Frida Holsten Gullestad

#fff

– OECD gjør det testbare viktigst, med mindre lek, mer læringstrykk, mer byråkrati og flere tidstyver. Dette gir en smal og forenklet forståelse av hva skolen er, sier Simon Malkenes.

Malkenes er skoleforsker og lærer med doktorgrad om OECDs påvirkning på norsk skole. Neste uke kommer han med boka «Humankapitalen» om temaet.

Han er kritisk til å styre skolen etter resultatene fra Pisa-testen. Prestasjonene i testene har fått Skole-Norge til å koke. En tredel av elevene leser for dårlig til å klare seg i videre skolegang og arbeid.

I går varslet regjeringen til VG at den vil løse lesekrisa ved å bruke en halv milliard kroner på undervisning i grupper på småtrinnet.

Malkenes mener vi i 25 år har hørt på feil doktor og fått feil medisin:

– Sammen med slike undersøkelser må man også ha problembeskrivelser fra lærere som står i klasserommet, fra rektorer og skoleledere. De vil gi helt andre beskrivelser. Når det forsvinner, kan du forsterke problemene eller ende med å løse problemer som ikke fins, sier Malkenes.

Han hevder at dette har skjedd siden det første Pisa-­sjokket slo inn i norsk skole-­offentlighet i 2001. Siden den gang har resultatene fra OECD og Pisa fått dominere debatten:

– Den skolen vi laget etter det første Pisa-sjokket, var bygget opp etter OECDs oppskrift. Medisinen vi foreskriver, kommer også fra OECD. Samtidig blir lærere og rektorer sine problembeskrivelser i mindre grad tatt hensyn til, sier Malkenes.

Vi har en unik felles­skole vi trenger å bevare.

Skoleforsker vil ha Norge ut av Pisa-testene

Anne Kari Hinna

#000

«I diskusjonen om arbeidslivskriminalitet og kriminelle nettverk som kan infiltrere seg i velferden, er det en forenkling å redusere det til en diskusjon om kommersielle», sa barneminister Lene Vågslid (Ap) til Klassekampen før helga.

. I samarbeidspartia til regjeringa skapte intervjuet reaksjonar.

– Eg er veldig skuffa over Vågslid og Arbeidarpartiet som går vekk frå det riktige og viktige standpunkt om å fasa ut kommersielle frå barnevernet, seier Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen.

Ho viser til at Arbeidarpartiet i 2018 sjølv fremja eit forslag i Stortinget om å fasa ut kommersielle aktørar frå barnevernet.

I Hurdalsplattforma var det også eit løfte om å «gradvis fasa ut store kommersielle aktørar innanfor barnevernet. Avslutte bruken av konkurranseutsetjing og anbod i barnevernssektoren og sikra ideelle verksemder langsiktige avtalar med det offentlege».

Både Martinussen og SV-leiar Kirsti Bergstø meiner Arbeidarpartiet i dag i for stor grad lener seg på NHO.

– NHO og dessverre Arbeidarpartiet er einige om å bruka masse pengar på kontroll. Det verker som det viktigaste er at kommersielle skal få tena pengar på barnevernsbarn, seier Martinussen.

Bergstø meiner Vågslid har kjøpt forteljinga NHO i lang tid har forsøkt å bygga opp om at «alle gode krefter må bidra».

Barnevernet er ekstra spesielt, og det er ekstra vanskeleg å styra.

– Som å høyra eit ekko av NHO

Pål Hellesnes

Det varierer hvor mye folk flest merker en streik. Men når de som kjører togene, streiker, merkes det raskt.

Så langt er bare 46 lokførere ute i streik. Like fullt ble 124 togavganger på Øst- og Vestlandet kansellert mandag. I dag dreier det seg om 111 avganger.

Partene står langt fra hverandre. Norsk Lokomotivførerforbund (NLF) har fått støtteerklæringer fra fagbevegelsen, men motparten har omtalt kravene deres som «ubegripelige og uansvarlige».

Forbundsleder i NLF Rolf Ringdal synes ikke de har vært urimelige.

– Jeg mener det ikke er grådighet å kreve lik lønn for likt arbeid, sier han.

Partene har svært ulik framstilling av konflikten, men de er enige om at de er uenige om hvordan tariffavtalens regulering av turnusene til lokførerne skal være.

