Pål Hellesnes

#fff

#000

I fjor endte lønnsveksten på 4,8 prosent. NHO-toppen mener den må kraftig ned.

Harald Solberg er administrerende direktør i Norsk Industri. Det betyr at han er en av de som har mest makt over lønnsveksten i år. Han skal nemlig forhandle mot Fellesforbundets leder Christian Justnes i de såkalte frontfagsforhandlingene, som legger ramma alle andre oppgjør forholder seg til. Det vil bli første runde for de to.

– Jeg tror det er rom for reallønnsvekst, men den skal kraftig ned fra det den har vært de to siste årene, sier han til Klassekampen.

De foreløpige tallene tyder på at lønna økte med 4,8 prosent, og prisene med 3,1 prosent i 2025. Reallønnsveksten ble dermed trolig på 1,7 prosent.

I år er prisveksten anslått til å bli 2,5 prosent. Skal Solberg få viljen betyr det lønnstillegg på fire prosent, eller lavere, i år.

– Vi har hatt et par år med veldig høy nominell lønnsvekst. Nå er vi inne i et helt annet inflasjonsbilde, og det innebærer at den nominelle lønnsveksten skal ned, sier han.

Solberg skildrer en vanskelig situasjon for industrien, som bakgrunn for at lønnstilleggene må bli lavere.

– Det er en svært urolig verden med et blandet bilde. Leverandørindustrien ser inn i en nærmest tom ordrebok etter 2026. Europeisk industri sliter med konjunkturene, så bilindustrien i Norge har krevende tider, sier han.

Reallønns­veksten skal kraftig ned fra det den har vært de to siste årene.

NHO-topp varsler lav lønnsvekst

Frida Holsten Gullestad

Det har vært en bratt læringskurve, sier Erik Charbellet.

På kontoret med utsikt over Molde sentrum, har han sine første dager på jobb for Fair Play Møre og Romsdal. Der skal han ta imot tips, spane og sortere informasjon om ulovligheter i arbeidslivet. Organisasjonen Fair Play bekjemper arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelse fra åtte ulike steder i landet. Molde er foreløpig siste skudd på stammen.

Charbellet er omgitt av kollegaer fra fagbevegelsen. Nå lurer den ferske prosjektlederen på hvordan han skal gjøre skriften mindre på alle de ulike dokumentene som skal samles inn og bearbeides.

I fjor fikk de enn et tjuetalls tips om mulige ulovligheter i Møre og Romsdal, som resulterte i 24 saker behandlet av kollegaer på kontoret i Trondheim. I år er spådommen tre ganger så mange saker.

Anslagene på hvor stor andel av den norske økonomien som er svart, varierer. Svart arbeid og svart økonomi er den delen av økonomien som ikke rapporteres til myndighetene, som dermed ikke beskattes, og som ikke vises i offisielle statistikker. Anslagene varierer mellom ett til tre prosent av bruttonasjonalprodukt.

Fair Play Norge mener det kan dreie seg om omtrent 170 milliarder kroner i tapte skatteinntekter i året. I enkelte bransjer, som byggebransjen, kan så mye som ti til femten prosent av omsetningen være svart. I tillegg kommer bruddene på arbeidslivets regler, sosial dumping, manglende lønn og kontrakter og utrygge arbeidsforhold. Charbellet er ansatt av et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersida for å sikre at ting går lovlig for seg.

Oppskriften har de hentet fra Byggebransjens uropatrulje i Trondheim, som siden 2014 har spanet på ulovligheter og sendt tipsene videre til myndighetene. Arbeidet i Trondheim inspirerte til organisasjonen Fair Play Bygg, en paraplyorganisasjon som etter hvert har opprettet åtte lokalkontor i Norge, fra Oslo i sør til Tromsø i nord. Charbellet kommer dermed inn i et system som har felles tips- og saksbehandlingssystem. Her følges de kriminelle aktørene også når de beveger seg over fylkesgrensene.

På jakt etter kriminelle i arbeidslivet

Ole Magnus Rapp

– Å bare sette et mål er ikke nok. Norge har tradisjon for å sette ulne mål i stedet for å bli enige om politiske virkemiddel, sier Boasson.

