Ole Magnus Rapp

#fff

Ni personer omkom da fiskebåten «Utvik Senior» havarerte i 1978 utenfor Senja. I mange år sa myndighetene at havariet skyldtes feilnavigasjon. I 2004 slo en rapport fast at et ukjent stålfartøy knuste fiskebåten, før det forlot området.

Saken skal på høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Tirsdag neste uke møtes stortingspolitikere fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Rødt til et folkemøte på Skaland på Senja, om myndighetenes håndtering av saken.

De pårørende mener at høringen ikke er nok. De krever en uavhengig gransking av myndighetenes håndtering av havariet.

– Svaret ligger i Forsvaret og i Nato. Politiet og Justisdepartementet vet hva som skjedde, men er for pinglete, sier Guri Abelsen.

Hun er dattera til Ola Abelsen, som var skipper på «Utvik Senior». Abelsen var 20 år gammel da faren forsvant, og har siden den gang jobbet for at sannheten skal komme fram.

– Det var fremmede skip i områdene den kvelden. Forsvaret sa samme dag at det ikke var ukjente skip her. 25 år seinere ble det konkludert med det motsatte, men da var det for seint å finne synderen, sier hun.

Pårørende mente allerede i 1978 at det måtte være snakk om en kollisjon, men dette ble kontant avvist av granskerne av havariet.

Forsvaret bekrefter at de på sine radarer ikke så fremmede skip i området, noe som i ettertid viser seg å være feil.

Politiet og Justis­departementet vet hva som skjedde.

Pårørende krever egen gransking

Jo Røed Skårderud

Trondheim

Stadig færre unge står utenfor jobb eller utdanning, viser ferske tall fra Nav.

– Dette er veldig gledelige tall. Det tyder på at arbeidet vi og mange andre i kommuner og lokalt næringslivet virker, sier Charlotte Bollerud.

Hun er markedsrådgiver i Nav Sandefjord, og har jobbet i frontlinja med unge i utenforskap i ulike roller i 12 år. Hun gleder seg over nye tall som viser at arbeidet for å hjelpe unge inn i jobb og utdanning bærer frukter.

Tall fra Nav viser at antallet unge utenfor utdanning eller jobb i alderen 20–29 år, ble redusert med 4000 i fjor. Utviklingen føyer seg inn i en positiv trend som har vart i snart ti år: Siden Nav begynte å registrere ungt utenforskap i 2017, har både tallet på unge som står utenfor jobb og skole, falt betydelig.

Navs egne tall viser at det var 28.890 færre unge i utenforskap i 2025, enn i 2017. Det er en nedgang på 22 prosent.

I samme periode har andelen unge i utenforskap sunket fra 18,7 prosent til 14,8 prosent. Det er den laveste andelen en i utenforskap registrert siden Nav begynte å måle.

Ukrainske flyktninger er holdt utenfor i statistikken. Inkluderer man denne gruppa, var det totalt 110.000 unge utenfor jobb og utdanning i fjor. Rundt halvparten av dem mottok en eller annen form for stønad fra Nav.

Etaten viser til at «flyktninger fra Ukraina til Norge påvirker statistikken mye, uten at det nødvendigvis sier noe om den underliggende trenden i samfunnet som statistikken er ment å beskrive».

Mange av dem vi møter har ingen som heier på seg.

29.000 færre unge står utenfor

Josefine Gjerde (tekst)

Anniken C. Mohr (foto)

For å nå klimamålene trenger verden mer ikke-fossil energi.

I miljøbevegelsen begynner et tidligere tabu å bli et stuereint forslag. Men er atomkraft løsningen?

Ikke ifølge en av Canadas mest prominente atomkraftmotstandere, M. V. Ramana. Han er i Oslo for første gang, for å holde foredrag om teknologiens mange utfordringer.

Klassekampen møter ham på tampen av en sommer som har gitt en forsmak på hva klimaendringene har å by på: Varme og tørke, store skogbranner og flere stengte europeiske kjernekraftverk som følge av lav vannstand.

Et av hovedargumentene for atomkraft er at den skal gi mer stabil energiforsyning enn andre fornybare kilder.

– Disse hendelsene viser jo at atomkraft ikke er en så stabil energikilde som dens forkjempere skal ha det til, sier Ramana, som er fysiker og professor i global og menneskelig sikkerhet ved University of British Columbia.

