Åse Brandvold

#fff

#000

I morgen stemmer Stortinget over en rekke regelendringer for familieinnvandring.

Torsdag ble regelendringene debattert i stortingssalen. 

Det skapte overskrifter da KrF snudde og sikret flertall for et inntektskrav på en halv million 

for å få ektefelle til Norge. Forslaget ble opprinnelig fremmet av Senterpartiet.

Et annet forslag fremmet av Frp hadde kun støtte fra Høyre i komitébehandlingen. Forslaget gikk ut på «å sikre at en person fratas retten til nytt henteekteskap dersom vedkommende er dømt for mishandling av tidligere ektefelle».

Under debatten utfordret Frps Erlend Wiborg partiene på sosialistisk side til å argumentere for hvorfor de valgte å ikke støtte forslaget. Da snudde Rødt.

Leder i kommunal- og forvaltningskomiteen Hanne Stenvaag (R) gikk på talerstolen og ga støtte til forslaget.

– Selv om det er Frp som har kommet med dette forslaget, og sammenhengen det er foreslått i er langt unna vår politikk, så stemmer vi for dette forslaget isolert, sier hun til Klassekampen.

– Det er i tråd med vår politikk for å beskytte en spesielt sårbar gruppe, legger hun til.

Stenvaag har jobbet tolv år på krisesenter og har møtt flere kvinner som er kommet til Norge på familiegjenforening. Hun forteller at det skal mye til for å bli dømt for vold i nære relasjoner, og at forslaget dermed ikke vil gjelde så mange. Likevel mener hun det er verdt å støtte forslaget.

Det er i tråd med vår poli­tikk for å beskytte en spesielt sårbar gruppe.

Her er Rødt og Frp enige

Håvard Yttredal

Før helga uttrykte EUs fiskerikommissær Costas Kadis bekymring over Norges samarbeid med Russland om forvaltningen av torsken i Barentshavet.

Til Financial Times sa han at EU er klar over at Russland er involvert i ulovlig fiske og driver spionasje. Samarbeidet skaper «sikkerhetsbekymringer» i Brussel.

– Hvis samarbeidet opphører, vil torsken være den største taperen, sier Anne-Kristin Jørgensen ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI).

Bekymringen i Brussel handler om bærekraft i torskefisket, men også om at Russland bruker fiskefartøy i etterretningsvirksomhet.

Jakub Godzimirski, som er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), tror ikke fiskerisamarbeidet gjør at russiske myndigheter finner ut så mye mer enn de uansett ville gjort. Han ­framhever verdien av å ha denne type kontakt med russerne.

– Det er en kanal som gjør det mulig å kommunisere bekymringer på, i en situasjon hvor det er mye spenning i forholdet mellom Russland og det de omtaler som «det kollektive vesten», og ikke bare ting som er direkte relatert til fiskeri, sier han.

Jeg vil tro at denne typen samarbeid er mer nyttig enn skadelig.

Forsvarer Russland-samarbeid

Anne Kari Hinna

Staten la i går fram sitt tilbod til bøndene. Det var på 3,2 milliardar kroner, nøyaktig éin milliard mindre enn kravet frå bøndene.

Forhandlingsleiar for staten Nils Øyvind Bergset sa at tilbodet frå staten betyr ei sterk prioritering av jordbruket i ei krevjande tid, og at det ligg store moglegheiter for inntektsvekst for bøndene i 2027.

Bergset la vekt på at jordbruksavtalen dei siste åra er dradd i ei meir klima- og miljøvennleg retning ved å styrka ordningar for natur, miljø og klima. Den vegen vil staten fortsetta på.

– Tilbodet har ei sterk prioritering innanfor desse områda, sa han.

Staten vil i 2027 bruka 12,1 milliardar kroner til ordningar med natur-, miljø- eller klimaeffekt. Dette er 1,2 milliardar kroner meir enn det som er sett av i år.

