Lara Rashid

Tom Henning Bratlie

#fff

Barnehagelærer Amalie Jørpeland (28) har siden høsten 2023 jobbet kun seks timer om dagen, med full lønn.

– Det har vært helt fantastisk. Jeg føler meg veldig heldig som har fått være med på dette prosjektet, sier hun når Klassekampen kommer på besøk i Lillo Gård barnehage i Oslo.

Hun beskriver en ny hverdag med mer overskudd.

– Jeg klarer å stå i flere vanskelige situasjoner og er en bedre voksen for barna.

Prosjektet med sekstimersdag i barnehagen ble startet av det rødgrønne byrådet i Oslo kommune. Målet var å hente inn kunnskap om redusert arbeidstid kunne ha positiv effekt på de ansatte.

– Det er gjort en halvveis­evaluering av prosjektet som viser at bruk av vikarer og vikarkostnadene har gått ned. De ansatte sier de har mye mer overskudd samt færre negative hendelser i barnehagen, sier gruppeleder for SV i Oslo Sunniva Holmås Eidsvoll.

Eidsvoll var med på å starte opp prosjektet for snart to år siden, da hun var byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo.

Ifølge statistikk fra Nav lå det legemeldte sykefraværet i barnehager på 9,4 prosent i 2024. Det er betydelig høyere enn gjennomsnittet for alle yrkesaktive, som ligger på 4,8 prosent.

Før pleide jeg å sove etter jobb fordi jeg var så sliten.

Jobber bare seks timer

Åse Brandvold

#000

– Det er sjokkerende hvordan verden kan se folkemordet 

Det sier Frank Chikane til Klassekampen. Den 74 år gamle sørafrikanske presten er i Oslo for møter med Utenriksdepartementet og Den norske kirke.

På 1980-tallet stilte trosfeller fra hele verden opp da Chikane tok del i kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Nå har kristenheten en plikt til å stå opp mot Israels apartheidpolitikk, sier Chikane.

Sørafrikaneren advarer på det sterkeste mot kristensionismen som mange kristne bekjenner seg til. Han kaller det for en «rasistisk ideologi», som ikke Bibelen kan rettferdiggjøre.

– Det er ukristelig å være rasistisk, sier han.

Denne uka skal han ha møter med gamle venner, stortingsrepresentanter og akademikere i Norge. Nettverket Sabeel Kairos Norge er vertskap for besøket.

Chikanes relasjoner til Norge går langt tilbake til den tida han var leder av South African Council of Churches (SACC) på slutten av 1980-tallet – et verv han overtok etter den mer kjente aktivisten, biskop Desmond Tutu.

Under regimet ble Chikane fengslet og utsatt for drapsforsøk. Han var i en periode utestengt fra sin egen kirke, og ble siden tatt inn igjen som leder.

Hvem er vi til å velge side basert på identitet?

Kaller sine trosfeller til kamp

Eritreiske Merharvit Teklia ble nektet flyktningstatus i Norge etter en instruks fra daværende justisminister Emilie Enger Mehl.

 at Borgarting lagmannsrett kom fram til at det var feil å nekte henne å søke asyl i Norge. Nå anker staten ved Utlendingsnemnda (Une) til Høyesterett.

– Familien er kjempeskuffa, sier advokat Georg Schjerven Hansen, som representerer Teklia.

Han sier han er overrasket over at staten anker saken.

– Jeg hadde håpet de skulle tenke seg om, sier han og legger til:

– Jeg mener det er pinlig at man velger å ta saken til Høyesterett i stedet for at den nye ministeren – som ellers virker som en kompetent jurist – ser på dette og ordner opp.

Som Klassekampen har omtalt tidligere, har tre organisasjoner som jobber med flyktningrett bedt justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) om å trekke instruksten tilbake.

Eritreiske Teklia kom til Norge på familiegjenforening med sin mann i 2022. Han er norsk statsborger, og de giftet seg mens hun oppholdt seg i Uganda, et trygt tredjeland. Samme år som hun kom hit, innførte daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) instruksen som fratok Teklia muligheten til å søke asyl og få flyktningstatus her.