Ramana har fulgt debatten om atomkraft tett de siste femten årene.

– Nå har man i stor grad normalisert atomkraft som løsning på klimakrisa, eller?

Atomkraft har iboende egenskaper som gjør det umulig å utelukke ulykker.

Advarer Norge mot atomkraft

#000

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) holder et våkent øye med skogens utvikling. Hvert femte år samler de inn observasjoner fra 13.000 målepunkter i alle de ulike skogstypene. De ferske målingene viser at det samlede skogvolumet i Norge har passert én milliard kubikkmeter. I historisk perspektiv er det enormt. For hundre år siden var volumet rundt 300 millioner kubikkmeter.

– For første gang passerer den samlede skogbiomassen en milliard kubikkmeter. Det er tre ganger så mye som for hundre år siden, sier skogforsker Johannes Breidenbach ved Nibio.

Den kraftige skogveksten kan blant annet avleses i fjellområder som tidligere var skogfrie. Sakte, men sikkert klatrer skoggrensa oppover, med en fart på mellom en halv og én høydemeter i året. Den lenge så golde Finnmarksvidda er i ferd med å gro igjen, det samme skjer nå med Hardangervidda.

Breidenbach leder landsskogtakseringen, som følger skogens utvikling. Her registreres tallet på ulike treslag, samt høyde og diameter. Han forteller at endringer i skogdrift er én av årsakene til at skogmassen vokser.

– Frem til andre verdenskrig var det hardere drift på skogen. Mer ble hogd til brensel, og flere dyr på utmarksbeite holdt dessuten veksten nede, sier han.

Selv om Statskog er Norges største grunneier, er mesteparten av Norges produktive skog på private hender. Breidenbach sier at skogeierne er dyktige til å røkte skogsterrenget og dyrke fram bestemte planer.

– I områder med produktiv skog har det blitt mer skog, uten at arealet øker. Dette skyldes god skjøtsel. Det er også plantet en hel del ny skog, blant annet på Vestlandet, men dette utgjør kun noen få prosent av totalen, sier han.

Breidenbach viser til at skogdrift også har blitt mer lønnsom, siden det nå betales betydelig mer for bygningsmaterial enn tidligere. Over hele landet er tilveksten større enn summen av uttak og naturlig død. Unntaket er deler av østlandsområdet, der uttak og tilvekst er i balanse.

Norge har aldri hatt mer skog

Brage Arctander Dingsøyr

Bjørn S. Kristiansen

Etter at AUF-lederen over tid er blitt utsatt for grov hets på sosiale medier, gikk ungdomsorganisasjonen denne uka til det skritt å offentliggjøre meldingene til eller om Gaute Skjervø. Nå følger en av some-gigantene opp, og signaliserer at de er villig til å ta tak i sin ende av problemet.

Kjartan Sverdrup, som er sjef for politikk og myndighetskontakt i Tiktok Norge, sier at hetsen mot unge politikere gjør inntrykk.

– Det er et samfunnsproblem at hets gjør at flere ikke tør å gå inn i politikken, eller vegrer seg for å ytre seg på nett eller i det offentlige rom. Det er svært alvorlig, sier han.

Nå ønsker Tiktok å gå i dialog med AUF og Skjervø for å diskutere hvordan man skal få bukt med problemet.

– Vi ser at AUF opplever mye hets i det digitale rom, og ønsker å invitere dem til et møte om dette. Vi vil gjerne dele erfaringer, snakke om hva vi gjør i dag, og høre hvordan de tenker vi kan jobbe bedre for å bli kvitt mer av dette, sier Sverdrup og legger til:

– Vi er i Norge og er tilgjengelige. Vi har gjerne møter med både politikere og andre som opplever hat på digitale flater.

Tiktok har betydelig med moderering på sin plattform og prioriterer det høyt, sier Sverdrup. De praktiserer strenge retningslinjer mot hets og sjikane, og bruker norske moderatorer som gjennomgår plattformen.

– Veldig mye av det innholdet som overordnet bryter retningslinja er visuelle, så det kan KI ta ganske lett. De norske moderatorene kan gå inn i kommentarfeltene, og plukke opp ting som kan virke uskyldige hvis du kjører en rein oversettelse, men som gjennom forståelsen av kontekst viser seg å ikke være det.

