Anne Kari Hinna

Pernille Ekornrud Grøndal

#fff

#000

Sosialbyråd i Bergen Charlotte Spurkeland seier ho har sympati med Torill Austgulen som må flytta ut frå leilegheita si etter åtte år, som 

– Ho står i ein vanskeleg situasjon, seier Spurkeland, og understrekar samstundes alvoret i den pressa leigemarknaden i Bergen, og andre byar.

– Eg trur fleire må få auga opp for at utleigemarknaden er i ferd med å forsvinna, seier ho.

Spurkeland meiner det må bli meir attraktivt å vera utleigar, og skuldar regjeringa for å ha svekt økonomien for utleigarane gjennom nye reglar for burettslag, formuesskatt og skatt på utleige av bustad.

– Rammevilkåra for å driva utleige er for dårlege, seier Spurkeland, som trur bustadpolitikk vil bli ei av dei store sakene i kommunevalet neste år.

Busetting av flyktningar har også lagt eit press på leigemarknaden. Høgre-politikaren har forståing for at Austgulen føler på ei misunning når ho ser ukrainarar får hjelp.

Ho er kritisk til at venstresida vil ta imot endå fleire flyktningar. Å busetta fleire i Bergen er vanskeleg, meiner ho.

– Det vil gjera det endå vanskelegare for Torill og andre i situasjonen hennar, og studentar, seier Spurkeland.

Ber regjeringa om utleigehjelp

Jo Skårderud

og Maria Høy Hansen

Innen 2030 skal hele offentlig sektor bruke kunstig intelligens i oppgaveløsningen, har regjeringen bestemt. Det inkluderer Nav, den største etaten i offentlig sektor.

Over 20.000 personer jobber i Nav. En tredel av statsbudsjettet administreres av Nav. Spørsmålet melder seg: Hvordan vil bruken av kunstig intelligens påvirke førstelinja i velferdsstaten?

– Nav har allerede tatt kunstig intelligens i bruk i mange ulike deler av tjenesten, sier nyansatt teknologidirektør Nicolai Høge.

Han kom til stillingen for få uker siden, fra jobb som teknologisjef i Finn.no.

Mange som er i kontakt med Nav, har antakelig vært borti KI-tjenestene deres uten å merke det. Nav har tre hovedområder for bruk av teknologien: hjelpe veilederne, utvikle tjenester og gjøre brukeropplevelser enklere og bedre.

Det mest omfattende KI-systemet i drift er «Bob». Bob er en digital KI-assistent som gikk online i 2025. Tenk på det som en slags intern Chat GPT matet på Nav-data, som veileder veiledere på Navs kontaktsentre.

De 1000 veilederne får omtrent 5 millioner henvendelser i løpet av ett år. Bob hjelper dem å svare raskere.

– Veilederne får inn et spørsmål, og så må de ofte hente informasjon fra mange ulike systemer. Det er et område som passer veldig godt for KI, sier Høge.

I dag er det en rød ­linje vi ikke ­krysser.

– Ingen vedtak i Nav fattes av KI

Jo Røed Skårderud

En glisende partileder i venstresidepartiet Enhedslisten møtte dansk presse tirsdag.

«Vi kommer til å gjøre tannlegen gratis for alle dansker», annonserte Pelle Dragstedt.

For å få parlamentarisk støtte fra Enhedslisten har Mette Frederiksens nye regjeringen bestående av Sosialdemokratene, Sosialistisk Folkeparti, Moderaterne og Radikale Venstre (venstreliberalt sentrumsparti. journ.anm.), forpliktet seg til å innføre gratis tannhelsebehandling for alle.

Førtidspensjonister, kronisk syke og sårbare grupper skal få fri tannlegehjelp fra neste år. Deretter skal tilbudet utvides gradvis. I løpet av 2035 skal gratis tannhelse være en universell rettighet for alle dansker.