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, der Vy er medlem, framstiller det slik:

«Lokomotivførerforbundet krever å få vite nøyaktig på minuttet også hva som skal være innholdet i hver eneste arbeidsdag mange måneder i forkant, som hvilket togsett og strekning de skal kjøre. De har fått tilbud om å få vite dette 17 dager før, de får mulighet til å ønske seg strekning i forkant, og dette drøftes med tillitsvalgte. Det er ikke mange andre arbeidstakere i Norge som har samme forutsigbarhet på akkurat hvordan arbeidsdagen deres skal se ut på et så detaljert nivå over to uker før den starter.»

Dette er streikens kjerne

Åse Brandvold

Det var rett å stanse tre adopsjoner fra Colombia. Det slo Oslo tingrett fast i en dom forrige uke. Avisa Utrop omtalte den i helga.

Bufdir stanset de tre adopsjonene i 2025 fordi de mente at biologiske foreldre ikke var personlig varslet om at adopsjon skulle finne sted.

Personlig varsling ble også innført som et generelt vilkår for at Adopsjonsforum skulle få fornyet formidlingstillatelse fra 1. januar 2026. Adopsjonsforum var uenig i dette vilkåret. Dommen slår nå fast at vilkåret er gyldig.

Daglig leder Sidsel Elie Aas opplyste til Klassekampen i går at de ikke har tatt endelig stilling til spørsmålet om anke.

Adopsjonsforum er for tida Norges eneste formidler av utenlandsadopsjoner, og Colombia er det eneste landet Norge adopterer ifra.

Sidsel Elie Aas opplyser i en e-post til Klassekampen at det per dags dato ikke er sannsynlig at de må legge ned drifta.

– Vil familier i adopsjonsprosess risikere ytterligere forsinkelser, eller at saker stopper opp?

Ja, det kan være en konsekvens», svarer hun, og understreker at de hele veien har vært åpne med adopsjonssøkere om prosessen.

Trekker tilbake

Jo Røed Skårderud

Pisa-vinner Estland har ett råd til land som vil lære 

Dette er svært alvorlige resultater», annonserte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Vi er blitt vant til å se henne med et strålende smil, men under presentasjonen av Pisa-resultatene 8. september var hun stram i maska.

Ikke rart. Norske 15 åringer gjør det klart dårligere i matte, naturfag og lesing enn for tre år siden. Særlig ille står det til med lesingen, hvor én tredel leser under grunnleggende ferdighetsnivå, og 41 prosent av guttene sliter med å lese bøker som er mer avansert enn Ole Brumm.

«Mer statlig styring av skolene», var responsen fra statsminister Støre til NRK tirsdag. Som svar på Pisa-krisa loves flere ting Utdanningsforbundet og lærere har ønsket seg lenge. Tydeligere kunnskapsmål i alle trinn, fysiske og kvalitetssikra lærebøker til alle og tydeligere avklaring av hvilke oppgaver i skolen lærerne har ansvar for. Andre signaler gir uro i lærer- Norge. Regjeringen varsler nemlig, uten å konkretisere, mer «felles opplegg som gjelder alle skoler» og «mer styring av pedagogikken».

«Skal vi miste metodefriheten og bli styrt av staten i klasserommet?» spør lærer Tore Vaag i Facebook-gruppa «Status lærer», en av flere lærergrupper der regjeringens forslag nå debatteres heftig. «Vi vil advare mot statlig styring som går inn i klasserommene med pålegg om metode», sa Geir Røsvoll, forbundsleder i Utdanningsforbundet til NRK om signalene.

Hva mer statlig styring innebærer i praksis, kan bli viktig. Universelle opplegg for alle skoler, og politisk styrt pedagogikk, er det stikk motsatte av hva Estland har gjort for å komme på toppen av Pisa-undersøkelsen.

«Lærerautonomi er helt grunnleggende for systemet», sa Kristina Kallas, estisk undervisningsminister for sentrumspartiet EE200 da hun tidligere i år ble intervjuet om hvorfor Estlands over tid gjør det så bra på PISA-testene, i OECDs utdanningspodkast «Top class».