Boasson er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ekspert på energi- og klimapolitikk. Boasson har blant annet sittet i det svenske klimapolitiske rådet, et organ Norge ikke har.

Hun trekker fram målet om 55 prosent kutt i utslipp fra olje- og gassvirksomheten som et eksempel på et for ambisiøst mål.

– Samtidig ble det gitt en gigantisk skattepakke til oljeindustrien, som førte til økte utslipp, sier hun.

Boasson innledet nylig til et debattmøte i Det Norske Videnskaps-Akademi der temaet var «Nytt storting: Hvor mye klimapolitikk vil vi få?».

Hun la ikke skjul på at elefanten i rommet, var petroleumsnæringen. Den står for store utslipp, og regjeringen ønsker økt aktivitet.

En annen elefant i rommet er EU, mener hun. Deres behov for energi fra Norge øker, spesielt grunnet geopolitisk uro og krig. Norge følger også EUs råd innen klimapolitikk.

– Vi må være klar over at EU ikke har oljeindustri, og de utvikler ikke politikk for å omstille denne næringen. Vi kan derfor ikke bare støtte oss til EUs klimaplaner, sier Boasson.

Mener det ikke er nok med klimamål

Ida Søraunet Wangberg

Christopher Olssøn

Karen Gabumpa Alegre frykter for jobben sin når Oslo kommune tar fram sparekniven

Da Karen Gabumpa Alegre fikk fast jobb som reinholder på Oslo legevakt for tre år siden, etter mange år som midlertidig ansatt, følte hun at hun endelig fikk litt trygghet i tilværelsen.

Nå er den tryggheten igjen satt i spill, etter at Oslo-byrådets effektiviseringsprogram foreslår å konkurranseutsette de rundt 44 årsverkene knyttet til reinhold, drift og sikkerhet ved Oslo legevakt.

Reinholderen frykter hun vil få mindre jobbsikkerhet og lavere lønn dersom hun må over til et privat firma for å fortsette å jobbe på Legevakta.

– Med full stilling i kommunen klarer jeg meg med én jobb, selv om jeg er aleinemor. Mange som jobber for private, trenger en ekstrajobb i tillegg, sier Alegre, som er plasstillitsvalgt for Fagforbundet for reinholderne på Legevakta.

Oslo-byrådets effektiviseringsprogram ledes av en prosjektgruppe i Byrådsavdeling for finans og Byrådlederens kontor. Byrådet har også innhentet konsulentbistand fra PwC og Oslo Economics for ti millioner kroner i 2025.

Nå er rapportene fra arbeidet klare, med forslag om 129 ulike tiltak man anslår kan spare kommunen for til sammen 3,7 milliarder kroner.

På lista er det flere forslag om å konkurranseutsette tjenester, med anslag for hva kommunen kan spare på det:

Konkurranseutsetting av reinhold og sikkerhet på legevakta (3 millioner).

Med full stilling i kommunen klarer jeg meg med én jobb, selv om jeg er alenemor.

Frykter hun kan miste jobben

Anne Kari Hinna

Pernille Ekornrud Grøndal

– Dette var fantastisk. Tårene kom. Me har jobba så hardt, seier Bjørn Ola Aukrust, tidlegare Ap-politikar som sit i kommunestyret i Lom.

Aukrust er ein av mange i bygda som slost då fylkestinget la ned den offentlege vidaregåande skulen i fjor. Kampen tok på.

– Eg har brent alt på denne saka. Eg måtte trekka meg som varaordførar, men no kom premien, seier han.

– Ikkje så lenge Thomas Breen sit i posisjon på fylket. Både han og resten av posisjonen på fylket skal ut fyrst, seier Aukrust.

Breen er fylkesordførar og i spissen for Ap i Innlandet fylkeskommune, som saman med Høgre og MDG la ned fleire skular og skulestadar, blant anna avdelinga i Lom.

Aukrust meiner dei har drive Høgre-politikk, og så lenge ein ikkje var einige med Ap på fylket, hamna ein i kulden.

– Men regjeringa har styrka tilliten sin?

– Ja, det er godt å sjå at Nordtun står opp for det som er rett. Dei har sett på heilskapen. Dei såg på dei samfunnsmessige konsekvensane. Det var aldri eit tema for fylkespoltikarane.

Eg måtte trekka meg som varaordførar, men no kom premien.