Må kjempe i Høyesterett

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

16. januar 2024 avslørte storavisa Spiegel at den tyske regjeringen var i ferd med å godkjenne en avtale med Israel om å levere 10.000 enheter med stridsvognammunisjon. Leverandør er Rheinmetall, Tysklands største våpenprodusent.

13. august godkjente USAs utenriksdepartement et våpensalg til Israel der det amerikanske våpenselskapet RTX sto som hovedleverandør av luft-til-luft mellomdistanseraketter. Handelen var verdt 102,5 millioner dollar.

12. september godkjente USAs utenriksdepartement et salg av såkalte «Heavy Duty Tank Trailers» til Israel til en verdi av 164,4 millioner dollar. Leverandøren er det amerikansk-baserte selskapet Leonardo DRS, som er heleid av italienske Leonard SpA.

Statens pensjonsfond utland, også kjent som Oljefondet, har betydelige aksjebeholdninger i alle disse tre selskapene.

Krig og konflikt har de siste årene sendt aksjeverdiene til himmels. Det er ikke aleine årsaken til at Oljefondets verdier i selskapene har økt: Fra årsslutt 2023 til årsslutt 2024 har fondet også kjøpt seg opp.

Etikkrådet er opprettet for å gi Norges Bank råd om mulig utelukkelse av selskaper fra porteføljen til Oljefondet.

Overfor Klassekampen bekrefter rådet at det har undersøkt våpenleveranser fra nettopp disse selskapene.

Klassekampen har sett på endringen i Oljefondets eierandeler i de tre selskapene ved utgangen av 2023, og sammenliknet med utgangen av 2024.

Vi kan ikke kommentere på spesifikke investeringsbeslutninger.

Kjøpte seg opp i våpen

Ole Magnus Rapp

Regjeringen har bestemt at Natos nye luftoperasjons­senter skal ligge i Bodø, i tilknytning til Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan like utenfor byen. Her skal Nato investere nærmere ni milliarder kroner. Rundt 400 ansatte fra mange Nato-­land skal styre luftoperasjoner samt ha oversikt over all luftaktivitet og -bevegelser i nordområdene.

– Nye arbeidsplasser og internasjonalt nærvær er viktig. Men det jeg ser på som viktigst, er signaleffekten det gir at Nato etablerer seg så langt nord og i ytterkant av alliansen, sier fylkesordfører Eivind Holst (H) i Nordland.

Han sier et samlet fylkesting, med unntatt av Rødt, har gått inn for etablering i Bodø og dermed støttet forsvarssjefens faglige råd.

– Bodø er fra før en forsvarsby, selv om flystasjonen ble lagt ned. Når det nye Nato-­luftsenteret nå kommer hit, betyr det at vi ikke mister ytterligere 170–180 arbeidsplasser sørover, sier Holst.

Ledelsen i Nato signaliserte i februar i år at de ønsket et slikt operasjonssenter nord i alliansen. Behovet styrket seg etter at Finland og Sverige ble Nato-land og ettersom nordområdene strategisk sett har blitt viktigere.

Allerede til høsten skal et midlertidig senter være klart til bruk. I revidert nasjonalbudsjett ble det satt av 438 millioner kroner til dette. Byggingen av permanent infrastruktur vil starte så raskt som mulig og skal i hovedsak finansieres av Nato-midler.

På Nato-språk er det snakk om et Combined Air Operation Center, CAOC, som skal hente inn data fra en rekke sensorer, fra overvåkingsfly, via ulike radarer til fysiske observasjoner. Alt skal koordineres og samkjøres, og resten av alliansen skal varsles direkte. Alle allierte flybevegelser skal koordineres herfra, og man vil følge med på fremmed flytrafikk. Senteret vil være bemannet døgnet rundt.

Nytt Nato-senter holder arbeidsplasser i nord

Jo Røed Skårderud

Samme dag som FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher advarte om at 14.000 palestinske barn kan dø i løpet av de neste 48 timene, sendte statsministrene i Storbritannia, Frankrike og Canada ut en felles uttalelse.

For første gang åpnet store, vestlige land for straffesanksjoner mot Israel på grunn av krigføringen i Gaza. I den skarpe uttalelsen fordømmes Israels «ekstreme handlinger».