Hans Erik Navestad er fylkesleiar for Bonde- og småbrukarlaget i Østfold og driv sjølv med ammeku og kornproduksjon. Han var skuffa i går.

Navestad sakna satsinga på bønder som driv med sau og ammeku, slik dei to faglaga sjølv har bedt om.

– Eg er redd det ser mørkt ut for særleg sau og ammeku, men eg er ikkje overraska. No kjem endå fleire bønder som driv med ammeku og sau til å slutta. Det vil bli meir import og meir industrialisering, seier han.

Eg trur mange bønder føler at dei spring fort nok allereie.

Staten vil ha grønare bønder

Bjørn Kristiansen

 til å legge fram den hemmeligholdte rapporten «Eksport av velferdsytelser», har SV-nestleder Marian Hussein diagnosen klar.

Rapporten fra 2014 utreder konsekvenser av tiltak som skal hindre folk fra å ta med trygda ut av landet, men bare konsekvensene for ­staten. Personene som rammes av tiltakene, og dermed mulige feil, er ikke nevnt én gang.

– Rapporten bekrefter en mistanke vi og veldig mange har hatt, om at det ville vært nyttig for ofrene og Stortinget å se den rapporten før. Det er rystende å se at departementet visste at oppholdskrav var ulovlig, men likevel stilte slike krav, sier Hussein.

Trygdeskandalen handlet om at staten feilaktig ­krevde at trygdemottakere måtte ­oppholde seg i Norge, til tross for at EØS-retten ikke gir rom for slike oppholdskrav.

Hussein kaller det opprinnelige hemmeligholdet av rapporten en form for dobbel straff.

– Etterpå, når man har straffet disse menneskene, som har sittet i fengsel eller fått tilbakeholdt ytelser, så velger man å tilbakeholde denne rapporten og tar dem runde etter runde i ­domstoler og klagenemnd, sier hun.

SV-nestlederen mener at «det store ubesvarte spørsmålet» er hvilke endringer som er gjort for å hindre at noe liknende kan skje igjen.

– Staten vurderte ikke konsekvensene for folk

Ole Magnus Rapp

Enorme mengder rensefisk, blant dem berggylt og rognkjeks, blir brukt i norske laksemerder. Deres jobb er å spise lakselus fra laksen, men etter endt oppdrag, dør de og blir ikke brukt til noe.

Den var Norges best betalte fisk, og opptil 61 millioner ble satt ut hvert år. Nå slår forskere fast at rensefisken må fases ut innen 2029, også fordi den ikke har det bra.

– Bruken av rensefisk er trappet ned de siste årene. Noen selskap har sluttet helt, sier forsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet.

Oppedal forsker på fiskevelferd og har sammen med eksperter fra Veterinærinstituttet og Deakin University i Australia gått gjennom kjent forskning om rensefisk. Forrige uke la de fram sin konklusjon.

– Rensefisk blir utsatt for dårlig dyrevelferd og gjør en upålitelig jobb, sier Oppedal som presiserer at han har deltatt i ekspertgruppa som forsker, og at konklusjonen ikke er behandlet i Havforskningsinstituttet.

Mange av rensefiskene spiser ikke lus i hele tatt, ifølge Oppedal. Det er også vanlig at rensefiskene spiser den samme pelletsen som oppdrettslaksen får.

Kampen mot parasitten lakselus koster norsk oppdrettsnæring mer enn sju milliarder kroner i året, og prisen stiger. Sår på laksen skapt av lus og avlusing rammer også renommeet til norsk sjømat.

Lusa er blitt resistent mot kjemikalier som kunne fjerne den. Nå gjelder mekaniske metode som å «skylle» laksen i varmere vann, i tillegg til bruk av rensefisk. Det er også tatt i bruk en metode hvor lusa «skytes» med laser.

Rensefisk blir utsatt for dårlig dyrevelferd og gjør en upålitelig jobb.