Norge er ikke aleine om å gjøre det dårligere i Pisa-undersøkelsen. Alle de europeiske landene gjør det dårligere enn forrige undersøkelse. Den breie trenden gjør at forskerne først og fremst skylder på tunge internasjonale trender, heller enn særnorske forklaringer, når de skal forklare fallet. Blant dem: uvettig digitalisering, ringvirkninger fra pandemi og konsentrasjonsødeleggende sosiale medier.

Dette er felles problemer, men noen holder bedre stand enn andre. Siden de ble med i Pisa-undersøkelsene for første gang i 2006 har Estland vært blant de beste landene i Europa. I år er de best i Europa i matte og naturfag for tredje gang på rad, og nummer to på lesing, kun slått av Irland. Og selv om Estlands resultater også faller, er fallet mindre enn de fleste andre land, og marginalt sammenliknet med Norge.

Når du starter med det, setter du håndjern på lærerne.

Pisa-vinner Estland har ett råd til land som vil lære

– Det er uanstendig at vi i vårt land ikke har bedre omsorg til alvorlig psykisk syke, sier Randi Rosenqvist, en av Norges mest profilerte rettspsykiatere.

Hun er svært kritisk til kuttene norske fengsler står overfor:

Kriminalomsorgsdirektoratets spareplan for fengslene

: 83 millioner kroner skal kuttes i løpet av året. Nyansettelser skal settes på pause, og fengselsbetjenter erstattes med kamera.

Samtidig som fengslene må spare, er det mer alvorlig psykisk sykdom i fengslene, sammenliknet med få år tilbake:

– Antall plasser i psykiatrien er omvendt proporsjonal med hvor mange som sitter fengslet, sier Rosenqvist.

Rettspsykiateren peker på flere årsaker:

• Fra 1990 til 2022 er antall psykiatriske sengeplasser redusert kraftig, fra 2,5 til 0,75 plasser per 1000 innbyggere, ifølge Statistisk sentralbyrå. Mange får ikke hjelp i tide, og psykosebehandling tar ikke kortere tid nå enn i 1990.

• Samtidig er fengselsbefolkningen endret. Lettere dommer sones som samfunnsstraff og med fotlenke ute i samfunnet. Dette gjør at det er færre psykisk friske i fengsel i dag.

– Det kan også være at det er blitt flere med psykisk sykdom generelt i samfunnet, sier Rosenqvist, som peker på at antallet som blir dømt til psykisk helsevern, tvungen omsorg og forvaringsdom har gått dramatisk opp siden 2017.

Jeg vil påstå at mange kronisk psykotiske pasienter får ikke-forsvarlig helsehjelp.

Tror kutt i fengslene vil gå ut over psykisk syke

– Me har eit stort ansvar i denne saka for at me ikkje klarte å gi det barnet det han trengde. Han må betala for det med straff, seier Kjersti Toppe, om ungdommen som budde på ein barnevernsinstitusjon då han blei rekruttert av det kriminelle nettverket Foxtrot for å utføra granatangrep i Oslo, som 

Toppe var sjølv barne- og familieminister frå hausten 2021 til februar 2025, og risikoen for at Foxtrot kunne komma til å rekruttera unge frå barnevernsinstitusjonar var kjent. Men den gongen blei ho orientert frå politiet om at det ikkje hadde skjedd. Nyleg kom dommen som slår fast at det har skjedd.

– Dette er eit kjempeproblem og går ut over tilliten til barnevernet, seier ho.

Toppe meiner saka viser at godkjennings- og kontrollmekanismane frå staten si side er for dårlege og meiner det må få konsekvensar. Ho ber Barne- og familiedepartementet om å avvikla eininga som godkjenner barnevernsinstitusjonar. Eininga ligg i dag i Bufetat. Også eit regjeringsoppnemnt ekspertutval som har gått igjennom organiseringa av barnevernet, har føreslått det.

Det var på ein av institusjonane til det private selskapet Næromsorg ungdommen budde då han blei rekruttert av Foxtrot. Næromsorg mista før sommaren godkjenninga si, selskapet er no konkurs. Fredag skreiv Klassekampen om 

 som selskapet hevda var ein av institusjonsleiarane deira, men som aldri har jobba i selskapet. Både Bufetat og Hamre har meld selskapet til politiet.