«Hvis Israel ikke stanser den fornyede militæroffensiven og opphever sine restriksjoner på humanitær bistand, vil vi svare med konkrete handlinger», heter det i uttalelsen som er sendt fra kontoret til den britiske statsministeren Keir Starmer.

I et avsnitt som kritiserer de ulovlige, israelske bosettingene på Vestbredden heter det: «Vi vil ikke nøle med å iverksette ytterligere tiltak, inkludert målrettede sanksjoner».

Overfor VG tirsdag åpnet statsminister Jonas Gahr Støre for at også Norge kan være med på Israel-sanksjoner.

– Norge er åpne for å innføre strengere tiltak og sanksjoner som er koordinert med andre land. Norge vil derfor fortsette vår kontakt med disse og andre land med sikte på å enes om effektive tiltak som kan motvirke israelske folkerettsbrudd, herunder økonomiske sanksjoner, sa Støre.

For få dager siden, overfor NTB 16. mai, avviste imidlertid Støre at sanksjoner mot Israel «vil være særlig virksomt». Fellesuttalelsen fra Storbritannia, Canada og Frankrike legger dermed press på den norske statsministeren.

Nå settes Støre under press også på hjemmebane. Klassekampen har vært i kontakt med samtlige partier i utenrikskomiteen på Stortinget. Venstre, SV og Rødt kommer med tydelig beskjed om at Norge må ta del i sanksjoner mot Israel.

Støre åpner for å følge Starmer

Fagforeningene i byggebransjen og Rødt vil bemanningsbransjen til livs. Slikt blir det politisak av. 

– Vi vil bemanningsbransjen til livs, sier Ørjan Antonsen, leder for avdeling 762 i Fellesforbundet.

Klassekampen møter ham og kolleger i byggebransjens fagforeninger ved en av de mange byggeplassene i Trondheim sentrum. De har møtt mannsterkt opp for å drøfte kamp mot bemanningsbyråene med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Sammen med Fellesforbundets fagforeninger i bygg- og anleggsbransjen i Bergen, Stavanger og Sandnes har trønderne gått i bresjen for å jage bemanningsbyråer ut av byggebransjen for godt.

Siden juli 2023 har innleie fra bemanningsbyrå vært forbudt i byggebransjen i Oslo, Viken, Østfold og Vestfold.

Samtidig som de innførte forbudet, strammet regjeringen inn på innleie i resten av landet. Der må innleiebedriften ha tariffavtale med en fagforening med innstillingsrett. Innleie for å dekke opp fravær ved permisjon, sykdom og ferie er tillatt uten tariffavtale, med unntak av i Oslo-området.

Som Fri fagbevegelse var først ute med å omtale, har fagforeningene i storbyene nå vedtatt at de strenge innleiereglene i Oslo må utvides til å gjelde nasjonalt.

– De klarer ikke å forholde seg til regelverket. De utnytter alle smutthull de kommer over. Da er det på tide å stikke finger’n i jorda og si at nok er nok, sier Antonsen.

– Vil ikke det bety at bedrifter står uten arbeidskraft når behovet er stort?

Det er på tide å stikke finger’n i jorda og si at nok er nok.

Krever forbud i hele landet

Anne Kari Hinna

– Me blei heilt tatt på senga, seier Bjørn Gimming, leiar for Noregs Bondelag.

Avstanden var stor mellom kravet frå jordbruket på 2 milliardar og tilbodet frå staten på 805 millionar kroner. Fredag blei likevel ein jordbruksavtale signert, med ramme på 1,1 milliardar.

Berre Forsvaret har hatt ei sterkare vekst i budsjetta under Støre-regjeringa enn matproduksjon og jordbruket, sa landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) før helga.

Avtalen inneber at det er grunnlag for ein inntektsvekst for bøndene på i snitt 24.342 kroner per årsverk i 2026. Til samanlikning kan andre yrkesgrupper forventa ei lønnsauke på i snitt 27.500 kroner. Fordi bøndene ligg an til å komma godt ut i 2025, meiner ein likevel at avtalen ikkje vil bidra til at bøndene blir hengande etter andre grupper.