Foreslår å forby rensefisken

Brage Arctander Dingsøyr

Ida Søraunet Wangberg

Maria Høy Hansen

I går stemte et flertall på Stortinget bestående av Høyre, Frp, Sp og KrF for å øke inntektsgrensa for familiegjenforening. Dermed må man ha en inntekt på 520.000 kroner før skatt for at ektefelle, samboer eller barn i utlandet kan få oppholdstillatelse i Norge.

Utenfor Grand HotelI i Oslo står Mohamad Zakzouk streikevakt, der han til daglig jobber som vaktmester.

For 18 år siden flyttet han fra Egypt til Norge for å bo sammen med sin norske kjæreste. Med den nye inntektsgrensa ville nok ikke det vært mulig i dag, forteller Zakzouk.

– Jeg hadde fortsatt bodd i Egypt. Det hadde jo vært umulig å flytte hit da, når ingen av oss tjener over en halv million i året, sier han.

Mens han streiker for økt lønn i hotell- og restaurantbransjen, er ekskona, som tidligere jobbet som hjelpepleier, ufør, forteller Zakzouk.

Han mener det nye inntektskravet er dypt urettferdig.

– Familiegjenforening blir bare en rettighet for noen og ikke for alle, sier han.

Får man seg kjæreste i utlandet, må man med det nye inntektskravet ha en månedslønn på over 43.333 kroner for at vedkommende skal få opphold i Norge.

Familiegjenforening blir bare en rettighet for noen.

450.000 rammes av ny regel

Jo Skårderud

«Og så kommer vi til 7. oktober. Den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre».

I et foredrag om Iran-krigen på Litteraturhuset i Trondheim kom Bassam Hussein, professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med denne formuleringen om dagen Hamas angrep Israel og over 1200 personer ble drept.

Uttalelsen har fått mye kritikk, men Palestinakomiteen Trøndelag slår likevel ring om Hussain. I et innlegg på Facebook skriver komiteen at de uttrykker sin fulle støtte til Hussein «i møte med det massive angrepet han nå utsettes for».

– Vi opplever at palestinere og pro-palestinere ofte blir gjort til målskiver i slike saker, og at vi raskt blir presset til å ta avstand fra ulike hendelser på en måte som ikke gjelder andre grupper, sier leder i Palestinakomiteen Trøndelag Zuhair Hussein Sweid til Klassekampen.

Han understreker at det er naturlig at folk reagerer på Husseins formulering, men at reaksjonene er overdrevet.

– Vi er også tydelige på at vi tar avstand fra ordbruken. Vi tar avstand fra alle angrep på sivile og all form for vold, uavhengig av hvem som står bak. Samtidig mener vi det finnes en dobbeltstandard. Når en palestiner sier ett eneste ord feil, kan det være nok til at vedkommende blir forsøkt kansellert, sier Sweid.

Husseins uttalelse falt under et foredrag han holdt sammen med Pål Steigan 21. april på et møte i regi av Sosialistisk Forum Trondheim. Sitatet er omtalt av flere israelske medier, blant dem Jerusalem Post. Universitetsavisa er blant de første norske mediene som omtalte saken.

Eytan Halon, chargé d’affaires ved Israels ambassade i Oslo, har kalt utsagnet en «sjokkerende glorifisering av terror» på X. Halon har tatt til orde for at NTNU burde nekte Hussein å undervise studenter.

Slår ring om NTNU-professor

Arbeidet med å elektrifisere gasskraftverket på Melkøya utenfor Hammerfest pågår for fullt. Prosjektet er omstridt, ettersom anlegget krever omtrent like mye strøm som hele Finnmark trenger i dag.

I en felles uttalelse fra de elleve kraftselskapene mellom Bodø og Varanger heter det at gasskraftverket må driftes i årene framover – stikk i strid med regjeringens plan om å avvikle kraftverket. Bakgrunnen for kravet er at det er mangel på både kraft og nett i landsdelen.