Tiktok vil ta grep etter hetsen mot Gaute Skjervø

– Geitene var mer effektive enn maskiner

Gårdbruker Ellen Marie Tangen fra Sollia i Stor-Elvdal vandrer gjennom markene der geiter har forsynt seg. Dyrene spiser alt de kommer over, og gjødsler samtidig.

– Her var tette einerkratt. Nå har vi blomstereng, sier Tangen til Klassekampen.

Mens sauer og kyr foretrekker gress, er geita langt mer allsidig. Løv, kvister, kratt og høyt ugress går ned på høykant, og geitene rydder like effektivt på flatmark som i de bratteste partiene.

Tangen og ektemann Hans Bondal kan takke geitene for at setervollen på 900 meter over havet igjen er framkommelig for folk og fe. Slik var det ikke da de startet seterdrift rundt årtusenskiftet. Hele området var grodd igjen. De gamle blomsterengene, som tiltrekker både insekter og andre arter, var vekk.

Ekteparet hadde sett gamle bilder fra setervollen, som viser store grøntarealer nesten uten trær og busker. På det meste var det elleve setre i bruk i området. Hver sommer i flere hundre år ble geit, storfe og i perioder også griser fraktet til seters, for å ha fine og næringsrike sommeruker her.

På gården nede i dalen fikk gresset vokse i fred, slik at det kunne høstes til vinterfôr.

For å hente tilbake det historiske landskapet har gårdbrukerne vært helt avhengige av geitene.

– Vi hadde gravemaskin her for å reparere en bygning. Vi forsøkte å bruke den til å rydde naturen, men geitene var mer effektive enn maskiner, sier Bondal.

Ved setervollen er det også store arealer for utmarksbeite, blant annet i myrområder. Gårdbrukerparet så at myrene var grodd igjen, og de fikk ikke gjort sin viktige jobb som vannoppsamler, lager for klimagasser og bevaring av artsmangfoldet.

Geiter beiter naturen tilbake

Frida Holsten Gullestad

Anne Kari Hinna

Individualiseringen i norsk skole har gått for langt.

Det mener Bjørn Haugstad. Han leder Fellesskoleutvalget, som for ei knapp uke siden la fram sine anbefalinger for skolen. Forslaget om å flytte tolv SFO-timer på 1. og 2. trinn inn i skolen har fått mye oppmerksomhet. KrF-topp Joel Ystebø omtalte i VG anbefalingen som galskap. 

Haugstad, som selv har bakgrunn fra Høyre og som statssekretær i Kunnskapsdepartementet, er glad for debatten. Nå vil han derimot advare om det utvalget beskriver som en stadig mer individorientert skole.

«Lærere forteller om foreldre som overstrømmer skolen med meldinger og ønsker om at deres barn må følges opp på en bestemt måte», skriver utvalget.

– Det vi tenker på som et problem, er en individualisering som minner mer om egoisme. Noen blir så opptatt av å få det man oppfatter som sine rettigheter at det går på bekostning av fellesskapet som vi alle er avhengig av, sier Bjørn Haugstad.

– Bør man sette noen begrensninger for de rettighetene og individualiseringen?

– Vår rapport gjør et lite stykke arbeid med å synliggjøre at summen av godt begrunnede enkeltrettigheter kan bli mer enn fellesskapet klarer å håndtere.

Den overordna diagnosen utvalget kommer med er dyster:

Å lese skjønnlitteratur er en veldig effektiv måte for elevene å ­utvikle empati på.

Advarer mot «ego-skolen»:  «Foreldre overstrømmer skolen med meldinger og ønsker»

Denne veka startar skulane opp igjen. For dei aller fleste yngste barna går vegen vidare til skulefritidsordninga (SFO).

Då Fellesskuleutvalet nyleg la fram sine tilrådingar for norsk skule framover, var eit av forslaga å integrera dei tolv gratis timane med SFO-tid i skuletida. Omgrepet «heildagsskule» blir ikkje brukt, men utvalet foreslår ein over to timar lengre skulekvardag, men slår fast at talet på undervisningstimar ikkje skal aukast.

– Fellesforbundet er positive og trur at ein leksefri heildagsskule kan gi gode rammer for ein inkluderande og utjamnande skulekvardag, seier Joachim Espe, som sit i leiinga i Fellesforbundet.