– Godkjenningseininga har bevist for alle i denne saka at dei har gjort ein slett jobb. Denne godkjenninga har jo ingen vits. Du kan halda på med fiktive tilsette og likevel få godkjenning, seier ho.

– Næromsorg framstår for meg som berre svindel og bedrag, og har likevel fått driva barnevern, seier Toppe.

Klassekampen har ikkje lukkast å få kontakt med Lena Braathen, som var dagleg leiar, styreleiar og eigar av Næromsorg. Verken i går eller før helga.

Her påstår ein at ein har eit kontrollregime og tilsyn, men det har openbert spelt totalt fallitt.

Toppe ber statsråden ta grep

I går gikk 46 lokomotivførere organisert i LO til streik, etter at meklingen i lønnsoppgjøret gikk i stå. Streiken gjør at en rekke togavganger blir innstilt. Partene har svært ulik framstilling av grunnlaget for streiken.

– Rett før oppgjøret kom Vy med forslag som vil ødelegge våre arbeidstidsordninger, beskyttelse av fritid, og medvirkning til turnusplanlegging. Når de ikke ville rikke seg fra de posisjonene, hadde vi ikke noe valg, sier Rolf Ringdal, leder av Norsk Lokomotivførerforbund.

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, som representerer Vy, har en helt annen fortelling:

– LO og Lokomotivførerforbundet hadde krav om en økonomisk ramme som er tre ganger høyere enn det andre arbeidstakere kan forvente. Det var det ikke mulig å innfri, sier kommunikasjonsdirektør i Spekter Tonje Sagstuen.

En viktig del av konflikten kan spores til sammenslåingen av Vy med Flytoget. De to selskapene hadde ulike tariffavtaler, og når Flytoget tas opp i Vy, må avtaleverket harmoniseres. Men Vy og Lokomotivførerforbundet har ganske ulike syn på hvordan.

– Vi har hatt et partsarbeid med Vy over to år der de har trenert løsninger for å få dette til før tariffoppgjøret, sier Ringdal.

Han sier deres ønske er å sikre lik lønn for likt arbeid.

– Spekter sier dere krever lønnstillegg som er det tredoble av frontfagsramma?

Lokførerne streiker mot arbeidstidskrav

Sol Simona Nag

Maria Høy Hansen

Høstens nye produkter fra Apple inntok offisielt butikkene i går. Christian (32) var blant dem som så på selskapets nye smartklokker.

– Jeg kunne godt tenkt meg å oppgradere fra klokka jeg har i dag, men jeg tror nok ikke jeg i så fall vil benytte med av de nye KI-innstillingene. Jeg syns det er ubehagelig å tenke på at klokka kan lytte med hele dagen, sier han.

I butikken står det utstilt to smartklokker som kan bli en hjelpende hånd for deg som sliter med å huske hva som ble sagt på morgenmøtet, i undervisningen eller under livsoppdateringen fra vennen du møter på kafé. Når du hører en ukjent, men fengende sang spilt på bussen, kan klokka fortelle hva den heter, og den lar deg spole tilbake i samtalen når du innser at ikke har fulgt med.

Apples kjente stemmestyrte tjeneste «Siri» fikk nylig mellomnavnet «AI». I de nye klokkene kalt Apple Watch Series 12 og Apple Watch Ultra 4 kan Siri AI lytte til og oppsummere samtaler for deg.

Løpende lytte og ta notater av alle samtaler du har i løpet av en dag. Deretter gir den deg en skriftlig oppsummering.

Spole 15 sekunder tilbake i samtaler du står i, og få et sammendrag om hva som ble sagt.

Varsle brukeren om lyder som sirener og dørklokker, «spesielt nyttig for personer som er døve eller har nedsatt hørsel», ifølge Apple selv.

Slike produkter er med på å skape et overvåkingssamfunn vi ikke ønsker oss.

Ny klokke tar opp og lagrer hele dagen din

Knut Gjerseth Olsen

Ida Søraunet Wangberg

Anniken C. Mohr

I januar 2023 fekk Janne Pedrikke Hamre ein telefon med jobbtilbod frå barnevernsselskapet Næromsorg. Ho hadde søkt jobb som miljøterapeut, men fekk no tilbod om ei stilling som institusjonsleiar.