SV-nestleder Lars Haltbrekken støtter ønsket om fortsatt gasskraftproduksjon på Melkøya – så lenge det skjer i form av et nytt kraftverk, som fanger og lagrer CO₂.

– Med elektrifisering og fortsatt gasskraft kan kraftkrisa i nord avblåses, sier Haltbrekken.

Han sier at en slik løsning vil spare naturen for omfattende utbygging av vindturbiner og vil være et pluss for reindrifta.

Haltbrekken viser til selskapet Ocean-Power AS i Trøndelag, som søker konsesjon om å få etablere et flytende gasskraftverk seks steder i landet. Konseptet går ut på å omgjøre gass til elektrisitet og samtidig fange opp skadelige gassutslipp.

– Vi har startet prosessen med å få konsesjon ved Melkøya og venter på svar fra de aktuelle myndigheter, sier direktør Erling Ronglan i Ocean-Power.

Han sier at straks de får grønt lys, vil byggingen av anlegget starte, og det vil da være i drift seinest i 2030.

Med elektrifisering og fortsatt gasskraft kan kraftkrisa i nord avblåses.

SV støtter gassplan

Når sommeren kryper nærmere, kan den kalde vinteren føles langt unna. I Ringebu kommune har de gjort sitt for å sikre varmekilder for innbyggerne året rundt.

I januar skrev Klassekampen om forfatter og profesjonell vedstabler Lars Mytting, 

som tok til orde for offentlige vedlagre. 

Det var nettopp etter et møte med Mytting at ordfører Arne Fossmo (Ap) bestemte seg for å etablere et vedlager i Ringebu. I februar var lageret et faktum.

– I krise og krig skal ingen trenge å fryse. I første omgang lager vi 2500 sekker med bjørkeved. Dette oppbevares tørt og tilgjengelig på et kommunalt lager, sier Fossmo.

Den delvis kommunalt eide attføringsbedriften Giax, Gudbrandsdalen industrier, fikk oppdraget. Bjørk på kommunal grunn er allerede felt, kappet og stablet i sekker. Lageret skal rulleres, slik at veden til enhver tid har maksimal varmeeffekt.

Det var NRK Innlandet som omtalte saken først.

Lageret inngår som en del av den kommunale beredskapen, og det er sendt søknad til Statsforvalteren om økonomisk støtte til prosjektet.

– Vi forbereder oss ikke bare på krig. Sist vinter hadde vi en lang periode med minus 20. Om strømmen ryker da, er det godt å ha tilgang på ved, sier ordføreren.

Han sier at ved krise, kan det bli hamstring hos de som selger ved. Da skal Ringebus eldre vite at kommunal ved er tilgjengelig.

Ingen skal fryse i Ringebu

Pernille Ekornrud Grøndal

– Jeg hadde virkelig ønsket av vi slapp å gå ut i streik.

Det sier streikende lærer Silje Hammerstad ved Bergen Kristne Grunnskole (BKG) på Bønes.

Klassekampen møtte Hammerstad og kollega og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet, Herdis Nielsen, i gnistrende vårsol utenfor skolen i streikens første uke.

To uker seinere streiker de fortsatt. På tross av at streiken trekker ut, er de ved godt mot.

– Men vi savner å være i klasserommene. Vi opplever heldigvis god støtte fra folk vi møter og får hilsener fra hele landet. Det varmer, sier Hammerstad.

De to er blant 14 streikende lærere som mener den kristne friskolen bør inngå tariffavtale.

– Det er vel og bra med gode intensjoner, men vi ønsker oss klare rettigheter til lønn, pensjon og arbeidstidsavtaler, sier Hammerstad.

Så langt har skoleledelsen stilt seg på bakbeina. I stedet har de foreslått å utvikle en lokal avtale, som de mener er med i tråd med skolens verdier og særpreg. Etter fåfengte forsøk på forhandlinger tok Utdanningsforbundet ut streik fra og med 14. april. Fortsatt er situasjonen fastlåst.