Gråt av glede for skulesiger

I Sverige har rundt 60 Tesla-arbeidere streiket i to år og tre måneder og holder fortsatt stand. Nå er norske tillitsvalgte på plass for å støtte de streikende.

Grytidlig i går morges møttes et tjuetalls tillitsvalgte utenfor jernbanestasjonen i Trondheim. De hadde 16 timer i buss foran seg for å nå fram til Stockholm i kveldingen.

 Dette er en kamp om demokratiet, mot tekoligarken Elon Musk, sier John Peder Denstad, leder i Industriaksjonen.

Han er initiativtaker til bussturen som skal frakte tillitsvalgte fra 24 organisasjoner til Sverige. Halvparten kommer fra Trøndelag, resten kommer på i Oslo. Noen tar også tog og fly for å vise sin støtte til svenskene.

De neste dagene skal de delta på en konferanse om streikeretten og møte de streikende Tesla-arbeiderne i Stockholm. De kjemper for retten til å organisere seg og få på plass en tariffavtale som sikrer dem kollektive lønnsforhandlinger og rettigheter.

De streikende vil ha medbestemmelse på arbeidsplassen, betalt overtid, pensjonsordning og skadeforsikring.

Alt dette har de foreløpig kunnet se langt etter. I høst var den svenske riksmekleren inne for å se om det var mulighet for å få bevegelse i saken. Det var det ikke, og arbeiderne er nå inne i sitt tredje år med streik. Arbeiderne har tidligere fortalt om dårlige erfaringer med Tesla, med stress, fryktkultur og manglende skadeforsikring.

 Gjennom denne reisa viser vi solidarisk støtte og står sammen med de streikende, sier Denstad.

Situasjonen vi har i ­Sverige i dag med ­Tesla, kommer til å spre seg i Europa om vi ikke lykkes.

Støtter svenskenes Tesla-streik

Frykter «kald» krig for nordmenn: Ber om nasjonalt vedlager 

De urolige tidene i verden krever at norske politikere gjør et helt nytt 

– Å ha tørr ved på lager er den enkleste, billigste, sikreste og mest ubyråkratiske måten å holde folket varme på, når strømmen blir borte, sier journalist og forfatter Lars Mytting (57) til Klassekampen.

De siste årene har Mytting reist verden rundt med boksensasjonen «Hel ved: alt om hogging, stabling og tørking og vedfyringens sjel». Boka er 2010-tallets desidert mest solgte sakprosabok i Norge og er til nå utgitt på 22 språk.

Mytting påpeker at det å holde varmen har stor betydning for den nasjonale beredskapen, for hver enkelt – og for hvordan man fungerer i små og store kriser. Å være kald kan føre til handlingslammelse og at man kan bli en byrde for andre.

– Å være sikret varme når strømmen går, demper panikken og gir oss sosial hardførhet, sier Mytting.

Mange boliger i Norge har strøm som viktigste kilde til oppvarming. Beredskapsmyndighetene anbefaler alle som har vedfyring i boligen om å lagre ved i tilfelle strømmen faller ut. Men det finnes ikke offentlige vedlagre eller planer for å bygge opp slike.

– Vi er ikke garantert mot at strømmen kan bli borte lenge. Er det da vinter, kaldt og vind blir det fort minusgrader i hjemmene, sier Mytting.

Like før jul i fjor kom Mytting med oppfølgerboka «Hel ved II», en større, revidert og mer internasjonal utgave som omfatter alt om ulike typer trær, hogging, stabling, tradisjoner og vedfyring. Forfatteren mener kommunene må ta ansvar, og det må etableres gode lagre der tørr ved ligger klar. Å bygge opp vedlager er like viktig som kornlager, hevder Mytting.

Å være sikret ­varme når strømmen går, demper panikken og gir oss sosial hardførhet.

«Hel ved»-Mytting ber om kommunalt lager

I 2025 har formuesveksten til verdens rikeste sett en skarp oppsving, med en tredobling av det som har vært gjennomsnittet de siste fem årene.