Den danske tannhelseforeningen er, ifølge danske Tanlægebladet, begeistret over signalene fra den påtroppende regjeringen, og omtaler enigheten som et «historisk og tiltrengt løft for dansk tannhelse».

De danske sosialistene håper på en nordisk dominoeffekt.

– Vi ser gratis tannhelse som et konkret og stort skritt for å gjøre Danmark til et likere land. Vi har fulgt debatten om gratis tannhelse i både Norge og Sverige. Vårt håp er at Danmarks nye framskritt kan være en brekkstang og inspirasjon i begge land, sier Peder Hvelplund, folketingsmedlem og helsepolitisk talsperson i Enhedslisten, til Klassekampen.

Det ønsket får han raskt oppfylt. Norske tilhengere av tannreform er definitivt inspirert.

Snøballen har begynt å rulle i flere nordiske land.

Norsk jubel for dansk tannløfte

I det politiske miljøet i Bergen er det bekymring for utviklinga for leigemarknaden i byen.

74 år gamle Torill Austgulen har i dei åtte siste åra leigd ei leilegheit i ein byråd i Strandgaten i Bergen, men når kontrakten går ut i mars neste år, må ho ut. Den nye eigaren har andre planar for bygget, 

– Det er all for mange slike saker. Me treng politiske grep om både leigemarknaden og eigemarknaden, seier Mailiss Solheim-Åkerblom, som sit i bystyret og komiteen for ­by­utvikling i Bergen for Raudt.

Også Geir Steinar Dale, som sit i bystyret i Bergen for Ap og er medlem av byutviklingskomiteen, er bekymra.

– Me synst det er trist at ein del av utleigeleilegheitene i sentrum forsvinn frå marknaden. Enten blir det dessverre korttidsutleige, eller så blir dei seksjonert og seld som private bustadar. Det er mest av det første. Det er ei utvikling me ikkje ønsker, seier Dale.

– Me er veldig uroa over det me ser, seier Andreas Madsen Berg, som også sit i byutviklingskomiteen i Bergen for SV.

Lova om kommunal forkjøpsrett opnar for at kommunar kan kjøpa opp leigegardar som skiftar eigar. Der Austgulen bur, er ikkje det aktuelt fordi store areal er knytt til næring, og dermed er det ingen forkjøpsrett på eigedommen.

Men Dale er klar på at Ap meiner kommunen må bruka den kommunale forkjøpsretten oftare, der det er aktuelt.

– Ei utvikling me ikkje ønsker

YS frykter at EUs nye gründerlov kan undergrave norsk arbeidsliv

I disse dager behandler EU-parlamentet et nytt sett med selskapsrettsregler: 

 skal gjøre det mindre komplisert og mer attraktivt å drive business i EU.

Forslaget, fremmet av kommisjonens leder Ursula von der Leyen, skal sørge for ett harmonisert selskapsregelverk i EU. Det er merket som EØS-relevant, som innebærer at Norge er forpliktet til å innlemme reglene i norsk rett.

Det skaper bekymring i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), som er redd regelverket vil undergave den norske arbeidslivsmodellen.

– Vi ser allerede nå mange røde flagg, sier YS-leder Hans Erik Skjæggerud.

EU Inc. skal gjøre det mulig å registrere selskaper digitalt, enkelt, raskt og billig.

Saksbehandlingstid på kun 48 timer og etableringsgebyr på snaue 100 euro vil ifølge EU-kommisjonen tiltrekke seg innovasjon og kapital – og realisere «det indre markedets sanne potensial».

YS og Skjæggerud er imidlertid bekymret for:

at selskapene kan «shoppe» registreringsland etter hvilket land som har svakest arbeidslovgivning, og dermed øke risikoen for sosial dumping

EUs nye gründerlov: YS frykter sosial dumping

Mari Brenna Vollan

Charlotte Førde Skomsøy

Nettkasinoer er lei norsk monopol – går all in for lobbyisme og lisensordning

Betsson og Comeon er blant spillgigantene som har trukket seg ut av Norge de siste årene. Det skjedde etter at Lotteritilsynet varslet bøter mot flere selskaper som opererte ulovlig i landet.