Har trua på tariffavtale

Rundt 14,2 prosent av laks i oppdrettsmerder dør før den er klar for slakting, viser nye tall fra Veterinær­instituttet. Tallet er atskillig høyere om man tar med småfisk som yngel og smolt. Lakselus og sykdom skaper utfordringer. Døden skyldes ofte sår og stress etter mekanisk avlusing, og laksen lider før den dør.

– Dyrevelferdsloven skiller ikke mellom dyr som lever på land og i vann, sa jurist Anniche­n Kongsvik Sæteren ved Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo under et seminar om dyrevelferd arrangert av forskningsmagasinet Apollon.

Hun forsker på hvordan dyr er beskyttet i norsk lov og rett.

– Fisk har vært omfattet av norsk dyrevernsrett siden 1935, med et forbud mot bruk av levende fisk som agn siden fisk føler smerte. Dagens lovtekst gir fisk samme rettsvern som andre dyr», sa Sæteren.

Under seminaret viste flere til at pelsdyroppdrett ble forbudt i Norge grunnet manglende dyrevelferd.

– Loven kan tolkes basert på hensynet til at lidelsespåføring kan være nyttig, men lovteksten kan ikke tolkes bort», sa Sæteren.

Trygve Poppe, som er veterinær og professor ved ved Norges miljø- og bio­vitenskapelige universitet, uttalte seg også kritisk om oppdrett på seminaret:

– Lakseoppdrett er det mørkeste kapittelet i norsk dyreholds historie. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, sa Poppe.

Lakseoppdrett er det mørkeste kapittelet i norsk dyreholds historie.

Slår alarm om behandling av oppdrettslaks

Frida Holsten Gullestad

Sauebonde fortviler: –  Får ikke kjøpt én ny ullsokk en gang

Hanne Kvitberg henter varsomt et av de nyfødte lammene fra mora og setter seg på en blå melke­kasse like utafor døra til sauefjøset. Hun har lammet på fanget og snakker rolig med det. Det skal få merker i ørene, og mora følger med innenifra. Med to knepp blir dyret en del av den lille besetningen på Almberget gård.

Gården ligger høyt oppe i lia i Rindal i Trøndelag og har vært i drift siden 1500-tallet. Kvitbergs mann, Magnar Almberg, er 14. generasjon gårdbruker.

Nå er dagene preget av våkenetter og lamming. Utenfor bakdøra står to par støvler. Ett av dem er Kvitbergs grønne nattestøvler. Med lave skaft er de enkle å smette på seg for å se til dyrene i fjøset hver tredje time. Flere av dyrene har fått lam de siste dagene, og flere skal de bli.

Både om våren, før sauene skal lamme, og om høsten, før de skal pares, må sauene klippes. Vårens klipp fant sted for en drøy måned siden. ­Kvitberget sukker over den labre lønnsomheten i å få solgt ulla fra 37 dyr.

– Jeg tror ikke folk har peiling på at det arbeidet vi gjør. Det får vi ikke betalt for. Vi gjør det gratis, sier hun.

Ved klippingen stilte to naboer opp på dugnad. Med noen timer iherdig felles innsats fikk de samlet 10 sekker vårull, totalt 48,4 kilo, hvorav 30,20 kilo var av den fineste ullkvaliteten Norge har å by på.

Betalingen fra Nortura og Norilia på Malvik var 2554,17 kroner. Summen inkluderer 97 kroner i tilskudd fra staten. Regningen til klipperen var på 2400 kroner.

Etter alt arbeidet med ulla sitter de igjen med et overskudd på 154 kroner og 17 øre.

Folk sier at dette er en livsstil. Det er greit, men vi trenger ikke være fattige av den grunn.

Sauebonde fortviler: – Jeg tror ikke folk har peiling

Aktuelt

Aleksander Åsnes

Christopher Olssøn

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

– Du har fått krass kritikk frå både eige parti og frå Fellesforbundet denne veka for å vere mot all havvind. Kva tenkjer du om det?