Hamre bestemte seg for å takka nei. Så gløymde ho heile Næromsorg.

Men i januar i år, tre år etter at ho takka nei til jobben, blei ho klar over at namnet hennar var blitt brukt av barnevernsselskapet for å lura Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

I fleire månadar påstod selskapet at Hamre var deira institusjonsleiar – utan at ho hadde jobba ein dag for selskapet.

Hamre har tidlegare fortalt historia si i avisa Sunnhordland.

Næromsorg er eit av dei mange kommersielle barnevernsselskapa som staten kjøper tenester av. Selskapet har sidan 2023 omsett for rundt 376 millionar kroner. Dei har hatt godkjenning til å ha meir enn 30 sårbare barn og ungdommar i sine institusjonar på Sørlandet, i Oslo og på Stord.

Lena Braathen, som sidan september 2023 har vore dagleg leiar, eigde selskapet gjennom holdingselskapet sitt.

Men alt har ikkje alt vore som det skulle i Næromsorg. Frå leiinga har Bufetat fått servert ei rekke usanne opplysningar.

Janne blei brukt i barnevernsløgn

Bjørn S. Kristiansen

«Barn i barnevernets omsorg er plassert i private virksomheter kontrollert av personer tilknyttet kriminelle nettverk.»

Det er en av konklusjonene fra rapporten til A-krimsenteret i Tønsberg, som Klassekampen 

Landsstyret i Fagforbundet vedtok i går en uttalelse som går skarpt i rette med anbudspolitikken. Forbundet er tydelig på at institusjonsbarnevernet bør eies og drives av staten, supplert av private, ideelle aktører.

Det betyr at private, kommersielle aktører må fases ut, mener forbundet som organiserer bredt i hele barnevernstjenesten.

– Vi sier ikke at alle kommersielle er kriminelle. Men det er en større risiko for at kriminelle kan komme inn når det er et så stort innslag av kommersielle, sier forbundsleder Helene Skeibrok.

Samme dag som Fagforbundets landsstyre var samlet, var barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) intervjuet i Klassekampen. Vågslid mener det er bruk for kommersielle aktører og slo fast at det 

– Vi er overrasket over det ministeren sier. Fagforbundet mener at løsningen er å bygge ut den offentlige beredskapen og kapasiteten i barnevernet, som bør være en offentlig drevet tjeneste.

Skeibrok viser til at de 16 avdekkede tilfellene bare er på Østlandet. Det er naivt å tro at omfanget ikke er større, mener hun. Og løsningen er heller ikke så enkel som strengere kontroll, fordi mye av kontrollvirksomheten er selvrapportering som lett kan manipuleres.

Fagforbundet går ut mot regjeringen

Christopher Olssøn

De siste tre årene har over 200 fengselsbetjenter sluttet hvert år, uten at like mange har blitt ansatt. Det viser tall fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF). Antallet som har sluttet, er en dobling fra årene før. Samtidig er det 800 ufaglærte vikarer i etaten.

– Vi er inne i en bemanningskrise. Det har gått for langt, sier Asle Aase, leder av NFF.

– Når det slutter over 200 i året, reiser mye kompetanse og erfaring. Det er så nedslående, fortsetter han.

fengslene har fått beskjed om å spare 83 millioner 

kroner i løpet av året. Kriminalomsorgsdirektoratets plan er at alle nyansettelser skal settes på pause, at fengslene skal få på plass strenge regler for vikarbruk og droppe kurs og videreutdanning.

Aase er svært kritisk til spareplanen for en allerede underbemannet bransje. Hans tillitsvalgte fra fengsler over hele landet melder om timevis på jobb med færre folk – og tynnere bemanning.

– Direktoratet sender konsekvensene ned i linja, sier Aase.

Han spår at sparingen vil føre til mer isolering på de innsatte. Manglende kapasitet på celler vil bety flere dubleringer – to innsatte på samme celle, mindre aktiviteter og tilbakeføringsarbeid og flere episoder med bråk mellom innsatte og ansatte.

Skal nyansettelser settes på pause, vil fengslene kunne gå glipp av studentene som blir ferdig på fengselsskolen i år.