– Men så er me også opptatt av ein meir praktisk grunnskule alt frå start. Det trur me blir endå viktigare om det skal meir timar inn i skulekvardagen, seier han.

Espe understrekar at ei slik omlegging også krev at det kjem meir ressursar til skulen. Ifølge utvalet er prisen på å flytta dei tolv timane over frå SFO til skulen i overkant av ein halv milliard kroner.

Fagforbundet, som organiserer mange tilsette i SFO, seier blankt nei til å ta SFO-timane inn i skuledagen.

– SFO bør halda på eigenarten sin som eit tilbod på premissane til barna, og ikkje bli nok ein læringsarena. Mange barn har behov for eit avbrekk etter ein lang skuledag, seier Marianne Bratsveen, leiar i Fagforbundets seksjon for oppvekst.

Me fryktar at SFO skal bli veldig skolsk.

Splid i LO om lengre skuledag

Josefine Gjerde

Når amerikanske myndigheter kutter støtta til klimaforskning, er Norge nødt til å bla opp. Det mener SVs Lars Haltbrekken. Stortingsrepresentanten ber regjeringen ta initiativ til en internasjonal koalisjon for å bevare klimaforskning- og data.

– Det Trump gjør, er svært alvorlig. I verste fall kan det sette klimavitenskapen tilbake mange år, sier stortingsrepresentanten.

Mye av dette arbeidet gjøres av havforskere rundt polene. USA har vært ledende i klimaforskningen i Antarktisk, men under president Donald Trump er det kuttet kraftig i slike prosjekter.

 fortalte den amerikanske klimaforskeren Lynne Talley at offentlig støtte til klimaforskning i USA har kollapset etter Trump overtok. Talley var blant over tusen forskere som i forrige uke deltok på konferanse om Antarktis i Oslo.

Data og kunnskap om havstrømmer, temperatur og saltnivå er avgjørende for å forstå klimaendringer – og nå er dette truet. Både utstyr som samler data om havklima og databasene som inneholder dataserier, er truet.

Haltbrekkens krav er enkelt: All klimaforskning som nå er truet av Trumps kutt, må bevares. Han sender en direkte utfordring til klimaminister Andreas Bjelland Eriksen og forskningsminister Sigrun Aasland.

– De to statsrådene bør ta et internasjonalt initiativ for å sørge for at det vitenskapelige arbeidet fortsetter. I verste fall må rike land finansiere det, sier SV-eren.

I 2025 bevilget regjeringen 20 millioner ekstra kroner til datalagring, for å ta vare på særlig helse- og klimadata, som en reaksjon på Trumps forskningspolitikk. Forskningsrådet satte også av 100 millioner for å lokke forskere til Norge i 2025.

SV vil ha ny klima-allianse etter USA-kutt

Pål Hellesnes

I 2023 var det knallhard lederstrid på landsmøtet til El og IT Forbundet, LOs sjette største forbund. Geir Ove Kulseth gikk seirende ut, med 141 mot 132 stemmer. Nå har Kulseth varslet at han ikke søker gjenvalg på forbundets landsmøte til våren.

Til Klassekampen sier han at det er hjemlengselen til Trøndelag som har vært avgjørende.

– Jeg har pendlet siden 2017. Skal jeg kunne finne en jobb i Trondheim eller Trøndelag er sjansen større nå enn om fire år, da blir jeg 50, sier han.

Kulseth kunngjorde at han gir seg etter en lederperiode på sin Facebook-side. Allerede kort tid etter ble første lederkandidat lansert: Steffen Bjørkavåg Olsen, som i dag jobber på forbundskontoret.

Olsen skal ha fått støtte fra flere foreninger allerede, ifølge fagbladet Nettverk, men Klassekampen er kjent med at det diskuteres andre kandidater.

Dermed kan det gå mot en ny intern valgkamp foran landsmøtet neste vår.

Kulseth har bakgrunn som elektriker, og kom til lederposisjonen fra en stilling ved forbundskontoret. Når han går av, vil han fortsatt ha den jobben, men han vil lete etter ny jobb i heimtraktene, for å slippe pendlingen. Han trekker fram tariffarbeidet som noe av det han er mest fornøyd med som leder.

– De to siste tariffoppgjørene på Lok-overenskomsten (tariffavtalen for elektrikere, forbundets største tariffavtale, journ.anm.) er jeg veldig fornøyd med. Jeg vil også trekke fram utvidelse av allmenngjøringen, som var en kjempeseier, sier han.