– Me har tetta inntektsgapet i 2025, og det blir verande tetta i 2026. Det er eg veldig godt fornøgd med. Og at me har fått gjennomslag for prioriteringane våre, som var sau og ammeku, seier Gimming.

Men dramatikken timane før Sandtrøen fekk mikrofonen, var stor: I slutten av forhandlingane trekte Noregs Bonde- og småbrukarlag seg. Gimming er svært kritisk.

– Dei braut på eit tema som ikkje var del av forhandlingane. Det var ganske krevjande for både Bondelaget og staten, all den tid det ikkje hadde noko med forhandlingane å gjera.

Gimming fortel at natt til 16. mai, rundt klokka 2.30, kravde Småbrukarlaget å få forklaring på om det er prosent eller kroner som skal leggast til grunn for inntektsutviklinga framover.

Bondelaget er ikkje nøgd med partnaren

Anniken C. Mohr

– Uten ID i dette landet kan du ikke gjøre noen ting.

Det sier eritreiske Merharvit Teklia gjennom tolk.

Hun kom til Norge for tre år siden, men snakker fortsatt ikke godt norsk. I Norge har hun fått midlertidig oppholdstillatelse basert på familiegjenforening med mannen Tesfalem Amanuel Abraha, som er norsk statsborger.

Teklia var flyktning i Uganda da hun giftet seg med Abraha. Hadde hun blitt gjenforent med ham før 2022, ville hun fått mulighet til å søke asyl og fått flyktningstatus i Norge. Da ville hun også fått reisebevis, som er det eneste gyldige ID-dokumentet for flyktninger.

Det samme året hun kom til Norge, instruerte daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) Utlendingsdirektoratet (UDI) om å ikke behandle asylsøknader fra personer som har kommet på familiegjenforening. Dermed har ikke Teklia gyldige ID-papirer.

Det er utfordrende for henne og familien.

– Det er som å eie en bil uten å ha nøkler til den, sier mannen Abraha.

Ekteparet bor i en toromsleilighet i Bærum. Barna på fem og snart tre år er i barnehagen. Teklia lærer seg norsk via Youtube og får god hjelp av mannen, som er bussjåfør. Hun går også på norskkurs fire dager i uka.

Ugyldig instruks hindrer Merharvit i å klare seg selv

Aleksander Åsnes

Tidlegare i år skjedde noko uvanleg: Ei tjukk bok med tabellar, grafar og samfunnsøkonomiske argument vart ein nasjonal bestseljar.

I «Landet som ble for rikt» feller tidlegare McKinsey-sjef Martin Bech Holte ein beinhard dom over Noreg: Oljeformua har gjort at folk er late, næringslivet er gjennomsubsidiert og politikarane er feige. Holte tek til orde for ein real hestekur av offentlege budsjett, slik at staten kan klare seg med fleire hundre milliardar mindre i året enn no.

Historieforteljinga til Holte er utgangspunktet for den nye boka til Ola Innset: «Kampen om verdiene». Han er postdoktorstipendiat ved Senter for næringslivshistorie på Handelshøyskolen BI og rykande usamd med McKinsey-forfattaren.

– Det eg forsøkjer å gjere, er å teikne opp kva slags idear og tankeretningar som ligg til grunn for den måten å sjå verda på som Holte har, seier Innset.

For å forklare poenga til Innset har Klassekampen formulert dei som fem mytar som han argumenterer mot.

Martin Bech Holte skriv i boka si at det ville ha vore ganske enkelt å fjerne opp mot 400 milliardar kroner i statsbudsjettet, og investor Jan Petter Sissener har sagt at offentleg sektor no er så stor at den faktisk jagar folk ut av landet.

Høgre vil setje ned ein kommisjon for å kutte i offentleg sektor, og Elon Musk har allereie gjort det i USA. Er det slik at offentleg sektor no er så stor at han fortrengjer private selskap og verdiskaping som skjer der?

– Eg meiner at du heller kan seie at privat sektor fortrengjer offentleg sektor. Det som det er knapt med i Noreg, er ikkje pengar, men folk. Alle som er innom ein sjukeheim, ser at dei treng fleire folk. I staden sit det mange som burde ha vore sjukepleiarar og helsefagarbeidarar, og jobbar som telefonseljarar og konsulentar i privat sektor. Vi som samfunn kan styre kor arbeidskraftressursane skal gå, men i staden let vi privat sektor styre det og endar opp med folk på feil stader.