Forbundsleder roper varsku om fengsler: – Vi er inne i en bemanningskrise

Aktuelt

– Filter Nyheter skriver at Document-redaktør Hans Rustad lager podkast hvor han omtaler Jonas Gahr Støre som «quisling», at Ap jobber for å snikinnføre sharia, at VG er spydspiss for dypstaten, og mye mer i samme lei. Nå har du og to andre redaktører i Morgenbladet meldt dere ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad er medlem. Hvorfor?

– Det er en reaksjon på Filters sak og at vi har fulgt utviklingen over tid. Redaktørforeningen kritiserte Rustad og Document allerede i 2021. Siden da har det vært en politisk forverring. I løpet av sommeren har flere i og utenfor Redaktørforeningen bedt om svar rundt hans medlemskap. Det har ikke kommet. Utmeldingene er en måte å få offentlig oppmerksomhet om at foreningen ikke har tatt tak i spørsmål om Rustads praksis.

– Du mener Document har blitt verre over tid?

– Det har blitt forverret og radikalisert, særlig etter Trump 2.0. Rustad spør «hvorfor kan ingen stille dem mot en mur?» om politiske motstandere. Omtalen av Shada-saken, med konspirasjoner om at dypstaten og Ap har koplinger til drap i barnevernet, er omtalt av Bjørn Bore i Redaktørforeningen som noe av det groveste han har sett.

– Så hva håper dere å oppnå med utmeldelsen?

– Vi håper at Redaktørforeningen starter en prosess mot Rustad. Det skal selvfølgelig skje gjennom en rettferdig prosess med rett til imøtegåelse. Spørsmålet er jo hvorfor ikke dette er blitt iverksatt allerede. Så ønsker og håper vi at Redaktørforeningen kan komme mer på banen i samtalen om alternative medier og prinsippene for redaktørstyrte medier. Dette er offentlige anliggender vi kan forvente at Redaktørforeningen deltar i samtale om.

– Har dere vært i kontakt med Redaktørforeningen og bedt dem om å åpne en utkastelsessak før utmeldelsen?

– Jeg har ikke gjort det. Det vi har sett, er at det er flere av medlemmene i Redaktørforeningen og utenfra har kommet med spørsmål om dette.

– Redaktørforeningen har aldri kastet ut et medlem. Er det ikke en fare for at når vi først åpner for å kaste ut redaktør for meninger vi ikke liker, åpner vi innskrenking av ytringsrommet? Hva blir den neste upopulære meningen noen skal kastes ut for?

Document vil være med i Redaktør­foreningen fordi det gir en form for status.

Vil presse ut Document

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

– Da Pisa-resultatene ble offentliggjort, skrev du på Facebook at det er kritisk at et av verdens rikeste land, med verdens rikeste skole, ikke greier å sørge for at befolkningen blir alfabetisert. Det er sterke ord?

– Jeg har i flere egenskaper reist mye i fattige land og blitt vist rundt på skoler hvor jeg har møtt barn som drømmer om å gå på skolen. Det de drømmer om, er å lære bokstaver og tall, det helt grunnleggende. Det var også tanken bak skolen vår, at befolkningen ikke skulle være analfabeter. Men så inkluderer skolen stadig mer, og den bruker stadig mer ressurser, hvilket er naturlig, men vi kan ikke svikte på det mest grunnleggende.

– Ingen kan peke på nøyaktig hva. Trekk ved samfunnsutviklingen slår inn i skolen. De norske Pisa-forskerne og Fellesskoleutvalget peker på faktorer som digitalisering, endrede lesevaner, høyere fravær og pandemien. Men vi må også se på årsaker internt i skolen og i vår egen skolepolitikk.

– Myndighetene må ha styringsinformasjon. Vi må vite hvordan det går for at vi skal kunne sette inn tiltak når det er nødvendig. Formålet med de nasjonale prøvene er å sjekke kvaliteten på opplæringen. Men nå avvikler regjeringen dem nesten uten politisk diskusjon. Myndighetene kan ikke styre i blinde. Da vil vi jo fortsatt få sjokk en gang iblant når Pisa-undersøkelsene kommer.