Vi er ikke en forbrukerorganisasjon, vi er en fagforening.

LO-forbund kan få ny lederkamp

Maria Høgetveit Jølle

Anniken Christina Mohr

– Det er hjerteskjærende. Jeg kommer til møteplasser som denne og ser hva vi pleide å se ut som.

Den amerikanske klimaforskeren Lynne Talley har i helga møtt 1400 andre ­forskere på internasjonale Antarktis-konferansen Scar Open Science i Oslo. Klassekampen møter henne omringet av titalls andre forskere i et rom full av forskingsplakater.

Etter å ha stått og snakket hele dagen på konferansen, setter hun seg endelig litt ned ute på en veranda. Med frisk luft og solskinn i ansiktet, forteller Antarktis-forskeren om isfrontene i finansieringen av klimaforsking i USA i dag.

– Det er dystert, sier hun og legger til:

– De føderale prioritetene har endret seg katastrofalt når det kommer til klimaendringer.

Lynne Talley er professor i oseanografi ved Scripps Institution of Oceanography ved universitetet i California San Diego. 72-åringen har forsket på store havstrømmer og klima knytta til Antarktis i en årrekke.

– Jeg jobber på et statlig universitet, og all min forskningsfinansiering kommer fra føderale myndigheter, sier hun.

Etter at president Donald Trump startet sin andre periode i Det hvite hus har det blitt igangsatt kraftige kutt i forskningsfinansiering i ­landet. Det merker Talley godt.

Det er nå en fundamental endring bort fra tanken om at viten­skapelig forskning er viktig for ­samfunnet.

Antarktis-forsker grøsser i kaldt forskningsklima

Ada Louise Andreassen

I dag begynner rundt 50.000 barn i førsteklasse. De begynner på en skole hvor færre elever lærer å lese, skrive og regne enn før.

Mens lærerne tar imot de spente barna, diskuterer politikerne hvordan de skal snu denne trenden.

Et av stridstemaene er hvor lenge barna skal være på skolen og ha undervisning, og hvor mye tid som skal tilbringes i SFO.

Forrige mandag la Fellesskoleutvalget fram sin rapport. Utvalget foreslo å integrere 12 timer SFO i uka i en mer helhetlig skoledag for 1. og 2. trinn.

Utdanningsminister Kari Nessa Nordtun framsto positiv til Fellesskoleutvalgets forslag. Det forvirrer Høyres Mathilde Tybring-Gjedde.

– Det er utfordrende å ha en kunnskapsminister som snur kappen etter vinden, sier hun.

Stortingsrepresentanten savner en tydelig avklaring fra ministeren om hun vil kutte, øke eller beholde antall skoletimer for de yngste elevene.

Tybring-Gjedde mener at Arbeiderpartiet og Nessa Nordtun har vinglet fram og tilbake i dette spørsmålet de siste årene, og viser til følgende hendelser:

Det er utfordrende å ha en kunnskapsminister som snur kappen etter vinden.

Endringer i skolen: Har fått nok av «Ap-vingling»

Aktuelt

Jo Røed Skårderud (tekst)

Tom Henning Bratlie (foto)

– På forsida av Dagbladet forrige lørdag advarte en anonym saksbehandler i Nav om at det «ville blitt opptøyer» hvis folk visste hvor mye penger dere i Nav deler ut til sosialhjelpsmottakere for å gjøre ingenting. Den ansatte sier «systemet er ute av kontroll». Er dere i Nav-ledelsen enig?

– Nei, vi kjenner oss ikke igjen i at systemet er ute av kontroll. Tvert imot opplever både vi og mange andre at det er sterk og tydelig kontroll fra Navs side i veldig mange saker og situasjoner. Arbeid og aktivitet er et helt sentralt mål med oppfølgingen, slik at vi hele tida kan bidra til at flere kan forsørge seg selv.

– Bakteppet for Dagbladets intervju er den mye omtalte saken i Fredrikstad hvor Høyre-ordføreren oppdaget at en 7-barnsmor og enkelte andre sosialhjelpsmottakere med mange barn, fikk like mye eller mer i sosialhjelp enn de realistisk ville fått ved å jobbe. Den anonym Nav-ansatte sier det er et utbredt problem at det «ikke lønner seg å jobbe». Hvor stor andel av sosialhjelpsmottakere gjelder det?