Det viser en rapport som publiseres i dag av den amerikanske organisasjonen Oxfam.

det nå finnes mer enn 3000 milliardærer på verdensbasis,

land med stor økonomisk ulikhet har sju ganger høyere sjanse for også å ha et forvitrende demokrati, enn land med lav ulikhet.

det er 4000 ganger mer sannsynlig at milliardærer har politiske posisjoner, enn at vanlige folk har det,

verdens tolv rikeste milliardærer har mer formue enn det den fattigste halvdelen av verdens befolkning har til sammen – det vil si, mer enn fire milliarder mennesker,

formuen til amerikanske milliardærer vokser aller raskest, særlig etter begynnelsen av Donald Trump andre presidentperiode,

– De aller rikeste øker formuen sin veldig fort. Det er en trussel mot demokratier over hele verden.

Politisk avmakt gir grobunn for autoritære regimer.

De rike er rikere enn noen gang

Kartverket har via studier av flyfoto kommet fram til at det er over 4000 kilometer reingjerder her til lands, det meste i Finnmark.

Da Klassekampen presenterte tallene, ble det møtt med overraskelse både hos kommunene, statsforvalterne og hos reindrifta selv.

– Vi har satt i gang en kartlegging og bedt reindrifta melde inn gjerdeanlegg og gjeterhytter de har i sitt distrikt, sier reindriftsdirektør Torhild Gjølme hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Hun sier de allerede kjenner til en hel del ulovlige gjerder som er bygd uten å søke og uten at de har kommet på kart.

– Vi har fått tips om mulige ulovlige gjerder både fra reindrifta selv, fra folk som ferdes i naturen og fra kommunene, sier hun.

Ofte blir bygging av reingjerder betalt av staten, via ulike tilskuddsordninger i Reindriftsavtalen.

Enkelte steder er gjerdetettheten stor. Opptil 2,5 meter høye nettinggjerder går på kryss og tvers. Noe er gammelt og til nedfalls, mens andre er i bruk.

Gjølme forteller at folk fra Statsforvalteren til våren skal på befaring, og det vil bli reagert på ulovlig gjerde- og hyttebygging.

At det er så mye gjerder, er overraskende.

Nå kan reingjerder ryke

Ingrid Fadnes

Tyst fra Nobelkomiteen: – Jeg kan ikke si noe, så du trenger ikke forsøke engang

, altså det å pakke inn gaven du ikke ville ha til jul, for så å gi presangen videre til noen andre. Natt til fredag tok fredsprisvinner Maria Corina Machado det til et nytt nivå.

En drøy måned etter at hun var i Oslo og mottok fredsprisen, ga hun den til den amerikanske presidenten Donald Trump. Det hjalp ikke at Nobelkomiteen tidligere i måneden slo fast at prisen verken kan «tilbakekalles, deles eller overføres til andre»: Nå er medaljen del av Donald Trumps voksende samling av prydgjenstander i gull.

Da Klassekampen forsøkte å finne ut hvordan komiteen ser på tildelingen nå, er det umulig å få klare svar.

Hos Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes er det tyst. Telefonen er skudd av.

Denne tausheten er ikke noe nytt. Helt siden utdelingen 10. desember har Klassekampen forsøkt å få et intervju med Frydnes. Våre henvendelser har aldri ført fram.

Det var Kristian Berg Harpviken, sekretær for Nobelkomiteen og nobeldirektør, som 10. oktober fikk æren av å ringe Machado og kunngjøre at hun var årets vinner. Med klump i halsen fortalte han om den gjeve tildelingen.

Men Harpviken tar ikke telefonen idet Klassekampen ringer for å høre hva han tenker om Machados regifting. Han svarer heller ikke på SMS.

Helt tyst fra Nobelkomiteen

Ståle Sæther, leder i Finnmark Høyre, er også varaordfører i Finnmarks minste kommune, Loppa. Han synes forslaget fra Høyre sentralt om mer kommunesammenslåing er godt og nødvendig.

– Storkommunen Finnmark vil få cirka 75.000 innbyggere. Før en slik sammenslåing finner sted, ser jeg for meg at fylkeskommunen er lagt ned, sier Sæther.

Han sier en slik ny kommune er fullt mulig, men stiller spørsmål ved om det er praktisk gjennomførbart.

– En annen løsning er å dele Finnmark i tre kommuner; én øst, én vest og én midt. Det kunne også være en god løsning, sier han og poengterer at det handler om å tilby innbyggerne likeverdige tjenester.