– Det er heilt greitt at folk er ­usamde internt i Raudt. Usemja om havvind har eksistert lenge, men tre landsmøte har sagt klart og tydeleg nei til havvind. Det er framleis lov å vere usamd med partiet, men ­mandatet til stortingsgruppa er svært klart. Eg er òg samd med partiet sjølv.

– Har du vore mot all vindkraft heile tida?

– Eg har ikkje alltid brydd meg så mykje om havvind. Då eg var lokalpolitikar i Bergen, arbeidde eg ikkje mest med energipolitikk. Men eg har alltid levd fint med standpunktet til partiet. Eg har òg vore skeptisk til vindkraft lenge. Eg har familie frå Austevoll, der slektningane mine var med på å stanse planar om vindkraftutbygging.

– Boye Ullmann har sagt at Motvind har fått for stor innverknad i Raudt, og at motvindrørsla er religiøs. Er det ein presis skildring?

– Eg tenkjer at Boye Ullmann burde kjenne att desse argumenta frå mange år i Nei til EU-rørsla. Folkelege rørsler som jobbar mot elitane, vert ofte stempla på den måten. Eg har ikkje mykje til overs for slike karakteristikkar.

– Kva er hovudgrunnen til at du er mot flytande havvind ved Utsira?

– Det er mange grunnar. Naturverdiane er store. Dette er ei riksveg for fugletrekk i Noreg, slik Birdlife Noreg har peikt på. Det er òg eit internasjonalt fugletrekk. I tillegg handlar det om kostnader og realismen i prosjektet. Spørsmålet er kor mykje pengar vi skal bruke på noko som har negative konsekvensar for naturen. Eg trur subsidietaket på 35 milliardar kroner er for lågt. Det vil verte mykje dyrare å realisere dette. Dersom det skal verte lønsamt, er ein i praksis avhengig av svært høge straumprisar. Havvind passar ikkje inn i kraftsystemet vårt. Det er ei uregulerbar kraftkjelde som krev mykje balansekraft. Det vil føre til meir effektkøyring av vasskraftverka, med miljøkonsekvensar og meir ustabile straumprisar. Raudt ønskjer ikkje høge straumprisar.

– Fellesforbundet seier at det er verdt det, sjølv om det er dyrt. Slik har vi bygd industri før: Staten har gått inn med subsidiar og støtte.

Eg har ikkje alltid brydd meg så mykje om havvind.

Står støtt mot havvind

Tom Henning Bratlie

– 1. mai åpner du landsmøtet. Er det en passende måte å markere arbeidernes dag på?

– Så absolutt. Vanligvis holder jeg taler 1. mai. Jeg har ofte vært i Drammen, men i år får jeg talt på landsmøtet. Så det er jo stas.

– De siste dagene har du vært ute i mediene og profilert Frp som et nytt arbeiderparti. Er dere det nye Arbeiderpartiet?

– Jeg mener jo det. Så er det selvsagt opp til folk å vurdere selv. Arbeiderpartiet ble stiftet for å være en motvekt til embetsmannsstaten. I «Internasjonalen» synges det mot statens … Skal vi se, jeg har det her: «Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned.» I dag tror jeg mange føler at Arbeiderpartiet er blitt en forsvarer av staten. At det viktigste er å ivareta statens interesse, mens det mangler forståelse av hvordan vanlige folk har det.

– Det er veldig mange arbeidere i Norge. Noen er sjefer, noen er ansatt, alle har forskjellige roller. Vi er jo stort sett alle arbeidere.

– Hvem ser du for deg når du holder åpningstalen din?