– Det er viktig å forstå at økonomisk sosialhjelp er en midlertidig ytelse for mennesker som ikke kan sørge for livsoppholdet sitt på andre måter. Det er et sterkt prinsipp, fokus og en målsetting at det skal lønne seg å jobbe for alle som er i stand til det. Og kan du jobbe, så skal du ikke kunne velge om du vil leve av jobb eller av stønad. Vi har altså ikke grunnlag i Arbeids- og velferdsdirektoratet for å si at det generelt ikke lønner seg å jobbe for mottakere av sosialhjelp.

– Men Nav deler angivelig ut så store summer at «det hadde blitt opptøyer» hvis folk visste om det?


– Det er en sterk formulering, som jeg ikke synes tegner et riktig bilde av situasjonen. Økonomisk sosialhjelp er ikke lukrativt. De aller fleste opplever det som en svært stram livssituasjon. Så er det viktig å forstå at sosialhjelp er noe helt annet enn uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller pensjon. Det er ikke noe du kan søke på og få innvilget over tid, med faste summer. Sosialhjelp er en midlertidig ytelse, som utmåles basert på folks konkrete situasjon, og som typisk gis for noen uker eller få måneder av gangen. De som får økonomisk sosialhjelp, har som oftest ikke rett til andre faste livsoppholdsytelser, eller må ha supplerende sosialhjelp dersom for eksempel uføretrygda innimellom ikke strekker til.

– Jeg har oppfatta det som at det er ganske mange i befolkningen som lever av sosialhjelp?

– 165 800 personer mottok sosialhjelp en eller annen gang i løpet av 2025. Så ser vi at økningen i antallet som mottar sosialhjelp nå har flatet ut, og tegn på at det er i ferd med å gå litt ned. Og sosialhjelp er altså ikke noe du får som en fast ordning. I snitt mottar sosialhjelpsmottakere støtte i 6 måneder, og mange av dem får det som supplerende sosialhjelp, som kommer i tillegg til arbeidsinntekt eller andre Nav-ytelser de kvalifiserer til. Hvor mye den enkelte får, avhenger blant annet av inntekten din, helt konkrete kostnader til husleie, strøm, husholdning og andre nødvendige utgifter, og ikke minst familiesituasjonen. Hvert enkelt barns behov skal alltid vurderes, og det skal dokumenteres at hvert barns situasjon er vurdert og hensyntatt.

– Har folk nok kunnskap om hvordan Nav-systemet fungerer?

– Det er et kjærkomment spørsmål, for vi i Nav er ivrige etter å bidra med kunnskap om hvordan velferdsordningene fungerer. Særlig når det gjelder økonomisk sosialhjelp. Sosialhjelp er samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett. Det skal først og fremst sikre at folk som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold, og som ikke har rett til andre faste livsoppholdsytelser, får hjelp til helt nødvendige utgifter. Ordningen styres av kommunene gjennom Nav-kontorene. Søknader behandles etter regelverket i sosialtjenesteloven, og på bakgrunn av konkrete, individuelle vurderinger. Det er viktig for meg å si at vårt inntrykk er at denne ordningen generelt fungerer i tråd med intensjonen.

Sosialhjelp er samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett.

Ser ikke behov for opptøyer

Maria Høy Hansen

– Abdul El-Sayed har vunnet nominasjonsvalget i Michigan. Han er bare én av mange venstresidekandidater som vinner fram i det Det demokratiske partiet. Zohran Mamdani ble ordfører i New York. Hva er som skjer i Det demokratiske partiet?

– Det er et opprør, med den radikale venstresida i lederrollen. Demokratenes velgere er frustrerte over hvordan partieliten skjulte at Joe Biden var uegnet i forkant av forrige presidentvalg. De er misfornøyde med hvordan partiets ledelse sliter med å stå opp mot Trump og det er stor en frustrasjon over at Demokratene i liten grad har egne politiske prosjekter. De kritiserer Trump på autopilot når han gjør noe de mener er galt, men de mangler løsninger for å bedre folks liv.

– På hvilke saker er det venstresida mobiliserer, og eliten i Demokratene kommer til kort?