Eg meiner at du kan seie at ­privat sektor fortrengjer offentleg sektor.

Går ut mot blå mytar

Anna Krokene

LO-nestor Peggy Hessen Følsvik henter inspirasjon fra gamle helter. 

«Ja, vi elsker», sang de. Og nazistene skjøt. For Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm tok livet slutt der, på skytebanen på Årvoll i Oslo 10. september 1941.

Henrettelse av Hansteen og Wickstrøm var nazistenes forsøk på å få bukt med fagbevegelsens motstandskamp i det okkuperte Norge: Som advokat i LO var Hansteen sentral i å breie ut motstandskampen. Wickstrøm, som var utdanna sveiser, var klubbleder ved Skabo jernbanevognfabrikk.

Det er noen dager før 17. mai. Torsdag morgen forrige uke var Peggy Hessen Følsvik fortsatt LO-leder. Lørdag sto det et nytt navn på kontordøra. Nå går Følsvik mellom gravene i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Her hviler våre «fremste menn og kvinner». Foran grava til fagforeningsmennene blomstrer rader med forglemmegei. Som følge av den så kalte melkestreiken ble 225 personer arrestert i 1941. Det var ledere i LO, fagforeningsrepresentanter, arbeidere, pressefolk og universitetslærere. 25 av arbeiderbevegelsens folk fikk kort prosess i en militær domstol. Fem ble dømt til døden, men kun to ble henrettet: Hansteen og Wickstrøm.

– Hvorfor er nettopp fagbevegelsen utsatt i møte med autoritære krefter, tror du?

– Det er fordi vi er en folkebevegelse. En bevegelse som, hvis vi er godt organisert, kan skape endring i samfunnet. Det er dårlig nytt for autoritære krefter. Fagbevegelsen er en representant for folkemakta og blir dermed en trussel, sier Følsvik.

For folk flest er Norges nasjonaldag først og fremst barnas dag. Det er det også for Følsvik, som skal være tilskuer til at barnebarnet hennes går i sitt aller første 17. mai-tog.

Som ung var nasjonaldagen synonymt med korps for Følsvik, som spilte saksofon.

Jeg har håp når jeg ser engasjementet i LO.

Størst av alt er fellesskapet

Christopher Olssøn

Eidsvoll 1814-direktør Bård Frydenlund har en 17. mai-tradisjon svært få andre i landet har. Klokka 06.45 tar han en akevitt med familien Mathiesen.

– Ja, på en måte. Det er naboen på Eidsvoll, det er de som er grunneiere rundt der. Så kvart på sju er det akevitt i Stallgården på Mathiesen Eidsvoll Værk, sier Bærum-bosatte Frydenlund, som må stå opp klokka 04 for å nå dit i tide.

Det er altså snakk om 11. generasjon Mathiesen, en av Norges største grunneierfamilier som også forvalter kulturhistoriske eiendommer som Eidsvoll Verk og Stallgården.

Allerede klokka sju må Frydenlund videre for å forberede flaggheisingen ved Eidsvollsbygningen, og så går det slag i slag: Karsten Ankers statue, så Henrik Wergelands, tale, foredrag i Rikssalen, gudstjeneste, bunadstog og festkonsert.

17. mai er den lange og dype fortellingen om nasjonen Norge, om Grunnloven, folkestyre og demokrati. Når den skarpeste 17. mai-debatten så langt har handlet om hvilket klokkeslett en får lov til å drikke seg full i hovedstaden, er det kanskje tegn på et ubesværet demokrati.

– Vi har det godt nok til å krangle om skjenkeregler, sier Frydenlund, som legger til at det er andre ting vi heller kunne pratet om, som den demokratiske utviklingen i USA.

For det norske demokratiet var i utgangspunkt et speilbilde av det amerikanske. Den norske grunnloven er den nest eldste i verden som fortsatt er i bruk, og de norske grunnlovsfedrene var sterkt inspirert av den eldste – den amerikanske.

Det er mye som står på spill, rett og slett.