Han viser til at i Finnmarks 18 kommuner, har 13 av dem færre enn 3000 innbyggere. Alta er størst med cirka 20.000, så følger Hammerfest, Sør-Varanger og Vadsø. Loppa er minst med cirka 860 innbyggere.

– Når fylkeskommunen er lagt ned, skal makta flyttes nærmere folk. Jeg er redd det ligger mye følelser i en slik kommunereform. Men uansett har Stortinget makta gjennom Inndelingsloven, sier Sæther.

Kommunen Finnmark vil bli landets største i areal, og Sæther ser for seg en stor og sterk kommuneadministrasjon med kompetente fagetater. Han er enig i at folk skal ha et godt tilbud der de bor, men for mye byråkrati trenger ikke være en fordel.

– Hver enkelt kommune er blitt lastet ned av krav, pålegg og nye tjenester fra staten. Som regel følger det ikke med penger. Større enheter vil takle framtida best, sier Sæther.

Større enheter vil takle framtida 	best.

Finnmark Høyre vil samle fylket i én kommune

– Sjukelønna er bra og rettferdig. Som fleire har påpeikt før meg: Det er ikkje verdas mest sjenerøse sjukelønnsordning, men verdas mest rettferdige ordning. Det er ein god ting, seier Ola Innset, historikar og forskar ved Universitetet i Oslo.

I fjor kom han med boka «Kampen om verdiene», eit forsvar for velferdsstaten, som mange meiner er for sjenerøs og er blitt eit økonomisk problem for AS Norge. Sjukelønnsordninga, som blei innført på slutten av 70-talet, har gjennom ei årrekke vore gjenstand for debatt. Høgre-leiar Erna Solberg gjekk før stortingsvalet i fjor ut og freda sjukelønnsordninga, men denne veka tok Høgres nestleiar Henrik Asheim til orde for eit forlik på Stortinget om sjukelønna i 2027.

Påtroppande Høgre-leiar Ine Eriksen Søreide gjekk deretter ut og stadfesta at ho også ønsker eit sjukelønnsforlik. Høgre har ikkje konkretisert kva endringar dei ønsker seg eit forlik om, men Høgres neste partileiar opnar blant anna for å kutta i nivået på sjukelønna, ifølge Dagens Næringsliv.

Innset meiner sjukelønna er blitt ei viktig symbolsak for dei som meiner at velferdsstaten gjer nordmenn late og lite produktive.

– Men det stemmer altså ikkje, seier han.

Innset viser til at Norge har høg sysselsetting, og gjennom ei god og rettferdig sjukelønnsordning held fleire seg innanfor arbeidslivet. Han trur ei svekka lovfesta sjukelønnsordning vil kunna føra til at fleire fell utanfor.

– Me har høg sysselsetting i Norge. Prisen for det kan vera at me har noko høgare sjukefråvær enn andre, seier han.

– Me har råd til dagens sjukelønnsordning?

Det vil ha mest å seia for dei som har minst.

Fryktar fleire fell utanfor

Aktuelt

Aleksander Åsnes

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Du skriv i ein tekst hjå Filter at tryggleiken til Europa ikkje er så avhengig av USA som mange trur. Kva meiner du med det?

–Amerikanarane har sidan 1990 i stor grad vore involvert i krigar i Afghanistan og Irak, og det er det dei har brukt pengar på. Pengane har gått til militære investeringar som ikkje er særleg relevante i ein krig mot Kina eller Russland. Det har ført til at heile strukturen deira er prega av gamalt materiell, og strukturen har mange svakheiter og hol. Dei har ikkje drive med operasjonar mot store land på lang tid, og det gjer at dei har ein låg kompetanse på det. I tillegg har dei sidan Barack Obama snudd mot Asia og Stillehavet. Per no er kring 60 prosent av den amerikanske marinen i Stillehavet. På toppen av dette har dei eit enormt vedlikehaldsetterslep. USA har rett og slett ikkje store ressursar dei kan setje inn i ein krig i Europa. Så det biletet me har av at dei har uendeleg med militære ressursar, er heilt feil.

– USA vil ikkje vere totalt overlegne i ein militær konflikt til dømes i Noreg?