Nå vil de inn i markedet igjen. Gjennom Norsk bransjeforening for onlinespill (NBO) jobber Betsson og Comeon for at Norge skal skrote spillmonopolet og få en lisensordning i stedet. Foreningens leder Carl Fredrik Stenstrøm håper de når målet sitt etter stortingsvalget i 2029.

– En lisensordning er en bedre måte å forebygge spillproblemer på. Vi bør sikre at mer av omsetningen i spillbransjen foregår innenfor regulerte rammer, sier han.

Lotteritilsynet anslår at utenlandske spillselskaper står for 13 prosent av det norske spillmarkedet.

Samtidig handler 90 prosent av henvendelsene til Hjelpelinjen, et tilbud for folk med spillproblemer, om utenlandske aktører.

– Er ikke det et argument for å prøve å holde disse selskapene unna Norge, Stenstrøm?

Nei, for da får vi ikke regulert den delen av markedet. Hvis vi får en lisens, må selskapene forholde seg til regelverket som Norge legger opp til, sier han.

I dag bruker Lotteritilsynet mye ressurser på å ­blokkere ulovlige spillsider. Flere av dem 

lager bare nye nettsider etter å ha blitt blokkert

Norsk ­Tipping driver en ganske kynisk jakt etter nordmenns penger.

Nettkasinoer vil tilbake til Norge

(tekst og foto

Torill (74) blir kasta på dør: – Eg vann kampen mot kreft, men tapte mot velferdssamfunnet

For åtte år sidan flytta Torill Austgulen inn i leilegheita i fjerde etasje i Strandgaten i Bergen. Ho har utsikt over Vågen og over på kaien der dei enorme cruiseskipa legg seg til stadig større delar av året. Ho måla veggane i ein djup blå og turkis farge og pussa opp kjøkenet.

– Her kan du bu til «the bitter end», var beskjeden, fortel Austgulen, men etter at bygarden skifta eigar for andre gang, kom brevet om at ho må ut.

Bergensgruppen, som kjøpte bygarden, har gitt ho frist til mars 2027. Kontrakten ho har, blir ikkje fornya.

Som uførepensjonist er vegen lang inn i ei ny leilegheit i Bergen. Etter at ho fekk brevet frå Bergensgruppen om at ho må ut, fekk ho først startlån hos Husbanken for å kjøpa ny leilegheit, men det strekk ikkje til i møte med dei elleville bustadprisane.

Ho gjekk til det kommunale bustadkontoret i Bergen og fekk skissert opp to alternativ: Ho kunne søka på ein kommunal bustad eller søka om omsorgsbustad.

Men ein kommunal leigekontrakt varer berre i tre år, og ho kan enda opp med nye rundar med flytting.

– Eg er 74 år. Eg kan ikkje ut og flytta kvart tredje år, seier ho.

Austgulen er ikkje aleine om å bli kasta ut. Nabobygarden i Strandgaten 223 er også kjøpt opp. Der fekk 40 leigebuarar i 18 leilegheiter i fjor beskjed om at dei måtte ut, ifølge BA.

Det som er ubehageleg, er at eg kjenner på skam

Uføre­pensjonist Torill (74) blir kasta på dør

Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, kan være godt fornøyd med at Stortinget i forrige uke tok et stort skritt i retning av å avvikle Prisrådet for havbruk.

Prisrådet har siden 2024 fastsatt såkalte normpriser på laks og ørret, som brukes i fastsettingen av grunnrenteskatt på fiskeoppdrett i sjøen.

Ystmark og hans organisasjon har vært mot både lakseskatten og normpriser, lenge før noen av delene faktisk ble implementert.