Frykter ikke amerikanske tilstander

Aktuelt

– Det er ingen som må fryse ned eggene sine, men det er en mulighet. Noen kommer i en situasjon hvor de føler at tida går, det ble ikke akkurat sånn som de hadde planlagt, og da får de litt åndenød. De vil sikre seg.

– I 2020 var det 21 kvinner som frøys ned eggene sine, uten en medisinsk grunn. I 2023 gjorde 363 kvinner det samme. Hvordan har dere merket økningen?

– Vi har hatt en økning som nå har flatet ut. I fjor gjennomførte vi 144 eggfrys, men det øker ikke i år. Mange kvinner hadde syslet med tanken da dette ble lov. Før dro de til Sverige og Danmark, så det var nok en opphopning da det ble tillatt. Det er òg flere private klinikker som tilbyr dette.

– Hvorfor tror du at flere kvinner fryser ned eggene sine?

– Fordi det er mulig. Flere har hørt om ei venninne eller andre og som synes at det var greit. Og så er det fordi vi har skapt et samfunn som lager fertilitetsproblemer.

– Vi skaper et samfunn der vi ønsker at alt skal ligge til rette. Vi skal ta en god utdanning, få en god jobb og gjerne selvrealisere oss med en seilbåttur rundt kloden før vi slår oss til ro, så blir vi eldre. Det er ikke noe negativt i det, men det kan vi se på alderen til førstegangsfødende. Det å være 31 betyr ikke at du har fertilitetsproblemer, men det må ses på som en gruppe. Når hele gruppa flyttes oppover i alder, får du flere med fertilitetsproblemer. I gruppa med 34-åringer vil det være flere med fertilitetsproblemer enn i gruppa med 29-åringer. Det er bra at alle skal ta vare på seg sjøl, men det skaper mer infertilitet.

– Politikerne maser om at folk må få flere barn. Er du bekymret for de lave fødselstallene i Norge?

Jeg ser fertilitets­problemer hver dag, og stort sett henger det sammen med alder.

Det er bedre med en bolle i ovnen enn ti egg i fryseren

– Raud Ungdom hadde ein demonstrasjon under talen til Jonas Gahr Støre som var så høglydt at han fleire gonger måtte avbryte talen. Leiaren i Oslo LO måtte bryte inn for å kjefte på dykk. Kvifor gjorde de det?

– Vi gjennomførte ein aksjon som gjekk ut på å sleppe eit banner ned under talen til Jonas der det stod ein snakkeboble ut frå han med teksten «Vi investerer i folkemord». Det var fordi det skjer eit folkemord i Palestina, og regjeringa har investert tre hundre milliardar kroner av å våre skattepengar i Israel, og det er med på å finansiere folkemordet. Hovudbodskapen vår var banneret, men så vart det ein spontan handling at vi byrja å rope. Det er slik som kan skje under ein demonstrasjon, at ein vert riven med i augneblinken. Vi ropte ganske høgt.

– Kva er det som gjer at den spontane aksjonen skjedde då? Var det eit sinne som kom til uttrykk?

– Eg veit ikkje om du har vore med aksjon før, men ein vert jo riven med. Vi høyrde at folk byrja å rope, og så vart vi med på det. Det var ikkje planlagt.

– Dei investerer i selskap som bidreg til folkemord. Som sel våpen til Israel, og til selskap som bidreg til busetnadane på Vestbreidda. Det finst ingen legitime selskap i Israel. Alle bidreg på sin måte til folkemordet.

– Finst det ingen legitime selskap i Israel?

– Det er jo slik at alle bidreg aktivt til okkupasjon og blir nytta i apparatet som undertrykker palestinarar. Støre har sjølv sagt at Oljefondet har trekt seg frå fleire selskap i Israel, og vi vil at dei skal trekke seg frå resten.

– Tykkjer du at staten Israel bør eksistere?

Det går ikkje an å prate om eit folkemord og så samstundes investere hundrevis av milliardar i det same folke­mordet.

Raud Ungdom vart rivne med

Jonas Henmo

– To ting ser klart ut etter at Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg møtte Donald Trump i Det hvite hus på torsdag: 1) Trump ­elsker Norge. 2) Støre og Stoltenberg gjorde en fremragende jobb i møtet med den amerikanske presidenten. Er det også din dom?