– Jeg ser for meg en vanlig familie med vanlige liv og vanlige jobber. De har barn de er bekymret for, og kanskje foreldre som begynner å skrante og som de prøver å følge opp. Spørsmålet er hvordan legge til rette for det? Folk ser at Norge bruker ekstremt mye penger. Det er foreslått at vi skal fase inn nesten 580 milliarder oljekroner. I tillegg har vi veldig høye skatter og avgifter sammenliknet med mange andre land. Men hva får vi tilbake? Sammenliknet med Sverige eller Danmark? Det er ikke sånn at vi får mye bedre velferdstjenester her enn der. Man klarer ikke å levere det som liksom skulle være et sikkerhetsnett til tross for at det brukes mye penger, og det er så høy skatt.

– Frp vil løse det med å bruke private mer, men blir det nok folk til at det går rundt? Blir det nok varme hender i eldreomsorgen?

Arbeid for kapital

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

– Det har vore tomt for norsk kjøtdeig i fleire butikkhyller i vår. Kvifor har ikkje norske bønder levert nok kjøt?

– Det blei bygd mange nye fjøs til storfe rundt 2016–2018. Me skulle satsa på storfekjøt, men plutseleg blei det overproduksjon, og reguleringslagera blei fulle. Det var 5000 tonn på lager. Då blei prisane dratt ned. Då gjorde Nortura utrekningar om at me skulle ha 10.000 færre ammekyr på kort tid. Det blei sett i gang ei storstilt kalveslakting og ein reduserte besetningane veldig, og dårlege prisar gjorde at mange slutta. Ammekutalet har gått ned med minst 6–7000 mordyr, og no er det for lite kjøt.

– Det er fleire grunnar. Det blei importert mykje, og det kom ein trend med at ein skulle eta mindre kjøt. Det var kjøtskam. Men å få kjøt er ein langsiktig produksjon. Det går mange år, frå kua, som skal bedekkast, får kalven eitt år seinare, til dyret er slakteklart halvanna år etter det igjen.

– Det er konsernstyret i Nortura saman med Norsk egg og kjøttråvare (Noek), som set prisane til bonden. Eg meiner at dei har bomma totalt oppi dette. Noek er eit dotterselskap til Nortura. Det burde ha vore eit fristilt organ. Styreleiar i Noek, som styrer prisen til bonden, sit også i organet som importerer kjøt. Der sit også visekonsernsjefen i Nortura. Dei sit altså i selskapet som har store importkvoter og tener på import. Men eit stadig fallande tal bønder er med i Nortura. Det er stor misnøye med Nortura. Dei held prisane til bonden nede. I Sverige får bonden 20 kroner meir for kjøtet.

– Kvifor trur du Nortura held prisane nede?

– Det lurer me også på. Det gagnar ikkje eigarane i Nortura, som er bøndene. Det heng ikkje på greip. Men daglegvarebransjen tar maks heile tida, av det dei kan.

– Kunne det ha vore meir norsk kjøt i butikkane viss det var styrt på ein annan måte?

Innenriks

Aktuelt

Frp vil at personer som er dømt for mishandling av ektefelle, ikke skal få hente ny ektefelle fra utlandet. Rødt støtter forslaget.

Norsk-russiske fiskeriavtaler bekymrer EUs fiskerikommissær. Eksperter forsvarer samarbeidet.

Staten vil bruka over 12 milliardar kroner for å gjera landbruket meir klimavennleg. Sjølv saknar landbruket vilje til å løfta fattige bønder.

– Staten vurderte ikke konsekvensene for folk

Rensefisken spiser lus fra laksen. Nå vil en ekspertgruppe forby den, fordi den ikke gjør jobben sin godt nok.

Mohamed Zakzouk kom til Norge gjennom familiegjenforening. Det hadde han ikke fått med den nye inntektsgrensa Sp, Høyre, Frp og KrF vedtok i går.

Palestinakomiteen Trøndelag gir full støtte til NTNU-professor Bassam Hussein etter at han kalte 7. oktober «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre».

SV støtter gassplan

I februar fikk Ringebu kommune et eget beredskapslager for ved. Men staten må fortsatt ta grep, mener Øyvind Stranna Larsen i Norsk ved.