I Klassekampen i går sa leder av prisrådet Ola Oldernes at de var 

. Det avviste Ystmark, som er tydelig på at han bare gjengir tilbakemeldinger fra sine medlemsbedrifter.

Et gjentakende poeng er at normprisene er feil, som igjen gir feil beskatning. Tall fra prisrådet viser at de har mottatt til sammen 27 klager på 1728 normpriser. Siden noen har klaget flere ganger, er det reelle antallet klagere 12.

– Det forteller meg at det er selskaper som har klaget, og det underbygger at det er en feil pris, sier lobbytoppen.

Det er bare verdiskapingen som skjer i sjøen, som skal ilegges grunnrenteskatt, og prisrådet skal derfor finne ut hva laksen er verdt  idet den tas ut av merden. Det er altfor komplisert, mener Ystmark.

Det er klare regler for hvordan internprising skal være.

Slik forsvarer han laksefolket

Josefine Gjerde

Tom Henning Bratlie

Tamima Nibras Juhar ble drept mens hun var på jobb i et privat botreningstiltak på Kampen i august i fjor.

Mandag åpnet rettssaken mot den tiltalte – en 18-åring som bodde i boligen i regi av barnevernet.

Mannen som nettopp hadde fylt 18 da Juhar ble drept, har helt siden pågripelsen vært tydelig på at drapet var politisk motivert.

Tore Bjørgo, professor ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, fulgte rettssakens første dag – og ble sterkt preget av drapshandlingens groteske beskrivelser.

– Det gjorde et stekt ­inntrykk for alle til stede. Det må ha vært særlig ­grusomt for de nærmeste. Dette reflekterte jo også at denne gjerningspersonen har hatt en voldsom voldsfascinasjon, sier han.

Ifølge Bjørgo er det flere ting med gjerningsmannen som minner om liknende saker.

– Radikaliseringsprosessen var et tydelig eksempel på en veldig dødelig miks vi har sett mange ganger de siste årene: av personer – ofte unge menn – med mental uhelse, grotesk voldsfascinasjon og innflytelse fra høyreekstrem, rasistisk og nazistisk tankegods.

At radikalisering oftere skjer på internett, ifølge ­professoren, gjør det utfordrende å forebygge voldelig utfall.

I noen tilfeller er det de nærmeste som har størst mulighet til å oppdage faresignalene.

Gjenkjennelig gjerningsmann

Hiroshima-overlevende frykter Norge har glemt farene ved atomvåpen

88 år gamle Toshiko Tanaka sitter på en trestol i visningsrommet til Bergen Assembly. Mellom beina hviler vandrestaven hennes. I hendene blafrer en papirbunke, og med lav, taktfast stemme begynner hun å lese fra et ark. Hun forteller historien hun har fortalt mange ganger før, om da hun var en seks år gammel jente i den japanske byen Hiroshima:

– Jeg var på vei til skolen da jeg så en gigantisk soppsky reise seg rett over meg. Noen ropte: «B-29! Fiendtlig bombe!»

Da Tanaka kikket opp mot himmelen, var det som om en million lys var tent – alt var hvitt. Hun dekket ansiktet med armen for å beskytte seg, mens det brant i hodet, nakken og på armen. Så ble alt mørkt.

– Tomater på grillen minner meg fortsatt om synet av brente kropper. Som skinnet på en tomat, skrelles menneskehuden enkelt av når den blir brent, fortsetter hun.

I salen kan man høre en knappenål falle.

, «bombeoverlever» på japansk. Sist lørdag delte hun sin opplevelse fra da USA slapp atombomba over Hiroshima, 6. august 1945.

Da Tanaka besøkte Norge i forrige uke, hadde vitnesbyrdet fått en ny og uventet aktualitet. Bare dager i forveien underskrev Norge et utvidet forsvarssamarbeid med Frankrike. Samtidig slutter Norge seg til Frankrikes atomvåpeninitiativ, kalt «framskutt avskrekking».