– Ja, gitt at det dreier seg om koreografi for verdensscenen. Når møtet var som dette, så er det jo ikke så mye de kunne ha gjort annerledes.

– Men du mener dette først og fremst var et spill for galleriet?

– Ja. Altså, det vanlige i diplomatisk praksis er at man forbereder et møte, finner ut hvilke ting man skal snakke om, og tar sikte på å få til et faktisk resultat. Man skal kunne gå ut fra møtet og si et eller annet man har blitt enige om. Her ble det ikke lagt opp til det. Her skulle man i stedet få ut et budskap. Det er for så vidt greit nok: Det har stor verdi at å minne Trump på at Norge står for en del etterretning USA trenger i nord, og det er viktig å minne om at Norges handelsbalanse er annerledes enn det USA legger til grunn. Men alt dette er diplomati med veldig store bokstaver. Dette er for allmennmarkedet og bredt konsum – det er ikke akkurat kaviar for innsiderne.

– Du har lenge forsket på diplomati og hvordan et lands politikk utvikles i sammenheng med andre lands politikk. Bidrar denne typen diplomati for åpent kamera, som Donald Trump praktiserer i Det hvite hus, til å utvanne diplomatiet?

– Ja, og det er det jeg først og fremst er opptatt av her. Hvor godt Støre gjorde det i skjønnhetskonkurransen er én ting. Men hva skjer med diplomatiet når en som Trump får bestemme spillereglene? De siste 100 årene har vi hatt en tradisjon kalt «public diplomacy», hvor tanken er at man driver diplomati direkte mot et annet lands befolkning. Både USA og Sovjet var store på dette. Problemet er at da blir det ikke noen samtale mellom partene. Det er egentlig bare en tilfeldighet at den andre er til stede, for det er ikke dem du snakker til. Trump drar dette enda et hakk lenger: Han er opptatt av og snakker til det amerikanske folket. Det er ikke engang «public diplomacy» – det er informasjon til eget samfunn. Det er ekstremt uheldig.

– Det blir som å dra på en date hvor begges vennegjenger sitter og ser på. Man kommer ikke noen vei. Det blir ikke noen ordentlig samtale.

– Og Støre, mener du at han drev med det samme som Trump her?

Det blir som å dra på en date hvor begges vennegjenger sitter og ser på. Man kommer ikke noen vei.

Aktuelt

Sekstimersdager har gitt færre sykedager for Amalie Jørpeland. Men arbeidsminister Tonje Brenna mener kortere arbeidstid er et steg i feil retning.

Kristensionisme er en rasistisk ideologi, mener den sørafrikanske teologen Frank Chikane.

Staten holder fast på at eritreiske Merharvit Teklia skal nektes flyktningstatus – og anker til Høyesterett. Vinner Teklia, må 55 vedtak omgjøres.

Kjøpte seg opp i våpen

Når Natos nye luftoperasjonssenter legges til Bodø, betyr det at landsdelen holder på 170 arbeidsplasser den ellers ville mistet, sier fylkesordføreren i Nordland.

Storbritannia, Frankrike og Canada truer Israel med straffesanksjoner. Regjeringen åpner for at Norge kan gå med og får støtte fra Stortinget.

Fagforeningene i byggebransjen og Rødt vil bemanningsbransjen til livs. Slikt blir det politisak av.

Bondelaget er ikkje nøgd med partnaren

Eritreiske Merharvit Teklia ble nektet flyktningstatus på grunn av en regjeringsinstruks som nå er kjent rettslig ugyldig.

Det marknadskapitalistiske manifestet «Landet som ble for rikt» vart ein bestseljar i vinter. No kjem motboka.

LO-nestor Peggy Hessen Følsvik henter inspirasjon fra gamle helter.

Frykter ikke amerikanske tilstander

Mot veggen

Norske kvinner fryser ned egg som aldri før. Det løser ikke problemet med lave fødselstall, sier fertilitetslege Jon Hausken.

Jonas Gahr Støre måtte avbryte talen sin på Youngstorget 1. mai fordi demonstrantar ropte mot han. Leiar i Oslo RU meiner likevel han har nok ytringsfridom.

