagt at er over?

Erfaringen fra dette regjerings­samarbeidet bør være at Ap og Sp uten SV, er en dårlig ide.

Aktuelt

I lille Rognan produseres både omstridte strømkabler og fiberoptiske kabler. Men fabrikken sliter med å få tak i nok arbeidskraft.

Forbundsleder Jørn Eggum advarer mot å gjøre som andre nordiske land: å skape avstand mellom politikken og fagbevegelsen.

Kommunene Tana og Nesseby sier nei til ny 420 kV kraftlinje til Øst-Finnmark. Konsesjon til bygging er gitt, og fylkesordføreren sier at linja kommer.

Ber regjeringa trekkje i aluminiumstrådar

Tyske arbeidsfolk flokker til ytre høyre. Svaret er å få fagbevegelsens folk inn i politiske posisjoner, sier Bjørn Sigurd Svingen.

Det er nødvendig å unngå en rustningsspiral, sier mangeårig toppdiplomat Kai Eide.

Byrådet i Trondheim legger ned laboratoriet for vannprøver. Dette gjør byen utrygg for parasitter, smitte og stråling, mener tidligere ledere av senteret.

Ber Norge si klart fra: Nei til USA

En ny lov vil pålegge offentlige aktører å dele data gratis. Norce-sjef Camilla Stoltenberg er sterkt kritisk.

Et lærerseminar i Oslo om Israel og Palestina har skapt kontrovers. Professor Hilde Henriksen Waage advarer mot å gjøre det skummelt å undervise om konflitkten.

USA er Norges fremste sikkerhetsgarantist. Men det tette forsvarssamarbeidet gjør at Norge nå er mer sårbart, ifølge flere forsvarseksperter.

50 må flytte etter anbudstap i Oslo

Mot veggen

Fra toppmøte i Sør-Afrika kårer Espen Barth Eide Kina til ukas verdenspolitiske vinner.

Den borgerlige vestkanten er ikke vant til at noen pirker i dem, sier Shazia Majid.

Gitt rødgrønt flertall etter høstens valg vil SV-leder Kirsti Bergstø gjerne samle den gamle gjengen.

I lille Rognan produseres både omstridte strøm­kab­ler og fiber­optiske kabler. Men fabrikken sliter med å få tak i nok ar­beids­kraft.

Forbunds­leder Jørn Eggum advarer mot å gjøre som andre nordiske land: å skape avstand mellom politikken og fagbe­ve­gelsen.

Kommunene Tana og Nesseby sier nei til ny 420 kV kraftlinje til Øst-Finnmark. Konsesjon til bygging er gitt, og fylkes­ord­fø­reren sier at linja kommer.

Ber regjeringa trekkje i alumi­niumstrådar

Tyske ar­beids­folk flokker til ytre høyre. Svaret er å få fagbe­ve­gelsens folk inn i politiske posisjoner, sier Bjørn Sigurd Svingen.

Det er nødvendig å unngå en rustnings­spiral, sier mangeårig toppdi­plomat Kai Eide.

Byrådet i Trondheim legger ned labo­ra­to­riet for vannprøver. Dette gjør byen utrygg for parasitter, smitte og stråling, mener tidligere ledere av senteret.

Ber Norge si klart fra: Nei til USA

En ny lov vil pålegge offentlige aktører å dele data gratis. Norce-sjef Camilla Stol­ten­berg er sterkt kritisk.

Et lærer­se­minar i Oslo om Israel og Palestina har skapt kontrovers. Professor Hilde Henriksen Waage advarer mot å gjøre det skummelt å undervise om kon­flitk­ten.

USA er Norges fremste sikker­hets­ga­ran­tist. Men det tette forsvars­sam­ar­beidet gjør at Norge nå er mer sårbart, ifølge flere forsvars­eks­perter.

50 må flytte etter anbudstap i Oslo

Fra toppmøte i Sør-Afrika kårer Espen Barth Eide Kina til ukas verdens­po­li­tiske vinner.

Den borgerlige vestkanten er ikke vant til at noen pirker i dem, sier Shazia Majid.

Gitt rødgrønt flertall etter høstens valg vil SV-leder Kirsti Bergstø gjerne samle den gamle gjengen.

I lille Rognan produseres både omstridte strømkabler og fiberoptiske kabler. Men fabrikken sliter med å få tak i nok arbeidskraft.

Forbundsleder Jørn Eggum advarer mot å gjøre som andre nordiske land: å skape avstand mellom politikken og fagbevegelsen.

Kommunene Tana og Nesseby sier nei til ny 420 kV kraftlinje til Øst-Finnmark. Konsesjon til bygging er gitt, og fylkesordføreren sier at linja kommer.

Ber regjeringa trekkje i aluminiumstrådar

Tyske arbeidsfolk flokker til ytre høyre. Svaret er å få fagbevegelsens folk inn i politiske posisjoner, sier Bjørn Sigurd Svingen.

Det er nødvendig å unngå en rustningsspiral, sier mangeårig toppdiplomat Kai Eide.

Byrådet i Trondheim legger ned laboratoriet for vannprøver. Dette gjør byen utrygg for parasitter, smitte og stråling, mener tidligere ledere av senteret.

En ny lov vil pålegge offentlige aktører å dele data gratis. Norce-sjef Camilla Stoltenberg er sterkt kritisk.

Et lærerseminar i Oslo om Israel og Palestina har skapt kontrovers. Professor Hilde Henriksen Waage advarer mot å gjøre det skummelt å undervise om konflitkten.

USA er Norges fremste sikkerhetsgarantist. Men det tette forsvarssamarbeidet gjør at Norge nå er mer sårbart, ifølge flere forsvarseksperter.

Fra toppmøte i Sør-Afrika kårer Espen Barth Eide Kina til ukas verdenspolitiske vinner.