– Jeg er veldig skuffet over dette, sier Tanaka til Klassekampen.

Tomater på grillen minner meg fortsatt om synet av brente ­kropper.

Overlevde Hiroshima – skuffet over Norge

I går åpnet rettssaken mot den 18 år gamle mannen som er tiltalt for å ha drept Tamima Nibras Juhar i august i fjor.

Juhar ble drept mens hun var på jobb på det private botreningstiltaket på Kampen, som tiltalte bodde på, i regi av barnevernet. Tiltalte har helt siden pågripelsen vært tydelig på at drapet var politisk motivert.

I rettssakens første dag brukte tiltalte mye tid på å fortelle hvordan han lot seg fascinere av voldelige videoer og nazistisk propaganda i tida før drapet.

– Det gjorde noe med meg når jeg så de videoene, sier tiltalte i retten.

Tiltalte beskriver hvordan han fra ungdomsskolealder lot seg fascinere av gamle videoer om historie, særlig om keiserriker og herskere fra 1800-tallet. Etter hvert også propagandavideoer om Nazi-Tyskland.

Tiltalte sier at han så opp til Adolf Hitler, som han ikke vil nevne ved navn. I løpet av året han bodde på Kampen, leste han mer om høyreradikal terror. I retten trekker han blant annet fram Brenton Tarrant og Anders Behring Breivik som han uttrykker at han støttet på den tida, både i handling og ideologi.

Ingen av partene i saken bestrider at drapet var planlagt eller rasistisk motivert. Det gjør inntrykk på Sonia Nemati fra Antirasistisk Senter.

– Det er dypt meningsløst og vondt å ta inn over seg at et ungt menneske ble drept på grunn av hvem hun var og hvordan hun så ut, sier Nemati til Klassekampen.

Det er provoserende å høre ham si at han er lei seg på vegne av de ­pårørende.

Opprørt over forklaringene

Aleksander Åsnes

Brage Arctander Dingsøyr

– Vi kommer ikke under Frankrikes atomparaply, sier Jonas Gahr Støre

Forrige uke sluttet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) seg til franskmennenes atomvåpeninitiativ, kalt «framskutt avskrekking».

Det har skapt reaksjoner innad i Støres eget parti. Tidligere partisekretær Raymond Johansen er blant dem som frykter at det fransk-norske samarbeidet kan føre til økt rustningskamp i Europa.

Statsministeren vil nå berolige kritikerne. Han har derfor invitert Klassekampen inn for å svare på kritikken mot at Norge trer inn i det franske atomvåpeninitiativet. Støre avviser bestemt at Norge har blitt en del av en ny atomvåpenallianse.

– Vi kommer ikke under Frankrikes atomparaply. Det er ikke en avtale. Det er ikke en forpliktelse. Det er en åpning for å snakke med Frankrike på et område hvor Frankrike før ikke snakket med noen, sier Støre.

Det mener han gir Norge mer innsikt i hvordan Frankrike vurderer trusselbildet og deres atomvåpenkapasiteter.

Frankrikes atomvåpen er ikke en del av Natos kommandostruktur. Men med «fremskutt avskrekking» har Frankrike åpnet for at Europas sikkerhet inngår i deres vitale interesser, som de beskytter med sine atomvåpen. Tradisjonelt har Frankrike ment at ingen land vil bruke atomvåpen og true sin egen eksistens for å beskytte et annet land.

– Hvorfor skal vi stole på at Frankrike skulle beskytte oss da?

– Jeg har aldri sagt at jeg stoler på at Frankrike skal beskytte oss med sine atomvåpen. Franske atomvåpen bestemmes ene og aleine av den franske presidenten. Vi er en del av Natos kollektive beskyttelse, der amerikanske kjernevåpen inngår, og det er fortsatt situasjonen, sier Støre.