– Den samla amerikanske angreps­ubåtflåten er 49 ubåtar, men av dei er det kring tolv som er operative i Atlanterhavet, Middelhavet og områda rundt. Og av dei igjen er det kanskje fire–fem som kan respondere raskt heilt sjølvstendig. Det er ikkje ein stor styrke. Eit anna døme er at skipa som er førehandslasta for rask innsetting av marineinfanteriet, ikkje ligg i USA eller Europa, men ved øya Guam i Stillehavet og øya Diego Garcia i Det indiske hav. Dei vil bruke opp mot 50 døgn på å kome seg til Noreg. Så det er ikkje slik at USA kan kome seg raskt til Norden med substansielle styrkar. Det eine området der USA har substansielt kapasitet, som Europa ikkje har, er innan strategisk luftmakt, altså store, tunge, langtrekkande bombefly. Dei har dessutan vesentleg større etterretningsressursar og betre romkapasitet enn Europa – og fleire atomvåpen.

– Og dei kan snike seg inn i Venezuela og stikke av med presidenten utan å miste folk, og dei kan drepe Osama bin Laden ved hjelp av fly som ikkje dukkar opp på radaren til deira nære allierte Pakistan. Slike ting er dei vel ganske gode på?

– Eg trur fleire vestlege land kunne ha utført dei operasjonane. I alle fall Storbritannia og Frankrike har slike kapasitetar i si portefølje, både når det gjeld spesialstyrkar og alt dei treng i tillegg for å kunne få dei inn og ut.

Du meiner at USA ikkje lenger er ein alliert av oss, og at me lyt frikople oss. Korleis skal me gjere det?

– Då lyt me ruste kraftig opp og samordne oss. Og då meiner eg primært den gamle, vestlege kjernen av Europa. Den opphavlege kol- og stålunionen og litt til. Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Benelux, Italia, Norden og Polen. Denne kjernen kan bli eit fyrtårn for folkerett og statsrett i ei verd der USA ikkje er det. Og sjølv om eg er uroa for dei store høgreradikale partia i Frankrike og Tyskland, er eg til dømes ikkje bekymra for Marine Le Pen i dette spørsmålet. Ho kjem garantert til å vere ein garantist for fransk leiarskap. Ho har med seg ein strategisk arv og kultur som tilseier det. Det same ser me med Giorgia Meloni i Italia. Ho er ein av dei tydelegaste motstandarane av Trump sin Ukraina-politikk. Også i høve Danmark er ho tydeleg. Tyskarane er i ferd med å vakne opp att og innser at dei lyt vere ein strategisk aktør og ikkje berre ein bidragsytar. Så det finst eit stort spelerom innanfor Europa.

– Var det ei tabbe av Noreg å opne opp for at USA skal ha tilgang til omforeinte område i Noreg, der det amerikanske militæret skal halde på?

Grønland er militær­strategisk viktig.

Vil gjere Europa sterkt att

Lara Rashid

Line Ørnes Søndergaard

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

– Godt nytt år! Hvordan har årets første uke på jobb vært?

– Året startet med et brak. Det var en fredelig romjul, bortsett fra den tragiske brannen i Sveits. Det var fredelig fram til operasjonen i Caracas natt til 3. januar, og etter det har det vært full rulle. Det har vært en intens uke på jobb, vil jeg si.

– Hvor var du da du fikk beskjeden om at USA hadde angrepet i Venezuela?

– Det var min siste dag i juleferien, så jeg var i Spania da de ringte fra UD. Dette skjedde på natta i Venezuela, men tidlig på morgenen i Norge. Jeg hadde stått opp tidlig for å forberede meg til et intervju. Mens jeg holdt på med det, fikk jeg den første beskjeden fra våre folk om at det var ting på gang i Venezuela. Det første vi gjorde, var å prøve å finne ut av hva som foregikk. Vi begynte å jobbe med en gang, og det går litt på autopilot. Først ser vi på konsulære spørsmål: Er det nordmenn som er berørt? Deretter begynte vi å diskutere hva vi skal mene om selve hendelsen.

– Det hadde vært veldig spent mellom Venezuela og USA lenge, men at dette skjedde, og på den måten, overrasket meg. Samtidig lå det i kortene, med blokaden og all militæroppbyggingen, at noe ville skje.