– Apropos Pisa-sjokk: Du var utdannings- og forskningsminister fra 2001 til 2005, rett etter det første Pisa-sjokket i norsk skole, og hadde ansvaret for reformer den gang. Nå ligger vi under nivået den gang. Tok du skolen i feil retning?

– Nei. Det gikk veldig bra etter at reformen Kunnskapsløftet ble innført. Fram til 2016 gikk det oppover. Ser man på Pirls-undersøkelsen (Progress International Reading Literacy Study, red.anm.) av leseferdighetene på fjerde og femte trinn var det en veldig tydelig framgang.

– På Facebook skriver du at du er skeptisk til deler av Fagfornyelsen fra 2020, fordi den etter din mening utvidet skolens samfunnsoppdrag til å omfatte «alt». Hva bør defineres ut av oppdraget?

Det er et voldsomt press på å utvide samfunnsoppdraget.

Kristin Clemet vil teste barna ut av lesekrisa

– Etter at kong Harald gikk bort, ble Ap og Frp enige om en «borgfred», som stanser politisk debatt fram til kongens begravelse. Det ble de andre partiene med på. Var det en god idé?

– Jeg synes ikke noe særlig om det, det gjør jeg ikke. Akkurat nå har det ikke stor praktisk betydning, men prinsipielt sett synes jeg at det å over en lengre periode ikke skulle diskutere politiske spørsmål, er i strid med det demokratiske systemet vi har. Politikerne er valgt nettopp for å fremme og diskutere politiske saker. Borgfreden har også hatt uheldige sidevirkninger, siden det har lagt lokk på politiske diskusjoner og arrangementer utover i landet, og da blir det mer betenkelig.

– Sp forsøkte å få de andre partiene med på å revurdere borgfreden, men måtte gi seg. Det tyder på at det er brei enighet om dette på Stortinget?

– Det er holdningen og mentaliteten som preger landet nå, så det er ikke så vanskelig å forstå hva det skyldes. Men det er en overdreven reaksjon, og noe nytt. Det er svært betenkelig hvis politikerne skal kunne legge lokk på politiske diskusjoner. De vil sikkert si dette er en spesiell situasjon, men det kan komme andre anledninger, for eksempel situasjoner som 22. juli. At vi da skal få en situasjon hvor man kan skru av og på politisk debatt og folks tilgang til politikernes standpunkt til viktige spørsmål, er prinsipielt veldig uheldig.

– Borgfreden har blitt fulgt opp også i lokalpolitikken, der politikere mange steder har lagt lokk på politisk debatt og trukket seg fra arrangementer. I Oslo har MDG lukket nominasjonsmøtet sitt. Var det slik det var ment, tror du?

– Det har jeg ikke noen mening om. Men det vi ser ved slike hendelser, pandemien er et annet eksempel, er hvordan følelser sprer seg raskt i befolkningen. Tiltak man går inn for, får store ringvirkninger og blir forsterket. Det er dette et eksempel på. Det er en kollektiv emosjonell reaksjon i samfunnet ved dramatiske hendelser. De på Stortinget burde kanskje skjønt at det kunne få slike virkninger, men om de tenkte at det skulle ha det, har jeg ikke en formening om.

– Også arbeidslivets parter har lagt bånd på seg og satt stopper for politiske utspill og debatter. Alt dette skjer jo frivillig, ikke gjennom statlige pålegg. Er det ikke da greit?

– Denne voldsomme kollektive emosjonelle reaksjonen handler om hvordan samfunnet vårt har begynt å fungere. Det har helt klart betenkelige sider. Jeg synes kanskje at i en slik situasjon har vi behov for at våre ledere maner til nøkternhet og forsøker å dempe slike reaksjoner, og ikke spiller opp under dem.

– Forrige gang det var en lignende enighet om å sette debatten på vent, var under koronapandemien. Hva burde vi ha lært av det?

Det er svært betenkelig hvis politikerne skal kunne legge lokk på politiske diskusjoner.

Innenriks

Aktuelt

Vi bør melde oss av Pisa-testene og prøve noe annet, mener skoleforsker og lærer Simon Malkenes.

Regjeringas samarbeidsparti meiner Arbeidarpartiet har kjøpt NHOs forteljing om at alle gode krefter må bidra i barnevernet.

Over hundre togavganger stanser daglig på grunn av togstreiken. Slik forklarer partene uenigheten.