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i Klassekampen lørdag at «vi må ha en åpen og ærlig diskusjon om atomvåpnenes plass i forsvaret av Norge».

Jeg har aldri sagt at jeg ­stoler på at Frankrike skal beskytte oss med sine atomvåpen.

– Vi kommer ikke under Frankrikes atomparaply

Aktuelt

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

– Kvifor hastar det for Noreg å bli medlem av EU, slik du skriv i ein kronikk i Dagens Næringsliv?

– Handelspolitikk har vorte tryggingspolitikk, både frå USA si side, politiseringa til Trump, tollpolitikken og denne villmannsferda, der du risikerer å få noko heilt ut av det blå. Så er det Kina, som stadig blir mektigare. Kina er vinnaren i dette stormaktsspelet no, på grunn av Trumps inkompetanse og rare politikk. Hovudpoenget mitt er det som heiter

: Små land må vere verna av den einaste samla aktøren som finst i Europa på desse områda. Ikkje den militære avskrekkinga, men alt anna. Og det er EU.

– Du brukar dømet med at vi stod åleine då vi vart sanksjonerte av Kina etter at Liu Xiaobo fekk fredsprisen. Men Litauen, som er EU-medlem, vart jo endå hardare sanksjonert etter at dei opna konsulat for Taiwan. Viser ikkje det at det ikkje hjelper å vere i EU i møte med Kina?

– Jau, men det å opne konsulat for Taiwan er ein større provokasjon. Taiwan betaler pengar for å få diplomatisk anerkjenning, og difor er det også nokre Småland i Latin-Amerika som anerkjenner Taiwan. Men at Litauen gjer det, er å gå langt utanfor normal vestleg politikk. Det må seiast at EU ikkje har våga å kritisere Kina på menneskerettar i særleg stor grad, nettopp på grunn av handelsstraffa ein kan få, politisk boikott og alt dette. Det er i alle fall ikkje bra for eit lite land å plutseleg hamne i ein slik situasjon igjen.

– Men korleis konkret kan vi bli skadelidande av å stå åleine dersom også Litauen vert straffa?

– Det er jo at du blir isolert. Du får kanskje støttefråsegner. Men er vi del av ein EU-handelspolitikk overfor Kina, så er det EU som må vere aktøren vis-à-vis Kina, ikkje Noreg. Stormaktene, USA inkludert, vil ikkje forhalde seg til EU. Dei vil forhalde seg til enkeltland fordi då er dei alltid den største aktøren. Det har russarane alltid vilja gjere. Det vil Kina også. Så samanfatta trur eg det er uhyre viktig at Europa kan ha tyngd i verda. Då må vi vere samla. Vi må vere éin aktør. Sjølv om vi kan krangle på innsida lenge før vi blir samde om kva vi skal gjere, må vi utetter vere éin aktør så langt som mogleg.

– Du seier jo at du er redd for ei folkerøysting fordi det kan skape polarisering, demagogi og populisme. Du skisserer i staden ein slags snikinnmelding, der Stortinget berre gjer det.

– Nei, eg skisserer at det faktisk er Stortinget som har ansvaret for å melde Noreg inn i EU.

– Ja, det var det eg kalla snikinnmelding. Vil ikkje det kunne skape endå meir populisme i framtida dersom folk oppfattar at Stortinget har gjort det utan ei folkerøysting?

Vil ikkje høyre med folkedypet

Frida Holsten Gullestad

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

– Snart er det fotball-VM for herrer, og onsdag denne uka banket bystyret i Bergen gjennom skjenking døgnet rundt under mesterskapet. Hva synes du om det?

– Vi vet at tilgjengelighet på alkohol øker inntaket. Jeg tror ikke endringen i seg selv vil ha så mye å si. Så vidt jeg vet, er det kanskje to kamper det er snakk om, og de offentlige skjenkestedene har krav på seg om vakthold og kontroll. Men det er noe med signaleffekten dette sender.