– Du og Norge har vært tydelige på at dette er brudd på folkeretten, men dere vil ikke fordømme angrepet. Hvilke diplomatiske konsekvenser kan det få dersom Norge fordømmer?

– Det viktigste er at vi tidlig var veldig tydelige på at dette er brudd på folkeretten. For det første fordi det er brudd på forbudet mot uprovosert maktbruk mot et annet land. For det andre er det å arrestere et annet lands statsoverhode et brudd på staters suverenitet. Mens veldig mange andre europeiske land kom med uttalelser som var mer generelle, om at folkeretten er viktig og må respekteres, sa Norge at den faktisk var brutt. Det har vært viktig.

– Hva er konsekvensene av å bruke ordet «fordømme» når det gjelder USA?

Dersom vi skal ha mindre USA, er EU alternativet.

På stram line inn i det nye året

Noko har endra seg i innvandringsdebatten, seier Shazia Majid

– Du skreiv i ein kommentar i VG i jula at det er stille frå innvandrarane i innvandringsdebatten, og at du trur at det er fordi dei er redde for å uttale seg. Kva er dei redde for?

– Eg har fått veldig mange tilbakemeldingar etter at eg skreiv denne kommentaren. Det er mange som rett og slett ikkje orkar meir. Dei opplever debatten som ekstremt krevjande. Retorikken er tung å stå i. Eg trur at for oss som er born av innvandrarar, som no er i 50-åra, så har vi vore gjennom dette så mange rundar. Til slutt gir vi opp. Det eg vert uroleg av, det er at ein ikkje blir erstatta av nye stemmer frå innvandrarmiljøa. Debatten om innvandring har gått i månadsvis, særleg etter valet, utan at nye røyster kjem til. Eg meiner det handlar om utmatting, men også frykt. Mange er redde for å ytre seg fordi det kostar for mykje. Det er prisen ved å vere minoritet: Det vil alltid vere mange fleire som meiner noko anna, som meiner at innvandring er eit problem.

– Eg trur folk kjenner på noko dei ikkje har opplevd før. Alle eg har snakka med, opplever at noko har skifta i den norske samfunnsdebatten og i det offentlege ordskiftet. Stemninga har endra seg. Det gjer folk urolege, og eg kjenner sjølv på den uroa. Det er vanskeleg å setje fingeren på, men ein merkar det. Det handlar fyrst og fremst om retorikk, men også om politikken som no blir foreslått. Det er ikkje berre ord, det er handling òg.

– I valet i haust var Frp det nest største partiet blant innvandrarar, akkurat som blant dei som ikkje er innvandrarar. Og det er mange med innvandrarbakgrunn som engasjerer seg for ein streng innvandringspolitikk, som Abid Raja og Mahmoud Farahmand. Verkar det ikkje som at også mange med innvandrarbakgrunn no meiner at det er lurt å føre ein streng innvandringspolitikk?

–Jau, og det gjer vi. Vi har hatt ein streng innvandringspolitikk i femti år. Poenget er at debatten no er einsformig og fattig, fordi vi manglar mange stemmer. Det finst heilt klart innvandrarar som er einige i Frp sin politikk. Det er likevel noko med retorikken som folk opplever som ubehageleg. Så enkelt er det. Vi har mista noko av anstendigheita i måten vi snakkar om dette på. Mange politiske parti meiner no det same, men språket har blitt kaldare. Eg trur ikkje samfunnet tener på det, fordi konsekvensen er at minoritetsstemmene forsvinn. Når ein ytrar seg som minoritet, og seier at noko er vanskeleg, blir ein møtt med massive angrep. Det er heilt annleis enn det var på 90-talet og 2000-talet. Eg hugsar dei debattane då, og då var vi mange som stod opp for minoritetar.

Kan det hende at debatten har endra seg fordi dei som var veldig liberale og optimistiske på 90-talet tok feil? Meiner du at innvandringa har vore heilt uproblematisk?

– Nei, det meiner eg ikkje. Vi har òg hatt ei rekkje utfordringar. 21 prosent har no innvandrarbakgrunn, og kring ti prosent har bakgrunn frå Asia og Afrika. Det er eit ganske stort tal, men dei aller fleste klarer seg fint, også dei som har bakgrunn frå Afrika og Asia. Det er eit lite mindretal som slit med integreringa, og som slit med å kome i arbeid. For meg handlar integrering først og fremst om arbeid. Får vi folk i jobb, har vi lukkast. Men ansvaret ligg ikkje berre hos innvandrarane. Mange vil og kan jobbe, men det finst ikkje jobbar til dei.