Jonas Gahr Støre hylles etter møtet med Donald Trump. Diplomatiforsker Iver B. Neumann kaller besøket en tapt mulighet.

Seksti­mers­dager har gitt færre sykedager for Amalie Jørpeland. Men arbeids­mi­nister Tonje Brenna mener kortere arbeidstid er et steg i feil retning.

Kristen­sio­nisme er en rasistisk ideologi, mener den sørafri­kanske teologen Frank Chikane.

Staten holder fast på at eritreiske Merharvit Teklia skal nektes flykt­ning­s­tatus – og anker til Høyeste­­rett. Vinner Teklia, må 55 vedtak omgjøres.

Kjøpte seg opp i våpen

Når Natos nye luftope­ra­sjons­senter legges til Bodø, betyr det at landsdelen holder på 170 arbeids­plasser den ellers ville mistet, sier fylkes­ord­fø­reren i Nordland.

Storbri­tannia, Frankrike og Canada truer Israel med straffe­sank­sjoner. Regje­ringen åpner for at Norge kan gå med og får støtte fra Stortinget.

Fagfor­enin­gene i bygge­bran­sjen og Rødt vil beman­nings­bransjen til livs. Slikt blir det politisak av.

Bondelaget er ikkje nøgd med partnaren

Eritreiske Merharvit Teklia ble nektet flykt­ning­s­tatus på grunn av en regjerings­instruks som nå er kjent rettslig ugyldig.

Det marknads­ka­pi­ta­lis­tiske manifestet «Landet som ble for rikt» vart ein bestseljar i vinter. No kjem motboka.

LO-nestor Peggy Hessen Følsvik henter inspi­rasjon fra gamle helter.

Frykter ikke ameri­kanske tilstander

Norske kvinner fryser ned egg som aldri før. Det løser ikke problemet med lave fødsels­­tall, sier ferti­li­tets­lege Jon Hausken.

Jonas Gahr Støre måtte avbryte talen sin på Youngs­tor­get 1. mai fordi demon­strantar ropte mot han. Leiar i Oslo RU meiner likevel han har nok ytrings­fridom.

Jonas Gahr Støre hylles etter møtet med Donald Trump. Diplo­mati­forsker Iver B. Neumann kaller besøket en tapt mulighet.

Sekstimersdager har gitt færre sykedager for Amalie Jørpeland. Men arbeidsminister Tonje Brenna mener kortere arbeidstid er et steg i feil retning.

Kristensionisme er en rasistisk ideologi, mener den sørafrikanske teologen Frank Chikane.

Staten holder fast på at eritreiske Merharvit Teklia skal nektes flyktningstatus – og anker til Høyesterett. Vinner Teklia, må 55 vedtak omgjøres.

Når Natos nye luftoperasjonssenter legges til Bodø, betyr det at landsdelen holder på 170 arbeidsplasser den ellers ville mistet, sier fylkesordføreren i Nordland.

Storbritannia, Frankrike og Canada truer Israel med straffesanksjoner. Regjeringen åpner for at Norge kan gå med og får støtte fra Stortinget.

Fagforeningene i byggebransjen og Rødt vil bemanningsbransjen til livs. Slikt blir det politisak av.

Eritreiske Merharvit Teklia ble nektet flyktningstatus på grunn av en regjeringsinstruks som nå er kjent rettslig ugyldig.

Det marknadskapitalistiske manifestet «Landet som ble for rikt» vart ein bestseljar i vinter. No kjem motboka.

LO-nestor Peggy Hessen Følsvik henter inspirasjon fra gamle helter.

Frykter ikke amerikanske tilstander

Norske kvinner fryser ned egg som aldri før. Det løser ikke problemet med lave fødselstall, sier fertilitetslege Jon Hausken.

Jonas Gahr Støre måtte avbryte talen sin på Youngstorget 1. mai fordi demonstrantar ropte mot han. Leiar i Oslo RU meiner likevel han har nok ytringsfridom.

Jonas Gahr Støre hylles etter møtet med Donald Trump. Diplomatiforsker Iver B. Neumann kaller besøket en tapt mulighet.