– Du var imot vedtaket. Hva tenker du om at det var din borgerlige koalisjon som pushet det igjennom?

– Jeg sitter ikke som øverste politiske leder, og vi har et byråd og et bystyre med et flertall av både Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Vi er ikke enige om alt.

– Jeg synes det er trist at enten det er idrettsarrangementer eller andre ting, så setter man et likhetstegn mellom alkoholinntak og feiring. Da jeg vokste opp, kunne folk stikke innom min mor og de og bli bedt på en kopp kaffe. Nå blir de bedt på et glass vin.

– Hva har skjedd med den norske drikkekulturen?

– Dagens ungdom drikker mindre enn det min generasjon gjorde da vi var unge. Der alkoholinntaket øker mest, er blant kvinner og pensjonister. Kos blir forbundet med å drikke vin.

Alle bittesmå ting man gjør, er med å støtte opp under en trend.

Tar bakrusen på forskudd

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

– Me er midt i ei energikrise, og Hormuzsundet er stengt. Kvifor går børsane oppover?

– Det er eit mysterium det der. For den norske børsen er det slik at Equinor tener på høge gassprisar, Hydro tener på høge aluminiumprisar, og Yara tener på høge gjødselprisar. For den amerikanske er det drive av teknologiselskapa. Det er forferdeleg det Trump har stelt i stand. Infrastruktur vert øydelagt og handelen vert stogga. Likevel meiner marknaden at det går bra. Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp. Eg har lenge vore optimistisk til kunstig intelligens. Det finst heilt klart store moglegheiter der.

– Korleis vil du seie at det går i norsk økonomi for vanlege nordmenn om dagen?

– Det går knallbra. Prisane stig, renta pressar opp, men lønene stig meir enn prisane. Eg seier ikkje at absolutt alle får det betre, men i gjennomsnitt har nordmenn det veldig bra. Me har fått det betre dei siste åra, og mykje tyder på at me får det betre framover òg.

– Fordi folk heng seg opp i det som blir dyrare. Me er litt irrasjonelle. Når ei vare me kjøper mykje av stig kraftig i pris, så ser me det veldig tydeleg, utan nødvendigvis å tenkje på heilskapen.

– Du har tidlegare sagt at Norgespris ikkje har ført til meir sløsing med straum. Men forskarar ved NTNU har hevda det motsette i ein kronikk i Dagens Næringsliv denne veka.

– Ja, eg har lese han. Dei reknar feil. Dei samanliknar grupper som er veldig ulike. Når folk vel å betale dobbel pris for straum ved ikkje å ha Norgespris, så er ikkje det ei gruppe du kan samanlikne med dei som har Norgespris. Mange av dei som ikkje har Norgespris, har lågt forbruk av heilt andre grunnar. Folk flest brukar straumen dei treng. Me er ikkje så fattige i Noreg at folk sit og frys i ti varmegrader for å spare 20 kroner på straumen. Då let folk heller vere å gå på restaurant. Eg meiner at eg har dokumentert at Norgespris ikkje fører til noko særleg auka forbruk. Det er eg trygg på.

– På NHO-konferansen tidlegare i år var det mykje snakk om Sverige. Mange næringslivsleiarar ser på Sverige som meir innovativt og meir gründerorientert enn Noreg. Synest du at Sverige er betre enn Noreg?

Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp.

Innenriks

Aktuelt

Sosialbyråd i Bergen Charlotte Spurkeland (H) vil at regjeringa skal gjera det enklare for utleigarar å tena pengar.

Navs interne KI-tjeneste «Bob» får 4000 henvendelser fra veiledere hver dag. Teknologidirektør Nicolai Høge har likevel ingen planer om å la KI styre saksbehandlingen – ennå.

Den nye danske regjeringen varsler gratis tannlege for alle innen 2035. Tilhengerne av norsk tannhelsereform blir inspirert.