– 24 prosent av kvinner med bakgrunn frå Somalia er i fulltidsjobb eller studiar. Dette er ei gruppe som har vore her sidan nittitalet, og det er den største ikkje-vestlege innvandrargruppa. For menn frå Somalia er talet litt over førti prosent. Er det berre fordi dei ikkje får jobb? Er det ikkje stor mangel på folk i næringslivet?

Vi har mista noko av anstendigheita i måten vi snakkar om dette på.

Innenriks

Aktuelt

I fjor endte lønnsveksten på 4,8 prosent. NHO-toppen mener den må kraftig ned.

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopprettede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeidslivskriminalitet.

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klimapolitikk.

Frykter hun kan miste jobben

Utmeld Ap-politikar Bjørn Ola Aukrust i Lom melder seg ikkje inn att, sjølv om regjeringa har godkjent ny privat skule.

Norske tillitsvalgte drar til Sverige for å støtte de svenske Tesla-arbeiderne som etter 820 dager fortsatt streiker.

Frykter «kald» krig for nordmenn: Ber om nasjonalt vedlager

De rike er rikere enn noen gang

Statsforvalteren i Troms og Finnmark vil rive ulovlige reingjerder. Disse er til hinder både for vilt og ferdsel i naturen.

Tyst fra Nobelkomiteen: – Jeg kan ikke si noe, så du trenger ikke forsøke engang

Finnmark Høyre vil gå fra 18 til 1 rådhus i Finnmark. SV-ordfører Cato Kristiansen i Loppa rister på hodet over planene.

Fryktar fleire fell utanfor

Mot veggen

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

Noko har endra seg i innvandringsdebatten, seier Shazia Majid

I fjor endte lønns­veks­ten på 4,8 prosent. NHO-toppen mener den må kraftig ned.

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopp­ret­tede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeids­livs­kri­mi­na­litet.

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klima­po­li­tikk.

Frykter hun kan miste jobben

Utmeld Ap-politikar Bjørn Ola Aukrust i Lom melder seg ikkje inn att, sjølv om regjeringa har godkjent ny privat skule.

Norske tillits­valgte drar til Sverige for å støtte de svenske Tesla-arbeiderne som etter 820 dager fortsatt streiker.

Frykter «kald» krig for nordmenn: Ber om nasjonalt vedlager

De rike er rikere enn noen gang

Stats­for­val­teren i Troms og Finnmark vil rive ulovlige rein­gjer­der. Disse er til hinder både for vilt og ferdsel i naturen.

Tyst fra Nobel­ko­mi­teen: – Jeg kan ikke si noe, så du trenger ikke forsøke engang

Finnmark Høyre vil gå fra 18 til 1 rådhus i Finnmark. SV-ordfører Cato Kristi­ansen i Loppa rister på hodet over planene.

Fryktar fleire fell utanfor

USA er over­vur­dert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaug­skaptein Tor Ivar Strømmen

Utenriks­mi­nis­teren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

Noko har endra seg i innvand­rings­de­batten, seier Shazia Majid

I fjor endte lønnsveksten på 4,8 prosent. NHO-toppen mener den må kraftig ned.

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopprettede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeidslivskriminalitet.

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klimapolitikk.

Norske tillitsvalgte drar til Sverige for å støtte de svenske Tesla-arbeiderne som etter 820 dager fortsatt streiker.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark vil rive ulovlige reingjerder. Disse er til hinder både for vilt og ferdsel i naturen.

Tyst fra Nobelkomiteen: – Jeg kan ikke si noe, så du trenger ikke forsøke engang

Finnmark Høyre vil gå fra 18 til 1 rådhus i Finnmark. SV-ordfører Cato Kristiansen i Loppa rister på hodet over planene.

USA er overvurdert, og Europa kan klare seg utan dei, meiner orlaugskaptein Tor Ivar Strømmen

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

Noko har endra seg i innvandringsdebatten, seier Shazia Majid