Tariffavtale passer ikke med skolens verdigrunnlag, mener ledelsen ved Bergen Kristne Grunnskole. Fjorten streikende lærere er uenige.

I fjor mottok Mattilsynet 1730 varsler om «alvorlig nedsatt velferd» for oppdrettslaks. En sjørett-jurist spør nå om behandlingen av laksen er ulovlig.

Sauebonde fortviler: – Jeg tror ikke folk har peiling

Mot veggen

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

Frp vil at personer som er dømt for mis­hand­ling av ektefelle, ikke skal få hente ny ektefelle fra utlandet. Rødt støtter forslaget.

Norsk-russiske fiskeri­av­taler bekymrer EUs fiskeri­kom­missær. Eksperter forsvarer samar­beidet.

Staten vil bruka over 12 milliardar kroner for å gjera landbruket meir kli­mavenn­leg. Sjølv saknar landbruket vilje til å løfta fattige bønder.

– Staten vurderte ikke konse­kven­sene for folk

Rense­fis­ken spiser lus fra laksen. Nå vil en ekspert­gruppe forby den, fordi den ikke gjør jobben sin godt nok.

Mohamed Zakzouk kom til Norge gjennom fami­lie­gjen­for­ening. Det hadde han ikke fått med den nye inntekts­grensa Sp, Høyre, Frp og KrF vedtok i går.

Pale­stina­ko­mi­teen Trøndelag gir full støtte til NTNU-professor Bassam Hussein etter at han kalte 7. oktober «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre».

SV støtter gassplan

I februar fikk Ringebu kommune et eget beredskaps­lager for ved. Men staten må fortsatt ta grep, mener Øyvind Stranna Larsen i Norsk ved.

Tariff­av­tale passer ikke med skolens verdi­grunnlag, mener ledelsen ved Bergen Kristne Grunn­skole. Fjorten streikende lærere er uenige.

I fjor mottok Mattil­synet 1730 varsler om «alvorlig nedsatt velferd» for opp­dretts­laks. En sjørett-jurist spør nå om behand­lingen av laksen er ulovlig.

Sauebonde fortviler: – Jeg tror ikke folk har peiling

Sofie Marhaug står i havvind-kritikken

Det må være lov å heie både på de som skaper og de som arbeider. Det sier Frp-leder Sylvi Listhaug idet hun åpner Frps landsmøte 1. mai

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

Frp vil at personer som er dømt for mishandling av ektefelle, ikke skal få hente ny ektefelle fra utlandet. Rødt støtter forslaget.

Norsk-russiske fiskeriavtaler bekymrer EUs fiskerikommissær. Eksperter forsvarer samarbeidet.

Staten vil bruka over 12 milliardar kroner for å gjera landbruket meir klimavennleg. Sjølv saknar landbruket vilje til å løfta fattige bønder.

– Staten vurderte ikke konsekvensene for folk

Rensefisken spiser lus fra laksen. Nå vil en ekspertgruppe forby den, fordi den ikke gjør jobben sin godt nok.

Mohamed Zakzouk kom til Norge gjennom familiegjenforening. Det hadde han ikke fått med den nye inntektsgrensa Sp, Høyre, Frp og KrF vedtok i går.

Palestinakomiteen Trøndelag gir full støtte til NTNU-professor Bassam Hussein etter at han kalte 7. oktober «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre».

I februar fikk Ringebu kommune et eget beredskapslager for ved. Men staten må fortsatt ta grep, mener Øyvind Stranna Larsen i Norsk ved.

Tariffavtale passer ikke med skolens verdigrunnlag, mener ledelsen ved Bergen Kristne Grunnskole. Fjorten streikende lærere er uenige.

I fjor mottok Mattilsynet 1730 varsler om «alvorlig nedsatt velferd» for oppdrettslaks. En sjørett-jurist spør nå om behandlingen av laksen er ulovlig.