– Ei utvikling me ikkje ønsker

YS frykter at EUs nye gründerlov kan undergrave norsk arbeidsliv

Nettkasinoer er lei norsk monopol – går all in for lobbyisme og lisensordning

Torill (74) blir kasta på dør: – Eg vann kampen mot kreft, men tapte mot velferdssamfunnet

Slik forsvarer han laksefolket

En dødelig miks som er ofte sett de siste årene. Det sier ekstremismeforsker om radikaliseringen av den tiltalte i Tamima-saken.

Hiroshima-overlevende frykter Norge har glemt farene ved atomvåpen

Utfallet av rettssaken om drapet på Tamima Nibras Juhar vil sende et viktig signal om hvordan samfunnet møter hatkriminalitet i sin groveste form, mener Sonia Nemati i Antirasistisk senter.

– Vi kommer ikke under Frankrikes atomparaply

Mot veggen

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

Sosial­byråd i Bergen Charlotte Spurkeland (H) vil at re­gje­ringa skal gjera det enklare for utleigarar å tena pengar.

Navs interne KI-tjeneste «Bob» får 4000 henven­delser fra veiledere hver dag. Tekno­logi­di­rektør Nicolai Høge har likevel ingen planer om å la KI styre saksbe­hand­lingen – ennå.

Den nye danske regje­ringen varsler gratis tannlege for alle innen 2035. Tilhen­gerne av norsk tannhelse­reform blir inspirert.

– Ei utvikling me ikkje ønsker

YS frykter at EUs nye gründerlov kan undergrave norsk arbeidsliv

Nettka­si­noer er lei norsk monopol – går all in for lobbyisme og lisens­ordning

Torill (74) blir kasta på dør: – Eg vann kampen mot kreft, men tapte mot velferds­sam­funnet

Slik forsvarer han lakse­fol­ket

En dødelig miks som er ofte sett de siste årene. Det sier ekstremisme­forsker om ra­di­ka­li­se­ringen av den tiltalte i Tamima-saken.

Hiroshima-over­le­vende frykter Norge har glemt farene ved atomvåpen

Utfallet av rettssaken om drapet på Tamima Nibras Juhar vil sende et viktig signal om hvordan samfunnet møter hatkri­mi­na­litet i sin groveste form, mener Sonia Nemati i Antira­sistisk senter.

– Vi kommer ikke under Frankrikes atompa­raply

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folke­av­stem­ming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary

Åpne kraner døgnet rundt: Bergens ordfører synes det er trist

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

Sosialbyråd i Bergen Charlotte Spurkeland (H) vil at regjeringa skal gjera det enklare for utleigarar å tena pengar.

Navs interne KI-tjeneste «Bob» får 4000 henvendelser fra veiledere hver dag. Teknologidirektør Nicolai Høge har likevel ingen planer om å la KI styre saksbehandlingen – ennå.

Den nye danske regjeringen varsler gratis tannlege for alle innen 2035. Tilhengerne av norsk tannhelsereform blir inspirert.

Nettkasinoer er lei norsk monopol – går all in for lobbyisme og lisensordning

Torill (74) blir kasta på dør: – Eg vann kampen mot kreft, men tapte mot velferdssamfunnet

Slik forsvarer han laksefolket

En dødelig miks som er ofte sett de siste årene. Det sier ekstremismeforsker om radikaliseringen av den tiltalte i Tamima-saken.

Hiroshima-overlevende frykter Norge har glemt farene ved atomvåpen

Utfallet av rettssaken om drapet på Tamima Nibras Juhar vil sende et viktig signal om hvordan samfunnet møter hatkriminalitet i sin groveste form, mener Sonia Nemati i Antirasistisk senter.

– Vi kommer ikke under Frankrikes atomparaply

Det hastar å få Noreg inn i EU, og det bør skje utan ei folkeavstemming, ifølgje professor Janne Haaland Matlary