– Medicare For All, hverdagsøkonomi og motstand mot Ice og Israels folkemord er sentralt. En annen sak er skattlegging av milliardærene og motstand mot pengemakt i politikken. Det går igjen hos de fleste kandidatene. Men en ny sak som virkelig har vokst fram, handler om motstand mot datasentre. Den er viktig både for Abdul El-Sayed i Michigan og mange andre. Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez har også gjort motstand mot datasentre til en nasjonal sak med konfliktlinjer rundt natur, strømpris og vannkvalitet.

– Så venstresida leder an i USAs datasenteropprør?

– Ja. Det er også interessant fordi mange spør hva den radikale venstresidas muligheter er i rurale områder. Det man ser flere steder, er at venstresida flere steder bygger allianser med lokale motstandere av datasentre.

– Hvor står den nye generasjonen venstresidepolitikere hvis du skulle plassert dem på en norsk høyre-venstre-akse?

– Det finnes ulike svar på det, men for meg handler det om synet på arbeid og kapital. På den aksen ligger den radikale amerikanske venstresida ganske nær Rødt og SV i Norge. Ser du på konkrete forslag, som Medicare For All, som i praksis er offentlig helseforsikring, er de riktignok ikke veldig radikale med norske øyne. Mange av kandidatene sier også at de ønsker et system som ligner det norske. Noen vil derfor mene de tilsvarer Arbeiderpartiet. Men ser du på maktanalysen og retorikken, med milliardærer og eliten som motstanderne, ligner de mer på den norske venstresida. Til sammenligning er nok partiledelsen i Demokratene Høyre.

– De er for Palestina og kritiske til Israel. Det har ikke pleid å være et populært standpunkt i USA?

Den naturlige kandidaten er Alexandria Ocasio-Cortez.

Tror venstresida kan få presidenten

Ketil Blom Haugstulen

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

– Bare timer etter det islamistiske terrorangrepet mot skeive i Berlin kritiserte du tre Ap-politikere og en MDG-politiker for ikke å nevne ideologien til gjerningsmannen i sine støtteinnlegg til skeive: «Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskiva.» Hvorfor det?

– Fordi jeg var redd for at debatten etter terrorangrepet skulle utvikle seg slik den gjorde etter 25. juni 2022, hvor man ikke fikk noe vedvarende oppgjør med – eller noen forandring i – måten vi forholder oss til angrep rettet mot skeive og motivasjonen som ligger bak. Så er det flere av de jeg valgte ut, som etterpå pekte på at de var tidlig ute, at det var kort tid etter terrorangrepet som var grunnen til at de holdt seg som de gjorde det. Det stoler jeg på.

– Så du er enig i at det var litt tidlig?

– Jeg registrerer i hvert fall at alle sammen har kommet ut etterpå og anerkjent bakgrunnen for angrepet, og jeg er takknemlig for det, samtidig som enkelte organisasjoner på venstresida ikke har gjort det.

– Mener du at de fastslo at det var islamistisk terror på grunn av ditt innlegg?

– De mener selv at de hadde gjort dette uansett, og i så fall er det en positiv forandring siden 2022. Jeg gidder ikke å være grinebiter på de tingene når de gjør ting som jeg mener er bra.

– Du skrev også at de «unnlater å snakke sant» om terrorangrepet. Hva tenker du er motivasjonen deres for å ikke snakke sant om et islamistisk terrorangrep?

– Mitt poeng var at i måten man beskriver angrepet på, eller beskrev det på, så framsto det som om Berlin var utsatt for en naturkatastrofe. Handlingen var helt frikoplet fra kontekst. Men i de debattene som bør komme etterpå, så mener jeg i hvert fall å se at det er en berøringsangst på deler av venstresida, som jeg tror kommer fra et godt sted. Det er flere som er oppriktig redd for at slike hendelser skal bidra til økt islamofobi og hat mot minoriteter. Og det er et viktig poeng, men det er ikke det eneste poenget, så det kan ikke overskygge diskusjonen fullstendig.

– Var det meningen å insinuere at venstresida forsøker å legge lokk på islamistisk ekstremisme?

Det er en berøringsangst på deler av venstresida.

Innenriks

Aktuelt

Myndighetene sa feilaktig at havariet skyldtes en navigasjonsfeil. Nå vil pårørende ha svar på hvorfor sannheten har blitt holdt skjult i snart 50 år.