Trekker tilbake

Pisa-vinner Estland har ett råd til land som vil lære

Rettspsykiater Randi Rosenqvist er bekymret for kuttene i norske fengsler, i en tid hvor stadig flere innsatte er psykisk syke.

Tidlegare barneminister Kjersti Toppe (Sp) vil legga ned Bufetats godkjenningsorgan for barnevernsinstitusjonar.

Lokførerne streiker mot arbeidstidskrav

Apples nye smartklokke kan ta opp, skrive ned og oppsummere alle samtalene du har. Litt fristende og veldig ubehagelig, mener Christian.

Janne Pedrikke Hamre var institusjonsleiar i barnevernsselskapet Næromsorg i fleire månadar, opplyste selskapet til Bufetat. Men Hamre har aldri jobba i selskapet.

LOs største forbund er overrasket over at Ap-statsråd Lene Vågslid freder kommersielle i barnevernet.

Forbundsleder roper varsku om fengsler: – Vi er inne i en bemanningskrise

Mot veggen

Redaktørforeningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgenbladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

Politikernes borgfred får stryk fra jussprofessor Hans Petter Graver.

Vi bør melde oss av Pisa-testene og prøve noe annet, mener skole­fors­ker og lærer Simon Malkenes.

Regje­ringas samar­beids­parti meiner Arbei­dar­par­tiet har kjøpt NHOs forteljing om at alle gode krefter må bidra i barne­ver­net.

Over hundre togav­ganger stanser daglig på grunn av togst­reiken. Slik forklarer partene uenigheten.

Trekker tilbake

Pisa-vinner Estland har ett råd til land som vil lære

Retts­psy­kiater Randi Rosenqvist er bekymret for kuttene i norske fengsler, i en tid hvor stadig flere innsatte er psykisk syke.

Tidlegare barne­mi­nister Kjersti Toppe (Sp) vil legga ned Bufetats godkjen­nings­organ for barne­verns­in­sti­tu­sjonar.

Lokførerne streiker mot arbeids­tidskrav

Apples nye smart­klok­ke kan ta opp, skrive ned og oppsummere alle samtalene du har. Litt fristende og veldig ubehagelig, mener Christian.

Janne Pedrikke Hamre var insti­tu­sjons­leiar i barne­verns­sel­skapet Næromsorg i fleire månadar, opplyste selskapet til Bufetat. Men Hamre har aldri jobba i selskapet.

LOs største forbund er overrasket over at Ap-statsråd Lene Vågslid freder kommer­si­elle i barne­ver­net.

Forbunds­leder roper varsku om fengsler: – Vi er inne i en beman­nings­krise

Redak­tør­for­eningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgen­bladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av felles­skolen

Poli­ti­kernes borgfred får stryk fra jusspro­fessor Hans Petter Graver.

Vi bør melde oss av Pisa-testene og prøve noe annet, mener skoleforsker og lærer Simon Malkenes.

Regjeringas samarbeidsparti meiner Arbeidarpartiet har kjøpt NHOs forteljing om at alle gode krefter må bidra i barnevernet.

Over hundre togavganger stanser daglig på grunn av togstreiken. Slik forklarer partene uenigheten.

Rettspsykiater Randi Rosenqvist er bekymret for kuttene i norske fengsler, i en tid hvor stadig flere innsatte er psykisk syke.

Tidlegare barneminister Kjersti Toppe (Sp) vil legga ned Bufetats godkjenningsorgan for barnevernsinstitusjonar.

Lokførerne streiker mot arbeidstidskrav

Apples nye smartklokke kan ta opp, skrive ned og oppsummere alle samtalene du har. Litt fristende og veldig ubehagelig, mener Christian.

Janne Pedrikke Hamre var institusjonsleiar i barnevernsselskapet Næromsorg i fleire månadar, opplyste selskapet til Bufetat. Men Hamre har aldri jobba i selskapet.

LOs største forbund er overrasket over at Ap-statsråd Lene Vågslid freder kommersielle i barnevernet.

Forbundsleder roper varsku om fengsler: – Vi er inne i en bemanningskrise

Redaktørforeningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgenbladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

Politikernes borgfred får stryk fra jussprofessor Hans Petter Graver.