Ferske Nav-tall viser at kampen mot ungt utenforskap fungerer: Antall unge utenfor jobb og utdanning har falt med 22 prosent siden 2017.

15 år etter den siste store atomkraftulykken er norske politikere blitt positive til kjernekraft. Fysiker M. V. Ramana mener vi har glemt hvor farlig teknologien er.

Norge har aldri hatt mer skog

AUF-sjefen hetses grovt på nettet. Nå inviterer Tiktok til møte om hvordan de kan få stoppet det digitale hatet.

– Geitene var mer effektive enn maskiner

Rettighetene til den enkelte elev går på bekostning av fellesskapet i skolen, mener leder av Fellesskoleutvalget Bjørn Haugstad.

Splid i LO om lengre skuledag

Amerikanerne kutter i klimaforskning. Nå vil SV at Norge går i bresjen for at resten av verden dekker inn forskningsmilliardene som går tapt.

I 2023 vant Geir Ove Kulseth ledertrøya i El og IT Forbundet etter kampvotering. Nå stiller han ikke til gjenvalg.

Klimaforsker Lynne Talley ser at hele forskningssystemet hun har jobbet i, forsvinner under Trump.

Endringer i skolen: Har fått nok av «Ap-vingling»

Mot veggen

Velferdsdirektør Nina Tangnæs Grønvold i Nav avviser at sosialhjelpssystemet er ute av kontroll.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Myndig­he­tene sa feilaktig at havariet skyldtes en navi­ga­sjons­feil. Nå vil pårørende ha svar på hvorfor sannheten har blitt holdt skjult i snart 50 år.

Ferske Nav-tall viser at kampen mot ungt uten­for­skap fungerer: Antall unge utenfor jobb og utdanning har falt med 22 prosent siden 2017.

15 år etter den siste store atomkraft­ulykken er norske politikere blitt positive til kjerne­kraft. Fysiker M. V. Ramana mener vi har glemt hvor farlig tekno­lo­gien er.

Norge har aldri hatt mer skog

AUF-sjefen hetses grovt på nettet. Nå inviterer Tiktok til møte om hvordan de kan få stoppet det digitale hatet.

– Geitene var mer effektive enn maskiner

Rettig­he­tene til den enkelte elev går på bekostning av felles­skapet i skolen, mener leder av Felles­skole­ut­valget Bjørn Haugstad.

Splid i LO om lengre skuledag

Ameri­ka­nerne kutter i klima­forsk­ning. Nå vil SV at Norge går i bresjen for at resten av verden dekker inn forsk­nings­mil­li­ar­dene som går tapt.

I 2023 vant Geir Ove Kulseth ledertrøya i El og IT Forbundet etter kampvo­te­ring. Nå stiller han ikke til gjenvalg.

Klima­fors­ker Lynne Talley ser at hele forsknings­systemet hun har jobbet i, forsvinner under Trump.

Endringer i skolen: Har fått nok av «Ap-vingling»

Velferds­di­rektør Nina Tangnæs Grønvold i Nav avviser at sosial­hjelps­sys­temet er ute av kontroll.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstre­side, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Myndighetene sa feilaktig at havariet skyldtes en navigasjonsfeil. Nå vil pårørende ha svar på hvorfor sannheten har blitt holdt skjult i snart 50 år.

Ferske Nav-tall viser at kampen mot ungt utenforskap fungerer: Antall unge utenfor jobb og utdanning har falt med 22 prosent siden 2017.

15 år etter den siste store atomkraftulykken er norske politikere blitt positive til kjernekraft. Fysiker M. V. Ramana mener vi har glemt hvor farlig teknologien er.

Rettighetene til den enkelte elev går på bekostning av fellesskapet i skolen, mener leder av Fellesskoleutvalget Bjørn Haugstad.

Amerikanerne kutter i klimaforskning. Nå vil SV at Norge går i bresjen for at resten av verden dekker inn forskningsmilliardene som går tapt.

I 2023 vant Geir Ove Kulseth ledertrøya i El og IT Forbundet etter kampvotering. Nå stiller han ikke til gjenvalg.

Klimaforsker Lynne Talley ser at hele forskningssystemet hun har jobbet i, forsvinner under Trump.

Velferdsdirektør Nina Tangnæs Grønvold i Nav avviser at sosialhjelpssystemet er ute av kontroll.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.